Møte onsdag den 13. april 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 75):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentantene, for
Hordaland fylke Einar Horvei og for Rogaland fylke Kjell
Arvid Svendsen og Terje Halleland, har tatt sete.
Representanten Gjermund Hagesæter vil framsette et
representantforslag.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:01:56]: På vegner
av Per­Willy Amundsen, Åge Starheim og meg sjølv har
eg gleda av å fremje eit representantforslag om å avvikle
fylkeskommunen som sjølvstendig forvaltningsnivå.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil fram­
sette et representantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:02:28]: På vegne av repre­
sentantene Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen,
Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av å framsette et
representantforslag om 4 mrd. kr ekstra i straksbevilgning
til vedlikeholdstiltak på veinettet.
Presidenten: Representanten Svein Harberg vil fram­
sette et representantforslag.
Svein Harberg (H) [10:02:55]: På vegne av represen­
tantene Elisabeth Aspaker, Henning Warloe og meg selv
har jeg gleden av å framsette et representantforslag om
gjennomgang av grunnlaget for beregning av tilskudd til
friskoler.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:17]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Anne­Grete
Strøm­Erichsen, Knut Storberget og Ola Borten Moe vil
møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:49]: Jeg har et spørsmål til
justisministeren.
Den senere tid har vi fått et økt fokus på det økende
antall brutale overfallsvoldtekter som har skjedd. Proble­
met er at dette skjer året rundt, det skjer i et økende om­
fang, og det er uskyldige kvinner som i det alt vesentlige
er ofre for den type kriminalitet. Det som er bra, er at vi
nå får fokus på hva vi kan gjøre for å hindre at det skjer.
Så langt har vi sett justisministeren gjøre en eneste ting,
og det er å gå natteravn. La meg bare understreke: Det å
gå natteravn er prisverdig. Det er prisverdig at borgere i
dette samfunnet stiller opp på fritiden sin og bidrar til å
gjøre samfunnet tryggere. Men landets justisminister bør
ha litt større ambisjoner enn som så. Hans ambisjoner bør
handle om å bidra til å få dimensjonert vårt politi slik at det
er i stand til å bekjempe all kriminalitet, som vi dessverre
ser i vekst i Norge.
Da er jo spørsmålet når justisministeren og regjeringen
har tenkt å iverksette de nødvendige tiltak for å få flere
politifolk ute i gatene. Jeg antar at justisministeren er enig
med meg i at noe av det viktigste vi kan gjøre, er å ha
synlig politi, fordi et synlig politi er med på å forebygge,
er med på å forhindre, at kriminalitet skjer. Så det ene er
altså å få mer synlig politi.
Det andre må jo være at vi sørger for å gi en garanti for
at alle de politistudentene som nå er i ferd med å avslutte
sin utdanning, får jobb når de går ut av skolen.
Det tredje må være å ha en ambisjon om at alle de poli­
titjenestemennene som nærmer seg pensjonsalderen -- og
den er lav i politiet -- får en mulighet til å fortsette i po­
litiet hvis det er ønske om det, fremfor at vi kanskje mis­
ter kompetansen, og at den går over i privat næringsliv i
stedet.
Statsråd Knut Storberget [10:06:02]: Jeg er helt enig
med representanten Jensen i at det å bekjempe overfalls­
voldtekter er helt vitalt for oss. Det skaper usedvanlig mye
utrygghet. Sjøl må jeg si at både det som har skjedd i Oslo,
og også de bølgene vi har hatt i Stavanger og flere andre
steder, har vist at det er fullt mulig å sette inn tiltak for å
begrense denne type atferd.
Så vil jeg ile til og si at samtidig som det ble foretatt
fem overfallsvoldtekter i Oslo, har man kanskje mellom 10
og 30 voldtekter som skjer hjemme hos folk i den samme
byen. Og det skjer løpende. Det er derfor jeg mener det
er viktig at vi styrker politiet, ikke bare fordi man skal ha
synlig politi ute i gatene, men at vi også har politi som kan
gripe inn mot den kriminaliteten som rammer kvinner og
barn hjemme. Derfor må man ha flere tanker i hodet på
en gang når man møter denne utfordringen.
Og det er ikke slik at justisministeren bare har gått nat­
teravn, her har vi satt inn mange tiltak. La meg nevne noen:
For det første er det helt avgjørende for å kunne komme
til bunns i hvem som er overfallsforbryter i disse sakene,
at vi har iverksatt den store DNA­reformen. Det har vært
et vitalt og viktig virkemiddel for politiet til å kunne gripe
inn og få tak i gjerningspersonen. Det er også, etter mitt
skjønn, interessant å se at vi i løpet av de siste seks årene,
hvor vi har sittet med regjeringsmakt, faktisk har utdannet
1 600 flere politifolk enn da Fremskrittspartiet var med og
lagde budsjetter sammen med Høyre, Kristelig Folkepar­
ti og Venstre -- 1 600 flere politifolk utdannet må være et
13. april -- Muntlig spørretime 3515
2011

viktig virkemiddel. Vi ser resultater av den politisatsingen
i dagens VG, hvor man beskriver at innbruddstallene stu­
per, 65 pst. nedgang i vinningskriminalitet, som også er en
veldig alvorlig kriminalitetstype. Dette viser at regjeringas
satsing virker.
Siv Jensen (FrP) [10:08:02]: Jeg tror Stortinget sam­
let er enige om at det er bra at vi hvert eneste år klarer å
utdanne flere politifolk enn vi klarte året før. Ambisjonen
må være ikke bare at vi får dem utdannet, men at vi får
dem i jobb. Derfor vil jeg be justisministeren om å frem­
sette en slik garanti, nemlig at alle de som nå går ut av
Politihøgskolen, får et jobbtilbud, slik at de kan være med
på å bekjempe fremveksten av kriminalitet i vårt samfunn.
Så er jeg for så vidt enig i at vi må ha flere tanker i hodet
på en gang hva gjelder å bekjempe kriminalitet. Men ho­
vedtanken må allikevel være flere politifolk som bekjem­
per kriminalitet. Da hjelper det ikke hvis justisministeren
ikke vil sørge for at de som da tar utdanningen i tråd med
Stortingets signaler, ikke får jobb. Så den garantien bør
justisministeren klare å fremsette.
Så vil jeg gjerne ha et svar på hva regjeringen gjør for
å prøve å bidra til at de som sitter med 10--20--30 års er­
faring fra politiet, kan fortsette å bruke erfaringen sin der
fremfor å bli pensjonert i en alder av 57 år og så gå over
i det private næringsliv.
Statsråd Knut Storberget [10:09:09]: La det ikke her­
ske noen tvil om at jeg er enig med representanten Jen­
sen i at når vi nå utdanner 1 600 flere politifolk enn det
Fremskrittspartiet og de borgerlige gjorde i forrige perio­
de, vil det være helt meningsløst om vi utdannet dem til
arbeidsledighet.
Men jeg mener det må stilles noen krav før man kom­
mer ut i arbeid. To av dem er: For det første mener jeg at
politihøgskolestudentene må bestå eksamen før de får jobb
ute i Politi­Norge. Det andre er at man må også påregne
å måtte søke i en noe videre omkrets enn Oslo og Akers­
hus, for når vi utdanner så mange som vi nå gjør, med et
opptak på 720, utdanner vi politifolk for hele landet. Der­
for er det en god nyhet at over 93 pst. av dem som gikk
ut i fjor, nå er i politijobb. Det viser at regjeringas satsing
nettopp på dette, og at man har satt av penger i budsjette­
ne for å møte de store kullene som kommer ut, faktisk er
den beste garantien for at disse får seg jobb.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først representanten Åse Michaelsen.
Åse Michaelsen (FrP) [10:10:25]: Dette dreier seg jo
ikke bare om ressurser og om politi og natteravn. Dette
handler ikke minst om holdningsendringer. Statstikk sier
veldig mye. Og vi vet at det er et forkastelig kvinnesyn
i enkelte ikke­vestlige grupperinger. Disse betrakter ofte
norske og vestlige kvinner som horer. Disse miljøene tren­
ger tydelige ledere som sier hva som er rett og galt, og
ikke, sånn som vi har sett i den siste tiden, enkelte leger
som er ute og mener at kvinnene selv har et ansvar når de
blir voldtatt.
Jeg godtar ikke at våre kvinner må ta på seg ekstra ster­
ke strømpebukser for å forhindre at de blir revet av fort,
eller at våre kvinner ikke skal kunne få lov til å gå i en
lett sommerkjole, eller at de skal måtte kle seg i en eller
annen form for fjelltelt for å kunne betraktes som dydige.
Jeg godtar faktisk ikke det.
Så hva vil statsråden da gjøre for at slike kvinnefi­
endtlige holdninger ikke får lov til å utvikle seg i disse
miljøene?
Statsråd Knut Storberget [10:11:30]: La meg også
uttrykke enighet med representant Michaelsen i at det ville
være en ulykke for det å skape mer trygghet i Norge om
innsatsen mot voldtekt og overgrep generelt ble veltet over
på ofrene, og at det er de som får ansvaret både i forhold
til hvor de skal gå, hvordan de skal flytte seg fra et sted
til et annet, hva slags klesantrekk de skal ha på, og for så
vidt også hva slags atferd de sjøl skal utvise.
Jeg mener at hovedinnsatsen for å begrense overfalls­
voldtektene må rettes inn mot menn. Det gjelder ikke bare
det som skjer på gata, men det gjelder også det store an­
tallet voldtekter i Norge som faktisk begås mot kvinner
i de norske hjem. Der ser vi ikke noen klar overvekt av
utenlandske statsborgere. Der ser vi snarere tvert imot at
det er nordmenn som figurerer. Så min oppfatning er at
tiltak må settes inn i forhold til menns holdninger, og vi
må også sette inn tiltak for å gjøre noe på forebyggende
side i retning av f.eks. ruspolitikken.
André Oktay Dahl (H) [10:12:41]: Jeg synes det er
veldig bra at vi har en statsråd som har flere tanker i hodet
på en gang og har et stort engasjement når det gjelder de
spørsmålene. Det er et kjempeproblem som må løses på
bred front. Vi skylder folk det.
Men noen ganger har statsråden litt for mange tanker
i hodet på en gang og glemmer det helt grunnleggende,
nemlig at synlig og nok politi faktisk forebygger krimi­
nalitet og også overfallsvoldtekter. Jeg står her med VG
fra 13. oktober 2009. Her står det at ifølge Justisdeparte­
mentets egne beregninger legger man opp til at man skal
få en doblet politistyrke i storbyene i helgene. Har politi­
styrken blitt doblet i helgene i Oslo og Bergen siden dette
oppslaget kom?
Statsråd Knut Storberget [10:13:22]: Nå er jeg mer
begeistret for dagens VG enn for VG fra 2009. VG skriver
i dag at politiet er i ferd med å lykkes med sin innsats mot
kriminalitet generelt. Det skal vi være glade for. Det skyl­
des ikke bare at man i helgene har etablert mer synlig poli­
ti -- om det er blitt doblet, får jeg komme tilbake til, jeg har
ikke telt i dag. Men det er helt åpenbart at i innsatsen f.eks.
mot overgrep mot kvinner, voldtekt -- både på hjemmeba­
ne og i gatene -- er vi avhengig av å kunne ha et politi som
ikke bare går ute i gatene. Det er helt åpenbart. Når den or­
ganiserte vinningskriminaliteten har gått ned, skyldes det i
stor grad at man har klart å samarbeide over politidistrikts­
grensene og sette i verk tiltak som vi ikke ser med det blot­
te øye når vi går ute på gata. Det at vinningskriminaliteten
går ned med 65 pst., handler om mange slags tiltak.
13. april -- Muntlig spørretime
3516 2011

Jeg er glad for at regjeringas satsing, særlig når det gjel­
der arbeidstidsbestemmelsene -- at man har fått en time
ekstra for politikorpset -- har bidratt til at vi kan bemanne
opp i helgene.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:14:38]: Jeg er glad
for at statsråden har fokus på forebygging og på holdnin­
ger, for det er noe av nøkkelen for også å få bukt med
overfallsvoldtekter. En av de viktige sakene som Kriste­
lig Folkeparti har vært opptatt av når det gjelder forebyg­
ging og også frigjøring av mer ressurser til politiet, er å
innskrenke skjenketiden fra klokken 03 til klokken 02 om
natten. Der er det ikke noen vits i å bruke Kristelig Folke­
partis egne argumenter, for der har statsråden hatt vel så
gode argumenter selv. Derfor vil jeg sitere ham fra denne
sal for to år siden:
«Og når vi har en slik åpenbar mulighet til å fjerne
veldig kostbare timer for norsk politi, både i kroner og
også når det gjelder overtid og arbeidstidsbestemmel­
ser, (...) mener jeg at man bør legge stort press inn på
det.»
Og videre:
«For å illustrere: En polititjenestemann som bru­
ker sin arbeidstid mellom kl. 03 og 04 natt til søn­
dag i Rosenkrantz' gate, kunne kanskje heller ha brukt
fem timer på dagtid for å avdekke mer vold i nære
relasjoner.»
Jeg mener statsråden er inne på noe av nøkkelen her.
Så mitt spørsmål er: Er fremdeles statsråden enig med
seg selv, eller har han snudd i argumentasjonen og i
spørsmålet?
Statsråd Knut Storberget [10:15:42]: Dette er et av
mine beste sitater! Og jeg står 100 pst. inne for det. Jeg
mener det av hele mitt hjerte. De byene i Norge som
har opplevd nedgang i voldskriminaliteten nå, har nett­
opp valgt å sette i verk en aktiv, forebyggende politikk,
og særlig inn mot rusmiddelomsetningen. Vi kan ikke fra­
skrive oss at både ofre og gjerningspersoner når det gjel­
der alvorlig voldskriminalitet i Norge, i veldig stor grad
og veldig ofte er påvirket av alkohol, og det skjer i til­
knytning til skjenkesteder. Så hvis vi virkelig skal skape
mer synlig politi og mer politiressurser, er det viktig
at kommunene gjør dette. Det er instrumenter i alko­
holloven som gir kommunene adgang til dette, og min
store oppfordring, særlig til lokale politikere i Oslo, er
nettopp å gripe fatt i dette nå, slik at man gir poli­
tiet mer ressurser og tid til å drive mer etterforskning
på dagtid, men at man samtidig også skaper en tryggere
by.
Så har regjeringa et arbeid på gang for å se på mulighe­
tene for å gjøre endringer i alkoholloven, som vi har sagt
at vi skal komme tilbake til.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande -- til
oppfølgingsspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:16:54]: Jeg vil først si at
jeg er litt skuffet over at justisministeren ikke fant det rik­
tig å påpeke overfor Fremskrittspartiet at voldtekter blir
gjort av individer, ikke av kulturer eller av religioner. Men
det er ikke mitt hovedspørsmål.
Mitt hovedspørsmål handler om at voldtekt og den
typen overgrep er en spesiell type kriminalitet. Det er en
type kriminalitet som f.eks. krever en spesiell type bevis­
innhenting. Leger er først og fremst lært opp til å hele og
hjelpe folk, ikke nødvendigvis til å ta opp bevis. I Oslo
har vi en god enhet til å ta opp bevis. Jeg tror at hvis man
får inn et voldtektsoffer her, så har man en mulighet til
å samle bevis på en god måte. I Voldtektsutvalget fore­
slo man en egen enhet i politiet for å etterforske den type
overgrep, fordi det er en spesiell type som krever spesiell
kompetanse. Det har statsråden valgt ikke å følge opp.
Venstre ville ha hatt en slik egen enhet. Hvorfor sier ikke
statsråden ja til det?
Statsråd Knut Storberget [10:17:57]: Vi har valgt å
følge det opp, men vi har ikke valgt å etablere en egen
selvstendig enhet som et eget særorgan. Vi har altså valgt
å etablere en avdeling innenfor Kripos -- kriminalpoliti­
et -- som skal håndtere det og være både en rådgivnings­
gruppe og en forsterkningsgruppe i sedelighetssakene, og
som nå er oppe og går. Det er åtte stillinger i den avde­
lingen i Kripos. Vi mener at det er riktig at den ligger i
Kripos og kan dra erfaring fra andre deler av arbeidet til
Kripos. Den skal utvides i år med fire nye stillinger.
Så er jeg helt enig med representanten Skei Grande i
at det er helt avgjørende at vi får bedret bevissituasjonen.
Det er bakgrunnen for at vi har valgt å innføre DNA­refor­
men. Det er jo et av de viktigste tiltakene for å identifisere
gjerningspersoner, og mange av voldtektssakene har fått
sin oppklaring fordi regjeringa valgte å introdusere DNA­
reformen.
Så har jeg lyst til å peke på et annet virkemiddel også,
og det er voldtektsmottakene, hvor man nå altså har et­
terforskningsbokser. Man kan ta fotografi, sikre klær og
sikre prøver, som er veldig verdifullt for norsk politi når
man skal etterforske.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
André Oktay Dahl (H) [10:19:08]: Jeg registrerer at
statsråd Storberget ikke vil diskutere overfallsvoldtekter,
og ikke er spesielt interessert i å diskutere konkrete be­
manningstall. Han kommer altså med alkohol som den
store saken, som er et av hans største politiske nederlag i
denne regjeringen i forhold til å pålegge kommunene noe
som han brukte fem år på å argumentere for. Det synes
jeg er interessant i forhold til det første spørsmålet fra
Fremskrittspartiet.
Så jeg skal gå tilbake til det det foregående spørsmå­
let handlet om, nemlig overfallsvoldtekter. Mangelen på
synlig politi i Oslo har en betydning i forhold til å fore­
bygge overfallsvoldtekter -- ikke alene, men sammen med
andre tiltak. Politistasjonssjef Kåre Stølen sa på TV for
noen dager siden at antallet patruljerende politifolk i Oslo
13. april -- Muntlig spørretime 3517
2011

