Møte onsdag den 23. mars 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 66):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Representanten Svein Roald Hansen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Torgeir Trældal vil framsette et repre­
sentantforslag.
Torgeir Trældal (FrP) [10:01:24]: Jeg ønsker å legge
fram et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og
Jon Jæger Gåsvatn om endring av regelverk for mobile
slakteri.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik vil
framsette et representantforslag.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:02]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal,
Bård Hoksrud og undertegnede har jeg gleden av å frem­
me forslag om at det skal utarbeides en stortingsmel­
ding om en samordnet og framtidsrettet strategi for norsk
reiselivsnæring.
Presidenten: Representanten Per Roar Bredvold vil
framsette et representantforslag.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:02:32]: Jeg har på
vegne av stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Tor­
geir Trældal og meg selv den glede å fremme forslag om
arronderingssalg av Statskog SFs eiendommer.
Presidenten: Representanten Frank Bakke­Jensen vil
framsette et representantforslag.
Frank Bakke­Jensen (H) [10:03:00]: Jeg vil fremme
et representantforslag på vegne av stortingsrepresentante­
ne Siri A. Meling, Jonni Helge Solsvik, Øyvind Haller­
aker og meg selv om en gjennomgang av rettssikkerheten
til norske fiskere.
Presidenten: Representanten Sonja Irene Sjøli vil
framsette et representantforslag.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:03:30]: På vegne av repre­
sentantene Bent Høie, Øyvind Halleraker, Elisabeth Rø­
bekk Nørve, Elisabeth Aspaker og meg selv ønsker jeg
å fremme et forslag om tiltak for å styrke kapasiteten og
kvaliteten i den kommunale jordmortjenesten.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:55]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
Da starter vi med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:04:25]: Norge har sendt styrke­
bidrag for å delta i aksjonen i Libya. Det er et styrkebidrag
som har fått tilslutning fra alle partier i Det norske stor­
ting, og det synes jeg det er viktig å understreke -- rett og
slett fordi det handler om å sende en støtte med til våre tje­
nestegjørende soldater som er ute og gjør dette oppdraget
på vegne av norske myndigheter. Så den enigheten er i seg
selv viktig, og det har jeg også et ønske om å understreke
fra talerstolen i Stortinget.
Når det er sagt, var det gjennom gårsdagen og ut fra de
kommentarer som ble gitt fra regjeringen, en diskusjon og
mange spørsmål fra mediene knyttet til hvem som skul­
le lede operasjonene rundt Libya. Utenriksministeren var
veldig tydelig på at man måtte ha en bred koalisjon, men
en spiss ledelse.
Og så har vi våknet opp i dag til nyheten om at SVs
leder, Kristin Halvorsen, uttrykker uenighet i forhold til
den strategien. Det er altså regjeringspartiet SV som nå er
med på å skape en usikkerhet om det som hittil har frem­
stått som et enstemmig storting, et enstemmig norsk poli­
tisk miljø, i forhold til hvordan vi skal operere i Libya. Jeg
vil gjerne at statsministeren redegjør for hva som er regje­
ringens syn på dette, med hensyn til hvem som skal lede
operasjonene i Libya. Etter min oppfatning er det uheldig
at SVs leder er den som nå i det offentlige rom uttrykker
den form for uenighet, all den tid resten av partiene og
hele opposisjonen har sluttet opp om regjeringens linje i
dette spørsmålet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:44]: Det er
gledelig at det er bred enighet i Norge om den norske del­
tagelsen i de militære operasjonene i Libya, som har en
klar forankring i FNs sikkerhetsråd.
Det er slik at i dag har det vært ekstraordinært stats­
råd, og regjeringen har besluttet å overføre de seks F­16­
flyene vi har meldt inn, til de militære operasjonene som
nå er i gang. Forsvarsministeren har fått fullmakt til å
gjøre det, og de vil i disse timer bli overført til den ame­
rikanske Nord­Afrika­kommandoen som nå står for den
praktiske gjennomføringen av operasjonene utenfor Libya,
slik at det er allerede iverksatt. Både den politiske inn­
meldingen -- det ga vi uttrykk for på møtet i Paris på lør­
dag, men nå også gjennom en formell beslutning, gjennom
en egen kongelig resolusjon i statsråd -- og den formelle
overføringen til amerikansk kommando skjer i disse timer.
La meg understreke to ting. Det ene er at det betyr at
norske myndigheter fortsatt har full politisk kontroll, fullt
23. mars -- Muntlig spørretime
3052 2011

innsyn i det som skjer, og også full mulighet til å delta i
de staber og de beslutninger som tas av de militære kom­
mandoene. Men det er altså nå etablert en klar komman­
do for de norske flyene, og det er å være en del av den
amerikanske kommandoen som allerede er etablert.
I tillegg er det slik at vi understreker at vi er der for å
gjennomføre en FN­resolusjon. Vi kan delta i gjennomfø­
ringen av alle sider av FN­resolusjonen. Vi er opptatt av at
det skal være en bred allianse, og vi arbeider nå sammen
med andre land for å etablere også politiske beslutnings­
strukturer rundt den brede alliansen. Det vil gå langt ut­
over NATO. Det vil sannsynligvis være et møte på mandag
der vi setter i gang dette arbeidet.
Siv Jensen (FrP) [10:08:53]: Jeg takker for den klar­
gjøringen fra statsministerens side. Det jeg oppfatter at han
sier, er at de signalene SV­lederen har sendt ut i mediene
i dag, er et forsøk på dobbeltkommunikasjon, og at SV er
enig i regjeringens beslutning hva gjelder å overføre kom­
mandoen i første omgang til den amerikanskledede opera­
sjonen, men også eventuelt til en NATO­ledet kommando
hvis det skulle vise seg å være den mest effektive måten
å gjøre det på.
Jeg vil gjerne at statsministeren bekrefter det, fordi det
er altså slik at regjeringspartiet SV nå er med på skape
usikkerhet om den norske posisjonen. Det er i hvert fall fra
Fremskrittspartiets side et uheldig signal som jeg mener
at statsministeren gjerne kan rydde av veien.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:39]: Det er
bred enighet i Stortinget. Det er full enighet i regjeringen.
Vi har vedtatt den kongelige resolusjonen nå i morgen­
timene, og kommandoen over flyene er i ferd med å bli
overført til amerikansk kommando.
Så pågår det en diskusjon om hvordan kommandoen
skal organiseres i framtiden. Den pågår i NATO, og den
pågår blant de landene som deltar i alliansen. Der er det
fullt mulig at det vil bli trukket veksler på at man vil bruke
de kommandostrukturer som finnes i NATO. Men det som
er viktig for oss, er at vi både har denne spisse komman­
dostrukturen -- det må enhver militær operasjon ha -- og at
vi i tillegg har den brede alliansen der også arabiske land
deltar, der vi har politiske konsultasjons­ og beslutnings­
systemer som går utover NATO, men som også trekker
med flere andre land. Det er det full enighet om.
Jeg vil også understreke at dette er en viktig sak, og
jeg mener det er viktig at Stortinget involveres. Derfor vil
jeg be om at jeg kan få komme til Stortinget og redegjø­
re nærmere og ytterligere om dette og utviklingen i disse
operasjonene i nær framtid.
Presidenten: Stortinget vil selvfølgelig legge til rette
for at en slik redegjørelse kan gis så raskt som mulig.
Det blir anledning til fire oppfølgingsspørsmål -- først
Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:11:13]: En konklusjon på
statsministerens svar kan jo være at vi på permanent basis
velger å se bort fra de synspunkter partileder Kristin Hal­
vorsen har på sentrale utenrikspolitiske forhold, for i hvert
fall for oss virker det sprikende og forvirrende for den
norske opinionen, også for de pårørende og for de sol­
datene som skal ut. Er det ikke et problem -- eller synes
statsministeren det er helt kurant at det er den type ulike
holdninger innad blant regjeringsmedlemmer?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:55]: Jeg me­
ner at det er helt unødvendig nå å konstruere problemer
og uenighet som ikke finnes. Det er full enighet om det
som er gjort, og det er full enighet om det som nå gjøres.
Ikke minst av hensyn til de norske soldatene og det norske
personellet som bidrar, mener jeg det er viktig at vi ikke
skaper unødvendig usikkerhet. Det er altså full enighet om
det som er gjort, og det som blir gjort.
Det som Kristin Halvorsen har vært opptatt av -- og
som også jeg er opptatt av -- er å understreke at det skal
være en bred allianse. Det har vært utgangspunktet hele
tiden for FN, og det har vært utgangspunktet for Norge.
Det som gjorde det mulig å få et vedtak i FNs sikkerhets­
råd, var at Den arabiske liga ba om et slikt vedtak. Det er
viktig at i tillegg til viktige NATO­land deltar også andre
land i operasjonen. De deltar på ulike måter, men det er
en bred allianse. Den brede alliansen er vi opptatt av å be­
vare, fordi vi er helt sikre på at mulighetene for å lykkes
er mye større dersom det er en bred allianse, og ikke bare
en operasjon som oppfattes som en NATO­operasjon -- en
vestlig operasjon mot et muslimsk land.
Presidenten: Ine M. Eriksen Søreide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:13:10]: Fra Høyres
side vil vi også bidra til å understreke den brede politis­
ke enigheten det er om at Norge skal bidra til aksjonen i
Libya. Det var helt nødvendig at Norge, som et ansvarlig
land, bidrar til at FN­resolusjonen om beskyttelse av sivile
kan oppfylles.
Det er klart at det i spørretimen er interessant å få stats­
ministerens syn på hvordan det kan ha seg at et regjerings­
parti som SV nå ser ut til å være mer opptatt av ameri­
kansk kommando over norske styrker enn av en NATO­
kommando -- men la nå det ligge.
For få minutter siden kom det meldinger om at Stor­
britannia og Frankrike nå samler seg om at NATO skal ta
kommando over operasjonen. Det fordrer at alle NATOs
medlemsland er enige. Spørsmålet til statsministeren blir
da, dersom dette medfører riktighet: Hva vil Norges hold­
ning i NATO være til at NATO nå tar kommando over
operasjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:04]: Vi har
nær kontakt med våre nærstående land. Det er helt klart
at det arbeides for at NATO på en eller annen måte skal
trekkes inn, fordi alternativet til amerikansk kommando­
struktur er at man bruker de kommandoressursene som er
i NATO. Det er egentlig de to eneste tilgjengelige kom­
mandostrukturer for å håndtere denne typen operasjoner.
Men jeg tror at der hvor man bruker ulike begreper knyt­
23. mars -- Muntlig spørretime 3053
2011

tet til det å ha kommando, handler om den militærfaglige,
praktiske gjennomføringen av en operasjon. Det vi er opp­
tatt av, er at selv om man bruker NATOs kommandores­
surser -- som Norge er åpen for at man kan gjøre -- inne­
bærer ikke det at man skal undergrave eller svekke det at
det er en bred allianse som går langt utover NATO, og at
vi også prøver å etablere politiske organer som går utover
NATO.
For det første vil det da være et møte, sannsynligvis
på mandag, av alle de bidragsytende land, og det er langt
mer enn bare NATO­land. I tillegg er vi opptatt av å få til
et forum der alle land som støtter resolusjonen, også kan
delta. Det er noe annet enn en NATO­operasjon, men da
bruker man allikevel NATO­kommandoressurser.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:15:19]: Jeg er helt enig
med statsministeren i at det ikke bør skapes unødig usik­
kerhet om et så viktig spørsmål her i Stortinget, og vi var
faktisk helt unisone i Stortinget i går.
Derfor ble vi ganske overrasket, for ikke å si provosert,
over at det i dag i mediene fra et ledende regjeringsmedlem
startes en debatt om hvorvidt NATO skal spille en rolle,
ikke i den brede alliansen, men i kommandostrukturen. Nå
har statsministeren fastslått at det kan NATO gjøre, og det
vil Norge støtte.
Jeg vil bare be om at statsministeren igjen bekrefter at
Norge går inn i diskusjonen om den videre utformingen
av kommandostrukturen uten den type bindinger som vi
hørte fra SVs leder på radioen i dag.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:09]: Som jeg
sier: Det har vært et statsråd i dag hvor vi har ved­
tatt en kongelig resolusjon, der vi både har formali­
sert overføringen av de seks kampflyene, og vi har sagt
at vi nå overfører kommandoen til en amerikansk kom­
mando. Det vil være tilfellet til det eventuelt etable­
res en alternativ kommando. Alternativet til det er, for
alle praktiske formål, en eller annen form for NATO­
kommando.
Men jeg er opptatt av å skille litt mellom spørsmålet om
militær kommando og hva slags ledelse hele operasjonen
har, dels fordi det grunnleggende sett er FN som er ansvar­
lig for denne operasjonen. Det er FNs sikkerhetsråd som
har gitt fullmakt, og det er FNs sikkerhetsråd som er det
øverste politisk ansvarlige organet for hele operasjonen.
Det er punkt nr. 1.
Punkt nr. 2: Vi er opptatt av at det skal være en bred
allianse, og at vi også skal etablere organer -- møteplas­
ser -- der land langt utover NATO­kretsen deltar. Der­
for må vi skille det som er kommandostrukturer, der det
er svært aktuelt at vi bruker NATO­kommandostrukturer,
fra den politiske forankringen og ledelsen av operasjo­
nen.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:17:26]: Jeg er veldig glad
for det statsministeren nå gir uttrykk for, som er ganske
annerledes enn det vi hørte utenriksministeren si forrige
onsdag. Dette er mer verdibasert utenrikspolitikk, som vi
i Venstre er opptatt av og står for.
Jeg har lyst til å stille spørsmål om noe mer framtids­
skuende, nemlig at Norge nå er i krig. Det betyr at vi har
forpliktelser overfor våre egne folk som vi sender for å
gjøre en oppgave på vegne av oss. Vi har også forpliktelser
når det gjelder den situasjonen vi er med på å skape.
I Libya i dag sies det å være kanskje 250 000 mennes­
ker på flukt i og ut av Libya. Det skaper grusomme scener
på grensen, som vi har fått rapporter om bl.a. fra Kirkens
Nødhjelp, men det skaper også et stort press på Schengen
og Italia og de grenselandene det her er snakk om.
Så spørsmålet mitt til statsministeren er om han vil
være med på den dugnaden som her trengs, både fra oss
som møter den humanitære krisen, og når det gjelder flykt­
ningkrisen som Schengen, Europa og naboland blir utsatt
for.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:18:31]: Jeg
mener at det utenriksministeren sa i spørretimen forrige
onsdag, står seg svært godt, for han understreket alle de
problematiske sidene ved denne typen militære operasjo­
ner. De har vi til fulle fått vist.
Det er overhodet ikke enkelt å iverksette militære ope­
rasjoner som dem vi nå har iverksatt. Jeg mener det var
nødvendig, og det var nødvendig å gjøre det raskt bl.a.
for å redde sivilbefolkningen i Benghazi. Hadde vi ikke
iverksatt operasjoner på lørdag, så hadde vi sannsynligvis
nå hatt gatekamper i Benghazi. Vi hadde hatt store sivile
tap, og vi hadde sett Gaddafi gjennomføre den hevnen han
varslet over de menneskene som motsatte seg hans regime.
Derfor var det riktig å handle raskt.
Det betyr ikke at det ikke er alvorlige problemer og
utfordringer og mange ubesvarte spørsmål, slik utenriks­
ministeren uttrykte forrige onsdag. Jeg mener det er vik­
tig at vi adresserer dem, politiske og humanitære. Flykt­
ningspørsmålet er bl.a. et humanitært problem. Norge er
blant de landene som bidrar mest på den humanitære
siden -- 50 mill. kr. Vi er innstilt på å fortsette å være vel­
dig opptatt av å gjøre mye i forhold til den humanitære
situasjonen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:19:55]: La meg begynne med å
si at jeg er glad for at statsministeren har varslet en redegjø­
relse i Stortinget om Libya så vi bredt kan diskutere ulike
situasjoner -- også hele Midtøsten­situasjonen. Jeg tillater
meg derfor å spørre om noe annet i denne spørretimen.
Jeg har lyst til å ta utgangspunkt i en historie jeg har for­
talt statsministeren tidligere -- historien om ni tunge psy­
kiatriske pasienter som har flyttet ut fra Sandviken syke­
hus til et bofellesskap i Bergen, hvor de fra å være tungt
dopet, med tunge traumatiske situasjoner, nå lever nesten
uten b­preparater og med normale, dagligdagse gjøremål
som de klarer å mestre.
23. mars -- Muntlig spørretime
3054 2011

Hovedgrunnen til at man i løpet av to år har fått til
denne situasjonen er måten man har organisert tjenestene
på gjennom såkalt «medleverturnus». Man har skapt nor­
male livsforhold ved at de som jobber der, bor sammen i
48 timer. Så har de én uke fri, og så kommer de tilbake.
Det reduserer antallet personer som mennesker med psy­
kiske lidelser må forholde seg til. Det skaper ro, det ska­
per kontinuitet, det skaper trygghet, og det skaper bedre
mental helse. Dette er et forsøk Bergen kommune har dre­
vet med. De har drevet med flere forsøk av samme typen
med ulik turnusorganisering. Summen av dette er at for
pasienter og beboere har dette vært en enorm forbedring.
Likevel har vi opplevd at denne regjeringen har be­
stemt at dette er en unntakstilstand, og det er ikke
nok med at det er en unntakstilstand som Arbeidstilsy­
net skal godkjenne for å ha et forsøk, nei, sentrale fag­
foreninger skal godkjenne på ett års basis denne mo­
dellen for å drive et godt helsevern -- en god hjelp til
personer som har problemer, skal altså avgjøres av de
sentrale fagforeningene. Mitt spørsmål til statsministe­
ren er: Er det ikke snart på tide å se at dette må kunne
avgjøres lokalt og under godkjennelse av Arbeidstilsy­
net?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:11]: Først vil
jeg si at det er positivt at det mange steder er tatt initiativ
til å utprøve, gjøre forsøk med og utvikle nye arbeidstids­
ordninger, alternative arbeidstidsordninger, bl.a. for å re­
dusere ufrivillig deltid, og også for å kunne få arbeidstids­
ordninger som er bedre tilpasset bestemte brukergrupper,
f.eks. innenfor helsevesenet.
For det andre gir dagens arbeidsmiljølov faktisk ad­
gang til å ha en god del alternative måter å organisere ar­
beidstiden på, men det forutsetter at man ikke undergra­
ver et viktig prinsipp, nemlig at det skal være ryddige
og gode arbeidsvilkår på arbeidsplassene, og at arbeids­
takernes rettigheter skal sikres, selv om man har alter­
native arbeidsturnuser eller skiftturnuser. Det er grun­
nen til at hvis man ønsker nye og alternative ordninger,
må det en godkjenning til, det kan være av hensyn til
kvaliteten på oppdragene, og det må være bestemmel­
ser om hviletid. Blant annet vet vi at antallet feil lett
øker hvis det blir for lite hviletid mellom vaktene. Der­
for må det være en godkjenningsordning på plass. Det
betyr at for en god del forsøk -- avhengig av hvor om­
fattende de er -- kan man få godkjent alternativer lokalt.
For mer omfattende forsøk må man ha sentral godkjen­
ning.
Fafo­rapporten som bl.a. er omtalt i Dagens Nærings­
liv i dag, viser at det veldig sjelden er slik at hvis man
lokalt har anbefalt en ny avtale, blir den avvist sentralt,
så den rapporten understreker nettopp den fleksibiliteten
som er i dagens lovgivning. Man trenger lokal forankring
og vil da normalt også få sentral godkjenning dersom det
er nødvendig.
Da vil jeg egentlig bare oppfordre partene i arbeids­
livet til å utvikle hele den gode norske modellen med å
snakke sammen, finne gode løsninger, utvikle alternative
ordninger.
Erna Solberg (H) [10:24:18]: Det er altså slik at kom­
muner som har startet arbeidet med å gjennomføre dette,
har gitt opp nettopp på grunn av den organiseringen og den
vetoretten som denne regjeringen har gitt sentrale fagfor­
eninger. Vi ønsker at det skal være ryddig. Vi ønsker at
lokale fagforeninger og arbeidsgivere, og Arbeidstilsynet,
lokalt kan gå inn og se at alle lovens krav oppfylles. Men
det må jo være et tankekors for statsministeren å lese hele
rapporten til Fafo, for der sier Leif Moland, som har vært
leder for denne undersøkelsen, at etter å ha fulgt kommu­
nenes innsats for å redusere omfanget av små stillinger
er dette det tiltaket som har virket best. Dessuten skaper
dette mindre problemer når det gjelder å kombinere fa­
milieliv og jobb, sier også denne rapporten. Det er popu­
lært, det er bedre rekruttering til disse enn til andre deler
av omsorgssektoren, og ikke minst til å rekruttere flere
menn til å jobbe på denne måten. Det er til og med fire
gode ting -- det er ikke et kinderegg, det er et kinderegg
pluss -- for å få til dette. Likevel har regjeringen lagd en
prosess som stopper mange av forslagene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:29]: Det jeg er
opptatt av, er at vi både sikrer fleksibilitet, muligheter til
lokale tilpasninger, alternative arbeidsordninger og samti­
dig ivaretar noe som er veldig viktig, nemlig arbeidstaker­
nes rettigheter, ryddighet, og ikke minst kvalitet, for hvis
det blir for lange vakter, kan det gå ut over kvaliteten og
øke antallet feil. Derfor er det en adgang i dagens lov til å
gjøre unntak, og de unntakene og de mulighetene til lokale
avtaler kan altså flertallet gjøre uten sentral godkjenning.
Er det omfattende endringer, må det sentrale godkjennin­
ger til, men den Fafo­rapporten viser altså at det sjelden
blir avslått sentralt dersom man er enig om noe lokalt. Så
jeg tror at vi nå skaper større problemer enn det faktisk
er. Jeg tror på det lokale mangfoldet. Jeg tror på forhand­
linger, på partssamarbeid, men at det skal skje på ryddi­
ge måter, der fagforeninger og arbeidsgivere blir enige om
hvordan dette skal gjøres. Setter de seg ned, finner gode
løsninger, og spesielt hvis man har gode erfaringer, så er
jeg sikker på at sunn fornuft kommer til å råde, og at gode
alternative løsninger blir funnet.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:26:48]: Det er ikke korrekt at dette
er uproblematisk for kommunene. Kommunene opplever
dette som en stor barriere for å kunne sette i gang den
type ordninger. Det er et stort paradoks at denne regjerin­
gen har flyttet godkjenningen av dette som statsministe­
ren omtaler som gode, lokale, fleksible ordninger, vekk fra
det offentlige godkjenningssystemet, som Arbeidstilsynet,
som er Høyres forslag, og over til de sentrale fagforenin­
gene. Konsekvensen av det er at mennesker som bor i bo­
fellesskap, som da får oppleve enormt mye mer stabilitet
i sin hverdag, som fører til mindre bruk av tvang, mindre
bruk av medikamenter, som gir mer fornøyde arbeidsta­
kere, sykepleiere, hjelpepleiere, og som gir mindre syke­
fravær, lever et liv som i realiteten er på dispensasjon ett
23. mars -- Muntlig spørretime 3055
2011

