Møte onsdag den 16. februar 2011 kl. 10
President: Ø y v i n d K o r s b e r g
D a g s o r d e n (nr. 53):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Representanten Dagfinn Høybråten,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om vel­
ferdspermisjon for representanten Elisabeth Røbekk
Nørve fra og med 16. februar og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten for Møre og Romsdal fylke, Torgeir
Dahl, innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Torgeir Dahl er til stede og vil ta sete.
Representanten Hans Olav Syversen vil framsette et
representantforslag.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:02:14]: På vegne
av representantene Dagrun Eriksen, Rigmor Andersen
Eide, Geir Jørgen Bekkevold, Kjell Ingolf Ropstad og
meg selv har jeg gleden av å fremme et representant­
forslag om å iverksette en handlingsplan mot jødehat i
Norge.
Presidenten: Representanten Peter N. Myhre vil fram­
sette et representantforslag.
Peter N. Myhre (FrP) [10:02:40]: På vegne av repre­
sentantene Harald T. Nesvik, Ivar Kristiansen, Svein Flåt­
ten og meg selv har jeg gleden av å overlevere represen­
tantforslag om snarlig deployering av norsk militært bidrag
til Adenbukta.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:19]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspå­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise
seg.
Da starter vi med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:03:57]: For nøyaktig tre måne­
der sto vi i spontanspørretimen og diskuterte eldreomsorg.
Det var rett etter at regjeringen hadde lansert den såkalte
eldremilliarden. Statsministeren slo da fast, i denne sal, at
denne ekstramilliarden ville føre til en kraftig utbygging av
eldreomsorgen. Det var faktisk også slik at Arbeiderpar­
tiets talsperson, Tore Hagebakken, sa at han var sikker på
at kommunepolitikerne ville prioritere de eldre med disse
midlene. Sannheten har TV 2 brukt tid på å avsløre de
siste dagene. Den er jo at Arbeiderpartiets egne kommu­
nepolitikere ikke prioriterer dette. Faktisk under halvpar­
ten har prioritert eldreomsorgen, mens andre har prioritert
helt andre formål.
Men i den samme debatten og ordvekslingen med meg
sa statsministeren:
«Vi styrer nå eldreomsorgen omtrent på samme
måte som vi styrer skolen.»
Men det er jo ikke sant. For når barna våre når skole­
pliktig alder og møter opp på skolen, får de skoleplass.
Det er ikke slik at vi får tåredryppende oppslag i mediene
om foreldre og barn som tropper opp på skolen og ikke
får skoleplass, men får beskjed om at de må komme til­
bake neste år -- gudskjelov. Men det er fortsatt virkelighe­
ten for landets eldre. Virkeligheten for landets eldre er at
de er prisgitt om de bor i en kommune som har bygd ut
eldreomsorgen, eller om de bor i en kommune som ikke
har gjort det. Det uverdige spillet må nå opphøre. Derfor
er min utfordring til statsministeren: Når skal han og hans
regjering sørge for at alle de som har behov for verdig pleie
og omsorg rundt omkring i dette landet, får behandling
den dagen behovet inntreffer?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:09]: Jeg er
glad for at representanten Siv Jensen tar opp eldreomsor­
gen, for en av våre aller største oppgaver og utfordringer
i årene framover er å bygge ut pleie­ og omsorgstilbudet,
slik at alle som trenger det, får den pleie og omsorg de
har behov for. Nettopp fordi det er mangler innen pleie­
og omsorgssektoren, også innen eldreomsorgen, har regje­
ringen lagt fram en omfattende opptrappingsplan basert
på et bredt eldreforlik her i Stortinget, som handler om at
vi skal bygge ut pleie­ og omsorgstilbudet i kommunene
fram til 2015. Vi er godt i gang med de planene.
Vi har gjort flere forskjellige ting. Det ene vi har gjort,
er å øke kommunenes frie inntekter. Det er riktig at det
kom en milliard kr ekstra rett før jul, men det er i tillegg til
de 46 milliardene de allerede har fått. Så kommunene har
fått en betydelig økning i både frie og øremerkede mid­
ler de senere årene. Det har ført til en økning, utbygging
av tilbudet. Men vi er ikke i mål. Derfor vil vi fortsette
opptrappingen både i år, neste år og framover mot 2015.
Vi har altså økt de frie midlene betydelig -- de kan
brukes på pleie og omsorg, men selvsagt også på andre
ting -- og i tillegg har vi økt de øremerkede tilskuddene,
senest ved at vi økte disse tilskuddene til utbygging av sy­
kehjem og omsorgsboliger med 40 pst., med virkning fra
1. januar i år. Så har vi satset mer på kompetanse og inn­
hold, og vi har varslet et lovforslag der man skal hjemle
verdighetsgarantien, som sier at alle har krav på en nød­
16. feb. -- Muntlig spørretime 2501
2011

vendig og verdig omsorg. Og de som ikke får det, kan
klage.
Det er én forskjell på skole og eldreomsorg, og det er
at alle barn skal i skole, men det er ikke slik at alle eldre
skal på sykehjem -- de skal på sykehjem de som trenger
det.
Siv Jensen (FrP) [10:08:16]: Problemet er bare at de
som trenger det, ikke får det tilbudet når situasjonen opp­
står. Jeg viste også til -- for tre måneder siden -- et oppslag
i Verdens Gang tilsvarende det som jeg nå tar opp, nem­
lig at den eldremilliarden som da ble bevilget, endte opp
med å gå til kjøp av datautstyr og andre ting, i stedet for
til eldreomsorg.
Den situasjonen hadde vi altså for 20 år siden, den
situasjonen har vi fortsatt. Og det skyldes jo at vi fra Stor­
tingets og regjeringens side nærmest later som om vi har
ansvaret for eldreomsorgen, men når problemene blir syn­
lige, da skylder vi på kommunene. Vi må bestemme oss:
Skal ansvaret for eldreomsorgen ligge i kommunene, eller
skal ansvaret for eldreomsorgen ligge hos storting og re­
gjering? Det mener jeg landets eldre har krav på å få en
avklaring på, for de opplever jo at denne saken står øverst
på dagsordenen ved hvert eneste valg.
Så er mitt spørsmål til statsministeren: Er han for­
nøyd med at hans egne kommunepolitikere ikke prioriterer
utbygging av eldreomsorgen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:21]: Det over­
ordnede ansvaret for norsk eldreomsorg -- som for norsk
skole, som for andre kommunale tjenester -- ligger jo i
Stortinget, for det er Stortinget som vedtar lovene, og det
er Stortinget som vedtar bevilgningene. Men det betyr ikke
at vi ikke skal ha et samarbeid og en arbeidsdeling mel­
lom stat og kommuner. Arbeidsdelingen er at vi vedtar lo­
vene, kommunene får penger, og så bygger de ut -- enten
det er skole eller eldreomsorg -- i henhold til de lover og
regler vi har vedtatt.
Innen eldreomsorgen er det altså en kraftig øk­
ning -- mange tusen nye årsverk. Vi er ikke i mål, men vi
er godt i gang. Det andre er at vi forbedrer lovverket, slik
at de som ikke får den nødvendige omsorg, kan klage og
få det. Slik er det også innenfor mange andre områder,
nemlig at Stortinget vedtar lovene, klageadgangen, og får
man ikke det tilbudet man skal ha, kan man klage. Vi er
altså svært godt i gang, og det er jo nettopp fordi vi ikke er
fornøyd at vi har lagt fram omfattende opptrappingsplaner
og følger opp dem.
Og det er ikke én milliard -- det er nesten 50 mrd. kr
mer til kommunene i frie og øremerkede inntekter.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [10:10:38]: Jeg må få lov til å
forfølge denne saken, for jeg synes ikke vi fikk et særlig
godt svar.
Hver høst er det heldigvis slik at vi opplever at alle hå­
pefulle 6­åringer får skoleplass, selv om det ikke er skole­
plikt i Norge. Det er altså ingen av dem som får beskjed
om at det er dårlig kommuneøkonomi, så kom tilbake neste
år. Det er ingen som får beskjed om at du får ikke sko­
leplass, men du kan få hjemmebesøk et par timer i uken.
Samtidig ser vi dessverre avisoppslag etter avisoppslag
om pleietrengende, syke eldre -- 80 og 90 år gamle -- som
får avslag på noe de helt opplagt burde hatt. Jeg synes at
dette er uverdig, og jeg kan ikke med min beste vilje forstå
hvorfor det skal være slik.
Så jeg har lyst til å spørre statsministeren om han kan gi
meg én eneste god grunn for hvorfor syke, pleietrengende
eldre ikke skal ha samme rettighet til en sykehjemsplass
som enhver 6­åring har til en skoleplass?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:39]: Syke,
pleietrengende eldre har lovfestet rett til pleie, og vi for­
bedrer og forsterker klageadgangen og lovverket rundt
dette. Det er ikke slik at man i Norge skal gå rundt og ha
behov for nødvendig helsehjelp uten å få det. Hvis man
ikke får det, så skal man og bør man klage. Det er slått
fast i dagens lovverk, og vi forbedrer og forsterker dette
lovverket.
Men det er altså, som jeg prøver å si, en forskjell her:
Alle 6­åringer skal i skole, men alle eldre skal ikke på sy­
kehjem. Heldigvis er det slik at de fleste eldre er friske,
oppegående mennesker som ikke trenger pleie og omsorg,
og hva man har behov for, varierer veldig. For noen hol­
der det kanskje med et par timer hjemmehjelp i uken, for
andre er det best å få noe hjemmesykepleie, andre kanskje
omsorgsbolig, noen må på sykehjem. Den variasjonen, hva
de har behov for -- her skal det være faglige vurderinger.
Så har vi altså lovfestet rett til nødvendige helsetjenester
i Norge, og det gjelder selvsagt også eldre.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:12:51]: Når en kjenner bakgrunnen
for denne milliarden og hvordan den blir brukt, så burde
en kanskje vært ærlig og kalt den for TV 2­milliarden i
stedet for eldremilliarden.
Når statsministeren blir konfrontert med disse spørs­
målene, så svarer han hele veien -- både på TV 2 og her
i spørretimen -- at de som er misfornøyd, kan klage. Hva
er da bakgrunnen for at regjeringen nå har lagt fram et ut­
kast til ny kommunal helse­ og omsorgslov, der en faktisk
avskjærer klageorganets mulighet til å gjøre vedtak? Det
betyr i realiteten at en har rett til å klage, men at et over­
ordnet organ faktisk ikke får mulighet til å gjøre vedtak
om et annet tilbud hvis en er misfornøyd med det tilbu­
det som kommunen gir, eller hvis en mener at det tilbudet
som kommunen gir, ikke er forsvarlig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:49]: For det
første er det slik at alle milliarder hjelper, og en milliard
ekstra før jul hjalp kommunene til å styrke pleie­ og om­
sorgstilbudet, men også f.eks. til å unngå underskudd, slik
at de går inn i 2011 med en bedre finansiell situasjon og
dermed større mulighet til bl.a. å bygge ut pleie og omsorg.
Men jeg gjentar: Vi har økt både de øremerkede midlene
16. feb. -- Muntlig spørretime
2502 2011

til pleie og omsorg og de frie midlene, og begge deler er
viktig.
For det andre er det slik at vi har sendt på høring et for­
slag bygget på en offentlig utredning, der vi slår sammen
to ulike klageadganger. I dag er det et uryddig system; vi
ønsker én samlet klageadgang. Regjeringen har ennå ikke
bestemt nøyaktig hvordan det skal se ut, bortsett fra at vi
kommer til å sørge for at det blir ett klagesystem. I dag er
det to forskjellige systemer -- ett i kommunehelsetjeneste­
loven og ett i sosialtjenesteloven. De bygger på ulike prin­
sipper, så spørsmålet er om vi forener de to lovene. Det
kommer vi tilbake til når vi kommer med lovforslag, men
god klageadgang skal det være.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til siste oppfølgingsspørs­
mål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:14:53]: Verdighetsgarantien
som skal hjemles i den nye loven, som statsministeren nett­
opp nevnte, krever ganske stor innsats fra kommunene. På
mine mange reiser til kommuner det siste året har det vist
seg at noe av grunnen til at kommunene ikke bruker hele
eldremilliarden på eldre, er den store usikkerheten som er
knyttet til om dette beløpet var et engangsbeløp, eller om
det vil bli videreført.
Mitt spørsmål til statsministeren er om denne milliar­
den vil bli videreført, slik at kommunene i så måte kan
sette i gang tiltak som varer over tid.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:15:40]: De pen­
gene man fikk i 2010, fikk man i 2010, så det er i og for
seg et engangsbeløp. Jeg opplevde stor glede hos alle som
fikk del i den milliarden, pluss at vi tilbakebetalte da vi
økte de øremerkede tilskuddene til dem som hadde bygd
ut tidligere, så der kom det 7--8 mill. kr i tillegg. Men det
blir jo videreført i den forstand at nivået på de kommu­
nale inntektene ble økt noe i 2010, men de øker ytterli­
gere i 2011, slik at det er en videreføring ved at vi legger
enda flere milliarder inn i 2011. Jeg kan lekke fra bud­
sjettet for 2012; det kommer enda flere milliarder oppå
der igjen i 2012. Flere milliarder kommer til pleie og om­
sorg og til kommunene, mye mer enn da Høyre og Kris­
telig Folkeparti satt i regjering. Da var det veldig stram­
me forhold i norske kommuner -- det var totalt over fire
år 8 000 flere årsverk. De fire første årene vi satt, var det
40 000 flere årsverk i norske kommuner, mange i pleie­
og omsorgssektoren.
Så ønsker man kommunal eldreomsorg, bør man sørge
for at denne regjeringen fortsetter.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:17:06]: Det har pågått en dis­
kusjon de siste 14 dagene om hvem som låner klær av
hvem i den norske politiske debatten. Jeg skal ikke gå inn
i den diskusjonen, men det er ett punkt hvor Høyre og Ar­
beiderpartiet i veldig mange år har hatt tilnærmet felles
garderobe. Det er å prioritere at vi fortsatt skal utvikle vår
olje­ og gassektor, sørge for at grunnlaget for finansiering
av velferden, som olje og gass har vært hele tiden, skal
fortsette. Vi har av og til diskutert organisasjonsmodeller,
men vi har vært enige om formålet.
Regjeringen, og Arbeiderpartiet, står overfor et viktig
veiskille her. Når man skal ta stilling til spørsmålet om
man skal ha konsekvensutredning eller ikke i Lofoten og
Vesterålen, vil et signal om ikke å gjennomføre konse­
kvensutredning være et signal om at Arbeiderpartiet har
flyttet seg i forhold til betydningen av olje­ og gassvirk­
somheten, og at de kompromisser vekk det et bredt og stort
flertall i det norske samfunnet ønsker, nemlig å få dette
konsekvensutredet.
Det er nemlig slik at fylkestingene i Nordland, Troms
og Finnmark har vedtatt ja til konsekvensutredning, re­
gionrådene i Sør­Troms, Lofoten, Salten og Vesterålen har
vedtatt ja til konsekvensutredning, 11 av 12 kommuner i
Lofoten og Vesterålen har vedtatt ja til konsekvensutred­
ning, bystyrene i Tromsø, Bodø og Harstad har vedtatt ja
til konsekvensutredning, og NHO, LO, og Fellesforbun­
det både lokalt og sentralt har vedtatt ja til konsekvensut­
redning. Også mange som ikke er sikre på om de til slutt
er for oljeutvinning i området, mener at det er viktig å få
til denne konsekvensutredningen, og 80 pst. av dette Stor­
tinget -- hvis Arbeiderpartiet står for det de før har stått
for -- er for en konsekvensutredning.
Da er min utfordring til statsministeren: Har han tenkt
å lytte til dette demokratiet og sørge for å få gjennomført
konsekvensutredning for Lofoten og Vesterålen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:18]: Også
dette spørsmålet er jeg glad for å få, for olje­ og gassnæ­
ringen er en veldig viktig næring for Norge. Den har bi­
dratt til verdiskaping, bidratt til inntekter som vi alle har
hatt glede av. Men noe av nøkkelen til suksessen til norsk
olje­ og gassvirksomhet er at vi har gått gradvis fram, for­
siktig fram og kunnskapsbasert fram. Det gjorde vi da vi
gikk nord for 62. breddegrad, da vi gikk inn i Norske­
havet, og da vi gikk inn i de ulike delene av Barentsha­
vet. Den gradvise, forsiktige tilnærmingen bør vi fortsatt
ha, basert på kunnskap. Denne regjeringen har videreført
den politikken ved at vi har tildelt store, nye letearealer i
flere konsesjonsrunder i Barentshavet, i Norskehavet og i
Nordsjøen. I tillegg har vi åpnet opp for muligheten for å
gå videre i helt nye områder ved at vi nå skal sette i gang
konsekvensutredninger av området rundt Jan Mayen, og vi
har fått en delelinje med Russland, som åpner for også å
ta opp spørsmålet om eventuell mulig gass­ og oljeleting
der. 60 pst. av norske ressurser er ikke utvunnet, så det er
store ressurser også andre steder enn utenfor Lofoten som
kan utvinnes, og vi er godt i gang. Vi har rekordhøyt in­
vesteringsnivå på norsk sokkel, slik at det bildet at det på
en måte er stans i denne virksomheten, er feil. Vi investe­
rer mer i olje og gass under denne regjeringen enn under
den forrige, og vi har gitt omfattende og et stort antall lete­
og utvinningstillatelser under denne regjeringen.
Når det så gjelder Nordland VI og VII og Troms II, er
jo det paradoksale at det vi nå gjør, er det den forrige re­
gjeringen bestemte, nemlig at vi skulle ta stilling til dette
området i forbindelse med en forvaltningsplan. Deler av
16. feb. -- Muntlig spørretime 2503
2011

