Møte onsdag den 25. mai 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 92):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Representanten Sonja Mandt, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
S a k n r . 1 [10:01:02]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Magnhild
Meltveit Kleppa, Lars Peder Brekk og Lisbeth Berg­
Hansen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:01:33]: Jeg vil få lov til
å stille spørsmål til landbruks­ og matministeren.
Vi har nå bak oss flere måneder med forhandlinger, og
til slutt har man kommet i havn i alle de lønnsoppgjørene
som har vært. Det har vært en relativt fredelig vår, og til
slutt klarte til og med fotballspillerne å bli enige.
Men det som er det bekymringsfulle i det vi ser, er knyt­
tet til at etter at alle lønnsoppgjørene er i havn og forhand­
lingene har funnet sted, så kommer landbruksoppgjøret.
Man har jo klart å komme til enighet også i den saken i år.
Det som da skjer, er at en lærer får en gjennomsnittsøkning
på ca. 7 000 kr i henhold til det oppgjøret som er gjort for
offentlig sektor. Så får vi landbruksoppgjøret på bordet og
den enigheten man har kommet fram til der, hvor man tar
ut en veldig stor del av den økningen man gir til bøndene,
i form av økte priser. Dette gjør at den relativt beskjedne
utviklingen i kjøpekraften som svært mange har fått, blir
inndratt både gjennom det skattemessige, som selvfølgelig
slår ut på lønnen din, og også gjennom de økte matprisene
som følge av årets jordbruksforhandlinger.
Mitt spørsmål til statsråden er som følger: Når vil stats­
råden gå inn og se på måten dette landbruksoppgjøret gjø­
res på, slik at man gjør mindre bruk av økte målpriser,
som gjør at forbrukerne må ta regningen? Og står stats­
råden eventuelt fast ved sitt utgangspunkt og sin uttalelse
da Matkjedeutvalget la fram sin innstilling, om at maten
i Norge er for dyr?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:03:39]: Det spørs­
målet som representanten Nesvik her stiller, har mange
fasetter, og jeg skal prøve å svare på det spørsmålet.
Men det første jeg har lyst til å understreke, er at jord­
bruksoppgjørets samlede virkning på matprisene i gjen­
nomsnitt blir veldig begrenset, det blir en endring på
0,7 pst. Jordbruksoppgjøret -- det er viktig å ha med seg
det -- påvirker råvareprisene. Det er vanskelig på det nå­
værende tidspunkt å se hvordan det vil påvirke enkelt­
produkter, slik oppslaget i Dagbladet som ble referert til,
viser.
Når vi vurderer matprisene som følge av dette oppgjø­
ret, må det tas med i beregningen at regjeringen fra 1. ja­
nuar vil fjerne matproduksjonsavgiften. Det gir en avgifts­
lettelse for industrien på om lag 615 mill. kr. 280 mill. kr
av det gjelder norskproduserte jordbruksprodukter, rundt
215 mill. kr import og rundt 40 mill. kr fisk. Utgangs­
punktet her er altså at det gir ulike effekter, men det vi
forhandler om i jordbruksavtalen, er råvareprisene.
Det er ikke noe grunnlag for mellomleddet for å øke
sine priser, slik det kan se ut som av enkelte presseoppslag,
på grunn av endringer i matproduksjonsavgiften. Her er
det mange som spiller et spill i et marked, og som utnytter
denne situasjonen.
Mitt utgangspunkt er som sagt at gjennomsnittlig gir
jordbruksavtalen en økning på 0,7 pst. Det er meget mo­
derat i en situasjon der vi har relativt sett lave matpriser i
Norge sammenlignet med andre land.
Så snakker vi om Matkjedeutvalget. Her er det slik at
de har dokumentert at på tross av at vi har særnorske av­
gifter i landbrukspolitikken, så tar dagligvarekjedene en
større andel av rammen, og det bør ses på.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:47]: Svaret til statsrå­
den bekymrer meg, for statsråden sier at det er vanskelig
å beregne det og det, og vi kan ikke se hvordan man skal
hente ut disse prisene, og hva som skal skje som følge av
måten den ene ting påvirker den andre ting på. Da er det
jo spesielt at man går inn i forhandlinger der man spesifikt
er med på å øke målprisene inn mot denne sektoren.
Og så snakker man om at gjennomsnittlig økning bare
er på 0,7 pst. Problemet er: Hvis man tar en familie på fire,
der den ene er -- la oss si -- lærer og forsørger hele fami­
lien, og man tar det skattemessige og de økte målprisene i
forhold til særlig melk, brød, kjøtt og egg, vil faktisk det
spise opp det aller meste av den såkalte reallønnsøkningen
som denne gruppen ville fått.
Jeg stiller spørsmålet til statsråden igjen: Mener stats­
råden fortsatt at maten i Norge er for dyr? Og vil statsrå­
den endre systemet, slik at denne type overføringer skal
gjøres over statsbudsjettet og ikke gjennom økte priser til
forbrukeren?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:06:52]: Jeg mener vi
har et meget velfungerende system i jordbruksavtaleinsti­
tuttet. Jeg forsvarer det fullt og helt, fordi det gir mulig­
heter for bonden til å få økt sine inntektsmuligheter, og
det gir forbrukeren mulighet til å ha stabile rammevilkår
når det gjelder priser totalt sett. Prisene i Norge er stabile
sammenlignet med utviklingen vi ser internasjonalt.
Når det gjelder effekten av jordbruksavtalen, som er
0,7 pst. i gjennomsnitt, og som gjelder råvarepriser, er det
faktisk slik, som også Fremskrittspartiet og representanten
25. mai -- Muntlig spørretime 4189
2011

Nesvik bør innse, at den har ingen konsekvenser direkte
for hva mellomleddene velger å gjøre i en slik situasjon.
Det er ganske interessant at Fremskrittspartiet, som
ønsker fri tilpasning, her er opptatt av enda mer styring
når det gjelder matprisene. Det er ganske utrolig at det li­
berale Fremskrittspartiet går løs på denne diskusjonen på
dette viset, og ikke tar hensyn til at det faktisk bør skje en
markedstilpasning også når det gjelder matpriser.
La meg også understreke at det er merkelig at det kun
er matpriser en ikke skal gjøre noe med i dette landet i
Fremskrittspartiets diskusjon.
Presidenten: Det er bedt om og blir gitt anledning til
tre oppfølgingsspørsmål -- først Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:08:10]: Jeg vil fortsette å
spørre litt om det representanten Nesvik ikke fikk svar på,
og det går i utgangspunktet ut på matpriser og at forbru­
kerne i det ganske land nå får overført regningen på grunn
av den mislykkede politikken som regjeringen Stoltenberg
fører.
I Norge har vi verdens dyreste mat. Vi har verdens dy­
reste melk. Vi har verdens dyreste ost. Vi er verdens dy­
reste på alt som er av matprodukter. Det gjør at vi har pas­
sert en grensehandel på 20 mrd. kr -- 20 mrd. kr! Vi har
også kommet så langt at dette spesielt går ut over minste­
pensjonister, pensjonister og småbarnsforeldre. Og Brekk
sa da Matkjedeutvalget var ferdig, at maten er for dyr.
Men samtidig, i neste øyeblikk, går man inn i landbruks­
forhandlingene og øker prisene veldig på mat. Så spørs­
målet til Brekk blir: Når skal Brekk begynne å ta hensyn
til forbrukerne og ikke bare til særinteressene?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:09:12]: Jeg vil nå
si det sånn at det er fornuftig noen ganger for ulike
representanter å ha flere tanker i hodet samtidig.
Det som er poenget med jordbruksavtalen, er at den
gir en liten effekt på råvareprisene -- 0,7 pst. i gjennom­
snitt. Så er det også slik at det ser ut til at enkelte mel­
lomledd utnytter situasjonen. Det er det ikke noe grunn­
lag for. Når matproduksjonsavgiften blir redusert, bør de
ikke øke prisene på samme vis.
Når det gjelder effekten for forbrukerne, er den, som
sagt, moderat, og det virker nærmest som om det liberale
Fremskrittspartiet er opptatt av å styre prisene. Her er det
slik at de nærmest sier at det eneste som ikke kan end­
res av priser i dette landet, er matprisene. Det er ganske
interessant å se.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:10:08]: Denne diskusjonen er
en fortsettelse av det som har foregått i hele vår, ikke
minst i media, etter at forventningene og kravene til årets
jordbruksoppgjør ble skrudd opp av de rød­grønne par­
tilandsmøtene. Så blir skuffelsen desto større fra bønde­
ne når man ender, som sedvanlig, på halvparten. Så får
man denne debatten i etterhånd: Skal det tas ut i pri­
ser, eller skal det tas ut over budsjettstøtten? Alle skylder
på hverandre, og Lundteigen skylder på Statsministerens
kontor.
Dette mener jeg skader næringens omdømme, og det er
dette som da blir spørsmålet mitt: Ser statsråden at en svært
viktig næring i Norge, landbruksnæringen, får skadet sitt
omdømme ved disse diskusjonene? Og tenker statsråden i
retning av å se på endringer i den måten jordbruksoppgjø­
ret er innrettet på -- han er jo en av partene i dette -- for å
gjøre dette på en måte som bedrer næringens omdømme?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:11:17]: Det er et
interessant spørsmål som representanten Flåtten stiller, om
det skader næringens omdømme, og om det bør gjøres noe
med jordbruksavtaleinstituttet, slik jeg forstår spørsmålet.
Jeg mener vi må beholde jordbruksavtaleinstituttet. Det
gir mulighet for påvirkning fra næringsorganisasjonenes
side, og de må samtidig ta ansvar for overproduksjon, for
å si det enkelt. Så jordbruksavtalesystemet er viktig og må
forsvares.
At vi får denne typen diskusjoner, synes jeg er ganske
logisk i et samfunn der det er åpenhet og vi ønsker en po­
litisk diskusjon. At kravet er betydelig høyere enn tilbu­
det, og at resultatet blir noe imellom, er også logisk. Jeg
mener at resultatet av jordbruksavtalen dette året er godt
for norsk landbruk. Det gir inntektsmuligheter utover det
som andre grupper har, prosentvis, det gir en kronevis lik
utvikling i forhold til andre grupper når en regner sånn.
Utgangspunktet for det er at en starter på et meget lavt
nivå. Men å gjøre noe med systemet mener jeg er uriktig.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Presidenten annonserte tre oppfølgingsspørsmål, men
i tillegg har representanten Abid Q. Raja også bedt om et
oppfølgingsspørsmål, og får anledning til det.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:12:34]: Årets jord­
bruksoppgjør har flere sider. Det endelige avtaleresultatet
gir ikke et inntektsløft som danner grunnlag for nødvendig
fremtidstro. Det har vi sett på reaksjonene fra bøndene.