år om gangen. Dette skaper usikkerhet for dem som job­
ber der. Det skaper usikkerhet for dem som bor der, og det
skaper usikkerhet for de kommunene som er inne i disse
ordningene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:55]: Jeg gjen­
tar at jeg mener at det som er vår felles oppgave, er å finne
et regelverk som gjør at vi kombinerer to ting: ryddige,
ordentlige vilkår for arbeidstakerne og minimumskrav til
f.eks. hviletid, slik at vi sikrer kvaliteten til brukerne. Det
skal kombineres med at -- hva skal jeg si -- et arbeidsliv
under endring gjør at det kan være ulike behov for ulike
typer arbeidsordninger lokalt. Den adgangen er der i dag.
De fleste av disse ordningene avtales lokalt etter godkjen­
ning fra Arbeidstilsynet. Så er det noen som er så omfat­
tende at det kreves sentral godkjenning, og da viser Fafo­
rapporten at de aller fleste blir godkjent sentralt. Så det jeg
mener er utfordringen her, er at man får til de gode dialo­
ger lokalt, ser hvilke muligheter som er der når det gjel­
der å kombinere trygge arbeidstakerrettigheter med flek­
sibilitet, finne løsninger i dialog med fagforeningene, og
så får man det til. Det sier jeg ikke at alltid er enkelt, men
det trengs altså en lokal forankring, og den er jeg for, og
jeg er for de dialogene.
Presidenten: Robert Eriksson -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Robert Eriksson (FrP) [10:29:04]: I denne saken som
hovedspørrer viser til, er det faktisk sånn at det må god­
kjennes sentralt. Statsministeren sier fra denne talerstolen
at han har stor tro på lokalt mangfold, han har stor tro
på -- vil jeg tro da -- at de lokale kan ivareta arbeidstaker­
nes rettigheter. Jeg har iallfall veldig stor tro på at en lokal
tillitsvalgt, sammen med sine ansatte, er i stand til å ta de
beste beslutningene for sine ansatte. Det regner jeg også
med at statsministeren er enig i.
Når vi ser at den måten å organisere det på, fører
til bedre tjenester, mer fornøyde ansatte, mindre ufrivil­
lig deltid og mer fornøyde brukere, vil da statsministeren,
med den troen han har på det lokale mangfoldet, legge til
rette for, så lenge det er enighet lokalt, at Arbeidstilsynet
kan bestemme den type arbeidsavtaler?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:10]: For det
første er det slik at de fleste ordningene i dag godkjennes
lokalt med godkjenning av Arbeidstilsynet. For de fleste
ordningene er det allerede slik. Så har man for noen, der
det er omfattende endringer, kommet fram til at det trengs
en sentral godkjenning for at vi ikke skal risikere å under­
grave hele systemet med arbeidsmiljøbestemmelser og ar­
beidstidsbestemmelser. Også for de ordningene som kre­
ver sentral godkjenning, er det ifølge Fafo­rapporten slik
at de fleste får godkjenning sentralt. Poenget her er at det
er muligheter. Jeg tror at hvis det er utfordringer vi står
overfor, så er det at den muligheten i for liten grad benyttes,
at man på en rolig måte setter seg ned med arbeidstaker­
organisasjonene, finner gode løsninger som både ivaretar
ønsket om fleksibilitet og i tillegg ivaretar et grunnleg­
gende behov for ryddighet og forutsigbarhet når det gjel­
der arbeidstakerrettigheter, arbeidstid og ikke minst kvali­
tet. Det er bl.a. hviletidsbestemmelser, som også er nedfelt
i EU, som setter klare begrensninger for hva man kan gjøre
i forhold til å bryte dem.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:31:20]: Medleverskap er jo
ikke det vanligste, verken i helsesektoren eller, for den
del, i barnevernsektoren, men også i barnevernsektoren
bruker man denne ordningen i enkelte tilfeller. Det viser
seg å være kanskje den aller beste måten å drive en insti­
tusjon på, spesielt de små institusjonene der det ikke bor
så mange. Det er mange gode erfaringer. Jeg synes kan­
skje ikke statsministeren tar helt alvorlig de store barrie­
rene som faktisk er for å få til slike turnuser. Som vi hørte
tidligere i dag, har flere kommuner gitt opp.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Ville det ikke vært
bedre at man laget et system, en ordning, gjerne lovhjem­
let, som av hensyn til brukerne ga mulighet for dette? Selv­
sagt skal man også ta vare på arbeidstakerne, og det må
være innenfor en god arbeidsmiljølov, men det må kunne
la seg ordne i og med at vi har erfaringer med det allerede,
og det har vært i system.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:24]: Det vi i
dag har, er en adgang til å avtale. Den adgangen brukes
ulike steder og gjør at man også får til ordninger lokalt.
Jeg mener uansett at det krever at man er enig lokalt. El­
lers tror jeg vi lett kan komme i en situasjon der vi virkelig
opplever at noe av det mest verdifulle i norsk arbeidsliv,
nemlig at vi har ryddige, ordentlige regler når det gjelder
arbeidstid, undergraves. Det vil over tid svekke arbeids­
miljøet i norsk arbeidsliv og ikke tjene noen. Men det er
altså en adgang til å avtale ting lokalt. Jeg tror utfordrin­
gen er at man benytter seg av den adgangen for lite. Hvis
kommuner har problemer med det -- jeg kjenner jo ikke de
eksemplene som representanten viser til -- så vil jeg tro at
en grunn er at de ikke har lyktes med å avtale lokalt. Men
da bør man heller ikke gå videre med det, for man må få
til enighet lokalt.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:25]: I kjølvannet
av den såkalte Adecco­saken har statsministeren sagt mye
fornuftig om både kommersiell og ideell institusjonsdrift
her i landet, som er en viktig del av den norske modellen.
Jeg har lyst til å gi statsministeren litt innsikt i hvordan det
går under hans styre når det gjelder ideelle institusjoner.
Jeg stilte spørsmål her i høst om Oslo Hospital, som
overlevde svartedauden, kom til å overleve regjeringen
Stoltenberg. Status er at Oslo Hospital nå overlever på
kunstig åndedrett i regi av det diakonale sykehuset Lo­
visenberg, og det er uvisst hvordan det går i det lange
løp.
På Askøy er det en flott rusinstitusjon i regi av Blå
Kors, som tapte en anbudsrunde i Helse Vest i høst. De
23. mars -- Muntlig spørretime
3056 2011

satt igjen med ansvaret for ansatte, for bygninger, for store
pensjonsforpliktelser og var tvunget til å legge ned. Be­
grunnelsen fra Helse Vest var ikke at det var dårlig kvalitet.
Tvert imot, Blå Kors fikk beskjed om at Askøy­klinikken
hadde bedre kvalitet enn dem som vant anbudet -- men
den lå på feil plass! Vi som har vært på Askøy, har litt
problemer med å skjønne at det kan være feil plass for noe
som helst, men det som er enda mer underlig, statsminis­
ter, er at enden på visa er blitt at det statlige helseforetaket
nå har overtatt Blå Kors­klinikken. De drever i de samme
bygningene, med de samme folkene og med de samme
pensjonsforpliktelsene som Blå Kors hadde. Det er bare
Blå Kors som er borte. Da var det plutselig ikke lenger feil
sted, men kanskje var det feil merke på bygningene.
Jeg stiller dette spørsmålet nå, statsminister, fordi både
statsministeren og regjeringspartiene her i Stortinget har
gått langt i å love at disse flotte institusjonene skal få nye,
bedre og mer langsiktige og forutsigbare rammevilkår. Jeg
vet at regjeringen har et arbeid på gang. Kristelig Folkepar­
ti er meget utålmodig etter å se resultatene av det arbeidet,
for mens gresset gror, dør kua.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:33]: For det
første vil jeg si at vi er veldig opptatt av å legge til rette for
ideelle organisasjoner, og vi gjør det gjennom ulike tiltak
og virkemidler. Det ene er at vi betydelig har økt støtten
til frivillighet i sin alminnelighet, først og fremst gjennom
en svært gunstig momsordning, som betyr en veldig sterk
økning til frivilligheten i Norge. For det andre er det slik
at når det gjelder kjøp av tjenester fra både kommunale
og statlige pleie­ og omsorgstjenester, er hovedtyngden av
det som kjøpes, fra ideelle organisasjoner. Når det gjel­
der kommunale pleie­ og omsorgstjenester, er det omtrent
95 pst. i kommunal regi. Det er ulike kommuner som be­
stemmer seg for det. Så er det i strøket 4 pst. i ideell regi
og 1 pst. i kommersiell regi. Når det gjelder kjøp av tjenes­
ter fra de statlige helseforetakene, er prosentene litt anner­
ledes, men likevel er hovedbildet, tror jeg, at 60--70 pst.
av det som kjøpes, er fra ideelle organisasjoner. Så hoved­
tyngden av det det offentlige kjøper av tjenester fra andre
utenfor det offentlige, er fra ideelle organisasjoner.
Så vil det være en vurdering fra sted til sted, fra plass
til plass, fra behov til behov om akkurat hvem som skal
få anbudene, hvem som skal få avtalene. Det er fordi be­
hovene endrer seg. For eksempel var det nylig oppslag
i mediene om en del barnevernsinstitusjoner som fikk
mindre å gjøre. Det skjønner jeg kan være et problem,
fordi man nedlegger arbeidsplasser og nedlegger en virk­
somhet, men bakgrunnen for det er at man har bestemt seg
for å satse mer på hjemmebasert barnevern, mer på fos­
terhjem. Da må vi noen ganger gjennom den vanskelige
prosessen det er å omstille fra en type virksomhet til en
annen type virksomhet. Da er det brukerne, barna, som er
det avgjørende -- ikke institusjonene.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:37:23]: Jeg vet at
statsministeren kan holde slike flammende appeller om
ideell virksomhets betydning i Norge, og vi deler de vur­
deringene. Men mitt spørsmål går på hvilken praksis som
utspinner seg under regjeringen Stoltenbergs styre. Da
snakker jeg ikke om kommuner som Stoltenberg ikke liker
styret i, men jeg snakker om de statlige helseforetakene
som regjeringen Stoltenberg ved helseministeren eier og
styrer. Der driver man ikke en politikk som innebærer at
man endrer avtaler etter som behovene endrer seg -- for
behovet for denne institusjonen på Askøy er åpenbart til
stede når staten etter å ha skviset ut den ideelle eieren,
overtar driften som et gående konsern -- men det må rett
og slett være at man ideologisk er ute etter de ideelle in­
stitusjonene, når man kan konfiskere driften på den måten
som har skjedd på Askøy. Jeg synes at statsministeren i
det minste bør love å gå inn i denne saken og spørre seg
om dette er den politikken han vil stå for.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:30]: Jeg er helt
sikker på at staten og helseforetakene ikke er ute etter de
ideelle organisasjonene. Tvert imot er staten og helsefore­
takene opptatt av å samarbeide med de ideelle organisa­
sjonene. Det betyr ikke at alle som ønsker det, kan få vi­
dereført sine avtaler og kontrakter, for det kan være ulike
behov og ulike hensyn som gjør at man skal omorganise­
re virksomhet. Men det er altså en vekst i den samlede ak­
tiviteten ved norske helseforetak, og det er en vekst i det
helseforetakene kjøper av tjenester.
Det vi gjør, er å se på om vi kan lage retningslinjer for
på en enda bedre måte å få til et samarbeid med de frivil­
lige og de ideelle organisasjonene, bl.a. ved å se på om vi
kan lage nye og bedre krav når det gjelder kvalitet, slik at
det blir enda mer konkurranse på kvalitet -- mindre på pris.
Vi ser på mulighetene for å forlenge kontraktsperiodene.
Det kan være bra både for brukerne og for institusjonene.
Og vi ser på hvordan vi kan utforme krav til kjøperne av
helse­ og sosialtjenester som er mer i samsvar med ønsket
om å fremme ideelle organisasjoner.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Hans Olav Syversen.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:39:53]: Jeg må nok
ærlig talt innrømme at jeg er noe i tvil om statsministeren
har særlig interesse for det som nå skjer med ideell sektor
i dette landet. Når han kan stå her og si at han er helt sik­
ker på at det offentlige ønsker et godt samarbeid med de
ideelle institusjoner, og den ene etter den andre blir skvist,
med denne regjeringens velsignelse, så er mitt spørsmål:
Er det noe i dagens praksis i det hele tatt som statsminis­
teren ser som problematisk, eller er de ideelle noe man
smykker seg med når man får en eller annen Adecco­sak
gående, og festtalene virkelig blomstrer?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:44]: Ideelle
organisasjoner gjør en veldig viktig jobb. Derfor har vi
økt -- betydelig -- støtten til frivilligheten i Norge, og der­
for har vi også vært opptatt av å videreføre et samarbeid på
mange områder. Institusjoner som Diakonhjemmet, Lovi­
senberg sykehus og andre ideelt drevne organisasjoner/in­
stitusjoner er veldig viktig. Vi er helt avhengige av dem,
ikke minst innenfor f.eks. rusomsorg.
23. mars -- Muntlig spørretime 3057
2011

Så sier vi at vi er åpne for å se på hvordan vi kan endre
retningslinjene for en del av de tingene som handler om
kjøp av tjenester fra private, både de kommersielle og de
ideelle. Det vi da bl.a. ser på, er, som jeg sier, tiltak for å
lage bedre kvalitetskriterier, slik at man legger større vekt
på kvalitet. Vi er villig til å se på spørsmål knyttet til ret­
ningslinjer når det gjelder kontraktenes varighet, for vi ser
at det kan være et problem hvis det er for kort varighet.
Og vi er villig til å se på hvordan vi kan ha noen runder
forbeholdt de frivillige organisasjonene. Det er det også
adgang til i dag.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:41:56]: Det er en ten­
dens at rusmisbrukere blir sett på som en ensartet gruppe.
Faktum er at de er like forskjellige som folk flest -- har
ulik ballast og ulike tilleggsutfordringer. Fremskrittsparti­
et mener at mangfoldet med offentlige, ideelle og private
institusjoner er viktig og nødvendig for å møte ulike men­
nesker. Faktum er også at stadig flere institusjoner, både
ideelle og private, som tidligere har gitt mange mennesker
mye muligheter og et rusfritt liv, legges ned, og mangfold
og ekspertise blir borte.
Ser regjeringen i det hele tatt at dette skjer? Og har
regjeringen i det hele tatt noen planer for å redde det
mangfoldet og den ekspertisen som vi har landet rundt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:46]: Vi ser at
vi samarbeider med ideelle og private over hele landet, og
at de gjør en kjempeviktig jobb. Vi har også sett en økning i
f.eks. opphold ved private sykehus og institusjoner -- siden
2007 har det vært en økning. Så det går opp, og det går
ned, med ulike institusjoner, men det avgjørende er at de
bidrar vesentlig. Men vi kan ikke lage et system der hen­
synet til institusjonene går foran hensynet til brukerne. In­
nenfor f.eks. barnevernet er det en omfattende omlegging
til mindre institusjoner og mer hjemmebasert tjeneste. Da
blir det nedbygging av noen institusjoner.
Så har vi hatt en ganske stor geografisk omlegging av
en del rehabiliteringsinstitusjoner for å få mer rehabilite­
ring på bl.a. Vestlandet, der det har vært få rehabiliterings­
institusjoner. Det er en omlegging som er en fordel for pa­
sientene, som ikke vil bo så langt fra hjemstedet, men det
kan være en ulempe for noen av de institusjonene som da
får færre oppdrag. Men vi må velge pasientene framfor
institusjonene. Så er det en del institusjoner som mister
oppdrag fordi de ikke oppfyller kvalitetskriterier.
Så jeg vil gjerne at frivilligheten skal bidra. Jeg er vel­
dig opptatt av at vi skal ha den på plass, men vi kan ikke
la institusjonene gå foran pasientene.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:44:07]: Hvis statsministeren er
opptatt av de rusavhengige, bør han legge merke til at det
per 31. desember 2010 står 3 562 rusavhengige som ønsker
behandling, i kø. Ventetiden har økt i den største helsere­
gionen, Helse Sør­Øst. De rusavhengige har behov for de
plassene som blir lagt ned under denne regjeringen. Due­
dalen Blå Kors behandlingssenter, Frelsesarmeens rus­
omsorg Håpets dør, Frelsesarmeens rusomsorg på Heske­
stad, Frelsesarmeens rusomsorg LAR­Rogaland, Blå Kors
Hauga i Råde, BUE­stiftelsen osv. -- alle disse institusjo­
nene er lagt ned under denne regjeringen. Det betyr at de
fine ordene som Stoltenberg her kommer med, ikke er noe
verdt -- verken for de rusavhengige eller for dem som dri­
ver institusjoner. Den 9. juni 2010 ba et enstemmig storting
om at regjeringen skulle sette ned et utvalg for å jobbe med
de ideelle organisasjonenes rammevilkår. I forrige spør­
retime sa statsråd Aasrud at hun ikke kommer til å sette
ned et sånt utvalg. Har statsministeren større respekt for
Stortinget og vil gripe fatt i det et enstemmig storting har
sagt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:19]: Det er
altså slik at rusbehandling er et av de områdene der private
og ideelle spiller en veldig viktig rolle.
Her har jeg f.eks. tall fra Helse Vest, siden det er mange
eksempler fra Helse Vest. Der er det slik at private ideel­
le -- ikke kommersielle institusjoner står for om lag 80 pst.
av den samlede døgnkapasiteten og om lag 60 pst. av de
polikliniske tjenestene på rusområdet. Når det er et så tungt
innslag som 80 pst. av døgnkapasiteten og 60 pst. av poli­
kliniske tjenester her, er det klart at det er et uttrykk for at
de ideelle institusjonene spiller en viktig rolle. Det betyr
ikke at det alltid er de samme institusjonene, men det betyr
at samlet sett har de ideelle institusjonene en veldig stor
del av tilbudet innenfor rusomsorgen.
Det samlede tilbudet innenfor rusomsorgen er bygget
ut, vi skal fortsette å bygge det ut, og jeg er helt sikker på
at vi da også vil bruke ideelle organisasjoner mye.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:46:27]: Det er tverr­
politisk enighet i denne sal om at vi jobber for like,
og gode, tilbud for alle syke og alle eldre som trenger
hjelp.
De siste årene har vi gjentatte ganger i denne sal dis­
kutert bekymringer når det gjelder mangel på kvalifisert
personell, spesielt innen pleie­ og omsorgsområdet. Til
dels stor bruk -- og ulovlig bruk -- av overtid, og institu­
sjoner som drives med 80 pst. ufaglærte, viser at vi mang­
ler kvalifisert personell allerede nå. Dette vil forsterke seg
ytterligere de nærmeste årene. Også dette har det vært
tverrpolitisk enighet om.
Omsorgsyrkene har noen fellestrekk. De domineres av
kvinner, de ansatte arbeider innen sektorer med tilnær­
met null konkurranse, og de har hatt en langt dårligere
lønnsutvikling enn privat sektor.
Fremskrittspartiet konstaterer at trepartssamarbeidet,
som statsministeren alltid refererer til, overhodet ikke har
vært i stand til å fjerne disse lønnsforskjellene. Hvor lenge
tør regjeringen fortsette en monopolpolitikk som under­
graver lønnsdannelsen i disse store og viktige kvinnedo­
minerte yrkesgruppene?
23. mars -- Muntlig spørretime
3058 2011