er vesentlig lavere enn i fjor. Han anslo at behovet i Oslo
sentrum alene er over 350 flere politifolk, og situasjonen
er den at det er 100 færre tjenestemenn på orden i Oslo i
dag enn det var bare for to år siden.
Tidligere har byrådet i Oslo vist hvordan de i fravær av
nok statlig innsats skaper trygge lokalsamfunn ved å leie
inn vektere langs de mest belastede områder i byen. Da
har man altså fått narkotikaomsetningen ned og trygghe­
ten opp. Nå har byrådet utfordret statsråden på å være med
på å ta imot penger fra Oslo kommune for å skape mer
trygghet i Oslo by. Til nå har denne oppfordringen forblitt
ubesvart. Så spørsmålet mitt til statsråden, for bl.a. å fore­
bygge flere overfallsvoldtekter, er: Hvorfor vil ikke stats­
råden støtte forslaget fra Oslo kommune om å la kommu­
nen bidra til å finansiere politi i Oslo kommune, slik at vi
kan sikre innbyggerne bedre trygghet enn i dag?
Statsråd Knut Storberget [10:20:54]: Jeg mener man
skal lytte med andakt når Høyre stiller spørsmål om antall
politifolk. Uansett hvor mye man vrir og vender på antall
politifolk ute i politidistriktene, så er det ett kjernespørs­
mål, og det er: Hvor mange politifolk vi får ute i gatene, er
helt avhengig av hvor mange vi utdanner. Og det er jo der
regjeringa som jeg deltar i, tok grep som har resultert i at
vi i løpet av de årene vi har sittet, har utdannet 1 600 flere
politifolk enn hva Høyre gjorde da de satt i regjering. Så
man skal virkelig lytte til representanten Oktay Dahl når
han påviser for lite politifolk, for man bør i hvert fall ikke
gjøre det som man gjorde under den forrige regjering. Og
det er klart at når man hadde politihøyskoleopptak på 240
studenter -- var det vel -- på det laveste under den Høyre­
styrte regjeringa, bidro ikke det akkurat til at man fikk opp
antallet politifolk i Norge. Nå har vi altså opptak på 720
studenter -- det har Høyre støttet i Stortinget -- og det er det
som vil gi mer politikraft i Norge. Og når det Høyre­styrte
byrådet i Oslo nå etterlyser mer politifolk og er villig til å
betale for polititjenester, ja så imøteser jeg henvendelsen
fra byrådet i Oslo. Så skal vi håndtere den i Justisdeparte­
mentet i den grad man ønsker å bevilge penger inn til po­
litiet. Men det er jo ikke sånn at byrådet i Oslo plutselig
har mange flere politistillinger når noen og nitti prosent
av de utdannede fra Politihøgskolen faktisk nå har jobb i
politiet. Antallet politimennesker i Norge er helt avhengig
av hvor mange vi utdanner. Så vil jeg også påpeke, som
jeg gjorde i sted -- vi må også ha andre tanker i hodet enn
bare hvor mye politi som patruljerer i gatene.
André Oktay Dahl (H) [10:22:59]: Hver eneste av de
1 600 har vi vært med på å støtte her i Stortinget. Regje­
ringen har altså avslått vårt tilbud, fra en så godt som sam­
let opposisjon, om å ha en forpliktende opptrappingsplan
for å få ansatt. Det handler ikke bare om å utdanne, men
det handler også om å ansette. Der har regjeringen vært
passiv. I ni av ti budsjetter har Høyre foreslått større be­
vilgning. Nå føler jeg at det blir sånn barnehageopplegg
her, så jeg synes vi skal gå tilbake til det spørsmålet hand­
let om: Hvorfor er statsråden prinsipiell motstander av at
Oslo kommune skal medfinansiere trygghet i egen by?
Statsråden burde faktisk være glad for at man får støtte fra
et byråd som vil noe med denne byen, som vil ha trygg­
het for kvinner som går utrygge på gata og ikke tør å gå
i deler av byen. Det kunne kanskje være greit om han be­
gynner å svare på spørsmål fremfor å komme med disse
foilene man har kommet med nå i fem--seks år. Uansett
hvor mange ganger statsråden kommer med påstander om
Høyre, blir det ikke sannere.
Statsråd Knut Storberget [10:23:55]: Det må være
interessant hvor mange vi utdanner. Det må jo være inter­
essant hvor mange av dem som får seg jobb når man vur­
derer antallet politifolk i Norge. Så jeg føler et markant
behov for å fortelle hvordan situasjonen der er. Når regje­
ringa i forrige års statsbudsjett valgte å bevilge penger til
å ansette de nye, er jeg glad for at man lyktes med det.
Når det gjelder pengene som er tilbudt -- via media -- fra
Oslo kommune, har jeg sagt at vi imøteser den henvendel­
sen og skal håndtere det. Men det er klart at hvis det er ut
fra en forhåpning om at det plutselig blir mange flere po­
litifolk i Norge, og når vi har ansatt hele kullet fra Politi­
høgskolen, må man begynne å ta fra andre politidistrikter,
og da vil jeg anta at Høyres lokalpartier i andre byer og
tettsteder ville reagere.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Anders B. Werp.
Anders B. Werp (H) [10:25:08]: Statsråden kom med
en god nyhet -- sa han selv -- at 92 pst. av fjorårets poli­
tistudenter er i jobb. Det vil si at 8 pst. ikke er i jobb. Et
raskt regnestykke tilsier at det er mer en 30 ferdig utdan­
nede politifolk som står uten jobb nesten ett år etter at de
gikk ut av Politihøgskolen.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når vi nå så å si daglig
får dokumentert at det er et stort behov for flere politifolk
i storbyene, spesielt Oslo, vil statsråden ta et eget initiativ
til å styrke bemanningen i storbyene? Det finnes en per­
sonalressurs med kompetente, motiverte og nyutdannede
studenter som fortsatt ikke har jobb.
Statsråd Knut Storberget [10:26:03]: Vi har tatt det
initiativet. Det framgår bl.a. av Politidirektoratets nettsider,
politijobb.no, hvor man kan gå inn og se hvor mange ledi­
ge stillinger det er til politifolk i Norge. Så vidt jeg erind­
rer, var det 194 ledige stillinger nå i overgangen til april.
Det inviterer de siste 30 av politihøgskolestudentene som
sier de ikke er i jobb, til å gå inn på disse nettsidene og
finne seg ledige stillinger som man faktisk kan søke på.
Men jeg understreker at når vi utdanner så mange po­
litifolk som vi gjør, så gjør vi det for hele Norge. Det er
også derfor folk blir oppfordret om å søke jobber i hele
Norge.
Presidenten: Hans Frode Kielland Asmyhr -- til opp­
følgingsspørsmål.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:26:54]: Jeg
synes at statsråd Storberget burde kunne bruke denne vi­
sitt til Stortinget til å være mer tydelig på den type loka­
13. april -- Muntlig spørretime
3518 2011

le invitter som her har kommet fra byrådet i Oslo. Frem­
skrittspartiets stortingsgruppe opplever at det er et stort
ønske flere steder i landet om å være med og bidra til bedre
polititjenester lokalt, nettopp fordi politiet ikke leverer det
de er satt til å gjøre.
Statsråden har sagt at 93 pst. av de nyutdannede har
fått jobb. Han har ikke sagt at de har fått jobb i politiet. Vi
vet jo at Oslo kommune står fritt til å gå ut og kjøpe vek­
tertjenester, men de kan ikke bidra til økte polititjenester
økonomisk her i byen. Synes statsråden det er et paradoks
at nyutdannede politifolk kan bli ansatt som vektere, men
ikke som politifolk?
Statsråd Knut Storberget [10:28:03]: Hver gang jeg
svarer noe om politihøgskolestudentene, får jeg i retur at
dette er bare tall, og vi må få en annen type debatt, men
spørsmålet er jo stadig om politihøgskolestudentene. Jeg
må bare gjenta: Rundt 93 pst. av dem som gikk ut i fjor,
jobber i politietaten, selvfølgelig, det er jo det vi har telt.
Og punkt 2: Når det gjelder de 30 som da eventuelt ikke
har fått seg jobb, kan vi ikke utelukke at noen har funnet
seg andre jobber. Det er ikke plikt til å søke jobb i politiet.
Men jeg er veldig glad for at så mange faktisk har tatt seg
jobb i politiet.
Når det gjelder utspillet fra byrådet, har jeg registrert
det i media. Men vi skal selvfølgelig håndtere det på en
skikkelig måte i Justisdepartementet. Jeg imøteser byråds­
leders skisse til hvordan disse pengene skal brukes, og hvor
mye penger det er. Vi er villig til å sette oss ned og drøf­
te det. Men jeg understreker også at det ville være viktig
at byrådet i Oslo nå grep fatt i de forebyggende elemen­
tene og gjorde noe f.eks. opp mot skjenking, hvor man
har mulighet for å begrense voldskriminaliteten betydelig
hvis man vil.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:17]: Først må jeg
si at jeg er glad for det forrige svaret til meg fra statsråden,
at vi er helt enige om at det også er viktig å tenke alkohol­
politikk og forebygging her. Da forventer jeg at statsråden
bruker den myndigheten han har, til å gi kommunene en
mindre ramme på skjenketid -- fra dagens kl. 03 til kl. 02.
Når man er i denne type debatter, blir det, som stats­
råden har sagt, mye polemikk om tall. Jeg ønsker å se til
eksemplene som fungerer. Man vet at i Stavanger var det
utrolig mange overfallsvoldtekter, særlig i 2008 og 2009. I
2009 var det 23 som var anmeldt, og det var høyest i lan­
det. I 2010 var det null, fordi politiet jobbet aktivt med
forebygging og holdninger. De styrket avsnittet for vold
og sedelighet, de styrket samarbeidet med kommunen, de
satte inn flere folk, bl.a. spanere, og de jobbet aktivt med
holdninger i innvandrermiljøer. Det er et godt eksempel,
som også burde vært gjort i Oslo. Er ikke det noe statsråden
aktivt burde sørge for skjer i Oslo?
Statsråd Knut Storberget [10:30:21]: Svaret er ja. De
erfaringene vi hadde fra Stavanger, er svært gode. Man
nullet jo ut overfallsvoldtektene. Man sliter selvfølgelig
også der med vold i nære relasjoner og med annen type
vold på gateplan, men det viser hvor viktig det er at innsat­
sen, og debatten om innsatsen, konsentreres om noe mer
enn bare det å telle antall politifolk. For de tiltakene som
man gjorde i Stavanger, var brede, og de aktiviserte mange
miljøer.
Regjeringa har tatt initiativ, bl.a. overfor Oslo politidis­
trikt, for å lage en samlet strategi mot voldtekt. Og så vidt
jeg vet -- det står beskrevet også i budsjettdokumentet fra
i fjor -- vil den komme innen 1. juni.
Når det gjelder spørsmålet om skjenking, kan jeg love
representanten at det skal jeg jobbe aktivt med, også på
sentralt nivå. Jeg håper også kommunene vil gjøre det.
Jeg kan trøste representanten med at «I'm your man»!
(Munterhet i salen)
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:31:41]: Jeg skal også
snakke om trygghet, men en litt annen form for trygg­
het, nemlig den tryggheten befolkningen trenger ved å
vite at man har et tilfredsstillende sykehustilbud. Så mitt
spørsmål går til helseministeren.
Vi er jo alle gjort kjent med -- på litt ulike måter, om
jeg må få si det slik -- den kampen som pågår mellom Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet når det gjelder ulike lokal­
sykehus, sist i Sogn og Fjordane. Vi fikk kanskje et nytt
høydepunkt i går, da den nyvalgte nestlederen i Stortingets
kontroll­ og konstitusjonskomité, Per Olaf Lundteigen, sa
rett ut på kveldsnyhetene at regjeringen har en hemme­
lig plan for å nedlegge Kongsberg sykehus, eller andre
lokalsykehus for den saks skyld.
Mitt spørsmål er rett og slett: Har regjeringen en
slik hemmelig plan -- eller en åpen plan -- eller snakker
representanten Lundteigen usant?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:32:55]:
Regjeringen har ingen hemmelig plan. Regjeringen har i
regjeringserklæringen vært veldig tydelig på at vi skal be­
holde alle de lokalsykehusene vi har, og at lokalsykehuse­
ne har en viktig funksjon. Men det er også slik at vi har en
medisinsk­teknologisk utvikling som drar veldig i retning
av spesialisering. Det betyr ikke at vi ikke har behov for
lokalsykehusene. Det har vi. Vi har behov for lokalsyke­
husene både til føde og akutt, til indremedisinsk akuttbe­
redskap, til mange ulike funksjoner, og disse er ulike for
ulike steder i Norge.
Det som er det aller viktigste nå, er at vi i forbindelse
med Samhandlingsreformen også ser på hvordan vi bedre
skal klare å ivareta de store pasientgruppene som ikke har
fått god nok hjelp i dag. Det gjelder kronikere, det gjel­
der de med diabetes og kols, det gjelder ruspasienter, det
gjelder de med utfordringer i forhold til psykisk helse, og
det gjelder de med muskel­ og skjelettlidelser; alle disse
gruppene ønsker vi å gi et bedre tilbud. Og en del av om­
stillingen som skjer i lokalsykehusene, må også skje for
bedre å ivareta disse gruppene.
Så regjeringen er veldig opptatt av at vi skal ha lokal­
13. april -- Muntlig spørretime 3519
2011

sykehusene, også med føde og akutt, selv om ikke disse
funksjonene er på alle lokalsykehus.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:34:34]: Da skjønner
jeg at statsråden avviser blankt at det er noe som helst i
det representanten Lundteigen sa på Kveldsnytt i går. Så
da er det avklart.
Jeg skal ikke akkurat be statsråden sette en diagnose på
forholdet mellom Senterpartiet og Arbeiderpartiet i denne
type saker, men poenget er jo at det skapes stor usikker­
het og utrygghet i befolkningen om hva som faktisk er re­
gjeringens politikk, og hva som er regjeringens faktiske
planer.
Kristelig Folkeparti har ønsket at vi skal ha en nasjonal
sykehusplan, at vi skal si noe om hva et lokalsykehus fak­
tisk skal inneholde. Det har regjeringen svart svært vagt
på. Så mitt spørsmål er: Kan vi nå forvente at vi inntil
vi vet hva et lokalsykehus skal inneholde, kan få en slutt
på alle disse rykter om nedleggelser og omleggelser, som
landets befolkning ikke trenger å høre?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:35:41]:
Jeg er helt enig i at vi skal gi trygghet til befolkningen. Og
vi skal gi den tryggheten at vi ikke skal avvikle de lokal­
sykehusene vi har. Vi skal beholde dem, og vi skal styrke
dem til å ivareta de store pasientgruppene, bl.a. eldre -- som
jeg ikke nevnte i stad, men som er en gruppe det er sær­
deles viktig å ivareta fremover, fordi det blir flere eldre,
og de vil ha flere komplekse lidelser. Så vi skal beholde
de lokalsykehusene vi har.
Når det gjelder en nasjonal sykehusplan, har vi nettopp
kommet med tre dokumenter som er oversendt Stortinget.
Det er to nye lover, folkehelseloven og den nye kommu­
nale helse­ og omsorgstjenesteloven, og det er Nasjonal
helse­ og omsorgsplan. I Nasjonal helse­ og omsorgsplan
har vi i kapitlet om spesialisthelsetjenesten også beskre­
vet hva regjeringen foreslår at et lokalsykehus minst skal
inneholde.
Og så er det faktisk en realitet at lokalsykehusene har
ulikt innhold i ulike deler av landet.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Filip Rygg.
Filip Rygg (KrF) [10:37:02]: I statsrådens svar vises
det til helse­ og omsorgsplanen, hvor man på ytterst få
sider sier noe om sykehusene. Statsråden sier også i sva­
ret at det ikke blir lagt ned lokalsykehus. Det som er ut­
fordringen, og som skaper utrygghet, er at man ikke vet
hva disse lokalsykehusene skal inneholde.
Er det slik at alle lokalsykehus nå kan frykte at funk­
sjoner blir tatt fra dem, eller er vi kommet dit at vi kan
berolige Sykehus­Norge og si at det ikke kommer flere
endringer? Vi har ikke fått en helhetlig plan for syke­
husene, vi har fått noen få sider i helse­ og omsorgs­
planen. Da er det grunn til å sette spørsmålstegn ved
om det finnes noen som helst grunn til å være trygg
for de livsviktige funksjonene som dagens lokalsykehus
har.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:37:53]: I
Norge har vi en av verdens beste helsetjenester, og befolk­
ningen skal være trygg for at når de blir syke, skal de få
den hjelpen de trenger, på det sykehuset hvor de kan gi best
hjelp. Det betyr ikke nødvendigvis på det nærmeste syke­
huset, det betyr kanskje heller ikke på det sykehuset som
ligger litt unna, men kanskje på det sykehuset som ligger
langt unna. Og det er altså ikke pasienten som i første om­
gang avgjør hvilken diagnose en har, når en skal innleg­
ges på sykehus, det er det legen som gjør. Det er ambu­
lansepersonell -- også sammen med AMK­sentralen -- som
skal bestemme hvor du skal innlegges. Poenget skal være:
Pasienten skal få den beste behandlingen.
Så er det også sånn at endringene i den senere tid -- da
vil jeg spesielt nevne sykehusene på Vestlandet -- har hatt
sin årsak i den fødsels­ og barselmeldingen som Stortin­
get har behandlet, og Stortinget sluttet seg til et forslag
om at det skulle lages regionale planer for fødselsomsor­
gen i Norge. Det er gjort. Helsedirektoratet har utarbeidet
kvalitetskriterier for det, og det er resultatet.
Presidenten: Per Arne Olsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:39:09]: La meg først få lov
til å gi uttrykk for at jeg setter pris på at statsråden svarer
rolig og behersket, og ikke -- som statsråd Navarsete -- med
sinne, eller engasjement som det visstnok heter nå.
Jeg er vant til at det vanlige svaret fra statsråden når
det gjelder lokalsykehusnedleggelse, er at det er ikke det
som skjer. Så opplever jeg at både representanten Lund­
teigen og andre sentrale senterpartimedlemmer reiser land
og strand rundt og gir inntrykk av at de er uenige i denne
avgjørelsen.
Mitt spørsmål er om dette er en enstemmig avgjørelse
i regjeringen, om det er tatt dissens, og hvordan statsrå­
den føler det når Senterpartiet reiser land og strand rundt
og gir inntrykk av at de er uenige med statsråden -- hvis
de ikke har tatt dissens.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:40:00]:
Jeg har ikke for vane å referere fra regjeringens indre drøf­
tinger. Men jeg kan forsikre om at den politikken som er
nedfelt i Soria Moria­erklæringen, den politikken som er
materialisert i Samhandlingsreformen i den nye Nasjonal
helseplan, og den som er i de to lovene som er viktige
for Helse­Norge fremover, er den politikken som nå er re­
gjeringens politikk, og som er oversendt til Stortinget til
behandling.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:40:43]: Jeg registrerer at represen­
tanten Lundteigen er blitt beskyldt for å ha dårlig folke­
skikk. Jeg mener at dårlig folkeskikk også er å lure folk,
og i går da jeg hørte på Lundteigen, var det melodien «Jeg
er lei av å bli lurt» som gikk gjennom hodet mitt gang på
gang. Hvis en hører på helseministeren i dag -- og vet hva
som er definisjonen på et sykehus -- er svaret uten inn­
13. april -- Muntlig spørretime
3520 2011

