Møte tirsdag den 1. februar 2011 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 46):
1. Interpellasjon fra representanten Gunn Karin Gjul til
barne­, likestillings­ og inkluderingsministeren:
«Likestilling handler om at kvinner og menn skal
ha de samme rettighetene og pliktene, og at alle skal
ha samme muligheter i arbeids­ og samfunnsliv. Li­
kestilling handler også om rettferdighet og om deling
av ansvaret både i familien og i samfunnet. Vi ser at
enkelte av velferdsordningene som har vært med på
å skape det likestilte samfunnet vi har, i dag er under
press. Noen tror likestillingen har kommet «rekende
på ei fjøl».
Hva har likestillingen betydd for velferdsstaten,
hvilken verdiskaping har kvinner bidratt med og bidrar
med i dag, og hvilke likestillingspolitiske utfordringer
ser statsråden vi står overfor i tiden fremover?»
2. Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til
kunnskapsministeren:
«Samarbeidet med Russland er i rask utvikling,
og landet representerer et spennende nærmarked for
norske varer og tjenester. Delelinjeavtalen og innfø­
ring av grenseboerbevis åpner nå for økt aktivitet på
tvers av den norsk­russiske grensen. Regjeringen har
i sin nordområdestrategi vektlagt folk­til­folk­samar­
beid, kulturforståelse og at kunnskap skal være navet
i nordområdesatsingen. Språk er kanskje den viktig­
ste inngangen til bedre forståelse av Russland generelt
og kulturforståelse spesielt. Med tanke på det store ut­
viklingspotensialet i nord er det viktig å utvikle bedre
russisk språkkompetanse her i landet og særlig i Nord­
Norge.
Vil regjeringen legge til rette for et russisk språk­
program med hovedfokus på den nordlige landsdelen,
med utdanningsstipend for lærere og tilskudd til etab­
lering av sammenhengende opplæringstilbud i russisk
fra grunnskolen i et utvalg kommuner?»
3. Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr til kunnskapsministeren:
«Mange små håndverksfag er i ferd med å dø ut
fordi det ikke lenger finnes utdanningstilbud for ung­
dom som ønsker et yrkesliv innen disse fagene -- dette
til tross for at det fortsatt er behov for den kompe­
tansen som fagene representerer. Samfunnet risikerer
derfor om kort tid å stå helt uten arbeidskraft som kan
utføre viktige håndverkstjenester som det fortsatt er
etterspørsel etter. Mange av fagene representerer også
viktige kulturhistoriske verdier som det er viktig blir
videreført. De andre nordiske land er i samme situa­
sjon. I Nordisk Råd er det enighet om at det må etable­
res nordiske linjer innen disse fagene og hvor landene
deler ansvar for å tilby utdanningstilbud. Nordisk Mi­
nisterråd har igangsatt et prosjekt som Norge skal lede.
Kan statsråden redegjøre for status for arbeidet og
om hvor lang tid det vil ta før vi får etablert slike
nordiske linjer?»
4. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei
Grande og Borghild Tenden om å innføre en gavefor­
sterkningsordning for norske museer
(Innst. 173 S (2010--2011), jf. Dokument 8:161 S
(2009--2010))
5. Referat
Minnetale over tidligere stortingsrepresentant
Per Magnus Karstensen
Presidenten: Ærede medrepresentanter!
Tidligere stortingsrepresentant Per Magnus Karstensen
er død, 95 år gammel.
Per Magnus Karstensen satt på Stortinget i fire perio­
der, fra 1965 til 1981. Han satt i kirke­ og undervisnings­
komiteen i tre perioder, der han også i en periode var
leder. I sin siste periode på Stortinget var han medlem
av utenriks­ og konstitusjonskomiteen og visepresident i
Odelstinget.
Per Karstensen startet yrkeslivet som gjetergutt. Sene­
re ble det bl.a. jobb i Båsmo gruver. Senere tok han utdan­
nelse -- samtidig som han arbeidet ved Mo trevarefabrikk.
Deretter studerte han ved Universitetet i Oslo.
For arbeiderpartimannen Per Karstensen var det na­
turlig å melde seg til tjeneste i motstandskampen under
krigen. Han ledet bl.a. forhandlingene med tyskerne for
hjemmefrontens maktovertakelse i de hektiske maidagene
i 1945.
Karstensen var historiker av fag og virket som lærer
og lektor i Nordland. Der ble han også skoledirektør. Han
var kommunepolitiker i mer enn 20 år, bl.a. som ordfører
i Rana.
På Stortinget var han spesielt opptatt av språksaken,
og han var sentral da den gamle samnorskpolitikken ble
skrinlagt i Stortinget i 1970.
Karstensen var også kjent for en annen vanskelig sak:
Han ledet protokollkomiteen som fikk i oppdrag å under­
søke om det skulle reises riksrettssak mot representantene
Furre og Gustavsen for å ha brutt taushetsplikten over­
for Stortinget. Som kjent ble det flertall i Odelstinget mot
riksrettssak.
Per Magnus Karstensen var president i den norske
gruppen av IPU og medlem av NATOs parlamentariske
forsamling. Han ble også delegert til FNs generalforsam­
ling.
Lars Roar Langslet omtalte i sin bok «Glimt fra et
halvt liv i politikken» Karstensen som en erfaren, belest,
lavmælt og klok mann. Han var grunnfestet sosialdemo­
krat, moderat og samarbeidssøkende. «Det han manglet i
agitatorisk glød, tok han igjen i saklig soliditet.»
Per Karstensen har gjort en kjempeinnsats for å beva­
re Ranas historie. Så sent som i fjor sommer ble det avdu­
ket en bauta av Karstensen. På sin plass nedenfor rådhuset
skuer han utover byen han var med på å skape.
Vi takker Per Magnus Karstensen for en lang ar­
beidsøkt i samfunnets tjeneste og lyser fred over hans
minne.
1. feb. -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Per Magnus Karstensen 2229
2011

Representantene påhørte stående presidentens minne­
tale.
Presidenten: Representantene Ingalill Olsen, Torstein
Rudihagen, Peter N. Myhre og Per Arne Olsen, som har
vært permittert, har igjen tatt sete.
Fra den møtende vararepresentant for Akershus fylke,
Bente Stein Mathisen, foreligger søknad om fritak for
å møte i Stortinget under representanten André Oktay
Dahls permisjon i tiden fra og med 1. februar til og med
3. februar, av velferdsgrunner.
Denne søknad foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Andre vararepresentant for Akershus fylke, Hårek
Elvenes, foreslås innkalt for å møte i permisjonsti­
den. -- Det anses vedtatt.
Hårek Elvenes er til stede og vil ta sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Sverre Myrli om foreldrepermisjon
i tiden fra og med 1. februar til og med 20. februar
-- fra representanten Dagfinn Høybråten om permisjon
i tiden fra og med 1. februar til og med 9. februar
for, som styreleder i GAVI vaksinefond, å ha møter
med partnere og ansatte i USA
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Anita Orlund i tiden fra og med
1. februar til og med 17. februar.
For Rogaland fylke: Kjell Arvid Svendsen i tiden fra
og med 1. februar til og med 9. februar.
Presidenten: Anita Orlund og Kjell Arvid Svendsen
er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d To r a A a s l a n d overbrakte 3 kgl. pro­
posisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Øyvind Halleraker vil
framsette et representantforslag.
Øyvind Halleraker (H) [10:07:03]: På vegne av repre­
sentantene Bård Hoksrud, Knut Arild Hareide, Borghild
Tenden og meg selv vil jeg sette fram et forslag om kamp
mot trafikkdøden.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil fram­
sette et representantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:07:31]: På vegne av repre­
sentantene Ingebjørg Godskesen, Jan­Henrik Fredriksen,
Arne Sortevik og meg selv har jeg gleden av å fremme
et representantforslag om moderne rammebetingelser for
taxinæringen.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:07:52]
Interpellasjon fra representanten Gunn Karin Gjul til
barne­, likestillings­ og inkluderingsministeren:
«Likestilling handler om at kvinner og menn skal ha de
samme rettighetene og pliktene, og at alle skal ha samme
muligheter i arbeids­ og samfunnsliv. Likestilling hand­
ler også om rettferdighet og om deling av ansvaret både i
familien og i samfunnet. Vi ser at enkelte av velferdsord­
ningene som har vært med på å skape det likestilte sam­
funnet vi har, i dag er under press. Noen tror likestillingen
har kommet «rekende på ei fjøl».
Hva har likestillingen betydd for velferdsstaten, hvilken
verdiskaping har kvinner bidratt med og bidrar med i dag,
og hvilke likestillingspolitiske utfordringer ser statsråden
vi står overfor i tiden fremover?»
Gunn Karin Gjul (A) [10:09:01]: For 30 år siden var
under halvpartene av alle norske kvinner yrkesaktive. Den
andre halvdelen var husmødre på heltid, og de ble forsør­
get av sine menn. På tre tiår har kvinner strømmet ut i
arbeidslivet, og i dag er sju av ti kvinner yrkesaktive.
Vi har i dag den høyeste yrkesdeltakelsen blant kvinner
i verden. Samtidig er vi på europatoppen i antall barne­
fødsler. Vi kan trygt fastslå at det har skjedd en kvinnere­
volusjon i Norge. Gjentatte ganger har vi også de senere
årene blitt kåret til verdens mest likestilte land.
Å kombinere morsrollen og yrkesrollen er i de fleste
andre land umulig. I Italia og Hellas er bare annenhver
kvinne i arbeid, og i Tyrkia er hver fjerde kvinne yrkes­
aktiv. At norske kvinner både kan jobbe og ha barn, har
skjedd fordi vi har et unikt organisert arbeidsliv med fami­
lievennlige arbeidstider, verdens beste foreldrepermisjons­
ordninger og gode omsorgsløsninger for barn gjennom et
godt barnehagetilbud.
Norske småbarnsforeldre har en valgfrihet som i inter­
nasjonal målestokk er unik. Vi tvinges ikke til å velge vekk
barn dersom vi ønsker å være yrkesaktive. Vi kan faktisk
si ja takk til begge deler.
Kvinners høye yrkesdeltakelse regnes som et viktig bi­
drag til veksten i norsk økonomi. Norges bruttonasjonal­
produkt er ikke kun et resultat av våre olje­ og gassressur­
ser. Om så var tilfellet, hadde vi ikke ligget på topp på FNs
levekårsstatistikker år etter år. Hvis vi ser til andre olje­
produserende land, som ikke har investert i likestilling, så
ligger de langt bak Norge på alle FNs lister.
Mange kvinner i arbeid skaper vekst og velferd. Det
gir Norge et konkurransefortrinn i forhold til andre land.
Internasjonal forskning viser det samme: Likestilling i
utdanningssektoren, i arbeidslivet og i økonomien styr­
ker landets bruttonasjonalinntekt, det styrker konkurran­
sekraften, og det styrker innovasjonsevnen.
Mye har skjedd de siste 40 årene, og det er ingen hem­
melighet at det meste har skjedd gjennom politisk kamp
og, ikke minst, modige kvinner.
Retten til barnehageplass var ikke ukontroversielt på
1970­tallet, sjøl om retten til sjølbestemt abort nok var den
saken som skapte aller mest rabalder.
Kjønnskvotering og fedrekvoten er fremdeles kontro­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling
2230 2011

versielt, til tross for at disse tiltakene er veldig effek­
tive for å oppnå likestilling. Og mens EU nå innfører
fedrekvoten, ønsker Høyre og Fremskrittspartiet å fjerne
den i Norge -- dette til tross for at fedrekvoten utvisker
gamle kjønnsrollemønstre som tidligere har begrenset fed­
res valgfrihet. Poenget er at det aldri har vært høyresiden
som har bidratt til likestilling. Skal vi også komme vide­
re, må initiativet tas av sentrum og venstresiden i norsk
politikk.
Problemet vårt nå er at statusen som verdensmester i
likestilling har blitt en sovepute. Vi har lullet oss inn i en
rosa verden hvor vi innbiller oss at vi er så likestilt. Men
virkeligheten er en helt annen:
-- Norge har et av de mest kjønnsdelte arbeidsmarkedene
i verden.
-- Kvinner tjener fremdeles mindre enn menn, sjøl om de
har like høy utdanning.
-- 80 pst. av alle som jobber deltid, er kvinner.
-- Mens åtte av ti småbarnsmødre jobber deltid, jobber
småbarnsfedre mer enn noen andre.
-- To av tre ledere er menn.
-- Kvinner eier mindre aksjer og mindre kapital enn
menn.
-- Bare 20 pst. av professorene er kvinner, til tross for at
over 60 pst. av studentene er jenter.
I forrige uke kunne vi også lese en britisk rapport som
mener at norsk likestillingspolitikk har spilt fallitt. Rap­
porten har rett på ett punkt, nemlig: Norge har fremdeles
langt igjen før vi har oppnådd likestilling. Men den tar
grunnleggende feil på et annet område. Rapporten måler
kun kvinner vi har i lederposisjoner. Poenget er at likestil­
ling i Norge måles ikke ensidig i forhold til hvor mange
kvinner som er i lederposisjoner, sånn som rapporten gjør.
Norsk likestillingspolitikk er for alle kvinner, ikke bare
for eliten. Norsk likestillingspolitikk dreier seg om å gjøre
kvinner økonomisk uavhengige og hindre at kvinner må
velge mellom familieliv og yrkesaktivitet.
Vi har laget gode velferdsordninger som gjør at små­
barnsforeldre kan være yrkesaktive. Men alle kvinner er
fremdeles ikke økonomisk uavhengige. Ufrivillig deltid
tvinger kvinner til fremdeles å være forsørget av sine
menn. Det tradisjonelle kjønnsrollemønsteret sitter godt
plantet i helseadministratorer både i kommuner og stat.
Hvem kunne tenke seg å tilby en mann en deltidsstil­
ling? Ingen. Men det er helt greit å tilby ei nyutdannet
jente som er hjelpepleier og jordmor, kun deltidsstilling.
Hun skal jo likevel gifte seg og bli forsørget av mannen
sin, tror jeg tanken er. Hvorfor ikke like greit være ærlig
og si fra til jentene som nå velger helsefag, at faktum er:
Sørg for å finne deg en partner som kan forsørge deg!
Ja, det er kanskje det en del jenter har oppdaget, når
fylkesrådmannen i Sør­Trøndelag i budsjettet for 2010
forklarte hvorfor så få valgte å gå videre som lærling i
omsorgsfagene:
«Det ser ellers ut til at flere ungdommer velger seg
bort fra denne utdanninga på grunn av små muligheter
til hel stilling etter endt utdannelse.»
Det er et faktum at mange kvinner blir behandlet som
annenrangs arbeidstakere i det norske arbeidsmarkedet.
Som vi ser, kombineres deltid med ekstravakter i helse­ og
omsorgssektoren. Vi vet at i hotell­ og restaurantnæringen
er 0­stillinger og ringevakter særdeles vanlig. Arbeidsfor­
hold som 0­stillinger og ringevakter anses å være avslut­
tet når de avtalte vaktene eller arbeidet er utført. I praksis
betyr det null oppsigelsestid. Slik praksis gir usikker og
uoversiktlig arbeidssituasjon, med tilfeldig arbeidstid og
inntekt, og dessuten null mulighet for å etablere seg med
banklån og forpliktelser -- jeg kan jo legge til: hvis du da
ikke er forsørget.
Når høyresiden nå i tillegg igjen vil svekke oppsigel­
sesvernet og ha flere midlertidig ansatte, vil det først og
fremst ramme kvinner. Dette er et likestillingsfiendtlig
forslag.
Vi har i løpet av året fått et nytt begrep: borgerlig fe­
minisme. Problemet er at likestilling dreier seg ikke om
ord, men om handlinger.
Det hjelper ikke at høyresiden snakker om hvor vik­
tig deling av foreldrepermisjonen er, når konsekvensen av
fjerning av fedrekvoten gjør det motsatt. Det hjelper ikke
å snakke om kvinners yrkesdeltakelse når konsekvensen
av deres kontantstøtte er at innvandrerkvinner ikke kom­
mer seg ut i jobb. Det hjelper ikke å snakke om hvor vik­
tig det er å ha kvinner i sentrale posisjoner i politikk og
næringsliv når man ikke er villig til å gjøre noe for å nå
målet.
Det har aldri vært høyresiden som har bidratt til å frem­
me likestilling i Norge. Det ser heller ikke ut til at de
ønsker å være i førersetet framover.
Likestilling og familiepolitikk hører sammen. Da li­
kestilling ble gjort til et statlig anliggende på 1970­tal­
let og statsfeminismen dermed ble etablert, dreide det seg
bl.a. om å skape en familiepolitikk som hadde som mål å
bidra til likestilling. I dag prøver høyresiden å skape en
konflikt mellom likestilling og familiepolitikk. De bruker
familiepolitikken til å avvikle likestillingen.
Jeg tror at dersom vi skal komme videre, må vi bruke
samme tøffe virkemidlene som feministene på 1970­tal­
let var villig til å ta i bruk: mer fedrekvote, mer kjønns­
kvotering, styrking av regelverket og ikke minst styrking
av likestillingsombudet. Samtidig må gutta mer på banen.
Uten menns deltakelse oppnår vi aldri full likestilling.
Likestilling dreier seg for både menn og kvinner om
å gi og ta makt. Kvinner må ta mer makt i arbeidslivet,
menn må ta mer makt på hjemmebane. Når alle familier i
dag tar de samme valgene for deling av arbeidsoppgavene,
dreier det seg ikke om valgfrihet, men om sterke kjønns­
rollemønstre. Før vi innser det siste, oppnår vi aldri full
likestilling.
Statsråd Tora Aasland [10:18:16]: Jeg vil først få gi
honnør til interpellanten for å ha tatt fatt i et særdeles vik­
tig tema, både historisk og -- ikke minst -- med det fram­
tidsperspektivet som trekkes opp. Det er jo selvsagt ikke
slik at likestillingen mellom kvinner og menn har kom­
met rekende på ei fjøl. Her viser historien en møysomme­
lig prosess, til dels under sterk motstand, for likeverd for
begge kjønn.
Vi kan se tilbake. Vi bør kanskje se enda lenger tilba­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2231
2011

ke, men hvis vi ikke går lenger tilbake enn til midten av
1980­tallet, til 1986, ser vi verdens første kvinneregjering,
vi ser utvidelse av fødselspermisjon til 42 uker i 1987, fram
til 46/56 uker i dag, vi ser den revolusjonen som har skjedd
fra 2006 med kjønnsbalanse i bedriftsstyrene -- som har
vakt internasjonal oppmerksomhet -- og ikke minst, under
denne regjering, barnehageutbyggingen med rett til barne­
hage for ettåringer til en lav pris og med barnehagetilbud
til så å si alle.
Listen over hendelser med små og store framskritt kan
gjøres lang. Framskrittene er alle resultat av press fra kvin­
nene og politiske valg. Vi har beveget oss bort fra bety­
delige forskjeller mellom kvinner og menn i fordeling av
kunnskap, ressurser og makt. Vi kan styre egne barneføds­
ler. En opprivende politisk kamp ga lov om selvbestemt
abort i 1978.
I år skal Stortinget markere at det er 100 år siden Anna
Rogstad som første kvinne møtte på Stortinget. I 2013 skal
vi feire 100 år for allmenn stemmerett ved at kvinner fikk
stemmerett ved stortingsvalget.
Kvinner har alltid bidratt i økonomien, men hvilken po­
sisjon og ikke minst hvilken anerkjennelse og belønning
de har fått, har variert sterkt.
Kvinnene i dalene og langs kysten arbeidet som gards­
koner og fiskerkoner. Etter gjennombruddet for industrien
kom mange kvinner i lønnet arbeid. I 1912 var 22 pst. av
arbeiderne i industrien kvinner. På 1920­tallet var det gode
tider for kvinner med utdanning innenfor kontor og bu­
tikk, som lærere og sykepleiere. Men det økonomiske til­
bakeslaget gjorde at kvinnene måtte kjempe for retten til
arbeid. Det er interessant å gå tilbake i historien og se at på
LO­kongressen i 1925, altså for 86 år siden, ble det gjort et
vedtak om at gifte kvinner ikke skulle ut i yrkesaktivt ar­
beid. Årsaken var den store arbeidsledigheten. Da var vir­
kelig kvinnene reservearbeidskraft. Normen om mannen
som hoved­ og eneforsørger slo rot og varte helt fram til
begynnelsen av 1970­tallet. Tariffene var hele tiden lavere
for kvinner enn for menn.
På Sørmarka står en statue av en kvinne med titte­
len «Sjelden nevnt, ofte glemt». Den oppsummerer den
manglende historiske anerkjennelsen av kvinner.
På 1970­tallet startet kvinnerevolusjonen for fullt.
Kvinnekamp og klassekamp ble i større grad sett som to
sider av samme sak. Det ga resultater. Kvinnene startet sin
store satsing på kunnskap, kompetanse og yrkesliv. Selve
kjernen i «prosjektet likestilling» har vært og er å sikre
kvinner økonomisk selvstendighet og retten til å styre sine
egne liv.
Velferdsstaten er avgjørende for et likestilt samfunn.
Det er over tid etablert gode velferdsordninger som gjør
at begge foreldre kan kombinere yrkesarbeid med omsorg
og familie. Det gjelder retten til å være hjemme med syke
barn, oppsigelsesvern, nedsatt arbeidstid, foreldrepermi­
sjon, barnehage og ammepauser.
I mellomkrigstiden var de fleste kvinner i lønnet ar­
beid ugifte og uten barn. I dag har kvinner med små barn
høyere yrkesfrekvens enn gjennomsnittet. Norge har, som
interpellanten også nevnte, høye fødselstall sammenlik­
net med andre vestlige land. Vi klarer altså å ha både en
høy yrkesfrekvens blant kvinner og samtidig relativt høye
fødselstall.
Interpellanten spør: Hva har likestillingen betydd for
velferdsstaten? Et enkelt svar er at uten likestilling hadde
ikke velferdsstaten vært mulig.
Det er først og fremst menneskelige ressurser som gjør
Norge til et rikt land. Verdien av det norske folks arbeids­
kraft og kunnskap er mange ganger større enn verdien av
oljeformuen. Humankapitalen utgjør om lag fire femtede­
ler av nasjonalformuen. God utnyttelse av arbeidskraften
er derfor avgjørende for levestandarden i Norge framover.
Fortsatt rikdom forutsetter nye generasjoner, utdannet
arbeidskraft og høy sysselsetting. Det er selve grunnlaget
for verdiskaping og det framtidige velferdssamfunnet. Jeg
vil hevde at likestilling er verdiskaping.
Vi må verne om velferdsordningene. Begge foreldre
har rett til å benytte seg av velferdsgodene. Det er særdeles
viktig at begge foreldrene er med, både hjemme og i ar­
beid, men i dag er det fremdeles i stor grad mor som tar ut
foreldrepenger, og mor som reduserer arbeidstiden. Dette
svekker kvinners posisjon på arbeidsmarkedet. Kvinners
lønnsutvikling svekkes når de får barn og har lange fravær.
Deltid gir lavere inntekt og svakere pensjonsopptjening.
Motsatt kan man si at disse strukturene også begren­
ser menns og fedres muligheter. Menns rom for livsut­
foldelse og livskvalitet styres av muligheter for likestilte
foreldreskap og menns økonomiske ansvar som forsørgere.
Fedrekvoten er en ordning som gir resultater. Fedre­
kvoten sikrer far en reell mulighet til å ta omsorg for egne
barn og en rettmessig del av et velferdsgode. Samtidig
styrker ordningen med fedrekvote kvinners posisjon i ar­
beidslivet, for kvinner må ut i jobb for at far skal kunne
ta ut hele sin kvote. Likestillingsprosjektet må rettes mot
begge kjønns rettigheter og muligheter.
Jeg vil peke på noen sentrale utfordringer som vi ser
framover.
Når det gjelder lønn, er lønnsforskjeller mellom kvin­
ner og menn fortsatt en likestillingspolitisk nøtt. Regje­
ringen har lagt fram en stortingsmelding, Likestilling for
likelønn, som skal behandles i Stortinget nå i april. I mel­
dingen viser vi at også familie­ og likestillingspolitikken
har betydning for lønnsforskjellene.
Makt, i økonomisk og politisk forstand, er et annet
stikkord. Vi nærmer oss kjønnsbalanse i styrerommene
for statlige, kommunale og store selskaper, ASA, men le­
derstillingene domineres av menn. Vi har fortsatt såkalte
kvinneregjeringer med kjønnsbalanse i regjeringskontore­
ne. Men det ser ut til å kamuflere at manglende kjønns­
balanse, både i denne salen og spesielt i kommunene, er
til stede. Fortsatt er bare en av fire av landets ordførere
kvinner.
Likestillingspolitikken dreier seg absolutt om begge
kjønn. Også menn har fordeler av et likestilt samfunn. I
stortingsmeldingen om menn og mannsroller som vi la
fram i 2008, viste vi at også menns rom for livskva­
litet begrenses av våre forestillinger om kjønn og våre
forventninger til kvinner og menn.
Som nevnt: Når det gjelder kvinners og menns rettig­
heter og muligheter, har vi opplevd store samfunnsendrin­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling
2232 2011

