Møte onsdag den 1. juni 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 97):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Representanten Anne Marit Bjørnflaten,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
S a k n r . 1 [10:00:53]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Liv Signe
Navarsete, Knut Storberget og Anniken Huitfeldt vil møte
til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten
Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:01:25]: Jeg vil gjerne stille
justisministeren et spørsmål.
I Dagbladet i dag står det:
«Knut Storbergets satsing på politiet ligger an til å
bli Norgeshistoriens største politibløff.»
Det hevder tillitsvalgt Arne Johannessen i PF.
I overskriften står det:
«Det er færre politifolk i Norge i dag enn for sju år
siden.»
I tillegg vet vi at etter politireformen i 2001 er det
flere og flere politifolk som har flyttet inn på kontorene.
Det innebærer mindre synlighet og mindre tilstedeværelse
både i Oslo og i alle andre politidistrikter.
I en slik sammenheng registrerer jeg at regjeringen nå
ønsker å transportere småkriminelle asylsøkere ut i distrik­
tene. Det må man jo kanskje tro er god senterpartipolitikk
for å opprettholde bosetting, men jeg tror kanskje det er
en annen agenda som ligger til grunn.
Jeg har også registrert at Arbeiderpartiet på mange om­
råder har prøvd å adoptere Fremskrittspartiets politikk når
det gjelder asyl­, innvandrings­ og integreringspolitikk,
men her tror jeg regjeringen har bommet litt. Fremskritts­
partiet har aldri sagt at man skal sende asylsøkere ut på
landet, vi har sagt at de skal sendes ut av landet.
Selv om dette er befestet i Soria Moria, som jeg
forstår det, er min utfordring til justisministeren: Har
man hatt dette forslaget ute på høring blant lokalpoliti­
kere og regionalpolitikere? Har politidistriktene fått ut­
tale seg om en slik eksport av kriminelle asylsøke­
re fra det sentrale østlandsområdet og ut i distriktene?
Eller: Har man i det hele tatt tenkt på konsekvense­
ne? Er man virkelig så naiv og tror at man bekjem­
per kriminalitet ved å spre kriminaliteten over det ganske
land?
Statsråd Knut Storberget [10:03:24]: Jeg må få lov
til å takke for anledningen til å avklare hva som faktisk
ligger i dette forslaget.
Som østerdøl og veldig glad i distriktene kan jeg be­
rolige Distrikts­Norge. Det er ikke snakk om at vi nå skal
starte en mer eller mindre massiv utsendelse ut i landet.
Vi kommer til å fortsette den satsingen vi har, nettopp
ved å sende de som begår straffbare forhold, ut av lan­
det. Det er nettopp for å kunne videreføre den politikken
at vi også trenger virkemidler som bidrar til at de som
begår de mildeste straffbare handlingene, og som man ikke
kan varetektsfengsle, faktisk pålegges å ta opphold, og da
helst på det stedet de faktisk bor -- les: den kommunen
hvor det asylmottaket hvor man er plassert, er. Det er hele
intensjonen.
I den grad de utspillene som kom i går, og medias dek­
ning av dette, har skapt et inntrykk av at man nå skal sende
asylsøkere ut på landsbygda, må jeg umiddelbart si at det
er ikke riktig. Det er en mulighet for politi og domstol til å
kunne pålegge å ta opphold, og da helst i det asylmottaket
hvor man bor, slik at man ikke svirrer rundt i byene. Gjør
man straffbare handlinger i gatene i Elverum -- for å ta et
aktuelt sted -- vil man kunne risikere å bli pålagt å reise til­
bake til asylmottaket hvor man kommer fra, f.eks. i Våler,
og man må ta opphold der inntil billettene er klare og
transporten står klar for å transportere vedkommende ut
av landet.
Presidenten: Til tross for at det nå har blitt orden på
preposisjonene, tror presidenten at spørreren har behov for
et tilleggsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:05:12]: Ja, takk.
Det svaret som kom, er litt overraskende, for det står i
sterk kontrast til det statsministeren uttalte direkte på fjern­
syn i går. Det var vanskelig å misforstå meldingen fra stats­
ministeren, som viste til at dette var nedfelt i Soria Moria.
Det er klart og tydelig at disse langerne, asylsøkerne, bl.a.
langs Akerselva, nå skulle tas inn, og så skulle de trans­
porteres ut og få meldeplikt i en annen kommune. Det i
seg selv er jo dramatisk når vi vet at politiet mangler res­
surser ute i distriktene, og så skal man få tilleggsoppgaver
med dette.
Det beste hadde jo vært å gjøre som Fremskrittspartiet
har foreslått, å få en skjerpende bestemmelse i straffeloven
når det gjelder å bruke asylinstituttet til å begå kriminalitet
i Norge. Dette har Stortinget stemt ned.
Og det neste hadde selvfølgelig vært å bruke lukkede
mottak i de tilfellene der det er asylsøkere som begår kri­
minalitet. Dette har også Stortinget og regjeringen stemt
ned. Er dette et skritt på vei til å få et lukket mot­
tak -- når man i hvert fall innfører meldeplikt for kriminelle
asylsøkere?
Statsråd Knut Storberget [10:06:25]: Dette forsla­
get, som har vært på høring siden i fjor sommer, må leses
1. juni -- Muntlig spørretime
4352 2011

i sin helhet. Hvis man tar ut én del av det, og tror at det
er hele satsingen, blir det skeivt. Det er altså slik at dette
forslaget åpner for i større grad å kunne fengsle asylsøke­
re som begår straffbare handlinger, senker bevisterskelen
og kravene for fengsling. Man åpner også i større grad for
å kunne fengsle folk som unndrar seg utsendelse, og folk
som bevisst vanskeliggjør arbeidet med identitet.
Jeg mener at det er helt nødvendig, særlig i en tid hvor
vi klarer å få sendt ut så mange asylsøkere som ikke har
lov til å være her, eller som begår straffbare handlinger.
Det er altså 5 000--6 000 i år -- så vidt jeg erindrer -- som
blir sendt ut, eller reiser frivillig. Jeg mener at det er en av
hovedgrunnene til at vi også ser en betydelig reduksjon i
antallet som kommer, uten grunn til å få beskyttelse.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgings­
spørsmål -- først Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:07:49]: Mitt tilleggs­
spørsmål går til kommunalministeren.
Vi har allerede fått demonstrert den manglende respek­
ten for lokaldemokratiet når det opprettes asylmottak ute
i norske kommuner, til og med uten at ordførere har vært
orientert. Vi har fått demonstrert at denne regjeringen nå
vil tvangsbosette personer ute i norske kommuner, stikk i
strid med lokaldemokratiets ønsker. Det står denne regje­
ringen for. Og nå får vi altså demonstrert at regjeringen
skal sende kriminelle asylsøkere ut i Distrikts­Norge. Det
begynner å bli et «ikke bra» repertoar denne regjeringen
har når det gjelder asyl og lokaldemokrati.
Jeg skjønner jo at Senterpartiet ønsker å ta hele lan­
det i bruk, selv om dette kanskje ikke er måten å gjøre
det på, men er det ikke et problem for Senterpartiet og
kommunalministeren at man nok en gang snevrer inn
lokaldemokratiets spillerom?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:08:55]: Represen­
tanten gir eit noko skeivt bilete av denne regjeringa sin
politikk. For det fyrste er denne regjeringa den fyrste som
har teke opp forholdet mellom stat og kommune og den
statlege styringa av kommunesektoren. Eg vil over som­
maren leggje fram ei stortingsmelding som nettopp adres­
serer det, med det føremål å sikre kommunane lokalt hand­
lingsrom og at dei ikkje skal få overstyring i altfor mange
saker.
Det vil vere slik at den nasjonale politikken, både frå
regjering og frå storting, vil ynskje å setje mål og krav til
kommunesektoren. Det er viktig at det vert gjort på ein
måte som gir lokaldemokratiet moglegheit for å vekse på
ein måte som gir lokaldemokratiet moglegheit for å verte
høyrt. Det gjeld i alle saker, og det vil òg gjelde her.
Min jobb som kommunalminister vil alltid vere å vere
vaktbikkje for at så skal skje.
Presidenten: Trond Helleland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trond Helleland (H) [10:10:01]: Mitt spørsmål går til
statsråd Storberget.
I disse dager har det også vært en voldsom debatt i
Drammen­området. I Lier, der et utbrent asylmottak har
stått tomt et år, har man plutselig begynt å flytte inn masse
brakker. UDI har ikke informert kommunen, og Justisde­
partementet har kommet på hælene. De sier nå at det kan­
skje skal bli 300 plasser der. Nå skjønner vi jo dette i
lys av det siste utspillet til statsministeren om å sende de
kriminelle ut på landet.
Men vi har akkurat i kommunalkomiteen behandlet et
forslag fra Venstre om en hurtigbehandling av asylsøkere
som begår kriminelle handlinger. Der skriver flertallspar­
tiene, og statsråden, at dette er det ikke nødvendig å gå
inn for, fordi det «allerede er godt ivaretatt i regjeringens
arbeid med asylsaker og retur».
Hva er det som har skjedd siden Stortinget avga denne
innstillingen for fire dager siden, til Jens Stoltenbergs ut­
spill nå, som gjør at det plutselig kommer nye tiltak på
dette området? Har ikke regjeringen gjort godt nok arbeid?
Statsråd Knut Storberget [10:11:08]: Når det gjel­
der hurtigbehandling av de asylsøkere som begår straffba­
re handlinger, er jo det noe som vel ble innført for over ett
og et halvt år siden. Det er et veldig godt samarbeid mel­
lom Oslo politidistrikt, Politidirektoratet og Utlendingsdi­
rektoratet, hvor man faktisk ser betydelige resultater. Det
er flere hundre som er pågrepet, og det er nå -- som jeg sa i
mitt forrige svar -- flere tusen som faktisk blir utsendt. Så
vidt jeg erindrer, var det ca. 700 som hadde begått straffba­
re handlinger som ble utsendt bare i fjor. Så det er et veldig
nyttig virkemiddel. Vi ser at det som virkelig kan både få
ned antallet ubegrunnede asylsøknader, som vi har klart å
halvere, og bidra til å redusere kriminaliteten, slik vi nå ser
faktisk skjer flere steder i landet, er at man reagerer raskt.
Når det gjelder situasjonen i Lier, har jeg gitt uttrykk
for at jeg mener at vi ikke kan gi nok informasjon i denne
type saker, og jeg er glad for at det møtet som ble holdt
mellom statssekretær Lønseth og kommunen i går, ga gode
resultater.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:12:18]: Mitt opp­
følgingsspørsmål går til kommunalministeren.
Da jeg så intervjuet med statsministerens i går, tenkte
jeg med en gang at nå er valgkampen i Oslo i gang. Her har
Arbeiderpartiet og statsministeren behov for å vise handle­
kraft, og hva er bedre da enn å sende kriminelle asylsøke­
re ut på landet. Her skal Oslos gater renses for kriminelle
asylsøkere.
Sett i et distriktspolitisk perspektiv -- vi har nå opp­
levd at lensmannskontor på lensmannskontor er blitt lagt
ned rundt om i distriktene -- synes kommunalministeren
at dette forslaget er godt distriktspolitisk virkemiddel, og
tror hun at småkommunene rundt om i Norge synes at dette
lovforslaget var en kjempegod idé?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:13:19]: Dette for­
slaget har jo ingenting med distriktspolitikk å gjere. Det
1. juni -- Muntlig spørretime 4353
2011

er laga ein farse i media på det. Det handlar om at det skal
verte enklare å fengsle kriminelle asylsøkjarar. Eg trur fak­
tisk det var parti i denne salen som ville ha teke bølgja
for det. Det handlar om at dersom dei ikkje skal fengslast,
skal dei i så fall tilbake til det asylmottaket dei var på. Dei
skal ikkje sendast ut i distrikta.
Det denne regjeringa er oppteken av når det gjeld dis­
triktspolitikk, er å sikre ei satsing på samferdsel som gjer
at både asylsøkjarar og andre kan reise trygt, det er å ha
gode kommunale tenester, det er faktisk å styrkje lens­
mannkontora i tråd med det som står i Soria Moria, det er
å sikre næringsutvikling og nyskaping i heile landet, og
det er ein aktiv politikk der kommunane kan yte gode og
likeverdige tenester i heile landet. Det er vår distriktspo­
litikk. Dette forslaget er ikkje endeleg utforma -- det skal
ikkje verte eit negativt distriktspolitisk verkemiddel.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:14:33]: Jeg vil gjerne følge
opp -- til justisministeren.
I går startet Arbeiderpartiet valgkampen sin i Arbeider­
samfunnet med å synge «Gøy på landet», og man trodde
at man skulle vinne Oslo­valget ved å sende alle proble­
mene ut av byen. Venstre har gjort jobben når det gjel­
der dette. Kanskje én av grunnene til at sosialistene alltid
taper i denne byen, er man ikke hører på dem som bor her
og hører på de politimennene som jobber med dette. Det
største problemet, sånn som de beskriver det, er at man ut­
viser folk, men ikke behandler asylsøknaden, utviser dem
bare til Schengen -- sender dem til Tyskland. Da tar det så
lang tid som det tar å kjøpe en flybillett i Berlin og sette
seg på flyet, før man er tilbake igjen langs Akerselva. Der­
for har Venstre lagt fram det Dokument 8­forslaget om å
behandle søknadene her og sende folk ut av Schengen.
Mitt spørsmål er: Hvorfor hører man ikke på det poli­
tiet sier i Oslo om hva som ville virket? Hvorfor går man
ikke for de løsningene i stedet for å sende problemet ut av
byen?
Statsråd Knut Storberget [10:15:37]: Som jeg sa i
mitt forrige svar, er det sånn at vi sammen med Oslo po­
litidistrikt har etablert en etter mitt skjønn særs god ru­
tine for hvordan man skal håndtere disse sakene så raskt
som mulig og så konsekvent som mulig. Det gir resulta­
ter. Det er også sånn at ingen annen regjering noen gang
har kunnet peke på både den typen saksbehandling og ikke
minst det volumet som man nå klarer å få saksbehandlet
og effektuert. Så jeg har tro på at en av grunnene til at vi
nå ser en betydelig nedgang i f.eks. grove villainnbrudd i
Oslo -- en halvering -- er at man har reagert veldig kon­
tant mot særlig utenlandske borgere som kommer til Norge
og begår straffbare handlinger. Man reagerer raskt straffe­
rettslig, og sammen med utlendingsmyndighetene får man
dette inn i et spor som gjør sitt til at man også får rask
utsendelse.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:16:56]: Jeg vil fortsette å spørre
justisministeren. Det er nemlig sånn at den forrige runden
ikke var spesielt oppklarende.
Jeg har lyst først til å gratulere ministeren med den
ene delen av det som ble lansert i går, nemlig nye regler
som gjør at man lettere kan fengsle kriminelle asylsøkere.
Det er en god snuoperasjon. For to år siden foreslo Høyre
dette i Stortinget. Da -- under ledelse av presidenten med
ansvarsområde i regjeringen den gangen -- sa regjeringen
at dette ikke var nødvendig. Jeg synes det er en bra inn­
rømmelse at man nå mener at det er nødvendig, og at vi
kanskje får tatt grep om den kriminelle aktiviteten som
åpenbart organiseres gjennom asylnettverk.
Men det andre forslaget, nemlig det å distribuere dem
som begår kriminalitet av litt lavere alvorlighetsgrad, rundt
omkring i landet, synes lite gjennomtenkt. Veldig mange
av våre ordførere fikk rett og slett kaffen i vrangstrupen i
går da de opplevde at statsministeren direkte motarbeidet
det arbeidet de over flere år har gjort for å skape tryggere
lokalsamfunn -- jobbet med å slå ned på narkotikaomset­
ning ved en strategi med nulltoleranse mot narkotika i sine
lokalmiljø og jobbet med å styrke ungdomsarbeidet mot
narkotika. Så får de beskjed om at denne regjeringens gave
til Distrikts­Norge, eller til mindre steder rundt omkring,
er å lage et nytt distribusjonsnett for narkotika ved å flyt­
te asylsøkere som er i de åpne narkotikamiljøene i Oslo,
rundt omkring i landet. For det var det statsministeren sa.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Skjønner han at
mange lokalpolitikere i går følte at regjeringen motarbei­
der deres strategi for å gjøre ungdomsmiljøer narkotika­
frie, når de sender flere med distribusjonsnett for narkotika
rundt omkring i landet?
Statsråd Knut Storberget [10:18:58]: Jeg må raskt
medgi at jeg skjønner godt, slik saken er blitt framstilt i
media, og slik den nå har utviklet seg, at man blir bekym­
ret ute i Distrikts­Norge. Det var derfor jeg prøvde å være
så tydelig som mulig i mitt første svar, at dette ikke er et
forslag om å sende kriminelle asylsøkere rundt omkring
nærmest på en turné i Norge. Men dette er en utvidelse av
den hjemmelen man faktisk allerede har overfor dem som
nekter å reise fra landet, og dem som tukler med identitet,
nemlig en mulighet for å kunne pålegge et fast oppholds­
sted. Det mener vi også man må kunne gjøre overfor dem
som begår straffbare handlinger. Da er det mest praktisk
og nærliggende å tenke seg at de som f.eks. bor på et mot­
tak i kommune A, og begår straffbare handlinger i kom­
mune B, blir pålagt å ta opphold og være på det mottaket
som de faktisk er blitt tildelt, og hvor de bor, og være i den
kommunen som de faktisk skal være i, før de blir sendt
ut av landet. Dette vil kunne kombineres med en melde­
plikt, som også står i forslaget, og som gjør sitt til at når
dagen kommer, flyet står klart, og billetten er ordnet -- og
man har avtale med det respektive land -- vil det være let­
tere for politiet å kunne finne vedkommende slik at man
får effektuert utsendelsen. Det er motivet for forslaget.
Dette har vært på høring siden i fjor sommer. I den
grad det har skapt misforståelser rundt dette at man nå
skal begynne å flytte på folk rundt omkring i små og store
1. juni -- Muntlig spørretime
4354 2011

