M�te onsdag den 2. februar 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 47):
1. Muntlig sp�rretime
2. Ordin�r sp�rretime
3. Referat
Presidenten: Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
foreligger s�knad om sykepermisjon for representanten
Mette Hanekamhaug fra og med 2. februar og inntil videre.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. S�knaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Jon Georg Dale, innkalles for �
m�te i permisjonstiden.
Presidenten: Jon Georg Dale er til stede og vil ta sete.
Representanten B�rd Hoksrud vil framsette et repre�
sentantforslag.
B�rd Hoksrud (FrP) [10:01:15]: P� vegne av repre�
sentantene Jan�Henrik Fredriksen, Ingebj�rg Godskesen,
Arne Sortevik, �ge Starheim, Gjermund Hages�ter og
meg selv har jeg gleden av � sette fram forslag om sna�
rest � sette i gang arbeid med heving av ub�ten U�864 og
fjerning av kvikks�lvlasten p� 67 tonn.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle�
mentsmessig m�te.
S a k n r . 1 [10:01:46]
Muntlig sp�rretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsr�dene Magnhild
Meltveit Kleppa, Rigmor Aasrud og Hanne Inger Bjur�
str�m vil m�te til muntlig sp�rretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til � starte den muntlige sp�rretimen.
De representanter som i tillegg til de forh�ndsp�meld�
te �nsker � stille hovedsp�rsm�l, bes om � reise seg.
Presidenten oppfatter at ingen har reist seg i den anledning.
Vi starter da med f�rste hovedsp�rsm�l, fra represen�
tanten B�rd Hoksrud.
B�rd Hoksrud (FrP) [10:02:32]: Sp�rsm�let mitt g�r
til samferdselsminister Magnhild Meltveit Kleppa.
I 1970 var vi Nordens beste p� trafikksikkerhet. I 1995
f�k Sverige forbi oss, og etter det har Sverige bare fortsatt
� fyke langt forbi. N� er veiene i Sverige faktisk 40 pst.
mer trafikksikre enn veiene i Norge.
I 2010 mistet 210 personer livet i trafikken, det vil si
passasjerkapasiteten i over halvannet fly av typen Boeing
737. Hvis s� mange mennesker hadde omkommet i luft�
farten, ville dette aldri blitt akseptert. Men dessverre er
det tydeligvis andre kriterier som gjelder p� veinettet i
Norge. Der setter man ned kommisjoner og lager rappor�
ter, men legger rapporten i skuffen n�r den er ferdig. I
Sverige har man allerede bygd over 2 000 km med motor�
vei og 2 000 km midtdelere, mens man i Norge har bygd
ca. 350 km motorvei og omtrent det samme n�r det gjelder
midtdelere.
Det hjelper ikke � skylde p� at vi tidligere har bygd s�
smale veier at det har gjort at det er vanskelig � f� p� plass
midtdelere, s� lenge 210 mennesker d�r. Det er 210 skjeb�
ner. Det er 210 barn, m�dre og fedre som omkommer tra�
gisk. Og er det ikke da tid for handling og ikke prat? Hvor�
for vil ikke statsr�den v�re med p� � �ke bevilgningene
til midtdelere og motorveier n�r vi sitter med dokumenta�
sjon som klart og tydelig viser at fysisk atskilling av kj�re�
banene reduserer front�mot�front�ulykkene, og dermed en
mengde d�dsulykker, med 70--80 pst?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:04:37]: 210
trafikkdrepne i 2010 er 210 for mange. Det er grunn til �
gleda seg over, trass i alt, at vi m� heilt tilbake til 1954
for � finna tilsvarande tal, og det trass i at trafikken er
mangedobla.
S� er det tid for handling. Vi er midt inne i ei historisk
opprusting av det norske vegnettet. Det er langt ifr� slik at
vi brukar tida til prat. Vi byggjer dobbelt s� mykje motor�
veg som det vart gjort f�r vi overtok regjeringa. Vi har teke
m�l av oss til � stoppa forfallet p� vedlikehald som vi �g
veit betyr mykje for vegnettet. Vi veit av ulykkesrapportar
at b�de m�teulykker og utfork�yringsulykker, alts� tilh�ve
ved vegane, er viktige. Men det er behov for ei langt breiare
tiln�rming, og sp�rsm�let g�r tilbake til Framstegspartiet.
Ja, vi skal byggja veg, men vi m� faktisk �g satsa p� til�
h�ve hos f�raren, n�r ulykkesanalysane for 2009 viser at
tilh�ve ved f�raren er medverkande �rsak i meir enn halv�
parten av ulykkene. Vil Framstegspartiet f.eks. vera med
p� strekningsvis ATK -- automatisk trafikkontroll -- eit til�
tak som no er pr�vt ut p� tre strekningar, og som viser at
n�r farten blir redusert, blir ulykkesrisikoen redusert? Det
er alts� slik at viss alle f�rarar k�yrer rusfritt, held farts�
grensene og brukar bilbelte, vil vi kunna halvera dagens
tal p� 210 personar.
B�rd Hoksrud (FrP) [10:06:42]: N�r det gjelder �
bruke bilbelte, er jeg helt enig med statsr�den, og det tok
jeg med statsministeren i forrige sp�rretime.
Men jeg opplever en statsr�d som blir en ansvarsfraskri�
velsesstatsr�d. Det hjelper ikke med knapper og glansbil�
der. Sist uke var transportkomiteen i Vest�Agder og Roga�
land. Det mangler 20 mill. kr for � f� p� plass midtdeler i
Flekkefjord p� en strekning p� noen f� hundre meter. Stats�
r�den og regjeringen klarer ikke � finne de 20 millionene.
Det er knapper og glansbilder. Vi m� klare � se lenger. Vi
m� se hva de gj�r i naboland som Sverige. Der er veiene
40 pst. mindre ulykkesrisikoutsatt enn de er i Norge.
En annen ting: N� skal man bygge ny E39 i M�re og
Romsdal, og da er det alts� s�nn at fordi �rsd�gntrafikken
er p� under 8 000, s� skal man ikke engang diskutere om
2. feb. -- Muntlig sp�rretime 2263
2011

man skal sette opp midtdelere. Jeg vil utfordre statsr�den
p� f�lgende: Er det s�nn at et liv p� en vei med under
8 000 �DT er mindre viktig enn et liv p� en vei hvor det
er over 8 000 �DT?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:07:46]: Sva�
ret p� det siste er nei. Men det er samtidig slik at n�r vi
set inn tiltak, ikkje minst �g ut fr� faglege r�d, vurderer
vi kvar dei passar best.
I Nasjonal transportplan er det vedteke 750 km med
ulike midttiltak. Vi er i rute i forhold til det. Av dei er det
varsla 250 km med midtdelarar, og s� er det varsla andre
midttiltak i tillegg -- vi byggjer 25 per �r.
S� meiner eg at vi b�r sj� p� kriteria n�r det gjeld �rs�
d�gntrafikk, om 8 000 er det rette talet. Men eg fr�skriv
meg ikkje ansvar. Eg s�rgjer for, og eg er veldig glad for, at
vi har ein nasjonal transportplan som no skal f�lgjast opp
til punkt og prikke. Men Framstegspartiet fokuserer en�
kelt og tydeleg p� midtdelarar og fornektar andre rapportar
som viser at vi m� ha ei brei tiln�rming.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppf�l�
gingssp�rsm�l -- f�rst fra representanten Jan�Henrik
Fredriksen.
Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [10:09:06]: Trygg Tra�
fikks svenske s�sterorganisasjon uttaler i en pressemel�
ding 7. januar 2008:
�75 procent av d�dsfallen hade sannolikt kunnat
undvikas om v�gtransportsystemet varit s� f�rl�tande
som Nollvisjonen foruts�tter.�
Dette er i Sverige.
N�r man h�rer p� bortforklaringen fra statsr�den og
hennes beskyldninger overfor Fremskrittspartiet, og hun
selv ikke har svaret p� v�re utfordringer, minner det meg
faktisk om en veldig kjent reklamefilm, hvor mor st�r og
prater og kommer med mange velmenende forklaringer
overfor sin s�nn og en akvariefisk. Men det var alts� slik
at Doffen var daud.
Sverige har forst�tt det, v�rt naboland er et av verdens
mest trafikksikre land, og vi vet at det er over 40 pst. st�rre
risiko for � kunne bli drept i Norge enn i Sverige.
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:10:15]: Det
er alts� eit historisk faktum at Sverige 30 �r tilbake bygde
breiare vegar, og at det difor er lettare for dei � rulla ut
midtdelarar. Det er slik at der vi no byggjer midtdelarar,
er anten p� nye vegar eller s� m� vi faktisk i tillegg utvi�
da vegen. Trygg Trafikk gjer ein utmerkt innsats. Dei er
med i den gruppa som har f�rebudd ein handlingsplan for
Samferdselsdepartementet som best�r av 152 tiltak, der tre
av dei viktigaste nettopp er tiltak i forhold til fart, rus og
beltebruk. Eg vil seia at det for meg er ei sv�r politisk
belastning ikkje � ta omsyn nettopp til dei r�da og dei til�
taka som der er f�resl�tte, m.a. strekningsvis automatisk
trafikkontroll, som funkar.
Presidenten: Jan Tore Sanner -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Jan Tore Sanner (H) [10:11:25]: Det er et alvorlig
tema vi n� dr�fter, trafikksikkerhet, trafikkd�d. Jeg tror
ikke det imponerer veldig mange at statsr�den g�r til an�
grep p� opposisjonen i denne saken. Jeg tror at folk er
langt mer interessert i � h�re hva regjeringen gj�r.
Statsr�den viste til at man m� helt tilbake til 1954 for
� finne et like lavt antall trafikkd�de. Sannheten er at det
var under Bondevik II�regjeringen at man fikk antall tra�
fikkd�de kraftig ned, og s� har det holdt seg omtrent p�
det niv�et. Men det er langt fra godt nok. Vi er n�dt til �
iverksette nye tiltak.
Statsr�den tr�ster seg med Nasjonal transportplan. Men
sannheten er at regjeringen ligger 500 mill. kr under Na�
sjonal transportplan n�r det gjelder tiltak for trafikksik�
kerhet. Da er mitt enkle sp�rsm�l til statsr�den, n�r hun
sier at hun er opptatt av trafikksikkerhet: Hvorfor har re�
gjeringen trappet ned bevilgningene til trafikksikkerhet i
forhold til Nasjonal transportplan?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:12:33]: N�r
det gjeld Nasjonal transportplan, har vi varsla ei opp�
trapping. Det held vi. Vi skal opp n�r det gjeld rammer.
Detaljane er nemnde i budsjettet for 2011.
S� er det sp�rsm�l om dei tiltaka som st�r akkurat p�
posten trafikktryggleik, er isolerte, eller om det er dei to�
tale grepa vi no gjer p� vegsektoren, som har betyding for
trafikktryggleiken. Ta rassikring t.d., som har ein formi�
dabel auke -- 1 mrd. kr per �r. Det er heilt openbert at det
har stor betyding for trafikktryggleiken. Eg tr�star meg
ikkje med noko. Eg er oppteken av at vi skal ha ein in�
tensiv innsats for trafikktryggleik. 210 er 210 for mange,
men vi m� ha ei brei tiln�rming. Vi kan aldri fr�skriva oss
eit ansvar for veg og k�yret�y, eller at i over halvparten
av dei alvorlege ulykkene er f�raren medverkande �rsak.
Presidenten: Knut Arild Hareide -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:13:47]: I g�r kveld
kunne me sj� p� NRK at 67 personar mellom 15 og 25 �r
har omkome i trafikken i Oslo og i Akershus dei siste
ti �ra. Det som er spesielt, er nettopp denne gruppa med
unge, og ikkje minst unge menn. Det kom �g ei OECD�
unders�king i 2010 som var relativt knusande for Noreg.
Ingen andre stader er trafikkd�den st�rre blant 18�, 19�,
og 20��ringar enn i Noreg. Det er eit stort problem. Re�
lativt sett er jo Noreg faktisk langt framme n�r det gjeld
trafikktryggleik. Men det er veldig mykje som tyder p� at
me har ei spesiell utfordring blant dei yngste, og da tenkjer
eg p� ungdom mellom 18--20 og 18--25 �r.
Kva for tiltak tenkjer statsr�den for denne gruppa?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:14:50]: Eg
deler Hareide si uro for den prosentvise fordelinga av dei
trafikkdrepne -- 210 er 210 for mykje, men det er klart at
det er heilt spesielt urovekkjande at delen av unge drepne
er s� stor. Difor har vi �g ein eigen handlingsplan som fo�
kuserer nettopp p� tiltak overfor ungdom. Det er tre for�
skjellige kategoriar. Det eine er sj�lve trafikkoppl�ringa.
2. feb. -- Muntlig sp�rretime
2264 2011