Et område som både er viktig for livskvalitet og re­
kruttering, er muligheten til regelmessig ferie og fritid. En
undersøkelse fra 2008 viste at halvparten av de spurte tar
ut mindre enn tre ukers ferie. Hver tolvte bonde har ikke
ferie i det hele tatt. Det kan være vanskelig å få avløser,
man har ikke råd til å ta ut ferie.
Forhandlingsutvalget mente at det var behov for 7 pst.
økning i tilskuddene til velferdsordninger, bl.a. til ferie. I
den endelige avtalen ble det bare 4 pst. Hvordan har stats­
råden tenkt at bonden skal ta del i velstandsutviklingen
også når det gjelder ferie og fritid?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:13:30]: Det viktigste
for bonden i forhold til ulike velferdsordninger er at han
har en inntekt han kan leve av. Det betyr at i inntektsutvik­
lingen ligger det også bevilgninger til avløsertilskudd og
ferie­ og fritidsordninger, som er en del av den totale pak­
ken. Det ble enighet om 4 pst. Det mener jeg er et rimelig
riktig resultat. Det ble enighet om en ramme på 1,4 mrd. kr.
25. mai -- Muntlig spørretime
4190 2011

Det gir en økning for norske bønder som er betydelig, og
som er i tråd med det vi har greid å oppnå i økning av inn­
tektsmulighetene over mange år. Den samlede utviklingen
siden 2006 er på 110 000 kr. Det bør gi framtidstro for
norske bønder at den rød­grønne regjeringen er med på å
levere så godt resultat.
Presidenten: Abid Q Raja -- til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:14:27]: Vararepresentanten
takker først presidenten for taletid!
Årets jordbruksoppgjør inneholder flere momenter.
Ikke minst er verdien av lovte skatte­ og avgiftsendringer
knyttet til trygdeavgift, jordbruksfradrag og matproduk­
sjonsavgiften beregnet til å utgjøre 400 mill. kr i bondens
favør. Dette stiller oss etter Venstres syn overfor et stort
demokratisk problem. I brevs form informerer finansmi­
nisteren Bondelaget om at disse endringene vil bli fore­
slått i forbindelse med statsbudsjettet for 2012 -- lenge før
Stortinget har fått samme informasjon.
I den inngåtte avtalen heter det:
«Partene har lagt disse to brevene til grunn som en
del av premissgrunnlaget for den inngåtte avtalen.»
Det betyr i realiteten at Stortinget, dersom man god­
kjenner den inngåtte jordbruksavtalen, også vedtar skat­
te­ og avgiftsendringer gjeldende for 2012 før Stortin­
get ser sammenhengen i skatte­ og avgiftspolitikken. Ikke
minst med tanke på at regjeringen har lovet å holde det
samlede skatte­ og avgiftsopplegget uendret i 2012, betyr
det at det er noen andre som må betale regningen for
skatte­ og avgiftslette til bonden, uten at vi i dag vet
hvem.
Ser ikke statsråden det demokratisk uheldige i dette?
Og hvem er det statsråden eventuelt skal sende denne
regningen til -- til næringslivet eller til folk flest?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:15:32]: Det har blitt
gjort store strukturelle endringer i flere sammenhenger når
det gjelder jordbruksavtalen. I diskusjonen har man også
tatt opp skattesaker i tidligere jordbruksoppgjør. Jeg ser at
det kan være en utfordring. Samtidig er det helt åpenbart
at de budsjettmessige konsekvenser av endringer i matpro­
duksjonsavgifter mv. vil bli tatt opp i budsjettet for neste
år. Det vil være en del av de forslag som regjeringen leg­
ger fram i oktober. Det vil være slik at vi fortsatt holder
på skatte­ og avgiftspolitikken og de lovnadene som har
kommet der, og vi vil da komme tilbake til hvordan vi
løser de budsjettmessige justeringer som må til som følge
av denne endringen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Øyvind Halleraker (H) [10:16:29]: Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren.
Utenriksministeren har nylig vært i Brussel på EØS­
rådsmøte, og han har vært her og redegjort etterpå. Ett av
temaene var EUs tredje postdirektiv. Det er naturlig, for
Norge og norske bedrifter har nytt godt av tilgang til EUs
store indre marked i 17--18 år, og mulige negative konse­
kvenser av en konflikt med EU er vanskelig å overskue.
Men regjeringen har med sin holdning til postdirektivet
skapt en unødvendig usikkerhet. For mens vår dynamiske
statsbedrift Posten ber om å få full tilgang og konkurran­
se i et marked som de definerer som sitt hjemmemarked,
altså det nordiske, har regjeringen, og særlig Senterpar­
tiet og SV, tilsynelatende vært mer opptatt av å sette EØS­
samarbeidet på prøve.
La meg sitere fra utenriksministerens innlegg i går,
hvor han omtaler Norges holdning til EUs direktiver
generelt, som gir grunn til optimisme:
«Vi er (...) tjent med at Norge slutter seg til disse
direktivene, ikke ut fra et tvangsperspektiv, men fordi
Norge, kanskje fremfor noen, er tjent med enhetlig
regelverk, like spilleregler, forutsigbarhet og gjenkjen­
nelighet.»
Det er godt sagt, og helt i tråd med Høyres syn.
Utenriksministeren har også presisert at han nå går inn
i en forhandlingsprosess med EU og ikke vil forskuttere
utfallet. Med andre ord: Resultatet av forhandlingene blir
avgjørende for den norske holdningen. Dette er også re­
ferert i Dagens Næringsliv i dag. Reservasjonsretten, som
andre regjeringspartier stadig henviser til, ble altså ikke
nevnt.
Spørsmålet mitt til samferdselsministeren blir da om
hun også ser muligheten for at vi kan få avklart uklarhe­
ter og finne fram til en omforent løsning som en vei ut
av dette uføret. Eller er kravet at reservasjonsretten skal
anvendes uansett?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:18:27]: Re­
gjeringa har bestemt å gjera kjent overfor EØS­komiteen
at vi ynskjer å nytta reservasjonsretten i samband med EUs
tredje postdirektiv. Årsaka er den særeigne kvaliteten med
vårt samfunn som vi gjerne vil behalda, som gjeld post­
ombering seks dagar i veka, post til lik pris, altså einheits­
portoen. Vi har fått utført fem utgreiingar der òg konse­
kvensane for dei tilsette, lønns­ og arbeidsforhold for dei
tilsette, er eit sentralt element. Det er bakgrunnen.
Så er det visse prosedyrar knytte til dette. Det fyrste
var å informera Stortinget. Det er gjort. Så handlar det om
å informera våre samarbeidspartnarar i EFTA. Så er det
EØS­komiteen. Det var møte i EØS­rådet på måndag, og
det var der utanriksministeren gjorde greie for norsk syn.
Eg vil ikkje forskotera korleis desse forhandlingane
går. Det seier seg sjølv at det er klokt å avventa korleis
dei går. Det er ein prosedyre etter artikkel 102 for korleis
reservasjonsretten skal handterast. Det er den som no blir
følgt. Det seier seg sjølv at regjeringa her er einig om den
vidare gangen.
Øyvind Halleraker (H) [10:20:34]: President, det er
mulig at du oppfattet et klart svar her -- det gjorde i hvert
fall ikke jeg.
Samferdselsministeren beskyldte oss andre her forle­
den for å ville hive norske kvaliteter ved vårt sam­
funn over bord med et pennestrøk, som hun sa. Det
er en ganske sterk påstand når vi vet at vi andre øns­
ker samkvem og muligheter for bærende kvaliteter i vårt
25. mai -- Muntlig spørretime 4191
2011

samfunn, nemlig et fritt og konkurransedyktig nærings­
liv.
Ingen land har som kjent isolert seg til vekst og fram­
gang. Jeg vil derfor spørre samferdselsministeren helt kon­
kret om det hun omtaler som norske kvaliteter, nemlig seks
dagers ombæring og enhetsporto for brev under 50 gram.
Hvor i EUs tredje postdirektiv står det at Norge ikke kan
opprettholde dette ved innlemmelse av direktivet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:21:29]: Det
som går fram av dette direktivet -- og i lys av dei utgrei­
ingane som er gjorde i regi av Samferdselsdepartemen­
tet -- er at det her blir press både på einheitsportoen, på
seks dagars ombering og på lønns­ og arbeidsforhold for
posttilsette.
Så er det slik at vi kan ha ulik tilnærming til ulike di­
rektiv. Her synest eg vi må ha respekt for ulike syn. Eg
kan ikkje, som Halleraker og Høgre, omfamna kvart nytt
direktiv som kjem. Her er det mange direktiv som det er
nødvendig å sjå på med eit kritisk blikk. Vi har nyleg hatt
ein runde på eit anna direktiv i så måte, datalagringsdirek­
tivet. Når det gjeld postdirektivet, er altså regjeringa einig
om prosedyren.
Presidenten: Det er bedt om og blir gitt anledning til
tre oppfølgingsspørsmål -- først Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [10:22:45]: Dette blir bare mer
og mer uklart. For det første sier nå samferdselsministe­
ren det stikk motsatte av hva utenriksministeren sa i går.
For mens samferdselsministeren nå sier at regjeringen har
bestemt at man ønsker å benytte seg av reservasjonsretten,
sa utenriksministeren i går at jeg vil ikke utelukke at vi
kan bli enige med EU.
Dernest, hvis man skal reservere seg, må det være noe
å reservere seg mot. Jeg har forstått det dit hen at det
man er opptatt av, er seks dagers omdeling av post, det
er enhetspris, og det er gode arbeidsvilkår. Da må jeg få
lov til å gjenta spørsmålet fra Øyvind Halleraker: Hvor i
postdirektivet konkret er det det står at det ikke vil være
mulig å opprettholde seks dagers postomdeling? Hvor er
det det står at det ikke er mulig å opprettholde enhetspris?
Og hva er det som tilsier at det skal gå ut over arbeidsvil­
kårene for omdeling av post under 50 gram (presidenten
klubber), når det ikke har gått ut over arbeidsvilkårene for
omdeling av post over 50 gram?
