Møte mandag den 30. mai 2011 kl. 12
President: L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l
D a g s o r d e n (nr. 95)
1. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­
ger i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
(Innst. 354 L (2010--2011), jf. Prop. 92 L (2010--
2011))
2. Interpellasjon fra representanten Tor Bremer til forsk­
nings­ og høyere utdanningsministeren:
«Fagskulane har ei viktig rolle i utdanningssyste­
met vårt. På dei fleste fagområda er dei fylkeskom­
munale og dei private fagskuletilboda komplementære.
Fleirtalet av fagskuleutdanningane blir drive av priva­
te tilbydarar, og ansvaret for desse fagskulane er nå
flytta frå statleg til fylkeskommunalt nivå. Fylkeskom­
munane står fritt til å avgjere om fagskuletilbodet i
fylket skal realiserast i eigen regi eller gjennom finan­
siering av private tilbydarar. Nasjonalt organ for kvali­
tet i utdanninga har ansvaret for å godkjenne fagskule­
utdanningar. Med utgangspunkt i tilbakemeldingar frå
ulike fylke virkar det som om dialogen om helse­ og
sosialfaga ikkje er den aller beste.
Korleis vurderer statsråden at samspelet mellom dei
private fagskulane og fylkeskommunen bør utøvast,
og kva vilkår og kva rolle bør desse fagskulane ha i
utdanningssystemet vårt?»
3. Interpellasjon fra representanten Aksel Hagen til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Etter behandlingen av Innst. 12 S for 2010--2011,
jf. Prop. 1 S for 2010--2011, er det i praksis et firedelt
finansieringssystem for fagskolene: 1. fylkeskommu­
nene/Kommunal­ og regionaldepartementet, 2. helse­
og sosialfagskoler/Helse­ og omsorgsdepartementet,
3. fagskoler med statstilskudd/Kunnskapsdepartemen­
tet og 4. øvrige private fagskoler. Finansieringen av
fagskoler gjennom fylkeskommunene tar en sikte på
å innlemme i kostnadsnøklene for fylkeskommunene
fra 2013. Inntil den tid fortsetter praksisen for forde­
ling av midler som Kunnskapsdepartementet har lagt
til grunn siden 2006. Kunnskapsdepartementet har for­
delt midler til tekniske fagskoler via fylkeskommune­
ne på grunnlag av rapporterte opptakstall av studenter
ved fagskolene i de enkelte fylkene. Med rammefinan­
siering av ordningen betyr det at en ved økende antall
fagskolestudenter tildeler en lavere sats per student.
Mener statsråden at dagens system for finansiering
av fagskolene er fornuftig, eller bør vi begynne å tenke
på et finansieringssystem som likner på det vi har i
universitets­ og høyskolesektoren?»
4. Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Forskerforbundet har nylig kartlagt omfanget av
studiepoengproduksjon ved statlige universiteter og
høyskoler utover studieplasser som er fullfinansiert
over statsbudsjettet. Kartleggingen viser at det produ­
seres langt flere studiepoeng ved statlige universite­
ter og høyskoler enn basisbevilgningene fra Stortinget
skulle tilsi. Handlingsromutvalget konkluderte med at
dette på sikt vil «redusere studiekvaliteten, utarme fag­
miljøene og redusere institusjonenes handlingsrom.»
Hvilken strategi har statsråden for å møte utford­
ringen knyttet til antall studieplasser «på margina­
len» -- utover å henvise til at dette er institusjone­
nes eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende
studenttall?»
5. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Jonni
Helge Solsvik, Øyvind Halleraker og Frank Bakke­
Jensen om en gjennomgang av rettssikkerheten til
norske fiskere
(Innst. 344 S (2010--2011), jf. Dokument 8:120 S
(2010--2011))
6. Referat
Presidenten: Representantene Sonja Irene Sjøli,
Håkon Haugli og Erling Sande, som har vært permittert,
har igjen tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representanten Øyvind Vaksdal om permisjon i
tiden fra og med 30. mai til og med 1. juni for å delta
i møter i Europarådets parlamentariske forsamling
i Paris og på Korfu
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Else­May Botten i tiden fra og med
30. mai til og med 1. juni for å delta i EUREKA­
konferansen i København
-- fra representanten Anne Marit Bjørnflaten om studie­
permisjon i dagene 30. og 31. mai
Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Troms fylke, Bjørn Inge
Mo, foreligger søknad om fritak for å møte i Stortinget tirs­
dag 31. mai under representanten Anne Marit Bjørnflatens
permisjon, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut­
tet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Møre og Romsdal fylke: Eva Vinje Aurdal
For Rogaland fylke: Terje Halleland
For Troms fylke: Bjørn Inge Mo og Hilde Anita
Nyvoll
Presidenten: Eva Vinje Aurdal, Terje Halleland og
Bjørn Inge Mo er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d A u d u n Ly s b a k k e n overbrakte 6kgl.
proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Før sakene på dagens kart tas opp til be­
handling, vil presidenten informere om at møtet fortsetter
utover kl. 16.00 til dagens kart er ferdigbehandlet.
30. mai -- Dagsorden 4265
2011

S a k n r . 1 [12:03:15]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om endrin­
ger i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) (Innst.
354 L (2010--2011), jf. Prop. 92 L (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til medlem av regjeringen.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gina Knutson Barstad (SV) [12:04:24] (ordfører for
saken): I dag vedtar Stortinget en utvidelse av fedrekvoten
og en rett for far til å ta ut kvote der mor er uføretrygdet.
I Soria Moria II har regjeringen slått fast at fedrekvoten
skal utvides til 14 uker, og at fedre uten uttaksrett skal få
det. I dag tar vi grep som gjør at vi tar et langt skritt mot
de målene.
Fedrekvoten har mange gode sider. For det første er
fedrekvoten med på å revolusjonere samfunnets syn på
hvem som kan utøve omsorg. Før vi innførte fedrekvoten i
1993, tok bare noen få hundre menn ut foreldrepermisjon.
Nå tar nesten 40 000 menn ut foreldrepermisjon. Stadig
flere tar også ut mer enn fedrekvoten. Det er et tegn på at
foreldre i større grad ser på foreldrepermisjonen som noe
som kan deles mellom mor og far, og det er et tegn på at
synet på far som omsorgsperson er i ferd med å endre seg.
I tillegg vet vi at mange fedre ikke ville hatt muligheten
til å ta ut permisjon dersom det ikke var en lovfestet rett.
Arbeidsgiver gir dem rett og slett ikke mulighet.
For det andre: Det at mor tradisjonelt har vært hjemme,
er en av de viktigste faktorene for at kvinner systematisk
tjener dårligere enn menn. Det har Likelønnskommisjonen
slått fast. Vi har forskning som viser at jo mer permisjon
far tar ut, jo bedre lønnsutvikling har mor. Fedrekvoten er
dermed et viktig virkemiddel for likelønn i Norge.
For det tredje: Det at far er mer hjemme, er med på å
sikre barn bedre kontakt med pappaen sin, og det unner vi
i SV alle unger. Dermed er fedrekvoten et kinderegg: Det
er bra for barnet, det er bra for far, og det er bra for mor.
Denne debatten er en klassiker i familie­ og kulturko­
miteen. Høyresiden, her ved Høyre og Fremskrittsparti­
et, kommer nok som vanlig til å dra valgfrihetsretorikken
sin. Da hopper de bukk over det faktum at vår foreld­
repermisjon er det som sikrer valgfrihet. I Norge har vi
sikret muligheten til både å ha jobb og familie, og det
vises på fødselsraten. Når vi reiser rundt i verden, får
vi mange henvendelser om å snakke om hvordan vi kla­
rer å ha en høy fødselsrate i Norge samtidig som kvin­
ner deltar i arbeidslivet. Foreldrepermisjonen og fedre­
kvoten er et viktig virkemiddel i den sammenheng, og
det er det vi snakker om og skryter av når vi er uten­
lands -- en av verdens mest sjenerøse foreldrepermisjons­
ordninger.
Det er de tradisjonelle oppfatninger av at det kun er
kvinner som kan og vil yte omsorg, og at det kun er man­
nens oppgave å forsørge oss, som gjør oss ufrie -- det er
ikke fedrekvoten som gjør oss ufrie. Jeg vil gjerne utfordre
Høyre: Dersom det viser seg at fjerning av fedrekvoten
fører til at far får mindre muligheter til å være hjemme,
slik vi ser utviklingen har vært i Danmark, vil Høyre da
endre politikk? Eller er valgfrihetsretorikken viktigere enn
den reelle valgfriheten for norske foreldre?
Jeg vil legge til at dette er en stor dag for oss som tror
på at det er viktig å ha en likestillingspolitikk, at det er
viktig å ha en familiepolitikk, og at det å ta grep gjør sam­
funnet bedre. Jeg vet at komiteens leder og statsråden har
feiret med kake i dag -- de kunne godt delt med saksord­
føreren! Jeg vil gratulere alle med dagen som har kjempet
for et mer rettferdig og mer likestilt familieliv i Norge.
Gunn Karin Gjul (A) [12:08:16] (komiteens leder):
Jeg vil først bare innrømme at det er riktig at statsråden
og jeg tidligere i dag har feiret med kake. På den kaken
sto det: Større del av kaka til far.
Det er det foreldrepermisjon dreier seg om. Det vi fei­
ret i morges, var at i løpet av to år har den rød­grønne re­
gjeringa utvidet fedrekvoten fra seks til tolv uker. I prak­
sis har vi doblet antall uker i løpet av to år. Dette mener
vi er et nytt løft for fedres rettigheter. Vi vet at hvor mye
far tar ut av foreldrepermisjonen, nesten er identisk med
fedrekvoten.
Vi kan se på historikken, for før 1993, da fedrekvoten
ble innført, var det bare 900 fedre som tok ut permisjon.
Nå i dag er det over 40 000 fedre som tar ut foreldreper­
misjon. Det forteller oss at skal vi lykkes med å fordele
foreldrepermisjon mer rettferdig, er vi avhengig av, og det
er nødvendig å ha, en fedrekvote.
Vi ser at i land uten fedrekvote tar fedre ingen permi­
sjon. I land med fedrekvote tar far ut permisjon. Danmark
er dessverre et veldig godt eksempel. Der fjernet man fed­
rekvoten, og antall fedre som tar ut pappapermisjon, er
betydelig mindre. I dag er det kun 25 pst. av danske fedre
som tar ut foreldrepermisjon.
Tallenes tale er altså veldig klar. Likevel vil Høyre og
Fremskrittspartiet i denne salen i dag stemme imot utvi­
delsen og gå imot at vi i det hele tatt skal ha en fedrekvo­
te -- det samtidig med at EU i fjor høst vedtok at man ville
innføre en fedrekvote. Det skal bli spennende hvis Høyre
og Fremskrittspartiet på et eller annet tidspunkt kommer
til makten, om de da tenker å bruke reservasjonsretten i
EØS­avtalen for å hindre at fedre får en fedrekvote.
Det er også interessant å se til Høyres landsmøte, hvor
man nå på en måte innrømmer hvor håpløst vedtaket man
gjorde i fjor var. Nå vil de altså innføre skattelette for at
man skal få en likere fordeling av foreldrepermisjonen.
Det har man riktignok i Sverige, men det er en vesent­
lig forskjell på Høyres modell i Norge og det man gjør i
Sverige. For i Sverige har man fedrekvoten i bunnen, mens
svenske konservative politikere mener at det ikke er til­
fredsstillende nok. Derfor vil man ha skattelette i tillegg,
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
4266 2011

for å sikre at fedre tar ut ytterligere mer av foreldreper­
misjonen enn fedrekvoten. Det synes jeg burde mane til
ettertanke i Høyre, at det faktisk finnes ganske radikale
meninger i nabolandet.
Så til det med valgfrihet. Som sakens ordfører også nev­
ner, er vi et privilegert land. Norske kvinner og menn er
privilegert fordi vi slipper, som italienske småbarnsmødre
og ­fedre, å velge enten barn eller yrkesaktivitet. Vi kan
velge begge deler, og en av årsakene er at vi har verdens
mest sjenerøse foreldrepermisjonsordning. Det er en unik
valgfrihet som mange ser til Norge og misunner oss for.
Hvis vi ser til USA, har man tolv uker foreldrepermisjon,
Canada har 17, Tyskland har 14. Vi får i dag 57 uker med
det vedtaket vi gjør i Stortinget. I tillegg til at mesteparten
av permisjonen fremdeles vil være til fri benyttelse gjen­
nom fordelingen, har vi en liten andel som vi øremerker
far for å sikre at fedre også får være med og ta del i den
fantastiske friheten vi har i Norge.
Høyresiden argumenterer med at egne opptjente rettig­
heter er det viktigste for å få til en mer rettferdig forde­
ling av foreldrepermisjonen. Jeg er enig i at det er viktig
å ha egne opptjente rettigheter, og her har regjeringa gjort
masse de siste årene for å sikre at flere fedre får rett til å ta
ut foreldrepermisjon. Jeg opplever egentlig at Høyre dob­
beltkommuniserer her, for her argumenterer man igjen for
egne opptjente rettigheter, samtidig som at man i fjor høst
foreslo at kvinner måtte være yrkesaktive hvis far skulle
ta ut den permisjonen. Det er noe som allerede er innført,
men skal vi i tillegg greie å få et mer likestilt foreldreskap,
er vi nødt til å ha en fordeling og sikre at fedre har mulig­
heter til en fedrekvote som gjør at de også i framtida får
et mer likestilt foreldreskap. Det er det vi vedtar i Stor­
tinget i dag. Vi har sett at uttaket til fedre er identisk med
fedrekvoten, og nå vil uttaket bli enda større.
Solveig Horne (FrP) [12:13:43]: Det er som saksord­
føreren sa, fedrekvoten er klassikeren når det gjelder saker
i familiekomiteen. Jeg har ikke tall på hvor mange ganger
det har vært debattert, og det var nesten litt fristende å gå
tilbake i arkivet for å finne en gammel tale, men jeg fant
ut at det kan man nesten ikke gjøre.
Dette temaet viser store forskjeller mellom høyresiden
og de rød­grønne når det gjelder politikk. Det er et tema
hvor de rød­grønne slår seg veldig på brystet og sier at
dette er et ledd i likestillingsdebatten. Utvidelse av fedre­
kvoten er et ledd i likestillingen, og det elsker de å bruke
som et argument.
Hele tiden hører vi -- og opptil flere ganger i dag
igjen -- en usaklig debatt om at det er høyresiden som vil
raserer fedrekvoten. Da velger de rød­grønne å lukke ørene
for argumentene. Jeg kan forsikre alle foreldre og dem
som kommer til å bli foreldre, at foreldrepermisjonen ikke
kommer til å bli rasert hvis Fremskrittspartiet kommer til
makten.
Det var med stor glede jeg forrige mandag hørte på re­
gjeringspartienes argumentasjon mot makstid i barnehage­
ne: Valgfrihet og fleksibilitet for foreldrene -- Kristin Hal­
vorsen hadde tiltro til foreldrenes vurdering. Ja, tenk om
det kunne vært tilfellet i denne saken også.
For la oss først slå helt fast: Norge har en av verdens
beste foreldrepermisjonsordninger, og vi er heldige som
har denne muligheten. Men det som skjer i dag, er at far
faktisk får lovfestet flere uker enn det mor har.
Dagens ordning mener Fremskrittspartiet gir gode mu­
ligheter til å kombinere arbeid og permisjon. Det er vik­
tig at alle familiene kan tilbringe mest mulig tid sammen
i de første årene av barnas tid. Det er viktig for barns so­
siale og menneskelige utvikling de første leveårene. Det
som er viktig, er å legge til rette for at foreldrene selv skal
kunne få lov til å velge når de vil ta ut sin foreldrepermi­
sjon, innenfor den totale rammen som er dagens ordning.
Ulike foreldre har ulike behov, og det må vi politikere ta
inn over oss. Vi er ikke nødt til å legge klamme hender over
alle ting som familiene skal gjøre. Det skal familiene selv
få lov til å bestemme. Regjeringens politikk kommer til å
ramme mange småbarnsfamilier, selvstendig næringsdri­
vende, bønder og ikke minst folk som jobber i småbedrif­
ter. Ikke alle arbeider i offentlig sektor og har mulighet til
å ta ut de tolv ukene som regjeringen nå legger opp til.
Så vil jeg vise til den britiske rapporten som slakter den
nordiske modellen sett fra et likestillingsperspektiv. Det er
litt rart -- den debatten har vi hatt før om den rapporten,
og den leser vi alt etter hva slags syn vi har på det. Men
den viser at sett fra et likestillingsperspektiv har de lande­
ne som ikke har fedrekvote, flere kvinner i høye stillinger
og flere kvinner ute i arbeid.
Det er viktig å ha en politikk som tar utgangspunkt i
at den enkelte familie skal ha stor frihet og finne de løs­
ningene som passer best for dem. Ulike foreldre har som
sagt forskjellige behov, og det må politikken må ta høyde
for. For Fremskrittspartiet har det vært viktig ikke å gå inn
og detaljstyre de ukene som foreldrene har til disposisjon.
Hver enkelt familie må ha en så stor frihet at de kan finne
de løsningene som er best for dem. Her må man ha barns
beste for øye og ikke straffe barnet hvis far ikke har an­
ledning til å ta ut alle ukene. Sånn som situasjonen blir i
dag, mister mor de ukene og må gå ut i arbeid og kanskje
ha ungen sin i barnehage eller hos dagmamma. Det vil si
at da svikter man barnet, for barnet har best av å være
hjemme med en av foreldrene så lenge man har mulighet
til det.
Fremskrittspartiet har tro på far, på en far som ønsker å
være mer hjemme, og vi har tro på familien og at de klarer
å finne ut av dette selv. Målet må hele tiden være å gi bar­
net tid sammen med sine foreldre, noe vi sikrer gjennom
å gi familien full frihet til å dele foreldrepermisjonen seg
imellom slik de finner det best for sin familie.
Så vil jeg likevel si at jeg er glad for at regjeringen
nå endrer ordningen der mor er uføretrygdet. Dette var et
forslag fra Fremskrittspartiet som vi ikke fikk gjennom­
slag for for et år siden, men nå er heldigvis det kommet
på plass.
Til slutt vil jeg si at dette alltid også kommer til å være
et økonomisk spørsmål. Far har selvstendig opptjenings­
rett, men han har begrenset uttaksrett. Vil regjeringen vir­
kelig gjøre noe for å få likestilling, bør de først og fremst
gi dem likeverdig uttaksrett. Først da får vi på plass full
likestilling når det gjelder foreldrepermisjon.
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) 4267
2011

Med det vil jeg ta opp de mindretallsforslagene fra
Fremskrittspartiet som ligger i saken, i tillegg til forslaget
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Presidenten: Representanten Solveig Horne har tatt
opp de forslag hun refererte til.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:18:50]: Høyre
er glad for at vi har et så likestilt foreldreskap som vi har
i Norge.
Jeg må understreke at for oss handler foreldrepermi­
sjon først og fremst om hensynet til barna, for dette er en
ordning som skal gjøre oss foreldre i stand til å ta vare på
våre aller minste.
Statsråden og komitélederen har sikkert hatt det hygge­
lig i morges, da de spiste kake. Jeg tror ikke det er sånn at
alle småbarnsforeldre og de som venter på sitt lille barn,
er like glade i dag. De undersøkelsene jeg har sett den siste
tiden, viser nemlig at foreldre ønsker seg mer valgfrihet,
ikke mer detaljstyring av livet sitt.
Det er veldig interessant å høre Arbeiderpartiet snakke
om valgfrihet, for de snakker om en valgfrihet på sosialde­
mokratisk vis. Det synes jeg er ganske artig. Selv statsmi­
nisteren har pratet mye om valgfrihet den siste tiden. Sist
uke kunne vi høre de rød­grønne partiene her i stortings­
salen, da vi diskuterte makstid i barnehagene, snakke om
hvor forferdelig overformynderiet er, hvor viktig valgfri­
het er, og hvor viktig fleksibilitet er for småbarnsforeldre.
Da gikk de hardt ut mot forslaget fra Kristelig Folkeparti
om makstid i barnehagene og mente at det ville innskren­
ke foreldrenes valgfrihet. I dag, derimot, hører vi noe helt
annet. De er ikke med på høyresidens valgfrihetsretorikk.
Jeg synes det er litt interessant av og til å lese bloggen
til representanten Stokkan­Grande, for han er opptatt av
valgfrihet. Han understreker at han er særlig opptatt av fed­
res valgfrihet, og særlig i forhold til mor til barnet: Det er
ikke så lett for alle fedre i dag å få muligheten til å være
hjemme sammen med barnet sitt, for det er ofte vanskelig
å bli enig om dette når man skal diskutere det med mor.
Derfor skriver representanten Stokkan­Grande på bloggen
sin:
«De menn som opplever at mor står i veien når far
ønsker en større del av permisjonstiden får også økt
valgfrihet når kvoten økes.»
Jeg synes det er et spesielt argument at grunnen til at
vi må øke denne kvoten, er at far ikke får tid hjemme
sammen med barnet sitt hvis han ikke kan bruke denne
lovbestemte kvoten mot kona si eller samboeren sin eller
mot arbeidsgiver.
Når jeg hører de rød­grønne hyller den norske mannen
fordi han vil være sammen med barnet sitt, har jeg ikke
noe særlig sansen for det. Jeg synes det er det minste vi
skal forlange av den norske mannen. Jeg tar det for gitt
at den norske mannen har lyst til å være hjemme sammen
med barnet sitt og har lyst til å tilbringe tid sammen med
familien sin, og at han ikke trenger noen kvote for å få
det til. Arbeiderpartiet snakker om at valgfriheten vil være
viktig, særlig innenfor den kvoten som staten bestemmer,
og at valgfriheten er viktig så lenge den er innenfor en
ramme som staten mener fremmer likestilling. Da kan de
rød­grønne være med på det. Det er som å høre Pippi Lang­
strømpe når hun sier at hun ville begynne på skolen fordi
hun vil ha sommerferie. Det er det jeg synes jeg hører når
Arbeiderpartiet snakker om at de vil ha valgfrihet.
Jeg synes det er viktig å understreke at foreldrepermi­
sjonen skal være av hensyn til barnet. Jeg vil også minne
om at det faktisk er noen familier som ikke har mulighet
til å ta ut denne kvoten. Det handler ikke om at de ikke
vil være sammen med barnet sitt, men om at det er vans­
kelig å få tilpasset det i hverdagen. Valgfrihet handler om
at familien selv skal få bestemme hvordan de skal organi­
sere livet sitt, hva som er best for det lille barnet, og for
familien i sin helhet.
Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [12:24:13]: Fedre­
kvoten har vi brukt veldig mye tid på å diskutere i denne
salen. Det er nok fordi den angår veldig mange, samtidig
viser den et skille mellom de politiske partiene. Alle sam­
men er enige om at det er viktig for barna å ha god kon­
takt med både far og mor, og at dette er viktig for at man
skal knytte bånd med barnet det første året. Fedrekvoten
er jo for meg et virkemiddel for å nå nettopp dette. Når
far tar mer ansvar for barna, unngår vi også den skjeve
ansvarsfordelingen som vi ser i dag, der mor i hovedsak
påtar seg mye av ansvaret for omsorgsoppgavene i hjem­
met, noe som igjen virker inn på andre ting som f.eks.
lønn, arbeidssituasjon eller rettigheter senere i livet.
Så er det sånn at jeg tror mange av oss her er enige om
at valgfrihet er viktig. Jeg vil påstå at familiene har mye
valgfrihet i dag. Den største delen av permisjonen kan man
jo faktisk dele seg imellom. Man kan sitte rundt kjøkken­
bordet og diskutere hvem som skal ta hvilke uker, og vi
har en fleksibel ordning med bl.a. tidskonto som foreldre­
ne kan ta ut fram til barnet er tre år. Fedrekvoten kan man
også velge å ta ut i flere etapper. Det gjør jo at jeg føler
meg veldig sikker på at familien har den store muligheten
som høyresiden snakker om, til å ta ut permisjonen slik
man ønsker det, og legge opp livet sitt slik det passer for
den enkelte familie. Det gjelder både bønder og andre folk
som ikke jobber i offentlig sektor.
Både Høyre og Fremskrittspartiet snakker om at man
tar for gitt at far ønsker å være hjemme med barna sine,
og det gjør jo egentlig jeg også. Men alt viser det motsat­
te, for når vi ser at far tar lengre og lengre permisjon når
fedrekvoten øker, så sier det noe om at fedrekvoten tross
alt er et viktig virkemiddel, for de hadde jo ikke vært så
mye hjemme med barna hvis fedrekvoten ikke hadde vært
der. Så det jeg savner, er et slags bevis for at det skal være
logikk i at flere fedre er lenger hjemme med barna når
fedrekvoten fjernes. Hvordan skal det gå for seg?
Det er også et signal om at vi er ganske langt fra målet
når vi ser at mangel på diskusjon i familien nettopp er en
av årsakene til at far tar ut så lite permisjon, for mange
fedre tar det for gitt at det skal være sånn at mor tar ho­
veddelen. Da er det jo viktig at vi gir et signal om at for­
eldrepermisjonen ikke er forbeholdt mor eller bare forbe­
holdt far, men at det nettopp også skal være til det beste
for barnet og til det beste for familien som helhet.
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
4268 2011