Statsminister Jens Stoltenberg [10:47:44]: Jeg er
enig i at det er avgjørende for å sikre folk trygg og god
pleie og omsorg at vi har nok mennesker som ønsker å
jobbe med pleie og omsorg. Uten det er vi sjanseløse.
Derfor er det gledelig å se at de målene vi har satt oss
når det gjelder rekruttering, er mål vi når. Vi sa foran for­
rige stortingsvalg at vi skulle ha 10 000 nye årsverk innen
pleie og omsorg, det ble 16 000 nye årsverk -- vi over­
oppfylte her. Mange av årsverkene kom yngre brukere til
gode -- funksjonshemmede og trafikkskadde -- men noe
gikk også selvfølgelig til å styrke eldreomsorgen. Nå har
vi satt oss et nytt mål: 12 000 nye årsverk innen 2015. Bare
i løpet av de to første årene av den opptrappingsperioden
har vi fått 5 500 nye årsverk -- basert på foreløpige tall for
2010, men det er det beste anslaget vi nå har. Så vi ligger
foran planen, også når det gjelder nye årsverk i pleie og
omsorg i denne perioden.
Det viser at fordi denne regjeringen har vært villig til å
bruke de store pengene på de store oppgavene, som pleie
og omsorg, framfor nye milliarder i skattelette, har vi kun­
net få mange, mange tusen nye årsverk i pleie og om­
sorg -- en langt sterkere vekst enn vi har sett tidligere -- og
det viser seg også at vi lykkes med rekruttering. Det er
også et godt nivå når det gjelder andelen ansatte som har
fagutdanning.
Når det gjelder lønnsdannelse, er jeg veldig trygg på
at det skal vi forhandle om i lønnsoppgjørene, partene i
arbeidslivet er ansvarlige for det. Jeg mener at lønnsopp­
gjøret i fjor viser at det innenfor en forsvarlig ramme er
mulig å få til en god likelønnsprof il. Regjeringen vil gjer­
ne fortsette å bidra til det, men det må altså være innenfor
rammer som er forsvarlige.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:49:36]: Jeg konstaterer
at statsministeren ikke er i stand til å gi god velferd uten
samtidig å snakke om skattelette. Men jeg har lyst til å
minne om at antallet nye ansatte i pleie­ og omsorgssek­
toren ikke nødvendigvis betyr at det er kvalifisert perso­
nell. Vi har institusjoner som drives med 80 pst. ufaglær­
te. Nå var jeg opptatt av at vi skulle få kvalifisert personell
på plass. Da tror jeg vi er nødt til å få flere menn inn i
dette yrket. Ungdommer i dag er ganske bevisst på lønns­
nivåer innenfor de forskjellige yrkesgrupper, og jeg vil
anta at skal vi i det hele tatt rekruttere ungdom til helse­
og omsorgsyrkene, må lønningene opp.
Jeg konstaterer at statsministeren skal forhandle. Det
sa også Gro Harlem Brundtland i sin regjeringserklæring
i 1986. Og da har man kanskje forhandlet seg helt bort.
Jeg ber igjen om at statsministeren kommer med noe mer
konkret om hvordan han vil løse dette.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:44]: For det
første er det slik at vi har styrket utdanningskapasiteten.
Vi har nå to år på rad sett en økning når det f.eks. gjelder
søkning til helsefagarbeiderutdanning, og det store flertal­
let av de nye stillingene er for folk med fagutdanning -- sy­
kepleiere, helsefagarbeider og andre med fagutdanning
innenfor helse­ og omsorgsområdet.
Og vi har veldig mange nye stillinger. Vi har fått 16 000
nye stillinger i en periode hvor vi lovet 10 000. Det at vi
har overoppfylt så kraftig, er et uttrykk for at vi faktisk
har lyktes ganske godt når det gjelder å skaffe flere hoder
og flere hender til pleie og omsorg i Norge.
Lønnsforhandlinger skal vi ta i lønnsoppgjørene, men
jeg vil understreke at de siste ti årene har reallønnsvek­
sten -- også i offentlig sektor -- vært opp mot 30 pst., så
kjøpekraften etter at en har trukket fra prisstigning, har
økt med rundt 30 pst. de siste ti årene. Det skyldes jo gode
lønnsoppgjør og en god økonomisk politikk, som gjør at
alle grupper, også i offentlig sektor, har fått en ganske
kraftig lønnsøkning de siste årene.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Laila Marie Reiertsen.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [10:52:07]: Arbeidsmil­
jølova har vore diskutert mykje den seinaste tida, spesielt
kapittel 10, som omhandlar arbeidstidsvedtak. Her har det
vore brot av heller store dimensjonar, både i det private
og i det offentlege helsetilbodet. I det sivile livet mitt som
sjukepleiar har eg ofte stått i den situasjonen at ein har
brukt opp 200­timarsgrensa for overtid. Dette er nok dess­
verre ein aktuell situasjon òg i dag. Den utfordringa ein
då står overfor når pasientane og arbeidsgjevarane treng
det, er om me skal bryta arbeidsmiljølova for å ta vare på
pasientane, og dermed følgja pasientrettigheitslova.
For meg har dette alltid vore eit enkelt val. Eg braut
arbeidsmiljølova, slik at pasientane fekk den hjelpa dei
hadde krav på. Mitt spørsmål til statsministeren er: Ville
statsministeren også ha brote arbeidsmiljølova dersom han
var i min situasjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:02]: Jeg er
klar over at veldig mange mennesker er i jobber hvor de
kan komme i en situasjon hvor de føler at de ikke har
noe valg. Jeg forstår dem som f.eks. er på en vakt, og så
kommer det en beskjed om et sykefravær, og da er valget
enten å fortsette på den vakten og ivareta hensynet f.eks.
til pasienter, eller å følge arbeidstidsbestemmelser og så
gå hjem -- men da oppleve at det er uansvarlige forhold i
den institusjonen. Det er jo bakgrunnen for at vi også på
en del offentlige helseinstitusjoner opplever at reglene er
blitt brutt når det gjelder arbeidstidsbestemmelser.
De tallene vi nå har fått på bordet, viser at det har vært
50 000 brudd på arbeidstidsbestemmelsene. Det høres jo
mye ut, og det er et stort tall, men det er i forhold til 15 mil­
lioner vakter innenfor dette området, slik at 99,6 pst. av
vaktene er utført i tråd med gjeldende regelverk, mens altså
en veldig liten andel totalt sett er utført i strid med gjel­
dende regelverk. Det er helt sikkert en del av dem som er
i den situasjonen som du viser til.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:54:08]: Statsministeren er
jo kjent med at Norge har et kjønnsdelt arbeidsmar­
ked, og at mange kvinner med høy kompetanse i offent­
23. mars -- Muntlig spørretime 3059
2011

lig sektor kommer dårligere ut lønnsmessig enn personer
med tilsvarende utdanning i andre sektorer. Det rammer
særlig sykepleiere og lærere, som har sakket akterut i
lønnsutviklingen.
Høyre har tatt til orde for en kompetansepott for of­
fentlig sektor i årene fremover som skal føre til et lønns­
løft for utdanningsgruppene. Det ville være en god inves­
tering for å sikre rekruttering og bemanning, beholde høyt
kvalifisert arbeidskraft og gi bedre kvalitet i de offentlige
tjenestene. Det må altså lønne seg å ta høyere utdanning
for å jobbe i offentlig sektor.
Hvordan stiller statsministeren seg til en slik kompet­
ansepott for kvinner i offentlig sektor?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:04]: Jeg opp­
lever at det i hvert fall mellom Høyre og regjeringen er
enighet om at vi skal ha ansvarlige rammer i lønnsoppgjø­
ret, dvs. at vi må bli enige om hva som er totalrammen,
hva som er en forsvarlig lønnsvekst i Norge. Det kan selv­
følgelig variere litt fra år til år, men det har ligget på 3 pst.
og opp mot 6 pst. de senere årene i nominell lønnsvekst.
Innenfor en slik ramme mener jeg det er fullt mulig å få til
en god profil som sikrer en god kjønnsprof il og andre for­
mål vi ønsker å ivareta innenfor en ansvarlig økonomisk
ramme.
Når man da de senere årene har hatt 30 pst. reallønns­
vekst -- etter at prisstigningen er trukket fra, har lønninge­
ne vokst med 30 pst. -- er det klart at innenfor den rammen
er det fullt mulig å få til en ønsket omfordeling, hvis man
vil. Problemet i Norge er jo at hvis én gruppe skal få re­
lativt sett mer, er det en annen gruppe som må få relativt
sett mindre -- og man har litt vanskelig for å bli enig om
hvilke grupper som skal få relativt sett mindre. Alle kan
ikke få relativt sett mer hele tiden, for da blir det samme
lønnsvekst.
Presidenten: Da går vi til neste og siste hovedspørs­
mål.
Jan Tore Sanner (H) [10:56:23]: I går utstedte Ar­
beiderpartiet en «Lesegaranti for alle barn i annenklasse».
Det gledet skolepartiet Høyre, og vi håpet at det skulle
markere et endelig farvel til den gamle skolepolitikken til
Arbeiderpartiet, hvor det jo var et selvstendig mål at barna
ikke skulle lære å lese og skrive i første klasse.
Men det skulle ikke gå mer enn 24 timer før statsmi­
nisteren sparker bena under den samme garantien. For når
statsministeren skal fortelle hvordan, sier han at vi må få
mer skolefritid inn i skoletiden. Da handler det plutselig
om fotball, om dans og fiolin. Når statsministeren i det
samme VG­intervjuet skal utdype hvordan det skal bli mer
fritid innen skoletiden, peker han på foreldrene. Statsmi­
nisteren mener at foreldre som organiserer skolefritid på
kveldstid, plutselig kan gjøre det på dagtid. Og han peker
på deltidsarbeidende. Jeg trodde at det var et mål for stats­
ministeren at flere skulle jobbe heltid. Og han peker på
førtidspensjonerte. Jeg trodde at statsministeren mente at
det var et mål at flere skulle jobbe lenger.
Jeg tror vi ville komme langt i norsk skole hvis vi lot
foreldre være foreldre og lærere være lærere. For det er
faktisk et problem at det er for få som ønsker å bli lærere
i småskolen og gjøre kanskje den aller viktigste jobben: å
lære våre barn å lese, skrive og regne.
Ser statsministeren at det kan være en sammenheng
mellom de prioriteringene regjeringen gjør, nemlig å ha
epler fremfor kompetanseopplæring og skolefritid frem­
for skoletid, når man ser at det er for få som ønsker å gjøre
den viktige jobben i småskolen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:24]: Jeg me­
ner det er et uttrykk for alvorlig politisk svakhet at
Høyre har behov for å lage et skremmebilde som overho­
det ikke stemmer, og formidle totalt feil informasjon om
hva regjeringen og Arbeiderpartiet står for når det gjelder
skolepolitikk.
Det regjeringen og Arbeiderpartiet står for når det gjel­
der skolepolitikk, er nettopp å satse på at vi skal lære mer
i skolen. Derfor har vi etter at vi overtok, sørget for bl.a.
seks flere undervisningstimer i skolen, i fagene lesing,
matematikk og engelsk. Vi har styrket betydelig lærerut­
danningen, fordi nøkkelen til en god skole er en bedre
lærerutdanning. Vi har tatt et løft for etter­ og videreut­
danning av lærere, og derfor ser vi heldigvis nå en bedre
rekruttering til læreryrket. Men det er ingen motsetning
mellom det å være opptatt av flere timer i f.eks. lesing
og det å forstå betydningen av ordninger som leksehjelp
eller en god skolefritidsordning etter at man har hatt un­
dervisningstimer. Det er ingen motsetning mellom de tin­
gene og det å være opptatt av kunnskap. Tvert imot er jo
vi for ordninger som leksehjelp, fordi vi mener at utvik­
let på en god måte kan det bidra til mer læring, en bedre
skole.
Derfor er det også gledelig at vi nå ser bedre PISA­
resultater. Norge er nest best i Norden når det gjelder le­
sing, og vi er blant de ti beste i OECD. Vi er ikke for­
nøyd med det, men det betyr en anerkjennelse av det ar­
beidet som nå gjøres i norsk skole, at vi i hvert fall har
framgang. Det skyldes innsats over mange år fra flere
regjeringer, ikke minst skyldes det det arbeidet som ble
startet med Kunnskapsløftet under Trond Giske etter at
vi satte i gang Kvalitetsutvalget med Astrid Søgnen som
leder.
Vi trenger kunnskap i skolen. Derfor har vi flere timer,
bedre lærere, flere lærere, og vi skal komme med nye til­
tak for å styrke kunnskapsinnholdet i skolen. Vi ser ingen
motsetning mellom det og det å være opptatt av en god
skolefritidsordning eller gode ordninger for leksehjelp.
Jan Tore Sanner (H) [11:00:21]: I den grad statsmi­
nisteren oppfattet at jeg tegnet et skremmebilde, er det
statsministeren som har et problem, fordi jeg siterer fra
hva statsministeren har uttalt i dagens utgave av VG. Jeg
har vist til hva regjeringen faktisk gjør, og jeg har vist til
konsekvensene av det regjeringen gjør.
Hvis vi ser på hva regjeringen gjør, er det en realitet at
regjeringen har prioritert å bruke hundrevis av millioner
på epler og pærer fremfor å investere i kompetente lærere
som skal undervise våre barn, og at regjeringen har priori­
23. mars -- Muntlig spørretime
3060 2011

tert frivillig, assistentstyrt leksehjelp fremfor obligatoriske
skoletimer i småskolen.
Høyre utvidet timetallet med tolv timer. Det er flott
at arbeiderpartiregjeringen har utvidet det med fem, seks.
Men det er tydelige konsekvenser av den politikken som
føres, og resultatet er at det er altfor få som ønsker å under­
vise våre barn. Da er mitt spørsmål: Hvilken strategi har
regjeringen for at flere skal ønske å undervise våre barn i
å lære å lese og skrive og regne i småskolen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:29]: Det er jo
nettopp det vi gjør. Sammenliknet med den forrige regje­
ringen, da Høyre hadde ansvar, har det vært en vesentlig
styrking av lærerutdanningen her i landet, både når det
gjelder fordypning og når det gjelder spesialisering. Det
har vært en kraftig satsing på etter­ og videreutdanning
av lærere, og vi har en økning i søknader til lærerskolen,
så bare framstillingen av at vi ikke satser på skole, er et
uttrykk for en svartmaling som ikke kler Høyre. Det var
punkt 1.
Punkt 2: Vi har altså satset på flere undervisnings­
timer, men vi mener at f.eks. leksehjelp er et virkemiddel
for å bidra til mer kunnskap i skolen. Vi kan ikke se noen
motsetning mellom leksehjelp og det å ha mer satsing på
kunnskap og innhold i skolen.
Punkt 3: Jeg mener at det er helt i orden at man spiser
epler og pærer i skolen. Det er veldig bra. Men de store
pengene har vi brukt bl.a. ved å bruke milliarder av kro­
ner, over 40 mrd. kr, mer på kommunene, noe som har
ført til at de har pusset opp skoler, ansatt lærere og styr­
ket skolen i et vesentlig større omfang enn det vi så under
den forrige regjeringen.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Henning Warloe.
Henning Warloe (H) [11:03:00]: På Arbeiderpartiets
skolekonferanse i går sa Marianne Aasen, som er ansvar­
lig for partiets skolepolitikk, at nå må resultatene av de na­
sjonale prøvene brukes mer aktivt og ikke lenger legges i
en skuff, og hun etterlyste flere aktive lokale skolepolitike­
re. Det må sannsynligvis være i Arbeiderpartiet det trengs
flere aktive lokale skolepolitikere, for i Høyre mangler vi
i hvert fall ikke slike rundt omkring i kommunene.
Men det viktigste verktøyet for lokale skolepolitikere
er kunnskap om resultatene av de nasjonale prøvene for
hver enkelt skole. Er statsministeren klar over at disse
resultatene faktisk holdes hemmelig i dag? Vet han at lo­
kale skolepolitikere ikke får innsyn i hver enkelt av sine
skolers resultater? Kan statsministeren her i dag love at
resultatene nå blir offentlige, slik at de kan brukes aktivt
til å forbedre arbeidet på hver enkelt skole i hver enkelt
kommune?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:59]: Vi har
forbedret ordningen med nasjonale prøver vesentlig. Da vi
overtok, var det full strid og veldig store problemer med
håndteringen og gjennomføringen av ordningen med na­
sjonale prøver. Vi har fått på plass en ordning med nasjo­
nale prøver som er godt forankret i skolen, og skoleeiere
og skolens etater har tilgang til de dataene på en måte som
gjør at de kan bidra til å bedre resultatene i skolene. Vi er
opptatt av ikke å legge til rette for rangering. Det mener
vi ikke er noen fordel for skolen. Vi er opptatt av å bruke
de resultatene på en måte som gjør at vi faktisk kan bidra
til å bedre dem.
Presidenten: Tord Lien -- til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [11:04:46]: På den samme skolepo­
litiske konferansen kom det fram at Arbeiderpartiet øns­
ket å frata kommunene ansvaret for læreplanarbeidet, og
dermed også muligheten til drive kvalitetsutvikling lokalt.
Det er et noe spesielt budskap i et kommunevalgår.
Trondheim er i det samme kommunevalgåret Arbei­
derpartiets utstillingsvindu. Der er Arbeiderpartiets Rita
Ottervik ordfører. Mitt inntrykk er at statsråd Halvor­
sen mener at Rita Ottervik er best egnet til å styre kva­
litetsutviklingen i trondheimsskolen. Men man kan tolke
det slik at Arbeiderpartiet mener at statsråd Halvorsen
er bedre egnet enn Rita Ottervik til å styre den samme
kvalitetsutviklingen i trondheimsskolen.
Kan statsministeren redegjøre for om statsministeren
har størst tillit til at Rita Ottervik styrer kvalitetsutviklin­
gen i trondheimsskolen, eller om statsministeren mener at
det bør overlates til Kristin Halvorsen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:41]: Jeg har
veldig stor tillit både til statsråd Kristin Halvorsen og til
ordfører Rita Ottervik, og jeg er helt sikker på at en god
skole blir til i et samspill mellom sentrale politikere -- re­
gjeringspolitikere og lokale politikere. Vi trenger begge,
og alle nivåer må være opptatt av skolen. Det er punkt 1.
Punkt 2: Vi mener at vi fortsatt skal ha lokalt utvik­
lingsarbeid.
Punkt 3: Arbeiderpartiet har ikke gjort noe vedtak ennå,
men det er riktig at det er en del av vår debatt foran vårt
landsmøte. I spørsmålet om det å lage nye læreplaner, for
det må i tilfelle bare være aktuelt når man lager nye lære­
planer, om man skal ha så omfattende tidsbruk på den en­
kelte skole som vi har hatt nå, fordi vi er redde for at det
kan gå på bekostning av tid til læring, har vi ikke konklu­
dert. Det kommer til å være en diskusjon på Arbeiderpar­
tiets landsmøte. Så skal vi fatte våre vedtak, og så skal vi
gå til valg på dem når vedtakene er fattet.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:06:40]: Arbeiderpartiets
skolepolitiske talskvinne og komitéleder Marianne Aasen
sa etter den nevnte skolekonferansen at nå skulle Arbei­
derpartiet satse på det som forskningen sa virket. Ko­
mitélederen og undertegnede møtte sammen med en del
andre dem som ledet forskningsprogrammet Utdanning
2020. De hadde en veldig klar melding, og det var at flere
skoletimer gir verken økt læring eller økt motivasjon. Like­
vel ser vi at statsministerens store konklusjon, pakket lite
23. mars -- Muntlig spørretime 3061
2011

grann inn i fiolin og dans og speideren, så det skal høres
litt mer trivelig ut, nettopp er at det er flere timer i skolen
som er svaret, og veien mot heldagsskole.
Den store utfordringen for den norske skoledebatten er
jo at både Arbeiderpartiet, som en stor aktør på venstresi­
den, og Høyre på høyresiden tror at det er flere timer som
er det riktige svaret i norsk skole, når forskningen viser
noe annet. Er det slik at statsministeren ikke er enig med
Marianne Aasen i at man skal se på hva forskningen sier
kan gi gode resultater i skolen? Eller vil man nok en gang
tilsidesette det, og gå for at det er flere timer som er det
riktige svaret?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:59]: Jeg
mener det viktigste for å få en bedre skole er læreren. Der­
for er alt vi kan gjøre for å få bedre og flere lærere, nøkke­
len. Derfor har vi styrket lærerutdanningen -- fordypning
og spesialisering. Derfor har vi også styrket etter­ og vi­
dereutdanningen av lærere. Men det er ikke det eneste vi
skal være opptatt av. Vi skal også være opptatt av andre
ting. Norge har tradisjonelt hatt et ganske lite antall skole­
timer, spesielt i barneskolen, sammenliknet med mange
andre land. Vi har ment at det har vært riktig å øke det,
bl.a. for å styrke undervisningen i norsk, matematikk og
engelsk. Det har vi også gjort i denne perioden. Men så
har vi, som det kom fram på skolekonferansen, også en idé
om at dersom vi er i stand til å gi gode tilbud i tilknytning
til skolen, som f.eks. skolefritidsordning og leksehjelp,
kan det fremme læring, og ikke undergrave læring. Enda
bedre blir det hvis vi kan greie å sørge for at noen av de
fritidsaktivitetene barn og ungdom er med på på kvelds­
tid, kan gjøres i tilknytning til skolen. Det tror jeg er bra
for barna og ikke minst for familielivet, for barna får mer
tid sammen med foreldrene.
Men vi lytter til forskningen, og forskningen gir oss et
klart budskap, nemlig at læreren er nøkkelen til en bedre
skole, og det er vi helt enig i.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:09:20]: Statsministeren sa
at læreren er det viktigste for å få til en god skole. Stats­
ministeren svarte på det forrige hovedspørsmålet at man
skal bruke de store pengene på de viktige tingene. Denne
regjeringen har brukt de store pengene på følgende ting:
993 mill. kr hvert år på timetallsutvidelse, 241,3 mill. kr
hvert år på bananer, 462 mill. kr hvert år på ufaglærte lek­
sehjelprådgivere. Men i den etter­ og videreutdanningen
som statsministeren skryter av, står en tredjedel av plas­
sene ledige, fordi kommunene har for dårlig økonomi. Vi
vet at innen 2020 kommer det til å mangle 18 000 lærere i
norsk skole. Dette er en kjempeutfordring. Spørsmålet mitt
er derfor: Hvorfor bruker statsministeren de store pengene
på de tingene han ikke mener er viktig, nemlig ufaglærte
leksehjelpere, bananer og timer, med lærere vi ikke har?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:20]: For det
første er det regnestykket litt rart, for det representanten
glemmer, er at de største pengene bruker vi gjennom kom­
munene. Når vi har gitt over 40 mrd. kr mer i inntekter til
kommunene, har en stor del av det gått til å betale for sko­
ler, lærere og innsats i utdanningen, slik at punkt 1, det er
penger som går til skolen, men gjennom kommunene, og
det er der de største pengene går. Punkt 2, i tillegg til det
som nevnes, har vi bl.a. økt antall plasser i lærerskolen og
bedret lærerutdanningen.
Når vi er for flere timer, er det fordi vi mener at sko­
len trenger flere timer. Dessuten merker jeg meg at det nå
er full splid på borgerlig side. Først kommer representan­
ter fra Høyre opp og kritiserer meg for ikke å øke antal­
let timer nok, og så kommer representantene fra Venstre
og Kristelig Folkeparti og er imot å øke timer overhodet.
Så det hadde vært en fordel for denne debatten om dere
kunne bli enige om hva dere mener er feil med regjerin­
gens politikk, enten at det er for mange timer eller for få
timer, for på en eller annen måte skal dere samle dere om
et alternativ. Jeg håper vi aldri får se det -- det skal vi sørge
for ikke blir praksis.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:11:34]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den opp­
satte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikten som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Per Roar Bredvold til
samferdselsministeren, er overført til miljø­ og utvik­
lingsministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må
imidlertid utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmål 11, fra representanten Oskar J. Grimstad
til miljø­ og utviklingsministeren, må utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 12, fra representanten Morten Ørsal Johansen
til justisministeren, er trukket tilbake.
Spørsmålene 13 og 14, fra henholdsvis representan­
tene Henning Warloe og Jon Georg Dale til forsknings­
og høyere utdanningsministeren, må utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 18, fra representanten Harald T. Nesvik til
fiskeri­ og kystministeren, vil bli besvart av arbeidsmi­
nisteren på vegne av fiskeri­ og kystministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 19, fra representanten Torgeir Trældal til fis­
keri­ og kystministeren, må utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
23. mars -- Ordinær spørretime
3062 2011