Det andre er ulike haldningskampanjar. Der er ungdomen
sj�lv sterkt inne, seier fr� og godtek ikkje h�g fart, for
fart er eit eige tema der. Det tredje er nettopp tiltak i
h�ve til f�rarkortet, alts� skjerpa prikkbelasting. Du skal
mista f�rarkortet dersom du overskrir fartsgrensene og har
f�rarkort p� pr�ve.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppf�lgingssp�rs�
m�l.
Borghild Tenden (V) [10:16:04]: For Venstre vil tra�
fikksikkerhet alltid ha f�rsteprioritet. Derfor har vi v�rt
en p�driver for fysiske midtdelere -- i Bondevik II -- vi
har v�rt en p�driver for uavhengig veitilsyn, og i alle
v�re alternative budsjetter har vi satset tungt p� jernbane
og kollektivtrafikk, nettopp fordi trafikktettheten har stor
betydning for trafikksikkerheten.
I etterkant av en fagrapport som ble overlevert i g�r, og
som samferdselsministeren helt sikkert kjenner til, mer�
ket jeg meg at samferdselsministeren sa at en i den kom�
mende NTP ville foresl� t�ffere prioriteringer. Da er mitt
sp�rsm�l til statsr�den: Betyr det at statsr�den vil st�tte
Venstre i etableringen av h�yverdige kollektivtilbud i de
st�rste byene, som f.eks. bybaner, som definitivt kan gj�re
noe med b�de trafikktettheten og trafikksikkerheten?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:17:03]: Vi
fekk i g�r overlevert fase 1 i arbeidet med ny Nasjonal
transportplan, som skal munna ut i ei stortingsmelding i
2013. Vi skal no ha m�te med alle fylkeskommunane i
l�pet av februar--mars. Eg har sj�lv varsla at kollektivsat�
sing i byomr�da v�re m� lyftast sterkare fram. I det ligg �g
at staten for � f� det til m� stilla med sterkare �konomisk
medverknad. S� er det enno ei stund fram til dei konkrete
tiltaka. Det m� vi f� koma tilbake til. Vi veit at vi har ei
bel�nningsordning. Vi kj�per lokale tog i Oslo, og vi veit
at det er planar om ei bybane fleire plassar. Det vil heilt
klart �g bidra i h�ve til trafikktryggleik og milj�.
Presidenten: Vi g�r til neste hovedsp�rsm�l.
Sylvi Graham (H) [10:18:20]: Jeg vil stille mitt
hovedsp�rsm�l til arbeidsministeren.
Siden 2006 har vi hatt en felles arbeids� og velferdsetat,
Nav, som skal f�lge opp sykmeldte og s�rge for at men�
nesker f�r rask og riktig behandling, slik at vi skal f� flere
fra trygd til arbeid. Siden 2006 har ogs� antall mennesker
som ikke kommer tilbake til arbeid, �kt. Tendensen fra
2010--2011 er at det s�rlig er langtidssykmeldte som hav�
ner p� trygd. Dette var nettopp noe av det Nav og partene
i arbeidslivet skulle forhindre gjennom IA�samarbeidet.
Riksrevisjonen har n� for andre �ret p� rad ikke villet
godkjenne regnskapet til Nav. Med tanke p� at etaten dis�
ponerer rundt regnet en tredel av v�rt samlede statsbud�
sjett, er dette noe n�r en skandale. Men enda mer alvor�
lig er det kanskje at rapporten som kom n� i januar, viser
at Navs innsats overfor langtidssykmeldte ogs� sterkt kri�
tiseres av Riksrevisjonen -- p� et av etatens aller viktigste
omr�der mener alts� Riksrevisjonen at en av v�re viktig�
ste samfunnsinstitusjoner svikter brukerne. Riksrevisjo�
nens rapport for 2009 viser at kun s� f� som en tredel av
de langtidssykmeldte f�r dialogm�te 2. Legene deltar i for
liten grad i dialogm�tene, og kun 10 pst. f�r en aktivitets�
plan innen tolv uker. Dette er alvorlig, fordi det f�rst og
fremst er mange skjebner, mennesker som p� den m�ten
f�r veien tilbake til arbeidslivet forlenget, eller til og med
avbrutt. Jeg regner med at statsr�den vil gj�re noe for at vi
ikke om et �r igjen skal st� her med underkjent regnskap
og slakt av etatens viktigste arbeid. Jeg sp�r derfor: Hva
er statsr�dens konkrete tallfestede m�l for Nav? Og hvor
mange av de langtidssykmeldte skal f�lges opp i 2011?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:20:31]: Det er
riktig at vi har mottatt denne rapporten fra Riksrevisjonen,
og jeg tar den veldig alvorlig.
S� er det viktig � understreke at de tallene Riksrevisjo�
nen opererer med, er fra juni 2009 til august 2010. I den
perioden har alts� partene i arbeidslivet inng�tt en ny IA�
avtale hvor vi nettopp er opptatt av de problemstillingene
som representanten tar opp, s�rlig knyttet til hvordan man
foretar en tidlig oppf�lging av de sykmeldte, fordi man vet
at desto tidligere man kommer inn, desto st�rre sannsyn�
lighet er det for at man egentlig ikke trenger dialogm�te 2,
og ikke f�r et langtidssykefrav�r som videre kan f�re over
til uf�rhet.
Det man har lagt til grunn i IA�avtalen, og som jeg ogs�
legger til grunn i det dokumentet som jeg snarlig skal legge
fram for Stortinget, er at man skal flytte dialogm�te 1 fram
til �tte uker og p� den m�ten komme i gang tidligere. Det
andre som man har v�rt veldig opptatt av, og som riksre�
visoren er opptatt av, er samarbeidet mellom Nav, lege og
arbeidsgiver. Jeg har n� utstrakt kontakt med Legeforenin�
gen og legene nettopp for hele tiden � jobbe for � forbed�
re det samarbeidet. Noe av det som ligger i IA�avtalen, er
ogs� hvordan legene skal trekkes bedre inn, oppl�ring av
legene -- i det hele tatt slik at legene blir bedre p� syke�
frav�rsarbeidet. Vi er inne i en veldig god stim i det arbei�
det. Sykefrav�ret g�r ogs� veldig ned. Det er i seg selv en
god ting i forhold til dette, for n�r sykefrav�ret g�r ned,
vil vi ogs� p� sikt se mindre overgang til uf�rhet. Det vet
man f.eks. fra Sverige. Der man har f�tt ned sykefrav�ret,
f�r man ogs� ned uf�rheten p� sikt.
N�r det gjelder m�ltall med hensyn til hvor mange dia�
logm�ter Nav skal ha, er dette hele tiden knyttet til en vur�
dering av hva som er hensiktsmessig. Det er en del dialog�
m�ter man ikke har, fordi det har � gj�re med pasienter der
det overhodet ikke er hensiktsmessig. Ligger du inne for
en kreftoperasjon, er det ikke noe poeng i � ha et dialog�
m�te. Men jeg er oppatt av problemstillingen. Jeg f�lger
den opp hele tiden i forhold til etaten.
Sylvi Graham (H) [10:22:42]: Vi er klar over, som
statsr�den sier, at etter 2009 har vi f�tt en ny IA�avtale,
men det er ogs� et faktum at det enn� ikke er slik at alle
de tiltakene man har blitt enige om, er igangsatt og kan ha
f�tt virkning. I 2010 var det en stor overgang av mennes�
ker til arbeidsavklaringspenger. Regjeringen budsjetterer
med nullutvikling i sykefrav�ret og �kning i arbeidsavkla�
2. feb. -- Muntlig sp�rretime 2265
2011

ringspenger i 2011. Betyr det at statsr�den ikke tror p�
egen politikk, eller betyr det at hun mener at dialogm�tene
ikke fungerer etter hensikten?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:23:20]: Jeg
mener absolutt at dialogm�tene fungerer etter hensikten,
men vi skal v�re klar over at det er vanskelige ting man
holder p� med. Det er folk som er syke. Vi er avhengige
av et godt samarbeid mellom arbeidsgiverne, legene, ar�
beidstakerne, ikke minst, og Nav. Det f�rste og viktigste
er egentlig trekanten arbeidsgiver--arbeidstaker--lege. Nav
kommer egentlig ikke inn f�r p� et noe senere tidspunkt.
Noe av det viktigste vi ogs� holder p� med, er � f� en god
aktivitetsplan for den sykmeldte p� et tidligst mulig tids�
punkt, s�nn at man raskest mulig kan f� vedkommende
over i arbeid. Der vil jeg nevne gradert sykmelding som
noe av det viktigste. Det ser vi �ker. Gradert sykmelding
gj�r at man ikke mister fotfestet i jobben -- ogs� et av de
viktigste poengene for � f� ned sykefrav�ret.
Det er riktig at ikke alt er p� plass, men det har vi ogs�
sagt. Vi skal bl.a. ha lovendringer -- og dem kommer jeg til
Stortinget med i l�pet av v�ren -- sanksjonssystemer over�
for legene, sanksjonssystemer overfor arbeidsgiver og ar�
beidstaker for nettopp � skjerpe dette systemet s�nn at det
fungerer bedre.
Presidenten: Det blir fire oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst
Torbj�rn R�e Isaksen.
Torbj�rn R�e Isaksen (H) [10:24:37]: Det er godt �
h�re at statsr�den mener man er inne i en �god stim�. Jeg
m� innr�mme at jeg ikke har h�rt det uttrykket f�r, og jeg
er litt usikker p� om det henvises til fiskestim eller en for�
norskning av det engelske �steam�, som kommer fra tog
eller noe s�nt. Men jeg regner med at det betyr at man er
p� vei fremover p� en eller annen m�te. Men det var ikke
det sp�rsm�let dreide seg om. Dette har statsr�den i og for
seg sagt fra denne talerstolen helt siden hun tiltr�dte, og
forgjengeren hennes sa det, og forgjengeren f�r der igjen
sa det. Sp�rsm�let var: Hva er statsr�dens konkrete m�l
for 2011 -- ikke hvorvidt man er inne i en god stim, ikke
en evaluering av hvorvidt utviklingen g�r greit eller litt
fremover? Har statsr�den konkrete m�ltall for 2011, bl.a.
p� dialogm�ter, p� oppf�lging av langtidssykemeldte, som
hun har lyst til � dele med Stortinget?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:25:34]: Det jeg
mener med god stim, for � forklare det, hvis det var et
uparlamentarisk og uklart uttrykk, er at vi er i ferd med
� f� sykefrav�ret drastisk ned. Det har faktisk blitt redu�
sert -- fra 2002 og 20 pst. -- og vi har klart m�lsettingen
p� 10 pst. Det er krevende, og vi m� fortsette � jobbe med
det for � klare � holde det og ogs� f� det nedover.
S� har vi dialogm�tene, som det er viktig at Nav er inne
i. Jeg er enig i at Nav de foreg�ende �rene ikke fullt ut
har klart � komme p� det niv�et man b�r ha. Det konkrete
m�ltallet skal jeg eventuelt komme tilbake til senere. Det
jeg er opptatt av n�, er at dette ikke er ett tall. Dette m�
gj�res p� bakgrunn av behov. Jeg kan godt si at det er s�
og s� mange -- og det er m�let -- men det vil ogs� variere
veldig i forhold til hvem man har med � gj�re og om man
lykkes i � komme inn tidlig, for desto tidligere man kom�
mer inn, desto mindre behov er det for dialogm�te 2. Men
jeg kan gi representanten rett i at vi har en utfordring n�r
det gjelder � f� Nav til � v�re gode inn i dialogm�te 2
(presidenten klubber), som vi har i forhold til arbeidsgiver,
arbeidstaker og lege.
Presidenten: Presidenten m� f� lov til � minne stats�
r�den om at de tidsfrister som gjelder for taletid, uansett
skal overholdes.
Robert Eriksson -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Robert Eriksson (FrP) [10:27:00]: Jeg registrerer at
statsr�den sier at det er en dramatisk nedgang i sykefra�
v�ret, men det er alt etter hvordan man bruker statistik�
ken, for det er en forholdsvis stor �kning hvis man tar ut�
gangspunkt i 2004 og frem til i dag. Men la n� det ligge,
og la oss ikke diskutere statistikken s�nn sett.
Vi registrerer at regjeringen i budsjettet har sagt at man
skal ha en nullvekst i sykefrav�ret, og faktisk budsjette�
rer med en nedgang. Samtidig har IA�avtalen v�rt viktig.
Man har kommet med en rekke tiltak, der dialogm�te og
ikke minst gradert sykmelding har v�rt et av de viktigste
tiltakene. Da vi behandlet tiltaksplanen p� grunn av kri�
sen i Nav v�ren 2009, bevilget Stortinget ekstra midler for
at departementet skulle f�lge opp dette. S� viser Riksre�
visjonens rapport at departementet ikke har fulgt opp p�
disse omr�dene, og statsr�den er meg bekjent den �verste
ansvarlige i departementet. N�r vil statsr�den begynne �
f�lge opp de tiltakene hun selv har lagt frem for Stortinget,
og som Stortinget har bedt henne f�lge opp?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:28:05]: Det er
alts� ikke riktig at vi ikke har en god utvikling ogs� n�r det
gjelder dialogm�ter. Jeg gjentar at de tallene som Riksre�
visjonen viser til, g�r fra 2009 til august 2010. Hvis man
bl.a. ser p� kontakten med arbeidsgiversiden, er det n�
en veldig positiv utvikling. Arbeidsgivere opplever at de
f�r god st�tte av Nav n�r det gjelder oppf�lging av syk�
melding. Det er en konsekvens av det gode IA�arbeidet
vi driver, og det m� man ikke undersl�. Det er nettopp
det trekantsamarbeidet som er viktig. S� skal jeg komme
tilbake til Stortinget med klare m�ltall knyttet til hvor
mange dialogm�ter man skal ha. Jeg synes det er vel�
dig viktig at man ikke undersl�r at man n� faktisk lyk�
kes med � f� ned sykefrav�ret i Norge, selv om man godt
kan ta utgangspunkt i det h�yeste punktet og si at da er
man ikke langt nede, men etter planen har vi lyktes veldig
godt.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:11]: F�rst m� eg
seie at det er gledeleg � ha statsr�den tilbake fr� sjukefr�
veret. Det hadde vore freistande � sp�rje om hennar sjef,
Jens Stoltenberg, har f�lgt opp med dialogm�te og gjen�
2. feb. -- Muntlig sp�rretime
2266 2011

