Møte tirsdag den 18. januar 2011 kl. 10
President: L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l
D a g s o r d e n (nr. 44):
1. Interpellasjon fra representanten Wenche Olsen til
helse­ og omsorgsministeren:
«Dopingmisbruk forekommer i en del miljøer som
driver med kroppsbygging. Vi vet etter hvert mye om
negative konsekvenser og helseskadelige bivirkninger
av slikt misbruk. Indre organer kan bli varig skadet,
gutter kan utvikle bryster eller oppleve andre alvorli­
ge hormon­ og vekstforstyrrelser. For mange fører den
intense kroppsdyrkelsen, kombinert med dopingbruk,
også til psykisk ustabilitet. Kombinasjonen mellom en
labil psykisk tilstand, økt aggressivitet og voksende
kroppsstyrke er sett i sammenheng med mange grove
voldstilfeller. Bruk av stoffer som anabole androgene
steroider kan også kobles mot kriminelle miljøer, og
brukere er hyppig representert i fengslene.
Hvordan vil statsråden bidra for å hindre og fore­
bygge at flere unge mennesker ødelegger sin fysiske
og psykiske helse som følge av dopingmisbruk?»
2. Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Forbruket av alkohol i Norge er økende. Det an­
slås at ca. 5 pst. av befolkningen i Norge er alkohol­
avhengige. 120 000 barn og unge i Norge lider under
andres rusmisbruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte
skader utgjør en betydelig belastning på helsevesenet,
politiet, rettsapparatet og det sosiale hjelpeapparatet.
Det er bekymringsfullt at samfunnets holdninger til
alkohol synes endret. Alkohol er blitt mer alminne­
liggjort som vare. I media er det nå vanlig med om­
fattende produktomtaler av alkoholholdig drikke. Det
blir stadig færre hvite -- alkoholfrie -- soner i samfun­
net, og gråsoner viskes ut. For å lykkes med forebyg­
ging må vi ta utgangspunkt i alkoholbruk som et sosialt
fenomen. Vi beveger oss i flokk når alkoholforbruket
endres, både når det minker, og når det øker.
Hvordan vil statsråden bidra til et nasjonalt løft for
å endre holdninger og gjenvinne respekten for alkohol
som betydelig faktor for dårlig helse?»
3. Interpellasjon fra representanten Lise Christoffersen til
utenriksministeren:
«Situasjonen for romfolket i Norge og Europa:
Romfolket har lenge vært på Europarådets dagsorden.
I juni 2010 ble medlemslandene nok en gang bedt
om å sikre romfolkets grunnleggende rettigheter. Kun
uker etter bidro noen medlemsland til det stikk mot­
satte. Det medførte hastesak i Europarådets oktober­
sesjon og et eget toppmøte på ministernivå samme
måned. Toppmøtet vedtok en erklæring om medlems­
statenes felles europeiske forpliktelse overfor romfol­
ket, men understreket samtidig at de viktigste tiltakene
for inkludering må gjennomføres nasjonalt, regionalt
og lokalt. Norge sluttet seg til erklæringen. Repre­
sentanter for romfolket i Norge framhever selv tre
viktige forutsetninger for inkludering: bolig, utdan­
ning/arbeid og et samlingssted for å ta vare på egen
kultur.
Hvordan ser utenriksministeren for seg at vi kan
styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet
på europeisk nivå?»
4. Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Sør­
eide til utenriksministeren:
«FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner,
fred og sikkerhet ble vedtatt 31. oktober 2000. Den var
en milepæl i arbeidet med kvinners rettigheter interna­
sjonalt, og spesielt med kvinners rolle i konfliktområ­
der. Men en resolusjon i seg selv løser ingen proble­
mer, og det sentrale spørsmålet ti år etter vedtakelsen
er implementeringen av den.
Hvilke utfordringer ser regjeringen som spesielt
store i dette arbeidet, hva har Norge gjort for å bidra til
implementering av resolusjonen, og hvilke tiltak plan­
legger regjeringen å sette i verk for å følge opp arbeidet
fremover?»
5. Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Git­
mark til utenriksministeren:
«Juntaen i Burma har nylig avholdt et «valg». Jun­
taen ble umiddelbart gratulert av sine viktigste han­
delspartnere. Generalene står nå sterkere enn på lenge.
De har internasjonal anerkjennelse fra bl.a. Kina, og de
har sikret seg full kontroll over nasjonalforsamlingen.
Det nye regimet i Burma vil være basert på en grunnlov
som sikrer militæret vetorett. Det er trolig dette som
gjorde at regimet tillot at Aung San Suu Kyi ble sluppet
fri. Flere våpenhvileavtaler er brutt sammen som følge
av at større etniske grupper verken ville delta i valget
eller overgi seg eller underlegge seg regjeringshæren
i form av å bli grensestyrker. Det er ventet at juntaen
vil begynne en militær offensiv mot minoritetene som
ikke støtter regimet. Det vil bety store menneskelige
lidelser.
Hva har vært Norges rolle i tilknytning til valget i
Burma, og hvilken rolle mener utenriksministeren at
Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt
for menneskerettighetene i Burma?»
6. Referat
Presidenten: Det foreligger to permisjonssøknader:
Fra representantene André Oktay Dahl og Jan Arild
Ellingsen om permisjon i tiden fra og med 18. januar til og
med 8. april -- begge for å delta i sjefskurs ved Forsvarets
høgskole.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut­
tet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Bente Stein Mathisen
For Nordland fylke: Kari Storstrand
Presidenten: Bente Stein Mathisen og Kari Storstrand
er til stede og vil ta sete.
18. jan. -- Dagsorden 2165
2011

Representanten Ulf Leirstein har bedt om ordet for å
trekke tilbake et framsatt representantforslag.
Ulf Leirstein (FrP) [10:00:19]: Jeg vil herved meddele
at jeg ønsker å trekke tilbake Representantforslag 59 S for
2010--2011, som var forslag fra undertegnede og represen­
tanten Ketil Solvik­Olsen om å gi regjeringen fullmakt til
å redusere merverdiavgift på strøm og elavgift i perioder
med ekstraordinært høy strømpris.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein har med­
delt at det nevnte representantforslaget er trukket tilbake,
og det tas til orientering.
Representanten Ulf Leirstein vil så framsette et repre­
sentantforslag.
Ulf Leirstein (FrP) [10:00:53]: Da har jeg gleden av
å fremme et forslag på vegne av representantene Ketil
Solvik­Olsen og meg selv om fleksible avgifter på strøm
i perioder med ekstraordinært høy strømpris.
Presidenten: Representanten Bård Hoksrud vil fram­
sette et representantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:01:22]: På vegne av repre­
sentantene Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen,
Arne Sortevik, Harald T. Nesvik og meg selv har jeg gle­
den av å framsette et forslag om høyhastighetsbredbånd i
hele Norge.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødven­
dig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:02:04]
Interpellasjon fra representanten Wenche Olsen til
helse­ og omsorgsministeren:
«Dopingmisbruk forekommer i en del miljøer som dri­
ver med kroppsbygging. Vi vet etter hvert mye om nega­
tive konsekvenser og helseskadelige bivirkninger av slikt
misbruk. Indre organer kan bli varig skadet, gutter kan
utvikle bryster eller oppleve andre alvorlige hormon­ og
vekstforstyrrelser. For mange fører den intense kroppsdyr­
kelsen, kombinert med dopingbruk, også til psykisk usta­
bilitet. Kombinasjonen mellom en labil psykisk tilstand,
økt aggressivitet og voksende kroppsstyrke er sett i sam­
menheng med mange grove voldstilfeller. Bruk av stof­
fer som anabole androgene steroider kan også kobles mot
kriminelle miljøer, og brukere er hyppig representert i
fengslene.
Hvordan vil statsråden bidra for å hindre og forebygge
at flere unge mennesker ødelegger sin fysiske og psykiske
helse som følge av dopingmisbruk?»
Wenche Olsen (A) [10:03:38]: Norge er i verdenseli­
ten når det gjelder å jobbe med doping innenfor den or­
ganiserte idretten. Vi høster stor anerkjennelse for det ar­
beidet som gjøres her, og Norge har kanskje noe av den
«reneste» organiserte idretten. Det er forholdsvis sjelden å
høre om idrettsutøvere som er dopingtatt, og de utøverne
som blir tatt, får sterke reaksjoner. Nettopp fordi vi er så
gode innenfor den organiserte idretten, er det beklagelig at
vi ikke bruker den kunnskapen og innsatsen også utenfor
idretten. Antidoping Norge har sagt at de er beredt til å ta
opp kampen mot doping utenfor idretten, og Hormonlabo­
ratoriet ved Aker universitetssykehus ønsker å etablere et
nasjonalt kompetansesenter. Det kan være viktige bidrag
i kampen mot doping utenfor den organiserte idretten.
Det er bekymringsfullt at vi hører om et stadig øken­
de misbruk av doping med anabole steroider og hormo­
ner blant unge gutter. Det er gutter i alle lag som starter
opp med dette, og felles for dem er at de ønsker å utvik­
le store muskler raskt. Påvirket av reklame og idealer tror
de det er naturlig med ekstra store kropper og «six­pack»
på magen. For noen av dem går det så langt at de utvik­
ler megareksi. Med andre ord -- de kan ikke bli store nok.
Megareksi er blitt unge gutters nye kroppsbildeforstyrrel­
se. Mens anorektikeren ikke blir slank nok, blir megarek­
tikeren aldri stor nok. Mat og trening er ikke tilstrekkelig
for å nå idealmålet, og ofte tar de anabole steroider for å
oppnå tilfredsstillende størrelse. De søker informasjon på
Internett i forskjellige nettforumer og har god kunnskap
om hvordan dopet virker. Men de legger nok kun vekt på
den virkningen de selv ønsker, og velger å se bort fra de
skadevirkninger dopingen gir. Gjennom hard trening og
ekstreme dietter kan megarektikeren forme kroppen sin
etter ønske, og de setter seg stadig høyere mål. På samme
måte vil en person med anoreksi sulte seg for å bli tynn
nok. Men i egne øyne blir hun aldri tynn nok.
Vi har i mange år fokusert på det presset unge jen­
ter har, med syltynne modeller som forbilder og spisefor­
styrrelse som resultat for å oppnå det idealet. Det fokuset
har vært viktig, og i dag har vi skolerte og våkne foreld­
re, skolehelsesøstre, fastleger, lærere og andre i jentenes
nærmiljø som ser faresignalene og fanger dem opp. Noe
mindre fokusering har det nok dessverre vært på det pres­
set unge gutter blir utsatt for. I dag kan man se at allerede
fra de er helt små, har de lekefigurer med digre muskler
og store kropper som de leker med. Filmstjerner, modeller
og andre idoler guttene ser opp til, har alle digre muskler.
Med andre ord: Skal du være vellykket, må du se ut som
en muskelbunt.
Presset på guttene starter tidlig, og dopingtelefonen kan
fortelle om gutter helt ned i 13--14­årsalderen som har et
misbruk. De tar kontakt med dopingtelefonen for å få råd.
Det er svært foruroligende at så unge gutter bruker
dop, spesielt med tanke på hvilke senvirkninger det kan få.
Siden det er uforsvarlig å utsette noen for så høye doser
som disse guttene tar, har vi ikke noen god oversikt over
hva som vil skje med dem senere. Så unge gutter har dess­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2166 2011

uten vanskelig for å forstå hvilke konsekvenser et slikt
misbruk kan ha, og hva konsekvensen av å overdosere kan
bli. Ofte vanker disse guttene i miljøer som omtaler dette
som harmløst, og de sammenligner det med kosttilskudd.
Jeg har truffet gutter som før nesten ikke turte å gå til hel­
sesøster for å få sprøyte, som begynner å sette sprøyter på
seg selv, rett i musklene. Det gjør de selv om de vet at de
får så vondt etterpå at de ikke kan sove.
Vi får bekymringsmeldinger fra fortvilte foreldre som
ser sine gutter forandre seg totalt etter bruk av doping. De
forteller om store humørsvingninger og perioder med ag­
gressivitet og voldelighet. Det har vært omdiskutert om
voldeligheten øker med bruk av anabole steroider, men
den tragiske hendelsen i Sverige hvor en mann ruset på
alkohol og anabole steroider drepte sin stedatter og vold­
tok venninnen hennes, viser vel at det er en sammenheng
der. Dessuten opplever de i fengslene en overrepresenta­
sjon av dem som bruker steroider. Ofte har de et blandet
misbruk, og noe kan sikkert tilskrives det. Men hendelse­
ne og erfaringen tilsier vel at anabole steroider gjør noe
med psyken din.
Familie og venner opplever at de guttene som misbru­
ker dop, kun blir fokusert på trening, spising og søvn. De
måler muskler, og de veier seg for å se resultater. Mens
kuren pågår, vokser musklene. De ser resultater og er for­
nøyde. I den perioden hvor de ikke går på kur, blir de mis­
modige, og mange blir depressive. Flere brukere sier at
den perioden er vanskelig å komme seg igjennom.
Jeg har stor medfølelse med de familiene som opple­
ver å møte et helsevesen som ikke har kunnskaper nok,
og de føler seg maktesløse når de skal hjelpe barna sine.
Det er enkelt å forestille seg hvor fortvilt du blir når du
ikke makter å hjelpe barna dine ut av et misbruk som øde­
legger både den fysiske og psykiske helsen deres. Derfor
må vi spre kunnskap om doping i nærmiljøene til disse
guttene -- som til skole, helsesøster og fastlegen.
Flere sier at når de konfronterer sine ungdommer med
dopingbruken, får de bare til svar at det er deres kropp,
og at bruk av doping ikke er ulovlig i Norge. De ønsker
seg et forbud mot bruk av anabole steroider, og det er ikke
vanskelig å forstå det, selv om det nok ikke i seg selv er
nok til å stoppe bruken av steroider.
Det er riktignok ulovlig å produsere og omsette doping
i Norge. Det bidrar til at det blir en undergrunnsvirksom­
het som ulovlig produserer doping under uhygieniske for­
hold. Det i seg selv kan bidra til stor skade på brukeren
som spiser eller injiserer dopingen. Mange smugler do­
pingen inn i Norge, og selv om noen blir tatt i tollen, er
det mange som slipper igjennom. Vi har ingen kontroll på
hva det er i det dopet som kommer inn i landet, eller om
de doseringene som står på produktene, er riktige. Under­
søkelser har vist at det både er andre produkter enn det
det står på, og at doseringen både er under og over det
som er tilrådelig. Noen av produktene kommer fra tidli­
gere østblokkland og kan inneholde farlige stoffer, ja man
har til og med funnet hepatittvirus. Tollerne gjør en stor
jobb med å kontrollere og ta dem som holder på med det,
men ofte importerer de bare enkelte ingredienser som ikke
i seg selv er ulovlige, og selv om tollerne vet det skal bru­
kes til framstilling av dop, kan de ikke få gjort noe med
det.
Nå er det jo sagt at bruk av anabole steroider og hor­
moner skal ses på i sammenheng med revidering av en ny
rusplan og ved gjennomgang av legemiddelloven. Det er
positivt, og det haster å komme i gang med det arbeidet.
Hvordan vil statsråden bidra for å hindre og forebygge
at flere unge mennesker ødelegger sin fysiske og psykiske
helse som følge av dopingmisbruk?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:11:48]:
Bruk av dopingmidler medfører helserisiko både fysisk og
psykisk -- slik interpellanten Wenche Olsen redegjør for.
Mye tyder på at bruk av dopingmidler utenfor den orga­
niserte idretten har økt de siste årene. Dopingmidler inn­
føres og produseres i et betydelig omfang, og slike midler
er lett tilgjengelig over hele landet. Jeg deler derfor inter­
pellantens bekymring for ungdoms holdning til og bruk
av anabole androgene steroider.
I løpet av de siste årene har kunnskapen om doping økt
betydelig, men det er vanskelig å peke på en enkelt årsak
til at ungdom velger å bruke dopingmidler. Årsakene er
sammensatte, og det er både psykologiske og sosiale for­
klaringer på dopingfenomenet. Det betyr at vi må møte
utfordringen med ulike typer virkemidler.
Det er jo bra for folkehelsen at dagens unge er opptatt
av helse og av å ta vare på kroppen sin, men det er uheldig
at fokuset på kropp og utseende i noen tilfeller fører til at
enkelte tyr til bruk av dopingmidler. Trening og sunt kost­
hold er helsefremmende, men doping er helseskadelig og
uforenlig med en sunn kropp. Det er nødvendig å få frem
dette budskapet i sterkere grad i det forebyggende arbeidet.
I den grad dopingbruk skyldes uvitenhet, er informasjon
og opplysning løsningen. Dette arbeidet skal vi intensive­
re. Men dette er bare én del av det holdningsskapende ar­
beidet. Det er overkommelig å nå frem med budskapet om
at dopingmidler er farlig for helsen. Langt vanskeligere er
det å få målgruppen til å etterleve budskapet.
Jeg er opptatt av forebyggende arbeid også på dette om­
rådet. Jeg er glad for at den forebyggende innsatsen er styr­
ket gjennom Samhandlingsreformen. Vi har mange gode
forebyggingsstrategier og tiltak, både av generell karakter
og rettet mot utsatte grupper. Det er bra. Men antidopingar­
beidet må inkluderes sterkere i det generelle, forebyggende
og holdningsskapende arbeidet rettet mot ungdom.
Doping er trolig mer utbredt enn vi vet om. Det fore­
går i stor grad i det skjulte, og førstelinjetjenesten opp­
dager sjelden signalene før det er for sent. Det er derfor
nødvendig at førstelinjetjenesten opplæres i å se etter og
oppdage symptomer. Doping må inngå som en del av den
målrettede satsingen på tidlig intervensjon.
Ungdom som doper seg, er ikke uvitende -- snarere
tvert imot. Undersøkelser viser at de aktivt søker informa­
sjon og er oppdatert. Men de er selektive i informasjons­
søkingen for å finne støtte for sin måte å bruke doping
på. Resultatet er ofte at de mener at egen dopingbruk er
risikofri.
Internett er en viktig kanal for informasjon om doping­
midler. Informasjonen på nettet er ikke nødvendigvis feil,
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2167
2011

men aktørene er ofte sparsomme med å opplyse om risi­
ko og mulige skadevirkninger. Det er uansett ikke tilfreds­
stillende at slike hjemmesider er den viktigste informa­
sjonskilden for mange ungdommer. Dagens unge lever på
mange måter gjennom Internett og sosiale medier. Denne
situasjonen gir oss nye utfordringer, men også nye mulig­
heter. Vi må også benytte denne arenaen til å informere
og til å komme i dialog med målgruppen.
Mye av omsetningen foregår også på nettet. Det er også
en grunn for myndighetene til å bruke Internett og sosiale
medier til å opplyse og advare. Prøver av beslaglagte stoff
viser at svært mange av disse produktene inneholder noe
annet enn det som oppgis på varedeklarasjonen. Av og til
kan midlet være svakere enn oppgitt, men ofte er det langt
sterkere enn det som står oppført. I tillegg kan det inne­
holde ukjente og skadelige stoffer. Dette øker risikoen ved
bruk av dopingmidler og understreker ytterligere behovet
for informasjon og advarsler.
Helsevesenet må bli bedre rustet til å ta imot og yte
god hjelp til personer som har behov for behandling for
dopingrelaterte helseskader -- både somatiske og psykis­
ke lidelser. Undersøkelser viser at dopingbrukere er flit­
tige brukere av helsetjenesten for å få sjekket sin helse­
tilstand. Men det ser ut til at primærhelsetjenesten ikke
har kompetanse om dopingbruk og dopingrelaterte symp­
tomer og ikke ser sammenhengene, slik at de fanger opp
folk i tide. Det betyr at mange som kunne ha fått hjelp i
en tidlig fase, glipper. Kompetanse finnes, men den er i
stor grad sentralisert og lite utbredt i primærhelsetjenes­
ten. Fremover blir det viktig at denne kompetansen når ut
til større deler av helsetjenesten.
Bruk av doping har flere likhetstrekk med bruk av andre
rusmidler, og brukerne er ofte de samme. Utfordringene
må ses i sammenheng. Jeg vil derfor sørge for at doping
blir grundig behandlet i stortingsmeldingen om rusmiddel­
politikken som regjeringen vil legge frem i løpet av året.
Vi har allerede invitert viktige aktører innenfor antidoping­
arbeidet til dialog. Vi vil også dra nytte av erfaringene
som våre naboland har gjort gjennom ulike tilnærminger
og løsninger.
Wenche Olsen (A) [10:18:01]: Først må jeg få takke
ministeren for svaret. Jeg er glad for at ministeren er
opptatt av saken og har forståelse for at vi trenger tiltak.
Det er jo sånn at en ofte kan få inntrykk av at kam­
pen om doping utenfor idretten handler om å kriminalise­
re bruken av dop. Hadde det vært så enkelt, kunne vi jo
bare vedtatt det, men her er det nok mange tiltak som må
til for å forhindre at unge gutter og andre ødelegger seg
selv. Bruk av narkotika er som kjent forbudt, men det er
fortsatt mange som bruker det allikevel.
Jeg har tro på at noe av det viktigste vi kan gjøre i kam­
pen mot doping, er å spre kunnskap innenfor helsevesenet
og skolen. Helsesøster og fastlege er blant dem som bør
ha gode kunnskaper om hvilke symptomer dopmisbrukere
har, og hvordan de kan hjelpe dem ut av misbruket.
Hormonlaboratoriet på Aker foreslår etablering av et
nasjonalt kompetansesenter for forebygging og behandling
av senskader ved dopingmisbruk. De sier at de lenge har
ønsket å bedre behandlingstilbudet til brukere av doping­
midler utenfor idretten. Dette er etter deres mening det
viktigste medisinske problemet ved bruken av dopingmid­
ler. De vet at andelen ungdom som angir at de har brukt
dopingmidler, er mellom 2--5 pst. i Norge, og de forven­
ter dessverre en del uheldige fysiske og psykiske plager
av det.
Behandlingen av disse senfølgene foregår relativt til­
feldig i dag i ulike deler av helsevesenet i Norge, mens
man bl.a. i Sverige har etablert et nasjonalt kompetanse­
senter som koordinerer dette arbeidet. Hormonlaboratoriet
på Aker har allerede innledet et samarbeid med det sente­
ret. De ønsker seg et senter i Norge som både kan behandle
disse tilstandene på spesialistnivå, være et kompetansesen­
ter for kunnskap om tilstandene, drive aktiv forebygging
ved bruk av helsesøstertjenesten på ungdomsskoler og i
videregående skoler samt opprettholde dopingtelefonen.
Jeg er kjent med at forslaget er sendt Helse­ og om­
sorgsdepartementet, og vil derfor spørre helseministeren
om hun vurderer å opprette et slikt senter som et bidrag
til å bekjempe bruken av doping.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:20:35]:
Det er ikke tvil om at Antidoping Norge og Oslo univer­
sitetssykehus, Aker og de miljøene som er der, er de mil­
jøene som har størst kompetanse når det gjelder doping
og virkningene på den enkelte som bruker doping, og som
misbruker disse stoffene.
Det er heller ikke tvil om at skal vi få ut kompetanse
i hele landet, er vi nødt til å bygge på der hvor kompe­
tansen er, selv om det er slik at bruk av doping har mange
trekk som ligner på bruk av rusmidler. Undersøkelser viser
at 60--70 pst. av dem som har forsøkt anabole androgene
steroider, også har forsøkt narkotika. Så behandlingen må
ses i sammenheng.
Som jeg sa, jobber vi nå med en stortingsmelding om
rus. Doping vil få en stor plass der. Hvordan vi skal or­
ganisere dette arbeidet videre, vil vi komme tilbake til,
men det skal ikke være tvil om at vi er opptatt av å
bygge på de nevnte miljøene. Dem har Helse­ og om­
sorgsdepartementet god dialog med. Det er nettopp disse
miljøene som vil være viktige for å få kompetanse ut i
førstelinjetjenesten, slik interpellanten legger vekt på -- ut
til fastlegene og skolehelsetjenesten. Det er særdeles vik­
tig for både å kunne forebygge og se tidlige tegn på
misbruk.
Jorodd Asphjell (A) [10:22:42]: Først takk til inter­
pellanten for å ta opp et viktig spørsmål i denne samfunns­
debatten om dopingmisbruk.
Bruk av dopingmidler er helseskadelig og et økende
samfunnsproblem. Doping er tradisjonelt knyttet til kon­
kurranseidrett, som har institusjonalisert omfattende tiltak
for å hindre doping blant idrettsutøvere. I de senere årene
har det vist seg at doping også er utbredt og økende i ikke­
organisert idrett og trening.
Det er nødvendig med tiltak for å forebygge bruk av do­
pingmidler også utenfor den organiserte idretten. Innenfor
idretten er dopingmisbruk i all hovedsak utført av helse­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2168 2011

