Møte mandag den 4. april 2011 kl. 12
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 70):
1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv.
(gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk
rett)
(Innst. 275 L (2010--2011), jf. Prop. 49 L (2010--
2011))
2. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen
om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2006/24/EF
om lagring av data fremkommet ved bruk av offent­
lig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig
elektronisk kommunikasjonsnett (datalagringsdirekti­
vet)
(Innst. 292 S (2010--2011), jf. Prop. 50 S (2010--2011))
3. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Trine Skei Grande og Borghild Tenden om gjennom­
føring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkda­
ta, samt styrking av politiets ressurser til å bekjempe
alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i
ekomloven
(Innst. 289 L (2010--2011), jf. Dokument 8:103 LS
(2010--2011))
4. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2011 under Justis­ og
politidepartementet (Direktoratet for nødkommunika­
sjon)
(Innst. 262 S (2010--2011), jf. Prop. 72 S (2010--
2011))
5. Referat
Presidenten: Representantene Gorm Kjernli, Sylvi
Graham, Tone Merete Sønsterud, Dagfinn Høybråten,
Øyvind Vaksdal, Ingrid Heggø og Sonja Mandt, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
De innkalte vararepresentantene for Telemark fylke,
Odin Adelsten Bohmann og Dag Sele, har tatt sete.
Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representanten Åse Michaelsen om velferdspermi­
sjon mandag 4. april
-- fra representanten Svein Gjelseth om velferdspermi­
sjon mandag 4. april
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Tove Linnea Brandvik fra og
med 4. april og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut­
tet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Vest­Agder fylke: Tor Sigbjørn Utsogn
For Hordaland fylke: Roald Aga Haug
For Møre og Romsdal fylke: Eva Vinje Aurdal
Presidenten: Tor Sigbjørn Utsogn og Eva Vinje Aurdal
er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbrakte 5 kgl.
proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker vil
framsette et representantforslag.
Elisabeth Aspaker (H) [12:03:38]: På vegne av repre­
sentantene Svein Harberg, Henning Warloe, Lars Myrau­
ne og meg selv vil jeg fremme forslag om en ny nasjonal
strategi for IKT i opplæringen.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på reglements­
messig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil
presidenten informere om at møtet fortsetter utover kl. 16
til dagens kart er ferdigbehandlet.
Etter ønske fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
vil presidenten foreslå at sakene nr. 1, 2 og 3 behandles
under ett -- og anser det for vedtatt.
S a k n r . 1 [12:04:24]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv.
(gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i norsk rett)
(Innst. 275 L (2010--2011), jf. Prop. 49 L (2010--2011))
S a k n r . 2 [12:04:41]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
tykke til deltakelse i en beslutning i EØS­komiteen om
innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv 2006/24/EF om
lagring av data fremkommet ved bruk av offentlig elek­
tronisk kommunikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk
kommunikasjonsnett (datalagringsdirektivet) (Innst. 292 S
(2010--2011), jf. Prop. 50 S (2010--2011))
S a k n r . 3 [12:05:10]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om representantforslag fra stortingsrepresentantene Trine
Skei Grande og Borghild Tenden om gjennomføring av
domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styr­
king av politiets ressurser til å bekjempe alvorlig krimina­
litet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven (Innst.
289 L (2010--2011), jf. Dokument 8:103 LS (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­
kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 3 timer, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 70 minutter, Fremskrittspartiet 45 mi­
nutter, Høyre 30 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3191
2011

nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
10 minutter og Venstre 5 minutter.
I tillegg foreslås det gitt 10 minutter til samferdselsmi­
nisteren og 5 minutter til andre medlemmer av regjerin­
gen.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg av to hovedtalere fra hver partigruppe og inntil
fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av
regjeringen innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingjerd Schou (H) [12:07:04] (ordfører for sakene
nr. 1 og 3): Denne saken handler om innføring av en
nasjonal lovgivning for sletting og lagring av trafikkda­
ta på strenge vilkår som også imøtekommer minstekra­
vene i EUs datalagringsdirektiv. Proposisjonen ble levert
Stortinget 10. desember 2010.
Flertallet, Høyre og Arbeiderpartiet, skjerper person­
vernkravene i regelverket rundt lagring, oppbevaring og
bruk av trafikkdata. I tillegg er en rekke sentrale person­
vernprinsipper på dette og andre samfunnsområder be­
tydelig styrket og forbedret. Flertallets utgangspunkt har
vært å sikre en nasjonal lovgivning som ivaretar balan­
sen mellom personvern og kriminalitetsbekjempende hen­
syn -- ikke utelukkende først og fremst å ta stilling til
datalagringsdirektivet.
Lovendringene er samtidig et viktig bidrag for å ivareta
personvernet. På svært kort tid er det blitt slik at teknolo­
gien gjennomsyrer hverdagen vår. Personvernet er under
press på mange samfunnsområder. For å ivareta personver­
net innføres det strenge regler for uthenting, oppbevaring
og sletting av data. Eksempler på dette er seks måneders
lagringstid, at politiet må ha rettens kjennelse ved utleve­
ring av data, høy strafferamme og sletteplikt, og at Datatil­
synet styrker sin kontrollvirksomhet med ekomtilbyderne.
Som følge av den avtalen som legges fram i dag, styrkes
den enkeltes rettssikkerhet, personvern og trygghet.
Det prinsipielt nye med gjennomføringen av datalag­
ringsdirektivet er at tilbyderne pålegges en plikt til å lagre,
og at lagringen skal foregå for et annet formål enn til­
byders eget, nemlig kriminalitetsbekjempelse. Trafikkda­
ta lagres i dag. Trafikkdata brukes i dag av politiet til kri­
minalitetsbekjempelse. Med de nye reguleringene som nå
settes i kraft, vil vi lagre noen flere data enn i dag, og lag­
ringstiden vil bli noe lengre. Samtidig settes nå bruken av
disse dataene under betydelig strengere kontroll og vilkår
enn hva som er gjeldende regler i dag.
Komiteen har gjennomført en omfattende, åpen og bred
høring. I behandlingen av denne saken har det vært gjen­
nomført samtaler med alle partiene -- dette for å samta­
le om prosessen videre, partienes avveininger og viktige
synspunkter i saken, og for å forsøke å forene sentrale
punkter. I samtlige samtaler ble partiene gjort kjent med
Høyres helhetlige tilnærming til en nasjonal lovgivning og
styrking av personvernet.
Mange deltakere i debatten om datalagringsdirektivet
har hevdet at dagens rettstilstand er god og uproblematisk.
Det er feil. For mer enn ti år siden -- lenge før EU ved­
tok sitt direktiv -- påpekte Økokrim og Kripos at deres ad­
gang til trafikkdata fra tele­ og datatrafikk var ujevn og
avhengig av ulike prosedyrer hos ulike ekomleverandører.
Post­ og teletilsynet har lenge vært skeptisk til dagens
rettstilstand, fordi teletilbydernes praksis med hensyn til
utlevering varierer. Data lagres ofte lenger enn regelver­
ket tilsier, sletteplikten overholdes ikke, og lokasjonsdata
lagres i strid med dagens regelverk. Fire offentlige utred­
ninger har siden 2000 tatt til orde for at dagens regelverk
er uoversiktlig og dårlig.
Formålet med EUs direktiv om datalagring er å harmo­
nisere lovgivningen om lagring av nærmere definerte data
fremkommet ved bruk av elektronisk kommunikasjon.
Hensikten er å gi politi­ og justismyndighetene et verk­
tøy for å avdekke, etterforske og ikke minst straffeforfølge
alvorlig kriminalitet, også på tvers av landegrensene.
Tilbydere av offentlig elektronisk kommunikasjonstje­
neste eller ­nett, såkalte ekomtilbydere, i Norge lagrer i dag
data for egne kommunikasjons­ og faktureringsformål. Sy­
stemene for hvordan trafikkdataene lagres, er ulike, om­
fanget av hva som lagres, er forskjellig, og sikkerheten
rundt disse opplysningene har ujevn kvalitet.
Trafikkdata er helt avgjørende i etterforskningen av
alvorlig kriminalitet. Telefonitrafikk brukes av politi­ og
påtalemyndighet bl.a. for å avdekke kontaktmønstre, og
primært i saker med flere involverte, som narkotikaom­
setning, grove ran, menneskehandel og annen organisert
kriminalitet. Et eksempel på dette er «Operasjon Bro­
ken Lorry», hvor et marokkansk narkotikanettverk i 2006
ble rullet opp av Kripos. Totalt ble 35 domfelt over hele
Europa, og to av bakmennene ble i Norge idømt 21 års
fengsel.
Lokasjonsdata regnes som svært personverninngripen­
de på grunn av at mye overskuddsinformasjon om uskyldi­
ge blir generert ved basestasjonssøk. I flertallsinnstillingen
fra komiteen håndteres dette ved å stille krav om høyere
strafferamme for å hente ut disse basestasjonsdataene, og
den er høyere enn for andre data -- fem år.
Internettrafikk er særlig relevant i saker hvor lovbrudd
helt eller delvis begås på nettet. Et aktuelt eksempel er
spredning av overgrepsbilder av barn.
Lagring av informasjon som knytter IP­adresser til en
bestemt abonnent, er avgjørende for i det hele tatt å kunne
innlede etterforskning i disse sakene. Vi har sett flere
eksempler på grove og alvorlige saker som ikke har kunnet
bli etterforsket fordi disse dataene er slettet.
Uttalelser fra Politiets sikkerhetstjeneste, PST, under
komiteens høringer går på at Norge uten datalagringsdi­
rektivet blir mer utsatt for terror, og at PST bruker trafikk­
data i alle sine saker. Riksadvokaten har i sin høringsan­
ledning til Samferdselsdepartementet påpekt at
«[u]ten implementering av datalagringsdirektivet mis­
ter politiet og påtalemyndigheten et sentralt og viktig
virkemiddel ved etterforskning og iretteføring av alvor­
lig kriminalitet. Det vil gi manglende rettssikkerhet i
vid forstand for borgere som med rimelighet forventer
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3192 2011

at rettshåndhevende myndigheter løser sine oppgaver
minst like godt i morgen som i dag. I stedet etableres
et system som innebærer at kriminelle fritt kan kom­
munisere uten fare for at myndighetene i ettertid (selv
kort tid etter) kan spore kontakten, hvilket er noe nytt
ved vår kriminalitetsbekjempelse.»
Foreløpige tall fra EUs pågående evaluering demon­
strerer at politiet mest etterspør data som er nyere enn seks
måneder, selv om det også etterspørres en del data fram
til de er tolv måneder gamle.
Politiet tar i dag beslag i de dataene som er lagret, uav­
hengig av om de er lagret som en følge av at sletteplikten
er brutt. Dette betyr at dersom vi sier at dagens rettsli­
ge tilstand skal bevares, samtidig som vi følger opp med
strengere tilsyn og utleveringskrav slik at det ikke lagres
data ulovlig, vil politiets muligheter til å oppklare eller for­
hindre alvorlig kriminalitet eller terror bli dårligere enn i
dag.
Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet vil skjerpe
plikten til å slette trafikkdata når lagringsperioden er ut­
løpt. Ekomtilbyderne skal selv ha ansvar for lagringen, og
det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved å
lagre disse.
Den enkeltes trygghet, rettssikkerhet og personvern blir
sikret gjennom innføring av nye og strengere regler for be­
handling av trafikkdata: Det skal være konsesjon, og det er
sanksjoner forbundet med brudd på denne. Det stilles krav
til autorisering av personell som skal håndtere denne typen
data. Lukket lagring innføres. Det skal lages forskriftsbe­
stemmelser for kryptering. Lagringstiden blir seks måne­
der, og det stilles krav til at utlevering av trafikkdata skal
avgjøres av domstolen.
I dag er det ingen krav til den straffbare handlingens al­
vorlighetsgrad. Med denne lovendringen blir terskelen for
å hente ut trafikkdata derfor vesentlig høyere. Det innfø­
res strafferammekrav, normalt fire år, og fem år ved uttak
fra basestasjonen.
Sletteplikten blir tydeliggjort. Ekomtilbydere skal selv
ta ansvar for lagringen. Jeg henviser til det jeg har nevnt
i forhold til konsesjon.
I dag brukes lagrede trafikkdata i stor utstrekning av
politiet, men uten krav om domstolsbehandling. Nå innfø­
res det. Fra nå av vil det også være et nytt personvernregi­
me også i denne delen av behandlingen. I tillegg skal vi
også sikre at hastebestemmelsen ikke brukes unødig ved
at én domstol skal ha en vaktordning for å sikre kontinuitet
og tilgjengelighet hos domstolene.
Datatilsynet skal styrkes betydelig. Jeg har lyst til å un­
derstreke at journalisters og andre redaksjonsmedarbeide­
res vern mot overvåkning skal styrkes. I tillegg skjerpes
taushetsplikten for alle ansatte ved advokatkontorer.
Utlevering av data i nødrettssituasjoner er i dag ikke
lovregulert. Her er partene enige om at vi skal se nær­
mere på utformingen av en lovbestemmelse på dette
området.
Det nye prinsippet er også at det legges til rette for logg­
føring av interne oppslag i personregistre med sensitive
opplysninger i Nav og en rekke behandlingsrettede regist­
re i helsevesenet. Det er et paradigmeskifte at prinsippet
om plikt til logging og rett til innsyn i offentlige registre
nå skal gjelde.
Jeg anbefaler komiteens innstilling til vedtak i denne
saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [12:17:47]: Vi har fått en over­
våkingsallianse i form av partiene Høyre og Arbeiderpar­
tiet. Når representanten sier at vi skal lagre litt mer og litt
lenger, er det også en måte å si det på. Høyre hevder at de
mener seks måneder er en riktig lagringstid. EU er nå i ferd
med å evaluere direktivet. DersomEU skulle gå fra seks må­
neders lagringstid til 24 måneders lagringstid, og innfø­
re tolv måneders obligatorisk lagringstid, finnes det da en
hemmelig avtale eller forståelse mellom Arbeiderpartiet
og Høyre som innebærer at også Norge vil følge opp EUs
vedtak? Eller vil Høyre fortsatt kunne stå på seks måneder?
Ingjerd Schou (H) [12:18:24]: Høyre hadde ikke gått
med på disse endringene i direktivet uten betydelige inn­
stramminger i det som ligger av endringer i ekomloven,
og i tillegg betydelige innstramminger i personvernet. Vi
er nå glad for at vi kan legge fram en ny lovgivning og få
den på plass, fordi lovgivningen, reglene, har vært svak når
det gjelder personvernet, i tillegg har den ikke vært regu­
lert, slik at verken personvernet eller de virkemidlene som
politiet trenger når det gjelder kriminalitetsbekjempelsen,
har vært tilstrekkelige og skikkelig styrket.
Nei, det er ingen hemmelig avtale. Skulle EU komme
til andre vurderinger, evalueringer, i sitt fremlegg -- som
jo har latt vente på seg lenge -- vil det være helt natur­
lig at dette kommer til behandling på samme måte som
endringer i ekomloven nå er til behandling i Det norske
storting.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:19:29]: Utfallet av
forhandlingene og seks måneders lagringstid er det mange
som har forutsett lenge, og det lukter jo avtalt spill. Nå
foregår en forgyllelseskampanje fra Høyre, som jeg tror
mange Høyre­medlemmer vrir seg i smerte over. Det jeg
finner mest påfallende, er at Høyre ikke ser ut til å forstå
forskjellen på dagens praksis, der man har en sletteplikt for
data, og det å gå over til en praksis der man pålegger lag­
ring av trafikkdata. Datatilsynet deler ikke saksordførerens
begeistring for denne avtalen.
Mine spørsmål er følgende:
1. Forstår ikke Høyre her hvilken prinsipiell grense som
krysses når staten pålegger å lagre folks bevegelses­
mønster?
2. Hvorfor nevner ikke saksordføreren med ett ord alle de
unntakene fra kravet om fire års strafferamme som
Høyre har gått inn for, herunder straffeloven §§ 90
og 91a, noe som vil være en direkte trussel mot
journalisters kildevern når de jobber med å avdekke
kritikkverdige forhold ved statsmakten?
Ingjerd Schou (H) [12:20:26]: Høyres utgangspunkt
har hele tiden vært at vi har sett det slik at dagens regel­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3193
2011

verk og dagens lovgivning verken er god for virkemidle­
ne som politiet trenger, eller for personvernet. Jeg er nok
mer overrasket over at ikke representanten ser det samme.
Vårt utgangspunkt har vært å gå inn i forhandlingene, rett
og slett fordi dagens lovgivning trenger å bli styrket. Vi
har også invitert representantens eget parti til å være med
på en betydelig styrking av personvernet og i tillegg sikre
virkemidlene for politiet. Domstolskontrollen er ny. Lag­
ringsplikten, hvor vi har gått inn for en avtale om seks må­
neder, er én måned lenger enn det flere av aktørene i dag
praktiserer, og det er også aktører som ikke lagrer i det hele
tatt. Jeg ser at den avtalen vi nå har lagt fram, er en bety­
delig styrking på en rekke områder, også for journalister
og andre som jobber i redaksjon.
Geir Pollestad (Sp) [12:21:33]: Avtalen mellom
Høyre og Arbeiderpartiet varsler kostbare krav om krypte­
ringsløsninger og lukket lagring i Norge. Men teleselska­
pene står fritt til å velge billigere og langt mindre trygge
lagringsløsninger i andre EØS­land.
Mitt spørsmål er: Ser representanten at dette kan un­
dergrave målet om trygg lagring -- og da tenker jeg ut­
over det som står i avtalen om et varsel om lagringssted
til forbrukerne?
Ingjerd Schou (H) [12:22:10]: Det er alltid grunn til
å følge med på hvor data lagres. Det ligger også i avtalen
og i den innramming av datasikkerhet som ligger til grunn
for avtalen, nemlig at du og jeg som abonnenter også skal
vite hvor dataene våre lagres. De skal undergis strenge
krav, og de skal også følges opp av Datatilsynet -- hvor­
dan de lagres, hvem skal ha tilgang, og en rekke ting som
ligger inne i avtalen.
Det som er mer overraskende, er at Senterpartiet, som
lenge har flagget at de ville komme med en nasjonal lov­
givning på dette området -- som vi ikke har sett mye til -- er
mest opptatt av kostnadene, og mindre opptatt av det som
virkelig handler om virkemidler for politi­ og justismyn­
dighetene, og i tillegg en betydelig styrking av personver­
net. Personvern vil koste, men personvern skal også være
trygt i form av at dataene lagres på en sikker og forsvar­
lig måte, og etterfølges på en slik måte både nasjonalt og
internasjonalt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:23:38] (ordfører for sak
nr. 2): Først vil jeg som saksordfører takke utenriks­ og
forsvarskomiteen for den fleksibilitet som den har vist i
denne saken. Ikke bare ble vi bedt om å framskynde av­
givelsen med én uke, men også om å slå sammen to de­
batter -- noe jeg som saksordfører i utgangspunktet ikke
hadde noe ønske om. Jeg så det som unaturlig å debattere
en implementering av et direktiv hvis det ikke var et fler­
tall for direktivet, så derfor var mitt ønske at vi hadde tatt
debatten om samtykke på et senere tidspunkt.
Jeg synes også jeg er nødt til å si noe om prosessen i
saken.
Den 28. mars fikk vi beskjed -- på nyhetene -- om at Ar­
beiderpartiet og Høyre hadde kommet til en avtale, sam­
tidig som saksordfører altså ikke var gjort kjent med dette.
Det umuliggjorde dermed hennes arbeid før hun fikk et
utkast til avtale. Den 29. mars fikk jeg et utkast til avtale
fra transport­ og kommunikasjonskomiteen, da de avga sin
sak midlertidig, og utenriks­ og forsvarskomiteen fikk den
til uttalelse. Vi behandlet den den 30. mars, kl. 13.00, hvor­
på transport­ og kommunikasjonskomiteen avga sin inn­
stilling kl. 14.00. Vi i utenriks­ og forsvarskomiteen hadde
vår første gjennomgang av saken om samtykke kl. 13.00
onsdag den 30. mars, for så å avgi vår innstilling torsdag
den 31. mars kl. 9.00.
Dette viser at saken til de grader har vært under tids­
press, og at det derfor også med rette kan stilles spørs­
målstegn ved Stortingets behandling i saken. Da har jeg
fått sagt hva jeg mener om prosessen, og går over til Prop.
50 S for 2010--2011 om samtykke til deltakelse i en be­
slutning i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen
av direktiv 2006/24/EF om lagring av data fremkommet
ved bruk av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett, også kalt
datalagringsdirektivet.
Alt startet med terrorangrepet i Madrid i mars 2004. EU
vedtok etter det en deklarasjon om bekjempelse av terror.
I deklarasjonen så man behovet for virkemidler for å be­
kjempe terror, og Sverige, Storbritannia, Frankrike og Ir­
land fremmet et forslag til rådsbeslutning om datalagring.
Rådsforslaget ble avvist av Europaparlamentet i 2005 -- det
ble altså avvist. Kommisjonen fremmet så et forslag til
direktiv, som ble vedtatt i rådet og parlamentet i mars 2006.
Direktivet overlater til de nasjonale myndigheter å ta
stilling til flere viktige spørsmål, bl.a. spørsmål om tilgang
til og utlevering av data som lagres. Lagringstiden kan
være mellom 6 og 24 måneder, og nasjonale myndigheter
kan utpeke noen til å føre tilsyn med lagring og sikkerhet
av data.
Fristen for gjennomføringen av datalagringsdirektivet
var september 2007, men med mulighet til utsettelse til
mars 2009.
I henhold til artikkel 14 i direktivet skulle så EU­
kommisjonen innen 15. september 2010 legge fram en
evaluering av gjennomføringen av direktivet og dets inn­
virkning på økonomiske virksomheter, og ikke minst på
forbrukere. Denne evalueringen er forsinket, og datoen for
framleggelsen av evalueringen blir stadig flyttet på. Fordi
gjennomføringen av datalagringsdirektivet nødvendiggjør
lovendring, må altså Stortinget gi sitt samtykke i henhold
til Grunnloven § 26 annet ledd for å gjøre dette direkti­
vet bindende. Så her er vi altså i dag for å gjøre direkti­
vet bindende, og det er det mange av oss som slett ikke
ønsker.
Jeg går ikke inn i lovendringene og substansen i saken,
som forholdet til menneskerettighetene, politiets behov for
data til kriminalbekjempelse, personvern og konkurransen
innenfor elektronisk kommunikasjon. Det vil bli drøftet
av representanter for transport­ og kommunikasjonskomi­
teen, men jeg ser på hva som har skjedd i Europa, hva
som kan bli konsekvensene av en evaluering i EU, og spør:
Hvorfor har vi så dårlig tid?
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3194 2011

Flere av medlemslandene i EU har fremdeles ikke im­
plementert datalagringsdirektivet i sitt lovverk -- noen på
grunn av konstitusjonelle innsigelser mot gjennomførin­
gen, andre begrunner det med at det er et økonomisk spørs­
mål, og andre igjen på grunn av manglende lagringskapa­
sitet. Sverige, som var med på å fremme forslaget i 2004,
har for et par uker siden bestemt å vente et år med imple­
mentering. Irland, som også var en av forslagsstillerne, har
gått til sak mot direktivet, fordi de mener at direktivet er
feil hjemlet i forhold til EF­traktaten. Hvis det er det, så
er det heller ikke et direktiv som er forpliktende for EØS­
landene.
I tillegg vet vi at EU for tiden foretar en evaluering
av direktivet, om enn noe på overtid. Saksordfører hadde
planlagt en reise til Brussel for å snakke med lederen av
Evalueringsutvalget for å høre på hvilke punkter det kunne
være vesentlige endringer i evalueringen. Vi fikk tilbud om
å møte hennes rådgivere, men dessverre rakk vi det aldri
på grunn av framskyndelsen av avgivelsen. Så vi venter i
spenning på hva som kommer.
Det er vel neppe noen overraskelse at komiteen er delt
i innstillingen i saken, og jeg antar at flertallet, Arbeider­
partiet og Høyre, vil redegjøre for innstillingen, og så skal
jeg, helt sikkert ved hjelp av resten av personvernalliansen,
gjøre rede for mindretallsforslaget.
Mindretallet samtykker ikke til deltakelse i en beslut­
ning i EØS­komiteen om innlemmelse av datalagrings­
direktivet. Den viktigste grunnen er selvsagt at vi mener at
dette bryter med personvernet. Personlig mener jeg også
at det bryter med Grunnloven § 102 og Den europeiske
menneskerettskonvensjon artikkel 8. Det er grunn til å tro
at evalueringen konkluderer med det samme, og at det vil
gjøres vesentlige endringer i direktivet på bakgrunn av
dette. Derfor er mindretallet villig til å bruke reservasjons­
retten i denne saken, som er den eneste muligheten for å
unngå direktivet.
Det har vært sagt mye usaklig fra tilhengerne av di­
rektivet om konsekvensene av å bruke reservasjonsretten i
denne saken -- alt fra nærmest totalhavari av EØS­samar­
beidet til utestengelse fra viktige fora i Europa. Men dette
er ikke annet enn spekulasjoner. Vi har aldri brukt reserva­
sjonsretten tidligere, og vet derfor heller ikke hvilke kon­
sekvenser det får. Uansett kan vi smykke oss med at vi er
nest best i hele Europa til å implementere direktiver. Det
er bare Malta som er bedre enn oss. Det sier jo sitt.
I mange andre internasjonale fora legger land stadig
ned veto, noe som også reservasjonsretten er, uten at det
får nevneverdig betydning for forholdet mellom landene.
Når det gjelder en så kontroversiell sak som datalagrings­
direktivet er i Norge, burde både Arbeiderpartiet og ikke
minst Høyre ha tatt seg bryet med å lytte til folk. Folk øns­
ker ikke ytterligere overvåking, og de ønsker heller ikke
å hoppe fordi EU sier vi skal gjøre det. Svært få av oss
hadde likt at en agent hadde fotfulgt oss rundt omkring og
notert hvor vi var, hvem vi snakket med og når vi snakket
med dem. Men så snart dette blir teknologisk og usynlig,
så er det ikke farlig.
Vel, de landene som faktisk hadde fysisk overvåking,
er de landene som i dag ikke ønsker datalagringsdirektivet.
Det bør gi oss et bilde av hva det er vi skal vedta i dag,
og det bør også gi ikke minst Høyre noe å tenke over. Jeg
vil gjerne lese opp følgende:
«Personvernet må sikres på alle samfunnsområder,
i forvaltningen, i arbeids og næringsliv og i straffe­
rettspleien. Ved vurderingen av behovet for eventuelle
nye etterforskningsmetoder, må personvernhensyn veie
tungt. Med tekniske nyvinninger har både innsyn i per­
sonlige forhold og muligheter for overvåking av per­
soner blitt sterkt utvidet, i offentlig så vel som i privat
regi. Utvidet omfang av gamle og nye former for re­
gistrering kan representere en fare for personvern og
ytringsfrihet.»
Dette sitatet er altså fra Høyres prinsipprogram, og jeg
trenger vel ikke si noe mer da.
Dessverre får vi ikke flertall for å si nei takk til data­
lagringsdirektivet. Derfor ønsker mindretallet -- med bak­
grunn i selve saksbehandlingsprosessen, de økonomiske
konsekvensene og siden vi vet at det snart foreligger en
evaluering fra EU­kommisjonen -- å fremme et utsettelses­
forslag som vi har levert inn i tide, som sannsynligvis vil
bli omdelt litt senere, og som vi ønsker å votere over når
vårt forslag til nei til samtykke faller.
Det er flere grunner til utsettelse. Den ene er selvsagt
evalueringen, som jeg har nevnt. Den andre er den pågåen­
de rettssaken som Irland fører mot direktivet, for får Irland
medhold i saken, ja, da er det neppe noe Norge behøver å
forholde seg til overhodet. Men i det øyeblikket vi vedtar
samtykke, er det bindende.
Jeg ser at tiden renner ut, og jeg vil dermed ta opp de
forslag som mindretallet har i denne saken.
Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Det blir åpnet for adgang til replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [12:33:56]: I merknadene til
denne implementeringsproposisjonen sier Fremskrittspar­
tiet, sammen med de andre mindretallspartiene:
«Å innføre datalagringsdirektivet er å legge det de­
mokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig
inntil det motsatte er bevist (uskyldspresumpsjonen) til
side. Disse medlemmer mener dette medfører noe helt
nytt i norsk rettspraksis» (...) «at man tråkker over en
prinsipiell grense for selve rettsstaten.»
For litt over to år siden vedtok et enstemmig storting å
implementere det tredje hvitvaskingsdirektivet inn i norsk
rett og endre loven deretter. Det forsterket et regelverk som
innebærer at alle bevegelsene på våre bankkonti kontinu­
erlig overvåkes. Hvis det skjer noe som gir mistanke om
f.eks. hvitvasking, går det automatisk varsel til Økokrim.
Det er ingen domstol som vurderer om Økokrim skal få
innsyn i det.
På bakgrunn av det vil jeg gjerne spørre represen­
tanten Woldseth om ikke denne voldsomme (presidenten
klubber) ordbruken egentlig er litt feil?
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden
skal overholdes.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3195
2011

Karin S. Woldseth (FrP) [12:35:11]: Nei, jeg synes
ikke at den voldsomme ordbruken er feil. Jeg synes vi må
kunne tillate oss det når vi rokker ved noe som er utrolig
grunnleggende i Norge og i resten av verden, for den saks
skyld, rokker ved personvernet og retten til å ha et privatliv.
Så jeg synes jammen ikke at jeg har tatt for hardt i.
Peter Skovholt Gitmark (H) [12:35:52]: «Det er et
paradoks at Frp, som tradisjonelt ønsker å gi politiet alt
nødvendig verktøy for å bekjempe kriminalitet» -- dette
sier Hans Frode Kielland Asmyhr, som sitter i justisko­
miteen for Fremskrittspartiet. Representanten har selv et
prisverdig engasjement mot seksuelle overgrep mot barn
og mot spredning av barnepornografi. Vi har dessverre
sett så altfor mange saker av denne typen bli henlagt, nett­
opp fordi IP­adresser er slettet når politiet endelig finner
gjerningsmennene -- eller i jakten på gjerningsmennene.
Hvordan kan representanten Woldseth forsvare at barn
ikke får et bedre juridisk vern og dermed reddes fra poten­
sielle overgrep fordi IP­adresser ikke lagres mer enn bare
noen uker i dag?
Karin S. Woldseth (FrP) [12:36:47]: Det er vel egent­
lig litt som et slag under beltestedet å nevne overgrep mot
barn, når vi har muligheter i dag -- hvis man har en mis­
tanke -- til å la politiet få tilgjengelige data. I tillegg er det
slik at man faktisk har greid å rulle opp svære pedofilirin­
ger i Norge uten at man har hatt et datalagringsdirektiv. Så
jeg synes vel kanskje at representanten Gitmarks påstan­
der faller på sin egen urimelighet. Vi har faktisk greid å
få tak i pedofile uten at vi trenger å kriminalisere en hel
nasjon.
Laila Gustavsen (A) [12:37:48]: Det er fristende å for­
følge representanten Woldseths uvitenhet om hva politiet
selv har bedt om av virkemiddelbruk knyttet til datalag­
ring, og spesielt om det engasjementet Skovholt Gitmark
tok opp -- Woldseths engasjement mot overgrep mot barn.
Jeg skal la det ligge.
Jeg synes det er oppsiktsvekkende at hovedtalsperso­
nen for Fremskrittspartiet på sine ti minutter ikke én gang
reflekterer rundt vårt utenrikspolitiske forhold til Euro­
pa -- rundt konsekvensene av å bruke vetoretten. Jeg synes
også det er paradoksalt at representanten Woldseth bru­
ker Irland som et eksempel på hvorfor man vil utset­
te saken, når vi vet at Irland faktisk ønsker lengre lag­
ringstid enn EUs datalagringsdirektiv legger opp til. Jeg
vil spørre Woldseth: Ser hun overhodet noen utenriks­
politiske implikasjoner i vårt forhold til EU ved ikke å
implementere?
Presidenten: Det er sånn at vi antakeligvis i løpet av
dagen kommer til å diskutere lagringstid mye. Men taletid
er fastsatt, og skal overholdes.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:39:08]: Jo da, og jeg har
for så vidt drøftet det i innlegget mitt. Som representan­
ten er kjent med, har vi fått en betenkning fra professor
Sejersted om mulige konsekvenser av reservasjonsretten
og vårt forhold til resten av Europa. Som jeg også sa, jeg
tror ikke det vil bli så voldsomme reaksjoner. I EØS­avta­
len hadde vi faktisk dette som en mulighet. Hvis Norge
synes at dette er å gå for langt, at dette berører vår nasjon
for mye, og at dette bryter med Grunnloven, ja, så må vi
jammen bruke reservasjonsretten. Hvis ikke vi skal kunne
bruke den nå, når skal vi kunne bruke reservasjonsretten
da? Eller er den bare til pynt, for at Gro Harlem Brundtland
en gang skulle få igjennom EØS­avtalen?
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:40:30]: Den tekno­
logiske utviklingen skaper muligheter. På kort tid er mobil­
telefoner, iPad­er og bærbare pc­er blitt nødvendige verk­
tøy for oss alle i hverdagen. Teknologien er helt sentral for
verdiskapningen i næringslivet, og den er avgjørende for
at offentlig forvaltning skal fungere. I snitt bruker hver og
en av oss nesten halvannen time om dagen på Internett,
ifølge medienorge.
Den teknologiske utviklingen skaper også utfordringer.
Teknologien er grunnleggende internasjonal. Den kan ikke
reguleres kun gjennom nasjonal lovgivning. Det er her mye
av uenigheten ligger.
Teknologien er ofte sentral når kriminelle handlinger
planlegges og begås, og dermed også når kriminalitet skal
bekjempes.
Teknologien setter også personvernet under press.
Langt flere personopplysninger kan registreres, lagres og
systematiseres, og andres tilgang til mine personopplys­
ninger forenkles. Vi etterlater oss en mengde elektroniske
spor, og kommersielle aktører bruker våre personopplys­
ninger i kommersiell sammenheng.
Vi har som politikere et stort ansvar for å møte disse
utfordringene. Vi har ansvar for å gi politi og påtalemyn­
dighet verktøy som sikrer at de kan utføre det samfunns­
oppdraget Stortinget har gitt dem -- å avdekke og bekjempe
kriminalitet.
Vi har ansvar for at personvernet ivaretas og sikres,
slik at sensitive opplysninger ikke kommer på avveier. Å
kombinere disse to hensynene er en krevende balansegang.
Jeg, og Arbeiderpartiet, mener at lovproposisjonen og
avtalen som nå er inngått mellom Arbeiderpartiet og Høyre
om endringer i ekomloven, behersker denne balansegan­
gen. På den ene siden sikrer vi politiets tilgang til et vik­
tig verktøy. Det er ikke tvil om at trafikkdata har vært
viktig for å oppklare drap, menneskehandel og organisert
kriminalitet, som Nokas­ranet.
På den andre siden innfører vi nå kraftige innskjerpin­
ger i personvernet i forhold til dagens situasjon, der det
nå er få eller ingen regler rundt bl.a. tilgangen til lagrede
data.
Det har vært viktig for oss å lytte nøye til innspillene
som kom både gjennom høringsrunden og høringen i ko­
miteen, og jeg vil takke Høyre for et godt og konstruktivt
samarbeid, som i dag resulterer i et nasjonalt lovverk som
både styrker kriminalitetsbekjempelsen og personvernet.
Ekomtilbyderne har lenge lagret kommunikasjonsdata
av kommersielle hensyn. Men erfaringen med svært va­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3196 2011

rierende praksis og endringer i tilbydernes behov for lag­
ring gjør at dette ikke lenger er tilstrekkelig. Vi er avhen­
gig av at kommunikasjonsdata lagres av samfunnshensyn.
Derfor vil Arbeiderpartiet og Høyre pålegge ekomtilby­
derne en lagringsplikt for data som sier noe om hvil­
ke kommunikasjonsmidler som har vært i kontakt, hvor
kommunikasjonen har funnet sted, når og hvordan.
Vi er enige om at dataene skal lagres i seks måneder.
Innholdet i kommunikasjonen skal ikke lagres. I saksfram­
legget hevder opposisjonen at dette er overvåkning. Det
er det ikke. Overvåkning innebærer aktivt og kontinuer­
lig å følge med på hva noen foretar seg. Vårt forslag har
ingenting med overvåkning å gjøre. I utgangspunktet har
ikke politiet tilgang til noen data, og de vil kun få tilgang
til utvalgte data på bestemte vilkår.
Jeg har besøkt Interpol, Kripos og barnehus rundt om­
kring i landet, som alle bekjemper seksuelle overgrep mot
barn. Informasjonsteknologien fører til at voksne enkelt
kan oppnå kontakt med barn. Derfor samstemte Stortin­
get i at det var nødvendig å vedta en «grooming­paragraf»
som forbyr voksne å lokke barn til å ta kontakt.
Informasjonsteknologien fører også til at overgrepsbil­
der av barn spres i en hastighet og i et omfang vi aldri
før har opplevd. Men i flere saker har Kripos måttet stan­
se etterforskningen fordi data er slettet. Datatilsynets på­
legg om at ekomtilbyderne skal slette IP­adresser etter tre
uker, har, i motsetning til hva representanten Woldseth sa,
ført til en forverring av politiets mulighet for å oppklare
denne typen alvorlig kriminalitet.
Det siste eksempelet er Europols opprulling av verdens
største pedofile nettverk i sitt slag med over 70 000 bru­
kere. 34 norske IP­adresser knyttes til nettverket, men kan
ikke etterspores fordi data er slettet.
Politioverbetjent i Kripos, John Ståle Stamnes, sa til
Aftenposten at lagring i seks måneder ville holdt for å
spore opp personer i denne saken. Og la meg være tyde­
lig: I saker som denne er det ingen -- ingen -- informasjon
som kan erstatte trafikkdata når politiet skal komme vi­
dere i etterforskningen. Derfor synes jeg det er særdeles
alvorlig at mindretallet kun legger opp til en videreføring
av dagens praksis med lagring av IP­adresser i tre uker.
Ikke engang Datatilsynets eget forslag om fem måneders
lagringstid av IP­adresser får tilslutning fra mindretallet.
Konsekvensen av dette vil bli at Norge fortsatt ikke kan
delta i avdekking av alvorlige straffesaker som den nevn­
te, eller vi må basere oss på bistand fra andre land som
lagrer trafikkdata lenger.
Arbeiderpartiet og Høyre sikrer en betydelig innskjer­
ping av personvernet i forhold til i dag. Vi innfører krav
om at utlevering av data først skal skje etter en domstols­
kontroll, og vi innfører en hovedregel om at dette bare kan
skje i saker som omfatter alvorlig kriminalitet, og som har
en strafferamme på fire år eller mer. I tillegg skal det stilles
som krav at utlevering av trafikkdata skal være nødvendig
for etterforskningen.
Dette er ikke situasjonen i dag. I dag er det få eller
ingen betingelser knyttet til ekomtilbydernes utlevering av
data til politiet, og denne innskjerpingen vil medføre en
innsnevring i forhold til politiets tilgang til data.
Avtalen bidrar også til en innstramming i reglene om
sikring av de lagrede dataene, slik at uvedkommende ikke
får tilgang. Vi tydeliggjør at det medfølger en sletteplikt
av data, det innføres krav om autorisasjonsordning og luk­
ket lagring hos ekomtilbyderne, og Datatilsynet får full­
makt til å pålegge kryptering av data som vil falle inn
under lagringsplikten. Vi forutsetter også at Datatilsy­
net styrker kontrollvirksomheten mot ekomtilbyderne og
justissektoren betydelig.
Etter at avtalen ble lagt fram forrige mandag, har det
oppstått en debatt om kostnadene knyttet til økt sikkerhet.
Det forundrer meg en del, for jeg opplever jo at alle i denne
salen, uavhengig av om vi er for implementering av data­
lagringsdirektivet eller ikke, mener at vi må innføre stren­
gere sikkerhetsbegrensninger rundt lagring av trafikkdata
enn i dag og tilgangen til slike data.
I lovproposisjonens omtale av kostnadene ved endrin­
gen i ekomloven er det også tatt høyde for ulike løsnin­
ger med ulike sikkerhetsnivå. Det er også redegjort for
at det skal utarbeides en modell for hvordan kostnade­
ne skal beregnes og fordeles mellom ekomtilbyderne og
justismyndighetene. Derfor stiller jeg meg tvilende til på­
standene som er framsatt om at dette kan bli svært kost­
bart. Til sist vil jo dette også være en del av de årlige
budsjettforhandlingene som Stortinget skal ta stilling til.
Ett forhold som særlig presseorganisasjonene var opp­
tatt av i høringen, var pressens behov for styrket kilde­
vern. Jeg er derfor glad for at dette er blitt et viktig punkt
i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre, men jeg støt­
ter også saksordførerens innspill om at dette lovforsla­
get bør omfatte redaksjonelle medarbeidere og ikke bare
journalister.
Det nye lovverket gjelder et teknologisk område som
er i stadig utvikling. Derfor er vi enige om at endringen
skal evalueres etter fire år. Blant annet er det sentralt å se
på effektene av en lagringstid på seks måneder.
Mindretallet vil nekte politiet tilgang til trafikkdata for
å bekjempe alvorlig kriminalitet. Men lagring av trafikk­
data reiser flere problemstillinger enn bare politiets til­
gang. Også i dag lagres trafikkdata, men for kommersiel­
le formål. Og kommersielle aktører kan altså bruke langt
mer sensitive data til f.eks. markedsføring rettet mot hver
enkelt av oss. Som politikere kan vi ikke la de kommer­
sielle behovene gå foran behovet vi som samfunn har for
å bekjempe alvorlig kriminalitet. Gjør vi det, svikter vi
både politiet og personvernet.
Flertallet sikrer i dag at vi tar tilbake kontrollen over
en viktig del av kriminalitetsbekjempelsen fra markeds­
kreftene. På den måten styrker vi rettssikkerheten for oss
alle.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arne Sortevik (FrP) [12:49:59]: Vi politikere skal
være teknologiens grensevakter. Det er en jobb Arbei­
derpartiet ikke tar. Arbeiderpartiet bøyer nakken for den
politiske pisken fra EU. Det er observasjonen.
Etter påtrykk fra mange partier, bl.a. fra Fremskritts­
partiet, fikk vi i 2009 en rapport fra den norske Person­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3197
2011

vernkommisjonen -- og Stortinget venter fremdeles på en
stortingsmelding om personvernets kår i Norge. Spørsmå­
let er da som følger: Hva er det som gjør at vi må skynde
oss slik, og innføre andres inngrep i og flytting av norsk
personvern, før vi har hatt en bred, nasjonal drøfting i vår
egen nasjonalforsamling om personvernets kår i Norge? Er
ikke dette en feil rekkefølge? Bør ikke Norge selv rydde
og sette grenser for personvernet før EU får gjøre det?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:51:07]: Debatten om
datalagringsdirektivet har reist en viktig debatt om person­
vernet, og det er jeg glad for. Derfor var det også viktig
for oss i avtalen å framheve at regjeringen skal legge fram
en egen melding om personvern, hvor bl.a. spørsmålet om
logging, registrering, innsyn osv. skal drøftes.
Så må jeg jo si at er det ett parti som virkelig har skuf­
fet meg i saken om datalagring, så er det Fremskrittspar­
tiet, som hevder at dette vil føre til at vi får en politistat.
Jeg opplever at Fremskrittspartiet ikke lenger tar ansvar for
kriminalitetsbekjempelse. Fremskrittspartiet tar ikke inn
over seg at også ofrene for kriminalitet faktisk har krav på
personvern. Derfor må jeg si at Fremskrittspartiets opptre­
den i denne saken har vært til stor skuffelse, og at Frem­
skrittspartiet ikke lenger har troverdighet som et parti som
er opptatt av kriminalitetsbekjempelse.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [12:52:12]: Vi ser at
Sverige velger å avvente ett år. Vi ser at forfatningsdom­
stolene i Tyskland, Romania og Tsjekkia mener at direk­
tivet er grunnlovsstridig i forhold til personvernspørsmål.
EU er i ferd med å revidere direktivet. Det er bebudet at
den første evalueringen kommer ganske snart. Vi opple­
ver at det har vært et tidspress i behandlingen, både i ko­
miteen og nå i etterkant. Mitt spørsmål til representanten
Bjørnflaten er: Hva er det som haster sånn og gjør at vi
ikke har tid til å ta de personvernmessige vurderingene
først og drøfte dette gjennom en behandling av en stor­
tingsmelding, når vi ser at implementeringen ikke skal ha
virkning før om et år?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:53:10]: Når det gjel­
der tilfellet i Sverige, var det et bredt flertall i Riksdagen
som faktisk ønsket å implementere direktivet, deriblant
også representanten Nordås' egne partikollegaer. Det var
også en egen spesiell mindretallsrettighet som gjorde at
man ikke kunne fatte vedtak.
Når det gjelder Tsjekkia og Tyskland, vil jeg presi­
sere at det altså var implementeringen av direktivet som
var i strid med forfatningen. Det som jeg synes er inter­
essant å se, er at det man har lagt vekt på både i Tsjek­
kia og i Tyskland, er jo noe som for oss har vært vel­
dig viktig å få på plass, nemlig domstolskontroll. Det
har vi oppfylt her. De har påpekt at det ikke var al­
vorlig nok kriminalitet som ville bli omfattet ved inn­
føring av datalagringsdirektivet i Tsjekkia og Tyskland.
Det har vi sikret gjennom at vi nå stiller krav til straf­
ferammene, og at det skal være alvorlig kriminalitet. Jeg
opplever jo at vi gjennom de forslagene som nå legges
fram til ekomlovgivning, leverer i forhold til de punkte­
ne som man har vært bekymret for både i Tsjekkia og i
Tyskland.
Snorre Serigstad Valen (SV) [12:54:24]: Jeg er fristet
til å legge til at barneombudet i Norge jo er imot datalag­
ringsdirektivet. Det er kanskje ikke så viktig hva barne­
ombudet sier om dette, som visstnok er et stort slag for
barns rettigheter.
Jeg fikk ikke svar fra saksordføreren, så jeg har tenkt å
prøve med Arbeiderpartiet. Det gjelder de tallrike unnta­
kene fra kravet om fire års strafferamme for å få utlevert
trafikkdata. Dette vil gjøre det mulig å kartlegge journa­
listers kildenettverk om de skulle være så frekke å avdek­
ke hemmelige og kritikkverdige forhold i statsforvaltnin­
gen. Nå er sikkert representanten Bjørnflaten fristet til å
vise til avtalen som er gjort vedrørende romavlytting av
redaksjoner. Det er irrelevant her. Jeg har et helt konkret
spørsmål som gjelder straffeloven §§ 90 og 91: Hvordan
kan Arbeiderpartiet forsvare fri adgang til journalisters
trafikkdata om de avdekker hemmelige og kritikkverdige
forhold i staten, noe som må sies å være en ganske viktig
del av journalisters virke?
Anne Marit Bjørnflaten (A) [12:55:19]: Aller først
vil jeg presisere at i tillegg til at vi nå innfører strenge
strafferammekrav med tanke på i hvilke typer saker man
kan utlevere trafikkdata, innfører vi også noen andre be­
grensninger. Vi sier at det skal være nødvendig, og vi sier
at det skal forholdsmessig. På alle måter skjerper vi be­
tydelig personvernet knyttet til utlevering av trafikkdata i
forhold til situasjonen som er i dag. Det har også vært vik­
tig for både Arbeiderpartiet og Høyre å følge opp de ster­
ke signalene som vi fikk fra presseorganisasjonene. Der­
for er jeg veldig glad for at vi har fått dette punktet på
plass i avtalen.
Så har jeg lyst til å minne representanten Valen om
én ting. I dag finnes ingen av disse begrensningene. I
dag har vi ikke domstolskontroll. I dag er det ikke krav
til strafferamme. I dag kan trafikkdata utleveres til politi
og påtalemyndighet uten at det egentlig ligger noen sær­
lige begrensninger til grunn. Så det er ikke tvil om at det
forslaget som blir vedtatt i dag, fører til en kraftig styr­
king av personvernet, også når det gjelder journalisters
arbeidssituasjon.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:56:53]: Datalagrings­
direktivet inneber å påleggje lagring av ei omfattande
mengd informasjon om vår mobil­ og nettbruk -- kven du
ringjer til, når du ringjer, kor du ringjer frå, kor lenge du
snakkar, kven du sender e­post til, mottakar, når du er på
Internett, og kor lenge du er der.
SV er motstandar av å innføre datalagringsdirektivet av
tre grunnar.
For det første er det vår sterke overtyding at kvart en­
kelt menneske er uskuldig til det motsette er bevist. Vi bør
ikkje basere oss på ein tankegang i vår rettsstat der vi gir
pålegg om å samle spor om kvar nordmann, sidan vi kan
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3198 2011

kome til å bli skuldige. Då bidreg vi til å endre statusen
til kvart menneske, frå uskuldig til potensielt skuldig.
For det andre aukar plikt til lagring av store mengder
data risikoen for at noko kjem på avvege og for misbruk.
Lagringa utgjer ein personvernrisiko. Eg likar eigentleg
ikkje ordet «personvern» -- det høyrest ut som noko som
vi skal stoppe ut og setje på museum. «Integritet» er eit
betre ord etter mitt syn. Kven du ringer til, kven du sen­
der e­post til, er informasjon som på avvegar kan krenkje
din integritet -- eksempel: ein mail frå ein tilsett i SV si
gruppe til Arbeidstilsynet om tilhøvet i gruppa, fire tele­
fonar til krisesenteret sist helg frå ein kvinneleg represen­
tant, eit hemmeleg tips til ein journalist, gjentekne mai­
ler til ei adresse som sluttar med swingersnorge.com. På
avvegar kan slike opplysningar krenkje integriteten til dei
involverte.
For det tredje: Så lenge du er uskuldig, er det ikkje
noko problem, seier enkelte. Eg meiner det er motsett.
Eg meiner at det som er problemet, er at vi er uskuldige.
Mistenkte kan vi sikre lagring av informasjon om allereie,
og kanskje bør dette verte betre. Det alvorlege no er kor­
leis direktivet kan påverke alle som ikkje er mistenkte for
kriminalitet.
I ei undersøking frå det tyske Forsa Institute frå 2008
svarte over halvparten av dei spurde at dei ikkje ville bruke
teleutstyr når dei skulle snakke med psykolog, ekteskaps­
rådgivar eller om rusmisbruk som følgje av datalagrings­
direktivet. 11 pst. svarte at dei allereie hadde avstått frå å
bruke telefon, mobiltelefon eller e­post i visse tilfelle. Vi
er ikkje tente med at uskuldige menneske held tilbake eller
lat vere å søkje opp kunnskap av frykt for å verte sedde
over skuldra.
Malte Spitz, parlamentarikar for Dei grøne i Tyskland,
gjekk til rettssak for å få utlevert teledata om seg sjølv frå
Deutsche Telekom, og fekk det. Så gav han det til avisa Die
Zeit, som saman med postar frå bloggen hans og Twitter
kunne konstruere bevegelsesmønsteret hans dag for dag i
eit halvt år. Den 1. september 2009 har dei bevegelses­
mønsteret hans i 20 timar, den 4. september i 16 timar. Dei
fleste dagane har dei ein slik oversikt over han. Gå inn på
nettet og sjekk sjølv -- interessant lesing.
Opplysningar som lek ut, kan krenkje integriteten vår,
men kunnskapen om at det vert lagra, kan i seg sjølv
redusere fridomen vår.
Sjølv om SVer sterkt mot direktivet, vil eg seie at vi er
endå meir bekymra for den gradvise endringa i haldningar,
moglegheiter og politikk som går føre seg. Vi har allereie
ei omfattande lagring av data, og vi har ei omfattande
kameraovervaking.
Internasjonalt, eller her i landet, vert det diskutert å re­
gistrere søk på nettet, å setje inn ei brikke i alle bilar som
kan opplyse om kvar dei er. Vi ønskjer oss betre og meir
omfattande helseregister som kan koplast, betre register
med meir informasjon om barn i barnehage og skule. Vi
har prøvd oss på romavlytting òg.
Eg kjenner fleire av desse forslaga godt. Dei er alle godt
meinte og vel grunngjevne på sitt felt. Men forstår vi og
tenkjer vi over konsekvensane av summen?
Den franske filosofen Jacques Attali, som òg var
mangeårig rådgjevar for president François Mitterrand,
har skrive boka «Kort historie om framtida» om temaet.
Han skildrar eit tenkt framtidssamfunn der staten overva­
kar helsa vår, kosthaldet, transporten og skulearbeidet til
barna -- ikkje fordi politikarane har vorte totalitære, ikkje
av kommersielle omsyn, men av funksjonelle omsyn.
Kosthaldet og folkehelsa vert betre med systematisk
registrering av kva vi et. Skuleresultata vert betre når vi
kjenner til korleis elevane er, og korleis dei jobbar. Og
alle forstår sjølvsagt at kampen mot kriminaliteten vert
meir effektiv med registrering og lagring av stadig fleire
data. Alle tener på det. Vi får meir kunnskap, samfunnet
vert betre og tryggare. Det einaste vi mister, er litt slark i
samfunnsmaskineriet.
Men eg er for slark. Så lenge det er slark, er det håp,
for slark er eit teikn på fridom: den potetgullposen du
ikkje skulle ete, forbikøyringa du ikkje skulle teke, innle­
veringa du juksa på -- eller meir direkte knytt til datalag­
ringsdirektivet -- e­posten du ikkje skulle ha sendt, staden
du ikkje skulle ha vore ei natt. Fridomen til ikkje å gjere
det -- eller kanskje til og med å gjere det av og til -- er av
uvurderleg verdi for det enkelte menneske. Men det er òg
av uvurderleg verdi for samfunnet at vi menneske har eit
stort frirom, ein integritet, som vi kan utfalde oss i. Det
må ikkje berre vere rom for det perfekte livet. Det må òg
vere rom for slarket i samfunnet.
Datalagringsdirektivet fører sjølvsagt ikkje til eit slikt
samfunn, lat meg vere klar på det. Men summen av ei
rekkje vedtak og moglegheiter over tid kan føre oss i ei
slik retning. Vi registrerer, overvakar, lagrar og tek i bruk
langt meir informasjon no enn for eit tiår eller to sidan.
Difor er vegen vidare viktig. Kva vil vi ønskje å bruke
informasjonen til om ti år? Kva data kan vi kople for å få
fram meir og betre informasjon? Kva vert det neste vi skal
registrere og lagre?
I lys av dette: Er det ikkje klokt å tenkje seg om ein
gong til? Det heiter seg at ein skal la tvilen kome tiltalte til
gode, og i dette tilfellet meiner SV det vil vere fornuftig:
-- EU si evaluering av direktivet er ikkje komen enno. Ho
vil gje oss informasjon om kvar EUs lovgjeving går
vidare.
-- Vårt naboland Sverige har utsett implementeringa.
-- I fleire land sine rettssystem verserer det saker om di­
rektivet etter at det har vorte kjent grunnlovsstridig.
Sjølv om det kjem brysame landsmøte i tida framover:
Når vi har moglegheita til å utsetje det, og det er godt
grunngjeve, bør vi gjere det.
Eg meiner det har kome ein god ting ut av debatten,
som vi førebels avsluttar i dag. Det er at eg trur ikkje det er
avslutninga. Eg trur kanskje det er byrjinga -- byrjinga på
ein langt meir levande samfunnsdebatt om balansen mel­
lom vår fridom og integritet på den eine sida og alle dei
vel grunngjevne funksjonelle ønskja vi har som samfunn
på den andre sida.
Vi -- altså Stortinget, regjeringa, det politiske syste­
met -- må vere førande i ein prinsipiell debatt om dette i
framtida. For lenge har vi sett dei enkelte samfunnsinter­
essene i førarsetet og i rask rekkjefølgje vedteke velmeinte
og funksjonelle forslag om registrering og overvaking på
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3199
2011

ulike felt. Dei prinsipielle spørsmåla har vi sett til side til
tilsyn.
Dette er politikk snudd på hovudet. Det må jo vere om­
vendt -- at politikarane diskuterer og vedtek dei overordna
rammene for samfunnsutviklinga, og så ber vi om oppføl­
ging og diskusjon basert på korleis dei ulike omsyna skal
varetakast på kvart enkelt felt i samfunnet.
Den som er villig til å ofre sin fridom for ein midler­
tidig tryggleik, fortener korkje fridom eller tryggleik, har
den amerikanske filosofen og vitskapsmannen Benjamin
Franklin sagt.
Eg vil leggje til: I eit friare samfunn vil vi føle oss tryg­
gare enn i eit samfunn der vi har ofra mykje av fridomen
vår.
Lat oss tru at den omfattande debatten om datalagrings­
direktivet betyr ein renessanse for fridom og personleg
integritet som sentrale spørsmål i samfunnsdebatten.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Freddy de Ruiter (A) [13:06:09]: Avtalen mellom Ar­
beiderpartiet og Høyre gir en god balanse mellom person­
vernet -- og er også et godt verktøy -- og det å bekjempe
kriminalitet. Jeg får av og til en følelse av at opposisjonen
i denne saken, inkludert SV, synes at avtalen mellom Ar­
beiderpartiet og Høyre egentlig er ganske god -- kanskje
litt for god.
Det jeg også reflekterer litt over og er litt undrende til,
er egentlig hva som er SVs alternativ i dette. Jeg synes
representanten Solhjell hadde et interessant og spennende
innlegg, men hva er SVs alternativ? Er det ingenting?
Bård Vegar Solhjell (SV) [13:06:58]: Eg trur kanskje
ein må ha sete i veldig mange møte med dei som er hund­
re prosent einige med seg sjølve, for at mitt innlegg og det
eg har sagt, skulle bringe fram følelsen av at eg eigentleg
hadde hatt lyst til å stemme saman med Arbeidarpartiet
og Høgre fordi det er fantastisk bra. Lat no det liggje.
I dag vil eg stemme imot implementering av direktivet
fordi eg er ueinig i det og meiner at det vil bringe oss i
heilt gal retning. Men i tillegg til det har eg saman med
andre, både i offentlegheita og i andre samanhenger, kome
med ein invitasjon til det vi har kalla eit nasjonalt forlik
om datalagring, som seier nei til omfattande datalagring
av dei sterkt personverninngripande tinga, men som tek
opp i seg mange av dei positive elementa som sjølvsagt
finst her, f.eks. domstolskontroll. Det er positivt at ein får
meir kontroll, men den omfattande lagringa det vert lagt
opp til her, er eg sterkt ueinig i, som eg argumenterte for
i mitt innlegg.
Bent Høie (H) [13:08:03]: Det hadde vært betyde­
lig vanskeligere for representanten Bård Vegar Solhjell å
holde det innlegget han holdt nå, hvis nasjonen hadde visst
hva som var SVs nasjonale alternativ. Da tror jeg en del
av de prinsippene som han nå dro opp, hadde vært van­
skeligere å forsvare. Det er også vanskelig å forsvare med
utgangspunkt i det som SV faktisk har gjort i regjering
når det gjelder integritet og personvern. For eksempel har
SV i regjering lagt fram en lov om helseregistre, der en
har personidentif iserbare helseopplysninger som omfatter
snart hele landets befolkning. Dette er fødselsregister, det
er rusregister, det er hjerteregister, det er registre innen­
for psykiatri, det er dødsregister -- altså hele landets be­
folkning, der hver enkelt av oss ikke har blitt gitt en rett
til å reservere oss mot at våre opplysninger registreres i
denne type registre. Hvordan mener representanten at dette
stemmer overens med hans innlegg om integritet?
Bård Vegar Solhjell (SV) [13:09:09]: Som eg tok opp
i mitt innlegg, har vi ikkje berre det siste året, men eg vil
seie gjennom tiår sakte, men sikkert -- med små skritt -- be­
vega oss i ei retning som er problematisk i høve til per­
sonleg integritet. Eg har til og med vore med på det. Som
representanten sikkert hugsar, la eg fram eit forslag knytt
til skule, som seinare vart trekt tilbake. Men når ein har
gjort feil i fortida, finst det to måtar å ta omsyn til det på.
Den eine måten er å seie: Vel, vi har gjort så mange feil
i fortida at vi kan berre fortsetje med å gjere feil, for då
er vi allereie inne på den galeien. Mi vurdering vil vere,
når vi ser summen og mengda av overvaking og registre­
ring som det over tid har vorte, at eg ville invitert Høgre
til kanskje å tenkje: Bør ein ikkje her vurdere å føre ein
prinsipiell debatt om å snu, utsetje behandlinga av dette
direktivet, og tvert imot ta styringa over den delen av sam­
funnsutviklinga? Det ville vere ei klok tilnærming, ved at
ein ved ulike tidlegare anledningar har gjort vedtak som
ein i dag kan sjå problema ved.
Gorm Kjernli (A) [13:10:22]: Mye av den trafikkda­
taen som representanten Solhjell ramset opp i begynnelsen
av sitt innlegg, lagres jo også i dag, men da av kommer­
sielle hensyn. At SV er imot implementering av datalag­
ringsdirektivet, er velkjent, gammelt nytt, men som både
representanten de Ruiter og representanten Høie var inne
på, er det fortsatt noe uvisst hva som er alternativet.
I innstillingen sier SV og de andre motstanderpartiene
at de vil ha innstramminger i dagens praksis med hensyn
til lagring av og tilgang til trafikkdata. Jeg er glad for at SV
er enig i at dagens praksis ikke er god nok. Men det frem­
mes ingen forslag om hva disse innstrammingene eller lig­
nende skulle være. Så mitt spørsmål til representanten Sol­
hjell er: Hvis SV ønsker innstramminger i dagens praksis,
hvordan skulle man få til det? Kan det være at grunnen til
at man ikke klarer å bli enig om noe nasjonalt regelverk,
er at det er såpass stort sprik mellom motstandspartiene,
at man ikke klarer å bli enig?
Bård Vegar Solhjell (SV) [13:11:23]: Det kjem sik­
kert til å kome opp seinare i debatten òg, men frå dei fem
partia som har varsla at dei er imot datalagringsdirektivet,
vart det teke eit initiativ som er kjent i offentlegheita, do­
kumenta har det stått om i media og alt mogleg, der vi
på ei rekkje punkt har opna for ein diskusjon om desse
tinga, bl.a. ei meir systematisk sletteplikt og domstolskon­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3200 2011