nomf�rt gode samtaler. Resultatet er i alle fall at ho er
frisk og tilbake -- og det er me glade for.
Mens statsr�den har vore sjuk, og i den siste tida, har
det vore stort oppr�r og mykje br�k rundt Nav. Eg skal for
s� vidt ikkje bruke sp�rsm�let til det, for det skal statsr�
den f� lov til � svare p� i ein interpellasjon seinare. Men
hovudutfordringa er at me alle er einige om at tidleg inn�
sats og tett oppf�lging er n�kkelen. N�r Nav ikkje har dei
ressursane som trengst for � gjennomf�re det, blir det �g
eit d�rlegare resultat i den andre enden -- fleire som er
lenger sjukemelde, og fleire som endar som uf�re.
Riksrevisjonen sin rapport viser at det er klare fylkesvi�
se forskjellar, der det er alt fr� under 20 pst. til over 60 pst.
gjennomf�rte dialogm�te. Det seier meg at det verkar som
om etaten har d�rleg styring.
S� mitt sp�rsm�l er: Vil statsr�den g� sterkare inn og
gi klarare f�ring til Nav?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:30:17]: Aller
f�rst til dette med at det er en organisasjon som tappes.
Nav fikk 1 mrd. kr i bevilgnings�kning fra 2009 til 2010,
og det er videref�rt i 2011 -- bare s� vi er enige om at
Nav ikke er en organisasjon som p� en m�te sultef�res
�konomisk.
S� er det riktig, som det ogs� vises til, at det er store
variasjoner, og det skal vi g� inn og se p�. Men jeg er vel�
dig opptatt av at den jobben vi n� gj�r, m� gj�res i sam�
menheng med det generelle IA�arbeidet vi driver med. Vi
er alts� inne i et godt arbeid med partene i arbeidslivet,
det jobbes veldig, veldig godt og n�rt p� bedriftene, og vi
ser resultater. S� kan jeg forsikre om at jeg ogs� tar alvor�
lig at vi m� f�lge opp hvordan Nav f�lger opp s�rlig dia�
logm�te 2, for nettopp � kunne bygge opp under de gode
resultatene.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Trine Skei Grande (V) [10:31:18]: I min familie var
begrepet �god stim� brukt n�r mor syntes at familien
hadde god nok fart p� vei inn til hytta, da var vi i �god
stim�. Den rapporten som ble lagt fram, viser ikke akkurat
at det er �god stim�. Det er ganske nedsl�ende det Riksre�
visjonen sier. Ubalansen i hele systemet v�rt handler om
at vi har leger og pasienter som bestemmer, og stat og ar�
beidsgivere som betaler. Det er ikke noe avhengighetsfor�
hold mellom dem. Det virker som om statsr�den er enig
med oss i Venstre om at utgiftene faktisk m� ned, og at vi
m� ta grep for det.
I morgen er det �rsdag for statsr�dens ekspertutvalg,
som ble nedsatt for � komme med gode ideer. Veldig lite
av det har blitt fulgt opp. Ingenting av det som kan v�re
litt konfliktfylt � g� inn i, har i hvert fall blitt fulgt opp.
Men n� har statsr�den hatt ett �r p� seg til � tenke igjennom
ekspertutvalgets forslag. T�r statsr�den � g� inn og ta noen
av de store grepene, som f.eks. normering av sykel�nnen?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:32:24]: Det er
riktig at vi fikk dette ekspertutvalget p� sykel�nn for ett
�r siden. Vi har jo fulgt opp det aller meste. Men vi har
en prosess p� � f�lge det opp, og jeg vil komme tilbake til
Stortinget i l�pet av v�ren bl.a. med lovendringer knyttet
til den nye IA�avtalen, og knyttet til klare anbefalinger fra
ekspertutvalget, hvor s�rlig dette med gradert sykmelding
er en viktig ting -- der vi allerede n� ser at det virker.
N�r det gjelder normering, har vi for s� vidt fra re�
gjeringens side v�rt helt entydige p� at en ren normering
isolert sett ikke virker. Vi er opptatt av at legene skal ha
en god oppl�ring for � sikre best mulig og mest mulig
lik behandling av sykmeldte n�r det gjelder sykmeldings�
perioden. Det arbeidet er vi i gang med, og det arbeidet
vil bli intensivert. Det er satt av midler for at vi nettopp
skal ha en slik oppl�ring av legene. Jeg har en veldig bred
kommunikasjon med legene nettopp p� det.
Presidenten: Da g�r vi til neste hovedsp�rsm�l.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:33:38]: Eg vil stille
mitt sp�rsm�l til arbeidsministeren.
Talet p� fattige barn i Noreg har auka med 50 000 dei
siste fem �ra, og 100 000 barn lever no under fattigdoms�
grensa, if�lgje Fafo. Det st�r 4 000 personar i k� for � f�
rusbehandling, mens regjeringa samtidig legg ned behand�
lingsplassar hos Frelsesarmeen og andre frivillige organi�
sasjonar. Det st�r over 277 000 personar i helsek� -- ein
auke p� 14 000 personar berre det siste �ret. Talet p� bu�
stadlause har auka dei siste �ra. K�en innan psykiatri har
auka dei siste �ra. Og talet p� funksjonshemma utan jobb
har dessverre ogs� auka dei siste �ra. Oppsummert kan
me seie at sv�rt mange av oss har f�tt det mykje betre,
men den delen som fell utanfor, aukar �g. Mens regjerin�
ga somlar med � innf�re viktige tiltak, blir det end� fleire
fattige i landet v�rt.
Det er sv�rt alvorleg at det er stadig fleire barn som
veks opp utan � ha same moglegheiter som andre barn.
Det er barn som ikkje kan g� i bursdag fordi dei ikkje har
r�d til g�ve, eller som ikkje kan delta p� skidag fordi dei
ikkje har ski.
Fattigdom er jobb nr. 1, Arbeidarpartiet skal bli tyde�
legare i kampen mot fattigdom og halde fast ved m�let
om � utrydde fattigdomen i Noreg, sa Helga Pedersen til
Dagsavisen i 2008.
Kristeleg Folkeparti har teke til orde for ein nasjo�
nal dugnad mot fattigdom. Me har foresl�tt elleve kon�
krete og m�lretta tiltak. Det er statleg minstenorm, det er
fleire arbeidsmarknadstiltak, det er stans i anbodsutsetjin�
ga n�r det gjeld rusmisbrukarar og eldre, og det er auka
eingangsst�nad til unge m�drer.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Vil Arbeidarpartiet og
regjeringa bli med p� denne dugnaden, eller opplever dei
at me er inne i ein god stim n�r det gjeld � kjempe mot
fattigdomen i Noreg?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:35:45]: Jeg
skj�nner at �stim� p� en m�te blir min nye stol n�, for �
si det p� den m�ten.
Jeg har bare lyst til � si med en gang at denne regjerin�
gen faktisk bruker langt mer penger p� det man kan defi�
2. feb. -- Muntlig sp�rretime 2267
2011

nere som fattigdomstiltak, enn det den tidligere regjerin�
gen gjorde, som ogs� partiet til representanten var med i.
Men jeg synes ikke det er s� interessant � sitte og diskute�
re hvor mye penger man har brukt, her og n�. Vi kan ogs�
diskutere tallene og hvordan man beregner fattigdom, men
representanten har rett i at det er for mange barn som ikke
har det slik som vi �nsker at alle barn skal ha det. Regje�
ringen driver en aktiv politikk i forhold til dette. Vi er vel�
dig opptatt av � ikke snakke om fattigdom som fattigdom,
men � g� l�s p� hva som er roten til at folk havner der. Da
vet vi -- hvis vi g�r inn og ser p� dette -- at det er mangel
p� arbeid, det er i mange tilfeller innvandrermilj�er hvor
man ser at dette g�r i arv, det er rus, og det er psykiatri. Da
er det de tre postene vi m� angripe. Og hovedinnsatsen for
regjeringen er alts� � f� folk i arbeid eller kvalifisering. Da
har vi kvalifiseringsprogrammet, som virker -- det har en
utrolig h�y grad av folk som kommer tilbake til arbeid og
utdanning. Vi har satset p� rusomsorg og psykiatri i �rets
budsjett. Og -- det kanskje aller viktigste -- vi er opptatt
av � gj�re noe med frafallet i videreg�ende skole, for vi
vet at det at folk faller fra i videreg�ende skole, er �n av
�rsakene til at man ogs� reproduserer fattigdommen, det
g�r i arv fordi man faller utenfor.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:37:18]: Eg takkar for
svaret og er glad for at ein har den holdninga at her m� det
st�rre innsats til i framtida, for me m� vel vere einige om
at utviklinga er ikkje god. Eg har lyst til � stille eit sp�rs�
m�l til statsr�den. Ja, arbeid er viktig, men kvifor kuttar ein
da i arbeidsmarknadstiltaka, n�r det er l�ysing nr. 1 for �
kome ut av fattigdomsproblemet? I den tida me har hatt no,
har jo arbeidsl�ysa g�tt ned, mens fattigdomsproblemet i
Noreg har auka.
S� tek statsr�den opp �g det som gjeld rusbehandling.
Men da er det veldig vanskeleg � forst� at regjeringa, n�r
det st�r 4 000 i k� for � f� eit rusbehandlingstilbod, sam�
tidig legg ned dei institusjonane som gir eit tilbod n�r det
gjeld dette. Me har jo opplevd no at p� grunn av anbods�
rundane er det mange frivillige institusjonar som har m�tta
leggje ned, p� grunn av regjeringas politikk. Vil statsr�den
gjere noko med det?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:38:22]: For � ta
utgangspunkt i det saksomr�det som jeg er ansvarlig for,
og som representanten ogs� var opptatt av, knyttet til ar�
beidsmarkedstiltak, m� vi ha et litt edruelig forhold til den
debatten. Denne regjeringen har alts� mer eller mindre for�
doblet antall arbeidsmarkedstiltak siden 2005 -- v�r klar
over det -- og det har v�rt en nesten tilsvarende �kning n�r
det gjelder bevilgninger til den type tiltak. Det vi har gjort
for 2011, er � gj�re en liten nedjustering, 3 800 plasser,
knyttet til at man hadde en forutsatt nedgang i ledigheten.
Vi hadde et h�yt niv� i 2010 knyttet til finanskrisen. S�
ser man at man er over den kneiken, og s� har man et slikt
kutt. Det man ogs� skal vite, er at man, n�r vi gj�r opp
regnskapet for plasser for 2010, fikk 18 000 flere plasser
ut av de pengene man hadde, enn det man hadde forutsatt.
Det jeg pr�ver � si, er at vi kan ikke ha hele debatten om
arbeid i Norge knyttet til at man har redusert arbeidsmar�
kedstiltakene med 3 800 plasser. Vi f�r se til slutt hvordan
realiteten er.
Presidenten: Det blir oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst
Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:39:37]: No trur eg eg
m� puste ut, for eg kjende eg blei engasjert. Eg trur ikkje
statsr�den er klar over korleis situasjonen er. Ved inngan�
gen til 2011 er det 61 000 menneske med nedsett arbeids�
evne som er p� tiltak. Gjennomsnittstalet for 2011 i stats�
budsjettet er 51 000. Det er 10 000 f�rre. N�r det er snakk
om eit gjennomsnitt, betyr det at det i fleire m�nader m�
vere under 50 000 plassar. Samtidig som det st�r 150 000
menneske i k� og ber om � f� ein tiltaksplass, kuttar alts�
regjeringa 10 000 plassar berre fr� 61 000 ned til 51 000,
og kanskje enda meir i nokre m�nader. Dersom det er ar�
beid som er n�kkelen, som me alle er einige om, s� m� jo
det � kunne hjelpe dei menneska inn i arbeid �g vere n�k�
kelen. Derfor m� eg seie at eg blir rett og slett engasjert
n�r eg h�yrer statsr�den seie at alt er s�re vel, og at det blir
satsa p� arbeidsmarknadstiltak. Vil ikkje statsr�den gjere
noko i revidert eller hindre at situasjonen er slik?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:40:51]: Jeg har
ikke sagt at alt er s�re vel. Jeg har bare understreket at
denne regjeringen alts� bruker bortimot dobbelt s� mye
penger p� disse tiltakene som de tidligere regjeringene har
gjort, og det m� vi ha med oss i det bildet. S� holder jeg
fast ved at det er en nedgang p� 3 800 plasser, men som
representanten ogs� er klar over, er det noe med fordelin�
gen, alts� hvor man tar den nedgangen, om man tar den
nedgangen knyttet til dem med moderat bistandsbehov,
eller dem som har et st�rre problem p� arbeidsmarkedet.
Her har man valgt � ta flere av de 3 800 plassene blant
dem som ikke har s� stort behov for hjelp, fordi man f�r
en st�rre turnover i systemet. Poenget er at dette er jo ikke
hvor mange mennesker som faktisk er p� tiltak, det er hvor
mange plasser man disponerer, og s� er det jo mange flere
mennesker som over perioden er p� det. Jeg vil gjerne v�re
enig med representanten i at det hadde v�rt nyttig eller
kunne v�rt �nskelig med flere plasser. Dette er et budsjett
ogs� for � sikre sysselsettingen i Norge, for � balansere den
�konomiske utviklingen, og da er det en riktig vurdering
fra regjeringens side � legge seg p� dette niv�et for 2011.
Presidenten: Vigdis Giltun -- til oppf�lgingssp�rsm�l.
Vigdis Giltun (FrP) [10:42:02]: Frivillige organisa�
sjoner som arbeider mot fattigdom og sosial ekskludering,
bidrar til � gj�re hverdagen bedre for vanskeligstilte, b�de
gjennom arrangementer, st�ttetiltak og selvhjelpsaktivi�
teter. P� Navs informasjonsside med s�knadsskjema om
tilskudd kan man lese f�lgende:
�Med forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt i
oktober, vil det v�re sv�rt begrenset anledning til �
gi driftsst�tte til nye organisasjoner eller st�tte til nye
prosjekter.�
I �rets budsjett valgte Fremskrittspartiet derfor � styr�
2. feb. -- Muntlig sp�rretime
2268 2011