personell for å gi utøvere resultater gjennom kunstige og
ulovlig prestasjonsfremmende midler.
Det er vanskelig å få oversikt over omfanget av doping.
En undersøkelse gjennomført av Politihøgskolen i 2009
viser at andelen som hadde brukt eller brukte doping, var
2,9 pst. blant menn og 1 pst. blant kvinner. De som bru­
ker doping, bruker i hovedsak anabole steroider og testos­
teronpreparater. Dopingmisbruk er i hovedsak motivert ut
fra ønsket om en «penere eller større» kropp. Det er vist i
studier at de som har dopingerfaring, oftere kommer opp
i bråk og bruker mer av andre rusmidler. Kombinasjonen
av alkohol eller andre rusmidler og ulike dopingprodukter
er direkte livsfarlig.
Samhandlingsreformen har en ambisjon om å gi en
mer bærekraftig utvikling gjennom å styrke innsatsen for
helsefremmende og forebyggende arbeid. Den nye folke­
helseloven som nå har vært på høring, legger vekt på at
kommunene som sådanne skal ha større ansvar for fore­
bygging. Det er i kommunene befolkningen bor og til­
bringer det meste av sin tid. Dette innebærer at arenaene
skole, oppvekst, kultur, samferdsel og miljø også skal ar­
beide forebyggende. Forebygging av doping krever i stor
grad involvering også av andre arenaer enn helsesektoren.
Per i dag ser vi at identifisering og oppfølging av
ulike utsatte grupper mange ganger ikke fungerer optimalt.
Dette kan skyldes for lite samarbeid, for lite koordinering
og for lite informasjonsutveksling mellom de kommuna­
le tjenestene, eksempelvis i oppfølgingen av miljøer og
steder hvor dopingmisbruk skjer.
Fagmiljøer har anbefalt at det iverksettes en nasjonal
informasjons­ og holdningskampanje om konsekvensene
av doping. Kampanjen bør rettes mot ungdom, og det bør
utarbeides materiell til bruk i grunnskole og videregående
skole. Det bør vurderes om kroppsøvingsfaget i større
grad bør innbefatte undervisning om skadevirkninger av
doping.
Det er ikke lett å forstå at mange frivillig utsetter seg
for risiko og bivirkninger som følger med doping. Noe av
forklaringen er knyttet til psykisk kroppsoppfatning. Hele
58 pst. av dem med dopingerfaring opplyser at de skammet
seg over egen kropp.
Denne interpellasjonen adresserer dopingbruk utenfor
den organiserte idretten. Bruken er ukontrollert, og det er
farlig for dem det gjelder.
Et par tastetrykk på Google viser hvilke bivirkninger vi
snakker om når en misbruker tar opp til hundre ganger de
dosene som blir brukt i medisinsk sammenheng. Blant de
alvorlige bivirkningene er høyt blodtrykk, leverskade, økt
risiko for enkelte kreftformer og depresjoner. Hos menn
vil anabole steroider dempe den normale produksjonen av
kjønnshormoner, med påfølgende skrumpning av kjønns­
organer, sterilitet, impotens og utvikling av bryster. Disse
nevnte bivirkningene må brutalt og ærlig være en del av
debatten og kan kanskje ha noe forebyggende effekt.
Jeg er glad for at statsråden så tydelig signaliserer at do­
pingmisbruk og dop også skal være en del av den nye stor­
tingsmeldingen om ruspolitikken, som skal legges fram.
Antidoping Norge gjør en god jobb knyttet til den organi­
serte idretten. De har lang og bred kompetanse på å fore­
bygge doping og hvilke skadevirkninger doping har. Om
vi nå skal gjøre en like god jobb også utenfor den organi­
serte idretten, er det viktig å trekke veksler på den kompe­
tansen som allerede er etablert i idretten, og at den blir
videreført også utenfor den organiserte idretten.
Morten Stordalen (FrP) [10:27:29]: Jeg vil først
takke interpellanten for å ta opp dette temaet. Det har rik­
tignok vært oppe til debatt flere ganger før, men da uten
annet resultat enn at dette vil man komme tilbake til.
Temaet dopingmisbruk kan vi regelmessig lese eller
høre om i media, og problemet ser ut til å være langt større
enn det de fleste av oss er villige til å tro var sant. Det har
vært presentert sterke historier om misbrukere og familier
til disse igjen via mediene.
Som oftest tenker vi på bruk av dopingpreparater som
noe som bare foregår i den organiserte idretten. Der blir det
gjennomført kontroller, og avsløringer blir gjort i mange
tilfeller, dette for å bekjempe problemet. Men det er ikke
bare i den organiserte idretten misbruk av disse skadelige
stoffene finner sted.
En raskt voksende gruppe som misbruker dopingpre­
parater, som anabole steroider, er unge gutter som er opp­
tatt av å bygge muskler og kropp, da de ser opp til de så­
kalte idealene. Dette er stoffer som det er forbudt å tilvirke
eller oppbevare.
Vi vet at dette er stoffer som er svært skadelige, og at
bruk kan få svært dramatiske konsekvenser. Det kan få
hjertet til å vokse og bli mindre elastisk, og pumpeevnen
blir da dårligere. Det er påvist hjerteinfarkt blant yngre
menn som har benyttet anabole steroider. Ved større doser
kan det også forårsake alvorlige leverskader. Avrivnings­
skader er visst et vanlig problem, da musklene vokser
raskere enn det sener kan tåle, og senefestet ryker.
Hos de yngste misbrukerne kan veksten stoppe helt
dersom stoffene brukes før avsluttet pubertetsalder. Ikke
minst opplever de som misbruker disse stoffene, at de lett
utvikler både angst, irritabilitet og en økt bruk av vold.
Dette er bekymringsfulle bivirkninger av et stoff som vi
vet er et tiltagende problem blant ungdom i dag.
Et annet stoff som brukes av de menneskene som øns­
ker å bygge muskler raskt, er insulin. Dette har en relativt
kraftig muskeloppbyggende effekt. Men bruken av dette
kan også få dramatiske konsekvenser. Én ting er tretthet,
kramper, osv., men feil bruk kan bety bevisstløshet og
døden. Dette er bare noen av de metoder og stoffer som
ungdommer eksperimenterer med, og sier ikke så rent lite
om hvor langt en del av disse er villig til å gå, så lenge
det ikke regnes som kriminelt.
Derfor vil bruken heller ikke fanges opp i tide for en
del av disse menneskene før det er for sent -- dvs. gi livsva­
rige skader eller i verste fall bety døden. Det er bl.a. fordi
det utenfor den organiserte idretten naturlig nok ikke blir
testet slik som det gjøres innenfor den organiserte idretten,
ved konkurranser osv.
Som sagt er lovverket slik i dag at det er tillatt å bruke
og samtidig oppbevare så lenge det er til eget bruk, men
ikke lov å selge, innføre, produsere eller oppbevare.
Det er tidligere gjort et utredningsarbeid for å se på
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2169
2011

virkning og årsakssammenheng ved bruk. Jeg mener at
det ikke lenger bør være nødvendig å vente eller utrede
noe mer. Dette bør være forbudte stoffer å ha i sin besit­
telse og da også forbudt å bruke. Vi kan ikke sitte stille og
se på at så mange mennesker og ikke minst at så mange
ungdommer ødelegger seg ved å misbruke slike skadelige
stoffer.
NRK hadde senest i høst en reportasje knyttet til dette
problemet, der de fulgte enkelte av dem som brukte ana­
bole steroider. Her framkom det at det er et stort marked
blant de kriminelle som distribuerer og selger disse stof­
fene. Her viste man til at dette er blitt et kjempemarked
fordi det anslås at det er titusenvis av fortrinnsvis unge
gutter og menn som bruker anabole steroider. Dette er en
gruppe misbrukere som vokser raskt, og som det er foku­
sert lite på, nettopp fordi de fleste av disse ikke er i noen
organisert idrett.
Ungdommer får sine liv ødelagt på grunn av doping­
bruk, og hele familier ender opp i en enorm fortvilelse
som følge av mangel på kunnskap om hva slags hjelp som
skal tilbys av helsevesenet.
Slik jeg har tolket det, har regjeringen tidligere sagt
at de vil komme tilbake med spørsmålet om å kriminali­
sere anabole steroider. I Stoltenberg I­regjeringens Soria
Moria­erklæring ble det sagt at man skulle intensivere anti­
dopingarbeidet utenfor den organiserte idretten. Nå er vi
altså halvgått i andre periode.
Fremskrittspartiet håper nå debatten kan føre fram til
snarlig handling. Det er på høy tid at all besittelse og bruk
av anabole steroider blir forbudt. Men jeg vil være enig
med statsråden på ett punkt: Forebygging er særdeles vik­
tig. Å bruke de sosiale mediene aktivt for å fortelle om
skadevirkningene er kanskje det viktigste man kan gjøre.
Samtidig håper jeg man kan forby disse stoffene en gang
for alle.
Bent Høie (H) [10:32:13]: Jeg vil starte med å takke
representanten Wenche Olsen for å ta opp dette særde­
les viktige spørsmålet, nemlig hvordan vi i Norge kan
lære av den innsatsen som er gjort i den organiser­
te idretten for også å bekjempe doping i de uorgani­
serte miljøene. Dette er en veldig viktig problemstilling,
som jeg er veldig glad for at en stortingsrepresentant
fra regjeringspartiene nå tar opp. Men på dette om­
rådet kan vi konstatere at regjeringen er rettferdig. Sva­
rene man gir sine egne stortingsrepresentanter, er like
uklare som dem man gir andre interpellanter i denne
salen.
Høyre har tatt opp dette spørsmålet ved veldig mange
ulike anledninger. Representanten fra Høyre André Oktay
Dahl stilte spørsmål til kulturministeren om dette i sep­
tember 2006, til justisministeren i mars det samme året og
til justisministeren i mai 2007. Høyre har også fremmet to
representantforslag om det samme temaet.
På de første spørsmålene, som bl.a. dreide seg om å
lære av Sveriges erfaringer med en nasjonal, forebyggende
dopinglovgivning, var svaret fra Justisdepartementet at
dette skulle man komme tilbake til i forbindelse med be­
handlingen av ny straffelov. Da man behandlet ny straf­
felov, behandlet man ikke dette spørsmålet. Det var ikke
forberedt fra regjeringen.
Siste gang Høyre tok dette opp, var i et representant­
forslag som ble behandlet i oktober 2010. Da svarte jus­
tisministeren at dette skulle behandles i forbindelse med
Stoltenberg­utvalgets rapport, som var på høring. Jeg har
søkt i Stoltenberg­utvalgets rapport. Ordet «doping» er
ikke nevnt en eneste gang. Men det er bra å høre at hel­
seministeren åpenbart har startet et arbeid for å få løftet
dette temaet inn i stortingsmeldingen om ruspolitikken.
Jeg håper at det spørsmålet som representanten Wenche
Olsen tar opp -- nemlig om behovet for å bygge opp et godt
nasjonalt kompetansemiljø på dette området etter modell
fra Sverige -- blir besvart i den stortingsmeldingen, og at
man kommer i gang med det arbeidet, men også det andre
spørsmålet, som statsråden ikke var inne på i det hele tatt,
nemlig om behovet for at det utformes en nasjonal, fore­
byggende dopinglovgivning i Norge. Forslag om dette,
som -- som sagt -- ble fremmet så sent som i oktober av
Høyre og Fremskrittspartiet, ble nedstemt av Stortinget, og
det virker ikke som om regjeringen jobber med den pro­
blemstillingen ennå, selv om dette ble varslet allerede så
tidlig som i arbeidet med den nye straffeloven.
Det vil være behov for å ha begge disse tankene i hodet
samtidig for å kunne gjøre et godt nok arbeid overfor dette
miljøet. Informasjon og forebygging er og vil være viktig,
men det er også viktig at samfunnet gir et klart signal om at
doping er ulovlig, og at man får en nasjonal, forebyggende
dopinglovgivning. Jeg håper at helseministeren i sitt neste
innlegg kan gi et svar på om den problemstillingen også
vil bli drøftet i forbindelse med stortingsmeldingen om
ruspolitikken.
Laila Dåvøy (KrF) [10:36:33]: Jeg vil også takke re­
presentanten Wenche Olsen for en viktig debatt. Jeg er helt
enig i at det er et tankekors at vi er kjempegode innenfor
den organiserte idretten, men utenfor har vi lite å skryte
av egentlig.
Programmet Brennpunkt satte dette på dagsordenen
bl.a. i fjor høst. I et annet program på TV sto en familie
fram og etterlyste kunnskap om anabole steroider i helse­
tjenesten, og kunnskap om sammenheng mellom depre­
sjon og dopingbruk. Ifølge Brennpunkts nettsider gjør fak­
tisk Norge minst sammenliknet med andre land i Norden
med hensyn til innsats mot hverdagsdoping.
Hvert år gjennomfører Antidoping Norge 3 000 tester
i toppidretten. Den statlige dopingtelefonen har ett års­
verk, og det er det eneste, vil jeg si, konkrete tiltaket mot
hverdagsdoping som vi kan følge og evaluere.
Finland skal ha ni årsverk til antidopingarbeid utenfor
idretten, bl.a. med en nettportal der både dopingbrukere
og helsepersonell kan få informasjon.
Danmark skal ha satt inn en rekke tiltak, bl.a. med smi­
lefjes ved inngangen til treningssentre. Dette betyr at sen­
teret godtar å la Antidoping Danmarks dopingkontrollører
ta stikkprøver av dem som trener på senteret, og over halv­
parten av treningssentrene i Danmark er med i ordningen.
Kristelig Folkeparti hører gjerne statsrådens vurdering av
å innføre et tilsvarende tiltak i Norge. Videre har dan­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2170 2011

skene bl.a. brukt 5,6 mill. danske kroner på informasjon
og opplæring direkte knyttet til helseansatte. Også andre
sektorer er involvert i kampen mot hverdagsdoping -- jeg
nevner tollvesen og politi -- og også innenfor rusfeltet.
I Sverige har de hatt et forbud mot dopingbruk i ti år
nå.
Kristelig Folkeparti mener konsekvensene av doping­
bruk i samfunnet må utredes, og det bør også utredes om
doping bør bli kriminalisert. Det er et klart signal om at
vi ser dette som et aktuelt virkemiddel, og jeg antar at
dette også kan bli vurdert i det arbeidet som foregår i
departementet per dags dato.
Selv om det er behov for utredning både av doping­
omfang og av et forbud mot bruk av doping, er det alle­
rede i dag behov for å iverksette tiltak straks. Det er sær­
lig viktig å styrke dopingtelefonen og sikre opplæring av
helsepersonell. Det bør først og fremst satses på forebyg­
ging gjennom informasjon og holdningsskapende arbeid i
skole og idrett.
Jeg har også lyst til å nevne at i den rød­grønne regje­
ringens politiske plattform for 2005--2009, Soria Moria I,
står det at regjeringen skal intensivere antidopingarbeidet,
også utenfor den organiserte idretten. Etter det jeg kjen­
ner til, ble ikke dette fulgt opp, og målet om å bekjem­
pe doping er heller ikke tatt med videre i den regjerings­
erklæringen som regjeringen arbeider etter nå. Likevel er
det positivt at helseministeren nå sier at dette skal tas inn
i stortingsmeldingen om ruspolitikk som kommer i løpet
av våren, hvis jeg husker rett. Høyre har også tatt opp dette
flere ganger i Stortinget, slik vi fikk dokumentert.
Statsrådens signaler i dag, så langt, er at det skal
komme en del tiltak etter det jeg forstår, i rusmeldin­
gen, som går på forebygging, informasjon, bedre behand­
ling, kompetansespredning, dialog med dopingmiljøet, og
at man også skal vurdere andre lands tiltak. Det var ikke
sagt noe konkret om hvilke tiltak innenfor dette som skal
komme, og når vi eventuelt kan se tiltakene bli iverksatt.
Det er faktisk ganske viktig å få sagt også noe om det. En
stortingsmelding vil jo ofte trekke opp politikken frem­
over, og det kan tenkes at vi blir gående i måneder og
kanskje et halvår før tiltakene -- og nye tiltak -- kommer.
Så jeg har lyst til å spørre statsråden om det gode
forslag som representanten Wenche Olsen ønsker å få vur­
dert -- om vi skal ha et kompetansesenter -- blir en del av
det arbeidet som nå pågår i departementet i forbindelse
med rusmeldingen. Representanten Asphjell var inne på
kampanjer, som også er et konkret tiltak som kunne vært
satt i gang ganske fort.
Så vil jeg også spørre om det i forbindelse med meldin­
gen vil bli vurdert et forbud, og eventuelt en forebyggende
lovgivning, slik også representanten Høie fra Høyre ba om.
Det er spennende, og jeg er veldig glad for det arbeidet
som er igangsatt, men jeg er også utålmodig og ønsker også
at disse siste tiltakene skal bli vurdert i den sammenheng.
Jan Bøhler (A) [10:41:38]: Fra et justispolitisk stå­
sted vil jeg si at jeg er veldig glad for denne debatten her
i dag. Det er en veldig innsiktsfull interpellasjon og med
mange gode innlegg, som alle peker i samme retning.
Hvis jeg skulle understreke noen av de justispolitiske
sidene ved dette, som kanskje ikke er trukket så mye fram,
så vil jeg bl.a. nevne at det var en stor politioperasjon i
2009 som ble kalt Prosjekt Gullfugl. Den ble startet i Sogn
og Fjordane politidistrikt. 16 politidistrikter var involvert.
Som resultat av den operasjonen ble det 200 straffesaker,
og det er helt sikkert bare toppen av isfjellet. Så dette hand­
ler også om landsomfattende kriminalitet i Norge. Det er
åpenbart at det skaper kriminell atferd hos mange unge
som trekkes inn i disse nettverkene -- som selgere av do­
ping, men også i form av at de som driver med såkalt lov­
lig bruk av dopingmidler, betaler på en illegal måte ved
å sende penger svart i konvolutter til kriminelle nettverk
osv.
Det er åpenbart et problem også med tanke på dannel­
se av kriminelle miljøer. Jeg har sett i de såkalte casuals­
miljøene, altså de voldelige miljøene knyttet til idretten, at
bl.a. bruk av dopingmidler er en veldig viktig del av kultu­
ren når man bygger seg opp til slåsskjemper til de slagene
man skal utkjempe.
Så dette spørsmålet er en stor sak, både i forhold til
kriminalitet og i forhold til de helsemessige sidene, som
er kommet fram i debatten her. Når det gjelder hvordan vi
skal bekjempe det, tror jeg at det som er sagt om forebyg­
ging, er viktig. I Norge har vi jo en metode for forebyg­
ging som handler om både å sette grenser og å forebygge
på en mer positiv måte.
Så vil jeg gjerne understreke at også hos oss i Arbei­
derpartiet er spørsmålet om lovforbud mot bruk, besittelse
og erverv et aktuelt spørsmål. Statssekretær Aas­Hansen
i Justisdepartementet sa i Aftenposten i 2009 at det «skal
mye til for at vi ikke kriminaliserer privat bruk av doping­
midler i legemiddelloven» etter de diskusjonene som var
den gangen, og varslet at regjeringen holder på med en
utredning av dette.
Jeg er sikker på at man vil komme tilbake til det i den
stortingsmeldingen som statsråden omtaler. Men jeg vil si
at på dette området -- hvor man ikke har den samme typen
somatisk avhengighet av rusmiddelmisbruket som man har
på andre felter, når det gjelder narkotika -- kan et forbud ha
vel så stor virkning og ha vel så mange begrunnelser som
når det gjelder andre rusmidler. Så jeg håper at det legges
stor vekt på den diskusjonen i forberedelsene til stortings­
meldingen. Vi har hørt innlegg om det her i debatten som
jeg synes er innsiktsfulle.
Den siden som angår argumenter mot et forbud i for­
hold til at det er vanskelig for politiet f.eks. å håndheve, er
relevant, men de argumentene er like relevante i forhold
til mange andre normsettende lover som vi har i Norge,
som vi bruker for å sette grenser, og ikke nødvendigvis for
at de kan håndheves i enhver situasjon. Jeg tror at særlig
overfor ungdomsgrupper som gjør valg uten at de er in­
volvert i kriminelle miljøer på forhånd, vil slike normset­
tende lover ha større betydning enn på mange andre felter.
For man starter på et livsløp og danner seg et livsmønster
når man utsettes for personer som omsetter slike stoffer,
og som er inne i treningsmiljøer som kunne vært sunne.
Men de ungdommene som egentlig er inne i sunne mil­
jøer og ønsker å trene kroppen sin positivt, kan få ødelagt
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Wenche Olsen om å bidra for å hindre og forebygge at flere unge mennesker
ødelegger sin fysiske og psykiske helse som følge av dopingmisbruk
2171
2011

livsløpet sitt på et tidlig tidspunkt av disse miljøene. Der­
for vil spørsmålet om et forbud være mer relevant i fore­
byggende betydning -- etter mitt syn -- enn på mange andre
områder.
Wenche Olsen (A) [10:46:53]: Først må jeg få takke
dem som har deltatt i denne interpellasjonsdebatten. Jeg
synes det har vært en god debatt, og jeg er glad for enga­
sjementet for denne viktige saken. Jeg tror at om vi ikke
får grep om dette, vil det fort utvikle seg videre.
Jeg har brukt mesteparten av min tid på å snakke om
unge gutter, for det er der vi ser det største misbruket.
Men det er jo skremmende at det også kommer meldinger
om unge jenter som nå tar i bruk anabole steroider, med
de konsekvensene det får for dem. Kanskje opplever de
å miste menstruasjonen, kanskje får de skjeggvekst, kan­
skje får de dyp røst. Vi vet vel lite om senvirkningene vil
være de samme for jentene som for guttene.
I det siste har jeg hørt at det er stadig flere menn i før­
tiårskrisen, som synes kroppen forfaller, som ser en mu­
lighet i anabole steroider til å rette på det -- alt for å prøve
å oppnå idealet. I sin streben velger de kanskje å se bort
fra bivirkningene. De har nok god greie på hvilke konse­
kvenser det får å bruke det, men kanskje tenker de at det er
noe de skal gjøre i en kort periode. Men det er nok lettere
å begynne enn å slutte.
Representanten Stordalen tok opp at forbud var veldig
viktig. Jeg er enig i at det er noe vi må vurdere, men sam­
tidig sier jo representanten selv at insulin er ett av de pre­
paratene som også blir misbrukt. Det blir misbrukt veldig
mange forskjellige preparater, og vi kan vel kanskje ikke
forby alle. Jeg tror at det absolutt viktigste vi kan gjøre,
er å informere og forebygge.
Jeg håper at debatten her i dag er et lite bidrag til å få
ytterligere fokus på saken, og at vi kan få til tiltak som
kan opplyse og forhindre at vi får nye gutter inn i et slikt
misbruk. Men da er jeg enig i at vi må få på plass noen
sanksjonsmuligheter, og vi må få spredt kunnskap både til
skolevesenet og helsevesenet, slik at vi kan kjenne igjen
symptomene og ha kunnskap om hvordan vi kan hjelpe
disse ut av misbruket.
Så til slutt vil jeg rette en stor takk til alle de foreld­
rene som har stått fram og delt sine historier med oss for
å forhindre at flere skal oppleve det samme som de har
gjort.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:49:42]:
Det er ikke tvil om at vi må bruke de kompetansemiljøene
vi har, som jeg også sa i mitt forrige innlegg, og Helse­
og omsorgsdepartementet har god dialog med dem nett­
opp for å kunne øke kunnskapen, og for å kunne spre
kunnskapen ut i landet.
I arbeidet med stortingsmeldingen, hvor vi har sagt at
bruk av doping skal få god plass og bred omtale, vil vi
selvfølgelig også se på erfaringer fra andre land. Det som
er nærliggende, er selvfølgelig erfaringene fra Sverige og
Danmark, som har valgt ulik tilnærming når det gjelder
doping, i forhold til kriminalisering og forbud, som selv­
følgelig har den fordel at det gir et sterkt signal, men som
vi fra andre områder, spesielt innenfor ruspolitikk, vet at
ikke alltid er nok. Derfor er jeg veldig enig med alle dem
som har tatt til orde for forebygging, tidlig intervensjon,
og spesielt informasjon til ungdom.
Det er heller ikke tvil om at noen av de arenae­
ne som ungdom møtes på, hvor man kan bruke dop, er
treningssentre. Derfor er det spesielt interessant den er­
faringen de har fra Danmark, hvor de har treningssent­
re hvor det forekommer testing. Det er selvfølgelig også
virkemidler og tiltak som vi må drøfte i forbindelse med
stortingsmeldingen.
Vi skal jobbe videre med dette, både i stortingsmeldin­
gen og ellers. Vi er veldig enig i det som har kommet fram
her, at her er det viktig å bruke mange virkemidler for å
nå mange, ikke minst ungdom, som vi egentlig ønsker å
beskytte. Vi ønsker god helse, og vi ønsker fokus på det
positive i god helse, og vi må jobbe aktivt mot stoffer som
bryter ned kroppen.
Presidenten: Debatten i sak nr. 1 er avsluttet.
S a k n r . 2 [10:52:19]
Interpellasjon fra representanten Kjersti Toppe til hel­
se­ og omsorgsministeren:
«Forbruket av alkohol i Norge er økende. Det anslås
at ca. 5 pst. av befolkningen i Norge er alkoholavhengige.
120 000 barn og unge i Norge lider under andres rusmis­
bruk. Alkoholbruk og alkoholrelaterte skader utgjør en be­
tydelig belastning på helsevesenet, politiet, rettsapparatet
og det sosiale hjelpeapparatet. Det er bekymringsfullt at
samfunnets holdninger til alkohol synes endret. Alkohol
er blitt mer alminneliggjort som vare. I media er det nå
vanlig med omfattende produktomtaler av alkoholholdig
drikke. Det blir stadig færre hvite -- alkoholfrie -- soner i
samfunnet, og gråsoner viskes ut. For å lykkes med fore­
bygging må vi ta utgangspunkt i alkoholbruk som et so­
sialt fenomen. Vi beveger oss i flokk når alkoholforbruket
endres, både når det minker, og når det øker.
Hvordan vil statsråden bidra til et nasjonalt løft for å
endre holdninger og gjenvinne respekten for alkohol som
betydelig faktor for dårlig helse?»
Kjersti Toppe (Sp) [10:53:50] Det har aldri blitt druk­
ket mer alkohol i Norge enn i dag. Skadene har heller aldri
vært mer omfattende. Samtidig har våre holdninger til al­
kohol aldri vært mer liberale. Dette er utgangspunktet for
min interpellasjon.
Alkoholen er et av våre aller største samfunnsproble­
mer. Likevel er alkohol og alkoholbruk blitt stadig mer
vanlig, akseptert og alminneliggjort i samfunnet. De mer
liberale holdningene bidrar etter mitt syn til en ufarliggjø­
ring av alkohol som vare. Flere har beskrevet det som skjer,
som en forherligelseskultur rundt alkoholbruk. Dette bi­
drar etter mitt syn til å øke alkoholforbruket i befolknin­
gen. Særlig ille er denne utviklingen for de mange barn
og unge som i dag lider under voksnes alkoholmisbruk.
Alkohol framstår i dag både som det hyppigst brukte
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2172 2011

