Møte onsdag den 15. juni 2011 kl. 9
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr.104):
1. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens
medlemmer
(Innst. 426 S (2010--2011))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om oppda­
tering av forvaltningsplanen for det marine miljø i
Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten
(Innst. 433 S (2010--2011), jf. Meld. St. 10 (2010--
2011))
3. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisnin­
gen i grunnskolen
(Innst. 390 S (2010--2011), jf. Dokument 3:7 (2010--
2011))
4. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode
læringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige
behov
(Innst. 405 S (2010--2011), jf. Meld. St. 18 (2010--
2011), kapittel 6)
5. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Tord Lien, Elisabeth Aspaker, Dagrun Eriksen og
Trine Skei Grande om å fryse prosessen med nedleg­
gelse av statlige grunnskoler for hørselshemmede
(Innst. 395 S (2010--2011), jf. Dokument 8:122 S
(2010--2011))
6. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hof­
stad Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og
Olemic Thommessen om styrket kontakt med hjem­
met og mer tid til barna gjennom bruk av digitale
hjelpemidler i barnehagen
(Innst. 349 S (2010--2011), jf. Dokument 8:112 S
(2010--2011))
7. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hof­
stad Helleland, Sonja Irene Sjøli og Olemic Thom­
messen om å styrke barns rettigheter og innflytelse i
barnevernet
(Innst. 364 S (2010--2011), jf. Dokument 8:135 S
(2010--2011))
8. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Ten­
den og Trine Skei Grande om å opprette en gjeldsord­
ning etter den britiske modellen the Consumer Credit
Counselling Service (CCCS)
(Innst. 427 S (2010--2011), jf. Dokument 8:70 S
(2010--2011))
9. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om tillegg­
sløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet
og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2011
(Innst. 402 S (2010--2011), jf. Prop. 128 S (2010--
2011))
10. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø­
loven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og
sanksjonering av brudd på regelverket ved arbeidsta­
kers sykdom)
(Lovvedtak 54 (2010--2011), jf. Innst. 394 L (2010--
2011) og Prop. 89 L (2010--2011))
11. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om over­
føring av domfelte mv. (avtaler om soningsoverfø­
ring og prosedyre ved unntak fra spesialitetsprinsip­
pet)
(Lovvedtak 55 (2010--2011), jf. Innst. 383 L (2010--
2011) og Prop. 82 LS (2010--2011))
12. Stortingets vedtak til lov om endringer i straffegjenn­
omføringsloven mv. (bøtetjeneste som alternativ til
fengsel hvis boten ikke betales)
(Lovvedtak 56 (2010--2011), jf. Innst. 384 L (2010--
2011) og Prop. 93 L (2010--2011))
13. Stortingets vedtak til lov om endringer i allmennak­
sjeloven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv
2009/109/EF)
(Lovvedtak 57 (2010--2011), jf. Innst. 388 L (2010--
2011) og Prop. 97 L (2010--2011))
14. Stortingets vedtak til lov om endringar i straffeprosess­
lova mv. (etterforskingsplikt mv.)
(Lovvedtak 58 (2010--2011), jf. Innst. 385 L (2010--
2011) og Prop. 105 L (2010--2011))
15. Stortingets vedtak til lov om endringer i gravferdsloven
og enkelte andre lover
(Lovvedtak 59 (2010--2011), jf. Innst. 393 L (2010--
2011) og Prop. 81 L (2010--2011))
16. Stortingets vedtak til lov om endringer i introduksjons­
loven og statsborgerloven
(Lovvedtak 60 (2010--2011), jf. Innst. 370 L (2010--
2011) og Prop. 79 L (2010--2011))
17. Stortingets vedtak til lov om elsertifikater
(Lovvedtak 61 (2010--2011), jf. Innst. 379 L (2010--
2011) og Prop. 101 L (2010--2011))
18. Stortingets vedtak til endringer i friluftsloven og
straffeloven
(Lovvedtak 62 (2010--2011), jf. Innst. 400 L (2010--
2011) og Prop. 88 L (2010--2011))
19. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
6. juni 2011 (jf. Innst. 394 L):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning
der arbeidsgiver kompenseres økonomisk med kortere
arbeidsgiverperiode, og sykmelder kompenseres med
en høyere sats for tapt arbeidsfortjeneste, i tilfeller der
Nav uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppføl­
gingen.»
20. Forslag fra stortingsrepresentant Bente Thorsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre fremsatt i Stortingets møte 8. juni 2011
(jf. Innst. 393 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske
krigsgraver blir forvaltet med den verdighet som deres
egenart tilsier, og likestille disse med utenlandske
krigsgraver.»
21. Forslag fra stortingsrepresentant Svein Harberg på
15. juni -- Dagsorden 4803
2011

vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
8. juni 2011 (jf. Innst. 393 L):
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike model­
ler for utvidelse av adgangen for askespredning og
fremme sak for Stortinget om dette.»
22. Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre fremsatt i
Stortingets møte 8. juni 2011 (jf. Innst. 393 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor­
tinget hvor kommunene selv gis mulighet til å fastsette
de ulike avgiftene for ulike gravferdsformer.»
23. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 8. juni 2011 (jf.
Innst. 370 L):
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS ut­
arbeide konkrete kostnadsberegninger for utvidelsen
av timetallet fra 300 til 600 timer i opplæring i norsk
og samfunnskunnskap, samt innføring av ny tilsyns­
ordning og plikt for kommunene til å føre internkon­
troll.»
24. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets
møte 8. juni 2011 (jf. Innst. 370 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag slik at det stilles krav til dokumentasjon av
tilfredsstillende ferdigheter i norsk og samfunnskunn­
skap før statsborgerskap kan innvilges.»
25. Forslag fra stortingsrepresentant Siri A. Meling på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 9. juni 2011 (jf. Innst.
379 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
Enovas fremtidige rolle.»
26. Forslag fra stortingsrepresentant Siri A. Meling på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 9. juni 2011 (jf. Innst.
379 L):
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for
2012 presentere et konkret mål for energieffektivise­
ring i Norge innen 2020.»
27. Forslag fra stortingsrepresentant Borghild Tenden på
vegne av Venstre fremsatt i Stortingets møte 9. juni
2011 (jf. Innst. 379 L):
«Stortinget ber regjeringen inkludere elektrisk
energi levert til bruk i kjemisk reduksjon, elektroly­
se og metallurgiske og mineralogiske prosesser, samt
elektrisk energi levert til bruk i energiintensive fore­
tak i treforedlingsindustrien som beregningsrelevant
mengde i sin forskrift som gir nærmere regler om be­
regningsrelevant mengde elektrisk energi ved kraftfor­
bruk innenfor kraftintensiv industri.»
28. Forslag fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­
keparti fremsatt i Stortingets møte 10. juni 2011 (jf.
Innst. 400 L):
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2013 foreta en gjennomgang av frilufts­
loven og andre tilstøtende lover og regelverk med for­
mål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i
norsk natur og åpne naturen for nye brukergrupper
innenfor økologisk bærekraftige rammer.»
29. Referat
Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Karin S. Woldseth om permisjon
i tiden fra og med 15. juni til og med 17. juni
for å delta i møter i Europarådets parlamentariske
forsamling i Venezia
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Sonja Mandt i dagene 15. og 16. juni
for å delta i møte i Nordisk Råd i Vilnius
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Hordaland fylke: Torkil Åmland
For Vestfold fylke: Heidi Ørnlo
Presidenten: Torkil Åmland og Heidi Ørnlo er til stede
og vil ta sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten informere om at møtet fortsetter utover kl. 16
til dagens kart er ferdigbehandlet.
S a k n r . 1 [09:01:08]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørel­
ser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlem­
mer (Innst. 426 S (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4863)
S a k n r . 2 [09:01:18]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om oppdate­
ring av forvaltningsplanen for det marine miljø i Ba­
rentshavet og havområdene utenfor Lofoten (Innst. 433 S
(2010--2011), jf. Meld. St. 10 (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen
vil presidenten foreslå at debatten begrenses til 1 time og
35 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter inn­
legg fra hovedtalerne for hver partigruppe og inntil fem re­
plikker med svar etter innlegg fra medlem av regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4804 2011

lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:02:34] (ordfører
for saken): Det har vært en interessant oppgave å være
saksordfører for forvaltningsplanen for Barentshavet, en
sak Kristelig Folkeparti er svært opptatt av, og som vi
opplever at vi har mange aksjer i.
Det var regjeringen Bondevik II som la grunnlaget
for arbeidet med den helhetlige forvaltningsplanen for
både Barentshavet og andre norske havområder gjennom
St.meld. nr. 12 for 2001--2002, Rent og rikt hav. Bære­
kraftig utvikling har hele tiden vært en sentral målsetting
i dette arbeidet.
Innholdet i den planen vi nå behandler, kan kort opp­
summeres til mye fag og lite politikk. Jeg vil våge den på­
stand at politikken først kommer til syne når en velger å la
politiske hensyn gå foran faglige råd. Dette vil jeg komme
tilbake til senere i innlegget.
Etter framleggelsen av forvaltningsplanen i 2006 har
det vært arbeidet med å dekke ytterligere kunnskapsbe­
hov. En har særlig konsentrert seg om kartlegging av hav­
bunn, sjøfugl og geologi. Den største innsatsen har vært
rettet mot områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja
samt området Eggakanten. Disse områdene ble valgt ut i
2006, fordi de var interessante for petroleumsvirksomhe­
ten, samtidig som de var identifisert som særlig verdifulle
og sårbare områder.
Det er ikke kommet fram ny kunnskap som tilsier at
man bør endre status for områdene som ble identifisert
som særlig verdifulle og sårbare i 2006. Høy miljøverdi i
de særlig verdifulle og sårbare områdene er blitt ytterlige­
re bekreftet og styrket gjennom den kunnskapsinnhenting
vi har foretatt siden 2006. Dette omfatter områdene uten­
for Lofoten, Vesterålen, kysten av Troms, Eggakanten og
50 km kystbelte utenfor Finnmark.
Jeg vil understreke at den nye kunnskapen som er pre­
sentert i meldingen, gir grunnlag for å fastholde konklu­
sjonen om at den generelle miljøtilstanden i Barentshavet
og Lofoten i hovedsak er god. Unntaket gjelder sjøfugl,
hvor mange bestander har hatt en sterk tilbakegang det
siste tiåret.
Det er et stort flertall i komiteen som støtter at det
ikke åpnes opp for en konsekvensutredning i Lofoten og
Vesterålen i denne stortingsperioden. Den videre kunn­
skapsinnhentingen i området varsler imidlertid om snar­
lige omkamper, og på vegne av Kristelig Folkeparti kan
jeg fortelle at vi er beredt til å forsvare torsk, sjøfugl og
sårbare kystområder også i nye runder.
Så ønsker jeg å gå tilbake til det jeg antydet tidligere, at
politiske hensyn settes foran faglige hensyn. Som tidligere
nevnt er det ikke framkommet ny kunnskap som tilsier at
man bør endre status for de områdene som ble identifisert
som særlig verdifulle og sårbare i 2006.
Regjeringens beslutning om å fjerne de skjerpede ut­
slippskravene som til nå har vært gjeldende for petro­
leumsvirksomheten i Barentshavet, gis det i meldingen
ingen faglig begrunnelse for å endre, og det framstår som
en ren politisk overprøving av faglige råd. De strenge ut­
slippskravene for Barentshavet ble iverksatt av regjerin­
gen Bondevik II i St.meld. nr. 38 for 2003--2004, og de
representerte den gang -- og inntil i dag -- en vesentlig
skjerping i forhold til de kravene som gjelder ellers på
kontinentalsokkelen.
Kristelig Folkeparti har merket seg at SVog Senterpar­
tiet her danner en storkoalisjon sammen med Arbeiderpar­
tiet, Høyre og Fremskrittspartiet i det som må kalles et realt
miljøpolitisk selvmål. Kristelig Folkeparti fremmer derfor
i salen i dag forslag om at de skjerpede utslippskravene
til petroleumsvirksomheten i Barentshavet opprettholdes
slik som er status i dag.
Vi er også forundret over at regjeringen uten faglig be­
grunnelse innskrenker beltet i kystsonen langs Troms og
Finnmark, hvor det ikke skal tillates igangsatt ny petro­
leumsvirksomhet fra 50 km til 35 km, som ny grense. Her
trer også den nye storkoalisjonen sammen og vedtar poli­
tikk i strid med faglige råd -- de faglige rådene som vi har
innhentet siden forrige runde her i salen. I meldingen står
det eksplisitt uttalt at det ikke er kommet fram ny kunn­
skap som tilsier at man bør endre status i disse områdene.
Her er politikk gått foran fag og en forvaltningsplan som
skulle være faglig basert. Det forteller mye.
Jeg tar med dette opp de forslag fra Kristelig Folkeparti
som er omdelt i salen her i dag.
Presidenten: Representanten Line Henriette Hjemdal
har tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [09:08:07]: Kristelig Folke­
parti er opptatt av lokal næringsutvikling og arbeidsplas­
ser i hele landet, ifølge det deres politikere både sentralt
og lokalt bærer bud om.
Nå var Kristelig Folkeparti med på å iverksette et ar­
beid med den foreliggende forvaltningsplanen. Hva er det
som gjør at Kristelig Folkeparti ikke ville vente og se på
resultatene av dette omfattende arbeidet før de konklu­
derte med at de ikke vil ha slik virksomhet i Lofoten og
Vesterålen?
Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:08:49]: Kristelig
Folkeparti har akkurat samme formuleringer i denne stor­
tingsperioden som vi hadde i forrige stortingsperiode, og
som vi arbeidet ut fra da vi hadde forvaltningsplanen til
behandling her i 2006.
For Kristelig Folkeparti er det viktig at olje­ og gass­
virksomheten skal flyttes nordover, og at vi skal få ring­
virkningene nordover. Men Kristelig Folkeparti er også ty­
delig på at det er noen sårbare områder -- vi snakker om
de sårbare områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja.
For Kristelig Folkeparti er de foreløpig så sårbare at vi
ikke ønsker at det skal være petroleumsaktivitet der.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eirin Sund (A) [09:09:58]: Havområdene utenfor Lo­
foten og i Barentshavet er noe av den mest sårbare og
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4805
2011

verdifulle naturen vi har. I regionen er mye av nærings­
virksomheten knyttet til bruk av havet og havets ressurser,
både i og under havet.
Da forvaltningsplanen for Barentshavet og havområde­
ne utenfor Lofoten ble vedtatt i 2006, ble det besluttet at
planen skulle oppdateres i 2010. Det er denne oppdate­
ringen vi nå diskuterer her. Oppdateringen bygger på det
faglige grunnlaget innhentet av Miljøverndepartementet.
Denne oppdateringen har vært blant de aller mest omdis­
kuterte sakene vi behandler i denne sesjonen, og vi har be­
handlet en god del kontroversielle saker i denne sesjonen.
Men diskusjonen om oppdatering av forvaltningsplanen
har gått på avveiningen mellom ulike næringer og mellom
næring og miljø. På mange måter er forvaltningsplanen
dermed også typisk for en del av de debattene som vi har
hatt i vår komité.
Forvaltningsplanen legger rammene for næringsvirk­
somhet i regionen -- for reiseliv, for fiskeri og havbruk,
for skipsfart og for petroleumsvirksomhet. Sammenhen­
gen mellom disse ulike hensynene og avveiningene mel­
lom dem har ført til mye debatt og høy temperatur. Jeg er
veldig glad for at forvaltningsplanen har blitt så bra, og for
at regjeringen har imøtekommet så mange av de hensy­
nene som må tas. Forvaltningsplanen ivaretar hensynet til
å skape næringsvirksomhet og vekst i regionen, samtidig
som den ivaretar hensynet til miljøet.
Det oppdaterte faglige grunnlaget for forvaltningspla­
nen har gitt oss en god ramme å diskutere innenfor. Det ar­
beidet som er gjort, er formidabelt. Vi har fått ny kunnskap
om havbunnen gjennom MAREANO­programmet, vi har
økt kunnskapen om sjøfugl og innsamlet geologiske data
gjennom seismikkskyting.
For Arbeiderpartiet er det viktig å sikre at forvalt­
ningen av våre havområder skjer på en faglig forsvarlig
måte, på et så godt beslutningsgrunnlag som mulig. Der­
for er jeg glad for at regjeringen i revidert nasjonalbud­
sjett har styrket satsingen på MAREANO­programmet og
på innhenting av seismikkdata.
Jeg skal ikke gå i detaljer om det faglige grunnlaget,
men jeg vil likevel trekke fram noen sentrale momenter
fra kartleggingen av miljøtilstanden, for det er noen skjær
i sjøen. Det er en nedgang i bestanden av sjøfugl, havkli­
maet er i endring, og enkelte selarter og fiskeslag har en
negativ utvikling. Det er vi nødt til å ta på alvor. Likevel
er det slik:
-- Barentshavet er et rent og rikt hav.
-- De store fiskebestandene er i god forfatning.
-- Forvaltningsplanområdet har i all hovedsak et lavt
forurensingsnivå.
Den største miljørisikoen i området i dag er knyttet til
skipstransport og utslipp fra skip. Det arktiske miljøet er
sårbart, og olje som slippes ut ved et eventuelt forlis her,
vil ligge lenge. Oljeutslipp fra skipsfarten kan i verste fall
føre til betydelige og langvarige skader.
Regional næringsutvikling er et sentralt mål for Arbei­
derpartiet. Vi vil ta hele landet i bruk, og vi vil derfor at
det skal legges til rette for utvikling og vekst i hele Norge.
Forvaltningsplanen handler om næringsutvikling. Vi øns­
ker å satse på fiskeri, på havbruk, på turisme, og vi øns­
ker å fortsette petroleumsvirksomheten i Nord­Norge. Alle
disse målsettingene krever en langsiktig, kunnskapsbasert
forvaltning. Det er det denne forvaltningsplanen leverer.
Petroleumsindustrien er viktig for Norge. 200 000 men­
nesker jobber i eller er nær knyttet til denne industrien,
og vi får store penger inn i felleskassen hvert eneste år
fra olje­ og gassvirksomheten. Petroleumsnæringen har
gitt mange her i landet både tak over hodet og mat på
bordet. Petroleumsvirksomhet i nord kan derfor gi store
ringvirkninger, både lokalt og i hele landet.
Debatten rundt forvaltningsplanen fokuserer mye på
områdene utenfor Lofoten og Vesterålen. Da er det viktig
å understreke at det er andre store og til dels større om­
råder i Barentshavet som egner seg for olje­ og gassvirk­
somhet. Det store olje­ og gassfunnet på Skrugard­feltet
gir veldig god grunn til optimisme.
Den oppdaterte forvaltningsplanen åpner for ny aktivi­
tet i følgende områder:
-- I delelinjeområdet har regjeringen varslet at det vil bli
en konsekvensutredning, med sikte på utvinning i
hele området vest for avgrensingslinjen. Regjeringen
har allerede startet seismikkskyting i området.
-- I kystsonen langs Troms og Finnmark, som er et 15 km
bredt og lovende belte som til nå har vært stengt, vil
det bli åpnet for petroleumsvirksomhet.
-- Det samme gjelder for Tromsøflaket -- et 15 km bredt
og lovende belte, som til nå har vært stengt, blir åpnet
for petroleumsvirksomhet.
-- Eggakanten åpnes for petroleumsvirksomhet.
-- På Jan Mayen har regjeringen varslet at det vil bli
skutt seismikk fra 2012, med sikte på tildeling av
utvinningstillatelser.
Jeg må si at jeg er veldig tilfreds med at Olje­ og ener­
gidepartementet også skal foreta en kunnskapsinnhenting
av petroleumsrelevante forhold utenfor Lofoten og Vester­
ålen, som en kan bruke om en eventuelt vil -- og putte det
inn i et konsekvensutredningsprogram, om noen eventuelt
vil det etter 2013.
Den løsningen vi nå har fått på plass, opprettholder
et fint tempo i prosessen framover. Nordland VI og VII
og Troms II er lovende områder for petroleumsvirksom­
het -- særlig gjelder dette Nordland VI. Da er det viktig å
understreke at Nordland VI allerede i stor grad er åpnet,
og at aktivitet i disse områdene kan starte i 2013, om det
skulle vise seg å være ønskelig.
Utviklingen i Hammerfest viser at petroleumsaktivitet
i nord kan gi store ringvirkninger lokalt.
Arbeiderpartiet har en stolt historie når det gjelder å
legge til rette for industri og næringsliv. Vi er et parti
som jobber for arbeidsplasser og for en aktiv næringspoli­
tikk. Så langt er det skapt 250 000 arbeidsplasser med vår
regjering, og to av tre av dem har kommet i privat sektor.
I vår så vi igjen viktigheten av god oljevernberedskap,
da den islandske tankeren «Godafoss» gikk på grunn uten­
for Hvaler i Østfold. Den største miljøtrusselen i Lofoten
og Barentshavet er nettopp slike ulykker i skipstrafikken.
Oljevernberedskap er derfor avgjørende for å sikre disse
havområdene.
Jeg er veldig glad for at det har vært bred enighet i
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4806 2011

komiteen om at oljevernberedskap er veldig viktig i disse
områdene.
Regjeringen har styrket oljevernberedskapen de siste
årene. I Nord­Norge er det i dag stor aktivitet innen olje­
vern. Jeg mener at veldig mye ligger til rette for at Nord­
Norge kan bli ledende i landet, og i verden, innenfor dette
feltet.
Regjeringen har opprettet et nasjonalt forum for olje­
vernberedskap, som skal samordne arbeidet med det. Jeg
vil understreke hvor viktig det er å bygge videre på den
kompetansen som finnes om Lofoten og Barentshavet.
Opprettelsen av et nasjonalt senter for oljevernberedskap
i Finnmark er derfor veldig positivt.
For Arbeiderpartiet er det viktig å legge til rette for
et aktivt næringsliv i regionen, knyttet til reiseliv. Reise­
liv er en stor næring som sysselsetter mange i Nord­Nor­
ge, og som gir store verdier. Det er viktig å ta vare på de
naturomgivelsene som har gitt oss denne muligheten til
næringsutvikling.
Jeg opplever at den forvaltningsplanen som nå ligger
her, gir gode muligheter for reiselivet i framtiden. Denne
forvaltningsplanen legger gode rammer for næringsutvik­
ling og naturvern utenfor Lofoten og i Barentshavet.
Arbeiderpartiets politikk handler om næringsutvikling
og regionale ringvirkninger, og vår politikk handler om
å bevare miljøverdiene våre. Denne forvaltningsplanen
mener jeg balanserer veldig godt mellom hensynet til miljø
og hensynet til næring.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten kan ikke se noe på grunn av baklyset. Ketil
Solvik­Olsen og Siri A. Meling har visstnok bedt om ordet
til replikk.
Beklager, men det er så sterkt lys bak at jeg ser bare
en profil -- det er vel hyggelig å bli omtalt som profil.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [09:18:35]: En skal ikke bli
forundret over at det skinner av Fremskrittspartiet. Men
datasystemet åpnet ikke for å trykke på replikknappen, så
derfor fikk vi ikke registrert oss.
Jeg er veldig glad for at representanten Sund vektlegger
oljenæringen så bra, og omtaler den så positivt. Men det er
et stykke fra ord til handling når en ikke våger å ta skrittet
videre, og si at en vil foreta en konsekvensutredning. Alle
vet at dette skyldes de interne konfliktene i regjeringen, der
Arbeiderpartiet ikke våger å gjøre det som flertallet i denne
salen mener er rett. Når en likevel snakker om hvor mye
en kan få til i 2013, høres jo det veldig bra ut, for da kan en
åpne for oljevirksomhet i Nordland VI, for der er allere­
de deler av det konsekvensutredet, og en kan ta den kunn­
skapen som en nå henter inn, klippe og lime rett inn i en
konsekvensutredning, og dermed ha gjort jobben likevel.
Samtidig vet vi at Eirin Sund skal gå til valg på et rød­­
grønt alternativ, der SV skal være med. Da synes jeg en
skylder å gjøre både Stortinget og velgerne oppmerksom
på: Tror Eirin Sund at SV i 2013 plutselig og automatisk
med et magisk trykk vil stemme for at en konsekvensut­
redning skal gjennomføres utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja?
Eirin Sund (A) [09:19:53]: Det vi går til valg på i
2013, er selvfølgelig et rød­grønt alternativ, og jeg tror
jo at det vinner. Så får vi bestemme hva som skal ligge
på bordet da -- i den eventuelle nye Soria Moria III. Men
jeg må likevel si til representanten Solvik­Olsen at hvis
han og hans parti skulle komme i regjeringskontorene, er
sannsynligheten stor for at de kan få med seg Venstre og
Kristelig Folkeparti. Så det Solvik­Olsen skal si til sine
velgere i Rogaland, og som jeg skal si til mine, er at det
er rimelig usikkert -- kanskje uansett -- hva de eventuelle
samarbeidspartnerne vi har, kommer til å lande på.
Det som også er viktig for Arbeiderpartiet, er at i Soria
Moria sto det at vi skulle ta stilling til konsekvensutred­
ning. Jeg skal ikke stikke under stol at i Arbeiderpartiet
var det et stort flertall for konsekvensutredning. Regjerin­
gen landet på at en skulle ha kunnskapsinnhenting, og for
oss var det viktig at det ble gjort i regi av Olje­ og ener­
gidepartementet, og at det var en kunnskap som det kan
være relevant å bruke, hvis en ønsker det, i 2013.
Presidenten: Da skal systemet ha kommet på jobb, og
registrerer dem som ber om replikk.
Neste replikant er representanten Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [09:21:10]: Jeg registrerer at repre­
sentanten Sund sier at det var et stort flertall i Arbeider­
partiets gruppe for en konsekvensutredning, men likevel
ga en etter for presset fra SV og lar i realiteten SV styre
store deler av norsk oljepolitikk. Mitt spørsmål til repre­
sentanten Sund er da: Hva blir det igjen av troverdigheten
til Arbeiderpartiets petroleumspolitikk? Hva blir det igjen
av troverdigheten til Arbeiderpartiets distriktspolitikk?
Representanten Sund var inne på hvor viktig petrole­
umsnæringen er for å gi mat på bordet og jobb til mennes­
ker, bl.a. ute i distriktene. Skal ikke områdene i Lofoten
og Vesterålen få ta del i dette? Hva er det igjen av trover­
digheten til Arbeiderpartiets industripolitikk når de lar SV
styre det som er landets desidert viktigste næring?
Eirin Sund (A) [09:22:03]: Nå er det slik at i regje­
ringen sitter det tre partier, og alle tre partier skal tas hen­
syn til når beslutningene skal tas. Det har ligget i bunnen
hele veien at det ikke skulle åpnes opp for oljevirksomhet
i denne stortingsperioden. Det har alle visst, og det gikk
vi til og med til valg på.
Arbeiderpartiet er ikke så opptatt av hva ting heter. Ar­
beiderpartiet er opptatt av hvordan ting blir hvis en får
gjort det en skal. I denne sammenhengen har det blitt nei til
konsekvensutredning, det har blitt ja til kunnskapsinnhen­
ting som en kan bruke hvis en ønsker det etter 2013. Det
er ingenting som har ligget på bordet som har tilsagt at en
skulle kunne gjøre noe før det.
Så er det sånn at jeg må få minne representanten Me­
ling på at i disse to periodene som regjeringen har sittet
i kontorene og har hatt flertall på Stortinget, har det vært
en formidabel aktivitet også i petroleumssektoren. Jeg må
minne om at vi har skapt 250 000 nye arbeidsplasser, og
to av tre av disse har vært i privat sektor. Så når det gjel­
der både hva vi har gjort, og hva jeg skal fortelle vi skal
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4807
2011

gjøre framover de neste fire årene, skal jeg med stolthet
melde hva vi har gjort, og hva vi skal gjøre.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [09:23:21]: Kristelig
Folkeparti støtter regjeringens nei til konsekvensutredning
utenfor Lofoten og Vesterålen.
Men i arbeidet fram til denne rulleringen av forvalt­
ningsplanen har Oljedirektoratet hatt noen framtidsbilder.
Asplan Viak har beregnet at utbyggingen av felt i tråd med
disse framtidsbildene kan gi økt sysselsetting i Nord­Nor­
ge på mellom 4 000 og 6 000 sysselsatte i perioden fram
til 2043. Men det som kommer fram i disse beregninge­
ne, er at den største aktiviteten vil være i den nordligste
delen av Nord­Norge. Det skyldes i all hovedsak at det er
der vi ser de største ressursene.
Min utfordring til regjeringen, representert av represen­
tanten Sund, er: Hvorfor er det da så stort press på å få
konsekvensutredning utenfor Lofoten og Vesterålen som
ikke er den nordligste delen av Nord­Norge, men kanskje
den mest sårbare, i forhold til at vi heller skulle hatt fokuset
nordover og droppet de sårbare områdene?
Eirin Sund (A) [09:24:28]: I mitt innlegg la jeg vekt
på at det har vært mye fokus på Lofoten og Vesterålen,
men jeg la spesielt vekt på at kanskje noen av de største og
beste områdene for petroleumsvirksomhet er lenger nord
enn Lofoten og Vesterålen, nemlig i Barentshavet. Derfor
har regjeringen også bestemt at det skal konsekvensutredes
i Barentshavet Sør, og derfor gjør vi grep mye mer aktivt
for at petroleumsindustrien får arealer som er interessante.
Derfor har vi også, som representanten Solvik­Olsen
sier, satt Lofoten og Vesterålen på vent i den forstand at vi
ønsker mer kunnskap nettopp fordi det er et sårbart om­
råde. Men samtidig er det heller ikke til å legge skjul på
at en ønsker den kunnskapen, for det er et stort ønske fra
deler av Nordland selv om å få konsekvensutredet om det
er mulig å ta i bruk de ressursene som en også vet ligger
utenfor Lofoten og Vesterålen. Men vi skal ikke ta stilling
til det før konsekvensutredning eventuelt er ferdig. Da skal
en si ja eller nei til Lofoten og Vesterålen.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [09:25:54]: La meg begyn­
ne med å ta opp forslaget som Fremskrittspartiet er med
på, om at det skal gjennomføres en konsekvensutredning
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det gir de arbeider­
partirepresentantene som senere i denne debatten kommer
til å skryte av hvor offensive de er, en anledning til fak­
tisk å stemme i tråd med det de argumenterer for -- og ikke
snakker ett språk, men gjør noe helt annet.
Forvaltningsplanen er viktig. Det er viktig å ha en hel­
hetlig tilnærming til måten vi forvalter våre areal og sjø­
områder på. Det er alle enige om. I disse områdene vi
snakker om her, er fiskeri, lokal industri, skipsfart, turis­
me og petroleum viktige næringsgrener for befolkningen.
Det burde det fortsatt være i framtiden. Vi tror det er fint
mulig å kombinere dette på en god måte. En må ta hen­
syn til både miljøinteresser, næringsinteresser og frilufts­
interesser. Det er viktig at en gjennomfører den kartleggin­
gen av sjøfugl og havbunnen som en har satt i gang med,
har kontroll på bestanden av fisk og ivaretar de estetiske
verdiene. Dette er det altså fint mulig å få til, mener vi.
Derfor understreker vi både i vår merknad, i debatten
i denne sal og i samfunnsdebatten, ikke minst, at dette må
være en forvaltnings­ og utviklingsplan, ikke en forvalt­
nings­ og verneplan. Grunnen til at jeg understreker det, er
at vi har debatten om forvaltningsplanen for Norskehavet
friskt i minne, der dagens miljøvernminister flere ganger
kom i skade for å si det han egentlig mente om hva den
forvaltningsplanen er, og det var å kalle den for en verne­
plan. Det er ikke til fordel for den befolkningen som bor
i de områdene som forvaltningsplanen vi diskuterer i dag,
skal omhandle.
Forvaltningsplanen må gi regionen mulighet til å høste
av de ressursene de har. Dette området vi snakker om, er
svært forskjellig geografisk sett. I noen deler er det vekst,
i andre deler er det fraflytting. Ikke minst må de deler som
fraflyttes, få følelsen av at forvaltningsplanen jobber for
dem, og ikke for en videre fraflytting fra disse områdene.
Vi må sørge for at forvaltningsplanen skaper optimisme,
opprettholder og øker bosettingen og satser på næringsli­
vet. En del av det er at det skal være mer attraktivt for ikke
bare enkeltpersoner å kunne finne seg en jobb, men for
familier. Det å vite at du kan ta med ektefellen din og at
begge får jobber som er attraktive, ikke bare den ene, det
er en viktig del av å sørge for at folk blir boende et sted, og
ikke må flytte til mer sentrale områder. I denne sammen­
heng er fiskeri viktig. Det må forvaltes på en langsiktig
og god måte. En må sikre lønnsomme arbeidsplasser, og
det er viktig å prøve å utvikle næringen til å videreforedle
mer av eget råstoff lokalt.
Tilsvarende er petroleumsnæringen viktig. I deler av
dette området er forvaltningsplanen bra for petroleums­
næringen, i tråd med det Fremskrittspartiet ønsker. Dele­
linjekonflikten har blitt løst. Det har regjeringen fått ros
for, og det fortjener den. Jeg er også veldig glad for, og
litt overrasket over, at en har kommet så kjapt i gang med
seismikkskyting i disse områdene. Det skal regjeringen ha
ros for. Det er viktig, for det gir et signal om at det ikke
er en avviklingsplan regjeringen jobber med når det gjel­
der olje -- der er SV litt parkert, takk og pris -- men det er
en offensiv plan i disse områdene.
Jan Mayen ble det skrytt av. Da er jeg litt mer på tja­
stadiet. Jeg har ingenting imot å finne olje og gass på Jan
Mayen, men det er ingen logikk i at en skal gå lengst mulig
vekk fra land og jobbe seg innover. Det er mer naturlig at
en jobber seg fra der en er, og utover. Derfor framstår Jan
Mayen fortsatt mer som en skrytesak for olje­ og energi­
ministeren enn en reell sak som egentlig er i tråd med det
oljeindustrien og Olje­ og energidepartementet mener er
fornuftig.
Det er viktig at denne utviklingen i petroleumsnærin­
gen også får ringvirkninger på land, både fordi det er med
og bidrar til verdiskaping og velstand på land, og fordi
det skaper større aksept og legitimitet for den næringen.
Det som har skjedd i Hammerfest, bør være en inspira­
sjon for alle i denne sal. Det å se de store ringvirkninge­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4808 2011

ne, og hva slags optimisme og positivitet som råder i den
delen av Nord­Norge, er kjempeinspirerende, og jeg unner
flere steder i Nord­Norge å oppleve det samme. Jeg, som
kommer fra oljefylket Rogaland, vet hvor mye godt olje­
næringen kan bringe med seg uten at en springer rundt
med skitne oljefat og olje på strendene. La meg kalle det
en velsignelse for landsdelen.
Det som er bekymringsfullt, er at regjeringen velger å
holde Lofoten, Vesterålen og Senja utenfor dette selskapet.
Nok en gang utsetter Arbeiderpartiet å ta en beslutning om
en konsekvensutredning -- nok en gang. I 2006 utsatte re­
gjeringen det. I 2011 utsetter de det. Det er verdt å nevne
for representantene Strøm, Arnesen og andre som kom­
mer til å bruke denne talerstolen til å skryte av hvor vik­
tig det er med konsekvensutredning, at det er ingen grunn
til å tro at de rød­grønne partiene, hvis de er i et kollek­
tiv fortsatt, vil ha en annen oppfatning i 2013 enn de har
nå. Det er ingen grunn til å tro at representanten Serigstad
Valen plutselig vil argumentere iherdig for en konsekvens­
utredning som han i fire år har argumentert imot. Det til­
sier at den kunnskapsinnhentingen som regjeringen skry­
ter av skal gjøres, ikke vil kunne materialisere seg i en
konsekvensutredning hvis dagens regime fortsetter. Det er
det verdt for velgerne å legge merke til.
Hvorfor skryter en av at kunnskapen som en skal
hente inn, kan klippes rett inn i en konsekvensutredning?
Jo, fordi en åpenbart ser at en konsekvensutredning er
det fornuftige. Er det ikke da enklest bare å gjennomfø­
re konsekvensutredningen og så ta beslutningen etterpå,
om en ønsker petroleumsvirksomhet og i hvilke områder?
Problemet er bare at de rød­grønne ikke kan fordi de er
handlingslammet.
Hvorfor er dette viktig? Noen vil hevde at nå har
vi funnet Skrugard­feltet, eller Sverdrup­feltet, litt av­
hengig av hvem som får bestemme navn i dette lan­
det. Da må en nøye seg med det. Så har en begynt med
seismikkskyting på de nye norske områdene, og da må
en nøye seg med det. Jeg mener det også er viktig å
prøve å videreutvikle Lofoten, Vesterålen og Senja, rett
og slett fordi en tror det er ressurser der. Til og med
olje­ og energiministeren påpeker at Norge har et an­
svar for å levere olje og gass til verden. Det er en del
av den store energipolitikken til regjeringen, og, sier de
aller fleste i regjeringssystemet, det er en del av kli­
mapolitikken. Da synes jeg det viser at en bør ta et
ansvar.
Men det er vel så viktig for disse lokale regionene at
de får være med og konkurrere om arbeidsplasser, slik at
de når det etableres ny leverandørindustri, vurderer like
sterkt å etablere seg i Lofoten, Vesterålen og rundt Senja
som i nord og sør der det er åpent for næringsvirksomhet.
Utfordringen her er at hvis Lofoten hele veien blir hen­
gende på etterskudd, etablerer næringsklyngen seg andre
steder i Nord­Norge, og man får ikke ny sysselsetting av
betydning i de områdene som vi her snakker om. Man får
sysselsetting i Nord­Norge, men det er ikke i Lofoten og
Vesterålen. Da får man heller ikke den samme aksepten for
at man åpner for olje­ og gassvirksomhet utenfor kysten.
Det burde ikke minst bekymre Arbeiderpartiet, som gir et
inntrykk av at de synes den olje­ og gassvirksomheten er
viktig.
Jeg opplever det også som en mistillit til oljenæringen
når en sier at en ikke har løsning på alle problemer i dag, og
derfor skal man heller ikke gjennomføre en konsekvensut­
redning. En konsekvensutredning skal nettopp kunne kart­
legge og dokumentere hvilke utfordringer som eventuelt
finnes, og stille krav som gjør at oljenæringen må strekke
seg for å møte de kravene. Energi­ og miljøkomiteen har
vært i England og sett hvordan en gjør det der. BP får lov
til å utvinne olje og gass på Wytch Farm, i et område med
mange naturreservater rundt. De har gjort det på en måte
som gjør at befolkningen er fornøyd, oljeselskapet er for­
nøyd, og natur­ og miljøinteresser ivaretas. Det er ingen
grunn til at ikke vi skal kunne gjøre det samme her.
Hvis det betyr at det er olje­ og gassforekomster nær
land som gjør at en ikke vil ha noen boreoperasjoner på
kysten, så går det an å kreve boring fra land. Slike ting må
vi kunne diskutere, men da må vi ha en konsekvensutred­
ning å diskutere det ut fra. Nå blir denne diskusjonen lagt
på is fordi regjeringen ikke takler det ennå.
Det samme gjelder oljevern. Jeg er veldig glad for den
oljevernkompetansen som er i regionen, og den bør vi
prøve å videreutvikle. Det fremkommer også i merknade­
ne. Men skal de også ha et større hjemmemarked, så er
deres egen bakgård en del av det. De burde ha alle forut­
setninger for å kunne utvikle et produkt som er tilpasset en
god HMS­tilnærming til eventuell ny oljevirksomhet uten­
for kysten i Nordland VI, Nordland VII og Troms II. Men
det er også viktig at de føler at de kan få lov til å være med
og tenke fram egne industriprosjekter, egne prosjekter der
de utvikler lokal næringsinfrastruktur basert på at de kan
høste av energiressursene og ta dem til land, f.eks. bruke
dem i et gasskraftverk eller i en proteinfrabrikk -- alle mu­
lige slike ting som andre deler av Norge kan diskutere,
men som Lofoten, Vesterålen og Senja ikke får lov til av
regjeringen fordi de ikke klarer å bli enige internt. Det er
beklagelig, men i 2013 vil en annen regjering gjøre noe
med det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Marianne Marthinsen (A) [09:36:14]: Det er jo ingen
hemmelighet at Fremskrittspartiet var klare for å åpne Lo­
foten og Vesterålen for petroleumsvirksomhet for flere år
siden. Og i valgkampen i 2009 ble det i debatt etter debatt
gitt inntrykk av at her kunne man åpne nærmest umiddel­
bart hvis Fremskrittspartiet vant valget og kom til makten.
«Klarer vi å starte arbeidet med en konsekvensutredning
på 100 dager, så gjør vi det,» sa Siv Jensen. Da er det
fristende å spørre Fremskrittspartiet om resultatet av den
konsekvensutredningen som partiet i dag fremmer forslag
om, ville vært totalt irrelevant i og med at man så tydelig
har gitt uttrykk for at her skal det bare kjøres på uansett.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [09:37:00]: Nei, konse­
kvensutredning vil ikke være irrelevant. Men det som
Fremskrittspartiet kommuniserer, og som Arbeiderpartiet
ikke klarer å kommunisere, er at vi ønsker å forsøke å ut­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4809
2011

nytte olje­ og gassressurser utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja, på samme måte som vi ønsker å forsøke å utvinne
på resten av kysten. Men så er det konsekvensutredningen
som skal stille krav, og som skal sette kriteriene for at det
skal skje på en forsvarlig måte. Det kan bety at på enkel­
te deler av sokkelen vil det være strengere krav enn andre
steder. Det kan bety at på enkelte deler vil det ta lengre
tid før oljenæringen klarer å møte de kravene som da på
en måte blir en naturlig utsettelse. Da er det ikke fordi en
politisk sier det, men fordi næringen selv trenger mer tid
på å utvikle den kunnskapen.
Jeg mener det er viktig å prøve å utvinne de olje­
og gassressursene. Tidvis sier også Arbeiderpartiet det
samme, men når de sitter i dette regjeringssystemet, blir
de dessverre handlingslammet, og da får en spørsmål
som dette. En konsekvensutredning er ikke en blankofull­
makt, men en konsekvensutredning er en villighetserklæ­
ring -- hvis vi kan kalle det det -- slik at noen av disse olje­
og gassressursene bør en prøve å utvinne.
Snorre Serigstad Valen (SV) [09:38:08]: Som repre­
sentanten Marthinsen var inne på, kunngjorde jo Frem­
skrittspartiet lenge før det faglige grunnlaget for for­
valtningsplanen var lagt fram, at de ønsket å åpne for
oljevirksomhet i Lofoten og Vesterålen på Nordland VI og
VII, og Troms II. Det var opplest og avgjort. Da lurer jeg
på hvordan representanten Solvik­Olsen mener det hen­
ger sammen med føre­var­prinsippet å bestemme endelig
at man skal åpne for oljevirksomhet i disse områdene før
man i det hele tatt har fått et oppdatert faglig grunnlag. Én
ting er jo å være mot oljevirksomhet fordi man ikke ønsker
å ta risikoen og fordi man ønsker å satse på andre nærin­
ger, men den risikoen du løper ved å åpne, er jo en helt
annen, og det vil jeg gjerne høre representanten Solvik­
Olsens mening om.
Så må jeg jo også spørre: Hva er det som gjør at Frem­
skrittspartiet har pekt seg ut akkurat de mest sårbare hav­
områdene våre som viktigst å åpne, både med tanke på
sårbarheten i kystområdene og med tanke på at forekoms­
tene der til sammen faktisk er mindre enn det som er igjen
i Ekofisk?
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [09:39:08]: Den siste på­
standen er jo bare en påstand. Det er et anslag. Anslagene
fra Olje­ og energidepartementet tyder på at det kan være
fryktelig mye mer enn det som er igjen i Ekofisk, men det
kan også være helt tomt. Men sannsynligheten er at det er
verdier for i hvert fall 500 mrd. kr der, og jeg mener at vi
som nasjon ikke er så rike at 500 mrd. kr er uinteressant
å diskutere.
Så tar representanten Serigstad Valen opp dette med
hvordan Fremskrittspartiet kan si at vi er for en konse­
kvensutredning før vi har sett på det oppdaterte faglige
grunnlaget. Med den logikken skulle man aldri ha åpnet
Ekofisk engang, for det var ingen forvaltningsplan for
Nordsjøen da man begynte å tillate borevirksomhet der.
Med den tilnærmingen hadde vi aldri startet på det olje­
virksomheteventyret vi har i dag, for det er jo nettopp fordi
vi har 40 års erfaring som sier at ved å stille krav, vil en
også kunne gjennomføre dette på en god, forsvarlig måte.
Da trenger du ikke ha en forvaltningsplan i bunnen som
har gitt alle svar, fordi de svarene du føler at du trenger å
få, får du ved å stille krav i konsekvensutredningen om at
de temaene skal berøres. Så en konsekvensutredning vil
gi de svarene Serigstad Valen etterlyser, uavhengig om du
har forvaltningsplanen i bunnen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Siri A. Meling (H) [09:40:38]: Oppdatering av for­
valtningsplanen for det marine miljøet i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten er et omfattende og vik­
tig dokument. Formålet er å tilrettelegge en balansert ut­
vikling hvor vi benytter oss av de mulighetene havom­
rådene gir oss for verdiskaping, og samtidig gjør dette
innenfor en bærekraftig ramme som tar hensyn til den øko­
systembaserte forvaltningen som også Høyre stiller seg
bak.
Bondevik II­regjeringen la fram det som den gang var
verdens første havmiljømelding, nemlig St.meld. nr. 12 for
2001--2002 Rent og rikt hav, og introduserte med dette en
helhetlig økosystembasert tilnærming i forvaltningen av
våre havområder. Forvaltningsplanene har kommet som en
oppfølging, og disse har vært gode verktøy for å se både
verdiskaping og naturhensyn i et helhetlig perspektiv.
Det er gledelig at miljøtilstanden i disse havområdene
betegnes som å være i hovedsak god, selv om det for en­
kelte arter er en mer krevende situasjon. Dette gjelder noen
fiskearter, og det gjelder sjøfugl. Årsakssammenhengen
ved at disse artene har utfordringer, er til dels ikke helt
klarlagt.
De store fiskebestandene er i god forfatning, og dette
vitner om at det har vært gjort gode forvaltningsmessige
grep både med hensyn til beskatning og med hensyn til
kontrollregimet og samarbeid med bl.a. Russland.
Det er mye spennende som skjer i de havområde­
ne denne forvaltningsplanen omfatter. Dette gjelder ikke
minst innenfor det som er Norges største og viktigste næ­
ring, nemlig petroleumssektoren. Statoil gjorde nylig et
funn på Skrugard i Barentshavet, og dette funnet har på
mange måter gitt nytt håp og inspirasjon til fornyet opti­
misme i forhold til hva disse havområdene kan inneholde
av petroleumsressurser.
Avtalen mellom Norge og Russland om delelinjespørs­
målet bidro også til økt optimisme i området, og det er po­
sitivt at Oljedirektoratet har varslet at de i løpet av få uker
vil gå i gang med seismikkinnsamling i dette området for
å kartlegge ressurspotensialet med hensyn til mulige olje­
og gassforekomster. Det er bra at Norge kommer tidlig på
banen, og at vi på denne måten kan bidra til å sette miljø­
og sikkerhetsstandarder i dette området.
Et viktig spørsmål knyttet til denne oppdateringen av
forvaltningsplanen dreide seg om hvorvidt en konsekvens­
utredning for olje­ og gassaktivitet i områdene ved Lo­
foten og Vesterålen skulle igangsettes. Høyre er skuf­
fet over at regjeringen, og kanskje særlig Arbeiderpartiet,
ikke ønsker en konsekvensutredning i inneværende stor­
tingsperiode og heller tar til orde for en såkalt kunn­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4810 2011