ke budsjettet med 200 mill. kr p� denne posten. Dette ville
v�rt vel anvendte penger, som ville gitt mangedobbelt
igjen, og som kunne gitt vekstmuligheter til viktige fat�
tigdomsreduserende tiltak. Hvorfor vil regjeringen hindre
at nye organisasjoner skal f� mulighet til � f� tilskudd, og
at nye tiltak skal iverksettes, n�r nettopp den hjelpen som
disse organisasjonene gir, kan hjelpe mange som lever i
fattigdom, til et bedre liv?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:43:08]: Denne
regjeringen gir store tilskudd til frivillige organisasjoner
p� det omr�det det er snakk om. Det det vises til her, er
at fordi man har langsiktige avtaler, slik at pengene kom�
mer over tid, og fordi det skal v�re forutsigbarhet for dem
det gjelder, er det en begrenset adgang til � �pne for nye.
Det betyr ikke at ikke jeg mener at det er viktig ogs� med
nye tiltak, men det er en balanse hele tiden n�r det gjelder
hvor mye penger du skal bruke p� dette, og hvor mye du
skal bruke p� annen virksomhet bl.a. i Nav, og vi mener
at dette er en riktig balanse. Vi gir allerede i dag store
tilskudd til f.eks. Kirkens Bymisjon, og jeg mener at vi
har veldig nytte av den jobben som gj�res. Jeg vil gjerne
understreke det, at det er et veldig viktig arbeid.
Presidenten: Torbj�rn R�e Isaksen -- til siste oppf�l�
gingssp�rsm�l.
Torbj�rn R�e Isaksen (H) [10:43:57]: Jeg vil tilbake
til det som var det opprinnelige sp�rsm�let, nemlig fattig�
dom. Jeg er veldig glad for at statsr�den understreker at
fattigdomssp�rsm�let i Norge er stort og komplisert. Det
er det. De tunge �rsakene dreier seg om innvandring, uten�
forskap, integrering, manglende plasser i arbeidslivet, for
ikke � snakke om rus og psykiatri. Men s� er det ogs� noe
man kan gj�re med virkningene av fattigdom, og det er
kanskje spesielt viktig p� barnefattigdom. I H�yre har vi
v�rt opptatt av velferd som virker, og akkurat n� er det en
kampanje i gang der man foresl�r at man i alle kommu�
ner i Norge skal ha noen enkle ordninger. Man skal gi alle
barn mulighet til � l�ne sportsutstyr, man skal ha enkle,
ubyr�kratiske ordninger for � kunne f� betalt kontingenten
til utvalgte frivillige organisasjoner, alts� dem man selv
�nsker � v�re med i, og man skal ha kulturkort som gj�r at
ingen skal bli utestengt fra kulturtilbud utelukkende fordi
foreldrene har d�rlig �konomi. Det vil selvf�lgelig ikke
gj�re noe med de grunnleggende �rsakene, men det vil
kanskje lindre noe av barnefattigdommen. Hvordan kan
statsr�den bidra til at flere kommuner gj�r dette?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:45:10]: Vi har
jo allerede, som ogs� representanten sier, statsst�tte til
denne typen ordninger i kommunene. Det representanten
egentlig ber meg om, er � vurdere hvorvidt man b�r utvi�
de disse ordningene, og det er en budsjettsak som jeg vil
komme tilbake til. Men jeg er veldig glad for at represen�
tanten selv understreker at dette ikke gj�r noe med �rsake�
ne, for det er noe av det jeg er mest opptatt av. Skal man
lykkes med dette, er det foreldrene man m� f� i arbeid,
foreldrene man m� f� i aktivitet.
Vi har hatt en liten diskusjon i Aftenposten i det siste
om hvorvidt uf�rhet g�r i arv. At uf�rhet g�r i arv, har jeg
aldri polemisert mot representanten om, for det er jeg helt
enig i. Og alle som har greie p� det, sier at noe av det vik�
tigste her er � se mor og far i arbeid. Hvis man ser mor og
far p� trygd hver eneste dag, er faren for � ende der selv
veldig stor. Derfor mener jeg at vi m� slutte � snakke om
fattigdom generelt, vi m� m�lrette tiltakene v�re -- gjerne
ogs� det som representanten er opptatt av, men vi m� v�re
m�lrettet n�r det gjelder innvandrere og innvandrerkvinner,
rus og psykiatri.
Presidenten: Vi g�r da til neste hovedsp�rsm�l.
Robert Eriksson (FrP) [10:46:28]: Mitt sp�rsm�l g�r
ogs� til arbeidsministeren.
Frem til 1. januar var det s�nn at gifte og samboen�
de pensjonister ble diskriminert ved at de fikk avkortet
sin grunnpensjon med 15 pst. Nytt pensjonssystem, som
tr�dte i kraft for litt over en m�ned siden, videref�rer en
differensiering basert p� sivilstand. Det nye n� er at av�
kortingen skal skje i garantipensjonsbeholdningen. Det
betyr at de med h�y inntekt ikke vil v�re berettiget til
garantipensjonsbeholdning, ergo ingen avkorting.
La oss vise dette med f�lgende eksempel: Kari og Trine
startet � jobbe samtidig. De tilh�rer lavtl�nnsgruppen. De
har den samme arbeidsplassen, de gj�r de samme arbeids�
oppgavene, og de g�r av med pensjon n�r de er 67 �r. La
oss si at de blir 81 �r. Det betyr da at Trine, som har valgt �
tviholde p� gubben ogs� i pensjonstilv�relsen, f�r til sam�
men 158 000 kr mindre i samlet pensjon enn Kari, som
ble skilt f�r hun n�dde pensjonsalderen. La oss da si at de
ikke tilh�rer lavtl�nnsgruppen, men at de har en inntekt
p� over 400 000 kr. Da f�r de ingen avkorting, uavhengig
av sivilstand.
Regjeringen har v�rt opptatt av rettferdig omfordeling,
og har gjentatt det argumentet gang p� gang i den politis�
ke debatten. Jeg vil derfor utfordre statsr�den: P� hvilken
m�te mener statsr�den det er rettferdig omfordeling � fjer�
ne avkortingen p� bakgrunn av sivilstand for h�ytl�nte,
mens man opprettholder full avkorting for lavtl�nte?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:48:16]: N�r det
gjelder reglene om avkorting av pensjon for gifte og sam�
boende, har vi, i tr�d med pensjonsforliket, videref�rt den
ordningen man for s� vidt allerede har i dag, hvor det er
en avkorting for gifte og samboende.
N�r det gjelder hvor denne sl�r inn i forhold til h�yt�
l�nte og lavtl�nte, vil jeg veldig gjerne f� lov til � komme
tilbake til det i et skriftlig svar til representanten. For ak�
kurat det faktum som legges til grunn her, er jeg n�dt til
� se n�rmere p� for � gi et godt og fyllestgj�rende svar.
Robert Eriksson (FrP) [10:48:50]: Sp�rsm�let mitt
er ganske enkelt, noe man ikke trenger � g� hjem og tenke
veldig n�ye p�, eller komme tilbake med et skriftlig svar
p�: Det er om statsr�den synes det er en fornuftig og god
omfordelingspolitikk � fjerne avkortingen for h�ytl�nte,
men opprettholde den for lavtl�nte. Det er et prinsipp som
2. feb. -- Muntlig sp�rretime 2269
2011

det b�r v�re ganske enkelt � svare p�. Hvis statsr�dens
svar er nei, vil hun da bli med, sammen med Fremskritts�
partiet, og endre regelverket, alts� fjerne avkortingen for
gifte og samboende i sin helhet, s� man slipper disse uso�
siale effektene og den urettferdigheten som det nye pen�
sjonssystemet her inviterer til? Mest sannsynlig, ut fra det
svaret statsr�den ogs� ga, er dette nok en utilsiktet virkning
av det nye pensjonssystemet.
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:49:43]: Bak�
grunnen for at man har denne avkortingen, er jo, som ogs�
representanten er klar over, at man mener at det er billige�
re � leve i en toinntektsfamilie enn i en eninntektsfamilie.
N�r det gjelder akkurat det sp�rsm�let som representanten
stiller -- selv om det framstilles som et ja eller nei -- s�
knyttes det noen forutsetninger om opptjening osv. til det.
S� for � svare korrekt og riktig, og det er jeg opptatt av �
gj�re, vil jeg f� lov til � komme tilbake til det i en skriftlig
besvarelse.
Presidenten: Da er det anmodet om ett oppf�lgings�
sp�rsm�l -- fra representanten Laila Marie Reiertsen.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [10:50:24]: Ein kan vel
konstatera at i denne saka er det i alle fall fr�vere av
�stim�, ordet ein b�r bruka her, er vel heller ein svikt.
Det var med stor forundring eg las Bergens Tiden�
de f�rre fredag om at staten framleis skyldar enkjemenn
n�rmare ein halv milliard kroner etter ein dom i EFTA�
domstolen av 2007. Dette er alvorleg og lite tillitskapande.
Nokre av desse enkjemennene har allereie g�tt bort og vil
ikkje kunna nyttiggjera seg desse rettmessige pengane di�
rekte, noko som gjer det end� verre. Statssekret�r Jan�Erik
St�stad lovar utbetaling i �r, men dessverre for seint for
end� fleire. Dette m� d� gje b�de departementet og stats�
r�den ein noks� flau smak i munnen. Ekstra flaut blir det
n�r Framstegspartiet har teke opp dette tidlegare, n�rmare
bestemt 12. mars i fjor. I svar p� skriftleg sp�rsm�l seier
statsr�den:
�Statens pensjonskasse og KLP har som m�lsetting
� f� ferdigbehandlet sakene om etterbetaling f�r 1. ok�
tober 2010. Departementet vil f�lge opp framdriften i
behandlingen av disse sakene.�
Ein m� konstatera at framdrifta framleis er sv�rt fr�
verande (presidenten klubbar). Kva garantiar vil statsr�
den no komma med, og n�r kan desse enkjemennene
venta utbetaling av sin rettmessige pensjon ... (presidenten
klubbar)?
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [10:51:37]: Det er
riktig, som representanten viser til, at det har tatt tid � f�
gjennomg�tt disse sakene. Noe av bakgrunnen er at det har
tatt tid bare � f� lovgivningen p� plass. Som det ogs� vises
til, har statssekret�r St�stad n� sagt til Bergens Tidende
at disse sakene skal vi f� ferdigbehandlet i l�pet av 2011.
Det betyr ikke at alle f�r sine saker ferdigbehandlet 29. de�
sember 2011. Det er satt inn �kte ressurser og �kt arbeid
i forbindelse med dette i Statens pensjonskasse, for � f�
disse fortl�pende ferdig og ut.
Jeg tror ogs� man skal v�re klar over at man foretar en
individuell behandling av hver sak, s� det er ikke slik at i
det �yeblikket man fikk den avgj�relsen mot seg, s� kunne
man bare utbetale til alle. Det har imidlertid tatt lang tid,
jeg skal v�re enig i det, men n� har vi alts� gitt et klart
l�fte om n�r vi skal v�re ferdig med de sakene.
Presidenten: Vi g�r videre til siste hovedsp�rsm�l.
Jan Tore Sanner (H) [10:52:43]: Jeg skal tilbake til
trafikksikkerheten, og mitt sp�rsm�l g�r da til Magnhild
Meltveit Kleppa. Det skyldes at jeg ikke er forn�yd med
de svarene vi fikk i forrige runde. N�r det er sagt, s� be�
tviler jeg ikke at statsr�den blir fortvilet n�r ungdom dre�
pes i trafikken eller n�r sm�barnsfamilier blir hardt skadd
eller drept i m�teulykker. Jeg tror at statsr�den har et like
sterkt engasjement for dette som oss andre. Men samtidig
m� vi som politikere ogs� markere at noen ting er vikti�
gere enn andre. Og n�r det gjelder trafikksikkerhet, er det
en realitet at regjeringen har trappet ned bevilgningene til
trafikksikkerhet i forhold til Nasjonal transportplan.
I forrige spontansp�rretime utfordret H�yre statsmi�
nisteren til � v�re med p� en nasjonal dugnad hvor vi i
opposisjonen og regjeringspartiene kunne g� sammen og
si at tiltak mot trafikkd�den, tiltak for trafikksikkerhet,
er faktisk viktigere enn andre ting. Det er �rsaken til at
vi av og til inng�r brede forlik i Stortinget. Statsministe�
ren avfeide det ved � vise til at man jo kunne stemme p�
Arbeiderpartiet hvis man var for flere og bedre veier. Vi
er ogs� opptatt av at folk skal komme trygt hjem, og da
er det ikke tilstrekkelig at man trapper ned bevilgninge�
ne til trafikksikkerhet. Da m� vi trappe opp tiltakene til
trafikksikkerhet.
Mitt sp�rsm�l til statsr�den er: N�r statsministeren har
avvist et bredt forlik i Stortinget om en nasjonal dugnad
og en forpliktende handlingsplan, vil statsr�den ta initia�
tiv til at det legges frem en forpliktende opptrappingsplan
for trafikksikkerhet i Stortinget i l�pet av 2011?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:54:48]: Eg
er glad for at det er eit tverrpolitisk sterkt engasjement for
st�rre trafikktryggleik.
S� er det mi meining n�r det gjeld dette sp�rsm�let om
forlik, fyrst: Vi har eit forlik, vi har ein nasjonal transport�
plan som vi no f�lgjer opp �r for �r som inkluderer betre
vegar og styrkt vegvedlikehald, som inneheld ei varsling
om rassikring -- 1 mrd. kr per �r -- og som i tillegg inneber
spesielle m�lretta tiltak for trafikktryggleik spesielt.
Lat meg seia at for det fyrste l�yver vi langt meir midlar
totalt i dag enn tidlegare p� vegsektoren -- det trur eg Jan
Tore Sanner og eg er einige om. Det som ikkje har kome
fram s� langt, er at vi �g l�yver meir til trafikktryggleik
enn dei gjer i Sverige. Og n�r vi samanliknar oss med andre
land, m� vi for all del seia at Noreg er eit trafikksikkert
land � ferdast i samanlikna med dei aller fleste andre, og
vi m� ha ei tiln�rming som g�r p� veg, p� k�yret�y og p�
tiltak overfor f�raren.
N�r det gjeld Sverige, og �rsaka til reduksjonen der, s�
peikte dei sj�lve p� to forhold. Det eine er midtdelarar p�
2. feb. -- Muntlig sp�rretime
2270 2011

