Møte onsdag den 11. mai 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 86):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Representantene Gunvor Eldegard, Else­
May Botten og Hallgeir H. Langeland, som har vært
permittert, har igjen tatt sete.
Fra Senterpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om sykepermisjon for representanten Anne Tingelstad
Wøien fra og med 11. mai og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Johannes Rindal, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Johannes Rindal er til stede og vil ta sete.
S a k n r . 1 [10:01:19]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren
er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige
spørretimen.
Første hovedspørsmål stilles av representanten Siv
Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:01:47]: Det har gjennom mange
år vært et ønske fra Fremskrittspartiet og opposisjonen i
Stortinget om å få på plass bedre ordninger for å hedre våre
veteraner. Det har ikke vært enkelt. Det har vært en lang
prosess. Derfor vil jeg være den første til å understreke
glede over at vi nå har fått på plass ulike markeringer for
å hedre landets krigsveteraner. Det skulle i grunnen bare
mangle, og det er det heller ingen politisk uenighet om.
Det er slik at i mange andre land har man mye større
og omfattende markeringer for å hedre krigsveteraner, og
i mange andre land har man også inkludert folket på en
spesiell måte. La nå det ligge.
Vi har i løpet av det siste døgnet blitt gjort oppmerk­
som på at statsministeren av en eller annen grunn har valgt
ikke å ønske Hans Majestet Kongens tilstedeværelse på
den medaljeseremonien som skjedde 8. mai. Det er bekla­
gelig -- rett og slett fordi kongen er landets statsoverhode,
og forbindes veldig sterkt med symbolikk. Mange vetera­
ner som er ute i mediebildet i dag, sier at de tross alt er
ute i tjeneste for konge og fedreland, ikke med arbeider­
partilogo på brystet. Det illustrerer at dette ikke handler
om partipolitikk. Det handler om at man er i tjeneste for
en nasjon. Da er det også naturlig at statsoverhodet er den
som honorerer og hedrer veteranene.
Mitt spørsmål til statsministeren er derfor veldig en­
kelt: Hvorfor ba ikke statsministeren kongen om å være til
stede? Hvorfor anmodet ikke statsministeren Hans Maje­
stet Kongen om å delta på denne svært viktige markerin­
gen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:03:55]: Først vil
jeg berømme representanten Jensen for at hun gir så klart
uttrykk for at det er gledelig at vi nå har fått på plass
mange nye ordninger som hedrer og gir uttrykk for støtte
til norske soldater og norske veteraner. Men det er faktisk
også mer enn det å glede seg over. Ikke bare har vi fått
på plass nye dager og nye ordener, vi har også gjort ting
som handler om konkret oppfølging av veteranene -- en
egen handlingsplan, bedre helsetilbud, bedre kompensa­
sjons­ og erstatningsordninger, ett års oppfølgingsplikt for
hjemvendte veteraner, eget veteransenter og økt støtte til
veteranorganisasjonene for deres viktige arbeid. Så nå gjø­
res det mye på mange fronter, og mer enn noen gang før
når det gjelder å følge opp veteraner.
En del av det har vært at vi har fått på plass en minne­
dag om høsten, der kongehuset deltok. Vi har fått på plass
en veterandag om våren, som for første gang ble markert
ordentlig i år, og så har vi gjeninnført Krigskorset med
sverd. Regjeringen gjorde det vedtaket for noen år siden.
Den første tildelingen skjedde i 2009.
Det vi har vært opptatt av, er å få til en arbeidsdeling,
der vi får uttrykt anerkjennelse til veteranene og støtte til
soldatene. Men det har også vært et formål at storting og
regjering -- som er politisk ansvarlig, som fatter beslutnin­
gene om å sende folk til Afghanistan, om å sende fregatter
til Adenbukta eller å sende norske piloter til Libya -- skal
være veldig tydelige på vår støtte og ha anledning til å gi
uttrykk for den støtten og anerkjennelsen til norske sol­
dater og norske veteraner. Derfor var det vi la opp til at
på veterandagen skulle forsvarssjefen overrekke medalje­
ne, og at det skulle være en tale fra Stortinget, og en fra
regjeringen.
Siv Jensen (FrP) [10:06:02]: Jeg får bare gjenta spørs­
målet, for det oppfatter jeg at statsministeren ikke vil svare
på. Et samlet storting står altså bak og støtter våre solda­
ter, som er i tjeneste for Norge. Det står ikke i veien for
at Hans Majestet som statsoverhode er med på en høyti­
delig medaljeoverrekkelse. Så jeg gjentar mitt spørsmål:
Hvorfor ba ikke statsministeren Hans Majestet Kongen om
å være til stede ved denne seremonien? Hvorfor anmodet
ikke statsministeren kongen om å delta? Jeg kan gjerne
legge til et spørsmål til: Er det slik, som det fremkommer
i media i dag, at statsministeren ble advart mot dette av
både Forsvarsdepartementet og Forsvaret? Jeg vil gjerne
ha svar på mine spørsmål.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:54]: Det var
den arbeidsdelingen vi var enige om denne gangen -- at
det var forsvarssjefen som skulle overrekke medaljene.
Det var også det samme som skjedde i fjor, nemlig at det
11. mai -- Muntlig spørretime 3969
2011

er Kongen i statsråd som tildeler medaljene, og at det er
forsvarssjefen som overrekker dem. Så var det en tale fra
Stortinget, og en fra regjeringen, ved dette arrangementet.
Så har jeg understreket i dag at jeg ser at dette nå har
skapt mye strid. Det gjorde det ikke i fjor, men det gjorde
det i år. Det er litt ulike arrangementer, litt ulike rammer
rundt det, og det har bidratt til mye strid. Jeg er den første
til å si at det synes jeg er synd. For hele poenget med at vi
nå får en veterandag, at vi gjeninnfører Krigskorset, at vi
får en egen minnedag, er jo å skape en samstemt, samlet
anerkjennelse til veteranene, og der har jo kongen selvsagt
en plass. Kongen gjør en fantastisk jobb når det gjelder
å uttrykke støtte og anerkjennelse til soldater og vetera­
ner. Og da ser jo alle nå at den arbeidsdelingen vi hadde i
år -- som er den samme som vi hadde i fjor -- ikke er god,
og derfor gjør vi det annerledes neste år.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Anders Anundsen.
Anders Anundsen (FrP) [10:08:11]: Statsministeren
er opptatt av at det ble kommet til en slags enighet om ar­
beidsdeling mellom statsministeren og kongen. I dialogen
med majesteten er det vel vanligvis ikke slik at majesteten
anmoder om å få delta på diverse ordninger. Det er jo mot­
satt; det er jo statsministeren som ber statsoverhodet om
å delta. Det engasjementet kongen har utvist over mange
år for veteranene, skulle jo tilsi at kongens plass i en slik
markering er helt naturlig -- og det er vel ingen som mener
at kongen ikke skulle spilt en rolle her. Selv statsministe­
ren har jo i dag erkjent at kongen burde ha spilt en rolle.
Så spørsmålet er: Angrer statsministeren på at han ikke
anmodet kongen om å delta ved denne markeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:03]: Som jeg
har understreket, er det altså slik at jeg i ettertid ser helt
klart at dette ble feil. For hensikten med at vi innfører disse
dagene, er jo nettopp å gi en samlet anerkjennelse. Og så
har det blitt mer oppmerksomhet om hvem som overrekker
medaljene, forsvarssjefen eller kongen, i stedet for at det
har blitt oppmerksomhet rundt dem som mottar medalje­
ne, som er hovedpoenget. Derfor skal vi gjøre det anner­
ledes neste gang, jeg understreker gjerne det én gang til.
Men jeg mener at i tillegg til at kongen spiller en veldig
sentral rolle -- og skal få anerkjennelse for det og plass til
å utøve den rollen -- er det også viktig at vi som sitter i
regjeringen, og vi som sitter i Stortinget, og tar noen av de
mest alvorlige beslutningene vi kan ta, nemlig om å sende
unge mennesker ut i kamphandlinger, i farlige situasjoner,
er politisk ansvarlig for det vi gjør i Afghanistan, i Libya
og i andre operasjoner, og at vi også får anledning til å gi
uttrykk for vår støtte til soldatene.
Per­Kristian Foss (H) [10:10:17]: Jeg vil faktisk star­
te med å gi statsministeren honnør for å ha snudd i denne
saken. For det statsministeren er sitert på i dag, «dette
ble helt feil», er veldig dekkende for alt som ble sagt av
regjeringens representanter i går.
Jeg har også respekt for at man ikke refererer fra de
samtalene som foregår mellom statsoverhodet og statsmi­
nisteren, det er det lang praksis for, men vi har jo alle
skjønt hva som ble sagt, ut fra hva som senere ble gjort.
Jeg synes også at statsministeren burde gå en unnskyl­
dende runde med sin forsvarsminister, for Grete Faremo
ble i går sendt ut, på radio, og måtte si at dette var regje­
ringens arrangement, altså dette som foregikk på 8. mai,
på frigjøringsdagen og veterandagen. Det var jo feil, og
det var pinlig at det ble sagt, og det var åpenbart at dette
ikke var hennes oppfatning. Så jeg synes statsministeren
bør gå en liten runde også internt for å rydde opp i dette.
Det hadde vært en fordel -- og det å uttrykke selvkritikk
er jo nærliggende.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:30]: For det
første merker jeg meg med glede at det vi nå diskuterer,
er temaer vi ikke kunne ha diskutert for få måneder siden,
for da var det ingen veterandag, det var ikke noe krigskors
som verken forsvarssjefen eller kongen kunne dele ut, og
det var ikke noen minnedag. Nå har vi fått de tingene på
plass, og så diskuterer vi hvordan vi skal ivareta og for­
valte de ordningene. Det er bra, og vi er alle opptatt av at
de skal forvaltes på en best mulig måte.
Men i tråd med det brevet som forsvarsministeren send­
te til Stortinget, har vi vært opptatt av å få til en arbeids­
deling, vi har vært opptatt av at også Stortinget og regje­
ringen skal få gi uttrykk for sin anerkjennelse, og derfor
valgte vi den arbeidsdelingen vi gjorde i år. Men det er
helt åpenbart at vi kommer til å finne andre arbeidsforde­
linger neste år, slik at vi unngår denne striden. Men uan­
sett bør vi glede oss over at vi har fått disse virkemidlene
for å anerkjenne soldatene.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:12:34]: Det er viktig
at denne debatten ikkje overskyggjer tildelinga. Det var ei
verdig og flott markering 8. mai, som var verdig dei som
verkeleg fortente den æra som nasjonen har gitt dei. Der­
for er eg glad for at statsministeren innrømmer feil, for at
han har sagt at dette blei gale, dette blei direkte dumt. Men
det er grunn til å stille spørsmål ved om statsministeren
har forstått den vanskelege situasjonen han har sett Hans
Majestet Kongen i. For det er klart at når statsministeren
tek opp med kongen at han ikkje ønskjer hans deltaking,
da blir det umogleg for kongen å seie noko anna enn at
det er han einig i.
Så mitt spørsmål er: Forstår statsministeren at han har
sett kongen i ein umogleg situasjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:35]: I likhet
med kongen er jeg opptatt av at han skal kunne ha dia­
log med statsministre. Det har han hatt med statsministre
gjennom alle år, og det kommer han fortsatt til å ha, og
kongen er den første til å være opptatt av at det skjer i
fortrolighet. Det er jeg også og respekterer det fullt ut.
Det er riktig som kongen sier, at det var enighet om at
vi la opp til den arbeidsdelingen. Så har jeg gitt uttrykk for
at den striden som nå har oppstått, understreker at vi bør
velge en annen form neste år, eller ved neste anledning, der
kongen også er til stede, at han deltar og forestår overrek­
11. mai -- Muntlig spørretime
3970 2011