Nordland VI var åpnet, Bondevik II­regjeringen valgte å
stenge det og sa at dette skulle man ta stilling til i forbindel­
se med en forvaltningsplan. Da har jeg tenkt å gjøre som
Bondevik II­regjeringen faktisk sørget for: Vi har en for­
valtningsplan for disse områdene, og så bestemmer vi om
vi går videre med konsekvensutredning. Hvis det hadde
hastet så veldig, kunne man jo gjort det allerede i 2001,
men da stengte man disse områdene.
Erna Solberg (H) [10:21:26]: Statsministeren snakker
mye og fort om mange andre ting enn å svare på spørsmå­
lene når det er ubehagelige spørsmål. Det har vi merket
oss over lang tid i disse spørretimene.
Mitt spørsmål er igjen: Har statsministeren hørt det
sterke kravet som eksisterer i det norske samfunnet om å få
gjennomført konsekvensutredningen? Hvis man skal fort­
sette en politikk med gradvis forsiktig og kunnskapsbasert
utredning før man åpner for et område, er tidspunktet nå
inne for å ta dette gradvise steget det er å gjennomføre en
konsekvensutredning, som jeg leser i avisen at store deler
av Arbeiderpartiet ønsker seg, som Fremskrittspartiet og
Høyre står klar til å si ja til i denne salen, og som det er stor
etterspørsel etter lokalt. Alle andre vedtak enn ja til kon­
sekvensutredning nå, som er forsinket i forhold til Soria
Moria­erklæringen -- altså regjeringens egen plan -- kan
ikke oppfattes som noe annet enn en utsettelse av hensyn
til et mindretall i regjeringen, altså at flertallets ønsker i
dette samfunnet nå overprøves av et mindretall.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:37]: Ja, jeg har
hørt at veldig mange ønsker en konsekvensutredning. Jeg
har også sett at det er andre som har andre meninger. Og
så er vi gode til å finne gode løsninger i dette landet.
Så prøvde jeg også å få fram at selv om disse områdene
selvsagt er viktige, er det også store områder med et be­
tydelig potensial for lete­ og utvinningsvirksomhet andre
steder på norsk sokkel. Vi er godt i gang med et rekord­
høyt investeringsnivå på norsk sokkel under denne regje­
ringen, og det er ikke slik at dette er det eneste interessante
området. Det er også andre områder -- Jan Mayen og andre
områder -- vi er i gang med. Mitt lille polemiske poeng
var at dette var områder som dels var åpnet i 2001.
Ideen om å ha en forvaltningsplan for å ta stilling til
konsekvensutredning var ikke min idé. Det var en annen
regjerings idé, men jeg synes det er en helt utmerket idé.
Det er blant de forslagene jeg har sagt at jeg synes er
gode, og som jeg nå sørger for at vi følger opp ved å ha
en forvaltningsplan før vi tar stilling til spørsmålet om
konsekvensutredning.
Presidenten: Presidenten vil tillate fire oppfølgings­
spørsmål -- først Siri A. Meling.
Siri A. Meling (H) [10:23:37]: EU er i ferd med å
legge sin nye energistrategi for flere tiår fremover. Gass har
som kjent under halvparten så store klimautslipp som kull,
slik at både ut fra et klimaperspektiv og -- for Norge -- et
markedsperspektiv er det viktig å stimulere Europa til å
bruke mer gass.
Statsråd Terje Riis­Johansen har ved gjentatte anled­
ninger, både her i denne salen og i møte med europeiske
aktører, forsikret om at Norge skal være en langsiktig, stor
og stabil gassleverandør til Europa, men mye tyder på at vi
får en sterkt fallende gassproduksjon fra norsk sokkel alle­
rede fra 2018--2020 dersom det ikke raskt gjøres nye, store
funn. Dette bekreftes av oljedirektør Bente Nyland, og i
dag kunne vi lese i Dagens Næringsliv at konserndirektør
Øystein Michelsen i Statoil sier akkurat det samme.
Hva vil statsministeren gjøre for at Norge skal være
en langsiktig, stor og pålitelig gassleverandør til EU også
etter 2018--2020?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:24:52]: Vi vil
gjøre mange ting for å bidra til at Norge fortsatt kan være
en stor produsent og eksportør av gass.
For det første vil vi fortsette med å dele ut letelisenser,
slik at man kan finne gass.
For det andre har vi varslet konsekvensutredninger på
helt nye områder, som rundt Jan Mayen, der også Island
ser på sin del av sokkelen.
For det tredje har vi blitt enige med Russland om en
delelinje i Barentshavet som gjør det mulig for oss, hvis
Stortinget og regjeringen vil, også å åpne for letevirksom­
het der, når de avtalene er ratifisert.
For det fjerde har vi hatt et eget arbeid for økt utvin­
ning fra eksisterende felt. Vi vet at fortsatt blir det meste av
oljen og gassen i et oljefelt ikke utvunnet, man får den ikke
opp. Kan vi gjennom ny teknologi og bedre rammevilkår
øke utvinningsgraden, betyr det også økt produksjon.
For det femte vil vi altså ta stilling til spørsmålet om
konsekvensutredning i forbindelse med forvaltningspla­
nen for Nordland VI og VII og Troms II.
For det sjette er jeg fortsatt tilhenger av at gass (presi­
denten klubber) er miljøvennlig ...
Presidenten: Ketil Solvik Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:26:01]: Dessverre må
statsministeren være omtrentlig for å få sin historie til å
henge sammen. Nordland VI ble stengt av hans egen olje­
og energiminister i år 2000, ikke av Bondevik­regjeringen.
Tilsvarende er han omtrentlig når han forteller hvor mye
penger de bruker.
Ja, vanligvis pleier en å bruke 30--40 mill. kr på å lage
en konsekvensutredning for å konkludere. Dagens regje­
ring har brukt over 1 / 2 mrd. kr og klarer ennå ikke å kon­
kludere. Det sier litt om at det nytter ikke bare å skryte av
hvor mye penger en bruker, det handler om å få resultatene.
SVs landsstyre hadde en uttalelse i januar der de sa
at vi har nok informasjon til å konkludere -- en tren­
ger bare å redigere eksisterende rapporter, så har en den
konsekvensutredningen en trenger. Det er ganske oppløf­
tende å høre fra et regjeringsparti. Dem bør vi lytte til
når de sier at vi altså har mer enn nok informasjon til å
konkludere.
Da er spørsmålet: Vil statsministeren finne stiftema­
skin og redigeringsmaskin og sørge for at en konsekvens­
16. feb. -- Muntlig spørretime
2504 2011

utredning kan framlegges med den informasjonen vi har,
og som SV sier er tilstrekkelig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:12]: Ifølge
loven vil det trenges mer enn stiftemaskiner og hullemaski­
ner for å lage en konsekvensutredning. Jeg tror det er nød­
vendig at man også gjennomfører utredninger på et brede­
re sett av temaer enn det som nå er utredet, dersom man
skal oppfylle de kravene som stilles til en konsekvensut­
redning. Det skal lages et konsekvensutredningsprogram,
og det skal godkjennes før man i henhold til petroleums­
loven kan åpne et område for letevirksomhet. Som altså
Bondevik­regjeringen sa, og som vi sier, skal vi ta stil­
ling til det i forbindelse med forvaltningsplanen. Nå kom­
mer forvaltningsplanen, og da vil disse vurderingene bli
presentert for Stortinget.
Det jeg har vært opptatt av å få fram, er at disse om­
rådene er viktige, men det er også andre områder på norsk
sokkel, dels felt som allerede er bygget ut, der det er et
veldig viktig spørsmål om man skal øke utvinningsgra­
den -- det handler om store volumer og store inntekter. Dels
handler det om å tildele nye letelisenser, i Norskehavet
og Barentshavet, men også eventuelt utenfor Jan Mayen.
Dette er viktige områder, spesielt der vi nå ser mulighetene
også innenfor Barentshavet Øst.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:28:29]: Mens vi
står her i stortingssalen i dag, pågår lofotfisket. Mange fis­
kere er ute og trekker mye lofotskrei. Det er utrolige fang­
ster som trekkes av den siste gjenværende torskebestanden
i verden. Lofotfisket er årets happening, det, i Lofoten.
For regjeringen har sameksistens mellom fisk og olje
vært viktig når det gjelder Lofoten og Vesterålen og olje­
ressursene våre der. Men nok en gang går fiskerne ut -- i
dagens Nationen -- og sier at de ikke ønsker en slik kon­
sekvensutredning. Det er Værøy Fiskarlag som er i spis­
sen, men daglig leder i Nordland Fylkesfiskarlag stadfes­
ter at alle de 33 lokale fiskerlagene i fylket støtter opp om
argumentene fra Værøy.
Mitt spørsmål er om statsministeren tror det er mulig
å få til en sameksistens mellom olje og fisk når de som er
nærmest, ikke tror det.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:39]: Hver
gang vi har åpnet nye områder, har det vært omstridt. Hver
gang har det vært noen som har vært sterke motstande­
re, og andre som har vært sterke tilhengere, og hver gang
har vi funnet gode, balanserte løsninger, enten ved at ikke
alt er blitt åpnet, f.eks. Haltenbanken og andre områder
som er konsekvensutredet, men ikke åpnet, eller ved at vi
har lagt bestemte restriksjoner på områder som er åpnet,
f.eks. ved ikke å ha aktivitet i kystnære områder eller bare
aktivitet på bestemte tider av året, osv.
Det er nettopp dette som gjør at vi må ha omfattende
kunnskap, gå skrittvis fram for å bestemme oss for om et
område skal åpnes, og i tilfelle hvilke begrensninger som
skal legges, geografisk eller på andre måter, hvis hele eller
deler av området blir åpnet. Det er grunnen til at jeg fak­
tisk mener det er en god idé å følge opp det Bondevik II­
regjeringen la opp til, nemlig at vi skal se dette i sam­
menheng med en forvaltningsplan, og det er nettopp det
regjeringen nå gjør. Da vil vi komme med våre vurderin­
ger av hvorvidt det er mulig og hvordan det eventuelt vil
være mulig å sikre det samme samvirket mellom fisk og
petroleum også her.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:30:45]: Selvfølgelig skal
vi ha en olje­ og gassnæring i Norge, men tankegangen
bak en forvaltningsplan handler om at det noen steder er
lurt, og så er det noen steder som er så sårbare at det er
verdt å ta vare på dem. Hvis ikke hadde vi ikke trengt en
plan, og da kunne vi bare bygge ut alt.
Nå skal statsministeren lage en konsekvensutredning,
eller hva man nå skal kalle det, det er litt usikkert. Men
hva er det statsministeren kan finne som gjør at han sier at
det ikke blir noen oljeutvinning utenfor Lofoten og Vester­
ålen, fordi det viser seg å være for sårbare områder? Hva
er det forskerne skal vise på statsministerens bord for at
han skal ende med den konklusjonen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:36]: Som jeg
har vært inne på tidligere, har jeg sittet i regjeringer som
tidligere har valgt å ikke åpne områder. Det gjelder kyst­
nære områder -- jeg mener det også gjelder noen områder
på Mørebankene. Det gjelder Haltenbanken, og det gjelder
andre områder. Det er jo nettopp i en vurdering av hensy­
net til fisk og miljø opp mot hensynet til petroleum. Det
er den type vurderinger som gjør at det er helt riktig å ha
en forvaltningsplan, og som gjør det helt riktig å ha en
omfattende konsekvensutredning, dersom man overhodet
skal vurdere om et område skal åpnes, med eller uten om­
fattende begrensninger. Så igjen er jeg en sterk tilhenger av
en skrittvis, kunnskapsbasert og forsiktig tilnærming. Det
har vært en stor suksess og har gitt en fantastisk utvikling
på norsk sokkel.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:32:31]: Arbeiderpar­
tiet og Kristelig Folkeparti deler en veldig viktig visjon for
det norske samfunnet, nemlig at det skal være plass for
alle, alle skal med, det skal være et inkluderende samfunn
for mennesker uansett hva slags egenskaper de har. Et av
de områdene hvor jeg har vanskelig for å forstå hvorfor vi
da skiller lag, er når det gjelder kampen mot sorterings­
samfunnet, som følge av den veldig liberale bioteknologi­
lovgivningen, som Arbeiderpartiet har stilt seg i bresjen
for.
I gårsdagens VG kan vi lese om Marte Wexelsen
Goksøyr, som mener at statsministeren har brutt et vik­
tig løfte han ga til henne. Grunnen er at statsministeren
støtter forslaget om ultralyd i 12. uke for alle. For snart
16. feb. -- Muntlig spørretime 2505
2011

fire år siden intervjuet hun statsministeren, og da uttalte
han:
«Vi skal i alle fall ikke endre noen lover i Norge
som gjør at det blir lettere, eller flere som kan ta abort
basert på indikasjon på Downs syndrom».
Og videre:
«Vi er motstandere av at vi skal innføre den samme
loven som i Danmark. Vi kommer ikke til å foreslå at
man kan sjekke alle fostre for Downs syndrom.»
Wexelsen Goksøyr mener nå at statsministeren bryter
dette løftet ved at Arbeiderpartiet vil foreslå ultralyd i
12. svangerskapsuke for alle. Som kjent gjennomgår regje­
ringen nå bioteknologiloven på bakgrunn av den evalue­
ringen som gjøres. I den forbindelse har regjeringen fått
rapporter, både fra Helsedirektoratet og fra Kunnskapssen­
teret for helsetjenesten, som viser at tidlig ultralyd kom­
binert med blodprøve kan være et effektivt middel for å
diagnostisere såkalt kromosomavvik, men at det er en dår­
lig markør for andre sykdommer, f.eks. hjertefeil, som det
har vært hevdet i debatten.
Jeg har et enkelt spørsmål: Vil statsministeren stå ved
sine ord til Wexelsen Goksøyr?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:41]: Svaret på
det spørsmålet er ja. Vi har ingen planer, verken som parti
eller som regjering, om å endre noen lover slik at det blir
økt adgang eller økt mulighet til å ta abort. Det måtte i
tilfelle innebære en endring av abortloven, f.eks. å utvide
grensen for antall uker hvor kvinner selv kan bestemme
om de vil ta abort eller ikke. Det har vi ingen planer om.
Jeg er dessuten helt enig i at et sorteringssamfunn ikke
er et samfunn vi ønsker. Jeg er også helt enig i at alle men­
nesker skal tas imot og få den verdighet og den respekt
som ethvert menneske har krav på. Jeg mener at det er en
viktig debatt og diskusjon å ha, hvordan vi håndterer og
bruker den kunnskap bioteknologien gir oss. Der hilser jeg
velkommen en diskusjon. Vi har også varslet at vi skal gå
igjennom bioteknologiloven nettopp for å høste erfaringer,
se på hva som skal endres, og hva som kan videreføres.
Det vi diskuterer, som er noe helt annet, og der regje­
ringen ikke har konkludert, men der Arbeiderpartiet har
en konklusjon, er jo spørsmålet om vi skal gi alle mulighet
til å utføre ultralyd tidlig i svangerskapet. Der trengs det
ikke noen lovendring. Det foretas jo ultralyd i stort omfang
i dag, både sent og tidlig i svangerskapet. I veldig mange
regioner i Norge tar over halvparten av kvinnene tidlig ul­
tralyd, de velger det, og alle over en viss alder får også til­
bud om tidlig ultralyd. Det er ikke en lovendring, det er en
adgang som folk i dag har. De tar det på private klinikker,
og mange steder velger over halvparten av kvinnene det.
Spørsmålet er om det skal være en adgang som gis gratis
til alle, eller om det fortsatt skal være mulighet for tidlig
ultralyd til dem som velger å gjøre det privat. Det er noe
helt annet enn å diskutere lovendringer i f.eks. abortloven.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:36:45]: Jeg er overras­
ket over at statsministeren våger å omgå spørsmålet, som
er så enkelt, og som burde vært så klart og greit å forstå.
Spørsmålet handler ikke om abortloven og adgangen til
abort. Det er greit nok at statsministeren sier man ikke vil
endre på det. Men spørsmålet dreier seg om hvorvidt stats­
ministeren står ved det han sa, at man kommer ikke til å
foreslå at man skal sjekke alle fostre for Downs syndrom.
Det er slik i dag -- og det kan jeg opplyse statsministeren
om hvis han ikke er klar over det -- at adgangen til tidlig
ultralyd i dag, i 11.--13. uke, er knyttet til at det er et fag­
lig medisinsk grunnlag for det, om kvinnen har en spe­
siell uro. Da kan man få tidlig ultralyd. Hvis det var slik
at dette ikke var noe nytt, hvorfor i all verden gjør man
da dette til et stort forslag, om at man skal innføre en tid­
lig ultralyd for alle i 12. uke? Statsministeren vet at det er
Downs syndrom først og fremst man da intensiverer jak­
ten på. Spørsmålet gjentas derfor: Vil statsministeren stå
ved sitt løfte om at man ikke skal innføre en ordning for
å sjekke alle fostre for kromosomavvik?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:56]: Jeg står
ved det jeg sa i det intervjuet, at det ikke er aktuelt å endre
noen lover slik at man gjør det lettere å ta abort bl.a. basert
på forekomst av Downs syndrom. Det står jeg ved.
Jeg prøver å rydde litt opp i begreper og spørsmål.
Det ene er spørsmålet som noen har fremmet, om å endre
abortloven, slik at man skal utvide grensen. Det avviser vi.
Det andre er spørsmålet om man skal gjøre noe som likner
på det man har i Danmark, hvor det er fostervannsprøve
for alle. Det er vi også imot. Det tredje er spørsmålet om
man skal ha tidlig ultralyd. Vel, det har vi i Norge i dag.
De som ønsker det, kan ta tidlig ultralyd i 12. uke. Det er et
veldig stort antall kvinner som gjør det. Dels gjør de det,
de som er eldre, 37--38 år, men det er også veldig mange
yngre som velger tidlig ultralyd, gjør dette på private kli­
nikker og betaler, tror jeg, rundt 1 000 kr. I mange regioner
av Norge er det altså 60 pst. av alle norske kvinner som
gjør det. Det er en adgang som er der i dag. Spørsmålet
er om den adgangen skal gjøres gjeldende for alle som et
gratis tilbud i helsevesenet. Det har ikke vi tatt stilling til.
Det skal vi drøfte i regjeringen. Det får vi komme tilbake
til.
Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- først
Laila Dåvøy.
Laila Dåvøy (KrF) [10:39:15]: Jeg er meget overras­
ket over svaret til statsministeren, der han sier at dette ikke
er snakk om en lovendring. Hele poenget fra Marte Wex­
elsen Goksøyr i hennes spørsmål til statsministeren var
om det ville bli lettere å ta bort barn med Downs syndrom.
Ved tidlig ultralyd vil man kunne se en nakkefold.
Det vil føre til at de som oppdager det, vil ta blod­
prøver for å finne ut nettopp om de har et barn med
Downs syndrom. Det er slik man oppdager Downs syn­
drom. Spørsmålet er her om Arbeiderpartiet, slik de har
foreslått, vil gi denne muligheten til alle gjennom det
offentlige apparatet. Statsministeren kan ikke gå bort
fra det spørsmålet. Det er stor usikkerhet om resulta­
tet av tidlig ultralyd med unntak av at kun tidlig ultra­
lyd kan avdekke Downs syndrom ... (presidenten klub­
ber).
16. feb. -- Muntlig spørretime
2506 2011

Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:23]: For det
første tror jeg vi alle skal vise veldig stor respekt for dette
spørsmålet, fordi det handler om følelser, det handler om
verdier, og det handler om hvordan vi skal kombinere vans­
kelige hensyn, nemlig hensynet til kunnskap, teknologi og
respekt for menneskelivet.
Det jeg sier, er at vi ikke er i en diskusjon om å endre
noen lover. Det det er snakk om, og der Arbeiderpartiet
altså har tatt stilling -- men regjeringen har ikke tatt stilling
og har ikke drøftet det ennå -- er spørsmålet om det som
det er adgang til i dag, nemlig tidlig ultralyd og som veldig
mange kvinner tar, ultralyd i 12. svangerskapsuke, om det
skal være noe man gir som tilbud til alle, eller om det fort­
satt skal være en adgang for dem som ønsker det, gjennom
å gå på private klinikker, de som kan benytte seg av det,
og som gjør at det er ganske store forskjeller på f.eks. hvor
i landet man får tidlig ultralyd. Det påviser ikke Downs
syndrom, men det gir en indikasjon på Downs syndrom. Så
må det eventuelt påvises gjennom fostervannsdiagnostikk.
Det er et spørsmål regjeringen kommer tilbake til.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:41:35]: Jeg synes statsmi­
nisteren tåkelegger hva dette egentlig handler om, og sier
at man ikke vil tillate blodprøve og morkakeprøve. Det er
ved tidlig ultralyd man får en sterk mistanke om Downs
syndrom. Deretter blir det bekreftet ved blodprøve. Med
respekt å melde, jeg er mildt sagt fortørnet over statsminis­
terens manglende kunnskap og refleksjon i et så vanskelig
spørsmål.
Jeg merket meg at statsministeren var særdeles opptatt
av hvor viktig det er med kunnskapsbasert oljevirksom­
het. Hvorfor er han ikke like opptatt av kunnskap når det
gjelder tilbud om tidlig ultralyd og helsegevinst for mor og
barn, som handler om respekt for menneskeverdet? Hvor­
for vil Arbeiderpartiet gå inn for dette når Kunnskapssen­
teret viser til at det ikke har noen helsegevinst for mor
og barn, men er veldig effektivt for å oppdage Downs
syndrom?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:31]: Jeg har
understreket behovet for både varsomhet og kunnskap også
i dette viktige spørsmålet. Det er også grunnen til at re­
gjeringen har bedt Helsedirektoratet om å få en faglig sta­
tus. Det er satt i gang undersøkelser og levert rapporter
nettopp for å belyse de faglige spørsmål om hva man får
vite, og hva man ikke får vite, og hva f.eks. tidlig ultra­
lyd kan lære oss. Det er vi i gang med, og regjeringen har
ikke besluttet noe, men vi har varslet en gjennomgang på
et faglig grunnlag.
Regjeringen har ikke tatt noen stilling. Det Arbeider­
partiet har sagt, er at vi ønsker at tilbudet om tidlig ultralyd
skal være for alle. Det er full mulighet til å ta tidlig ultralyd
i dag, men da må man gjøre det på private klinikker. Det
er et stort antall kvinner som gjør det. Det jeg har sagt, er
at jeg vil ikke endre abortloven eller andre lover som skal
gjøre det lettere for dem å ta abort, men at de har en ad­
gang til tidlig ultralyd som gir en indikasjon, og som even­
tuelt må påvises gjennom senere fostervannsdiagnostikk.
Det har de i dag.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:43:45]: Jeg tar faktisk
sterkt avstand fra de påstander som her kommer, om at alle
vordende foreldre er på jakt etter å fjerne alle barn som har
en skade eller en funksjonshemning. For Fremskrittspar­
tiet har ultralyd tidlig for alle vært viktig, fordi vi tror det
er viktig at foreldre kan bruke god tid på å sette seg inn i
hvilke utfordringer som møter dem, og hvilke muligheter
de har til å få hjelp og oppfølging i sin familie.
Da er det viktige spørsmålet for å bekjempe et sorte­
ringssamfunn om samfunnet stiller opp. I fem år har regje­
ringen lovt en gjennomgang av omsorgslønn, pleiepenger
og BPA, og det ser ut som om det som er sendt ut på hø­
ring nå, faktisk er en svekkelse av rettigheter. Jeg vil høre
om statsministeren har noen vurderinger om rettigheter til
folk som sliter.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:52]: Alt det vil
vi komme tilbake til når vi har gjennomført høringen og
gått igjennom høringsuttalelsene.
Ellers mener jeg også at det er veldig viktig å under­
streke at selv om man har adgang til ultralyd, har man ikke
sagt ja til et sorteringssamfunn. Det er jeg helt enig med
representanten i. Det er jo tilbud om ultralyd for alle eldre
mødre i dag. Vi sier jo ikke at det er et sorteringssamfunn
for eldre mødre eller eldre gravide. Det er også veldig
mange yngre mødre som velger å ta ultralyd i dag, for det
har de adgang til. Vi sier ikke at det er et sorteringssamfunn
av den grunn.
Det diskusjonen handler om når det gjelder Arbeider­
partiets forslag, er spørsmålet om tilbudet om tidlig ul­
tralyd skal være for alle, eller om det skal være for dem
som selv velger å gjøre det på en privat klinikk. Det er
en viktig diskusjon, men det er ikke noen diskusjon om
ja eller nei til sorteringssamfunn. Det er et spørsmål om
hvor omfattende adgangen til ultralyd skal være.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:46:05]: I fjor reiste
kronprinsen, energiministeren, næringsministeren og en
statssekretær til Qatar. De skulle være med på å åpne Hyd­
ros nye aluminiumsverk med integrert gasskraftverk. Alle
var godt fornøyd, men på veien hjem understreket Ar­
beiderpartiets næringsminister at Hydro også måtte gjøre
sånne innvesteringer i Norge.
Nå er vi heldigvis i den situasjonen. Alcoa, som er ver­
dens største aluminiumsprodusent, vil bygge et alumini­
umsverk i Finnmark. Det er nærmest identisk med Hyd­
ros anlegg i Qatar. Det er en investering i Finnmark på
15 mrd. kr. Det kan gi 500 arbeidsplasser på verket og gjer­
ne 300 arbeidsplasser i leverandørindustrien rundt. Ener­
gien skal komme fra Snøhvit­gass. Da er det jo veldig
16. feb. -- Muntlig spørretime 2507
2011