Familien skal ikke være noen arena for likestillings­
kamp. Familien er i hovedsak en enhet som skal legge opp
sitt eget liv, og som skal gi en trygg og god oppdragelse
for barna. Men så ser vi i enkelte saker, slik som vi ser
med fedrekvoten, at det jo nettopp er det beste for barnet
at man får tid både med mor og med far. Det er jo nett­
opp det som er genialt med fedrekvoten, det at man be­
holder valgfriheten til familien, at man sikrer at barna får
kontakt med både far og mor, og da truer heller ikke dette
familiens mulighet til rett og slett å være en familie.
Men til tross for at den norske modellen for foreldre­
permisjon er en av verdens aller beste, og at vi hører om
veldig mange land som kommer til Norge for å se hvordan
vi har gjort det, må vi heller ikke glemme dem som ikke
omfattes av regelverket. For dem vil denne debatten kan­
skje ikke være like relevant. Jeg tenker på dem som ikke
har rett til fedrekvote, som ikke har de opptjente rettig­
hetene som kreves, og som ikke kan ta ut noe særlig for­
eldrepermisjon, eller på dem som kun har engangsstønad.
For Senterpartiet er det viktig at vi klarer å ha ordninger i
dette landet som ivaretar alle familier, også dem som ikke
passer inn i de ordningene vi har i dag, samtidig som vi
klarer å ivareta valgfriheten.
I dag har vi jo sagt at man ønsker å utvide fedrekvoten
fra ti til tolv uker, samtidig som vi utvider den totale stø­
nadsperioden med én uke. Dette tror jeg vil være en vik­
tig dag for veldig mange familier, nettopp fordi vi går ett
skritt i riktig retning, der far kan ta enda mer ansvar på
hjemmebane, samtidig som vi synliggjør at familiene har
den valgfriheten som de bør ha, nettopp fordi familien skal
være en familie og ikke en arena for bl.a. bare likestilling
eller bare arbeidsfokus. Familien ivaretar mye mer, og det
synes jeg at vi klarer med dette forslaget.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:29:13]: Kristelig
Folkeparti støtter regjeringens forslag om å utvide den to­
tale fødselspermisjonen med én uke. Vi vil derfor stem­
me for regjeringens forslag til endring av § 14­9 første og
andre ledd.
Kristelig Folkeparti ønsker ikke at den perioden som
er til valgfri fordeling mellom foreldrene skal bli en uke
kortere enn i dag, og vi støtter ikke regjeringens forslag
om endring av § 14­9 femte ledd tredje punktum og av
§ 14­12 første ledd. Når det gjelder det siste forslaget til
lovendring, mener også Kristelig folkeparti at far bør ha
rett til å ta ut foreldrepenger hvis mor mottar uførepermi­
sjon. Vi støtter derfor regjeringens forslag til nytt tredje
ledd i § 14­14.
Kristelig Folkeparti har programfestet at vi ønsker en
foreldrepermisjon på 68 uker, der ti uker er forbeholdt hver
av foreldrene, og der permisjonstiden kan tas ut fram til
barnet fyller ti år. Kristelig Folkeparti mener det er riktig
og viktig at en del av foreldrepermisjonen øremerkes mor,
og at en del øremerkes far. Vi er ikke helt enig med regje­
ringen når det gjelder akkurat hvor mange uker som skal
øremerkes hver av foreldrene, og hvor mange uker som
skal være til fri fordeling. Her ligger det en viktig forskjell
mellom Kristelig Folkeparti i sentrum og venstresiden og
høyresiden på hver sin ytterkant.
Kristelig Folkeparti er bekymret for at regjeringen med
sin linje vil svekke oppslutningen om fedrekvoten ved
gradvis å gjøre den mer og mer til en tvangstrøye, der
sentrale myndigheter detaljstyrer hvordan familier skal
legge opp hverdagen sin. Kristelig Folkeparti ønsker å be­
holde foreldrepermisjonen og fedrekvoten som et positivt
virkemiddel for familien for at fedre skal kunne velge mer
permisjon i tråd med sine egne ønsker. Vi vil legge til rette
for valgfrihet også på det området. Derfor advarer Kriste­
lig Folkeparti sterkt mot Høyre og Fremskrittspartiets linje
på den andre siden, at vi bare skal skru tiden tilbake og
fjerne fedrekvoten. Kristelig Folkeparti mener det er naivt
og virkelighetsfjernt. Vi frykter at denne blå linjen vil føre
oss mange skritt tilbake. Fedre trenger fortsatt det trumf­
kortet i ermet som fedrekvoten er i dag, overfor arbeidsgi­
verne for å få tatt ut så lange permisjoner som de ønsker,
og vi er fortsatt ikke i mål.
Det er godt dokumentert at fedrekvoten virker. Fedre­
kvoten har vært et svært vellykket virkemiddel, som gir
barn mer tid med far. Vi vet at for hver gang fedrekvo­
ten har blitt utvidet, har fedrene økt sin permisjonstid. I
dag tar nesten alle fedre med rett ut en del av permisjo­
nen. Kristelig Folkeparti er glad for at Stortingets flertall
er enige om at fedrekvoten fortsatt er et nødvendig virke­
middel for at barn skal få tilbringe mer tid sammen med
sine fedre, og at fedrekvoten gir en viktig rettighet til far,
som ikke bør fjernes, fordi fedrekvoten og øremerkingen
gir økt valgfrihet for fedre i dagens samfunn. Det ville vært
et tilbakeskritt dersom far ble fratatt denne rettigheten.
Statsråd Audun Lysbakken [12:33:20]: Stortinget
har i dag til behandling et forslag om å utvide fedrekvo­
ten med to uker og den samlede stønadsperioden med en
uke. Videre, og det er også svært viktig, får far rett til
å ta ut foreldrepenger i tolv uker i tilfeller der mor mot­
tar uførepensjon. Disse endringene innebærer en betyde­
lig styrking av foreldrepengeordningen, og de legger til
rette for at fedre kan øke sitt uttak av foreldrepenger. Jeg
er glad både for at komiteens flertall støtter forslagene,
og for at det feires med kake. Det mener jeg det er veldig
gode grunner til. Det er en god dag for landets pappaer og
for alle som er opptatt av omsorg for barn og av en god
likestillingspolitikk.
Det er sånn at fedre tar ut en stadig større del av forel­
drepengeperioden. Likevel er virkeligheten i Norge fort­
satt at mødrene tar ut 85 pst. av alle foreldrepengedager
totalt sett. Det er et viktig mål for regjeringen at fedre
skal øke sitt uttak av foreldrepenger. Jevnere fordeling av
permisjonen mellom mor og far kan bidra til at de forde­
ler omsorgsoppgaver i hjemmet og deltakelse i yrkeslivet
mer jevnt mellom seg. Det gir mødre mulighet til å styr­
ke sin tilknytning til arbeidslivet, noe som vi vet er et vik­
tig bidrag til å redusere lønnsforskjellene mellom kvinner
og menn. Ikke minst gir en lang fedrepermisjon mulighet
for tidlig å etablere god kontakt mellom far og barn. Dette
er altså god likestillingspolitikk for kvinner i arbeidslivet,
god likestillingspolitikk for menn i familielivet og ikke
minst god omsorgspolitikk for barn.
Fedre ønsker å ta omsorgsansvar, de ønsker å ta foreld­
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) 4269
2011

repermisjon, og de ønsker å anerkjennes som førsteklasses
omsorgspersoner på lik linje med mor. Fra 1993 har fedre­
kvoten sikret at far får den muligheten. I dag er et allment
akseptert og forventet at far tar ut de ukene som er reser­
vert for ham. Dette er positive holdninger som eksisterer
nettopp på grunn av fedrekvoten. Fedrekvoten har endret
det norske samfunnet.
Derfor forundrer jeg meg over at Høyre og Fremskritts­
partiet er så bastant i sin motstand mot fedrekvoten. Vi
trenger den fortsatt. Fremdeles er det lang vei igjen til
det er like selvfølgelig for far å ta ut permisjon som det
er for mor. Holdninger og forventninger i samfunnet gjør
det vanskelig for en del fedre å ta ut mer enn det som er
forebeholdt dem.
Jeg får f.eks. henvendelser fra fedre om at mor anser
den delen av permisjonen som er til fri fordeling, som sin.
Vi vet at det finnes en del arbeidsplasser i landet der det
ikke er så enkelt for far å gå og be om permisjon utover
fedrekvoten. Vi vil ikke tilbake til en situasjon der menn
må stå med lua i hånden på sjefens kontor hvis de ønsker
å ta ut en solid pappaperm. Derfor er fedrekvoten fort­
satt en nødvendig ordning for å sikre at far får en del av
permisjonen, og det er viktig og bra at ordningen nå blir
styrket.
Jeg skulle gjerne sett at vi kunne avskaffet kvoten fordi
det ikke var bruk for den, men det er langt igjen dit. Det er
bare å se på situasjonen i Danmark, der man ikke har noen
fedrekvote, og der menns uttak av permisjon er drastisk
lavere enn i Norge. Jeg tror ikke det handler om at dan­
ske fedre i mindre grad ønsker å være sammen med barna
sine, eller at danske familier er mye mindre likestilte. Det
handler om at det politiske grepet knyttet til fedrekvoten
fortsatt er nødvendig.
Så registrerer jeg med interesse at Høyre på sitt lands­
møte foreslo skattefritak for familier som delte permisjo­
nen likere. Jeg skjønner også at høyresiden er litt lei av
debatten, slik som stortingsrepresentant Horne sa i sted.
Jeg mener at det kan tyde på at høyrepartiene også inn­
ser at motstand mot fedrekvoten ikke har vært noen vin­
nersak i opinionen. Vi har diskutert lenge om hvorvidt det
var behov for politiske tiltak for å få familiene til å dele
permisjonen likere. Høyresiden har avvist det. Jeg tolker
forslaget om skattefritak som en innrømmelse av at det
er behov for politiske tiltak for å hjelpe familiene på vei.
Da er spørsmålet altså plutselig: Hvilke tiltak virker best,
skattelette eller fedrekvote? Jeg er overbevist om at kvoten
fortsatt er veien å gå.
Så er jeg svært tilfreds med at vi nå får på plass pappa­
permisjon for fedre som får barn med en kvinne som mot­
tar uførepensjon. Det er fedre som til nå har vært forhind­
ret fra å ta ut permisjon fordi mor ikke har opptjent rett
til foreldrepenger og ikke har mulighet til å gå ut i arbeid
etter fødselen. Det har vært oppfattet som svært urettferdig
av mange. Det har jeg stor forståelse for, og jeg er derfor
veldig glad for at vi nå kan gjøre noe for den gruppen.
Det vi vedtar i dag, er bra for barnet, bra for mor, bra
for far og bra for det norske samfunn.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:38:36]: Kristelig
Folkeparti og regjeringspartiene er jo enige om at fedre­
kvoten er viktig fordi den gir barn og far mer tid sammen,
og det er vi veldig glad for. Vi er også glad for at vi har
et flertall for at foreldrepermisjonen utvides.
Så vet statsråden at Kristelig Folkeparti også er en sterk
forsvarer av kontantstøtten, nettopp fordi den gir mulighet
for mer tid for barn og foreldre sammen. Og jeg undres
noen ganger på: Hvordan kan det ha seg at tid med barnet
så lenge det er foreldrepermisjon, er så positivt for ven­
stresiden og statsråd Lysbakken, mens med en gang det er
kontantstøtten som muliggjør tid med barnet, er det ikke
lenger bra tid mellom foreldre og barn?
Statsråd Audun Lysbakken [12:39:27]: Vi har en
raus foreldrepermisjonsordning først og fremst fordi det
skal være bra for barnet. Så er det i tillegg godt for like­
stilling. Jeg tror det er mye av utgangspunktet for at Kris­
telig Folkeparti tenker likt med regjeringen når det gjelder
prinsippene, selv om vi er uenige om doseringen i ordnin­
gen. Det punktet der våre veier skilles, er nok at vi ser kon­
tantstøtten i dag som en ordning som i stor grad opprett­
holder den tradisjonelle arbeidsdelingen i familiene. Det er
kvinner som blir værende hjemme, mens vi har behov for
økt kvinnelig yrkesdeltakelse. Det er dessuten forskjell på
en politikk for å sørge for god omsorg i hjemmet for barn
når de er helt små, og det som kontantstøtten gjør, nem­
lig å stimulere til at foreldre skal være hjemme på et tids­
punkt da samfunnet jo har et stadig bedre barnehagetilbud
som alternativ til foreldrene.
Michael Tetzschner (H) [12:40:28]: Jeg merket meg
at statsråden har påtatt seg å være rapportør fra Høyres
landsmøte, og det ble gjenfortalt at man på landsmøtet
skulle ha vedtatt skatteincentiver for å få far til å bruke
permisjonsadgangen i større utstrekning. Jeg var til stede
på det landsmøtet. Ikke noe slikt forslag ble fremlagt, og
følgelig da heller ikke vedtatt. Så jeg må spørre statsråden
om hvilken ordning han sikter til som Høyre skal ha gått
inn for som nettopp inneholder et slikt skatteelement.
Statsråd Audun Lysbakken [12:41:27]: Det er godt
mulig at det ikke ble vedtatt et sånt forslag på Høyres
landsmøte. Hvis jeg kom i skade for å si det, beklager jeg
det. Men jeg ble i hvert fall i tilknytning til Høyres lands­
møte konfrontert med forslag om en sånn ordning, og har
også kommentert det.
Solveig Horne (FrP) [12:42:01]: Først kan jeg i hvert
fall betrygge statsråden med at undertegnede ikke er lei
av debatten. Jeg har bare innsett at argumentene ikke får
gjennomslag før i 2013.
I debatten er statsråden veldig bekymret for de fedrene
som kanskje måtte gå til arbeidsgiveren sin for å tvinge seg
til og spørre om å få pappapermisjon, og han sa at den nye
lovendringen kom det til å gjøre det mye lettere for dem.
I dag ser vi veldig mange som jobber i privat sektor, som
jobber i små bedrifter og i enkeltmannsforetak, som ikke
har mulighet for å ta ut disse ukene. De som det da går
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
4270 2011

ut over, er barna, som ikke får se noen av foreldrene, for
de må i barnehage eller til dagmamma fordi far ikke har
mulighet til dette.
Mitt spørsmål til statsråden er: Har statsråden like stor
bekymring for de selvstendig næringsdrivende og enkelt­
mannsforetak som man har for dem som jobber i offentlig
sektor?
Statsråd Audun Lysbakken [12:43:00]: Svaret på det
er ja, og derfor har jo regjeringen styrket permisjonsrettig­
hetene for selvstendig næringsdrivene. Vi ønsker at de skal
få muligheten til å ta del i velferdsordninger som denne
på lik linje med andre.
Så er jeg litt forbauset over at representanten stiller
spørsmål som om det bare var menn som hadde foretak
eller jobber som selvstendig næringsdrivene, som skulle
gjøre det vanskelig for dem å være hjemme. Det er også
mange kvinner i denne posisjonen som når de får barn,
allikevel, av åpenbare grunner, må finne mulighet for å
være hjemme i en periode. Jeg tror det er få jobber som
er umulig å kombinere med en periode i permisjon, sær­
lig fordi vi har så fleksible ordninger, f.eks. muligheten
for å ta ut permisjon gjennom tidskontoordningen. Der­
for mener jeg vi har et system som er fleksibelt, som er
innrettet mot bredden i arbeidslivet vårt. Så er det jo også
sånn at fedrekvoten kommer på toppen av en ordning som
allerede er den rauseste i verden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lene Vågslid (A) [12:44:21]: Det er fantastisk godt
med vår. Det er sol og varme, og det er folk ute i gate­
ne. Det har slått meg ein ting denne våren: at det er vel
ikkje noko anna land i verda der du ser slike vårfylte gater
fulle med barnevogntrillande mannfolk. Både i Oslo og på
Dalen, i byen og på bygda, kan du sjå dette: glade pappaer
som trillar rundt på sitt vesle mirakel. Ja, mang ein gong
har eg tenkt: Dette gatebiletet har ikkje kome av seg sjølv.
Fedrarkvoten har vore ein suksess. Fedrarkvoten har
endra samfunnets syn på fedrar og på mannsrolla. Likevel
er det slik at 85 pst. av den totale permisjonen blir teken
ut av mor. Det betyr at me må vidare. Likevel meiner både
Høgre og Framstegspartiet at fedrarkvoten er ein uting, og
at samfunnet likestiller seg sjølv. Det er ingen tvil om at
me har ulike briller på oss.
Ein auka fedrarkvote, eit auka fedraruttak av foreldre­
pengar, kan skape eit godt grunnlag for foreldras omsorgs­
fordeling òg når ungane blir større. I tillegg til dei goda
det fører til for ungane, er auka deltaking i barneomsorga
blant fedrar eit vilkår for auka yrkesaktivitet blant mødrer.
Av og til høyrest det ut som at me driv med dette berre
for ein statistikk. Men dette handlar ikkje om statistikk­
pynt. Dette handlar om ungane, dette handlar om foreld­
re. Ein auka fedrarkvote vil som venta bidra til at fleire
fedrar tek ut permisjon. Dette har me erfaring med. Og det
kan gje haldningsmessig støtte til dei foreldra som ynskjer
ei jamnare fordeling av stønadsperioden. Den som trur at
dette berre handlar om regjeringas likestillingsstatistikk,
tek grundig feil.
Den kjende setninga om at me vil presse sosialistiske
tvangstrøyer på norske foreldre, viser seg ikkje å stemme.
Me har mange undersøkingar som viser at norske fedrar
ynskjer fedrarkvoten. Me er no i den klassiske debatten
mot høgresida om valfridom. Mang ein far har sagt til
meg at hadde han ikkje hatt fedrarkvoten, hadde han ikkje
hatt moglegheita til å velje. Han ville ikkje hatt den val­
fridomen som høgresida snakkar om, for det er dessverre
slik, uansett om ein likar det eller ikkje, at mange fedrar i
dag ikkje møter den aksepten, ikkje møter den forståinga
på arbeidsplassen som me, ideelt sett, skulle ynskje at dei
gjorde.
Eg meiner at det nærmast er ein hån mot dei før oss som
har kjempa for likestilling, å anta at samfunnet likestiller
seg sjølv. Arbeidarpartiet kjem til å gå i bresjen for å beva­
re, utvikle og forsvare ein meir rettferdig og likestilt for­
eldrepermisjon. Så lenge Arbeidarpartiet får vere med og
bestemme, vil foreldrepermisjonen handle om både mor
og far, om begge omsorgspersonane. Det er kven som sty­
rer politikken framover, som vil avgjere om morgondagens
samfunn vil bli eit likestilt samfunn eller ikkje.
Michael Tetzschner (H) [12:47:36]: Det er tre begre­
per jeg synes har preget innleggene fra regjeringssiden,
særlig Arbeiderpartiet og SV -- selv om Senterpartiet også
har hengt seg på dette familiepolitiske sosialistkjøret.
De tre tingene er for det første, selvfølgelig, den used­
vanlige selvtilfredsheten. Vi blir nå formidlet bildet av ka­
kespisende politikere som bygger samfunnet ovenfra, og
som kanskje ikke er så interessert i hvordan folk egent­
lig kan innrette seg aldeles utmerket uten å spørre sine
politikere.
Det andre er at det er manglende tillit til at familie­
ne faktisk er best til å treffe beslutninger som angår dem
nærmest i deres hverdag.
Det tredje vil jeg si er manglende respekt for at folk
velger annerledes enn vår politiske elite mener er riktig
for tiden.
Så har man selvfølgelig også den arrogante holdningen
til andre partier at man tar på seg å fortelle hva de mener,
i lett polemiske ordelag. Jeg kan bare si når det gjelder
Høyres landsmøte, at vi står på valgfriheten. Vi står for ut­
videlse av den samlede permisjonstid, men vil la det være
opp til foreldrene å fordele denne selv. Det er altså ikke
noen innsnevring i muligheten til å ta fri med barnet, men
vi lar den nærmere fordelingen bero på hva som er hen­
siktsmessig i familien. Så har vi også på landsmøtet under­
streket at vi ønsker prinsippet om egen opptjening -- hvil­
ket på naturlig måte etter hvert også vil føre til større uttak
fra fedrene -- nettopp for å gjøre valgfriheten reell.
Ellers hører jeg at de rød­grønne i salen i dag på nær­
mest prinsipielt grunnlag fører an mot valgfrihet: Nå kom­
mer sikkert de borgerlige med sin valgfrihetsretorikk. Og
det er riktig, for valgfrihet betyr at man ikke tar beslutnin­
gen fra dem som er de nærmeste til å ta beslutninger, at vi
ikke belaster det politiske system med detaljbeslutninger
som familiene utmerket godt kan ta selv.
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) 4271
2011

Så fremkommer det også her den holdning til valgfrihet
at den er utmerket hvis den blir brukt på den måten som
politikerne har bestemt -- ellers er den ikke bra. Det min­
ner meg litt om Henry Ford, som i bilindustriens barndom
bare var i stand til å produsere sortlakkerte T­forder. Når
noen da beklaget seg over det, sa han: Alle kan jo velge
hvilken farge de vil, bare de velger svart.
Arild Stokkan­Grande (A) [12:50:53]: Dette er fars
dag -- eller, nærmere bestemt, dette er barnas dag. Og det
må, som flere har vært inne på, behørig feires. Statsråden
og komiteens leder har vært og spist kake. Selv startet jeg
dagen med å spise ikke kake, men kakeskive sammen med
vår datter. Familien, som nå er tre, venter på snart å bli
fire. Vår termindato er satt til 8. juli, taktisk nok. Så bare
vi holder ut over 1. juli, skal vi også få ta del i regjeringens
fantastiske politikk.
Som fedre flest er også jeg opptatt av valgfrihet. Og
som familier flest ønsker vi en fleksibel ordning. Det er
nettopp derfor jeg er med på og er stolt over de grepene
som regjeringen har gjort, og også gjør i dag.
Jeg har møtt mange menn som møter utfordringer når
de skal til sin arbeidsgiver og møte forståelse -- eller kan­
skje ingen forståelse -- for ønsket om det å være hjemme,
ta ansvar i hjemmet, både når barnet er sykt, og i form av
fedrepermisjon. De får drahjelp og økt valgfrihet med vår
politikk. Jeg har også møtt mange menn som har møtt veg­
gen, nærmest, når de har presentert sitt ønske om å ta en
større del av foreldrepermisjonen, fordi mor føler at det er
hennes permisjon, og at det er noe mannen kommer og tar
fra henne. Disse fedrene får økt valgfrihet, økte mulighe­
ter, med regjeringens politikk. De mennene som ønsker å
være hjemme, får økt mulighet til det.
Høyresiden påstår i denne debatten -- og har gjort
det tidligere -- at dette er en sosialistisk tvangstrøye.
Undersøkelser viser at foreldrene synes at foreldreper­
misjonen i dag allerede er fleksibel og god, og de fles­
te vil ta uttak i tråd med endringen som vi foretar i
dag.
Antallet fedre som tar ut fedrekvote, har gått opp
fra 900 til 40 000. Et tydeligere uttrykk for høyre­
sidens politiske kollaps skal man lete lenger. Et godt
eksempel er Danmark. Der har antallet fedre som tar
permisjon, gått ned. Dette må jo også Høyre og Frem­
skrittspartiet ha fått med seg. Bryr de seg ikke om det,
eller mener de at det er mødrene som skal være hjem­
me? Deres politikk øker jo ikke valgfriheten; den min­
ker valgfriheten. Med Høyres politikk -- og særlig med
Fremskrittspartiets forslag om et mer fleksibelt arbeids­
liv -- ville det bli et ytterligere press på småbarnsfor­
eldre. Med deres angrep på arbeidsmiljøloven og med
deres forslag om å fjerne fedrekvoten: Tror presidenten
det blir flere eller færre fedre som tar ut fedrepermi­
sjon?
Solveig Horne var fristet til å gå i arkivet for å finne
sin tale. Det er jo stort sett dit de går når de leter etter sine
politiske grep. Vi, derimot, har skuet inn i framtiden når
vi utmeisler vår politikk for å gjøre det mulig å kombinere
arbeid og omsorg.
Kåre Simensen (A) [12:54:17]: I dag var det artig å
gå over Egertorget og bli møtt med kake, for det var en
god symbolikk i det kakestykket vi fikk tildelt, nemlig at
fedrene får en mer utvidet rett til foreldrepermisjon. Og
det er et nytt, stort skritt mot et mer likestilt samfunn.
Jeg ble pappa for siste gang i 1979 -- 28. april for å være
helt nøyaktig. Hvor mange som fikk pappapermisjon da,
vites ikke, men jeg fikk -- etter harde forhandlinger med
min sjef -- fire timer fri. Og det var betalt. Men jeg synes
det er godt å markere at verden har gått videre med en slik
sak som vi i dag diskuterer -- nettopp de store skrittene fra
fire timer, etter harde forhandlinger, til x antall uker, som
er saken vi i dag behandler.
Jeg vil at mine barn og barnebarn skal ha best mulige
rammevilkår for å møte sin nye hverdag som foreldre, slik
dagens endringer i folketrygdloven legger opp til.
Når jeg hører representantene Hornes og Hofstad Hel­
lelands argumentasjon for valgfriheten, sett i en konserva­
tiv kontekst, frykter jeg at vi fort kommer tilbake til ikke
tiden i 1979, men nærmere tidlig 1990­tall, og dit vil vi
ikke. Erfaringene fra Danmark viser jo i hvilken retning vi
kan gå, og det er ikke den veien, men det er den motsatte
veien. Nettopp det tror jeg det kan være veldig godt å ha
med seg inn i denne debatten, hvor vi vil med utviklingen
av bl.a. pappapermisjonen.
Med den argumentasjonen som de borgerlige har brukt
her i dag -- hva med bøndene, hva med de selvstendig næ­
ringsdrivende, hva skjer med dem -- frykter jeg faktisk at
bunnlinjen i bedriften vil telle mer enn barnas beste. Jeg
tror det er et argument som er viktig å ta med seg. Da ten­
ker jeg igjen tilbake på min arbeidsgiver, som sa: Du får
bare fire timer fri, for du har en jobb å gjøre. Det synes
jeg det er verdt å ha med seg. Også valgfriheten har sin
pris, og en pris kan nettopp være at barnas beste taper til
fordel for bunnlinjen.
Gina Knutson Barstad (SV) [12:57:05]: Jeg slutter
meg i helhet til forrige talers innlegg.
Det var representanten Tetzschners replikk til statsrå­
den angående Høyres landsmøte og forslaget der som fikk
meg til å ta ordet. Jeg ble nemlig også konfrontert med
forslaget om en likestillingsbonus når det gjelder lik de­
ling av foreldrepermisjonen -- skattelette hvis man delte
permisjonen likt i to. Derfor gjorde jeg litt detektivarbeid
fra min iPhone. Jeg ser at resolusjon 42 fra Høyres Kvin­
neforum heter «likestillingsbonus som gir foreldrene valg­
muligheter». Det er godt mulig at Høyres landsmøte ikke
har behandlet forslaget, men at det er innlevert et forslag
til Høyres landsmøte om en likestillingsbonus, må kunne
sies å være riktig. Når det gjelder det forslaget, holder jeg
fast ved at det ligger en innrømmelse av at det trengs of­
fentlige incentiver for et mer likestilt foreldreskap. Der­
med kan en jo også spørre hvorfor ikke Høyre ønsker å
bruke de incentivene som virker og har virket i Norge.
Så til representanten Tetzschners innlegg: Prinsippet
om selvstendig opptjening er innført i Norge. Det som
gjenstår, er en del grupper som ikke har uttaksrett. Vi tar
viktige skritt i dag for dem som er sammen med en kvinne
som mottar uføretrygd.
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.)
4272 2011