kelsen av disse medaljene som er tildelt av Kongen i stats­
råd. Utover det mener jeg det ikke er riktig -- av hensyn til
den dialogen -- å gå inn på enkeltheter i dette. Det avgjø­
rende er at alle ser at vi bør utvikle disse arrangementene
til enda bedre arrangementer i tiden framover.
Trine Skei Grande (V) [10:14:43]: Det er jo ikke
første gang statsministeren snubler i forhold til både parla­
mentarisk praksis og konstitusjonell praksis, og man lager
litt nye prinsipper for både hvordan det konstitusjonelle
monarkiet skal fungere og hvordan parlamentarisk prak­
sis skal være. Derfor er det litt spennende å høre hvilke
overordnede tanker statsministeren egentlig har knyttet til
vårt konstitusjonelle monarki. Hvis det er slik at statsmi­
nisteren syns at rollen som øverste forsvarssjef, som kon­
gen har som øverste general og en av de to firestjerners -- så
vidt jeg vet -- generalene vi har, ikke skal være viktig for
kongen, hvilken rolle syns da statsministeren at kongen
har i et konstitusjonelt monarki? Hvilken rolle syns han at
kongen bør fylle, hvis statsministeren skal fylle de rolle­
ne som kongen som symbol fram til nå har hatt innenfor
Forsvaret?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:41]: Kongen
har som landets statsoverhode en veldig viktig rolle å fylle
som et samlende symbol for landet ved å representere
landet i utlandet og representere oss her hjemme, og han
gjør det på en utmerket måte på veldig mange områder.
Det gjelder Forsvaret, men det gjelder selvsagt også vel­
dig mange andre områder av det norske samfunnslivet som
kongen er statsoverhode for. Det er bra, det bør kongen
gjøre, og det bør vi legge til rette for. Det er faktisk slik at
det vi nå har gjort, også gir kongen nye anledninger nettopp
til å ivareta den rollen. Det at vi har etablert en minnedag,
gir jo en anledning for kongehuset til å delta der -- det er
bra, det er vi alle glad for. Det at vi har gjeninnført Krigs­
korset -- og det er regjeringens beslutning -- gir også Kon­
gen i statsråd mulighet til å tildele det. Vi har audiensene,
og så har vi altså kommet til at det er aller best at kon­
gen også foretar overrekkelsen av Krigskorset ved senere
anledninger. Alt dette bidrar til å gi nye anledninger, nye
plattformer, for både kongen og det politiske Norge til å
markere støtte.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:17:07]: Jeg har tenkt å snak­
ke om noe annet enn kongen, om noe som berører nesten
hver eneste nordmann i løpet av livet.
Hver tredje person i Norge rammes av kreft i løpet av
livet. 26 000 mennesker får diagnosen hvert år. Det inne­
bærer at kreft rammer oss alle, enten fordi vi selv blir syke,
eller fordi noen i familien vår, eller venner, blir det. I fjor
fremmet Høyre 19 konkrete tiltak for hva vi kunne gjøre
for å forbedre krefttilbudet i Norge. Krefttilbudet i Norge
er dårligere enn det utviklingen er i mange andre land. På
dette området er nemlig ikke tid et spørsmål om penger,
tid er først og fremst et spørsmål om liv og helse.
Arne Barsnes ventet fem måneder før han fikk diag­
nosen kreft. Han døde -- og en kreftspesialist sa han ville
vært i live dersom diagnosen hadde blitt stilt tidligere.
Tobarnsmoren Anette Nilsskog fra Stavanger måtte vente
fire vonde uker på diagnose og enda et par uker på be­
handling. Dette er altså ikke bare enkeltstående eksemp­
ler. Helsetilsynet sier at det er stor risiko for at forsinkel­
ser og rot ved diagnostikk fører til tap av liv og helse for
pasienter i Norge.
I Danmark er det innført en 48­timersfrist for å få en
diagnose på kreft. Pårørende som har mistet sine kjære,
har satt i gang en kampanje for å få til denne 48­timers­
fristen i Norge også. Vi støtter den i Høyre. Den støtter
også Helsetilsynets direktør, men helseministeren skal se
på saken og har oversendt den til Helsedirektoratet, som
allerede har sagt at de mener at dette er dårlig ressursbruk.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Vil han, på samme
måten som den borgerlige regjeringen i Danmark sikret
48­timersfrist for kreftdiagnose, sørge for at det blir en
rettighet for pasienter i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:16]: Kreft er
et av de mest alvorlige helseproblemene vi står overfor i
Norge i dag. Ikke minst fordi vi lever stadig lenger, er det
stadig flere mennesker som får kreft. Det er dobbelt ille
når folk må vente med å få en ordentlig diagnose, både
fordi vi vet at det øker farene knyttet til kreft når tiden
går, det reduserer muligheten for vellykket behandling, og
fordi det er en psykisk belastning for mennesker som mu­
ligens har kreft, å gå og vente på en endelig diagnose eller
vente på behandling. Så det er det åpenbart viktig å gjøre
noe med.
Heldigvis er det slik at det over årene har skjedd en god
del. Vi behandler langt flere kreftpasienter enn før, vi har
mye bedre behandlingsformer. For et par tiår siden var det
slik at halvparten av dem som fikk en kreftdiagnose, var
døde etter fem år, mens i dag er det slik at omtrent to tred­
jedeler av dem som får en kreftdiagnose, lever etter fem
år. Denne gradvise forbedringen skjer hvert eneste år.
Vi er opptatt av å gjøre tre ting: Det ene er å fort­
sette å bygge ut kreftbehandlingen for å behandle enda
flere pasienter. Det andre er at vi faktisk har dårlige tall
på hvor lenge folk må vente før de får en diagnose. Der­
for har vi bedt Helsedirektoratet om å komme med gode,
oversiktlige tall -- de vil komme i løpet av kort tid. Da vet
vi mer presist hvor stort eller lite dette problemet er, det
er en forutsetning for å gjøre noe med det. Det tredje er
at man utarbeider retningslinjer for å fastsette egne frister
når det gjelder kreftbehandlingen, i tillegg til de fristene
som gjelder generelt. Hvor stramme de fristene vil være,
får vi komme tilbake til, men det er i hvert fall slik at vi
har bedt om forslag til egne veiledende frister for diagnose
og for behandling.
Erna Solberg (H) [10:21:15]: Det er jo slik at på pasi­
entrettighetsområdet har Arbeiderpartiet hatt en tradisjon
for å være mer en bremsekloss enn et parti som har gått
foran. De pasientrettighetene vi har i dag, er vedtatt av
borgerlige partier og forsterket under borgerlige regjerin­
ger. Derfor er det viktig å sørge for at rettighetene er ty­
11. mai -- Muntlig spørretime 3971
2011

delige og klare på et område hvor det å få tidlig diagnose
er et spørsmål om liv eller død.
Det andre som er viktig, er at man reelt sett vet hva
ventetidene er. Det er altså ventetider for kreftbehandling,
selv om en avdelingsdirektør i Helsedirektoratet sa at de
ikke ville offentliggjøre ventetidene fordi det ikke var greit
å vise at vi hadde ventetider for kreftbehandling.
Mitt spørsmål er da i tillegg til om man vil gi en
48­timers pasientrettighet på diagnostisering: Vil man ha
åpenhet om de faktiske ventetidene fremover?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:29]: Det
spørsmålet representanten Solberg reiser, er vi allerede i
ferd med å gjøre noe med. Vi har bedt om å få tall. I løpet
av juni 2011 -- i neste måned -- vil vi for første gang få
helhetlige, samlede tall for ventetider for behandling av
tykktarmskreft, lungekreft og brystkreft.
Det rare er vi ikke har hatt denne type tall før. Vi har
hatt enkelttall og enkelteksempler, men vi har ikke hatt
samlede oversikter. Det mener jeg er en åpenbar svakhet,
som vi nå gjør noe med. Det er altså ganske nær forestå­
ende at vi kan offentliggjøre gode, helhetlige tall. Da vil
vi få oversikt over hvor stort problemet er.
Det er helt åpenbart at det finnes enkelteksempler på
folk som venter altfor lenge, men det er viktig å vite hvor
omfattende det problemet er. Vi har bedt om forslag til
hvordan vi eventuelt kan lage frister utover de fristene som
gjelder, slik at alle som trenger nødvendig helsehjelp, skal
få en fastsatt individuell frist for behandling.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:23:33]: Erfaringer fra Danmark til­
sier at det ikke er før den øverste politiske ledelsen enga­
sjerer seg sterkt i denne typen spørsmål, at denne typen
ordninger, både med diagnose innen 48 timer, diagnose­
senter og klare rettigheter, kommer på plass. Hvis en gjør
som denne regjeringen og overlater dette til byråkratene i
Helsedirektoratet, kommer det aldri til å bli en realitet.
Det som helseministeren sier om ventetider, er for nors­
ke kreftpasienter som faktisk er i en situasjon der de skal ha
og venter på behandling av kreft, totalt uinteressant. Hvis
jeg får prostatakreft, er det ikke interessant for meg å vite
hvor lenge en prostatakreftpasient måtte vente i fjor. Det
er den type tall regjeringen ønsker å offentliggjøre. Det re­
gjeringen nekter å offentliggjøre, og som helseministeren
avviser, er de faktiske ventetidene for kreftpasienter, den
tiden den enkelte kreftpasient kan forvente å måtte vente,
for dermed å kunne velge behandling der det er kortest
ventetid. Det sier helseministeren nei til. Hvorfor kan ikke
kreftpasienter, som andre pasienter i Norge, få lov til å vite
hva som er forventet ventetid på deres område?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:37]: Det aller
viktigste vi gjør, er å behandle flere pasienter. Det er vi i
gang med. Vi har trappet opp og behandler flere pasienter
enn før og skal behandle enda flere kreftpasienter. Det er
det ene vi gjør.
Det andre vi gjør, er å skaffe oss bedre tall. Helsemi­
nisteren skal svare på disse spørsmålene senere. Akkurat
hvordan tallene skal offentliggjøres, får hun redegjøre for
i detalj, men det avgjørende er at vi nå for første gang får
ordentlige, helhetlige tall om ulike kreftsykdommer, hvor
lenge folk må vente på diagnose og behandling.
Det tredje vi gjør -- og det er et politisk ønske -- er at vi
ser på om vi kan lage enda sterkere og strammere regler
når det gjelder frister.
Så vi er i gang på disse områdene, både med å bygge
ut behandlingskapasiteten, med å få fram bedre tall og i
tillegg se på om vi kan lage strengere frister enn vi har i
dag, hvor det gjelder en generell bestemmelse om at de
som trenger nødvendig helsehjelp, også skal få fastsatt en
dato for behandling. Spørsmålet er om vi nå skal tallfeste
en grense når det gjelder kreftbehandling.
Presidenten: Per Arne Olsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:25:47]: Nå består den dan­
ske modellen av to ting. Det første er en rett til diagnose
innen 48 timer og en rett til å ha gjennomført alt det man
trenger for å få det endelige svaret, i løpet av en måneds
tid. I Norge går pasientene måned på måned og venter i
det uvisse. Fra faglig hold er det sågar antydet at opp mot
1500 mennesker i året får kreft som blir uhelbredelig fordi
man har ventet for lenge.
Fremskrittspartiet har fremmet et forslag om at vi skal
innføre den danske modellen, som den danske, borgerlige
regjeringen har gjennomført med stort hell, i Norge. Det
er et forslag som ligger til behandling denne våren -- nå i
juni. Dette er ikke bare et forslag, dette er et forslag som
handler om mennesker av kjøtt og blod. Dette forslaget er
godt. Vil statsministeren legge prestisjen til side og si til
sine partifeller i salen at de bør støtte et slikt forslag når
det behandles i juni?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:53]: Det vi
vet, er at det er altfor mange kreftpasienter som venter for
lenge, både på å få en diagnose og på å få behandling. Det
vil vi gjøre noe med.
Det ene vi vil gjøre med det, er å finne ut hvor mange
det faktisk er som venter. At noen venter i månedsvis, vet
vi, men vi vet ikke om det er typisk, om det er vanlig, hvor
mange det er. Derfor skal vi i hvert fall få det på det rene.
Det andre vi gjør, er å sørge for at flere kan behandles
raskere. Vi er nå i dialog med Helsedirektoratet om, og
i tilfelle hvordan, vi skal fastsette tidsfrister for behand­
lingen. Det mener jeg er et viktig faglig spørsmål, så det
mener jeg vi faktisk må ha noe faglig dialog om -- se på
den danske modellen, se på faglige vurderinger av ulike
modeller og så komme tilbake med det konkrete forslaget.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:27:53]: Det er ca. et år siden
vårt helsetilsyn sa at kreftbehandlingen ved norske syke­
hus har for høy risiko. De advarte sterkt. Det de også sa,
11. mai -- Muntlig spørretime
3972 2011

var at forsinkelser i diagnostikk er den aller fremste risi­
kofaktoren. For de menneskene som går og ikke har fått
diagnose, men har fått vite at de kanskje kan ha kreft -- det
er en fare for det, de har symptomer på det -- er denne
perioden, det å ikke vite, den aller, aller verste. Derfor er
det utrolig bra, det Danmark har gjort, å innføre fristen
for diagnostikk på 48 timer. Dette vet vi jo faglig. Dette
vet Statens helsetilsyn. Det er jo andre land som gjennom
faglige vurderinger har besluttet en 48 timers frist for dia­
gnostisering. Hvorfor i all verden må regjeringen utrede
dette enda mer?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:55]: For det
første vil jeg understreke veldig sterkt at vi alle helt sik­
kert kjenner mennesker som er i den situasjonen at de ven­
ter på enten en kreftdiagnose eller kreftbehandling. Begge
deler er veldig krevende situasjoner å være i som men­
neske, og det er dobbelt ille at folk må vente, både fordi
det rent faktisk kan forringe behandlingen og øke farene,
og fordi ventetiden i seg selv er en stor belastning. Så det
ønsker vi å gjøre noe med.
Det viktigste vi gjør med det, er å øke behandlingska­
pasiteten -- det er vi i gang med -- men også kvaliteten på
behandlingen. Det er godt å vite at mens det før var slik
at flertallet døde hvis de hadde en kreftdiagnose, er det
nå slik at 2 / 3 overlever en kreftdiagnose og lever gode liv
mange år etter at de har fått en kreftdiagnose. Det er det
viktigste, og vi må få til mer av det.
Så sier jeg at vi er i gang med å skaffe oss bedre tall.
Det kunne selvsagt vært gjort for mange år siden, av flere
regjeringer.
Så skal vi også se på tidsfrister.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:12]: For fem må­
nader tilbake i tid kom regjeringspartia til ei viktig erkjen­
ning. I lag med Kristeleg Folkeparti slo ein fast at ideell
sektor har ein sjølvstendig eigenverdi, og at det er ei poli­
tisk oppgåve å sikre at denne sektoren blir bevart. Me slo
fast at ideelle aktørar må ein gi andre vilkår enn reint kom­
mersielle aktørar. Og me peikte på i lag -- regjeringspar­
tia og Kristeleg Folkeparti -- at det hastar med å få etab­
lert meir langsiktige og føreseielege rammevilkår for dei
ideelle verksemdene.
I førre veka kom tala for 2010. Aftenposten kan vise
til at det altså er 17 institusjonar av ideell karakter alei­
ne som blei lagde ned i 2010. HSH seier at dersom ikkje
den utviklinga me ser no, snur, vil ideell sektor vere
borte innan fem til ti år. Det hastar altså med ei end­
ring. Det me no ser, er at det er dei kommersielle ak­
tørane som vinn på dagens regime. Me ser altså resulta­
ta under ei raud­grøn regjering, som har sagt at dei ikkje
ønskjer bestemor ut på anbod, men barnevernsbarn, eldre
og ruspasientar blir altså sette ut på anbod. For Kristeleg
Folkeparti er det særs viktig. Kristeleg Folkeparti forven­
tar ei avklaring og ein ny kurs i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Er tida no inne
for ein ny kurs når det gjeld å sikre barnevernsbarn,
ruspasientar og eldre ein trygg og god heim?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:13]: For det
første er jeg helt enig med representanten Hareide i at
de ideelle organisasjonene og ideell sektor er veldig vik­
tig -- det er en viktig del av den sosiale kapitalen i Norge,
det er en viktig del av det norske velferdssamfunnet, at
vi har ideelle og frivillige organisasjoner som bidrar på
veldig mange ulike områder.
Så er det grunnleggende sett i hvert fall to måter vi kan
støtte ideell og frivillig sektor på: Det ene er gjennom di­
rekte statsstøtte/tilskudd -- økonomisk støtte -- og det andre
er gjennom å gi dem særfordeler når staten kjøper. Jeg er
opptatt av at når det gjelder den første ordningen, nemlig
det å gi direkte støtte, er det den mest målrettede. Derfor
har vi økt støtten til frivillig sektor kraftig, bl.a. gjennom
at vi nå gradvis trapper opp -- det er vel 1,2 eller 1,4 mrd. kr
-- når det gjelder kompensasjon for moms, som ingen andre
regjeringer har gjort før, og som betyr en betydelig økning
i støtten til frivillig sektor, direkte til frivillige og ideelle
organisasjoner. Det er punkt 1.
Punkt 2 er jo at hvis det er et anbud, f.eks. på et foster­
hjem, og en ideell organisasjon taper, er det normalt fordi
man enten har en høyere pris -- og da vil man jo ofte velge
den billigste, for da kan man få flere plasser -- eller fordi
kvaliteten er dårligere. Likevel har vi sagt at vi er opptatt
av å bruke den adgangen vi har i lovverket, til å forbeholde
noen anbud bare ideelle tilbydere. Det gjør vi nå når det
gjelder f.eks. fosterhjemsinstitusjoner. Der går vi ut med
en egen runde der bare ideelle organisasjoner -- ikke kom­
mersielle -- kan levere inn anbud på fosterhjem. Hvis det
kommer nok der, er det utmerket. Hvis det ikke er nok, vil
det også bli en egen runde etterpå der også kommersielle
kan delta. Det har vi gått ut med nå, og det er et eksem­
pel på hvordan vi altså søker å legge til rette for at vi først
lager en runde med de ideelle og så eventuelt supplerer
med kommersielle.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:34:21]: Det er viktig
å få fram at når det gjeld dei anbodsrundane som me har i
dag, er det mange frivillige institusjonar som vinn dei an­
bodsrundane, men som likevel må leggje ned, anten fordi
det blir for korte periodar eller ein får for lite belegg. Så
eg er heilt einig i det som Arbeidarpartiet sitt landsmø­
te seier i si fråsegn, der ein ber regjeringa om å leggje
fram ei vurdering av korleis ideelle organisasjonar kan få
betre rammevilkår i anbodsprosessar. Eg er heilt einig i det
som Arbeidarpartiet sitt landsmøte seier her, for dagens
anbodsregime er med på å favorisere dei kommersielle
aktørane.
Eg må jo stille eit spørsmål til statsministeren: Er han
nøgd med at me i 2010 opplevde at 17 frivillige institu­
sjonar blei lagde ned, og at me kan risikere at alle er borte
innan fem til ti år? Er det ei utvikling som statsministeren
er nøgd med?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:26]: Nei, jeg
ønsker jo frivillige og ideelle organisasjoner i Norge. Der­
11. mai -- Muntlig spørretime 3973
2011