troll -- positive ting som vi treng å få inn, men den omfat­
tande, pliktige lagringa av ei rekkje personvernkrenkjande
opplysningar kan vi unngå dersom vi ønskjer det. Det finst
jo eit initiativ for ei breiare samling om noko heilt anna.
Det som er problemet -- og det som har mangla -- er jo
ikkje ei semje mellom dei fem, men ei semje med nokre
som kunne danne eit fleirtal, slik at det var fleirtal for
noko anna. Så problemet er at fleirtalet i denne salen ikkje
ønskjer noko anna enn datalagringsdirektivet, som vi skal
stemme over i dag -- ikkje at det ikkje finst eit alternativ
eller ei semje om det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:12:42]: I dag skal Stor­
tinget gjøre vedtak i en sak som i høyeste grad innvirker
på dagliglivet til alle innbyggerne i Norges land.
Datalagringsdirektivet pålegger alle selskapene å lagre
hvem du ringer til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor
lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor motta­
keren befinner seg, når du er på Internett, hvor lenge, og
hvem du sender e­post til -- uten at det foreligger noen som
helst mistanke om noe kriminelt.
Datalagringsdirektivet betyr at alle innbyggere i Norge
i praksis blir overvåket. Derfor er Senterpartiet imot å få
datalagringsdirektivet inn i norsk lov. Hadde dette dreid
seg om å registrere hvem du fikk brev fra, hvem du sender
til, hvor ofte du får brev osv., tror jeg alle hadde reagert
svært kraftig.
Det gjøres til et argument at politiet trenger dette til kri­
minalitetsbekjempelse. Dette er en pakkeløsning og langt
mer enn det som det først og fremst har vært argumenter
for i media og av en rekke andre aktører, nemlig lengre
utsatt sletteplikt på IP­adresser -- noe som personvernalli­
ansen og Senterpartiet var villige til å diskutere, men fler­
tallet var ikke villig til det. I stedet tar man hele pakken,
før man vet hva EU i sin revisjon av direktivet kommer
til å foreslå. Evalueringen av direktivet, som er starten på
revisjonen, er varslet å komme medio april, altså om vel
en uke.
Sverige avventer et år, til tross for trusler om bot.
Forvaltningsdomstolen i Tyskland, Romania og Tsjekkia
mener direktivet er i strid med grunnloven. EUs data­
lagringsdirektiv er av den tsjekkiske grunnlovsdomstolen
avvist som «utilbørlig mot personvernet».
Hvorfor er det nettopp disse landene som setter foten
ned for lagring av data? Jeg vil tro at det er rimelig, med
deres nære historie, å anta at de er svært kritiske til ethvert
forsøk på å overvåke hele eller deler av befolkningen. Å
innføre datalagringsdirektivet er å legge det demokratiske
rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil det motsatte
er bevist, til side.
Det innføres noe som er nytt i norsk rettspraksis. Man
tråkker over en prinsipiell grense for selve rettsstaten.
Flere mener at innføring av direktivet bryter med grunn­
leggende menneskerettigheter, og det er varslet rettssaker.
Det hevdes at datalagringsdirektivet vil være et nyt­
tig verktøy for politiet. Men avveiningen av hvorvidt man
mener de etterforskningsmessige fordelene man oppnår,
er verdt de personvernmessige og rettsstatlige kostnadene
direktivet har, er et politisk spørsmål, ikke et politispørs­
mål.
Samtidig kan overvåkningen omgås ved å bruke proxy­
servere, nettbasert e­post, VPN­oppkobling, som Stortin­
get har, falske e­postadresser, usikrede trådløse nett, Skype
og kontantkort fra utlandet.
Høyre har fått sukret direktivet med å redusere lag­
ringstiden fra tolv til seks måneder og gjør det på den
måten lettere med den avtalen man har lagt fram mellom
Høyre og Arbeiderpartiet. Men hva som egentlig er på
plass, har ikke vært så lett å få innblikk i. Det er uklart hva
som ligger i enkelte forslag, det er uklart hva det kommer
til å koste, og hvem som skal betale. Men det fikk ikke
mindretallet muligheten til å få innsikt i fordi man valgte
den behandlingen man gjorde.
Hva er det som haster sånn? Direktivet skal ikke tre i
kraft på enda et år, og andre land setter en fot i bakken.
Senterpartiet tror ikke det er EU som stresser på for å få
Norge til å avklare dette. Det virker mer som om det er
hjemlige forhold som gjør at man vil roe ned sine egne in­
terne opposisjoner. Etter vårt syn vil Stortinget gjøre ved­
tak i en sak der det på ingen måte er redegjort for hva som
er lagringstid eller innhold i direktivet etter at EU har gjort
sin revisjon.
Senterpartiet mener også at direktivet går altfor langt
i å innskrenke folks rett til personvern. Stortingsflertallet
kunne ha valgt en langt mindre inngripen i folks privatliv.
Det er bekymringsfullt at Arbeiderpartiet og Høyre nå
etter Senterpartiets og personvernalliansens syn åpner for
et overvåkingsregime av alle norske borgeres lovlige akti­
viteter på nett og via telefon. Høyre kunne ha valgt å være
et fyrtårn i Europa for personverninteresser ved å si nei.
I stedet gjør man det motsatte. Det er svært beklagelig at
ikke et samlet storting står opp for personvernet og går
imot EUs datalagringsdirektiv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tone Merete Sønsterud (A) [13:17:46]: Trafikkdata
lagres i dag ut fra faktureringsformål. Men Telenor sier
i sitt høringsbrev at de har et politisvarsenter som daglig
bistår politiet med å spore mennesker i nød og bistår po­
litiet i arbeidet for å oppklare alvorlig kriminalitet. Hvor
grensen går for hva som er alvorlig kriminalitet, og for
når trafikkdata skal utleveres, er med andre ord en sak
mellom Telenor og politiet. Når vi innfører datalagrings­
direktivet, innfører vi samtidig krav til strafferamme og
domstolsbehandling for utlevering av trafikkdata. Mener
Senterpartiet at dette er en svekkelse eller en forbedring
av personvernet?
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:18:30]: Senterpartiet
har uttrykt seg tydelig i forhold til at domstolskontroll er
en forbedring av personvernet. I likhet med en rekke andre
ting som vi skal diskutere i framtiden, vil det være behov
for å stramme etter. Men det virker for Senterpartiet mer­
kelig at man først skal gjøre et alvorlig inngrep i person­
vernet ved å godta direktivet, for så igjen å se om en kan
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3201
2011

finne måter å løse utfordringene rundt det man nettopp har
gjort vedtak om. I tillegg vet vi altså ikke hva direktivet
vil inneholde om kort tid, når EU har gjort sin revisjon av
direktivet.
Trond Helleland (H) [13:19:21]: Høyre gikk inn i for­
handlinger både med den såkalte personvernalliansen og
med Arbeiderpartiet med sikte på å få til et regelverk for
å regulere lagring og sletting av data. Representanten fra
Senterpartiet sier stadig i sitt innlegg: Hvorfor har vi så
dårlig tid? 8. juni 2010 avholdt samferdselsminister Mel­
tveit Kleppa en bredt anlagt konferanse der datalagrings­
direktivet og spørsmålet om lagring ble diskutert. På den
konferansen sa assisterende Kripos­sjef Ketil Haukaas at
«det er uinteressant for politiet om lovadgangen til lag­
ring av data kommer fra EU eller som resultatet av en na­
sjonal lovgivningsprosess». Så sier Meltveit Kleppa: «Jeg
har ikke svaret i dag» -- men dette er veldig interessant;
og «noe av det vi skal bruke tid på framover» -- nemlig å
lage et nasjonalt regelverk.
Hvorfor har ikke Senterpartiet og personvernalliansen
løftet en finger for å få på plass et nasjonalt regelverk?
Det står ingenting, de fremmer ingen forslag, de bare er
imot.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:20:22]: Som represen­
tanten fra Høyre er vel kjent med, var både Senterpar­
tiet og personvernalliansen interessert i å inngå forlik om
personvern. Men verken for Arbeiderpartiet eller Høyre
var det interessant å inngå noe som helst slags forlik uten
at datalagringsdirektivet inngikk, og det var helt uaktuelt
for Senterpartiet og personvernalliansen at det skulle være
slik. Hadde man vist interesse for et nasjonalt regelverk,
som vi tok initiativ til, som flere her har referert til, hadde
vi vært villig til å diskutere både utsatt sletteplikt på IP­
adresser og domstolskontroll og en rekke andre forslag.
Susanne Bratli (A) [13:21:07]: Når vi hører innlegge­
ne fra mindretallet i denne saken, høres det ut som om for­
slaget om implementering av datalagringsdirektivet plut­
selig vil føre oss til et helt annet samfunn. Det brukes ord
som «overvåkningssamfunn» og «politistat». Nå er lag­
ringstida for trafikkdata foreslått satt til seks måneder, og
med unntak for IP­adresser, som i dag lagres i inntil tre
uker, lagres mye av den dataen som omfattes av lagrings­
plikten, allerede i dag i tre til fem måneder. Realiteten er at
lagringsplikten ikke innebærer så store endringer i forhold
til dagens praksis. Men den prinsipielle forskjellen er at
trafikkdata skal lagres av samfunnshensyn, dvs. for krimi­
nalitetsbekjempelse, og ikke av kommersielle hensyn. Er
det da sånn at Senterpartiet definerer lagring med formål
kriminalitetsbekjempelse som en trussel mot personvern
som vil gi oss et overvåkningssamfunn og en politistat,
mens lagring av kommersielle hensyn ikke er det?
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:22:21]: Jeg registrerer
at Datatilsynet, i likhet med personvernalliansen og par­
tiene, har vært svært kritisk til det som ligger av forslag,
både i direktivet og i det som ble tydelig uttrykt i behand­
lingen i transport­ og kommunikasjonskomiteen og også i
den offentlige debatt. Jeg registrerer også at Datatilsynet
har vært klinkende klar i etterkant av at forliket kom på
plass, på at man ikke kunne argumentere med at krimina­
litetsbekjempelse var et personvernhensyn. Vi aksepterer
at det lagres data om oss i det store samfunnet. Men det er
ofte for oss en frivillig sak om vi ønsker at det blir lagret
tjenester om oss. Hvis du, når du skal betale en regning,
ønsker å skifte telefonselskap fordi din logg er lagret, så
har du muligheten til å skifte ekomtilbyder. Det kan du
ikke gjøre etter at datalagringsdirektivet er innført.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:23:38]: Storebror,
eller «Big Brother», er den angivelige diktator i Geor­
ge Orwells roman «1984». Boken handler om den fikti­
ve, totalitære staten Oceania, som har utviklet den perfek­
te mekanisme for kontroll og undertrykkelse av borgerne.
Den er skrevet i tidsrommet mellom erfaringer fra annen
verdenskrig og den kalde krigens redsel.
I det samfunn som beskrives av Orwell, er alle og en­
hver overvåket av myndighetene. «Storebror» er allesteds
nærværende. «Big Brother» følger med til og med inn
i livets mest intime sfærer. Befolkningen blir hele tiden
minnet om dette ved hjelp av slagordet «Storebror ser
deg».
Et avsnitt fra boken lyder slik:
«Selvsagt var det umulig å vite om en ble iakttatt i et
bestemt øyeblikk. En kunne bare gjette seg til hvor ofte
og etter hvilket system Tankepolitiet tappet en indivi­
duell linje. Det var til og med tenkelig at det voktet alle
og enhver hele tiden. Men i hvertfall kunne det tappe
ens linje når som helst det ønsket det. En måtte leve -- en
levde takket være en vane som ble et instinkt -- under
den forutsetning at hver lyd en laget ble hørt, og hver
bevegelse gransket, unntatt i mørke.»
Dette ble skrevet i 1949.
Datalagringsdirektivet -- og la oss holde oss til
fakta -- pålegger alle teleselskaper å lagre hvem du rin­
ger til, hvor du ringer fra, når du ringer, hvor lenge du
snakker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befin­
ner seg, når du er på Internett -- hvor lenge -- og hvem du
sender e­post til, alt sammen av gode grunner, i den gode
hensikts tjeneste, nyttig for kriminalitetsbekjempelsen.
Datalagringsdirektivet betyr at alle innbyggerne i
Norge i praksis blir fulgt i alle sine bevegelser i disse
mediene. Man kan kalle det overvåkning eller ikke, men
dette er et faktum. Derfor er Kristelig Folkeparti imot
å gjøre datalagringsdirektivet til norsk lov. Virkemidlene
som følger av dette direktivet, er ikke forholdsmessige.
Derfor er også direktivet nylig erklært grunnlovsstridig
i Tsjekkia. Den rumenske implementeringen ble erklært
grunnlovsstridig i 2009, og implementeringen ble rever­
sert. Det samme skjedde i Tyskland i 2010. I Sverige har
vi, som vi har hørt tidligere i debatten, sett at implemente­
ringen har gått i stå. Det er et stort paradoks at Arbeider­
partiet og Høyre er så ivrige etter å gjennomføre et direk­
tiv som i sin nåværende form neppe noensinne kommer til
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3202 2011

å bli innført i samtlige EU­land. Hvorfor i all verden skal
det da haste så fælt med å få det gjennomført i Norge?
Kristelig Folkeparti er kritisk til ordninger som rokker
ved enkeltmenneskers frihet til å kommunisere fritt uten å
bli overvåket. Datalagringsdirektivet innskrenker person­
vernet og ytringsfriheten. Med direktivet går man fra en
situasjon hvor man overvåker på mistanke, til å betrakte
alle som potensielle lovbrytere. Det er en stor prinsipiell
forskjell fra sånn det er i dag.
Det er ikke et funksjonelt spørsmål, slik representan­
ten Solhjell ganske riktig påpekte, det er et verdispørsmål.
Framveksten av informasjonssamfunnet og utviklingen av
stadig ny teknologi krever at vi har en tydelig og prinsipiell
holdning til dette spørsmålet, nemlig: Hva er mennesket
verd, og hva er den enkelte borgers rettigheter? Hvordan
forholder vi oss til en informasjonsflyt som mer og mer
utfordrer enkeltindividets rett til privatliv?
Et samfunn er basert på tillit mellom myndighet og bor­
gere. De virkemidlene som følger av datalagringsdirekti­
vet, er av en slik karakter at de bidrar til å svekke denne
tilliten mellom stat og borger, selv om jeg må si at flertal­
let har gjort oppriktige forsøk på å bøte på skaden i den
pakken de har lagt fram.
Datatilsynet karakteriserer loven som enda et skritt inn
i overvåkningssamfunnet. Flertallet i denne sal rokker ved
enkeltmenneskets frihet til å kommunisere fritt uten å bli
overvåket. Personvernet og ytringsfriheten trues. Det inn­
føres et prinsipp der alle er skyldige inntil det motsatte
kan bekreftes. I kampen mot kriminalitet og terror innfø­
res uforholdsmessige tiltak, som i ytterste konsekvens bi­
drar til en tillitskrise mellom stat og borger. Vi vet at hen­
synet til personvern må avveies mot behovet for effektiv
bekjempelse av kriminalitet. I mange saker vil det være
gode grunner for å innføre strengere kontroll. Hensyn må
alltid avveies. Men dersom vi ikke har et bevisst forhold
til de grunnleggende prinsippene vi avveier imot, så vil vi
nesten umerkelig skli bort fra de grunnleggende prinsip­
pene om menneskets verd og borgernes frihet, for det vil
alltid kunne anføres argumenter om nytteverdi. Hvert en­
kelt skritt trenger ikke være dramatisk, men det blir en de­
montering av personvernet ut fra prinsippet «tar du den,
så tar du den».
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Tore Nordtun (A) [13:29:00]: Jeg tror det viktigste
med hele denne loven vi i dag får på plass, er bekjem­
pelse av den internasjonale kriminaliteten. Det er viktig å
ivareta våre internasjonale forpliktelser i så henseende.
Kristelig Folkeparti har vært meget høyt på banen med
frykt og spredt det jeg vil kalle en del ubegrunnet propa­
ganda, og Høybråten brukte også i sitt innlegg «Storebror
ser deg» og overvåkning.
La meg stille to spørsmål til Høybråten: Vil Kristelig
Folkeparti forby teleselskapene å lagre trafikkdata, siden
Kristelig Folkeparti mener dette er overvåkning? Hvor­
for er det da helt greit at bankene overvåker bevegel­
ser på våre konti, hvis det å registrere våre samtaler er
overvåkning?
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:29:53]: Min gode kol­
lega Tore Nordtun fra rogalandsbenken presterer nå to
ganske grove ting. For det første påstår han at Kristelig
Folkeparti sprer propaganda som ikke er i samsvar med
virkeligheten. For det andre begår han selv samme tabbe
i det spørsmålet han nå stiller til oss. Det bør være vel­
kjent for representanten Nordtun og andre representanter
i denne sal at Kristelig Folkeparti slett ikke er tilhenger av
å forby lagring av trafikkdata fra telefon, slik som prak­
sis er i dag. Tvert imot har Kristelig Folkeparti i forhand­
linger med Høyre foreslått en på visse betingelser videre­
føring av den praksisen, men med en klar sletteplikt. Vi
har også åpnet for en lagringsplikt for IP­adresser; det står
også i innstillingen.
Det er ikke slik at mindretallet her står uten alternati­
ver til datalagringsdirektivet, men vi ønsker ikke å haste i
retning av å slutte oss til direktivet. Vi kan ta oss tid på å
lage den nasjonale politikken.
Bent Høie (H) [13:31:04]: Dette blir et rent rogalands­
oppgjør!
Jeg kjenner representanten Høybråten som en repre­
sentant som har veldig klare prinsipielle tanker. I innleg­
get sitt sa han at det er et stort prinsipielt spørsmål å lagre
informasjon for å kunne bruke det i etterkant hvis det har
skjedd noe kriminelt, og at det innebærer et «verdispørs­
mål». Mitt spørsmål til representanten Høybråten er da:
Hva er den prinsipielle forskjellen mellom det som fler­
tallet i dag går inn for, og Kristelig Folkepartis nasjonale
alternativ, som innebærer en lagringsplikt av IP­adresser,
som innebærer en aksept for at en lagrer telefonkommu­
nikasjon mellom abonnenter, for i etterkant å kunne bruke
det hvis det har foregått noe kriminelt? Hva er den prinsi­
pielle forskjellen mellom det flertallet går inn for, og det
Kristelig Folkeparti går inn for som et nasjonalt alternativ?
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:32:05]: Jeg skal for­
søke å svare så klart som representanten Høie forventer
fra min side.
Jeg mener det er stor prinsipiell forskjell på det at man
lagrer en IP­adresse, og det at man lagrer hvem man skri­
ver til, når man er på Internett, hvor mottakeren befinner
seg osv., som vil være følgen av å implementere datalag­
ringsdirektivet. Men det er ikke slik som en kanskje kan få
inntrykk av i denne debatten -- og jeg prøvde å si det i mitt
innlegg -- at alt er svart eller hvitt. Det er nesten umerkelig
at man skrider over disse grensene. På et eller annet sted
må man sette foten ned, og Kristelig Folkeparti ønsker å
gjøre det mot Brussels pålegg om et datalagringsdirektiv
i Norge.
Håkon Haugli (A) [13:33:08]: Kristelig Folkeparti er
blant partiene som i sine merknader hevder at de går imot
lovforslaget av hensyn til barna. Politiet har vært opptatt
av å få lengre lagringstid, ikke minst i kampen mot over­
grep mot barn på Internett. Vi har sett en rekke eksemp­
ler på at nødvendige data har vært slettet for tidlig. På
bakgrunn av dette har Datatilsynet åpnet for lagring av
IP­adresser lenger enn dagens tre uker. Barneombudet og
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3203
2011

Redd Barna har etterlyst et alternativ til datalagringsdi­
rektivet. Mener Kristelig Folkeparti at politiet ikke forstår
situasjonen? Haster det ikke for disse barna? Og hvis ikke
det er tilfellet, hvorfor fremmer ikke Kristelig Folkeparti
et alternativt forslag i dag av hensyn til barna?
Dagfinn Høybråten (KrF) [13:33:53]: La meg først
minne representanten Haugli om at hele foranledningen
for datalagringsdirektivet er kampen mot terror.
Så er det helt riktig som representanten Haugli sier, at
i argumentasjonen for en del av tiltakene som følge av da­
talagringsdirektivet er også hensynet til bekjempelse bl.a.
av kriminalitet mot barn viktig. Det er en av grunnene til
at vi i innstillingen, sammen med det øvrige mindretallet,
åpner for en videreføring av en lagringsplikt for IP­adres­
ser med en sletteplikt på tre uker. Men vi har også i for­
handlingene med Høyre -- og det er kjent for offentlighe­
ten -- vært villig til å diskutere en lengre lagringsplikt på
det punktet, nettopp ut fra de hensyn som representanten
Haugli her nevner. Jeg mener at Stortinget i anstendighe­
tens navn burde tatt seg tid til å diskutere det nasjonale
alternativet mye grundigere enn det flertallet har lagt opp
til med saksbehandlingen i denne saken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [13:35:08]: Jeg har lyst til
å begynne på det samme stedet som Dagfinn Høybråten
gjorde.
Jeg gikk i ungdomsskolen i 1984, og vi leste «1984» i
klassen, kan jeg huske godt. Jeg husker vi hadde to store
innvendinger mot at dette i det hele tatt kom til å skje noen
gang. Den første innvendingen var at det aldri ville være
mulig å lagre så mye informasjon om et menneske som
man gjør i «1984»­boka. Den andre innvendingen var at
det aldri ville være mulig å finne et diktatur så ondskaps­
fullt at det ville overvåke mennesker på den måten. Nå er
vi der. Nå har vi gjennom et demokrati klart å skape et
styresett så ondskapsfullt at man vil ha overvåking av hver
enkelt borgers bevegelse og kommunikasjon og hvem man
kommuniserer med. Og vi har kommet teknologisk dit at
det faktisk er mulig, det George Orwell skrev om. Et li­
beralt demokrati er i ferd med å fatte vedtak om at dette
skal man gjøre mot sine borgere.
Det verste er at det man ønsker å bekjempe, funker
det jo ikke mot. Hvis man virkelig ønsker å bekjempe de
store kriminelle syndikater, mafiastrukturer og terrorisme,
er dette så lett å omgå at ingen av dem kommer til å bli
tatt. Det er ingen av de store haiene som kommer til å gå
i dette nettet, for det er så lett å omgå at alle store haier
kommer til å sørge for at de ikke er der.
Erna Solberg sa at poenget er ikke å ta de små haiene
heller. Dette skal ikke være systemet for å ta de små forbry­
terne, de som gjør de små tingene, eller den lille utroska­
pen i et samfunn. Da lurer jeg på: Hvem er det man skal ta
når man ikke skal ta de store haiene, og når man ikke skal
ta de små haiene? Jo, sa Erna Solberg til meg, noen gjør all­
tid feil. Da skjønte jeg det. Vi skal ikke ta de store haiene,
vi skal ikke ta de små haiene, vi skal ta de dumme haiene.
Teknologi og politikk møtes alltid og er alltid krevende
når de møtes. Det viktige for oss i denne sal er faktisk
å gjøre det sånn at det som regnes som menneskerettig­
heter, det som regnes som liberale viktige rettigheter i et
samfunn, overføres fra den analoge verden til den digitale
verden. Det vi regner som rimelig å gjøre mot et mennes­
ke i den analoge verden, skal være rimelig å gjøre mot et
menneske i den digitale verden. Nå er vi i ferd med dra­
matisk å overskride den grensen, dramatisk overskride det
som vi har vært villig til å gjøre i den analoge verden, som
mange talere her har vist til når det gjelder overvåking.
Venstre var det første partiet som tok opp dette da dette
var oppe i Europautvalget første gangen. Jeg er kjempe­
glad for at det er en bred allianse. Jeg er veldig, veldig lei
meg for at den ikke er bred nok i dag.
Dette er et direktiv som råtner innenfra. Det er i ferd
med å gå i oppløsning i hvert enkelt land der man har prøvd
det. Det er i ferd med å gå i oppløsning i EU­systemet,
og alle mine liberale venner i Europaparlamentet jobber
hardt for å bli kvitt det. Hvorfor haster det da for Norge?
Så sier man at man skal være så sikker. Man sier at man
skal sikre seg på alle områder. Da må jeg nesten si: Fins det
noe system overfor dette som noen gang har vært sikkert?
I forrige uke diskuterte vi i denne sal DNA­profiler som
var på avveier. Vi har nesten ukentlig helsejournaler som
havner på avveier. Vi ser stadig vekk at all trafikkinfor­
masjon som samles, havner på avveier. Ja, sjøl de sikreste
systemene til utenriksdepartementet i USA havner på av­
veier. Sjøl de sikreste systemene viser lekkasjer. Alle his­
torier har vist oss at samler du informasjon, blir den også
misbrukt, og den vil lekke ut.
Jeg vil gjerne ta opp de forslagene som vi har levert
i dag -- litt for sent, president, men det var et morsomt
landsmøte!
Det som har vært viktig for Venstre, har vært å samle
politiressurser og gi politiet mulighet til å jobbe på de
tradisjonelle måtene, gi politiet mulighet til også å jobbe
med de nye politimetodene som vi ga dem da vi satt i re­
gjering, men som de ikke har råd til å bruke. Det er fak­
tisk sånn at kriminalitet alltid bekjempes med tradisjonelt,
godt politiarbeid, og det er en illusjon å tro at det å samle
all informasjon om alle borgere til enhver tid skal gjøre
oss til et sikrere samfunn. Jeg er sikker på at det blir et
mer usikkert samfunn.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Håkon Haugli (A) [13:40:55]: Det var et interessant
innlegg fra lederen av et parti som sto i spissen for å
innføre rom­ og telefonavlytting i forebyggende sammen­
heng uten at noe kriminelt har skjedd, forslag som se­
nere ble erklært grunnlovsstridige. Men jeg skal la det
ligge.
Mitt spørsmål til representanten Trine Skei Grande er
følgende: Venstre og Fremskrittspartiet har funnet hver­
andre i spørsmålet om datalagring. Til Klassekampen
uttalte representanten Skei Grande i januar at «Frem­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3204 2011

skrittspartiets prinsippfaste holdning til personvern gjør at
partiene (...) finner sammen.»
I februar, dvs. en måned senere, lanserte Fremskritts­
partiet forslag om å DNA­teste alle første­ og annengene­
rasjons innvandrere for å forebygge terrorisme, tvangs­
ekteskap og andre forhold. Står Skei Grande ved sine
uttalelser om at Fremskrittspartiet har en prinsippfast hold­
ning til personvern, og er en naturlig samarbeidspartner
for Venstre?
Trine Skei Grande (V) [13:41:53]: Først til det første
Haugli nevnte. Det stemte Arbeiderpartiet for også. Ar­
beiderpartiet støttet den gjennomføringen. Men det vil
sjølsagt rippe litt borti virkelighetsforståelsen.
Jeg vil bare si at jeg er veldig, veldig glad for alle par­
tier som støtter Venstre når det gjelder kampen mot data­
lagringsdirektivet. Sjøl om SV ikke har vært på parti når
det gjelder helseregister, er jeg glad for at de er på parti
nå. Og sjøl om Fremskrittspartiet har hatt uttalelser når det
gjelder DNA­registrering, som jeg tar sterk avstand fra, er
jeg glad for at de stemmer rett i dag.
Jan Tore Sanner (H) [13:42:38]: La meg først gi ut­
trykk for stor respekt for Venstres kamp for personvernet.
Men jeg er litt forundret over at Venstre ikke ser at det er
en fare for at den edle kamp bidrar til at det blir den ster­
kes personvern som ivaretas på bekostning av offerets rett
til personvern.
Det vi her er er invitert til å ta stilling til, er når den
enes personvern kommer i konflikt med et annet mennes­
kes rett til frihet og rettigheter. Dette er en grense som
også Den europeiske menneskerettighetsdomstol har aner­
kjent, nemlig at personvernet også handler om offerets rett
til personvern. Finland ble dømt i en sak hvor man ble på­
lagt å utlevere trafikkdata etter at en tolv år gammel gutt
hadde fått utlagt en kontaktannonse på Internett.
Hvordan ser Venstres leder på denne problemstillin­
gen? Er man uenig i Den europeiske menneskerettighets­
domstol, som også anerkjenner offerets rett til person­
vern, og at politiet må ha virkemidler for å bekjempe
kriminalitet?
Trine Skei Grande (V) [13:43:51]: Høyre har en fi­
nurlig nyskriving av ord, der man prøver å gjøre kam­
pen mot kriminalitet til kampen for personvern. Jeg hadde
håpet at Høyre heller kom til å gå for de forslagene Venstre
har lagt inn i denne saken, om å gi politiet ressurser til å
bekjempe kriminalitet, gi politiet de ressurser til å følge
IP­adressene vi ga dem mulighet til å få da vi satt sammen
i regjering. I dag, med dagens regjering, har politiet ikke
ressurser til å gjøre den jobben.
Jeg hadde trodd at Høyre ville ha hjulpet oss med å
gjøre de løftene i forhold til Datatilsynets slettmeg­sider
og alt det som går an for virkelig å bekjempe de over­
grepene som også skjer på nettet. Men, kjære, det blir jo
ikke noe bedre overgrep om det er registrert. Det blir ikke
noe bedre for det enkelte menneske som er blitt utsatt for
overgrep, at det er registrert. Det er jo ikke sånn at det
er bedre for den tolvåringen at vi skal ha muligheten til å
kunne registrere all kommunikasjon rundt livet ditt for at
sånt ikke skal skje igjen. Man må bekjempe kriminalite­
ten, ikke registrere alle borgere, og det er det underlig at
Høyre går for.
Gorm Kjernli (A) [13:45:08]: Representanten Skei
Grande og Venstre har fremmet et representantforslag om
endringer i ekomloven, som skulle være en alternativ kurs
til datalagringsdirektivet, som vi også behandler nå. Ho­
vedforslaget på lovendringssiden der er å gjøre lovendrin­
ger for å begrense tilgangen til utlevering av dagens tra­
fikkdata, lik de endringer som regjeringsflertallet foreslår
i lovproposisjonen. Man innser altså at det er noe godt i
proposisjonen også.
Men mitt spørsmål til representanten Skei Grande går
på forholdet til de andre motstanderpartiene. Det er jo en
god blanding av partier som utgjør den alliansen. Repre­
sentantforslaget fra Venstre fikk ved komiteens behand­
ling ikke støtte fra noen av de andre motstanderpartiene.
Hva tenker representanten Skei Grande om det?
Trine Skei Grande (V) [13:45:54]: Jeg må si at jeg
er glad i dag for at det er en så bred allianse som støtter
personvernet. Jeg må innrømme at det har skjedd ofte i
denne sal at vi har stått alene på personvernets side. Det
har skjedd ofte at vi også har hatt godt følge av Høyre i
viktige personvernsaker i denne sal, der vi ikke har hatt
regjeringspartienes opposisjon i dag med oss. Men det som
er viktig med denne saken, er at jeg tror det har skjedd en
oppvåkning blant det norske folk. Man har sett hva Ar­
beiderpartiet har bidratt med i denne debatten -- et parti
som med sin historie har en ganske dårlig rating når det
gjelder overvåkning. Og den store tragedien for det nors­
ke folk i denne saken er at Høyre har satt seg i fanget til
et parti som har en historie når det gjelder overvåkning og
personvern, som jeg hadde håpet at Høyre ikke ønsket å
være på parti med.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Statsråd Knut Storberget [13:47:02]: Lovforslaget
som nå er til behandling, om gjennomføring av datalag­
ringsdirektivet, handler om å bekjempe alvorlig krimina­
litet, men det handler også om å styrke personvernet på et
område som etter manges oppfatning i dag har for dårlig
beskyttelse, og at man nå strammer inn og får klare ram­
mer for hva slags type data man skal lagre, og ikke minst
hvilke vilkår som skal gjelde for å få dette ut til politiet når
politiet har behov for det for å bekjempe og avdekke alvor­
lig kriminalitet. Jeg skal være den første til å medgi -- noe
man kanskje ikke får inntrykk av når man har hørt debat­
ten så langt -- at dette er to hensyn som er vanskelig å av­
veie. Det er ikke bare en sjablong som kan legges på, og
så har den ene vunnet og den andre tapt. Jeg mistenker
ingen partier i denne sal for ikke å ha edle motiver for å
gjøre det beste, både for å bekjempe kriminalitet og ikke
minst for å ta vare på personvernet.
I så måte må jeg si at for noen av oss er personvernet
en sum av mange forhold; vi snakker om barn, vi snakker
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3205
2011

om ofre for kriminalitet -- det kan være kvinner, det kan
være voksne av begge kjønn -- som i veldig stor grad ville
løfte fram sitt eget personvern opp mot det å kunne få en
avklaring, avdekking og forebygging opp mot den kren­
kelse som man sjøl er blitt utsatt for. Det skal man ha med
seg.
Slik jeg og stortingsflertallet ser det, er lovforslaget slik
det nå foreligger, etter avtale mellom Arbeiderpartiet og
Høyre, et viktig og riktig tiltak for at politiet skal få de
nødvendige verktøy for å holde tritt med kriminalitetsut­
viklingen som følger av den nye teknologien, og i så måte
ivareta personvernet for ganske mange svake, utsatte grup­
per, som Stortinget gjennom flere behandlinger har sagt at
skal ha økt fokus og økt vern. Det er teoretisk og urealis­
tisk å tro at kriminalitet i dagens samfunn kan bekjempes
på tilfredsstillende vis uten dette verktøyet. Jeg må si jeg er
veldig uenig i representanten Trine Skei Grandes beskri­
velse av at politiet nærmest ikke har noen nytte av dette
verktøyet. I gjentatte, store saker har man nettopp fått tatt
de store fiskene ved hjelp av å innhente trafikkdata. Det
står godt opplistet i proposisjonen, det er mediefokuserte
saker, det er kjent metodikk, og det er ingen kriminalpo­
litisk debatt om disse trafikkdataene virkelig har spilt den
rollen som politiet hevder at de har gjort.
Jeg vil illustrere behovet til politiet med et sitat fra
Politidirektoratets høringsuttalelse i saken:
«Med hus kom innbruddstyver, med pengesed­
ler kom pengefalsk, med toget kom togrøverier, med
bilen kom promillekjøring og med velferdsstaten kom
trygdebedragerier.»
Kriminaliteten følger samfunnsutviklingen, og politiet
må følge samfunnsutviklingen, også når det gjelder me­
todikk. Samfunnet er gjennomdigitalisert, og politiet må
også få adgang til digitale medier i arbeidet for å bekjempe
kriminalitet. Dette er den sterke drivkraften for å få ved­
tatt disse reglene slik de nå foreslås, og -- jeg holdt på å
si -- også så raskt som mulig.
Lovproposisjonen dokumenterer grundig viktigheten
av trafikkdata i kriminalitetsbekjempelsen. Trafikkdata
har stått sentralt i arbeidet med å oppklare så alvorlige
saker som drap, legemsbeskadigelse med døden til følge,
grove narkotikasaker, grove ran, voldtekt og seksuelle
overgrep mot barn under 10 og 14 år. Eksempelvis har tra­
fikkdata vist seg å være avgjørende bevis i oppklaringen
av ranet av «Skrik», Orderud­saken og Nokas­saken.
Vårt land har til nå heldigvis vært forskånet for omfat­
tende terrorhandlinger. Historiske trafikkdata er et viktig
verktøy i forebygging og bekjemping av terror, og vi må
for framtida sikre at de ansvarlige myndigheter har tilgang
til slike nødvendige data. I så måte er det paradoksalt at
Fremskrittspartiet, som nå stemmer imot disse forslagene,
i eget forslag går inn for å senke terskelen for det som er
enda mer inngripende overfor borgerne når det gjelder å
bekjempe terror, nemlig det at man skal kunne avlytte. I
forslag 4 foreslår Fremskrittspartiet at man skal kunne av­
lytte, altså at man skal senke terskelen, og at man skal in­
tensivere den type virksomhet som jeg definerer som helt
åpenbar overvåking. Det at man skal kommunikasjonsav­
lytte eller romavlytte folk, må jo være langt mer inngri­
pende enn at teleselskaper får en plikt til å lagre når du
har ringt, hvor du har ringt, og eventuelt hvem du har ringt
til.
Gitt dette utgangspunktet har det vært viktig for meg
at regler om datalagring er utformet slik at personvernet
styrkes mest mulig. Jeg må gi honnør til Høyre for de for­
slag som kom fra Høyres møter før man gikk inn i Stor­
tinget med denne saken, og de innspill som er kommet,
men også for de forhandlingene og det som er avstedkom­
met av disse. Det har bidratt til at hensynet til person­
vern og hensynet til kriminalitetsbekjempelse faktisk har
fått dobbel vinning. Proposisjonen viser at det er mulig
å finne gode og balanserte løsninger, og avtalen mellom
Høyre og Arbeiderpartiet representerer en slik styrking av
personvernet.
Lagringsplikten gjelder trafikkdata, lokaliseringsdata,
abonnements­ og brukerdata som framkommer ved bruk
av telefon, Internett­aksess, e­post og bredbåndstelefoni.
Innholdet lagres ikke. I sin natur er derfor lagring og ut­
levering av data et langt mer beskjedent inngrep i person­
vernet enn f.eks. tvangsmidler som avlytting eller skjult
kameraovervåking. Der opplever vi at Fremskrittspartiet
velger å gå lenger enn det flertallet gjør i dag. Lagrings­
tiden foreslås satt til seks måneder. Med unntak av IP­
adresser, som i dag lagres i inntil tre uker, lagres mye av
dataene som omfattes av lagringsplikten, allerede i dag
i tre eller fem måneder. Debatten framstiller det jo noen
ganger som om dette er et regimeskifte, eller et slags pa­
radigmeskifte, opp mot personvernet. Men de facto står vi
overfor en lagring mellom tre og fem måneder, som skjer
i dag, og det er helt riktig, som de fleste har vært inne på,
at det kommer en plikt knyttet til dette.
De fleste data som etterspørres i dag fra politiets side, er
lagret i kortere tid enn seks måneder. Erfaring viser imid­
lertid at data som er mellom seks og tolv måneder, etter­
spørres i forbindelse med etterforskning av de alvorligste
kriminelle handlingene, bl.a. drapssakene. Jeg er noe be­
kymret med tanke på de handlinger som ikke kan oppkla­
res i framtida som følge av at data ikke skal lagres lenger
enn seks måneder. Det er derfor viktig at lagringstidens
lengde er et av de forholdene som skal evalueres etter fire
år.
I forlengelsen av at lagringens formål er kriminalitets­
bekjempelse, skal utlevering skje til politi og påtalemyn­
dighet for å bekjempe alvorlig kriminalitet. Utlevering skal
skje etter rettens kjennelse. Dette er de store løftene i per­
sonvernet som skjer ved Stortingets behandling i dag -- det
at man nå setter tydelig skranke for hva slags type lovbrudd
som gir politiet mulighet til å innhente disse dataene, og
ikke minst at det underlegges domstolskontroll.
For utlevering av trafikkdata er hovedregelen at det skal
være skjellig grunn til mistanke om en straffbar handling
som skal kunne straffes med fengsel i fire år eller mer. For
basestasjonssøk er kravet fem år -- det er mer inngripende.
Kommunikasjon kriminelle imellom er framfor alt aktuelt
innenfor den organiserte kriminaliteten. Derfor er straffe­
rammekravet senket til tre år dersom handlingen anses å
være utøvd som ledd i organisert kriminalitet. Endelig er
det enkelte straffebud tatt med i en uttømmende opplis­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3206 2011

ting av straffebud med lavere strafferammer, men der data
anses som særlig sentralt i etterforskningen. I tillegg til at
det må være skjellig grunn til mistanke om en straffbar
handling som omfattes av de nevnte vilkårene, må data
antas å ha vesentlig betydning for etterforskningen.
Mange har ytret bekymring knyttet til mulighetene for
formålsutglidning. Dette har jeg forståelse for. Det er noe
som uansett hva Stortinget skulle komme til i dag, skal
bekymre oss alle. Spørsmålet ligger imidlertid nå fullt og
helt i Stortingets egne hender, i den forstand at det må lov­
endringer til for at data skal kunne utleveres i andre til­
feller. Det er et viktig prinsipp med det lovforslaget som
nå vedtas. Man går fra en situasjon hvor det i veldig stor
grad ikke har vært hjemlet hva slags straffbare handlinger
som gir grunnlag for uthenting av data, til nå å etablere
det prinsippet. Det er et godt vern mot formålsutglidning.
Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data.
Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mel­
lom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke
krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. kon­
sesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva
angår kryptering.
Totalt står vi faktisk i en situasjon hvor man med dette
lovforslaget gir politiet fortsatt mulighet til å bruke en sær­
deles viktig metodikk, samtidig som flertallet bidrar til at
de personvernmessige svakheter som tidligere har heftet
ved dette, blir innskjerpet og ryddet opp i. Sånn sett syns
jeg at dette er en dag som kan bidra til å styrke personver­
net, særlig for de mest utsatte, med henblikk på at man gir
det tradisjonelle personvernet en styrke, men ikke minst
at man legger til rette for at politiet der man står overfor
alvorlige overgrep overfor enkeltmennesker og sammen­
slutninger, faktisk har mulighet til å etterforske og finne
ut hvem som står bak, og føre en ordinær straffeprosess.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Sandberg (FrP) [13:57:15]: Debatten handler om
en forståelse av hva datalagringsdirektivet er -- hvorvidt det
er overvåkning eller ikke. Derfor vil jeg prøve å utfordre
justisministeren på hans definisjon av overvåkning.
For å gi justisministeren litt drahjelp vil jeg i hvert fall
prøve å sitere hva fagfolk innenfor informatikk betrakter
som overvåkning. Det er når man har oppsyn med noe,
eller at man stadig har iakttakelse eller en observasjon.
Fagfolk sier at overvåkning er hvor man finner det av be­
tydning systematisk å fokusere på personlige detaljer for
å kontrollere, påvirke eller beskytte. Er statsråden enig i
en sånn definisjon?
Statsråd Knut Storberget [13:58:23]: Jeg syns nok
den definisjonen er noe mer presis enn dem vi har hørt
andre aktører i debatten presentere for oss. Det nærmeste
jeg kommer en definisjon av overvåking, må være Frem­
skrittspartiets forslag nr. 4 i denne saken, hvor man ønsker
å senke terskelen for det å høre hva folk sier i telefonen.
Det å gå inn i innholdet av samtaler, senke terskelen for det
og intensivere den type virksomhet, mener jeg er det nær­
meste vi kommer overvåking i denne salen. Derfor syns
jeg det er paradoksalt at det er nettopp Fremskrittspartiet
som reiser dette spørsmålet.
Når det gjelder spørsmålet om det å lagre trafikkdata,
har jeg vanskeligheter med å se at det og også lagring av
andre typer data -- f.eks. bruk av kredittkort, som lagres i ti
år, vi var inne på hvitvaskingsregelverket, hvor man lagrer
økonomiske opplysninger -- kan defineres som overvåking
all den tid det ikke skjer vedvarende og i sanntid.
Anders B. Werp (H) [13:59:36]: For ganske nøyaktig
ett år siden vedtok et samlet storting den nye politiregis­
terloven. Den er også omtalt i denne saken og i avtalen vi
nå behandler. Den tydeliggjør og forsterker personvernet i
forhold til politiets egne registre, og den skal også ivareta
effektivisering av politiets arbeid.
Derfor er den loven viktig for det generelle personver­
net, og også fordi den åpner opp for eller stiller krav om
at det skal være en ordning med såkalte personvernrådgi­
vere. Samtidig sliter politiet med sine eksisterende IKT­
systemer, så dette må ses i en sammenheng.
Mitt spørsmål til justisministeren er: Hva er status for
iverksettelse av politiregisterloven, og hva er status for
oppjustering av politiets IKT­systemer generelt?
Statsråd Knut Storberget [14:00:40]: Jeg tror jeg
trenger mer tid enn det tiden for replikker tillater. Jeg har
bare lyst til å si at det er helt avgjørende for de bestem­
melser som Stortinget vedtar i dag, at man får ikrafttredel­
se av politiregisterloven. En av årsakene til at vi ønsket å
presentere den for Stortinget før denne saken og også få
den vedtatt her, er jo at dette er den andre delen av person­
verndebatten opp mot politiets virksomhet -- ikke bare når
det gjelder hvordan man får ut dataene og hva slags vilkår
som gjelder for det, men hva som skal skje når man har
fått tak i dataene og hvordan de skal håndteres, sletteplikt
osv. Vi tar sikte på at denne loven skal tre i kraft i løpet
av det nærmeste året.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:01:29]: Jeg har lyst
til å sitere noe av det justisministeren sa da han var menig
stortingsrepresentant: Jeg mener at vi politikere bør bli
flinkere til å bruke det jeg kaller den personvernmessige
lakmustesten: Hvordan ville en selv reagert på å bli ut­
satt for en nærgående og krenkende metode på feilaktig
grunnlag? Bruker man denne lakmustesten i kriminalpo­
litiske debatter, skifter den karakter fordi de aller fleste
ville synes at det var høyst ubehagelig i ettertid å få vite at
ens telefon eller pc var blitt avlyttet uten holdbar begrun­
nelse. Eller at stuen, kjøkkenet eller soveværelset hjemme
var blitt romavlyttet fordi aupairen var mistenkt for å være
innblandet i planleggingen av en terrorhandling.
Mitt spørsmål til justisministeren er kort og greit:
Hvordan føles det å stryke på sin egen lakmustest?
Statsråd Knut Storberget [14:02:16]: Dette synes jeg
er et veldig godt sitat fordi det er en lakmustest man alltid
skal ta, og som har vært en av grunnene til at vi, når vi har
fremmet dette forslaget, har gjort mer enn det man gjor­
de i Tyskland og det man gjorde i Tsjekkia, og det som
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3207
2011

faktisk også er rettstilstanden i en del andre land. At man
valgte så tydelig å gå for domstolskontroll med hensyn til
når man får utlevert dataene, at man valgte å sette så høy
strafferamme for når man skal kunne få ut dette, er nett­
opp et resultat av at man gjør en slik lakmustest. Og så er
det slik at det som nevnes der, nettopp er tiltak som går på
det å avlytte og det å få tak i innholdet, og som jeg opp­
fatter som langt mer inngripende enn at mine kredittkort­
opplysninger blir lagret i ti år, eller at mine økonomiske
disposisjoner blir lagret slik at de blir gjenstand for vur­
dering ut fra hvitvaskingsdirektivet, eller at det blir lag­
ret hvor jeg har ringt fra og hvem jeg ringte til på et gitt
tidspunkt.
Jenny Klinge (Sp) [14:03:26]: Statsråden og eg deler
målet om at vi effektivt skal førebyggje og oppklare alvor­
leg kriminalitet. Men i denne konkrete saka er vi ueinige
om i kva grad det middelet som datalagringsdirektivet er,
vil vere effektivt, og kva for følgjer det vil ha å implemen­
tere direktivet i norsk lov. Det er noko som heiter at vi plik­
tar like mykje å ha tillit til gode menneske som mistillit til
dårlege. Dei fleste menneska er gode, vil eg understreke.
Meiner statsråden at hans eige parti i tilstrekkeleg grad
har problematisert risikoen for at lagra trafikkdata blir
misbrukte av menneske med dårlege hensikter? Meiner
statsråden at det er lite sannsynleg at kriminelle klarar å
omgå den omfattande lagringa av trafikkdata gjennom t.d.
Skype og andre kommunikasjonskanalar? Er det ikkje hel­
ler opplysingar om vanlege folk sine samtaler og SMS­ar
og e­postar som blir gjenstand for lagring, men ikkje treff
målretta for å freiste å få bukt med kriminalitet?
Statsråd Knut Storberget [14:04:29]: Omgåelsesar­
gumentet har vært hyppig brukt i debatten. Det er et ar­
gument som man virkelig må gå inn og vurdere. Men vi
har faktisk veldig lite historisk erfaring for at de krimi­
nelle aktivt og på en god måte klarer å omgå politiets me­
todikk. Det gjelder et bredt spekter av metoder. Det ble
sagt da fingeravtrykk ble lansert -- på 1930­tallet var det
vel -- at da kom alle kriminelle til å begynne å bruke han­
sker. Fingeravtrykk er i dag fortsatt en av de viktigste me­
todikkene vi har. Det er helt utrolig: De mest profesjonelle
setter igjen fingeravtrykk, og det er ofte det som avdek­
ker dem. DNA har kommet -- vi ser at man legger igjen
DNA. Det er også sånn at man i de sakene hvor man skul­
le ha forventninger om at man er så organisert og profe­
sjonell -- f.eks. Nokas­saken -- ikke skulle ha noe å hente
ved å innhente trafikkdata. Jeg minner om at hovedman­
nen i Nokas­saken nettopp ble innhentet nede i Malaga i
Spania på bakgrunn av et SIM­kort som ble funnet.
Knut Arild Hareide (KrF) [14:05:38]: Eg har i handa
mi brevet frå Justis­ og politidepartementet til Stortinget
sin transport­ og kommunikasjonskomité. Det kom natt til
tirsdag den 29. mars, og det var konstituert justisminister
Grete Faremo som underteikna det. Ho skriv m.a.:
«De økonomiske konsekvensene ved domstolsbe­
handling (pkt. 7) og Datatilsynets nye oppgaver (pkt. 9),
vil blant annet bero på hvordan dette organiseres i de
berørte sektorene. En nærmere redegjørelse vil forut­
sette en utredning med lengre tidsfrist enn det som er
gitt i komiteens brev.»
Det vil altså seie at før behandlinga er vi ikkje kjende
med dei økonomiske konsekvensane av avtalen mellom
Arbeidarpartiet og Høgre. Sidan det no om nokre timar
etter alt å døme vil bli eit vedtak i denne salen, kunne
det kanskje vore på sin plass at me var kjende med dei
økonomiske konsekvensane av denne avtalen.
Statsråd Knut Storberget [14:06:40]: Aller først: Det
er jo sånn at den framforhandlede avtalen har konsekven­
ser i seg, og det ble nevnt særlig opp mot Datatilsynets
kontrollvirksomhet og også domstolsbehandlingen. Det er
ikke uvanlig i denne sal at det vedtas lover hvor man gir
regjeringa i oppdrag å komme tilbake til hva slags kostna­
der som er knyttet til dette. Når det gjelder både Datatil­
synet og domstolene -- særlig domstolene hvor vi har fått
noen dager på å gå gjennom, særlig når det gjelder has­
teordningen -- så ser vi at det er kostnader som vel ligger
under 30 mill. kr for domstolenes del. Det vil vi komme
tilbake til Stortinget og redegjøre for i de ordinære bud­
sjettprosesser. Det er ikke uvanlig. Det samme gjorde vi
når det gjaldt vedtakelsen av hele den nye straffeloven,
hvor man trengte ny IKT bl.a., og også politiregisterloven,
som det ble vist til i forrige replikk, hvor man nettopp
skulle bruke tid i etterkant for å se på hva det ville koste
å sette dette i verk. Jeg skal love at jeg skal gjøre hva jeg
kan for å komme tilbake til Stortinget med fyllestgjørende
opplysninger i de ordinære budsjettene.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Svein Roald Hansen (A) [14:08:04]: Formålet med
datalagringsdirektivet er å harmonisere regelverket for
lagring av elektroniske trafikkdata for å sikre at de er til­
gjengelig for politiet i arbeidet med å avdekke alvorlig
kriminalitet.
Dette direktivet var gjenstand for grundige debatter i
EUs organer og i medlemslandene for å finne en god ba­
lanse mellom tungtveiende personvernhensyn og de sam­
funnsmessige hensyn som ligger bak formålet -- den
samme debatten som vi har hatt.
At vår debatt kommer flere år etter at våre naboland
tok sin beslutning, understreker begrensningen i vår til­
knytningsform til EU­samarbeidet, nemlig at vi ikke del­
tar i den felles europeiske debatten før beslutningene tas.
Det gir oss en begrenset påvirkningsmulighet, for å si det
forsiktig. Like fullt er vi gjennom EØS­avtalen forpliktet
til å delta i harmoniseringen av det regelverket som dette
direktivet legger opp til.
De som sier nei til å ta dette direktivet inn i EØS­
avtalen, peker på reservasjonsretten. EØS­avtalens artik­
kel 102 forutsetter at det også innenfor EØS­området skal
være et felles regelverk som skal sikre rettssikkerhet og
ensartethet i det indre marked. Derfor sier avtalen at par­
tene skal bestrebe seg på å komme fram til enighet. Mu­
ligheten for å reservere seg følger indirekte av kravet til
enighet. Dette er et viktig punkt i avtalen, nettopp fordi vi
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3208 2011

ikke deltar i beslutningsprosessene i EU, og derfor ikke kan
sikre at særegne norske forhold eller interesser ivaretas,
slik medlemslandene kan.
I dette ligger at det må være noe særegent med eller
for Norge som gjør at bestemmelsene EU har vedtatt, ikke
passer for oss. Ett slikt eksempel er fornybardirektivet. Vår
fornybarandel er på 60 pst. -- tre ganger EUs målsetting.
Da er det åpenbart at beregningene for den økning hvert
land skal forplikte seg til, passer særdeles dårlig for Norge.
Derfor må det forhandles om en tilpasning til norske for­
hold, og derfor må Norge og EU bli enige. Uten en slik
enighet, ingen implementering.
Datalagringsdirektivet er ikke av en slik karakter. De
viktige avveiningene mellom personvern og samfunnshen­
syn som dette hviler på, er ikke annerledes i Norge enn i
våre europeiske naboland. Vi kan ikke påberope oss sær­
egne norske forhold som gjør at dette ikke passer akkurat
her hos oss. Slik det er vedtatt, gir det også et betydelig
handlingsrom for at vi selv bestemmer viktige elementer
som lengden på lagringen, sikkerheten rundt lagringen og
hvor strenge kravene skal være for uthenting av data.
Det stadig tilbakevendende kravet fra enkelte hold om
å benytte denne reservasjonsmuligheten, tar ikke inn over
seg det politiske innholdet i EØS­avtalen. Hele poenget
med avtalen er jo å harmonisere reglene i det indre marked
for å sikre fair konkurranse og rettssikkerhet for bedrifter
og folk.
EØS­avtalen legger ikke opp til et fritt valg på øverste
hylle når det gjelder hvilke regler vi skal følge, men den
har en nødutgang for de situasjoner hvor det felles regel­
verket ikke fanger opp helt særegne norske forhold. Til
nå har det ikke vært nødvendig å benytte denne mulighe­
ten, fordi vi har fått forståelse for særegne norske behov
begrunnet i forhold eller tradisjoner som skiller seg fra
våre europeiske naboland, som for eksempel vinmonopol­
ordningen og bruken av differensiert arbeidsgiveravgift i
distriktspolitikken.
Arbeiderpartiet sier ikke ja til å ta datalagringsdirekti­
vet inn i EØS­avtalen fordi vi må. Vi sier ja fordi vi mener
det er fornuftig. Det gir, slik loven nå utformes, en langt
bedre regulering av lagringen, slettingen, oppbevaringen
og kravene til innsyn i trafikkdataene enn det dagens lov­
verk gjør, og fordi det vil sikre at Norge fullt ut kan delta
i det viktige samarbeidet i EU rundt harmonisering, pro­
blemløsning og samordning som har betydning for kon­
kurransekraften i ekomsektoren. Det er viktig for norske
bedrifter.
For litt over to år siden, i februar 2009, besluttet et en­
stemmig storting å implementere EUs tredje hvitvaskings­
direktiv og endre vårt lovverk i tråd med direktivet.
Hva handler dette om? Jo, det skjerper kravene og lov­
bestemmelsene som pålegger bankene og andre kreditt­
institusjoner å overvåke bevegelsene på alle våre konti. I
motsetning til hva lagring av trafikkdata er, er dette en
reell overvåking. Formålet er å avdekke ulovligheter, bl.a.
hvitvasking av penger. Datasystemene som følger enhver
bevegelse på våre konti, slår alarm om det skjer noe mis­
tenkelig. Mange har opplevd å bli ringt opp av banken sin
og spurt om de har kontroll på kredittkortet fordi alarmen
hadde gått -- hvis f.eks. kortet er belastet både i Oslo og
i Madrid på samme tid. Folk er glad for denne servicen
fordi det avdekker og forhindrer svindelforsøk. Men folk
får denne hjelpen fordi deres konti overvåkes for å se om
vi skulle komme til å foreta oss noe ulovlig. Det er dette de
såkalte personvernalliansepartiene i dagens innstillinger
betegner som
«å legge det demokratiske rettsprinsippet om at enhver
er uskyldig inntil det motsatte er bevist (...) til side.»
Denne prinsipielle grensen for selve rettsstaten, som de
påstår at vi med datalagringsloven tråkker over, passerte
vi en gang på 1990­tallet, da overvåkingen av bankkon­
tiene våre startet. Hvis det så skjer noe på våre konti som
gir grunnlag mistanke om at vi begår ulovligheter, går
ikke bare alarmen. Det går også en melding til Økokrim,
som vil foreta flere undersøkelser og eventuelt iverkset­
te etterforskning. Mellom våre konti og Økokrim er det
ingen domstol som skal avgjøre om Økokrim skal få inn­
syn. Den loven som alle partier i denne sal sa ja til i feb­
ruar 2009, setter forbud mot at eieren av kontoen skal få
vite at alarmen har gått og at han er i Økokrims søkelys.
Dette har pågått siden begynnelsen av 1990­tallet. I
Økokrims årsrapport for 2006 framgår at de siste fem
årene har Økokrim mottatt 22 767 rapporter om mistenke­
lige transaksjoner, men bare et fåtall ender med domfellel­
se. Vi overvåkes alle. En del kommer i Økokrims søkelys,
men svært få har gjort noe galt.
Datatilsynet var meget skeptisk til denne innskjerpin­
gen som skjedde, og skrev i sin høringsuttalelse at poli­
tiets forlengede arm blir enda lengre. Avveiningen mellom
personvern og hensynet til politiets behov sto helt sentralt
i lovproposisjonen også den gang. Men i motsetning til i
dag landet altså alle partier på at balansen var akseptabel,
også ut fra et personvernhensyn.
Hvordan kunne de partier som i dag sier nei, den gan­
gen stemme for lover som gir bankene pålegg om å over­
våke bevegelsene på kontiene våre, nettopp for å sjekke
om vi skulle komme til å gjøre noe galt? Hvor var tan­
ken på rettsstatens prinsipper den gangen, for drøyt to år
siden?
Å lagre trafikkdata i seks måneder, å kreve domstols­
kjennelse for at politiet skal få tilgang til dem på be­
grunnet mistanke om alvorlige forbrytelser med mange års
strafferamme, er ifølge disse partiene å ta et langt skritt inn
i overvåkningssamfunnet, slik de skriver i innstillingen.
Men å pålegge bankene løpende å overvåke bevegelsene
på kontiene våre, automatisk sende varsel til Økokrim og
nekte dem å varsle kontoeieren -- og dette er opplysninger
som lagres i ti år -- er altså ikke det. Der skiller man altså
lag med oss andre. For dette er jo å overvåke uskyldige,
uten begrunnet mistanke, som bl.a. representanten Høy­
bråten pekte på som prinsipielt uakseptabelt tidligere i de­
batten. Dette henger ikke på greip, og jeg håper noen fra
disse partiene i løpet av debatten kan forklare oss hvor­
dan dette kan henge sammen, hvis det da finnes en slik
naturlig og logisk sammenheng.
Hensynet til personvernet er viktig. Men det må i en del
sammenhenger avveies mot tunge samfunnsmessige hen­
syn, slik vi har gjort når det gjelder å bekjempe økonomisk
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3209
2011

kriminalitet, og som vi gjør i dag i forhold til annen al­
vorlig kriminalitet. Men det er viktig at vi hele tiden hol­
der levende debatten om personvernets stilling i et sam­
funn der den teknologiske utviklingen gjør at vi alle på
ulike måter etterlater oss elektroniske spor som kan stil­
les sammen og misbrukes. Derfor håper jeg alle partier
ser fram til den stortingsmeldingen som vil komme om
personvernets stilling, og som vil gi et godt grunnlag for
denne brede og viktige debatten.
Til slutt: Det er også litt pussig at disse nye såkal­
te personvernalliansens partiers største pekuniære bekym­
ring for den loven vi skal vedta i dag, er at det skal bli
for kostbart å oppbevare dataene på en ansvarlig og for­
svarlig måte. Bekymring for kostnadene er jo vanligvis
ikke så framtredende når disse partiene snakker om sine
hjertesaker.
Presidenten: Det blir replikkordskifte. Første repli­
kant er representanten Karin S. Woldseth.
Uro på galleriet, en tilhører kommer med ytringer
(presidenten klubber).
Presidenten: Presidenten vil be om ... (uroen fortset­
ter, presidenten klubber).
Da er første replikant representanten Karin S. Wold­
seth. (Uroen på galleriet fortsetter.)
Karin S. Woldseth (FrP) [14:19:10]: President!
Presidenten: Et lite øyeblikk. --
Presidenten vil gjøre oppmerksom på overfor de reste­
rende tilhørerne på galleriet at ytringer fra galleriet, både
positive og negative, er forbudt i Stortinget -- bare slik at
det er sagt.
Da gir presidenten ordet til Karin S. Woldseth.
Karin S. Woldseth (FrP) [14:19:30]: Representanten
Svein Roald Hansen sa i sitt innlegg at Norge ikke er
annerledes enn de andre landene i EØS­området når det
gjelder bekjempelse av alvorlig kriminalitet og hensynet
til personvernet. Nå er det sånn at Tsjekkia, Slovenia, Ro­
mania, Irland og Tyskland sier at dette bryter med per­
sonvernet og derfor er grunnlovsstridig. I Sverige har man
andre grunner til å utsette det ett år. Jeg har lyst til å spør­
re representanten Hansen: Hva er den egentlige begrun­
nelsen? Hvorfor kan man godta å ofre personvernet for å
kunne samarbeide med Europol og EU?
Svein Roald Hansen (A) [14:20:18]: Etter mitt skjønn
ofrer man ikke personvernet. Jeg mener vi har funnet en
god balanse mellom hensynet til personvernet og hensy­
net til å bekjempe alvorlig kriminalitet slik denne loven
nå ligger til avgjørelse.
Når det gjelder disse dommene i Tsjekkia, i Tyskland
osv., er det altså ikke selve prinsippet som de sier nei til,
det er måten de har implementert det på. Og én av de
feilene man gjør, f.eks. i Tsjekkia, er at man lar politiet
bruke disse dataene til å etterforske forbrytelser som har
en strafferamme som er for lav. Vi har i EFTA­parlamen­
tarikerkomiteen tidligere blitt orientert om revisjonen da
denne startet i EU. Der ble det fortalt at i Italia kan poli­
tiet få tilgang til disse dataene for å etterforske mobilte­
lefoner som turister har blitt frastjålet. Det har aldri vært
meningen at det skulle brukes til den type forbrytelser.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:21:16]: Så langt er
det ikke så mye som tyder på at Arbeiderpartiet er villig til
å anerkjenne at det å pålegge lagring av folks bevegelses­
mønstre, er å krysse en viktig prinsipiell grense. Isteden­
for hører vi mye vikarierende argumentasjon, mener jeg,
av typen: Vi gjør dette i stor grad fra før, så dette kan ikke
være noe problem, men også av typen: Det kan umulig
være noe problem å lagre menneskers personopplysninger
når vi gjør det allerede. Så i motsetning til dagens praksis
med sletteplikt er pålegget fraværende i Arbeiderpartiets
argumentasjon.
En annen ting jeg ikke har hørt Arbeiderpartiet omta­
le, er de kravene som finnes til behandling av dataene som
skal lagres i dag. De gjelder jo kun i Norge. Det er fullt
mulig å sette denne lagringen ut på anbud til andre land.
Det vil kanskje mange teleoperatører også gjøre, fordi
dette er kostbart. Hva er Arbeiderpartiets kommentar til
det, med de erfaringene vi har, med utro tjenere både i
politi og bankvesen? Hvordan vil Arbeiderpartiet håndtere
en sånn utfordring for personvernet?
Svein Roald Hansen (A) [14:22:26]: Jeg synes det
som spørreren legger fram som en problemstilling, under­
streker betydningen av å få et felles europeisk regelverk
for dette. Kontrollen dersom man f.eks. legger lagringen
til et av våre europeiske naboland, skal i prinsippet være
like god som hos oss, fordi vi har et felles regelverk å
operere innenfor.
Så kan man selvsagt konstruere muligheter, at man kan
lagre det i -- la oss kalle det -- dataskatteparadiser, altså
utenfor dette området, det kan man sikkert tenke seg. Men
det betyr ikke at vi ikke skal bruke de mulighetene vi har,
til å harmonisere regelverket i Europa, som vi er forplik­
tet til så lenge vi deltar i dette samarbeidet -- som vi altså
har valgt å gjøre.
Geir Pollestad (Sp) [14:23:27]: Jeg vil følge opp forri­
ge replikant ved å utfordre på spørsmålet: På hvilke måter
bidrar EUs datalagringsdirektiv til å harmonisere sikker­
hetskravet til lagring? Det kunne virke som om represen­
tanten antydet at det lå slike krav i direktivet, og det vil
jeg gjerne høre mer om.
Svein Roald Hansen (A) [14:23:57]: Det er riktig at
landene har stor frihet til å bestemme lagringstiden innen­
for de rammene som er lagt -- 6--24 måneder -- og også
til bestemme tilgangen til dataene ut fra intensjonen i di­
rektivet, nemlig at de skal brukes til å etterforske alvor­
lige forbrytelser, og ikke hverdagskriminalitet, som f.eks.
tyveri av mobiltelefoner.
Jeg er helt sikker på at personvernhensynet har stått
sterkt i debatten i alle land. Det er ulike syn på og uro
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3210 2011