vegane. Det andre er ei gigantisk opprydding i forhold til
fart. Dei har f.eks. tre gonger s� mange automatiske foto�
boksar som oss, og dei har tredobla kontrollane dei siste
�ra.
Jan Tore Sanner (H) [10:56:54]: Jeg oppfattet ikke
dette som et svar p� mitt sp�rsm�l.
Jeg spurte ikke om Sverige, jeg spurte ikke om andre
land. Jeg kan gjerne vise til at den europeiske trafikksik�
kerhetsorganisasjonen har p�pekt at Norge siden 2001 har
sakket akterut n�r det gjelder d�dsulykker. Men det var
ikke det som var mitt hovedpoeng. Mitt hovedpoeng er:
Hva gj�r vi i Norge? Og det statsr�den konsekvent gj�r, er
� vise til Nasjonal transportplan. La meg ogs� gj�re det, da.
I Nasjonal transportplan ble det sagt at det skulle brukes
860 mill. kr til trafikksikkerhetstiltak hvert �r. I 2010 ble
det bevilget 682 mill. kr og i 2011 kun 545 mill. kr. Med
andre ord: Det er en nedtrappingsplan. Regjeringen ligger
allerede under med 1 / 2 mrd. kr i forhold til trafikksikker�
het. Hvis regjeringen mener at trafikksikkerhet er viktige�
re enn andre ting innenfor samferdselspolitikken, m� man
ogs� vise det i praktisk handling.
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [10:57:58]: Tra�
fikktryggleik er prioritet nr. 1 for regjeringa n�r det gjeld
samferdsel. Difor er det �g slik at vi viser ikkje trafikk�
tryggleik til eitt kapittel og �in post. Men vi har ei brei til�
n�rming som g�r p� andre tiltak p� veg -- som blir f�rte p�
andre postar -- som g�r p� ulike tiltak n�r det gjeld k�yre�
t�y, men �g s�rleg i h�ve til f�raren. Det har relevans for
Noreg � samanlikna seg med andre land. Men eg er heilt
einig i at punkt nr. 1 for oss er � forsterka v�r eigen inn�
sats kvart �r. Det meiner eg vi gjer, og eg meiner at �re�
sultata� s� langt -- alts� at talet p� alvorlege ulykker g�r
ned -- viser at det nyttar.
S� til forlik: Det kjem nye moglegheiter ved kvart
budsjett n�r det gjeld dette.
Presidenten: Det blir tre oppf�lgingssp�rsm�l -- f�rst
Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [10:59:19]: Jeg har stor re�
spekt for at statsr�den sier at trafikksikkerhet er prioritet
nr. 1. Det er da det er s� skuffende � lese de tallene som
kommer ut. Representanten Sanner nevnte antall millioner
som var bevilget -- at det var en nedtrappingsplan. Statsr�
den har jo selv sagt, og det st�r i NTP, at det skal bygges
750 km midtdelere. S� langt, etter to �r i perioden, er alts�
3 mil med midtdelere bygget. Det betyr -- da m� jeg bare
be om at statsr�den bekrefter det jeg sier -- at det st�r igjen
720 km, eller 9 mil -- 90 km -- per �r i transportplanperi�
oden. Kan statsr�den bekrefte at det for de �tte resteren�
de �rene i transportplanperioden skal bygges minst 9 mil
med midtdelere hvert �r, eller er dette m�let forlatt?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [11:00:22]: Eg
forst�r det d� slik at H�gre ikkje meiner at ei mangedob�
ling av innsatsen p� rassikring, ei gigantisk satsing for �
f� opp vedlikehaldet p� det vegnettet vi har, og bygging av
nye vegar er trafikktryggleik -- heller ikkje 1 mrd. kr ekstra
til fylkesvegane. For v�r del m� vi sj� annleis p� det.
S� til dei 750 km. Det som er nemnt i Nasjonal trans�
portplan, er 750 km med midttiltak. Det betyr midttiltak.
Midttiltaka er d� sorterte ut med 250 km med midtdelarar,
og s� er det ulike andre midttiltak. Det er rumlefelt, det er
ulike andre tiltak som gjev skilje. Det eg d� kan bekref�
ta, er at vi er i rute n�r det gjeld bygging av midtdelarar
etter dei m�la som er sette i Nasjonal transportplan. Det
eg �g kan bekrefta, er at vi stadig ser p� moglegheiter her
til andre midttiltak i tillegg.
Presidenten: Ingebj�rg Godskesen -- til oppf�lgings�
sp�rsm�l.
Ingebj�rg Godskesen (FrP) [11:01:37]: Trafikksik�
kerhet er viktig, og � f� midtdelere er som � vinne i lotto.
N�r motg�ende kj�ret�y skj�rer over, er midtdelere ofte
det som skiller mellom liv og d�d. Trafikksikkerheten, ja
tryggheten et midtrekkverk gir oss, er gull verd, og det
sparer oss for sorg og smerte, store lidelser og tap av
menneskeliv.
Vi vet at det er stor reduksjon i trafikkulykkene der
vi har bygd midtdelere. Det er da uansvarlig av regjerin�
gen � satse s� minimalt p� midtdelere som den gj�r. Det
er faktisk uforst�elig at slike trafikksikkerhetstiltak ikke
blir tatt mer p� alvor. De f� kilometrene midtrekkverk som
regjeringen �nsker � bygge, er s� godt som ingenting, og
Sverige overg�r oss totalt her.
Mitt sp�rsm�l blir da: Hvorfor �nsker ikke regjeringen
� bygge flere kilometer med midtrekkverk enn det som
gj�res, n�r betydningen for det norske folk er s� stor? Pen�
ger har vi. M� det f�rst g� enda flere liv tapt p� streknin�
ger som f.eks. avkj�rselen til Flekkefjord p� E39, der seks
personer har mistet livet?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [11:02:35]: Re�
gjeringa byggjer midtdelarar, regjeringa satsar p� sikrare
vegar, men har alts� ei breiare tiln�rming. Det er kort og
godt fordi vi ser det som uansvarleg ikkje � ta p� alvor �g
dei rapportane som viser at eit av dei enklaste tiltaka er
det ansvaret den enkelte av oss har som f�rar -- alts� fart
drep. For eksempel reduserer strekningsvis ATK -- automa�
tisk trafikkontroll -- i seg sj�lv ulykkesrisikoen tre gonger
i forhold til om ein ikkje har slik varsling.
S� vil eg seia n�r det gjeld E18 p� S�rlandet, n�r det
gjeld Flekkefjord og andre omr�de der, at det har f�reg�tt
ein trafikksikkerheitsinspeksjon fr� Statens vegvesen, og
oppf�lging kjem.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til dagens siste opp�
f�lgingssp�rsm�l.
Dagrun Eriksen (KrF) [11:03:41]: Det siste statsr�
den sa litt lavt, er h�rt -- og det er kjempebra.
Det er gjort mange dybdeanalyser gjennom de siste
�rene for � finne ut av hva som er �rsaken til ulykker. Det
gir oss jo kunnskap, kunnskap som gj�r at vi kan sette i
gang tiltak som virker, og ikke tiltak som vi tror virker.
2. feb. -- Muntlig sp�rretime 2271
2011

I Region s�r hadde man 259 d�dsulykker fra 2005 til
2009. I 28 pst. av tilfellene handler disse d�dsulykkene
om at man kj�rte i rusp�virket tilstand. I dag har vi h�rt
statsr�den snakke om at det ikke bare handler om veiens
tilstand, om midtdelere -- som Kristelig Folkeparti mener
er veldig viktig � f� p� plass -- men ogs� om at f�reren har
ansvar. Da h�rer jeg bare litt s�nn lavm�lt at vi liker det
ikke. Det jeg �nsker meg, er en statsr�d og en regjering
som n� t�r � st� litt opp og si �don't drink and drive� -- kj�re
en massiv kampanje som sier at rus og bilkj�ring ikke
h�rer sammen, og ikke bare si at man ikke liker det. Vil
statsr�den ta initiativ til det?
Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [11:04:52]:
Statsr�den har teke initiativ. Vi fekk f�r jul vedteke i Stor�
tinget ei lovendring som inneber innskjerping i forhold til
det � kj�ra i rusp�verka tilstand -- alts� nulltoleranse. Vi
hadde eit lovverk fr� f�r n�r det galdt alkohol. Vi har no
f�tt det p� plass �g n�r det gjeld p�verknad av andre stoff,
og det blir skjerpa spesielt for dei som har f�rarkort p�
pr�ve.
S� er eg einig i at her trengst det b�de endringar i lov�
verk, her trengst haldningskampanjar, og her trengst be�
visstgjering gjennom oppl�ring -- b�de i skulen og i kj��
reoppl�ringa. Vi jobbar p� alle desse felta og er glade for
alle vi har med p� laget i denne samanhengen, for her
trengst eit breitt engasjement. Rus og bilkj�ring h�yrer
ikkje saman.
Presidenten: Dermed er vi ferdig med den muntlige
sp�rretimen, og vi g�r over til den ordin�re sp�rretime.
S a k n r . 2 [11:06:02]
Ordin�r sp�rretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
sp�rsm�lslisten, og presidenten viser i den sammenheng til
den oversikten som er omdelt p� representantenes plasser
i salen.
De foresl�tte endringene i dagens sp�rretime foresl�s
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som f�lger:
Sp�rsm�lene 1 og 2, fra henholdsvis representantene
Henning Warloe og Elisabeth Aspaker til kunnskapsmi�
nisteren, utsettes til neste sp�rretime, da statsr�den er
bortreist.
Sp�rsm�lene 3 og 4, fra henholdsvis representantene
Gunnar Gundersen og Line Henriette Hjemdal til kommu�
nal� og regionalministeren, utsettes til neste sp�rretime, da
statsr�den er bortreist.
Sp�rsm�l 10, fra representanten Vigdis Giltun til ar�
beidsministeren, blir etter anmodning fra statsr�den flyttet
og besvart f�r sp�rsm�l 5, dvs. f�rst i sp�rretimen.
S p � r s m � l 1
Fra representanten Henning Warloe til kunnskapsminis�
teren:
�I �L�ypemelding -- M�l og strategiplan for fag� og yr�
kesoppl�ringa i Hordaland� fremg�r det at fylket til tider
opplever at godkjenning av l�rlingbedrifter er vanskelig �
gjennomf�re, fordi det ikke finnes tydelige nok godkjen�
ningskriterier eller retningslinjer i oppl�ringsloven. Hel�
ler ikke Utdanningsdirektoratet har gitt klare signaler, og
praksis varierer derfor mellom fylkeskommunene, som
vanskeliggj�r samarbeid over fylkesgrensene.
Vil statsr�den ta initiativ til et klarere regelverk for
l�rlingbedrifter?�
S p � r s m � l 2
Fra representanten Elisabeth Aspaker til kunnskapsmi�
nisteren:
�Det statlige tilbudet om etter� og videreutdan�
ning -- EVU -- av l�rere gjennom kj�p av studieplasser
ved enkelte utdanningsinstitusjoner virker un�dig kost�
nadsdrivende for mange fylker og kommuner. Troms fyl�
keskommune har per i dag ingen EVU�plasser ved Uni�
versitetet i Troms�, og betydelige midler g�r bort i reise og
opphold. Troms fylkeskommune �nsker n� � inng� sam�
arbeid med Universitetet i Troms� om EVU for l�rere fra
h�sten 2011 og trenger snarlig avklaring.
Vil statsr�den st�tte og legge til rette for tilbud om etter�
og videreutdanning i Troms�?�
S p � r s m � l 3
Fra representanten Gunnar Gundersen til kommunal� og
regionalministeren:
�I to forskjellige byggesaker i Ringsaker har fylkesman�
nen nylig overpr�vd kommunale byggetillatelser. Dette er
innblanding i det lokale selvstyre. Fylkesmannens klage
begrunnes i den ene saken med kulturlandskapet, en turveg
og at fylkesvegen til omr�det er en farlig skoleveg -- det
til tross for at det knapt er registrert ulykker. Fylkesman�
nens inngrep i de lokale beslutningene er betenkelig, og
begrunnelsen vil sentralisere norske kommuner kraftig.
St�tter statsr�den fylkesmannens klage og inngripen i
sakene?�
S p � r s m � l 4
Fra representanten Line Henriette Hjemdal til kommu�
nal� og regionalministeren:
�H�sten 2010 la Arnstad�utvalget frem sin rapport
�Energieffektivisering av bygg�. Rapporten inneholder
konkrete forslag p� hvordan en innen 2020 kan spare
10 TWh og 40 TWh innen 2040 i byggsektoren. Utval�
get peker p� ulike tiltak som m� p� plass for at disse
besparelsene skal oppn�s.
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime
2272 2011