for trapper vi opp den direkte støtten. Jeg sier det er to
måter staten kan støtte dem på: Det ene er gjennom å gi
bevilgninger -- og vi bevilger nå mer enn før. Det andre vi
kan gjøre, er å si at når staten kjøper f.eks. barnevernstje­
nester/fosterhjem, får ikke de kommersielle lov til å tilby
sine tjenester, det forbeholder vi bare de ideelle. Som jeg
sier, så gjør vi det på noen områder, men likevel er jeg
tross alt opptatt av at det viktigste er at vi får gode tilbud
til barna. Slik at når det gjelder den runden vi nå utlyser,
der det bare er de ideelle som kan komme med anbud, sier
vi at hvis vi ikke får gode nok anbud fra de ideelle der, får
vi også invitere inn de kommersielle, for vi må jo sørge
for at vi har godt nok tilbud til barna -- det må være det
overordnede, uansett.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:36:22]: Den norske vel­
ferdsmodellen består i at det er de ideelle aktørene som
har utviklet og startet velferdsordningene der kommune
og stat har kommet i ettertid, og de har levd side om side.
Det er den norske modellen som nå er truet, gjennom at de
ideelle trues av nedleggelse på grunn av de rammevilkå­
rene de har. Jeg er glad for at statsministeren er så tydelig
på at det har en egenverdi å ha ideelle aktører i det norske
velferdssamfunnet, men det er en realitet at faktisk også
de institusjonene som vinner anbudskonkurranser, likevel
må legge ned på grunn av for lavt belegg. Så sier Arbei­
derpartiets landsmøte i to av sine resolusjoner at disse vil­
kårene må forbedres, og regjeringen bes om å legge fram
en vurdering av hvordan man kan få bedre vilkår. Og som
forrige spørrer sa, så har jo flertallet på Stortinget bedt om
det samme.
Så spørsmålet blir: Når får Stortinget den vurderingen,
og får vi en sak i revurdert nasjonalbudsjett som gjør at
vi får bedret vilkårene?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:33]: For det
første har vi gjort ting som bedrer vilkårene for ideelle og
frivillige organisasjoner, og vi vil gjøre flere ting. Jeg vet
at flere departementer, bl.a. Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet, nå jobber med flere tiltak, og det
er bra. De vil bli lagt fram så raskt de er klare, jeg vet ikke
akkurat når det skjer.
Det jeg prøver å understreke, er at det er mange grun­
ner til at noen avtaler, anbud, ikke forlenges. En grunn er
f.eks. at vi nå har bestemt oss for å bruke mer fosterhjem.
Da er det en del av de gamle institusjonene som ikke lenger
har noe å gjøre, simpelthen fordi barna ikke skal være på
institusjon, de skal være i fosterhjem. Da må vi nedlegge
noen av de institusjonene. Det kan være smertefullt, men
vi kan ikke la hensynet til institusjonene være viktigere
enn barna. Så når vi sier ja til å overføre barna fra institu­
sjon til fosterhjem, blir det mindre behov for institusjoner,
og det er ofte et problem.
Et annet eksempel er geografisk omfordeling, at vi gjør
ting andre steder i landet. Da nedlegger vi et sted og be­
gynner et annet sted. Det kan også være smertefullt. Så
det er veldig mange ulike grunner til at noen institusjoner
nedlegges.
Presidenten: Solveig Horne -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Solveig Horne (FrP) [10:38:47]: Nærmere 200 barn
står i kø for fosterhjem. Regjeringen legger ned institusjo­
ner uten å ha et reelt tilbud på plass. Igjen ser vi at denne
regjeringens aversjon mot private aktører står sterkere og
rammer barn som trenger hjelp.
Statsråd Lysbakken sto i salen i forrige uke og snak­
ket om kvalitet og kvalitet på inn­ og utpust -- kvalitet i
et tilbud som skal gis til de ungene som trenger det. For
Fremskrittspartiet er barna viktigere enn systemet. Frem­
skrittspartiet mener at de private aktørene leverer like god
kvalitet som de andre aktørene. Mangfold og kvalitet må
være hovedfokuset, og en må ønske at alle aktører må
likestilles.
Statsministeren sa selv nå at han favoriserer ideelle
aktører foran private aktører. Hvor ble det av kvaliteten
og mangfoldet? Da blir mitt spørsmål til statsministeren:
Mener statsministeren at de 200 barna som står i kø for
fosterhjem, har tid til å vente på at regjeringen skal se om
de ideelle aktørene har nok kapasitet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:52]: For det
første er jeg veldig for private aktører på mange områder,
også når det gjelder f.eks. fosterhjem. Vi er helt avhengig
av dem.
For det andre tror jeg vi noen ganger snakker litt forbi
hverandre. Når vi sier private, mener vi kanskje to for­
skjellige ting. Det ene vi kan mene, er private ideelle or­
ganisasjoner -- de er i hvert fall ikke kommunale, de er
private ideelle. Det andre vi kan mene, er private kommer­
sielle. Som jeg har sagt flere ganger, mener jeg at begge
deler er viktig, men jeg mener at private ideelle ofte har en
egenverdi. Derfor har vi et regelverk som gjør at vi noen
ganger kan forbeholde anbudskonkurranser for dem. Det
gjør vi nå når det gjelder fosterhjem. Men så har vi sagt
at hvis det ikke fyller godt nok opp med god nok kvalitet,
vel, da inviterer vi også inn de kommersielle. De priva­
te og kommersielle fosterhjemmene utgjør i dag noe sånt
som 80 pst. av tilbudet vi i dag kjøper, slik at det er jo
ingen tvil om at denne regjeringen bruker både ideelle og
kommersielle når det gjelder fosterhjem, fordi vi trenger
begge deler for å gi et godt nok tilbud til barna, og det er
barna som hele tiden er det avgjørende.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:41:01]: Så lenge regje­
ringen legger opp til en rangering av tilbudene, vil dette
ende opp i en systemdebatt. Det er synd, fordi dette drei­
er seg om et område der barnet, brukeren eller pasienten
må stå i sentrum, og der politikken må bygges ut fra bru­
kerens behov. Statsministeren har så vidt vært inne på det,
og det er et perspektiv der som jeg ønsker å løfte frem som
11. mai -- Muntlig spørretime
3974 2011

handler om brukernes mulighet til å velge, brukernes mu­
lighet til å finne frem det tilbudet som oppleves som best
for dem selv.
Innenfor sykehusene synes vi det er uproblematisk. Vi
har fritt sykehusvalg -- i alle fall så fritt som vi får det til,
og har det som en målsetting. Men innenfor behandling,
der hvor det er større forskjeller i tilbudene, der har vi
plutselig mye mer målstyring når det gjelder hvor bruke­
ren er tvunget til å gå. En som skulle på en barneverns­
institusjon og ønsket seg en liten institusjon (presidenten
klubber) der rus ikke var en problemstilling, fikk f.eks.
ikke det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:08]: For det
første er jeg kraftig tilhenger av valgfrihet. Derfor har Ar­
beiderpartiet gjennom mange år gjennomført valgfrihet.
Det var Arbeiderpartiet som startet arbeidet med å inn­
føre fritt sykehusvalg. Det var min forrige regjering som
innførte fastlegereformen, der man fritt kan velge fastle­
ge. Det var Gerhardsen, arbeiderparti­ og SV­byrådet her i
Oslo, som innførte fritt sykehjemsvalg i Oslo. Reell valg­
frihet med hensyn til barnehager kom først da det var full
barnehagedekning. Det viser kanskje at det viktigste bi­
drag til valgfrihet er å få på plass nok plasser, slik at du
kan velge å få barnehageplass eller hva du ellers måtte
ønske å ha. Så valgfrihet er jeg for. Å satse på fellesska­
pet betyr mer valgfrihet, og vi har innført det på en lang
rekke områder -- dette er punkt 1.
Punkt 2 er at jeg merker meg nå at det er en veldig inter­
essant debatt her, hvor jeg er mye mer enig med Kristelig
Folkeparti enn med Høyre og Fremskrittspartiet. Kriste­
lig Folkeparti og regjeringen er enige om at vi skal prøve
å legge til rette for ideelle. Vi er for private ideelle og
prøver å legge til rette for dem. Vi diskuterer hvordan vi
skal få det til. Der er Kristelig Folkeparti og regjeringen
enige. Høyre og Fremskrittspartiet mener at vi ikke skal
legge til rette for de ideelle, men ha full anbudsrunde med
kommersielle og ideelle side om side.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:43:30]: I januar 2008 var
Venstre, Høyre og Kristelig Folkeparti med på å presse
fram et ganske ambisiøst klimaforlik her i denne salen,
som gikk ut på at man i 2020 skulle kutte utslippene med
30 pst. To tredjedeler av det skulle skje innenlands. Det har
statsministeren bekreftet flere ganger overfor meg. Proble­
met er at nå har det gått tre og et halvt år, og ingen ting
har skjedd. Vi går faktisk i feil retning.
For det første: Vi ser gasskraft både på Mongstad og
Kårstø i dag gå for full musikk uten rensing, der de både
slipper ut CO 2 og slipper å betale for disse utslippene. I
budsjettet for 2011 var det bråbrems for klimaforskninga,
og vi har sett at klimameldinga er blitt utsatt. Det eneste
som virkelig har virket på klimautslippene, er finanskri­
sen. Den vil jeg verken gi statsministeren skylda for eller
si at det er et nasjonalt tiltak.
Statsministeren holdt en fantastisk klimatale for sitt
landsmøte i 2007. På landsmøtet i år ble verken ordet
«klima» eller ordet «miljø» nevnt én gang. Han brukte ikke
et sekund på vår tids store utfordring. Venstre er bekymret
både for den labre interessen og sendrektigheten i regje­
ringa. Det jeg spør statsministeren om i dag, er: Kan stats­
ministeren bekrefte at klimameldinga kommer til høsten?
Kan han bekrefte at man ikke svekker mål og tidsplan i
forhold til klimaforliket? Og er han fortsatt enig i at om
lag to tredjedeler av kuttene bør gjøres innenlands?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:16]: Jeg be­
krefter at vi står ved klimaforliket, og en del av det kli­
maforliket er nettopp at vi skal følge det opp, legge fram
nye meldinger og hele tiden evaluere, vurdere både mål
og virkemidler. Så en del av klimaforliket er at vi løpende
vurderer mål og virkemidler. Det må vi gjøre fordi det her
er stor usikkerhet om teknologi, om økonomi, om kostna­
der og hele rammeverket rundt klimapolitikken. Derfor er
det lurt å utvikle politikken undervegs.
Det vi har varslet, er at meldingen skal komme til høs­
ten. Det er klart det er viktig når meldingen kommer, men
det aller viktigste er hva som faktisk gjøres. Og det har
altså vært en formidabel økning når det gjelder satsing på
f.eks. kollektivtransport, jernbane. Det har vært en formi­
dabel økning når det gjelder satsing på fornybar energi.
Etter alt å dømme vil Norge og Sverige -- Norden -- nå få
et stort overskudd av fornybar energi og eksportere store
mengder fornybar energi, fordi vi bl.a. satser så massivt på
grønne sertifikater, som gjør at vi da -- i hvert fall i nor­
malår -- kommer til å selge betydelige mengder kraft til
utlandet, som forhåpentligvis fører til lavere utslipp der,
noe jeg er for.
Så har vi også trappet kraftig opp klimaforskningen.
Men i tillegg til det vi gjør nasjonalt, gjør Norge mye in­
ternasjonalt gjennom f.eks. den satsingen vi har på skog,
der vi får de store reduksjonene. Det spiller ingen rolle for
klimaet hvor kuttene skjer. Det er grunnen til at vi mener
det er viktig at vi gjør mye hjemme, men at de største bi­
dragene til utslippskutt gjør vi gjennom det vi gjør ute,
ikke minst gjennom EUs kvotesystem og gjennom det vi
gjør bl.a. når det gjelder skogsatsingen.
Trine Skei Grande (V) [10:47:15]: Jeg ble egentlig
ikke veldig beroliget av statsministerens svar.
I Soria Moria står det at Norge skal være et foregangs­
land innenfor klima og miljø. I Aftenposten denne ukenvar
det et oppslag med statssekretær Lund, som uttalte: «Det
betyr lite hva Norge gjør alene.» Vi i Venstre er engstelige
for at Lunds uttalelse er en «forsøkskanin» når det gjelder
det som kommer i høstens melding, og at man der trapper
ned på innenlandske tiltak.
Før var det sånn at statsministeren var for at vi også
har et moralsk ansvar og ikke bare gulpet opp igjen et
gammelt Høyre­slagord om mer igjen for pengene, uten
at moral og de delene av dette faktisk blir tatt med. Men i
dag går statsministeren bare for «mer igjen for pengene»
når det gjelder klimapolitikken, må jeg påpeke. Det som
vi er engstelige for, er at Lund her blir «prøvekanin» for
en tilnærming der det heter at Norge ikke trenger å gjøre
noe, for alt kan gjøres utenlands.
11. mai -- Muntlig spørretime 3975
2011

Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:23]: Det er
viktig å gjøre ting både i Norge og i utlandet. Det er fak­
tisk også viktig å gjøre de billigste tiltakene og de som
gir størst effekt først, fordi klimaproblemet er så enormt.
Det angår alle land, og det angår alle sektorer, og det er
veldig, veldig krevende å få store nok utslippskutt. Da er
det veldig viktig at verden setter inn innsatsen der vi får
de største kuttene raskest. Det er jo ikke slik at god kli­
mapolitikk er den politikken som plager oss mest. God
klimapolitikk er den politikken som gir størst kutt, og da
må vi sette inn innsatsen der vi får de største kuttene. Det
er jo grunnen til at Stortinget i klimaforliket bygger opp
under EUs kvotesystem. Det er absolutt -- uten sammen­
ligning -- det mest kraftfulle virkemidlet for å få ned ut­
slippene i Europa. Der setter vi et tak på utslippene, og så
må bedriftene bare innordne seg det taket. Så er det slik
at de bedriftene som kan kutte billig, selger kvoter til be­
drifter som har dyre kuttkostnader. Da får vi større og bil­
ligere kutt og en kraftig teknologiutvikling. Det er veldig
bra.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:49:37]: Statsministeren
skryter av jernbanesatsingen, og det er det grunn til å
gjøre. Det er det tverrpolitisk enighet om her på Stortin­
get, og vi må bare fortsette den offensive satsingen frem­
over. I tillegg må vi få ned bilbruken, spesielt i og rundt
de store byene våre. Dette har vært en fanesak for Venstre
både i regjering og nå utenfor regjering. Nå merket jeg
meg at på Arbeiderpartiets landsmøte hadde man et godt
vedtak om kollektivtrafikk, og jeg er veldig glad for at
Arbeiderpartiet kommer etter.
Mitt spørsmål til statsministeren blir: Betyr dette at
vi fra nå av kan se en mye mer offensiv satsing på kol­
lektivtrafikk spesielt, og dyre bybaneløsninger, som er en
kjempeutfordring i de store byene våre, og kan vi merke
dette allerede i statsbudsjettet for 2012?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:34]: Det er
veldig viktig å satse på kollektivtransport, og det er viktig
av flere grunner. Det er viktig fordi det bidrar til å bedre
framkommeligheten. Vi kan ikke alle kjøre bil, da blir det
for mye køer, og ingen av oss kommer fram. Det er vik­
tig av hensyn til trafikksikkerhet og viktig av hensyn til
miljø. Derfor har denne regjeringen omtrent doblet jern­
baneinvesteringene. Vi har økt satsingen på jernbane kraf­
tig, som er et viktig kollektivtransporttilbud, spesielt rundt
mange av de store byene. Vi har økt belønningsordningen
når det gjelder kollektivtransport i store byer, og vi har
generelt sett styrket kommunenes og fylkenes økonomi,
slik at de kan satse mer på kollektivtransport. Vi er vil­
lig til å gå lenger i å styrke disse ordningene, se på hva vi
kan gjøre for å styrke kollektivtransporten ytterligere, bl.a.
legge til rette for bybaner. Hva slags virkemidler vi skal
sette inn, får jeg komme tilbake til, men mer penger trengs
inn i potten. Jeg kan ikke si for mye om statsbudsjettet for
2012.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:51:42]: Jeg blir veldig
glad når jeg hører statsministeren understreke at vi må sette
inn tiltak der vi får største nytte. Det er jeg helt enig i. Dess­
verre har regjeringen ført en politikk som ikke innebærer
det prinsippet i praksis.
I spørretimen 16. februar tok jeg opp et spørsmål om
Alcoa, som ønsker å bygge et gassbasert aluminiumsverk
i Norge. Hydro, som er delvis statseid, får lov til å gjøre
det i Qatar med regjeringens velsignelse, men Alcoa får
ikke lov til å gjøre det i Norge fordi det vil slippe ut CO 2 .
CO 2 ­renseteknologien er jo, som regjeringen vet, ikke helt
klar ennå.
I den nevnte Aftenposten­artikkelen sier regjeringens
fremste klimatalsmann i Finansdepartementet, Kjetil
Lund, at vi må ikke innføre tiltak som bare gjør at bedrif­
ter flytter utenlands. Han argumenterer altså mot den poli­
tikken som regjeringen er for. Da er spørsmålet: Hvordan
sikrer regjeringen at vi gjør tiltak der de er mest fornuf­
tige, når en samtidig nekter ny industri å etablere seg i
Norge og bruke norsk gass på hjemmebane?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:52]: Det vik­
tigste vi gjør, er nettopp å bruke økonomiske virkemidler,
som f.eks. å være en del av EUs kvotehandelssystem. Det
sikrer at bedriftene får mulighet til å redusere utslippene
ved å selge kvoter, mens de som har dyre utslippskutt, må
kjøpe kvoter. Så blir de alle opptatt av å redusere sine kost­
nader, enten ved å kunne selge kvoter, eller ved å kunne
slippe å bruke penger på å kjøpe kvoter. Det er ingen tvil
om at klimakvotesystemet i EU, som vi er en del av, er det
mest kraftfulle virkemiddelet for å få ned utslipp.
Når det gjelder aluminiumsverk, gasskraftverk, osv., er
det jo ikke slik at jeg sitter og saksbehandler det i Stor­
tinget. Folk som ønsker det, må søke -- og forholde seg til
de retningslinjer regjeringen har trukket opp.
Ellers er det en utfordring for meg å forholde meg til
Fremskrittspartiet, fordi de har sagt at de skal sitte i regje­
ring med Høyre, som ønsker større kutt i Norge enn det
klimaforliket legger opp til. Klimaforliket legger opp til
omtrent 15 mill. tonn reduksjon i Norge. Høyre var for å
kutte over 20 mill. tonn i Norge. Da er det plass til veldig
få nye anlegg i Norge nå.
Presidenten: Nikolai Astrup -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Nikolai Astrup (H) [10:54:09]: Vi måtte gå høyt på
banen for å få trukket regjeringen i riktig retning. Det
eneste partiet som var fornøyd med den klimameldingen
regjeringen la frem, var jo Fremskrittspartiet. Så jeg for­
står at statsministeren og Fremskrittspartiet her er rørende
enige.
Det som bekymrer Høyre, er at det ut fra fremdriften
ikke ser ut til at målene i klimaforliket vil kunne nås. Vi
har hatt fire tapte år i norsk klimaarbeid. Den lille frem­
drift vi kan spore, skyldes -- som statsministeren peker
11. mai -- Muntlig spørretime
3976 2011

på -- politikk som er utformet i EU, og ikke av den nors­
ke regjeringen. Regjeringens klimamelding kommer først
til høsten. Den skal da behandles i Stortinget i 2012. Så
får den budsjettvirkning fra 2013. Da har vi syv år igjen
på å nå de klimamålene som er i klimaforliket. Spørsmå­
let til statsministeren er: Står han ved ikke bare målet om
å kutte utslippene med 20 pst. hjemme, men også målet
om å gjøre det innen 2020?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:12]: Jeg står
ved målene slik de er formulert i klimaforliket og i klima­
meldingen, det gjør jeg. Så får vi legge fram en ny mel­
ding og så diskutere om vi skal justere virkemidler, se på
måten vi gjennomfører det på. At vi skal ha en løpende
evaluering, vurdering, av hvordan vi følger opp klima­
politikken her i landet, er en del av klimaforliket. Hvis
vi hadde hatt alle svar i 2007, hadde vi ikke trengt nye
stortingsmeldinger og nye vurderinger av dette.
Men det er jo ikke slik at det er antall meldinger som
avgjør. Det som avgjør, er hva vi faktisk gjør. Vi har altså
hatt en kraftig økning i satsingen på kollektivtransport. Vi
har innført EUs kvotesystem, som bidrar til kraftige reduk­
sjoner -- omtrent halvparten av Norges utslipp vil være en
del av kvotesystemet til EU. Vi har gjort mye for å utvikle
mer miljøvennlig teknologi. Så har vi fulgt opp klimafor­
liket når det gjelder innføring av grønne sertifikater. Det
vil føre til betydelig kraftproduksjon i Norge og Sverige,
sannsynligvis så mye at vi må eksportere mye kraft.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:56:24]: Det er bra
at statsministeren står ved klimaforliket, som han sa til
representanten Trine Skei Grande, når det gjelder både
målsetting, tidsplan og det at om lag to tredjedeler av
utslippsreduksjonene skal skje her i landet.
Vi har en faglig plukkliste, Klimakur, over 160 nasjo­
nale tiltak. 30 av disse tiltakene er samfunnsøkonomisk
lønnsomme, dvs. at Norge AS tjener penger på å innfø­
re dem. Og det vil gi en reduksjon på 30 mill. tonn CO 2 ­
ekvivalenter.
Vi vet at statsministeren tror på kvotesystemet. Hvis vi
legger en framtidig kvotepris på 350 kr per tonn til grunn,
kan vi innføre tiltak som vil redusere med 3 mill. tonn
i tillegg. Da har vi nådd halvparten av det klimaforliket
hadde som mål. Det er billig. Det er lønnsomt.
Statsministeren har sagt at det viktigste er hva vi gjør,
og ikke når. Mitt spørsmål er: Når vil disse tiltakene
komme?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:30]: Vel,
mange av tiltakene har allerede kommet, eller er i ferd med
å bli innført. Enten det er kollektivsatsing, satsing på for­
nybar energi, nye byggeforskrifter som stiller veldig stren­
ge krav til energibruk i bygg/boliger, mer satsing på kli­
maforskning eller mer satsing på miljøteknologi, så er alt
dette tiltak som er i gang, iverksatt eller er nær forestående,
og som trappes opp. Så vi er i gang med mange tiltak.
Når det gjelder Klimakur, har vi hatt noe vurdering av
den i forbindelse med nasjonalbudsjettet til høsten. Vi vil
komme med en grundigere vurdering av disse tiltakene i
stortingsmeldingen, men jeg er nok redd for at hovedbildet
der er at kostnadene ved utslippskutt i Norge er vesentlig
høyere enn det som ble lagt til grunn i den tiltakspakken
som Klif la fram før den forrige klimameldingen. Det viser
jo bare at det er en utfordrende ting å få store nok kutt i
Norge. Det viser også at det er stor usikkerhet med hensyn
til økonomisk utvikling, f.eks. finanskrise, som påvirker
utslippskuttene mye.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål, som også
blir dagens siste.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:58:45]: Rød­grønne po­
litikere fremstiller gjerne private leverandører av helse­ og
omsorgstjenester som kyniske profittjegere. Så tegnes det
samtidig et glansbilde av det offentlige. Vi kan av og til få
inntrykk av at det er gratis å bo på et offentlig sykehjem,
men vi vet at selv en minstepensjonist må betale rundt
80 pst. av minstepensjonen sin til det offentlige og sitter
igjen med rundt 2 000 kr til klær, fotpleie og presanger til
barnebarn.
Hele ni helseministere, de fleste fra Arbeiderpartiet,
har lovet enerom til alle som ønsker det. Men fortsatt er
det 2 500 personer som mot sin vilje er stuet sammen med
fremmede personer. De kjemper da om plass til familie­
portretter og noen få personlige eiendeler fra to ulike levde
liv. Dette er en vesentlig reduksjon i kvaliteten på tilbudet.
Allikevel krever kommunen fortsatt full egenbetaling fra
begge personene.
Fremskrittspartiet og Høyre har gått inn for en halve­
ring av egenbetalingen for dem som bor på dobbeltrom
mot sin vilje. Synes statsministeren at det kan være en god
løsning, en løsning som kan bidra til å få slutt på denne
uverdige dobbeltromsproblematikken, siden ingen av de
tiltakene som hans egne ministre har kommet med, har
virket?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:06]: Det aller
viktigste er å bygge flere omsorgsboliger og sykehjems­
plasser, og i tillegg til det -- det er veldig viktig -- å satse
på hjemmebaserte tjenester.
Når det gjelder mangelen på sykehjemsplasser, er det
to svar på det. Det ene er å bygge flere sykehjemsplasser.
Det andre er faktisk å styrke de hjemmebaserte tjenestene,
for vi vet at veldig mange mennesker ønsker å bo hjem­
me lenger. Og får vi mer hjemmehjelp, mer hjemmesyke­
pleie, er det dobbelt bra: Flere kan bo hjemme lenger, og
vi reduserer presset på sykehjemmene. Vi gjør begge deler
og ligger veldig godt an når det gjelder å oppfylle våre
målsettinger om flere årsverk i pleie og omsorg, bl.a. for
å kunne lette presset på sykehjem og fordi det er mangel
på sykehjemsplasser.
Så er det slik at vi bygger ut mange nye sykehjem og
omsorgsboliger -- også det stort sett i tråd med de planer
vi har lagt fram -- og bidrar til også å øke antallet enerom.
Når det gjelder spørsmålet om egenbetaling, er det et
11. mai -- Muntlig spørretime 3977
2011