ger. Likestillingspolitikken har spilt en viktig rolle i denne
prosessen. Parallelt med samfunnsendringer må også like­
stillingspolitikken utvikles. Regjeringen har nedsatt Like­
stillingsutvalget, som i 2012 kommer med sine anbefalin­
ger til framtidens likestillingspolitikk sett i lys av etnisitet,
livsløp og klasse.
Vi har et mangfoldig samfunn hvor mennesker lever
sammen på tvers av kulturer og ulik sosial bakgrunn. Li­
kestillingspolitikken må forholde seg til dette mangfol­
det. Denne utfordringen sammen med målet om å gjøre
likestillingspolitikken relevant for begge kjønn er viktige
overordnede utfordringer framover.
Her er det ingen ting som har kommet «rekende på
ei fjøl». Jeg er helt sikker på at vi må stå på i årene
som kommer, for fortsatt å utvikle både velferdsstaten og
likestillingen mellom kvinner og menn.
Gunn Karin Gjul (A) [10:27:41]: Jeg vil takke stats­
råden for at hun dro en veldig god historisk oversikt over
kvinnekampen i Norge. Det som er litt interessant med
denne statsråden, er at hun sjøl sto midt i stormen på
1970--1980­tallet og kan understreke hvor viktig denne
politiske kampen var, og at det faktisk var stor motstand
i det norske samfunnet mot det disse jentene kjempet for.
Det som er litt interessant, er å se at det som statsråden og
hennes meningsfeller måtte kjempe for, tar vi i dag som
en selvfølge.
Jeg synes det er interessant å gå tilbake til kommune­
valget i 1971, som blir kalt kvinnekuppet. Hva var det som
var årsaken til kvinnekuppet? Jo, det var at kvinner i både
bygd og by var lei av at mannlige kommunepolitikere satt
og sa at nei, vi vil ikke bygge ut barnehageplasser, for
kvinner skal være hjemme. Men jentene ville være yrkes­
aktive. De trengte omsorgstilbud hvis de skulle ha mulig­
het til å være yrkesaktive. Da trengte de barnehageplasser.
Jenter på tvers av alle partier, fra Kristelig Folkeparti og
Høyre til Arbeiderpartiet og SV, samlet seg på bedehus og
i velforeninger og rettet opp kommunelistene for å bidra
til at det kom flere kvinner inn i kommunepolitikken. Det
beskriver litt av det som skjedde på den tida.
Holdningen var at kvinner skulle være hjemme. Men
samtidig har vi litt av den samme holdingen fremdeles i
dag. Man kan jo tenke på følgende: Når blir en mannlig
toppidrettsutøver spurt om det ikke er fælt for ham å være
så mye borte fra barna sine? Det skjer aldri. Men en kvinne
blir alltid spurt om det. Når blir en mannlig pendler spurt
om hvordan han organiserer familielivet sitt? Det skjer
aldri. Men en kvinne blir alltid spurt om det. Det samme
er det med mannlige statsråder. Det finnes mange mann­
lige statsråder i denne regjeringen som har små barn, men
blir de noen gang spurt om det er vanskelig å kombinere
jobb og barn? De kvinnelige statsrådene blir spurt om det
med en gang.
Det forteller at vi fremdeles har en struktur og hold­
ninger i det norske samfunnet som tilsier at det er kvinner
som skal ha hovedomsorgen for barn. En undersøkelse fra
Agder viser at i Agder­fylkene mener man helt åpenbart
at kvinner skal ha ansvaret.
Så det jeg har lyst til å utfordre statsråden på er: Hvor­
dan skal vi komme til livs disse tradisjonelle kjønnsrol­
lemønstrene som fremdeles sitter dypt i oss? Jeg vil også
utfordre henne som er ansvarlig bl.a. for utdanning, lite
grann på: Hvordan skal vi klare å få den unge, oppvoksen­
de generasjon til ikke å kjøre seg inn i de fastlåste kjønns­
rollemønstrene? Hvordan skal vi få bl.a. unge gutter og
jenter til å foreta utradisjonelle valg i arbeidslivet?
Statsråd Tora Aasland [10:30:54]: Jeg kan understre­
ke at både jeg og svært mange i min generasjon har vært
med på disse kampene i ganske mange år. Det er inter­
essant det som interpellanten nevner, at de kvinnekuppene,
som det ble kalt, som var på 1970­tallet -- hvor man øns­
ket en annen kjønnssammensetning i kommunestyrene og
flere kvinnelige ordførere -- var bl.a. med på å føre meg inn
i kommunepolitikken, og sikkert mange med meg. Da ku­
mulerte man og satte ekstra kryss ved kvinner i kommune­
valgene, fordi man ville ha kvinner inn. Jeg har ikke senere
angret på at jeg ble politiker allerede på det tidspunktet.
Men vi har jo noen utfordringer: Mye av det som kvin­
ner kjempet for den gangen, er i dag like naturlig å snakke
om både for menn og kvinner. Jeg tenker på barnehage­
utbyggingen, jeg tenker på viktigheten av å ha en kultur­
satsing i lokalsamfunnene, jeg tenker på trafikksikkerhet,
jeg tenker på trygge skoleveier. Alt dette er det i dag like
selvfølgelig for menn å snakke om som for kvinner. Den
gangen var det mest kvinner som snakket om det. Så jeg
tror det nytter, men vi er nødt til å være tålmodige, og vi er
nødt til å kjempe videre, for det nytter ikke bare å sette seg
ned og tro at alt er på plass, for det er det definitivt ikke.
Vi har fremdeles et stykke vei å gå, når vi ser at det i dag
bare er 38 pst. kvinner i Stortinget og omtrent den samme
prosenten i kommunestyrene. Vi står foran et kommune­
valg, og jeg håper -- sammen med mange andre -- at vi
får flere kvinner inn i kommunestyrene, og dermed også i
viktige styrer og råd rundt omkring i kommunene, enn de
38 pst. vi har i dag, og at vi får flere kvinnelige ordførere
enn de 23 pst. vi har i dag.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hva vi
kan gjøre for å motivere jenter og gutter til å ta andre
og utradisjonelle yrkesvalg, så har vi kommet ganske
langt når det gjelder jentene. Det er faktisk slik i dag
at når det gjelder mannsdominerte yrker, er det etter
hvert flere kvinner som deltar i disse yrkene enn det
var for en generasjon eller to siden. Det største proble­
met er å få menn til å ta typisk kvinnedominerte ut­
danninger og yrker, f.eks. som førskolelærere eller som
lærere på barnetrinnet i grunnskolen. Det er noen vik­
tige utfordringer der. Vi vet at realstrategien blant jen­
ter har en viss suksess, selv om vi fremdeles holder på
med den. Spørsmålet er om vi kan ha lignende strate­
gier for å få gutter til å velge mer utradisjonelt og til i
større grad å velge flere typiske kvinneyrker. Dette har
noe med lønn å gjøre -- det er jeg helt overbevist om,
så lønnskampen må gå sin gang -- men det har også noe
å gjøre med motivasjon og med holdninger i samfun­
net. Vi har en lang vei å gå, men jeg tror vi er mange
nok som ønsker det samme og som kan gå den veien i
fellesskap.
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2233
2011

Arild Stokkan­Grande (A) [10:34:20]: Over hele
Europa ser vi i dag store demonstrasjoner. Folk frykter for
sin framtid, for sin jobb. Mange har fått knust sine fram­
tidsdrømmer. I Norge ser vi det motsatte bildet: stor grad
av framtidstro og optimisme. Tror noen at dette er tilfel­
dig? Nei, det er resultatet av politikk. I Norge har vi en
stor offentlig sektor, et forholdsvis høyt skattetrykk og et
velfungerende trepartssamarbeid i arbeidslivet. Det skaper
stabilitet, trygghet, velferd og en rask omstillingsevne.
Arbeiderpartiets medlemmer i familie­ og kulturkomi­
teen var forrige uke i Italia, i Roma. Italia er blant de lan­
dene med lavest andel kvinner i arbeid. Samtidig er det
blant de landene med lavest fødselstall. De har høy ar­
beidsledighet; blant unge er den på rundt 30 pst. Men av
dem som har arbeid, er det bare en femtedel som er i fast
jobb. Resten går på midlertidige kontrakter eller jobber
gratis. I Italia har de ført høyrepolitikk i mange år.
Hele Arbeiderpartiets historie har vært et sammenhen­
gende frihetsprosjekt -- for vanlige folk, for arbeidstakere,
for kvinner og for innvandrere. Kampen har pågått lenge,
og kampen fortsetter, for vi ønsker et samfunn hvor alle
har mulighet til selv å velge hvilket liv de vil leve.
Interpellanten og statsråden har allerede vært innom
noen av de mest sentrale utfordringene vi står foran fram­
over. La meg bare legge til: Utenfor Islamsk Råd -- like i
nærheten -- sitter det i dag ei enslig kvinne og demonstre­
rer for frihet for homofile og transpersoner innenfor islam.
Hun sitter alene. Hun møter forakt, ubehagelige kommen­
tarer. Det viser at likestillingskampen i aller høyeste grad
fortsetter og er avhengig av at vi fortsatt har sterke perso­
ner som våger å stå alene og føre kampen. Det viser også
at likestillingsbegrepet må utvides til å handle om full fri­
het og like muligheter for absolutt alle -- kvinner og menn,
barn, funksjonshemmede, homofile, innvandrere. Dette er
vår visjon, dette er vår drøm. Den kommer ikke av seg
selv, og den har motstandere.
I hele vår historie har vi vært nødt til å trekke høyre­
siden etter oss i kampen for frihet for enkeltindividet, og
vi ser at den kampen må vi fortsette. For hva er høyresi­
dens bidrag i likestillingsdebatten i 2011? Jo, de vil fjerne
fedrekvoten, enda vi vet at fedres uttak av foreldrepermi­
sjon henger nøye sammen med fedres rettigheter innenfor
ordningen, enda vi vet ut fra tall fra Danmark at antallet
fedre som er hjemme, da vil gå ned. De vil ha et svake­
re oppsigelsesvern og flere midlertidige stillinger, enda vi
vet at kvinner allerede er de som i minst grad er knyttet
til arbeidslivet, enda vi vet hvor utfordrende dette vil være
med hensyn til stabilitet og muligheter for familieplanleg­
ging, og enda vi vet at det ytterligere vil øke lønnsgapet
mellom kvinner og menn. De vil gjennomføre endringer i
skattepolitikken, men det er nok å se til Sverige og hvilke
utslag det har ført til: Jo, vi ser at det i stor grad er menn
som har fått nytte av skattelettepolitikken til den borger­
lige regjeringen i Sverige -- det har ført til økte forskjel­
ler mellom kvinner og menn. Vi ser også at sykeforsikrin­
gen og endringene der fører til at en stuepike må betale
460 kr i sykeforsikringspremie, mens en lege må betale
90 kr. Hvilket bidrag er dette til mindre forskjeller og mer
likestilling?
Nei, høyresiden minner meg om den late anda, den late
grisen og den late katten i eventyret om den lille, flittige,
røde høna som ville ha med seg disse på å plante hvete­
korn, stelle åkeren, kutte hveten, ta hveten til mølleren,
lage melet til brød, bake brødet og steke det. De ville ikke
være med, for de hadde andre ting å holde på med. Men da
man skulle spise brødet, var anda, grisen og katten parat
til å nyte godene. Høyre er som den late anda, grisen og
katten: Vi måtte gjøre jobben, og nå vil de gjerne komme
og ta æren.
Solveig Horne (FrP) [10:39:36]: Vi har i dag en in­
terpellasjon om likestilling og de politiske utfordringene
som Norge står overfor der. Dette er en sak som vi ikke
skal avslutte i dag, for vi skal sikkert diskutere den ganske
mange ganger til denne våren, og det er viktig.
Jeg har lyst til å takke statsråden for en oppsummering
av historien. Når man ser på historien, har det skjedd en
utrolig stor utvikling i Norge. Det som mange av oss tar
som en selvfølge i dag, er, som flere har vært inne på,
noe vi kan takke de kvinnene som sto på barrikadene for
mange år siden, for.
Jeg var i Ljubljana i mai og snakket om Norges likestil­
lingspolitikk, og det var en utfordring for en opposisjons­
politiker. Men det gikk veldig greit. Utenriksdepartemen­
tet har gitt ut en bok som heter «Nora's Sisters», som viser
hele historien om kvinnekampen som har skjedd. Den an­
befales å lese. Det som kom fram, og som var utfordrin­
gen på konferansen, var de forskjellige ståstedene man har.
Når det var så mange som var samlet fra hele verden, var
hovedtemaet med tanke på likestillingskampen i dag vold
og undertrykkelse av kvinner.
Så må jeg si at jeg blir forundret over å høre debat­
ten så langt. Og den er sikkert ikke ferdig, for det kom­
mer flere etter meg. Det er liksom slik at sosialistene tar
æren for hele likestillingen som har skjedd i løpet av de
siste århundrene. Det er rett og slett en stor bløff. Når
man hører Stokkan­Grande som viser til hvor forferdelig
det er Sverige, at det er høyresiden som har ødelagt, og at
hadde det bare vært så vel at sosialistene hadde fått styre,
er det forunderlig at den borgerlige regjeringen ble gjen­
valgt i Sverige. Og hvis jeg ikke husker feil, gjorde ikke
sosialistene det så veldig godt ved valget i Sverige.
Men det er ikke det vi skal diskutere, vi skal diskute­
re likestilling og de utfordringene vi har i dag. Når inter­
pellanten tar opp likestilling, er det akkurat som om hun
setter likhetstegn mellom kvotering og fedrekvote og like­
stilling. Og selv om man på høyresiden har en litt annen
innfallsvinkel, et litt annet virkemiddel for å få den like­
stillingen, er det ikke dermed sagt at vi er imot likestil­
ling. Fremskrittspartiet er imot kvotering, men vi er for
likestilling.
Jeg må si det var veldig bra å lese rapporten som kom
i Aftenposten i forrige ute. Likestillingsmodellen som vi
har i Norge, dreper faktisk karrieren, og den nordiske mo­
dellen blir helt slaktet i den britiske rapporten. Norsk fa­
miliepolitikk er i ferd med å ødelegge kvinners mulighet
til å gjøre karriere, kapre toppjobber og få bedre betal­
te jobber. Da er det rart at interpellanten kan si at denne
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling
2234 2011

rapporten har rett i én ting -- bare én ting -- og det er at
Norge har en lang vei å gå, men tar ikke inn over seg alle
de faktaopplysningene som faktisk vises i den rapporten.
Likestilling: Ja, det sier sosialistene er kvotering. Ja vel,
hva har skjedd med tanke på kvotering? Jeg er selv en del
av kvoteringsregelen som kom i 1995, da jeg ble kvotert
inn i kommunestyret. Det skal jeg bare si at det er ikke
en behagelig opplevelse å være kvotert inn i en stilling.
Men det som er fakta, og som er vist med tanke på den
kvoteringsregelen som ble innført for over ti år siden, er
at den ikke har vært vellykket. Partiene strever fremdeles
med å få kvinner til å være aktivt med i politikken. Det har
ikke kommet flere kvinner inn i politikken, hvis man ser
disse årene under ett. Jeg vil si at dette ikke er den rette
måten, og kvoteringsregelen har ikke vært vellykket i det
hele tatt.
Så er det fedrekvoten. Ja, fedrekvoten blir slaktet i rap­
porten. Statsministeren sa selv at når det gjelder fedre­
kvoten, som regjeringen vil utvide, er det å gå langt inn i
privatlivets rom.
Så sier interpellanten at vi har utfordringer i dag: Ja,
vi har mange utfordringer, og jeg vil peke på en del av
de utfordringene som vi virkelig har, og det gjelder mino­
ritetskvinnene i dag. Det kvinnesynet som veldig mange
av minoritetsmiljøene har i dag, er skikkelig urovekkende
og noe som virkelig bør tas tak i -- vold og overgrep mot
kvinner.
Kvinnelige gründere bør også bli tatt opp og gjort
gjeldende.
Så har vi faktisk et problem i forhold til å få kvinner
til å ta toppjobber, og det er å få kvinner til å søke på
toppjobber.
Vi må gjøre noe med holdningene ute blant oss alle, og
ikke bare kvotere og si at det er fedrekvoten som er roten
til alt det gode.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:44:52]: Først
vil jeg si at jeg synes dette er en litt spesiell interpella­
sjon. Når Arbeiderpartiets representanter har muligheten
til å debattere viktige utfordringer samfunnet står overfor,
bruker de tiden på å henge ut enkeltpartier, komme med
feilaktige fremstillinger og påstander og komme med en
ramsalt kritikk som jeg sjelden har hørt maken til. Jeg re­
gistrerer at Arbeiderpartiet ønsker å bruke interpellasjo­
ner til en smålig debatt som dette. Det synes jeg er trist,
men jeg lar det ligge.
Den 17. mars er det 100 år siden den første kvinneli­
ge stortingsrepresentanten, Anna Rogstad, tok sete i Stor­
tinget. Anna Rogstad ble valgt som Norges første kvin­
nelige vararepresentant for Gamle Aker krets i Kristiania.
Hun representerte Høyre. I 1921 ble Karen Platou, som
også kom fra Høyre, første kvinne som ble valgt til ordi­
nær stortingsrepresentant i dette hus. Det er historisk. Det
er eksempler på virkelig likestilling, som har ført kvinnen
fremover, og det er det det i praksis handler om. Så når
representanten Gjul påstår at Høyre aldri har bidratt til li­
kestilling i det norske samfunnet, faller det på sin egen
urimelighet. Statsråden trekker også frem disse Høyre­
representantenes modige initiativ som historiske milepæ­
ler. Statsråden trekker også frem en annen historisk mile­
pæl, nemlig kvotering av kvinner i ASA­styrer, også det
tatt initiativ til og gjennomført av en Høyre­regjering.
Representanten Gjuls interpellasjon og forsøk på å
gjøre høyresiden til syndebukk er del av en strategi som er
klekket ut på Youngstorget, og som jeg også ser statsmi­
nisteren i dag går ut og henger seg på: om høyresiden og
hvor skummel høyresiden er for den norske velferdsstaten
og for likestillingen.
Jeg opplever mer at representanten Gjul kritiserer sin
egen regjering. Jeg opplever at representanten Gjul er
skuffet over at den rød­grønne regjeringen ikke har vært
mer handlekraftig på dette området. Representanten et­
terlyser flere brutale virkemidler. Representanten etterly­
ser mer av de virkemidlene som feministene tok i bruk
på 1970­tallet -- mer kvotering, mer tvang. Det er tyde­
lig at Arbeiderpartiet nå vil ha mer av disse virkemidlene,
og det har åpenbart vært store forventninger fra mange i
Arbeiderpartiet til SV og statsråd Lysbakken i regjering:
Endelig skulle de rød­grønne få litt schwung over norsk
likestillingsdebatt.
Men hva er det vi ser? Jo, regjeringen har jo gjort det til
sitt varemerke å sette ned utvalg. Man har satt ned manns­
panel, man har satt ned kvinnepanel, man setter ned like­
stillingsutvalg. Men det kommer jo dessverre så veldig lite
ut av det. Her står de rød­grønne politikerne og roper om
mer tvang, mer kvotering, mer bruk av loven. Men hva er
det vi ser? Folk der ute ønsker større innflytelse over livet
sitt, de ønsker ikke politikere som bestemmer hvilke valg
de skal ta.
Så jeg opplever vel mer at dette er en interpellasjon der
man ønsker å gi -- hvis jeg skal tolke interpellanten i beste
mening -- noen utfordringer til sin egen regjering. Så får
vi bare godta at man bruker interpellasjoner til å gå løs på
høyresiden og kritisere den for det det er verdt. Gjennom
historien har Høyre vist at vi har gjort store ting for like­
stillingen, og jeg håper at vi fremover kan gå løs på de
virkelig store utfordringene sammen her i Stortinget.
Presidenten: Bare for at de historiske fakta skal være
på plass, var det sånn at tidligere stortingsrepresentant
Anna Rogstad ikke representerte partiet Høyre, hun repre­
senterte partiet Frisinnede Venstre, som stilte fellesliste
med Høyre ved det valget.
Gina Knutson Barstad (SV) [10:50:25]: Å være fe­
minist handler om å gå i front. Kvinnebevegelsen er en
av de aller viktigste og kanskje mest suksessrike demo­
kratibevegelsene i verden. Uten innsats fra de feministiske
pionerene ville f.eks. de fleste av debattantene her i salen
i dag ikke hatt muligheten til å delta. Stemmerett, retten
til utdanning, til arbeid, til fødselspermisjon, til abort og
prevensjon er rettigheter som mange tar for gitt i dag.
Jeg er enig med statsråden og interpellanten i at dette
ikke er rettigheter som er kommet rekende på en fjøl. Dette
er resultatet av beinhard politisk kamp der pionerene ofte
er blitt hetset som ukvinnelige og som dårlige mødre. De
første barnehagekravene ble møtt med plakater med bilder
av unger i veikanten, der det sto: «Hvor er mor?» Heldig­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2235
2011

vis har vi kommet langt siden den tid. Det er resultatet av
beinhard politisk kamp og vilje til å ta lovverket og staten
i bruk i den kampen.
Høyresiden har ofte foraktelig kalt dette for statsfemin­
isme: Venstresiden vil detaljstyre folks liv og innskren­
ke valgfriheten, er en velkjent klagesang. Da hopper de
bukk over det faktum at det nettopp er denne politikken
som har sikret folk mer frihet og mer makt og innflytelse
over sitt eget liv. La meg legge til at den norske skattepo­
litikken ikke bare omfordeler mellom de rikeste i Norge
og vanlige folk. Den omfordeler også mellom kjønn, for
de rikeste i Norge er menn. Høyresidens skattepolitikk er
kvinnefiendtlig.
I fjor samlet en gjeng høyrefeminister seg og diskuter­
te likestilling på en konferanse. De pekte, helt riktig, på
maktskjevheten i det «likestilte» Norge, at hvite menn i
40--60­årsalderen er overrepresentert på alle politiske nivå
og at der makt samles, samles også disse menn, samt at
tre av fire ledere i arbeidslivet er menn. Dette er en be­
skrivelse og en analyse jeg er enig i, men det er også en
beskrivelse som forplikter.
Representanten Helleland karakteriserer debatten her i
dag og er misfornøyd med at venstresiden kritiserer høyre­
siden for likestillingspolitikken. Men det er jo dette som
er den sentrale debatten. Hva er det som gir likestilling?
Hva slags forslag har dere? Hva slags forslag har høyre­
siden hvis høyresiden er enig i analysen om at Norge ikke
er likestilt? Det fordrer jo handling. Hvis høyresiden er
mot kvotering, må de jo fremme noen andre forslag. Hold­
ningsendring er jo kjempefint, men da tar det 100 år før
vi får likestilling.
Vi må være villige til å diskutere kvotering, fedrekvo­
te og lovfestede rettigheter og å bruke velferdsstaten og
skattesystemet til omfordeling. På 1970­tallet løftet kvin­
ner på tvers av partiene kvinnesaken i mange kommu­
ner. Jeg går gjerne i tverrpolitisk samarbeid, men da må
høyresiden slutte å snakke og være villig til å finne fram
verktøykassen.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:54:02]: Jeg vil først rette
en takk til interpellanten Gunn Karin Gjul for at hun tar
initiativ til en likestillingsdebatt i Stortinget.
Likestilling handler om menneskeverd. Hele demokra­
tiet vårt bygger på tanken om menneskeverd. Det er der­
for en helt grunnleggende kamp for grunnleggende ver­
dier i det norske demokratiet og samfunnet. Det bygger
på tanken om at kvinner og menn har lik verdi og skal ha
samme muligheter, plikter og rettigheter. Kjønn skal ikke
hindre noen i å delta i å påvirke ulike deler av samfunnet.
I et likestilt samfunn må det være respekt for den enkeltes
valg av livsstil, utdannelse og arbeid.
De siste 100 årene har det norske samfunnet utviklet
seg til å bli et av verdens mest likestilte samfunn. Norge var
blant de første land i verden som sikret alle kvinner retten
til å stemme ved valg. Det er på flere områder likevel mye
som gjenstår før vi har full likestilling. Makt­ og demokrati­
utredningens eliteundersøkelse, presentert i 2003, viser
at mannsdominansen i topplederstillinger er sterk. 16 pst.
av lederposisjoner var besatt av kvinner, 84 pst. av menn.
Kvinner har alltid tatt hovedansvaret for barn. Selv om
det fortsatt er langt igjen, har det i løpet av én generasjon
skjedd en tilnærmet revolusjon der mannen gradvis har
kommet mer på banen. Mens kvinnerollen gjennomgikk
store endringer på 1970­ og 1980­tallet, har vi de siste to
tiårene også sett store endringer i mannsrollen.
En annen viktig likestillingsutfordring er vold og mis­
handling. Kvinnepanelet pekte i sin rapport bl.a. på at
kvinner er mer utsatt for grov partnervold og voldtekt.
Likestilling i minoritetsmiljøer er også en betydelig utford­
ring som krever mer oppmerksomhet i årene framover.
Når det gjelder lønn og pensjon, er det fortsatt store
ulikheter mellom kjønnene. Menn tjener mer og får mer i
pensjon, og kvinner tjener ditto mindre og får mindre i pen­
sjon. Det er også slik at arbeidslivet i Norge er kjønnsdelt,
og at de yrkene som er kvinnedominert, er dårligere be­
talt enn de yrkene som er mannsdominert. Kvinner tjener
systematisk mindre enn menn i sammenlignbare yrker.
Kampen for likelønn er viktig, likeså kampen mot ufri­
villig deltid. Derfor er det også så viktig med pensjons­
opptjening for ulønnet omsorgsarbeid. Det er et overord­
net mål at alle skal kunne være økonomisk selvstendige,
både i de yrkesaktive årene og ved oppnådd pensjons­
alder. Derfor er det viktig å legge til rette for at man kan
kombinere arbeid og omsorg for barn. Nettopp derfor er
det så viktig med foreldrepermisjon, kontantstøtte og alle
de andre rettighetene i folketrygdloven, arbeidsmiljøloven
og likestillingsloven, som på ulike måter sikrer retten til å
tilpasse arbeidslivet til familielivet, og som dermed gjør at
menn og kvinner ikke tvinges ut av arbeidslivet når man
får barn.
Så opplever kvinner fortsatt å bli oppsagt og forbi­
gått på grunn av graviditet og foreldrepermisjon, mens
menn opplever forskjellsbehandling, spesielt når det gjel­
der uttak av foreldepermisjon. Så blir det fra mange fram­
hevet at fedrekvoten fortsatt har stor betydning for likestil­
lingen. Det er jeg helt enig i, og Kristelig Folkeparti står
derfor på for kampen om å beholde fedrekvoten. Samti­
dig er det likevel et paradoks at man i en sak som Stortin­
get tidligere har behandlet, og som interpellanten selv var
saksordfører for, har endret barneloven, slik at barn nå er
nødt til å ha en mor, men ikke lenger trenger å ha en far,
barnelovens § 4. Det er jo et paradoks, og man kan jo stille
seg spørsmålet om det viser at det ikke først og fremst er
kampen for kvinner og kampen for likestilling som er det
viktige, men kampen om å stå fremst i rekken dit vinden
blåser til en hver tid, uavhengig av hva det måtte bety for
kvinner.
Så synes jeg også det er viktig å minne om at det er
viktig å måle kvinners og menns posisjon i samfunnet i
verdiskaping, bruttonasjonalprodukt og tradisjonelle øko­
nomiske termer. Samtidig er ikke Norge en fabrikk. Norge
er et fellesskap, et samfunn der det handler om å ta vare
på hverandre. Derfor handler det om å legge til rette for
et familieliv og arbeidsliv som en helhet.
Interpellanten nevnte at toppidrettsutøvere, statsråder
og andre opplever at de mannlige sådanne ikke blir spurt
om hvordan de får tid til kombinere de krevende posisjone­
ne med familieliv. Jeg håper ingen slutter å spørre kvinner
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling
2236 2011