kjekt at statsministeren nettopp slo fast at gass er miljø­
vennlig. Det er altså foredling av norske naturressurser i
Norge. Den eneste lille forskjellen, men som er vesentlig,
er at da Hydro ville bygge i Qatar, fikk de et klart ja. Når
Alcoa spør om å få bygge i Norge, får det et implisitt nei.
Regjeringens politikk stopper prosjektet. På NRK Finn­
mark i januar ble dette bekreftet i intervju med både Arbei­
derpartiets nestleder, Helga Pedersen, og den rød­grønne
fraksjonslederen i energi­ og miljøkomiteen -- for gass er
visstnok bare miljøvennlig når den brukes i utlandet.
Regjeringen er altså angivelig stolt over å utvinne olje
og gass på norsk sokkel, men å bruke den i ny industri er
en imot. Gass skal eksporteres sammen med arbeidsplas­
ser og utslipp. Det virker altså å være greit for denne re­
gjeringen at Alcoa bygger et aluminiumsverk i England og
kjøper LNG­gass fra Snøhvit, som er mer energikreven­
de, mindre miljøvennlig enn å få bygge dette smeltever­
ket rett på siden av Melkøya og bruke Snøhvit­gassen di­
rekte. Det er dårlig industripolitikk, dårlig miljøpolitikk,
dårlig klimapolitikk og dårlig næringspolitikk.
Vil statsministeren skjære igjennom denne symbolpo­
litikken som regjeringen fører på dette området, og sørge
for at Alcoa har muligheten til å realisere smelteverket sitt
i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:15]: Jeg
mener jo at gass er en veldig flott naturressurs som vi bør
ta i bruk i Norge, og som vi også bør eksportere i store
mengder til Europa, fordi det bidrar til reduserte utslipp
der, sannsynligvis kanskje det viktigste bidraget til redu­
serte utslipp i Europa. Så mener jeg samtidig at vi er nødt
til å ta inn over oss at selv om gass slipper ut mindre CO 2
enn kull og olje, er det også CO 2 ­utslipp, klimagassutslipp,
knyttet til bruk av gass i Norge. Det betyr at vi er nødt til
å håndtere klimautfordringen på en eller annen måte.
Når det gjelder det konkrete prosjektet: Det er jo slik
at regjeringen må ta stilling til konkrete prosjekter, enten
det er et gasskraftverk her eller et industrianlegg der, hvis
vi får konsesjonssøknader om det. Vi driver ikke og for­
håndsbehandler eller tar stilling til enkeltprosjekter før vi
får søknader om det. Men det som alle som søker, må være
klar over -- og det er de jo klar over -- er at det i Stortinget
er et bredt klimaforlik, der ikke minst Kristelig Folkepar­
ti og Venstre, men også Høyre, gang på gang har under­
streket at det står ved lag, uansett. Høyre har understreket
at det også står ved lag dersom de skal samarbeide med
Fremskrittspartiet. I det klimaforliket har man forpliktet
seg til å redusere utslippene av CO 2 , eller klimagasser,
med 15--17 millioner tonn i Norge. Høyre presset jo på
for at det skulle være enda større reduksjon. Høyre mente
vi skulle ta over 20 millioner tonn i Norge. Så når Høyre
har forpliktet seg til så store reduksjoner av CO 2 ­utslipp i
Norge, kan man ikke samtidig gå i samarbeid med Frem­
skrittspartiet om å øke utslippene i Norge. Høyre garan­
terer gang på gang at det skal være minst så store reduk­
sjoner i Norge som klimaforliket legger til grunn. Da må
vi håndtere CO 2 ­utlippene enten gjennom å finne løsnin­
ger som ikke slipper ut CO 2 , eller ved at man satser på
karbonfangst. Vi investerer mye i utviklingen av karbon­
fangstteknologi nettopp for å muliggjøre økt bruk av gass
i Norge.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:50:20]: Dette var et
veldig lettvint svar.
Vi har et konkret prosjekt nå der aktørene vet at skal
en ha rensing fra dag én, vil ikke dette kunne realiseres,
for en kan ikke vente på Mongstad 2018. Det betyr at val­
get her er -- som denne regjeringen må ta inn over seg -- at
enten kan vi bygge dette i Norge, få verdiskaping i Norge,
arbeidsplasser i Norge og realisere gassen i Norge, eller
vi må se at dette prosjektet forsvinner ut med norsk gass
og fører til verdiskaping andre steder. Det er ikke en mu­
lighet her å sitte og vente på det, fordi markedet for ny
aluminium er nå.
Det vises til klimaforliket. Istedenfor å snakke om hva
Høyre mener, eller har ment, burde heller statsministeren
si om han fortsatt vil stå inne for det klimaforliket sier,
for jeg kan ikke forstå at dette er en tilsiktet og ønsket
konsekvens av klimaforliket. Vi snakker om at det euro­
peiske kvoteutslippet totalt sett blir regulert av det euro­
peiske kvotemarkedet. Det betyr altså at om en får et
gasskraftverk på et av Alcoas smelteverk, øker ikke det
de europeiske utslippene, fordi andre må gjøre tilsvaren­
de kutt for at Alcoa skal få ha kvoter. Klimamessig har
det ingen konsekvenser, men det betyr mye for norsk
økonomi.
Vil statsministeren se på denne saken for å gjøre
endringer i ...
(presidenten klubber).
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:33]: Jeg står
inne for klimaforliket. Jeg aksepterer at jeg bl.a. av
Høyre -- som Fremskrittspartiet ønsker å samarbeide
med -- ble presset til å øke innenlandske kutt. Men det jeg
prøver å si, er at det er pussig å møte Høyre i én miljøde­
batt hvor de kritiserer oss for å kutte for lite hjemme, og
så i en annen debatt møte den potensielle regjeringspart­
neren som ønsker mer utslipp hjemme. Det hadde vært en
ekstrem fordel om dere greide å samordne dere lite gran­
ne, at dere ble enige om dere er for mer eller mindre CO 2 ­
utslipp i Norge.
Jeg forstår at det er noen sammenhenger her når det
gjelder europeiske kvotemarkeder og sånn, men jeg aksep­
terer fullt ut at vi har laget en nasjonal begrensning som
gjør at vi er nødt til å håndtere utslipp knyttet til nye anlegg
i Norge. Det er altså -- hvis man skal stole på Høyre -- en
absolutt forutsetning for at Høyre skal kunne samarbeide
med Fremskrittspartiet i en framtidig konstellasjon. Kris­
telig Folkeparti og Venstre er jo -- hva skal jeg si -- enda
mer tydelige på dette enn Høyre. Så gå til Høyre og avklar
dette spørsmålet, så skal jeg snakke med dere! (Munterhet
i salen)
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:52:37]: Jeg prøver å få
avklart det hos statsministeren.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:41]: Jeg står
på klimaforliket, jeg.
16. feb. -- Muntlig spørretime
2508 2011

Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:52:55]: Jeg har forståelse for
at statsministeren går over fra å være statsminister til å
være sutrende i spontanspørretimen. Når statsministeren
blir utfordret på at denne regjeringen har lagt ned hund­
revis av industriarbeidsplasser, har hindret etablering av
hundrevis av nye industriarbeidsplasser, og nå står bak
et klimaforlik som hindrer etablering av flere hundre in­
dustriarbeidsplasser, skjønner jeg at statsministeren blir litt
sutrete -- når han blir utfordret på realitetene.
Men så er jeg veldig glad for at statsministeren bekref­
ter at klimaforliket, som alle partier unntatt Fremskritts­
partiet står bak, resulterer i en massiv nedleggelse av norsk
industri og hindrer ny industri.
Statsministeren er veldig opptatt av konsekvensanaly­
ser. Kanskje er det på tide -- og det er mitt spørsmål til stats­
ministeren -- å se på konsekvensene av dette klimaforliket
i forhold til hvor mange arbeidsplasser innenfor industrien
som er tapt, og hvor mange vi mister framover?
Presidenten: Presidenten er litt i tvil om uttrykket
«sutrete» er parlamentarisk, men statsministeren får svare
i en munter tone.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:54:11]: Jeg tåler
det veldig godt. Dessuten er det en glede å se det gode
humøret til Per Sandberg. (Munterhet i salen) For å si det
slik: Hvis Sandberg mente jeg var sutrete i stad, kan han
se meg når jeg er sutrete. Det er en helt annen person.
Bare kort: Hovedpoenget her er at vi har et nasjo­
nalt klimatak. Da legger det begrensninger på hva slags
nye prosjekter vi kan bygge i Norge som slipper ut CO 2 .
Et bredt flertall på Stortinget, riktignok uten Fremskritts­
partiet, har satt et slikt tak. Da forholder jeg meg til
det.
Så mener jeg det er en helt legitim ting også å si at
når alle mulige og umulige regjeringspartnere for Frem­
skrittspartiet har garantert at det taket står fast -- og fak­
tisk ønsket det mye lavere -- og kritiserer meg for at jeg
har holdt litt igjen, er det et poeng å prøve å avklare hva
som egentlig er et borgerlig, Høyre--Fremskrittsparti­syn
på dette spørsmålet.
Det andre jeg vil si, er at selv om vi har opprettet det
nasjonale taket, må man betale kostnadene i det europeiske
kvotemarkedet for utslipp i Norge dersom vi ikke skal
bryte Kyoto­avtalen. Selv den kostnaden kan være så høy
at den type prosjekter ikke blir noe av.
Presidenten: Siri A. Meling -- til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:55:26]: Kraftforedlende in­
dustri, prosessindustrien, har stolte tradisjoner i Norge.
Det er mye viktig kompetanse i denne industrien, og den
representerer viktige arbeidsplasser.
En av de største utfordringene på kostnadssiden er pri­
sen på kraft. For å være konkurransedyktig ønsker indust­
rien selv å få CO 2 ­komponenten i strømprisen kompensert
av staten. EU har på sin side åpnet for statsstøtte. Spørs­
målet vi fra Høyre stiller oss, er hva regjeringen aktivt
gjør for å påvirke EU­regulativene, for å stimulere denne
industrien og gjøre den ytterligere konkurransedyktig.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:22]: Jeg er
også veldig opptatt av den kraftintensive industrien i
Norge. Den bidrar veldig til norsk eksport og trygger
mange norske arbeidsplasser. Det er også grunnen til at
regjeringen har vært opptatt av å få på plass et nytt in­
dustrikraftregime. Det har vi fått til gjennom en egen ga­
rantiordning på 20 mrd. kr -- er det vel -- for å lette inn­
gåelse av langsiktige kontrakter, gjennom etablering av et
eget innkjøpskonsortium og gjennom betydelige tilskudd
til industrien for å øke industriens egenproduksjon av kraft,
bl.a. gjennom energigjenvinning. Vi har mange gode pro­
sjekter på det. Jeg tror det er 4 TWh vi har fått på plass
på den måten.
Jeg gleder meg også over å se at nå inngås de første
langsiktige kontraktene. Norske Skog inngikk en langsik­
tig kontrakt med Statkraft. Finnfjord smelteverk i Troms,
som jeg har hatt gleden av å besøke flere ganger, fikk nå
en ny langsiktig kontrakt med Statkraft, som sikrer dem
langsiktige kraftleveranser.
Så vil jeg føye til at det som jo er et resultat av grøn­
ne sertifikater, er at vi i Norden kommer til å få kraft­
overskudd, og det kommer til å presse prisene på kraft
ned.
Presidenten: Rigmor Andersen Eide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:57:38]: Kompe­
tanse er vårt fremste konkurransefortrinn, og satsing på
forskning og utvikling er avgjørende for at nye industri­
bedrifter skal se dagens lys.
Statistikk fra SSB og NIFU viser at forskning og ut­
vikling i næringslivet lå på samme nominelle nivå i 2009
som i 2008. Det innebærer en realnedgang på 3,6 pst. Næ­
ringslivets andel er redusert med 1,5 pst. i de foregående
årene.
En økt satsing på forskning og utvikling er avgjørende
for et verdiskapende næringsliv som skal bære kostnadene
for kommende generasjoner. Hvorfor satser ikke regjerin­
gen flere midler på å stimulere til forskning og utvikling
i industrien for å skape nye industriarbeidsplasser?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:32]: Regjerin­
gen satser på forskning. Det bevilges mer penger til forsk­
ning nå, jeg tror det er rundt 5 mrd. kr mer i realvekst
i forskningsbevilgninger. Vi har videreført SkatteFUNN­
ordningen, som er en skattestimulans til forskning i næ­
ringslivet. Norge ligger høyt når det gjelder offentlig forsk­
ning. Vi ligger fortsatt ganske lavt når det gjelder forskning
betalt av private.
I tillegg til å diskutere og ha en konkurranse om hvem
som bevilger mest til forskning, tror jeg det er veldig viktig
at vi nå får en diskusjon om: Hvordan innretter vi forsk­
ningen, slik at vi får best mulig resultater ut av det? Derfor
16. feb. -- Muntlig spørretime 2509
2011

har regjeringen nedsatt et eget utvalg som nettopp skal se
på hvordan vi innretter og organiserer forskningen, slik at
den gir de resultater, fremmer den kvalitet og bygger den
broen mellom forskning og forretning som vi ønsker å få
til når det gjelder næringslivsforskning. Der tror jeg vi må
være åpne for å se at ting kan gjøres bedre. Jeg så et opp­
slag -- jeg tror det var i Aftenposten i dag -- hvor man ser
at en god del av det som bevilges til forskning, ikke nød­
vendigvis blir forskning. Jeg tror det å heve kvaliteten på
forskningen også er en viktig diskusjon.
Presidenten: Da går vi til dagens siste hovedspørsmål.
Jan Tore Sanner (H) [10:59:46]: I Dagens Nærings­
liv på mandag, gjentatt i NRK på tirsdag, hevder statsmi­
nisteren at Høyre ikke forstår seg på den norske modellen.
Bakgrunnen for denne påstanden er at Høyre i motsetning
til Arbeiderpartiet fastholder at det økte handlingsrommet
som oljeinntektene gir oss, skal investeres i mennesker
gjennom å satse på kunnskap og forskning, i veier og jern­
bane gjennom å satse på infrastruktur, i vekstfremmende
skattelettelser gjennom å gjøre det mer lønnsomt å jobbe,
og i norske arbeidsplasser.
Dette er viktig fordi vår evne til å løfte velferden avhen­
ger av vekstkraften i norsk økonomi. Også i denne spon­
tanspørretimen har vi diskutert ønsket om å bevilge mer
penger til eldreomsorg. Samtidig har regjeringen selv do­
kumentert at om 10--15 år kan Norge stå i en situasjon hvor
vi enten må kutte i velferden eller øke skattene. Dette er
en situasjon som Høyre ønsker å unngå. På meg virker det
som at statsministeren undervurderer denne utfordringen.
I 2001 var Høyre og Arbeiderpartiet og også andre par­
tier enige om at det økte handlingsrommet som oljeinn­
tektene ga, nettopp skulle investeres i kunnskap og forsk­
ning, i infrastruktur og i vekstfremmende skattelettelser.
For som statsministeren i Stoltenberg I­regjeringen skrev:
«Lavere skatter og avgifter kan gi næringslivet bedre
arbeidsvilkår, slik at konkurranseevnen styrkes.»
Hva er det som gjør at Stoltenberg II­regjeringen har
forlatt Stoltenberg I­regjeringens strategi om at oljeinntek­
tene skal investeres i kunnskap, i forskning, i infrastruktur
og i vekstfremmende skattelettelser?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:46]: Jeg
mener det jeg mente da, det mener jeg fortsatt, når det
gjelder bruk av oljepenger. Vi har akseptert noen skattere­
duksjoner. Blant annet har vi finansiert reduksjoner i -- jeg
tror det var -- investeringsavgiften og et par andre ting. Det
gjorde vi da vi overtok. I skatteforliket i 2004 aksepterte vi
de lettelsene som var gitt fra 2001 til 2004, og sa at vi ville
videreføre det skattenivået vi var enige om i skatteforliket.
Da varslet regjeringspartiene at de ønsket 30 mrd. kr i yt­
terligere reduksjoner. Vi avviste det og mente at det var
tilstrekkelig, det som var gitt. Det er fordi vi hele tiden er
opptatt av å sikre nok inntekter til felleskassen, slik at det
blir penger til veier, til skole, til forskning og til mange
andre viktige ting.
Ellers mener jeg det fundamentale -- det er en viktig
debatt -- handler om følgende: Arbeiderpartiet er opptatt
av å skape og dele. Det er jo helt åpenbart, for er vi gode
til å skape, blir det mer å dele. Det forstår alle. Men sam­
menhengen går også den andre veien. Er vi gode til å dele
ved å investere i sosial rettferdighet, ved å lage et samfunn
der mange trekkes med, blir vi også bedre til å skape. Og
en grunn til at Norge greier seg godt i internasjonal øko­
nomi, er at det er mange som er i jobb, veldig mange har
utdanning, og det å ha utdanning er faktisk et konkurran­
sefortrinn for Norge fordi vi har høyt kvalifisert arbeids­
kraft, og vi har et forholdsvis lavt nivå på sosiale konflik­
ter. Den sosiale rettferdigheten øker Norges produktivitet.
Det er den sammenhengen jeg mener høyresiden veldig
lett glemmer. Derfor mener vi f.eks. at det å investere i
barnehager fremmer vekst. Det gjør at Norge kanskje er
blant de landene i verden som har den høyeste kvinneli­
ge yrkesdeltakelsen. Vi har høye fødselsrater. Det bidrar
til økonomisk vekst å investere i myke ting som barneha­
ger og foreldrepermisjon. Jeg synes det er litt rart å si at
en utblokking på en 40­åring med hjerteinfarkt ikke frem­
mer vekst, mens det å bygge en mer eller mindre lønnsom
tunnel nødvendigvis er vekstfremmende. Det er feil.
Jan Tore Sanner (H) [11:03:55]: Høyre er av den opp­
fatning at små sosiale forskjeller er en av styrkene i den
norske og den nordiske modellen. Det var ikke det spørs­
målet handlet om. Diskusjonen dreier seg om hva man skal
bruke de ekstra oljeinntektene til. Vi er i en situasjon hvor
produktiviteten i næringslivet er svekket under Stoltenberg
II­regjeringen, hvor konkurranseevnen er svekket. Så vi
har noen reelle utfordringer i forhold til en vekststrategi.
Jeg merker meg at statsministeren sier at han var for
noen skattelettelser. Det står jo ikke noe i St.meld. nr. 29
for 2000--2001 om at det var et tidsbegrenset syn på at skat­
tereduksjoner kunne bidra til å bedre konkurranseevnen.
Men jeg har registrert at hans næringsminister fortsatt
mener at formuesskatten er et problem for norsk eierskap
og verdiskaping. Er statsministeren enig med næringsmi­
nisteren, eller er næringsministeren ute på egne veier når
han fortsatt argumenterer for skattereduksjoner?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:03]: Vi er helt
enige om at formuesskatten er en skatt som vi hele tiden
må være opptatt av å gjøre bedre og mer rimelig innrettet.
Derfor har også denne regjeringen gjort store endringer i
formuesskatten. Jeg tror det er nesten 900 000 færre som
betaler formuesskatt nå enn da Høyre satt i regjering. Det
handler ikke minst om mange småsparere og mange pen­
sjonister, som helt har sluppet formuesskatt under denne
regjeringen, eller som i hvert fall har fått store reduksjoner.
Vi er fortsatt åpne for å se på endringer, men vi er
oppfatt av å bevare to ting: Det ene er inntektene til
fellesskapet, og det andre er en god sosial profil.
For det andre har denne regjeringen bevist at gjennom
å satse på fellesskapet får vi også til lønnsomhet i det pri­
vate næringslivet. Det er blitt nesten 300 000 flere arbeids­
plasser etter at vi overtok -- det lå omtrent flatt under den
forrige regjeringen -- og nesten 200 000 av dem har kom­
met i private bedrifter. Så det har vært en fantastisk flott
vekst i privat næringsvirksomhet -- på tross av finanskri­
16. feb. -- Muntlig spørretime
2510 2011