rusmidlet i Norge og det som framkaller flest rusrelaterte
lidelser. 120 000 barn og unge lever i en tilstand som trues
av andres rusmisbruk. Alkohol er i vår del av verden den
andre største årsak til tidlig død og dårlig helse.
I 2008 ble det ifølge Folkehelseinstituttet omsatt alko­
holholdige varer tilsvarende 6,7 liter ren alkohol per per­
son per år. Dette er vel 40 pst. økning siden 1993 og en
dobling i forbruket siden 1960. Sett i europeisk målestokk
er det norske forbruket likevel fortsatt lavt. I Storbritannia
er omsetningen over 8 liter ren alkohol per innbygger per
år, og i land som Frankrike, Tyskland og Russland selges
det mellom 10 og 12 liter. Det viser at den norske alko­
holpolitikken, med fokus på tiltak som regulerer pris og
tilgjengelighet, tross alt har hatt sin funksjon.
Vår utfordring er at alkoholforbruket i Norge er øken­
de. Norge har en utvikling som går i motsatt retning av
det vi nå ser i flere av de europeiske landene, der alko­
holkonsumet er nedadgående. Økningen i alkoholforbru­
ket i Norge er ikke minst en utvikling stikk i strid med
det overordnede nasjonale målet om å redusere gjennom­
snittsforbruket av alkohol i befolkningen. Det bør bekymre
Stortinget.
Ifølge Folkehelseinstituttet er ca. 5 pst. av befolknin­
gen i Norge alkoholavhengige. Det anslås at ca. én av ti
utvikler en rusrelatert lidelse i løpet av livet.
Gjennomsnittlig debutalder for alkoholforbruk i Norge
synes å være stabilt rundt 14,5--15 år, men Folkehelsein­
stituttet rapporterer også om at 24 pst. av skoleelever/barn
i tiårsalderen har prøvd alkohol, og at 39 pst. av elevene
på ungdomstrinnet oppgir at de har drukket så mye alko­
hol at de har vært skikkelig beruset. Det positive er at øk­
ningen i forbruk blant unge i alderen 15--20 år ser ut til å
ha stagnert. De siste årene har forbruket faktisk gått ned
noe i den gruppen.
Vi vet at menn drikker betydelig mer enn kvinner, men
forbruket blant kvinner har økt raskere enn blant menn.
Det er også et faktum at 40 pst. av gravide kvinner i Norge
ikke er totalavholdende under svangerskapet.
Konsekvensene av befolkningens alkoholbruk er alvor­
lige. Ifølge Helsedirektoratets rapport framlagt i høst kan
alkohol knyttes til rundt 60 ulike sykdommer og tilstan­
der som bl.a. kreft, hjerte­ og karsykdom, psykisk sykdom
og fosterskader. I 2007 ble det rapportert at ca. 350 per­
soner døde av alkoholrelaterte årsaker her i landet. Blant
disse var det mer enn dobbelt så mange menn som kvin­
ner. Til sammenligning har antall narkotikarelaterte døds­
fall i Norge stabilisert seg på omkring 200--300 personer
per år. Det regnes med at ytterligere 1 000 dør hvert år av
sykdommer og ulykker som skyldes alkoholforbruk.
Alkohol er en av de viktigste dødsårsakene blant unge
i alderen 15--29 år. Det er grunn til å tro at halvparten av
dem som omkommer i trafikkulykker, har tilknytning til
en bilfører som har kjørt kort tid etter inntak av alkohol,
illegale rusmidler eller rusgivende legemidler.
I 2008 var i underkant av 4 000 innleggelser i somatis­
ke sykehus forårsaket av alkoholrelaterte lidelser. De fles­
te innleggelsene skyldtes akutte forgiftninger og alkohol­
relaterte psykiske lidelser, men leverskader utgjorde også
en stor gruppe. Det er ifølge Folkehelseinstituttet all grunn
til å tro at et langt større antall innleggelser har tilknytning
til rusmiddelbruk. Dette vil særlig gjelde innleggelser for
behandling av forskjellige skader.
Hvert år er det regnet med at om lag 70 000 skader
og ulykker kan relateres til alkoholbruk. Det er anslått at
50 pst. av pasientene ved landets psykiatriske akuttavdelin­
ger har problemfylt bruk av rusmidler. I tillegg til helseska­
dene vet vi at alkohol har en rekke sosiale skadevirkninger,
ikke minst for barn i familier med alkoholproblemer. I en
undersøkelse sier nesten halvannen million voksne nord­
menn at de er blitt plaget av andres alkoholbruk i løpet av
det siste året. 300 000 kvinner oppgir at de er redde for en
full person på offentlig sted, og 47 000 kvinner blir fysisk
skadet av en full person årlig.
Jeg har prøvd å gjøre rede for at alkoholbruk angår hele
befolkningen. Alkoholbruk er ikke kun en privatsak. Al­
koholbruk i samfunnet er en viktig helsepolitisk sak, men
det er like mye en sentral sosialpolitisk sak.
Forebygging av alkoholproblemer var en viktig del
av utviklingen av det moderne Norge. Temaet sto høyt
på dagsordenen for mange av de sosiale bevegelsene
som gjennom et hundreår skapte velferdssamfunnet. Jeg
nevner arbeiderbevegelsen, avholdsbevegelsen, kvinnebe­
vegelsen, Kirken, lekfolksbevegelsen og ungdomsrørsla.
Sentrale statsmenn og samfunnsbyggere etter annen ver­
denskrig sto fram som totalister og tydelige forbilder. Al­
kohol ble sett på som et hinder for utvikling, både for den
enkelte og for samfunnet. I dag finner vi ikke igjen de
samme holdningene, og temaet har langt fra samme posi­
sjon. I dag legger tvert om alkohol, alkoholbruk og alko­
holskader beslag på en stadig større del av det offentlige
rom. Det blir stadig færre hvite, alkoholfrie soner i sam­
funnet. Stadig flere opplever drikkepress. Mens man før
gjerne måtte ha en begrunnelse for å drikke alkohol, må
man nå ha en begrunnelse for å la være.
Kommersiell markedsføring og redaksjonell omtale av
alkohol gis en stadig større plass i kulturliv, sport, under­
holdning og media. Tilgjengeligheten til alkohol i alle ka­
tegorier har økt, og prisene faller som følge av økt kjøpe­
kraft. Alkoholen har blitt det produktet som norske medier
markedsfører mest systematisk. Alkohol blir også etter
mitt syn underkommunisert og i altfor liten grad dratt fram
i de store, løpende samfunnsdebattene.
Vi burde f.eks. hatt mye mer fokus på alkoholbruk og
alkoholpolitikk i den store debatten som gikk i fjor om
sykefravær. Alkoholbruk er en ikke ubetydelig årsak til
sykefravær, både det kortvarige og det langvarige syke­
fraværet. Det er beregnet at en økning på en liter per år
i totalkonsum per innbygger over 15 år fører til 13 pst.
økt sykefravær blant menn. Vi burde ha mer fokus på al­
koholbruk i debatten om uføre og utstøting fra arbeidsli­
vet. Vi burde ha mer fokus på alkoholbruk og alkoholpo­
litikk i debatten om barnevernet. Vi burde ha mer fokus
på alkoholbruk og alkoholmisbruk i debatten om priorite­
ringer i helsevesenet. Spørsmålet er om vi har råd til, og
om vi tillater at alkoholmisbruk og alkoholrelaterte ska­
der får ta så stor plass og beslaglegge så mye av ressurse­
ne innen helsevesenet. Det ville nok vært mange akuttav­
delinger, legevakter og ortopediske avdelinger som enten
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2173
2011

kunne lukket eller blitt kraftig nedbemannet i helgene, om
alle rusrelaterte henvisninger forsvant. Spørsmålet er hvor
stor plass vi skal la fylla legge beslag på av det offentlige
rom, og hvor store ulemper vi som samfunn skal godta.
Det er interessant å se at vi ikke finner det samme
sosioøkonomiske mønsteret i alkoholforbruk som vi har
for røyking, kosthold og fysisk aktivitet. Kanskje nettopp
dette er noe av forklaringen på at alkoholpolitikk ikke får
samme oppmerksomhet i den offentlige debatten som jeg
opplever at både narkotikapolitikk og tobakkspolitikken
får. I dag er det slik at mange har lettere for å diskutere
restriktive røykeforslag enn forslag som går på å begren­
se tilgangen på alkohol. Alkoholkonsum og hyppigheten
av alkoholinntak øker nemlig med økende utdanning og
inntekt. Data fra perioden 1993--2000 viser at menn med
universitetsutdanning drakk 26 pst. mer alkohol pr. år enn
menn med grunnskoleutdanning. For kvinner var tilsva­
rende tall 68 pst. Men, likevel er det færre som blir al­
koholavhengige i disse gruppene sammenliknet med per­
soner med lav utdanning og lav inntekt. Det betyr at selv
om økningen i alkoholbruk blir koblet mest opp mot grup­
pen høytlønnede og de med lengst utdanning, er det andre
grupper som betaler den største regningen. Å arbeide for
en reduksjon i alkoholkonsum har derfor et stort sosialt
aspekt ved seg.
Mitt hovedspørsmål til statsråden er hvordan regjerin­
gen vil bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og
gjenvinne respekten for alkohol som betydelig faktor for
dårlig helse i befolkningen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:04:06]:
Interpellanten Kjersti Toppe tar opp en svært viktig pro­
blemstilling. Alkoholforbruket øker samtidig som både
ungdom og voksne mangler kunnskap om alkoholens ska­
devirkninger, og om hvordan alkohol kan kobles til mange
sykdommer. Det er en tendens til at skadevirkningene
alminneliggjøres eller bagatelliseres.
Samfunnets og den enkeltes holdninger til alkohol er
bestemt av en rekke faktorer. Alkohol er en kilde til glede
og behag for mange, og anses ofte for å være uunnvær­
lig i festlig samvær. Samtidig har medaljen en mørk bak­
side med misbruk og sosiale problemer, sykdom, skader
og tap av velferd. I rike, industrialiserte land er alkohol
den viktigste risikofaktoren for tap av friske leveår, nest
etter tobakk. De negative konsekvensene rammer ikke
bare den som drikker, men også pårørende, lokalmiljøet,
arbeidsplasser og samfunnet som helhet.
Sammenlignet med andre europeiske land har Norge et
lavt totalkonsum av alkohol, som også interpellanten var
inne på. Vi har tatt i bruk mange virkemidler for å regule­
re tilgjengeligheten til alkohol og redusere etterspørselen.
Bevilgningsordninger og vinmonopolordningen begren­
ser tilgjengeligheten, mens avgifter og holdningsskapen­
de virkemidler bidrar til å få ned etterspørselen. Siden
1930­tallet har vi hatt en streng promillelovgivning i tra­
fikken. Dette er et sentralt virkemiddel for å regulere inn­
tak av alkohol i risikosituasjoner. Nesten alle EU­land har
nå innført promillegrense på 0,5 eller strengere, og det har
hatt positive resultat for trafikksikkerheten.
Å få folk til å drikke mindre kan være en utfordring,
ikke minst fordi alkohol gir mange en umiddelbar og po­
sitiv effekt for den enkelte. Den absolutte risikoen for al­
vorlige skader eller sykdom som følge av egen drikking
oppleves dessuten lav for de fleste, og en del helseska­
der vil først merkes etter mange år. Regjeringen arbeider
med flere tiltak for å endre holdninger til alkohol og fore­
bygging for å hindre at alkohol skal gå ut over helse og
velferd.
Reklameforbudet er viktig for å begrense alkoholfor­
bruket, særlig blant ungdom. Forbudet signaliserer også at
alkohol er en vare med en rekke mulige skadevirkninger,
og at det er behov for særlig regulering av denne varen.
Selv om alkohol er en lovlig vare, er det ikke en almin­
nelig vare. Derfor er det viktig å opprettholde et strengt
reklameforbud. Regjeringen legger stor vekt på å videre­
føre unntaket fra direktivet om audiovisuelle tjenester om
alkoholreklame i utenlandske tv­sendinger som blir vist i
Norge, og har derfor arbeidet aktivt overfor EU på dette
området.
Holdningsskapende arbeid er et viktig virkemiddel
for å nå målene i alkoholpolitikken. Holdninger og at­
ferd skapes og kan endres av informasjon og kunnskap.
Regjeringen har lagt vekt på dette gjennom informa­
sjons­, opplærings­, samarbeids­ og kontrolltiltak. I Opp­
trappingsplanen for rusfeltet er det et delmål å styrke
informasjonsarbeidet.
Helsedirektoratet vil legge stor vekt på alkohol og helse
i 2011. Forebygging og tidlig intervensjon er høyt prio­
ritert. I flere år har de drevet holdningsskapende arbeid
gjennom informasjonskampanjer rettet mot gravide. I fjor
høst lanserte de en ny kampanje mot alkoholbruk under
svangerskapet og en TV­kampanje om alkoholbruk i sam­
vær med barn og unge. En kampanje som retter seg mot
foreldre til tenåringer, skal relanseres. Kampanjen heter
«sette grenser», og den legger vekt på foreldrenes betyd­
ning som grensesettere og rollemodeller når det gjelder
alkohol.
Det er også viktig at kommunene er seg sitt ansvar be­
visst, og bruker de svært gode mulighetene for kontroll og
reaksjon som ligger i alkoholloven. Vi har satt i gang en
rekke tiltak for å øke kunnskapen om og bruken av kon­
troll­ og reaksjonsmulighetene. Helsedirektoratet har lagt
til rette for at kommunene skal igangsette programmet som
kalles «Ansvarlig vertskap». Det handler om informasjon,
opplæring og kontrolltiltak ved salg og skjenking av alko­
hol. Hensikten er å forebygge akutte skadevirkninger og
å begrense barn og unges adgang til alkohol.
Stadig oftere ser vi positiv omtale av alkohol i alle
typer medier. Informasjonsarbeid fra myndighetene må
hele tiden konkurrere med andre påvirkningskanaler som
har et annet budskap. Dette er utfordrende. Redaksjonell
omtale og innslag som ikke har markedsføring av alkohol
som mål, er ikke definert som reklame etter loven. Derfor
er slik omtale heller ikke forbudt. Men jeg vil understre­
ke at redaktørene har et stort ansvar når det gjelder å vur­
dere innhold og omfang av nyhets­ og reportasjestoff om
alkohol og alkoholbruk.
De frivillige organisasjonene har en svært viktig opp­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2174 2011

gave i det rusforebyggende arbeidet. For 2011 er det bevil­
get 94 mill. kr til disse organisasjonene. Mange av tiltake­
ne bidrar til å øke bevisstheten om alkoholskader, styrke
lokal alkoholpolitikk og støtte opp om alkoholfrie soner.
Det kan være i trafikken, i arbeidslivet, på sjøen, i idretten
og der barn og unge oppholder seg. Denne innsatsen er vik­
tig, ikke minst fordi de alkoholfrie sonene er under press
på grunn av økt alkoholforbruk og endrede drikkemønstre.
En stor andel av alkoholkonsumet foregår i tilknytning
til arbeidslivet, særlig i tilknytning til jobbreiser, semina­
rer, julebord og andre sosiale anledninger. AKAN får støtte
til å forebygge rusproblemer i arbeidslivet.
Klarer vi å fange opp atferdsproblemer og signaler på
uheldig alkoholbruk tidligere, har vi bedre muligheter for
å hindre at problemene utvikler seg og endrer holdninger.
Derfor må vi se holdningsskapende arbeid og tidlig inter­
vensjon i sammenheng. Det gjelder både for barn, unge
og voksne som har eller står i fare for å få en risiko­
fylt alkoholbruk. Helsedirektoratet har derfor utarbeidet
en veileder for tidlig intervensjon på rusfeltet.
Regjeringen vil i løpet av året legge frem en ny stor­
tingsmelding om rusmiddelpolitikken. Alkohol vil ha en
viktig plass i denne meldingen. Vi må hele tiden vurde­
re hvilke tiltak som er hensiktsmessige for å nå målet om
å redusere skadevirkningene av alkohol, og holdningsska­
pende arbeid vil stå sentralt.
Alkohol er en av de viktigste risikofaktorene for syk­
dom og død. Denne utfordringen må møtes med en hel­
hetlig virkemiddelpakke, som også omfatter holdnings­ og
informasjonsarbeid i tillegg til restriktive regulerings­ og
avgiftstiltak som i dag.
Kjersti Toppe (Sp) [11:12:33]: Først vil eg takka stats­
råden for svaret. Eg er glad for at statsråden synleggjer at
regjeringa arbeider med fleire tiltak for å endra haldnin­
gane til alkohol og for å få på plass fleire førebyggjande
tiltak.
Statsråden viser spesielt til reklameforbodet som eit
viktig tiltak for å redusera alkoholforbruket og til at regje­
ringa vil halda ved lag eit strengt reklameforbod. Det er
positivt.
Statsråden viser òg til at redaksjonell omtale og innslag
som ikkje har marknadsføring av alkohol som mål, ikkje
er definerte som reklame etter loven og ikkje er forbodne.
Eg er glad for at statsråden i sitt svar påpeikar at redaktø­
rar òg har eit stort ansvar når det gjeld å vurdera innhald
og omfang av nyheits­ og reportasjestoff om alkohol og
alkoholforbruk. Alt kan ikkje regulerast politisk, sjølv om
vi må sjå til at loven om reklameforbod blir følgd.
Eg vil visa til ein rapport frå Blå Kors med namn «Al­
kohol som selger aviser -- aviser som selger alkohol», der
det kjem fram at forbrukarinformasjon om alkoholprodukt
fyller i ei vanleg veke seks heilsider berre i dei fire største
avisene; VG, Dagens Næringsliv, Aftenposten og Dagbla­
det. I løpet av eitt år blir dette 312 heilsider i dei mest
verdifulle redaksjonane. Ei rekkje regionaviser følgjer det
same mønsteret, og i tillegg kjem produktomtale i floraen
av nettstader, magasin og fjernsyn.
Etter mitt syn er desse massive produktomtalene med
på å undergrava reklameforbodet. Dei er ikkje ulovlege,
men dei bidreg til å minna oss om fleire anledningar til å
drikka alkohol, f.eks. haustferie, julehøgtid og forskjellige
idrettsarrangement. At dei motverkar det offentlege sine
haldningskampanjar er innlysande. Men dei haldnings­
kampanjane mot alkoholbruk i svangerskap og om alko­
holbruk i samband med barn og unge som vi har sett i
haust, er uansett svært viktige. At dei frivillige organisa­
sjonane har ei viktig rolle i det rusførebyggjande arbeidet,
er eg òg heilt einig med statsråden i, og det er positivt at
arbeidet ut mot kommunane er styrkt.
Statsråden varslar ei ny stortingsmelding om rusmid­
delpolitikk og at alkohol vil ha ei viktig rolle i denne
meldinga. Det er høgst nødvendig.
Eg håpar at vi i denne saka kan leggja grunnlaget for
eit nasjonalt lyft for å endra samfunnet si haldning til al­
kohol. Då meiner eg at vi òg må utfordra næringslivet,
arbeidstakarorganisasjonane, arbeidsgjevarorganisasjona­
ne og media og ha desse med på laget, forutan frivillige
lag og organisasjonar.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:15:57]:
Reklameforbudet er viktig. Jeg har stor forståelse for det
dilemmaet som interpellanten Toppe tar opp når det gjel­
der den omtale av alkohol som er i mange aviser hver uke,
og jeg vil gjerne understreke, som jeg gjorde i innlegget
mitt, redaktørenes ansvar her.
Når det gjelder de strenge virkemidlene som vi har tatt
i bruk i Norge, er det også sånn at når vi har aksept for re­
guleringer, når vi har aksept for vinmonopol, for begrens­
ninger og for kontrolltiltak, er det noe som er avhengig av
aksept i befolkningen. Jeg opplever at i Norge er det ak­
sept for dette i befolkningen. Det er også slik at de strenge
reguleringene i seg selv har en holdningsskapende effekt.
Tidlig intervensjon er viktig. Når det gjelder det å ha
økt kunnskap om hva man skal gjøre når man f.eks. ser
uønsket alkoholbruk, hos barn og unge spesielt, vil jeg
bare understreke det arbeidet som Helsedirektoratet har
gjort i veilederen «Fra bekymring til handling», og også
den kompetansen som de regionale kompetansesentrene
for rusmiddelspørsmål har, for å bidra til økt kunnskap
hos kommunene og gi veiledning til disse. Det er et svært
viktig arbeid. Det å drive holdningsskapende arbeid over­
for barn og unge er nå uansett det aller viktigste vi gjør,
og også det å reagere dersom barn og unge bruker alko­
hol i en altfor tidlig alder. Det at vi er tydelige på alders­
grenser i Norge, er også et viktig signal for å begrense
alkoholbruk.
Selv om vi i Norge har et lavt alkoholkonsum i forhold
til andre land, er det ikke sånn at vi skal hvile på laurbæ­
rene, for vi ser tross alt at alkoholkonsumet øker, og det er
viktig at vi jobber på mange felt for å begrense, og også
gi kunnskap om, skadevirkninger.
Jorodd Asphjell (A) [11:19:01]: Først en takk til
interpellanten for å ha tatt opp en veldig viktig sak.
I det tiåret som vi nå har lagt bak oss, økte alkoholfor­
bruket nesten hvert år, og fra 2000 til 2009 økte alkohol­
forbruket i Norge med nesten 20 pst. Mye tyder på at al­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2175
2011

koholforbruket i 2010 også vil være på et rekordhøyt nivå
siden en begynte å måle dette. Økningen i Norge kom­
mer i en tid hvor mange europeiske land enten har greid
å redusere alkoholforbruket, eller stabilisere det.
Til tross for at alkohol skaper hygge og glede for
mange, er det også store folkehelseproblemer og sosiale
problemer knyttet til det økte forbruket. Vi vet i dag at al­
kohol kan knyttes til et skadepanorama av mer enn 60 for­
skjellige sykdommer og er den nest hyppigste årsaken til
tidlig død og dårlig helse, etter tobakk.
Norsk alkoholpolitikk skal bygge på folkehelseprinsip­
per og skal være kunnskapsbasert. Det er betydelig støtte
i forskningen for at alkoholavgifter og restriksjoner som
begrenser salgs­ og skjenketidene og antallet salgs­ og
skjenkesteder, er effektive tiltak. En god håndhevelse av
minstealder for kjøp av alkohol er også med på å begrense
alkoholforbruket. Forskning viser også at kartlegging og
begrenset rådgivning til pasienter med risikofylt alkohol­
konsum kan redusere disse pasientenes alkoholinntak.
Målet er å redusere skadene av alkohol for individet,
familien og fellesskapet. Interpellanten tar opp at det ikke
bare er de som drikker alkohol, som kan oppleve nega­
tive konsekvenser. Vi vet at flere tusen barn får sin opp­
vekst preget av alkoholbruk. Hvert år blir om lag 50 000
kvinner fysisk skadet av en full person, mens nærmere
70 000 menn opplever det samme. Vi hadde også en de­
batt tidligere om registrering av alle innleggelser som er
knyttet til bruk eller misbruk av alkohol eller andre rus­
midler. Jeg tror det er viktig å være kunnskapsbasert på
det også. Hvem er det som legges inn på sykehus, og hva
er bakgrunnen for at de kommer på sykehus?
Det økende alkoholforbruket vil gi oss mange flere
utfordringer i helesektoren i årene som kommer. Vi vet
mye om risikogrupper og unges forbruk. Dessverre vet vi
ikke like mye om eldres alkoholbruk og konsekvensene av
det. En EU­finansiert forskningsgjennomgang peker på at
antallet alkoholrelaterte sykehusinnleggelser og dødsfall
blant eldre er økende. Dette skyldes bl.a. redusert evne til
å nedbryte alkohol i kroppen og uheldige kombinasjoner
med medisiner som eldre bruker. Dagens eldre har et lavt
alkoholforbruk. Det som bekymrer europeiske forskere, er
generasjonen som kommer etter, som har et langt høyere
forbruk enn det som er tilfellet i dag. Det vil trolig føre til
at enda flere vil få dårligere helse som eldre, og behovet
for helsehjelp vil bli større.
I Norge har Helsedirektoratet og Fylkesmannen i Oslo
og Akershus støttet et prosjekt i St. Hanshaugen bydel om
eldre og rusmidler. Prosjektet viser at 8--9 pst. av byde­
lens mottakere av hjemmetjenester over 67 år trolig har et
rusproblem. Ved å fange opp flere og følge godt opp håper
man å oppnå bedre livskvalitet og å hindre eller utsette
behovet for pleietjenester.
Samhandlingsreformen peker på at vi ikke bare kan be­
handle oss friske, vi må også forebygge på en langt bedre
måte. Det er nå vi må starte det forebyggende arbeidet
blant dagens middelaldrende. Vi vet at mange starter tid­
lig med å planlegge sin pensjonstilværelse. Et mål for oss
må bli at flere starter tidligere med å planlegge en sunn
alderdom. Kanskje skal vi ikke bare tenke på ungdom og
unge voksne når vi utformer informasjonskampanjer. Også
godt voksne bør være en målgruppe for forebyggende rus­
arbeid -- ikke bare for egen helses skyld, men også fordi
vi er forbilder for dagens unge.
God folkehelse handler om fysisk aktivitet og sunt
kosthold, men det handler også om mindre sukker, mindre
tobakk og mindre alkoholinntak. Vi må ha gode informa­
sjonskampanjer, ikke bare med tommelen ned, men også
med tommelen opp når det gjelder hva som er sunt og
godt, og hva vi kan gjøre for å få bedre helse. På den måten
tror jeg vi når flere grupper, ikke bare ungdom, men også
godt voksne.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:24:10]: Interpellantens
tilnærming til problemstillingen er nok noe forskjellig fra
min. Alkoholens virkninger og skadevirkninger har vært
diskutert i flere århundrer. Det er tverrpolitisk enighet om
at det er viktig å begrense skadevirkninger og helsepla­
ger som følge av bruk av rusmidler, herunder overdre­
ven bruk av alkohol. Uenigheten framkommer når vi ser
på hvilke virkemidler de ulike partiene vil ta i bruk for å
kunne klare dette. Etter min oppfatning dreier dette seg om
både samfunnssyn og menneskesyn, med utgangspunkt i
de respektive partiers ideologiske forankring.
Alkoholdebatter er ofte preget av moralisme. Etter min
oppfatning er nok både moralismen og alkoholen kommet
for å bli, og sånn sett er det duket for mange debatter også
i årene som kommer. Det ble drukket gjæret honningvann
i Etiopia 10 000 år f.Kr., og vi kjenner mjødet igjen fra
Snorre. Omtalen av alkoholen finner vi også hos flere av
våre store forfattere -- Wildenvey og Wergeland og en fjern
slektning av meg, Hans Jæger, for å nevne noen.
Da Wergeland traff sin studiekamerat Frants Hansen,
inntok han faktisk fire store glass portvin før frokost. Det
var datidens rollemodeller. Men så var det jo andre tider.
For i 1833 lå brennevinsforbruket, inkludert hjemmebren­
ning, på 12,3 liter ren alkohol per innbygger, ikke minst
som en følge av bøndenes gjennombrudd for potetdyrking
og folkets tro på brennevinets medisinske egenskaper.
Fra 1851 får vi mer nøyaktige statistikker over alko­
holkonsumet her i landet, men det er verdt å merke seg
at hjemmeprodusert alkohol, turistimport og smuglervarer
ikke er med i tallene. Siste halvdel av 1800­tallet forsøk­
te myndighetene seg med ulike avgifter både på sluttpro­
dukt, råvarer og for tilvirkning. Noen ganger hadde det ef­
fekt på konsumet, men ofte ikke. Så fikk vi forbudstiden.
Den kjennetegnes ved at konsumet gikk fra det ene berus­
ningsmiddelet til det andre ettersom loven endret seg, helt
fram til folkeavstemmingen i 1926, som avskaffet bren­
nevinsforbudet. Etter det normaliserte sammensetningen
seg, men vi hadde fått en dreining fra brennevin til vin,
altså fra sterkere til svakere drikker.
Etter krigen fikk vi en noe mer liberal alkoholpolitikk
med flere salgs­ og skjenkesteder. Totalforbruket av al­
kohol er i dag omtrent som det var for 150 år siden, på
6,7 liter. Noe av den endringen vi ser i dag, er resultater
av en globalisert verden, og at folk reiser på ferie til land
som har en helt annen tilnærming til alkoholkonsum enn
oss.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2176 2011

