Møte fredag den 11. mars 2011 kl. 9
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 60):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentan­
tene Tord Lien, Mette Hanekamhaug, Bente Thorsen,
Per­Willy Amundsen og Solveig Horne om bruk av
hijab i barneskolen
(Innst. 232 S (2010--2011), jf. Dokument 8:51 S
(2010--2011))
2. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Dagrun Eriksen, Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen
Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om innføring av
mobbeombud i alle landets fylker
(Innst. 233 S (2010--2011), jf. Dokument 8:73 S
(2010--2011))
3. Innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner
som er behandlet av Stortinget
(Innst. 187 S (2010--2011), jf. Dokument 3:1 (2010--
2011))
4. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings­ og
mangfoldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddel­
bruk i arbeidet med bosetting og kvalifisering av
flyktninger
(Innst. 191 S (2010--2011), jf. Dokument 3:3 (2010--
2011))
5. Referat
Presidenten: Presidenten registrerer at den konstitu­
sjonelt ansvarlige statsråden i sak nr. 1 ikke er til stede
i salen, og det er en veldig spesiell situasjon. Men regje­
ringen er representert i salen, slik at det er anledning til
å gjennomføre debatten knyttet til sak nr. 1 likevel, hvis
Stortinget gir sin tilslutning til det.
Representanten Per­Kristian Foss har bedt om ordet.
Per­Kristian Foss (H) [09:01:56]: Jeg kan ikke huske
at Stortinget tidligere har gjennomført debatter hvor den
konstitusjonelt ansvarlige statsråd ikke har vært til stede,
med unntak av der det har vært meldt sykdomsforfall.
Jeg vil gjerne be presidenten ta opp dette med stats­
ministeren, for etter det jeg er kjent med, er det ikke syk­
domsforfall som er årsaken til dette, men at partipolitis­
ke oppdrag har gått foran det å møte i Stortinget. Det bør
påtales. Jeg kan ikke huske at Stortinget har godtatt dette
ved tidligere anledninger.
Presidenten: Presidenten er enig i at det er en veldig
spesiell situasjon, og det var derfor presidenten åpnet med
å spørre om Stortinget likevel finner det greit å behandle
saken.
Det har skjedd ved noen få anledninger, når saker her
i salen har gått raskere enn noen kanskje hadde forventet,
at en i noen tid ved behandlingen av en sak har hatt en
annen statsråd enn den konstitusjonelt ansvarlige til stede,
og at en allikevel har behandlet saken. Men dette er en vel­
dig spesiell situasjon, og jeg synes det er helt naturlig at
presidentskapet følger opp saken overfor statsministeren.
Er det likevel slik å forstå at Stortinget finner det for­
målstjenlig å behandle sak nr. 1, og det gjelder for så vidt
også sak nr. 2, ved at regjeringen er representert i salen,
men da med ikke den konstitusjonelt ansvarlige statsråd?
Representanten Øyvind Korsberg har bedt om ordet.
Øyvind Korsberg (FrP) [09:03:43]: Jeg vil bare støt­
te fullt ut det representanten Per­Kristian Foss ga uttrykk
for her fra talerstolen. Det at en statsråd ikke møter opp i
Stortinget, er veldig spesielt. Jeg er veldig usikker på om
det er riktig å behandle de sakene som den ansvarlige stats­
råden, Kristin Halvorsen, har ansvaret for, når hun ikke er
til stede i salen, og jeg foreslår at de sakene utsettes.
Presidenten: Da har det kommet forslag om å utsette
de to sakene som er ført opp som nr. 1 og nr. 2 på dagens
kart. Det har presidenten full forståelse for. Det var nett­
opp derfor han stoppet opp og ba om en vurdering av det.
Hvis noen føler det riktig å konkludere med at det ikke er
riktig å behandle sakene uten den konstitusjonelt ansvar­
lige statsråd til stede, er presidenten innstilt på å støtte det
forslaget.
Vi skal da votere over forslaget fra representanten Øy­
vind Korsberg. Presidenten vil ikke bli overrasket om det
blir en enstemmig konklusjon.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Vi er klare til å gå til votering.