distriktskommuner, vil jeg bare klart og tydelig si at det
er ikke forslagets intensjon.
Erna Solberg (H) [10:20:45]: Jeg føler behov for å
lese Statsministerens kontors pressemelding, som statsmi­
nisteren siterte fra i går:
«Regjeringen vil blant annet foreslå at asylsøke­
re som begår kriminalitet i åpne rusmiljøer i de store
byene, skal kunne pålegges et bestemt oppholdssted
andre steder i landet.»
Det høres ikke ut som det samme som en liten krimi­
nalitetsaktivitet i Elverum sentrum hvis du bor på et nær­
liggende asylmottak. Det statsministeren sa i går, var at
du skal flytte dem som er ved Akerselva, dem som er på
Plata -- dem som driver narkotikatrafikken her -- til bestem­
te andre steder i landet. De som i så fall har skapt disse mis­
forståelsene, må være regjeringen selv. Kan justisministe­
ren avkrefte at det blir aktuelt å flytte personer som driver
med narkotikaomsetning i Oslo, til andre steder utenfor
Oslo­regionen som en konsekvens av dette forslaget?
Statsråd Knut Storberget [10:21:48]: Det kan jeg
langt på vei avkrefte. Det vil ikke være aktuelt å flytte
kriminelle asylsøkere til andre kommuner, men de kan bli
pålagt å ta opphold der de faktisk bor, slik at politiet vet
hvor de er. Det er intensjonen. Vi har denne bestemmelsen
i utlendingslovgivningen allerede, knyttet opp mot noen
asylsøkere. Vi ønsker også å kunne ta i bruk dette overfor
dem som begår straffbare handlinger, slik at man får bedre
befatning med hvor vedkommende faktisk er, så man kan
få effektuert utsendelsen.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først representanten André Oktay Dahl.
André Oktay Dahl (H) [10:22:36]: I statsministerens
uttalelse står det «andre steder i landet». Da vil jeg anbe­
fale at justisministeren tar en liten prat med sine medie­
rådgivere for å avklare, slik at landets statsminister ikke
kommer med en feilaktig politikk.
Synlig og tilgjengelig politi fungerer. Dagbladet viser
i dag at Høyre gjennom lengre tid har hatt rett når vi har
påpekt at politidekningen har gått ned siden 2004.
Hva er bakgrunnen for at statsråden tror at kriminalite­
ten vil gå ned ved å eksportere kriminelle fra Oslo til dis­
triktene, hvor altså politidekningen nå er lavere enn den
var i 2004?
Statsråd Knut Storberget [10:23:17]: Nå tror ikke jeg
at kriminaliteten i Norge blir mindre ved å eksportere folk
rundt omkring i landet. Jeg forsøkte å forklare hva som
ligger i forslaget. Men det som er interessant i Norge, og
som representanten André Oktay Dahl kan ta med seg, er
jo at siden vi overtok regjeringsmakten i 2005, er det jo
nettopp gjort de grep som må gjøres for å kunne få bl.a.
større politidekning i Norge. Jeg mener at det er et used­
vanlig godt svar for å få et mer effektivt og kraftigere po­
liti at man tredobler opptaket på Politihøgskolen. Hvis vi
skal ha flere politifolk, må vi utdanne flere. Og nå er opp­
taket oppe i over 700. Det har aldri har vært så høyt, og
det gleder meg at av dem som gikk ut av Politihøgskolen
i fjor, har altså over 90 pst. nå kommet seg inn på politiets
lønningslister.
Jeg registrerer at jeg blir beskyldt for bløff i Dagbladet
i dag, men det er interessant at den som er avsender av ut­
sagnet, lederen i Politiets Fellesforbund, i fjor på samme
tidspunkt sa at ingen av dem som gikk ut av Politihøgsko­
len i fjor, kom til å få seg jobb. Nå har over 90 pst. av dem
jobb i politiet. Så får andre vurdere hvor bløffen ligger.
Presidenten: Presidenten må få lov til å minne om at
det i Stortingets forretningsorden står at tilleggsspørsmål
skal relatere seg til hovedspørsmålet. Det var ikke noe feil
med det i dette tilfellet. Det står imidlertid ikke noe i for­
retningsordenen om at svaret skal være relatert til hoved­
spørsmålet, men det er ting som kan tyde på at det kanskje
burde stå, for hovedspørsmålet gjaldt altså asylsøkere som
begår kriminalitet, og ikke opptak på Politihøgskolen.
Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:25:15]: Takk for presidentens
kommentar, for da slapp jeg å kommentere det. Jeg regist­
rerer at justisministeren etter beste evne prøver å ro seg
bort fra det som er utfordringen, nemlig at justisministeren
og statsministeren har forskjellig oppfatning av hva dette
forslaget innebærer. Til og med kommunalministeren har
en annen oppfatning.
Nå synes jeg justisministeren kan være redelig og si
rett ut ja eller nei. Er dette et forslag om å fengsle asyl­
søkere som begår en kriminell handling, eller er det et
forslag som går på å pålegge asylsøkere fast bosted med
meldeplikt andre steder i landet enn i de store byene, for
det er det som står i pressemeldingen? Da syns jeg at jus­
tisministeren nå har en mulighet til å oppklare dette, slik
at Stortinget i hvert fall på en litt bedre måte vil ha for­
ståelse for hva som ligger i dette forslaget, og ikke skape
denne forvirringen som statsministeren, justisministeren
og kommunalministeren her gjør.
Statsråd Knut Storberget [10:26:16]: Jeg beklager
hvis presidenten mener at det var utenfor hovedspørsmålet,
men det er nå vitterlig slik at en del av oppbyggingen av
disse spørsmålene går på om man evner å slå tilbake kri­
minaliteten lokalt, og at politidekningen er for dårlig. Det
var bakgrunnen for at jeg tok opp utdanningsperspektivet.
Når det gjelder spørsmålet om det å kunne pålegge fast
opphold, er det altså slik at vi i dag har en hjemmel i utlen­
dingslovgivningen for å kunne pålegge en asylsøker et fast
oppholdssted, at han skal være innenfor det stedet -- når de
unndrar seg forfølging bl.a. Vi ønsker å utvide den hjem­
melen til også å gjelde i de tilfellene hvor man begår straff­
bare handlinger. Det vil jo i stor grad være knyttet til at de
må ta opphold i den kommunen hvor mottaket ligger, og
hvor de faktisk bor. Når asylsøkere som er på reise i landet,
begår straffbare handlinger andre steder enn der de bor, er
det regjeringens oppfatning at det kan være et konstruktivt
virkemiddel for å vite hvor disse er, at man bestemmer at
de skal være innenfor den kommunen de bor.
1. juni -- Muntlig spørretime 4355
2011

Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:27:32]: Dette begyn­
ner å bli en ganske interessant runde. Jeg registrerer at
statsråden sier slik det «er blitt framstilt i media», men da
jeg så media i går, var det vitterlig statsministeren «live»
som rett ut sa det som er blitt sitert flere ganger i dag, og
da hadde det vært interessant å vite om Storberget egent­
lig synes at det er statsministeren som har misforstått
forslaget.
Men jeg kan heller stille et annet spørsmål, for det enkle
er ofte det beste: Hvis du er asylsøker på et asylmottak i
Oslo og begår et eller annet kriminelt i Oslo, skal du da
sendes ut av Oslo?
Statsråd Knut Storberget [10:28:14]: Det ser jeg ikke
som noen aktualitet, at man da blir sendt ut av Oslo. Men
det kan være en aktualitet at man får begrensninger i sin
bevegelsesfrihet og får beskjed om å være på det motta­
ket man bor på i Oslo, og også underlegge seg meldeplikt
overfor politiet, slik at man nettopp sikrer at når den dagen
kommer at flyet skal gå, så har man en mulighet for å hente
vedkommende for transport til Gardermoen. Det kan også
være et alternativ at man blir pålagt å ta opphold, f.eks.
knyttet til uttransportering, på Gardermoen og utlendings­
internatet, men da vil det jo i større grad være snakk om
å få en fengslingsbeslutning, slik at man faktisk flyttes til
Trandum. Når så dagen kommer, er det greit å finne ved­
kommende. Da vil man bli flyttet ut av Oslo, men da til
Ullensaker.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:29:16]: Jeg er mest skuf­
fet over at justisministeren ikke har gjort jobben med å
skjønne hva det er som er problemet. Det er jo ikke an­
tall utvisninger som er problemet her. De aller fleste som
det her er snakk om, er utvist fra Norge mange ganger.
Noen av dem har over 40 utvisninger fra Norge. De har
blitt uttransportert gang på gang. Poenget er at de kommer
tilbake, for de blir ikke transportert ut av Schengen, de
blir sendt til førstelandet for søknad om asyl -- ofte f.eks.
Tyskland.
Hvorfor har ikke statsråden hørt på politimenn som sier
at de frakter de samme kriminelle gang på gang på gang ut
av landet fordi asylsøknadene ikke blir behandlet i Norge?
Uttransportering skjer ikke til Marokko og Algerie og de
landene som vi vet at de kommer fra, men til Tyskland,
Nederland og de landene som var de første de søkte i.
Statsråd Knut Storberget [10:30:11]: Praktiseringen
av Dublin­regelverket, som man er inne på her, er jo særs
viktig for å kunne redusere antall ubegrunnede asylsøke­
re til Norge. Jeg vil nok så sterkt jeg bare kan, advare mot
en politikk hvor vi parkerer det samarbeidet som ligger
innenfor Dublin­konvensjonen, dvs. at man returnerer til
det landet som det først ble søkt asyl i.
Hvis Norge skulle suspendere de reglene, er jeg redd
for at mange ville ha valgt Norge som destinasjon, slik at
det er viktig at vi følger opp det samarbeidet, at det er det
landet i Europa som først mottok asylsøkeren og registrerte
denne, som faktisk behandler asylsøknaden.
Hvis vi tror det ligger noen gevinst i at vi behand­
ler søknaden her i Norge, og at det da skal være noen
mindre risiko for retur til Norge ved tilbakesendelse til
opprinnelsesland, tror jeg vi må tenke oss om, for først og
fremst dreier dette seg om å behandle asylsøknadene der
vedkommende først søkte asyl.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:31:28]: Eg vil fort­
setje med å fokusere på regjeringas distriktspolitikk, men
denne gongen vil eg stille spørsmål til kommunal­ og re­
gionalministeren om arbeidsplassar i distrikta. Det gjeld
ei sak som gjer dei raud­grøne politikarane i Nord­Noreg
opprørde.
Me veit at fiskerinæringa har vore den dominerande
næringa i Nord­Noreg. I enkelte øysamfunn er det fak­
tisk slik at 40 pst. av befolkninga er sysselsette i denne
næringa. Næringa har òg skapt mange arbeidsplassar på
land; i fiskemottak, i foredlingsindustri, i verftsindustri og
i transport. Koplinga mellom marine ressursar og buset­
jing har vore veldig viktig. Dette var tanken og eg vil òg
seie ein av suksessformlane bak det norske oljeeventyret,
dvs. aktivitetar til havs og driftsorganisasjonar og basar til
lands.
No går petroleumsnæringa i Noreg inn i ein ny epoke.
Me flytter tyngdepunktet frå sør til nord. Derfor er det
veldig oppsiktsvekkjande at regjeringa vil kaste vekk eit
så viktig distriktspolitisk verktøy, kravet om at me kan ha
driftsorganisasjonar og basar på land. Kristeleg Folkeparti
er heilt einig med Senterpartiet når Senterpartiet seier at
me må føre ein aktiv og målretta distrikts­ og regionalpo­
litikk som fører til verdiskaping, arbeidsplassar og velferd
der folk bur. Derfor er det umogleg å forstå kvifor regje­
ringa kastar vrak på eit så viktig distriktspolitisk verktøy,
nemleg kravet om driftsorganisasjonar og basar på land
for petroleumsnæringa.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:33:40]: Det er
interessant at det nettopp er Knut Arild Hareide og Kriste­
leg Folkeparti som stiller dette spørsmålet. For bakgrunnen
for saka som er send til Stortinget, er EØS­avtalen -- nok
ein gong.
Professor Finn Arnesen omtaler EØS­avtalen i Natio­
nen i dag. Ifølgje han står denne avtalen over norsk lov. Det
gjer at denne saka, om ho hadde kome til EU­domstolen,
ville ha ført til at faren for å tape saka i EFTA­domstolen
hadde vore veldig stor, for ESAs regelverk, som er knytt
til EØS­avtalen, står over norsk lov.
Professor Finn Arnesen seier òg at den løysinga regje­
ringa har kome fram til, er «fornuftig og mønsterverdig».
Ein måtte endre fordi EØS­avtalen handlar om dei fire
fridomar, EUs indre marknad, og at regelverket i § 10­2 i
petroleumslova går lenger enn ein har høve til når konkur­
1. juni -- Muntlig spørretime
4356 2011