Vi ser av statistikken at alkoholforbruket øker i gode
tider og avtar i dårligere tider. Sånn sett skulle en tro at
de forandringene vi nå ser, er en nedgang i Europa som
følge av finanskrisen. Vi ser en dreining av alkoholforbru­
ket. Mens brennevin spilte hovedrollen for våre forfedre,
utgjør nå øl litt over 40 pst., vin noe over 30 pst. og bren­
nevin rundt 20 pst. -- altså igjen en dreining fra sterkere
til svakere drikker.
Vi ser at alkoholforbruket henger sammen med andre
faktorer, f.eks. etter fylte 50 år øker andelen med jevnlig
alkoholforbruk kraftig blant høyt utdannede. Hos menn i
50­årene er andelen med jevnlig forbruk av alkohol mer
enn doblet sammenlignet med dem som er ti år yngre,
og nesten tredoblet for kvinner. Jeg håper ikke det får
kunnskapsministeren til å senke ambisjonene i forhold til
PISA og PIRLS, og jeg ser vel heller ikke at 50 år gamle
høyt utdannede rødvinsdrikkende kvinner utgjør et stort
samfunnsproblem.
Det som er verdt å merke seg, er drikkemønsteret. Mens
vi ser et jevnere forbruk hos høyt utdannede eldre, ser vi at
de unge drikker sjeldnere, men konsumerer mye om gan­
gen. Dagens strenge rusmiddelpolitikk, med høye avgif­
ter og omfattende reguleringer på salg av alkohol, skaper
smugling og ulovlig produksjon. Fremskrittspartiet tror en
mer liberal alkoholpolitikk vil føre til et mer avslappet
forhold til alkohol og sunnere drikkevaner samt at vi får
omsetningen av alkohol inn i lovlige former. Den beste
forebyggende alkoholpolitikken ligger i opplysningsvirk­
somhet og bevisstgjøring av den enkeltes ansvar for egne
handlinger.
Min anatomilærer sa at hvis vi tar 5 cl alkohol om
dagen, er det bra for hjerte­karsystemet. Men ikke si det
til noen, la han til. Når vi ser forskere i dag ta til orde for
at befolkningen ikke bør få vite om positive effekter av
alkoholinntak, skremmer det meg. Det setter forskningens
troverdighet i fare.
Fremskrittspartiet har ved sine budsjetter og forslag
vist at vi vil satse sterkere på forebygging og saklig in­
formasjon. Vi vil ha alkoholsjenking inn i lovlige for­
mer. Vi vil ha kontrolltiltak og forutsigbare reaksjoner
ved brudd på lovverket. Vi tror ikke at formynderhold­
ning, forbud, restriksjoner og økte avgifter er veien å
gå.
Oppe i det hele er det noe som ikke er med i disku­
sjonen om alkoholkonsum, og det er livskvalitet. Det er
en påfallende forskjell på stemningen hvis en spiser på
Bondestova i forhold til på en engelsk pub.
Sokrates uttalte seg 400 år f.Kr. om overdreven alko­
holbruk. Han sammenlignet det med en blomst som fikk
for mye vann. Han sa: Slik er det med oss mennesker også.
Tyller vi i oss beger etter beger, varer det ikke lenge før
kroppen og vettet begynner å vakle, og det vi sier er bare
vrøvl. Hvis derimot tjenerne sørger for at vi bare får små
mengder å drikke om gangen, setter vinen oss bare i stadig
bedre humør.
Det var kloke ord fra Sokrates. Jeg mener det hele har
med drikkekultur å gjøre. Stormfylla, med påfølgende ber­
serkgang, er tydelig et nordisk fenomen og trolig et resultat
av den alkoholpolitikken som føres.
Bent Høie (H) [11:29:09]: Jeg vil takke interpellanten
for at han har reist en spennende og viktig debatt. Alkohol
er en vare i Norge, men det er ingen vanlig vare. Jeg opp­
fatter at det er bred politisk enighet om at alkohol er en
vare som skal reguleres, både gjennom pris og tilgjenge­
lighet, og at en ser både de positive og de negative sidene
av denne varen.
I et folkehelseperspektiv er det ikke tvil om at alko­
holbruk er en av de mest alvorlige utfordringene vi står
overfor, selv om de aller fleste land i verden der alkohol­
bruk er lovlig, på en måte vil se på Norge som et ideal når
det gjelder vår alkoholpolitikk og våre resultater knyttet
til folkehelsearbeidet mot alkohol.
Men det er noen negative utviklingstrekk, som også in­
terpellanten og helse­ og omsorgsministeren var inne på.
Forklaringene på dette er nok litt ulike. Representanten
Jon Jæger Gåsvatn var inne på noen av dem. Det er helt
åpenbart at det er en del av en globaliseringstrend. Ut­
fordringen er selvfølgelig at hvis vi beholder vår norske
helgedrikkekultur, men kombinerer den med en sydeuro­
peisk ukedrikkekultur, blir summen veldig utfordrende for
folkehelsen. Det andre er at det også åpenbart er et resultat
av et betydelig mer likestilt samfunn -- en del av økningen i
alkoholforbruket skyldes at kvinner i større og større grad
drikker tilsvarende som menn.
I et folkehelseperspektiv er jeg enig i mye av det som
helse­ og omsorgsministeren trakk fram, som det var ve­
sentlig å trekke fram i forbindelse med arbeidet med en
stortingsmelding om ruspolitikk. Jeg tror det er viktig å
konsentrere den nye innsatsen om noen områder der vi vet
at vi får best resultater. Det vil være å se på virkemidler
for ytterligere å heve debutalderen. Det vet vi er et av de
mest effektive virkemidlene som vi kan ha, spesielt i et
folkehelseperspektiv, for det å heve debutalderen vil også
ha stor betydning for alkoholkonsumet resten av livet.
Det å verne om de «hvite» sonene i samfunnet, som
bilkjøring, som graviditet, som arbeidslivet, som idretten
og som arbeidet med barn og unge, er det ganske bred
enighet om. Selv om det er bred enighet om disse om­
rådene, blir de utfordret. Vi ser det når det gjelder om­
rådet knyttet til kvinner og graviditet, men ikke minst tror
jeg det kanskje er utfordringer knyttet til arbeidslivet, som
kanskje er et av de områdene der det i større grad har
blitt mer og mer akseptert at alkohol er blitt mer natur­
lig, noe som skaper problemer, ikke minst for dem som er
rusmiddelavhengige, og som deltar i arbeidslivet.
Det tredje området er knyttet opp mot skjenking, det
å få skjenkingen inn i ordnede former, sørge for at denne
næringen i større grad er preget av seriøse aktører, og at en
har mer effektive virkemidler for å få de useriøse aktørene
ut av næringen.
Når det gjelder de som er blitt rammet, og som er blitt
avhengig av alkohol, er det fortsatt store utfordringer knyt­
tet til behandlingstilbudet. Vi ser at det i debatten om rus­
middelavhengighet er en veldig sterk fokusering på dem
som er avhengig av ulovlige rusmidler, men en betydelig
mindre fokusering på dem som er alkoholavhengige, selv
om alkoholavhengighet fortsatt er det største rusproblemet
i det norske samfunnet. Der vil fastlegene kunne spille
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2177
2011

en viktig rolle, som de dessverre ikke i tilstrekkelig grad
gjør i dag. Veldig mange av fastlegene er jevnlig i kontakt
med dem som er alkoholavhengige, uten at det nødven­
digvis fører til at en hjelper til med å få satt i gang med
behandling.
Når det gjelder behandlingsmetoder og behandlingstil­
bud, tror jeg også det er viktig å lære av andre land når det
spesielt gjelder behandling for alkoholavhengighet. Der
ser en at ordningen knyttet til AA­behandlingen, oppføl­
gingen med ettervern, i mye større grad er utbygd i andre
land, og vi bør i forbindelse med stortingsmeldingen om
ruspolitikk også vurdere om en ikke i større grad skal bidra
til det i Norge.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Laila Dåvøy (KrF) [11:34:24]: Jeg har lyst til å takke
representanten Kjersti Toppe for en veldig god interpel­
lasjonstekst. Det har så langt vært en god debatt, i er­
kjennelsen av at en stor alkoholbruk kan føre til en rekke
problemer og utfordringer både for ulike samfunnssekto­
rer og for ulike store grupper -- jeg tenker spesielt på barn
og unge og ikke minst på dem som blir avhengige og syke
av en for stor bruk. Jeg synes at innleggene så langt har
reflektert over dette, kanskje med unntak av Fremskritts­
partiet, hvor man var veldig opptatt av å fremheve den li­
berale alkoholpolitikken de hadde. Selvfølgelig ble ordet
«forebygging» nevnt på innpust. Men debatten synes jeg
totalt sett er veldig bra.
Dagens tema er for mange et vanskelig tema, enten
fordi de selv sliter med alkoholforbruket, eller fordi de står
noen nær som gjør det. Det er fortsatt et tabu å være al­
koholavhengig, til tross for at avhengighet er en sykdom
på linje med andre sykdommer. Mangelen på åpenhet om
dette gjør at mange ikke får hjelp, og ikke våger å søke
hjelp. Det rammer også barn og pårørende. Vi hadde en
tilsvarende situasjon for 10--12 år siden da vi startet Opp­
trappingsplanen for psykisk helse -- dette med tabu og
annet. Mye bra ble gjort i den sammenhengen, og vi kunne
gjøre et tilsvarende arbeid knyttet til åpenhet om alkohol.
Vi vet jo også at alkohol og psykiske lidelser delvis henger
sammen.
Noe av grunnen til at dette er et vanskelig tema å snak­
ke om, er at glede og sorg knyttes til det samme. Jeg rela­
terer dette til rusforsker Sverre Nesvågs uttalelser til Vårt
Land 22. januar i fjor om at vi ikke tør å utfordre en drikk
som gir oss mye kos, som han sa. Han mener at mange
har såpass mye glede av alkohol at vi ikke vet hvordan vi
skal diskutere glede og risiko samtidig. Han sammenlig­
ner alkoholinntak med bilkjøring -- risikoen for at noe skal
skje, øker jo lenger du sitter bak rattet.
Derfor er arbeidet som organisasjonen AV­OG­TIL
gjør, så viktig. De fokuserer på alkoholfrie soner, dvs.
situasjoner der alkohol kan føre til skader eller utrygghet.
Ved å skape kjøreregler for når det passer å nyte alkohol,
og når det ikke passer, kan vi forebygge de negative si­
dene ved alkohol. Det er nær allment akseptert at bilkjø­
ring og alkohol, f.eks., ikke hører sammen. En slik kob­
ling håper jeg også vi kan få når det gjelder samvær med
barn. For voksne er det faktisk vanskelig å oppdage når et
barn føler at et selskap eller en fest går fra å være trivelig
til å bli ubehagelig på grunn av voksnes alkoholinntak.
Videre er alkohol og arbeidsliv og alkohol og idrett
andre slike soner som det er viktig å tenke igjennom, som
flere har vært inne på.
Som vi har hørt, har alkoholforbruket økt de siste årene.
Bare Vinmonopolet har de fem siste årene økt salget fra
65 millioner liter til 75 millioner liter.
Flere har vært inne på at vi i dag kjenner sammenhen­
gen mellom alkohol og helseskade. La meg nevne et kon­
kret mål på det som ikke andre har nevnt i dag, og det er at
antallet akuttinnleggelser som følge av alkoholforgiftning
har økt. Fra 2000 har antallet steget fra 1 000 til 2 000. Det
er nærmere 60 ulike diagnoser knyttet til alkoholbruk i
tillegg til vold.
Det er også et fenomen at i en svensk undersøkelse,
noe vi også finner i Norge, kommer det frem at helseper­
sonell kvier seg for å ta opp alkoholbruk med sine pasien­
ter. Seks av ti allmennleger og hver andre distriktspleier
snakker med sine pasienter om deres alkoholvaner. Det er
flere enn tidligere, men det er fortsatt knyttet tabu til al­
kohol trass i effektene det har på helsen. Jeg er ikke kjent
med at vi har hatt en lignende undersøkelse her i Norge.
Men vi kan jo bare tenke over det her i Stortinget. Hvor
mange av oss har opplevd at fastlegen, eller andre leger
vi har gått til, har spurt om alkoholbruk? Jeg tror det er
mange som vil svare nei på det.
Jeg har til sist lyst til å si at jeg synes den veilederen
som statsråden viser til om tidlig intervensjon, er veldig
bra. Disse kampanjene vi har hatt, og som skal relanseres,
ikke minst overfor barn og unge, og «Ansvarlig vertskap»,
er også veldig viktige tiltak. Men jeg har lyst til å nevne
ett tiltak som ingen har tatt opp, og det er at i Barne­, like­
stillings­ og inkluderingsdepartementet, som det nå heter,
finnes det også et meget godt foreldreveiledningsprogram
rettet mot foreldre med barn i skole, barnehage osv. Det
kan kjøres både i skoler, i barnehager og på helsestasjo­
ner. Det ligger klart, det har vært brukt i en del tilfeller,
og det er et meget godt profesjonelt utarbeidet opplegg.
Kjersti Toppe (Sp) [11:39:43]: Eg vil takka dei som
har delteke i interpellasjonsdebatten, og eg synest det har
vore mange gode innlegg. Eg har vore mest oppteken av å
fokusera på at alkoholen har fått større plass i samfunnet,
blitt meir alminneleggjord, ufarleggjord og meir akseptert,
og at helsefaren blir bagatellisert. Det var vel kanskje eitt
innlegg som skilde seg litt ut, som eg meiner er eit eksem­
pel på at dette skjer, og det var innlegget frå Gåsvatn frå
Framstegspartiet.
Det er blitt sagt mykje om at det er viktig å hegna
om dei kvite, alkoholfrie sonene. Eg vil spesielt visa til
det som Jorodd Asphjell sa om at vi no må ut og foku­
sera på fleire grupper, spesielt det han sa om eldre og
alkoholforbruk. Der trur eg han har eit stort poeng.
Det blir sagt at det er ein globaliseringstrend som slår
inn over oss, som òg er eit resultat av det gode liv. Det
kan vera, men vi må òg sjå på kva som skjer i dei andre
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Toppe om å bidra til et nasjonalt løft for å endre holdninger og gjenvinne
respekten for alkohol som betydelig faktor for dårlig helse
2178 2011

landa. Vi er det landet som har ein auke i alkoholforbru­
ket no. Frankrike og andre land i Europa har jo ein ned­
gang. Frankrike har gått inn for alkoholmerking og var­
selmerking overfor gravide, f.eks. Så det skjer ting ute. Vi
òg må følgja med og visa at vi skal fortsetja å vera best i
klassen.
Elles er eg glad for at mange av dei som har hatt ordet,
har gjeve tilslutnad til den restriktive politikken og dei ver­
kemidla som vi har, og eg er einig i at haldningsskapande
arbeid ikkje berre er viktig overfor barn og unge, men òg
overfor foreldre. Eg er veldig oppteken av, og eg har sett så
mykje i forhold til kva barn opplever, korleis vi vaksne er
frykteleg dårlege førebilete i mange samanhengar. Idretten
synest eg faktisk har teke tak. I Norway Cup er det f.eks.
totalforbod mot å drikka alkohol i barna sitt nærvær. Eg
synest dei er veldig flinke til å signalisera at dei har ein
sånn profil. Det er ikkje sånn på alle fotballcupar -- det
kan eg i alle fall fortelja. Dette handlar veldig mykje om
haldningsskapande arbeid, om kva vi aksepterer. Vi i Stor­
tinget har ansvar for kva vi dreg fram i debattane, og det
har òg andre samfunnsaktørar.
Tusen takk for debatten.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:43:04]:
Jeg synes også dette har vært en veldig interessant og god
debatt, og en veldig viktig debatt. Det er jo litt interessant å
registrere at alle partienes innlegg, bortsett fra Fremskritts­
partiets, gikk i samme retning. Det er jo litt påfallende at
Fremskrittspartiet fremhever at de ikke tror på begrensnin­
ger og heller ikke på avgifter. De tror at kampanjer og in­
formasjon vil være det som har virkning. Men hvis man i
tillegg ikke har andre virkemidler enn begrensninger, går
jo signalene i helt feil retning. Jeg synes i hvert fall det er
oppmuntrende at det ikke er andre partier som har tro på
den alkoholpolitikken.
Representanten Høie sa at det var andre land som så til
Norges alkoholpolitikk. Ja, det opplever faktisk jeg. Det
er mange andre, ikke minst i EU, som ser til Norges al­
koholpolitikk og hva vi gjør, og hvordan vi tross alt, selv
om vi har et økende forbruk, har klart å ligge lavt på
konsumlisten. Det er heller ikke tvil om at globalisering
og bedre økonomi har gitt nordmenn andre drikkevaner.
Mange har vært inne på at vi også kombinerer de gamle
drikkevanene i helgene med det å drikke oftere og i uken
ellers. Mange har tatt opp dette med alkoholfrie soner. Det
er utrolig viktig at vi klarer å bevare de sonene som vikti­
ge signaler, hvor barn, unge og voksne er sammen, og at
de voksne der er gode rollemodeller.
Representanten Laila Dåvøy var inne på at mange or­
ganisasjoner gjør en viktig jobb, og det kan jeg bare un­
derstreke. Mange gjør det. Vi har gode behandlingstilbud
også, men, som det også er nevnt i debatten, er det klart
at det er viktig å se på erfaringer fra andre land.
Så er det én ting som er spesielt i Norge, og som vi
er nødt til å ta tak i -- jeg er glad for at det også har vært
fokus på det fra medias side -- og det er kontroll med skjen­
kesteder. Vi må få vekk de useriøse og hindre overskjen­
king, for det er ikke tvil om at den skjenkingen som skjer
ute, selv om det kanskje bare er en mindre del av det to­
tale alkoholkonsumet, er en sterk årsak til skade og vold
i befolkningen.
Presidenten: Sak nr. 2 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [11:46:05]
Interpellasjon fra representanten Lise Christoffersen til
utenriksministeren:
«Situasjonen for romfolket i Norge og Europa: Romfol­
ket har lenge vært på Europarådets dagsorden. I juni 2010
ble medlemslandene nok en gang bedt om å sikre romfol­
kets grunnleggende rettigheter. Kun uker etter bidro noen
medlemsland til det stikk motsatte. Det medførte hastesak
i Europarådets oktobersesjon og et eget toppmøte på mi­
nisternivå samme måned. Toppmøtet vedtok en erklæring
om medlemsstatenes felles europeiske forpliktelse overfor
romfolket, men understreket samtidig at de viktigste tilta­
kene for inkludering må gjennomføres nasjonalt, regionalt
og lokalt. Norge sluttet seg til erklæringen. Representan­
ter for romfolket i Norge framhever selv tre viktige forut­
setninger for inkludering: bolig, utdanning/arbeid og et
samlingssted for å ta vare på egen kultur.
Hvordan ser utenriksministeren for seg at vi kan styrke
arbeidet med bedring av levekårene for egen rombefolk­
ning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk
nivå?»
Lise Christoffersen (A) [11:47:41]: I to perioder har
jeg vært så heldig å få lov til å være med i Stortingets dele­
gasjon til Europarådet. Arbeidet i Europarådets parlamen­
tarikerforsamling og komiteer er svært relevant for det ar­
beidet vi gjør her i Stortinget, men problemet er at det er
så få som vet om det. Det har vi i europarådsdelegasjonen
bestemt oss for å gjøre noe med, så vi kommer i større grad
enn før til å reise saker her i salen, som vi har vært med
på å behandle i Europarådets parlamentarikerforsamling.
Situasjonen for romfolket er en av de aller mest aktuelle
sakene for tiden, selv om temaet har vært på Europarådets
dagsorden lenge. Europarådets engasjement for romfolket
går tilbake til 1969, da de første offisielle dokumentene
ble vedtatt om situasjonen for sigøynere og andre reisende
i Europa. Det er ingen god historie -- det vet vi. Sigøyner­
nes historie i Europa er historien om etnisk rensing, syste­
matisk og strukturell diskriminering, som strekker seg helt
opp til våre dager. Det skulle altså ta 20 år fra Europas egen
menneskerettighetsorganisasjon ble etablert, til spørsmå­
let om romfolkets rettigheter ble satt på dagsordenen. Det
er ganske lenge og sier antakelig sitt om hvilke holdnin­
ger som var rådende, selv rett etter annen verdenskrig, og
det vi vet foregikk den gangen.
Majoritetssamfunnenes politikk overfor sigøynerne, nå
romfolket, består altså av en serie med overgrep og mang­
lende respekt for deres særegne kultur som reisende. Uten
respekt får en heller ingen forståelse for det som er anner­
ledes. Barna har kanskje vært de aller største taperne. Mu­
ligheter for tilpasset skolegang har det vært så som så med.
Så blir barn voksne, får egne barn, og historien gjentar seg.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2179
2011

Vi må helt fram til 1983 før Europarådet satte skole­
gang for romfolkets barn på dagsordenen, gjennom or­
ganisert skolering av lærere som arbeidet med rombarn.
Ti år etter, i 1993, fikk romfolket status som euro­
peisk minoritet. Med det ble romfolkets levekår et viktig
tema innen Europarådets høyest prioriterte satsingsområ­
der. Det handler om beskyttelse av minoriteter, kamp mot
rasisme og kamp mot sosial ekskludering. I 1995 ble en
ekspertkomité for rom og reisende opprettet, der 40 av
Europarådets 47 medlemsland er med, inklusiv Norge. Ko­
miteen består av regjeringsrepresentanter. Den besøker en­
keltland og gir medlemslandene råd og anbefalinger om
politikkutvikling innen utdanning, helse, arbeid og bolig.
I 2008 vedtok parlamentarikerforsamlingen en anbefaling
om en helhetlig rompolitikk. Jeg er klar over at ting tar
tid, og at en ikke kan forvente at konsekvensene av urett
over mange, mange tiår lar seg endre på veldig kort sikt.
Ikke desto mindre ble medlemslandene nok en gang,
to år etter -- i juni 2010 -- bedt om å iverksette tiltak for å
sikre romfolkets grunnleggende rettigheter. Kun uker etter
det vedtaket bidro noen medlemsland til det stikk motsat­
te, gjennom uttransportering av hele grupper av romfolk.
Situasjonen medførte hastesak i Europarådets oktoberse­
sjon, som tok sterkt avstand fra denne politikken. Frank­
rikes uttransportering av romene var for øvrig også tema
i spørretimen her i Stortinget i oktober i fjor, gjennom
spørsmål reist av representanten Olemic Thommessen.
I Europarådet tok generalsekretæren initiativ til et eget
toppmøte på ministernivå -- også det i oktober i fjor. Topp­
møtet, der Norge deltok, vedtok en erklæring om med­
lemsstatenes felles europeiske forpliktelse overfor rom­
folket, men understreket samtidig at de viktigste tiltakene
for inkludering må gjennomføres nasjonalt, regionalt og
lokalt. Norge sluttet seg til den erklæringen.
Romfolket utgjør anslagsvis 12 millioner av Euro­
pas rundt 730 millioner innbyggere. I det perspektivet er
romfolket en ganske liten minoritet, men likevel Europas
største. I Norge er andelen i forhold til befolkningen enda
mindre. Tallene varierer noe fra det ene offentlige doku­
mentet til det andre. Noen steder oppgis 300--400, men de
siste anslagene tyder på ca. 700 personer, hvorav de fles­
te har adresse i Oslo. Circa 200 antas å ha fast opphold
i utlandet. 116 av de 700 er barn i førskolealder, av dem
igjen er 35 i utlandet. 105 er i grunnskolealder, hvorav 31
i utlandet. 73 er i alderen 14--19 år, hvorav 40 oppholder
seg i utlandet. Antallsmessig skulle en tro at dette var en
gruppe som en på en måte skulle klare å håndtere på en
god måte, men slik er det altså ikke.
Det er åpenbart en direkte sammenheng mellom tidli­
gere tiders overgrep og diskriminering, og den situasjonen
romfolket er i i dag, men vi mangler god forskning om
sammenhenger, årsaker og virkninger på dette området. I
Norge har romfolket status som nasjonal minoritet, med de
ekstra rettighetene det innbærer for ivaretakelse og respekt
for deres egenart og kultur, samtidig som de har krav på
deltakelse i samfunnet på lik linje med alle andre. Likevel
får vi det altså ikke til -- ikke så langt -- tross mange ut­
redninger og tiltak. Ute i Europa ser vi en oppblomstring
av rasistisk motivert vold som også rammer romfolket. De
mangler dessuten samme adgang til utdanning, sysselset­
ting, helsetjenester og bolig på linje med andre. Vår re­
gjerings egen handlingsplan for å bedre levekårene for ro­
mene i Oslo viser at det siste også er situasjonen i Norge.
Vi har vår egen minoritet, registrert som norske borge­
re. I tillegg kommer noen hit som asylsøkere -- ikke vel­
dig mange, men noen -- flere til andre land i Europa enn
hit. Trafficking både til prostitusjon og organisert tigging
skjer over hele Europa, også hit til Norge.
Så, hvorfor er det slik at vi ikke kommer videre? På
tross av mengden utredninger og penger brukt går utvik­
lingen snarere i feil retning i henhold til regjeringens egen
handlingsplan. Hva kan vi gjøre med det? Kan vi skaffe
oss en bedre oversikt over sammenhenger og virkemidler?
Er noe av problemet at vi hele tiden tar tak i romfolkets
svakheter, deres vanskelige situasjon, som en marginali­
sert gruppe? Glemmer vi det som er første bud i enhver
vellykket inkluderingspolitikk, nemlig å lete etter folks
styrker og egne ressurser? Sigøynerkultur er en slik posi­
tiv ressurs. Den vekker begeistring hos andre, den er det
som binder minoriteten sammen, og gir en identitet det går
an å være stolt av. Ennå er det kanskje mulig å redde det
som er igjen av den? På den annen side: Ingen er jo tjent
med å svartmale situasjonen og gjøre folk mer stakkarsli­
ge enn de faktisk er. Men likevel tror jeg vi er nødt til å ta
realitetene inn over oss. Vi står i beste fall på stedet hvil,
men tegn tyder altså på at vi går i feil retning.
Representanter for romfolket i Norge framhever selv
tre viktige forutsetninger for inkludering: Bolig, utdan­
ning/arbeid og et samlingssted for å ta vare på egen kul­
tur. Det mangler vi i Norge i dag. Vi har hatt festivaler og
ildsjeler, men altså ikke et systematisk arbeid i faste lo­
kaler, der romfolket selv kan ta styringen med bidrag fra
storsamfunnet. De har det i Sverige. Kanskje er det en idé
å satse på det også her i Norge?
Helt til slutt: Som medlem i Europarådet har vi tatt på
oss visse forpliktelser til å oppnå resultater på dette om­
rådet. Vi skal rapportere til Europarådet. Det er ingen unn­
skyldning at tingenes tilstand er verre andre steder. Vi skal
også kunne se oss selv i speilet og vite at vi har gjort rett.
Jeg vet at romfolket og handlingsplanen er satt på agen­
daen i Fornyingsdepartementet. Det er også viktig at det
kommuniseres ut og blir en del av den offentlige debatten i
Norge. Stortingssalen kan være et bra sted å starte. Derfor
har jeg tillatt meg å stille utenriksministeren spørsmålet:
Hvordan ser han for seg at vi kan styrke arbeidet med bed­
ring av levekårene for egen rombefolkning, og samtidig
bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:56:50]: Jeg
vil først si at jeg synes intensjonen til interpellanten om å
ta flere debatter fra Europarådet inn i salen her er meget
god -- en god oppfølging av et veldig viktig arbeidsområ­
de. Jeg vil også gi ros til interpellanten for å reise spørs­
målet og gi en god gjennomgang av denne ganske drama­
tiske og ofte tragiske historien i Europa, som er et godt
utgangspunkt for debatten. Jeg ser fram til å kunne gi en
nærmere presentasjon av regjeringens arbeid nasjonalt og
internasjonalt for å styrke levekårene for romfolket.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2180 2011