skapsinnhenting i disse spørsmålene. Hvorfor er Høyre
skuffet?
Høyre har en tydelig politikk innenfor dette om­
rådet. Vi ønsker en petroleumsaktivitet utenfor Lofoten og
Vesterålen velkommen. En konsekvensutredning for oss er
mer et spørsmål om på hvilken måte områdene skal åpnes,
og hvilke krav som skal stilles i den forbindelse.
Norsk oljeproduksjon har vært fallende fra toppåret
2001. Siden den gangen har produksjonen falt med om
lag 45 pst. Samtidig er det ventet fall i gassproduksjo­
nen fra 2020. Jakten på nye funn må derfor trappes, først
og fremst ved at det åpnes nye leteområder. Dersom vi
ikke klarer å få frem nye gassfunn, vil volumene på gass
produsert fra norsk sokkel altså avta allerede fra 2020. I
disse dager legger Europa sine strategier innenfor energi­
området. Ulykken ved kjernekraftverket i Fukushima har
gjort at store land i Europa nå har besluttet å stenge ned
sin kjerneproduksjon eller å la være å realisere planlagte
prosjekter. Dette innebærer at de viktigste av våre marke­
der kommer til å ha store energibehov framover. Og selv
om veksten i fornybarproduksjonen kommer til å være til
stede, vil også behovet for norsk gass sannsynligvis øke
siden klimautslippene fra denne type energiproduksjon er
under halvparten av de utslippene produksjon basert på
kull, representerer.
Dersom EU skal våge å satse på ytterligere bruk av
gass i forhold til sin egen forsyningssikkerhet, må disse
ha en viss grad av sikkerhet for leveranser i et langsiktig
perspektiv.
Regjeringens utsettelse av spørsmålet om konsekvens­
utredning og åpning av områdene ved Lofoten og Vester­
ålen sender dessverre et signal i feil retning. Det vitner
ikke om en regjering som i handling ønsker å sende et ty­
delig signal til EU om at Norge skal være leveringsdyktig
på volum gass i flere tiår fremover. Dette beklager Høyre.
Også for industrien ville en konsekvensutredning og åp­
ning av områdene være et positivt signal. Det er faktisk
ikke lagt ut nye områder siden 1994.
Vi har fra Høyres side definert noen hovedutfordrin­
ger for norsk petroleumspolitikk fremover. Den første av
disse er å sikre næringen tilgang til nye, attraktive om­
råder. Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen er de­
finert som attraktivt område. Oljedirektoratet har gjennom
seismikkinnsamling også estimert ressursene til å være
betydelige.
Vi tror at en olje­ og gassaktivitet kan forenes med hen­
synet til både miljø og andre brukergrupper av havet, enten
det dreier seg om fiskeri, reiseliv eller andre aktiviteter.
Nye teknologiske løsninger bidrar ofte til dette, slik at det
fra vår side handler mer om å stille krav til denne aktivi­
teten. Så vil de ulike selskapene kunne komme opp med
løsninger som innfir disse kravene. En spesiell utfordring
i disse områdene er kystnær beliggenhet og til dels en smal
sokkel. Arealkonflikt med fiskerinæringen må tas på alvor,
og det er kanskje spesielt i perioder med seismikkinn­
samling at dette problemet er størst. Høyre mener at dette
må kunne løses gjennom strenge krav til hvilke perioder
seismikkinnsamlingen kan foregå samt å gi pålegg om en
samordnet innsamling. Ofte er det i seismikkinnsamling at
konfliktnivået er høyest i forhold til fiskerinæringen. Der­
for er det samarbeidet og de tiltak som bl.a. Oljedirekto­
ratet og Fiskeridirektoratet har jobbet frem sammen ved å
kurse fiskerikyndige for å gi disse økt kompetanse, vikti­
ge bidrag for å få ned konfliktnivået mellom disse to ulike
næringene.
Høyre er også skuffet på vegne av landsdelen. Området
Lofoten og Vesterålen er en region som generelt er pre­
get av en befolkningsnedgang, og som etter hvert møter
store demografiske utfordringer. Høyre ønsker å bidra til
at denne regionen kan få utnytte olje­ og gassressursene
til lokale og regionale ringvirkninger. Dette vil gi ny opti­
misme i området, og ungdommen vil ha mulighet til inter­
essante jobber i sitt nærmiljø på en annen måte enn det
som er tilfellet i dag.
Dagens utsettelsestaktikk rammer regionen unødig.
Energi­ og miljøkomiteen var nylig på komitéreise i Lo­
foten og Vesterålen. Der ble det stilt spørsmål om hvorfor
eiendomsprisene på Sortland lå overraskende høyt. Sva­
ret var at få tør å investere i ny bolig fordi innbyggerne
er usikre på fremtiden -- altså om det blir olje­ og gass­
aktivitet i området eller ikke. Blir det petroleumsaktivitet,
tør innbyggerne investere. Blir det ikke denne type aktivi­
tet, vil heller ikke innbyggerne satse i dette lokalsamfun­
net gjennom den langsiktige investeringen et husprosjekt
faktisk er.
Høyre er tydelig på at vi ønsker lokale og regionale
ringvirkninger som følge av at det åpnes for petroleums­
aktivitet i disse områdene. Vi har tidligere foreslått et næ­
ringsfond, eller infrastrukturfond, på 5 mrd. kr, og i inne­
værende års statsbudsjett foreslo vi å bevilge 200 mill. kr
til kompetanse­ og leverandørutvikling, nettopp for å bidra
til at næringsaktørene i dette området får muligheten til å
utnytte en petroleumsaktivitet.
Det har vært lagt frem ulike rapporter om hvilke loka­
le og regionale ringvirkninger en petroleumsaktivitet vil
kunne ha. Jeg vil gjerne fremheve den såkalte industri­
skissen til Statoil som etter min oppfatning går langt i å
love både ilandføring, landbasert aktivitet, lokale arbeids­
plasser og store inntekter til de ulike kommunene. Noen
vil hevde at dette er løse ideer, men jeg mener at vi etter
å ha opplevd hvilke ringvirkninger Snøhvit­prosjektet, og
nå senere Goliat, har hatt for Hammerfest­området, vitner
dette om at petroleumsaktivitet gir muligheter i et nærom­
råde. Disse mulighetene ønsker vi fra Høyres side også å
kunne tilby lokalsamfunn i Lofoten og Vesterålen.
I tillegg har den norske stat store inntekter fra denne
sektoren. En utvikling av olje­ og gassressursene i området
vil gi store inntekter også til staten og til videreutvikling
av velferdssamfunnet. Et siste moment er at det ved akti­
vitet kan tenkes at infrastrukturen fra Norskehavet forlen­
ges nordover og kan representere et viktig bidrag på veien
til infrastrukturkobling helt opp mot Barentshavet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bendiks H. Arnesen (A) [09:50:04]: Høyre har i pro­
sessen med forvaltningsplanen gått veldig høyt på banen
og krevd konsekvensutredning. Ofte har de kritisert Ar­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4811
2011

beiderpartiet i denne sammenheng. Vi hørte det nå senest
i dette innlegget fra Meling.
Men jeg vil minne representanten Meling om at Høyre
i sin siste regjeringsperiode slett ikke var så aktiv. I Bonde­
vik II­regjeringen satt Høyre sammen med Kristelig Fol­
keparti og Venstre -- og de er jo ikke Stortingets mest pet­
roleumsvennlige partier. Hva er årsaken til at Høyre har
en annen oppfatning om oljeutvinning i nord nå enn det de
hadde da de satt i regjering? Denne regjeringen har jo lagt
til rette for god utvikling i olje­ og gassnæringen. Det har
aldri vært større aktivitet på sokkelen enn nå. Vi ser både
en oljenæring og en leverandørindustri som er i god vekst.
Jeg mener at regjeringen i forvaltningsplanen har lagt opp
til en skrittvis utvikling av oljenæringen i nord. Denne
forvaltningsplanen er etter min mening et stort skritt for
oljenæringen i nord.
Siri A. Meling (H) [09:51:14]: Høyre er absolutt sty­
ringsdyktig på disse områdene. Det viste vi også gjennom
samarbeidet med Kristelig Folkeparti og Venstre under
Bondevik II. Noe av det første den regjeringen gjorde, var
å åpne for Snøhvit­utbyggingen. Vi vet alle hvilke ring­
virkninger dette har hatt for Hammerfest­regionen, for
Finnmark og for den nordlige landsdelen.
Da vi behandlet Snøhvit­utbyggingen, ble det esti­
mert at de lokale ringvirkningene ville ligge på rundt
500 mill. kr. De som var skeptiske til denne utbyggingen,
sa at dette var altfor høyt estimert. Nå kjenner vi jo histo­
rien i etterkant, at de lokale og regionale ringvirkningene
har vært i milliardklassen. Så Høyre har ingenting å skam­
me seg over i forhold til vår historie under Bondevik II,
tvert imot. Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre
viste vi at vi kunne styre en utvikling også når det gjaldt
petroleumsressursene i nord.
Snorre Serigstad Valen (SV) [09:52:16]: En felles­
nevner for de fleste ringvirkningsrapportene som er gjort,
både i forbindelse med forvaltningsplanen og også gjen­
nomført av uavhengige, er at anslagene for lokale ring­
virkninger, arbeidsplasser og inntekter er mye lavere enn
de løftene som er gitt av enkelte politikere og deler av ol­
jebransjen i løpet av denne debatten. Et fasinerende ek­
sempel er hvordan Statoil fortsatte å love bort like mange
tusen arbeidsplasser etter hvert som de sannsynlige ansla­
gene for oljeforekomster i området ble justert nedover og
nedover. Det er jo interessant.
Så er det sånn at Statoil­rapporten, som representanten
Meling sikter til, nærmest legger til grunn, så vidt jeg leser
den, at Statoil tildeles alle lisensene i områdene. Hvis ikke
kan jo ikke Statoil garantere for ilandføringsanlegg både
her og der og alle ringvirkningene, slik de gjør. Da er mitt
enkle spørsmål: Hvilke garantier har representanten Me­
ling for at Statoil ville fått styringen med alle lisensene i
en eventuell åpning av Nordland VI og VII og Troms II?
Siri A. Meling (H) [09:53:17]: Det forholdet er ikke
noe representanten rår over. Men uansett om det er Stat­
oil eller andre selskaper som får anledning til å utvik­
le disse områdene, gir denne industriskissen fra Statoil et
overblikk over det som kan tenkes av lokale og regionale
ringvirkninger. Jeg vil igjen påpeke den gode utviklingen
som har vært i Hammerfest­området. Hammerfest kan på
mange måter sammenliknes med Vågan i forhold til det
utgangspunktet de hadde i befolkningstallet før Snøhvit.
Vi ser at Hammerfest har hatt en sterk økning i sin befolk­
ningsutvikling, mens Vågan har gått motsatt vei. Vi ser at
etableringslysten er stor i Hammerfest­området, at det har
gitt store ringvirkninger både når det gjelder arbeidsplas­
ser, og når det gjelder inntekter til kommunen og verdi­
skaping i regionen. Og vi har ingen grunn til å tro at ikke
det samme også skal gjelde for områdene ved Lofoten og
Vesterålen.
Erling Sande (Sp) [09:54:34]: Senterpartiet er imot
ei konsekvensutgreiing når det gjeld områda Nordland VI
og VII og Troms II. Argumentasjonen har vore at dette er
ein del av ein opningsprosess, slik vi ser det. Så har ar­
gumentasjonen frå Høgre og andre rundt om i landet vore
at dette handlar om ei kunnskapsinnhenting, og kvifor er
ein så redd for ny kunnskap. Så høyrer eg representanten
Melings innlegg, der ho veldig tydeleg seier kva ho legg i
ei konsekvensutgreiing. Det er altså ikkje eit spørsmål om
om områda skal opnast, men på kva måte dei skal opnast,
og kva krav som skal stillast når denne opninga skjer. Opp­
fattar eg at representanten Meling er einig i Senterpartiets
syn på konsekvensutgreiing, at det rett og slett er ein del
av ein opningsprosess?
Siri A. Meling (H) [09:55:22]: En konsekvensutred­
ning trenger ikke nødvendigvis være en del av en åpnings­
prosess, men det viser seg i en del tilfeller at det er det.
Representanten Sande vet like godt som jeg at en også har
hatt konsekvensutredninger og ikke åpnet for aktivitet i de
områdene som er konsekvensutredet.
Nå synes jeg Senterpartiets holdning i denne saken er
noe underlig i forhold til det verdipotensialet, de arbeids­
plassene og de inntektene som en olje­ og gassaktivitet
utenfor Lofoten og Vesterålen kunne ha representert for
disse lokalsamfunnene. Fra min side ser jeg ikke noe som
kan være i nærheten av å representere det samme poten­
sialet. Men jeg håper at Senterpartiet har noen gode al­
ternativer, siden de går høyt på banen og er imot selv en
konsekvensutredning av disse områdene ved Lofoten og
Vesterålen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Snorre Serigstad Valen (SV) [09:56:27]: Dette er en
av de største og viktigste sakene vi behandler på vårt felt
i denne perioden. Sentralt i den rød­grønne regjeringens
satsinger står nordområdesatsingen, som kontinuerlig gis
stor oppmerksomhet, og som har klart å vekke mye debatt.
Forvaltningsplanregimet gir stor forutsigbarhet og er
et flott symbol på den kunnskapsbaserte tilnærmingen vi
har utviklet til forvaltningen av våre enorme havområder.
Teknologutviklingen, vår lange erfaring med bruk av ha­
vets ressurser, kompetansen vi har opparbeidet oss med
offshore oljevirksomhet, og ikke minst de mulighetene vi
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4812 2011

har i dag til å miljøkartlegge store områder med høy pre­
sisjon, gir et mye bedre grunnlag enn noen gang før for å
legge til rette for en god forvaltning av disse havområdene.
SV er veldig fornøyd med planen som er lagt fram av
regjeringen. Det er fra regjeringens side gjort en kjempe­
innsats for å innhente kunnskap, bearbeide den og omsette
det i konklusjoner. Og det er viktige konklusjoner, bl.a. at
vi ikke skal åpne Lofoten, Vesterålen og Senja for oljevirk­
somhet. Det var fjorårets store debatt, og den gikk mellom
miljøvernorganisasjoner og et stort folkelig engasjement
på den ene siden og en mektig oljeindustri på den andre.
Tusenvis av mennesker har i flere år engasjert seg i debat­
ten. En bred folkelig aksjon lokalt forankret og under god
ledelse satte dagsordenen. Og det trengtes, for i manges
øyne var våre svært sårbare områder i Nordland VI og VII
og Troms II nærmest allerede åpnet da det ble klart at re­
gjeringen skulle oppdatere forvaltningsplanen for Lofoten,
Vesterålen og Barentshavet.
Oljeindustrien har brukt store ressurser på overbevisen­
de å argumentere for å åpne disse områdene, og en del av
disse kampanjene har kanskje fungert bedre enn oljelobby­
en selv har trodd, for etter hvert som debatten skred fram,
var det stadig flere som nærmest begynte å se på Nord­
Norge som et u­land, uten verdier, uten framtid og uten ar­
beidsplasser, om man ikke åpnet for å hente ut hver dråpe
olje som måtte finnes der. Da utelukker man de utrolig
viktige arbeidsplassene Nord­Norge allerede har, og som
er unike. Tenk f.eks. på fiske i Lofoten, som Norge har
en mer enn tusenårig tradisjon for, og som ville settes i
direkte fare ved oljevirksomhet i disse områdene.
Er det noe det faglige grunnlaget for forvaltningsplanen
og debatten som fulgte, viser oss, er det at denne landsde­
len er rik på kjempestore muligheter hvis de forvaltes rik­
tig. Fiskeriressursene er enorme og kan være evigvaren­
de. Mulighetene for fornybar energi er enorme, og Hydra
Tidals virksomhet i Lofoten er ett av mange eksempler på
det. Også reiselivet er i sterk vekst. Det er faktisk en av
de mest stabile og sterkest voksende næringene i landet,
også gjennom finanskrisen. Og med god satsing og ytter­
ligere profesjonalisering, som bransjen selv etterspør, kan
veksten bli enda større og gi enda flere arbeidsplasser.
Jeg er glad for at stortingsflertallet sier at risikoen ved
å åpne for oljevirksomhet i disse områdene er så store at
det ikke er verdt det. Og det er illustrerende at hver gang
et stortingsflertall avviser å åpne Lofoten, Vesterålen og
Senja for oljevirksomhet, kaller Høyre og Fremskrittspar­
tiet det for en utsettelse. Det betyr at en beslutning, etter
Fremskrittspartiets og Høyres definisjon av ordet, er det
kun hvis den er på linje med det Høyre og Fremskritts­
partiet faktisk mener. Alt annet er en utsettelse -- jeg ser
at representanten Meling nikker.
Dagen i dag er en gledens dag. Derfor varer ikke smi­
let til representanten Meling. Denne forvaltningsplanen er
en god plan for Nord­Norge -- for fiskerne, for de tusen­
vis av lokale aktivister som har stått på for lokalsamfun­
net sitt, og for miljøbevegelsen som feirer. Høyreopposi­
sjonens negativitet og forsøk på å så splid i dagens debatt
er en god indikator på at det vi vedtar i dag, er rett. Ved­
taket i dag gir rom for å gå videre med satsingen på næ­
ringsprosjekter som har måttet stå på vent mens politiker­
ne har kranglet om oljeboring. Det gir fiskerinæringen en
forutsigbarhet den trenger, og det er et viktig signal om
at oljeindustrien ikke kan regne med å få tilgang på alle
områdene den peker på, men at hensynet til miljø, fisk og
andre næringer og arbeidsplasser også skal spille inn.
Dette er vel tredje gang en regjering innstiller på ikke
å åpne disse områdene, og det er tredje gang Stortinget gir
sin tilslutning.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:01:29]: Fremskrittspar­
tiet mener det er fornuftig å ta en konsekvensutredning,
fordi vi har erklært en vilje til å prøve å utvinne olje­ og
gassressursene. Så er det sånn at en konsekvensutredning
vil avgjøre innholdet, kravene og alt som oljenæringen skal
stilles overfor, for å sikre at olje, fiskeri, skipsfart, turisme
og alt dette kan leve i god harmoni.
Så er det en del arbeiderpartifolk i denne salen som gir
inntrykk av at nå skal vi hente inn kunnskap, men i 2013,
ligger det mellom linjene, kan Arbeiderpartiet også gjøre
en konsekvensutredning, med en rød­grønn regjering.
Jeg ber om et enkelt svar fra representanten Serigstad
Valen: Ser representanten for seg at SV, hvis de fortset­
ter i en regjering etter 2013, plutselig og magisk vil snu
i dette standpunktet og være for en konsekvensutredning,
og tillate at det skjer i en rød­grønn regjering? Eller vil
representanten Serigstad Valen bidra til at SV oppretthol­
der det standpunktet de har hatt i seks år og klart å vinne
fram med to ganger?
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:02:33]: Det er verdt
å merke seg at når regjeringen omtaler de tidligere omstrid­
te områdene i forvaltningsplanen som er lagt fram, omtales
en konsekvensutredning som skal gjennomføres der, med
sikte på åpning. Dermed anser jeg den debatten vi har hatt
i langt tid om hvorvidt en konsekvensutredning er en del
av en åpningsprosess eller ikke, som avsluttet, og at det
er med sikte på åpning. Det tror jeg også representanten
Solvik­Olsen er enig i.
Så viser erfaringene oss, litt uavhengig av hvilket stor­
tingsflertall vi har, at Stortinget ser det slik at den beste
beslutningen er å ikke åpne områdene utenfor Lofoten,
Vesterålen og Senja for oljeboring, fordi de er svært sår­
bare områder. Om man skal åpne nye områder, er det
bedre å gjøre det i andre felter som ikke er like sårbare.
Jeg kan ikke se at den situasjonen skulle forandre seg
i 2013. Det eneste unntaket måtte være hvis Høyre og
Fremskrittspartiet fikk rent flertall alene.
Nikolai Astrup (H) [10:03:38]: Representanten Serig­
stad Valen snakket om at for høyresiden er denne forvalt­
ningsplanen bare en utsettelse. Men det er ikke bare høy­
residen som snakker om det. Også representanten Sund sa
ikke bare at det i 2013 kommer en konsekvensutred­
ning, hun sa også at i 2013 kan vi faktisk åpne allerede
konsekvensutredede områder, hvis jeg tolket henne riktig.
Vi har også hørt representantene Arnesen og Strøm -- på
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4813
2011

komitéreise -- ivre for ny petroleumsvirksomhet utenfor
Lofoten og Vesterålen.
Jeg er sikker på at også velgerne til representantene
Sund, Arnesen og Strøm er opptatt av svaret på det som
er mitt spørsmål, nemlig: Gitt et fortsatt rød­grønt samar­
beid, vil en stemme til Arbeiderpartiet ved valget i 2013
være en stemme til SVs oljepolitikk i nord?
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:04:43]: Det at begge
replikkene til meg så langt går på metapolitikk og ikke på
forvaltningsplanens innhold, tar jeg som et tegn på at mil­
jøvernminister Erik Solheim og regjeringen har gjort en
veldig god jobb med den, når det ikke er andre ting å sette
fingeren på.
Jeg mener at den beste indikatoren på hvorvidt vi skal
åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja eller
ikke, er hva stortingsflertallet vedtar i dag. Da anbefaler
jeg bare representanten Astrup om å være til stede under
voteringen og oppleve å bli nedstemt i spørsmålet om hvor­
vidt vi skal åpne områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja for oljeboring eller ikke.
Jeg kan ikke forskuttere SVs framtidige programpro­
sesser. Jeg ser ingen grunn til at vi skal endre standpunkt
når det gjelder Lofoten, Vesterålen og Senja. Jeg kan ikke
svare for Arbeiderpartiet eller Senterpartiet -- eller Høyre,
for den saks skyld -- men bare konstatere at SV lovte at
så lenge vi sitter i regjering, åpnes ikke områdene utenfor
Lofoten, Vesterålen og Senja for oljeboring. Så langt har
vi holdt det løftet.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:05:45]: Det er
en gledens dag -- representanten Serigstad Valen er vel­
dig fornøyd. Man har drevet miljøkartlegging med stor
presisjon.
Mitt spørsmål går nettopp på det som representanten er
opptatt av. Vi har jo innhentet kunnskap siden 2006. Den
nye kunnskapen tilsier at man ikke bør endre status for de
områdene som vi så på som sårbare og svært verdifulle i
2006. Det har den kunnskapen bekreftet. Allikevel endrer
regjeringen utslippsregime, fra et spesielt strengt utslipps­
regime til et helt vanlig regime, tross de faglige begrun­
nelsene som vi har brukt penger, krefter og tid på å inn­
hente siden 2006. Hvor er den miljøfaglige kartleggingen
med stor presisjon her?
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:06:40]: Den miljø­
faglige kartleggingen av dette feltet er det Klima­ og for­
urensningsdirektoratet som står for. De anbefalte, så tid­
lig som i 2008, at det ikke bør innføres generelle krav
til nullutslipp av produsert vann, borekaks og borevæske
på norsk sokkel. Det nullutslippsregime vi innførte i Ba­
rentshavet i 2003, var etter føre­var­prinsippet, noe jeg
er sterk tilhenger av. Siden den gang har vi med bak­
grunn i den virksomheten som har foregått i Barentsha­
vet, økt vår kunnskap om denne virksomheten, og vi har
fått ny informasjon. Blant annet har regjeringen besluttet
å gjøre en større helhetsvurdering også knyttet til depo­
neringen av boreslam på land og de klimagassutslippene
som følger av det regimet vi har i dag. Derfor har re­
gjeringen, bl.a. på faglig grunnlag, besluttet å endre det
regimet.
Til slutt må jeg bare legge til at jeg mener det er illus­
trerende at Kristelig Folkeparti, som vi jo er enige med
når det gjelder de store linjene i denne saken, klager i dag,
mens miljøbevegelsen feirer.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Erling Sande (Sp) [10:08:02] (leiar i komiteen): For­
valtartankegangen står sterkt i Senterpartiet. Ressursane
på jordkloden er ikkje noko vi har fått til eige for vår gene­
rasjon, men noko vi forvaltar på vegner av dei som kjem
etter oss. Ein forvaltningsplan er ein god reiskap for opp­
følging av ei sånn overordna ideologisk tilnærming. Derfor
har Senterpartiet vore oppteke av å få på plass denne type
forvaltningsplanar for havområda våre og av moglegheita
for jamleg å oppdatere og revidere dei.
Havområdet frå Barentshavet til Lofoten er stort og ut­
gjer ein betydeleg del av Noreg sitt samla areal. Det inne­
held fleire verdifulle og sårbare område, som det er peika
på i innstillinga. Lofoten­ og Vesterålen­området, Egga­
kanten og dei kystnære områda utanfor Troms og Finn­
mark er eksempel på slike sårbare område. Ny kunnskap
har ytterlegare bekrefta desse verdiane.
Kartlegginga av dei viktige havområda i nord viser at
havet er reint og det er rikt. Ureiningsgraden er i all ho­
vudsak låg, og dei store fiskebestandane er i god forfat­
ning. På den andre sida viser kartlegginga at havklimaet
er i endring. Det er aukande forsuring, aukande hav­
temperatur og avtakande utbreiing av havisen. Dei fleste
sjøfuglbestandane er i tilbakegang.
Vi vil stadig trenge meir kunnskap om desse utviklings­
trekka og kva som ligg bak dei. Men vi må samtidig for­
valte ut frå den kunnskapen vi har i dag. Regjeringa har
peika på at hovudutfordringane i perioden fram mot 2020
er langtransportert ureining, det er klimaendring og hav­
forsuring, nedgang i sjøfuglbestandane, handtering av ri­
sikoen for akutt oljeforureining og å vidareutvikle ledda i
ei økosystembasert ressursforvaltning.
Mange av sjøfuglbestandane viser ei bekymringsfull ut­
vikling, og det er nødvendig for oss å forstå betre forholdet
og interaksjonen mellom reproduksjon og overleving av
sjøfuglartane på den eine sida og dei pelagiske fiskeslaga
på den andre.
Dei store havområda i nord er ikkje berre verdifulle ut
frå eit naturmangfaldsperspektiv. Vi haustar enorme res­
sursar ut av dette havområdet i form av fisk og sjødyr.
Det er aukande havbruksaktivitet langs kysten, og det er
tiltakande petroleumsverksemd i dette området. Samtidig
er området viktig, og kjem etter alt å døme til å bli mykje
viktigare når det gjeld transport. Vi veit enno ikkje kva
framtida vil bringe når det gjeld uttak av mineralressursar
og produksjon av fornybar energi i området. Vår utford­
ring som forvaltarar er å sikre at ressursutnyttinga og akti­
viteten skjer med omsyn til den sårbarheita som dette om­
rådet har, og innanfor berekraftige rammer. Særleg er den
aukande transporten som er forventa gjennom området, ei
stor utfordring, særleg med tanke på faren for oljeutslepp.
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4814 2011

Fokuset på oljevernberedskap er derfor heilt sentralt
for Senterpartiet. Ikkje minst er slepebåtkapasitet -- som er
nemnt i innstillinga -- viktig, for vi veit at det er ein kritisk
viktig faktor viss det skulle oppstå oljeutslepp i område
med så vanskelege vêrtilhøve som dette området kan ha.
Lat meg òg få leggje til at Senterpartiet er tilfreds med
regjeringa si avgjerd om ikkje å gjennomføre konsekvens­
utgreiing etter petroleumslova i Nordland VI og VII og
Troms II. Dette er i tråd med Senterpartiet sitt standpunkt
i denne saka. Vi snakkar her om sårbare og viktige gyte­
og oppvekstområde for fisk, der desse dyreslaga etter Sen­
terpartiet sitt syn skal ha forkøyrsrett, og vi er glade for
at regjeringa har konkludert på same måten.
Det har vore ein debatt kring verdiskaping i nord. Eg
synest tidvis den debatten blir einsidig knytt til petrole­
umsaktivitet. Det er altså eit stort potensial i dei nordlege
områda våre på fleire område. Lat meg nemne reiseliv og
fornybar energi som to eksempel. Så har vi ei svært leve­
dyktig fiskerinæring i desse områda som vi skal byggje
vidare på.
Så det er altså ikkje sånn at om ikkje heile dette om­
rådet skulle bli opna for petroleumsverksemd, betyr det
stagnasjon og tilbakegang. Tvert om er det ei stor fram­
tid for dette området. Den petroleumsverksemda som no
kjem i området, skal gje lokale ringverknader. Det er også
viktig å understreke frå Senterpartiet si side.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Oskar J. Grimstad (FrP) [10:13:04]: Erling Sande
og Senterpartiet har gitt klårt uttrykk for at dei ikkje øn­
skjer å opne Nordland VI og VII og Troms II. Samtidig
veit vi at Noreg er storleverandør av energi til Europa, og
vi ser at Tyskland gir signal om at dei ønskjer å stengje
ned kjernekrafta si i 2020. Det vil tilseie at Noreg blir ein
vesentleg viktigare energileverandør til bl.a. dette landet,
og til Europa generelt.
Så ser vi at infrastrukturen som er bygd opp langs kys­
ten så langt, er stoppa opp noko sør for Lofoten. Vi veit
også at ein olje­ og petroleumsaktivitet er viktig for dis­
trikta. På komiteen sin tur oppover fekk vi bl.a. sjå den
demografiske utviklinga i Lofoten, som gjekk feil veg. Vi
ser at tradisjonelt fiskeri og reiseliv ikkje er nok.
Ønskjer ikkje Senterpartiet å vere med på å byggje ut
næringslivet og aktiviteten også i denne landsdelen?
Erling Sande (Sp) [10:14:09]: For det fyrste må eg
jo seie at viss ein har eit inntrykk av at det ikkje skjer in­
dustriell utvikling nord for Nordvestlandet, må ein reise
endå meir i nordområda. Ein tur til Hammerfest er då å
anbefale.
Vidare har Senterpartiet peika på nettopp det potensia­
let som ligg i næringar som reiseliv, fisk og havbruk -- for­
nybar energi i tillegg. Uavhengig av om ein no opnar for
petroleumsverksemd i nokre av dei områda som denne
planen omfattar, vil det vere behov for eit breitt spekter
av arbeidsplassar og verdiskaping. Dei næringane som eg
her nemner, er fornybare og -- i alle fall potensielt -- evig­
varande næringar, som det ligg store moglegheiter i. Den
næringa som Oskar J. Grimstad peika på, er med respekt å
melde i alle fall tidsavgrensa i høve til arbeidsplassar. Så
eit noko meir nyansert syn på kva som kan skape utvikling
og vekst i nordområda, er nødvendig.
Bjørn Lødemel (H) [10:15:16]: Vi ser at den demo­
grafiske utviklinga i våre tre nordlegaste fylke viser ein
region som har utfordringar med å oppretthalde folketa­
let. Særleg gjeld dette i ein del av kommunane i Lofo­
ten og Vesterålen. Kommunane og fylkeskommunane ser
faresignala, og derfor er dei også sterke pådrivarar for
å starte konsekvensutgreiing av områda utanfor Lofoten,
Vesterålen og Senja.
Det er svært viktig at denne regionen får anledning
til å vidareutvikle industri, arbeidsplassar og mogleghei­
ter på ein måte som gjer at det er attraktivt å busetje seg
der. Dette er også ein av grunnane til at Høgre ønskjer
konsekvensutgreiing.
Senterpartiet likar å kalle seg eit distriktsparti. Svik­
tar ikkje Senterpartiet både lokaldemokratiet og ein heil
landsdel når dei seier nei til ei konsekvensutgreiing av
områda utanfor Lofoten, Vesterålen og Senja?
Erling Sande (Sp) [10:16:22]: Eg trur òg Høgre må
vere så ærleg at ein innrømmer at det er delte meiningar
òg lokalpolitisk om petroleumsutvinning i desse områda.
Det er ikkje sånn at absolutt alle folkevalde i denne olje­
landsdelen ynskjer å opne for petroleumsutvinning i desse
områda -- så er det òg sagt.
Når det gjeld vekst og utvikling i desse områda, viser
eg til det svaret som eg gav til representanten Grimstad.
Senterpartiet er levande oppteke av å få til ei positiv ut­
vikling i desse områda. Det må vere eit paradoks, synest
eg, for representanten Lødemel å sjå at under denne re­
gjeringa opplever fleire kommunar, òg i dette området,
ei positiv folketalsutvikling, samanlikna med det ein del
kommunar opplevde under den førre regjeringa, der Høgre
hadde kommunalministeren. Det viser at det faktisk også
er andre verkemiddel som her kan takast i bruk for å legg­
je til rette for verdiskaping i desse områda. Det er mange
spennande næringar som har eit kjempepotensial, og vi i
Senterpartiet ynskjer å vere med og vidareutvikle dei.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:17:28]: Repre­
sentanten Sande startet sitt innlegg med å si at forval­
teransvaret ligger til grunn for Senterpartiets politikk.
Det er en verdi som Kristelig Folkeparti deler. Senter­
partiet har vel et slagord som heter «Ta hele landet i
bruk» -- kanskje hele sokkelen også, når vi nå diskuterer
energi.
Sande var opptatt av at i Nord­Norge har man et stort
potensial i forhold til reiseliv, fornybar energi og også fis­
keri. Det støttes av undertegnede. Men det er slik at nå
skal vi flytte olje­ og gassvirksomheten nordover, og da
er det avgjørende viktig for Nord­Norge at man får lo­
kale og regionale ringvirkninger. Det sto et slag om det
i salen i går. La nå det ligge. Men det er litt oppsikts­
vekkende at representanten Sande og Senterpartiet ikke er
med på merknader i komitéinnstillingen om dette, om at vi
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4815
2011

bør bygge opp kompetanse og leverandørindustri i Nord­
Norge. Hvorfor er det slik?
Erling Sande (Sp) [10:18:35]: Lat meg fyrst seie at
representanten Hjemdal siterte eit godt senterpartislagord:
«Ta hele landet i bruk». Eg hadde nesten forventa at ho
nemnde eit anna av våre gode slagord, nemleg at vekst
ikkje er å forbruke meir, men å forvalte betre. Det er jo
eit slagord som står seg i denne debatten. Det er jo sånn
at vi til liks med Kristeleg Folkeparti har vore tydele­
ge i spørsmålet om petroleumsutvinning utanfor Lofoten,
Vesterålen og Senja. Det burde representanten sagt i sta­
den for å nemne at vi ynskte å ta heile sokkelen i bruk.
Men så er vi samtidig opptekne av at der vi har petrole­
umsverksemd -- og der går ein jo framover i delar av dette
området, og har auka petroleumsaktivitet -- skal det skape
ringverknader som kjem lokalsamfunna til gode.
Slaget om lovteksten når det gjeld ringverknader, stod
ikkje i salen i går. Det stod då EØS­avtalen blei innført
på midten av 1990­talet. På det tidspunktet var Kristeleg
Folkeparti på feil side, og det var med på å av grense
norske myndigheiter sine moglegheiter også innanfor den
sektoren.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [10:19:52]: Venstre mener at
dagens vedtak i Stortinget er en viktig miljøseier. Det er
det av to grunner. Lofoten og Vesterålen er et meget viktig
område i Norge for å ta vare på naturen. Men det er også
veldig få miljøseire som har vært under denne regjering,
og da er det viktig å feire dem vi har.
Vi er glade for den utsettelsen vi nå får, og mener at
det er mange erkjennelser som burde ha seget inn over
denne salen når vi behandler den i dag. For det første viser
denne saken at Lofoten og Vesterålen egentlig bare er smu­
ler i Olje­Norge. Venstre er for olje og oljeboring, minus
de plassene vi er imot. Vi mener også at det ikke hadde
vært ubetinget bra hvis vi hadde skrudd av den norske ol­
jekrana over natta og andre oljeleverandører skulle levere
til verdensmarkedet. Det betyr ikke at det hadde vært bra
for miljøet. Det er viktig for velferdsstaten vår at vi utvin­
ner vår olje på en god måte, og det er viktig for miljøet
at vi både er i stand til å møte framtidas utfordringer med
omstilling, og at vi gjør det på en best mulig miljøvenn­
lig måte. Men når drømmen om olje er utgangspunktet, er
Lofoten og Vesterålen en bagatell. Ja, sjøl Ekofisk, som
har vært drevet i over 40 år, har mer ressurser enn det vi
snakker om i Lofoten, Vesterålen og Senja.
Venstre ønsker primært et varig vern av området. Det
er for det første fordi det er et veldig viktig fiskeområde,
det er gyteområde for en veldig viktig del av fiskeressur­
sene våre. Det er et viktig naturområde. Det er et viktig
turistområde i forhold til turismeutvikling. Men vi mener
ikke bare at dette er et fint sted i Norge, som det høres
som det er. Vi mener at dette er en del av vår verdensarv
som vi faktisk er forpliktet til å ta vare på.
Det er to grunner til at de områdene er spesielt vikti­
ge å ta vare på. Det ene er at sokkelen her er veldig smal,
noe som fører til at drifta og drivverdige forekomster blir
enda nærmere land. Sjøl om vi prøver å drive vår oljevirk­
somhet så sikkert som overhodet mulig, er det ingen som
kan garantere at det aldri skal skje noe galt.
Det andre er at dette er et så viktig område når det gjel­
der å ta vare på verdensarven som vi er satt til å forvalte.
Når vi ser hvordan andre land tar vare på sin store verdens­
naturarv, syns jeg det minste vi kan gjøre, er å sørge for
at Lofoten, Vesterålen og Ytre Senja skal være et område
som er vårt bidrag til verdens naturarv.
Venstre er veldig glad for at vi satt i regjering da prin­
sippet om forvaltningsplan ble vedtatt. Man vedtar en for­
valtningsplan og bestemmer seg for å si at noen områder
skal vi drive, noen områder skal vi ta vare på. Eller for
å si det enkelt: Noen områder skal ha grønt lys, og noen
områder skal ha rødt lys. Hvis det er noe område i hele
Norge, på norsk sokkel, vi bør gi rødt lys, er det jo akku­
rat dette området. Poenget med en forvaltningsplan var jo
den helhetlige tankegangen om hele sokkelen, der vi skul­
le innføre rødt og grønt lys. Det at regjeringen nå har satt
gult lys, er et godt skritt i riktig retning, men vi hadde aller
helst ønsket at man hadde fått rødt lys på dette området.
Venstre kommer også til å stemme for Kristelig Folke­
partis forslag, nr. 2 og 3. Jeg har en kommentar spesielt
knyttet til forslag nr. 3. I nordområdene vet vi at sikkerhet
er viktig for å få til løsninger som skal være bærekraftige.
Vi har sett hvordan is, snø og kulde på Snøhvit har ført
til at vi har hatt ekstra utfordringer med å gjøre jobben
på ordentlig vis. Det å flytte grensa fra 50 km til 35 km
vil føre til at oljeutslipp når land mye fortere. Man får vel
knapt uttalt ordet «oljelense» før man har utslippet ved
land. For å illustrere det kort: Da Statfjord A i 2007 slapp
ut 36 000 tonn olje i et utslipp, forsvant det før det nådde
land. Men da «Full City» gikk på grunn utenfor Lange­
sund med 50--200 tonn, fikk man et kjempeproblem, fordi
det var så nært land.
Presidenten: Ingen har bedt om ordet til replikk.
Statsråd Erik Solheim [10:25:49]: En av Norges store
styrker som samfunn er evnen til å finne nasjonale, brede
kompromisser i viktige saker, der det er ulike meninger.
Det Stortinget gjør i dag, med regjeringspartiene, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre, er nettopp å finne et slikt nasjo­
nalt kompromiss i et av de vanskeligste temaene Stortin­
get har stått overfor i denne fireårsperioden. Det er behov
for nasjonale kompromisser når ulike næringer står over­
for hverandre. Ja, vi trenger selvsagt både olje, gass, fis­
keri, reiseliv, offentlig sektor og en serie andre nærin­
ger i den nordlige landsdel. De kan ofte sameksistere,
men det er motsetninger mellom dem også, og nasjonale
kompromisser er nødvendige.
Vi trenger nasjonale kompromisser i saker hvor be­
folkningen er delt. I spørsmålet vi diskuterer nå, viser alle
meningsmålinger at totalbefolkningen i Norge er delt om­
trent på midten. Befolkningen i Nordland er delt omtrent
på midten, og befolkningen i Lofoten og Vesterålen er delt
omtrent på midten, pluss­minus i de meningsmålingene
som er utført. Desto viktigere er det å finne nasjonale kom­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4816 2011

promisser. Spørsmålet om vekst eller vern, næringsvirk­
somhet og/eller miljø og hvordan de skal sameksistere, er
trolig den viktigste konfliktlinjen i Norge de siste tiårene.
Det er det som har ført til flest konfrontasjoner. Desto vik­
tigere er evnen til å finne nasjonale kompromisser i slike
saker.
Veldig få beklager i dag at Gro Harlem Brundtland på
1970­tallet, med to stemmers overvekt på Arbeiderparti­
ets landsmøte, kjempet gjennom vern av Veig og Dagali
og dermed det vernet av Hardangervidda som, med veldig
få unntak, hele Stortinget og hele befolkningen i dag slut­
ter opp om. Det var en hard kamp den gangen. Men det
er et eksempel på den slags kompromisser som har vært
Norges styrke siden.
Grunnen til at det er særlig viktig med kompromisser
i spørsmålet om Barentshavet og Lofoten, er at dette er et
område med helt unike naturverdier. 93 pst. av all norsk
fanget torsk fanges i Barentshavet/Lofoten. Det er den
største internasjonale torskestamme. 85 pst. av hyse fan­
ges der. Kanskje mer overraskende for de fleste: 64 pst.
av all sild, 57 pst. av reker og 50 pst. av sei. Jeg skal ikke
gå fiskeriministeren mer i næringen på disse områdene.
Det er også et helt sentralt område for hekkende sjø­
fugl. Det er 5 millioner par hekkende sjøfugl i området Ba­
rentshavet/Lofoten. Det er 90 pst. av alle hekkende sjøfugl
i Norge, inkludert Svalbard. Røst er det største fuglefjellet
på det europeiske fastlandet, og Gjesvær i Finnmark er det
nest største. Gjennom kartleggingsprogrammene for hav­
bunnen som MAREANO har satt i verk på basis av Stortin­
gets tidligere vedtak i forvaltningsplansammenheng, er det
avdekket en masse ny kunnskap. Det er avdekket mange
nye arter og naturtyper og et eldorado av fantastisk natur
og bilder som gjør selv de største kunstnere rangen stridig,
når man ser på korallrevene og alt som er på havbunnen
langs norskekysten.
Så det er enorme, fantastiske naturverdier som her står
på spill. Det er selvsagt også områder hvor det er viktig
med næringsutvikling og sysselsetting.
Forvaltningsplanene er noe Norge har fått mye interna­
sjonal anerkjennelse for. Det er stor internasjonal respekt
for dem. Mange kommer for å kopiere dem. Jeg er glad
for at hele flertallet i Stortinget i dag uttrykker en så stor
begeistring for arbeidet med forvaltningsplanen.
I denne forvaltningsplanen legger regjeringen ikke bare
til rette for en god ivaretakelse av sentrale naturkvaliteter.
La meg si at naturtilstanden i norske havområder er god,
trolig den beste eller blant de beste i verden. Barentshavet
er et rent og rikt hav. De store fiskebestandene er i god
forfatning, takket være god forvaltning av fiskerimyndig­
hetene gjennom lang tid. Og det er et lavt forurensnings­
nivå i disse områdene, om enn en betydelig bekymring for
sjøfugl. Så det er en god naturtilstand, takket være god
forvaltning.
Så legger vi også til rette for verdiskaping. Regjerin­
gen ønsker å ha et bredt flertall i Stortinget med seg og få
en balansert verdiskaping på basis av fiskerinæringen som
den tradisjonelle kultur­ og næringsbærer langs kysten og
reiseliv, som kanskje er den største vekstnæring i verden
i dag. Jeg forundrer meg over at Høyre snakker ned be­
tydningen av reiseliv. For meg er det all mulig grunn til å
snakke opp betydningen av reiseliv. Mange sier at reiseliv
i dag står for 17 pst. av arbeidsplassene i verden og er den
raskest voksende næring, så hvorfor man velger å snakke
ned istedenfor å vektlegge betydningen av reiseliv, er for
meg uforståelig. Vi skal altså ha en balansert utvikling av
fiskeri, reiseliv, olje og gass og offentlig sektor.
Når det gjelder utviklingen av olje og gass, legges det
opp til vesentlige nye leteområder for olje­ og gassvirk­
somheten. Finnmark er det store nye området for slik le­
tevirksomhet, samtidig som man tar vare på det mest sår­
bare området, nemlig Lofoten og Vesterålen, og ikke åpner
for oljeutvinning der.
La meg si at det mest underlige i denne debatten er
den hån som Høyre og Fremskrittspartiet i virkeligheten
øser ut over Kristelig Folkeparti og Venstre. For i denne
debatten har Høyre og Fremskrittspartiet gjort det til en
hovedsak å si at SV -- og det inkluderer sikkert også Sen­
terpartiet -- har fått Arbeiderpartiet med på et nasjonalt
kompromiss om dette, og det er skadelig. Jeg mener at
dette nasjonale kompromiss er veldig godt. Men hvis det
er skadelig, må det jo bety ett av to: enten at Høyre og
Fremskrittspartiet ikke reelt har tenkt å invitere Kristelig
Folkeparti og Venstre med i en regjering, selv om de hele
tiden sier at de vil det -- da er det klargjørende -- eller at de
ikke oppfatter at Kristelig Folkeparti og Venstre har egne
standpunkt i denne saken. De tror de er pudler som bare
vil dilte etter, uansett hva Høyre og Fremskrittspartiet sier.
For det er jo den eneste muligheten til å få igjennom det
Høyre og Fremskrittspartiet her sier. Enten har de ikke
tenkt å ha med Kristelig Folkeparti og Venstre, eller så har
de tenkt å overkjøre dem totalt med en arroganse, som de
av og til beskylder Arbeiderpartiet for, men som Arbei­
derpartiet altså ikke har vist i denne saken. Jeg mener at
vi står veldig støtt for et slikt nasjonalt kompromiss, og at
den hån som Fremskrittspartiet og Høyre her viser overfor
sine potensielle regjeringspartnere, sier veldig mye om de
to partiene.
La meg legge til at i veldig mange år var et av Høyres
viktigste slagord at Norge måtte bli mindre oljeavhengig.
De av oss som husker -- og det er jo ikke så veldig lenge
siden -- da Kåre Willoch var statsminister i Norge, var et
av hans viktigste anliggender å sørge for at Norge skulle
få et bredere næringsliv og ikke bli for oljeavhengig. Da
er det underlig at Høyre hver eneste gang det er en sjan­
se til å gjøre Norge mer oljeavhengig, velger å si ja takk,
la oss bruke denne sjansen, istedenfor å se på det som re­
gjeringen her har gjort: en balansert utvikling av de ulike
næringene, hvor man ikke setter inn oljevirksomhet i det
aller mest sårbare området, men gir olje­ og gassnærin­
gen en god mulighet til å utvikle seg parallelt med fiskeri,
reiseliv og andre næringer, og inkludert offentlig sektor.
Jeg besøkte Lofoten for to­tre uker siden og snakket
med Lofotrådet og med ordførerne der. Det var interessant
å se den framtidsoptimismen som disse ordførerne ga ut­
trykk for, og den store interessen de viste for å utvikle
Lofoten som et verdensarvområde på UNESCOs verdens­
arvliste. Helt uavhengig av hva man måtte mene om olje­
virksomhet, må det være all mulig grunn til å gjøre det.
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4817
2011