Spørsmål 23, fra representanten Ketil Solvik­Olsen til
olje­ og energiministeren bortfaller, da spørreren ikke er
til stede.
S p ø r s m å l 1
Tord Lien (FrP) [11:12:02]: «En av de viktigste år­
sakene til det store frafallet i videregående skole er man­
gel på læreplass etter endt skolegang. Til tross for at det i
offentlig sektor er mange ansatte i stillingskategorier med
yrkesfaglig bakgrunn, tar det offentlige inn færre lærlinger
enn i privat sektor.
Mener statsråden at etablering av flere læreplasser i of­
fentlig sektor bør være et delmål i regjeringens og Stor­
tingets arbeid for redusert frafall fra videregående utdan­
ning?»
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:12:48]: Først har jeg
lyst å si til Tord Lien at jeg er veldig glad for det raidet
som Fremskrittspartiet i dag har når det gjelder lærling­
plasser i offentlig og særlig statlig sektor. Det er et gam­
melt godt SV­knep fra opposisjonen. Vi deler det gjerne
med flere, for jeg er veldig glad for at det rettes søkelys
mot den jobben staten og det offentlige også har ansvaret
for når det gjelder å skaffe nok lærlingplasser.
Vi har 3 000 elever i år som har startet på en yrkes­
faglig utdanning som ikke har kunnet fullføre den med
en lærlingplass, som de hadde tenkt, fordi vi ikke kla­
rer å få lærlingplasser nok. Da er det avgjørende viktig at
vi klarer å få til en ny samfunnskontrakt med næringsli­
vet, for det er i deres egeninteresse at vi har lærlingplas­
ser nok. Men staten og det offentlige må også stille opp.
Jeg tror man i mange statlige virksomheter egentlig kan
ha større fantasi når det gjelder hva slags lærlingplasser
man kan stille opp med. Dessverre er det slik at statlig
sektor i stor grad er mer kontorisert enn den var tidligere.
Men også på den typen arbeidsplasser kan man tenke seg
at man kan ha lærlingplasser for flere studieretninger enn
kontorfag.
Det vi nå jobber med, er å sørge for at vi har klare
krav til de ulike statlige virksomhetene, ut fra den sty­
ringsmuligheten vi har, når vi skal gi beskjed om hva de
statlige virksomhetene skal holde på med, der dette med å
bidra til flere lærlingplasser understrekes veldig nøye. Vi
skal følge opp det, slik at det er et av de punktene som
alle statlige virksomheter vet at det forventes noe av dem
på, og som de blir sjekket på i etterkant.
Tord Lien (FrP) [11:14:50]: Det er med glede jeg mer­
ker meg både at statsråden har fått med seg at det er flere
statsråder som er invitert til å svare på spørsmål i samme
retning i dag, og at statsråden nå er tydelig på at man kan
og bør få til mer.
De bedriftene som er organisert i NHO, stiller alene
til rådighet ca. 30 pst. av de lærlingplassene vi har -- et
tall som er langt høyere enn den samlede andelen av
«arbeidskraftmassen» skulle tilsi.
I dagens spørretime har vi hørt at regjeringen har am­
bisjon om å øke antall årsverk i pleie­ og omsorgssekto­
ren med hele 12 000 nye årsverk. Tror statsråden at det er
mulig uten at man stiller til rådighet flere lærlingplasser i
forhold til f.eks. helse­ og sosialfagene?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:53]: Nei, det vil
ikke være mulig hvis ikke man klarer å få til en kombi­
nasjon av å gi voksne ufaglærte mulighet til å ta fagbrev i
jobben sin, for det jobber mange ufaglærte innenfor om­
sorgssektoren, og å få flere til å velge helse­ og omsorgs­
faget og få en lærlingplass. Det meste av disse konkrete
arbeidsplassene ligger på kommunalt nivå, og jeg vet at
neste spørsmål går til kommunalministeren, og da blir det
helt sikkert et tema der.
Hvis jeg skal gjøre opp litt status for staten: Vi har nå
bedt om at man kartlegger hva som er potensialet for flere
lærlingplasser. Det er et samarbeid mellom Kunnskapsde­
partementet og FAD. Den kartleggingen viser -- med noen
forbehold -- at det er et betydelig potensial for å ta inn noen
flere lærlinger i staten. Omtrent halvparten av de statli­
ge virksomhetene meldte om et potensial for økning. De
største lærebedriftene i staten i dag er Forsvaret, Jernbane­
verket, institusjoner i universitets­ og høyskolesektoren og
i samferdselssektoren, og samlet sett utgjør lærlingplasser
i disse virksomhetene ni av ti lærlingplasser i staten. Vi
skal følge opp dette veldig nøye.
Tord Lien (FrP) [11:17:11]: Jeg har bare lyst til å si
at det ikke er noen tilfeldighet at forsvarsministeren ikke
er invitert hit i dag. Det er korrekt at Forsvaret i mange
år har gjort en veldig viktig jobb med hensyn til å ha lær­
linger i mange av sine avdelinger, og det må vi gi dem
honnør for. Den øvrige forvaltningen har mye å lære av
dem.
Apropos eksempler på hvor vi trenger lærlingplasser:
Kokkefaget er jo et av de fagene som har noen utfordrin­
ger. Så vidt jeg vet har regjeringen -- i likhet med Stor­
tinget -- egen kantine, så det er jo ikke bare kontorfolk i
forvaltningen heller.
Jeg har lyst til å understreke én ting til, og det er at kon­
junkturer mange ganger rammer næringslivet kraftig, og
dermed også lærlingplasser. Det gjør det jo ikke på samme
måte i offentlig sektor, og derfor er det viktig at offentlig
sektor øker sitt engasjement. Jeg ser fram til at storting
og regjering i fellesskap får konkretisert de planene som
statsråd Halvorsen nå legger opp.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:18]: Jeg kan legge
til at vi har i 2011 tatt inn en fellesføring i virksomhetenes
tildelingsbrev, med mål om å øke antall lærlinger. Så for­
ventningene til våre virksomheter med hensyn til det an­
svaret de skal ta for lærlingsituasjonen, er betydelig inn­
skjerpet. Det vi nå skal passe på, er at vi ligger tett på og
forventer at dette følges opp, og at man bruker fantasien
litt også utenfor sine egne kjernevirksomheter for å se hvor
man kan stille opp med lærlingplasser.
23. mars -- Ordinær spørretime 3063
2011

S p ø r s m å l 2
Åge Starheim (FrP) [11:19:19]: Eg vil stille følgjande
spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«Ei av dei viktigaste årsakene til det store fråfallet i
vidaregåande skule er mangel på lærlingplassar etter av­
slutta skulegang. Trass i at det i offentleg sektor er mange
tilsette i stillingskategoriar med yrkesfagleg bakgrunn, tek
det offentlege inn færre lærlingar enn i privat sektor.
Kva vil statsråden foreta seg for å auke talet på
lærlingplassar i offentleg sektor?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:19:50]: Eg er svært
glad for at Åge Starheim tek opp dette spørsmålet. Denne
saka var seinast ein viktig del av diskusjonane på lands­
møtet vårt sist helg. Det er ei særdeles viktig sak for re­
gjeringa, det er ei viktig sak for næringslivet, og det er ei
viktig sak for kommunane.
Eg er heilt samd i at læreplassar etter skulegang er vik­
tig, og det er viktig at det offentlege tek sin del av ansvaret.
Kommunane treng gode fagarbeidarar med rett kompe­
tanse til å løyse dei velferdsoppgåvene som dei har fått
ansvar for, og som dei vil få eit endå større og utvida an­
svar for no når Samhandlingsreforma skal innfasast. Ein
viktig jobb for regjeringa er difor å syte for både høg kva­
litet på opplæringa og at mange nok vel ei fagopplæring.
Det vil vere eit stort behov for faglært arbeidskraft i tida
framover, både i privat og offentleg sektor.
Utviklinga i talet på læreplassar har vore positiv dei
siste åra, men som kunnskapsministeren sa, er det fram­
leis utfordringar -- det er for mange som ikkje får den lære­
plassen dei ynskjer. Difor har regjeringa ved kunnskapsmi­
nisteren teke initiativ overfor partane i arbeidslivet til ein
fornya samfunnskontrakt for å auke talet på læreplassar.
Det er i samband med dette arbeidet oppretta ei arbeids­
gruppe der òg kommunesektoren, ved KS, er representert.
Verkemiddel for å stimulere kommunane til å ta imot fleire
lærlingar er under diskusjon i den arbeidsgruppa.
Eg er svært oppteken av at kommunane aukar talet på
lærlingplassar, og det finst gode døme på kommunar som
er førebilete her, og som gjennom dette òg lukkast betre
med å rekruttere inn til sine organisasjonar. For tilgan­
gen til kompetansearbeidsplassar er ei utfordring i delar
av Kommune­Noreg, og dette er noko eg som kommunal­
og regionalminister er særs oppteken av. Kommunane må
vere attraktive arbeidsplassar for å tiltrekkje seg den rette
kompetansen, og det å opprette læreplassar er ein måte å
gjere seg attraktiv på.
Under leiing av Kommunal­ og regionaldepartementet
og i samarbeid med KS og arbeidstakarorganisasjonane
har me lansert «Sammen om en bedre kommune». Dette er
eit utviklingsprogram som skal støtte opp om lokalt initi­
erte prosjekt og tiltak som skal få fram kunnskap og gode
eksempel til bruk for alle kommunar.
«Kompetanse og rekruttering» er ei av utfordringane
partane skal jobbe saman om i programmet. Det vil vere
ein god arena for å lyfte fram bruk av læreplassar som ein
viktig del av eit godt og framtidsretta rekrutteringsarbeid
i Kommune­Noreg.
Når det gjeld konkrete tiltak elles, viser eg til kunn­
skapsministeren som ansvarleg statsråd.
Åge Starheim (FrP) [11:22:53]: Eg høyrer svaret frå
statsråden, der ho seier at dette er ei viktig sak for kom­
munane for at dei skal løyse sine oppgåver. Då er det eit
paradoks at regjeringa har hatt makta her i landet sidan
2005, og dette er ikkje noko nytt problem. Dette er ein
situasjon som har vore slik i alle dei åra som regjeringa
har sete med styringsmakta her i landet. Det er jo forun­
derleg at ein ikkje har teke meir initiativ og lagt vinn på
å få gjort noko med dette problemet på eit langt tidlegare
tidspunkt, når ein har hatt høve til det. Når vi høyrer un­
dervisningsstatsråden seie at det er 3 000 som ikkje har
fått lærlingplassar, er det nesten utruleg at dette ikkje har
resultert i at det har ringt bjøller langt tidlegare og at ein
verkeleg har teke fatt i saka og gjort noko med det.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:23:59]: Eg veit
ikkje om representanten Åge Starheim høyrer dårleg, eller
om han ikkje vil høyre det som eg sa i mitt svar. For det
eg sa, var at me har teke tak i dette saman med parta­
ne i arbeidslivet, saman med KS, som er kommunesekto­
ren sin organisasjon. Det går føre seg viktige drøftingar,
og dei drøftar konkrete tiltak, og utviklinga har trass i alt
vore positiv dei siste åra. Det har ikkje vore slik at me har
sete i ro utan å gjere noko med det. Så eg vil på det ster­
kaste imøtegå påstanden frå representanten Åge Starheim
og seie det som rett er, at både regjeringa og det partiet
eg tilhøyrer, har vore pådrivarar for å få fram nettopp dei
praktiske faga, få dei praktiske faga inn att, få valfag inn
att i skulen og dermed òg få betre rekruttering til desse
faga og syte for at dei som tek utdanninga, skal få gode
læreplassar.
Åge Starheim (FrP) [11:25:03]: Det er ofte sagt at
dersom ein ønskjer at ei sak skal ta lang tid, og at det skal
skje lite, skal ein setje ned eit utval. Eg skjønar at stats­
råden og regjeringa har jobba med dette. Men når vi får
opplyst at det er 3 000 som ikkje får lærlingplassar, og når
vi også veit at det om kort tid, når Samhandlingsreforma
trer i kraft 1. januar 2012, vil det vere trongt for veldig
mange innanfor det arbeidsfeltet, synest eg det er merke­
leg at ein ikkje har sytt for at det har skjedd ein hurtigare
framgang i arbeidet med å syte for at staten, kommuna­
ne og fylkeskommunane har teke dette på større alvor og
gjort noko for å kunne ta vare på lærlingane, slik at dei
kan kome ut og få fagbrev.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:26:05]: Eg regist­
rerer at ein prøver å skape inntrykk av at regjeringa ikkje
har gjort noko. Eg meiner framleis at det er feil. Det er òg
slik at der me i ulike samanhengar møter kommunesek­
toren, har me vore opptekne av m.a. lærlingplassar og at
kommunane skal ta inn fleire. Eg kjem til å fortsetje med
det trykket. I min kontakt med KS er eg heilt klar på dette,
og eg er òg heilt overtydd om at KS og kommunane sjøl­
ve ser rekrutteringsutfordringa som dei har, og gjer noko
med det. For det er dei som er dei ansvarlege til å ta tak i
23. mars -- Ordinær spørretime
3064 2011

dette. Me skal leggje til rette for det, me skal finne tiltak
som gjer at det blir endå meir attraktivt. Det er me i gong
med, og det skal me få til.
S p ø r s m å l 3
Borghild Tenden (V) [11:27:11]: «I disse dager er det
ti år siden Norge fikk handlingsregelen. Venstre mener nå
er tidspunktet kommet for å foreta en evaluering av rege­
lens første ti år. Finansministeren er i disse dager i gang
med å vurdere et utvalg som skal gi råd om modell­ og
metodevalg i Finansdepartementet. Jeg registrerer at det
nå er stadig flere som tar til orde for også å nedsette et
utvalg som bør se på om oljepengene har vært brukt etter
intensjonen, eller om det bør foretas endringer.
Hva synes statsråden om et slikt forslag?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:27:45]: Det er et vik­
tig og interessant spørsmål som her blir stilt. Det gir meg
mulighet, i hvert fall innenfor en begrenset tidsramme, til
å trekke noen lange linjer i den sammenhengen.
Stortinget behandlet i 1974 St. meld. 25 for 1973--74
om oljevirksomheten framover. Der slo en fast noen vik­
tige prinsipper som jeg synes det er grunn til å minne om,
for det første at oljeressursene skulle være folkets eiendom
og dermed også underlagt folkevalgt kontroll. For å utfø­
re oljepolitikken opprettet en Statoil som et heleid statlig
selskap. En sa at en skulle bruke inntektene til å skape
et kvalitativt bedre samfunn, en sa at en betydelig del av
oljeformuen skulle investeres i utlandet, at bare en liten
del skulle gå til forbruk, og at en samtidig skulle ha tanker
om det som kom etter at oljealderen eventuelt var over.
Så har en også lagt til grunn at oljeinntektene skul­
le brukes for å jevne ut svingninger i økonomien, altså
en forløper til den handlingsregelen som kom for snart ti
år siden, som vi kan omtale som 4 pst.­regelen. Da den
saken ble behandlet i Stortinget i 2001, sluttet hele finans­
komiteen og Stortinget seg til de hovedmål som Stolten­
berg I­regjeringen hadde for den økonomiske politikken:
arbeid for alle, en rettferdig fordeling, videreutvikling av
det norske velferdssamfunnet og en bærekraftig utvikling.
Samtidig ble det lagt stor vekt på å bruke handlingsrommet
til å øke vekstevnen i norsk økonomi.
Så kan en sikkert ha ulike oppfatninger om hva som
er de beste tiltakene for å støtte opp under verdiskaping
og vekst. For eksempel vil jeg mene at det å investere i
dagens og framtidens arbeidskraft er noe av det viktigste
vi kan gjøre for å styrke vekstevnen og potensialet i øko­
nomien. Derfor er barnehager viktig, derfor er satsing på
grunnskole og utdanning viktig.
Så er det slik at det er mange ulike synspunkter på den
økonomiske politikken både i og utenfor Stortinget. Det
kan være en illustrasjon på at det ikke er noe fasitsvar på
hva som er god eller ønsket bruk av oljepenger eller av
andre offentlige inntekter for den saks skyld. Stortinget
må velge, regjeringen må velge.
Det jeg er opptatt av, er at den politiske rollen i forvalt­
ningen av disse store ressursene må ligge i Stortinget og i
de folkevalgte organer. Slik sett mener jeg det ikke er noe
godt forslag å opprette et ytre utvalg som på en måte skal
vurdere politikkens innhold, ve og vel og væremåte. Jeg
er opptatt av at vi skal forankre beslutningen om hvordan
disse pengene skal brukes, i Stortinget, og forankre det i
det som var det viktige prinsippet fra starten, at det skulle
være under folkevalgt kontroll med utgangspunkt i at dette
er folkets eiendom.
Borghild Tenden (V) [11:30:58]: Jeg takker for et
grundig svar. Jeg skulle ønske at man kunne nedsette et
sånt utvalg, men sånn blir det ikke.
Jeg merket meg også det å styrke vekstevnen i økono­
mien. Jeg satt ikke på Stortinget i 2001, men -- jeg håper
jeg refererer riktig nå -- de økte verdiene skulle brukes
til lavere skatter og avgifter for næringslivet, bedret infra­
struktur, samt tiltak for å bringe fram ny kunnskap gjen­
nom forskning og utvikling. Har det blitt sånn? Jeg tenker
da konkret på det med skattelette til næringslivet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:38]: Hvis en ser
denne perioden under ett, har det på ett område f.eks.
skjedd store endringer, i deler av formuesskatten. Det
innebærer selvsagt at noen har fått økning i skatten, men
samtidig har f.eks. en lang rekke enten blitt fritatt for
formuesskatt eller fått lavere skatt. En gjorde også noe
med personskatten i den perioden, som bidro til å øke
arbeidstilbudet.
Så er det slik at vi investerer mer nå i infrastruktur, sam­
ferdsel, enn vi noen gang tidligere har gjort. Forsknings­
bevilgingene har økt kraftig den siste tiden, samtidig som
vi har lagt veldig stor vekt på økt satsing på barnehager og
utdanning. Så alt i alt har en etter min oppfatning -- det er
ulike politiske oppfatninger om det -- brukt disse midlene
på en god og fornuftig måte.
Hvis en tar hele historien fra tidlig på 1970­tallet,
mener jeg vi har oppfylt et av de viktigste hovedmålene,
nemlig å bygge et samfunn av bedre kvalitet, noe som
både synes i offentlig velferd og ikke minst i kvinners
yrkesdeltakelse, som en viktig del av den jobben.
Borghild Tenden (V) [11:32:51]: Jeg takker igjen for
svaret.
Venstre er spesielt opptatt av verdiskapende skattelet­
te, som finansministeren helt sikkert har fått med seg.
Jeg ønsker å sitere sentralbanksjef Øystein Olsens første
årstale. Der sier han følgende:
«Myndighetene har brukt handlingsrommet til å
gjennomføre standardøkninger og øke utgiftene på en
rekke områder. Prioritering av tiltak som styrker pro­
duktiviteten og vekstevnen på lengre sikt, herunder jus­
teringer i skattesystemet, synes derimot å ha kommet
noe i bakgrunnen.»
Deler finansministeren dette synet?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:33:31]: Jeg tror det er
viktig å understreke at noe av det viktigste vi kan gjøre
for å bygge opp under næringslivets konkurranseevne og
produksjonsevne, er å føre en langsiktig, sunn, fornuftig
23. mars -- Ordinær spørretime 3065
2011