makstak i dag. Jeg husker ikke den nøyaktige prosenten,
men det er en prosentandel av inntekt. Så det er et makstak
i dag. Kommunene står fritt til å sette lavere egenbetaling
enn det, og kommunene står også selvsagt fritt til å sette
lavere egenbetaling dersom noen bor på dobbeltrom mot
sitt ønske.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:01:26]: Jeg konstaterer
at den uverdige dobbeltromproblematikken ikke finner sin
løsning med denne regjeringen.
Men når vi er inne på det med egenbetalingen: Frem­
skrittspartiet fikk i 1989 gjennomslag for et bunnfradrag
på 6 600 kr, og siden det har vi hatt en vesentlig prisstig­
ning, men det har ikke vært noen endring i bunnfradraget.
Det fotpleie, f.eks., kostet i 1989, får du knapt stelt fire
tær for i dag.
Vil statsministeren være med på å øke bunnfradraget i
egenbetalingsgrunnlaget, slik at gamle syke og pleietren­
gende kan ha noe mer igjen til sitt personlige forbruk og
vi unngår at sykehjem framstår som et moderne fattighus?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:07]: Det er
altså et makstak i dag. Det er, som representanten sier, et
fribeløp, et grunnbeløp, du kan trekke fra. Jeg vet ikke når
det sist ble justert, men det er av den type satser som selv­
sagt kan justeres. Jeg tør ikke stå her og nå å love at det
vil bli det, men det er selvsagt ett tema som vi kan se på.
Presidenten: Det er anmodet om og blir gitt anledning
til tre oppfølgingsspørsmål -- først Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [11:02:40]: Jeg håper i det
minste at statsministeren kan være enig i at det er uverdig
for de menneskene som blir stuet sammen på dobbeltrom
mot sin vilje, å måtte dele rom i livets siste fase med men­
nesker de ikke kjenner, og kjempe, som Jæger Gåsvatn sa,
om noen få centimeter for å få hengt opp sine familiebil­
der, og at dette er forhold som man ikke kan være bekjent
av i Norge.
Det er ikke slik, dessverre, at det bare er disse 2 500
som er ufrivillig stuet sammen på dobbeltrom. I Trond­
heim, i det rød­grønne utstillingsvinduet, har ordføreren
innført et nytt begrep som heter «fortetning». Der ber man
altså om penger fra staten for å bygge enkeltrom, for der­
etter å stue dem sammen på enkeltrom, og så kaller man
det fortetningsrom istedenfor.
Er statsministeren fornøyd med at man har skapt et nytt
begrep i norsk politikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:39]: Jeg er
bare fornøyd når vi fullt ut når målet om at alle skal ha en
verdig boform, og at de som ønsker det, skal få enerom.
Igjen er dette et område der det er gjort store framskritt
i løpet av de senere årene. Eneromsdekningen er vesent­
lig høyere enn den har vært tidligere, og vi har kommet
veldig langt. Det er det all grunn til å glede seg over.
Så vet jeg at det er en mager trøst for dem som fortsatt
opplever at de ikke får enerom når de ønsker det, og det er
jo nettopp grunnen til at vi har økt tilskuddene til utbyg­
ging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger med 40 pst.
Det skjedde fra nyttår, nettopp for å få en ytterligere stimu­
lans når det gjelder utbygging av sykehjem og omsorgs­
boliger, slik at vi skal kunne gjøre noe med det problemet
det er at noen fortsatt bor på dobbeltrom når de ønsker å
bo på enerom.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [11:04:38]: Det er faktisk slik at de
foreløpige KOSTRA­tallene viser at eneromsdekningen
det siste året har gått ned. Det som er tilfellet, er at det
fortsatt bor over 2 500 eldre på dobbeltrom i sykehjem,
og arbeiderpartistyrte Trondheim er verstingen blant by­
kommunene. I tillegg til at de har 121 dobbeltrom, har de
innført disse såkalte fortetningsrommene, der de tvinger
eldre -- mot sin vilje -- til å bo to personer på et rom som
er beregnet for én person.
En som bor på sykehjem i Trondheim, betaler i dag i
gjennomsnitt 115 000 kr i året i egenandel for å bo på sy­
kehjem. Mener statsministeren at det er rimelig at en når
en mot sin vilje blir tvunget til å bo sammen med et vilt
fremmed menneske, skal betale samme egenandel som en
person i f.eks. Bærum kommune, som garantert får enerom
på sykehjem?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:37]: Hoved­
bildet er at vi har fått et vesentlig bedre tilbud, men det
er ikke godt nok. Det er også grunnen til at vi har trap­
pet kraftig opp og senest nå fra årsskiftet økte tilskudde­
ne til utbygging av sykehjemsplasser -- jeg mener det er
rundt 900 000 kr per sykehjemsplass, 40 pst. økning. Når
vi øker det øremerkede statlige tilskuddet til sykehjems­
plasser så mye som vi gjør, er det jo nettopp i erkjennelsen
av at vi ser at utbyggingen må skje enda raskere både for
å dekke et økende behov og for å gjøre det som gjenstår
når det gjelder ønske om enerom. Ulike kommuner med
ulik politisk farge sliter med å få enerom til alle, og det er
også grunnen til at vi øker støtten til alle kommuner når
det gjelder enerom.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til siste oppfølgingsspørs­
mål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:06:35]: Jeg vet ikke hvilke
rapporter statsministeren har lest de siste ukene, men i alle
fall har jeg lest en Fafo­rapport fra april i år, som sier at
tjenestetilbudet til eldre over 80 år er redusert, og at veks­
ten i antall nye årsverk i all hovedsak har tilfalt de nye
unge brukerne. Og svært mange får ikke den hjelpen de
trenger. Det er stor mangel på sykehjemsplasser spesielt,
og det er kommuner som har for liten kapasitet og for lav
kompetanse til å gi de sykeste et verdig og godt tilbud.
Verdighetsgarantien brytes hver eneste dag enkelte steder
i landet -- ikke overalt; det finnes også gode eksempler.
Men bildet er at det går den gale veien.
Det at Fremskrittspartiet kommer med forslag og setter
dette på dagsordenen, synes jeg er flott. Men er det ikke
litt pinlig for statsministeren at det rett og slett går den
11. mai -- Muntlig spørretime
3978 2011

gale veien, og at vi som opposisjon må finne på kreative
løsninger for å søke å rette opp i dette?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:42]: Jeg har
ikke lest den Fafo­rapporten, men regjeringen har jo selv
redegjort for at den kraftige økningen vi har hatt i antall
årsverk i pleie og omsorg, også i stor grad har bidratt til å
bedre tilbudet til dem som kalles unge brukere, altså folk
under 67 år. Det kan være multifunksjonshemmede, det
kan være trafikkskadde, det kan være andre som trenger
hjelp. Det er bra at vi har fått flere årsverk i pleie og om­
sorg -- vesentlig flere enn tidligere, en kraftigere økning.
Det er bra.
Men igjen: Det er ikke slik at selv om vi har hatt en
kraftig økning i antall årsverk, er vi i mål. Vi er glade for
at vi har en økning, men vi ser at vi må ha mer. Det er jo
nettopp grunnen til både at vi har økt de øremerkede til­
skuddene, og at vi har økt kommunenes inntekter betyde­
lig, slik at de kan ansette flere. Det er en vesentlig sterkere
utbygging av dette nå enn under den forrige regjeringen.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er omme.
S a k n r . 2 [11:08:47]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det er én endring i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikten som er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Den foreslåtte endringen i dagens spørretime foreslås
godkjent.
-- Det anses vedtatt.
Endringen var som følger:
Spørsmål 8, fra representanten Bjørn Lødemel til olje­
og energiministeren, er overført til finansministeren som
rette vedkommende. Etter anmodning fra finansministe­
ren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 2,
som skal besvares av samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Torgeir Trældal (FrP) [11:09:12]: «I Nordland fylke
sier de nei til gjesteelevgaranti for elever. Dette er elev­
er som ønsker å gå på videregående skoler som kan tilby
idrettslinjer som ikke Nordland har. Det er her snakk om
søknader til tilbud som er etablert ved ordinære videre­
gående skoler. Dette fører til at elever i Nordland fylke
ikke får samme tilbud som ellers i landet.
Hva mener statsråden om behandlingen Nordland fylke
gir sine skoleelever, og vil statsråden gripe inn slik at
fylkeskommunen stiller gjesteelevgaranti?»
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt her presi­
dentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:09:53]: Ungdom som
har gjennomgått grunnskolen eller tilsvarende opplæring,
har lovfestet rett til tre års videregående opplæring. Denne
retten gjelder i utgangspunktet det fylket hvor man er
bostedsregistrert ved søknadsfristens utløp.
Ungdom som søker Vg1, skal oppgi tre alternative ut­
danningsprogram de ønsker, i prioritert rekkefølge. De har
rett til plass på ett av disse programmene, men det er ikke
rett til plass ved én bestemt skole.
Etter gjennomgått Vg1 har man rett til to års videre­
gående opplæring innen et programområde som bygger på
det utdanningsprogrammet man har valgt, men man har
ikke rett til å få det programområdet man prioriterer. Hvil­
ke programområder det gis tilbud om det andre og tredje
året, er avhengig av tilbudet i fylket.
Fylkene skal altså i stor grad komme elevene i møte når
det gjelder ønske om videregående opplæring, men de skal
også ta hensyn til nasjonale mål og det behovet samfunnet
har for videregående opplæring i alle utdanningsretninger.
Jeg vil også peke på ordningen med at noen tilbud i
videregående opplæring er landslinjer eller landsdekken­
de tilbud. Dette er tilbud det bare er grunnlag for å ha i
ett eller noen få fylker. Disse tilbudene har elevene rett
til å søke uansett hvor i landet de bor, og søkere fra hele
landet stilles likt ved inntak. Staten finansierer lands­
linjene, mens de landsdekkende tilbudene finansieres av
fylkeskommunene.
Fylkeskommunene kan i tillegg velge å kjøpe plasser i
andre fylker og/eller å selge plasser til andre fylker. Dette
skjer i relativt stor grad, men omfanget av dette er opp til
fylkeskommunene selv å bestemme. Det er også opp til fyl­
keskommunene selv å bli enige om gjesteelevsoppgjøret i
slike tilfeller.
Jeg synes det er svært positivt at fylkeskommunene
på ulike måter samarbeider slik at elevene får et så godt
og bredt tilbud som mulig. Jeg vil imidlertid ikke påleg­
ge dem noen plikt til å stille gjesteelevgaranti utover de
ordningene som eksisterer i dag.
Torgeir Trældal (FrP) [11:11:52]: Jeg vil takke for
svaret. Det var vel slik som jeg hadde forventet.
Da vil jeg følge opp overfor ministeren. Det er rett som
statsråden sier om hvordan regelverket er. Og at vi ikke
kan gå inn og gripe inn i demokratiet i Nordland fylke,
har jeg forståelse for. Men ser ikke statsråden at det blir
en forskjellsbehandling slik som det er nå?
Kan statsråden være åpen for å lovfeste fritt skolevalg,
slik at vi kan slippe å få forskjell på fylkene -- noen fylker
er dårlige, og noen fylker er bedre -- slik at det blir likhet
uansett hvor man bor i landet? Vil statsråden nå -- forhå­
pentligvis -- legge fram en ny lov som gjør at alle blir stilt
likt, uansett bosted i Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:44]: Jeg tror fritt
skolevalg på tvers av fylkesgrenser over hele landet ville
medført noen utfordringer som kunne være veldig kre­
vende for fylkene å håndtere -- f.eks. når det gjelder å plan­
legge kapasitet, og f.eks. i forhold til de elevene som, la
oss si, bor i Oslo, men som bare kommer inn i Finnmark.
11. mai -- Ordinær spørretime 3979
2011

Man kan se uante problemstillinger knyttet til det. Derfor
er det viktig at fylkene har en viss fleksibilitet. Jeg vet
at veldig mange fylker samarbeider godt for å imøtekom­
me elevene så langt som mulig. Men jeg har ingen planer
om å legge fram et lovforslag om fritt skolevalg uansett
hvor man bor, og et felles karakterbestemt opptak for hele
landet.
Torgeir Trældal (FrP) [11:13:34]: Da vil jeg utfordre
på en litt mykere modell, siden man ikke vil ta alt i bruk.
Vi er jo en idrettsnasjon. Vi som er på Stortinget, og
folk i resten av landet kan være stolte av det våre idretts­
utøvere presterer over hele verden, i alle slags idretter.
Det problemet som jeg tar opp, gjelder idrettslinjer. Vil
det være mulig for statsråden om ikke å se på det totale
frislipp, så å lage ordninger for idrettslinjer, som ikke fin­
nes i hvert fylke, som gjør at det blir lettere å søke seg bort
for elever som bor i distriktene, slik at de har like mulig­
heter til å nå opp i en idrettskarriere og gjøre en god jobb
for nasjonen Norge?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:14:26]: Jeg overskuer
ikke hva slags andre utfordringer det vil gi. Jeg tror bare
jeg har lyst til å komme med én oppfordring. Jeg vet at det
er krevende for fylkene å sørge for at de har god bredde i
tilbudet på videregående opplæring i sitt fylke. Og særlig
for et fylke som Nordland, som er et desentralisert fylke,
er det krevende både å prøve å imøtekomme ønsket om
at elevene kan bo hjemme mens de går på videregående
skole -- det er ganske avgjørende for å fullføre og trives
mens man går på skolen -- og samtidig ha god bredde i
tilbudene.
Jeg har ikke lyst til å gå lenger enn til å oppfordre fyl­
kene til å samarbeide, slik at elevenes førstevalg så langt
som mulig kan innfris. Men dette er et spørsmål som til
syvende og sist må avgjøres lokalt.
S p ø r s m å l 2
Gunnar Gundersen (H) [11:15:32]: Jeg vil gjerne
rette et spørsmål til finansministeren:
«I spørretimen 30. mars innrømmet ikke statsråden fra­
drag for den del av lønn til utenlandske sesongarbeide­
re som ble utbetalt kontant. Dette er urimelig og skaper
mange praktiske problemer. For å være fradragsberettiget
må kontantdelen innberettes og oppgis til myndighetene.
Høysesongen nærmer seg raskt, og kontanter er et lovlig
betalingsmiddel i Norge.
Har statsråden kommet til den konklusjon at kontant­
delen skal kunne utgiftsføres så lenge den er under lovens
krav om 10 000 kr?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:16:09]: Som redegjort
for i det svaret jeg ga 30. mars i år, har den vedtatte ord­
ningen som formål å redusere bruken av kontante beta­
lingsmidler. Grunnen til det er at vi mener det er viktig for
å redusere flere typer økonomisk kriminalitet, ikke bare
skatte­ og avgiftsunndragelser. Ordningen har også et vi­
dere formål enn å gi ligningsmyndighetene kontroll med
enkelte fradragsposter, som f.eks. lønnsytelser.
Ordningen har sin bakgrunn i et forslag fra Skatteunn­
dragelsesutvalget, NOU 2009:4 Tiltak mot skatteunndra­
gelser. Et flertall i utvalget ville ha et mer omfattende for­
bud mot bruk av kontanter. Et mindretall mente at den
ordningen som nå er vedtatt med fradragsnekt, var et til­
strekkelig tiltak for å begrense kontantbruken hos nærings­
drivende. Ved den løsningen som nå er valgt, er kontan­
ter fortsatt lovlig betalingsmiddel i Norge. I dette ligger
det at betaleren fortsatt kan velge å foreta større oppgjør i
kontanter, men med den konsekvens at fradragsretten går
tapt. Dette ble det redegjort nærmere for i det lovforslaget
som Stortinget sluttet seg til.
Det er utgangspunktet både i skatteloven og i merver­
diavgiftsloven at det bare skal gis inntektsfradrag eller fra­
drag for inngående avgift når betalingen skjer via bank
mv. Unntaket for betalinger mindre enn 10 000 kr gjel­
der bare når betalingen samlet ligger under beløpsgrensen.
Hva som er å anse som en betaling ved anvendelsen av
beløpsgrensen, er også presisert i loven. For lønnsytelser
innebærer bestemmelsen at alle utbetalinger for samme år
til én person anses som en samlet betaling ved anvendelsen
av beløpsgrensen.
Dette er loven slik Stortinget har vedtatt den, og det er
dette Skatteetaten nå forholder seg til ved oppfølgingen av
ordningen. En løsning i tråd med det som representanten
spør etter, må eventuelt skje ved endringer av de relevante
bestemmelsene i skatteloven og merverdiavgiftsloven.
Som redegjort for i mitt svar 30. mars i år, ser jeg at
ordningen kan innebære enkelte utfordringer, fordi fast­
lagte betalingsrutiner må legges om. Etter hvert som slike
tilpasninger er gjennomført, tror jeg ordningen vil funge­
re greit for de fleste, også for arbeidsgivere i landbruket.
Jeg vil imidlertid be Skattedirektoratet om framover å ha
fokus på om ordningen innebærer praktiske hindringer på
lønnsområdet som ikke kan kompenseres med forholdsvis
enkle tiltak.
Gunnar Gundersen (H) [11:18:51]: Jeg takker for
svaret. Det er godt at finansministeren vil be om at det
følges opp.
Fradragsnekt er greit nok utover de 10 000 kr som Stor­
tinget har bestemt, men dette er jo den kontantdelen som
går til utlendinger som bl.a. må vente kanskje en måned på
ID­kort, og som må vente på å få det praktiske gjennom­
ført. Dermed er det for svært mange av dem helt nødvendig
å få en liten kontantandel rett og slett for å overleve.
Dette dreier seg ikke bare om hvor mange det er, eller
om hvor stort problemet er. Det er et prinsipp. Vi har fort­
satt kontanter i Norge. Hvis finansministeren vil avvik­
le kontanter helt, bør han heller ta den diskusjonen enn å
nekte at man får utgiftsført reelle utgifter. Det jeg får mel­
dinger om i dag, er at nå utvikles det ordninger hvor man
låner penger, så betaler man tilbake lån, og så tar man hele
beløpet som overføring via bank. Det må være uheldig.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:19:56]: Jeg har ingen
planer om å avvikle kontanter som lovlig betalingsmiddel.
11. mai -- Ordinær spørretime
3980 2011

