Møte onsdag den 23. februar 2011 kl. 10
President: Ø y v i n d K o r s b e r g
D a g s o r d e n (nr. 56):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Hed­
mark fylke Farahnaz Bahrami og for Telemark fylke Odin
Adelsten Bohmann, har tatt sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om omsorgspermisjon for representanten Tor Bremer i
dagene 23. og 24. februar.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Sonja Edvardsen, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Sonja Edvardsen er til stede og vil ta sete.
Representanten Jan Tore Sanner vil framsette et repre­
sentantforslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:01:10]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Arve Kambe,
Svein Flåtten og meg selv vil jeg fremme et representant­
forslag om å opprette et uavhengig finanspolitisk råd.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:30]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Grete Fare­
mo, Anne­Grete Strøm­Erichsen og Lars Peder Brekk vil
møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:02:16]: Jeg ønsker å stille
spørsmål til landsbruks­ og matministeren.
Vi ser i disse dager at de forskjellige matvarekjedene
og ­butikkene setter opp prisene sine -- og det relativt be­
tydelig. Vi ser at det skjer i en tid der man henviser til
at det skyldes den økonomiske situasjonen på verdens­
markedet, og for svært mange produkt er det selvfølge­
lig tilfellet. Men en del av de områder der det nå foretas
prisøkninger, er områder som er unntatt for konkurran­
se fra utlandet og også innblanding fra det internasjona­
le prismarkedet, nemlig norske landbruksprodukt. Vi har
bl.a. sett at det har vært en vesentlig prisøkning på TINE
melk. Vi har også andre landbruksprodukt som går opp i
pris. Dette skjer til tross for at TINE er markedsregulator
innenfor melkesektoren, og at resultatet før skatt var på
1,085 mrd. kr.
Norske husholdninger sliter i disse dager med både
svært høye strømpriser og høyere priser på matvarer. Vi
ser også at grensevarehandelen vår er i ferd med å nå nye
høyder. Man antar at fjorårets grensehandel nådde sky­
høye 12 mrd. kr. Dette gjør også at man setter norske
arbeidsplasser innenfor næringsmiddelindustrien i fare.
En liter melk på svensk side av grensen koster omgjort
til norske kroner 7,50 kr. En undersøkelse som er gjort her
i Oslo, viser at melken koster i størrelsesorden 15--16 kr.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Hva vil stats­
råden gjøre for at norske forbrukere skal få rimeligere
matvarer?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:04:21]: De prisøknin­
gene vi nå ser i butikkene per 1. februar, er først og fremst
et resultat av kjedenes forhandlinger med sine leverandø­
rer, og det gjelder også meierivarer, siden det ble nevnt av
representanten Nesvik i hans spørsmål. Det er altså ingen
direkte kobling til jordbruksforhandlingene. Her kommer
de direkte prisutslagene først per 1. juli.
Det som er situasjonen i Norge, er jo at vi har hatt en
nedgang i matvareprisene. Fra desember 2009 til desember
2010 gikk forbrukerprisene for mat og alkoholfrie drik­
kevarer ned med 0,5 pst., ifølge Norsk institutt for land­
bruksforskning. Kjøttvarer, f.eks., gikk ned med 3,4 pst.
Meierivarer økte med 2,6 pst. I samme periode økte prisen
på elektrisitet, inklusiv nettleie, med over 21 pst. og driv­
stoff med 8 pst. Poenget er at prisutslagene på ulike varer
varierer, men på mat har det store bildet vært at prisen har
gått ned.
Jeg har lyst til å understreke at vi i Norge har svært sta­
bile forhold på matvaresektoren, i motsetning til det vi ser
internasjonalt -- med økende matvarepriser historisk sett.
De store svingningene vi har sett internasjonalt, har knapt
nok slått inn hos oss. Utgangspunktet for det at vi har
stabilitet, er at vi har et jordbruksavtalesystem som fast­
setter et prisnivå, som dermed skaper forutsigbarhet for
forbrukerne.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:05:58]: Det er i hvert fall
hyggelig å se at statsråden selv henviser til de områder der
det virkelig har vært høy prisvekst, bl.a. til drivstoff og
elektrisitet, som er områder der det nettopp er staten som
driver prisene i været.
Så er det heller ikke så rart at matvareprisene i Norge
har vært relativt stabile. Men det som er problemet, er
at de er relativt stabilt svært høye. Det er jo det som er
problemstillingen.
Når statsråden sier at det er opp til matvarekjedene å
bestemme melkeprisen, er det faktisk ikke riktig. I et in­
tervju med Nettavisen den 3. februar henviser nettopp Ma­
geli i Orkla Brands til at den prisøkningen som skjer på
23. feb. -- Muntlig spørretime
2626 2011

meierisektoren knyttet til melk, skyldes nettopp de grepene
som TINE selv gjør. TINE sitter som regulator i markedet,
samtidig som de er den desidert største aktøren.
Spørsmålet mitt til statsråden er nok en gang: Er ikke
statsråden bekymret over at norske forbrukere må ta en
stadig høyere del av matvareprisene?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:07:05]: Det som er
fakta, er at prisene i Norge har gått ned i den siste pe­
rioden, som jeg også understreket -- med gjennomsnittlig
0,5 pst.
Når det gjelder matvareprisene generelt i Norge, er de
høye hvis man sammenligner dem direkte med matvare­
priser i andre land. Men i relasjon til det inntektsnivået vi
har i Norge, er matvareprisene relativt lave. Vi bruker ca.
11 pst. av inntekten vår til mat. Vi vet også at i de fleste
andre land går en høyere andel av inntekten til mat.
Det som er utgangspunktet og poenget her, er at gjen­
nom jordbruksavtalesystemet -- hvis det er det som angri­
pes av representanten Nesvik -- skapes det stabilitet, en
stabilitet som man ikke har i andre land. I dag ser vi at
situasjonen på verdensmarkedet er slik at prisene går kraf­
tig opp som følge av flommer, som følge av klimaendrin­
ger, som følge av tørke, osv. Vi er i stor grad beskyttet
mot de utslagene som følge av at vi har en norsk modell
når det gjelder fastsetting av priser på store deler av våre
produkter.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:08:21]: Norge har verdens
dyreste melk -- ja, over dobbelt så dyr som i Sverige og
i resten av Europa. Samtidig registrerer vi at markeds­
regulatoren TINE leverer et gigantoverskudd på rundt
1,2 mrd. kr. Hva gjør monopolisten TINE meierier? Jo, de
øker på nytt melkeprisen til den norske forbruker. Vi har i
dag en melketoll på svimlende 388 pst., og jeg registrerer
også at de signalene som kommer fra markedet om det nye
landbruksoppgjøret, går på at man skal gjøre det samme
med osten. Dette gjør at Ola og Kari må betale merkbart
mer for maten, hvis man øker prisen på osten.
Så mitt spørsmål blir: Når kan statsråd Brekk love at
den norske forbruker skal slippe å betale for den feilslåtte
landbruks­ og matpolitikken til den rød­grønne regjerin­
gen?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:09:17]: Jeg må få lov
til å si at jeg er veldig fornøyd med at markedsregula­
toren driver såpass godt i det konkurransemiljøet de har,
og på det viset skaper et stort overskudd som i neste om­
gang betales ut til norske bønder eller bidrar til nye og
fornuftige, framtidsrettede investeringer på meieriområ­
det.
Prisutjevningsordningen innenfor melkesektoren bi­
drar til at vi finansierer andre, mer ulønnsomme produk­
sjoner. Melkeprisen er et virkemiddel for å skape inntekt
til bonden -- det er riktig. Samtidig er det slik at den totale
prisen norske forbrukere betaler for sin mat, relativt sett
er lav -- noe av det laveste i Europa. Vi bruker 11 pst. av
inntekten til mat.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:10:12]: Statsråden har tidligere
vært opptatt av hva de norske kjedene bidrar til av priser
og økte priser for norske forbrukere. Selv om dette var et
oppspill i spørsmålet fra representanten Nesvik, tar ikke
statsråden den ballen. Det kan kanskje ha sammenheng
med lekkasjene fra Matkjedeutvalget, som tyder på at dette
blir berget som føder en mus, og hvor egentlig ingenting
kommer ut av det.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Tenker han på
at han kunne ta en tilsvarende gjennomgang av norske
samvirkebedrifter og se hvordan de påvirker prisene og
kostnadsnivået for norske forbrukere?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:11:06]: Jeg vil bare
si at jeg gleder meg til vi får resultatet av Matkjedeutval­
gets innstilling. Jeg er veldig spent på den. Det har vært
åpenbare lekkasjer, men jeg kjenner ikke til resultatet av
de diskusjonene som går der.
Når det gjelder spørsmålet om vi skal gå gjennom
prisnivået, prisfastsettingssystemet, for norske samvirke­
bedrifter, vil jeg bare gjøre representanten Flåtten opp­
merksom på mandatet til Matkjedeutvalget, for der er
det ikke skilt ut slik at det bare er dagligvarekjedene de
skal gå gjennom. De skal gå gjennom prissetting i hele
verdikjeden, inklusive industri, samvirkebedrifter mv.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:11:52]: Jeg vil fortset­
te der representanten Flåtten slapp.
Som statsråden vil være kjent med, står Kristelig Fol­
keparti bak markedsordningen i landbruket. Men vi er
sterkt opptatt av at regjeringen tar grep i forhold til den
enorme strukturendringen som har skjedd i sluttleddet i
matvareomsetningen i Norge, hvor fire kjeder nå kon­
trollerer hele markedet. Den største kjeden har 40 pst.
av markedet. Det ser ikke ut til at konkurransemyndig­
hetene er særlig bekymret for dette. Derfor er det bra at
vi har fått Matkjedeutvalget. Men det er viktig at regje­
ringen signaliserer vilje til å gå inn i konkurransesiden
i sluttleddet. Vi trenger større åpenhet og innsyn i av­
taleregimer. Vi trenger å vurdere hvordan vi kan begren­
se vertikal integrasjon -- et sterkt fokus på egne merkeva­
rer, eneleverandøravtaler, betaling for hylleplassering og
kryssubsidiering.
Vil statsråden love at regjeringen tar skikkelige grep
mot sluttleddet?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:13:04]: Jeg tror at
Kristelig Folkeparti og regjeringen i stor grad har sam­
stemte oppfatninger av en del av de utfordringene vi har
på det området. Det er helt riktig, som også representanten
Høybråten understreker, at vi er bekymret over den makt­
23. feb. -- Muntlig spørretime 2627
2011

ansamlingen som skjer i verdikjeder for matvarer. Derfor
har vi etablert Matkjedeutvalget.
Jeg ser jo fram til, som jeg sa i mitt forrige svar, at vi
får denne gjennomgangen, denne analysen som Matkjede­
utvalget skal gi. Jeg på min side skal i hvert fall gjøre det
jeg kan, for å følge opp konkrete forslag som tar tak i de
utfordringene vi her ser. Jeg er opptatt av at vi skal se på
hele verdikjeden, og jeg er opptatt av åpenhet og innsyn,
slik at vi får bedre grep på de maktforholdene som er i kje­
dene, og ikke minst hvordan vi skal få riktige priser både
til forbrukere og til produsenter.
Jeg har lyst til å si helt til slutt at det vi gjør her, er i tråd
med undersøkelser, arbeid som også skjer internasjonalt,
bl.a. i EU.
Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:14:22]: Mitt spørsmål
går til forsvarsministeren.
Vi er alle enige om at den langsiktige løsningen på pi­
ratproblemet ligger på land, og det er bra at Norge bidrar
med rettsorden og straffeforfølging. Men i mellomtida er
det slik at piratvirksomheten i Adenbukta og Det indis­
ke hav blir stadig mer omfattende og stadig mer brutal. I
dag ligger 30 skip med over 700 sjøfolk kapret. Mange av
disse skipene forblir kapret i flere måneder. Samtidig som
piratene utvider sitt operasjonsområde geografisk til også
å omfatte Det indiske hav, endrer de også måten å operere
på. Det er f.eks. ikke uvanlig i dag at kaprede skip brukes
til å kapre nye skip.
Området piratene opererer i, er verdens viktigste han­
delsrute, og Norge er sterkt til stede. Norge hadde sist et
militært bidrag i Adenbukta med fregatten KNM «Fridtjof
Nansen» fra august 2009 til februar 2010. Vi var da i EUs
operasjon Atalanta. Det er utrolig viktig at Norge bidrar i
den internasjonale operasjonen som er mot piratvirksom­
het utenfor Afrikas Horn.
Da utenriks­ og forsvarskomiteen besøkte Sjøforsvaret
i november i fjor, var de klare på at de kan sende en fre­
gatt til Adenbukta tidlig -- dvs. høsten 2011 -- forutsatt at
de har nok tid til oppsetning. I et svar på et spørsmål fra
meg 15. februar sier forsvarsministeren:
«Utviklingen den senere tid er bekymringsfull. På
dette grunnlaget vurderes nå et nytt norsk bidrag med
en fregatt til anti­piratoperasjonene utenfor Somalia
høsten 2012.»
Det legges ikke opp til at Norge skal bidra med ma­
rinefartøyer til anti­piratoperasjoner i 2011. Hva er årsa­
ken til at regjeringa vurderer å sende et nytt militært bi­
drag til Adenbukta først høsten 2012, når Sjøforsvaret er
klart til å dra høsten 2011?
Statsråd Grete Faremo [10:16:30]: Regjeringen har
hatt et sterkt og vedvarende fokus på situasjonen utenfor
Somalia. Vår tilnærming har vært bred, og som represen­
tanten er kjent med, har vi hatt en sterk innsats både på
land og til havs. Vi har samarbeidet både med Atalanta­
operasjonen, som representanten nevnte, og med Den afri­
kanske unionen og med våre allierte i dialog om hvilke til­
tak som er nødvendige. Som det allerede er sagt fra min
side, vurderer vi selvsagt ytterligere bidrag med marine­
fartøy. Vi har dette til vurdering for 2012, men følger også
situasjonen nøye.
Som representanten pekte på, er dette et viktig område
med 20 000 passeringer og innpå 1 000 norskkontrollerte
skip. Det er en krevende situasjon hvor 25 marinefartøy­
er har viktige oppgaver, hvor vi har hatt bidrag, og hvor
vi også vurderer nye bidrag. Vi har selvsagt også fokus på
de tiltakene som næringen selv gjør, og har derfor nå til
behandling hvordan vi kan følge opp det vedtaket Stortin­
get har gjort rundt skipssikkerhetsloven og om vaktvirk­
somhet. Det er sentralt for oss å avklare de vilkårene re­
derne selv har å forholde seg til, knyttet til det ansvaret
de også har for sikkerhet på eget skip. Jeg kan forsikre
representanten om at dette er et område vi har stort fokus
på.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:18:31]: Jeg antar at
situasjonen for de 700 sjøfolkene som akkurat nå ligger
på kaprede skip utenfor kysten av Somalia, er langt mer
krevende enn situasjonen er for regjeringa. Nå må tida
for vurderinger snart vært forbi. Mitt spørsmål gjaldt ikke
selve vurderingene, det gjaldt hvorfor man ikke har fun­
net det riktig å sende en fregatt til Adenbukta høsten 2011
når Sjøforsvaret er klart til å dra, og heller sier at man skal
vurdere det høsten 2012.
Spørsmålet er: Hvorfor sender man ingen fregatt høsten
2011?
Statsråd Grete Faremo [10:19:07]: Når vi har en inn­
sats på langt over 200 mill. kr i dette arbeidet i Soma­
lia -- på land, er det en betydelig innsats. Den illustrerer
også hvor viktig det er å ta tak i problemene på land.
Selvsagt vil vi delta sammen med våre allierte, og vi
har hatt bidrag inn i operasjonen allerede. Dette er å sam­
menligne med -- jeg har brukt uttrykket før -- en stafett. Vi
har deltatt før, og vi er beredt på å delta igjen. Forsvarssje­
fen har også uttalt seg offentlig om hvilke ressurser som
er tilgjengelige.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først re­
presentanten Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:20:07]: Hva slags inn­
trykk -- hva slags bilde -- tror statsråden det skaper både av
det norske forsvaret og av regjeringens evigvarende vur­
deringer, når man ikke er i stand til å stille opp for et en­
kelt, ansett for å være ukomplisert oppdrag for å håndte­
re pirater, og regjeringen ikke makter å stille opp overfor
norske interesser? Forstår i det hele tatt statsråden, under
denne lange vurderingsrunden, at folk spør seg hvorfor vi
har investert 22 mrd. kr i fem norske fregatter, hvis inn­
trykket er at disse skal ligge ved kai på Vestlandet og ikke
stille opp når norske interesser er truet, slik som hverdagen
er i dag?
Statsråd Grete Faremo [10:21:00]: Regjeringen har
gitt betydelige bidrag i operasjonen til havs og også bi­
23. feb. -- Muntlig spørretime
2628 2011