og god økonomisk politikk. Det har Norge gjort, og det
blir lagt merke til. I møte med folk fra næringslivet blir
jeg ofte minnet om at det som bør være finansministerens
viktigste oppgave, er å holde orden i økonomien. Det er
det ene.
Det andre er videreutviklingen av det som også har
skjedd i denne perioden, samarbeidet mellom partene i
forbindelse med inntektsoppgjør og andre viktige spørs­
mål, som gjør at Norge har en veldig produktiv økonomi.
Vi har Europas laveste arbeidsledighet og blant den høy­
este yrkesdeltakelsen i Europa, samtidig som vi også ser
at produksjonen har tatt seg raskere opp igjen i Norge
enn i andre land. Alt i alt mener jeg dette borger for at vi
har en politikk som må bygge opp under næringslivet og
bedriftenes evne til å produsere i og fra Norge.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Per Roar Bredvold til samferdsels­
ministeren:
«Avgjørelsen om hvor E6 skal gå ved Åkersvika ved
Hamar, har pågått i svært lang tid. En eventuell flytting
vil koste cirka 170 mill. kr ekstra, og mange beboere vil
få sin livskvalitet redusert.
Er det ikke best at man nå bestemmer seg for å utvide
den opprinnelige traseen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til miljø­ og
utviklingsministeren som rette vedkommende. Spørsmå­
let er imidlertid utsatt til neste spørretime, da statsråden
er bortreist.
S p ø r s m å l 5
Bård Hoksrud (FrP) [11:34:46]: «En av de viktig­
ste årsakene til det store frafallet i videregående skole er
mangel på lærlingplasser etter endt skolegang. Til tross
for at det i departementet og de underliggende etater er til
dels mange ansatte i stillingskategorier med yrkesfaglig
bakgrunn, tas det i staten inn færre lærlinger enn i privat
sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Samferdselsdepar­
tementet med underliggende etater i større grad bidrar til
å øke antallet lærlingplasser enn tilfellet er i dag?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:35:16]: Ar­
beidet for fleire læreplassar og auka gjennomføring i vi­
daregåande opplæring er høgt prioritert. Fullført vidaregå­
ande opplæring er den plattforma flest moglege bør ha for
å vera rusta for å ta del i arbeidslivet. Gode fagarbeidarar
er føresetnaden for eit berekraftig og velfungerande sam­
funns­ og næringsliv. Det vil vera eit stort behov for fag­
lært arbeidskraft i tida framover, både i privat og offentleg
sektor. Eit viktig arbeid for regjeringa er difor å sjå til at
det både er høg kvalitet på opplæringa, og at mange nok
vel fagopplæring.
Det er viktig at statsforvaltninga tek sin del av ansva­
ret for fleire læreplassar. I 2010 kartla Kunnskapsdeparte­
mentet og Fornyings­, administrasjons­ og kyrkjedeparte­
mentet potensialet for fleire lærlingar i alle verksemder i
statsforvaltninga. Kartlegginga viser, med nokre atterhald,
at det er potensial for fleire lærlingar i omtrent halvparten
av dei statlege verksemdene.
For å ansvarleggjera dei statlege verksemdene har re­
gjeringa vedteke å ta inn ei fellesføring i tildelingsbreva for
2011 med mål om auke i talet på lærlingar. Talet på lær­
lingar, fordelt på lærefag, skal gå fram av årsrapportane.
På bakgrunn av kartlegginga og oppfølging i verksemde­
ne av fellesføringa inneverande år, vil utviklinga bli følgd
opp i styringsdialogen mellom det einskilde departement
og verksemdene. Vi har som mål at dette skal medverka
til auke i talet på lærlingar i statsforvaltninga.
Etter omdanninga av dei tidlegare forvaltningsverk­
semdene NSB, Posten og Luftfartsverket til aksjeselskap
har talet på tilsette med yrkesfagleg bakgrunn i etatane
under Samferdselsdepartementet gått monaleg ned. Det
same resultatet finn vi ved etableringa av produksjons­
verksemda til Vegvesenet som aksjeselskap. Både depar­
tementet sjølv og etatane rekrutterer i stor grad medar­
beidarar med utdanning utover vidaregåande skule eller
yrkesfagleg opplæring.
Jernbaneverket er i dag den einaste av etatane som driv
produksjonsverksemd sjølv og har behov for lærlingar i
større utstrekning. Jernbaneverket hadde ved starten på
skuleåret 2010--2011 til saman 117 lærlingar innan bane­
fag, signalfag og energi/kontaktledning. Statens vegvesen
hadde på same tid fem lærlingar innan IKT­fag, medan
Luftfartstilsynet hadde ein lærling innan kontorfag.
Jernbaneverket har i seinare år auka talet på lærlingar
både for å møta den auka aktiviteten når det gjeld utbyg­
ging og vedlikehald av jernbanenettet, og fordi det er eit
høgt aldersgjennomsnitt på noverande fagarbeidarar. Jern­
baneverket vurderer fortløpande om det er mogleg å ta inn
fleire lærlingar. Avgrensinga når det gjeld talet på nye lær­
lingar, ligg primært i at det er krevjande for erfarne fag­
arbeidarar både å skulla utføra dei daglege oppgåvene i ei
tid med sterk satsing på jernbane og samstundes driva med
opplæring. For departementet og dei andre etatane er det
små moglegheiter for å ta inn eller auka talet på lærlingar.
Bård Hoksrud (FrP) [11:38:16]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret.
Alle er jo enige om at dette er en viktig oppgave. Vi
vet at mange av dem som går inn i disse yrkene, er folk
som både liker at det lukter asfalt, og å kjenne på det å
bygge jernbaneskinner -- ikke sitte på skolen og lære om
det i teorien, men være ute og lære i praktisk arbeid.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden litt, for når man
ser på banemontørfaget, er det bare drøye 60 pst. som får
plass, av togelektrikere er det 66 pst., og på sveisefaget er
det 42 pst., altså forholdsvis få. I tillegg vet vi at innen­
for telekomoperatører er det nede i 43 pst. Det må jo bety
at det er et stort potensial, som jeg har lyst til å utfordre
statsråden til å være litt mer tydelig på. Selv om staten
nå ikke driver alt som forvaltning lenger, er tross alt en
god del statlige bedrifter 100 pst. eid av staten, der stats­
23. mars -- Ordinær spørretime
3066 2011

råden er en ganske sentral aktør. Jeg har lyst til å utfordre
statsråden litt på hva hun tenker rundt det.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:39:20]: Lat
meg fyrst gje honnør til Framstegspartiet fordi dei har reist
denne saka. Dette er eit område som regjeringa er oppte­
ken av, og som det er veldig bra at det er stor merksemd
rundt, nettopp fordi det nok er litt for mange elevar som
opplever ein teoretisk skule. Ein meir praktisk skule òg i
grunnskulen kjem regjeringa til å koma tilbake til.
Så til Hoksrud sine eksempel. Eg skal ta med meg alle
dei tilbake til dei ulike avdelingane. Eg trur nok at årsaka
til at tala her ikkje er endå høgare frå Jernbaneverket si
side, sjølv om dei har auka i den seinare tida, er ein kom­
binasjon av at her skal det utførast arbeid, og samstundes
skal ein rettleia lærlingar.
Bård Hoksrud (FrP) [11:40:24]: Det er veldig bra at
statsråden tar med seg disse tingene tilbake.
Vi vet at vi har enorme oppgaver foran oss på samferd­
selssiden, noe som betyr at det vil være et enormt behov for
både folk som skal utføre dette, folk med fagkompetanse
og folk som er utdannet til å gjøre jobben.
Fordi kunnskapsministeren sa at regjeringen i forbin­
delse med tildelingsbrevet har gitt noen klare føringer når
det gjelder dette med lærlinger, og siden statsråden jo er
generalforsamling i en rekke statlige selskaper 100 pst.
eid av staten, kunne jeg godt tenke meg å vite om statsrå­
den som generalforsamling har tatt dette opp konkret i de
selskapene som en del av behandlingen, nettopp for at de
statlige selskapene skal ha fullt trøkk på å få flere unge
mennesker ut på lærlingkontrakt. Når vi da ser at det pri­
vate næringslivet går langt foran staten, har vi en stor ut­
fordring fortsatt, og da kunne det være greit å vite om
statsråden har tatt det opp konkret.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:41:29]: Der
er svaret ja. Tildelingsbrevet vart òg nemnt frå mi side.
Det er éin arena. Styringsdialogen elles overfor dei ulike
etatane er ein annan arena. Ein tredje, som òg kan brukast
meir både av meg som statsråd når eg er ute, og av repre­
sentanten Hoksrud og andre, er å spørja ulike bedrifter,
anten dei handterer asfalt eller det er anna arbeid som blir
utført: Kor mange lærlingar har de? Det har sin verknad.
Det skapar òg merksemd på sin måte. Det hender òg til og
med at vi treffer på bedrifter der vi einsidig kan rosa dei
for at dei tek dette arbeidet på alvor, og det må fleire gjera.
S p ø r s m å l 6
Arne Sortevik (FrP) [11:42:49]: Spørsmålet lyder:
«Mellom Mongstad og Kollsnes i Nordhordland plan­
legges ny kraftlinje og ny veiforbindelse. Begge prosjekte­
ne omfatter de fem kommunene Lindås, Meland, Radøy,
Askøy og Øygarden. Begge prosjektene har felles mål
for ferdigstillelse i 2016. Muligheten for å samordne pro­
sjektene slik at jordkabel kan brukes på hele eller deler
av kraftlinjen, er stor, men krever handling fra overordnet
statlig myndighet. Samordning kan gi stor samfunnsøko­
nomisk gevinst.
Vil statsråden ta politiske initiativ for å få til samord­
ning?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:43:30]: Eg
viser til olje­ og energiministeren sitt svar av 3. mars 2011
på spørsmål nr. 943 frå representanten Sortevik. Represen­
tanten viser til at ny kraftline og nytt vegsamband kan kom­
binerast mellom Mongstad og Kollsnes, og spør om olje­
og energiministeren vil ta initiativ til ei nærare utgreiing
og vurdering av dette.
I svaret blir det m.a. gjort greie for vegprosjektet Tverr­
sambandet og styringa av det. Av konklusjonen går det
fram at det er opp til Sambandet Vest AS å vurdera om
samordning er mogleg.
Det er etablert eit selskap, Sambandet Vest AS, og Hor­
daland fylkeskommune møter som observatør i styret. Sta­
tens vegvesen har oppnemnt ein person som selskapet kan
kontakta ved høve. Prosjektet er ikkje teke inn i fylkes­
kommunen sine planar, og det er ikkje gjort fylkespolitiske
vedtak om prosjektet.
På generelt grunnlag meiner eg det er positivt å sjå om
det er mogleg med samordning mellom veg­ og kraftutbyg­
ging, sjølv om det kan ha sine utfordringar når det kjem til
praktisk gjennomføring, som t.d. høgspentkablar i tunellar
og bruer, samt andre driftstekniske forhold. Eg kan nemna
at det er etablert eit samarbeid mellom Noregs vassdrags­
og energidirektorat -- NVE -- og Statens vegvesen regio­
nalt når det gjeld vidare planlegging av Sotrasambandet.
Eg føreset at same samordning kan vurderast for Statens
vegvesen sitt arbeid med prosjektet Mongstad--Kollsnes,
dersom dette er eit ynske frå Hordaland fylkeskommune
som vegeigar.
Arne Sortevik (FrP) [11:45:20]: Jeg er vel kjent med
svaret fra olje­ og energiministeren, som i stedet for å ta
ansvar peker på en av aktørene i en slik problemstilling.
Det viser ikke overordnet vilje til samordning.
Et av mange poenger i nettopp denne samordningssa­
ken er at det aktuelle veiprosjektet -- derfor også spørsmål
til samferdselsministeren -- Tverrsambandet kan gi Ber­
gen betydelig hjelp til å redusere gjennomgangstrafikken
til og fra vest, som i dag bruker E39 over Nordhordlands­
brua og kjører via Bergen sentrum. Dette forholdet alene
tilsier at man fra nasjonalt politisk hold bør engasjere
seg i samordning som en del av arbeidet med å reduse­
re trafikkbelastningen i Norges nest største by. Jeg min­
ner om at Bergen har store utfordringer knyttet nettopp til
gjennomgangstrafikk.
Jeg gjentar derfor spørsmålet: Vil samferdselsminis­
teren ta initiativ for å få utløst god samordningseffekt
mellom veibygging og bygging av kraftspenn?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:46:24]: I
dette konkrete prosjektet er det altså ein fylkesveg som
ikkje er teken inn i fylkeskommunen sine planar, der det
ikkje er gjort fylkespolitiske vedtak om prosjektet. Men eg
kan gjenta det eg sa, at eg tykkjer for det fyrste generelt at
23. mars -- Ordinær spørretime 3067
2011

det er positivt å sjå på om det er mogleg med ei samordning
mellom veg­ og kraftutbygging, vel vitande om at det kan
bli spesielle utfordringar knytte til det. Lat meg i tillegg
seia at den same samordninga som no skjer når det gjeld
planlegginga av Sotrasambandet, meiner eg kan vurderast
òg når det gjeld Mongstad--Kollsnes, dersom vegeigaren
ynskjer det.
Arne Sortevik (FrP) [11:47:28]: La meg vise til at jeg
i spørretimen for en uke siden utfordret nettopp finansmi­
nisteren på samordning av store prosjekt. Noe av det siste
han sa, var:
«Ja, der det er muligheter for å få gevinster ved en
samkjøring av store prosjekter.»
Samkjøring og samordning er viktig, men det er også
utrolig vanskelig. Det krever først og fremst at noen gjør
noe. Ofte blir det slik at partene peker på hverandre og
sitter helt i ro, uten at noe skjer i det hele tatt. Det er jo
her regjeringen og de berørte statsråder for de områdene
som er inne i en mulig samordning, har et særskilt ansvar.
Derfor er igjen utfordringen til nettopp samferdselsminis­
teren, fordi dette samordningsprosjektet inkluderer et vik­
tig veiprosjekt som altså kan løse store transport­ og vei­
problemer i Bergensregionen: Vil samferdselsministeren
ta initiativ til en samordning, eller nøyer hun seg med å
peke på andre?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:48:38]: Eg
meiner å hugsa at eg òg har fått spørsmål frå representan­
ten Sortevik om dei ansvarsforholda som er knytte til ulike
typar vegar, der det nettopp var eit sjølvstendig poeng å
halda på ansvarsforholdet, og der det frå regjeringa si side
var eit eige poeng å gje fylkeskommunane ansvar for fleire
vegar fordi dei skulle kunne sjå regional utvikling meir i
samanheng. Det er difor fylkeskommunen no er ein fire
gonger så stor vegeigar som staten.
Så nemner Sortevik ei kopling, og det gjeld E39. Når
det gjeld den delen, skal eg sjekka saka noko nærare. Men
eg held fast ved at det som er fylkeskommunen sitt ansvar,
skal vera fylkeskommunen sitt ansvar.
S p ø r s m å l 7
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:50:05]: «Ved Oslo uni­
versitetssykehus er det nedlagt 17 avgiftningsplasser i
2010, og det er planlagt å legge ned 12 nye plasser i 2011.
Dette er gjort for bl.a. å finansiere 13 plasser i rusakutt­
mottaket, som skulle føre til en økning i det totale tilbudet
til denne gruppen.
Hva er det i pasientgrunnlaget som gjør at statsråden
mener det er forsvarlig å redusere antallet avgiftningsplas­
ser ved Oslo universitetssykehus' opptaksområde?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:50:37]:
Spesialisthelsetjenesten skal vurdere den rusmiddelavhen­
giges helsetilstand og rett til nødvendig helsehjelp på
grunnlag av en henvisning fra lege eller sosialtjeneste.
Dersom pasienten har rett til eller behov for avrusning,
skal dette tilbys innenfor forsvarlig tid. Er tilstanden til
pasienten så alvorlig at det er behov for akutt avrusning
eller avgiftning, skal dette tilbys uten unødig opphold.
Det er de regionale helseforetakenes ansvar å sørge
for tilstrekkelig kapasitet i tilbudet til rusavhengige. Dette
gjelder både øyeblikkelig hjelp, avrusning/avgiftning og
oppfølging. Helse Sør­Øst opplyser at det var 65 døgn­
plasser innen avgiftning/avrusning i Oslo ved inngangen
til 2010. Nå i 2011 er det 40 avgiftningsplasser på Sinsen,
og det er 13 døgnplasser ved Rusakuttmottaket, som ble
etablert i 2010. Samlokaliseringen av rusakuttmottaket og
avgiftningsavdelingene på Sinsen er en betydelig faglig
styrking av akutt­ og avgiftningstilbudet i Oslo.
I 2010 ble det etablert to--tre egne observasjonssenger
for rusmiddelavhengige ved Oslo legevakt. Helse Sør­Øst
opplyser at det i 2010 også ble etablert 16 nye døgnplas­
ser for korttidsbehandling og 16 dagplasser for unge rus­
avhengige. Ingen som har behov for akutt avrusning eller
avgiftning, skal bli avvist.
På et liknende spørsmål fra representanten Høie i for­
rige spørretime svarte jeg at rusavhengige også kan hen­
vende seg direkte til Rusakuttmottaket uten henvisning fra
lege eller sosialtjeneste. Helse Sør­Østs vurdering er der­
for at det samlede tilbudet i Oslo innen rus­ og avhengig­
hetsbehandling er styrket fra 2010.
Jeg oppfatter tilbakemeldingene fra Helse Sør­Øst slik
at de følger utviklingen nøye, med tanke på å sikre nødven­
dig kapasitet på akutt­ og avgiftningstilbudet i Oslo. Ingen
som har behov for avrusning eller akutthjelp, skal -- som
sagt -- bli avvist.
Regjeringen er svært opptatt av å sikre mennesker med
rusproblemer et tilgjengelig, kvalitativt godt og individuelt
tilpasset behandlingstilbud. Jeg vil følge nøye med på ut­
viklingen i Oslo. Samtidig vet vi at det gjenstår mange
utfordringer på rusfeltet. Derfor vil vi komme tilbake til
Stortinget med en stortingsmelding som tar opp spørsmål
om kapasitet og kvalitet i det samlede hjelpetilbudet til
mennesker med rusproblemer.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:53:20]: Jeg takker for
svaret, og har for så vidt hørt mye av dette tidligere -- at
rusfeltet er styrket, at det skal følges nøye med, og at ingen
skal bli avvist. Men da må jo spørsmålet bli om helsemi­
nisteren mener at alle disse bekymringene og all den kri­
tikken som kommer fra ansatte og brukere som ser dette,
og som føler dette på kroppen hver eneste dag, er signaler
det ikke er noe å bry seg om. Eller er det slik at helsemi­
nisteren kunne tenke seg også å snakke med noen andre
enn representantene for Helse Sør­Øst? For de som sitter i
Helse Sør­Øst, er tydeligvis ikke på bølgelengde med dem
som er på gatenivå -- for å si det rått og brutalt.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:54:15]:
Når spørsmålet omfatter omfanget av tilbudet -- i hvert
fall i utgangspunktet -- må jeg nesten svare på det. Jeg
mener at rustilbudet er styrket. Og når jeg sier at jeg føl­
ger med, er det selvfølgelig viktig, for vi vet at det er
mange rusavhengige som trenger behandlingstilbud. Vi
kan bare se på tallene. Da ser vi at det er flere som
23. mars -- Ordinær spørretime
3068 2011