Hvordan vil statsr�den f�lge opp de konkrete forslagene
som Arnstad�utvalget foresl�r utover den h�ringsrunden
som er gjennomf�rt?�
Presidenten: Sp�rsm�lene er utsatt til neste sp�rre�
time, da statsr�dene er bortreist.
F�rste sp�rsm�l er sp�rsm�l 10.
S p � r s m � l 1 0
Vigdis Giltun (FrP) [11:06:53]: �I �rets budsjett er
det avsatt 3 mill. kr til servicehundprosjektet som skal
gjennomf�res. I tillegg sa en samlet arbeids� og sosial�
komit� at 3 mill. kr som ikke var benyttet i 2010, kunne
brukes til erstatningshunder. I l�pet av �ret n�r elleve hun�
der pensjonsalder, og neste �r ytterligere fem, og det f�r
store f�lger hvis disse brukerne blir uten hund. Svaret p�
mitt skriftlige sp�rsm�l nr. 697 for 2010--2011 skapte mer
forvirring enn klargj�ring.
Kan statsr�den klargj�re om brukerne vil f� ny hund
slik de er lovet fra samtlige partier?�
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [11:07:35]: I mitt
svar 25. januar 2011 p� sp�rsm�l til skriftlig besvarelse
nr. 697 fra representanten Giltun redegjorde jeg for at stif�
telsen Helse og Rehabilitering fra 2001 til 2006 finansier�
te to servicehundprosjekter p� totalt 8 mill. kr i regi av
Norges Blindeforbund og Norges Handikapforbund. Hun�
der fra disse prosjektene n�r n� etter hvert forventet pen�
sjonsalder for en servicehund, noe som har aktualisert
sp�rsm�let om � videref�re disse avsluttede prosjektene.
Jeg har selvsagt merket meg arbeids� og sosialkomi�
teens innstilling i saken i forbindelse med Stortingets
behandling av statsbudsjettet for 2011.
I mitt svar til representanten Giltun redegjorde jeg for
at bevilgningen p� kap. 634 post 21 g�r til � finansiere flere
tiltak, herunder fors�ket med servicehunder, og har stikk�
ordet �kan overf�res� knyttet til seg. Det var i 2010 avsatt
totalt 71,88 mill. kr p� denne posten. F�rst n�r det fore�
ligger en samlet regnskapsrapport med fullstendig over�
sikt over merforbruk eller udisponerte midler i alle til�
tak i 2010, er det mulig � tallfeste den endelige summen
udisponerte midler som kan overf�res til 2011 og avsettes
til innkj�p av erstatningshunder. Her legger jeg til grunn
at Stortinget �nsker at rapportering av overf�ringer fra ett
budsjett�r til �ret etter meddeles Stortinget p� vanlig m�te
i Meld. St. 3.
Jeg vil, n�r fullstendige regnskapstall for 2010 fore�
ligger, f�lge opp arbeids� og sosialkomiteens innstilling i
saken med sikte p� � disponere ubrukte midler i bevilg�
ningen for 2010 til � dekke behov for erstatningshund til
aktuelle brukere.
Dette svaret er tydeligere enn det representanten fikk
i det skriftlige svaret, og det er det tydeligste jeg som
statsr�d kan gi p� dette tidspunktet.
� y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president�
plassen.
Vigdis Giltun (FrP) [11:09:24]: Jeg takker for svaret.
Dette gjorde det litt klarere. Jeg fryktet nemlig at det var
de samme millionene til prosjektet for i �r som skulle be�
nyttes. Det komiteen har bedt om, er at 3 mill. kr, alts� de
prosjektmidlene som ikke ble benyttet i fjor, blir benyt�
tet. Da er det alts� snakk om 3 mill. kr. Det dekker ikke
alle de elleve brukerne, og derfor fulgte jeg det opp i mitt
skriftlige sp�rsm�l ved � sp�rre om det kom mer midler i
revidert -- for det er viktig n�.
Det er en samstemt politisk mening om at det er vik�
tig at disse brukerne f�r en klarhet i og en sikkerhet for at
de f�r nye hunder f�r det er for sent. Og n� begynner det
� bli for sent for noen, for det tar lang tid � trene hunde�
ne. Tiden begynner � bli knapp; det er bare sp�rsm�l om
tid f�r noen st�r uten hund. Resultatet vil da v�re at en av
brukerne kanskje m� flytte til institusjon, og en annen av
brukerne m� kanskje slutte � jobbe. Dette er alvorlig, og
n� m� statsr�den komme med et klart signal om at de blir
sikret nye hunder uansett.
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [11:10:34]: Jeg
viser til det svaret jeg har gitt, som jeg tror langt p� vei
var det som var forventet og �nsket s� langt som vi er n�.
N�r det gjelder revidert, kan ikke jeg mene noe om det
p� dette tidspunktet. Men jeg har alts� sagt, at n�r vi f�r
avklart hva som st�r igjen av midler i forhold til 2010,
vil jeg legge fram en sak om hvordan dette kan brukes p�
erstatningshunder.
Vigdis Giltun (FrP) [11:11:01]: Jeg er jo ikke helt for�
n�yd, for det virker ikke som om statsr�den ser at dette
er enkeltpersoner som er s� avhengige av disse service�
hundene at det m� et klarere politisk signal til, ogs� fra
statsr�dens side, om hva som skjer videre.
N� har komiteen og de ulike partiene sagt veldig tyde�
lig hva de mener. Man mener ogs� at det skal bli en per�
manent ordning, men statsr�den sier alts� ikke noe videre
om dette, annet enn at man skal se p� midlene fra i fjor.
Hvis det da viser seg at det ikke er nok midler der, hadde
jeg forventet at statsr�den kunne si noe om hvordan hun
skulle sikre at disse brukerne faktisk fikk ny hund. For
dette er ikke bare viktig for helsetilstanden -- de bedrer jo
helsen sin ved at de f�r god hjelp, de kommer ut, de kan
v�re i jobb, og de har et helt annet liv -- men det er ogs�
samfunns�konomisk l�nnsomt; det sparer samfunnet p�
andre omr�der i kroner og �re. Og da ville det v�rt inter�
essant om statsr�den kunne v�rt litt mer proaktiv i forhold
til hva som skjer.
Statsr�d Hanne Inger Bjurstr�m [11:12:02]: Jeg kan
love representanten at ogs� jeg er opptatt av denne pro�
blemstillingen, men jeg tror ikke vi er tjent med � lage en
konkurranse om hvem som er mest bekymret for dette. Jeg
er ogs� det.
Det jeg har svart n�, helt entydig, er at jeg f�l�
ger opp komiteens merknad ved at n�r vi n� f�r udis�
ponerte midler, skal jeg i tr�d med hva komiteen har
bedt om, anvende disse p� erstatningshunder. Men n�r
det gjelder videre satsing p� dette omr�det, er det et
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime 2273
2011

budsjettsp�rsm�l som jeg ikke kan kommentere n�rmere
n�.
Presidenten: Vi g�r tilbake til sp�rsm�l 5.
S p � r s m � l 5
Per Roar Bredvold (FrP) [11:12:47]: Jeg �nsker �
stille f�lgende sp�rsm�l til n�rings� og handelsministeren:
�P� �rets reiselivsmesse i Lillestr�m var det et utvalg av
forskjellige reisem�l. Den standen som jeg tror fikk flest
bes�k, var den svenske som tilb�d naturopplevelser med
sn�scooterkj�ring og tilbud om overnatting, mat, guiding
etc.
Hvorfor er ikke regjeringen mer positiv til sn�scooter�
kj�ring innenfor et regelverk, slik at nordmenn ikke beh��
ver � reise til Sverige eller Finland for � oppleve dette og
dermed bruke penger der som heller kunne v�rt med p�
� bygge opp denne type reiselivsn�ring i Norge?�
Statsr�d Trond Giske [11:13:22]: N�rings� og han�
delsdepartementet har det overordnede ansvaret for reise�
livspolitikken i Norge. Det er imidlertid slik at ansvaret
for andre politikkomr�der med relevans for reiselivspoli�
tikken ligger hos de enkelte fagdepartement. Ansvaret for
lov om motorferdsel i utmark ligger hos Milj�verndepar�
tementet, men siden sp�rsm�let er stilt til meg, antar jeg
at det er reiselivsmulighetene innenfor dette omr�det som
er representantens hovedanliggende.
I Norge har vi fulgt et grunnleggende prinsipp om �
ha en begrensning p� motorferdsel i utmark. Det har gitt
seg utslag ogs� i et regelverk for scooterkj�ring i utmark,
og problemstillinger knyttet til ulike konkurransevilk�r for
reiselivsbedrifter i Norge sammenlignet med reiselivsbe�
drifter i v�re naboland kommer fra tid til annen opp. I
Sverige har man lagt litt andre prinsipper til grunn for sin
regulering av motorferdsel i utmark enn man har gjort i
Norge.
I den nasjonale reiselivsstrategien fra desember 2007
er ett av tre overordnede m�l � gj�re Norge til et b�rekraf�
tig reisem�l. B�rekraftbegrepet er sammensatt og best�r
av milj�messige, �konomiske og sosialt b�rekraftige vur�
deringer knyttet til reiselivsbedriftene. Utmarksopplevel�
ser som baserer seg p� scooterkj�ring, kan fort komme i
konflikt med utmarksopplevelser som ikke involverer mo�
torferdsel. Her m� vi ha en balanse som gj�r at vi ikke
�delegger grunnlaget for den strategien vi har lagt om
naturopplevelser og en b�rekraftig reiselivsopplevelse.
Jeg kan svare representanten Bredvold med at regje�
ringen er positiv til sn�scooterkj�ring innenfor et regel�
verk. Men sp�rsm�let er vel heller hvor det regelverket
skal ligge og hvor strengt det skal v�re. Det er det Milj��
verndepartementet som har ansvaret for overfor Stortinget.
Fra reiselivssiden kan man si at det � komme seg ut og �
oppleve norsk natur er en viktig del av reiselivsstrategien.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:15:34]: Det var egent�
lig ikke s� mye positivt i dette svaret, synes jeg. Jeg har
jo stilt liknende sp�rsm�l til andre departementer og stats�
r�der. Denne gangen syntes jeg det var riktig � stille det
til n�ringsminister Giske. Dette med turisme og reiseliv
handler ogs� om � komme seg ut i naturen. Det er ikke
alle steder man kan komme seg ut i naturen uten � ha en
sn�scooter tilgjengelig. Dette har svenskene skj�nt. De har
lagt opp til sn�scooterleder og �l�yper rundt omkring, slik
at man kan reise til Sverige og kj�re sn�scooter og opp�
leve naturen p� en eminent m�te. Dette tjener svenskene
mye penger p�. Dette er med p� � bygge opp reiselivet og
dem som driver med reiselivssatsingen i Sverige. Det er
ogs� en kjempefin m�te � komme seg ut i naturen p� for
dem som det ikke er s� enkelt for � komme seg ut i na�
turen -- de som er syke, handikappede eller eldre, eller av
andre �rsaker har vanskeligheter med dette.
Jeg kan ikke skj�nne at ikke regjeringen -- i dette til�
fellet n�rings� og handelsministeren -- ser mer positivt p�
dette med � komme seg ut.
Statsr�d Trond Giske [11:16:41]: Det er fint at Bred�
vold sp�r flere statsr�der, men han m� regne med at
fra samme regjering f�r han omtrent samme svar, uan�
sett hvilken statsr�d han sp�r. Vi har et godt samarbeid
mellom N�ringsdepartementet og Milj�verndepartemen�
tet. Vi pr�ver � avveie de ulike hensynene, hensynet til rei�
selivsn�ringen og milj�hensyn -- ogs� de hensynene som
er mellom ulike typer reiselivsn�ringer. Det er helt sik�
kert flott � komme seg ut p� sn�scooter, men det er ogs�
flott � bevege seg i uber�rt natur som ikke er preget av
motorferdsel. Det er denne balansen vi pr�ver � ivareta. S�
det er ikke ensidig slik at jo mer motorferdsel man tillater
i utmark, jo bedre blir det for reiselivet, for det vil kunne
g� ut over andre typer reiselivsaktiviteter som baserer seg
p� den uber�rte naturen.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:33]: Da tolker jeg
regjeringen dit hen at regjeringen ikke er s�rlig positiv til
bruk av sn�scooter i reiselivsn�ringen. Jeg skj�nner selv�
f�lgelig at hvis man sp�r �n statsr�d, f�r man ett svar, og
sp�r man en annen statsr�d, f�r man tiln�rmet det samme
svaret. Men jeg trodde at man kunne samarbeide litt mer,
og at n�ringsministeren ville se p� dette med sn�scootere
med positive �yne, for det betyr mye. Det ville gi s� mange
positive ringvirkninger for dem som driver med turisme
og reiseliv, for dem som ikke er i n�rheten av en hopp�
eller skibakke eller et alpinsenter. Slik sett ville dette gitt
hel�rsarbeidsplasser for mange.
Jeg tolker statsr�den dit hen at det ikke vil skje noe
s�rlig n�r det gjelder sn�scootere, og at det m� et regje�
ringsskifte til for at man skal v�re mer positive p� dette
omr�det. For man taper mange penger slik det er i dag.
Man reiser til utlandet og legger igjen mye penger. Dette
gjelder ikke bare enkeltpersoner, men det er familier som
gj�r dette. Jeg synes det er synd at jeg f�r det svaret jeg
f�r, som jeg tolker som negativt.
Statsr�d Trond Giske [11:18:41]: For det f�rste
f�r vi h�pe at det ikke er s� mange steder i Norge
man legger opp til hel�rsarbeidsplasser basert p� kj��
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime
2274 2011

ring med sn�scooter. Det tror jeg er en vinteraktivi�
tet.
For det andre: Hvis det er regelverket for sn�scooter�
kj�ring som er representantens hovedanliggende, er det
alts� milj�vernministeren som har ansvaret for det.
For det tredje er det vel f� n�ringer som har s�pass
mye dispensasjoner, unntak og tilrettelegging n�r det gjel�
der bruk av sn�scooter som nettopp reiselivsn�ringen. For
ogs� der man har reiseliv basert p� den uber�rte naturen,
f�r reiselivsakt�rer i mange tilfeller anledning til � frakte
b�de turister, mat og utstyr inn til hytter og andre steder
i reiselivs�yemed. Det er alts� en avveining mellom den
turismen som baserer seg p� den uber�rte naturen og den
som baserer seg p� motorferdsel, som vi m� ta hensyn til
ogs� i regelverket.
S p � r s m � l 6
Tord Lien (FrP) [11:19:53]: �Innen offentlige aka�
demiske institusjoner er andelen forskere med midlerti�
dig ansettelse langt h�yere enn i forskningsinstitusjoner
utenfor offentlig eie. Situasjonen er tilsynelatende sam�
menlignbar ved universitetssykehusene og annen forsk�
ningsvirksomhet organisert under Helse� og omsorgsde�
partementet. Statsr�d Tora Aasland har igangsatt et arbeid
med m�l om � kartlegge og redusere andelen midlertidige
i UH�sektoren.
Vil statsr�den ta initiativ til � iverksette et lignende
arbeid i forskningsvirksomhetene underordnet Helse� og
omsorgsdepartementet?�
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [11:20:31]:
Det er regjeringens holdning at hovedregelen i arbeidslivet
skal v�re fast ansettelse og redusert bruk av midlertidig
ansettelse.
Representanten Lien tar opp bruk av u�nskede midler�
tidige tilsettinger av forskere i helseforetakene. Jeg har for�
st�else for at slike tilsettinger b�r holdes p� et lavt niv�.
Det er rapportert at enkelte forskere har st�tt i midlerti�
dig stilling langt utover forventet tidsperiode. Det er ikke
�nskelig. Jeg forutsetter for �vrig derfor at helseforetakene
forholder seg til de rettigheter som f�lger av norsk lov.
I juni 2010 innhentet vi informasjon om bruken av mid�
lertidige forskerstillinger i helseforetakene. If�lge de fire
regionale helseforetakene har helseforetakene relativt f�
stillinger fullstendig dedikert til forskning. De aller fles�
te forskere har kombinerte stillinger mellom klinikk og
forskning.
Innen forskning er det imidlertid vanlig, ogs� interna�
sjonalt, � tilsette forskere i midlertidige stillinger. Grun�
nen er at slike stillinger ofte er eksternt finansiert og oftest
for en tidsavgrenset periode.
Gjennom foretaksm�tene har jeg bedt om at helsefore�
takene f�lger opp situasjonen omkring faste stillinger, del�
tids� og midlertidige stillinger for alle ansatte. Det er et
krav at hovedregelen er � bruke faste stillinger og begrense
bruken av midlertidige stillinger og vikariater til et mini�
mum. Rapporteringen fra de regionale helseforetakene vil
gi oss den informasjonen vi trenger for � f�lge med i forde�
lingen av alle typer ansettelser -- fast, deltid og midlertidig.
Det gjelder ogs� forskere og andre vitenskapelig tilsatte.
Kunnskapsdepartementet har et notat p� h�ring om
bruk av midlertidige stillinger i universiteter og h�gskoler.
Notatet presenterer �nske om tre tiltak:
1. Midlertidige stillinger skal reduseres
2. Utviklingen skal f�lges opp i etatsstyringsm�tene
3. Universitet og h�yskoler er bedt om � g� igjennom egen
praksis for � rapportere til etatsstyringsm�tene
Med bakgrunn i det jeg tidligere har sagt, har vi per i
dag ingen planer om en lignende h�ring for helse� og om�
sorgssektoren. Foresp�rselen til de regionale helseforeta�
kene har ikke avsl�rt at midlertidige ansettelser for forske�
re i helseforetakene er et stort problem. Samtidig mener jeg
vi har iverksatt tiltak for � redusere omfanget av u�nskede
midlertidige stillinger ved � gi de regionale helseforetake�
ne styringskrav om � f�lge opp situasjonen. Disse kravene
er i tr�d med anbefalingene fra Kunnskapsdepartementet.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president�
plassen.
Tord Lien (FrP) [11:23:16]: Ja, her var det mye � ta tak
i. Jeg noterer meg at statsr�den konsekvent bruker begre�
pet �u�nskede midlertidige stillinger�. Det er bra � h�re
at det er det som er virkelighetsoppfatningen. Jeg har n�
imidlertid notert meg at statsr�d Aasland har g�tt enda len�
ger; hun kaller det ogs� ulovlig bruk av midlertidige stil�
linger. Det er et paradoks at vi stadig oftere diskuterer i
denne sal at staten bruker ulovlige midlertidige stillinger.
Blant medlemmene i Forskerforbundet ved Universi�
tetet i Oslo er det 27 ansatte som er i sin tredje og fjer�
de postdoktorstilling -- en helt �penbar ikke lovlig bruk av
den typen stillingshjemmel.
Den private instituttsektoren vektlegger muligheten for
� bygge opp generisk kunnskap i sine organisasjoner, og de
gir dermed trygge ansettelsesvilk�r, til tross for at de har en
st�rre grad av ekstern finansiering. Jeg synes det er opp�
siktsvekkende at statsr�den ikke �nsker � gj�re den samme
jobben som Kunnskapsdepartementet �nsker � gj�re med
dette.
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [11:24:19]:
Det er jo nettopp fordi vi b�de gjorde en unders�kelse i
juni i fjor og fordi vi har stilt veldig klare styringskrav n�r
det gjelder bruk av deltid, som vi vil redusere med 20 pst.
i innev�rende �r, n�r det gjelder bruk av vikariater, som
vi skal ha p� et minimum, og n�r det gjelder midlertidi�
ge stillinger, som vi ogs� skal ha p� et minimum fordi det
skal v�re fast ansettelse som er det vanlige.
S� er det ogs� slik at noen ganger er det forskerstillin�
ger som kan v�re eksternt finansiert, eller det kan v�re en
forskerstilling for en periode. Det m� vi kunne godta, men
det er en helt klar forutsetning at dette ikke skal skje -- jeg
holdt p� � si -- med spekulasjoner, slik at det blir ulovli�
ge stillinger. Det er en helt klar forutsetning. Nettopp p�
grunn av disse forholdene har jeg n� bedt om � f� m�nedlig
rapportering p� disse omr�dene.
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime 2275
2011