hold. Så lenge det er én legespesialist og én seng igjen i
en bygning, er det sykehus etter dagens definisjon. Det er
klart at folk føler seg lurt når det stadig skjer endringer.
Det er også et flertall i denne sal -- bestående av alle
opposisjonspartiene, Senterpartiet og SV -- som mener at
Nasjonal helseplan skal inneholde en politikerbestemt de­
finisjon av hva innholdet i de ulike sykehustypene skal
være. Meg bekjent er dette en regjering som har flertall i
Stortinget, men det er flertallet som har regjering, og det
betyr at det nå er et flertall i Stortinget som mener dette.
Vil helseministeren forholde seg til det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:41:47]:
Når det gjelder nasjonal sykehusplan, har vi sagt at vi skal
komme til Stortinget og orientere mer om spesialisthelse­
tjenesten enn det vi har gjort, og invitere Stortinget til den
type debatt, for det tror jeg er viktig.
Så er det et faktum at mange ting endrer seg, og mange
ting endrer seg fort. Jeg vil igjen komme med eksempe­
let med behandlingen for hjerteflimmer, hvor man plutse­
lig får en stor kø, og hvor man plutselig må begynne nes­
ten over natten å bygge opp kapasitet for å kunne ivareta
mange pasienter som ikke har godt av å vente for lenge.
Det betyr bare at det er store endringer i spesialisthelse­
tjenesten, og sånn som vi har innrettet spesialisthelsetje­
nesten, har selvfølgelig helseministeren et stort og over­
ordnet ansvar. Men de regionale helseforetakene, sammen
med de lokale helseforetakene, står for både ansvar og
gjennomføring av politikken.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:42:55]: Det har vært
mange regimer opp gjennom historien, det siste vi husker
er «Komiske Ali» som sto og fortalte at Bagdad holdt, sjøl
om den ble bombet.
Problemet med hele sykehusdebatten er at veldig
mange borgere i dette landet føler at regjeringen ikke snak­
ker sant. Ja, sjøl stortingsrepresentanter fra regjeringspar­
tiene føler at man ikke snakker sant.
Av og til må man flytte, av og til må man legge ned, av
og til handler det om å gi gode fagtilbud. Men problemet
i denne saken er at folk føler at man ikke snakker sant, at
man later som om Bagdad fortsatt står der, sjøl om man
har lagt ned viktige funksjoner. Man føler at det som er
tryggheten, som er en viktig del av vår helsepolitikk, blir
tatt fra folk. Jeg må si at jeg har mye mer respekt for po­
litikere som står for det man gjør, som virkelig kjemper,
men som står for de avgjørelsene man tar. Nå ser vi politi­
kere som, når man har tapt, er sinte på dem som kjemper
mot. Hvorfor snakker man ikke sant?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:44:02]:
Jeg oppfatter faktisk ikke at representanten Skei Grande
snakker til meg. Jeg snakker sant. Jeg forteller om regje­
ringens helsepolitikk sånn som den er. Vi har skrevet ram­
mene for den i Soria Moria­erklæringen. Der sier vi vel­
dig klart at vi skal beholde de lokalsykehusene vi har. Vi
sier at de kan ha andre oppgaver enn i dag, nettopp på bak­
grunn av funksjonsfordeling. For å si det slik: Jeg tror jeg
har vært nok i media i det siste, for å vise at jeg faktisk
har ment alvor med de endringene som er gjort. De end­
ringene som er gjort, har, når det gjelder planene for fød­
sel og barsel, i stor grad vært initiert etter behandlingen i
Stortinget. Jeg er veldig opptatt av nettopp å snakke sant,
fordi det er viktig at alle får budskapet om at hvis du blir
syk, blir du behandlet på det sykehuset som kan gi deg den
beste hjelpen. Det er viktig, og det er viktig for oss når vi
blir syke at vi har tryggheten for det.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:45:07]: I går kunne vi
lese i media at det vil bli vinterpriser på strøm hele året.
Det er altså fasiten etter 5 1 / 2 år med rød­grønn energipo­
litikk. Jeg blir ikke overrasket over dette, for vi har stadig
vekk i klimadebattene hørt fra de rød­grønne at vi trenger
høyere energipriser for å kutte CO 2 ­utslipp. Ikke minst SV
har vært veldig tydelig når de i debatter har sagt rett ut at
de som parti ønsker høyere strømpriser.
Men -- dessverre -- regningen for denne politikken går
rett til folk flest og til norsk næringsliv. I VG har en gjen­
nom den rød­grønne regjeringsperioden flere ganger kun­
net se LO­leder Roar Flåthen rase mot dette. Så sent som
30. mars 2011 får regjeringen en kraftsalve for energi­
politikken fra Roar Flåthen. Men allerede i april 2006 så
Roar Flåthen hvilken vei dette gikk, og truet med kraftkrise
og regjeringskrise overfor daværende Odd Roger Enoksen
hvis ikke regjeringen endret politikken sin. Dessverre har
de holdt fast ved den. Men nå har de fått ny energiminister,
og det gir grunn til å glede seg.
Jeg har store forventninger til den nye energiminis­
teren. Jeg ønsker ham velkommen i regjeringen og vel­
kommen til Stortingets spørretime, for som stortingsre­
presentant hadde Ola Borten Moe veldig klare og tydelige
løsninger på de kraftutfordringene vi så da, og som vi
ser nå. Allerede i VG 3. april 2006 mente han at vi
burde ha en politikk som gjør Norge selvforsynt med bil­
lig strøm. Vi bør bygge gasskraftverk og vannkraftverk.
Det er spennende, for når Fremskrittspartiet har tatt til
orde for de samme løsningene, har vi fått kjeft for å være
klimafiendtlige.
Men dette er ikke bare fjern historie. Så sent som i
Adresseavisen 15. september i fjor tok representanten Bor­
ten Moe til orde for å bygge gasskraftverk, bygge ut mer
vannkraft, delegere mer ansvar til lokale kommuner og ta
i bruk de mobile gasskraftverkene. Når kan vi forvente at
disse klare ordene blir regjeringens politikk i praksis?
Presidenten: Siden det er første gangen statsråd Ola
Borten Moe møter til muntlig spørretime, bruker presi­
denten muligheten til å ønske velkommen til godt samar­
beid med Stortinget, nå i ny posisjon, og ser fram til svar
fra statsråd Ola Borten Moe.
Statsråd Ola Borten Moe [10:47:44]: Takk for det, og
takk for velkomsthilsninger også fra Solvik­Olsen. Det
13. april -- Muntlig spørretime 3521
2011

var hyggelig. Det var hyggelig at du var her du også. Jeg
fryktet for å bli arbeidsledig i dag, men det gikk bra.
Jeg tror jeg starter med dagens energisituasjon, der Sol­
vik­Olsen sier at den situasjonen vi opplever nå i dag, er et
resultat av 5 1 / 2 år med rød­grønn energipolitikk. Det er po­
sitivt feil, det tror jeg også Solvik­Olsen vet. Riktignok er
det sånn at vi kontrollerer mange av variablene i det nors­
ke kraftsystemet, men nedbørsmengde over tid og tempe­
raturer kontrollerer vi altså ikke. Vi er inne i en ekstraor­
dinær situasjon der det rett og slett har regnet lite i Norge.
Det har snødd lite i Norge de to siste årene, og det har vært
kombinert med mye kulde, som igjen fører til stort forbruk.
Det er logikk. Det tror jeg alle er enig i. Jeg tror også
alle er enig i at vårt vannkraftbaserte system stort sett er
en stor velsignelse for landet, men når det regner lite, og
vi bruker mye, byr det på utfordringer. Vår jobb er å sørge
for at mulighetene og sjansene for at den type utfordrin­
ger som vi nå står oppe i, blir mindre i framtiden -- altså
et mer robust kraftforsyningssystem.
Vi følger tre hovedstrategier for å nå det målet. Det er
økt produksjon. Vi kjører hvert eneste år omtrent 1 TWh
med ny produksjon inn på nettet, fordelt på vind, vann
og andre energibærere. Vi har startet et stort arbeid med
å oppgradere det norske sentralnettet. Det skal investeres
40 mrd. kr over de neste ti årene. Det er et stort løft. Vi
diskuterte det senest i går. Da var paradokset at opposi­
sjonen, deriblant Fremskrittspartiet, var svært skeptisk til
økt nettutbygging i praksis. Man liker det i teorien, men er
usikker på det i praksis. Det siste er energieffektivisering.
Målet er selvsagt at vi skal være selvforsynt og godt
skodd til å møte de kravene som vi som samfunn skal sette
til en trygg og sikker energiforsyning i framtiden.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:49:48]: Jeg registrerer
at statsråden ikke berørte noen av de politikkutfordringene
som han som representant så aktivt tok til orde for burde
gjennomføres. Det ignorerer han som statsråd, og jeg vil
gi ham en ny sjanse til å kommentere det.
Når det gjelder det han sier, tror jeg det også er viktig
for en energiminister å huske at det er ingen nyhet at ned­
børen varierer. Hvis det er sånn som en gir inntrykk av her,
at vi heller ikke i framtiden kan forsikre oss mot dette ved
å ha høyere produksjonskapasitet tilgjengelig, fordi ned­
børen fortsatt vil gi høye strømpriser, synes jeg det er en
fallitterklæring.
Vi må huske at statsministeren i mars i fjor i Stortin­
gets spørretime sa at kraftmarkedet er gjennomregulert av
politikerne. En kan altså ikke skylde på et diffust marked
når det er politikerne som styrer det meste, og det er po­
enget. Politikken regjeringen har ført, har altså ikke vært
nok til å ha en stabil energiforsyning i landet. Det er der
vi må kunne gjøre mer, og det var der løsningene som re­
presentant Borten Moe tok opp, var bredere enn det regje­
ringen har ført. Nå føler jeg at det smalner seg inn igjen,
og jeg håper det ikke er tilfellet.
Statsråd Ola Borten Moe [10:50:53]: Jeg tror vi skal
holde fast på målet. Målet er at vi skal være selvforsynt.
Målet er at vi skal ha en stabil og stødig kraftforsyning
som gir forutsigbarhet for både produsenter, kraftkrevende
industri og forbrukere.
Så tror jeg vi er nødt til å anerkjenne at i et vannsystem
som vårt vil dette kunne variere noe knyttet til nedbørsfor­
hold og til temperaturer. Det er ingen fallitterklæring, det
er rett og slett en naturlov. Du kan nærmest få inntrykk av
at jeg kunne ha vedtatt at vi skulle ha økt vannkraftpro­
duksjonen i Norge. Vel har vi en flertallsregjering, men
den type vedtak er utfordrende, selv i denne salen.
Så er det sånn at ja, vi skal satse mer på vannkraft. Vi
implementerer nå grønne sertifikat. Vi har firedoblet kon­
sesjonstakten i NVE. Vi legger alt til rette for at vi skal
øke vannkraftproduksjonen i Norge i framtiden. Vi gjør
det samme på vind. Vi er for gasskraftverk, men vi ønsker
rensing fra dag én. Det legges aktivt til rette for energi­
støtte. Vi ønsker ikke å strupe ned noen energiforsyning i
Norge.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først representanten Henning Skumsvoll.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:52:19]: Den 9. mars
2009 uttalte forbundsleder Leif Sande til Aftenposten at
planene om seks nye utenlandskabler måtte legges på is.
Det fikk han støtte for fra stortingsrepresentant Borten
Moe.
På Norsk Vindkraftforenings landsmøte 30. mars 2011
bekreftet statsråd Borten Moe at han ennå er imot uten­
landskabler.
I går kunne Europower sitere Statnett på at det nå nær­
mer seg en ny kraftforbindelse mellom Norge og Eng­
land på hele 1 400 megawatt, som tilsvarer tre og et halvt
gasskraftverk.
Statssekretær Eli Blakstad bekreftet på et seminar i
Wien i forrige uke at det var behov for flere utenlandskab­
ler. Hva er egentlig statsråden og regjeringens politikk når
det gjelder bygging av flere utenlandskabler?
Statsråd Ola Borten Moe [10:53:15]: Aller først: Jeg
forstår veldig godt at jeg blir stilt spørsmål knyttet til uten­
landskabler, og vi hadde også en runde på det i salen i går.
Hovedpoenget er at vi er nødt til å være åpne for at dette
ikke er et enten--eller­spørsmål. Jeg har ikke som statsråd,
heller ikke på Norweas årsmøte, tatt til orde for at vi ikke
skal ha utenlandsforbindelser. Jeg har tatt til orde for at
vi skal vite hva vi gjør, at vi skal gå forsiktig fram, at det
ikke er sånn at man enten er helt for absolutt alle uten­
landskablene, eller at man er imot alle. Utenlandskablene
er en del av norsk forsyningssikkerhet, men det er effekter
ved dem som gjør at vi skal vite hva vi gjør før vi bygger
dem.
Når det gjelder den planlagte kabelen til England,
tilsvarer den 3,3 gasskraftverk.
Vi vil få rikelig mulighet til å debattere både overordne­
de prinsipp og ikke minst hvordan vi skal håndtere denne
spesifikke saken når vi kommer dit.
Presidenten: Nikolai Astrup -- til oppfølgingsspørs­
mål.
13. april -- Muntlig spørretime
3522 2011

Nikolai Astrup (H) [10:54:28]: Under en debatt i
denne sal i går benyttet statsråd Borten Moe anledningen
til å si seg uenig med stortingsrepresentant Borten Moe.
Statsråden mener ikke forslaget fra stortingsrepresentan­
ten om å kutte kraftkablene til utlandet er en god idé, og
det er bra. Men stortingsrepresentanten Borten Moe tok
til orde for langt mer enn bare å kutte kablene til utlandet:
avvikling av dagens energilov, avvikling av Norpool og
et felles nordisk strømmarked, ja til bygging av nye gass­
kraftverk uten rensing, at det kraftmarkedet statsråden har
ansvar for i Norge, er «moralsk forkastelig», for å nevne
noe.
Det er god folkeskikk å opplyse om at man skifter me­
ning, og folkeskikk kan vi jo lese i dagens Aftenposten at
statsråden er opptatt av. Mitt spørsmål er derfor: Med for­
behold om at tiden strekker til, kan statsråden gjøre rede
for på hvilke andre områder enn kabelpolitikk han nå er
uenig med stortingsrepresentanten Borten Moe?
Statsråd Ola Borten Moe [10:55:22]: Det var rett og
slett en lang regle. Jeg tror vi begynner med det jeg mener
er en viktig rolleavklaring. Når jeg nå møter represen­
tanten Astrup og resten av Stortinget, gjør jeg det i kraft
av å være statsråd, det vil si en representant for regjerin­
gen. Min jobb er å forsvare regjeringens politikk, som er
nedfelt i Soria Moria­erklæringen. Det er et samspill mel­
lom de tre partiprogrammene og det mandatet som er gitt
regjeringen gjennom lovlige valg.
Så tenker jeg at det rett og slett er representanten As­
trups jobb -- hvis han ønsker å bruke tid på det -- å prøve å
finne eventuelle divergerende oppfatninger mellom det jeg
må ha sagt som stortingsrepresentant, og den politikken
jeg nå står for og kjemper for som statsråd, som medlem
av denne regjeringen.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [10:56:21]: Eurostat la mandag
fram en oversikt over utviklingen av forbruk av energi i
Europa. Alle 27 EU­land, utenom Malta, øker sin forny­
barandel i perioden 1999--2009. Blant disse er Sverige og
Danmark, der også bruk av olje og gass har falt. Norge
øker derimot sin bruk av fossil energi kraftig, og fornybar­
andelen har falt fra 44,4 pst. til 42,4 pst. i denne perioden.
Norges oljebruk har økt med nesten 5 pst.
Mitt spørsmål til statsråden er da: I lys av disse talle­
ne, mener olje­ og energiministeren fortsatt at Norge bør
forhandle ned Norges fornybarandel i fornybardirektivet,
og er statsråden fornøyd med at Norge er det eneste lan­
det i EØS­samarbeidet der andelen fornybar energi går
nedover?
Statsråd Ola Borten Moe [10:57:18]: Norge har store
ambisjoner på vegne av fornybar energiproduksjon. Vi er
blant de land i Europa som har de høyeste fornybaran­
delene -- om ikke den høyeste. Vi går foran på veldig
mange områder. Regjeringens politikk på dette området
er svært offensiv og ambisiøs. Vi sitter nå i forhandlin­
ger med EU om implementeringen av fornybardirektivet.
Der vil vi sannsynligvis få en av de absolutt høyeste
fornybarandelene i hele Europa.
De tallene jeg sitter på, tyder ikke på at fornybarande­
len i Norge er på tur ned, men tvert imot på tur opp, så
det er mulig at det er behov for en ørliten samkjøring på
tall.
Med det forbeholdet er mitt svar at det er et felt som
vi er ambisiøse på, og som vi ønsker å fortsette å være
ambisiøse på i framtiden.
Presidenten: Vi går til neste og siste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:58:24]: Mitt spørsmål går til hel­
seministeren.
Folk med behov for assistanse ønsker å leve sitt liv,
arbeide og delta i samfunnet og ha familie. For mange
av dem er brukerstyrt personlig assistent garantien for et
selvstendig liv.
Har du behov for assistanse, vil mange i dag oppleve
at kommunen ikke bare bestemmer hvor mange timer du
skal ha, men også hvem som skal gi deg assistansen, når
assistansen skal gis og i detalj hva assistansen skal brukes
til.
Du og din familie er totalt avhengige av fremmede
mennesker som går inn og ut av hverdagen din, ut fra hva
kommunen mener er best. Det kalles omsorg.
Høyres Inge Lønning har sagt at det verste du kan gjøre
mot et annet menneske, er å ta fra det selvstendigheten og
kalle det omsorg.
Har du brukerstyrt personlig assistent, bestemmer fort­
satt kommunen hvor mange timer assistanse du får, men
livet ditt bestemmer du selv -- hvem som skal gi deg as­
sistanse, hva du har behov for å ha assistanse til, og når
du vil ha hjelp.
Derfor er det veldig mange funksjonshemmede som i
dag ønsker brukerstyrt personlig assistanse, men nektes
av kommunen sin å få dette. Det passer likesom ikke helt
inn i det kommunale systemet. Det var grunnen til at re­
gjeringen Bondevik II i statsbudsjettet for 2006 foreslo en
rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistanse. Re­
gjeringen Stoltenberg II rakk så vidt å entre regjerings­
kontorene før de startet saboteringen av denne rettighets­
festingen, en trenering som nå har foregått i seks år. Sist
fredag kom et nytt svar fra statsråd. Den nye kommuna­
le helse­ og omsorgsloven overlater fortsatt til kommune­
ne å bestemme over hverdagslivet til mennesker med assi­
stansebehov -- ingen rett til brukerstyrt personlig assistent.
Jeg vil gjerne høre fra helseministerens egen munn: Hva
er begrunnelsen for dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:00:37]:
Jeg er veldig enig med representanten Høie i at brukerstyrt
personlig assistent er en god ordning for veldig mange
funksjonshemmede. Det ser vi i hverdagen, og det er ikke
vanskelig å forstå.
I Soria Moria I­ og Soria Moria II­erklæringene har vi
sagt at vi skal utvide og forbedre ordningen. Det har vi
også gjort. Vi har utvidet ordningen betydelig, slik at det
13. april -- Muntlig spørretime 3523
2011

er langt flere som får denne typen assistanse i dag enn tid­
ligere. Vi har forbedret ordningen ved at vi har gitt bedre
tilskudd til kommunene, i form av at de kan gi veiled­
ning og opplæring. Vi planlegger også å videreføre dette,
selvsagt, slik vi har sagt i Soria Moria­erklæringen.
Når det gjelder hva som står i dokumentene som gjel­
der Samhandlingsreformen, er det videreført en plikt for
kommunen til å ha tilbud om brukerstyrt personlig assis­
tent. I tillegg er det i pasientrettighetsloven sterkt betont
at brukerne skal ha stor medvirkning ved utformingen av
tilbudet deres. Det er det som ligger i lovverket. Det vil
vi jobbe videre med.
Så er det også slik at på Arbeiderpartiets landsmøte ble
det gjort et vedtak om at innenfor den rammen som kom­
munene allerede har blitt tildelt, skal det være en rett for
den enkelte bruker å kunne ta det ut i form av brukerstyrt
personlig assistanse. Det gjaldt for brukere som har store
behov. Det er klart at det vil også jeg følge opp videre.
Bent Høie (H) [11:02:43]: Det som ble lagt fram på
fredag, innebærer ingen endring i forhold til dagens situa­
sjon. Tvert imot innebærer det en svekkelse. Det at kom­
munen har en plikt, gjør ikke at brukeren har en rett. Er­
faringen på dette området tilsier at dette ikke kommer til
å bli en ordning for alle som ønsker det, før brukeren gis
en rett.
Jeg ser at helseministeren har brukt økonomiske argu­
menter mot en rettighetsfesting. Da kan det jo være inter­
essant for Stortinget å få vite hvilken innsats regjeringen i
løpet av disse seks årene har gjort for å få på det rene hvil­
ke økonomiske konsekvenser en lovfesting av brukerstyrt
personlig assistanse ville ha hatt. For allerede i 2005 sa hel­
seminister Brustad at hun skulle se på dette, og hun gjen­
tok lovnaden. Den nåværende helseministeren har sagt at
man skulle se på de prinsipielle og praktiske problemstil­
lingene. Hvilke konkrete faglige utredninger av lovfesting
av brukerstyrt personlig assistanse er gjennomført under
denne regjeringen i løpet av de siste seks årene?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:03:49]:
Som jeg har sagt, har vi forholdt oss til at vi skulle utvide
og forbedre denne ordningen. Det har vi også fulgt opp. Vi
vil gjøre utredninger videre nå i forhold til rettighetsfes­
ting. Når det gjelder det vedtaket som, som sagt, er gjort
på Arbeiderpartiets landsmøte, er det en rettighetsfesting
innenfor de rammene som er i dag, for dem som har stort
behov.
Så vil vi se på dette i et videre perspektiv. Vi har bl.a.
sett på en del kommuner i Norge, og det er ikke til å legge
skjul på at kommunene har ulike tilbud og ulikt nivå på
dette. Det som er det krevende med det, er å sette rammene
for brukerstyrt personlig assistanse -- altså innenfor hvilke
rammer vi skal utrede de ulike nivåene. Det skal jeg love
at nå skal det gjøres. Dette skal vi jobbe med for å følge
det opp, for det er helt opplagt at vi er veldig opptatt av
at vi skal få dette bedre til.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:05]: Det er ikke tvil om
at helseministeren skuffet mange da forslaget til ny hel­
se­ og omsorgslov ble lagt fram på fredag og BPA ikke
blir rettighetsfestet der. Men det ble litt håpefullt da Ar­
beiderpartiets landsmøte endte med å foreslå, slik statsrå­
den sa, en rettighetsfesting innen dagens rammer etter et
utredningsarbeid for å se på kostnadene. Vi håper nå at
helseministeren vil sørge for at dette utredningsarbeidet
kommer i gang, parallelt med at Stortinget behandler ny
lov om kommunale helse­ og omsorgstjenester, slik at vi
kan få det som et beslutningsgrunnlag når fremtiden for
rettighetsfesting skal avgjøres.
Representanten Hagebakken sa på Facebook­siden til
Arbeiderpartiet:
«Med landsmøtevedtaket vil brukerne med størst
hjelpebehov bli sikret muligheten til å velge BPA.»
Vil helseministeren la Stortinget få denne lovte utred­
ningen som et grunnlag for sin beslutning, slik at vi kan
vedta denne lovfestingen i forbindelse med behandlingen
av denne loven?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:06:14]:
Det er ikke tvil om at det som blir gjort av utredningsar­
beid, skal selvfølgelig også Stortinget få tilgang til. Her
er det viktig at Arbeiderpartiets landsmøte har gjort dette.
Vi skal bringe dette videre til regjeringen. Hvis regjerin­
gen også slutter seg til det, vil vi selvfølgelig i kontakt
med brukerorganisasjonene og KS gjøre disse utredninge­
ne for å se på rammene for hvordan dette skal innrettes
på en god måte, slik at vi imøtekommer både de vedtake­
ne som er gjort, og de målsettingene som regjeringen har
hatt med både å utvide ordningen og å forbedre den.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:07:05]: Rettighetsfes­
ting av brukerstyrt personlig assistent handler om funk­
sjonshemmedes verdighet. Det handler om muligheten til
å være herre i eget liv. Fremskrittspartiet har hele tiden
vært for en rettighetsfesting. Høyre og Kristelig Folkeparti
er nå også for en rettighetsfesting, og SV snakker på inn­
og utpust om at de er for rettighetsfesting. Arbeiderparti­
ets stortingsrepresentanter sier også at de er for en rettig­
hetsfesting. De eneste som ikke har sagt klart at de er for
en rettighetsfesting, er Senterpartiet.
Så spørsmålet er om regjeringens forslag om ikke å
rettighetsfeste BPA er en seier for Senterpartiet i regje­
ring, og kanskje en kompensasjon for fjerning av vitale
funksjoner på lokalsykehusene?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:07:46]:
Den nye kommunale helse­ og omsorgstjenesteloven, som
er oversendt Stortinget, er lagt opp som en såkalt profe­
sjonsnøytral lov. Det er veldig få plikter som kommune­
ne skal ha på egen hånd -- det betyr ikke at de ikke skal
ha forsvarlige og gode tjenester -- men én av pliktene er
at de skal ha et tilbud om brukerstyrt personlig assistanse.
Det er jo fordi regjeringen mener det er viktig. I tillegg er
13. april -- Muntlig spørretime
3524 2011