ranse skal vere overordna det å få dirigere og stille krav
om arbeidsplassar i nord.
Så er det òg slik, og det er viktig å seie, at det som er
lagt fram for Stortinget, ikkje vil hindre at ein kan fortset­
je med dagens praksis. Den same professoren ved Senter
for europarett seier òg: Ja, ein har sleppt opp litt -- det må
ein for å kome ESA i møte -- men ein har òg stramma til,
slik at ein òg i fortsetjinga vil ha rett til å stille konkrete
krav til rettshavarane på norsk sokkel. Den viktige og heilt
klare målsetjinga for olje­ og energiministeren og regje­
ringa har vore at me framleis skal kunne ha dagens prak­
sis, men på grunn av ein EØS­avtale, som Senterpartiet
aldri har ynskt, men som Kristeleg Folkeparti var med på
å innføre, må me gjere desse endringane.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:48]: Eg synest det
er litt spesielt når me høyrer statsråden seie at EØS­avta­
len står over norsk lov, når me ser handteringa til regje­
ringa i denne saka, ei handtering der regjeringa for det
første har drive hemmeleghald på bakgrunn av at ho er
redd for konsekvensane dersom dette hadde kome fram
for stortingsgruppene i denne salen, og for det andre at
det ikkje har vore noka høyring om denne saka. Statsrå­
den står altså og seier at det er noko som står over norsk
lov. Det er denne salen som skal behandle dette, men me
får altså ikkje moglegheit til å gå inn i saka, me som skal
vere den lovgivande forsamlinga -- inga høyring!
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:37:00]: Eg høyrer
representanten svingar seg opp til dei store høgder, men
han tek ikkje stilling til det som er kjernen i saka, nemleg
EØS­avtalen og ESAs krav, ein EØS­avtale som Kristeleg
Folkeparti var pådrivar for å få innført.
Eg sitererte professor Finn Arnesen i Senter for europa­
rett, som i Nationen i dag hevdar at EØS­avtalen og ESA
står over norsk lov. Så kan me meine kva me vil om det,
og det kan vere ulike syn på korleis me ynskjer at denne
verda skal sjå ut. Men det som òg han og andre fagle­
ge instansar seier, og sjølvsagt òg fagfolk både i departe­
ment og dei som er konsultert, er at faren for å tape denne
saka, og dermed få ytterlegare restriksjonar òg i forhold
til dagens praksis, vil vere stor.
Når det gjeld spørsmål knytte til den konkrete handte­
ringa i eit anna fagdepartement, bed eg om forståing for
at eg ikkje kan kommentere det.
Presidenten: Det er bedt om fire oppfølgingsspørsmål
og blir gitt anledning til det -- først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:38:14]: Realiteten
i denne saken er at regjeringen nå etter krav fra ESA åpner
for at oljeselskaper med konsesjon til oljeutvinning i Nord­
Norge kan velge å drive det aller meste av virksomheten fra
et hvilket som helst EU­land. Det sørget altså Senterpartiet
for i regjering. Og det verste er jo det, som også Hareide
var inne på, at regjeringen aktivt har forsøkt å holde saken
skjult for offentligheten. I et brev til Sivilombudsmannen
11. mai i år skriver Olje­ og energidepartementet:
«Et innsyn i nevnte brev fra ESA vil kunne medføre
presseomtale av saken eller omtale av den fra andre, og
dette var det politisk viktig for regjeringen å forhindre.
Dette var ikke minst viktig av hensyn til partigruppe­
ne på Stortinget, som lett ville kunne få forfeilede inn­
trykk av saken dersom den ble galt eller ukritisk omtalt
offentlig.»
Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette i tråd med re­
gjeringens ambisjon fra Soria Moria om en tydelig, tidlig
og åpen europapolitikk?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:39:16]: Det for­
handlingstaktiske knytt til avtalen er det sjølvsagt Olje­
og energidepartementet som har hatt hand om. Og eg har
registrert at ein har ynskt å halde ein veldig låg profil i
forhandlingane. Det får Stortinget fullt høve til å drøfte
når saka no er komen hit, og Stortinget òg skal ha høyring
neste veke og behandle saka vidare. Eg vil gjerne at ein
tek dei konkrete spørsmåla med olje­ og energiministeren
og det departementet som har hatt ansvar for det konkrete
knytt til saka.
Når det gjeld regjeringas politikk, og både opne og
tidlege inngrep i mange saker knytte til EØS­avtalen, og
andre viktige saker knytte til EU, meiner eg at der har me
gjort eit stort skifte med denne regjeringa. Me er tidleg
inne i prosessar. Me greier òg å snu saker til beste for
norske interesser på den måten, og me har under dei vil­
kår som gjeld knytte til EU, eit godt samarbeid med våre
gode vener rundt om i Europa. For Noreg er eit land i
Europa. Me er rett nok ikkje med i EU, men det er viktig
med samarbeid og samhandling.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:40:37]: Jeg blir litt for­
undret når jeg hører argumentasjonen til statsråden. For
en skulle tro at EØS­avtalen var det som var et hinder for
distriktspolitikk. Men statsråden sier jo selv at endringe­
ne som regjeringen nå foreslår i petroleumsloven, gjør at
loven kommer i tråd med dagens praksis. Ergo sier regje­
ringen at en ikke selv har benyttet det handlingsrommet
som lovverket inntil nå har gitt grunnlag for, men lagt seg
på en mindre offensiv linje, og nå endrer lovverket sånn at
det òg blir mindre offensivt. Er det god distriktspolitikk?
I mine ører er det jo ikke det. Det viser bare at regjerin­
gen ikke kan skylde på EØS­avtalen, men faktisk på sin
egen manglende offensive satsing på at oljevirksomheten
skal komme hele landet til gode.
Ja, det er en del oljefelt som bygges ut, men takten
kunne vært mye høyere. Vi ser at der det blir åpnet oljefelt,
sånn som utenfor Hammerfest, er det en betydelig vitalise­
ring av lokalt næringsliv og lokal bosetting. Er det virkelig
EØS­avtalen som har vært problemet for regjeringen?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:41:43]: EØS­avta­
len hindrar på mange område at ein kan ha ein så offensiv
distriktspolitikk som Senterpartiet ynskjer, og som òg re­
gjeringa kunne ynskt på ein del område. Det må me leve
med, for me har bestemt at han ligg til grunn for regjerin­
1. juni -- Muntlig spørretime 4357
2011

ga sitt arbeid, og då held me oss til det. Det gjer me òg i
denne saka. Me må faktisk halde oss til at ESA har reist
ei sak, og at me må rette oss etter det.
Me må òg halde oss til at i den praksisen som har vore
utøvd, må ein skjele til dei moglegheitene som selskapa har
til nettopp å køyre ei sak inn for ESA. Derfor har me òg
ein praksis som gjer at me har fått mykje aktivitet, mange
basar. Eg kan vise til mitt eige fylke, i Florø, der aktivite­
ten har auka frå nesten ingenting til det i dag er i alle fall
600--700 arbeidsplassar -- ei fantastisk utvikling. Me kan
ta base for base nordover, ikkje minst i Nord­Noreg, knytt
til aktiviteten der. Det vert meir aktivitet i Nord­Noreg.
Regjeringa kjem òg til å leggje til rette for at det skal
verte meir aktivitet på land. Seinast forvaltingsplanen, som
vart lagd fram tidlegare i år, viser at ein opnar nye område,
og at det vert meir aktivitet.
Presidenten: Ivar Kristiansen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Ivar Kristiansen (H) [10:42:58]: Mitt inntrykk er at
Senterpartiet til de grader i dag er tatt med buksene nede.
Det er vel ikke noe parti som har hatt det mer som egen
sportsgren å utfordre ESA­systemet. Jeg synes statsråden
kunne tatt seg bryderiet med å sitere professor Arnesen
fullt ut, for han sier også videre at han ikke vil kommentere
hvorvidt Olje­ og energidepartementet har vært åpne nok
om denne saken, og det altså etter et åpningsbrev som ikke
har noen ting med forhandlingene i forbindelse med denne
sak å gjøre. Man ønsker altså ikke engang å ta seg bryde­
riet med å sjekke ut hva slags handlingsrom petroleumslo­
ven gir for utvikling av nasjonen innenfor vår største øko­
nomiske, industrielle og kunnskapsmessige cluster. Man
har altså faset ut alle normale demokratiske prosesser i en
sak som krever innsyn, som krever høring, og som fak­
tisk også krever at man involverer folk som bor i dette
området. Hvorfor avvikler man de normale demokratiske
prosesser?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:44:04]: Eg vil be
presidenten vurdere kor mykje ein fagstatsråd skal kom­
mentere ein annan fagstatsråd sitt område.
Eg kan svare generelt, ut frå regjeringa sin politikk:
Me er ei regjering både for openheit og ikkje minst for å
utfordre ESA. Dei interessene dette omhandlar, er særde­
les vitale for Noreg. Det at me kan sikre at me ikkje gjen­
nom ei rettssak som faglege instansar, anten det er Arne­
sen eller andre, seier at me eigentleg ville vere dømde til
å tape, kunne risikere ytterlegare innstrammingar enn det
som me no greier å forhandle oss fram til gjennom den
prosessen, det er dei avvegingane som ein må gjere i re­
gjering. Kva vil tene framtida best? Og det som ein har
lagt seg på, meiner eg vil tene framtida best fordi me fram­
leis får høve til å stille krav til rettshavarane om aktivitet
på land. Det har vore det heilt vesentlege for både Senter­
partiet og regjeringa: at me òg i fortsetjinga skal stille dei
krava til selskapa.
Presidenten: Til spørsmålet fra statsråden vil presi­
denten bare si at noen ganger er det politiske saker som
ligger i grenseland mellom flere departementer, og det er
opp til statsråden selv om en ønsker å svare. Men er det
spørsmål som åpenbart i sin helhet ligger under andre de­
partementer, har statsråden anledning til å velge ikke å
svare på spørsmålet.
Abid Q. Raja -- til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:45:33]: Som muslim vil jeg helst
ikke ta noen med buksene nede, men nå er jo katten ute
av sekken. (Munterhet i salen)
Jeg reagerer likevel på at statsråden, som ansvarlig
for de distriktspolitiske sakene og for distriktspolitikken i
Norge, ikke har satt seg bedre inn i denne saken. Dette er
jo en pinlig sak for regjeringen, en sak som man ikke øns­
ket at vi i Stortinget skulle få innsyn i. Nå har vi likevel
fått dette innsynet, takket være Aftenposten.
Nå som vi vet hva ESA mener om det, lurer jeg på
hvilke strategier statsråden har for å sørge for at de nors­
ke distriktene -- og spesielt Nord­Norge, med tanke på de
siste oljefunnene -- får beholde arbeidsplasser og verdier
der de er.
Dette må jo hun kunne svare på, selv om hun ikke
er olje­ og energiminister. Jeg regner med at hun i hvert
fall har kunnskap om sitt eget departement og hva de har
tenkt å gjøre for å sørge for at distriktene får beholde både
arbeidsplassene og verdiene der.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:46:25]: Eg kan
halde ei atskilleg lengre utgreiing om det enn det minuttet
eg no har til disposisjon, tilseier.
For det fyrste brukar eg mykje krefter både på Olje­
og energidepartementet sine område og på andre departe­
ment sine område for å sikre at dei ulike sektorane sikrar
arbeidsplassar, og dernest fordi den breie distriktspolitik­
ken òg handlar om kva for velferdsutvikling me har og
korleis me utviklar kommunesektoren. Denne regjeringa
har sikra 48 000 nye årsverk, ikkje minst i mindre kommu­
nar -- òg i Nord­Noreg og i andre delar av Distrikts­Noreg.
Ein må sikre ein samferdslepolitikk som legg til rette for
næringsliv, sikre ein næringspolitikk, både i det store -- i
forhold til industripolitikken -- og i det små -- gjennom fyl­
keskommunane. Dei har fått auka midlane sine betydeleg
etter at denne regjeringa kom til makta, midlar dei kan
bruke gjennom Innovasjon Norge, SIVA og andre verke­
middelaktørar. Dei kan bruke dei ut mot entreprenørskap
og nyskaping.
Og: Me skal sikre gjennom lovverket at me kan vere
med i fortsetjinga og stille krav til rettshavarane på norsk
sokkel. Det gjer me òg i denne saka som er omtalt i dag.
Abid Q. Raja (V) [10:47:32]: Jeg fikk nesten svar på
spørsmålet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:47:46]: Mitt spørsmål
går til kommunalministeren.
Jeg oppfatter at kommunalministeren har et oppriktig
1. juni -- Muntlig spørretime
4358 2011