Tord Lien (FrP) [11:25:21]: Jeg er glad for at stats�
r�den har tenkt � f�lge denne saken tett. Jeg er imidler�
tid av en annen oppfatning n�r det gjelder alvorlighetsgra�
den av situasjonen. If�lge den samme unders�kelsen som
jeg viste til i stad, gjort av Forskerforbundet, har 22 pst.
av alle medlemmer v�rt midlertidig ansatt i mer enn sju
�r. Det finnes 43 ansatte som er i sin andre periode som
postdoktor, og 27 er i sin tredje eller fjerde periode som
postdoktor, som alts� ikke er intensjonen med instituttet
postdoktor.
Det paradoksale er at det er s�rlig innen kreftforsknin�
gen -- et av de fremste kompetansemilj�ene vi har i Norge,
uansett disiplin -- at dette er et framtredende problem.
Det argumentet at ekstern finansiering i seg selv skulle
gj�re at det er n�dvendig med kortere stillinger, kj�per jeg
ikke, for oppbygging av generisk kunnskap er viktig uav�
hengig av finansieringen av de enkelte prosjektene. Dette
klarer man alts� i andre sektorer med 90--95 pst. ekstern
finansiering.
Mener statsr�den at situasjonen i dag er akseptabel?
Statsr�d Anne�Grete Str�m�Erichsen [11:26:31]:
Hvis alt var akseptabelt, s� hadde jeg ikke gjort noe med
det. Men jeg har jo nettopp stilt strenge styringskrav til
dette med bruk av vikariater, midlertidige stillinger og,
som sagt, deltid -- for � f� redusert deltid, som er en stor
bekymring i helse� og omsorgssektoren fordi det er en s�
stor andel deltidsstillinger, noe som absolutt ikke er �ns�
kelig. I tillegg tok jeg i fjor et initiativ for � f� redusert ut�
danningsstillingene i helseforetakene fra midlertidige stil�
linger -- dette gikk spesielt p� legestillinger -- til at man i
st�rst mulig grad skal ansette fast. Det arbeides det med n�.
Veldig ofte er det denne typen stillinger som kombineres
med forskerstillinger.
Hvis det er tilfelle at noen g�r over �r i midlertidige
forskerstillinger, s� b�r ikke det skje, men her er det jo
nettopp ogs� et poeng � f� rotasjon i stillingene, slik at
flere kan spesialisere seg og delta i den kompetanseopp�
byggingen som skjer med forskning.
S p � r s m � l 7
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:28:03]: �NRK Finn�
mark melder 24. januar 2011 at Alcoa, verdens st�rste alu�
miniumsprodusent, vil bygge et smelteverk til 15 milliar�
der kroner i Finnmark. Det kan gi inntil 500 arbeidsplasser
og drives av gass fra Sn�hvit. Prosjektet blir s�ledes gans�
ke likt Hydros verk i Qatar. Regjeringens CO 2 �rensekrav
gir Alcoa strengere og mer kostbare rammebetingelser i
Norge enn i konkurrentland, samtidig som lokalisering i
Norge ikke p�virker de globale CO 2 �utslippene.
Vil regjeringen revurdere vilk�rene slik at industrien
kan utvikle seg i Norge?�
Statsr�d Erik Solheim [11:28:53]: La meg f�rst
si -- uten � kjenne detaljene i dette prosjektet -- at det selv�
sagt er utelukkende positivt hvis et stort selskap som Alcoa
�nsker � etablere seg i Norge. Jeg kjenner ikke premissene
for dette og de forutsetningene som ligger til grunn, og en
del av dem vil heller ikke ligge under mitt ansvar. Men et
stort selskap som Alcoa m� selvsagt -- som alle andre som
�nsker � investere i Norge, enten de er norske eller inter�
nasjonale selskaper -- tilpasse seg det regelverk som gjel�
der i Norge. Det gjelder l�nnskostnader, det gjelder milj��
betingelser og det gjelder alle andre forutsetninger for �
investere i Norge, inkludert den norske klimapolitikken.
I Soria Moria�erkl�ringen, som ligger til grunn for re�
gjeringens arbeid, st�r det at �alle nye gasskraftkonsesjo�
ner skal basere seg p� rensing og deponering av CO 2 ved
oppstart�. Dette er en ambisi�s norsk klimapolitikk som
seks partier i Stortinget st�r bak. Fremskrittspartiets poten�
sielle regjeringspartner skryter til og med av at de har bi�
dratt til � forsterke denne politikken og �nsker ytterlige�
re � forsterke den, s� det er alts� et bredt flertall i Norge
for at vi skal redusere v�re utslipp. Da er det vanskelig �
tenke seg at det skal v�re mulig, hvis vi skulle lempe p�
det syn at gasskraftverk m� v�re basert p� rensing.
Vi har et ambisi�st m�l om � redusere klimagassutslip�
pene med 30 pst. innen 2020. Det anses realistisk at to
tredjedeler av de reduksjonene skal finne sted nasjonalt.
Det inneb�rer et behov for nasjonale utslippsreduksjoner i
st�rrelsesorden 12--14 millioner tonn fram til 2020. I l�pet
av h�sten vil jeg legge fram en melding for Stortinget som
konkretiserer hvordan regjeringen vil oppfylle disse ambi�
si�se m�lene. Men jeg tror jeg allerede n� kan sl� fast at
det ikke er mulig � n� disse m�lene uten en bredt anlagt
politikk som inkluderer samferdsel, som inkluderer olje
og gass, men som ogs� inkluderer betydelige reduksjoner
fra landbasert industri.
I en verden med en global klimakrise, hvor alle land
m� bidra p� sin m�te, er det ikke framtidsrettet � lempe p�
milj�betingelsene for � tiltrekke investeringer til Norge.
Alle som �nsker � investere i Norge, norske som uten�
landske, m� tilpasse seg de ambisi�se milj�m�lene som et
dundrende flertall i Stortinget har fastsatt.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:31:14]: Utfordringen
her er at �et dundrende flertall� har vedtatt rammebetin�
gelser som bare betyr at man flytter utslipp og ikke kut�
ter utslipp. I denne konkrete saken, der Alcoa har sendt
sin norske direkt�r p� tur til Finnmark for � snakke med
fylkespolitikere, sier direkt�ren at ja, vi �nsker � inves�
tere i dette, men vi trenger rammebetingelser som gj�r
at en kan investere i Norge med de samme CO 2 �kostna�
der som en har i andre land. Man snakker om at vi skal
bruke norsk Sn�hvit�gass, slik at CO 2 �utslippene globalt
blir uendret om en bygger i Finnmark, eller om en frakter
Sn�hvit�gassen p� skip til Tyskland, England, USA, eller
hvor det skal v�re, og bygger et tilsvarende anlegg. Fak�
tisk vil CO 2 �utslippene globalt v�re mindre om en gj�r
det i Norge, for en slipper prosessen med � kj�le ned gas�
sen og s� varme den opp igjen. Det betyr at en f�r lave�
re utslipp totalt sett om en etablerer et aluminiumsverk i
Norge, som uansett vil bli bygd et sted.
Da er sp�rsm�let: Synes statsr�den det er greit at Norge
pr�ver � innfri sine utslippsm�l, som medf�rer st�rre
globale utslipp som en konsekvens?
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime
2276 2011

Statsr�d Erik Solheim [11:32:20]: Det er mitt an�
svar � forvalte det samtlige partier p� Stortinget, unntatt
Fremskrittspartiet, har sagt, nemlig at vi skal ha vesent�
lige hjemlige reduksjoner. Fremskrittspartiet er jo i den
gunstige situasjon at man den ene dagen kan si at man er
enig i disse m�lene, og neste dag at man ikke er enig i
dem. Dermed er det helt umulig � vite, og da er det hel�
ler ikke noen rammer for politikken. Samtlige seks andre
partier har ambisi�se m�l for reduksjonene i Norge. Dem
er det simpelthen ikke mulig � oppn� hvis man hver gang
gj�r unntak for bedrifter som vil �ke utslippene. I min
tid i politikken har jeg sett en serie forslag opp gjennom
alle �r om � lempe p� milj�krav i Norge for � tiltrekke
industri og n�ringsvirksomhet til Norge. Det er heldigvis
noe som Stortinget gjennom mange ti�r har unng�tt. Vi
har holdt oppe og gradvis forbedret v�re milj�betingelser
gjennom lang, lang tid, trass i at det har v�rt den typen
fors�k p� � finne unntak som kan v�re gunstig i det en�
kelte tilfellet, men som i det lange l�p undergraver milj��
m�lene, og til sjuende og sist dermed ogs� undergraver
norsk n�ringsvirksomhet, som er best tjent med strenge
milj�m�l.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:33:28]: Da er det bare
et raskt sp�rsm�l tilbake, og det er: Tror statsr�den at in�
dustrien i Norge blir styrket av at en ikke kan investere i ny
industrivirksomhet i Norge, slik som regjeringens politikk
er? Alcoa kan alts� ikke investere 15 mrd. kr og dermed
bygge opp aluminiumsmilj�et i Norge.
Ironman�prosjektet, som er et annet, f�r ikke investere
i Norge med sitt smelteverk, de m� ut av landet. Det betyr
at det er den best tilgjengelige teknologien som ville blitt
investert i Norge, men ingeni�rmilj�ene som finnes, m�
ut av landet. Det betyr at det er andre land som f�r styrket
sine klynger, ikke Norge. Greia her er jo igjen at n�r en
gj�r vedtak i Stortinget, som s� viser seg � ha konsekven�
ser som faktisk reduserer norsk konkurranseevne, norske
n�ringsmilj�er og ingeni�rmilj�ets mulighet til � bidra til
� finne framtidens l�sninger, er en heller ikke med p� �
bedre milj�et. Jeg er enig i at hvis en g�r p� akkord med lo�
kale milj�forhold, skal man v�re strenge. Men dette er en
global ting, der en skal ha globale avtaler og ikke nasjonale
m�l, etter Fremskrittspartiets mening.
Statsr�d Erik Solheim [11:34:36]: Det er litt under�
lig � h�re Fremskrittspartiet, som i alle �r har v�rt et libe�
ralistisk parti og alltid snakket s� negativt om investerin�
ger utenlands. Det er en god og positiv ting at en bedrift
som Hydro investerer i Qatar, og at norske bedrifter inves�
terer mye i utlandet. Vi har verdens laveste arbeidsl�shet,
og dette bidrar til en bedre global �konomi, og til sjuende
og sist tjener det ogs� oss.
N�r det gjelder milj�, er jeg av den faste overbevis�
ning at det er en bj�rnetjeneste overfor norsk n�ringsliv
� senke milj�standardene. Det er et vell av eksempler p�
omr�det, hvor man kan tenke seg � senke milj�standar�
den p� akkurat dette omr�det for � f� til en investering. I
det lange l�p er dette en bj�rnetjeneste overfor norsk n�
ringsliv, fordi strenge milj�standarder driver fram tekno�
logisk endring og gj�r at norsk n�ringsliv kan v�re i spis�
sen i den internasjonale konkurransen. S� det er en fordel,
ogs� n�ringsmessig i tillegg til milj�messig, � ha strenge
milj�standarder.
S p � r s m � l 8
Trine Skei Grande (V) [11:35:48]: �I Klassekampen
8. januar kan vi lese at statsr�den har uttalt at regjerin�
gen ikke vil kable av estetiske hensyn, bare dersom det
er n�dvendig av hensyn til naturmangfoldet. Han bekref�
ter samtidig at det er estetiske hensyn det er snakk om i
Sima--Samnanger�saken.
Hvis statsr�den mener Hardanger kun handler om es�
tetiske hensyn, kan dette tolkes p� noen annen m�te enn
at statsr�den allerede har konkludert i denne saken f�r
utvalgene i det hele tatt har lagt frem sine rapporter?�
N� har de lagt fram sine rapporter etter at jeg stilte
dette sp�rsm�let, men jeg antar at sp�rsm�let er relevant
likevel.
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:36:29]: Regjeringa
har en klar m�lsetting om en robust kraftforsyningssikker�
het samt like og forutsigbare priser p� str�m over hele lan�
det. Samtidig har vi ambisi�se m�l for utbygging av v�r
fornybare energi og i klimapolitikken. Da kommer vi ikke
utenom � forsterke og oppgradere kraftforsyningsnettet i
betydelig grad, og vi m� ogs� derfor akseptere � se anlegg
for produksjon og overf�ring av kraft.
N�r det er sagt, er jeg glad for at representanten Skei
Grande har stilt meg dette sp�rsm�let, da det gir meg en
anledning til � gjenta det synspunkt som jeg ga uttrykk for
i forbindelse med Natur og Ungdoms landsm�te 6. januar.
P� det m�tet ble jeg spurt om hvordan jeg vektla forholdet
mellom naturmangfold og estetiske hensyn. I den forbin�
delse svarte jeg ikke at estetiske hensyn burde ignoreres,
men at hensynet til biologisk mangfold burde veie tyng�
re. Uansett vil enhver beslutning om �kt kraftframf�ring
m�tte inkludere en vurdering av flere hensyn, som i hvert
tilfelle m� veies opp mot hverandre -- det v�re seg de al�
lerede nevnte, men ogs� kostnader, framdrift samt lokale
�nsker og behov.
N�r det gjelder kraftledningssaken i Hardanger, vil jeg
vise til at departementet 2. juli i fjor fattet vedtak i klage�
saken. I etterkant nedsatte vi fire eksterne utvalg for �
utrede ulike saker ved sj�kabelalternativet, og rapporte�
ne fra disse utvalgene mottok vi som kjent i g�r. Jeg kan
forsikre representanten om at vi n� vil vurdere innholdet
i disse rapportene p� en grundig m�te i forbindelse med
den politiske vurderinga av saken.
Trine Skei Grande (V) [11:38:06]: Da m� jeg v�re
helt sikker p� at jeg tolket statsr�den rett, for det betyr
at han ikke avviser det � bruke estetikk som et argument
i denne saken, at estetikk faktisk er et av de store argu�
mentene for � verne Hardanger. Da er det en avveining
hvorvidt pris, hastighet og de andre tingene kan veie opp
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime 2277
2011