rundt dette direktivet i alle land, noe som har gitt grunn­
lag for debatt. Det blir også fulgt opp, gjennom skjerpede
krav til og sikkerhet rundt lagring.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Bård Hoksrud (FrP) [14:25:11]: Jeg synes det er trist
at man har en justisminister som ikke klarer å se at det å
overvåke grupper som driver med kriminalitet, eller som
man har mistanke om driver med kriminalitet, er noe helt
annet enn det å overvåke nesten 5 millioner innbyggere i
Norge ved at man lagrer all informasjon innenfor tele­ og
datakommunikasjon.
Jeg har hørt enkelte representanter på denne talersto­
len prate varmt om barna -- og alle er enige om det. Men
det hjelper ikke mange av barna at man har lagret et re­
gister hvor opplysningene ligger, når politiet ikke har res­
surser til å etterforske og sørge for at det blir gjort noe
med disse sakene. Det hjelper ikke bare med et direktiv og
lagring, man må faktisk sørge for at man har penger til å
gjennomføre etterforskning, noe jeg dessverre opplever at
statsråden kanskje ikke i like stor grad er opptatt av. Jeg
tror at hvis man hadde gitt politiet de samme ressursene
som man nå skal bruke på et direktiv som handler om å
lagre all denne informasjonen, kunne man kanskje ha et­
terforsket og fått oppklart mange flere saker enn det man
gjør i dag.
Ingen liker å bli utsatt for overvåkning døgnet rundt.
Ingen liker følelsen av at andre følger med på alt man fore­
tar seg. Ingen liker at staten registrerer hvem man har kon­
takt med til enhver tid. Ingen liker at noen fører en logg
over hvor du har befunnet deg til enhver tid. Ingen ville
likt at Posten på vegne av politiet skulle registrere hvert
eneste brev som du sender eller mottar.
Den østtyske etterretningsorganisasjonen Stasi hadde
hele 91 000 ansatte som registrerte og overvåket den øst­
tyske befolkningen. De hadde i tillegg 174 000 infor­
manter. Allikevel hadde Stasiarkivet bare informasjon om
6 millioner innbyggere i DDR. Øst­Tyskland var dessver­
re ikke unikt i denne sammenheng. Sovjetunionen hadde
KGB og Romania Securitate. Ny teknologi har gjort at
overvåkning har blitt mye billigere og enklere å gjennom­
føre siden Stasis skrekkvelde.
Nå vil Arbeiderpartiet og Høyre innføre EUs datalag­
ringsdirektiv. Direktivet pålegger alle teleselskaper å lagre
hvem du ringer til, hvor du ringer fra, hvor lenge du snak­
ker, hvem du sender SMS til, hvor mottakeren befinner
seg, når du er på Internett, hvor lenge og hvem du sender
e­post til. I Danmark har direktivet ført til at det i snitt ble
lagret 82 000 opplysninger per danske i 2010.
I Romania har datalagringsdirektivet blitt erklært
grunnlovsstridig. Dette er tross alt et land som har lært
av historien -- en historie der Ceausescu styrte med hard
hånd og det hemmelige politiet Securitate overvåket store
deler av befolkningen. I Tyskland har også implemente­
ringen av direktivet blitt erklært grunnlovsstridig. Dette er
tilfeldigvis også et land som har hatt svært dårlig erfaring
med overvåkning, først fra Gestapo og så fra Stasi. Sist
uke sa også Tsjekkias forvaltningsdomstol nei til å imple­
mentere direktivet. Det er nå helt usannsynlig at direkti­
vet kommer til å bli innført over hele EU. Det er vanskelig
å forstå hva Arbeiderpartiet og Høyre egentlig forsøker å
oppnå ved å tekkes et EU som selv begynner å tvile på
overvåkningsiveren.
Datalagringsdirektivet snur i praksis opp ned på prin­
sippet om at alle er uskyldige inntil det motsatte er be­
vist. Nå skal hele befolkningen overvåkes som om de var
potensielle terrorister. Det viser at Høyre og Arbeiderpar­
tiet ikke lenger har noen tillit til borgerne i dette landet.
Det er ekstra skremmende at Høyre faktisk går inn for
dette, når vi ser hva som står i Høyres prinsipprogram om
tilliten mellom samfunnet og den enkelte. Jeg siterer:
«Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmen­
nesket.»
Obligatorisk overvåkning av alle norske innbyggere re­
presenterer en massiv mistillit til landets innbyggere. Jeg
vet ikke hvordan det fungerer i Høyre, men i Fremskritts­
partiet er det slik at partiprogrammet er en arbeidsinstruks
som stortingsgruppen har å rette seg etter.
Jeg har lagt merke til at bl.a. Høyres Erna Solberg har
påstått at datalagringsdirektivet ikke er overvåkning, fordi
ingen vil ha tilgang til dataene uten rettens kjennelse. Dette
er det samme som å si at kameraovervåkning ikke er ka­
meraovervåkning før noen setter seg ned og ser igjennom
videotapene. Jeg har faktisk større tiltro til Datatilsynet
enn til Høyre når det gjelder definisjonen av hva som er
overvåkning, og Datatilsynet har slått klart og tydelig fast
at datalagringsdirektivet er overvåkning.
La meg også si noen ord om politimetoder. Jeg tror
nemlig at Arne Johannessen fra Politiets Fellesforbund har
litt rett, selv om han er fra Arbeiderpartiet. Overvåkning
av alt og alle kan nemlig gjøre det lettere å oppklare krimi­
nalitet. Dersom man lar hensynet til politiet gå foran alt av
personvern, ytringsfrihet og andre hensyn, ja da ender man
opp med en politistat. Når Norge innfører datalagringsdi­
rektivet, tar landet et stort skritt i retning av en politistat
og et overvåkningssamfunn. Fremskrittspartiet vil ikke at
Norge skal bli en politistat, men vi mener at politiet må
ha de verktøyene som skal til overfor folk som faktisk er
mistenkt. Vi fremmer derfor to konkrete forslag om dette i
innstillingen -- et forslag om å styrke overvåkningskapasi­
teten hos Politiets sikkerhetstjeneste og Oslopolitiet over­
for kriminelle miljøer, og et forslag om å senke terskelen
for overvåkning av mulige terrorister.
Saksbehandlingen av denne saken i komiteen har vært
fullstendig uansvarlig. Avtalen mellom Høyre og Arbei­
derpartiet ble offentliggjort kort tid før saken skulle avgis,
og komiteen fikk ikke tid til å sette seg inn i hva avtalen
faktisk innebar før saken skulle avgis. Kl. 05.33 om morge­
nen kom svaret fra Justisdepartementet, ca. kl. 09.30 kom
svaret fra Samferdselsdepartementet, og ca. kl. 11.00 ble
saken avgitt. Komitéflertallet vedtok dessuten at departe­
mentets svar på komiteens spørsmål ikke skulle legges ved
innstillingen -- stikk i strid med det som er vanlig praksis.
Hva er det egentlig Høyre og Arbeiderpartiet var så redde
for i disse svarene? Jo, la meg lese en oppklarende setning
fra Samferdselsdepartementets svar:
«Oppsummeringsmessig vil forslagene i avtalen
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3211
2011

mellom Arbeiderpartiet og Høyre medføre svært høye
kostnader og være meget utfordrende å gjennomføre.»
Det er skremmende at man i en sak om den enkelte bor­
gers rettigheter og personvern ikke forholder seg til de van­
lige demokratiske spillereglene på Stortinget. Retningen
denne saken har tatt, gir meg en vond følelse.
Så har jeg lyst til å komme litt inn på kildevernet. Jeg
registrerer at det står tolv setninger i avtalen mellom Høyre
og Arbeiderpartiet om kildevernet og viktigheten av å be­
vare kildevernet. Jeg tror alle må være klar over at det å
være varsler i Norge har vært vanskelig til nå, men med
den nye avtalen vil sannsynligheten være stor for at man
vil få enda færre som varsler om ulovligheter, av frykt for
hvilke konsekvenser det kan få, spesielt når det gjelder
varsling om forhold i statlige bedrifter.
Jeg registrerer også at det er mye ord og lite kon­
kret handling når det gjelder hvordan man skal ivareta
både pressens og varsleres vern mot at opplysninger skal
komme på avveier, og at man også skal kunne bruke dette
mot både presse og varslere. Jeg tror dessverre -- for alle
dem som har ønsket en mer åpenhet i samfunnet vårt, og
at varslerne skal tas på alvor og få mulighet til å komme
fram med varslingssaker -- at med innføring av datalag­
ringsdirektivet er det det stikk motsatte vi vil oppleve. Jeg
er veldig glad for at pressen er veldig tydelig på at dette
er et dårlig direktiv. Det er et angrep på kildevernet til
pressen.
Videre vil jeg ta opp de forslagene som Fremskrittspar­
tiet har fremmet alene i saken og de sammen med Kristelig
Folkeparti, SV og Senterpartiet.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [14:33:31]: Igjen ar­
gumenterer Fremskrittspartiet og representanten Hoksrud
med at Norge er i ferd med å bli en politistat hvis vi im­
plementerer datalagringsdirektivet. Én ting er at represen­
tanten avslører ganske store hull i sine historiekunnska­
per, men det jeg har større vanskeligheter med, er å forstå
hvordan Fremskrittspartiet kan avfeie høringsinnspillene
fra Politidirektoratet, Kripos, Politijuristene, Det norske
statsadvokatembete, Riksadvokaten og Stine Sofies Stif­
telse og fastslå at datalagring ikke er et egnet verktøy mot
alvorlig kriminalitet.
Mitt spørsmål til representanten er: Hvilken kunnskap
har Fremskrittspartiet om etterforskning av f.eks. spred­
ning av barneporno eller terror som disse høringsinstan­
sene ikke har?
Bård Hoksrud (FrP) [14:34:22]: Det dette handler
om, er at man ser en stadig større overgriping, og at man
vil komme et skritt nærmere en politistat med det forslaget
som ligger her nå.
Så registrerer jeg at representanten Anne Marit Bjørn­
flaten ikke tar med i denne debatten at Redd Barna og bar­
neombudet, som jeg mener kanskje er de beste til å ivareta
barns sikkerhet og rettssikkerhet, er veldig kritiske til im­
plementering av datalagringsdirektivet og mener at dette
ikke er løsningen. Vi hører også politifolk som jobber med
barn og ungdom, si at man er bekymret fordi man ikke får
penger til å etterforske. Da er jeg ikke sikker på at det å
bruke masse penger på et direktiv og lagring er det rette.
Jeg tror faktisk man burde brukt pengene på å sørge for at
de kan etterforske og oppklare de sakene som ligger der,
og som man i dag ikke får gjort noe med, fordi det ikke
er penger til å gjøre det.
Øyvind Halleraker (H) [14:35:27]: Fremskrittsparti­
et har i kjent stil gått høyt på banen i denne saken. Proble­
met deres er at de er offensive på begge banehalvdeler
samtidig. Det er ingen god kombinasjon. Kompaniska­
pet med SV i tilknytning til kriminalitetsbekjempelse, og
for den del i tilknytning til personvern, klinger ikke godt
i mine ører. Samtidig har Fremskrittspartiets landsstyre
prøvd seg på kriminalitetsbekjempelse, hvor omfattende
romavlytting og DNA­registrering syns å være mottoet.
Alle instanser innenfor påtalemyndighet og politi ber
om dette verktøyet i sitt arbeid mot alvorlig kriminalitet
og for å trygge hverdagen for folk flest. Arne Johannes­
sen i Politiets Fellesforbund stiller spørsmål ved grunnla­
get og kompetansen ved å overprøve politiets faglige vur­
deringer. Derfor fortsetter jeg litt der Bjørnflaten slapp:
Hvordan kan Fremskrittspartiet sette politiets vurderinger
til side? Og hvorfor mener Fremskrittspartiet og Hoksrud
at partiet er bedre egnet til å se dette enn politiet selv og
kan definere deres behov?
Bård Hoksrud (FrP) [14:36:35]: Heldigvis er det
sånn at vi er politikere. Det betyr at vi som et politisk parti
skal forholde oss både til personvern og til kriminalitets­
bekjempelse. Vi har et ansvar for totaliteten. Fremskritts­
partiet er et parti som foreslår, og som har foreslått, mange
tiltak for å bekjempe kriminalitet. Det viktigste er faktisk
å sørge for at politiet får midler og ressurser sånn at de
kan drive med målrettet innsats mot de kriminelle miljøe­
ne. Forskjellen er at man nå får masse penger til å bruke
på et direktiv og lagring, som man egentlig ikke vet om
vil ha den effekten som representanten Halleraker prøver
seg på.
Fremskrittspartiet har foreslått konkrete tiltak, men det
er altså forskjell på å overvåke alle og det å gå på de målret­
tede gruppene. Jeg tror man får mye bedre kriminalitetsbe­
kjempelse ved å gå på de målrettede gruppene i stedet for
å overvåke alle, som Høyre og Arbeiderpartiet -- som nå
dessverre har blitt «overvåkningskameratene» -- vil gjøre.
Laila Gustavsen (A) [14:37:49]: Jeg står her med en
utskrift fra Aftenposten den 19. mars, som jeg synes er
ganske interessant. Der tar to av representanten Hoksruds
partikollegaer opp hvorfor de mener vi bør implemente­
re datalagringsdirektivet -- for det første nestleder i Frem­
skrittspartiet, leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som
sier at det er åpenbart at kriminalitetsbekjempelsen ram­
mes når teleselskapene kutter lagringstiden. Jeg siterer:
«Og det kan vi ikke være med på. Den dagen
Stortinget skal ta stilling til direktivet kan det ha
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3212 2011

skjedd mye som fører til at Frp må ta en ny vurde­
ring.»
Så fortsetter Hans Frode Kielland Asmyhr -- og jeg
siterer:
«Det er et paradoks at Frp, som tradisjonelt ønsker
å gi politiet alt nødvendig verktøy for å bekjempe kri­
minalitet, nå stiller seg på sidelinjen i denne saken fordi
vi har tatt standpunkt for tidlig. Jeg vil jobbe for at Frp
snur.»
Hvordan vil representanten Hoksrud karakterisere ut­
talelsene fra sine partikollegaer?
Bård Hoksrud (FrP) [14:38:48]: For det første er det
slik at under høringen i transport­ og kommunikasjonsko­
miteen fikk vi ganske klare tilbakemeldinger fra telesel­
skapene om at dette ikke er noe problem. Det blir altså
ikke kortere lagringstid med det nye regelverket. Så dette
er ikke problematisk i det hele tatt.
Men jeg registrerer at den grunnleggende forskjellen
på Arbeiderpartiet og Høyre nå og Fremskrittspartiet, er
at vi ønsker å målrette innsatsen mot risikogruppene, de
gruppene som vi er på jakt etter å ta, mens Arbeiderpartiet
og Høyre heller vil overvåke alle og på den måten kanskje
kunne ta noen. Men jeg tror ikke det er slik at bare man
får nok informasjon, klarer man å ta folk. Jeg tror faktisk
at det kan bli det stikk motsatte. Det så man også i USA
etter 11. september, da man hadde informasjon, men man
klarte ikke bruke informasjonen. Det er frykten min her
også, at man vil få masse informasjon, men man klarer
ikke å målrette, og man vil ikke ha målrettet innsats. Det
er jo det Fremskrittspartiet vil, og det er det Fremskritts­
partiet har fremmet forslag om, nemlig at vi går målrettet
på de gruppene man er ute etter å ta.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Øyvind Halleraker (H) [14:40:07]: Jeg tillater meg
innledningsvis å komme med en liten bemerkning. Jeg
syns nok at betegnelsen «overvåkningskameratene» er like
lite treffende som den betegnelsen man bruker om seg selv,
nemlig «personvernkameratene». Begge deler er litt hult.
For at politiet skal kunne oppklare forbrytelser, er det
faktisk helt avgjørende at det fins bevis som kan vise hvem
gjerningspersonen er. Politiet og påtalemyndigheten har i
mange år kunnet vise hvorfor en rekke forbrytelser ikke
har vært mulig å oppklare, fordi trafikkdata ikke er blitt
lagret.
Representanten Sandberg støttet seg på fagfolk i sin ar­
gumentasjon og i sitt forsøk på logikk her tidligere i dag,
men fagfolkene i påtalemyndigheten og politiet vil altså
ikke Fremskrittspartiet høre på.
Ved avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet sikres
politiet virkemidlene som gjør at alvorlig organisert krimi­
nalitet, omreisende vinningskriminelle, spredning av over­
grepsbilder av barn og terrorisme kan avverges eller opp­
klares mer målrettet og effektivt enn i dag. Det overrasker
oss at det er flere partier som ikke har lagt fram forslag
som bidrar til at politiet kan gjøre dette.
Representanten Solhjell henviser til initiativet fra mind­
retallspartiene -- og for å bruke et vestlandsuttrykk: Det
var vesale greier! Han holdt seg faktisk ikke lenger enn
til da avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet ble lagt
fram. Da gikk man til et massivt angrep på punkter man
i forhandlingsmøtet skulle ha vært for.
I tillegg: Når representanten Sjelmo Nordås fra Sen­
terpartiet henviser til at Høyre ikke ville gå i forhand­
linger med dem, fordi vi ville ha direktivet, er dette di­
rekte galt. Høyre gikk inn i disse forhandlingene med to
hovedpilarer: Punkt 1: Vi ønsket en nasjonal lovgivning
på dette feltet -- alle premissene for dette ble presentert
for begge parter. Punkt 2: Vi ønsket en særlig styrking
av personvernet -- også på andre samfunnsområder. Med
all respekt: Det var lite samlende og konkret, det vi fikk
fra mindretallspartiene. Derfor fortsatte vi forhandlingene
med Arbeiderpartiet.
Avtalen er viktig for alle som ønsker at vernet om
personsensitive opplysninger skal styrkes. Høyre har fått
gjennomslag for en rekke sentrale personvernprinsip­
per -- også på andre samfunnsområder. Det blir nå et grunn­
leggende prinsipp at enhver har rett til innsyn i hvem som
får tilgang til opplysninger om en selv -- kravene til lag­
ring og logging -- altså at bruk av trafikkdata skal kunne
spores. Oppbevaring, tilgang og sletting av lagringsplikti­
ge data blir det langt strengere regler for enn i dag. Fire
ulike utredninger i løpet av de siste ti årene har dokumen­
tert at regelverket inntil nå har vært uklart, uryddig og ulikt
praktisert av de ulike teletilbyderne. Ved at det innføres en
domstolskontroll før data kan utleveres til politiet, og vil­
kår om at data kun skal kunne utleveres ved mistanke om
alvorlig kriminalitet, styrkes denne sikkerheten. Høyre og
Arbeiderpartiet har også forpliktet seg til å styrke Datatil­
synet, slik at kravene i avtalen kan etterprøves. Kombina­
sjonen av disse elementene gir en langt bedre løsning enn
det vi har i dag.
Fremskrittspartiet har altså foreslått at det skal oppret­
tes et nytt DNA­register, hvor opplysninger om alle inn­
vandrere og asylsøkere skal lagres. Dette registeret skal
være direkte søkbart for politiet, uten krav om høye
strafferammer eller den sikkerhetsventilen domstolskon­
troll medfører. Et slikt register vil etter min mening være
langt mer personverninngripende enn at lagringstiden ut­
vides, og medfører ingen målretting av politiets verktøy.
Det må være lov å påpeke den motsatte logikken i denne
diametrale problemstillingen.
Det blir også nevnt at komiteens flertall presser igjen­
nom saken. Det gjør flertallet slett ikke. Fremdriftsplanen
har ligget fast i flere måneder, senest forrige onsdag var
det en «samrøystes» komité som gikk inn for framdriften.
Samtlige partier har ved denne behandlingen hatt mu­
lighet til å framlegge sine helhetlige alternativer til hvor­
dan en nasjonal lagringslov bør utformes. Det overras­
ker meg at muligheten ikke er benyttet. Det tjener verken
personvernet eller kriminalitetsbekjempelsen.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:45:26]: Det har
vært en spennende dag å sitte og følge med på veldig
mange gode og innholdsrike innlegg. Jeg synes det var trist
at man i sluttbehandlingen av saken i komiteene plutse­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3213
2011

lig fikk så voldsomt hastverk, når det kom inn så mange
nye momenter. Et stort mindretall ønsket å bruke mer tid,
både i utenrikskomiteen og i transportkomiteen. Det und­
rer meg at ikke flertallspartiene har litt mer vidsyn og ser
at det er viktig i så store og kompliserte saker -- når noen
partier ønsker å gå grundigere inn i og vurdere de forslag
som kommer, at det ikke blir gitt mulighet til det.
Så er det noe som har vært positivt også i denne run­
den, og det viser en modenhet i norsk EU­ og EØS­debatt.
For siden 1993 og fram til i dag har vi ikke hatt en eneste
debatt der vi har gått skikkelig inn i innholdet i direktive­
ne. Nå har man gjort det og tort å diskutere saken, sakens
betydning og vært for og imot direktivets innhold, uavhen­
gig av avsenderen. Det gjør at vi har en helt ny allianse
her i dag som vi kaller personvernalliansen, med både ja­
folk og nei­folk, og vi er enige om sak.
Noe av det flotte i Høyre, synes jeg, er at det har vært
mange representanter der som har fulgt egen overbevis­
ning og argumentert kraftfullt imot direktivet selv om de
er de mest ihuga ja­folkene vi kjenner til. Jeg nevner f.eks.
Nikolai Astrup, som er en aktiv EU­debattant, og som sit­
ter i Europabevegelsens styre. Det er sunt for norsk EØS­
debatt framover at vi endelig tør å diskutere sakens inn­
hold, uavhengig av om vi er for eller imot norsk EU­med­
lemskap. Jeg vil bare få sagt, på vegne av de mest aktive
nei­partiene, at vi har vært for veldig mange direktiver,
fordi vi synes at direktivet er godt. Det forundrer meg at
mange ja­folk som sitter her i salen, aldri har vært imot ett
eneste direktiv som kommer fra Brussel. Det bør få dem
til å reflektere over om de tør å gå kritisk inn i de sakene
som faktisk kommer.
Det undrer meg ikke at det er dette direktivet som har
skapt den bredeste debatten på tvers av grenser, for per­
sonvernet og retten til privatliv er grunnleggende i samfun­
net. Datalagringsdirektivet vil innebære en betydelig inn­
gripen i innbyggernes personvern. Alle teleselskaper skal
lagre hvem man ringer til, hvor man ringer fra, når man
ringer, hvor lenge man snakker, hvem man sender tekst­
melding til, hvor mottakeren befinner seg, når man er på
Internett, hvor lenge, og hvem man sender en hyggelig
e­post til. Direktivet betyr i praksis at alle de fem millio­
ner innbyggerne i Norge skal bli overvåket når de bruker
telekommunikasjon. Hva hadde blitt sagt hvis vi hadde
foreslått det samme for posten, at alle brev som blir sendt,
skal registreres -- hvem som har sendt dem, og hvem som
mottar dem? Det er en helt utenkelig tanke at man skal
tenke den tanken. Men i forhold til den logikken som Ar­
beiderpartiet og Høyre legger til grunn, burde man også
gjort det. All kommunikasjon mellom folk kan potensielt
avdekke kriminalitet.
Som folkevalgte er vi ombudsmenn, og vi skal hegne
om retten til privatliv, og vi skal til enhver tid stille oss kri­
tiske til statens makt og hvilken makt staten har over den
enkeltes liv. Teknologien gir uante muligheter på mange
samfunnsfelt. Vi som folkevalgte må tørre å styre, vi må
tørre å sette grenser og si at nok er nok, for det vil alltid
være et hensyn at man kan bruke teknologien på nye om­
råder, men at det er noen grunnleggende verdier som vi
ønsker å hegne om, og det er retten til privatliv.
Det at fire statsråder fra Senterpartiet og fire statsråder
fra SV valgte å ta dissens, er jeg svært glad for. På grunn
av dissensen har vi fått denne levende debatten, for det
har blitt en reell debatt. Takk til de statsrådene som valg­
te å ta den tunge beslutningen å bryte ut fra regjeringens
flertall i en så viktig sak. For det har lagt grunnlaget, slik
at vi har fått en reell debatt om direktivets innhold, ikke
bare avsender.
Til slutt: Det er veldig mange av punktene i flertallsav­
talen mellom Arbeiderpartiet og Høyre som er veldig lø­
selig formulert, og som det er vanskelig å se hvordan skal
settes ut i livet, bl.a. i forhold til kryptering. Det forundrer
meg at to tunge seriøse partier velger å trumfe gjennom
diverse tiltak som vi ikke kjenner kostnadene ved, som vi
ikke vet omfanget av og hvor skal ende, uten å ta seg tid
til motforestillingene. Det blir interessant å se hvordan Ar­
beiderpartiet og Høyre i fellesskap skal klare å få flertall
for disse sakene framover og i kommende budsjettbehand­
linger, for nå vet vi ikke hva avtalen egentlig innebærer.
Det er trist at ikke flertallspartiene ga oss muligheten til
en solid og skikkelig behandling i denne saken.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Svein Roald Hansen (A) [14:50:28]: Senterpartiets
statsråder i regjeringen tok dissens i denne saken, og den
dissensen har de partiene som sier nei til å implemente­
re direktivet, tatt inn i sine merknader i innstillingen. Der
står det bl.a.:
«Vi har en prinsipiell motstand mot omfattende lag­
ring av opplysninger om alle borgere, og at tilbyderne
pålegges å lagre data som de ikke selv har saklig behov
for i sin virksomhet.»
Jeg nevnte i mitt innlegg EUs tredje hvitvaskingsdi­
rektiv, som pålegger bankene å overvåke bevegelsene på
kontiene. Hvordan kunne representanten Slagsvold Vedum
og hans parti støtte implementering av det tredje hvit­
vaskingsdirektivet? Så langt jeg kan se, passer den be­
skrivelsen som Senterpartiets statsråder har i sin dissens,
veldig godt på hvitvaskingsdirektivet.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:51:30]: Som min
gode medrepresentant vet veldig godt, er politikkens vesen
slik at man alltid skal finne en balanse med hensyn til hvor
sterke virkemidler man skal sette i verk for å bekjempe
kriminalitet eller andre viktige ting i et samfunn. Vi mener
at når det gjelder datalagringsdirektivet, er de tiltakene vi
setter i verk, så omfattende på så mange områder, at det
ikke er mulig å forsvare det i forhold til den inngripen det
medfører i privatlivets fred. Vi mener at i denne saken er
balansen kommet på feil side, at det er vanskelig å se at
vi skal klare å få så stor effekt av en slik overvåkning at
det er mulig å forsvare det.
Arve Kambe (H) [14:52:23]: Representanten Slags­
vold Vedum er glad for at Senterpartiet tok dissens i denne
saken i regjeringen. Fra Høyres side håper vi at det skjer
hyppigere framover.
Senterpartiet har nå sittet seks år i regjering uten at de
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3214 2011

noen gang har klart å få flertall for å legge ned veto mot
et EU­direktiv. Senterpartiet har alltid hatt et prinsipielt
syn på EU, men et veldig pragmatisk syn på personvernet.
Det ser man veldig godt av de alternativene som Høyre ble
framført. Man sier tre til fem måneders lagringstid, mens
Høyre vil ha seks måneders lagringstid. Senterpartiet øns­
ker mer lagring av IP­adresser, mens vi ønsker seks må­
neder -- og tilsvarende krav i forhold til utlevering. Med
andre ord: Det er ikke snakk om prinsipper, men hvordan
man faktisk skal gjennomføre dette.
Høyre har fått gjennomslag for en betydelig styrking
av personvernet. Vi hevder faktisk at Høyre gjennom
disse forhandlingene med Arbeiderpartiet om datalag­
ringsdirektivet har fått betydelig større gjennomslagskraft
på generelt personvernhensyn enn Senterpartiet har klart
i regjering på seks år.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [14:53:28]: Jeg er
selvfølgelig grunnleggende uenig i de premissene som
representanten Kambe kommer med.
Når det gjelder det at Senterpartiet har et så veldig prag­
matisk forhold til personvernet, vil jeg minne representan­
ten om den regjeringen som han selv var en del av -- ikke
representanten Kambe, men partiet Høyre -- altså regjerin­
gen Borten. De fire partiene som satt i regjering da, inn­
førte offentlighetsloven i en liberal tradisjon. Senterpartiet
var det første partiet som åpnet sine landsmøter i en libe­
ral tradisjon. Hvis man ser på Senterpartiets tradisjon når
det gjelder liberale spørsmål, har vi en lang linje, og noen
av de stolteste øyeblikk var da vi satt sammen med Høyre
i regjeringen Borten. Så det faller på sin egen urimelighet.
Når det gjelder dette direktivet, var det faktisk Høyre
som hadde muligheten til å stå opp for noen grunnleg­
gende verdier og klare å skape et flertall mot direktivet,
men dessverre blir partipisken brukt, slik at de represen­
tantene som har en annen overbevisning enn Kambe, ikke
får stemt etter sin mening.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Knut Arild Hareide (KrF) [14:54:47] (transport­ og
kommunikasjonskomiteens leder): Tenk deg følgende: Du
har en iPhone full av applikasjoner som kontinuerlig og
automatisk kobler seg til Internett hele døgnet, for å opp­
datere deg på vær, sport, nyheter, e­post og andre tjenester.
Det er om lag 300 000 slike telefoner i aktiv bruk i lan­
det allerede. Dersom Norge innfører datalagringsdirekti­
vet, vil absolutt alle disse oppkoblingene, pluss informa­
sjon om hvor man var da disse oppkoblingene fant sted,
bli registrert og lagret. Med andre ord: Den teknologiske
utviklingen vil føre til at datalagringsdirektivet i praksis
gjør det legitimt å overvåke en hele døgnet og lagre opp­
lysningene i minst et halvt år. Det er ikke en behagelig
tanke.
Det var dårlig med iPhoner i Norge i 2006, da data­
lagringsdirektivet ble vedtatt i EU. Om få år kan teknolo­
gien alene ha gjort datalagringsdirektivet ganske uhånd­
terlig og effektene uoversiktlige. Disse betraktningene er
det journalist Frode Bjerkestrand i Bergens Tidende som
kommer med, og Kristelig Folkeparti er enig med ham i
dette.
Kristelig Folkeparti vil stå opp mot ordninger som rok­
ker ved enkeltmenneskers frihet til å kommunisere fritt,
uten å bli overvåket. Datalagringsdirektivet truer person­
vernet og ytringsfriheten. Kanskje tar vi vår frihet og våre
rettigheter for gitt, men vi må aldri glemme de grunn­
leggende rettighetene til hver enkelt borger. Én av dem er
nettopp at samfunnet ikke skal overvåke en uten grunn.
«Overvåking» er et ord som har gått igjen i denne de­
batten. Det er Datatilsynet som sier at datalagringsdirek­
tivet er enda et skritt inn i overvåkingssamfunnet. Kriste­
lig Folkeparti ønsker ikke en utvikling der personvernet
blir ofret på de gode hensikters alter. Derfor sier vi nei
til direktivet, og Kristelig Folkeparti er villig til å bruke
vetoretten i EØS­avtalen om nødvendig.
Det har vært sagt veldig mye forskjellig fra denne ta­
lerstolen i dag som nettopp har gått på hvordan vi skal se
på vetoretten i forhold til EØS­avtalen. Det er veldig vans­
kelig å kunne si at vi har hatt et overforbruk av vetoretten
når det gjelder EØS­avtalen. Den har aldri vært benyttet.
Dette bør så absolutt være en god mulighet til å gjøre det.
Den aller første formuleringen i Høyres prinsippro­
gram, som ble vedtatt i 2008, lyder:
«Høyre vil bygge samfunnet på tillit til enkeltmen­
nesket.»
Et prinsipprogram er selve grunnmuren for partiets po­
litikk, og den første setningen er et postulat som er fun­
damentert i den lange liberalkonservative tradisjonen som
Høyre bekjenner seg til.
Det rådende prinsippet i datalagringsdirektivet er at all
trafikkinformasjon fra alle borgere skal forhåndslagres i
et visst tidsrom. Motivet for dette er å ha ferdiglagret in­
formasjon tilgjengelig om oss borgere i tilfelle vi en eller
annen gang skulle komme til å gjøre noe lovstridig, slik
at informasjonen kan brukes i etterforskning og rettssak.
Det minner ikke om et samfunn som er bygd på «tillit til
enkeltmennesket».
Jeg har til slutt lyst til å si to ting om saksbehandlingen
i komiteen. Det ene er at jeg vil gi en stor ros til saksord­
fører Ingjerd Schou. Selv om vi har vært uenige i sak, er
det blitt lagt ned et imponerende arbeid fra saksordføreren.
Jeg har også lyst til å kommentere flertallet i komiteen.
Det er blitt nevnt hastverk og behov for å sluttføre arbei­
det. Men i absolutt siste runde -- 17 minutter før vi skul­
le avgi vår innstilling -- ble altså avtalen lagt til grunn. Vi
stilte spørsmål. De spørsmålene greide ikke departemen­
tet å besvare på en god måte. Jeg mener det ville vært å
ha større respekt for denne sal om vi hadde tatt oss bedre
tid, gjort et grundig arbeid og kunne fått til en forsvarlig
saksbehandling.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Magne Rommetveit (A) [15:00:02]: Førre tysdag
hadde TV 2­nyheitene eit innslag frå ein pressekonfe­
ranse om datalagringsdirektivet i vandrehallen, rett ved
sida av oss. Representanten Hareide stod da saman med
ein del andre fraksjonsleiarar frå transport­ og kommu­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3215
2011

nikasjonskomiteen, og han presenterte forsamlinga som
personvernalliansen.
Eg vert noko forundra når Hareide så sterkt profile­
rer personvern og samstundes endå sterkare åtvarar mot
dei budsjettmessige kostnadene auka personvern vil inne­
bera. Derfor hadde det vore fint om personvernalliansen
sin frontfigur no kunne klargjera korleis han får dette til
å henga i hop.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Knut Arild Hareide (KrF) [15:00:55]: Eg er glad for
det spørsmålet. Det er ikkje nødvendigvis det å bruke pen­
gar på personvern me er negative til, men me vil gjerne vite
kor mykje det er snakk om. Me fekk altså framlagt ei av­
tale 17 minutt før me skulle gi frå oss innstillinga vår. Og
så får me moglegheit til å stille spørsmål til departemen­
tet: Kor mykje kostar dette? Det einaste me får som svar,
er at det blir svært dyrt. Skal me drive forsvarleg saksbe­
handling på dette? Kva er svært dyrt? Det er det spørs­
målet me stilte oss. Da meinte me det var heilt naturleg
at me hadde teke oss meir tid for å kunne gå nærare inn i
dette, for å få vite kva som ligg bak orda til departementet,
til regjeringa. «Svært dyrt» var altså ikkje ord me kunne
halde oss til. Me ville ha ei forsvarleg saksbehandling.
Anders B. Werp (H) [15:02:06]: Under komiteens hø­
ring var også riksadvokaten til stede. Han redegjorde for
dette og sa at det ikke er tvil om nytteverdien for politiet
når det gjelder dette direktivet. Det finnes ikke adekvate
alternativer, sa han -- videre at det ikke er noe vesentlig
nytt i denne lovendringen, men at man i hovedsak behol­
der det man har. Riksadvokaten understreket at man vil
oppklare færre forbrytelser uten lagring av trafikkdata, og
at man heller ikke får tak i dem som utgjør en organisert
kriminell gruppe.
Så mitt spørsmål til representanten er: Gjør det inntrykk
når riksadvokaten sier det han sier? Eller er det slik at riks­
advokaten tar feil, når vi hører dette bastante innlegget fra
representanten Hareide?
Knut Arild Hareide (KrF) [15:03:13]: I likskap med
representanten Werp lytta eg med interesse til riksadvo­
katen da me hadde høyring i komiteen. Eg synest riksad­
vokaten var ein av dei få som verkeleg evna å sjå denne
saka frå to sider. Sjølv om riksadvokaten konkluderte
med eit ja til datalagringsdirektivet, tok han òg opp dei
problematiske sidene knytte til personvernproblematikken
her.
Det er klart at noko av det som det har vore stilt spørs­
mål ved når det gjeld direktivet, er kva for nytte det har.
Vil dette kunne fange dei store i nettet til politiet? Eller
vil det ikkje? Eg registrerer at her er det enkelte som
er veldig tydelege på at det er nettopp det dette direk­
tivet ikkje vil gjere. Når denne kunnskapen ligg på bor­
det, er det nettopp dei store som vil snike seg unna, og
det er på ein måte dei småkriminelle som i staden blir
tekne.
Susanne Bratli (A) [15:04:30]: Hovedhensikten med
å innføre datalagringsdirektivet er å bekjempe alvorlig kri­
minalitet ved å gi politiet tilgang til et viktig verktøy. Den
verste kriminaliteten vi kan tenke oss, er vel misbruk av
barn -- det gjelder både barnepornografi og annen mis­
bruk av barn. Politiet generelt, og Kripos spesielt, er tyde­
lige på at de trenger tilgang til trafikkdata for å oppklare
saker som omhandler barnepornografi og andre overgrep
mot barn.
I innstillingen står Kristelig Folkeparti sammen med
Fremskrittspartiet, SV og Senterpartiet om et forslag om
å pålegge lagring av IP­adresser i tre uker, noe som i stor
grad er tilfellet allerede i dag, og som ikke er tilstrekkelig.
Kripos' høringssvar gir oss flere eksempler på saker hvor
man ikke har tatt gjerningsmennene i overgrepssaker mot
barn, fordi IP­adressene allerede er slettet. Når vi snakker
med politiet, får vi flere eksempler, bl.a. om en far som er
hallik for sin sju år gamle datter, og som ikke kunne tas,
fordi IP­adressen var slettet.
Hvordan kan Kristelig Folkeparti si at lagring av IP­
adresser i seks måneder -- under de betingelsene som ligger
i forslaget -- er en trussel mot personvernet?
Knut Arild Hareide (KrF) [15:05:38]: Som represen­
tanten Dagfinn Høybråten har gjort greie for tidlegare frå
denne talarstolen, har Kristeleg Folkeparti vore villig til
å vere med på lagring av IP­adresser. Me har vore i god
dialog med partiet Høgre for å få til ei heilskapleg avtale.
Dessverre lykkast me ikkje i det arbeidet.
Men representanten Bratli framhevar nettopp ei utford­
ring knytt til barn. Som representanten Bratli er godt kjend
med, ligg det to utsegner i innstillinga frå transportkomite­
en. Den eine er frå Redd Barna, som peikar på at datalag­
ringsdirektivet ikkje er eit godt verkemiddel. Den andre er
frå barneombodet, som peikar på at ein bør bruke andre
verkemiddel nettopp for å kjempe mot denne typen kri­
minalitet. Kristeleg Folkeparti og personvernalliansen har
valt å lytte til Redd Barna og til barneombodet, for me
trur at det vil kunne gi eit tryggare samfunn.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Per Sandberg (FrP) [15:06:51]: Dessverre må jeg inn­
ledningsvis bruke litt tid på å tilbakevise noen usannheter
som har kommet fram i debatten -- sist fra representan­
ten Halleraker fra Høyre, som fra denne talerstolen påsto
at Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å DNA­teste
og registrere alle opplysninger om innvandrere. Dette er,
med respekt å melde, løgn. Den andre er representanten
Haugli fra Arbeiderpartiet, som påsto at Fremskrittspartiet
skal DNA­teste og registrere alle opplysninger om «første­
og annengenerasjons innvandrere». Med respekt å melde,
dette er løgn.
Representanten Gustavsen siterte undertegnede, og det
var et helt riktig sitat. Men det var på det tidspunk­
tet Arbeiderpartiet, Høyre og politiet brukte det sterkes­
te argumentet i denne debatten, nemlig at alle trafikk­
data ville forsvinne. Da sa jeg på det tidspunktet at
hvis det var en konsekvens, måtte også Fremskrittspar­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3216 2011

tiet gjøre noe for å sikre den tilgangen politiet har i
dag.
Det fører meg over til representanten Werp, som i re­
plikkrunden her påstår at det er ingen endringer, det er
ikke noen vesentlige endringer i forhold til det som er da­
gens lov og praksis når det gjelder å implementere data­
lagringsdirektivet. Da har jeg gått glipp av noe vesentlig,
for hvis denne debatten har denne temperaturen og denne
interessen hos politiet og andre, og det ikke er noen vesent­
lige endringer i forhold til det som er i dag, da skjønner
jeg ikke hvorfor debatten har kommet dit den er.
Men la meg sitere fra Dagens Næringsliv for ikke
lenge siden. Forskjellen er at nå skal altså Høyre og
Arbeiderpartiet
«kreve at mitt teleselskap på statens vegne systematisk
skal registrere hver gang jeg kommuniserer med mine
barn, min ektefelle, mine venner, mine forretningsfor­
bindelser, mine klienter, min lege, mine politiske me­
ningsfeller og samtlige andre jeg kommuniserer med
ved bruk av telefon og epost. Og at registreringen i til­
legg skal omfatte hvor jeg, mine barn og alle de andre
som deltar i kommunikasjonen befant seg da det skjed­
de -- slik at de akkumulerte registreringene over tid
danner grunnlag for et kart over alle mine nettverk,
forbindelser og fysiske bevegelser.»
Det er det nye. Og for Fremskrittspartiet er det slik at
fravær av overvåking er velferd. Jeg er tilfreds med at jus­
tisministeren i en replikkrunde tidligere i dag erkjente at
fagfolk innenfor informatikk har rett i at datalagringsdi­
rektivet er et overvåkingsdirektiv som på sikt vil bli utnyt­
tet i alle mulige andre sammenhenger, slik som vi ser i en­
kelte andre EU­land som har implementert direktivet, der
mange andre offentlige institusjoner også får innsyn. Det
er også den erfaringen vi har i Norge med den type register.
Jeg tror at det er utrolig mange her som er i ferd med
å bygge seg en voldsom fallhøyde, deriblant politiet, for
når politiet har gått så høyt på banen og Arbeiderpartiet
og Høyre har hoppet etter, har de brukt det sterke argu­
mentet at nå skal man stoppe terrorvirksomhet og knek­
ke organisert kriminalitet. Jeg synes jeg ser for meg resul­
tatene framover når så ikke er tilfellet. Det finnes rett og
slett ingen dokumentasjon på at implementering av data­
lagringsdirektivet reduserer kriminaliteten eller terrorvirk­
somheten. Terror er i ferd med å gi et helt annet bilde,
der man ikke kommuniserer lenger. Organisert kriminali­
tet er i ferd med å ta en helt annen retning, der man knyt­
ter kontakter på en helt annen måte over landegrenser og
med forskjellige organisasjoner. Datalagringsdirektivet er
gått ut på dato når det gjelder det som det var tenkt for i
2006.
Flere har nevnt teknologi. La meg få lov til å si: Jeg har
uheldigvis to kommunikasjonsverktøy. Ingen av disse fan­
tes i 2006. I dag er det en million mennesker i Norge som
har den type kommunikasjon. Man blir punktmarkert ved
å ha den type kommunikasjonsverktøy. Og Høyre fikk et
tilbud fra de andre partiene om å gjennomføre de person­
verntiltak man ønsket seg. De fikk også tilbud om å være
med på å utvide lagring av IP­adresser. Høyre sa nei takk,
og jeg forstår dessverre ikke hvorfor.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at uttrykket
«løgn» er et uparlamentarisk utrykk.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:12:10]: Først
vil jeg si at jeg synes denne debatten er god og opplyst.
Jeg er enig med representanten Slagsvold Vedum i at det
har vært interessant å høre ulike vurderinger. Det er fra
tid til annen også forfriskende at koalisjonslinjene går litt
på ulikt vis. Denne saken er grundig belyst. Jeg mener
det er viktig å kunne ha en slik debatt, der vi som er for
dette direktivet, ikke anklages for å være mot personvern,
og de som er imot direktivet, ikke blir anklaget for å være
imot kriminalitetsbekjempelse. Vi går faktisk inn i debat­
ten fordi vi mener at det er hensiktsmessig å ha det ene
eller andre standpunktet for et bedre samfunn. Det bør
vi unne hverandre. Jeg mener at dette som Stortinget nå
skal stemme over i dag, er et godt kompromiss som har
funnet en avtale som forener de to hensynene godt, og
flertallsinnstillingen stiller jeg meg helt bak.
Vi har hørt en del interessante påstander i debatten.
Jeg går ut fra at barneombudet og Redd Barna merker seg
representanten Hoksruds varme omfavnelse, og at de vil
bruke det senere, når Fremskrittspartiet sier at dette er in­
stanser som vet mer om kriminalitet enn alle de politieta­
tene vi har i Norge. Det er et interessant synspunkt. Når
det gjelder hans referanser til Stasi, KGB og andre over­
våkningsregimer fra kommunisttiden, vil jeg si at EU er jo
antitesen av de organene. EU er en samling av 27 demo­
kratiske land som har laget dette direktivet, gjennomført
det gjennom utallige runder i Ministerrådet og Europapar­
lamentet, og det er nå til gjennomføring og implemente­
ring i landene. Så den parallellen mener jeg rett og slett
ikke holder vann.
Så vil jeg si til representanten Sandberg, med all re­
spekt: Representanten sier at med dette direktivet vil sta­
ten vite om alle hans samtaler, med barn, forretningsfor­
bindelse osv. Svaret på det er jo nei. Staten vil ikke vite
det. Politiet vil kunne vite det hvis representanten Sand­
berg er mistenkt for forbrytelser som har en strafferamme
på inntil fire år, hvilket vi får håpe ikke er tilfellet. Der­
med kan vi være trygge på at den type samtaler, den type
kontakter, ikke kommer andre, uvedkommende, for øre.
Når det så gjelder referansene som er gjort til andre
europeiske land, må vi iallfall være presise. Det er riktig
at gjennomføring av direktivet her har vært mer kompli­
sert enn det har vært for mange andre direktiver. Men jeg
synes det hører med til sammenhengen at når man viser til
Sverige, er det et bredt flertall i Riksdagen for å gjennom­
føre det. Det er en spesiell prosedyre i den svenske riksda­
gen som gjør at et lite mindretall -- og det er vel Sverige­
demokraterna -- har kunnet blokkere gjennomføringen,
hvilket kommer til å sette Sverige i traktatsbruddssituasjon
i forhold til EU. Tilsvarende gjelder også for Tyskland.
Så har det vært spørsmål om evaluering: Kan ikke vi
vente til EU har evaluert dette direktivet?
Jeg er helt sikker på at hvis Norge skulle ha noen inn­
flytelse på dette direktivets videre utvikling, for dette er
lovgivning som kan være i bevegelse, så har vi større mu­
lighet til det ved å slutte oss til og i hvert fall bruke den
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3217
2011

minimale tilgangen vi har som EØS­medlem fremfor å
stå helt på utsiden og ikke ha noen innflytelse. Direkti­
vet er vedtatt og kommer til å være gjennom en fase med
oppdatering og evaluering. Da vil jeg si til representanten
Hareide -- han hadde et klokt innlegg og viste til Bjerke­
strand, som har skrevet om at datalagringsdirektivet kan
bli uhåndterlig i den nåværende form -- at ja, det kan skje
med den teknologiske utviklingen. Men da er det et fel­
les europeisk anliggende å videreutvikle regelverket for å
ivareta de hensyn det er ment å ivareta, nemlig at politiet
kan bruke dette for å operere effektivt for vår sikkerhet i
dataens tidsalder.
Et hovedargument etter mitt syn for at det er riktig for
Norge å gå inn i dette direktivet, som, som sagt, er vedtatt
av 27 av våre mest nærstående land i Europa, og som våre
to EØS­partnere Island og Liechtenstein er for å innføre,
det er å unngå en situasjon hvor 30 land i Europa samar­
beider om kriminalitetsbekjempelse -- minus ett. Det er å
unngå en situasjon hvor vi på dette området i kriminali­
tetsmiljøene, som er raske til å tilpasse seg, vil si at Norge
er et sikrere tilholdssted enn andre land -- kortere lagrings­
tid, dårligere muligheter for politiet til å etterforske. Det
har gjort inntrykk på meg å høre fra Kripos osv. at de har
måttet avslå henvendelser fra kollegaer i Europa i etter­
forskningen av alvorlig kriminalitet, fordi vi i dag ikke har
muligheten til å stille på samme nivå som de andre. Det
får vi med dette direktivet, med den enigheten som er i
Stortinget, samtidig som vi faktisk får en opprydding og
skjerping på personvernområdet på en lang rekke områder
som vil kunne gi oss alle en nødvendig grad av trygghet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [15:17:17]: Bare en liten
kommentar til utenriksministerens innlegg: Jeg vil si at det
høres relativt naivt ut å si at vi vil ha påvirkningsmulighet
på evalueringen, når evalueringen nå finner sted og blir
framlagt i midten av april. Jeg tror vel ikke at vi har spesielt
mye innflytelse i så henseende. Men det var ikke dette jeg
skulle spørre om. Jeg skulle derimot spørre: Hvis det mot
formodning skulle bli et flertall for utsettelse av samtykke
i Stortinget i dag, hvilke konsekvenser tror utenriksminis­
teren dette kan få for Norge? Tror utenriksministeren at
bruk av reservasjonsretten vil få konsekvenser for Norge?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:18:06]: Jeg
er enig i at vi ikke kan påvirke evalueringen noe særlig
fram til april. Men jeg tror at i et fremtidig scenario vil
vi, ved å ha vedtatt direktivet, være med på den prosessen
som faglig skal vurdere en oppfølging i 2015, 2017, 2019
og 2025 i tiden som kommer.
Når det gjelder utsettelse av samtykke, forholder jeg
meg til at denne saken er grundig vurdert, grundig belyst,
og at det ligger en grundig innstilling til grunn. Så jeg
mener at Stortinget, som jo er suverent når det gjelder å
ta sin beslutning, har et godt grunnlag for å beslutte.
Reservasjonsretten er også grundig omtalt. Dette er et
forhold som ligger i EØS­avtalen. Jeg er tilhenger av at det
skal ligge i EØS­avtalen. Jeg synes representanten Han­
sen hadde en veldig god gjennomgang av prinsipielle sider
rundt det spørsmålet. Der er også avtalen klar på at det
skal kunne treffes mottiltak. Jeg mener at det er en sak
for seg. Det mest alvorlige, slik jeg ser det, er at vi ville
fått en situasjon hvor Norge, som ett av 30 land, stilte seg
utenfor et politisamarbeid, med svekket mulighet til å et­
terforske og oppklare alvorlig kriminalitet på tvers av lan­
degrensene. Det mener jeg er mer alvorlig enn de følgene
som ville være rent rettslig av reservasjonen.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [15:19:20]: Datalagrings­
direktivet er, som vi alle vet, under evaluering, og resul­
tatet av den evalueringen kan bli en revidering. Også EUs
bredere personvernregelverk, som er implementert i Norge
gjennom personopplysningsloven, er gjeldende i Norge,
og det er under revidering. I saken om datalagringsdi­
rektivet har regjeringspartiet Arbeiderpartiet ikke kunnet
søke støtte fra sine regjeringspartnere, SV og Senterpar­
tiet, men har måttet gå til Stortinget og søke flertall her.
Vil da utenriksministeren sørge for at Stortinget, og spe­
sielt Stortingets europautvalg, får regjeringens innspill til
disse evaluerings­ og revideringsprosessene på et så tid­
lig stadium at det er mulig for Stortinget også å påvirke
norske posisjoner?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:20:04]: Hvis
jeg forsto spørsmålet knyttet til evalueringen av denne type
regelverk som vi her snakker om, så må svaret på det være
at det må vi bestrebe oss på, og at den dialogen vi har i
Europautvalget, gir mulighet til å komme såpass tidlig at
vi kan få Stortingets syn med oss på en inkluderende måte.
Det må vi bestrebe oss på.
Hallgeir H. Langeland (SV) [15:20:36]: Datalag­
ringsdirektivet kan havarera i EU. Det er nok òg utanriks­
ministeren klar over. Det eg lurer litt på i forhold til det
reint prinsipielle -- dette med EØS­avtalen, som utanriks­
ministeren sterkt forsvarer -- er: Kjem aldri Arbeidarpar­
tiet til å kunna seia nei nokon gong til det som kjem frå
Brussel? Kan ein nokon gong sjå for seg at det er mogleg?
No har me postdirektivet som kjem, der det ser ut til at
det kan bli stor motstand. Er det sånn at Arbeidarpartiet
er immunt mot å seia nei til det som kjem frå EU? Det var
det eine spørsmålet.
Så er det sånn at SV er eigentleg litt glad for Wiki­
Leaks, for der har det leke ut at den regjeringa som Støre er
utanriksminister i, er ganske farleg og radikal, ikkje minst
sett frå den amerikanske ambassaden sin ståstad. Til det
prinsipielle då: Er det ikkje sånn at no når me skal lagra
meir, vil det vera fare for at det kjem lekkasjar som ikkje
nødvendigvis SV og Arbeidarpartiet vil ha?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:21:44]: Ar­
beiderpartiet er ikke immune mot å si nei. Arbeiderpartiet
ledet en regjering som forhandlet fram EØS­avtalen med
denne reservasjonsretten, som er en absolutt forutsetning
for en slik avtale -- at man har muligheten for å si nei.
Når vi sier ja til dette direktivet, så er det fordi vi er
for. Da vi sa ja til tjenestedirektivet, var det fordi vi var
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3218 2011

for. Her har vi skilt lag, men det må vi kunne respekte­
re hverandre for. Det er helt opplagt, og jeg mener igjen
representanten Svein Roald Hansen ga eksempler på om­
råder hvor vi kan komme i en situasjon hvor vi anser at det
er helt nødvendig. Jeg kommer da helt til å støtte det. Det
er overhodet ikke noen prinsipiell motstand mot det -- la
meg si snarere tvert imot.
Så trenger man nå ikke lekkasjer for å fastslå at vi har
en radikal regjering som fører en radikal politikk på mange
områder, inklusiv utenriksområdet. Jeg er ikke begeistret
for WikiLeaks, men jeg mener altså at når det gjelder den
type informasjon som representanten Langeland jo har fa­
siten til, behøver han ikke lese amerikanske dokumenter
for å vite hva som er svaret.
Geir Pollestad (Sp) [15:22:54]: Det skjer fra tid til
annen at Stortinget har det travelt når man behandler saker.
Det kan f.eks. være at man i desember skal behandle
pensjonssaker som skal tre i kraft 1. januar. Man kan ha
samferdselssaker der det er en kontrakt som skal signeres
innen en gitt dato. I forrige periode hadde vi heimfallssa­
ken, der det var en provisorisk anordning som sto i fare
for å løpe ut, og Stortinget var samlet i september for å
behandle dette for at opposisjonen skulle få den tiden som
man trengte.
Når det gjelder datalagringsdirektivet, står det jo i av­
talen at det skal tre i kraft senest 1. april 2012, og for å
få på plass politiregisterloven samtidig, snakker vi tidligst
om sen høst. Da står man igjen med hensynet til Høy­
res landsmøte som den eneste grunnen til at vi behandler
saken i dag. Utenriksministeren er opptatt av en opplyst
debatt. Mener utenriksministeren at debatten ville ha blitt
mer opplyst hvis vi hadde visst utfallet av EUs evaluering
før vi debatterte saken i Stortinget?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:23:59]: Jeg
ønsker ikke å kommentere hvilken timeplan Stortinget her
har brukt for å komme til enighet. Hvis det er en sak som
har vært grundig debattert i lang tid, så er det denne. Vi
er allerede langt, langt på overtid i forhold til når vi skulle
ha gjennomført dette direktivet.
Jeg mener igjen at diskusjonen om EUs evaluering
foregår på basis av at den evalueringen vil endre hele for­
utsetningen for direktivet. Vi har ikke informasjon som
skulle tilsi det. Det kommer til å være en evaluering som
går på hvordan direktivet har virket, og komme med en
del forslag. Gjennomføringen av evalueringens anbefalin­
ger kan ligge både ett og to år fram i tid, så det er alltid
både i EU og i norsk kontekst mulighet for å peke på noe
som kunne ha gitt mer informasjon neste måned, neste år,
i en sak. Derfor mener jeg at vi i dag har et godt grunnlag
for å vedta en god innstilling, og så er vi i større inngrep
til å ta del i den debatten, faglig og politisk, som kommer
til å følge dette området i mange, mange år fremover.
Knut Arild Hareide (KrF) [15:25:05]: Eg er glad for
at ein i Arbeidarpartiet ikkje er immun mot å bruke veto­
retten i EØS­avtalen. Eg er òg sikker på at utanriksminis­
teren er klar over det som står i innstillinga frå utanriks­
komiteen, der Arbeidarpartiet og Høgre antydar at norsk
EØS­veto berre gjeld for forhold der Noreg har særinter­
esse. Det er ei tolking av EØS­avtalen som ikkje Kristeleg
Folkeparti er kjent med, at det finst restriksjonar på kva vi
kan leggje ned veto på i forhold til EØS­avtalen. Derfor
ber eg om at utanriksministeren bekreftar Kristeleg Folke­
parti sin måte å sjå på EØS­avtalen på. Det er Stortinget
som fullt og heilt bestemmer kva for lover ein legg ned
eventuelle veto til, og det er ikkje noko krav om at Noreg
eventuelt skal ha særinteresse.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [15:26:07]: Med
forbehold om at jeg ikke har fulgt diskusjonen internt i ko­
miteen mellom Høyre og Arbeiderpartiet, vil jeg for det
første si at Arbeiderpartiet har befunnet seg meget vel med
Kristelig Folkeparti i forståelsen av reservasjonsretten helt
siden 1992, 1993, 1994, 1995 som en premiss for denne
avtalen. Hvis jeg skal begi meg ut på en tolkning, vil jeg
anta at begrepet «særinteresse» er et uttrykk for at Norge
på et kritisk område har en interesse som skiller seg fra
det direktivet som foreligger, som andre land har vedtatt,
og hvis det er en slik situasjon, må vi anta at det er Norge
mot de 27. Det mener jeg kan karakteriseres som en sær­
interesse. Men det skal ikke forstås, slik jeg ser det, slik
som vi ofte bruker ordet «særinteresse» i norsk debatt,
nemlig at det er en marginal sak, en som er på utsiden av
den brede vei, så å si. Det må være slik at det er en sak
som har tungtveiende betydning for Norge, og hvor det er
grunn til å tro gjennom en behandlingsprosess at det som
27 land som står oss nær, er blitt enige om, ikke kan passe
for oss. Derfor må vi ha den retten.
Presidenten: Replikkordskifte er dermed omme.
Martin Kolberg (A) [15:27:30]: Det er blitt sagt, og
derfor begynner jeg med å si at det er en selvsagt ting at
vi som nå går inn for at datalagringsdirektivet skal vedtas
her i dag, ikke gjør det fordi EU ber om det. Jeg sier det
fordi det er blitt sagt i det alminnelige politiske ordskiftet.
Vi gjør det rett og slett fordi vi har behov for det, og fordi
vi mener det er riktig å innføre det.
Representanten Svein Roald Hansen var jo også inne
på prosessene rundt direktivene. Det vi har gjort her nå
på en god måte, er jo å tilpasse dette direktivet til de na­
sjonale behov som vi har. Vi har gjort det på en slik måte
at vi har klart å balansere to helt vesentlige forhold. Det
ene er personvernet, som veldig mange i denne debatten
helt riktig og naturlig har snakket om, og å implemente­
re direktivet i norsk lovgivning på en slik måte at vi får
en lovgivning som gir politiet det nødvendige lovmessige
grunnlag for å bruke disse trafikkdataene til å oppklare
alvorlig kriminalitet.
Jeg vil framheve én side ved dette som jeg tror det er
all mulig grunn for Stortinget til å ha oppmerksomhet på,
og det er at akkurat dette, akkurat denne gode balansen,
og det at vi gir mulighet for å oppklare kriminalitet, er
jo en viktig forutsetning for det jeg vil kalle for et godt,
demokratisk samfunn.
Som mange har vært inne på i debatten på en reflektert
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3219
2011

måte, både de som er tilhengere av, og de som er motstan­
dere av direktivet, er at per definisjon, helt prinsipielt, er
ethvert angrep på personvernet knyttet til et politimessig
inngrep -- altså, hvis politiet skal gjøre noe, er det, per de­
finisjon, et inngrep på personvernet. På den annen side har
vi selvfølgelig den situasjonen som vårt demokrati bygger
på, at det er landets nasjonalforsamling som nettopp skal
gi politimyndigheten fullmakt til å gå inn på personmes­
sige forhold for nettopp å oppklare kriminalitet som er til
skade for samfunnet. Det er den balansen som denne dis­
kusjonen handler om. Det er selvfølgelig slik at når vi gir
politiet en slik myndighet, skal denne myndigheten være
strengt regulert, slik at vi nettopp makter å ivareta den per­
sonlige integritet og personvernet. Derfor sier vi i denne
avtalen som vi inviterer Stortinget til å vedta senere i dag,
at vi nettopp bare skal samle inn og behandle disse data­
ene når det er nødvendig, og at de ikke benyttes til andre
formål enn det de er samlet inn for.
Vi må også være oppmerksom på at dette har vært gjort
siden midten av 1990­tallet, at denne type etterforskning
har vært brukt siden midten av 1990­tallet. Jeg har ikke
hørt at noen prinsipielt har protestert mot det og sagt at
denne politimetoden ikke skal brukes. Jeg har ikke hørt
noen i denne sal eller andre steder som har sagt det. Det
er altså ikke noe nytt prinsipp i så måte som Stortinget in­
viteres til å vedta i dag. Det har tvert imot vist seg at tra­
fikkdataene er av stor betydning for kriminalitetsbekjem­
pelsen, som mange allerede har vært inne på. Det er jo
det at vi skal legge til rette for og lovregulere dette som
er vårt formål med den avtalen som vi nå har med Høyre,
og som vi inviterer Stortinget til å vedta.
Det skulle være unødvendig å si det, men jeg føler
behov for å si det, fordi det fra mange hold har blitt skapt
inntrykk av -- ikke i denne sal og ikke i denne debatt, men
i det lange ordskiftet -- at dette er et forsøk på å gå inn på
innholdet i kommunikasjonen. Det skulle være unødven­
dig å si det, men jeg vil si det: Det er selvsagt ikke riktig.
Det handler ikke om det, og ethvert forsøk på å gi inn­
trykk av det er å føre debatten ut på ville veier og villede
befolkningen, hvis man hevder det.
Så er det det å si, som flere har vært inne på, at vi har
hatt en stor høringsrunde, og mange har uttalt seg. Utta­
lelsene går i forskjellige retninger. Det er riktig, det. Men
hele det apparatet som har med oppklaring av kriminalitet
å gjøre, er helt entydig. De sier at lagring av trafikkda­
ta er en viktig forutsetning for at man skal kunne greie å
håndtere den nye teknologiske utviklingen. Det Stortinget
selvfølgelig må forholde seg til, er -- nå som alltid -- det
som justisministeren sa på en veldig god måte, nemlig å
understreke betydningen av at vi må følge med lovmessig
på hvordan samfunnet utvikler seg. Det har alle lovgivende
myndigheter i demokratiske samfunn gjort gjennom histo­
rien. Dette er ikke noe annet enn det. Samfunnet er jo al­
lerede slik på det punkt at det er gjennomdigitalisert. Bare
se på vår egen virksomhet her i huset og alle andre steder,
og så skulle ikke vi ha en lovgivning som er mest mulig
oppdatert i forhold til de utfordringene som kriminalite­
ten nå representerer på det området! Det forstår jeg ikke.
Jeg forstår ikke det. Jeg vil også si at når det i forlengel­
sen av det sies at dette er en form for overvåkning, som på
en måte iallfall er spissen på en del av opposisjonspartie­
nes kritikk av dette, spesielt fra Fremskrittspartiet, vil jeg
si, mindre fra de andre, men særlig fra Fremskrittsparti­
et -- det framheves med tyngde og høy stemme fra denne
talerstol, jeg forstår ikke at man kan si det -- er det lagt
inn alle de lovreguleringer og sperringer som tenkes kan,
nettopp for at det ikke skal være overvåkning. Det er jo
ikke slik at politiet har adgang til vedkommendes trafikk­
data uten videre. Nei, det skal til domstolen etter strenge
bestemmelser, og det skal handle om minst fire års straf­
feramme, så det må være en meget alvorlig forbrytelse.
Så tillater seriøse partier seg å kalle det for overvåkning.
Det mener jeg -- for å ha sagt det, jeg håper det ikke er i
strid med din liste, president -- ikke er seriøst, for det er
det rett og slett ikke. Det er ikke seriøst.
Representanten Hoksrud ble utfordret flere ganger til
å si hvorfor de stiller seg utenfor alle de vurderinger som
påtalemyndighet og politi har gjort. Han henviser til pen­
ger, plutselig. Det påkaller det politiske smil, vil jeg si -- det
politiske smil, vil jeg si. Jeg vil legge til at vi altså ikke
hører noen prinsipielle innvendinger mot bruken av dette,
men man påstår at det er overvåkning og klarer altså ikke å
følge med i den teknologiske utviklingen. Det er det Frem­
skrittspartiet har stått her og sagt i denne debatten. Da vet
vi det. Vi vet hvor de da plasserer seg, og vi får ta hensyn
til det på den måten vi kan, men iallfall er det selvfølgelig
ikke en argumentasjon som er holdbar.
Til slutt vil jeg si at det vi har sett gjennom denne de­
batten, som er en essensiell side ved den, som er understre­
ket, men som jeg også vil understreke, er at opposisjons­
partiene i denne saken ikke har et alternativ. Det vises til
at det har blitt tatt et større initiativ. Det vi bare kan kon­
statere, er at det gjenspeiles i hvert fall ikke i innstillin­
gen. Det som er opposisjonspartienes forslag, for å si det
sånn, som ikke er et forslag, er rett og slett at det skal være
som det er. Vi som representerer flertallet i denne salen
i denne sammenheng, bør ikke stille oss spørsmålet, men
de bør stille seg spørsmålet, nemlig: Er det en trygghet
for personvernet og rettssikkerheten at det er som det er?
Nei, selvsagt ikke. Det er den absolutt dårligste løsnin­
gen. Også av den grunn er det med god trygghet og god
politisk ro at jeg tungt anbefaler forslaget.
Erna Solberg (H) [15:37:54]: Ny teknologi gir mange
av oss store gleder i hverdagen, men den skaper også
store, nye utfordringer, bl.a. fordi den skaper nye arena­
er for kriminalitet, den skaper andre og mer moderne ut­
fordringer for politiet, som skal etterforske kriminaliteten,
og den store mengden av data og kommunikasjon skaper
personvernutfordringer når vi samler det.
Jeg har lyst til å si at det er en ting som gleder meg mer
enn noe annet i salen i dag, og det er at vi har fått noen som
nå kaller seg personvernalliansen. Vi har lett etter allian­
separtnere i flere år i denne salen for å bedre personvernet
på mange områder. Det gleder meg hvis det er sånn at per­
sonvern nå er et viktig stikkord i behandlingen av mange
andre saker, for da har vi kanskje flere alliansepartnere å
spille på fremover.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3220 2011