Representanten tar i sin interpellasjon utgangspunkt i
den situasjonen som oppsto i Europa sommeren 2010 i
forbindelse med utvisning av romfolk fra flere av Europa­
rådets medlemsland og den påfølgende innsatsen både på
europeisk og nasjonalt nivå for å bedre romenes levekår.
Representanten viser videre til at romenes egne represen­
tanter i Norge understreker at det er tre viktige forutset­
ninger for inkludering: bolig, utdanning og arbeid samt et
samlingssted hvor romene kan ta vare på sin egen kultur.
Jeg hadde anledning i spørretimen 13. oktober i fjor,
på spørsmål fra representanten Olemic Thommessen, å si
at Norge hilste velkommen Europarådets generalsekretærs
initiativ til et høynivåmøte om romfolket og foreslo en fel­
les handlingsplan mellom EU og Europarådet for å styrke
integreringen av romene i Europa. Norge støttet fullt opp
om Jaglands initiativ, noe jeg nylig gjentok i et møte med
ham på mitt kontor.
Gjennom høynivåmøtet om romene 20. oktober i fjor
ble innsats for flerkulturell sameksistens Europarådets va­
remerke i 2010. I et alt mer flerkulturelt Europa utmer­
ker Europarådet seg med et mandat som blir stadig mer
aktualisert og utfordrende.
Strasbourg­erklæringen om romfolket, som ble vedtatt
under høynivåmøtet, har regjeringens fulle tilslutning. Den
viser til at selv om primæransvaret for inkludering lig­
ger hos nasjonalstatene, og selv om de viktigste tiltakene
må gjennomføres på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå,
så har også Europarådet og andre europeiske samarbeids­
organisasjoner en viktig rolle i å utvirke en paneuropeisk
tilnærming.
Fra norsk side vil vi aktivt støtte de tiltak som ble ut­
pekt som innsatsområder for utbedring av situasjonen for
romene i Strasbourg­erklæringen. Erklæringen fremhever
tre hovedsatsingsområder:
For det første fremheves ikke­diskriminering og be­
skyttelse av romenes rettigheter, herunder kvinners og
barns rettigheter, og tilgang til rettsvesenet.
For det andre fremheves sosial inkludering, der til­
gang til utdanning, arbeid, helse og boliger er viktig, samt
videreutvikling av språk og kultur.
For det tredje fremheves det internasjonale samarbei­
det, der både Europarådet, EU og Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europa, OSSE, er viktige.
Et håndfast resultat av høynivåmøtet er etableringen
av et opplæringsinstitutt for 400 meglere, advokater og
veiledere samt et program for juridisk veiledning, slik at
romene bedre kan hevde sine rettigheter. For å realisere
disse tiltakene besluttet Europarådet å tredoble ressursene
til dette formålet fra og med i år.
Vi vil fortsatt i tiden fremover ha oppmerksomheten
rettet mot Europarådets arbeid på dette felt og bidra til at
aktiviteter som det var enighet om på høynivåmøtet, blir
iverksatt.
Dette vil være et viktig punkt under Europarådets uten­
riksministermøte i Istanbul i mai under tyrkisk formann­
skap. Generalsekretæren vil fokusere på det flerkulturelle
Europa, og på hvordan man skal fremme fortsatt fredelig
sameksistens i et Europa der grunnleggende demokratis­
ke verdier beskyttes og mennesker lever sammen i inter­
kulturelle samfunn. Interkulturelle utfordringer vil stå sen­
tralt -- likeledes en erkjennelse av at mange europeiske land
i dag opplever en voksende religiøs radikalisering, og at
interetniske spenninger ofte kommer til uttrykk gjennom
voldshandlinger.
For å belyse disse spørsmålene har generalsekretæ­
ren, Jagland, oppnevnt en vismannsgruppe under ledelse
av Tysklands tidligere utenriksminister Joschka Fischer,
som vil fremme forslag til hvordan interkulturelle og in­
terreligiøse motsetninger kan motvirkes. Til møtet vil det
også foreligge en første fremdriftsrapport for oppfølgin­
gen av Strasbourg­erklæringen. Møtet vil dermed være en
prøvestein for fortsatt handlekraft i Europarådet.
Når det så gjelder nasjonale tiltak, vil jeg vise til at re­
gjeringen, som representanten nevnte, i juni 2009 presen­
terte en handlingsplan for å bedre levekårene for de rundt
700 norske romene, som i all hovedsak er i Oslo­området.
I planen inngår bl.a. videreutvikling av voksenopplæ­
ring spesielt rettet mot norske romer, et tiltak som har vært
drevet av Oslo kommune siden januar 2007 ved Skullerud
voksenopplæringssenter.
I 2009 ble det ved senteret etablert en veiledningstje­
neste som skal bidra til at romene gis reelle mulighe­
ter til å benytte etablerte velferdsordninger innenfor f.eks.
utdanning, sysselsetting, helse og bolig. Områder som
representanten var inne på, blir prioritert av romene selv.
Både voksenopplæringen og veiledningstjenesten opp­
lever stor pågang. Tilbudet ble i 2010 utvidet med både
flere ansatte og flere oppgaver knyttet til regjeringens
handlingsplan for å bedre levekårene til romene i Oslo.
Veiledningstjenesten har i kontakt med offentlig for­
valtning og førstelinjetjenesten erfart at kunnskap om ro­
mene generelt sett er liten. For at offentlige etater og andre
virksomheter skal kunne møte romene på en god måte,
er det avgjørende at offentlige etater og virksomheter har
nødvendig kompetanse og kunnskap om romenes kultur.
Senteret ble høsten 2010 tildelt nye midler, og skal i
tiden framover bl.a. jobbe for å gjøre romenes levesett og
kultur kjent i statlige og kommunale virksomheter.
Vi opplever at tilliten mellom romene og norske myn­
digheter styrkes, tror jeg, gjennom disse tiltakene, og at
innsatsen som er gjort de siste årene, bidrar til en positiv
utvikling for norske romer. For eksempel markerte nors­
ke romer den 8. april i fjor for første gang den interna­
sjonale romdagen gjennom et åpent arrangement ved Kul­
turhistorisk museum. Samråd mellom romene og norske
myndigheter ble etablert samme dag. I det første sam­
rådsmøtet ble det enighet om at tema for neste møte skal
være bolig, ett av de tre feltene representanten påpekte.
Lederen for en av romorganisasjonene holdt også inn­
legg ved minnemarkeringen for Holocaust den 27. januar
i fjor.
De som har deltatt i voksenopplæring ved senteret i
Oslo, uttrykker at de har godt utbytte av undervisningen,
og vi må håpe og tro at disse eksemplene er tegn på at en
endring er i gang, der romene i større grad deltar aktivt i
saker som angår dem.
Det jobbes kontinuerlig, i tett samarbeid med romene,
for å bedre integreringen i alle deler av samfunnet. Rome­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2181
2011

ne må selv aktivt delta i denne prosessen og ønske å være
en del av det norske samfunnet.
Regjeringen har trappet opp de midlene som avsettes
til dette formålet, og bevilget i statsbudsjettet for 2011
5,6 mill. kr til tiltak for norske romfolk.
Informasjonen til storsamfunnet om romenes rettighe­
ter som nasjonal minoritet og om deres levesett og kultur
som del av den norske kulturarven, er viktige elementer
i antidiskrimineringsarbeidet. En tilskuddspost i budsjet­
tet -- Tilskudd til nasjonale minoriteter -- ble opprettet i
1999, der målet bl.a. er å bidra til at de nasjonale mino­
ritetene sikres effektiv deltakelse. Det gis også midler til
prosjekter som har som formål å bidra til organisasjons­
utvikling blant romene, og til informasjon om romene til
resten av samfunnet.
Som jeg har vært inne på, må vi tilnærme oss situa­
sjonen for romene både på europeisk nivå, nasjonalt og
lokalt. I mange europeiske land har man jobbet lenge for
å bedre levekårene for romene, noen med mer hell enn
andre. Romfolket er sannsynligvis den mest stigmatiserte
gruppen i Europa i dag. Store utfordringer gjenstår. Den
norske romgruppen er relativt liten i europeisk målestokk,
og det er derfor nyttig for norske myndigheter å se til andre
land og lære av erfaringer som er gjort ellers i Europa.
Vi har forpliktet oss til å ivareta romenes rettigheter
gjennom både internasjonale konvensjoner og Strasbourg­
erklæringen. Et viktig moment i erklæringen er nettopp at
tiltak skal utvikles i tett samarbeid med dem det gjelder,
og med aktiv deltakelse fra dem.
Forsøk med å benytte seg at såkalte meglere, dvs. per­
soner med rombakgrunn som veiledere mellom romene og
storsamfunnet, er allerede satt i gang her i Norge. Regje­
ringen har stor tro på at dette er et riktig tiltak. Romene i
Norge er ikke en homogen gruppe, og ved å spille på de
ressursene som finnes i miljøet og samtidig dra veksler
på internasjonal erfaringer, håper jeg vi vil se en positiv
utvikling for norske romer i årene som kommer.
For å konkludere: I tråd med Strasbourg­erklæringen vil
vi sikre at nasjonale, regionale og lokale tiltak går hånd i
hånd med innsatsen på europeisk nivå. Regjeringens hand­
lingsplan har dette som mål. På norsk side vil vi fortsette
å trekke på erfaringer fra andre land for vår egen oppføl­
ging, og bidra med våre erfaringer til å videreutvikle en
paneuropeisk tilnærming.
Lise Christoffersen (A) [12:05:53]: Det er ikke alt en
rekker i ett innlegg. Jeg vil bare starte med å takke uten­
riksministeren så langt for svaret. Jeg synes det er betryg­
gende det som blir sagt om hvordan en ser politikken på
europeisk nivå i sammenheng med det som skjer her, at
det er tatt initiativ til nye tiltak og at de allerede er iverk­
satt. Så vil jeg nok en gang understreke at det er viktig at
vi hele tiden følger med på resultatene av det vi setter inn
av ressurser og innsats.
Så har jeg lyst til å bruke resten av dette andre innlegget
mitt til bare å vise til noe spennende som foregår i andre
land. Utenriksministeren sa jo at vi skal se på andre land.
Europarådet har også ved et besøk her i Norge sagt at vi
må se litt østover, for det er en del land i Øst­Europa som
har kommet mye lenger enn mange andre land på dette om­
rådet. Så er det kanskje slik at vi ikke trenger å se så vel­
dig langt øst, heller, men rett over grensen til nabolandet
vårt, Sverige, som i fjor la fram et foreløpig forslag til en
ganske omfattende strategi for rombefolkningen i Sverige.
Det er en spennende utredning, som det fører altfor langt
å gå i detalj på her nå. Men det er noe med innretningen
på SOU 2010:55, hvor en starter med et sitat av Václav
Havel og sier at et lands behandling av dets rombefolkning
er en lakmustest på det sivile samfunnet og dets demokra­
ti. Så går en videre med å si at her er det behov for et nytt
perspektiv, ikke det gamle majoritetssamfunnets håndte­
ring av den andre og fremmede kulturen, men rett og slett
å basere videreutvikling av politikken på et rettighetsper­
spektiv. Og så sier den at prosjektenes tid er over. Vi må
se dette i et generasjonsperspektiv og legge opp en strate­
gi for 20 år fram i tid i form av et program som skal gå i
de 20 årene, og som skal dekke en hel generasjon med tre
overgripende mål: å tette velferdsgapet, heve rombefolk­
ningens makt og innflytelse over egen situasjon, og så et
punkt jeg tror er ganske viktig: det svenskene kaller å repa­
rere rombefolkningens manglende tillit til majoritetssam­
funnet. For det ligger så mye her fra gamle dager, og det er
en tillitskløft som en er nødt til å bygge bro over. Det skul­
le ikke forundre meg mye om situasjonen er forholdsvis
lik i Norge og Sverige.
Så kommer det en lang rekke tiltak som jeg i hvert fall
ikke rekker å gå inn på her nå, men som det er fritt for alle
å lese om i den svenske strategien. Og så vet jeg at forny­
ingsminister Rigmor Aasrud allerede har vært i Sverige og
fått en orientering om den utredningen. Så kanskje samar­
beidet ligger veldig nært, over grensen, i et utvidet nordisk
samarbeid også på dette området.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:09:16]: Det
fremgikk jo egentlig av representantens innlegg her at det
er en nasjonal og en internasjonal agenda, og det er en
kompetent statsråd som følger dette opp nasjonalt. Men
det er også veldig viktig å vektlegge det vi kan hente i
et nordisk samarbeid. Så det er en klart relevant erfaring.
Som representanten og jeg samarbeider om på andre om­
råder når det gjelder integrering, er det helt åpenbart at
dette med rettigheter er et veldig viktig inngangspunkt.
Men med rettigheter følger det plikter. Og det er å finne
denne balansen mellom rettigheter og plikter og deltakelse
som gir god integrering.
Det å se østover er viktig, men det kan også ofte være
en ganske forstemmende erfaring om man ser sør­ og øst­
over, for om vi har utfordringer knyttet til den norske rom­
befolkningen, og store muligheter, så er det klart at i land
lenger sør i Europa er dette dramatiske spørsmål.
Under Hans Majestets besøk i Slovakia i fjor høst fikk
vi høre om Slovakias utfordringer på dette området. Der
er det åpenbart kraftige spenninger, sosiale og politis­
ke problemer og håndteringsutfordringer for kompetente
myndigheter -- bygging av gjerder og murer, og en situa­
sjon som er veldig langt unna den vi har. Men jeg tror det
er viktig at for å forstå, som representanten også trekker
opp her, rombefolkningens situasjon i et land, må man se
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2182 2011

hele den europeiske sammenhengen. Derfor var Jaglands
initiativ så betimelig, nemlig at Europarådet, som er or­
ganisasjonen for rettsstat og menneskerettigheter på vårt
kontinent, setter denne dagsordenen, og vi vil arbeide, som
jeg sa i mitt innlegg, for at vi fram mot ministermøtet i
mai i Tyrkia holder denne saken på dagsordenen og gir den
politisk oppmerksomhet. Så får vi følge opp på de om­
rådene som er betimelige og relevante for Norge, på vår
hjemmebane.
Karin S. Woldseth (FrP) [12:11:29]: Egentlig skulle
jeg nok ha holdt sengen i dag, men på grunn av engasje­
mentet for romfolket var jeg nødt til å stå opp. Dere får
bære over med stemmen, det er innholdet som teller.
Først vil jeg takke interpellanten for at hun løfter fram
et viktig og svært aktuelt tema på dagsordenen. Jeg vil også
takke utenriksministeren for et veldig godt svar. Det var
egentlig ganske betryggende å høre at vi skal holde fokus
på saken fram til mai, og ikke minst at vi kan vise handle­
kraft også gjennom det arbeidet som gjøres i Europarådet
på ulike nivåer.
Romfolkets situasjon i Europa i dag er vanskelig. Alt­
for mange har hørt om eller opplevd negative ting knyttet
til romfolket, noe som gjør at dette har blitt en svært stig­
matisert gruppe mennesker i Europa. Og vi -- vi andre -- er
fulle av fordommer, dessverre.
Romfolket er Europas største minoritet med et sted
mellom ti og 15 millioner mennesker. Dette er bare an­
slag, for det er svært vanskelig å få alle registrert. Mange
er papirløse og får heller ikke sine barn registrert. De mis­
ter dermed også rettigheter som alle mennesker har krav
på i et sivilisert Europa.
Den 20. oktober besluttet ministerkomiteen å ta noen
grep for å gjøre situasjonen til romfolket bedre. Det dette
folket savner, er å bli behandlet med verdighet og respekt,
vi må ikke drive heksejakt på en minoritet, som vi gjør
når det gjelder romfolket. Rasisme og undertrykkelse ser
ikke penere ut om det foregår i Europa. Å fordrive et folk
ser slett ikke penere ut i 2011 enn i 1942.
Finanskrisen i 2010 trengte en syndebukk. Det var vel
delvis det vi så da Frankrike, og andre land sør i Europa,
fordrev romfolket ut av landet. Man trengte å flytte fokus
fra dårlige politikere til noe annet.
I dagens Europa blir de også kastet ut av flere land.
De får ikke jobb. De føler seg ikke velkommen noe sted,
ikke engang i sitt eget opprinnelsesland. Vi snakker altså
om 12 millioner mennesker som lever på kanten av stupet.
De har liten eller ingen sjanse til bedring av sin livskva­
litet eller muligheten til å utvikle seg som mennesker, og
barna deres har per i dag liten mulighet til å vokse opp og
få en utdannelse. Det er derfor to viktige nøkkelord som
Thorbjørn Jagland nevnte i sitt innlegg i Europarådet da vi
diskuterte dette under «urgent debate» i oktober, nemlig
rettigheter, men også ansvar -- at man i større grad skulle
ha tatt et ansvar i de landene som er opprinnelseslande­
ne, skulle ha sikret dem en mulighet til å overleve uten å
måtte stjele og svindle. I en høring i regi av Europarådet
kom det også fram at de programmene som har vært satt
i verk i årenes løp, og det er mange, i altfor stor grad har
vært basert på å lytte til dem som snakker på vegne av
romfolket -- man har altså ikke snakket med romfolket.
Det er mye vi som norske borgere ikke forstår av de
verdiene som romfolket har, bl.a. at de er et reisende folk.
Opprinnelig var de nomader, men med tanke på at de er
12 millioner, er det bare en brøkdel av dem vi ser her.
Mange av dem er sikkert kommet til landet for å tigge
eller tjene penger på annen måte -- trafficking -- for å sikre
familien sin i et annet land mat på bordet.
Men ett sted må man begynne også i Norge, og hvor
hjerterått det enn kan høres, kan et av virkemidlene være
å forby tigging, eller i det minste forlange at de bekref­
ter at de er her av fri vilje. For gjør vi ikke det, er det en
stilltiende aksept av trafficking.
Et annet virkemiddel er skolegang for barna, og at man
skal ha papirer når man ferdes i Europa. Da er det lettere
å følge barna og sikre dem et minimum av skolegang.
På den nevnte høringen fortalte også representanter for
romfolket at de i Romania blir ilagt 10 000 euro i bot hvis
de ikke sender barna sine på skole. Tanken er bra, men
hvem av dem har penger å betale med? Og hvem er det
som ikke møter på skolen? Man vet jo ikke hvilke barn
som mangler.
At man må kunne stille krav til romfolket, er også noe
vi bør diskutere. For uansett hvor lite penger du har, så
selger du ikke datteren din til en eldre mann som vil gifte
seg med henne.
Jeg mener at man i Europa må ta for seg barna og endre
holdningene hos dem, for da kan på sikt kanskje romfolket
få en verdig framtid.
Michael Tetzschner (H) [12:16:51]: Romfolkets his­
torie er eldre enn nasjonalstatenes. Så kan man jo si
at alt folks historie også er eldre enn de konsoliderte
nasjonalstater slik de utviklet seg i løpet av 1800­tallet.
Når det gjelder romfolket, er fortsatt en del uavklart
om deres opprinnelse, men de har faktisk blitt oppfattet
som et fremmedelement i alleuropeisk sammenheng svært
langt tilbake i tiden. Forskerne mener at de kom til Europa
som krigsbytte som følge av Indias krig mot Bysants -- den
greske delen. I løpet av 200 år utviklet de en egen identitet,
et eget språk og en egen kultur basert bl.a. på en språklig
blanding av persisk, indisk -- et slags allindisk -- og gresk.
Det er en stor oppgave vi har når vi i dag snakker om in­
tegrering, for det har vist seg at dette i høyeste grad er
en bærekraftig kultur som det ikke har vært mulig å inn­
ordne i systemet med klart atskilte nasjonalstater i Euro­
pa. Og dette problemet er jo ikke kommet i ny tid, men
det er blitt synliggjort i ny tid ved de østeuropeiske lan­
denes overgang fra en kommunistisk blokk, hvor man var
lite klar over hvilke spenninger/motsetninger som kunne
foreligge, til de er blitt en del av det europeiske samar­
beidet ved disse landenes inntreden i EU. Samtidig med
at grensene ble åpnet som en del av EU­systemet -- selv
om hovedlandet Romania står utenfor Schengen­avtalen
og i den forbindelse ikke har fri flyt av personer i alle
sammenhenger -- ble man klar over dette problemet.
I tillegg har vi hatt vår egen minoritet i Norge som har
en annen historie å fortelle, men som også kan legge på
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2183
2011

bordet dokumentasjon om en nokså tung diskriminering,
også i vårt land. Så det er veldig viktig at den videre utvik­
ling av politikk på dette området baserer seg på kunnskap.
Vi må også være i stand til å skille her med tanke på dem
som har naturlig tilhørighet til Norge, som er norske og i
den forstand skal integreres ytterligere. Det er også veldig
viktig at man går inn på bl.a. det som representanten Lise
Christoffersen lot seg inspirere av, nemlig av den svenske
strategien. For hva er det som er essensielt når det gjel­
der integrering av romfolket i Norge? Jo, det er nettopp
det som er blitt nevnt: muligheter for utdannelse, mulig­
heter for arbeid, muligheter for bolig, rett til helsetjenester
og sosial velferd, muligheter for språkopplæring og, selv­
følgelig, alltid rett til sitt eget kulturelle uttrykk innenfor
rammen av det store fellesskapet.
Så er det selvfølgelig dette som Europa etter en FN­
kritikk har tatt opp gjennom arbeidet i Europarådet: retten
til rett og slett ikke å bli forfulgt og til ikke å bli diskri­
minert. Der er det fortsatt en del som gjenstår -- mindre i
Norge, heldigvis, enn i en rekke andre land, men også vi
har en jobb å gjøre.
Når noen skal integreres eller gå inn i et større felles­
skap, kreves det anstrengelser fra begge sider. Derfor er
det et godt initiativ interpellanten har tatt i dag, når Stor­
tinget gis anledning til å diskutere hvordan vi på kraftfull
måte kan bidra i en smertefull integrasjonsprosess. Det
betyr selvfølgelig at de som skal integreres, også må an­
strenge seg. De må ville integreres, og da vil vi også kunne
nå lenger.
Når det gjelder ny innvandring av romfolket, må selv­
følgelig den underlegges de samme prinsipper og den
samme politikk som annen nyinnvandring og følge landets
generelle innreiseregler.
Vi kan konstatere at det som er blitt synbart i europeisk
sammenheng, ikke er historisk begrunnet -- for det er det
jo ikke, det er slett ikke godt begrunnet -- men når det
gjelder det man kan kalle antisiganisme som et europeisk
fenomen, har det i hvert fall historiske røtter. Det hjelper
ikke med en lang historie; den bør bare ikke bli lengre.
Og hvis Stortinget da også kan diskutere -- skal vi si -- i
en politisk atmosfære av samarbeid som denne debatten
har vist at nasjonalforsamlingen har, tror jeg vi kan nå et
godt stykke lenger.
Bård Vegar Solhjell (SV) [12:22:09]: Eg vil takke in­
terpellanten for å ta å opp eit viktig tema og utanriksmi­
nisteren for eit grundig og godt svar.
I 1991 reiste eg som ryggsekkturist, som det heiter,
ein periode i Søraust­Europa og hadde eigentleg for første
gong sjølv anledning til å oppleve haldningane og måten
det vart snakka om romfolk på i Slovakia og Ungarn, men
aller mest i Romania -- på gata, blant menneske og stu­
dentar som eg møtte. Det var eit ganske stort sjokk. I Bu­
curesti, Romania opplevde eg så vidt levekåra til enkelte
romfolk. Eg besøkte ein slags landsby eller bydel av blekk­
skur i tilknyting til ei søppelfylling utanfor Bucuresti, med
levekår som det var fullstendig utenkjeleg å førestille seg
kunne vere i Europa.
Det er riktig som bl.a. representanten Tetzschner sa, at
det er ei lang, spesiell, men òg stolt historie -- det skal
vi vere klare over -- som romfolket har. Men det er òg ei
historie med framleis svært uverdige, dårlege levekår for
mange, og med ei ganske grov diskriminering, som det
dessverre er mange eksempel på på vårt eige kontinent.
Derfor er det naturleg at ikkje­diskriminering og vern av
rettar er det første punktet i Strasbourg­erklæringa, som
også har vore nemnt tidlegare frå talarstolen. Saman med
sosial inkludering, som er punkt nr. 2, og eit tettare euro­
peisk og internasjonalt samarbeid om temaet utgjer dette
tre berebjelkar. Eg er derfor veldig glad for at ein no tek
større tak i dette, at det kjem på dagsordenen i Europarådet,
og at det i større grad vert bringa inn her.
Sjølv meiner eg at fleire av dei tiltaka som no vert
forsøkt gjennomførte av regjeringa, er svært gode, ikkje
minst det å vidareutvikle vaksenopplæringa knytt til rom­
folk i Noreg. Det har vist seg som ei ekstremt viktig, men
ganske vanskeleg oppgåve å lage eit fungerande og godt
utdanningstilbod for barn med rombakgrunn. Å klare å
gjere det på ein slik måte at barn faktisk får oppfylt retten
til skulegang, vil vere ei nøkkeloppgåve med omsyn til ei
langsiktig betring av levekåra og situasjonen til romfolket
og betre inkludering.
Til slutt vil eg bringe opp eit tema som eg trur repre­
sentanten Christoffersen nemnde i det andre innlegget sitt.
Inkludering og forholdet mellom plikter og rettar er alltid
ein viktig diskusjon. Men det er klart at det er ein spesiell
situasjon for romfolket i Noreg, og eg trur i alle andre land,
og det dreiar seg om tillitsforholdet mellom romfolk og
myndigheiter, som iallfall ser litt annleis ut enn i mange
andre delar av inkluderingspolitikken på grunn av historia
og på grunn av det som mange no faktisk opplever i mange
land i Europa. Det å finne fram til ein inkluderingspolitikk
som fungerer når ein stiller nødvendige krav, samtidig som
ein skal oppfylle rettar, og som når fram på ein måte som
skapar tillit og dialog, trur eg er ei spesielt stor utfordring
når det gjeld å betre vilkåra for romfolket.
Eg vil igjen takke for at vi har fått opp dette viktige
temaet, som ein må jobbe vidare med både nasjonalt og
internasjonalt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:25:57]: I likhet
med andre vil også jeg takke interpellanten for å ha reist
dette spørsmålet og denne debatten. Det er en viktig debatt.
Nå er det ikke slik at diskriminering bare oppstår en
dag. Det er noe som skapes over mange år, både av sam­
funn og av enkeltmennesker. Siden romfolket ankom Euro­
pa fra India på 1400­tallet, har dette folket blitt møtt med
mistenkeliggjøring og utstøting. I nyere tid har vi også
vært vitne til at EU­land, som Frankrike, har rasert leirer
og drevet mennesker fra romfolket på flukt. Tilsvarende
ubarmhjertig behandling har også romfolket vært utsatt for
gjennom århundrer.
Det er en kjensgjerning at rusmiddelmisbruk og kri­
minalitet er et element vi finner igjen blant en del men­
nesker med rom­/romanibakgrunn. Kristelig Folkeparti tar
imidlertid sterk avstand fra at hele folkegrupper må lide
på grunn av dette. Kriminalitet og sosiale problemer må
møtes med justispolitiske og sosialpolitiske virkemidler,
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2184 2011