engasjement for lokaldemokratiet -- og det skal få lov til å
blomstre -- selv om hun til stadighet opplever å bli overstyrt
av sine partnere i regjeringen, særlig på asylfeltet.
Men jeg tenkte å ta frem et eksempel, om jeg får lov:
I min egen hjemkommune, Harstad, får man demonstrert
ganske klart at lokalpolitikerne trenger å bli irettesatt når
det gjelder å håndtere lokaldemokratiet og spillereglene i
kommuneloven. Vi har en sak i Harstad som handler om
bompenger -- å innføre bompengefinansiering. For å sikre
flertall for bompenger valgte Arbeiderpartiet og Høyre å
drive med det som er selektiv innkalling av representan­
ter til møter. Det kommer klart frem i Harstad Tidende
hvordan man rensker bort motstandere, lar være å kalle
inn representanter som er mot bompenger, for å skaffe
flertall i kommunestyret. Enda verre enn det: Lederen i
Harstad Arbeiderparti går så langt at han instruerer an­
satte på rådhuset om å nekte lovlig valgte representanter
adgang til kommunestyret og adgang til rådhuset, fordi
vedkommende representant har såkalt gal mening når det
gjelder bompenger. Dette er et rimelig horribelt eksem­
pel på brudd på kommuneloven, og manglende respekt for
lokaldemokratiets spilleregler.
Hva mener statsråden om denne type eksempler, og
hva vil man gjøre -- ikke minst for å sikre at demokratis­
ke spilleregler følges ute i norske kommuner, og at kom­
muneloven etterleves? Her i denne saken er det jo rent til­
feldig at man får innsyn i hva som faktisk skjedde, og jeg
frykter at dette også skjer i mange andre kommuner.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:49:54]: Eg kan
ikkje gå konkret inn i ei enkeltsak. Men eg kan gi nokre
generelle betraktningar om spørsmålet.
Eg har registrert at det i media er varsla lovlegheits­
kontroll av kommunestyret si behandling av denne saka.
Lovlegheitskontrollen vil i så fall verte utført av fylkes­
mannen, som har det ansvaret. På generelt grunnlag vil
eg vere tydeleg på at kommunane har ei plikt til å vere
påpasselege med å overhalde reglane i kommunelova. Det
er viktig for tilliten blant innbyggjarane at ein er nøye på
det, og det er sjølvsagt uheldig viss det i samband med
møte kan reisast tvil om dei saksbehandlingsreglane som
er følgde, er grunnlag for at vedtaket er gyldig. Det er
klare reglar i kommunelova om rett og plikt for folkevalde
til å delta i møte -- § 40. Det er veldig tydeleg formulert
at ein kommunestyremedlem har både rett og plikt til å ta
del i organet sine møte, med mindre det er gyldig forfall.
Det handlar altså både om ein rett, men òg ei plikt, til å
møte. Det er reglar for innkalling av varamedlem, korleis
det skal skje, og det skal vere i den nummerorden dei er
valde i -- så sant det er mogleg. Kommunelova er ikkje til å
misforstå her, og frå mi side er det viktig å peike på at me
har eit viktig regionalt organ i fylkesmannen, for fylkes­
mannen er for det fyrste nærare kommunane, og han har
sjølvsagt òg ei plikt til å gjere denne lovlegheitskontrollen
for å sjekke at vedtaket er lovleg gjort. Viss det ikkje er
det, må ein jo ta saka opp att.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:51:56]: Jeg takker
statsråden for et grundig svar.
Litt av problemstillingen her er at en person -- lederen i
Harstad Arbeiderparti -- nekter en representant fysisk ad­
gang til rådhuset. Det er ikke noe som bare hevdes i Har­
stad Tidende sist fredag. Det er noe som også bekreftes i
dagens Harstad Tidende av den representanten som ville
stoppe denne personen. Det viser bare alvoret i dette. Det
er viktig, som statsråden påpeker, at dette blir tatt opp med
fylkesmannen, og at det blir gjennomført en lovlighets­
kontroll. For heldigvis: Media var til stede og dekket hen­
delsen, og ikke minst så oppegående representanter alvo­
ret. Blant annet så representanter fra statsrådens eget parti
behovet for lovlighetskontroll.
Men det jeg stiller spørsmål om, er: Hva i alle de til­
fellene hvor det ikke er noe media til stede, hvor ikke
representantene er godt nok skolert? Jeg frykter at i lan­
dets 430 kommuner skjer det altfor ofte feil, og udemo­
kratiske prinsipper gjennomføres -- man følger altså ikke
demokratiets spilleregler.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:53:02]: Eg har
ingen grunn som kommunalminister til å vere med og
byggje opp under eit så pessimistisk bilete av lokaldemo­
kratiet i landet vårt. Eg har ingen grunn til å tru at ein bru­
kar det lokale demokratiet på ein slik måte at ein i mange
tilfelle nesten bevisst -- no skal eg ikkje bruke ordet «kor­
rupsjon» -- prøver å påverke resultatet i saka gjennom den
framgangsmåten som m.a. er skissert her, og som eg ikkje
skal kommentere nærmare.
Tvert om har eg inntrykk av at norske kommunar gjer
ein solid jobb i å sikre at rettsreglane vert følgde. Det gjer
dei i veldig godt samarbeid med fylkesmannen. Fylkes­
mannen gjer ein god jobb overfor fylket i å rettleie ikkje
minst innafor det juridiske, innafor lovverket, der det sjølv­
sagt vil vere varierande grad av kompetanse. Fylkesman­
nen vert brukt veldig mykje til det. Eg trur det er viktig
at ein har ein slik instans som både kan rettleie og føreta
lovlegheitskontroll.
Presidenten: Det er anmodet om ett oppfølgingsspørs­
mål -- Gjermund Hagesæter.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:54:17]: Det er jo
ingen tvil om at det er urovekkjande opplysningar som er
komne fram her. Det som gir ekstra grunn til uro, er jo
det at Harstad må kunne seiast å vere ein stor kommune
i Noreg, med godt over 20 000 innbyggjarar, det er altså
ein kommune som er fleire gonger større enn gjennom­
snittet av norske kommunar. Det betyr altså at Harstad blir
langt tettare følgd opp av både publikum og av media enn
mange av dei mindre kommunane vi har.
Av dei 430 kommunane vi har i Noreg, er det altså
30 kommunar som har under 1 000 innbyggjarar. Utsira
er den minste med litt over 200 innbyggjarar. Det er også
andre problem knytte til små kommunar, m.a. inhabilitet,
som kan vere vanskeleg å praktisere.
Då er mitt spørsmål til statsråden: Kva er blitt gjort
sidan Senterpartiet overtok Kommunaldepartementet for å
sikre at demokratiske prinsipp blir følgde opp, og at lovar
og reglar blir følgde i Kommune­Noreg?
1. juni -- Muntlig spørretime 4359
2011

Statsråd Liv Signe Navarsete [10:55:28]: Fyrst må
eg få kommentere den insinuasjonen som ligg i spørsmå­
let, om at dei små kommunane nødvendigvis har dårlega­
re oversikt enn dei større. Kanskje kan det vere omvendt?
Kanskje kan det vere slik at i dei mindre kommunane er
det meir oversikt, meir gjennomsiktig, større openheit og
lettare og kortare veg mellom dei som styrer, og dei som
vert styrte? Så når det gjeld demokrati, trur eg ikkje at det
nødvendigvis er noka ulempe at det er kort veg mellom
dei ulike instansane i ein kommune.
Frå departementet si side er me veldig opptekne av å
understreke kor viktig rolle kommunane har knytt til de­
mokratiet. Det har jo òg vore saker i Stortinget knytte til
kommunane si rolle, og det vil det òg vere i tida fram­
over knytt til saker som me skal leggje fram. Den største
og næraste no vil jo vere stortingsmeldinga om stat og
kommune.
Presidenten: Vi går videre til neste og siste hoved­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:56:51]: Mitt spørsmål
går til kulturministeren.
Det siste døgnet har jeg hatt gleden av å drive høyt­
tenkning med Senterpartiet når det gjelder Norsk kultur­
råd, fordi Senterpartiet jo gjerne vil flytte oppgavene ut til
fylkeskommunene.
I tillegg til den høyttenkningen har jeg også merket
meg at de andre regjeringspartiene i Stortinget har kastet
seg på en frustrasjon i forhold til konsentrasjon av makt
og sentralisering om Oslo. Komiteens leder, Arbeiderpar­
tiets Gunn Karin Gjul, var ute i vinter med hensyn til
den økonomiske siden av dette når det gjelder hvor pen­
gene brukes. Når Senterpartiet nå velger å ta opp denne
frustrasjonen og bringe den videre, og bruker Kulturrådet
som eksempel, må jo det bety at de ikke nødvendigvis er
opptatt av hvor pengene havner, for Kulturrådets penger
havner jo også mye rundt om i landet -- det er jo generel­
le ordninger som alle kan søke på. Da antar jeg at det er
maktkonsentrasjonen de bekymrer seg over.
Seks år med Arbeiderpartiet i regjering har jo vist en
betydelig konsentrasjon av makt i forhold til hvordan opp­
gavene skal løses. Vi har sett en konsentrasjon av makt
om Kulturrådet, i den forstand at Kulturrådet har fått sta­
dig flere oppgaver. Vi har det i forhold til Nasjonalbib­
lioteket, som har fått stadig flere oppgaver. Vi har det i
forhold til Nasjonalmuseet, som f.eks. overtok Riksutstil­
lingene. Altså: Man ser på område etter område at det er
færre mennesker som beslutter mer. I tillegg taler jo bud­
sjettene i og for seg sitt tydelige språk, selv om det finnes
modifikasjoner der. Noe bokføres på Oslo som riktignok
går ut i landet, men allikevel er det ikke noen tvil om at
mye av pengene havner i de store byene.
Mitt spørsmål til kulturministeren er: Er det på tide med
en kursendring? Vil hun lytte til sine fraksjoner i Stortinget
med hensyn til å gjøre en dreining av denne politikken?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:58:59]: Det viktigste
vi kan gjøre for å flytte makt fra Oslo og ut i Norge, er å
bygge opp sterkere institusjoner ellers i Norge. Oppbyg­
ging av Nordnorsk Symfoniorkester er et slikt eksempel,
Teater Innlandet er et annet slikt eksempel. Jeg mener jo at
den omleggingen som vi nå gjør av Rikskonsertene, hvor
vi faktisk flytter mer makt ut til lokale scener, hvor de
får lov til å bestemme hvem som skal dra på norgesturné,
handler om desentralisering av makt.
Jeg mener nemlig at det ikke er slik lenger at vi for
at vi skal få kvalitetskonserter over hele Norge, trenger to
statlige direktører til å plukke ut de musikerne som skal
spre konsertopplevelser rundt omkring i hele Norge. Så
jeg er enig i at vi skal desentralisere mer makt på kul­
turområdet, men jeg mener at det som er representan­
ten Thommessens medisin, er feil. Han mener nemlig at
man skal flytte penger fra Kulturrådet over til en orga­
nisasjon som skal forvalte næringslivs­ og kulturinteres­
ser. Det er etter min mening ikke å sette kulturpolitis­
ke målsettinger i høysetet. Vi følger imidlertid hele tiden
med på hvor midlene til Kulturrådet går. Vi har sagt, i
forbindelse med at vi har overført mer makt fra Kultur­
departementet til Kulturrådet, at de i større grad skal ta
distriktspolitiske hensyn. Så dette er en viktig diskusjon.
Men det som er Høyres medisin, mener jeg er feil i disse
spørsmålene.
Olemic Thommessen (H) [11:00:28]: Da har nok ikke
statsråden helt oppfattet hva som er Høyres medisin. Det
er riktignok slik at vi ønsker en organisasjon ved siden av
Norsk Kulturråd for å spre makten, men det er ikke en or­
ganisasjon som skal bygge på næringslivshensyn; den skal
bygge på kulturpolitiske hensyn.
Det som er Høyres medisin, ville statsråden kunne lese
ut av de siste årenes budsjetter. Der har Høyre tatt penger
fra de store institusjonene og lagt dem over på det frie fel­
tet. Vi har tatt penger fra det som er bysentrert til det som
det vil være mulig å søke på for alle, og gjennom det bidra
til å bygge et kulturliv nedenfra, over hele landet. Vi har
ønsket en sterkere styrking av det regionale filmfondet,
som kulturministeren ikke har fulgt opp, til tross for vel­
dig maktkonsentrerende grep om Filmens hus. Vi ønsker
å styrke nettopp de lokale miljøene som er rundt om i lan­
det. Så det er større grep som kreves, og som må avtegne
seg i budsjettet.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:01:35]: Jeg har for
ikke så lenge siden hatt møte med alle de store kultur­
organisasjonene i Norge, for de er opptatt av å komme med
innspill til hvordan man kan bygge kulturpolitikken fram­
over. Jeg har spurt dem om de vil overføre penger fra Kul­
turrådet til fylkeskommunen, og svaret er unisont nei. De
ønsker tvert imot at Kulturrådet og andre skal være veldig
opptatt av å spre makt og penger i hele Norge, men det er
ingen som sier at fordeling av fylkeskommunale midler er
en måte å spre makt og penger på.
Jeg er helt uenig i det representanten sier om vår kul­
turpolitikk. Den største økningen i kulturbudsjettet i denne
perioden er jo momskompensasjon til frivillige organisa­
sjoner. Det er mer penger til kor. Det er mer penger til
dem som jobber med teater for barn og unge. Det er mer
1. juni -- Muntlig spørretime
4360 2011

penger til lokale scener. Det er det vi først og fremst sat­
ser på innen Kulturløftet nå. Det er å bygge norsk kultur
nedenfra.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [11:02:49]: Jeg legger merke til
at statsråden nevner det å bygge opp sterke organisasjo­
ner rundt om i landet som en av de viktigste måtene å de­
legere kulturmakt og engasjement på. Det henger dårlig
sammen med det vi har sett de siste årene. Jeg har vært så
heldig å være ordfører i Grimstad, dikternes by, og ledet
byen gjennom to forfatterjubileer. Foran Hamsun­jubileet
tok vi kontakt med de andre Hamsun­miljøene i Norge,
dannet et fellesskap, laget et forprosjekt og sendte brev til
departementet om at vi var klare til å arrangere jubileet.
Vi hadde et stort engasjement: Dette vil vi gjøre -- hvor­
dan kan vi få hjelp? Etter lang tid fikk vi svar om at dette
skulle legges til Nasjonalbiblioteket. Så tok vi kontakt med
Nasjonalbiblioteket for å få vite hvordan vi skulle gjøre
dette. De sa at vi måtte vente og se, fordi de ikke hadde
fått noen midler. Er dét å bygge opp sterke organisasjoner
rundt om i landet og å ta vare på engasjementet rundt om
i landet? Hvilken strategi har statsråden bak denne typen
virksomhet?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:03:51]: Dette er jo en
strategi som vi bl.a. har hatt når vi har feiret store norske
forfattere. Bjørnson­jubileet i fjor ble koordinert av Na­
sjonalbiblioteket, men de største arrangementene var jo
på Aulestad og på Nesset. Det var feiring og markeringer
over hele Norge. Så jeg mener at det at vi har et sterkt na­
sjonalbibliotek som forvalter disse midlene, gjør ikke at
det ikke blir aktiviteter ellers i landet. Tvert imot har jeg
opplevd at man ellers i landet er meget fornøyd med den
måten slike jubileer arrangeres på.
Presidenten: Ib Thomsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [11:04:40]: Det har vært mye de­
batt om Rikskonsertene og vingeklippingen av Rikskon­
sertene. Rikskonsertene har hatt som primæroppgave å
reise rundt omkring i landet og spre gode konserter i alle
distrikter. Som kulturpolitiker i Fremskrittspartiet får jeg
mange henvendelser fra distriktene om at mye er sentrali­
sert i Oslo -- Kulturrådet, Kulturdepartementet. Kulturrå­
det får flere oppgaver, og man føler en frustrasjon der ute.
Da er det besnærende når Senterpartiet kommer med ut­
spill om at de ønsker å desentralisere, å legge mer til kom­
munene. Det er jo tross alt kommunene som ser og har
lokalkunnskaper om kulturen, og hvor man bør bruke pen­
gene. Så dette er i tråd med hva Fremskrittspartiet mener
ute i distriktene.
Hva må gjøres, og hva kan gjøres? Hva vil statsråden
gjøre for å få til denne modellen som er den nye politikken
til regjeringen og til Senterpartiet? Dette er besnærende.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:05:45]: Dette end­
rer vi, bl.a. gjennom Rikskonsertene. La oss ta et sted
som Eidsvoll, som ikke har fått besøk av Rikskonsertene
på mange år. Nå legger vi om ordningen ved å overføre
mer til lokale arrangører. Da kan Eidsvoll jazzklubb, da
kan Karmøy Metal, da kan Sortland jazzklubb arrangere
egne konserter selv, uten at det er en statlig direktør som
har plukket ut hvem som skal på turné rundt omkring i
Norge.
Jeg mener at dette har med desentralisering av makt å
gjøre. Jeg mener at det viktigste vi gjør innen Kulturløftet
nå, er å gi mer penger til lokale kulturorganisasjoner, mer
penger til kor, mer penger til korps, slik at de som står
på for dugnad, skal selge mindre kakelodd og stå på mer
for ungene sine. For meg handler det om å bygge kultur
nedenfra.
Presidenten: Øyvind Håbrekke -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:06:47]: Vi som jobber
med kultur, får jo mange henvendelser fra folk rundt om­
kring i landet som er bekymret over den makten som kon­
sentreres i Oslo, i særlig grad i Kulturrådet. Det er jo ikke
overraskende, det statsråden sier, at hvis man spør de store
nasjonale kulturorganisasjonene, ønsker de ikke å forholde
seg til 19 fylkeskommuner, men synes det er veldig greit
at man har ett stort, sterkt, mektig og nasjonalt norsk kul­
turråd. Men det må jo nettopp være de kritiske stemmene
som befinner seg rundt omkring i landet, som Senterpar­
tiets kulturpolitiske talskvinne har fanget opp når hun -- i
går -- sier at fylkeskommunene må få mer å si. Så spørs­
målet til kulturministeren må være: Hva er det Senterpar­
tiets kulturpolitiske talskvinne da har misforstått, siden
hun mener at mer makt må spres ut i landet, til fylkeskom­
munene, slik at de kan få mer å si over hvordan midlene
skal fordeles?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:07:54]: Vi har de
siste årene lagt opp til en større overføring av midler til
fylker og kommuner. Det gjør at fylkene kan formidle
flere kulturkroner rundt omkring i hele Norge. Men jeg er
ikke tilhenger av en ordning hvor vi overfører penger fra
Kulturrådet til fylkeskommunene.
Det er ikke slik at de som er mot dette, er store, sterke
aktører. Det er Korforbundet, det er korpsforbundet, som
er mer tilfreds med at disse midlene bl.a. fordeles gjennom
Frifond­midler. Jeg mener det er verdt å lytte til dem som
har erfaring, demokratisk oppbygde kulturorganisasjoner
som er demokratisk forankret. De anbefaler ikke en slik
løsning.
Jeg mener at Kulturrådet i større grad skal fordele mid­
ler rundt omkring i hele Norge. Men de viktigste endringe­
ne vi har gjort på kulturområdet den siste tiden, er å over­
føre makt fra Kulturdepartementet til Kulturrådet, slik at
de kan spre midler over hele Norge. For meg handler det
om desentralisering av makt.
Trine Skei Grande (V) [11:08:58]: Ja, nå innrøm­
mer statsråden det. Hun har overført mye makt fra de­
1. juni -- Muntlig spørretime 4361
2011