Vårt utgangspunkt i denne saken har vært forsøket på
å veie behovet for å gi politiet virkemidler som gjør at de
kan etterforske grov kriminalitet, at overgripere kan stop­
pes ved at de etterforskes og finnes, og at ofre kan opp­
leve at sakene deres blir behandlet, mot det faktum at når
man samler så mye data som ligger inne her, så utfordrer
det mye av personvernproblematikken, som gjennomgås
ved alle ulike typer direktiv.
Derfor har ikke Høyre i utgangspunktet sagt ja til data­
lagringsdirektivet slik EU foreslo det. Vårt utgangspunkt
var å diskutere hvilken balanse vi trenger mellom person­
vernsikringen og det vi tillater å lagre, for å se om vi kunne
finne en løsning på de to spørsmålene. Det mener vi at vi
har funnet. Derfor kunne vi gå og snakke med de fem som
i dag sier nei til dette, og si at vi var villig til å forhand­
le om datalagringsdirektivet med dem hvis vi ikke fant
frem til en løsning med Arbeiderpartiet som var tilfreds­
stillende for oss. Det er ikke sånn at vi brøt forhandlinge­
ne. Nei, det var faktisk sånn at vi fikk beskjed om at man
ikke kunne forhandle to veier. Vi respekterte det og holdt
åpent at vi kunne komme tilbake hvis vi ikke klarte å finne
denne balansen med Arbeiderpartiet i de forhandlingene
vi hadde. Derfor er det ikke utgangspunktet til Høyre at vi
skal nå direktivet til EU. Utgangspunktet er å være sikre
på at vi har et godt nok rammeverk rundt behandlingen av
disse dataene til at vi kan tillate at de lagres.
Noen viktige utfordringer er det. Vi vet f.eks. at sno­
king er et problem -- snoking i den form at i nesten alle
registre vi har hatt og har, er det uvedkommende ansat­
te som leter i og finner opplysninger. Det hender årlig at
mennesker sies opp i helsevesenet fordi de har snoket i
opplysninger. Derfor har det vært viktig for oss å lage en
sikker og god ramme rundt dette. Vi mener at vi med de
tekniske tingene vi har gjort, knyttet til hvordan lagringen
skal være, og ved å gi Datatilsynet kryptering, har sikret
at det ikke er mulig å snoke.
I tillegg har vi opplevd å få gjennomslag for et viktig
prinsipp som vi ikke har fått gjennomslag for før når vi
har behandlet de enkelte registrene her i Stortinget, nemlig
prinsippet om at i personvernsammenheng skal vi ha plikt
til å logge hvem som er inne i registeret, og vi skal ha rett
til innsyn i loggen om egne data. Det er et stort gjennom­
slag for oss, for vi har forsøkt å få det til i helseregistrene
og fått nei fra dagens regjering -- alle partiene, også de
som er i personvernalliansen, har sagt nei til dette. Nå skal
vi altså ha et system både for Nav og for helseregistrene,
som gjør det mulig for deg å være den viktigste kontrollø­
ren av hvordan dine data behandles. Det er en sak vi har
slåss for lenge, og som vi opplever å få gjennomslag for
nå.
Derfor mener vi at vi har fått til et bedret personvern
gjennom de løsningene vi har her. Så mener jeg det er re­
levant å si at også kriminalitetsbekjempelse er personvern.
Det er ikke bare jeg som sier det. Det er konsekvensen
av den eneste dommen som er fattet ved Den europeiske
menneskerettighetsdomstol om dette, nemlig den som er
fattet mot Finland. Det dreier seg om en gutts rett til å få
ut lagrede opplysninger som berører hans personvern, og
få vite hvem som står bak. Det er faktisk mange som hev­
der at personvern bare er det å passe på de opplysninge­
ne som er der, og ikke å lagre dem, men det er også den
enkeltes rett til å kunne sørge for at folk blir dømt for og
få fjernet opplysninger, som er en del av dette -- og det er
en viktig del av det vi kan få til nå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Karin S. Woldseth (FrP) [15:43:16]: «Utvidet om­
fang av gamle og nye former for registrering kan represen­
tere en fare for personvern og ytringsfrihet», sier Høyre
i sitt prinsipprogram -- noe Fremskrittspartiet støtter fullt
og helt. Derfor forstår jeg ikke hvorfor ikke Høyre kunne
vente. Jeg vil gjerne høre representanten Solberg forkla­
re oss: Hvorfor dette hastverket, når også Høyre vet at det
foregår en evaluering, og særlig fordi en evaluering kan­
skje vil komme til å endre direktivet? Kanskje vil straffe­
rammen bli satt ned? Hva vet vi? Så kan representanten
Solberg forklare meg: Hvorfor dette hastverket?
Erna Solberg (H) [15:44:08]: Høyres prinsipprogram
er veldig bra. Flere burde lese det. Jeg var også leder av
den komiteen som lagde det, så jeg kjenner det ganske
godt.
Vi har nettopp ivaretatt personvernet gjennom de for­
slagene vi har fått til i samarbeid med Arbeiderpartiet,
fordi vi har sikret disse dataene mye bedre. Vi har sør­
get for at innsynet blir mindre, og vi har sørget for at det
skal en domstolsbehandling til for at politiet kan se på det.
Derfor mener jeg at vi har oppfylt vårt prinsipprogram og
de diskusjonene vi hadde forut for det prinsipprogrammet,
gjennom å ta på alvor personvernutfordringene knyttet til
dette.
Vårt utgangspunkt har vært hva slags nasjonalt regel­
verk vi mener at vi trenger -- ikke EUs datalagringsdirektiv.
Da har vi altså endt opp med den summen av krav som vi
stilte for å gå inn i forhandlinger -- enten med de fem som
nå ikke går inn for det, eller med Arbeiderpartiet. Da er
det faktisk også uavhengig av EUs evaluering. Vi har nå
åpnet for at vi kan endre på ting etter at EUs evaluering
og revidering er ferdig, men det tar tid.
Bård Vegar Solhjell (SV) [15:45:21]: Det er jo ikkje
copyright på omgrep, men sidan George Orwell har vore
nemnd her før i dag: Lat oss prøve å avgrense mengda av
nytale, vil eg føreslå. SV kan kalle seg eit oljeparti fordi vi
særleg er opptekne av oljepolitikk. Ein kan seie at person­
vernet er det same som å kjempe mot kriminalitet fordi ein
vernar personar mot kriminalitet. Det neste kan kanskje
vere at brannvern er personvern fordi ein vernar personar
mot brann, osv. Eg trur kanskje Høgre ville stå seg på å
seie at dei nedprioriterte dette omsynet. Ein har leitt etter
den personvernalliansen veldig lenge, og når han endeleg
er her, vil dei jo ikkje vere med. Då kan ikkje den drifta
sitje så utruleg høgt oppe i kroppen, i alle fall.
Mitt spørsmål til Erna Solberg er ganske enkelt: Ein
kunne tenkje seg at ein søkte etter meir kunnskap og bruk­
te sjansen til å la partidemokratiet verke for Høgre sin
del, med ei ganske kort utsetjing. Det kunne ha sørgt for
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3221
2011

begge delar. Kva er det Høgre fryktar ved ei utsetjing av
vedtaket i dag?
Erna Solberg (H) [15:46:23]: Høyre frykter ingen­
ting ved en utsettelse, men Høyre har tatt et standpunkt.
Høyre var det eneste partiet som ikke hadde et standpunkt
før saken kom til Stortinget. Høyre var det eneste partiet
som ikke hadde bestemt seg før vi så hva regjeringen fore­
slo. Høyre er det eneste partiet som systematisk har jobbet
med hvordan vi kan sørge for at personvernet blir bedre
med det forslaget som kommer, og som systematisk har
gått gjennom hva vi trenger av nasjonal lovgivning for å
sikre det. Høyre har altså trukket en konklusjon. Vi er det
eneste partiet som ikke hadde trukket en konklusjon før
noen som helst implementeringsforslag fra regjeringen var
på bordet. Det har alle de andre partiene gjort her. Vi har
gjort den prosessen som jeg tror flere skulle ha gjort, og vi
var altså klare til å fatte en beslutning knyttet til dette, en
beslutning som jeg mener legger stor vekt på personver­
net og kriminalitetsforebygging. Så er det altså ikke bare
jeg som mener at det å bekjempe kriminalitet også har en
personvernside ved seg, f.eks. det å kunne få tilgang til, å
kunne få sanert og ødelagt data som ligger om en, eller å
kunne gi ofrene beskyttelse og domfellelse av overgripere.
Trine Skei Grande (V) [15:47:36]: Jeg er nok, sam­
men med Solhjell, fascinert over den orwellske nytale.
Ikke siden Orwell skrev boka si, har man vel opplevd en
sånn nytale, der plutselig det å lagre personopplysninger
til folk blir personvern. Jeg er helt oppriktig -- fra innerst
i mitt hjerte -- lei meg for at Høyre går bort fra den klas­
siske, liberale posisjonen og den borgerlige posisjonen der
man skal beskytte enkeltindividet, og at det faktisk er et
poeng i seg sjøl. Men i stedet velger Høyre å gå inn i over­
våkingsalliansen sammen med partisekretærer fra Arbei­
derpartiet -- og de har god tradisjon for å ha god peiling
på hva de snakker om på dette feltet. Det viste de også
fra talerstolen i dag. Men spørsmålet mitt er: Når man har
inngått en avtale med Arbeiderpartiet, hvor mange brudd
på den avtalen -- at ting ikke er teknisk gjennomførbart,
at ting ikke er økonomisk gjennomførbart, og at ting ikke
er mulig å få til framdrift på -- skal til for at Høyre skal
bakke og snu?
Erna Solberg (H) [15:48:43]: Jeg mener at de som
virkelig forsøker å skremme folk, er de som kontinuer­
lig forsøker å kalle passiv lagring av data som skal dom­
stolbehandles, som overvåking, som DDR­tilstander eller
andre ting. Det er ikke det. Dette er data som ikke vil være
tilgjengelig for noen andre før det har foregått en krimi­
nell handling, som altså en domstol skal åpne for. Derfor
mener jeg at vi har fått til et godt rammeverk, som skal til
for å sikre dette av personvernhensyn. Så vet jeg at vi og
Venstre er uenige om noen ting, f.eks. at de gjennomsla­
gene vi nå har fått, er prinsipper som Venstre stemte imot
i salen her tidligere. Plikten til logging og retten til innsyn
i logg er et personvernkrav som Venstre aldri har stilt seg
bak. Det synes jeg alltid at har vært trist, for jeg tror at
hver enkelt av oss er den beste garantisten for å passe på
at ingen snoker i dataene våre. Det har Venstre ikke villet
gi.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Arne Sortevik (FrP) [15:50:03]: Før jeg begynner på
det jeg egentlig hadde tenkt å si, har jeg et par små innspill.
Det som er gledelig med debatten her i dag, er jo at vi
får et sterkt fokus på personvernet i Norge. Det som også
er gledelig, er at vi får fokus på kriminalitetsbekjempelse.
Men bakgrunnen for denne saken er jo et EU­direktiv -- og
det er en bedrøvelig bakgrunn og et lite egnet grunnlag for
å diskutere både personvern og kriminalitetsbekjempelse.
Jeg tror det kan være nyttig å minne om at formålet
med EUs direktiv har endret seg -- faktisk -- to ganger un­
derveis. De endringene har fått lite fokus i debatten, føler
jeg. Det ene er jo at det begynte som tiltak for å bekjempe
internasjonal terrorisme. Så gikk til det til kriminalitets­
bekjempelse, og innen tiltak for å bekjempe kriminalitet
har det faktisk endret seg fra «nødvendig» til «nyttig» -- på
utenlandsk fra «necessary» til «useful». Det har ganske
stor betydning, ikke minst for dem som i etterkant av et
bedrøvelig vedtak her senere i dag ønsker å forfølge denne
saken til Den europeiske menneskerettighetsdomstol.
Så har jeg lyst til å referere veldig kort fra en kronikk i
Aftenposten torsdag 8. april i fjor -- datoen var ikke tilfel­
dig -- under temaet: frihet -- vårt nye knapphetsgode. Kro­
nikken er skrevet av Georg Apenes, som både har greie på
datatilsyn og også har vært til stede i denne salen i mange
år. Jeg tillater meg å sitere kort fra slutten, i siste avsnitt:
«I vår norske fellesskapsmodell må personvern fort­
satt ta sitt utgangspunkt i den enkeltes styringsrett over
seg selv og opplysningene om seg selv. Det følger av
myndige menneskers selvforståelse at de ønsker å bli
betraktet som nettopp det, som myndige, ansvarlige og
tillitsverdige. Dette må forutsette at de innrømmes rett
til å ha noe for seg selv, ha hemmeligheter, være uiakt­
tatt, og respektert for sine valg og sine preferanser i den
private sfære de ønsker å forme seg selv og sitt eget.»
Et av de viktige prinsippene som snus i denne saken,
er uskyldspresumpsjonen. Vi går fra å undersøke krimina­
litet der det er mistanke, til å registrere data og bevegel­
ser om kommunikasjon hos hele landets befolkning. Det
er -- til representanten Kolberg -- en ganske vesentlig og
dramatisk endring. Derfor er det, etter det vi ser, slik at
avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre om innføring av
datalagringsdirektivet fører oss et skritt mot politistaten.
Det er ikke overraskende at Arbeiderpartiet ønsker mer
statlig styring og kontroll, men det er både overraskende
og skuffende at Høyre lar personvernet gå på salg.
Høyre velger å være redningspart for Arbeiderpartiets
ja til datalagringsdirektivet. Partiet Høyre ynder å fremstå
som forkjemper mot økt byråkrati. Høyres forlik med Ar­
beiderpartiet forutsetter etablering av et ekstra byråkrati og
prosedyrer på områder man skulle tro at Høyre som parti
ville være svært skeptisk til. Betydelige deler av Høyre er
jo også det, selv om de altså sannsynligvis kommer til å
stemme for dette direktivet senere i dag.
Fordi Høyre nettopp selger personvernet på salg, pak­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3222 2011

kes avtalen inn i politisk nytale. Datalagringsdirektivet
svekker personvernet. Høyres leder sier at avtalen styr­
ker personvernet, og at avtalen ivaretar personvernet på en
bedre måte enn i dag.
Det beste bidraget ville være å sørge for at mer data om
oss alle ikke skal lagres. Men med avtalen er det jo nett­
opp datalagringsdirektivets rammer for datalagring som
blir vedtatt. Lagringstiden er redusert gjennom avtalen,
men lagring av en voldsom mengde data om alle landets
innbyggere vil skje.
Datalagringsdirektivet svekker fortsatt personvernet.
Fremskrittspartiet sier som Datatilsynet: Innsamling av
«så mange data om folk i Norge» -- et sitat fra lederen i
Høyre -- innebærer overvåking av Norges befolkning.
Det har vært en del snakk om partipisk i denne saken.
Men det er ikke partipisken som medfører at datalagrings­
direktivet blir vedtatt. Det er EUs politiske pisk som sørger
for at de EU­tro partiene Arbeiderpartiet og Høyre banker
datalagringsdirektivet gjennom med stor hast.
Vi leste i forrige uke at Norge er nest mest lydige EU­
land, Norge har innført 1 774 av 1 777 EU­direktiver. Det
kan man isolert sett si mye om, men i denne sammen­
heng er det viktig nettopp å peke på at et så viktig direk­
tiv som datalagringsdirektivet ikke er noe man bør banke
gjennom.
Om pensjoner og om klima er det inngått brede forlik i
Stortinget. Personvernet er langt viktigere, men her presser
Arbeiderpartiet og Høyre gjennom en innføring som alle
de andre partiene i Stortinget er imot. Det gir meg anled­
ning til å takke både SV, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti
og Venstre for et godt og konstruktivt samarbeid i arbei­
det mot datalagringsdirektivet. Det viser to ting, at politisk
samarbeid ikke kjenner partiideologiske grenser i saker
man faktisk finner ut at man står sammen om, og det viser
også at det politiske arbeidet mot datalagringsdirektivet
går gjennom hele den politiske skala.
Denne saken haster slett ikke. EU har selv ikke imple­
mentert direktivet i alle land eller på samme måte i de land
som har innført det. EU selv erkjenner at det må endres.
EU har også varslet en revisjon av EUs personvernlov og
at det arbeidet er satt i gang, og det sies at man er opptatt
av å styrke personvernet.
Vår personvernkommisjon, altså den norske, avga
tidlig i 2009 sin innstilling om personvernet i Norge.
Kommisjonen ga faktisk en egen uttalelse nettopp om
datalagringsdirektivet i sin innstilling. Den har person­
vernalliansen tatt inn i innstillingen. Jeg håper det er
mange som vil bla frem til den og se hva det står. Jeg
nevner et par sitater:
«Vi mener at datalagringsdirektivet setter både per­
sonvernet og ytringsfriheten på prøve.»
Og sitat igjen:
«Etter kommisjonens oppfatning vil innføring av di­
rektivet kunne svekke opplevelsen av privatliv og privat
kommunikasjon.»
Andre enn meg har pekt på hastemomentet i komiteen.
Det som er spesielt i denne saken -- jeg har iallfall ikke
opplevd det i den tiden jeg har vært her -- er at vi får så
tydelig melding fra fagdepartementet om at konsekvense­
ne ikke kan redegjøres for i detalj, men at de blir omfat­
tende når det gjelder kostnader og faktisk også svært ut­
fordrende å gjennomføre. Jeg er spent på om fagstatsråden
kan klargjøre det litt mer i sitt innlegg. Det ble ikke tid for
komiteen til å finne ut av hva de klare uttalelsene egent­
lig innebærer, også kostnadsmessig. Jeg går ut fra at det
ikke forholder seg slik at kostnadene er de to avtalepart­
nerne lite interessert i, for de har ikke tenkt å følge opp
den delen av avtalen. Da ville det virkelig være grunnlag
for å si at personvernet går på billigsalg.
Norge trenger ikke EUs datalagringsdirektiv. Norge
trenger ikke mer overvåkning av sine borgere. Norge tren­
ger styrking av personvernet. Norge trenger mer effektiv
innsats mot terror og organisert kriminalitet. Det kan og
bør gjøres uten datalagringsdirektivet. Arbeiderpartiet og
Høyre svikter i denne viktige nasjonale saken personvernet
i Norge når de velger å la EU styre.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Anders B. Werp (H) [16:00:21]: Fra politiet, påtale­
myndigheten og Politiets sikkerhetstjeneste er budskapet
krystallklart. De sier entydig at de vil oppklare og avdek­
ke færre alvorlige forbrytelser enn i dag, dersom forslaget
i denne saken ikke vedtas. Dette er i seg selv svært tan­
kevekkende, og det understreker både alvoret i saken og
konsekvensene av det veivalget vi skal ta.
Høyre trekker ikke politiets budskap om den store nyt­
teverdien i tvil. Samtidig må dette naturligvis veies opp
mot de motforestillinger saken reiser. Her står hensynet til
personvernet i fremste rekke. Dette er kryssende hensyn,
og jeg er stolt over å representere et parti som virkelig har
brukt tid på å gå i dybden i nettopp dette spørsmålet.
For Høyre er ikke vårt standpunkt basert på hensikts­
messighet eller en ensidig aksept av politiets argumenter.
Det er basert på en grundig avveining mellom mange og
motstridende interesser, hvor hensynet til personvern også
har veid svært tungt.
Den europeiske menneskerettighetsdomstol slår i kla­
gesaken K.U. mot Finland i 2008 fast at myndighetene har
en forpliktelse til å sørge for mekanismer som gjør det
mulig å identifisere og straffeforfølge personer som kren­
ker andres liv, helbred og retten til privatliv. Denne avgjø­
relsen ble gitt med henvisning til Den europeiske men­
neskerettskonvensjon artikkel 8, som omhandler retten til
privatliv. Kriminalitetsbekjempelse blir i dette perspektivet
altså også en del av personvernet.
Teknologien gir oss mange muligheter og fordeler,
samtidig som den også åpner opp nye arenaer for alvorlig
kriminalitet.
Høyre vil ikke etablere etterforskningsfrie rom, samti­
dig som de kriminelles verktøy og kraft øker i det samme
rommet. Uten en balansert lovregulering vil det etableres
et slikt lovløst vakuum. Fire ulike offentlige utredninger
har da også i løpet av de siste ti årene pekt på nettopp dette,
og dokumentert at regelverket inntil nå har vært uklart,
uryddig og ulikt praktisert av ulike ekomtilbydere.
Politiet opplever ofte at trafikkdata er slettet når de tar
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3223
2011

kontakt med tilbyderne. Da hjelper det dessverre ikke med
aldri så gode etterforskere eller mange tusen politifolk.
Når elektroniske bevis er slettet hos leverandørene, er de
borte for alltid.
Flere innlegg har berørt at det for et par uker siden var
en koordinert politiaksjon i en rekke land, hvor personer
som hadde spredt overgrepsbilder av barn på Internett, ble
arrestert. Barn ble reddet fra overgrep. I Norge ble ingen
arrestert. Det finnes dessverre flere slike eksempler.
Dette eksempelet viser også den internasjonale dimen­
sjonen i politiets arbeid. Organisert kriminalitet øker i om­
fang, den blir bedre organisert, grensesprengende, både
geografisk og teknologisk, og den blir mer kynisk. For at
politiet i Norge og i utlandet skal kunne møte dette, må
verktøyene være tilpasset virkeligheten.
Så hevdes det at det er lett for kriminelle å omgå og
unngå at trafikkdata kan brukes mot dem. Da må det jo
være tankevekkende for de representantene som bygger
mye av sin argumentasjon på nettopp det argumentet, at
politiet har grundig dokumentasjon for en lang, lang rekke
saker helt til i dag hvor trafikkdata har vært avgjørende
for oppklaringen.
Et helt sentralt spørsmål er om det finnes alternative
verktøy for politiets kriminalitetsbekjempelse. Her er jeg
enig med riksadvokaten, som er svært tydelig på at det
ikke finnes alternativer. Tvert imot peker riksadvokaten
på at det raskt vil komme krav om mer inngripende po­
litimetoder ved neste korsvei dersom vi ikke lovregulerer
lagring og tilgang på trafikkdata nå. Dette kommer ikke
som krav fra politiet, mener riksadvokaten, men fra sam­
funnet, politikere eller media, som opplever at utryggheten
og lovløsheten trenger seg på.
Dessverre viser denne saken hvor sørgelig presis riks­
advokatens analyse er. Vi trenger bare å lese Fremskritts­
partiets forslag om økt politiovervåkning og deres tidlige­
re forslag om DNA­testing i et stort antall utlendingssaker
for å forstå hva riksadvokaten tenker på.
Politiet har brukt trafikkdata i kampen mot alvorlig kri­
minalitet i over 15 år. Avtalen mellom Høyre og Arbei­
derpartiet sikrer at disse dataene på en balansert måte blir
tilgjengelig også for framtiden.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:05:44]: Eg
vil begynna med å seia som fleire andre: Dette har vore
ein nyttig og opplysande debatt, ei god framføring av ulike
syn. Eg meiner framleis etter denne debatten så langt at
det er grunn til å spørja, som Datatilsynet: Kor langt er vi
eigentleg villige til å gå i overvaking av den enkelte av oss?
Effekten er ikkje påvist, tvert imot svært omdiskutert.
Datalagringsdirektivet er av mange oppfatta som ei
krenking av den enkelte innbyggjar sitt personvern. Nyt­
ten står ikkje i forhold til verken omfanget av det som skal
lagrast, eller belastninga det kan bli for den enkelte.
Kvifor er innføringa av datalagringsdirektivet ei svek­
king av personvernet? Svaret er så enkelt som at det blir
lagra meir data av fleire aktørar og over lengre tid saman­
likna med i dag. Det kan ikkje kallast ei styrking av per­
sonvernet. Direktivet inneber ein kraftig auke i registre­
ring av kommunikasjonen vår. Eit banalt eksempel er at
dersom vi hadde bedt ein person ta oppstilling utanfor den
grøne postkassa, ikkje for å opna breva, men for å regis­
trera kva for brev som kom, og òg eventuelt kva for nokre
som vart sende, ville det bli oppfatta som ei krenking av
personvernet, ikkje som ei styrking.
I innstillinga blir det frå fleirtalet si side påstått at til­
bydarane i dag lagrar utan lovheimel. Det må eg kommen­
tera. Datatilsynet har avdekt enkelte lovbrot. Dei fleste
tilbydarane er vande med å handtera personopplysningar.
Dei gjer sitt ytste for å følgja lova. Ein kan ikkje fram­
stille ekombransjen som notoriske lovbrytarar som lagrar
data utan heimel. Resonnementet om at fordi tilbydarane
er lovbrytarar, får politiet tilgang til data i dag, og dersom
ein skjerpar tilsynet, vil politiet få mindre data, derfor må
vi innføra direktivet, er etter mitt syn heilt uakseptabelt.
Ein slik premiss for å innføra direktivet blir heilt feil.
Forkjemparane for lagring har heile tida argumentert
for at det i framtida vil bli mindre data, og at ein difor
må implementera dette direktivet. Det er ein påstand eg
vil tilbakevisa. Trenden er at tilbydar av tenester og nye
typar abonnement fører til behov for tilbydarane for å måla
og kontrollera trafikkmengda. Det blir meir data i fram­
tida, ikkje mindre. Det er ingen indikasjonar i dag på at
det behovet tilbydarane har for å lagra informasjon om
sluttbrukarane sin bruk av elektronisk kommunikasjon, vil
opphøyra.
Så har politiet sin tilgang til trafikkdata sjølvsagt vore
ei viktig sak i debatten i dag både for motstandarar og til­
hengarar. Lat meg seia at eg meiner at politiet skal få til­
gang og vil få tilgang til data òg i framtida utan direktivet.
Eg deler ynsket om å få oppklart alvorlege kriminalsaker.
Eg ser òg at politiet burde hatt tilgang til enkelte data som
ikkje er så personsensitive, f.eks. IP­adresse, og som dei
ofte ikkje får i dag fordi dei er sletta så tidleg. Ein må
kunna sjå på korleis ein skal handtera dette utan å innføra
direktivet.
Det som er det store dilemmaet med datalagringsdirek­
tivet, er jo at det er ei pakkeløysing. Ein får ikkje gjort ei
god nok vurdering av kva som er nødvendig, og kva for
data som er mindre nødvendige for politiet.
Det er heilt nødvendig med eit alternativ til datalag­
ringsdirektivet. Det er ikkje fyrst og fremst av omsyn til
politiet, men av omsyn til samfunnet. Det må då innebera
eit nasjonalt lovverk der politiet kan få tilgang, slik som i
dag, der vi beheld sletteplikta, der vi ser nærmare på dette
med IP­adresser, som altså er lite personsensitive, men
nødvendige for politiet. Der har òg Datatilsynet gjeve ut­
trykk for at dei er med på ei endring. Og så må dagens
tilgangsreglar uansett skjerpast. Det som det står i inn­
stillinga om rettsleg avgjerd, om domstolsavgjerd, altså ei
innskjerping i forhold til dagens situasjon, er bra.
Så er både «Skrik»­saka, Orderud­saka og Nokas­saka
her nemnde som eksempel på oppklaringar, og nemnde
som eksempel i ei framtid der politiet ikkje har nødven­
dig tilgang til data. Det meiner eg altså at politiet framleis
skal ha.
Så har kostnader vorte eit tema, ikkje fordi kostnader
er det viktige her. Det viktige med direktivet er person­
vernet. Men lat oss vera klare over at det norske folk er
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3224 2011

langt framme når det gjeld å ta i bruk ny teknologi og
innovative tenester. Vi har eit stort mangfald av tilbydarar
og tenester. Vi har eit godt tilbod til gode prisar. Dersom
ein skal innføra direktivet, bør ein ha tenkt på kva konse­
kvensar det vil ha for dei aktørane som faktisk må utføra
lagring -- kva kostnader det vil påføra tilbydarane. Analy­
seselskapet Teleplan har rekna ut kostnaden for å innføra
direktivet til mellom 200 og 260 mill. norske kroner over
ein femårsperiode, og det er utan krav til kryptering. Kven
er det som skal betala desse meirkostnadene?
Når det gjeld status i EU og EU si evaluering, har
Sverige, Tyskland og Romania ikkje implementert direk­
tivet. Siste nytt er då Tsjekkia, som fleire har vore inne på.
Tsjekkisk forfatningsdomstol underkjende direktivet. Det
er altså tydelegvis eit direktiv som òg er kontroversielt i
EU.
EU­kommisjonen held på med ei evaluering av direk­
tivet. Denne har late venta på seg. Utsetjinga kjem av at
kommisjonen slit med å få inn tal frå medlemslanda som
viser at direktivet nyttar. Dei klarer ikkje å dokumentera
dette. Dei hadde fastsett ein dato, 15. september. Så har
vi høyrt fleire andre datoar. Den siste no er, seier rykta,
18. april. Men førebelse signal frå EU­kommisjonen om
denne evalueringa er at omsynet til personvernet må ba­
lanserast betre, at ein må sjå nærmare på formålet og kven
som skal ha tilgang, at ein må sjå på kva data som er nød­
vendige, og vurdera konkrete alternativ til datalagring. Ei
harmonisering av lagringstid er nødvendig. Kommisjonen
har òg varsla ein revisjon av direktivet. Både den venta eva­
lueringa og den varsla revisjonen tilseier at ein bør venta
med å innføra dette direktivet i norsk rett.
No har fleirtalet i innstillinga føreslått ei evaluering
som skal leggjast fram for Stortinget. Då skulle ein kan­
skje tru at verknaden av direktivet, altså om direktivet er
eit verktøy i kampen mot kriminalitet, var eit element i
denne evalueringa. Men det er det altså ikkje frå fleirtalet
i denne salen, sjølv om det altså er eit eige tema i EU.
Når land som Tyskland utset implementering av direktivet,
meiner eg det er grunn til å tenkja seg om. Noreg treng
ikkje innføra eit direktiv som dette så lenge andre store og
viktige medlemsland i EU vegrar seg.
Eg må seia heilt til slutt: Det har vore framme fleire
gonger at det å be om innsyn i kva som blir lagra om den
enkelte av oss, er noko nytt per i dag. Det er sagt ifrå
Høgre. Det er faktisk slik at det enkelte individet kan be
tilbydaren sin om innsyn -- gjera avtale om det -- i kva
slags data som blir lagra. Det er ikkje noko nytt i denne
avtalen.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [16:16:17]: Som statsrå­
den var inne på, er kostnader blitt et tema. Også mindre­
tallet går i sine merknader inn for en rekke innstramnin­
ger med hensyn til lagring og tilgang på trafikkdata, bl.a.
innføring av strenge regler for datakryptering.
Jeg har merket meg at til tross for at lovproposisjonen
nettopp tar høyde for ulike lagringsløsninger med ulikt
sikkerhetsnivå, og at det skal utarbeides en egen kostnads­
modell for beregning av fordeling mellom ekomtilbyder­
ne og justismyndighetene, skriver samferdselsministeren i
sitt brev til transportkomiteen datert 29. mars:
«Dersom det innføres strengere krav til sikkerhet,
bør staten dekke kostnaden til dette.»
Derfor blir mitt spørsmål til samferdselsministeren:
Hva mener ministeren at mindretallets forslag vil koste
med tanke på at staten skal dekke kostnadene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:17:12]: Eg
må få lov til å seia at eg svarte på tolv spørsmål på rekord­
tid, dei vart innleverte måndag ettermiddag/kveld, og, som
det vart sagt her, oversende til Stortinget neste morgon.
Det er heilt klart at kven som til slutt skal dekkja kost­
nadene og kor omfattande dei blir, må bli gjenstand for
ein eigen diskusjon. Det er mitt personlege syn at når
ein pålegg tilbydarane kanskje til dels omfattande kostna­
der -- her er altså 236 tilbydarar, her er mange små, her er
nokre store, og her verserer store tal -- med det føremålet at
politiet skal ha tilgang til desse data, er det urimeleg at det
er små og store tilbydarar som skal bera desse kostnadene.
Her er det så langt ulik praksis å visa til i ulike land.
Ingjerd Schou (H) [16:18:26]: Det hadde vel ikke vært
helt urimelig om statsråden hadde regnet på det som stats­
rådens eget parti har lagt fram som førsteforslag, men la
nå det ligge nå.
Statsråden har vært opptatt av at vi skulle ha en nasjonal
lovgivning innenfor dette området. For å si det litt uparla­
mentarisk: Det har jeg ikke sett snurten av. Jeg vet at stats­
råden har vært opptatt av både personvern og virkemidler
i kriminalitetsbekjempelsen, og jeg kan absolutt anbefale
en felles pakke. Jeg ser at statsråden enten ikke har villet
eller ikke har ønsket å få til den pakken i egen regjering,
men ser at pakken nå ligger klar i Stortinget. Da gjenstår
det for meg å reflektere over at det som står igjen hos
statsråden, er motstanden mot EU og et direktiv derfra.
Jeg tillater meg nok en gang å spørre statsråden hvor
det ble av dette nasjonale alternativet til en nasjonal
lovgivning.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:19:24]: Det
ville nok vera veldig spesielt dersom eg på eigen kjøl sette
i gang ei utgreiing i Samferdselsdepartementet om eit al­
ternativ når fleirtalet i regjeringa hadde sendt eit forslag
over til Stortinget med ei tilråding om korleis denne saka
skulle handterast.
Så har eg likevel drista meg til å koma med nokre punkt
for korleis eg meiner eit slikt nasjonalt forlik kunne sjå
ut, ei nasjonal lovgjeving. Det har òg det som i dag er eit
mindretal, etter det eg skjøner, ført samtaler med nettopp
Høgre om.
Det ville for det fyrste innebera at politiet får tilgang
slik som dei har i dag, for det andre at dei òg får tilgang
til IP­adresser som i dag blir sletta fort, og for det tredje
at sletteplikta blir utsett. Dei tre elementa i seg sjølve ville
bety at politiet framleis, som i dag, har moglegheit til å
følgja opp ulike saker.
Eg må berre seia at i dei rundane som eg har vore med
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3225
2011

i, i dei møta eg har vore på, har det ikkje vore direkti­
vet som har vore politiet sitt ynske nr. 1. Det har vore eit
lovverk som tek vare på at dei har tilgang til ulike data.
Ingjerd Schou (H) [16:21:01]: På det tidspunktet hvor
statsråden lanserte den nasjonale lovgivningen, hadde ikke
regjeringen lagt fram sitt syn, så det var full anledning
for statsråden til å synliggjøre hva som var det nasjonale
direktivet.
Men jeg følger opp på et annet område. En rekke pa­
sientorganisasjoner, Datatilsynet og Legeforeningen har
rettet krass kritikk mot regjeringen for å ha vedtatt lov­
endringer som innebærer alvorlige brudd på personvernet
og taushetsplikten i helsetjenesten. Senterpartiet hevder å
være imot datalagringsdirektivet av personvernhensyn og
vil derfor ikke gi politiet innsyn i trafikkdata. Hva er da
begrunnelsen for at Senterpartiet ikke vil lagre informa­
sjon om hvem du har ringt når, mens det er greit å lagre
og spre informasjon om dine psykiske problemer og andre
helseopplysninger?
Statsråden har også vært statsråd innenfor dette om­
rådet tidligere, så jeg imøteser en begrunnelse.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:21:58]: Lat
meg understreka ein gong til at eg meiner det er viktig for
oppklaring av kriminalitet å gje politiet tilgang til data,
òg utover det dei får i dag, med utsett sletteplikt og med
tilgang til IP­adresser.
Så synest eg at nettopp når det gjeld helseregister og
ulike pasientorganisasjonar og deira interesser, fortel det
til fulle kor forsiktig ein må vera i høve til lagring av sen­
sitive personopplysningar. Her er det jo ein utvida kom­
munikasjon basert på lagring av opplysningar om den en­
kelte av oss lokalt og sentralt, ikkje minst i helseregistra.
Lat dei vera ei påminning om at vi tenkjer oss veldig nøye
om før vi innfører noko vi ikkje veit konsekvensane av.
Håkon Haugli (A) [16:23:22]: Jeg vil følge opp der re­
presentanten Ingjerd Schou slapp. Dette nasjonale alterna­
tivet som Senterpartiet har tatt til orde for, har vi ikke sett
noe til. Det eneste den såkalte personvernalliansen presen­
terer her i dag, er et nei, en begrunnelse og et utsettelses­
forslag. Det er interessant at statsråden i sitt innlegg inn­
rømmer at det er behov for lengre lagring av IP­adresser.
Så det er altså ikke prinsippet om lovpålagt lagring som
er problemet.
Jeg forstår at statsråden ikke på egen kjøl kan fremme
et alternativt forslag. Men jeg vil spørre henne: Hva ten­
ker hun om at heller ingen andre gjør det -- at ikke per­
sonvernalliansen fremmer et alternativt forslag? Kan hun
som ansvarlig statsråd kort skissere hvordan et nasjonalt
alternativ rent prinsipielt vil skille seg fra det lovforslaget
vi skal votere over senere i dag?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:24:18]: For
det fyrste skjønar eg veldig godt det mindretalet som i
dag argumenterer for ei utsetjing -- med den rushinga som
denne saka fekk i sluttfasen, og ikkje minst sett i lys av at
evalueringa av EU sitt eige direktiv har vorte utsett fleire
gonger. Det er jo òg nettopp grunngjevinga for eit nasjo­
nalt lovverk på dette feltet, framfor det å no seia ja til eit
direktiv som vi ikkje veit konsekvensane av. Vi veit at det
er omdiskutert på fleire område. Vi veit at eit land som
Tyskland ikkje såg nytta av å ha direktivet, og har teke
det ut igjen. Eit nasjonalt lovverk på dette området, der
vi veit kor grensene går, er noko heilt anna enn å seia ja
til eit direktiv der evalueringa ikkje leidde fram. Det skal
reviderast.
Bård Hoksrud (FrP) [16:25:36]: Jeg representerer et
parti som er glad i konkurranse, og trodde at Høyre, som
part i avtalen med Arbeiderpartiet, også var glad i konkur­
ranse. Jeg registrerer i svarbrevet fra statsråden at man er
bekymret for konkurransesituasjonen for en del av selska­
pene. Det er nå over 200 selskaper som leverer disse tje­
nestene. Kan statsråden si noe om hvor store konsekven­
ser det kan få, og om dette vil bety at kundene og folk
flest vil få et dårligere teletilbud med implementering av
datalagringsdirektivet?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [16:26:11]: Det
som kjenneteiknar situasjonen i Noreg, er at vi har mange
små og mange store tilbydarar -- vi har faktisk 236 til
saman. Det er veldig mykje vi ikkje veit på dette tidspunk­
tet. Vi veit f.eks. ikkje kor mykje kryptering som her blir
lagd til grunn. Difor har det òg vore veldig vanskeleg å
kunna seia noko om kostnadene. Vi har spurt Telenor. Vi
veit at dei åleine reknar med at den lagringa som no er fø­
reslått, kan bety 100 mill. kr ekstra for dei. Vi veit at med
omfattande kryptering kan det dreia seg om fleire hundre
millionar kroner i tillegg, men der kjenner vi ikkje gren­
sene. Og då ser vi at dette kan ha store verknader for små
og store tilbydarar, og eigentleg for konkurransen.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Thor Lillehovde (A) [16:27:44]: For oss som er opp­
tatt av både kriminalitetsbekjempelse og personvern, er det
godt at vi nå har et flertall på Stortinget som sikrer innfø­
ring av datalagringsdirektivet. For, som flere allerede har
vært inne på, er ikke et ja til datalagringsdirektivet et valg
mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern -- det er
ja takk til begge deler.
Datalagringsdirektivet handler om å gi politiet de red­
skaper og metoder som de trenger for å kunne forebyg­
ge og oppklare alvorlig kriminalitet som vold, voldtekt og
overgrep. Dette er kriminalitet som griper inn i enkelt­
individers liv, som ofte gir store ettervirkninger for ofre­
ne. Direktivet handler også om å skape et rammeverk for
når det skal gis innsyn i lagrede data og når disse dataene
skal kunne brukes. Implementering av direktivet i norsk
rett er en regulering av tilgangen til de dataene som vi vet
at teletilbyderne allerede lagrer. Det er et steg fram for
personvernet, ikke et steg tilbake, slik enkelte har hevdet.
Datalagringsdirektivet er et svar på en kriminalitetsut­
vikling i endring. Dette må bekjempes med moderne tek­
nologi, en teknologi som også gir nye utfordringer, både
når det gjelder politiets adgang til å sikre bevis, og når det
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3226 2011

gjelder enkeltindividets privatliv. Kritikken mot datalag­
ringsdirektivet har gått på at direktivet svekker enkeltin­
dividets rettigheter. Dette mener jeg er å snu problemstil­
lingen på hodet. For uten datalagring vil enkeltindividet i
gitte tilfeller fratas muligheten til å få saken sin oppklart,
fordi politiet ikke vil ha tilgang på avgjørende informasjon.
Dette er en problemstilling jeg vil utfordre motstanderne
av direktivet på: Hva med ofrene for alvorlig kriminalitet?
Vi kjenner alle til eksempler på at mangel på lagring
av data har ført til at overgrep ikke har blitt oppklart. Jeg
vil nevne et kjent eksempel fra i mars i år. Da avslørte Eu­
ropol et barnepornonettverk der de identifiserte 34 nors­
ke IP­adresser, altså internettadresser, til 34 datamaskiner
i Norge. Da Kripos ville ha innsyn i adressene, viste det
seg at de allerede var slettet hos norske nettverkstilbydere
fordi de ikke har lov til å lagre adressene lenger enn i tre
uker. Med kjennskap til disse adressene kunne norsk poli­
ti ha fanget opp den fysiske adressen der det sitter perso­
ner som deltar i spredningen av barneporno og i det pedo­
file nettverket. Med datalagringsdirektivet på plass ville
lagringstiden for IP­adresser ha vært noe lengre, og disse
kunne blitt avslørt, og framtidige overgrep hadde da blitt
avverget.
Fremskrittspartiet har uttalt at de er opptatt av å finne
en annen løsning enn EUs datalagringsdirektiv. Jeg vil
sitere Hoksrud fra Nationen 18. juni i 2010:
«Vi ønsker en løsning som kan sikre at politiet får
gjøre jobben sin. Men vi ønsker ikke å gi politiet carte
blanche.»
Til Hoksrud og Fremskrittspartiet vil jeg da si følgende:
Det er nettopp dette vi nå gjør. Vår løsning sikrer at po­
litiet får gjort jobben sin, samtidig som vi stiller krav til
når politiet skal få tilgang til dataene. Vi gir på ingen måte
politiet en blankofullmakt til å hente ut lagrede data. Vi
sier derimot at personvernet er så viktig at for at politiet
skal få tilgang til dataene, skal det være snakk om alvor­
lig kriminalitet, og det er domstolen som skal avgjøre om
politiet gis tilgang i den konkrete saken. Dette er begrens­
ninger som gjør at det ikke er grunn til å frykte et såkalt
overvåkningssamfunn, som enkelte er bekymret for.
Da Fremskrittspartiet selv foreslo datalagring så tidlig
som i 2005, var det uten disse kriterier og begrensninger
som ivaretar personvernet. Arbeiderpartiet er opptatt av
å ta ansvar for å sikre politi og påtalemyndighet de red­
skapene de trenger for å bekjempe og etterforske alvorlig
kriminalitet.
Håkon Haugli (A) [16:33:08]: Jeg regner meg som et
liberalt menneske og er ingen tilhenger av noe tut­og­kjør
i justispolitikken. Jeg var blant dem som i 2009 applau­
derte justisminister Knut Storbergets stans i såkalt «fore­
byggende rom­ og telefonavlytting», regler som ble innført
av Bondevik­regjeringen i 2005, og som Metodekontroll­
utvalget senere har vurdert som grunnlovsstridige.
Kriminalitetsbekjempelse er viktig, ja vel, men person­
vern, retten til privatliv, er en grunnleggende rettighet. At
en etterforskningsmetode er effektiv for å bekjempe krimi­
nalitet, er ikke nok. Det samfunnet ønsker å oppnå -- nyt­
ten -- må avveies mot det inngrepet innebærer for dem
som berøres. All bruk og oppbevaring av personlig infor­
masjon er inngrep i personvernet. På en rekke samfunns­
områder aksepterer vi likevel at personlig informasjon om
oss oppbevares og brukes fordi det tjener andre viktige for­
mål. Det sentrale er at inngrepet i personvernet ikke står i
misforhold til det man ellers ønsker å oppnå. Det må være
forholdsmessighet mellom inngrep og formål. Spørsmålet
er: Om lagring av trafikkdata i seks måneder bidrar til at
alvorlig kriminalitet kan oppklares og straffeforfølges, er
det da et forholdsmessig inngrep? Mitt svar er ja.
Mange har engasjert seg i debatten om datalagrings­
direktivet. Det er bra, for det bidrar til økt bevissthet om
personvern. I det store og hele har det vært en bra debatt.
Dessverre har enkelte valgt en form som først og fremst
er egnet til å skape frykt. Datatilsynets tidligere direktør
Georg Apenes satte standarden da han trakk inn DDRs
hemmelige politi Stasi. I flere leserinnlegg har represen­
tanter for Venstre og Fremskrittspartiet brukt ord som «po­
litistat». I dag har representanten Trine Skei Grande omtalt
stortingsflertallet som «ondskapsfullt». Andre har påstått
at rettsstaten og demokratiet er i spill. Sånn er det selvsagt
ikke!
De 20 EU­landene som har implementert datalagrings­
direktivet, som våre naboland Danmark og Finland, har
verken sagt farvel til demokratiet eller rettsstaten. De som
antyder noe annet, forsøker å skremme oss til å tro at
dette er en kamp mellom rettsstat og politistat, mellom
demokrati og diktatur, mellom svart og hvitt. Denne reto­
rikken skaper et debattklima som ingen egentlig er tjent
med. I tillegg bidrar slike uttalelser både til å legitime­
re mistillit til myndighetene og politiet og til å tåkeleg­
ge at -- datalagringsdirektiv eller ikke -- personvern og
kriminalitetsbekjempelse må avveies mot hverandre.
Representanten Sandberg brukte en del av sitt innlegg
til å anklage undertegnede og andre representanter for
løgn. Bakgrunnen er at Fremskrittspartiet har tatt til orde
for DNA­testing av innvandrere som et tiltak mot tvangs­
ekteskap og terrorisme. I min replikk tidligere i dag kom
jeg i skade for å si at tiltaket ville omfatte første­ og an­
nengenerasjons innvandrere, slik jeg har forstått forslaget.
Skal tvangsekteskap forebygges, holder det nemlig ikke
å teste én av to parter. Jeg forstår nå på Sandberg at det
ikke er slik Fremskrittspartiet har tenkt seg denne ordnin­
gen. Jeg vil derfor presisere at jeg nå forstår at det kun er
aller første generasjons innvandrere Fremskrittspartiet vil
DNA­teste. Det er like fullt et alvorlig inngrep i person­
vernet og et grelt uttrykk for en «oss og dem»­tankegang.
Men rett skal være rett.
Norges største narkotikasak ble oppklart fordi Neder­
land, i motsetning til Norge, hadde regler om datalagring.
Datatilsynets egen undersøkelse konkluderer med at tra­
fikkdata er helt avgjørende i straffesaker. Den samme kon­
klusjonen trakk EU­kommissær Cecilia Malmström, den
svenske folkpartisten, nylig på bakgrunn av tall fra 20 EU­
land.
Å forebygge og gjøre det mulig å straffeforfølge terror,
identitetstyveri eller utnytting av barn på Internett handler
ikke bare om kriminalitetsbekjempelse. Det handler også
om personvern.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3227
2011

Nylig fikk politiet tips om en far som opererte som hal­
lik for sin sju år gamle datter på Internett. Faren opplyste at
han selv misbrukte datteren, la ved tre bilder av henne og
oppga e­postadresse. Da politiet fikk tipset, var mannens
IP­adresse slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens
lagringsregler. Saken er ikke oppklart.
Onsdag 16. mars kunngjorde Europol at de har rullet
opp verdens største pedofile nettverk. 230 misbrukte barn
er identifisert i 30 forskjellige land. Da Kripos ville ha
innsyn i de norske IP­adressene som var brukt, var data­
ene slettet. Slike historier gjør inntrykk, og de setter min­
dretallets merknader der de går imot datalagringsdirekti­
vet av «hensyn til barna», i et merkelig lys. Mindretallet
viser til uttalelser fra barneombudet og Redd Barna. Men
i Redd Barnas høringsbrev står det:
«Redd Barna mener statens forpliktelse til å beskyt­
te barn mot overgrep er vidtrekkende og i noen tilfeller
kan settes over hensynet til personvernet.»
Redd Barna «etterlyser vurderinger av alternativer til
datalagringsdirektivet». De sier videre:
«Dette må gjøres før Redd Barna endelig tar stilling
til innføringen av direktivet i Norge.»
Barneombudet konkluderer med at de ikke finner
grunnlag for å ta stilling til datalagringsdirektivet.
Uten å ha konkludert etterlyser altså de barnefaglige
høringsinstansene alternativer til datalagringsdirektivet.
Fremskrittspartiet, SV, Senterpartiet og Kristelig Folkepar­
ti gir dem ingen hjelp. De legger ikke fram noe alterna­
tiv. Med all respekt -- det er ikke sånn at denne saken kom
brått på.
Noen forbrytelser begås på nettet, f.eks. utveksling av
overgrepsbilder av barn. Det er ikke noe nytt at trafikkdata
brukes i etterforskning av slik og annen kriminalitet. Det
skjer i dag. Det revolusjonerende nye ville vært om Stortin­
get gjorde nettet til «etterforskningsfri sone» og erklærte
at uansett hvor alvorlige handlingene måtte være, skal ret­
ten til å få sine data slettet gå foran samfunnets behov for
å etterforske og straffe. Det er en hån mot begrepet «libe­
ral» å definere det som å være villig til å si til kriminel­
le: Vær så god, her er knappen. Trykk ja om du vil slette
bevisene, trykk nei om du vil bli etterforsket og straffet.
På hvilket annet samfunnsområde ville det i det hele
tatt bli diskusjon om muligheten for å utstyre forbrytere
med mulighetene til selv å bestemme om de sporene de et­
terlater seg, skal kunne brukes av politiet eller ikke? Tan­
ken framstår helt uhyrlig, men det er i praksis det motstan­
den mot lagringsplikt innebærer: Samfunnet skal avstå fra
muligheten til å innhente informasjon.
Mange har skapt et inntrykk av at staten nå skal følge
med i det vi gjør. Blant disse er Dagsavisens Hege Ul­
stein, som 1. desember, med henvisning til WikiLeaks'
publisering av hemmeligstemplede offentlige dokumenter,
skrev:
«Hvis de ikke klarer å holde på sine egne hemme­
ligheter, hvordan skal de da holde på våre?»
Dette overtrampet føyer seg inn i rekken av misvi­
sende oppslag i media. Det er ikke staten som skal
lagre trafikkdata. Dette «de» som Ulstein frykter, finnes
ikke. Det er hennes egen leverandør av nettjenester som
skal lagre hennes trafikkdata. Min leverandør skal lagre
mine.
I dag lagres data fra elektronisk kommunikasjon i en­
kelte tilfeller uten lovhjemmel, ofte i for kort tid og iblant
lenger enn tillatt. Lovforslaget vil rydde opp i dette. For­
slaget innebærer også at data som i dag lagres av kommer­
sielle grunner, fakturering, heretter skal lagres ut fra fel­
lesskapets behov, kriminalitetsbekjempelse. Det gjør det
mulig å etterforske og straffeforfølge alvorlig kriminalitet.
I tillegg skjerpes kravene til selve lagringen. Det innføres
konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorise­
ring av personell, det kommer forskrifter om kryptering,
og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er
lagringspliktige, innskjerpes.
Politiet vil heretter måtte gå veien om en domstol for
å få utlevert data. Normalt må de ha konkret mistanke om
alvorlig kriminalitet -- kriminalitet med en strafferamme
på fire år eller mer. I tillegg må de dokumentere at data­
ene vil være av vesentlig betydning for etterforskningen.
Det er ubegripelig at dette strenge regimet av enkelte om­
tales som overvåking. Det har ingenting med overvåking å
gjøre -- tvert imot. Forslaget balanserer hensynet til krimi­
nalitetsbekjempelse og personvern på en måte som styrker
rettssikkerheten for alle. I tillegg får norsk politi de samme
verktøyene som sine europeiske kolleger. Det er viktig.
Skal rettsstaten fungere og ha oppslutning, er det viktig at
personvernet ivaretas. Samtidig er det en forutsetning at
alvorlig kriminalitet bekjempes effektivt.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [16:41:58]: Norge er
allerede før innføringen av datalagringsdirektivet en vers­
ting når det gjelder personvern. I dette landet er skattelis­
ter ren underholdning. I dette landet kan folk få vite hvem
som eier en bil, bare ved å sende en SMS til Statens veg­
vesen. I dette landet blir alle bilister fotografert i de nye
fotoboksene. I dette landet kan du få vite alt mulig om
hver eneste lille bedrift ved å slå opp i offentlige regist­
re. I dette landet kan Nav snoke på hvem de vil, når de
vil. I dette landet er legenes pasientjournaler så offentlige
at mange kvier seg for å gå til lege selv om de er syke. I
dette landet har et advokatfirma hatt konsesjon på å drive
privat overvåking av fildelingsnettverk.
Nå skal Høyre og Arbeiderpartiet innføre datalagrings­
direktivet, og Norge er dessverre på full fart mot å bli
slik den gamle østblokken var, der regjeringen hadde full
kontroll over hvor folk var til enhver tid. Datalagringsdi­
rektivet innebærer en totalovervåking av alle, enten du er
gammel eller ung. Hva hadde skjedd i Norge under andre
verdenskrig hvis en hadde innført datalagringsdirektivet
i 1937, og nøyaktig hva hadde okkupasjonsmakten brukt
disse dataene til? Den gang fantes ikke Internett, men
Posten kunne jo ha loggført alle papirbrev i stedet.
Det er én ting jeg stusser litt over når det gjelder Høy­
res og Arbeiderpartiets iver etter å innføre datalagrings­
direktivet. Når disse partiene mener at de kan rettferdig­
gjøre å registrere all elektronisk kommunikasjon, hvorfor
skulle ikke det samme gjelde for samtaler ansikt til an­
sikt? Hvorfor skal man registrere hvor folk har vært når
de tar med seg mobiltelefonen, men ikke hvor folk er når
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3228 2011

de har lagt mobiltelefonen hjemme? Hva er egentlig den
prinsipielle forskjellen mellom en samtale som skjer via
Internett, og en samtale som skjer under fire øyne?
Grunnlovsdomstolene i Tyskland, Romania og Tsjek­
kia har fått avvist datalagringsdirektivet. Alle tre landene
har vært utsatt for kommunistenes brutale overvåkings­
samfunn, og de vet smertelig hvor grensen går mellom
kriminalitetsbekjempelse og overvåking.
Vi vet allerede ut fra dagens rød­grønne politikk at
Arbeiderpartiet vil ha en lemfeldig omgang med sensiti­
ve personopplysninger. Det er derfor ingen grunn til å la
seg lure når de i starten begrenser tilgangen til noen få
offentlige instanser.
La meg slå fast en gang for alle at jeg er svært skuffet
over Høyre i denne saken. Det er mulig jeg er naiv, men jeg
trodde at Høyre sto sammen med Fremskrittspartiet om å
verne om enkeltmenneskets rettigheter. Retten til å være
anonym gjelder i utgangspunktet overalt -- både på veie­
ne, når en prater i telefonen, og når en surfer på Internett.
Dette ønsker Fremskrittspartiet å holde fast ved.
Representanten Kolberg sa at Fremskrittspartiet ikke
følger med i den teknologiske utviklingen. Vi kan sikkert
ta en debatt på hvem som følger med i den teknologiske
utviklingen eller ikke, og jeg tror mange vil bli overrasket
og flaue over seg selv. Men vi vet at de som planlegger kri­
minelle handlinger -- og da sier jeg planlegger kriminel­
le handlinger -- følger veldig godt med, og er veldig godt
oppdaterte på den teknologiske utviklingen. De vet når de
planlegger at det går an å omgå å bli registrert, bl.a. ved å
bruke proxy­servere, nettbasert e­post, VPN­oppkobling,
som vi har her på Stortinget, og falske e­postadresser. De
kan bruke usikrede trådløse nett og Skype og kontantkort
fra utlandet. Resultatet er enkelt: De som planlegger å
begå kriminelle handlinger, benytter seg av disse mulig­
hetene og omgår dermed registrering. Resultatet blir at de
som da er potensielle lovbrytere -- altså kriminelle -- blir
ikke registrert, men lovlydige borgere som egentlig ikke
har noe å skjule, og som ikke har tenkt å begå krimina­
litet, blir registrert. Da blir det for meg underlig å innfø­
re et datalagringsdirektiv med det resultat at vi gjør det
som gjør en rettstat verdig, nemlig at du er uskyldig inn­
til det motsatte er bevist. Nå registreres alle opplysninger
uansett hvor uskyldig eller skyldig du er. Det resultatet
er -- som også statsråd Storberget har vært inne på -- at vi
også får muligheten til å sjekke folk ut fra saken. Hvis vi
skal bruke datalagringsdirektivet for å sjekke folk ut fra
saker, får man et helt nytt rettsprinsipp i Norge, og det er
Fremskrittspartiet sterkt imot.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [16:47:08] (utenriks­
komiteens leder): Jeg tar ordet i anledning Prop. 50 S
om samtykke til innlemmelse av EUs datalagringsdirek­
tiv i EØS­avtalen. Mine kollegaer fra Høyre har tidlige­
re gått gjennom avtalen som er inngått mellom Høyre
og Arbeiderpartiet om Prop. 49 L og det som er år­
saken til at Høyre finner å kunne gi et sånt samtyk­
ke. Jeg skal ikke gå videre inn på substansen i direkti­
vet og avtalen, men vil likevel tillate meg å påpeke det
som i løpet av denne debatten og innstillingene fram­
står som et stort paradoks for oss som er skeptiske til
direktivet.
Representanten Per Sandberg sa i debatten tidlige­
re i dag at «fravær av overvåking er velferd». Hvordan
er det da mulig at Fremskrittspartiets alternativ til å im­
plementere datalagringsdirektivet er å øke bl.a. bruken
av telefonavlytting? I innstillingen til Prop. 49 L skriver
partiet bl.a. at politiets behov for virkemidler kan avhjel­
pes uten datalagringsdirektivet og etter deres oppfatning
er «kommunikasjonskontroll, kommunikasjonsavlytting,
spaning og infiltrering, virkemidler det bør satses sterkere
på».
Dette er jo former for overvåkning som Høyre og andre
partier setter sterke skranker mot, nettopp fordi det er
svært inngripende virkemidler og fordi disse virkemidlene
i motsetning til datalagringsdirektivet, overvåker innholdet
i kommunikasjonen.
Fremskrittspartiet går i innstillingen inn for å endre
politiloven og senke terskelen for at politiet skal kunne
drive såkalt forebyggende overvåkning for mulige krimi­
nelle handlinger. Dersom man er opptatt av personvern,
framstår nok denne innstillingen som noe pussig.
Denne saken er én av flere de siste årene hvor det
har vært diskutert å bruke den såkalte reservasjonsretten
i EØS­avtalen, eller vetoretten som den også kalles. Re­
servasjonsretten følger av EØS­avtalens artikkel 102 nr. 5,
som skriver at utøvelse av reservasjonsretten fører til at
«den berørte del av vedlegget betraktes som midlertidig
satt ut av kraft». Hva som er den berørte del av vedleg­
get, kan ofte være vanskelig å fastslå. I praksis vil det i
en situasjon hvor det ikke oppnås enighet om berørt regel­
verk, tas beslutning fra EU­siden. Selv om norsk side i
gitte tilfeller skulle ha gode juridiske kort på hånden, vil
EUs beslutning i like stor grad være politisk som juridisk.
Det kommer jeg litt tilbake til.
Det at reservasjonsretten aldri har vært benyttet, gjør
det selvfølgelig vanskelig å komme med klare spådom­
mer om konsekvensene i begge retninger. Jeg registrerer
imidlertid at professor Fredrik Sejersted i komiteens hø­
ring på spørsmål fra min medrepresentant Trygve Slags­
vold Vedum svarte at reservasjonsretten er reell. Men det
har aldri vært meningen at den skal være gratis.
I fortalen til artikkel 102 sies det at avtalen skal være
såkalt dynamisk og ensartet.
Det er mange både juridiske og politiske argumenter
som kan trekkes i begge retninger for hvilke konsekvenser
en eventuell reservasjonsrett ville få for EØS­avtalen: på
den ene siden argumenter som ville tilsi at det ikke fikk
så store konsekvenser, bl.a. at direktivet kan sies å ligge
i yttergrensen av EØS­avtalen, at lite av resten av avtalen
er berørt, at direktivet har vært omstridt internt i EU og
dermed kan gi økt forståelse for en eventuell norsk reser­
vasjonsrett, og at Norge i 17 år har vært ytterst lojal mot
prinsippet om dynamisk ensartethet.
På den annen side kan man bruke argumenter mot. Det
er en utbredt motvilje mot å la EFTA­statene velge litt à
la carte hva de ønsker å være med på av direktiver. Re­
servasjonen vil også kunne bety ulike markedsvilkår. Et
argument som faktisk kan brukes begge veier, er nemlig
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3229
2011

at det at direktivet er omstridt i EU kan også kan være
et argument mot å la et utenforland få lov til å slippe å
implementere.
Jeg registrerer at regjeringen er særlig bekymret for
norsk deltakelse i europeisk telekomreguleringssamarbeid
ved en eventuell reservasjon mot datalagringsdirektivet.
La meg også understreke at reservasjon da EØS­avta­
len ble fremforhandlet, var ansett som en sikkerhetsven­
til for saker der sentrale nasjonale interesser ble påvirket
negativt.
Jeg tror man kan konkludere med at det ikke er illojalt
å bruke reservasjonsretten fordi det er en del av avtalen,
men det er altså heller ingen lojalitetskonto som Norge har
opparbeidet seg over mange år. Så vurderingen av bruken
må være en vurdering av ulike interesser.
Høyre slutter seg på bakgrunn av dette til regjeringens
forslag om å samtykke til innlemmelse av datalagrings­
direktivet i EØS­avtalen.
Tone Merete Sønsterud (A) [16:52:34]: Dette er en
bra dag for dem som ønsker mer effektiv kriminalitetsbe­
kjempelse og et styrket personvern i dette landet, for det
er det vi nå får.
Så til debatten: Det har forundret meg, og har gjort
det så lenge denne saken har pågått i presse og media, at
Fremskrittspartiet går så sterkt imot. Men de har sikkert
sine grunner, uten at jeg ennå helt har skjønt hvilke.
De har tidligere forsøkt å framstille Fremskrittspartiet
som det partiet som har vært mest opptatt av lov og orden
i dette landet. Vi har hørt om at det er altfor milde straffer,
at vi oppklarer altfor lite, at det skal sones under så vanske­
lige forhold som overhodet mulig osv., og alle midler skal
tas i bruk. Det mener de tydeligvis ikke lenger. Person­
vernet -- og la meg understreke, slik de definerer det -- er
viktigere. Men det er noen som skal ha mindre beskyttel­
se enn andre, og det kommer godt fram i merknadene. De
vil endre straffeprosessloven og politiloven, slik at terske­
len for å iverksette overvåking mot mistenkte potensielle
terrorister, blir lavere. Jeg går da ut fra at det er Frem­
skrittspartiet som skal sette kriteriene for hvem som kom­
mer under kategorien potensielle terrorister. De kan umu­
lig mene at det f.eks. er en jobb som PST skal gjøre, for i
denne saken kommer det helt klart fram at de har veldig
liten tillit til dem.
Som representanten Halleraker også var inne på i sitt
innlegg, vil Fremskrittspartiet også opprette et nasjonalt
DNA­register der DNA­profilene til asylsøkere skal lag­
res. Det er i dette bildet de nå i tillegg forsøker å fram­
stille det som om de er mest opptatt av personvernet. Men
personvernet skal tydeligvis ikke omfatte innvandrerbe­
folkningen. Per Sandberg sa i sitt innlegg eller forsøkte å
forklare at dette hadde Fremskrittspartiet aldri ment. Jeg
anbefaler Per Sandberg å lese innstillingen og merknader
fra hans eget parti.
En del motstandere av direktivet og spesielt Frem­
skrittspartiet fortsetter i denne debatten, slik de også har
gjort tidligere, å kjøre på med velkjent skremselspropa­
ganda. Vi hører om DDR og Stasi, osv., og kaller lagring
av trafikkdata for overvåking.
Hovedargumentet er at nå skal Høyre og Arbeiderparti­
et sette hele befolkningen under kontinuerlig overvåking.
Noen ganger høres det nesten ut som om det skal sitte men­
nesker å overvåke og følge oss alle hvert sekund i døgnet,
høre alt vi sier, se alt vi gjør. Det blir også gitt et inntrykk
av at det er staten eller politiet som skal lagre dataene,
som de kaller det, og ikke teleoperatørene.
Vi må vite bedre enn som så. Overvåking er noe helt
annet: det er stadig iakttakelse av mennesker. La meg sitere
hva PST sier i sitt høringsinnlegg:
«La det være klinkende klart: Vi har verken tillatel­
se, kapasitet eller interesse av å følge med på hva den
jevne borger foretar seg. Vårt fokus er å skjerme Norge
for alvorlig kriminalitet. Når vi mener det er grunn til å
frykte at det planlegges alvorlig kriminalitet, må vi gå
til domstolen for å få tillatelse til å iverksette den nød­
vendige metodebruk. Det samme vil gjelde for historis­
ke trafikkdata: Det må foreligge et behov og en retts­
lig kjennelse, og vi må bruke informasjonen i tråd med
gjeldende retningslinjer -- og det bør ikke være nød­
vendig for meg å understreke at alt PST foretar seg er
gjenstand for grundig kontroll, ikke minst av Stortinget
gjennom EOS­utvalget.»
Jeg skulle ønsket at vi i denne debatten kunne forholdt
oss til hva saken egentlig handler om. Enkelt sagt: Det er
ikke overvåking, men det er, igjen som mange andre har
understreket før meg, trafikkdata som skal lagres -- riktig­
nok noe lenger enn tidligere, men nå under mye strengere
regelverk og i kontrollerte former.
Til slutt: Jeg undrer meg også litt over det de som er
imot innføringen av direktivet er mest opptatt av, om det
er overgriperen eller offeret for overgrep som skal ha det
beste vernet. Enkeltindivider som utsettes for overgrep,
vold eller andre straffbare handlinger, skal tydeligvis fra­
tas muligheten til å få saken sin best mulig belyst. For Ar­
beiderpartiet er kampen mot alvorlig kriminalitet og styr­
king av personvernet viktig. Ved å vedta dette direktivet
oppnår vi nå begge deler.
Statsråd Audun Lysbakken [16:57:27]: Jeg tillater
meg å ta ordet i denne debatten for å begrunne den dis­
sensen som SVs statsråder har tatt ut i regjeringen i
forbindelse med datalagringsdirektivet.
Dissenser har vært en sjeldenhet under den rød­grønne
regjeringen, men denne saken dreier seg om en prinsipiell
uenighet og en ulik vektlegging av viktige hensyn. Da er
det ryddig og riktig at uenigheten i regjeringen legges fram
for Stortinget, sånn som den gjøres i dag.
EUs datalagringsdirektiv innebærer etter vårt syn å
godkjenne omfattende registrering av hvem vi kommuni­
serer med, når og hvordan vi kommuniserer og hvor vi be­
finner oss når vi kommuniserer med andre. Når sånn lag­
ring gjøres pliktig, betyr det at omfanget av registrering av
norske borgere, kartleggingen av viktig informasjon om
hvordan vi lever livet vårt, vil øke ytterligere. Det er en
sånn tendens i vårt samfunn allerede, og det er en tendens
som bør bekymre oss alle.
Teknologien gir oss store muligheter. Den gir oss mu­
ligheter til å effektivisere samfunnet på ulike vis. Den gir
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3230 2011

oss muligheter til å kommunisere mer og bedre, og den
gir oss muligheter til å avdekke og avverge kriminalitet.
Men ny teknologi innebærer også vanskelige utfordringer.
Den krever av oss at vi diskuterer prinsipielt hvor viktige
grenser i vårt samfunn skal gå.
Det er i vår tid en bekymringsfull tendens til å ville
bytte frihet mot sikkerhet, eller illusjoner om sikkerhet.
Det er et felles ansvar for oss å hindre en sånn utvikling.
Det har vært diskutert i hvor stor grad datalagrings­
direktivet faktisk vil forbedre norsk politis muligheter til
kriminalitetsbekjempelse. Jeg ser at det også har vært tema
i debatten i dag. Jeg setter spørsmålstegn ved det, fordi er­
faringene viser at de kriminelle er flinke til å tilpasse seg
teknologisk, flinke til å ligge foran dem som er ute etter
dem, slik at de kan unngå registrering, unngå å legge igjen
spor. Folk flest derimot gjør ikke det. Jeg frykter derfor
at det er opplysninger om dem som er uskyldige som i
hovedsak kommer til å bli lagret.
Om vi godtar premisset om at datalagringsdirektivet
vil være et viktig bidrag i kampen om kriminalitet, er det
likevel problematisk. Og videre: Det er klart at vi i vår tid
kan avverge kriminalitet hvis vi for fullt tar i bruk teknolo­
giens muligheter til å kartlegge og overvåke hva våre inn­
byggere foretar seg. Men vil vi det? Personvernet kan ikke
være et hensyn med tiltagende vikeplikt etter hvert som
teknologien gir nye muligheter til kriminalitetsbekjempel­
se. Derfor er debatten om hvor grensen skal gå, et viktig
politisk ansvar. SV mener at å slutte seg til direktivet som
Stortinget nå behandler, er å gå for langt -- av flere grun­
ner: Fordi vi risikerer at data med viktige opplysninger
om hver enkelt av oss, kan komme på avveier, fordi det
alltid vil være en fare for misbruk av sånne opplysninger,
fordi det er et bidrag til en samfunnsutvikling vi allerede
opplever i retning mer omfattende kartlegging av våre be­
vegelser og handlinger, og fordi vi mener at tiltakene er
uproporsjonale i den forstand at mistanke til noen få, skal
sørge for at opplysninger om oss alle lagres.
Avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre legger opp
til kortest mulig lagringstid, seks måneder. SVs dissens
og uenighet påvirkes i utgangspunktet ikke av dette, for
det er ikke lagringstiden som avgjør hvor problematisk di­
rektivet er. Det er, som Datatilsynet har understreket, ikke
sånn at de uheldige personvernkonsekvensene reduseres
proporsjonalt med en halvering av lagringstiden som opp­
rinnelig er foreslått. Nettopp fordi det er et politisk ansvar
å diskutere hvor grensene for registrering og overvåking
skal gå, må Stortinget på egen kjøl føre videre en konti­
nuerlig debatt om personvern, uavhengig av EØS. Nå har
dette heldigvis vært en annerledes EØS­debatt med spen­
ning i Stortinget rundt implementeringen av et direktiv. Jeg
vil berømme alle som har bidratt til det. Vi er avhengig
av at sånne viktige prinsipielle spørsmål overordnes de­
batten om EU. Forhåpentligvis har den debatten vi nå har
hatt, i det minste også vist tydelig at det finnes en reser­
vasjonsrett i EØS­avtalen som Stortinget kan bruke hvis
Stortinget vil.
Jeg har også fulgt med på rapportene fra Høyres stor­
tingsgruppe og skjønner at det ikke vil være flertall i salen
for det som var mindretallssynet i regjeringen. Men jeg vil
likevel benytte anledningen til å gjenta den anbefalingen
som SVs statsråder har gitt, nemlig å be Stortinget avvise
datalagringsdirektivet.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Arve Kambe (H) [17:02:36]: Lysbakken sier at det
ikke er lagringstiden som er det viktige. Det kan det se ut
som, for slik som SV opptrer i stortingssalen i dag, er det
faktisk som om alternativ når det gjelder lagringstid, ikke
er til stede i det hele tatt. Man uttaler seg på en måte som
om alternativet til datalagringsdirektivet ikke er lagring i
det hele tatt. Grunnen til at SV ikke går inn på et alterna­
tiv, er at da måtte parlamentarisk leder Solhjell og statsråd
Lysbakken faktisk ha skrevet sine innlegg helt om, holdt
dem én gang til. For i tilbudet -- fristelsesbrevet -- til Høyre
tilbyr jo SV tre--fem måneders lagringstid. De tilbyr utvi­
det lagring av IP­adresser, fra tre uker til mange måneder.
Man tilbyr lagringssted, man tilbyr regelverk for å over­
våke borgerne, for å bruke SVs ord. Hvorfor har ikke SV
laget sitt eget alternativ når man egentlig har det?
Statsråd Audun Lysbakken [17:03:49]: Jeg har sett
at det har vært et gjennomgangstema i debatten at Høyre
har etterlyst hvilket alternativ Høyre kunne fått til i samar­
beid med de partiene som nå blir i mindretall i Stortinget.
Jeg synes det er litt underlig, all den tid det er Høyre som
selv bærer ansvaret for ikke å ha undersøkt det nærmere
gjennom en prosess. Det ble gitt tydelig melding om i hvil­
ken retning Høyres gruppe ville bevege seg. Jeg synes det
er naturlig at SVs stortingsgruppe tok det til etterretning,
og at prosessen, der Høyre har samarbeidet med Arbeider­
partiet, har gått sin gang. Hadde Høyre valgt det andre ut­
gangspunktet, er det selvfølgelig sånn at også fra SVs side
ville vi vært villig til å strekke oss for å få til en enighet
som bedre ivaretok personvernhensynet enn det resultatet
som Stortingets behandling nå vil gi.
Presidenten: Presidenten ville gjerne gitt representan­
ten Kambe en ny replikk, men det er det dessverre ikke
plass til.
Susanne Bratli (A) [17:05:01]: Nå er ikke jeg opptatt
av hva Høyre og SV kunne fått til i lag, men det er en
del av det samme spørsmålet egentlig. For vi har obser­
vert at den såkalte personvernalliansen allerede har slått
sprekker. Samferdselsministeren bekreftet i sitt innlegg at
Senterpartiet egentlig er for lagring av trafikkdata, inklu­
dert utvidet lagring av IP­adresser såfremt man fikk det
innenfor et nasjonalt regelverk, men at de er imot data­
lagringsdirektivet fordi det er et direktiv fra EU. Siden
SV også er en del av den såkalte personvernalliansen, er
det naturlig å stille statsråden fra SV spørsmål om det
samme, om det er sånn at det samme er tilfellet for SV.
Er SV også egentlig for lagring av trafikkdata, inkludert
utvidet lagring av IP­adresser, såfremt man får det in­
nenfor et nasjonalt regelverk? Og er det sånn at SV også
er imot datalagringsdirektivet fordi det er et direktiv fra
EU?
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3231
2011