dette -- som var i den gamle sosialtjenesteloven -- tatt inn
i pasientrettighetsloven, hvor det står at det skal være stor
medvirkning fra brukeren når det gjelder å innrette tje­
nestetilbudene. Så det er ingen tvil om at regjeringen har
vært opptatt av at dette er et viktig og et godt tilbud for
den enkelte.
Vi kommer nå til å utrede videre rettighetsfesting, og
vil bringe det videre for å se på både kostnader, omfang
og rammer for brukerstyrt personlig assistanse.
Presidenten: Filip Rygg -- til oppfølgingsspørsmål.
Filip Rygg (KrF) [11:09:02]: BPA er ikke et tilfel­
dig velferdsgode. Det er en ganske grunnleggende tje­
neste, det er altså brukernes hender og føtter i en ellers
krevende hverdag. Vi vet at BPA bidrar til at flere men­
nesker kommer ut i arbeidslivet. Uten BPA ville yrkesak­
tivitet og utdanning blitt redusert med ca. 70 pst. blant
funksjonshemmede.
En ECON­rapport anslår den samlede samfunnsøkono­
miske verdien av den økte yrkesaktiviteten hos funksjons­
hemmede med BPA og deres familiemedlemmer til mer
enn 300 000 kr per år per funksjonshemmet. Aller mest
handler dette om det enkelte mennesket, men det har også
en betydelig side for samfunnet.
Man har jobbet med dette i seks år. Vi har et flertall i
Stortinget. Og det er naturlig å spørre statsråden: Hvor mye
kan det koste? Hva er det som står igjen for at man kan
innføre noe som er helt grunnleggende for ganske mange
mennesker? Det er mer enn et tilfeldig velferdsgode. Det
er helt grunnleggende for livskvalitet og for en meningsfull
hverdag.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:10:04]:
Det skal ikke være noen tvil om at også jeg mener at dette
er en veldig viktig ordning for veldig mange. Vi ser at det
er en god ordning, og at det er et godt valg for mange
funksjonshemmede.
Så er det også slik at hvis vi ser på kommunene, i hvert
fall dem vi har gått inn i, så er det ulikt nivå på denne tje­
nesten, og det er ulikt hvor mye penger man bruker på det.
Og her er det også spørsmål som: Hvilken aldersgruppe
skal dette gjelde? Skal det gjelde absolutt alle? Skal det
være noen avgrensninger på dette?
Arbeiderpartiets landsmøte har referert til dem som har
et stort hjelpebehov, og disse forholdene skal vi nå utrede.
Og jeg er helt sikker på at de beste til å hjelpe oss med det
er brukerorganisasjonene selv. Derfor skal vi gå i dialog
med dem for å utrede dette på en god og forsvarlig måte.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:11:07]
Ordinær spørretime
Presidenten: Til representantenes orientering kan pre­
sidenten opplyse om at det i dag ikke foreligger noen
endringer i den oppsatte spørsmålslisten.
S p ø r s m å l 1
Elisabeth Aspaker (H) [11:11:32]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Elever i videregående skole har ifølge regelverket
plikt til å delta, i praksis på fastsatte prøver, slik at læreren
får grunnlag for vurdering i faget. Ifølge lærere slås denne
plikten i hjel av at læreren plikter å varsle eleven på for­
hånd dersom det er fare for at det ikke er grunnlag for å
sette karakter, noe mange elever synes å innrette seg etter.
Nå etterlyses i stedet mer generelle regler for fremmøte i
faget for å ha rett til vurdering.
Vil statsråden vurdere endringer i disse reglene?»
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:19]: De siste
årene har vi vært svært opptatt av å forbedre vurderingsar­
beidet i skolen, både gjennom et tydelig regelverk, bedre
veiledning om dette og gjennom kompetanseheving for
å sikre høy kvalitet i lærernes arbeid med vurdering. Å
sikre elevene riktig og rettferdig karaktersetting har vært
et viktig siktemål.
Elevene har rett til vurdering. Men det kan heller ikke
være noen tvil om at de har plikt til å være til stede og
delta, slik at læreren får et grunnlag for vurderingen. Jeg
ser at det er behov for å sikre at dette kommer enda bedre
fram i vurderingsforskriften, og har derfor tatt initiativ til
en justering av den på dette punktet.
Selv om det er frivillig å ta imot et tilbud om videre­
gående opplæring, er det ikke slik at elever står fritt
til å velge hvor mye de vil delta i opplæringen der­
som de har tatt imot tilbudet. Dette innbefatter også del­
takelse på prøver. Det følger således av opplæringsloven
§ 3­4 at elevene -- det gjelder også for lærerkandidater og
lærlinger -- skal være aktivt med i opplæringen.
Ansvaret for å skaffe grunnlag for vurdering i fag er re­
gulert i forskrift til opplæringsloven § 3­3. Forståelsen av
denne bestemmelsen er utdypet i et rundskriv fra Utdan­
ningsdirektoratet. Det er fastsatt at både læreren og elev­
en har ansvar for at læreren har grunnlag for å vurdere
elevens kompetanse i faget.
Eleven skal møte til og delta i opplæringen, mens lære­
ren skal legge opplæringen til rette slik at eleven får mu­
lighet til å vise sin kompetanse. Disse pliktene må ses i
sammenheng. Det betyr f.eks. at eleven ikke kan være fra­
værende fra opplæringen i store deler av året, for så like før
standpunktkarakteren skal fastsettes, kreve en stor prøve
som gir læreren grunnlag for vurdering. Dersom fraværet
skyldes dokumentert fravær, som f.eks. sykdom, skal læ­
reren likevel strekke seg for at eleven skal få mulighet til
å vise sin kompetanse.
Selv om læreren må strekke seg i visse situasjoner for
å få et tilstrekkelig vurderingsgrunnlag, kan ingen kreve
13. april -- Ordinær spørretime 3525
2011

det urimelige av læreren i denne sammenheng. Her må
læreren utvise et skjønn, men det er ikke overlatt til elev­
en å bestemme dette. Dersom elevens fravær er stort, vil
det kunne bety at læreren ikke har tilstrekkelig vurde­
ringsgrunnlag, og at eleven ikke får halvårsvurdering eller
standpunktvurdering.
Disse bestemmelsene i forskriften om vurdering av
elever ble endret med virkning fra og med høsten 2009. Jeg
har møtt mange synspunkter på bestemmelsene om lære­
rens plikt etter forskriftens § 3­3 tredje ledd om å skaf­
fe seg vurderingsgrunnlag, og flere har hevdet at lærernes
forpliktelser nå går for langt.
Jeg ser at formuleringen i dagens forskrift og rundskri­
vet fra Utdanningsdirektoratet har blitt tolket i retning av
at læreren har svært omfattende plikter til å skaffe seg et
slikt vurderingsgrunnlag, noe som ikke var intensjonen.
For at bestemmelsen i større grad skal vise at både lærer
og elev har ansvar for vurderingsgrunnlaget, ønsker jeg å
justere bestemmelsen i forskriften. Utdanningsdirektoratet
sendte derfor den 23. mars i år en justert forskriftsbestem­
melse på dette punktet på høring. I tillegg til den offent­
lige høringen skal det også innhentes synspunkter fra en
del enkeltlærere for å sikre oss at vi nå har et godt verktøy.
Høringsfristen er 23. juni i år.
Elisabeth Aspaker (H) [11:15:40]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, som for så vidt er oppløftende.
Senest sist lørdag i Aftenposten kunne vi lese noen si­
tater fra lærere som tydelig hadde gitt til kjenne hvor håp­
løst de mener situasjonen er. Det er et sjenerøst tilbud fra
samfunnet å gi rett til videregående opplæring, men det
er sannelig også viktig at man skjønner at når man får en
slik rett, innebærer det faktisk en plikt til å fylle den ret­
tigheten og de årene med skolearbeid og ikke alt mulig
annet.
Jeg har en utfordring til statsråden, for jeg tror ikke at
norske elever i videregående skole kommer til å gi seg i
kast med lange forskrifter og lete etter paragrafer i opplæ­
ringsloven. Jeg lurer på: Er det en idé å tenke seg at nesten
myndige elever -- og noen er myndige når de går i videre­
gående opplæring -- skulle inngå en kontrakt med sko­
len ved skolestart, hvor de er veldig tydelige på hva slags
plikter de har, som følger med det å si ja til videregående
opplæring?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:16:44]: Det er ikke
sikkert det er noen dum idé, men jeg ville kanskje sende
utfordringen videre til de enkelte skoler, for på mange
skoler går dette helt greit.
Det har kommet en oppfatning som vi nå tydelig juste­
rer, ikke fordi jeg mener at det har vært grunnlag for den,
men fordi det er helt opplagt at en del av de barna som
vi har oppdratt, er meget bevisste rettighetsbarn som leser
forskrifter og paragrafer og slår i bordet med sin forståelse
av hvordan dette skal være. Lærere har strukket seg vel­
dig langt i forhold til å tilrettelegge for et grunnlag for å gi
karakter. Det mener vi det er behov for å presisere på en
slik måte at elevene forstår at de har plikt -- når de har tatt
i mot et tilbud om videregående opplæring -- til å møte og
opptre slik at det er lett for læreren å sette en standpunkt­
karakter. Så kan det unntaksvis være situasjoner rundt syk­
dom osv., som gjør at læreren må tilrettelegge på et annet
vis.
Men jeg synes det er en god idé å formidle videre til
skolene at hvis man har -- hva skal jeg si -- stadig grense­
sprengende prøvelser på grunn av bestemmelsene, kan
dette være et virkemiddel.
Elisabeth Aspaker (H) [11:17:56]: Jeg synes kanskje
ikke det er så enkelt at vi skulle gjøre dette til en sak som
er opp til den enkelte skole. Jeg tenker at slik som sko­
len fungerer i dag, har vi ikke noen særlig andre forvent­
ninger til 16--17--18--19­åringer enn vi har til 6--7­åringer
når de starter på skolen. Det at det er en viss progresjon
i forhold til ansvar eller forpliktelser, og at elevene skal
skjønne hva det innebærer når man kommer videre opp­
over i skoleløpet, kunne reflekteres i en type kontrakt som
16­åringen -- når han begynner på videregående, eller for
hvert av årene i videregående -- skrev under på, hvor man
tok et personlig ansvar for å være til stede for å sikre seg
at lærerne får grunnlag for vurdering. For det er ingen tvil
om at vi er opptatt av å fange tidstyver i skolen. Lærere i
videregående skole sier at det er et betydelig arbeid å over­
våke elevene og følge med på om de er nok til stede, for
at man i neste omgang skal ha ryggen fri og ha dokumen­
tert godt nok at man har varslet når de ikke er til stede i
undervisningen. Jeg skulle ønske at statsråden ville si at
en slik kontrakt skulle være et must, og obligatorisk for
videregående opplæring i Norge.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:07]: Nå håper jeg
at den justeringen av forskriften som vi har på høring, i seg
selv vil bidra til at tidsbruken rundt dette begrenses sterkt,
og at det i seg selv vil bety at elevene ser at de selv har an­
svar for å delta i undervisningen og møte på prøver, slik at
læreren har et grunnlag for å sette en standpunktkarakter.
Det er hele bakgrunnen for å ta det initiativet.
Så er jeg ekstremt opptatt av effektiv tidsbruk i skolen.
På mange skoler er ikke dette noe stort problem, og elev­
ene er fullt klar over hva slags ansvar de har. Jeg ser ingen
grunn til å pålegge dem, fra sentralt hold, å lage en masse
kontrakter og underskrive og styre med det. Men på en del
skoler kan det være en utfordring at man er ubevisst, eller
tror man har andre rettigheter enn det man faktisk har. Der
kan det være et virkemiddel.
Jeg vil først vurdere hva slags tidsbruk dette medfører,
og om det er behov for det, før jeg vil mene at dette er
noe som vi skal påtvinge alle videregående skoler i Norge
å gjennomføre.
S p ø r s m å l 2
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:20:22]: Jeg har
følgende spørsmål til statsråden:
«Fra desember av kan togreisen mellom Stavanger og
Kristiansand ta opp mot 24 minutter lengre tid. Dobbelt­
sporet Sandnes--Stavanger skulle lette situasjonen for sær­
13. april -- Ordinær spørretime
3526 2011

lig jobbpendlere langs Jærbanen. Den økte trafikken har
medført at NSB foreslår å øke reisetiden mellom Norges
fjerde og femte største byer.
Kan statsråden forsvare økt reisetid?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:20:50]:
NSB har sett at mange av toga som går på streknin­
ga Kristiansand--Stavanger, ikkje klarer å nå målet om ei
punktlegheit på 90 pst., spesielt ikkje i morgon­ og etter­
middagsrushet. Det hender difor at dei reisande ikkje når
skule, arbeid eller korresponderande bussar på Bryne, på
Klepp eller i Sandnes. Slik kan det ikkje vera. Ruteplanen
skal ein kunna lita på.
NSB opplyser at desse manglane på punktlegheit ho­
vudsakleg kjem av høg utnytting på den enkeltspora tog­
banen mellom Egersund og Sandnes. Dette gjer at rute­
planen ikkje er robust nok. Sjølv små hendingar og avvik
får store konsekvensar for både person­ og godstrafikk.
NSB og Jernbaneverket sette difor i gang eit prosjekt
for å identifisera årsakene til forseinkingane. Det blir etter
dette tilrådd å endra nokre stader der toga møtest, men òg å
auka køyretida for nokre avgangar. NSB har informert meg
om at dei no, etter eit møte med Vest­Agder fylkeskommu­
ne, har sett opp eit forslag til rutetider der nokre regiontog
mellom Kristiansand og Stavanger får om lag 15 minutt
auka køyretid på strekninga Egersund--Stavanger.
Nokre lokaltog får ein mindre auke, på 1--3 minutt. På
det nye dobbeltsporet mellom Stavanger og Sandnes blir
det berre mindre justeringar i rutetidene. Desse endrin­
gane vil i følgje NSB gjera togruta mellom Stavanger og
Kristiansand meir stabil.
NSB planlegg å senda eit høyringsbrev til fylkeskom­
munane i Rogaland og Vest­Agder, der dei kan koma
med fråsegner til NSB sine nye ruteplanforslag. Parallelt
vil Samferdselsdepartementet, som enno ikkje har hatt
anledning til å vurdere NSB sitt forslag, gjera det no.
Eg vil følgja opp at togtilbodet framover blir så godt
som råd er, gjeve dei infrastrukturmessige forholda på
strekninga. Eg legg vekt på at togverksemdene involverer
dei lokale styresmaktene.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:22:53]: Jeg takker
for svaret.
Det er, slik jeg ser det, fire hovedpremisser som må
til for at toget skal være konkurransedyktig med andre
transportformer. Det er punktlighet, det er frekvens, det
er reisetid, og det er pris. Den saken som vi nå diskuterer,
omhandler både punktligheten og reisetiden. Når reiseti­
den øker, blir regiontoget mindre attraktivt. Samtidig, når
punktligheten øker, vil det øke attraktiviteten. Men når
man ser på tallene etter siste møte med Vest­Agder fylkes­
kommune, får lokaltogene en marginal økning, mens re­
giontogene får en økning på roughly ett kvarter. Det betyr,
med de tidene som legges til grunn, at både buss og bil, i
tillegg til fly, vil være mer attraktive på reisetid enn tog.
Er det en utvikling samferdselsministeren støtter?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:23:49]: Det
er ikkje ei utvikling som samferdselsministeren støttar iso­
lert sett. Men det som er viktig å understreka, og som re­
presentanten Skovholt Gitmark er svært godt kjend med,
er at infrastrukturen på Sørlandsbanen langt frå er den
beste. Det er skjenegangen som er den fyrste føresetna­
den for at ein har ein stabil togtrafikk, og der er det enno
mykje som må gjerast, sjølv om det er utført forbetringar.
Nye kryssingsspor, ballastreinsing osv. betyr mykje der.
Då står vi overfor valet: Skal vi gjera som ingenting og la
folk koma for seint og laga sine eigne rutetabellar ut frå
forseinkingar, eller skal vi ta tak i dette og gjera det beste
ut av situasjonen? NSB vel no det siste. Det synest eg er
rett.
Peter Skovholt Gitmark (H) [11:24:53]: Det er pris­
verdig at jernbanen er bygd ut som dobbeltspor. Det er
langt fra prisverdig å se Sørlandsbanen lide under både
manglende vedlikehold og manglende investeringer. Sam­
ferdselsministeren har helt rett når hun sier at Sørlands­
banen er altfor dårlig. Strekningen Egersund--Sandnes er
altfor dårlig. Hva akter samferdselsministeren å gjøre for
å øke investeringstakten på jernbanen mellom Oslo og
Stavanger, slik at vi får en reisetid som går ned og ikke
opp?
I tillegg: Jeg synes det er veldig bra at samferdsels­
ministeren er så tydelig når det gjelder hva hun liker og
ikke liker. Jeg er hjertens enig -- jeg liker kortere reisetid,
jeg ønsker et tog som er attraktivt -- men ønsker samferd­
selsministeren også å benytte sin mulighet til å priorite­
re nettopp Sørlandsbanen og strekningen i eget hjemfylke
mellom Egersund og Sandnes?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:25:50]: Eg
er einig med Skovholt Gitmark i prioriteringane hans. Sva­
ret er òg ja på spørsmålet om eg likar å utnytta den mog­
legheita som no er til å styrkja jernbanen. Men lat meg
understreka: Jernbanen slit med tiår med forsømmingar.
Her er det mykje å ta igjen. No har Jernbaneverket mid­
lar som gjer at dei kan prioritera vedlikehald og fornying.
Vi har eit storstilt arbeid som pågår i Oslo­området, som
er sjølve navet i heile jernbanestrukturen vår. Det vil vera
ferdig i 2012.
Det er tre viktige element: Det er vedlikehald og for­
nying. Der er Oslo­området spesielt. Det er planlegging av
nye spor, iverksetjing av nye banar -- vi skal opna tre nye
store prosjekt i år.
På Sørlandsbanen skjer det òg fornying, og vi kjem
ytterlegare tilbake til han i samband med den pågåande
rulleringa av Nasjonal transportplan.
S p ø r s m å l 3
Arne Sortevik (FrP) [11:27:06]: Spørsmålet lyder:
«Bygging av moderne og sikre veier i Norge går tregt
under den rød­grønne regjeringen som nå har styrt fra
2005. Finansiering, valg av entreprise og ikke minst mang­
lende planer og lang planleggingstid er viktige årsaker til
at Norge fortsatt har et gammeldags, dårlig og trafikkfarlig
veinett. Dårlige veier og treg fornyelse av veinettet i Norge
13. april -- Ordinær spørretime 3527
2011