drag på land. Jeg vil også berømme næringen for å ha tatt
sitt ansvar på alvor. De etterlever næringens egne sikker­
hetsanbefalinger på en forbilledlig måte, og regjeringen
vil også bidra til rask avklaring av vilkårene for eventuell
bruk av væpnede vakter om bord.
Selvsagt skal ikke fregattene ligge ved kai. Vi har alle­
rede hatt en fregatt i operasjonen. De innfasingstiltak som
var nødvendige å gjøre knyttet til mottak av våre fregatter,
er på det meste over, og vi vil igjen være i stand til å delta
med fregatter f.eks. i en NATO­sammenheng i Adenbukta.
Presidenten: Peter N. Myhre -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Peter N. Myhre (FrP) [10:22:18]: Det er altså slik at
regjeringen er ikke bare fornøyd, men strålende fornøyd
med sin innsats, som nå kun dreier seg om å betale seg ut
av problemet og få andre til å gjøre den jobben som må
gjøres i Adenbukta. I den sammenheng bør det påpekes
at mannskapene i de kaprede skipene utsettes for en sta­
dig mer hardhendt behandling, og de aner ikke hva som
foregår.
Dette har blitt big business. Mens hvert skip ble kjøpt
ut med løsepenger i størrelsesordenen 150 000 dollar per
skip i 2005, er beløpet i 2010 oppe i 5,4 mill. dollar per
skip. Dette har altså blitt en business som har mindre og
mindre med situasjonen på land i Somalia å gjøre. Spørs­
målet er: Hva er det som gjør at situasjonen høsten 2012
skal være helt annerledes, og at man da skal sende et
skip -- (presidenten klubber) -- hvilket man ikke skal gjøre
nå?
Presidenten: Presidenten ber om at representanter, og
for så vidt også statsråder, holder seg innenfor den tilmålte
taletiden.
Statsråd Grete Faremo [10:23:36]: Regjeringen ser
behovet for ytterligere tiltak. Vi har en bred tilnærming og
vurderer også hvilke tiltak som virker best, og vi vurderer
hvilke tiltak som bidrar til å hindre ytterligere eskalering
av vold.
Det er riktig som representanten påpeker: Vi har hatt en
situasjon som har utviklet seg fra det vonde til det verre.
Derfor er det å velge gode bidrag som hindrer eskalering av
vold, viktig. Her synes jeg også næringen selv har bidratt.
Når norske skip også har gjennomført anbefalte sikker­
hetsforanstaltninger, og med det bidratt til å øke egen sik­
kerhet slik de har gjort, synes jeg det også er noe som for­
plikter oss til å gå nøye gjennom hvilke tiltak som virker.
Planen er altså ytterligere bidrag med fregatt.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:24:53]: Jeg har et spørsmål til
helseministeren.
Helsedirektoratet har nylig lagt frem evaluering av bio­
teknologiloven, som jeg antar at helseministeren i likhet
med meg leser med stor interesse. Det er en stor, omfat­
tende rapport og evaluering som er kommet. Det frem­
kommer der at Helsedirektoratet har bestilt en undersøk­
else fra Kunnskapssenteret for å få svar på om ultralyd i
uke 11 til 13 i svangerskapet er egnet for å oppdage hjerte­
feil. Rapporten fra Kunnskapssenteret ble også nylig lagt
frem. Den viser at tidlig ultralyd med måling av såkalt nak­
keoppklaring skiller dårlig mellom friske fostre og fostre
med hjertefeil. Ja, de fleste vil være feildiagnostiserte, og
ingen kan behandles så tidlig.
Arbeiderpartirepresentanter påstår likevel i media over
hele landet at hjertefeil kan oppdages og behandles ved tid­
lig ultralyd. Dette er etter min mening en ren feilinforma­
sjon, og det er også i strid med forskningsgjennomgangen
fra Kunnskapssenteret. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva
kan statsråden gjøre for å imøtegå den feilinformasjonen
som vi nå ser fra egne partifeller?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:26:22]:
Det er riktig at vi har en gjennomgang av bioteknologi­
loven. Det har vært en evaluering av den, og vi har fått den
første rapporten i den sammenheng. Det er også sånn at
bioteknologiloven og alle de elementene som omfattes av
den, reiser en rekke spørsmål -- faglige spørsmål, juridiske
spørsmål og etiske spørsmål.
At det også avdekkes i samfunnet generelt en uenighet
også om det faglige, har gjort at jeg ønsker at vi skal ha en
bred og kunnskapsbasert debatt om dette temaet. Jeg har
derfor sagt, senest i Stortinget forrige onsdag, at jeg vil ta
initiativ til en bred debatt -- en bred konferanse -- hvor alle
disse spørsmålene kan bli belyst. Det tror jeg er viktig for
fagmiljøet. Det er viktig for politikere, og det er viktig i
sammenhenger der vi skal gjøre vanskelige valg.
Laila Dåvøy (KrF) [10:27:30]: Det er slik at Kunn­
skapssenteret har innhentet all kunnskap som faktisk fin­
nes om dette til nå. Jeg skal ikke gå videre på det. Jeg synes
det er flott at statsråden vil ha en konferanse for nettopp
å diskutere de ulike vinklene ved dette. Men å få vite at
det kanskje er noe i veien med barnet i 11. uke og ikke
kunne gjøre noe før i uke 18, er i hvert fall helt klart at
ikke gir trygghet, det gir angst. Det fremkommer også av
Kunnskapssenterets rapport. De fleste tilfellene man tror
er hjertefeil, er faktisk feildiagnostiserte.
La meg ta et eksempel: Når 100 par får beskjed om at
barnet deres har en indikasjon på hjertefeil i uke 11, vil
bare tre til ni av barna faktisk vise seg å ha det -- en ekte
hjertefeil -- og det vil man først kunne se i uke 17 til 18. De
fleste har altså engstet seg uten grunn.
Jeg vil spørre om hvordan statsråden kan bidra til å
skape trygghet i svangerskapet på annen måte enn ved
tidlig ultralyd.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:28:37]: Vi
har en god svangerskapsomsorg i Norge. Vi føder mange
barn, vi føder friske barn, og vi klarer stadig mer med
hensyn til å redde barn som blir født altfor tidlig.
Når det gjelder å kunne ivareta fosteret og utviklingen
av fosteret på en god måte, er det også skaffet mye kunn­
skap. Det er nettopp i dette området vi står, et felt hvor det
tross alt er mye kunnskap, og hvor vi har mange som bl.a.
23. feb. -- Muntlig spørretime 2629
2011

Kunnskapssenteret. Vi har forskningsmiljøer i Trondheim
som har ulike meninger i denne debatten. Nettopp fordi
det har kommet frem ulik faglig uenighet, ønsker jeg at vi
skal få alt dette frem på en gang, slik at man virkelig kan
få tatt disse debattene, og slik at dette kan være både opp­
lysende og lærerikt for alle, også for oss politikere, som
til syvende og sist skal ta de vanskelige valgene.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:29:48]: Statens
strålevern sier at ultralyd av foster er noe som kun bør
nyttes når den medisinske nytten er større enn mulig ri­
siko. De legger altså veldig klart til grunn et føre­var­
prinsipp. Og når man i liten grad kan oppdage sykdom i
11.--13. uke, og i hvert fall ikke kan gjøre inngrep på fos­
teret før 17.--18. uke, hvor klokt er det da å skulle innføre
en screening, altså en ultralyd, for alle også når det ikke
er medisinsk nødvendig?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:30:37]:
Det kan jo være et spørsmål man stiller seg: Hvorfor skal
man tilby dette til alle? Men like fullt er det faktisk sånn
at tall som fremkommer, viser at over halvparten av alle
dem som er gravide, selv sørger for at de kommer til en
tidlig ultralyd. Det kan man jo ikke nekte noen å gjøre,
og heller ikke forholde seg til de resultatene som kommer
ut fra en tidlig ultralyd. Til syvende og sist er det jo den
enkelte kvinnes valg som i denne forbindelse vil være av­
gjørende. Det som er viktig for oss, er å si at alle som blir
født, er velkommen med det samme menneskeverd, og å
ivareta både den gravide og det barnet som blir født, på
aller beste måte.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:31:43]: 50 pst. av nors­
ke kvinner ønsker seg ultralyd tidlig. Det å vente med ul­
tralyd til uke 18 bidrar veldig ofte til at foreldre får veldig
kort tid til å tenke seg om hvis de får vite at det er noe
galt med fosteret. I sjokk og sorg må avgjørelsen tas vel­
dig fort. Ultralyd i uke 12 gir oss derimot en unik mulig­
het til å gi god informasjon, støtte og veiledning i forhold
til hvilke skader eller hvilken sykdom barnet har, noe som
gjør at flere foreldre kanskje vil velge å bære barnet fram.
Kunnskap gjør deg sterk.
Vil helseministeren bruke denne muligheten til å utar­
beide gode rutiner for å kunne gi denne viktige og riktige
informasjonen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:32:41]:
Dersom regjeringen vil gå inn for et generelt tilbud og gi
alle tidlig ultralyd, er det klart at det også vil kreve at man
gir god informasjon og god veiledning i forbindelse med
dette. Så spørs det jo hvor langt man skal gå -- om man
skal gi tidlig ultralyd som en del av svangerskapskontrol­
len, slik som Arbeiderpartiet har gått inn for, f.eks. Re­
gjeringen har ikke konkludert i forhold til dette fordi vi er
midt i evalueringen av bioteknologiloven. Det løpet som vi
har lagt, er jo spesielt -- vi skal skaffe oss tilstrekkelig og
nødvendig kunnskap: Hva avdekkes? Hva kan avdekkes?
Hvor sikker kan man være? Og så må man ta alle disse
andre tingene i tillegg. Men det at man skal være gode på
rådgivning, det blir man når man skaffer seg stadig mer
kunnskap.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:33:49]: Arbeiderpartiets
landsmøtevedtak om ultralyd til alle gravide i 12. uke rei­
ser mange vanskelige etiske spørsmål og dilemmaer. For
Høyres del er det to perspektiver som er viktig. Det er for
det første at tilbudet er kunnskapsbasert, og at det har en
helsegevinst for mor og barn, og for det andre at det ikke
fører til en ytterligere seleksjon av fostre; da snakker vi i
det store og hele om Downs syndrom.
Jeg er veldig glad for at helseministeren har tatt Høy­
res initiativ til en bred fagkonferanse om dette spørsmålet,
slik at både de etiske, de faglige og de juridiske spørsmå­
lene blir grundig vurdert. Mitt spørsmål er: Er det utfallet
av denne konferansen som vil være avgjørende for regje­
ringens politikk, eller er det Arbeiderpartiets landsmøte­
vedtak?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:34:47]:
Jeg har tidligere sagt hvorfor det kan være grunn til å åpne
for at alle skal få ta tidlig ultralyd, fordi mange gjør det
allerede og betaler for dette privat. Det er en ganske stor
kostnad ved det. Det er det ene spørsmålet, å ta dette som
en del av svangerskapsomsorgen. Så er det jo da det neste
spørsmålet: Hva er det som skal være grunnlaget for re­
gjeringens vurderinger i dette spørsmålet? Da kan jeg for­
sikre representanten Sjøli om at regjeringen er like opptatt
som Høyre av at vi skal gjøre dette på en kunnskapsbasert
måte. Nettopp derfor er det viktig å få frem alle syn i denne
saken, alle faglige vurderinger, fordi de er ulike, slik at de
valgene vi gjør, kan være mest mulig kunnskapsbasert.
Så er det slik at de etiske og juridiske spørsmålene som
dette vil berøre, også må belyses. Og i den sammenheng
ønsker vi jo å ta til oss all kunnskap. Denne ene dagen vil
være en del av det.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Peter N. Myhre (FrP) [10:36:08]: Jeg har et spørsmål
til forsvarsministeren.
Vi har alle med stigende uro fulgt med i situasjonen
som har oppstått etter at det islandske skipet forliste uten­
for Asmaløy på Hvaler for noen dager siden. KV «Har­
stad» har i flere dager bidratt i arbeidet med oppsamlingen
av olje i området utenfor Hvaler. Regjeringens budsjett
for Kystvakten, som ble vedtatt av Stortinget i fjor høst,
legger opp til en innsparing i drift på samtlige skip i tje­
nesten, altså mindre seilingstid og mer landligge for hvert
skip. Hvordan vil dette påvirke Kystvaktens tilstedeværel­
23. feb. -- Muntlig spørretime
2630 2011

se og evne til å yte bistand ved eventuelle andre ulykker
og katastrofer senere i år?
Statsråd Grete Faremo [10:37:09]: Jeg antar at vi er
mange som har fulgt ulykken utenfor Hvaler med stor uro,
og jeg er glad for å kunne konstatere at Kystvakten selv­
sagt øyeblikkelig etter at ulykken skjedde, omdirigerte to
av sine fartøy for å bistå i tilfelle det var nødvendig, og
skipene var også blant de første som kom til havaristen.
Det er gjort et svært viktig arbeid, selvsagt, av mange.
Vi har bistått med vårt materiell, og så langt jeg har fått
rapportert, har innsatsen vært løst på en god måte fra
de ulike ansvarlige instansene, hvorav vi har bidratt med
vårt. Så var vi også tidlig ute med å mobilisere Heime­
vernet, heimevernsområdet som er ansvarlig rundt Øst­
fold, og også Sjøheimevernet var del av enhetene som ble
mobilisert.
Peter N. Myhre (FrP) [10:38:43]: Jeg må stille det
samme spørsmålet en gang til, for statsråden svarte ikke
på spørsmålet mitt. Så nå ber jeg statsråden følge nøye
med.
Det jeg spurte om, var altså budsjettsituasjonen. Det
budsjettet som det rød­grønne flertallet vedtok i fjor høst,
innebærer en nedskjæring for Kystvaktens avdelinger i sør,
med mer landligge og mindre seilingstid for hvert skip.
Spørsmålet mitt var altså: Hvordan vil denne budsjettsi­
tuasjonen påvirke Kystvaktens tilstedeværelse og evne til
å yte bistand ved eventuelle andre ulykker og katastrofer
senere i år?
Hvis presidenten tillater det, vil jeg gjerne få stille
et tilleggsspørsmål til etter at vi eventuelt får et svar fra
statsråden.
Presidenten: Det blir nok et svar fra statsråden, og så
er det andre representanter som slipper til.
Statsråd Grete Faremo [10:39:46]: Jeg tror det er
dekning for å si at budsjettet faktisk ikke er avgjørende
for denne type ulykker. For vår bistand til sivile ulykker er
ikke dimensjonerende for forsvarsbudsjettet, og da heller
ikke for denne delen av forsvarsbudsjettet.
Når det er sagt, peker representanten Myhre på at vi
gjorde noen innsparinger i budsjettet, og derfor også i
Kystvaktens seilingsmønster i sør, fordi vi, som det er enig­
het om i denne salen, har prioritert seiling i nordområde­
ne. Men bistand til ulykker av dette slag fra Kystvaktens
side er det viktig for oss å gi. Vi stilte derfor opp med
to fartøyer for å sikre at også våre bidrag kunne nyttes så
tidlig som mulig.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Kari Storstrand.
Kari Storstrand (FrP) [10:41:08]: I forbindelse med
oljeoppsamlingen langs vestfoldkysten var KV «Harstad»
natt til mandag i aksjon ved Jomfruland. KV «Harstad»
ble veiledet av et svensk overvåkingsfly med oljeleteradar.
Kystvaktskipet fikk samlet opp rundt 100 000 liter oljesøl.
Mitt spørsmål blir: Er det slik å forstå at Norge ikke
selv innehar tilgjengelig overvåkingskapasitet fra luft, og,
eventuelt, når vil dette være tilgjengelig?
Statsråd Grete Faremo [10:41:38]: Uten at jeg kan
disse tingene i detalj, er jeg glad for å kunne konstatere
at vi også i ulykker som denne, så nært opp mot svenske­
grensen, kunne trekke på ressurser fra nabolandet. Jeg ser
jo at vi i forsvarssammenheng har fått til et stadig bedre
samarbeid også over grensene, ikke minst om øving og
trening, selvsagt for å kunne dra nytte av denne type sam­
arbeid om behovet skulle være der. Når vi da ser hvordan
sivile ressurser lar seg nytte over landegrensene, tror jeg
det er noe som vi skal være glad for er tilgjengelig når
ulykken inntrer, slik som i denne situasjonen.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:42:39]: Jeg er enig med statsrå­
den i at det er gjort et viktig arbeid av mange, ikke minst
av alle de frivillige, i denne saken.
Jeg fikk et eksempel på vår beredskap da jeg i forrige
uke besøkte Sivilforsvaret i Stavern, noen dager før denne
ulykken. Der satt de og jobbet med budsjettkutt og ventet
på uniformer, som de mangler. Nå vet jeg godt at Sivil­
forsvarets budsjett ikke er denne statsråds ansvarsområde,
men jeg vil gjerne utfordre statsråden på følgende: Kjen­
ner ikke hun som forsvarsminister på at hun bør ta en le­
derrolle i samordningen mellom de forskjellige departe­
menter og etater som involveres i denne type ulykker, som
vi nå har hatt to stykker av rett etter hverandre, altså sam­
ordne i forhold til fiskeri­ og kystministeren og i forhold
til andre departementer?
Statsråd Grete Faremo [10:43:45]: Jeg tror ansvars­
linjene i forbindelse med arbeidet for å hindre skadevirk­
ningene etter denne ulykken har vært avklart. Men jeg kan
forsikre om at både jeg og flere av mine kolleger kjen­
ner på ansvaret for den totale beredskapen og for å sikre
at ressursene både er tilgjengelige, relevante og kan bru­
kes best mulig i tilfelle ulykker inntrer. Da er det viktig at
både ressursene i Sivilforsvaret, i Heimevernet og i andre
deler av hjelpeapparatet er best mulig. Når det gjelder Si­
vilforsvaret, har jo Stortinget bl.a. diskutert en melding for
ikke altfor lang tid siden, og det jobbes i etterkant av den
med oppfølging for å sikre en best mulig modernisering
av dette.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:44:58]: Jeg kan ikke
unngå å sitere to kloke ministre -- miljøvernministeren og
fiskeriministeren -- som var på reise: «Vi har hatt Vårher­
re med oss.» Det synes jeg på mange måter er tillitvek­
kende, og det tror jeg er lurt. Men det er for så vidt også
litt urovekkende, for jeg tror at vi som politikere har en
jobb å gjøre i å legge forholdene best mulig til rette for at
når det skjer en ulykke, er beredskapen god nok. Sånn sett
23. feb. -- Muntlig spørretime 2631
2011

har statsråden hånda på rattet på mye -- en kan snakke si­
vilforsvar, snakke heimevern, en kan snakke kystvakt, det
er mange forskjellige i totalberedskapen som må være på
plass. Og vi har vært inne på at Kystvakten har fått sine
kutt. Det er bekymringsfullt å se at når det har vært storm,
har ikke beredskapen vært god nok. Når det er is og snø,
har det heller ikke vært godt nok, og hvis vi ikke hadde
hatt Vårherre med oss, kunne det gått enda verre.
Mener statsråden at den totale beredskapen er god nok,
hvis nå Vårherre ikke skulle være like raus neste gang?
Statsråd Grete Faremo [10:45:58]: Kystvakten har
ikke fått kutt, men vi har gjort prioriteringer av nordom­
rådene som gjør at seilingsmønsteret i sør er noe endret.
Det er gjort en god innsats og så langt jeg kan skjønne, gitt
det som skjedde, med rimelig godt resultat i første fase.
Ennå skuer vi ikke de fulle konsekvensene av ulykken,
dessverre. I et slikt arbeid vil jeg understreke at flaks er
heller ikke av veien, og så får vi ta diskusjonen om hvem
flere som medvirket, på en annen måte enn her.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:46:54]: Statsråden må jo
ha hørt at det er en bekymring i Stortinget knyttet til de
endringene som er gjort rundt finansieringen av Kystvak­
ten. Det er også sånn at sjøl om man både har Vårherre og
Kystvakten på laget, må man ha en kystvakt som er like
operativ som Vårherre.
Venstre la i sitt alternative budsjett inn en stor slump
med penger til bedre oljevernberedskap, som vi skrev
kunne overføres til Kystvakten. Denne fleksibiliteten i
budsjetteringen er noe som man kan bruke i situasjoner
som denne, som gjør at Kystvakten kan gjøre den viktige
jobben den har. Forsvarsministeren har jo en stor del av
ansvaret for oljevernberedskapen fordi Kystvakten har en
så viktig rolle i oljevernberedskapen. Jeg hadde ønsket at
regjeringa hadde lagt inn en sånn fleksibilitet og et hand­
lingsrom i budsjettene, så man kunne gitt Kystvakten mer
penger når Kystvakten får flere oppgaver.
Statsråd Grete Faremo [10:48:03]: Kystvakten gjør
og skal fortsatt gjøre en svært viktig jobb. Ikke minst å
støtte opp ved ulykker -- denne type ulykker har jo et stort
skadepotensial -- vil være viktig for Kystvakten.
Stortinget sluttet opp om budsjettet for Kystvakten, og
var enig i de prioriteringene som ble gjort. Styrkingen av
Kystvaktens budsjett ble derfor prioritert til økt seilings­
virksomhet også i nord. Så får vi ha fokus på om det er
ting vi erfarer nå i arbeidet med denne ulykken som gjør
at vi kan gjøre ting bedre senere. Men det er etter min
oppfatning ikke riktig å si at årets budsjett for Kystvakten
har gjort innsatsen så langt ved denne ulykken dårlig.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:49:20]: Mitt spørsmål går til helse­
og omsorgsministeren.
Det Høyre­ledede byrådet i Oslo markerte i går at an­
svaret for at sykehjem drives lovlig, ikke kan settes ut til
andre, enten sykehjemmene drives privat eller offentlig.
Skal en nå målet om full sykehjemsdekning, er et sam­
arbeid med private helt nødvendig. Det innrømmet også
regjeringen i januar, da en gikk ut og inviterte de priva­
te med for å oppnå målsettingen om full sykehjemsdek­
ning, på samme måte som private har vært helt avgjørende
for å nå målsettingen om full barnehagedekning. Dette er
Høyre veldig fornøyd med. I den siste opptrappingspla­
nen bidro de private med over 6 000 plasser i pleie­ og
omsorgssektoren.
Men på NRK på mandag kunne vi høre SVs par­
lamentariske leder, Bård Vegar Solhjell, varsle begrens­
ninger i utbytte for dem som stilte opp, og begrensnin­
ger tilsvarende det SV har kjempet for når det gjelder
barnehagesektoren.
Tror helse­ og omsorgsministeren at det er mulig å få
private til å stille opp i den dugnaden som hun, statsmi­
nisteren og kommunalministeren inviterte til i januar, hvis
SV får gjennomslag for sine dramatiske forslag til end­
rede rammebetingelser, og vil de private i realiteten være
villig til å stille opp i denne dugnaden?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:50:51]:
Det er stor forskjell på det forslaget som statsministeren,
kommunalministeren og jeg lanserte i januar, og det å sette
sykehjemsdrift ut på anbud uten å stille restriktive krav.
Det forslaget som dreide seg om at private skulle få være
med og bygge sykehjem, går på bygning. Tilskuddene gis
til kommunene. Det er kommunene som vil inngå avtale,
eventuelt med ideelle utbyggere eller med kommersielle.
Det er også kommunen som bestemmer hvem som skal ha
driften, altså innholdet i sykehjemmet eller omsorgsboli­
gene. Det kan selvfølgelig en kommune ha rett og lov til å
sette ut på anbud til kommersielle, men det kan også vel­
dig godt gjøres i offentlig regi, som det gjøres i de fleste
av landets kommuner, eller til ideelle tilbydere, som også
gjør en veldig god og viktig jobb innenfor eldreomsorgen.
Så problemstillingen med begrensninger blir litt anner­
ledes fordi dette er en avtale som kommunene inngår med
private utbyggere. Det var jo spesielt boligbyggelag regje­
ringen var opptatt av å få med. På grunn av EØS­regel­
verket var det ikke mulig å bare begrense dette til noen.
Vi måtte la det gå ut til alle. Men kommunene har fått et
stort ansvar til å inngå disse langsiktige avtalene -- de skal
vare i 30 år. Som sagt: De kan velge selv hvem som skal
ha driften, altså innholdet, på institusjonen.
Bent Høie (H) [10:52:44]: Jeg har problemer med å se
hva som er forskjellen her på at private er med på inves­
teringer, og at private er med på drift. I begge tilfellene er
det kommunene som forvalter pengene, i begge tilfellene
er det kommunene som inngår avtaler, i begge tilfellene
er det innholdet i avtalene som er avgjørende, og jeg reg­
ner med at i begge tilfellene er det også slik at de private
som stiller opp, har tenkt å ta ut et utbytte, en fortjeneste,
av det å stille opp. Det svaret som helse­ og omsorgsmi­
nisteren her gir, gir absolutt ingen grunn for de private til
23. feb. -- Muntlig spørretime
2632 2011