Statsråd Audun Lysbakken [17:05:52]: SV er imot
datalagringsdirektivet av de grunner som både jeg og Bård
Vegar Solhjell har redegjort for i våre innlegg, viktige prin­
sipielle grunner for oss, selvfølgelig uavhengig av hvilket
rammeverk det settes inn i. At det så blant de partiene som
er i mindretall i Stortinget i dag, er ulike oppfatninger om
hva som kunne vært en alternativ løsning som bedre ville
ivaretatt personvernhensynet enn den som nå ligger på bor­
det, er jo helt naturlig. Det er klart at også fra vår side ville
det måtte vært vilje til å strekke seg for å få til en avtale
hvis det hadde vært den veien Høyre ønsket å gå. Men det
var altså ikke det, og det er det som resulterer i det som
sannsynligvis er utfallet av Stortingets behandling i dag.
Peter Skovholt Gitmark (H) [17:06:51]: Statsråden
driver et dobbeltspill. Høyre fikk beskjed av nettopp SV
og deres kumpaner om at det var uaktuelt å gå videre med
forhandlinger, nettopp fordi det var deres side som ikke
ville at det skulle forhandles to veier.
Det er grunn til å minne statsråden om at han er her
som barneminister. Barn har behov for sikkerhet. Om sik­
kerhetsaspektet sa statsråden følgende: «illusjoner om sik­
kerhet». Vel, hvis man bare bruker den nære historien som
et eksempel, var det et stort barnepornonettverk over hele
verden som ble opprullet. De IP­adressene man fant fra
norsk side, skjedde det ingenting med. De ble satt til side
fordi dataene allerede var slettet. Når Kripos får spørsmå­
let, sier man fra Kripos' side at det er all grunn til å tro at
man hadde klart å oppnå betydelig mer dersom man hadde
hatt seks måneders lagringstid.
Betyr barns sikkerhet ingenting? Betyr lagringstid
ingenting for statsråden?
Statsråd Audun Lysbakken [17:07:55]: For det første
synes jeg Høyre skal slutte med å skyve ansvaret for egen
stemmegivning over på andre. Det er Høyre som tydelig
har fattet et vedtak om hvilken retning man vil gå. Det
at dette ble tatt til etterretning av de andre partiene, er
naturlig. Og det synes jeg Høyre skal stå ved.
For det andre betyr barns sikkerhet alt for meg. Dis­
kusjonen om hvordan vi skal bekjempe kriminalitet over­
for barn, ikke minst hvordan vi skal bekjempe barnepor­
no, er av veldig stor betydning. Men jeg mener at det er
avgjørende at vi diskuterer det innenfor den rammen som
det bør diskuteres i, og ikke som følge av et EU­direktiv
som pålegger oss en rekke ulike tiltak og en betydelig lag­
ring av data om hele befolkningen, og at vi -- som jeg sa i
mitt innlegg -- også er nødt til å diskutere prinsipielt hvor
grensene for kartlegging av våre borgere og lagring skal
gå.
Laila Gustavsen (A) [17:09:09]: Jeg deler statsråd
Lysbakkens utgangspunkt, at det er veldig viktig at vi kla­
rer å forene frihet med sikkerhet -- at vi klarer den balansen
i politikken.
Men jeg har lyst til å utfordre SV på: Hvor går disse
grensene i dag? Det er jo det vi sitter og lurer på. Når
Lysbakken argumenterer for hvorfor SV har tatt dissens i
regjering, og hvorfor man ikke kan gå inn for implemen­
tering av datalagringsdirektivet i norsk rett, brukes det
mange fine ord: frykter misbruk av data, data på avvei­
er, feil samfunnsretning og uproporsjonale tiltak. Men jeg
undrer meg på: Hva er det SV egentlig vil ha? Jeg mener
det ikke nytter å skjule seg bak det at SV ikke har kom­
met fram til en forhandlingsløsning med Høyre, for SV vil
ikke fortelle i Stortinget hva de vil ha isteden. Det er den
utfordringen jeg har til statsråd Lysbakken.
Statsråd Audun Lysbakken [17:10:11]: Jeg vil gi re­
presentanten rett i at det ikke er slik at vi gjennom data­
lagringsdirektivet tar steget fra en uskyldstilstand der det
ikke finnes kartlegging av borgerne eller overvåking, til
en tilstand der dette plutselig blir massivt.
Det betyr selvfølgelig også at vi, når vi sier nei til di­
rektivet, ikke forsvarer alle ordninger som finnes i Norge
i dag. Det at en utvikling har begynt, er ikke et argument
for at den skal fortsette i seg selv. Jeg tror at debatten om
datalagringsdirektivet har bidratt til noe viktig i den for­
stand, uansett utfall, fordi Stortinget og Norges befolkning
nå fører en prinsipiell diskusjon om dette.
Mine betraktninger om frihet og sikkerhet var ikke
bare myntet på dem som mener det samme som meg. Jeg
tror -- som representanten -- at dette er et ansvar vi må ta
sammen, og en diskusjon vi alle må delta i, uavhengig av
hva vi mener om dette direktivet.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [17:11:19]: Jeg deler fullt
og helt statsråd Lysbakkens syn, som han har gjort rede
for her. Når jeg velger å bruke muligheten til å ta replikk,
er det for å få klargjort en del sider ved det som han har
ansvar for som fagstatsråd.
I høringen i transport­ og kommunikasjonskomiteen
var barneombudet opptatt av også de prinsipielle sidene
ved dette at når man lagrer opplysninger om trafikkdata,
kan det synliggjøre sider som barn er inne på, f.eks. sider
der man ønsker opplysning om mobbing, eller ønsker opp­
lysninger av seksuell karakter, ønsker å vurdere sin sek­
suelle legning. Det kan også virke nedkjølende når det gjel­
der politisk aktivitet, noe som kan være negativt, sett fra
vårt ståsted. Hvilken vurdering har barnas statsråd gjort
seg med hensyn til hvordan vi kan avhjelpe at så ikke blir
tilfellet, slik at barn har mulighet til å være nysgjerrige
også i framtiden, selv om vi vedtar direktivet?
Statsråd Audun Lysbakken [17:12:25]: Jeg merket
meg også de synspunktene barneombudet la fram. De
bidrar i betydelig grad, synes jeg, til å nyansere dis­
kusjonen om barneperspektivet ved det vi behandler i
dag. Når Stortinget nå gjør det vedtaket Stortinget ser
ut til å gjøre, synes jeg det er avgjørende at vi går
inn i en slik diskusjon. Hvilke mulige konsekvenser får
dette for barn og for andre, både i forbindelse med den
frykt som jeg frykter at en del vil ha knyttet til hvor­
dan opplysningene om dem blir registrert, og i forbindel­
se med den fare for misbruk som alltid vil være i et slikt
system?
Dette er vektige grunner til at SV har hatt det synet på
direktivet som vi har. Når vårt syn ikke vinner fram, er
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3232 2011

det naturlig å diskutere hva vi kan gjøre for best mulig å
demme opp for negativ effekt.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Laila Gustavsen (A) [17:13:37]: EØS­vetoretten er
berørt, men fortjener ytterligere omtale i denne debatten,
ut fra noen grunnleggende spørsmål. Er vetoretten reell?
Når bør den brukes? Får det konsekvenser for Norge å
bruke vetoretten -- i tilfelle hvilke?
Da Stortinget sluttet seg til EØS­avtalen 15. oktober
i 1992, ble statsminister Gro Harlem Brundtland utford­
ret av SVs daværende stortingsrepresentant Erik Solheim.
Han påsto at bruk av EØS­avtalens bestemmelse om veto
ville føre til alvorlige problemer overfor våre partnere. Til
dette svarte Harlem Brundtland:
«Og vi vil være rede til å bruke den retten avtalen
gir oss, til å motsette oss at forslaget blir til felles EØS­
regel, dersom vi finner det nødvendig.»
Til nå er dette den eneste gangen Stortinget har disku­
tert vetoretten. Det er derfor viktig å bruke taletid på dette
temaet i dagens debatt.
Utvidelsen av EU og reduksjonen av antall EFTA­land
har økt EØS­avtalens viktighet for Norge. Ren handels­
balanse dokumenterer dette. Selv om vetoretten for Norge
er reell og innebærer politisk handlefrihet ut fra et retts­
lig synspunkt, er det politiske handlingsrommet for bruk
av vetoretten redusert -- det er min påstand -- siden EØS­
avtalen ble underskrevet. Likevel kan vi selvfølgelig, i et
gitt tilfelle, benytte oss av den. Men min påstand er at en
eventuell norsk bruk av vetoretten har sterkere skadevirk­
ninger for Norge i dag enn utgangspunktet var da EØS­
avtalen ble inngått.
La meg starte med å si noe om den formelle prosessen
rundt nytt EU­regelverk etter at den er vedtatt i EU.
Når kommisjonen legger fram et forslag om nytt regel­
verk for rådet og Europaparlamentet, får Norge og de
andre EFTA/EØS­landene forslagsteksten. Vi vurderer om
forslagene er EØS­relevante, og hvis ja, kan den interne
vurderingen rundt forslagene begynne.
Spørsmålet om innlemmelse av EU­regelverk i EØS­
avtalen legges altså fram for EØS­komiteen som avslutnin­
gen på en grundig informasjons­ og rådslagningsprosess
mellom avtalepartene EFTA og EU. Prosessen tar sikte på
at man skal komme til enighet. Heldigvis skjer dette nesten
alltid.
Hvis et land hadde konstitusjonelle problemer med inn­
holdet eller hevdet andre grunnleggende nasjonale inter­
esser, klarte en under forhandlingene om EØS­avtalen å
komme fram til kompromisser. Den viljen er fortsatt til
stede. Faktisk er dette en grunnleggende forutsetning for
samarbeidet.
Norge er ikke alene om å ha et standpunkt. Våre spe­
sielle vurderinger er nemlig ikke alltid så spesielle som
vi tror, men deles ofte av medlemsland i EU. Ofte står
vi sammen i en nordisk blokk. Når kompromisser er inn­
gått, har norske interesser blitt ivaretatt i prosessen på
tvers av nasjonale grenser. Handlingsrommet for lande­
ne er etablert. Datalagring er et sånt eksempel, der EU­
landene har diskutert og konkludert gjennom et kompro­
miss.
Hvis en ikke finner noen løsning i EØS­komiteen,
vil saken bli forelagt EØS­rådet, dvs. kommisjonen og
deltakerlandene på ministernivå.
Hvis Norge til tross for langvarige forsøk på å finne en
ordning innenfor rammen av EØS­samarbeidet bestemmer
seg for å bruke vetoretten, blir den berørte delen av EØS­
avtalen som den aktuelle bestemmelsen hører innunder,
midlertidig satt ut av kraft, ikke bare mellom Norge og EU,
men samtlige EFTA­land og EU. Enstemmighetsprinsip­
pet i EØS­komiteen innebærer dette. Hvis ett EFTA­land
motsetter seg, implementeres heller ikke EU­regelverket
for dem.
Konsekvensen blir at Norge, Island og Liechtenstein
ikke lenger får fortsette å eksportere til EU på grunnlag
av de gamle og ofte mindre strenge reglene. Med andre
ord, sagt enkelt: Norske produsenter som vil operere på
det europeiske markedet, må likevel tilpasse seg de reglene
som gjelder der, for å kunne eksportere til EU.
Muligheten for bruk av veto i EØS­avtalen er viktig,
og den er reell. Likevel: Min gjennomgang i dag illustre­
rer at det må være helt spesielle nasjonale hensyn som
Norge kan påberope seg for at vetoretten i EØS­avtalen
i realiteten skal kunne brukes. Implementering av data­
lagringsdirektivet i norsk rett er definitivt ikke en slik
sak.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [17:18:32]: Som dere
kanskje vet, kommer jeg fra Finnmark. Jeg kommer til og
med fra Øst­Finnmark. Og når vi snakker om overvåkning,
er det vel ingen annen del av Norge som har hatt større del
av sin befolkning overvåket, både når det gjelder lagring
og bevegelse, enn Øst­Finnmark.
Skal jeg ta på alvor og seriøst at man faktisk har hatt en
overvåkning av egen befolkning i nærmere 40 år? Vi vet
alle sammen at resultatet av det ikke ensidig har vært po­
sitivt. Tvert imot har det vært en masse negativ støy rundt
det.
Skal jeg ta på alvor at et knapt flertall i denne salen her
ønsker å innføre datalagringsdirektivet, DLD, på bekost­
ning av alle de enkeltpersoner og familier som ikke ønsker
å ha dette i sitt eget hjem, som faktisk forlanger integritet?
Skal jeg ta det på alvor? På toppen av det hele kan det se
ut til at de som ikke ønsker å innføre dette, godt kan ende
opp med å finansiere hele pakken, for det er det ennå ikke
noen som har fått et svar på.
Retten til å være anonym gjelder i utgangspunktet over
alt -- både på veiene, når man snakker i telefonen, eller
når man surfer på Internett. Dette vedtok et samlet stor­
ting da stortingsmeldingen «Eit informasjonssamfunn for
alle» ble behandlet i 2006--2007. Dessverre er det slik at
Arbeiderpartiet og Høyre har forandret mening i saken og
nå ønsker DLD velkommen. Representanten Svein Roald
Hansen lurte på hvor de andre partiene sto i den saken.
Da kan jeg fortelle ham at det var et enstemmig storting i
2006--2007.
Dette dreier seg ikke bare om hvordan framtiden vil bli
i Norge. Dette dreier seg også om vår felles historie og arv.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3233
2011

Eidsvollsmennene var langt forut for sin tid når det gjaldt
viktige temaer, som individets frihet, ytringsfrihet og retts­
sikkerhet for alle. Etter 134 år dukket menneskerettighets­
erklæringen opp, i 1948, fulgt av de samme ideene. Alle­
rede i 1814 forsto de det grunnleggende prinsippet om at
den som ofrer friheten for trygghet, får ingen av delene.
Grunnloven vår levner ingen tvil om hva eidsvollsmenne­
ne mente om ytringsfrihet, personvern og den enkeltes fri­
het. I Grunnloven § 102, som ikke er endret siden 1814,
står det:
«Hus­Inkvisitioner maa ikke finde Sted, uden i
kriminelle Tilfælde.»
Hva opplever vi i dag? Jo, vi opplever at man i hvert
eneste hus og i hver eneste leilighet kan gå inn og avlytte
alle teknologiske samtaler. Og hva innebærer datalagrings­
direktivet? Det er altså en obligatorisk registrering hver
gang du kommuniserer med dine barn, din ektefelle, dine
venner, dine forretningsforbindelser, dine klienter, din
lege, dine politiske meningsfeller og alle andre du måtte
ønske å kommunisere med.
Vi opplever at politikerne fra de nevnte partiene, Ar­
beiderpartiet og Høyre, skyver barna foran seg i saken og
hevder at de trenger beskyttelse mot overgripere. Ingen
kan vel være uenig i at våre barn trenger beskyttelse.
Men hva mener barneombudet om saken? Jeg siterer fra
barneombudet:
«Basert på de henvendelser som Barneombudet
mottar, synes det som om politi og påtalemyndigheten
har utfordringer knyttet til det å ivareta barns rettssik­
kerhet i straffesaker. Men årsaken synes ikke i første
rekke å være fraværet av Datalagringsdirektivet.»
Videre:
«Den ensidige fokuseringen på at det er Datalag­
ringsdirektivet alene som skal trygge barn mot seksuel­
le overgrep synes ut fra dette noe søkt.»
Videre ønsker barneombudet å trekke fram problem­
stillingen rundt hvilket samfunn vi ønsker å overlevere til
våre barn. Har ikke barn rett til privatliv? Og ikke minst:
Har ikke barn behov for integritet?
Barneombudet vil ikke ha det, Redd Barna vil ikke ha
det, og Datatilsynet vil ikke ha det. Journalistlaget, Presse­
forbundet og Redaktørforeningen ønsker ikke å innføre
datalagringsdirektivet.
Gorm Kjernli (A) [17:23:53]: Veldig mye er blitt sagt
i denne debatten hittil, og det er ikke så lett å tilføre helt
nye argumenter. Jeg ønsker likevel å komme med noen
betraktninger.
Jeg vil ikke trekke det så langt som å si at dette er en
gledens dag, men det er heller ikke dommedag for den
frie rettsstaten Norge, slik flere av motstanderne prøver å
gi inntrykk av. I dag gjør vi helt nødvendige og riktige
lovendringer som styrker personvernet, jf. dagens praksis,
samtidig som vi ivaretar samfunnets behov for å oppklare
alvorlig kriminalitet.
Vi er alle enige om, tror jeg, at datalagringsdirektivet
balanserer på disse to hensynene, og at grensene dem imel­
lom nøye må vurderes. Det har Arbeiderpartiet gjort. Der
det skurrer for meg og mange andre, er hvordan motstan­
dernes retorikk kan være så voldsom, all den tid vi vet hva
som er dagens praksis. Det er ikke grenser for hvor alvorlig
denne påståtte overvåkningen vil bli ved implementering
av datalagringsdirektivet, med lovtekster tilpasset norske
forhold.
Jeg har respekt for at når man balanserer på en gren­
se, kan det være ulike syn på hvilken side av grensen man
er. Jeg har respekt for at det også kan være ulike syn på
når man krysser den grensen. Men når man diskuterer i
grenseland og plutselig beskylder motparten for ikke bare
å krysse grensen, men for å ta beina fatt, løpe, fortsette og
ikke se seg tilbake, henger ikke den retorikken på greip.
Når vi vet hva som er dagens praksis for lagring og utle­
vering av trafikkdata, med mindre krav og dårligere per­
sonvern, blir det for meg vanskelig å forstå at det vi nå
gjør, er et kvantesprang. Den type argumentasjon tror jeg
ikke tjener motstandernes sak.
Så kan jeg ikke la være å avlegge representantene Hoks­
rud og Ørsal Johansen en visitt. De har innlegg som gjør
meg ganske skremt. Samtidig var det ene innlegget et godt
eksempel på, mener jeg, hvordan datalagringsdirektivmot­
standerne støter folk fra seg. Vanlige folk har ikke tiltro
til -- og selvfølgelig, med rette, har de ikke tro på -- at
Arbeiderpartiet og Høyre vil innføre Sovjet­tilstander i
Norge, og at de er som Stasi eller som Ceausescu. Den
type retorikk fra Fremskrittspartiet er bare ødeleggende for
saken de ønsker, og det får stå for deres regning og som
deres tap.
Men det som skremmer meg med representanten Hoks­
ruds innlegg og med Fremskrittspartiets holdning i saken,
er ønsket om en strengere innvandringspolitikk som et
slags alternativ til datalagringsdirektivet og ikke minst
forslaget om å endre straffeloven, slik at terskelen for å
iverksette overvåkning mot mistenkte, potensielle terro­
rister blir lavere. Dette, sammen med at de i innstillingen
trekker parallellen terrorisme og islam, gjør meg skremt.
Det er mistenkeliggjøring, det er stigmatisering, det er in­
toleranse, og det er fremmedfiendtlig retorikk fra Frem­
skrittspartiet som jeg tar avstand fra, og som jeg vil adva­
re mot. Her vil man lett ofre det personvernet man påstår
man er opptatt av, og sette inn mer krenkende tiltak mot
mistenkte, potensielle terrorister. Mange spørsmål reiser
seg, men først: Hvordan finne ut hvem som er potensielle
terrorister? Hvem skal definere det?
Representanten Hoksrud snakket om gufs fra fortiden.
Fremskrittspartiet står for gufs i nåtiden.
Datalagringsdirektivet innebærer ikke overvåkning.
Data lagres av tilbyderne. Mulighet for kryptert lagring
gis, myndighetene får bare tilgang til data om bestemte
personer etter en rettslig kjennelse. Det må foreligge mis­
tanke om en straffbar handling med en strafferamme på
fire år. Trafikkdata lagres i seks måneder, for så å slettes.
Jeg lander på den siden av grensen der vi er, som ikke
mener inngrepet i personvernet, slik summen av lovfor­
slagene ligger, overskygger det eventuelle verktøy dette
kan ha for at min og andres sikkerhet skal ivaretas også i
et bredt perspektiv. Jeg mener vetoretten er reell, og har
vært åpen for å bruke den i andre spørsmål. Men å be­
nytte seg av den i denne saken vil være feil, fordi vi
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3234 2011

trenger disse lovendringene og styrkingen av personver­
net.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Rigmor Aasrud [17:28:58]: Spørsmålet om
implementering av datalagringsdirektivet i norsk rett har
vært krevende. Debatten har i stor grad dreid seg om per­
sonvernspørsmål, og det har vært gode argumenter både
for og imot implementering. Men det overrasker meg når
noen sier at de som er for direktivet, samtidig er imot
personvern. Det er etter min mening ikke riktig.
Det forslaget vi skal stemme over i dag, innebærer en
styrking av personvernet på flere måter. Allerede i dag lag­
rer ekomtilbyderne data fra elektronisk kommunikasjon i
kortere eller lengre tid for kommersielle formål. Noen ut­
leverer data til politiet når politiet ber om det. Andre kre­
ver rettens kjennelse før de utleverer. Noen tilbydere sletter
data når de skal, men ikke alle gjør det.
Klarere regler vil forhåpentligvis bidra til å rette på
dette. Samtidig er det noen data, og da tenker jeg særlig
på IP­adresser, som etter regelverket i dag må slettes etter
svært kort tid. Dette er uheldig for etterforskning av en del
straffbare handlinger der denne type elektroniske spor er
helt avgjørende for politiets arbeid. Derfor sørger vi for
å rette opp dette nå. Det innebærer litt lengre lagringstid
for de dataene politiet kan komme til å få bruk for i sitt
arbeid.
Samtidig har jeg forståelse for at enkelte opplever dette
som en personvernutfordring. Den utfordringen har vi tatt
på alvor i forslaget til nytt regelverk.
Når vi nå pålegger lagringsplikt, tar vi en rekke grep
for nettopp å ivareta personvernet til de registrerte. For det
første, og det mener jeg er helt sentralt, får vi klare regler
om når politiet skal kunne få utlevert data fra ekomtilby­
derne. Det skal ikke lenger være nok å sende en begjæring
om fritak fra taushetsplikt til Post­ og teletilsynet.
Etter de nye reglene skal politiet innhente rettens kjen­
nelse før de kan be om å få utlevert data fra tilbyder. Jeg
har tillit til Post­ og teletilsynet og til at de har gjort en
grundig vurdering i disse sakene hittil.
Samtidig mener jeg at krav om rettslig kjennelse er en
enda bedre sikkerhet for at det gjøres en grundig vurde­
ring av politiets behov for data opp mot de registrertes
behov for personvern. Jeg er sikker på at norske domsto­
ler vil foreta disse vurderingene på en god måte, og at de
vil sikre at personvernhensyn får den plass de fortjener i
disse vurderingene.
For det andre blir det strammere vilkår for når politiet
kan få utlevert data. Det skal foreligge mistanke om al­
vorlig straffbare handlinger. Det settes altså strafferam­
mekrav som vi i dag ikke er i nærheten av å ha. I dag stil­
les det faktisk ikke noen krav til strafferamme i det hele
tatt for de handlinger som skal ligge til grunn for politiets
tilgang til data fra elektronisk kommunikasjon. På dette
punktet mener jeg det ikke hersker noen tvil om at de re­
gelendringene vi i dag debatterer, er gode personverntil­
tak. De begrenser politiets tilgang til data til de situasjoner
der dataene faktisk er nødvendige for politiets viktige ar­
beid. Dette nødvendighetskriteriet er helt grunnleggende
i personvernsammenheng.
Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet har lagt til
grunn ytterligere personverntiltak. Datatilsynets tilsynsar­
beid har avdekket at det ikke er alle tilbyderne som har like
god sikkerhet i sine systemer. Avtalen bidrar til at det blir
ryddet opp i dette og strammet inn på reglene om sikring
av de lagrede dataene.
Innføring av konsesjonsplikt for lagring og behandling
av dataene gjør at Datatilsynet får kunnskap om alle dem
som skal lagre ekomdata etter de nye reglene. I konse­
sjonene kan det settes særskilte vilkår for å ivareta per­
sonvernet. Dessuten forutsetter jeg at Datatilsynet styrker
sitt tilsyn med ekomsektoren for å sikre etterlevelse av de
vilkårene som er satt.
Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering der­
som det vurderes som nødvendig for å sikre dataene. Dess­
uten skal all tilgang til dataene logges. All lesing, utleve­
ring eller annen behandling av opplysningene vil etterlate
seg spor i systemet. Dette skal bl.a. forhindre og eventuelt
avdekke uautorisert tilgang.
I tillegg er det slik at vi faktisk ikke bare innfører en
lagringsplikt, men også en helt klar plikt til å slette data­
ene når den pliktige lagringstiden er utløpt, dvs. etter seks
måneder. Dette er en tydelig markering av at tilbyderne
ikke bare har en plikt til å lagre data for kriminalitetsbe­
kjempelsesformål, men også en plikt til å slette data av
personvernhensyn.
Samlet sett mener jeg at lovforslaget, slik det ligger
nå, går et lite skritt lenger enn dagens faktiske lagrings­
praksis hos de fleste tilbyderne. Samtidig vil lovforslaget
og flertallets endringer i betydelig grad styrke personver­
net. Domstolskontroll og klare strafferammer gir betyde­
lige innstramminger. Mange sikkerhetstiltak som skal for­
hindre uautorisert tilgang til data og sørge for at data bare
utleveres når de faktisk er nødvendige for politiets arbeid,
forsterker dette.
En viktig side ved debatten om implementering av da­
talagringsdirektivet, og den store interessen som har vært
i befolkningen om saken, har bidratt til å høyne interessen
for og bevisstheten om personvern. Det er veldig bra! Jeg
er ganske sikker på at det ikke er mange ekomtilbydere
framover som vil kunne si at de ikke kjenner reglene om
lagring og sletting av trafikk­ og lokaliseringsdata. For nå
blir reglene tydeligere, og vi skal sørge for at de blir godt
kjent, og at de etterleves. Det vil også være en styrke for
personvernet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Bård Hoksrud (FrP) [17:36:13]: Statsråden har jo
ansvaret for koordinering og samordning av IKT i stat­
lige virksomheter og etater. Vi har sett Nav­utfordrin­
ger med kostnadssprekker i milliardklassen. Vi har Alt­
inn, som det kostet en milliard å implementere, og
som man i hvert fall hadde store problemer med i
lang tid etter at skatteoppgavene ble lagt ut. Og her
skal man implementere og ha ansvaret for lagring, uten
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3235
2011

at man egentlig vet konsekvensene og kostnadene ved
dette.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden på om hun mener
at det er få komplikasjoner ved å implementere dette.
Hvordan skal man klare å forsikre seg om at alle disse
aktørene ivaretar sikkerheten på en god nok måte, når
vi altså opplever at statlige departementer ikke klarer å
holde informasjon hemmelig for omverdenen? Hvordan
skal man da kunne forsikre seg om at man kan holde disse
opplysningene unna omverdenen og unngå misbruk?
Statsråd Rigmor Aasrud [17:37:13]: Først vil jeg
minne representanten Hoksrud om at dataene lagres alle­
rede i dag. Jeg er enig i at det er viktig at vi får lagt opp
gode sikkerhetsrutiner, og derfor er det i avtalen foreslått
at Datatilsynet får anledning til å vurdere om de skal inn­
føre krav om kryptering for dataene som skal lagres og
overføres.
I proposisjonen -- jeg tror det er på side 125 -- er det
redegjort for hva som er mulige kostnader ved en slik
krypteringsløsning. Heldigvis er det slik at det blir flere
og flere kommersielle tilbud knyttet til kryptering. Jeg har
god tro på at vi skal få på plass krypteringsløsninger som
vil sikre det vi ønsker å oppnå dersom Datatilsynet finner
at de ønsker å bruke den muligheten i sitt arbeid.
Geir Pollestad (Sp) [17:38:16]: Det har i debatten vært
mye fokus på politiets bruk av trafikkdata, men trafikkda­
ta og abonnementsdata er jo aktuelt i sivile rettssaker. En
aktuell sak som har vært oppe, var Lyse, som ble pålagt
å utlevere eieren av en IP­adresse -- eller i hvert fall nav­
net på eieren -- til Advokatfirmaet Simonsen i den såkalte
Max Manus­saken.
Mitt spørsmål er hvorvidt avtalen mellom Arbeiderpar­
tiet og Høyre nå gjør at teleselskaper ikke lenger trenger å
levere ut informasjon om sine kunder når f.eks. et advokat­
firma driver etterforskning på bakgrunn av en klient, slik
situasjonen var i Max Manus­saken. Skal en tolke signaler
som er gitt i debatten så langt, skal denne informasjonen
kun utleveres til politiet, og jeg ber om en bekreftelse på
at så er tilfellet.
Statsråd Rigmor Aasrud [17:39:16]: Det er et spørs­
mål som jeg ikke kan svare direkte på. Det tror jeg er
et spørsmål som justisministeren har større oversikt over
konsekvensene av.
Men slik jeg forstår det, vil det ikke være noen di­
rekte endringer i den situasjonen vi har per i dag. Det
som skjedde i den konkrete saken, vil fortsatt være retts­
tilstanden etter at vi har implementert datalagringsdirek­
tivet i norsk rett. Så vidt jeg forstår, skulle det ikke være
noen endringer i det konkrete forholdet som knytter seg
til implementeringen av datalagringsdirektivet.
Knut Arild Hareide (KrF) [17:40:01]: Statsråden
viste til proposisjonen side 125, om krypteringskostnade­
ne. Det er jo fleire parti som har stilt spørsmål nettopp
om dette, da avtalen mellom Arbeidarpartiet og Høgre blei
offentleggjord. Frå fagdepartementet blei det da svart:
«Oppsummeringsmessig vil forslagene i avtalen
mellom Arbeiderpartiet og Høyre medføre svært høye
kostnader og være meget utfordrende å gjennomføre.»
(...) «Dersom tilbyderne må dekke kostnadene knyttet
til kryptering vil dette kunne få store konsekvenser for
tjenestetilbudet og konkurransen i markedet.»
Så mitt spørsmål er da til ministeren som er ansvarleg
for konkurranse: Vil ho sikra at me får ein god konkur­
ranse? Vil det ikkje vere naturleg at tilbydarane ikkje må
ta kostnaden slik at dette ikkje går ut over konkurransen,
særlig dei små tilbydarane?
Statsråd Rigmor Aasrud [17:41:07]: Jeg er enig i at
det er viktig at vi har stor konkurranse i telekommarkedet i
Norge. Det er et gjennomregulert marked, der det er svært
mange tilbydere i dag. Samferdselsministeren har tidlige­
re her i dag operert med 236 -- så vidt jeg noterte meg -- og
det er viktig at vi klarer å opprettholde den konkurransen.
Jeg vurderer, og har registrert, de opplysningene som er
gitt i proposisjonen. Det er mulig at vi må gjøre noen jus­
teringer, og det vil vi selvsagt komme tilbake til i budsjet­
ter og gjennom det regelverket som skal utarbeides knyt­
tet til kostnader ved eventuelt å foreta krypteringer, slik
avtalen legger opp til. Men det er likevel ikke noen bety­
delige kostnader. Vi prater her om et betydelig antall tele­
komtilbydere og om kostnader som er akkumulert over en
femårsperiode. Jeg mener at dette vil være forsvarlig, og
jeg er helt sikker på at vi skal finne forsvarlige løsninger
på hvordan vi skal dekke inn de nødvendige kostnadene i
tiden framover.
Trine Skei Grande (V) [17:42:14]: For det første vil
jeg oppfordre statsråden til å virkelig gå inn i det Pollestad
spurte om. Det kan ikke være sant både det statsråden sier,
og det avtalepartnerne sier fra talerstolen her i dag.
Men det jeg har lyst til å spørre om og følge opp, er
det som Hareide tar opp når det gjelder utgiftene til tele­
operatørene for å gjennomføre denne avtalen. De kommer
til å bli betydelige og store. Det kommer også til å føre
til at teleselskapene kommer til å prøve å finne den lag­
ringskapasiteten som er billigst. Den er ikke i Norge, den
er antageligvis utenfor Norge. Er det slik at Datatilsynet
som skal håndheve dette ifølge avtalen -- håndheve dette
regelverket, sjekke at dette går riktig for seg -- også skal
få myndighet utenfor Norge? Hvis et teleselskap velger å
lagre alle disse opplysningene i Romania -- på den serve­
ren som er billigst for det selskapet -- skal da Datatilsynet
få myndighet til å gå inn overfor rumenske myndigheter
for å sikre at dette blir gjennomført på riktig måte? Eller
er Datatilsynet begrenset til Norge?
Statsråd Rigmor Aasrud [17:43:23]: Det er slik at
telekomtilbydere som opererer i Norge, skal følge norsk
lov, og det vil også gjelde for hvordan de skal lagre da­
taene. Dersom man finner det forsvarlig å kunne lagre i
utlandet, vil ikke Datatilsynet ha et direkte tilsynsansvar
for det. Men det vil bare gjelde i de tilfellene der Datatil­
synet enten finner det forsvarlig, eller at den enkelte per­
son har samtykket i at dette kan lagres i utlandet. Når Da­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3236 2011

tatilsynet da skal føre tilsyn med den virksomheten som
skjer utenfor landet, må det skje i samarbeid med andre
lands myndigheter. Datatilsynet i Norge samarbeider med
tilsynsmyndigheter i andre land, hvis det er utenlandske
aktører som har behov for å få bistand fra Datatilsynet for
ting som blir lagret i Norge.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingebjørg Godskesen (FrP) [17:44:42]: Datalag­
ringsdirektivet handler om hva slags samfunn vi skal over­
late til våre barn. Selv har jeg fire barn, tre døtre og en
sønn, og jeg ønsker at de skal bo og leve i et samfunn der
staten respekterer folks rett til personvern. Men Høyre og
Arbeiderpartiet har nå blitt enige om å innføre et direktiv
der alle skal overvåkes.
Som mange allerede har sagt, pålegger direktivet alle
teleselskaper å lagre hvem du ringer til, hvor du ringer
fra, hvor lenge du snakker, hvem du sender SMS til, hvor
mottakeren befinner seg, når du er på Internett og hvor
lenge, og hvem du sender e­post til. Dette gjelder ikke bare
voksne, men også barn og unge. Høyre og Arbeiderpartiet
vil altså tvinge teleselskapene til å registrere opplysninger
om våre barn. Jeg opplever dette som en direkte mistillit
til foreldre, men også mistillit til barn og ungdommer som
nå vil bli overvåket som om de var kriminelle.
Jeg har lagt merke til at både Redd Barna og barneom­
budet trekker fram Barnekonvensjonen i sine høringsutta­
lelser. I Barnekonvensjonen står det nemlig at barn ikke
skal utsettes for vilkårlig eller ulovlig innblanding i sitt
privatliv, i familien, i hjemmet eller i korrespondansen sin.
Dette er det verdt å merke seg.
Vi har heller ingen absolutte garantier mot at dataene
fra datalagringsdirektivet kan bli lekket på nettet. Da vil
WikiLeaks blekne i forhold.
Den tyske politikeren Malte Spitz lot seg overvåke i
en seksmånedersperiode i tråd med datalagringsdirektivet.
Dette resulterte i titusenvis av lagrede data, bl.a. over hvil­
ke byer han hadde vært i, hvem han hadde hatt kontakt med
til enhver tid, og f.eks. hvilke hoteller eller barer han hadde
besøkt i fritiden. Jeg ønsker rett og slett ikke at slike opp­
lysninger skal registreres om meg, mine barn -- som nå er
ungdommer -- og min øvrige familie. Det er det vel ingen
andre som ønsker heller, bortsett fra Høyres og Arbeider­
partiets politikere. Det Høyre og Arbeiderpartiet gjør nå,
er etter min mening et grovt overtramp.
Kriminalitetsbekjempelse er viktig, men jeg tror ikke at
et slikt overvåkningsdirektiv er svaret på alle utfordringe­
ne politiet står overfor. De som virkelig er kriminelle, vil
nok finne veier utenom, mens vanlige folk blir overvåket.
Det finnes kriminelle på Sørlandet også, men politiet
vet stort sett allerede hvem de er. Da blir det helt feil å
sette hele befolkningen under overvåkning.
Jeg vil oppfordre hver eneste Høyre­representant til å
gå i seg selv og spørre: Hva slags samfunn ønsker jeg
for meg og min familie? Høyres linje i denne saken kan
være -- eller er -- svært vanskelig å forstå.
Når man altså skal overvåke fem millioner innbygge­
re i tilfelle noen av dem skal komme til å gjøre noe galt,
minner dette meg om tegneserien om Knoll og Tott, der
begge får juling av kaptein Vom -- på forskudd, i tilfelle
de skulle komme til å gjøre noe galt i framtiden.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [17:47:47]: Jeg får ordet
på et tidspunkt i debatten da det meste er sagt. Når jeg
likevel velger å ta ordet i en så viktig sak, er det nettopp
fordi -- som forrige taler var inne på -- dette handler om
hvordan vi ønsker å overlevere samfunnet til framtidens
generasjon. Jeg ønsker å bringe inn noen perspektiver,
som for så vidt er nevnt flere ganger, men som understre­
ker hvorfor det faktisk dreier seg om hva slags samfunn
vi kommer til å skape gjennom slike vedtak som fattes i
dag.
Jeg må innrømme at når jeg har sittet og hørt på de­
batten og fulgt innleggene, har jeg prøvd oppriktig å lytte
til de gode argumentene for hvorfor en skal innføre da­
talagringsdirektivet. Og jeg har hørt noen gode argumen­
ter. Jeg har hørt noen argumenter der jeg har sett at kan­
skje datalagringsdirektivet kunne ha gjort noe akkurat der.
Men jeg har utrolig vanskelig for å forstå at datalagrings­
direktivet er så viktig, fordi dette er et direktiv som kom
til etter terrorangrepene i 2004. EU fattet vedtak om da­
talagringsdirektivet i 2006. Vi sitter her i dag og skal be­
handle en sak som skal vedtas eller innføres, implemen­
teres, og dermed settes i kraft fra 1. april 2012, altså seks
år etter vedtaket som ble fattet i EU.
Hvis datalagringsdirektivet hadde vært så viktig, synes
jeg nesten det er en skam at den norske regjeringen ikke
har kommet med det direktivet til Stortinget før i dag. Hvis
det hadde vært så viktig som det argumenteres for, særlig
fra Arbeiderpartiet, så skjønner jeg ikke at en tør å la være
å komme med direktivet til Stortinget før seks år etterpå.
Det andre perspektivet som jeg synes gjør det vanske­
lig når jeg ser de gode argumentene for at datalagrings­
direktivet bør innføres, er at det er så lett å unngå. Når en
viser til f.eks. iPhone, som iallfall ikke var så utbredt da
datalagringsdirektivet ble planlagt og innført i EU, vet en
allerede at den er laget for en helt annen tid. Og når en vet
at en kan bruke den samme telefonen og ringe gjennom
Skype eller snakke gjennom Facebook eller bruke Hotmail
eller Gmail, eller bruke utenlandske SIM­kort på et kon­
tantkort i en telefon, sier det seg selv at hvis det er så vik­
tig, og hvis det skal tas så mange, er de veldig dumme de
som ikke klarer å unngå det.
Derfor synes jeg det er vanskelig å snu prinsippet om
at du er uskyldig inntil det motsatte er bevist, og overvå­
ke hele samfunnet bare fordi en tror at dette for det første
skal være så viktig, og for det andre at en skal ta så mange.
Jeg synes ikke det er verdt det, selv om jeg ser noen ar­
gument. Derfor må jeg si at jeg tror ikke en klarer å si at
det ene argumentet er godt nok -- og det neste. Det er all­
tid noen argumenter som er gode nok, men hvis en fort­
setter slik, vil en bevege seg inn i et samfunn som en ikke
ønsker i framtiden. Det er det vedtaket vi i dag er med på
å gjøre.
Per Arne Olsen (FrP) [17:51:08]: I dag skal Stortin­
get avgjøre en viktig sak for det norske samfunn. Det er
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3237
2011

en sak som handler om så mye mer enn om politiets virke­
midler for å bekjempe kriminalitet både nasjonalt og som
følge av internasjonal, organisert datakriminalitet.
Dypest sett handler datalagringsdirektivet om hvorvidt
vi skal ofre demokratiske og viktige rettsstatsprinsipper
for å imøtekomme ønsker om lettvinte måter -- om så
finnes -- å bekjempe kriminaliteten på.
I denne debatten kan man velge å debattere gode og
dårlige praktiske eksempler. Jeg skal ikke falle for den
fristelsen, men forsøke å holde debatten på et overordnet,
prinsipielt og ideologisk nivå. Denne debatten er nem­
lig så prinsipiell at vi alle, og ikke minst parlamentets
medlemmer, må heve seg opp på et overordnet nivå.
La det være hevet over enhver tvil at uansett hvilket
standpunkt man velger, må man ofre noe. Dette er rett og
slett et demokratispørsmål, intet mindre. Vi priser oss lyk­
kelige over å leve i det som fremstilles som verdens beste
land å bo i. Det gode liv kan ikke bare måles i materiel­
le verdier som hus, båt, bil og lønn eller i fravær av syk­
dom o.l. takket være et godt helsevesen og en god eld­
reomsorg, selv om det kan stilles mange spørsmål også
ved disse. Ei heller kan et godt liv bare måles i ens egne
muligheter til egenutvikling gjennom rett til skolegang og
inkluderende arbeidsliv. For det grunnleggende elementet
i det gode liv er demokratiet -- retten til å velge -- retten
til å være menneske på godt og vondt med egne gode, og
dårlige, valg, og, ikke minst, fravær av tvang. Oppsum­
mert kan demokrati sies å være å «bygge samfunnet på
tillit til enkeltmennesket,» og «politikkens hovedoppgave
er å sikre enkeltmenneskets grunnleggende frihet, ikke å
begrense den.»
I tillegg til demokratiperspektivet er dette et rettsstats­
spørsmål, som også selvfølgelig er helt grunnleggende i
et demokrati. I akkurat dette spørsmålet trenger jeg ikke å
bruke mye tid på å finne gode argumenter. Mange velfun­
derte, tenkende mennesker har sagt og skrevet mye riktig
om nettopp dette spørsmålet. Så la meg sitere Datatilsynets
direktør Georg Apenes, som skrev:
«Grensen går ikke ved om man lagrer dataene i 12
eller 6 måneder. Grensen går ved at man tillater at nors­
ke borgere skal få sin adferd lagret uten at det engang
er mistanke om at de har gjort noe galt.»
(Applaus fra galleriet)
Kan alle vi som har kjempet for den liberale rettsstaten
være med og uthule selve fundamentet den hviler på? Vil vi
at storebror skal se og lagre hvem den enkelte av oss snak­
ker med i telefonen og sender SMS til? Jeg oppsummerer
derfor, og jeg tror jeg gjør det på vegne at et reelt flertall
når jeg sier at den teknologiske utviklingen gir stadig nye
muligheter for overvåkning av enkeltmennesker gjennom
innsamling og sammenstilling av personopplysninger.
En viktig oppgave for en liberal rettsstat er imidlertid
å beskytte enkeltmennesker.
Presidenten: Presidenten vil bare opplyse om at det
skal være ro i salen under debattene.
Michael Tetzschner (H) [17:54:33]: Alle som tilbyr
telekommunikasjon og Internett blir med dette pålagt å
lagre alle trafikkdata med tanke på senere straffeforfølging
av kundene.
Med det avviker Stortinget fra to prinsipper, for det
første grunnregelen om at personopplysninger kun skal
brukes til det formålet de er innsamlet for. Det som hittil
har vært forbudt for private, blir nå en norm for staten.
For det andre etterforskningsprinsippet: at ingen for­
beredelse til straffeforfølging skal gjøres uten konkret
mistanke.
Representanten Kolberg sa i et tidligere innlegg at da­
tainnsamling bare gjaldt for utøvere av grov kriminalitet.
Det er dessverre uriktig. Saken gjelder innsamling og lag­
ring av data for alle brukere. Om vi antok at ingen opp­
lysninger ville komme på avveier og kunne misbrukes av
de kriminelle man sier man vil bekjempe, om vi antok at
ingen i forvaltning og politi kunne gjøre feil eller begå
urett, om vi antok at en demokratisk ledet stat virkelig
kunne sikre at ingen ville bryte dens egne sikkerhetsreg­
ler, selv da ville vi fortsatt stå overfor et virkemiddel som
har en kostnadsside større enn penger.
Samfunn der lovlydighet er resultat av ytre kontroll
og oppdagelsesrisiko er fundamentalt annerledes enn land
der lovlydighet er båret av innarbeidede normer og av at
borgerne har truffet egne, ansvarlige valg.
Vi er selvfølgelig alle enige om ikke å bruke tortur
eller nedverdigende behandling for å fremtvinge tilståel­
ser, uten at noen av den grunn vil bli beskyldt for ikke
å ville bekjempe kriminalitet. Men det ligger en lang
sivilisatorisk utvikling bak et slikt standpunkt.
Derimot ser det ut til at politikken i demokratiske land
ennå ikke har klart å sette prinsipielle grenser for bruk av
teknologiske virkemidler, bare gradsbegrensninger. Gren­
sene har hittil vært satt av domstoler som har vurdert inn­
grepene opp mot grunnlovsfestet individvern. Direktivet
inngår i et stemningsskifte utløst av hendelser for ca. ti år
siden.
Stortinget behandlet for fem år siden utvidede og inn­
gripende etterforskningsmetoder. Også da ble det sagt at
man har funnet frem til en perfekt balanse mellom person­
vern og politimetoder, ikke minst fordi man beholdt etter­
forskningsprinsippet, som nå forlates. Direktivet har dess­
verre potensial for videre utglidning. Allerede i synet på
hva som er alvorlig kriminalitet, har det skjedd en glidning
mens saken har vært på dagsordenen.
Under debatten har vi hørt at datalagring nærmest er
et høyere uttrykk for personvern. Det baserer seg på den
feiltagelsen at individets interesser er fullt ut integrert i og
ivaretatt av staten. De største feiltagelser i menneskehe­
tens historie er begått på grunnlag av slike feilslutninger.
Direktivet er ingen vinning for rettsutviklingen, og jeg vil
da også ta følgen av det ved den senere voteringen.
Hilde Magnusson (A) [17:57:56]: Jeg mener vi skal
holde personvernfanen høyt hevet når vi diskuterer etter­
forskningsmetoder for politiet, for det må aldri bli slik
at politiet dikterer de folkevalgte myndigheter i spørsmål
om redskap for kriminalitetsbekjempelse. Redskapene må
komme etter politiske avveininger.
Men personvern handler også om den grunnleggende
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3238 2011

tryggheten til hvert enkelt individ for at samfunnet har et
ansvar for å forebygge kriminalitet. Det er også viktig at
vi sikres at sjansen er høy for oppklaring dersom vi blir
utsatt for kriminalitet. Vi trenger ikke nødvendigvis mer
overvåkning, men målet må være å ha en smartere bruk
av trafikkdata som vi kan ha tilgang til.
Lovforslaget om gjennomføring av EUs datalagrings­
direktiv innebærer at det vil bli stilt strengere krav enn i dag
til bruk av trafikkdata ved etterforskning av straffesaker.
Datalagringsdirektivet forplikter tilbyderne av kommu­
nikasjon som Internett og telefoni å lagre trafikkdata, noe
de ikke er forpliktet til i dag. Det betyr at det i dag knytter
seg stor usikkerhet til hver enkelt sak hvor politiet mener
det er grunn til å hente ut data fra enkelte selskaper, når
selskapene har ulik praksis, og også når håndteringen og
sikringen av data er for dårlig.
Avtalen mellom Høyre og Arbeiderpartiet går langt i å
stramme opp retningslinjene for bruk av trafikkdata, noe
jeg mener er en dobbelt seier for personvernet i og med
at dataene som hentes ut, blir tryggere forvart og vanske­
ligere gjort tilgjengelig for ubudne øyne, samtidig som vi
gir politiet en bedre mulighet til å løse flere saker.
Datalagringsdirektivet er viktig for å oppklare alvorlig
kriminalitet, som overgrepsbilder av barn på nett, terror
og organisert kriminalitet som går gjennom flere land.
Av 1 450 straffesaker hvor det var blitt ilagt straff for
drap, grov narkotikaforbrytelse, grove ran og seksuelle
overgrep hadde trafikkdata blitt innhentet i 52 pst. I 82 pst.
av saker hvor trafikkdata var blitt innhentet, var hovedet­
terforsker av den oppfatning at trafikkdata hadde hatt stor
betydning for resultatet i saken.
Trafikkdata skal nå lagres i seks måneder, og det er her
det største omfanget av trafikkdata etterspørres. Men jeg
er tilfreds med at lagringstidens lengde er noe av det som
skal evalueres etter fire år, for i noen av de omfattende og
store alvorlige kriminalsakene er det behov for trafikkdata
også i tidsrommet seks måneder til 12 måneder.
All utlevering av data skal for det første være underlagt
domsstolskontroll, og for det andre skal det kun gis data
til politiet når det er «skjellig grunn til mistanke» om en
straffbar handling, som etter hovedregelen har en straffe­
ramme på mer enn fire år. For det tredje er det kombi­
nert med et krav om at utlevering av data må være av en
vesentlig betydning for etterforskningen.
Til slutt: Disse tre siste punktene viser at direktivet vil
ha svært liten innvirkning på vårt hverdagsliv.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [18:01:10]: Lenge har
vi tatt frihet og våre rettigheter for gitt. Prinsipper som yt­
ringsfrihet og menneskeverd har vært bærebjelker i vårt
demokrati, og tanken på at noen ville rokke ved disse
prinsippene har aldri vært til stede før nå.
Som nevnt tidligere i debatten, er dette direktivet en
utvisking av ett av de viktigste prinsippene som vår
rettsstat er bygd på, nemlig prinsippet om at du er
uskyldig inntil det motsatte er bevist. I dette prinsip­
pet ligger bl.a. at man ikke skal etterforskes med mindre
man er mistenkt for å planlegge, medvirke til eller ha
begått en kriminell handling. Dette står sterkt både i
vår rettsoppfatning og i Europas menneskerettskonven­
sjon.
Innføring av datalagringsdirektivet vil pålegge en inn­
samling av data om alle, uten å ta hensyn til hvorvidt de
er mistenkt eller ikke. Dette gjør at vi nå beveger oss mot
en nasjon som da blir basert på mistillit framfor tillit.
Ja, det er riktig at det allerede lagres informasjon om
mye. Ofte lagres kredittkortbruk, telefonbruk, bompasse­
ringer og lignende for å kunne fakturere brukerne i etter­
kant. Den vesentlige endringen er at direktivet nå påleg­
ger alle teleselskap å lagre hvem du ringer til, hvor du
ringer fra, når du ringer, hvor lenge du snakker, hvem du
sender SMS til, osv. Altså, alle skal etterforskes som kri­
minelle uten verken mistanke eller anklage om deltakelse
i kriminelle handlinger.
At staten Norge nå skal overvåke sine innbyggere,
synes jeg er skremmende. Det gir en ubehagelig følelse av
at storebror ser meg enda mer enn tidligere.
Jeg er enig med statsråd Lysbakken i at de kriminel­
le vil nok være i forkant av teknologien, at de vil klare å
finne ut måter å sno seg unna på, mens det er vi andre
som ikke er kriminelle, som vil føle ubehag ved å være
overvåket. Vi går inn i en fremtid som virkelig rokker ved
ytringsfriheten vår og ved menneskeverdet.
Presidenten: Før neste taler får ordet, vil presiden­
ten opplyse om at den innkalte vararepresentanten for
Hordaland fylke, Roald Aga Haug, har tatt sete.
Arve Kambe (H) [18:04:12]: Formålet med datalag­
ringsdirektivet er avdekking, etterforskning og rettsforføl­
ging av alvorlig kriminalitet.
Jeg har i min tilnærming til denne saken i over halv­
annet år prøvd å forholde meg til saken slik som jeg for­
holder meg til verden som verden er, og ikke som verden
burde være. Jeg mener på denne bakgrunn at norsk inn­
lemming av datalagringsdirektivet er en nødvendig tilpas­
sing til utviklingen i et moderne samfunn. Dagens prak­
sis medfører at datatrafikk lagres fra ti til fem måneder.
Høyre vil gjennom votering i Stortinget i dag øke den til
seks måneder.
IP­adresser lagres i dag i tre uker. Nei­partiene og Da­
tatilsynet vil øke lagring av IP­adresser ytterligere. Høyre
støtter det, men vi vil begrense det til direktivets minimum
på seks måneder.
Kripos opplyser at trafikkdata brukes i halvparten av
alle alvorlige straffesaker i Norge -- enda høyere i de aller
mest alvorlige sakene. Siden 2005 har bruk av trafikkdata
vært en viktig del av bevisene i alle saker hvor organisert
kriminalitet eller terror har vært anliggende.
De kriminelles muligheter i en ny teknologisk hver­
dag og fremtid må balanseres av rettsstatens muligheter
til å følge deres spor. I gamle dager kunne politiet vente
på de kriminelle på et skjult møtested. Dagens teknolo­
gi gjør at møtesteder endrer seg. I gamle dager kunne
kriminelle springe fra politiet, de kunne gjemme seg for
politiet, de kunne gjemme seg i skogen for politiet. I
dag gjemmer kriminelle seg mer og mer på Internett, og
da er en logisk konsekvens, dersom politiet skal kunne
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3239
2011

følge de kriminelle, at man også kan lete etter dem på
internett.
Personvernhensyn og samfunnshensyn må balanseres
riktig. Jeg mener at direktivet hadde et greit utgangs­
punkt, som ble forbedret av regjeringen, men som er blitt
betydelig bedre gjennom forhandlinger med Høyre.
Som stortingsrepresentant for Høyre er jeg svært opp­
tatt av enkeltmenneskets rettigheter, prinsippet om frihet
under ansvar, vern av privat eiendomsrett og at staten skal
holde seg vekk fra detaljregulering og unødvendig overvå­
king. Norge er en rettsstat og kommer til å forbli en retts­
stat etter dette, og jeg er veldig sikker på at en innlemming
av direktivet er svært godt tilpasset en moderne rettsstat og
harmonerer godt med Høyres prinsipper, Høyres verdier.
Motstanderne har fortsatt, til tross for halvannet års
forsøk, ikke kommet opp med et helhetlig alternativ, for
da ville de ha blitt avslørt. Da kunne vi ikke lenger bare
ha diskutert prinsippene, vi måtte faktisk også ha disku­
tert lagringen av det, hvor det skal lagres, hvor lenge det
skal lagres, hvem som skal få innsyn, på hvilket grunn­
lag, hvem som skal betale, og hvem som skal kontrolle­
re. Det har motstanderne definert seg vekk fra. Vi andre
har gjort det på en annen måte. Høyre og Arbeiderpartiet
har tatt et nasjonalt ansvar og bidrar nå til et godt vedtak
i Stortinget.
Geir Pollestad (Sp) [18:07:27]: Jeg vil som andre
sitere Benjamin Franklin:
«Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund
i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.»
Det er dessverre denne fristelsen flertallet har falt for.
Arbeiderpartiet og Høyre har tatt en bit av folks frihet fordi
de tror det vil skape trygghet.
En stat bør ha tillit som utgangspunkt for politikken.
I denne saken viser flertallet mistillit til det norske folk.
Sannsynligvis har vi ikke sett slutten på mistilliten. Repre­
sentanten Arve Kambe, som lenge var Høyres talsperson
i datalagringssaken, er sitert som følger i Nationen 5. mai
2010:
«Det som er min største kritikk av direktivet er at det
ikke går langt nok. Det er for enkelt å komme seg unna
ved å bruke Skype, Facebook og andre åpne nettverk,
og disse hullene er så åpenbare at de må tettes.»
Jeg blir oppgitt over at Høyre til de grader lar seg opp­
røre over tanken på at enkeltmennesker skal ha mulighet
til å kommunisere uten at staten loggfører det. Nye Høyre
har glemt sin ideologi.
Retten til privatliv og personvern er en grunnleg­
gende menneskerettighet. Det blir med andre ord me­
ningsløst å snakke om at flertallet av folket er for di­
rektivet, slik noen av tilhengerne har gjort i debatten.
Senterpartiet har en prinsipiell tilnærming til direkti­
vet, og vårt standpunkt påvirkes ikke av meningsmålin­
ger.
Det er sagt om oss i Senterpartiet at vi er gode forhand­
lere. Men etter å ha sett avtalen mellom Arbeiderpartiet
og Høyre må jeg si at Arbeiderpartiet også har lært et og
annet. Høyre skryter av at de har fått gjennomslag på en
rekke områder, men i sum er det småtteri, for sannheten
er at Stortinget i dag kommer til å vedta norgeshistoriens
største overvåkningstiltak.
Jeg var i 2009 i en radiodebatt med Høyre­leder Erna
Solberg. Saken gjaldt automatisk trafikkovervåkning og
lagring av biler som passerte, i to til tre minutter, et til­
tak som skulle redde liv i trafikken. Solberg avviste dette
kontant av hensyn til personvernet. Jeg husker jeg ble im­
ponert over at det var mulig å være så prinsippfast, sette
personvern foran et tiltak for å bekjempe skadde og drep­
te i trafikken. Ja, jeg var nærmest imponert -- men det var
den gangen. I dag ser vi at prinsipper står for fall. Men
Senterpartiet vil fortsette å kjempe for enkeltindividet og
mot overvåkningssamfunnet, og vi vil fortsette å kjempe
for folks rett til grunnleggende frihet.
Dag Ole Teigen (A) [18:10:13]: Den gode samtalen
om hensyn som må balanseres mot hverandre, gjør poli­
tikk spennende. I denne saken må vi finne en balanse der
politiet får de nødvendige virkemidler for å bekjempe kri­
minalitet, samtidig som den enkelte borgers personvern er
ivaretatt. Denne balansen kommer fint til uttrykk i avtalen
mellom Arbeiderpartiet og Høyre om datalagringsdirekti­
vet.
Ny teknologi er ønskelig, gir oss nye muligheter, men
også nye utfordringer. Når ny teknologi gir kriminelle nye
virkemidler, bør vi som lovgivere også gi politiet nye virke­
midler til kriminalitetsbekjempelse. Hvis Norge skal være
et av få land i Europa som ikke lagrer denne type data,
risikerer vi å bli en fristad for den type kriminalitet som
trafikkdata er nødvendig for å bekjempe. Et viktig pre­
miss for meg er at også kriminalitetsbekjempelse i høyes­
te grad handler om å ivareta ofrenes personvern og integ­
ritet. Mange motstandere bruker store ord om prinsipper,
men praktisk og nøkternt handler dette om at et lite bidrag
fra hver av oss i form av lagring av trafikkdata kan bidra
til å hindre og til å oppklare grov kriminalitet mot barn og
andre svake grupper. Mine trafikkdata må gjerne lagres i
seks måneder hvis gevinsten for andre kan bli så stor.
Jeg støtter alt det Martin Kolberg har sagt om bruken
av overvåkningsbegrepet. Jeg mener at når Arbeiderpar­
tiet og Høyre blir beskrevet som en overvåkningsallian­
se -- og hvis DDR og KGB blandes inn -- er det tatt full­
stendig ut av proporsjoner i forhold til de mennesker som
har opplevd virkelig overvåkning. Det er tross alt slik at
vi også i dag lagrer data av fakturahensyn, slik at vi av
bekvemmelighet kan betale regninger f.eks. hver tredje
måned istedenfor å betale hver dag. Da synes jeg at vi i
framtiden også kan lagre av hensyn til andres personvern
og integritet.
Jeg tror de færreste oppfatter dagens lagring som per­
sonverninngripende. Se på bankenes oversikt over kon­
toene våre, som Svein Roald Hansen var inne på tidligere
i dag. Bankenes mulighet til inngripen ved mistanke om
misbruk av kontoene våre ønskes nok velkommen av de
fleste.
Politikk er både givende og krevende når ulike prinsip­
per må balanseres mot hverandre. Det er ikke mer etisk å
velge flertallets rett til vern av trafikkdata framfor mindre­
tallets rett til vern mot overgrep og kriminalitet. Informa­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3240 2011