ikke med trakassering av en hel folkegruppe. Ofte er dess­
uten dårlig behandling fra myndighetene og medborgere
direkte årsak til sosiale problemer.
Romfolket har også i Norge helt opp til nyere tid
fått en svært dårlig behandling av det norske storsamfun­
net. Overgrep og feil som er begått, må rettes opp. Også
romfolket tilfører et mangfoldsperspektiv som må verd­
settes. Kristelig Folkeparti understreker at alle mennes­
ker må møtes med den samme respekt og ikke stigmatise­
res for handlinger begått av enkeltmennesker fra samme
folkegruppe.
Norge kan spille en viktig rolle gjennom EØS­avtalens
økonomiske bidrag til sosial utjevning i Europa. Her kan
regjeringen målrette sin innsats til spesielle grupper. Norge
har f.eks. avtale med mottakerlandene, der man satser på
spesielle sakskomplekser, f.eks. Hellas og asylproblema­
tikken. Romfolket jages fra land til land og er en slik grup­
pe som Norge burde kunne hjelpe. Interpellanten peker
også på utfordringer knyttet til tigging og menneskehan­
del, som er noe av utfordringen med hensyn til den lidelse
som dette folket utsettes for.
Utenriksministeren og jeg har nettopp vært på et møte
i Europaforum, der vi gikk gjennom bruken av EØS­mid­
ler. Der fikk vi bl.a. informasjon om hvordan EØS­mid­
lene brukes til å bygge opp det sivile samfunn. Represen­
tanten fra Den norske Helsingforskomité pekte nettopp på
romfolket og oppfordret til at EØS­midlene kan brukes på/
rettes mot dette folket på en slik måte at vi kan løfte dem.
Utenriksministeren har tidligere svart på oppfordringen fra
Kristelig Folkeparti om å støtte romfolket gjennom EØS­
avtalen. Han sa da at regjeringen fulgte bruken av EØS­
midlene tett. Det gjentok han også på møtet i dag. Minis­
teren mente at forslaget til Kristelig Folkeparti var godt og
ville se nærmere på det. Jeg lurer på om ministeren har
satt seg inn i bruken av de norske EØS­midlene på en slik
måte at vi kan få svar på om disse kan brukes nettopp for
å løfte romfolket.
Likedan er det viktig at vi feier for egen dør og sør­
ger for en god integrering av romfolket i eget land. Kan­
skje vi skal gjøre som interpellanten også foreslår, nemlig
se til vårt naboland Sverige og se på de tiltakene som er
foreslått der, om ikke det kan være noe som vi kan gjøre
bruk av her i Norge.
Lise Christoffersen (A) [12:30:40]: Jeg tror jeg vil
starte med å si tusen takk til alle som har deltatt i de­
batten. Flere var inne på at de mente at utenriksministe­
ren hadde gitt et godt svar på det som var spørsmålet i
interpellasjonen, og det synes også jeg er betryggende.
Jeg skal ikke gjenta alt som har vært sagt, men vi har
vært inne på en del utfordringer. Representanten Woldseth
nevnte bl.a. utfordringer som går på deler av den kultu­
relle arven som ikke er spesifikk for romfolket, men som
handler om likestilling mellom menn og kvinner og gut­
ter og jenter. Jeg hadde selv møte med representanter for
romfolket før jul, sammen med en medrepresentant fra
min partigruppe, og da fikk vi forklart at veldig mange
av romfolkets jenter blir tatt ut av skolen i 13­årsalderen
fordi de skal gifte seg og være «rene» den dagen de skal
inngå ekteskap. Så her er det opplagt behov for en dialog
på tvers. Vi skal også ta opp de vanskelige debattene.
Når det gjelder skole: Jeg nevnte i det første innlegget
mitt den andelen som vi antar oppholder seg utenfor Nor­
ges grenser. Det må jo i vår teknologiske tidsalder være
mulig å få til et undervisningsopplegg som tillater at folk
kan få lov til å beholde sin måte å leve på. Utenriksmi­
nisteren var jo også inne på de såkalte mentorene eller
veilederne som også er til disposisjon når man krysser
landegrenser. Her må det ligge muligheter.
Helt til slutt kunne jeg tenke meg å nevne litt fra det
møtet som vi hadde med romfolkets representanter før jul.
Det gikk veldig konkret på hus og leiligheter i Oslo. De
koblet selv bolig sammen med jentenes mulighet til å gå
på skole; de to tingene henger sammen. De var veldig opp­
tatt av en plass å være på en campingplass i Oslo, og det
skulle ikke koste mer enn 5 euro i døgnet. Det handlet om
muligheten til å få besøk av sine slektninger som fortsatt
har et liv som reisende, og det var helt konkret: Her måtte
det være vann og strømuttak og makspris på 5 euro. Det
var snakk om åtte--ti vogner -- så konkret var det. Det burde
vi kunne klare.
Kulturhuset som de var opptatt av, måtte være på
300 m 2 , så der fikk vi også ganske tydelige spesifikasjo­
ner. Så var det det jeg sa om skole og utdanning, der det
var noen utfordringer for jentene, noen utfordringer i kob­
lingen mellom manglende bolig og det å følge opp utdan­
ning over lengre tid. De etterlyste også lærere som kjenner
romfolkets egen kulturelle bakgrunn.
Debatten har vært tverrpolitisk og uttrykt tverrpolitisk
enighet. Det er også betryggende. Utfordringene nå blir å
holde trykket oppe. Det tilligger oss i kommunalkomiteen.
Det ansvaret skal vi ta. Så skal vi også prøve å holde tryk­
ket oppe i Europarådet, og der er en av våre representan­
ter for romfolket faktisk en tilstedeværende representant
fra og med i år. Så her er det muligheter.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:34:08]: Jeg
tror det passer godt å avslutte med å takke interpellanten,
som alle har gjort, for å ha satt dette på dagsordenen og
også for å ha gitt seg selv og andre oppfølgingsoppgaver.
Jeg har forsøkt å gjøre det fra regjeringens side. Vi skal
gjøre det fram mot ministermøtet til sommeren.
Jeg tror også at denne gruppens spesielle sårbarhet og
utsatthet illustrerer et generelt poeng, som representanten
Woldseth var litt inne på: Hun pekte på at finanskrisen
trengte en syndebukk. Jeg vil ikke gå helt god for histo­
riesammensetningen her, at det var det som var årsaken
til det som skjedde i Frankrike, men det er en påminnelse
om at alle minoriteter er sårbare i krisetider -- ikke bare
denne, men også andre, med andre merkelapper.
Så tror jeg dette perspektivet med rettigheter og ansvar
er veldig viktig, at det er en sammenheng mellom de to, at
inkluderingen ikke må føre til en klientifisering der rome­
ne er passive, men at de kan være aktive, deltakende og ha
stort rom for sitt eget kulturelle særpreg. Man må kunne
stille krav til romene. Det er ikke å vise respekt for men­
nesker -- enkeltmennesker og grupper av mennesker -- om
det ikke blir stilt krav.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Christoffersen om å styrke arbeidet med bedring av levekårene for egen
rombefolkning og samtidig bidra til fortgang i arbeidet på europeisk nivå
2185
2011

Når det gjelder EØS­midler, som det ble reist spørsmål
om, kan jeg bekrefte én av flere gode ideer fra Kristelig
Folkeparti som det er verdt å lytte til -- men dette tror jeg
vi er mange som har vært opptatt av -- at dette er en mu­
lighet vi kan bruke videre. I den perioden vi har bak oss,
har vi brukt 6,6 mill. euro til ulike tiltak for rombefolk­
ningen, særlig i Polen, Romania, Slovakia, Tsjekkia og
Ungarn. I et av disse prosjektene, i Budapest i Ungarn, har
unge sigøynere deltatt i oppstartsprogrammer, språksko­
ler og mentorordninger, som har bidratt til økt deltakelse
i arbeidsmarkedet og bedre integrering i samfunnet. Dette
er et eksempel som det seminaret Bekkevold og jeg del­
tok på tidligere i dag, illustrerte, nemlig at penger til den
type tiltak blir det mindre og mindre av, og enda mindre
med finanskrisen, fordi store grupper lever i land som er
truffet hardt av krisen. Ergo kan effekten av våre penger
bli større, og den muligheten skal vi utnytte.
Ellers synes jeg representanten Christoffersen er for­
billedlig konkret når hun peker på at et forsamlingsloka­
le -- mange vil vel tenke: Hva vil det kreve? -- ikke behø­
ver å være vanskeligere enn en campingplass og lokaler
som kan samle mennesker. Her trengs det et nært sam­
spill med de lokale myndighetene, og jeg er helt sikker på
at det er viktig at det kommer signaler både fra regjering
og storting til lokale myndigheter om at dette er prosjek­
ter og ideer man må se på sammen, og så kan man finne
gode løsninger også på det.
Det er viktig at det også kommer optimistiske budskap
ut i noe som ellers ofte kan være ganske nattsvart, og det
oppfattet jeg også å være en del av generalsekretær Jag­
lands idé med å løfte dette til et europeisk nivå, nemlig at
rettighetsperspektivet i Europa er et optimistisk budskap,
og det må kunne følge vår behandling av denne saken i
månedene og årene som kommer.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 3 avsluttet.
S a k n r . 4 [12:37:11]
Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Sør­
eide til utenriksministeren:
«FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred
og sikkerhet ble vedtatt 31. oktober 2000. Den var en mile­
pæl i arbeidet med kvinners rettigheter internasjonalt, og
spesielt med kvinners rolle i konfliktområder. Men en re­
solusjon i seg selv løser ingen problemer, og det sentrale
spørsmålet ti år etter vedtakelsen er implementeringen av
den.
Hvilke utfordringer ser regjeringen som spesielt store
i dette arbeidet, hva har Norge gjort for å bidra til im­
plementering av resolusjonen, og hvilke tiltak planleg­
ger regjeringen å sette i verk for å følge opp arbeidet
fremover?»
Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:38:18]: I oktober
2009 hadde jeg gleden av å sitte og høre en debatt i Sik­
kerhetsrådet om denne problemstillingen. Da sa Hillary
Clinton noe som jeg bet meg merke i, og som jeg har brukt
i mange sammenhenger etterpå. Hun mente at det fantes
ingen unnskyldning for vold mot kvinner. Hun sa: «It is
not cultural; it is criminal.» Det er helt riktig. Det finnes
ingen unnskyldning for vold mot kvinner uansett om det
er i fredelige eller konfliktfylte situasjoner.
Det er ti år siden resolusjon 1325 om kvinners rolle
i krig og konflikt ble vedtatt av et enstemmig sikkerhets­
råd den 31. oktober 2000. Det er på tide å gjøre opp sta­
tus og diskutere hva som har blitt gjort til nå, og hvordan
vi kan styrke implementeringen av resolusjonen framover.
Jeg tror det er viktig bare det at vi har denne debatten i
den norske nasjonalforsamlingen, fordi det sender et viktig
signal til andre land også.
Resolusjon 1325 var en milepæl i arbeidet med vold
mot kvinner. En viktig problemstilling er det jo -- og det
vet vi fra tidligere også -- men den har kanskje økt i ak­
tualitet de senere årene. Den nederlandske generalmajoren
Patrick Cammaert har sagt at det er blitt farligere å være
kvinne enn å være soldat i konfliktområder.
Bakgrunnen for resolusjon 1325 var borgerkrigene på
1990­tallet. I det 20. århundre så vi en gradvis forvitring av
krigens regler. Mens det i første verdenskrig var soldatene
som var de mest utsatte, og utgjorde det store flertallet av
drepte, var forholdet omvendt i Rwanda, i Afghanistan, i
Kongo og på Balkan på 1990­tallet. De fleste drepte var si­
vile, og i særdeleshet var de kvinner. I de etniske konflik­
tene som karakteriserte 1990­tallet, var kvinner spesielt
sårbare, og bl.a. ble voldtekt tatt i bruk som våpen.
Som en konsekvens av det virkelighetsbildet vi så, ble
1325 vedtatt av Sikkerhetsrådet i oktober 2000. Det var
et stort apparat i sving for å få resolusjonen vedtatt. Det
var den første resolusjonen som direkte tok for seg kvin­
ners rolle i konflikter og i krigsherjede områder. Norge har
vært en pådriver i den prosessen og var også ett av få land
som deltok i seminaret som ledet opp mot resolusjonen i
Sikkerhetsrådet.
Jeg vil anerkjenne jobben både denne regjeringa og
tidligere regjeringer har gjort på dette feltet -- både gjen­
nom handlingsplanen som kom i 2006, og gjennom den
nye handlingsplanen som kommer på torsdag. Det viser
at Norge og vekslende regjeringer ønsker å ta denne pro­
blemstillingen på alvor. Norge har mye å bidra med i den
sammenhengen. Vi har ressursene som er nødvendige for
å gjøre en forskjell.
Resolusjon 1325 uttrykker en bekymring for at kvinner
er disproporsjonalt berørt av krig og konflikt. Det bekref­
ter den sentrale rollen kvinner har i å forhindre og løse
konflikter og i å bygge fredsprosesser. Den ber om at kvin­
ner skal få en likeverdig rolle i fredsprosessene, og den
krever beskyttelse av kvinners menneskerettigheter under
konflikter og som flyktninger i konfliktsituasjoner. Den
integrerer et kjønnsperspektiv i fredsbygging, inkludert
fredsbevaring.
Men en resolusjon i seg sjøl løser ingenting -- uansett
hvor velformulert den er. Det den gjør, er å belyse de spe­
sielle utfordringene som kvinner står overfor i krig og kon­
flikt, og på de stedene hvor lov og rett bryter sammen. Den
hjelper til med å belyse problemet med seksualisert vold,
og den har hjulpet til med å ta opp følsomme tema som
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2186 2011

f.eks. FNs egne fredsbevarende styrker og deres agering,
særlig i Kongo. Men det viktigste ligger ikke i formule­
ringene. Det ligger i implementeringen. Så hvor langt har
vi kommet ti år senere?
Dessverre er det ingenting som tyder på at resolusjonen
har blitt mindre aktuell i årene som har gått. Kvinner fort­
setter å bli utsatt for grove overgrep og seksualisert vold i
krigssoner, som f.eks. i Kongo og i Darfur. Borgerkrig og
etniske konflikter i f.eks. Afghanistan og Irak har i stor
grad gått ut over kvinner, spesielt i et område som Afghani­
stan der Taliban herjer. Vi ser at kvinner er de første til å
lide på steder der lov og orden bryter sammen. Det har vi
også sett i Haiti etter jordskjelvet -- ikke en åpenbar kon­
flikt og krigssituasjon, men likevel et sted hvor lov og rett
bryter sammen, og hvor kvinner i stor grad lider. Det er
med andre ord fortsatt sterke og store utfordringer sjøl ti
år etter at resolusjonen ble vedtatt.
Det er også et blandet bilde vi ser. Det er i større grad
enn for ti år siden fokus på kvinners rolle som ofre for
krig og konflikt og mye større fokus på seksualisert vold.
Dette har, etter min oppfatning, resolusjon 1325 i alle fall
delvis en del av æren for.
Hvis vi går til Afghanistan og bruker det som et eksem­
pel, er det en god case study for resolusjon 1325 -- et krigs­
herjet land der vestlige land, Norge inkludert, er betyde­
lig involvert. Under Taliban­styret mellom 1996 og 2001
var det antakeligvis det mest kvinnefiendtlige landet i ver­
den. Det nåværende regimet er, på tross av sine mangler,
på mange områder bedre, men på andre områder like ille.
Likestilling mellom kjønnene er garantert i grunnloven,
men også der er spørsmålet hvordan det implementeres.
Det er noen grunnleggende strukturer og problemer som
vedvarer. Hvordan beskytter man kvinners rettigheter i et
dypt konservativt land som Afghanistan? Hvordan imple­
menterer man en resolusjon som 1325 i den konteksten?
Og hvordan kan kvinners rettigheter i en situasjon der
konflikten med Taliban intensiveres, fortsatt ivaretas?
Det er ingen enkle svar på disse spørsmålene, og be­
skyttelse av kvinner i Afghanistan er nært knyttet opp
til det å forbedre sikkerhetssituasjonen generelt. Enhver
fredsprosess skal lede til en varig fred i Afghanistan, og
den må inkludere Afghanistans kvinner. Det er mange
kompromisser som må gjøres for å finne en løsning på de
problemene, men det kan ikke innebære et kompromiss
om kvinners sikkerhet.
Som Alain Le Roy, leder av FNs fredsbevarende ope­
rasjoner, har sagt: Det er ingen overdrivelse å si at de siste
årene etter vedtakelsen av resolusjon 1325 har resolusjo­
nen endret måten vi tenker fredsbevarende operasjoner
på.
La meg nevne noen områder der det er viktig å komme
videre: kvinners lederskap når det gjelder fredsbevaring.
Det er svært få kvinner som deltar i fredsbevaring i dag.
Man må prioritere konsistente rapporteringsmekanismer
og også strukturer for lederskap og øke antall uniformer­
te kvinner i fredsbevaring. Målet til FN er å øke det med
50 pst. Det kan virke langt unna. Men det har aldri vært en
kvinnelig spesialutsending fra FN, til tross for at antallet
kvinnelige ledere i felt i fredsbevarende operasjoner øker.
Kvinners rolle har ikke alltid blitt ivaretatt i situasjonene
fordi kvinner ikke har vært med fra starten, f.eks. i freds­
forhandlinger. Det er et viktig mål å øke antall kvinner
som deltar på ledernivå, bl.a. i fredsforhandlinger, og der
er målet å øke antallet kvinner fra 15 til 30 pst. Det er bare
slik kvinners rettigheter kan ivaretas også etter konflikt.
Samfunn som er i en situasjon der konflikten har roet
seg, og man skal begynne å bygge et samfunn igjen, er
sårbare -- og de kan aldri bygges uten kvinners deltakelse.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:46:48]: Takk
til interpellanten for denne muligheten til å diskutere et
viktig tema og for meg til å presentere regjeringens arbeid
med FNs sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred
og sikkerhet. Representanten peker i sitt spørsmål på en
sentral utfordring: Etter at resolusjonen ble vedtatt, er det
fortsatt store mangler når det gjelder deltakelse og beskyt­
telse av kvinner i konfliktrammede områder. Men, som
hun selv sier: Ikke desto mindre er dette svært viktig.
Jeg vil ikke undervurdere betydningen resolusjonen har
hatt det siste tiåret. Bare det at manglene er blitt tydeli­
gere, kan være et resultat av at resolusjonen er der og gir
oss et nytt filter. Kvinners erfaringer og roller i væpnede
konflikter er løftet opp på den internasjonale dagsordenen.
Aktører som ikke tidligere har vært opptatt av kvinners
rettigheter, har fått økt kunnskap og bevissthet. Det er bra,
og det må bli mer av det.
Regjeringen prioriterer resolusjonen høyt fordi en styr­
king av kvinners rettigheter er et mål i seg selv, men også
fordi kvinners aktive deltakelse er så viktig for å håndte­
re, løse og forebygge konflikter og ikke minst bygge opp
igjen samfunn etter at våpnene tier.
Hva er så de største utfordringene vi står overfor? La
meg peke på tre som er særlig viktige:
En første grunnleggende utfordring er kvinners svake
maktgrunnlag i mange konfliktrammede land. Kvinner må
få delta på like fot med menn på alle nivåer og i alle funk­
sjoner for å fremme fred og sikkerhet. Men statistikken
er nedslående. Ifølge FN har kvinner kun signert 2,4 pst.
av fredsavtalene som er inngått siden 1992. Aktører med
våpen -- som oftest menn -- får plass ved forhandlingsbor­
dene. Slik belønnes på sett og vis væpnede grupper. Fordi
kvinner sjelden deltar i forhandlingene, får de heller ikke
sentrale posisjoner i etterkant av konflikter, og overgrep
som særlig rammer kvinner, går ofte i glemmeboken -- og
ustraffet.
En annen sentral utfordring er å sikre jenters og kvin­
ners rettigheter i moderne konflikter preget av manglende
respekt for internasjonal humanitærrett og angrep rettet
direkte mot sivile. Frontlinjen er så å si overalt. Mange
væpnede grupper bruker voldtekt som en krigstaktikk,
og seksualisert vold er blitt en del av flere konflikter. I
slike situasjoner er det svært krevende å yte sikkerhet og
beskyttelse til sivile.
En tredje utfordring jeg vil trekke fram, er vår egen
kompetanse og kunnskap både i utenrikstjenesten, Forsva­
ret, politiet og justissektoren. Vi har fått til forandringer.
Det er fortsatt behov for å øke rekrutteringen av kvin­
ner på flere nivåer, men vel så viktig er det å sikre at
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2187
2011

både menn og kvinner har den nødvendige forståelsen og
kompetansen.
Kvinners rettigheter er ikke en særinteresse eller et
tilleggselement som vi kan ta opp når tiden måtte tilla­
te det. Resolusjon 1325 skal være integrert i alle faser av
vårt arbeid. Det handler om å fremme demokrati og men­
neskerettigheter og bidra med fred og sikkerhet til hele
befolkningen.
Norge var i 2006 et av de første landene som lanserte
en handlingsplan for implementeringen av 1325. La meg
trekke fram noe av vårt arbeid de siste årene for å vise
hvordan vi har forsøkt å sette dette ut i livet.
Noe av det viktigste vi har bidratt til, har vært å få
kvinners rettigheter opp på den internasjonale sikkerhets­
dagsordenen, bl.a. sammen med Hillary Clinton, som re­
presentanten viste til, og mye samarbeid med USA. Norge
har i en årrekke fremmet resolusjon 1325 i politiske sam­
taler og i FN og NATO. Som en betydelig giver blir også
Norge lyttet til på landnivå. Jeg opplever også at det er
interesse for å lytte til våre erfaringer med likestilling og
vårt budskap om at likestilling er god økonomi og god
politikk.
Som tilretteleggere i fredsprosesser oppfordrer vi alltid
partene til å inkludere kvinner i forhandlingsdelegasjoner.
Vi har årlig øremerket 30 mill. kr over freds­ og forso­
ningsbudsjettet til implementering av 1325, bl.a. i Sudan,
Nepal, Sri Lanka, Colombia og Filippinene. Flere av pro­
sjektene går ut på å gi en stemme til lokale kvinneorga­
nisasjoner og fremme kvinners rettigheter i ulike faser av
fredsprosessene.
Arbeidet for kvinners rettigheter er et helhetlig hen­
syn i utviklingssamarbeidet i Afghanistan, og vi fremmer
kvinners rettigheter i politiske samtaler. Vi er opptatt av å
støtte lokale kvinner -- og menn -- som arbeider for kvin­
ners rettigheter og politisk deltakelse, og vi har bl.a. støt­
tet et folkeopplysningsprogram om kvinners stemmerett
og politiske rettigheter samt lese­ og skriveopplæring for
kvinner. Oppgavene i det landet er mange, og, som repre­
sentanten påpekte, utfordringene er av veldig, veldig stor
orden.
I Nepal har Norge f.eks. støttet aktivt lokale kvinner og
deres deltakelse i fredsprosessen der. Vi har bistått myn­
dighetene med å utarbeide en nasjonal handlingsplan, og
vi støtter nå opp om implementeringen.
Siden 2007 har vi øremerket 110 mill. kr over det hu­
manitære budsjettet til implementeringen av 1325. Støt­
ten har gått til å fremme kvinners deltakelse og likestilling
i humanitære situasjoner, herunder tiltak mot seksualisert
vold.
Senest 1. nyttårsdag kom igjen nye forferdelige rappor­
ter om brutale massevoldtekter av kvinner i Øst­Kongo.
Den seksualiserte volden bryter ikke bare ned enkeltmen­
nesker og familier, men har sikkerhetsmessige konsekven­
ser og svekker mulighetene for fred, stabilitet og forso­
ning. Norge bevilger over 60 mill. kr til arbeidet mot
seksualisert vold i Den demokratiske republikken Kongo.
Norge har også støttet UN Action Against Sexual Vio­
lence in Conflict og etableringen av kontoret til FNs
spesialrepresentant mot seksualisert vold i konflikt, sven­
ske Margot Wallström. Vi har i flere år støttet Den in­
ternasjonale straffedomstols fond for ofre for seksualisert
vold.
Et annet eksempel: I Liberia, der seksualisert vold er
omfattende, selv åtte år etter at krigen tok slutt, støtter
Norge arbeidet mot denne type vold og har bidratt til å
bygge opp sentre ved politistasjoner spesialisert for å ta
seg av kvinner som er utsatt for overgrep.
Forsvaret i vårt eget land har satt i gang en økt satsing
på resolusjon 1325 i utdanningen, og det skal utarbeides
retningslinjer for hvordan militært personell kan beskytte
sivile mot seksualisert vold. Forsvarets høgskole bygger
nå opp et kompetansemiljø innen resolusjon 1325 i inter­
nasjonale operasjoner, og i nordisk forsvarssamarbeid er
et felles kompetansesenter under utredning.
Siden våren 2009 har Forsvaret hatt en rådgiver på plass
i den norske militære kontingenten i Faryab i Afghani­
stan som skal følge opp at kjønnsperspektivet blir ivare­
tatt i våre militære operasjoner -- det etter at vi avdekket
en mangel ved disse. Vi bidrar også med en slik rådgiver
til ISAF­hovedkvarteret i Kabul.
Politipersonell som skal delta i internasjonale operasjo­
ner, undervises i operasjonsspesifikke utfordringer knyt­
tet til kvinners rettigheter og gis opplæring i resolusjon
1325. Siden i fjor har Norge bidratt med fem politirådgive­
re til FN­operasjonen i Haiti. Dette bidraget er viktig fordi
det er spesielt innrettet mot kjønnsbasert og seksualisert
vold, som er svært utbredt i dette fattige landet.
Politidirektoratet arbeider for å rekruttere kvinner til
internasjonale operasjoner, og kvinnelig politi deltar i de
fleste av våre politikontingenter. I Liberia bidrar norsk
politi med opplæring av liberiske kolleger, og i Afghani­
stan drifter norsk politi et kvinneprosjekt med trening av
politikvinner og kvinnelige fengselsbetjenter.
Norge har vært blant de fremste pådriverne for en styr­
ket implementering av resolusjon 1325 i NATO. En hand­
lingsplan ble vedtatt på NATO­toppmøtet i Lisboa i fjor,
der det legges opp til at intensjonen i resolusjon 1325 skal
reflekteres i planleggingen og gjennomføringen av alle
NATO­ledede internasjonale operasjoner. Dette har altså
Norge tatt initiativet til og bidratt til at skjer nå.
Tiårsmarkeringen av resolusjonen i oktober i fjor var
en anledning til å gjøre opp status og legge planer. Det
har vi også gjort. Som representanten sier, om to dager,
20. januar, lanserer regjeringen en ny strategisk plan -- en
videreføring -- for kvinner, fred og sikkerhet, utarbeidet
av Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet, Justis­
og politidepartementet og Barne­, likestillings­ og inklu­
deringsdepartementet. Strategien er et rammeverk for å
sikre at alle sidene ved resolusjonen er integrert i all vår
innsats rettet mot fred og sikkerhet. Et viktig element er
styrket grunnlag for rapportering, bl.a. gjennom et sett av
indikatorer.
La meg som avslutning trekke fram våre fire hovedsat­
singer i denne strategien:
For det første skal vi styrke og systematisere vårt arbeid
for å få flere kvinner inn i fredsprosesser. Resolusjon 1325
står bl.a. svært sentralt i vårt arbeid som tilrettelegger for
fredsprosessen på Filippinene, hvor kvinner har sentrale
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2188 2011