å føle seg beroliget i forhold til å være med og stille opp
i denne dugnaden.
Dette å sette ut på anbud uten å stille krav -- jeg lurer
på hvor helseministeren har det fra. Måten Oslo har hånd­
tert denne saken på, viser jo nettopp hvordan en kommune
faktisk kan stille krav og, når kravene ikke blir fulgt opp,
sier opp avtalen.
Jeg er derfor nødt til å gjenta spørsmålet til helse­ og
omsorgsministeren: Vil det komme den type krav fra re­
gjeringen som SV foreslo på NRK Dagsrevyen, mot de
private som her stiller opp?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:53:55]:
Det er stor forskjell på å sette driften av et sykehjem ut på
anbud og å invitere til å være med på utbygging. Da drei­
er det seg om å bygge infrastrukturen, kan man godt kalle
det, altså byggene.
Så er det slik at det er kommunene som inngår avtaler,
og kommunene inngår langsiktige avtaler, leieavtaler på
30 års basis. Kommunene får tilskuddet og har dette an­
svaret, og Husbanken gir tilskuddet til kommunene etter
den avtalen som er inngått. Så problemstillingen blir litt
annerledes i forhold til at dette dreier seg om å eie infra­
struktur. Her er det avtalen om de spesifikke bygg det vil
dreie seg om. Disse aktørene kan jo være store aktører, det
kan være små aktører, det kan være helt andre, men de er
inne på eiersiden. Så kan man jo også se for seg situasjoner
hvor de kan både eie og drive, men det er en annen sak.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Sonja Irene Sjøli.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:55:11]: God omsorg skal
gis innenfor rammene av loven, og det skal selvsagt være
gode arbeidsforhold og vilkår for de ansatte. Lovbrudd i
eldreomsorgen er uakseptabelt enten det skjer i offentlig
eller privat regi. Som tilsynsleder Pål H. Lund i Arbeids­
tilsynet i Oslo sa til NTB, er man generelt sett «ikke ukjent
med dobbeltvakter og utstrakt bruk av overtid innen helse­
vesenet». Yngre legers forening har også bekreftet at dette
er vanlig i helseforetakene, som helseministeren har an­
svar for. Vi ser nå at Oslo kommune rydder opp i forhold
til Adecco. Det er tvingende nødvendig. Høyre mener at
høy kvalitet og kompetanse er selvsagt, uavhengig av om
det er et offentlig eller et privat tilbud. Men hva vil helse­
ministeren gjøre for å rydde opp i ulovlig virksomhet og
drift i kommunale sykehjem og i helseforetakene?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:56:13]:
Det som ble avdekket ved det Adecco­drevne sykehjem­
met i Oslo, var at dette med lange turnuser, doble turnu­
ser, uverdige boforhold, ikke overholdt tariff og mangel på
overholdelse av lønns­ og arbeidsvilkår var satt i system.
Det er noe helt annet enn om man en eller annen gang sier
ja til overtid eller å gå en dobbel vakt. Det er selvfølgelig
ikke ønskelig at noen går altfor mye doble vakter innen­
for denne sektoren, hvor det er så viktig at man er både
våken og opplagt, for å ivareta pasientenes og beboernes
beste. Det er viktig å gå gjennom driften mange steder,
men dette er jo spesielt i forhold til de private hvor det blir
avdekket at man har andre lønns­ og arbeidsvilkår enn det
som gjerne er vanlig i dag.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:57:20]: Oslo kommune
har sagt opp avtalen med Adecco, som driver Ammerud­
lunden, på grunn av lov­ og kontraktbrudd. Da den saken
ble rullet opp i NRK, krevde Martin Kolberg umiddelbar
oppvask, at dette ikke kunne fortsette, og at de ansvarlige
ble stilt til ansvar. Det har nå Fremskrittsparti­ og Høyre­
styrte Oslo kommune gjort. Men vi vet, og vi hører, at det
nærmest daglig foregår brudd på arbeidsmiljølov og andre
lover og forskrifter i det offentlige helsevesen som har ve­
sentlig betydning både for de ansatte, for kvaliteten på tje­
nestene og for pasientsikkerheten. Det bekreftes, som det
ble nevnt, av Yngre legers forening i NRK sist uke, hvor de
sier at offentlig sektor er «gjennomsyret av ulovlig praksis».
Spørsmålet er om statsråden er enig i Kolbergs utspill
om at lovbrudd må føre til umiddelbar oppvask. Og hva
vil hun som ansvarlig statsråd konkret gjøre i forhold til de
anarkilignende tilstandene som har rådet under en rekke
arbeiderpartistatsråder, og fortsatt råder i det offentlige
helsevesenet?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:58:27]:
Jeg merker meg opposisjonens angrep på det offentlige
helsevesen, når det faktisk viser seg at det er et anbud i
Oslo kommune som ikke har vært etter boken, for å si det
veldig forsiktig, og hvor virkelig uverdige arbeidsforhold
er satt i system. Det er jo noe helt annet enn det som kan
være nødvendig av og til, at noen må jobbe overtid. Det
må man i de fleste bransjer.
Så vil jeg si at vi i det offentlige også, når vi kjøper tje­
nester, skal være våkne og bruke både arbeidstilsyn og hel­
setilsyn for å se på forholdene. Jeg har nettopp i denne uken,
også med bakgrunn i denne saken, tatt et initiativ overfor
Helsetilsynet og Sykepleierforbundet for å invitere til et
møte hvor vi diskuterer hvordan vi skal sette en nasjonal
kvalitetsstandard slik at vi avdekker dette. For det som også
er ille i den saken, er jo at de virkelig gode, ideelle driverne
av sykehjem blir utelukket, fordi konkurransen blir feil.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til siste oppfølgingsspørs­
mål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:59:43]: Det er liten tvil om at
dagens anbudssystem fungerer svært dårlig. Vi er i ferd
med å få en helse­ og omsorgssektor der de ideelle skvises
ut og de små aktørene taper for de store. Det er et kryss­
press mellom det offentliges ønske om å skape tjenester
i egen regi og et konkurransesystem som favoriserer dem
som kan presse prisene lavest mulig.
Jeg fikk en mail i går, og jeg viser til to eksempler
derfra:
«Vil informere om at Paulsrud Rehabiliteringssen­
ter AS legger ned sin virksomhet fra 1 / 3­2011.»
23. feb. -- Muntlig spørretime 2633
2011

Dette er på grunn av at de ikke har fått fornyet avtale
med Helse Sør­Øst RHS.
Det andre gjelder Askøy Blå Kors Klinikk. Her er det
Helse Vest som ikke har gitt dem fornyet avtale, og Helse
Bergen har overtatt helt og fullt. Det var altså bruk for dem
likevel. Det er flott for pasienter og ansatte, men en ide­
ell institusjon er avviklet. Er dette virkelig den utviklin­
gen statsråden og Arbeiderpartiet ønsker: nedlegging eller
overtakelse av ideelle institusjoner?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:00:49]: Vi
har vært veldig tydelige på at vi er opptatt av ideelle in­
stitusjoner. Vi ser jo også at ideelle institusjoner gjør en
veldig god jobb innenfor mange områder av helsevesenet:
drift av sykehjem, rehabilitering, psykisk helse og ikke
minst rus, hvor flertallet er private og flesteparten av dem
er ideelle. Så det er ikke et spørsmål.
Det som virkelig burde bekymre Kristelig Folkeparti i
denne saken, er jo at ideelle institusjoner som driver vel­
dig godt, f.eks. i Oslo, blir utkonkurrert på feil premisser,
fordi man ikke har riktige konkurranseforhold. Det er jo
det som virkelig er alvorlig, og som denne saken har lært
oss: Her må vi være oppmerksomme, både i kommunene
og i det offentlige.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:01:59]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det er noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten. Presidenten viser i den sammenheng til
den oversikt som er omdelt på representantenes plasser i
salen.
De foreslåtte endringene i den ordinære spørretimen
foreslås godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Jon Georg Dale til kom­
munal­ og regionalministeren, er overført til miljø­ og
utviklingsministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 6, fra representanten Elisabeth Aspaker til
samferdselsministeren, vil bli besvart av landbruks­ og
matministeren på vegne av samferdselsministeren, som er
bortreist.
Spørsmålene 9 og 10, fra henholdsvis representantene
Ketil Solvik­Olsen og Bjørn Lødemel til olje­ og energi­
ministeren, vil bli besvart av landbruks­ og matministeren
på vegne av olje­ og energiministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Bente Thorsen (FrP) [11:02:36]: «Innføring av lov­
pålagt leksehjelp fra 1. til 4. klasse har fått massiv kritikk
fra både foreldre, rektorer og lærere. Kritikken går på at
det er usikkert om det er de barna som har størst behov for
det, som deltar, manglende skoleskyss er også ekskluder­
ende fra å delta. Mange kommuner hadde etablert et godt
tilbud innenfor ulike klassetrinn.
Er statsråden villig til snarest mulig å endre regel­
verket slik at skolen, som kjenner elevenes behov, kan
bruke midlene der de ser behovet, og der lærere står for
undervisningen?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:03:27]: Jeg er ikke
enig i den beskrivelsen av leksehjelp som representanten
gir i spørsmålet. Vi har litt ulike rapporteringer om hvor­
dan leksehjelp fungerer, men bildet er at ganske mange
er veldig godt fornøyd, har funnet en god form, og man
har løst det som dreier seg om skyssproblemer osv. Det er
ikke så rart at det tar litt tid for et helt nytt tilbud å gå seg
til.
Intensjonen bak dette forslaget er altså å gi et godt til­
bud til leksetid, eller leksetrening, som det jo i veldig stor
grad er for 1.--4. trinn. Det er ikke slik at dette bare skal
være et tilbud til dem som såkalt trenger det mest, vi øns­
ker at det skal være et bredt tilbud som benyttes av en bred
elevgruppe på den enkelte skole.
Det er selvfølgelig noen problemstillinger knyttet til
leksehjelp, men siden ordningen ikke har vart et helt skole­
år, er det litt vanskelig å oppsummere. Vi får bedre over­
sikt over hvem som benytter leksehjelpen, til sommeren,
i forbindelse med barnetilsynsundersøkelsen, og vi får en
evaluering av hvordan leksehjelpen for 1.--4. trinn funge­
rer i februar om ett år. Da vil vi ha et bedre grunnlag for å
vurdere det. Det er viktig at skoleeiere og skolene får litt
tid på seg til å finne ut av hvordan dette kan fungere best
mulig. Det gjelder selve innholdet i tilbudet, det gjelder
lokale løsninger for skyss, det gjelder hvordan man skal
få gitt god informasjon til foreldrene og elevene, sånn at
de som ønsker det, benytter seg av det. Jeg tror mange
skoleeiere og skoler vil justere det tilbudet de har satt i
gang så langt, litt underveis.
De foreløpige tallene vi har fra GSI viser at andelen
deltakere i gratis leksehjelp ligger på omtrent 50 pst., men
det er ganske store variasjoner mellom fylker, mellom
kommuner og mellom skoler.
Vi skal følge veldig nøye med på hvordan det jobbes
med dette rundt omkring i kommunene, og vi skal selv­
sagt ha en dialog og vurdere hvordan vi kan få til et best
mulig tilbud over tid. Men det er for tidlig å gi en klar
oppsummering av hvordan leksehjelp har fungert så langt.
Det er ganske mange eksempler på hvordan det fungerer
godt, og så er det noen eksempler på at man ikke får det
til.
Bente Thorsen (FrP) [11:06:17]: Jeg registrerer hva
kunnskapsministeren sier, og det er at leksehjelpen er blitt
trening i lekser, og at det skal foregå i skoletiden. Det for­
undrer meg også at regjeringspartiene tydeligvis er veldig
i utakt i denne saken. Kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteens leder, fra Arbeiderpartiet, har ifølge NRK den
4. februar vært svært tydelig på at hun er for å endre re­
gelverket for leksehjelptilbudet, fordi hun ser at det slår
23. feb. -- Ordinær spørretime
2634 2011

skjevt ut. Ja, i enkelte tilfeller er det til og med blitt dårlige­
re enn før. Det meldes bl.a. også om at leksehjelpen går til
å hjelpe førsteklassinger til å tegne. Jeg tror ikke at det er
ministerens intensjon med leksehjelpen. Derfor spør jeg:
Vil ministeren sørge for at det blir gitt en dispensasjon fra
det lovpålagte tilbudet for de kommunene som søker om
å få bruke leksehjelpmidlene der de mener at det kommer
elevene best til gode?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:07:22]: Marianne
Aasen, lederen i komiteen, og jeg sier akkurat det samme.
Vi er nå ikke engang gjennom første år med tilbud om
leksehjelp for 1.--4. trinn. Det er selvsagt sånn at dette fun­
gerer litt forskjellig i ulike kommuner og på ulike skoler.
Det er også sånn at vi skal være lydhøre for de tilbake­
meldingene som kommer fra skolesektoren med hensyn
til hvordan vi skal utvikle dette tilbudet videre.
Men husk nå på at lekser for 1.--4. trinn i stor grad hand­
ler om å trene inn kunnskap som læreren har gått igjennom
i undervisningen. Det gjelder så små elever at alternativet
for mange av dem er først å gå på skolen, så gå på SFO,
så kaste i seg litt middag, så dra på fritidsaktiviteter, og så
begynne med leksene sju--åtte om kvelden. Mange foreld­
re er veldig godt fornøyd med at flere kan gjøre seg mer
ferdig med skolearbeidet på skolen.
Vi kommer til å følge dette nøye, for vårt mål er å
finne en ordning som gjør at skolene finner en god form
på dette.
Bente Thorsen (FrP) [11:08:29]: Jeg registrerer at re­
gjeringspartiene er enige på kammerset, men uenige i det
offentlige rom. I denne saken mener jeg det er viktig å
unngå prestisje. Vi har allerede fått mange tilbakemeldin­
ger om at leksehjelpen ikke fungerer som ønsket.
Men ministeren vil evaluere ordningen i 2012. Kostnad
for dagens leksehjelpstilbud -- altså for to år -- er 340 mill.
kr. Fremskrittspartiet tror faktisk at bruken av 340 mill. kr
ville gitt skoleeierne mye større mulighet til å innfri inten­
sjonen i leksehjelpen. Dersom kommunene gis anledning
til å gi leksehjelp på den måten som de mener kommer
elevene best til gode, vil dette også gi et enda bedre og
bredere grunnlag for å finne ut hva som gir best resultat i
evalueringen som er bebudet.
Da ber jeg ministeren tenke seg godt om, og jeg spør
igjen: Er ministeren interessert i å ha et best mulig grunn­
lag for hva som virker for elevene i sin evaluering av lekse­
hjelpen, eller er det prinsippet som skal avgjøre hva som
kommer elevene best til gode?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:09:39]: Jeg er selv­
sagt først og fremst opptatt av at vi skal lykkes med å
gi de yngste elevene gode arbeidsvaner og mulighet til å
gjøre seg ferdig med mer av skolearbeidet på skolen. Men
lekser for 1.--4. trinn er trening. Det kan også være teg­
ning i 1. klasse -- det vil mange kjenne seg igjen i når
1.­klassingene kommer hjem med lekser.
Så er det veldig mange forskjellige tilbakemeldinger
vi får når det gjelder leksehjelp. Derfor går det ikke an én
gang for alle å stemple ut fra noen enkeltobservasjoner,
eller enkeltpåstander om hvordan det fungerer, hvordan
helheten faktisk ser ut. Det er derfor vi må ha kunnskap og
innhente ulike syn på hvordan det er riktig å gå videre. Jeg
får mange henvendelser om skoler som er godt fornøyd,
som har nesten alle elevene med i leksehjelpordning, og
som har fått til dette på en veldig god måte. Men de når
selvfølgelig ikke fram med sin hyllest i mediene -- slik er
ikke denne verden.
S p ø r s m å l 2
Henning Warloe (H) [11:10:56]: «Kunnskapsdeparte­
mentet varslet 1. februar at tre av fire statlige døveskoler
skal legges ned, deriblant Hunstad skole i Bergen. Repre­
sentanter for berørte foreldre reagerer på at dette vedtaket
er gjort uten at de er hørt, og før den varslete stortingsmel­
dingen med oppfølging av Midtlyng­utvalgets innstilling.
Bergen kommunes planer for nytt skolebygg til erstatning
for dagens blir også berørt.
Kan statsråden garantere at elevene får et like godt til­
bud, og at Bergen kommune ikke påføres ekstra kostnader
ved nedlegging?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:44]: I NOU
2009:18, Rett til læring, ble det foreslått å avvikle de stat­
lige grunnskolene for hørselshemmede på bakgrunn av en
sterk nedgang i elevtallet ved disse skolene.
Det går i dag til sammen 69 elever ved disse skolene,
fordelt på fire skoler, noe som er en halvering av antall
elever på seks år. Elevtallet varierer fra 14 til 21 elever per
skole. Ved Hunstad skole er det 18 elever.
Bakgrunnen for nedgangen i elevtallet er at foreldre­
ne i stadig større grad velger et tilrettelagt tilbud i hjem­
meskolen for sine hørselshemmede barn, og ikke velger
å sende dem på internatskole. Sånn sett har foreldrenes
oppfatning av hva som er til barnas beste, forandret seg.
Det er viktig å ta grep for å unngå at kompetansen
ved skolene forvitrer etter hvert som elevgrunnlaget svik­
ter ved skolene. Kunnskapsdepartementet ønsker på bak­
grunn av dette å avvikle tre av de fire statlige grunnskolene
for hørselshemmede etter skoleåret 2013--2014. Samtidig
vil departementet ivareta statens ansvar for å oppretthol­
de et sterkt fagmiljø for tegnspråk. Heltidsopplæringen
ved den statlige grunnskolen i Trondheim kommune, A.C.
Møller skole, vil derfor bli opprettholdt, og den vil være
åpen for elever fra hele landet.
Det er de siste årene bygd opp gode lokale tilbud til
hørselshemmede elever som sikrer at elevenes rett til opp­
læring i og på tegnspråk i hjemmeskolen blir oppfylt. Hør­
selshemmede barn som får sin opplæring i hjemmeskolen,
får tilbud om deltidsopplæring i Statped. 229 elever får
dette tilbudet i dag. Dette tilbudet skal videreføres, bed­
res og utvides. Det samme gjelder Statpeds støtte og vei­
ledning til kommuner som skal legge til rette for en god
opplæring til de hørselshemmede elevene.
Kunnskapsdepartementet har gitt Utdanningsdirektora­
tet fullmakt til å inngå drøftinger med Bergen kommune
om overtakelse av grunnskoletilbudet ved Hunstad skole
23. feb. -- Ordinær spørretime 2635
2011