Presidenten: Presidenten vil reservere seg mot at folk
ikke respekterer taletiden.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:24:03]: Lat
meg gjera det heilt klart: Verknadene av det tredje post­
direktivet var det viktig for regjeringa å innhenta meir
kunnskap om i høve til korleis teksten er i direktivet. Det
vart difor eksplisitt meldt i Soria Moria­erklæringa. Det
vart meldt at vi utset implementeringa, og det vart meldt
at vi ville innhenta kunnskap. Vi innhenta kunnskap, og vi
gjekk veldig nøye gjennom dei ulike utgreiingane. Dette
er bakgrunnen. Regjeringa kan ikkje melda at vi vil nytta
reservasjonsretten om vi ikkje på førehand er einige om
det. Men så er det klart at korleis utfallet blir av dei for­
handlingane vi skal inn i med EU, er det ingen gjeve å veta
på dette tidspunktet.
Presidenten: Arne Sortevik -- til oppfølgingsspørsmål.
Arne Sortevik (FrP) [10:25:21]: Dette er ikke lett å
forstå. Det ser ut som om reservasjonsretten brukes, men
etter Fremskrittspartiets syn er det synd den ikke brukes
på en sak av nasjonal betydning, nemlig i saken om per­
sonvern og datalagring. Det som gjenstår som spørsmål,
er om reservasjonen vil bli borte i dialogen, om dette bare
er et spill. Når utenriksministeren sier, i alle fall i noen
sammenhenger, at dialogen kan føre til at direktivet fak­
tisk blir innført, så etterlater det betydelig tvil om dette
er en reservasjonsrett med reelt innhold. Hva er samferd­
selsministerens syn på at denne dialogen faktisk kan føre
til at postdirektivet likevel blir innført?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:26:14]: Eg
synest faktisk det er viktig å halda seg til dei prosedyrane
som er lagde for ei sak som dette, og som altså er nedfelt i
artikkel 102, som fortel både om avmelding i tur og orden
og om forhandlingar. Eg finn det verken rett eller mogleg
på førehand å seia korleis desse forhandlingane vil gå. Det
som er vårt poeng frå den norske regjeringa, er at det er
kvalitetar ved dagens postombering som vi ynskjer å va­
reta, og det er difor vi har meldt det vi har meldt overfor
EU.
Presidenten: Knut Arild Hareide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:27:26]: Det er ein
samla opposisjon som er noko forvirra. Eg meiner at det
blir å ta ting i feil rekkjefølgje å seie at her må me leggje
ned ein reservasjon. Det viktigaste er kva me i dialog med
EU får til i forhold til eit godt posttilbod for heile landet,
og at me sikrar gode arbeidsvilkår. Det er det viktigaste.
Me hadde ein debatt om datalagringsdirektivet. Den
gongen var det ei splitta regjering, og det blei antyda frå
det store regjeringspartiet at dette kunne vere ein fare for
EØS­avtalen. Så mitt spørsmål til fagstatsråden no er: Er
det ei samla regjering som kan bekrefte at me kan bruke
reservasjonsretten og likevel behalde ein god EØS­avtale?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:28:26]: Vi
hadde på fredag ei omfattande drøfting basert på ein in­
terpellasjon om postdirektivet, der eg gjorde nærare greie
for eit usikkert moment som gjeld EØS­avtalen. Vi legg
til grunn at det som her i tilfelle kan bli suspendert, er det
fyrste og det andre postdirektivet -- altså inga særleg om­
fattande suspendering. Men det er òg noko som vil koma
fram av dei forhandlingane, eller den dialogen, som skal
førast.
Lat meg understreka til slutt at eg er heilt einig med
Hareide -- eller Hareide er heilt einig med regjeringa -- i
at det som er målet her, er å behalda postombering seks
25. mai -- Muntlig spørretime
4192 2011

dagar, einheitsporto og lønns­ og arbeidsvilkår som i dag
for dei tilsette i Posten.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:29:38]: Me har opp­
levd ein kommunikasjonsrevolusjon som har forenkla og
effektivisert samfunna våre. Men det har òg gjort oss meir
sårbare, og da tenkjer eg på telekommunikasjon. Dersom
han fell saman, stoppar landet vårt meir eller mindre opp.
Den 18. mai opplevde me eit fiberbrot hos Telenor på
Vestlandet. 23 000 kundar mista mobil­/fasttelefonsam­
band. Me veit at delar av Hordaland og Rogaland blei utan
samband med NetComs nettverk. 5 pst. av 2G­sendarane
blei sette ut. 10 pst. av 3G­sendarane blei ramma. Den
23. mai opplevde me eit nytt fiberbrot. Det var eit ròte tre
og ein litt overivrig gravemaskin som resulterte i at over
ti fylke blei ramma. Me opplevde at fly blei sette på bak­
ken -- all flytrafikk nord for Trondheim blei innstilt, bl.a.
på grunn av desse to relativt uskyldige hendingane. I et­
terkant av den dramatiske hendinga 28. november 2007,
da ei kortslutning på Oslo S førte til straumbrot i over ti
timar, opplevde me òg at samfunnskritisk verksemd blei
ramma.
Me kan aldri sikre oss mot slike alvorlege hendingar,
særleg dersom grupper bevisst jobbar for å setje systemet
ut av spel. Etter den typen tilfeldige hendingar som me no
har hatt, som påverkar systemet, er mitt spørsmål til stats­
råden: Korleis jobbar regjeringa for å sikre trygge og sta­
bile kommunikasjonssystem? Da tenkjer eg på telefon og
Internett.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:31:37]: Lat
meg aller fyrst konsentrera meg om den siste hendinga,
den 23. mai. Post­ og teletilsynet gjer no eit omfattande
arbeid for å få på det reine kva som verkeleg skjedde. Det
betyr at det skal utarbeidast ein rapport, og så må vi sjå
på korleis han skal følgjast opp.
Når det gjeld samfunnssårbarheit og ­tryggleik elles, er
Samferdselsdepartementet ei brikke blant fleire. Post­ og
teletilsynet er det samferdselsministeren som har ansvaret
for. Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ligg
under justisministeren, han har eit overordna ansvar her.
Men lat meg seia: Det som skjedde måndag, er i tillegg til
dei tidlegare hendingane ei påminning om at vi stadig må
gjera det vi kan for å sikra tryggleik -- utover det som vi
har sett i desse tilfella. Jernbaneverket har sitt ansvar -- in­
frastrukturen i jernbanen vart nemnd her. Alle har sitt an­
svar, men det er Justisdepartementet som har det overordna
ansvaret.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:33:27]: I etterkant av
debatten i 2007 -- som kom på grunn av hendinga 28. no­
vember 2007 -- var det ein diskusjon om kva for depar­
tement som har det overordna ansvaret. Da blei det ty­
deleggjort at Samferdselsdepartementet har det overordna
ansvaret for vår telekommunikasjon.
Det som eg synest er alvorleg, er at me no har sett kor­
leis denne typen tilfeldige hendingar er med på å ramme
eit nettverk. Når ein får to hendingar relativt samtidig, får
me ein dominoeffekt som gjer at systemet fell saman på
relativt kort tid. Ti fylke blir altså ramma på grunn av to
små hendingar.
Mine spørsmål er: Dette er tilfeldige hendingar, men
kva tenkjer statsråden dersom grupper heilt bevisst ønskjer
å ramme dette nettverket? Når me ser kor sårbart dette er
for tilfeldige hendingar, kva er det ikkje dersom ein jobbar
bevisst for å lamme dette nettverket?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:34:32]: Eg
tenkjer at midt i all vår teknologi, midt i alt det vi trur vi
har både oversikt over og -- skal vi seia -- kan ta hand om
i alle detaljar, blir det her stilt ut kor sårbare vi verkeleg
er. Det er ei kraftig påminning om at vi må få fram alle
sider ved det som skjedde denne gongen. Så må vi ha
beredskapsplanar som rekk lenger enn dei gjer i dag.
Så kan vi jo gle oss over at feilen vart funnen, og at
kontakten vart oppretta landet over på kort tid. Men vi har
eit sårbart samfunn, og vi må leggja enda større vekt på
tryggleik.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:35:50]: Jeg hører jo
at regjeringen ikke er veldig overbevisende når det gjelder
krisehåndtering, men regjeringen er heller ikke veldig stø­
dig når det gjelder den dagligdagse dekningen. Én ting er
at jeg er glad for at statsråden understreker at det er viktig
med sikkerhet og godt nett, men det er også viktig at alle
skal ha retten til å få det.
Jeg vet at statsråden har vært opptatt av og gjentatte
ganger lovet at det skal komme full mobildekning i hele
landet. Senest i dag var jeg i kontakt med en senterparti­
kollega -- en glimrende ordfører i Iveland kommune, som
er min nabokommune. Da jeg snakket med ham på mo­
bilen, skurret det -- det hakket. Dessverre er det nesten
halvparten av befolkningen i den kommunen som ikke har
god mobildekning. Statsråden har sagt gjentatte ganger at
full mobildekning skal komme, og vi begge -- både sen­
terpartiordføreren og jeg -- lurer veldig på: Når skal full
mobildekning komme?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:36:51]: Mo­
bildekninga i Noreg er faktisk blant dei beste i verda, trass
i at det utan tvil er mange stader der dekninga ikkje er
god nok. Det er jo difor vi har arbeidd systematisk. Begge
aktørane som sjølve eig nett, Telenor og NetCom, har på
kommersiell basis vist at dei kan og vil byggja ut, og vi
har no gjeve løyve til eit tredje nett, som vi trur vil koma
distrikta til gode.
Men så er det denne kombinasjonen mellom det kom­
mersielle og ulike lokale og regionale spleiselag for å få
til ting og for å få til betre dekning. Det har vi sett i nokre
fylke, ikkje minst er Agder­modellen vel verd å hylla. Der
har både kommunar, fylkeskommunar, selskap og staten
gått i lag for å få ting på plass.
Eg kan ikkje her og no nemna ein sluttdato, men det
25. mai -- Muntlig spørretime 4193
2011

eg kan seia, er at utviklinga her blir betre år for år, takk
vera desse spleiselaga som har vore på plass, der òg staten
er inne med midlar.
Presidenten: Bård Hoksrud -- til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:38:40]: Det er ganske
skremmende at en gravemaskin eller to kan sette halve
Norge ut av spill, i hvert fall når det gjelder store, viktige
samfunnsområder i Norge som både telekommunikasjon
og flytrafikk. Statsrådens svar er at Post­ og teletilsynet
skal lage en rapport og komme tilbake, og at vi alle er
opptatt av å se på denne problemstillingen.