Som det framgår av papirene her, har Vega hatt en man­
gedobling av turisttilstrømmingen -- riktignok fra et lavt
grunnlag -- etter at man fikk verdensarvstatus. Og en serie
andre områder både i Norge og internasjonalt har hatt
dette. La oss nå gå videre sammen med Lofotkommune­
ne -- selvsagt på basis av det de sier -- og utvikle Lofoten
som verdensarvområde, og på basis av det få til den økte
tilstrømmingen av turister og dermed en sikrere utvikling
av reiselivet som en årsnæring i Lofoten og Vesterålen.
La meg til slutt peke på to områder hvor det er grunn
til miljøbekymring for Barentshavet og Lofoten, trass i at
den generelle tilstanden er god. Det ene er sjøfugl. Vi ser
en drastisk nedgang i sjøfuglbestandene, ikke bare der,
men også i Østersjøen, i det vestlige Atlanterhav, Grøn­
land, Færøyene -- i det hele tatt i nordområdene. Vi setter
i gang samarbeid med de andre nordiske land for å se hva
vi kan gjøre med nedgangen i sjøfuglbestandene.
Den andre miljøbekymringen er knyttet til havforsu­
ring. Dette er den store, ukjente faktor i dag i miljøtilstan­
den i våre havområder. Mye tyder på at havene blir surere
som følge av klimaendring. Vi vet lite om hva de langsik­
tige virkningene av dette kan være, men det er all mulig
grunn til å slå alarm, og det er enda større grunn til å ut­
vikle mer forskning og mer kunnskap på dette området,
slik at vi vet hva vi eventuelt kan foreta oss for å motvirke
eventuelle negative virkninger av det.
Helt til slutt: Jeg mener dette er en god dag for Norge.
Den evnen som regjeringspartiene sammen med Kristelig
Folkeparti og Venstre nå har til å finne et nasjonalt kom­
promiss i denne saken, er noe som vil være oss til lang­
siktig ære. Det er et av de mange eksemplene på at vi kla­
rer å finne kompromisser mellom vekst og vern, som har
særpreget Norge gjennom de siste tiårene.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:36:19]: Det var fryktelig
mye meningsløs polemikk i det som statsråden kom med.
Det skal jeg ikke gå inn i, det har ingen betydning for de­
batten. Det som er en realitet, og det ligger vel i forhold
til dette med konsekvensutredning, for det er et stridstema
som handler om politikk, er at flertallet i denne sal ikke
kommer til orde fordi partiene svinger pisken.
Men det som blir spørsmålet til statsråden, er: Tror
statsråden at det i framtiden vil finnes teknologi og proses­
ser i oljenæringen som gjør det forsvarlig å drive oljevirk­
somhet utenfor Lofoten og Vesterålen og Senja? Vil det i
framtiden kunne være teknologi og prosesser som gjør det
forsvarlig? Eller mener statsråden at det for evig og alltid
bør stenges fordi det ikke kan være mulig å forsvare det?
Statsråd Erik Solheim [10:37:06]: Jeg mener det ville
være veldig, veldig dumt nå å erklære for evig og alltid at
ikke slik teknologi på et eller annet tidspunkt kan finnes.
Det vi tar stilling til nå, er om den teknologien eksisterer
i dag, om vi i dag bør sette i gang en slik oljeleting, og
svaret på det er nei. Hvorvidt slik teknologi kan finnes i
2030, 2050 eller 2100 -- da eksisterer neppe verken Solvik­
Olsen eller jeg -- er helt umulig å si. Teknologiutviklingen
har vært enorm på mange andre områder. Så reagerer jeg
litt på at Solvik­Olsen, når Høyre og Fremskrittspartiet i
hele denne debatten ved nær sagt hver eneste replikk har
angrepet enten SV for å ha overstyrt Arbeiderpartiet eller
Arbeiderpartiet for å ha gitt litt inn overfor SV og ikke
ser betydningen av et slikt nasjonalt kompromiss, reage­
rer på at jeg sier noe om at det sier noe om den innstil­
lingen Fremskrittspartiet og Høyre har til sine potensielle
samarbeidspartnere, som man åpenbart mener at det ikke
skal gjøres noen kompromisser med.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:38:07]: Det er verdt å
merke seg at i denne saken har det ikke vært noen for­
handlinger og sånne ting som gjør at en har forhandlet seg
fram til et såkalt kompromiss. Dette er bare snakk om at
en har skrevet seg inn på enkelte områder, der en har sam­
menfallende synspunkt, og på andre områder ikke. Jeg tror
nok statsråden her prøver å overdrive hva slags situasjon
som er i Stortinget. Det er heller ikke respektløst over­
for Kristelig Folkeparti og Venstre at Fremskrittspartiet og
Høyre fremmer sine synspunkt i denne sammenheng. Det
vi mener, er at for Arbeiderpartiet, som for andre gang gir
seg i denne saken, er dette en viktig sak, for dette handler
om arbeidsplasser og næringsvirksomhet i nordområdene.
Tilbake til mitt spørsmål: Når statsråden sier at en ikke
kan utelukke at det en gang i framtiden finnes teknologi,
mener da statsråden også at en skal unngå å verne disse
områdene mot petroleumsvirksomhet for evig framtid, slik
at den dagen teknologien finnes, kan en ta et skritt i ret­
ning av å gjøre en konsekvensutredning for å høste de en­
ergiressursene som finnes utenfor Lofoten, Vesterålen og
Senja?
Statsråd Erik Solheim [10:39:06]: Ethvert storting
og enhver regjering må vurdere en hvilken som helst be­
slutning på basis av den teknologien som finnes på et gitt
tidspunkt. Det er en absolutt selvfølge, og vil selvfølge­
lig gjelde framtidige storting. Det vi nå tar stilling til, er
på basis av den teknologien som nå finnes, og nå er det
ikke -- etter min oppfatning -- forsvarlig å sette i gang noen
konsekvensutredning av Lofoten og Vesterålen, for det fin­
nes ikke teknologi som gjør det troverdig at dette ikke vil
ha en vesentlig miljøødeleggende virkning.
Så gjentar jeg at det ikke er galt av Fremskrittsparti­
et og Høyre å legge fram sitt syn. Det er heller ikke galt
at det er forskjellig fra Kristelig Folkepartis og Venstres.
Men det som er galt, er at Fremskrittspartiet og Høyre nå i
denne debatten har gjort det til hovedanliggende å angripe
Arbeiderpartiet fordi Arbeiderpartiet har funnet et nasjo­
nalt kompromiss med Kristelig Folkeparti, med Venstre,
med SVog med Senterpartiet. Fem partier har her laget et
nasjonalt kompromiss -- det er åpenbart galt. Det må jo si
alt om hva Fremskrittspartiet og Høyre har tenkt å gjøre
selv i forhold til Kristelig Folkeparti og Venstre.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:40:04]: Ja, det er mor­
somt.
Presidenten: Neste replikant er Nikolai Astrup. Pre­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4818 2011

sidenten spør Astrup om han har bedt om to replik­
ker.
Nikolai Astrup (H) [10:40:15]: Jeg tar gjerne det,
president.
Presidenten: Da blir det anledning til det.
Nikolai Astrup (H) [10:40:22]: Det er nokså spesielt
å høre på statsråden, fordi det kan virke som om han ikke
har fått med seg noen av innleggene fra Arbeiderpartiets
representanter som har vært holdt i dag -- ikke innlegget
fra representanten Sund, som ikke bare var positiv til kon­
sekvensutredning, men som også sier at man kan åpne de
allerede konsekvensutredede områdene allerede i 2013. Så
det nasjonale kompromisset henger åpenbart i en nokså
tynn tråd. Det SV har fått med Arbeiderpartiet på, er ikke
et nasjonalt kompromiss, det er en nasjonal utsettelse, og
det er noe ganske annet.
Så tilbake til det som representanten Solvik­Olsen tok
opp, nemlig om det i fremtiden vil finnes teknologi som
gjør det mulig for SV å endre syn i denne saken. Hva synes
statsråden om det BP gjør i Sør­England i et nasjonalt ver­
net område, der man driver oljevirksomhet, men borer fra
land, slik at man begrenser enhver form for mulighet for
utslipp til havs?
Statsråd Erik Solheim [10:41:25]: Jeg kjenner ikke
til hva BP gjør i Sør­England, men enhver teknologiut­
vikling som gjør at de reelle eller potensielle miljøkon­
sekvensene av oljevirksomhet blir mindre, er positiv. Det
er en fantastisk flott ting at oljevirksomheten i dag veldig
mange steder i verden har mye mindre miljøkonsekvenser
enn den hadde før. Mye av det skyldes nettopp at oljesel­
skapene har vært presset av en sterk opinion, regjeringer
har regulert oljevirksomheten -- nettopp det som er kjer­
nen i rød­grønn politikk, nemlig at markedet må regule­
res. Hvis man slipper næringslivet helt fritt, får man ikke
denne typen teknologiutvikling. Er det et område hvor tek­
nologiutvikling nesten alltid skyldes offentlig regulering,
og det alene, er det på miljøområdet, for på miljøområdet
kommer nesten alltid teknologiutvikling som følge av re­
gulering, og ikke som følge av at markedet i seg selv krever
det.
Nikolai Astrup (H) [10:42:23]: Dersom statsråden
ønsker å presse på og stille krav som igjen vil føre til tek­
nologiutvikling, er det noe Høyre stiller seg meget positiv
til, og vi erkjenner at det nettopp er krav fra myndighete­
ne innenfor den sektoren som i stor grad driver teknologi­
utvikling. Ettersom statsråden mener at myndighetene bør
presse på og stille krav, vil ikke en naturlig konsekvens
være å konsekvensutrede? Hvordan skal man få mulighe­
ten til å presse næringen, stille nye krav, bidra til teknologi­
utvikling, dersom man ikke også konsekvensutreder? Det
er en naturlig sammenheng mellom å konsekvensutrede og
dermed se på under hvilke vilkår det ville være tenkelig at
en slik virksomhet vil kunne settes i gang. Da er igjen re­
feransen til BPs operasjon utenfor Sør­England, der man
borer fra land, et interessant eksempel som statsråden bør
se nærmere på.
Statsråd Erik Solheim [10:43:26]: Er det en ting
denne debatten virkelig til fulle har vist, er det at konse­
kvensutredning ikke er det som Høyre løp rundt i flere år
før denne debatten og hevdet, nemlig en litt uskyldig måte
å innhente alminnelig kunnskap på. Debatten har til fulle
vist, og Høyre har sagt det veldig klart selv i denne debat­
ten, at konsekvensutredning er et ledd i en åpningsprosess.
Da føler jeg at det spørsmålet er definert.
Så konstaterer jeg -- og det er gledelig -- at Høyre har
beveget seg veldig langt i en rød­grønn retning historisk,
i betydningen av at næringslivet må reguleres. I de fles­
te debatter har Høyres hovedutgangspunkt vært å slippe
næringslivet mest mulig fritt, mens realiteten er at bare et
dynamisk næringsliv som reguleres tett av det offentlige,
produserer gode miljøresultater.
Til slutt gjentar jeg at det nasjonale kompromisset vi
i dag inngår i denne saken, er av fundamental betydning,
og det er av stor interesse å vite om Høyre ikke har tenkt
å lage noen kompromisser med sine forhandlingspartne­
re i en eventuell senere regjering, eller bare har tenkt å
overkjøre dem.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:44:37]: Jeg har
lyst til å starte replikken min med å takke statsråden, for
det er ikke så ofte jeg opplever at statsråden er helt ryd­
dig i forhold til hvor Kristelig Folkeparti og Venstre står.
Men her skal du få en takk i forhold til at ja, vi er enige
med regjeringen om et nei til konsekvensutredning i denne
runden, og det var veldig viktig.
Det er en god faglig melding statsråden har lagt fram
for Stortinget. Den er oppdatert siden 2006. Vi har fått be­
kreftet at de verdifulle og sårbare naturområdene fortsatt
er det, og at de må ha et spesielt omsyn og vern fra vår side.
Allikevel er det en endring i forhold til utslippskrav. Det
er en innskrenkning i forhold til hvor vi kan drive petro­
leumsaktivitet i kystbeltet, og det er en voldsom tildeling
i forhold til TFO, tildeling i forhåndsdefinerte områder.
Jeg håper å bli trodd av statsråden på at dette ikke er
noen sutring, men bare de fakta som også ligger i forvalt­
ningsplanen. Så mitt spørsmål til statsråden er: Er det ikke
lagt veldig mye god miljøpolitikk i potten for å oppnå et
nei til konsekvensutredning i denne runden?
Statsråd Erik Solheim [10:45:44]: Jeg er bare glad
for at jeg en sjelden gang blir anklaget i Stortinget for at
miljøpolitikken ikke er god nok. Nesten alle anklager i
Stortinget fra Høyre og Fremskrittspartiet er jo det mot­
satte, nemlig at regjeringen fører en for aktiv, for ambisi­
øs og for sterk miljøpolitikk på område etter område. Så
det motsatte trengs sannelig, og er bare bra.
Så vil jeg bare si at dette er en del av det nasjona­
le kompromisset som er inngått. Vi har hatt et føre­var­
prinsipp når det gjelder utslipp i Barentshavet, men det
er også kommet inn mye ny kunnskap som har gjort at vi
har ment at det er mulig å ha det samme regelverket i alle
disse havområdene.
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4819
2011

La meg til slutt si at det denne debatten viser, er at Kris­
telig Folkeparti og Venstre er 99 pst. enig med regjerin­
gen. Kristelig Folkeparti og Venstre er en del av det nasjo­
nale kompromisset som stortingsflertallet i dag er bærere
av. Det er veldig positivt. Og så er det bare positivt om vi
får litt kritikk for de små punktene som kan kritiseres for
ikke å være gode nok miljømessig.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Tor­Arne Strøm (A) [10:47:14]: Regjeringens forslag
til oppdatering av forvaltningsplanen viser at regjeringens
olje­ og gasspolitikk bygger på en ambisjon om at petro­
leumsforekomster også på nordnorsk sokkel skal utnyttes.
Og jeg vil si at det som er lagt på bordet i dag, er veldig
godt mottatt ute. Undertegnede er også fornøyd.
Det viser også at regjeringen går tungt inn i dette ved
at man i revidert budsjett nå ønsker å sette fart på kunn­
skapsinnhenting, og at man bruker store ressurser på det.
Det er viktig at departementet i dette arbeidet fører en god
dialog med lokale myndigheter og organisasjoner, slik at
denne kunnskapsinnhentingen får en god forankring også
i regionen. Vi er derfor fornøyd med at regjeringen vil ut­
rede næringsmessige virkninger og ringvirkninger av økt
petroleumsaktivitet, spesielt for reiseliv og fiskerinæring.
Regjeringens forslag innebærer også at det umiddelbart
kan tildeles nye blokker i området utenfor Nordland, og
at grensen for aktivitet utenfor Troms og Finnmark flyttes
15 km nærmere land. Dette gir grunnlag for økt aktivitet
allerede i dag.
Jeg er også fornøyd med at regjeringen slår fast at
Nordland VI allerede er konsekvensutredet, og at det der­
med kan startes aktivitet i dette området allerede tidlig i
neste stortingsperiode. Vedtakene som nå er gjort, åpner
også for langsiktige muligheter både for ressursutnyttelse
i havområdet og et utvidet samarbeid med Russland. Dette
er utrolig viktig for landsdelen og ikke minst for de mer
enn hundre tusen arbeidstakere som er ansatt i leverandør­
industrien. Og det har vært et stort engasjement i denne
saken.
Så er det viktig å få forståelse for at fornuftig bruk
av naturressursene våre, også mulige petroleumsressurser
utenfor kysten, vil være av avgjørende betydning for lands­
delens framtid. Naturressursene som grunnlag for verdi­
skaping, enten det nå er fisk, inkludert havbruk, kraft, mi­
neraler eller skogen på Helgeland, og nå kanskje også olje
og gass, er nemlig det som gjør at det fortsatt bor folk fast
her oppe. Slik vil det i overskuelig framtid fortsatt også
være, i alle fall dersom vi kan unngå bare å bli en vakker
kulisse for folk som kommer på besøk og er på ferie. For
mange sier jo at det er så vakkert der oppe, men det skal
også bo folk der.
For oss som vil ha vekst og utvikling i landsdelen, gir
nemlig befolkningsutviklingen grunn til uro. Ved inngan­
gen til 2011 var innbyggertallet i Nordland på litt over
237 000 mennesker, omtrent det samme som i 1960, altså
for vel 50 år siden, mens landets befolkning totalt hadde
økt med 1,4 millioner. Og uten sammenligning for øvrig:
Rogaland, som i 1960 hadde tilnærmet samme befolk­
ningstall som Nordland, har i samme periode en økning
på nesten 200 000 mennesker. Og ingen skal få meg til å
tro at ikke oljevirksomheten har vært med og satt sitt preg
på dette.
Enda mer bekymringsfullt er det at antallet innbygge­
re i Nordland mellom 60 og 69 år i løpet av fem år har
økt med over 20 pst., mens antallet mellom 20 og 40 år i
samme tidsrom er redusert med 10 pst. Vi er altså på full
fart mot en «forgubbing» av dette fylket dersom ikke tren­
den snus. Lofoten og Vesterålen er ikke noe unntak, kan­
skje heller tvert imot. Flakstad i Lofoten har i løpet av de
siste 25 årene hatt en befolkningsreduksjon på nesten 25
pst. Bø i Vesterålen har hatt en reduksjon på godt over 30
pst. i samme periode. Jeg sier ikke dette for å svartmale
situasjonen, men det er faktiske opplysninger, og det må
man ta på alvor.
Vi klarer ikke å snu denne utviklingen bare ved å satse
på tradisjonelle næringer. Nordland har vært, og er fort­
satt, et stort fiskerifylke, og denne næringen er utrolig
viktig. Fangstkvantum og eksportverdi har økt betrakte­
lig, men antall fiskere går stadig nedover. Det er omtrent
like mange ansatte i Mo Industripark i Mo i Rana, der jeg
kommer fra, som det er yrkesaktive fiskere i Nordland i
dag.
Misforstå meg ikke: Fiskerinæringen er en del av
grunnmuren i landsdelen, og Nordland skal også i fram­
tiden være et stort fiskerifylke. Vi må allikevel ikke ha
urealistiske forventninger til at denne næringen alene skal
berge bosettingen i fylket. Også fiskeriressurser skal for­
valtes på en bærekraftig måte. Vi kan i framtiden ikke
forvente oss noen vesentlig økning av kvotene, og fangst­
metodene blir stadig mer effektive, slik jeg forstår det.
Skipstrafikken langs kysten, eget og andres overfiske og
skadelig trålvirksomhet er nok en betydelig større trussel
mot fiskeriressursene enn petroleumsvirksomheten noen
gang kommer til å bli.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:52:28]: St.meld. nr. 10
for 2010--2011, som vi behandler i dag, er en oppdatering
av forvaltningsplanen for det marine miljø i havområde­
ne utenfor Lofoten og Barentshavet. Dette er en plan som
de fleste innbyggere og politikere i området har store for­
ventninger til. Majoriteten i området ser på denne planen
som en forløper til en konsekvensutredning. Regjeringen
har tidligere varslet at forvaltningsplanen vil bli oppdatert
jevnlig.
Sommeren 2010, da det ble kjent at forvaltningsplanen
ville komme, begynte den politiske dragkampen i regje­
ringen å ta form. SV og Senterpartiet ville ikke gå vide­
re fra forvaltningsplanen til å starte en konsekvensutred­
ning i henhold til petroleumsloven. Statsministeren måtte
bruke sin fulle tyngde på å bestemme at arbeidet med
en konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen ikke
skulle startes i denne stortingsperioden. Flere opplysnin­
ger skulle innhentes enda en gang. Fra regjeringen var det
vanskelig å få en oversikt over på hvilke områder inn­
hentet kunnskap ikke var tilfredsstillende. Arbeiderparti­
ets talsmann for energi og miljø, Eirin Sund, var ute med
et stort oppslag i VG om at det vi nå trengte, var inn­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4820 2011

henting av flere opplysninger enn det forvaltningsplanen
inneholdt. Dette var nødvendig før en i det hele tatt kunne
vurdere å iverksette arbeidet med en konsekvensutredning.
SVs Kristin Halvorsen mente derimot at det nå var mer
enn nok informasjon for å hindre utarbeidelse av en slik
konsekvensutredning.
Olje­ og energidepartementet gjennomfører kunn­
skapsinnhenting om virkninger av petroleumsvirksomhet
i uåpnede deler av Nordland IV, V, VI og VII og Troms
II. Regjeringen skriver at opplysningene kan brukes til en
konsekvensanalyse. Fremskrittspartiet mener at det mest
logiske er en utvidelse av området for petroleumsleting/
­utvinning nordover i Nordland IV, V, VI og VII og Troms
II. Noen av disse områdene er ansett for å være de mest lo­
vende for å finne olje og gass. Ved en utbygging av drivver­
dige funn i områdene vil en forlengelse av gassledninger
til Europa være naturlig.
Hopper man over dette området og går rett mot Ba­
rentshavet, vil kostnaden med en gassledning til Europa
fra Barentshavet neppe være økonomisk forsvarlig.
En positiv konsekvensutredning for Lofoten og deler av
Troms vil ha meget stor betydning for bosettingen i dette
området. Dersom funn i området er drivverdige, vil det ge­
nerere mange nye arbeidsplasser innenfor de fleste indu­
stridisipliner. Olje­ og gassfunn representerer så store ver­
dier at oppbygging av en sterk kunnskapsindustri innenfor
områdene vil være mulig. Dette har skjedd langsmed hele
kysten etter som olje­ og gassvirksomheten stadig har be­
veget seg nordover. Reiselivsnæringen, som i store deler
av området i nord strever med å få overskudd fra driften,
vil ved en olje­ og gassutvikling i området oppleve stor
etterspørsel etter sine tjenester.
Motstanderne av oljeaktivitet i Lofoten og Troms peker
på de store farene for miljøet skulle olje­/gassleting og
utvinning bli en realitet. Miljøhensyn og ikke minst en
sterkt forbedret oljevernssektor vil være nødvendig og
også mulig å utvikle ved deltakelse fra oljeindustrien. Eks­
isterende clustere for produksjon av oljevernutstyr, som i
dag er i en tidlig fase, vil få en mulighet til å utvikle seg
til en stor industri.
Slik jeg ser det, er den største faren for oljeforurensning
i området den store og stadig økende skipstrafikken fra
olje­ og gassfeltene på russisk side. En økende og tilfreds­
stillende slepebåtberedskap vil bli en realitet dersom det
blir utvinning av olje og gass. Flere slepebåter i området
er den beste sikring mot skipshavari og miljøskader.
Fremskrittspartiet mener at 40 års erfaring fra petro­
leumsutvinning på norsk sokkel er med på å reduse­
re sannsynligheten for miljøkatastrofer. Skadene på mil­
jøet, på fisk eller sjøfugl har vært ubetydelige i disse
40 år. Bedre utstyr og strengere miljøkrav vil redusere
miljøbelastningen ytterligere.
Fremskrittspartiet mener at grunnlaget for å iverkset­
te en konsekvensutredning for helårig petroleumsvirksom­
het for områdene Nordland VII, Troms II og de uåpnede
delene av Nordland IV, V og VI er til stede. En positiv
konsekvensutredning vil være en meget viktig pådriver for
bosetting og næringsliv i store deler av Nord­Norge.
Til slutt: Jeg venter at de som under stortingsdebatten
i går var svært ivrige etter å få oljeselskapene til å etab­
lere seg nær nye olje­ og gassfelt, også stemmer for at en
iverksetting av en konsekvensanalyse for Lofoten og deler
av Troms blir vedtatt.
Nikolai Astrup (H) [10:57:40]: Petroleumsnæringens
betydning for dagens Norge kan ikke undervurderes. Olje
og gass er vår største eksportnæring, med leverandørnæ­
ringen som en god nummer to. Tiden er kommet for å la
Nord­Norge ta del i de mulighetene som næringene brin­
ger med seg av kunnskapsintensive arbeidsplasser, verdi­
skaping og kompetansemiljøer. I Barentshavet har vi al­
lerede startet, og ringvirkningene er godt synlige mange
steder i Nord­Norge, ikke minst i Hammerfest. La det være
en start på forandringene som vil komme de neste årene.
Noen vil mene at Norge bør la petroleumsressursene
bli i bakken av hensyn til klima og miljø. Jeg er ikke
enig. Å strupe norsk petroleumsvirksomhet vil ha liten
eller ingen betydning for det globale klimaet, men stor be­
tydning for den norske statskassen. Omstilling den dagen
olje­ og gassressursene tar slutt, kommer enten vi vil eller
ikke, men det vil være lite gjennomtenkt å la petroleums­
ressursene bli i bakken. Klimautfordringene må løses med
andre og bedre virkemidler, og jeg er glad for at det er en
stor grad av enighet om dette i denne salen.
Denne enigheten bunner bl.a. i erkjennelsen av at er­
statning for norsk gass i Europa er økt bruk av kull. Det
er ikke minst et relevant argument i lys av Tysklands be­
slutning om å fase ut samtlige av landets atomkraftverk.
Dersom Norge skal opprettholde en gasseksport tilsvaren­
de 20 pst. av Europas behov, er vi nødt til å finne mer
gass å fylle rørene med. Allerede fra 2020 kan Norge få
problemer med å innfri våre forpliktelser og det ansvaret
vi har påtatt oss for Europas energiforsyning. Verdien av
de mange tusen kilometer med rør vi har lagt på norsk
sokkel, vil fordunste med mindre vi fyller dem med gass
til Europa.
Når det er sagt, skal vi selvsagt stille de strengeste mil­
jøkrav som kan stilles til petroleumsaktivitet i Nord­Norge
generelt og eventuell fremtidig aktivitet utenfor Lofoten
spesielt. Oljevernberedskapen må styrkes, noe som burde
skje uavhengig av fremtidig petroleumsvirksomhet. To al­
vorlige ulykker i Oslofjorden de siste par årene viser hvor
sårbar den norske kystlinjen er for ulykker med skip, og
i Oslofjorden er det som kjent ingen petroleumsvirksom­
het. Spesielt krevende geografiske og klimatiske forhold
gjør oss ekstra sårbare i nord. Oljevernberedskap er derfor
viktig og nødvendig og vil naturlig bli dramatisk styrket i
forbindelse med ny petroleumsaktivitet i området.
Det er gledelig at det finnes spesielt sterke bedrifter og
kompetansemiljøer på dette i Nord­Norge allerede, hvor­
av komiteen blant annet besøkte NorLense i forbindelse
med komiteens reise til Lofoten og Vesterålen i mai.
Komiteens besøk til Wytch Farm utenfor kysten av Sør­
England i fjor vinter viste med tydelighet at det finnes
muligheter for å produsere olje i sårbare og verdifulle na­
turområder uten at dette forringer naturområdets kvalite­
ter. Midt i et av Storbritannias mest populære og vernede
naturområder produserer BP betydelige mengder olje fra
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4821
2011

en installasjon på land. Aktiviteten er ikke synlig, verken
for turister eller lokalbefolkning. Horisontale boreteknik­
ker gjør det mulig å bore 11 km til havs fra land. Der­
med vil en eventuell utblåsing eller ulykke komme på land
og ikke til havs. Det gjør den lettere å forhindre og lettere
å håndtere dersom den skulle oppstå.
Det er ikke sikkert det er verken ønskelig eller realis­
tisk å gjennomføre noe tilsvarende i Lofoten og Vesterålen,
men det som er sikkert, er at eventuell petroleumsvirksom­
het i Lofoten og Vesterålen ikke skal forringe naturkvali­
tetene, det marine miljøet eller det biologiske mangfoldet.
Det krever at oljeselskaper og myndigheter tenker utenfor
boksen, slik man bl.a. har gjort på Wytch Farm, og at vi
i denne sal stiller strenge krav til ny aktivitet i nord. Vi
har grunn til å forvente mye av petroleumsnæringen. Virk­
somhetene på norsk sokkel er blant de mest miljøvennlige
i verden, det skal de også være i fremtiden.
Erik Solheim mener det er en hån mot Kristelig Fol­
keparti og Venstre at Høyre som opposisjonsparti har en
selvstendig oppfatning om denne saken. Det avslører et
spesielt demokratisyn på linje med det partifellen hans, re­
presentanten Langeland, hadde da han uttalte i denne sal da
vi diskuterte oljesand, at han ikke kunne skjønne at Kris­
telig Folkeparti fremmet et forslag som de visste ville bli
nedstemt. Det også er i rekken av et spesielt demokratisyn.
Statsråd Solheim bør tenke over at Arbeiderpartiet i dag
har varslet at det nasjonale kompromisset man har snak­
ket så varmt for, skal oppheves allerede i 2013. Det var det
representanten Eirin Sund tok til orde for, og det får være
opp til statsråden å vurdere om det er en hån mot SV eller
et varsel om SVs sorti fra regjeringen.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:02:26]: Stortinget dis­
kuterer nå en meget viktig sak som ikke bare gjelder den
nordlige landsdelen, men som også er en nasjonal sak.
Denne forvaltningsplanen er svært omfattende, og den
handler om mange forhold som engasjerer mange men­
nesker. Vi har her en sak om at vi først og fremst skal ta
vare på naturen og miljøet, men vi skal også ivareta eksis­
terende næringsliv, og vi skal se på mulighetene for å ut­
vikle nye næringer hvor flere næringer må kunne leve og
virke side om side.
Derfor er denne saken og de utredninger som ligger i
bunnen for denne saken, så avgjørende viktig for å kunne
vurdere hvordan de enorme ressursene i disse nordlige om­
rådene kan utnyttes på en forsvarlig og god måte. Dette
gjelder både store, fornybare og ikke­fornybare ressurser
som verden utenfor etterspør, og som de betaler godt for.
Jeg kan ikke helt forstå dem som for lengst kategorisk
har konkludert i denne saken, og lenge før denne viktige
oppdateringen kom på bordet, og selvfølgelig også lenge
før resten av nødvendig faglig vurdering, kunnskapsinn­
henting og konsekvensutredninger var på plass. Hva er vit­
sen med å bruke store summer og masse fagfolk til å lage
slike omfattende utredninger dersom vi ikke skal legge
dette omfattende arbeidet til grunn når avgjørelsene blir
tatt her i Stortinget? Dette arbeidet har pågått over lang
tid, og under arbeidet har vi sett at behovet for å få fram
enda mer kunnskap har dukket opp. Dette er egentlig ikke
så rart. Når vi vet at vi gjennom dette arbeidet har kart­
lagt både havbunn, sjøfugl, geologi osv. over enorme hav­
områder, så må man forstå at dette både tar tid og koster
store summer.
Som innbygger i den nordlige landsdelen føler jeg en
betryggelse ved at dette arbeidet gjøres så grundig og om­
fattende som det vi nå ser. Samtidig snakker vi her om en
landsdel og et stort geografisk område som er fullpakket
av flere typer ressurser, og som samtidig har behov for
flere og robuste næringer for å kunne skape nye og trygge
arbeidsplasser og for å kunne trygge og utvikle bosettin­
gen. Som innbygger i nord ser jeg på dette som en viktig
målsetting for Nord­Norge. Derfor er mitt store ønske at
vi i nord skal kunne beholde og utvikle våre rike fiskerier,
våre fantastiske reiselivsprodukter, vårt arktiske landbruk,
våre marine næringer osv., samtidig som vi også kan ut­
nytte de petroleumsressursene som vi er så heldige å være
i besittelse av.
Når jeg nå bærer fram disse ønskene, vil jeg ikke bli
beskyldt for å spille hasard med miljøet i den landsdelen
hvor jeg selv bor, og hvor jeg har tenkt å bo resten av livet
mitt. Jeg er selvfølgelig opptatt av å ivareta miljøet og de
fornybare ressursene, men jeg håper jo inderlig at vi også
i nord kan få på plass et bredt spekter av næringer, slik vi
ser det har fungert i resten av landet over mange tiår.
Jeg er derfor tilfreds med den jobben som nå gjøres for
å få avklart alle sider ved de forhold som gjelder framtidig
utnyttelse av ressursene i nord. Jeg er også svært tilfreds
med formuleringen i Soria Moria­erklæringen om det som
gjelder oljevernberedskap og miljøovervåking. Alt dette
er forhold som henger nøye sammen med en kraftfull sat­
sing i nordområdene, og som de fleste i nord har knyttet
stor framtidstro til.
Oskar J. Grimstad (FrP) [11:07:02]: Framstegspar­
tiet er oppteke av at forvalting av norske havområde skal
byggje på kunnskap om samanhengar i økosystemet, og
om korleis menneskeleg og industriell aktivitet påverkar
dette. Samtidig er det også viktig å anerkjenne at saman­
hengane er komplekse, og at det vil vere umogleg å oppnå
fullstendig kunnskap om desse store havområda.
Rekordstore ressursar er brukte, og det mest beklage­
lege ved dette er at vi i dag behandlar ein forvaltningsplan
utan at ein legg det nødvendige, komplette fundamentet for
ei framtidig utnytting av petroleumsressursane som svært
mange ønskjer og håpar blir ein realitet.
Undersøkingar er knytte til kartlegging av havbotn,
sjøfugl og geologi, gjennom botnkartleggingprogrammet
MAREANO, sjøfuglprogrammet SEAPOP og innsamling
av seismikkdata knytte til petroleumsinteressene under
havbotnen.
Den største innsatsen har vore retta mot områda utan­
for Lofoten, Vesterålen og Senja og rundt området ved
Eggakanten. Desse områda blei valde ut i 2006 fordi dei
var interessante for petroleumsverksemda, samtidig som
dei var identifiserte som særleg verdfulle og sårbare om­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4822 2011

råde. Det er også gjort eit betydeleg arbeid med å styrk­
je kunnskapen om førekomst og tilførsel av miljøavgifter
til norske havområde, gjennom den samordna overvakin­
ga som forvaltningsplanen har initiert gjennom Tilførsels­
programmet. På denne måten har ein fått god kunnskap
om kva type tiltak ein må setje inn for å hauste olje­ og
gassressursane på ein mest mogleg miljøvennleg måte.
Like viktig er det å få på plass strategiske infrastruk­
turtiltak for å leggje til rette for framtidig næringsakti­
vitet i ein region som ropar etter nye tiltak. Spesielt ser
vi at den demografiske utviklinga i våre tre nordlegaste
fylke viser at vi har store utfordringar med å oppretthalde
folketalet.
Det er derfor viktig at regionen får moglegheit til å vi­
dareutvikle industri, arbeidsmangfald og moglegheiter på
ein måte som gjer det attraktivt å busetje seg der, spesielt
i nokre av kommunane i Lofoten og Vesterålen, som har
store utfordringar knytte til folketal og utflytt ungdom.
Ligg så alt til rette for ny aktivitet i nordfylka? Ja, ein
konstaterer at den nye kunnskapen som blir presentert i
meldinga, gir grunnlag for å halde fast på konklusjonen
om at miljøtilstanden i Barentshavet og havområda utanfor
er god, og at dette burde leggje fundamentet til ei revita­
lisering av ein landsdel som både ønskjer og forventar ny
aktivitet.
Det er òg all grunn til å forvente at sameksistens med
fiskeriinteressene også kan kome på plass, slik det er gjort
vidare sørover langs kysten.
På komiteens reise i slutten av mai kom det klart fram
kritikk mot seismikkskytinga og arealkonfliktane dette
medførte. Ei løysing på dette problemet må vere at ein i pe­
riodar med sesongfiske stengjer for denne typen aktivitet.
At ein må ta spesielle omsyn til kystfiskeflåten, er uom­
tvisteleg og nødvendig da dei representerer store verdiar
med æva som perspektiv. Så får befolkninga og petrole­
umsnæringa vente på at stortingsfleirtalet gjenspeglar seg
i 2013 samstundes med eit rungande ja til opning basert
på gode og strenge miljøkrav.
I staden for å vere panegyrisk mot utvinning, burde
ein heller fokusere på prekvalifisering og miljøkrav, slik
at ein kan stille krav til aktørane som får utvinne res­
sursane framfor å seie nei, nei, slik f.eks. SV gjer, sam­
stundes som dei har små eller ingen motførestellingar
mot å bruke ressursane som same næring bidreg med
til velferdssamfunnet. Det er rett og slett ikkje truver­
dig.
Paradokset er ikkje at framtidig oljeaktivitet i Lofo­
ten og Vesterålen utgjer det største farepotensialet for om­
rådet. Nei, i dag seglar oljetankarar og andre like utanfor
Lofoten og Vesterålen og utgjer ein større trussel når det
gjeld utslepp ved ei ulykke. Det Norske Veritas' rapport
viser at utsleppsrisikoen aukar markant fram mot 2025
langs det meste av kysten av Nordland, Troms og Finn­
mark. Utfordringa ligg meir på skipstrafikk framover enn
på petroleumsaktiviteten i seg sjølv.
Målet og ønsket til Framstegspartiet er at no må også
den nordlege delen av landet få del i den fantastiske mog­
legheita som ligg i petroleumssektoren, med framgang og
vidareutvikling av næringsliv og positiv optimisme, slik vi
har sett at ein langs kysten heile vegen sørover har fått ta
del i denne næringa.
Det beklagelege er at vi vil miste sju år, frå 2006 til
2013, før ein eventuelt får eit ja til konsekvensutgreiing.
Desse sju åra kan vere proppen i systemet for at Nordland
og Troms får delta i den næringsutviklinga ein elles kunne
fått i dette området. Det er Arbeidarpartiets ansvar.
Ein god dag for regionane i nord er når ein tek i bruk
moglegheitsrommet for ei opning av Lofoten, Vesterålen
og Senja i tråd med representantane Arnesens og Strøms
innlegg.
Marianne Marthinsen (A) [11:12:30]: Det har vært
en lang vei fram til behandling av denne saken i stortings­
salen. Det har vært en interessant prosess å være en del
av -- helt fra man startet arbeidet med forrige forvaltnings­
plan for nesten ti år siden. Det vi diskuterer, er bruken av
noen av de mest spesielle og noen av de rikeste, men også
mest sårbare havområdene vi har.
Mange har vært inne på hvilke ressurser som finnes her,
alt fra sjøfugl til petroleumsressurser, men i global sam­
menheng er det ingen tvil om at det viktigste er at dette
er gyteområdet for verdens siste store torskestamme.
Lofotfisket er verdenskjent. Det er en stor inntektskilde
for regionen og for landet, og det har skapt arbeidsplasser
i generasjon etter generasjon.
Forvaltet riktig er dette en evigvarende ressurs og noe
man ikke kan spille hasard med. Jeg ble glad for å høre,
f.eks. i komiteens høringsrunde, aktører, folk i regionen,
uavhengig av hva man måtte mene om konsekvensutred­
ning i denne runden, tydelig si at dersom sameksistens
ikke er mulig, dersom risikoen er for stor, velger vi fisken
foran oljen.
Debatten i denne saken har tidvis vært tilspisset. Til­
hengere av åpning har blitt beskyldt for å gi blaffen i
miljøfaglige råd, å være blendet av fagre løfter fra ol­
jeselskapene, mens motstanderne har blitt beskyldt for å
være mot all form for næringsutvikling og for å mene at
hele Nord­Norge skal være et naturskjønt museum. Gam­
mel Bush­retorikk om «latte­sipping lefties» har fått sitt
gjennombrudd i Norge på grunn av denne saken, og det
kunne være fristende å holde en forsvarstale om Oslo­folks
demokratiske rett til å ytre seg, men jeg skal la det ligge.
Selv om karakteristikkene kan bli vel harde, er jeg glad
for at dette er et tema som skaper debatt, og at det å skul­
le åpne de mest sårbare havområdene vi har, er noe Stor­
tinget ikke gjør uten et skikkelig kunnskapsgrunnlag. Jeg
må innrømme at det er litt rart å høre de partiene som ville
droppe hele den enorme kunnskapsinnhentingen som er
blitt gjort de siste fem årene, og som vi har brukt 1 / 2 mrd. kr
på, beskylde sånne som meg for å være motstandere av
kunnskap fordi vi stemmer mot konsekvensutredning se­
nere i dag. Jeg tror det er greit om man får en viss ær­
lighet i denne debatten og innrømmer at oljeselskapenes
iver etter konsekvensutredning ikke først og fremst hand­
ler om en enorm kunnskapshunger, men om å overstige
en viktig formell barriere for åpning. Og det er helt greit.
Jeg har stor sympati for ønsket om aktivitet, ønsket om
lokale ringvirkninger. Det er ikke vanskelig å forstå. Men
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4823
2011

når de miljøfaglige rådene er så entydige som de er, er
det bra at man tar seg tid og er sikker på at man har be­
lyst alle vesentlige sider skikkelig før man tar en endelig
beslutning. Og er det noen havområder vi skal ha debatt
om, er det disse. Dette dreier seg ikke om symbolikk eller
om at områdene er pene. Det er de, for all del, men det
er ikke det det dreier seg om. Det handler først av alt om
at dette er områder hvor vi har unike økologiske funksjo­
ner som er viktige for næringsgrunnlaget i hele regionen,
og som er viktige for landet. Det betyr ikke at vi skal drive
kunnskapsinnhenting i all evighet, som noen påstår, men
det dreier seg om å sørge for at beslutningsgrunnlaget er
godt nok, fordi dette er et viktig veivalg, ikke bare for en
region, men for landet. Dette er et spørsmål av nasjonal
interesse.
Jeg er glad for det vedtaket vi skal gjøre i dag. Jeg
mener det er et vedtak som skisserer opp en veldig fornuf­
tig vei videre. Det viser at miljøfaglige råd har tyngde, også
når vi diskuterer petroleum, samtidig som man kombine­
rer det med et ønske om å belyse hva slags ringvirkninger
aktivitet kan gi.
Terje Aasland (A) [11:16:38]: Dette er mulighetenes
plan, muligheter for arbeid, verdiskaping, fortjeneste og
næringsutvikling, ja det er ubegrenset med muligheter i
den planen som er lagt fram. Men det er samtidig sånn
at de mulighetene som er avspeilet gjennom den planen
som er lagt fram, også gir muligheter for framtiden med
hensyn til bærekraftig bruk av ressurser, og for å opprett­
holde økosystemenes struktur, virkemåte, produktivitet og
mangfold.
Det har vært spenning knyttet til rulleringen av forvalt­
ningsplanen, og en går riktige skritt i riktig tempo. En løf­
ter næringslivet, og en gir mulighetene gjennom planen,
samtidig som vi forplikter oss gjennom å ta hensyn til de
enorme verdiene som ligger i naturen og i havet i nord.
Et rent, rikt og produktivt hav er kanskje en av de vik­
tigste tingene vi kan sørge for at vi etterlater oss -- ut fra
vår historie. Vi må forvalte ressursene. Vi må høste på en
slik måte at også kommende generasjoner får de mulighe­
tene som vi har i dag. Fiskeri og havbruk, eller som fore­
gående representant sa, lofotfisket, er gode eksempler på
at vi må ha en ansvarlig forvaltning der bærekraft og fø­
re­var­prinsippet er en grunnleggende del av de politiske
beslutningene som vi tar.
Løsningen som regjeringen og stortingsflertallet har
valgt, er svært god, nettopp fordi den inneholder det an­
svaret som vi helt selvfølgelig skal ta når det gjelder fram­
tidens muligheter for også å kunne utnytte ressursene på
en god måte. Planen balanserer hensynet til å ha god
framdrift i utviklingen av olje­ og gassressursene og inn­
tar et avbalansert forhold til de enorme og forhåpentligvis
evigvarende fiskeriressursene som er der.
Den oppdaterte forvaltningsplanen viser at det er behov
for økt kunnskapsinnhenting. Det er et faktum som blir
slått fast, og vi kan ikke underslå det. Vi er nødt til å få
mer kunnskap om viktige ressurser i et viktig havområde.
Forvaltningsplanen er, som jeg sa, en plan som leg­
ger til rette for økt aktivitet, økt verdiskaping og økt sys­
selsetting på viktige områder. Fiskeri og havbruk har jeg
snakket om. Fiskeriministeren har lansert at hun skal ha
en ny fiskerimelding. Det å tenke på utnyttelsen av fiske­
riressursene i dette havområdet er enormt viktig. De be­
grensningene som denne planen legger opp til, er å iva­
reta mulighetene for fiskeri og havbruk også i framtiden.
Det samme gjelder reiseliv. Det er enorme verdiskapings­
muligheter og enorme sysselsettingsmuligheter i forbin­
delse med reiselivet i nord. Det samme gjelder selvføl­
gelig for petroleumsvirksomheten. Det er i denne planen
lagt opp til nye muligheter, nye aktiviteter som kommer til
å utvikle norsk leverandørindustri og norsk teknologi og
underbygge sysselsettingen og verdiskapingen i Norge.
Et av de store problemområdene våre er skipstrafikken.
Der må vi hele tiden være på vakt fordi det kanskje er der
faren for å ødelegge ressurser er størst. Men den aktivite­
ten som denne planen gir mulighet for, er det grunn til å
glede seg over. Det er sånn at når det gjelder aktiviteten
på norsk sokkel, som det er fokusert noe på i denne debat­
ten -- der forskjellene faktisk ligger -- tror jeg vi i utgangs­
punktet også fra denne talerstol skal erkjenne at den takten
som denne regjeringen har lagt opp til, har styrket norsk
leverandørindustri. Det er et avbalansert forhold mellom
hva som skal åpnes, hva det skal legges til rette for av nye
attraktive områder, og også hva norsk teknologiutvikling
og norske leverandører og kunnskapsmiljøer faktisk kan
klare å være med på å utvikle.
I sum har vi all grunn til å glede oss over det arbeidet
som er oppsummert i forvaltningsplanen, og over de vik­
tige veivalgene som trekkes opp, ikke minst gjennom de
forsterkninger som flertallets merknader til forvaltnings­
planen faktisk utgjør. Det er, som sagt, en melding med
muligheter.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:22:08]: Regje­
ringens ambisjon er at Norge skal være verdens frem­
ste sjømatnasjon. Det betyr at vi skal høste og produsere
sunn og trygg sjømat fra verdens best forvaltede kyst­ og
havområder i et evighetens perspektiv.
Bestandsestimatene for de viktigste fiskebestandene i
Barentshavet forteller at forvaltningen har truffet blink de
siste årene. For nordøstarktisk torsk og hyse har vi for
tiden rekordhøye gytebestander. Vårt mål er å forvalte på
en måte som opprettholder et høyt bestandsoverskudd in­
nenfor det som kan regnes som en bærekraftig utnyttel­
se av ressursene. Samtidig legger vi til rette for at de be­
standene som har hatt en negativ utvikling, gis mulighet
til å ta seg opp. Jeg tenker da spesielt på kysttorsk, uer og
snabeluer.
Forvaltningsplanen skal sørge for at sjømatnæringens
rammevilkår sikres for framtiden. Vi har tross alt å gjøre
med en næring som utnytter en fornybar ressurs, en res­
surs som kan produsere overskudd på ny og på ny, og sikre
inntekter i uoverskuelig framtid -- vel å merke dersom ting
gjøres på rett måte.
Petroleumsvirksomhet er -- i motsetning til fiskerinæ­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4824 2011

ringen -- en tidsbegrenset aktivitet. Vi vet at den vil ta slutt
en gang, når reservene er oppbrukt. Derfor må vi ha tan­
ker om hva vi skal leve av i etterkant. Og i etterkant skal
vi fortsatt leve av verdiskaping fra ressursene som forny­
er seg selv. Det betinger selvsagt at sjømatnæringen ikke
forulempes -- verken reelt eller omdømmemessig -- under
en tidsepoke med oljeutvinning.
Forvaltningsplanen peker på behovet for kunnskaps­
innhenting. Vi må forstå de komplekse økosystemene, slik
at vi kan dra nytte av dem -- både direkte og indirekte -- i
all framtid. Vi trenger å vite mer om konsekvensene av
oljesøl. Vi er nødt til å ha en god beredskap for å takle
ulykker og akutt forurensning. Mer kunnskap om risikoen
for utslipp og de ulike metodene for å bekjempe oljefor­
urensning er derfor en prioritert oppgave for meg. Vi har
allerede gjennomført flere tiltak for å styrke beredskapen
og sjøsikkerheten i nord, og som komiteen peker på, er
oljevernforumet og kompetansesenteret i Vardø to av dem.
Alt i alt har vi nå en forvaltningsplan som styrker sjø­
matnæringen, både gjennom å sikre fortsatt virksomhet og
ta vare på miljøet som ressursene er en del av, og ved å
legge til rette for sameksistens med nye næringer. Denne
meldingen er også et meget godt utgangspunkt for arbei­
det med en ny stortingsmelding om sjømatnæringen, som
jeg snart vil gå i gang med.
La meg avslutte med å si at i dag er jeg dobbelt for­
nøyd og dobbelt glad. Både som nordlending og som fis­
keri­ og kystminister er jeg meget fornøyd med Stortin­
gets behandling og oppdatering av forvaltningsplanen for
det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor
Lofoten. Dette gir absolutt framtidstro for oss som er så
heldige å få bo i nord.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:23]: Jeg la merke
til at representanten Serigstad Valen kalte dette for en gle­
dens dag. Da forvaltningsplanen ble lagt fram, var Kris­
telig Folkeparti raskt ute og gratulerte SV og regjeringen
med et godt vedtak. Den gratulasjonen står selvsagt ved
lag. Men nå som vi har lest litt mer, har jubelen stilnet litt.
Og jeg må si at SV har lagt mye -- virkelig mye -- i potten
for å vinne seieren.
Statsråd Solheim sa at han var glad for kritikk, og da
skal han få litt av det i mitt innlegg. Jeg har lagt merke til
at det i denne saken er lagt inn nesten rubbel og bit av de
områdene som grenser til Lofoten og Vesterålen. Gjennom
den såkalte TFO­ordningen har alle de åpne blokkene i
Nordland I, III, IVog V blitt lagt inn. Områder i Nordland
V grenser også til Vestfjorden, og en vet at disse områdene
er vel så sårbare som noen av områdene i f.eks. Nordland
VII og Troms II, som ikke åpnes for konsekvensutredning.
Et oljeutslipp her kunne fått like store konsekvenser som
et oljeutslipp i de sårbare områdene utenfor Lofoten og
Vesterålen.
I den forbindelse ønsker jeg å minne om at daværen­
de olje­ og energiminister Åslaug Haga varslet evalue­
ring av TFO­ordningen i 2007. Denne evalueringen er
det nå varslet skal komme i oljemeldingen. Det er lenge
siden 2007, men det virker for meg som om regjerin­
gen har et ønske om å legge flest mulig av områdene
inn i TFO­ordningen før evalueringen kommer, slik at de
åpnes.
Så vil jeg minne om et par forhold som representanten
Hjemdal fra Kristelig Folkeparti også var innom.
I denne saken går SV og Senterpartiet -- sammen med
Høyre, Fremskrittspartiet og Arbeiderpartiet -- inn for å
fjerne de skjerpede utslippskravene til oljevirksomhet i
Barentshavet. Det var én av de viktige miljøseirene Kris­
telig Folkeparti og Venstre hadde i Bondevik II. SV går
inn for dette uten faglig begrunnelse.
Det andre er at grensen for hvor det er tillatt å drive
oljevirksomhet, flyttes 15 kilometer -- fra 50 kilometer til
35 kilometer -- utenfor kysten i Troms og Finnmark. Dette
gjøres på tross av faglige råd om ikke å gjøre det.
Jeg har mange ganger lurt på om det finnes noen gren­
se for SV i miljøpolitikken. SV har ofret mange av Kriste­
lig Folkepartis og Venstres miljøseire fra en tidligere pe­
riode, bare for å få en utsettelse av Lofoten--Vesterålen i
kanskje ett til to år. Det betyr at en velger som er opptatt
av miljøet, må stemme på partiet Kristelig Folkeparti eller
partiet Venstre, for det virker for meg som om SV svelger
alt de kan -- bare for å vinne symbolseire, som dette fak­
tisk er. Jeg er kanskje ikke den som skal minne om gamle
dager. Allikevel vil jeg si at miljøseirene var iallfall større
da Kristelig Folkeparti satt i regjering.
Willy Pedersen (A) [11:28:42]: Jeg er glad for denne
omforente forvaltningsplanen. Den gir uttrykk for at man
har to tanker i hodet på samme tid, nemlig om næring og
miljø.
Jeg er også godt fornøyd med at man skjermer de
sårbare områdene utenfor Lofoten og Senja.
For meg er de tradisjonelle næringene i nord svært
viktige. Jeg ønsker å presisere at fiskeri, bergverk og
jordbruk fortsatt vil være viktig for de aller fleste ste­
dene i Finnmark. Selv om Snøhvit har betydd mye for
Hammerfest, kan man med mål som folketallsutvikling
ikke si det samme om Hammerfests nabokommuner. For
Måsøy er fiskeriene fortsatt den aller viktigste nærings­
veien, og i Kvalsund vil man i framtiden belage seg på
bergverksindustrien når det gjelder næringsutvikling og
forskningsutvikling.
Ved å ha to tanker i hodet på samme tid vekter man
også det store flertallet av kommuner som har behov
for en bærekraftig fiskeribestand. For meg er det derfor
viktig at man hensyntar fiskeriene og gyteområdene til
torsken.
Det som bekymrer meg, er Fremskrittspartiets ensi­
dige holdning til forvaltningsplanen og deres manglende
evne til å ha to tanker i hodet på samme tid. Jeg regist­
rerer at Fremskrittspartiet langt på vei ikke ønsker å lytte
til fiskerinæringen og den delen av fiskeflåten som adva­
rer mot aktivitet i de sårbare områdene. Fremskrittsparti­
ets ensidige fokusering i denne forvaltningsplanen på ol­
jeutvinning utenfor Lofoten og Senja mener jeg utfordrer
en del av næringen og de kystsamfunnene som er avhen­
gige av fiskeriene. Det er etter mitt syn ikke nok for en
samlet landsdel kun å fokusere på oljeindustrien. Fiskeri
og reiseliv, som miljøvernministeren trekker fram, vil også
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4825
2011