ved Statped Vest. Dette på bakgrunn av et ønske fra Ber­
gen kommune om slike drøftinger. Departementet ønsker
at dialogen med Bergen kommune skal fortsette. Kommu­
nene har ansvar for å gi tilrettelagt opplæring til alle sine
elever. De statlige skolene blir videreført inntil de fleste av
barna har fullført grunnskolen eller nådd ungdomstrinnet.
Kommunene får på denne måten god tid til å planlegge
et tilrettelagt og like godt tilbud for hørselshemmede barn
i sin kommune. Jeg er trygg på at kommunene sammen
med styrket veiledning og støtte fra Statped kommer til å
gi et godt tilbud til hørselshemmede barn i framtiden.
Henning Warloe (H) [11:14:45]: Jeg takker for sva­
ret, selv om jeg ikke hørte at statsråden i sitt svar kunne
garantere at elevene får et like godt tilbud -- men hun var
overbevist om det.
Det er altså slik at Hunstad skole bare er en av de tre
skolene som er foreslått nedlagt, men det er den skolen
som ligger i mitt distrikt. Når det gjelder Hunstad skole,
er det slik, ifølge Bergen kommune, at de fleste av elevene
ved denne skolen har ulike typer problemer knyttet til det å
være døv, men også en del tilleggsproblemer, slik at det på
mange måter er de svakeste elevene som går på denne sko­
len, og som det vil være mest krevende å gi et alternativt
tilbud i ordinær grunnskole. Det er i alle fall et moment.
Når det gjelder skolen i Trondheim, som opprettholdes,
vil jeg tro at statsråden ikke mener at det er realistisk at
elever fra Bergen i grunnskolealder skal reise på internat
i Trondheim. Det kan umulig være et like godt tilbud.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:52]: Det er vel­
dig viktig at vi klarer å få til gode prosesser med Bergen
kommune og med foreldre og lærere ved Hunstad skole og
de andre hørselsskolene, fordi vi må ta grep om en situa­
sjon som har halvert antallet elever ved hørselsskolene i
løpet av en seksårsperiode. Den utviklingen vil fortsette.
Så hvis man ikke lager et godt alternativt opplegg til dette
og gode avtaler med kommunene der barna bor, står vi
overfor et forvitringsscenario, dvs. skoler som sakte, men
sikkert vil miste flere og flere elever. Det vil selvfølgelig
være en trussel mot fagmiljøene.
Jeg er veldig opptatt av at de endringene vi skal få til
her, skal foreldrene være klar over i god tid. Derfor snak­
ker vi nå om endringer etter skoleåret 2013--2014. Men
mange foreldre med barn med funksjonshemminger har
opplevd et liv hvor de har slåss for sine barns rettigheter,
og de trenger trygghet og forutsigbarhet med hensyn til
hva slags tilbud det er.
Det som er vårt sterke ønske nå, er at vi kommer i en
god dialog med Bergen kommune om hvordan man kan
samarbeide om å sikre de hørselshemmede elevene et like
godt tilbud som i dag.
Henning Warloe (H) [11:17:05]: Noen tilleggsspørs­
mål: Hvorfor dette hastverket siden det kommer en stor­
tingsmelding med oppfølging av Midtlyng­utvalgets rap­
port i løpet av dette året? Hvorfor kunne man ikke ventet
til Stortinget hadde hatt en prinsipiell diskusjon om dette
temaet?
Et annet spørsmål: Barneombudet har henvendt seg til
Kunnskapsdepartementet og stilt spørsmål ved om barn er
blitt hørt i denne saken -- den vedrører jo i høyeste grad de
elevene som har dette tilbudet i dag. Er barna blitt hørt?
Jeg registrerer at foreldrene oppfatter det slik at de ikke
er blitt hørt.
Det siste spørsmålet går på Bergen kommunes økono­
miske situasjon. Bergen kommune har nå i fem år i sam­
arbeid med Utdanningsdirektoratet og på initiativ fra di­
rektoratet planlagt en ny skole, Nattland skole, som skulle
inkludere Hunstad skole, og hvor staten skulle være leie­
taker. Dette arbeidet er kommet svært langt. Så sent som
i januar ble reguleringsplanen vedtatt i Bergen bystyre, og
nå må alle disse planene legges på is.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:18:12]: Det siste er jo
absolutt ikke riktig. Vi er i dialog med Bergen kommune
nettopp for å lage et godt tilbud til elever i Bergen­området
og i forbindelse med Nattland, slik at denne prosessen og
denne dialogen om hvordan man skal sikre et godt tilbud
til hørselshemmede elever i denne regionen, håper jo jeg
intenst skal fortsette. Jeg er veldig glad for at byråden, som
har dette ansvarsområdet, har signalisert -- etter litt tumul­
ter -- at han på vegne av Bergen kommune er interessert i
å fortsette den dialogen. Jeg håper at den kan komme i et
mest mulig konstruktivt spor, og så kan vi komme tilbake
til pengespørsmålene som sådan.
Vi kommer med en stortingsmelding i løpet av denne
våren som dreier seg om nettopp dette -- det er helt riktig.
Men i forberedelsene av den stortingsmeldingen er vi nå
i prosess overfor mange enkeltinstitusjoner og enkeltmil­
jøer. Det er selvfølgelig for å forberede den stortingsmel­
dingen så godt som mulig og for å komme i god dialog
med folk. Det er den prosessen vi nå er i ferd med å gjen­
nomføre. Vi snakker altså om endringer som kommer til
å foregå over år.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Jon
Georg Dale til kommunal­ og regionalministeren, er over­
ført til miljø­ og utviklingsministeren som rette vedkom­
mende.
Jon Georg Dale (FrP) [11:19:34]: «Mange kommu­
nar opplever at motsegn frå fylkesmannen i mange tilfelle
bidreg til å hindre ei nødvendig utvikling i lokalsamfun­
net. Dette skjer også i mange saker der det er samrøys­
tes vedtak i kommunestyra. Dette medfører i realiteten
at lokaldemokratiet vert unødig svekt, til fordel for meir
byråkratisk styring.
Vil statsråden vurdere å avgrense fylkesmannen sin
motsegnsrett, og slik bidra til meir demokratisk styring og
ikkje minst større moglegheit for utvikling lokalt?»
Statsråd Erik Solheim [11:20:23]: Svaret på spørs­
målet kunne vel i korthet sies slik: Nei, jeg er ikke inn­
stilt på å gjøre det, fordi jeg mener vi har et meget godt
23. feb. -- Ordinær spørretime
2636 2011

system -- for øvrig også samme system som vi hadde da
Fremskrittspartiet hadde stor innflytelse på regjering. Vi
har et meget godt system for innsigelser i Norge. Det be­
står i korthet av at kommunen tar stilling til en sak. I de
aller, aller fleste tilfeller blir det akkurat sånn som kommu­
nen vil, og så har vi en overordnet instans, fylkesmannen,
som griper inn dersom regionale eller nasjonale føringer
gjør det viktig å gjøre det. Det kan jo tenkes en situasjon
der vi ser at selv om et enstemmig kommunestyre gjør noe
som er fordelaktiv for den kommunen, kan det ha negati­
ve virkninger med hensyn til regionale og nasjonale mål.
Da er fylkesmannen der for å gjøre en innsigelse mot det.
Av det totale antall saker som vi hadde i 2009, 2 500,
var det 700 saker hvor det ble gjort innsigelse av fylkes­
mannen. I så godt som nesten alle dem igjen finner man en
minnelig løsning lokalt i spenningsforholdet mellom kom­
munen og fylkesmannen. Veldig, veldig ofte får vi mel­
ding om at kommunen til og med sier at den løsningen blir
bedre enn den opprinnelige, fordi noen andre kommer inn
og bidrar med sin kompetanse og kunnskap, og man får
en bedre, ikke en dårligere, løsning i kommunen enn den
opprinnelige. Så av utgangspunktet med 2 500 kommuna­
le planer var det altså 700 hvor det ble gjort innsigelse.
Av dem igjen var det i 2009 51 saker som kom som inn­
sigelsessak til Miljøverndepartementet, og 29 i 2010. Tal­
let på saker som kommer til Miljøverndepartementet, har
vært relativt stabilt over tid, uavhengig av hvem som sit­
ter i regjering. Men nesten alle saker finner en løsning,
til fordel for alle parter. Et lite antall saker kommer inn
til sentral behandling. Det er saker av overordnet nasjonal
eller regional betydning.
Så alt i alt mener jeg at vi har et meget godt system
som ivaretar det at førstelinjetjenesten i kommunen får det
som den vil i de aller, aller fleste saker, men man har også
en måte å ivareta nasjonale og regionale hensyn på. Det er
relativt ubyråkratisk, og antall saker som kommer opp til
nasjonalt nivå, er som sagt stabilt over tid og ganske få.
Jon Georg Dale (FrP) [11:22:48]: Eg får naturlegvis
det svaret eg forventa å få, men det er ikkje betre av den
grunn. Realiteten er at det vi ser ute i kommunane, er at ein
forskjellsbehandlar i samanliknbare saker fordi ein ikkje
greier å sjå totaliteten.
Eg er klar over at statsråden ikkje kan gå inn i enkelt­
saker, men mellom Volda og Ørsta ligg ein flyplass, og det
er like langt frå begge kommunesentra til denne flyplas­
sen. På den eine sida av kommunegrensa er det tillate med
utbygging for næringslivet. På den andre sida er det ikkje
tillate, sjølv om det er like lang avstand frå sentrum, med
bakgrunn i at fylkesmannen har ein annan definisjon av
«sentrum» enn kommunestyra har i dei kommunane dette
gjeld.
Det viser at praksisen er fundamentalt ulik. Vil stats­
råden, sidan han ikkje ønskjer å avgrense motsegnsretten,
i alle fall sjå på korleis han blir praktisert knytt opp mot
likebehandlingsprinsippet?
Statsråd Erik Solheim [11:23:53]: Miljøverndeparte­
mentet er alltid beredt til å se på enkeltsaker hvis de kom­
mer inn fra de lokale myndigheter. Det skulle bare mangle,
det er vårt ansvar å gjøre det.
Jeg kjenner ikke denne saken, men jeg vil advare mot
på en måte å ha den innstillingen at hver gang det er et
eller annet å kritisere i systemet, kritiserer man selve syste­
met, for det er ingen garanti mot dårlige, gale, og dumme
vedtak, til og med vedtak som både spørreren og jeg er
uenige i. Det er ingen garanti mot det på kommunalt nivå,
det er ingen garanti mot det hos fylkesmannen, og det er
heller ingen garanti mot det når saken kommer inn for
Miljøverndepartementet.
Men dette er et system som fungerer godt, og hvor man
i alle ledd gjør sitt beste for at det skal fungere bra. Hvis
summen av dette blir et dårlig vedtak, må vi gjøre vårt
ytterste for å korrigere det og forbedre det.
Jon Georg Dale (FrP) [11:24:46]: Eg er glad for
den retninga statsråden vel å bevege seg i no. Men lat
meg då stille eitt konkret spørsmål: Kven er etter stats­
rådens oppfatning best eigna til å definere sentrum i ein
kommune -- eit samla kommunestyre eller ein byråkrat i
fylkesmannen si avdeling?
Statsråd Erik Solheim [11:25:09]: Selvsagt er det
kommunen selv som er best egnet til det. Derfor starter
man alltid med kommunens vedtak, og i de aller fleste til­
fellene får kommunen det som den vil. Så er det de tilfelle­
ne hvor kommunene gjør ting som kan være i strid med re­
gionale eller nasjonale eller for den del globale hensyn. Da
er det fylkesmannens plikt og ansvar å gå inn i den saken.
Jeg advarer også litt mot denne tendensen til å si en
byråkrat hos fylkesmannen. Fylkesmannen som embete
og fylkesmann -- det sitter en tidligere fylkesmann i salen
akkurat nå -- er ansvarlig for den beslutningen. Hvis be­
slutningen er gal, er det fylkesmannens ansvar og ikke en
navnløs byråkrats.
Vi klarer aldri å få et system i Norge hvor det ikke vil
gjøres feil i embetsførselen. Noen tar gode og noen andre
tar mindre gode beslutninger, men det kan ikke være noen
foranledning for å si at hele systemet er galt. Vi har et vel
fungerende system på dette området -- bedre, tror jeg, enn
de aller fleste andre steder.
S p ø r s m å l 4
Kari Storstrand (FrP) [11:26:22]: «Veteranorganisa­
sjonene og veteranene innehar stor kompetanse og erfa­
ring med de utfordringer veteraner møter etter avsluttet
tjeneste. Dette er en ressurs Forsvaret må nytte og dra for­
deler av. Det er viktig at veteranene føler seg inkludert og
verdsatt også for det erfaringsgrunnlag de har.
Hvor langt har samarbeidet mellom Forsvaret og ve­
teranorganisasjonene kommet, og hvilke konkrete forbed­
ringer har så langt kommet ut av dette?»
Statsråd Grete Faremo [11:26:55]: Veteranene er en
verdifull ressurs både for Forsvaret og for samfunnet som
helhet. De har en unik kompetanse og erfaring som ingen
23. feb. -- Ordinær spørretime 2637
2011

andre har. Denne erfaringen er noe samfunnet generelt bør
dra bedre nytte av, og den er samtidig vesentlig i selve
oppfølgingen og ivaretakelsen av veteranene. At vi bru­
ker deres erfaringer, er også med på å gi anerkjennelse til
veteranene.
Mange veteraner har fortsatt sitt daglige virke i Forsva­
ret. Deres arbeidstakerorganisasjoner er derfor også vikti­
ge samarbeidspartnere for oss i tillegg til dem som gjerne
omtales som veteranorganisasjoner.
Denne regjeringen har hatt et betydelig fokus på vete­
ranenes situasjon helt siden den tiltrådte. Det er iverksatt
flere tiltak de siste årene som har styrket veteranenes an­
erkjennelse og rettigheter. Vi har også styrket apparatet i
Forsvaret som følger opp veteranene. I dette arbeidet er
organisasjonene en avgjørende ressurs og partner. Vi har
f.eks. øremerket 43 mill. kr til rehabilitering av Forsva­
rets veteransenter på Bæreia. I denne saken rådførte jeg
meg med de største veteranorganisasjonene. I de senere
år har organisasjonene i stadig større grad blitt involvert i
faglige prosesser, hvor deres kompetanse og erfaring har
vært til stor nytte. Dette gjelder både i departementet og
i Forsvaret. I arbeidet med regjeringens handlingsplan for
veteraner er organisasjonene f.eks. helt sentrale.
Veteranorganisasjonene mottar økonomisk støtte, slik
at de kan fortsette sitt viktige arbeid for og med vete­
raner. Vi gir bl.a. støtte til organisasjonenes likemanns­
arbeid, konferanser, informasjonsarbeid og andre viktige
veteranrelaterte aktiviteter.
Noen av organisasjonene har et utstrakt lokalt appa­
rat. Dette apparatet bidrar også til Forsvarets oppfølging
og ivaretakelse av veteranene. For eksempel samarbei­
der Forsvaret med den største veteranorganisasjonen om å
arrangere mellom 40 og 50 månedlige lokale veterantreff.
Veteran­ og arbeidstakerorganisasjonene har kunnskap
og erfaring vi er helt avhengige av i veteranarbeidet.
Det gode samarbeidet med organisasjonene har bidratt
sterkt til den positive utviklingen som har vært innenfor
dette feltet de senere år. I det arbeidet som gjenstår, vil
organisasjonene fortsatt ha en helt sentral rolle.
Kari Storstrand (FrP) [11:29:35]: Det er gledelig at
det kommer en handlingsplan, men for dem som sliter hver
eneste dag, både psykisk, sosialt og ikke minst økonomisk,
er det fryktelig langt fram til denne handlingsplanen.
Har statsråden tanker om strakstiltak for å bedre hver­
dagen for disse dette gjelder? Og, eventuelt, hva mener
statsråden kan gjøres i forkant av at en handlingsplan
kommer?
Statsråd Grete Faremo [11:30:03]: Jeg er helt enig
med representanten i at handlingsplanen i seg selv ikke
skal innebære utsettelse av tiltak, og derfor har regjerin­
gen gjennomført en rekke konkrete forbedringer i arbeidet
med å sikre støtte til og oppfølging av veteranene. I 2010
fikk vi derfor også et helt nytt erstatningsregime for vete­
ranene med tanke på å sikre en bedre økonomisk oppføl­
ging. Også gjennom andre ulike støttetiltak står Forsvaret
helt sentralt i arbeidet med å sikre veteranenes situasjon,
gi støtte og hjelp, og vi skal også forbedre dette. Vi skal
sikre at veteranene har én dør å gå inn gjennom i Forsva­
ret, hvor de kan hente støtte og hjelp -- ikke bare fra For­
svaret, men også hvor vi vil ha en koordinerende rolle i
forhold til hjelpeapparatet for øvrig.
Kari Storstrand (FrP) [11:31:11]: Jeg vil tilbake til
det med økonomisk støtte. Jeg har vært i kontakt med
svært mange veteraner, og veldig mange opplever en dag­
lig kamp med Nav­systemet, med sine rettigheter -- og da
også med økonomi. De har hele tiden en kortsiktig utbe­
taling, der de omtrent ikke vet fra måned til måned hvor­
dan de skal klare seg. Det er nok en belastning, i tillegg
til de andre belastningene som de utsettes for daglig.
Hvordan kan man -- i en overgangsperiode, før hand­
lingsplanen kommer -- gjøre tiltak nå som kan hjelpe
veldig mange som er i ferd med å gi opp denne kampen?
Statsråd Grete Faremo [11:31:52]: Vårt Pilotprosjekt
Østerdalen er rettet inn mot akkurat den utfordringen som
representanten peker på, hvor det å sikre en god, rask og
riktig oppfølging fra det sivile hjelpeapparatet er avgjø­
rende. Både forholdet til Nav, til den kommunale helse­
tjenesten, kommunale tjenester for øvrig, helsevesenet for
øvrig står helt sentralt i dette samarbeidsprosjektet. Bi­
stand inn mot Statens pensjonskasse vil også være helt
sentralt i dette.
Jeg har lyst til å understreke at med det nye erstatnings­
regimet som vi fikk på plass i fjor, har vi en helt annen
økonomisk ramme for å hjelpe våre veteraner i forhold til
hva vi tidligere har hatt.
S p ø r s m å l 5
Jan Tore Sanner (H) [11:32:56]: «For å løse de store
velferdsoppgavene trengs en åpen holdning til samarbeid
mellom offentlig og privat sektor. En dom i Høyesterett
slo fast at Stiftelsen Utleieboliger i Alta er omfattet av
momskompensasjonsordningen. I etterkant har Skattedi­
rektoratet feiltolket dommen. Det rammer bl.a. boretts­
laget Per Skredders vei, som sammen med kommunen gir
tilbud til 12 psykisk utviklingshemmede beboere. I svar
på mitt skriftlige spørsmål nr. 839 for 2010--2011 henviser
statsråden til nye runder i rettsapparatet.
Hvorfor?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:33:37]: Jeg viser til
behandlingen i domstolene, fordi et sameies rett til kom­
pensasjon skyldes at bo­, hjelpe­ og omsorgstilbudet kan
være ulikt organisert. I noen tilfeller utgjør botilbudet en
integrert del av en lovpålagt heldøgns omsorgstjeneste, der
botilbud og hjelpe­ og omsorgstilbud utgjør et nødvendig
hele. I andre tilfeller anses ikke botilbudet som en inte­
grert del av det tilbudet kommunen må gi for å etterleve
sine lovpålagte plikter.
Som jeg viste til i mitt svar, har avgiftsmyndighetene,
etter dommen i Høyesterett om Stiftelsen Utleieboliger i
Alta, lagt til grunn at privat virksomhet kan ytes kompen­
sasjon ved utleie av visse boliger. Det kreves imidlertid at
23. feb. -- Ordinær spørretime
2638 2011