forsterker avstandsulempen, svekker konkurransekraften
og fører til høyt skadenivå innenfor veitrafikken.
Hva er statsrådens virkemidler for å få fart på veibyg­
gingen?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:27:49]: Re­
gjeringa har teke konsekvensen av det som representanten
Sortevik kallar «treg utbygging», ved å leggja opp til ei
historisk satsing på samferdsel, jf. Nasjonal transportplan
2010--2019. For vegformål representerer dette ein vesent­
leg auke. Vi byggjer no langt meir veg enn tidlegare. Vi
byggjer òg meir samanhengande enn tidlegare. I retnings­
linje 2 for arbeidet med Nasjonal transportplan 2014--2023
legg regjeringa opp til ei endå meir samanhengande utbyg­
ging. I arbeidet med Nasjonal transportplan for komande
periode, altså 2014--2023, har regjeringa bedt etatane om
å utarbeida ulike alternativ, bl.a. eitt alternativ med grunn­
lag i dagens nivå og eitt alternativ med ein ytterlegare auke
på 45 pst.
Over år har det tekniske forfallet -- vedlikehaldsettersle­
pet -- på vegnettet auka. I statsbudsjettet for 2011 vart difor
løyvingsnivået til vedlikehald auka med om lag 60 pst.
samanlikna med saldert budsjett for 2010. Med dette vil
vi stoppa forfallet. I retningslinje 2 for arbeidet med den
komande Nasjonal transportplan har regjeringa bedt Sta­
tens vegvesen utarbeida ein strategi for auka satsing på
drift og vedlikehald, inklusiv nedbygging av det teknis­
ke forfallet, basert på eit kvalitativt best mogleg og opp­
datert grunnlag. Statens vegvesen er i ferd med å avslut­
ta ei omfattande kartlegging av det tekniske forfallet som
førebuing til dette arbeidet.
Auka løyvingar vil stilla store krav til Statens vegve­
sen med omsyn til planlegging og gjennomføring. Statens
vegvesen har alt auka planleggings­ og byggjeleiingska­
pasiteten både med eigne ressursar og ved bruk av eks­
terne konsulentar. Arbeidet med å rekruttera ytterlegare
personell held fram.
Statens vegvesen har sett i gang eit arbeid for å sjå på
korleis planleggingsprosessane kan effektiviserast innan­
for gjeldande lovverk og forskrifter, slik at tida til planleg­
ging kan bli kortare utan at dette set rettane til grunn­
eigarar og viktige samfunnsinteresser i fare. Mogleg auka
bruk av statleg plan vil òg inngå i dette arbeidet.
I samarbeid med rådgjevar­ og entreprenørbransjen ar­
beider Statens vegvesen med utvikling av entrepriseformer
og betre effektivitet og samhandling i entreprenørbransjen.
Utviklinga mot større entreprisar gjer at Statens vegvesen
òg arbeider for å få fleire utanlandske entreprenørar til å
konkurrera om oppdrag i Noreg. E6 på Helgeland er eit
eksempel på eit entreprisegrunnlag for utbygging, vedli­
kehald og drift av ei om lag 260 km lang strekning med
ein kontraktperiode på 10--15 år. Eit anna tiltak for meir
effektiv gjennomføring er utbygging av lengre samanhen­
gande strekningar, noko som vil redusera kostnadane til
utbygging av vegnettet. Gardermoen--Kolomoen er eit av
fleire eksempel på det.
Arne Sortevik (FrP) [11:30:59]: Takk for et forven­
tet svar. Virkeligheten er litt annerledes. Gjennom media i
den senere tid og på ulike måter har vi fått søkelys på den
begredelige veisituasjonen i Norge i 2011. Både forrige og
nåværende samferdselsminister har gjort det til et fast svar
å skylde på regjeringen som styrte fra 2001 til 2005. Men
eksempler som har kommet i 2011, er nye synder som
denne regjeringen har ansvar for. Et ferskt et er jo E6 gjen­
nom Gudbrandsdalen, Biri--Otta, som er delt opp i fem
deler, der Otta--Ringebu på 57 km skulle være ett prosjekt
og ikke lenger er det. Det bygges nå i etapper, og planer
mangler. Et annet eksempel er E18 Ørje--Vinterbro, som
er delt opp i ni parseller. Noen steder er det faktisk fire­
felts motorvei. Fire parseller gjenstår, og planer mangler.
Det er billigst å bygge sammenhengende. Hvorfor bygger
man ikke flere prosjekter sammenhengende?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:32:03]: Eg
forstår at det er noko hårsårt å visa til fortida. Lat meg
minna om eit ordtak som eg faktisk synest kan rima i denne
samanhengen, som seier at vi må kjenna historia for å for­
stå notida og for å ta dei rette vala som gjeld framtida. Eg
er sjølvsagt mest oppteken av framtida, men det er faktisk
slik at vi slit med eit etterslep på veg og må ta det i be­
traktning. Seinast sist vinter -- og denne vinteren -- har det
vore avdekt betydeleg meirbehov for vedlikehald. Det må
stoppast. Det gjer vi no.
Når det gjeld arbeidet framover for Ringebu--Otta, er
ambisjonen min framleis ei samanhengande utbygging,
men alle planar er ikkje klare. Vi begynner som avtalt
tidsmessig no med Frya--Sjoa og fortset, gjeve dei avkla­
ringane som trengst, med resten, og har framleis ei sa­
manhengande utbygging. Eg kjem til å gjera mitt beste for
samanhengande utbygging i langt større grad enn kva vi
har sett til no.
Arne Sortevik (FrP) [11:33:15]: Det er godt å høre.
Det gjenstår å se om det blir gjennomført.
Sist mandag kunne vi lese et oppslag i Aftenposten.
Jeg siterer Lars Aksnes i Vegdirektoratet:
«I etterpåklokskapens lys så kan en si at vi kanskje
burde ha bygget ut firefelts vei i større omfang.»
Der var altså oppslaget at norsk veiutbygging er basert
på feil trafikktall. Det bygges underdimensjonerte veier.
Det er riktignok en feil som er begått gjennom flere tiår
med flere regjeringer, men det er en feil som videreføres av
denne regjeringen. Det er slik at Vegdirektoratet og Sam­
ferdselsdepartementet legger til grunn en veiutbygging og
en dimensjonering av nye veier som de kanskje selv vet er
feil i forhold til faktisk trafikkutvikling. Det er også be­
kreftet av en SINTEF­undersøkelse i 2010. Hvordan vil
statsråden sikre at det bygges veier som er riktigere di­
mensjonert både for dagens og ikke minst for fremtidens
trafikk?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:34:21]:
Fyrst til det oppslaget som det vart vist til. Her minner
representanten Sortevik sjølv om fortida, for dei eksempla
som der vart brukte, er i hovudsak nettopp frå 10--20 år til­
bake. Lat meg seia at når det gjeld trafikkgrunnlaget fram­
over og dei berekningane som vart lagde til grunn, er det
13. april -- Ordinær spørretime
3528 2011

rett. Eg har registrert det same som ofte har vorte hevda, at
Statens vegvesen opererer med konservative tal. Vi kjem
til å gjera så godt vi kan for å ha oppdaterte prognosar.
Statens vegvesen kjem til å leggja så oppdaterte prognosar
som mogleg til grunn. Så er det jo i etterpåklokskapen sitt
lys vi ser korleis trafikken verkeleg blir.
Hovudpoenget for oss er altså meir pengar til veg, fleire
nye vegar og betre vedlikehald.
S p ø r s m å l 4
Borghild Tenden (V) [11:35:35]: Spørsmålet lyder
som følger: «E6 gjennom Gudbrandsdalen har vært et av
prestisjeprosjektene innen norsk samferdsel den senere tid.
31. mars i år sendte imidlertid statsråden ut melding om
at strekningen Ringebu--Otta nå skal utbygges etappevis,
og ikke sammenhengende som tidligere anført.
På hvilken måte vil statsråden sikre at planlagte veiut­
bygginger kan gjøres sammenhengende i stedet for etappe­
vis, og er statsråden villig til i større grad å la seg inspirere
av hvordan andre land løser denne type utfordringer?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:36:08]: Eg
meiner samanhengande utbygging er viktig. Eg er glad for
at vi i dag har gode eksempel på det. No vil vi sjå fleire
samanhengande utbyggingar i tida framover.
E6 Ringebu--Otta er ei strekning med mange ulukker.
Det er viktig å koma i gang med ny veg. Delar av strek­
ninga er ikkje ferdig planlagde. Prosjektet har vorte ve­
sentleg dyrare. Ved å dela prosjektet i to etappar kan vi
koma i gang med Frya--Sjoa som planlagt. Framleis er
samanhengande utbygging ambisjonen. Den endelege av­
klaringa tek vi ved rulleringa av Nasjonal transportplan
2014--2023, altså våren 2013.
Regjeringa har i stortingsmeldinga om Nasjonal trans­
portplan 2010--1019 òg vurdert andre tiltak som vil legg­
ja til rette for ei meir langsiktig utvikling av vegnettet.
Utviklingskontraktar der drifts­, vedlikehalds­, og utvik­
lingsoppgåver vil inngå i kontraktane, er eit slikt tiltak.
Statens vegvesen arbeider no med å leggja til rette for
at ein eller fleire slike kontraktar kan takast i bruk for
delar av riksvegnettet alt i denne perioden. E6 på Helge­
land er eit område der bruken av slike kontraktar kan vera
aktuell.
Utviklingskontraktar kan leggja til rette for ei meir
samordna langsiktig forvalting og utvikling av eit nærare
definert vegnett, bl.a. gjennom at entreprenøren innanfor
slike kontraktar vil kunna velja løysingar som reduserer
kostnader i den etterfølgjande drifts­ og vedlikehaldsfa­
sen. I tillegg vil slike kontraktar leggja til rette for bl.a.
betre ressursdisponering for entreprenøren, meir samord­
na massedisponering, lågare riggkostnader for entreprenø­
ren og lågare byggherrekostnader. Statens vegvesen mei­
ner generelt sett at slike kontraktar kan gje innsparingar i
storleiken 10--15 pst.
Statens vegvesen har innretta planleggingsinnsatsen
etter prioriteringane i Nasjonal transportplan 2010--2019
og gjennom sitt eige handlingsprogram for denne perio­
den. Eg meiner likevel det er grunnlag for å sjå på po­
tensialet for å effektivisera planleggingsprosessen. Eg er
kjend med at Statens vegvesen har starta eit arbeid for
å sjå på korleis planleggingsprosessane kan effektivise­
rast innanfor gjeldande regelverk. Ambisjonen for arbei­
det er at planleggingstida skal bli kortare utan at det set
rettane til grunneigarar og viktige samfunnsinteresser i
fare. Ei meir effektiv planlegging vil betre kunne legg­
ja til rette for tidleg planavklaring på lengre streknin­
gar som er prioriterte i NTP, og på den måten legg­
ja til rette for meir samanhengande utbygging av lengre
strekningar.
Borghild Tenden (V) [11:39:00]: I Aftenposten i no­
vember 2010 gikk tidligere samferdselsminister Kjell Op­
seth ut og kritiserte regjeringens utbyggingstempo og sa
at «systemet er blitt et monster i tidsbruk og utsettel­
ser».
I Nationen 11. april stilles spørsmålet: «Får Kleppa
slutt på klattingen?»
Der blir det uttalt:
«Systemene for planlegging og bygging er like
viktige som milliardene som bevilges. »
Nå merker jeg meg at samferdselsministeren snakker
om nye måter å bygge vei på, gjennom utviklingskontrak­
ter, og at planleggingsfasen skal bli kortere. Betyr det som
samferdselsministeren sier nå, at vi vil se noe helt nytt
fremover, og når vil vi se det?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:49]: For
det fyrste når det gjeld klatting, er den fremste føresetna­
den for å unngå det, meir pengar. Det har regjeringa vist
i denne perioden, meir pengar til veg. Difor blir det òg
meir samanhengande utbygging. Gardermoen--Kolomoen
er eit eksempel, E18 gjennom Vestfold eit anna. Det finst
fleire.
Sjølv var eg nettopp ved strekninga Minnesund--Dal,
og fekk der sjå korleis prosjektet no kan byggjast -- altså
19 km til 2,3 mrd. kr -- med ei framdrift som er to år ras­
kare enn ved privat utbygging. Det er forskjellig ein her
skal gå gjennom.
Når det gjeld tidsperspektivet, kjem vi til å sjå noko
allereie i denne perioden, og så kjem dei store drøftingane
i samband med ny NTP, altså våren 2013.
Borghild Tenden (V) [11:40:58]: Analyser fra fagrap­
portene, som ble presentert 1. februar 2011 som under­
lagsmateriale i forbindelse med en ny NTP, peker på at
det forventes en betydelig befolkningsvekst i byområde­
ne våre. Med en økende befolkning kommer det også et
økende transportbehov.
Så mitt spørsmål til samferdselsministeren er: Hvordan
tenker statsråden seg at fremkommeligheten på vei og bane
vil bli dersom ikke tempoet økes betraktelig? Nå hører jeg
at statsråden tenker seg nye måter å bygge vei på. Det synes
jeg er kjempespennende, og jeg spør en gang til: Når vil
det komme? Vil det komme i rulleringen av NTP nå, eller
vil vi se nye måter å bygge vei på først i neste NTP, og vil
hun hente inspirasjon f.eks. fra Østerrike?
13. april -- Ordinær spørretime 3529
2011

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:42:00]:
Fyrst når det gjeld stamnettutgreiingane: Dei har vist oss
ei utvikling, og dei har peika på ei retning som det er viktig
å vareta. Det betyr kollektivsatsing i byane, og det betyr
meir veg i distrikta.
Til tidsperspektivet: Vi vil allereie sjå endringar denne
perioden, fordi det no blir tilført meir pengar til veg år
for år, og dermed blir det òg eit betre grunnlag for meir
samanhengande utbygging.
Så til inspirasjon frå andre land: Ja, vi har bestilt ein
eigen rapport til rulleringa, der vi hentar inn erfaringar
med organisering og finansiering òg frå andre land. Men
nye kontraktsformer kan kome allereie no. Eg nemnde
Helgeland som eit eksempel -- E6 på Helgeland er inne i
inneverande periode.
S p ø r s m å l 5
Sonja Irene Sjøli (H) [11:43:24]: «Amming er et av
de mest effektive tiltak for å forebygge sykdom hos barn
og brystkreft hos kvinner. Nesten alle norske kvinner be­
gynner å amme, men til tross for at Norge har en rela­
tivt høy ammeforekomst sammenlignet med andre vestli­
ge land, slutter mange å amme lenge før de selv ønsker
det, av årsaker som kunne vært unngått.
Vil regjeringen sørge for at norsk helsepersonell fort­
satt kan få nødvendig opplæring og veiledning fra Nasjo­
nalt kompetansesenter for amming?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:43:59]:
Representanten Sjøli og jeg er enige om én ting: Vi vil
sikre at kvinnehelse, forskning på kvinnehelse og kompe­
tanse som gjelder sykdommer som rammer kvinner, skal
ivaretas og styrkes der det er behov for det.
I mitt svar i spørretimen 24. november i fjor la jeg vekt
på behovet for å sikre videreføring av kompetansen i tre
nasjonale kompetansesentre for kvinnehelse -- herunder
Nasjonalt kompetansesenter for amming.
Nytten av amming er godt dokumentert, og er erkjent i
hele helsetjenesten. Det er en naturlig oppgave for helse­
tjenesten å legge til rette for at kvinner følger myndighe­
tenes anbefaling om amming. Det gjelder både kommu­
nehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten ved de 61 000
fødslene som skjer hvert år i Norge.
I spørretimen i november i fjor gjorde jeg rede for den
omfattende prosessen som ligger bak styring av nasjonale
kompetansetjenester i spesialisthelsetjenesten.
Ny forskrift trådte i kraft 1. januar i år. Den stiller krav
til nasjonale kompetansetjenester i spesialisthelsetjenes­
ten om å sikre kompetansespredning til hele helsetjenes­
ten, andre tjenesteytere og brukere samt bidra i relevant
undervisning og forskning.
Jeg vil sikre at den kompetansen som er bygget opp
ved Nasjonalt kompetansesenter for amming, skal vide­
reføres. Nasjonale kompetansetjenester har en viktig rolle
på områder der vi nettopp trenger å bygge opp mer kunn­
skap. På områder der vi har kunnskap, vil det viktig­
ste være å spre og sikre eierforhold til denne blant dem
som sitter nærmest pasientene og menneskene som trenger
den.
Jeg vil i løpet av kort tid sende ut vedtak om hvil­
ke nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten som skal
videreføres i henhold til den nye forskriften.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:46:01]: Jeg takker for svaret.
Jeg er glad for at statsråden sier at hun vil sørge for
at den viktige kompetansen videreføres. Men det jeg også
er opptatt av, er om hun vil sørge for at disse kompetan­
sesentrene videreføres, bl.a. kompetansesenteret for kvin­
nehelse, kompetansesenteret for amming og kompetanse­
senteret for gynekologisk kreft. Når det gjelder amming,
er det veldig stort behov for denne kompetansen både i
kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten, og et­
terspørselen har økt betydelig etter at liggetiden ved fø­
deavdelingen ble kortere. Men spørsmålet videre er om
kompetansesentre vil bli lagt ned når det gjelder am­
ming, og når det gjelder kvinnehelse og gynekologisk
kreft.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:47:03]:
Sånn som jeg ser det nå, vil disse kompetansetjeneste­
ne innenfor kvinnehelse bli foreslått videreført. Så er det
jo alltid slik at man må gjøre vurderinger av hva som
er det beste. Men sånn som det er per i dag, vil de bli
videreført.
Det som er viktig når det gjelder kompetansesenteret
for amming, er nettopp, som representanten Sjøli er inne
på, at kompetansen kommer ut, og i den situasjonen vi
nå er i, der mange kommer ut tidlig fra kvinneklinikk/fø­
deavdeling og kommer hjem, at de da også blir ivaretatt.
Jeg har nettopp sett på et godt eksempel på dette i Fjell
i Hordaland, der de har et Jordmor Heim­prosjekt -- vel­
dig bra. Kvinnene ligger kort tid på klinikken, kommer
hjem og kan både bli fulgt opp av jordmor og av helsesøs­
ter -- en veldig god tjeneste som vi ønsker å videreutvikle
mer.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:48:04]: Det er mulig jeg
ikke oppfattet svaret helt konkret. Men betyr det statsrå­
den nå sier, at kompetansesenteret for kvinnehelse, kom­
petansesenteret for amming og kompetansesenteret for
gynekologisk kreft vil bli videreført?
Vi vet også at det finnes veldig mye nyttig kunnskap
som ikke tas i bruk i helsepolitikken. Jeg kan jo spør­
re hva statsråden vil gjøre for å sikre det, men først og
fremst er jeg opptatt av å få et klart og tydelig svar på
om disse kompetansesentrene som er nevnt, skal videre­
føres.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:48:45]:
Jeg er veldig opptatt av at vi skal videreføre dette. Sånn
som situasjonen er, er selvfølgelig det aller viktigste med
disse kompetansesentrene å skape kunnskap internt, men
det er også viktig å få spredd den kunnskapen ut i hele
landet. Det gjør vi, og det er jeg opptatt av at vi skal
videreføre.
13. april -- Ordinær spørretime
3530 2011