i framtiden være svært viktig for de fleste små kommuner
i Nord­Norge.
Til slutt vil jeg peke på mulighetene for ny aktivitet
som petroleumsnæringen vil gi, aktivitet som fordrer at vi
stiller krav til ringvirkninger i regionen, og at det er svært
viktig at eventuelle funn kommer befolkningen til gode i
form av arbeidsplasser og nye kompetansemiljøer. Således
klarer vi å ha to tanker i hodet på samme tid.
Tor­Arne Strøm (A) [11:31:21]: Det var én ting jeg
ikke fikk berørt i mitt forrige innlegg, og det var reise­
livsnæringen. Det er også en viktig næring for Nordland,
og ofte blir det vist til at denne næringen er den som skal
være med og redde bosettingen i landsdelen.
Jeg er blant dem som har stor tro på reiselivsnæringen,
at den har utviklingsmuligheter og et betydelig verdiska­
pingspotensial. Men vi må også være realistiske her. Nord­
norsk reiseliv består i hovedsak av mange små virksom­
heter med liten inntjening. De fleste opererer også en kort
sommersesong. Man får ikke ungdommen til å bosette seg
i landsdelen for å jobbe deltid i en sterkt sesongbetont næ­
ring med liten inntjening, siden man dermed kanskje har
jobb i bare to--tre måneder. Det må være noe mer; vi må ha
flere bein å stå på. Det ene utelukker ikke det andre -- hel­
ler tvert imot. Spør f.eks. hotellnæringen i Hammerfest om
hva anlegget på Melkøya betyr for dem! Eller som Geir
Solheim, regiondirektør NHO Reiseliv Nord­Norge, ut­
trykker det, at «all annen næringsvirksomhet» -- og petro­
leumsvirksomhet -- «er bra for reiselivsnæringen i Nord­
Norge».
Blant annet blir også dette sagt:
«Det er ikke spørsmål om olje eller fisk, petrole­
umsindustri eller reiseliv. Flere ti­års erfaring har vist at
petroleumsnæringen, med tilhørende leverandørindu­
stri, lever i utmerket sameksistens med andre allerede
etablerte næringer, ja at de heller styrker dem.»
Nordområdene er satt høyt på den politiske dagsorde­
nen. Dette -- og ikke minst ringvirkningene vi har sett og
fortsatt ser av Snøhvit­utbyggingen, Norne og i forbindel­
se med oppstart av Skarv, utenfor Helgelandskysten -- har
skapt optimisme og framtidstro i landsdelen. Etter vår opp­
fatning vil det være av avgjørende betydning for oss som
vil arbeide og bo, at optimismen som petroleumsvirksom­
heten i nord har skapt, føres videre, og at vi nå ikke får
en ytterligere utsettelse, dersom ikke uforutsette ting skul­
le dukke opp. Å videreføre denne optimismen vil være et
viktig bidrag for å stoppe fraflyttingen fra området og gi
ungdommen nye muligheter og lyst til å bli eller å vende
tilbake til sin egen landsdel.
Og så en ting helt til slutt: I mellomjula nå sist var jeg på
et møte hvor det var 90 ungdommer til stede fra Mosjøen
og Mo i Rana som vil tilbake til Helgeland -- 90 stykker.
Det var veldig bra. Men da må vi også ha noe å tilby dem
av arbeid. Da mener ikke jeg at oljevirksomheten alene
skal redde dem, men det må være et tillegg.
Helt til slutt bare en saksopplysning: Hvis ikke jeg hus­
ker feil og får feilinformasjon, gikk de fleste kommune­
ne i Lofoten og Vesterålen inn for en konsekvensutred­
ning. Det var én kommune som sa nei, og det var Røst
kommune -- etter de opplysninger som undertegnede sitter
med.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:34:30]: Stortinget
fatter i dag et modig vedtak, som det er grunn til å være
stolt av. Oljeindustrien har ikke nådd fram, verken med
overdrevne løfter eller med dommedagsprofetier. Begge
deler har det vært nok av. Representanten Serigstad Valen
nevnte at Statoil fortsatte å love like mange arbeidsplas­
ser, selv da anslagene for olje­ og gassforekomstene gikk
dramatisk ned. Dette bør være til ettertanke for oss alle,
enten vi er for eller imot oljeboring i våre mest sårbare og
verdifulle havområder.
Jeg har selv møtt nordlendinger med fartstid fra ol­
jeindustrien som har advart mot å tro på løftene fra den
samme industrien. Noen var i utgangspunktet sterke til­
hengere av oljevirksomhet, men mente at oljevirksomhet
her aldri ville komme Nord­Norge til gode -- og i alle fall
ikke småsamfunnene i Lofoten, Vesterålen og Senja. De
var overbevist om at Sør­Norge ville stikke av med gevin­
sten. Flere utredninger tyder på at de har rett. Høyres pro­
filerte politiker og nestleder Bent Høie har sagt det rett
ut: «Ja til oljeboring i nord for Rogalands skyld.»
Selv har jeg tilbrakt en del tid med næringslivet i mitt
hjemfylke, Vestfold. Her ble det arrangert et større semi­
nar i regi av oljenæringa, og for å si det slik: Under lyse­
kronene i Sandefjord var det ikke arbeidsplassene i Nord­
Norge som sto i sentrum, heller ikke risiko for utslipp eller
andre miljørelaterte problemer, til tross for at det samtidig
ble rapportert stadig hyppigere om feil, mangler og poten­
sielle katastrofer på norsk sokkel. At ikke dette har fått
langt større oppmerksomhet fra de ivrigste oljetilhenger­
ne, er meg en gåte. Kanskje sverger man til OLF­direktør
Gro Brekkens omskrivning av føre­var­prinsippet: Er du i
tvil, si ja!
Vi skal ta bekymringen for ungdommens framtid, bo­
setting og muligheter for arbeid i landsdelen på alvor. Vi
har et klart ansvar for å bidra gjennom å stimulere til ut­
vikling av bærekraftige arbeidsplasser. Det har vært utro­
lig moro å følge bedrifter som Lofotprodukt, Hydra Tidal
og reiselivets vekst og store optimisme og deres stadig
sterkere krav om å gi Lofoten verdensarvstatus.
Norge har som kyststat fått ufattelige rikdommer. Dette
er ikke noe vi har fått fordi vi fortjener det; dette er ver­
dier som gir oss et stort ansvar, et internasjonalt ansvar. Vi
må vise at vi er bevisst på hva det vil si å være en kyststat
som forvalter uerstattelige og potensielt evigvarende ver­
dier. Vi må ha et perspektiv som går lenger enn vår egen
generasjon. Å ta vare på verdens siste store torskestamme
er ikke noe vi skal ta lett på. Fugleliv, korallrev, sjøpatte­
dyr, de unike økosystemene fortjener vår respekt og kløkt.
Oljealderen vil ta slutt, men fisk trenger alle framtidige
generasjoner. Ønsket om og behovet for rekreasjon, opp­
levelser og uberørt natur vil bare tilta i styrke. Reiselivet
ser potensialet, og det bør vi også gjøre.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [11:37:33]: Siden
2006 har det blitt gjort nye analyser med tanke på mil­
jøkonsekvenser og risiko ved akutte oljeutslipp i havom­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4826 2011

rådene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Det er utar­
beidet flere utslippsscenarioer og analyser av miljørisiko
knyttet til akutte utslipp ulike steder i disse havområdene.
Resultatene viser at økende varighet av et eventuelt akutt
utslipp vil gi økt utbredelse av oljesøl.
Mange av disse scenarioene viser generelt høy sann­
synlighet for at oljen vil havne i fjæresteinene. Ved utslipp
fra de kystnære punktene som er modellert både i forhold
til Nordland V, VI og VII, er det stor sannsynlighet for at
oljen vil strande langs kysten.
Vi har også noen spesielle utfordringer i forhold til in­
frastruktur og annen beredskap, fordi infrastrukturen i det
området vi nå snakker om, er mer utfordrende enn i øvrige
deler av landet. Vi har også en utfordring når det gjelder
tilgangen på personell for innsats under aksjoner i denne
delen av landet. Vi vet at den kommunale beredskapen her
antas å ha en mer begrenset utholdenhet ved omfattende
strandrensingsaksjoner enn ellers i landet. Dette må vi ta
høyde for.
Kysten i planområdet er samtidig av en slik karakter at
det er mange områder der det er vanskelig å sette inn per­
sonell for strandrensing -- områder som også er vanskelig
tilgjengelige fra sjøsiden.
Alt dette tatt i betraktning mener Kristelig Folkeparti
at regjeringens forslag til nye tiltak som ligger i planen for
beredskap mot akutt forurensing i forvaltningsområdet, er
for lite konkret og for lite forpliktende. Tiltakene står ikke
i forhold til de utfordringer som vil følge av åpning for
økt petroleumsaktivitet i disse områdene.
Vi vet også at kystlinjen i Nordland -- særlig på Helge­
land -- er svært komplisert. Nordland har 34 pst. av Nor­
ges territorialfarvann, og store områder her er grunnere
enn 20 meter. Nordlandskysten har en smal og grunn sok­
kel med mye skjærgård, der det kreves en helt annen type
beredskap enn f.eks. på Finnmarkskysten. Dette fikk vi
belyst på vår komitéreise til Lofoten denne våren. Vi be­
søkte Nordlense, og dette ble understreket med: Ja, vi har
kompetanse, men det er utfordrende.
Kristelig Folkeparti ser det slik at det er svært viktig å
bygge opp oljevernberedskapen, og den må ses i sammen­
heng med nordområdesatsingen. Jeg mener at det ligger til
rette for at Nord­Norge kan ta en sentral posisjon både in­
ternasjonalt og nasjonalt med tanke på oljevernberedskap
og utvikling av den.
Elisabeth Aspaker (H) [11:40:52]: Gårsdagens debatt
om petroleumsloven tok en interessant vending da repre­
sentantene Arnesen og Strøm kom med sine dårlig skjulte
hjertesukk om partier som den ene dagen er for ringvirk­
ninger, og den neste dagen går imot å gi industrien tilgang
til nye lovende havområder. Jeg forstår dette som en kritikk
av regjeringspartnerne SVog Senterpartiet og stor frustra­
sjon over at Arbeiderpartiet er satt sjakkmatt i det viktige
spørsmålet knyttet til åpning av nye områder utenfor Lofo­
ten, Vesterålen og Senja. Barentshavet derimot har SV og
Senterpartiet paradoksalt nok sagt ja til, og de samme to
partiene har gitt klarsignal til å forlate bestemmelsene om
nullutslipp. Det er vanskelig å se logikken i slike politiske
manøvre.
Ved behandlingen av den første forvaltningsplanen for
Lofoten og Barentshavet ble det skapt et klart inntrykk av
at planperioden skulle benyttes til datainnsamling for å gi
Stortinget det beslutningsgrunnlaget man trengte for å gå
videre med en konsekvensutredning av sokkelområdene
utenfor Nordre Nordland og Sør­Troms.
Da vi så hvordan saken utviklet seg til en kamp på liv
og død innad i regjeringen foran stortingsvalget i 2009,
visste vi at løpet i realiteten var kjørt. Arbeiderpartiet ofret
konsekvensutredningen og har i realiteten utsatt en sårt til­
trengt aktivitetsvekst i en region preget av stagnasjon og
tilbakegang. Det tror jeg velgerne i regionen har merket
seg.
Høyre mener tiden er overmoden for å komme i gang
med en fullverdig konsekvensutredning for områdene
utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja. Dette er helt i tråd
med lokalpolitiske vedtak, der motstanderne er havnet i
mindretall. Høyre har lyttet til lokale politikere og leveran­
dørindustrien, som ser spennende muligheter for en region
som trenger flere bein å stå på enn reiseliv og fisk.
Høyre mener staten må gå inn i rollen som tilretteleg­
ger for å sikre maksimale ringvirkninger om det åpnes for
petroleumsvirksomhet på Nordland VI, VII og Troms II,
og har foreslått et LoVe­fond på 5 mrd. kr. Fondets formål
er å stimulere til infrastrukturutvikling og til kompetanse­
heving som bygger opp under ny aktivitet i kjølvannet av
aktivitet på sokkelen utenfor.
Vi må være oss bevisst de miljøutfordringer vi møter
lenger nord. Høyre vil derfor satse på en moderne og frem­
tidsrettet oljevernberedskap, tilpasset vær og klima i nord.
Et løft for oljevernet vil dessuten bety skjerpet beredskap
i tilfelle skipsforlis, som per i dag er den reelle og største
miljøtrusselen.
Regjeringen peker på nordområdene som regjeringens
strategiske interesseområde og har bygget opp høye for­
ventninger hos befolkning, leverandørindustri og andre
næringsinteresser i nord. Men i dag er det et sannhetens
øyeblikk, da mange skuffet må innse at de ble vinket av i
siste sving og like før målpassering.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:44:06]: I 2001 ble le­
teboring utenfor Lofoten i Nordland VI stoppet av davæ­
rende miljøvernminister. Protestene hadde blitt sterke. Det
viste seg at boringen den gangen ikke var forberedt til­
strekkelig med grundige og faglige vurderinger, og hel­
ler ikke hadde tilstrekkelig legitimitet i offentligheten. Det
kom et massivt krav om at det måtte gjennomføres kon­
sekvensutredninger, og at vi måtte få en forvaltningsplan
for området for at aktiviteten kunne fortsette.
Sem­erklæringen samme høst og Bondevik II­regjerin­
gen var et gjennombrudd for forvaltningen av havmiljøet
i Norge. Der kom det krav om konsekvensutredning av
helårig petroleumsvirksomhet i nord. Det ble også varslet
en helhetlig forvaltningsplan for de nordlige havområde­
ne. Det har medført et konstruktivt samarbeid på tvers av
sektormyndigheter over mange år, nettopp for å sikre en
god havmiljøforvaltning. Det har også medført en politisk
diskusjon i en ny ramme om de veivalgene som skal gjø­
res i havmiljøene i nord. På tvers av sektorer er det laget
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4827
2011

en helhetlig forvaltningsplan, der en økosystembasert til­
nærming er grunnlaget for de politiske avveiningene som
skal gjøres.
Men det faglig gode grunnlaget fratar ikke politikerne
ansvaret for å fatte de endelige beslutningene og gjøre de
endelige avveiningene mellom ulike hensyn. Et av de vik­
tigste grunnlagene er ydmykheten for det ansvaret vi har
når vi forvalter havmiljøet, og det ansvaret vi har overfor
kommende generasjoner, ikke minst ydmykhet overfor alt
det vi ikke har kunnskap om, og kanskje heller aldri kom­
mer til å få kunnskap om når det gjelder de kompliserte
sammenhengene i økosystemet i havet.
Det er fortsatt akutte utslipp som er den største ut­
fordringen knyttet til petroleumsaktivitet i havområdene
våre. Det er vanskelig å se gode begrunnelser for å forla­
te 50­kilometersbeltet i kystsonen langs Troms og Finn­
mark med hensyn til petroleumsvirksomhet. Det er mer­
kelig å se SV, som den gangen dette arbeidet startet, var
i opposisjonen -- aggressiv opposisjon -- mot det Bonde­
vik II­regjeringen gjorde, og det er vanskelig å se den fag­
lige og miljøpolitiske begrunnelsen for det som nå skjer.
Man må jo spørre seg om det når man hører represen­
tanten Thorkildsen, som nærmest fraskriver oljeindustrien
ansvar, mens regjeringen står for en rekord i utdeling av
utvinningstillatelser.
Lillian Hansen (A) [11:47:38]: Som lofotværing er
det ikke overraskende at flere her i salen på mange måter
framstiller disse regionene som veldig stusslige. Jeg blir
på en måte litt fornærmet når man karakteriserer den vik­
tige, livskraftige regionen som Lofoten er slik som det er
gjort her i salen i dag. Lofoten er en av spydspissene i
norsk reiseliv, og der det største torskefisket i verden fore­
går. Nedgang i folketall er jo ikke unikt i dette landet. Og
det er det heller ikke for Lofoten, som sliter for å behol­
de ungdommene. Det gjør man stort sett over hele landet,
med få unntak. Representanten fra Finnmark sa at det er
ikke slik at de perifere kommunene vil få vekst på grunn
av en eventuell oljevirksomhet.
Som eneste representant fra Lofoten og Vesterålen er
det vel naturlig at jeg tar ordet i denne saken.
Flere har i dag snakket om de sårbare områdene ge­
nerelt, men Lofoten spesielt. Men hva ligger i ordet sår­
bar -- sårbar for oljesøl, forurensing? Etter mitt syn er det
toget kjørt for lenge siden. Det er åpnet for virksomhet
like sør og nord for disse områdene. Hvorfor har man ikke
hatt det samme engasjementet når felt har blitt åpnet nær
disse sårbare områdene? Et utslipp lenger sør for oss på
Helgeland kan ha store konsekvenser for Lofoten. Det kan
fylle Vestfjorden.
Det som jeg vet blir det mest krevende i dette om­
rådet, Lofoten og Vesterålen, er den smale sokkelen -- uten
tvil -- en sokkel som er belagt med fiskeplasser, og som er
gyteplass for mange fiskeslag, spesielt for skreien. Det er
viktig å sikre at fiskeri og andre næringer blir ivaretatt på
en best mulig måte i arbeidet framover, ikke minst ved at
arbeidet blir lokalt forankret, og at vi får gode prosesser.
Det er viktig med en kunnskapsbasert tilnærming for
en god forvaltning av disse områdene. Det er viktig å få
svar på om det er mulig med sameksistens med næringsli­
vet generelt, og ikke minst med fiskerinæringen. Det blir
krevende, men etter mitt syn er det ikke helt umulig. Uan­
sett vil det kreve spesielle kjøreregler for disse områdene,
sett i forhold til de intense fiskeriaktivitetene som er i dette
området.
Bendiks H. Arnesen (A) [11:50:44]: Jeg vil ikke trek­
ke ut denne debatten, men jeg merket meg representanten
Aspakers formuleringer om meg og Arbeiderpartiets linje
i denne konkrete saken.
Denne regjeringen har lagt til rette for en god utvik­
ling i olje­ og gassnæringen. Det har aldri vært større ak­
tivitet på sokkelen enn det det er nå. Både oljenæringen
og leverandørindustrien er i god vekst, og man ser positivt
på framtiden.
Representanten Aspaker burde derimot se tilbake på
tiden under Bondevik II­regjeringen, hvor det skjedde
langt mindre, og hvor Høyre sammen med Kristelig Fol­
keparti og Venstre antagelig ikke hadde det så greit med
sin politikk. Derfor skjedde det relativt lite i den tiden. Jeg
står trygt bak den linjen den sittende regjering har i denne
saken, men jeg vil ha framdrift, og dette oppfatter jeg at
et stort flertall av befolkningen er enig med meg i.
Tor­Arne Strøm (A) [11:52:25]: Dette går også til re­
presentanten Aspaker. Slik som det ligger til rette nå, og
med de midlene og ressursene vi har satt inn på kunn­
skapsinnhentingen, er jeg mindre opptatt av navnet, men
mer opptatt av innholdet. Hvis man ikke har fått med seg
det, kan denne kunnskapsinnhentingen som vi gjør nå,
brukes i en konsekvensutredning ganske kjapt. Det betyr
også at vi sparer tid. Hvis man lytter til industrien og lytter
til dem som har vært med på dette framover i forhold til
forvaltningsplanen og høringsrundene, er det veldig godt
mottatt.
Det blir historieforfalskning når man sier at næringsli­
vet ikke drar nytte av det. Det er stor aktivitet på Helge­
land, det er stor aktivitet langs kysten, og det er mange
som er involvert i dette som skal skje langs denne aksen
nå. Så det ble veldig godt mottatt. Når det ikke ble en kon­
sekvensutredning, er i hvert fall en kunnskapsinnhenting
et godt bidrag til at man kom fram til en god løsning. Og
en må jo ha et kjempeproblem innen Høyre når det gjelder
forholdet til Venstre og Kristelig Folkeparti.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:53:50]: Jeg synes denne
debatten avslører og illustrerer problemene internt i regje­
ringen. Riktignok er en enige om ganske mye, men det er
en også enig om i en samlet opposisjon. Men når det gjel­
der konsekvensutredning, har de to foregående talere vært
ute i media gang på gang før regjeringen framla sin for­
valtningsplan og sagt at det må gjøres en konsekvensutred­
ning. Vi må få det inn på de formelle områdene for å kunne
ta neste skritt. Og så ser man hvordan partipisken svinges,
og representantene for denne regionen står lojalt bak regje­
ringen og snakker om at det betyr ikke noen ting hva det
heter, det viktigste er at en gjør en kunnskapsinnhenting.
Faktisk, formelt sett, betyr det noe om den kunnskaps­
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4828 2011

innhentingen har tittelen «konsekvensutredning» på top­
pen eller ikke. Det har det. Så kan man godt prøve å snakke
seg vekk fra det, men realitetene endrer seg ikke selv om
man har et behov for å forsvare at en ikke fikk gjennomslag
internt i sin egen regjering.
Jeg konstaterer at SV fastholder at de i 2013 ikke kom­
mer til å være for en konsekvensutredning. Det betyr for
velgerne som ønsker å få virksomhet utenfor Lofoten,
Vesterålen og Senja, at skal vi få nytte den kunnskaps­
innhentingen som nå blir gjort, må de stemme på Frem­
skrittspartiet eller Høyre. Hvis de vil at intet skal skje, kan
de stemme på Arbeiderpartiet eller de andre rød­grønne
partiene.
Jeg drar også parallellen tilbake til da vi behandlet ol­
jemeldingen i juni 2004. Da var situasjonen motsatt. Da
ba Bondevik­regjeringen om å få lov til å foreta tre prø­
veboringer, og avvente resultatene av innholdet i disse før
en tok en beslutning. Da var Arbeiderpartiet veldig klar på
at: Nei, det var ikke vits i å vente på sånn kunnskap. Her
var det bare å sette i gang, for nå måtte en komme vide­
re. Sylvia Brustad, som da var talsmann for Arbeiderpar­
tiet, sa at dette handler jo bare om indremedisin i Bonde­
vik­regjeringen. Så får Arbeiderpartiet selv makt, og de er
ikke villige til eller evner ikke å bruke den. Det er deres
problem. Vi har et klart alternativ, og har argumentert godt
for det.
Så blir jeg litt oppgitt over retorikken til SV, spesielt
miljøvernministeren, når han gir et inntrykk av at alle løs­
ninger for Fremskrittspartiet når det gjelder næringsvirk­
somhet i Nord­Norge, handler om olje. Nei, det gjør det
ikke, men olje er en av de viktige næringsløsningene. Men
se nå likevel på realitetsforskjellene mellom det som Frem­
skrittspartiet argumenterer for og det som SV argumente­
rer for. SV har jo, prisverdig, kommet Fremskrittspartiet
fryktelig langt i møte. Det trodde ikke jeg jeg skulle si
på denne talerstolen da jeg var i valgkamp med Hallgeir
Langeland i 2005 og 2009. Men SV støtter jo nå alle olje­
prosjekter i nord, bortsett fra Lofoten og Vesterålen. Men
Lofoten og Vesterålen er jo i SVs øyne så marginalt på
ressurser at det betyr ingenting, ergo i volum er vi like.
Det da å kjefte på Fremskrittspartiet som om SV er vel­
dig forskjellig, er jo bare fjas. Så jeg gleder meg over SVs
vandring, og ønsker dem velkommen til gode oljemesser
i Stavanger i mange år framover.
Siri A. Meling (H) [11:57:07]: Representanten Lillian
Hansen var kritisk til at Lofoten­området ble fremstilt som
stusslig. Jeg har lyst til, i hvert fall fra Høyres side, å si
at vi oppfatter ikke Lofoten­området som å være stuss­
lig. Men ingen kan på en måte se vekk fra befolkningsut­
viklingen, utviklingen i demografi, som gjør at dette om­
rådet har en del utfordringer der vi fra Høyres side ser
at en åpning av området utenfor for olje­ og gassaktivitet
vil kunne føre til en helt annen optimisme i disse lokale
områdene.
Så til representanten Bendiks H. Arnesen, som sier at
det aldri har vært større aktivitet på norsk sokkel enn det
som er tilfellet i dag. Jeg forstår at representanten kjem­
per tappert for det som er regjeringens syn i forhold til
konklusjonen rundt konsekvensutredning, men den akti­
viteten som er på norsk sokkel i dag, er der takket være
tidligere politisk fattede beslutninger mange år tilbake i
tid. Det som er vår kritikk når det gjelder spørsmålet om
konsekvensutredning og at regjeringen går for en utsettel­
se, er at man ikke i dag tar grep som sikrer at vi både er
i stand til å opprettholde aktivitet når vi kommer til 2018
og 2020, og at vi er i stand til å sende tydelige signaler til
Europa og andre viktige markeder om at Norge skal levere
volum ikke minst innenfor gass, i flere tiår fremover. Den
unnfallenheten som regjeringen her viser, kommer dette
landet og vår industri til å måtte betale for når vi kommer
til 2018 og 2020 og senere enn det. Derfor hadde vi fra
Høyres side forventet og håpet at regjeringen var i stand til
å ta et bedre grep for å utnytte det ressurspotensialet som
ligger utenfor Lofoten og Vesterålen. Derfor er vi også litt
skuffet over det som det ligger an til at flertallet i denne sal
fatter vedtak om i dag når det gjelder å utsette spørsmålet
om konsekvensutredning.
Til representanten Tor­Arne Strøm, som mener at
Høyre må ha store problemer med Kristelig Folkeparti og
Venstre i disse spørsmålene, vil jeg igjen si at Høyre, Kris­
telig Folkeparti og Venstre har vist at vi er i stand til å finne
gode løsninger. Noe av det første vi gjorde under Bonde­
vik II­regjeringens tid, var å gi et klarsignal til utbyggin­
gen på Snøhvit, med alle de gode ringvirkninger dette har
hatt lokalt, og som også representanter fra bl.a. Senterpar­
tiet, som faktisk var imot Snøhvit­utbyggingen, i dag står
og roser opp i skyene.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:59:54]: Jeg trenger
bare å komme med en kort merknad. Det er egentlig et pa­
radoks for meg, etter å ha hørt på debatten i dag, at repre­
sentant etter representant fra Arbeiderpartiet er oppe her
for å forsvare hvor mye som åpnes, og snakke om hvor lite
som skjedde under forrige regjering. Mens ingen fra SV
er oppe her for å forsvare hvorfor de kan akseptere salge­
ne de svelger av alle miljøseirene som Kristelig Folkepar­
ti og Venstre hadde i Bondevik II, samtidig som en også
velger å åpne mange sårbare områder i denne saken.
Statsråd Erik Solheim (SV) [12:00:40]: La meg bare
gjenta det aller viktigste nå ved slutten av debatten, nem­
lig at Stortinget i denne saken har funnet fram til et na­
sjonalt kompromiss -- et kompromiss hvor ulike næringer
på en balansert måte kan føres framover.
Ja, olje­ og gassnæringen, og ja, Ketil Solvik­Olsen: Jeg
deltar gjerne på oljemesse i Stavanger. Jeg har deltatt på
slike messer. Jeg var sågar nettopp og åpnet en slik messe
i Ghana, nettopp for å kunne legge til rette for en olje­ og
gassnæring som driver på en miljømessig forsvarlig måte.
Men den behøver ikke å bore absolutt alle steder. Og der­
som det er ett område langs kysten som det må være mulig
å la være å åpne, så er dét det mest sårbare området sett
fra et miljøståsted, nemlig Lofoten og Vesterålen. Men vi
har også en olje­ og gassnæring, og ja, reiseliv -- jeg for­
undrer meg over at Høyre snakker ned reiselivets betyd­
ning i stedet for å se hvor viktig reiselivet er -- og ja, en
fiskerinæring, som er den viktigste kulturbæreren langs
15. juni -- Oppdatering av forvaltningsplanen for det marine miljø i Barentshavet
og havområdene utenfor Lofoten
4829
2011

kysten, men alt dette innenfor en miljømessig forsvarlig
ramme.
Men det som likevel gjenstår som det store paradok­
set i debatten, som det må være lov å påpeke -- jeg skjøn­
ner at Høyre og Fremskrittspartiet blir sure for det -- er
at Høyre og Fremskrittspartiet i replikker til SV har brukt
denne debatten til å hamre på at SV har overkjørt Arbei­
derpartiet når vi har kommet fram til et nasjonalt kom­
promiss, og i replikker til Arbeiderpartiet sier at Arbei­
derpartiet har blitt overkjørt av SV og Senterpartiet når vi
har kommet fram til et nasjonalt kompromiss. Og så sies
det fra Solvik­Olsens side at hvis man ønsker rask igang­
setting av olje­ og gassvirksomhet etter valget i 2013, må
man stemme på Høyre og Fremskrittspartiet.
Da må jo det bety ett av to: Enten betyr det at Høyre og
Fremskrittspartiet ikke har tenkt å invitere Kristelig Folke­
parti og Venstre inn i en regjering, eller det betyr at Frem­
skrittspartiet og Høyre ikke har tenkt å ta hensyn til opp­
fatningen til Kristelig Folkeparti og Venstre. Nå har taler
etter taler fra Kristelig Folkeparti i denne saken sagt at de
er 99 pst. enige med regjeringen. De er enige med regje­
ringen i at vi trenger et nasjonalt kompromiss. De er enige
med regjeringen i at vi ikke skal åpne for olje­ og gass­
virksomhet i Lofoten og Vesterålen. Hører ikke Høyre og
Fremskrittspartiet hva de sier? Vil de ikke høre hva Kris­
telig Folkeparti og Venstre sier? Eller har de bare tenkt
glatt å overkjøre Kristelig Folkeparti og Venstre i en slik
regjeringsdannelse? Dette må det være lov å påpeke, og vi
må kunne få et svar. Er svaret at man har tenkt å gå i re­
gjering uten Kristelig Folkeparti og Venstre, eller er sva­
ret at man har tenkt å overkjøre Kristelig Folkeparti og
Venstre eller ikke høre på hva de sier og ikke regne dem
som selvstendige partier med en egen oppfatning?
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen har hatt ordet to gan­
ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:03:34]: Det sier litt om
hvor lite statsråden har å levere når han bruker frykte­
lig mye av sin taletid på en hypotetisk problemstilling om
hvordan en regjeringsplattform som skal overta etter den
rød­grønne regjeringen i 2013, ser ut.
Selvsagt respekterer vi hverandre. Vi skal forhandle.
Men akkurat som denne regjeringen av og til fristiller hver­
andre, så er det faktisk en mulighet. Vi kommer til å re­
spektere Kristelig Folkeparti, og jeg er sikker på at Kris­
telig Folkeparti og Venstre kommer til å respektere hvor
det store flertallet ligger. Jeg er også overbevist om at når
en Fremskrittsparti--Høyre­regjering i 2013 fremmer for­
slag i denne sal om at en skal begynne med en konse­
kvensutredning, så kommer veldig store deler av det for­
liket som Solheim påstår er i denne salen, til å støtte det
forslaget. Derfor bekymrer det meg ikke på en flekk det
som statsråden snakker om, fordi flertallet er av en annen
oppfatning enn det som voteringsresultatet vil vise i dag.
Det er dét som er poenget. Arbeiderpartiet har i valgkamp
etter valgkamp lovet at ting skal skje, og når de har sjan­
sen og makt, lar de det ikke skje allikevel. Da må det et
alternativ på plass for dem som ønsker at ting skal skje
riktig.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:04:50]: Jeg synes
det har vært en god debatt om forvaltningsplanen. Det har
også vært antydninger til debatter om framtidige regje­
ringssamarbeid, tidligere regjeringssamarbeid og dagens
regjeringssamarbeid. Jeg vil bare understreke fra Kriste­
lig Folkepartis side det som var Kristelig Folkepartis klare
budskap den dagen regjeringen la fram forvaltningspla­
nen, at torsken, sjøfuglene og det sårbare naturområdet i
Lofoten, Vesterålen og Senja er trygge, og man kan føle
seg trygg hvis Kristelig Folkeparti er i regjering etter 2013.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 4864)
S a k n r . 3 [12:05:39]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i
grunnskolen (Innst. 390 S (2010--2011), jf. Dokument 3:7
(2010--2011))
Anders Anundsen (FrP) [12:06:14] (komiteens leder
og ordfører for saken): La meg først få lov til å takke ko­
miteen for konstruktivt arbeid underveis i saken og takke
Riksrevisjonen for en god og viktig rapport.
Utgangspunktet i norsk skole er at hver enkelt elev
skal få en likeverdig og inkluderende og tilpasset opp­
læring. Det er et prinsipp som det kan se ut til at det
syndes en del imot. For å oppfylle retten til likeverdig,
inkluderende og tilpasset opplæring skal elever med sær­
skilte behov gis rett til spesialundervisning. Riksrevisjo­
nen mener at retten til spesialundervisning i opplærings­
loven § 5­1 er den mest sentrale rettighetsbestemmelsen
i loven. De som skal innrømmes spesialundervisning, er
de elevene som ikke får et tilfredsstillende utbytte av den
ordinære opplæringen.
Problemstillingene som er undersøkt av Riksrevisjo­
nen, er i hvilken grad elever med særskilte behov sikres et
likeverdig opplæringstilbud, og i hvilken grad Kunnskaps­
departementet legger til rette for at kommunene tilbyr
elever med særskilte behov likeverdig opplæring.
Undersøkelsen avdekker at det er betydelige svakheter
i etterlevelsen av saksbehandlingsreglene for spesialun­
dervisning og ved tildeling, planlegging og oppfølging av
spesialundervisning.
I dag er det om lag 8 pst. av elevene i grunnskolen
som får spesialundervisning. Det er store variasjoner mel­
lom kommunene i andel elever med spesialundervisning,
og komiteen er bekymret over det faktum at samtlige fyl­
kesmenn som er intervjuet i undersøkelsen, mener at øko­
nomiske hensyn har betydning ved tildeling av spesialun­
dervisning. Det kan bety at elever som objektivt sett har
behov for og rett til spesialundervisning, likevel ikke får
det av økonomiske årsaker. Komiteen peker på at en kom­
15. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen
4830 2011

mune ikke kan avslå krav om spesialundervisning med den
begrunnelse at det ikke er midler til det.
Det er sannsynlig at prosessen frem til et enkeltvedtak
om spesialundervisning er lang og tung for mange. Etter at
denne saken ble lagt frem, er jeg blitt kontaktet av ganske
mange foreldre som har mange og ulike historier om lang
ventetid og en vedvarende kamp for å oppnå rett til spe­
sialundervisning og deretter å beholde omfanget av den
etter at vedtak er fattet.
Riksrevisjonen har funnet ut at 70 pst. av PP­tjenestene
har ventetid på mer en tre måneder. 25 pst., altså én av fire,
har en ventetid på over seks måneder. I tillegg kommer den
tiden det tar før en faktisk søker om spesialundervisning,
og tiden etter vedtaket før gjennomføring. Komiteen fin­
ner det kritikkverdig at saksbehandlingstiden for sakkyn­
digvurderingen er for lang, og ber departementet vurdere
forslag om lovfesting av maksimal behandlingstid.
Komiteen finner det videre kritikkverdig at det forelig­
ger mangler ved veldig mange enkeltvedtak og individuel­
le opplæringsplaner. Komiteen kritiserer også den mang­
lende rapporteringen på området. Komiteen mener videre
at Kunnskapsdepartementet har et ansvar for å sikre at na­
sjonale føringer følges opp. I den sammenheng viser ko­
miteen til Meld. St. 18 for 2010--2011 hvor dette til en viss
grad er fulgt opp, men komiteen går ikke videre inn i de
konkrete punktene i den stortingsmeldingen og viser til be­
handlingen i kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen.
Innstillingen fra komiteen er for øvrig enstemmig på alle
punkt.
Jeg lar det nå falle noen ord på vegne av Fremskritts­
partiet. For det første er det en stor utfordring at elever som
har rett til spesialundervisning, opplever at det er svært
krevende å få denne rettigheten oppfylt, ikke bare fordi det
tar lang tid, men også fordi de opplever å bli motarbeidet
av skolen og kommunen under prosessen. I tillegg har det
visstnok blitt et problem at en rettighet som er blitt gitt,
nær sagt blir bestridt i det påfølgende skoleåret fordi det
er pålagt budsjettkutt ved skolen. Det betyr altså at elever
som har fått rett til spesialundervisning, må gå nye runder
for å beholde denne retten. Det er etter min oppfatning al­
vorlig og et brudd på opplæringslovens bestemmelser om
rett til spesialundervisning. Foreldre og elever som opple­
ver dette, må ikke gi seg. De må selvfølgelig benytte både
klageadgang og fylkesmann, og gjerne også lokale skole­
ombud eller legge press på statsråden gjennom egne stor­
tingsrepresentanter, for det er nødvendig å opprettholde et
fokus på at en rett som er gitt, faktisk skal beholdes inntil
retten bortfaller fordi det ikke lenger er behov for denne.
Det er ikke akseptabelt at de elevene med størst behov, er
de som prioriteres lavest.
Det andre poenget er at en neppe kan løse alle disse ut­
fordringene bare ved å innføre tidsfrister. Det er behov for
mer kompetanse og ikke minst mye raskere innsats. For
en del år siden adopterte Norge begrepet «tidlig innsats».
Hensikten var at en tidlig skulle avdekke behov for særlig
tilpasning, og gi elever bistand til å sikre at de fikk fylt opp
kunnskapshull og særskilte behov så raskt som mulig, for
deretter å bli tilbakeført til ordinær, tilpasset opplæring så
fort som mulig. Dette skal selvfølgelig bare gjelde for de
elevene det er gjennomførbart for. Det er et mangfold av
elever som får rett til spesialundervisning, og det er noen
som må ha det gjennom hele skolegangen av helsemessi­
ge årsaker. Men alle de andre må tilstrebes tilbakeført i or­
dinær opplæring. Da er retten til rask gjennomføring helt
avgjørende for om det kan bli vellykket eller ikke.
Det er svært alvorlig når en opplever at det heller ikke er
tilstrekkelig kontroll med utbyttet eleven har av spesialun­
dervisning. En følger altså rett og slett ikke opp om eleven
har det utbyttet som en forventer av spesialundervisningen,
og en kan undre seg over årsaken til det.
Det må være en selvfølge at det skal foretas kontroll
av effekten spesialundervisningen og opplæringen har. Det
må settes målkrav og forventninger til faglig gjennomfø­
ring for alle elever som får spesialundervisning, og en må
undersøke læringsutbyttet underveis. At kommunene er
for dårlige til å følge opp dette, er veldig alvorlig, og det
går ut over de mulighetene som disse elevene har.
Til slutt må jeg kommentere kort en årelang kamp som
dette hus, egentlig samlet, har ført mot reproduksjon av
sosiale forskjeller i skolen. Selv om en har rettet en viss
innsats for å forhindre at skolen skal reprodusere forskjel­
ler, ser vi at det fortsatt er den klare hovedregelen. Én av
årsakene kan en antakelig finne i at kommunene er for
trege til å gi elevene det skoletilbudet de har krav på, for
å sikre retten til et likeverdig, inkluderende og tilpasset
opplæringsløp. Det er et problem som en må ta ytterligere
på alvor i dette hus, helt uavhengig av partifarge.
Marit Nybakk (A) [12:13:31]: La meg først få takke
saksordføreren, som også er komitéleder, for et veldig godt
stykke arbeid som vanlig.
Så vil jeg si innledningsvis at vi sitter med to doku­
menter. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har behandlet
Dokument 3:7 for 2010--2011, men jeg vil understreke at
vi også har hatt til rådighet i store deler av den tiden vi
har behandlet Dokument 3:7, også Meld. St. 18, Læring
og fellesskap, fra Kunnskapsdepartementet. Og jeg vil vel
mene at de viktigste temaene som er tatt opp i Riksre­
visjonens dokument, etter hvert er omtalt og behandlet i
Meld. St. 18.
Så vidt jeg forstår, men det vil sikkert representanter
for kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen understreke
etterpå, er det slik at kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen har behandlet, og lagt fram i salen i dag, en liten del
av Meld. St. 18, mens det som i stor grad berører de temae­
ne som er tatt opp i kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
vel skal behandles til høsten.
Grunnlaget for vår skolepolitikk er prinsippene om fel­
lesskolen, dvs. alles rett til en tilpasset opplæring i et sam­
ordnet felles skolesystem basert på nasjonale standarder
og jevn fordeling av ressurser, med lokale variasjoner og
ivaretakelse av elevenes individuelle og tilpassede behov.
Fellesskolen er også en møteplass for barn fra ulike mil­
jøer, etniske grupper og sosiale lag. Dette er helt vesent­
lig i et stadig mer mangfoldig samfunn -- eller for å si­
tere de aller første setningene i Meld. St. 18, Læring og
fellesskap, fra statsråd Halvorsen:
«Det norske utdanningssystemet er felles for alle og
15. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen 4831
2011

binder oss sammen. Det er forankret i tradisjoner og
felles verdier og skal ruste oss for fremtiden.»
Tilpasset opplæring er de tiltak skolen setter inn for
å sikre at elevene får best mulig utbytte av opplæringen.
Tilpasset opplæring handler om å skape god balanse mel­
lom evnene og forutsetningene til den enkelte elev og
fellesskapet.
Så er det slik at elever som ikke har -- eller ikke kan
få -- tilfredsstillende utbytte av opplæringen, som også
saksordføreren understreket, har rett til spesialundervis­
ning etter opplæringsloven § 5­1. I inneværende skoleår
har nærmere 5 000 elever enkeltvedtak om spesialunder­
visning. Det er en del unger, det. Det er 8,4 pst. av alle
elever.
Før kommunene fatter vedtak, skal det foreligge en
sakkyndig vurdering av elevenes særskilte behov. Det skal
gjøres av den lokale PP­tjenesten. Utdanningsdirektoratet
mener at saksbehandlingstid over tre måneder er for lang
tid. Dette sier en samlet komité seg enig i. Departementet
deler også det synspunktet i sine merknader til Riksrevi­
sjonens rapport. Det kommer for så vidt også klart fram
i Meld. St. 18 at regjeringen vil sette i verk tiltak mot
lang saksbehandlingstid. Komiteen ber for øvrig i merk­
nadene departementet vurdere lovfesting av maksimal
behandlingstid.
La meg så understreke at det heller ikke i dag er fritt
fram for kommunene til å bruke så lang tid de vil. Loven
gir elever rett til spesialundervisning, noe som må etab­
leres i løpet av rimelig tid. Det må naturligvis også få
konsekvenser for saksbehandlingen.
Dette er altså en rett som er gitt elevene, og jeg vil
understreke det som saksordføreren sa, at de som har fått
denne retten, må naturligvis få den hjelpen de trenger. Det
må ikke være slik at de sakker akterut, og det må ikke
være slik at de faller ut igjen, slik at foreldrene må streve
på nytt for å komme inn i et vanskelig system. Det skyl­
des ikke minst at det er veldig viktig at de samme elever
etter at de har vært i spesialundervisning en stund, blir in­
tegrert i den ordinære, tilpassede undervisningen. Det vil
jeg understreke så sterkt jeg kan.
En god del av de svakheter som Riksrevisjonens rap­
port peker på, er tatt opp i Meld. St. 18. Og som jeg sa
innledningsvis, vil størsteparten av den meldingen bli be­
handlet av fagkomiteen til høsten. I meldingen foreslås
det en rekke tiltak for å styrke tiltakskjeden. Kunnskaps­
departementet vil også iverksette programmet Vi sprenger
grenser, et tiltak for å øke forventningene, bevisstheten og
kompetansen om læring og utvikling til elever med større
sammensatte lærevansker og utviklingshemninger.
Som jeg sa, siden meldingen og dokumentet kom nes­
ten samtidig, vil de viktigste temaene knyttet til dokumen­
ter fra Riksrevisjonen bli behandlet av fagkomiteen. Det er
kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen som må foreslå
de konkrete tiltakene og legge fram konkrete forslag. Det
er ikke kontroll­ og konstitusjonskomiteens ansvar eller
oppgave.
Helt til slutt: Målet må fortsatt være at flest mulig elev­
er skal tilbys undervisning innenfor den ordinære, tilpasse­
de opplæringen. Å møte alle elever med respekt innebærer
å legge til rette for at alle elever opplever skolehverda­
gen som meningsfull. Det vil si at opplæringen skal være
tilpasset den enkelte elev. Meld. St. 18 er et viktig doku­
ment i så måte og en god oppfølging av Riksrevisjonens
dokument.
Elisabeth Aspaker (H) [12:20:06]: Saksordføreren
har på en god måte redegjort for sakens innhold. Det
er vel ingen tvil om at Riksrevisjonen har påpekt -- og
har -- ganske mange kritiske merknader til hvordan spe­
sialundervisningen fungerer i dag, eller rettere sagt ikke
fungerer.
Tatt i betraktning de over 50 000 elevene dette angår
hver dag, og de store midlene, anslagsvis 6--8 mrd. kr, som
bevilges til dette formålet, må det være rett å si at Riksre­
visjonens gjennomgang er nyttig og viktig, og at den har
vært helt nødvendig.
Det er et stort tankekors at skolen i så stor grad bidrar
til å reprodusere sosiale forskjeller. Det har lenge vært et
viktig politisk mål å sikre skolen muligheter til å utjev­
ne sosiale forskjeller, slik at elevenes bakgrunn, historie
og ballast ikke skal være avgjørende for den muligheten
de skal ha til å strekke seg og til å kunne oppnå maksi­
malt utbytte av den opplæringen de tilbys. Retten til indi­
viduell opplæring og spesialundervisning er derfor avgjø­
rende viktig for å sikre at barn får så like muligheter som
overhodet mulig i livet sitt.
Riksrevisjonens påpekninger viser at vi dessverre ikke
har lyktes i tilrettelegging av spesialundervisningen i den
grad vi burde. Flere har vært inne på at om lag 8 pst. av
elevene i grunnskolen får spesialundervisning. Riksrevi­
sjonen har jo på nytt dokumentert det vi vet, at omfan­
get av spesialundervisning varierer på en uforklarlig måte
mellom kommuner, og at det tydeligvis er svært ulik prak­
sis, til tross for at elevene i utgangspunktet er utstyrt med
de samme rettigheter. Det er en utfordring at kommunene
tolker, forstår eller anvender loven så forskjellig.
Riksrevisjonen viser også at ulikhetene bare har økt i
de senere årene. Dette er forhold som er alvorlig og be­
tenkelig, og som Høyre derfor mener departementet må
gå nærmere inn i.
Opplæringsloven er klar på at en kommune ikke kan
avslå krav på spesialundervisning ut fra en økonomisk be­
grunnelse. Dette er en rettighet eleven har uavhengig av
kommunens budsjett. Fylkesmennene har likevel påpekt,
når de har vært intervjuet av og i dialog med Riksrevisjo­
nen, at de mener å se at økonomiske hensyn har betydning
for hvordan tildelingen av spesialundervisningen er. Dette
har en samlet kontroll­ og konstitusjonskomité påpekt som
svært bekymringsfullt, for det betyr at lovens intensjon og
den rettigheten elevene har, faktisk ikke er oppfylt.
Riksrevisjonens undersøkelse har også avdekket at
saksbehandlingsfristene er urovekkende lange og må sies
å være langt utover det som kan karakteriseres som for­
svarlig. Når det før vedtak om spesialundervisning skal
foreligge en sakkyndig vurdering i regi av PP­tjenesten,
og når behandlingstiden for 70 pst. av sakene er mer enn
tre måneder og for 25 pst. er mer enn seks måneder, betyr
det at mange unger må vente altfor lenge på svært viktig
15. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen
4832 2011

hjelp. Det kan bety at de sitter dag etter dag i klasserom­
met og ikke har det utbyttet av opplæringen som de skulle
hatt. Kontroll­ og konstitusjonskomiteen har merket seg,
og sagt seg enig i det, at Utdanningsdirektoratet sier at en
saksbehandlingstid på over tre måneder er for lang. Så her
er det et stort forbedringspotensial over hele linjen, og her
må det gjøres noe.
Så problematisk har komiteen ansett saksbehandlings­
tiden for å være at man faktisk i samlet flokk har bedt
departementet gå inn og vurdere om man bør lovfes­
te en maksimal saksbehandlingstid. Det må vel kunne
karakteriseres som et slags ris bak speilet i så måte.
Det kan være grunn til å spørre om kommunenes intern­
kontrollsystem virker på spesialundervisningens område
når svikten i etterlevelse av opplæringslovens bestemmel­
se om spesialundervisning er så åpenbar. Da må man nes­
ten kunne konstatere at på dette området føres det knapt
nok internkontroll i kommunene. Og det er paradoksalt at
det må en riksrevisjonsundersøkelse til for å henge bjel­
la på katta og løfte fram denne problemstillingen på den
måten det nå er gjort.
Komiteen har også merket seg at det i Riksrevisjo­
nens undersøkelse stilles spørsmål ved om Kunnskapsde­
partementet i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt overord­
nede ansvar for at bruk og videreutvikling av virkemidler
bidrar til at elever med spesielle behov gis et likeverdig
grunnskoletilbud. Her er det altså grunn til å spørre om
ansvaret på flere nivå er ivaretatt på en god nok måte.
Jeg vil vise til representanten Nybakk, som har helt rett
i at dette problemkomplekset vil Stortinget komme tilba­
ke til i sin fulle bredde til høsten når vi skal behandle de
øvrige delene av Meld. St. 18 for 2010--2011, Læring og
fellesskap.
Men jeg har lyst til å utfordre statsråden i dag, all den
tid det faktisk er en samlet kontroll­ og konstitusjonsko­
mité som har stilt seg bak merknaden om å be regjerin­
gen om å vurdere en lovfesting av saksbehandlingstiden,
og faktisk be henne om å kommentere hvordan hun ten­
ker seg at departementet og regjeringen kan følge opp den
henstillingen fra Stortinget. Her er det åpenbart en lang vei
å gå, og det må antakelig kraftigere lut til enn det vi rår
over i dag av virkemidler, for å sikre oss at denne viktige
retten til norske elever faktisk kan innfris.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hallgeir H. Langeland (SV) [12:26:54]: Det var berre
den uroa som Høgre har for at skulen reproduserer sosi­
ale forskjellar, eg gjerne ville utfordra Aspaker på. Om
det var ei reell uro, ville vel Høgre ha jobba for at det
blei mindre forskjellar i samfunnet og i skulen? Og då
ville ein ikkje ha fremma privatskuleløysingar, som ville
føra til at det verkeleg blei store forskjellar i tilboda og
dermed reproduksjon av dei sosiale forskjellane. Så eg
lurer litt på korleis dette heng i hop -- om ein no er blitt
einige med dei raud­grøne om at me skal ha ein ster­
kare offentleg skule, om ein har gått vekk frå dei pri­
vatskuleløysingane som verkeleg får fart i forskjellane i
Noreg.
Elisabeth Aspaker (H) [12:27:46]: Det var en inter­
essant replikk fra representanten Langeland. Faktum er jo
at 97 pst. av norske elever går i den offentlige grunnsko­
len. Det er også et faktum, hvis en ser på tilfredshetsunder­
søkelser osv., at private skoler ikke ligger noe tilbake for
den offentlige skolen når det gjelder hva slags type opp­
følging, opplæring og resultater elevene har av sitt tilbud.
Det er kanskje snarere sånn i en del tilfeller at de private
skolene og elevene der gjør det bedre enn de i den offent­
lige skolen. Så jeg tenker at retten til å ha et privatskoletil­
bud fortsatt skal være der, men vi må konsentrere oss over
hele linjen -- og i særdeleshet i forhold til den offentlige
skolen der 97 pst. av elevene går -- for å oppfylle de ret­
tighetene som elevene har, og for å gi dem et tilstrekkelig
og godt opplæringstilbud.
Hallgeir H. Langeland (SV) [12:28:40]: Ingen nye
tonar altså.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Trine Skei Grande (V) [12:29:00]: Jeg har egentlig
lyst til å begynne der replikkordskiftet sluttet.
Representanten Langeland burde tatt seg en liten rund­
tur på noen av de private skolene, som han sier skaper
forskjeller. Her i Oslo er veldig mange av de private sko­
lene skoler med høy andel av elever som trenger spesi­
alundervisning, nettopp fordi foreldrene har blitt frustrert
over det tilbudet de har fått i den offentlige skolen. Så kon­
flikter mellom foreldre og den offentlige skolen om tilret­
telegging av spesialundervisning er faktisk veldig ofte -- i
hvert fall det jeg kjenner til her i Oslo -- en grunn til at
foreldre velger en annen skole. Da kommer vi tilbake til
foreldres rett til å velge noe annet enn det offentlige, som
er den grunnleggende menneskerettigheten som er Ven­
stres utgangspunkt for friskolepolitikken. Det er også et
lite varsku om at spesialundervisningen ikke alltid funge­
rer godt i den offentlige skolen. Det er et varsku om måten
vi organiserer den på.
Den katolske St. Sunniva skole har jo vært en av de
største muslimske skolene i Oslo i perioder, fordi den er
veldig god når det gjelder tospråklighet. Det er en skole
som er opprettet for italienere som innvandret til Norge
rett etter århundreskiftet. Skolen ble veldig god på det å
undervise elever som har norsk som andrespråk -- så god
at veldig mange foreldre som innvandret til Norge, også
med annen språkbakgrunn enn italiensk, valgte skolen
fordi den var god på akkurat det. Spesialundervisning er
en god innfallsport til diskusjonen om friskoler fordi så
mange velger det for elever som har spesielle behov.
Spesialundervisning er jo et felt der vi må strekke oss
for å lykkes. Jeg mener at det er mange problemer ved
måten vi organiserer det på i dag. Det er ekstremt byrå­
kratisk. Vi har en byråkratisk prosess som for det første
bruker fagfolk på papir, og for det andre bare fokuserer
på det negative hos elevene. En lærer som ønsker mest
mulig ressurser til sin elev -- og som virkelig skjønner at
eleven trenger hjelp -- må vise at eleven trenger mye hjelp,
og da må det argumenteres med alt som går galt. Det er
15. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen 4833
2011