sen -- under denne regjeringen, nettopp fordi vi ikke har
gjort som Høyre sier, men investert i fellesskap, enten i
skole, veier eller annen infrastruktur.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Svein Flåtten.
Svein Flåtten (H) [11:06:14]: Jeg vil gjerne fortset­
te diskusjonen om forskjellen i synet på formuesskatten
mellom statsministeren og næringsministeren.
Næringsministeren er ganske klar på at formuesskatten
rammer norske bedrifter og norske arbeidsplasser uheldig.
For det utsagnet ble han skutt ned av statsministeren og
ydmyket, faktisk, i beste sendetid på tv, hvor statsminis­
teren sier at Giske mener det om formuesskatten som re­
gjeringen har bestemt at han skal mene. Men fortsatt rei­
ser næringsministeren rundt og mener at formuesskatten
har uheldige virkninger for bedrifter og arbeidsplasser og
bør fjernes, og jeg er veldig enig.
Har regjeringen, eller statsministeren, nå endret syn?
Mener også de at formuesskatten isolert er uheldig for be­
drifter og arbeidsplasser? For det er det spørsmålet gjelder,
ikke hva statsministeren har bidratt til av andre lettelser.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:21]: Vi mener
alle det som vi har nedfelt i våre dokumenter og program­
mer -- det gjelder alle statsrådene, det gjelder meg, og det
gjelder selvfølgelig også næringsministeren -- om at vi vil
opprettholde formuesskatten, men hele tiden er opptatt av
å se på innretningen av den. Og som jeg sa: Er det noe
denne regjeringen har bevist, er det at vi har evne og vilje
til å se på innretningen av formuesskatten. Det er altså nes­
ten 900 000 færre som har fått redusert eller null formues­
skatt med denne regjeringen enn med den forrige regje­
ringen. Det er mange småbedrifter og mange pensjonister
som har fått betydelig lettelse, fordi den forrige regjerin­
gen opprettholdt et svært urettferdig og urimelig formues­
skattesystem, som også rammet mange småbedrifter. Vi er
åpne for å fortsette å se på endringer og justeringer i den,
men vi er opptatt av å sikre en fortsatt god sosial profil, og
det bare å fjerne formuesskatten ville innebære at de aller
rikeste fikk enda mindre skatt -- mange av de aller rikeste
betaler bare én skatt, nemlig formuesskatt -- det ville føre
til økt sosial ulikhet, og det ville undergrave den norske
modellen.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:08:33]: Jeg må si at da­
gens spørretime har vært preget av statsmininisterens om­
gang med omtrentligheter når det gjelder svarene. Jeg skal
bruke ett eksempel: Statsministeren sa at man har fått inn­
ført en garantiordning for kraft. Det har man altså ikke.
Den er endret, men ikke godkjent av ESA, og den må
godkjennes der før ikrafttredelse.
Videre er det helt åpenbart at statsministeren heller ikke
ser den sammenhengen at formuesskatten hemmer veks­
ten særlig for de små og mellomstore bedriftene. Stats­
ministeren må også se at nettopp det at man ikke gjør
noe med skjemaveldet innenfor næringslivet, også hem­
mer veksten i de små og mellomstore bedriftene, fordi de
ikke får brukt virksomheten sin og tiden sin til både å
skape arbeidsplasser og å skape inntekter etc. som sikrer
disse bedriftene.
Det som også er interessant, som en også tidligere har
vært inne på, er at næringsministeren reiser rundt og sier
at han ser de uheldige virkningene av formuesskatten. Fis­
keri­ og kystministeren var veldig imot formuesskatten før
hun ble fiskeri­ og kystminister, og har måttet endre syn.
Spørsmålet mitt til statsministeren er følgende: Vil i
hvert fall statsministeren sørge for at det nå kommer et
mål om 25 pst. reduksjon i skjemaveldet?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:09:43]: For det
første: Vi har gjort noe med formuesskatten. Vi har gjort
den mer sosialt rettferdig, vi har sørget for at 100 000
slipper formuesskatt -- småbedrifter, småsparere og pen­
sjonister -- og vi er innstilt på fortsatt å gjøre den mer so­
sialt rettferdig. Men vi er ikke innstilt på det Høyre fore­
slår, nemlig å gi millioner av kroner i skattelette til dem
som har aller mest fra før av i Norge. Det fører til økt so­
sial urettferdighet, og det fører til større forskjeller, slik
Høyre og Fremskrittspartiet går inn for.
Så har vi gjort noe med skjemaveldet. Det største for­
enklingstiltak som noen gang er gjort, er under denne re­
gjeringen, hvor næringsministeren og finansministeren har
vært pådrivere for å fjerne revisjonsplikten for de mindre
bedriftene. Og resultatene teller jo. Da den forrige regje­
ringen satt, var det knapt vekst i privat sysselsetting, det
gikk dårlig i privat norsk næringsliv på veldig mange om­
råder. Under denne regjeringen har det vært en kraftig
vekst i private arbeidsplasser, i private bedrifter, og mange
nyetableringer. Og vi har hatt en mye sterkere vekst i pri­
vat sysselsetting under denne regjeringen, med finanskri­
se, enn det den forrige regjeringen greide, uten finanskrise.
Så resultatene taler for vår politikk.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [11:10:55]: Venstre er også opp­
tatt av verdiskaping i næringslivet, og mange i Norge star­
ter egen bedrift, akkurat slik som statsministeren nå sa.
Problemet er at gründere og innovative bedrifter ikke har
tilgang til tilstrekkelig risikokapital i tidlig fase, spesielt
den type risikokapital som kan tilbys samtidig med spiss­
kompetanse. En del av problemet, slik vi ser det, skyldes
at skattesystemet subsidierer investeringer i boliger og ei­
endommer, og som en konsekvens bidrar det til at altfor
lite privat kapital stilles til rådighet for å løfte fram nye
bedrifter og lovende innovasjon. Dette har jeg lært -- jeg er
nylært -- går ut over spesielt bedrifter som ønsker å satse
utenlands.
Ser statsministeren dette, og er han enig i tankerekken?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:58]: Jeg er
hele tiden opptatt av å diskutere hvordan vi kan gjøre
16. feb. -- Muntlig spørretime 2511
2011

skattesystemet bedre, og jeg er opptatt av å diskutere hvor­
dan vi kan fremme mer tilførsel av kapital. Heldigvis har vi
et privat kapitalmarked, et bankvesen, som fungerer gans­
ke godt, og som myndighetene var med på å hjelpe under
finanskrisen. Og det viktigste de er opptatt av, er å finne de
mulige lønnsomme prosjektene og være med på å finan­
siere dem for å kunne tjene penger når det blir lønnsom­
het i den typen prosjekter. I tillegg har vi omfattende stat­
lige virkemidler: Innovasjon Norge, såkornfond og andre
statlige kilder til kapital.
Når det gjelder boligbeskatningen, skal vi fortsatt ha
en lav boligbeskatning her i landet. Det tror jeg det er
bred enighet om. Så jeg kommer ikke til å varsle noen økt
boligskatt.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:12:52]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den opp­
satte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikten som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Elisabeth Aspaker til
samferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 6, fra representanten Per Roar Bredvold til
miljø­ og utviklingsministeren, vil bli besvart av justismi­
nisteren på vegne av miljø­ og utviklingsministeren, som
er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Henning Warloe til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren, er overført til
miljø­ og utviklingsministeren som rette vedkommende.
Spørsmålet må imidlertid utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Øyvind Korsberg til
kulturministeren, vil bli besvart av arbeidsministeren på
vegne av kulturministeren, som er bortreist.
Spørsmål 12, fra representanten Bent Høie til ar­
beidsministeren, er overført til justisministeren som rette
vedkommende.
Spørsmål 13, fra representanten Harald T. Nesvik til
fiskeri­ og kystministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Borghild Tenden (V) [11:13:33]: Spørsmålet lyder
som følger:
«Under Arbeiderpartiets landsstyremøte i forrige uke
snakket statsminister Jens Stoltenberg varmt om verdiska­
ping og om det å lykkes i næringslivet. Venstre kjenner
godt til forenklingsarbeidet som er gjort ved å viderefø­
re Altinn fra Bondevik II­regjeringen. Vi er også glad for
at regjeringen har innført revisjonsfritak for små bedrif­
ter, og at det varsles forenkling av aksjeloven. Dette er noe
Venstre har foreslått flere ganger.
Hvilke andre konkrete tiltak vil regjeringen foreta
seg?»
Statsråd Trond Giske [11:14:05]: Norske bedrifter
bruker store ressurser på å tilfredsstille krav myndighete­
ne stiller gjennom lover og forskrifter. I Soria Moria II­
erklæringen la regjeringen vekt på å få på plass enklere reg­
ler for næringslivet, spesielt for små og mellomstore be­
drifter, og vi forsterker nå arbeidet for en enklere hverdag
for bedriftene.
Regjeringen legger stor vekt på å sikre at reguleringer
ikke påfører norske bedrifter unødige kostnader og ulem­
per. Verdiskapingen blir størst dersom offentlige regule­
ringer og krav om informasjon tar vare på samfunnets
behov, men samtidig påfører bedriftene lavest mulig ad­
ministrative byrder. Det er med andre ord viktig at opp­
merksomheten rettes mot tiltak som merkes i den enkelte
bedrift.
Regjeringen foreslo før jul at de minste bedriftene skal
slippe å måtte ha revisor til å revidere regnskapene sine.
Forslaget bidrar til store besparelser for små bedrifter og
er et av de viktigste forenklingstiltakene på svært mange
år. Forslaget betyr også at rammevilkårene for de minste
selskapene i Norge tilpasses den internasjonale utviklin­
gen. Vi ønsker å bremse den uheldige utviklingen vi har
sett de siste årene med stadig flere norskregistrerte uten­
landske foretak. Forslaget om unntak fra revisjonsplik­
ten innebærer at norske aksjeselskaper og såkalte NUF­er
likestilles når det gjelder krav til revisjon
Regjeringen har videre tatt initiativ til forenklinger i ak­
sjeloven. Utredningen om dette temaet inneholder mange
viktige forslag som vil gjøre hverdagen betydelig enklere
for små og mellomstore aksjeselskaper. Det vil være na­
turlig å se disse endringsforslagene i sammenheng med
fjerningen av revisjonsplikt, som vi fremmet før jul. Det
er viktig å modernisere aksjeloven og bringe den inn på
nivå med -- og helst litt i forkant av -- land som det er na­
turlig å sammenligne seg med både i Norden og resten av
Europa.
Et annet svært viktig verktøy i regjeringens pågående
forenklingsarbeid er Altinn, myndighetenes Internett­por­
tal for elektronisk innrapportering og dialog med nærings­
livet. Over 400 000 bedrifter har gått over fra papirbasert
til elektronisk innlevering av offentlige skjemaer gjennom
Altinn siden oppstarten i 2003. Vi tar sikte på en utvikling
der elektroniske tjenester fullt ut erstatter papir i kommu­
nikasjonen mellom næringslivet og offentlig sektor.
Altinn II­prosjektet innebærer en ytterligere forbedring
og utvikling av Altinn­portalen. Her vil næringslivet få
tilgang på alle relevante elektroniske tjenester fra det of­
fentlige uavhengig av hvilken etat som produserer disse
tjenestene.
16. feb. -- Ordinær spørretime
2512 2011

Regjeringen vil i løpet av våren legge fram et ambisiøst
tallfestet mål for å redusere kostnadene bedrifter har for å
følge opp krav fra myndighetene. Det er også viktig at nye
unødvendige krav ikke skal pålegges. Vi mener at tallfes­
ting av forenklingsmål er et av flere politiske virkemidler
for å oppnå reelle resultater av arbeidet med forenkling. I
forbindelse med det arbeidet vil det også komme ytterli­
gere konkrete tiltak for å nå forenklingsmålet. Disse må
imidlertid utformes i nært samarbeid med de enkelte de­
partementer. Regjeringen er svært opptatt av at tiltakene
bidrar til en merkbar og målbar forbedring til det bedre i
bedriftenes hverdag.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Borghild Tenden (V) [11:17:00]: Jeg takker nærings­
ministeren for svaret. Til tross for det svaret jeg fikk nå,
er det altså sånn at veldig mange forskere og økonomer
påpeker overfor meg at Norge har helt konkrete proble­
mer med verdiskapende entreprenørskap og innovasjon, til
tross for at det er relativt mange som starter nye bedrifter
hvert år i Norge. Problemet vårt er at gründere og inno­
vative bedrifter ikke har tilgang til risikokapital i tidlig
fase, som jeg også tok opp med statsministeren i sted. Og
spesielt er det den typen risikokapital som tilbys sammen
med kompetanse, som er utfordringen i mange bedrifter.
Venstre ønsker at dette skal være mer markedsorientert og
skje på en forretningsmessig måte.
Ser næringsministeren dette, og er det noe næringsmi­
nisteren kan tenke seg å gjøre noe med?
Statsråd Trond Giske [11:18:08]: Tilgang på risiko­
villig og gjerne kompetent kapital er ett av elementene
som legger til rette for et godt næringsliv. Mye av dette
må komme fra privat sektor, men det er jo også sånn at
offentlige virkemidler bidrar til risikokapital. Innovasjon
Norge er jo en av de institusjonene vi bruker. Der har vi
hatt en stor evaluering. Den er nå på høring og skal ende
opp i en revidering av Innovasjon Norges virkemiddel­
apparat. Det blir en viktig arena for å diskutere nettopp det
spørsmålsstilleren viser til.
Vi har også såkornfond, vi har Investinor, vi har Argen­
tum, som bidrar til kapital til bedrifter i en utviklingsfase.
I en god og aktiv næringspolitikk -- jeg er helt enig -- er
det viktig å ha oppmerksomhet om det å sørge for at næ­
ringslivet får tilgang på god og risikovillig kapital, også i
en gründer­/entreprenørfase.
Borghild Tenden (V) [11:19:10]: Jeg takker for posi­
tivt svar fra næringsministeren.
Venstre har foreslått en ordning med skattefradrag for
personer som skyter inn såkorn­ og oppstartkapital i form
av egenkapitalinnskudd, aksjer og konvertible avdragsfrie
lån i en tidlig fase. Vi kaller denne ordningen for Kapital­
FUNN. Hva synes næringsministeren om en slik ordning?
Statsråd Trond Giske [11:19:35]: Jeg tror jeg skal
være litt forsiktig med å si ja eller nei til gode forslag over
bordet. Jeg har registrert at Venstre har mange gode for­
slag, også til forenklingsarbeidet, som har vært fremmet i
Stortinget, og som vi også skal ta med oss når vi skal lage
en handlingsplan på basis av det målet vi setter. Men ge­
nerelt er det jo slik at en av grunnene til at det kan bli mye
byråkrati, dokumenter, skjemaer, rapporteringer og eks­
traarbeid for næringslivet, er at man lager mange spesial­
ordninger, f.eks. innenfor skattevesenet. Det beste for næ­
ringslivet generelt sett når det gjelder å redusere byråkrati,
er å ha brede, lave skattesatser, som er uten så mange unn­
tak, slik at man slipper å ha både et svært regelverk som
man må sette seg inn i, og et svært rapporteringskrav som
er knyttet til de enkelte unntakene og særbestemmelsene.
Om det er relevant for denne problemstillingen, skal jeg
kanskje være litt forsiktig med å konkludere på, men gene­
relt er det nok sånn at færrest mulig unntak gir et enklest
mulig regelverk.
S p ø r s m å l 2
Fra representanten Elisabeth Aspaker til samferdsels­
ministeren:
«Fergesambandet Breivikeidet--Svendsby på fylkes­
vei 91 er høyt trafikkert året rundt og benyttes som om­
kjøringsvei når E6 i Kåfjorden er rasstengt. Fylkesvei 91
er også hyppig benyttet av reiselivet fordi turistene her
får nærkontakt med de mektige Lyngsalpene.
Hva er bakgrunnen for at Statens vegvesen Region nord
i anbudsdokumenter stiller lavere krav til standard på fer­
gemateriell for sambandet i Lyngen landskapsvernområde
enn for lignende fergesamband på Helgeland, og at Lyngen
nå får fergemateriell av dårligere kvalitet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 3
Jon Georg Dale (FrP) [11:20:57]: «Helse Midt­Norge
har etter pålegg frå statsråden vedteke å samle dei to hel­
seføretaka i Møre og Romsdal i eitt føretak. Dette skjer
i etterkant av avgjerda om å ikkje byggje nytt sjukehus
i Molde. Mange fryktar difor at denne samanslåinga vert
gjord for på sikt å få færre sjukehus i fylket.
Kva er målsetjinga til statsråden med å samle dei to
føretaka i Møre og Romsdal?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:21:34]:
Mitt hovedanliggende i denne saken er at befolkningen i
Møre og Romsdal skal ha et spesialisthelsetjenestetilbud
av god kvalitet. Derfor ba jeg Helse Midt­Norge i foretaks­
møtet den 25. januar i år å innføre ett felles helseforetak
i Møre og Romsdal innen 1. juli i år.
En hensiktsmessig sykehusstruktur er en forutsetning
for at vi skal sikre målet om likeverdige helsetjenester av
god kvalitet for alle. De enkelte sykehusene i et helsefore­
tak er oftest organisert slik at de tilbyr en stor andel av
16. feb. -- Ordinær spørretime 2513
2011