Snarere har jeg i en helt annen sak, litt lenger nord i lan­
det, sagt at kontanter er lovlig betalingsmiddel. Det betyr
at folk både kan få sette penger inn i banken og ta penger
ut i form av kontanter.
Så ser jeg at det kan dukke opp praktiske problemer,
som representanten Gundersen her er inne på. Nå er jo
loven vedtatt, og det betyr at for sesongen vi går inn i i
år, må nok den loven vi nå har vedtatt, gjelde. Men jeg vil
holde muligheten åpen for å kunne foreta justeringer der­
som det skulle vise seg at det er uoverstigelige eller veldig
vanskelige praktiske problemer. Men jeg legger til grunn
at denne ordningen etter en viss innkjøring kommer til å
fungere veldig bra. Jeg tar et lite forbehold hvis det skul­
le vise seg at det er helt spesielle problemer som vi ikke
har tenkt på.
Gunnar Gundersen (H) [11:20:54]: Uoverstigelige
problemer vil det neppe skape. I slike spørsmål finner man
alltid løsninger, men spørsmålet er jo om de løsningene
er heldige. Jeg noterer meg at Bondelaget påpeker at det
snarere vil komme til å skape større problemer med svart
arbeid enn mindre.
Saken litt lenger nord illustrerte jo at kontanter faktisk
er nyttige, særlig for ideelle organisasjoner, og jeg skjøn­
ner at statsråden ikke vil ta den kampen. Vi har jo et mye
strammere regelverk enn f.eks. EU -- med 10 000 kr i
forhold til 10 000 euro.
Jeg vil egentlig bare appellere til den sunne fornuft. Jeg
tar med meg at statsråden i hvert fall vil se på dette foran
neste års sesong, og da tenker jeg at vi får en endring av
regelverket, slik at kontantdelen kan utgiftsføres.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:21:51]: Bare to korte
merknader til slutt. For det første er jo dette en sak som
har pågått en stund. Det har vært en utredning, slik at en
har hatt rimelig bra tid til å tilpasse seg. Det er vel også
slik at mange av dem som nå kommer fra utlandet og
jobber f.eks. i landbruksnæringen, er folk som har et mer
langvarig ansettelsesforhold -- for å bruke det uttrykket.
Jeg tror det hadde vært mulig å tilpasse seg på forhånd,
men jeg skal følge med og anvende sunn fornuft dersom
det viser seg at det blir praktiske problemer en må løse i
denne saken.
Presidenten: Stortinget går nå til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Bjørn Lødemel til
olje­ og energiministeren, er overført til finansministeren
som rette vedkommende.
Bjørn Lødemel (H) [11:22:42]: Eg har stilt følgjande
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«I Nationen 4. mai 2010 uttaler styreleiaren i Eidsdal
kraft at dei blir skatta til konkurs, og grunnrenteskatten
er ein av grunnane til det. Han må no plombere anleg­
get og redusere produksjonen for å tilpasse seg grensa for
grunnrenteskatt. Vi ser fleire liknande eksempel. På Små­
kraftdagane på Værnes lova statsråden å sjå på grunnren­
tespørsmålet. Høgre ønskjer å heve innslagspunktet for
grunnrenteskatt til 10 MW for å nytte ut ressursane i
vassdraget og investeringane som er gjorde.
Støttar statsråden dette?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:23:19]: Vannkraftpro­
duksjon gir potensielt en særskilt høy avkastning, såkalt
grunnrente. Det skyldes at produksjonen av vannkraft er
basert på utnytting av en knapp naturressurs. En riktig ut­
formet skatt på grunnrente vil således ikke påvirke kraft­
selskapers investeringsbeslutninger. Da vil et prosjekt som
er lønnsomt før skatt, også bli lønnsomt etter skatt. Dette
tilsier at en i størst mulig grad bør beskatte grunnrente før
en benytter andre såkalte vridende skatter. Grunnrenteskat­
ten på kraftanlegg er derfor i utgangspunktet en nøytral
skatt som ikke skal påvirke investeringsbeslutninger.
I grunnrenteskattesystemet for kraftverk er det imidler­
tid en nedre grense på 5 500 kVA. Kraftverk under denne
grensen betaler ikke grunnrenteskatt, men kraftverk over
grensen betaler grunnrenteskatt for hele sin produksjon.
Grunnrenteskatten er ikke uavhengig av produksjon og
inntekter, men fastsettes -- dette blir litt teknisk -- som
en normert markedsverdi av det enkelte kraftverks pro­
duksjon i inntektsåret fratrukket driftsutgifter, konsesjons­
avgift, eiendomsskatt og avskrivninger. I tillegg gis det
fradrag for en friinntekt som skal hindre at risikofri av­
kastning blir ilagt grunnrenteskatt. Dersom friinntekten er
større enn overskuddet, betales det ikke grunnrenteskatt.
For kraftverk med marginal lønnsomhet vil grunnrente­
skatten dermed ikke påvirke selskapets verdier etter skatt,
og grunnrenteskatten vil dermed ikke hindre utbygging av
lønnsomme kraftverk.
Det er riktig at den nedre grensen i grunnrenteskatten
for kraftanlegg gir incentiver til å tilpasse ytelsen for å
unngå grunnrenteskatt, ved at det bygges mindre verk enn
det som kanskje er samfunnsøkonomisk optimalt.
Det har vært lansert ulike forslag. Heving av grensen vil
ikke løse disse skattemotiverte tilpasningene. Tvert imot
vil virkningene av slike tilpasninger bli forsterket siden en
høyere grense vil føre til tilpasninger hos større kraftan­
legg. Jeg støtter derfor ikke en heving av nedre grense i
grunnrenteskatten på kraftanlegg.
Bunnfradrag har også vært nevnt som en mulighet
for å avhjelpe de utfordringene som representanten spør
om.
Så er det slik at konsesjonsmyndighetene skal foreta en
avveining av de samlede fordeler og ulemper for samfun­
net. Optimalisering av ressursutnyttelsen vil også inngå i
en slik avveining.
For å unngå skattemotivert dimensjonering av kraft­
verk er faktisk det beste forslaget å oppheve den nedre
grensen i grunnrenteskatten. Men det kunne på den andre
siden ført til at småkraftverk som i dag ikke er omfattet
av grunnrenteskatten, blir grunnrenteskattepliktige. Regje­
ringen har således ingen planer om å endre den eksiste­
rende grensen på 5 500 kVA eller å innføre bunnfra­
drag.
11. mai -- Ordinær spørretime 3981
2011

Bjørn Lødemel (H) [11:26:28]: Eg takkar for svaret.
Dette spørsmålet blei stilt til olje­ og energiministeren
fordi han skapte forventningar då han var på Småkraftda­
gane på Værnes. Eg er glad for at finansministeren ville
kome og svare på vegner av han, men håper han også vil
ta med seg desse bekymringane tilbake igjen.
Så ser eg at det ikkje er samsvar mellom det finansmi­
nisteren og olje­ og energiministeren seier om konsekven­
sane ved at eit botnfrådrag får grunnrenteskatt. I Teknisk
Ukeblad viser olje­ og energiministeren til at oppsplitting
av kraftverk i mindre delar vil bli vurdert i ei konsesjons­
handsaming og dermed føre til at det ikkje blir konsesjon
for eit kraftverk som er splitta opp på den måten. Talar
ikkje også dette for at ein kan gjennomføre tiltak slik som
Høgre har føreslege?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:18]: Grunnen til at
finansministeren svarer, er jo at skatt er noe finansminis­
teren er opptatt av.
Men for å kommentere det som spørreren var inne på
til slutt her, er det jo slik at dersom et kraftverk tilpas­
ses til nedre grense eller splittes opp i strid med det som
vil være optimal ressursutnyttelse, vil konsesjonsmyndig­
hetene kunne vurdere om det er grunnlag for å gi kon­
sesjon etter vassdragslovgivningen. Det er imidlertid det
enkelte kraftverk som er beregningsenhet for grunnrente­
inntekten. Begrepet «kraftverk» er også nærmere presisert
i skatteloven med tilhørende forskrift, herunder hva som
skattemessig skal anses som ett eller flere kraftverk. Et
vannkraftanlegg kan derfor i skattemessig forstand bestå
av flere kraftverk, som hver for seg er beregningsenhet for
grunnrenteskatt.
Det er et komplisert spørsmål. Det har vært lange dis­
kusjoner, men vi har kommet til at det som nå er syste­
met, med en nedre grense, i grunnen er det beste som dette
systemet kan frambringe p.t.
Bjørn Lødemel (H) [11:28:29]: Eg takkar for svaret.
Høgre ser på småkraftnæringa som pioner i nærings­
utvikling i distrikta. Dessverre har den raud­grøne regje­
ringa gjort svært lite for å leggje gode rammevilkår for
denne næringa. Ordninga med grøne sertifikat var langt
på veg ferdigforhandla då regjeringa overtok i 2005. Alle
har sett løftebrotet når det gjeld overgangsordningar for
grøne sertifikat.
Det er svært alvorleg når pionerane i småkraftnæringa
seier at dei blir skatta i hel og må tilpasse produksjonen
til eit skatteregime. Kva vil statsråden gjere for å betre
rammevilkåra for småkraftnæringa?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:29:08]: Først en liten
merknad som berører skattespørsmålet, og det er at enten
det er grunnrenteskatt eller andre skattearter, så skaper det
at man har et fribeløp eller en nedre grense, det man kal­
ler terskelvirkninger, som er en krevende utfordring også
i andre deler av skattesystemet. Så jeg er klar over at det
som skjer her, kan skape en del utfordringer.
Når det gjelder det siste, er jo ordningen med grønne
sertifikater det viktigste vi nå skal gjennomføre for også å
oppfordre til en bedre utnyttelse bl.a. av småkraftverk. Det
vil gjenstå å se hvor stor virkningen blir, men jeg har store
forhåpninger om at ordningen med grønne sertifikater er
et godt svar på det spørsmålet representanten reiser.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Harald T. Nesvik (FrP) [11:30:10]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Den norske paviljongen på Disneys Epcot­senter i
Florida har nesten vært uforandret siden den ble etablert
for nærmere 25 år siden. Dette gjør at den nå fremstår som
meget umoderne, og vi fremstilles som nasjon og folk på
en måte som ikke er reell. Dette er en meget viktig utstil­
lingsarena for norsk reiseliv, og elleve millioner besøker
senteret hvert år. Det vil koste ca. 20 mill. kr å ruste opp
paviljongen.
Vil statsråden sørge for at staten kan bidra med
5 mill. kr til dette arbeidet?»
Statsråd Trond Giske [11:31:02]: Norge har i dag
verken eierskap eller ansvar for den norske paviljongen
på Epcot­senteret. Den norske paviljongen ble solgt til
Disney i 1992, og etter dette fortsatte Norge samarbeidet
med Disney ved å støtte paviljongen med 200 000 dollar
hvert år fram til 2002. Spørsmålet om videre økonomisk
støtte til den norske Epcot­paviljongen var oppe igjen i
2006. Da støttet Innovasjon Norge og UD et forprosjekt,
som hadde som formål å definere finansieringsbehovet
for å få på plass en ny norgesprofileringsfilm, med sikte
på at prosjektet i hovedsak skulle finansieres av norske
næringslivsaktører med interesse i USA.
Finansieringsbehovet ble anslått til 18 mill. kr. Etter
noen runder med private aktører ble konklusjonen den
gang at det var behov for 12 mill. kr fra statlig hold, og
etter samråd med ledende internasjonale filmprodusenter
og med reiselivsnæringen, bl.a. gjennom reiselivets mar­
kedsstrategiske råd, ble det besluttet ikke å støtte prosjek­
tet videre i 2007. Siden har Innovasjon Norge fått laget en
ny norgesprofileringsfilm i digitalt HD­format til bruk i
sitt markedsføringsarbeid utenlands. Denne filmen er til­
budt Disney til bruk i paviljongen vederlagsfritt. Dette er
imidlertid avslått fordi Disney kun godtar egne filmpro­
duksjoner eller produksjoner gjort av et fåtall sertifiserte
filmprodusenter.
Per i dag finnes det ikke noe anslag for hvor mye en
ny film som tilfredsstiller dagens Disney­krav til innspil­
ling i digitalt HD­format, vil koste. I 2007 var anslaget
18 mill. kr uten kravet til innspilling i digitalt HD. Det
er derfor grunn til å forvente at prosjektet vil ha en klart
høyere kostnad i dag.
I nært samarbeid med norsk reiseliv og en egen mar­
kedsgruppe for USA gjør Innovasjon Norge krevende prio­
riteringer i valg av markedsføringsmetoder for å frem­
me Norge som reisemål i USA. I markedsgruppen er det
enighet om at markedsføringsmidlene best benyttes gjen­
11. mai -- Ordinær spørretime
3982 2011