en grunnleggende destruktiv tone å bruke overfor elevene,
mener jeg.
Det andre er at det tar lang tid.
Det tredje er at for noen foreldre er det en kamp for en
diagnose, men for andre foreldre er det en kamp mot en
diagnose. Det å tro at det ene eller det andre løser dette,
er ikke riktig. Jeg tror at vi ikke skal ha et så sterkt fokus
på diagnoser som vi har hatt i spesialundervisninga fram
til nå, for av og til har det forkludret hjelpen like mye som
det har hjulpet.
Det siste er kompetanse. Venstre har en kampanje nå,
der vi i løpet av noen uker skal besøke 700 skoler -- og vi
er snart i mål. Vi skal ha oppsummering til helga. Det som
lærere ofte sier til oss når vi reiser rundt, er at de blir satt
til spesialundervisningsoppgaver som de føler de ikke er
kompetente til. De er gode lærere i sine fag, men de blir
f.eks. tildelt autistiske elever eller elever med andre typer
funksjonshemninger som de ikke føler seg kompetente til
å jobbe med. Det hjelper ikke hvor god norsklærer du er
hvis du ikke vet hva autisme er. Det kompetansegapet er
kanskje den aller, aller største utfordringa vi står overfor i
spesialundervisninga.
Mange opplever spesialundervisning som stigmatiser­
ende. Jeg har snakket med mange som jeg -- f.eks. i min
klasse -- ikke husket fikk spesialundervisning, men bildet
av at man sjøl ikke var god i matte, var noe man hadde
med seg gjennom hele utdanninga, på grunn av det året
man fikk litt ekstra hjelp.
Da jeg var skolebyråd i Oslo, krevde utdanningsminis­
ter Trond Giske at all undervisning av alle minoritetsspråk­
lige elever skulle defineres som spesialundervisning ved
enkeltvedtak. Jeg er veldig glad for at vi klarte å stoppe
det. Det er med på å stigmatisere og gjøre ting vanskelig,
der det ikke er noe grunnlag for det. Det at en unge kan
et språk ekstra, er neppe det som skal til for å defineres
som grunnlag for spesialundervisning.
Det vi diskuterer her i dag, er jo en riksrevisjons­
rapport som er ganske dramatisk, både når det gjel­
der saksbehandlingsbrudd, og de andre tingene som man
påpeker.
Så sa Elisabeth Aspaker at kommunene har dårlig in­
ternkontroll. Nei, det er ikke sånn jeg oppfatter det. Når
jeg snakker med Venstres kommunestyrerepresentanter, er
dette ett av de tallene som de først har på tungen, og som
de gjerne vil gjøre noe med. De vet alle sammen om frist­
bruddene innenfor egen kommune -- og kjemper som bare
det for å gjøre noe med det. Dette tror jeg er noe som kom­
munepolitikerne har høyt oppe på dagsordenen, men det
er vanskelig å finne de gode løsningene innenfor dagens
system.
Venstre har også stilt seg bak dette. Hvis vi skal opprett­
holde alt i dagens system, må vi nok også ha en tidsfrist,
sjøl om jeg ikke tror at det løser problemet. Flere frister
og mer byråkrati gjør nok ikke det. Men jeg tror at vi må
se på hele måten vi organiserer dette på, og så differen­
siere mellom dem som trenger litt hjelp, og dem som har
et alvorlig handikap -- og som trenger en spesialorganisert
skolehverdag basert på det. Det er to forkjellige hensyn
som her skal tas.
Vi kommer til å oppsummere hva vår besøksrunde til
700 skoler har ført til, til helga. Da skal vi også ha noen
gode svar når vi skal behandle meldinga til høsten.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:35:20]: Jeg har tenkt
å holde innlegget mitt litt tett opptil det som er komiteens
behandling av Riksrevisjonens rapport, men jeg kan ikke la
være å kommentere litt med tanke på den generelle debat­
ten om spesialundervisning. Jeg synes det er betryggende
at også kontroll­ og konstitusjonskomiteen i Stortinget er
opptatt av disse spørsmålene og viser god innsikt i saken,
når den er til behandling.
Dette er et stort og viktig og vesentlig tema for veldig
mange kommunestyrerepresentanter og alle som jobber i
norsk grunnskole. Men det er ikke sånn at utgangspunk­
tet for debatten er at jo mer spesialundervisning jo bedre
er tilbudet. Det er oppsiktsvekkende store forskjeller mel­
lom skoler og mellom kommuner når det gjelder spesial­
undervisning, og det henger sammen med om man lykkes
i tilpasset opplæring på et tidlig tidspunkt.
Det som er et tema for denne stortingsmeldingen som
skal behandles til høsten, og som regjeringen akkurat har
lagt fram, er at vi ser at i Norge får de yngste barna
minst spesialundervisning, og de eldste barna får mest. Vi
vet hvor avgjørende viktig det er med tidlig innsats for å
komme på rett spor igjen i en læringsprosess, og en vik­
tig bakgrunn for denne stortingsmeldingen er ønsket om
å kunne snu på dette. Et sentralt forslag er at kommunene
og skolene skal -- med en gang man ser at det er et barn
som har noen spesielle utfordringer -- sette i gang med de
tiltakene man selv har oversikt over, mens PP­tjenesten
jobber med å utrede hva som eventuelt kan være grunnlag
for et vedtak om spesialundervisning.
Til denne debatten om privatskoler eller ikke: Ja, det
er riktig at omfanget av privatskoler i Norge er lite. Det er
rød­grønn politikk. Det er fordi vi avblåste friskoleloven
og har konsentrert muligheten for å opprette privatskoler
til religiøse eller pedagogiske alternativer. Hvis friskolelo­
ven var blitt gjennomført, hvor alle kunne sette i gang og
ha krav på statlig støtte, hadde det vært et helt annet om­
fang av privatskoler. Hovedutfordringen i et fordelingsper­
spektiv -- og mønsteret i de landene som har store innslag
av privatskoler -- er at det er ressurssterke foreldre som
velger privatskole. Man får en todeling, og dermed større
forskjeller i utdanningssystemet.
Nå kan det være ulike grunner til at en del foreldre som
har barn med behov for spesialundervisning, søker seg i
retning av ulike privatskoler i Norge. Misnøye med tilbu­
det og at man foretrekker f.eks. Steiner­pedagogikk fram­
for den pedagogikken som er rådende i grunnskolen, hører
jeg ofte som argumenter for det.
Jeg er veldig godt fornøyd med at Stortinget entydig
mener at hensynet til de mest sårbare barna i norsk skole
skal veie tungt. Det er ikke sånn at kommuneøkonomien
skal kunne trumfe det barn har behov for i denne sam­
menhengen. Jeg er også fornøyd med at kontroll­ og kon­
stitusjonskomiteen er så tydelig på at man kommer til å
vokte de innvendingene som er kommet fra Riksrevisjo­
nen i dette arbeidet. Jeg tar med meg det som en viktig
15. juni -- Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisningen i grunnskolen
4834 2011

drahjelp i forhold til hvordan vi skal jobbe videre med
dette.
Spesialundervisning er en sentral elevrettighet for de
barna, de elevene, som har behov for det. Det er sånn,
som flere har vært inne på, at på dette området står vi
overfor vesentlige pedagogiske, praktiske og administra­
tive utfordringer. Det er nettopp derfor regjeringen Stol­
tenberg II i 2007 nedsatte det såkalte Midtlyng­utvalget,
som fikk som mandat å gå veldig nøye igjennom det som
var situasjonen: hvilken plass spesialundervisningen har i
norsk skole, og hva man bør gjøre med de utfordringene
man står overfor.
Det er på bakgrunn av denne NOU­en, som ble levert
i 2009, at vi nå nylig har lagt fram en melding for Stor­
tinget, der situasjonen gjennomgås og tiltak foreslås. Vi
kommer straks tilbake til et kapittel i denne meldingen i
dag. Men hovedgrepene, og hovedinnfallsvinkelen til alt
dette, handler om et sterkt ønske om å omorganisere Stat­
ped sånn at tjenestene fra Statped kommer tettere på kom­
munene, og at tjenestene fra PP­tjenesten kommer tettere
på skolene, dvs. at den kompetansen man sitter på, skal
flyttes nærmere skolene og barna som har utfordringer på
dette området.
Riksrevisjonens undersøkelse av spesialundervisnin­
gen i grunnskolen, som nå er til behandling, har et fak­
tagrunnlag knyttet til oppfølging av saksbehandlingskra­
vene for spesialundervisning i kommunesektoren, som på
mange måter gir et rimelig dekkende bilde av det som er
situasjonen. Det bygger i stor grad opp under Midtlyng­
utvalgets så vel som departementets eget kunnskapsgrunn­
lag -- ikke minst resultatene fra gjennomførte nasjonale til­
syn som departementet har tatt initiativet til. Resultatene
fra de nasjonale tilsynene har vært omtalt bl.a. i de årlige
budsjettproposisjonene fra regjeringen til Stortinget. Det
er imidlertid nyanser i faktagrunnlaget som jeg har lyst til
å nevne.
Når det gjelder saksbehandlingstiden i PP­tjenesten,
gjennomførte Nordlandsforskning på bakgrunn av et opp­
drag de fikk fra Utdanningsdirektoratet en undersøkelse
om dette i 2009. Den gir et annet og bedre inntrykk av
saksbehandlingstiden i kommunene enn det Riksrevisjo­
nens undersøkelse viser. Departementet har opplyst dette
til Riksrevisjonen, og det er grunn for oss til å gå nær­
mere inn i hva som er årsaken til at vi får ulike svar på
spørsmål, selv om spørsmålene er like. Uansett er likevel
saksbehandlingstiden og andre forhold som bl.a. undersø­
kelsen til Riksrevisjonen avdekker, viktige sider ved retts­
sikkerheten, noe som nødvendiggjør videre oppfølging fra
departementet. Jeg vil sørge for at Stortinget blir orientert
på egnet måte om oppfølgingen.
Jeg har merket meg at komiteen mener departementet
bør vurdere forslag om lovfesting av maksimal saksbe­
handlingstid. I Meld. St. 18 for 2010--2011 blir det etter
en samlet vurdering konkludert med at vi ikke foreslår
dette nå. Det handler om at det er vanskelig å sette abso­
lutte frister som ikke er avhengige av nærmere vurdering i
den enkelte sak. Kvaliteten på de vedtakene som skal gjø­
res, er altså også avgjørende viktig i forhold til det videre
forløpet.
Men det betyr ikke at det er fritt fram for å gjøre hva
man vil. Det betyr at forvaltningsloven gjelder også på
dette området. Jeg er rimelig sikker på at vi kommer til­
bake til den problemstillingen også når vi skal behand­
le meldingen i Stortinget. Men jeg er enig med represen­
tanten Aspaker, som sier at de formuleringene som står i
merknadene fra en samlet komité, må fungere overfor oss
og overfor kommunene som et ris bak speilet når det gjel­
der at Stortinget har ambisjoner om at barn skal få vedtak
som er operative, og som gjør at de får den hjelpen de tren­
ger, innenfor det som er en tremånedersfrist. Så jeg er helt
sikker på at det kommer til å fungere sånn som jeg regner
med at kontroll­ og konstitusjonskomiteen har ment at det
burde fungere.
Jeg ser for øvrig av kontroll­ og konstitusjonskomi­
teens innstilling at det er bred enighet om at det er grunn
til å tro at de foreslåtte tiltakene i Meld. St. 18, Læring og
fellesskap, samlet sett vil føre til et bedre tilbud for dem
som trenger spesialundervisning. I meldingen foreslår vi
en rekke tiltak som vil styrke tiltakskjeden: omorganise­
ring av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet, som
jeg har vært innom, utvidelse av etter­ og videreutdanning
for lærere, styrking av skolens vurderingspraksis, digi­
talt veiledningsmateriell med maler, rutinebeskrivelser og
eksempler, foreldreplakat med oversikt over rettigheter og
muligheter for brukermedvirkning, og klargjøring av hva
som er tillatt assistentbruk.
Siden vi altså har flere muligheter til å komme tilbake
til innholdet i selve meldingen, nøyer jeg meg i denne om­
gang med å si at jeg er glad for at det er så bred enighet
om disse spørsmålene i Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 4864)
Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen vil presidenten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles
under ett.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 4 [12:45:02]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læ­
ringsmiljøer for barn, unge og voksne med særlige behov
(Innst. 405 S (2010--2011), jf. Meld. St. 18 (2010--2011),
kapittel 6)
S a k n r . 5 [12:45:25]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Tord Lien, Elisabeth Aspaker, Dagrun Eriksen og Trine
Skei Grande om å fryse prosessen med nedleggelse av stat­
lige grunnskoler for hørselshemmede (Innst. 395 S (2010--
2011), jf. Dokument 8:122 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4835
2011

forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hadia Tajik (A) [12:46:35] (ordfører for sakene nr. 4
og 5): Jeg vil gjerne takke komiteen for konstruktivt samar­
beid om innstillingen til kapittel 6 i Meld. St. 18 om læring
og fellesskap og innstillingen til Dokument 8:122 S.
Vi har valgt å ta for oss kapittel 6 i meldingen før
de øvrige kapitlene, fordi det angår organiseringen av
det statlige støtteapparatet, og det har betydning allere­
de fra høsten av. Vi ser fram til å ta for oss resten av
stortingsmeldingen i høstsesjonen.
Heldigvis har vi kommet langt siden loven om «Ab­
norme børns undervisning» av 1881 og utskillingsparagra­
fene i folkeskolelovene fra 1889. Disse lovene satte barn
med funksjonshemninger og barn med særskilt tilrette­
leggingsbehov på utsiden av den såkalte normalskolen.
På den tiden var den gjengse oppfatningen at de såkalte
abnorme barna ikke hørte hjemme i normalskolen, både
av hensyn til skolen, som man mente ikke burde ta seg av
andre enn såkalt normale barn, og av hensyn til barna,
som man mente ikke ville få noe ut av å være der. Man
skilte videre mellom de dannelsesdyktige abnorme barna,
som fikk undervisning, og de ikke­dannelsesdyktige ab­
norme barna, som fikk pleie og omsorg.
I dag er det et mål å ha en skole som er felles og inklu­
derende, og at opplæringen og undervisningen er likever­
dig for alle barn, uansett utgangspunkt, og at barn, så langt
det lar seg gjøre, får hjelp der de er. Saken vi behandler i
dag, som bl.a. handler om organiseringen av Statped, har
en viktig rolle i det arbeidet. I den forbindelse er det vik­
tig at kommuner og fylkeskommuner, skoler og elever får
likeverdig tilgang til nødvendig støtte fra Statped, og den
støtten må holde høy kvalitet.
Hele komiteen ser behovet for en omorganisering av
Statped. Statped skal bli en tydeligere og mer tilgjengelig
tjenesteyter. De skal ha den nødvendige spisskompetan­
sen og bidra til kunnskaps­ og kompetansespredning, og
de skal samarbeide med universitets­ og høyskolesektoren
om ivaretakelse og utvikling av ny kunnskap.
Dette er mål som komiteen er enig om. Spørsmålet er
hvordan målene best kan nås.
Flertallet i komiteen, bestående av regjeringspartie­
ne, viser til at Statped skal organiseres i fire regioner:
Nord, Vest, Midt og Sørøst. Opposisjonspartiene er be­
kymret for størrelsen på region Sørøst. Dette er også en
problemstilling som er drøftet i meldingen.
Det er gjort en grundig helhetsvurdering av denne or­
ganiseringen. Behovet for spisskompetanse og bredde, for­
delene ved å ha samme inndeling som helseforetakene, og
det å ha et godt grunnlag for samarbeid med UH­sektoren
er noe av det som er vektlagt.
For øvrig vil det også være et avdelingskontor i Kris­
tiansand, og det vil bli lagt til rette for fagmiljøer i
Holmestrand og Gjøvik.
Det er viktig for komiteen at fagkompetansemiljøer
med høy spesialisering blir ivaretatt. Det er litt ulike me­
ninger i komiteen om hvordan dette best kan bli gjort.
Noen fagmiljøer er så små at ansvaret for disse vil bli lagt
til et regionsenter som vil ha landsdekkende oppgaver på
disse områdene.
Så har det vært en pågående diskusjon om tilbudet til
hørselshemmede elever, og det er også framlagt et repre­
sentantforslag fra Fremskrittspartiet, Høyre, Venstre og
Kristelig Folkeparti om dette, som blir debattert samtidig.
Bakgrunnen er at det er en svært liten og synkende andel
hørselshemmede elever i Norge ved de statlige grunnsko­
lene for hørselshemmede elever. Vi er opptatt av at disse
skal få et godt tilbud.
I meldingen blir det foreslått å avvikle de statlige tilbu­
dene i Holmestrand, Oslo og Bergen, mens skolen i Trond­
heim vil bli opprettholdt for å sikre tegnspråkkompetanse,
utvikling av læremidler for hørselshemmede og ansvaret
for norsk tegnordbok.
Alle medlemmene i komiteen har fått flere henven­
delser fra foreldre ved Hunstad skole og representanter
for de ansatte, som har delt sine bekymringer. Det er
tilbakemeldinger som vi tar på alvor.
Kunnskapsdepartementet har vært i dialog med Ber­
gen kommune og fått på plass en avtale om etablering
av et kommunalt hørselstilbud, slik at elevene som har
hatt tilhørighet ved Hunstad skole, vil få et godt tilbud
når Hunstad blir lagt ned. Framover skal kompetansen på
hørselsområdet bygges opp i alle Statped­regioner.
Avslutningsvis vil jeg si at slike omorganiseringer selv­
sagt alltid må bli fulgt tett over tid for å sikre at man når
de ønskede resultater. Jeg legger til grunn at det selvsagt
også vil være tilfelle fra departementets side innenfor alle
de områder som kapittel 6 angår. Hensynet til elevens læ­
ring er det som skal være i sentrum. Også disse elevene
har mange muligheter, ikke bare begrensninger.
Tord Lien (FrP) [12:51:46]: Jeg finner vel egentlig
grunn til også å takke presidentskapet for at vi faktisk fikk
anledning til å behandle denne saken, som ifølge regje­
ringen hastet litt, og samtidig bruke mer tid på de store,
viktige utfordringene når det gjelder spesialundervisning.
Senest i dag la Utdanningsdirektoratet fram Utdan­
ningsspeilet 2011. Trenden er ikke snudd, snarere tvert
imot. Vi brukte forrige skoleår 17 pst. av alle midlene i
grunnskolen på spesialundervisning. På 8.--10. trinn var
det 20,4 pst. En av fem kroner vi bruker i grunnskolen
eller ungdomsskolen, bruker vi altså på spesialundervis­
ning. Nå skal vi diskutere hvordan vi kan snu denne tren­
den når vi behandler resten av saken, men det illustre­
rer at det vi diskuterer nå, omorganiseringen av Statpeds
tjenester, er viktig for mange elever og for ressursbruken.
Siden Utdanningsspeilet kom i dag, synes jeg at vi gjer­
ne kan knytte en kommentar til ett punkt der, nemlig at
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4836 2011

bare 25 pst. av elevene får omfordelt tid innenfor timetal­
let. Det tror jeg er en av de tingene vi må se nærmere på
til høsten.
Når det gjelder omorganiseringen av Statped, er det
slik at det er bred enighet i denne salen om at oppfølging
av kommunene krever tung kompetanse -- tyngre kompe­
tanse i dag enn før -- bl.a. fordi vi har ambisjoner om å nå
alle barna. Derfor er vi også enige om at omorganiserin­
gen av Statped i all hovedsak er ønskelig. Jeg synes det er
litt trist at man ikke har kunnet komme til full enighet om
dette. Det er to forhold opposisjonen, og Fremskrittspar­
tiet, reagerer spesielt på. Det ene var saksordføreren inne
på, Hunstad skole. Man sier at nå er det ivaretatt. Jeg er
ikke enig i at det er ivaretatt i dag. Når man vet at dette er
en gruppe elever som allerede har noen utfordringer, hvor­
for har regjeringen valgt først å konkludere med at sko­
len skal nedlegges, for deretter å gå i dialog med Bergen
kommune? Hadde det ikke vært en mer fornuftig rekke­
følge, skapt mer trygghet for disse elevene, om man hadde
gjort dette i motsatt rekkefølge og startet med dialogen
med Bergen kommune, startet med å sørge for at tilbudet
ble etablert? Jeg er heller ikke trygg på at den løsningen
regjeringen har valgt, er god nok. Jeg mener at dette er
noe staten fortsatt burde hatt ansvaret for. Men slik ble det
ikke. Jeg håper iallfall at statsråden er villig til å ta kritikk
på den prosessen som har vært.
Så til et annet forhold: Da man gjennomførte helsere­
formen, konkluderte man etter hvert med at Helse Øst og
Helse Sør skulle slås sammen. Det trodde jeg for så vidt at
alle politiske partier i dag innså var en tabbe. Men nå vel­
ger man altså å gjøre det samme med «Statped Størst» -- det
man etablerer i dag. Den er altså betydelig mye større enn
de andre Statped­regionene. Det ser jeg ikke behovet for.
Jeg tror at det på den ene siden er viktig å kraftsamle
kompetanse, men samtidig er det viktig at det ikke blir for
stor avstand fra den enkelte kommune. Det tror jeg blir
vanskelig å oppnå med den Statped­regionen som jeg kal­
ler Statped Størst, som skal omfatte hele østlandsområdet
og hele sørlandsområdet.
Så en liten bekymring til, som kanskje ikke trenger
å være noen bekymring. Kanskje kan vi få avklart dette
i dag. For noen grupper er kompetansemiljøene så små
at det ikke er snakk om noen regionalisering. Man fryk­
ter derimot oppsplitting. Dette gjelder både diagnosene
ved ervervet hjerneskade og dette med blinde og svak­
synte. Jeg håper statsråden kan berolige dem som er be­
kymret for at disse miljøene skal bli splittet opp, ved å
avklare i dag om man fra regjeringens side kommer til å
legge til rette for at disse viktige fagmiljøene kan holdes
samlet.
Så vil jeg fremme de forslagene Fremskrittspartiet er
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Tord Lien har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Elisabeth Aspaker (H) [12:57:27]: Stortingsmeldin­
gen om spesialundervisning er en svært viktig melding,
fordi den angår over 50 000 elever i grunnskolen i tillegg
til et stort antall yngre og eldre mennesker med ulik grad
av spesialpedagogiske hjelpebehov.
Jeg vil takke saksordføreren for samarbeidet og for en
god redegjørelse for den delinnstillingen som vi i dag har
til behandling.
Målet om et likeverdig opplæringstilbud pålegger sam­
funnet en stor forpliktelse til å sørge for at elever med ulike
former for spesialpedagogiske hjelpebehov, kan sikres
kvalifisert hjelp.
Kapittel 6 omhandler i første rekke innhold og orga­
nisering av det statlige spesialpedagogiske støttesystemet
Statped, som Høyre vil karakterisere som den kompetan­
semessige ryggraden for norsk spesialundervisning. Det
betyr ikke at Statped alene kan gjøre jobben i forhold
til alle som trenger spesialpedagogisk oppfølging i det
daglige, men det er her PP­tjenesten i kommunene skal
henvende seg når deres kompetanse kommer til kort.
Høyre vil sterkt understreke sammenhengen mellom
kvalitativ god spesialundervisning og kompetansebygging
i alle ledd -- hos Statped, hos PP­tjenesten og hos læreren
på den enkelte skole. Dette er en forutsetning for å kunne
gi kvalifisert hjelp til de mange som har rett til, og tren­
ger, slik oppfølging for å kunne få best mulig utbytte av
opplæringen.
Mange og sammensatte hjelpebehov stiller krav til be­
tydelig spisskompetanse i det statlige spesialpedagogiske
støtteapparatet. Dette er et ansvar departementet må ta på
særlig alvor, fordi det handler om Statpeds evne til å yte
riktig og nødvendig støtte til PP­tjenesten og til oppfølging
av enkeltbrukere. Samtidig er det av stor betydning at det
legges til rette for en opprusting av PP­tjenesten. Høyre
mener det er en grunnforutsetning for å få til en arbeids­
deling der PP­tjenesten settes i stand til å være skolenær
og ivareta de mest vanlige typer lærevansker.
Det er i hovedsak bred enighet om den foreslåtte struk­
turen om regionalisering av Statped. Høyre støtter også
satsingen på flerfaglighet, fordi dette betyr at mennesker
med sammensatte hjelpebehov i større grad kan få den
hjelpen de trenger ved å henvende seg ett sted.
På to punkter skiller likevel opposisjonen og regjerings­
partiene lag. Det gjelder for det første antall Statped­regio­
ner, der regjeringspartiene følger regjeringens forslag om
å regionalisere Statped etter modell av de fire regionale
helseforetakene.
Høyre er opptatt av å sikre kommunene på Sør­ og Øst­
landet best mulig tilgang til Statped regionalt og mener
derfor det er riktig å splitte den foreslåtte Statped­regionen
Sørøst i to regioner: Statped Sør og Statped Øst. Sørlandet
har i dag et etablert Statped­miljø i Kristiansand som det
kan bygges videre på for å sikre den flerfagligheten som
regionaliseringen legger opp til.
Et annet uenighetstema i saken er nedleggelse av de
statlige grunnskolene for hørselshemmede. Få saker har
skapt et så stort engasjement som regjeringens forslag om
å nedlegge de statlige grunnskolene for døve. Høyre har
stor forståelse for den bekymring som hørselshemmedes
og døves organisasjoner og mange foreldre har, for at døve
barn skal få et dårligere tilbud i fremtiden.
Høyre støtter tanken om at kommuner som ønsker det,
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4837
2011

og som har forutsetninger for det, skal legge til rette for
at døve barn får opplæring i hjemkommunen eller i sam­
arbeid med nabokommuner. Høyre er også fornøyd med
den foreliggende intensjonsavtalen mellom staten og Ber­
gen kommune, men vil påpeke at kvaliteten på det kommu­
nale skoletilbudet i stor grad hviler på den kompetansen
som ligger hos Statped Vest.
Det er et faktum at tilgangen på spesialpedagogisk
kompetanse er en knapphetsfaktor i Norge, og Høyre står
derfor sammen med de øvrige opposisjonspartiene om
et forslag der man «ber regjeringen inntil videre unngå
nedleggelse av statlige grunnskoler på hørselsfeltet for å
kunne sikre og opprettholde et kvalitativt godt opplærings­
tilbud til barn og unge, uavhengig av bosted».
Høyre er opptatt av at vi ikke må kaste barnet ut med
barnevannet. Vi kan ikke tillate oss i dag å legge ned stat­
lige grunnskoler for døve når vi ikke vet om barnas hjem­
kommuner vil være i stand til å gi et minst like godt til­
bud som de statlige grunnskolene er i stand til å gi. I dag
er ikke det sannsynliggjort at det skal kunne skje.
Omfanget av spesialundervisning er betydelig -- i antall
personer som har rett til slik opplæring, og i ressursbruk.
Høyre mener derfor det er viktig å øke forskningsinnsatsen
på dette feltet for å kunne sikre kvalitet og videreutvikle
det spesialpedagogiske hjelpetilbudet i takt med brukernes
behov.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Aksel Hagen (SV) [13:02:36]: Takk til saksordføreren.
Takk for kloke innlegg så langt i debatten.
Som Elisabeth Aspaker understreker, er det to uenig­
heter mellom posisjon og opposisjon. Jeg skjønner veldig
godt denne diskusjonen om antall regioner. Jeg er enig i
at Sørøst på mange måter, i mange sammenhenger, er en
mastodont, men jeg aksepterer regjeringas begrunnelse for
å beholde den. Skulle vi dele den opp, så kunne jeg kanskje
tenke meg å dele den i tre -- vi kunne også hatt Innlandet
som en region.
Den andre uenigheten skjønner jeg mindre av, for den
bryter liksom med hele prinsippet her. Her går vi fra en
situasjon der vi har statlige spesialskoler, til en situasjon
der vi stoler på kommuner i et tett samarbeid med statlige
kompetansemiljøer, dvs. Statped. Det er nettopp den nye
løsninga der som skal gi den gode nye situasjonen, som
skal forbedre situasjonen i forhold til slik den er i dag.
Unger flest, og kommuner flest, må jo satse på den løs­
ninga uansett. Så det at vi skulle gjøre et unntak for visse
institusjoner i noen få byer -- kanskje bare i én by -- skur­
rer for meg i forhold til hovedprinsippet. Det at dette ikke
er satt ut i livet ennå, er liksom noe som er helt sjølsagt,
og som gjelder stortingsmeldingsinstituttet generelt, for
stortingsmeldinger skal sette i gang noen prosesser, skal
gi noen føringer for noen prosesser, og så skal alle gode
krefter implementere dette etter hvert.
På et vis er det uheldig å dele behandlinga av en stor­
tingsmelding i to. Men samtidig: Vurdert opp mot den
mengden innspill og tema for de innspillene vi har fått, så
er kanskje ikke denne behandlingsmåten så dum likevel.
For det er jo nettopp temaene i kapittel 6 som i særlig grad
har engasjert.
Jeg syns -- og det tror jeg alle komitémedlemmene
syns -- at dette har vært en krevende sak, ikke minst nettopp
på grunn av at disse innspillene har vært mange, og de har
vært veldig kritiske både i form og innhold. Det har blitt
brukt ganske sterk språkbruk, både muntlig og skriftlig.
Det er greit nok, for all del, men samtidig gjør det det jo litt
krevende for en politiker å gå inn i denne debatten. Sam­
tidig har det vært veldig interessant å få et innblikk i disse
møtene mellom fagfelt, slik som mellom helse og opplæ­
ring, mellom medisin og pedagogikk, mellom spesialpe­
dagogikk og allmennpedagogikk, og ikke minst mellom
brukere og fagfolk.
Jeg tror et av hovedproblemene for mange her har vært
det som beskrives i en av høringsuttalelsene:
«De statlige døveskolene i dag leverer faglig inn­
hold og kompetanse i verdensklasse -- hvorfor ødelegge
dette?»
En vet hva en har, en vet ikke hva en får. Når en legger
til dette som jeg allerede så vidt har kommentert, at inter­
essegrupper og brukergrupper ofte har en veldig tiltro til
alt statlig, og de har en inngrodd skepsis til alt som smaker
av kommune. Men som sagt: I dette tilfellet syns jeg det
er veldig riktig at nettopp den gruppa elever vi her prater
om, også skal komme inn i en normalsituasjon, som går
ut på at skole i utgangspunktet er en kommunal oppgave.
Mennesket er kommunalt -- som det ble sagt på et av de
Statped­sentrene som vi besøkte underveis i prosessen.
Det er viktig å legge merke til at de som har gått har­
dest ut mot dette, f.eks. Døveforbundet, har understreket
at de ikke er imot organisering, men de savner noe mer tid
og noe mer klarhet omkring det som skal erstatte dette.
Da syns jeg det er gledelig at mens vi har jobbet med
denne problemstillinga, mens vi har vært inne i denne hø­
ringsfasen, så har departementet fått på plass gode avtaler
med kommuner rundt omkring. Den siste, Hunstad skole
i Bergen, står i hvert fall for meg fram som en særlig god
løsning, som en sjølsagt har brukt noe tid på, men der
både stat og kommune har vist velvilje og kommet i mål,
og kom i mål før vi hadde denne debatten her i Stortinget
i dag. Det setter jeg som sagt veldig pris på. Det viser at
det er mulig å sette de gode intensjoner og målsettinger i
stortingsmeldinga ut i livet.
Så helt til slutt: Jeg tror jeg jamt over er en dårlig
«helse hemmat»­ politiker, og derfor bør en høre særlig
godt etter når jeg gjør det akkurat nå. Det er knyttet til
Øverby kompetansesenter, som på en god måte har blitt
nevnt i stortingsmeldinga knyttet til en bestemt spisskom­
petanse, og som er skrevet om på en god måte i innstil­
linga her i dag. Slik sett ser jeg fram til at Statped vide­
reutvikler og foredler det kompetansemiljøet, når en skal
sette stortingsmeldinga ut i livet.
Johannes Rindal (Sp) [13:08:05]: Når vi i dag be­
handler kapittel 6 i Meld. St. 18 for 2010--2011, Læring
og fellesskap, er det med følgende bakteppe:
Mye fungerer bra, men vi har en systemutfordring siden
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4838 2011

andelen elever med spesialundervisning øker utover i sko­
leløpet. De aller fleste får et godt tilbud, men vi har noen
strukturer som gjør at ansvar kan skyves på, og det tar ofte
for lang tid før elever følges opp.
Som grunnlag har vi bl.a. Midtlyng­utvalgets utred­
ning og Riksrevisjonens rapport om spesialundervisninga
i skolen. Sistnevnte har nettopp blitt debattert i denne sal.
Engasjement har vært et stikkord i denne saken. Det har
vært mange henvendelser, spørsmål og meningsytringer.
Høringa viste også med all tydelighet den bredden som
dette fagfeltet engasjerer. Det er et sunnhetstegn og gjør at
vi som politikere får et bedre overblikk over saken og kan
fatte bedre beslutninger. Det ligger i sakens natur at det er
mange følelser knyttet til problemstillingene som blir løf­
tet, og sjøl om ikke alle er enige i noen av forslagene som
ligger på bordet i dag, er det et grundig arbeid som ligger
bak, og målet er et raskere, bedre og mer helhetlig tilbud
til de elevene det gjelder.
For Senterpartiet er dette også en samhandlingsreform.
Det handler om en ny og klarere samhandling mellom stat
og kommune, mellom brukere, foreldre og det kommuna­
le og statlige støtteapparatet, og en bedre samhandling in­
ternt i Statped. Reformen er også desentraliserende ved at
kommunene får et tydeligere ansvar for opplæringa, og vi
gjør nærskolen til et reelt og godt alternativ for alle elev­
er. Det er etter Senterpartiets syn god politikk, men for­
utsetter et Statped som har en mer utadrettet rolle enn i
dag. Samtidig er det viktig å si at prinsippet om tilpas­
set opplæring er det grunnleggende, og vi må ta en debatt
om forholdet mellom ordinær tilpasset opplæring og spe­
sialundervisning. Det er en problemstilling vi vil komme
tilbake til i sin fulle bredde når resten av meldinga skal
behandles i høst.
Senterpartiet mener at modellen med et regionalisert
og tverrfaglig Statped er fornuftig. Midtlyng­utvalget på­
peker at landsdekkende tilbud i dagens struktur har en
tendens til å komme de nærmest beliggende områdene til
gode. Den nye strukturen skal sørge for at alle regioner har
tverrfaglig kompetanse, at spisskompetansen server alle
regioner, og sikre alle kommuner og fylker lik tilgang til
Statpeds støtteapparat. En av de vanskeligste avveiningene
har vært hvordan spisskompetansen skal ivaretas, og det er
etter vårt syn slik at sjøl om spisskompetanse administra­
tivt sett blir lagt under et regionalt kontor, innebærer ikke
dette nødvendigvis en flytting av fagkompetansen. Det er
åpenbart at noen miljøer med spisskompetanse ikke kan
splittes opp uten at det går på tvers av intensjonene i mel­
dinga, fordi de da rett og slett vil forvitre. Disse må finne
sin plass i den nye modellen og ha et nasjonalt ansvar.
Et av disse fagmiljøene er Øverby kompetansesenter
på Gjøvik, som siden 1992 har bygd opp et unikt fagmil­
jø på ervervet hjerneskade. Øverby gir svært god og nød­
vendig oppfølging til en mangfoldig brukergruppe med
spesifikke behov og har et tett samarbeid med de andre
kompetansesentrene og ikke minst med helseforetakene.
Høringa viste også med all tydelighet viktigheten av at
dette sterke fagmiljøet blir bevart. Det er derfor gledelig
at en samlet komité i innstillinga sier at dette fagmiljøet
må videreføres.
Dagens debatt og vedtak er en milepæl i et komplekst
saksfelt med lang historie og stort engasjement. Tidlig
innsats for barn, unge og voksne har vært omdiskutert i
årevis, og meningene har vært, og er, mange. Jeg bruker
ordet «milepæl» fordi vi etter vedtaket i dag og i høst må
fortsette å følge utviklinga tett og gjøre riktige politiske
grep også i framtiden. Det heter seg at det som slutter å
bli bedre, slutter å være bra, og på dette feltet fortjener de
elevene det gjelder, at vi stadig blir bedre.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:12:37]: Denne meldingen
berører viktige og sårbare elever i skolen vår, de elevene
som av ulike grunner trenger hjelp til å lære og litt ekstra
hjelp til å lære. Spesialundervisningen i landet blir endelig
satt på dagsordenen, og da vi hørte forrige sak om Riks­
revisjonen, viser det seg at det virkelig trengs. Nå har vi
mulighet til å gjøre noen grep som sikrer barn og voksne
den støtten de trenger for å fungere og for å lære i sko­
len og i voksenundervisningen. Lykkes vi her, klarer vi å
skape en god skole.
I dag skal vi bare debattere kapittel 6 i meldingen.
Jeg er til dels enig i den kritikken som kommer til oss i
Stortinget om at når vi endelig har mulighet til å se hele
spesialundervisningen under ett, velger Stortinget likevel
bare å behandle kapittelet om Statped nå, et kapittel som
tar for seg hvordan det statlige støtteapparatet skal se ut
i framtiden. Kjernen i dette støtteapparatet er Statped og
arbeidet som drives der. Statped er et viktig verktøy for å
hjelpe elever og veilede kommuner i å tilrettelegge godt
for sine elever. Regjeringen foreslår i meldingen en om­
fattende omorganisering av Statped, fra kompetansesentre
spredt utover landet til fire flerfaglige regionssentre. Kris­
telig Folkeparti støtter denne måten å omorganisere Stat­
ped på, og vi tror dette kommer til å føre til en bedre støtte
til brukere og kommuner. Det vil også sikre kompetanse
og kompetanseutvikling i hele landet.
Men Kristelig Folkeparti er ikke enig i den inndelin­
gen meldingen foreslår, altså i fire regioner etter helsefo­
retakmodellen. Nå må vi ha lært. Det har jo vist seg at
dette fungerer særdeles dårlig på helse, og da bør vi ikke
gjøre den samme feilen igjen. Den største regionen, sør­
øst, vil betjene området fra Hedmark til Vest­Agder, med
en befolkning på 2,5 millioner mennesker. Senteret vil ha
ansvar for 172 kommuner spredt ut over store deler av det
vidstrakte landet vårt. Vi kan bare tenke oss hvor mange
lærere som sogner til alle disse kommunene. Kristelig Fol­
keparti er bekymret for om brukerne og kommunene vil
få den hjelpen de trenger og har krav på, og at kontakt og
oppfølging vil lide på grunn av de store avstandene. Kris­
telig Folkeparti støtter derfor forslaget om heller å ha fem
regioner, hvor man beholder region sør og øst adskilt.
Departementet har vært, og skriver i meldingen at de er
bekymret for om Statped sør vil kunne ha et grunnlag for
å bygge opp tilstrekkelig med kompetanse på alle feltene
et regionsenter trenger. Dette er med respekt å melde en
utrolig arrogant holdning. Statpeds senter i Kristiansand
har allerede et tett og godt samarbeid med et universitet,
Universitet i Agder, og Sørlandet har flere sterke fagmiljø­
er både innenfor PP­tjenesten og andre tjenester som kan
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4839
2011

brukes for å bygge opp et nytt og sterkt flerfaglig senter i
regionen.
Et annet forslag som ligger til behandling i meldingen
nå, men som regjeringen allerede har satt i kraft, er ned­
leggelsen av de statlige grunnskolene for hørselshemme­
de. Allerede før forslaget kom til behandling i Stortinget,
har tre av de fire døveskolene fått beskjed om inntaks­
stopp fra høsten av, til store protester fra foreldrene og fra
barna selv. Både heltids­ og deltidselevene ønsker å behol­
de dette tilbudet. Flere har tatt kontakt med oss i komiteen
de siste månedene. Det er ikke riktig som representanten
Hadia Tajik sa, at dette bare gjelder elever på Hunstad
skole. Vi har fått henvendelser fra alle de statlige skole­
ne som regjeringen nå ønsker å legge ned. Familiene selv
legger vekt på at døveskolene er som oaser -- noen har til
og med brukt ordet krisesenter -- som de kan komme til
for å slappe av og føle seg helt inkludert i et fellesskap.
De som går på skole i hjemkommunen, sliter ofte både i
undervisningen og i det sosiale samværet med de andre
elevene. Som Susanne Solbakken sa til Morgenbladet tid­
ligere i vår: Jeg vil heller være vanlig på spesialskole enn
spesiell på vanlig skole.
Disse barna trenger et sted hvor de kan kommunisere
naturlig med både lærere og medelever. Behovet for denne
arenaen ser ut til å øke jo eldre de døve barna blir. Når
lek går over til samtale, øker følelsen av isolasjon. Kriste­
lig Folkeparti er bekymret for tilbudet til disse elevene nå
som skolene legges ned, både for opplæringen og for dan­
nelsen, som er en viktig del av skolens formål. Når vi i til­
legg vet at Statped, som skal bistå kommunene i å bygge
opp et tilbud til elevene på hjemskolen, skal gjennom en
stor omorganisering, mener vi at det ikke er forsvarlig å
legge ned døveskolene nå. Vi støtter derfor forslaget om
ikke å legge dem ned.
Trine Skei Grande (V) [13:18:07]: I min tid på Stor­
tinget er nok dette første gangen vi har behandlet en sak
delt i to. Jeg er glad for at presidentskapet ga oss den mu­
ligheten, sånn at vi kan ha hastverk med det som regjerin­
ga hadde hastverk med, og at vi jobber skikkelig med de
viktige, store spørsmålene som ligger i resten av meldin­
ga, og som vi kommer tilbake til til høsten, og som også
henger sammen med den debatten vi hadde tidligere i dag
om kontrollkomiteens innstilling.
Det aller meste av det som ligger i kapittel 6, som vi
behandler i dag, er vi jo enige om, men Venstre støtter op­
posisjonens forslag om at det hadde vært mye bedre med
fem regioner, og vi kommer til å stemme i henhold til det.
Det jeg har lyst til å fokusere på, er integrering av barn
ut fra ulike forutsetninger. Vi har gått fra ei tid med mange
store spesialskoler, med litt varierende kvalitet og litt va­
rierende motivasjon, til en stor grad av integrasjon i vanlig
skole for alle elever uansett bakgrunn. For de aller, aller
fleste er det gode løsninger. Men av og til er det sånn at
ulike barn krever litt ulike løsninger. Av og til er det godt
å ha en spesialskole der man kan slappe av. Som en av de
elevene jeg snakket med på en spesialskole, sa: Når man
kom tilbake til sin vanlige skole, ble man tildelt en rolle
som bajas og bråkmaker, men når man fikk lov til være i et
annet skolemiljø, når man fikk skifte skolemiljø, fikk man
plutselig en annen rolle som gjorde at det var litt mindre
stress å være seg sjøl.
Jeg tror at dette er et aspekt som det er tatt altfor lite
hensyn til i organiseringa av spesialundervisning, men som
kommer veldig godt til uttrykk gjennom hvordan man har
behandlet grunnskoler for hørselshemmede barn.
Det å være døv er noe annet enn å ha et annet handi­
kap. Grunnen til det er at man bruker tegnspråk som ho­
vedspråk. Tegnspråk er et offisielt språk, som norsk og sa­
misk. Det er de språkene vi har i Norge. Da vi vedtok her
i denne sal for noen år siden at tegnspråk skulle være et
offisielt språk, handlet det om å ta vare på en kultur, å ta
vare på et språk, å ta vare på en kompetanse og å ta vare
på dannelse innenfor det språket.
Noe av det viktige da man reviderte kommunebudsjet­
tet i Oslo, var at Oslo Venstre fikk gjennomslag for støtte
til Døves Kulturdager. Det er ikke mange handikap som
har sine egne kulturdager. Det er ikke mange handikap
der dette er logisk og fornuftig å ha. Men når det gjelder
tegnspråket, har det å formidle den kulturen i det språket,
tegnspråkkulturen, en egenverdi og et eget innhold. Der­
for skulle statsråden hatt en mye mer rolig behandling av
disse sakene og ikke forholdt seg til det å være døv som
et hvilket som helst annet handikap -- fordi tegnspråket
er så spesielt som det er, fordi tegnspråkkultur er så spe­
sielt som det er, og fordi døve barn ofte kan føle seg mer
utenfor enn de som har andre handikap.
Det er grunnen til at Venstre var med på å fremme for­
slaget om å fryse og stoppe nedleggelser. Det betyr ikke
at man ikke kan finne gode løsninger på andre måter, men
vi har vært alvorlig bekymret for hvordan man skal be­
holde fagmiljøet, hvordan man skal beholde det fellesska­
pet som døveskolene har skapt, og hvordan man skal iva­
reta vedtaket her i denne sal om at tegnspråk skal være et
offisielt språk.
SV påstår at mennesket er kommunalt. Jeg vil nok snu
på det. Jeg mener at det er borgerne i et samfunn som eier
sin kommune, ikke kommunen som eier borgerne. Derfor
mener jeg at borgere skal høres på, og de skal ha følelsen av
at de eier de fellesskapsløsningene som er. Det er helt klart
at den måten man har fart fram på når det gjelder tegnspråk­
kulturen, når det gjelder døvekulturen, og når det gjelder de
døveskolene vi har hatt, har gjort at folk har hatt følelsen
av at de eies av kommunen, og ikke at de eier kommunen.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:23:22]: Inkludering
er et grunnleggende prinsipp i regjeringens utdanningspo­
litikk. Målet om inkludering handler om at barn og unge
med ulik sosial bakgrunn og med forskjellig etnisk, reli­
giøs og språklig tilhørighet skal møtes i en barnehage og
en fellesskole som har høy kvalitet og høye forventninger
om læring og utvikling for alle.
Meld. St. 18 handler nettopp om dette. I dag skal vi
behandle én del, kapittel 6, som dreier seg om det statli­
ge støtteapparatet, om spesialpedagogisk kompetanse for
hele landet, der Statped utgjør en stor del og er en del av en
større helhet. Derfor har jeg lyst til å løfte fram det store
bildet helt kort innledningsvis.
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4840 2011