om det, men jeg håper at man begynner å spørre menn om
det, for vi trenger faktisk å få gutter på banen, som det er
blitt sagt, og vi skal legge til rette for et samfunn som er
likestilt og der det er godt å være menn, kvinner og barn.
Kari Henriksen (A) [10:59:37]: Først takk til inter­
pellanten, som reiser en viktig problemstilling. Når Høyre
etterlyser at det burde vært reist andre problemstillinger
her i salen som er enda viktigere, synes jeg det er veldig
illustrerende for hvem som prioriterer opp og hvem som
prioriterer ned likestilling.
Verdiskaping og kvinner er et viktig tema å debattere.
Arbeiderpartiet har alltid trodd, og tror, på like mulighe­
ter for alle. For å klare å få det til må vi ha et ordnet ar­
beidsliv. Et ordnet arbeidsliv er en av de største suksesse­
ne for god verdiskaping i samfunnet. Et ordnet arbeidsliv
er med på å gi trygge liv, og trygge liv er med på å gi
modige mennesker. God helse gir trygghet og muligheter
for å skape verdier. God helse kommer når det er likhet i
tilgangen på helsetjenester.
Arbeiderbevegelsens kvinner har en lang historie der
de har kjempet fram seire på områder innenfor helse, ar­
beid, omsorg og utdanning. Fyrstikkarbeiderne i Kristia­
nia startet på slutten av det 19. århundre en av de mest
berømte streikene i vår historie. 23. oktober i 1889 la de
spontant ned arbeidet. Det de risikerte, var faktisk å leve
et liv i fattigdom og ikke ha inntekt. Det var sykelighet,
og de risikerte faktisk at hele familien kunne dø fordi de
valgte å legge ned arbeidet for å få bedre arbeidsvilkår.
Fru glassmester Olsen fra Kristiansand dro fra mann
og barn til Kristiania for å delta i streiken. Jeg tror jeg kan
si det var en mild oppstandelse som føk over Sørlandet på
den tiden! Men det ble i hvert fall samlet inn 300 kr til
streiken.
Ellisiv Wessel, som døde i 1949, er et annet eksempel.
Hun kjempet en hard kamp for å bedre levekårene for fatti­
ge folk i Nord­Norge. Hun var sosialist, radikal og modig.
I 2013 skal vi feire allmenn stemmerett, men har vi
likestilling? Høyresiden vil overlate til markedet å regule­
re dette, og de kaller det for valgfrihet. Men vi ser stadi­
ge angrep på ordninger som faktisk gir valgfrihet. Unge
Høyre vil nå svekke oppsigelsesvernet, Høyre og Frem­
skrittspartiet vil svekke fagbevegelsens rolle ved å angripe
forhandlingsretten, og de vil svekke vesentlige arbeidsbe­
stemmelser -- det som faktisk mange modige kvinner sto
på barrikadene for å kjempe fram.
De som trenger slike rammer mest, er de som i dag sli­
ter med å komme inn på arbeidsmarkedet. Det er de lavt­
lønte kvinnene uten høyere utdanning, som lever på steder
med få eller ingen alternative arbeidsplasser. Samfunnets
rammer har betydning. Det bidrar til å endre holdninger.
Samfunnets rammer gir nettopp frihet og valgfrihet for
flere enn det markedet noen gang har klart å skape.
Fokus på holdninger har gitt økonomiske rammer til
forskning som bl.a. Rafoss barnehage i Kvinesdal er et
eksempel på. De har sett på hvordan kjønnsforskjeller opp­
står allerede i barneårene, hvordan gutter i mye større grad
blitt tiltalt med fornavn, og hvordan gutter får forrang når
de kommer inn i en gruppe, noe som ikke gjelder for jen­
ter, som ikke får samme oppmerksomhet. Så det har sam­
menheng med hvordan politiske partier velger å bruke de
økonomiske rammene.
Vi ser i det kjønnsdelte arbeidsmarkedet at kvinner
taper. Det er økt bruk av midlertidige ansettelser, økt sy­
kelighet, og det er lavere lønn i de områdene der det er
høy andel av kvinnelige ansatte.
Fremskrittspartiet og Høyre mener at vi ikke skal ha
noen statlig styring eller statlig innblanding, men jeg har
ikke hørt ett eneste eksempel på virkemidler som faktisk
har fungert eller på virkemidler som de tror vil fungere,
bortsett fra at de ikke vil ha noen av disse virkemidle­
ne som venstresiden presenterer. Fremskrittspartiet pekte
også på holdninger i etniske minoritetsmiljøer knyttet til
likestilling. Det er forunderlig at i Kristiansand bysty­
re har Fremskrittspartiet sju menn og to damer. Jeg lurer
på hvilken holdning det representerer i Fremskrittspartiets
velgermasse?
Selvfølgelig er det feminister også i Høyre. Selvfølge­
lig er det ikke individuelle standpunkter vi diskuterer. Vi
diskuterer hvilke politiske retninger som har løftet fram
virkemidler. Der er venstresiden helt suveren. Et av de vik­
tigste virkemidlene vil være å få fedrene mer på banen.
Jeg vil avslutte -- jeg skal ikke synge -- med å sitere noen
linjer fra en svensk sang:
«Pappa kom hem!
För jag lengtar efter dej
Kom innan sommarn er slut lilla pappa.»
Jette F. Christensen (A) [11:05:00]: Me er alle hovud­
person i våre eigne liv, sjølv om me ikkje alltid tør å inn­
rømme det. Å organisere, planleggje og ikkje minst leve
på den måten me sjølve meiner er best, er noko me til kvar
tid vil prøve å få til. Den sosialdemokratiske politikkens
oppgåve er å leggje til rette for at flest mogleg kan gjere
akkurat det. Av og til er det ikkje nok å leggje til rette for,
av og til må me sparke inn nokre dører. Derfor skapte me
statsfeminismen.
Representanten Horne sa i stad at det er ein bløff at
sosialistane skal ta æra for likestillinga. Med respekt å
melde: Kven i alle dagar er det då som skal ta æra for at
me er på veg til å bli likestilte her i landet? Det er i alle fall
ikkje Framstegspartiet, som konsekvent har stemt imot alt
me har foreslått som har verka.
Statsfeminismen er summen av alle tiltaka i kampen
for at moglegheitene skal finnast for flest mogleg. Stats­
feminisme er barnehagar, lengre fødselspermisjon og ei
tryggare framtid. Dette har kvinner, menn, barn og Noreg
som samfunn tent på. Derfor skal dette fortsetje og
vidareutviklast.
Me stiller ikkje likt enno. Jobben er ikkje gjort sjølv
om ein stadig får høyre det av dei som ikkje har opplevd
kjønnsurettvise. Det er derfor ein høyrer fleire seie at dei
ikkje er feministar fordi dei ikkje føler dei treng å vere
det.
Før ein har kome ut i arbeidslivet og fått familie, høy­
rest det heilt utruleg ut at det finst kjønnsforskjellar i
Noreg, at det finst lønsfeller, og at det finst bremseklossar
for å realisere draumane sine. Alt anna er jo så moderne.
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling 2237
2011

Me er verdas mest likestilte land, me er verdas beste land
å bu i, og dessutan er det 2011 og alt! Derfor føler ein
at det er heilt utruleg at me har så langt igjen -- det er så
uverkeleg at ein vel å ikkje tru på det før det er for seint.
Visjonen om at flest mogleg skal få det best mogleg
sin største fiende er nettopp desse haldningane -- likestil­
lingsindividualiseringa. Media gjev taletid til velsituerte
damer med all verdas tid, som seier at dei ikkje er femi­
nistar fordi dei aldri har vore undertrykte. Det er ikkje eit
problem i seg sjølv, men det blir eit problem når partia på
høgresida lagar politikk av slike utsegner.
Likestillingsdebatten treng ein solidaritets­wake up
call. Likestilling må vere det einaste velferdsområdet der
ein tek for god fisk at sidan nokre få har det bra, skal me
slutte å byggje vidare på ordningar som trengst for dei
fleste. Eg har ikkje ungar i barnehage og heller ikkje for­
eldre på sjukeheim, men likevel ser eg sjølvsagt verdien i
å satse på det, både på barnehage og sjukeheim.
Nokre få høge stemmer er det stille fleirtalets største
fiende. Ikkje overraskande har Gro Harlem Brundtland
sagt noko lurt om dette. Simonsen og Yssen refererer i si
bok eit sitat frå Gro Harlem Brundtland ein gong ho var
gjest hos Skavlan -- eit program eg ikkje ser, men det er
bra at nokon gjer det for meg:
«Jeg har aldri følt meg undertrykket. Men da jeg var
15 oppdaget jeg at enkelte andre kvinner ble det og da
ble jeg feminist.»
Me lagar politikk for at dei fleste skal få det best mog­
leg, ikkje for å imøtekome at dei få ikkje ynskjer velferd.
Og det er ingen tvil om at det har verka, men me er ikkje i
mål. Kvinnene eig minst, me tener minst, og me har størst
barrierar å klatre over for at livet skal sjå slik ut som me
vil at det skal gjere.
Eg vil takke interpellanten Gjul for å opne denne vik­
tige debatten, og eg ser fram til å høyre statsråden sine
tankar om korleis me skal lykkast vidare i kampen for å
få likt utgangspunkt.
Representanten Hofstad Helleland sa i dag at ho synest
denne debatten er trist. Eg synest at heile Høgre sin måte
å diskutere likestilling på, og all deira retorikk på dette
området, er trist, viss det er det me skal begynne å snak­
ke om. Eg synest det er trist at Høgre er i ferd med å få
folk til å tru at likestilling kjem om me «sjoiner» for oss
sjølve. Det gjer det ikkje.
Lat denne debatten vere mellom dei som vil noko med
likestilling. Høgre og Framstegspartiet har i seinare tid, så
vel som historisk, ved å vere for dyrare barnehage og mot
pappaperm, meldt seg så til dei gradar ut av denne debat­
ten at eg håper at dei i framtida lèt oss som er opptekne
av framtida, få snakke i fred.
Gunn Karin Gjul (A) [11:09:15]: Denne debatten har
egentlig avdekket det som jeg startet innlegget mitt med, at
det er stor forskjell i synet på likestilling mellom høyresida
og venstresida i norsk politikk.
Nå er det jo sånn da at alle vil ta æren for det vi har
oppnådd i Norge, og det er ikke så rart, for det er folk fra
mange land som reiser til Norge, og som ser til Norge, for
å se på: Hva er det de har fått til i dette lille landet, som
har greid å få til den høye yrkesdeltakelsen blant kvinner,
samtidig som dette landets kvinner føder flere barn enn
noen andre? Her må de ha gjort noe som mange andre ikke
har skjønt, og det vil jo selvfølgelig alle være med og ta
æren for.
Men poenget er at hvis man skal oppnå likestilling i
et land, er man nødt til å ha noen virkemidler, og man er
nødt til å innføre tiltak, populære og upopulære, og det har
altså disse jentene som kjempet for likestilling på 1970­tal­
let og 1980­tallet, gjort. De har vært villige til å kjempe
fram tiltak som virker. Det er jo det som er poenget også i
forhold til høyresida. Hvis høyresidas politikk hadde blitt
valgt på det tidspunktet da Tora Aasland og mange andre
kjempet for likestilling, ville vi ha vært på det samme ni­
vået som veldig mange andre europeiske land i utviklin­
gen av likestilling. Vi ville vært på nivå med Tyskland og
Italia, som har toet sine hender og latt markedskreftene
og samfunnsutviklingen få styre det. Men det ønsket ikke
vi. Vi ønsket å få en utvikling hvor kvinner hadde mulig­
heten til å være yrkesaktive, kunne delta både på univer­
siteter og høyskoler og i samfunnslivet på lik linje med
menn. Jeg er helt enig med representanten Håbrekke i at
dette dreier seg om likeverd, at alle mennesker skal ha de
samme mulighetene til å delta.
Så til debatten om kvotering. Denne salen ville ha sett
helt annerledes ut hvis ikke partier som Venstre, Kriste­
lig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Arbeiderparti­
et hadde brukt kjønnskvotering. Men jeg tror at ingen av
de jentene som sitter i denne salen fra de partiene, føler
at de er noen dårligere parlamentarikere enn de mannlige.
Men det dreier seg om at disse jentene har blitt sett i disse
partiene. Man har sluppet at man ensidig kun har valgt
fra halvparten av medlemsmassen og tenkt: Nei, kvinner,
de kan sannsynligvis ikke politikk, de kan ikke sitte der.
En viktig del av demokratiet som også Høyre og Frem­
skrittspartiet må skjønne, er at skal vi greie å komme vi­
dere, skal vi få mer demokrati, skal vi få mer likestilling,
må vi se begge halvdelene av befolkningen vår, ikke bare
den mannlige delen av den.
Statsråd Tora Aasland [11:12:27]: Det har vært en
interessant debatt, også i den forstand at ikke minst Høyre
har vist den samme måten å gå fram på som man har gjort
i alle generasjoner når det gjelder likestilling. Det har all­
tid i Høyre også vært tydelige feminister som har arbeidet
for kvinners selvstendighet. Men når det kommer til styk­
ket, har partiet vært imot svært mange av de reformene
som virkelig ville skape mer likestilling mellom kjønne­
ne. For eksempel var Høyre imot makspris i barnehagene
og full barnehagedekning. Det var jo en av de aller vik­
tigste sakene vi hadde på 1970­tallet for å fremme like­
stilling. Når det gjelder det store barnehageforliket i Stor­
tinget, som interessant nok Fremskrittspartiet var med på,
gikk man jo også med etter hvert, men motstrebende. Og
det har vel vært en karakteristikk av mye av det Høyre har
stått for lenge.
Jeg ønsker at alle partier er med på de viktige likestil­
lingsutfordringene. Jeg tror vi er tjent med det, men vi er
også tjent med en debatt hvor ulike verdisyn kommer til
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Gjul om likestilling
2238 2011

syne, selvsagt er vi det. Noe av det som har vært de store
reformene, har vi alle vært sammen om. Noen av refor­
mene, og ikke så rent få av dem, har vært avhengig av at
noen modige har gått i front.
Jeg er faktisk enig med representanten Horne fra Frem­
skrittspartiet i at to av de viktigste utfordringene vi står
overfor framover i likestillingsspørsmål, er undertrykking
og vold mot kvinner og det å inkludere kvinner fra andre
kulturer i viktig arbeid for likestilling. Det er jeg helt
enig i. Men samtidig er jeg dypt uenig i hennes syn på
kvotering. Hun tar ikke inn over seg at det faktisk er
kvotering som har ført til en bedre balanse, tross alt, i
storting og i styrer og råd, ikke minst i styrene i nærings­
livet. Det har også vært tverrpolitiske utgangspunkt for
det, men Fremskrittspartiet har alltid vært imot kvotering,
uansett.
Jeg føler slett ikke noe ubehag ved å være en innkvotert
politiker. Jeg har vært det i mange år, og synes det har vært
en fantastisk mulighet som kvinne til å få være med og
påvirke den politiske dagsordenen både i kommunestyrer
og i Stortinget.
Det som er veien videre framover nå, tror jeg er at vi
må fortsette diskusjonen. Vi må fortsette å forholde oss til
f.eks. rapporter som den fra London School of Economics,
som også ble nevnt her, hvor hovedoppmerksomheten fra
vedkommende forsker var rettet mot det å få flere kvinner
inn i toppstillinger i næringslivet, mens den samme fors­
keren ikke var noe særlig opptatt av den bredden og det
mangfoldet vi har i norsk arbeidsliv og i norsk utdannings­
liv, og at vi har en stor andel av kvinner i arbeidslivet -- i
betalt arbeid.
Vi trenger både mer forskning og mer engasjement
framover, og vi trenger flere debatter av den typen som vi
har hatt her i Stortinget i dag.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er avsluttet.
S a k n r . 2 [11:15:50]
Interpellasjon fra representanten Elisabeth Aspaker til
kunnskapsministeren:
«Samarbeidet med Russland er i rask utvikling, og
landet representerer et spennende nærmarked for norske
varer og tjenester. Delelinjeavtalen og innføring av grense­
boerbevis åpner nå for økt aktivitet på tvers av den norsk­
russiske grensen. Regjeringen har i sin nordområdestra­
tegi vektlagt folk­til­folk­samarbeid, kulturforståelse og at
kunnskap skal være navet i nordområdesatsingen. Språk
er kanskje den viktigste inngangen til bedre forståelse av
Russland generelt og kulturforståelse spesielt. Med tanke
på det store utviklingspotensialet i nord er det viktig å ut­
vikle bedre russisk språkkompetanse her i landet og særlig
i Nord­Norge.
Vil regjeringen legge til rette for et russisk språkpro­
gram med hovedfokus på den nordlige landsdelen, med
utdanningsstipend for lærere og tilskudd til etablering av
sammenhengende opplæringstilbud i russisk fra grunnsko­
len i et utvalg kommuner?»
Elisabeth Aspaker (H) [11:17:10]: I morgen etter­
middag skal dronning Sonja åpne Barents Spektakel 2011.
Årets festival er en ny sterk manifestasjon av en rivende ut­
vikling og økende aktivitet på tvers av den norsk­russiske
grensen i nord.
Kultur og næring går hånd i hånd gjennom programmet
for Barents Spektakel, som også rommer spennende arena­
er for debatt om hvordan Norge og Russland i samarbeid
kan utforske og utnytte viktige naturressurser i regionen,
til beste for befolkningen. Alle som har fulgt utviklingen i
Kirkenes, ser at byen er i endring og stadig mer preges av
sitt naboskap til Russland. Innslaget av russere er blitt så
betydelig at byen med største selvfølge skiltes tospråklig:
på norsk og på russisk.
Det kan neppe være tvil om at gjennombruddet i dele­
linjeforhandlingene og innføring av grenseboerbeviset vil
skape ytterligere dynamikk i området. På norsk side vet vi
at Oljedirektoratet allerede har midlene og planene klare
til å starte kartleggingen av det nye sokkelområdet opp
mot grenselinjen, bare delelineavtalen er blitt ratifisert i
Stortinget og i Dumaen.
Dagens livlige trafikk over Storskog grensestasjon står
i sterk kontrast til situasjonen bare for få år siden. Mur­
mansk fylke har en befolkning på nærmere 1 000 000 og
utgjør et spennende nærmarked, sett med våre øyne. Det
har mange norske -- også nordnorske -- virksomheter alle­
rede oppdaget, og Russland er f.eks. et av våre viktigste
eksportmarkeder for fisk.
Med åpnere grenser i nord vil det by seg helt andre
muligheter fremover -- muligheter dagens unge bør gripe.
Et kjernespørsmål er da: Hvor godt rustet er Norge og
vår nordligste landsdel til å videreutvikle norsk­russiske
relasjoner og skape ny næring og flere arbeidsplasser?
Hvordan står det til med våre språkkunnskaper i russisk
og vår innsikt i russisk kultur og væremåte?
Det handler om å kunne sette seg bedre inn i motpar­
tens tenkemåte og å kunne se for seg en ikke altfor fjern
fremtid der man gjør seg mindre avhengig av tolken som
mellommann i enhver sammenheng.
Regjeringen har gjort nordområdene til sitt viktigste
strategiske interesseområde, med kunnskap og infrastruk­
tur som viktige byggesteiner.
Det er i forlengelsen av dette jeg nå vil utfordre kunn­
skapsministeren til å ta i bruk et utvidet infrastrukturbe­
grep der språk som kommunikasjonsmiddel også kan gis
en plass. Høyre vil konkret oppfordre regjeringen til å
igangsette en særskilt satsing på russisk språkopplæring i
Nord­Norge for å kunne få enda mer fart på samarbeidet
mellom det nordlige Norge og Nordvest­Russland.
Jeg har i forkant av denne debatten prøvd å skaffe meg
en oversikt over opplæringstilbudet i russisk i de tre nord­
ligste fylkene. Det var lettere sagt enn gjort. Sannheten er
at det per i dag ikke eksisterer noen samlet oversikt.
Etter informasjonsinnhenting fra de tre utdanningsdi­
rektørene, Sør­Varanger kommune og Troms fylkeskom­
mune avtegner det seg et bilde av et opplæringstilbud i
russisk mye basert på ildsjeler og tilfeldigheter, med ett
hederlig unntak, nemlig Sør­Varanger kommune, der opp­
læringstilbudene i russisk som 2. fremmedspråk virker
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2239
2011

satt bra i system. Kirkenes har i dag tilbud om russisk fra
grunnskolen til høyere utdanning.
Interessen for språket synes imidlertid lav i videre­
gående opplæring, og det er bekymringsfullt. Mens det i
dag opplyses å være 63 elever i grunnskolen i Sør­Varan­
ger som har russisk som 2. fremmedspråk, er tilsvarende
tall kun tolv elever i videregående skole. På høyere nivå
tilbyr Høgskolen i Finnmark studier i russisk og har nå 19
studenter i Kirkenes. Vi vet at totalt 110 grunnskoleelever
i Finnmark har russisk som 2. fremmedspråk.
Jeg har ikke informasjon om andre tilbud i Finnmark.
Går vi til Nordland og Troms, finnes det spede forsøk med
russisk, uten at det ligger noen langsiktig plan bak. Ofte
er det heller ikke avklart om elever som starter med rus­
sisk, kan få fortsette med faget på høyere trinn. Dette er
neppe heldig og kan påvirke elevenes motivasjon negativt.
Noen av russisktilbudene er også sårbare fordi tilgangen
på lærere stadig er et usikkerhetsmoment.
Den usikkerheten som knytter seg til muligheten til å
komme videre i faget og til å skaffe kvalifiserte lærere, må
vi komme bort fra. Høyre mener det må inngås utviklings­
avtaler med kommuner som ønsker å satse på mer utra­
disjonelle fremmedspråk, som russisk. Tanken er å sikre
rekruttering av kvalifiserte lærere og å finne elevrettede
tiltak som motiverer flere til å velge russisk og til å fortsette
språkopplæringen ved overgang enten til ungdomstrinnet
eller til videregående opplæring.
Opplæring i språk er en viktig inngangsport til bedre
kulturforståelse og til det å få et enda bedre grunnlag for
fremtidig samarbeid mellom folk og land.
Om kunnskapsministeren er enig med Høyre i at det
vil være strategisk viktig å heve språkkunnskapene i rus­
sisk generelt og i Nord­Norge spesielt, vil regjeringen da
være med på å utvikle tiltak som kan bidra til at begyn­
neropplæring i russisk kan tilbys i mange flere kommuner
i nord?
Viktige tiltak for å stabilisere et nytt utdanningstilbud
vil være utdanningsstipend for lærere og ekstra tilskudd til
utvalgte kommuner som vil satse på russisk som 2. frem­
medspråk. Utvekslingsordninger og utvekslingsstipend for
elever og studenter bør på plass. I denne sammenheng vil
jeg peke på at det videregående skoletilbudet i Murmansk
i regi av Troms fylkeskommune bør sikres permanent stat­
lig medfinansiering på linje med Moskvaskolen som dri­
ves av Akershus fylkeskommune. Dagens problemer knyt­
tet til studiefinansiering for disse elevene i videregående
skole må også løses.
Utvikling av gode russiskferdigheter fra videregående
skole vil på sikt sette flere norske ungdommer i stand til
å ta høyere utdanning ved russiske utdanningsinstitusjo­
ner. Det har jeg hørt at næringsminister Trond Giske også
er opptatt av. Mens antall russiske studenter i Norge har
økt betraktelig, kan ikke det samme sies om antall norske
studenter i Russland. Det er grunn til å tro at manglende
språkkunnskaper i russisk utgjør en vesentlig barriere og
kan være den mest nærliggende forklaringen på den labre
interessen for å studere i Russland. Russerne som kommer
hit, har som oftest studert norsk og behersker språket når
de kommer.
I en global verden kan gode språkkunnskaper bli et kon­
kurransefortrinn. Derfor er det positivt når regjeringen har
igangsatt forsøk med 2. fremmedspråk på barnetrinnet. I
Mo i Rana er nå Lyngheim skole i gang med begynner­
opplæring i russisk i 6. klasse. Begrunnelsen for å velge
russisk var at Rana kommune har en russisk vennskaps­
by, og dit skal elevene reise når de kommer i 7. klasse. I
Dagsrevyen kunne vi nylig se russisklæreren, som selv er
russisk, i aksjon. Elevene hadde nå lært seg det kyrilliske
alfabetet og sine første små setninger på russisk. De var
fulle av entusiasme, og den planlagte Russlandsturen var
åpenbart en stor motivasjon.
Ifølge utdanningsdirektøren i Nordland har ingen vide­
regående skoler i det fylket tilbud om russisk. Mangel på
lærere antas å være årsaken til at opplæring i russisk er så
godt som fraværende i grunnopplæringen i Nordland, iføl­
ge utdanningsdirektøren. Jeg er kjent med at det i Troms i
hvert fall har vært tilbud om russisk på videregående sko­
lenivå i Tromsø. Fylkeskommunen har som sagt etablert et
norsk­russisk videregående skoletilbud i Murmansk som
inneværende skoleår har 15 elever.
Innenfor høyere utdanning finnes det ulike studietil­
bud i russisk, både i Nord­Norge og andre plasser i Norge.
Problemet er studenttilgangen når så få elever har hatt mu­
lighet til å velge faget tidligere i skoleløpet. Her er det
altså en «missing link».
Fra utdanningsdirektøren i Finnmark får vi høre at
man gjennom sin nordområdesatsing har igangsatt egne
tiltak, bl.a. prosjektet «Barentspilotene», som er ungdom­
mer som reiser rundt til grunnskoler og videregående sko­
ler for å spre informasjon om fordelene med å studere og
samarbeide med Russland. Andre kjente tiltak er folk­til­
folk­samarbeid og elev­til­elev­utveksling for å få bedre
kjennskap og kunnskap om mulighetene og nabolandet i
øst. Det stimuleres også til samarbeidsprosjekt for å opp­
muntre til russisk språkopplæring i skolen, men vi vet at
resultatene så langt ikke har vært som vi kanskje kunne
ønske.
Det er tydelig at Finnmark med sin felles grense med
Russland, som vertskap for Barentssekretariatet og med
fysiske møteplasser som Barents Spektakel, er kommet
lenger når det gjelder opplæringstilbud i russisk enn de to
andre nordnorske fylkene. Ser vi landsdelen under ett, er
fraværet av en helhetlig og langsiktig strategi for satsing
på russisk språk veldig iøynefallende.
Dette er bakgrunnen for dagens interpellasjon. Det er
derfor mitt håp at kunnskapsministeren og en samlet re­
gjering vil ta initiativ til å legge til rette for en offen­
siv satsing på russisk med hovedfokus på den nordligste
landsdelen, med bl.a. rekrutteringsstipend for lærere og til­
skudd til etablering av sammenhengende opplæringstilbud
fra grunnskolen i et utvalg kommuner.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:17]: Det ligger
enorme utviklingsmuligheter i kontakten mellom Norge
og Russland på alle nivåer, både kulturelt og næringsmes­
sig, etter at vi har fått delelinjen på plass, og etter at vi
også har fått grenseboerbevis, som kan føre til mye stør­
re aktivitet over linjen. Jeg deler interpellantens optimis­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2240 2011