nødvendige spesialisthelsetjenester ved å bruke ett eller
flere sykehus. Når arbeidsfordelingen er avklart mellom
sykehusene i helseforetaket, legges det til rette for hel­
hetlig og sammenhengende pasientforløp. God kvalitet og
kompetanse i alle ledd kan sikres ved å etablere faglige
nettverk og arenaer for samarbeid der fagressursene ses i
sammenheng. Moderne informasjonsteknologi med tråd­
løs overføring av bilder og prøvesvar, telemedisin og fel­
les beslutningssystemer på nett kan støtte et slikt faglig
samarbeid.
For Helse Nordmøre og Romsdal er situasjonen i dag
at en stor andel av befolkningen får sitt spesialisthelse­
tjenestetilbud ved andre helseforetak, som Helse Sunnmø­
re og St. Olavs hospital. Jeg mener at det må legges til
rette for bedre samordning av tilbudet i regionen, slik at
flere av pasientene får et helhetlig tilbud innenfor sitt eget
helseforetak. Derfor har jeg bedt Helse Midt­Norge om å
innføre ett helseforetak i Møre og Romsdal innen 1. juli i
år.
Jon Georg Dale (FrP) [11:23:10]: Eg er glad for at
helseministeren avklarer at det er faglege grunngjevingar
for dette vedtaket. Likevel er det slik at den store utford­
ringa for helseføretaka både i Møre og Romsdal og i andre
fylke jo er situasjonen knytt til dei regionale føretaka, då
det på ein måte er vanskeleg for både tilsette og pasientar
innanfor føretaka å samarbeide naturlege vegar, fordi dei
regionale helseføretaka sperrar for det som kan vere na­
turlege samarbeidskonstellasjonar. I den samanhengen var
det naturleg at helseministeren også tok ein gjennomgang
på problematikken med omsyn til korleis ein organiserer
dette utanfor det felles helseføretaket som no vert i Møre
og Romsdal.
Spørsmålet mitt i så måte er: Vil statsråden då også
vurdere å sjå på dei regionale helseføretaka si rolle -- om
dei framleis skal eksistere, men ikkje minst korleis ein
skal løyse problema knytte til ulike grenser mellom dei
regionale helseføretaka?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:24:13]:
Det er helt klart at det er faglige begrunnelser for mitt
ønske om å slå disse sammen -- så er vi enige om det.
Men når det gjelder de regionale helseforetakene, er de
i utgangspunktet innrettet slik at det skal være naturlige
regionale enheter. Så ser jo jeg at man noen ganger kan
komme i en situasjon hvor ny infrastruktur, nye veier, nye
broer og tunneler kan gjøre det hensiktsmessig å samar­
beide på andre måter. Hvis det er til det beste for befolk­
ningen, mener jeg at det må legges til rette for det. Det er
ikke sikkert at det nødvendigvis krever at man endrer gren­
sene, men at man er mer åpen for å samarbeide mellom
ulike helseforetak, som vi også ser eksempler på, f.eks. i
forslaget om samarbeid mellom Helse Vest og Helse Midt­
Norge om fødetilbud.
Jon Georg Dale (FrP) [11:25:09]: Ein skal vanlegvis
vere forsiktig med å rose regjeringa, men eg synest jo for
så vidt statsråden er ganske tydeleg i svara sine i dag. Det
som likevel er beklageleg, er at ho innser at i mange til­
felle vil dei regionale helseføretaka bidra til skeivheiter,
som ikkje hadde vore der dersom dei regionale helseføre­
taka forsvann, eller om ein la dei ned og heldt ved lag dei
opphavlege helseføretaka.
Då er spørsmålet: Korfor er statsråden så låst på dei
regionale helseføretaka, når alle ser at det vert uheldige
konsekvensar, som også statsråden ser? Korfor har stats­
råden låst seg til ein modell framfor å vere open i forhold
til korleis ein best mogleg organiserer helsetilbodet, ikkje
berre i denne regionen, men over heile landet?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:25:57]:
Ikke minst på bakgrunn av den debatten som har vært om
styringsform og om hele organiseringen av spesialisthelse­
tjenesten i det siste, har jeg tenkt veldig nøye gjennom
hele situasjonen for spesialisthelsetjenesten: Er den godt
organisert? Burde vi gjort noen justeringer?
Når det gjelder de regionale helseforetakene, er jo de
nettopp innrettet slik at de skal kunne gi et totaltilbud for
en pasientgruppe i sin region. Noen tilbud er for små til
å ha innenfor et enkelt lokalt helseforetak. Selv om man
f.eks. slår sammen de to i Møre og Romsdal, vil det likevel
være for lite til å kunne tilby alle typer tjenester. Man vil
være nødt til å bruke St. Olav, Haukeland, Ullevål, Aren­
dal eller Kristiansand for å kunne gi det optimale tilbudet.
Og så er det noe med at disse regionene kjenner befolknin­
gen, de kjenner best hvordan ting skal organiseres. Jeg har
ingen tro på at man skal kunne sitte i Oslo og gjøre dette.
Derfor er jeg opptatt av at de regionale helseforetakene
skal fortsette, til beste for pasientene.
S p ø r s m å l 4
Trine Skei Grande (V) [11:27:36]: «I Aftenposten
7. februar varsler landbruksminister Lars Peder Brekk at
det vil bli en ny runde i regjeringa om fritt gårdssalg av
alkohol. Brekk slår fast at dette ikke på noen måte vil
rokke ved Vinmonopolets stilling. Venstre har flere gan­
ger i Stortinget foreslått det samme som Brekk tar til orde
for.
Er statsråden enig med Brekk i at dette ikke vil ut­
fordre Vinmonopol­ordningen, eller fastholder statsråden
tidligere påstander om at hensynet til Vinmonopolet veier
tyngre enn hensynet til lokale alkoholprodusenter?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:28:12]:
Stortinget har flere ganger tatt stilling til gårdssalg av al­
koholholdig drikk over 4,7 pst., senest ved behandlingen
av Dokument 8:123 S for 2009--2010, som var fremmet
av representantene Skei Grande og Tenden. Forslaget ble
behandlet 19. november 2010 og fikk ikke tilslutning.
Jeg er ikke imot å legge til rette for nisjeproduk­
ter og lokale initiativ. Jeg ser at intensjonene er gode.
Men forslaget reiser prinsipielle alkoholpolitiske spørs­
mål.
Alkoholpolitisk handler denne saken ikke først og
fremst om den økte tilgjengeligheten til alkohol som
gårdssalg i seg selv ville medføre. En begrenset ord­
16. feb. -- Ordinær spørretime
2514 2011

ning ville antakelig ikke innebære større konsekvenser for
alkoholkonsumet.
Alkoholmonopolet, derimot, er et unntak fra EØS­avta­
lens regler om fritt varebytte. EØS­retten stiller krav om
at man likebehandler innenlandske og utenlandske produ­
senter, at man ikke går lenger i å benytte virkemidler enn
nødvendig, og at man er konsekvent. Man kan altså ikke
skru av og på regelverket som det passer.
Utredninger i Sverige viser også at det ikke er mulig å
få til gårdssalg i tradisjonell forstand innenfor EU­retten.
Det ville stride mot likebehandlingsprinsippet. En ordning
med salg av lokale produkter måtte i så fall åpne for at
også utenlandske småskalaprodusenter fikk åpne utsalg i
Sverige. En slik utvidet ordning ville være ikke­diskrimi­
nerende, ifølge utredningen. Et annet aspekt som er vur­
dert, er at EF­domstolen muligens ville komme til at en
slik ordning ville utfordre Systembolagets EU­rettslige
fundament. Svenske myndigheter har foreløpig ikke tatt
stilling til hvordan utredningen skal følges opp.
Regjeringen har fremmet en proposisjon for Stortinget
hvor vi går inn for å åpne for gårdssalg av alkoholholdig
drikk som inneholder inntil 4,7 pst. alkohol. Her sier vi
også at vi vil følge med på den svenske prosessen.
Den norske monopolordningen fungerer godt og har
bred oppslutning, men det er krevende å opprettholde den.
Små endringer i rammevilkårene kan få store konsekven­
ser. Jeg er imidlertid veldig opptatt av å verne om vin­
monopolordningen. Det er også bakgrunnen for at regje­
ringen ikke har valgt å fremme forslag om gårdssalg av
alkoholholdig drikk over 4,7 pst.
Trine Skei Grande (V) [11:30:45]: Statsråden kan
ikke ha lest verken det forslaget Venstre fremmet, eller den
utredningen som heter Gårdsförsäljning, SOU 2010:98.
Den ble lagt fram 16. desember i fjor. Sjøl om Sverige har
borgerlig regjering, har de sjølsagt ikke fått implementert
en offentlig utredning riktig ennå. Men det som ligger der,
er en ordning med gårdssalg, som man knytter til enten et
studiebesøk, en forelesning, en omvisning eller noe lik­
nende. Man lager en maksimalkvote på en liter brenne­
vin, tre liter vin eller fem liter øl per kunde. Alt dette lå
også i Venstres forslag. De sier at hvis de innfører dette,
blir det også EU­legalt. Da bryter det ikke med noen av
de tingene.
Hvis man setter som krav at man skal ha en omvisning
på produksjonsstedet for å kunne selge nisjeprodukter i
en kvote per person, er det vel ikke så aktuelt at man får
mulighet til en omvisning på en fransk vingård samtidig
som man befinner seg i Sverige. Det er vel kanskje en litt
søkt sammenlikning.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:31:55]:
Slik jeg oppfatter den svenske utredningen, er det slik at
andre gårdsprodusenter måtte kunne selge i Sverige. Det
er i hvert fall slik jeg har forstått det.
Når det gjelder alle disse kreative forslagene, er jeg
opptatt av at vi skal kunne stimulere til gårdsturisme, og
at vi skal kunne stimulere lokale produsenter. Det har jo
nettopp Vinmonopolet gjort ved å ta inn lokale produkter
i sine utsalgshyller. På den måten har de prøvd å stimulere
til salg av lokale produkter fra monopolordningen. Vinmo­
nopolordningen er faktisk noe av det Norges befolkning
er mest fornøyd med. Det er et særdeles viktig alkoholpo­
litisk virkemiddel, og all forskning viser det. Jeg må si at
jeg er bekymret for at man skal utfordre den ordningen.
Men som sagt følger vi veldig nøye med på hva som skjer
i Sverige, og vi vil selvfølgelig fortsette med det.
Trine Skei Grande (V) [11:33:04]: Venstre har ingen
ønsker om å nedkjempe Vinmonopolet. Vi tror det fun­
gerer alkoholpolitisk, pluss at det gir mye god kvalitet til
norske borgere. Det gjør at norske borgere har tilgang til
kvalitetsprodukter på dette området som borgere i andre
land faktisk ikke har. Det syns vi er positivt.
Men det som er litt underlig, er at når vi kommuniserer
med landbruksministeren på dette området, er han veldig
positiv til Venstres forslag. Han sier bl.a. i Aftenposten
7. februar: «Sverige og Norge jobber sammen om dette.»
Han vil se på hvordan vi praktisk kan få i gang salg av al­
kohol fra lokale produsenter. «Nå får Stortinget behandle
dette forslaget, så får vi se hva resultatet blir», sier han i
samme artikkel. Han har tidligere gått ut i VG og sagt at
han er veldig for å innføre slike gårdssalg. Så spørsmålet
mitt er: Er landbruksministeren helt privatpraktiserende,
eller er det slik at Venstre har fått en statsråd i regjeringa
uten å merke det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:34:08]:
Jeg vil bare vise til den proposisjonen vi har fremmet for
Stortinget, hvor vi går inn for å åpne for gårdssalg av alko­
holholdig drikk, inntil 4,7 pst. Det står jeg fast ved. Men
som sagt, vi følger med på hva som skjer i Sverige, og vi
er opptatt av å ikke utfordre vinmonopolordningen.
Jeg har forståelse for at mange ting kan virke ulogisk,
men når vi har bedt om en monopolordning som ikke
egentlig er blant EUs fremste ønsker, mener jeg at vi også
har et stort ansvar for å beskytte den, og ikke utfordre
unødvendig. Vi ser hva de andre nordiske land gjør, og
vil følge med på det, men per i dag har vi altså fremmet
en proposisjon for Stortinget, som gjelder alkoholholdig
drikk, inntil 4,7 pst.
S p ø r s m å l 5
Sonja Irene Sjøli (H) [11:35:18]: «Det vises til opp­
slag i mediene hvor parlamentarisk leder i Arbeiderpar­
tiet, Helga Pedersen, foreslår at det innføres en ultralyd­
undersøkelse til alle gravide i 12. svangerskapsuke.
Er det regjeringens politikk?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:35:35]:
Den rutinemessige ultralydundersøkelsen som tilbys gra­
vide i uke 17--19, er en del av den alminnelige svan­
gerskapsomsorgen. Formålet med denne undersøkelsen er
særlig å gi opplysninger om sikrest mulig tid for ventet
fødsel, om det er ett eller flere fostre, hvor morkaken er
plassert i livmoren, og hvordan fosteret utvikler seg.
16. feb. -- Ordinær spørretime 2515
2011

Bruk av ultralyd der formålet er å få informasjon om
fosterets genetiske egenskaper, å påvise eller utelukke syk­
dom eller utviklingsavvik, er derimot å betrakte som fos­
terdiagnostikk. I slike tilfeller er bruk av ultralyd omfattet
av bioteknologilovens regulering av fosterdiagnostikk. Ul­
tralydundersøkelser i fosterdiagnostisk øyemed kan i dag
bare utføres når vilkårene for fosterdiagnostikk er oppfylt,
f.eks. der kvinnen er over 38 år. Bruk av ultralyd tidlig i
svangerskapet reiser en rekke etiske spørsmål.
Stortinget ba om at bioteknologiloven skulle evalueres
etter fem års praktisering. I juni 2009 ba departementet
Helsedirektoratet om bl.a. å kartlegge status på fagområdet
bioteknologi -- nasjonalt og internasjonalt. Fosterdiagno­
stikk, herunder tidlig ultralyd, var et av flere temaer i ar­
beidet. Helsedirektoratet leverte 10. februar i år en rapport
som svar på departementets bestilling.
Vi skal nå gå grundig gjennom denne rapporten før det
tas stilling til hvordan den videre prosessen med evalue­
ringen vil bli. Derfor er det for tidlig for meg å konkludere
om enkeltelementer i denne evalueringen, også spørsmålet
om hvorvidt ultralydundersøkelse skal tilbys alle gravide
i 12. svangerskapsuke.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:37:30]: Takk for svaret. Jeg
er veldig glad for at statsråden er opptatt av både kunnskap
og refleksjon i forhold til disse vanskelige spørsmålene.
Høyre har tatt til orde for en konsensuskonferanse, slik
det ble gjennomført både i 1985 og 1986 vedrørende ul­
tralyd både i 18. og 12. uke. Ved en slik konferanse vil
man få en bred gjennomgang og en vurdering av de me­
disinskfaglige spørsmålene -- de etiske, juridiske og prio­
riteringsmessige -- i tillegg til at brukerne også blir hørt.
Så kan man ha et bredt utvalg av leger, jordmødre, etikere,
jurister, pasientorganisasjoner, brukerorganisasjoner osv.
Jeg tror det er viktig nå, for det er veldig mye syn­
sing, mye følelser, kanskje for lite kunnskap og veldig
mye sammenblanding. Jeg tror det er viktig å få roet
ned denne saken nå, gjennomføre en konsensuskonferan­
se, og få et bredt og godt grunnlag for de valg vi skal
ta. Så jeg spør da statsråden om hun vil ta initiativ til en
konsensuskonferanse.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:38:39]:
Jeg er helt enig med representanten i at det er viktig i denne
saken å skaffe seg kunnskap, og kunnskap på mange felt.
Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering skal bl.a. ha dette
på sin dagsorden på sitt neste møte, nettopp for å drøfte
alle aspekter ved det.
Jeg ser også behovet for oss alle for å få bred debatt og
bred kunnskap, og jeg følger derfor representanten langt
i hvordan dette skal foregå. Jeg vil i hvert fall ta initia­
tiv til at vi skal ha en bred konferanse hvor vi tar opp de
etiske, juridiske og ikke minst de faglige spørsmålene, og
ser på hva vi kan få ut av dette hvis man skulle velge å
gjøre endringer. Også brukerorganisasjonene er selvfølge­
lig viktige her. Så jeg skal ta initiativ til det. Hvorvidt det
blir en konsensuskonferanse, vil jeg be om å få komme til­
bake til, men at vi skal ta opp dette i full bredde, kan jeg
love.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:39:49]: Jeg er veldig glad
for dette svaret. Det er veldig betryggende.
For Høyres del er det to kriterier, eller to perspektiver,
som er veldig viktige og avgjørende for å vurdere dette
tilbudet: for det første at det er kunnskapsbasert, og at
det må vise en helsegevinst for mor og barn. Så langt har
Kunnskapssenterets kunnskapsoppsummering senest sist
uke vist at det ikke er noe grunnlag for å hevde at tidlig
ultralyd av alle gravide vil gi noen helsegevinst. For det
andre vil ikke Høyre kunne akseptere en utvikling som går
i retning av en sterkere utvelgelse av foster, og vi snakker
i hovedsak om Downs syndrom.
Er helseministeren enig med Høyre i at disse perspek­
tivene må tillegges betydelig vekt når det skal tas en
avgjørelse om tidlig ultralyd av alle gravide?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:40:45]:
Jeg er enig i at alle dilemmaer og etiske spørsmål vi blir
stilt overfor i forbindelse med bioteknologiloven og ikke
minst ny forskning, nye muligheter for hva man kan gjøre,
gjør at dette er spørsmål som vi må drøfte veldig grundig
og skaffe oss all kunnskap om. Så ser jeg jo også at Kunn­
skapssenteret er ganske nyansert når det gjelder dette, som
representanten også refererte til. Derfor er jeg opptatt av
at vi skal ta dette opp i full bredde. Det er så krevende
spørsmål, at vi alle fortjener å skaffe oss kunnskap og ta
alle de debatter som dette medfører.
S p ø r s m å l 6
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Per
Roar Bredvold til miljø­ og utviklingsministeren, vil bli
besvart av justisminister Grete Faremo på vegne av miljø­
og utviklingsministeren, som er bortreist.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:02]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til miljø­ og utviklingsministeren,
som vil bli besvart av justisministeren:
«Fylkesmannen i Hedmark har omgjort Engerdal kom­
munes ja til bruk av helikopter i forbindelse med Elv­
dal'n Snow Games. Dette resulterer mest sannsynlig i at
arrangementet ikke kan gjennomføres.
Mener statsråden det er riktig at fylkesmannen omgjør
en kommunes vedtak, i dette tilfellet Engerdal kommune,
slik at kommunens vedtak blir tilsidesatt og ikke har noen
verdi?»
Statsråd Grete Faremo [11:42:32]: På vegne av mil­
jø­ og utviklingsministeren vil jeg få si følgende: Repre­
sentanten viser til et vedtak 17. januar 2011 der Enger­
dal kommune har gitt Elvdal'n Snow Games tillatelse til
bruk av helikopter for å frakte skiløpere til toppen av
Rømundfjellet.
Dette vedtaket er omgjort av fylkesmannen i brev av
4. februar 2011, da fylkesmannen mener at vedtaket er i
strid med motorferdselloven.
Motoriserte framkomstmidler i utmark og vassdrag vil
i mange tilfeller tjene åpenbare nytteformål, og det er lov
16. feb. -- Ordinær spørretime
2516 2011