posisjoner, noe som pågår i Oslo i disse dager. Vi skal også
påse at våre egne delegasjoner til fredsforhandlinger har
en god kjønnsbalanse. Norge skal bidra til å styrke FNs
arbeid og har nettopp bevilget 6 mill. kr til FNs strategi
for å styrke lokale kvinners deltakelse i fredsprosesser og
for å få flere kvinnelige fredsmeklere.
For det andre skal vi fortsette å fremme resolusjon 1325
i sikkerhetspolitikken, både nasjonalt og internasjonalt. Vi
skal arbeide videre med å forbedre utdanningen og den
praktiske opplæringen i spørsmål som gjelder kvinner, fred
og sikkerhet, slik at vårt personell som deltar i internasjo­
nale operasjoner, blir best mulig rustet til å beskytte og yte
sikkerhet til hele befolkningen. De forberedende kursene
før utreise til Afghanistan skal styrkes på dette området.
Internasjonale operasjoner skal planlegges, gjennomføres
og evalueres med et kjønnsperspektiv, og vi skal arbeide
for å rekruttere flere kvinner til deltakelse i internasjonale
operasjoner, både blant politi og militært personell.
For det tredje skal vi styrke implementeringen av reso­
lusjon 1325 i gjenoppbygging og fredsbygging. Vi vil ar­
beide for at kvinner inkluderes i statsbyggingsprosessen i
Sudan etter utløpet av fredsavtalen 9. juli 2011 og ved en
eventuell deling av landet etter folkeavstemningen.
Når Norge denne måneden trer inn i FNs freds­
byggingskommisjons organisasjonskomité, vil resolusjon
1325 stå sentralt blant våre prioriteringer. Vi vil også
bruke våre plasser i styrene i FNs fond og programmer
og i Verdensbanken aktivt for å arbeide for et integrert
kjønnsperspektiv.
For det fjerde er vårt innsatsområde seksualisert vold i
og etter konflikt. Vi fortsetter å styrke arbeidet rettet mot å
forebygge og beskytte mot seksualisert vold, straffeforføl­
ge overgripere og rehabilitere og støtte ofrene. Vårt enga­
sjement i Kongo vil fortsette på høyt nivå. Blant annet vil
vi støtte byggingen av et sentralsykehus i Øst­Kongo med
57 mill. kr de neste tre årene, for øvrig i nært samarbeid
med likesinnede land.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:56:57]: Først vil jeg
takke utenriksministeren for svaret. Jeg syns det er oppløf­
tende og hyggelig at vi av og til også kan ha diskusjoner i
denne sal som ikke nødvendigvis er spesielt konfliktfylte,
men der vi alle har et felles mål, nemlig å styrke et felt -- i
denne sammenheng kvinners rettigheter i konfliktområder.
Jeg er også veldig glad for å høre en del av de konkrete
satsingene, som vil bli presentert i nærmere detalj på tors­
dag, og syns det er positivt at det nå synes å være også en
sterkere vekt på konkretisering, ikke bare fra Norge, men
også fra land vi samarbeider med, og som også påvirker i
forhold til resolusjonen.
En av årsakene til at det er så viktig å integrere kvinne­
perspektivet akkurat i disse spørsmålene, er at kjønnsper­
spektivet griper inn i alle samfunnsområder, både i kon­
fliktområder og i områder som er ferdig med sin konflikt.
Vi hadde i komiteen et møte med Helen Clark, som er sje­
fen i UNDP, for noen måneder siden, og et av hennes ho­
vedpoeng var at det er helt umulig å se f.eks. spørsmålet
om utdanning og bekjempelse av hiv/aids, og for så vidt
også veldig mange andre store spørsmål, uten å se kjønns­
perspektivet. Det griper så til de grader sterkt inn, og det
gjør det også i aller høyeste grad når det gjelder krig og
konflikt.
FN har mange utfordringer og har nok store behov for
reform på mange områder. Men et av de temaene som FN
nå har løftet i en periode, er nettopp mantraet «Deliver as
One», altså at de skal være mer samstemte i sin måte å
håndtere konflikter på og agere i et landskap som er kom­
plisert. Et av de, hva skal vi si, konkrete uttrykkene for
det mener mange er etableringen av UN Women, altså den
samlingen av fire ulike byråer i FN som nå skal jobbe med
kvinnespørsmål. Det hadde vært interessant å høre uten­
riksministeren si litt mer om hvordan han tror at etable­
ringen av UN Women vil ha effekt i forhold til implemen­
teringen av denne resolusjonen. For det er helt riktig som
utenriksministeren sier, og som jeg også var inne på i mitt
innlegg, at det er en lang vei å gå fra å vedta en resolu­
sjon til å implementere både hensynene bak resolusjonen
og de konkrete punktene.
Jeg tror at Norge har en viktig rolle å spille i det vi­
dere arbeidet med resolusjon 1325, og jeg tror noe av det
viktigste vi som nasjonalforsamling kan gjøre i den sam­
menheng, er å fortsette å ha høy oppmerksomhet og høy
bevissthet rundt dette spørsmålet. Jeg merker veldig godt
at det er stor interesse blant kvinner i andre land for hva
Norge konkret gjør på dette området, og både i EU­sam­
menheng og i sammenheng f.eks. med kvinner i Afghani­
stan er Norge framholdt som et godt eksempel på et land
som faktisk kan bidra og kan gjøre en forskjell. Det må vi
fortsette med.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:00:21]: Jeg
snakket fort i innlegget mitt, for det var mye å si og mye
å liste opp. Det er i og for seg positivt, for det begynner å
komme konkrete eksempler.
Men siden representanten sier noe som er sant, nemlig
at vi her er enige om dette og kan lære mye av hverandre,
vil jeg bare få lov til å fortelle en liten sidehistorie fra FN i
fjor. Den britiske utenriksministeren, David Miliband, og
jeg sto og hørte på Hillary Clinton som holdt et innlegg
om dette. Midtveis i innlegget vender Miliband seg til meg
og sier: Nå vet jeg hva det er med Hillary Clinton. Hva er
det med henne? sa jeg. She's Norwegian, sa han. Det var
ikke ment som en sarkasme, men som en kompliment. Og
jeg tror det understreker betydningen av å snakke med en­
gasjement om disse sakene. Hun er en av dem som gjør
det.
Jeg tror også det er viktig å si at vi må lære av erfarin­
ger. Jeg nevnte Afghanistan. Det kom en rapport i forri­
ge periode om en kartlegging av oppfølging av 1325 i Fa­
ryab -- våre militære styrker. Den var ikke oppmuntrende
lesning. Det har vi tatt fatt i gjennom at vi nå har en dedi­
kert person som følger opp dette. Og jeg tror det er viktig
at vi hele tiden går etter hvordan vi kan bygge videre.
Som jeg sa i mitt innlegg, avdekker 1325 en lang rekke
saker som verden kanskje ikke har villet se. Derfor kan
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2189
2011

på mange måter listen av nedslående nyheter som kom­
mer, også ha noe positivt ved seg, nemlig at vi nå har fått
en bevissthet om det. UN Women er en av brikkene i det
puslespillet som kommer til å bli viktig. Det er et konkret
resultat av det reformpanel som statsminister Stoltenberg
ledet. Det har fått en driftig leder i Chiles forrige presi­
dent. De holder nå på med å rekruttere en stab, men de skal
selvfølgelig inn i et veldig krevende arbeidsfelt både te­
matisk og i det som er inngripen med nasjonale strukturer,
og også internt i FN.
«Deliver as One» er en nobel målsetting, og jeg er helt
sikker på at det er riktig. Det er ofte langt mer krevende
å gjøre det.
Jeg er glad for denne tverrpolitiske støtten. Jeg tror re­
presentanten har rett i at det blir lagt merke til. Det er vel­
dig positivt at komiteen på sine reiser har dette på sin dags­
orden. Jeg har fått se referater fra samtaler hvor det er blitt
understreket tverrpolitisk fra Norge. I nasjonalforsamlin­
ger i andre land blir også sånt lagt merke til som et vik­
tig budskap. Jeg håper rapporten vil bli godt mottatt. Jeg
har sagt litt om hva vi legger vekt på, og det er som sagt
ikke noe helt nytt -- det er en videreføring og intensivering
av det vi allerede har erfart. Så må vi hele tiden forsøke å
være ydmyke for å kunne supplere med de erfaringene vi
gjør underveis.
Tore Nordtun (A) [13:03:17]: Denne resolusjonen,
om kvinner, fred og sikkerhet, som ble vedtatt av Sikker­
hetsrådet for i overkant av ti år siden, var og er en meget,
meget viktig resolusjon. Jeg vil takke interpellanten for
at hun tar opp dette spørsmålet og reiser denne debatten
i nasjonalforsamlingen nå, så vi kan evaluere det litt ti år
etterpå.
Denne resolusjonen hadde sitt utgangspunkt i den be­
kymringen som var da. Det var spesielt en bekymring for
sivilsamfunnet under herjingene, spesielt herjinger over­
for kvinner og barn, som utgjør det store flertallet der de
store konfliktene utspiller seg. Sikkerhetsrådet tok inn i
denne resolusjonen ikke minst at man erkjenner følgene
av dette for varig fred og sikkerhet. Med andre ord: Reso­
lusjonen sier klart fra om at tar man ikke disse menneske­
ne og disse gruppene i befolkningen med i prosessene og
i arbeidet videre, så blir det ingen varig fred. Det er veldig
viktig.
Det resolusjonen videre sier, er at kvinners rolle for
å forebygge og løse konflikter, er veldig viktig. Alle må
delta i det å drive fredsbyggende arbeid i lokalsamfunn og
mellom nasjoner.
Vi vet at kvinnene utgjør over halvparten av verdens
befolkning, og i et land med konflikter burde det der­
for i demokratiets navn være selvsagt at kvinner er med
under fredsforhandlinger. Utenriksministeren sa nå at bare
2,4 pst. av dem som har skrevet under på fredsavtaler, er
kvinner. Dette er nedslående. Men slik situasjonen er i dag,
inviteres ikke kvinner til fredsforhandlingene, for det er
stort sett menn som styrer samfunnene. Nettopp fredsfor­
handlinger er startskuddet for oppbyggingen av det sivile
samfunn. For å kunne møte framtiden på en skikkelig og
grundig måte etter krig og konflikter må den kompetansen
og det forebyggende arbeidet som også kvinnene kan stå
for, i aller høyeste grad tas med.
Vi vet at mange konflikter har utgangspunkt i inter­
ne konflikter som har etnisk rensing eller folkeforflytting
som mål, og der kampene utspiller seg i byer og tettste­
der. Det er nettopp kvinner, barn og gamle som først og
fremst rammes i disse konfliktene. Jeg stiller hele tiden
dette spørsmålet: Hvorfor er ikke disse kvinnene med og
driver fram fredsprosesser? De vil så gjerne.
Undertiden er det blitt tydeligere og tydeligere at
menneskerettighetserklæringen ikke -- jeg vil understreke
ikke -- likestiller kvinner og menn godt nok, og at det i
erklæringen mangler et tillegg for å beskytte kvinner mot
diskriminering. Det tror jeg vi i aller høyeste grad må ta
med oss i det videre arbeidet.
Det er ikke noen unnskyldning for konflikter og vold
mot kvinner, noe også interpellanten var inne på. Men en
resolusjon løser ikke problemene og utfordringene vi står
overfor. En resolusjon må implementeres, og det må i høy­
este grad tas på alvor av de ulike landene som var med og
skrev under på implementering av denne resolusjonen. Vi
ser nå at en rekke land synder mot dette. Men som uten­
riksministeren også redegjorde for på en grundig og glim­
rende måte: Man implementerer den iallfall i norsk uten­
riks­ og sikkerhetspolitikk nå ganske konkret overfor de
ulike nasjonene som utenriksministeren refererte til, og
ikke minst i NATOs arbeid, hvor det er viktig å ta dette
med. Vi må ha en helt konkret handlingsplan for hvordan
vi bygger dette inn både i Forsvaret, i utenrikstjenesten, i
fredsforhandlingene, osv. Dette må stå som en overskrift
og gå som en rød tråd i alt vi gjør.
Jeg synes regjeringen er kommet meget langt. Vi gjør
en god jobb. Det bør være et eksempel til etterfølgelse.
Det skal også vi som politikere, som møter det interna­
sjonale samfunnet i diskusjoner, følge opp fra dag til dag,
slik at kvinnene får sin rettmessige plass videre framover
i det samfunnet som vi skal bygge opp.
Karin S. Woldseth (FrP) [13:08:41]: Jeg får holde på
så lenge helsa holder.
Først vil jeg jo takke interpellanten for et viktig tema
som hun tar opp i dag. Det er dessverre altfor lite fokus på
kvinner i konfliktområder i verden, så derfor er det godt.
Men jeg ble også veldig betrygget da jeg hørte utenriksmi­
nisteren snakke på både inn­ og utpust i sitt innlegg. Det
betyr at utenriksministeren har mye å si, og det er godt å
høre. Det var en veldig god redegjørelse han kom med,
og jeg tenkte umiddelbart da jeg hørte han snakket, at jeg
håper faktisk at vi kan bli «best practice»­land her også,
og at Norges stemme kan være høy og tydelig.
Men det har dessverre i det siste blitt avdekket en rekke
hjerteskjærende og fullstendig meningsløse saker -- jeg tror
utenriksministeren var inne på en av dem -- hvor kvinner og
barn er blitt ofre i en konflikt. I Øst­Kongo ble over 252
kvinner og 30 barn voldtatt av tre ulike militser i august
2010.
I Afghanistan, hvor kvinnene nå på en måte har fått
større frihet, brukes de også -- dessverre. Jeg hørte på et
radioprogram i går hvor afghanske kvinner var intervjuet.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2190 2011

De har fått lov av sine menn å snakke med utenlandske
hjelpere, men de blir også rekruttert til angivere. Disse af­
ghanske kvinnene var da svært bekymret for hva som ville
skje med dem i det øyeblikket de utenlandske troppene
forlater landet.
I Pakistan nær grensen til Afghanistan, kunne jeg lese
på nettet i går, drepte kvinner i fjor over 1 000 nyfødte barn.
Grunnen er strenge sharialover i et sterkt konfliktfylt om­
råde, hvor kvinner selv kan bli dømt til døden for å føde
et barn utenfor ekteskap, eller ved utroskap eller voldtekt.
I Mexico blir jenter og kvinner kidnappet på vei fra
jobben, gruppevoldtatt og drept, gjerne funnet igjen i en
grøft eller dumpet utenfor hjemmene sine. Gjenger terro­
riserer deler av Mexico, som jeg også vil betegne som et
konfliktområde, og lar det gå ut over kvinner og barn for
å holde mennene deres i sjakk.
Over ti millioner kvinner og jenter forsvinner hvert
eneste år i verden, så dessverre er det milevis igjen til vi
vil nå alle intensjonene i resolusjon 1325. Men på noen
områder har det heldigvis blitt en bedring.
Når jeg hører interpellanten, og for så vidt også uten­
riksministeren, er det noe som slår meg: Ja, det er viktig
at vi tar med kvinner, og at kvinner skal være en del av
fredsforhandlingene og oppbygging av land. Men vi tar på
en måte ikke helt inn over oss at det er en rekke land hvor
kvinner ikke betyr noen ting. Det er der vi må inn og gjøre
noe. Det er her, overfor disse landene, vi kan stille krav,
og det er i disse landene jeg synes at Norges røst bør være
høy og tydelig.
Norge sitter i Menneskerettighetsrådet, og vi har en
gyllen mulighet til å påvirke og å sette krav. Ikke bare sit­
ter vi i rådet, men vi er i tillegg en av de største giver­
ne i FN­systemet og bør derfor ha en mulighet, men også
virkemidlene, til å sette i verk tiltak som faktisk nytter.
Jeg vet at det hjelper lite med «quick­fix» når det gjel­
der disse temaene. Her må det langsiktige og målrette­
de tiltak til. Men når Norge er et av de landene man ser
til som «best practice»­land, hadde jeg nok forventet at
Norge også hadde vært langt mer synlig og utadvendt i
sin rolle i Menneskerettighetsrådet, særlig når det gjelder
kvinnespørsmål.
Så min oppfordring til utenriksministeren er: Gjør
Norge synlig i Menneskerettighetsrådet, kjemp for at ver­
dens kvinner får det så bra som mulig, og nøl ikke med å
bruke penger som et virkemiddel for å komme dit!
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:13:02]: En stor takk
aller først til interpellanten for å reise en viktig debatt i
Stortinget. Det er altfor sjelden at vi diskuterer en så sent­
ral del av menneskerettighetene som nettopp kvinners ret­
tigheter. Også en takk til utenriksministeren for å følge
opp den gode og lange tradisjonen som har vært for å
stå sammen politisk om ikke bare konkrete tiltak, men
også om overbygningen -- menneskerettigheter og kvinners
rettigheter generelt.
Jeg synes interpellanten har en meget god inngang
til problemet, nemlig at vold mot kvinner er kriminelt,
ikke kulturelt. Man kan se på konflikter bare de siste ti
årene -- og la meg velge ut et par.
Vi har Kongo, hvor vi har sett de uhyrligste overgrep
og ikke minst at en stor andel av befolkningen har vært
rammet. Totalt er jo elendigheten i Kongo en av de tingene
som man fra det internasjonale samfunnet burde ha gjort
noe med for lenge siden, men hvor man dessverre i altfor
liten grad viste både evne og vilje til å gjøre noe med det.
Darfur er et eksempel hvor det igjen er de sivile som
opplever hoveddelen av angrepene fra milits, hvor man
blir angrepet nettopp fordi man er kvinne, og fordi det gir
mulighet for å kue en familie eller en hel landsby.
Vi har Afghanistan, som interpellanten var inne på,
som for ikke mange år siden må ha vært regnet som et av
de verste landene å være kvinne i -- jeg vil nærmest legge
til noen gang. Ting har blitt betydelig bedre i enkelte om­
råder i landet, men samtidig bare marginalt bedre, eller til
og med stått på stedet hvil i andre områder.
Irak er et annet godt eksempel på hvordan selvmords­
bomber rammer blindt, hvordan man blir fastlåst, spesielt
når man står utenfor arbeidslivet, til sin egen bolig når
sikkerhetssituasjonen ikke er god nok.
Haiti er enda et steg videre, hvor man ser at det er
kvinner som blir mest skadelidende når politiet og makt­
apparatet har brutt sammen og lovløsheten igjen regjerer
i gatene i Port­au­Prince.
La meg så gå videre og si at 1325 har vært en mile­
pæl i arbeidet mot vold mot kvinner. Det har vært ti år
hvor mye har skjedd, og det er virkelig på tide med en
evaluering av den. Jeg vil si at noen av de mest positi­
ve trekkene så langt har vært at den har avdekket større
problemer enn det mange var villige til å innrømme. Den
har således ført til diskusjoner som har bidratt til kunn­
skapsoppbygging for dem som visste svært lite, til og med
for dem som visste svært mye, og den har også bidratt
til endring, bl.a. i hvordan FNs fredsbevarende operasjo­
ner har håndtert sine mandater og sin tilstedeværelse. Det
har vært eksempler også i de seneste tider, f.eks. i Kongo,
på hvordan FNs fredsbevarende operasjoner har bidratt til
kvinneundertrykking og vold mot kvinner. Men det er noe
man nå hører stadig mindre om, heldigvis. Jeg oppfatter
det slik at hele FN gjennom alt fra deres fredsbevaren­
de operasjoner til deres fond og programmer har dette på
dagsordenen og har en konkret handling som munner ut i
at man endrer adferd på bakken.
Så vil jeg si at den norske signaleffekten, det at vi både
står politisk samlet og også er forbilledlige når det gjel­
der likestilling, er til stede, og den kan gjøres enda stør­
re. Vi har et behov sammen for å fronte nettopp den po­
litiske enigheten og vise hvor viktig menneskerettigheter
generelt er, og ikke minst arbeide for kvinners rettigheter
mer spesifikt.
Marit Nybakk (A) [13:18:05]: La meg først få takke
interpellanten. Dette er en viktig debatt.
Jeg vil starte med en historie. Midt i forrige stortings­
periode kom en delegasjon fra Sudan til Norge for å for­
handle om bistand, den var fra både nord og sør. Stor var
bestyrtelsen hos flere av oss som den gang var i uten­
rikskomiteen, da vi ble gjort kjent med at det ikke var én
kvinne med i den sudanske delegasjonen. Dette var selv­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2191
2011

følgelig et brudd på sikkerhetsresolusjon 1325. Saken il­
lustrerer i og for seg hvor lett det er å snuble i praktisering
og implementering selv om program og handlingsplaner er
aldri så gode. For de sudanske myndighetene var det nok
et godt stykke fram til 1325. Men vi fikk opp jentene, vi.
Det kom faktisk jenter opp fra Sudan for å delta, om enn
litt forsinket.
Sikkerhetsresolusjon 1325 fra oktober 2000 represen­
terer en milepæl i FNs historie. Allerede året etter, under
Bonn­konferansen om oppbygging av Afghanistan etter
Taliban senhøstes 2001, brukte lederen av FNs kvinneor­
ganisasjon resolusjonen for alt den var verd for å sikre
kvinner plass rundt forhandlingsbordet.
Resolusjon 1325 handler om fire områder. Det første
er å sikre kvinner mot vold i kriger og konflikter, altså
kvinner som ofre. Men det er også veldig viktig å se på
de tre andre punktene i 1325, nemlig å sikre kvinner del­
takelse når freden skal bygges, å sikre kvinner deltakelse
i fredsbevarende operasjoner, altså i de militære styrkene,
og å sikre at det er kvinner i de besluttende organer som
avgjør sikkerhetspolitiske spørsmål.
Som medlem av NATOs parlamentarikerforsamling har
jeg og andre kvinner -- etter hvert også et økende antall
menn, heldigvis -- jobbet for å få aksept for 1325 og de te­
maene resolusjonen dekker, inn som en del av hovedorga­
nisasjonens arbeid. Det er gledelig å registrere at NATO så
langt har fulgt opp 1325 ved å ansette «gender advisers»
for NATOs operasjoner. NATO har også utarbeidet et di­
rektiv for å integrere 1325 og kjønnsperspektiv i NATOs
kommandostruktur. Bevisstgjøring er her et stikkord.
Det viktigste er likevel det som NATO gjør i felten bl.a.
for å hindre overgrep mot kvinner. Her er det vesentlig
at lokale og regionale kvinnegrupper og nettverk blir in­
formert om sine rettigheter, og at de involveres som like­
verdige partnere i forhandlinger og når beslutninger tas.
Viktig er det også at det er kvinner i både NATO­ og
FN­styrker, i det hele tatt i internasjonale operasjoner. En
mannlig NATO­offiser kan ikke nødvendigvis snakke med
en kvinne i Afghanistan, men det kan en kvinnelig offi­
ser. Eller hvis vi tar flyktningleirene i Tsjad: Hvem er det
kvinner vil kunne snakke med i FN­styrken om de mest
intime behov? Jo, det er de jentene som er i styrkene. Det
er ikke de mannlige soldatene. Det er ikke legene eller de
mannlige offiserene.
La meg til slutt få understreke det som utenriksminis­
teren sa helt innledningsvis om betydningen 1325 har hatt
det siste tiåret totalt sett. Kvinners erfaringer og kvinners
rolle i væpnede konflikter er løftet opp på den interna­
sjonale dagsordenen. Aktører som ikke tidligere har vært
opptatt av kvinners rettigheter, har fått økt kunnskap og
økt bevissthet, og det er noe ikke minst Norge har bi­
dratt til. Utenriksministeren trakk fram Hillary Clinton,
men jeg må si at den norske utenriksministeren, den nors­
ke utviklingsministeren og Norge totalt sett har gjort en
kjempejobb. Så jeg vil rose regjeringen for det omfattende
arbeidet som er gjort fra norsk side.
Den norske handlingsplanen fra 2006 er ambisiøs, og
den er handlekraftig. 1325 skal være integrert i alle faser
av norsk utenriks­, forsvars­ og utviklingspolitikk. Og noe
av det viktigste Norge har gjort, er å få kvinners rettighe­
ter opp på den internasjonale agendaen. Norge har også
bistått flere land i Afrika med å bevisstgjøre myndighe­
tene om 1325, som i Sør­Sudan f.eks., og bidratt til å in­
kludere lokale kvinnenettverk og den øvrige sivile sektor.
Det står respekt av det arbeidet.
Torsdag kommer, som vi har hørt, en ny strategisk plan
for kvinner, fred og sikkerhet, dette for å sikre at alle si­
dene ved 1325 er integrert i all vår innsats rettet mot fred
og sikkerhet.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [13:23:28]: Jeg vil først
takke dem som har deltatt i debatten og kommet med
mange gode innspill.
Det er en stor utålmodighet blant verdens kvinner for at
resolusjonen ikke bare er en papirtiger, men at den faktisk
også implementeres.
Da utenriks­ og forsvarskomiteen var på besøk i
Afghanistan i april i fjor, hadde vi noen interessante møter
i parlamentet i Kabul, hvor det var veldig mange kvinner i
utenrikskomiteen. Det var interessant å se, og det var vel­
dig nyttig å diskutere med dem, for de hadde selvfølgelig
et helt annet perspektiv både på den internasjonale innsat­
sen i landet og på utviklingen og framtida for Afghanistan.
Uten deres stemme i utviklingen tror jeg vi kommer til å
tape mye, og kanskje få en saktere framgang enn vi ellers
ville ha fått.
Jeg vil også understreke -- og det er jo for så vidt et
poeng med hensyn til Afghanistan: Afghanistan har en
kvinnelig ambassadør til Norge, Manizha Bakhtari, en
meget sterk dame, som har sine meningers mot, og som har
vært veldig interessert i et tettere samarbeid med Stortin­
get. Jeg har derfor arrangert tverrpolitiske kvinnelunsjer,
bl.a., sammen med Bakhtari, nettopp for å få en sterkere
kobling mellom Stortinget og kvinneperspektivet spesielt
når det gjelder Afghanistan, som er et land Norge er dypt
engasjert i. Og det syns jeg vi skal fortsette med.
Men la meg samtidig nevne noen få ting som jeg tror
er viktige i oppfølgingen framover.
For det første: Resolusjon 1325 og den konkrete opp­
følgingen av den må ikke bli en ren kvinnesak. Det må bli
en sak alle engasjerer seg i -- ikke bare kvinner, men også
menn.
For det andre: Et positivt tegn er at afrikanske ledere
ser ut til å engasjere seg mer nå, ta ordet mer i debatte­
ne om 1325 enn de gjorde for bare to--tre--fire år siden.
Det er et positivt tegn og en ganske viktig forutsetning for
endring.
For det tredje: Norge kan bruke sine ressurser i FN
aktivt også til å fremme 1325 og sakene knyttet til 1325
gjennom MR­rådet. Men ikke minst tror jeg det er viktig
at Norge bidrar til at diskusjonen om å sende fredsbeva­
rende styrker fra FN har en side knyttet til mandatene som
man kanskje ikke ser så tydelig i dag. I dag opplever man
at mandatene ofte er for svake til at styrkene kan gripe inn
mot nettopp den type overgrep mot kvinner som man ofte
ser. Kongo er et eksempel på det, hvor de ikke bare måtte
stå og se på fordi mandatet var for svakt, men hvor de til
en viss grad faktisk deltok i overgrepene sjøl. Det kan vi
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om utfordringer i forbindelse med implementering av FNs
sikkerhetsråds resolusjon 1325 om kvinner, fred og sikkerhet, hva Norge har gjort for å bidra til
implementering, og tiltak for å følge opp dette arbeidet
2192 2011