S p ø r s m å l 6
Bård Hoksrud (FrP) [11:49:30]: «Regjeringen frem­
stiller det som om alle pasienter i Norge får lik behand­
ling. Dette stemmer ikke. En kvinne som for et par år
siden foretok en ryggoperasjon ved privatklinikken Ber­
gen Spine Center, får ikke dekket utgiftene til operasjonen,
dette til tross for at en annen pasient fra samme kommu­
ne fikk dekket utgifter til samme operasjon. Operasjonen
har vært vellykket og gitt henne et nytt liv.
Mener statsråden forskjellsbehandlingen er akseptabel,
eller bør pasientene få dekket sine utgifter?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:50:03]:
Likebehandling av pasienter er et grunnprinsipp for den
offentlige helsetjenesten i Norge. Pasientrettighetsloven
bestemmer at pasienten har rett til nødvendig helsehjelp
fra spesialisthelsetjenesten. Lovens utgangspunkt er like­
behandling, en lik rett for alle pasienter til nødvendig
behandling. Når det er sagt, må det legges til at like­
behandlingsprinsippet ikke kan være til hinder for at helse­
tjenesten prioriterer pasientene etter hvor raskt hjelpen må
gis. Pasienter som av medisinske grunner ikke kan vente,
må tas først.
De regionale helseforetakene skal sørge for at pasienten
tilbys denne helsehjelpen i spesialisthelsetjenesten. Disse
spesialisthelsetjenestene kan ytes av de regionale helse­
foretakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre
tjenesteytere.
De regionale helseforetakene har løpende avtaler med
en rekke private sykehus og behandlingssteder. Staten dek­
ker altså utgifter til pasientbehandling ved private behand­
lingssteder som har fått avtale med regionalt helseforetak
etter anbudskonkurranser. I tillegg kan det oppstå situa­
sjoner der pasienter med rett til nødvendig helsehjelp ikke
får hjelpen innen den fastsatte fristen. Dersom pasien­
ten kontakter HELFO, vil HELFO snarest finne et tilbud
enten i Norge eller i utlandet, f.eks. ved et privat sykehus
i Norge.
Dersom en pasient selv velger å la seg behandle ved et
privat sykehus som ikke har avtale med et regionalt helse­
foretak, eller den aktuelle behandlingen ikke er omfattet
av avtalen, må pasienten selv dekke utgiftene.
Når det gjelder de to sakene det refereres til, kjen­
ner ikke jeg til de konkrete omstendighetene som har
ført til én har fått dekket utgiftene til operasjon ved
Bergen Spine Center, mens en annen ikke har fått det.
Bård Hoksrud (FrP) [11:51:53]: Jeg vil for så vidt
takke statsråden for svaret.
Jeg registrerer hva statsråden sier om lovverket og om
det som gjelder pasientene. Men tydeligvis er det sånn at
hvis det er feil ekspert eller feil fagfolk som henviser, får
det konsekvenser for om man får behandling eller ikke.
Statsråden sier at prioriterte pasienter bør være pasienter
som har et sterkt behov. Dette var en forholdsvis nybakt
mor som ikke lenger kunne pleie sitt eget barn, og der­
for til slutt valgte å ta konsekvensene av det og betalte
operasjonen sin selv.
Jeg synes det er litt fælt at det offentlige, når man ikke
lenger klarer å ta vare på sitt eget barn på grunn av smerter,
ikke vil stille opp og være med og bidra. Og jeg synes at
statsråden bør svare på om hun synes det er greit at det er
avhengig av hvilken ekspert eller hvilken fagperson som
anmoder om at man skal få behandling, om man får det
eller ikke.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:52:54]:
Det er åpenbart at representanten Hoksrud kjenner bedre
og mer inngående til de to tilfellene som det her dreier seg
om.
Det er slik at dersom man er vurdert til å ha rett til nød­
vendig helsehjelp, og det er en privat klinikk som har av­
tale med et helseforetak, kan man velge den. Men det er
viktig at man innretter seg etter den vurderingen som gjø­
res av legen -- eller av en annen lege, dersom man mener
at legen har tatt feil. Jeg kan ikke svare noe annet enn
prinsipielt på dette.
Jeg er selvfølgelig opptatt av at de som har behov for
nødvendig helsehjelp, får det, og at de blir vurdert likt. Det
å ha et likeverdig helsetilbud i Norge er særdeles viktig.
Bård Hoksrud (FrP) [11:53:51]: Jeg forstår godt at
statsråden ikke kan stå i Stortingets spørretime og gå inn i
detaljer i enkeltsaker. Men jeg hadde håpet -- og håper -- at
statsråden allikevel vil vurdere å se på disse sakene.
Jeg mener at det er to helt identiske operasjoner som
er foretatt. Pasientene bor i samme kommune. Det betyr
at det ikke er noen konsekvens med hensyn til hvilket
helseforetak det gjelder. De burde derfor fått lik behand­
ling, og det offentlige burde ha dekket kostnadene. Helse­
foretaket vil ikke svare på om de vil dekke kostnadene.
Pasientene har klaget til Helsetilsynet uten å få noe svar.
Det har nå gått to år siden operasjonen ble foretatt. Så
jeg håper at statsråden kan tenke seg å be om at man ser
på disse rutinene, slik at man kanskje kan hjelpe disse
pasientene.
I tillegg er utfordringen at Skatteetaten ikke vil gi fra­
drag for de utgiftene man har hatt til denne operasjonen.
De mener at dette ikke kommer inn under de kriteriene
som skattevesenet forholder seg til. Jeg håper at statsråden
vil se litt nærmere på denne problemstillingen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:54:51]:
Jeg kan selvfølgelig se nærmere på den generelle pro­
blemstillingen, det gjør jeg gjerne. Like fullt er det slik
at pasienter i Norge nok må følge det regelverket som er.
Helsetjenesten er innrettet slik at de sykeste gis behand­
ling først. Det gjøres vurderinger ut fra det enkelte tilfellet,
vurderinger som vi som politikere ikke kan gjøre.
Når det gjelder Bergen Spine Center: De hadde en av­
tale med Helse Vest frem til 2010. Jeg vet ikke om denne
ene kvinnen har valgt behandling der etter den tid, men
det er i hvert fall helt klart at skal man ha rett til behand­
ling på en institusjon, må det være en institusjon som har
avtale med enten det helseforetaket man hører til, eller et
annet helseforetak. Og man må være vurdert til å være
prioritert til behandling.
13. april -- Ordinær spørretime 3531
2011

S p ø r s m å l 7
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:56:11]: «Både staten
og kommuner har hatt ordninger for å gi vederlag til bl.a.
tater/rom­barnehjemsbarn. Det ser ut til at mange tatere
som har krav på vederlag, faktisk ikke har fått det, for noen
kan det skyldes at de i sin tid ble plassert i statsstøttede
barnehjem uten lovlig vedtak.
Hvilke tiltak er satt i verk for å evaluere hvordan statli­
ge og kommunale billighetserstatnings­ og vederlagsord­
ninger har fungert, og for å avklare og sikre hvorvidt alle
som har lidd overlast, faktisk har fått oppreisning?»
Statsråd Knut Storberget [11:56:48]: Representan­
ten Torbjørn Røe Isaksen spør om hvilke tiltak som er satt
i verk for å evaluere hvordan statlige og kommunale bil­
lighetserstatnings­ og vederlagsordninger har fungert, og
for å avklare og sikre hvorvidt alle som har lidd overlast,
faktisk har fått oppreisning -- noe som for mange er svært
viktig.
Etter Stortingets egen rettferdsvederlagsordning kan
enkeltpersoner som har kommet særlig uheldig ut i sitt
møte med det offentlige, søke om en skjønnsmessig kom­
pensasjon. Det er ingen som har krav på vederlag. Det er
altså en erstatningsordning som går noe utover hva jusen
sier. Målet må likevel være at de som har kommet særlig
uheldig ut, får kompensasjon.
Rettferdsvederlagsordingen har som utgangspunkt at
man sjøl må sende inn søknad om rettferdsvederlag, med
nødvendig dokumentasjon. Faginstansen vil bidra til at
saken blir tilstrekkelig utredet etter prinsippene i forvalt­
ningsloven. Rettferdsvederlagsutvalgene -- som er opp­
nevnt av Stortinget -- som fatter avgjørelse i sakene, tar
ansvaret for å sikre at de som faktisk har lidd overlast, får
det vederlaget som Stortinget har forutsatt.
Det har vært mange debatter i Stortinget om disse ord­
ningene. Erstatningsordninger for barn i barnehjem og
spesialskoler for barn med atferdsvansker ble behandlet
i St.meld. nr. 24 for 2004--2005 og Innst. S nr. 217 for
samme periode. Stortinget vedtok å gjøre en tilpasning
av rettferdsvederlagsordningen for denne gruppen og for
de barn som var plassert i fosterhjem i perioden fram til
1980. Blant annet skulle kravene til bevis for alvorlige
overgrep og omsorgssvikt senkes noe, og det skulle legges
større vekt på en egenerklæring om slike forhold. Egener­
klæringen var altså grunnlaget i saken -- og er det fortsatt.
Når representanten Røe Isaksen hevder at det ser ut til
at mange tatere faktisk ikke har fått vederlag, kan det skyl­
des at de ikke har fått erstatning etter kommunale veder­
lagsordninger. Kommunal gransking og kommunal kom­
pensasjon hører under det kommunale sjølstyret. Ikke alle
kommuner har opprettet slike kompensasjonsordninger.
Der har vi forskjeller.
Når det gjelder tiltak for evaluering og avklaring, nev­
ner jeg at regjeringa 7. januar i år satte ned et utvalg som
skal kartlegge konsekvensene av norsk rompolitikk. En del
av de spørsmålene som Røe Isaksen nevner, kan adresse­
res inn i dette arbeidet. Utvalget skal levere sin rapport
innen 30. november 2013.
Regjeringa har dessuten, etter anmodning fra Stortin­
get, satt i gang en gjennomgang av ulike sider av rett­
ferdsvederlagsordningen, en ordning som ligger til Stor­
tinget, men hvor bl.a. Justisdepartementet har et klart
ansvar for det mer administrative, dvs. driftingen av ord­
ningen. Resultatet av denne gjennomgangen, som går bre­
dere enn bare å dreie seg om romfolket og for så vidt også
barnehjemsbarn, vil legges fram for Stortinget i denne
stortingsperioden.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:59:36]: Jeg vil først
takke justisministeren for et grundig svar. Jeg har lyst til
å pirke i et par av punktene.
La meg bare si at jeg synes det er veldig viktig at Stor­
tinget -- og også regjeringen -- på vegne av den norske stat
følger opp arbeidet med å rette opp det som åpenbart var
et historisk overgrep mot flere grupper. Det er viktig og
bra.
Det er to problemstillinger jeg skulle ønske at justis­
ministeren kunne komme litt nærmere inn på.
Det ene er dette kravet til dokumentasjon. For vi hører
jevnlig påstander om og folk som mener at måten de ble
tatt vekk fra familiene på og satt i institusjoner, om ikke
statlig drevet, så i hvert fall statlig sanksjonert og finan­
siert, gjorde at det ikke var mulig å få dokumentasjon. En
mangler rett og slett dokumentasjon. Det er et problem.
Det andre jeg skulle ønske justisministeren kunne si
noe om, er om dette utvalget som nå er satt ned, også skal
anbefale noe, eller skal det bare være en ren gjennomgang?
Statsråd Knut Storberget [12:00:40]: Når det gjelder
spørsmålet om dokumentasjon, vil jeg vise til hva jeg sa i
mitt hovedsvar. Det er for enkelte grupper lettet betydelig
på dokumentasjonskravet. Så vidt jeg har erfart, ble det
gjort også i forbindelse med krigsbarna, slik at erklæring
fra vedkommende sjøl i veldig stor grad var tilstrekkelig.
Men Stortinget, som sjøl rår over ordningen, må til en­
hver tid vurdere hvor langt man skal gå opp mot dette,
for, som representanten vil forstå, vil det kunne gå galt av
sted hvis vi åpner opp for rettferdsvederlag med egendo­
kumentasjon nærmest en bloc. Så vi er nødt til å ha noen
krav. Det utfordrer oss som har ansvaret for store deler
av forvaltningen, enten det er i undervisningssektoren,
barnevern, barnehjem eller minoritetsgruppene, at vi må
grave i egne offentlige arkiver for å finne fyllestgjørende
dokumentasjon.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:01:44]: Jeg tror jeg
egentlig bare vil gi justisministeren anledning til å svare
på den andre delen av spørsmålet. Jeg kan utdype det litt.
Justisministeren sier at det er satt ned et utvalg som skal
kartlegge konsekvensene av norsk romanipolitikk. Det er
selvfølgelig positivt. Det kan jo da tenkes at dette utvalget
kommer over enten skjebner eller ting som det bør gjøres
noe med, og rettes på, og at de vederlags­ og kompensa­
sjonsordningene som vi har i dag, ikke i tilstrekkelig grad
har gitt oppreisning til ofre. Så mitt spørsmål er da om
denne gruppen også har mulighet til å anbefale politikk
til departementet, eller om det skal være en ren konse­
13. april -- Ordinær spørretime
3532 2011

kvenskartlegging, for det er to ganske vesensforskjellige
ting.
Statsråd Knut Storberget [12:02:38]: Jeg må medgi
at mandatet for dette utvalget har jeg ikke klart for meg,
men jeg kommer gjerne tilbake til representanten når det
gjelder dette. Men under enhver omstendighet, hvis det
er slik at det ikke er tydeliggjort at man bør komme med
forslag, ligger det til både Stortinget og regjeringen, når
man får en slik kartlegging, raskt å se på om det er behov
for å gjøre endringer. Jeg vil be om å få komme tilbake til
representanten i egnet form når det gjelder dette. Jeg skal
undersøke det.
Jeg syns i så måte at det er særs viktig også når det
gjelder gjennomgangen av rettferdsvederlagsordningen, at
Stortinget sjøl, som jo rår over denne ordningen, får et
godt grunnlag for å fatte vedtak om mulige endringer som
møter flere på en bedre måte enn i dag.
S p ø r s m å l 8
Svein Harberg (H) [12:03:40]: Da tillater jeg meg å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«I en tid da statsråden og departementet varsler satsing
på politiet, legger Agder politidistrikt frem en nedbeman­
ningsplan på grunn av manglende ressurser. Dette er i et
distrikt som fra før sliter fordi de ikke får ressurser til å
møte en flerdobling av folkemengden deler av sommeren.
Innbyggerne og politikerne mister tilliten til at politiet vil
være til stede når situasjoner oppstår.
Hvordan vil regjeringen sikre innbyggerne hjelp i akut­
te situasjoner, når bemanningen stadig reduseres på grunn
av manglende ressurser?»
Statsråd Knut Storberget [12:04:19]: Det er ikke rik­
tig at Agder politidistrikt er uten ressurser. Jeg har gått inn
og sett på tallene, og de viser at det i 2005 ble bevilget
314 mill. kr til Agder politidistrikt. I år har man fått et dis­
poneringsskriv hvor man kan få lov til å bruke 426 mill. kr.
Det har i den perioden vært en vekst på 56,3 pst. Det er ikke
manglende ressurser. Det er ganske mye ressurser som er
stilt til disposisjon for Agder politidistrikt. Bare i løpet av
det siste året har bevilgningen økt med 15 mill. kr. Man
har altså 15 mill. kr mer å bruke i år enn i fjor. Det er en
vekst på 3,7 pst.
Så er det slik at ethvert politidistrikt må holde seg in­
nenfor disse økende rammene. Hvis man bruker mer enn
det man hadde til disposisjon i fjor, må det tas inn i år.
Jeg antar at det er noe av grunnen til at man nå prøver å
ta inn noe i Agder­fylkene.
Så vil jeg også vise til at det ofte blir en debatt om
antall politifolk og hvor mye penger man får, når vi dis­
kuterer politiets kraft. Men jeg har lyst til å gi honnør til
Agder politidistrikt, for jeg vet at det er et distrikt som le­
verer godt og skaper mye trygghet. Så det skal ikke ska­
pes et bilde av at her er det ikke politifolk som gjør jobben
sin. Dette er et politidistrikt som etter mitt skjønn leverer
godt. Bare siden 2008 har man fått en reduksjon i saksbe­
handlingstida i politidistriktet, og den ligger godt an, på
107 dager. Man har en oppklaringsprosent som ligger på
40,6, som er høyere enn i mange andre politidistrikter, og
faktisk over målsettingen. Så det ser ikke mørkt ut.
Vi håper også at framtidas budsjetter vil møte Agders
behov, sammenholdt med at regjeringa har valgt å legge
sin hovedsatsing på at vi utdanner flere politifolk. Én ting
er å ha penger i hånden, en annen ting er at disse penge­
ne bør gå til å ansette nye politifolk. Da var det nødvendig
med et regjeringsskifte i 2005. For vi har tredoblet poli­
tihøgskoleopptaket, i motsetning til hva Høyre gjorde da
de satt i regjering. Således har vi i denne perioden utdan­
net over 1 600 flere politifolk enn det man gjorde i forri­
ge regjeringstid. Når alt kommer til alt, er det det som er
viktig hvis man ønsker seg flere politifolk, også til Agder.
Svein Harberg (H) [12:06:51]: Jeg takker statsråden
for svaret, som for så vidt ikke var overraskende. Det vises
til hva som er gjort, og det er jo flott. Men det er fortsatt
en realitet at politimesteren i Agder sier at hun må reduse­
re bemanningen fordi hun ikke har penger nok til å drive
videre. Da kan det jo være at de gode resultatene endrer
seg. 27 tjenestesteder skal bli til 11. Staben skal reduseres
fra 592 til 550.
Ordføreren i Vegårshei fra Arbeiderpartiet sier etter et
møte med politiet i forrige uke at hun fortsatt er bekym­
ret. Ordføreren fra Rødt i Risør sier han ikke er det minste
beroliget, og ordføreren i Tvedestrand, som selv er i po­
litiet, uttrykker at nå har vi et tillitsproblem når det gjel­
der måten politiet drives på. Er det dette som understreker
statsrådens mening, eller ser han at her er det et varsku
som en må ta på alvor?
Statsråd Knut Storberget [12:07:50]: Det ligger i
bunnen at vi utdanner langt flere politifolk enn det Høyre
gjorde da de var i regjering. Vi bevilger betydelig mer pen­
ger, 56 pst. mer til Agder, enn det man gjorde da Høyre
satt i regjering. Det er viktige elementer i en politisatsing.
Alle i politiet er opptatt av at vi skal bevilge mer penger
og utdanne flere.
Så er det slik at hvis man i Agder foreslår å redusere
antall tjenestesteder, som det er sagt, er det en diskusjon
vi nettopp må ta i tider da budsjettene øker. Jeg holdt på
å bruke et gammelt Høyre­slagord om å anvende penge­
ne på best mulig måte. Det er ikke sikkert at det er slik
at den strukturen i lensmannsetaten som ble bygd opp på
1800­tallet, er den strukturen vi bør beholde nå for å møte
den type kriminalitet vi står overfor.
Jeg er opptatt av at politidistriktene skal klare å bruke
pengene mest mulig effektivt, uansett hvor mye det er.
De vil gjøre det i samråd med lokale myndigheter, som
man har gjort mange andre steder i landet hvor man fak­
tisk har fått flere patruljer ut for å drive trygghetsar­
beid, når man faktisk har tatt noen grep opp mot hvordan
strukturen er. Men det er best å gjøre det i enighet med
ordførerne.
Svein Harberg (H) [12:08:58]: Kappløpet om hvem
som har gjort mest historisk, er for så vidt uinteressant, for
13. april -- Ordinær spørretime 3533
2011