utleien er en integrert del av det tilbudet kommunen gir for
å etterleve sine plikter der -- som jeg sa -- botilbud og hjel­
pe­ og omsorgstiltak er et nødvendig hele. Tilbud som ikke
er noen integrert del av et lovpålagt heldøgns omsorgs­
tilbud, vil dermed falle utenfor kompensasjonsordningen.
Jeg viser i den sammenheng til at det er et vilkår etter
kompensasjonsloven at en privat aktør yter en lovpålagt
tjeneste innenfor helse, sosial eller undervisning.
Tingsrettslige sameier og borettslag kan etter dette falle
utenfor kompensasjonsordningen dersom botilbudet ikke
oppfyller de kriterier som jeg har nevnt. Det nærmere
spørsmål om hva som er lovpålagte oppgaver for kommu­
nen etter sosialtjenesteloven, er tatt opp i en sak for dom­
stolene som gjelder et sameies rett til kompensasjon, og
jeg er selvsagt interessert i å få en nærmere avklaring av
dette gjennom rettsapparatet.
Saken om borettslaget Per Skredders vei er -- som tid­
ligere opplyst -- under behandling hos avgiftsmyndighete­
ne, og jeg finner det riktig å avvente den behandlingen før
jeg gir noe endelig svar på spørsmålet.
Jan Tore Sanner (H) [11:35:39]: Jeg må erkjenne at
jeg finner svaret fra statsråden ganske oppsiktsvekkende,
for her foreligger det en dom fra Høyesterett som uten
tvil innebærer at de ulike organisasjonsformene skal like­
behandles, under forutsetning av at det er en integrert del
av kommunens lovpålagte tilbud. Det er tilfellet når det
gjelder Per Skredders vei.
Jeg mener at denne saken illustrerer behovet for at fi­
nansministeren tar politisk tak i denne saken og ikke sky­
ver ansvaret videre over på rettsapparatet. Realiteten for
det borettslaget som jeg har tatt konkret tak i, er at de
ikke har økonomi til å kunne gå nye runder i rettsappa­
ratet, for de har fått en trussel også fra Skattedirektoratet
om at de kan risikere å miste den momskompensasjonen
som de allerede har fått.
Synes finansministeren at dette er en riktig måte å be­
handle initiativrike mennesker på, som yter et tilbud, og
som bidrar positivt overfor andre mennesker i et samarbeid
med kommunen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:50]: Først og
fremst er det slik at det som gjelder i denne sammenhen­
gen, er kompensasjonsloven som kom i 2004 -- under en
annen regjering, riktignok, men det er den loven som ligger
til grunn.
Som jeg viste til, er denne saken nå til behandling hos
avgiftsmyndighetene, og jeg vil at de skal gjøre seg ferdig
med saken før jeg eventuelt vurderer om det er nødvendig
å ta et politisk initiativ i sakens anledning, eller i lignende
sakers anledning.
Jan Tore Sanner (H) [11:37:20]: La meg understreke
at det her foreligger en dom fra Høyesterett. I et brev til
Stortinget fra januar 2010, hvor det forelå et representant­
forslag fra Kristelig Folkeparti, skrev finansministeren at
han etter Høyesteretts dom ville foreta en gjennomgang av
praktiseringen av dette regelverket. Det er ett år siden. Nå
skyver finansministeren ansvaret over på skattemyndig­
hetene, Skattedirektoratet, og på nye runder i rettsappara­
tet. Her er det behov for en politisk gjennomskjæring. Det
foreligger andre eksempler på tilsvarende saker, hvor kom­
munen har brukt private som organiserer tilbudet som et
borettslag, for å kunne gi et godt tilbud til sine innbyggere.
Her er det ikke private som håndterer dette på egen hånd,
det er et samarbeid med kommunen. Den gjennomgangen
finansministeren varslet -- når kommer den?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:38:22]: Den konkre­
te saken i fjor gjaldt et konkret prosjekt i Alta, der høyes­
terettsdommen slo fast hvordan den skulle håndteres. Det
er riktig at jeg skrev et brev til Stortinget i sakens anled­
ning. Jeg vil selvsagt gå igjennom dette, men når det gjel­
der denne konkrete saken, som representanten Sanner nå
tar opp, vil jeg avvente avgiftsmyndighetenes behandling.
Men jeg kan love at det kommer en mer generell politisk
behandling av dette spørsmålet.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Eli­
sabeth Aspaker til samferdselsministeren, vil bli besvart
av landbruks­ og matministeren på vegne av samferdsels­
ministeren, som er bortreist.
Elisabeth Aspaker (H) [11:39:10]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Fergesambandet Breivikeidet--Svensby på fv. 91 er
høyt trafikkert året rundt og benyttes som omkjøringsvei
når E6 i Kåfjorden er rasstengt. Fylkesvei 91 er også hyp­
pig benyttet av reiselivet fordi turistene her får nærkontakt
med de mektige Lyngsalpene.
Hva er bakgrunnen for at Statens vegvesen Region nord
i anbudsdokumenter stiller lavere krav til standard på fer­
gemateriell for sambandet i Lyngen landskapsvernområde
enn for lignende fergesamband på Helgeland, og at Lyngen
nå får fergemateriell av dårligere kvalitet?»
Statsråd Lars Peder Brekk [11:39:55]: Statens veg­
vesen lyste ut fergesambandet Breivikeidet--Svensby og
Lyngseidet--Olderdalen for konkurranse som en pakke i
juni 2009. Utlysningen var i samsvar med det generelle
konkurransegrunnlaget som har blitt brukt ved utlysning
av riksvegfergesamband. Konkurransegrunnlaget stiller
krav til miljø, universell utforming og passasjerfasiliteter.
Sambandet Breivikeidet--Svensby har en overfartstid på
20 minutter, mens overfartstiden i sambandet Lyngseidet--
Olderdalen er på 40 minutter. Kravene i konkurranse­
grunnlaget til universell utforming er strengere for lange
samband enn for korte samband, dvs. samband med over­
fartstid under 25 minutter.
I samband med konkurranseutlysning av fergesam­
bandet Breivikeidet--Svensby og Lyngseidet--Olderdalen
hadde Statens vegvesen kontakt med lokale styresmakter
om kravene i konkurransegrunnlaget. Vegdirektoratet opp­
lyser at verken de aktuelle kommunene eller fylkeskom­
munen hadde merknader til framlegg til ruteplan.
23. feb. -- Ordinær spørretime 2639
2011

Fram til 2010 var Statens vegvesen løyvestyresmakt
for de fleste fergesamband på det offentlige vegnettet. Ved
behandlingen av St.meld. nr. 12 for 2006--2007, Regio­
nale fortrinn -- regional framtid, og Innst. S. nr. 166 for
2006--2007, sluttet Stortinget seg til at ansvaret for de
fleste riksvegfergesamband skulle overføres fra staten til
fylkeskommunene. Et av de viktigste målene for Forvalt­
ningsreformen var å styrke fylkeskommunenes rolle som
regional utviklingsaktør.
Statens vegvesen avgjorde konkurransen i novem­
ber 2009, men avgjørelsen ble påklagd av en av til­
byderne i desember 2009. Ansvaret for fergesambandet
Breivikeidet--Svensby og Lyngseidet--Olderdalen ble som
følge av Forvaltningsreformen overført fra staten til fylkes­
kommunen i 2010. Klagen ble derfor oversendt Troms fyl­
keskommune som rett part, ifølge Forvaltningsreformen.
Det var altså Troms fylkeskommune som endelig avgjor­
de anbudskonkurransen. Avgjørelsen til Statens vegvesen
ble opprettholdt av Troms fylkeskommune.
De fleste fergesambandene på Helgeland er også nå fyl­
keskommunale, og flere ble lyst ut for konkurranse etter at
fylkeskommunen tok over ansvaret for sambandene. Her
er det altså Nordland fylkeskommune som har stilt krav
til standard.
Nordland fylkeskommune har lyst ut noen fergesam­
band på Helgeland etter 2010. Ifølge Statens vegvesen er
noen av de utlyste sambandene lengre samband, og der­
med lyst ut med andre krav enn sambandet Breivikeidet--
Svensby. Uansett står fylkeskommunen fritt til å stille de
kravene som de ønsker for fylkesvegsamband.
Elisabeth Aspaker (H) [11:42:36]: Jeg er ikke for­
nøyd med svaret, for det er fortsatt slik at Statens vegvesen
Region nord håndterer fergesamband i to fylker i Nord­
Norge forskjellig. Jeg mener det er god grunn til å stille
spørsmål om det. Når alle tror at tiden går framover, er det
slik at det fergemateriellet som nå skal starte å trafikkere
disse sambandene, representerer et tilbakeskritt i forhold
til dagens materiell på sambandet.
Jeg stiller igjen spørsmålet til statsråden om han ikke
ser at staten også her har et ansvar for at myndighetene,
Statens vegvesen Region nord, skal praktisere og legge like
standarder til grunn. Statsråden nevnte selv miljø, kapasi­
tet og universell utforming, som gjør at også sambandene
i Troms skal ha en standard som er framtidsrettet.
Statsråd Lars Peder Brekk [11:43:40]: Jeg er enig i
at vi så langt som mulig skal ha like standarder. Samtidig
er det et regelverk i bunnen som legger rammer for det,
bl.a. overfartens lengde. Og det er det som har slått ut i
denne behandlingen av sambandet Breivikeidet--Svensby.
Det andre poenget som jeg har lyst til å understreke, er
at når ansvaret nå er overført fra Statens vegvesen til fyl­
keskommunene, er det fylkeskommunene som har en mu­
lighet til å fastsette standarder for de sambandene de har
ansvaret for. I dette tilfellet har Troms fylkeskommune an­
svaret for det ene, og så sammenliknes det med et sam­
band på Helgeland, som Nordland fylkeskommune har an­
svaret for. Det er faktisk slik at etter denne reformen står
fylkeskommunen fritt til å stille de kravene de ønsker for
fylkesvegsamband.
Elisabeth Aspaker (H) [11:44:39]: Hvis jeg ikke hørte
feil, sa statsråden i det første svaret at anbudene var lagt
ut i 2009 -- før overføringen til fylkeskommunene.
Men jeg har lyst til å reise et annet perspektiv i dette,
nemlig at disse sambandene befinner seg i Lyngen land­
skapsvernområde, som er statlig fastsatt og bestemt, og
som har veldig, veldig strenge føringer for hvordan man
skal -- jeg holdt på å si -- te seg i et sånt område. Det
er strenge begrensninger for hva lokalbefolkningen kan
foreta seg, og hva slags virksomhet man kan ha der. Men
selv har altså staten lagt ut anbud som betyr at man kan
bruke gårsdagens ferjemateriell, man kan bruke gårsda­
gens teknologi. Det fortoner seg sånn at ferjer fra Vest­
landet sendes til Nord­Norge og erstattes av gassdrevne
og mer moderne ferjer på Vestlandet. Mener statsråden at
det er riktig at man i Lyngen landskapsvernområde setter
i drift gårsdagens miljøteknologi?
Statsråd Lars Peder Brekk [11:45:43]: Det er rik­
tig at det sambandet vi snakker om oppe i Lyngen, ble
lyst ut av Statens vegvesen i 2009, men som følge av
endringer i Forvaltningsreformen er det ansvaret over­
ført til Troms fylkeskommune. Gjennom klagebehandlin­
gen er det Troms fylkeskommune som har hatt den en­
delige avgjørelsen, og forslaget fra Statens vegvesen ble
opprettholdt av Troms fylkeskommune.
Det andre poenget representanten Aspaker her tar opp,
er landskapsvernområdets miljøkrav. Jeg forutsetter selv­
sagt at det stilles de krav som er nødvendige for å ivare­
ta miljøhensyn, og andre krav som sikrer at vi ikke opp­
lever problemer med å møte de utfordringer man har i et
landskapsvernområde. Det må forutsettes å være på plass.
S p ø r s m å l 7
Henning Warloe (H) [11:46:51]: «2011 er som kjent
både Nansen­år og vitenskapsår. I tillegg er det tverrpo­
litisk enighet om at klimautfordringene representerer den
største trussel menneskeheten står overfor. Det fremstår
da som uforståelig at landets kanskje fremste forsknings­
institutt på klimaspørsmål, Nansensenteret i Bergen, nå er
det eneste forskningsinstitutt godkjent av Forskningsrådet
som ikke har basisbevilgning fra staten.
Vil statsråden i Nansen­året benytte anledningen til å
rette på dette misforholdet?»
Statsråd Erik Solheim [11:47:09]: Som det sies, er
det Miljøverndepartementet som har ansvar for basisbe­
vilgningene til miljøinstituttene, og etter Norges forsk­
ningsråds og min vurdering har det de siste årene vært
behov for en styrking av basisbevilgningene til miljøinsti­
tuttene under Miljøverndepartementets budsjett.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet om Nansen­
instituttet, deler jeg spørrerens oppfatning, at dette er et
meget viktig institutt, som gjør et veldig viktig og godt ar­
23. feb. -- Ordinær spørretime
2640 2011

beid. De har klart seg bra uten basisbevilgning, uten at det
skal bli holdt mot dem. De har fått til mye uten en sånn
bevilgning. Det er et helt sentralt institutt i vår forskning
på dette området, og det har også spilt en stor rolle i det
man kan kalle den folkepedagogiske oppgaven, nemlig å
gjøre befolkningen oppmerksom på klimaendringene.
Årsaken til at de så langt ikke har fått noen basisbevilg­
ning, er veldig enkel. Det er at vi så langt ikke har klart å
finne rom i budsjettene for en basisbevilgning uten å gå
ned på de andre som har etablerte programmer. Men jeg
deler spørrerens syn om at det ville vært en fin ting å få
til dette i Nansen­året. Jeg skal derfor love å se på dette
på nytt i forbindelse med budsjettet for 2012.
Henning Warloe (H) [11:48:59]: Jeg takker for svaret,
som jeg velger å tolke positivt.
Jeg synes kanskje det er vanskelig å forsvare dagens
situasjon. En basisbevilgning utgjør naturligvis ikke et
institutts fulle økonomi. I Nansensenterets tilfelle er an­
befalingen fra Forskningsrådet en basisbevilgning på ca.
4,5 mill. kr, noe som ville utgjort ca. 10 pst. av instituttets
budsjett.
Poenget med en basisbevilgning er for så vidt to ting.
Det ene er at det er et signal fra staten om at dette er et insti­
tutt som faktisk fortjener en basisbevilgning. I internasjo­
nale sammenligninger virker det kanskje underlig at noe
av det fremste vi har av forskning på dette området, ikke er
med i -- nær sagt -- leken om de statlige kronene. I tillegg
til det gir basisbevilgning en forutsigbarhet. Alle de øvri­
ge inntektene for instituttet vil jo være prosjektrelaterte og
inntekter som man må skaffe selv.
Dette er en relativt stor organisasjon, så jeg vil nok en
gang oppfordre statsråden til ikke bare å tenke på spørsmå­
let, men faktisk også gjøre noe i forbindelse med budsjettet
for 2012.
Statsråd Erik Solheim [11:50:04]: Uten å foregripe
budsjetter, som vi selvfølgelig aldri kan gjøre, skal jeg love
å se nøye på dette spørsmålet i forbindelse med budsjet­
tet -- både se om det er mulig å få til en økning i budsjett­
posten, slik at Nansensenteret kan komme inn, og eventuelt
se på en annen fordeling hvis det ikke lar seg gjøre.
Jeg deler oppfatningen, som sagt, av at dette er et vel­
dig sentralt senter som gjør mye godt arbeid. Det at de kla­
rer å skaffe finansiering fra andre kilder, er bra, positivt,
og skal selvsagt ikke holdes mot dem. Det kan ikke være
sånn at de som klarer å få til noe med andre midler, ikke
skal få en basisbevilgning.
Vi skal se på dette med positivt fortegn, men å love
noen budsjetter har alltid vært umulig i Stortinget og er
det fortsatt.
Henning Warloe (H) [11:50:53]: Jeg forstår naturlig­
vis at budsjettlekkasjer er det litt tidlig å komme med nå
så tidlig i denne prosessen.
Hvis jeg kan gi et tilleggsargument for en basisbevilg­
ning til Nansensenteret -- som altså leverer forskning på
sitt område i verdensklasse, det er det ingen tvil om -- må
det være det at mer og mer av midlene som også kommer
norsk forskning til gode, kommer fra EU og gjør at nors­
ke forskningsmiljøer og ­institusjoner har mulighet til å
delta i EU­finansierte prosjekter av høy kvalitet. Proble­
met med EU­finansieringen er at det krever egenandeler.
Det er et problem som i stadig større grad er blitt klart for
hele instituttsektoren, uansett, også for dem som mottar
basisbevilgninger. Så det er klart at problemet med å kunne
finansiere egenandeler i store internasjonale prosjekter er
enda større for Nansensenteret.
Statsråd Erik Solheim [11:51:53]: Jeg er glad for
spørrerens forståelse for at det er vanskelig å love noe til og
med en ukes tid før Torbjørnrud­konferansen, da vi starter
budsjettbehandlingen. Men, som sagt, vi skal se på dette.
Jeg er glad for at saken ble tatt opp også, slik at jeg ble
mer uttrykkelig oppmerksom på det enn jeg skal innrøm­
me at jeg var på forhånd. Jeg har besøkt Nansensenteret
og oppfatter det som en meget solid institusjon.
Jeg vil også si at all forskning jo har et internasjo­
nalt element, men det er klart at det er veldig få områ­
der innen forskningen der det er så viktig som her. Det er
viktig med forskning på særnorske klimaproblemstillinger
knyttet til Arktis, for havområder, vår natur osv., men det
meste av klimaforskningen er internasjonal i sin natur, og
det å koble seg opp til EUs forskningsprogrammer er helt
sentralt. Det gir finansiering til Norge, men det medfø­
rer også utveksling av kunnskap, som er helt fundamen­
talt for å drive forskningen videre -- så vi er enige også på
det punktet.
S p ø r s m å l 8
Anders B. Werp (H) [11:53:03]: «Organisert krimina­
litet representerer store utfordringer. 17. desember 2010 la
regjeringen fram Meld. St. 7 for 2010--2011, Kampen mot
organisert kriminalitet. 7. februar 2011, litt over syv uker
senere, legger Politidirektoratet fram sin handlingsplan
for bekjempelse av kriminelle MC­gjenger. Kripos omta­
ler disse gjengene som organiserte, kriminelle nettverk.
I handlingsplanen er ikke den nevnte stortingsmeldingen
omtalt med ett eneste ord.
Hvordan vil statsråden sikre forankringen for en kraft­
full innsats mot organisert kriminalitet?»
Statsråd Grete Faremo [11:53:46]: Bakgrunnen for
at regjeringen har valgt å satse målrettet på å styrke poli­
tiets budsjett og bemanningsmessig, at vi gjennomfører en
stor DNA­reform, etablerer en innsatsstyrke, gjengsatsing,
og har lagt fram for Stortinget en melding om organisert
kriminalitet, er nettopp fordi organisert kriminalitet, slik
representanten beskriver, er en mangeartet og omfattende
utfordring.
Bekjempelse av organisert kriminalitet er en prioritert
oppgave og er forankret i sentrale styringsdokumenter som
Prop. 1 S for 2010--2011 og i de årlige styringsdokumen­
tene fra Justisdepartementet til Politidirektoratet og riks­
advokaten. For å oppnå en effektiv innsats på dette om­
rådet har regjeringen invitert Stortinget til en viktig debatt
23. feb. -- Ordinær spørretime 2641
2011