Meldingen tar for seg den ordinære opplærin­
gen -- hvordan skolen og barnehagen skal legge til rette
for tidlig innsats, læring og utvikling. Men vi vet at en­
kelte barn har behov for særlig hjelp og støtte, og derfor
legges det opp til tre strategiske grep for forbedringer som
gjelder hele opplæringssektoren.
Den første strategien er å fange opp og følge opp, for
vi vet ikke på forhånd hvilke barn, ungdom og voksne det
er som kan trenge litt ekstra bistand -- ikke nødvendigvis
alltid i hvert fall.
Den andre strategien er målrettet kompetanse for styr­
ket læringsutbytte, fordi det er en nær sammenheng mel­
lom den kompetansen vi setter inn, og det læringsutbyttet
vi får.
Den tredje strategien er samarbeid og samordning for
bedre gjennomføring. Det er fordi vi ønsker at den kompe­
tansen som i dag er i Statped og PP­tjenesten, skal tettest
på skolene og de enkelte barna som har utfordringene.
Denne meldingen er den første på det spesialpedago­
giske området som er lagt fram siden 1998, og som tar for
seg hele opplæringsløpet. Det har skjedd store forandrin­
ger med hensyn til hvordan vi diskuterer barn og mennes­
ker med spesielle behov. Vi bygde kraftig ut de statlige
spesialskolene fra 1951. Så, fra 1969, da Blom­komite­
en kom, ble det lagt opp til en størst mulig integrering
av flest mulig i ordinære skoler. Fra 1987 fikk man rett
til å gå på nærmiljøskolen, og avviklingen av spesialsko­
ler -- da mange av dem vi nå diskuterer, ble omdannet til
kompetansesentre -- skjedde i 1992.
Nå står vi altså med Midtlyng­utvalget. Det er gått 20
år. Vi trenger å diskutere hvordan dette støttesystemet skal
bli bedre -- fordi noen barn og unge vil ha behov for sær­
skilt hjelp og støtte, fordi lokalt nivå vil ha behov for bi­
stand og kompetanse som de selv ikke har, og fordi Statped
har god spisskompetanse og skal bidra videre med det.
Hva blir så det nye Statped? La meg først si at jeg er
glad for at det er så bred enighet i komiteen om hovedgre­
pene i dette. Så er det to områder som man ikke har blitt
helt enig om i dette kapitlet. Men la oss være klar over at
det store bildet er det bred enighet om, og det er en styrke
for alle de barna og ungdommene som i mange situasjoner
føler seg særlig sårbare.
Det er enighet om at vi skal lage et regionalt Statped.
Det er uenighet om det skal være fire eller fem regioner.
Det er to argumenter for at det skal være fire og ikke fem.
Det ene er at vi har tett samarbeid med helsevesenet og
med den strukturen som helseregionene er inndelt i. Det
andre er at innenfor Helse Sør­Øst er det litt ulike kom­
petanser som gjorde det vanskelig å se for seg hvordan
man på en hensiktsmessig måte skulle inndelt i enda en
region. Men det vi altså har gjort, er å sørge for at det fins
et kompetansesenter i Kristiansand. Jeg er veldig opptatt
av at det er en del av den strukturen vi nå foreslår.
Statped står foran en betydelig omorganisering, men
ikke nødvendigvis en samlokalisering. Jeg tror det er vel­
dig viktig å se at her er det i utgangspunktet kompetansen
vi skal sørge for at det tas vare på rundt forbi. Men jeg er
veldig opptatt av at de barna og ungdommene som tren­
ger hjelp mens Statped nå skal legge om til en ny måte å
jobbe på og fornye seg på, skal få det underveis, og at pre­
stisjen til det arbeidet som dreier seg om at barn og ung­
dom skal ha hjelp underveis, ikke skal reduseres selv om
en organisasjon er under utvikling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tord Lien (FrP) [13:28:24]: Statsråden snakker om
en sårbar gruppe -- et begrep hun bruker selv -- en grup­
pe som er avhengig av trygghet. Representanten Aksel
Hagen snakket om at man ønsker statlige døveskoler. Jeg
tror ikke det er staten som er nøkkelen. Jeg tror det er at
man er trygg på det man har. Med statsrådens framlegg
til Stortinget skapte man utrygghet. Noe av det man vet at
denne gruppen er avhengig av, er nettopp trygghet. I lys
av det og i lys av at jeg opplever at statsråden og regjerin­
gen har skapt utrygghet -- vi er fundamentalt uenige om
hvorvidt disse skolene bør bestå eller ikke, men det får
vi leve med -- har jeg lyst til å utfordre statsråden på om
hun mener at prosessen rundt døveskolene har vært ideell
når det gjelder å skape trygghet for foreldrene og for de
samme elevene.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:29:36]: Det er mange
som føler utrygghet når vi diskuterer Statped og spesial­
undervisning. Det er fordi manges erfaring har vært at de
har slåss lenge for både aksept og hjelp til sine barn. Der­
for har vi gjort en stor jobb med å diskutere med veldig
mange grupper av brukere av Statped for å skape mest
mulig trygghet rundt dette. Stort sett har vi lyktes ganske
godt med det. Jeg tror alle har sett at her foreslås det grep
som det i utgangspunktet er bred enighet om.
Når det gjelder de statlige døveskolene: Det skal fort­
sette en statlig døveskole. A.C. Møller kompetansesenter
i Trøndelag skal bestå som en statlig døveskole, der elev­
er har mulighet til å ha opphold i et kompetansemiljø. Det
er veldig viktig å understreke at det er en satsing for å
sikre dette kompetansemiljøet når det gjelder f.eks. tegn­
språk, som er avgjørende viktig. Det som var utfordringe­
ne i forhold til de andre statlige døveskolene, var at foreld­
rene i stor grad valgte nærmiljøskolen og kortere opphold
i disse statlige skolene. Dermed sto vi i det dilemmaet at
de langsomt kunne forvitre.
Jon Georg Dale (FrP) [13:30:57]: Regjeringa vel no
å halde på organiseringa etter regionsprinsippet, på same
måte som ein har valt for helseregionane. Det vi veit, er
at Helseregion Størst -- Helse Sør­Øst -- har hatt vesentleg
større problem med organiseringa enn mange av dei andre
helseregionane har hatt.
Då vi var på Statped Vest, sa dei til komiteen at Statped
Vest er meir enn stor nok for oss å handtere. Då er spørs­
målet: Korleis tenkjer ein, når Statped Vest er stor nok, at
ein skal greie å handtere Helse Sør­Øst? Så er det jo ein
tilleggsdimensjon oppi dette at reforma knytt til dei regio­
nale helseføretaka er omstridt. Då er spørsmålet igjen: Kva
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4841
2011

skjer dersom Helse Størst fell, og korleis vil det eventuelt
påverke Statped si organisering?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:32:01]: Jeg klarer
ikke å gjøre dette til et stort prinsippspørsmål. Vi har rett
og slett sett på hva som er hensiktsmessig organisering av
Statped. Vi har selvfølgelig sett til hvordan sykehusregio­
nene er inndelt, for det er viktige samarbeidspartnere for
mange av dem som er brukere av Statped, og så har vi sett
på den kompetansen som er i de ulike regionene. Da har vi
ut fra den avveiningen kommet fram til at fire regioner er
en rimelig fornuftig måte å organisere dette på. Det henger
ikke minst sammen med at hvis vi skulle delt inn i en Helse
Sør og en Helse Øst, ville det manglet en del av bredden
når det gjelder kompetansen. Det er en faglig begrunnelse,
og så er samarbeidet med helseregionene en annen begrun­
nelse. Så får vi selvfølgelig følge den diskusjonen i forhold
til hvordan helseregionene nå kan utvikle seg videre.
Svein Harberg (H) [13:33:09]: Jeg vil følge litt opp
i det samme sporet. Det er jo to saker det dreier seg om
som det er uenighet om i denne delen av denne saken.
Nå sier statsråden at det ikke er noe prinsipp når det
gjelder inndelingen av disse regionene, og at det er en hel­
hetsvurdering. Det er jo litt underlig når så klare tilbake­
meldinger ble gitt under høringer -- uttalelser med stor
bekymring for en så stor region som Sør­Øst blir. En sam­
let opposisjon har foreslått at en ikke gjør det nå, men
statsråden og regjeringspartiene tviholder likevel på den
løsningen som er foreslått.
Jeg tror vi kan slå fast at inndelingen av helseregionene
har vært mislykket og fungerer ikke. Da lurer jeg veldig
på, fordi dette gjelder altså systemer som skal sikre god
hjelp til barna våre: Hvilket kort er det statsråden har på
hånden som trumfer alle de bekymringene som er kommet,
slik at hun fortsatt står på den løsningen?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:34:12]: Det er riktig
at det er en del høringsinstanser som har tatt opp dette
spesielt og har hatt innvendinger til det. Men vi har hatt
enormt mange høringsuttalelser til denne meldingen, og
det er ikke sånn at et flertall -- på langt nær -- har hatt så
sterke synspunkter rundt regioninndelingene som det som
det gis uttrykk for her.
Så er det jo mye som skiller Statped fra helseregionene.
For eksempel: Nesten halvparten av den spisskompetansen
som er, befinner seg i dag i Oslo­området. Det er en vel­
dig sårbar kompetanse, som betyr at i et system som er så­
pass mye mindre enn de helseregionene vi diskuterer, vil
det bli -- hva skal jeg si -- en ubalanse i forhold til hvordan
den kompetansen vi har i dag, er fordelt. Det er bakgrun­
nen for at vi har vurdert det som mest hensiktsmessig å
dele det inn nå i fire regioner. Jeg har ikke sett at det er av­
gjørende viktige argumenter fra dem som har innvendinger
på dette, som skulle tilsi at vi omgjør den vurderingen.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:35:27]: Jeg hadde nok
ventet at når statsråden om en hel region både gjennom
meldingen skriver, og også her gjentar, at man mangler
spisskompetanse og ikke har tilstrekkelig bredde i sin fag­
kompetanse, at det var noe mer begrunnet enn det tynne
som er fra regjeringen. Det har vakt stor oppsikt at en re­
gion med universitet blir stemplet som en region som har
mangel på tilstrekkelig bredde. Det statsråden gjør her,
og som mener jeg er en generalfeil, er å sammenligne
Helse Sør og Helse Øst. Men hvis hun hadde sammenlig­
net Helse Sør og Helse Nord, Helse Sør og Helse Midt og
sett på regionene og kompetansen fordelt rundt på disse,
så ville dette kanskje sett noe annerledes ut. Hvordan for­
holder kompetansen seg i region Sør i forhold til regionene
Nord, Midt og Vest?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:36:27]: Det er argu­
menter for at Kristiansand­miljøet har kompetanse, og vi
synliggjør det ved at det etableres et eget regionkontor i
Kristiansand. Det er nettopp for å sørge for å synliggjøre
den kompetansen som faktisk er der. Men jeg ville ikke
vært så fryktelig fornærmet selv om jeg var fra Kristian­
sand. Det er avgjørende viktig kompetanse i dette området.
Vi skal klare å samarbeide i en region som blir Statped
Sørøst. Og vi har gjort en vurdering ut fra helheten i den
kompetansen som er, opp også mot de viktige samarbeids­
partnerne vi har i Statped. Det er bakgrunnen for at vi har
gitt en balansert løsning, men der vi også synliggjør det
regionkontoret vi skal ha i Kristiansand.
Trine Skei Grande (V) [13:37:40]: Jeg har lyst til å
spørre statsråden litt om kulturforståelse. Litt av poenget
i mitt innlegg var å si at en må ha forståelse for at døve­
kultur og tegnspråkkultur er noe spesielt utover det å ha et
handikap. Tegnspråket er en egen kultursfære og skal ha
respekt for det.
Statssekretæren til ministeren spurte i et møte med
foreldrene: Hva er det som er spesielt med disse barna,
da -- noe som jeg syns viser manglende forståelse for
at det å tilhøre denne kulturgruppen, det å bruke dette
språket som morsmål og det å ha dette handikapet fak­
tisk er litt mer spesielt enn mange andre handikap man
kan ha, fordi det også er et kulturfellesskap knyttet til
tegnspråket.
Deler statsråden statssekretærens uttalelse? Eller har
hun forståelse for at det er spesielle utfordringer knyttet til
denne gruppen?
Statsråd Kristin Halvorsen [13:38:45]: Det har både
jeg og min statssekretær, som for øvrig har gjort en meget
god jobb ved nettopp å være i diskusjon med veldig mange
miljøer som jeg ikke har rukket over selv, for å forstå og
for å være i dialog om de behovene de har. Dette er en
forståelse hele departementet har for dem som er døve, og
som har en tegnspråkkultur. Det har i de senere årene blitt
anerkjent som et språk, og det har derfor selvfølgelig vært
avgjørende viktig for oss å vektlegge at det skulle behol­
des, men også ha mulighet til å utvikle seg videre. Det er
derfor A.C. Møller i Trondheim kommer til å være et sånt
statlig kompetansesenter på dette.
Det er mange som har vært urolige i forhold til denne
diskusjonen. De har veldig ofte hatt veldig god grunn til
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4842 2011

det. Derfor har vi vært i dialog og gjort en så god for­
ankringsjobb vi kunne gjøre, fordi vår intensjon er å styrke
tilbudet. Vi har fått en god løsning på Hunstad, og nå reg­
ner jeg med at vi kan ta denne diskusjonen videre framover
for forbedringer.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Dagrun Eriksen (KrF) [13:40:22]: Det var statsrå­
dens svar til meg som gjorde at jeg hadde behov for å
tegne meg. Å påstå at dette er fordi noen er fornærmet på
vegne av en by, vitner kanskje enda mer om at man ikke
har forstått det grepet som statsråden faktisk er med på å
la partiene gjøre her i salen i dag.
Det er ingen som er fornærmet på vegne av en by eller
en region. Men vi er reelt bekymret for at 2,5 millioner
mennesker skal sogne til ett regionsenter -- et senter som
skal være en støtte til kommuner, til fylkeskommuner, som
skal jobbe på individ­ og systemnivå, som skal sørge for
tilstrekkelig god kompetanse for barn i denne regionen og
for den støtten som Statped skal gi til lærere når de skal
ta seg av våre barn.
Det er betimelig å spørre statsråden når det står i mel­
dingen, og når man understreker også her, at dette er en
region som mangler kompetanse, hvilken kompetanse det
er vi mangler: Det må vi fra denne regionen få rede på.
Hva må vi ha på plass for at våre barn skal få den gode
støtten som de faktisk trenger? Det hadde jeg trodd at en
statsråd ville kunne ha bidratt med når man har så tydelige
meldinger.
Så til den andre saken som det er uenighet om her. Jo
mer jeg jobber med denne saken, jo mer ser jeg at kanskje
den største utfordringen for døve barn i den vanlige skolen
i dag er at de blir sosialt isolert. Det er veldig mange elever
som har understreket hvor viktig dette heltidstilbudet har
vært -- ikke da de gikk i første klasse, kanskje ikke i andre
eller tredje, men i fjerde klasse opplever de å bli isolert,
og de har et behov for å kunne være på et heltidstilbud
hvor andre snakker samme språk, hvor det ikke bare hand­
ler om å tilegne seg akkurat det som kommer fra læreren,
men å være med på den samtalen og sosialiseringen som
skjer underveis.
Det har gjort sterkt inntrykk på oss i Kristelig Folke­
parti. Vi er ikke sikre på om det systemet som nå er lagt
opp, er på plass eller vil være godt nok til å ivareta disse
elevene. Derfor mener vi at disse skolene burde ha bestått.
Så en digresjon helt til slutt. Jeg må si at når det sen­
des ut en pressemelding 1. februar fra statsråden om at
nå legges disse skolene ned, før Stortinget har fått noen
som helst mulighet til å behandle det faglige grunnlaget
for dette, viser kanskje det også i all sin bredde at vi har
en regjering som ikke har behov for denne drøftingen som
de egentlig inviterer Stortinget til.
Svein Harberg (H) [13:43:35]: Bare noen korte kom­
mentarer, som jeg håper ikke skal dra ut debatten. Men
det er noe som jeg synes det er viktig å presisere.
Det vises til at det nå har blitt en avtale om Hunstad
skole i Bergen. Det er flott. Det ser ut til å være en god
avtale. Men litt i forhold til det siste som Dagrun Eriksen
presiserte: Denne avtalen er kommet fordi det var en kon­
klusjon på forhånd. Det er ingen som vet om dette var den
beste løsningen for denne type undervisning, men fordi
det var bestemt at noe skulle legges ned, har det blitt en
sånn avtale, som nok er god i forhold til den konklusjonen
som var tatt uten at vi har vært med og behandlet det.
Så til regionene, om det skal være fire eller fem. Det
vises mye til kompetansen som skal bygges. Vi var på et
veldig spennende besøk hos Statped Vest, som driver vel­
dig godt etter det jeg oppfatter, og som var veldig tyde­
lig på at i tillegg til den kompetansen som skal tilbys i
oppfølgingen, er det også et arbeid som skal organiseres.
Statped skal være en pådriver, de skal sørge for at det or­
ganiseres godt, at det samarbeides godt, og det er en tid­
krevende oppgave. Statped Vest sier at de har så stor re­
gion at de vil bruke mange år på å komme gjennom det
arbeidet i sitt område. Da lurer jeg på hvordan statsråden
ser for seg at det skal gjøres i den store regionen Sørøst,
som altså er mange, mange, mange ganger så stor som det
Statped Vest organiserer per i dag. Og som de sa: Det tar
nesten for lang tid å komme gjennom hele vår region, som
vi skal ta oss av, for det er ikke bare avdelingskontoret som
skal løse dette, men også ledelsen i Statped er involvert i
et arbeid i regionen. Det kan jeg ikke se er ivaretatt i det
hele tatt i noen av de kommentarene og de svarene som
er kommet fra statsråden. Kompetansen er én ting. Den
skal selvfølgelig bygges, og kan bygges, og er i stor grad
til stede, men det er langt mer enn det som skal drives fra
disse kontorene. Men jeg registrerer at det er ingen vilje,
selv om det liksom ikke var noe prinsipp, til å gå med på
å ha en organisering med fem regioner, som ville gitt en
langt større trygghet for et godt tilbud.
Aksel Hagen (SV) [13:46:03]: Jeg undrer meg litt over
temperaturen i debatten. Det skyldes at i høringsrunden,
i våre møter med ulike brukergrupper og fagfolk, har vi
oppdaget at vi er inne i et fagfelt, eller fagområder, der
det er ulike faglige syn ute og går. Derfor er jeg litt over­
rasket over at opposisjonen er så overbevist om hva som
er en entydig, riktig løsning her, og da tenker jeg på dette
med spesialskoler.
Vi vet -- nesten uavhengig av hva som er riktig eller
ikke -- at de fleste unger og foreldre i dag har valgt nær­
skolen. De ønsker at den skal videreutvikles, foredles, ved
at vi får på plass en god PP­tjeneste og ikke minst et Stat­
ped­apparat som er sterkere, mer kompetent og nærme­
re på enn det har vært så langt. Litt da i den forbindelse:
Størrelsen på regionene er interessant i seg sjøl rent ad­
ministrativt, men størrelsen på en region sier jo ingenting
om hvor raskt du klarer å få på plass en avtale og godt
samarbeid med de kommuner som er innenfor regionen.
Det er jo avhengig av hvor stort det faglige apparatet er
som nettopp skal kommunisere med kommuner innenfor
regionen. Vi kan ikke ut fra størrelsen på regionen nær­
mest slutte at dermed vil region Sørøst bruke to eller tre
eller fire ganger så lang tid på å få på plass en slik avtale
15. juni -- 1) Læring og fellesskap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge og voksne med
særlige behov 2) Repr.forslag fra repr. Lien, Aspaker, Eriksen og Skei Grande om statlige grunnskoler for hørselshemmede
4843
2011

som de mindre regionene, de som har færre kommuner
innenfor sin region.
Men litt tilbake igjen til dette med spesialskoler. Det
blir holdt innlegg her som kan tyde på at vi som tilhører
posisjonen, nå mener at ungene gjennom hele året, hele
tida, skal være i nærskolen sin og ikke skal ha noen mu­
ligheter til av og til å gå ut av nærskolen og møte elev­
er med samme type handikap -- eller nedsatt funksjonsev­
ne -- som seg sjøl. Det er jo ikke riktig. Det skal absolutt
fortsatt være fleksible tilbud som på årsbasis blir deltidstil­
bud, men som i perioder kan være av typen at du på heltid
er sammen med dine, nettopp for å få den vekslingen mel­
lom det som er hovedønsket for de aller, aller fleste rundt
omkring i landet vårt, nemlig å være i nærskolen, men av
og til kunne få -- kall det gjerne -- litt avslapping, litt av­
kobling, litt alternativ hverdag enn det du har i nærskolen.
Jeg har all grunn til å tro at de mange gode fagfolk vi har
på Statped­sentrene framover, nettopp vil -- sammen med
kommunene -- finne fram til gode, fleksible løsninger på
dette, som gjør at brukerne vil synes at vi får på plass et
bedre tilbud enn det som er i dag.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:49:34]: Først til den
omorganiseringen som vi nå står foran. Det er jo minst
to grep som skal gjennomføres her. Det ene er at vi skal
samle Statped til én nasjonal organisasjon, og det andre
er at vi skal regionalisere. I dag jobber det ca. 1 000 per­
soner i Statped­systemet, og det blir ulikheter i størrelsen
på disse regionene. Det er en betydelig omstilling en skal
gjøre i måten å jobbe på. Men det er ikke en uoverkom­
melig omstilling i løpet av en femårsperiode å få 1 000
mennesker til å jobbe litt annerledes enn det man gjør i
dag. Jeg har stor tiltro til at de ansatte i Statped­systemet
får til dette helt fint. Jeg er bare opptatt av at vi samtidig
skal sørge for å ha høyt nivå når det gjelder den servicen
som skal gå til kommunene, sånn at det ikke er noen kom­
muner og noen barn som liksom må betale prisen for at
vi får til et bedre system på sikt.
Så skal jeg ikke polemisere noe mer i forhold til hvor­
dan vi skal samarbeide i Helse Sør­Øst. Jeg er helt sikker
på at vi kommer til å finne en god måte å samarbeide på i
denne regionen også, til beste for brukerne, og at vi klarer
å ta utgangspunkt i den kompetansen som er.
Så til de hørselshemmede. Jeg må si jeg er litt overras­
ket over at man ønsker å holde et såpass høyt konfliktni­
vå i denne diskusjonen. Det det til syvende og sist dreier
seg om, som representanten Hagen også var inne på, er at
vi skal ha én statlig hørselsskole i Trondheim. Vi har dis­
kutert fire hørselsskoler. De andre tre hørselsskolene er i
Oslo, Holmestrand og Bergen. I Oslo og Holmestrand har
man altså fått til et godt samarbeid med en kommunal
hørselsskole. I Holmestrand skulle samarbeidsskolen leg­
ges ned, og da har vi stått igjen med én problemstilling, og
det har dreid seg om forholdet mellom den statlige og den
kommunale hørselsskolen i Bergen. Bergen er en stor by.
Bergen er en by med betydelig kompetanse. Det er klart at
Bergen klarer å drive et godt tilbud for hørselshemmede
når Oslo klarer det -- himmel og hav -- det er jeg helt over­
bevist om at kompetente bergensere klarer. Jeg er veldig
glad for at vi gjennom denne prosessen har fått til en inten­
sjonsavtale med Bergen kommune som skaper sikkerhet
for dem som har vært brukere av Hunstad skole.
Så er det jo ikke sånn at vi har sittet på et kontor og teg­
net ny struktur når det gjelder hørselstilbudet. Det er sånn
at foreldre velger andre tilbud til sine barn nå enn tidligere.
Derfor er det ca. 140 hørselshemmede elever som får sær­
skilt tilrettelagte kommunale grunnskoletilbud, og det er
ca. 230 hørselshemmede tegnspråklige som bor rundt om­
kring i hele landet, som bruker fire ukers tilbud i snitt for
å få påfyll for å utvikle sitt språk. Så vil det være noen som
likevel mener at de skal være på en statlig hørselsskole.
Da vil A.C. Møller fremdeles være den muligheten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 4 og 5.
(Votering, se side 4864)
S a k n r . 6 [13:52:51]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad
Helleland, Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic
Thommessen om styrket kontakt med hjemmet og mer tid
til barna gjennom bruk av digitale hjelpemidler i barne­
hagen (Innst. 349 S (2010--2011), jf. Dokument 8:112 S
(2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Det vil videre bli foreslått at de som måtte tegne seg
på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på
inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gina Knutson Barstad (SV) [13:54:09] (ordfører for
saken): I denne komiteen diskuterer vi ofte data og ny tek­
nologi, men da som regel i sammenheng med kulturfeltet
og mediefeltet og den utviklingen som skjer innen digi­
talisering der. Derfor har jeg lyst til å gi honnør til for­
slagsstillerne for at vi får muligheten til å diskutere IKT
og barnehagen i Stortinget.
Som i forbindelse med St.meld. nr. 41 for 2008--2009,
Kvalitet i barnehagen, er det en samlet komité som er enig
i at det er en god investering for samfunnet med gode kva­
litetsbarnehager, nettopp fordi det gir flest mulig barn en
god start på livet. Og det er en samlet komité som under­
streker behovet for kompetanse, og at personalet i barneha­
gen er barnehagens viktigste ressurs. Det er i denne sam­
menheng og med dette som bakteppe vi må se forslaget
om digitale hjelpemidler i barnehagen.
Forslagene vi har til behandling, omhandler først og
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli, Harberg og Thommessen
om bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen
4844 2011

fremst IKT som hjelpemiddel i tilknytning til informasjon
og administrasjon i barnehagen og som verktøy i kon­
takt med hjemmet, og ikke nødvendigvis som hjelpemid­
del som kan gi kvalitet i det pedagogiske arbeidet i barne­
hagen. Det er først og fremst foreldre--barnehage­kontakt
forslagsstillerne har forslag om.
Åpenbart er god informasjon mellom hjem og barneha­
ge viktig. Det gir bedre barnehagevirksomhet. Det er vik­
tig for foreldre, og det er viktig for barna. Derfor etabler­
te vi i fjor et foreldreutvalg for barnehager, FUB -- som vi
kaller det, som er en slags parallell til Foreldreutvalget for
grunnopplæringen, FUG -- og de har som oppgave å ivare­
ta foreldrestemmen i de barnehagepolitiske sakene. Nett­
opp i denne sammenheng har de en viktig rolle i tilrette­
legging for mer medvirkning og for informasjon mellom
barnehage og foreldre.
En to år gammel undersøkelse viser at de fleste barne­
hager har digitale verktøy, at de bruker dem på forskjel­
lige måter, og at de aller fleste er tilfreds med måten de
digitale verktøyene brukes på i barnehagen. Men det er
ingen selvfølge at verktøyene blir brukt i en pedagogisk
sammenheng. Denne undersøkelsen viser nettopp at det
som ønskes først og fremst, er opplæring i hvordan bruke
data og digitale verktøy i opplæring av barna, i pedagogisk
sammenheng.
Hvis vi skal dra noen paralleller til skolen, brukes også
IKT mye på en annen måte. Der brukes det både i peda­
gogikk og i foreldrekontakt. Det er mye bra rundt det. Jeg
mener vi skal huske på at det er en utfordring at kontakt
med hjemmet krever at foreldre har kunnskap om IKT, at
de har tilgang til datamaskin, og at de selv tar initiativ til
å sjekke skolens nettsider osv. Det er viktig å ha med seg
dersom man skal diskutere det som en parallell til barne­
hage. Så er det også viktig å huske at barnehagen har en
egenart når vi snakker om det pedagogiske tilbudet.
Helt sentralt i dette spørsmålet er det nyopprettede Sen­
ter for IKT i utdanningen. De har ansvar for å formidle,
veilede og tilrettelegge for bruk av IKT for alle aktører i
utdanningen, også i barnehagen, nå som barnehagen er en
del av utdanningsløpet. De vil også ta fatt i problemstil­
linger rundt personvern, som en samlet komité er enig om
er viktig.
Fra flertallets side mener vi at vi har mange nye, gode
initiativer på dette feltet. Vi ser ikke behovet for nye initia­
tiver, men ønsker velkommen en diskusjon, særlig en dis­
kusjon om personvern og barn og en diskusjon om hvordan
digitale hjelpemidler kan inngå i pedagogisk opplæring av
barn.
Solveig Horne (FrP) [13:58:44]: Det var en god re­
degjørelse fra saksordføreren, så vi kunne nesten sagt at
ut fra alt som ble sagt, kunne regjeringspartiene ha støttet
forslaget som ligger til behandling i dag.
Jeg har også lyst til å gi honnør til forslagsstillerne for
å ta opp et viktig tema med tanke på å heve kvaliteten i
barnehagene. Hele komiteen er enig i, nå når vi nesten har
full barnehagedekning, at det er viktig at vi får på plass
kvalitet i barnehagen. IKT er en viktig del av det arbeidet,
både for de ansatte og for det å ha kontakt med foreldre­
ne, men ikke minst når det gjelder digitale verktøy som
barna selv kan holde på med.
En toåring i dag vet mer om data og teknologiske hjel­
pemidler enn det vi gjorde da vi var så gamle. Jeg har en
liten nevø på to år som ikke har noen problemer med å få
på musikk og tv på iPhone og han går nesten bort til tv­en
og lurer på om det ikke er touchfunksjon på tv­en også.
Så små barn suger til seg kunnskap, og det er lett å lære
dem å bruke digitale verktøy, som det er utrolig viktig at
vi klarer å få på plass i barnehagene.
Så har vi også en utfordring når det gjelder å få på plass
vanlig kvalitet i barnehagen. Vi vet at vi har en utford­
ring med at vi mangler 4 000 førskolelærere i barnehage­
ne, og det må ikke være slik når vi legger til mange nye
retningslinjer med hensyn til IKT, at de ansatte i barneha­
gen skal bruke mesteparten av tiden sin til å kommunise­
re med foreldrene via digitale nettverk, slik at foreldrene
skal ha kontakt og observere hva barna holder på med.
Det som er viktig med IKT i barnehagene, er at det skal
kunne forenkle hverdagen, at man får en kvalitetsheving.
Men det er likevel viktig at disse hjelpemidlene ikke går
på bekostning av barna, at det går ut over den tiden som
de ansatte skal bruke til å være sammen med barna.
Det var et lite apropos til forslaget som Fremskrittspar­
tiet helt og fullt støtter intensjonen i, men likevel savner
vi en litt mer grundig redegjørelse for hva slags digita­
le hjelpemidler forslagsstillerne etterlyser i forslaget. For
intensjonen i forslaget er god; det er mye der som er bra.
Jeg håper at statsråden kan ta det med seg i det videre
arbeid, slik at vi kan få mer bruk av IKT i barnehagen. Vi
vet også at det kan være et økonomisk spørsmål. Det kan
bli store innkjøpskostnader for barnehagene, men det må
komme på plass. Vi vet at det er mye som kan skje når det
gjelder IKT i barnehagene, som vil kunne forenkle hver­
dagen til de ansatte. Det kan også gjøre at en får et bedre
samspill mellom barnehagen og foreldrene.
Presidenten: Presidenten antar at representanten også
vil ta opp forslag.
Solveig Horne (FrP) [14:02:07]: Ja, jeg tar opp de
forslagene Fremskrittspartiet står bak.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:02:30]: Barne­
hagesektoren har i løpet av få år blitt en stor og viktig sek­
tor i velferdssamfunnet. Om lag 270 000 barn og 85 000
ansatte har sitt daglige virke i barnehagen. Vi er gode på
barnehager, men vi kan bli enda bedre. Høyre er utålmo­
dig når det gjelder å videreutvikle innholdet i barnehage­
ne. Vi er derfor skuffet over regjeringens defensive hold­
ning i denne saken. Vi snakker om en sektor som omsetter
for om lag 40 mrd. kr. Det er en sektor som har mye rom
for innovasjon og utvikling, og det er det Høyre ønsker å
legge til rette for.
Barnehagen utgjør en viktig del av oppveksten for barn
i Norge. Mange barn tilbringer mange timer i barnehagen
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli, Harberg og Thommessen
om bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen
4845
2011

i løpet av en uke. Vi bruker store ressurser på barneha­
ger, og derfor ser Høyre det som sin plikt å sørge for at vi
forvalter pengene på en best mulig måte.
Det viktigste når det gjelder debatten om barnehager,
er å gi barna et best mulig tilbud. Bedre kvalitet i barne­
hagen handler om et bedre innhold, men også om å få til
en bedre organisering av barnehagehverdagen. Disse tin­
gene henger sammen, og forbedringer kommer barna, de
ansatte og foreldrene til gode.
God kvalitet på barnehagetilbudet handler om det pe­
dagogiske innholdet i barnehagen, men også om å sikre
god drift og gode interne rutiner for barna, foreldrene og
de ansatte. De ansatte og deres tid sammen med barna
er etter Høyres mening avgjørende for å få mer kvali­
tet i barnehagehverdagen. Frigjøring av tid fra administ­
rasjon og organisering samt bedre rutiner vil gi de an­
satte mer tid sammen med barna -- og med det en bedre
barnehagehverdag.
Høyre er opptatt av å stimulere barnehagene til å ta i
bruk nye virkemidler for å få dette til. Når vi vet at de
aller fleste barnehagene er små enheter drevet på dugnad
og med enkelte ildsjelers innsats, er det viktig å gi incen­
tiver for å drive med utviklingsarbeid. Man trenger ikke å
ha besøkt mange barnehager før man forstår at det tilbu­
det som gis til barna, avhenger av disse ildsjelene. Høyre
hadde håpet på at Stortinget skulle være med å legge til
rette for at det her skulle bli rom for utvikling.
Innovasjon og utvikling i barnehagene handler om ny­
vinninger både i det pedagogiske opplegget og i selve orga­
niseringen av driften. Formålet med all utvikling er bedre
kvalitet på selve barnehagetilbudet til barna.
Økt bruk av ulike IKT­verktøy kan bidra til å forenk­
le driften samt bedre informasjonsplikten og dokumenta­
sjonen mellom de ansatte og foreldrene. Flere barnehager
gjør veldig mye på disse områdene allerede, men Høyre
ønsker å sikre at disse systemene blir igangsatt og evaluert
på en mer systematisk måte for å finne ut hva slags effekt
de gir for driften og kvaliteten i den enkelte barnehage.
Vi ser at mange barnehager gjør dette i dag, og det
er gjerne de private. Det er gjerne de private som går
foran med innovasjon og nyskaping, og derfor er Høyre
bekymret for at de kommunale kanskje ikke henger like
godt med. Derfor hadde vi håpet at flere partier på Stor­
tinget kunne være med på å løfte også den kommunale
barnehagesektoren på dette området.
Et pilotprosjekt som Høyre foreslår i denne saken, vil
gi alle de ulike barnehageaktørene mulighet til å prøve ut
digitale hjelpemidler. Vi vil på den måten få kartlagt kva­
litetseffektene av å ta dette i bruk. Høyre er opptatt av å
ha kunnskap om hvordan politikken og systemene virker
for å forbedre barnehagehverdagen.
Høyre har også på andre områder etterspurt regjerin­
gens IKT­strategi. Der får vi få svar.
Med det bakteppet hadde vi heller ikke de største for­
ventninger til at regjeringen ønsket å gå i front når det
gjelder IKT­satsing og nyvinning i barnehagesektoren.
Kunnskapen vi har om bruk og kvalitetseffekter av di­
gitale hjelpemidler i barnehagen i dag er ikke tilstrekkelig.
Vi får signaler fra barnehager som har tatt i bruk ulike slike
typer hjelpemidler, om at de bidrar til å bedre informa­
sjonsflyten mellom barnehage og foresatte, at de forbedrer
og forenkler rapporteringsrutiner samt bedrer oppfølgin­
gen av det enkelte barn. Det bidrar til bedre kvalitetssik­
ring av dokumentasjonen barnehagen har om barna, og
det fører til bedre kommunikasjon internt i barnehagene
mellom de ansatte og avdelingene.
Spesielt vil Høyre trekke frem at dette betyr mye for
barn med spesielle behov, barn som har ulike sykdommer.
De kan få en mye tryggere hverdag gjennom bruk av di­
gitale hjelpemidler i dialogen mellom foreldre og barne­
hage. Det er særlig viktig at informasjon ikke kommer på
avveie. Når man kommer inn i barnehagen i dag, er det
slik at det henger mange gule lapper rundt omkring om
medisiner og andre ting som skal huskes. Det kan man få
kvalitetssikret gjennom et slikt system.
Det er kun fantasien som setter begrensninger for å
finne smarte løsninger som bedre kvaliteten i barnehage­
ne.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:07:56]: Det er foreldre­
ne som har hovedansvaret for omsorg og oppdragelse av
barna sine. Samtidig er det slik, som forrige taler sa, at
mange barn tilbringer mange timer i barnehagen.
Barnehagen er og skal være et godt pedagogisk til­
bud til barna på dagtid. Men ikke desto mindre er det et
behov for at vi stadig gjennomgår de nye mulighetene vi
har -- alle alternativer -- både teknologi og andre virke­
midler som kan styrke kvaliteten i barnehagetilbudet, og
som også kan styrke informasjonen og kontakten med for­
eldrene, slik at foreldrene både får informasjon om hva
barna opplever i barnehagen, hvordan de har det, og kan
være med på å bygge en best mulig bro mellom den hver­
dagen barna opplever i barnehagen, og den hverdagen de
opplever hjemme.
Digitale hjelpemidler kan være et veldig viktig verktøy
i så måte. I dag er det, som andre har nevnt før, mye kom­
munikasjon mellom foreldrene og barnehagen som kunne
ha vært gjort på en bedre og mer effektiv måte, og som
kunne ha gitt bedre muligheter for barnehagen til å gi et
godt tilbud til det enkelte barnet.
Tar man bare noen søk på barnehager på Internett, vil
man fort se at det er private barnehager som har kom­
met lengst i så måte, med hensyn til å tilby hjemme­
sider, informasjon osv. til foreldrene, noe som forenkler
kontakten.
Kristelig Folkeparti mener at det her er et potensial
som det må jobbes videre med. Vi mener likevel -- som
flertallet -- at dette ikke er et område der det er naturlig
at Stortinget kommer med en så konkret bestilling. Det er
et område det bør jobbes mer med. Samtidig er det åpen­
bart at det er store utfordringer knyttet til personvern. Der
synes vi at forslagsstillerne har reist betimelige spørsmål,
som statsråden i svarbrevet nok burde ha viet større opp­
merksomhet og vist at man går videre med. Hvis ikke vil
vi kunne oppleve i tiden framover at nettopp hensynet til
personvern blir en barriere når det gjelder å ta i bruk digi­
tale verktøy i barnehagen. Slik skal det jo for så vidt også
være, men det må ikke bli en unødig barriere fordi man
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli, Harberg og Thommessen
om bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen
4846 2011

fra myndighetenes side ikke har lagt til rette for at bruken
av digitale verktøy kan skje på en forsvarlig måte.
Dermed vil Kristelig Folkeparti stå sammen med fler­
tallet i de to første forslagene, som vi da ikke vil støtte.
Men det tredje forslaget fra forslagsstillerne står Kriste­
lig Folkeparti bak, fordi vi synes det peker på viktige pro­
blemstillinger som barnehagesektoren trenger langt mer
oppmerksomhet på i tiden framover.
Statsråd Kristin Halvorsen [14:12:02]: Jeg synes det
er bra å få et initiativ fra Stortinget for å diskutere hvor­
dan vi kan ha en god IKT­bruk i barnehagene, og hvordan
det kan bidra positivt til utviklingen av barnehagene.
Dette er et tema som Kunnskapsdepartementet og For­
nyelsesdepartementet lenge har vært opptatt av. FAD har
gitt støtte til en undersøkelse om digitale medier, som
Nina Bølgan ved Høgskolen i Oslo har utført, «Barneha­
gens digitale tilstand. Nasjonal kartlegging av utstyr, til­
gjengelighet og bruk av digitale verktøy i barnehagen», fra
2009. Undersøkelsen viser at nesten 80 pst. integrerer di­
gitalt verktøy i barnehagens tradisjonelle aktiviteter, men
at de også ønsker seg mer opplæring på området.
Barnehagesektoren bør ha mulighet til å trekke veksler
på informasjonsteknologi som kan lette arbeidet og heve
kvaliteten i arbeidet. Dagens småbarn fødes inn i informa­
sjonsalderen, med de fordeler og ulemper det medfører. Vi
ønsker å motvirke sosiale digitale skiller og ruste barn og
unge til å kunne manøvrere trygt i informasjonsjungelen.
Jeg ser ikke for meg at IKT skal være noen omfattende
del av barnas hverdag i barnehagen, men introduseres der
det er naturlig og kan gi fordeler i det pedagogiske arbei­
det. Kunnskapsdepartementet har fått utarbeidet et eget
temahefte med råd til barnehagene om dette.
Selv om det ikke er så tett knyttet til forslagene vi
behandler, vil jeg også nevne at vi i stortingsmeldingen
Kvalitet i barnehagen varslet en utvikling av et nasjonalt
system for å følge med på utviklingen av kvaliteten i barne­
hagesektoren og opprettelse av en nettportal om og for bar­
nehagene. Dette er blant de oppgavene som Utdanningsdi­
rektoratet vil få i oppdrag å løse når en del av oppgavene
på barnehageområdet nå overføres dit.
Jeg støtter intensjonene i det foreslaget som forelig­
ger, men jeg synes det er fornuftig at vi går fram etter de
planene vi nå har lagt, bl.a. gjennom å gi Senter for IKT
i utdanningen i oppdrag å utvikle en plan for langsiktig
kompetanseutvikling innenfor IKT i barnehagesektoren.
En ny rammeplan for førskolelærerutdanningen er nå
under arbeid. Digital kompetanse vil være en naturlig del
av diskusjonene fram mot denne.
Det er behov for mye ny forskning om barnehager, hva
som gir god kvalitet i barnehagene, og om tilstanden i bar­
nehagene. De store forskningsprogrammene som barne­
hagene nå inngår i, åpner for forskningsprosjekt som også
inkluderer tema som IKT. Blant annet har det vært et pro­
sjekt om Digitale objekts plass i barns sosiale og språklige
danning i barnehagen, under programmet PraksisFoU.
Digitale hjelpemidler er allerede i bruk i barnehage­
ne, både i det pedagogiske arbeidet og i kommunikasjon
internt og utad. I et digitalisert samfunn vil barnehagene
i økende grad gjøre bruk av digitale hjelpemidler. Mange
barnehager har allerede tatt i bruk administrative IKT­løs­
ninger. Dette området er nøye forbundet med utvikling på
andre områder, knyttet til kvalitet.
Jeg synes det hadde vært nyttig om Foreldreutvalget
for barnehager kunne diskutere hvordan barnehagene kan
få til en god kommunikasjon med foreldrene via digita­
le hjelpemidler. Jeg er sikker på at det nyopprettede For­
eldreutvalget for barnehager vil ta tak i den ballen, og at
FUG -- altså Foreldreutvalget for grunnopplæringen -- kan
bidra med erfaringer fra skolen. En viktig forskjell her
vil være at foreldre gjerne er i tettere kontakt med bar­
nehagen, at kommunikasjonsutfordringene dermed er litt
annerledes, og at det i skolen er litt mindre tett kontakt
med foreldre.
Senter for IKT i utdanningen vil nå inngå et samar­
beid med FUG -- altså Foreldreutvalget for grunnopplærin­
gen -- og med Foreldreutvalget i barnehager om veiledning
ved bruk av digitale verktøy i kommunikasjon mellom
barnehage, skole og foreldre.
Så til personvernspørsmålene: De er viktige, men hel­
ler ikke helt spesielle for barnehagesektoren. De må sørge
for å overholde personvernloven når det gjelder digitale
hjelpemidler til bruk i barnehagene, slik som alle andre
sektorer.
Datatilsynet har oppgaven med å bidra til at person­
opplysningsloven blir fulgt, og de har mye informasjon
om hvordan barnehagene skal behandle opplysninger om
barna på nettsider. De har laget en egen veileder: «I
beste mening ... Et veiledningshefte om bilder av barn
på nett». Heftet er gjort tilgjengelig for barnehagene på
departementets hjemmesider.
Jeg setter pris på at dette temaet blir tatt opp i Stor­
tinget, og at man har fokus på det. Men vi har, som jeg
akkurat har gått gjennom, allerede et omfattende arbeid i
gang på dette området, og vi har en spredt innsats, men
med en klar intensjon om at barnehagene kan nyttiggjøre
seg IKT­leddet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:17:33]: Jeg er
glad for at statsråden støtter intensjonen i forslaget fra
Høyre.
Som jeg sa i innlegget mitt, når man går rundt i mange
barnehager, henger det mange gule lapper rundt omkring,
både med dolister, medisinering, og hvilket barn som skal
være med hvilket barn hjem. I det perspektivet er ikke
personvern og rettssikkerhet veldig godt ivaretatt. På det
området tror jeg nettopp digitale verktøy rett og slett kan
være med på å bedre barnas personvern. Hvem er det som
skal ha hvilken informasjon? Ikke minst vet vi at i flere
barnehager er det mange vikarer som kommer og går. Med
hensyn til barn med spesielle behov, medisinering og slike
ting er det informasjon som det er viktig å kvalitetssikre.
I lys av dette lurer jeg på hvilke tanker statsråden gjør
seg om hvordan vi skal sikre personvernet, både når det
gjelder dagens system med informasjonsflyt, og også med
de mange barnehagene som har begynt å utvikle digitale
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli, Harberg og Thommessen
om bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen
4847
2011

verktøy, når det gjelder informasjonsflyten mellom foreld­
re og de ansatte i barnehagen. Burde man se på hvordan
man kan bedre personvernet?
Statsråd Kristin Halvorsen [14:18:50]: For det første
tror jeg representanten Hofstad Helleland har et veldig
viktig poeng når hun sier at systemet med muntlig infor­
masjon, gule lapper og diverse andre måter å overbringe
informasjon på ikke nødvendigvis sikrer et bedre person­
vern enn et godt utviklet IKT­verktøy ville gjøre -- snarere
tvert imot i veldig mange barnehager, for da må man gå
gjennom og tenke gjennom hvordan det skal gjøres.
På dette området tror jeg det er viktig at barnehagene
får god veiledning. Det er jo ikke slik at problemstillingene
knyttet til informasjon i barnehagene, er så veldig anner­
ledes enn i skolen. Jeg oppfatter heller ikke at forslagsstil­
ler her mener at vi skal gjøre noen endringer med hensyn
til personvernet -- heller finne ut hvordan vi skal etterle­
ve personvernet når man utvikler bedre tjenester knyttet
til IKT. Der har Datatilsynet allerede vært på banen med
en veileder, som jeg vet er til nytte i barnehagene. Vi kan
godt sørge for å forhøre oss bedre innen barnehagesekto­
ren for å vite om det er behov for ytterligere bistand når
det gjelder nettopp de spørsmålene.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 4865)
S a k n r . 7 [14:20:07]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad
Helleland, Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen om å
styrke barns rettigheter og innflytelse i barnevernet (Innst.
364 S (2010--2011), jf. Dokument 8:135 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Det blir videre foreslått at de som måtte tegne seg på
talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Lene Vågslid (A) [14:21:20] (ordførar for saka): Eg
vil starte med å gje honnør til forslagsstillarane for at dei
er opptekne av denne problemstillinga. Dette er ei vik­
tig problemstilling som me alle er opptekne av, og det er
ingen tvil om at barns påverknad i barnevernet bør styrk­
jast. Derfor er eg glad for at statsråden så tydeleg aner­
kjenner utfordringane og viser til kva regjeringa har gjort
og vil gjere vidare på det området. Slik eg ser det, er
me einige i fleire av intensjonane i fleire av forslaga i
saka.
For Arbeidarpartiet og regjeringa er det ein grunnlegg­
jande føresetnad for eit godt barnevern å ta vare på barns
rettssikkerheit, påverknad og medverknad på ein god måte
og i samsvar med barnets beste. Barnets beste er og skal
vere det styrande prinsippet. Eit godt barnevern har eit
stort mangfald av tiltak og tilbod, med høg kvalitet og god
ressursutnytting.
Det er ei styrke for barns påverknad at regjeringa for
fyrste gong har gjennomført ei brukarundersøking blant
barn og unge over ni år i statlege og private barnevernstil­
tak, og vil gjennomføre denne årleg. At vår regjering har
teke initiativet til å gjennomføre ei slik undersøking, viser
at me ynskjer å lytte til barna, og at dei skal få anledning
til å evaluere sitt tilbod, og ikkje minst at me skal bruke
resultata vidare i arbeidet. Denne undersøkinga er viktig
fordi ho gjev oss ein peikepinn på både kva som lykkast,
og kvar utfordringane ligg. Brukarundersøkinga viser at
dei fleste barn opplever at dei vaksne ynskjer at dei skal ha
det bra, og hjelper dei. Men samtidig viser ho òg at barn
i for liten grad blir høyrde, og at dei i for liten grad opp­
lever at dei får delta i utarbeidinga av eigne planar. Dette
tek me på alvor.
Eg synest det er veldig bra og spennande at det breitt
samansette og viktige barnevernspanelet vil kome med
konkrete anbefalingar og råd til framtidas barnevern, og
at barnas stemme er tillagt stor vekt i dette arbeidet. Eg
hadde eit interessant møte i går med Landsforeningen for
barnevernsbarn, som gav gode innspel til korleis framti­
das barnevern bør vere. Å lytte til barna og til deira in­
teresseorganisasjonar synest eg er svært viktig i vårt dag­
lege politiske arbeid, og det er med på å styrkje oss som
folkevalde.
Alle under 18 år som er plasserte i fosterheimar, skal
ha ein tilsynsførar. Me er alle bekymra over at det faktis­
ke talet viser at ikkje alle har tilsynsførar. At 800 barn i
2010 ikkje hadde tilsynsførar, kan ikkje aksepterast. Det
skal framhevast at Barne­ og likestillingsdepartementet i
desember 2010 presiserte overfor kommunane deira lov­
pålagde oppgåve med å oppnemne tilsynsførarar til barn
i fosterheim. Det at dei òg har ein god dialog med KS om
korleis dei kan forbetre rekrutteringa av tilsynsførarar, er
kjempeviktig. Det er ein samla komité som ynskjer ei for­
betring på dette området, på lik linje med det statsråden
sjølv har uttrykt.
Det er heilt klart at eit tilsyn i ein institusjon eller ein
fosterheim der ungane ikkje er til stades, har liten verdi.
Det er presisert i forskrift om tilsyn med barn i barne­
vernsinstitusjonar for omsorg og behandling at individtil­
syn skal skje når barna oppheld seg på institusjonen. At
det overordna faglege ansvaret for tilsyn med barneverns­
institusjonar no er lagt til Statens helsetilsyn, meiner òg
komiteen er ei styrking av denne ordninga. Nok eit godt
grep gjort av regjeringa.
Ei god klage­ og tilsynsordning er svært viktig i bar­
nevernet. Eg meiner det er bra at statsråden òg signalise­
rer at han vil vurdere nærmare om pasient­ og brukarom­
boda bør gjevast ei rolle i barnevernet tilsvarande Helse­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli og Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet
4848 2011