her er det snakk om tryggheten nå og framover. La meg
ta et eksempel.
Jeg nevner i spørsmålet sommeren, når befolkningen
opptil tredobles på Sørlandet. Det samme gjelder vinter­
stedene. Jeg er så heldig å ha et krypinn på fjellet, det er
riktignok i Telemark, i Tokke kommune. I forbindelse med
vinterferien var det en som fyllekjørte på snøscooter og
holdt på å kjøre ned barna mine og flere andre, og vi ringte
selvfølgelig politiet. Politiet satt i Skien, for der også har
de redusert tjenestesteder. Det er minimum en og en halv
times utrykning for å komme til Hallbjønnsekken, der vi
har hytte. Vi var i grunnen enig med politiet i at det var
bortkastet å rykke ut. Det er selvfølgelig både kostnads­
besparende og effektivt, men det skaper ikke trygghet for
innbyggerne. Den situasjonen er det en nå frykter i Agder,
når avstanden til tjenestestedene blir betydelig lengre, ved
at antallet reduseres fra 27 til elleve.
Synes statsråden det er ok med halvannen times utryk­
ningstid?
Statsråd Knut Storberget [12:10:01]: Det er en
grunnleggende misforståelse representanten her legger til
grunn, for det er altså ikke tjenestestedet som rykker ut når
man legger ned et kontor. Det er rimelig værfast -- kaffe­
trakteren, kopimaskinen osv. blir stående. Det som er re­
sultatet der hvor man har foretatt omlegginger i struktur,
er at man får flere politifolk ut og bruker administrative
ressurser på å ha folk i bilene. Det gjør responstiden kor­
tere -- jeg ser representanten riste på hodet, men det er vår
erfaring.
Follo politidistrikt er et godt eksempel på det. Der re­
duserte man antallet tjenestesteder fra 16 til to og fikk en
ekstra patrulje kjørende rundt døgnet rundt. Det er klart
at det bidrar til at responstiden går ned. Jeg er glad for at
responstiden i norsk politi i snitt faktisk er på mellom åtte
og ti minutter, og jeg tror at vi skal kunne klare å gjøre
den enda bedre -- hvis vi klarer å anvende ressursene på
en best mulig måte og sørge for at ressursene blir satt inn i
politikraft ute. Da er det ikke sikkert at det er ensbetydende
med å bygge opp kontorer.
S p ø r s m å l 9
Dagrun Eriksen (KrF) [12:11:20]: «I regjeringens
høringsforslag til ny lov om studentsamskipnader foreslås
det at departementet skal kunne avsette samskipnadens
styre når det mener at styret bringer studentsamskipna­
dens virksomhet i fare. Departementet gis også mulighet
til å utnevne et nytt styre. Brukerstyring er et historisk og
grunnleggende prinsipp hos samskipnadene. Et styre som
blir valgt av studenter, bør avsettes av studenter.
Vil statsråden legge til side dette demokratiske prinsip­
pet og frata studentene makten til å velge sine ledere?»
Statsråd Tora Aasland [12:11:56]: God og likever­
dig studentvelferd er viktig for at alle skal ha en reell
lik rett til høyere utdanning. Gjennom et godt velferds­
system kan vi sikre muligheten for at alle kan gjen­
nomføre høyere utdanning uavhengig av økonomisk bak­
grunn.
Kunnskapsdepartementet har som lovforvalter og til­
skuddsyter et overordnet ansvar for studentvelferden in­
nenfor høyere utdanning. Gjennom universitets­ og høy­
skoleloven har utdanningsinstitusjonene et ansvar for stu­
dentenes læringsmiljø, og studentsamskipnadene har an­
svar for den operative studentvelferden.
Målet er at vi skal ha et system som sikrer en sunn
økonomisk drift av velferdstjenestene, og som gjør at
studentvelferden er likeverdig og til stede i hele landet,
og at studentene skal ha en vesentlig innflytelse over
dette.
Det er fortsatt studentsamskipnaden som skal gi stu­
dentvelferd til studentene, og jeg ønsker ikke å endre på
det gode grunnprinsippet som handler om brukerstyring i
modellen «studentsamskipnad».
For å svare konkret på representanten Dagrun Erik­
sens spørsmål vil jeg for det første gjøre oppmerksom
på at styret i studentsamskipnaden består av medlemmer
valgt av studentene, av utdanningsinstitusjonene og av de
ansatte -- ikke bare av studentene.
Til tross for studentsamskipnadenes viktige samfunns­
oppdrag og de store summene de forvalter i tilskudd fra
staten, har vi i dag et regelverk som ikke i tilstrekkelig
grad sikrer studentvelferden når samskipnadene kommer i
alvorlige økonomiske problemer, og vi har dessverre sett
noen eksempler på det.
Det som foreslås i høringsutkastet -- og jeg vil un­
derstreke at dette ennå ikke er endelig vedtatt, men det
er et høringsutkast -- er at departementet kan avset­
te styret hvis, og bare hvis, dialogen mellom student­
samskipnaden og departementet ikke fører fram. Dette
vil være snakk om helt spesielle tilfeller hvor student­
velferden for dagens og morgendagens studenter settes i
fare.
Jeg understreker at Kunnskapsdepartementet ikke ser
for seg at dette virkemidlet vil anvendes annet enn i helt
ekstreme tilfeller, altså at det skal være et sikkerhetsnett i
siste instans.
Dersom styret skulle bli avsatt, vil departementet opp­
rette et interimsstyre som overtar dette ansvaret midler­
tidig, inntil et nytt styre er valgt -- dersom dette nå blir
vedtatt. Et nytt styre velges etter de reglene som går fram
av dagens studentsamskipnadslovgivning. Det vil si at det
velges medlemmer fra utdanningsinstitusjonen, blant de
ansatte i samskipnaden og blant studentene. Studentene
kan fortsatt velge å ha styreledervervet og å ha flertall i
styret.
Det er derfor ikke snakk om å legge til side demokra­
tiske prinsipper eller frata studentene makten, men å sikre
at et framtidig studentvelferdstilbud kan opprettholdes ved
alle våre universiteter og høyskoler. Nettopp fordi student­
samskipnadene spiller en så viktig rolle i norsk høyere
utdanning, må vi ha en beredskap når det utilsiktede og
uheldige inntreffer.
Vi er alle tjent med en robust studentvelferd, og vi er
alle tjent med at det gode grunnprinsippet som er nedfelt
i samskipnadsmodellen, består.
13. april -- Ordinær spørretime
3534 2011

Dagrun Eriksen (KrF) [12:14:58]: Det høres ut som
et veldig greit svar og et veldig trygt svar, og så kan vi
passe på at alt går bra.
Men det er jo ikke tvil om at dette bryter med et grunn­
leggende prinsipp, nemlig at det er de som velger sine re­
presentanter, som også skal ha rett til å avsette dem. For
meg ser det ut som om regjeringen gjennom dette vil legge
bånd på viktige organisasjoner som til tider kan ha en bry­
som opposisjonell stemme. Et annet forslag som ligger i
det samme høringsutkastet, er å innføre et kvalifisert fler­
tall på to tredjedeler. Det vil også være å avskaffe et av
de historisk viktige prinsippene i samskipnadene, nemlig
brukerstyring.
Statssekretær Kyrre Lekve har uttalt at dette forslaget
ikke er rettet mot studentene alene, men mot styret som
helhet. Men for meg ser det ut til at forslaget er rettet nett­
opp mot studentene. Så mitt spørsmål til statsråden blir:
Vil ikke et krav om kvalifisert flertall på to tredjedeler av­
skaffe studentflertallet i styret og dermed også prinsippet
om brukerstyring?
Statsråd Tora Aasland [12:16:07]: Jeg vil understre­
ke at dette er et utkast som er på høring, og det er på høring
med de forslagene fordi vi har sett eksempler på at det går
rent for galt med enkelte samskipnader som økonomisk
har disponert seg på en slik måte at det ikke kommer stu­
dentvelferden til gode. Siden lovgivningen her, som er fra
1939, er noe mangelfull når det gjelder å sikre studentene
og studentvelferden -- at ikke pengene blir brukt til helt
andre ting -- er det nødvendig å ha noen sikkerhetsmeka­
nismer. En av dem er det forslaget om departementet, som
har det aller øverste ansvaret uansett, kan avsette styret og
gjeninnsette det på den måten jeg har nevnt.
Det andre som har vakt diskusjon, er det som represen­
tanten nå tar opp, nemlig at det i noen saker -- slett ikke i
alle -- skal være et kvalifisert flertall. De sakene som man
foreslår at det kan trenges et kvalifisert flertall i, gjelder
låneopptak, investering i nye studentboliger, oppstart av ny
virksomhet eller utvidelse av eksisterende. Vi mener altså
ikke at alle saker som skal styrebehandles, skal ha et slikt
flertall.
Dagrun Eriksen (KrF) [12:17:14]: Jeg tror grunnen
til at dette vekker så mye opprør og oppsikt ute i student­
organisasjonene, er at man nå, både ved at man ønsker
å innføre kvalifisert flertall, og at departementet nå skal
forbeholde seg retten til å sparke dem som ikke gjør job­
ben sin godt nok, bryter med noen grunnleggende prin­
sipper. Det er et godt, sunt og demokratisk prinsipp at det
er de som velger, som også har ansvaret for å avsette dem
som ikke gjør jobben sin. De andre tingene som foreslås
i høringssvaret, er jo fornuftige, nemlig å stille opp med
opplæringsansvar for dem som blir valgt.
Regnskapsloven -- alt det som handler om økonomisk
mislighold -- er det andre mekanismer i samfunnet som
kan ta vare på. Men det som jeg tror er det viktig­
ste man nå kunne ha bidratt med, er jo at når student­
ene sitter med et flertall i styret, vil de også måtte sitte
med ansvaret for at dette gjøres på en skikkelig og or­
dentlig måte, bli utnevnt av sine egne og avsatt av sine
egne.
Jeg håper at statsråden kan ta med seg alle disse
innspillene når hun skal konkludere i saken.
Statsråd Tora Aasland [12:18:27]: Jeg tror det ville
vært en fordel om man i de mange samtalene vi har med
studentene om dette, klarte å komme fram til gode løs­
ninger på hvordan man kan sikre seg mot økonomisk
mislighold, når konstruksjonen er som den er i dag.
Dette er et forsøk på å finne en løsning som ikke bryter
med grunnprinsippet om studentenes fundamentale rett i
det styret, og at det er bygget på studentene som viktige
brukerrepresentanter. Men samtidig er altså lovgivningen
her såpass gammelmodig -- for å si det sånn -- at den ikke
er sikret for å møte den type utfordringer som vi har sett,
og som vi har store problemer med dersom det verste skul­
le skje, at man kommer i en økonomisk misere. Det er det
vi er opptatt av. Vi er opptatt av å sikre studentene, ikke
bare som brukere, men også som mottakere av velferdens
og samskipnadens tjenester. Det er det vi er opptatt av, og
vi tar gjerne imot gode forslag til hvordan vi skal sikre
dette.
For øvrig kan jeg forsikre om at vi har en god dialog.
Selv om det er uenighet og diskusjon, har vi en god dialog
med studentorganisasjonene om disse spørsmålene.
S p ø r s m å l 1 0
Gunnar Gundersen (H) [12:19:48]: Mitt spørsmål
går til landbruks­ og matministeren:
«Siden 2004 har vi sett en forvaltning av rovvilt som
ikke har forholdt seg til noen av forutsetningene Stortin­
get la til grunn for forliket. Politisk har ingen statsråd in­
formert Stortinget om dette. Resultatet er at alle andre
interesser enn rovvilt fortrenges i bl.a. Østre Hedmark.
Nå øker også presset på resten av fylket, og Mattilsy­
net har meldt seg på med å varsle beitenekt dersom ikke
tapsprosentene går ned -- til sammen en meget effektiv
fortrengingspolitikk.
Hvordan kunne statsråden la dette skje?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:20:26]: Mange dyr
dør på beite av ulike årsaker, og det er viktig å se på til­
tak for å redusere lidelsen for dyr. Årsaken til tapene er
mange, men rovvilt står for en stor andel av tapene. Syk­
dom, skader og andre årsaker er med på å gjøre tapene
så høye som de er for tiden. Det er positivt at Mattilsy­
net har oppmerksomhet på dyrevelferd for dyr på beite.
Jeg vil imidlertid understreke at Mattilsynet ikke har gjort
noe vedtak om beitenekt i beitesesongen 2012. Jeg mener
likevel, slik jeg har sagt i denne salen tidligere, at det var
uklokt av Mattilsynet å rasle med det sterkeste virkemid­
delet vi har, før det er gjort en grundig vurdering i de
enkelte konkrete sakene.
Rovviltforvaltningen er basert på rovviltforliket i 2004,
som også Høyre stilte seg bak. Målsettingen er todelt. Det
skal legges til rette for bestander av rovvilt og for levedyk­
13. april -- Ordinær spørretime 3535
2011

tig beitenæring. Dagens situasjon er at vi har oppfylt -- ja,
i mange tilfeller overoppfylt -- målsettingene om å bygge
opp rovdyrstammene. I mange områder er det flere rovdyr
enn det bestandsmålene tilsier. Men på det andre området,
å sikre en levedyktig beitenæring, er vi ikke i mål. Tap av
beitedyr viser at konfliktnivået fortsatt er for høyt. I 2010
ble det erstattet 2 000 flere sauer og 9 000 flere rein enn
i 2004. Det er etter min mening en alvorlig situasjon.
På bakgrunn av at konflikten har vært vedvarende over
en årrekke før regjeringen tiltrådte i 2005, ble det både i
Soria Moria I og II nedfelt tiltak med sikte på å redusere
konflikten. Men tapene er ikke redusert, og det er ingen
grunn til å være tilfreds med situasjonen.
Gaupe og jerv står til sammen for 65--70 pst. av erstat­
tet sau og enda mer for rein. Kvoter på gaupe og lisen­
ser på jerv har økt de siste årene. Likevel viser bestands­
utviklingen at det bør tas ut større andel av bestanden for
å komme ned på bestandsmålet. Forutsigbarhet er avgjø­
rende for at vi skal kunne bruke utmarka til verdifull mat­
produksjon, og da må bestandene ned til de bestandsmå­
lene som rovdyrforliket bygger på. Målretting av uttak til
viktige beiteområder vil ha stor tapsreduserende effekt.
Dette skal skje samtidig med en rekke andre tiltak.
Med midler over jordbruksavtalen arbeides det kontinu­
erlig med å forbedre beitebruken gjennom å stimulere til
hensiktsmessig organisering og samarbeid mellom dyre­
eiere. Det pågår et nasjonalt beiteprosjekt med målsetting
om et bedre sauehold og mindre tap på beite.
Regjeringen har økt avsetningen til forebyggende tiltak
fra 32 mill. kr i 2005 til 80 mill. kr i 2009 og til 68 mill. kr
i 2011. Det gir berørte dyreeiere større mulighet til å søke
om støtte til tiltak for å forebygge rovviltskader.
Regjeringen videreførte erstatningsordningen som sik­
rer den enkelte dyreeier erstatning for dokumenterte og
sannsynlige rovvilttap. På bakgrunn av stort sprik mellom
dyreeiers og forvaltningens oppfatning av faktisk tap på
grunn av rovvilt arbeider nå et ekspertutvalg med forbed­
ringer av erstatningsordningen for husdyr. Dette ble også
nedfelt i Soria Moria. Utvalget som arbeider med dette,
skal avgi rapport i juni.
Statens naturoppsyn er styrket og har større kapasitet
på skadefellingsoppdrag og opplæring av lokale fellings­
lag. Antall skadefellingstillatelser har økt fra 68 i 2005 til
192 i 2010, og faktiske fellinger var økt fra 24 til 93. Re­
gjeringen legger også opp til at deltakere i kommunale
fellingslag skal få kompensasjon fra første dag.
Dyreeiere som får pålegg fra Mattilsynet om midlerti­
dig nedsanking av sau fra beite, har rett til kompensasjon
for de kostnadene dette eventuelt medfører.
Med oppretting av Rovdata i 2010 er det lagt opp til økt
lokal medvirkning i bestandsregistreringen. Dette vil øke
kvaliteten av og tilliten til offisielle bestandsestimater.
Regjeringen har gjennom dette tatt en rekke grep for å
sikre økt forutsigbarhet og fortsatt levedyktig næringsdrift,
basert på landbrukets ressurser i områder med rovvilt.
Nå er situasjonen slik at Stortinget har ansvaret og skal
sikre et bredt politisk forankret forlik om ulv og bjørn. Det
er viktig at denne muligheten til å legge på plass veien
videre i den norske rovdyrpolitikken blir tatt i Stortinget.
Jeg forventer da at vi får et godt resultat av denne behand­
lingen -- ikke minst fordi mange i landbruket investerer
et helt livsverk når de velger å gå inn i matproduksjonen.
De fortjener en langsiktig og forutsigbar rovdyrpolitikk
som står seg over tid, og er forankret i bredden av norsk
politikk.
Gunnar Gundersen (H) [12:24:46]: Det var et langt
svar, men med respekt å melde, det var jo ikke svar på
spørsmålet.
Dette er knyttet til Østre Hedmark, og statsråden vet
like godt som meg at der er det meste fortrengt. Man har
ikke beiterett igjen. Ikke bare det, staten har faktisk tapt to
rettssaker med utgangspunkt i beitenekt. Statsråden var på
samme seminar som meg i forrige uke, der en av de beste
advokatene på dette i landet sa at rovviltforvaltningen er
på tur inn i rettssalen, fordi det er en helt annen oppfat­
ning i forvaltningen av hva norsk lovverk sier, enn det er
i rettsapparatet.
Det er meget alvorlig, så jeg var ute etter å høre: Hva
har statsråden gjort helt konkret for å stoppe en forvaltning
som åpenbart ikke skjønner hva lovverket faktisk sier?
Vi har som sagt som bakgrunn her at staten har tapt to
rettssaker, med utgangspunkt nettopp i bruk av beitenekt.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:25:49]: Det som er
viktig, er vel å understreke at det er to departemen­
ter som har ansvaret for ulike elementer i denne sam­
mensatte problemstillingen. Rovviltforvaltningen er det jo
Miljøverndepartementets ansvar å svare for.
Når det gjelder Mattilsynet, som er mitt ansvar å svare
for, vil jeg bare understreke at det er klinkende klart at
Mattilsynet er satt til å forvalte dyrevelferdshensyn. Mat­
tilsynet har også i stor grad stor uavhengighet i utøvelsen
av den tilsynsfunksjonen. Jeg sa på denne konferansen som
vi begge var til stede på, at jeg forutsetter at Mattilsynet
forholder seg til gjeldende lovgivning og til de føringer
rettspraksis gir, når de skal velge virkemidler.
Beiterestriksjoner er svært inngripende tiltak, som bare
skal nyttes når andre mindre inngripende tiltak ikke fører
fram. Det er understreket overfor Mattilsynet, og det er
selvsagt slik at det skal følges opp.
Gunnar Gundersen (H) [12:26:50]: Jeg er på tur til­
bake til at det er en meget effektiv fortrengningspolitikk.
Vi har en forvaltning som bare lar rovviltproblematikken
eksplodere, og et mattilsyn som kommer etterpå og bru­
ker beitenekt. Jeg vil vite: Hva har statsråden gjort helt
konkret? Har han sendt en skriftlig instruks til Mattilsynet
om at de faktisk må forholde seg til det som er kjennelser
i norsk lov?
Jeg er enig i at dyrevelferd og alt det er viktig, men det
er også beiteretten og respekt for den enkeltes rettigheter
her. Det er noe av det spørsmålet la opp til: Hvorfor har
man ikke informert Stortinget om at det er slike konflikter
der ute? Det har ikke kommet noen informasjon til Stor­
tinget som tilsier at det er så sterke rettsprinsipper som
står mot hverandre i denne konflikten. Så jeg vil vite: Har
statsråden sendt en skriftlig instruks til Mattilsynet om at
13. april -- Ordinær spørretime
3536 2011