får rett til nødvendig helsehjelp, og det er flere som får
behandling.
Så vet vi at dette er et område hvor det ikke bare er
ett ledd i kjeden som må være på plass; alle ledd i kje­
den må være på plass. Om spesialisthelsetjenesten gjør
sin jobb alene, er kanskje ikke det tilstrekkelig for å hjel­
pe den rusavhengige i hele behandlingsforløpet. Derfor er
jeg opptatt av at vi skal lykkes med dette, og derfor har vi
også gitt veldig klare meldinger til spesialisthelsetjenes­
ten gjennom oppdragsdokumenter og foretaksmøter om at
dette er en gruppe som skal prioriteres.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:55:28]: Jeg synes det
er veldig vanskelig å forstå at færre plasser skal ses på
som en styrking. Nå er det slik at mange får en avrusning/
avgiftning, og så blir de sluppet rett ut på gaten igjen uten
noen oppfølging, hvorpå de må inn igjen til en ny avrus­
ning før behandling. Hvis det er slik å forstå at man i stør­
re grad skal gi behandling rett etter avrusning, slik at man
slipper å avruse seg et par--tre ganger før behandling, kan
vi være enige om at det er en styrking, men slik som situa­
sjonen er per i dag, oppfattes det av brukerne ikke som en
styrking. Det er færre plasser -- det er et faktum.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:56:16]:
Hvis vi bare teller antall senger, er det ikke sikkert at det gir
et riktig bilde av den totale behandlingssituasjonen. Igjen
er det slik at det må vurderes i hvert enkelt helseforetak
hvordan behandlingsapparatet skal innrettes, selvfølgelig
i tråd med de nasjonale føringene som er.
Representanten spurte i sted om jeg var villig til å snak­
ke med andre folk. Jeg gjør selvfølgelig også det. Dette er
et felt som jeg ser på som veldig viktig. Det er en gruppe
som er veldig sårbar, og som i veldig mange år har fått alt­
for dårlig oppfølging i helsevesenet. Derfor er det så vik­
tig at de har den samme rett til helsehjelp som den alle
andre pasienter har. Det er det viktig for meg å få formid­
let, og det er det viktig for meg å understreke også overfor
helseforetakene.
S p ø r s m å l 8
Laila Dåvøy (KrF) [11:57:36]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Røyking er en risikofaktor for mange sykdommer,
bl.a. hjerte­ og karsykdommer. Til tross for dette er ikke
legemidler til røykeavvenning omfattet av dagens refu­
sjonsordning. Andre land har allerede innført ordninger
med gratis eller subsidierte legemidler. Helsedirektoratet
har anbefalt at det bør åpnes for mulighet til refusjon
etter dagens blåreseptordning for legemidler til røykeav­
venning.
Vil statsråden ta initiativ til at slike legemidler blir
refusjonsberettiget?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:58:11]:
Røyking er den viktigste årsaken til tidlig død og tapte
friske leveår i Norge. Å redusere andelen røykere er den
viktigste enkeltinnsatsen vi kan gjøre for å bedre folkehel­
sen. Det er derfor behov for å styrke det røykesluttarbeidet
som gjøres i helsevesenet.
Målet i Nasjonal strategi for det tobakksforebyggende
arbeidet 2006--2010 var å halvere ungdomsrøykingen og
redusere andelen røykere i befolkningen til under 20 pst.
Dette målet har vi nådd, og det viser også at tiltakene våre
har effekt. Det er likevel fortsatt 700 000 nordmenn som
røyker daglig. Jeg har derfor satt i gang arbeid med en ny
nasjonal tobakksstrategi.
I forberedelsene til dette arbeidet inviterte jeg Verdens
helseorganisasjon til å evaluere det tobakksforebyggende
arbeidet i Norge. En viktig tilbakemelding var at røyke­
avvenningsarbeidet er begrenset, at tilbudet er for lite til­
gjengelig, og at kvaliteten varierer. Dette er derfor noe av
det vi ser videre på i arbeidet med en ny tobakksstrategi.
Det gis i dag ikke refusjon for legemidler til røykeslutt
over blåreseptordningen. Legemiddelforskriften § 14­14
fastsetter at legemidler til behandling av nikotinavhengig­
het ikke kan innvilges forhåndsgodkjent refusjon.
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har opp­
summert forskning om effekt og sikkerhet av legemid­
ler til røykeslutt. De konkluderer med at slike legemid­
ler øker sannsynligheten for å være røykfri etter ett år, og
at disse preparatene kan defineres som kostnadseffektive,
sammenlignet med ingen behandling.
Jeg har bedt Helsedirektoratet om å levere forslag til
en nasjonal plan for tobakksavvenning. Tilbud om lege­
midler er bare ett av mange tiltak. Andre viktige til­
tak er veiledning hos fastlegen, hos tannlegen, ved helse­
stasjonen og frisklivssentralene, og røykesluttgrupper og
Røyketelefonen, for å nevne noen eksempler.
Refusjon for legemidler til tobakksavvenning er ikke
nødvendigvis det viktigste tiltaket for å redusere andelen
røykere. Rundt to tredeler av dem som har sluttet å røyke,
har klart det uten å bruke hjelpemidler. Andre trenger både
veiledning, støtte og legemidler for å klare det. I ny to­
bakksstrategi vil vi vurdere hvilke tiltak som er mest ef­
fektive, og hva som kan gjøres for å styrke helsetjenestens
hjelp til røykeavvenning. Vi vil også vurdere endringer i
legemiddelforskriften.
Laila Dåvøy (KrF) [12:00:54]: Jeg takker statsråden
for det positive svaret, at dette nå blir vurdert som ett av
flere tiltak. Jeg er veldig enig med statsråden i at dette
er ett av flere tiltak. Det er også positivt å vite at de til­
takene som regjeringen har satt i gang -- og som vi satte
i gang de siste årene, kanskje flere partier også -- faktisk
virker. Det er ett av de viktigste områdene, tror jeg, vi
kan jobbe med fremover, når det gjelder folkehelse, ikke
minst.
Det er et tankekors at staten betaler utrolig mye som
følge av røyking, men at vi da ikke er villige til å gi refu­
sjon for de midlene som kan bidra til å få folk til å slutte
å røyke.
Jeg ser veldig positivt på svaret og har vel egentlig
ikke så mange oppfølgingsspørsmål, men kanskje ett: Vet
statsråden om det er mange andre land som har erfaringer
med å gi gratis legemidler til røykeavvenning?
23. mars -- Ordinær spørretime 3069
2011

Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:02:02]: Så
vidt jeg vet, er det andre land som gjør det, men jeg kjen­
ner ikke til detaljene om hvordan man har lyktes. Vi har
tross alt gjort et forberedende arbeid her og har dette til
løpende vurdering. Da må vi jo se på om dette er det vi vil
prioritere foran andre tiltak, f.eks. massemediekampanjer,
mye bedre målrettet veiledning. Jeg er helt overbevist om
at det hjelper ikke å gi noen en pakke med legemidler hvis
de ikke er motivert, og hvis de ikke får veiledning ved
siden av. Og så har vi jo disse frisklivssentralene som hjel­
per folk til både røykeslutt og endring i livsstil, som nå er
i 100 kommuner rundt om i landet, som jeg har veldig tro
på som et godt virkemiddel for å få en bedre folkehelse,
og som også kan spille en viktig rolle her.
Dette er egentlig mye mer et spørsmål om hvor vi skal
sette inn pengene, for det er ikke tvil om at hvis vi skal få
disse legemidlene inn, vil det være store kostnader forbun­
det med det, kostnader som kanskje kunne ha vært brukt
bedre på en annen måte.
Laila Dåvøy (KrF) [12:03:10]: Det vil koste en del
midler. Samtidig brukes det nesten 80 mrd. kr årlig i det
norske samfunnet nettopp på å behandle mennesker som
får ganske alvorlige sykdommer knyttet til det at de røyker.
Jeg er også enig med statsråden i at det ikke vil være
nok bare å gi piller eller legemidler. Det er helt nødvendig
at de får veiledning, og at man er helt sikker på at de som
eventuelt kommer inn under denne refusjonsordningen, er
mennesker som er motiverte. I så måte kan man jo ha et
godt regime for hvem som skal få det, slik at man kan
være ganske trygg på at disse faktisk får det, og at de får
oppfølging i tillegg.
Jeg håper inderlig at statsråden tar dette med som ett
av virkemidlene, sammen med andre.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:04:05]:
Som jeg sa, er dette ett av de tiltakene som vi vurderer. Det
er jo også slik med legemidler at de av og til har noen bi­
virkninger. Derfor må vi være veldig trygge når vi anbe­
faler noen å bruke legemidler, men det er, som sagt, gode
erfaringer med det. Men erfaringen er jo at de fleste som
slutter å røyke, faktisk klarer det uten legemidler. Her har
jeg stor tro på både veiledning, motivasjon og selvfølgelig
også helt målrettede tiltak -- som frisklivstilbud o.a.
S p ø r s m å l 9
Bente Thorsen (FrP) [12:05:09]: «En av de viktig­
ste årsakene til det store frafallet i videregående skole er
mangel på læreplass etter endt skolegang. Til tross for at
det i departementet og de underliggende etater er til dels
mange ansatte i stillingskategorier med yrkesfaglig bak­
grunn, tas det i staten inn færre lærlinger enn i privat
sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Helse­ og omsorgs­
departementet med underliggende etater i større grad bi­
drar til å øke antallet lærlingplasser enn tilfellet er i
dag?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:05:48]:
Gode fagarbeidere er en forutsetning for et bærekraftig og
velfungerende samfunns­ og næringsliv. Det er et viktig
mål for regjeringen å sørge for høy kvalitet på opplærin­
gen og at mange nok velger en fagopplæring. Overfor de
regionale helseforetakene har jeg forutsatt at det legges til
rette for å øke antall læreplasser i videregående opplæring
i helseforetakene. Dette er nedfelt i foretaksprotokollen
med krav og rammer for 2011.
I oppdragsdokumentet for 2011 har vi lagt vekt på
at de regionale helseforetakene skal sørge for å etablere
et tilstrekkelig antall læreplasser for helsefagarbeiderut­
danningen og ambulansearbeiderutdanningen. Helsefore­
takene samarbeider med fylkeskommunene, kommune­
ne, offentlige opplæringskontorer og KS om å utvikle
samarbeidstiltak på området.
Ifølge Helsedirektoratet er tilgangen på læreplasser til
helsefagarbeidere samlet sett på et tilfredsstillende nivå.
De fleste læreplassene er i kommunene, og det er fortsatt
behov for flere plasser i spesialisthelsetjenesten. Helsedi­
rektoratet har, på oppdrag fra Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet, satt i gang et prosjekt for å få oversikt over lærlin­
ger i helsefagarbeiderfaget i helseforetakene. Oversikten
skal vise hvor de er, hvor mange de er, og hvilken tilknyt­
ning de har til helseforetaket. Helseforetakenes erfaringer
med å ta inn lærlinger og hvilke planer de har for dette,
vil også bli undersøkt.
«Bli helsefagarbeider» er et nytt rekrutteringsprosjekt
i samarbeid mellom KS, HSH, Spekter og Helsedirek­
toratet. Prosjektet skal også bidra til å øke antall lære­
plasser i kommuner, helseforetak og private virksomheter,
samtidig som det rettes oppmerksomhet mot kvaliteten i
opplæringen.
Statsforvaltningen må ta sin del av ansvaret for å legge
til rette for flere læreplasser. Kunnskapsdepartementet og
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet har
kartlagt mulighetene for å få flere lærlinger inn i virksom­
heter i statsforvaltningen. Kartleggingen viser, med noen
forbehold, at det er et potensial for flere lærlinger.
Vi har gode erfaringer med å ha lærlinger både i mitt
departement og i flere av de underliggende virksomhetene.
Vi skal følge opp utviklingen i styringsdialogen mellom
departementet og etatene.
Bente Thorsen (FrP) [12:08:10]: Jeg må si at jeg føler
at ministeren for så vidt har en god oversikt over situa­
sjonen i sektoren og behovet framover; hun har tydeligvis
tatt grep.
Utdanningsdirektoratet har presentert søkertallet
2011--2012, og det er jo svært gledelig at flere søker
seg til helse­ og sosialfag. Det er disse arbeidsgrup­
pene, personene, som skal ivareta den viktige og sam­
funnsnyttige oppgaven med å pleie og ta vare på våre
eldre og pleietrengende, som også statsråden var inne
på.
Vil ministeren ta, eller har ministeren tatt, høyde for å
tilrettelegge for enda flere lærlingplasser, ettersom behovet
for det har økt? Det er en ganske stor økning i søknadstallet
for dette året.
23. mars -- Ordinær spørretime
3070 2011

Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:09:01]:
Som representanten viser til, har det vært en økning i søk­
nadstallene, og det er veldig gledelig. Dette er en gruppe
fagarbeidere som vi er veldig avhengige av, og som vi vil
være mer og mer avhengige av i årene som kommer. Det
er til alles nytte at vi klarer å få gode helsefagarbeidere,
med høyere utdanning, inn i helsesektoren. Det vil være
en nøkkelfaktor framover.
Når det gjelder å tilrettelegge, gjør vi jo det gjennom
mange tiltak, som jeg også nevnte. Kommunene er en vel­
dig viktig arena, men spesialisthelsetjenesten kan åpen­
bart gjøre mer. Derfor foretar vi en slik gjennomgående
kartlegging av antall lærlinger -- erfaringene med dem, og
hvordan de selv opplever det. Det er viktig for at vi skal
skaffe oss erfaring med hensyn til hvordan vi skal klare å
rekruttere flere.
Bente Thorsen (FrP) [12:10:10]: Jeg får stole på at
det blir flere lærlingplasser, og hvis ikke ministeren selv
sørger for å ivareta behovet, får vi hjelpe til ved å minne
om behovet.
Selv om vi skal glede oss over at det er flere som vel­
ger å utdanne seg innen helse­ og sosialfag, er det ikke
til å komme fra at mange dessverre slutter i yrket. Det
er ulike grunner til dette: Små stillingsbrøker, arbeid som
vikar kanskje i fem--seks år før man får fast ansettelse og
lav lønn i forhold til utdanning og arbeidsinnsats. Dette er
typiske kvinneyrker, og muligens er det nettopp det som
er grunnen til at vi fremdeles har slike arbeidsvilkår.
Spørsmålet er om ministeren vil sørge for å bedre
lønns­ og arbeidsvilkårene for disse typiske kvinneyrkene,
slik at flere blir værende i yrket etter endt utdanning?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:11:09]:
Når det gjelder arbeidsvilkår, er jeg veldig opptatt av at
vi må ivareta de folkene vi har i denne bransjen, innenfor
hele helsesektoren, fordi -- som jeg også sa i stad -- at dette
er en gruppe vi er veldig opptatt av.
Når det gjelder lønnsforhold, er jo det noe som drøf­
tes utenfor denne salen. Dette er en sektor som er preget
av små og ofte lave stillingsbrøker og mye deltid, derfor
er det gledelig at vi i løpet av de siste årene har fått 6 000
flere årsverk bare ved å øke stillingsandelene. Det er vel­
dig positivt, og det er et arbeid som vi vil fortsette med.
Derfor har jeg også stilt krav om at man skal redusere an­
tall deltidsstillinger i spesialisthelsetjenesten med 20 pst.
Det er viktig for å få flere heltidsstillinger. Så dette er noe
som vi har stor oppmerksomhet på, og jeg er helt enig med
representanten i at det er et stort ansvar for oss alle å sørge
for lærlingplasser. Vi kan aldri bli gode nok. Dette skal vi
jobbe aktivt for, for det dreier seg om fremtiden vår.
S p ø r s m å l 1 0
Sonja Irene Sjøli (H) [12:12:32]: «Befolkningen på
250 000 på Romerike står i fare for å miste sitt røntgen­
tilbud som et resultat av at Helse Sør­Øst, ifølge tingret­
ten og lagmannsretten, har forsømt sin plikt til å sørge
for likebehandling ved å la tilbyderne konkurrere på like
vilkår.
Vil statsråden sørge for at Helse Sør­Øst utlyser en ny
anbudskonkurranse snarest og dermed sikrer et godt og
forsvarlig røntgentilbud til befolkningen, slik at de ikke
risikerer å stå i kø ved Ahus eller må reise til andre byer
for å få et tilbud om røntgenundersøkelser?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:13:07]:
De regionale helseforetakene skal sørge for spesialisthel­
setjenester til innbyggerne i sin region. Det skjer gjennom
aktiviteten i deres egne helseforetak, men også gjennom
kjøp av helsetjenester fra private. Kjøp av helsetjenes­
ter må skje innenfor regelverket for offentlige anskaffel­
ser. De regionale helseforetakene er egne rettssubjekter,
og står dermed rettslig ansvarlig for de vurderinger og
disposisjoner de gjør i denne sammenheng.
Jeg har fått opplyst fra Helse Sør­Øst at de har tatt kjen­
nelsen i Eidsivating lagmannsrett til etterretning. De har
besluttet ikke å anke videre. Som en konsekvens av dette,
arbeider nå Helse Sør­Øst for å få på plass nye langsikti­
ge avtaler om kjøp av radiologitjenester. Frem til slike av­
taler er på plass, vil befolkningen sikres et forsvarlig og
godt radiologitilbud gjennom midlertidige avtaler.
Helse Sør­Øst er altså allerede i gang med tiltak for å
sikre kontinuitet i radiologitilbudet til befolkningen i sin
region, både gjennom midlertidige løsninger og gjennom
forberedelse av langsiktige løsninger.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:14:21]: Jeg takker for svaret.
Det var for så vidt beroligende, i og med at Helse Sør­
Øst nå har gått inn og vil sikre befolkningen et røntgen­
tilbud, og at de nå jobber med å få på plass nye langsikti­
ge avtaler. Men som jeg har sagt tidligere også, er det det
samme for Høyre hvem det er som får dette anbudet. Det
viktige for oss er at et røntgentilbud kommer på plass, og
at det er nær der befolkningen bor.
Betyr dette at det vil bli et røntgentilbud på Romerike,
eller hva ligger det i nye langsiktige avtaler? Er det med
Curator, som nå har hatt en avtale, eller er det nye som
skal inn på banen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:15:27]:
Slik jeg oppfatter det, skal man ut på en ny anbudsrunde.
Jeg må si at jeg forventer jo at man har lært av den runden
som har vært, og jeg vil igjen understreke at det er Helse
Sør­Østs ansvar å gi et tilstrekkelig, godt og forsvarlig
radiologitilbud til befolkningen i hele regionen.
Jeg vil også samtidig si -- siden det har vært stor opp­
merksomhet om nettopp dette tilbudet og en del andre
saker i forbindelse med innkjøpsprosessene -- at vi har,
som kjent for Stortinget, bedt om at dette blir evaluert. Det
synes jeg også er nødvendig, for det er faktisk ganske vik­
tig at det er tillit til de prosessene som skjer og de valgene
som blir gjort.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:16:27]: Det var en veldig
god og bra avklaring for meg hvis det å inngå nye, lang­
siktige avtaler innebærer at dette nå skal ut på en ny an­
23. mars -- Ordinær spørretime 3071
2011

budsrunde, at selskaper kan konkurrere på like vilkår, og
at det legges til grunn at det skal være nærhet til tilbudet
for befolkningen. Det er det aller, aller viktigste.
Slik som saken har rullert gjennom hele høsten og vin­
teren, er det svært uheldig. Jeg skjønner at Helse Sør­Øst
nå ser at de har gjort en feil, at de nå er klare for å rette
den opp, og at de vil inngå avtaler midlertidig til det har
vært en anbudskonkurranse. Kan statsråden bekrefte det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:17:28]: Så
vidt jeg er kjent med, er det i form av forlengelse av tidli­
gere avtaler. Dette kan jeg selvfølgelig sjekke i detalj for
hele området, men det er det jeg er kjent med så langt.
S p ø r s m å l 1 1
Fra representanten Oskar J. Grimstad til miljø­ og
utviklingsministeren:
«En av de viktigste årsakene til det store frafallet i
videregående skole er mangelen på læreplass etter endt
skolegang. Til tross for at det i departementene og de
underliggende etater er til dels mange ansatte i stillings­
kategorier med yrkesfaglig bakgrunn, tas det i staten inn
færre lærlinger enn i privat sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Miljøverndeparte­
mentet med underliggende etater i større grad bidrar til å
øke antall lærlinger enn tilfellet er i dag?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt.
S p ø r s m å l 1 2
Fra representanten Morten Ørsal Johansen til justismi­
nisteren:
«En av de viktigste årsakene til det store frafallet i
videregående skole er mangel på læreplass etter endt
skolegang. Til tross for at det i departementene og de
underliggende etater er til dels mange ansatte i stillings­
kategorier med yrkesfaglig bakgrunn, tas det i staten inn
færre lærlinger enn i privat sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Justisdepartemen­
tet med underliggende etater i større grad bidrar til å øke
antallet lærlingplasser enn tilfellet er i dag?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Henning Warloe til forsknings­ og
høyere utdanningsministeren:
«COSMOS er et infrastrukturprosjekt der målsettin­
gen er å utplassere havobservatorier utenfor Vesterålen og
Svalbard. Bak prosjektet står bl.a. universitetene i Tromsø,
Bergen og Oslo samt SINTEF og Havforskningsinstitut­
tet. COSMOS blir et stort, høyteknologisk og vitenskape­
lig prosjekt som vil befeste Norges posisjon som ledende
land innen havforskning og havbunnsekspertise. Søknad
om midler er til behandling i Forskningsrådet.
Vil statsråden medvirke til at prosjektet COSMOS kan
realiseres?»
S p ø r s m å l 1 4
Fra representanten Jon Georg Dale til forsknings­ og
høyere utdanningsministeren:
«En av de viktigste årsakene til det store frafallet i
videregående skole er mangel på læreplass etter endt
skolegang. Til tross for at det i departementene og de
underliggende etater er til dels mange ansatte i stillings­
kategorier med yrkesfaglig bakgrunn, tas det i staten inn
færre lærlinger enn i privat sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Kunnskapsdeparte­
mentet med underliggende etater i større grad bidrar til å
øke antall lærlingplasser enn det som er tilfellet i dag?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt.
S p ø r s m å l 1 5
Torgeir Trældal (FrP) [12:17:59]: Jeg vil først få lov
til å ønske statsråd Brekk velkommen tilbake i fullt driv
igjen. Vi har jo savnet de gode debattene vi har hatt i denne
salen, så det er godt at vi kan få fortsette med det:
«Lenvikhalvøya er ikke en del av reinbeitedistriktets
områder. I dag er det to til tre hundre rein som opphol­
der seg ulovlig på halvøya. Dette kan skape problemer for
kommunens drikkevann.
Vil statsråden sørge for at de tamreinene som oppholder
seg ulovlig på Lenvikhalvøya, snarest blir fjernet?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:18:31]: Først vil
takke for hyggelig hilsen fra representanten Trældal. Jeg
er fullt ut i stand til å stille opp her, og jeg gleder meg til
å delta i de debattene som skjer i Stortinget.
Det er riktig som representanten Trældal sier, at Len­
vikhalvøya befinner seg utenfor distriktsgrensen til rein­
beitedistriktet i området, og at det dermed ikke er anled­
ning til å benytte halvøya til reinbeite. Vi har også fått
bekreftet fra Reindriftsforvaltningen i Troms at det like­
vel nå befinner seg rein der. Reinen har trukket dit på
grunn av særdeles vanskelige beiteforhold denne vinteren
i distriktet.
Departementet har fått opplyst at reindriftsagronomen
har vært på befaring i området, og at saken er behandlet
av områdestyret i Troms. Områdestyret har gitt reinbeite­
distriktet et pålegg om å drive ut all rein fra Lenvikhalvøya
så snart dyrevelferden tillater det.
Jeg forventer nå at områdestyret i Troms følger opp
saken videre og setter inn de nødvendige tiltak for å få
en slutt på reinbeitingen på Lenvikhalvøya. Gjennom den
nye reindriftsloven er styringsorganene gitt mer effektive
verktøy til å ta tak i slike situasjoner, og for å iverksette
mulige sanksjoner. Jeg forventer at disse verktøyene blir
23. mars -- Ordinær spørretime
3072 2011