tiske tone når det gjelder hvilke muligheter som ligger på
dette området. Jeg deler også interpellantens påpekning av
at språket, altså bedre kjennskap til russisk på norsk side
og bedre kjennskap til norsk på russisk side, vil være en
viktig faktor for suksess på dette området. Så jeg takker
for muligheten til å si noe om hva vi holder på med, og
til å diskutere hvordan vi kan utvikle dette videre. Intet er
bedre enn om Stortinget samlet er opptatt av dette.
Jeg kan starte med å opplyse at akkurat i dag er repre­
sentanter for Utdanningsdirektoratet hos fylkesmannen i
Finnmark nettopp for å diskutere på hvilken måte man kan
utvikle dette samarbeidet som vi nå har mellom Norge og
Russland, bedre. Jeg skal komme litt tilbake til det.
Det foregår et omfattende samarbeid innenfor utdan­
ning og forskning med Russland både på institusjonsnivå
og på grasrotnivå. Siden begynnelsen av 1990­tallet har
samarbeidet endret karakter fra i noen grad å være bi­
standsorientert til å være et faglig interessant samarbeid
på høyt nivå mellom mer likeverdige partnere og med
gjensidig interesse.
I forbindelse med president Dmitrij Medvedevs besøk
i Norge i april i fjor ble avtalen om utdanningssamarbeid
fornyet og underskrevet av statsråd Tora Aasland for Kunn­
skapsdepartementet og av en representant for Utdannings­
og vitenskapsministeriet i Russland. I avtalens artikkel 3
slås det fast:
«Partene vil samarbeide for å organisere opplæ­
ring i russisk og norsk språk og litteratur ved høyere
utdanningsinstitusjoner på følgende måter:
-- hospitering, utdanning av spesialister i russisk og
norsk språk og litteratur
-- videreutdanning av lærere
-- utvikling av utdanningsmetodisk materiale.»
Det eksisterer allerede et relativt utbredt samarbeid
mellom norske og russiske institusjoner, og Kunnskaps­
departementet anser at man fra norsk side allerede har på
plass størstedelen av det virkemiddelapparatet som avtalen
omhandler, bl.a. gjennom kvoteordningen, nordområdesti­
pendene og samarbeidsprogrammet med Russland.
I avtalen omtales et konkret antall utvekslinger og sti­
pender. Dette er gjort for å imøtekomme forvaltningen på
russisk side, som er avhengig av dette for å utløse midler.
Fra norsk side er hovedformålet med avtalen å engasjere
russisk side på myndighetsnivå for å skape en balanse i en­
gasjement og ressursinnsats. Russiske studenter utgjør nå
den nest største gruppen utenlandsstudenter i Norge etter
tyske, og høsten 2009 var rundt 980 russiske studenter
registrert ved norske høyere utdanningsinstitusjoner. Til­
svarende antall studenter er ikke registrert motsatt vei, så
her har vi opplagt en utfordring. Både de studentene som
blir værende ved institusjonen som faglig eller administra­
tivt personale, og de som returnerer til hjemlandet, bidrar
til å styrke samarbeidsrelasjonene mellom våre to land.
Det framgår av avtalen at det skal opprettes en fel­
les arbeidsgruppe på departementsnivå som skal utarbei­
de anbefalinger og forslag til samarbeid, og som skal ana­
lysere gjennomføringen av felles utdanningsprosjekter og
­programmer. Dette vil være et viktig forum for å sikre
framdrift, videre utvikling og oppfølging av avtalene.
Som representanten Aspaker ganske riktig påpeker, har
vi felles utfordringer og interesser i nordområdene innen­
for flere fagområder, noe som øker behovet for språkfer­
digheter i russisk og i norsk. Det er derfor viktig å videre­
føre og videreutvikle samarbeidet som er etablert mellom
skoler i Nordvest­Russland og skoler i de nordligste fylke­
ne, spesielt Finnmark. Fylkesmannen i Finnmark har lang
erfaring med et bredt spekter av prosjekter og samarbeid
mellom skoler og elever i Finnmark, Troms, Nordland og
Nordvest­Russland, forankret i treårige strategiplaner. En
revidert strategiplan for 2006--2010 fører videre arbeidet
fra forrige plan, fra 2003--2005. Og nettopp nå vurderes de
programmene og de prosjektene som er gjennomført for
å utvikle nye samarbeidsprosjekter. I embetsoppdraget til
sektoren for 2011 står det at Fylkesmannen i Finnmark skal
utarbeide en ny helhetlig plan med utgangspunkt i regje­
ringens nordområdestrategi for grunnopplæringen. Dette
skal gjøres i samarbeid med Fylkesmannen i henholdsvis
Nordland og Troms.
Som jeg var inne på, er Utdanningsdirektoratet i dag,
1. februar 2011, hos fylkesmannen i Finnmark og drøf­
ter dette samarbeidet som involverer myndigheter, skoler
og andre aktører på begge sider av grensen. Opplæring
om og i hverandres språk har vært en viktig del av skole­
samarbeidet, og blir styrket i det videre arbeidet. Direk­
toratet vil legge vekt på at den videre satsingen skal være
i tråd med regjeringens nordområdestrategi, med prioritet
på språk -- russisk, finsk/kvensk og samisk -- og kunst­
og kulturfeltet. Det kan være aktuelt for fylkesmenne­
ne å samarbeide med fagmiljøene i nasjonale sentre, som
Kunst­ og kultursenteret og Fremmedspråksenteret.
Det tilbys russisk språk i grunnopplæring og høyere
utdanning på landsbasis. Våren 2010 var det 69 elever i
videregående opplæring som avla eksamen i russisk på
fem ulike koder fordelt på 28 studiesteder. Russisk tilbys
også i grunnskolen, men det er ikke sentralt gitte prøver
på dette nivået, derfor har vi ikke tall på sentralt nivå for
hvor mange som omfattes av dette tilbudet. Det må i tilfelle
innhentes fra de enkelte skoleeierne, altså kommunene.
En helt spesiell satsing når det gjelder utdanning i rus­
sisk språk og kultur, er Moskvaskolen. Den ble oppret­
tet som et samarbeidsprosjekt mellom Akershus fylkes­
kommune og Det Statlige Russiske Vitenskapsakademiet
i august 1994 og er en del av en ordinær russisk skole.
Moskvaskolen gir både norske og russiske elever god­
kjent vitnemål etter norske og russiske regler. Hovedin­
tensjonen fra russisk side var å skape en arena for pe­
dagogisk forskning og utvikling med utgangspunkt i den
skandinaviske modellen samt å sikre russisk ungdom til­
gang til det norske og vestlige universitets­ og høyskole­
systemet. Fra norsk side ble det lagt vekt på mulighetene
til pedagogisk utvikling og til å få utdannet norsk ung­
dom med kompetanse i russisk språk og kultur. Elevene
som uteksamineres, har formell studiekompetanse både i
det norske og i det russiske universitets­ og høyskolesy­
stemet. Det tas opp 20 russiske elever på hvert årstrinn.
I tillegg er det kapasitet til å ta opp 15 norske ele­
ver per år, men det er ikke så mange som søker om opp­
tak. For 2010 er det bevilget 1,3 mill. kr til dette skole­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2241
2011

samarbeidet, og den russiske stat bidrar med tilsvarende
beløp.
Jeg har valgt å beskrive det samarbeidet som er etab­
lert, fordi det viser at det er lagt godt til rette for å etable­
re og utvikle spesielle språkprogram, i tråd med Aspakers
spørsmål.
Kunnskapsdepartementet har løpende samarbeid med
det norske generalkonsulatet i Murmansk, og en av våre
seniorrådgivere er hospitant der nå, for nettopp å få bedre
innsyn i hvordan samarbeidet fungerer, og hvordan vi skal
gå fram med hensyn til nye initiativ.
Den store utfordringen, og jeg håper at denne interpel­
lasjonen kan bidra her, er å få økt interessen blant elever
for å ta russisk språk, og jo tidligere de begynner å vise
den interessen, jo bedre er det. Det er helt opplagt at vi har
utfordringer både når det gjelder lærerkapasitet i grunn­
skolen, og, ikke minst, når det gjelder overgangen fra bar­
neskole til ungdomsskole og fra ungdomsskole til videre­
gående skole, særlig fordi vi regner med at interessen er
størst i de tre nordligste fylkene. Det vil være en nær
sammenheng mellom hvilke ungdomsskoler elevene går
på, og hvilke videregående skoler de går på, og man må
klare å få til en sammenheng i tilbudet om russisk språk­
opplæring. Det er en ganske stor utfordring å få til dette,
slik at man kan være sikker på at man kan fortsette hvis
man starter med russisk som 2. språk i grunnskolen eller
på ungdomsskolen. Det er en utfordring som jeg tar med
meg videre. Jeg er enig i interpellantens utgangspunkt, at
her er det noe som henger sammen. Selvsagt er det slik at
man kvier seg for å velge russisk på ungdomsskolen hvis
man ikke vet at man har en rimelig sjanse til å kunne fort­
sette med det på videregående skole, og selvsagt vil det
være slik at man kvier seg for å opprette et slikt tilbud på
en videregående skole hvis man ikke vet at man har til­
gang på elever fra ungdomsskolen som nettopp har valgt
russisk som 2. fremmedspråk.
Jeg tar med meg i det videre arbeidet de forslagene
som representanten Aspaker tar opp her i dag, for jeg tror
at vi må ha en innsats som er på et bredt spekter. Vi må
sørge for å få opp interessen og så se på hva vi kan utrette
gjennom mer målrettede programmer, enten det dreier seg
om stipend eller det dreier seg om andre virkemidler. Vi
tar med oss det til den arbeidsgruppen som vi har nedsatt,
som skal vurdere de tilbudene som finnes, og eventuelt
behov for nye virkemidler.
Elisabeth Aspaker (H) [11:37:45]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret. Vi er tydeligvis svært enige om at her har
vi store muligheter. Det gjelder å gripe dem, og det gjel­
der å forberede oss til å kunne gripe muligheter som sann­
synligvis bare kommer til å bli enda større etter hvert som
delelinjeavtalen er endelig ferdig, og man virkelig tar fatt
på å utvikle både naturressursene, det rivende samarbeidet
på forskningsfeltet og fiskeriforvaltningen. Det finnes en
masse ulike sektorer i Norge som har tett samarbeid med
Russland. Det er viktig at vi nå greier å kommunisere også
språklig som gjør at vi kommer inn under huden på rus­
serne og forstår hvordan de tenker, hvordan de agerer, for
enda bedre å kunne ivareta våre egne interesser.
Statsråden var også inne på at både fylker og kommu­
ner i Nord­Norge spesielt har relasjoner til Russland som
gjør at det er ikke likegyldig hvilken kompetanse man har
på dette området. Jeg har lyst til å si at også næringslivet
har et stort ansvar nå for å synliggjøre de fordelene nord­
norsk, og norsk, ungdom vil ha av å satse på å skaffe seg
russisk som en del av sin kompetanse i fremtiden. Lede­
ren for Innovasjon Norge i Troms, Svein Berg, sa det sånn
at kulturforståelse er forutsetningen for å drive nærings­
virksomhet. God kulturforståelse tror jeg man kommer til
hvis man også har språket med seg som en inngang til det.
Statsråden var inne på dette med den ubalansen som
er på studenttrafikken mellom de to landene. Det er en
utfordring. Det er helt tydelig at russerne ser at her er
det muligheter i Norge, og da må også vi prøve å bidra
til at våre ungdommer og fremtidige generasjoner ser de
mulighetene som ligger i Russland.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden også på at russis­
ke studenter i Norge faktisk kan være en verdifull ressurs.
Kanskje skulle vi bruke dem på en måte som ambassadø­
rer og informanter og påvirkere overfor norsk ungdom for
at de i større grad kan oppfatte og lære seg å se hva Russ­
land, denne store naboen vår, er, og hva det representerer
av muligheter? Vi vet jo også at Russland er veldig sterk
og god på særlig realfagsdisiplinene. Her er det åpenbart
også fagområder hvor våre studenter kunne studert og hatt
stort faglig utbytte av det. Jeg konkluderer i alle fall med,
etter å ha hørt statsråden her, at ja, det foregår mange ting,
men det er liksom ikke noen himmel eller noen paraply
over dette. Jeg vil understreke det jeg var inne på i starten,
at her ropes det på litt mer strategi og helhetlig tenkning
for å sikre oss at vi kan tilby russisk språk flere steder.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:07]: Jeg synes å
legge merke til at representanten Aspaker var nesten helt
fornøyd, men ikke helt. Det tar jeg som en liten utford­
ring -- for å ha noe å strekke oss etter. Det er klart at det
er alltid muligheter til forbedringer nesten på alle nivåer,
men her har vi et systematisk arbeid på gang, og vi må
prøve å utvide det. Det vi først og fremst trenger, er å
vekke norsk ungdoms interesse for Russland, for å se hvil­
ke muligheter som ligger der, hvilke enorme samarbeids­
muligheter som er der, og hvilke muligheter som ligger på
arbeidsmarkedet framover.
Jeg var i Kirkenes i forrige uke for å sette i gang Ny
GIV i Finnmark. Finnmark har spesielle utfordringer når
det gjelder gjennomføring av videregående opplæring. Der
traff jeg bl.a. en klasse som gikk på bygglinjen, og de
hadde vært i Arkhangelsk på tur. Når vi snakker om ut­
veksling av elever og studenter, og om hvem som har nytte
av russisk språk osv., må vi tenke i bredden. Her kommer
det også til å være mange med fagbrev og annen type fag­
kompetanse enn høyskoler og universitet som har god nytte
av å ha gode kunnskaper i russisk språk og kultur. For vårt
mål er jo at det i dette området skal bli et mer felles arbeids­
marked mellom Russland og Norge, og jo mer kjennskap
og kunnskap vi har, jo bedre er det. Så la oss utvide per­
spektivet til også å dreie seg om fagarbeidere og hele næ­
ringslivet. Jeg er veldig enig med representanten Aspaker
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2242 2011

i at for næringslivet ligger det noen muligheter her som
er uutnyttet, og som har et enormt potensial. Jo mer man
snakker med næringslivsfolk, jo flere morsomme historier
kan en høre om hva misforståelser om kultur og tradisjo­
ner kan føre til. I beste fall morsomme historier, i verste
fall at kontrakter går tapt, og at samarbeidsmuligheter ikke
utvikles videre.
Jeg tar med meg det engasjementet som Elisabeth
Aspaker har, de konkrete forslagene som hun fremmer i
forhold til å tenke stipender for lærere osv., men også det
med å tenke oss et mer helhetlig løp fra grunnskole til
videregående opplæring -- og legge til et utvidet perspek­
tiv i forhold til hvilke yrkesgrupper det kan være som har
interesse av både kultur og økt språkforståelse. Jeg tror
at med en så bred tilnærming kan vi omsette det enga­
sjementet som nå er på mange hold, i en mer strategisk
plan.
Anna Ljunggren (A) [11:44:06]: Utviklingen i Russ­
land er av stor betydning for Norge. I Norden deler vi,
sammen med Finland, grense med Russland, og Østersjøen
og Barentshavet binder alle de nordiske landene sammen
med vår store nabo i øst. For Norge er det viktig å bidra
til å videreutvikle relasjonene til Russland for å bidra til å
skape vekst og stabilitet i det nordlige Europa. Vårt sam­
arbeid mot Russland må være med og bidra til bl.a. en de­
mokratisk utvikling i landet. Det er ingen tvil om at vårt
samarbeid mot Russland blir viktigere hva gjelder norsk
næringsliv, folk­til­folk­samarbeid, og innenfor kultur­ og
utdanningsfeltet.
Gjennom mitt medlemskap i Nordisk Råd er jeg blitt
kjent med Nordens samarbeid mot Russland, og da spe­
sielt Nordvest­Russland. Formålet med samarbeidet er å
fremme en demokratisk samfunnsutvikling, åpne plura­
listiske relasjoner over grensene og få til betingelser for
økonomisk samarbeid og samhandel. Nordisk Minister­
råds kunnskaps­ og nettverksprogram er flaggskipet i inn­
satsen i Nordvest­Russland. Formålet med dette program­
met er å bygge opp kunnskap og fremme nettverksbygging
innenfor offentlig forvaltning, utdannelse og forskning,
økonomisk utvikling og samfunn.
Nordisk Råd samarbeider tett med våre parlamenta­
riske kollegaer i Moskva og i Nordvest­Russland. Dette
samarbeidet har to overordnede målsettinger.
Den første dreier seg om samhørigheten i det nordlige
Europa. Det er stor forskjell i velferd og levevilkår mellom
de landene som er med i EU og EØS, og de som ikke er
det. Nordisk Råd arbeider, i samarbeid med russiske parla­
mentarikere, for at denne grensen skal overvinnes, og for
at velferdskløften gradvis skal utviskes.
Den andre målsettingen dreier seg om de omfattende
utfordringene som det nordlige Europa står overfor: Øster­
sjøens situasjon, klima og levevilkår i Arktis og Barents­
regionen, internasjonal kriminalitet, menneskehandel, in­
frastrukturutvikling, helse, sosial velferd, for å nevne noe.
Slik jeg ser det, har Nordisk Råd en viktig oppgave med
å forsterke de parlamentariske kontaktene med Russland
og ta politiske initiativ på disse områdene.
Jeg har selv deltatt i yngre parlamentarikersamling for
de nordiske landene og Nordvest­Russland i fjor vår i Kir­
kenes. Denne samlingen skal i år foregå i Arkhangelsk.
Dette er et flott nordisk initiativ for å styrke samarbei­
det mellom yngre -- «yngre» betyr i en politisk sammen­
heng ikke nødvendigvis så ung, det kan være et vidt be­
grep -- parlamentarikere og politikere på ulike nivåer på
tvers av landegrensene. Det er viktig å møtes for å disku­
tere felles utfordringer og hvordan våre land kan knyttes
tettere opp mot hverandre. Det er lærerikt, og det er vik­
tig. Under denne samlingen, som var den andre i rekken,
var det ingen tvil om at grenseboerbeviset var en hjerte­
sak for våre russiske venner, og det var derfor svært gle­
delig at dette kom på plass kort tid etter samlingen. Det
er også på sin plass å vise til de store språkproblemene
som en slik samling selvfølgelig byr på, og representanten
Aspaker viste jo til de språkutfordringene på en god måte.
Språket er veldig viktig. Det er et av de viktigste verk­
tøyene for at samarbeidet vårt over landegrensen til Russ­
land kan fungere bedre. Vi har en rekke samarbeidsavta­
ler, som statsråden gjorde rede for, både når det gjelder
opplæring i russisk og norsk språk og litteratur ved høyere
utdanningsinstitusjoner. Det finnes gode hospiteringsord­
ninger og videreutdanning av lærere i russisk språk. Det er
også et utbredt samarbeid mellom norske og russiske insti­
tusjoner. Jeg kjenner spesielt godt til kvotestudentordnin­
gen ved Høgskolen i Narvik. Disse studentene har vært en
viktig ressurs i lokalsamfunnet i 15 år. Det er interessant å
merke seg at russiske studenter nå utgjør den nest største
gruppen av utenlandsstudenter i landet sett under ett. Som
representanten Aspaker var inne på, er det viktig at vi ser
på dem som ressurser, som ambassadører, og at vi i større
grad benytter oss av den kunnskapen de har om sitt eget
land.
Jeg vil takke interpellanten for å ha tatt opp dette temaet
og gitt oss muligheten til å diskutere hvordan samarbeidet
med Russland kan forbedres ytterligere.
Bente Thorsen (FrP) [11:49:02]: Jeg vil takke repre­
sentanten Aspaker for at hun tar opp denne viktige debat­
ten om russisk språkprogram. I sitt innlegg viste hun til at
det ikke finnes noe helhetlig tilbud om dette, og for øvrig
var også kunnskapsministeren svært opptatt av at vi må se
på et helhetlig utdanningsløp når det gjelder russisk språk.
Nordområdene vil være Norges viktigste strategiske
satsingsområde i årene som kommer. Nordområdepoli­
tikken skal ivareta miljø, bosetting og næringsutvikling.
Blant de politiske hovedprioriteringene som trekkes opp i
regjeringens strategi, er følgende:
-- regional næringsutvikling
-- videreutvikling av folk­til­folk­samarbeidet i nord
-- styrking av samarbeidet med Russland
For lettere å nå disse målene i strategien er det vik­
tig å kunne samtale og forstå hverandres kultur. Det er av
vesentlig betydning.
Å legge til rette for undervisning i russisk språk i den
nordligste delen av landet allerede fra grunnskolen av vil
være en riktig forutsetning for at god og forståelig kom­
munikasjon kan finne sted, spesielt dersom det legges til
grunn at nordområdene bør bli en av spydspissene innen
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2243
2011

norsk næringsutvikling. Det finnes mange innen nærings­
livet fra hele landet som har store forventninger til mu­
ligheten for å etablere seg der. På sikt er det kanskje
ikke urimelig at russisk bør bli et obligatorisk valgfag i
grunnskolen på lik linje med andre valgfag vi har.
Allerede i dag har noen norske bedrifter etablert seg
i Murmansk, bl.a. Ølen Betong fra Rogaland, og det vil
helt sikkert komme flere etableringer i forbindelse med at
samarbeidsklimaet mellom Norge og Russland nå er blitt
atskillig bedre enn hva det var for noen år tilbake.
Med nordområdenes store verdier innen olje, gass og
fiskeri er det viktig å videreutvikle samarbeidet på flere
områder, som forvaltning av fiskeressurser, miljø, helse og
maritim sektor. Det er heller ikke ukjent at det knytter seg
stor spenning til om det blir åpnet opp for gass­ og olje­
boring i nord. Dersom utredninger viser at det er sikkert
å åpne opp for dette, vil det både trygge eksisterende ar­
beidsplasser og gi nye arbeidsplasser til landsdelen og til
Norge for øvrig. Alt dette fordrer at vi forstår hverandre,
og da er språk en viktig forutsetning.
Fremskrittspartiet har merket seg at dialogen mellom
Norge og Russland er blitt mye bedre. Dette skal re­
gjeringen ha anerkjennelse for. Allerede i dag satses det
1,2 mrd. kr på ulike tiltak i nordområdene, bl.a. 20 mill. kr
på nytt FRAM­senter som skal markedsføre Tromsø som
kunnskapsby.
Fremskrittspartiet er positiv til dagens satsing på ulike
områder i nordområdene, men ser viktigheten av at regje­
ringen satser ytterligere på opplæring i russisk språk al­
lerede fra grunnskolen av. Derfor var det veldig greit å
bli informert av kunnskapsministeren om at Kunnskaps­
departementets folk allerede i dag er til stede og i dialog
om muligheten for å skape en helhetlig russisk språkut­
danning. Da forventer Fremskrittspartiet at etablering av
en slik utdanning vil skje snarest mulig.
Ivar Kristiansen (H) [11:53:02]: Jeg vil takke inter­
pellanten for et prisverdig initiativ, som er helt nødven­
dig i en tidsfase hvor vi vet at vi rett og slett skal sam­
handle mye, mye nærmere og bedre med Russland. Da er
språk en viktig forutsetning for å nå frem. Og derfor er
det, som flere har vært inne på, ønskelig at språk blir en
del av denne nordområdedebatten, som vi snakker veldig
mye om i dette huset, men også en del av utdanningsde­
batten, og særlig når vi snakker om de nye, store, viktige
samhandlingslandene, nasjoner som handler med Norge,
som Russland er og kommer i enda større grad til å bli,
og som Kina, India og etter hvert også Brasil kommer til
å bli.
Flere har argumentert med og henvist til at vi allerede
har på plass en grenseboeravtale som involverer 45 000
russere, og at vi etter hvert kommer til å se virkningen av
dette i form av større kontakt over grensen. Vi ser bl.a. at
Helse Nord har pekt på at vi kommer til å få flere russiske
pasienter ved norske sykehus. I løpet av våren har vi en
delelinjeavtale med Russland på plass, som kommer til å
skape en helt annen ny og større dynamikk i vår samhand­
ling og kontakt med Russland. Vi vet hva vi har av utford­
ringer innenfor miljø og sikkerhet, som kommer til å øke i
omfang, og det er ingen grunn til å legge skjul på at det er
store, store forventninger i både Russland og Norge, men
også blant våre venner i Europa, til hva som kommer til
å skje på energiområdet etter hvert som delelinjeavtalen
ratifiseres. Vi ser at Russland det siste året er blitt nest
største importør av norsk fisk -- passerte over 5 mrd. kr
i eksportverdier. Det ligger like bak Frankrike, og er det
land som faktisk har den største prosentvise økningen.
Det er betydelig samhandling og kontakt allerede som
det er. Derfor er vi nødt til å få fart på det som går på
språkopplæringsutfordringen. Jeg skulle gjerne ha ønsket
at Russland, som Kina og andre, blir tatt ut av denne ikke­
vestlige kvotebehandlingen, som gjør at de undervisnings­
institusjonene som har den største ekspertisen på området
i Norge, herunder Narvik, som representanten Ljunggren
påpekte, er nødt til å redusere inntaket. Men den andre
veien står det dessverre bedrøvelig til. Det er ikke sam­
handling mellom politiske mål når det gjelder handel og
næringsutvikling, og de resultater vi oppnår. Og ifølge
ANSA vet vi at når det gjelder helgradsstudenter i ikke­
vestlige land, er interessen stor, men tilretteleggingen mi­
nimal. Ifølge ANSA kan hele 14 pst. av studentene i ut­
landet ha interesse for og lyst til å studere i land som Russ­
land, Kina, India og Brasil, men det er det ikke lagt til rette
for. Vi vet at førsteåret av bachelorgradutdanningen i ikke­
vestlige land ikke er anerkjent av NOKUT som tilsvarende
norsk høyere utdanning. Dette fører selvfølgelig også til
at studenter som ønsker å ta en bachelorutdanning i ikke­
vestlige land, verken får stipend eller lån fra Lånekassen,
og det blir da opp til dem som ønsker, å få til en annen
type finansiering. Vi vet at i disse fire nasjonene -- Kina,
Russland, India og Brasil -- er det faktisk 0,3 pst. av hel­
grads utenlandsstudenter som tar sin utdanning. For å peke
spesielt på Russland: Siden statsråden pekte på at vi ikke
har noen registrering på dette, så viser i hvert fall de tal­
lene jeg har funnet frem til, at vi hadde fem utvekslings­
studenter fra videregående skole i Russland i 2010, 134
delgradsstudenter og ni helgradsstudenter. Dette er bedrø­
velige tall. Men jeg har tillit til det statsråden svarer inter­
pellanten, at de forslagene og de anvisningene som inter­
pellanten tar opp, blir tatt på alvor. For skal vi lykkes med
all den politikken vi prediker -- når Obama sier at de skal
ha 100 000 amerikanere på universiteter i Kina, og Giske
sier at vi skal ha 3 000 -- så må vi jammen manne oss
opp og ha den samme ambisjonen når det gjelder norske
studenter i Russland.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [11:58:31]: Nå er vel
i grunnen mye sagt, og det er mye godt som har vært
sagt. Men jeg tror ikke vi kan understreke nok hvor vik­
tig språk og kulturkunnskap vil være for å handle klokt
i en globalisert verden i framtida. Verden blir stadig
mindre, og de som kjenner til et lands språk og kultur,
stiller mye sterkere når det gjelder å unngå konflikter og
få til en god og fredelig samhandling over landegrense­
ne.
Norges forhold til Russland er i stadig endring. Det er
samarbeidsarenaer innenfor flere sektorer, og senest i fjor,
som statsråden redegjorde for, under Medvedevs besøk i
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2244 2011