om hvilke tiltak på ulike områder som samlet sett utgjør
et robust grunnlag for å redusere denne type kriminalitet i
Norge. Dette er nærmere beskrevet i stortingsmeldingen.
Her er også omtalt hvordan regjeringen vil følge opp Stor­
tingets behandling av Riksrevisjonens rapport om politiet
og arbeidet mot organisert kriminalitet.
Når det gjelder handlingsplanen mot MC­kriminalitet,
har jeg fått opplyst at Politidirektoratet våren 2010 på­
begynte arbeidet med å videreføre rapportene om poli­
tiets bekjempelse av narkotikakriminalitet, samt MC­ og
gjengkriminalitet, som opprinnelig ble utarbeidet i 2003 og
2007. De skal rette oppmerksomheten mot valg av de rik­
tige strategiene i politiets innsats mot disse kriminalitets­
formene. Supplert med mer operative utredninger fra både
Økokrim og Kripos vil dette materialet tjene som nyttige
veivisere for det løpende arbeidet i politiet og påtalemyn­
digheten for å bekjempe organisert kriminalitet generelt,
og kriminelle MC­miljøer spesielt.
Politidirektoratet, POD, har bidratt aktivt i arbeidet med
stortingsmeldingen. POD har i sitt arbeid med rapporten
som omhandler strategier mot MC­kriminalitet, vært godt
kjent med utarbeidelsen av stortingsmeldingen.
Politidirektoratet vil regelmessig sørge for å evaluere
politiets arbeid mot de ulike formene for organisert krimi­
nalitet. Denne evalueringen vil bli forelagt Justisdeparte­
mentet i direktoratets årsrapport.
Anders B. Werp (H) [11:56:10]: Takk for svaret.
Bakgrunnen for spørsmålet er kort og godt den at jeg
vil understreke at Høyre ønsker å samarbeide med regje­
ringen i kampen mot organisert kriminalitet. Spørsmålet
springer ut av en viss overraskelse -- jeg kan kanskje bruke
ordet «forundring» -- over at vi får en handlingsplan i etter­
kant av at stortingsmeldingen er lagt fram, hvor dette ikke
er bundet sammen og henger sammen. Jeg tolker statsrå­
dens svar som at man ønsker å forsterke fokuset på en
koordinert innsats mot organisert kriminalitet.
Mitt naturlige oppfølgingsspørsmål til statsråden blir
derfor: Er hun fornøyd med dagens situasjon når det gjel­
der forankringen av overordnede strategier fra Justisde­
partementet i forhold til den oppfølgingen det får ute i
distriktene?
Statsråd Grete Faremo [11:57:20]: Jeg kan under­
streke at meldingen og handlingsplanen selvsagt er bun­
det sammen, og at POD har hatt en sentral rolle også i
forberedelsen av meldingen.
Jeg er glad for det sterke fokuset som representanten og
Høyre ønsker å ha på organisert kriminalitet. Vi står i så
fall sammen også om et ønske om forsterket innsats. Dette
er kriminalitetsformer vi ønsker sterkt å bekjempe, og hvor
det også er viktig å sikre en sterk oppfølging fra politiets
side. Som også arbeidet i POD viser, er det igangsatt en
rekke tiltak i kjølvannet av den framlagte meldingen.
Anders B. Werp (H) [11:58:27]: Vi har i justiskomi­
teen i dag vår høring i forbindelse med stortingsmeldingen
om kampen mot organisert kriminalitet. En av høringsin­
stansene som deltar på den høringen, er politijuristene. De
har laget et notat til komiteen der et av punktene starter
på følgende måte: Politidistriktene følger ikke de sentrale
føringer og pålegg.
Jeg gjentar at vi fra Høyres side ønsker å bistå i en fel­
les innsats med regjeringen og alle andre partier i kam­
pen mot organisert kriminalitet og mot kriminalitet ge­
nerelt. Men der er også vi, som opposisjonen, opptatt
av -- selv om vi kan diskutere det politiske innholdet til
tider -- at vi i hvert fall står sammen om de planer som er
lagt, og at de strategier som er vedtatt, blir fulgt helt ut i
justissektoren.
Så nok en gang: Er justisministeren fornøyd med gra­
den av forankring og med graden av sammenheng mellom
strategier og tiltak?
Statsråd Grete Faremo [11:59:41]: Dette er det sterk
fokusering på fra Justisdepartementets underliggende eta­
ter. Vi ønsker en forsterket innsats mot organisert krimi­
nalitet. Så er det vel likevel slik at vi også ser at flinke
fagfolk, som gjør en formidabel innsats, skulle ønske at
de kunne gjøre enda mer.
Vi kjenner begge til den høringen som foregår i justis­
komiteen i dag. Selv deltok jeg på en høring i transport­ og
kommunikasjonskomiteen for en tid tilbake, hvor vi også
diskuterte, med engasjerte innlegg fra ulike politiorgani­
sasjoner, behovet for å ta i bruk nye metoder, og hvor bl.a.
datalagringsdirektivet var viktig fra politijuristenes side.
Jeg ønsker meg også et tett samarbeid med Høyre om å
gjennomføre dette direktivet med tanke på en enda bedre
innsats mot organisert kriminalitet.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Ketil Solvik­Olsen til olje­ og energiministeren, vil bli be­
svart av landbruks­ og matministeren på vegne av olje­ og
energiministeren, som er bortreist.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:01:07]: «Flere store in­
dustriprosjekter kan realiseres i Norge, blant annet av
Alcoa Aluminium og Ironman. Felles for slike prosjekter
er stort behov for kraft. Regjeringen nekter industrien både
å bygge nye vannkraftverk og kjøpe eksisterende vann­
kraftverk. Regjeringens CO 2 ­krav ved etablering av nye
gasskraftverk gjør gasskraft uaktuelt for kraftproduksjon.
Hvordan tenker regjeringen at ny industri i Norge
skal kunne bidra til å realisere tilstrekkelig og rimelig ny
kraftproduksjon til sin virksomhet?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:01:38]: Regjeringen
legger stor vekt på å legge til rette for at nye prosjekter skal
sikres tilstrekkelig kraft. Dette er et sentralt hensyn bak re­
gjeringens politikk for å bedre forsyningssikkerheten. Re­
gjeringen følger opp dette med en sterk satsing på tiltak
for å øke produksjonen av fornybar energi, effektivisere og
23. feb. -- Ordinær spørretime
2642 2011

begrense energibruken og ikke minst øke investeringene i
nett.
Under denne regjeringen har satsingen på alle disse
områdene vært større enn under tidligere regjeringer. Bare
for å gi noen tall: I perioden 2006--2009 ble det satt i drift
nye vann­ og vindkraftverk med en årlig produksjonska­
pasitet tilsvarende 3,5 TWh. For den foregående fireårs­
perioden var tilsvarende tall bare 2,4 TWh. Produksjonen
fra fjernvarmeanlegg som i perioden 2006--2009 fikk støt­
te fra Enova, er forventet å komme opp i størrelsesorde­
nen 3 TWh. I foregående fireårsperiode var tilsvarende tall
0,75 TWh. Statnetts investeringer i tiltak i nettet er mer enn
doblet i årene 2006--2009 sammenlignet med foregående
fireårsperiode.
Jeg vil i denne forbindelse også vise til at vi bare i fjor
fikk på plass flere viktige milepæler i energipolitikken. Vi
fikk på plass en ny havenergilov, som åpner muligheter for
en helt ny energiform i årene som kommer. Vi presenterte
planer for framdriften i viktige kraftframføringsprosjekter
som Sima--Samnanger og Ørskog--Sogndal. Før jul under­
tegnet den svenske og den norske regjering en protokoll
for et felles sertifikatmarked. Det gir nye perspektiver på
utbyggingen av fornybar energi i de to landene.
Regjeringen vil følge opp dette med ytterligere tiltak i
år og i årene framover. Når det gjelder å sikre kraft til nye
store prosjekter, vil jeg særlig vise til regjeringens satsing
på et solid kraftnett. Den videre utbygging av nettet vil,
kombinert med satsingen på fornybar energi og energief­
fektivisering, gi et vesentlig bedre grunnlag enn vi tidlige­
re har hatt for at større prosjekter skal sikres tilstrekkelig
kraft. Dette gjelder både elektrifisering av nye prosjekter
på sokkelen og nye industriprosjekter.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:03:56]: Svaret var gans­
ke forutsigbart. Det er mye av den samme retorikken som
har vært før. Jeg minner statsråden om at når det gjel­
der grønne sertifikater, var det denne regjeringen som ut­
satte det i fem år, den har ikke framskyndet det. Hav­
energiloven innrømmet selv energiministeren ikke ville få
en effekt på kraftproduksjonen i hvert fall på ti år. Sam­
menligner en prosjekter som realiseres nå, med prosjek­
ter under Bondevik II­regjeringen, minner jeg om at det
tar ca. fem år å få et prosjekt gjennom byråkratiet. Der­
med er det veldig få av prosjektene fra 2006 som skyldes
rød­grønn politikk; det skyldes at vi begynte å se resul­
tatene av Bondevik­regjeringens politikk. Rett skal være
rett.
Nå vet vi at mange nye prosjekter trenger å sikres til­
strekkelig kraft. Statsråden svarte ikke noe særlig på spørs­
målet om hvordan en skal klare å sikre dette selv, utover
det at en må ut i kraftmarkedet, kjøpe kraft i markedet
med flere linjer. Er det faktisk regjeringens politikk når
en også skal elektrifisere mer av sokkelen, at en må ut
i kraftmarkedet framfor at industrien selv kan sikre seg
kraftproduksjonen?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:04:59]: Det er mulig
for industrien selv å sikre seg kraft, men hovedvirkemid­
delet nå må være å sørge for at den kraft vi har til overs,
kan gjøres tilgjengelig for prosjekter som i dag ikke har
tilgang på den på grunn av manglende nett. Hovedsvaret
i dag er en videre nettutbygging, som det satses betydelig
på.
Som jeg understreket i mitt forrige svar, har regje­
ringen i det siste lagt fram store prosjekter som vi
har planer om å gjennomføre: både tilførsel til bergens­
området, Sima--Samnanger, og kraftlinjen nordover fra
Ørskog--Sogndal. Dette er en hovedstrategi.
I tillegg er det viktig for oss å utnytte alle andre mu­
ligheter for på det viset å få kraft gjennom vannkraft,
vindkraft og energieffektivisering.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:05:57]: Jeg blir litt be­
kymret fordi statsråden unngår det essensielle i spørsmå­
let. Det handler om hvordan industrien skal kunne sikre
seg kraft på en god måte uten å måtte gå ut i kraftmarkedet
og uten at strømnettet er det eneste svaret på denne typen
spørsmål.
Nå skal oljeselskap elektrifisere mer av norsk sokkel
på grunn av regjeringens politikk. En skal utvide Snøhvit.
Det betyr mer kraftbehov på Melkøya. Det samme gjelder
på Ormen Lange. Det samme gjelder på Statfjord.
Er det bare nye kraftlinjer som disse selskapene skal
kunne stole på, når de skal dekke dette? Det vil være
mer fornuftig etter mitt skjønn at de hadde en mulighet,
i hvert fall, til å kunne bygge ut ny produksjon der kraft­
behovet er til stede i stedet for å måtte gå ut i marke­
det, som medfører at en må bygge stadig mer nett, som
kan være kontroversielt. Da er mitt spørsmål til statsrå­
den: Hvem er det som skal betale for disse nettinves­
teringene som industrien tvinges til å framskynde fordi
de ikke selv får lov til å bygge ut kraften der behovet
er?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:07:00]: De utfordrin­
gene vi har i årene framover med å forsterke og oppgra­
dere de overføringsnett vi har i landet, er generert av både
situasjonen i f.eks. Midt­Norge og situasjonen i bergens­
området, hvor forbruket er høyere enn den lokale produk­
sjonen. Vi trenger da nett som kan sikre at vi får tilgang på
kraft der det finnes overskudd. Det er en strategi som ikke
bare er basert på hva industrien har behov for, men også
på hva andre aktører i markedet har behov for. Det som er
mitt poeng, er at vi er nødt til å møte disse utfordringene
uavhengig av de enkelte industriprosjekt som er nevnt i
spørsmålet fra representanten Solvik­Olsen. Hovedsvaret
så langt er nettutbygging. Så er det slik at vi i tillegg, der­
som det er mulig, er opptatt av å stimulere andre kraft­
prosjekter, og ikke minst jobbe med energieffektivisering,
som vi har gjort i stort omfang.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bjørn Lødemel til olje­ og energiministeren, vil også bli
besvart av landbruks­ og matministeren på vegne av olje­
og energiministeren, som er bortreist.
23. feb. -- Ordinær spørretime 2643
2011

Bjørn Lødemel (H) [12:08:27]: Eg har eit spørsmål
til olje­ og energiministeren:
«Det er stor allmenn interesse for saka om utbygging
av ny 420 kV­linje mellom Sima og Samnanger.
Har Olje­ og energidepartementet, Norges vassdrags­
og elektrisitetsvesen eller andre instansar kjennskap til ut­
greiingar eller analyser som belyser dagens nettsituasjon
i Bergensregionen, og som i dag ikkje er tilgjengelege for
ålmenta?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:08:51]: Jeg må her
svare på vegne av Olje­ og energidepartementet og de do­
kumenter departementet har fått tilsendt eller er blitt gjort
kjent med fra Statnett, NVE eller andre aktører i omtalte
kraftledningssak. Det andre fagmiljøer måtte ha utarbei­
det av materiale, og som ikke har tilflytt Olje­ og energi­
departementet i løpet av saksbehandlingen, har jeg eller
departementet selvsagt ingen oversikt over.
Kraftledningssaken er av stor offentlig interesse, og
departementet har som mål at mest mulig av materialet i
denne saken skal gjøres tilgjengelig for folk flest. Et få­
tall dokumenter vil likevel måtte unntas offentlighet på
grunn av taushetsbelagte opplysninger om enkeltaktører,
om forretningshemmeligheter eller av beredskapsmessige
hensyn.
Blant dokumentene i departementets klagebehandling
av konsesjonen til Sima--Samnanger inngår et notat fra
Statnett datert 27. mai 2010 som gjennomgår driftssi­
tuasjonen inn mot BKK­området vinteren 2009--2010. I
dette dokumentet er det opplysninger som er taushetsbe­
lagte i medhold av forskrift om beredskap i kraftforsynin­
gen.
Statnett har på oppfordring fra Olje­ og energidepar­
tementet vurdert meroffentlighet i dokumentet, og det er
på denne bakgrunn utarbeidet en versjon der de taus­
hetsbelagte opplysningene er fjernet. Dette dokumentet er
offentlig.
Olje­ og energidepartementet har ellers til behandling
en klage på Statnetts avslag og delvise avslag på krav
om innsyn i to brev fra Statoil til Statnett om Energi­
verk Mongstad. Statnett har avslått innsyn med henvisning
til taushetsbelagte opplysninger. Denne saken behandles
som klagesak og behandles selvsagt da i departementet på
vanlig måte.
Bjørn Lødemel (H) [12:10:40]: Eg takkar for sva­
ret.
Eg vil tilbake til den siste saka som statsråden nemner.
Etter fleire år med behandling er det framleis dokument
som ikkje er offentlege. Eg vil vise til eit brev frå Johan
Fr. Odfjell, eit ope brev til Statoil datert 28. januar 2011,
der spørsmålet er:
«Har Statoil, Statoils samarbeidspartnere eller til­
knyttede konsulenter foretatt noen utredninger eller
analyser som allmennheten vil ha interesse av i for­
bindelse med den pågående debatten omkring Sima­
Samnanger linjen?»
Vi veit at media er ute etter fleire opplysningar i denne
saka. Vi ser det som svært viktig at desse opplysningane
kjem fram, slik at det kan skape tillit til dei avgjerdene
som skal takast.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil han sørgje for at re­
levante opplysningar blir offentleg kjende, i god tid før det
blir teke avgjerd i denne saka?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:11:35]: Jeg er ikke
kjent med at det er et betydelig antall dokumenter som
er unntatt fra offentlighet i denne saken. De rapporter, de
vurderinger som er gjort, omfatter tusen sider dokumen­
ter -- det er mange hundre dokumenter. Det er, meg be­
kjent, noen få avsnitt i de dokumentene som er unntatt
offentlighet av de hensyn som jeg beskrev i mitt første
svar.
Fra departementets side er det av stor interesse å ha
åpenhet om saksbehandlingen, men det kan være situasjo­
ner der en av beredskapsmessige hensyn, av forretnings­
messige hensyn, er nødt til å unnta opplysninger fra offent­
ligheten. De vurderingene blir da gitt ordinær behandling i
departementet, noe som jeg understreket i mitt første svar.
Bjørn Lødemel (H) [12:12:35]: Eg takkar for svaret.
Vi ser at i utval nr. 3 -- som også er ein del av den
høyringa som no har vore -- tilbakeviser ein påstanden om
hastverk i forhold til Sima--Samnanger. Vi ser at Statnett
og Auke Lont sin påstand om nær­døden­oppleving for eit
år sidan er tilbakevist.
Det nærmar seg sterkt ei avgjerd i saka, og det er svært
viktig at dei instansane som skal uttale seg, får tid til å
gjere det. Vi veit at i utgangspunktet var det ti dagars høy­
ringsfrist. Det vart utvida til tre veker. Minstekravet når
det gjeld slike høyringar, er seks veker.
Vi hugsar den store snuoperasjonen som regjeringa
gjorde i sommar. Etter mitt syn viser det eit amatørmes­
sig noregsmeisterskap i elendig saksbehandling og forvalt­
ning. Det viser også at det her er behov for å få tid til å
kome med høyring. Vi veit at statsråden har avvist å utsetje
høyringsfristen. Vil det med bakgrunn i nye opplysningar
bli utsetjing av høyringsfristen i denne saka?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:13:39]: Jeg har lyst
til å understreke at fram til konsesjonen ble gitt den 2. juli,
gjennomførte departementet en ordinær konsesjonspro­
sess i tråd med alle krav til en sådan prosess. Etter et sterkt
ønske om en ytterligere, uavhengig gjennomgang av sjø­
kabelalternativet -- som jeg også tror representanten Lø­
demel støttet -- og etter å ha funnet en måte både å ivare­
ta hensynet til framdrift og å imøtekomme det ønsket på,
nedsatte man de fire utvalgene som har kommet med sine
innstillinger, eller rapporter, nå. Utvalgene leverte rappor­
tene 1. februar. Høringsmøtet ble holdt den 10. februar, og
høringsfristen gikk ut sist mandag.
Departementet vurderer alle disse innspillene. Det kan
diskuteres om det har vært lang nok tid til høring, men
en har vært opptatt av å ha framdrift i saken. Og jeg
tror alle er tjent med, uansett hva slags situasjon en øns­
ker, og hva slags standpunkt man har, at man får en av­
klaring av denne saken nå. Det har vært grunnlaget for
saksbehandlingen.
23. feb. -- Ordinær spørretime
2644 2011