Ellers vil jeg takke for en debatt som har vært klas­
sisk. Det er jo også klassisk at Høyre ser lovfestede rettig­
heter som en motsetning til valgfrihet -- de mener også i
arbeidsmiljøloven. Jeg lurer på hvor Høyres valgfrihet er
for alle de arbeidstakerne som trenger lovfestede rettighe­
ter til å slå i bordet med overfor arbeidsgiver for i det hele
tatt å kunne ta ut permisjon. Det skillet mellom høyre og
venstre er like klassisk som denne debatten.
Michael Tetzschner (H) [12:59:03]: Jeg regner med
at vi kan føre en politisk debatt om hva partiene inntar
av standpunkter, ut fra hva de vedtar og behandler, even­
tuelt. Hvis det er noen interessante forslag som blir ned­
stemt etter en skarp votering på landsmøtet, kan det også
være av interesse for offentligheten å vite. Når det gjelder
hva mer private forslag måtte inneholde, som ikke engang
blir fremmet i plenum, har man nokså tynne argumenter
å vise til hvis dette utlegges som et spesielt vendepunkt i
Høyres politikk i forhold til det vi vedtok i fjor, slik det
altså da ble utlagt.
Så vil jeg på slutten av debatten bare si at det er to syn
på valgfrihet. Det er noen som mener at valgfrihet er noe
politikerne drysser ned over befolkningen hvis de løper
etter sine egne skattepenger og innretter seg slik at de kan
få sine egne penger tilbake i en eller annen form. Jeg re­
flekterer av og til over uttrykket sjenerøse ordninger. Hvem
er det som er sjenerøs? Er det politikerne som privatper­
soner? Nei, denne sjenerøsiteten i ordninger -- ja, enhver
ordning -- kommer fra skattebetalerne selv. Man lever jo
av innbetalte skatter og avgifter fra vanlige folk og inn­
drar dermed også deres valgfrihet til å bruke de pengene,
og så returneres noe av dette. Etter at det er fratrukket litt
effektivitetstap og offentlig byråkrati, er det heldigvis en
del av dette som også kommer tilbake til befolkningen i
form av hyggelige ting.
Og så har det vært et gjennomgangstema og en tone
i debatten at det virker som om de rød­grønne ikke tror
at vanlige mennesker leser aviser eller holder seg orien­
terte om hva pedagoger og fagmiljøer måtte mene er bra
for barn i sin alminnelighet. Det virker som om de rød­
grønne politikerne tror at det som er bra for barnet, objek­
tivt kan slås fast én gang for alle, nærmest som et utslag
av eksakt vitenskap. Og så treffer man altså beslutninger
som binder alle til spesielle mønstre, uten den fleksibilite­
ten som det ville gitt hvis man sa til den enkelte familie:
Her er alle ukene som dere kan fordele internt i familien,
slik dere vil.
Noe av det mer kuriøse jeg har hørt i debatten i dag,
er at man internt i familien, for å stå sterkere i diskusjo­
nen med sin ektefelle, skal hente autoritet fra landets li­
kestillingsminister. Hva slags mistillit er det til den enkel­
te familie? Familien er jo avhengig av at man hver eneste
dag samarbeider, om barn, om praktiske ting, om henting,
osv. Og så skulle man altså gå til politikerne og spørre om
slike råd!
Gina Knutson Barstad (SV) [13:02:21]: Jeg skal
være helt kort.
Det er jo ingen som fra talerstolen i dag har sagt at
Høyre har vedtatt en ny politikk på feltet. Men det må være
rimelig å referere til et forslag som kommer fra Høyres
Kvinneforum, og som har blitt frontet av Høyres kvinnepo­
litiske leder i offentligheten, i debatt med bl.a. statsråden
og stortingsrepresentanter.
Ellers registrerer jeg at Høyre nekter å svare på hva de
vil mene dersom det viser seg at fjerning av fedrekvoten
vil føre til at folks reelle valgfrihet blir redusert.
Gunn Karin Gjul (A) [13:03:02]: Jeg synes at den
debatten som kommer helt på tampen, er ganske inter­
essant, fordi representanten fra Høyre, Tetzschner, prøver
på en måte å framstille det som at det var en hvilken som
helst Høyre­representant som foreslo denne likestillings­
bonusen på Høyres landsmøte. Det er det overhodet ikke.
Det er lederen av kvinnepolitisk forum i Høyre -- og hun
har vitterlig også støtte fra dem som er deltakere i dette
forumet -- som har fremmet dette på landsmøtet.
Selv om dette ikke ble vedtatt på landsmøtet i Høyre,
er det åpenbart at det fremdeles er en debatt i Høyre om
fedrekvoten. Det er heller ingen hemmelighet at da det
ble vedtatt på landsmøtet i Høyre i fjor, var det etter sterk
motstand fra svært sentrale personer i Høyre som også er
medlemmer i denne forsamlingen. At det fremdeles vil
pågå en slik debatt i Høyre framover, er interessant. Det er
jo helt åpenbart at Tetzschner synes det er litt ubehagelig
når vi tar opp fedrekvoten, fordi vi vet at før 1993 -- da vi
ikke hadde noen fedrekvote -- var det nesten ingen fedre
som tok ut pappapermisjon. Hvorfor gjorde de ikke det?
Var det fordi fedre var så mye mer tafatte den gangen? Var
det fordi de ikke ønsket fedrekvote? Var det fordi kvinner
var så mye sterkere? Årsaken er at man er nødt til å sikre
fedre rettigheter gjennom lovgivning, fordi her er det ster­
ke, tradisjonelle kjønnsrollemønstre som styrer dette. Det
var det i 1993, og slik er det fremdeles i dag. Når vi ser
at fedrekvotens lengde er det som fedre tar ut i permisjon,
forteller det at de sterke tradisjonelle kjønnsrollemønstre­
ne fremdeles er der. Det har ingenting å si om far er tøff
nok til å manne seg opp og ta den diskusjonen på hjem­
mebane eller ikke. Det er veldig mange utenforliggende
ting som styrer dette.
Så snakker man selvfølgelig om denne valgfriheten. Ja,
hva dreier den valgfriheten seg om? I Nederland har foreld­
re 16 uker foreldrepermisjon, i Frankrike har man 16 uker,
og i Tyskland har man 14 uker. I Norge får vi nå 57 uker.
Hvis man spør jenter i Nederland og i Frankrike om hva
valgfriheten dreier seg om, dreier den seg faktisk om at det
skal være mulig å kunne kombinere det å være yrkesak­
tiv og det å ha små barn. Det er toppen av valgfrihet. Den
misunner mange land i Europa oss. Vi kan være stolte av
at vi utvider denne foreldrepermisjonen ytterligere, og at
fedre får lov til å ta del i denne ordningen.
Presidenten: Representanten Michael Tetzschner får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Michael Tetzschner (H) [13:06:03]: Både merknaden
og innleggene kunne bli kortere hvis vi holdt oss til hva
partiene faktisk vedtar, og ikke hvilke forslag som blir
30. mai -- Endringer i folketrygdloven (utvidelse av fedrekvoten mv.) 4273
2011

sendt inn og ikke blir behandlet på landsmøtene. Da kunne
også vi få mye uvirksom ammunisjon overfor andre. Vi
holder oss til hva partiene mener.
Da vil jeg igjen understreke at Høyres landsmøte ved­
tok valgfriheten. Det var ikke til diskusjon i år. Og så
har vi understreket poenget med egen opptjening, fordi
det har betydning at etter hvert som utdannelsessamfun­
net gir oss et mer likestilt arbeidsliv, vil det også være
slik at kvinner vil søke yrkeskarriere i større utstrekning
enn de gjorde tidligere. Utdanning gir mye større grad av
nye valg i forhold til det som var tradisjonen før, og det
smitter etter hvert selvfølgelig over på arbeidslivet også,
fordi folk ønsker å bruke utdannelsen sin når de har fått
den.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [13:07:28]: Jeg
synes dette har vært en litt spesiell debatt, fordi debat­
ten har ikke dreid seg om hva denne saken innebærer.
Saken vi nå behandler, dreier seg om omsorgen for våre
aller minste. Debatten de rød­grønne klarer å gjøre det
til, er en debatt om hva Høyre mener og ikke mener, om
høyresidens retorikk. Jeg synes det er veldig spesielt.
Hvis det er en så stor dag å feire, og statsråden og ko­
mitéleder bruker formiddagen til å stå på Karl Johan og
spise kake, synes jeg det er rart at man ikke er mer opptatt
av å bringe frem argumenter for hvorfor dette er en så fan­
tastisk sak. Flere av de rød­grønne står på denne talersto­
len og bruker tid på å snakke om hva Høyre­siden mener,
hva Høyre skal gjøre videre, og hva Høyre ikke har ment.
Det må da være helt uinteressant for dem hvilke resolu­
sjoner som blir diskutert, eller ikke diskutert, i Høyre og
på Høyres landsmøte. Poenget er at Høyre har lagt frem
flere forslag i denne sal, hvor det sies at vi er for fri deling
av foreldrepermisjon.
Så vil jeg også si at Høyres Kvinneforum er en sær­
deles viktig aktør i Høyre, og det de ønsker å bidra til, er
mer valgfrihet og mer fleksibilitet for familiene. Det er
utgangspunktet for at vi ønsker å fremme forslag i denne
saken. Vi ønsker å legge mer til rette for at foreldre kan
ha mulighet til å ha innflytelse over barnets liv og sitt eget
familieliv, og de frykter regjeringens detaljstyring.
Høyre ønsker å gi mor og far like rettigheter til opptje­
ning av uttak. Vi ønsker et mye enklere system, og derfor
har vi foreslått at regjeringen må ta en full gjennomgang
av foreldrepermisjonen for å gjøre den mye enklere å for­
holde seg til. Jeg ser at det uteblir. I stedet legger man frem
enda mer detaljerte og vanskelige regelverk å forholde seg
til.
Jeg håper at vi i fremtiden, når vi skal diskutere hvor­
dan familiene skal få innrette livet sitt, legger til grunn hva
vi på Stortinget kan gjøre for at familiene skal få en bedre
hverdag, for at familiene skal få rom til å ta hånd om sine
minste, for at familiene skal få leve et godt liv. Der skal
jeg love at Høyre skal bidra med flere spennende forslag
i fremtiden.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 4294)
S a k n r . 2 [13:10:36]
Interpellasjon fra representanten Tor Bremer til forsk­
nings­ og høyere utdanningsministeren:
«Fagskulane har ei viktig rolle i utdanningssystemet
vårt. På dei fleste fagområda er dei fylkeskommunale og
dei private fagskuletilboda komplementære. Fleirtalet av
fagskuleutdanningane blir drive av private tilbydarar, og
ansvaret for desse fagskulane er nå flytta frå statleg til fyl­
keskommunalt nivå. Fylkeskommunane står fritt til å av­
gjere om fagskuletilbodet i fylket skal realiserast i eigen
regi eller gjennom finansiering av private tilbydarar. Na­
sjonalt organ for kvalitet i utdanninga har ansvaret for å
godkjenne fagskuleutdanningar. Med utgangspunkt i til­
bakemeldingar frå ulike fylke virkar det som om dialogen
om helse­ og sosialfaga ikkje er den aller beste.
Korleis vurderer statsråden at samspelet mellom dei
private fagskulane og fylkeskommunen bør utøvast, og kva
vilkår og kva rolle bør desse fagskulane ha i utdannings­
systemet vårt?»
Tor Bremer (A) [13:12:07]: Eg vil tru at det fram­
leis er mange år til dei ungane som var temaet i førre de­
batten om fedrarkvote, kan søkja på ein fagskule. Men i
mellomtida får me avklara rolla som fagskulane skal ha.
Uansett, når ein ser på den formelle definisjonen på
kva for rolle fagskulane våre skal ha, må eg oppriktig
seia at dette er noko av det mest edle me har innafor
utdanningssystemet vårt.
Kva er det så i mine auge som gjer desse fagskulane
så unike? Jau, dei skal matcha næringslivet vårt med ei
skreddarsydd arbeidskraft med høgare utdanning på ein
fleksibel og yrkesretta måte, tilpassa dei lokale behova.
Betre kan det vel neppe seiast.
Mange fagarbeidarar har store ønske og store behov
for meir utdanning, utover fag­ og sveinebrevet. Difor er
fagskulane viktige for å dekkja denne etterspurnaden etter
meir kompetanse. Ei fagskuleutdanning er ikkje berre ei
yrkesretta spesialisering. Me snakkar like mykje om eit
alternativ til ei profesjonsutdanning på høgskulenivå.
Det er nemleg diverre slik at mange startar på ein høg­
skule, eller eit universitet, utan å fullføra utdanninga. Ek­
sempelvis viste ei evaluering for kort tid sidan at 44 pst. av
studentane ved ingeniørutdanningane ikkje fullførde. Det
er difor god grunn til å anta at mange ungdommar hadde
hatt større utbytte av å velja ei fagskuleutdanning i staden.
Ho ligg vesentleg tettare opp til arbeidslivet sine behov.
Difor er det veldig viktig at me får dette -- framleis
litt unike og edle -- tilbodet til å fungera godt. Eg tenkte
no spesielt på den situasjonen som er grunnlaget for in­
terpellasjonen, nemleg at dei private tilbydarane føler seg
litt tilsidesette av enkelte fylkeskommunar ved fordeling
av midlar. Det er ikkje bra.
Det er slik at ansvaret for fagskulane no er flytta frå
statleg til fylkeskommunalt nivå. Fylkeskommunane står
slik sett fritt til å avgjera om fagskuletilbodet i fylket skal
realiserast i eigen regi, eller gjennom finansiering av pri­
vate tilbydarar. Slik bør det også framleis vera, fordi fyl­
keskommunane har den regionale kompetansen, og dei sit
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4274 2011

tett på dei regionale behova og utfordringane i arbeids­
livet. På dei fleste fagområda er dei fylkeskommunale og
private fagskuletilboda komplementære. Dei utfyller kvar­
andre på ein god måte. Men innanfor helse­ og sosialtil­
bodet, der dei private står for 60 pst. av tilboda, skrantar
det litt.
Det er slik at private fagskular, som Folkeuniversite­
tet, AOF og NKS Nettstudier har lang erfaring med å tilby
tilpassa opplæring for vaksne, med fleksible gjennomfø­
ringsformer. Dei er difor svært viktige bidragsytarar for
å dekkje det store kompetansebehovet som me veit kjem
i åra framover. Det er faktisk nærliggjande å seia at dei
er ein nødvendig del av utdanningssystemet vårt innanfor
denne sektoren.
Det som gir grunn til bekymring, er at det synest
som om det er ein gjennomgåande trend frå fleire fylke
at dei private fagskuletilbydarane føler seg diskriminer­
te av fylkeskommunane, og at fylkeskommunane har ei
dobbeltrolle.
Då er me ved den prinsipielle problemstillinga for min
interpellasjon. Eg trur det er viktig å halda på prinsippet
om at dette unike og edle utdanningstilbodet framleis skal
sitja tett på arbeidslivet, vera fleksibelt og yrkesretta. Det
er difor utgangspunktet for mi vesle utfordring til kunn­
skapsministeren: Korleis bør samspelet mellom dei priva­
te fagskulane og fylkeskommunane utøvast, og kva rolle
og vilkår bør dei ha i utdanningssystemet vårt?
Statsråd Tora Aasland [13:16:59]: Jeg er enig med
representanten Bremer i at fagskolene har en viktig plass i
utdanningssystemet. Og mye har skjedd i løpet av de siste
årene når det gjelder utvikling av fagskolene.
Dagens visjoner om fagskoleutdanning har utviklet seg
etappevis i løpet av det siste tiåret. En viktig del i dette ar­
beidet er revisjonen av fagskoleloven i 2007, der det ble
klargjort at fagskoleutdanning skal bygge på videregående
opplæring og være et yrkesrettet alternativ til høyere
utdanning.
Videre ble det gjort en endring i fagskoleloven sen­
høstes 2010 som medførte krav om å inkludere fagsko­
lene i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverk, dvs. at det
skal utarbeides læringsutbyttebeskrivelse også for disse ut­
danningene. Representanter fra Nasjonalt fagskoleråd del­
tok rett før jul i fjor i utarbeidelsen av forslag til slike
læringsutbyttebeskrivelser. Som representanten sikkert er
kjent med, har forslag til slike beskrivelser for alle ni­
våene fra grunnskole til og med fagskoleutdanning nylig
vært på høring. Departementet arbeider nå med oppsum­
meringen av høringsuttalelsene. Det nasjonale kvalifika­
sjonsrammeverket vil også bidra til ytterligere å definere
fagskolenes plass i utdanningssystemet.
En annen viktig endring knyttet til fagskolene ble gjort
i forbindelse med forvaltningsreformen, jf. St.meld. nr. 12
for 2006--2007 og Innst. S. nr. 166 for 2006--2007, hvor an­
svaret for drift og finansiering av fagskoler ble overført fra
staten ved Kunnskapsdepartementet til fylkeskommunene,
med virkning fra og med 2010.
Når det gjelder finansiering, har det ligget som en for­
utsetning siden fagskoleloven ble vedtatt i 2003, at det er
et skille mellom godkjenning av fagskoleutdanning og of­
fentlige tilskudd. Det er i utgangspunktet etterspørsel og
betalingsvilje i markedet som bør være styrende for tilbu­
det av private fagskoleutdanninger. I tillegg er det menin­
gen at ordningen med fagskoleutdanning skal være flek­
sibel, og «utdanninger og skoler skal kunne opprettes og
nedlegges etter skiftende kompetanse­ og kapasitetsbe­
hov», som det står i Ot.prp. nr. 39 for 2006--2007. Det betyr
at utdanninger som ikke lenger etterspørres i arbeidsmar­
kedet, heller ikke nødvendigvis bør tilbys av verken private
eller offentlige fagskoler. En slik innretning av utdannin­
gen krever et samspill mellom tilbydere av fagskoleutdan­
ning og det regionale og det nasjonale arbeidsmarkedet.
Slik må tilbydere av fagskoleutdanning -- både de priva­
te og offentlige -- se på sin rolle og funksjon i relasjon
til både videregående opplæring og høyere utdanning, og
de må være i god dialog med det yrkesfeltet de utdanner
til.
Jeg har ansvar for å utvikle fagskolepolitikken og føre
tilsyn med at fagskoleloven blir overholdt. Det er etablert
en godkjenningsordning for nye fagskoletilbud i Nasjo­
nalt organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Videre er
det opprettet et nytt nasjonalt fagskoleråd. På bakgrunn
av denne etableringen er jeg opptatt av at det etableres
et system for konsultasjon mellom relevante aktører på
fagskoleområdet.
Regjeringen vil legge fram en stortingsmelding om ut­
danning og forskning for velferdstjenestene høsten
2011. Denne stortingsmeldingen skal legge grunnlaget for
en samlet, nasjonal kunnskapspolitikk for framtidens hel­
se­ og sosialfag. Denne meldingen tar utgangspunkt i kom­
petansebehovene i velferdstjenestene og hvordan disse be­
hovene krever endringer i struktur, styring, organisering,
dimensjonering og faglig innhold i helse­ og sosialutdan­
ningene på alle nivå i utdanningssystemet. Samspillet mel­
lom de ulike utdanningsaktørene og mellom utdanning og
arbeidsliv vil stå sentralt i meldingen. I denne meldin­
gen vil fagskolenes rolle som leverandør av kandidater bli
omtalt.
Jeg har også tatt initiativ til etablering av Database for
statistikk om fagskoleutdanning. Denne skal gi en bedre
oversikt over fagskolesektoren i sin helhet, og vil gi en god
oversikt over det samlede tilbudet av utdanninger, antall
fagskolestudenter osv. Målsettingen med etableringen av
databasen er også at det vil gi bedre muligheter for over­
ordnede og lokale analyser for styring og kvalitetsarbeid
innenfor fagskolefeltet. Dette er nødvendig, og her vil vi
få en samlet statistikk for fagskoleutdanningen som vil
kunne bidra til å synliggjøre denne sektoren på en bedre
måte.
Database for statistikk om fagskoleutdanning vil være
på plass fra høsten 2011, og vil fra da være klar for å motta
rapportering fra alle fagskoler, både privat og offentlig
eide.
Som det framgår av mitt innlegg, har det gjennom de
senere år vært foretatt store endringer som vil påvirke fag­
skolene. Samspillet mellom stat og fylkeskommune, for­
holdet mellom fagskole og NOKUT, en tydeligere innplas­
sering av fagskolene i utdanningssystemet og en bedring
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4275
2011