og sosialombodet i Oslo. Dette for å styrkje råd og rett­
leiing om rettar til barn og unge, foreldre, pårørande og
fosterforeldre som er i kontakt med barnevernstenesta.
Eg vil vise til at det er viktig for regjeringspartia at vi
høyrer barnas stemme i barnevernet. Å ha medverknad i
og påverknad på eige liv i viktige avgjersler som skal ta­
kast om livet ditt og framtida di, er kjempeviktig. Påverk­
nad gjev føreseielegheit, og føreseielegheit gjev tryggleik.
Me ynskjer òg ei forbetring av barnas påverknad i bar­
nevernet, og eg har stor tillit til at dette blir følgt opp av
regjeringa og statsråden.
Til slutt: Når det gjeld omgrepsbruken i barnevernet,
har me fått mange tilbakemeldingar frå barnevernsorgani­
sasjonar og fleire om at omgrepa bør bli meir brukarvenle­
ge. Dette er eg einig i, og eg ser fram til at barnevernspane­
let, som er breitt samansett, vil kome med forslag til dette.
Innspela frå barnevernspanelet må spele ei viktig rolle i
den vidare vurderinga av omgrepsbruken i barnevernet og
korleis framtidas barnevern bør vere.
Solveig Horne (FrP) [14:26:20]: Som jeg har sagt før,
er dette en viktig debatt i denne sesjonen om et viktig tema
som denne komiteen har debattert opptil flere ganger. Men
et godt tema kan ikke sies for ofte -- viss det er et ordtak
som heter det.
Jeg vil gi honnør til forslagsstillerne for dette forsla­
get, for det å styrke barns rettigheter og innflytelse i bar­
nevernet er en utrolig viktig sak, og det er godt å se at det
er en samlet komité som står bak flesteparten av de merk­
nadene som ligger i saken. Det håper jeg at statsråden tar
med seg.
I går hadde deler av komiteen møte med medlemmer av
den tyske familiekomiteen. De kom til Norge for å høre om
Barnekonvensjonen og barns rettigheter. Det var et utro­
lig interessant møte. De var opptatt av barns rettigheter i
norsk lovverk, og det er jo slik at Barnekonvensjonen har
forrang i forhold til norsk lov. Barns rettigheter er nedfelt,
og det skal vi følge.
Så har jeg lyst til å minne om det som fylkesmannen i
Troms har gjort med å sende ut brev til alle kommunene i
Troms om Barnekonvensjonen og barns rettigheter, for å
se om kommunen oppfyller barns rettigheter på den måten
som de er lovpålagt å gjøre. Det bør alle fylkesmennene ta
inn over seg og følge det som fylkesmannen i Troms har
gjort.
Så har vi hatt mange debatter i denne saken. Jeg vil
si det sånn at jeg tror ikke vi er uenige om at det er et
problem, og jeg tror nok at både statsråden og alle partiene
her ønsker å gjøre det beste for barna våre og de barna som
trenger hjelp der ute i samfunnet. Men det er nok mer slik
at opposisjonen er mer utålmodig enn regjeringspartiene.
Saksordføreren var her oppe og snakket om at dette er en
viktig problemstilling. Ja, det viser seg at det er problemer
der ute. Det sies helt klart i merknadene også at det faktisk
er problemer der ute med at barn ikke blir hørt.
Så er det veldig kjekt på slike talerstoler å kunne si og
vise til hva vi har gjort. Jeg etterlyser hva regjeringen har
gjort. Ingen regjering har hatt så mye penger som denne
regjeringen. De har bevilget mer penger til barnevernet,
og de skal ha honnør for det. Det skulle bare mangle. Men
med fire statsråder på seks år, har ikke denne regjeringen
klart å produsere én sak til Stortinget ennå om mer til­
tak i barnevernet -- uten gjennom budsjettet, ved å komme
med mer penger. Så det er bra, men likevel er opposisjo­
nen utålmodig når det gjelder å gjøre andre ting. For det
er mulig å gjøre to ting på en gang. Det er mulig å lytte
til barna og å gjøre små grep der ute, samtidig som man
både har satt ned et barnevernspanel og hatt en utredning
om hvordan organiseringen skal være. Fremskrittspartiet
ber i hvert fall om at det blir gjort to ting på en gang -- og
at det må gå an å lytte til disse barna.
Alle partiene her inne har hatt møter med barneverns­
barn, vi har hatt møter med Forandringsfabrikken og fått
høre om sterke opplevelser fra ungdommer der ute som
ber om å bli lyttet til, ber om å bli hørt.
Etter forrige debatt gikk jeg opp på kontoret mitt, og
der var det kommet et brev i posten der det sto:
«Kom på besøk! Hvorfor var ikke barnevernet og
besøkte fosterhjemmet for å se hvordan jeg hadde det?
Jeg var jo bare alene, jeg hadde jo ikke telefon å ringe
med. Jeg kunne jo ikke ringe til barnevernet for å si
hvordan jeg hadde det. Jeg turde ikke si ifra, uansett.
Jeg var ikke tøff nok, jeg ble og var et svakt barn. Ingen
styrke til å redde meg selv.»
Når alle barn har krav på en tilsynsfører, hvorfor skal
det være så vanskelig å oppfylle den lovpålagte retten det
er å ha tilsynsfører? Barna ber om å få en tilsynsfører som
de kjenner, som de kan ha tillit til, og ikke en vilt fremmed
person som kommer bare to, tre ganger i året -- hvis de er
så heldige å få ham et par ganger i året. Det er små ting
som det er mulig å gjøre mens vi venter på den utredningen
som skal komme i løpet av 2012.
Så er det et par ting til, når det gjelder barnevernsrådgi­
verne som nå er kommet på Internett. Det er bekymrings­
fullt, og jeg håper statsråden tar det med seg, for vi kan
ikke ha tilfeller der det viser seg at det popper opp flere
nettrådgivere som skal råde barn til nesten å dra utenlands
for å rømme vekk fra barnevernet. Her er det viktig at bar­
nevernet spiller på lag med familiene og gir de familiene
den hjelp og oppfølging de skal ha. Og er det sånn at de
er nødt til å ta barna vekk fra foreldrene, så er det viktig
med oppfølging av de foreldrene som blir utsatt for det,
men ikke minst er det viktig å følge opp det som barna
trenger.
Med dette tar jeg opp de forslagene Fremskrittspartiet
står bak i innstillingen, alene eller sammen med andre.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:31:57]: Vi hadde
en debatt sist uke i denne salen der fokuset var på barn og
at barns rettssikkerhet ikke blir godt nok ivaretatt. Det er
alvorlig at barn ikke blir hørt. Det er alvorlig at barn står
alene i kampen mot systemet, og det er alvorlig at barn og
unge føler seg fullstendig rettsløse. Særlig er det alvorlig
at det her er snakk om barn som ikke har foreldre som
taler deres sak. Det er særlig alvorlig at det her er snakk
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli og Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet
4849
2011

om barn hvor det er staten som har overtatt ansvaret, men
som selv ikke greier å forholde seg til norsk lov.
Det er derfor viktig at Stortinget setter dette på dags­
ordenen, og det er viktig at Stortinget diskuterer hvordan
vi kan styrke barns rettssikkerhet. Det er også bakgrunnen
for at Høyre fremmer dette forslaget i påvente av at noe
skal skje fra regjeringens side.
I seks år har denne regjeringen snakket om å forbed­
re barnevernet. Man burde ærlig talt forvente mer. Man
burde ærlig talt forvente flere politiske grep etter seks år
i regjering enn kun prat og snakk om en fremtidig stor­
tingsmelding. Det er ikke en fremtidig stortingsmelding
de barna der ute som ikke får tilsynsfører, de barna der ute
som ikke får oppfylt sine rettigheter, de barna der ute som
ikke får oppfylt det de har krav på, etterlyser. De etterlyser
handling. De etterlyser tiltak.
Vi møter oppegående barn og unge som ikke får ta
del i viktige beslutninger omkring deres eget liv, f.eks. de
barn og unge som bor på institusjon, og som skal ha en
hovedkontakt blant de ansatte. Denne hovedkontakten er
den personen som skal stå nærmest i deres liv, den som
skal ivareta deres rettigheter, den som skal ivareta deres
behov og deres interesser. Felles for de barna vi møter, er
at mange har en god hovedkontakt og gode relasjoner til
den kontakten, men det er også mange som ikke har det.
Og det at barna ikke får muligheten til å være med og be­
stemme hvem som skal være deres hovedkontakt, er det
mange som reagerer kraftig på.
Det er mange barn i dag, vi snakker om ca. 800 barn
ifølge oppdaterte tall, som ikke har en tilsynsfører, enda
dette storting har vedtatt at alle barn skal ha en tilsynsfø­
rer som skal ivareta deres rettigheter, og som skal komme
hjem til disse barna for å høre om fosterforeldrene deres
ivaretar deres behov og ivaretar deres interesser. At det er
så mange hundre barn som ikke får oppfylt den rettighe­
ten, er umulig for oss å forstå. Og at regjeringen må sette
ned utvalg og barnevernspanel for å få en endring på dette,
er helt uforståelig.
Når en tolvårig jente som i hele sitt liv har bodd i fos­
terhjem, må ringe til Stortinget for å fortelle at ingen lyt­
ter til henne når fosterforeldrene hennes ikke ivaretar det
hun mener er hennes behov i hverdagen, når ikke tilsyns­
føreren lytter til henne, men sitter og drikker kaffe med
fosterforeldrene, og hun altså må ringe til Stortinget for å
få vite hva hun må gjøre, er det behov for å sette i gang til­
tak. Når denne tolvårige jenta som hele sitt liv har bodd i
barnevernets omsorg, kontakter sin saksbehandler -- etter
mye om og men -- for å høre hvordan hun skal få kommet
seg ut av en situasjon som hun opplever som svært vans­
kelig, får denne tolvåringen beskjed om å skrive et klage­
brev til fylkesmannen. Dette mener Høyre vi er nødt til å
gjøre noe med. Derfor foreslår vi en lavterskel klageord­
ning som er laget på barns premisser, som kan gjøre at barn
kan nå frem. Barns rettigheter, barns medbestemmelse og
barns innflytelse over eget liv er vi nødt til på det sterkeste
å ta på alvor. Derfor er det veldig trist at regjeringspartie­
ne i dag stemmer ned forslag som kunne ha ført til kon­
krete endringer for barnevernsbarna der ute som ikke får
ivaretatt sine rettigheter.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:37:25]: Barnevernet er
til for ungene. Barnevernet er til for familiene. Dermed blir
det også et hovedspørsmål i barnevernspolitikken: Hvor­
dan oppleves barnevernet av dem som nettopp barnevernet
er til for?
Barnevernsdebatten har av og til en tendens til å bli
et spørsmål om du forsvarer barnevernet, eller om du tar
avstand og kritiserer barnevernet. Vi får alle innspill fra
mennesker som har ulike opplevelser knyttet til barnever­
net, enten det er voksne, foreldre eller unger som er under
barnevernet, eller det er fosterforeldre eller andre som har
stilt opp for barnevernet på ulike vis. Når vi får den type
innspill, og når vi møter den type kritikk, så er det vel lett
enten å bestemme seg for at barnevernet har rett, og man
forsvarer barnevernet, eller at kritikerne har rett og bar­
nevernet har feil. Debatten er nok langt mer nyansert enn
som så.
Jeg tror det er viktig å erkjenne at barnevernet er en
sektor i utvikling. Barnevernspedagogikken er et fag i ut­
vikling og har vært det over lang tid. Sånn skal det også
være. Barnevernet vil være et annet om ti år, om 20 år,
basert på de erfaringene og de kunnskapene vi gjør oss i
årene framover -- og sånn skal det være. Den ydmykheten
tror jeg det er viktig å ha i et så krevende område.
Forslagsstillerne tar opp mange viktige forhold knyttet
til et godt barnevern. Innflytelse for den enkelte unge er
en hjørnestein i et godt barnevern. Retten til å bli hørt er
lovfestet, men den er også avgjørende for å kunne gi den
hjelpen som trengs.
Ivaretakelse av de opprinnelige foreldrene, ofte biolo­
giske foreldre, er et annet område som vi nok må si har
vært forsømt i mange tilfeller av barnevernet. Det kan
ha litt med holdninger og kultur i barnevernet å gjøre,
men det har ikke minst med ressurssituasjonen i barne­
vernet å gjøre. Ikke desto mindre er det sånn at hvis vi
lar være å gjøre den jobben, påfører det ofte barnever­
net nye utfordringer og mer arbeid gjennom høyere kon­
fliktnivå i årene framover etter at tiltak er iverksatt. Det
gjør også situasjonen ofte verre for de ungene som skal
hjelpes.
Mangel på tilsynsførere og for dårlig tilsyn er et annet
område som berøres i innstillingen. Det er en utfordring
å skaffe tilsynsfører til unger i beredskapshjem, som kan­
skje er der i kort tid, og til alle unger i fosterhjem. Men
enten må vi skaffe tilsynsfører til alle ungene med dagens
system, eller vi må rett og slett finne et annet system, som
gjør det enklere å ha en beredskap, sånn at vi har tilsyns­
førere til unger stående klare når unger kommer i bered­
skapshjem og fosterhjem. Vi må altså ha en organisering
som gjør det mulig å ha full dekning.
Vi må aldri slutte å diskutere innholdet i barnevernet:
rettighetene, innflytelsen og de forholdene som berøres,
kunnskapen, kompetansen og alle de forholdene som be­
røres i forslaget. Likeså må vi ha en debatt om organise­
ring av barnevernet, som statsråden og departementet har
satt i gang. Det er varslet en melding om det. Det er pris­
verdig nok, men den tredje biten i dette puslespillet er at
vi heller aldri kan la være å diskutere ressurssituasjonen i
barnevernet. Kristelig Folkeparti har foreslått en opptrap­
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli og Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet
4850 2011

pingsplan for full barnevernsdekning. Det er prisverdig at
statsråden og regjeringen vil legge fram en stortingsmel­
ding om organiseringen, men det blir aldri skikk på bar­
nevernet og situasjonen i barnevernet med mindre man tar
ressurssituasjonen på alvor og kombinerer gjennomgan­
gen og organiseringen med en gjennomgang av ressurssi­
tuasjonen og kommer med en opptrappingsplan for å sikre
full barnevernsdekning.
Statsråd Audun Lysbakken [14:42:47]: Jeg hadde
tenkt å begynne mitt innlegg med å gi honnør til Høyre
for å ta opp et spørsmål som vi også brenner for. Når det
er sagt, må jeg få legge til at en påstand blir ikke mer sann
av å bli gjentatt mange ganger. Det vi nå har hørt mange
ganger fra Høyres side, at det ikke skjer noen ting i barne­
vernet, står i skarp kontrast til det som faktisk skjer. Det
er sjelden det har skjedd så mye politisk som det gjør i
barnevernet akkurat nå, og det området vi her diskuterer,
er ett av de områdene der ting er i endring.
Barn og unge har og skal ha anledning til å si hva de
mener og ønsker før det tas avgjørelser om dem og for
dem. «Brukermedvirkning» skal ikke være et pynteord i
offentlige dokumenter. Det handler nemlig om demokrati
i hverdagen, kombinert med godt faglig arbeid. Når man
arbeider i et fag som dreier seg om mennesker, er det en
absolutt forutsetning for å klare den jobben å høre på de
menneskene det gjelder. Derfor må alle offentlige tjenes­
ter ha som mål å møte brukere ut fra deres egen kunnskap,
ønsker og forståelse av egen situasjon. Det må selvfølgelig
også gjelde barnevernet.
Jeg var nylig på besøk på Familiens Hus i Øygarden
utenfor Bergen. De er i sitt møte med brukerne -- familier,
barn -- opptatt av at medvirkning skal skje hele veien. Her
var det ikke bare samarbeid om familier og barn, men sam­
arbeid med familier og barn. Det er viktige prinsipper som
jeg mener må gjennomsyre tjenestene i utøvelsen av sine
oppgaver. Spesielt viktig er det i møte med barneverns­
barn, som kanskje er de mest sårbare av alle brukerne av
våre velferdstjenester.
Derfor er det så viktig at barn har rett til god og tilpas­
set informasjon om sin situasjon, om sin bakgrunn, om sin
framtid. Hvordan barna opplever tilbudet, er avgjørende
for å kunne gi barna best mulig hjelp. Derfor har vi nylig
gjennomført en brukerundersøkelse blant over 800 barn i
barnevernsinstitusjoner og i statlige fosterhjem. Aldri før
har så mange barn og unge evaluert tilbudet sitt. Det er
jo i seg selv et tankekors. Men når vi nå for første gang
har satt dette i gang, skal det også gjentas hvert år fram­
over. Det betyr veldig mye for hvilket kunnskapsgrunnlag
vi har om barns egne tanker om barnevernet.
Resultatene fra undersøkelsen viser at de fleste opple­
ver at de voksne hjelper dem og ønsker at de skal ha det
bra. Men det pekes også på områder vi må bli bedre på.
Det gjelder bl.a. barnas opplevelse av trygghet, og barnas
opplevelse av å bli hørt og informert. Det er noe jeg tar
på stort alvor, og som vi nå følger opp gjennom statlige
barnevernsmyndigheter, som har ansvar for disse tiltakene.
Så skal medvirkning også være en viktig del av barns
rettssikkerhet. Derfor er det viktig at tilsynet kontrollerer
om tjenestene ivaretar medvirkning. Jeg er veldig fornøyd
med at Statens helsetilsyn i 2011 og 2012 skal gjennom­
føre et landsomfattende tilsyn, der et av temaene er om
kommunene sikrer barns rett til medvirkning. Det skjer
etter påtrykk fra oss, for det var en av de viktigste føringe­
ne vi la da Statens helsetilsyn tok over ansvaret for dette
tilsynet.
Alle barn som er fylt sju år, har krav på informasjon
om sin egen barnevernssak. Det samme har yngre barn
som forstår hva saken gjelder. Det innebærer at barn har
en lovfestet rett, selv om de ikke har noen plikt, til selv å
si sin mening.
Selv om lovverket ivaretar barns formelle rett til med­
virkning og innflytelse, har vi utfordringer knyttet til bar­
nevernets praktisering av medvirkning fra både barn og
familier. Som Stortinget er kjent med, er det en av utford­
ringene som jeg har gitt til barnevernspanelet, for jeg er
overbevist om at selv om vi har gjort en hel del på dette
området, kan det gjøres mer. Et av de områdene som vi
ser at vi har et særskilt ansvar for å løfte, er oppfølging
av barn plassert i fosterhjem. Det at alle barn som er plas­
sert i fosterhjem, skal ha en tilsynsfører, er et svært viktig
mål for oss. Likevel viser tall fra kommunene at over 800
barn i 2010 ikke hadde tilsynsfører. Det er ikke holdbart.
Det er kommunene som har ansvar for å rekruttere og
oppnevne tilsynsførere. Men dette må følges bedre opp
også fra vår side. Derfor har jeg satt ned en arbeidsgruppe
på fosterhjemsområdet som bl.a. skal komme med forslag
til hvordan vi kan styrke arbeidet både med rekruttering
og med oppfølging av tilsynsførere.
Jeg er enig med representantene i at det er viktig med
gode klage­ og tilsynsordninger i barnevernet. Jeg har re­
degjort i mitt svar til komiteen for hvorfor jeg mener at vi
ikke trenger en ny klageordning, men at det er flere ting det
går an gjøre for å nå bedre fram med klager. Jeg har også
redegjort for mine tanker rundt begrepsbruk, der jeg er
åpen for en diskusjon om å endre noen av de innarbeidede
begrepene i barnevernet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Solveig Horne (FrP) [14:48:07]: For et par uker
siden hadde barnevernet i Sandnes besøk av barneverns­
barn -- eller det var Forandringsfabrikken, det husker jeg
ikke helt, men det betyr ingenting. Det var for å lytte
til hvordan barna virkelig hadde det, og for å gjøre de
endringene som de trengte.
Fremskrittspartiet har også hatt møte med barneverns­
barn og flere organisasjoner. Noe av det som hele tiden
har kommet opp, er faktisk spørsmål om turnus. Det var
ikke det jeg hadde forventet å få spørsmål om, men det var
faktisk det som ble tatt opp flere ganger. Det å ha voks­
ne som bryr seg, det å ha få relasjoner, det å kunne ha de
samme personene å forholde seg til over flere dager, kan­
skje en uke, var noe av det som disse barna framhevet.
Noe av det som var viktigst av alt, var dersom en kunne
få på plass skikkelige turnuser for dem som jobber på
institusjonene.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Er dette noe som
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli og Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet
4851
2011

statsråden vil ta med seg i det videre arbeidet, følge opp
de viktige turnusene?
Statsråd Audun Lysbakken [14:49:14]: Alle vi som
jobber med dette, ikke minst vi politikere, har svært godt
av å møte de barna det gjelder, og få råd direkte fra dem.
Ofte er det akkurat slik som representanten Horne sier, at
man får råd som man umiddelbart kan bli litt forbauset
over, for man tror gjerne at spørsmål om turnus er en teo­
retisk problemstilling som vi er mest opptatt av i denne
salen.
Jeg møtte et barnevernsbarn som jeg spurte: Hvis du
kunne endre én ting i barnevernet, hva ville du endre da?
Da sa hun: anbudssystemet. Hun hadde opplevd å måtte
flytte mange ganger fordi institusjonene hadde mistet kon­
trakter. Det viser jo at det som kanskje er litt teoretiske
problemstillinger på den politiske dagsordenen, er svært
konkret virkelighet for disse barna.
Det betyr at diskusjoner om turnuser selvfølgelig er
en viktig diskusjon. I det politiske ordskiftet blir det ofte
spørsmål om hvilken rolle fagbevegelsen skal ha når det
gjelder å godkjenne turnuser. Jeg tror vi i hovedsak er tjent
med å ha det systemet vi har i dag. Vi ser at mange får
lov til å utvikle alternative ordninger, at det fungerer bra,
og at det ofte er det beste for barna.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:50:29]: Når
statsråden sier at det aldri har skjedd så mye i barnevernet
som det som skjer nå, stiller jeg meg ganske uforståen­
de til det. Så vidt jeg husker, er det én sak vi har fått fra
regjeringen, og den omhandler politiattester.
Det er vel ikke bare fra opposisjonen i denne sal at re­
gjeringen får kritikk for at det skjer særdeles lite på bar­
nevernsfeltet, bortsett fra disse vurderingene og innspille­
ne og panelene og utvalgene. Det er bra det, men det går
an å gjøre to ting samtidig.
Så et konkret spørsmål til statsråden. Jeg går ut fra at
statsråden kjenner Berit Skauges nylig avlagte masteropp­
gave i Trondheim. Hennes hypotese, som leder av Barne­
vernsvakta gjennom 25 år, går på at barns stemme er blitt
litt tydeligere, men ikke så veldig mye. Så får vi et ned­
slående resultat, som er svært bekymringsfullt. Hva sier
statsråden til det?
Statsråd Audun Lysbakken [14:51:40]: Jeg sa i mitt
innlegg at det sjelden har skjedd så mye politisk rundt bar­
nevernet som det gjør nå. Det står jeg inne for, kanskje med
unntak av perioden etter Sandman­pakken på 1990­tallet,
med et stort ressursløft, og barnevernsreformen under den
forrige borgerlige regjering. Nå har vi det største ressurs­
løftet siden Sandman, og vi er i gang med arbeidet med
en ny reform. Det betyr at det er tid for endring i barne­
vernet. Min opplevelse er at det er mye entusiasme knyt­
tet til dette ute, samtidig som det er mye alvor knyttet til
den vanskelige situasjonen som deler av barnevernet er i.
Jeg har sett på forskningen til Skauge, bl.a. etter at re­
presentanten Hofstad Helleland pekte på den i debatten vi
hadde forrige uke, og det er resultater som er interessante,
og som vi skal merke oss. Så er det samtidig annen forsk­
ning, som jeg også pekte på i vår forrige debatt, som peker
i motsatt retning. Men av og til er det jo sånn at flere ting
kan være sant på en gang. Det jeg ser som interessant med
Skauges forskning, er at hun bl.a. peker på at en del av
de kvalitetskrav vi som politikere stiller, noen ganger kan
gjøre at tiden til og rommet for medvirkning blir mindre.
Det er et paradoks vi må ta med oss.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:53:03]: Kristelig Folke­
parti har foreslått en opptrappingsplan for full barneverns­
dekning. Det innebærer bl.a. full dekning av tilsynsførere,
som er ett av de mange hullene vi har i hele barneverns­
kjeden. I svarbrevet fra statsråden er det oppgitt at 816
fosterbarn mangler tilsynsfører. Statsråden har flere gan­
ger vist til at det er praktiske problemer knyttet til det å ha
full dekning av tilsynsførere, fordi man skal skaffe indivi­
duell tilsynsfører til hvert enkelt barn, og mange er i bered­
skapshjem i kort tid før de flytter videre, osv. Hvorfor kan
man ikke bare finne andre måter å rekruttere tilsynsførere
på? Hvorfor kan man ikke -- siden arbeidsministeren er til
stede -- framskaffe restarbeidsevnen til en del modne folk
som pensjonerer seg for tidlig, eller andre som faktisk kan
stå i beredskap og fylle de funksjonene i hver kommune,
slik at ungene kan ha profesjonelle tilsynsførere på del­
tid f.eks., som fyller de hullene i systemet? Det er jo bare
snakk om å finne nye måter å løse problemet på.
Statsråd Audun Lysbakken [14:54:15]: Det er nok
sånn at noe av den manglende dekningen av tilsynsførere
skyldes at det som regel tar litt tid før en tilsynsfører er
på plass. Det kan det være naturlige grunner til, men det
forklarer ikke den store mangelen på tilsynsførere som vi
har i dag. Det må enten forklares med at jobben ikke har
kunnet prioriteres høyt nok eller er blitt gjort godt nok i
kommunene, eller at det ikke finnes nok folk. Jeg håper
jo at det ikke er det siste, og tror heller ikke at det er det
siste. Jeg håper at ressursløftet ute i kommunene vil gjøre
at man får bedre mulighet til å prioritere dette.
Det er helt åpenbart at hvis vi ikke nå ser en forbed­
ring i dette, for dette haster, da må vi diskutere helt andre
måter å gjøre det på. Nå er det mange som drøfter hvilke
oppgaver i barnevernet som bør flyttes fra stat til kommu­
ne. Kanskje skal vi på noen områder også diskutere hvil­
ke oppgaver kommunen ikke er i stand til å løse. Her er
det dessverre sånn at tallene ikke gir grunn til altfor mye
entusiasme.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Ib Thomsen (FrP) [14:55:44]: Hensynet til barnets
beste skal være det overordnede prinsippet i barnevernets
arbeid. Det skal og det må det være! Det skal derfor veie
tyngst i saker der det står i motsetning til andre sentrale
prinsipper -- som statsråden var inne på, at statens av­
gjørelser er viktigere enn barnet. For eksempel hvis barn
og foreldre har interesser som går mot hverandre, er det
hensynet til barnet som må være avgjørende.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sjøli og Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet
4852 2011

I utgangspunktet forutsetter Fremskrittspartiet at barn
skal vokse opp med sine biologiske foreldre. Denne forut­
setningen, det biologiske prinsipp, er grunnlaget for norsk
og internasjonal lovregulering av forholdet mellom barn
og foreldre.
Barnevernsbarn sier: Barn vil bli sett og hørt! Vi vil
bli sett og hørt! Og de tar opp tre--fire ting de vil bli sett
og hørt på, som man ikke trenger seks års utredning eller
fire statsråder for å få til. De tar opp at de godt kan se for
seg andre yrkesgrupper i barnevernet.
Som en jente sier: Det er veldig viktig at de viser om­
sorg, at de er der fordi de bryr seg -- ikke bare fordi de er
på jobb. Du må like folk veldig, veldig godt om du skal
gjøre en god jobb i barnevernet.
Det sier et barnevernsbarn. Og trenger man seks års ut­
redning for å oppfylle de ønskene? Man påpeker altså at
det ikke er utdannelse og yrkesgruppe som er det viktig­
ste, men at de punktene som jeg akkurat leste opp, er det
viktigste.
Det andre de tar opp, er turnus i barnevernet. Man
skal ikke kimse ad dette, slik statsråden gjorde knyttet
til at dette bare var teoretiske ting. Det virker som om
fagbevegelsen her står sterkere -- og er viktigere -- enn
barna.
Den samme jenta sier: At de skifter voksne hele tiden,
er ikke bra for meg. Jeg vet ikke hva de tar hensyn til når
de bestemmer det sånn. Nå skifter de hele tiden. Før var
de i hvert fall her noen dager. Jeg ser ofte 20 voksne her
i løpet av én dag.
20 voksne i løpet av en dag! Og dette skal barneverns­
barn forholde seg til? I tillegg bør barn og unge slippe å
flytte, slippe å dras opp med roten, slippe å dra bort fra
nærmiljøet, få beholde vennene sine og få beholde skolen.
Man skjønner at barn som har det vanskelig hjemme, ikke
har godt av å flytte lengst mulig unna hjemmet.
Disse enkle tingene, som regjeringen har brukt seks år
på, kunne vært gjort på langt kortere tid.
Gunn Karin Gjul (A) [14:59:04] (komiteens leder):
Det er uhyre viktig at vi har en god debatt om hva vi skal
gjøre for de ungene som har det vanskeligst i dette sam­
funnet, men det er også uhyre viktig at vi har en nøktern
debatt, at vi har en nøktern beskrivelse av hvordan situa­
sjonen er for barnevernsbarna i Norge. Jeg må si, med re­
spekt å melde, at jeg opplever ikke alltid at det er situa­
sjonen i denne salen. For hvis vi begynner å se bak tallene,
er det 40 pst. flere barn som får hjelp, og som blir sett av
barnevernet i dag enn det var for bare ti år siden. Det er
ikke sånn at det har blitt så mange flere sosiale problemer
i Norge i løpet av de siste ti årene, men vi har fått et bedre
barnevern. Jeg synes egentlig det er ganske ille når det hele
tiden framstilles som om de ansatte i barnevernet gjør en
dårlig jobb. Det gjør de ikke. De gjør en bedre jobb enn
de noen gang har gjort.
Så blir det fra opposisjonens side harselert med at
denne regjeringen ikke har gjort noe på dette området. Det
er, med respekt å melde, bare tull.
Man kan gå gjennom -- og jeg har faktisk tatt meg tid
til det nå mens jeg har sittet i salen -- hva denne regjerin­
gen har gjort på barnevernssiden siden man tok over. Man
har kommet med endringer i barnevernsloven som gjelder
saksbehandlingsregler for fylkesnemndene i barneverns­
saker. Det er viktig for barns rettssikkerhet. Man har ned­
satt en barnesakkyndig kommisjon som kvalitetssikrer alle
sakkyndige rapporter. Man har kommet med endringer for
å gi omsorg til enslige mindreårige asylsøkere under 15 år.
Man har kommet med omfattende endringer i barneverns­
loven i 2000, 2008 og 2009 som tydeliggjør og presiserer
barns rettigheter i loven. Det er lovfestet å evaluere gjen­
nomførte tiltak. Man kom også med omfattende endrin­
ger året etter, som bl.a. går på å presisere og tydeliggjøre
hensynet til barns rettigheter i henhold til barnevernslo­
ven. Man har lovfestet plikten til regelmessig å evaluere
igangsatte tiltak. Man har innført strengere kriterier for til­
bakeføring etter omsorgsovertakelse. Man har økt bruken
av adopsjon -- uten at dette er ytterligere regulert i loven.
En lovfestet plikt for barnevernet til å gi tilbakemeldin­
ger til melder er også innført. Det er lovfestet en plikt for
barnevernstjenesten til å utarbeide individuelle planer. Jeg
kan ramse opp enda flere tiltak. Denne regjeringen har fra
dag én -- siden den trådte inn i regjeringskontorene -- job­
bet systematisk med å sikre barns rettigheter innenfor bar­
nevernet, og å sikre at barn i Norge får en trygg og god
oppvekst.
Gjennom budsjettene har vi de siste årene trappet opp
kraftig, ikke minst i det kommunale barnevernet. Og én
ting kan jeg garantere: Vi kommer til å fortsette med det.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 4865)
S a k n r . 8 [15:01:53]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden
og Trine Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling
Service (CCCS) (Innst. 427 S (2010--2011), jf. Dokument
8:70 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kåre Simensen (A) [15:03:15] (ordfører for saken):
Det er et viktig og ikke minst dagsaktuelt forslag fra
Venstre vi skal behandle i dag.
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tenden og Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
4853
2011

Komiteen er enig i at det er svært viktig å ha en god lav­
terskeltjeneste for økonomisk rådgivning. Lett tilgjenge­
lig og god økonomisk rådgivning griper tak i økonomiske
problemer ved roten. Dette er en fordel både for dem som
har gjeld, for kreditorene og for samfunnet som helhet.
Komiteen er videre enig i at innsatsen overfor dem
som har store økonomiske problemer, bør settes inn så tid­
lig som mulig. Det viser seg ofte at de som er i en øko­
nomisk vanskelig situasjon, også har andre sammensatte
problemer.
I henhold til sosialtjenesteloven har alle rett til opp­
lysninger, råd og veiledning fra sosialtjenesten som kan
løse eller forebygge sosiale problemer. Alle kommuner
skal derfor også ha et tilfredsstillende tilbud om råd og
veiledning til personer med økonomiske problemer.
For flertallet er det viktig å presisere at det er et offent­
lig ansvar å hjelpe mennesker i nød -- også dem som er i
en økonomisk vanskelig situasjon. I denne konkrete saken
foreslår man at regjeringen skal bidra med å legge til rette
for oppretting av en gjeldsordning etter en britisk modell
kalt The Consumer Credit Counselling Service, forkortet
CCCS.
Forslagsstillerne bruker begrepet «gjeldsordning». Når
vi bruker det juridiske begrepet «gjeldsordning» -- enten
den er frivillig eller tvungen -- beskriver det utfallet av en
rettslig prosess, altså hvor det offentlige er involvert. Slik
vi kjenner CCCS gjennom forslaget, er det snakk om en
intensjon om et gratis tilbud i privat regi, noe flertallet tar
til etterretning, men vi registrerer at det forventes at det
offentlige skal bidra økonomisk i en oppstartsfase.
Komiteen er kjent med at det er en del vesentlige ulik­
heter mellom Norge og Storbritannia, hva gjelder både
omfanget av fattigdomsproblematikk og det offentlige
tjenestetilbudet knyttet til gjeldsrådgivning.
Storbritannia har ikke et tilsvarende system som det
norske gjeldsordningsinstituttet for mennesker i alvorli­
ge økonomiske vanskeligheter, og det offentlige har heller
ikke en selvstendig plikt til å gi økonomisk rådgivning, slik
vi har her i Norge. Der er gjeldsrådgivning basert på stif­
telser/organisasjoner og kommersielle aktører, som f.eks.
CCCS.
Flertallet i komiteen er kjent med at CCCS finansie­
res gjennom kreditorbidrag, ved at de har avtaler med en
rekke kreditorer om at de betaler 10 pst. av inndrevet beløp
til CCCS. Denne finansieringsformen innebærer at det er
i CCCS' egen interesse at skyldnere betaler mest mulig
av gjelden til disse kreditorene. Disse faktiske forholdene
gjør at en -- etter flertallets mening -- ikke kan kopiere bri­
tiske ordninger til Norge uten å se på hvordan de passer
inn i eksisterende og framtidige planlagte tilbud. Av den
årsak mener flertallet i komiteen at det ikke er hensikts­
messig å overføre den britiske CCCS­modellen til Norge.
Men det er ingenting i vårt lovverk som hindrer noen i å
utarbeide en utenrettslig frivillig nedbetalingsløsning mel­
lom skyldner og samtlige kreditorer, hvis det skulle være
behov for det.
Dagens gjeldsordningslov gir rom for frivillige gjelds­
ordningsavtaler. Det samme gjør norsk avtalerett. Spørs­
målet blir da om det offentlige skal gå inn med økonomiske
midler, slik forslagsstillerne her ber om, til et privat tilbud
som CCCS.
De som har alvorlige gjeldsproblemer i Norge, vil som
oftest ha krav på offentlig gjeldsordning. Her må vi sørge
for at de som har krav på det, får det innenfor et rimelig
tidsaspekt. Her må det innrømmes at vi har noe å gå på,
men vi er på vei.
Flertallet vil i den forbindelse peke på noen områder
hvor innsatsen mot gjeldsproblematikken kan settes inn på
et tidlig tidspunkt. Gjeldsmegling er et begrep som kan
brukes bredere enn gjeldsordning. Med gjeldsmegling kan
man se for seg hjelp til selvhjelpsverktøy for gjeldsrådgiv­
ning, og forslag til avtaler og megling mellom skyldner og
kreditorer.
Både revidering av gjeldsordningsloven og utredning
av et nasjonalt gjeldsregister er under behandling hos
Barne­ og likestillingsdepartementet. Begge arbeides fram
mot mulige lovforslag til Stortinget. Også Nav har et nasjo­
nalt lavterskeltilbud med gjeldstelefon -- 800GJELD -- som
en henvisende instans til den kommunale rådgivningstje­
nesten. Det arbeides også med en nett­ og telefonbasert
løsning i Forbrukerrådet samt et verktøy for gjeldsmegling
via telefonnummer 03737.
Regjeringen tar gjeldsproblematikken på alvor. Utford­
ringene er sammensatte, og flertallet vil derfor fortsatt
prioritere bruk av offentlige midler til å styrke og videre­
utvikle de tilbudene som allerede finnes. Vi kan bare bli
bedre på dette området.
Ib Thomsen (FrP) [15:08:34]: Jeg er skuffet over at
regjeringspartiene ikke tar problematikken knyttet til men­
nesker med gjeldsproblemer tilstrekkelig alvorlig, sånn at
de går inn for et vurderingsforslag. Vi snakker om et vur­
deringsforslag, og så står representantene her oppe og sier
at de tar dette alvorlig. Det beviser at man ikke gjør det,
når man ikke er villig til engang å vurdere det.
Problemene det pekes på, er så alvorlige for de men­
neskene det gjelder, at regjeringspartiene burde ha vært
mer utålmodige etter å oppnå forbedringer -- i det minste
vurdere forslag til forbedringer.
Nå avslører regjeringspartiene nok en gang at det er
mye prat og lite handling. Fremskrittspartiet er opptatt av
at mennesker som stiller seg i økonomisk gjeld, skal gjøre
opp for seg, men mener at det er viktig at man har gode
systemer, slik at dette oppgjøret kan skje på en smidig og
god måte, til minst mulig skade for alle parter. Det vil
samfunnet som helhet være tjent med, og det vil partene
være tjent med.
At gebyrer i forbindelse med gjeldsinndrivelse ligger
langt høyere i Norge enn i andre skandinaviske land, burde
føre til en større vilje til å gå dette etter i sømmene og se på
mulighetene for fornuftige systemforbedringer, til fordel
for både skyldnere og kreditorer -- altså en ny vurdering,
som regjeringen burde se på.
Det er også hevdet at høyere innkassogebyrer virker
preventivt, og at ordningen i Sverige med lave gebyrer
svekker muligheten for å komme fram til en løsning med
nedsettelse av gjeld.
Det er kommet innspill om at mangel på informasjon
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tenden og Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
4854 2011

kan bidra til dårlige kredittvurderinger, noe som igjen øker
risikoen for å skape flere mennesker med gjeldsproble­
mer -- en vurdering.
Det er også pekt på at det er enkelt å få tilgang til lån,
uten muligheten for en god kredittvurdering i forkant, og at
gjeldsproblemene for mange starter med at de finansierer
langsiktige investeringer med kredittkort og forbrukslån,
noe regjeringen også kunne sett på og vurdert.
Sentralisering av namsmannens oppgaver er nevnt. En
sentralisering kan svekke kjennskapet til lokale forhold,
noe som kan være viktig i de vurderinger som gjøres. Dette
bør også vurderes og ses på. På den andre siden er det
hevdet at en sentralisering vil kunne styrke kompetansen
innen gjeldsrådgivning, som i mange tilfeller er for dårlig
i dag. En styrking av politiet bør vurderes. Det vil også
kunne avhjelpe dette.
Ønsker vi å gå den veien at namsmannen tar utlegg i
skyldners bil, selv om transportmiddel er unntatt fra ut­
legg dersom skyldner trenger dette til arbeid? Dette bør
også vurderes. Det forutsettes ofte automatisk at skyldner
kan benytte offentlig kommunikasjonsmiddel når man tar
bilen fra en part.
Alt dette er vurderingsforslag, det er innspill, det er
ikke bare snakk. Det er konkrete forslag som regjeringen
bør ta med seg i sin videre vurdering. Men her virker det
som sagt som om det er mye snakk og lite handling.
Det verste er at de som ønsker å gjøre opp for seg, gir
tilbakemeldinger om at de har fått gjort avtaler med de
private aktørene om en nedbetalingsordning. Men de har
ikke fått gjort avtaler med staten og det offentlige. Det bør
også være med i vurderingen videre framover. Men jeg
skjønner at det er noe regjeringen og de rød­grønne ikke
ønsker.
Jeg tar med dette opp forslaget i innstillingen.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:13:37]: Høyre
er bekymret over den vanskelige situasjonen som mange
mennesker med gjeldsproblemer befinner seg i. Sånne
situasjoner kan oppstå som følge av skyldige skatte­ eller
avgiftskrav, eller annen gjeld som blir større enn det
skyldneren makter å håndtere.
Det har vært flere eksempler på at mennesker med
gjeldsproblemer har hatt store vanskeligheter med å få den
nødvendige bistand for å takle problemene.
Det offentlige bør ha som mål å sikre at det finnes ru­
tiner og regelverk som ivaretar denne gruppen på en til­
fredsstillende måte. Det er derfor et kontinuerlig behov for
å fokusere på de viktige problemstillingene som forslags­
stillerne påpeker. Det er vesentlig at forvaltningen opp­
trer sånn at mennesker i en vanskelig økonomisk situasjon
får den nødvendige hjelp til å komme seg ut av uføret.
Dette gjelder f.eks. det offentliges opptreden som kredi­
tor, hvor det kan synes som om rutiner og regelverk ikke
alltid er tilpasset det vide spekteret av situasjoner som kan
oppstå.
Det er også viktig at Skatteetaten ivaretar rettssikker­
heten til alle skattyterne, også de skattyterne som av for­
skjellige årsaker ikke selv er i stand til å ivareta egne
interesser.
Skattedirektoratets rapport om vanskeligstilte skattyte­
re, som er en klar erkjennelse av de utfordringene en del
skattytere, og dermed også Skatteetaten, har, er en viktig
rapport. Den er også et skritt på veien mot en bedring av
rutinene for å ivareta interessene til skattytere som er i en
vanskelig situasjon. Den viser også til at Skatteetaten er
villig til å tenke nytt for å hjelpe vanskeligstilte skattytere.
Høyre mener det er viktig både å forebygge gjeldspro­
blemer og, ikke minst, å hjelpe personer som får problemer
med å betale gjelden sin. Men det finnes i dag få steder
mennesker som er i ferd med å komme opp i en gjeldskri­
se, kan henvende seg for å få hjelp. Halvparten av landets
kommuner har ingen eller svært begrenset informasjon om
offentlig gjeldsrådgivning på nettsidene sine, eller svarer
på henvendelser per e­post fra gjeldsofre.
Selv om vi har en offentlig gjeldsordning i Norge, er
ikke denne ordningen god nok. Gjeldsordningen trer inn
for sent i forhold til å avverge situasjoner der mennesker
er på vei inn i et uføre. Det er derfor viktig å få på plass
ordninger som er lavterskeltiltak, og som er tilgjengelige,
slik at forbrukere som er på vei inn i en gjeldskrise, kan
henvende seg for å få hurtig hjelp.
Helt avslutningsvis vil jeg si at dette er et veldig godt
forslag fra forslagsstillerne fra Venstre, og det er derfor
synd at det ikke får flertall.
Øyvind Håbrekke (KrF) [15:16:49]: Gjeldsrådgiv­
ning er en del av det norske velferdssamfunnet, et velferds­
samfunn som ikke var opprettet ved et kommunalt vedtak,
et velferdssamfunn som ikke var opprettet ved etablering
av et statlig byråkrati.
Det var nemlig frivillig og ideelt engasjement som la
grunnlaget for det velferdssamfunnet vi ser i dag. Det var
Kirken som startet konfirmasjonsundervisningen og der­
med begynte å lære folk å lese, som var forløperen til
norsk skole. Det var Hans Nielsen Hauge som skapte en
massebevegelse med vekt på individets frihet og ansvar,
og som var premissgivende for industrialisering og mye
av moderne utvikling i landet vårt. De første sykehuse­
ne ble opprettet av Kirken i Trondheim og Oslo for rundt
700 år siden. Arbeiderbevegelsen bidro til dannelse av vel­
ferdsstat og gode arbeidstakerrettigheter. Vi kunne nevne
mange flere eksempler.
På område etter område er det det frivillige ideelle
engasjementet som har utviklet velferdstilbudene. Så har
staten og kommunene kommet etterpå og etablert struk­
turene, og så har de da siden levd side om side. Vi har i
de to foregående sakene diskutert barnehagesektoren og
barnevernet -- som begge er gode eksempler i så måte.
I dag er vi i den situasjon at statlig byråkrati og sty­
ringsiver -- og for så vidt også ensidig tro på bruk av mar­
kedsmekanismer og anbud -- er i ferd med å ta knekken
på det ideelle engasjementet vi har i Norge. Det vil i så
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tenden og Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
4855
2011

fall gi oss en svakere velferdsstat, det vil gi oss et svakere
velferdssamfunn, det vil gi oss et kaldere Norge, hvis den
utviklingen får fortsette.
Kristelig Folkeparti ser det som naturlig, hvis det er fri­
villige ideelle aktører som ønsker å ta del i arbeidet med å
møte gjeldsofre og hjelpe dem til et bedre liv, å hilse dem
hjertelig velkommen. Vi tror at det vil være utelukkende
positivt også på dette området. Kristelig Folkeparti ser der­
for veldig positivt på innholdet i forslaget og initiativet
som har kommet fra Venstre på dette området. Forslaget
som opposisjonen står bak, innebærer jo ikke noe mer enn
at vi ber regjeringen «legge til rette for» ideelle aktører
som ønsker å bidra med rådgivningstilbud, f.eks. etter den
britiske modellen som er nevnt. Det synes vi vi burde ha
plass for -- og ikke bare ha plass for, men vi burde faktisk
se at som på alle andre områder i velferdssamfunnet vårt
ville et frivillig ideelt engasjement være med på å styrke
det tilbudet vi har. Det ville være med og styrke mangfol­
det, kvaliteten, og det ville bidra til at flere nås gjennom
at det kommer opp aktører som tenker annerledes, og som
utvikler sine tilbud på en annen måte.
Nå vedlegges jo forslaget protokollen, av flertallet. Jeg
hadde jo håpet at man kunne støtte forslaget. Men jeg
håper at det da innebærer at man faktisk vil ta inn over
seg de positive intensjonene som ligger i forslaget som er
fremmet av Venstre, og se hva man kan bidra med for å
få også andre aktører på banen på dette området.
Vi ser også igjen tendenser i denne saken til at man
på en måte konstruerer en slags motsetning, fra de rød­
grønnes side, mellom det å bruke ressurser på å utvikle
gode offentlige tilbud og det at ideelle og private aktører
likevel kan bygge opp noe parallelt. Tvert imot: Det ville
sannsynligvis ha styrket det totale velferdssamfunnet på
dette området, og det håper jeg også at de rød­grønne vil
følge opp. På dette området ser vi at det er mange men­
nesker som trenger hjelp -- det er stadig flere mennesker
som trenger hjelp -- men vi er ikke bestandig i stand til å
møte dem på riktig måte.
Trine Skei Grande (V) [15:22:12]: Gjeldsproblema­
tikk er veldig sammensatt. Grunnene til at man havner i
gjeldsproblemer, er også veldig mange og forskjellige. La
meg få drepe noen myter. De aller fleste, godt over 90 pst.,
av dem som havner i gjeldsproblemer på grunn av kre­
dittkortbruk, ville ikke hatt noen problemer med å forval­
te sin gjeld på det tidspunktet de tok opp gjelden. Det er
når noe skjer etterpå, når den sjølstendig næringsdrivende
plutselig blir sjuk, når den som er på ferie og kommer hjem
og oppdager at jobben ikke er der lenger, når et ekteskap
bryter sammen på det gale tidspunktet -- det er alle disse
tilfeldighetene som gjør at mange folk havner i gjeldspro­
blemer. Jeg har sjøl sittet sammen med folk som har kom­
met ut av lang tids narkotikamisbruk, der det å sitte og
forhandle med banker eller å sitte og forhandle med pri­
vate gjeldsinnkrevere ikke er noe problem. Men å forkla­
re at en narkoman som har bodd på gata i fire år, ikke har
hatt fire lisenser gående samtidig, er kjempevanskelig. Så
det offentlige har mye å gjøre på dette området i forhold
til private.
Nettopp derfor har vi fremmet dette forslaget. Hele
gjeldsproblematikken er delt mellom veldig mange depar­
tementer. Det tror jeg at det lider under. Forbrukerdelen
ligger under Familiedepartementet. Veldig mye av det lig­
ger under Justisdepartementet. Noe ligger under Arbeids­
departementet, og noe ligger under Finansdepartementet.
Derfor er det alltid litt spenning i Venstre når vi fremmer
dette forslaget, om hvilken komité det kommer til, og hvil­
ken statsråd som vil svare på forslaget denne gangen -- for
vi har fremmet det flere ganger før.
Kristelig Folkeparti hadde en god skole i hvordan vi
har bygd fellesskapet i dette landet. Fellesskap bygger vi
ofte i møte mellom det private og det offentlige. Proble­
met med hele dette feltet er at vi ser at det er private
som prøver å tjene penger på andres gjeld, som nå er i
ferd med å løse problemene for mange med store gjelds­
problemer. Det ønsker ikke vi i Venstre. Vi ønsker at vi
lager slike ordninger som dette, der private og offentlige
kan gå sammen og lage gode ordninger som kan hjelpe
folk. Dette er ikke en kommersiell ordning. Dette er snakk
om en privat stiftelse, en stiftelse som man ikke kan ta
penger ut av. Vi har sett at det har fungert mange andre
steder.
Statsråden skriver i sitt svar til komiteen:
«Jeg mener derfor det vil være bedre bruk av res­
surser, og tryggere for publikum om de offentlige
tilbudene bygges ut.»
Vi har fremmet dette forslaget før. Da fikk vi det
samme svaret -- at de offentlige tilbudene skulle bygges ut.
Men vi ser at problemet er akkurat like stort. Da Forbruker­
rådet gjennomførte en undersøkelse om hvilke kommuner
som hadde gode gjeldsordninger, viste det seg at 12 -- jeg
gjentar: 12 -- av 431 kommuner hadde gode ordninger for
folk som kom i gjeldsproblemer. Svaret var å opprette en
telefon som, veldig riktig, her ble definert som en henvis­
ningstelefon. Det er slik det oppfattes av dem som bruker
den.
Det å havne i store gjeldsproblemer, det å være den per­
sonen som har flere poser med vinduskonvolutter liggende
under kjøkkenbordet, er noe som det ikke kan gjøres noe
med ved en henvisningstelefon. Det må gjøres i møte mel­
lom mennesker, med gode fagfolk som kan snakke med
andre. Nesten ingen norske kommuner har en egen jurist.
Det å tro at vi skal ha gode gjeldsordningssystemer når
man ikke engang kan ha den slags fagkompetanse i kom­
munen, har jeg ikke noe tro på. Dette var et forsøk på å
finne en ordning som kan hjelpe mange. Den har hjulpet
mange. Det norske samfunnet, der de som har jobbet med
denne problematikken står klare til å sette i gang, trenger
bare et puff i ryggen, f.eks. ved en oppstartsbevilgning.
Det som gjør meg mest oppgitt over behandlingen her
i dag, er at flertallet avfeier at ordningen i det hele tatt skal
eksistere. Dette er jo en klar beskjed til alle dem som har
jobbet for å lage dette i Norge: Dette er ikke noe man har
troa på. Dette er ikke noe flertallet kommer til å satse på.
Dette er noe man ønsker å parkere så fort som overhodet
mulig. Alle de som sto klare til å gjøre dette, og som bare
ventet på et klapp på skulderen, får beskjed om at det bare
er å pakke sammen og reise hjem, for dette er ikke noe
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tenden og Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
4856 2011