Da fortsetter vi behandlingen av dagsordenen.
Det er fremmet forslag om at sakene nr. 1 og 2 utset­
tes fordi den konstitusjonelt ansvarlige statsråd er fravæ­
rende fra salen. Det er et forslag framsatt av representanten
Øyvind Korsberg, støttet av presidenten. Det blir nå bare
anledning til å kommentere selve utsettelsesforslaget.
Den første som har bedt om ordet, er representanten
Martin Kolberg.
Martin Kolberg (A) [09:10:18]: Slik som denne saken
nå står, vil jeg anbefale at regjeringspartienes representan­
ter stemmer for utsettelsesforslaget.
Hans Olav Syversen (KrF) [09:10:39]: Kristelig Fol­
keparti vil også stemme for forslaget. Jeg synes faktisk at
det tjener posisjonen til ære at man nå velger å lytte til
mindretallet her i salen, og jeg anser at dette også har noe
med Stortingets forhold til regjeringen å gjøre.
Presidenten: Det er nettopp det det har.
Per­Kristian Foss (H) [09:11:14]: Jeg vil råde Høyres
gruppe til også å stemme for forslaget om ikke å ta sake­
ne nr. 1 og 2 opp til behandling. Det rokker ikke ved min
tidligere anmodning til presidenten om å ta opp med stats­
ministeren den mangelen på respekt for Stortinget som jeg
mener den angjeldende statsråd ved fravær nå har utvist.
11. mars -- Dagsorden 2815
2011

Presidenten: Som presidenten ga uttrykk for -- og så
mange representanter som nå var til stede i salen -- er
presidenten enig i den vurderingen. Og så vil presidenten
selvfølgelig følge den anmodningen.
Er det flere som ønsker ordet til dette utsettelsesforsla­
get? -- Det er det ikke.
Forslaget går ut på at sakene nr. 1 og 2 tas av dagens
kart og føres opp til behandling i et senere møte.
Det voteres da over forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Øyvind Korsberg ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 3 [09:12:20]
Innstilling fra kontroll og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som
er behandlet av Stortinget (Innst. 187 S (2010--2011), jf.
Dokument 3:1 (2010--2011))
Presidenten: Det foreligger ikke noe forslag til debatt­
opplegg. Ber noen om ordet til sak nr. 3? -- Representanten
Martin Kolberg har bedt om ordet, og får det.
Martin Kolberg (A) [09:13:12] (ordfører for saken):
Riksrevisjonens rapport om departementenes oppfølging
av tidligere forvaltningsrevisjoner gir viktig informasjon
om resultatene etter Stortingets behandling. Årets rap­
port omhandler oppfølging av 18 forvaltningsrevisjoner,
hvorav 15 er avsluttet og tre skal følges opp videre.
På et overordnet, generelt plan er det mitt bestemte inn­
trykk at departementene tar de svakhetene som blir påpekt
av Riksrevisjonen, på alvor og lojalt forsøker å forbed­
re forholdene. På samme måte forutsetter jeg at departe­
mentene setter seg grundig inn i Stortingets meninger i
behandlingen av Riksrevisjonens rapporter.
Selv om en sak er avsluttet, er ikke alt nødvendigvis
såre vel. Av de 15 avsluttede sakene er det opptil flere
Riksrevisjonen vil følge opp, også gjennom bebudede nye
undersøkelser. Dette gjelder for en bærekraftig bruk av
reinbeiteressursene, hvor Riksrevisjonen mener det frem­
deles ikke er etablert nødvendige rammebetingelser som
gir grunnlag for en bærekraftig reindrift i Finnmark. Aktu­
elt for en ny undersøkelse er også Arbeids­ og velferdseta­
tens oppfølgings­ og tiltaksarbeid for prioriterte arbeids­
søkergrupper hvor Riksrevisjonen vil se på effekten av
de nye tiltakene og de organisatoriske endringene som er
gjennomført.
I flere tilfeller vil dessuten Riksrevisjonen vurdere nye
undersøkelser på bakgrunn av de årlige risikovurderinge­
ne, bl.a. Nærings­ og handelsdepartementets arbeid med
regelverksforenklinger og reduksjon av skjemabelastnin­
gen for næringslivet.