partementet til Kulturrådet, fra en statsråd som må svare
for seg i parlamentet, til en organisasjon som er ganske
lukket, som er styrt av noen få fagmiljøer, som ikke stil­
ler til spørretime i Stortinget og må stå ansvarlig for de
tingene de gjør. Det er en massiv maktoverflytting som
statsråden har gjort til Kulturrådet, det må hun innrøm­
me.
Produksjonen av kultur er noe annet enn produksjon
av hofteoperasjoner eller bygging av hus. Kultur er en yt­
ring. Derfor kjemper vi nå for ytringsfriheten i Norge når
vi kjemper for kultur og for kulturelle ytringer. Det å flyt­
te makt inn i lukkede rom, det å flytte makt bort fra en
statsråd -- som må stilles til veggs her i stortingssalen -- og
inn i et lokale der ingen egentlig kan stille spørsmål, og
det at det nå faktisk er noen få kunstnere i bestemte kunst­
nermiljøer som bestemmer: Er det ikke noen som helst
refleksjon hos statsråden over at dette faktisk handler om
ytringsfrihet og er et kulturpolitisk spørsmål utover det?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:10:05]: Representan­
ten kan stille meg til veggs når hun måtte ønske det. Men
sannheten er jo at de ulike komiteene i Kulturrådet -- enten
det handler om musikere eller om billedkunstnere eller om
teaterfolk -- består av et mangfold av mennesker, fra hele
Norge.
Tidligere var det i større grad slik at man måtte kjenne
noen i kulturkomiteen for å få økt sitt budsjett. Jeg mener
at det er gal politikk. Jeg mener tvert imot at det er de
som kjenner musikklivet, i hele Norge, som i større grad
bør forvalte kulturmidlene. For meg handler det om desen­
tralisering av makt. Kulturrådet og Kulturrådets oppgaver
har blitt større, og jeg mener at det er veldig viktig, for de
innehar en kompetanse som er nyttig å ha med seg. For
meg handler det om mindre makt til Kulturdepartementet
og mer makt til kulturlivet selv.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme.
S a k n r . 2 [11:11:04]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir to endringer i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikten som er omdelt på representantenes plasser i
salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger: Spørsmål 2, fra represen­
tanten Torgeir Trældal til samferdselsministeren, er truk­
ket tilbake.
Spørsmål 6, fra representanten Abid Q. Raja til mil­
jø­ og utviklingsministeren, vil bli besvart av justisminis­
teren på vegne av miljø­ og utviklingsministeren, som er
bortreist.
S p ø r s m å l 1
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:11:32]: «Dags­
revyen den 24. mai hadde et oppslag om at en del verts­
kommuner for oppdrettsanlegg ønsket å få en mulighet til
å skattlegge virksomhetene for at lokalsamfunnet skulle
få større nytte av virksomhetene. Argumentene som kom
frem, var som tatt fra Høyres begrunnelse for å beholde
en andel av selskapsskatten lokalt.
Vil statsråden vurdere å gå tilbake til et system der
en liten andel av selskapsskatten tilfaller kommunene
for å fremme både forståelse og positive holdninger til
næringsvirksomhet lokalt?»
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:12:11]: Fra 2005 til
2008 fikk kommunene tilført en andel av selskapsskatten.
Skatteinntektene ble tilført kommunene via rammeoverfø­
ringene, og fordelingen av selskapsskatt mellom kommu­
ner var basert på en kommunevis fordeling av sysselset­
tingen i de foretakene skatten var utlignet.
Denne ordningen ble avviklet i 2009. Kommunene ble
da kompensert ved at andre inntekter økte. Omleggingen
må ses i sammenheng med at selskapsskatt har vesentlige
svakheter som inntektsgrunnlag for kommunene. En viktig
grunn til det er at selskapsskatten svinger betydelig. Ved å
gjøre selskapsskatten statlig og gi kommunene andre inn­
tekter i stedet, har kommunesektorens inntekter blitt mer
forutsigbare. Det er en fordel i forhold til planlegging og
drift av de viktige velferdstjenestene som kommunene har
ansvaret for. På bakgrunn av kommunesektorens størrel­
se er forutsigbarhet også viktig for utviklingen av norske
kommuner, og av norsk økonomi.
Inntektene fra selskapsskatten er ikke jevnt fordelt
geografisk. Avviklingen av kommunal selskapsskatt har
dermed bidratt til en jevnere inntektsfordeling mellom
kommunene.
Så kan det være argumenter for at en ved å gi sel­
skapsskatten tilbake til kommunene, gir lokale incentiver
til næringsutvikling. Men jeg vil hevde at det viktigste in­
citamentet for næringsutvikling i kommunene er å få tak i
mer stabile og forutsigbare skattytere, og da er det innbyg­
gertallet og personlige skattytere som nok har den største
interessen og den viktigste vekten i så måte.
Inntektssystemet for kommunene innebærer en stor
grad av utjevning mellom kommuner. I praksis er det
slik at kommuner med lave skatteinntekter per innbyg­
ger blir hevet opp til et inntektsnivå på 93--94 pst. av
landsgjennomsnittet gjennom skatteutjevningen.
Mange av kommunene med oppdrettsanlegg langs kys­
ten har forholdsvis lave skatteinntekter per innbygger. For
eksempel hadde Steigen, som ble trukket fram i nyhets­
oppslaget 24. mai, en skatteinntekt per innbygger på ca.
70 pst. av landsgjennomsnittet. En gjeninnføring av kom­
munal selskapsskatt kunne isolert sett gi mer skatteinntek­
ter til f.eks. Steigen, men for kommuner der skatteinntek­
tene per innbygger ikke bringes over 90 pst. i forhold til
1. juni -- Ordinær spørretime
4362 2011

landsgjennomsnittet, vil de økte inntektene i all hovedsak
bli motsvart av tilsvarende lavere skatteutjevning.
Mitt svar er, med henvisning til en diskusjon vi hadde
i Stortinget i går i forbindelse med et dokumentforslag, at
vi har ingen planer om å gjeninnføre en andel av selskaps­
skatten til kommunene. Jeg mener at den ordningen vi har
i dag, gir større forutsigbarhet for kommunesektoren, og
det er bra.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:15:17]: Jeg
takker statsråden for svaret.
I mitt hjemfylke, Sør­Trøndelag, har vi en veldig vak­
ker kyst. Jeg vet ikke om finansministeren har hatt gle­
den av å besøke det vakre øyriket, ikke minst kommunene
Hitra og Frøya der oppdrettsnæringen betyr svært mye for
den totale verdiskapingen. Mitt inntrykk er at kommuner
med slike næringer strekker seg veldig langt for å legge
til rette for at næringen skal kunne videreutvikle seg for
å skape flere arbeidsplasser, som fører til vår felles vel­
ferd. Når vi nå ser at så mange av ordførerne tar til orde
for at flere midler må føres tilbake til kommunene, og vi
ikke minst ser at næringen selv er veldig positiv til å bidra
til utvikling av lokalsamfunnene, må jeg bare spørre om
statsråden mener det er riktig å innføre andre byråkratiske
og kostbare ordninger fremfor selskapsskatten.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:16:28]: Jeg har hatt
gleden av å reise i Sør­Trøndelag og Nord­Trøndelag og
ellers, og jeg synes det er fint der også, som det er mange
andre steder i landet.
Det jeg henviste til, var at vi i Stortinget i går be­
handlet et Dokument 8­forslag, Dokument 8:137 LS for
2010--2011, om å tilbakeføre deler av selskapsskatten. Det
forslaget ble nedstemt, men jeg ser at det kan være argu­
menter for at selskapsskatten er viktig i så måte. Dette er
for så vidt en diskusjon som har pågått en tid, der sel­
skapsskatten har gått litt ut og inn av kommunesektoren
litt avhengig av konjunkturene i næringslivet. Jeg mener
fortsatt at det viktigste er at kommunene har forutsigba­
re skatteinntekter, og at personskatten er mer forutsigbar.
Jeg tror nok at både Hitra og Frøya og andre kommuner
er vel så opptatt av at disse bedriftene skaper varige ar­
beidsplasser for folk som bor i området. Slik sett er det et
sterkt incitament til å drive næringsutvikling.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:17:32]: Nå ser
vi at fiskeri­ og havbruksnæringen selv er veldig opptatt
av å ha et godt forhold til lokalsamfunnene, og ønsker
å bidra til videreutvikling av disse små lokalsamfunnene.
Ikke minst ser vi at ordførerne er ganske tydelige på at
selv om regjeringen sier nei, har de ikke tenkt å gi seg i
denne saken. Det har vel også finansministeren fått meg
seg. Når jeg hører at finansministeren selv sier at det lo­
kale incitament til næringsvirksomhet er viktig, lurer jeg
på hva som kan være et svar til disse ordførerne og ikke
minst til næringen selv, når de ønsker å bidra i større grad.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:18:20]: Det kan være
mange svar på det, bl.a. en utvikling av de mer regional­
politiske og distriktspolitiske virkemidlene. Samtidig vil
det være slik at i tillegg til personskatten knyttet til dem
som jobber på f.eks. et oppdrettsanlegg, kan ringvirknin­
gene av et oppdrettsanlegg være ganske store for andre
næringer i lokalsamfunnet som leverer handelsvirksomhet
og andre ting. Jeg vil mene at det å drive næringsutvikling
i en kommune ut fra et litt bredere perspektiv uansett er
viktig. Da blir selskapsskatten etter mitt syn noe mindre i
den sammenhengen.
Så vil jeg minne om at kommunene selvsagt har mulig­
het til å skaffe seg mer langsiktige og forutsigbare skatte­
inntekter gjennom eiendomsskatt, slik at kommunene har
flere virkemidler. Men ja, ordførere er engasjerte, og det
er bra. Og ordførere som er engasjerte, skal vi ha, også
når det gjelder næringsutvikling. Jeg tror at selskapsskat­
ten har betydning, men en langt mindre betydning enn de
andre tingene jeg har påpekt.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Torgeir Trældal til samferdselsmi­
nisteren:
«I et brev fra Samferdselsdepartementet til Jernbane­
verket 18. mai 2011 angående kapasitetsøkninger på Ofot­
banen uttaler departementet at Jernbaneverket må gå i
dialog med aktørene i form av anleggsbidrag og/eller
forskuttering.
Åpner statsråden for mulighet til å la private bygge ut
jernbane slik som i nabolandet Sverige, da kapasiteten på
Ofotbanen kan opprettholdes på tross av at staten Norge
har «dårlig økonomi»?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 3
Vigdis Giltun (FrP) [11:19:43]: «Ved DPS Hamar er
det nå 26 ukers ventetid fra henvisningstidspunktet til pa­
sienten møter en spesialist. Ifølge Hamar Arbeiderblad
15. og 23. mai venter enkelte pasienter i inntil 19 måneder.
Mange pasienter venter også tilsvarende lenge på time hos
psykolog. Når pasienter, som i mange tilfeller er suicidale,
må vente for lenge på behandling, får det alvorlige følger.
Hva er årsaken til at regjeringen, på tross av at det fin­
nes ledig kapasitet, ikke vil sørge for at psykisk syke får
behandling innen rimelig tid?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:20:26]:
Pasienter som trenger øyeblikkelig hjelp, kommer til be­
handling uten ventetid. For øvrig legges prioriteringsvei­
lederne til grunn ved vurdering av maksimal ventetid ved
ulike diagnoser. Etter pasientrettighetsloven skal det fore­
tas en vurdering av rett til nødvendig helsehjelp og mak­
simal ventetid for behandling innen maksimum 30 dager.
For barn og unge opptil 23 år gjelder ventetidsgaranti­
en innen psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rus­
behandling. Denne innebærer at disse vurderingene skal
1. juni -- Ordinær spørretime 4363
2011