av kunnskapsgrunnlaget, inkludert behovsvurderinger, er
alle elementer som nå må få tid til å sette seg før en
eventuelt vurderer endringer.
Jeg vil vise til, som jeg sa innledningsvis, at det er mye
som har skjedd siden 2007, og jeg vil våge å hevde at med
Stortingets diskusjon av meldingen om utdanningslinja,
var fagskolene der som en viktig del av debatten om ut­
danning etter videregående nivå. Men, som representanten
peker på, er det avgjørende viktig at fylkeskommunene,
som nå har ansvaret, er seg bevisst sine roller som skoleei­
ere, som tilskuddsforvaltere og som kompetanseutviklere.
For de private fagskolene er det av avgjørende betydning
å ha stabile og forutsigbare betingelser, og derfor er det
viktig at fylkeskommunen ser de mulighetene som ligger
både i å ha et ansvar for de private tilbudene og for dem
som er i offentlig regi, enten fylkeskommunenes egne eller
andre offentlige fagskoler. På sikt ser jeg behovet for en
helhetlig gjennomgang av fagskolefeltet, og det vil være
naturlig at en da kommer tilbake til Stortinget med en
vurdering.
Tor Bremer (A) [13:23:45]: Det har vore hyggeleg
for meg å kunna få lov å takka statsråden for svar og
presisering av korleis dette samspelet og forvaltinga bør
kunne fungera, og ikkje minst for synleggjering av korleis
handtera utfordringane vidare framover.
Når det kjem ei innvending om ulik praksis frå fylke
til fylke, så trur eg det er litt føreseieleg og ligg litt i saka
sin natur at ein til ein viss grad må kunna akseptera ulike
prioriteringar frå fylke til fylke, kort og godt fordi utford­
ringane og behova kan vera ulike. Det er det som er mei­
ninga med dette tilbodet, ikkje at det nødvendigvis skal
vera ulikt frå fylke til fylke, men at det skal vera tilpassa
lokale behov og utfordringar.
Dagens fagskuletilbod er vel eit relativt ferskt tilbod
i utdanningssystemet, i den forstand at det ikkje har gått
seg heilt til enno. Mykje har skjett på relativt kort tid.
Eg er samd med statsråden i at fagskulane, når dei no
blir inkluderte i det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket,
med ei beskriving av læringsutbyttet, openbert vil styrk­
ja dette utdanningstilbodet og gje det ei tydelegare rolle i
utdanningssystemet.
At det i tillegg er på plass eit nasjonalt fagskuleråd, vil
ytterlegare gje eit system for konsultasjon og for dialog
mellom relevante aktørar på fagskuleområdet.
Når det gjeld spesielt helse­ og sosialtilbodet, er eg
igjen samd med statsråden i at dette temaet høyrer natur­
leg heime i den varsla stortingsmeldinga om utdanning
og forsking for velferdstenestene som kjem allereie til
hausten.
Me står framfor store utfordringar på dette området, og
det er ikkje utenkjeleg at det vil bli behov for endringar
som rører ved både organiseringa, dimensjoneringa, det
faglege innhaldet, strukturen og styringa av helse­ og so­
sialutdanningane, som statsråden var innom i sitt svar. Det
er difor heilt naturleg at tema for denne interpellasjonen
blir sett på i eit slikt perspektiv.
Avslutningsvis vil eg kort slutta meg til statsråden si
presisering om at det er avgjerande viktig at fylkeskom­
munane er seg sitt ansvar bevisst når det gjeld den rolla
dei har som skuleeigarar, som tilskotsforvaltarar og ikkje
minst som kompetanseutviklarar.
Eg kjenner fylkeskommunane godt, og eg veit at fyl­
keskommunane har lange tradisjonar for nettopp eit slikt
ansvar. Så eg har tiltru til at også dei private fagskulane
vil nyta godt av dette i tida som kjem.
Statsråd Tora Aasland [13:26:46]: En av de viktige
begrunnelsene for å overføre ansvaret for fagskolene til
fylkeskommunene var nettopp det representanten Bremer
nå var inne på; det er ulike situasjoner i de ulike regio­
nene. Som jeg sa i mitt første innlegg: Her må man kunne
være fleksibel, også når det gjelder de private fagskoletil­
budene, med tanke på hele tiden å kunne ha relevante til­
bud, det vil si tilbud som passer med det arbeidslivet som
er dominerende, eller hvor det er behov for arbeidskraft i
vedkommende region.
Jeg mener at å ha et ansvar for fagskolene utelukkende
er et gode for fylkeskommunene, som fra før har ansva­
ret for videregående opplæring og for voksenopplæring.
Dessuten er fylkeskommunene regionale utviklingsaktø­
rer. Her har man en unik mulighet til, i samråd med både
andre deler av opplæringssystemet og ikke minst med næ­
rings­ og arbeidsliv, å kunne utvikle fagskoletilbud som
både er relevante og gir studentene en god utdanning med
tanke på det arbeidslivet de skal inn i, enten de er i sin re­
gion eller de skal utenfor den. Men dette er et arbeid hvor
det er mye å gjøre, og det vi har tatt fatt på, ikke minst
gjennom stortingsmeldingen om utdanningslinja, har, som
sagt, gått litt stegvis, og vi har både fått på plass noen vik­
tige overordnede føringer med det nasjonale fagskolerådet
og fått på plass en forankring i fylkeskommunene.
Det er i dag over 1 300 godkjente fagskoletilbud ved
nesten 90 institusjoner. Det er et meget stort mangfold, og
det i seg selv tilsier, ved siden av at det er privat, offentlig
og alle avskygninger av struktur på disse tilbudene, at det
ikke er noe mål at alt skal bli likt, men det er et mål at man
får benyttet denne fantastiske muligheten til en utdanning
fra et halvt til to år til å gi en nødvendig kompetanse til
dem som ikke ønsker å begynne på høyskole eller univer­
sitet, og dem som trenger noe etter videregående. Så jeg er
veldig glad for både denne og øvrige interpellasjon i Stor­
tinget i dag. Dette er et viktig felt for utdanningen, og det
er usedvanlig positivt sett fra min side og Kunnskapsde­
partementets side at Stortinget på denne måten involverer
seg i diskusjonen om fagskolenes framtid. Jeg tror vi alle
er tjent med at dette blir gode og relevante tilbud. Vi er
alle tjent med at fagskolene har en kvalitet ved seg, og vi
er alle tjent med at de er forutsigbare og oversiktlige både
for dem som skal drive dem og for dem som skal gå der.
Bente Thorsen (FrP) [13:29:47]: Jeg registrerer at
vi har ikke mindre enn to interpellasjoner om fagsko­
ler i dag, og disse er fra posisjonen. Det kan jo tyde på
at de er litt misfornøyde med egen styring av fagskole­
ne. Da er det greit at de setter søkelys på dette. En ny
fagskolemelding om helsefagutdanningen, som er bebu­
det fra ministeren, hilser vi velkommen. Men jeg vil også
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4276 2011

påstå at det er lovlig sent med tanke på Samhandlingsre­
formen.
Det er iallfall stor enighet om at det fleksible og va­
rierte utdanningstilbudet som fagskolene tilbyr, er viktig.
De bidrar til et differensiert utdanningstilbud, tilpasset
ulike yrkesgrupper og ulike behov i arbeidsmarkedet. At
de har et differensiert tilbud, gjør at mange voksne som
arbeider i yrker de ikke har utdanning i, f.eks. helse­ og
omsorgssektoren, kan ta utdanning mens de er i arbeid.
Fra ulike hold er vi blitt gjort oppmerksom på at mange
av fagskolene har fått økonomiske problemer etter at fylke­
ne overtok det økonomiske ansvaret. Etter at fylkene fikk
overført det ansvaret for fagskolene, har det blitt meldt at
fylkene prioriterer sine egne skoler. Ifølge Abelia er det
slik at problemene rundt fylkeskommunenes dobbeltrol­
le bare vokser og kommer tydelig fram innen helse­ og
sosialfag. Noen eksempler på dette er:
-- Aust­Agder har gitt beskjed til NKS om at det ikke har
noen hensikt å søke om tilskudd til nye studieplas­
ser, da de planlegger å gi alle tilskuddene til sin egen
fagskole.
-- I Troms og Nord­Trøndelag svarer ikke fylkeskommu­
nene på gjentatte forespørsler om informasjon om
søknadsfrister for studier med oppstart høsten 2011.
-- Kun seks av nitten fylkeskommuner har fastsatt søk­
nadskriterier som fagskolene kan forholde seg til når
de søker.
-- Enkelte fylker har gitt fagskoler beskjed om at det ikke
har noen hensikt å søke om nye studieplasser for høs­
ten 2011, da de har bestemt seg for å bevilge midlene
til sin egen fagskole.
Dette er den tilbakemeldingen som fagskoler som Fol­
keuniversitetet, AOF og NKS Nettstudier får fra fylkene.
Disse har lang erfaring i å tilby tilpasset god opplæring
med fleksible gjennomføringsformer.
Når vi i tillegg vet at ca. 60 pst., som flere har vært
inne på, av utdanningstilbudene skjer i privat regi innen
helse­ og sosialfag, er det av stor betydning at tilbude­
ne opprettholdes. Staten, ved regjeringen, har ansvaret for
at det er tilstrekkelig utdannet personell til helsesektoren.
Fremskrittspartiet er ikke tilfreds med at fylkene har fått
den rollen at de både er bukken og havresekken i denne
situasjonen.
Det er viktig at de tildelte ressursene til studieplasser
blir brukt på en best mulig måte. Tidligere praksis for å
få dette til var at Helsedirektoratet omfordelte plasser for
å sikre best mulig utnyttelse av tilskuddene. I 2009 ble
f.eks. 400 av 2 500 plasser omfordelt. Dette er ikke lenger
mulig når pengene er låst til 19 fylker. En foreløpig tilba­
kemelding fra Helsedirektoratet gitt i april viser at enkel­
te fylker har opptil en halv million kroner stående ubrukt.
Dette er midler som kunne ha blitt benyttet i andre fylker
som har større behov, eller har et større utdanningstilbud.
Jeg vil tro at ministeren er klar over at antall søkere
til helsefag faktisk er dobbelt så høyt som det finnes stu­
dieplasser. Det er en dårlig anvendelse at tildelte midler
ikke kan brukes på en fleksibel måte når vi vet at beho­
vet for denne type utdanning er stort, og blir enda større i
årene framover, ikke minst med tanke på Samhandlings­
reformen. Den er helt avhengig av at det er et godt ut­
dannet helsepersonell for at den skal fungere. Da kan vi
ikke sitte og se på at viktige aktører som tilbyr denne ut­
danningen, står i fare for å bli nedlagt. Etter mitt syn blir
Forvaltningsreformen, som tilfører fylkene flere oppgaver,
brukt av regjeringen for å legitimere fylkeskommunenes
eksistens. At dette innebærer at viktige nasjonale oppga­
ver, som utdanning er, blir dårligere ivaretatt, ser ut til å
spille en atskillig mindre rolle for regjeringen.
Jeg vil også minne om at fagskolene alltid har hatt en
stor endringsvilje ut fra de behov som både offentlig og
privat sektor har vist at de har hatt behov for. At de skal
bli så mye bedre om det er fylkene som styrer, har jeg liten
tro på.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Svein Harberg (H) [13:35:05]: Det er spennende å ha
to interpellasjoner i salen om fagskoletilbudet, interpella­
sjoner som man, når man leser dem i hvert fall, kan tro
bygger på den samme problematikken som vi har tatt opp
flere ganger. Den neste gjelder finansiering, og hovedsa­
kene i den skal vi ta da. Denne handler om private og of­
fentlige fagskoler forvaltet av den ene skoleeieren og er
en blanding av prinsipiell debatt og praktisk debatt.
Jeg la merke til at interpellanten brukte uttrykket «for­
valtinga bør kunne fungera». Det tror jeg vi for så vidt
kan være enige om, at en kunne tenke seg at det kunne
fungere. Men virkeligheten forteller jo noe helt annet.
Det er underlig å registrere at der en ikke greier å gjøre
nok i det offentlige, der har en bruk for det private, spe­
sielt hvis andre kan betale, men ellers er det det offentli­
ge som skal gjøre det. Den delen av debatten blir vi ikke
enige om, og den tror jeg vi ikke skal bruke tid på heller,
for der har vi så vidt forskjellige utgangspunkt at det blir
ganske nytteløst å bruke energi på det her i denne salen.
Jeg synes interpellasjonen understreker det som Høyre
flere ganger har tatt opp: Denne utdanningen hører hjem­
me under høyere utdanning og bør behandles der den hører
hjemme, og ikke hos en av skoleeierne, slik det er nå.
Interpellanten sa at fylkeskommunene hadde god kom­
petanse og oversikt, og derfor var det greit at de styrte
dette. Hordaland fylkeskommune la fram en sak om for­
deling av midlene til fagskoler. I oversikten som de hadde
laget, manglet 800 fagskoleplasser i eget fylket -- det
manglet 800 fagskoleplasser, selvfølgelig i privat regi, i
eget fylke i saksframstillingen. Jeg kan lage en liste over
fylkeskommuner som har laget en saksframstilling der
mange av fagskoleplassene mangler. De har ikke oversikt,
og de har ikke kompetanse -- ganske forunderlig og ganske
skremmende når de skal forvalte dette skoletilbudet.
Så til dette med rollene. For oss er det ganske åpenbart
at det blir vanskelig når den ene skoleeieren skal få et til­
skudd basert på det som skjer på alle skolene -- og så for­
dele det ut. Fylkeskommunene har også vist at de ikke kan
håndtere dette. Den ene fylkeskommunen satte sågar en
av skolene til å fordele disse pengene mellom seg selv og
de andre. Nå ble det heldigvis stoppet av departementet.
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4277
2011

Men det er altså sånn dette profesjonelle leddet opererer i
disse sakene.
Hvis vi skal følge logikken om at her skal vi ha et of­
fentlig tilbud, og så skal vi ha et privat tilbud som tar det
som trengs mer enn det, hva da hvis det er et tilbud både
i offentlig og privat regi i et fylke, og markedet går ned?
Tror statsråden og interpellanten virkelig at da vil fylkes­
kommunen sette seg ned og vurdere kvaliteten og resulta­
ter, og så si: Nei, i dette tilfellet er det de private som er
best, så vi legger ned vårt eget tilbud og overfører penge­
ne til de private. Jeg tror ikke det. Jeg har sittet i fylkes­
kommunen og kjempet for fagskolens eksistens, og jeg vet
hvilke krefter som virker. Da vil det ikke bli sånn.
Jeg tror at det viktigste her er at statsråden sa hun vil
komme tilbake til dette med organisering av fagskolen.
Hun sa riktignok «på sikt» -- jeg håper det betyr på kort
sikt, eller i hvert fall kortest mulig sikt. Det er viktig at
vi griper fatt i dette, for ellers tappes landet for kompet­
ansemiljøer, som er meget dyktige og som kan bidra vel­
dig godt, på grunn av usikre forhold og ingen forutsigbar­
het, avhengig av budsjetter fra år til år -- men de må leve.
Dermed forsvinner kompetansemiljøet. Det er vi ikke tjent
med.
Det som var utgangspunktet i interpellasjonen, var pro­
blematiseringen omkring helsefag. Da har jeg bare lyst til
å avslutte med å peke på at der er det store utfordringer
nå. Der kan vi ikke vente. Der er det altså store utford­
ringer nå. Forrige taler var inne på det, her er det behov
for langt flere med fagutdanning. Samhandlingsreformen
kommer til å aktualisere dette veldig, og ikke minst har
mange ufaglærte som nå er i arbeid i kommunene, vært
der så lenge at de nå har rett på fast jobb. De trenger å få
hjelp med å få løftet kompetansen sin, når de ønsker det.
Det bør vi sette alle krefter inn på -- privat eller offentlig.
Det er ikke navnet på toppen av brevhodet som betyr noe,
men det er hvilken kompetanse vi har i tjenestene.
Aksel Hagen (SV) [13:40:20]: Jeg skal ikke holde noe
langt innlegg. Jeg skal prøve å komme sterkere tilbake i
neste interpellasjonsdebatt, men jeg har tre--fire poenger.
For det første er det ikke misnøye med regjeringas po­
litikk som er årsaken til at vi har disse to interpellasjone­
ne i dag. Det er, tvert imot, at vi ønsker å vise interesse og
engasjement, slik også opposisjonen prisverdig har gjort
tidligere i gode debatter i denne salen, om en utdannings­
type som vi alle sammen er glad i og vil ha mer av, for å
si det på den måten.
Så skjønner jeg at partier som vil legge ned fylkeskom­
munen, bestemt mener at fagskolen skal over til staten. Det
skulle bare mangle, hvis ikke ville fagskolen stå uten sko­
leeier. Men jeg synes at enn så lenge bør vi ha litt større
tillit til og vise respekt for fylkeskommunene og for fyl­
kesordførere som enstemmig -- uavhengig av partipolitisk
farge -- har uttalt at de ser fram til å ta over dette skole­
slaget. Så la oss være litt mer ydmyke i debatten omkring
hva som nå foregår -- og ikke foregår.
Så til tredje og siste poeng: Dette med dobbeltrollepro­
blematikken er interessant i mange sammenhenger når det
gjelder det offentlige. Hvis vi tar fagskolene over til staten
igjen, vil jo dobbeltrolleproblematikken ligge der fortsatt.
Da er det staten som skal godkjenne og slik sett administ­
rere de private fagskolene, og samtidig finansiere de of­
fentlige fagskolene. Det blir akkurat som med høgskoler
og universiteter i dag i forhold til offentlige og private. Så
dobbeltrollen til det offentlige, som nå er en utfordring på
fylkeskommunalt nivå, vil være en tilsvarende utfordring
på statlig nivå hvis alt blir overført til staten.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [13:42:22]: Det er med litt
blandede følelser og med stor interesse jeg fulgte debat­
ten på fredag, og også disse to debattene i dag om fagsko­
leutdanning. Jeg var saksordfører for fagskolene i forri­
ge fireårsperiode, og jeg har også vært fylkespolitiker fra
slutten av 1980­tallet. Jeg vet hvordan det var da fylkes­
kommunen hadde ansvar for fagskoleutdanningene og vi
ikke hadde penger til å prioritere dem. Jeg husker at det
var et massivt trykk for å prøve å få staten til å ta over
det ansvaret, og at fagskolene skulle løftes fram og få den
verdigheten de fortjente.
Så fikk vi altså denne offentlige utredningen, Mellom
barken og veden, som på en utmerket måte illustrerer
hvordan fagskolene har blitt behandlet i det norske utdan­
ningssystemet. Det resulterte i at staten i 2003 fikk an­
svar for fagskoleutdanningen. Da var det jubel langt inn
i LO. Man mente at endelig var det kanskje et håp om at
fagskoleutdanningen kunne få heder og verdighet. Vi kan
også huske tilbake i historien, da vi hadde debatten om hva
barnet skulle hete. Da ble det bl.a. vist til Finland, og man
snakket om å ha en yrkeshøyskole. Vi valgte ikke det be­
grepet i Norge, vi valgte begrepet «fagskole», og -- dess­
verre -- på grunn av annen fagutdanning har det blitt stor
misforståelse om hva som egentlig ligger i det begrepet.
Statsråden sier at vi skal ha en helhetlig gjennom­
gang av fagskolefeltet, men med all respekt: Det har vi
hatt opptil flere ganger. Hvis vi ikke kan komme tilba­
ke til at fagskolen behandles på lik linje med universitet
og høyskole, som en tertiærutdanning, som den visselig
er, vil det fortsatt bli en stemoderlig behandling av denne
utdanningslinjen.
Det blir sagt at fagskolene hører hjemme hos fylkes­
kommunene fordi de har fått et regionalt utviklingsansvar.
Da skulle man jo tro at man hadde fullført det resonne­
mentet med å si at også høyskolene burde være et fyl­
keskommunalt ansvar. Da hadde kanskje argumentasjonen
hengt på greip. Men da hadde spørsmålet blitt: Hvorfor
skal universitetene være et statlig ansvar?
Dette handler ikke om å legge ned fylkeskommunen
eller ikke. Det har ikke noe med det å gjøre, men rett og
slett om å likebehandle utdanninger som skal være like­
verdige i utgangspunktet. Da må vi få en statlig finansie­
ring.
Jeg husker utmerket godt NOKUT­konferansen i
2006. Der sa LOs foredragsholder: Jeg trodde vi i 2003
hadde greid å løfte fagskoleutdanningen ut av videre­
gående skole, men så kom regionalmeldingen, som sier at
finansieringen skal vurderes på nytt. Jeg lærte at det går
ikke an å drukne i den samme elva to ganger, men der tok
jeg kanskje feil.
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4278 2011

Han mente at det var et annet ordtak som passet bedre,
og det var at et slag under beltestedet må man bøye seg
for.
Det var slik det ble opplevd av LO: som et regelrett
slag under beltestedet. Og det var jo det hele regionalre­
formen var. Det var en del politikere som var veldig opp­
tatt av å legitimere det forvaltningsnivået. De satt i de
små nattetimer og prøvde å finne ut hva de skulle legge
til fylkeskommunen av oppgaver, og da var fagskolene av
dem man visste lite om, og som man da puttet tilbake til
fylkekommunen, etter min oppfatning. Dermed havnet de
igjen «mellom barken og veden».
Og når da fagskolene i dag skal konkurrere med 4 400
km vei som Statens vegvesen sier er av dårlig eller meget
dårlig kvalitet, og det er 10 mrd. kr i etterslep, hvordan i all
verden skal vi tro at fylkekommunen skal være i stand til
å begynne å kjøpe fagskoleutdanning fra private aktører?
Hadde det ikke vært for nettopp den kjønnsforskjel­
len vi påpekte når det gjaldt helsefagene, hadde vi heller
ikke klart å få løftet disse inn i fagskoleutdanningen; da
hadde det vært bare tekniske og maritime fag som hadde
vært finansiert. Men fordi det rett og slett ble pinlig for
den sosialistiske regjeringen å vise til den kjønnsdiskrimi­
nering som faktisk foregikk, klarte man å øremerke noen
kroner til helse­ og sosialfagutdanningen. Men det ligger
mange andre fagskoleutdanninger igjen: de kreative fage­
ne, de merkantile fagene og alle de andre fagene. Jeg skulle
ønske at hele fagskoleutdanningen fikk et løft.
Vi må også åpne opp for at fagskoleutdanningen skal
kunne gi en forberedende utdanning, slik at man kan
komme inn på fagskolen og kvalifisere seg til opptak der.
Vi har gjennom våre forslag vist til at man kan få forbe­
redende f.eks. i norsk, matematikk og studieteknikk osv.
for å kunne løftes opp, slik at man kan komme inn på
fagskoleutdanningen.
Vi har også sett på hvordan vi skal kunne klare å få
til løp som gjør at fagskoleutdanning ikke blir en blindvei
i utdanningssystemet. Det er bred enighet om at fagsko­
leutdanning ikke skal være en blindvei, men det er langt
igjen. Og veien fra fagutdanning til mastergrad i Norge er
ikke lett å få rede på med denne regjeringen.
Tor Bremer (A) [13:47:32]: Då er det mitt privilegium
å få lov å takka for denne vesle debatten om fagskulane
våre. Eg trur det var ein nyttig gjennomgang av stoda per
slutten av mai 2011. Eg seier det på den måten fordi eg
trur at me nok vil få fleire slike debattar allereie til hausten
eller til vinteren, når me skal behandla stortingsmeldinga
om utdanning og forsking knytt til velferdsutdanningane
våre. Uansett trur eg at fagskulane kjem til å få ei meir
sentral rolle i utdanningssystemet vårt i tida framover.
Ein kort kommentar til Svein Harberg, som hadde til
dels gode poeng undervegs. Han etterspør: Kva om mark­
naden og etterspørselen går ned? Vil fylkeskommunane då
prioritera eigne eller private tilbydarar? Han brukte Hor­
daland som eksempel. Sidan det er nokre år sidan repre­
sentanten Harberg har budd i Hordaland, vil eg minna om
at fleirtalet i Hordaland per i dag er Kristeleg Folkepar­
ti, Høgre og Framstegspartiet, og det er det fleirtalet som
har synleggjort og gjort vedtak om kva dei vil prioritera
når det gjeld kjøp av plassar hos private eventuelt i eigen
regi.
Eg er oppteken av at dei politiske signala som denne
salen sender ut, skal vera tydelege, uansett kva fylkespo­
litisk styring som måtte vera av ulike valørar rundt om­
kring i Noregs land. Lat ikkje dette viktige temaet bli ein
debatt for eller imot fylkeskommunen. Prisverdig nok var
representanten Jon Jæger Gåsvatn innom dette, men han
fall sjølv sørgjeleg stygt på hovudet i den same grøfta.
Så lat oss samlast om at dette tilbodet framleis skal vera
yrkesretta, det skal vera fleksibelt, og det skal vera tilpassa
lokale og regionale behov og arbeidsliv. Det er min siste
appell i denne samanhengen -- så langt.
Statsråd Tora Aasland [13:49:48]: En interpella­
sjonsdebatt som denne, og også den neste, vil være vik­
tig for meg i arbeidet videre med den nasjonale tenknin­
gen omkring fagskoler. Men jeg imøteser mer konstruktive
innlegg enn innlegget til Jon Jæger Gåsvatn, som jeg ikke
syntes var konstruktivt i det hele tatt. Det er ikke nødven­
dig å rakke ned på alt som har vært når det gjelder fag­
skolenes forhold til henholdsvis fylkeskommune og stat.
Det var en annen situasjon den gangen. Det som er situa­
sjonen nå, når fagskolene er overført til fylkekommune­
ne, er jo at man har et nasjonalt råd, at man har gitt kan­
didatene generell studiekompetanse under forutsetning av
at kravet til norsk er oppfylt, og at man har styrket sta­
tistikk­ og kunnskapsgrunnlaget for fagskolene. Man har
i det hele tatt fått utført en del av de viktige fundamente­
ne som skal til for at også en fylkeskommune skal kunne
håndtere fagskolene, enten de er offentlige eller private.
Men jeg skal være den første til å innrømme, sammen
med mange i salen her, at det er utfordringer knyttet til den
rollen som fylkeskommunen har, både som eier og som
tilbyder. Og det er en av de utfordringene jeg synes det er
greit å få belagt med ulike erfaringer, og fra departemen­
tets side har vi som sagt statistikker som hjelper oss med
veien videre når det gjelder fagskolene.
Selvfølgelig skal fagskolene løftes, selvfølgelig skal
det vises at de er viktige. Men de er altså på noen punkter
annerledes enn høyskoler og universiteter, både fordi ut­
danningen ikke er forskningsbasert, slik den er ved høy­
skolene og universitetene, og fordi det er en kortere ut­
danning, et halvt til to år, mens vi ved våre høyskoler og
universiteter sjelden har noen utdanninger som er under
tre år. Det er også en del andre forskjeller som gjør at det
ikke er naturlig å ha akkurat det samme systemet.
Fylkeskommunene har i dag ansvaret for voksenopp­
læring, som også på mange måter kan sammenlignes
med fagskoler, fordi det både blir en del av den livslan­
ge læringen og en del av tilpasningen til arbeidslivet. Og
fylkeskommunene burde ha god erfaring med akkurat det.
Så har nok Bente Thorsen misforstått meg på et par
punkter. Jeg har ikke sagt at alt blir så mye bedre med fyl­
keskommunen. Det er mye som kan være bra med hen­
holdsvis fylkeskommunen og staten, men jeg har presisert
at her har fylkeskommunen fått en god mulighet til virkelig
å være en regional utviklingsaktør ved at de både har hånd
30. mai -- Interpellasjon frå repr. Bremer om samspelet mellom dei private fagskulane og
fylkeskommunen, og kva vilkår og rolle desse fagskulane bør ha i utdanningssystemet vårt
4279
2011