Tre saker vil bli fulgt opp i den løpende revisjonen. Det
gjelder saksbehandlingstiden i gjeldsordningssaker, utvik­
lingen av fastsettelse av særavgifter i toll­ og avgiftseta­
ten og utviklingen av skatteoppkrevernes innkreving og
stedlige arbeidsgiverkontroll.
Riksrevisjonen velger også å følge opp tre saker -- helt
spesielt -- videre. Det gjelder Arbeids­ og velferdsetatens
forvaltning av det som kalles for bilstønadsordningen,
Riksrevisjonens undersøkelse av bærekraftig arealplanleg­
ging og arealdisponering og forvaltningen av kontantstøt­
teordningen. De tre sakene blir altså fulgt videre opp.
Når det gjelder bilstønadsordningen, pekte kontroll­
og konstitusjonskomiteen ved behandlingen av Doku­
ment nr. 3:6 for 2006--2007 på flere svakheter ved ord­
ningen som burde endres, bl.a. at det gikk for lang tid
fra vedtak var fattet, til bilen faktisk ble levert, at det var
alvorlig svikt i oppfølging av brukerne og ikke minst at
likebehandling av brukerne måtte sikres.
I den undersøkelsen som Riksrevisjonen nå har gjort,
har komiteen merket seg at det er planlagt og delvis gjen­
nomført en rekke tiltak på bilstønadsområdet. Vår vurde­
ring er at omorganiseringen som fører til at vedtak og for­
midling skal samles i fem bilsentre, er fornuftig hvis den
fører til nettopp det komiteen tidligere har etterspurt, kor­
tere behandlingstid, bedre kvalitet i saksbehandlingen og
økt likebehandling. Vi er, i likhet med Riksrevisjonen, po­
sitive til at det i nærmeste framtid vil bli gjennomført en
kvalitetsundersøkelse som vil omhandle de mangler som
er kommet fram. En samlet komité er dermed tilfreds med
at Riksrevisjonen vil følge opp saken videre.
Når det gjelder Riksrevisjonens undersøkelse av bære­
kraftig arealplanlegging og arealdisponering, vil jeg trekke
fram hva et flertall sa i Innst. S. nr. 35 for 2007--2008. Der
ble det gitt uttrykk for bekymring for at de verdier og prin­
sipper som Stortinget legger vekt på i arealforvaltningen,
ikke blir tilstrekkelig ivaretatt. Flertallet i komiteen kon­
staterte at arealforvaltningen hadde medført nedbygging
av områder som skulle ivaretas, så som strandsonen, vass­
dragsbeltet, snaufjellet osv. En samlet komité har merket
seg at Riksrevisjonen konstaterer at det fremdeles ikke
kan dokumenteres måloppnåelse i arealforvaltningen, og
at Riksrevisjonen mener det er for tidlig å vurdere om
de tiltak som departementet har iverksatt, har hatt øns­
ket effekt. På denne bakgrunn er komiteen tilfreds med at
Riksrevisjonen følger opp saken videre og imøteser mer
informasjon om saken.
Riksrevisjonen har også fulgt opp forvaltningen av kon­
tantstøtteordningen. Da saken var til behandling i kontroll­
og konstitusjonskomiteen i 2007, understreket komiteen
betydningen av å etablere effektive kontrollsystemer knyt­
tet til velferdsordningene og at departementet umiddelbart
satte i verk tiltak for å minimere det antallet feilutbetalin­
ger som var avdekket. I denne oppfølgingen har vi merket
oss at departementet raskt fulgte opp svakhetene både i
styringsdialogen med Arbeids­ og velferdsdirektoratet og
gjennom brev til kommuner, bydeler og barnehager der
rapporteringsplikten ble presisert. Komiteen ser imidler­
tid svært alvorlig på at det i brev av 22. april 2010 til de­
partementet fra Arbeids­ og velferdsdirektoratet kommer
fram at manglene når det gjelder saksbehandling og kon­
troll av kontantstøtten, ikke har forbedret seg i noen ve­
11. mars -- Riksrevisjonens oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av Stortinget
2816 2011

sentlig grad. En samlet komité forutsetter derfor at depar­
tementet aktivt følger opp saken og er selvfølgelig tilfreds
med at Riksrevisjonen vil gjøre det samme.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 2818)
S a k n r . 4 [09:20:33]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings­ og mang­
foldsdirektoratets måloppnåelse og virkemiddelbruk i ar­
beidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger (Innst.