finne sted innen ti dager etter at henvisningen er mottatt,
og at ingen med rett til nødvendig helsehjelp skal vente
lenger på behandling enn 65 virkedager. Ved spørsmål om
behovet for øyeblikkelig hjelp og vurdering av maksimal
ventetid er selvmordsfare et sentralt vurderingstema.
Dersom man ser at behandling ikke kan gis innen fris­
ten, skal pasienten orienteres, og tjenesten skal selv ta ini­
tiativ til at tilbud gis fra annet DPS. Dersom en pasient
ikke har mottatt behandling innen den maksimalt fastsat­
te ventetiden, vil dette være et fristbrudd. Pasienten kan
melde fristbruddet til HELFO, som da finner et alter­
nativt tilbud på helseforetakets regning. Erfaringsmessig
viser det seg at de fleste pasientene velger å stå på fortsatt
venteliste ved sitt DPS.
Andel fristbrudd er tatt inn som styringsparameter i
oppdragsdokumentet for 2011, og målet er null fristbrudd.
Helse Sør­Øst opplyser at dette er tatt inn i oppdrag og be­
stilling til alle helseforetak. Oppfølgingen av målene skjer
gjennom løpende rapportering og blir forelagt styret i må­
neds­ og tertialrapport, i årlig melding. Det skal også inngå
i løpende og rapportert risikovurdering i foretaksgruppen.
Sykehuset Innlandet HF arbeider systematisk for å få ned
antall fristbrudd, og Helse Sør­Øst opplyser at antallet er
redusert, fra 83 i januar til 28 i februar og 22 i mars. Når det
gjelder avisoppslaget om ventetid på 19 måneder, opply­
ser Helse Sør­Øst at Sykehuset Innlandet følger opp denne
saken særskilt med tanke på å vurdere svikt og avvik.
Den kraftige økningen i antall henvisninger under og
etter Opptrappingsplanen for psykisk helse har gitt helse­
foretakene en utfordring når det gjelder å overholde re­
gelverket knyttet til maksimale frister for vurdering og
behandling. Dette er ikke tilstrekkelig grunn til ikke å over­
holde reglene, og jeg forventer at styringssignalene lojalt
blir fulgt opp av de regionale helseforetakene. Stortinget
vil bli holdt orientert om utviklingen på området.
Vigdis Giltun (FrP) [11:23:11]: Jeg takker for svaret.
Jeg er også kjent med at denne pasienten har fått hjelp.
Men dette gjelder veldig mange. Nå har statsråden rede­
gjort for systemene og hvordan de virker, og det er jo nett­
opp disse systemene som fører til at veldig, veldig mange
ikke får hjelp. Det er jo først når man kommer til et DPS,
etter den lange ventetiden, at man får en korrekt diagno­
se og får vurdert sin situasjon i forhold til prioriterings­
forskriften. Folk får henvisning fra legene sine, men de
kommer ikke til DPS. Ventetiden er for lang, og det er sui­
cidale personer. Er ikke statsråden enig i at det er altfor
mange alvorlige hendelser hvor det framkommer i media
at den syke har søkt hjelp opptil mange ganger, men ikke
kommet til behandling? De får altså hjelp for sent etter
den alvorlige hendelsen, eller så må de stå fram i media
med den belastningen det medfører for de syke og deres
familie, som denne damen har gjort -- enten det eller så
er det syke mennesker som ikke får behandling i tide, og
som står i behandlingskø. Er ikke det dårlig forebygging
av en sykdomsutvikling?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:24:17]:
Jo, det å stå for lenge i en ventekø er ikke god forebyg­
ging for noen. Men, som jeg prøvde å redegjøre for, er det
slik at etter at henvisning er mottatt, skal det være en vur­
dering innen ti virkedager hvis det gjelder personer under
23 år, og ellers innen 30 dager. Det som er viktig, er jo
at disse fristene blir overholdt. Ellers må man bruke de
vanlige prioriteringsveilederne, som er utarbeidet nettopp
fordi man skal få fatt i de sykeste først.
Så vil jeg si at når det gjelder Sykehuset Innlandet,
har jeg sett på gjennomsnittlige ventetall. Gjennomsnitt­
lige ventetall er høyere enn dem som man sannsynlig må
vente, men de er gått ned -- fra 73 dager i januar til 63
dager i mars. Også innenfor psykisk helse går det rett vei.
Vigdis Giltun (FrP) [11:25:27]: Det at det går rett
vei, hjelper ikke alle dem som står altfor lenge og venter.
Når det gjelder dem som skal ha akutt hjelp, tar det i dag
14 dager. Det var et tilfelle vi hørte om nå, med en som
selvskadet seg, og som satt hjemme og var i en fryktelig
vanskelig situasjon. Den personen som var nevnt i avisen
her, var en suicidal person. Jeg kjenner også til alvorlig
syke med selvmordstanker som har lyktes i å ta sitt eget
liv på grunn av at de ikke har fått behandling i tide. Dette
gjelder veldig mange. Det er store mørketall. Hvorfor vil
ikke statsråden åpne for at man får behandling i tide, ved
å bruke private psykologer og psykiatere og den kapasite­
ten som faktisk finnes i helsevesenet, framfor å ha lange
ventetider med de alvorlige følgene det får både for de
syke og deres familier?
Jeg ser også at psykisk syke har en økning når det gjel­
der uførhet og langtidssykemeldinger. Det må være et mål
i seg selv å kutte ventetiden. Det skal ikke være ventetid
overhodet for dem som er suicidale. De må få kontinuerlig
oppfølging. Er ikke statsråden enig i det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:26:27]:
De som trenger akutt behandling, skal ha akutt behand­
ling, og de skal få akutt behandling. Det er klart at når vi
sier at det er frister, når vi sier at HELFO må bistå pasi­
enten i å finne et alternativ, så er det jo nettopp for at man
ikke skal vente utover den behandlingsfristen som er satt.
Slik er systemet, og slik skal det være. Pasientene skal bli
ivaretatt innenfor de fristene som er satt som forsvarlige
behandlingsfrister.
Når det gjelder å bruke private eller alternativer, gjør
man jo det, men det er også sånn at dem man bruker, må
man ha hatt en avtale med på forhånd, slik at man vet hvil­
ket tilbud de faktisk gir. Her har det vært snakk om å hen­
vise til et annet DPS i Sykehuset Innlandet. Jeg må bare si
at her synes jeg faktisk det er veldig viktig at helseforeta­
kene jobber aktivt for at pasientene ikke skal vente lenger
enn det som er satt som forsvarlig behandlingsfrist.
S p ø r s m å l 4
Svein Harberg (H) [11:27:55]: Jeg vil stille følgende
spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse
2007--2012 utløste ressurser til tiltak knyttet til en stadig
1. juni -- Ordinær spørretime
4364 2011

økende gruppe unge. Å etablere nye tilbud for mennes­
ker med psykiske lidelser krever grundige forberedelser
og varsom tilnærming, og er ikke minst en langvarig og
skjør prosess. Spennende tiltak er nå etablert, og erfarin­
ger viser at nye grupper unge kan få hjelp til å fullføre
studier og mulighet til å delta i arbeidslivet.
Hvordan vil statsråden sikre ressurser til fortsatt innsats
når planperioden utløper?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:28:37]:
Den foreliggende Nasjonal strategiplan for arbeid og psy­
kisk helse er en viktig satsing som skal videreføres ut
2012. Det er Arbeidsdepartementet og Helse­ og omsorgs­
departementet som er ansvarlige for strategiplanen, og pla­
nen gjennomføres i fellesskap av Arbeidsdirektoratet og
Helsedirektoratet.
Selv om det er ett og et halvt år igjen til strategiplanen
utløper, har de to departementene og direktoratene startet
arbeidet med å vurdere hvordan oppfølgingen av satsin­
gen skal gjennomføres. Jeg tar sikte på å komme tilbake
til Stortinget med en redegjørelse om saken i forbindelse
med statsbudsjettet for 2012.
Svein Harberg (H) [11:29:23]: Jeg takker for svaret,
men var redd for at det var noe sånt som var svaret.
Disse sykdommene med depresjon og angst er en av
de raskest voksende helseplagene. Dette prosjektet har tatt
sikte på å forebygge uførhet, og et viktig bidrag er å bidra
til at unge mennesker fullfører utdanning. Nå er det etab­
lert slike prosjekter. Når det gjelder Universitetet i Agder,
har jeg hatt gleden av å besøke det prosjektet som er der.
Der er det ansatt en egen person gjennom dette prosjek­
tet for å følge, for å støtte, for å oppmuntre, og det gjør
at nye unge kan fullføre utdanningen. De har startet på et
langt løp.
Det som er viktig for disse personene -- både ansatte
og brukere -- er forutsigbarhet. Å få det inn i budsjettet for
2012 -- altså i oktober/november 2011 -- er veldig sent, for
her trengs det langsiktig satsing. Ser ikke statsråden den
utfordringen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:30:27]:
Men jeg har jo nettopp sagt at dette prosjektet skal vide­
reføres ut 2012, og så vil det være fra 2013 og videre at
man skal se på videreføringen. Jeg må, med all respekt, si
at jeg mener jeg har svart på spørsmålet når representan­
ten spør: Hvordan vil statsråden sikre ressurser til fortsatt
innsats når planperioden utløper? Det skal videreføres ut
2012, og i budsjettet for 2012 -- altså nesten ett og et halvt
år før 2013 -- vil vi orientere om hvordan dette skal vide­
reføres, og hvordan det skal satses videre. Her må jeg også
bare si at det er to departementer som er inne, og Arbeids­
departementet er faktisk tyngre inne enn Helsedeparte­
mentet, med 225 mill. kr Helse­ og omsorgsdepartementet
har 25 mill. kr, som forvaltes via Helsedirektoratet, som
utøver dette arbeidet.
Svein Harberg (H) [11:31:39]: Jeg hørte hva statsrå­
den sa, og jeg forstår at det antakelig kommer noe tekst i
budsjettet for 2012. Det som er den store frykten for dem
som er i dette systemet, og for ikke å snakke om dem som
ikke er i systemet, er at dette skal ende opp som et av de
ordinære Nav­tiltakene. Dette er en gruppe som krever for­
utsigbarhet og ressurser, og som er stadig voksende. Ved
helsetjenesten til studentorganisasjonene ved Universite­
tet i Oslo var det 1 200 som fikk avslag på psykologitime
siste semester. Av disse var det 10 pst. som ikke fikk se­
nere i semesteret, men som måtte vente til neste år. Det
er altså en voksende gruppe her og nå, som virkelig tren­
ger oppfølging, og som må vite at de kan få hjelp frem­
over. Det er et langt løp. Vil statsråden ta det på alvor og
løfte dette prosjektet, og ikke bare komme tilbake til det i
budsjettet med en kommentar?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:32:37]:
Jeg er helt enig med representanten Harberg i at dette er
en viktig målgruppe, en viktig gruppe som absolutt tren­
ger støtte og veiledning. Så vidt jeg har hørt fra dette pro­
sjektet, er det mange gode tiltak, og det er et godt prosjekt.
Planperioden er altså ut 2012, og så sier jeg at jeg kom­
mer tilbake i budsjettet for 2012 -- i begynnelsen av ok­
tober vil altså representanten få en orientering om hvor­
dan dette er tenkt videreført fra 2013. Og så må vi gjøre
alle vurderinger av prosjektet, også om hvordan dette skal
være i fremtiden med tanke på andre tiltak. Det er jo, etter
det jeg forstår, også utstrakt bruk av frivillige her som bi­
står i ulike prosjekter rundt omkring. Alt dette må vi få
en oversikt over før vi kan si hvordan dette skal viderefø­
res fra 2013. Men at det er en viktig målgruppe, det er jeg
helt enig i.
S p ø r s m å l 5
Harald T. Nesvik (FrP) [11:33:57]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Kostnadene for helseforetakene knyttet til bruk av le­
gemidler er svært store, og det er viktig, med den syke­
husøkonomien vi nå ser, at man alltid har fokus på hvor­
dan en kan klare å få mest mulig ut av de midlene man
har til rådighet. Legemiddelinnkjøpssamarbeid har siden
oppstarten i 1995 spart norske sykehus for store kostna­
der gjennom sitt arbeid med å forbedre innkjøpsordnin­
gene og få til gode anbud. Ordningen har imidlertid ikke
vært evaluert etter siste omorganisering i 2002/2003.
Vil statsråden ta initiativ til en evaluering?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:34:44]:
De regionale helseforetakene har inngått en samarbeidsav­
tale om legemiddelinnkjøp til helseforetakene. Betegnel­
sen på avtalen er Legemiddelinnkjøpssamarbeidet, forkor­
tet til LIS. LIS er administrativt en del av Sykehusapoteke­
ne, og har et eget styre som er utnevnt av RHF­direktørene.
Sykehusapotekene er etter avtalen forpliktet til å stille ad­
ministrative ressurser til rådighet for samarbeidet. Det er
også etablert et eget fagråd som gir LIS­administrasjonen
råd om anbefalinger og valg av legemidler på vegne av
deltakerne.
1. juni -- Ordinær spørretime 4365
2011