om videregående opplæring, voksenopplæring og fagsko­
lene. Så er det selvfølgelig opp til fylkeskommunene om
de makter, og får det til, sånn at de får et utdanningstilbud
som matcher med arbeidslivet.
Jeg har heller ikke sagt at det skal komme en egen
stortingsmelding om fagskolene. Men i meldingen vi hol­
der på med om velferdsstatens utdanning, vil fagskole­
tilbudet bli berørt fordi det er en viktig del av nett­
opp det behovet for helsefagutdannet personale som bl.a.
Samhandlingsreformen krever.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 2 avsluttet.
S a k n r . 3 [13:53:05]
Interpellasjon fra representanten Aksel Hagen til forsk­
nings­ og høyere utdanningsministeren:
«Etter behandlingen av Innst. 12 S for 2010--2011, jf.
Prop. 1 S for 2010--2011, er det i praksis et firedelt finan­
sieringssystem for fagskolene: 1. fylkeskommunene/Kom­
munal­ og regionaldepartementet, 2. helse­ og sosialfag­
skoler/Helse­ og omsorgsdepartementet, 3. fagskoler med
statstilskudd/Kunnskapsdepartementet og 4. øvrige priva­
te fagskoler. Finansieringen av fagskoler gjennom fylkes­
kommunene tar en sikte på å innlemme i kostnadsnøkle­
ne for fylkeskommunene fra 2013. Inntil den tid fortsetter
praksisen for fordeling av midler som Kunnskapsdepar­
tementet har lagt til grunn siden 2006. Kunnskapsdepar­
tementet har fordelt midler til tekniske fagskoler via fyl­
keskommunene på grunnlag av rapporterte opptakstall av
studenter ved fagskolene i de enkelte fylkene. Med ramme­
finansiering av ordningen betyr det at en ved økende antall
fagskolestudenter tildeler en lavere sats per student.
Mener statsråden at dagens system for finansiering av
fagskolene er fornuftig, eller bør vi begynne å tenke på et
finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­
og høyskolesektoren?»
Aksel Hagen (SV) [13:54:53]: Fagskoleutdanningen
er en viktig og svært mangfoldig sektor -- det fikk vi ikke
minst fram i forrige debatt. Det er både private og offent­
lige tilbydere, med tilbud fra et halvt år og opptil to år, det
er 90 institusjoner og over 1 300 godkjente fagskoletilbud,
kunne statsråden fortelle oss i forrige debatt.
Poenget er at dette ikke er et alternativ til høgre utdan­
ning -- det er høgre utdanning, med de likheter som ligger
i det. Men det er også noen viktige ulikheter, som til nå i
kanskje litt for stor grad har ført til en rangering mellom
det mer akademiske løpet og dette løpet som vi hyller i
debattene i dag. Denne ulikheten går på at noe skal være
forskningsbasert -- jeg er veldig glad for at vi i Norge sat­
ser på det -- men samtidig skal fagskoleutdanning være
yrkesbasert og yrkesrettet. Det er nettopp dette som er så
viktig: Vi vil få dette til å stå fram som et løp som er mer
likeverdig med det mer tradisjonelt akademiske.
Et av de mange omdiskuterte temaene knyttet til fag­
skoleutdanning i dag er finansiering. Presidenten referer­
te innledningsvis eksisterende situasjon på en god måte,
og det er lett å være enige om at dette er en krevende
finansieringssituasjon å være i, både for fagskolene sjøl,
og for dem som på ulike måter kommer med penger inn i
den type utdanning, for å si det på den måten.
Når jeg i sin tid varmt gikk inn for å overføre fagskole­
ne til regionene, var det ikke minst fordi det var regioner
vi pratet om, og ikke fylkeskommuner. Jeg hadde, og har
fortsatt, tiltro til at i et så langstrakt og variert og mang­
foldig land som Norge trengs det regional skreddersøm på
de fleste politikkområder -- ikke minst når det gjelder næ­
ringspolitikk og verdiskaping, og ikke minst når det gjel­
der regional utvikling. Derfor vil også Norge alltid ha et
regionalt nivå. Vi ser det allerede i dag. Statlig sektor er jo
regionalisert gjennom 25--30 ulike varianter. Da er poen­
get til slike som meg, og poenget til SV, at det er viktig at
det regionale nivået er direkte folkevalgt styrt. Og når det
regionale nivået skal ta seg av næringsutvikling og verdi­
skaping, er jo tankegangen at nettopp fagskolene bør kob­
les til det samme folkevalgte regionale nivået, ut fra po­
enget: Er det noe som ikke minst skal være tett knyttet til
næringsliv, tett knyttet til verdiskaping, tett knyttet til ar­
beidsliv -- inkludert det arbeidslivet vi finner innenfor of­
fentlig sektor -- så er det fagskolene våre. Det er det sam­
spillet mellom arbeidslivet og fagskolene som skal være
positivt for arbeidslivet og for fagskolene.
Jeg har tidligere sagt i debatter her, og det ble under­
streket av flere i forrige debatt -- bl.a. av statsråden sjøl -- at
nå er det viktig at fylkeskommunene kjenner sin besø­
kelsestid. Situasjonen til fylkeskommunene er særlig kre­
vende nå, ved at det nettopp ikke ble store, sterke, kraftige
regioner, men at det ble den eksisterende fylkeskommuna­
le strukturen. Det er viktig at de kjenner sin besøkelsestid,
for det er et stort ansvar som fylkeskommunene her har
fått i fanget, og som de -- som jeg tidligere har sagt -- en­
stemmig har takket ja til. Det kan godt hende at det her er
noen innkjøringsproblemer -- for all del -- men det er helt
klart at de utad, bl.a. gjennom et par uttalelser fra fylkes­
ordførere og fylkesrådsledere, har vist at dette ser de fram
til virkelig å bli aktive og gode på.
Utgangspunktet i dag, nemlig fylkeskommunaliserin­
gen av fagskolen og at det gir en del utfordringer, har del­
vis blitt skrevet ut i de spørsmålene som er adressert til
statsråden. Men jeg vil ta fram og presisere noe mer et
par--tre slike utfordringer som det er veldig viktig at vi nå
alle klarer å inkludere i den framtidige løsningen på dette
området.
Det ene er mobilitetsutfordringen. Den ble heldigvis
klart understreket av kommunalkomiteen i sin tid, da kom­
munalkomiteen behandlet Forvaltningsreformen. Det hen­
ger sammen med dette at fagskolene ikke bare har et lo­
kalt og regionalt mandat. De har også et nasjonalt mandat.
Det er noe av det krevende her. Det er noe av det krevende
her, ikke sant, at fagskolene nå har fått ansvaret for en ut­
danning som også skal fylle et nasjonalt kompetansebe­
hov. Da er det viktig at vi får på plass et framtidig finan­
sieringssystem som sikrer studentene frie valgmuligheter
i utdanningstilbud over fylkesgrensen.
Vi vet jo, når vi er ute og besøker fagskoler og fylkes­
kommuner, at de ikke sitter og gleder seg til eventuelt å
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Hagen om hvorvidt dagens system for finansiering av fagskolene er fornuftig,
eller om vi bør begynne å tenke på et finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­ og høyskolesektoren
4280 2011

begynne å håndtere et gjestestudentregime, for å si det på
den måten. Så her må det antageligvis noe mer intelligente
løsninger til.
En annen type utfordring er jo at det er en veldig asym­
metri i dag -- altså: Noen fylker har mange fagskoler, og
andre fylker har helt minimalt med fagskole. De to fyl­
kene som jeg er gladest i her i Norge, henholdsvis Opp­
land og Hedmark -- uten å rangere det ene fylket framfor
det andre -- er nettopp to fylker som på mange måter re­
presenterer ytterkantene når det gjelder fagskoler. For å
nevne det er jeg i dag glad for at disse to fylkeskommu­
nene har bestemt seg for sammen å etablere Innlandets
Fagskole, for det er jo en måte sjøl å møte noe av denne
utfordringen på, nettopp knyttet til at vi ikke nå må få et
nytt finansieringsregime som ikke tar opp i seg ulikheter,
og dermed på en utilbørlig måte straffer dem som allerede
er store og gode på fagskoler.
En tredje utfordring, som vel allerede er nevnt, er dette
med at ulike fagskoletilbud koster ulikt. Så det er en
kostnadsskilleutfordring her.
Og så det fjerde og siste, som jeg på mange måter kan­
skje synes er det mest spennende og det viktigste, er det
som er knyttet til dette med utviklingsutfordringen. Hvis
dette er en utdanning som skal utvikle seg videre -- og det
tror jeg både statsråd, regjering og kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen er helt enig om -- er det viktig at vi får
et finansieringssystem som ikke vanskeliggjør god utvik­
ling og vekst, men nettopp på et eller annet vis muliggjør
det, og kanskje også stimulerer til det.
Derfor er jeg glad for, slik oppsummert, at vi har fylkes­
ordførere og fylkesrådsledere som med ujamne mellom­
rom bekrefter at dette ønsker de å ta over og utvikle på en
god måte. Jeg er veldig glad for at vi har en statsråd og ei
regjering som arbeider med saken. Det har vi jo fått doku­
mentert i tidligere debatter her. Og så synes jeg det er fint
at vi enda en gang har en debatt i denne salen for nettopp
å vise -- som jeg har sagt i et tidligere innlegg -- at her er
det en kirke­, utdannings­ og forskningskomité som sam­
let ønsker fagskolene alt vel. Vi ønsker på denne måten å
bidra i det nødvendige utviklingsarbeidet som står framfor
oss.
Statsråd Tora Aasland [14:02:42]: Som kjent vedtok
Stortinget i forbindelse med forvaltningsreformen å over­
føre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkeskom­
munene fra og med 2010 -- altså for godt og vel et år siden.
I tråd med dette ble midler til fagskoler som tidligere fikk
tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, overført
til fylkeskommunenes frie inntekter over Kommunal­ og
regionaldepartementets budsjett.
Midler til fagskoler over Helse­ og omsorgsdeparte­
mentets budsjett ble som en overgangsordning ikke over­
ført til fylkeskommunene, men beholdt som en særskilt til­
skuddsordning forvaltet av Helsedirektoratet. Overgangs­
ordningen varer fram til 2015.
Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å
føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til
fagskolene som tidligere lå under kapittel 6A i privat­
skoleloven, for å sikre stabile rammer og videre drift av
disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjo­
nalt nedslagsfelt som er økonomisk sårbare, og som slik
sett skiller seg fra de tekniske og helse­ og sosialfaglige
fagskoletilbudene.
Ser en bort fra de tidligere 6A­skolene og de utdan­
ningstilbudene som finansieres gjennom tilskuddet fra
Helse­ og omsorgsdepartementet, er det altså nå fylkes­
kommunene som har ansvar for at det er godkjente fagsko­
letilbud i fylkene. Tilbudene skal ta hensyn til både loka­
le, regionale og nasjonale kompetansebehov -- som vi også
var inne på i forrige debatt. Prinsippene for fordeling av
midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er imid­
lertid foreløpig ikke endret med overføringen til fylkes­
kommunenes rammer. Bevilgningene for ett år er, som tid­
ligere, basert på elevtallet to år tidligere. Ved overføring av
fagskolemidlene til fylkeskommunene ble det ikke foretatt
noen reduksjon fra verken Kunnskapsdepartementet eller
Kommunal­ og regionaldepartementet.
Den eneste forskjellen i finansieringen er at fagsko­
lemidlene nå inngår som en del av fylkeskommunenes
frie inntekter, og at fylkeskommunen vurderer fordelingen
innenfor egen fylkeskommune.
Finansieringssystemet for fagskoler står imidlertid
foran en planlagt endring i form av at sektoren skal inn­
lemmes i rammetilskuddet til fylkeskommunene, men det
er altså foreløpig ikke iverksatt.
Ved fordelingen av rammetilskuddet til fylkeskom­
munene tas det hensyn til strukturelle ulikheter i fyl­
keskommunenes kostnader og skatteinntekter. Forskjelle­
ne mellom landets fylkeskommuner er til dels store når
det gjelder kostnadsstruktur, demografisk sammensetning
osv. Både etterspørselen og kostnadene ved tjenestetilbu­
det vil derfor variere. Gjennom kostnadsnøkler bestående
av objektive kriterier fanges variasjonen i utgiftsbehovet
opp.
Datagrunnlaget når det gjelder fagskoler, er foreløpig
ikke godt nok til at det er mulig eller ønskelig å forde­
le de tidligere øremerkede midlene til fagskoler gjennom
kostnadsnøkler. Her har vi altså satt i gang, som jeg nevnte
i forrige debatt, et arbeid med å få et bedre datagrunnlag
og statistikkgrunnlag.
Jeg har tatt initiativ til etablering av Database for sta­
tistikk om fagskoleutdanning, som skal være på plass fra
høsten 2011. Med bedre kunnskapsgrunnlag vil det være
bedre grunnlag for fordeling av fagskolemidlene gjennom
rammetilskuddet til fylkeskommunene.
Før en eventuelt vurderer ytterligere endringer i finan­
sieringen av fagskoler, mener jeg at en må la de allerede
planlagte endringene tre i kraft og få virke noe tid. I den
videre oppfølging av virkninger og effekter av dette nye
finansieringssystemet vil jeg selvsagt ha dialog med bl.a.
Nasjonalt fagskoleråd og andre viktige aktører innenfor
fagskolesektoren.
Jeg ser at det fortsatt vil være utfordringer knyttet til
styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd til fag­
skoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til fylkes­
kommunene.
Når det gjelder tilskuddsordningen til fagskoler over
Helse­ og omsorgsdepartementets budsjett, vil jeg i samråd
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Hagen om hvorvidt dagens system for finansiering av fagskolene er fornuftig,
eller om vi bør begynne å tenke på et finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­ og høyskolesektoren
4281
2011

med helse­ og omsorgsministeren og kommunal­ og regio­
nalministeren vurdere overføring av også disse fagskolene
til fylkeskommunene.
På nasjonalt nivå vil endring i finansiering og ram­
mer knyttet til fagskoler selvsagt være et budsjettspørsmål
som må vurderes i regjeringens forslag til statsbudsjett og
i Stortingets påfølgende behandling.
Så oppsummert: Vi har overført nøyaktig den samme
finansieringen, og pengene, til fylkeskommunene med
overføringen av ansvaret for fagskolene. Det er, som det
ble sagt i forrige debatt, stor ulikhet i landet når det gjel­
der fylkeskommunenes antall fagskoler, og hvordan de har
håndtert denne utfordringen som de har fått. Men enn så
lenge mener jeg vi skal la fylkeskommunene få noe tid på
seg til å vurdere de utfordringene de har. Vi holder selv­
følgelig løpende kontakt med fylkeskommunene, også via
det nasjonale fagskolerådet, og følger utviklingen nøye,
fordi ingen er tjent med at dette ikke skal lykkes.
Aksel Hagen (SV) [14:08:34]: Jeg vil takke statsråden
for et godt svar. Jeg er helt enig i at når vi har fattet det
vedtaket som vi sin tid gjorde med å overføre dette til fyl­
keskommunene, må vi vise den nye skoleeieren tillit ved
at skoleeieren får prøve seg. Så får vi følge med på hva
som skjer. Slik sett kunne jeg ideelt sett -- noe som ikke
er mulig rent regelverksmessig -- tenkt meg å ha en inter­
pellasjon, stilt til leder av fylkesrådkollegiet. Jeg er sær­
lig interessert i nettopp hva den nye skoleeieren tenker om
dette.
Sikkert har de fleste av oss -- kanskje alle i KUF­komi­
teen -- vært omkring og pratet med både fagskoler, fylkes­
kommuner og representanter for fagskolerådet. Det som
slår meg -- iallfall slik jeg har oppfattet det -- er at det er
ingen som har bedt om omkamp eller som ikke ønsker å
sette det nye systemet ut i livet. Tvert imot er de alle opp­
tatt av å finne den gode løsningen for å gjennomføre dette.
Mine erfaringer er at representanter for både fagskolerådet
og fagskolene synes det er veldig spennende å samarbei­
de på en offensiv måte med lokalt og regionalt arbeids­
liv. De er også veldig opptatt av at de absolutt ønsker å ta
vare på de tilbudene som allerede er i dag, og som har en
nasjonal begrunnelse og nasjonal rekruttering.
Det ordet man ofte konkluderer med i slike diskusjoner,
er gjerne ordet aktivitetsstyring, som på et vis står fram
som et litt besnærende svar, at man får en slags høyskole­/
universitetslik styringsform, som mer er knyttet til aktivi­
tet enn i dag. Det betyr ikke at det da automatisk strøm­
mer penger inn -- for all del. Fortsatt må jo pengestrømmer
styres her. Men det er en styring som kanskje står fram
som noe mindre byråkratisk og noe mindre krevende enn
det som kan ligge i systemet så langt.
Jeg ser fram til det videre arbeidet nasjonalt, det som
nå skal foregå regionalt, og ikke minst det som skal foregå
i fagskolerådet. Så er jeg sikker på -- nettopp fordi dette er
en utdanning folk vil løfte opp og fram og ikke motsatt -- at
det etter hvert vil komme på plass en veldig god løsning.
Statsråd Tora Aasland [14:11:32]: I forbindelse med
overføringen av ansvaret for fagskolene til fylkeskommu­
nene var jeg til stede på en kontaktkonferanse med fylkes­
kommunene i fjor, og fikk høre mange gode eksempler på
hvordan fylkeskommuner har etablert samarbeid med næ­
ringsliv, omfattet de private fagskoletilbudene og integrert
det godt med det voksenopplæringsansvaret de har. Det er
gode eksempler på dette rundt omkring, og jeg velger i det
lengste å ha håp om at alle fylkeskommuner ser det ansva­
ret og de mulighetene som ligger i nettopp denne kombi­
nasjonen av utdanning -- fagutdanning og utdanning som
ikke er så lang som på en høyskole eller et universitet.
Det som er situasjonen etter 2009 -- altså de siste par
årene -- er at vi også fra regjeringens side gjennom revidert
nasjonalbudsjett i 2009 økte og styrket de offentlig god­
kjente fagskolene med 400--450 nye plasser. Det var ment
som, og er, et løft for hele fagskolesaken og for de mulig­
hetene man har til å utdanne folk på denne måten, med de
kortere utdanningene og de fagrettede utdanningene. Vi
har også opprettet en mulighet for studentenes mobilitet.
Det var også et tema tidligere, hvor skolene får tilskudd
etter antall studenter, på den måten jeg tidligere har re­
degjort for, uavhengig av hjemstedsfylkene. Så her er det
sikkert rom for enda mer fleksibilitet og utveksling av stu­
denter, særlig i de fylkene som Aksel Hagen nevnte, som
ikke har så stort fagskoletilbud selv. Dette er ting som det
er nødvendig for oss å følge opp videre fra departementets
side.
Men den aller viktigste delen av interpellasjonen hand­
ler om den veldig kompliserte struktur det er på henholds­
vis fagskoler som er finansiert gjennom rammetilskuddet,
på den måten jeg redegjorde for, helse­ og sosialfagskole­
ne, fagskoler med statstilskudd og øvrige private fagsko­
ler, bare for å nevne de fire hovedkategoriene av fagsko­
ler med litt ulik finansiering og måte å drive det hele på.
Så det er en utfordring. Det er jeg klar over. Men målet
er at vi skal få et solid og godt fagskoletilbud med godt
fag­ og læringsutbytte for studentene, at vi skal utdanne ar­
beidskraft som er godt tilpasset de regionale behovene, og
at vi selvfølgelig på denne måten skal styrke de regionale
mulighetene til kompetanse.
Jon Georg Dale (FrP) [14:14:48]: Etter å ha høyrt
statsråden i to interpellasjonsdebattar i dag slår det meg
at drømmescenarioet for denne statsråden må vere å verte
kommunal­ og regionalminister -- for heile fokuset ligg jo
på fylkeskommunen som system og institusjon -- framfor
faktisk å vere mest oppteken av studentane som treng desse
utdanningane, og av næringslivet som treng desse utdanna
studentane. For meg er det eit paradoks.
Samtidig er det grunn til å merke seg at interpellanten,
som i dag er oppteken av at finansieringssystema skal vere
optimale for fagskulane, var heilt overtydd om at vi var på
rett veg, og at det var berre å stå løpet ut, då vi på fredag
diskuterte dei maritime utdanningane. Det viser anten at
ei helg er veldig lang tid viss du er SV­ar, eller at ein kan­
skje ikkje er så fornøgd som ein gav uttrykk for på fredag.
Viss det siste er tilfellet, er eg glad for det, men då burde
ein ha vore tydelegare på det då vi diskuterte ein av dei
aller viktigaste utdanningane i framtida.
Så er det slik at finansieringssystemet innanfor dagens
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Hagen om hvorvidt dagens system for finansiering av fagskolene er fornuftig,
eller om vi bør begynne å tenke på et finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­ og høyskolesektoren
4282 2011

modell -- viss ein vel å legge seg på denne -- også har open­
berre svakheiter. Eg var bl.a. inne på det under innlegget
mitt på fredag om dei maritime utdanningane. Når ein sat­
sar på å rekruttere stadig fleire studentar inn til dei mari­
time utdanningane, men vel å finansiere utdanningstilbo­
det på fagskulane basert på søkjartal to år tilbake i tid, så
ligg det her ei automatisk underfinansiering som hindrar
fylkeskommunens moglegheit til å drive eigne fagskular,
men som også hindrar dei privates moglegheit til å ta opp
fleire studentar og få det finansiert. Dette viser at disku­
sjonen vi hadde fredag, og diskusjonen vi har i dag, er like
gode og like nødvendige. Spørsmålet er om interpellanten
i større grad enn på fredag er einig med oss i dag.
Og då er spørsmålet også til statsråden: Kva tid skal ein
faktisk avklare at det er nødvendig å finansiere dei studie­
plassane som ein no får auka studenttal til? Auka studie­
plassar krev meir finansiering. Då må statsråden f.eks., så
lenge ho vel å halde seg til dagens finansieringsmodell,
velje å finansiere utdanningane etter siste kjende søkjartal
i staden for å finansiere etter søkjartal to år tilbake i tid.
Ei konkret utfordring til statsråden er om ho no på
bakgrunn av denne interpellasjonen vil gjere slike vurde­
ringar, slik at vi kan bruke dei auka søkjartala -- f.eks.
til den maritime utdanninga -- til faktisk å ta fleire inn i
utdanningstilbodet.
Det er ingen tvil om at for Framstegspartiet, og for flei­
re av dei andre i opposisjonen, er dét subsidiær politikk.
Eg trur at finansieringsmodellen i dag viser heilt eintydig
at det hadde vore langt betre om staten tok ansvaret for
fagskulane, på lik linje med all anna tertiærutdanning, og
finansierte studieplassane direkte, på lik linje med anna
høgskuleutdanning.
Eg trur ikkje regjeringa kjem dit i dag heller, sjølv om
eg gjerne skulle ønskje det. Men derfor er det avgjerande
at ein no ikkje berre går inn i ein teknisk diskusjon om
korleis fylkeskommunen som institusjon best mogleg kan
vareta fagskulane si rolle, men også at statsråden tek sin
del av ansvaret gjennom finansieringssystemet -- anten det
går direkte til institusjonane som driv utdanningstilbodet,
eller det går til fylkeskommunen. Uavhengig av modell sit
nøkkelen fast i lomma på statsråden, som kan vere med og
løyse desse utfordringane, men som hittil har valt ikkje å
gjere det. Derfor er utfordringa hermed overlevert, og eg
forventar at statsråden i større grad enn på fredag faktisk
svarer på dei utfordringane ho vert gitt.
Svein Harberg (H) [14:19:14]: Først vil jeg si det er
flott -- interpellanten og jeg har også vært i mange felles
møter der vi har fått på bordet utfordringer med det fi­
nansieringssystemet vi har i dag -- at interpellanten følger
opp en debatt som vi har hatt oppe flere ganger, i håp om
å komme videre. Det synes jeg er veldig bra. Jeg vil også
støtte ham i at grunnen til at vi har disse debattene, er at
vi vil fagskolen vel, og ikke minst at vi ser behovet for
fagskolen. Jeg tror det behovet blir enda sterkere i noen år
som ligger foran oss.
Så var det flott at det ble slått fast at det er høyere ut­
danning. Fagskolen er høyere utdanning. Det er bakgrun­
nen for at vi flere ganger har foreslått at den skal behandles
som høyere utdanning også når det gjelder finansieringen.
Og jeg synes det er veldig spennende at representanten
Hagen lanserer en idé om å se på om vi kanskje skal finne
en ny finansieringsmetode, f.eks. som høyere utdanning.
Så litt til dette med å vise tillit til fylkeskommunene:
Jeg er enig med statsråden i at -- det var vel i den forrige
debatten, de går litt inn i hverandre -- vi ikke må omtale
det som om alt er elendighet, for det er det jo ikke! Poen­
get med at vi har tatt opp dette flere ganger -- og jeg tror
det samme gjelder disse to interpellasjonene i dag -- er jo
nettopp å unngå elendighet. Når en ser ting som skurrer
lite grann, så må en gripe fatt i det, og så må en justere
fort. Det er riktig at vi skal vise fylkeskommunene som
har fått denne oppgaven, tillit, men det er også slik at de
må vise seg tilliten verdig.
Det er -- som jeg har nevnt flere ganger før -- også en
kamp mot byråkratiet i fylkeskommunene. I en hverdag
der de skal prioritere penger til forskjellige gjøremål, er
det utfordrende med fagskolene som ikke alle ser like mye
behov for. Og det er i hvert fall slik at en ikke er nødt til
å ha dem i eget fylke, fordi det kan løses på andre måter.
Jeg synes nok statsråden har litt for god tid. Det sa jeg
i forrige sak, og jeg sier det igjen: Her må en skynde seg,
for hva skjer med kompetansen? Hva skjer med kompe­
tansen i Aust­Agder nå, når det er slik som representanten
Bente Thorsen sa, at de private har fått beskjed om at det
ikke engang er noen vits i å søke fylkeskommunen, for
her blir det ikke midler, her skal vi bruke midlene på vårt
eget. Ja, hva skjer da med kompetansen som er bak de
fagskoletilbudene? Den smuldrer opp. Det er skummelt,
for vi har behov for den kompetansen, og vi har behov for
det tilbudet. Derfor må en være på hugget.
Så vises det igjen til det nasjonale fagskolerådet, og jeg
registrerer at statsråden er veldig fornøyd med det. Det er
bra. Jeg er ikke fullt så sikker på om rådet er så fornøyd,
for vi hører nå om viktige saker som gjelder fagskolen, som
er oppe til vurdering og nærmer seg en avgjørelse, uten at
rådet har vært involvert.
Det jeg i hvert fall vil påpeke her nå, er at hvis det
skal gjøres noen endring i finansieringen av fagskolene,
må fagskolerådet tas med helt fra starten av og være en
reell bidragsyter til hvordan dette skal være. De må ikke
oppleve å være dem som skal godkjenne ting i siste liten,
men være reelle med innspill til hvordan fagskolen skal
utvikle seg, og hvordan finansieringen skal være.
Så min oppfordring er å følge innspillet fra interpel­
lanten Aksel Hagen, at statsråden tar det med seg og set­
ter i gang en prosess for å se på hvordan man kan sikre en
finansieringsmodell framover. Vi skal ikke sitte og vente
lenger, vi skal sette i gang arbeidet nå, sammen med
fagskolerådet, sammen med de forskjellige miljøene, og
sikre en finansieringsordning som gjør at kompetansemil­
jøene består, at det er forutsigbarhet, og at vi har et godt
fagskoletilbud framover.
Tor Bremer (A) [14:23:38]: Representanten Hagen
har rett i at Noreg har store regionale utfordringar. Eg er
einig i det, og eg vil leggja til at Noreg er eit av dei minst
homogene landa i Europa, ikkje minst næringsretta. Det
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Hagen om hvorvidt dagens system for finansiering av fagskolene er fornuftig,
eller om vi bør begynne å tenke på et finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­ og høyskolesektoren
4283
2011