For over ti år siden leverte Sårbarhetsutvalget sin inn­
stilling om hva som måtte gjøres for å sørge for å bedre
sikkerheten i Norge. Jeg føler at det står mye igjen når det
gjelder å følge opp de anbefalingene som Sårbarhetsutval­
get kom med den gangen. Tror ikke statsråden at det kan­
skje snart er på tide med en ny sårbarhetsanalyse for å se
på samfunnet vårt og på hvilke utfordringer man har? Det
har jo skjedd en teknologisk revolusjon de siste ti årene
som gjør at en ny sårbarhetsanalyse definitivt bør være på
plass for nettopp å se på hvordan man kan sikre samfun­
net vårt. To gravemaskiner eller tre kan jo ikke være det
som skal slå ut hele samfunnet vårt.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:39:39]: Eg
har ansvar for mitt felt, og eg har vist til at det er Post­ og
teletilsynet som faktisk er aktøren på det feltet, som føl­
gjer spørsmål som dette, som må få utarbeidd ein rapport
som vi må følgja opp i etterkant. Men det føregår eit ar­
beid i regjeringa som er leidd av ein annan statsråd, der
vi er ei av fleire brikker. Difor er det slik at når det gjeld
stortingsmeldinga om sårbarheit og samfunnssikkerheit,
når det gjeld oppfølging av utvalsinnstillinga, osv., er det
enkeltstatsrådar som har ansvar for kvart sitt område, og
så har vi eit felles ansvar som er leidd av ein annan stats­
råd. Eg skulle ynskt at han kunne få lov til å orientera meir
om detaljane der.
Presidenten: Lars Myraune -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Lars Myraune (H) [10:40:54]: Jeg registrerer med
glede at statsråden jobber iherdig for å få mer mobildek­
ning utover i landet, og som statsråden vet, bosetter ikke
ungdommen seg på landet før de vet at det er mobildekning
der.
Jeg vil tilbake til hovedspørsmålet fra representanten
Hareide, som går på sikkerheten. Som statsråden selv sa,
har vi blitt mer sårbare i dagens samfunn. Det er helt rik­
tig. Da er det viktig at vi tar noen grep for å sørge for at
vi blir mindre sårbare.
Nå er det jo slik at statsråden tidligere har sagt at aktø­
rene selv, som bygger ut både bredbånd og mobilnett, har
ansvaret for det. Det er vel greit nok. I forhold til deres
inntjening vil de legge opp et system som gjør at de sier
at vi trenger ikke flere linjer enn det vi kan ha dekning
for økonomisk. Da er det etter min mening statsrådens
ansvar å sørge for at dette ikke er så sårbart. Derfor spør
jeg: Hva har statsråden gjort med hensyn til å stille krav
til aktørene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:42:00]: Det
siste som no er gjort, er utlysinga av den såkalla digitale
dividenden, altså frekvensar som har vorte ledige. Vi har
no ei høyring med frist 5. juni, der aktørane sjølve får lov
til å respondera på visse krav. Det er krav til utbygging for
å få del i den auksjonen som skal haldast over desse fre­
kvensane til hausten. Den auksjonen vil bety svært mykje
for breiband, og kan òg bety mykje for mobilnettet. Dei
endelege krava i samband med det vil vi koma tilbake
til når høyringa er avklart. Men lat meg seia: Vi er heile
tida opptekne av kor grensene skal gå mellom krav og
kommersiell drift.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [10:43:25]: Det er godt at sam­
ferdselsministeren fortsatt står på plassen, for det er selv­
følgelig til samferdselsministeren jeg skal stille spørsmål.
Vi har en nullvisjon for å redusere antallet ulykker på
veiene våre. Jeg opplever det litt som at regjeringens null­
visjon når det gjelder vedlikehold, like mye handler om
null forbedring og null fremskritt.
Denne regjeringen -- og spesielt regjeringspartner Sen­
terpartiet -- sier at den er opptatt av og har som motto at
man skal ta hele landet i bruk. Ja, hvis man skal ta hele
landet i bruk, er infrastruktur helt avgjørende for om man
lykkes eller ikke. I løpet av de seks årene Senterpartiet
har hatt samferdselsministeren, har vi hvert år hørt føl­
gende: Vi har bevilget mer penger enn noen regjeringer
før oss, dette budsjettet er et historisk budsjett, vi bygger
ut veiene våre, vi har stoppet forfallet på veinettet, vi skal
bygge ut enda mer -- vi må bare vente til neste Nasjonal
transportplan.
Etter å ha oppsummert alle uttalelsene skulle man tro
at her ville folk vært fornøyde, men den gang ei: Folk flest
føler at det er langt fra innholdet i skrytet og i hyllings­
talene til det de ser, nemlig realitetene. For bare to dager
siden kom det en meningsmåling som viste at 70 pst. av
det norske folk er misfornøyd med veiene. Og ikke nok
med det: Den aller største misnøyen kommer fra folk i
Distrikts­Norge og i Nord­Norge. Det er kanskje litt over­
raskende med Senterpartiet, som ynder å kalle seg distrik­
tenes parti, i regjering. Dette kan ikke oppfattes som noe
annet enn at regjeringen og ministeren er på fullstendig
kollisjonskurs med folk flest. Og svaret fra statsråd Mel­
tveit Kleppa er stort sett at vi bygger og utbedrer veiene,
og at vi har stoppet forfallet. Spørsmålet er jo om statsrå­
den er tilfreds med at 70 pst. av det norske folk er mis­
fornøyd med veistandarden, og om det er greit at regje­
ringen fører en politikk som gjør at folk flest vil være
minst like fornøyd når Stoltenberg­regjeringen går av i
2013.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:45:16]: Den
spørjeundersøkinga er ein eigen inspirasjon for å fortsetja
25. mai -- Muntlig spørretime
4194 2011

med arbeidet vårt, både med vedlikehald og fornying og
med å byggja tryggare og betre vegar.
Så vil eg takka Hoksrud for den oppsummeringa som
han gjorde. Ho er rimeleg presis, slik som han starta ut,
men etter kvart kom han til å visa til neste nasjonale trans­
portplan, og det er jo ei gedigen misforståing. Det kjem
ein ny nasjonal transportplan våren 2013. Vi arbeider no
med innhaldet i den planen, men i mellomtida føregår det
altså svært viktig vedlikehald og fornyingsarbeid på nors­
ke vegar. Det er mykje å ta igjen. Det er mange dårlege
vegar i dette landet. Eg skjønar godt at det er mange som
svarer at dei ikkje er fornøgde med vegstandarden. Eg
hadde nok faktisk vorte overraska dersom alle var fornøg­
de med den standarden som er no. Men i motsetning til
Hoksrud er det heldigvis ein del som ser at det er forbet­
ring. Det gjeld både vedlikehald og fornying, og det blir
faktisk òg bygd ganske mange nye og tryggare vegar.
Når det gjeld det å stoppa forfallet, spurde vi Sta­
tens vegvesen: Kva treng de i 2011 for at vi skal stop­
pa forfallet? Dei sa: Etter dagens berekningsmodellar
-- 550 mill. kr. Dei har fått dei pengane. Det betyr at for­
fallet blir stoppa i løpet av 2011, og vi begynner å ta igjen
etterslepet.
No trur eg at Hoksrud ferdest ganske mye rundt i dette
landet, og då vil han sjå at det pågår ein god del veg­
arbeid -- heldigvis. Noko av det er vedlikehald, og noko
er bygging av nye vegar, ut frå ein ambisiøs nasjonal
transportplan i dag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:47:24]: Jeg skjønner at
statsråden ikke var glad da jeg kom til realitetene.
I Norge har vi et forvaltningstyranni i form av verne­
myndigheter. Omtrent i forbindelse med hver eneste vei­
utbygging skaper vernemyndighetene problemer som gjør
at det blir vanskelig å bygge ut, eller som gjør at kostnade­
ne fyker i været. Vi har hekkende hubroer i Trøndelag, vi
har øyestikkere på Vestlandet og biller i Finnmark, og vi
har fugler og potetåkre i Hedmark, for å nevne bare noen.
Alt dette gjør at veier må legges om eller gjøres mindre. I
tillegg har man vedtatt at man også skal verne en rekke nye
arter, noe som ytterligere forsterker utfordringene. Det er
jammen ikke rart at det er dyrt å bygge vei og infrastruk­
tur i dette landet når man må ta slike hensyn. Men som vi
vet, handler politikk om kunsten å prioritere. Derfor lurer
jeg på om statsråden kan si noe konkret om hvor store
ekstrakostnader alle hensynene til vern og arter, rariteter
og kanskje spesialiteter påfører samfunnet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:48:21]: Eg
synest Hoksrud her òg gav ei fin oversikt over dei dilem­
ma som vi no kan koma opp i i samband med den lova
som Stortinget har vedteke, og som heiter lov om forval­
ting av naturens mangfold. Det er ei lov som er vedteke
her. Det er altså ei lov som ein må ta i betraktning, i tillegg
til mykje anna lovverk når det skal byggjast veg.
Eg har ikkje noka samla oversikt -- eg er mest i tvil om
det er nokon som har det på dette tidspunktet, fordi det
er jo slik at nokre av desse artane kjem for ein dag etter
kvart når det blir planlagt ein veg ein plass. Eg kjenner til
det eksakte beløpet på fv. 714, der det var heilt nødven­
dig med ei ny bru mellom Hitra og Frøya. Der vart det
planlagd ei bru for ti år tilbake som ikkje vart godkjend
av miljømyndigheitene -- så ein ny stad og no tilbake på
den opphavlege plassen, 100 mill. kr frå staten si side.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først fra representanten Jan­Henrik Fredriksen.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:49:45]: Vi hører at
statsråden prater varmt, både på ut­ og innpust, om alt som
skjer innenfor vedlikehold på våre veier og innenfor sam­
ferdsel. Men statsrådens eget organ, Nationen, viser til at
70 pst. av befolkningen er misfornøyd med standarden. I
Nord­Norge er det 90 pst. av befolkningen som mener vi
har en elendig standard på våre veier.
Er det slik at 70 pst. av vår befolkning og 90 pst. av
Nord­Norges befolkning tar fullstendig feil når det gjel­
der veistandarden i Norge? Eller er det slik at statsråden
befinner seg på en helt annen planet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:50:31]: Eg
trur nok Nationen neppe ville vedkjenna seg å vera
statsråden si eiga avis -- for å ha sagt det.
Eg veit ikkje heilt kva det er som skjer, men eg har
altså til representanten Hoksrud og òg atskillege gonger
før i dette stortinget streka under at det er veldig mange
dårlege vegar i dette landet. Men det skjer ei forbetring.
Eg forstår at Fredriksen slett ikkje ser den forbetrin­
ga. Det får vera opp til han å vurdera, men til og med i
Fredriksen sitt eige heimfylke er det no viktige prosjekt i
gang -- E6 vest for Alta og aust for Kirkenes. Det skjer altså
svært viktig vedlikehalds­ og fornyingsarbeid. Eg hadde
vorte overraska dersom alle i dette landet sa at alle vegar
var like gode, for det er dei ikkje. Men vi følgjer altså ein
plan for stadig forbetring.