til å kjøre snøscooter, firehjuling og helikopter til mange
formål i dag. Samtidig medfører motorferdsel i naturen
en rekke ulemper og skader, som støy, ulemper for dem
som utøver friluftsliv, terrengskader og forstyrrelser av
dyrelivet, og også konflikter med friluftslivet.
Både det enkelte kjøretøy og summen av mange motor­
kjøretøyer utgjør en belastning for naturen og friluftslivet.
Det er således gode grunner til å ha en streng regulering
av adgangen til motorisert ferdsel i utmark.
Utgangspunktet i motorferdselloven er at motorisert
ferdsel i utmark er forbudt i Norge. Regelverket åpner
likevel for nyttekjøring til en lang rekke formål, både di­
rekte i lov og forskrift og gjennom tillatelse og dispen­
sasjoner. Såkalt helikopterskiing, dvs. helikopterturer for
skiturister til fjelltopper, breer eller andre mer eller mindre
utilgjengelige steder, er det imidlertid et absolutt forbud
mot. Forbudet framgår av en egen forskrift 14. mars 1988.
Miljøverndepartementet har i brev 10. mars 2004 uttalt at
motorferdselloven § 6 likevel kan åpne for mulighet for
tillatelse til helikoptertransport ved særskilte sportsarran­
gementer av kortvarig karakter. Det primære innholdet må
være oppvisning/konkurranse for et begrenset antall del­
takere, og arrangementet må ikke framstå som ledd i et
turopplegg.
Når en kommune fatter et vedtak som er i strid med
lov eller forskrift, har fylkesmannen plikt til å gripe inn
og omgjøre vedtaket. Dette følger av alminnelig forvalt­
ningsrett.
I saken her er fylkesmannens vedtak påklaget til Direk­
toratet for naturforvaltning. Ettersom klagesaksbehandlin­
gen ikke er avsluttet, ønsker jeg ikke å kommentere av­
gjørelsene i denne saken spesielt. Jeg vil imidlertid vise
til at det framgår av fylkesmannen i Hedmarks over­
sendelse av klagen til Direktoratet for naturforvaltning
11. februar at fylkesmannen har besluttet å utsette iverk­
setting av sitt vedtak til klagen er endelig behandlet av
direktoratet. Dette innebærer at kommunens vedtak blir
stående inntil Direktoratet for naturforvaltning har avgjort
saken.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:24]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som jeg er litt usikker på hvordan jeg skal
tolke.
Man viser til belastning for naturen. Er det noe Enger­
dal kommune bl.a. har, så er det natur. Engerdal kommu­
ne består av 2 195 km 2 , og det vil si at hver innbygger i
Engerdal kommune har ca. 1,4 km 2 å boltre seg på -- det
er 1 450 innbyggere i kommunen. Man har mye snø, man
har mye vinter, og man har mye natur. Det er klart at
det er en grunn til at folk bor i Engerdal, og det handler
bl.a. om livskvalitet. Livskvalitet kan være så mye, men
i dette tilfellet er det å få lov til å arrangere ekstrem­
sportarrangementet i Søre Elvedalen. Det ble arrangert i
fjor, og det var en suksess, og man vil fortsette sukses­
sen i år. Man søker på samme måte og får ja fra kommu­
nen, men fylkesmannen sier nei. Det er ikke enkelt å få til
noe som heter f.eks. bolyst og livskvalitet i en liten kom­
mune som heter Engerdal, når regelverket skal styres så
hardt.
Statsråd Grete Faremo [11:46:32]: Jeg må legge til
grunn at de ulike hensyn som gjør seg gjeldende i dette
spørsmålet, er grundig overveid og avveid i forbindelse
med at loven ble behandlet og vedtatt, og hvor også full­
maktskompetansen til å fatte vedtak er lagt, og at her er
det fattet et vedtak hos fylkesmannen, som nå ligger til be­
handling i Direktoratet for naturforvaltning. Det vil ikke
være riktig av meg å forskuttere den endelige behandlingen
av dette. Kommunens vedtak står med det fylkesmannen
har sagt, inntil eventuelt annet vedtak er fattet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:31]: I mange kom­
muner, kanskje i alle kommuner, trenger man gründere
som skaper et eller annet, slik at det blir livskvalitet, bo­
lyst, som skaper noe for næringslivet, som skaper noe for
turisme osv. Dette er et arrangement som absolutt er med
på å skape alt dette. I en kommune som har så mye natur,
skulle ikke dette være noe problem. Kommunen har fattet
sitt vedtak, og det har de gjort på grunnlag av motorferd­
selslovens § 6. Kommunen sier at Elvdal'n Snow Games
er et positivt tiltak som «skaper aktivitet i en liten kom­
mune» og påpeker at tillatelsen også ble gitt i fjor. Så det
er ikke noe som er nytt i år. Det var også i fjor.
Jeg blir litt frustrert når vi har fraflytting i mange kom­
muner, og det skrikes om at det må skje noe. Når så grün­
dere som dette prøver å få til noe, så stoppes det av myn­
dighetene. Jeg blir litt frustrert når jeg ser og hører det jeg
ser og hører nå.
Presidenten: Presidenten får da si at vi får se om stats­
råden kan gjøre noe med frustrasjonen til representanten
Bredvold.
Statsråd Grete Faremo [11:48:46]: Jeg kan bare gjen­
ta at det er kommunens vedtak som står, så lenge ikke
annet vedtak er fattet, og at saken nå ligger til behandling i
Direktoratet for naturforvaltning. Dette framgår med bak­
grunn i det fylkesmannen også har meddelt, at vedtaket er
gitt oppsettende virkning.
S p ø r s m å l 7
Anders B. Werp (H) [11:49:36]: «Justisministeren ut­
talte til Dagbladet 22. juli 2010 at politiet bør nedprio­
ritere flere politioppgaver, bl.a. de mindre narkotikasa­
kene, tigging, prostitusjon og utelivsvold. Nylig så vi at
Arbeiderpartiets byrådslederkandidat i Oslo vil ha nullto­
leranse mot narkotikasalg, ifølge vg.no 3. februar 2011.
Lokalpolitikere er altså enig i Høyres politikk på dette
området.
Hva er regjeringens politikk når det gjelder å stanse
narkotikaomsetning, og vil man endre politiets prioritering
av innsats på dette området?»
Statsråd Grete Faremo [11:50:16]: Jeg kan forsikre
om at jeg ikke ser noe problematisk i at Høyre er enig i det
synet på narkotikapolitikken som Arbeiderpartiets byråds­
lederkandidat i Oslo har gitt uttrykk for. Regjeringen står
16. feb. -- Ordinær spørretime 2517
2011

for en restriktiv og helhetlig rusmiddelpolitikk. Bekjem­
pelse av narkotikakriminalitet i alle former er en viktig del
av denne politikken, der politiet har prioriterte oppgaver.
Politiet skal sammen med andre nasjonale instanser rette
innsatsen mot hele narkotikakjeden, fra dyrking og pro­
duksjon, smugling og illegal distribusjon via illegale nett­
verk til besittelse, småsalg og misbruk. For å kunne redu­
sere tilførsel av narkotika på det norske, illegale markedet
er det viktig at politiet har en konsentrert innsats for å av­
dekke og ta omsettere og bakmenn. I en slik sammenheng
skal politiet nettopp opprioritere innsatsen mot narkotika,
noe også justisministeren understreket i debatten etter opp­
slaget som representanten Werp henviser til. Denne inn­
satsen skal gjøres i sammenheng med annen innsats mot
organiserte former for kriminalitet, fordi den organiserte
kriminaliteten er pulsåren i den illegale narkotikaomset­
ningen. De som omsetter mindre kvanta til misbrukerne,
er en del av denne organiserte kriminaliteten. Etter min
oppfatning er det ikke noen uenighet mellom synspunkte­
ne til regjeringen og Arbeiderpartiets byrådslederkandidat
i Oslo, slik representanten Werp synes å forutsette i sitt
spørsmål.
Det må likevel være lov å tenke i nye baner på dette om­
rådet og lete etter nye spor som kan føre fram til at samfun­
nets samlede innsats mot narkotika blir mer effektiv. Re­
gjeringen oppnevnte Stoltenberg­utvalget i 2009. Utvalget
avga sin rapport om narkotika i fjor med flere spennende
forslag. Rapporten har også vært på høring, og regjeringen
vil vurdere forslagene på bakgrunn av høringsuttalelsen.
Som et særskilt tiltak i denne sammenhengen har Jus­
tisdepartementet i samarbeid med Helse­ og omsorgsde­
partementet nedsatt en arbeidsgruppe for å utrede behovet
for alternative reaksjonsformer ved besittelse og bruk av
mindre kvanta narkotika.
Målet må være å styrke mulighetene for å forebyg­
ge rusmiddelmisbruk og øke hjelpen til dem som har ut­
viklet et misbruk. Dette skal flere instanser gjøre i sam­
arbeid. Politiet er én av dem. Jeg ser det derfor ikke slik
at politiets prioriteringer endres -- tvert imot. Ved å styr­
ke politiets innsats mot illegalt salg og omsetning og in­
tensivere andre instansers arbeid for å forebygge rusmid­
delmisbruk og å hjelpe misbrukerne, betyr dette også en
opprioritering av innsatsen mot narkotikaomsetningen.
Anders B. Werp (H) [11:53:02]: Jeg takker for svaret.
Det dette dreier seg om, er jo å skape trygghet i nær­
miljøet. I visse nærmiljøer er det dessverre blitt en dag­
ligdags hendelse at man møter selgere, og for så vidt også
misbrukere, men i denne omgang er fokuset på selgerne
av narkotika på gatenivå.
Høyre har i lang tid og gjennom mange forslag frem­
met tiltak for en nulltoleranse på dette området. Svaret er
i den sammenhengen avklarende ved at både regjeringen
og Arbeiderpartiets lokale kandidater gir det samme bud­
skap, og at vi sånn sett har et grunnlag for å finne felles
løsninger, forhåpentligvis.
I forbindelse med noen av de tiltakene Høyre tidligere
har foreslått, som går på samarbeidet mellom kommune
og politi, vil et oppfølgingsspørsmål derfor være: Er det
å gi muligheter i politivedtektene, f.eks. til bortvisning, et
tiltak som regjeringen kan se på på nytt?
Statsråd Grete Faremo [11:54:17]: Kampen mot nar­
kotika krever tiltak på ulike nivåer. Jeg er veldig glad for
det tette samarbeidet som har utviklet seg mellom poli­
tiet og kommunale myndigheter gjennom årene. Hvordan
vi sammen kan sikre at innsatsen mot narkotika blir så
effektiv som mulig, er viktig å gå grundig gjennom. For
meg handler ikke dette om et enten--eller, det er viktig at
dette arbeidet prioriteres både av politiet og øvrige offent­
lige myndigheter. Uten at jeg kjenner til konkrete forslag
om endringer i kommunale vedtekter, er jeg sikker på at
dette også er tiltak som vurderes i dette etablerte samarbei­
det mellom politi og kommunale myndigheter, som også
finner sted her i Oslo.
Anders B. Werp (H) [11:55:21]: Takk. Byrådet i Oslo
har i aller høyeste grad en aktiv holdning til dette, og sett
fra Høyres side ønsker vi i samarbeid med lokale folke­
valgte å legge til rette for en samfunnsutvikling som gjør
at narkotika ikke har noen plass.
Da er spørsmålet til statsråden: Hvilke virkemidler ser
statsråden for seg som kommunene ikke har i dag, men
som de bør ha for nettopp å styrke innsatsen og det fore­
byggende arbeidet mot narkotikamisbruk og åpenlyst salg
på gatenivå i Oslo og andre steder?
Statsråd Grete Faremo [11:56:04]: Det skjer mange
interessante ting på dette området, ikke minst her i Oslo,
hvor politimesteren har utviklet en egen strategiplan ret­
tet inn mot åpne bruker­ og omsetningssteder for narko­
tika i Oslo, og hvor det også i politirådet i Oslo derfor
har blitt rettet oppmerksomhet inn mot bl.a. dette. Jeg tror
ulike tiltak rettet inn mot disse åpne omsetningsstedene
er viktige signaler om at verken kommune eller politiet
eller samfunnet kan tolerere denne virksomheten. Så må
dette ses i sammenheng også med det forsterkede samar­
beidet med Kripos, med Tollvesenet, med andre offentli­
ge instanser som er sentrale i det viktige arbeidet med å
bekjempe kriminalitet og bekjempe narkotika.
S p ø r s m å l 8
Ivar Kristiansen (H) [11:57:22]: Jeg har følgende
spørsmål:
«Ifølge VG vil Arbeiderpartiets justisfraksjon la mili­
tærnektere slippe unna siviltjenesten.
Er dette i så fall et forslag som støttes av regjeringen, og
vil ikke en avvikling av siviltjenesten være et endelig farvel
til den allmenne vernepliktsordning som vi har i Norge?»
Statsråd Grete Faremo [11:57:53]: Verneplikten står
sterkt i Norge. Om det skulle være noen tvil hos repre­
sentanten Kristiansen, så er det for Arbeiderpartiet vik­
tig at man opprettholder denne sterke folkelige forankrin­
gen. Det framgår også av vårt partiprogram for perioden
2009--2013:
16. feb. -- Ordinær spørretime
2518 2011

«Vi ønsker fortsatt allmenn verneplikt, og mener at
innretningen på verneplikten og førstegangstjenesten
må utvikles for å være best mulig tilpasset Forsvarets,
samfunnets og den enkelte vernepliktiges behov.»
Mannskap som innehar en pasifistisk overbevisning,
kan etter dagens regelverk likevel fritas for militærtjenes­
te og overføres til siviltjeneste. Siviltjenesten er av samme
lengde som militær førstegangstjeneste, dvs. 12 måneders
varighet. Innkallingen til siviltjeneste gjennomføres i dag
i et omfang som er ment å understøtte rekrutteringen til
den militære verneplikten. Dette innebærer i praksis at
rundt 200 mannskaper hvert år gjennomfører siviltjeneste
innenfor helse­ og sosialsektoren, fredssektoren og natur­
og miljøsektoren.
Det har i de senere årene vært en markant nedgang i
antall søknader om fritak for militærtjeneste av overbevis­
ningsgrunner. I 1998 ble det fremmet 3 008 fritakssøkna­
der, mens det i 2010 ble registrert 345 søknader. Som følge
av nedgangen har kapasiteten i siviltjenesteforvaltningen
vært gjenstand for nedjusteringer over flere år.
Vi har allmenn verneplikt for alle menn som er kjent
tjenestedyktige. Det er også sesjonsplikt for alle -- og da
mener jeg også for kvinner. Etter innføring av sesjonsplikt
for kvinner har Forsvaret nå et årlig rekrutteringstilfang
på nærmere 60 000 ungdommer. Førstegangstjenesten og
antallet som kalles inn, er styrt av Forsvarets behov. Om
lag 8 000 av disse gjennomfører førstegangstjeneste. Målet
med siviltjenesten har vært å understøtte, som jeg nevnte,
Forsvarets behov.
Antallet som gjennomfører siviltjeneste, er i denne
sammenheng svært begrenset og har derfor ikke lenger
samme betydning for hvor stor andel av befolkningen som
gjennomfører -- eller som har -- verneplikt i dagens Norge.
Regjeringen har ikke tatt stilling til hvorvidt den sivile
verneplikten bør legges ned. Departementet vil følge ut­
viklingen av søkertallene framover og søke å tilpasse si­
viltjenesten til de formål som tjenesten er ment å skulle
ivareta.
Ivar Kristiansen (H) [12:00:28]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg er ganske sikker på at også representanter som Jan
Bøhler og andre som har fremmet forslaget om å avskaffe
siviltjenesteordningen, også har satt seg grundig inn i både
Arbeiderpartiets program og i regjeringserklæringen som
sådan. Jeg er vel innforstått med at Grunnloven stadfester
at enhver av statens borgere er like forpliktet til å verne
om sitt fedreland over en viss tid, og herunder er verne­
pliktsordningen hjemlet. Når statsråden sier at regjeringen
ikke har tatt stilling til den videre status for siviltjenesten,
blir jeg likevel i tvil om ikke Bøhler & co. likevel har et
poeng som de prøver å oppnå et resultat ut fra.
Statsråd Grete Faremo [12:01:32]: Jeg kan forsikre
om at verneplikten står sterkt både i Norge og i Arbeider­
partiet, like sterkt som den ligger til grunn for regjerin­
gens arbeid med å utvikle den. Den koplingen som gjøres
her til det forslaget som refereres knyttet til siviltjenesten,
er søkt. Som jeg peker på, er det et spørsmål som det er
nødvendig å overveie grundig i regjeringen, før eventuelt
justisministeren kommer tilbake med forslag om endring
i siviltjenesten.
Ivar Kristiansen (H) [12:02:24]: Jeg synes fortsatt at
svaret ikke er tilfredsstillende nok. Det er, sannsynligvis
med ett parti som unntak, ingen tvil om at et bredt flertall
i Stortinget slutter opp om vernepliktsordningen, som er
en plikt. Det er ikke dermed sagt at alle skal gjennomfø­
re den. Men hvis man åpner for at den blir frivillig, åpner
for at man av forskjellige overbevisningsgrunner kan si nei
til å gjennomføre den plikt som Grunnloven stadfester, at
dette på mange måter blir en slags frivillighet, er ikke dette
søkt i det hele tatt. Da åpner en for at dette ikke blir den
plikt som Grunnloven nedfeller. Jeg tar dette opp som et
spørsmål, om det virkelig er sånn at regjeringen åpner for
å avskaffe plikten til å gjennomføre siviltjeneste for dem
som av en eller annen grunn måtte nekte verneplikt.
Statsråd Grete Faremo [12:03:26]: Spørsmålet om
endring i siviltjenesten er noe vi eventuelt vil komme tilba­
ke til. Regjeringen har ikke tatt stilling til det spørsmålet.
Jeg har bare lyst til også å vise til at da Stortinget be­
handlet regjeringens forslag til langtidsplan for Forsvaret,
lå den alminnelige verneplikten til grunn for det forsla­
get. For å være helt sikker og for å fjerne enhver tvil som
er søkt skapt rundt en sammenheng mellom den militære
verneplikten og den sivile verneplikten, finner jeg grunn
til å gjenta: Den forbindelsen er ikke til stede. Så vil vi ha
rik anledning til å diskutere om regjeringen skulle finne
det riktig å legge fram et forslag knyttet til siviltjenesten
senere.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Henning Warloe til forsknings­ og
høyere utdanningsministeren:
«2011 er som kjent både Nansen­år og vitenskapsår. I
tillegg er det tverrpolitisk enighet om at klimautfordrin­
gene representerer den største trussel menneskeheten står
overfor. Det fremstår da som uforståelig at landets kanskje
fremste forskningsinstitutt på klimaspørsmål, Nansen­
senteret i Bergen, nå er det eneste forskningsinstitutt god­
kjent av Forskningsrådet som ikke har basisbevilgning fra
staten.
Vil statsråden i Nansen­året benytte anledningen til å
rette på dette misforholdet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til miljø­ og
utviklingsministeren som rette vedkommende. Spørsmå­
let er imidlertid utsatt til neste spørretime, da statsråden
er bortreist.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Øy­
vind Korsberg til kulturministeren, vil bli besvart av ar­
16. feb. -- Ordinær spørretime 2519
2011