er slik at arbeidslivet sine utfordringar kan vera éin ting
på det indre Austlandet, og noko heilt anna i fjellområda
våre. Sørlandet har sine utfordringar, Vestlandet har sine,
og slik kan me gå kysten rundt heilt opp til Finnmark og
Nord­Noreg.
Det betyr at ideelt sett må òg eit finansieringssystem
søkja å ta inn over seg, og kanskje òg fanga opp, denne
ulikskapen. Kostnadar ved eit tilbod kanvariera mykje i for­
hold til kostnadar ved eit anna tilbod. Dette kan ein natur­
legvis taka omsyn til ved tildeling av rammefinansieringa,
der ein tek slike strukturelle omsyn ved tildeling av mid­
lane til fylkeskommunane. Uansett vil det vera mi tilnær­
ming til temaet, og eg er svært samd med representanten
Hagen i at dette bør gjerast tett på arbeidslivet, altså hos fyl­
keskommunane. Dersom ein sentralt skal fordela midlane,
slik høgresida openbert ivrar for, er eg veldig interessert i
å vita om det er Stortinget som skal ha denne detaljkunn­
skapen -- og det er snakk om ytterleggåande detaljkunnskap
for å fanga opp alle lokale behov -- eller er det byråkratiet
som skal taka over dette ansvaret som i dag ligg regionalt?
Etter å ha følgt lokalt næringsliv på Vestlandet i ei år­
rekkje, vil eg seia at eg kjenner arbeidslivet sitt behov for
kompetanse. Eg er ikkje i tvil om at fagskulane framleis
må vera yrkesretta forvalta av arbeidslivet regionalt. Det er
slik at lokalt næringsliv og lokalt arbeidsliv sit tett på fyl­
keskommunane, er med i dei vurderingane som blir gjor­
de, og har ei unik moglegheit til å påverka utforminga av
fagskuletilbodet. Eg ser ein openberr grunn til bekymring
for at dette kan forsvinna ved ei meir sentral tildeling.
No registrerer eg at representanten Dale meiner at
denne kompetansen bør sentraliserast til hovudstaden. Den
modellen kunne kanskje ha fungert i homogene land som
Danmark eller Nederland, men eg tvilar sterkt på at han
er funksjonell i Noreg i framtida. Eg er glad for statsråden
sine presiseringar, at dagens ordning må få lov til å verka,
før me begynner å eksperimentera med andre alternativ.
Aksel Hagen (SV) [14:26:44]: Jeg vil takke for de­
batten. Jeg tror også at disse to debattene på en god måte
viser situasjon når det gjelder det politiske ordskiftet på
dette området. Da tror jeg at de som arbeider med fagsko­
len, og er glad i fagskolen, skal være glad for at det er et
såpass stort engasjement, og for at det i og for seg er så­
pass stor usikkerhet, ja vel, men samtidig stor vilje til å få
dette til å lande på en god måte.
Så er det kanskje litt skuffelse over at temperaturen på
denne debatten i dag er litt lavere enn temperaturen var da
vi diskuterte maritime utdanninger. Det tror jeg skyldes at
sist vi debatterte dette, var debatten knyttet til en stortings­
melding eller ikke en stortingsmelding, og der havnet vi
litt ulikt ut. Jeg synes debatten i dag nettopp viser at det
ikke er fraværet av stortingsmelding som er utfordringen
på dette området, for det er jo så mange prosesser i gang.
Vi vet allerede mye, og statsråden har understreket at hun
vil hente inn enda mer kunnskap. Her er det all grunn til
ikke å ta stortingsmeldingsgrepet, men stå i det praktiske,
konkrete utviklingsarbeidet som nå er i gang. Det er denne
debatten en bekreftelse på for meg.
Så undrer jeg meg også over at representanten Dale
kritiserer statsråden for at hun tenker helhet og sammen­
henger og kobler inn andre departementer. For meg er det
et pluss ved en fagstatsråd og ikke et minus. Sjøl om vi
skulle ta fagskolene over til staten igjen, vil det fortsatt
være viktig at denne utdanningen har tett kontakt med, og
har tett samspill med, næringsliv, arbeidsliv, videregående
skole osv. Så dette er enda et eksempel på at det er viktig
å tenke helhet. Da må de statsråder som er inne i bildet,
også kunne vise at de ser behovet for å samarbeide med
hverandre. Det er godt at det er utgangspunktet her.
Statsråd Tora Aasland [14:29:09]: Jeg takker for inn­
spill og debatt, og jeg slutter meg helt til det representanten
Hagen sa i sitt siste innlegg om at framtiden for både fi­
nansiering av og struktur på fagskoler vil være helt avhen­
gig av et godt samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet
og Kommunal­ og regionaldepartementet. Enten det ender
opp med den ene eller den andre typen løsning, vil det
være helt avgjørende at vi har en god kommunikasjon om
dette.
Jeg har tre poeng til slutt. Det ene er kritikken av at
man nå finansierer på bakgrunn av rapporterte opptakstall
fra for to år siden. Det er ikke noe uvanlig, heller ikke i
andre deler av høyere utdanning. Det kommer litt an på
hvor godt rapporteringsgrunnlag og hvor godt statistikk­
grunnlag man har. Men det er en ikke uvanlig måte å tenke
på -- den langsiktigheten som ligger i det, samtidig som
man er sikker på at man har gode rapporterte opptakstall,
vel å merke. Så det behøver ikke å bety noe negativt for det
som er de til enhver tid eksisterende klassene eller antall
studenter i fagskoletilbudet.
Det andre er at fagskole er noe mer enn videregående
utdanning og på den måten en del av høyere utdanning to­
talt sett. Men det er viktige forskjeller mellom fagskole og
høyskoler og universitet, jeg nevnte noen av dem i et tid­
ligere innlegg. Et par viktige forskjeller til er at fagskole­
utdanningen i henhold til fagskoleloven skal være yrkes­
rettet, mens det ikke er noe slikt krav i universitets­ og
høyskoleloven. Samtidig er godkjennings­ og akkredite­
ringsordningene noe forskjellige, og høyskoler og univer­
sitet bygger på generell studiekompetanse, noe som ikke er
et krav når det gjelder opptak til fagskoleutdanning. Utover
det er jeg helt enig i at i vårt mangfold av utdanningstil­
bud utover videregående nivå har fagskolene en god plass
som en del av den høyere utdanningen.
Avslutningsvis vil jeg si at når det gjelder et framtidig
finansieringssystem og for så vidt også struktur på fag­
skolene, er jeg veldig glad for de to debattene vi har hatt
nå. Jeg synes vi har fått interessante innspill, og jeg vil
være åpen for konstruktive og gode forslag som først og
fremst trygger den kompetansen og den kunnskapen som
formidles gjennom fagskolene. Det er den som er viktigst
for meg, ikke struktur som sådan eller system som sådant,
men det innholdet vi får ut av det, den kvaliteten det tilbu­
det har, og dermed det kunnskapsnivået som den framtidi­
ge arbeidskraften får som har tatt en utdanning gjennom
en fagskole.
Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet.
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Hagen om hvorvidt dagens system for finansiering av fagskolene er fornuftig,
eller om vi bør begynne å tenke på et finansieringssystem som likner på det vi har i universitets­ og høyskolesektoren
4284 2011

S a k n r . 4 [14:31:58]
Interpellasjon fra representanten Trine Skei Grande til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Forskerforbundet har nylig kartlagt omfanget av stu­
diepoengproduksjon ved statlige universiteter og høysko­
ler utover studieplasser som er fullfinansiert over stats­
budsjettet. Kartleggingen viser at det produseres langt
flere studiepoeng ved statlige universiteter og høyskoler
enn basisbevilgningene fra Stortinget skulle tilsi. Hand­
lingsromutvalget konkluderte med at dette på sikt vil «re­
dusere studiekvaliteten, utarme fagmiljøene og redusere
institusjonenes handlingsrom».
Hvilken strategi har statsråden for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å
henvise til at dette er institusjonenes eget ansvar -- særlig
sett i lys av et stadig økende studenttall?»
Trine Skei Grande (V) [14:33:06]: Jeg beklager at det
er en litt vel akademisk interpellasjonstekst, men det er et
veldig viktig og veldig akademisk tema også.
Vi har diskutert mye i denne sal bevilgningsnivå når
det gjelder høyere utdanning. Det er ikke målet med denne
debatten. Dette er ikke en debatt om kroner, men en de­
batt om finansieringsmodell og hvordan vi klarer å opp­
rettholde kvaliteten i de modellene vi har valgt. Vi skal
heller ikke snakke om hvileskjæret, som vi også har dis­
kutert. Jeg har som mål å være litt fremadskuende -- om
hvordan vi ruster oss med tanke på at høyere kunnskaps­
institusjoner skal møte nye utfordringer i en ny tid. Noen
av stikkordene her er hvordan vi skal hevde oss i en inter­
nasjonal konkurranse mellom kunnskapsinstitusjoner, og
hvilke tilbud vi skal gi både til studenter og til dem som
underviser og forsker ved våre institusjoner.
Jeg mener at vi har en fantastisk gyllen mulighet med
den såkalte yngrebølgen. Det er også en viktig grunn til å
løfte denne debatten. Statistisk sentralbyrå har anslått at vi
vil få mellom 30 000 og 50 000 nye studenter på landsba­
sis innen 2020. Statsråden har kanskje enda ferskere tall å
komme med. Til det vil jeg si: Det er en fantastisk mulig­
het, ikke et problem. Visjonen om framtidas kunnskaps­
samfunn kan ikke falme bort i en studentkø! Samtidig er
det helt nødvendig å sikre at studietilbudene har god kva­
litet, og at institusjonene har kapasitet og finansiering for
å følge dette opp til målsettingene.
Da kunnskapsreformen ble innført, ble hele finansi­
eringssystemet for høyere utdanning lagt om. I dagens
finansieringssystem finansierer Kunnskapsdepartementet
institusjonene todelt. 60 pst. tildeles som strategiske mid­
ler -- det som jeg vanligvis bruker å kalle basis -- til tildel­
te studieplasser ved hver institusjon hvert år. 40 pst. gis i
form av resultatbasert uttelling for det antallet studiepoeng
hver institusjon produserer. Dette er en modell vi har hatt
bred enighet om, men nå har den fungert lenge, og da kan
vi begynne å se på om den når de målsettingene vi hadde.
De offentlige tilskuddene fordeles altså både i forkant
og etterkant av studieåret, i tråd med den til enhver tid
gjeldende studiepoengproduksjonen. Det er nettopp denne
studiepoengproduksjonen Forskerforbundet har kartlagt i
rapporten det ble referert til i interpellasjonsteksten. Fors­
kerforbundets rapport viser at det produseres langt flere
studiepoeng ved statlige institusjoner, universitet og høy­
skoler enn det basisbevilgningene skulle tilsi. Med andre
ord får vi som nasjon mye mer igjen for pengene enn det
vi putter inn i kunnskapssektoren vår. Hele 25 pst. av stu­
diepoengene er faktisk produsert uten annen inntekt enn
den resultatbaserte uttellinga som er ment å dekke 40 pst.
av de faste utgiftene. Det som skjer, er at institusjonene
overbooker med for mange studenter, og det produseres for
mange studiepoeng i forhold til antall studieplasser som
finansieres i strategisk tildeling -- eller basis.
Inntektene til den statlige universitets­ og høyskole­
sektoren fra den resultatbaserte uttellingen, RBU, beløper
seg for 2009 samlet til 1,1 mrd. kr. Hadde disse studiepo­
engene skullet være fullfinansiert i henhold til kostnads­
overslagene for studieplasser, hadde institusjonene hatt en
strategisk tildeling på 1,7 mrd. kr i tillegg. Det sier seg
sjøl at dette gapet ofte setter institusjonene i en vanskelig
skvis.
Så er det sjølsagt sånn at det er institusjonene sjøl som
har ansvaret for denne overproduksjonen.
Men institusjonene har også tatt av for en betydelig
vekst både for det første i antall studenter, fra 164 000 i
2002 til 180 500 i 2010, og de har tatt av i studiepoengpro­
duksjon: I 2009 ble det avlagt 900 000 flere studiepoeng
enn i 2002, noe som tilsvarer 15 000 fulltidsplasser.
Rapporten påpeker at gitt Kvalitetsreformens vekt på
kvalitet og tettere oppfølging av hver enkelt student har
en slik tilsynelatende produktivitetsvekst på marginalinn­
tektene ført til at de ansatte må bruke mer tid på under­
visning, dvs. forsake tid til FoU, som også kan føre til at
man får manglende satsing på FoU, som gjør at man får
dårligere kvalitet på undervisningen.
Når vi snakker om institusjonenes handlingsrom, er
det dette som kanskje er det mest presserende framover.
Handlingsromutvalget konkluderte på dette punktet med at
«Avlagte studiepoeng utover måltallet (...) vil på
sikt redusere studiekvaliteten, utarme fagmiljøer og
redusere institusjonenes handlingsrom.»
Det er et sitat til ettertanke.
Etter at jeg leverte denne interpellasjonsteksten, har jeg
fått en rekke innspill fra de ulike institusjonene. Oslo for­
teller at over tid har det ved noen fagmiljøer og noen insti­
tusjoner bygd seg opp et stort antall studieplasser på mar­
ginalen -- dvs. studieplasser uten basisfinansiering. Ved
UiO har dette ført til problemer knyttet til å sikre en god
studiekvalitet, spesielt innenfor to fakulteter, nemlig Det
juridiske fakultet og Det samfunnsvitenskapelige fakultet,
hvor man nå kutter i opptaksrammene. Det rammer selv­
sagt studenter, spesielt alle de som nå kommer til å stå i
kø framover.
Mine utfordringer til statsråden er som følger: Det som
universitetene har gjort, og det som statsråd Aasland egent­
lig bør være veldig glad for, er at de har tatt inn flere stu­
denter enn det de får betalt for. Universitetene har dermed
presset budsjettene sine for å gjøre en bedre jobb enn opp­
draget fra departementet tilsier. En naturlig konsekvens
ville dermed være å øke bevilgningen til antall studieplas­
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om en strategi for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å henvise til at dette er institusjonenes
eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende studenttall
4285
2011

ser, og ikke minst sikre en finansiering av studieplasser
som per i dag er etablert, men som ikke er fullfinansiert.
I Venstres alternative budsjett for 2011 la vi inn 2 000
flere studieplasser, i tillegg til å øke bevilgningene -- basis­
bevilgningene -- til institusjonene kraftig. Da ble jeg møtt
med replikk fra regjeringspartiene om hvorvidt institusjo­
nene kommer til å klare å ta imot så mange studieplas­
ser, når vi vet at de egentlig har veldig mange flere enn
det de får tildelt. Hovedproblemet er at institusjonene ikke
må settes i en situasjon der kvaliteten reduseres. Hovedut­
fordringen er at vi må gripe muligheten som yngrebølgen
faktisk gir oss, og samtidig sikre god studiekvalitet. For å
klare det må vi faktisk ha en opptrappingsplan, som vi har
foreslått flere ganger i denne sal. Hvorfor vil ikke statsrå­
den ha en sånn opptrappingsplan for å møte med akade­
misk personale de ungdommene som snart kommer inn i
våre universiteter og høyskoler?
Finnes det en overordnet plan fra departementet i disse
spørsmålene? Hvordan sikrer vi kvaliteten, hvordan byg­
ger vi kunnskapsinstitusjoner som møter de ungdommene
som hungrer etter kunnskap, og hungrer etter å bygge vår
kunnskapsnasjon videre?
Statsråd Tora Aasland [14:41:45]: Representanten
Skei Grande viser i sin interpellasjon til finansiering av ut­
danningstilbud ved statlige universiteter og høyskoler, og
trekker fram forholdet mellom antall studieplasser og av­
lagte studiepoeng. Representanten viser også til en rapport
fra Forskerforbundet om det de omtaler som studieplasser
på marginalen, samt konklusjonspunkter fra Handlings­
romutvalget. Jeg vil presisere at Forskerforbundets rapport
ikke samsvarer helt med andre rapporter, så den får stå for
Forskerforbundets regning, men vi tar debatten likevel.
La meg begynne med å understreke at regjeringen ser
på utdanningsbølgen selvsagt som en mulighet, men sam­
tidig som en felles utfordring for det politiske Norge og
for universitetene og høyskolene. Store økninger i stu­
dentmassen krever gode forberedelser og god samordning,
slik at samfunnets samlede behov blir ivaretatt, og slik
at sektoren kan tilby forskningsbasert utdanning av høy
kvalitet.
Samtidig er dette en mulighet til å fylle samfun­
nets behov for kompetanse og arbeidskraft i årene som
kommer -- derfor som sagt en mulighet.
Regjeringen ønsker å gi universitetene og høyskolene
rammevilkår som gjør at de kan møte økningen i student­
tallet, uten at det går på bekostning av kvaliteten i utdan­
ningen og forskningen. Derfor har vi fra 2006 til i dag
økt den årlige opptaksrammen med nesten 7 000 plasser.
Fullt utbygget med flere kull innebærer det at regjeringen
vil opprette over 19 000 flere studieplasser i tiårsperioden
2006--2016. Det samsvarer ganske godt med de prognose­
ne vi har for antall flere studenter, jf. det spørsmålet som
Skei Grande også stilte meg.
Institusjonene vil i denne perioden motta over 2 mrd.
kr til finansiering av disse studieplassene. Dette er det
største økonomiske løftet for universiteter og høyskoler
på mange år. Skei Grande bygger sitt spørsmål på enkel­
te premisser om finansiering av universiteter og høyskoler
som jeg ikke deler, og som heller ikke tilsvarer de betin­
gelsene Stortinget har satt for sektoren. Dette knytter seg
særlig til endringer som følge av Kvalitetsreformen.
Jeg vil benytte anledningen til å minne representanten
om at Kvalitetsreformen i høyere utdanning både var en
studiereform og en styringsreform. Det ble innført felles
lovverk for sektoren, nettobudsjettering og nytt finansie­
ringssystem. Målene var økt kvalitet i utdanning og forsk­
ning, men også større ansvar for den enkelte institusjon.
Universiteter og høyskoler fikk med reformene økt
selvstyre og handlingsrom til å innrette sin virksomhet best
mulig for å nå disse målene. Det var en overgang fra fi­
nansiering per aktivitet per institusjon til rammefinansie­
ring og resultatbasert uttelling for å øke sektorens fleksi­
bilitet. Institusjonene står fritt til å opprette studietilbud og
omstille kapasitet i tråd med studentenes og samfunnets
etterspørsel.
I tråd med denne styringsmodellen har vi ikke stykk­
prisfinansiering av studieplasser i Norge, og med unntak
av aktivitetskrav for noen få, utvalgte utdanninger opere­
rer ikke Kunnskapsdepartementet med et antall kandida­
ter hver institusjon skal utdanne. Kunnskapsdepartementet
legger heller ikke føringer på hvor stor andel av bevilg­
ningen til hver institusjon som skal gå til hver av de tre
hovedoppgavene utdanning, forskning og formidling, men
lar det være opp til institusjonenes styre å vurdere hvordan
man best når målene Stortinget setter for hele sektoren.
Vi vet alle at innføringen av Kvalitetsreformen var
krevende. Sektoren ble derfor ved innføringen tilført
1,4 mrd. kr i varig budsjettøkning. Dette var i tråd med
hva sektoren selv mente reformen ville koste, og er mid­
ler som skulle gå til nye undervisningsformer og tettere
oppfølging av studentene.
I finansieringssystemet for universiteter og høyskoler
er deler, i gjennomsnitt ca. 30 pst., av den årlige be­
vilgningen gjort avhengig av resultater oppnådd innenfor
utdanning og forskning.
Utdanningsincentivene sikrer at institusjonene har opp­
merksomhet på gjennomstrømming og kvalitet i de studie­
tilbudene som gis. Finansiering av studieplasser er dermed
lagt opp slik at det er incentiv til å øke antall studiepoeng
og dermed gjennomstrømming. Institusjonene får økono­
misk uttelling for at studentene står på eksamen, og der­
med avlegger studiepoeng. Dette er et kraftig incentiv for
god kvalitet i de studietilbudene som tilbys studentene.
Utdanningsincentivdelen i finansieringssystemet har
en åpen ramme. Dette bidrar til omstilling og fleksibilitet.
Universitetene og høyskolene kan utvikle studietilbud og
tilby studieplasser innenfor egen økonomisk ramme uten
at Stortinget har bevilget midler til nye plasser. De får da
tilsvarende 40 pst. av kategorisatsen når studentene avleg­
ger studiepoeng. Dette har i perioden 2003--2011 gitt insti­
tusjonene over 850 mill. kr i uttelling i utdanningsincenti­
vet, noe som altså er kommet i tillegg til fullfinansiering
av Kvalitetsreformen. Den største delen av denne uttel­
lingen kom i begynnelsen av perioden etter at reformen
ble innført, parallelt med en reduksjon i antall studenter i
sektoren, men der hver student i gjennomsnitt avla flere
studiepoeng.
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om en strategi for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å henvise til at dette er institusjonenes
eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende studenttall
4286 2011