Øyvind Halleraker (H) [10:51:50]: Til tross for gjen­
tatte skryteinnlegg om egen og regjeringens innsats på
samferdselsområdet får vi stadig rapporter om at folk ute
blir mer og mer misfornøyd. Det er kanskje på tide å ta
dette inn over seg. Det er ikke sikkert at skrytet hjelper,
men at det faktisk er handling og vilje til reformer og ny­
tenkning som må til. Denne regjeringen tenker gammel­
dags på transportområdet. Det er det vi ser resultatene av.
Verken på trafikksikring eller vedlikehold innfrir denne
regjeringen.
Jeg kan nevne en annen avis, dagens Trønderavisa, som
har et stort oppslag om at laks blir ødelagt på norske veier,
på grunn av at veikvaliteten er så dårlig.
Når vil denne statsråden og regjeringen ta dette inn over
seg, og iverksette reformer som virkelig virker?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:52:47]: Det
å leggja 1 000 km ny asfalt på riksvegane våre i sommar
kallar Halleraker for «gammeldags». Det å vedlikehalda
vegane våre, slik at dei får betre dekke, det å fornya, det å
rydda sideterreng, det å gjera vegane våre tryggare, kallar
Halleraker for -- slik eg forstår det -- «gammeldags». Det
25. mai -- Muntlig spørretime 4195
2011

er faktisk slik at det er nødvendig, og det er gode metodar
for å rusta opp vegane våre. Det er òg slik når det gjeld
bygging av nye og betre vegar.
Så veit eg at Halleraker har teke til orde for andre fi­
nansieringsformar, og det er altså slik at både når det gjeld
organisering og finansiering, har vi utgreiingar som skal
liggja klare til drøfting i samband med ny nasjonal trans­
portplan. Vi prøver òg ut nokre nye måtar å organisera
vedlikehald og bygging på no.
Presidenten: Knut Arild Hareide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:54:02]: Noko av den
store misnøya med det norske vegnettet trur eg kjem av
at det er veldig mange som ser til Sverige, og at vi der
har eit betydeleg betre vegnett. Me veit at i 2010 blei det
bygd 20 km med midtdelarar i Noreg, mens det blei bygd
over 200 km med midtdelarar i Sverige. Me så jo kva som
skjedde i Vestfold da me fekk på plass midtdelarar der.
Da gjekk dødsulykkene ned med 90 pst., samtidig som
vegtrafikken auka med 40 pst.
Me veit at vegdirektoratet i Sverige har ein annan stan­
dard for når det kan byggjast midtdelarar, enn den standar­
den me har i Noreg med omsyn til breidda på vegen. Så er
det også noko med at fleire svenske vegar er breiare enn
dei norske. Så mitt spørsmål er: Er det aktuelt for statsrå­
den å sjå på kva for standardar som ligg til grunn for når
me byggjer midtdelarar i Noreg?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:55:03]: Sva­
ret på det er ja. Det er jo eit arbeid som allereie er i gang.
Statens vegvesen har fått frist til i juni med å koma opp
med ei vurdering av eksisterande vegnett og høve til større
fleksibilitet, særleg for ulukkesutsette strekningar på det
vegnettet vi har i dag, og dei er òg bedne om å gå gjennom
planane som gjeld framtida, for å sjå på høvet til større
fleksibilitet. Det er jo slik at det er årsdøgntrafikken som
i dag er eit viktig kriterium med omsyn til midtdelarar.
Og så må eg leggja til noko som eg trur Hareide og eg
er einige om, og det er at vi har ulikt vegnett i Noreg og i
Sverige. Vi byggjer vegar i heile landet på ein annan måte
enn Sverige gjer det.
Presidenten: Abid Q. Raja -- til oppfølgingsspørsmål.
Abid Q. Raja (V) [10:56:14]: Det er vel en kjens­
gjerning at det er stort etterslep på norske veier, og vi i
Venstre er veldig opptatt av at vi må gjøre de norske veiene
tryggere og bygge flere midtdelere.
På samferdselssektoren fikk Venstre i et skriftlig svar
i forrige uke opplyst fra statsråden at NSB har vært for­
sinket i vanvittige 30 200 timer siden stortingsvalget i
2009 -- med en kostnad på mange hundre millioner kroner,
ja, kanskje opptil en milliard. Samme dag som Venstre
mottok samferdselsminsterens svar, var det igjen signalfeil
og togstans i hele Oslo­området.
Statsråden har i dag sagt flere ganger at hun ikke har
den fulle oversikten over en del ting, men vi har jo nå fått
opplyst fra Fremskrittspartiet hva vi nordmenn mener om
norske veier. Det jeg lurer på, er hva statsråden tror, even­
tuelt tipper, en tilsvarende meningsmåling ville vist om
hva vi nordmenn mener om NSB og jernbanetilbudet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [10:57:16]: Det
som i alle fall er tilfellet når det gjeld jernbane, er at om
vi ser på vinteren i fjor -- punktlegheit og forseinkings­
timar -- så låg vi på botn i Skandinavia. Om vi ser på vin­
teren i år, så fortel tilsvarande tal at vi er på topp. Det
fortel noko om at det nyttar med det vedlikehaldet og det
fornyingsarbeidet som er sett i gang, både det store Oslo­
prosjektet som vil vera ferdig i 2012, og det vedlikehalds­
og fornyingsarbeidet som går føre seg på dei andre banane.
Så bryr ikkje eg meg om å bruka tid på å spekulera
om undersøkingar som ikkje er føretekne. Eg er glad for
at det er fleire som er fornøgde i år enn i fjor.
Presidenten: Da går vi til neste og siste hovedspørs­
mål.
Svein Flåtten (H) [10:58:27]: Da kan jeg gi samferd­
selsministeren avløsning og stille et spørsmål til fiskeri­
og kystministeren.
Hun er ansvarlig for oppdrettsnæringens rammevilkår,
og en del av det ansvaret må være hvordan myndighetene
samlet opptrer overfor næringen. Derfor er den konflikten
som over lang tid har pågått mellom næringen og Direkto­
ratet for naturforvaltning, også en del av hennes utvidede
ansvar, hvor direktoratet politiserer sin virksomhet. Høyre
har tatt opp dette mange ganger med fiskeriministeren.
Den siste omdreiningen på dette er at oppdrettsnærin­
gens organisasjoner måtte vente i ni måneder på å få et
svar om underlagstall fra villaksforvaltningen. Da de pur­
ret på dette, og meddelte Dagens Næringsliv at de hadde
purret, fikk de et svar fra direktoratet om at de nærmest
var mindre begavet som ikke kunne finne ut av dette selv.
I forlengelsen av dette svaret har næringskomiteens
leder, Terje Aasland, kommet på banen, og han sier man­
dag denne uken til Dagens Næringsliv at han blir «helt
matt» av en slik oppførsel fra direktoratet. Han misliker
sterkt hvordan næringen behandles -- han er jo ansvarlig
for det i komiteen -- og han sier at politiske myndigheter
ikke lenger kan sitte og se på at direktoratet opptrer mer og
mer politisk i mange saker. Da er det jo faktisk et flertall i
Stortinget -- hvis han representerer Arbeiderpartiet -- som
mener dette.
Spørsmålet mitt er: Deler statsråd Berg­Hansen Terje
Aaslands og Høyres bekymring for hvordan oppdrettsnæ­
ringen behandles, og hva kan hun gjøre for å redusere ko­
mitélederens bekymring, min bekymring og oppdrettsnæ­
ringens bekymring over denne utviklingen?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:00:25]: Det re­
presentanten Flåtten tar opp her, er, slik jeg oppfatter det,
en kritikk av Direktoratet for naturforvaltning og deres
åpenhet. Det er et organ som er underlagt en annen stats­
råd, nemlig miljøvernministeren, og miljøvernministeren
er da selvfølgelig ansvarlig for meroffentligheten og for­
25. mai -- Muntlig spørretime
4196 2011

valtningen når det gjelder Direktoratet for naturforvalt­
ning.
De etatene som jeg er ansvarlig for, praktiserer mer­
offentlighet. Jeg er veldig opptatt av at all den kunnska­
pen som mine etater har, uansett faglige spørsmål, blir
gjort offentligheten til del. Men spørsmålet knyttet til Di­
rektoratet for naturforvaltning må nesten tas opp med
miljøvernministeren.
Svein Flåtten (H) [11:01:17]: Dette var ingen kritikk
av direktoratet. Jeg sa innledningsvis at jeg var fullsten­
dig klar over at det ikke var statsrådens ansvar. Min kri­
tikk går på hva den ansvarlige statsråd for oppdrettsnærin­
gen gjør for at den samlede håndteringen fra den regjering
hun representerer, skal bli bedre. Det inkluderer selvsagt
også hva Direktoratet for naturforvaltning gjør, og hvor­
dan de snakker med sin statsråd. Nå forstår jeg at komi­
téleder Aasland har tenkt å snakke med statsråd Solheim.
Men jeg vil jo håpe på at fiskeri­ og kystministeren i løpet
av den tiden hun har vært i departementet, også har fått
anledning til å snakke med statsråd Solheim om dette.
Så jeg gjentar egentlig spørsmålet mitt om hva hun kan
gjøre for å redusere den bekymringen som veldig mange
nå har. Og da snakker jeg til statsråd Berg­Hansen og ikke
til DN.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:02:26]: Det jeg
har ansvaret for, er forvaltningen av havbruksnæringen og
havbruksnæringens videre påvirkning på villaksen. Vill­
laksen og forvaltningen av den næringsmessige delen av
villaksen er tillagt miljøvernministeren.
Jeg og miljøvernministeren har god dialog. Vi arran­
gerte bl.a. et felles kunnskapsseminar for å få opp kunn­
skap, der våre underliggende etater selvfølgelig deltok på
det området. Vi har nå sett at Havforskningsinstituttet og
NINA har samarbeidet om kunnskap knyttet til villaksen
og dens utfordringer.
Min inngang i forhold til havbruksnæringen knyttet til
disse spørsmålene, er nettopp å ha fokus på de utfordrin­
gene som havbruksnæringen påfører villaksen. Jeg er selv­
sagt opptatt av å få en så god og samlet kunnskapsbase
som mulig for å bidra til å lykkes med de mål vi har når
det gjelder en miljømessig, bærekraftig havbruksnæring.
Presidenten: Det er anmodet om og blir gitt anledning
til to tilleggsspørsmål -- først Elisabeth Røbekk Nørve.