nom videreutvikling av nettbasert markedsføring i sosiale
medier og på nettsiden visitnorway, gjennom tv­ og radio­
produksjoner og annet presserettet arbeid i Norge og USA,
og ikke minst ved målrettet bearbeiding av turoperatører
som selv reiser fra USA til Norge.
Vi behandler for tiden en søknad om statlige midler til
en ny film og en generell utbedring av paviljongen, men
har ennå ikke avklart det spørsmålet.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:33:25]: Jeg må si at over­
raskelsen er stor over svaret fra statsråden her, og ikke
minst over kontrasten til svaret som tidligere minister Odd
Eriksen ga Ulf Leirstein i brev av 24. april 2006, der han,
til spørsmålet om Epcot­paviljongen og filmen, skriver
følgende:
«Jeg er enig med representanten Leirstein i at det
er viktig å benytte virkemidler i Norgesprofilerings­
arbeidet som viser et oppdatert og riktig bilde av
Norge.»
Han ville igangsette et forprosjekt.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil ikke statsråden
følge opp det som en tidligere næringsminister fra Arbei­
derpartiet har sagt? Og videre: Ser ikke statsråden at det
er viktig, på en arena der man har elleve millioner besø­
kende i et marked der Norge allerede er profilert, og bør
være ytterligere profilert, at den filmen som presenteres,
er oppdatert og framstiller Norge på korrekt måte?
Statsråd Trond Giske [11:34:34]: Det svaret som re­
presentanten viser til, var gitt midt under den forrige vur­
deringen som, i 2007, endte med en konklusjon om at man
ikke ville gå inn.
Jeg har personlig hatt møte med folk blant interessen­
tene her -- Disney selv -- som har argumentert sterkt for
at vi burde lage en slik film. Det jeg reagerte på, er at de
har veldig snevre rammer for en fri konkurranse og mu­
ligheten for å få ned prisen på en slik produksjon. Fak­
tisk er budsjettet man snakker om, omtrent på størrelse
med budsjettet for en norsk spillefilm, som jeg kjenner
godt fra Kulturdepartementet. Det framstår for meg som
en veldig dyr produksjon til en såpass begrenset plattform.
Den filmen fra Innovasjon Norge som vi har tilbudt, burde
dekke formålet. Vi må spørre: Får vi mer igjen for penge­
ne ved å bruke dem her eller andre steder, for vi må bruke
skattebetalernes penger på en best mulig måte?
Harald T. Nesvik (FrP) [11:35:40]: Jeg er helt enig
i statsrådens utgangspunkt, at vi skal bruke skattebetaler­
nes penger på en best mulig måte. Hvis man får med pri­
vate aktører, som man gjorde sist gang dette ble etablert, i
1988, og vi tar utgangspunkt i 20 mill. kr, vil staten bidra
med ca. 5 mill. kr -- altså en fjerdedel. Til sammenlik­
ning: På noen få dager i Berlin under Grüne Woche bruk­
te Landbruks­ og matdepartementet sammen med Innova­
sjon Norge 5,5 mill. kr på dagene under utstillingen. Da
kan vi stille spørsmålet: Hvordan bruker vi best skattebe­
talernes penger? Dette gjelder markedsføring i et marked
der vi kan få en betydelig turiststrøm til Norge. Faren er
der faktisk også for å miste turister, og muligheten til å
profilere oss som nasjon kan også falle bort, for hvis man
gjør alvor av å gjøre den om til en skandinavisk stand,
mister vi litt av det vi har snakket om tidligere, nettopp
at Norge må profilere seg selv som et reisemål. Ser ikke
statsråden den vinklingen? Så håper vi også statsråden vil
få fortgang i saken i departementet, nettopp med tanke på
å kunne se på et bidrag til denne filmen.
Statsråd Trond Giske [11:36:54]: Det er to sider ved
denne saken. Det ene er norgesprofilering, som jeg tror vi
er enige om at er viktig, og som UD har ansvaret for. Det
er også UD som tidligere har stått for hoveddelen av sta­
tens bidrag til Epcot. Så er det reiselivssatsingen, og der
er det slik at Innovasjon Norges prioriteringer i samarbeid
med reiselivsnæringen er at vi bruker 5,5 mill. kr i året på
total markedsføring i USA. Så selv med det bidraget på
5 mill. kr av kanskje 20 mill. kr ville det spist opp ett helt
års markedsføringsbudsjett i USA.
Jeg er likevel villig til å se på det. Dette er interessant,
særlig hvis det kan utløse ganske betydelige private midler
som vi ellers ikke ville ha fått, til norgesprofilering eller
markedsføring i USA. Derfor har vi ikke konkludert med
et nei til denne søknaden. Vi skal være i dialog med ak­
tørene, se hva kostnadene kommer til å bli, se om det er
en mulighet til å reise disse private pengene, og så se om
dette er en god bruk av pengene for norgesprofilering og
for markedsføring inn mot reiselivet.
S p ø r s m å l 4
Jon Georg Dale (FrP) [11:38:14]: «Sunnmørsposten
skriv 3. mai at fagskulane i Møre og Romsdal har vekst i
søkartala for komande studieår. Likevel er situasjonen at
dersom fagskulane skal kunne utvide sitt tilbod, vil dette
gå ut over det vidaregåande tilbodet i fylket. Det at sta­
ten ikkje finansierer dette tilbodet, medfører dermed at
ein vert hengande etter med teknologisk utstyr innan desse
utdanningane, men også at den vidaregåande opplæringa
får mindre rammer i fylket.
Vil statsråden no syte for statleg fullfinansiering av
fagskulane?»
Statsråd Tora Aasland [11:38:52]: Som kjent ved­
tok Stortinget i forbindelse med forvaltningsreformen å
overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkes­
kommunene fra og med 2010, altså i fjor. I tråd med
dette ble imidlertid fagskoler som tidligere fikk tilskudd
over Kunnskapsdepartementets budsjett, overført til fyl­
keskommunenes rammetilskudd gjennom Kommunal­ og
regionaldepartementets budsjett fra og med statsbudsjet­
tet for 2010. Midler til fagskoler over Helse­ og om­
sorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsord­
ning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd,
men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av
Helsedirektoratet.
Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å
føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til
fagskolene som tidligere lå under kap. 6A i privatskole­
11. mai -- Ordinær spørretime 3983
2011

loven, for å sikre stabile rammer og videre drift av disse.
Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjonalt ned­
slagsfelt som er økonomisk sårbare, og som slik sett skil­
ler seg fra de tekniske og helse­ og sosialfaglige fagsko­
letilbudene.
For de øvrige fagskolene er det fylkeskommunene som
har ansvar for at det er godkjente fagskoletilbud i fylke­
ne som tar hensyn til både lokale, regionale og nasjona­
le kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av midler
til fylkeskommunene knyttet til fagskoler, er ikke endret
med overføringen til fylkeskommunenes rammer. Bevilg­
ningene for ett år er basert på elevtallet to år tidligere,
og det er fra Kunnskapsdepartementet og Kommunal­ og
regionaldepartementet ikke reduserte rammer for fagsko­
lene. Slik finansierer altså staten via fylkeskommunene
fagskoleutdanningene.
Det er positivt at det også til fagskolene registreres økt
søkning på linje med det vi ser i søkningen til universiteter
og høyskoler. Økt søkning til både fagskoler og universi­
teter og høyskoler byr på en utfordring med hensyn til di­
mensjonering av tilbud. I dette må fylkeskommunene gjøre
sine prioriteringer innenfor sine rammer når det gjelder
hvordan de skal håndtere økt søkning til fagskolene.
Jeg har ansvar for å utvikle fagskolepolitikken og føre
tilsyn med at fagskoleloven blir overholdt. Det er etablert
en godkjenningsordning for nye fagskoletilbud i Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen -- NOKUT. Det er oppret­
tet et nytt nasjonalt fagskoleråd, og videre arbeides det med
å etablere bedre statistikk og et system for konsultasjon
mellom relevante aktører på fagskoleområdet.
Jeg ser likevel at det fortsatt er utfordringer knyt­
tet til styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd
til fagskoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til
fylkeskommunene.
Forum for fagskoler, Voksenopplæringsforbundet,
Norske Fag­ og Friskolers Landsforbund og Norsk for­
bund for fjernundervisning og fleksibel utdanning uttryk­
ker bekymring for at fylkeskommunene skal forvalte all
fagskoleutdanning både de fylkeskommunale fagskolene
de selv eier, og andre private fagskoletilbud.
Gitt dagens rammer knyttet til fagskoleutdanning, er
prioritering av og mellom fagskoler imidlertid et spørsmål
om budsjettprioritering i de enkelte fylkeskommunene. På
nasjonalt nivå vil endring i finansiering og rammer knyt­
tet til fagskolene være et budsjettspørsmål som må vur­
deres i regjeringens forslag til statsbudsjett og Stortingets
påfølgende behandling.
Jon Georg Dale (FrP) [11:41:58]: Svaret frå statsrå­
den viser kor meiningslaus denne finansieringsmodellen
faktisk er. For det er jo slik at når regjeringa har valt ein
oppfølgingsstrategi, t.d. innanfor den maritime utdannin­
ga, med ei eintydig målsetjing om å auke rekrutteringa til
dei maritime utdanningane, går søkjartalet følgjeleg opp.
Det var ei politisk målsetjing.
Likevel finansierer ein då utdanningsløpet basert på
søkjartal to år tilbake i tid, og så vel ein ein strategi for
å få opp søkjartalet medan ein underfinansierer det same
utdanningsløpet. Det viser at ein ikkje evnar å styre fag­
skuletilbodet slik at vi faktisk greier å sørgje for at dei
maritime utdanningane har moglegheit til å vekse i fram­
tida. Det ser ein òg i Sunnmørsposten 3. mars. Ein ser at
60 pst. av maritime bedrifter har problem med å rekrutte­
re leiarar. Dette er statsråden sitt ansvar -- ein har valt ein
finansieringsmodell som ikkje verker. Kva har statsråden
tenkt å gjere med det?
Statsråd Tora Aasland [11:43:01]: Det er regjerin­
gens og Stortingets ansvar å legge til grunn hvem som
har et hovedansvar for fagskolene. Det er som sagt fyl­
keskommunene som har det ansvaret. Det ble overført til
fylkeskommunene fra året 2010 gjennom vedtak som ble
gjort. Så finansierer staten dette gjennom en -- la oss kalle
det -- stykkprisfinansiering, som er basert på elevtallet to
år før. Så det vil alltid være noe som kommer etter, og det
som var for to år siden, vil være et utgangspunkt for finan­
siering -- en ikke ukjent finansieringsform i annen høyere
utdanning.
Så her er det snakk om at fylkeskommunene også ser
verdien i fagskolene og klarer å prioritere disse. I Møre og
Romsdal har man hatt en utfordring. Det er klart det er stor
interesse for de maritime fagskolene, men det er også vik­
tig at fylkeskommunene ivaretar de helsefaglige fagskole­
ne. Så vi har og bør ha et bredt fagskoletilbud i alle fylker.
Staten på sin side setter inn nøyaktig det samme som vi
gjorde før reformen, men vi har selvfølgelig hele tiden en
løpende dialog med Kommunal­ og regionaldepartementet
når det gjelder de utfordringene dette byr på.
Jon Georg Dale (FrP) [11:44:11]: Forskjellen mel­
lom fagskuletilboda og alle andre tertiærutdanningar er
nettopp finansieringsmodellen. Statsråden har eit finan­
sieringsansvar for alle andre tertiærutdanningar gjennom
statsbudsjettet. Det viser den verkelege utfordringa i denne
problemstillinga.
Ser ikkje statsråden at det er fullstendig inkonsekvent
å skulle satse på å få fleire til å velje maritim utdanning
og følgjeleg auke inntaket på dei maritime fagskulane,
samtidig som ein ikkje finansierer plassane? Det medfø­
rer automatisk at desse fagskulane t.d. må operere med
gamal teknologi i staden for ei teknologisk utvikling på
lik line med det som studentane møter når dei kjem ut i
næringslivet.
Eg trur at statsråden ser denne utfordringa. Spørsmålet
er: Kvifor vil statsråden ikkje løyse den?
Statsråd Tora Aasland [11:45:12]: Åpenbart i mot­
setning til representanten har jeg stor tiltro til fylkeskom­
munenes ansvar og evne til å håndtere disse spørsmåle­
ne.
Det vil være to kanaler som det er viktig å øve et
press på. Den ene er fylkeskommunens prioriteringer. Det
er ikke slik at det nødvendigvis må gå ut over videre­
gående utdanning. Det er et prioriteringsspørsmål i fyl­
keskommunen dersom man vil øke i forhold til det ut­
gangspunktet man har. Staten følger opp to år etter, på
hvert opptak to år før, med finansiering. Det er ikke slik
at dette nødvendigvis er noe som bør nedprioriteres fra
11. mai -- Ordinær spørretime
3984 2011

fylkeskommunen. Det er fylkeskommunen som har det
ansvaret.
Den andre kanalen er at jeg, sammen med Kommunal­
og regionaldepartementet, selvfølgelig i enhver budsjett­
sammenheng i Stortinget vil sørge for at det er rammer
som er i tråd med det som er ønskelige fagskoletilbud.
Så er det flott at Møre og Romsdal fylkeskommune
ønsker mye maritim utdanning. Vi kommer snart med en
utvidet strategi for det, kan jeg forsikre representanten
om -- MARKOM, i tillegg til fagskolene. Vi synes det er
veldig bra at man i dette fylket er så opptatt av å gjøre
en god jobb også når det gjelder fagskolene. Jeg skal
gjøre min del av jobben, og fylkeskommunen må gjøre
sin.
S p ø r s m å l 5
Henning Warloe (H) [11:46:41]: Dette er også et
spørsmål til forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Fagerberg­utvalget har nettopp levert sin rapport om
norsk forskning. Utvalget fikk i oppdrag å se på sammen­
heng mellom ressursinnsats og resultater av den offentlig
finansierte forskningen.
Hvordan ser statsråden på Fagerberg­utvalgets kon­
klusjoner og anbefalinger, og på hvilken måte vil hun
involvere Stortinget i den videre prosessen?»
Statsråd Tora Aasland [11:47:10]: Ekspertutvalget
for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning, det
såkalte Fagerberg­utvalget, overleverte sin utredning «Et
åpnere forskningssystem» mandag den 2. mai.
Jeg vil nå sette meg godt inn i utvalgets anbefalinger.
Utvalgets innstilling vil bli sendt på bred høring til alle
sentrale aktører.
Regjeringen tar sikte på å fremme en melding om forsk­
ning til Stortinget i løpet av inneværende stortingsperio­
de, høyst sannsynlig våren 2013. Innstillingen fra utvalget
og innspill i den påfølgende høringsrunden vil selvsagt bli
behandlet i meldingen. Forslag fra utvalget som har bud­
sjettmessige konsekvenser, må behandles i de ordinære
budsjettprosessene.
Henning Warloe (H) [11:47:55]: Jeg har forståelse
for at statsråden ikke kan saksbehandle de enkelte forsla­
gene her og nå, og det vil bli interessant å følge hørin­
gen. Men det har jo allerede vært en offentlig debatt i den
drøye uken som har gått siden utvalget la frem sin rap­
port, og flere av problemstillingene er jo kjent. Så det vil
være av interesse å høre hvordan statsråden -- skal vi si
mer prinsipielt -- ser på en del av anbefalingene som ut­
valget kommer med. Det vil f.eks. være interessant å høre
om statsråden støtter utvalgets anbefaling om at flere mid­
ler må fordeles gjennom konkurransearenaer, og at mer
forskningstid og ­midler må styres til de mest produktive
forskerne innenfor universitets­ og høyskolesektoren.
Statsråd Tora Aasland [11:48:51]: I respekt for et ut­
valg som har brukt 18 måneder på en særdeles viktig sak,
vil jeg gjerne også høre de ulike aktørenes syn på de spørs­
målene og de forslagene som har kommet fram i utvalgets
rapport.
Forslag som har budsjettmessige virkninger, vil, som
jeg sa, nødvendigvis måtte tas opp i budsjettsammenheng.
Men vi har jo allerede i budsjettet for i år gitt et signal
om at regjeringen mener det er viktig å styrke den såkal­
te arenaen for fri prosjektstøtte i Forskningsrådet. Her ser
vi med glede at utvalget følger opp vår tekning. Så jeg
avventer, som sagt, nærmere vurderinger i høringsrunden
og kommer selvfølgelig tilbake til Stortinget i forbindelse
med forskningsmeldingen.
Henning Warloe (H) [11:49:42]: Fagerberg­utvalget
påpeker i sin rapport flere svakheter i det norske forsk­
ningssystemet når man sammenligner med andre land som
det er naturlig å sammenligne Norge med. En rekke av
disse problemstillingene har jo også vært godt kjent gjen­
nom flere år, flere utredninger og offentlig debatt. Blant
annet peker utvalget på at det er lite samarbeid mellom
det offentlige forskningssystemet og næringslivet i Norge
sammenlignet med f.eks. land som Danmark, Finland,
Nederland osv.
Det kunne være interessant å høre om statsråden har
noen konkrete tanker om hva vi kan gjøre for å styr­
ke samarbeidet mellom næringslivet og offentlig forsk­
ning.
Statsråd Tora Aasland [11:50:29]: Allerede ved en
tidligere korsvei i forskningspolitikken har denne regje­
ringen ikke bare foreslått, men pålagt de enkelte høye­
re utdanningsinstitusjonene å ha egne samarbeidsråd med
næringslivet, nettopp for å få en tettere kontakt med næ­
ringslivet. Noe av det Fagerberg­utvalget ikke har gjort,
er å vurdere den forskningen som også gjøres i nærings­
livet. De har konsentrert seg om forskningen i universi­
tets­ og høyskolesystemet. Så noen av mine vurderinger
framover må nødvendigvis bli noe mer helhetlig enn det
Fagerberg­utvalget gir innspill til. Men de gir viktige inn­
spill til den delen av forskningen som spesielt har med
universitetene og høyskolene å gjøre. Mitt ansvar er stør­
re enn det. Det blir selvfølgelig et større ansvarsområde
som får plass i regjeringens forskningsmelding, hvor vi
kommer til å ta med både instituttsektoren og forholdet til
næringslivet. Men jeg er helt enig med representanten i at
det er viktig at det er gode kanaler og god kommunika­
sjon mellom våre forsknings­ og utdanningsinstitusjoner
og næringslivet.
S p ø r s m å l 6
Per Roar Bredvold (FrP) [11:51:48]: Jeg skal stille
følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Flertallet av regjeringspartiene vil avvikle pelsdyrnæ­
ringen. Dette vil få store negative konsekvenser for deler
av Distrikts­Norge, hvor pelsdyrnæringen er en viktig del
av en verdikjede, samt for opprettholdelse av arbeidsplas­
ser.
11. mai -- Ordinær spørretime 3985
2011