beidsministeren på vegne av kulturministeren, som er
bortreist.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:04:38]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål:
«En huseier mistet huset og innboet sitt i brann like før
jul i fjor. Eieren varslet ikke NRKs lisenskontor om tap av
tv og fikk i januar krav om lisensavgift. Eieren synes dette
er et svært urimelig krav siden tv­en gikk tapt i brannen.
Årsaken til at eieren ikke varslet om tap av tv­en var at
det var en rekke praktiske problem som måtte løses med
hensyn til jul og tap av hus. NRKs lisenskontor viser til at
eier skulle ha gitt beskjed innen 31. desember om tap av
tv.
Ser statsråden behov for å endre forskriften?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:05:19]: La meg
først si at jeg har all sympati og medfølelse med en fami­
lie som mister alt den eier og har i en brann. Spørsmålet
representanten Korsberg stiller, er om det i lys av en slik
hendelse er grunnlag for å revurdere reglene for innkreving
av kringkastingsavgiften.
Det er allerede en lovhjemlet adgang i kringkastings­
loven § 8­3 tredje ledd for NRK til å frita helt eller del­
vis for kringkastingsavgift når særlige grunner tilsier det.
Den samme bestemmelsen gir anledning til å klage ved­
tak gjort av lisensavdelingen inn for Medietilsynet. Jeg
kan selvsagt ikke forskuttere utfallet av en slik klage,
men dagens avgiftssystem har altså en sikkerhetsven­
til som skal ivareta tilfeller der særlige grunner tilsier
fritak.
Det er vanskelig å se for seg en detaljert regulering
i forskrift som ivaretar alle individuelle hendelser der en
normal reaksjon tilsier at det er grunnlag for fritak. Jeg
mener derfor at en generell klageadgang er den mest
praktiske ordningen. Dette er det altså mulighet til etter
kringkastingsloven § 8­3 tredje ledd.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:06:26]: Jeg takker for
svaret. Vi er nok helt enige om at det er tragisk å miste
både hus og hjem og sikkert også tv­en. Jeg har forståelse
for at man ikke tenker på det når man melder fra.
Men i dette konkrete tilfellet har altså denne personen
som har mistet tv­en, vært i kontakt med NRKs lisenskon­
tor og ikke nådd fram. Det er mulig at det skal være en
lang søkerprosess for å kunne få bortfall fra dette kravet,
men det har åpenbart ikke skjedd i dette tilfellet. Da er
spørsmålet mitt til statsråden, som viste til at man på sær­
skilt grunnlag har mulighet til å klage til Medietilsynet:
Er klageadgangen enkel nok?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:07:29]: Jeg
kjenner ikke detaljene i denne enkeltsaken. Kulturminis­
teren kjenner den i utgangspunktet og i hovedsak gjennom
medieomtale. Her er det altså gitt anledning til å klage
vedtak gjort av lisensavdelingen inn for Medietilsynet. Jeg
har ikke noe grunnlag for å si at det er noe mer kronglete
og vanskelig enn de klagereglene som normalt gjelder for
denne type saker.
Øyvind Korsberg (FrP) [12:07:59]: Da skal jeg si­
tere litt fra det som har stått i media om denne saken. I
et intervju med en avdelingsleder for lisenskontoret sies
følgende:
«Vi har ingen formildende omstendigheter. Det er
et innarbeidet prinsipp. TV­lisensen er en statlig avgift,
og det er forskriftsbestemt at den må sies opp før en
ny termin begynner om kunden skal slippe å betale for
terminen.»
Med andre ord: De viser til lover, regler og paragrafer,
og man kommer heller ikke med opplysning om at man
kan gjøre det enklere og slippe å betale. Andre selskap
som Canal Digital og Telenor og en rekke andre private
aktører viser stor forståelse når noen har kommet opp i
en slik vanskelig situasjon, men det gjør altså ikke NRKs
lisenskontor.
Da må jeg igjen utfordre statsråden: Synes statsråden
det er behov for å oppmyke informasjonsplikten for dem
som har behov for å klage?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:09:09]: Jeg leg­
ger til grunn at man blir gjort oppmerksom på at man har
en rett til å klage. Det følger av forvaltningsloven at man
skal gi opplysninger om adgangen til å klage når man ikke
får medhold. Det legger jeg til grunn at også skjer her.
Det er slik at man har en plikt til å betale tv­lisens. Det
er en mulighet for å ta særlige hensyn. Den bestemmelsen
har jeg vist til, og den åpner for det. Jeg legger til grunn
at vedkommende klager og får klagen behandlet på riktig
og vanlig måte av NRK og Medietilsynet. Utover det har
jeg ingen kommenterer til hvorvidt klagereglene er tung­
vinte. Så vidt jeg forstår, er det ikke forsøkt klaget i det
hele tatt i denne saken ennå.
S p ø r s m å l 1 1
Robert Eriksson (FrP) [12:10:09]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til arbeidsministeren:
«Ifølge flere oppslag i Dagbladet uke 6 2011 fremkom­
mer det at ansatte som jobber om bord i fly og helikoptre,
har stor og økende arbeidsmiljøbelastning. Per dags dato
har Norge ikke gjort vibrasjonsforskriften gjeldende for
flygende personell, selv om det er ingenting som tyder på
at det er mindre helseskadelig med vibrasjon i lufta enn
andre steder.
Vil statsråden sørge for at vibrasjonsforskriften blir
gjort gjeldende også for flygende personell?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:10:45]: Det
korte og enkle svaret på spørsmålet fra representanten
Eriksson er ja. I dag er det slik at bare fire forskrifter til
arbeidsmiljøloven gjelder for sivil luftfart, og vibrasjons­
forskriften er ikke blant disse.
Den 3. februar i år sendte Arbeidstilsynet, i samråd med
Luftfartstilsynet, på høring et forslag om at alle forskrif­
ter etter arbeidsmiljøloven skal gjelde for flygende per­
sonell i sivil luftfart, herunder vibrasjonsforskriften. Ar­
beidsmiljøet til besetningsmedlemmer i sivil luftfart har
16. feb. -- Ordinær spørretime
2520 2011

risikoforhold som bør ivaretas på lik linje med andre
bransjer.
Når det gjelder vibrasjonsforskriften, foreslås det en
dispensasjonsadgang. Forskriften gjennomfører et EU­
direktiv. Etter direktivet kan det gjøres unntak for luft­
fart dersom dagens teknologi og særlige forhold gjør det
umulig å overholde disse grenseverdiene. Det foreslås der­
for at Luftfartstilsynet i særlige tilfeller kan gi dispensa­
sjon dersom andre tiltak iverksettes, f.eks. reduksjon av
eksponeringstid, dvs. kortere tid utsatt for vibrasjon.
Høringsfristen er 6. mai. Jeg gjør for ordens skyld opp­
merksom på at tilsynsansvaret for arbeidsmiljøet for fly­
gende personell i sivil luftfart ligger i Luftfartstilsynet,
som er underlagt samferdselsministerens ansvarsområde.
Robert Eriksson (FrP) [12:12:02]: For det første må
jeg si at jeg blir veldig glad -- og jeg liker -- når en statsråd
kommer til Stortinget og svarer såpass klart ja på spørs­
mål. Det setter jeg stor pris på. Jeg synes det er veldig bra
at statsråden har tatt tak i dette problemet -- og fått det ut
på høring.
Men så vet vi at ting tar tid. Det er stort sett bare
én helikoptertype som er av en slik karakter at man bry­
ter vibrasjonsforskriften. Da blir spørsmålet mitt todelt:
Vil statsråden sørge for at denne typen ikke får unntaks­
bestemmelser med tanke på forskriften, og når kan vi
forvente at forskriften blir gjort gjeldende?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:12:59]: Som
jeg sa i mitt svar, har jeg altså dette ute på høring. Det er
høringsfrist fram til 6. mai. Som jeg også sa, er det gjen­
nom at dette er en EU­forskrift, åpnet adgang for noen
dispensasjoner. Det har vi ikke gått nærmere inn på i hø­
ringsbrevet, men dette er noe vi må konkretisere etter hvert
når vi skal lage forskriften. Jeg tar med meg det innspillet
til representanten i de vurderingene vi skal gjøre. Jeg er
dessverre ikke forberedt på å gi et eksakt tidspunkt nå for
når forskriften skal være på plass, men vi skal gjøre det
så raskt som mulig.
Robert Eriksson (FrP) [12:13:40]: Et annet problem
er det som går på tilsynet. Vi kjenner jo til at tidligere
hadde Arbeidstilsynet tilsyn med flygende personell. Det
ble i 2010 overført til Luftfartstilsynet. Ifølge de undersø­
kelsene som har kommet frem i media, uttalelser fra bl.a.
fagforeningen Parat, viser det seg at det bare er én per­
son som jobber med arbeidsmiljø i Luftfartstilsynet. Man
stiller en del spørsmål med tanke på kompetansen.
Synes statsråden at kompetansen på arbeidsmiljø som
ligger i Luftfartstilsynet, er tilfredsstillende? Og vil stats­
råden eventuelt vurdere å flytte dette ansvaret tilbake
til Arbeidstilsynet igjen? Den 12. august i fjor inngikk
Arbeidstilsynet og Luftfartstilsynet en samarbeidsavtale
fordi man manglet kompetanse. Det må jo være mer riktig
å plassere tilsynet i det organet som har kompetansen. Vil
statsråden gjøre noe aktivt for å flytte det tilbake igjen?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:14:44]: Det er
en sammensatt vurdering som ligger bak det at man har
den tilsynsinndelingen man har. Det er mange grunner som
kan peke både i den ene og andre retning, og årsaker til at
man flyttet dette til Luftfartstilsynet.
Jeg legger til grunn at Luftfartstilsynet og Arbeidstil­
synet her samarbeider på en god måte. Jeg tror også at vi
nettopp gjennom det forskriftsarbeidet vi gjør nå, vil se
at det skal fungere på en god måte. Så jeg har ikke noen
planer om å gjøre det nå, nei.
S p ø r s m å l 1 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bent Høie til arbeidsministeren, vil bli besvart av justis­
ministeren som rette vedkommende.
Bent Høie (H) [12:15:37]: «Høyre ba regjeringen i
2008 å endre kravet til underhold, slik at dette kom opp på
et mer realistisk nivå. Dette stemte regjeringspartiene mot.
Arbeiderpartiets integreringsutvalg mener derimot dette er
en god idé, og tok det opp blant sine forslag forrige onsdag.
Vil regjeringen nå snu i denne saken, og støtte Høyres
forslag?»
Statsråd Grete Faremo [12:16:04]: Regelverket om
det skjerpede underholdskravet er nylig innført, og regje­
ringen er opptatt av å følge praksis nøye for å se om det
er behov for endringer.
Departementet har bedt UDI rapportere effektene av
ny lovgivning på særskilte områder, herunder effekten av
underholdskravet. Vi følger derfor nøye med på praktise­
ringen av det nye regelverket og vurderer fortløpende om
det er behov for endringer.
Departementet vil bl.a. med grunnlag i rapporteringen
fra UDI foreta en gjennomgang av underholdskravet. Hva
som vil bli resultatet av denne gjennomgangen, er det for
tidlig å si noe om nå.
Bent Høie (H) [12:16:51]: Hva er det som vil være kri­
teriene for hvordan regjeringen vurderer om det skjerpe­
de underholdskravet er vellykket eller ikke? Jeg oppfatter
at Arbeiderpartiets integreringsutvalg allerede nå har slått
fast at dagens nivå er for lavt. Det må jo da bety at de er
enig med Høyre i at et høynet underholdskrav vil bedre
integreringen i det norske samfunnet gjennom at en da får
en ekstra sterk motivasjon for å delta i arbeidslivet.
Er det den type kriterier også regjeringen vil legge til
grunn når man vurderer om et forhøyet underholdskrav er
vellykket?
Statsråd Grete Faremo [12:17:39]: Integrerings­
spørsmål er viktige, og jeg er glad for at disse spørsmålene
også er fulgt opp grundig og nøye i flere partier. For Ar­
beiderpartiets vedkommende vil vi ha en grundig prosess,
og dette vil være en av hovedsakene på partiets landsmøte.
Når det gjelder regjeringen, følger vi opp de nye reg­
lene og ber som sagt UDI rapportere effektene av dette
på flere områder. Det vi følger, er ikke bare utslaget av
nytt nivå, men også eventuelle spesielle utslag, ikke minst
16. feb. -- Ordinær spørretime 2521
2011

med tanke på situasjonen for barn og familier med barn
og også for studenter, som kan være i en mer dynamisk
livssituasjon enn kravene til underhold egentlig bygger på.
Presidenten: Representanten Bent Høie, til oppføl­
gingsspørsmål?
Representanten Høie ønsker ikke ordet til oppfølgings­
spørsmål, og vi går da videre til neste spørsmål.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Harald T. Nesvik til fiskeri­ og
kystministeren:
«I forbindelse med oppfølgingen av regelverket knyt­
tet til lov om Norges økonomiske sone utarbeides det en
svarteliste over fartøy som er uønsket i norsk sone. Dette
er et meget godt og nødvendig tiltak. Denne listen er imid­
lertid innrettet slik at det kun er fartøyets navn og historikk
som føres, og ikke rederiet og hvem som eier det. Dette
medfører at et rederi med flere båter kan fiske i norsk sone
med en annen båt eller en ny båt.
Vil statsråden vurdere å utvide antallet opplysninger
som skal registreres?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime, da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1 4
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:19:01]: «Det
statlige barnevernet har hatt en øking i antall ansatte fra
2005 til 2009 på om lag 40 pst. Samtidig viser forskning
at ansatte i barnevernet opplever det statlige barnevernet
som et tungrodd byråkrati. Statsråden gjentar til stadighet
at pengene i barnevernet skal komme barna til gode når
det forklares hvorfor de private aktørene nedprioriteres.
Hvilke grep tar statsråden for å redusere byråkratiet i
det statlige barnevernet og frigjøre disse midlene slik at
de kommer barna til gode?»
Statsråd Tora Aasland [12:19:43]: De fleste ansatte
i Barne­, ungdoms­ og familieetaten, Bufetat, som er den
største delen av statlig barnevern, arbeider direkte med
barn. De jobber i barnevernsinstitusjoner, i omsorgssent­
re for enslige mindreårige asylsøkere og med familievern,
fosterhjem og hjelpetiltak i hjemmet.
Det er riktig at antall ansatte i Barne­, ungdoms­ og fa­
milieetaten har økt siden etableringen i 2004. En av grun­
nene til denne veksten er at det har vært en jevn økning
i antallet barn og unge som mottar hjelp fra det statlige
barnevernet.
I samme periode har også etaten blitt tilført nye oppga­
ver. Bufetat har bl.a. overtatt ansvaret for enslige mindre­
årige asylsøkere under 15 år. En økning på 425 årsverk i
regionene i perioden 2007--2010 er knyttet til etablering og
drift av omsorgssentre. Dette utgjør 60 pst. av den samle­
de økningen av antall årsverk i etaten siden 2007. Etaten
har også blitt tilført 80 årsverk ved overtakelsen av and­
relinjetjenesten ved barnevernet i Trondheim. I tillegg har
etaten overtatt forvaltningen av flere tilskuddsordninger,
og den har også overtatt oppgaver fra Helsedirektoratet.
Regjeringens satsing på økt kvalitet i det statlige bar­
nevernet har selvsagt ført til flere ansatte. Det er det man
trenger når man skal sikre kvalitet. Ved søknader om bar­
nevernstiltak stilles det krav til skriftlige utredninger og
begrunnelser for tildeling av tiltak. Det er innført godkjen­
ningsrutiner og rutiner for håndtering av uønskede hendel­
ser, som overgrep, tvangsbruk osv. Dette er nødvendig for
barnas rettssikkerhet i barnevernet, og for dokumentasjon
f.eks. ved klager og erstatninger.
En analyse som ble gjennomført ved Frischsenteret i
2010, viser at effektiviteten i det statlige barnevernet ikke
er lavere enn i annen statlig tjenesteproduksjon, som f.eks.
spesialisthelsetjenesten -- snarere tvert imot. Men jeg vil
selvsagt understreke at vi hele tiden må arbeide for å oppnå
en så effektiv administrasjon som mulig.
Ett av oppdragene i evalueringen av det statlige bar­
nevernet, som departementet nå har igangsatt, skal derfor
belyse hvorvidt reformen har ført til mer eller mindre sen­
tralisering av makt, byråkratisering, dobbeltarbeid og ad­
ministrasjon. Dette er vi også opptatt av. Vi ber også om å
få vurdert om reformen har ført til lengre og mer kompli­
serte beslutningsprosesser. Evalueringen vil dessuten om­
fatte ansvars­ og oppgavefordelingen mellom statlig og
kommunalt barnevern, og her vil det foreligge en samlet
evalueringsrapport våren 2012.
En effektiv organisasjon arbeider kontinuerlig for å ut­
nytte sine tilgjengelige ressurser på en best mulig måte.
For å fremme fleksibilitet og omstilling i etaten har de­
partementet derfor i tildelingsbrevet for 2011 satt krav til
Bufetat om at antallet administrative stillinger ikke skal
øke. Men jeg vil framheve at vi trenger stillinger for å
gjøre jobben, vi trenger mennesker med god kompetanse
for å gjøre jobben, og det er den viktigste grunnen til at
det selvsagt har vært en vekst i Bufetat.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:22:46]: Jeg
takker statsråden for svaret.
Høyres bekymring er at for mye av den barneverns­
faglige kompetansen i kommunene nå er blitt flyttet over
til det statlige barnevernsbyråkratiet. Og vår bekymring er
at det hjelper ikke så mye for barna at det sitter flere her
i Oslo og fyller ut papirer når det ikke er dyktige barne­
vernsmedarbeidere ute i kommunene til å ta seg av dem og
følge dem opp før det er for sent. Det vi hører fra mange
i barnevernet i kommunene, er at det er mer attraktivt å
jobbe i etaten. Lønnen er bedre, og det er større utford­
ringer. Det vi ser nå, er at ute i kommunene er barnever­
net veldig sårbart. Hva vil statsråden gjøre, før evaluerin­
gen er ferdig, for at vi kan heve den barnevernsfaglige
kompetansen ute i kommunene, der barna bor?
Statsråd Tora Aasland [12:23:52]: Det enkle svaret
på det er den bevilgningen som regjeringen har gitt for
budsjettåret i år, hvor vi faktisk har gitt penger til bortimot
400 nye stillinger, på toppen av det kommunene hadde fra
16. feb. -- Ordinær spørretime
2522 2011