Elisabeth Røbekk Nørve (H) [11:03:47]: SINTEF
Fiskeri­ og havbruk mener oppdrettsanlegg sannsynlig­
vis er positive til de ville fiskebestandene omkring an­
leggene, og at det ikke finnes vitenskapelige referer­
bare studier som kan reflektere fiskernes syn på hvordan
oppdrettsnæringen påvirker villfisk rundt disse anlegge­
ne.
Vitenskapelig råd for lakseforvaltning presenterer i dag
sin årlige rapport, der hovedkonklusjonen skal være at
flere laksebestander nå står i fare for å dø ut, og at lakselus
og rømt oppdrettslaks er årsaken.
Hvordan ser fiskeriministeren på de motstridende
forskningsrapportene som foreligger, og vil statsråden ta
grep for at forvaltningen skal bli mer samkjørt?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:04:36]: Den rap­
porten som det er referert til, som skal presenteres i
dag etter det jeg er kjent med, har jeg naturlig nok ikke
lest -- ikke annet enn det som står i media. Det har vært et
samarbeid mellom forskerne om kunnskapsinnhenting og
kunnskapsoppbygging. Det gis også ut to andre rapporter.
Den ene er fra Havforskningsinstituttet, som jeg har an­
svar for, og så kommer det en i tillegg, som det ble referert
til.
Her -- som ellers -- er forskerne selvsagt ikke alltid
enige. Jeg tror vi skal være glad for at vi har flere forsk­
ningsmiljøer som bidrar til gode debatter og god kunn­
skapsinnhenting. Det styrker nok forskningen. Så er det
vi som politikere som får trekke essensen ut av det, og ta
de konklusjonene som forskningen må medføre i forhold
til forvaltning av næringen.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:05:43]: Jeg vil bare på­
peke at svaret som statsråden ga til representanten Flåt­
ten, på mange måter viser nettopp problemet med at vi har
forskjellige typer etater som uttaler seg ulikt, men gjerne
om samme område. Men det som er viktig, er jo at regje­
ringen snakker med samme tunge og om det samme bud­
skapet. Det er en ytterligere forverring av problemet at
fiskeri­ og kystministeren snakker nettopp næringens sak
på en utmerket måte, og så har vi da en statsråd Solheim
som dukker opp i bakgrunnen med jevne mellomrom, og
kommer med en del utsagn på sitt område som skaper stor
usikkerhet.
Jeg vil gripe fatt i en av de tingene som Direktoratet
for naturforvaltning har vært veldig påståelige på. Det er
selvfølgelig knyttet til påvirkningen lakselus fra oppdretts­
anleggene har på villaksbestanden. Det viser seg at det er
svært lite forskning som viser den direkte årsakssammen­
hengen nettopp for hvordan lakselus påvirker villaksstam­
men, og om det faktisk er den som er det utløsende. Derfor
er det viktig at vi får på plass kunnskap på dette feltet.
Mitt spørsmål til statsråden er følgende: Vil statsrå­
den ta et initiativ til at vi får en uavhengig forskning,
gjerne i regi av Havforskningsinstituttet, som skal se på
årsakssammenhengen mellom lakselus og påvirkning av
villaksstammen? Da kan vi en gang for alle få diskutert
forskningsbasert kunnskap.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:07:11]: Regjerin­
gen snakker absolutt med samme stemme når det gjelder
betydningen av havbruksnæringen. Det slår vi fast i Soria
Moria. Miljøvernminister Erik Solheim er den som har
gått absolutt aller lengst i å vise til betydningen av opp­
drettsnæringen. Han sier sågar at oppdrettsnæringen er en
diamant som må blankpusses. Så det er ingen tvil om at
vi er helt enige om betydningen av den næringen.
Så er det spørsmål om næringens betydning for villak­
25. mai -- Muntlig spørretime 4197
2011

sen og, i dette spørsmålet, lakselusas betydning. Vi har
forskere som er uavhengige, i mange miljøer, som forsker
på lakselus og lakselusens påvirkning. Det er en styrke ved
den norske forskningen at vi har uavhengige forskere som
kommer med sin kunnskap. Her som ellers må vi skaffe
oss mer kunnskap og bredere kunnskap. Det viktigste jeg
har vært opptatt av siden jeg kom inn, har vært å sikre at
villaksen kan vandre ut i havet på våren. Det har den gjort
de to siste årene. Det håper jeg inderlig den også gjør i år.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:08:19]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir to endringer i den oppsatte spørs­
målslisten. Presidenten viser til den oversikten som er
omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringene i den ordinære spørretimen
foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Gunnar Gundersen til
justisministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 5, fra representanten Olemic Thommessen til
kulturministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Ingjerd Schou (H) [11:08:47]: «Statsråden var svært
bekymret over sikkerheten rundt lagring av trafikkdata.
Imidlertid har Stortinget vedtatt en innstramming av lag­
ring og sletting av trafikkdata som er noe av det stren­
geste i Europa. Nå skal det bli mulig å få brev og annet
i den elektroniske postkassen som alternativ til den mer
aldrende, ordinære postkassen.
Hvordan vil statsråden organisere sikkerheten rundt
Postens digitale tjenester?»
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:09:18]: Eg
veit at eg har gjeve uttrykk for at eg er uroa over trygglei­
ken til lagring av trafikkdata innanfor elektronisk kommu­
nikasjon. Etter Stortinget sitt vedtak om å innføra datalag­
ringsdirektivet, skal det i framtida lagrast ei enorm mengd
data hos over 200 tilbydarar av elektronisk kommunika­
sjon. Mange av dei har rutinar for lagring og sletting av
data, men fleire av dei har det ikkje, fordi dei til no ikkje
har hatt noka plikt til å lagra data. Eg er ikkje i tvil om at
alle tilbydarane vil gjera det dei kan for å oppfylla krava i
lova, men bekymringa mi er at dei små tilbydarane ikkje
har dei same ressursane som dei store til å oppfylla krava.
Det å få på plass gode system for lagring og tryggleik for
data kan bli økonomisk krevjande for dei små.
Posten sine tiltak for tryggleik i samband med digitale
tenester er eg derimot ikkje uroa over. Posten er ein stor
aktør med ressursar til å handtera store mengder data på
ein trygg måte.
Digipost er eit nytt digitalt postsystem for viktig post,
og gjennom løysinga skal det være mogleg å senda alle
typar dokument. Løysinga er difor utvikla med eit svært
høgt nivå for tryggleik. Digipost er lansert med den same
tryggleiken som i nettbankane. Det er kryptert tilgang til å
lesa brev, og alle brev og personoppslysningar blir lagra i
tråd med krav gjevne i personopplysningsregelverket. Pos­
ten har ein god dialog med Datatilsynet, og dei rådfører seg
med tilsynet ved alle større endringar knytte til tryggleik.
Om den nye tenesta Digipost skal bli ein suksess for
Posten, er det heilt nødvendig at dei tek tryggleiken på
alvor. Det har eg stor tru på at dei gjer, og Posten seier
sjølv at tryggleik er det aller viktigaste ved utvikling av
Digipost.
Ingjerd Schou (H) [11:11:20]: Jeg vil takke statsrå­
den for svaret og kort knytte noen kommentarer til det som
statsråden brukte mest tid på. På tross av statsråden fikk
altså Stortinget til en lovgivning som vi ikke hadde før, for
sikring av trafikkdata. Vi fikk også en innramming og en
sikring av personvernet på en helt annen måte enn det vi
har i dag, og som ligger an til å være noe av det strengeste
vi har i Europa.
Så til Posten og Digipost: Jeg må si at jeg er godt for­
nøyd med statsrådens intensjon og hensikt om å sikre at vi
i større grad skal få oppbevart det som er innholdet i brev
som skal bli sendt oss via denne digitale postkassen, og at
man bruker banken, banktjenester og nettjenester i bank
som utgangspunkt. Jeg vil allikevel følge opp, for selv om
vi har Posten i dag, kan det komme andre aktører til. Er
statsråden opptatt av å tenke konsesjon, autorisasjon osv.?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:12:20]: Ja,
alle dei søknadene som eventuelt måtte koma, må vi vur­
dera veldig nøye, nettopp med tanke på tryggleik. Lat meg
seia at når det gjeld Posten, nyttar dei godtekne standar­
dar gjennom heile løysinga. Digipost nyttar bl.a. følgjande
kjende tryggingsmekanismar:
-- autentisering av brukarar på tryggleiksnivå 4 ved re­
gistrering og for alle brev med sensitiv informa­
sjon
-- kryptering av all trafikk
-- kryptering av alle dokument som blir lagra
-- unike krypteringsnøklar per brukar til lagring av alle
personlege dokument
-- moglegheit for ende­til­ende­kryptering på melding
frå avsendarar til Digipost
-- moglegheit for signering av meldingar frå avsendar
sine maskiner til Digipost
-- hendingsregistrering til signerte loggar
Så har Posten Norge jamleg dialog med Datatilsy­
net i tillegg, og dei rådfører seg ved alle større endrin­
gar.
25. mai -- Ordinær spørretime
4198 2011

Ingjerd Schou (H) [11:13:32]: Da viser i hvert fall
statsråden at det er mulig å kryptere, og at det gjøres i stor
stil.
Men jeg vil allikevel følge opp, for i fremtiden kan
det være at vi får slikt som man hadde på New Zealand,
Jimmy's Post, som tok postombæring på landsbygda, og
det kan komme flere aktører enn bare en monopolisert
aktør som leverer post. Er det slik at statsråden vil sørge
for at man får konsesjonsregler hvis det skulle være aktu­
elt, og at det er autorisasjon for det personellet som skal
kunne gå inn og lagre denne typen post, slik at jeg kan få
det i min postkasse? Vil det sette spor, slik at jeg kan vite
hvem det er som har håndtert min post, i form av at man
også har loggingssystemer, på samme måte som vi fikk til
i den sikkerheten som ble strammet inn for trafikkdata?
Helt avslutningsvis: 200 aktører med elektronisk kom­
munikasjon når det gjelder trafikkdata, kan altså samar­
beide og gjøre systemene enklere og billigere ved å gå
sammen med større aktører.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:14:38]: Det
som har vore eit dilemma så langt med datalagringsdirek­
tivet, er at det ikkje er vedteke kva som skal krypterast.
Det er ei uro mellom små og større aktørar, fordi det for
dei små naturleg nok vil innebera auka kostnader.
Så kan det sjølvsagt tenkjast ei endring i marknaden i
retning av større aktørar -- det er jo noko som eg har peika
på før.