Hensikten med legemiddelinnkjøpssamarbeid er å
legge grunnlag for avtaler om kjøp og levering av lege­
midler og andre apotekvarer etter oppdrag fra helsefore­
tak, og dermed redusere kostnadene. LIS innhenter til­
bud på alle legemidler som anvendes i helseforetakene.
Det er betydelige summer det er snakk om. I 2009 kjøpte
helseforetakene legemidler for 3,4 mrd. kr.
Jeg er godt kjent med de betydelige innsparingene som
er oppnådd de siste 15 årene gjennom samarbeidet om
legemiddelinnkjøp som LIS organiserer i norske sykehus.
Det er stor faglig aktivitet i de mange lokale komiteene, de
apotekansatte bidrar i stor utstrekning, og de innkjøpsan­
svarlige har strømlinjeformet kontakten med legemiddel­
leverandørene. De regionale helseforetakene, som eiere av
LIS, har selvfølgelig også stor interesse av at samarbeidet
skal fungere optimalt.
Jeg vil derfor i samråd med de regionale helseforeta­
kene vurdere behovet for en evaluering av legemiddelinn­
kjøpssamarbeidet.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:36:27]: Jeg tolker det som
et svært positivt svar fra helse­ og omsorgsministeren, at
helse­ og omsorgsministeren nå vil se på dette. For det er
klart at det viktigste med å få et velfungerende LIS­sam­
arbeid er nettopp at man har kompetanseoverføring, ikke
bare innenfor Helse Sør­Øst, som har hovedansvaret her,
i og med at LIS faktisk er underlagt Sykehusapotekene i
Helse Sør­Øst, men også at de øvrige RHF­ene får nytte av
den kunnskapen som er der. LIS­samarbeidet og innkjøps­
ordningen har medført betydelige besparelser for staten,
og kanskje man også bør se på om det er andre virksom­
heter innenfor det offentlige som har noe å lære i denne
sammenheng. En av de tingene man absolutt bør se på, er
nettopp organiseringen. Jeg vil i hvert fall anbefale stats­
råden bl.a. å vurdere en modell som gjør LIS om til et
eget foretak eller et AS, der hvert enkelt av helseforeta­
kene -- de regionale -- har sitt eget styremedlem, nettopp
for å ha eierskap til dette samarbeidet, og håper dette kan
være en del av evalueringen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:37:39]:
Jeg takker for innspillet, og skal absolutt se på det. Men
slik jeg forstår det, er det RHF­ene som er sammen om
LIS, og som også utpeker representantene til styret.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:37:59]: Det er faktisk slik
at LIS nå er lagt inn som en integrert del av Sykehusapo­
tekene, ANS, som det het, i Helse Sør­Øst. Men dette er
ting man bør se på. Bakgrunnen for at man ikke har gjort
noe særlig med dette, kan være at man har sett at LIS har
fungert, og at man har hatt store besparelser. Saken er bare
den at vi må se på hvordan vi kan utnytte dette ytterlige­
re, til glede både for det offentlige og, ikke minst, for pa­
sientene. Det er klart at hvis vi kan få ned bl.a. prisene til
sykehusene også på de dyre og mer effektive legemidlene,
frigjør det faktisk ressurser til andre oppdrag, slik at flere
kan få behandling, og, ikke minst, den rette behandlingen.
Jeg håper i hvert fall at evaluering vil finne sted. Un­
dertegnede stiller i hvert fall svært gjerne med innspill i
den saken, som tidligere ordfører både for apotekloven og
andre legemiddelsaker. Men det er viktig at man kommer
i gang, slik at man lærer av prosessen som LIS har åpnet
opp for.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:39:09]:
Jeg har sagt at dette vil vi gjøre, men det er noe som må
gjøres sammen med RHF­ene, og det skal jeg følge opp.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Abid Q. Raja til miljø­ og utviklingsministeren, vil bli be­
svart av justisministeren på vegne av miljø­ og utviklings­
ministeren, som er bortreist.
Abid Q. Raja (V) [11:39:37]: «Villaksbestanden i
Norge er på et historisk lavnivå, selv om innsiget av laks
økte noe i 2010, går det fram av en rapport som Vitenska­
pelig råd for lakseforvaltning overleverte miljø­ og utvik­
lingsminister Erik Solheim onsdag 25. mai. Statsråden ut­
talte følgende: «Det vi nå må gjøre, er å foreta nye grep
for at oppdrettsnæringen kan få bukt med problemene.»
Hvilke nye grep ser statsråden for seg?»
Statsråd Knut Storberget [11:40:03]: Innledningsvis
har jeg lyst til å si at ut fra gårsdagens tv­reportasjer om
starten av villaksfisket så det lovende ut -- og det er bra.
På vegne av miljøvernministeren vil jeg også inn­
ledningsvis peke på at havbrukspolitikken er fiskeri­ og
kystministerens ansvar, mens miljøvernministeren har et
særskilt ansvar for villaksen. I forbindelse med en interpel­
lasjon fra representanten Trine Skei Grande i oktober 2010
redegjorde miljøvernministeren for Stortinget om situasjo­
nen til villaksen. I tillegg holdt fiskeri­ og kystministeren
i februar 2011 en havbrukspolitisk redegjørelse for Stor­
tinget, der også forholdet mellom oppdrett og villaks ble
omhandlet.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning er et uavhen­
gig råd opprettet av Direktoratet for naturforvaltning,
som gjennom årlige rapporter beskriver bestandsstatus for
norsk villaks, vurderer trusler og gir råd om beskatnings­
nivå og andre temaer som berører villaksen.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning avga 24. mai i
år sin årlige statusrapport om villaksen til Direktoratet for
naturforvaltning. Dagen etter var det presseseminar om
saken, som miljøvernministeren også ønsket å være til
stede på. Rådet har i denne rapporten vurdert oppnåelse
av gytebestandsmål i 210 laksebestander og gitt råd om
beskatning basert på vurdering av bestandsstatus i 2009
og 2010. Gytebestandsmålet er et mål for den mengden
villaks som trengs for å utnytte vassdragenes reproduk­
sjonspotensial. Fangsten i de vurderte vassdragene utgjør
98 pst. av rapportert laksefangst i norske laksevassdrag.
Hovedbudskapet i årets statusrapport er at innsiget av
laks til Norge var historisk lavt i 2010, sjøl om det var
en liten økning fra 2009. Den mest markante endringen i
status for laksebestandene for 2009 til 2010 er at fangsten
1. juni -- Ordinær spørretime
4366 2011

er redusert så mye gjennom reguleringer at gytebestands­
målene er nådd i de fleste bestandene. Overbeskatning på
norsk laks har etter de siste reguleringene blitt liten. Et
unntak er Tanavassdraget, der negativ bestandsutvikling
trolig bare kan knyttes til overbeskatning.
Det er små endringer i trusselvurderingen fra 2009 til
2010. Lakselus og rømt oppdrettslaks framstår fortsatt som
ikke­stabiliserte og eksistensielle trusler mot norsk villaks.
Disse trusselfaktorene er trolig viktige årsaker til spesielt
lavt innsig av laks og dårlig måloppnåelse i mange bestan­
der på deler av Vestlandet. Beskatningen i denne regionen
er svært lav, og mange av vassdragene og fjordene er nå
dessverre stengt for fiske.
Regjeringa iverksetter en rekke tiltak for å redusere mil­
jøpåvirkningene fra akvakultur. Tiltakene følger av regje­
ringas strategi for en miljømessig bærekraftig havbruks­
næring, som ble lagt fram av fiskeri­ og kystministeren i
april 2009. De største utfordringene knytter seg i dag til
rømming og lakselus.
Det såkalte Arealutvalget overleverte i februar 2011
rapporten «Effektiv og bærekraftig arealbruk i havbruks­
næringen -- areal til begjær» til fiskeri­ og kystministeren.
Arealutvalget kom med en rekke forslag.
Hvilke forslag som regjeringen går videre med, kan jeg
ikke ta stilling til på det nåværende tidspunkt -- i hvert fall
ikke undertegnede. Arealutvalgets rapport er nå på høring,
og regjeringen vil starte arbeidet med oppfølgingen etter
at høringen er avsluttet.
Abid Q. Raja (V) [11:43:23]: Sjekk laksen til disse to
kjekke karene her! (Representanten viser fram et bilde.)
Det ble tatt i Namsen i natt -- 21,4 kg. Både justisministe­
ren og jeg er opptatt av rettssikkerheten, og jeg er i tillegg
opptatt av livssikkerheten til villaksen.
I går var jeg på doktorgradsdisputasforelesningen til
Anne Magnussøn. Avhandlingen hennes viser hvordan et
klart analytisk skille mellom vitenskapelig, teknologisk
og praktisk kunnskap blir irrelevant fordi handlingene til­
passes situasjoner. Magnussøn viser videre hvordan opp­
dretternes mål om å produsere mest mulig fisk på kor­
test mulig tid og den praktiske organiseringen av arbeidet
gir klare føringer på hvilken kunnskap som er mulig og
relevant.
Det jeg lurer på, er hvilke grep justisministeren vil ta
for å sikre villaksen livssikkerhet i forhold til oppdrettss­
næringen.
Presidenten: Presidenten er i tvil om hvilke grep
justisministeren kan ta, men vi skal høre.
Statsråd Knut Storberget [11:44:17]: Jeg må som
vanlig, ordinært regjeringsmedlem også være med på ut­
viklingen av politikken på dette området. Det er faktisk et
område som interesserer meg ganske mye. Jeg har gleden
av å få lov til bl.a. å være med på å fiske laks nå i august.
Dette er viktig. Det varslet som miljøvernministeren
har gitt sammen med fiskeri­ og kystministeren angåen­
de bl.a. det arbeidet som skal gjøres, og de tiltakene som
man ser kan være effektfulle, vil være viktig. Men som jeg
sa i mitt hovedsvar, er det vanskelig for meg nå å foregri­
pe hva regjeringa kommer til av konklusjoner, utover å si
at det er forslag på bordet som regjeringa nå vurderer, og
som jeg håper også blir effektfulle.
Abid Q. Raja (V) [11:45:03]: Ifølge Bergens Tidende
uttalte miljøvernminister Erik Solheim om dagens villaks­
bestand at særlig på Vestlandet er situasjonen alarmeren­
de.
Førdefjorden ble vedtatt som nasjonal laksefjord i
2007, og har tre lakseførende vassdrag. Laksestammen i
Jølstra er truet, og laksestammen i Redalselva er beteg­
net som genetisk særegen. I samband med etablering av
gruvedriften er det i denne fjorden planlagt Nord­Europas
største avfallsplass i sjø. All smolt og laks på sin naturlige
vandring til og fra havet må passere denne avfallsplassen,
da den strekker seg over hele fjordens bredde.
For nasjonale laksefjorder er det lagt til grunn at virk­
somheter med risiko for alvorlig forurensing ikke skal
være tillatt. Jeg vet nå at denne saken ligger på miljø­
vernministerens bord. Spørsmålet mitt er om statsråden vil
være kompromissløs på villaksens vegne i spørsmålet om
etablering av gruvedrift i Førdefjorden.
Statsråd Knut Storberget [11:45:56]: Dette er en sak
som ligger på miljøvernministerens bord, og jeg er over­
bevist om at han ville ha svart at man får avvente hva re­
sultatet blir av den vurderingen man har, og som man gjør
i nært samarbeid med Fiskeri­ og kystdepartementet. Men
jeg er ganske overbevist om at det er en genuin vilje hos
alle statsråder og hele regjeringa til at man skal sikre det
verdifulle gullet som villaksen faktisk utgjør, også i kon­
krete lokale saker. Men når det gjelder hva konklusjonen
blir i nærværende sak, må jeg be representanten avvente
til miljøvernministeren har konkludert.
S p ø r s m å l 7
Bjørn Lødemel (H) [11:46:39]: «Den 20. juni 2010
sende politimeisteren i Sogn og Fjordane brev til Politi­
direktoratet med framlegg om å slå saman Sogndal og
Leikanger lensmannsdistrikt. Avgjerda var teken i samråd
med dei to lensmennene og arbeidstakarorganisasjonane.
Kommunestyret i Leikanger har støtta framlegget. Den
3. august 2010 sende Politidirektoratet brev til Justisde­
partementet der dei støtta politimeisteren sitt framlegg.
Når får politimeisteren svar på spørsmålet om sa­
manslåing av dei to lensmannsdistrikta, og kva blir sva­
ret?»
Statsråd Knut Storberget [11:47:24]: Politidirekto­
ratet oversendte i august i fjor et forslag om å slå sam­
men Sogndal og Leikanger lensmannsdistrikter. Forslaget
hadde støtte fra Leikanger kommune, som i størst grad blir
berørt av endringene, og fra berørte lensmenn og arbeids­
takerorganisasjoner. Jeg vil bare dvele litt ved det, for det
er faktisk gode prosesser som pågår. Det som jo er makt­
påliggende hvis man skal gjøre noen strukturelle grep, er
1. juni -- Ordinær spørretime 4367
2011

nettopp å kunne ha med seg lokale aktører og interessenter
ute i organisasjonene.
Organisering av politi­ og lensmannsetaten er også ge­
nerelt et veldig viktig tema i den kommende stortingsmel­
dingen om resultatreformen og videreutvikling av politi­
og lensmannsetaten. I så måte kan en slik lokal prosess
kaste lys over mye av det arbeidet som skal skisseres i den
meldingen.
Meldingen skal bl.a. bidra til en bred diskusjon i Stor­
tinget om prinsipper, rammer og tiltak i det videre arbeidet
med å utvikle politi­ og lensmannsetaten. I den forbindel­
se vil også politiets førstelinjetjeneste, som er den delen
av politiet som publikum og lokalsamfunn kommer i kon­
takt med i det daglige, bli drøftet. Det legges imidlertid
ikke opp til å skissere konkrete endringer på lensmannsdi­
striktsnivå i denne meldingen. Men meldingen vil peke på
prinsipper og kriterier som en mener bør ligge til grunn for
videreutvikling av den lokale strukturen i politidistriktene.
På denne bakgrunn har departementet drøftet hvordan
en skal følge opp lokale enkeltforslag til grensejusterin­
ger og sammenslåinger av lensmannsdistrikter. Siden disse
forslagene er basert på lokal enighet i stor grad og kan ha
stor betydning for kvaliteten på den lokale polititjenesten,
har en, så langt, valgt å saksbehandle og fremme disse
sakene for Kongen i statsråd.
Jeg finner det ikke riktig å forskuttere hva konklusjo­
nen blir når det gjelder den aktuelle saken, utover å si at vi
snart er ved veis ende av saksbehandlingen, og i så måte:
En avklaring er like om hjørnet.
Bjørn Lødemel (H) [11:49:22]: Eg takkar for eit
dårleg svar.
Politimeisteren gjer slike grep for å styrkje politibe­
manninga. Sogn og Fjordane er eit grisgrendt fylke med
store avstandar, fjordar og fjell. Det krev god politibeman­
ning. Sogn og Fjordane har gode tal når det gjeld kriminali­
tet. Politiet har sin del av æra for det -- både førebyggjande
arbeid og godt samarbeid med kommunen. Politimeisteren
i Sogn og Fjordane ønskjer å prioritere dette arbeidet. Til
det treng han ressursar, bl.a. omorganisering, slik som det
er vist til i spørsmålet.
I Politi 2020 er det ei målsetjing om to polititeneste­
menn per 1 000 innbyggjarar. Kva konkret vil statsråden
gjere for å heve politidekninga i Sogn og Fjordane, frå i
dag 1,1 politimenn per 1 000 innbyggjarar til 1,5 politi­
menn per 1 000 innbyggjarar, slik som politimeisteren ber
om for å kunne utføre gode polititenester?
Statsråd Knut Storberget [11:50:22]: Da vil jeg
gjøre det som Høyre ikke gjorde da man hadde regje­
ringsansvar for noen år tilbake med hensyn til opptak på
Politihøgskolen, som var helt nede i 240 studenter.
Hvis vi skal få flere politifolk i Sogn og Fjordane, er
vi avhengige av å utdanne flere politifolk. Derfor har den
rød­grønne regjeringa tredoblet politihøyskoleopptaket, og
vi har altså i løpet av de siste årene utdannet 1 600 flere
politifolk enn det man gjorde under forrige regjering. Det
er det eneste grepet vi kan gjøre. Det er også gledelig at
de politihøyskolestudentene som har kommet ut, nå er i
jobb, sjøl om det blir framstilt som om det motsatte er til­
fellet. Vi kommer også i høst til å ha et stort opptak. Jeg
er overbevist om at det også vil sikre at vi vil nå de måle­
ne som ligger i Politiet mot 2020. Jeg minner om at man
altså foreslo et opptak på 550 studenter for å nå målet.
Regjeringa valgte 720.
Bjørn Lødemel (H) [11:51:28]: Dette svaret har vi fått
frå justisministeren her i salen ved fleire høve. Eg har lyst
til å bruke Martin Kolberg sitt uttrykk: Det er prat, prat
og prat frå justisministeren si side.
Når politiet ikkje har pengar til fleire politistillingar,
korleis skal ein då auke politidekninga i Sogn og Fjordane?
Statsråd Knut Storberget [11:51:50]: Med respekt å
melde: Hvis representanten Lødemel mener at det er «prat,
prat og prat» at man har tredoblet politihøyskoleoppta­
ket, og at man har økt politibevilgningene i Norge i den
samme perioden med mellom 3 og 4 mrd. kr -- det er altså
en økning i de respektive politidistrikt, man har økt an­
tall årsverk i politiet med over 1 700 årsverk i den samme
tiden -- får det stå for spørrerens regning. Det er altså sånn
at det er to grep man kan gjøre for å få økt politikraft ute
og flere politifolk ute. Det er å utdanne flere -- ikke gjøre
som Høyre gjorde da de satt i regjering. Det andre er selv­
følgelig å øke mulighetene for å kunne ansette disse. Og
jeg er glad for at av det store kullet vi uteksaminerte i fjor,
er det 94 pst. som nå er i jobb. Det er ikke prat.
S p ø r s m å l 8
Gunnar Gundersen (H) [11:53:02]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til justisministeren:
«Det vises til skriftlige spørsmål nr. 507 og nr. 690 for
2010--2011. Personen dette gjelder, har nå fått melding om
at utestengelsen fra jakt skal løpe i to år fra 18. januar og i
to år framover. Våpen ble fratatt vedkommende allerede i
2009, og jaktforbud har vært gjeldende i halvannet år alle­
rede. Reell straff blir dermed nær det dobbelte av hva dom­
men tilsier. Saken synes svært urimelig, men avvises for
klagebehandling hos Politidirektoratet av saksbehandler.
Vil statsråden ta tak i saken og avverge at enkeltmen­
nesker utsettes for mer straff enn dom tilsier?»
Statsråd Knut Storberget [11:53:48]: Jeg vil få vise
til mitt og Grete Faremos tidligere svar på representan­
tens skriftlige spørsmål vedrørende samme sak. Jeg opp­
fatter det slik at vi egentlig svarer det samme hele tida,
fordi jeg opplever at spørsmålet er det samme. Jeg var for
øvrig også tilgjengelig forrige onsdag for å svare på dette
spørsmålet.
På generelt grunnlag kan det vises til våpenlovgivnin­
gen, som regulerer tilbakekall av våpenkort og skytevåpen.
Her framgår det bl.a. at dersom innehaveren av et våpen­
kort ikke lenger oppfyller kravene til edruelighet eller på­
litelighet, eller dersom han av særlige grunner kan anses
som uskikket til å ha skytevåpen, plikter politimesteren å
tilbakekalle våpenkortet.
1. juni -- Ordinær spørretime
4368 2011