tatt i bruk, og vil følge områdestyrets behandling av denne
saken nøye.
Når det gjelder forholdet til drikkevann, så er det vann­
verkseier, i dette tilfellet kommunen, som er ansvarlig for å
sikre befolkningen trygg vannforsyning. Jeg er kjent med
at kommunen har drøftet situasjonen med Mattilsynet.
Vurderingen har så langt ikke skapt grunnlag for særskilte
tiltak fra kommunen eller Mattilsynets side.
Torgeir Trældal (FrP) [12:20:08]: Som statsråden
sier, har reindriftsagronomen vært inne her. Etter de opp­
lysningene jeg sitter på, har reindriftsagronomen opplyst
at reinen skulle være borte innen 20. januar. Det ble den
ikke. Området ble invadert før jul. Det som har skjedd,
er at bøndene har måttet gå ut og politianmelde saken.
Det gjorde de den 8. februar, og saken er fortsatt under
etterforskning av politiet. Så her skjer det ingenting.
Ser ikke statsråden at man nå må gå inn med tyngre til­
tak i forvaltningen, når forvaltningen sitter og gjør vedtak
og reinen likevel ikke drives ut? Forvaltningen har sagt at
hvis reinen ikke var ute innen 20. januar, skulle man drive
reinen ut, men nå er det snart 1. april. Det har altså gått
fire måneder, og det er fortsatt ikke gjort noe. Når skal
statsråden sette regler som gjelder iverksettelse, og at det
får konsekvenser for forvaltningen når de ikke gjør det de
selv vedtar?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:21:14]: Som jeg un­
derstreket i mitt første svar, har Reindriftsforvaltningen
og områdestyret adekvate virkemidler som kan iverksettes
og tas i bruk. Som jeg også understreket, skal disse virke­
midlene tas i bruk. Dersom pålegg om utdrivelse av rein
fra Lenvikhalvøya ikke etterkommes av reinbeitedistriktet,
og områdestyret mot formodning ikke treffer nødvendige
vedtak om sanksjoner og tvangstiltak, er det selvsagt slik at
Reindriftsstyret/Reindriftsadministrasjonen må følge opp
og gjøre dette. Det er en sak som jeg følger opp overfor
disse institusjonene.
Torgeir Trældal (FrP) [12:21:55]: Jeg er glad for det
siste statsråden sa, og jeg skal følge med på om statsråden
følger det opp. Det kan jeg love.
Så til det neste spørsmålet. Man henviser i svaret til at
kommunen har vært i kontakt med Mattilsynet. Mattilsy­
net sier at det ikke er noe akutt, og at man kan vente og se
på reinens tilstand før man driver dem ut. Dette finner jeg
litt bemerkelsesverdig. Her har vi de største drikkevanns­
kildene, som 10 000 mennesker er koblet til. Mattilsynet
har ansvaret for det. Reinkadaver i dette området -- i dette
nedslagsfeltet -- kan skade drikkevannet til 10 000 inn­
byggere, noe som man også har EØS­ og EU­regler for,
samtidig som Mattilsynet i neste omgang ikke vil påleg­
ge noen å fjerne rein fort på grunn av dyrehelsen. Mitt
spørsmål til Brekk blir da: Ser ikke Brekk det samme som
jeg, at Mattilsynet her møter seg selv i døra og har en
dobbeltfunksjon ved at de på en måte skal serve to parter?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:22:59]: For det første
har jeg lyst til bare å understreke på nytt igjen at det er
vannverkseier, i dette tilfellet kommunen, som har plikt til
å sørge for nødvendig beskyttelse av vannkilder og ade­
kvate tiltak for å sikre forsyning med tilstrekkelig og hel­
semessig trygt vann. Ifølge drikkevannsforskriften er det
forbudt å forurense vannforsyningen. Det er da helse­ og
omsorgsministeren som er ansvarlig for drikkevannsreg­
elverket. Mattilsynet kan innenfor de rammene de har fått
av Helse­ og omsorgsdepartementet, gi pålegg med hjem­
mel i drikkevannsforskriften. Dersom Mattilsynet kom­
mer til at denne situasjonen utvikler seg slik at det er fare
for drikkevannsforsyningen på Lenvikhalvøya, regner jeg
selvsagt med at tiltak blir iverksatt.
La meg bare understreke at Mattilsynet har ansvaret for
ulike forvaltningsområder for ulike departementer, og mitt
inntrykk er at Mattilsynet balanserer de hensynene på en
meget god måte. Vi må da forutsette at de følger de lover
og regler og de forskrifter som ligger i bunnen for deres
arbeid.
S p ø r s m å l 1 6
Per Roar Bredvold (FrP) [12:24:13]: Jeg ønsker å
stille statsråden følgende spørsmål:
«Jeg registrerer at lederen i Småbrukarlaget mener at
likestilling og likeverd må inn i den kommende stortings­
meldingen om landbruks­ og matpolitikken.
Er statsråden enig med Fremskrittspartiet i at det er vik­
tigere og større utfordringer innenfor norsk landbruk enn
kjønnsbalansen?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:24:42]: Norsk land­
bruk står overfor en rekke utfordringer, ikke minst knyttet
til lav lønnsomhet og lav inntjening. Mitt utgangspunkt er
at landbruket ikke har råd til å la være å bruke den ressur­
sen kvinner og jenter utgjør innenfor tradisjonelt landbruk,
innenfor nye, bygdebaserte næringer og for utvikling av
det sosiale livet på bygda. En forutsetning for å lykkes
er gode rammevilkår, som gjør at de som er gårdbrukere i
dag, og de unge som kommer etter, finner det interessant
å drive og overta gårdsbruk. Dette har etter min mening
ingenting med en kjønnsdebatt å gjøre.
Vi trenger landbruksproduksjon i hele landet for å sikre
nok og trygg mat til en stadig voksende befolkning. For å
få til dette må vi ta hele landet i bruk, og vi er da helt av­
hengig av at både kvinner og menn finner det interessant å
bo på landet og livnære seg av landbruk og det landbruks­
eiendommen kan gi, enten alene eller i kombinasjon med
annet arbeid.
At sittende regjering tar disse utfordringene på alvor,
har kommet tydelig til uttrykk gjennom de jordbruksav­
talene som har blitt inngått mellom jordbruksorganisasjo­
nene og den rød­grønne regjeringen.
Jeg er opptatt av at regjeringen, gjennom den meldin­
gen som vi om kort tid skal fremme for Stortinget om
framtidens mat­ og landbrukspolitikk, legger rammevil­
kår som bygger framtidstro, for en robust landbruksnæ­
ring -- og da for begge kjønn.
Jeg finner det riktig å sitere et gammelt og godt slagord:
23. mars -- Ordinær spørretime 3073
2011

«Uten jenter stopper Bygde­Norge!»
Til representantens spørsmål må jeg også få bemerke
at jeg synes for så vidt det er viktigere ting å gjøre enn
å konstruere unødvendige motsetningsforhold av denne
typen.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:26:18]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Andelen kvinner som deltar aktivt i landbruket, og
som er eiere av en landbrukseiendom, har økt de siste 30
årene. I 1980 var andelen damer som deltok aktivt øko­
nomisk i landbruket, 30,3 pst. I 2010, for ett år siden,
var andelen økt med nesten 10 prosentpoeng, da var det
39,8, altså 40 pst. Det er da jeg ikke skjønner at det er et
problem -- at dette er noe som er viktig å ha med seg inn
i forhandlingene om den stortingsmeldingen.
Det må være andre, viktigere ting som lederen i Små­
brukarlaget, som statsråden også kjenner godt, heller burde
se på. For det er klart: Det er ganske mange ting i land­
bruket som har gått nedover. Vi har fått en masse tomme
gårdsbruk. Vi har fått en masse gårdsbruk som ikke dri­
ves i det hele tatt. Vi har fått mindre dyrket areal. Vi har
fått en dårligere økonomi. Vi har fått færre bønder, og vi
har fått færre aktive bønder. Dette må da være viktigere?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:29]: Landbruks­
og matdepartementet har i en strategi for likestilling i land­
brukssektoren fra 2007 satt et mål om 40 pst. kvinnelig re­
presentasjon når det gjelder eierandel, næringsutøvelse og
deltakelse i styrende organer i landbrukssektoren. Hand­
lingsplan for mer entreprenørskap blant kvinner fra 2008
er en fellessatsing fra sju departementer, herunder Land­
bruks­ og matdepartementet. Målet er at vesentlig flere
kvinner skal bli entreprenører, og at andelen kvinner skal
være 40 pst. innen 2013. Kvinner eier i dag 25 pst. av
alle landbrukseiendommer -- det er mulig at tallene er litt
ulike, men i alle fall etter det jeg har fått opplyst, er tallet
25 pst. -- og andelen aktive kvinnelig gårdbrukere i 2009
er på 14,3 pst.
Kvinner driver og eier ofte de minste gårdsbrukene.
Men samtidig vet jeg at flere av samvirkeorganisasjonene
har nådd målet om minst 40 pst. representasjon av hvert
kjønn i sine styrer.
Når det gjelder de økonomiske virkemidlene som Inno­
vasjon Norge forvalter, har det vært en positiv utvikling
i andelen etablerertilskudd og BU­midler til kvinner de
siste årene. I 2009 var andelen på 42 pst. for BU­midlene
og 76 pst. for etablererstipendene. Så det har skjedd mye
positivt.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:28:41]: Papiret jeg viser
til, kommer fra Landbruks­ og matdepartementet, og der
står det at 39,8 pst. damer var økonomisk aktive i land­
bruket i 2010, kontra 30,3 pst. i 1980. Det er klart at
det er ingenting som tilsier at ikke kvinner skal lykkes i
landbruket.
Vi har fått vekk at gutter gikk foran jenter når det gjel­
der odel. Det kreves like mye for å komme inn på skoler.
Man får like mye lån. Man får jobbe likt. Det er ingenting
som tilsier at kvinner ikke på lik linje med menn kan lyk­
kes i landbruket. Derfor mener jeg at det må da være andre
ting som må være viktigere for en leder i Småbrukarlaget
enn å drive med dette.
For det eneste som for så vidt er økt innenfor landbru­
ket de siste årene da vi har hatt rød­grønn regjering, er
antallet tomme gårdsbruk. Det er nesten det eneste som
er økt. Det er negativt at vi har såpass mange gårdsbruk
hvor lysene er slukket hele døgnet hele året. Det må vi se
på -- hvorfor det skjer.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:29:44]: Da blir sva­
ret at vi må satse mer på alternative næringer, tilleggs­
næringer, næringsutvikling og verdiskapning. For at land­
bruket skal utnytte det mulighetsrommet, må vi etter min
mening arbeide målrettet for å rekruttere flere kvinner til
næringen.
Kvinner skaper liv. De organiserer fritidstilbud og sprer
trivsel i sine lokalsamfunn. Deres engasjement og arbeid
er et kjempeviktig bidrag til levende bygder. Kvinner er
mangfoldige, løsningsorienterte og gode på å skape nett­
verk, og det er verdifulle egenskaper når man skal skape
ny næringsvirksomhet med basis i gården og dens ressur­
ser. Og meg bekjent er det slik at når vi vurderer hvor
vellykket de ulike entreprenører er, ligger kvinner gene­
relt sett foran menn når det gjelder å få til de prosjek­
tene de jobber med. Så vi har absolutt behov for flere
kvinner, som gjør en stor jobb, og i den sammenheng
synes jeg det er logisk at organisasjonene jobber med de
problemstillingene.
S p ø r s m å l 1 7
Vigdis Giltun (FrP) [12:31:03]: «Saksbehandlingsti­
den for attest E­301 økte fra 14 til 20 uker fra uke 47 i
2010 til uke 9 i 2011. I uke 11 meldte Nav at ventetiden
var økt til 28 uker. EØS­borgere som har opparbeidet rett
til dagpenger, går nå i 6,5 måneder uten inntekt. Situa­
sjonen er fullstendig ute av kontroll, og statsrådens tidli­
gere forsikringer om igangsetting av tiltak for å redusere
ventetiden og at saken skulle følges nøye, har i stedet ført
til det motsatte.
Vil statsråden nå sørge for at Nav raskt reduserer
ventetiden til normalnivå -- tre uker?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:31:44]: Ar­
beids­ og velferdsetaten arbeider målrettet for å redusere
saksbehandlingstiden. Saksbehandlingstiden økte kraftig
som følge av den internasjonale nedgangskonjunkturen.
Den førte til at Arbeids­ og velferdsetaten mottok svært
mange søknader om dagpenger fra borgere i andre EØS­
land knyttet til dagpenger under permittering og attest
E­301. Som en illustrasjon ble kravene om dagpenger
under permittering mer enn tredoblet, fra 731 til 3 283
saker, fra 2008 til 2009. Antallet saker har holdt seg høyt
også i 2010 og inn i 2011.
For å redusere saksbehandlingstiden ble bl.a. beman­
ningen ved Nav EØS Dagpenger i fjor høst økt til 22 an­
23. mars -- Ordinær spørretime
3074 2011

satte, en økning på 7,5 ansatte, om lag 50 pst. I tillegg
ble organiseringen gjennomgått med henblikk på mer ef­
fektiv drift. Dette har gitt resultater. Saksbehandlingstiden
for dagpenger under permittering for utenlandsk arbeids­
kraft er blitt redusert fra om lag 20 uker i fjor sommer til
fem--seks uker. Det forventes at saksbehandlingstiden vil
komme ned på et normalnivå på om lag tre uker i løpet av
våren.
Saksbehandlingstiden for utstedelse av E­301­attest er
derimot fortsatt svært lang og betydelig over normalnivået
på om lag tre uker. Det er satt i gang tiltak for å få ned
saksbehandlingstiden også på utstedelse av E­301­attes­
ter. Saksbehandlingen varierer en del fra uke til uke som
følge av variasjoner i bl.a. saksinngangen. Etaten melder
også om at det er mangler ved svært mange av sakene når
det fremmes krav om dagpenger og attest E­301, noe som
også bidrar til å forlenge saksbehandlingstiden. Etaten har
derfor gått gjennom interne rutiner og saksgang i etaten.
Det er bl.a. lagt vekt på å gi bedre informasjon og veiled­
ning til Nav­kontorene, slik at Nav­kontorene kan gi best
mulig informasjon og veiledning for å bidra til at søknader
er komplette når de mottas.
Det er ikke holdbart at saksbehandlingstiden er så lang,
og det er derfor et mål å redusere saksbehandlingstiden
betraktelig i løpet av året. Jeg kommer fortsatt til å følge
utviklingen på dette området nøye fremover.
Vigdis Giltun (FrP) [12:33:52]: Jeg synes statsråden
har en veldig passiv tilnærming til dette store problemet.
Nav skaper sosialklienter, og dette fører til at de som er le­
dige, og som faktisk har rett til dagpenger, ikke har noe å
leve av. De klarer ikke å betjene gjelden sin, og de får hel­
ler ikke dekket utgifter på sosialkontoret. Statsråden har
jo tidligere svart meg at de bare kan gå dit for å få penger.
Dette er helt uholdbart, og det strider også mot de nordis­
ke overenskomstene om at vi skal ha fri flyt av arbeids­
kraft, og at vi også skal ivareta deres sosiale rettigheter.
Dette er diskriminering av utenlandsk arbeidskraft -- de
som har henvendt seg til meg, er svenske. Det er mange
som går ledig, og det er store problemer. Dette er tredje
gangen jeg tar det opp, og det er helt uholdbart. Dette er
et stort grensehinder som kan fjernes med et pennestrøk,
eller rett og slett ved å tilføre nok ressurser. Det vil alltid
være slik at de ikke har fullstendige papirer i orden. Vi har
her i landet en stor andel utenlandsk arbeidskraft, som vi
må vi ivareta på lik linje. Vil statsråden nå sørge for at det
skjer raskt?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:34:56]: For det
første har vi altså fått ned saksbehandlingstiden til mel­
lom fem og seks uker, og vi er på vei mot tre uker når det
gjelder dagpenger til utenlandske statsborgere. Det har vi
prioritert veldig høyt. I det store og hele er vi på vei mot
det målet som er satt.
Så har vi fått en økning knyttet til attest E­301, som
altså gjelder utlendinger -- i dette tilfellet svensker -- som
skal få dagpenger fra den staten de kommer fra. Svenske­
ne stiller ganske strenge krav for å godta disse attestene.
De skal ha opplysninger om arbeidsforhold 15 år tilbake,
så det er mye arbeid når det gjelder den jobben, og det er
mange feil knyttet til det materialet som kommer til Nav
Dagpenger. Det vi nå har satt i gang, er nettopp å sørge
for at de er best mulig, slik at det ikke blir så mye fram
og tilbake for å rette opp feil. Vi har også økt bemannin­
gen ved dette kontoret, nettopp for at man kan minske den
økningen som har vært.
Vigdis Giltun (FrP) [12:36:06]: Spørsmålet mitt har
hele tiden vært rettet mot utenlandske pendlere som fak­
tisk har sitt bosted i Sverige. Det er også de som må få
dagpenger når de kommer hjem -- dette gjelder altså for
E­301 -- og det er det statsråden har lovt å ordne opp i
lenge. Det har ikke skjedd noen ting.
Nå er ikke den avdelingen på Kongsvinger permanent
styrket. Komiteen var der på tirsdag, og det var slik at
noen var midlertidig overflyttet fra en annen avdeling, som
igjen da mistet ressurser. Så den avdelingen på Nav Ut­
land må styrkes betydelig. Nå vil vi antakeligvis få enda
flere som sier opp som følge av Adecco og bemannings­
selskapene. Nav Utland må tåle svingninger. De må ivare­
ta disse borgerne på lik linje med norske. De svenske ar­
beidsledige er faktisk forpliktet til å ta jobb i Norge. Det
er et felles arbeidsmarked, og det er helt uholdbart å gå
over et halvt år uten inntekt på grunn av at Nav ikke har
nok ressurser.
Jeg er skuffet over at statsråden ikke vil gå mer aktivt
inn og sørge for å sette inn nok ressurser øyeblikkelig,
og ikke bare forholde seg til at hun skal se det an utover
året.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:37:11]: Jeg har
ikke sagt at jeg skal se det an utover året. Jeg har nett­
opp vist til de tiltakene som er iverksatt. Representanten
Giltun har faktisk stilt spørsmål tidligere både knyttet til
dagpenger og knyttet til E­301. Jeg har nå vist til at når
det gjelder dagpenger, har vi altså prioritert det og fått ned
saksbehandlingstiden på det.
Så er jeg helt enig i at saksbehandlingstiden på E­301
er for lang. Derfor er det det vi nå går løs på. Det man
har gjort, er å få en økning i bemanningen der. Hva repre­
sentanten viser til når hun sier at det ikke har vært noen
økning, får stå for representantens egen kjennskap. Poen­
get er at man har fått en økning på rundt 50 pst. i den be­
manningen, men alle sitter ikke på det kontoret. Man har
også folk som sitter i Oslo og jobber med dette. Sånn må
Nav fungere. Det er ikke slik at Nav flytter personer til
de ulike kontorene hver gang man øker bemanningen og
ressursinnsatsen.
Jeg må sørge for at vi til enhver tid bruker ressursene
i Nav på den absolutt beste måten. Nav har på dette om­
rådet fått en stor økning i ressursene de siste to årene. Det
topper seg i perioder. Nav har prioritert dagpengene. Nå
er det E­301 vi skal se nærmere på.
23. mars -- Ordinær spørretime 3075
2011