det å true med beitenekt faktisk er noe som norsk lov har
sagt nei til to ganger, gjennom nylig avsagte dommer?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:55]: For det første
er de problemstillingene som her tas opp, diskutert og
omtalt i mange ulike sammenhenger i Stortinget tidligere.
Når det gjelder mitt forhold til Mattilsynet og den sty­
ringsinstruks de får fra departementet, er det slik at de er
gjort fullstendig klar over denne situasjonen og den retts­
praksisen som er på området -- både gjennom skriftlige og
muntlige instruksjoner.
S p ø r s m å l 1 1
Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:39]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Cirka 40 pst. av vårt jordbruksareal leies ut til bøn­
der med behov for mer jord, noe som fungerer tilfreds­
stillende. Et rundskriv sier at det nå er mulig med fremleie
av denne jorden.
Vil ikke dette påvirke eiers råderett over sitt areal?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:03]: OECD har
påpekt at matproduksjonen må økes med 50 pst. innen
2030 for å fø en voksende befolkning. Et langsiktig og
solidarisk perspektiv tilsier derfor at virkemidler som kan
bidra til produksjon av mat, må styrkes. Jordbruket er en
langsiktig næring og har derfor behov for en tilsvarende
langsiktig politikk. Eierne har et stort og viktig ansvar for
å forvalte matproduserende arealer. Driveplikten er en ak­
tivitetsplikt og et viktig virkemiddel for å sikre produksjon
av mat og for at produksjonsegenskapene kan oppretthol­
des. Sommeren 2009 vedtok Stortinget endringer knyttet
til bestemmelsene om driveplikt. Driveplikten for eieren
ble gjort varig. I tillegg ble det bestemt at jorda må leies
bort på kontrakter av minst ti års varighet dersom eieren
ikke skal drive jorda selv. Kravet om ti års leieavtaler imø­
tekommer nettopp behovet for langsiktighet. Det gir leie­
taker et sikrere grunnlag for drift og fremmer dermed også
et mer aktivt jordbruk.
Departementet har i rundskriv M­3/2009, og senere i
rundskriv M­3/2011, orientert om de nye bestemmelse­
ne om driveplikt og behandlingen av disse sakene. Blant
annet for å få til mer fleksible ordninger når det drives med
produksjoner som krever vekstskifte, har departementet i
det siste rundskrivet bl.a. understreket at det av loven ikke
framgår noe forbud mot at avtalen om bortleie av jord­
bruksarealet kan åpne for framleie. Dersom avtalen tilla­
ter det, kan derfor leietaker framleie arealet for kortere tid
enn ti år så sant jorda blir drevet på en forsvarlig måte.
Jeg kan ikke se at leietakers mulighet for framleie her
vil påvirke eiers råderett over sitt areal. Selv om loven ikke
er til hinder for framleie, er det likevel slik at det er opp til
eieren om han vil inngå avtaler som åpner for at leietaker
kan leie bort arealet videre.
Vi har de siste tiårene hatt relativt stor økning i leie­
jordarealet i Norge. Jeg mener at behovet for å styrke ak­
tive brukere gjennom mulighetene som ligger i å leie til­
leggsjord, også vil være et viktig element i årene framover.
Dette skaper fleksibilitet i landbruket, og kan også være
fordelaktig med tanke på en god utnyttelse av driftsappa­
ratet. Samtidig er det et mål at den som driver jorda, i størst
mulig grad skal eie den. Jeg er innforstått med at endrin­
ger som er gjort når det gjelder drivepliktsbestemmelsene,
ikke vil løse leiejordsproblematikken. For å kunne skape
en økt harmonisering mellom eiendomsstruktur og bruks­
struktur sendte jeg derfor sist sommer ut brev til kommu­
nene om praktiseringen av delingsforbudet i jordloven. Jeg
er innstilt på å se ytterligere på denne problemstillingen
med tanke på å finne en bedre balanse mellom eid areal
og leiejord.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:36]: Det var et langt
svar, og jeg må nok lese det etterpå for å skjønne alt som
statsråden sa.
Men spørsmålet mitt var: Vil ikke dette påvirke eiers
råderett over sitt areal? Det fikk jeg kanskje svar på i en
setning. Det jeg tenker på, er at det er bra at de som ikke
har mulighet til å bruke sin egen jord, leier den ut. Men
det som en kan sette spørsmålstegn ved, er at den leies ut
igjen til en ny leietaker, og kanskje enda en ny leietaker.
Da er mye av den råderetten som den opprinnelige eieren
har, borte, og i hvert fall svekket i stor grad. Så det er det
jeg er litt skeptisk til.
Jeg har fått en del telefoner om lovligheten ved at den
som leier jord, har rett til å leie den ut. Dette handler om
bl.a. gjødselplaner, og dette handler om økonomi. Det sier
ingenting om at den som leier jorda ut igjen på framleie,
kan være litt mer lempelig når det gjelder gjødselplaner,
bruken av jorda eller hva man får i leie av den, så det kan
jo nesten bli butikk av å leie jord og så leie den ut igjen.
Det tror jeg verken statsråden eller jeg eller noen andre
har lyst til. Så jeg vil vite litt mer om råderetten.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:32:47]: Enkelt og
greit er det slik at eier må godkjenne videreutleie i sin
leieavtale dersom det skal aksepteres. Det er det prinsip­
pet som ligger i bunnen, og som gir eieren den nødvendige
råderett over sitt areal.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:33:05]: Ja, det er greit
at en skriver under kontrakten, men i den kontrakten står
det ikke hvem framleieren er. Det burde være slik at den
personen eller det firmaet må godkjennes av den som opp­
rinnelig eier jorda. Det er det jeg savner. De som har tatt
kontakt med meg, savner at de mister retten til å bestem­
me hvem som skal framleie, for en framleie kan gå i flere
ledd, og den kan i hvert fall gå over ti år.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:36]: Det er riktig
at vi anbefaler ti års avtaler. Det er kravet i drivepliktsbe­
stemmelsene. Det er også slik at det åpnes for framleie der­
som en har behov for det, f.eks. i vekstskifteproduksjoner
som grønnsakproduksjon.
Så er det slik at en eventuell -- og jeg understreker even­
tuell -- framleie må være godkjent av den som eier are­
alet, og som har den opprinnelige leieavtalen. Da er nok
13. april -- Ordinær spørretime 3537
2011

det beste svaret at det må utformes gode avtaler som sik­
rer det ansvaret og de rettighetene eieren har til å dispo­
nere over sitt areal, og dermed også godkjenner eventuelle
framleietakere.
S p ø r s m å l 1 2
Robert Eriksson (FrP) [12:34:29]: Mitt spørsmål til
arbeidsministeren er som følger:
«Kvinner som er født før 1954, og har hatt omsorgs­
ansvar for egne barn, får i dag ikke rett til pensjonsopp­
tjening basert på omsorgspoeng med mindre de har opp­
tjent rettigheter til AFP i privat sektor. En kvinne med
omsorgsansvar for tre barn i til sammen 15 år vil tape
tre pensjonspoeng for disse årene. Hadde vedkommende
vært født etter 1954, ville hun fått opptjent pensjonspoeng
basert på omsorgsansvaret.
Vil statsråden ta initiativ til å endre regelverket og sørge
for likebehandling?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:35:06]: Stor­
tingsrepresentant Robert Eriksson har tatt opp et spørsmål
knyttet til ulike regler for omsorgsopptjening i dagens og
ny alderspensjon.
I dagens alderspensjon er pensjonen fullt opptjent etter
40 år, og blir beregnet på grunnlag av de 20 beste årene.
Det er liten sammenheng mellom inntekt gjennom yrkes­
karrieren og pensjon, og man får ingen pensjonsmessig ut­
telling av å stå i arbeid over 40 år. I dagens alderspensjon
gis opptjening for omsorgsarbeid i år fra og med 1992.
Gjennom to brede pensjonsforlik har vi fått innført en
ny alderspensjon i folketrygden der alle årene med ar­
beidsinntekt teller med. Det sikrer at personer med lik inn­
tekt over yrkeskarrieren får lik pensjon, og det gir gode
arbeidsincentiver fordi det alltid vil lønne seg å jobbe.
Når alle år teller like mye, vil perioder helt eller delvis
utenfor arbeidslivet ha større konsekvenser enn tidligere.
Dette er bakgrunnen for at man får opptjening for om­
sorg også for kalenderår før 1992 i den nye alderspensjo­
nen i folketrygden. Dette er spesielt viktig for de kvin­
nene som nå helt eller delvis er blitt omfattet av den nye
alderspensjonen, men som tidligere har innrettet seg etter
en besteårsregel.
Dagens og ny alderspensjon består av ulike kompo­
nenter og har ulike regler for opptjening av alderspensjon,
herunder omsorgsopptjening. Som kjent får personer født
før 1954 fullt ut dagens pensjon, personer født fra 1963
får fullt ut ny pensjon, mens personer født 1954--1962 får
pensjon delvis fra begge modeller.
Ny AFP i privat sektor gjelder fullt ut for personer født
i 1948 eller senere, og beregnes på grunnlag av alle år
med inntekt som i ny alderspensjon. I dette påslaget gis
det derfor også opptjening for omsorgsår før 1992.
Begrunnelsen for omsorgsopptjening før 1992 er over­
gangen til alleårsopptjening. Siden alle som får en slik
pensjon, blir behandlet likt, ser jeg ikke grunn til å endre
regelverket, og jeg viser også til det brede pensjonsforli­
ket.
Robert Eriksson (FrP) [12:37:10]: Jeg takker stasrå­
den for svaret.
La oss ta utgangspunkt i to kvinner som er født i
1953. Den ene kvinnen har jobbet i en bedrift med tariffav­
tale og rett til privat AFP, og den andre kvinnen, med like
mange unger, har vært hjemme like lenge, har et tilsvaren­
de yrke med tilsvarende inntekt og jobber i en tilsvarende
bedrift, som ikke har AFP. Det som skjer, er at kvinnen
med AFP, selv om hun er født i 1953, vil få omsorgspoeng­
opptjeningen lagt til grunn i forhold til den opptjeningen
hun får i det livsvarige AFP­tillegget sitt, mens kvinner
som ikke har AFP, ikke får det. Det betyr at med det nye
systemet får de med AFP en ekstra pensjonsopptjening på
0,314, der en tredjedel er subsidiert av staten.
Skjønner statsråden at enkelte kvinner som har vært
hjemme med ungene sine, føler det som sterkt urettferdig
at noen får subsidiert litt ekstra pensjonsopptjening, mens
andre ikke får det?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:38:23]: Jeg for­
står spørsmålet egentlig som en diskusjon om AFP, og jeg
svarer nå basert på omsorgsopptjening.
Poenget med denne ordningen er: De kvinnene som
baserte sin framtidige pensjon på besteårsregelen, og som
derfor presumptivt ville fått en høyere pensjon, eller ikke
samme effekten av at de ikke var i jobb noen år på grunn
av omsorgsoppgaver, har ikke fått en tilbakevirkende om­
sorgskompensasjon, mens de kvinnene som nå får pen­
sjon basert på alle år, er kvinner som får pensjon etter den
nye folketrygden, og kvinner som får pensjon etter livs­
lang AFP. De får et sånt påslag basert på at de ellers ville
kunne komme dårligere ut enn forventet.
Men det er ikke noen forskjellsbehandling innenfor
dette systemet, for den pensjonen de får, består av folke­
trygden i bunnen, hvor de da ikke ville fått et sånt på­
slag, for da er det besteårsregelen som gjelder, og så får
de påslaget i forhold til ny AFP.
Robert Eriksson (FrP) [12:39:37]: Jeg takker igjen
for svaret.
Jeg er ikke enig med statsråden i at det ikke eksisterer
noen forskjellsbehandling. Man kan alltids diskutere om
det eksisterer en forskjellsbehandling basert på opptjenin­
gen i folketrygden. Det gjør det nok ikke. Men med det
nye systemet for hvordan AFP beregnes, der en tredjedel
finansieres av staten, og der man får en ekstra pensjons­
opptjening for alle årene før man blir 62 år, oppleves det
som en forskjellsbehandling og en klar forskjellsbehand­
ling ved at enkelte får tilbakeført opptjeningen med til­
bakeskriving i tid, mens andre ikke får noen ting av det.
Det er det som er mitt hovedanliggende, for det er en er­
kjennelse her av at den nye modellen gir dårligere opp­
tjening enn den gamle. De med AFP skal kompenseres,
mens andre arbeidere ikke skal det. Så betyr det at Arbei­
derpartiet skiller mellom borgerne, og at man har to typer
velferdsborgere i denne staten?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:40:44]: Her har
man gjennom et bredt pensjonsforlik blitt enige om en inn­
13. april -- Ordinær spørretime
3538 2011

retning på AFP. Og man har også laget et system i privat
sektor hvor man legger AFP utover hele pensjonsløpet.
Fordi det er en pensjon som ikke baserer seg på besteårsre­
gelen, men en pensjon som er basert på hele inndekningen,
har man, i tråd med det man har gjort i hele dette systemet,
sagt at da får man en slik omsorgskompensasjon, da dette
er en dårligere ordning enn det å basere seg på besteårsre­
gelen. Hvem som vil komme ut med den beste pensjonen
her, er et helt åpent spørsmål. Jeg er ikke enig i at de som
gjennomgående får sin pensjon fra folketrygden basert på
besteårsregelen, presumptivt vil komme noe dårligere ut i
pensjon enn de som får den basert på et system med den
nye ordningen. For det er nettopp det vi skal kompensere
for, at omsorgsårene dine betyr så mye mer for din hel­
hetlige pensjon. Jeg oppfatter at dette er en diskusjon om
hvordan AFP skal innrettes, og det har også Stortinget i
brede forlik vært enige om hvordan vi skal gjøre.
S p ø r s m å l 1 3
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:42:12]: «Ifølge oppslag
i Europower nr. 11/2010 vil EU innenfor sine 20­20­20­
rammer satse mindre på gass og mer på kull­ og atomkraft,
hvor energiressursene er å oppdrive innenfor EUs grenser.
Dette kan ha stor betydning for norsk gasseksport.
Hva gjør regjeringen for å opprettholde EUs interesse
for norsk gass i deres energisystem?»
Statsråd Ola Borten Moe [12:42:38]: Som represen­
tanten Solvik­Olsen påpeker, er det europeiske gassmar­
kedet av stor betydning for Norge. Vi eksporterte i 2010
102 milliarder m 3 naturgass, hvorav mesteparten til Euro­
pa hvor Norge dekker nærmere 20 pst. av det totale gass­
forbruket. Vi er sett på som en sikker og stabil leverandør
til det europeiske energimarkedet. Den posisjonen skal vi
beholde.
Det er ikke myndighetenes rolle å være en kommersiell
aktør i markedet. Den enkelte rettighetshaver på norsk sok­
kel har ansvar for å avsette og markedsføre sin andel av
norsk gass og olje. Statoil er på sin side ansvarlig for å av­
sette SDØEs andel av olje­ og gassproduksjonen i henhold
til fastsatt avsetningsinstruks.
Regjeringens overordnede oppgave er å sikre høy ver­
diskaping gjennom best mulig forvaltning av gassressurse­
ne. Dette gjør regjeringen ved å legge til rette for effektiv
organisering av virksomheten på norsk sokkel. Arbeidet
med å sørge for et effektivt rammeverk omfatter alle ledd
i verdikjeden -- fra leting, via utbygging og drift til endelig
eksport av norsk gass til markedet. Åpning av nye områ­
der, konsesjonspolitikk og behandling av søknader er vik­
tige virkemidler i dette arbeidet. Via eierskapet i opera­
tørselskapet Gassco har regjeringen også fokus på å sikre
et velfungerende og fleksibelt transportsystem for gass fra
Norge til konsumentland.
Gjennom dette viktige arbeidet med å sørge for opti­
male rammebetingelser for virksomheten på norsk sokkel
legger regjeringen til rette for god konkurranseevne, effek­
tiv ressursbruk og lønnsomhet i gassektoren. Dette er fak­
torer som er med på å styrke den norske gassens stilling i
Europa.
Regjeringen har videre regelmessig og god dialog med
myndighetene både på EU­nivå og i de enkelte konsu­
mentland. Dette er for å sørge for å opprettholde fokus på
viktige energispørsmål. Gass er det reneste av de fossile
brennstoffene og slipper ved forbrenning ut halvparten så
mye CO 2 som kull. EU kan derfor redusere utslippene av
klimagasser betraktelig ved å erstatte kull med gass. I til­
legg har naturgass flere fordeler som en sikker og stabil
back­up til fornybar energiproduksjon.
Som jeg nevnte innledningsvis, er Norge sett på som
en sikker og stabil leverandør til det europeiske energi­
markedet. Ved å sørge for effektive rammebetingelser for
petroleumsvirksomheten og god dialog med våre motpar­
ter i EU arbeider regjeringen for å opprettholde denne po­
sisjonen. Norsk gass skal ha en viktig rolle i europeisk
energiforsyning også i framtiden.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:45:02]: Takk til stats­
råden for svaret. Mye av det som ble framstilt, er jo på
en måte velkjent, etablert politikk. Utfordringen og usik­
kerheten er hva som vil skje framover. Det skal ikke jeg
forvente at statsråden svarer på på stående fot, for det
er komplisert både i forhold til hva en tror om «peak
oil» og «peak gas», og hva en tror om skifergass, som
peker i motsatt retning, nemlig at du har veldig mye.
Men det er viktig for den energipolitikken som en skal
føre, ikke minst for utvinning av olje og gass, fordi det
sier litt om hvordan en skal forvalte ressursene. Tror han
på stor knapphet på kort sikt, kan det være både an­
svarlig og interessant for Norge å utvinne oljen og gas­
sen raskt, og tror han det blir oversvømmelse av olje og
gass på markedet, kan det være mer interessant å holde
tilbake på ressursene. Vil statsråden ta initiativ til at det
i oljemeldingen også blir en god studie av denne utford­
ringen som legger grunnlaget for videre norsk olje­ og
gasspolitikk?
Statsråd Ola Borten Moe [12:46:03]: Representanten
Solvik­Olsen tar opp svært viktige problemstillinger, som
er viktige for hele landet. Hvordan markedssituasjonen er
for våre produkter spesielt innenfor olje og gass, er selv­
sagt av stor betydning ikke bare for nasjonaløkonomien,
men for mye av den aktiviteten som skjer langs hele kysten
vår.
Det er heller ikke meg til del å kunne spå om hvor­
dan gassmarkedet i Europa kommer til å utvikle seg. Vi
har sett de senere årene at skifergass har endret de inter­
nasjonale spillereglene, ikke minst i forhold til det som
nå har skjedd i USA. Vi vet at det finnes store forekoms­
ter også i Europa. Det som trekker den andre veien, er at
Norge er en stabil leverandør, nær sagt i motsetning til
mye av det man opplever på andre kanter. I tillegg vet vi
at EU har et stort behov for å redusere sine klimagass­
utslipp, og der er gass en del av løsningen. Så summa
summarum er jeg optimist på vegne av norske gassleve­
randører og norsk rolle som viktig energileverandør til
Europa.
13. april -- Ordinær spørretime 3539
2011

Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:47:14]: Jeg har også en
optimisme i meg, men i forhold til hvilken politikk en
fører, og hvordan en dimensjonerer virkemiddelbruken, er
det likevel viktig å ha en klar oppfatning av dette. Vi vil jo
anta at Norge ønsker en god pris på dette i form av en høy
pris, selv om den ikke skal være urimelig høy, så vi kan
prise oss ut. Europa vil ha en lav pris. I tillegg handler det
for Europa om å gjøre seg mindre avhengig av importert
energi. Nå vet vi at det å bruke eget kull eller kjernekraft
er mer interessant sånn sett enn å bruke gass, men CO 2 ­
debatten trekker i motsatt retning.
Regjeringen har valgt å be Statkraft om ikke å inves­
tere i mer gasskraft i EU, eller egentlig noe sted. Det sen­
der jo et signal om at vi egentlig ikke har veldig mye til
overs for vår egen gass som vi selger til EU og andre ste­
der. Synes statsråden det gir gode signaler til våre kunder
i Europa at våre selskap ikke skal ta i bruk den gassen i
det markedet?
Statsråd Ola Borten Moe [12:48:20]: Det henger
sammen med regjeringens overordnede mål for Stat­
kraft som går på at man skal være ledende innenfor
fornybar energiproduksjon i Europa. Denne salen har
tilført selskapet betydelige midler gjennom flere om­
ganger over de siste årene for at den muligheten skal
oppfylles. Det er selvsagt en strategi jeg stiller meg
bak.
Vi har som nasjon alle interesse av at det er et stabilt
og godt marked for gass i Europa. Vi gjør de tingene som
jeg her har referert til, for å ta vare på og bygge det mar­
kedet videre. I det representanten Solvik­Olsen tok opp,
er det spesielt én ting som jeg tror vi skal bite oss merke
i, og det er stikkordet «forsyningssikkerhet». Jeg tror at
forsyningssikkerhet er en undervurdert del av den energi­
politiske debatten i Europa, og at vi nok må tilpasse oss
et bilde der det blir vektlagt enda sterkere enn i dag fra de
ulike europeiske landene.
Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:49:32]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Den gjenværende representanten i salen forlanger vel
neppe ordet før møtet er slutt? -- Dermed er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 12.50.
13. april -- Referat
3540 2011