sjonsutveksling trenger ikke i seg selv å være en inngripen
mot personvernet.
Eirik Sivertsen (A) [18:13:03]: I denne saken settes
hensynet til kriminalitetsbekjempelse opp mot hensynet
til personvernet. Det høres av og til ut i den offentlige de­
batten som om dette spørsmålet er å velge enten det ene
eller det andre, som om det å drive kriminalitetsbekjem­
pelse samtidig som man må ta hensyn til individets krav
til anonymitet og beskyttelse mot ubegrunnet overvåkning,
ikke skulle være mulig. Jeg er ikke enig i at dette er et
enten--eller­spørsmål. Dette handler, som de aller fleste
vanskelige politiske saker, om en avveining av interesser
og det å finne gode løsninger. I denne saken mener jeg at
vi har funnet en god og balansert løsning.
Jeg er glad for og har behov for å understreke betyd­
ningen av å få ryddet opp i rettstilstanden på feltet. I dag
er det en vilkårlig praksis hos tilbyderne med hensyn til
innsamling, oppbevaring og utlevering av trafikkdata. Jeg
er urolig fordi det ikke finnes klare krav på området for
de data som allerede samles inn og oppbevares. Krave­
ne til hvilke prosedyrer som skal gjelde, mener jeg er en
klar styrking av beskyttelsen av den enkelte. Kryptering av
data, krav til oppbevaring og begrensning i tilgang til data
etablerer viktige hindringer for å sikre at data ikke kommer
på avveie og faller i hendene på uautoriserte personer.
Samtidig vil det oppbevares noe mer trafikkopplysnin­
ger om kommunikasjon. Men det er jo ikke slik at dette
er opplysinger som myndighetene eller noen andre kon­
tinuerlig har tilgang til og kan overvåke for å kontrolle­
re alle borgerne her i landet. Det innføres nå heldigvis
en domstolskontroll for utlevering av opplysningene, en
klar forbedring av rettssikkerheten for den enkelte i for­
hold til dagens vilkårlige rettstilstand. Utlevering av opp­
lysninger skal skje når det foreligger konkrete mistanker
om alvorlige handlinger, etter domstolskontroll.
Når jeg leser kontoutskriften fra banken min, tenker jeg
egentlig at jeg ikke trenger å føre dagbok. Det gjør banken
for meg. På kontoutskriften kan jeg lese hvor jeg har vært,
hva jeg har gjort, og når jeg gjorde det. Kanskje burde det
være grunnlag for å sikre disse opplysningene på samme
måte som vi nå sikrer personvernet gjennom endringer i
ekomloven.
For meg handler ikke personvern bare om beskyttelse
mot overvåking og at opplysningene kan komme på av­
veie. Personvern handler for meg også om at innbygger­
ne beskyttes mot grov kriminalitet. Personvern er også å
sikre at organisert kriminalitet kan bekjempes i samfun­
net. Personvern er også å anstrenge seg til det ytterste for
å beskytte våre barn mot seksuelle overgrep og grov ut­
nytting. Derfor må vi finne balanserte løsninger, sånn at
vi også kan skape et trygt samfunn i framtiden.
Anders Anundsen (FrP) [18:15:57]: I dag har vi hørt
mange innlede med hva de oppfatter at datalagringsdirek­
tivet egentlig er, og hva det dreier seg om. Jeg mener at
datalagringsdirektivet egentlig handler om hva vi oppfatter
at frihet er. Vi skryter av å være en nasjon hvor individet
er fritt og rettssikkerheten godt ivaretatt. Etter min oppfat­
ning er frihet fra overvåking en helt grunnleggende del av
frihetsbegrepet. Utgangspunktet er at landets borgere skal
være fri fra overvåking med mindre de mistenkes for noe
kriminelt. I slike tilfeller kan man gjennom bruk av regu­
lerte tvangsmidler gjennomføre overvåking og registrering
av enkeltindivider. Hele poenget med datalagringsdirekti­
vet er å innskrenke borgernes frihetssfære. Myndighetene
skal ha mulighet til å registrere informasjon om hvor du
er, hvem du snakker med, hvor lenge du har snakket med
dem, og hvilke websider du besøker, uten at det foreligger
noen grunn for det. Registreringen skal gjelde alle.
Det er naturligvis bare de mest naive som tror at dette
vil bidra til økt oppklaring av alvorlig kriminalitet. Krimi­
nelle planlegger sin lovstridige aktivitet. De vet at trafik­
ken deres lagres. De er de nærmeste til å finne nye måter
å kommunisere på. De trenger ikke å ta hensyn til dette
på noen spesiell måte.
De som blir igjen, de som lider under dette, vil være
vanlige folk som egentlig ikke har noe å skjule -- annet
enn vanlige hverdagssynder, og det kan være ille nok det
hvis de opplysningene faller i gale hender. Erfaringen til­
sier at de havner i gale hender. Vi har lest bankutskrifter
fra kongefamiliens konti i Se og Hør. DNA­materiale lag­
res på identitet ved Rettsmedisinsk institutt til tross for at
det er konkret lovforbud mot det. Helseregisteropplysnin­
ger flyter tidvis fritt rundt, og trafikkdata er overraskende
lett tilgjengelig.
Den teknologiske utviklingen gjør at det snart ikke fin­
nes noen grenser for hva slags overvåking og registrering
som kan bli aktuell i det godes hensikt. Så hvorfor skal vi
ikke overvåke mer? Hvorfor skal vi ikke registrere mer så
lenge man kan oppnå redusert kriminalitet, bedre beskyt­
telse for helsen eller reduserte ulykker? Det fins jo snart
ingen grenser for hva overvåkingsargumentene kan bru­
kes for. Det er problemet når diskusjonen går fra å handle
om prinsipper til å handle om praktiske tilpasninger.
Frihet fra overvåking er en grunnleggende verdi i en­
hver rettsstat. Stortinget vedtar i dag et klart brudd med
norske frihetsprinsipper, og kanskje er bruddet også så al­
vorlig at det rokker ved selve fundamentet i Grunnloven.
Grunnloven § 102 om å hindre krenkelse av privatlivets
fred for personer som ikke er mistenkt for kriminalitet, er
ett element. Jeg synes dessverre at Arbeiderpartiets par­
lamentariske leder bidrar til en klar avsporing når han
later som om dette handler om hvordan man definerer
overvåking. Det er ikke denne salen verdig.
Trond Helleland (H) [18:19:15]: Jeg synes det er
ganske fantastisk å høre representanten Anundsen snakke
om overvåking, når hans parti, Fremskrittspartiet, i sine
merknader sier at i stedet for datalagringsdirektivet må
vi i større grad ta i bruk romavlytting og telefonavlyt­
ting -- altså lagre både innhold i samtalene og hvem man
samtaler med, osv. Jeg synes det er store ord her fra Frem­
skrittspartiet, som dessverre faller på sin egen urimelighet.
Dette henger ikke på greip.
Etter fire år som leder av justiskomiteen lærte jeg en
ting. Det er at en hovedårsak til at politiet klarer å opp­
klare så mye kriminalitet, er at de kriminelle gjør feil. De
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3241
2011

gjør mange feil. Det er veldig mye kriminalitet som blir
foretatt i affekt, og mye av dette vil datalagringsdirektivet
kunne bidra til å oppklare.
Det jeg egentlig ville si litt om, er noe som få har snak­
ket om. Representanten Pollestad fra Senterpartiet mente
i sted at det var Arbeiderpartiet som hadde forhandlet vel­
dig godt. Det skjønner jeg hvis han, som mange andre,
ikke har lest den avtalen som er inngått. Det eneste som
framstilles av motstanderne av datalagringsdirektivet, er at
Høyre har fått gjennomslag for én ting, nemlig seks må­
neders lagringstid. Ja, hadde det vært så lite, hadde ikke
jeg heller kommet til å stemme for datalagringsdirektivet.
Vi har fått gjennomslag for en rekke punkter. I Stor­
tinget i 2009 behandlet denne salen et omfattende person­
vernforslag fra Høyre. Ingen av punktene ble vedtatt. Alle
ble nedstemt av de rød­grønne. Nå får vi gjennomslag for
en lang rekke punkter, bl.a. loggføring av data. Vi får til­
gang til å hente ut opplysninger om hvem som har vært
inne og sett på våre data, f.eks. i Nav, f.eks. data i henhold
til pasientregisterloven og mange andre lovverk.
Vi sier også at det skal gjennomføres en mye sterke­
re sikring av data, med kryptering. Vi sier at det skal
bli personvernombud i ulike statlige etater, slik at en får
mye mindre sjanse for at kongefamiliens kontoopplysnin­
ger eller andres opplysninger skal lekke ut via utro tjene­
re. Det blir i det hele tatt en mye sterkere gjennomgang
av hele fundamentet for lagring og sikring av data -- og
det tror jeg mange vil være glad for. I trygdeloven må vi
f.eks. stramme inn at det kun gjelder ved trygdemisbruk
hos behandlende personell, og sørge for at journaler ute­
lukkende behandles i Arbeids­ og velferdsetatens særskilte
kontrollenheter.
Det siste punktet som Fremskrittspartiet burde være
glad for at vi nå får slutt på, er at opplysninger om
bompasseringer skal kunne brukes av likningsmyndighe­
tene. Dette har Høyre og Fremskrittspartiet kjempet mot i
mange år. Nå får vi gjennomslag for det.
Ingalill Olsen (A) [18:22:36]: Datalagringsdirektivet
viser tydelig at partiene som er representert på Stortin­
get, har en svært ulik oppfatning og en svært ulik inn­
fallsvinkel til implementeringen av dette direktivet. Ulik
innfallsvinkel gir ulik konklusjon.
Arbeiderpartiet har respekt for at andre partier konklu­
derer annerledes enn oss. Mange som er imot datalagrings­
direktivet, har en individuell tilnærming hvor individets
rettigheter stilles opp mot samfunnets behov.
Saken er grundig belyst, ikke minst gjennom dagens
debatt. Det vil bli lagret trafikkdata. Lagringen vil bli i
seks måneder. For at politiet skal få ut disse dataene, må
det være skjellig grunn til mistanke -- så skjellig at det må
utløse en strafferamme på fire år.
Jeg skal ikke uttale meg om det kan føles som et over­
grep for andre, men jeg vet at for mitt eget vedkommende
er det ikke et overgrep at mine trafikkdata lagres, sånn at
noen kan gå tilbake og finne ut hvem jeg har kontaktet,
og når jeg har kontaktet vedkommende de siste seks må­
neder. Det er ikke en inngripen i mitt privatliv, det truer
ikke min integritet, og jeg har ingenting å frykte dersom
jeg ikke blir mistenkt for noe alvorlig kriminelt, og blir
jeg mistenkt, har jeg faktisk tillit til politiets håndtering av
mine data. Det føles ikke engang som et personvernoffer.
Jeg registrerer at mange av mine medrepresentanter
ikke opplever det sånn. Vi får leve med at Arbeiderpar­
tiet og Høyre setter samfunnsbehov og personvernbehov
opp mot hverandre og avveier dem sånn at vi får en im­
plementering som gir politiet ett av de verktøyene de
trenger.
Venstres Skei Grande tar til orde for økt mulighet for
politiet til å jobbe med tradisjonelle metoder. Politiet må ta
alle metoder i bruk, både de tradisjonelle og det som inne­
bærer en teknisk utvikling. Det som i hvert fall er sikkert,
er at de kriminelle miljøene ikke nøyer seg med bare tra­
disjonell kriminalitet. Vi må ta kriminalitetsutviklingen på
alvor, og vi må gi politiet det verktøyet de trenger. Denne
sal er rask til å kritisere politiet dersom alvorlig kriminali­
tet ikke oppklares. Når så politiet kommer til oss og tryg­
ler om å få et verktøy som deres europeiske kollegaer har,
og som de beviselig trenger, må vi ta dem på alvor. Det
gjør Arbeiderpartiet og Høyre.
Tord Lien (FrP) [18:25:39]: Jeg har lest Høyres par­
tiprogram. Der står det mye bra. Jeg kunne nesten anbefa­
le flere å lese det, ikke minst Høyres representanter som
i dag stemmer for datalagringsdirektivet.
Det står bl.a. at Høyre vi bygge samfunnet på tillit til
enkeltmennesket. Det står at den teknologiske utviklingen
gir stadig nye muligheter for overvåking av enkeltmennes­
ket gjennom innsamling og sammenstilling av personopp­
lysninger. Det står at Høyre ønsker et samfunn bygd på
en sterk rettsstat og prinsippet om at man er uskyldig inn­
til det motsatte er bevist. Og det står at Høyre legger til
grunn at personvernet må sikres på alle samfunnsområder.
Ved vurdering av behovet for nye etterforskingsmetoder
må personvernhensyn veie tungt.
Dette er alle gode formuleringer, og man skulle som
sagt ønske at Høyres representanter hadde lest dette.
Jeg er for så vidt stolt av å stå her og representere Frem­
skrittspartiet, som stemmer imot i dag. Jeg er også stolt av
å representere Sør­Trøndelag fylke, hvor alle seks partie­
ne som er representert i Stortinget, på fylkesnivå har gjort
vedtak mot datalagringsdirektivet. Da er det utrolig trist
når bare tre av ti stortingsrepresentanter fra fylket faktisk
følger opp vedtakene i egne fylkeslag og stemmer imot i
dag.
Representanten Anders B. Werp sa at det er grundig
dokumentert at det fungerer. Det var nytt for meg. Jeg har
inntrykk av at EU sliter tungt med å få lagt dette fram til
evaluering, fordi man ikke har klart å dokumentere at det
fungerer. Så hvis representanten Werp har informasjon fra
sikre kilder i EU, burde det vært lagt fram for Stortin­
get -- grundig og ordentlig. Jeg vet jo at man ikke har tid
til en grundig behandling av denne saken, for Høyre har
landsmøte snart, og at Høyres landsmøte ikke kommer til
akseptere det. Men hvis representanten Werp har denne
informasjonen, hadde det vært greit å få den forelagt.
Så argumenterer man med at dette vil føre til flere opp­
klarte saker, og mange av representantene har snakket om
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3242 2011

sexforbrytelser. Nå er det sånn at for de milliardene -- i
hvert fall hundretalls av millioner kroner -- dette kommer
til å koste, hadde man fått veldig mye godt politiarbeid.
Nå er det engang sånn at politiet selv, de som jobber med
seksualisert vold i politiet, sier at det er en stadig mer ne­
gativ holdning til å jobbe med saker innen deres fagfelt,
det er vanskeligere å få satt inn de nødvendige ressursene
på dette saksfeltet enn f.eks. i narkotikasaker og i andre
voldssaker eller ranssaker. Det er klart at med et par hund­
re millioner kroner ekstra til politiarbeid i året hadde vi
kunnet gjøre veldig mye for å beskytte de barn og de kvin­
ner som blir utsatt for seksualisert vold. Det kommer ikke
datalagringsdirektivet til å gjøre.
Jeg skal ta meg den frihet å sitere Arne Johannes­
sen -- i 2003 -- som skrev til Dørum at telefonsamtaler
ikke blir brukt i forbindelse med planlegging av organisert
kriminalitet.
Alf Egil Holmelid (SV) [18:29:05]: Dette er ei sak
som vil setje kraftige spor etter seg i norsk rettsoppfatning
og norsk samfunnsutvikling.
Den liberale rettsstaten har som grunnprinsipp at sta­
ten skal ha tillit til borgarane inntil borgarane sjølve gir
staten sakleg grunn til å ha mistillit til borgaren. Høgre
og Arbeidarpartiet snur dette grunnleggjande liberale per­
spektivet på hovudet. No skal alle mistenkjast dersom dei
brukar telefon.
Terrorfrykt har ført til mange inngrep i personvernet
og i privatlivets fred. Det er ei utvikling som lenge har
uroa dei fleste som er opptekne av sentrale prinsipp for
rettstryggleik. Men med implementering av datalagrings­
direktivet passerer vi ei ny prinsipiell grense. Ved å tillate
overvaking av borgarane utan grunn til mistanke er vi på
veg inn i eit overvakingssamfunn som det er vanskeleg å
vurdere konsekvensane av.
Det verste med datalagringsdirektivet er den mangelen
på tillit til borgarane som prinsippet om overvaking utan
mistanke legg til grunn. Den norske samfunnsmodellen
med eit lågt konfliktnivå byggjer nettopp på tillit mellom
borgarane og styresmaktene. No signaliserer overvakings­
kameratane at dei ikkje lenger har tillit til folket. Kan dei
då vente å bli møtt med respekt og tillit tilbake?
Høgre likar å smykke seg med å vere eit liberalt parti.
Og Arbeidarpartiet er oppteke av å forsvare den norske
samfunnsmodellen. Datalagringsdirektivet bryt med det
grunnleggjande prinsippet for eit liberalt parti, og det rører
ved den mest grunnleggjande delen av den norske sam­
funnsmodellen, nemleg tillit mellom borgar og dei styran­
de. Begge partia går dermed på akkord med sine eigne
kjerneverdiar.
Eg har store problem med å forstå hastverket i denne
saka. Er tilhengarane av direktivet redde for den viktige og
spennande debatten som no går i andre europeiske land?
Fleire og fleire innser at datalagringsdirektivet bryt
ei demning som det ikkje er mogleg å byggje opp
att. Bryt ein tilliten til borgarane og erstattar den med
overvaking, får vi eit kaldare, mindre menneskeleg og
mindre solidarisk samfunn. Er lojaliteten til EU verdt
dette?
Kåre Simensen (A) [18:31:56]: Gjennom denne de­
batten har jeg fått selvinnsikt nok til å innse at jeg gjen­
nom mitt innlegg ikke klarer å endre standpunktet til dem
som er imot innføringen av datalagringsdirektivet. Denne
saken preges av både tvil og tro, og slik har det også vært
med meg. Men når standpunktene først er tatt, blir de ofte
framført i et sort­hvitt­perspektiv, med sterke og klare ar­
gumenter for sitt standpunkt, og det er også en del av
politikkens vesen.
I likhet med representanten Håkon Haugli reagerer jeg
imidlertid på at representanten Trine Skei Grande i sitt
innlegg omtaler et demokratisk flertall og dets meninger
som «ondskapsfullt». Det er med respekt å melde en svært
respektløs måte å møte andres meninger på i en så viktig
debatt som vi har i dag. Når ordet «ondskapsfullt» først
er benyttet, vil jeg også bruke det, men da i et litt annet
perspektiv enn det representanten Skei Grande valgte å
fokusere på. Det bærende i denne debatten er å legge til
rette for å forhindre at alvorlige forbrytelser skal skje, og
det er vel ingen i denne salen som er uenig med meg i at
noen av de mest ondskapsfulle og motbydelige forbrytel­
sene som skjer, er forbrytelser hvor barn er involvert. I en
slik setting er det riktig både å bruke ordene ondskapsfull
og motbydelig, uavhengig av hvilket standpunkt man har
i denne debatten.
I forrige uke var vi, som medlemmer av familie­ og
kulturkomiteen på reise i Vietnam og Kambodsja. Blant
mange interessante og viktige tema som ble diskutert, var
kidnapping og salg av barn. Det ble ikke lagt skjul på at
svært mange barn ble solgt til bordeller, som fikk besøk
av menn fra organiserte gruppereiser fra hele verden. De
kom fra Kina, Taiwan og ulike land i Europa, sikkert også
fra vårt land, uten at det ble nevnt. I slummen i en av de
byene vi besøkte, møtte vi mange tillitsfulle barn fulle av
drømmer om en annerledes framtid enn de befant seg i der
og da. Dessverre er det sannsynlig at den barnslige gle­
den vi kunne se i disse øynene, fort kan bli fylt av tårer og
fortvilelse, fordi de kan bli ofre for en kynisk menneske­
handel og påklistret en prislapp overfor voksnes kyniske,
brutale og ikke minst ondskapsfulle handlinger og lyster.
Sett i relasjon til dagens debatt er bruk av moderne tek­
nologi en av de viktigste arenaer for å formidle informa­
sjon og bygge opp nettopp for slike motbydelige handlin­
ger. Heldigvis ser vi at slike nettverk blir oppdaget, men
ofte altfor sent.
Å legge til rette for på et tidligst mulig tidspunkt å
forhindre at slike nettverk og forbrytelser skal få lov til å
utvikle seg, er en del av denne debatten, uansett hvilket
standpunkt vi måtte ha. Gjennom felles europeiske regler
kan vi være med på å forhindre at flest mulig barn i slum­
men og andre steder blir en del av en informasjon som
senere får utvikle seg mellom brukere via digitale media.
Arne Sortevik (FrP) [18:35:15]: Sent i debatten er det
grunn til å si at det er mye snakk om EU i denne saken og
lite snakk om vår egen personvernkommisjon, som faktisk
da den la frem sin rapport i begynnelsen av 2009, hadde
en egen uttalelse om datalagringsdirektivet. Den har vel­
dig få berørt. At de to partiene som nå påtvinger den nors­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3243
2011

ke befolkningen dette direktivet, ikke vil snakke om hva
Personvernkommisjonen sa, skjønner jeg godt. Den sa bl.a.
«Vi kan ikke støtte innføring av direktivet uten at
behovet for utvidet lagring er bedre dokumentert.»
Vi mener fremdeles at det ikke er godt dokumentert,
og vi mener, og ser også i EU, at man sliter med å doku­
mentere spesielt effekten på bekjempelse av alvorlig or­
ganisert kriminalitet. Tvert imot, vi mener det er tydelig
dokumentert at datalagringsdirektivet har betydelig hand­
lingsrom for smarte og organiserte kriminelle -- og for oss
lovlydige for så vidt også. Det er relativt enkelt å omgå
denne store masken som tilhengerne vil trekke ut. Dette
handlingsrommet er i kraftig vekst, med den raske tekno­
logiske utviklingen innen kommunikasjonsområdet. Der­
for er klokkertroen på at direktivet har effekt på krimina­
litetsbekjempelsen, i beste fall gammeldags og naiv. Man
bekjemper ikke organisert kriminalitet effektivt gjennom
nitid overvåkning av alle de lovlydige borgerne i landet,
og det er jo det man bør gjøre.
Personvernkommisjonen, altså en norsk utredning,
oppnevnt av den forrige Stoltenberg­regjering, sa også:
«Vi mener at datalagringsdirektivet setter både per­
sonvernet og ytringsfriheten på prøve.»
Og videre:
«EMK» -- Den europeiske menneskerettskonven­
sjon -- «artikkel 8 annet ledd åpner for at det kan gjøres
inngrep i personvernet. For at et slikt inngrep skal være
forsvarlig må det bl.a. være nødvendig i et demokratisk
samfunn.»
Dette er altså ikke mine uttalelser, men det er Person­
vernkommisjonens, og jeg fortsetter med å sitere:
«I dette ligger det etter Den Europeiske Men­
neskerettighetsdomstolens (EMD) praksis at det må
være» -- på fremmedlandsk -- «en «pressing social
need» for å gripe inn i personvernet. Det holder ikke at
det er hensiktsmessig, rimelig eller ønskelig. Inngrepet
som gjøres må dessuten være proporsjonalt til formålet
som ønskes oppnådd.»
Og Personvernkommisjonen sier at det etter deres opp­
fatning er problematisk å innføre direktivet, nettopp i for­
hold til dette «nødvendighetsprinsippet og proporsjonali­
tetsprinsippet». Så de som ønsker å gå videre med dette
til EMD, har gode grunner for å gjøre det.
Lars Myraune (H) [18:38:33]: Vi har nå holdt på i
snart syv timer med debatt om vi skal få lov til å ha et sy­
stem som gjør at vi kan komme tilbake til og finne tak i
dem som har gjort ugjerninger i samfunnet. Noen mener
at det skrittet som mange av oss mener er riktig -- vi som
vil ha et sikkert samfunn -- vil føre til overvåkningssam­
funnet. Jeg har følelsen av at de tror at vi har et Stasi i
Norge som skal sitte og analysere hver enkelt person, for
å kunne komme med motreaksjoner mot hvem som helst.
«Storebror ser deg», sier de. Nei, Storebror ser deg
overhodet ikke. De dataene som samles inn, går i -- vi kan
godt kalle det -- et sort hull. Det er ingen som rører de da­
taene, med mindre det er skjellig grunn til mistanke om
en ugjerning som fører til en fengselsstraff på fire år eller
mer. Her er forskjellen: Hvis du hadde hatt de dataene til­
gjengelig hele tiden og kunne bruke dem til et eller annet,
ja da hadde det vært noe annet. Men de dataene blir gjemt,
så ingen har tilgang til dem, med mindre retten har sagt
at politiet får anledning til å bruke dem for å oppklare en
ugjerning. Det kan da umulig være et overvåkningssam­
funn. Det er da fordi vi ønsker å ha et godt samfunn som
beskytter oss mot dem som har gjort sånne ugjerninger.
Tidligere drev jeg luftromskontroll av fly i luften, og
der var alt registrert. Alt ble logget og tapet. Men det var
ingen som brukte det, med unntak av de gangene det var
gjort noe feil og en skulle gå tilbake for å se hvem som
hadde gjort feilen i dette tilfellet. Ingen reagerte på det, for
en må jo stå for sine handlinger, enten det er her eller der
i samfunnet. Men det er det altså noen som ikke ønsker.
Det som var utgangspunktet, i hvert fall for Høyre da
vi startet å forhandle om dette, var at vi skulle få til en
lovgivning som tilgodeser det som er behovet i Norge. Så
kom i andre fase: Tilfredsstiller dette datalagringsdirekti­
vet? Ja, det gjorde det. Kanskje det var litt synd, når vi nå
hører at samferdselsministeren sier at de også var inter­
essert i å få et norsk lovverk, men når det tilfredsstilte da­
talagringsdirektivet, ble det ikke så bra lenger. Så det var
kanskje litt synd. Men vi har i alle fall kommet fram til et
lovverk som vi er enig i.
Anundsen sier frihet. Ja, frihet til å gjøre noe galt, det
er det det må være.
Og så har vi fått høre at dette koster svært mye. Jeg
startet med kryptering allerede i 1966. Da var det kompli­
sert, da kostet det mye. I dag er kryptering en svært rime­
lig sak. Så det er nesten en mistanke her: Når Samferd­
selsdepartementet sier at dette blir svært dyrt, så lurer vi
fælt på hvor denne informasjonen kommer fra.
Jenny Klinge (Sp) [18:41:54]: Eg vil bruke innlegget
mitt i denne debatten til å snakke om det som for meg er
det avgjerande i spørsmålet om Noreg skal implementere
datalagringsdirektivet i norsk lov.
For det første: I Noreg er vi uskuldige til det motset­
te er bevist. Eg meiner det blir feil å lagre trafikkdata frå
alle borgarar ut frå føresetnaden at kven som helst av oss
kan gjere noko kriminelt i framtida, og at ein dermed må
sikre seg moglege bevis.
Det andre er spørsmålet om ein kan kjenne seg trygg
for at private og viktige opplysningar om ein sjølv er sikra
mot å bli utnytta av uvedkomande. Eg meiner det er gra­
verande at Høgre og Arbeidarpartiet går inn for å innføre
eit EU­direktiv som dette utan å problematisere meir ri­
sikoen for misbruk av den lagra informasjonen. Og då er
ikkje eg nødvendigvis mest bekymra for at staten og po­
litiet skal gjere det. Men det finst andre miljø og enkelt­
personar som kan ha interesse av å grave i informasjon,
og ingen system er tette.
Det tredje eg vil nemne, er moglegheita dei kriminelle
har til å unngå at kommunikasjonen deira blir lagra. Det
er vanlege folks trafikkdata som er lette å lagre. Men dei
med lovstridige hensikter vil alltid finne måtar å kommu­
nisere på som ikkje lèt seg lagre. Det at det er såpass få
saker som blir oppklarte ved bruk av trafikkdata -- trass
alt -- kan tyde på at det er nettopp det som skjer.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3244 2011

Så vil eg over til det prinsipielle, til noko så grunnlegg­
jande som personvernet og ytringsfridomen. Det handlar
om retten til å kunne leve livet vårt fritt for overvaking og
retten til å bevege oss og ytre oss fritt. For å ha denne ret­
ten må vi ha tillit til at det vi seier, og den kommunikasjo­
nen vi har for oss, ikkje kan bli misbrukt. Altså: Er folk
flest frie til å kommunisere med andre dersom vi manglar
tillit til at lagra trafikkdata skal vere sikra mot misbruk?
Kjeldevernet er relevant i så måte. Det er ikkje rettssta­
ten verdig at innbyggjarane ikkje kan tipse politi og jour­
nalistar utan å vere urolege for å bli avslørte som kjelda.
Eg fryktar at det blir vesentleg færre tips i framtida, og
at datalagringsdirektivet vil forhindre at vitne til hendin­
gar og enkeltpersonar med viktig informasjon, ikkje tør å
melde frå.
Teknologien utviklar seg som kjent stadig, og det er
mykje bra i det. Når teknologiutviklinga på mange om­
råde går framom utviklinga av lovverket, må vi ha ei be­
visst haldning til kva slags bruk vi skal tillate og ikkje
av teknologiske nyvinningar. Vi må tore å seie nei. Det
er ikkje alt teknologien mogleggjer som faktisk bringar
oss og samfunnet framover. Partia i personvernalliansen,
som Senterpartiet er ein del av, ønskjer å setje nokre
grenser. Vi ønskjer at utviklinga kjem til samfunnsmes­
sig nytte, og ikkje at ho blir ein trussel mot grunnleggjan­
de verdiar som ytringsfridomen, bevegelsesfridomen og
personvernet. Datalagringsdirektivet er ein slik trussel.
Ingjerd Schou (H) [18:45:15]: Jeg tenkte jeg skulle
følge opp noen henvendelser fra Sjelmo Nordås, Slags­
vold Vedum, Hareide og Hoksrud, som synes at saksbe­
handlingen i denne saken har vært uforsvarlig, for å bruke
deres ord. Da er det greit å vite at man har fulgt helt ordi­
nær saksbehandling, og det er ingen saker så langt i denne
perioden som man har brukt så mye tid på som nettopp
denne.
Proposisjonen ble levert desember i fjor. Fire måneder
etterpå behandler vi saken og har debatten. Låste stand­
punkter har foreligget lenge før regjeringen leverte sin pro­
posisjon. Det har vært bred høring -- to høringsdager. Den
første uenigheten hadde vi i komiteen 14. januar, hvor tids­
planen ble lagt, og mindretallet ønsket at dette skulle vare
til en gang midt ut i mai. Det var lenge før mindretallet
visste noe om den avtalen som forelå, som de nå mener at
de har fått altfor kort tid på. Senere har forslaget om utset­
telse ikke vært tatt opp i komiteen. Det har vært enstem­
mighet til den videre sakshåndtering og tidsplan. I tillegg
har det vært samtaler med alle partier, og det har vært for­
handlinger med alle partier. I februar og mars nå har alle
partier vært kjent med det som har vært Høyres samlede
pakke, og har sånn sett hatt god anledning til å forberede
seg på det som måtte komme til å være et mulig innhold,
og et mest sannsynlig innhold -- kan jo jeg si -- som jeg
håpet på, i det som nå ligger i den fremforhandlede av­
talen. Ja, det var tre utsettelser av tidsfrister på behandling
av saken i komiteen. De var enstemmige. Det var varslet
fra min side at det kunne bli utsettelse, med korte innkal­
linger, og det var ingen andre forslag til at man ikke skulle
følge det. Det var altså enstemmig.
I tillegg ønsket mindretallet i komiteen -- ikke til selve
fremdriften -- at det særlig var to brev fra Samferdselsde­
partementet, som var de to aller siste vedleggene som ko­
miteen fikk seg forelagt, som skulle følge saken i Stor­
tinget, mens flertallet mente at alle høringsuttalelser og
desslike skulle ligge til saken og være opplyst der hvor
den var å finne, bl.a. på nettet.
Så en liten visitt til Venstre og Skei Grande, som er
veldig opptatt av at hun heller vil styrke politiet. Jeg har
lyst til å si at det er et godt tiltak som Høyre også gjerne
vil være med på, og som vi absolutt har foreslått ved flere
anledninger når vi har behandlet budsjettet. Men det er
ikke noen motsetning mellom det å styrke politiet og det
å sørge for at de også har de nødvendige virkemidler.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [18:48:28]: Datalag­
ringsdirektivet bryter med tidligere rettsprinsipper ved at
kontakt mellom mennesker som ikke er mistenkt for noe,
nå skal lagres, i tilfelle de -- eller vi -- skulle komme under
mistanke på et senere tidspunkt. Dette er å legge det de­
mokratiske rettsprinsippet om at enhver er uskyldig inntil
det motsatte er bevist, til side. Dette medfører noe helt nytt
i norsk rettspraksis. Datalagringsdirektivet medfører ikke
bare et stort skritt inn i et overvåkingssamfunn, slik Data­
tilsynet beskriver det, men det betyr også at man tråkker
over en prinsipiell grense for selve rettsstaten.
Arbeiderpartiet og Høyre har gjennom dagens debatt
og også den siste uke prøvd å framstille overvåkingsavta­
len dem imellom som positiv i forhold til personverntiltak.
Det er rett og slett ikke til å tro. Den historieskrivingen
kan ikke Høyre og Arbeiderpartiet komme unna med. For
det er overvåkingspartiene Høyre og Arbeiderpartiet som
nå sørger for at vi beveger oss et skritt nærmere overvå­
kingssamfunnet. Og det er Høyre og Arbeiderpartiet som
nå innfører et nytt prinsipp i Norge: Vi er alle mistenkt.
En skulle nesten tro at Høyre og Arbeiderpartiet har end­
ret sitt syn på hva det vil si å være norsk -- fra at det er
typisk norsk å være god, til at det er typisk norsk å være
mistenkt.
Høyre kunne forhandlet med personvernalliansen. Det
ville de ikke. Men tilbudet lå på bordet; muligheten var
der. Forslag til en rekke tiltak ble presentert for Høyre, til­
tak som på en god måte balanserte hensynet til kriminali­
tetsbekjempelse opp mot hensynet til personvernet. Men
vi kom ingen vei.
Nå har vi en avtale mellom Høyre og Arbeiderpartiet
som inneholder flere usikre momenter. Regjeringen sier
selv i sine svar til Stortinget at forslagene i avtalen er
«meget utfordrende å gjennomføre». Det eneste vi vet helt
sikkert, er at vi blir mer overvåket heretter.
Personvernet er under press, og ny teknologi mulig­
gjør økt overvåking. Ny teknologi innebærer alltid nye
muligheter. Men det er politikernes oppgave -- det er
vår oppgave i denne sal -- å sette grenser for tekno­
logien når det finnes interessekonflikter mellom person­
vernet og rettsstatsprinsippet. Datalagringsdirektivet end­
rer dagens praksis, fra en begrenset lagringsmulighet
for faktureringsformål til en pålagt lagring av trafikk­
data over lengre tid. Dette er et stort skritt, et prinsipielt
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3245
2011

skritt. Det er et skritt jeg ikke ønsker å være med og
ta.
Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [18:51:49]: Et demo­
krati kjennetegnes bl.a. av at borgerne kontrollerer staten,
og ikke omvendt. Det er en viktig rolle vi som politikere
har når vi skal sikre den balansen. Personvernet vil alltid
være under press. Med ny teknologi vil det komme nye
konflikter, og det vil komme nye muligheter for overvå­
king. Det er da vi som politikere har et ansvar for å være
med og sette grenser, når en ny teknologi skaper konflik­
ter med et annet viktig prinsipp, som bl.a. personvern og
rettsstatsprinsippet.
Datalagringsdirektivet pålegger staten å lagre alle tra­
fikkdata, telefoni og Internett­bruk. Lagring av data i et
sånt omfang som direktivet pålegger, innebærer at myn­
dighetene foretar systematisk og vedvarende screening av
hele befolkningens bruk av det vi vil si er dagligdagse
kommunikasjonsmidler. Inngrepet i befolkningens private
forhold er veldig betydelig, og faren for misbruk er stor.
Det utfordrer jo etablerte rettigheter som f.eks. pressens
kildevern.
Det er en teoretisk diskusjon om en skal kalle direkti­
vets regler for overvåking eller ikke. Uansett vil direktivet
medføre at det lagres vesentlig mye mer informasjon om
oss enn tidligere, og uten at det er mistanke om straffbare
forhold som begrunner denne lagringen.
Det kan virke som at Arbeiderpartiet og Høyre ønsker
seg en tilstand der individet er underordnet statens behov
for kunnskap og kontroll med individene, en slags tanke
om at alle problemene kan løses ved en stor innhenting og
lagring av personopplysninger. Når teknologien gjør dette
mulig, må vi som politikere være med og sette grenser som
er med på å beskytte viktige menneskerettighetsprinsipper.
Den kraftige økningen i registrering av opplysninger
om den enkelte fører også til betydelig risiko for misbruk.
Vi har i mange saker sett at tilsynelatende sikker informa­
sjon havner på avveier, og vi kan ikke være så naive at vi
ikke tar inn over oss at dette kan skje også i denne saken.
Da kan man jo bare tenke seg hva slags omfattende kon­
sekvenser det vil få for grunnleggende prinsipp som retten
til privatliv og ytringsfrihet.
Flere representanter fra Arbeiderpartiet har i dag vist til
politiets holdning i saken. Ja, hvis man skal følge den ar­
gumentasjonen, finnes det vel knapt nok grenser for hvor
langt vi skal gå i overvåkingen. Det er en grunn til at stor­
tingsrepresentanter og politiet ikke har den samme rollen
og de samme oppgavene, og det er gode grunner for at
det ikke er politiet som skal legge føringer for hva som er
nødvendige tiltak, og hva som ikke er det.
Det kan virke som om Høyre og Arbeiderpartiet ikke
ser bredden og konsekvensen av det de nå ønsker å gå inn
for, men med det hastverket de har for å få saken gjennom
i Stortinget virker det heller ikke som om de er interessert
i å få den kunnskapen.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [18:55:09]: Innføring av
datalagringsdirektivet er intet annet enn en massiv mistillit
til Norges befolkning. Jeg synes det er synd at tilhengere
av datalagringsdirektivet er så opptatt av å fakke kjeltrin­
ger at de ikke ser at de bryter med fundamentale prinsipp
i forholdet mellom myndigheter og borgere: Overvåking
og etterforskning skal skje basert på mistanke.
Det er vi som stortingspolitikere, folkevalgte, og regje­
ring som skal be om tillit fra vår befolkning. Det er ikke
befolkningen som skal be om tillit fra staten. Dette må
være det bærende prinsipp i en demokratisk rettsstat.
Datalagringsdirektivet snur hele problemstillingen på
hodet. Det skal ikke lenger være nødvendig å være målret­
tet i arbeidet mot kriminalitet. Alle borgere skal nå anses
som potensielle kriminelle i utgangspunktet.
Jeg synes ikke bare dette er en fullstendig kortslutning.
Jeg synes det rett og slett er hårreisende. For meg er dette
som et kaldt gufs fra fortida som minner om hvordan en­
kelte historiske stater vi ikke liker å sammenligne oss med,
heller ikke hadde tillit til sin befolkning. Det minner mer
om en politistats logikk.
Politiet kan allerede i dag få innsyn i datakommunika­
sjon når en anser dette som viktig for etterforskning i be­
stemte saker. PST har også hjemmel til løpende overvå­
king uavhengig av mistanke om personer man har grunn
til å tro kan skade rikets sikkerhet. Telekommunikasjons­
selskapene må ha konsesjon for lagring allerede i dag, sjøl
om flere av tilhengerne ser ut til å ha glemt det. Og vi har
lagringsfrihet og sletterett overfor selskapene.
Med datalagringsdirektivet blir det motsatt. Da blir det
lagringsplikt og sletteforbud i seks måneder eller muli­
gens tolv måneder, alt ettersom EU bestemmer seg for,
hvis jeg forsto saksordføreren rett. Alle borgere skal anses
som potensielle kjeltringer.
Dersom vi møtes fysisk eller på Skype, er det, i alle
fall foreløpig, ingen som forlanger at dette skal loggføres.
Hele saken er et massivt brudd på tilliten mellom bor­
gere og staten. Det kan ikke rettferdiggjøres ved å skyve
kriminalitetsbekjempelse foran seg. Overgripere og andre
kjeltringer vil på enkle måter klare å unngå at data lag­
res.
Det er for meg fullstendig uforståelig og ulogisk. Det
er omtrent som den gamle historien om faren som gikk
for å være så streng. Han praktiserte korporlig straff og
var ikke så nøye på om dasken som ble gitt, var rettferdig
med hensyn til om barna hadde gjort noe galt eller ikke.
For om de ikke hadde gjort noe galt, kom de sikkert til å
gjøre det, som han sa.
Jeg tror flere av oss synes det er en litt spesiell praksis,
men det er altså omtrent tilsvarende logikken fra saken i
dag. Har vi ikke gjort noe galt, kommer vi ratt til å gjøre
det, og derfor må vi overvåkes alle sammen.
Saksordføreren sa at innføring av datalagringsdirekti­
vet er et paradigmeskifte. Det har representanten Schou
helt rett i. At dette skjer med vidåpne øyne, gjør dette
paradigmeskiftet ekstra ille.
Steinar Gullvåg (A) [18:58:31]: Jeg hadde mitt virke
i norsk presse fra slutten av 1960­tallet til begynnelsen av
1980­tallet, altså i en tid da vi måtte regne med at A­presse­
journalisters kommunikasjon med omverdenen med dati­
dens beskjedne kommunikasjonsmidler ble overvåket. Det
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3246 2011

samme gjaldt mange av dem som befant seg på venstresi­
den i norsk politikk. Denne irregulære virksomheten tok
slutt med Lund­kommisjonen på 1990­tallet -- i hvert fall
fikk vi kontrollordninger og kontrollorganer som nå fører
tilsyn med våre hemmelige tjenester.
Sånn sett har jeg forståelse for den skepsis og uro som
mange føler når vi innfører lovregler som gjør at den elek­
troniske kommunikasjonen, som stadig har blitt en større
og nødvendig del av vår hverdag, lagres en tid, selv om
det altså ikke er innholdet i denne kommunikasjonen, men
trafikkdata vi snakker om.
Slike data lagres imidlertid allerede. Jeg er slett ikke
sikker på at det alltid skjer under betryggende forhold.
Nettopp fordi jeg er opptatt av personvern, nettopp fordi
vi trenger et internasjonalt regelverk som regulerer tilgan­
gen til slike data, og som reduserer muligheter for at slike
data kan komme på vidvanke, er jeg for implementeringen
av datalagringsdirektivet i norsk rett.
Det er på høy tid at vi regulerer politiets adgang til
trafikkdata, og at vi stiller krav om høy strafferamme og
domstolsbeslutning. Det er på høy tid at det innføres slette­
plikt, at Datatilsynets kontrollmyndighet styrkes, og at vi
får klarere regler for lagring og sikring av data.
Når vi beveger oss på Karl Johan, fra Stortinget og ned
til Oslo S, følges vi av kameraøyne hele veien. Da jeg i
dag kjørte fra Nøtterøy til Oslo, passerte jeg fire bomsta­
sjoner. Det er regnskapsloven som avgjør lagringstid for
denne type data, og de er tilgjengelige for politiet nær sagt
til enhver tid, når politiet måtte ha bruk for dem.
Da jeg i dag tok ut penger fra pengeautomaten i Stor­
tingets lobby, ble transaksjonen registrert. I nettbanken er
mine transaksjoner fra flere år tilbake tilgjengelig på In­
ternett. Jeg er ikke først og fremst redd for politiets tilgang
til slike opplysninger som ledd i oppklaringen av alvorli­
ge forbrytelser. Derimot kan det være ytterst ubehagelig
om uvedkommende skulle få tilgang til slike data.
Presseorganisasjonene er opptatt av kildevern, og det
er bra. Vernet om kildene er grunnleggende for all virk­
somhet i pressen. Derfor er jeg svært glad for at vi nå får
en lovfesting av kildevernet -- endelig.
Tore Nordtun (A) [19:01:53]: Hvorfor gjøres denne
implementeringen i dag som flertallet går inn for? Vi gjør
det jo ikke for at vi skal lage størst mulig vanskelighe­
ter og ødelegge personvernet. Vi gjør det fordi det er hen­
siktsmessig, for å få et bedre samfunn å bo i, og for å sette
fokus på den økende og grenseoverskridende kriminalite­
ten. Da må vi også ta vare på bevisene. Da må vi gjøre det
på en skikkelig, ordentlig og ryddig måte.
Det internasjonale samfunnet er i utvikling. Dessverre
er det en utvikling på kriminalitetssiden som er sterkt be­
klagelig. Men vi må være forberedt på denne utviklingen.
Vi må ta våre motgrep, slik at ikke denne internasjonale
kriminaliteten utvikler seg mer enn den allerede har gjort.
Da er trafikkdata veldig viktig. Det er trafikkdata og ikke
selve innholdet som skal oppbevares.
Jeg må innrømme at jeg er noe forundret over Frem­
skrittspartiets argumentasjon i kveld, sett ut fra det de har
stått for i tidligere debatter. Jeg skal bare minne Frem­
skrittspartiet om én ting: Bondevik­regjeringen innfør­
te romavlytting som et forebyggende tiltak. Det gjorde
Bondevik­regjeringen. Knut Storberget grep inn da han
ble justisminister og stoppet denne såkalte forebyggende
romavlyttingen. Hvorfor gjorde justisministeren det? Jo,
fordi bl.a. Metodekontrollutvalget uttalte at dette var sterkt
i strid med Grunnloven. Det var veldig viktig. Den gan­
gen kritiserte Fremskrittspartiet regjeringen for at de hørte
på Metodekontrollutvalget som sa at det var grunnlovstri­
dig. Fremskrittspartiet ville fortsatt beholde romavlytting.
Hvor er argumentasjonen til Fremskrittspartiet i dag? Der
forandrer man argumentasjonen etter vær og vind.
Det andre jeg også synes er veldig viktig i denne saken,
er at vi også må ivareta våre internasjonale forpliktelser.
Det er et samarbeid over hele Europa om å gjøre dette på
en skikkelig, ryddig og ordentlig måte også innen politiet.
Det skulle tatt seg ut når det er 30 land som vil innfø­
re direktivet -- der er det også store diskusjoner, som her
i dag -- at Norge stiller seg utenfor og sier: Dette skal vi
ikke være med på i Norge. Norge vil bli en frihavn for
kriminelle. Det tror jeg ikke er det klokeste.
D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her gjeninntatt pre­
sidentplassen.
Irene Lange Nordahl (Sp) [19:05:20]: Innføringen av
datalagringsdirektivet har også en økonomisk side, en side
av direktivet som så langt er lite belyst i norsk sammen­
heng. På spørsmål fra medlemmer i transport­ og kommu­
nikasjonskomiteen kunne verken Samferdselsdepartemen­
tet eller Justisdepartementet svare på de budsjettmessige
konsekvensene av innføringen av datalagringsdirektivet,
ut fra korte frister.
I Sverige har de tatt seg tid til å undersøke konsekven­
sene og kostnadene ved datalagringsdirektivet. En analyse
utført av telekombedriftenes bransjeorganisasjon i Stock­
holm viser at det vil koste ca. 1,1 mrd. svenske kroner ved
tolv måneders lagring. I tillegg kommer en årlig drifts­
kostnad på 364 mill. svenske kroner. Den norske model­
len for et datalagringsdirektiv vil trolig likne mye på det
svenske forslaget.
Jeg tror neppe at Høyre og Arbeiderpartiet har tenkt å
ta den kostnaden på statens regning. Dermed havner kost­
nadene hos teleoperatørene. Teleoperatørene har ikke egne
fond som kan dekke kostnadene, så kostnadene blir påført
kundene. I praksis betyr det at det er du og jeg som skal
betale for lagring av data.
Kostnadene som vil påløpe den enkelte teletilbyder, vil
kreve lik teknologi og krav, enten de har 1 000 eller 100 000
kunder. Det vil atter en gang svekke de små tilbyderne og
ikke stimulere til konkurranse på telemarkedet.
Datanæringen viser til at direktivet, slik det nå forelig­
ger, er dyrt, dårlig og vanskelig å gjennomføre. IKT Norge
stiller spørsmål om det i det hele tatt vil være mulig å inn­
føre de kravene som er satt til kryptering, samt at det kun
vil gi økte kostnader og ikke økt sikkerhet.
Jeg registrerer at Høyre og Arbeiderpartiet har forplik­
tet seg til å stemme for de budsjettmessige konsekvense­
ne med å innføre datalagringsdirektivet, uten i det hele tatt
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3247
2011

å ta inn over seg de økonomiske konsekvensene. Det ser
ut til at datalagringsdirektivet skal innføres uansett, koste
hva det koste vil.
Snorre Serigstad Valen (SV) [19:07:42]: Det er gjort
mer enn 15 unntak fra regelen om minst fire års straffe­
ramme for å få hente ut data -- herunder innsamling av opp­
lysninger om hemmelige forhold, som har vært omtalt i et
par replikker tidligere i dag. Det betyr at de svært så sterke
begrensningene på datalagringen som Høyre og Arbeider­
partiet skryter av, må vike når datalagringsdirektivet vir­
kelig er effektivt. Det er en ganske besnærende logikk, og
jeg vil komme med et eksempel på hvorfor det ikke hol­
der mål: I 1977 samlet journalisten Ivar Johansen infor­
masjon om de hemmelige tjenestene i Norge. Dette var på
en tid da de hemmelige tjenestene opererte godt utenfor
sitt mandat, noe Lund­kommisjonen senere bekreftet. De
bedrev beviselig grove lovbrudd. Likevel ble journalisten
Ivar Johansen dømt for overtredelse av straffelovens § 90
og 91a. Ivar Johansen var journalist. Han samlet inn opp­
lysninger om sterkt kritikkverdige forhold i norsk stats­
makt. Hadde datalagringsdirektivet vært på plass i 1977,
ville den norske statsmakten hatt fri adgang til å innhen­
te fulle opplysninger om Johansens kontakt med kildene
sine.
Arbeiderpartiet og Høyre må gjerne hevde at de ikke
svekker kildevernet ved å gjøre dette, men det gjør de. Og
såpass dårlig samvittighet har de for dette at de i avtalen
seg imellom har lagt inn et avsnitt om begrensninger i
adgangen til romavlytting av redaksjoner. Dette er nok et
eksempel på at tilhengerne av datalagringsdirektivet later
som om de ikke forstår forskjellen mellom romavlytting
av mistenkte mennesker og lagring av data om alle. Det
er deprimerende å høre på, og for å være helt ærlig er det
ganske skuffende. Jeg er skuffet over at man later som
om man ikke ser forskjellen på sletteplikt og lagringsplikt.
Jeg er skuffet over at man er villig til å behandle spennin­
gen mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse som
ikke­eksisterende -- og dét i et rettssamfunn der vi vanlig­
vis legger til grunn en uskyldspresumpsjon som ble opp­
funnet for flere hundre år siden. Og jeg er skuffet over at
stortingsflertallet bruker anledningen til å la andre regler
og andre rettsprinsipper gjelde fordi vi i dag har oppfunnet
og bruker Internett.
Jeg tror nemlig det er en grunn til at ingen, så vidt jeg
er kjent med Stortingets historie, har foreslått å lagre all
brevtrafikk: Hvem sender brev til hvem? Hvor er man når
man sender brevet? Hvor mye veier brevet? Grunnen til det
sier seg selv -- det ville ingen funnet på. Men at et slikt for­
slag ville bidratt til kriminalitetsbekjempelse, som er det
store argumentet i dag, kan det ikke være noen tvil om. Det
viser bare at flertallet i denne salen i åtte timer -- når denne
debatten vil være slutt -- sammenhengende har klart å late
som om de ikke skjønner hva innvendingene mot datalag­
ringsdirektivet egentlig går ut på. Det burde være grunn til
å kunne forvente bedre av et oppegående stortingsflertall.
Magne Rommetveit (A) [19:10:47]: For Arbeidarpar­
tiet er kampen mot alvorleg kriminalitet og styrking av
personvernet viktig. Derfor vil me innføra datalagrings­
direktivet, DLD. Dette handlar ikkje om overvaking, men
om lagring og sletting av elektroniske trafikkdata. Og
det er den elektroniske trafikken som skal lagrast, ikkje
innhaldet i den.
Trafikkdata frå elektronisk kommunikasjon vil med
dette gå ifrå å verta lagra ut frå kommersielle omsyn, fak­
turering, til å verta lagra ut frå samfunnsmessige omsyn,
nemleg å kjempa mot kriminalitet.
Trafikkdata er viktige prov i straffesaker. Baneheia­
og Nokas­saka er døme på straffesaker der politiet sin til­
gang til denne typen data var avgjerande for oppklaring.
Ei intern undersøking i politiet av 1 450 positive påtaleav­
gjersler synte at innhenta trafikkdata hadde stor betyding
for etterforskinga av drap, lekamskade med døden til føl­
gje, grove narkotikasaker, grove ran, valdtekt og seksuelle
overgrep mot barn.
DLD handlar også om personvern. Det er viktig for å
hindra terror, identitetstjuveri, utnytting av born, og vik­
tig for kampen mot kriminalitet. For ikkje så lenge sidan
fekk politiet tips om ein far som opererte som hallik på
Internett for den sju år gamle dottera si. Faren opplyste at
han sjølv misbrukte dottera, la ved tre bilete og oppgav
e­postadresse. Då politiet fekk informasjonen, var opplys­
ningane sletta hos nettleverandøren, i tråd med dei lag­
ringsreglane som gjeld i dag. Derfor er det så viktig å få ut­
vida lagringstid. Men dette må me balansera med strenge
reglar for tilgang, som også vert underlagt domstolskon­
troll. Hovudregelen er at trafikkdata berre kan utleverast
til politiet i saker der det er skjellig grunn til mistanke om
straffbar handling som kan medføra fengsel i fire år eller
meir.
Med den avtalen som no er framforhandla mellom
Høgre og Arbeidarpartiet, og som me i dag er inviterte
til å vedta, vil også personvernet verta endå meir skjerpa,
også for dei av oss som ikkje er mistenkte for kriminelle
handlingar med høg strafferamme.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [19:13:49]: Jeg har et
ønske om å kommentere enkelte forhold som er blitt løf­
tet fram i debatten. Mindretallet er kritisk til behand­
lingen av direktivet og fremdriften som vi har hatt i
transportkomiteen i denne saken.
Jeg vil i likhet med saksordføreren avvise at det har
vært en uforsvarlig behandling. Det er vel få saker som har
vært så grundig vurdert og debattert som nettopp spørsmå­
let om implementering av datalagringsdirektivet. Og det
skjedde altså i lang tid før proposisjonen ble lagt fram for
Stortinget og i ettertid.
Den 10. desember i fjor la regjeringen fram sitt forslag
for Stortinget. Det betyr at lovproposisjonen har ligget i
Stortinget i fire måneder. Den 18. januar ble fremdriften
fastsatt i komitémøtet, og saksordføreren har redegjort for
prosessen underveis og om at det trolig ville bli knappe
frister på slutten. Det er ikke riktig slik det bl.a. er blitt
hevdet fra komitéleder Hareide, at mindretallet fikk kun et
kvarter på seg for foreløpig avgivelsesmøte. Det var blitt
orientert om at det eventuelt ville bli avholdt ekstraordi­
nære komitémøter i tråd med vanlig praksis på Stortinget.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3248 2011