Hva vil statsråden gjøre for at pelsdyrnæringen overle­
ver?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:52:13]: Som kjent har
pelsdyrnæringen vært gjenstand for en særlig negativ opp­
merksomhet i de senere år etter avsløringer om uholdbare
tilstander i deler av næringen. For å rette opp dette er det
gjort flere grep i den senere tid.
Jeg har stilt krav til næringen, som nå har innført en
obligatorisk sertifiseringsordning, hvor det bl.a. er innført
krav om at alle oppdrettere skal ha flere veterinærbesøk i
året. Mattilsynet har gjennomført flere uvarslede tilsyn og
tatt i bruk sterkere virkemidler overfor pelsdyroppdrette­
re som har uakseptabel drift. Mattilsynet leverer jevnlig
rapport om sin aktivitet på det området.
Jeg vil også vise til at det nettopp er vedtatt en ny og
strengere forskrift om hold av pelsdyr, som setter strenge­
re krav til tilsyn og stell, dokumentasjon, oppstallingsfor­
hold, fôring og vanning og avl.
Jeg mener den nye forskriften vil være med på å bedre
dyrevelferden for pelsdyr. Med alle de andre tiltakene som
er satt i verk når det gjelder hold av pelsdyr, mener jeg
vi har tatt et solid steg framover. Næringen, som har fått
nye, strengere krav til hold av pelsdyr og sin egen serti­
fiseringsordning, må nå få vise at de klarer å etterleve de
nye bestemmelsene, slik at velferden for dyrene blir bra.
Det er avgjørende for næringens eksistensberettigelse.
Hold av pelsdyr er kontroversielt i deler av befolk­
ningen, og Arbeiderpartiets landsmøte har stemt for en
styrt avvikling av næringen. Regjeringens politikk endres
likevel ikke av et vedtak på et partilandsmøte.
Pelsdyr vil bli omtalt i den kommende stortingsmel­
dingen om landbruks­ og matpolitikken. Jeg tar sikte på at
dette vil gi avklaring og forutsigbarhet om rammevilkårene
framover.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:54:08]: Jeg takker
statsråden for svaret og er enig i det statsråden sier.
Pelsdyrnæringen er en viktig del av Distrikts­Norges
muligheter for å overleve, og ikke minst for at landbru­
ket skal overleve. Det er ca. 300 farmer rundt omkring
i Norge, og jeg tror at alle fylker unntatt Oslo, Akers­
hus og Finnmark har en eller annen form for pelsdyr­
næring. Ofte er dette familiebruk, og det betyr mye for
økonomien.
Det er riktig at Arbeiderpartiets landsmøte er for en
styrt avvikling, men jeg kjenner også til at et annet re­
gjeringsparti, SV, er helt imot dette. Da står Senterpartiet
mer eller mindre alene som regjeringsparti om å forsva­
re denne næringen. Jeg mener vi må gjøre alt vi kan for
at denne næringen fortsatt skal kunne drive. Jeg mener at
næringen er seriøs, den gjør det den kan, og med de nye
reglene som har kommet, tror jeg egentlig ikke noe mer
kan gjøres. De er seriøse, de som driver i dag.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:55:13]: I stor grad
er jeg enig i det som representanten Bredvold her utta­
ler. Det er gjort viktige grep i den siste tiden. Jeg synes
vi skal ha respekt for, oppmerksomhet mot og bekym­
ring for dyrevelferd i alt dyrehold, ikke minst pelsdyr­
hold. Derfor er det satt i verk mange tiltak i den siste
tiden, og næringen har selv tatt skikkelig tak i situasjo­
nen. Vi har, som sagt, strengere forskrifter, og det er blitt
etablert en sertifiseringsordning med flere veterinærbe­
søk. Ikke minst er det også slik at en på det viset sør­
ger for å unngå uhell i næringsdriften. Så er det samtidig
slik at i alt dyrehold er det noen skader. Det må en takle
etter hvert som de oppstår, på skikkelig vis og i tråd med
regelverket.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:56:19]: Jeg takker nok
en gang for svaret.
Det som er viktig, er at vi gir næringen rom for forbed­
ringer når det er behov for det -- at man ikke bare sier nei
med en gang, men gir næringen en sjanse til å overleve.
Det mener jeg vi har gitt, og jeg mener at med de regle­
ne som finnes i dag, skal næringen ha livets rett. Dette er
en næring som er billig. Det går lite penger over statsbud­
sjettet. Norge er anerkjent for kanskje verdens beste pro­
dukter på markedet. Og det er, som sagt, mange og vikti­
ge arbeidsplasser rundt omkring i distriktene, hvor det å
få tak i en arbeidsplass kanskje er vanskelig.
Når man ser på opinionen, er det riktig at det er ganske
mange som er imot denne næringen, men det er kun snaue
30 pst. 60 pst. sier at man er for næringen når dyrevel­
ferden er i høysetet. Og dyrevelferden er vi enige om alle
sammen, så jeg håper og tror på at statsråden, på lik linje
med Fremskrittspartiet, jobber det han kan for at næringen
skal overleve.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:57:24]: Det er først
og fremst avhengig av at hver enkelt dyreeier og dyrehol­
der gjør den jobben de skal gjøre -- sørger for forsvarlig
dyrevelferd, forsvarlig stell, forsvarlig tilsyn, og at driften
er god. Så er det slik, som det også er understreket, at de
offentlige myndighetene har et tilsynssystem. Mattilsynet
gjør en stor og omfattende jobb når det gjelder pelsdyrnæ­
ringen, med både varslede og uvarslede besøk, og vi ser
at det gjøres tiltak i den forbindelse.
Det forskriftsverket og rammeverket som nå er lagt på
nytt, vil sikre bedre dyrevelferd i seg selv, men det må
følges opp. Jeg er overbevist om at det vil gi gode re­
sultater, men samtidig må vi være realistiske. Som jeg sa
i mitt tidligere innlegg, vil det være slik at i alt dyre­
hold kan det skje uhell og oppstå sykdommer. Det gjør
det også innenfor pelsdyrnæringen, og da må vi være for­
beredt på å takle situasjonen. Nivået på uhell og syk­
dommer er ikke noe større innen pelsdyrhold enn annet
dyrehold.
S p ø r s m å l 7
Torstein Rudihagen (A) [11:58:48]: «En tidligere
småbruker blei kastet ut fra barndomshjemmet sitt, Vestre
Hakkloa, i Nordmarka. Han er tredje generasjon på små­
bruket, og har i 13 år kjempet for å få overta småbruket.
Staten ved Landbruks­ og matdepartementet eksproprier­
11. mai -- Ordinær spørretime
3986 2011

te eiendommen til fordel for mannen. Nå er både eks­
propriasjonsspørsmålet og spørsmålet om fastsettelse av
erstatning endelig avgjort av Høyesterett.
Hva vil statsråden nå gjøre for at den tidligere småbru­
keren endelig kan få overta eiendommen?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:59:25]: Landbruks­
og matdepartementet har brukt mye ressurser på å behand­
le Jo Arne Ødegårds søknad om ekspropriasjon av hus­
mannsplassen Vestre Hakkloa fra Carl Otto Løvenskiold.
Ikke bare gjelder det spørsmålet om søknaden skulle tas
til følge eller ikke, det har også vært flere runder i rettsap­
paratet om så vel gyldigheten av ekspropriasjonsvedtake­
ne i saken som kjøpesummen som Ødegård må betale for
eiendommen. Jeg mener departementet har ivaretatt Øde­
gårds interesser på en adekvat og god måte. Jeg viser bl.a.
til at departementet begjærte overskjønn til lagmannsret­
ten fordi vi mente tingretten hadde satt kjøpesummen for
høyt. Jeg er glad for at lagmannsretten var enig med oss, og
at den satte ned kjøpesummen fra 7,5 mill. til 3,5 mill. kr.
Det er en meget vesentlig prisreduksjon.
Etter mange års arbeid med Ødegårds ekspropriasjons­
søknad er skjønnsspørsmålet nå endelig avgjort. Det betyr
at det med endelig virkning er bestemt at Ødegård må
betale Carl Otto Løvenskiold 3,5 mill. kr for eiendommen.
Saken er nå inne i sluttfasen, og staten kan kreve å bli
satt i besittelse av Vestre Hakkloa. Landbruks­ og mat­
departementet skrev derfor 14. april i år til Statens land­
bruksforvaltning og ba om at saken ble fulgt opp på van­
lig måte. Det Statens landbruksforvaltning formodentlig
først må avklare, er om Ødegård ønsker å overta plassen
på de vilkår som er fastsatt. Avslutningen av en sak som
denne kan reise flere spørsmål. Regjeringsadvokaten vil
derfor bistå i den praktiske oppfølgingen og avslutningen
av saken.
Torstein Rudihagen (A) [12:01:08]: Takk for svaret
og takk for statsrådens engasjement.
Denne saka har mange aspekt ved seg. Juridisk, som
statsråden òg var inne på, iallfall to. Det er spørsmålet
om heimelen til å ekspropriere til fordel for bebuaren. Det
andre er jo prisfastsetjinga av eigedomen -- og skjønet er
no endeleg avgjort i Høgsterett i denne siste omgangen.
Men så har det òg ei politisk/etisk side. Husmannsve­
senet er for så vidt avvikla, og ein ønskjer jo at husmenn
skal få bli eigarar av dei plassane dei var på, slik òg i
Nordmarka. Det er jo derfor ein har hatt ein vilje til å gi
ein juridisk heimel til å ekspropriere eigedomen til fordel
for bebuaren. Denne saka har teke 13 år -- med eit stort
engasjement og bruk av mykje ressursar: Korleis vurderer
statsråden det at det har teke så lang tid før ein har kome
i mål i denne saka?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:02:19]: Den beskri­
velsen som representanten Rudihagen her gir, deler jeg.
Det er en riktig beskrivelse med hensyn til de utfordringe­
ne som saken har reist, både juridisk og ikke minst øko­
nomisk. Det er også slik at man politisk sett har ønsket
å avvikle husmannsvesenet -- det er avviklet -- og gi mu­
ligheter for dem som har bodd på slike eiendommer, til å
overta.
I dette tilfellet har staten fulgt opp de forpliktelser vi
mener er riktig politisk, og sørget for at eiendommen kan
overtas av Ødegård. Vi har også fulgt opp de økonomiske
sidene av saken -- det har vært en lang rekke saker i den
forbindelse, som nå har fått sin endelige avslutning. Jeg
håper, selv om det har gått langt tid, at det gis mulighet for
Ødegård til å overta, og vi venter jo nå på hans avklaring
i dette spørsmålet.
Torstein Rudihagen (A) [12:03:22]: Enda ein gong
takk for at statsråden engasjerer seg i denne saka. Eg har
følgt denne saka gjennom desse 13 åra, og eg føler på
mange måtar at det har vore gjort ein stor urett mot Jo
Arne Ødegård, frå han blei kasta ut av barndomsheimen
sin for 13 år sida.
Dommen gjer greie for kva som ligg til grunn for pris­
fastsetjinga, eller skjønet, likevel er det ei utfordring -- så
klart -- for Jo Arne Ødegård å betale 3,5 mill. kr for denne
eigedomen. Så spørsmålet mitt til slutt blir: Kva for mog­
legheiter ser statsråden for seg til å kunne overdra eige­
domen til Jo Arne Ødegård for ein annan og lågare pris,
nærast som ein slags kompensasjon for alt han har gått
igjennom i løpet av desse åra? Finst det nokon heimel for
staten til å gjere det?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:04:27]: Jeg skjønner
spørsmålet. Det er en stor utfordring å reise en kjøpesum
på dette nivået -- også for en så interessant eiendom, for
å bruke det begrepet, som Vestre Hakkloa er. Jeg vil ikke
kommentere rettssaken og innholdet i den. Vi har gjen­
nomført de tiltak vi mener er nødvendig, og fått et resultat
som vi mener er ønskelig.
Så er det slik at man også av prinsipielle årsaker må ha
ryddighet i den videre behandlingen. Her må nå Ødegård
avklare hvorvidt han er villig til å kjøpe eiendommen for
den prisen som er fastsatt, og han må også betale de kost­
nadene som ligger her. Jeg håper og tror at det er mulig.
Vi fikk redusert prisen betydelig i denne prosessen, fra
7,5 mill. til 3,5 mill. kr. Det bør forhåpentligvis være mulig
for ham å overta. Utover det tror jeg det er uriktig av meg
å kommentere noe mer i saken.
Presidenten: Spørsmål 8 er allerede besvart.
Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:05:37]
Referat
Presidenten: Det forligger ikke noe referat.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.05.
11. mai -- Referat 3987
2011