mot det � bevare estetikken i en type omr�de som Har�
danger er -- en viktig del av v�r felles naturarv. Jeg m�
si at jeg syns egentlig statsr�den i g�r modererte litt det
som sto i Klassekampen, og som jeg refererer til i sp�rs�
m�let, at estetikk ogs� har en verdi, sj�l om den ikke
alltid kan m�les i penger. Statsministeren har jo sagt i
denne saken at dette ikke er et pengesp�rsm�l. Dermed
antar jeg at estetikken ogs� har en verdi i regjeringas
vurderinger.
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:39:05]: Jeg mener
jeg kan bekrefte innholdet i det representanten Skei
Grande n� sa. Jeg tror det var en ganske god beskrivel�
se av forholdet til estetikk i disse sp�rsm�lene. Det er en
del av det som m� v�re med i grunnlaget for � vurdere
sp�rsm�l innafor energisektoren -- det v�re seg kraftpro�
duksjonsanlegg eller framf�ringsanlegg for kraft. Som re�
presentanten Skei Grande helt korrekt sier, sa jeg jo ogs�
p� ulike tv�debatter i g�r kveld nettopp det at i sp�rsm�
let om sj�kabel eller linjeframf�ring i Hardanger er det
et legitimt argument n�r noen mener at kravet til estetikk
tilsier at en burde fors�ke � finne andre l�sninger.
Trine Skei Grande (V) [11:39:50]: Estetikk har jo en
verdi i v�re liv. Det er derfor vi pusser opp v�re hus, og
det er derfor vi drar p� ferie til ulike steder som vi syns
er vakre. Men det er vanskelig � sette en pris p� det. Spe�
sielt er det vanskelig � sette en pris p� naturopplevelser,
hvordan man skal ha verdi av det.
Statsministeren sa i Bergens Tidende 18. juli 2010:
�Dette er ikke et pengesp�rsm�l. En sj�kabel ville
ikke belastet statsbudsjettet med ett �re. Hele regnin�
gen ville blitt tatt av str�mkundene gjennom nettleien.
Men en sj�kabel ville ikke gitt den n�dvendige for�
syningssikkerheten fordi en feil kan ta m�neder � re�
parere, mens vi snakker om timer for linjer i luften.
Risikoen med sj�kabel ville v�rt for stor.�
Med den rapporten vi fikk i g�r, er det vel i og for seg
klart at risikoen ikke er s� stor som statsministeren er redd
for. N�r det heller ikke er et prissp�rsm�l, som statsminis�
teren sa i juli, begynner argumentene til regjeringa � falle
sammen. S� da er mitt sp�rsm�l: Er det ikke soleklart at
statsministeren tok feil i sin vurdering i sine uttalelser i
juli, med de nye rapportene i g�r?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:40:56]: Det er
interessante tolkninger. For det f�rste er det s�nn at denne
saken ikke er et pengesp�rsm�l i den forstand at det
er snakk om budsjettbevilgninger til dette. Det vil v�re
kostnader som blir fordelt p� nettkundene, p� forbruker�
ne i Norge. S� det er ikke en avveining i de �rlige
budsjettprosessene som avgj�r en s�nn sak.
N�r det gjelder det med tid, mener jeg at rapportene
som ble lagt fram i g�r, viser et par ting veldig klart. Det
ene er at det er behov for � gj�re noe n�r det gjelder str�m�
forsyninga i Bergensregionen. Jo lenger vi venter, jo st�r�
re utfordringer f�r vi knyttet til pris og behovet for ulike
midlertidige tiltak for � s�rge for at folk i Bergen har en
sikker str�mforsyning framover.
S p � r s m � l 9
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:42:20]: �I VG 3. de�
sember 2010 sier statsministeren at �det ikke lenger skal
sies ja til store kraftkrevende industriprosjekt, uten at det
i tillegg tilf�res elektrisitet til prosjektet�.
Kan statsr�den forsikre at dette ikke betyr at man vil
stoppe store nye industriprosjekter som Ironman, vide�
re utbygging p� Ormen Lange, Sn�hvit etc., men at man
innfrir denne m�lsettingen prim�rt gjennom kraftpolitiske
virkemidler, spesielt vurdere nye gass� og vannkraftpro�
sjekter, og ved behov ny nettutbygging?�
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:42:53]: � legge til
rette for elektrifisering av nye prosjekter p� kontinental�
sokkelen er et viktig element i regjeringas energipolitikk.
Viktige installasjoner har f�tt kraft fra land. Ogs� sentrale
landanlegg er helt eller delvis elektrifisert. Det er imid�
lertid viktig at ikke elektrifisering f�rer til �kte regionale
ubalanser i kraftmarkedet. For regjeringa er det et hoved�
m�l at det skal sikres forutsigbare og stabile str�mpriser
over hele landet. Regjeringa vil derfor ikke legge opp til
� gjennomf�re tiltak som kan gi �kte og langvarige for�
skjeller. Jeg er derfor helt enig i de vurderingene av be�
tingelsene for forsyning av installasjoner p� kontinental�
sokkelen med kraft fra land som statsministeren ga i VG
3. desember i fjor.
Det er en forutsetning for elektrifisering at det kan skje
uten store negative effekter p� kraftsystemet p� land. Som
statsministeren ogs� vektla i dette intervjuet, b�r elektri�
fisering p� sokkelen inneb�re at det samtidig enten byg�
ges ut ny kraft eller framf�res tilstrekkelig nettkapasitet.
Etter min vurdering illustreres erfaringene fra utbygginga
av Ormen Lange dette, og da inn mot kraftsituasjonen i
Midt�Norge.
Regjeringa legger imidlertid stor vekt p� � legge til
rette for nye st�rre prosjekter og at de skal kunne sikres
tilstrekkelig kraft. Det er en del av bakgrunnen for at re�
gjeringa har satset mye p� � forbedre forsyningssikkerhe�
ten -- en dagsaktuell diskusjon. Under denne regjeringa
har b�de produksjonen av fornybar energi �kt vesentlig og
investeringene i nett v�rt vesentlig h�yere enn tidligere.
N�r det gjelder nye store forbruksenheter, er et solid
kraftnett s�rlig viktig, og jeg viser i den forbindelse til
Statnetts nettutviklingsplan. Men om kraft fra land vil
v�re et hensiktsmessig tiltak og en hensiktsmessig l�s�
ning, m� fortsatt vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle,
slik vi f.eks. gjorde i forbindelse med Goliat�utbygginga
utafor Finnmarkskysten. Dette vil ogs� gjelde for eventu�
elle �kte leveringer av elektrisitet til nye prosjekter i Midt�
Norge.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:44:49]: Takk for et ge�
nerelt svar. S� kommer det en del konkrete problemstillin�
ger som jeg gjerne skulle like � utfordre statsr�den p�. I
Finnmark -- jeg tok det nettopp opp i et sp�rretimesp�rs�
m�l til Erik Solheim -- planlegger Alcoa et aluminiums�
verk med et betydelig behov for kraft. Dagens regjering
sier alts� nei til at Alcoa kan bygge et anlegg i Finnmark
2. feb. -- Ordin�r sp�rretime
2278 2011

tilsvarende det Hydro har bygget i Qatar, til tross for at
energiministeren selv var med og �pnet det i Qatar og var
stolt av det der. Da er sp�rsm�let: Er det noen mulighet for
at Alcoa kan m�te det kraftbehovet de har, p� noen annen
m�te med dagens politikk?
Tilsvarende er det for Ironman i Midt�Norge som
vil ha et kraftbehov, der det vil v�re CO 2 �utslipp, som
regjeringen ikke kan h�ndtere med dagens politikk.
S� er det Industrikraft M�re, som �nsker � bygge gass�
kraftverk med Siemens renseteknologi, og som ikke f�r
noen svar eller l�fter fra regjeringen om hvordan CO 2
som renses, skal h�ndteres, og hvordan �konomien i dette
skal h�ndteres i forhold til andre konkurrerende prosjekter.
Hvordan h�ndterer en s�nne konkrete problemstillinger?
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:45:57]: Jeg mener
at p� dette omr�det er jo politikken -- jeg vil si -- tind�
rende klar. I forbindelse med den siste konsesjonsbehand�
linga knyttet til gasskraft i Norge ble det samtidig sagt at
det ikke vil bli gitt konsesjoner til gasskraftverk i Norge
uten rensing i framtida. S� det er en klar politikk p� om�
r�det, og grunnlaget for denne politikken er jo forankret
i Stortinget. De m�lene vi har satt om � redusere utslip�
pene av CO 2 i Norge med om lag 15 millioner tonn CO 2 ,
betyr at vi m� f� ned utslipp fra punktkilder, og vi m�
f� ned utslippet for �vrig. Det er et ambisi�st m�l som
Stortinget har satt, og det krever ogs� vilje til � f�lge det
opp gjennom enkeltprosjekter, gjennom enkeltvedtak. Vi
har en stor jobb foran oss. Det kommer til � bli konkre�
tisert gjennom klimameldinga som Stortinget f�r presen�
tert senere i �r. Da vil vi jo komme med v�re forslag til
hvordan en skal redusere og ikke �ke utslipp av CO 2 i
Norge.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:47:01]: Dette handler
om mer enn bare gasskraftverk. Gasskraftverk er lett � il�
lustrere med, for der kan en selv velge hvor kraftkilden
skal v�re, men det er CO 2 �utslipp. Men n�r statsr�den
sier at politikken her er tindrende klar, er den jo dessver�
re det, for svaret er et tindrende klart nei til alle st�rre in�
dustriprosjekter i Norge i dag. Det er jo sv�rt beklagelig,
for det er ikke med p� � bygge landet og s�rge for at vi
har noe � leve av i tillegg til oljen. Da vil jeg jo h�pe at
statsr�den kan dra opp noen gode kort fra ermet som viser
hvordan disse industribedriftene skal kunne etablere seg i
Norge, samtidig som de sikrer kraftsituasjonen i regionen
gjennom st�rre punktkraftverk, for � kalle det det. Hvis
vi skal vente p� Statnetts nettutviklingsplan, vil mye av
disse investeringene g� andre steder, og det er heller ikke
mulig � bygge nok sm�kraftverk i en region til � drifte ver�
ken Alcoa aluminiumsverk eller Ironman�prosjektet, for �
nevne to eksempler.
Statsr�d Terje Riis�Johansen [11:48:00]: Jeg oppfat�
tet at representanten Solvik�Olsen er opptatt av � v�re kon�
kret, og jeg kan ogs� v�re det. Jeg mener at regjeringas
arbeid for � sikre en bedre nettpolitikk og sikre konkrete
nettprosjekter i Norge er et eksempel p� dette. Det er vel
ikke s� mange timene siden representanten Solvik�Olsen
og jeg var i debatt rundt et slikt konkret prosjekt, og jeg
oppfattet at representanten Solvik�Olsens svar p� det var �
vurdere og skyve p� disse prosjektene og se p� nye utred�
ninger og vurderinger. Jeg mener at for industriutviklinga
i Norge og for � sikre n�ringslivet stabile rammevilk�r
framover er nettutvikling, utbygging av nye kraftprosjek�
ter innenfor vannkraft, vindkraft, energieffektivisering og
�kt bruk av varme til oppvarming av norske hus isteden�
for str�m viktige tiltak som frigj�r kraft, f�r ny kraft inn
i markedet, og som da gir den stabiliteten som industrien
er avhengig av.
Ketil Solvik�Olsen (FrP) [11:49:03]: En �penbar
misforst�else -- jeg �nsker ikke � skyve p� prosjekter.
Presidenten: Til representanten -- sp�rretimen er over.
Sp�rsm�l 10 er besvart tidligere. Dermed er sak nr. 2
ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [11:49:14]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Hvis representanten Solvik�Olsen n� �nsker ordet, er
det anledning til det. -- Ingen har bedt om ordet.
Dagens m�te er hevet.
M�tet hevet kl. 11.50.
2. feb. -- Referat 2279
2011