191 S (2010--2011), jf. Dokument 3:3 (2010--2011))
Ulf Erik Knudsen (FrP) [09:21:05] (ordfører for
saken): Vi skal nå behandle Riksrevisjonens undersøkelse
av Integrerings­ og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse
og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og kvalifise­
ring av flyktninger -- Dokument 3:3 for 2010--2011.
Stortinget har flere ganger slått fast at flyktninger skal
bosettes raskt. Målet er at enslige mindreårige skal boset­
tes innen tre måneder, og at flyktninger for øvrig skal bo­
settes innen seks måneder. Siden 2007 har antall flyktnin­
ger som skal bosettes i norske kommuner, økt betydelig,
og en økende andel av flyktningene er enslige mindreårige.
Det er i utgangspunktet kommunene selv som vel­
ger om de vil bosette flyktninger. Bosetting av flyktnin­
ger er regulert av samarbeidsavtalen mellom staten og
KS. Bosetting av flyktninger er en av Integrerings­ og
mangfoldsdirektoratets, IMDis, viktigste oppgaver. Gjen­
nom introduksjonsloven er kommunene pålagt å tilby de
bosatte flyktningene et introduksjonsprogram. Hensikten
med programmet er å styrke nyankomne innvandreres mu­
lighet for deltakelse i yrkes­ og samfunnslivet og deres
økonomiske selvstendighet.
Integreringsområdet har store økonomiske kostnader.
De totale statlige bevilgningene på området integrering og
mangfold var i 2009 5,3 mrd. kr.
Hvordan står det så til på dette feltet?
Det er en samlet komité som påpeker at resultatene
ikke er tilfredsstillende. Blant forholdene som påpekes, er
følgende:
-- Stortinget har forutsatt at flyktninger skal bosettes
innen seks måneder etter vedtak om opphold. Re­
sultatkravet i tildelingsbrevet er 90 pst. Undersøkel­
sen viser at i 2009 ble 77 pst. av flyktningene bosatt
innen seks måneder. Resultatet for 2009 er likevel
bedre enn i 2008, da 68 pst. ble bosatt innen fris­
ten. Dog bør det påpekes at undersøkelsen viser at
gjennomsnittlig bosettingstid er redusert fra 2008 til
2009, men det er mulig å redusere bosettingstiden
ytterligere.
-- Mangelen på egnede boliger til flyktningene hindrer
bosetting. Dette har vært en utfordring i lang tid. Vi­
dere går det frem av undersøkelsen at en del kom­
muner har liten kapasitet til å sette seg inn i de ulike
ordningene for støtte til bolig. Det ser åpenbart ut til
å være et behov for en tettere oppfølging av kommu­
nenes arbeid med å skaffe boliger til flyktningene.
-- Når det gjelder norskopplæringen, er resultatkravet i
tildelingsbrevet at 90 pst. av dem som har rett og/
eller plikt til opplæring i norsk og samfunnskunn­
skap, skal begynne opplæringen innen ett år etter
ankomst til Norge. Rapporteringen for 2009 viser at
72 pst. begynte opplæringen innen ett år, noe som
er en økning fra svake 65 pst. i 2008.
Komiteen merker seg at det går frem av undersøkel­
sen at mange små kommuner har problemer med å tilby
opplæring i samfunnskunnskap på et språk som deltaker­
ne forstår. Komiteen ser behovet for mer interkommunalt
samarbeid på dette området.
Komiteen merker seg også at både IMDi og depar­
tementet i undersøkelsen har gitt uttrykk for at det er
store kvalitetsforskjeller i norskopplæringen. Vi forutset­
ter at dette følges opp. God opplæring i norsk og sam­
funnskunnskap er sentralt for at flyktninger skal kunne bli
selvhjulpne i det norske samfunnet.