Foreløpig avgivelsesmøte ble også avholdt dagen etter for
å imøtekomme mindretallets behov. Dette er ikke et enkelt­
stående tilfelle -- samme type prosedyrer ble f.eks. fulgt i
forbindelse med behandlingen av barnehageforliket.
Så har jeg lyst til å kommentere forholdene i Tsjek­
kia og Tyskland, som er trukket fram. Jeg har behov for
å korrigere noe av det som er sagt om det. Den tyske og
den tsjekkiske forfatningsdomstolen har kommet fram til
at det var implementeringen av direktivet som var i strid
med forfatningen. Domstolene har pekt på forhold som har
vært viktige for oss å ivareta i den lovproposisjonen som
er lagt fram. De har pekt på mangel på domstolskontroll.
Det har vi ivaretatt. De har pekt på at det ikke er krav til
strafferamme. Det er ivaretatt. Den tyske forfatningsdom­
stolen pekte også på behovet for privat lagring. Dette er
også ivaretatt av forslaget vårt, hvor vi nettopp sier at vi
vil ha en desentralisert løsning, for å ivareta både sikker­
hetshensyn og personvernhensyn. Så bekymringen som er
reist av disse to domstolene, opplever jeg er ivaretatt i
lovforslaget.
Så er det mange som spør om hvorfor vi har sånt hast­
verk, om det er fordi vi er presset av EU. Ja, vi har hast­
verk, men det har ikke med EU å gjøre. I dag, i denne de­
batten, er det blitt vist til utallige eksempler på saker som
ikke kan etterforskes av politiet på grunn av manglende
norsk regelverk. Nå sikrer vi at vi får på plass norsk lov­
verk, og jeg opplever at flertallet nå tar ansvaret for å sikre
et lovverk som også sikrer forhold som mindretallet har
vært opptatt av, som utvidet lagring av IP­adresser, som
styrking av personvernet. Det er dette ansvaret flertallet
tar. Dette er det viktige, og dette haster det for oss å få på
plass.
Karin S. Woldseth (FrP) [19:17:09]: Jeg vil også
kommentere litt av det som er framkommet i debatten i
dag. Bare man snakker om styrking av personvernet mange
nok ganger, tror Arbeiderpartiet og Høyre faktisk at det
er det vi gjør. Men da må noen komme og fortelle meg
hvordan man styrker personvernet ved å følge med på alt
jeg gjør på mobil og på Internett. Jeg skjønner ikke det.
Det kan høres ut som Internett kom til Norge i går, når
vi hører på representanten Haugli, siden det nå skal bli
så bra for politiet og hjelpe dem når det gjelder nettkri­
minalitet. Men jeg har faktisk surfet på nettet siden 1995,
og fra 1995 til i dag har man oppklart saker med alvorlig
nettkriminalitet svært mange ganger -- helt uten direktiv.
Og så snakker man om personvern. I medlemslandet
Danmark, f.eks., har man hatt en forventet opplysnings­
lagring på 15 000 lagringsenheter per år per person. Det
ble 100 000 lagringsenheter per person per år.
I et annet av medlemslandene i EU var det fire offentli­
ge instanser som skulle ha tilgang til det lagrede materia­
let. Det viste seg etter et par år at 181 offentlige instanser
fikk tilgang til lagret materiale.
Så vet vi at personopplysninger er blitt solgt og mis­
brukt etter at direktivet ble innført. Når det nå er leveran­
dørene som skal ha ansvaret for lagringen, betyr det at det
ikke bare er én som håndterer den lagrede informasjonen.
En her snakket om at den lagrede informasjonen forsvant
inn i et sort hull. Sånn er det ikke, informasjonen oppbe­
vares og kan hentes ut av dem som betjener de lagrede
dokumentene.
Representanten Kolberg sa at Fremskrittspartiet ikke
følger med i den teknologiske utviklingen. Men med all
respekt -- Arbeiderpartiet vil innføre datalagringsdirektiv
og DAB­radio og kan vel neppe hevdes å følge med da.
Naivt er det også å tro at kryptert informasjon forblir hem­
melig. Toppen fem minutter tar det å dekode slik infor­
masjon. Norges befolkning skal overvåkes, men ikke nok
med det -- vi skal jammen betale for det også!
Øyvind Halleraker (H) [19:20:18]: Jeg må nok si at
etter en lang debatt hvor det ikke lenger kommer fram
så mye nytt, kan vi etter hvert slå fast at debatten dreier
seg om å kritisere Arbeiderpartiet og Høyre uten at man
kommer med så mange egne forslag.
Det er et par ting som jeg gjerne vil gripe fatt i. Det
ene er at det fra flere av mindretallets talere blir referert
til brev fra regjeringen. Ett av disse brevene er et brev fra
Samferdselsdepartementet som inneholder i alt tolv svar
på spørsmål. Det ene spørsmålet til statsråden er:
«Har departementet vurdert å avvente innføring av
DLD i Norge til revidert personvernlov foreligger i
Norge?»
Flere i mindretallet har jo sagt at det er bedre å utsette
dette og komme tilbake til det. Da svarer statsråden:
«Jeg er av den oppfatning at Norge ikke bør innfø­
re DLD. Dette mener jeg uavhengig av EUs revisjon av
personvernlovgiving.»
Da spør jeg meg: Er det regjeringens syn? Nei, dette er
Samferdselsdepartementets syn, og Meltveit Kleppas syn.
Jeg er nødt til å bruke tiden min på en oppklaring, da
jeg dessverre kom i skade for å bli beskyldt for å lyve fra
Stortingets talerstol. Det er en rimelig tøff beskyldning,
så jeg skal forsøke å klare opp i det. Jeg håper ikke det
gjentar seg.
Jeg pekte på Fremskrittspartiets smule dobbeltmoral i
dette, når de har sitt eget landsstyremøte og vedtar ting
for asylsøkere veid opp mot det som vi behandler her i
dag. Her står jeg med et utdrag av VG hvor partiets tals­
mann for asyl­ og innvandringspolitikk, Amundsen, utta­
ler at Fremskrittspartiet vil DNA­registrere alle asylsøke­
re for å avdekke søskenbarnekteskap og flerkoneri, samt
bekjempe terrorisme. I samme møte ble det også vedtatt
obligatorisk DNA­profil på alle kriminelle. Dette er altså
rene sitater.
Jeg må også få ta et siste sitat, som er i innstillingen
som foreligger i Stortinget i dag. Jeg er den første til å
være enig i at det er svært uheldig å måtte referere fra inn­
stillingen, som burde være åpenbar for alle. Men her står
det altså i Fremskrittspartiets merknad:
«I Fremskrittspartiets lovforslag ble det åpnet for
DNA­test i enhver utlendingssak der det er nødven­
dig å fastslå om det eksisterer en familierelasjon, og i
§ 90 ble det slått fast at det skal tas fotografi, fingerav­
trykk og DNA­profil i forbindelse med en rekke andre
utlendingssaker. Disse DNA­profilene skal lagres i et
nasjonalt DNA­register som også skal kunne brukes
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3249
2011

i forbindelse med blant annet kriminalitetsbekjempel­
se.»
Frank Bakke­Jensen (H) [19:23:41]: Da jeg leste om
datalagringsdirektivet første gangen fikk jeg litt nupper på
ryggen. Jeg kommer fra et fylke der lagring av informa­
sjon om menneskelig aktivitet får veldig mange til å fryse
på ryggen -- et fylke styrt av et parti som definerer seg
bort fra tanken om individets frihet, individets rettigheter
og plikter, individets ansvar og som derved som oftest er
blottet for respekt for personvernet. Derfor er det sånn at
jeg har en grunnleggende skepsis til ord som datalagring
og sånt.
Vi har flere ganger i dag hørt begrepet «overvåking»
bli brukt. Jeg har også en grunnleggende skepsis til over­
våking, men i dette tilfellet må jeg faktisk få lov til å skyte
inn at det er feil. Det vi snakker om i dag -- denne type
datalagring -- er altså etter min mening ikke overvåking.
En del av de innspillene som er kommet i dag må jeg
få lov til å karakterisere som litt til siden for mål. Jeg skal
avstå fra å kommentere det nærmere. Jeg skal også avstå
fra å kommentere tvilen som er sådd om Arbeiderpartiet
var til å stole på i denne saken. Det er jo partier som har
betydelig bedre kjennskap til om Arbeiderpartiet er til å
stole på enn det Høyre har, så det trenger vi ikke kom­
mentere mye. Jeg vil likevel få skyte inn at det er en fryd
å høre på alle representantene som har lest seg opp på
Høyres program i denne saken, og med slik patos fremfø­
rer sitater med politikk de ellers bruker mye energi på og
arbeider i mot og stemmer ned i denne salen.
Mitt største ankepunkt mot direktivet er at man lagrer
kommunikasjonsdata med forebygging og mulige behov
som begrunnelse. Jeg har som stortingsrepresentant gått
på med en grunnleggende skepsis til og motstand mot EUs
datalagringsdirektiv. Samtidig registrerer jeg at argumen­
tene for lagring er mange. Det er ikke vanskelig å forstå
at politiet sliter med å finne spor som er slettet og at dette
kan være viktig informasjon i komplisert etterforskning.
Det er heller ikke vanskelig for meg å forstå at vi trenger et
nasjonalt lovverk som ivaretar dagens behov for behand­
ling av kommunikasjonsdata. Begrunnelsen for å se etter
de gode kompromissene er altså absolutt til stede.
For Høyre har dette vært et spørsmål om personvern.
Det har også vært et spørsmål som går mye, mye dype­
re enn bare datalagringsdirektivet. Derfor har vi tatt mål
av oss til å utforme et nasjonalt lovverk for behandling av
elektronisk data.
Det er vårt mål å styrke personvernet samtidig som
vi skal gi politiet et effektivt verktøy i kriminalitetsbe­
kjempelsen. Lovverket skal lovregulere lagring, sikring,
og -- like viktig -- sletting av data. Kommunikasjonsdata
skal krypteres, og tilgang til kommunikasjonsdata regule­
res ved domstolskontroll, og enhver bruk av data skal spo­
res og loggføres. Jeg skal altså få vite hvis noen har behov
for å bruke mine kommunikasjonsdata.
Pressens kildevern skal sikres og strafferammen skal
være høy for å få ut dataen. Alt dette er momenter
som ikke har hatt et tilfredsstillende lovverk til nå. Dette
er også min begrunnelse for at jeg svelger kompromis­
set, svelger kamelen datalagringsdirektivet og blir med
på å vedta et lovverk som sikrer personvernet og sikrer
kriminalitetsbekjempelse på en best mulig måte.
Freddy de Ruiter (A) [19:26:54]: Avtalen mellom Ar­
beiderpartiet og Høyre som utgjør flertallsforslag i dag,
gir en god balanse mellom personvern og muligheten for
å bekjempe alvorlig kriminalitet.
Representanten Woldseth sa ganske tidlig i debatten i
dag at det var mye usaklig fra tilhengerne av flertallsfor­
slaget og datalagringsdirektivet. Til det har jeg følgende å
si: Noen bør nok kjøle seg ned et par hakk. Det viser jo i
høyeste grad debatten her i dag.
Jeg har samlet opp en del uttalelser og en del karak­
teristikker som jeg tenkte jeg ville gå gjennom: overvå­
kingsalliansen, overvåkingskameratene, overvåkingsparti­
ene. Det er sånn vi er blitt karakterisert her, vi som er
tilhengere av flertallsforslaget. Konsekvensene av forsla­
get er blitt karakterisert som: et kaldt gufs fra fortiden,
en politistats logikk, det er typisk norsk å være mistenkt,
det skal føre til et kaldere og mindre solidarisk sam­
funn, alle skal mistenkes, norgeshistoriens største overvå­
king, barn og ungdom skal overvåkes som om de var kri­
minelle, alle skal overvåkes, kriminalisere en hel nasjon,
overvåkingssamfunnet, politistat, et ondskapsfullt styre­
sett. Og til slutt, men ikke minst: En sammenligning med
de tidligere østblokklandene og da etteretningsorganisa­
sjonene -- overvåkingsorganisasjonene -- Stasi, KGB og
Securitate i Romania.
Jeg tror ikke denne debatten fortjener den type argu­
menter eller det skremmebildet som noen her prøver å
skape. Nøkkelordet i denne debatten bør være respekt.
Jeg som tilhenger har i hvert fall full respekt for det mot­
standerne måtte mene, men da forventer jeg den samme
respekten tilbake.
Ingrid Heggø (A) [19:29:37]: Teknologisk utvikling
skapar nye utfordringar. Når Arbeidarpartiet i dag seier
ja til datalagringsdirektivet, er det fordi vi har behov for
det -- ikkje fordi EU ber oss om det.
Sidan midten av 1990­talet har politiet brukt kommu­
nikasjonsdata i etterforskinga av alvorlege straffesaker,
for å oppklara kriminalitet og for hindra nye kriminelle
handlingar. Det var trafikkdata som i si tid medverka til
oppklaringa av Baneheia­drapa og Nokas­ranet.
Heretter vil lovverket sikra viktige data for å etterfors­
ka alvorleg kriminalitet ved å innføra plikt til å lagra data
som seier noko om kven som har kommunisert med kven,
kvar kommunikasjonen har funne stad, når og korleis. Inn­
haldet i kommunikasjonen skal altså ikkje lagrast. Når en­
kelte krefter har prøvd å skapa eit slikt inntrykk, føler eg
det er viktig å presisera det også i denne salen: Innhaldet
i kommunikasjonen skal ikkje lagrast.
Vi etterlèt i dag ei mengd elektroniske spor, eg vil her
nemna bruk av betalingskort. Eg har sjølv opplevd å få
telefon frå banken der dei spør om eg nettopp har vore i
Kambodsja fordi kortet mitt var brukt der. At ein vanleg
banktilsett kan følgja med på bevegelsane mine, er vel eit
større inngrep i personvernet enn at ein etter domstols­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3250 2011

kontroll får rett til å vita kven eg har hatt telefonkontakt
med.
Nettopp på grunn av personvernet har det vore over­
måte viktige for oss å sørgja for eit regelverk som sikrar
at personopplysningar berre vert samla inn og behandla
når det er heilt nødvendig, og at opplysningane ikkje vert
nytta til andre formål enn det dei er innsamla for.
Bruken av trafikkdata i politiets etterforsking har auka
i takt med mobilbruken. Dette har skjedd utan at Stor­
tinget har lagt dei nødvendige rammene og avgrensinga­
ne for bruk av data. Gjennom å endra norsk lov og der­
med implementera datalagringsdirektivet legg vi no faste
og klare rammer for bruken av trafikkdata -- også for
oppbevaring og sletting av desse data. Dette er viktig for
Arbeidarpartiet.
Ei rekkje offentlege utgreiingar, herunder Sårbarheits­
utvalet, Politimetodeutvalet og Metodekontrollutvalet, har
framheva viktigheita av datalagring -- det same har eit
samla politimiljø. Framstegspartiet har tidlegare ønskt å
framstå som eit lov­og­orden­parti. Eg tykkjer derfor det
er overraskande at dei stiller seg over politiet sine vurde­
ringar. Kva er det Framstegspartiet veit, som politiet og
utvala ikkje har fått med seg? Og kva med deira eige fram­
legg frå 2005 om å påleggja nettilbydarar og nettleverandø­
rar tolv månaders lagring av trafikkdata, og det heilt utan
domstolskontroll og krav til høg strafferamme, sletteplikt
osv.?
Internasjonal kriminalitet krev grenseoverskridande
løysingar. Fordelen med å implementera direktivet er i så
måte openberre. Ved å seia ja til datalagringsdirektivet
sørgjer vi for at politiet i Noreg får det same regelverket
å halda seg til som resten av Europa.
Svein Roald Hansen (A) [19:32:58]: Jeg synes stats­
råd Magnhild Meltveit Kleppas innlegg var veldig inter­
essant, fordi hun risset opp det som kunne vært et alter­
nativ til et nasjonalt lovverk. Hun sa at det skulle sikre
politiet tilgang til dataene. Det betyr at vi måtte hatt en
lagringsplikt, fordi vi kunne ikke overlate til 243 forskjel­
lige leverandører hvordan de skulle lagre, hvor lenge og
om de skulle lagre. Hun sa man skulle ha en sletteplikt. Det
ville gi større trygghet for at det ikke ble misbrukt, og at
IP­adresser skulle lagres lenger. Og dagens tilgangsregler
skulle skjerpes, slik det ligger i det lovverk som nå blir
vedtatt.
Jeg synes dette var interessant, og det trekker egent­
lig teppet bort under veldig mange av de kraftige påstan­
dene som ligger dels i innstillingen og dels er brukt her
i salen i dag. Det er synd at man ikke utarbeidet det for­
slaget, slik at man hadde to alternativer å diskutere ut fra.
Fordi vi nå vedtar et nasjonalt lovverk, som ligger innen­
for rammene av det datalagringsdirektivet trekker opp,
kan vi også si ja til å implementere direktivet i EØS­
avtalen.
Så ba representanten Hareide utenriksministeren be­
krefte en forståelse av EØS­avtalens såkalte reservasjons­
rett. Jeg er litt usikker på hva som var utgangspunktet for
det, men siden jeg berørte det i mitt innlegg, vil jeg bare
gjenta at begrepet «reservasjon» eller «veto» ikke er brukt
i EØS­avtalen, men det er en indirekte mulighet som følger
av artikkel 102, hvor det står:
«Avtalepartene skal bestrebe seg på å komme til
enighet i saker som er relevante for denne avtale.
EØS­komiteen skal særlig bestrebe seg på å finne
fram til en gjensidig godtagbar løsning dersom det opp­
står et alvorlig problem på et område som i EFTA­
statene hører inn under den lovgivende myndighets
kompetanse.»
Det er dette jeg mener skaper denne muligheten for å
ikke implementere hvis det vedtaket man har gjort i EU­
landene, fører til alvorlige situasjoner i Norge eller i et av
de andre EFTA­landene fordi vi rett og slett ikke har vært
med på beslutningen og det ikke har vært muligheter til å
ta hensyn til våre særegne forhold. Juridisk er det denne
salen som bestemmer om det kan oppstå en sånn situa­
sjon -- det er det ingen tvil om. Men politisk vil reaksjo­
nene være annerledes om vi har det man kan kalle «sak­
lige grunner» for å kreve endringer eller om de er rent
politiske, som jeg mener tilfellet ville vært når det gjelder
datalagringsdirektivet, hvor forholdene, avveiningen mel­
lom personvernhensyn og bredere hensyn, neppe kan sies
å være annerledes i Norge enn i våre naboland.
Aksel Hagen (SV) [19:36:15]: Jeg har brukt helgen
på Nei til EU­arrangement, først en kommunekonferanse
og så et rådsmøte. Da blir det mye direktivprat. Det blir
det når Nei til EU­folk møtes nå om dagen, for direktive­
ne står i kø for å bli omfavnet, i hvert fall ikke avvist, av
oss her i Norge.
Det vi Nei til EU­folk diskuterer, og nok ofte er litt
uenige om, er hvorfor det politiske flertallet i Stortinget
så konsekvent velger å bukke og takke til denne direktiv­
innvandringen -- litt i motsetning til mye annen innvand­
ring. Er det frykten eller eventuelt ærefrykten for EU som
er årsaken, eller er det innholdet i disse direktivene som i
seg sjøl er så overbevisende gode?
Jeg mener at vi på nei­siden litt for raskt unnskylder
disse ja­til­direktiv­partiene med at de nok innerst inne er
imot, og at de misliker mye av innholdet i vikarbyrådirek­
tivet, mediedirektivet, postdirektivet, helsedirektivet osv.
Nei, de er for. Når vi i Norge raskt og effektivt tar imot
dem og setter dem ut i livet, gjerne enda sterkere, krafti­
gere og raskere enn EU sjøl, er det nettopp fordi de har i
seg en politikk som flertallet i Norge er for.
Debatten her i dag viser nemlig det på en god måte:
Der EU fortsatt internt har spennende, vanskelige inter­
ne debatter og signaliserer mye tvil og tro, er flertallet
her i salen overbevist om at dette er riktig å gjennomfø­
re, og det skal gjennomføres raskt. Det er faktisk å se på
som et stort sivilisasjonsprosjekt, nærmest et «Redde vår
sivilisasjon»­prosjekt. Vi har faktisk nå også fått høre fra
Anne Marit Bjørnflaten at det som er årsaken til at en
rekke forfatningsdomstoler i EU nå har problemer, bl.a.
rundt implementeringen, har Høyre og Arbeiderpartiet i
løpet av noen få dager klart å løse. Du verden så hel­
dig de er, bl.a. disse forfatningsdomstolene, når svaret på
EUs implementeringsproblemer ligger i den avtalen som
er forhandlet fram her.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3251
2011

Jeg synes dette er en trist dag. Jeg mener det er etisk
tvilsomt det som skjer. Det er økonomisk uklokt, og ikke
minst er det kriminalpolitisk naivt å tro at vi på den måten,
ved å gjøre alle til mistenkte, kan få bukt med alvorlig
kriminalitet.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:39:05]: Vi som er politi­
kere, har en plikt til å tenke på konsekvensene av det vi
vedtar. Følgene av det som denne salen vedtar, må tenkes
nøye igjennom: hvordan ting både kan brukes og misbru­
kes, og om det vi oppnår ved å gjøre vedtak her i salen,
står i forhold til de ulempene det påfører det norske folk.
Her har vi en sånn sak hvor jeg mener at flertallet vil på­
føre det norske folk ulemper som ikke står i forhold til det
som man faktisk oppnår.
Representanter fra Arbeiderpartiet og Høyre har fra
denne talerstolen sagt: Jeg har ingenting å skjule. Folk
må jo kunne stå for sine handlinger. Men hvis man vir­
kelig skulle ta konsekvensene av det, burde jo også inn­
holdet kunne vært lagret. Da gjør det jo ingenting, og
det ville gjort det enda lettere for politiet å etterforske
og oppklare ting. Hvis en virkelig skulle klart å ta alle
for det de gjør til enhver tid, burde vi egentlig vært ut­
styrt med GPS­sendere. Da kunne man faktisk ha log­
get hvem som var hvor. Med det datalagringsdirektiv­
regelverket som vi nå får, er jeg ganske bekymret, fordi
det ofte vil være veldig lett å utnytte. Du kan fak­
tisk plante alibiet ved å sende mobiltelefonen din med
noen som er på et helt annet sted enn der forbrytelsen
skjer. Det er så mange ting som kan brukes og misbru­
kes i denne saken at jeg tror det er viktig at vi som po­
litikere stopper opp og spør oss selv om dette er verdt
det.
Flere av dem som vil innføre datalagringsdirektivet,
har sagt at vi har jo mange andre registre som registre­
rer ting: DNA­registre, bompengeregistre, telefonregistre,
bankregistre, helseregistre, og alle er opprettet i god hen­
sikt. Men det har også gjort at vi som samfunn har blitt
ekstremt sårbare for misbruk og for overvåking. Brudd
på dagens regelverk kan jo ikke brukes som argument for
at det nå vil være trygt å innføre dette datalagringsdirek­
tivregisteret, for det vil jo være enda mer sårbart om det
skjer brudd på dette i nye saker ved innføring av dette
registeret.
Jeg ble jo bekymret da jeg hørte statsråd Aasrud si
at hun trodde at denne debatten har gjort at ingen tele­
komselskaper nå kan si at de ikke vet om regelverket.
Hvis det er sånn at man egentlig satser på at det er de­
batten om datalagringsdirektivet som skal gjøre at tele­
tilbyderne faktisk følger regelverket, gjør det meg eks­
tra bekymret. Aasrud viste også i et replikkordskifte
her i dag til en eventuell innføring av kryptering. Det
gjør meg også bekymret at i tillegg kan innholdet bli
åpent.
Så har jeg behov for å komme med en stemmeforkla­
ring. --
Presidenten: Da må representanten tegne seg på nytt,
for taletiden er nå ute, og neste taler skal få ordet.
Susanne Bratli (A) [19:42:17]: Så langt ute i en lang
debatt vil jeg benytte anledningen til å komme med noen
betraktninger og kommentarer.
For det første vil jeg bare gjenta det som parlamentarisk
leder i Arbeiderpartiet sa tidligere i dag: Arbeiderpartiet
er for datalagringsdirektivet, ikke fordi det er et direktiv
fra EU, men fordi vi er enig i formålet om å lagre trafikk­
data for å bekjempe kriminalitet for å gi politiet et viktig
verktøy.
For det andre: Arbeiderpartiet er opptatt av person­
vern, og vi mener at vi i det forslaget vi nå behand­
ler, styrker personvernet i forhold til dagens praksis, og
at vi har funnet en god balanse mellom lagring, dvs.
kriminalitetsbekjempelse, og personvern.
For det tredje: Det er grundig dokumentert at tilgang
til trafikkdata er et viktig verktøy for politiet, og at det
fungerer.
Kripos sa følgende i høringen i transportkomiteen: Når
det gjelder Kripos' behov i egne saker, er de fleste av våre
saker helt avhengige av lagrede data. Dersom man f.eks.
etterforsker narkotikaforbrytelser, er målet å avdekke ap­
paratet som står bak. Bak kurerene står det selgere som
aldri selv tar i narkotikaen, og som kun kan avdekkes der­
som man avdekker kommunikasjonen mellom dem og ku­
rerer. Siden det meste av etterforsking i sin natur er reaktiv,
krever dette lagring -- og ikke frysing -- av data.
Riksadvokaten sa følgende på høringen i komiteen:
Ved riksadvokatembetet avgjør vi tiltalespørsmålet i alle
de alvorligste straffesakene i landet. Vi har erfaring med
trafikkdata 15--20 år tilbake i tid. Det er nokså forstem­
mende å oppleve at personer med begrenset innsikt i den
praktiske hverdag knyttet til oppklaring og iretteføring av
straffesaker uttaler seg om behovet for trafikkdata. Det kan
ganske enkelt ikke trekkes i tvil at slik informasjon har
hatt stor -- endog avgjørende -- betydning i en lang rekke
alvorlige saker, herunder drap, grove seksualforbrytelser,
ran og narkotikakriminalitet. I tillegg sa riksadvokaten:
Det finnes ikke alternativer som kan erstatte trafikkdata.
Overvåkingssamfunnet ble det snakket om. Det er en
spesiell definisjon av «overvåking» som vi ikke er enig i.
La meg minne om at uansett hva vi vedtar her i dag, vil
telekomselskapene fortsette å lagre opplysninger om hvem
vi ringer til, hvor lenge vi snakker, og om hvem vi sender
SMS til. Og dette kan i dag utleveres uten rettskjennelse.
Det synes mindretallet er greit -- dette er ikke problematisk
for personvernet -- mens en lagring ut fra samfunnshen­
syn, med strenge begrensninger, som er lagt inn i flertalls­
forslaget, skal være problematisk for personvernet, føre til
et overvåkingssamfunn og til en politistat. Forstå det den
som vil. Jeg klarer ikke å forstå det.
Per Sandberg (FrP) [19:45:35]: Det som overrasker
meg litt etter å ha hørt på debatten i hele dag, er at det
i Høyre og Arbeiderpartiet overhodet ikke finnes beten­
keligheter -- ikke i det hele tatt. Det finner jeg, med all
respekt, merkelig. Og at man i samme åndedrag påstår
at man skal styrke personvernet ved å lagre all teletra­
fikk -- ja, det skjønner alle er helt umulig. Alt det i avtalen
mellom Arbeiderpartiet og Høyre som går på å styrke per­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3252 2011

sonvernet, kunne man selvfølgelig ha gjort uten å imple­
mentere datalagringsdirektivet -- som er overvåkning. Til
og med justisministeren har tidligere i dag bekreftet at det
er overvåkning, ut fra det fagfolk innen informatikk har
definert det som.
Så er det mange som stiller spørsmålet: Hva er det
Fremskrittspartiet og de andre partiene som nå er imot, vet,
som politiet ikke vet, ettersom politiet nå ivrer så voldsomt
etter å få dette datalagringsdirektivet? Hva er det Arbei­
derpartiet, Høyre og politiet vet, som ikke flertallet vet?
For et flertall er imot datalagringsdirektivet. Fremskritts­
partiet er jo ikke alene, eller SV, Senterpartiet eller Kris­
telig Folkeparti. Vi er jo ikke alene. Flertallet av hørings­
instansene er også imot. Alle ungdomspartiene er imot.
Datatilsynet er imot. Hva er det Arbeiderpartiet, Høyre og
politiet vet som vi som tilhører flertallet i landet, ikke vet?
Det er jo det spørsmålet man stiller seg.
Jeg synes det er interessant å gå tilbake til 2005, i og
med at man stoler så blindt på politiet -- og hopper når
politiet sier hopp. Det var da Stortinget skulle vurdere ut­
videt romavlytting og telefonavlytting. Hva var argumen­
tet fra politiet på det tidspunktet? Her er høringsuttalelse­
ne fra politiet på det tidspunktet: De ba rett og slett om
adgang til mer romavlytting og telefonavlytting, fordi det
ikke nyttet å bekjempe kriminalitet ved å overvåke tele­
foner og registrere det. Det står klart og tydelig i politiets
uttalelser:
«Telefonsamtaler blir ikke brukt i forbindelse med
planlegging av organisert kriminalitet. Deltagerne i
nettverkene er helt bevisst på å ikke bruke telefoner til
slike samtaler. Ofte er det også slik at det er svært få
personer som kjenner helheten i planen» osv.
Politiet ville ha romavlytting og telefonavlytting for å
registrere teletrafikken, fordi de kriminelle tilpasset seg
den hverdagen som politiet jobbet ut fra.
Erna Solberg (H) [19:48:58]: Jeg tok ordet for å kom­
mentere noen av de innleggene som har vært holdt tidli­
gere i dag. Og jeg har lyst til å si at jeg synes noen av dem
har vært over kanten med tanke på hva man har beskrevet
andre ut fra -- samfunnssyn og annet.
Men noen innlegg har inneholdt noen ganske gode er­
kjennelser. Blant annet erkjente Per Sandberg at hvis det
ikke var av kommersielle hensyn man samlet inn de data­
ene som politiet i dag får adgang til, ville han ha vært for
å regulere det -- ut fra det hensyn at politiet trengte det.
Det tror jeg mange andre skulle reflektere over, for det er
litt av vår refleksjon i Høyre. Vi har tenkt igjennom: Hol­
der det at disse dataene, som er avgjørende for å avdek­
ke kriminalitet i dag, bare er tilgjengelig fordi det er av
kommersiell interesse for telekommunikasjonsselskaper å
lagre slik informasjon, at dette er et bihensyn fordi det al­
lerede finnes et register -- eller er det viktig at samfunnet
sørger for at disse dataene finnes? Her trakk vi en konklu­
sjon: Ja, vi trenger å lovregulere, og vi trenger å la krimi­
nalitetsforebyggingen være et hensyn, også fordi vi ikke
skal løpe etter hvis systemene for hva som er kommersielt
interessant å lagre, endrer seg over tid, og vi dermed ikke
får tilgang til dette.
I tillegg er det slik at i den diskusjonen vi har hatt her
om virkemidler, er det ingen som har nevnt at kanskje det
viktigste datatilfanget i de store og tunge sakene er base­
og lokasjonsopplysningene, som i dag er et sidehensyn
som man ikke har regulert spesifikt, og som heller ikke de
fem partiene som sier de skal stemme imot i dag, har noen
som helst regulering av, annet enn som en konsekvens av
noe annet. Vi mener at det er viktig å få dette på plass,
fordi vi kanskje først og fremst har sett at det brukes til
å avkrefte deltagelse i kriminell aktivitet, og at det i dom
etter dom er påvist som noe av det viktigste for å sann­
synliggjøre tilstedeværelse og deltagelse i kriminalitet -- at
man kan komme frem til det.
Den andre saken jeg gjerne vil kommentere, er pres­
sens kildevern. Høyre har ønsket å styrke pressens kilde­
vern fordi vi har sett dette som en veldig viktig sak -- knyt­
tet til at vi utvider med hensyn til hva som skal lagres. Jeg
synes vi burde fått ros for at det er blitt enighet mellom
Arbeiderpartiet og Høyre om at dette skal komme. Så er
vi innforstått med at denne lovreguleringen kanskje skal
være videre og litt bedre enn den lovreguleringen som er
antydet i Metodeutvalgets forslag, og som vi er enige om i
avtalen. Ut fra den entusiasme for personvern og kildevern
som jeg hører her i salen, forventer jeg at en enstemmig
regjering fremmer et bedre opplegg. Et enstemmig stor­
ting kommer til å imøtekomme dette med gode regler for
kildevern.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [19:52:17]: I Danmark ble
det registrert 82 000 registreringer i 2010 som følge av
datalagringsdirektivets krav -- per person. Det er vanskelig
for mange å se konsekvensene av direktivet. Man kan fore­
stille seg at det sto en kontrollør ved siden av deg og no­
terte hvem du ringte til, når du ringte, hvor lenge samtalen
varte, og hvor mottakeren var da du ringte til ham -- eller
at det sto en kontrollør ved postkassen og noterte hvem du
sendte brev til, og hvor du befant deg da brevet ble postet.
Spørsmålet blir: Er det bare det faktum at teknologien
for å overvåke dette elektronisk ikke finnes ennå, som gjør
at Høyre og Arbeiderpartiet ikke stemmer for overvåkning
også av brevpost? I prinsippet er det akkurat det som vil
foregå med datalagringsdirektivet.
Forskjellen på denne fysiske overvåkningen og datalag­
ringsdirektivet er at sistnevnte skjer uten at innbyggerne
ser det, fordi det skjer elektronisk.
Ved å følge prinsippene i datalagringsdirektivet kan
man si at det også ville være nødvendig å registrere hvem
du går på besøk til, hvor de bor, hvor lenge du er der, om
du leverte noe fra deg, og om du fikk noe med deg tilba­
ke. Foreløpig finnes det ikke gjennomførbare elektroniske
metoder for å registrere dette. Men spørsmålet er allike­
vel åpenbart: Er det en prinsipiell forskjell på dette og det
som Stortinget i dag pålegger det norske folk? Er det bare
fordi det er så vanskelig logistikkmessig fysisk å overvåke
hvem som besøker hvem, at dette ikke er en del av datalag­
ringsdirektivet, altså at den elektroniske løsningen forelø­
pig mangler? Og: Dersom det var teknisk gjennomførbart,
dersom teknologien allerede fantes, ville Arbeiderparti­
et og Høyre ha gått med på elektronisk kontroll av alle
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3253
2011

besøk til andre mennesker? Det kan jo være noen som går
på besøk til andre for å planlegge en kriminell handling.
Hvilke argumenter ville Arbeiderpartiet og Høyre eventu­
elt ha brukt imot den type overvåkning, når det i realiteten
ikke er noen prinsipiell forskjell mellom overvåkning av
fysiske besøk og det som ligger i datalagringsdirektivet?
Fremtiden vil vise hvilke utvidelser direktivet vil ta til
seg etter hvert, og hvilke koblinger som vil gjøres med
andre registre -- fra banker, Nav, folkeregister og uten­
landske registre -- alt i den gode hensikts navn for å hjel­
pe politiet, men på tvers av vanlige folks sikkerhet og
privatliv.
Datalagringsdirektivet trår over en avgjørende og sik­
kerhetsmessig grense, og det eneste riktige å gjøre i dag,
når dette sannsynligvis blir vedtatt, er å utsette samtykket
til direktivet inntil EUs revidering foreligger.
Ingjerd Schou (H) [19:55:38]: Forhandlingene har
vært krevende, og jeg opplever at Høyre har fått betyde­
lig gjennomslag for sine utgangsposisjoner. Jeg vil også gi
honnør til Arbeiderpartiet for tonen og profesjonaliteten
som forhandlingene har vært preget av. Høyre ville ikke
gått med på de endringene som vi nå har til behandling i
ekomloven, direktivet, uten betydelige innstramninger og
uten at personvernet hadde blitt styrket på en rekke andre
samfunnsområder, men også på dette.
Vi er glad for at vi nå får på plass en ny lovgiv­
ning som ivaretar personvernet for den enkelte og den en­
keltes rett til privatliv på en forsvarlig måte, og at po­
litiet gis en forsvarlig ramme for tilgang til nødvendige
etterforskningsverktøy.
Det er et grunnleggende prinsipp som jeg har lyst til å
nevne, fordi partene er enige om at enhver har rett til inn­
syn i hvem som får tilgang til opplysninger om en selv.
Plikten til logging og retten til innsyn i egen logg skal være
det bærende prinsipp for alle større offentlige og priva­
te registre, og når det gjelder det som har vært nevnt om
den avtalte stortingsmeldingen om personvern, skal det
også drøftes hvilke avgrensninger som skal gjøres når det
gjelder loggeplikt, innsynsrett og omfanget av innsynet i
nettopp det jeg nå har omtalt.
En visitt helt til slutt: Når jeg hører representanten
Hoksruds glede over å kunne lese Høyres prinsipprogram,
anbefaler jeg det som god lesning og som noe som flere
bør lese både oftere og med stor innlevelse. Det er mye
godt å hente der. Jeg ser også at Fremskrittspartiet nå er
mer opptatt av DNA enn av DLD. I det som av Frem­
skrittspartiet er omtalt med betegnelsen «politistat», med
tanke på det som avtalepartnerne har lagt på bordet, må
nok jeg si at det Fremskrittspartiet foreslår når det gjelder
mer overvåkning, romavlytting og telefonkontroll, nok er
av de virkemidlene som med en større grad av sannsyn­
lighet vil få den betegnelsen som nettopp representanten
Hoksrud har omtalt.
Jeg satt i Metodekontrollutvalget, og en av de tingene
som også utvalget veldig tydelig gjorde klart, var at det er
en type her­og­nå­overvåkning som i betydelig grad er mer
personinngripende enn det som er registrering i forhold til
historiske data som omtales i endringene i ekomloven.
Morten Ørsal Johansen (FrP) [19:58:44]: Den tek­
nologiske utviklingen gir stadig nye muligheter for over­
våking av enkeltmennesker gjennom innsamling og sam­
menstilling av personopplysninger. En viktig oppgave for
en liberal rettsstat er imidlertid å beskytte enkeltmennes­
ker og minoriteter mot overgrep og vilkårlig behandling.
Vi må derfor ha et sterkt personvern.
Personvernet må sikres på alle samfunnsområder, i for­
valtningen, i arbeids­ og næringsliv og i strafferettspleien.
Ved vurderingen av behovet for eventuelle nye etterforsk­
ningsmetoder må personvernhensyn veie tungt. Med tek­
niske nyvinninger har både innsyn i personlige forhold og
muligheter for overvåking av personer blitt sterkt utvidet, i
offentlig så vel som i privat regi. Utvidet omfang av gamle
og nye former for registrering kan representere en fare for
personvern og ytringsfrihet. For å sikre personvern og yt­
ringsfrihet vil jeg utrede grunnlovfesting av personvernet
og stille meg kritisk til innføringen av nye lover som øker
adgangen til eller omfanget av overvåking i samfunnet.
Hvis noen nå synes at jeg mot formodning -- eller mot
sedvane -- var mer velformulert enn jeg pleier å være, må
det tilskrives noen andre. Hvis vi bytter ut «vi», «jeg» og
«meg» med «Høyre», kunne dette vært et sitat fra Høyres
program. Jeg har ikke klart å finne noe, verken i innstil­
lingen eller i debatten, som ivaretar noe av det jeg siterte
fra. Jeg vil påstå at representanten Hagen var inne på noe i
sitt innlegg, nemlig at positiviteten til EU er viktigere enn
innholdet i datalagringsdirektivet og personvern.
Så har jeg et lite moment til representanten Haugli,
som sa at det skulle ha vært en knapp på Internett og te­
lefoner som man kunne trykke på for å se om man ble
registrert eller ikke idet man gikk inn på Internett, hvil­
ke sider man var på, og hvilke telefoner man ringte. Da
kan jeg informere representanten Haugli om at vi har en
slik knapp. Ja, vi har sågar flere slike knapper, og jeg re­
fererte til dem i mitt forrige innlegg. De knappene heter
proxy­servere, nettbasert e­post, VPN­oppkobling, falske
e­postadresser, usikrede trådløse nett, Skype, kontantkort
fra utlandet osv. Det er disse knappene som de kriminelle
bruker for å unngå å bli registrert.
Og igjen: De som blir registrert etter dette overvåkings­
direktivet, er lovlydige borgere som ikke har gjort noe galt,
og som mest sannsynlig ikke kommer til å gjøre det -- men
registrert blir de. Det er ikke slik at alle er like glade for
å vite at det er registrert hvor man ringer, når man ringer,
og hvem man ringer til.
Statsråd Knut Storberget [20:01:59]: Karakteristik­
kene og adjektivene har sittet rimelig løst i denne debat­
ten, etter mitt skjønn, fra mindretallet. Jeg får en inderlig
følelse av at -- når man bringer til torgs den type argu­
mentasjoner og karakteristikker som vi har hørt gjennom
debatten -- man da har gått tom for gode argumenter.
Noen av påstandene har jeg allikevel lyst til å kommen­
tere på tampen av debatten.
Representanten Tetzschner sa at etterforskningsprinsip­
pet blir forlatt med dette, og at man da ikke lenger skal
kunne kreve skjellig grunn til mistanke. Da må man ha
lest denne proposisjonen svært dårlig. Det er jo nettopp
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3254 2011

etterforskningsprinsippet som bringes inn med full tyng­
de -- først en streng domstolskontroll, så at man setter
strenge krav til hva slags type lovbrudd man kan bruke
trafikkdata i. Skal det alminnelige politiet ha tilgang til
dette, skal man også ha skjellig grunn til mistanke, noe
Tetzschner sjøl karakteriserte som etterforskningsprinsip­
pet.
Det andre som er blitt hevdet med tyngde i debatten,
er at nå forlater vi uskyldspresumpsjonen, at alle blir nær­
mest skyldige, og at alle er satt under etterforskning. Det
er jo et resonnement som med respekt å melde blir helt
feil. Vi bruker mange tvangsmidler, mye mer inngripende
tvangsmidler i norsk politi og påtalemyndighet i dag, uten
at uskyldspresumpsjonen krenkes. Det er jo nettopp når
man bruker tvangsmidler overfor enkeltpersoner at man
skal holde uskyldspresumpsjonen høyt hevet. Når folk
blir varetektsfengslet, gjelder uskyldspresumpsjonen. Man
anses ikke for skyldig før man er dømt ved en domstol,
og dommen er rettskraftig. Det er uskyldspresumpsjonen.
Det at politiet får adgang til å se hvem man har ringt til,
når, og eventuelt hvor man var, krenker ikke uskyldspre­
sumpsjonen. Det er derfor viktig for meg å få fastslått at
ved både romavlytting, som flertallet i salen her har vært
med på å vedta, varetektsfengsling, som alle har vært med
på å vedta, og beslag av eiendom gjelder uskyldspresump­
sjonen fullt, og man kan fullt ut bli frifunnet. Ja, i mange
tilfeller er det jo nettopp da uskyldspresumpsjonen skal
gjelde, og man har behov for å bli behandlet som uskyldig
inntil man eventuelt er straffedømt.
Til slutt vil jeg gjerne kommentere -- det var særlig re­
presentanten Ramsøy som tok opp det -- at det liksom ikke
er noen «grenser» for hva politiet vil kreve, og at det ikke
er noen grenser for hva enkelte vil akseptere, hvis bare
politiet krever det.
Jeg mener at det er en grunnleggende mistillit til både
Politidirektoratet, Kripos, Politiets sikkerhetstjeneste, riks­
advokaten -- ja, for den saks skyld også Politiets Felles­
forbund. Jeg har langt større tillit til disse instanser og
organisasjoner. Jeg mener at riksadvokaten da vi vedtok
romavlytting i forrige periode, nettopp var det moderate
element og bidro til at det ikke ble så omfangsrikt som
foreslått av den daværende regjering. Jeg syns det er urett­
ferdig overfor norsk politi og påtalemyndighet at man får
den slags karakteristikker hengende på seg. Jeg vil derfor
med dette ta dem i forsvar.
Det mest overraskende er likevel at de som tradisjonelt
klenger seg til politiet og målbærer deres ønsker og mål,
Fremskrittspartiet, ved denne runden svikter.
Knut Arild Hareide (KrF) [20:05:15]: Eg vil òg
trekkje fram representanten Michael Tetzschner sitt inn­
legg. Det var veldig prinsipielt, og eg vil seie at me i
dag -- for ein gongs skuld -- fekk høyre ein Høgre­repre­
sentant halde eit innlegg basert på Høgre sitt prinsippro­
gram. Det representanten Michael Tetzschner sa, var bl.a.
at Stortinget i dag vedtek ein lov om å påleggje alle som
tilbyr offentlege telekommunikasjonar og Internett­tenes­
ter, å lagre trafikkdata med tanke på seinare straffeforføl­
ging utan at det ligg føre konkret mistanke.Tetzschner sa
òg at data skal lagrast i seks månader, utan annan grunn
enn at staten, først og fremst representert ved politiet, er
interessert i at opplysningane er tilgjengelege.
Eg synest innlegget frå Tetzschner viste noko av heil­
skapen i denne debatten, og eg har lyst til å trekkje det
fram når eg oppsummerer.
Saksordføraren, Schou, og representanten Bjørnflaten
vil eg gi ein visitt når det gjaldt saksbehandlinga i komi­
teen. Det er jo ikkje slik at det har vore ei dårleg saksbe­
handling fram til framlegginga. Nei, eg vil seie at det har
vore ei god behandling av saka. Men paradokset var at da
ein avtale i sin heilskap blei lagd fram, var det 17 minutt
til me skulle ha komitémøte. Da er det jo heilt naturleg å
stoppe opp og spørje: Kor lang tid treng me for å sjå på
den delen? Det er jo det som blir paradokset. Det er heilt
rett, som representanten Schou og Anne Marit Bjørnflaten
sa, at det hadde vore einigheit om framdriftsplanen. Men
dette blei jo snudd da me fekk så kort tid til å gå gjennom
det. Da valde fleirtalet -- og det har dei lov til -- å pres­
se gjennom den framdriftsplanen. Men eg synest det viser
eit dårleg politisk skjønn i ei sak som me har brukt så
lang tid på å behandle. Kvifor skulle me ikkje bruke den
nødvendige tida til å behandle den delen på ein god måte?
Så vil eg berre gi ei kort stemmeforklaring frå Kristeleg
Folkeparti, Senterpartiet, SV og Framstegspartiet si side.
Desse partia seier bl.a. i Innst. 289 L for 2010--2011 at me
«registrerer at Dokument 8:103 LS (2010--2011) er
ment å være et alternativ til innføring av datalagrings­
direktivet i norsk rett».
Dette er Venstre sitt Dokument nr. 8­forslag.
På same måten vil me òg be om at forslaga frå Trine
Skei Grande på vegner av Venstre blir lagde ved protokol­
len. Me ønskjer ikkje å stemme for dei, fordi me meiner
at me har gitt ei grundig utgreiing i innstillinga om saka
om datalagringsdirektivet.
Bård Hoksrud (FrP) [20:08:39]: Egentlig burde jeg
vel kanskje startet med ett minutts stillhet for svekkelsen
av personvernet, som flertallet i dag kommer til å fatte
vedtak om.
Sist torsdag var det en svær demonstrasjon utenfor
her, hvor alle politiske ungdomspartier tok sterkt avstand
fra flertallets forslag og ønske om overvåking av alle,
i form av datalagringsdirektivet og implementering av
datalagringsdirektivet.
Høyres program kan være god lesing, men det må føl­
ges opp i handling. Og det er handling som er viktig. Jeg
skjønner at representanten de Ruiter ikke likte sammen­
likningen med andre regimer og overvåking, men det er
jo et stort paradoks at de metodene man nå iverksetter i
Norge, og de mulighetene man gir her, ville gjort gamle
regimer -- både KGB og Stasi -- grønne av misunnelse i
forhold til det man er i ferd med å innføre her.
Så har jeg lyst til å utfordre Høyre, fordi de er veldig
opptatt av, og sier at nå skal man virkelig ta tak i, pres­
sens kildevern. Jeg opplever at de klare og tydelige tilbake­
meldingene fra pressen er at man ikke opplever at dette
er et kildevern. Det er det stikk motsatte, og man er vel­
dig kritisk til implementering av datalagringsdirektivet. Er
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3255
2011

det slik at i det øyeblikket en varsler finner ut at han skal
ringe til en redaksjon, blir nummeret anonymisert? Det er
jo ikke slik teknologien fungerer. Det ville i hvert fall være
veldig lett å finne ut at noen har ringt et nummer som er
hemmelig. På den andre siden vil det være lett å finne ut
hvem som har ringt, hvis man bare vil det nok.
Og så synes jeg det er litt spesielt at en tredjedel av Høy­
res representanter i denne sal egentlig er imot -- det vet jeg
jo. Noen av dem har vært ganske høye og mørke -- både
min kollega fra hjemfylket mitt, Torbjørn Røe Isaksen, og
ikke minst Nikolai Astrup. Men jeg har bare registrert én
som har vært på denne talerstolen i dag, og som har vært
tydelig og klar og sagt fra, nemlig Michael Tetzschner.
Frank Bakke­Jensen forklarte vel for så vidt også hvorfor
han hadde snudd. Men da kunne det vært interessant å få
vite hva alle de Høyre­representantene som har kritisert
dem som er kritiske til innføring av datalagringsdirektivet,
mener om sine egne partikollegaer -- som er like kritiske,
men som tydeligvis ikke har fått lov til å delta i debatten
og fortelle hva de mener om datalagringsdirektivet. Det er
jo ganske viktig å vite det også.
Til saksordføreren: Man sier at man har hatt stålkontroll
i behandlingen. Ja, behandlingen var bra helt til slutten.
Men når man i avgivelsesmøtet kommer med et nytt lov­
forslag uten at man får mulighet til en grundig behandling
av det, kaller jeg det uforsvarlig saksbehandling.
Geir Pollestad (Sp) [20:11:50]: Først til spørsmålet
om datalagring er overvåking. For meg er det ingen tvil
om at datalagringsdirektivet fortjener merkelappen «over­
våking». Jeg registrerer at flertallet i sin nytale fortolker
kravet slik at dataene må brukes før det kvalifiserer til be­
grepet «overvåking». Når f.eks. en butikk setter opp et ka­
mera, setter de opp et skilt om at butikken er kameraover­
våket. Det er alle enige om. Det er altså ikke noe krav om
at denne videotapen som blir tatt opp, skal brukes av bu­
tikkinnehaveren eller politiet før en kaller det overvåking.
Så dette er kun nytale.
Flere har etterlyst vårt nasjonale alternativ. Til det må
jeg si at Senterpartiet sammen med personvernalliansen
har spilt inn sitt forslag til nasjonalt regelverk til Høyre.
Jeg opplevde at vi aldri ble tatt særlig på alvor.
Vårt alternativ bygger på dagens lagring, som ikke vil
forsvinne, selv om PST­sjefen med høy stemme under hø­
ringen påsto at dette ville skje. Teleselskapene sier noe
annet. Samferdselsministeren bekrefter noe annet.
Vi varslet at vi var villige til å se på regelverket rundt
IP­adresser, enten med utsatt sletteplikt eller lagringsplikt.
Vi har vært positive til krav om domstolskontroll, og
vi har vært positive til strengere rammer rundt lagringen.
For Senterpartiets del ville det også vært aktuelt å på­
legge lagring i Norge for å sørge for at Datatilsynet hadde
tilsynskompetanse. Det ville vi hatt mulighet til om vi sa
nei til direktivet. I dag har Datatilsynet ingen kompetanse
til dette dersom et teleselskap velger å lagre i et annet
EØS­land.
For oss i Senterpartiet er dette en dypt alvorlig sak.
Den handler om forholdet mellom individ og borger.
Senterpartiet står opp for individet.
Debatten i dag har handlet om personvern og krimina­
litetsbekjempelse. Men når utfallet blir som det blir, skyl­
des det en grenseløs lojalitet til alt som kommer fra EU.
Jeg er helt sikker på at hvis innholdet i datalagringsdirekti­
vet hadde kommet fra den rød­grønne regjeringen, kan jeg
nærmest garantere at Høyre ville stått samlet mot forslaget
og brukt sterkere ord enn det vi har hørt her i dag.
Snorre Serigstad Valen (SV) [20:14:20]: At et tiltak
kan virke kriminalitetsbekjempende, er faktisk ikke et ar­
gument i seg selv, selv om en kan få inntrykk av det i
debatten i dag. Vår jobb som lovgivende forsamling er å
veie ulike hensyn opp mot hverandre, men gjøre det etter
noen bestemte prinsipper som vi er enige om. Det er et
av vårt demokratis adelsmerker. Det er ikke Arbeiderpar­
tiets og Høyres linje i debatten i dag. Tvert imot har vi
hørt innlegg etter innlegg her i salen der omfattende lag­
ring av folks bevegelsesmønster omdøpes til en styrking
av personvernet, der litt mer lagring er greit fordi vi lag­
rer mye fra før, og der vi som er lovlydige, liksom ikke
har noe å frykte. Men jo, det har vi. Det har ikke manglet
på eksempler der utro tjenere i bankvesenet eller i politiet
og andre etater har utlevert sensitiv personinformasjon til
f.eks. sladrepressen -- ikke ulovlige forhold, men ren slad­
der som krenker den enkelte grovt. Det kan høres smått ut
i denne debatten hvor mange store ord har blitt brukt, men
det er jo dette saken handler om: retten til å ha hemmelig­
heter, retten til å gjøre det jeg vil uten at staten skal vite
det, retten til å besøke hvem jeg vil uten at staten skal vite
det, og retten til faktisk å være en del steder uten at noen
andre skal få vite det og uten å bli mistenkeliggjort.
Dataene skal krypteres, svarer Høyre og Arbeiderpar­
tiet. Selvfølgelig skal de det, og i det hele tatt å bruke
det som en formildende omstendighet er å forutsette at
mottakeren av budskapet er kunnskapsløs. Når data lag­
res, krypteres det så klart, men det vil også lekke. Det vil
også bli misbrukt, det gjør det nesten alltid. Og flertallet
i salen har -- skal en slutte av denne debatten -- ingen be­
tenkeligheter med det. Saken er avgjort. Høyre får vise
seg fram som ansvarlig, og det i god tid før eget lands­
møte sånn at ikke medlemmene får sagt sin mening, og
Arbeiderpartiet får tøffe seg overfor Fremskrittspartiet på
kriminalitetsbekjempelse, og personvernet betaler prisen.
Når dette direktivet trer i kraft, kommer jeg, som mange
andre, til å bruke flere såkalte proxy­servere når jeg leser
e­post. Jeg kommer til å bruke Skype mer, og jeg kom­
mer til å slå av mobiltelefonen min mer -- ikke fordi jeg
er kriminell, ikke fordi jeg er pedofil eller terrorist, men
fordi det er min rett å snakke med hvem jeg vil og be­
søke hvem jeg vil uten at staten skal vite det. Skal en
følge kriminalitetsbekjempelsens logikk, som justisminis­
teren legger til grunn, er det vel et tidsspørsmål før også
dette blir lovregulert. Saken her handler om mer enn da­
talagringsdirektivet og vedtaket vi gjør akkurat i dag. At
et flertall i salen ikke er i stand til å se det, er nytt ved
denne saken, og det frykter jeg vil gjøre at denne debat­
ten vil bli lest med svært undrende øyne om ti og tjue år,
selv om debatten er lang. Den vil være svært interessant
lesning.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3256 2011

Dagrun Eriksen (KrF) [20:17:26]: Siden represen­
tanten Hareide tok stemmeforklaringen, gir det meg mu­
lighet til heller å bruke tiden på argumenter.
Det er en kvinnealder siden jeg kom inn på Stortinget
i 1997. Da hadde vi just begynt å ta i bruk e­post. Det
var til og med slik at noen bare brukte datamaskinen som
bokstøtte her på huset. Jeg tror at hadde noen sagt til oss
da at vi skulle ha den type debatt i dag, ville vi sagt at
det var en science fiction­debatt, med tanke på at så mye
opplysninger om oss som personer skulle være registrert
og notert ned, at så mange systemer skulle være laget for
å overvåke oss i tilfelle vi kom til å gjøre noe galt, ikke
idet det var mistanke om at vi gjorde noe galt.
Representanten Erna Solberg sa at ingen hadde snakket
om lokasjon og baselokalitet. Jeg er redd for den måten
man nå begynner å snakke om det som bevis på, for det er
så lett å utnytte, som jeg sa i mitt innlegg. Send mobilen
din med noen andre, la dem sende noen SMS­er, og så
har du alibi for at du ikke var i nærheten av åstedet. Send
noen SMS­er til noen av de litt mindre glupe i gjengen, få
dem til å møte opp på gjerningsstedet, så er det flere å dele
mistanken på. Vi kommer ikke utenom at vi må gjennom
god gammeldags etterforskning, og det burde en ha gjort
etter de gode, gamle prinsippene.
Så høres det ut som om Høyre tror at Arbeiderpartiet
har flertall alene, og at de har hjulpet nasjonen med å for­
bedre det som ville blitt vedtatt. Men det er jo ikke slik.
Hadde Høyre gått med mindretallet i denne saken, var det
vi som kunne ha regulert de tingene vi ville på en bedre
måte, slik at de registrene vi har, ikke blir misbrukt på den
måten de blir misbrukt i dag.
Klokken fem i dag gjorde jeg det eksperiment å slå av
mobilen. En hel time var jeg utenfor rekkevidde, slik at
ikke noen kunne oppdage hvor jeg var -- litt desperat, og
kanskje noen så meg her i salen. Men plutselig tenkte jeg:
Det kan jo også bli en mistanke. Hvorfor i alle dager slo
man av mobilen under det tidspunktet hvor det ble begått
et innbrudd eller andre ting ble gjort?
Det er så mange ting i dette som ikke gir oss de gode
løsningene, som ikke hjelper oss til å bekjempe den alvor­
lige kriminaliteten, som alle er opptatt av at vi skal gjøre.
Det er ikke slik at det er dette lille skrittet som fører oss
fra et fullstendig fritt samfunn til et overvåkningssamfunn,
men det er det totale her som gjør at dette begynner å bli
totalitært.
Harald T. Nesvik (FrP) [20:20:47]: Først av alt vil
jeg si at det har vært en interessant debatt i dag. Vi har
fått fram mange synspunkter. Man har fått en god debatt,
og på mange måter en prinsipiell debatt som viser hvor
enkelte skillelinjer faktisk går.
Jeg ønsker bare å komme inn på noen få punkter. Det
ene punktet er knyttet til at Fremskrittspartiet var for rom­
avlytting, og at man da ikke kunne begripe hvorfor man
ikke også kunne støtte datalagringsdirektivet. Prinsippe­
ne ligger der nettopp fordi bruk av romavlytting skjer ved
mistanke om en kriminell handling. Selve prinsippet her
er knyttet til om hver enkelt av oss som utgangspunkt for
staten og andre, faktisk er skyldige inntil vi selv kan be­
vise at vi er uskyldige. Det er jo selve prinsippet som er
det bærende.
Det jeg setter spørsmålstegn ved, er hvor grensen går.
Hvor går grensen for det vi skal registrere om borger­
ne? Jeg har vært med her siden 1997 og sett stadig flere
saker som skal registreres -- stadig nye registre. La oss se
på helsesiden; vi har stadig nye registre innenfor helsere­
gisterlovgivningen. De som har stått sammen med Frem­
skrittspartiet og Venstre og hegnet mest om personvernet,
har faktisk vært Høyre, og de har nettopp hevdet gang på
gang hvor viktig det er at personvernet står i høysetet på
grunn av faren for misbruk. Ja, da er det underlig, det vi
ser i dag. Når det gjelder Arbeiderpartiets ståsted, er det
ikke overraskende i det hele tatt, for det er jo de som har
fremmet gang på gang stadig nye registre, stadig nye ting
som skal registreres om oss. De har alltid vært positive til
det, mens vi andre også prøver å se enkeltindivider opp
mot dette. Vi har sett nok av eksempler på helseopplys­
ninger som kommer på avveier. Hvis en klarer å hacke seg
inn hos NASA, hos FBI og hos CIA -- hos de fleste instan­
ser -- hvem er det som tror at dette systemet, dette regis­
teret her er bombesikkert? Ja, ansvarlighetspartiene selv,
Høyre og Arbeiderpartiet, når det gjelder økonomi, som
det er snakk om hele tiden -- å ha orden på økonomien og
hvor mye vi skal bruke -- er de som slår igjennom denne
saken og sier: Vi gir blaffen i hva det koster. Det skal inn­
føres, koste hva det koste vil, for vi vet ikke engang selv
hva kostnadene er. Men noen vil måtte betale regningen.
Det er også en kjensgjerning at de kriminelle uan­
sett vet å komme seg rundt systemet. Man har f.eks. vist
til Baneheia­saken: Den ble faktisk løst innenfor dagens
system.
Dette er en trist dag for personvernet.
Trine Skei Grande (V) [20:24:16]: Jeg skal ikke bruke
lang tid, som jeg ikke har, heller, til å si så mye om
debatten.
Men egentlig var det mest Martin Kolberg som gjorde
meg litt skremt i dag. For hvis det er sånn som han tror
at ting er, betyr det nok at avtalen mellom Høyre og Ar­
beiderpartiet er gjort på ganske sviktende grunnlag. Hvis
det er sånn som Martin Kolberg tror, at ikke innhold blir
lagret med dette, så er det tydeligvis utrolig mye han ikke
har skjønt.
Det er klart at hvis du lagrer e­postadresser som sendes,
og tidspunkt telefoner tas på, så trenger du ikke lagre inn­
hold før du har litt peiling på hva det handler om. Mange
av de eksemplene har vi hørt om her.
Men det han heller ikke skjønner, er dette: Hva er vek­
sten innenfor hele IKT­sektoren når det gjelder tjenes­
ter? Veksten handler om at vi i framtiden kommer til å
ha strømmålere koblet til IP­adressen vår. Da betyr det at
gjennom å lese av en IP­adresse kan du vite når du skrur
på vaskemaskinen, eller om du liker å ha på lyset når du
elsker, eller om peppermøer som meg er mørkeredde eller
ikke om natta. Det kan du lese av IP­adresser i framtiden.
Du vil koble GPS­sendere på biler, som også blir kob­
let opp mot IP­adressen. De vil Vegvesenet gjerne ha in­
formasjon fra fordi de skal dimensjonere veier, og det er
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3257
2011

veldig praktisk hvis Vegvesenet får vite hvor alle bilene er
til enhver tid. Det er dette som blir satt i gang i dag. Det
er denne overvåkningen som blir satt i gang i dag, fordi
man ikke har forståelse for hvor viktig denne informasjo­
nen er, for å røpe veldig viktig informasjon om oss som
personer. Det å påstå at man ikke lagrer informasjon, er
helt misforstått, og det er manglende forståelse for hvor
ting kommer til å bevege seg hen. Jeg vil faktisk uttrykke
det sånn at det ikke er seriøst, hvis man ikke har skjønt
det.
Sjefen for EuroCOP, det europeiske svaret på Politiets
Fellesforbund, Kiefer, svarte en gang på et spørsmål fra vår
tillitsvalgte innenfor politiet, at resultatet av datalagrings­
direktivet ville være en enorm innsats uten mer resultat
enn at det gjør terrorister og kriminelle litt småirritert.
Innfører vi dette i dag, så innfører vi en massiv over­
våkning og en framtidig enda større overvåkning med de
nye teknologiske mulighetene som ligger i hele vår hver­
dag uten at vi tar noen av de store vi snakker om at vi skal
ta. Men vi kommer til å registrere hele livet til oss andre.
Oskar J. Grimstad (FrP) [20:27:31]: Det er på mange
måter ein trist dag i dag ved at sentrale prinsipp for per­
sonvernet er trua. Sjeldan er Arbeidarpartiet sitt slagord
meir treffande enn akkurat i dag: «Alle skal med.»
I effektivitetens og kostnadseffektivitetens namn blir
personvernet ofra, og alle skal med. Vi har i dag gjennom
denne debatten hatt mange eksempel på opplysningar som
er komne på vidvanke, jamvel opplysningar som det ikkje
skulle vere mogleg å nå fatt i. Likevel skal vi no finne oss i
å kome i den situasjonen at vi må bevise vår uskyld i saker
der det er lagra data som knyter oss opp til stad eller tid.
All verdas elende, som organisert kriminalitet og over­
grep mot uskyldige born, skal no finne si løysing, og pri­
sen er overvaking av alle landets borgarar. Det er nesten
som om ein ikkje klarer å komme dette kriminelle uvese­
net til livs utan at vi alle aksepterer at sentrale prinsipp for
personvernet blir forkasta.
Ein kan argumentere så høglydt ein vil, men vår grunn­
lovfesta fridom frå overvaking er trådd over med dagens
vedtak. Lat meg berre vere tydeleg: Prisen, å miste per­
sonvernet, slik vi endar opp med i dag, ville vere aksepta­
bel dersom det rydda opp og fjerna misbruk av uskyldige
born og anna svineri. Men vi veit alle at slik er det ikkje.
Det blir nok vanskelegare og meir arbeidskrevjande utan
datalagringsdirektivet, men den prisen må vi vere villige
til å betale. Så, skal ein få dette uvesenet til livs, får ein
setje inn nødvendige ressursar for å styrkje politiet, slik at
desse sakene også får si løysing. Det er politikkens rolle
å setje grenser for teknologien når det finst interessekon­
fliktar, som her opp mot personvern og rettsstatsprinsipp,
og sjeldan er det tydelegare enn i dag. Framstegspartiet
ønskjer å vere tydelege på kva side vi står på i denne saka.
Det gjer vi ved å stemme imot datalagringsdirektivet i dag.
Michael Tetzschner (H) [20:29:53]: Jeg skal prøve
å være kort etter en lang dag, men det var justisminister
Storberget som fikk meg til å ta ordet, fordi han la så mye
energi i å ta avstand fra min uttalelse om det jeg mener er
avviket fra det som litt rundlig betegnes som og kalles for
etterforskningsprinsippet. Slik jeg forsto statsråden, var
hans poeng at det prinsippet var i behold. Ja, hvis det var
så vel, så skjønner jeg ikke hvorfor vi har diskutert dette
så lenge i dag. Da må jeg utfordre statsråden på hans for­
ståelse av etterforskningsprinsippet, for det er tydelig at
han baserer seg på det enkle, men gale premiss at verken
innsamling eller lagring er et inngrep. Det fremkom heller
ikke klart hva statsråden for sin del mener er et inngrep.
Er det når dataene hentes ut? Er det når de settes sammen
og bearbeides, eller er det først når de brukes konkret i en
etterforskning?
Den tyske forfatningsdomstolen har behandlet akkurat
dette spørsmålet. De har uttalt seg om dette, og de har også
slått fast at allerede masselagring som fenomen, som retter
seg mot alle, er et inngrep. De sier også at dette inngrepet
er uforholdsmessig, fordi dette er inngrep uten indikasjon,
uten mistanke, uten skjellig grunn, uten grunn i det hele
tatt, slik det ofte vil være når det ennå ikke har skjedd noe.
Det er det som bryter med sentrale prinsipper i strafferetts­
pleien og rettspleien for øvrig. Da er kravene konkret in­
dikasjon, et materialisert grunnlag for etterforskning, og
uten slike indikasjoner: en usvekket uskyldspresumsjon.
Arve Kambe (H) [20:32:02]: Jeg tar høsten på for­
skudd og tar iPad­en med meg på talerstolen, for jeg fant
et utmerket FrP­sitat via iPad­en.
Jeg tok ordet for å kommentere noen av Bård Hoks­
ruds anklager mot Høyre. Han etterlyste noen av oss, sær­
lig nei­siden -- hvorfor er ikke de her da -- og kritiserer at
noen av våre nei­folk har falt ned på et kompromiss etter
forhandlinger med et annet parti for en nasjonal løsning.
Det er faktisk sånn at lekkasjer fra Fremskrittspartiets
interne møter opp gjennom det siste året om datalagrings­
direktivet viser at det sannsynligvis er flere tilhengere av
datalagringsdirektivet i Fremskrittspartiets stortingsgrup­
pe enn det er motstandere av direktivet i Høyres stortings­
gruppe, og da å fortelle at det sannsynligvis er et flertall i
Stortinget for denne saken, er åpenbart feil. Han taler også
mot bedre vitende. Jeg skal også være så vennlig å site­
re fra et medlem av justiskomiteen som av en eller annen
grunn ikke har tatt ordet i dag, men som har tatt ordet før
og sagt -- på en utmerket måte:
«Jeg vil jobbe for at Frp snur. Mitt inntrykk er at
mange i Frps stortingsgruppe tenker som meg.»
Det sier Hans Frode Kielland Asmyhr i justiskomiteen.
Tidligere er det også andre FrP­ere som har vært ute -- det
har vært tale om særlig 15 FrP­ere som kan ha vært for
datalagringsdirektivet, og som da er blitt pisket på plass,
for å bruke Bård Hoksruds synspunkt.
Ellers er det veldig mange FrP­ere som har sitert Høy­
res prinsipprogram i dag. Det ser det ut som de har gjort
i likhet med veldig mange av Fremskrittspartiets velge­
re det siste halvannet år, og de liker det de ser. Høyres
program er godt. Høyres prinsipprogram er glitrende, og
jeg tror veldig mange skal få merke den enhetlige tonen
som er i Høyre, mellom oss som er tilhengere av di­
rektivet, ut fra både et praktisk standpunkt og et ideolo­
gisk standpunkt, og motstanderne som har både en prak­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3258 2011