man tror på for å løse problemene her. Det er kanskje det
jeg er mest lei meg for i dag.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:27:24]: Repre­
sentantene tar opp et dagsaktuelt og svært viktig tema. Det
er svært viktig for denne regjeringen å ha en god lavters­
keltjeneste for økonomisk rådgivning. Lett tilgjengelig og
god økonomisk rådgivning griper økonomiske problemer
ved roten. Dette er en fordel både for den som har gjeld,
for kreditorene og for samfunnet som helhet.
Først vil jeg gi en viktig avklaring. Representantene
Tenden og Skei Grande refererer til den britiske Consumer
Credit Counselling Service som en utenomrettslig gjelds­
ordning. CCCS­ordningen er ikke en regulert utenomretts­
lig gjeldsordning, men en av flere frivillige stiftelser og
organisasjoner i Storbritannia som gir råd og veiledning
til personer med gjeldsproblemer. Kreditorf inansiering er
dessuten et vesentlig element i CCCS­modellen.
Jeg er enig med representantene i at gode gjeldsstøt­
teordninger er et område som skal prioriteres. Jeg regist­
rerer likevel at vi har ulikt syn på hvordan dette best kan
gjøres. Jeg ønsker derfor å være helt klar på at jeg, i lik­
het med komiteens flertall, ikke ønsker å prioritere statens
midler til opprettelse av en slik privat tjeneste.
Om noen skulle ønske det, med egne midler, er det like­
vel ikke noe hinder i norsk lovgivning for at organisasjo­
ner som ønsker det, kan opprette denne typen tjenester i
Norge. Slike tjenester finnes da også allerede, uten at jeg
har noe grunnlag for å vurdere kvaliteten på disse. De pri­
vate tjenestene kan også, som i Storbritannia, forhandle di­
rekte med kreditorene hvis de får fullmakt fra den det gjel­
der. Kvaliteten på en slik tjeneste vil være helt avhengig
av kompetansen til de ansatte -- noe som vil ligge utenfor
offentlig kontroll. Dette er en risiko som jeg ikke er villig
til å ta, og ikke vil prioritere bruk av offentlige midler til.
I Norge er økonomisk rådgivning og gjeldsrådgivning
en lovpålagt tjeneste som Nav­kontorene i alle kommu­
ner plikter å tilby. To forhold er avgjørende for at tjenes­
tene skal fungere. Tilbudet må være kjent, og hjelpen må
være god. Bedre markedsføring av tilbudene er viktig. Jeg
skal være den første til å vedgå at vi kan bli bedre på det
punktet.
Komiteens mindretall tar i innstillingen opp en rekke
tilstøtende problemområder, som skatte­ og avgiftskrav,
det offentlige som kreditor, gebyrer og namsmannens ut­
leggspraksis. Dette er viktige og interessante problem­
stillinger, men bør drøftes uavhengig av det foreliggende
forslaget om offentlig støtte til et privat gjeldsrådgivnings­
tiltak.
Bildet av hvem som trenger gjeldsrådgivning, er svært
sammensatt. Vi vet at personer på gjeldsordning ofte har
psykiske eller somatiske helseproblemer. Personer med
gjeldsproblemer trenger derfor -- parallelt med hjelp til
håndtering av gjeld og økonomi -- også hjelp til å gjøre
noe med de underliggende problemene, for på den måten å
bedre sin livssituasjon og forebygge nye, alvorlige gjelds­
problemer. Her kreves det godt samarbeid mellom sosial­
tjenesten og hjemmetjenesten, og at hele det brede appa­
ratet som Nav representerer, kan tas i bruk. Dette vil det
ikke være mulig å ivareta i tilstrekkelig grad for en privat
gjeldsrådgivningstjeneste.
Jeg mener -- i likhet med komiteens flertall -- at det vil
være bedre bruk av ressurser, og tryggere for publikum, å
fortsette å styrke de offentlige tilbudene.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:31:40]: Vi vet at
gjeldsproblematikk også er en av -- hva kan man si -- grunn­
årsakene til fattigdom i Norge, og at folk som pådrar seg
store utgifter og aldri blir kvitt dem, har en tendens til også
å få andre sosiale problemer, til å bli sosialt marginalisert,
miste bosted -- i det hele tatt til å gå inn i det vi kan kalle
nyfattigdommen i Norge.
I Sverige har man et system hvor kronofogden -- altså
én instans alene -- kan kreve inn lønnstrekk, også på vegne
av private kreditorer. I Norge har man en myriade av for­
skjellige instanser som kan kreve inn lønnstrekk, kreve inn
sin del av gjelden. Utfordringen er at de ikke er godt nok
koordinert. Det sier departementet, det sier organisasjone­
ne, og det sier også andre instanser. Har statsråden vurdert
å gjøre noe med dette problemet, slik at folk i hvert fall
kan håndtere gjelden sin på en måte som gjør at de kan ha
anstendige levevilkår ved siden av?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:32:38]: Jeg tror
vi er enige om at dette er et stort og sammensatt problem.
Jeg forholder meg nå i første runde til dette konkrete for­
slaget, men jeg har også vært tydelig på at det er mange
ting man tar opp her, som er viktige -- også det spørsmålet
som Røe Isaksen nå tar opp, om hvordan man koordinerer
og gjør det enklere for folk å forholde seg til gjeldsinn­
kreving. Jeg har ikke noen selvstendig vurdering av dette
nå. Det er egentlig ikke mitt departement som står for
gjeldsinnkreving, men jeg skal ta dette med meg videre.
Øyvind Håbrekke (KrF) [15:33:26]: Innenfor gjelds­
rådgivning er det jo ikke­offentlige aktører på banen alle­
rede i dag, slik som statsråden pekte på. Av ideelle aktø­
rer vet vi at Foreningen Fattignorge har søkt om offentlig
støtte til etablering av en ordning som vi nå diskuterer. Jeg
kjenner ikke bakgrunnen for den søknaden. Men vi vet jo
at Frelsesarmeen -- i sitt oppsøkende arbeid, i møte med
dem som sliter med sosiale problemer, fattigdom osv. -- gir
gode råd uten at det er en del av noen gjeldsordning.
Men spørsmålet til statsråden etter å ha hørt hennes
innlegg er mer generelt, for vi vet jo at ideelle institu­
sjoner og ideelle aktører innenfor hele velferdssamfunnet
vårt, nå driver og pakker sammen på område etter områ­
de, fordi man får for dårlige vilkår for å drive institusjo­
nene sine. Hvordan ser statsråden på behovet for ideelle
aktører i det norske velferdssamfunnet, og vil regjeringen
ta på alvor den utviklingen vi nå ser -- når disse er i ferd
med å forsvinne?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:34:34]: Det var
et stort og generelt spørsmål jeg fikk på bakgrunn av en
sak om hvorvidt jeg vil gi økonomisk støtte til å opprette et
15. juni -- Representantforslag fra repr. Tenden og Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter
den britiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
4857
2011

privat gjeldshåndteringssystem. Jeg kan forsikre represen­
tanten om at jeg har stor respekt for den fremstillingen som
ble gitt fra hans side i debatten her, om hvor viktige ideelle
organisasjoner har vært i fremveksten av Velferds­Norge,
og at jeg overhodet ikke er noen prinsipiell motstander av
private aktører også innenfor gjeldsrådgivning. Derfor har
jeg også påpekt at dette er noe som det er fritt fram å gjøre.
Derfor mener jeg at det at dette trigger et spørsmål om
hva man mener om private tjenester generelt, er et feil­
spor, for her dreier det seg om hvorvidt man ønsker å gi
støtte til en ny privat ordning som vi ikke har i dag. Vi
har andre private ordninger -- de kan drive med det hvis
de vil -- men jeg er veldig tydelig på at nå er det riktig å
prioritere økonomisk de kommunale tjenestene man har.
Trine Skei Grande (V) [15:35:49]: Nei, det er ikke
det statsråden gjør. I statsrådens brev til komiteen står det
at det ville vært «tryggere for publikum» om det var det
offentlige som gjorde det. Mener hun også en ideell stif­
telse, bygd opp etter en modell der private bedrifter som
har interesse av å få gode løsninger, er koblet med gode
folk som vet hva dette er snakk om, i frivillig arbeid? Hva
er det egentlig som er trusselen for publikum ved å finne
slike typer ordninger i velferdsstaten vår?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:36:28]: Dette
handler faktisk om at vi vil det samme, men vi har litt ulikt
syn på hvordan vi skal bruke offentlige midler til dette
her og nå. I Norge har vi et system hvor man kan etable­
re seg privat og drive med gjeldsrådgivning -- det er helt
greit. Men så har kommunene en lovpålagt, utviklet plikt
til å gjøre dette. Og vi har fått en gjeldstelefon. Jeg er
uenig i den fremstillingen som blir gitt av representanten;
den har fått gode score i det siste, bl.a. fra SIFO, og vi
har etter hvert, gjennom interkommunalt samarbeid, fått
stadig bedre gjeldsrådgivningsordninger.
Så jeg mener ikke at man nå skal bruke penger -- som
ellers bør kanaliseres inn i disse tilbudene -- på å lage nye
private ordninger, som representanten synes å forutsette vil
få alle disse juristene, og disse gode fagfolkene. Det leg­
ges inn veldig mange gode, nødvendig føringer for hvor­
dan dette vil fungere. Jeg er usikker på om det vil være på
den måten, og jeg vil bygge videre på det vi nå har, som
vi vet virker.
Trine Skei Grande (V) [15:37:38]: Dette er prøvd ut
i praksis i andre land, så vi vet hvordan det fungerer der.
Jeg ser ingen av de innvendingene som regjeringa har i for­
hold til at Norge er veldig forskjellig fra andre land. Sann­
synligheten for at noen satser på dette når det blir slaktet
i en stortingsbehandling av et stortingsflertall, er jo vel­
dig liten, sjøl om man er fri til å gjøre det. Men det som
virkelig blomstrer opp nå, i vakuumet ved at de offentlige
ordningene er for dårlige, er de private, de som ønsker å
tjene penger på andres gjeld. Det er dem man advarer mot
i avisene nå, som man kan bli presset av, lurt av, eller ikke
få god nok rådgivning av. Hvis det er noe det er snakk om
som ikke gir trygghet for hver enkelt borger, må det være
de private som tjener penger på andres gjeld. Det vil ikke
statsråden gjøre noe med, men å stoppe slike typer ini­
tiativ er altså mye viktigere for tryggheten til hver enkelt
borger. Det forstår jeg ikke.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:38:34]: Nett­
opp derfor, fordi vi skal passe på at det ikke kommer priva­
te som skal tjene penger på folk, skal vi trygge og bedre det
offentlige tilbudet. Nettopp derfor er det jeg ønsker å prio­
ritere nå, å gjøre det offentlige tilbudet bedre. Jeg mener
det er den riktige veien å gå. Det er forskjell på Norge og
Storbritannia. I Storbritannia har man ikke noen lovpålagt
offentlig gjeldsordning på samme måte som vi har i Norge.
Med all respekt, man kan framstille det som man vil når
det gjelder utviklingen av fattigdommen i Norge, men det
er en helt annen situasjon enn i Storbritannia.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 4866)
S a k n r . 9 [15:39:19]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om tilleggs­
løyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og
pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai 2011 (Innst. 402 S
(2010--2011), jf. Prop. 128 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte
taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Robert Eriksson (FrP) [15:40:27] (komiteens leder
og ordfører for saken): Saken vi behandler i dag, har vi be­
handlet i tidligere år som det tradisjonelle trygdeoppgjø­
ret. Slik sett er det første gangen vi behandler reguleringen
av grunnbeløpet i folketrygden som en budsjettjusterings­
sak. Det er nettopp fordi man gjennom den nye pensjons­
reformen, gjennom de nye bestemmelsene, har valgt å gi
departementet myndighet gjennom forskrift til å fastsette
reguleringene.
Flertallet foreslår en økning i grunnbeløpet på 4,73 pst.,
som betyr at grunnbeløpet økes fra 75 641 kr til 79 216 kr.
Det betyr at samtlige trygdemottakere får en inntektsøk­
ning på 4,73 pst. bortsett fra én gruppe. Den gruppen er
alderspensjonister som får utbetalt pensjon, som får en
inntektsøkning på 3,94 pst. fra 1. mai 2011, altså i år.
Grunnen til at det har blitt slik, er at flertallet i denne
sal har valgt å innføre et pensjonssystem der reguleringene
15. juni -- Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv.
frå 1. mai 2011
4858 2011

for alderspensjon skal nedjusteres med 0,75 pst. Realiteten
i justeringen er ikke 0,75 pst., men 0,79 pst. Slik blir det
når man har latt Finansdepartementet få frie tøyler til å ut­
forme formen for beregningen, som gjør at man fra regje­
ringens side faktisk kan foreta en enda større kjøpekrafts­
reduksjon enn det som opprinnelig er vedtatt i Stortinget.
Fremskrittspartiet var det eneste partiet som var imot
det nye pensjonssystemet. Fremskrittspartiet er fortsatt det
eneste partiet i Stortinget som er imot de nye regulerings­
prinsippene. Og Fremskrittspartiet -- registrerer jeg -- er
også det eneste partiet som i denne salen, også i dag, fore­
slår at alderspensjonistene skal få samme kjøpekraftsut­
vikling som alle de andre som mottar trygdeordninger.
Det betyr, med det nye pensjonssystemet, at det Frem­
skrittspartiet tidligere har omtalt som det store pensjons­
ranet, for første året nå er i gang. Startskuddet for det har
gått. Det betyr at norske alderspensjonister i år får redusert
sin kjøpekraft med omlag 655 mill. kr. Det betyr at de som
har stått på gjennom et langt liv, vært med og bygd opp
velferdssamfunnet, betalt inn til sine pensjonsordninger,
skal få justert ned kjøpekraften sin med over 650 mill. kr.
Det kan ikke betraktes som noe annet enn et statlig tyve­
ri -- jeg vil si det så kraftig -- og jeg stiller meg spørsmål
om hvorfor en gruppe skal få dårligere kjøpekraftsutvik­
ling enn alle de andre gruppene. For meg er det fullstendig
uforståelig, jeg skjønner ikke logikken i det. Det må bety
at Fremskrittspartiet har fått rett i det man har sagt under
hele debatten knyttet til det nye pensjonssystemet: Det er
innført ene og alene som en gedigen sparereform, for å
spare fremtidige utgifter, som betyr at pensjonistene får
dårligere pensjoner og dårligere utbetalinger i fremtiden.
Det synes Fremskrittspartiet er uriktig, og vi vil fortsatt
kjempe for å bedre kjøpekraften til landets pensjonister.
Derfor anbefaler jeg for det første komiteens innstil­
ling, dernest vil jeg ta opp Fremskrittspartiets mindretalls­
forslag, som er gjengitt i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslag han refererte til.
Steinar Gullvåg (A) [15:45:05]: I den løpende debat­
ten om pensjonsreformen har pensjonistenes kjøpekrafts­
utvikling vært gjenstand for betydelig oppmerksomhet.
Første gang pensjonen nå reguleres etter nye prinsipper,
konstaterer jeg kort at grunnbeløpet øker med 4,73 pst.
Opptjeningen av alderspensjonen reguleres med tilsvaren­
de prosentsats, mens løpende alderspensjon fra folketryg­
den reguleres noe lavere, etter forutsetningen i pensjons­
forliket.
De siste årene har gjennomsnittlig pensjon økt mer enn
det grunnbeløpet og økningen i særtillegget og grunnpen­
sjonen for ektepar og samboere skulle tilsi. Årsaken er
selvfølgelig at pensjonistene i økende grad tjener opp til­
leggspensjon. Pensjonistenes kjøpekraftsutvikling har der­
med holdt tritt med utviklingen i lønnsinntektene og vel
så det. Årets pensjonsregulering er ikke noe brudd med
den utviklingen, til tross for den forutsatte underregule­
ringen av pensjonene med 0,75 pst. Minstepensjonen har
hatt en særlig sterk realvekst fordi særtillegget er trappet
opp gjennom årene. Jeg mener pensjonistene har grunn til
å si seg godt fornøyd med denne utviklingen.
Så noen kommentarer til skatteomleggingen for pen­
sjonister -- en omlegging som skapte reaksjoner da bud­
sjettet for inneværende år ble lagt fram. Rett nok ble om­
leggingen noe modifisert under behandlingen i Stortinget,
uten at det endret den fordelingspolitiske innretningen på
den omleggingen som fant sted, og som altså ga økt eller
uendret kjøpekraft for pensjonister med inntekter opp mot
350 000 kr. Pensjonister med inntekter over 350 000 kr
har derimot fått en viss skatteskjerpelse.
Endringene gir en brutto skattelette på 3,2 mrd. kr til
om lag 70 pst. av AFP­ og alderspensjonistene. Samlet
sett gir framlegget etter Stortingets behandling en skat­
telette for pensjonistgruppen på 1,75 mrd. kr netto i
2011. På dette punktet er de tallene som flertallsparti­
ene har brukt i innstillingen, noe undervurdert. Poenget
er imidlertid at skatteomleggingen også gir en betydelig
kjøpekraftsforbedring for storparten av pensjonistene.
Jeg merker meg at Fremskrittspartiet, altså det eneste
partiet som står utenfor pensjonsforliket, er lite fornøyd
med pensjonistorganisasjonene, som etter deres mening er
relativt småforlangende. Rett nok konstaterer også Frem­
skrittspartiet at reguleringen av grunnbeløpet for 2011 er
i tråd med lønnsutviklingen, men de aksepterer ikke at
løpende pensjoner skal ha svakere inntektsutvikling enn
lønnsinntekter. Nå har pensjonsutviklingen påviselig holdt
tritt med lønnsutviklingen de siste årene, men det spiller
selvfølgelig ingen rolle så lenge Fremskrittspartiet selv
oppebærer forestillingen om det motsatte. Derimot er det
direkte feil når partiet påstår at en «kronisk» årlig under­
regulering -- og jeg antar det er partiets medisinske dia­
gnose på pensjonssystemet -- vil føre til stadig dårligere
kjøpekraft for pensjonistene.
Nå kunne det være fristende å bore nærmere i partiets
forståelse av pensjonistenes kjøpekraftsutvikling. Men
bortsett fra at Fremskrittspartiet av åpenbare grunner for­
søker å skape inntrykk av at alle andre partier vil berø­
ve pensjonistene opparbeidede pensjonsrettigheter, har det
liten betydning hva dette partiet sier og gjør. Pensjonsfor­
liket gir pensjonsreformen politisk bærekraft. Selv ikke
et regjeringsskifte der Fremskrittspartiet mot formodning
skulle komme i regjering etter valget i 2013, vil kunne
endre på det. Derimot vil partiet kunne forvolde annen
skade på det norske velferdssamfunnet, og det får vi rikelig
anledning til å komme tilbake til etter hvert.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:50:02]: Re­
gjeringen har lagt fram et forslag til stortingsvedtak
om tilleggsbevilgninger som følge av reguleringen av
grunnbeløpet og pensjoner i folketrygden fra 1. mai
2011. Reguleringen berører alle som lever av ytelser fra
folketrygden og de offentlige tjenestepensjonsordningene.
Årets regulering gir pensjonistene en merkbar økning i
pensjonene, og sikrer dem dermed en god inntektsutvik­
ling og fortsatt økning i kjøpekraften også i 2011.
Reguleringen av grunnbeløpet og pensjonene fra 1. mai
i år er den første reguleringen som gjennomføres etter det
nye opplegget som er innført gjennom pensjonsreformen.
15. juni -- Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv.
frå 1. mai 2011
4859
2011

De nye prinsippene for reguleringen av grunnbeløpet og
pensjonene framgår nå av loven og forskrifter. Nytt grunn­
beløp, reguleringsfaktorer og satser for minste pensjons­
nivå i folketrygden fra 1. mai 2011 er fastsatt ved kgl.
resolusjon av 27. mai 2011.
Ved årets regulering er det lagt til grunn en forventet
lønnsvekst i 2011 på 3,9 pst., i tråd med anslaget i revi­
dert nasjonalbudsjett. Det er også tatt hensyn til at det var
et avvik mellom forventet og faktisk lønnsvekst i fjor på
0,5 prosentpoeng.
Grunnbeløpet er fastsatt til 79 216 kr, dvs. en økning
på 3 575 kr, eller 4,73 pst. Uførepensjonister og andre som
får sine ytelser regulert gjennom grunnbeløpet, får der­
med fra samme dato en inntektsøkning på 4,73 pst. I tråd
med de nye reguleringsbestemmelsene skal alderspensjo­
ner først reguleres med 4,73 pst., og fra denne summen
fratrekkes 0,75 pst. Det betyr at alderspensjonister får økt
pensjonen med 3,94 pst. fra 1. mai.
Satsene for minste pensjonsnivå skal økes med lønns­
veksten og deretter justeres for utviklingen i levealder for
67­åringer. I år betyr denne justeringen et fratrekk på ca.
0,5 pst., slik at satsene øker med 4,21 pst. Alderspensjo­
nister med de laveste pensjonene får dermed noe større øk­
ning i sin pensjon enn alderspensjonister for øvrig. Minste
pensjonsnivå høyeste sats, som gjelder for enslige pensjo­
nister, utgjør 157 639 kr fra 1. mai. Reguleringen har også
betydning for alderspensjon under opptjening, som øker
med 4,73 pst. fra 1. mai 2011.
Reguleringen er drøftet i møter med pensjonistenes,
de funksjonshemmedes og arbeidstakernes organisasjoner.
Gjennom gode samtaler har vi skapt en konstruktiv pro­
sess og en felles forståelse for tallgrunnlaget for årets re­
gulering. I denne dialogen har jeg også signalisert at jeg
ønsker å gjennomgå utformingen av de avtalene som lig­
ger til grunn for møtene mellom regjeringen og organisa­
sjonene om pensjonsregulering og andre saker av betyd­
ning for pensjonistene. Årsaken til dette er at avtalene er
inngått for mange år siden.
Jeg vil avslutningsvis uttrykke tilfredshet med at ko­
miteens flertall støtter regjeringens forslag til vedtak.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [15:53:31]: Hvis vi tar ut­
gangspunkt i to personer og den ene er 67 år, har alders­
pensjon, en utbetalt pensjon på 166 000, og den andre er
60 år og har uførepensjon med en liten tilleggspensjons­
opptjening i tillegg til uførepensjonen, og kommer frem til
samme kronebeløp, 166 000 årlig utbetalt, vil den som har
uføretrygd -- 60­åringen -- få en bedre kjøpekraftsutvikling
enn den på 67 år som har alderspensjon.
Jeg er enig i at det er viktig at de med lave inntekter får
en god kjøpekraftsutvikling. Mitt spørsmål til statsråden
blir da: Hvorfor er det mer riktig å la den 60­åringen få
en bedre kjøpekraftsutvikling enn 67­åringen? Har ikke de
behov for sammebeskyttelse, sammekjøpekraftsutvikling?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:54:25]: Jeg re­
gistrerer at vi skal ha en ny diskusjon om grunnlaget for
pensjonsreformen, der vi altså har den reguleringen som
er lagt inn, med 0,75 pst., for alderspensjonister. Det er
en konsekvens av et forlik i Stortinget, og det gjør altså at
de som blir alderspensjonister, får den reguleringen. Det
er utgangspunktet for det svaret.
Så er poenget, som jeg også viste til gjennom mitt inn­
legg, at alle vil få en veldig god økning i sin pensjon og
derav en god vekst i sin pensjon. Men vi har altså for al­
derspensjonister, gjennom pensjonsforliket i Stortinget, en
noe mindre økning enn man ville hatt ellers, nettopp for å
sikre et bærekraftig pensjonssystem.
Robert Eriksson (FrP) [15:55:15]: Jeg synes det blir
litt håpløst når statsråden skylder på at det er inngått et
pensjonsforlik i Stortinget, for det var den regjeringen hun
representerer, som la frem de forslagene for Stortinget. Så
jeg regner med at det er regjeringens politikk også som
gjorde at de opprinnelig foreslo et fratrekk på 0,75 pst. -- at
regjeringen står bak det, og at det ikke er sånn som hun
prøver å fremstille det, at det er Stortinget som nærmest
har tvunget regjeringen til å innta det standpunktet, for det
er ikke riktig. Da blir mitt enkle spørsmål: Betyr det at
grunnen til at man har valgt den måten å regulere alders­
pensjonen på, er at man ønsker å spare fremtidige utgif­
ter, at det er norske pensjonister man skal spare fremtidige
utgifter på?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:55:59]: Da har
jeg uttrykt meg veldig feil. Jeg er nettopp veldig stolt av det
pensjonssystemet. Jeg er stolt på vegne av det partiet jeg
representerer, og den regjeringen jeg representerer, men
også stolt på vegne av Stortinget, som har klart å bli enig
om en pensjonsordning som vil sikre en vekst og et godt
pensjonssystem for befolkningen i fremtiden, noe jeg re­
gistrerer at Fremskrittspartiet ikke er opptatt av på samme
måte.
Det er viktig for meg at jeg får sjansen til å påpeke at
dette var ikke et forsøk på å frita meg selv for ansvaret for
pensjonsreformen, men tvert imot et ønske om å under­
streke en stolthet av at vi faktisk har fått til dette. Dette
er første året vi ser hvordan dette ser ut, og vi ser at det
dreier seg om en fortsatt god vekst for alle pensjonistene.
Presidenten: Vil representanten forsøke seg en gang
til? Vær så god.
Robert Eriksson (FrP) [15:56:49]: Takk for det, pre­
sident. Jeg har lyst til å stille samme spørsmål på nytt, for
statsråden svarer ikke på det.
Spørsmålet var ganske enkelt: Betyr det at statsråden
innrømmer eller legger til grunn at det er nødvendig å inn­
føre dagens nye pensjonssystem for å spare pensjoner i
fremtiden, at dette grepet er innført med 0,75 pst.­regule­
ring for å spare pensjonsutbetalinger i fremtiden? Ja eller
nei?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:57:19]: Jeg
svarer definitivt på spørsmålet. Det jeg sier, er at jeg er
opptatt av at vi skal ha et pensjonssystem som er bære­
15. juni -- Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv.
frå 1. mai 2011
4860 2011

kraftig over tid, et pensjonssystem som sørger for at mine
barn og dine barn og barnebarn ikke må bruke alt de har av
penger de tjener, på å finansiere framtidens pensjoner, men
jeg er også opptatt av å ha et pensjonssystem som sørger
for en god kjøpekraft for pensjonistene, og en god vekst i
den, og det ligger inne i dette systemet. Vi snakker bare om
en noe lavere kjøpekraftsvekst enn man ville hatt hvis man
ikke hadde sikret framtidens pensjonssystem som vi gjør.
Presidenten: Hvis representanten synes han kommer
noen vei, så vær så god.
Robert Eriksson (FrP) [15:58:07]: Takk. Jeg har lyst
til å stille spørsmålet på nytt, for det er tydelig at statsråden
ikke skjønner spørsmålet.
Spørsmålet er ganske enkelt: Når statsråden sier at hun
mener det er viktig å sikre fremtidens pensjonssystem,
er det å forstå som at man må redusere på utbetalinge­
ne og underregulere pensjonistenes kjøpekraftsutvikling i
forhold til kjøpekraftsutviklingen for de yrkesaktive for å
kunne ha et bærekraftig pensjonssystem i fremtiden? Er
det det som ligger til grunn for regjeringens innføring av
denne reguleringen?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:58:42]: Repre­
sentanten spør, og jeg svarer. Jeg svarer at vi er opptatt
av å ha et godt pensjonssystem som vi vet vil stå seg for
framtiden, ikke et pensjonssystem som vi ikke vet om vil
stå seg i en tid da folk lever lenger -- i tillegg represente­
rer man et parti som plusser på over en lav sko på veldig
mange andre områder. Vi vil ha et balansert system som
sørger for at det også er penger til gode velferdsgoder til
eldre når de blir eldre, og at man derfor også har en helhet­
lig bærekraftig pensjonspolitikk som veldig, veldig mange
land i verden misunner oss at vi har klart å få til nett­
opp gjennom et forlik i Stortinget, og som altså, som det
har vært konstatert tidligere her, Fremskrittspartiet ikke
er en del av, og som det blir veldig tydelig for meg nå at
Fremskrittspartiet definitivt ikke ønsker å være en del av.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Robert Eriksson (FrP) [15:59:51]: Bare helt kort: Jeg
oppfatter svarene til statsråden som et klart ja på mine
spørsmål. Hun vil ikke si det, men jeg tolker det dit hen
at hun sier: Ja, vi må innføre disse reguleringsprinsippene
fordi man ikke vil ha bærekraft i det fremtidige pensjons­
systemet hvis man ikke innfører det. Man er altså helt av­
hengig av å redusere folks pensjoner i fremtiden. Det har
ikke statsråden benektet. Hun har prøvd alle andre mu­
lige måter å omgå dette spørsmålet på, og jeg oppfatter
det -- og vil si det fra denne talerstolen -- som et klart svar
på mitt spørsmål til statsråden, at svaret er ja, og det kan
ikke tolkes på noen annen måte.
Da registrerer jeg bare at statsråden er uenig med bl.a.
sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets som har sagt
ganske klart og tydelig og gjort beregninger på at det er
ingen som helst grunn til å innføre det nye pensjonssy­
stemet ut fra et bærekraftperspektiv -- det er unødvendig.
Man har muligheten til å beholde dagens reguleringer,
dagens system, uten problemer i et bærekraftperspektiv i
lang tid fremover, nettopp fordi det som var grunnlaget for
pensjonsreformen og bærekraftberegningen, var 25 dollar
fatet olje. Vi vet at oljeprisen siden 1999 har blitt langt
høyere, og at det pensjonsgapet allerede er hentet inn. Jeg
er klar over at den utredningen ble gjort i 2001, men jeg
forholder meg til at statsråden ikke er interessert i å se på
disse faktagrunnlagene.
Så var det et klart spørsmål om hvordan vi ser på kjøpe­
kraftsutviklingen, som var et spørsmål fra representanten
Gullvåg. Fremskrittspartiet har en veldig grei oppfatning
av det: Vi mener at 3,94 pst. er lavere enn 4,73 pst. En per­
son som får 4,73 pst. i kjøpekraftsutvikling, vil ha større
kjøpekraftsutvikling enn en person som har 3,94 pst. Så
enkelt er det regnestykket, og så enkelt er den inngangen
til den problematikken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 4866)
S a k n r . 1 0 [16:02:07]
Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø­
loven og folketrygdloven mv. (raskere oppfølging og sank­
sjonering av brudd på regelverket ved arbeidstakers syk­
dom) (Lovvedtak 54 (2010--2011), jf. Innst. 394 L (2010--
2011) og Prop. 89 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 1 [16:02:38]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om over­
føring av domfelte mv. (avtaler om soningsoverføring og
prosedyre ved unntak fra spesialitetsprinsippet) (Lovved­
tak 55 (2010--2011), jf. Innst. 383 L (2010--2011) og Prop.
82 LS (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 2 [16:03:12]
Stortingets vedtak til lov om endringer i straffegjen­
nomføringsloven mv. (bøtetjeneste som alternativ til feng­
sel hvis boten ikke betales) (Lovvedtak 56 (2010--2011),
jf. Innst. 384 L (2010--2011) og Prop. 93 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
15. juni -- Endringslov til straffegjennomføringsloven mv. 4861
2011

S a k n r . 1 3 [16:03:36]
Stortingets vedtak til lov om endringer i allmennaksje­
loven og aksjeloven mv. (gjennomføring av direktiv 2009/
109/EF) (Lovvedtak 57 (2010--2011), jf. Innst. 388 L
(2010--2011) og Prop. 97 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 4 [16:04:05]
Stortingets vedtak til lov om endringar i straffeprosess­
lova mv. (etterforskingsplikt mv.) (Lovvedtak 58 (2010--
2011), jf. Innst. 385 L (2010--2011) og Prop. 105 L (2010--
2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 5 [16:04:28]
Stortingets vedtak til lov om endringer i gravferdslo­
ven og enkelte andre lover (Lovvedtak 59 (2010--2011), jf.
Innst. 393 L (2010--2011) og Prop. 81 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 6 [16:04:50]
Stortingets vedtak til lov om endringer i introduksjons­
loven og statsborgerloven (Lovvedtak 60 (2010--2011), jf.
Innst. 370 L (2010--2011) og Prop. 79 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 7 [16:05:10]
Stortingets vedtak til lov om elsertifikater (Lovvedtak
61 (2010--2011), jf. Innst. 379 L (2010--2011) og Prop.
101 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 8 [16:05:30]
Stortingets vedtak til endringer i friluftsloven og straffe­
loven (Lovvedtak 62 (2010--2011), jf. Innst. 400 L (2010--
2011) og Prop. 88 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 1 9 [16:05:51]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
6. juni 2011 (jf. Innst. 394 L):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning der
arbeidsgiver kompenseres økonomisk med kortere arbeids­
giverperiode, og sykmelder kompenseres med en høyere
sats for tapt arbeidsfortjeneste, i tilfeller der Nav uteblir
fra sine forpliktelser i sykefraværsoppfølgingen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 2 0 [16:06:06]
Forslag fra stortingsrepresentant Bente Thorsen på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre fremsatt i Stortingets møte 8. juni 2011 (jf. Innst.
393 L):
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske krigs­
graver blir forvaltet med den verdighet som deres egen­
art tilsier, og likestille disse med utenlandske krigsgra­
ver.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4869)
S a k n r . 2 1 [16:06:25]
Forslag fra stortingsrepresentant Svein Harberg på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
8. juni 2011 (jf. Innst. 393 L):
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller for
utvidelse av adgangen for askespredning og fremme sak
for Stortinget om dette.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 2 [16:06:41]
Forslag fra stortingsrepresentant Dagrun Eriksen på
vegne av Kristelig Folkeparti og Venstre fremsatt i Stor­
tingets møte 8. juni 2011 (jf. Innst. 393 L):
15. juni -- Forslag fra repr. Eriksen, fremsatt i Stortingets møte 8. juni 2011, om at kommunene
selv gis mulighet til å fastsette avgifter for ulike gravferdsformer
4862 2011

«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stortin­
get hvor kommunene selv gis mulighet til å fastsette de
ulike avgiftene for ulike gravferdsformer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 3 [16:06:56]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folke­
parti fremsatt i Stortingets møte 8. juni 2011 (jf. Innst. 370
L):
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS utar­
beide konkrete kostnadsberegninger for utvidelsen av ti­
metallet fra 300 til 600 timer i opplæring i norsk og sam­
funnskunnskap, samt innføring av ny tilsynsordning og
plikt for kommunene til å føre internkontroll.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 4 [16:07:13]
Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen
på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
8. juni 2011 (jf. Innst. 370 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige for­
slag slik at det stilles krav til dokumentasjon av tilfreds­
stillende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap før
statsborgerskap kan innvilges.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 5 [16:07:28]
Forslag fra stortingsrepresentant Siri A. Meling på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 9. juni 2011 (jf. Innst. 379 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om Enovas
fremtidige rolle.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 6 [16:07:46]
Forslag fra stortingsrepresentant Siri A. Meling på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 9. juni 2011 (jf. Innst. 379 L):
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2012
presentere et konkret mål for energieffektivisering i Norge
innen 2020.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 7 [16:08:05]
Forslag fra stortingsrepresentant Borghild Tenden på
vegne av Venstre fremsatt i Stortingets møte 9. juni 2011
(jf. Innst. 379 L):
«Stortinget ber regjeringen inkludere elektrisk energi
levert til bruk i kjemisk reduksjon, elektrolyse og metallur­
giske og mineralogiske prosesser, samt elektrisk energi le­
vert til bruk i energiintensive foretak i treforedlingsindust­
rien som beregningsrelevant mengde i sin forskrift som gir
nærmere regler om beregningsrelevant mengde elektrisk
energi ved kraftforbruk innenfor kraftintensiv industri.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4870)
S a k n r . 2 8 [16:08:18]
Forslag fra stortingsrepresentant Nikolai Astrup på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
fremsatt i Stortingets møte 10. juni 2011 (jf. Innst. 400 L):
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med statsbud­
sjettet for 2013 foreta en gjennomgang av friluftsloven og
andre tilstøtende lover og regelverk med formål å fjer­
ne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk natur og
åpne naturen for nye brukergrupper innenfor økologisk
bærekraftige rammer.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4871)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er Stortinget klart til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidentskapet hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­
settes med virkning fra 1. mai 2011:
Stortingsrepresentanter kr 750 900 pr. år
Regjeringsmedlemmer kr 1 111 200 pr. år
Statsminister kr 1 366 700 pr. år
Vo t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
15. juni -- Voteringer 4863
2011

Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ketil Solvik­Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Line Henriette Hjemdal på
vegne av Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 1 er inntatt i innstillingen på side 23. For­
slagene nr. 2 og 3 er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Kristelig Fol­
keparti. Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde de skjer­
pede utslippskravene til petroleumsvirksomheten i Ba­
rentshavet.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprettholde beltet på
50 kilometer i kystsonen langs Troms og Finnmark
hvor det ikke skal tillates igangsatt ny petroleumsvirk­
somhet.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 93 mot 8
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.18.42)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette konsekvens­
utredning av helårlig petroleumsvirksomhet for områ­
dene Nordland VII, Troms II og de uåpnede deler av
Nordland IV, V og VI.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.19.09)
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 10 (2010--2011) -- om oppdatering av for­
valtningsplanen for det marine miljø i Barentshavet og
havområdene utenfor Lofoten -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 3:7 (2010--2011) -- Riksrevisjonens under­
søkelse av spesialundervisningen i grunnskolen -- vedleg­
ges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Tord Lien satt fram
to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen organisere Statped i fem
regioner; Nord, Midt, Vest, Sør og Øst, for å sikre god
tilgjengelighet til Statpeds tjenester i hele landet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen inntil videre unngå ned­
leggelse av statlige grunnskoler på hørselsfeltet for å
kunne sikre og opprettholde et kvalitativt godt opplæ­
ringstilbud til barn og unge, uavhengig av bosted.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 52 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.20.25)
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 18 (2010--2011), kapittel 6 -- Læring og felles­
skap -- Tidlig innsats og gode læringsmiljøer for barn, unge
og voksne med særlige behov -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:122 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Tord Lien, Elisabeth Aspa­
ker, Dagrun Eriksen og Trine Skei Grande om å fryse
prosessen med nedleggelse av statlige grunnskoler for
hørselshemmede -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
15. juni -- Voteringer
4864 2011

Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Solveig Horne på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskritts­
partiet og Høyre.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et forsøks­
prosjekt med utprøving av digitale hjelpemidler i bar­
nehagen for å styrke kontakten med hjemmet og sikre
mer tid til barna.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette et forsknings­
prosjekt for å evaluere hvilke effekter innføring av di­
gitale hjelpemidler har for kvaliteten og innholdet i
barnehagen.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.21.54)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:112 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland,
Sonja Irene Sjøli, Svein Harberg og Olemic Thommessen
om styrket kontakt med hjemmet og mer tid til barna gjen­
nom bruk av digitale hjelpemidler i barnehagen -- vedleg­
ges protokollen.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en uavhengig vur­
dering av barn og foresattes personvern og rettssikker­
het, samt regelverk for håndtering, lagring og sletting
av data, i forbindelse med bruk av digitale hjelpemidler
i barnehagen.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.22.50)
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt seks
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 6, fra Solveig Horne på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 6, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendige
lovendringer for å legge ned fylkesnemndene for bar­
nevern og sosiale saker, og overføre disse nemndenes
oppgaver til de ordinære domstolene.»
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 76 stem­
mer mot og 25 stemmer for forslaget fra Fremskrittspar­
tiet.
(Voteringsutskrift kl. 16.23.31)
Inga Marte Thorkildsen (SV) (fra salen): President,
jeg stemte feil!
Steinar Gullvåg (A) (fra salen): Jeg stemte også feil!
Presidenten: Det er alltid hyggelig å være flere!
Da tar vi voteringen en gang til.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.24.21)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:135 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad Helleland,
Sonja Irene Sjøli og Olemic Thommessen om å styrke
barns rettigheter og innflytelse i barnevernet -- vedlegges
protokollen.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillin­
gen og forslagene nr. 1--5, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå tiltak for å styr­
ke barns rettigheter og mulighet for innflytelse i bar­
nevernet.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen styrke oppfølgingen av
opprinnelige foreldre i barnevernssaker.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere en lavterskel
klageordning for barn og pårørende i barnevernet.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til
handlingsplan for å styrke forskning og utvikling in­
nenfor barnevernsfeltet.»
15. juni -- Voteringer 4865
2011

Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette en fullstendig
gjennomgang av begrepsbruken i barnevernet.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 54 mot 47 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 16.26.41)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har Ib Thomsen satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for ideelle
aktører som ønsker å bidra med rådgivningstilbud, for
eksempel etter den britiske modellen The Consumer
Credit Counselling Service (CCCS).»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:70 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Borghild Tenden og Trine
Skei Grande om å opprette en gjeldsordning etter den bri­
tiske modellen the Consumer Credit Counselling Service
(CCCS) -- vedlegges protokollen.
Presidenten: Venstre støtter forslaget.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.27.47)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram to forslag, forslagene nr. 1 og 2, på vegne av
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta de nødvendige
endringer i regelverket slik at løpende pensjoner regu­
leres likt med lønnsutviklingen uten fradrag av 0,75 pst.
fra 1. mai 2011.»
Forslag nr. 2 lyder:
«I
Alderspensjon under utbetaling blir regulert med
4,73 pst. fra 1. mai.
II
Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pen­
sjoner av statskassa på samme måte som for statspensjo­
nister.
III
I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgende end­
ringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
611 Pensjonar av statskassa
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 600 000
frå kr 20 900 000 til kr 21 500 000
612 Tilskott til Statens pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 617 100 000
frå kr 8 966 600 000 til kr 9 583 700 000
70 For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving, blir auka med 6 900 000
frå kr 100 000 000 til kr 106 900 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 1 000 000
frå kr 72 000 000 til 73 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, blir auka med .................................................... 4 000 000
frå kr 156 000 000 til kr 160 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, blir auka med ............................................. 6 000 000
frå kr 165 000 000 til kr 171 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, blir auka med .................................................. 14 000 000
frå kr 405 000 000 til kr 419 000 000
15. juni -- Voteringer
4866 2011

664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, blir auka med .......................................................................................... 33 500 000
frå kr 395 270 000 til kr 428 770 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, blir auka med .......................................................................................... 60 000 000
frå kr 1 650 000 000 til kr 1 710 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskott, blir auka med .......................................................................................... 12 000 000
frå kr 380 000 000 til kr 392 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, blir auka med .............................................. 81 000 000
frå kr 2 680 000 000 til kr 2 761 000 000
2651 Ytingar under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, blir auka med ................................. 1 109 000 000
frå kr 36 750 000 000 til kr 37 859 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................... 651 000 000
frå kr 20 655 000 000 til kr 21 306 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 1 012 000 000
frå kr 33 190 000 000 til kr 34 202 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ......................................................... 66 000 000
frå kr 2 087 000 000 til kr 2 153 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, blir auka med . ............................................ 2 000 000
frå kr 72 000 000 til kr 74 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................... 1 475 000 000
frå kr 45 915 000 000 til kr 47 390 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 2 473 000 000
frå kr 76 500 000 000 til kr 78 973 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, blir auka med ...................................................... 1 000 000
frå kr 24 000 000 til kr 25 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ......................................................... 182 000 000
frå kr 5 770 000 000 til kr 5 952 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................... 40 000 000
frå kr 1 260 000 000 til kr 1 300 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, blir auka med ................................................ 33 000 000
frå kr 1 040 000 000 til kr 1 073 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, blir auka med ......................................................... 3 000 000
frå kr 107 000 000 til kr 110 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
I
Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pen­
sjonar av statskassa på same måten som for statspensjo­
nistar.
II
I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgjande endringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
611 Pensjonar av statskassa
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 500 000
frå kr 20 900 000 til kr 21 400 000
612 Tilskott til Statens pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 531 100 000
frå kr 8 966 600 000 til kr 9 497 700 000
15. juni -- Voteringer 4867
2011

70 For andre medlemer av Statens pensjonskasse, overslagsløyving, b l i r
a u k a med .......................................................................................................... 5 900 000
frå kr 100 000 000 til kr 105 900 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 1 000 000
frå kr 72 000 000 til 73 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 4 000 000
frå kr 156 000 000 til kr 160 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 5 000 000
frå kr 165 000 000 til kr 170 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 12 000 000
frå kr 405 000 000 til kr 417 000 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................. 27 000 000
frå kr 395 270 000 til kr 422 270 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................. 52 000 000
frå kr 1 650 000 000 til kr 1 702 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................. 10 000 000
frå kr 380 000 000 til kr 390 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 81 000 000
frå kr 2 680 000 000 til kr 2 761 000 000
2651 Ytingar under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................... 1 109 000 000
frå kr 36 750 000 000 til kr 37 859 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 651 000 000
frå kr 20 655 000 000 til kr 21 306 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 1 012 000 000
frå kr 33 190 000 000 til kr 34 202 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................... 66 000 000
frå kr 2 087 000 000 til kr 2 153 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 2 000 000
frå kr 72 000 000 til kr 74 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 1 245 000 000
frå kr 45 915 000 000 til kr 47 160 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 2 088 000 000
frå kr 76 500 000 000 til kr 78 588 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 1 000 000
frå kr 24 000 000 til kr 25 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................... 250 000 000
frå kr 5 770 000 000 til kr 6 020 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 40 000 000
frå kr 1 260 000 000 til kr 1 300 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 33 000 000
frå kr 1 040 000 000 til kr 1 073 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................... 3 000 000
frå kr 107 000 000 til kr 110 000 000
Kap. Post Formål Kroner
15. juni -- Voteringer
4868 2011

Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 78 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 16.28.36)
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet framsatt i Stortingets møte 6. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide en ordning der
arbeidsgiver kompenseres økonomisk med kortere ar­
beidsgiverperiode, og sykmelder kompenseres med en
høyere sats for tapt arbeidsfortjeneste, i tilfeller der
Nav uteblir fra sine forpliktelser i sykefraværsoppføl­
gingen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.31.28)
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre framsatt i
Stortingets møte 8. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at norske
krigsgraver blir forvaltet med den verdighet som deres
egenart tilsier, og likestille disse med utenlandske
krigsgraver.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 52 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.32.09)
15. juni -- Voteringer 4869
2011

Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det voteres over forslag fra Høyre og
Venstre framsatt i Stortingets møte 8. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen utrede ulike modeller
for utvidelse av adgangen for askespredning og fremme
sak for Stortinget om dette.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 81 mot 20
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.32.44)
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det voteres over forslag fra Kristelig Fol­
keparti og Venstre framsatt i Stortingets møte 8. juni
2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor­
tinget hvor kommunene selv gis mulighet til å fastsette
de ulike avgiftene for ulike gravferdsformer.»
Høyre har varslet støtte til forslaget.
Bente Thorsen (FrP) (fra salen): Jeg anbefaler også
Fremskrittspartiet å støtte forslaget.
Presidenten: Det er registrert -- forhåpentligvis av alle
i Fremskrittspartiet.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti og Venstre ble med
54 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.33.32)
Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 8. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen i samarbeid med KS ut­
arbeide konkrete kostnadsberegninger for utvidelsen av
timetallet fra 300 til 600 timer i opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, samt innføring av ny tilsynsord­
ning og plikt for kommunene til å føre internkontroll.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.16)
Votering i sak nr. 24
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet framsatt i Stortingets møte 8. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag slik at det stilles krav til dokumentasjon av til­
fredsstillende ferdigheter i norsk og samfunnskunnskap
før statsborgerskap kan innvilges.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.34.52)
Votering i sak nr. 25
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 9. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak om
Enovas fremtidige rolle.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.35.32)
Votering i sak nr. 26
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 9. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen i statsbudsjettet for 2012
presentere et konkret mål for energieffektivisering i
Norge innen 2020.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 53 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.16)
Votering i sak nr. 27
Presidenten: Det voteres over forslag fra Venstre
framsatt i Stortingets møte 9. juni 2011:
15. juni -- Voteringer
4870 2011

«Stortinget ber regjeringen inkludere elektrisk
energi levert til bruk i kjemisk reduksjon, elektroly­
se og metallurgiske og mineralogiske prosesser, samt
elektrisk energi levert til bruk i energiintensive foretak i
treforedlingsindustrien som beregningsrelevant meng­
de i sin forskrift som gir nærmere regler om bereg­
ningsrelevant mengde elektrisk energi ved kraftforbruk
innenfor kraftintensiv industri.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 99 mot 2 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 16.36.54)
Votering i sak nr. 28
Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti framsatt i Stortingets
møte 10. juni 2011:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats­
budsjettet for 2013 foreta en gjennomgang av frilufts­
loven og andre tilstøtende lover og regelverk med for­
mål å fjerne restriksjoner mot nye friluftsformer i norsk
natur og åpne naturen for nye brukergrupper innenfor
økologisk bærekraftige rammer.»
Presidenten har forstått det slik at Arbeiderpartiet,
Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Venstre nå vil
støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 2 9 [16:37:54]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Er det noen som forlanger ordet før møtet
heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 16.38.
15. juni -- Referat 4871
2011