S p ø r s m å l 1 1
Svein Harberg (H) [12:14:58]: Jeg tillater meg å stil­
le følgende spørsmål til forsknings­ og høyere utdannings­
ministeren:
«Enda en sak dukker opp som viser det urimelige i at
én skoleeier skal fordele tilskudd til seg selv og andre fag­
skoleutdanninger. Denne gangen foreslo Møre og Roms­
dal å kutte tilskuddet til et etablert helsefaglig tilbud i sam­
arbeid mellom NKS og Folkeuniversitetet, et tilbud med
finansiering godkjent av Helsedirektoratet. Etter klage ble
det av Helsedirektoratet slått fast at NKS likevel måtte få
pengene.
Hva vil statsråden gjøre for å rydde opp og skape
forutsigbarhet for de private fagskoleaktørene?»
Statsråd Tora Aasland [12:15:45]: Som kjent ved­
tok Stortinget i forbindelse med forvaltningsreformen å
overføre finansieringsansvaret for fagskolene til fylkes­
kommunene fra og med 2010. I tråd med dette ble midler
til fagskoler som tidligere fikk tilskudd over Kunnskaps­
departementets budsjett, overført til fylkeskommunenes
rammetilskudd gjennom Kommunal­ og regionaldepar­
tementets budsjett. Midler til fagskoler over Helse­ og
omsorgsdepartementets budsjett ble som en overgangsord­
ning ikke overført til fylkeskommunenes rammetilskudd,
men beholdt som en særskilt tilskuddsordning forvaltet av
Helsedirektoratet.
Gjennom statsbudsjettet for 2011 vedtok Stortinget å
føre tilbake til Kunnskapsdepartementet bevilgningen til
fagskolene som tidligere lå under kapittel 6A i privatsko­
leloven, dette for å sikre stabile rammer og videre drift
av disse. Bakgrunnen var at dette er skoler med et nasjo­
nalt nedslagsfelt, som er økonomisk sårbare, og som slik
sett skiller seg fra de tekniske og helse­ og sosialfaglige
fagskoletilbudene.
Når det gjelder de øvrige fagskolene, er det fylkeskom­
munene som har ansvar for at det er godkjente fagskoletil­
bud i fylkene som tar hensyn til både lokale, regionale og
nasjonale kompetansebehov. Prinsippene for fordeling av
midler til fylkeskommunene knyttet til fagskoler er ikke
endret med overføringen til fylkeskommunenes rammer.
Bevilgningene for ett år er basert på elevtallet to år tidli­
gere, og det er fra Kunnskapsdepartementet og Kommu­
nal­ og regionaldepartementet ikke reduserte rammer for
fagskolene.
Jeg har ansvar for å utvikle fagskolepolitikken og føre
tilsyn med at fagskoleloven blir overholdt. Det er etablert
en godkjenningsordning for nye fagskoletilbud i Nasjonalt
organ for kvalitet i utdanningen, NOKUT. Det er oppret­
tet et nytt nasjonalt fagskoleråd. Videre arbeides det med
å etablere bedre statistikk og et system for konsultasjon
mellom relevante aktører på fagskoleområdet.
Jeg ser likevel at det fortsatt er utfordringer knyttet til
styring og utvikling av fagskolefeltet når tilskudd til fag­
skoleutdanning er lagt inn i rammetilskuddet til fylkes­
kommunene. Representanten peker på en slik utfordring i
sitt spørsmål.
Forum for Fagskoler, Voksenopplæringsforbundet,
Norske Fag­ og Friskolers Landsforbund og Norsk for­
bund for fjernundervisning og fleksibel utdanning uttryk­
ker også bekymring for at fylkeskommunene skal forvalte
all fagskoleutdanning, både de fylkeskommunale fagsko­
lene de selv eier, og andre, private fagskoletilbud. Jeg kan
forsikre representanten om at vi fra statens side følger
nøye med, med utgangspunkt i at fagskolene er et viktig
utdanningstilbud her i landet.
Gitt dagens rammer knyttet til fagskoleutdanning er
prioritering av og mellom fagskoler et spørsmål om bud­
sjettprioritering i de enkelte fylkeskommunene -- med den
ordningen som vi har i dag. På nasjonalt nivå vil end­
ring i finansiering og rammer knyttet til fagskoler være
et budsjettspørsmål som selvsagt må vurderes i regje­
ringens forslag til statsbudsjett og Stortingets påfølgende
behandling.
Svein Harberg (H) [12:18:41]: Takk for svaret, som
for så vidt ikke var overraskende. De faktiske tingene er vi
jo enige om. Så kan vi jo nevne at fagskoletilbudet nok har
flere utfordringer enn akkurat den jeg påpeker her, fordi
det er noen dyre linjer og noen rimeligere linjer. Det tror
jeg vi må komme tilbake til.
Utfordringen er altså, slik det nå er organisert i Møre
og Romsdal, at fagskolestyret for Fagskolen i Møre og
Romsdal, altså den offentlig eide skolen, skal forvalte all
fagskoleutdanning, inkludert de private fagskolene i fyl­
ket. Det blir jo en dobbeltrolle. Tidligere fattet Telemark et
tilsvarende vedtak, la hele ansvaret ut til en av fagskolene.
Da grep Helse­ og omsorgsdepartementet inn og sa at slik
kunne det ikke gjøres. Vil statsråden se på organiseringen
i Møre og Romsdal?
Statsråd Tora Aasland [12:19:34]: Jeg vil presisere
at det er fylkeskommunene som har det overordnede an­
svar. Så må det være opp til fylkeskommunene å vurde­
re hvordan de organiserer sitt ansvar, men det er fylkes­
kommunene som til syvende og sist har ansvaret på det
nivået.
Jeg er fullstendig klar over at litt ulike roller, som man
ser i noen fylker, kan føre til rollekonflikt og problemer
med prioriteringen fordi det er et helhetlig ansvar vi skal
ta vare på. Jeg har stor tro på at fylkeskommunene klarer
denne jobben. Det er tydelig at de av og til må få noen
saker med påpekninger om det helhetlige ansvaret som de
har. Men jeg tror også at både det nasjonale fagskolerådet,
den godkjenningsordningen som vi har i NOKUT, og, ikke
minst, vårt -- departementets og mitt -- tilsyn med dette
vil fungere, slik at vi får en bedre ordning for fagskolene
etter hvert.
Svein Harberg (H) [12:20:37]: Jeg tror nok ikke stats­
råden og undertegnede blir helt enige i denne spørretimen
om hvordan vi skal løse dette, men jeg er veldig glad for at
statsråden peker på at dette må en overvåke hele tiden. Det
blir veldig spennende å se hva det nasjonale fagskolerådet
kan bidra til i denne saken.
Det er jo slik i politikken at vi er veldig opptatt av
habilitet og inhabilitet. For meg blir det grunnleggende
23. feb. -- Ordinær spørretime 2645
2011

vanskelig når den ene skoleeieren på fritt grunnlag skal
fordele midler til både private og offentlige skoleeiere.
Prinsippet her står i hvert fall vi i Høyre fast på, og jeg
vil igjen utfordre statsråden: Ikke minst med bakgrunn i
de episoder vi nå ser, ser ikke statsråden at det kanskje
hadde vært bedre å føre all fagskolefinansiering tilbake til
staten?
Statsråd Tora Aasland [12:21:32]: Det som er en for­
del med at fylkeskommunene har ansvar for fagskolene,
er at fylkeskommunene også har ansvar for videregående
skoler og for voksenopplæring, samtidig som de er en
regional utviklingsaktør. På den måten er de tett på det fag­
skolene utdanner til. Jeg mener at de har en særdeles god
plassering med hensyn til hvordan de kan legge til rette
for fagskoletilbud. Men det er viktig at fylkeskommunene
setter seg inn i hva de kan og ikke kan gjøre.
Når det gjelder akkurat det eksplisitte spørsmålet som
representanten tar opp, vil jeg nok være åpen for at det kan
være fornuftig å gjennomgå om det er riktig at det er det
samme organet som fordeler penger og forvalter penger.
Det vil vi se nærmere på i oppfølgingen av både denne
saken og andre saker.
Jeg er overbevist om at fylkeskommunene er en meget
god instans når det gjelder å ta vare på dette tilbudet, så
lenge man innser at det er et helhetlig tilbud, og så lenge
man klarer å være med i en viktig utvikling som f.eks. skal
inkludere de helse­ og sosialfaglige fagskolene, de private
og de offentlige, så vel som de tekniske fagskolene.
S p ø r s m å l 1 2
Torgeir Trældal (FrP) [12:22:56]: «Nestlederen i
reindriftsstyret uttaler til NRK at det er en forutsetning
at den kommende fastansatte reindriftssjefen behersker
samisk.
Mener statsråden det er rett å sette slike krav til en stil­
ling som reindriftssjef, da dette vil føre til en ekskludering
av kompetente og godt kvalifiserte søkere?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:23:16]: Reindriftsnæ­
ringen er en næring med sammensatte utfordringer -- la
meg si det først. Det handler om økologi, det handler om
økonomi, og det handler om kultur innenfor en minori­
tetspolitisk ramme hvor Norge har forpliktelser i henhold
til nasjonal og internasjonal rett. Det handler om en for­
holdsvis liten, men svært arealkrevende næring som skal
ha sin plass i det norske samfunnet, bl.a. med en stadig
økende konkurranse fra andre arealinteresser.
Reindriftssjefsstillingen innebærer således en sentral
posisjon i et krevende forvaltningsmessig og politisk land­
skap, og vedkommende må nyte generell tillit uavhengig
av ståsted. Det vil derfor være avgjørende at reindriftssje­
fen har ledererfaring, solid innsikt i forvaltning, god for­
ståelse av politiske og samfunnsmessige forhold i tillegg til
innsikt i reindriftsfaglige og kulturelle sider. Når det gjel­
der språkkompetanse, er det viktig at reindriftsforvaltnin­
gen som en helhet betraktet besitter en slik kompetanse. I
den ansettelsesprosessen vi nå går inn i, vil det til syvende
og sist dreie seg om en totalvurdering ut fra en rekke for­
hold. Det er i seg selv viktig å få på plass en ny reindrifts­
sjef, og det vil dreie seg om å finne den mest egnede, alle
ulike hensyn tatt i betraktning.
Torgeir Trældal (FrP) [12:24:36]: Jeg føler at jeg
ikke helt fikk svar på spørsmålet om man vil ha som et
krav at en skal kunne snakke samisk. Hvis det er slik at
en må kunne snakke samisk, må en spørre seg om hvilken
type samisk, for det er ni typer: Det er sørsamisk, ume­
samisk, pitesamisk, lulesamisk, nordsamisk, skoltesamisk,
enaresamisk, kildinsamisk og tersamisk.
Så spørsmålet til landbruks­ og matministeren er: Hvis
en må kunne snakke samisk, hvilket av disse ni språkene
vil han at søkeren skal ha kompetanse i, og hvordan har
han tenkt å velge det ut?
Statsråd Lars Peder Brekk [12:25:17]: Jeg skal prøve
å utdype det jeg sa i mitt første innlegg, litt mer.
Utgangspunktet for ansettelsesprosessen er at vi må ha
en leder som har tillit i ulike grupperinger. Denne lede­
ren må ha solid innsikt i forvaltning og god forståelse for
både politiske og samfunnsmessige forhold. Så er det vik­
tig, sånn som jeg ser det, at reindriftsforvaltningen som
helhet har god språklig kompetanse. Jeg kjenner ikke til
om det skal dekke alle de områdene som representanten
Trældal nevner, men en må i alle fall ha god språklig
kompetanse med hensyn til næringens behov. Så er det en
totalvurdering som vil avgjøre hvem en velger. Mitt ut­
gangspunkt er at reindriftsforvaltningen har en slik kompe­
tanse, og så må vi finne den best egnede lederen innenfor
den rammen.
Torgeir Trældal (FrP) [12:26:09]: Hvis jeg tolker
statsråden rett, er det ikke et absolutt krav at man kan
samisk. Det er forvaltningen som skal avgjøre det i sin
helhet. Det er jeg veldig glad for.
Når det gjelder hvor mange av det samiske folket som
snakker samisk, har vi ikke SSBs tall, men Norske Sa­
mers Riksforbund har sagt at det kun er 15 pst. av alle
samer som faktisk kan snakke samisk. Derfor er jeg glad
for dette, og jeg vil følge med på ansettelsen og påse at
det ikke er språket som avgjør, men kompetansen. For
hvis man bare skal legge vekt på språk, vil kompetansen
kanskje måtte vike i neste omgang. Vi har sikkert masse
fantastiske folk som har gått på landbrukshøyskolen i Ås,
som har gode kvalifikasjoner, men som ikke kan samisk,
som her får muligheten til å søke. Så jeg håper at det blir
slik.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:27:06]: Represen­
tanten Trældal har oppfattet meg riktig. Det som er mitt
poeng, og som jeg har lyst til å understreke, er at kunn­
skap om samisk språk er viktig når vi snakker om rein­
driftsnæringen. Derfor er det også et klinkende klart krav
at reindriftsforvaltningen har denne kompetansen.
Når vi skal lete etter en ny leder, er det ytterligere krav
vi må være oppmerksom på, som ledererfaring, kunnskap
23. feb. -- Ordinær spørretime
2646 2011

om politiske forhold m.v. Det er ingen ulempe at en ny
leder kan samisk -- det vil jeg understreke -- men kravet
er at det er reindriftsforvaltningen som skal ha språklig
kompetanse. Vi skal finne den beste lederen innenfor de
totale kravspesifikasjonene som vi har.
S p ø r s m å l 1 3
Per Roar Bredvold (FrP) [12:27:59]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«Norsk landbruk er preget av en viss pessimisme. Dette
skyldes bl.a. et strengt regelverk som gir lite rom for
nytenkning og muligheter.
Hva vil statsråden gjøre for å skape en ny vekst og
optimisme?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:28:18]: Når jeg hører
representantens spørsmål, høres det nærmest ut som om
jeg mener at avskaffelse av lover og regler innenfor land­
bruket er løsningen på den pessimisme som han mener å
ha registrert innenfor næringen. Jeg har i likhet med re­
presentanten registrert en viss pessimisme blant deler av
yrkesutøverne i landbruket. Men jeg mener at den vik­
tigste bakenforliggende årsaken til denne utviklingen og
denne situasjonen er manglende inntektsutvikling i årene
før den rød­grønne regjeringen kom til makten, og ikke
det regelverket vi i dag har å forvalte.
Det viktigste landbrukspolitiske målet for den rød­
grønne regjeringen har derfor vært å bedre inntektsmu­
lighetene til norske matprodusenter. Fra vårt første jord­
bruksoppgjør i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette
for en inntektsutvikling som er høyere enn gjennomsnit­
tet for andre grupper, regnet i kroner. Dette er en utvikling
som vi må tilbake til 1970­tallet for å finne maken til, og
som er viktig med tanke på å gjøre bondeyrket mer kon­
kurransedyktig og interessant, ikke bare for dem som er i
næringen, men også for å kunne sikre rekrutteringen. Vi er
opptatt av å videreutvikle inntekts­ og velferdspolitikken
i landbruket.
Å produsere nok, trygg og variert mat av god kvali­
tet er den viktigste oppgaven landbruket løser for samfun­
net. Med den overflod av mat som vi har hatt her i lan­
det de siste tiårene av egenprodusert og importert mat,
har mange av oss tatt det for gitt at vi i Norge med «pen­
ger på bok» ikke trenger å bekymre oss for at denne
situasjonen kan forandres. Ifølge Verdens matvareorgani­
sasjon, FAO, vil imidlertid verdens befolkning øke med
50 pst. fram mot 2050. I samme periode vil det være
nødvendig å produsere 70 pst. mer mat og 100 pst. mer
energi.
For Norges del anslår Statistisk sentralbyrå at det innen
2030, altså om 20 år, vil bli 20 pst. flere innbyggere. Pa­
rallelt med en betydelig befolkningsøkning skjer det end­
ringer i klimaet som vi i dag ikke kjenner alle konsekven­
sene av. Denne utviklingen viser tydelig hvor viktig det er
at vi har en høy innenlands produksjon av mat og fiber,
noe vi over lengre tid har beveget oss bort fra å skjønne
betydningen av. Sett på denne bakgrunn er jeg sikker på
at landbrukets rolle og legitimitet vil bli vesentlig styrket
i årene som kommer. Dette vil bety at bondeyrket også vil
få den status det fortjener, og dette er også grunnleggende
for å fremme optimisme innenfor næringen.
Denne regjeringen vil sikre landbruket utviklingsmu­
ligheter gjennom gode rammevilkår -- både nasjonalt og
internasjonalt. Både staten og jordbrukets organisasjoner
ønsker en koordinert og helhetlig nasjonal landbrukspo­
litikk som er utformet med grunnlag i jordbruksoppgjø­
rene. De fylkesvise BU­midlene er eksempel på et ak­
tivt og virksomt verktøy for å sikre nødvendig investering
for fornyelse og utvikling av driftsapparatet for det tradi­
sjonelle landbruket, samtidig som de bidrar til å stimu­
lere og legge til rette for en alternativ næringsutvikling
på bygdene med grunnlag i regionale og lokale ressur­
ser. Gode eksempler her er utvikling av mat­ og reise­
livsprodukter med lokal identitet. Den rød­grønne regje­
ringen har også gjeninnført skogpolitikken etter Bondevik
II­regjeringen, som reduserte skogvirkemidlene dramatisk
og bl.a. fjernet tilskuddet til skogplanting. Bevilgninge­
ne til skog og bioenergi har blitt styrket både i 2009 og i
2010.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:31:45]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som egentlig ikke ga meg så mye svar på
det jeg spurte om.
Aldri før har det vært så få bønder, aldri før har det
vært så få landbrukseiendommer i drift, aldri før har det
stått så mange landbruksbygninger tomme, og aldri før har
det egentlig vært så mange som ønsker å selge gården sin,
men på grunn av et lovverk, et reguleringsverk, et takst­
verk og ikke minst en godkjenning av en kjøpesum, står
disse bygningene tomme.
Vi har hørt at det finnes ca. 400 000 mennesker rundt
omkring i Norge som er interessert i å kjøpe en eller
annen form for gårdsbruk, men på grunn av regelverk og
på grunn av priser etc. er det ikke så mange som vil selge.
Jeg var inne på FINN.no i går kveld og så hvor mange
gårdsbruk som var til salgs. Det var ikke mange, og det er
en grunn til det. Det er på grunn av det regelverket vi har,
som sagt. Det gis ikke muligheter til en annen drift på en
gård -- og en annen drift kan f.eks. være gårdsturisme. En
viss oppmykning har det vært, men det er mye som står
igjen. Dette med delsalg, f.eks., av en eiendom er jo helt
umulig, for da svekker man gårdens muligheter til å skaffe
inntekter.
Vi hadde før jul en debatt om dette med produksjon
og salg av alkoholholdige drikker, hvor både næringsmi­
nisteren og landbruksministeren var høyt på banen og sa
at dette var positivt. Så kommer vi til stortingssalen for
å diskutere dette, og så stemmer partiene imot. Da stiller
man spørsmålet: Hva skjer, egentlig?
Presidenten: Nå ga datasystemet representanten litt
ekstra tid, så hvis statsråden også vil ha litt ekstra tid, får
han det. Vær så god!
Statsråd Lars Peder Brekk [12:33:29]: Takk for det,
president!
23. feb. -- Ordinær spørretime 2647
2011