Oslo, ble det undertegnet nye avtaler mellom Russland og
Norge.
På en rekke områder innenfor næringslivet er det sam­
handling mellom de to landene, ikke minst innenfor feltet
olje og gass. Og når delelinjeavtalen nå snart er på plass,
ligger det godt til rette for videre samhandling. Senterpar­
tiet er derfor enig i at det er viktig å bidra til at Norge til­
rettelegger for økt russisk språkkompetanse. Språk er en av
de viktigste nøklene for å kunne utvikle god samhandling.
Som statsråden har redegjort for, finnes det allerede i
dag et omfattende samarbeid innenfor utdanning og forsk­
ning, og en har avtaler om nye samarbeidsområder. I tillegg
drøftes videre strategier knyttet til grunnutdanningen.
Senterpartiet er opptatt av at regjeringas nordområde­
strategi skal bli mer enn ord. Denne regjeringa har satt eks­
tra fokus på de nordlige områdene som en av de viktigste
strategiske regionene -- områder som er spesielt viktige i
framtida både for Norge og verden.
Strategien er bygd på nærvær, aktivitet og kunnskap.
Skal en strategi ha verdi, må den gjøres handlingsrettet.
Det er derfor godt å høre statsråden redegjøre for det om­
fattende arbeidet som allerede i dag er i gang innenfor
området utdanning.
Kunnskap i russisk språk er viktig å kunne tilby spe­
sielt barn og ungdom i de nordligste fylkene, slik repre­
sentanten Aspaker tar til orde for. Etter tallene å dømme
kan det virke som om det ikke er veldig mange som vel­
ger russisk språk verken i grunnskolen eller i videregående
skole. Det er synd.
Russland vil i framtida også etter all sannsynlighet være
en av våre viktigste handelspartnere. I så måte vil det være
naturlig at russisk språk og kultur blir et viktig tilbud ved
de nordligste fylkenes høgskoler og universitet. For at en
skal ha et godt tilfang av studenter til disse studiene, er
det viktig at det også kan tilbys som valgfag allerede i
ungdomsskolen.
Det finnes russisk opplæring på en rekke studiesteder
i hele landet, og det er bra at det finnes alternativer for
studenter som er interessert i dette språket, siden nærings­
og kulturliv som samhandler med Russland, er spredt over
hele landet.
Likevel burde det å kunne tilby de beste studiene in­
nenfor russisk språk og kultur være et av de største for­
trinn for universitets­ og høgskolesektoren i nord. Det kre­
ver at det finnes et ønske fra institusjonene og samfunnet
sjøl om at russisk språk og kultur skal være en spesialitet
for de nordligste fylkene. Høg kvalitet på disse studiene
kan bidra til å tiltrekke seg studenter også fra andre deler
av landet, og kanskje også fra andre land, og bidra til å
gjøre studier i nord spesielt attraktive. Høg kvalitet er rett
nok avgjørende for å lykkes med dette.
Jeg har også lyst til å understreke potensialet som lig­
ger i utveksling av studenter mellom Russland og Norge,
som representanten Kristiansen også var inne på. Jeg tror
vi har et stort potensial ikke bare i forhold til høgskole­
studiene, men også på lavere nivå, altså på videregående
nivå. Jeg har sjøl noen i nær familie som har vært utveks­
lingsstudent i Brasil med stort hell. Jeg tror kanskje også
at vi som foreldre kan bidra til å oppmuntre våre tenårin­
ger til å kunne ta seg et år i Russland. Det bidrar både
til språklige ferdigheter og kanskje også til en unik kultu­
rell forståelse. Derfor er det viktig at vi som myndigheter
oppmuntrer og legger til rette for mer utveksling mellom
våre to land.
Jeg synes det er flott at representanten Aspaker har
reist denne interpellasjonen. Den vil bli et viktig innspill
til videre utvikling og konkretisering til en aktiv nord­
områdestrategi. Samtidig er den med på å bevisstgjøre oss
i forhold til potensialet som ligger i det med språklig og
kulturell utveksling mellom de ulike landene.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Frank Bakke­Jensen (H) [12:03:27]: Jeg vil begynne
med å få takke interpellanten for å ta opp et veldig vik­
tig tema. Så skal jeg også strekke meg til å takke statsrå­
den for innlegget, for der var det faktisk mye bra. Jeg skal
ikke framstå som noen mørkemann fra denne talerstolen
i denne saken.
Vi som kommer fra Finnmark, har fulgt den kulturelle
utviklingen mellom disse to landene ganske tett. Rent bil­
ledlig er det sånn -- selv om mine barn har en veldig ung
far -- at jeg faktisk midt på 1980­tallet under førstegangs­
tjenesten lå og voktet grensen mot et land som var mørkt
og farlig, mens sønnen min, som i dag er 25 år, da han var
15 år, hadde bilder av russiske damer som var på et vis
malt med rull og ikke bare solgte krystall da de kom over
grensen og sto på torget. Min datter, som i dag er 15 år, har
russisk språk på tredje året og har blant sine beste venner i
klassen elever med russisk bakgrunn, og hun synes Russ­
land er det mest spennende nabolandet hun kan reise på
besøk til. Når man teller opp, har vi mange gode prosjek­
ter som gjelder kulturell læring og språk oppe i Finnmark,
men veldig mange av disse er egentlig bare fragmenter, for
de er basert på dugnadsånd; de er basert på ressursperso­
ner som er der da. Den røde tråden er ikke strukket, og det
kan jo være litt viktig. Sånn oppfatter jeg også interpella­
sjonen her, den er et budskap om at man må systematisere
det og strekke dette litt lenger.
Dette med språk og kulturell forståelse vil være viktig
framover, som mange har sagt, for vår forståelse av Russ­
land. Jeg opplever at forståelsen av Russland faktisk er
større blant befolkningen i nord, og det kommer ganske
naturlig antakelig fordi vi har den historiske tilknytningen.
Men utviklingen i nord vil være viktig for å skape den fel­
les nasjonale forståelsen -- den viktige nasjonale forståel­
sen -- av den store naboen vår, som også endrer seg og blir
viktigere og viktigere. Derfor vil det være viktig å ha en
strategi for å synliggjøre de prosjektene som er nå -- en
strategi for å øke innsatsen overfor russisk. Det er også,
som statsråden sa, viktig for å løfte de nordnorske ung­
dommene, få dem gjennom skolen og opp på et kompetan­
senivå som i resten av landet. Her kan den russiske delen
være en viktig hjelper.
Det er veldig mange gode lærere blant unge russere
som har flyttet til Norge av mange grunner. Rundt i kom­
munen fikk man faktisk ganske mange gode matematikk­
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Aspaker om å legge til rette for et russisk språkprogram
med hovedfokus på den nordlige landsdelen mv.
2245
2011

lærere med russisk bakgrunn, i motsetning til norske læ­
rere som kanskje har konsentrert seg om litt andre fag. Så
god skole finnes det også i denne miksen her.
Grenseboeravtalen er blitt nevnt. Den er viktig, for den
forteller litt om hvor vi skal. Men husk at foreløpig er den
i praksis ikke noe særlig mer enn at det er noen russere
som kan komme til Kirkenes og kjøpe seg billig dress på
Sparkjøp. Den er altså ikke utviklet noe veldig mye len­
ger enn at det er det som er praksisen. Ukentlig har jeg
telefoner fra bedrifter i Finnmark som har problemer med
å benytte seg av russisk arbeidskraft fordi forståelsen av
behovet og regelverket ikke er lagt til rette, sånn at det er
mulig å gjøre det i dag. Så grenseboeravtalen er viktig.
Den forteller hvor vi skal, men p.t. er den ikke all verden
å smykke seg med, annet enn i kanapéselskap og bufféer.
Elisabeth Aspaker (H) [12:07:35]: Jeg vil takke for
det som jeg opplever har vært en god og konstruktiv debatt,
med mange engasjerte innlegg.
Jeg tror det er god timing å fokusere på det russis­
ke språket, for det er vel ingen tvil om at det som nå
skjer med delelinjeavtalen, gir et nytt momentum til det
norsk--russiske samarbeidet. Så er det jo sånn at skal man
høste, må man så. Jeg tror vel på sett og vis at man må
innarbeide det russiske språket som et språk som man vel­
ger på lik linje med fransk, spansk og tysk. Det er på sett
og vis også et tålmodighetsarbeid. Russisk er spennende,
men realistisk sett kan vi kanskje ikke regne med de helt
store elevgruppene i starten. Derfor er det så viktig etter
Høyres mening at vi kan finne kommuner som vil gå foran
med å tilby russisk, at de må tilføres ressurser som gjør at
de kan sikre et kvalitativt godt tilbud og kan holde ut over
tid, slik at tilbudet blir innarbeidet.
Læreren er også her en nøkkelfaktor for å komme i gang
og for å kunne lykkes. Lærere er i dag den største knapp­
hetsfaktoren, om vi skal tro bl.a. utdanningsdirektørene i
Nordland og i Troms. Det betyr at rekrutteringsstipend for
lærere kanskje er det aller viktigste og det aller første til­
taket vi må få satt i gang. Det er viktig på kort sikt for å
rekruttere og få lærere i gang med å utdanne seg i russisk.
Men det er også viktig hvis vi på lengre sikt skal kunne
tilby russiskopplæring flere steder.
Så er jeg helt enig med statsråden i at et felles arbeids­
marked på tvers av grensen gjør det like aktuelt for rørleg­
geren og snekkeren som for marinbiologen å ha med seg
russisk som delkompetanse i en utdanning. Det er ingen
grunn til å si at den ene læreren er mindre viktig for å
kunne erverve tilleggskunnskap, eller at ikke yrkesfag og
studiespesialisering bør ha denne kompetansen om bord.
Det er veldig positivt at departementet nå har utsendin­
ger både til Finnmark og til Russland, for det betyr jo at
man vil skaffe seg bedre innsikt i hvordan det videre ar­
beidet med å gjøre russisk språk tilgjengelig for flere kan
legges opp. Men jeg er utålmodig, og jeg tror det er vik­
tig å komme i gang. Jeg imøteser snarlig initiativ fra stats­
råden, når hun har fått gode råd både fra den ene og den
andre kanten, slik at man kan sette i gang og komme til
Stortinget eventuelt med en egen sak for å bidra til at ikke
minst satsing på lærerkompetanse blir prioritert. Jeg tror
at vi skal kunne lære ikke bare av erfaringer fra Finnmark,
men vi skal også lære av erfaringer fra sjetteklassingene i
Mo i Rana, som definitivt var fulle av entusiasme over å
kunne starte med et så spennende språk som russisk.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:10:53]: Jeg takker for
en god debatt, med engasjerte innlegg fra alle politiske par­
tier. Det er godt at Stortinget kan enes om noen vesentlige
satsingsområder.
Det vi er enige om, er jo at på områder som dreier
seg om mer samarbeid mellom Norge og Russland, er det
store utviklingsmuligheter og et stort potensial, at mye av
det som skjer i dag -- hva skal man si -- er for avhengig av
litt tilfeldigheter, litt spesielt engasjerte og interesserte, og
at det her finnes muligheter for å systematisere i en mer
helhetlig plan. Så tror jeg, som interpellanten Aspaker, at
vi må finne oss i at dette starter litt i det små, og at det
kan bygges ut derfra. Jeg tar med meg de forslagene som
har vært framme i debatten her i dag. Det kan åpne seg
noen veldig spennende muligheter på veldig mange om­
råder når avtalen om delelinjen blir underskrevet, når vi
får grenseboerbevisene til å fungere bedre, og at det blir
større forståelse også for hva som er næringslivets behov
når det gjelder hvordan disse skal virke.
Så tror jo jeg at mye av det som nå er litt spredt inter­
esse og mye avhengig av enkeltmenneskers engasjement,
etter hvert blir et mye bedre system. Det er jo vår jobb
å støtte opp om og få utviklet dette best mulig, sånn at
det skal være mulig for flere ungdommer å velge russisk
språk og få kunnskap om russisk kultur på et tidlig sta­
dium, og samtidig være sikre på at de har mulighet til å
fortsette løpet helt i mål. Hvis vi kan få flere norske stu­
denter til å studere i Russland, til å være utvekslingsstu­
denter med Russland, vil vi etter hvert bygge opp kompe­
tanse og kunnskap som gjør at de samarbeidsmulighetene
som finnes mellom Norge og Russland, kan utvikles vi­
dere. Jeg tror at det på dette området kan skje en rivende
utvikling, men den starter i det små. Da er det vår jobb å
sørge for å systematisere litt bedre.
Jeg takker for en god debatt med gode forslag og tar
med meg dem videre.
Presidenten: Debatten i sak nr. 2 er avsluttet.
S a k n r . 3 [12:13:18]
Interpellasjon fra representanten Hans Frode Kielland
Asmyhr til kunnskapsministeren:
«Mange små håndverksfag er i ferd med å dø ut fordi
det ikke lenger finnes utdanningstilbud for ungdom som
ønsker et yrkesliv innen disse fagene -- dette til tross for
at det fortsatt er behov for den kompetansen som fagene
representerer. Samfunnet risikerer derfor om kort tid å stå
helt uten arbeidskraft som kan utføre viktige håndverks­
tjenester som det fortsatt er etterspørsel etter. Mange av
fagene representerer også viktige kulturhistoriske verdier
som det er viktig blir videreført. De andre nordiske land
er i samme situasjon. I Nordisk Råd er det enighet om at
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2246 2011

det må etableres nordiske linjer innen disse fagene og hvor
landene deler ansvar for å tilby utdanningstilbud. Nordisk
Ministerråd har igangsatt et prosjekt som Norge skal lede.
Kan statsråden redegjøre for status for arbeidet og om
hvor lang tid det vil ta før vi får etablert slike nordiske
linjer?»
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:14:35]: Bak­
grunnen for at jeg tar opp denne interpellasjonen, er at
jeg er medlem av kultur­ og utdanningsutvalget i Nordisk
Råd. Dette utvalget, og ikke minst Nordisk Råd i plenum,
har vært opptatt av dette temaet. Men det er en ting som
skuffer meg. Det er at etter en rekke henvendelser fra
kultur­ og utdanningsutvalget til Nordisk Ministerråd har
man ikke fått noen engasjerte svar, som jeg vil kalle det.
I tillegg har man også hatt et ønske om å møte de nordis­
ke utdanningsministrene til en samtale om dette. Det har
vært vanskelig.
Nordisk Råd vedtok i fjor høst følgende:
-- at Nordisk Ministerråd skal opprette en felles databa­
se basert på den norske modellen, hvor alle nordis­
ke håndverksfag kan registreres -- også håndverkere,
elever og virksomheter
-- at de relevante myndighetene i landet skal sikre at ele­
ver som ønsker det, skal ha en mulighet til å ta opp­
til to års studie­/praksisopphold i et annet nordisk
land, ha mulighet til å ta med sin økonomiske støtte
fra hjemlandet samt en transportstøtteordning
-- at det også blir etablert et forpliktende samarbeid på
disse utdannelsesområdene, hvor næringslivet og
kulturlivet er aktive partnere, og endelig
-- at det skal etableres et samarbeidsorgan som anbefalt
i rapporten Spor i Norden
Det er altså engasjerte parlamentarikere fra alle de fem
nordiske landene og de tre selvstyrte områdene som står
bak denne klare anbefalingen, som vi har arbeidet lenge
med.
Det er et stort engasjement, ikke bare fra parlamenta­
rikerne i de enkelte land, men også fra næringsliv, kultur­
liv osv. i alle landene. Alle landene har også de samme
utfordringene når det gjelder verneverdige fag og mindre
håndverksfag. Ikke minst har vi alle behov for disse fage­
ne. Det er illustrerende når vi nå befinner oss i stortingssa­
len, i Norges parlament, en sal hvor det er stort behov for
nettopp denne type kompetanse. For oss som har vært her
noen år, har vi hver sommer sett at det rykker inn hånd­
verkere fra utlandet for å utføre viktige tjenester. Det betyr
også at vi i Norden har en gjensidig avhengighet overfor
hverandre for å utveksle den type arbeidskraft. Men det
er forskjellige behov i de forskjellige nordiske land. Dan­
mark og Sverige med sine mange slott, flotte herregårder,
kirker osv. har kanskje et annet behov for forgyllere enn
det Norge har.
I 2009 fikk Econ i oppdrag fra Utdanningsdirektoratet
å utarbeide en statusgjennomgang når det gjelder situa­
sjonen for håndverksfagene. Den viser, uten at jeg skal gå
så tungt inn i den, at situasjonen er kritisk, at fagmiljøene
er små, og at det er vanskelig for nyutdannede kandidater
å få jobb.
Norge har nå, som det står i interpellasjonen, overtatt
ansvaret for å lede et nordisk samarbeidsprosjekt om ut­
danningstilbudet for disse fagene. Det er viktig at statsrå­
den som har ansvaret for dette i Norge, nå tydelig kommu­
niserer ut hvordan det går med dette prosjektet, og når det
kan forventes at vi kan få på plass en avtale om slike nor­
diske linjer. Derfor har jeg håp om at statsråd Halvorsen i
dag letter litt på sløret og gir oss klare svar på hvordan det
går med prosjektet. Jeg er klar over, etter at denne inter­
pellasjonen ble innlevert, at Kunnskapsdepartementet har
sendt ut et oppdragsbrev til Utdanningsdirektoratet, hvor
man har bedt om at det i januar ble satt i gang et slikt pro­
sjekt, og at prosjektet ferdigstilles til 1. november dette år.
Jeg kunne godt tenkt meg at statsråd Halvorsen i sitt inn­
legg etterpå gir uttrykk for hva slags forventninger hun
har til dette arbeidet.
Samfunnet trenger mye forskjellig ekspertise for at lan­
det skal få løst de oppgavene som det er etterspørsel etter.
Mange fag er også viktige for at vi skal kunne bevare vår
historie, selv om den markedsmessige etterspørselen ikke
er så stor. Det er viktig for vår kulturarv og for å bidra til
å få frem gamle håndverksfag, ikke minst byggeskikker,
når de kommer på moten igjen. De siste 15--20 årene har
vi hatt en stor bølge i den norske fjellheimen, hvor hytter
med forskjellige lafteteknikker igjen har blitt veldig po­
pulært. Det er et eksempel på hvor viktig det er at vi be­
holder kompetansen når det gjelder gamle byggemetoder
i samfunnet vårt. Jeg kan nevne orgelbygger, glassblåser,
storurmaker, urmaker, møbelsnekker, pianostemmer, fele­
maker, buntmaker, forgyller, bunadstilvirker, hovslager,
maler, møbeltapetserer, treskjærer. Det er noen av de fag
som vi her diskuterer.
Hvor mange i det norske samfunnet er egentlig klar
over at vi i dag ikke utdanner f.eks. pianostemmere i
Norge? Det er et fag som det er stort behov for. Jeg
tror det vil være ganske overraskende hvis man spurte
befolkningen om det.
Landslinjer er altså ikke nok. Det har vist seg at i små
land blir selv det vanskelig. Ungdommen vår har i dag
mange andre typer interesser, som gjør at de ikke velger
disse utdanningstilbudene. Men det er viktig at vi sik­
rer tilbud for dem som virkelig ønsker å gå inn i disse
fagene, slik at vi får bevart den kompetansen som det
representerer.
Kulturringen i Akershus, NHO og Nordisk Håndverks­
forum har bidratt godt til å sette fokus på situasjonen og
behovet for disse fagene. Men næringene selv kan ikke
bare ta ansvaret, dette er også et offentlig ansvar. Det er
et viktig element i vårt utdanningstilbud, og derfor må vi
nå få handling fra ansvarlige, nasjonale myndigheter.
Det er blitt foreslått at det skal opprettes en nor­
disk portal for disse fagene, en portal hvor alle de nor­
diske land kan legge inn håndverkere, elever og bedrif­
ter, og samtidig være en informasjonskanal for søkere
og tilbydere. Tidligere har Utdanningsdirektoratet av­
slått en søknad fra Nordisk Håndverksforum om støt­
te til å opprette en slik portal. Jeg håper at det kan
komme andre signaler nå fra statsråden, at hun synes
at det er et godt initiativ, og at det er viktig å støtte
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2247
2011

opp om frivillig initiativ når det gjelder å drifte en slik
kanal.
Rapportene fra de nordiske land viser at mange unge er
interessert i å utdanne seg innen disse fagene, men at det
kan være vanskelig å finne utdanningstilbud. Dette handler
om kulturarven vår, som jeg tidligere har sagt, men det er
også viktig i næringspolitisk sammenheng, det kan skape
en rekke arbeidsplasser. Men ikke minst kan næringslivet
også få store problemer når viktig kompetanse blir borte.
Da håper jeg på et positivt og interessant svar fra
statsråden.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:25:01]: Jeg takker for
muligheten til å svare på denne interpellasjonen. Før jeg
gjør det, skal jeg bare komme med et par kommentarer til
interpellanten. For det første er jeg klar over at det er et
bredt engasjement i Nordisk Råd for dette. Norge har jo
også påtatt seg et eget oppdrag. Statsråd Rigmor Aasrud,
som har ansvaret for å følge opp Nordisk Råd, er også
godt orientert om det arbeidet som foregår. Jeg fikk rap­
port fra henne om at dette har vært tatt opp i Nordisk
Råds samarbeid. Jeg har også samme interesse som inter­
pellanten i å snoke litt rundt i Stortinget på sommertid for
å se hvor mange håndverk som finnes, som vi ikke har så
mye kompetanse på selv. For eksempel er det ofte slik at
de som legger bladgull på stolpene -- etter stortingsrepre­
sentantenes ivrige slitasje gjennom ett år -- snakker dansk
eller svensk. Det er selvsagt fordi de har et litt større ar­
beidsmarked for denne type kompetanse enn det vi har
selv. Derfor er det klokt å ha et nordisk perspektiv her for
å ta vare på de verneverdige fagene.
Jeg er veldig enig med interpellanten i at mange små
håndverksfag representerer en kulturhistorisk verdi som
det er veldig viktig å videreføre. Det er selvsagt også sånn
at en veldig vesentlig del av det å videreføre den type ver­
dier er å sikre gode opplæringstilbud. Men jeg må si at
jo mer jeg har satt meg inn i denne saken, jo mer opptatt
blir jeg av at det også finnes arbeidsplasser som etterspør
denne kompetansen. For det er vanskelig å se for seg at
ungdom, eller kanskje litt mer voksne elever som vi har
på disse linjene, søker seg til disse linjene hvis de ikke
også har muligheter til å bruke en sånn type utdanning i
en jobb. Jeg skal komme litt tilbake til det.
Siden begynnelsen av 1990­tallet har norske utdan­
ningsmyndigheter særbehandlet en gruppe på 30--35 såkal­
te små og verneverdige fag. Særbehandlingen har bestått
i å ha et ekstra høyt tilskudd til lærebedrifter som tar inn
lærlinger i disse fagene. Fagene skal oppfylle visse krite­
rier. Det dreier seg om fag der kunnskap står i fare for å
dø ut på grunn av mangel på nyrekruttering, at de ivaretar
tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, og at de har kul­
turell verdi som det er viktig å videreføre. Det er nettopp
de fagene som interpellanten også tar opp.
Situasjonen for disse fagene følges av et eget sekreta­
riat, Sekretariatet for små og verneverdige fag, SSV. Dette
er underlagt Utdanningsdirektoratet. Sekretariatet for små
og verneverdige fag har mye kunnskap om fagene og gjør
mange oppgaver. Blant annet gir de informasjon til ut­
danningssøkere, de viser til mulige lærebedrifter og infor­
merer om fagenes eksistens og betydning. Det er Utdan­
ningsdirektoratet, etter innspill fra Sekretariatet for små
og verneverdige fag, som avgjør hvilke fag som skal de­
fineres som små og verneverdige, og per i dag står det 34
fag på lista. Det dreier seg om et veldig stort mangfold av
fag. Det kan være bunadstilvirker, børsemaker, gipsmaker,
herreskredder, håndvever, keramiker, kostymesyer, kurv­
maker, strikkehåndverker, tredreier og treskjærer. Lista er
ikke statisk, og de enkelte bransjer og fagrepresentanter
kan komme med innspill.
For å få et bedre kunnskapsgrunnlag foretok Econ i
2009 en kartlegging av status for de små håndverksfagene.
Dette var på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Kartleg­
gingen viser flere utfordringer knyttet til fagene: få søke­
re, få lærebedrifter og et begrenset arbeidsmarked. Nesten
halvparten av de nye svennene opplevde at det var vans­
kelig å få jobb i det faget de representerte. Kartleggingen
viser også at de fleste søkerne er voksne. Gjennomsnitts­
alderen på de nye svennene i 2008 var 34 år, og mange
har også en annen utdanning fra før. Det er ikke så rart om
denne type fag er for litt spesielt interesserte. Jeg tror det
er vanskelig å se for seg at det er blant de aller yngste som
velger videregående opplæring, man skal finne rekrutte­
ring til denne type fag. Jeg tror det i veldig stor grad drei­
er seg om folk som har et fagbrev fra før, og som ser for
seg at dette er en spesialisering og noe man får interesse
for i voksen alder.
På bakgrunn av Econs kartlegging ønsker vi nå å foreta
en helhetlig gjennomgang av de aktuelle fagene. Målet er
å finne fram til løsninger som er bærekraftige på sikt. Til­
budsstrukturen i videregående opplæring etter Kunnskaps­
løftet inneholder ca. 186 lærefag, og mange har få søkere.
I 2010 hadde 93 av de lærefagene vi har, under 50 søke­
re. 28 lærefag hadde ingen søkere, 18 av disse var små og
verneverdige fag. Fylkeskommunene kan samarbeide om
å gi såkalte landsdekkende tilbud, hvor elever fra alle fyl­
ker kan søke på tilbudet i ett fylke. Når man ser hvor liten
søkning det er til ganske mange fag, ser man jo at her er
vi helt avhengige av at fylkene samarbeider for å kunne
komme med gode tilbud. Likevel er det heller ikke alltid
sånn at dette gir nok søkere for å sikre stabilitet i utdan­
ningstilbudet. Mange fag har altså en del særlige utford­
ringer som vi nå vil se nærmere på. I arbeidet for å finne
egnede løsninger er vi også her avhengige av et tett samar­
beid med bransjene/virksomhetene/representanter for fa­
gene. I tillegg hviler det et stort ansvar på bransjene for
å bidra til interesse for, rekruttering til og utvikling av
fagene.
Representanten Kielland Asmyhr etterlyser status for
etableringen av nordiske linjer. Et nordisk samarbeid kan
være en løsning for å bevare og videreutvikle enkelte av
de små håndverksfagene. Det er, som interpellanten viser
til, i regi av Nordisk Ministerråd igangsatt et samarbeids­
prosjekt rundt et utvalg små håndverksfag. Prosjektet har
som mål å utvikle modeller for samarbeid om utdannings­
tilbud. Vi har fra norsk side påtatt oss prosjektansvaret for
dette, og prosjektet skal, som interpellanten også var inne
på, ferdigstilles den 1. november i år.
Vi har jobbet lenge med å fjerne grensehindringer slik
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2248 2011

at utdanning blir tilgjengelig uavhengig av hvilket nordisk
land man bor i. Når Norge skal ha formannskapet i Nordisk
Ministerråd i 2012, vil dette være en innsats som Norge
vil ta ansvar for å følge opp. Jeg gleder meg til å ta tak i
den jobben i forbindelse med dette.
Men la meg komme litt tilbake til arbeidsmarkedet,
for det er jo ikke trolig at vi klarer å utdanne folk innen­
for disse spesielle interessene uten at det finnes noen ar­
beidsmuligheter. Det er ikke sånn at dette er håndverk vi
ikke har behov for. Særlig innenfor arbeid med kulturmin­
nevern og innenfor museumssektoren kan det være behov
for denne typen kompetanse, men samtidig er det kanskje
ikke høyt nok prioritert, eller dårlig økonomi gjør at man
ikke etterspør kompetansen. Derfor må vi tenke utover ut­
danningssektoren hvis vi skal få noe som bærer i forhold
til å sikre denne kunnskapen for framtiden.
Så jeg ser behov for en bredere innsats, og at vi ser
opplæringstilbudet og de små og verneverdige fagene i
sammenheng med de oppdragene de skal ha innenfor kul­
turminner og museum. Derfor har jeg en intensjon om å
ta kontakt med Miljøverndepartementet, som har ansvaret
for kulturminner, og Kulturdepartementet, som har ansva­
ret for mye av dette på museumssektoren, for at vi kan se en
plan for opplæring i en helhet. Det er uansett ikke mange
kandidater det er snakk om, og uansett ikke mange stillin­
ger det er snakk om, men jeg tror vi kan få en mye større
effekt av et tettere samarbeid mellom Kunnskapsdeparte­
mentet, Kulturdepartementet og Miljøverndepartementet
på norsk side, og kanskje tilsvarende i nordisk sammen­
heng, for å se til at de kandidatene vi rekrutterer, kan få
et opplæringstilbud, men de vil også ha mulighet for å få
en jobb. Dermed kan vi også ta bedre vare på våre egne
kulturminner og våre egne tradisjoner for framtiden. For
utdannede kandidater vil være avhengige av at man etter­
spør den kompetansen de har, dersom fagene skal holdes
levende, og da må flere aktører på banen. Det vil selvføl­
gelig være en mulighet for noen selvstendig næringsdri­
vende å vise interesse for en del av de små og verneverdige
fagene, men jeg tror også vi må se mye mer systematisk
på samarbeid mellom flere sektorer for å få til dette.
Når vi har gjort arbeidet fram mot 1. november, vil jeg
gjerne komme tilbake til den portalen som interpellanten
er opptatt av å få etablert på nordisk nivå, sånn at vi ser
helheten i det arbeidet vi nå setter i gang.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [12:34:55]: Jeg
takker for svaret. Jeg registrerer at statsråden er opptatt av
denne problemstillingen, og det spennende nå blir å se hva
som skjer med dette prosjektet som Utdanningsdirektora­
tet nå forhåpentligvis allerede har satt i gang med, og hva
som kommer ut av det. Men jeg vil at statsråden skal ha
med seg hvor viktig det er i forhold til en slik problemstil­
ling at det tas tydelige politiske valg, og at ansvarlig stats­
råd viser en tydelig politisk lederevne når det gjelder å føre
dette videre. Nå vet jeg ikke hvordan statsråden har tenkt
å informere om resultatet av det prosjektet som ferdigstil­
les i november, men det er viktig at det gis en tydelig til­
bakemelding både til Stortinget og ikke minst til Nordisk
Råd, Nordisk Ministerråd, om hvordan det arbeidet går.
Jeg er enig med statsråden i at det er viktig med utdan­
ningstilbud, men at det er lite verdt uten at det er et ar­
beidsmarked. Der må vi også se på hvordan vi som statlige
myndigheter kan bidra til at det skapes et arbeidsmarked
også for denne typen fag. Vi vet jo at det allerede i dag
er mange små håndverksbedrifter som kanskje lever litt i
det skjulte når det gjelder mange av disse fagene, og at det
ofte kan være enmannsbedrifter hvor man frykter litt det å
ta inn lærlinger og ta inn fast ansatte. Derfor synes jeg at
statsråden må involvere næringslivet veldig i dette arbei­
det, også for å høre fra næringslivet hva som skal til for
at de f.eks. skal ta inn en lærling og komme i dialog med
dem som driver f.eks. et lite møbeltapetsererverksted, for
å få klarhet i det.
Jeg synes det er positivt at statsråden skal involvere
Miljøverndepartementet og Kulturdepartementet i dette,
men jeg savnet Næringsdepartementet. Jeg mener at det
vil være veldig aktuelt også å involvere Næringsdeparte­
mentet i dette, fordi, som jeg sa i mitt første innlegg, dette
i stor grad også handler om næringspolitikk.
Da håper jeg at statsråden vil ta på seg en betydelig
lederrolle i Nordisk Ministerråd når det gjelder dette te­
maet. Det er bra at Norge skal fokusere på det i sin for­
mannskapsperiode i 2012. Vi må være en tydelig og aktiv
pådriver innen dette.
Statsråd Kristin Halvorsen [12:38:23]: Ja, selvsagt
kan det tenkes at det også er mye å få ut av et mer syste­
matisk samarbeid med Næringsdepartementet og nærings­
livet i en sånn sammenheng, men jeg tror nok kanskje det
viktigste er at vi ser at vår egen evne til å ta vare på kultur­
arven dreier seg om at vi har kompetanse i de ulike, små
verneverdige fagene framover, at vi ser tilfanget av det i
nordisk sammenheng.
Vi har f.eks. stavkirker, vi har gamle fartøy, vi har kul­
turminner på mange områder -- og vi vet at det er enkelt­
menneskers idealisme som i veldig stor grad er drivkraften
bak at vi klarer å ivareta dem. Og jeg tror det kommer til å
være et betydelig innslag av spesiell interesse og idealis­
me hos dem som ønsker å utvide kunnskapene sine i det
vi nå kaller for små og verneverdige fag, og at vi derfor
må se også de andre områdene som medspillere i forhold
til å klare å ivareta dem. Men det er selvsagt sånn at hvis
det finnes næringsdrivende som ønsker et samarbeid på
dette området, så har det også interesse.
Jeg er veldig interessert i disse spørsmålene. Jeg synes
det er utrolig artig å jobbe med dette. Selv om det
aldri kommer til å bli en stor vekstnæring, har vi et be­
tydelig ansvar for den kompetansen som smeder, veve­
re, treskjærere og ulike andre yrkesgrupper har, og for å
sørge for å viderebringe de tradisjonene vi har på disse
områdene.
Så jeg ser med lyst fram til at vi selv har et forslag
å komme med til Nordisk Råd, og til å kunne samarbei­
de systematisk om dette. For dette er et område der vi
i veldig stor grad har vært avhengig av engasjement fra
folk som enten har kunnskap om eller kjennskap til dette
fra før, og som ønsker å bidra til å holde kulturarven i
hevd.
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2249
2011