Men lat meg berre understreka når det gjeld Posten, at
dei i tillegg til at dei rådfører seg jamleg med Datatilsy­
net, nyttar velrenommerte eksterne selskap til testing av
tryggleik. Siste gjennomgang gav full score -- sju av sju
moglege poeng -- ikkje noko tryggleikshòl vart funne.
S p ø r s m å l 2
Arne Sortevik (FrP) [11:15:52]: Mitt spørsmål går
også til samferdselsministeren:
«Bruk av bompenger til finansiering av veier og andre
samferdselstiltak har økt under den rød­grønne regjerin­
gen. Signalene fra regjeringen er at økningen vil fortset­
te, og at bruken av bompenger til andre ting enn vei vil
bli utvidet. Regjeringens transportskatt vil altså øke. Det
kommer nå ytringer fra OECD om at Norge bør øke driv­
stoffpris og bompenger i hele veinettet -- altså enda dyrere
transport -- med klimabegrunnelse.
Vil statsråden vurdere å legge frem en egen melding
om den omfattende bompengebruken i Norge?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:16:35]: Eg
er kjend med vurderingane frå OECD om at vi i Noreg bør
auka avgiftsnivået for privatbilisme for å kunna nå måla
om reduserte utslepp.
Stortinget har slutta seg til den bompengepolitikken
som blir ført i Noreg -- både gjennom handsaming av Na­
sjonal transportplan og ved handsaming av dei einskilde
bompengeframlegga.
Bompengar kan i dag nyttast til vegføremål og investe­
ringar og drift i kollektivtransport. Dette er bruksområde
som Stortinget har gjeve si tilslutning til gjennom handsa­
ming av ulike lovforslag dei seinare åra. Det ligg ikkje føre
forslag om ytterlegare utviding av bruksområdet for bom­
pengar utover det som i dag følgjer av veglova si føresegn
om bompengar.
Det er naturleg at bompengepolitikken blir omtalt i Na­
sjonal transportplan, så eg tek ikkje sikte på å leggja fram
ei eiga melding om bruk av bompengar.
Arne Sortevik (FrP) [11:17:43]: Det var synd. Dess­
verre har bruk av bompenger etter hvert en lang histo­
rie i Norge. Det siste tiåret har Norge blitt mye rikere
hvert eneste år, og samtidig har bruken av bompenger som
alternativ til statlig finansiering av veier, økt kraftig.
I perioden 2005--2009 -- hvis vi holder Oslopakke 3
utenfor, selv om den står for 54 mrd. kr -- godkjente
alle partier, bortsett fra Fremskrittspartiet, prosjekter for
36 mrd. kr, der 26 mrd. kr var finansiert med bompenger,
men samlet regning til bilistene ble likevel 36 mrd. kr.
Hittil i denne perioden er tallene henholdsvis 19 mrd. kr
i investering, bompengebidrag på 11 mrd. kr og en regning
til bilistene på 18 mrd. kr. Transportskatten er stor og øk­
ende. Bør ikke Stortinget derfor foreta en samlet vurdering
av bompengebruken?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:18:46]:
Følgjande to prinsipp er grunnleggjande for bompengefi­
nansiering: Lokal forankring -- prosjekt må basera seg på
lokalt initiativ og på lokalpolitiske vedtak -- og nytteprin­
sippet. Dei som betalar, skal ha nytte, samtidig som dei
som har nytte, betalar.
Så er det slik at det er eit trykk landet over for å få rea­
lisert fleire vegprosjekt. Nokon av dei har funne si priori­
tering og løysing i samband med Nasjonal transportplan.
Når nokon av prosjekta, trass i ein ambisiøs plan, like­
vel fekk plass i ein kombinasjon av bompengar og statleg
finansiering, har det basis i lokale initiativ, anten for å
forsera eit prosjekt eller for i det heile å få det realisert.
Arne Sortevik (FrP) [11:19:55]: Og det er jo slik
at dette påståtte lokale trykket skyldes en utpressing fra
sentrale politiske myndigheter. Men det er en velkjent be­
grunnelse, og det er en begrunnelse som brukes av alle
de øvrige partiene på Stortinget for å godkjenne bruk av
bompenger, at det skjer på såkalte lokale initiativ. Men det
finnes ikke ett bompengeprosjekt der innbyggerne lokalt
eller regionalt har vært spurt på forhånd om de ønsker
bompenger.
Én av flere ulemper ved bruk av bompenger som finan­
sieringsløsning, er at det medfører store ekstrakostnader,
og jeg viste til det i foregående spørsmål, og gjentar det
nå. Tvangskjøp av vei på avbetaling kostet i forrige pe­
riode 10 mrd. kr, og hittil i denne perioden har det kostet
7 mrd. kr. Det er en ganske omfattende ekstraskatt.
Men da forsøker jeg meg igjen med spørsmålet om ikke
Stortinget av hensyn til de omfattende konsekvensene, og
ikke minst av hensyn til de omfattende ekstrakostnadene,
kan gjennomføre en drøftelse om bruken av bompenger.
25. mai -- Ordinær spørretime 4199
2011

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:21:05]: Inn­
krevjing av bompengar har jo ein kostnad. Så er det vik­
tig å ha effektive innkrevjingssystem, slik at mest mogleg
av dei innsamla bompengane blir brukt til finansiering av
infrastrukturprosjekt. I samband med det har eg teke eit
initiativ til å samla ulike innkrevjingsselskap i maksimum
eitt per fylke. Det kan bety eit noko mindre totalt beløp i
forhold til innkrevjing. Det kan bety meir veg for pengane.
Men kvar gong der er eit bompengeprosjekt som er klart
til realisering, blir det ei drøfting i Stortinget. Så det er jo
ikkje slik at ikkje Stortinget får lov til å seia sitt i forhold
til bompengeprosjekt.
S p ø r s m å l 3
Fra representanten Frank Bakke­Jensen til justisminis­
teren:
«EU har per i dag ikke et eget patentregelverk, men det
ser nå ut som man klarer å etablere en enhetlig patent­
beskyttelse for 25 av 27 medlemsland i EU, og det arbei­
des for en felles domstolordning. Norsk næringsliv har ut­
trykt ønske om at tilbudet også skal gjelde land som er
medlem av Den europeiske patentorganisasjonen, EPO.
Kan statsråden redegjøre for hvilke konsekvenser en
slik enhetlig patentbeskyttelse vil få for Norge og norske
bedrifter, og hvordan stiller statsråden seg til at det skal
gjelde EPO?»
Presidenten: Presidenten fikk for ca. ett og et halvt
minutt siden beskjed om at representanten Frank Bakke­
Jensen ikke er på huset, og beklager at statsråden ikke har
fått den beskjeden tidligere. Det har heller ikke presidenten
fått. Det betyr at spørsmål 3 utgår.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Gunnar Gundersen til justisministe­
ren:
«Det vises til skriftlige spørsmål nr. 507 og 690 fra
2010--2011. Personen dette gjelder, har nå fått melding om
at utestengelsen fra jakt skal løpe i to år, fra 18. januar og
i to år framover. Våpen ble fratatt vedkommende allerede
i 2009, og jaktforbud har vært gjeldende i 1,5 år allere­
de. Reell straff blir dermed nær det dobbelte av hva dom­
men tilsier. Saken synes svært urimelig, men avvises for
klagebehandling hos Politidirektoratet av saksbehandler.
Vil statsråden ta tak i saken og avverge at enkeltmen­
nesker utsettes for mer straff enn dom tilsier?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 5
Fra representanten Olemic Thommessen til kulturmi­
nisteren:
«Før sommeren 2011 ventes EU­kommisjonens for­
slag til oppfølging av EUs grønnbok om frigjøring av de
kulturelle og kreative næringers potensial. Problemstillin­
ger omkring nettnøytralitet, digitalisering, finansiering og
opphavsrett blir berørt. EUs politikk på disse feltene vil
ha betydning for norsk innholdsproduksjon.
Hvilken strategi vil statsråden legge til grunn for opp­
følgingen av disse problemstillingene, og i hvilken grad
har norske myndigheter involvert seg i arbeidet med
utformingen av disse forslagene?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
Presidenten er glad for at vi har både representanten
Svein Flåtten og landbruksministeren til stede. Vi går da
til spørsmål 6.
S p ø r s m å l 6
Svein Flåtten (H) [11:22:54]: Jeg er glad for å kunne
bidra til at vi kommer videre i programmet.
Jeg har et spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«En bonde i Rogaland kjøpte et mindre småbruk av en
nabo. Totalarealet var på 125 dekar og er konsesjonsplik­
tig. Dyrket areal er på 20 dekar og under grensen for pris­
regulering. Budrunden ga høy pris, da eiendommen nær­
mest er fritt omsettelig. Etter kjøpet setter kommunen som
konsesjonsvilkår at eiendommen sammenslås med bon­
dens hovedeiendom, som er et prisregulert bruk, noe som
vil medføre verdifall på den nye eiendommen.
Hva vil statsråden gjøre for å unngå slike resultater av
lovendringen av prisregulering på småbruk?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:23:39]: Priser på
landbrukseiendommer må holdes på et slikt nivå at den
legger til rette for et langsiktig eierskap og gir muligheter
for en brukbar økonomi for dem som skal overta og drive
landbrukseiendommen. Det er for å sikre dette at vi har
en priskontroll ved erverv av landbrukseiendom. Ved av­
gjørelser av søknader om konsesjon for erverv av eiendom
som skal brukes til landbruksformål, skal det bl.a. legges
vekt på om den avtalte prisen tilgodeser en samfunnsmes­
sig forsvarlig prisutvikling. Dette mener jeg er et viktig og
riktig mål for eiendomspolitikken i landbruket.
Senest i forbindelse med endringer i konsesjonsloven i
2009 uttalte også et flertall i næringskomiteen i Stortinget
at det er viktig å holde fast på priskontrollen. Samtidig sig­
naliserte komiteen et ønske om å øke omsetningstakten på
landbrukseiendommer. Dette er bakgrunnen for at Land­
bruks­ og matdepartementet i 2010 vedtok enkelte endrin­
ger i priskontrollen, bl.a. slik at mindre, bebygde eiendom­
mer er unntatt fra priskontroll. Hensikten med dette var å
få enklere regler å forholde seg til, men også å åpne for
at mindre landbrukseiendommer hvor boligfunksjonen er
mer framtredende enn næringsaspektet, kunne bli omsatt
til en pris som ligger nærmere markedsverdien. Når slik
eiendom kjøpes som tilleggsjord, opererer derfor kjøper i
et fritt marked med hensyn til pris.