Kvalitetsreformen viste altså at det var mulig å øke
gjennomstrømmingen betydelig. Ett eksempel, som repre­
sentanten Skei Grande burde kjenne godt, er Universitetet
i Oslo, der antallet studenter ble redusert kraftig i årene
etter 2002. Universitetet har i dag flere tusen, om lag 4 500,
færre studenter enn ved innføringen. Kvalitetsreformen og
innføringen av ny gradsstruktur medførte en opprydding
i studentmassen, og innførte klarere krav til progresjon.
Parallelt med dette har de altså hatt en vekst i bevilgning
som følge av en økning i avlagte studiepoeng per stu­
dent. Dette er svært positivt, og viser at institusjonen tok
Kvalitetsreformen på alvor.
Andre institusjoner reduserte ikke antall studenter, slik
som Universitetet i Oslo gjorde. Noen institusjoner vur­
derte det slik at de hadde kapasitet til å øke antall studen­
ter, og har fått uttelling i incentivene for det. Dette har, i
tråd med styringsreformen i Kvalitetsreformen, vært vur­
deringer styrene har tatt i tråd med den myndighet de
har.
Jeg vil også minne om at vi nå i en periode der det
opprettes studieplasser for å møte nettopp ungdomsbøl­
gen eller utdanningsbølgen, understreker overfor institu­
sjonene at disse benyttes til å øke aktiviteten i tråd med
Stortingets forventninger. Det innebærer at Kunnskapsde­
partementet i en periode der regjeringen tilfører nye stu­
dieplasser, vil følge opp at institusjonene benytter disse
til å gi flere studenter et tilbud om å ta høyere utdanning.
Derfor er det særdeles viktig for oss med det samspil­
let vi har mellom Kunnskapsdepartementet og de enkelte
universitetene og høyskolene.
Det er meget viktig for regjeringen å sikre kvalitet i
høyere utdanning. Vi arbeider sammen med institusjone­
ne våre for nettopp å sikre høy kvalitet i en periode med
stor vekst i antall studenter. Derfor oppretter vi 19 000
nye studieplasser, derfor satser vi over 2 mrd. kr, og der­
for viderefører vi et finansieringssystem med incentiv for
at institusjonene bidrar til at studentene gjennomfører. Da
blir det mulighet for alle dem som er kunnskapshungri­
ge -- som representanten Skei Grande nevnte, og jeg er helt
enig med henne i det -- til å få studiemuligheter ved ikke
bare våre største universiteter, men også ved våre øvrige
universiteter og høyskoler. Her har vi faktisk lagt til rette
for at det skal være en god oppfølging og en god finansie­
ring av flere studenter, men vi er hele tiden avhengig av et
godt samarbeid med våre utdanningsinstitusjoner. Jeg har
ikke lagt skjul på at jeg er veldig glad for det samarbeidet
og den positive viljen som særlig de største universitete­
ne har vist til å følge opp de forslagene og de tilbudene vi
har kommet med.
Trine Skei Grande (V) [14:50:08]: La meg få begyn­
ne med å si at selvfølgelig var Kvalitetsreformen veldig
bra. Det var lurt at denne salen innførte Kvalitetsreformen,
sjøl om det ble nedgang i antallet studenter ved Universi­
tetet i Oslo. For oss som var studenter ved Universitetet i
Oslo før Kvalitetsreformen, var det å få utstedt studentbe­
vis mer en hverdagslig ting man alltid gjorde, fordi da var
man student og man kunne gå innom noen forelesninger,
og hvis man klarte det, kunne man alltids ta noen studie­
poeng også. Det var en litt annen holdning til det ved våre
universiteter, spesielt ved Universitetet i Oslo. Nå er det
viktig at stortingsrepresentanter ikke skal lære noe, så det
er ikke noen fare for at vi skal avlegge noen studiepoeng,
for det vil jo være en trussel for demokratiet å ha politike­
re som lærer noe av i løpet av tida de sitter her. -- Det var
bare en liten kommentar til presidentskapet, som kanskje
kan kjempe litt for det!
Så må jeg si jeg er litt forundret spesielt over starten
på svaret til statsråden. Her har Forskerforbundet laget en
rapport som jeg mener er et viktig varsku. Men departe­
mentet har jo alltid rett i alle tall, det er ingen andre enn
departementets tall som kan være riktige. Jeg syns at det
er prisverdig at Forskerforbundet har laget denne rappor­
ten, fordi den setter fokus på noe veldig viktig. Det vik­
tige, som er min bekymring, og som er en bekymring jeg
føler jeg ikke kan dele med statsråden, for hun uttrykker
ingen bekymring på dette området, er at vi nå etter Kva­
litetsreformen har fått veldig mange studieplasser som er
på marginalen, og at det over tid kan være med på å un­
dergrave kvaliteten i utdanningene våre. Vi ser også at det
å møte en studentbølge ikke er noe du kan gjøre over nat­
ten. Du må faktisk bygge opp faglig personale. Ettersom
vi skal ha forskningsbasert undervisning, må det bygges
opp faglige personale før studentene står på trappa, fordi
gode forskere og gode forskningsformidlere er ikke noe
du kan plukke opp fra gata, det er faktisk noe du må satse
på over tid for å ha på plass.
Så er jeg veldig enig med statsråden når hun sier at
universitetene har makta over dette sjøl. Men etter høs­
tens tildelinger er jeg litt usikker på om statsråden egent­
lig mener at universitetene skal ha den makta sjøl. Er det
sånn at universitetene kan få lov til å legge ned de studie­
plassene som er på marginalen, eller er det sånn at stats­
råden gjennom sine tildelingsbrev faktisk instruerer om å
opprettholde dem? For det er jo det som er debatten her,
om de skal få muligheten til å si at vi skal stå inne for kva­
liteten ved våre universiteter, ved våre utdanningsinstitu­
sjoner. Eller er det sånn at statsråden skal bestemme hvor
mange som skal trykkes gjennom kverna, uansett om også
institusjonene sier at kvaliteten ikke blir bra nok?
Statsråd Tora Aasland [14:53:15]: Jeg vil presisere
at det er faktisk ingenting som heter å ta opp studenter
«på marginalen», eller å ha studieplasser «på marginalen».
Det er et uttrykk som ikke stemmer, verken med finansie­
ringssystemet eller med den virkeligheten jeg har beskre­
vet i mitt første innlegg. Her er det fritt opp til hvert en­
kelt universitet og hver enkelt høyskole å ta opp så mange
studenter de vil, og det er fritt fram for styrene og ledel­
sen ved det enkelte universitet når det gjelder å endre på
tilbud, eventuelt legge ned tilbud. Det er ikke statsrådens
ansvar. Statsrådens ansvar er å sørge for at vi har et finan­
sieringssystem som er forutsigbart, og jeg har selvfølgelig
en plan for hvordan vi skal møte både utdanningsbølge og
det kunnskapsbehovet som er i framtiden.
Det kan jo nesten virke som det er Venstre som synes
at det er staten som må komme inn og ta mer ansvar, fram­
for at institusjonene skal bestemme selv. Jeg vet ikke -- vi
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om en strategi for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å henvise til at dette er institusjonenes
eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende studenttall
4287
2011

er sannsynligvis begge enige -- om at institusjonene må
ha det selvstyret de har. Men slik som jeg tolker det, og
slik som det ligger i finansieringssystemet, handler det
altså ikke om dette uttrykket «på marginalen», fordi det
er universitetene selv som tar den beslutningen og den
sjansen på at studentene gjennomfører, og at de får den
uttellingen.
Men det jeg krever, og det jeg har en god dialog med
både Universitets­ og høgskolerådet og universitetene om,
er at når Stortinget bevilger penger til nye studieplasser,
bør det også komme flere studenter. Det er ikke noe sær­
lig godt signal utad hvis man bevilger penger til nye stu­
dieplasser, og man ser at det ikke planlegges å ta opp nye
studenter. Her har vi hatt gode avklaringer. Det var spe­
sielt våre to største institusjoner dette handlet om, og nå
er vi enige om hvordan begrepene skal tolkes, at en stu­
dieplass ikke nødvendigvis er det samme som en student,
og at man da har en frihet til å ta opp, men samtidig, når
staten kommer med en klar plan og melding om at nye
studieplasser skal opprettes, bør det også gi seg utslag i
at man vitterlig får plass til flere studenter. Her er vi nå
enig -- jeg er veldig glad for å kunne si det -- med Univer­
sitetet i Oslo og Universitetet i Bergen om både hvordan
det skal tolkes, og hvordan det skal praktiseres. Da er jeg
veldig fornøyd med at vi har en avtalt enighet om den fri­
heten de har, for det er viktig for meg at de har den, sam­
tidig som mitt ansvar handler om å ha min plan og regje­
ringens plan for hvordan vi skal møte utdanningsbølgen
med nye muligheter for flere studenter.
Hadia Tajik (A) [14:56:20]: Jeg vil gjerne takke re­
presentanten Skei Grande for å sette studentenes situasjon
og institusjonenes handlingsrom på dagsordenen. Jeg opp­
lever at dette er en interpellasjon som synliggjør dilem­
maene knyttet til det å finne den rette balansen mellom
statlig styring av våre høyere utdanningsinstitusjoner, og
det å sikre dem handlingsrom og tillit til å gjøre sine egne
prioriteringer.
Jeg vil gjerne starte med å berømme statsråden for å
ha nedsatt arbeidsgruppen som vurderte universitets­ og
høyskolesektorens handlingsrom, og som delte sine vur­
deringer i februar i fjor. Jeg opplever at statsrådens initia­
tiv tok konsekvensen av at institusjonene har fått mer selv­
styre og mulighet til å innrette sin virksomhet best mulig
for å nå sine mål. Man har forlatt tidligere tiders detalj­
styring av sektoren, og jeg opplever at sektoren selv i stor
grad har satt pris på det.
Institusjonene står fritt til å opprette studietilbud og om­
stille kapasitet i tråd med studentenes og samfunnets etter­
spørsel. Det ser vi også er en mulighet som de har benyttet
seg av. På en del områder har denne friheten som insti­
tusjonene har, gitt svært gode og positive resultater, som
f.eks. når det gjelder samarbeid, arbeidsdeling og konsen­
trasjon, der mange institusjoner har satt i gang prosesser
som har betydning for best mulig ressursutnyttelse både
økonomisk og vitenskapelig. Men med økt frihet følger
også økt ansvar både for sin egen situasjon og også utover
sin situasjon med tanke på å følge opp samfunnets behov.
Så er det helt legitimt å diskutere om man burde styre
sektoren mer fra politisk hold, både med tanke på an­
tall studenter og studiepoengproduksjon. Jeg opplever i
hvert fall at representanten Skei Grande åpner for denne
diskusjonen ved å utfordre statsråden på den måten som
representanten gjør.
Jeg har stor forståelse for dem som måtte mene at in­
stitusjoner som forvalter så store deler av fellesskapets
midler, og som legger en så viktig del av grunnlaget for
oss som kunnskapsnasjon, også kan styres og stilles til an­
svar overfor de sittende representanter for fellesskapet som
landets politiske ledelse. Imidlertid registrerer jeg at sek­
toren selv, så langt, ikke etterlyser sterkere styring av in­
stitusjonene, heller ikke hva angår opprettelsen av studie­
plasser. Det er et signal man ikke nødvendigvis trenger å
være enig i, men det er i hvert fall greit å ta det med seg
videre i diskusjonen, uansett.
Vi står overfor en betydelig økning i antall studenter
ved våre høyere utdanningsinstitusjoner. Da er det viktig
at økt utdanningskapasitet ikke går på bekostning av den
faglige kvaliteten. Det innebærer at det må være tilstrek­
kelig finansiering fra statlig hold for å kunne ivareta kva­
liteten på studiene. Det har vi tatt konsekvensen av ved å
øke bevilgningene til institusjonene og sørge for flere nye
studieplasser -- skrittvis -- hvert år de siste årene.
Jeg legger til grunn at statsråden vil fortsette å ha god
kontakt med institusjonene og NSO om deres behov i tiden
som vi går inn i.
Studentbølgen er jo ikke en tsunami som skal skylle
over institusjonene, men det er en surfebølge som vi som
kunnskapsnasjon kan surfe videre på.
Tord Lien (FrP) [15:00:18]: Jeg håper presidentska­
pet, i lys av det Trine Skei Grande snakket om, setter pris
på at jeg tok min utdannelse -- vel i likhet med represen­
tanten Skei Grande -- før jeg begynte på Stortinget. Det er
mulig at den spøken blir litt for intern til å vekke munterhet
utenfor denne salen.
Representanten Skei Grande argumenterer med at det
er ikke bare finansieringen, men systemet som er feil.
Jeg har lyst til å si at jeg tror det man i sin tid gjor­
de i denne salen, innførte Kvalitetsreformen, var riktig,
at systemet nok trenger å pusses på, men at det først og
fremst vel er finansieringen av den årlige oppfølgingen av
Kvalitetsreformen som er problemet.
Regjeringen sier stadig vekk at man har møtt ungdoms­
bølgen med å stille til rådighet flere studieplasser. Så sier
man også at studenter på marginalen -- eller hva man enn
velger å kalle det -- er institusjonenes ansvar. Det går ikke
an både å si at det er institusjonenes ansvar at man har
mange studenter man ikke har finansiering for, og at man
har møtt studiebølgen. Man kan si enten det ene eller det
andre -- begge standpunktene vil være like legitime: Uni­
versitetene har tatt inn for mange studenter, det burde ha
stått flere tusen ekstra studenter i kø for å komme inn
på høyere utdanning, eller man kan si at man ikke har
finansiert nok studieplasser. Man må velge én av disse
tilnærmingene, ikke begge to på en gang. Det er ikke
redelig.
Når det gjelder det at man har blitt enig med UiB og
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om en strategi for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å henvise til at dette er institusjonenes
eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende studenttall
4288 2011

UiO: Når man sitter på pengesekken, helt alene nærmest,
får man et forholdsvis godt forhandlingskort. Om man kal­
ler det «blitt enig med», eller om man kaller det «skremt
på plass», kan vel det i denne sammenheng være rimelig
synonyme begreper. Men jeg har jo notert meg at det har
stilnet ute i sektoren med hensyn til akkurat den debatten.
Handlingsromutvalget har pekt på at dagens ordning
har skapt noen utfordringer. Jeg har lyst til å trekke fram
en av mine kjepphester. Det er at internt i hver finansie­
ringskategori er det et forholdsvis stort sprik mellom de
reelle kostnadene for god studiekvalitet, mens inntektene
internt i kategorien er like. Det gjør at nye studieplasser
i stor grad blir plassert i disipliner som har lav kostnad i
forhold til de faste inntektene. Det medfører igjen at tek­
nologi taper. Det er et innlegg litt på siden av det interpel­
lanten ønsker å diskutere, men dette er helt klart en kon­
sekvens av den vanskelige økonomiske situasjonen som
universiteter og høyskoler står overfor.
Jeg skal prøve å være litt systemkritisk også. Da vil
jeg si at det er bra at posten for finansiering av ekstra
studiepoeng er åpen, og at produserte studiepoeng fører
til et gitt kronebeløp ekstra til universiteter og høyskoler.
Det er fornuftig. Men så er det sånn at resultatbasert fi­
nansiering av forskningen er en lukket post. Dette disku­
terer vi for så vidt også i forbindelse med budsjettet. Her
mener jeg at man må kunne identifisere en av de sterkeste
systemsvakhetene i Kvalitetsreformen, nemlig at man ikke
får mer penger, men at den resultatbaserte forskningsfi­
nansieringen rett og slett er en omfordeling av midler. Når
det gjelder studiepoengene, får man mer penger jo flere
studenter man får igjennom kvernen, mens forskningen i
realiteten får mindre og mindre penger for hver publise­
ring som kommer, fordi man har lyktes med den strategien
man i sin tid la til grunn for Kvalitetsreformen.
Hvis vi skulle være ordentlig systemkritiske, vil jeg si
at hele elementet med «historiske bevilgninger» -- altså
fordi du fikk penger før i tiden, skal du også få penger
neste år -- er ikke å drive politikk, det er fravær av politikk.
Vi vet at dette rammer noen høyskoler særdeles mye ster­
kere enn andre. Og jeg vet at Høgskolen i Sør­Trøndelag
er veldig glad for at statsråden til enhver tid sier at den
er den mest effektive høyskolen i Norge -- men det er den
jo fordi den får mye mindre penger per student enn det
de andre høyskolene gjør. Derfor tror jeg også vi en dag
må ha en diskusjon om det er nyttig å videreføre begre­
pet «historiske bevilgninger» som politisk instrument for
finansieringen av høyere utdanning og forskning.
Aksel Hagen (SV) [15:05:37]: For det første er jeg
enig med representanten Trine Skei Grande i at idealet om
livslang læring eller voksnes kvalifisering også bør inklu­
dere stortingsrepresentanter, sjøl om det kanskje kan for­
styrre litt idealet knyttet til folkestyret, at det skal være
preget av at de lege styrer de lærde.
Landsmøtet til SV har laget en veldig god uttalelse om
høyere utdanning og forskning, der vi sier litt det samme
som interpellanten, at vi nå har kommet til et punkt der vi
bør kunne redusere incentivstyring i noen grad. Jeg skal
likevel ikke forfølge den uttalelsen direkte og det poenget,
men jeg vil gå litt over til den interessante kvalitetsdebat­
ten. Dette kan altså dels være en budsjettdebatt, og så kan
det være en system­ eller modelldebatt.
For å ta budsjettdebatten først: Den har vi hatt mange
ganger før i denne salen, og den kommer vi til å ha videre
framover også. Det bevilges mer enn noensinne, men det
er veldig mange av oss som allikevel mener at det ideelt
sett burde bli bevilget mer over statsbudsjettene fram­
over. De argumentene skal vi framføre også i kommende
budsjettdebatter.
Men over til systemet. Det er et problem ved kvalite­
ten på debatten her at vi ikke har et system der vi klarer
å vurdere kvalitet godt nok, verken når det gjelder under­
visning eller forskning. På forskningssiden har vi fått Fa­
gerberg­utvalget, som skulle komme med et bidrag til de­
batten. Personlig synes jeg ikke det er et bidrag som fører
oss noe særlig videre i kvalitetsdebatten. Utvalget lener
seg fortsatt tungt på at vi kan måle forskningens kvali­
tet på publisering og sitering. Jeg tror at skal vi diskutere
kvalitet på forskning, må vi komme noe videre enn det.
Men så mer over til undervisning, som er utgangspunk­
tet her. Det er også et problem, særlig hvis en mener at det
har vært en kvalitetsnedgang på undervisning, at dette ikke
er dokumentert på noen god måte. Tvert imot ser vi, som
bl.a. statsråden viste til, at gjennomstrømmingen øker. Vi
ser ikke at det er noen nedgang når det gjelder karakterer
eller kvaliteten på de studentene som kommer ut, så slik
sett er det ikke noen kvalitetskrise innenfor denne sekto­
ren. Ikke minst vil folk på utsiden av oss i dette under­
visnings­/forskningssegmentet, som vi alle i denne salen
tilhører, kunne hevde noe slikt, og på et vis kan ikke vi
motbevise det. Så ære være alle de institusjoner, absolutt
inkludert studentene sjøl, som nå har satt dette med kva­
litet på dagsordenen, og som nå prøver å foredle eller ut­
vikle denne debatten, så vi virkelig kan få et noe bedre
grunnlag for å diskutere hva som er kvaliteten i dag, og
ikke minst hva slags kvalitetsutvikling det er som er på
gang.
Så litt til dette som går på ansvarsfordeling, i dette
tilfellet mellom departement og institusjoner. Jeg tilhører
også dem som absolutt ikke vil tilbake til et regime som
jeg sjøl kom inn i da jeg begynte på Høgskolen på Lil­
lehammer på midten av 1980­tallet, der en liksom måtte
krype og søke på alle mulige måter for å få en student­
plass. Jeg tror det er helt riktig at institusjonen får den
friheten -- og sjølsagt frihet under ansvar -- til å ta opp
de studentene som institusjonen mener at det er riktig å
ta opp. Det som slår meg når jeg er ute på disse institu­
sjonene våre, er at etter at en har brukt noen få minut­
ter knyttet til de økonomiske utfordringer, som det på den
ene siden er lett for meg å slutte meg til, så begynner de
samme institusjoner nettopp å skryte av høy søkning, og
at de i stadig større grad klarer å ta flere studenter inn
i institusjonen. Slik sett er også -- skal vi si -- segmen­
tet sjøl, utdanningsinstitusjonene sjøl, litt doble, tydelig­
vis, på dette. De viser glede over at studenttallet øker,
samtidig som de sender noen bekymringsmeldinger over
til bevilgende myndighet om at de jevnt over er for dårlig
finansiert.
30. mai -- Interpellasjon fra repr. Skei Grande om en strategi for å møte utfordringen
knyttet til antall studieplasser «på marginalen» -- utover å henvise til at dette er institusjonenes
eget ansvar -- særlig sett i lys av et stadig økende studenttall
4289
2011

Svein Harberg (H) [15:10:28]: Jeg har bare et par
korte kommentarer.
Jeg har lyst til å understreke det som interpellanten
tar opp, at det er noen som har løst noe for samfunnet
ved alle de ekstra som har fått studieplass. Det er klart at
alternativet hadde vært fryktelig dårlig for mange av dem.
Da forstår jeg på en måte at det føles urettferdig når ikke
finansieringen følger med på den måten de skulle ønske.
Så en liten kommentar til det med kvalitet, som også
Aksel Hagen nå var inne på. Det er veldig tydelige til­
bakemeldinger fra studentorganisasjonen om at det er én
kvalitet som er rammet når sektoren nå har mindre pen­
ger: at de får delta i forskning, at forskningsdeltakelse er
en del av hverdagen på universitetene, noe som en ønsker
skal være slik. Men det som altså skjer, fordi det blir sta­
dig større grupper og flere til å håndtere dem, er at det blir
mer gruppeundervisning og store samlinger. Det er jo et
minus kvalitetsmessig, som ikke nødvendigvis gir utslag
på karakterer og sluttresultater, men som er en viktig er­
faring å få med seg. Det har altså studentorganisasjonen
påpekt gjentatte ganger, så jeg hadde bare lyst til å nevne
også det i debatten her.
Så er jeg veldig glad for at statsråden slår fast at hun
har en plan, for det har vi etterlyst flere ganger. Jeg skul­
le ønske at statsråden ville involvere Stortinget i den pla­
nen, slik at vi også følte at nå har vi en plan, nå er vi på
riktig vei, dette skal vi sammen sørge for skjer.
Trine Skei Grande (V) [15:12:34]: Statsråden sa om
institusjonene som syns de produserer for mange på mar­
ginalen, at vi har blitt enige. Da gikk jeg inn og hentet
styrevedtaket fra Bergen da de fikk tildelingsbrevet fra
statsråden. Styrevedtaket var slik:
«1. Styret tar tildelingsbrevet til etterretning.
2. Styret tar til etterretning at universitetet får
mindre handlingsrom til selv å vurdere studenttallet i
forhold til finansieringsgrunnlaget.»
Det var slik det ble oppfattet fra institusjonene. Jeg er
veldig for kvalitetsreform, jeg er veldig for institusjonenes
makt, jeg er veldig for at de skal ha mulighet til å styre
sine opptak, og at de er sjølstendige institusjoner. Jeg er
nok litt mindre for -- faktisk imot -- at vi skal ha en stats­
råd som skal instruere noen av institusjonene våre til å bli
enige når de syns at de ikke får kvalitet nok fordi de har
for mange av studieplassene på marginalen. Og det er vel
litt av kjernen i uenigheten i denne salen. Modellen er i og
for seg fin, men hvis man tar bort muligheten for institu­
sjonene til sjøl å vurdere kvaliteten, tror jeg at vi kan miste
veldig mye i forhold til den studentbølgen vi står foran.
Så sier statsråden at jo da, hun har en plan. Hun må gjer­
ne invitere oss inn i denne planen, for vi føler nok ikke at
vi er en del av en plan. De gangene vi har foreslått at det
skulle være en plan for oppbygging, har det blitt nedstemt
i denne salen.
Statsråd Tora Aasland [15:14:38]: Det er selvsagt
ikke slik at statsråden har instruert to så selvstendige og
store institusjoner som universitetene i Oslo og Bergen.
Det vi har blitt enige om, er hvordan man skal telle og
ikke telle. Det var en uklarhet når det gjaldt forholdet mel­
lom antall studieplasser og antall studenter. Jeg tror nok
at Stortinget vil være enig med meg i at når Stortinget be­
vilger midler til nye studieplasser -- fullfinansierte sådan­
ne -- har ikke Stortinget noe ansvar for det antall studenter
som institusjonene selv har tatt opp på forhånd, og som
ikke har noe med de nye studieplassene å gjøre. Man må jo
kunne forvente at det blir flere som får plass, når Stortin­
get vitterlig behandler og bevilger midler til flere studie­
plasser. Det var der uklarheten lå. Det er selvfølgelig opp
til den enkelte institusjon å vurdere det ut fra sin selvsten­
dighet, men det foreligger overhodet ingen instruksjon.
Selvfølgelig gjør det ikke det.
Jeg synes Tord Lien hadde et interessant innspill her.
Jeg tror at diskusjonen om den resultatbaserte omforde­
lingen når det gjelder forskning, muligens kommer opp
igjen i forbindelse med håndteringen av Fagerberg­utval­
gets rapport, som vi kommer til å la være en del av
den nye forskningsmeldingen som kommer til Stortinget
i 2013. Der reises det en rekke spørsmål av den karak­
ter. Det er klart at det er delte meninger om åpenheten
og lukketheten i de delene av finansieringssystemet. Men
jeg tar veldig avstand fra Tord Liens påpekning av at det
må være et enten--eller. Man kan møte utdanningsbølgen
f.eks. med nye studieplasser -- det er min plan å gjøre det,
og Stortinget har sett at jeg har gjort det og bevilget pen­
ger til nye studieplasser. Men man kan ikke samtidig si
til institusjonene at de ikke skal få bestemme noe selv når
det gjelder å ta opp studenter. De vet at de tar en sjanse
ved å ta opp studenter som ikke nødvendigvis er finan­
siert gjennom nye studieplasser. Det er en del av det de har
fullt lov til -- som er deres selvstyre. Men når det gjelder
nye studieplasser, er det fullfinansiering. Det ville ha vært
en interessant form for selvstyre fra institusjonenes side
hvis universitetene i tillegg til å ta opp det de får av nye
studieplasser, skulle ta opp flere og så etterpå komme og
be staten finansiere det. Men det er stor forskjell på våre
studiesteder. De mindre universitetene og høyskolene er
veldig positive til å ta opp flere studenter.
Jeg er oppmerksom på én ting, og det gjelder kan­
skje særlig de tre høyskolene vi har i Oslo, Bergen og
Trondheim, og det er at det rent materielt og fysisk blir
et problem i forhold til antall studenter. Det er jeg vel­
dig oppmerksom på. Vi har bevilget penger til nybygg
både i Bergen og i Oslo. Vi håper å klare det når det
gjelder Trondheim. Det vil være en viktig sak for meg i
budsjettsammenheng, men det er en utfordring vi har.
Presidenten: Da er sak nr. 4 ferdigbehandlet.
S a k n r . 5 [15:17:55]
Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Jonni
Helge Solsvik, Øyvind Halleraker og Frank Bakke­Jen­
sen om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fis­
kere (Innst. 344 S (2010--2011), jf. Dokument 8:120 S
(2010--2011))
30. mai -- Representantforslag fra repr. Meling, Solsvik, Halleraker og Bakke­Jensen
om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere
4290 2011

Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til medlem av regjeringen.
Presidenten vil videre foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra medlem av regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Det foreslås videre at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Irene Lange Nordahl (Sp) [15:19:16] (ordfører for
saken): En samlet komité er opptatt av rettssikkerheten
til norske fiskere og til alle som bor eller driver nærings­
virksomhet i Norge. Dette understrekes i merknadene til
saken.
Flertallet ønsker på denne bakgrunn heller ikke å kom­
mentere enkeltsaker som er til behandling i rettsappara­
tet. Jeg vil her minne om at vi har en forvaltning i Norge
som er tredelt, med Stortinget som den lovgivende for­
samling. Det ligger derfor til helt andre instanser enn Stor­
tinget å skulle foreta domsavsigelse i saker som er under
behandling i rettsapparatet.
Det er videre bred enighet om at en kombinasjon av
dyktige og framtidsrettede næringsutøvere og en ansvar­
lig, tydelig og streng forvaltning med fokus på miljømes­
sig bærekraft har bidratt til at Norge i dag framstår som
verdens fremste sjømatnasjon.
Jeg viser til det brevet som statsråd Lisbeth Berg­Han­
sen sendte til næringskomiteen den 12. april i år. I dette
brevet gir statsråden utførlig tilbakemelding på en rekke
pågående prosesser som er i gang for nettopp å sikre retts­
sikkerheten til fiskerne, og at Stortinget vil bli forelagt
alle lovendringsforslag. På denne bakgrunn finner heller
ikke flertallet å kunne støtte forslagsstillernes ønske om
en egen gjennomgang av rettssikkerheten for fiskerne.
Komiteen er opptatt av å legge til rette for et sanksjons­
system for overtredelser av fiskeriregelverket som er både
effektivt og rettferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan
tilpasses overtredelsens alvorlighetsgrad. Dette innebærer
at myndighetene kan benytte flere reaksjonstyper enn kun
straff.
I denne forbindelse viser jeg til at Fiskeri­ og kyst­
departementet har hatt på høring, med frist 1. mai 2011,
et forslag til forskrift om lovbruddsgebyr og tvangsmulkt
ved overtredelser av havressursloven. Forskriften skal bl.a.
legge til rette for at forvaltningen kan ilegge lovbrudds­
gebyr som et alternativ til en mer belastende straffeforføl­
ging. Hensikten er å redusere bruken av straff ved mindre
overtredelser av havressursloven.
En samlet komité påpeker at ilandføringsplikten, som
er et av de viktigste prinsippene i norsk fiskeriforvaltning,
innebærer at all fangst skal bringes til land. Dette om­
fatter også fangst som av ulike grunner er å regne som
ulovlig, og det vil være urimelig om fiskeren sitter igjen
med inntekten fra slik ulovlig fangst. For å sikre at også
ulovlig fangst blir ført i land, får fiskeren i mange tilfel­
ler beholde 20 pst. av fangstverdien som kompensasjon
for utgiftene ved ilandføring når det foretas administrativ
inndragning.
I høringsnotat fra Fiskeri­ og kystdepartementet av
8. mai 2009 om etterkontroll av deltakerloven, hvor bl.a.
lovens straffebestemmelse ble underlagt ny vurdering,
viser departementet til at det er flere berøringspunkter
mellom havressursloven og deltakerloven, og at det derfor
er naturlig å foreta en ny gjennomgang av deltakerlovens
straffebestemmelse. I samme notat viser departementet til
at det var ønskelig at straffebestemmelsen gjennomgås i
lys av ny straffelovs alminnelige del, som allerede er ved­
tatt, men som ennå ikke er trådt i kraft. Dette gjelder sær­
lig deltakerlovens bestemmelser om medvirkning, forsøk
og krav til subjektiv skyld.
Videre vil jeg vise til at det er opprettet en partssam­
mensatt arbeidsgruppe som bl.a. skal foreta en lovteknisk
gjennomgang av råfiskloven, herunder lovens straffebe­
stemmelse.
På denne bakgrunn mener flertallet i komiteen at det
på nåværende tidspunkt ikke er nødvendig med en egen
gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere, og at
forslaget dermed vedlegges protokollen.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:23:12]: Norge har mye
å være stolt av. En av tingene er norsk næringsliv, hvor
sjømat er en viktig og god del.
Det eksporteres sjømat verden rundt, og eksportverdi­
en for 2010 var på nesten 54 mrd. kr. Dette vil si at mange
har sitt yrke her, og det gjør også sitt til at de mange som
har ringvirkninger fra denne næringen, også har mange
gode dager. For distriktene -- som ellers ville hatt proble­
mer med arbeidsløshet etc. -- gjør dette sitt til at distrik­
tene består. Det at Norge har dyktige og framtidsrettede
næringsutøvere, samt en tydelig og streng forvaltning, gjør
at Norge framstår som verdens fremste sjømatnasjon.
Rettssikkerheten til norske fiskere er viktig, og den
skal være rettferdig og forståelig. Dermed skal også reak­
sjoner -- hvis dette er nødvendig -- være tilpasset alvorlig­
hetsgraden. Det er derfor dette representantforslaget ble
fremmet, slik jeg forstår det.
Det kan synes merkelig at f.eks. små overskridelser av
minstemålet kan medføre at hele fangsten inndras. Der­
for må det bli bedre sammenheng mellom overtredelsens
alvorlighetsgrad, f.eks. knyttet til volum, fangstverdi og
grad av skyld, og størrelsen på sanksjonen. Derfor er det
behov for en gjennomgang av loven m.m. og en helhetlig
tilnærming til saken.
Hermed vil jeg fremme forslaget fra Høyre og Frem­
skrittspartiet.
Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Frank Bakke­Jensen (H) [15:24:57]: Det er flere
grunner til at Høyre fremmer dette forslaget i Stortinget.
Som mange har registrert, har Fiskeribladet Fiskaren
30. mai -- Representantforslag fra repr. Meling, Solsvik, Halleraker og Bakke­Jensen
om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere
4291
2011

de siste månedene hatt en rekke oppslag der man stiller
spørsmål ved om rettssikkerheten til disse næringsutøver­
ne er ivaretatt. Reportasjene har rettet seg mot alt fra mis­
tanke om overfiske til krav om nytt elektronisk rapporte­
ringssystem, eller det som kan synes som urimelige krav
til nøyaktig fangstestimat.
Det er eksempler på at aktører er bøtelagt for overtre­
delser av regelverk for ressursrapportering. Både i tiltale
og dom klargjøres det at dette ikke har skjedd i vinnings
hensikt, men må ses på som arbeidsuhell. Likevel blir ikke
det tatt hensyn til i straffeutmålingen.
Det er flere eksempler på at innblanding av torsk i
mengder som av de fleste oppfattes som bagatellmessige
målt mot den totale fangsten, i alle fall satt opp mot at fis­
kerne bare kan estimere mengde til sjøs, blir straffet med
inndragning av fangstverdier i en størrelse som for alle
virker veldig urimelig.
Vi har fått forelagt intervjuer med fiskere som uttryk­
ker stor fortvilelse over det de mener er blitt en vanskeli­
gere og vanskeligere arbeidsdag.
Så til det forutsigbare angrepet posisjonen vil komme
med på vårt forslag.
Det er ikke Høyres mening med forslaget å legalise­
re kriminalitet. Vi har merket oss at statsråden i dagens
Aftenposten og Dagens Næringsliv varsler at det nå skal
poengteres at juks og svindel med fiskerettigheter er intet
annet enn økonomisk kriminalitet og skal slås hardt ned
på. I Høyre har statsråden full støtte i dette arbeidet. Derfor
mener vi at det er viktig å ta de problemene vi beskriver i
vårt forslag, på alvor. Det er utopi å tro at man kan få re­
spekt for ressurskontroll og lovverk hvis ikke kontrollap­
paratet og håndhevelsen av lovverket har legitimitet blant
aktørene i næringen.
Det er nok også langs disse linjene jeg oppfatter stats­
rådens utspill i media i dag -- en klargjøring av at svindel
og juks er økonomisk kriminalitet. Dette er viktig for alle
aktørene i næringen. Ser man bort fra det, skaper man en
fordel for de kriminelle som næringen eller Norge ikke
kan være bekjent av.
Hvis man løfter blikket og forsøker å se dette i et litt
større perspektiv, er det etter Høyres mening også slik at
rettssikkerheten er en faktor som må på plass om Norge
skal lykkes i sin ambisjon om å påvirke EUs fiskeripoli­
tikk. Vi kan gjerne vise til gode bestandsmål, vi kan vise
til økologisk bærekraft, og vi kan vise til den fantastiske
norske forvaltningsmodellen. Men hvis norsk praksis sett
fra EUs fiskere blir oppfattet å være i strid med etablerte
rettsprinsipper, tror jeg EUs politikere får problemer med
å endre fiskeripolitikken. Og det foreligger ingen uenighet
i Norge om at behovet for endring i EU er stort.
Det er altså slik at statsråden i sitt svar til komi­
teen berører fragmenter av denne problemstillingen, men
ikke er villig til å følge Høyres forslag om en hel­
hetlig gjennomgang. I prinsippet handler dette om å se
sammenhengen mellom overtredelsens alvorlighetsgrad
og størrelsen på sanksjonene. Det handler om å ha fis­
kernes hverdag i bakhodet når man utformer regelverk
for ressurskontroll. Det handler om å ha så mye kunn­
skap om arbeidet om bord at man fra myndighetenes
side evner å forvalte lovverket uten å drive bondefange­
ri.
På flere felt beskriver statsråden problemstillinger
Høyre advarte mot da man debatterte den nye havressurs­
loven i 2008. Det bør man kunne se på nå.
Eksemplet fra departementet, der man relaterer pro­
blemene tilbake til ny straffelov av 20. mai 2005, viser
også med all tydelighet at her trengs det en grundig
gjennomgang, ikke en fragmentert brannslukking.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:28:49]: I fiskeri­
næringen snakker vi om store verdier. Fisk er vår nest vik­
tigste eksportnæring -- etter olje og gass. Verdien av fis­
keeksporten utgjør i dag, som vi har hørt, i overkant av
50 mrd. kr. En tredjedel av denne fiskeeksporten er vill­
fisk -- det utgjør i alt 17 mrd. kr. Det er altså store verdier,
og derfor er Kristelig Folkeparti opptatt av å sikre fiskeri­
næringen best mulige rammebetingelser. Disse rammebe­
tingelsene kunne vært bedre, men det er ingen unnskyld­
ning for å begå ulovligheter.
Jeg vil også, som representanten Bakke­Jensen, vise
til et oppslag i dagens Aftenposten, der det vises til en
rapport om ulovlig fiske. I rapporten hevdes det at «juk­
set på sjø og land gjerne er organisert kriminalitet». Men
et viktig signal -- synes jeg -- fra denne talerstol er at det
må ikke danne seg et inntrykk av at alle norske fiskere er
kriminelle.
I mars i år gjennomførte Fiskeridirektoratet, i samar­
beid med Skatteetaten, Statens vegvesen, Mattilsynet og
tolletaten, en aksjon for å kontrollere utførsel og salg av
uregistrert fisk. Det var ikke spor av uregistrert fisk. Fis­
keridirektoratet var veldig tilfreds med resultatet av un­
dersøkelsen. «Det kan tyde på at omfanget av uregistrert
fisk er lavt», sier regiondirektør Janne Andersen i region
Nordland. Denne kontrollen viste at omfanget av ulovlig
fiske ikke er så stort som mange tror.
Likevel vet vi at det finnes ulovlig fiske, og at det er
et problem mange plasser. Dette må ikke føre til at en hel
næring blir kriminalisert. Fiskerne arbeider mye og hardt
med liten fortjeneste. 10 000 aktive fiskere legger ned 23
millioner arbeidstimer -- det tilsvarer langt mer enn vanli­
ge årsverk. Derfor må fiskernes store innsats anerkjennes,
og ikke kriminaliseres.
Den beste måten å hindre kriminalitet og mistenkelig­
gjøring på, er gode kontrollrutiner. Derfor ønsker Kristelig
Folkeparti å styrke disse ordningene. Imidlertid må ikke
kontrollene og sanksjonene gjennomføres på en måte som
oppleves som uforutsigbare og urettferdige for dem som
er involvert.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [15:31:51]: Forslags­
stillerne er opptatt av rettssikkerheten til norske fiskere.
Det er selvsagt jeg også. Rettssikkerheten er et tema som
Regjeringen tar på alvor. Regjeringen er -- som komi­
teen -- opptatt av rettssikkerheten til alle som bor eller dri­
ver næringsvirksomhet i Norge. Det gjelder selvsagt også
fiskerne.
Forslagsstillerne har i dokumentet tatt opp enkeltsa­
ker. Jeg ber om forståelse for at jeg verken vil eller kan
30. mai -- Representantforslag fra repr. Meling, Solsvik, Halleraker og Bakke­Jensen
om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere
4292 2011

kommentere slike enkeltsaker fra talerstolen. Men jeg vil
likevel benytte anledningen til å dele enkelte generelle
refleksjoner i anledning saken.
Som flere av representantene har sagt her: Den nors­
ke sjømatnæringen er en suksesshistorie i norsk nærings­
liv. Men suksessen har ikke kommet av seg selv. Næringen
består av dyktige og framtidsrettede utøvere som arbei­
der innenfor rammer som skal sikre en tydelig forvalt­
ning, med fokus på miljømessig bærekraft. Jeg kan bare
si meg helt ut enig med representanten Andersen Eide,
at de aller fleste fiskerne er ærlige, hardtarbeidende men­
nesker. Men vi forvalter store og verdifulle ressurser som
skal gi sysselsetting og verdiskaping i dag, i morgen og i
all framtid.
Vi registrerer også at forbrukerne er opptatt av miljø­
messig bærekraft når de gjør sine valg. Vi har alle, også
næringen selv, et ansvar for å tilby produkter som oppfyller
forbrukernes krav, også i så måte.
En bærekraftig forvaltning kommer ikke av seg selv.
Den krever ikke bare at vi setter rette kvoter, regler om
maskevidde og minstemål, fangstdagbok og en rekke andre
ting, den krever faktisk også at disse reglene blir overholdt.
Og det krever at overtredelser blir slått ned på.
Forutsetningen for at vi i dag, uten blygsel, kan hevde
at vi har en ansvarlig og god ressursforvaltning, er at vi
fører kontroll med at fiskeriregelverket blir fulgt. Fisker­
ne utøver sitt yrke ved å høste vederlagsfritt av ressurser
som ligger til fellesskapet i Norge. Det kan være stor for­
tjeneste å hente dersom høstingen skjer i strid med regel­
verket. Det er derfor viktig at reaksjonene ved lovbrudd
har en form og et nivå som har en preventiv effekt -- det
skal ikke lønne seg å bryte reglene.
Så er jeg opptatt av å legge til rette for et system for
overtredelser av regelverket som er både effektivt og rett­
ferdig, og som bidrar til at reaksjonen kan tilpasses overtre­
delsens alvorlighetsgrad. Det innebærer at myndighetene
kan benytte flere reaksjonstyper enn kun straff.
I denne forbindelse kan jeg nevne ordningen med ad­
ministrativ inndragning. Forslagsstillerne tar opp spørs­
målet om en skal ta hensyn til skyld ved fastsettelsen av
inndragningsbeløpet. Det spørsmålet ble vurdert i forbin­
delse med vedtakelsen av havressursloven, og jeg mener
at svaret på det spørsmålet fortsatt skal være nei.
Administrativ inndragning er ikke straff. Formålet er
ikke å påføre noen et onde, men at den som har tatt
eller ervervet ulovlig fangst, må gi fra seg fordelene
denne fangsten ville gitt. Det ville være urimelig dersom
enkeltutøvere skal sitte igjen med inntekten fra ulovlig
fangst -- dette uavhengig av om vedkommende har skyld
i overtredelsen eller det handler om et hendelig uhell. Jeg
tror også en slik ordning kunne sende gale signaler til
alle de næringsutøvere som hver dag holder seg innenfor
regelverket.
Det må være lov å si at det er litt vanskelig å få
tak på hva forslagsstillerne sikter til når de ber om
en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere.
Som jeg påpekte i mitt brev til komiteen, er det ikke
slik at uenighet om en regel nødvendigvis er et spørs­
mål om rettssikkerhet. Jeg har vel også lest de fleste sa­
kene både i Fiskeribladet Fiskaren og andre steder om
det.
Men mitt fokus er å arbeide med de materielle spørs­
målene, og det gjør vi. Som jeg redegjorde for i mitt brev
til næringskomiteen 12. april i år, arbeider nå departemen­
tet med etterkontroll av og endringer i de viktigste love­
ne som regulerer fiskerinæringen: havressursloven, delta­
kerloven og råfiskloven. Stortinget vil selvsagt bli forelagt
alle lovendringsforslag.
Presidenten: Det blir åpnet opp for replikkordskifte.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:36:46]: Jeg har lyst til
å lese opp det siste som statsråden skriver i brevet sitt:
«Som jeg har redegjort for ovenfor jobber departe­
mentet på bred front med etterkontroll av og endrin­
ger i de viktigste lovene som regulerer fiskerinæringen.
Stortinget vil bli forelagt alle lovendringsforslag, og jeg
anser derfor at det på nåværende tidspunkt ikke er nød­
vendig med en egen gjennomgang av rettssikkerheten
til norske fiskere.»
Da blir mitt spørsmål til statsråden: Hvorfor vil ikke
statsråden ha en gjennomgang som også Stortinget og alle
Stortingets partier kan få være en del av? Tross alt er dette
Norges nest største næring, og da burde vel alle partier få
lov til å være med, slik som det skal fungere i et demokrati.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [15:37:32]: Som jeg
skrev i mitt brev, og som jeg sa i mitt innlegg, jobber vi
med en etterkontroll av de lovene og de forskriftene som
følger de forskjellige lovene, der vi på normalt vis, når en
lov har hatt virketid en periode, går gjennom og ser om
ting fungerer sånn som det er planlagt. Det er en normal
måte å jobbe på, og vi kommer selvsagt til den lovgivende
forsamlingen med eventuelle forslag til endringer knyttet
til de lovene som har hatt en bred gjennomgang og selv­
sagt er vedtatt i dette hus. Det opplever jeg og oppfatter
jeg som en normal måte å gjennomføre etterkontroll av
lovene på.
Frank Bakke­Jensen (H) [15:38:30]: Representanten
Irene Lange Nordahl ga oss en gjennomgang av maktfor­
delingen i sitt innlegg. Det er også noe som heter den fjer­
de statsmakt. Statsråden har vært opptatt av sjømatnærin­
gens omdømme både innenlands og utenlands. Når man
får en rekke reportasjer, artikler, en rekke oppslag der man
ikke må være fisker for å lese at her blir det i alle fall
sådd tvil om rettssikkerheten, ser statsråden det som et
problem for sjømatnæringens omdømme at det i alle fall
i den offentlige debatt hersker tvil om rettssikkerheten til
næringsutøverne innenfor fiskeriene?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [15:39:20]: En næ­
rings omdømme er det selvsagt næringen selv som har
størst ansvar for blir så bra som overhodet mulig. Så skal
vi som politikere selvsagt legge til rette sånn at det er, hva
gjelder både loven og forskrifter og regler, mulig å orien­
tere seg i det på en sånn måte at en ikke kommer opp i et
uføre.
30. mai -- Representantforslag fra repr. Meling, Solsvik, Halleraker og Bakke­Jensen
om en gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere
4293
2011

Jeg kan selvsagt ikke gå inn og debattere enkeltsaker,
men jeg kjenner jo en del av enkeltsakene. Bakgrunnen
for at det blir så stor debatt knyttet til dem, er størrelsen
på inndragningsbeløpene uavhengig av om vedkommende
fisker har gjort seg skyld i lovbrudd eller ikke. Verdiene
er store på enkelte fangster. Det er ikke en straff, men det
er viktig at en da drar inn verdier sånn at en i hvert fall
ikke kan tjene på, enten med vilje eller ikke med vilje,
å bryte regelverket. Igjen: Næringen har hovedansvar for
omdømmet.
Frank Bakke­Jensen (H) [15:40:29]: Jeg er ennå litt
opptatt av det med omdømme. Det er jo også sånn at po­
litikere bør ha det i bakhodet at man bør legge til rette
for omdømmebygging i alle fall i den grad at oppdager
man ting der man ser at lover og regelverk står i veien for
et godt omdømme, så bør man kanskje kunne kikke på
det.
Jeg skjønner også at man ikke vil diskutere enkeltsaker
her, men en del av de sakene har i utgangspunktet båret
preg av det man kaller «bondefangeri». Det er sånn at det
er veldig små avvik i forhold til lovverket som har gitt
uforholdsmessig store utslag i verdi. Det er eksempler på
at 300 kilo torsk i en fangst til over 1,1 mill. kr har gjort at
hele fangsten har blitt inndratt. Hvis vi skal følge logikken
til statsråden, om at inndragning ikke er straff, er det da
grenser for hvor stor verdi en inndragning har uavhengig
av hvor stor forseelsen er?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [15:41:28]: På spørs­
mål om det er grenser for størrelsen på en fangst: Ja, det
er i prinsippet båten og det den til enhver tid har adgang
til å ha i eventuelt ett kast. Det er helst i de pelagiske fis­
keriene at man får denne typen store fangster. Da er det et
lovbrudd om det er ulovlig bifangst. Er det det, er reglene
klare, da skal det inndras. Alt annet ville ha vært urimelig.
Men problemet er selvsagt, som jeg sier, at beløpene blir
så store, og det er det som på en måte blir iøynefallende
for oss politikere og vanlige folk, som synes dette høres
forskrekkelig urimelig ut. Så må man se på hvor mange
sånne fangster man har i løpet av året. Sånn sett er det
ikke en grense for inndragning. Der skal verdiene av det
som er ulovlig fangst, inndras.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [15:42:44]: Jeg føler
behov for bare en liten oppklaring fordi ministeren tyde­
ligvis må ha misforstått det jeg sa i innlegget mitt, når hun
påpekte at jeg mener at fiskerne er kriminelle og uærlige.
Det var ikke det jeg mente, for det var det stikk motsatte
av det jeg ønsket å formidle. Jeg viste til rapporten i Af­
tenposten, som viste til at det kan være en del juks, men
jeg var opptatt av at her må man ikke kriminalisere en hel
næring, og jeg påpekte at de var både hardt arbeidende og
ærlige i sitt arbeid. Jeg hadde bare behov for å si det siden
det ble referert fra denne talerstolen.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [15:43:36]: Da må vi
på nytt oppklare en misforståelse, for jeg sa meg tvert
imot helt enig med representanten Andersen Eide i at de
aller fleste fiskerne er ærlige, hardt arbeidende mennes­
ker.
Presidenten: Da skulle de fleste misforståelsene være
oppklart.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5.
(Votering, se side 4295)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre
forslag. Det er:
-- forslag nr. 1, fra Solveig Horne på vegne av Frem­
skrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Solveig Horne på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om end­
ring av lover og regelverk slik at begge foreldre får lik
uttaksrett.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om end­
ring av lover og regelverk slik at det blir opp til det en­
kelte foreldrepar hvordan de vil fordele foreldrepermi­
sjonen mellom seg.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreslå de nødvendi­
ge lovendringer for å ivareta begge foreldres rett til
foreldrepenger ved samlivsbrudd.»
Forslagene nr. 1--3 blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte i Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven (utvidelse av
fedrekvoten mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 14­9 første og andre ledd skal lyde:
Ved fødsel er stønadsperioden 235 stønadsdager (47
uker) med full sats eller 285 stønadsdager (57 uker) med
redusert sats. Stønadsperioden etter fødselen er 220 stø­
nadsdager (44 uker) med full sats eller 270 stønadsdager
(54 uker) med redusert sats.
30. mai -- Voteringer
4294 2011

Ved adopsjon er stønadsperioden 220 stønadsdager (44
uker) med full sats eller 270 stønadsdager (54 uker) med
redusert sats.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 14­9 første og andre ledd ble
bifalt med 54 mot 35 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.52.51)
Videre var innstilt:
§ 14­9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Unntatt fra deling er også 12 uker som er forbeholdt
faren (fedrekvoten), se § 14­12.
§ 14­12 første ledd skal lyde:
Dersom begge foreldre fyller vilkårene for rett til for­
eldrepenger, er 60 stønadsdager (12 uker) av stønadspe­
rioden forbeholdt faren (fedrekvote).
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til § 14­9 femte ledd tredje punk­
tum og § 14­12 første ledd ble bifalt med 48 mot 42
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.53.24)
Videre var innstilt:
§ 14­14 nytt tredje ledd skal lyde:
Faren kan uten hinder av vilkårene i § 14­13 ta ut forel­
drepenger i samme antall stønadsdager som fedrekvoten,
se § 14­12 første ledd, hvis moren mottar uførepensjon fra
folketrygden.
II
Loven trer i kraft 1. juli 2011. Endringene gjelder for
tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen skjer 1. juli
2011 eller senere.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
I sakene nr. 2, 3 og 4 foreligger det ikke noe voterings­
tema.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Per Roar Bredvold
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av rettssikkerheten til norske fiskere og legge frem sak
for Stortinget om dette.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:120 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Jonni Helge
Solsvik, Øyvind Halleraker og Frank Bakke­Jensen om en
gjennomgang av rettssikkerheten til norske fiskere -- ved­
legges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 55 mot 36 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.54.40)
S a k n r . 6 [15:54:53]
Referat
1. (358) Tilleggsløyvingar som følgje av reguleringa av
grunnbeløpet og pensjonar i folketrygda mv. frå 1. mai
2011 (Prop. 128 S (2010--2011))
2. (359) Endringer i folketrygdloven (ny uføretrygd og
alderspensjon til uføre) (Prop. 130 L (2010--2011))
Enst.: Nr. 1 og 2 sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
3. (360) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Hel­
se­ og omsorgsdepartementet (som følgje av takstopp­
gjera for legar, psykologar og fysioterapeutar) (Prop.
129 S (2010--2011))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
4. (361) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Jan Tore Sanner, Elisabeth Aspaker, Svein Har­
berg, Henning Warloe og Peter Skovholt Gitmark om
30. mai -- Referat 4295
2011

å åpne for forsøk med muntlige karakterer i 7. klasse på
barnetrinnet (Dokument 8:152 S (2010--2011))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
5. (362) Jordbruksoppgjøret 2011 -- endringer i statsbud­
sjettet for 2011 m.m. (Prop. 126 S (2010--2011))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
6. (363) Revisjon og sluttføring av Østfoldpakka -- Ut­
bygging og finansiering av prosjektet E18
Melleby--Momarken i Østfold (Prop. 131 S (2010--
2011))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
7. (364) Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til utskriv­
ne vernepliktige mannskap» (Prop. 127 S
(2010--2011))
8. (365) Samarbeidet i NATO i 2010 (Meld. St. 24
(2010--2011))
Enst.: Nr. 7 og 8 sendes utenriks­ og forsvarskomi­
teen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.55.
30. mai -- Referat
4296 2011