Svein Gjelseth (A) [12:40:59]: Interpellanten reiser ei
viktig sak. Dei små handverksfaga treng hjelp, elles vil dei
sakte, men sikkert døy. Vedlikehald og restaurering av byg­
ningar og gjenstandar vert meir og meir etterspurt. Fleire
av desse faga representerer òg kulturhistoriske verdiar som
det er viktig å vidareføre.
Nordisk Håndverksforum har gjennom fleire rapportar
peikt på dette dei siste åra. Eg vil spesielt peike på Econ
Pöyry sin rapport frå 2009, som dokumenterer at unge
menneske som søkjer seg til små handverksfag, er målret­
ta og langsiktige og evnar å klare seg bra i ein krevjande
marknad. Desse rapportane fortel vidare om både behov
og kompetansekrav.
Eg trur at skal vi greie å vidareføre desse faga, må vi
samarbeide mykje meir, òg på tvers av landegrensene. Ar­
beidet som Nordisk Råd har starta, er og vert viktig i denne
samanhengen.
Og så trur eg, som kunnskapsministeren peikte på,
at desse faga òg har ein kulturpolitisk og næringspoli­
tisk dimensjon. Desse aktørane må på bana og vere med
og synleggjere behovet for og viktigheita av å bevare og
vidareføre desse utdanningane.
Ny teknologi er òg viktig i desse faga. Dette må mark­
nadsførast på ein mykje betre måte enn det vi gjer i
dag.
Så må vi leite fram att ord som yrkesstoltheit. Her kan
både kultur­ og næringsliv gjere mykje meir enn det vi ser
og høyrer i dag. Lykkast vi her, kan det verte stor søknad
òg til desse faga. Men aktørane må på bana.
Heilt til slutt vil eg takke interpellanten for at han tok
opp denne viktige saka.
Olemic Thommessen (H) [12:43:34]: Det er positivt
at regjeringen har tatt et ansvar i forhold til nordisk ko­
ordinering, eller nordisk samarbeid, når det gjelder disse
fagene. Jeg vil gjerne spørre statsråden om det er slik at
Utdanningsdirektoratets arbeid, som skjer frem mot 1. no­
vember, også er rettet inn mot det nordiske samarbeidet,
og hva slags kontaktflate man der legger opp til. Jeg håper
jo også at man når det jobbes med dette, vil tydeliggjøre
litt bedre hva som er vår nasjonale politikk på dette om­
rådet. For det er jo slik at skal vi finne gode fellesnor­
diske løsninger, bør vi også ha gode nasjonale løsninger.
Vi må ha noen gode løsninger generelt som kan fungere i
Norden. Og der er det dessverre slik at vi i det nasjonale
bildet nok ligger litt i bakleksa. Vi ser at på videregående
utdanningstrinn har det vært svært problematisk å få til ut­
danning innenfor denne type fag. Det har fra faglige mil­
jøer vært tydd til privatskoleløsninger for å prøve å løse
oppgaver som det offentlige skoleverket ikke har sett seg
i stand til å gjøre.
Et eksempel på det er Hjerleid videregående skole, som
er fylkeskommunal, som alle andre, men som måtte lage
en privatskolemodell for sin treskjærerlinje. Den er altså
ikke mer privat enn at den er eid av fylkeskommunen, men
den er laget i den modellen for å finne en løsning for den
type elever. Samme skole har forsøkt å få til en utdan­
ning i smedfaget og fått avslag fordi den er privat -- den
er fylkeskommunal privat.
Det jeg tror denne problemstillingen beskriver, er at
disse fagene er lite egnet til å falle inn i den litt sjablong­
messige tilnærmingen som vi har i utdanningsløpet: tre
pluss tre pluss tre år.
Dette er fag som handler om håndbåren kunnskap. Skal
vi greie å løse dette, må vi ha respekt for den egenarten
disse fagene har. Håndbåren kunnskap handler ikke om
forelesninger, det handler om praksis. Det er helt riktig
som statsråden påpeker, det er ofte litt voksne folk som
gjør dette. Det henger sammen med at det er et større tids­
behov. Du må lage mange gjenstander, du må lære hånden
til den øvelsen det er, og du må være i et en­til­en­forhold
med en håndverksmester på området for å lære det.
I Japan har man utviklet dette. I Japan har man egne
håndverksmestre -- vi ville vel kalle dem statsstipendia­
ter, tror jeg -- som blir betalt av staten for å videreføre
sitt håndverk. Det ekstreme eksemplet er et kjempestort
shintotempel som bygges opp, og ikke før er det bygget
opp, så rives det ned. For man skal aldri glemme hvordan
et slikt tempel faktisk er bygget, man skal holde prosessen
i gang. Det er til ettertanke.
Når man utvikler utdanning på dette feltet, må man
løfte hodet litt ut av vanlig videregående skole­fold og
tenke: Hvilke premisser må tilfredsstilles for at vi faktisk
skal ha et klima, eller gode rammer, for å utvikle disse fa­
gene? Gjør man det, tror jeg også man vil øke statusen til
fagene, og jeg tror man vil få styrket interessen blant folk
som vil søke seg dit.
Så er jeg enig med statsråden i at det er fint å koordi­
nere dette med kulturminnevern og museer og sånt. Det er
ikke tvil om at dette er en stor avtaker av oppgaver. Men
det er også slik at de aller fleste av dem vi snakker om,
er selvstendig næringsdrivende. De lager møbler, de lager
sadelutstyr -- utstyr til ridning -- de lager gjenstander som
også er i bruk i dag, og jeg tror man skal se på dem som
det. Jeg tror man skal prøve å bidra til å utvikle også den
private delen av dette markedet, som absolutt er der.
Så er det mye å hente i det nordiske, fordi disse fagene
selvsagt vil være små. Derfor er det viktig å finne felles
løsninger.
Så vil jeg gjerne understreke et poeng som ikke har
vært nevnt, og det er at vi jo har en forpliktelse gjen­
nom UNESCO­konvensjonen om vern av den immateriel­
le kulturarven, som faktisk alle land i Norden har under­
tegnet, og som gjør at dette er noe vi har forpliktet oss til
å ta vare på fremover, og bidra til å få til.
Jeg vil også nevne stipendordningen for håndverks­
fagene og Norsk håndverksutvikling, som jo faktisk sitter
på den kunnskap som skal til for å få dette i gang.
Tord Lien (FrP) [12:49:06]: Jeg har lyst til å takke
særlig interpellanten, men også de tidligere talerne og
statsråden for en god debatt -- en debatt om et viktig tema.
Jeg synes også de signalene som kommer fra statsrå­
den om at hun ikke bare vil jobbe med dette opp mot sine
nordiske kolleger, men også vil involvere andre departe­
menter, er rosverdig, og noe vi selvfølgelig vil komme til
å følge opp fra Stortingets side.
Statsråden sier at dette ikke er vekstnæringer. Det har
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2250 2011

hun sannsynligvis rett i. Men mange av disse fagene er
viktige eksponenter for tidligere vekstnæringer og således
en svært viktig del av norsk kulturarv.
Jeg har lyst til å starte med en avsporing -- det er like
greit å ta avsporingen med en gang, så jeg gjør det nå. Da
norske vikinger på 800­ og 900­tallet kom til Storbritan­
nia, sto restene etter to­ og treetasjes romerske bygninger
igjen fra en sivilisasjon som var gått i glemmeboken. Vi­
kingene fant ikke noen annen forklaring på hvordan man
kunne ha bygget treetasjes bygninger enn at det måtte ha
vært kjemper som hadde gjort det. Etterkommerne etter
vikingene vet at sånn var det ikke. Tvert imot var det sånn
at kunnskapen om å bygge i tre etasjer hadde romerne ut­
viklet flere hundre år før, men den var glemt i datidens
Storbritannia.
Men det er altså eksponenter for tidligere viktige vekst­
næringer vi snakker om i Norge. Jeg ser vanskelig for meg
hvordan man kunne ha eksportert sild fra Nord­Norge og
Vestlandet til Europa uten å ha folk som kunne lage tøn­
ner å ha den i. Jeg har vanskelig for å se hvordan de kunne
ha rodd over Nordsjøen uten seilmakere til å lage seilene
til fartøyene som skapte velferd og velstand i hele Norge.
Dette er det viktig at vi kan ta vare på i framtiden. Det er
viktig at vi sørger for at vi ikke går i den fellen som angel­
sakserne gjorde, og glemmer den kunnskapen man tidlige­
re hadde hatt, men at man beholder den. Så får vi håpe at
vi slipper å bli tvunget til å reise over Nordsjøen med seil
i framtiden. Det er viktig at vi beholder den kunnskapen
vi har opparbeidet oss gjennom århundrene.
Også våre stavkirker og våre middelalderkirker trenger
håndverkere for å kunne vedlikeholdes.
I Trondheim har vi et av de få sponhusene i Norge. Å
bygge sponhus er det veldig få mennesker som kan i dag.
Den kunnskapen må opprettholdes.
Mitt poeng er at det er viktig at vi har denne kompetan­
sen i Norge. Det er viktig at norsk ungdom, men også selv­
følgelig voksne får tilgang på denne kunnskapen. Samti­
dig er det viktig at vi ikke overlater dette til miljøer som
er så små og så marginale at de risikerer å forsvinne, ikke
fordi vi på Stortinget eller i regjeringen vedtar det, men
fordi miljøene rett og slett blir så små at de ikke lar seg
opprettholde.
Derfor er det nordiske initiativet, som bl.a. representan­
ter for Det norske storting har tatt i Nordisk Råd, kjempe­
viktig. Får vi til et nordisk samarbeid om å beholde disse
fagene, har vi muligheten til å lykkes. Jeg tror at hvis vi
satser på å gjøre dette alene i Norge, kan vi risikere at
disse fagene forsvinner, ikke fordi vi ikke har vilje her i
Stortinget til å beholde dem, men fordi miljøene blir så
små.
Jeg synes at mange av innleggene i debatten i dag har
gitt grunn til optimisme, og jeg kan bare love at vi kommer
til å gi regjeringen støtte i det videre arbeidet med å sikre
disse for norsk kulturarv veldig viktige håndverksfag.
Aksel Hagen (SV) [12:53:31]: Takk for en viktig de­
batt. Den er viktig for hele Norge. Den er særlig viktig for
oss i Oppland, tror jeg -- det er ikke tilfeldig at det er tre
opplendinger på talerlista her i dag. For det første har vi
viktige tilbydere her, og så tror jeg Oppland nettopp er et
godt eksempel på et fylkessamfunn som virkelig trenger
den type kompetanse.
Det er en sak som viser på en veldig god måte at det
som kjennetegner et kompetansesamfunn, ikke bare er at
vi har et samfunn som trenger kompetanse, men at det
også er samfunnet som selv må bidra til å gi den kompe­
tansen, altså få opp etterspørselen, og ikke minst få opp
tilbudet på en slik måte at det fungerer. Det er ikke sko­
len alene som kan gjøre dette, men da er det et helt sam­
funn som må ta ansvar. Det er kommet godt fram i flere
av innleggene her.
I det arbeidet som nå skal gjøres, er det viktig, som min
fylkeskollega, om ikke partikollega, Olemic Thommessen
trakk fram, at vi får en grenseoppgang mellom hva det of­
fentlige skal ta på seg og gi som tilbud framover, og hva
vi skal overlate til private å ta på seg. For ett av de proble­
mene som vi merker, særlig vi opplandspolitikere, er nett­
opp at de offentlige og de private tilbyderne står og ven­
ter på hverandre og skylder litt på hverandre, og så får vi
ikke noen endelig avklaring av framdrift og hvordan dette
skal tas tak i videre framover. Det er viktig at vi får en god
utredning som viser behovet her, som viser måten vi skal
både gi slike tilbud og få opp etterspørselen, og få dette
samspillet til å fungere, og at vi i tillegg får en grense­
oppgang mellom hva det offentlige skolesystemet skal ta
et ansvar for framover, og hva en skal overlate til private
å ta et ansvar for.
Anne Tingelstad Wøien (Sp) [12:55:42]: Mange små
håndverksfag sliter med rekrutteringen både i Norge og
i resten av Norden, slik som interpellanten har pekt på.
Utviklingen i samfunnet fører til endringer i behovet for
ulike yrkesgrupper. Hjulmakerne er ikke riktig så etter­
spurte som de var tidligere, men likevel trenger vi den
kompetansen for å kunne ta vare på viktige kulturminner.
I tillegg til utdanning som har til hensikt å opprettholde og
ta vare på kulturminner, kommer små fag som det fortsatt
er et marked for, sjøl om markedet er lite.
Smed­ eller glassblåserfaget er eksempler på slike
yrker. På grunn av teknologisk utvikling er det mindre
behov for arbeidskraft til disse yrkene enn tidligere. Det
betyr ikke at det ikke er behov i det hele tatt, men siden
det er så få som velger disse utdanningene, er det krevende
for de fylkeskommunene som tilbyr denne type utdannin­
ger, å opprettholde tilbudet med veldig få søkere. Det er
forståelig. Noen av utdanningene får landslinjestatus og
reddes gjennom tilfang av elever fra andre fylker, mens
for andre igjen er det antakeligvis mest riktig å se på ut­
danningene i et nordisk perspektiv. Da må vi også kunne
se på arbeidsmarkedet i et nordisk perspektiv. Jeg slutter
meg for øvrig til mine to medfylkeskollegaer fra Oppland,
og også til det som representanten Thommessen sa om
utfordringer spesielt knyttet til skolen som heter Hjerleid.
Det er veldig positivt at Nordisk Råd har arbeidet
med problemstillingen og ser på muligheten for en nor­
disk løsning på felles utfordringer. Som vi har hørt, arran­
gerte Nordisk Ministerråd og Kunnskapsdepartementet i
mars 2009 en egen konferanse på Lillehammer om små
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2251
2011

håndverksfag. Hensikten var å drøfte hvordan en sammen
kunne ta vare på en del av disse små, men viktige utdan­
ningene. Samtidig leverte Econ en gjennomgang av fage­
nes stilling. En av konklusjonene var at kulturmyndigheter,
utdanningsmyndigheter og næringsmyndigheter sammen
må ta ansvaret for fagene. Det er derfor veldig bra at
kunnskapsministeren har til hensikt å følge opp nettopp
det også i det videre arbeidet.
Den lave søkningen til disse linjene er krevende i for­
hold til at utdanningen er en del av den videregående opp­
læringen. Det gjør at en del eldre søkere som har oppar­
beidet seg en grunnerfaring som kan være svært verdifull
for utdanningen, ikke har rett til plass, og ikke får det. Det
kan igjen føre til at studiet ikke blir opprettet. Det er der­
for viktig at regjeringa går nøye gjennom hvilke fag og
fagområder som anses som viktige å ta vare på i Norge,
og hvilken utdanningsinstitusjon som skal ta vare på de
ulike fagene. En må også bli enige om hvilke fag som tas
vare på i andre nordiske land. Vi trenger også å se nær­
mere på reglene for rett til opplæring og om utdanningen
kan tilbys til mer voksne elever, av hensyn til fagene. I
denne sammenhengen er det faktisk opprettholdelsen av
fagkunnskapen som er viktig. Passer ikke systemene slik
de er i dag, må vi endre dem, slik at vi kan ta vare på
kunnskapen. Det er viktig at det ikke går for lenge før en
strategi for hvordan en skal ta vare på de ulike fagene, er
på plass. Ungdommen må være klar over de mulighetene
som finnes, og det er viktig at kunnskapen ikke har blitt
borte mens vi venter på hvordan vi skal gjøre dette på best
mulig måte og innenfor regelverket.
Vi lever i en tid som er i rask endring. Bevissthet om
egne kulturuttrykk og kulturell identitet blir stadig vikti­
gere i en verden som er omskiftelig. Kunnskap om gamle
håndverkstradisjoner er en del av vår kulturarv, som er
svært viktig å ta vare på, akkurat som det er alle andre
steder i verden. Da er det vårt ansvar som myndigheter å
legge til rette for at slik kunnskap kan bevares.
Presidenten: Da går vi fra Oppland­benken til Oslo­
benken.
Trine Skei Grande (V) [13:00:31]: Jeg vil begynne
med å takke interpellanten for å løfte fram et viktig tema.
Vi i Venstre hadde et eget seminar på Stortinget for en
tid tilbake om akkurat dette temaet for å få fram de ulike
aspektene. Det førte til at vi etter det alltid har lagt inn
3,5 mill. kr til nye stipender på dette feltet i våre alternative
budsjett, noe som kan være til inspirasjon for regjeringa.
Grunnen til at dette er viktig, er at det handler om å ta
vare på kulturarven vår. Jeg var saksordfører da vi vedtok
den immaterielle kulturarv og støttet oss til konvensjonen
fra UNESCO. Jeg syns det er en veldig viktig UNESCO­
konvensjon.
Japanerne freder faktisk sine håndverkere. De har egne
fredningsbestemmelser for de menneskene som sitter med
den typen kompetanse, noe jeg syns er en spennende måte
å tenke på når vi vet hvor viktig den immaterielle delen av
kulturen vår er. Den er like viktig som den vi kan holde i
handa.
For litt tid tilbake skulle jeg sjøl prøve å rekonstruere
taket i min stue i en gård fra 1880. Da trengte jeg gipsma­
kere, én fra St. Petersburg, én fra Berlin, én fra Sverige
og én fra Bosnia for å gjøre det. Alle de tre firmaene
som jeg vet om her i Oslo hvor det er gipsmakere, er det
ingen nordmenn som driver, fordi vi mistet kompetansen
som gipsmakere her i Norge da 1970­tallet førte til ned­
senkede paneltak. Når man i dag ønsker å rekonstruere de
gamle takene fra 1880­tallet, får vi heldigvis håndverkere
fra andre land til å etablere seg her, slik at vi kan ivare­
ta den delen av historien som Oslos gamle murgårder er.
Det er ikke bare Oppland som har en kulturarv å ta vare
på. Den fins også i andre fylker.
Jeg syns det er positivt at statsråden ønsker å bruke
det nordiske samarbeidet for å ta vare på spesielt de aller,
aller minste fagene, men her står vi faktisk i en euro­
peisk kulturtradisjon, der veldig mange av disse fagene er
europeiske fag. Ekspertene på stavkirkebygging fra Mai­
haugen drar til Tbilisi i Georgia og skjønner plutselig at
håndverkerne på folkemuseet i Tbilisi vet hvordan man
egentlig bygger stavkirker, ved en byggemetode og hog­
ging som norske kulturarbeidere ikke skjønte hvordan man
kunne få til. De oppdager at i Georgia -- ganske langt unna
oss -- kan de hogge tømmeret på akkurat den måten som
man gjorde da de bygde stavkirker her. Vi står i en euro­
peisk kulturtradisjon, spesielt med tanke på mange av disse
håndverkernes historie.
Det som er utfordrende, er at veldig mange av dem
ikke passer inn i det utdanningssystemet vi har. Det er fak­
tisk sånn at når man lager et arkiv for dem som kan ulike
håndverk, er det veldig mange håndverkere som nekter å
være i det arkivet, for de syns ikke at det de kan, er fint
nok. Det var liksom ikke noe man satte ned på papiret.
Men i den andre enden av spekteret finner du steinhog­
gere som driver på i Nidarosdomen, og som ønsker å ta
doktorgrad i faget sitt. Du finner hele spekteret innenfor
dette området -- fra dem som ikke ønsker å stå i et arkiv
fordi det de kan, ikke er fint nok, til dem som ønsker å ta
høyskoleeksamen og doktorgrad i de fagene de har. Det
må utdanningssystemene våre ta inn over seg.
Den andre utfordringen handler om at veldig mange
som har lyst til å jobbe med litt sære håndverk, ikke fin­
ner ut det når de er 16 eller 17 år. De finner gjerne ut det
når de har jobbet litt og syns at noe av det de har kommet
over i sitt yrkesliv, er veldig spennende. Dette er heller
ikke vårt utdanningssystem tilpasset.
Det vi må huske på, er at veldig mange av de fa­
gene som vi trodde kanskje ikke kom tilbake, kommer
tilbake i nye former. Det gamle salmakeryrket kommer
plutselig tilbake ved at noen bruker lærarbeid til kunst­
uttrykk, på helt andre måter i en moderne tid. Smede­
ne er kanskje ikke så viktige når det gjelder å lage
andre ting, men plutselig har smedyrket beveget seg
både inn i kunsten og inn i andre uttrykk, så det er
veldig mange muligheter for dem som satser på de
gamle yrkene for å skape seg et næringsgrunnlag og
en framtid basert på det. Da må vi tilpasse utdannings­
systemet, ikke prøve å tilpasse dem vårt utdanningssy­
stem.
1. feb. -- Interpellasjon fra repr. Kielland Asmyhr om status for arbeidet med å etablere nordiske linjer innen
små håndverksfag, hvor de nordiske landene deler ansvaret for å tilby utdanningstilbud
2252 2011

Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [13:05:44]: La
meg takke for en god debatt, med relativt gode svar fra
statsråden. Denne debatten viser at det er et stort engasje­
ment her i salen for disse små fagene.
Utfordringen nå er å omsette det engasjementet vide­
re i praktisk handling, og det er håp om at det prosjek­
tet som nå forhåpentligvis er satt i gang i Utdannings­
direktoratet, kan bidra til det, at vi på ikke så altfor lang
sikt kan få en løsning hvor alle de nordiske landene er
involvert.
Som jeg har sagt tidligere: Dette er kulturpolitikk og
ikke minst næringspolitikk. Det er riktig som statsråden
sier, at det er viktig at det er arbeidsplasser når vi utdan­
ner folk til dette, og at det er en illusjon å tro at folk vil
velge en utdannelse hvor det ikke finnes noen arbeidsplas­
ser. Men la oss se på hvordan vi som statlig myndighet
også kan bidra til at det skapes et større marked for disse
håndverkene. Vi her i Norge er vel ikke akkurat kjent for
å være de beste til å vedlikeholde våre offentlige bygnin­
ger, f.eks. Kanskje kunne et mer offensivt vedlikeholds­
program av offentlige bygninger, kirker og andre kultur­
minner bidra til et økt behov for en del av disse fagene,
slik at det kan skapes bedre fagmiljøer rundt dette.
Jeg håper at konklusjonen på denne debatten vil være at
statsråd Halvorsen og det norske kunnskapsdepartementet
nå tar en aktiv lederrolle innen dette arbeidet, og at stats­
råden kan bidra til at vi får en bedre informasjonsflyt mel­
lom Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd. Og jeg håper
at det blir stilt klare politiske krav til dette prosjektet som
nå er satt i gang i Utdanningsdirektoratet, at det er en god
kommunikasjon fra norsk side og samarbeid med de andre
nordiske land, at utdanningstilbudene tilpasses det behovet
som er i fagmiljøene og fagenes struktur, at man ikke bare
trekker inn kulturvernmyndigheter, men også næringslivet
og de næringsdrivende som er inne i disse fagene. Jeg tror
også det er viktig å bedre informasjonen til mulige elev­
grupper, altså å bedre informasjonen om hvilke muligheter
som ligger innenfor disse fagene.
Da takker jeg for svar på interpellasjonen og for denne
debatten.
Statsråd Kristin Halvorsen [13:09:09]: Jeg takker for
en engasjert debatt, som viser at det er bred interesse -- i
hvert fall noen interesserte i alle partier -- for det vi nå
holder på med.
Dette har vært en debatt hvor det har vært en heders­
betegnelse å være litt sær; det er veldig få andre debat­
ter jeg oppdager det i. Men vi diskuterer jo nå noe som i
sin kjerne -- små og verneverdige fag -- er for litt spesielt
interesserte. I det øyeblikket man ikke er for spesielt inter­
esserte lenger, så er man ikke liten og verneverdig. Så vi er
avhengig av at det er noen som føler en spesiell interesse,
og et spesielt fadderskap, for å utvikle denne sektoren.
Jeg skal nå sørge for at de temaene som har vært oppe
i denne debatten, dekkes av det oppdraget som Utdan­
ningsdirektoratet har fått, og gå igjennom det slik at vi er
helt sikre på at det treffer i forhold til det engasjementet
som Stortinget nå har. Det er flere spørsmål her -- rundt
hvordan man skal få dette til å passe inn i det norske ut­
danningssystemet og hva det er rimelig å samarbeide om
i Norden -- som vi må følge opp og konkretisere. Når jeg
snakker om å se kulturminner og museumsbehov i sam­
menheng med det vi kan gjøre på opplæring, så er ikke det
nødvendigvis for å få offentlig ansatte stukkatører -- eller
hva det måtte være -- men for å se på hva slags oppdrag det
kan være. Det vil selvfølgelig være selvstendig nærings­
drivende bak som kan tilby dette og som kan ha det som
et interessant arbeidsmarked.
Ellers har jeg også slåss med en gammel leilighet, og
det lyktes meg den gangen å få tak i en ung kvinnelig norsk
stukkatør til å hjelpe meg med det gipstaket, men til min
forskrekkelse -- når jeg tenker meg om hvor lenge det var
siden -- kan jeg ikke forvente at hun fremdeles er i akku­
rat det yrket. Det var den gangen man skulle gjøre om på
det som noen hadde funnet ut var en utrolig god idé -- noe
som het barracudatak, som presidenten muligens har hørt
om. Det var en plastpresenning som man strakte fra hjør­
ne til hjørne for å skjule stukkaturen. Så her kan det være
fag som plutselig dukker opp igjen med fornyet interesse.
Jeg tror også at det er viktig å ta en runde til og se
på den problemstillingen som både interpellanten, Olemic
Thommessen og representanten Aksel Hagen fra SV var
inne på, som dreier seg om privatskoleløsning og fylkes­
kommunale løsninger, og hva slags landskap vi er i der.
Så må man ved tilnærming til disse problemstillingene se
at dette handler om alt som på en måte faller imellom
de vanlige «streamede» utdanningsløpene. Det er nettopp
derfor det er spesielle temaer, og det kan aktualisere både
de voksnes plass i det videregående opplæringssystemet,
det kan aktualisere litt ulike stipendordninger osv.
Så jeg tar med meg det som er kommet opp som vikti­
ge innspill i denne debatten, og så kommer vi tilbake med
fornyet innsats for norsk kulturarv i en europeisk tradisjon.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.
Jeg er sikker på at den brede enigheten også skyldes at
ingen av talerne har vært innom behovet for å verne små
og verneverdige partier. Det ville nok gitt en litt annen fart
i debatten!
S a k n r . 4 [13:12:44]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande
og Borghild Tenden om å innføre en gaveforsterknings­
ordning for norske museer (Innst. 173 S (2010--2011), jf.
Dokument 8:161 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2253
2011

Olemic Thommessen (H) [13:13:51] (ordfører for
saken): Dette er altså et forslag fra Venstre -- fra Trine
Skei Grande og Borghild Tenden -- som handler om ga­
veforsterkning, og gaveforsterkning betyr kort og godt at
man har et offentlig tilskudd som knyttes til en gave. I
dette tilfellet er det museer, som man har ment er et godt
utgangspunkt for å utvikle en slik ordning, og da tenker
man seg det slik at når et museum får en gave, utløses det
automatisk et offentlig tilskudd -- kanskje i samme stør­
relsesorden. Så ville man jo da -- hvis regjeringen hadde
vært villig til å gå videre og utrede dette -- nærmere kunnet
definere hva slags størrelsesordener man eventuelt kunne
tenke seg, altså hvordan en slik ordning skulle rammes
inn.
Jeg regner med at de enkelte partier får redegjøre for
sine standpunkter. For Høyres del synes vi dette er et
godt forslag og en viktig sak å utrede. Det handler kort
og godt om at dette er en type tiltak som styrker finan­
sieringsgrunnlaget i kulturlivet, og som på en måte gjør
det der andre aktører enn staten også er med på å legge
føringer. I sakens merknader er det også regjeringspar­
tienes innvending mot dette, nemlig at man ikke har den
fulle kontroll med hvor midlene skal gå. Og man mener
også at de museene som ikke har fått slike avtaler, vil
komme dårligere ut, altså at det blir en forfordeling i for­
hold til de som har greid å sikre seg gode avtaler og gode
gaveordninger.
Fra Høyres side synes vi at nettopp dét er et positivt
poeng. Vi mener at en slik ordning vil være et godt inci­
tament for museene for nettopp å jobbe med å få gaver
inn. Museene skulle være godt egnet for å gjøre nettopp
det. Mange typer museer har tilknytning til bransjer, til­
knytning til givere av gjenstander -- det er veldig van­
lig for museer. Slik sett går det an å bygge -- hadde
jeg nær sagt -- miniprosjekter rundt enkelte små deler av
museumsdriften. Da vil en slik gaveforsterkningsording
være et godt incitament til å styrke grunnlaget for egen
drift.
Det ville også bidra til å styrke ansvarsfølelsen gene­
relt, det å få flere private aktører inn i museene ville jo
også bidra til å styrke den holdningen som vi vel ønsker
skal være til kulturminnevernet, nemlig at vi tar et felles
ansvar for å ta vare på kulturarven vår. Det er ikke bare
noe vi kan skyve over på offentlig finansierte museer. Vi
tror også at en slik ordning vil være veldig stimulerende
for bidragsytere. Kommer man opp med en gave eller et
beløp, og man vet at det suppleres også fra en annen kilde,
vil det være til inspirasjon, fordi man vil se at man da vil
få mer gjort for pengene.
Høyre vil støtte forslaget, vi støtter det forslaget som
Venstre og forslagsstillerne fremmet, og gjør det sammen
med Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. I tillegg vil
jeg melde at Høyre også vil stemme for forslagene nr. 3 og
4 fra Fremskrittspartiet, som jeg riktignok må si er litt på
siden av denne saken, men som er inne på områder som
Høyre har vært opptatt av i andre sammenhenger, og som
vi synes det blir litt kunstig å stemme imot, selv om det
ikke er temaet i denne omgang. Altså: Vi støtter forslagene
nr. 3 og 4.
Arild Stokkan­Grande (A) [13:18:44]: Denne saken
berører en viktig del av fellesskapet, vår felles kulturarv,
og derigjennom vårt felles ansvar.
Først en liten visitt til merknaden til de borgerlige par­
tiene som jeg finner noe merkelig, og som i og for seg
Olemic Thommessen berørte, nemlig at dette ikke alene
kan være et statlig ansvar, men at vi alle må føle et fel­
les ansvar for å ta vare på kulturarven gjennom et splei­
selag. Ja, det er jo nettopp det vi gjør, og det er jo nett­
opp det Kulturløftet innebærer, at alle sammen gjennom
spleiselaget skatt er med på å finansiere vårt felles ansvar,
vår felles kulturarv, og at det ikke bare skal være for de
privilegerte å bidra og få oppleve.
Forslaget høres i og for seg uskyldig ut, men jeg mener
det vil plukke bort en viktig del av fellesskapet. Det vil
føre til en prioritering av de store og populære framfor
de små og sære, en fordel for institusjoner i byer framfor
institusjoner i distriktene. Det er for meg litt gåtefullt at
Venstre, som er mot grasrotandelen fordi det kan gi skjev­
heter, samtidig foreslår noe slikt som i aller høyeste grad
vil føre til skjevheter. Det er ikke indre samhold i Venstres
retorikk.
Et eksempel på utfordringer i Distrikts­Norge er jo at
vi allerede i dag har mange prosjekter rundt omkring i det
ganske land som kunne ha fått mer statlige bidrag hvis de
bare hadde hatt mulighet til å få et større innslag av pri­
vat kapital. Men de klarer ikke det. Allerede nå er de på
maks i forhold til hva de kan få inn av privat støtte. Dette
viser noe om utfordringen et slikt forslag vil medføre for
næringsfattige strøk.
Et annet eksempel er at mange av kulturaktørene i dis­
triktene allerede bare så vidt klarer seg ved hjelp av spon­
sorinntekter. Hva om disse i enda større grad skulle vært
avhengig av privat kapital? Det er helt sikkert at arbei­
det med å skaffe sponsorer, skaffe privat kapital, vil sluke
en enda større del av en sårbar administrasjon i disse in­
stitusjonene, tid som de heller skulle brukt på å utvikle
kvaliteten, utvikle nye spenstige ideer.
Fremskrittspartiet går enda lenger i sine merknader, og
jeg mener faktisk at deres politikk vil være en trussel for
fellesskapet vårt i Norge. Det vil bli en oppsmuldring, det
vil føre til uforutsigbarhet i økonomien for institusjonene,
og jeg er redd det vil føre til ensretting. Bare se på merk­
nadene som Fremskrittspartiet skriver i denne saken, at
det «blir opp til folk selv å definere de kulturelle uttrykk
som man ønsker å støtte». Ja, det ville blitt mer penger til
de populære tingene, og langt mindre til det som kanskje
er smalt, sært, som mindretallet er opptatt av. Mindretal­
let vil forsvinne med Fremskrittspartiets politikk. Videre
skriver de at dette vil «gi en omfordelende effekt av mid­
lene innen sektoren ved at flere bidrar der de selv ønsker».
Ja, klarere kan det nesten ikke sies. Det er nettopp mitt
poeng at dette vil føre til skjevfordeling mellom distrikt
og by, mellom de populære og de mer smale.
Fremskrittspartiet er så opptatt av friheten. Ja, hva med
friheten til folk i distriktene? Hva med friheten til de små
mindretallene rundt omkring, som har sine særegne ut­
trykk? Jeg er redd for at vi vil få flere utstillinger hvor man
kjører en safe linje på det man vet blir publikumsvinnere,
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2254 2011

og at det blir mindre rom for de smalere uttrykkene. Jeg
er også redd for at en slik politikk i tillegg til å smuldre
bort fellesskapet vil bli en ganske god og deilig sovepute
for en eventuell blå regjering som ikke er så interessert i å
videreføre Kulturløftet, og som derfor bare vil si at dette
kan museene og kulturinstitusjonene selv klare ved å hente
inn privat kapital. Det vil være farlig for fellesskapet, det
vil ødelegge manges muligheter til å oppleve kultur i dis­
triktene -- og et mangfold. Derfor advarer jeg sterkt mot
den politikken.
Ib Thomsen (FrP) [13:23:23]: Det er positivt at
mange velger å benytte deler av sin fritid på kultur og id­
rett, som tilskuere eller som aktive utøvere av idrett eller av
hobbyen sin. Ja, noen utfører også frivillig arbeid innenfor
kultur.
Kulturlivet skal favne bredest mulig. Det forutsetter et
bredt kulturbegrep, slik at folk flest i størst mulig grad får
anledning til å delta på sine egne premisser. Det må være
et mål for kulturpolitikken. Det må ikke være sånn som
Arbeiderpartiets representant nå sto og fortalte, at alt skal
dirigeres fra Kulturdepartementet. Det å få flest mulig til
å ta del i kulturens mangfold i Norge er viktig, og det er
viktig at ikke alt styres fra nettopp Oslo.
Jeg er positiv til forslaget som er kommet fra Venstre,
og jeg ser mulighetene for å utvikle museene rundt om­
kring i hele landet ved at man kan dra inn frivillige og
private nettopp til å finansiere det som ikke er finansiert
i dag. Men jeg ønsker å gå lenger. En forutsetning for å
skape frihet er fravær av tvang, pålegg og press. All kul­
tur må derfor være mest mulig uavhengig av de offentli­
ge myndigheter og styring fra Oslo, som Arbeiderpartiet
stadig vekk ønsker. Kulturen som er ensidig basert på of­
fentlig finansiering fra Oslo, har flere uheldige sider, da
omfattende offentlig finansiering bl.a. kan føre til at det
stilles spørsmål ved om de kulturelle uttrykkene er et re­
sultat av fri utøvelse, eller om de styres fra departementet.
At de representerer hva den til enhver tid rådende kultu­
relle/politiske eliten i Kulturdepartementet anser som god
kulturpolitikk, er ikke riktig, slik jeg ser det.
Det eksisterer flere ordninger i dag som stimulerer til
en viss frivillig støtte, og dette er helt klart positivt for
norsk politikk utover hele landet. Men hele denne ordnin­
gen bør styrkes ytterligere for å imøtekomme kulturens
egne behov. Når en ser at samarbeid med frivillige og spon­
sorer rundt omkring i landet har så stor positiv effekt som
det har, så er dette viktig.
En del andre land har utvidet og forbedret ordningen i
forhold til det systemet vi har i Norge, og de henger ikke
etter, tvert imot, kulturen i andre land fungerer veldig godt
selv om den ikke styres fra Kulturdepartementet i Oslo.
Slike ordninger harmoniserer godt med behovet ute på en
del kulturenheter. Det kunne vært klokt å se til land som
ligger lenger fremme enn Norge på dette punktet.
Det er i dag ikke stor interesse fra private, verken en­
keltpersoner eller bedrifter, for å finansiere kulturen med
midler. Alt fra enkeltstående kunstnere, frivillige organi­
sasjoner og nasjonale institusjoner som Nasjonalgalleriet
og Nationaltheatret kan dra stor nytte av dette. Det bør vi
se på, og denne ordningen bør utvides. 12 000 kr, som det
er lagt opp til i dag, er i enkelte tilfeller ikke tilstrekkelig,
og det er til forsvinnende liten nytte for de største aktøre­
ne. Det er et uforløst potensial til privat medfinansiering
innenfor kulturen og frivilligheten i Norge. Mange land
har, som jeg sa, kommet langt på dette området, og med
stor suksess.
Nasjonal, profesjonell kultur er tungt offentlig finan­
siert -- fra Oslo, fra Kulturdepartementet, med støtte fra
Arbeiderpartiet i denne sal.
Jeg vil poengtere at det både her og innenfor frivillige
organisasjoner er midler å hente dersom systemet legger
til rette for det. Det vil i så fall innebære et enormt løft
for kulturen og frivilligheten. Det er entydig positivt at
det med en slik ordning i enda større grad blir opp til folk
selv å definere de kulturelle uttrykkene som man ønsker
å støtte.
Løsningen med utvidet adgang til å trekke fra gaver til
kultur og frivillighet på skatten kan hjelpe. Det kan støtte
flere, det kan gi mer penger til kulturen. For det første bi­
drar økte skattemessige incitamenter til å gi en omfordel­
ende effekt av midlene innen sektoren ved at flere bidrar
der de ønsker. Man ser det innenfor idretten: De selger
reklame på shortser, de selger reklame på rumpa si. Det
er vanskelig innenfor museumssektoren. Det er vanskelig
innenfor teater. Derfor bør man lage nye ordninger som
gjør at de også kan hente inn sponsormidler.
Til slutt vil jeg ta opp forslagene som Fremskrittspartiet
er med på eller fremmer alene.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
de forslag han refererte til.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:28:45]: Sammen med
arkivene og bibliotekene våre utgjør museene infrastruk­
turen og rammeverket for vår felles hukommelse som
samfunn. De forvalter vår historie, vår felles kulturarv
og dermed også viktige deler av det verdigrunnlaget som
samfunnet bringer videre fra generasjon til generasjon.
Å forvalte de verdiene er ikke et offentlig ansvar. Det
er vårt felles ansvar -- det offentlige og samfunnet som hel­
het, oss som enkeltmennesker og ulike deler av samfunnet.
Kristelig Folkeparti vurderer det dit hen at det derfor er
viktig å få belyst flere alternative måter som museene kan
styrke sin finansiering og sitt livsgrunnlag på. Vi opplever
at gaveforsterkning derfor er et relevant forslag. Vi tar ikke
stilling til hvordan en sånn ordning i detalj skal utformes,
men vi støtter et forslag der man ber regjeringen komme
tilbake med en sak om å innføre en sånn ordning. En sånn
ordning vil nettopp være en god måte å synliggjøre det på
at vår kulturarv ikke alene er et statlig ansvar. Det vil styr­
ke museenes utgangspunkt for å finne private bidragsyte­
re og styrke engasjementet i samfunnet. Det bidrar også til
maktspredning og mangfold innenfor sektoren. Så er det
selvsagt sånn at en slik ordning ikke skal erstatte offentlig
finansiering, men komme som et supplement til offentlig
finansiering som vi allerede har.
Det er litt forunderlig å høre på Arbeiderpartiets for­
svar for sin holdning i saken. Det er private penger i rikt
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2255
2011

monn rundt omkring i samfunnet, ikke fordi jeg tror noen
er i tvil om det, men det kan være nyttig å minne om at det
faktisk er sånn at de pengene som finnes rundt omkring
i samfunnet, ikke er statens eiendom, ikke er det offentli­
ges eiendom. Vi har våre verdier, vi har våre eiendommer,
noen har gjort det bra, og noen har ikke gjort det fullt så
bra, verdier går i arv fra generasjon til generasjon, noen
har mye, og noen har lite, og vi ønsker å bruke det til sam­
funnets beste rundt oss. Man får nesten inntrykk av, når
man hører på representanten Stokkan­Grande, at dette er
et problem, at det er et problem at folk ønsker å disponere
disse pengene rundt omkring, og at de som velger å dis­
ponere disse pengene, kan utgjøre en slags skjevfordeling
hvis de bruker pengene til noe. Man aner en slags sosia­
listisk tanke bak, at det egentlig er et problem at det i det
hele tatt finnes privat eiendom og privat kapital som kan
disponeres til enkelte formåls glede. Vi har merket i andre
sammenhenger også at det anses som et problem at vi
har kommersielle aktører som f.eks. enten ønsker å støtte
kulturformål, som ønsker å investere i helsetjenester, som
ønsker å investere i barnevern og barnehager. Vi kunne
ha nevnt ideelle aktører i denne sammenhengen også som
ønsker å være med. Det er mange private aktører som øns­
ker å være til stede når det gjelder både ren forretnings­
drift og samfunnsnyttige formål. Det er ikke et problem,
det er en del av et naturlig velfungerende samfunn.
Så vil jeg nevne at når det gjelder forslagene nr. 3 og
4, fra Fremskrittspartiet, støtter ikke Kristelig Folkeparti
disse forslagene. Kristelig Folkeparti er en varm forsvarer,
og vil være en varm forsvarer, av gavefradragsordningen
for frivillige organisasjoner. Vi fremmet senest i forbin­
delse med statsbudsjettet et forslag om å doble dette fra­
draget fra 12 000 til 24 000 kr. Forslaget fra Fremskritts­
partiet innebærer en endring av ordningen som Kristelig
Folkeparti ikke er klare for å gå inn for. Vi mener at ord­
ningen er målrettet slik den er i dag for frivillige orga­
nisasjoner, og viser til våre forslag ved behandlingen av
statsbudsjettet.
Gina Knutson Barstad (SV) [13:34:09]: SV deler
mange av de perspektivene og betraktningene som repre­
sentanten Stokkan­Grande tok opp i sitt innlegg. Repre­
sentanten Håbrekke var innom at han synes at det var en
litt skummel sosialistisk retorikk, men det er ikke alle i
denne salen som synes det er så skummelt med sosialisme.
Det er jo allerede slik at de som er velbemidlet, og de
som har mye penger i Norge, kan støtte den kulturen de
ønsker. Det er jo bra, men det som ligger i dette forslaget,
er å gi de som har mye, enda mer makt, ikke bare over
egne midler, men også over de midlene som staten forval­
ter -- de midlene som vi i fellesskap har samlet inn, og hvor
vi i fellesskap skal bestemme hva slags kulturformål som
er viktige. Det er alltid en diskusjon om hva som er kul­
tur, hvor kulturinstitusjonene skal ligge -- alle disse debat­
tene har vi jo i salen. Jeg synes det er bra at demokratiet
forvalter de felles skattepengene som vi har levert inn.
Igjen må jeg også innom representanten Ib Thomsens
innlegg som representerer høyresiden, som presenterer
marked som valgfrihet. Representanten Håbrekke mente at
det var selvsagt at dette skulle være et supplement til Kul­
turløftet og ikke noen erstatning. Men Fremskrittspartiet
kutter jo 1 mrd. kr i Kulturløftet i sitt alternative budsjett,
og da skjønner jeg at de har behov for å finne alternative
finansieringsmetoder.
Det er gjennom oppfølging av Kulturløftet og gjennom
oppfølging av museumsmeldingen at vi skal styrke denne
sektoren. Derfor kan ikke SV støtte det forslaget som
ligger på bordet i dag.
Trine Skei Grande (V) [13:36:15]: Jeg tilhører nok
også dem i salen som syns at sosialisme er oppriktig skum­
melt. Jeg tror nok det må være lov til å syns også det
her.
Venstres mål med dette forslaget er å få til et større fol­
kelig engasjement, et større og bredere ansvar, og få folk
til å bry seg også om kulturinstitusjonene sine. Vårt andre
mål er å få til mer penger i sum til kultur. Jeg syns at Hå­
brekke holdt et veldig godt innlegg om maktspredning når
det gjelder kulturen, som jeg syns er tankevekkende. Når
det gjelder hele innretningen av Kulturløftet, er det snakk
om bare å plusse på ordningen uten å tenke på at dersom
staten blir en så stor bidragsyter, bør det føre til at staten
fordeler midler på en slik måte at man også sprer makt. Jeg
syns det er en debatt vi nesten ikke har hatt her i salen. Det
har vært en debatt her i salen om at mer penger er fint og
flott, og det er vi alle enige om. Vi i Venstre har lagt inn
mer penger til Kulturløftet i hvert eneste budsjett, men vi
har ikke hatt noen debatt om hvordan dette sentrerer makt
i et samfunn når kultur er en så viktig ytringsfrihetskanal
som den faktisk er.
Så må jeg si at jeg vet ikke om det var morsomt eller
om det var litt trist å høre på Stokkan­Grande. Det var ty­
delig at her mangler det litt på kunnskapen på feltet. Jeg
har reist mye rundt om i Museums­Norge. Jeg har besøkt
mange museum. Jeg har aldri møtt noen museumsansatte
som har vært imot denne ordningen. Og for å si det sånn:
Hvis man kunne gått inn og analysert hvem det er som får
mye penger fra enkeltpersoner, hvem det er som har klart å
reise midler til prosjekter, viser det seg at det faktisk ikke
er i byene det har skjedd. De store enkeltdonasjonene har
kommet til små distriktsmuseer, til små bygdetun, fra ut­
flyttede norskamerikanere og noen som brenner for dette.
Det er faktisk i distriktene det har skjedd. Det er ikke de
populære og store tingene. Den største donasjonen i min
tid som kulturbyråd var til emaljesmykkesamlinga i Kunst­
historisk Museum -- emaljesmykkesamlinga! Den er ikke
veldig populær, den er ikke veldig stor, og det har ikke vært
mange store utstillinger med den. Så disse påstandene er
faktisk feil.
Det hadde vært mulig for regjeringa, hvis man hadde
hatt et åpent sinn, å si at den var for en slik gaveforsterk­
ningsordning hvis det var gode prosjekter. Man kunne
laget en godkjenningsordning for hvilke prosjekter som
faktisk kunne få utløst statlig medfinansiering av et sånt
gaveforsterkningsfond. Hvis det er veldig viktig for regje­
ringa å bestemme over alle kronene, kan den faktisk gjøre
det med en slik modell. Det vi har lagt inn, er et veldig
åpent forslag for også å kunne lage sånne ordninger, slik
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2256 2011

at det f.eks. bare var for museum på steder med 5 000 inn­
byggere som fikk lov til å samle inn -- hvis det var veldig
viktig å få det til veldig små steder.
Det er mulig å foreta denne styringa hvis man ønsker.
Men dette har blitt en ideologisk kamp. Dette er private
penger, og da er det mot fellesskapet. Det er faktisk for
fellesskapet. Det vil gi mer penger til fellesskapet. Det vil
gi mer penger til de tingene som ellers ikke er populæ­
re. Det gir mer penger til kultur, og det ville ha styrket
Kulturløftet til regjeringa. De kunne hatt mer å skryte av
ganske enkelt.
Den rareste av alle merknadene i innstillinga er nok
den første merknaden fra regjeringspartiene, der det heter
at man er imot at «statlige midler blir styrt av private gi­
vere». Det jeg syns blir spennende, er å se om alle de
andre gaveforsterkingsmodellene blir avviklet av regjerin­
ga -- om f.eks. gaveforsterkningsordninga på forsknings­
feltet nå står for fall. Innenfor helseområdet går faktisk
private inn og styrer hva det skal forskes på. Det syns re­
gjeringa er greit -- det er ikke prinsipielt feil. Men hvil­
ke gårdsbygninger man skal renovere i hvilken rekkefølge
på et gårdstun, er det veldig viktig at staten får bestem­
me. Men hvilke deler av kreftforskninga vi skal viderefø­
re -- der lar vi gjerne private styre. Dette henger ikke på
greip -- virkelig ikke!
Så må jeg kommentere Fremskrittspartiets forslag: Jeg
er enig i intensjonen i mange av Fremskrittspartiets for­
slag, men Venstre stemmer nok ikke for forslagene, da
de følges av merknader som vi ikke syns passer Venstres
tilnærming til feltet.
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:41:24]: Det ideolo­
gisk interessante i denne kulturpolitiske diskusjonen hand­
ler for så vidt ikke om hva representanten fra SV og re­
presentanten fra Venstre mener om begrepet «sosialisme».
Det mest interessante er at Kristelig Folkeparti, Venstre og
Høyre i denne diskusjonen ikke velger å markere avstand
til Fremskrittspartiet -- Fremskrittspartiet som har en po­
litikk hvor de ønsker at dette skal være den form for of­
fentlig støtte vi skal komme med, altså gaveforsterkning.
Det vil etter min mening være brudd med hele den nors­
ke kulturpolitikken, og det vil være en ulykke for alle de
lokale ildsjelene og for museumsansatte som jobber for å
ta vare på vår kulturarv.
Jeg er stolt over det vi har gjennomført i Kulturløftet,
en økning i budsjettene til museene med 84 pst. Selv om
vi har bevilget mye penger til Kulturløftet, 68 pst., over­
går vi altså 68 pst. i bevilgningen til museene. Det vi gir
til museene, er altså enda mer. Det har ført til, og her er
jeg totalt uenig med representanten fra Fremskrittspartiet,
at vi tar vare på våre kulturhistoriske bygninger i langt
større omfang enn andre land.
Det som er tilfellet med statsbudsjettet vi vedtok i fjor
høst, som gjelder for inneværende år, er nettopp at vi har
klart å prioritere bygningsvern, spesielt langs kysten. Nå
har vi bevilget mer penger til Ryfylke Museum, som har
et stort ansvar for å gi råd til andre museer når det gjelder
bygningsvern. Vi har gitt penger til Vest­Telemark Mu­
seum. Hvis vi ser på de museene som har fått støtte, er jeg
helt uenig i det representanten Skei Grande sier om at dette
har ført til en maktkonsentrasjon. Snarere tvert imot. Før
var det slik at man i denne sal eller i Kulturdepartementet
bestemte hvilket museum som skulle få hvilke midler. Det
var detaljstyring av kultursektoren. Men etter at vi har fått
en museumskonsolidering, har vi faktisk overført makten
lokalt. Vi har sagt i budsjettet for inneværende år at vi skal
gi mer penger til de museene som har store utfordringer,
på kysten, som har mange bygninger. Så er det det enkelte
museum lokalt som tar avgjørelsen om hvilke museer de
skal restaurere. Det er desentralisering av makt.
Jeg er glad for at det er bred politisk enighet om å ta
vare på museenes utfordringer, og forslagsstillerne peker
særlig på samlingsforvaltning og bygningsvern. Vi har
lagt noen viktige føringer også når det gjelder økningen
til bygningsvern. Museene skal arbeide bevisst med do­
kumentasjon og videreføring av den immaterielle kultur­
arven knyttet til bygningsvernet. Kunnskap og ferdigheter
er helt avgjørende for å holde kulturarven ved like.
Det skal altså være kunnskapsbasert. Jeg er glad for at
vi har en politikk hvor vi skal legge vekt på de faglige
vurderingene som gis oss om hvilke museer som skal til­
føres økte midler. Det er ikke markedet som skal bestem­
me, men de som har gode faglige argumenter for hvor det
trengs størst innsats.
Jeg har også gitt Ryfylke Museum i oppdrag å utrede
bygningsvernet ved museene i deres fylke. Det skal ut­
vikle en metodikk som skal kunne tas i bruk også i andre
fylker. Vi har de siste årene prioritert flere investerings­
prosjekter som bidrar til bedre samlingsforvaltning ved
museene. Eksempler er regionsmagasinet ved Sunnmøre
Museum, Kompetansesenter for Museum og Arkiv i Vest­
fold og Aust­Agder kulturhistoriske senter. Når det gjelder
den varslede planen for samlingsforvaltning, vil vi få et do­
kument fra Kulturrådet innen 1. juli i år. Her vil vi få sta­
tus for hele bredden av gjenstandskategorier samt en vur­
dering av tiltak og plan for videre utvikling av museenes
samlingsforvaltning.
Som man skjønner, har jeg stor tro på de virke­
midlene som vi har til rådighet. Bruker vi dem på en
god måte, får vi til mye. Derfor har jeg mindre tro på
den typen virkemidler som representantene Skei Gran­
de og Tenden foreslår. En ordning med gaveforsterkning
vil innebære at fordeling av statlige midler i mye stør­
re grad blir påvirket av private givere. Mens represen­
tanten Skei Grande til stadighet er oppe på denne ta­
lerstolen og argumenterer knallhardt mot grasrotandelen
innenfor Norsk Tipping fordi det fører til en skjevforde­
ling, vil hun altså her innføre ytterligere makt til giver
gjennom at også staten skal matche det beløpet som
giver kommer med. De som har private givere i ryg­
gen, vil stille først i køen og være sikret ekstra offent­
lige tilskudd. Det mener jeg er uheldig. Det vil ikke
føre til en god samlingsforvaltning, og at de bygnin­
gene som har størst behov for å bli tatt vare på, blir
det.
Presidenten: Ikke overraskende blir det replikkord­
skifte etter dette innlegget.
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2257
2011