Jeg har lyst til å understreke at når representanten Bred­
vold påpeker at det har skjedd store endringer i norsk
landbruk -- det er færre aktører, det er flere fjøs som står
tomme, som er begrepene som ble brukt her -- er det én side
av bildet, som selvsagt kommer av at det har vært en be­
tydelig produktivitetsutvikling i landbruket, som sammen
med et regulert marked, et begrenset marked, har gjort at
en har kunnet produsere den maten vi trenger, på færre an­
tall steder. Denne produktivitetsutviklingen har vært høye­
re enn i annet næringsliv og i industrien. Vi har faktisk
økt selvforsyningen, økt den norske produksjonen av mat
i løpet av de siste ti årene, samtidig som vi har gjort det
mer effektivt.
Så har vi en del regler som vi er opptatt av, som skal
ivareta både hensynet til samfunnet og hensynet til det pri­
vate. Prisreguleringer, som representanten Bredvold nev­
ner her, er der for også å sikre at ungdommer kan komme
inn i næringen med rammevilkår som gjør at de har mu­
lighet -- til en overkommelig pris, et overkommelig pris­
nivå. Vi er mer opptatt av dem som skal inn i næringen,
enn av dem som skal ut av næringen, slik representanten
Bredvold tydeligvis er -- gjennom sine innlegg.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:34:53]: For at ungdom­
men skal komme inn, må det være noen som er villig til å
selge, og det er ingen som er villig til å selge til en pris som
er for lav. Det er der mye av dette stopper. Det finnes som
sagt 400 000 mennesker i Norge som kunne tenke seg å
kjøpe et lite småbruk, ikke nødvendigvis bare for å drive
landbruk, men kanskje i kombinasjon med noe annet. Det
finnes som sagt også mange ungdommer blant disse som
ønsker å drive, men det finnes ingenting å få kjøpt, for det
er ingen som vil selge.
Når man også ser på den investeringslysten som er i
landbruket i dag, er den veldig lav. Det investeres så å si
ingenting i bygninger. Det man investerer i, er nye John
Deere­traktorer, som kan brukes til andre ting, f.eks. til
snøbrøyting. De nye John Deere­traktorene -- bare for å
ta et eksempel -- går i 50 km/t og kan brukes til andre
ting. Men investeringer i rene landbruksbygninger, f.eks.,
som ikke kan brukes til noe annet senere, er det mer eller
mindre stopp for. Da er det et tegn på pessimisme innenfor
landbruket.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:35:58]: Jeg har lyst
til å understreke at det er faktisk et marked som funge­
rer, også i landbruksnæringen. Det er slik at når det gjel­
der prisreguleringer, som er det temaet vi nå mest snakker
om i denne spørretimen, er de endret. Regelverket er end­
ret, boverdien er økt, rammene for prisfastsetting er økt
betydelig, slik at det i dag er få steder hvor denne prisre­
guleringen slår inn med full kraft. Vi har sett en effekt av
det, og vi har nådd et punkt som i større grad møter det
markedet vi har, og de behovene vi har.
Så er det slik at det at få ønsker å selge eiendom, også
kan snus til å si at det faktisk er positivt at de ønsker å
beholde sin eiendom. For meg vil det være merkelig at
vi hele tiden skal dyrke dem som selger, istedenfor at vi
dyrker dem som ønsker å være i landbruket, som ønsker å
drive, og som ønsker å videreutvikle næringen. Prisregu­
leringsordningen er der for å sikre ungdom inngang, iva­
reta samfunnsmessige behov og ikke minst ivareta at vi
skal ha drift også i framtiden.
S p ø r s m å l 1 4
Harald T. Nesvik (FrP) [12:37:21]: Jeg har følgende
spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«I forbindelse med oppfølgingen av regelverket knyttet
til lov om Norges økonomiske sone utarbeides det en svar­
teliste over fartøy som er uønsket i norsk sone. Dette er et
meget godt og nødvendig tiltak. Denne listen er imidler­
tid innrettet slik at det kun er fartøyets navn og historikk
som føres, og ikke rederiet og hvem som eier det. Dette
medfører at et rederi med flere båter kan fiske i norsk sone
med en annen båt eller en ny båt.
Vil statsråden vurdere å utvide antallet opplysninger
som skal registreres?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:38:04]: En av de
største utfordringene med ulovlig, urapportert og uregulert
fiske er å spore eierskapet til fartøyene som er involvert.
Bakmennene bruker postkasserederier og fartøy med be­
kvemmelighetsflagg for å skjule de virkelige eierne. Det er
grunnen til at tiltak som svartelisting rettes mot fartøyet,
uansett hvem som formelt står oppført som eier.
Eierstrukturer, flaggstater, operative baser og navn end­
res stadig for å forsøke å skjule fartøyenes sanne identi­
tet og formål. For å finne ut av bakenforliggende eierskap
må det gjøres et betydelig utredningsarbeid for hvert en­
kelt fartøy på svartelisten. Fartøy og rederier er registrert i
land som ikke samarbeider med oss om fiskeriforvaltning,
og som ikke utveksler opplysninger til oss.
I en del tilfeller kjenner vi fartøyenes IMO­nummer,
og da har Fiskeridirektoratet tilgang til opplysningene om
eierskap som er registrert i Lloyd's skipsregister. Den
samme informasjonen er tilgjengelig for alle som har til­
gang til Lloyd's, men ofte er disse opplysningene ikke
oppdatert, eller så gir disse opplysningene ikke særlig mye.
For vanlige utenlandske fartøy som fisker i norsk sone,
oversender flaggstatene opplysninger over fartøyene som
også inkluderer eierskap. Fiskeridirektoratet foretar, så
langt de kan, undersøkelser for å sjekke at rederne ikke
har tatt del i UUU­fiske med andre fartøy. Dersom det
kan konstateres at fartøyets eier er et rederi som også eier
fartøy på svartelisten, skal han normalt ikke få lisens til å
fiske i norsk sone med noe fartøy.
Av og til vet vi mer om rederiene enn vi går ut med,
men siden mange av opplysningene er usikre og endres
ofte, må vi være forsiktige med hva som offentliggjøres.
Vi har også en plikt til å ivareta rettssikkerheten, så ingen
uskyldig blir uthengt som UUU­versting.
Denne regjeringen har som en av sine fanesaker å
komme UUU­aktiviteter til livs. Vi har fremmet lovfor­
slag som gir oss bedre verktøy mot dem som fisker ulov­
lig, og mot bakmenn som tjener på dette. Stortinget har
støttet opp om det arbeidet.
23. feb. -- Ordinær spørretime
2648 2011

For å styrke innsatsen mot bakmenn og reelle eiere ble
Fiskeriforvaltningens analysenettverk etablert i 2009, som
et konkret tiltak opp mot organisert kriminalitet knyttet til
UUU­fiske. Prosjektet skal sikre tettere samarbeid mel­
lom ulike etater og bidra med oppdaterte tverrsektorielle
analyser innenfor UUU­fiske. Prosjektet har bl.a. fokus
på ulovlig kapitalflyt som stammer fra omsetning av svart
fisk, og selskapsstrukturer som skjuler de reelle eiere av
fartøy og selskap involvert i sånn aktivitet.
Kort sagt: Vi står fast på å gjøre alt vi kan for å be­
kjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske i egne og
nære farvann, men også globalt.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:41:07]: Jeg takker stats­
råden for svaret, men spørsmålet mitt var et annet enn det
statsråden svarte på. Mitt spørsmål var følgende: Er man
villig til å utvide antallet opplysninger som står på disse
svartelistene?
Jeg har hentet ut svartelistene og hentet ut også alle dem
som har med IMO­nummer, som er der du kan spore bl.a.
eier, og mange står uten IMO­nummer. Vi er også i ferd
med å behandle en sak i næringskomiteen nettopp knyttet
til avtalen om havnestatskontroll, som også er et viktig vir­
kemiddel i dette. Heller ikke der tar man for seg bakmen­
nene -- altså rederne og den biten -- men man konsentrerer
seg om fartøy og fartøyhistorikk.
Et fiskefartøy er bare et redskap. Det er den som betje­
ner redskapet, som er selve problemet. Det er ikke fartøyet
i seg selv. Derfor er det viktig at vi kan gå på bakmenne­
ne og på rederiet og også se på andre fartøy, slik at man
ikke bare kan svitsje fra ett farvann til et annet farvann og
fortsatt fiske ulovlig inntil man blir tatt igjen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden i hvert
fall se på muligheten for å utvide listen til også å dreie
seg om bakmenn og rederi, for den typen informasjon er
utrolig viktig?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:42:16]: Det er
helt opplagt at i kampen mot dem som står bak -- for
det er jo ingen tvil om at det er personene som står bak,
som er problemet -- skal alle steiner snus. Det er også
formålet med å opprette Fiskeriforvaltningens analyse­
nettverk. Det er satt sammen av personer fra Politidirek­
toratet, Økokrim, Fiskeridirektoratet, Kystvakten, Kyst­
verket, Toll­ og avgiftsdirektoratet og Skattedirektoratet.
Så der har vi -- som navnet sier -- et nettverk av per­
soner fra forskjellige institusjoner som kan bringe fram
kunnskap.
Så kan det godt være at listen over ting som skal sjek­
kes, ikke er utfyllende. Det skal jeg absolutt se på. Det skal
jeg ta med meg. Men som sagt: Organisasjonene som ut­
gjør Fiskeriforvaltningens analysenettverk, sitter i alle fall
med en veldig stor bredde hva gjelder områder som det da
kan være relevant å undersøke.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:43:21]: Jeg takker stats­
råden for svaret og for at man i hvert fall vil se på dette.
Jeg har også diskutert dette med næringsaktørene selv
og organisasjonene, og de er også veldig interessert nett­
opp i bakmennene. Fiskefartøyene i seg selv er jo bare et
redskap.
I den forbindelse er det interessant å lese ett av punk­
tene nettopp fra svartelisteetableringen av 27. november
1998 der det står om delisting: «There is no opening for
de­listing.»
Det er også helt åpenbart at når andre seriøse aktører
ønsker å skaffe seg et fiskefartøy nettopp for å drive seriøs
fiskerivirksomhet, og disse fartøyene ikke delistes hvis de
kommer over på seriøse hender, er det et kjempeproblem,
for de ville ikke kunne slippe inn. De er svartelistet ikke
bare i Norge, men etter avtalen om havnestatskontroll vil
de også bli utlevert til andre stater.
Vil statsråden kunne se på akkurat dette punktet, slik
at seriøse aktører vil kunne kjøpe fiskefartøy og ta dem
vekk fra hendene til disse useriøse kjeltringene og få dem
til isteden å kunne fiske lovlig? Men da må det åpnes for
en delisting også i regelverket.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:44:30]: Det er
helt opplagt at dette er et område hvor vi fortsatt ikke har
full kunnskap om effektene. Derfor må jeg også si at jeg er
veldig glad for at det nå tilsynelatende ser ut til at Frem­
skrittspartiet er på linje med regjeringen, for da regjerin­
gen fikk behandlet Ot.prp. nr. 98 for 2005--2006 med for­
slag til nye hjemler mot eiere som driver ulovlig med den
ene hånden og lovlig med den andre, var det da bred opp­
slutning i denne salen med unntak av Fremskrittspartiet,
som ikke syntes det var et godt forslag.
Jeg skal absolutt ta med meg dette og vil se på om den
listen er utfyllende. Det er helt opplagt at det er å fore­
trekke -- i den grad at det er et problem -- at fartøy som er
i en tvilsom geskjeft, kommer over i en ren geskjeft. Så
jeg tar med meg begge spørsmålene og skal se nærmere
på det.
S p ø r s m å l 1 5
Harald T. Nesvik (FrP) [12:45:36]: Da går vi over på
mer norske forhold. Jeg ønsker å stille følgende spørsmål
til fiskeri­ og kystministeren:
«Vi har nå dessverre bare måttet konstatere at det i for­
bindelse med en avlusingsaksjon ved et av SalMars an­
legg på Hitra har oppstått skade på en oppdrettsnot, som
igjen har medført at ca. 175 000 laks har rømt. Dette er
selvfølgelig helt uakseptabelt.
Kan statsråden redegjøre for hvilke tiltak en vil iverk­
sette, slik at dette ikke skal kunne skje igjen, eller i det
minste minske risikoen betydelig?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:46:12]: Rømming
av oppdrettsfisk må unngås -- først og fremst av hensyn til
villaksen, men også for oppdretter og i ytterste konsekvens
for havbruksnæringen som helhet. Næringen er avhengig
av legitimitet i befolkningen, i kommunene, hos myndig­
hetene og ikke minst i denne sal, om den skal kunne utnyt­
te det naturgitte potensial vi har i Norge for å produsere
trygg og sunn sjømat fra et rent hav.
23. feb. -- Ordinær spørretime 2649
2011

Det tar regjeringen på største alvor. Derfor har myn­
dighetene Visjon NULLFLUKT med en rekke tiltak for å
forebygge rømminger. Et viktig virkemiddel er NYTEK­
forskriften som stiller krav til teknisk standard for flytende
oppdrettsanlegg, der nye og strengere krav nylig er sendt
på høring. Videre er det nå under utvikling en norsk stan­
dard også for utstyr og anlegg til settefiskproduksjon og
for annen type landbasert produksjon.
Fiskeridirektoratet fikk i 2010 økt budsjettet med
10 mill. kr til økt tilsyn og kontroll med havbruksnærin­
gen. I 2010 utførte direktoratet om lag 350 tilsyn med
oppdrettsanlegg. I 2011 vil Fiskeridirektoratet ha en sær­
lig oppmerksomhet på faren for rømming i forbindelse
med arbeidsoperasjoner og teknisk tilstand på anleggene.
Her er det bl.a. fokusert på feil håndtering av utstyr og
oppfølging av arbeidsoperasjoner i forbindelse med av­
lusing med presenning. Men det fratar ikke oppdretterne
ansvaret for at fisken holder seg inne i merdene og ikke
utenfor.
Rømmingskommisjonen for akvakultur har gjort et sy­
stematisk arbeid for å kartlegge årsaker til rømming og
havari som har vært viktig. Kommisjonens arbeid er også
verdifullt ved å forme holdninger og videreformidling av
kunnskap og erfaringer til leverandører, oppdrettere, for­
valtning og tekniske miljøer. Rømmingskommisjonen vil
bli videreført, og jeg vil i forbindelse med videreføring
og oppnevning for en ny periode vurdere justeringer i
mandat og sammensetning for å få enda bedre effekt av
kommisjonens arbeid.
Når det gjelder den konkrete hendelsen på SalMar, vil
jeg gjenta det jeg sa i min redegjørelse i denne sal den
17. februar -- og for så vidt i går -- at slike hendelser
er sterkt beklagelige. Fiskeridirektoratet har ikke avsluttet
sine undersøkelser. De forventer å ha avsluttet dette arbei­
det neste uke og vil da ta en avgjørelse om videre reak­
sjoner. For det andre er lensmannen i Hitra, ifølge media,
parallelt i gang med å starte etterforskning. Derfor finner
jeg det ikke riktig å kommentere denne konkrete hendelsen
ytterligere nå.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:47]: For all del -- med
hensikt eller ikke -- Hitra­saken er kun brukt som et eksem­
pel. Jeg går ikke inn i den saken i det hele tatt. Det skal
helt andre etater gjøre, og det er et skarpt skille mellom
påtalemakt og Stortinget som organ, så det er ikke det som
er utgangspunktet. Utgangspunktet er: Hvilke nye tiltak er
det vi bør vurdere generelt sett?
Ett av de tiltakene som bl.a. undertegnede har disku­
tert med en del aktører i næringen, er hvordan vi raskt
kan oppdage det dersom skade har skjedd. For det er ikke
tilstrekkelig at man setter ut garn to dager i ettertid når
rømming har skjedd.
Jeg vil spørre statsråden om følgende: Vil statsråden
vurdere hvorvidt det bør stilles krav til kameraovervåking
under vann i forbindelse med operasjoner knyttet nettopp
til slike fartøyer, for da vil man umiddelbart kunne avdek­
ke dette? Kan det være ett av de tiltakene statsråden i hvert
fall kan se på? Kan statsråden bekrefte det, eller ønsker
statsråden å gå videre med akkurat den saken?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:49:51]: Nå har vi
allerede i dag strenge krav gjennom akvakulturloven til
oppfølging av driften. Altså: Det å kontrollere at anlegget
er i orden, og at fisken er i merdene, er det allerede krav
til. Det er ikke krav til kameraovervåking.
Nå har jeg vært rundt på ganske mange anlegg og sett
at det stort sett er kamera overalt. Det brukes jo ka­
mera i forbindelse med fôring. Hvorvidt man har det på
det anlegget, skal jeg ikke si, men i alle fall er det vel­
dig ofte tatt i bruk. Hvis man da kikker inn på skjer­
men der det finnes kamera, vil man fort se om det er
fisk eller ikke. Det har i hvert fall representanten helt
rett i.
Vi skal selvfølgelig gå gjennom dette og se på om vi
kan stille ytterligere krav. Men samtidig må jeg få lov til å
si at det hjelper dessverre ikke hvor strenge krav vi stiller,
og ikke minst hvor godt teknisk utstyr man har, når det er
de som håndterer det, som er problemet.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:53]: Der er jeg og mi­
nisteren helt enige. Men vitsen med å se på om en brønn­
båt skal ha kamera i baug, hekk eller midt under, er at
man i hvert fall vil kunne se om det oppstår skade, og
at man dermed vil kunne iverksette raske tiltak. For det
er nødvendigvis ikke slik at det bare er på anlegget man
trenger kamera, men under selve operasjonen -- det vil si
på fartøy som ligger inntil merdene. Der kan bli det store
problemet, for der har man skarpe gjenstander, man kan
ha propellskade etc., og det er viktig.
Noe annet som man faktisk bør tenke på, er at den
situasjonen vi hadde nå, skjedde i vinterhalvåret. Det vil
si at skadeomfanget -- i hvert fall ifølge forskningen -- er
mindre enn om det hadde skjedd om sommeren, knyttet
til oppgang av fisk i elver etc.
Videre vil jeg be statsråden om hun kan se på føl­
gende: Kan det være fornuftig med et gjenfiskefond
knyttet til elvene, for å få tatt ut oppdrettslaks som
befinner seg i elvene? Vil statsråden initiere økt forsk­
ning på hva som skjer nettopp med rømt fisk til de
forskjellige årstidene, og hvordan vil det kunne påvir­
ke?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:51:59]: Jeg satt
og lyttet med et halvt øre til et spørsmål i spørretimen
tidligere i dag, og der hørte jeg at Vårherre ble trukket
inn i forbindelse med en ulykke lenger sør, i Oslofjor­
den, som gjaldt et fartøy jeg har ansvaret for, men som
forsvarsministeren ble spurt detaljert om.
Det er nesten slik at en kan si at Vårherre har vært
på lag denne gangen også. Som representanten også var
innom i går, var det heldig at dette skjedde på vinte­
ren. Både Havforskningsinstituttet og en representant for
NINA som jeg traff -- en anerkjent villaksforsker -- sier at
denne årstiden faktisk er den beste tiden hvis først laksen
skal rømme. Jeg vil uansett ha den inne i merden, både
vinter, vår, sommer og høst.
Ja, jeg skal absolutt se på det med krav til kamera. Vi
skal se på alt og diskutere med både direktorat og næ­
ring hvordan vi kan bli enda bedre. Jeg tror det viktig­
23. feb. -- Ordinær spørretime
2650 2011

ste tiltaket er det som går på aktørene -- det som sit­
ter mellom ørene på folk. Det å drive holdningsskapende
arbeid er absolutt det aller viktigste. Det er næringen
flink til å bruke, og jeg håper de blir enda flinkere til
det.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.54.
23. feb. -- Referat 2651
2011