Det følger av jordloven at eiendom som kjøpes som til­
25. mai -- Ordinær spørretime
4200 2011

leggsjord, blir en driftsenhet sammen med kjøperens tid­
ligere eiendom. Det er derfor nødvendig med delingssam­
tykke dersom eiendommen etterpå skal deles opp igjen. I
tillegg settes det gjerne konsesjonsvilkår om det samme
ved kjøpet.
Etter min mening er disse forhold noe kjøper må vur­
dere og ta med i betraktningen når han kjøper eiendom
uten prisregulering som tilleggsjord. Jeg legger til grunn
at den som kjøper tilleggsjord, har til formål å drive land­
bruk på eiendommen, og at kjøpet er bedriftsøkonomisk
fundert med dette som utgangspunkt.
Jeg ser ikke tilstrekkelig grunn til å gjøre om på be­
slutningen om at priskontrollen skal være forbeholdt ei­
endommer av en viss størrelse. Jeg tror heller ikke repre­
sentanten Flåtten ønsker å reversere denne oppmykningen
som nylig har skjedd.
Svein Flåtten (H) [11:25:56]: Jeg takker for svaret,
som jeg for så vidt ikke er fornøyd med.
Det denne detaljen i prisreguleringen gjelder, er jo nett­
opp at når man kjøper et bruk som er fritt omsettelig og
ikke prisregulert -- kanskje for en svært høy pris -- for å
bruke det i landbrukssammenheng, tvinges man til å føye
det sammen med hovedbruket. Det totale bruket kom­
mer da under prisregulering, og det betyr rett og slett at
den investeringen man har gjort, blir svært usikker verdi­
messig -- eller ikke «usikker», den vil helt opplagt falle
i verdi. I en tid hvor bøndene ber om økte lønnsom­
hetsmuligheter og ikke minst økt investeringsevne, mener
jeg at denne type bestemmelser -- dette er en detalj i
prisreguleringen -- burde kunne endres på.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:27:00]: Det følger,
som jeg sa i mitt første svar, av jordloven at eiendom
som kjøpes som tilleggsjord, skal gjøres om til én drift­
enhet sammen med kjøperens tidligere eiendom. Det er
også slik at når en eiendom kjøpes som tilleggsjord, og
man kjøper den under prisreguleringsgrensen, må man
operere i et fritt marked med hensyn til pris. Og, som jeg
sa: Det er forhold som kjøper må ta med i betraktnin­
gen når han kjøper en eiendom uten prisregulering som
tilleggsjord.
Det er klart at det kan virke urimelig for den som gjen­
nomfører en slik handel, men samtidig er det slik at det er
den enkelte bonde og den enkelte næringsutøver som må
vurdere lønnsomheten og hensiktsmessigheten med hen­
syn til drift osv. i en slik sak, når man inngår en avtale om
pris.
Svein Flåtten (H) [11:28:00]: Der er jeg helt på linje
med statsråden. Dette er næringsutøvere som må vurdere
risiko. Men det betyr jo ikke at man ikke kan ha fleksibi­
litet i lovverket som gjør at man kan oppfylle ønsket vårt
om at flere kan drive, at flere kan drive lønnsomt, også
med tilleggjord.
Jeg må si at jeg er litt forundret over at statsråden hen­
viser til jordloven -- ja, jeg vet hva som står i jordloven,
men jordloven er jo tross alt ikke Grunnloven, og det er
jo ikke hugget i stein at det må være slik. Det jeg egent­
lig spør statsråden om her, er: Kan han tenke seg å se på
jordloven, om det kan være mulig at bøndene nettopp kan
oppnå en slik fleksibilitet? Det er dem jeg taler på vegne
av.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:28:57]: Jeg oppfat­
ter det også slik at representanten Flåtten her snakker på
vegne av den bonden som opplever denne situasjonen, og
antagelig mener det ligger en urimelighet i det lovverket
og den praktiseringen vi har i dag.
Det må også sies at det er mange sider ved eiendoms­
lovgivningen i landbruket som er til diskusjon, og som vi
også har diskutert i denne salen. Jeg er en av dem som
mener at vi hele tiden må videreutvikle lovverket slik at
det passer med samfunnet, med driftsmønster og de mu­
lighetene man har til å drive lønnsomt. Så slik sett følger
jeg representanten Flåttens anmodning.
Jeg kan understreke at denne problemstillingen -- og
også andre problemstillinger i forbindelse med eiendoms­
lovgivningen -- er noe vi kikker på og jobber med i for­
bindelse med den stortingsmeldingen som vi senere vil
komme til Stortinget med.
S p ø r s m å l 7
Per Roar Bredvold (FrP) [11:30:12]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Statskog SF kjøpte i 2010 bl.a. Borregaard Skoger
m.m. for 1,725 mrd. kr. Det hugges nå uforsvarlig mye i
den delen av eiendommen som ligger i Hedmark. Uttaket
nå, samt varslet uttak i kommende periode, er i forhold til
forrige eier fordoblet.
Er statsråden enig i at dette kan være uforsvarlig
mengde kubikk tømmer som tas ut?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:30:43]: Kjøpet av de
nevnte eiendommene gir Statskog SF et bedre grunnlag
for effektiv drift, samtidig som mulighetene for å tilrette­
legge for jakt, fiske og friluftsliv styrkes. Dette ble det også
redegjort for i Prop. 11 S for 2010--2011, og Stortinget
understreket under sin behandling av saken det samme.
Statskog SFs investeringsbeslutning var forretnings­
messig motivert, og prisen var basert på en grundig gjen­
nomgang av eiendommens ressurser og inntektsmulig­
heter. Gjennom denne prosessen ble det bl.a. avdekket
at eiendommene har betydelig større muligheter for av­
virkning enn tidligere antatt. Hoveddelen av verdien til
eiendommene er knyttet til hogst og salg av tømmer.
Tidligere eier har investert mye i skogproduksjon og
infrastruktur, og jeg er kjent med at man nå ligger
an til å øke avvirkningen i de innkjøpte eiendomme­
ne.
Jeg forutsetter at Statskog SF driver et bærekraftig
skogbruk, og viser til at Statskog SF må forholde seg til
de samme regler som alle andre skogeiere i dette lan­
det. Gjennom miljøsertifisering av skogbruket, som også
Statskog SF deltar i, er det en stor grad av internkontroll
i næringen. Skogbruksloven med tilhørende miljøforskrift
25. mai -- Ordinær spørretime 4201
2011

setter også rammer for virksomheten, og Statskog SF må
etterleve disse.
Jeg har ikke forutsetning for å komme med noen vur­
dering av hva som er forsvarlig avvirkning på den enkelte
eiendom, verken hos Statskog SF eller andre skogeiere. På
generelt grunnlag vil jeg vise til at det er ønskelig med økt
aktivitet i skogbruket som grunnlag for økt verdiskaping
og styrking av arbeidsplasser langt utover skogbruket.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:32:19]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som var et svar, men jeg er vel ikke helt
fornøyd med det.
Det er mange i Hedmark som ser med uro på den hug­
gingen som nå foregår i eiendommene til forhenværende
Borregaard Skoger. Det hugges uforsvarlig mye, og vara­
ordføreren i Elverum, partikollegaen til ministeren, sier at
han frykter statlig rovdrift. Det sier altså varaordføreren
som er partikollega av statsråden.
Når man kjøper en eiendom til en høy pris, i dette til­
fellet til en pris som de fleste som har rede på skog, mente
var for høy, og man samtidig har et avkastningskrav på
7 pst., vil kravet om å få inn penger tilsi at man må hugge
mye tømmer. Det er av den grunn mange nå er redde for at
skoger skal bli uthugd og miste sin verdi. De mister også
verdi på mange andre måter. Så det er det som ligger i
dette spørsmålet: at man frykter statlig rovdrift på grunn
av høy pris og 7 pst. avkastning.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:33:27]: Jeg vil under­
streke at prisfastsettingen i forbindelse med kjøpet av Bor­
regaards ulike skogselskaper, bl.a. i Hedmark, var basert
på en grundig gjennomgang også av verdien av den sko­
gen som lå der, og gjennom den verdivurderingen fram­
kom det at det var en betydelig mulighet for høyere uttak
av skog enn det Borregaard Skoger hadde gjort tidligere.
Jeg forutsetter selvsagt at Statskog, som skal drive
forretningsmessig lønnsomt, som skal drive kommersielt,
men som også skal følge alle regelverk når det gjelder
bærekraftig skogbruk, gjør de nødvendige balansevurde­
ringer, slik at man altså driver forsvarlig, men samtidig
økonomisk lønnsomt.
Jeg har ikke grunnlag for å si noe annet enn at det også
gjøres gjennom de planer som her er skissert for aktiviteten
i Hedmark framover. Så, som sagt: Dette er styrets ansvar,
og innenfor de rammer som de har, gjør de en god jobb.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:34:31]: Jeg takker nok
en gang for svaret.
Hva som er forsvarlig eller ikke, kan selvfølgelig dis­
kuteres, men når ny eier i inneværende år hugger det dob­
belte av det forrige eier gjorde -- og forrige eier, Borregaard
Skoger, var en meget dyktig skogeier som drev gården og
skogen på en meget forsvarlig og god måte -- og samtidig
varsler at det skal man gjøre i mange år framover, sier det
seg selv at da vil det bli lite tømmer igjen etter noen år.
Og da er det mange, bl.a. varaordføreren i Elverum, som
sier at det er uforsvarlig rovdrift på denne type skog.
Når vi også prater om skog, håper jeg det snart blir
reaksjon på at man skal videreselge en del av den eien­
dommen man allerede har i Statskog. Det er en annen sak,
men det er også nevnt i forbindelse med denne saken at
man må få en fortgang i det.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:35:29]: Jeg kjenner
meg ikke igjen i beskrivelsen av at det Statskog planleg­
ger, er uforsvarlig rovdrift av skogeiendommene som de
har ervervet i Hedmark. Jeg forutsetter at Statskog, som
sagt i mitt første innlegg, driver et bærekraftig skogbruk,
og at Statskog forholder seg til de samme regler som alle
andre skogeiere i Hedmark og ellers i landet.
Forutsetningen her er at de skal drive kommersielt lønn­
somt og samtidig ivareta de -- kall det -- bærekraftmessige
krav som stilles gjennom skogbruksloven.
Når det gjelder spørsmålet om videresalg av eiendom­
mer, er det en sak det jobbes med, og som en da selvsagt
også vil følge opp i henhold til det Stortinget har vedtatt
i tidligere behandling av saken.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [11:36:22]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Presidenten antar at siste representant i salen ikke ber
om ordet før møtet heves? -- Dermed er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 11.37.
25. mai -- Referat
4202 2011