Ib Thomsen (FrP) [13:46:29]: Vi har en ordning i dag
som kan gi støtte til kulturen, og det er gjennom private
midler. Noen mener det vil bli mer til flere og at museene
også vil dra nytte av dette. Gaveforsterkningsordningen er
en tilleggsordning som jeg synes er meget, meget bra, og
jeg synes det er synd at man ikke ønsker å vurdere eller
se på ordningen, som gjør at man kan få mer ut av hver
krone.
Operaen er et eksempel på en institusjon som mottar
privat støtte. De mottar veldig mye penger, og klart: Det
går på bekostning av andre. Det er klart at de tar fra andre
når de tar så mye sponsormidler som de gjør. Men dette
er en ordning som statsråden synes er helt ok, og nærmest
oppfordrer til. Men jeg vil si én gang til: Den tar fra andre.
Noe mer penger til museene på nye ordninger er stats­
råden altså ikke villig til, har jeg forstått, men på hvilke
andre områder ser statsråden at hun kan samarbeide med
private når det gjelder museumssektoren?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:47:37]: Dersom
Fremskrittspartiet hadde fått gjennomslag for sin politikk,
ville jo Operaen -- som representantens parti i sin tid stem­
te imot -- få, som representanten var inne på, mye spon­
sormidler. Med Fremskrittspartiets politikk ville de fått
enda mer offentlig støtte. Det er helt klart at dette i større
grad ville gått på bekostning av mindre kulturinstitusjoner.
Med den politikken som Fremskrittspartiet her argumen­
terer for, vil man altså ikke nå de ønskede målsettingene
når det gjelder å spre kulturmidler. Da vil de institusjonene
som har mye sponsormidler fra før, få ytterligere midler.
Det er helt åpenbart at vi ønsker mer sponsormidler,
men at det i tillegg skal styre de offentlige budsjettene,
mener jeg vil være galt. Vi har de siste årene lagt vekt på
å spre bl.a. opera rundt omkring i hele Norge. Det hadde
vi ikke fått til uten en offentlig kulturpolitikk, der vi har
lagt vekt på et kulturløft og at det skal være styrende for
hvordan midlene fordeles.
Olemic Thommessen (H) [13:48:42]: Statsråden
pekte i sitt innlegg på en stor utfordring for norske mu­
seer, og det handler om vedlikehold av bygninger. Byg­
ningsvernet, som jo er en stor utfordring generelt, landet
over i og for seg, er faktisk ikke mindre på museene, det
være seg på Norsk Folkemuseum, på Maihaugen eller på
mange bygdetun, hvor det er enorme vedlikeholdsutford­
ringer. Det betyr at det må mye midler til, atskillig mer
midler og flere penger enn det jeg tror noe kulturløft noen
gang vil kunne komme opp med, selv om det har vært
store økninger.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvordan tenker hun seg
at slike utfordringer skal løses hvis man ikke skal ta private
aktører i bruk? Når det gjelder en sånn ordning som er be­
skrevet her, kunne man ikke engang tenke seg å gjerde den
inn, slik at den lå innenfor en ramme som var akseptabel?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:49:55]: En slik god­
kjenningsordning som representanten Skei Grande er inne
på, ville føre til ytterligere byråkrati, slik at det ikke ville
føre til noen forenkling.
Jeg er for samarbeid med private. Jeg er bare motstan­
der av at når private gir penger, skal det også styre de of­
fentlige kulturbudsjettene, for de må være styrt på faglig
grunnlag, ut fra hvor behovene er størst. Det er mange mu­
seer som har mange små bygninger. Ryfylke Museum er
et sånt eksempel. Der er det dyrt å drive museum. Det er få
mennesker med stor økonomisk kapital, og da må vi være
sikre på at pengene går dit behovene er størst. Så legger vi
nå til grunn en plan hvor vi i sterkere grad bidrar til samar­
beid mellom de ulike museene. Konsolideringen har også
gjort at man kan ansette fagpersoner som kan jobbe med
flere museer innenfor ett og samme område. Det bidrar til
bedre faglig utnyttelse av ressursene.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:51:00]: Jeg har for så
vidt ikke noe problem med at det ikke er enighet mellom
Kristelig Folkeparti og regjeringspartiene på dette punktet.
Her skiller vi lag. Og det er for så vidt greit nok at man
inntar et annet standpunkt -- det har jeg respekt for. Men
det er argumentasjonen fra flertallet som jeg kanskje har
enda større problemer med enn selve stemmegivningen,
fordi man her med veldig store ord problematiserer at i det
hele tatt privat engasjement faktisk bidrar til å prege hvor
det havner ressurser innenfor museumssektoren. Statsrå­
den er jo litt mer nyansert i sin argumentasjon, men hun
omtaler jo også disse private gavene som «markedet» som
ikke skal styre hva slags løft som gjøres.
Jeg har i grunnen et ganske enkelt spørsmål: Er private
gaver til museum et problem, eller er det et gode?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:52:11]: Private gaver
til museum er et gode, men det bør ikke styre de offentlige
kulturbudsjettene. Det bør være basert på faglig grunnlag
og folkevalgte prioriteringer.
Trine Skei Grande (V) [13:52:37]: Jeg merker meg
at regjeringa syns det er morsommere å ha rikinger med i
næringspanelene til næringsministeren enn å ha dem med
som bidragsytere i kulturen. Det er i og for seg greit.
Det jeg nå lurer veldig på, ut fra den harde ideologis­
ke linjen og den klare prinsipielle holdningen som kultur­
ministeren gir uttrykk for, er om hun i regjeringa vil ta
initiativ til å få fjernet de andre gaveforsterkningene, som
f.eks. gaveforsterkning innen forskning. Hvis det er vel­
dig farlig at private påvirker prioriteringer innenfor kul­
turen, antar jeg at påvirkning på forskningsområdet helse
og andre viktige forskningsområder vil bli enda farligere.
Mitt spørsmål er: Vil kulturministeren ta et sånt initiativ i
regjeringa?
Statsråd Anniken Huitfeldt [13:53:23]: Svaret er nei.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Olemic Thommessen (H) [13:53:53]: Jeg er litt over­
rasket over hvor truende regjeringspartiene oppfatter dette
forslaget som, et forslag som fremstår som nokså uskyl­
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2258 2011

dig. Det er et utredningsforslag på noe som det er fullt
mulig å gjerde inne i alle ender og å ivareta svært mange
hensyn -- dersom man ønsket å gjøre det. Men det er lik­
som en veldig bastant motstand, med en veldig ideologisk
begrunnelse. For meg oser dette av manglende forståelse.
Det sier jeg fordi det kanskje er litt drøyt å si manglende
kunnskap om hva museumsfeltet handler om.
Statsråden er stadig inne på at man er redd for at dette
ikke skal skje på faglig grunnlag. De fleste store museer
tar ikke imot hvilken som helst gave. De fleste store mu­
seer har faktisk en komité -- det har iallfall alle kunstmu­
seer som jeg vet om -- som vurderer om de gavene de får,
er noe de vil ta imot. Slik sett er det faglige perspektivet
ivaretatt, og jeg ville ikke bekymre meg et sekund for at
noen ville legge det på strekk.
Så må jeg minne om de fleste norske museers histo­
rie. Hvor kommer de fra? Det var ikke staten som be­
stemte opprettelsen av veldig mange av dem, hvis noen.
Langt de fleste -- for ikke å si alle -- er startet av ildsje­
ler, av grupperinger av mennesker eller av fagmiljøer. De
fleste store museer -- for ikke å snakke om mange bygde­
tun og små museer -- drives av venneforeninger eller av
frivillige grupper, eller de springer ut av bransjer. Vi har
kjøretøymuseum. Innenfor samferdsel og innenfor sjøfart
har man museer hvor bransjene stiller opp og tar ansvar
for kulturarven på sine interesseområder. Det er en ganske
grov desavuering av denne innsatsen å mistenke dem for
ikke å bidra til faglighet eller ikke å bidra til å bygge opp
noe som er viktig for fellesskapet.
Jeg synes regjeringspartiene kanskje burde gå litt i seg
selv og se på hvilken størrelsesorden, altså hvilken dra­
matikk, som skulle ligge i forslaget fra Venstre. Det burde
vært vist større åpenhet på et felt som i sannhet er ganske
mye styrt. Konsolideringsordningen har ført til en sterkere
sentral styring. Gjennom ABM­utvikling, nå Kulturrådet,
legges det føringer for utviklingsmidler og forskningsmid­
ler. Det er utstillingstilskudd. Det er en rekke mekanismer
som gjør at man opplever styringen sentralt fra. Og den
viktigste innvendingen mot konsolideringen mange steder
var jo at de frivillige som gjorde en innsats, og de ildsjele­
ne som sto bak museene, følte seg satt på sidelinjen. Her
kunne man ha bidratt til å råde litt bot for det. Jeg merker
meg at det ønsker man ikke.
Arild Stokkan­Grande (A) [13:57:19]: Først en visitt
til Håbrekke og i og for seg også Thommessen, som jeg
føler vrir på det som er sagt fra denne talerstol. Så vidt jeg
har hørt, er det ingen her som har gitt uttrykk for skepsis
mot private gaver. Men at det skal bli en vesentlig del av
finansieringen av norske museer, og at det videre skal bli
styrende for offentlige tilskudd, er vi veldig skeptisk til.
Så til Trine Skei Grande, som har vært på reisefot i
Distrikts­Norge og besøkt museene. Hun kan jo ta en tur
til Nord­Trøndelag, sitt opprinnelsesfylke og mitt hjem­
fylke, se på bygdemuseene der og høre hvilke utfordringer
de står overfor. Hun vil kanskje få seg noen overraskel­
ser. Et prosjekt som f.eks. Remmastrauman, som strever
med å få penger fra Kulturminnefondet, kan få atskillige
tusen kroner hvis de bare klarer å øke det private tilskud­
det. Men i en næringsfattig region, hvor det heller ikke er
særlig mye privat kapital, og hvor man allerede er på mar­
gen fordi ildsjeler har slitt seg ut på prosjektene, er det
nesten ikke mer å hente gjennom privat kapital. Hvis det
skal bli styrende for hva man får av offentlige tilskudd, er
vi på ville veier, etter mitt syn.
La oss ta Ytterøy Bygdetun -- et eksempel fra mitt hjem­
sted, med 400 innbyggere -- drevet ene og alene av ildsje­
ler. Så skal vi i tillegg si at hvis det skal bli noen utvikling
her, må det være gjennom privat sponsing av de mennes­
kene som allerede har brukt tusenvis av timer for i det
hele tatt å vedlikeholde bygningsmasse og holde museet
i drift. Da er det bedre at fellesskapet sier at dette er en
viktig innsats som vi ønsker å stimulere til, og backe opp
de mange ildsjelene som vi har rundt omkring i landet.
Ib Thomsen og Trine Skei Grande sier at forslaget inne­
bærer at det bare skal bli mer til flere. Det er interessant
å høre. Ib Thomsen sier det bl.a. i sin replikk til statsråd
Anniken Huitfeldt. Men samtidig vet vi at Fremskrittspar­
tiet har foreslått å kutte 1 mrd. i kulturlivet. Det er et reg­
nestykke som det er utfordrende å få til å gå i hop. Jeg
synes det ville være interessant å få høre: Betyr dette at
de borgerlige partiene, med Høyre og Fremskrittspartiet i
spissen, nå sier at de ønsker å opprettholde Kulturløftet, at
det ikke skal komme kutt der? I så fall er det en interessant
nyhet. Hvis de ikke kommer på talerstolen og bekrefter at
så er tilfellet, er dette egentlig bare et fordekt forslag for
å sikre finansiering av museumssektoren gjennom privat
kapital i stedet for offentlig kapital. Det er en ærlig sak,
men jeg synes de kan komme opp hit og si det.
Olemic Thommessen (H) [14:00:16]: Høyre mener
ikke -- og heller ikke Kristelig Folkeparti eller Venstre -- at
dette er en ordning som skal gå på bekostning av de til­
skuddene som gis til museene. Det fremgår tydelig av sa­
kens merknader. Hvis man tenker litt på hvilke ordninger
som foreslås, vil man ganske fort skjønne at det ikke vil bli
sånne beløp. Hvis man formulerer en løsning som dette,
snakker vi om relativt små beløp. Det er ikke noe som til­
nærmelsesvis ville dreie seg om de tilskuddene som gis til
museene i dag. Det vil være en utvidet form for gavetil­
skudd som vi allerede har i visse ordninger innenfor fri­
villigheten. Så vil man kunne legge inn terskler for dette
som ville gjøre en slik ordning håndterlig. Så jeg synes
det manes frem spøkelser som det ikke er grunnlag for.
Et perspektiv som man forbigår i stillhet, er rett og slett
at de offentlige tilskuddene som vi med rimelighet kan
forvente kommer, også innenfor Kulturløftets ramme, ikke
vil være tilstrekkelig for å løse mange oppgaver innenfor
museumsfeltet. Det betyr at det vil være naturlig å se seg
om etter en del andre måter. Da synes jeg dette er et godt
forslag.
Vi utfordres på om vi vil opprettholde Kulturløftet. Jeg
vil minne om at Kulturløftet er bygd på Valgerd Svarstad
Hauglands kulturmelding. Så har det utformet seg videre
derfra. Men selv om vi hadde et litt forskjellig utgangs­
punkt på det tidspunktet, var det en bred enighet i Stor­
tinget om at det skulle gjøres et løft på kultur. Mens da­
gens regjeringspartier den gang sa vel 1 mrd. kr, tror jeg
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2259
2011

at daværende regjeringspartier sa ca. 800 mill. kr. Vi ville
ikke sette den ene prosenten, men ellers var vi også for
betydelige løft.
I de årene som har gått siden, har de daværende re­
gjeringspartiene, sammen med Høyre, faktisk oppfylt de
løftene som vi ga i forbindelse med behandlingen av kul­
turmeldingen. Vi har støttet hver eneste krone som regje­
ringen har foreslått. Vi har sågar hatt mer penger til enkel­
te av disse områdene. Ved enkeltbudsjetter i de årene som
har gått, har Høyre f.eks. hatt mer penger til museene enn
det regjeringspartiene har hatt. Så det å begynne å dra opp
her at man liksom skal kutte ut tilskuddene til museene,
synes jeg er å konstruere en problemstilling som ligger i
grenselandet for hva som er hederlig. Det er synd at regje­
ringen ikke er villig til å være noe kreativ når det gjelder
hvordan man skal bøte på problemene i museumsbransjen.
Her hadde man hatt en god mulighet.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:03:36]: Først vil jeg be­
merke at det som det gjøres forsøk her på, altså å gjøre
dette til en slags debatt om kursen videre i kulturpolitikken
og satsingen på offentlige kulturbudsjetter, er en ren avspo­
ring. Jeg viser bare til merknadene i denne saken som vi
behandler her, som sier en del om betydningen av offent­
lige tilskudd. Jeg viser til Kristelig Folkepartis alternative
statsbudsjett -- og for så vidt til de andre opposisjonspar­
tienes egne statsbudsjett -- som taler for seg om hvilken
retning vi ønsker i kulturpolitikken. De viser en minst like
offensiv satsing på offentlige tilskudd, og vi for vår del
går til dels enda lenger enn det regjeringen har gjort.
Jeg har ikke noe ønske om å trekke ut debatten så mye
lenger, men jeg vil si til representanten Stokkan­Grande:
Nei, jeg er ikke interessert i å forvrenge eller vri på det
som blir sagt i debatten. Jeg synes det er nyttig å få pre­
sisert, på bakgrunn av de innleggene som er holdt innled­
ningsvis, at man synes det er positivt med private gaver
til museumssektoren, men at man ikke ønsker at det igjen
skal påvirke de offentlige midlene. Det er et ærlig og greit
standpunkt. Men vi har hørt en betydelig problematisering
av at det private engasjementet fører til en slags skjevfor­
deling -- at de som gir gaver, på en måte påvirker den totale
satsingen og hvor den satsingen blir styrt, mens det man
ønsker, er at det er de faglige hensynene som skal være
førende. Den problematiseringen synes jeg er et problem,
for å si det sånn. Realiteten er at de gavene rett og slett re­
flekterer at vi har et felles ansvar for kulturarven vår, for
vår felles historie og for vår kollektive hukommelse.
Representanten Stokkan­Grande nevnte bygdemuse­
ene. Ja, de er stort sett et resultat av en enorm frivillig
dugnadsinnsats for å få disse museene og viktige arena­
ene til å fungere. Det er jo fordi enkeltmennesker enten
investerer sine penger eller sin tid og sin innsats for at
nettopp de museene skal bestå. Uten offentlige, faglige
vurderinger bestemmer de at de vil legge sin innsats ak­
kurat der. Nettopp derfor består de museene, og de mu­
seene lever videre. Det er et resultat av private valg
og private vurderinger som blir gjort, og heldigvis for
det.
Jeg synes vi skal være litt varsomme med å proble­
matisere det at enkeltmennesker gjør valg som påvirker
hvordan Kultur­Norge og Museums­Norge ser ut. Det er
kjempeflott at vi tar et felles ansvar. Fortsatt ja til offensiv
satsing over offentlige budsjetter og et stort engasjement
landet rundt er viktig både økonomisk og tidsmessig for
at Museums­Norge skal leve aktivt videre.
Presidenten: Representanten Arild Stokkan­Grande
har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Arild Stokkan­Grande (A) [14:06:59]: Jeg skal være
kort.
Representanter fra Høyre og Kristelig Folkeparti er
ikke overraskende unnvikende når det gjelder min utford­
ring, hva dette faktisk representerer, og kaller det uinter­
essant å se på hva man legger i bunn i forhold til Kultur­
løftet. Nei, det er overhodet ikke uinteressant. Hvis en spør
alle i museumssektoren om de vil ha mer penger, tror jeg
svaret er åpenbart. Men hvis du spør: Vil dere samtidig at
en kutter 1 mrd. kr i Kulturløftet? Da tror jeg svaret blir
ganske annerledes. Slik sett er det interessant å vite om det
er Fremskrittspartiets kulturpolitikk som skal gjelde, eller
om det er Høyres og Kristelig Folkepartis kulturpolitikk
som skal gjelde. Jeg oppfatter Høyres og Kristelig Folke­
partis signaler som at de stenger døra for det Fremskritts­
partiet har foreslått i sitt alternative statsbudsjett. Det er
en interessant nyhet. Da har Fremskrittspartiet mindre å
bruke på andre formål. Men med den unnvikende holdnin­
gen de har, er jeg stygt redd for at fasiten blir en ganske
annen, og at Kultur­Norge ser ut til å havne i en kulturgrøft
istedenfor at det fortsatt blir et kulturløft.
Presidenten: Representanten Øyvind Håbrekke har
hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:08:11]: Takk for det,
president, jeg trenger heller ikke mer, for jeg synes vi har
fått fram argumentene i saken.
Det representanten Stokkan­Grande prøver seg på, er
jo en ren avsporing, for det er slått fast i merknade­
ne hvordan vi betrakter denne ordningen i forhold til
offentlige tilskudd. Vi har levert våre alternative stats­
budsjetter, og regjeringsflertallet har stemt imot våre for­
slag til økninger på kulturbudsjettene. Det gjenspeiler vår
politikk.
Argumentene for forslaget er ført i pennen i innstil­
lingen, og at de rød­grønne velger å stemme imot det, er
helt greit. Men at man da prøver å gjøre dette til et slags
kursvalg om enten et kulturløft eller en kulturgrøft, med
referanse til ett av opposisjonspartienes alternative bud­
sjetter, er selvsagt en ren avsporing. Vår holdning er refe­
rert i innstillingen og i våre alternative budsjetter. Det er
der vi står. La oss da gå til votering over det som er selve
saken.
1. feb. -- Representantforslag fra repr. Skei Grande og Tenden om å innføre
en gaveforsterkningsordning for norske museer
2260 2011

Solveig Horne (FrP) [14:09:27]: Jeg skal prøve å være
kort.
Dette er en total avsporing av hele debatten. Det er et
viktig forslag som foreligger fra Venstre, som Stokkan­
Grande nå prøver å gjøre til noe helt annet.
Jeg skulle ønske at denne saken hadde fått en helt annen
behandling i forhold til det som er intensjonen i forsla­
get, ved praktisk å åpne for at museumssektoren og kul­
tursektoren kunne fått mer penger å rutte med enn de har
i dag. Man begynner å svartmale og si at Fremskrittspar­
tiet kutter 1 milliard kr i forhold til sitt budsjett. Da vil
jeg be Stokkan­Grande gå og lese det alternative budsjet­
tet til Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet har ikke den
store veksten i kultursektoren. Likevel er årets budsjett fra
Fremskrittspartiet like stort som -- hvis ikke det er høyere
enn -- det som tidligere kulturminister Giske ble hyllet av
kultursektoren for, for bare fire år siden. Det er faktisk en
økning i forhold til det vi hadde i fjor.
Fremskrittspartiet har en litt annen innretning på sitt
kulturbudsjett. Det er ikke dermed sagt at vi vil kutte så
mye i museumssektoren. I Fremskrittspartiets budsjett har
vi faktisk latt være å flytte på en del prosjekter i mu­
seumssektoren, men vi har gått på en del administrative
ting.
Dette er et veldig bra forslag, og det er synd at det ikke
har fått en mye mer verdig behandling. Forslaget åpner
faktisk for at museumssektoren og kultursektoren kan få
mer midler, for vi vet at det er sårt tiltrengte midler. De
skulle hatt mye mer enn de får i dag, og vi vet at det er
veldig mange givere der ute som ønsker å bidra. Og det
er ikke dermed sagt at det blir en rasering, slik som so­
sialistene i denne salen har klart å få det til å framstå
som.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 4.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å votere.
I sakene nr. 1--3 foreligger det ikke noe voteringsskje­
ma.
Votering i sak nr. 4
Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det
er:
-- forslag nr. 1, fra Ib Thomsen på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--4, fra Ib Thomsen på vegne av Frem­
skrittspartiet
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om he­
ving av grensene for fritak for inntektsskatt for øko­
nomisk virksomhet i frivillige, ideelle institusjoner og
organisasjoner.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 88 mot 27
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.20.49)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3 og 4,
fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om en he­
ving av skattefradraget for gaver gitt til kulturutøvere
og institusjoner, idrettslag og frivillige, ideelle organi­
sasjoner.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om å utvi­
de rammene for hvilke aktører som kan omfattes av
fradragsordningen for gaver gitt til kulturutøvere og in­
stitusjoner, idrettslag og frivillige, ideelle organisasjo­
ner.»
Høyre har varslet støtte til forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 71 mot 45
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.21.21)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:161 S (2009--2010) -- representantforsla­
get fra stortingsrepresentantene Trine Skei Grande og
Borghild Tenden om å innføre en gaveforsterkningsord­
ning for norske museer -- bifalles ikke.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil­
lingen og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge sak om å
innføre en statlig gaveforsterkningsordning knyttet til
private donasjoner til norske museer.»
Venstre forventes å støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 66 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 14.22.19)
S a k n r . 5 [14:22:31]
Referat
1. (176) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i lov 7. mai 2004 nr. 21 om
Riksrevisjonen (Lovvedtak 5 (2010--2011))
1. feb. -- Referat 2261
2011

2. lov om endringar i einingsregisterlova og føretaks­
registerlova (Lovvedtak 37 (2010--2011))
-- er sanksjonert under 21. januar 2011.
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (177) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Dagrun Eriksen, Kjell Ingolf Ropstad, Geir Jørgen
Bekkevold og Rigmor Andersen Eide om innføring av
mobbeombud i alle landets fylker (Dokument 8:73 S
(2010--2011))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­
komiteen.
3. (178) Styrking av investeringstilskotet til omsorgsbu­
stader og sjukeheimsplassar (Prop. 65 S (2010--2011))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen
4. (179) Endringer i valgloven og kommuneloven (om­
budsplikten, forsegling av valgurner mv.) (Prop. 64 L
(2010--2011))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen.
5. (180) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir
Trældal, Per­Willy Amundsen og Jan­Henrik Fredrik­
sen om et uavhengig granskingsutvalg for å gjen­
nomgå støtte­ og tilskuddsordninger samt erstatnings­
ordninger til reindriftsnæringen (Dokument 8:74 S
(2010--2011))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
6. (181) Utbygging og finansiering av rv 80 Løding--
Vikan i Bodø kommune i Nordland (Vegpakke Salten
fase 2a) og auke av fullmaktsgrensa for forskottering
i 2011 (Prop. 63 S (2010--2011))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen.
7. (182) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Morten Høglund, Karin S. Woldseth, Mazyar Kesh­
vari og Kari Storstrand om innstramming i sank­
sjonene overfor regimet i Iran (Dokument 8:75 S
(2010--2011))
Enst.: Sendes utenriks­ og forsvarskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 14.24.
1. feb. -- Referat
2262 2011