før. Og dette er det jeg tror kommunene faktisk kan svel­
ge. Vi trenger stillinger, vi trenger folk med kompetanse,
også der.
Og så vil jeg si at det er ikke riktig å si at vi har over­
ført fra det kommunale til det statlige. Nå ønsker vi at det
statlige skal fungere godt, og så styrker vi det kommuna­
le. Det er heller ikke riktig at alt det statlige Bufetat lig­
ger i Oslo. Det er basert på regional behandling rundt om­
kring i landet, og de er svært mye ute, ikke minst fordi de
har et ansvar for omsorgssentrene, for fosterhjem og også
for familievern rundt omkring. Så disse menneskene som
er i den statlige delen, gjør en kjempegod jobb. Mitt mål
er å få både det kommunale og det statlige til å fungere
bedre sammen. Derfor gjør vi nå flere ting: evaluerer det
statlige -- eller evaluerer hele -- og styrker det kommunale.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:25:02]: Jeg deler
statsrådens vurdering av at vi må få både det statlige og
det kommunale barnevernet til å fungere bedre. Men jeg
synes nok ikke at statsrådens svar på disse utfordringe­
ne er så enkelt, for vi så sist uke at kommunene etterspør
nesten dobbelt så mange stillinger som det regjeringen la
inn i budsjettet for 2011. Høyre foreslo i forbindelse med
statsbudsjettet for 2011 nesten en dobling i forhold til det
regjeringen la frem, og vi er veldig bekymret for at det hel­
ler ikke er nok stillinger ute i kommunene. Derfor ønsker
jeg å spørre statsråden om vi kan forvente at dette blir ret­
tet opp når revidert budsjett legges frem til våren, at det
blir en oppjustering, sånn at kommunene kan få tilgang på
de stillingene de føler at de trenger -- noe vi nå har sett
kommer veldig klart til syne gjennom disse søknadene.
Statsråd Tora Aasland [12:26:06]: Jeg synes det er
ganske utrolig at representanten her klarer å vri en positiv
satsing til noe negativt. Her har vi altså gått ut med penger
til rundt 400 stillinger. Ja, kommunene sier at de trenger
mer, og vi er jo ikke ferdig med dette. Dette er en viktig
begynnelse, som vi selvfølgelig kommer til å videreføre i
kommende års budsjetter. Men det som er viktig her, er at
vi nå får den kompetansen inn i de kommunale barneverne­
ne, samtidig som vi beholder det statlige. Høyres oppskrift
er å redusere det statlige. Det ville være katastrofalt, vil jeg
si, for alt som har med både institusjons­ og fosterhjems­
plassering å gjøre, og det ville gå mest ut over de svakes­
te av barnevernsbarna. Vi ønsker å gjøre begge deler. Jeg
er selvfølgelig glad for Hofstad Hellelands engasjement
her. Det er viktig for diskusjonen, men det er også viktig å
være redelig om hva som faktisk blir gjort. Og her har vi
satset. Regjeringen har satset med stillinger på det kom­
munale barnevernet -- øremerkede stillinger -- og det er en
satsing som kommunene har tatt godt imot. De vil gjerne
ha mer, men de er selvfølgelig glad for det de har fått.
S p ø r s m å l 1 5
Trond Helleland (H) [12:27:26]: Jeg har følgende
spørsmål til barne­, likestillings­ og inkluderingsministe­
ren:
«Erna Solberg innførte som kommunalminister språk­
kartlegging av fireåringer. Prosjektet ble administrert av
Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet og het Språk 4.
I 2009 ble Språk 4 avviklet. Dette har Høyre ved en
rekke anledninger, senest under høstens budsjettbehand­
ling, foreslått å videreføre og videreutvikle. Nå har Ar­
beiderpartiets integreringsutvalg tatt opp igjen ideen om
språkkartlegging av fireåringer.
Når og hvordan tenker regjeringen seg å følge opp dette
forslaget?»
Statsråd Tora Aasland [12:28:00]: I perioden
2006--2009 ble det gjennomført forsøk med bruk av språk­
kartleggingsverktøyet Språk 4 på helsestasjonens fireårs­
kontroll. Hensikten var å få en mer systematisk språkkart­
legging på helsestasjon av alle fireåringene, slik at barn
med dårlige språkferdigheter skulle fanges opp så tidlig
som mulig. Gjennom forsøket skulle man utvikle gode me­
toder og samarbeidsformer for å sikre en god oppfølging
av disse barna.
Forsøket ble gjennomført i tolv kommuner med stor
innvandrerbefolkning. Over 40 000 fireåringer ble kart­
lagt. Om lag 10 000 av disse var minoritetsspråklige. Sam­
tidig hadde flere andre kommuner valgt å ta i bruk Språk 4.
Blant de 258 kommunene og bydelene som oppga at de
hadde tiltak for språkkartlegging ved helsestasjoner, var
det per februar 2008 66 pst. som allerede benyttet Språk 4.
Forsøket ble evaluert i 2008. Evalueringen konkluder­
te med at Språk 4 er velegnet for kartlegging av språk­
utvikling hos barn med norsk som morsmål. Utfordrin­
gene i arbeidet har særlig vært knyttet til kartlegging av
flerspråklige barns morsmål og bruk av tolk, tverrkultu­
rell kompetanse i møte med foreldre til flerspråklige barn,
og etablering av gode samarbeidsrutiner mellom helse­
stasjon, barnehager og ulike oppfølgingstjenester. Evalue­
ringen anbefalte at Språk 4 tas i bruk ved alle landets
helsestasjoner.
Forsøket er fulgt opp gjennom at det i løpet av 2009
ble utprøvd modeller for overføring av kunnskap og er­
faringer til kommuner som ikke hadde vært med i forsø­
ket. Det ble utviklet opplegg for bedre språkkartlegging,
viderehenvisning og oppfølging av barn med mangelfulle
norskkunnskaper. Flere faglige ressurspersoner har arbei­
det som veiledere i forhold til kommunene, og har bistått
med råd og veiledning.
Bruk av Språk 4 er nå i stor grad innarbeidet i de
ordinære rammene for fireårskontrollen. Integrerings­ og
mangfoldsdirektoratet, IMDi, har laget en guide for hvor­
dan nye kommuner kan ta i bruk kartleggingsverktøyet,
og Helsedirektoratet anbefaler bruk av Språk 4 i sine
retningslinjer.
Det er blitt utviklet opplæringsopplegg for helseperso­
nell ved fem universiteter og høyskoler rundt i landet, slik
at de kan få et bedre grunnlag for å bruke verktøyet. Opp­
læringen skal også bidra til at helsepersonellet blir bedre
til å veilede foreldrene og til å bidra til et godt tverrfag­
lig samarbeid i kommunen i oppfølgingen av barnet. Flere
høyskoler har nå tatt bruk av Språk 4 inn i utdanningen
for helsesøstre. Så her er vi i full gang med oppfølgingen!
16. feb. -- Ordinær spørretime 2523
2011

Trond Helleland (H) [12:30:29]: Det er jo godt å høre
at statsråden føler at her skjer det noe. Men da er det jo
litt merkelig at både Høyre og nå også Arbeiderpartiet må
presisere -- Høyre gjennom merknader, og forslag i Stor­
tinget, og Arbeiderpartiet gjennom sitt utvalg -- at dette
faktisk skal skje. Jeg stilte spørsmål til statsråd Lysbakken
om dette i budsjettdebatten 11. desember 2009. Han ga
omtrent det samme svaret som statsråden ga nå, og viste
til at 66 pst. av norske kommuner drev med dette arbeidet,
osv.
Spørsmålet er jo om staten har abdisert i dette arbei­
det, om det nå er overlatt til kommunene ene og alene å
følge opp dette, og om det faktisk er sånn at staten sier at
her får kommunen ta ansvar, og her får kommunen rydde
opp. Jeg etterlyser en mer offensiv integreringspolitikk fra
departementet og fra staten. Vil statsråden bidra til at alle
kommuner faktisk får gjennomført dette opplegget, og får
støtte til det?
Statsråd Tora Aasland [12:31:33]: Staten har defi­
nitivt ikke abdisert i dette spørsmålet, og jeg kan med
stor ro si at dette følger vi aktivt opp, ikke bare overfor
IMDi -- altså direktoratet -- men også gjennom f.eks. de
universitetene og høyskolene som har dette på sitt program
i utdanningen av personell, f.eks. helsesøstre. Her er det
gjort et forsøk, med vellykkede resultater, og den viktigste
måten å gjøre det på da er jo å implementere det forsøket
og lage veiledere og anbefalinger slik at nye kommuner
kan ta det i bruk.
Det kan hende at det er nødvendig med enda mer trøkk
og press for å få flere kommuner til å ta dette aktivt i
bruk, så vi skal selvfølgelig alltid vurdere den type mu­
ligheter. Men jeg vil bestemt avvise at staten har trukket
seg tilbake her. Her er det viktig også i denne saken med
et samspill mellom staten og statens ulike institusjoner og
utdanningsmuligheter, og kommunene.
Trond Helleland (H) [12:32:25]: Det er jo bra at stats­
råden tror at det skjer mye på dette området, og viser til
universitetene osv. Men det som jo egentlig er utfordrin­
gen her -- språkkartleggingen er viktig -- er jo oppfølgin­
gen. Det er den som er avgjørende. Hva skal skje når
en avdekker manglende norskkunnskap? Er det da bar­
nehageplass, er det språkopplæring? Hva slags tiltak set­
tes inn, og hvilke mål har statsråden for dette? Skal
det være en målsetting at alle skal kunne godt norsk
når de starter på skolen, eller er det noen måltall for
dette?
Jeg føler at så langt har departementet lent seg tilbake
med hensyn til de tiltakene som Erna Solberg satte i verk
med språkkartlegging, og sagt at dette var en grei forsøks­
ordning, nå får kommunene ta ansvar selv. Men det er jo
den videre oppfølgingen som er helt avgjørende. Hvordan
følges dette opp overfor det enkelte barn og den enkelte
familie som har barn med manglende språkkunnskaper i
norsk?
Statsråd Tora Aasland [12:33:33]: Jeg vil igjen pre­
sisere at dette er et ansvar som selvfølgelig staten også
føler -- som jeg sa i stad -- gjennom de institusjonene som
staten har ansvar for.
Det er selvfølgelig komplisert å vite hvordan man skal
følge opp eksakt, fordi det kartleggingen -- som er et helt
nødvendig grunnlag for å komme med videre tiltak -- viser,
er, som jeg sa i mitt svar, at det er utfordringer knyttet til
flerspråklige barns bruk av tolk, f.eks., og morsmål i ulike
situasjoner. Det er utfordringer i forhold til tverrkulturell
kompetanse når man møter foreldre til slike barn. Der­
for må tiltak for oppfølging nødvendigvis være noe mer
nyansert og mangfoldig.
Men jeg er selvfølgelig opptatt av at vi har debatter. Det
er jo veldig bra å få tilkjennegitt dette fra opposisjonspar­
tiene i Stortinget. Det kommer til i andre partier -- det ble
vist til Arbeiderpartiets integreringsutvalg -- å foregå en
debatt. Så jeg ser jo fram til at vi kanskje kan få et enda
bedre grunnlag for de tiltakene, og at tiltakene, i tillegg
til det som gjøres i dag, kan bli enda bedre målrettet mot
disse gruppene.
S p ø r s m å l 1 6
Bjørn Lødemel (H) [12:34:51]: Eg har følgjande
spørsmål til barne­, likestillings­ og inkluderingsministe­
ren:
«Tidlegare kommunalminister Erna Solberg innførte
i 2004 introduksjonsprogrammet for innvandrarar. Pro­
grammet har vore ein suksess, og norskopplæringa har
vore avgjerande for det. Programmet har i dag 300 timar
med såkalla plikt­og­rett­timar. Høgre har ved fleire høve
føreslege å utvide talet med timar, men har ikkje fått støtte
for det frå regjeringa. Arbeidarpartiet sitt integreringsutval
støttar no Høgre sitt syn.
Vil regjeringa no stille seg bak Høgre sitt ønske om
fleire norsktimar for deltakarane på introduksjonsornin­
ga?»
Statsråd Tora Aasland [12:35:11]: Regjeringa har
starta arbeidet med å auke timetalet for dei som har
rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap.
I høyringsbrev av 25. juni 2009 vart det fremja forslag
om å auke timetalet frå 300 til 600 timar, 550 timar
norskopplæring og 50 timar opplæring i samfunnskunn­
skap.
Gode ferdigheiter i norsk er ein viktig føresetnad for
å kunne delta i arbeidslivet og i samfunnet. Vi må legg­
je til rette for ei god opplæring, slik at innvandrarar kan
bruke den kompetansen dei har med seg, og skaffe seg
ny kompetanse. Opplæringa må ha eit omfang, slik at den
einskilde kan få grunnleggjande kunnskapar i norsk og om
det norske samfunnet. Utvidinga av timetalet innvandrarar
har rett og plikt til, må ein òg sjå i samanheng med inn­
føring av obligatoriske avsluttande prøvar. Framlegg om
innføring av obligatoriske prøvar vart fremja i same høy­
ringsbrev 25. juni 2009. Når deltakarane må gå opp til av­
sluttande prøve, må dei ha rett til så mykje opplæring at
mange kan bestå prøven. Dei som ikkje kan bestå prøven
etter 600 timar, vil kunne få inntil 2 400 fleire timar der­
16. feb. -- Ordinær spørretime
2524 2011

som dei treng det. Den totale timeramma er raus, og nes­
ten alle vil kunne lære grunnleggjande norsk innanfor den
ramma.
Departementet arbeider med vidare oppfølging her, og
det er for tidleg å slå fast når den utvida opplæringa vil
bli gjennomført.
Bjørn Lødemel (H) [12:36:56]: Takk for svaret.
Arbeidarpartiet sitt integreringsutval er stort sett ein
blåkopi av Høgre sitt stortingsvalprogram. Høgre ser på
det som ei anerkjenning av den politikken vi har på dette
området.
Det er også verdt å merke seg at Jonas Gahr Støre har
blitt skulda for å vere Høgre­mann. Ved framlegget til
Støre­utvalet har vi vel fått ei stadfesting av det.
Enkelte grupper arbeidsinnvandrarar har rett til norsk­
opplæring. Polakkar og andre er viktige ressursar for lan­
det vårt. Høgre ønskjer å tilby norskopplæring òg til ar­
beidsinnvandrarar. Vil statsråden støtte eit slikt forslag frå
Høgre?
Statsråd Tora Aasland [12:37:40]: Jeg kan forsikre
om at dette er et arbeid som regjeringen tar på fullt alvor.
Det er også interessant at man har fått et framlegg fra Ar­
beiderpartiet om saken, men det får foreløpig bli en intern
prosess i Arbeiderpartiet, selvfølgelig.
Det vi har allerede nå når det gjelder norskopplæring
for voksne innvandrere, er, som det blir sagt, rett og plikt
i ulike sammenhenger for ulike grupper. Det er som sagt
en diskusjon i regjeringen om både timetall og avsluttende
prøver. Jeg vil derfor komme tilbake til Stortinget med
opplysninger om dette når vi har avklart det nærmere. Det
blir høyst sannsynlig i forbindelse med budsjettet for neste
år.
Bjørn Lødemel (H) [12:38:21]: Eg takkar for positive
svar.
Vi har mange gode tiltak, og Høgre har vist til flei­
re av dei tiltaka her i dag. Høgre er utolmodig etter å få
gjennomført ein politikk også på dette området.
Mitt spørsmål til statsråden er difor: Korleis vil dette
bli innarbeidd i komande statsbudsjett frå regjeringa? Kva
ønskjer ein å prioritere der?
Statsråd Tora Aasland [12:38:46]: Inkluderings­
spørsmål og norskopplæringsspørsmål er viktige saker for
denne regjeringen. Jeg har for min del, som vikarierende
statsråd for det området, nå et viktig ansvar for å kjempe
for dette i enhver budsjettsammenheng. Men jeg er helt
sikker på at jeg har god oppslutning om denne type tiltak
i regjeringen. Det som er viktig for oss nå, er å diskutere
timetallet -- om de 300 timene pluss det som det er mu­
ligheter for i dag, er tilstrekkelig, om det når de gruppene
som det bør nå, og på hvilken måte vi skal ha avsluttende
prøver.
Det er flere og flere som tar avsluttende prøver nå, og
som dermed får en dokumentasjon på sine språkkunnska­
per. Dette er meget viktige integreringstiltak som står høyt
på min dagsorden.
S p ø r s m å l 1 7
Per­Kristian Foss (H) [12:39:48]: Mitt spørsmål til
statsråden lyder slik:
«Høyre har tidligere foreslått å innføre språktest i for­
bindelse med statsborgerskap. Nå ser vi at Arbeiderpartiet
tar forslaget til Høyre opp igjen.
Hvordan vil regjeringen følge opp Høyres forslag om
språktester?»
Statsråd Tora Aasland [12:40:05]: Vi skal ha en
norskopplæring av høy kvalitet, som gir deltakerne gode
norskkunnskaper. Derfor er det viktig at samfunnet får
god dokumentasjon på hvordan norskopplæringen funge­
rer. Obligatoriske avsluttende prøver vil kunne bidra til
dette. Et slikt krav vil understreke samfunnets forventning
om at innvandrere skal lære norsk, og at norskkunnskaper
er en viktig forutsetning for videre deltakelse i yrkes­ og
samfunnsliv. Det er også viktig for den enkelte å kunne
dokumentere sine norskkunnskaper. Innvandrere må doku­
mentere sine kunnskaper i norsk i mange sammenhenger,
og forskjellige etater og instanser har egne kartleggings­
og opptaksprøver. Målsettingen med innføring av en obli­
gatorisk avsluttende prøve bør være at prøven skal få slik
status og legitimitet at bruken av egne kartleggings­ og
opptaksprøver i ulike sammenhenger reduseres. Arbeids­
givere skal bli kjent med og kunne stole på de avsluttende
prøvene ved sine tilsettinger.
På bakgrunn av dette har departementet i sitt hørings­
brev av 25. juni 2009, som jeg også nevnte i forbindelse
med forrige spørsmål, foreslått å innføre obligatoriske av­
sluttende prøver i norsk. Etter forslaget vil alle deltakere
som er omfattet av både retten og plikten til opplæring i
norsk og samfunnskunnskap, få en plikt til å gå opp til en
avsluttende prøve.
Så er det viktig å si at departementet arbeider videre
med oppfølgingen av dette forslaget. Jeg kan heller ikke
nå -- i likhet med svaret på forrige spørsmål -- si noe eksakt
om tidspunktet for en eventuell innføring.
Per­Kristian Foss (H) [12:41:32]: Jeg takker statsrå­
den for svaret. Jeg legger vekt på den positive siden ved
det, nemlig at statsåren betonte obligatoriske prøver ved
flere anledninger. Det er jeg glad for, fordi det innebærer
en linje som Høyre kan dele, nemlig å stille krav som
et ledd også i integreringspolitikken. Det tror jeg mange
innvandrere vil kjenne seg igjen i.
Spørsmålet nå var vel mer direkte knyttet til om språk­
tester, som jo er en variant av en obligatorisk prøve,
kan knyttes til statsborgerskapet. Statsborgerskap skal
tas på alvor. Selv om de seremonier som nå er inn­
ført, ikke er obligatoriske, tror jeg veldig mange oppfat­
ter dem med det største alvor. En språktest vil være en
naturlig del av en forberedelse til en slik viktig seremo­
ni.
Jeg vil bare høre om statsråden er av den oppfatning
at det vil være naturlig å knytte en slik test til statsborger­
skapet, siden statsråden har svart så positivt på spørsmål
om obligatoriske prøver.
16. feb. -- Ordinær spørretime 2525
2011

Statsråd Tora Aasland [12:42:37]: Det er en del av
de vurderingene som må gjøres. Jeg kjenner godt de sere­
moniene som representanten refererer til, og ser på dem
som veldig viktige og verdige seremonier for å få en be­
kreftelse på sitt norske statsborgerskap. Det å vise fram
en dokumentasjon i forbindelse med en språktest er, som
jeg sa i svaret, vel så viktig for at arbeidslivet, arbeidsgi­
ver og andre instanser i samfunnet kan få dokumentert at
man har språket inne. Jeg har også lyst til å nevne at det
er stadig flere som går opp til norskprøver. Det er tydelig­
vis en positiv utvikling i dette, og det er flere som består
de skriftlige prøvene.
Jeg vil derfor legge vel så stor vekt på at dette er en
positiv trend, en trend som kanskje først og fremst er øns­
ket i arbeidslivet. Men det å se det spesielt knyttet til stats­
borgerskap er en del av vurderingen som vi kommer til å
gjøre i fortsettelsen av denne saken.
Per­Kristian Foss (H) [12:43:40]: Jeg takker igjen for
svaret, men det blir veldig mange vurderinger. Nå har vi
stilt tre spørsmål på rad om oppfølging av det største regje­
ringspartiets store offensiv for å betone integreringspoli­
tikk. Vi har møtt den offensiven positivt. Men når et parti
sitter i regjering, og til og med lar utenriksministeren lede
utvalget, trodde jeg det lå litt mer politisk kraft bak dette
enn at regjeringen skulle «vurdere». Er dette høyt priori­
tert, kunne man f.eks. på forrige spørsmål svart: Vi kom­
mer tilbake i revidert budsjett. Det er den første mulighe­
ten regjeringen har, og høyt prioriterte saker skal man jo
avgjøre først. Revidert ligger foran neste års budsjett, og
krav til statsborgerskap er noe regjeringen kan stille uten
videre.
Jeg mener statsråden omtalte 600 timer som en raus
ordning. Da går det an både å innføre det og sette krav
til obligatoriske tester og prøver som et resultat av en slik
ordning som statsråden iallfall omtalte som «raus».
Statsråd Tora Aasland [12:44:45]: Det er selvfølgelig
en diskusjon om hvor mange timer dette skal være. Men
det viktigste i denne saken er å konstatere at en prøve er
nødvendig, og at det er stadig flere som faktisk går opp til
prøver.
Så vet Foss like godt som noen andre at selv om ett parti
i en koalisjonsregjering har fremmet en sak som vedkom­
mende parti skal ha en viktig diskusjon om på sitt lands­
møte, er det ikke nødvendigvis slik at det uten videre blir
regjeringens politikk med én gang. Her må man gi pro­
sessen noe tid. Men vi ser fra SVs side også positivt på
det arbeidet som Arbeiderpartiet har gjort i sitt utvalg. Vi
har kanskje noe annet syn på noen av de forslagene som
er der -- og kanskje noen synspunkter i tillegg. Men det
vil komme fram når også regjeringen diskuterer dette.
Så jeg ser fram til en konstruktiv og god prosess, med
både Arbeiderpartiets innspill og Høyres utålmodighet, i
denne saken. Jeg er sikker på at vi kommer tilbake til Stor­
tinget med et forslag -- som vi er nødt til å vurdere, men
som da vil bli mer presist.
Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:45:51]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.46.
16. feb. -- Referat
2526 2011