tisk tilnærming til det og en ideologisk tilnærming til
det.
Så når Michael Tetzschner, Nikolai Astrup, Torbjørn
Røe Isaksen som har gjort en god jobb for å fronte nei­
siden i Høyre, møter sammen med oss fra ja­siden, skal vi
bidra til at Høyre fortsatt skal gi en kamp for individets ret­
tigheter, kamp mot en sterk stat, kamp mot offentlig sløse­
ri, unødvendig byråkrati, kamp for privat eiendomsrett og
kamp for lokaldemokrati framfor sentralstyre. Der har alle
Høyres 30 stortingsrepresentanter et fantastisk utgangs­
punkt, og vi er også glad for at vi samlet har klart -- sær­
lig med nei­siden i Høyre -- å dra Arbeiderpartiet i en mer
personvernvennlig retning.
Jeg tror at vi skal komme styrket ut av dette, og jeg
gleder meg til den videre debatten. Men jeg hadde håpet
at representanter fra Fremskrittspartiet hadde hatt en litt
annen tone, og derfor velger jeg å bite nå i siste instans.
Ivar Kristiansen (H) [20:35:15]: Det er vel ingen tvil
om at i en slik sak som dette er det kryssende interesser
som ikke så helt enkelt lar seg forene. Men vi ville ha opp­
trådt totalt uansvarlig som politisk styringsinstitusjon hvis
vi hadde valgt, som denne såkalte personvernalliansen, å
se så galant bort fra de krystallklare råd som er avgitt fra
nasjonal politimyndighet, og som er avgitt i uttalelser fra
det norske forsvar.
Når jeg registrerer at fremtredende representanter fra
denne samme alliansen så galant bare feier dette bort som
totalt misforstått, vil jeg si at da har jammen denne de­
batten nådd en ny type takhøyde. Når flere representanter
prøver å illustrere det som at Høyre bare ønsker å koste
unna denne saken for å unngå en debatt på landsmøtet, er
jo faktisk virkeligheten den stikk motsatte. Det er ikke noe
parti som har tatt denne saken så grundig til behandling
som nettopp Høyre.
Jeg vet ikke hvem det imponerer når representanten
Hoksrud fra Fremskrittspartiet uttrykker at KGB ville ha
blitt «grønne av misunnelse» av å lære av Arbeiderpartiet
i denne debatten. Jeg vet ikke hvem han egentlig har som
målgruppe for å imponere med gode eller middels gode
argumenter. Som representanten Kambe var inne på, har
altså Hoksrud funnet ut at en tredjedel av Høyres gruppe
er mot direktivet. Men jeg synes at representanten Hoks­
rud istedenfor å snakke om 1 minutts stillhet, som han var
inne på som en god løsning og hva han syntes om det hele
i dag, kunne ha brukt dette minuttet på å illustrere hvor
mange i Fremskrittspartiet som egentlig av hele sitt hjerte
ønsker å stemme for direktivet i dag.
I en sak som også bærer preg av å være kontroversi­
ell, er det ingen tvil om at når vi har begrep som «kri­
minalitet» innenfor våre grenser og terror i vår egen
bakgård, i nabolandene, må vi ta dette på det dypes­
te alvor. I tillegg, når den samme alliansen galant burde
kunne fortelle oss hvordan vi skal klare å oppnå unn­
tak i vår egen EØS­avtale, når vi som utenforståen­
de land ikke i det hele tatt vil være i nærheten av å
oppnå noe som helst slags unntak for eventuelle sær­
ordninger anbefalt av denne såkalte alliansen, vil det
være totalt uansvarlig ut fra denne saken å bidra til at
vi faktisk med åpne øyne setter hele EØS­instituttet i
bevegelse.
Martin Kolberg (A) [20:38:32]: Først en notering, vil
jeg kalle det. Det er at jeg for min del iallfall noterer meg
at justiskomiteens leder, representanten Per Sandberg, har
uttrykt mye mistillit til norsk politi fra denne talerstolen i
løpet av denne debatten. Det er det bare grunn til å notere
for Stortinget, at lederen i justiskomiteen mener at poli­
tiet f.eks. har skaffet seg en meget stor fallhøyde gjennom
de uttalelsene de har gitt i forbindelse med høringen og
debatten rundt selve direktivet. Det er en notering.
Så vil jeg bare si at denne debatten har vært full av ka­
rakteristikker. Jeg tar ikke det så høytidelig. Jeg bare no­
terer at retorikken noen ganger kan være høy. Noen gan­
ger kan det i og for seg være bra, men hvis noe av det
som er sagt, er seriøst ment, må jeg virkelig si at noen
hver bør tenke gjennom hva slags karakteristikker en bru­
ker, slik som bl.a. Hoksrud gjorde i innlegg, og som ble
kommentert i innlegget før meg. Det bare sier jeg.
Så vil jeg si som en kommentar til det Trine Skei
Grande sa i sitt siste innlegg, at det er all mulig grunn til
å ha veldig respekt for det store perspektivet når det gjel­
der utviklingen av hele den nye samfunnskulturen knyt­
tet til IKT­bruk. Det er klart, det. Men til representanten
Skei Grande og alle andre som er imot det som flertallet i
denne salen nå formodentlig kommer til å vedta om noen
minutter, er det det å si at denne debatten hadde vært mye
greiere hvis de hadde presentert et alternativt forslag. Det
hadde virkelig vært noe. Da hadde vi fått perspektiv på
denne debatten. Da kunne disse forslagene vært satt opp
mot hverandre. Men de har ikke kommet. Det er bare av­
talen mellom Høyre og Arbeiderpartiet som legger grunn­
lag for de vedtak som skal gjøres. De andre er imot. Det er
ikke noe annet enn å være i den tilstand man er. Det løser
i hvert fall ikke det store perspektivet som representanten
Skei Grande trakk opp i sitt innlegg.
Helt til slutt dette som knytter seg til uttrykket «over­
våkning». På det punktet vil jeg nesten si at noen av repre­
sentantene iallfall nesten går til politisk nytale. Overvåk­
ning handler om politiets muligheter til helt konkret å følge
opp løpende og vedvarende fysiske bevegelser og inngri­
pen -- og det først etter en domstolsbeslutning. Ingenting av
det som ligger i forslagene som er fremmet, legger grunn­
lag for en slik påstand. Jeg mener ikke at hele Norges be­
folkning skal være mistenkt, og jeg mener at ingen andre
heller bør mene det i Stortinget.
Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også
at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange
sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på
personvernspørsmål.
Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inn­
trykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det
er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data
i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i
dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en
ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså
at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3259
2011

styrking av personvernet. Det at vi innfører strafferammer
for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking
av personvernet. Det at det nå innføres en konsesjonsplikt
for lagring og behandling av dataene, er en styrking av per­
sonvernet. Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for
hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av per­
sonvernet. Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge
kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking
av personvernet. Det at dataene skal logges, er en styrking
av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske
viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også
en styrking av personvernet.
Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer
personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil
styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [20:43:40]: Fire
statsrådar frå Senterpartiet og fire statsrådar frå SV kom
til at vi ikkje kunne gje vår tilslutning til implementering
av datalagringsdirektivet. Vi seier i proposisjonen:
«Vi legger særlig vekt på at datalagringsdirektivet
etter vårt syn er en betydelig krenkelse av den enkelte
borgers personvern.»
Dissensen er å lesa på side 137. Han står seg etter denne
debatten.
Så nokre få kommentarar. For det fyrste er det ei ty­
deleg misforståing i høve til den såkalte avtalen. Krav
på innsyn i data som gjeld oss sjølve, er i dag heimla i
personopplysingslova og er slik sett ikkje noko nytt.
Så er personvern det viktige.
Når det gjeld kostnad ved innføring av direktivet, har
eg svart så godt eg kan på dette tidspunktet. Kryptering og
graden av det er ikkje avklart. Då kan heller ikkje kostna­
dene avklarast. Det vi veit, er at dette kan bety store kost­
nader for ein stor tilbydar, fyrst på investering og deretter
på drift.
Så veit vi at det er ei heil rekkje med små tilbydarar
som ikkje vil få så store kostnader, men som det vil bety
veldig mykje for. Ein liten ISP har gjerne eit lite kontor.
Det å skulla etablera fysisk sikring, tilgangskontroll, eigne
databasar osv. vil for enkelte bli ei tung belasting. Det
kan bety at dei store tilbydarane kan handtera dette, men
kravet gjeld òg alle små, og i ytste konsekvens kan dette
sjølvsagt medføra at dei små tilbydarane ikkje overlever.
Det betyr eit redusert tenestetilbod.
Eg sa i mitt innlegg at det er ingen ting som tyder på at
det ikkje blir meir data i framtida. Å sikra politiet tilgang
til data er viktig for å bidra til oppklaring av kriminalitet.
Innanfor eit nasjonalt lovverk ville ein ha moglegheit til å
avklara kva politiet har bruk for, framfor å godta ei pakke
som inneber lagring av ei mengd data som politiet ikkje
har bruk for. Det er det forholdsmessige, det er det at ein
godtek ei pakke, som svekkjer personvernet i dette landet.
Bent Høie (H) [20:46:46]: Debatten i dag har til tider
vært god, fordi den dreier seg om viktige spørsmål. Det
er ikke noen, tror jeg, som setter spørsmålstegn ved at det
å lagre mer informasjon gir oss personvernutfordringer.
Men det er heller ikke sånn at fordi en mener at det å
lagre mer informasjon gir oss personvernutfordringer, er
en imot enhver lagring av informasjon.
Det er den type avveininger dette stortinget har gjort en
rekke ganger, og gjør i dag også. Derfor er jeg helt uenig
i det som statsråd Kleppa avsluttet med, nemlig at denne
debatten har dreid seg om å være for eller imot en pakke.
Det kan godt tenkes at den har gjort det i Senterpartiet,
men i Høyre har ikke debatten dreid seg om de tre ma­
giske bokstavene DLD, men den har dreid seg om 1) de
viktige prinsippene som går på om vi skal lagre med ut­
gangspunkt i kommersielle interesser eller samfunnsmes­
sige interesser, og 2) om det konkrete innholdet i endringer
i et nasjonalt lovverk.
Flertallet i Høyres gruppe endte opp med å si at ut
fra en prinsipiell diskusjon mente en det var riktig å lage
et lovverk som var grunnlaget for lagring av informasjon
basert på demokratiske beslutninger i Stortinget, i stedet
for at informasjonen kun skulle være basert på hva som til
enhver tid skulle være av kommersielle interesser for sel­
skapet. Da Høyres gruppe var ferdig med den prinsipielle
diskusjonen, som en har brukt mest tid på, så startet en en
diskusjon om hva en da mente det faktisk var behov for å
lagre, ut fra det som var hensikten med lagringen, og der­
etter hvilke viktige personverntiltak som måtte settes inn
for å motvirke det som alle er enige om er en utfordring -- i
hvert fall alle i Høyre mener er en utfordring -- nem­
lig at når man begynner å lagre mer informasjon, er det
i seg selv en personvernutfordring. Da kom man fram til
en rekke krav som en stilte i forhandlingene både med de
fem partiene -- den såkalte personvernalliansen -- og med
Arbeiderpartiet.
De kravene har en fått gjennomslag for. Det betyr at
det som Stortinget vedtar i dag, er en nasjonal løsning der
en lagrer ut fra hva Stortinget mener er nødvendig å lagre,
og ikke ut fra hva som til enhver tid er kommersielt inter­
essant å lagre, og der en kom med en rekke tiltak for å
motvirke det som personvernmessig er en utfordring, som
alltid er til stede ved å lagre mer informasjon. Det er bak­
grunnen for at Høyres gruppe støtter det som flertallet her
går inn for.
Dagfinn Høybråten (KrF) [20:50:00]: Det har vært
en forfriskende debatt fordi den har gått på tvers av de -- i
hvert fall i denne og forrige stortingsperiode -- velkjente
konstellasjoner. Det har også vært en historisk viktig de­
batt, for det hører til sjeldenhetene at et regjeringsmed­
lem -- og her flere regjeringsmedlemmer -- tar dissens i
viktige saker. Jeg må vel innrømme at jeg har hatt til gode
å oppleve at fagstatsråden har tatt dissens og plederer sin
dissens i stortingssalen. Når det er sagt, understreker det
for mitt vedkommende hvor alvorlig denne saken er, hvor
viktig den er.
Jeg har avslutningsvis lyst til å understreke noe som
det ikke bør herske tvil om etter at denne debatten er over.
I utenrikskomiteens innstilling har flertallet skrevet noen
besynderlige merknader om at
«datalagringsdirektivet ikke kan sies å berøre interesser
som er særegne norske, i motsetning til direktiver og
bestemmelser på områder hvor norske forhold skiller
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3260 2011

seg vesentlig fra våre nabolands og hvor erfaringen er
at vi har oppnådd nødvendig forståelse for dette og fått
gjensidige godtakbare løsninger.»
Så framstilles dette i debatten som om den reserva­
sjonsrett Norge oppnådde da vi forhandlet fram EØS­avta­
len, skulle være betinget av at vi hadde helt spesielle sær­
interesser å reservere oss i forhold til. Jeg kan ikke se at
det i EØS­avtalen finnes en slik avgrensning av reserva­
sjonsretten. Det må være en selvpålagt innsnevring av re­
servasjonsretten disse medlemmer argumenterer for. Og
det kan da ikke være i nasjonens interesse å gjøre -- uansett
hva slags ståsted man har i forhold til både reservasjons­
retten, EØS­avtalen og eventuelt medlemskap i EU. Der­
for er jeg meget godt fornøyd med at utenriksministeren i
dag så klart har gitt uttrykk for:
«Det må være slik at en sak som har tungtveien­
de betydning for Norge, og hvor det er grunn til å tro
gjennom en behandlingsprosess at det som 27 land som
står oss nær, er blitt enige om, ikke kan passe for oss.
Derfor må vi ha den retten.»
Det kan jeg skrive under på 100 pst. Jeg er glad for
at utenriksministeren har markert at han står på Kristelig
Folkepartis syn på reservasjonsretten.
Så er det klart at vi må gjøre en avveining politisk om
hvilke konsekvenser det kan ha å reservere seg i en bestemt
sak, og hvilke motreaksjoner som monne måtte komme fra
EU som følge av at man bruker denne reserevasjonsretten.
Men det blir spekulasjoner, for vi har ennå ikke prøvd det
i praksis. For min del vil jeg mene at denne saken, i for­
hold til EUs indre marked og de sentrale deler av EØS­
avtalen, er såpass marginal at det ikke er noen grunn til å
frykte alvorlige motreaksjoner.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Trine Skei Grande (V) [20:53:31]: Det er en kort
mening, en info og en avslutning:
Det heter ikke barnepornografi, det heter overgreps­
bilder mot barn. Det syns jeg denne salen bør ordne
opp i.
Til salens informasjon: Det er ca. 100 saker med over­
grep mot barn som ligger hos Oslo­politiet alene, som de
ikke har ressurser til å etterforske. Her kjemper vi liksom
som om vi skal oppklare alt, men det er mange saker med
overgrep mot barn som politiet ikke har ressurser til i det
hele tatt å ta.
Jeg tror at dette kommer til å være et vedtak som våre
barnebarn kommer til å dømme oss for. De kommer til å
være flaue over at vi har gjort det.
Jeg har lyst til å avslutte med et sitat fra Star Wars, når
de avbryter sitt demokrati i vedtaks form og Padmé av­
slutter det med: Det er altså slik friheten dør -- til stående
applaus.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud har hatt
ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Bård Hoksrud (FrP) [20:54:46]: Representanten
Kambe var opptatt av lekkasjer. Jeg synes han burde
være mer opptatt av fakta. Fremskrittspartiets siste lands­
styre vedtok enstemmig at man sier nei til datalagrings­
direktivet. Vi har flere ganger hatt dette til behandling i
landsstyret.
Jeg registrerer også at Kambe ikke vil fortelle at iføl­
ge blogg av Kristin Clemet har ti av Høyres fylkeslag sagt
nei til datalagringsdirektivet. Så kunne jeg tatt med meg
iPad­en opp her, jeg også, men da ville jeg kanskje hatt
problemer med å finne et par av fylkeslagenes uttalelser i
Høyre, for jeg registrer at når Høyre har bestemt seg for
hva de skulle, ble det plutselig vanskelig å finne et par
av resolusjonene fra fylkeslagene. Så man burde kanskje
forholde seg til de faktiske forhold. Jeg registrerer -- fort­
satt -- at det er sånn at Høyre ikke vil la partidemokratiet få
lov til å bestemme, men lar stortingsgruppen bestemme. I
Fremskrittspartiet er det partidemokratiet, programmene,
landsstyrer og landsmøter som er førende for politikken.
Statsråd Knut Storberget [20:55:57]: Ordvekslin­
gen mellom Høyre og Fremskrittspartiet tyder vel på at
debatten er i ferd med å gå mot slutten.
Jeg vil replisere overfor representanten Tetzschner,
som jeg for så vidt syns bringer svært interessante spørs­
mål inn i debatten -- og befinner seg mer på landjor­
da enn i Star Wars, for å si det sånn -- at jeg mener
han tar feil når det gjelder spørsmålet om etterforsknings­
prinsippet. Jeg syns det er interessant at den tyske retts­
avgjørelsen i forfatningsdomstolen i Karlsruhe, som falt
2. februar i fjor, nå trekkes fram. Det er jo en avgjø­
relse som ikke kan tas til inntekt for at Norge forla­
ter generelle prinsipper -- og etterforskningsprinsippet om
at man skal ha skjellig grunn til mistanke for å kunne
gripe inn. Det den domstolen nettopp fastslo, var jo at
lagringsplikten i seks måneder ikke var i strid med for­
fatningen, men det var altså gjennomføringen av data­
lagringsdirektivet som var i strid med forfatningen, og
da særlig den beskyttelse man ga den lagrede informa­
sjonen, at man ikke ga informasjon til dem som ble
berørt -- det gjør vi med vårt forslag, det oppnevnes
bl.a. advokat -- og ikke minst at man ikke i tilstrekke­
lig grad hadde sikret tilgang og bruk av dataene for po­
litiet. Dette er jo ikke en rettsavgjørelse som kan tas til
inntekt for at vi forlater etterforskningsprinsippet. Snare­
re tvert imot er det en rettsavgjørelse som kan tas til inn­
tekt for at vi nettopp holder fast ved etterforskningsprin­
sippet, fordi man ved den norske gjennomføringen, som
Stortinget nå inviteres til å vedta, nettopp fastslår at man
skal ha skjellig grunn til mistanke. Man skal sikre da­
taene, det skal være strenge straffebud for det noen er
mistenkt for for å kunne få innsyn i dataene, og det
skal domstolprøves. Det er derfor man ikke forlater et­
terforskningsprinsippet. Det kan være at andre land har
gjort det, men det er jo det Stortinget nettopp sørger for
at Norge ikke gjør, og som gjør at dette står seg, etter
mitt skjønn, godt oppimot de forpliktelsene vi har både
i forhold til menneskerettigheter og ikke minst vår egen
konstitusjon.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3261
2011

Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [20:58:16]: Etter å ha
hørt debatten og innleggene fra representanten Kolberg
og fra flere høyrerepresentanter må jeg si at jeg for­
står godt at enkelte har ømme tær både på venstre­ og
høyrefoten -- med tanke på mangel på argumentasjon.
Representanten Kolberg utbasunerer fra talerstolen at
det er svært useriøst av Fremskrittspartiet å kalle andre par­
tier for både det ene og det andre. Men selv fremmer han og
Arbeiderpartiet i denne sak forslag hvor det ikke engang
er avklart hvem som skal betale for datalagringsdirektivet.
Jeg må jo si at kjenner jeg svarteper­spillet i denne salen
rett, og ikke minst holdningen til de partier som så fint
kaller seg for de statsbærende, ender det vel opp med at
forbrukerne, som ikke ønsker datalagringsdirektivet i det
hele tatt, betaler regningen for det. Man ender altså opp
med å betale en regning for noe man ikke ønsker å ha. Det
er ikke mye seriøst at de statsbærende partier ikke engang
har avklart den delen av saken. Her kan hastverk fort bli et
stort lastverk både for mange telebedrifter og ikke minst
for forbrukeren.
Så hevder man at det er den organiserte kriminaliteten
man vil til livs. Ja, det er mulig det, men den organiser­
te kriminaliteten er langt av gårde og forbi alt som heter
datalagringsdirektiv. For tro meg, det er enkelt å omgå det.
Men i forhold til karakteristikker må jeg si: Er det så
rart at noen tar til orde for sammenligninger som man kan­
skje ikke ønsker å høre, når man skal snu opp ned på det
som har vært kutyme i Norge? Vi skal altså få en holdning
hvor borgere i et fritt land anses som potensielt skyldige
inntil det motsatte er bevist. Det er ganske langt fra der vi
er i dag, og staten skal altså kunne samle inn potensielle
bevis mot borgerne i fall de begår en forbrytelse i fram­
tiden. Eller er dette en type politistat som vi ikke ønsker
velkommen? For Fremskrittspartiet er saken grei. Vi øns­
ker å ivareta den individuelle friheten. Derfor går vi imot
datalagringsdirektivet.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [21:01:30]: Jeg føler trang
til noen avsluttende bemerkninger på tampen av en lang
debatt. Jeg velger noen andres ord, med unntak av ett:
«Direktivet er en gigantisk pakke som, når det ble
utarbeidet, tok sikte på å omfatte alle elektroniske kom­
munikasjonskanaler. I ettertid har det utviklet seg andre
løsninger som inntil videre ikke omfattes. Det er like­
vel viktig å forstå at man tar stilling til et fundamentalt
prinsipp: Bør myndighetene bryte inn i den personlige
sfæren på denne måten. Er tiltaket proporsjonalt? Er det
forenlig med rettstatsprinsipper i et fritt demokratisk
samfunn?
Debatten har ikke utelukket at det finnes et behov
for en viss datalagring. Det er likevel slik at en lagring
må stå i forhold til hva som skal avverges. Det krever
en prosess hvor myndighetene fører en rimelig begrun­
nelse og dokumentasjon for behov, knyttet til de enkel­
te typer trafikkdata. En slik dokumentasjon foreligger
fortsatt ikke.
(...)
Når det samlede overvåkningsnivå skal identifise­
res kan man imidlertid ikke bare se hen til hvilke tiltak
som allerede er iverksatt, men også hvilke som med
en viss grad av sikkerhet vil bli iverksatt i overskuelig
tid. Et slags «føre var»­prinsipp tilsier at listen for å
iverksette et tiltak ikke kan legges for lavt, da det vil
medføre at mange senere tiltak vil kunne bli ansett for
å være like nødvendige. Konsekvensen kan bli at den
samlede overvåkningen utvikler seg til å bli massiv.»
Med unntak av ett ord -- hvis en bytter ut «debatten»
med «Datatilsynet» -- er dette Datatilsynets høringssvar til
transportkomiteens høring 7.--9. februar i år. Man skulle
kanskje tro at de applauderte det som er kommet i etterkant
i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Det har Da­
tatilsynet ikke gjort. Så Senterpartiets dissens i regjering
og personvernalliansens nei til direktivet står seg fortsatt
meget godt.
Karin S. Woldseth (FrP) [21:04:06]: Det er flere som
har sagt at dagen i dag er en trist dag. Jeg vil påstå at den er
langt mer enn trist -- den er ganske dramatisk. Den norske
befolkning mister i dag en del av sitt privatliv. Det bryter
med Grunnloven § 102, og det bryter med Menneskeretts­
konvensjonen artikkel 8, som sier at vi som enkeltindivider
har rett på privatliv.
Store deler av vårt private liv bruker vi med en telefon
eller en pc eller en iPad. Alt dette kan registreres. Og når
statsråd Aasrud sier at det lagres i dag, som om det skulle
legitimere at vi skal gå inn for datalagringsdirektivet -- ja,
da blir jeg litt forstemt. Det er vel ingen grunn til at vi skal
formalisere og legitimere den lagringen av personopplys­
ninger som foregår i dag. Jeg vet ikke om det var en ren
forsnakkelse, men statsråden sa også: kryptering hvis Da­
tatilsynet finner det nødvendig. Det betyr at ikke all lag­
ring av våre data skal krypteres -- det betyr faktisk at det
er kun hvis Datatilsynet finner det nødvendig. Er det slik
at man da finner å ville kryptere f.eks. kongehusets og
regjeringens data, mens resten av oss skal være relativt
ubeskyttet?
Så snakker man om den fantastiske avtalen som Ar­
beiderpartiet og Høyre har inngått, der man har fått redu­
sert lagringstiden med seks måneder, der man har fått slet­
teplikt, og der man har fått domstolsbehandling. Det har
ikke kommet noen endringsforslag til datadirektivet. Det
man derimot har kommet fram til, er det som direktivet
åpner av for nasjonale bestemmelser og tilpasninger. Det
er der man har fått endringer. Jeg synes ikke det er veldig
imponerende, det står i artikkel 6 at man kan lagre opp til
seks måneder, i artikkel 7d står det at man skal slette når
lagringstiden er ute, og i artikkel 9 i direktivet står det at
man kan innføre domstolsbehandling -- det er det opp til
den enkelte nasjon å gjøre. Så dette er en dramatisk dag
for Norge.
Tord Lien (FrP) [21:07:13]: Siden vi snakker om
nye medier, skal jeg tillate meg å sitere fra bloggen til
representanten Torbjørn Røe Isaksen:
«I kveld stemmer Stortinget over det såkalte data­
lagringsdirektivet. Jeg kommer til å stemme mot.»
Det er altså sånn at der flertallet i Fremskrittspartiet,
som jeg tilhører, har klart å overtale mindretallet til å stem­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3262 2011

me som én blokk i dag, har representanten Arve Kambe
ikke lyktes like godt med å overbevise mindretallet i Høy­
res gruppe. Det er svært gledelig. Det er jo synd at min­
dretallet er så lite som det kommer til å bli, men sånn er
det altså.
Så er det mange av dem som er tilhengere av direktivet i
dag, som har sagt at denne lagringen ikke er et problem for
oss stortingsrepresentanter. Representanten Teigen gikk så
langt som til å si at dette handler om å beskytte mindre­
tallet ved å overvåke flertallet. Nå er det ikke dette det
liberale rettsstatsprinsipper handler om. Det handler tvert
imot om å beskytte mindretallet, å beskytte enkeltmen­
nesket mot overgrep fra et flertall. Det er det vi holder
på med i dag. Det bekymrer meg også når flere av taler­
ne sier at dette kan bidra til å bevise folks uskyld. Det er
jo et angrep på et annet liberalt rettsstatsprinsipp, nemlig
uskyldspresumpsjonen.
At det er noen av tilhengerne som tilsynelatende ikke
forstår forskjellen mellom Fremskrittspartiets forslag om
å gjøre det lettere å komme med tiltak overfor folk som
etter domstolsbehandling antas å ha begått en kriminell
handling, og det å overvåke 5 mill. mennesker, så er det
bare trist.
Representanten Kambe sier at Høyre skal fortsette
kampen mot offentlig sløseri, men datalagring er tydelig­
vis unntatt fra kampen mot offentlig sløseri -- så langt er
ikke Høyre villig til å strekke seg.
Jeg har notert meg at det er flere som har angrepet min
kollega Hoksrud for at han trekker inn Stasi. Stasi fikk til
mye som sikkert imponerer mange i denne salen, når det
gjelder overvåkning. Men nå er det sånn at en tilfeldig
tysk borger har bedt om å få ut sine lokalisasjonsdata fra
Tyskland. På et halvt år er det generert 35 000 treff på én
tysk borger. En kan si mye rart om Stasi, men jeg er rime­
lig sikker på at de ikke hadde 70 000 lokalisasjonsdata,
selv på de mest mistenkte politiske motstanderne sine da
de holdt på som verst -- Bård Hoksrud får for øvrig svare
for dette. Men vi gir i dag muligheten for å gå mye lenger
enn tilfellet var da.
Jon Georg Dale (FrP) [21:10:26]: Når eg tek ordet
mot slutten av ein debatt som i dag, er det ganske enkelt
fordi eg reknar med at eg berre får ei moglegheit til å skam­
rose samferdselsministeren i løpet av denne stortingspe­
rioden, og då vil eg gjerne nytte anledninga. Ho er heilt
presis, statsråden, når ho seier at det ikkje er mogleg å be­
rekne kostnader, for det er f.eks. ikkje avklart i kva grad
ein skal kryptere opplysningane. Det viser at det person­
vernet som representantane frå Høgre og Arbeidarpartiet
tilsynelatande er opptekne av, på ingen måte er avklart. Det
hadde vore mogleg å berekne kva dette f.eks. ville koste.
Men så grundige har ein ikkje vore, og då spør eg: Kor­
leis kan ein då hevde at personvernet er vinnaren i denne
saka?
At Arbeidarpartiet stemmer for forslag som gjer at vi
kan sitje igjen berre med Telenor, kan eg forstå. Det har
dei lang tradisjon for. Men at Høgre er med på å bidra til
det same, kan eg på ingen måte forstå. Og då blir det eit
paradoks når representanten Arve Kambe seier at Høgres
program er så bra at han likevel vel ikkje å følgje det. For
det er det dette dreier seg om, det dreier seg om at dei
som faktisk seier at Høgres program er bra, er dei same
som er motstandarar av direktivet. Det vik representanten
Arve Kambe frå, på same måten som veldig mange andre
Høgre­representantar. Det er beklageleg.
Trine Skei Grande har veldig rett når ho seier at mor­
gondagens generasjon vil felle ein dom over dette for­
slaget. Morgondagens generasjon er heil tydeleg på at
datalagringsdirektivet må ein seie nei til. Det seier alle
ungdomspartia, det seier Framstegspartiet. Det er synd at
Høgre i dag fell interessene til personvernet i ryggen.
Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen har
hatt ordet to ganger tidligere i debatten og får i denne
omgang ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Svein Roald Hansen (A) [21:12:37]: Representan­
ten Høybråten var litt urolig over flertallets merknad i
innstillingen om implementeringen, der vi sier at
«datalagringsdirektivet ikke kan sies å berøre interesser
som er særegne norske, i motsetning til direktiver og
bestemmelser på områder hvor norske forhold skiller
seg vesentlig fra våre nabolands».
Jeg mener at den står seg veldig godt i forhold til for­
muleringen som står i EØS­avtalens paragraf om dette,
for der står det at på direktiver som har særlig alvorlig
virkning i EFTA­landene skal partene «bestrebe seg på å
komme til enighet» som kan godtas av begge parter. Det
legger et press på EU­siden om å ta inn over seg at det
de har vedtatt, ikke passer inn i norske forhold, fordi det
skiller seg fra forholdet andre steder. Jeg mener det er vik­
tig og en vesentlig årsak til at EØS­avtalen har stått seg
så godt at vi har fått tilpasninger uten å måtte ta i bruk
reservasjonsretten.
For øvrig mener jeg Bård Hoksruds tanke om ett
minutts stillhet var en god tanke.
Håkon Haugli (A) [21:13:48]: Det har vært en inter­
essant debatt om viktige spørsmål. Flere har brukt begre­
pet «nytale» om å gi gamle begreper nytt innhold. Om det
er noe som er nytale her i dag, er det bruken av begre­
pet «overvåkning». Overvåkning innebærer en iakttakel­
se av noen, at noen følger med. Innhenting av data etter
datalagringsdirektivet vil skje unntaksvis, i enkelttilfeller
fra den enkelte teletilbyder som lagrer informasjonen lo­
kalt hos seg, og etter at våre uavhengige domstoler har
godkjent at lovens strenge vilkår er oppfylt med tanke på
etterforskning av alvorlige straffesaker.
Den mistilliten mindretallet uttrykker overfor politiet,
overfor norske justismyndigheter, er skremmende. Og
verre: Hvor vil mindretallet med å stemple våre 20 nær­
meste naboland som politistater og med å trekke paralleller
til totalitære regimer som DDR og Sovjetunionen?
I Midtøsten protesterer folk i disse dager mot diktatu­
rer som bryter menneskerettighetene, og som faktisk dri­
ver overvåkning. Å sammenligne Norge i 2011, med eller
uten datalagringsdirektivet, med politistater er en hån mot
dem som faktisk lever i politistater.
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3263
2011

At vi her i salen har ulikt syn i denne saken, innebærer
kun det: at vi har ulikt syn i denne saken. Vi avveier vik­
tige hensyn ulikt, men har samme mål: å trygge rettssta­
ten. Med all respekt, demokratiet og rettsstaten er ikke i
spill.
Det som skjer i dag, er verken trist eller dramatisk. Når
vi våkner i morgen, våkner vi også i en rettsstat og i et de­
mokrati. Det er noe ingen i denne salen burde snakke ned.
Det er noe vi burde sette pris på og uttrykke begeistring
for.
Bård Vegar Solhjell (SV) [21:15:57]: Eg vil eigentleg
berre få takke for debatten, eg òg, med tre korte poeng.
Det første er at eg synest det tidvis har vore ein god
og interessant debatt -- eg veit ikkje om han har vore for­
friskande, men iallfall ein god, interessant og lærerik de­
batt på det beste. Det andre er at debatten, nok ein gong,
har mint meg på at det er betre å vere i fleirtal enn i min­
dretal -- i den grad de trong noka påminning om det! Det
tredje og litt meir alvorlege er at eg tek òg med meg noko
positivt frå debatten om desse spørsmåla vidare, men òg
nokre -- eg vil kalle det -- utfordringar, særleg knytte til dei
som har argumentert for datalagringsdirektivet her i dag.
Eg synest at nokre av dei har halde gode innlegg, med det
eg vil kalle praktiske argument for korfor direktivet er ein
fordel for kampen mot kriminalitet. Mange har òg vist at
det allereie pågår mykje lagring, som eg òg var inne på i
mitt innlegg. Men eg synest kanskje spørsmålet om kor­
leis det bør vere, ikkje har vorte så godt besvart i særleg
mange av deira innlegg. Eg kan forstå at for enkelte -- sær­
leg dersom ein er konservativ -- vil det at ting er sånn,
vere eit betre argument for at det bør vere sånn i framtida,
enn for meg som er radikal. Men eg synest eigentleg alle
politikarar må kunne reflektere over og forklare sitt stand­
punkt med korleis ting bør vere når det gjeld personvern,
og kva vi tillèt av lagring og registrering.
Så synest eg òg at mange har halde innlegg som på
ein interessant måte viser til at når det kjem nye trekk
i samfunnsutviklinga, kjem det ny kriminalitet som krev
nye verkemiddel. Men eg skulle gjerne oppfordre til den
same typen refleksjon over eit anna trekk ved samfunnsut­
viklinga, nemleg at då dei fleste som sit her i salen, voks
opp, var informasjon om andre eit knappheitsgode. Det var
veldig vanskeleg å skaffe god informasjon om andre men­
neske enn dei som var nær ein, og ein la store ressursar i
å gjere det. Men det er allereie no stikk motsett. Enorme
mengder informasjon og kunnskap om oss er superlett til­
gjengeleg og kan brukast på enormt mange måtar. På kva
måte utfordrar det diskusjonen om personvern, om integ­
ritet, om den enkeltes fridom i samfunnet? Det synest eg
heller ikkje mange nok av dei som har argumentert for
direktivet, har teke inn over seg og reflektert over i sine
innlegg.
Så då avsluttar eg -- eg kan berre ikkje dy meg etter
å ha høyrt på Framstegspartiet og Høgre denne kvel­
den -- med å seie: Lykke til vidare! De kan trenge
det.
Presidenten: Per Sandberg har hatt ordet to ganger og
får i denne omgang ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Per Sandberg (FrP) [21:19:05]: Da får jeg si takk til
representanten Solhjell for lykkønskninger.
Bare noen få, korte merknader helt på slutten av debat­
ten. Det er jo helt umulig å finne på noe å si som kan snu
flertallet, så det skal jeg ikke prøve meg på heller. Derfor
bare to korte merknader: Noen har etterlyst alternative for­
slag -- alternativ til datalagringsdirektivet. Jo, de finnes i
en rekke andre innstillinger i Stortinget. Blant annet dri­
ver justiskomiteen og behandler en stortingsmelding om
organisert kriminalitet, og der finnes alternativene for å
gi politiet de verktøy som er nødvendige for å bekjempe
organisert kriminalitet og det som går på terror. Det går
i retning av det som politiet samstemt ønsket seg i 2005:
mer av de metodene som allerede eksisterer.
Så vil jeg også si med tanke på det jeg sa om fallhøy­
de: Ja, det sier jeg fordi det nå skaper store forventninger
til politiet. Hvis ikke man klarer å få opp oppklaringspro­
senten og bekjempe kriminaliteten, tror jeg at politiet får
seg en fallhøyde. Det samme gjelder Arbeiderpartiet også.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen har hatt ordet to
ganger og får i denne omgang ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Snorre Serigstad Valen (SV) [21:20:17]: Alternativet
til å vedta datalagringsdirektivet er jo å ikke vedta data­
lagringsdirektivet, å ikke svekke kildevernet, å ikke innfø­
re et uproporsjonalt inngrep i menneskers personvern og
å ikke øke risikoen for persondata på avveier.
Vi visste vel egentlig alle at denne debatten ville bli
sånn, og det er foruroligende nok. Men det som virkelig
bekymrer meg, er at man i iveren etter å få direktivet ved­
tatt før EUs evaluering og før Høyres landsmøte, har vært
villig til fullstendig å avvise gyldigheten i sentrale og prin­
sipielle personvernbetraktninger. Det er fordi vi står foran
en teknologisk utvikling de færreste av oss i dag kan fatte
rekkevidden av. Om de holdningene til kildevern, person­
vern og viktige prinsipper som vi har sett i dag fra Ar­
beiderpartiet og Høyres side, skal være de holdningene
vi møter framtidens utfordringer med, har vi virkelig en
jobb foran oss, og da har vi enda viktigere slag å vinne i
framtiden.
Presidenten: Anne Marit Bjørnflaten har hatt ordet to
ganger og får i denne omgang ordet til en kort merknad,
begrenset til 1 minutt.
Anne Marit Bjørnflaten (A) [21:21:24]: Datatilsy­
nets pålegg om at ekomtilbydere bare kan lagre IP­
adresser i inntil tre uker, har forverret politiets mulighet
til å etterforske alvorlig kriminalitet, som spredning av
overgrepsbilder av barn.
Mindretallet har i sine merknader ikke ønsket å utvide
lagringsplikten av IP­adresser, til tross for at til og med Da­
tatilsynet har foreslått fem måneders lagringstid. I dag har
likevel enkelte representanter for mindretallet, bl.a. sam­
4. april -- 1) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven mv. 2) Samtykke til deltakelse til en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av datalagringsdirektivet 3) Representantforslag fra repr. Skei Grande
og Tenden om gjennomføring av domstolskontroll ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digitale verktøy. Endringer i ekomloven
3264 2011

ferdselsministeren, tatt til orde for å utvide lagringsplikten
for disse. Men den muligheten griper mindretallet ikke.
Mindretallet kunne valgt å støtte de delene av lovproposi­
sjonen de er enig i, og kunne valgt å fremme alternative
forslag. Men de gjør det ikke. Dermed viser mindretallet
ikke bare at de ikke er samlet om et nasjonalt alternativ.
De viser også en beslutningsvegring og uansvarlighet.
Ingjerd Schou (H) [21:22:47]: Jeg vil også få takke
for en lang og bred og innholdsrik debatt. I motsetning
til representanten Solhjell må jeg si at det gir mersmak å
være i flertall!
Jeg vil bare si kort om dette som går på kostnader: Et
enstemmig storting vedtok tidligere å kryptere helseregis­
tre -- uten kostnadsoversikt, og med beskjed om at dette
måtte tas i de årlige budsjettene. Slik er det også i denne
saken.
Politiet betaler i dag for uttak av trafikkdata, og til­
bydere pålegges nå å lagre data forbundet med krimi­
nalitetsbekjempelse. En modell for hvordan kostnadene
skal beregnes og fordeles mellom tilbydere og politi­ og
justissektoren vil bli utarbeidet. Personvern vil koste.
Helt til slutt: Det er vel mulig å prøve å forenes om at
vi har hatt en ulik inngang til virkemidler innen krimina­
litetsbekjempelse. Vi har også en ulik tilnærming til hva
som skal forstås som personvern. I motsetning til Frem­
skrittspartiet har Høyre ikke partipisk. Vi har også tenkt
å være seriøse avtalepartnere som har tenkt å innfri, slik
at vi får ivaretatt ikke bare det som går til virkemidler i
kriminalitetsbekjempelse, men også en betydelig og bred
sikring og styrking av personvernet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 1, 2 og 3.
(Votering, se sidene 3266, 3269 og 3270)
S a k n r . 4 [21:24:32]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om endringar i statsbudsjettet for 2011 under Justis­ og
politidepartementet (Direktoratet for nødkommunikasjon)
(Innst. 262 S (2010--2011), jf. Prop. 72 S (2010--2011))
Presidenten: I denne saken er det ikke noe forslag til
taletidsopplegg. Vi har foreløpig én inntegnet taler. Det er
sakens ordfører, Tone Merete Sønsterud.
Presidenten vil presisere at når det står taletid 30 mi­
nutter, betyr det i aller høyeste grad inntil. (Munterhet i
salen)
Tone Merete Sønsterud (A) [21:25:08] (ordfører for
saken): Jeg merker meg det, president!
Saken vi nå behandler, Innst. 262 S for 2010--2011 End­
ringer i statsbudsjettet for 2011 under Justis­ og politide­
partementet, Prop. 72 S for 2010--2011 er i utgangspunktet
en ganske enkel sak.
Det handler kort og greit om en delbetaling av leveran­
ser for Nødnetts første byggetrinn som leverandøren etter
planen egentlig skulle ha levert og fått betalt for i bud­
sjettåret 2010, men som på grunn av forsinkelser i leve­
ransen, noe vi alle er kjent med, nå først skal utbetales
tidlig i 2011. Så er det slik at denne regningen må betales
før revidert. Derfor fremmes det en særskilt proposisjon.
Dette ble varslet ved nysalderingen i fjor, så det er heller
ingen nyhet.
Jeg legger fram en enstemmig innstilling i saken og vil
påpeke at komiteen er tilfreds med at denne endringen i
statsbudsjettet kun utgjør en tidsmessig forskyvning av en
betalingsmilepæl fra 2010­bevilgningen, jf. Prop. 21 S for
2010--2011, uten at dette representerer en kostnadsøkning
i prosjektet.
Her kunne jeg ha stoppet innlegget mitt, men jeg fin­
ner grunn til å kommentere noen merknader fra opposi­
sjonen. Først til merknaden om forventningen til at eva­
lueringen av første fase raskt blir lagt fram for Stortinget,
slik at Stortinget raskt kan fatte en beslutning om even­
tuelt å gå videre med utbyggingen av det nye nødnettet i
hele landet.
Jeg viser -- noe som også er gjort i tidligere saker om
Nødnett -- til Justis­ og politidepartementets Prop. 1 S,
som redegjør for Stortingets 2­trinnsvedtak i forbindelse
med behandlingen av Innst. S nr. 104 for 2006--2007, jf.
St.prp. nr. 30 for 2006--2007. Her framgår det også at re­
gjeringen vil komme tilbake til Stortinget med en nærme­
re vurdering av spørsmålet om landsdekkende utbygging,
altså trinn 2 av Nødnett, når evaluering og kvalitetssikring
er ferdigstilt. Videre er det bevilgningsmessig tatt høyde
for bevilgningsbehov i 2011 som følge av en eventuell
beslutning om landsdekkende utbygging.
Så til flertallets merknad om at flere kommuner melder
om økte utgifter i forbindelse med drift av nytt Nødnett,
og at de reelle kostnadene for kommunen må synliggjøres
og fullt ut kompenseres. Til det er å si: Utbyggingen av
et nytt radiokommunikasjonssystem for brannvesen, politi
og helsetjenesten, altså Nødnett, er besluttet av Stortinget.
Alle nødetatene har behov for oppdatering av eksisterende
nødsambandsløsninger, og Nødnett er et fellessystem som
skal dekke det behovet som foreligger i alle etater.
Alle kommuner er, med hjemmel i brann­ og helse­
lovgivningen, forpliktet til å anskaffe og drive et forsvar­
lig nødsamband for kommunens brannvesen og for den
delen av helsevesenet som er kommunalt. Nødnett­utbyg­
gingen slik den er besluttet og gjennomføres, innebærer at
staten finansierer hele investeringen i nytt radionettverk,
kommunikasjonssentraler og radioterminaler til nødetate­
ne, også for kommunale brukere. De samlede investerings­
kostnadene er, dersom Stortinget vedtar landsdekkende ut­
bygging, i overkant av 4 mrd. kr. For kommunene ville
alternativet vært i løpet av kort tid og med egne midler
å fornye og bygge egne separate nødsambandsnett som
tilfredsstiller dagens krav.
Selv om staten dekker alle investeringskostnadene, må
kommunene, som i dag, fortsatt bære kostnadene for sin
bruk av nødsambandet i brannvesenet og kommunehelse­
tjenesten. Brukerkostnadene i Nødnett tilsvarer de samle­
de driftskostnadene. Disse fordeles på brukerne etter en
4. april -- Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Justis­ og politidepartementet 3265
2011

foreslått modell. I arbeidet med å utvikle modellen for bru­
kerbetaling har både KS og kommunerepresentanter del­
tatt. Det er lagt opp til at modellen skal evalueres når den
har vært i bruk en tid, og når man har mer erfaring.
Det er i St.prp. nr. 30 for 2006--2007 forutsatt at kom­
munene samlet sett ikke skal få vesentlig økning av sine
kostnader til nødsamband. Det er gjort flere undersøkelser
av nødetatenes kostnader til nødsamband før innføringen
av Nødnett, sist av SINTEF Helse høsten 2008. SINTEF
Helse har tilsvarende estimert etatenes kostnader for eta­
tene etter innføringen av Nødnett basert på erfaringene fra
trinn 1.
Denne informasjonen vil inngå i evalueringsgrunnla­
get, og brukerkostnadene vil bli omtalt i den kommende
stortingsproposisjonen om Nødnett som er varslet våren
2011.
Så til flertallets merknader om forsinkelsen. Kontrak­
ten som er inngått om Nødnett­leveranse gir leverandøren
et totalansvar. Leverandøren skal levere et komplett, nøk­
kelferdig anlegg hvor alle tekniske komponenter skal være
ferdige og virke i samspill før staten overtar eierskapet.
Kontrakten inkluderer også en drifts­ og vedlikeholdsavta­
le som gir leverandøren ansvaret for å bygge opp og levere
de løpende operatørtjenestene for hele nødnettets levetid.
Leverandøren er ansvarlig for å planlegge og gjennomfø­
re utbyggingen av radionettet. Videre er leverandøren an­
svarlig for å levere utstyr til kommunikasjonssentraler for
brann, politi og helse.
Gitt at leverandøren overholder foreliggende frem­
driftsplan, tilsier dette en forsinkelse på om lag tre år for
de siste delene av leveransen. Dette er komiteen informert
om tidligere, og jeg bare minner om at dette digitale nød­
nettet er blant de mest avanserte i sin klasse i verden, og
de mange interessentene gjør prosjektet til Norges kanskje
mest komplekse IKT­prosjekt noensinne.
Usikkerheten knyttet til pausen mellom de to utbyg­
gingstrinnene har skapt utfordringer for alle involverte, og
det er nå viktig å gå videre også for å unngå tap av viktig
kompetanse og fordyrende omkostninger.
Komiteen er kjent med at regjeringen har varslet, som
jeg har nevnt, en stortingsmelding om videre landsdekken­
de utbygging våren 2011, og Stortinget vil da få anledning
til en bred og utdypende debatt om saken.
Det saken handler om i dag, er kort sagt at vi kun skal
vedta å bevilge tilbake de midlene som ble nedjustert i
nysalderingen høsten 2010, slik at staten kan innfri de be­
talingsmilepælene som er forskjøvet til våren 2011. Saken
er viktig nok, fordi det handler om å ferdigstille trinn 1
og å komme videre i prosessen med en utbygging av dette
nettet som vil komme hele landet til gode.
Presidenten: Neste taler er Bård Hoksrud.
Det ville være fint om man faller til ro bak i salen, slik
at vi får høre hva representanten Hoksrud har å si i sakens
anledning.
Bård Hoksrud (FrP) [21:32:47]: Takk for det.
Dette er en sak som helt siden starten ofte har blitt
rushet gjennom i Stortinget. Så også nå. Forskjellen på
denne saken og de tidligere sakene er at nå handler det
kun om må gjøre opp det man egentlig trodde man skulle
bruke i fjor. Nå skal man i stedet bruke det i år.
Jeg synes likevel det er viktig å reflektere over noen av
de problemstillingene som man har opplevd med nødnet­
tet. For det første har det vært store forsinkelser ved inn­
føringen av første fase. Det er nå tre års forsinkelse, og vi
vet at det kan ligge utfordringer framover. Vi vet at kost­
nadsveksten har vært enormt høy enkelte steder hvor man
har innført det nye nødnettet. Jeg vet at bl.a. brannvese­
net på Romerike har fått en kraftig kostnadsvekst, som er
langt større enn det som var forutsatt den gang Stortinget
behandlet saken.
Vi vet nå at det kommer en sak til Stortinget. Jeg håper
at det ikke er slik at det vil ta lang tid før den saken kom­
mer til Stortinget, slik at man risikerer en hastebehandling
i Stortinget, uten at man får en skikkelig saksbehandling
av saken.
Jeg ser at den statsråden som egentlig har ansvaret for
saken, ikke er her, men jeg ser at en annen statsråd ber om
ordet, og da håper jeg at man snart kan få nærmere opp­
lysninger om den saken som man i Direktoratet for nød­
kommunikasjon -- da vi var der -- regnet med ville komme
til Stortinget i mars. Jeg kan foreløpig ikke se at det har
kommet noen sak til Stortinget. Det er viktig, for man sier
man er i ferd med å miste den kompetansen som har vært
brukt for å bygge opp første byggetrinn. Det ville være
dumt hvis man ikke har den kompetansen når man skal
bygge ut dette nødnettet over hele landet. For alle som job­
ber i nødetatene, sier at det ikke er noen vei tilbake -- man
må få på plass det nye nødnettet -- og at det er helt av­
gjørende for den jobben de som er ute hver eneste dag, de
som er «i krigen», skal gjøre for samfunnet.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [21:34:55]: Eg
skal berre kvittera ut to ting. Det eine er at denne saka
handlar om -- som saksordføraren allereie har understre­
ka -- ei forskyving av kostnader, ei ny periodisering. Det
er det.
Så skal eg i tillegg seia at eg har merkt meg det som
no er sagt om at Stortinget ventar på ei ny sak om Nødnett
trinn 2. Det er altså slik at det er sagt noko om evaluering
og kvalitetssikring før saka kjem til Stortinget, men ho er
varsla hit no i vår. Så eg reknar med at det blir slik. Eg skal
formidla vidare det som er sagt her, til ansvarleg statsråd.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, se side 3270)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Bård Hoksrud på vegne av Frem­
4. april -- Voteringer
3266 2011

skrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti
-- forslag nr. 2, fra Bård Hoksrud på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 3 og 4, fra Bård Hoksrud på vegne av
Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkepar­
ti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
«Stortinget utsetter en eventuell implementering av
datalagringsdirektivet til EUs revidering foreligger.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folke­
parti, lyder:
«Stortinget legger til grunn at dersom datalagrings­
direktivet (DLD) innføres, skal det gjennomføres en
evaluering fremlagt for Stortinget senest 3 år etter
ikrafttredelse der også konsekvenser av endring i EUs
DLD og endring i EUs personvernlov inngår.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om styr­
king av overvåkningskapasiteten ved PST og Oslopoli­
tiet.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå straffepro­
sessloven §§ 216 a--216 d, 216 m samt politiloven
§ 17 d­e og legge frem forslag om endringer som senker
terskelen for overvåkning av mulige terrorister.»
Forslagene nr. 1--4 blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte i Stortinget.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike
vedtak
A
l o v
om endringer i ekomloven og straffeprosessloven
mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i
norsk rett)
I
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i
straffesaker gjøres følgende endringer:
§ 100 a første ledd første punktum skal lyde:
Når retten behandler en sak etter §§ 200 a, 202 c,
202 e, 208 a, 210 a, 210 d, 210 f, 216 a, 216 b, 216 m,
242 a, 264 sjette ledd, 267 første ledd tredje punktum eller
§ 292 a, skal den straks oppnevne offentlig advokat for
den mistenkte.
Ny § 118 a skal lyde:
Retten kan bare ta imot forklaring fra et vitne som har
taushetsplikt i medhold av ekomloven § 2­9 første og annet
ledd om opplysninger som nevnt i §§ 210 b og 210 c så­
fremt vilkårene for utlevering av de aktuelle opplysningene
er oppfylt.
§ 210 b skal lyde:
Retten kan ved kjennelse pålegge utlevering for et be­
stemt tidsrom av trafikkdata, og lokaliseringsdata som
ikke omfattes av § 210 c, og som tilbyder har plikt til
å lagre etter lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kom­
munikasjon § 2­7 a. Pålegg kan gis når det foreligger
skjellig grunn til mistanke om en eller flere straffbare
handlinger
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 4 år
eller mer, eller
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 3 år
eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er ut­
øvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell
gruppe, jf. straffeloven § 60 a, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf.
90, 104 a annet ledd, 145 annet ledd, 145 a, 145 b,
162, 162 b, 162 c, 190 a, 201 a, 203, 204 a, 270
første ledd nr. 2, 317, jf. § 162, eller § 390 a, eller av
utlendingsloven § 108 fjerde ledd.
Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller
sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.
Utlevering etter paragrafen her kan bare pålegges der­
som det må antas at opplysningene vil være av vesentlig
betydning for etterforskningen.
Utenfor domstolens ordinære kontortid fremsettes be­
gjæring om utlevering for Oslo tingrett etter nærmere
bestemmelser gitt av departementet.
§ 210 annet og fjerde ledd gjelder tilsvarende.
§ 210 c skal lyde:
Retten kan ved kjennelse pålegge utlevering for et be­
grenset tidsrom av opplysninger om hvilke telefoner eller
annet kommunikasjonsutstyr som innenfor et nærmere be­
stemt geografisk område har vært satt i forbindelse med
bestemte telefoner eller kommunikasjonsutstyr og som til­
byder har plikt til å lagre etter lov 4. juli 2003 nr. 83 om
elektronisk kommunikasjon § 2­7 a. Pålegg kan gis når
det foreligger skjellig grunn til mistanke om en eller flere
straffbare handlinger
a) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år
eller mer, eller
b) som etter loven kan medføre straff av fengsel i 3 år
eller mer og det er grunn til å tro at handlingen er ut­
øvet som ledd i virksomheten til en organisert kriminell
gruppe, jf. straffeloven § 60 a, eller
c) som rammes av straffeloven §§ 90, 91, 91 a, 94 jf. 90,
104 a annet ledd, § 162, 162 b, 162 c, eller § 317, jf.
§ 162, eller av utlendingsloven § 108 fjerde ledd.
§ 210 b annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
Ny § 210 d skal lyde:
Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om
utleveringspålegg etter § 210 b og § 210 c til den mistenkte
eller andre som rammes av utleveringspålegget, kan utset­
tes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i
saken at underretning ikke gis.
§ 208 a gjelder tilsvarende.
Gjeldende § 210 b og § 210 c blir ny § 210 e og § 210 f.
§ 210 f første ledd skal lyde:
Retten kan beslutte at underretning til den mistenkte
4. april -- Voteringer 3267
2011

om utleveringspålegg etter § 210 e kan utsettes dersom
det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at
underretning ikke gis.
§ 215 a femte ledd oppheves.
II
I lov 4. august 1995 nr. 53 om politiet (politiloven) skal
§ 17 f nytt tredje ledd lyde:
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmel­
sen kan straffes etter straffeloven § 121. Dette gjelder også
for personer som ikke er i tjeneste eller arbeid for stat­
lig eller kommunalt organ, dersom vedkommende er gjort
oppmerksom på at overtredelsen kan straffes.
III
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon
(ekomloven) gjøres følgende endringer:
Overskriften til § 2­7 skal lyde:
§ 2­7 Kommunikasjonsvern m.v. Plikt til å slette data
§ 2­7 annet ledd skal lyde:
Trafikkdata, lokaliseringsdata og data nødvendig for
å identifisere abonnenten eller brukeren skal slettes eller
anonymiseres så snart de ikke lenger er nødvendig
1. til kommunikasjons­ eller faktureringsformål,
2. for å oppfylle plikten etter § 2­7 a til å lagre data eller
3. for å oppfylle andre krav fastsatt i medhold av lov.
Annen behandling av slike data krever samtykke fra
bruker.
Ny § 2­7 a skal lyde:
§ 2­7 a. Plikt til lagring av data
Tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett som an­
vendes til offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste og
tilbyder av slik tjeneste skal lagre trafikkdata, lokalise­
ringsdata og data nødvendig for å identifisere abonnen­
ten eller brukeren i 6 måneder til bruk for etterforskning,
oppklaring og straffeforfølgning av alvorlige straffbare
forhold. Plikten etter første punktum gjelder data som
genereres eller behandles i tilbyders elektroniske kom­
munikasjonsnett ved bruk av fasttelefon, mobiltelefon,
internettelefoni, internettaksess og e­post.
Myndigheten kan gi forskrift, treffe enkeltvedtak eller
inngå avtale om plikten til å lagre data, herunder om til­
tak for å ivareta dataenes konfidensialitet, integritet og
tilgjengelighet. Myndigheten kan gi forskift om at tilbyder
kan kreve fremlagt politiattest fra personer som skal be­
handle lagringspliktige data på tilbyderens vegne. Myn­
digheten kan ved forskrift eller enkeltvedtak helt eller del­
vis frita fra plikten til å lagre data etter første ledd eller
helt eller delvis pålegge andre enn de som omfattes av
første ledd, plikt til å lagre data dersom dette må til for å
oppnå formålet med bestemmelsen.
§ 2­9 tredje ledd skal lyde:
Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplys­
ninger til påtalemyndigheten eller politiet om avtalebasert
hemmelig telefonnummer eller andre abonnementsopp­
lysninger, samt elektronisk kommunikasjonsadresse. Det
samme gjelder ved vitnemål for retten. Taushetsplikten er
heller ikke til hinder for at opplysninger som nevnt i første
punktum gis til annen myndighet i medhold av lov.
§ 2­9 nytt femte ledd skal lyde:
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at andre
data enn de som er nevnt i tredje ledd, kan utleveres til
politi og påtalemyndighet i medhold av straffeprosesslo­
ven §§ 210 b, 210 c, 216 b eller 222 d, eller til Politiets
sikkerhetstjeneste i medhold av politiloven § 17 d, eller til
Finanstilsynet i medhold av verdipapirhandelloven § 15­3
annet ledd nr. 3.
§ 2­9 nåværende femte ledd blir sjette ledd.
§ 2­9 nåværende sjette ledd blir nytt syvende ledd.
IV
I lov 17. juni 2005 nr. 90 om mekling og rettergang
i sivile tvister (tvisteloven) skal § 22­3 nytt fjerde ledd
lyde:
(4) Et vitne som har taushetsplikt i medhold av lov
4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommunikasjon § 2­9
første og annet ledd kan ikke pålegges å føre bevis om opp­
lysninger som tilbyder av elektronisk kommunikasjonsnett
og ­tjeneste har lagret til bruk for etterforskning, oppkla­
ring og straffeforfølgning av alvorlige straffbare forhold
og som ikke omfattes av § 2­9 tredje ledd.
V
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdi­
papirhandelloven) skal § 15­3 annet ledd lyde:
(2) Opplysningsplikten i første ledd gjelder ikke opp­
lysninger som vedkommende ville vært forhindret fra å gi i
straffesak. Opplysningsplikten gjelder likevel uten hinder
av:
1. lovbestemt taushetsplikt som ellers påhviler lignings­
myndigheter, andre skatte­ og avgiftsmyndigheter og
myndigheter som har til oppgave å overvåke offentlig
regulering av ervervsvirksomhet,
2. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kom­
munikasjon § 2­9 for så vidt gjelder opplysninger
om avtalebasert hemmelig telefonnummer eller andre
abonnementsopplysninger og elektronisk kommunika­
sjonsadresse, og
3. taushetsplikt som nevnt i lov om elektronisk kommu­
nikasjon § 2­9 for så vidt gjelder opplysninger om tra­
fikkdata, dersom det er gitt fritak fra slik taushetsplikt.
Begjæring om slikt fritak fra taushetsplikten fremset­
tes av Finanstilsynet for tingretten på det sted hvor det
mest praktisk kan skje. Retten kan ved kjennelse gi til­
byder slikt fritak. Ved vurderingen av om fritak skal gis
skal det blant annet legges vekt på hensynet til taus­
hetsplikten og sakens opplysning. Straffeprosessloven
§ 170 a gjelder tilsvarende.
Retten sørger for at kjennelsen snarest mulig blir med­
delt den mistenkte eller andre som rammes av at taushets­
4. april -- Voteringer
3268 2011

plikten oppheves. Straffeprosessloven § 210 a jf. § 100 a
gjelder tilsvarende. Departementet kan i forskrift gi nær­
mere regler om domstolskontroll og Finanstilsynets be­
handling av saker etter denne bestemmelsen, herunder
regler om behandlingen av overskuddsinformasjon.
VI
I lov 14. april 2000 nr. 31 om behandling av personopp­
lysninger (personopplysningsloven) skal § 35 nytt annet
ledd lyde:
Ved behandling av personopplysninger som skal lag­
res etter ekomloven § 2­7 a skal det vurderes om det bør
stilles vilkår om kryptering. Kongen kan ved forskrift gi
nærmere regler om slik kryptering.
VII
1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
2. Kongen kan gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har
varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 89 mot 80 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 21.44.54)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de også
her vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
89 mot 80 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 21.45.27)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til annen
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Videre var innstilt:
B
Stortinget ber regjeringen legge avtalen som den ligger
i Innst. 275 L (2010--2011) til grunn for sitt arbeid med
dette sakskomplekset.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak
i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag.
Det er
-- forslag nr. 1, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 2, fra Karin S. Woldseth på vegne av Frem­
skrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpar­
tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
Forslag nr. 1 er inntatt i innstillingen, mens forslag nr. 2
er omdelt på representantenes plasser i salen.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Ven­
streparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget samtykker ikke til deltakelse i en beslut­
ning i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen
av direktiv 2006/24/EF om lagring av data fremkom­
met ved bruk av offentlig elektronisk kommunikasjons­
tjeneste eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett
(datalagringsdirektivet).»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til deltakelse i en beslutning i
EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv
2006/24/EF om lagring av data fremkommet ved bruk av
offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste eller offent­
lig elektronisk kommunikasjonsnett (datalagringsdirekti­
vet).
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti ble innstillingen
bifalt med 89 mot 80 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 22.46.51)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra
Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget utsetter samtykke til deltakelse i en
beslutning i EØS­komiteen om innlemmelse i EØS­
avtalen av direktiv 2006/24/EF om lagring av data
fremkommet ved bruk av offentlig elektronisk kommu­
nikasjonstjeneste eller offentlig elektronisk kommuni­
kasjonsnett (datalagringsdirektivet) til EUs revidering
foreligger.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstre­
parti, Senterpartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 91 mot 76 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.47.20)
4. april -- Voteringer 3269
2011

Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire
forslag. Det er forslagene nr. 1--4, fra Trine Skei Grande
på vegne av Venstre. Forslagene er omdelt på represen­
tantenes plasser i salen.
Forslag nr. 2, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme lovforslag som
begrenser tilgangen til utlevering av trafikkdata, lik de
forslag til og endring i straffeprosessloven §§ 210 b og
210 c og nye §§ 118 a og 210 d som foreslås i Prop.
49 L (2010--2011).»
Forslag nr. 3, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette en be­
hovsutredning for å se på hvordan ulike enheter i po­
litiet, herunder spesielt Kripos og PST, kan bekjempe
alvorlig kriminalitet med digitale verktøy, med de eks­
isterende hjemler og verktøy gitt av lovverket. Utred­
ningen bør ha spesielt fokus på hvilke ressurser i form
av kompetanse og økonomi som må tilføres for å gjøre
situasjonen tilfredsstillende.
Stortinget ber regjeringen følge opp resultatene av
en slik behovsutredning senest i forslag til statsbudsjett
for 2012.»
Forslag nr. 4, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som på­
legger politiet å føre tilstrekkelig logg og statistikk over
bruken av hemmelige tvangsmidler, herunder kommu­
nikasjonskontroll og kommunikasjonsdata, slik at det
blir mulig å evaluere metodebruken bedre i ettertid.»
Forslagene nr. 2--4 blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte i Stortinget.
Forslagene fra Venstre er innlevert etter den regle­
mentsmessige fristen, men siden det dreier seg om forslag
som er gjengitt i innstillingen, vil ikke presidenten mot­
sette seg at det voteres over forslag nr. 1, dersom det er i
orden for salen. Det ser det ut til å være.
Dermed voteres det over forslag nr. 1, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«Vedtak til lov
om endringer i lov av 4. juli 2003 nr. 83 om
elektronisk kommunikasjon
I
I lov 4. juli 2003 nr. 83 om elektronisk kommuni­
kasjon gjøres følgende endringer:
§2--9 tredje ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at det gis
opplysninger til påtalemyndigheten eller politiet om
hvilke kommunikasjonsanlegg som i et bestemt tids­
rom har vært satt i forbindelse med hverandre, og andre
data tilknyttet kommunikasjon, dersom det foreligger
beslutning om utleveringspålegg.
§2­9 fjerde ledd skal lyde:
Anmodning fra påtalemyndigheten eller politiet om
opplysninger som omhandlet i tredje ledd første til
tredje punktum skal etterkommes med mindre særlige
forhold gjør det utilrådelig.
II
Endringene trer i kraft umiddelbart.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 164 mot 5 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 21.48.19)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:103 LS (2010--2011) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og
Borghild Tenden om gjennomføring av domstolskontroll
ved uthenting av trafikkdata, samt styrking av politiets
ressurser til å bekjempe alvorlig kriminalitet med digita­
le verktøy. Endringer i ekomloven -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2011 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r :
456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 101 100 000
frå kr 139 870 000 til kr 240 970 000
45 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 88 800 000
frå kr 385 700 000 til kr 474 500 000
I n n t e k t e r :
3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
2 Refusjonar, b l i r a u k a med ................................................................................ 16 300 000
frå kr 6 521 000 til kr 22 821 000
4. april -- Voteringer
3270 2011

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5 [21:49:11]
Referat
1. (254) Evaluering av skattereformen 2006 (Meld. St. 11
(2010--2011))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
2. (255) Endringer i lov om overføring av domfelte mv.
(avtaler om soningsoverføring og prosedyre ved unn­
tak fra spesialitetsprinsippet) og vedtak om samtykke
til inngåelse av avtale mellom Norge og Romania av
20. september 2010 om overføring av domfelte (Prop.
82 LS (2010--2011))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
3. (256) Endringer i gravferdsloven og enkelte andre
lover (Prop. 81 L (2010--2011))
4. (257) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Tord Lien, Elisabeth Aspaker, Dagrun Eriksen og
Trine Skei Grande om å fryse prosessen med ned­
leggelse av statlige grunnskoler for hørselshemmede
(Dokument 8:122 S (2010--2011))
Enst.: Nr. 3 og 4 sendes kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen.
5. (258) Statsrådsprotokollene for tidsrommet 1. juli
2010 til 31. desember 2010
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
6. (259) Rammer for forvaltningen av eierskapet i enkelte
selskaper (Prop. 83 S (2010--2011))
7. (260) Reindriftsoppgjøret 2011/2012, og endringer i
statsbudsjettet for 2011 m.m. (Prop. 84 S (2010--
2011))
8. (261) Endringar i statsbudsjettet for 2011 under Fis­
keri­ og kystdepartementet (oljevernaksjon i samband
med Godafoss­grunnstøytinga) (Prop. 86 S (2010--
2011))
Enst.: Nr. 6--8 sendes næringskomiteen.
9. (262) Aktivt eierskap -- norsk statlig eierskap i en
global økonomi (Meld. St. 13 (2010--2011))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
10. (263) Bistand til nordmenn i utlandet (Meld. St. 12
(2010--2011))
Enst.: Sendes utenriks­ og forsvarskomiteen.
Presidenten: Dermed er sakene på dagens kart ferdig­
behandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 21.50.
4. april -- Referat 3271
2011