S p ø r s m å l 1 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ha­
rald T. Nesvik til fiskeri­ og kystministeren, vil bli be­
svart av arbeidsministeren fordi fiskeri­ og kystministeren
er bortreist.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:38:36]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til fiskeriministerens vara:
«Ifølge oppslag i Sunnmørsposten av 15. mars selger
nå eierne av Bringsvor Laks selskapet sitt til SalMar og
begrunner dette med at de som småoppdrettere ikke len­
ger makter å følge opp alle de pålegg og byråkratiske inn­
retninger som en stadig blir utsatt for. Dette gjelder alt fra
samordna luseoppfølginger, forskriftsendringer etc. Det
som nå fikk begeret til å flyte over, er Gullestad­utvalgets
innstilling.
Hva vil statsråden konkret foreta seg slik at også de
mindre oppdretterne har livets rett?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:39:15]: Når
det gjelder Arealutvalgets innstilling, er denne på høring.
Det er derfor ikke aktuelt å kommentere enkeltelementer
i utvalgets forslag før vi har vurdert høringsuttalelsene.
Regjeringen er opptatt av å forenkle hverdagen for små
og mellomstore bedrifter. Jeg kan som eksempel nevne
fritaket for revisjonsplikten for små aksjeselskap.
Så kan jeg slå fast at små havbruksbedrifter har li­
vets rett. Faktisk er noen av de mest lønnsomme bedrifte­
ne innenfor havbrukssektoren små selskap. Fiskeridirek­
toratets «Økonomiske analyser akvakultur 2009» viser at
små selskap har bedre totalrentabilitet og nesten like god
driftsmargin som store selskap. De mindre selskapenes
konkurranseevne synes med andre ord å være meget god.
Fra forvaltningens side er det et mål at byrdene som
pålegges næringen, ikke skal være større enn nødvendig.
Nettopp derfor fullførte Fiskeridirektoratet og Mattilsy­
net høsten 2009 en gjennomgang av havbruksregelverket
med sikte på opprydding av dagens regelverk. Dette ar­
beidet resulterte i en rekke forskriftsendringer på slutten
av 2009. Fiskeri­ og kystdepartementet har også et for­
enklingsprosjekt gående. Prosjektet har gjennomført flere
møter med næringsaktører, både små og store, med det
formål å avdekke unødige rapporteringsplikter eller andre
byrder for næringen. Arbeidet følges fortløpende opp i
departementet.
Det finnes også regelverk som er ment å bidra til en
lettere hverdag spesielt for mindre selskap. For eksempel
er det i havbruksregelverket åpnet for samdrift og samlo­
kalisering, dette for å gi små selskap mulighet til å samar­
beide om driften i større grad enn ellers, slik at også disse
kan høste stordriftsfordeler.
Noen byrder vil det imidlertid alltid være nødvendig
at alle oppdretterne underlegges, eksempelvis miljøkrav.
Jeg kan ikke se at størrelsen på et selskap skulle være et
avgjørende kriterium for om de må ta del i kampen mot
lakselus, for å nevne et aktuelt tema. Norsk havbruks­
næring skal være miljømessig bærekraftig, og det inne­
bærer at forvaltningen må ha regelverk og tilsyn og iverk­
sette tiltak dersom krav og regler ikke overholdes eller
miljømål ikke nås. Slike rammevilkår må være like for
alle.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:30]: Det er jo litt trist
at statsråden ikke svarer på spørsmålet. Spørsmålet mitt er
ikke hva man har gjort tidligere, og hvordan verden ser ut
der ute, men hva statsråden nå vil foreta seg framover. Det
blir litt meningsløst når statsråden bl.a. i innledningen av
sitt svar viser til revisjonsplikten for selskap som har en
omsetning på under 5 mill. kr. Det er ikke det vi snakker
om når det gjelder oppdrettsselskap og de investeringene
de foretar i så henseende. Det er nok andre typer regelverk
som slår inn der.
Jeg har et spørsmål til statsråden, for statsråden vil jo
ikke svare når det gjelder innstillingen fra Arealutvalget,
altså Gullestad­utvalget. En av hovedproblemstillingene
for disse oppdretterne fremover er jo nettopp det som har
med areal å gjøre, soneinndeling f.eks. Spørsmålet mitt
er: Hva vil statsråden foreta seg knyttet til soneinndeling?
Vil man la sonene i hele Hardangerfjorden bli én sone,
slik at disse småoppdretterne bl.a. må ha settefisken også
utenfor denne sonen, som vil skape store problemer? Vil
statsråden ta initiativ til at det blir foretatt en konsekvens­
utredning i så henseende før man iverksetter bl.a. disse
tiltakene?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:42:43]: Når det
stilles så konkrete spørsmål knyttet til dette saksfeltet, må
jeg rett og slett si at dette må jeg ta med meg til fiskeri­
ministeren, for det er jeg ikke forberedt på å kunne svare
på.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:42:59]: Jeg forventer jo
at statsråden i hvert fall er delvis informert om fagfeltet
når hun skal svare på spørsmål i Stortinget fordi fiskeri­
ministeren er på reise i Finnmark og ikke har anledning
til å være her. Da vil jeg følge opp spørsmålet lite grann
i et litt videre perspektiv og ikke fullt så konkret.
Mener statsråden det er viktig at det -- før man går til
grundige endringer knyttet til bl.a. areal, plassering, sone­
lokalisering etc. -- blir foretatt en konsekvensutredning før
man pålegger disse tingene? Videre: Kan statsråden også
si seg enig i at hvis man setter lusetallene så lavt at man
stadig må avluse anlegg, kan man komme i en situasjon
der man kan få resistens mot lusebehandling? Vil statsrå­
den sørge for at man får en bedre samordning der i hvert
fall?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:44:03]: Jeg må
vise til det svaret jeg har gitt når det gjelder det mer gene­
relle, som arealplanlegging og høringen som er ute. Når
det gjelder miljøkrav og lusekrav, må jeg vise til at det
gjelder generelle miljøkrav for både små og store anlegg,
litt uavhengig av hverandre; miljøkravene må gjelde. Men
for øvrig må jeg bare si, og jeg forstår at det ikke er et
tilfredsstillende svar for representanten, at jeg må ta dette
tilbake til fiskeriministeren, og så får fiskeriministeren på
en egnet måte gi svar til representanten.
23. mars -- Ordinær spørretime
3076 2011

S p ø r s m å l 1 9
Fra representanten Torgeir Trældal til fiskeri­ og kyst­
ministeren:
«En av de viktigste årsakene til det store frafallet i
videregående skole er mangel på læreplasser etter endt
skolegang. Til tross for at det i departementet og de under­
liggende etater er til dels mange ansatte i stillingskatego­
rier med yrkesfaglig bakgrunn, tas det i staten inn færre
lærlinger enn i privat sektor.
Hva vil statsråden foreta seg for at Fiskeri­ og kystde­
partementet med underliggende etater i større grad bidrar
til å øke antallet lærlingplasser enn tilfellet er i dag?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt fordi statsrå­
den er bortreist.
S p ø r s m å l 2 0
Fra representanten Siri A. Meling til olje­ og energimi­
nisteren:
«Det er stilt store forventninger til at det vil skje
endringer i overgangsordningen for grønne sertifikater i
forbindelse med høringsrunden som nylig ble avsluttet.
Vil statsråden sørge for at de om lag 150 småkraft­
verkene som falt utenfor med regjeringens opprinnelige
forslag, nå blir med i overgangsordningen, slik de fleste
høringsuttalelsene peker på?»
Presidenten: Dette spørsmålet utgår, da presidenten
ikke kan registrere at representanten er i salen.
S p ø r s m å l 2 1
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:45:06]: Aller først
vil jeg gratulere Ola Borten Moe med statsrådspost -- jeg
ser fram til et spennende samarbeid.
«På tiltredelsesdagen 4. mars kom olje­ og energimi­
nister Ola Borten Moe med følgende programerklæring
til Aftenposten: «Det skal være lik forsyningssikkerhet og
lik pris på strøm i hele landet, og samme mulighet for
næringsutvikling. Der er vi ikke i dag, og det kommer
til å kreve store investeringer i nett og overføringskapasi­
tet.» Statsråden uttalte også at kraftkrisen i Midt­Norge er
overmoden for en løsning.
Hvilke konkrete tiltak vil statsråden nå iverksette for å
følge opp, og hva er tidsperspektivet?»
Statsråd Ola Borten Moe [12:45:57]: Aller først vil
jeg replisere og si takk for gratulasjonen. Jeg vil signalise­
re at også jeg ser fram til et godt samarbeid med Kristelig
Folkeparti og Line Henriette Hjemdal.
Så til programerklæringen, som jeg mener er en god
programerklæring. Det er viktig med rimelig forutsigba­
re rammevilkår for husholdninger, næringsliv og industri
uansett hvor hen man holder til i landet.
Et stabilt og effektivt kraftsystem er en forutsetning
for sikker energiforsyning og dermed helt nødvendig for
samfunnssikkerheten i Norge. Vi er opptatt av at vi skal
ha god forsyningssikkerhet for strøm over hele landet. Det
er viktig at nødvendige nettprosjekter blir gjennomført i
tide, slik at vi unngår at enkelte regioner har lavere for­
syningssikkerhet enn ønskelig. Vi kan ikke risikere at den
helt nødvendige nettsatsingen stopper opp.
De neste årene er det planlagt flere nettutbygginger. For
landet som helhet summerer investeringene seg til om lag
40 mrd. kr de neste ti årene. Når vi nå er inne i en perio­
de med økte investeringer i nettet, mener jeg at det er pas­
sende å legge fram en stortingsmelding om nettspørsmål,
og som jeg tar sikte på å fremme i løpet av året. Hensik­
ten med meldingen er å legge fram de overordnede førin­
gene for utviklingen av det sentrale overføringsnettet. Det
trengs fordi det ikke er noen grunn til å tro at nettutbygging
ikke vil bli konfliktfylt også i framtiden. Skal vi lykkes i
den kraftfulle investeringsperioden som ligger foran oss,
vil det være en fordel om et samlet politisk miljø har vur­
dert de ulike avveiningene som må foretas. Også opposi­
sjonen trenger på nytt å bli utfordret på dette, til tross for
behandlingen av Ot.prp. nr. 62 for 2008--2009, i 2009.
Det tar svært lang tid å få beslutninger om kraftlinje­
saker. Sima--Samnanger er et illustrerende eksempel på
det. Det tok over fem og et halvt år fra Statnett formelt
sendte melding om saken, til vedtaket ble fattet og slått fast
tidligere i år. At det tar så lang tid å få beslutninger, er kre­
vende, særlig nå som det er behov for store investeringer.
Jeg mener det er nødvendig med raskere og mer effektive
beslutningsprosesser og vil komme tilbake til dette.
Når det gjelder Midt­Norge, er det behov for ytterligere
tiltak for å bedre situasjonen. Viktigst her vil være å holde
framdriften oppe i arbeidet med realiseringen av overfø­
ringsforbindelsen Ørskog--Sogndal, som regjeringen pre­
senterte planer for framdrift for i fjor høst. Men dette er ikke
det eneste tiltaket som nå må gjennomføres. Statnett plan­
legger investeringer samlet i regionen for 9 mrd. kr de neste
ti årene, samtidig som en fortsatt stor satsing på Enova og
etableringen av et sertifikatmarked vil legge til rette for be­
tydelige resultater på fornybar energi og energiomlegging,
altså økt produksjon, økt sparing og økt overføringskapasi­
tet. Alt dette er omfattende tiltak, men jeg vil arbeide kon­
tinuerlig mot det langsiktige målet som for meg står fast,
nemlig en lik og forutsigbar pris på strøm i hele Norge.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:49:11]: Det er en
god programerklæring som statsråden har kommet med.
Det vil bli krevende å følge den opp, men det er helt
nødvendig. Når Statnett sier -- i sin pressemelding for­
rige uke -- at kraftsituasjonen vekker økende bekymring,
bør det være en bekymring som både statsråden og denne
salen deler. Vi har nå en anstrengt situasjon når det gjel­
der strøm i Sør­Norge, og en stram situasjon både i Nord­
Norge og i Midt­Norge.
Spørsmålet jeg vil reise til statsråden, er: Hvor lang tid
gir han seg selv med tanke på denne energimeldingen, som
den tidligere olje­ og energiministeren varslet i 2014? Vi
vet at vi har ikke så lang tid. Han sier han vil komme med
en sak om nett i løpet av året, men har du rom for å vente
23. mars -- Ordinær spørretime 3077
2011

til 2014 med å legge fram en ny energimelding -- hvem
som nå enn er statsråd den dagen?
Presidenten: Presidenten vil gjøre representanten
Hjemdal oppmerksom på at all tale skal rettes til presiden­
ten.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:50:22]: Beklager.
Statsråd Ola Borten Moe [12:50:26]: Det var mange
anslag i det spørsmålet. Jeg skal prøve å svare på det meste.
For det første tror jeg det er viktig å holde fast på at
en meldingstekst i seg selv ikke nødvendigvis forbedrer
kraftsituasjonen. Vi er nødt til å arbeide kontinuerlig for
å prøve å minimere risikoen for å havne i den situasjonen
som vi nå er i ferd med å havne i i deler av landet -- dvs.
økt produksjon og økt overføringskapasitet.
Så er det heller ikke til å komme utenom at i et land
som er vannskraftbasert, som vårt eget -- og i nesten alle
tilfeller er det et stort pre -- som gir oss rikelig og rimelig
tilgang på miljøvennlig energi, vil det være sånn hvis det
regner lite, snør lite, og hvis det kombineres med kulde
over lang tid, vil det norske energisystemet møte utford­
ringer. Så det kommer til å være et kontinuerlig arbeid for
meg i tiden som kommer. Og, som sagt, vi har konkret po­
litikk på dette. Dette skal følges opp. Når energimeldingen
blir presentert for Stortinget, må jeg få komme tilbake til.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:51:35]: Det er et
krevende område som statsråden går inn i. Det er det ikke
noen tvil om. Det er gjennom konkrete tiltak vi kan løse
den stramme situasjonen og krisen vi nå står oppe i.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi tatt initiativ til at
det bør være en rett og plikt for staten å ta forsyningssik­
kerheten mer på alvor. Vi har tatt til orde for at statsrå­
den bør ta initiativ på dette området. Mitt spørsmål er: Er
dette tanker som statsråden vil tenke gjennom? Statsråden
er ansvarlig for forsyningssikkerheten, og dette er en del
av hans programerklæring. Kanskje er det på dette punk­
tet statsråden til syvende og siste vil bli målt -- hvis vi har
en for dårlig forsyningssikkerhet.
Statsråd Ola Borten Moe [12:52:35]: Jeg må bekla­
ge at jeg ikke har fått anledning ennå til å sette meg inn
i Kristelig Folkepartis forslag og tanker rundt tiltak for å
forbedre forsyningssikkerheten. Men på generell basis vil
jeg si at jeg er opptatt av temaet forsyningssikkerhet, og
alle gode forslag fra Kristelig Folkeparti vil selvsagt bli
vurdert i lys av akkurat det. Så svaret mitt vil rett og slett
være: Ja, vi vil se på de forslagene, og er vi for dem, så
skal vi melde tilbake.
S p ø r s m å l 2 2
Henning Skumsvoll (FrP) [12:53:32]: Først vil jeg
benytte anledningen til å ønske Ola Borten Moe velkom­
men som olje­ og energiminister.
«Det internasjonale energibyrået, IEA, mener at Nor­
ges beste miljøtiltak er å bygge gasskraftverk i Norge.
Dette vil bety mindre behov for kullkraft i andre land,
ifølge IEA. Å erstatte kull med gass er fornuftig, uttaler
Nobuo Tanaka, IEAs toppsjef, og sier videre at norske
gasskraftverk vil redusere CO 2 ­utslippene globalt. Regje­
ringens holdning til norske gasskraftverk uten rensing er
i motstrid til IEAs holdning.
Vil statsråden vurdere å følge IEAs råd om tillatelse til
bygging av gasskraftverk uten rensing fra dag én?»
Statsråd Ola Borten Moe [12:54:21]: Aller først:
Takk for gratulasjonen!
Kravet om CO 2 ­håndtering for nye gasskraftverk i
Norge er fastlagt i Soria Moria II, og har bakgrunn i re­
gjeringens målsetting om å bidra til å utvikle gode løsnin­
ger som både kan bidra til å dekke verdens energibehov
og redusere utslippet av klimagasser.
Internasjonalt står vi overfor to viktige trender: stor
befolkningsvekst og stor økonomisk vekst. Begge medfø­
rer økt energietterspørsel. Dersom det økte energibehovet
hovedsakelig skal dekkes av fossile energibærere, uten at
det tas i bruk ny teknologi, vil dette resultere i en dra­
matisk vekst i de globale CO 2 ­utslippene. Derfor tren­
ger vi løsninger som møter etterspørselsutfordringen og
klimautfordringen, samtidig. Dette er både et nasjonalt og
et internasjonalt anliggende.
Den norske satsingen på CO 2 ­håndtering er således
blant regjeringens viktigste enkeltprosjekt i klimapolitik­
ken, og det pågår et omfattende arbeid med å utvikle og
legge til rette for løsninger for fangst, transport og lagring
av CO 2 i Norge. Arbeidet omfatter prosjektene på Mong­
stad, forskning og teknologiutvikling og internasjonalt ar­
beid med CO 2 ­håndtering. Meld. St. 9 for 2010--2011,
Fullskala CO 2 ­håndtering, redegjør for dette.
Målsettingen er at arbeidet skal få betydning både i
Norge og internasjonalt. Det er et mål å utvikle og realise­
re fullskala CO 2 ­håndtering på en måte som kan bidra til
bred anvendelse av sånn teknologi innen kraftproduksjon
og innen industrien.
Regjeringen vil at Norge, som en stor energinasjon, bi­
drar til en renest mulig produksjon av energi. Norge skal
være et foregangsland i klimapolitikken.
Når det gjelder nye gasskraftverk i Norge, følger det av
Soria Moria II at regjeringen vil gi konsesjoner basert på
CO 2 ­håndtering fra oppstart. Den politikken ligger fast.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:56:34]: Jeg takker
statsråden for svaret, og ønsker å stille et tilleggsspørsmål.
Miljøforliket fra 2008, som alle politiske partier på
Stortinget, med unntak av Fremskrittspartiet, står bak,
inneholder bl.a. et krav om CO 2 ­reduksjon i Norge på ca.
17 mill. tonn innen 2020. De aller fleste som har arbeidet
med CO 2 ­problematikk, ser på denne reduksjonen innen
2020 som bortimot uoppnåelig.
Mener statsråden at det er realistisk å redusere norske
CO 2 ­utslipp med 17 mill. tonn innen 2020, eller er han
enig med Fremskrittspartiet i at det ville være mye bedre
å ta en stor del av denne reduksjonen på f.eks. de kullfyrte
kraftverkene i Kina?
23. mars -- Ordinær spørretime
3078 2011

Statsråd Ola Borten Moe [12:57:20]: Vi skal gjøre
begge deler. Vi skal både ta utslippsreduksjoner nasjonalt
og bidra til utslippsreduksjoner internasjonalt. Prosjektet
på Mongstad er ett eksempel på det, men det er jo vel­
dig mange andre. Og jeg er en av dem som håper veldig
på at verden får på plass et system som gjør det mulig å
håndtere den type mekanismer.
Når det så gjelder spørsmålet om den norske klimapo­
litikken: Den ligger fast, i henhold til det brede forliket
som er inngått mellom alle partiene på Stortinget, unn­
tatt Fremskrittspartiet, og det kommer selvsagt til å være
rettesnoren for både regjeringen og mitt arbeid i tiden som
kommer.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:58:12]: Jeg vil igjen
takke statsråden for svaret.
Alcoa, som er verdens største produsent av primæralu­
minium, ønsker å bygge et nytt aluminiumsverk i Finn­
mark. Det kan gi 500 faste arbeidsplasser og ca. 200--300
arbeidsplasser til støttefunksjon.
Både miljøvernministeren og Arbeiderpartiets parla­
mentariske leder har avslått prosjektet fordi energibæreren
til aluminiumsproduksjonen er gass fra Snøhvitfeltet, som
ikke kan renses fra dag én.
Er statsråden komfortabel med at Alcoa har fått tomme­
len ned for finnmarksplanene sine, og at 500 planlagte ar­
beidsplasser dermed forsvinner fra Norge mens aluminium
sannsynligvis blir produsert med kull som energibærer i
andre land?
Statsråd Ola Borten Moe [12:59:02]: Jeg er blant
dem som håper at Alcoa går videre med sine planer om å
etablere aluminiumsproduksjon i Finnmark, med langsik­
tige investeringer og arbeidsplasser. De er imidlertid nødt
til å gjøre det innenfor de samme rammevilkårene og de
samme konsesjonene som all annen industri­ og nærings­
virksomhet i Norge. I det ligger det at de selvsagt er mer
enn velkommen om de etablerer seg i Finnmark, men da
basert på en energibærer som den regjeringen jeg er en del
av, og Stortinget, gir konsesjon til.
S p ø r s m å l 2 3
Fra representanten Ketil Solvik­Olsen til olje­ og ener­
giministeren:
«NRK melder 17. mars at man må forvente «vinterpri­
ser» på strøm hele året pga. kraftsituasjonen. Statnett vur­
derer nå kraftsituasjonen å være «anstrengt». De vurderer
utkobling av industrivirksomhet for å spare vann i ma­
gasinene. Samtidig står det ubrukt produksjonskapasitet i
form av mobile gasskraftverk. Gass er ingen mangelvare
i Norge.
Mener statsråden det er god industripolitikk når re­
gjeringen prioriterer å bruke skattebetalernes penger på
å stanse industriproduksjon fremfor å starte kraftproduk­
sjon?»
Presidenten: Dette spørsmålet bortfaller.
Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:59:59]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Presidenten regner ikke med at den siste representanten
som er i salen, forlanger ordet før møtet heves. -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 13.
23. mars -- Referat 3079
2011