Komiteen påpeker videre:
-- 44 pst. av deltakerne i introduksjonsprogram gikk
over i arbeid eller utdanning etter endt program i
2009. Dette er en nedgang på 9 prosentpoeng fra
2008. Resultatkravet i tildelingsbrevet er 65 pst.
Vi må understreke behovet for at de som kommer til
landet, blir aktive deltakere i samfunnet gjennom utdan­
ning og jobb. Vi mener at fokuseringen på dette må styr­
kes. Komiteen mener det er svært viktig at flyktningene
blir mest mulig selvhjulpne og uavhengige av økonomisk
sosialhjelp. Komiteen ser her behovet for et godt samar­
beid mellom IMDi, kommunene og Nav, herunder at tiltak
fra Nav og andre arbeidsrettede tiltak bør benyttes i større
grad i mange kommuner.
Jeg nevnte innledningsvis at enslige mindreårige er en
økende gruppe innen dette feltet. Måloppnåelsen for bo­
setting av enslige mindreårige flyktninger har vært svak i
flere år. Undersøkelsen viser at IMDi er langt unna målet
om rask bosetting av denne gruppen. I 2009 ble 27 pst. av
de enslige mindreårige bosatt innen kravet på tre måneder.
Dette er en nedgang fra 2008, da man nådde 34 pst., og
svært langt unna resultatkravet i tildelingsbrevet på 90 pst.
Her er det åpenbart mye å hente.
Komiteen har også i andre sammenhenger satt søkelys
på forholdene for enslige mindreårige flyktninger, bl.a. i
Innst. 138 S for 2010--2011, som det er sitert fra i våre
merknader.
For å oppsummere er man et godt stykke unna mål
i mange sider av integreringspolitikken. Og da kan man
selvfølgelig stille seg spørsmål om dette skyldes at man
gjør en for dårlig jobb, ikke får til samarbeidet med de
andre aktørene godt nok, om det er systemfeil -- eller
om det er slik at resultatkravene til IMDi kanskje ikke
er realistiske. Dette drøftes både i rapporten og i komi­
teens merknader. Departementet uttaler i sin kommen­
tar til rapporten at de er opptatt av dette spørsmålet og
vil vurdere det fortløpende. Komiteen er tilfreds med
dette.
11. mars -- Riksrevisjonens undersøkelse av Integrerings­ og mangfoldsdirektoratets måloppnåelse
og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og kvalifisering av flyktninger
2817
2011

Statsråd Tora Aasland [09:27:00]: Riksrevisjonens
rapport er selvsagt et viktig bidrag til forbedringer i in­
tegreringsarbeidet. Jeg har merket meg de synspunktene
som komiteen har fremmet, og som nå også ble framført
fra talerstolen av representanten.
Jeg må, til tross for at målene ikke er nådd, berømme
både kommunene og IMDi for at så mange flyktninger har
blitt bosatt i en periode med sterk vekst i antallet som har
fått vedtak om opphold, og som skal bosettes.
IMDi står overfor store utfordringer når det gjelder å få
bosatt flyktninger innenfor de mål som er satt. Dette gjel­
der særlig -- som også representanten var inne på -- de ens­
lige mindreårige. Vi er alle enige om at for å få en bedre
måloppnåelse må kommunene rett og slett bosette raskere
enn i dag.
Regjeringen har grepet fatt i utfordringen, foreløpig
gjennom følgende:
-- Det planlegges et pilotprosjekt med direkteplassering
av enslige mindreårige i alderen 15--16 år i noen ut­
valgte kommuner som har erfaring i dette arbeidet.
-- IMDi prøver ut raskere og jevnere bosetting over året,
etter avtale med utvalgte kommuner.
-- Integreringstilskuddet er styrket for enslige voksne og
enslige mindreårige flyktninger.
Et annet forslag til tiltak er nå ute på høring, og jeg har
lyst til å nevne det i forbindelse med denne saken. Tan­
ken er at det skal være størst mulig grad av frivillighet
blant kommunene når man bestemmer seg for å ta imot
og bosette flyktninger. Man har allerede et godt samarbeid
med fylkesmannen, som har ansvaret for de angjeldende
kommunene i hvert fylke.