Det sentrale skjønnstema ved tilbakekall av våpenkor­
tet er innholdsmessig det samme som når det gis tillatelse,
herunder bl.a. om det foreligger forhold som tilsier at ved­
kommende ikke er pålitelig med hensyn til å ha skytevå­
pen. Det mest praktiske grunnlag for tilbakekall er at ved­
kommende blir domfelt for en straffbar handling som har
betydning for vedkommendes pålitelighet. Dersom våpen­
kortet blir tilbakekalt, innebærer dette at skytevåpenet
straks må leveres inn til politiet.
Hva gjelder den aktuelle enkeltsaken det her er vist til,
vil jeg be om forståelse for at jeg ikke ønsker å kommente­
re eller gripe inn i den. Vi skal være svært varsomme med å
etablere en praksis hvor en statsråd griper inn i enkeltsaker,
og særlig hvor det er fattet et vedtak av overordnet klage­
instans i en klagesak. Jeg har tidligere fått opplyst fra Po­
litidirektoratet at den antatte forvaltningssaken ble avgjort
av Politidirektoratet 21. oktober 2009. Direktoratet opp­
rettholdt da vedtaket fattet av Hedmark politidistrikt om å
tilbakekalle vedkommendes våpenkort mv. Politidirekto­
ratets vedtak i klagesaken kan ikke påklages, jf. forvalt­
ningsloven § 28 tredje ledd. På generelt grunnlag ønsker
jeg imidlertid å vise til den generelle adgangen til å bringe
forvaltningsavgjørelser inn for Sivilombudsmannen eller
de alminnelige domstoler.
Avslutningsvis kan jeg opplyse at regjeringa har ned­
satt et utvalg som skal foreta en total gjennomgang av gjel­
dende våpenlovgivning og fremme forslag til ny våpenlov,
eller foreta nødvendige endringer i eksisterende våpenlov­
givning, med bakgrunn i samfunnsutviklingen og framti­
dige utfordringer. I mandatet til utvalget framgår det bl.a.
at det særlig skal vurderes tilbakekall mv. av skytevåpen
og ammunisjon.
Gunnar Gundersen (H) [11:55:58]: Det er riktig som
statsråden sier, at spørsmålet i og for seg er stilt og svart på
tidligere. Det var derfor jeg ville ta det opp muntlig -- jeg
synes statsrådens angrepsvinkel blir så feil.
Det er altså snakk om et enkeltmenneske som på mange
måter, slik jeg ser det, blir litt forfulgt av forvaltnings­
apparatet. Og jeg har vært en ganske ensom ulv, kanskje
mer ensom og utrydningstruet enn den russiske ulven vi
har, i å prøve å gjøre oppmerksom på den avstand som ute
i Distrikts­Norge er på tur til å utvikle seg mellom for­
valtningen, det apparatet, og folks allmenne rettsforståel­
se. Denne mannen er altså dømt for å kjøre etter ulv, og
så blir han fratatt våpen og jaktrett lenger enn det dobbel­
te av hva dommen tilsier -- som resultat av at han kjører
etter ulv. Det skjer samtidig med at vi ser bilder på tv hvor
folk fra Direktoratet for naturforvaltning henger over ulv
i helikopter.
Jeg vil innstendig oppfordre statsråden til å gå inn i den
type saker, for jeg mener det er et forvaltningsapparat og et
byråkrati som her går for langt overfor enkeltmennesker.
Statsråd Knut Storberget [11:57:14]: Det blir jo fjer­
de gang spørsmålet stilles, og mitt svar er egentlig det
samme. Jeg mener at vi som politikere må ha en generell
tilnærming til hvordan regelverket er. Det får vi en anled­
ning til når forskrifter og regelverk knyttet til våpenbe­
sittelse nå gjennomgås. Og da får vi ta med oss signalet
fra representanten Gundersen om at han mener at det her
foregår en forfølgelse.
Jeg vil ikke konkludere noe i den konkrete enkeltsaken.
Dette er behandlet slik det skal behandles, og overordnet
klageinstans har behandlet saken.
Gunnar Gundersen (H) [11:57:50]: Da vil jeg bare
fortelle statsråden at den klagen som ble behandlet av
POD, ble behandlet i 2009. Det brukes fortsatt som grun­
nen til at man ikke kan påklage et forvaltningsvedtak som
er gjort i 2011, som er et vedtak om at han fra januar 2011
ikke skal ha jaktrett, selv om han har vært fratatt både våp­
enkort og våpen siden 2009 allerede. Så det er åpenbart at
her er det et eller annet som skjer.
Jeg vil i grunnen bare henstille igjen. Jeg tror saken
ligger på et helt annet plan enn forskrifter og regelverk,
og handler om like regler for kong Salomo og Jørgen hat­
temaker. Jeg ser nettopp på det området betydelige ut­
fordringer i at man er på tur til å utvikle en avstand mel­
lom forvaltning og det som folk oppfatter som allmenn
rettferdighet.
Statsråd Knut Storberget [11:58:53]: Hvis jeg bare
får lov til å si: Det er jo sånn at enkeltsaker kan ha be­
tydning når man vurderer de generelle reglene. Jeg syns
ikke representanten Gundersen skal avfeie det som helt ir­
relevant, når man nå skal gå igjennom reglene for dette,
selv om jeg forstår at det vanskelig kan løse saken som
representanten er engasjert i. Men hvis man virkelig øns­
ker å komme til livs det som beskrives, at forvaltningen
er helt på sidespor, noe jeg mener at den ikke er, må man
først og fremst få gode nok regler for både prosess og
innhold -- som gjør sitt til at reglene har stor legitimitet i
befolkningen.
Når vi skal sørge for å ha gode regler på dette området,
må vi først og fremst sikre oss at både det å ha våpen og
utøvelse av jakt er forsvarlig, og at man i så måte gjør
det man kan for å forsikre at ikke skade skjer, verken på
mennesker eller på vilt.
S p ø r s m å l 9
Olemic Thommessen (H) [12:00:11]: Spørsmålet
lyder som følger:
«Før sommeren 2011 ventes EU­kommisjonens for­
slag til oppfølging av EUs grønnbok om Frigjøring av de
kulturelle og kreative næringers potensial. Problemstillin­
ger omkring nettnøytralitet, digitalisering, finansiering og
opphavsrett blir berørt. EUs politikk på disse feltene vil
ha betydning for norsk innholdsproduksjon.
Hvilken strategi vil statsråden legge til grunn for opp­
følgingen av disse problemstillingene, og i hvilken grad
har norske myndigheter involvert seg i arbeidet med
utformingen av disse forslagene?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:00:49]: Vi er godt
kjent med EUs grønnbok om Frigjøring av de kulturel­
1. juni -- Ordinær spørretime 4369
2011

le og kreative næringers potensial og oppfølgingen av
denne.
EU er opptatt av at kreativiteten i kulturnæringene kan
bidra til å opprettholde EUs konkurransedyktighet. Grønn­
boka peker på kulturnæringenes rolle i arbeidet for å nå
de langsiktige målene om utvikling, sysselsetting og vekst
i EU.
Departementet deltar i EFTAs arbeidsgruppe for kul­
tur. Der har vi fulgt arbeidet med grønnboka og opp­
følgingen av denne. EØS/EFTA­landene leverte et felles
høringssvar i forbindelse med en formell konsultasjons­
prosess som EU gjennomførte våren 2010. Det er selv­
følgelig av interesse å følge EUs arbeid og strategier på
dette området. Grønnboka fanger opp utviklingstrekk og
problemstillinger innenfor kultur og næringsliv som også
norske kulturnæringer berøres av.
Det er gjort mange undersøkelser og kartlegginger av
kulturnæringenes betydning, både i EU og i Norge. Disse
viser at dette er veldig viktige næringer, som er i vekst, og
som har mange sysselsatte. I Norge har Østlandsforskning
foretatt to kartlegginger. Den ene viser at det var 35 pst.
vekst i kulturnæringene fra 1996 til 2007, og i 2007 var det
nesten 100 000 personer som var sysselsatt innenfor disse
næringene. I perioden 1995--2005 har verdiskapingen i
kulturnæringene økt med 58 pst. Det er betydelig.
Vi har satset aktivt på kultur­ og næringsutvikling
lenge, og Kulturdepartementet, Nærings­ og handelsdepar­
tementet og Kommunal­ og regionaldepartementet har tid­
ligere lagt fram en felles handlingsplan. Der var det i alt
25 tiltak som vi har arbeidet systematisk med.
Vi har også gjennomført en kartlegging av samarbeidet
mellom næringslivsarbeidet og kulturnæringene. Det har
bl.a. vært en gjennomgang av handlingsplanene gjennom
Innovasjon Norge og Norsk kulturråd. Der pekes det på
at vi på mange områder kan samordne virkemidlene våre
bedre, at det trengs kommersiell kompetanse blant en god
del kulturaktører, at det er få innenfor kulturnæringene
som identifiserer seg som entreprenører -- til tross for at de
er det, og at de kanskje trenger mer kompetanse på dette
området -- og at kulturfeltet i stor grad er prosjektorientert.
Derfor er det viktig å knytte mer generell kompetanse til
det å bygge forretningsideer.
I tillegg er det viktig for oss at det er lønnsomt å bygge
opp kulturnæringene digitalt. Det er bl.a. årsaken til at vi
har fremmet forslag til endringer i åndsverksloven, slik
at kunstnernes åndsverk kan få bedre beskyttelse på nett,
og at det kan lønne seg å selge kulturen sin også på dette
området.
Olemic Thommessen (H) [12:03:43]: Takk for et på
mange måter fint svar. Jeg vil gi honnør til regjeringens
høringsutkast i forbindelse med åndsverksloven. Jeg skal
ikke love at vi er enige i hvert et komma, men hovedgre­
pene som nå ligger ute til høring, synes jeg er en riktig
kurs.
Viktige premisser for å få på plass de kreative næ­
ringene er nettnøytralitetsspørsmålet, det er opphavsretts­
spørsmålet, og det er digitalisering og finansiering. Når
det gjelder finansiering og digitalisering, tror jeg vi er på
ganske god vei i Norge. Når det gjelder opphavsrett og
nettnøytralitet, er det kanskje behov for å øke innsatsen.
For å ta nettnøytraliteten først: Det å kunne -- hva skal jeg
si -- operere fritt på nettet, det at også de små aktørene vil
ha fri tilgjengelighet på nettet, er helt sentralt. Svakheten
i Norge er at de nøytralitetsordningene vi har, er frivillige,
det er lite sanksjoner, og de er lette å endre ut fra tekniske
endringer.
Vil statsråden ta et initiativ til å befeste nettnøytralite­
tens posisjon i Norge?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:05:00]: Dette med
nøytralitet knyttet til at det er digital eller annen formid­
ling, var en av årsakene til at vi satte ned Mediestøtteut­
valget, nettopp for å se på at det skulle være like lønn­
somt å produsere en avis som hadde betalingsløsning på
nett, som det var å lansere den på papir. Dette er et ar­
beid vi systematisk går igjennom på alle områder. Di­
gitaliseringen gir også kulturnæringene enorme mulig­
heter hvis åndsverket er beskyttet. Og vi bidrar i dag
i stor grad til formidling av kultur gjennom nettbaser­
te ordninger, gjennom at en del tjenester flyttes over på
nett. Så dette er absolutt et område som vi prioriterer
høyt.
Olemic Thommessen (H) [12:05:45]: Innenfor Kul­
turdepartementets område ser jeg at man har nettnøy­
traliteten i bakhodet. Men det er et lite problem, slik
jeg oppfatter det, og det er at dette ligger i et skjæ­
ringspunkt, kanskje, mellom Samferdselsdepartementet,
som har med det å rulle ut kablene å gjøre, og Kul­
turdepartementet. Jeg hadde nok kanskje ønsket meg at
kulturministeren også hadde lagt et litt større press på
samferdselsministeren med tanke på dette med nøytra­
litet, uten at jeg skal avkreve noe svar på det her i
dag.
Når det gjelder det opphavsrettslige, er det to per­
spektiver som jeg synes er veldig interessante, som har
kommet opp nå i EU­sammenheng. Det ene dreier seg
om klarering av opphavsrett uten kjent opphavsmann, og
det andre dreier seg om klarering av opphavsretter knyt­
tet til andre lands territorier. Det er to temaer som jeg
så langt ikke har kunnet se i høringsutkastet som ligger
ute -- kanskje tar jeg feil. Men det er i hvert fall to te­
maer som jeg lurer på om ministeren vil jobbe videre
med.
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:06:50]: Dette er om­
råder som vi vil se på under endringen av åndsverksloven.
Vi har derimot ønsket å gå fortere fram når det gjelder be­
skyttelse av opphavsretten innenfor åndsverksloven. Der­
for har vi foreslått lovendringer som vi nå sender ut på hø­
ring. Men vi skal ha en total revisjon av åndsverksloven i
en større sammenheng, og vil komme tilbake til Stortinget
med forslag til endringer av denne.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
1. juni -- Ordinær spørretime
4370 2011

S a k n r . 3 [12:07:19]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Presidenten
antar at representanten Thommessen ikke forlanger ordet
før møtet heves.
-- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.08.
1. juni -- Referat 4371
2011