Det man drøfter i det forslaget som nå er på høring, er
om man skal gi fylkesmannen en tilvisningsrett, slik at det
kan settes enda mer og klarere makt bak noen av de ende­
lige beslutningene. Dette er det svært delte meninger om,
og regjeringen håper at høringsuttalelsene og høringsrun­
den vil gi oss et godt grunnlag for å fatte en beslutning
om dette -- i godt samspill og samarbeid med KS.
Når det gjelder opplæring i norsk og samfunnskunn­
skap, peker også her representanten på noen utfordringer.
Det avholdes årlige møter for gjensidig erfaringsutveks­
ling, formidling av kunnskap og drøfting av resultater til
avsluttende prøve i norsk. Dette gjøres bl.a. av Vox, som
på oppdrag fra Barne­, likestillings­ og inkluderingsde­
partementet har både det faglige og det pedagogiske an­
svaret her. Vi er også opptatt av kvaliteten i opplæringen.
Med dette opplegget vil rektorene få mulighet til å vur­
dere egne resultater opp mot gjennomsnittet for landet og
for regionen. Disse møtene er et viktig kontaktpunkt, som
forhåpentligvis også er med på både å øke interessen og
bedre kvaliteten.
I tillegg sendte direktoratet, IMDi, høsten 2010 brev til
ordfører og rådmann i alle kommuner med resultatene av
norskprøvene.
Så er vi alle enige om at det skal være en raskest
mulig bosetting for å få en rask overgang til arbeid eller
utdanning etter at man har gjennomført introduksjonspro­
grammet. Her vet vi at det er store variasjoner. En utford­
ring med denne ordningen er selvfølgelig at enkelte grup­
per fra noen land gjør det vesentlig dårligere enn andre.
Dette gjelder f.eks. kvinner fra Afghanistan, Somalia og
Irak. Derfor har vi satt i gang et forskningsprosjekt om
introduksjonsprogram for dem som har store omsorgsopp­
gaver og lav utdanning. Vi får en rapport om dette fra
forskningsstiftelsen Fafo i april i år.
Vi er enige om at gode introduksjonsprogrammer er
lønnsomme for kommunene og må ses på som en god in­
vestering. Derfor er det slik at kommuner som greier å
heve resultatene for grupper som i dag kommer dårlig ut,
vil oppleve at flere går ut i arbeid eller videre utdanning
og blir skattebetalere til kommunen. De blir derfor en god
ressurs for kommunen.
På oppdrag for IMDi gjennomfører man nå en analy­
se av resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet for ny­
ankomne innvandrere. Dette prosjektet foregår i samar­
beid med Nav og KS. Formålet med denne analysen er å
framskaffe kunnskap om hvilke forhold som kan påvirke
resultatoppnåelse i introduksjonsprogrammet.
Så vil jeg også meddele at datakvaliteten er blitt bety­
delig bedre etter Riksrevisjonens gjennomgang av IMDi.
Dels har IMDi gjort forbedringer i registeret, og dels har
kommunene økt bruken av registeret.
Med disse kommentarene vil jeg avslutningsvis bare
si at en god kvalitet på integreringsarbeidet, inklusiv en
rask bosetting, er en investering i en god framtid for en­
hver kommune og enhver person det gjelder. Departemen­
tet vil selvsagt følge opp Riksrevisjonens anbefalinger i
sitt videre arbeid.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering i sakene
nr. 3 og 4.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument nr. 3:1 (2010--2011) -- om Riksrevisjonens
oppfølging av forvaltningsrevisjoner som er behandlet av
Stortinget -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 3:3 (2010--2011) -- Riksrevisjonens under­
søkelse av Integrerings­ og mangfoldsdirektoratets mål­
11. mars -- Voteringer
2818 2011

oppnåelse og virkemiddelbruk i arbeidet med bosetting og
kvalifisering av flyktninger -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5 [09:40:35]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 09.41.
11. mars -- Referat 2819
2011