rett og slett ikke ha noe av. Det å styrke FNs mandater
slik at fredsbevarende operasjoner og styrker kan slå hardt
ned på menneskerettighetsbrudd, spesielt overfor kvinner,
tror jeg er en helt vesentlig forutsetning for at FN skal ha
troverdighet og legitimitet. Men det er også et område der
Norge kan bidra sterkt til at vi kan komme et skritt videre.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:26:38]: Takk
igjen til interpellanten, som har utløst en bred og unison
debatt om et tema hvor vi kan gjøre mye sammen.
Det siste poenget komitélederen er opptatt av, er kre­
vende. Det er selvfølgelig den direkte militære intervensjo­
nen i krisesituasjoner. I noen av de situasjonene hun viser
til, har det vist seg at de militære har vært medvirkende til
de handlingene de var ment å skulle beskytte mot. Vi vet
også hvor komplekst det er for styrker som kommer lang­
veisfra, å virke effektivt i slike områder. Men jeg er helt
enig, og vi ser at det er i riktig retning at disse mandatene
blir preget av 1325. Det må vi fortsette å arbeide for.
Så satte jeg pris på at representanten Woldseth -- som
jo viser en ånd helt etter Amundsens og Nansens linje her
ved å holde ut til tross for forkjølelse i dag -- ser på MR­
rådet som «en gyllen mulighet». Det er et fint uttrykk fra
Fremskrittspartiet om en institusjon de ikke har hatt mye
pent å si om, men jeg kan slutte meg til den analysen. Vi
ser på alle arenaer hvor Norge har tilgang, mikrofoner, på­
virkningsmuligheter og alliansemuligheter, som en gyllen
mulighet til å påvirke internasjonal politikk. Hun synes
det er litt taust fra oss i de sammenhengene. Jeg tror ikke,
hvis man legger øret til bakken i Genève og i de kanalene
hvor det diskuteres rundt MR­rådet, at Norge er passiv.
Vi tar med oss utfordringen -- og også den siste fra
representanten Woldseth, «nøl ikke med å bruke penger
som et virkemiddel». Vel, vi skal passe på også der, fordi
det er skattebetalernes penger. Jeg har vist til ganske store
summer som nå øremerkes til dette. Jeg tror dette, som
alt annet utviklingsarbeid hvor penger er inkludert, har ri­
siko knyttet til seg. Men jeg tror at hvis vi går foran og
har midler som kan utløse aktivitet, kan det også stimule­
re andre til å bidra til å støtte dette feltet. Og det er slik at
evnen til å ha midler som følger opp innsatsen, påvirker
også politikken.
Alt i alt: Jeg tror dette har vært en god markering av
1325 og en god opptakt til torsdag, når vi lanserer oppføl­
gingsplanen. Og hvis vi kan få like bred og unison oppslut­
ning om iverksettelsen av den som den forrige og debatten
i dag, er vi på et godt spor.
Presidenten: Behandlingen av sak nr. 4 er dermed
avsluttet.
S a k n r . 5 [13:29:02]
Interpellasjon fra representanten Peter Skovholt Git­
mark til utenriksministeren:
«Juntaen i Burma har nylig avholdt et «valg». Juntaen
ble umiddelbart gratulert av sine viktigste handelspartne­
re. Generalene står nå sterkere enn på lenge. De har inter­
nasjonal anerkjennelse fra bl.a. Kina, og de har sikret seg
full kontroll over nasjonalforsamlingen. Det nye regimet i
Burma vil være basert på en grunnlov som sikrer militæ­
ret vetorett. Det er trolig dette som gjorde at regimet tillot
at Aung San Suu Kyi ble sluppet fri. Flere våpenhvileav­
taler er brutt sammen som følge av at større etniske grup­
per verken ville delta i valget, overgi seg eller underleg­
ge seg regjeringshæren i form av å bli grensestyrker. Det
er ventet at juntaen vil begynne en militær offensiv mot
minoritetene som ikke støtter regimet. Det vil bety store
menneskelige lidelser.
Hva har vært Norges rolle i tilknytning til valget
i Burma, og hvilken rolle mener utenriksministeren at
Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for
menneskerettighetene i Burma?»
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:30:25]: La oss ta et
raskt historisk tilbakeblikk, til 1949. Helt siden den tid har
det pågått væpnet kamp i Burma. Det er ikke nytt at det
er gerilja på den ene siden og regjeringssoldater på den
andre siden. Dette toppet seg i 1988, da anslagsvis mel­
lom 3 000 og 10 000 mennesker mistet livet da opprøret
og demonstrasjonene ble slått ned.
Man kan gå litt videre, til nåtid, til det skjellsettende
valget for 20 siden da Aung San Suu Kyi ble valgt og hen­
nes parti endte opp med å få 392 av 485 seter i parlamen­
tet. Man trodde demokratiet var i ferd med å feste seg i
Burma, ut fra det ene valget. Så skjedde overhodet ikke.
Så begynte også marerittet for Aung San Suu Kyi. De siste
sju årene har hun vært i husarrest kontinuerlig. Dette varte
fram til november i fjor, da hun endelig slapp ut.
Det er verdt å merke seg en del av de konkrete tinge­
ne som kom ut av valget. La meg først begynne med en
historie fra Nai Ngwe Thein, som var leder for et parti
som heter All Mon Region Democracy Party. Han ønsket
en plass i parlamentet for Mon­regionen, men tapte for
en USDP­kandidat, en kandidat for juntaens eget parti.
Det han fortalte av sin historie til Irrawaddy­magasinet, er
omtrent som følger -- og det er min egen oversettelse:
Jeg fikk rapporter fra stemmelokalene om at vi kom
til å vinne. Men det var helt fram til det ble lagt 5 000
forhåndsstemmer i valgboksen. Det gjorde at det tippet i
juntaens favør.
Denne historien er langt fra enestående. Dette er stort
sett hvordan valget gikk til. Jeg skrev også i interpella­
sjonsteksten valg i anførselstegn.
Det man nå ser, er at juntaen kontrollerer 875 av 1 157
seter som var oppe til valg. I tillegg ender man opp med
25 pst. av parlamentet, som var forhåndsreservert til jun­
taen og generalene. Ca. 80 pst. av alle stemmer gikk til
juntaen totalt sett. Likevel var det bare -- bare er jo et rela­
tivt ord i denne forstand -- 65 pst. valgoppslutning i de et­
niske statene. I noen provinser endte man opp med et sted
mellom 35 og 50 pst. oppslutning. Det tallet ville vært et
helt annet, dersom man hadde lagt folkets vilje til grunn,
og ikke de talte stemmene.
Norge har over lang tid hatt en aktiv holdning over­
for Burma. Det er mange som skal roses for sitt engasje­
ment for Burma. Fra et politisk ståsted må det først og
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2193
2011

fremst være nåværende leder for Oslosenteret for fred og
menneskerettigheter, Kjell Magne Bondevik.
Men også denne regjeringen har hatt Burma på dagsor­
denen. La meg nevne Erik Solheims tur til Burma for ikke
lenge siden, som jeg mener var en uklok tur. Det var en tur
som bar preg av å bryte med det internasjonale samfun­
net, en tur der Solheim ikke traff begge parter, eller flere
av partene i konflikten, men utelukkende juntaen. Så sier
Utenriksdepartementet i ettertid at han ikke kunne møte
opposisjonsgrupperinger fordi det var knapphet på stats­
råd Solheims tid. Problemet er at dette har blitt et møns­
ter i statsrådens besøk til noen av de minst frie nasjonene
i verden. Det er nesten utelukkende myndighetspersoner
man besøker, eller så er det en veldig skjev tidsfordeling
mellom grupperingene. Det sier noe om den norske tilste­
deværelsen at vi ofte bryter med en internasjonal enighet
knyttet til problemstillingene, spesielt når man legger til
grunn OECD­lands tilnærming.
Når det gjelder forholdet til mekling, vil jeg si at det
er prisverdig av en leder som Aung San Suu Kyi, som har
vært i husarrest i så lang tid, at hun har en åpen tilnær­
ming til mekling og sier at det aldri vil være vold som
lager et utfall i dette tilfellet, men at det må politiske løs­
ninger til, og at man da må sette seg ned og finne fram
til de løsningene. Det er en av de tingene jeg selvfølgelig
håper vil kunne komme ut av norske besøk til Burma og
samtaler med generalene. Men det betyr igjen at man må
ende opp med samtaler med begge parter.
Det har også fra f.eks. Karen­folket kommet veldig ty­
delige signaler om støtte til det samme. Oberst Nerdah
Mya, som jeg og flere her har truffet, og som besøkte Stor­
tinget i 2010, har sagt at Norge kan være en god arena og
bakteppe for samtaler. Ikke minst på grunn av prinsipper
knyttet til at mennesker fra regjeringen og mennesker fra
de etniske minoritetene må være til stede ved fredssamta­
ler, mener jeg at Norge kanskje i historisk perspektiv har
engasjert seg i for mange fredssamtaler, der vi ikke har
hatt bakgrunnskunnskaper for å spille en så sentral rolle.
Men det får være en helt annen diskusjon.
Så er det viktig å ta med sanksjoner. Det er en kontinu­
erlig diskusjon knyttet til sanksjonspolitikken og Burma.
La meg bruke et halvt minutt på et par av de ulike til­
nærmingene, og begynne med Aung San Suu Kyis parti
NLD, National League for Democracy. Nå er dette vel å
merke et ulovlig parti, men i et diktatur er det ganske mye
innenfor den demokratiske sfæren som er ulovlig. NLD
sier at man ønsker at sanksjonene skal fortsette. Man har
så langt ikke merket at det har rammet sivilbefolkningen
hardt, men det er noe man ser på kontinuerlig, og det er jo
heller ikke så lenge siden Suu Kyi slapp ut fra husarresten.
Dette har hun gjentatt ved flere anledninger.
Så er det ASEANs «rotating chair» -- hva det enn måtte
bli på norsk -- Indonesias utenriksminister Natalegawa,
som sa at man nå må respondere på det som har skjedd i
Burma, både på valget og løslatelsen av Suu Kyi. Jeg tror
flere står for den tilnærmingen nå, og jeg vil advare på
det sterkeste mot en slik tilnærming. Det valget som har
funnet sted, kan vel å merke være et lite første steg, men
det er først og fremst et valg i et diktatur som forblir et
diktatur. Valget rokker overhodet ikke ved det -- spesielt
når man legger til grunn det massive stemmejukset som
har vært. Obamas administrasjon har også sagt at man
ikke ønsker å gjøre noe med sanksjonene før alle politis­
ke fanger er satt fri, før man slutter med angrepene på de
etniske minoritetene og får til en meningsfylt dialog med
opposisjonen.
India og Kina er viktige. India og Kina sitter med nøk­
kelen når det gjelder Burma og Burmas økonomi. India og
Burma har mye felles -- en lang kolonihistorie, 1 600 kilo­
meter med felles grense. Et nært forhold mellom Suu Kyi
og Nehru/Gandhi­dynastiene ligger til grunn, og jeg tror at
India kan spille en konstruktiv rolle for å løse problemet,
men da må man ikke skygge over det faktum at India og
Kina tjener enorme penger på diktaturet i Burma.
Jeg vil avslutningsvis si at det vi nå ser i forhold til
Democratic Voice of Burma, er en ting som vi absolutt må
støtte opp under. Det er viktig at det kommer informasjon
tilbake inn i Burma om hvordan verden faktisk ser ut.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:40:38]: Takk
til interpellanten som spør om Norges rolle i tilknytning
til høstens valg i Burma, og hva Norge kan gjøre for å
fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i
landet. Dette er to store og gode spørsmål om et viktig
internasjonalt saksfelt.
Som det er gjort rede for, ble det første valget i Burma
på 20 år avholdt i november i fjor. I direkte samtaler og i in­
ternasjonale fora oppfordret Norge gjentatte ganger myn­
dighetene om å sikre et fritt og rettferdig valg. Men pro­
sessen fram mot valget og selve valgavviklingen forløp
annerledes. Vi skal ikke fullstendig avskrive betydningen
av et valg, men dette valget hadde store mangler og var
verken fritt eller rettferdig. Under valgdagen manipulerte
regimet med stemmer for å vinne i mange valgdistrikter.
Dessverre overså regimet også det internasjonale sam­
funnets gjentatte oppfordringer om å la fredsprisvinner
Aung San Suu Kyi delta ved å løslate henne fra husarres­
ten. Hennes parti, National League for Democracy, valg­
te å ikke delta i valget, og dette førte til at partiet -- i tråd
med burmesisk regelverk -- ble offisielt oppløst.
Ifølge det offisielle valgresultatet fikk regimets parti,
sammen med de militære representantene, rundt 80 pst.
av setene i nasjonalforsamlingen. Vi vet ennå ikke hvilke
følger valget vil få. Ifølge konstitusjonen behøver ikke na­
sjonalforsamlingen møtes mer enn én gang hvert år. Det
gjenstår å se hvor stort rom opposisjonen som deltok i
valget, vil få og i hvilken grad synspunkter kan uttrykkes
fritt og åpent.
Det skal også opprettes regionale parlamenter i hver av
Burmas syv etniske stater og syv regioner. I et flertall av
de syv etniske parlamentene har etniske partier vunnet mer
enn en fjerdedel av setene. Dette er ikke uten betydning.
Dersom disse partiene står samlet, kan det gi dem et visst
handlingsrom. Det kan føre til at de etniske parlamentene
kan spille en rolle ved å holde en politisk dialog om de
etniske konfliktene.
Makteliten i Burma blir nå formelt delt inn i en sivil
og en militær del. Den politiske makten vil være sivil, selv
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2194 2011

om flere politikere er tidligere offiserer. Dette vil til en viss
grad endre maktens ansikt i Burma. På sikt kan en formell
deling mellom en sivil og en militær del av regimet skape
rom for interesse­ og meningsforskjeller. Kanskje er en ut­
vikling -- som vi har sett det i flere andre sørøstasiatiske
land -- mulig også for Burma. Men vi må være realistiske:
De endringene som vil skje, finner høyst sannsynlig sted
innenfor rammen av hva de militære kan tolerere. Slik er
situasjonen i dag.
For en liten del av opposisjonen har valget gitt mulig­
het til legitim deltakelse. Men: Opposisjonen er liten, delt
og har lite organisatorisk erfaring. De vil ha behov for in­
ternasjonal oppmerksomhet og støtte. Dette kan bidra til
å styrke dem før neste valg.
Samtidig finnes store deler av opposisjonen utenfor det
politiske systemet. Aung San Suu Kyi og hennes beveg­
else fortsetter sitt arbeid for demokrati utenfor formelle
politiske organer. Det lille demokratiske rommet som har
åpnet seg, har også ført til fremvekst av et sivilt samfunn.
Det sivile samfunnet uttrykker seg gjennom engasjement
og virkemidler som ikke først og fremst har karakter av å
være politisk kamp.
Fra norsk side er vi positive til en slik oppblomstring
av demokratisk engasjement, samtidig som vi gir vår støtte
til den etablerte demokratibevegelsen.
Mindre enn en uke etter valget ble Aung San Suu Kyi
løslatt fra husarresten. Det var et sterkt og følelsesladet
øyeblikk -- både løslatelsen og reaksjonene. Det store opp­
møtet rundt løslatelsen viste at hennes posisjon blant fol­
ket er sterk fortsatt, selv om hun i dag står utenfor den
formelle politiske prosessen.
Jeg er glad for at løslatelsen er uten begrensninger. Hun
er fri til å møte hvem hun vil og bevege seg hvor hun vil.
Vår ambassadør til Burma var -- på mine vegne -- raskt ute
med å møte henne og overbringe gratulasjoner på vegne
av regjeringen og det norske folk. Fredsprisvinneren vir­
ket ved godt mot og ved god helse. Hun mottok et klart
norsk budskap om støtte til sitt videre arbeid, og hun tak­
ket ja til å besøke Norge på et tidspunkt som måtte passe.
Hun rettet en oppfordring til regimet om dialog og forso­
ning. Det er et talende eksempel på at vilje til dialog ikke
handler om svakhet.
Dialog og forsoning vil også være Norges budskap til
den nye regjeringen. Jeg vil også rette en sterk oppford­
ring til den nye regjeringen om å bedre den alvorlige
økonomiske situasjonen for folk flest.
Burma er -- som interpellanten var inne på -- et land
med etniske konflikter og spenninger. I noen områder
pågår kamphandlinger mellom militæret og væpnede et­
niske grupper. Mange er fordrevet og mange lever i frykt.
Felles for de aller fleste er imidlertid at de lever i ekstrem
fattigdom. Kontrasten til den lille eliten på toppen med
store midler er grotesk stor.
Interpellanten viser til at Burmas naboland har rea­
gert på en annen måte enn vestlige land etter valget.
Det er riktig. Vi må erkjenne at det er store forskjel­
ler mellom vest og øst i denne tilnærmingen. Dette
var også et tema under forrige interpellasjonsdebatt om
Burma, hvor jeg fremholdt at dette var en av årsakene
til at de vestlige sanksjonene ikke har hatt den ønskede
effekt.
På tross av ulike tilnærminger må vi være klar over at
regionen også har spilt en positiv rolle overfor Burma. Jeg
vil spesielt fremheve ASEANs rolle i å engasjere myn­
dighetene i gjenoppbyggingsarbeidet i samarbeid med FN
etter syklonen Nargis i 2008.
Burma er i økende grad strategisk viktig for sine na­
boland. Økt økonomisk engasjement fra Kina, Thailand,
Sør­Korea og India handler i hovedsak om Burmas natur­
ressurser, som sikrer deres økende energi­ og ressursbe­
hov. Dette har betydning: For det første må vi innse at det
blir stadig vanskeligere å etablere en felles internasjonal
holdning. For det andre bidrar disse investeringene til å
sikre regimet økonomisk.
Nabolandenes økonomiske engasjement betyr ikke at
de er uinteressert i den politiske og sosiale utviklingen i
landet. Asia er tjent med et stabilt Burma som lar landets
rikdom komme folket til gode. Jeg tror flere asiatiske land
ser dette. Men vi må også innse at retningen i dagens ut­
vikling svekker sjansene for at vestlige sanksjoner vil lyk­
kes i å presse regimet. Norge har i dag en politikk overfor
Burma som består av sanksjoner, dialog med alle politis­
ke krefter -- også regimet -- og humanitær bistand til det
burmesiske folk.
Vår politikk for Burma -- som for resten av verden -- er
at det er bedre med dialog og kontakt enn isolasjon. Dette
er ikke en linje vi utøver alene. Vi gjør det i nært samar­
beid med bl.a. EU og USA. Jeg ønsker også at Norge skal
styrke dialogen overfor Burmas naboland. Vår politikk må
ta opp i seg trendene i den regionale utviklingen.
Vi vil fortsette å støtte Aung San Suu Kyi og andre til­
hengere og forkjempere for demokrati og menneskerettig­
heter. Vi vil også vurdere om det finnes måter å engasjere
og påvirke makthaverne på.
Jeg har nevnt støtten til demokratiske krefter og dialog
med nabolandene i regionen. Aung San Suu Kyi har også
stilt spørsmål om vestlige sanksjoner er riktig innrettet.
Dette er en viktig diskusjon som vi også vil forfølge med
demokratiske krefter i Burma.
Samtidig må vi vurdere om det er noe mer vi kan gjøre
for å hjelpe det burmesiske folk ut av fattigdommen.
Tiden etter syklonen Nargis har vist at det er mulig å
drive humanitært arbeid som når direkte fram til trengen­
de mennesker. Både FN og andre internasjonale og nasjo­
nale organisasjoner er til stede og gir bistand i visshet om
at deres innsats går til dem som har behov for hjelp -- ikke
gjennom og til regimet. Norske organisasjoner som er en­
gasjert i Burma, fremhever mulighetene for å gjøre mer.
Vi vil spille på lag med dem for å bidra til å utvide det
humanitære rommet i landet.
For å konkludere: Vi står overfor en situasjon i Burma
hvor det er visse forandringer, men hvor grunntrekkene
følger et kjent mønster: De militære er landets maktsen­
trum, den demokratiske opposisjonen er skjør og uten erfa­
ring, et stort antall politiske fanger holdes fortsatt fengslet,
den humanitære situasjonen for store grupper er vanske­
lig, og i flere av de etniske områdene er situasjonen svært
spent.
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2195
2011

I samtaler jeg hadde i Thailand i julen, fikk vi også
høre om hvordan det foregår opprustning av en del av
disse gruppene, også av regimet, som ikke lover godt for
en mulig militær nedtrapping.
Visse utviklingstrekk er nye, og de skal ikke helt un­
dervurderes: Energi­ og ressurssektoren og asiatiske in­
vesteringer gjør at Burma har fått ny geopolitisk betyd­
ning, og er i ferd å få betydelige inntekter, selv om dette i
liten grad kommer befolkningen til gode. Denne utviklin­
gen har bidratt til heller å splitte enn å samle det interna­
sjonale samfunnet i arbeidet for demokrati og utvikling i
Burma.
Valget og endringene på regimesiden har ikke brakt de­
mokrati til Burma, men det har likevel ført til et nytt po­
litisk landskap. Vi vil i de kommende måneder følge ut­
viklingen og etableringen av de nye institusjonene nøye.
Vi vil i lys av dette vurdere norsk politikk og virkemidler
i forhold til de muligheter som finnes for å bidra til en po­
sitiv utvikling for Burma og det burmesiske folk. Jeg ser
fram til en god diskusjon i dag om hvordan vi best kan
innrette norsk politikk for å bidra til dette.
Peter Skovholt Gitmark (H) [13:49:23]: Jeg vil takke
statsråden for et godt svar.
Bare for å ta essensen aller først: Jeg oppfatter at det
er et samlet politisk Norge som står bak ønsket om dialog
mellom partene, slik Aung San Suu Kyi også ønsker, at vi
står fast på sanksjonslinjen, og at vi står fast på mulighe­
ten for det humanitære arbeidet som må fortsette for å nå
befolkningen og ikke regimet.
La meg aller først gå inn i det økonomiske. Det er ut­
strakt grad av handel som foregår, spesielt mellom Burma
og nabolandene. I noen tilfeller er dette nærmest en ren
utbytting, hvor de som sitter igjen med rikdommen, er in­
derne, kineserne eller thailenderne, og den burmesiske eli­
ten. Det er altfor liten grad av velstandsfordeling internt
i Burma. Når gruver bygges eller skog hogges, sitter ikke
den jevne burmeser igjen med noe som helst annet enn
kanskje slavelønn.
Så har det kommet opp en rekke eksempler på norske
bedrifter som indirekte har vært med eller ønsker å være
med i utbyggingen av burmesisk industri, nå i det aller siste
knyttet til Shwe­prosjektet, som er et gassprosjekt utenfor
kysten av Burma. Det har blitt sagt at når det prosjektet står
ferdig, vil milliarder av amerikanske dollar være brukt på
investeringer. Det vil bidra med anslagsvis 1 mrd. dollar
til juntaen årlig -- summene er enorme. Jeg mener selvføl­
gelig at norske selskap ikke skal drive sin egen utenriks­
politikk, men jeg ønsker en stadfesting av den norske po­
sisjonen av at vi har en boikott i forhold til Burma, og at
selskaper som engasjerer seg i Burma, faktisk bidrar til å
forlenge levetiden til regimet, og at de som får rikdommen,
ikke er den jevne burmeser, men faktisk de militære.
Så til hva Aung San Suu Kyi sa i etterkant av sin løsla­
telse. Hun hadde bl.a. et stort intervju med Deutsche Welle,
hvor hun sier at hun ønsker at spesielt de europeiske lan­
dene skal tale med én stemme. Hun ønsker å se landene
gå i bresjen for en fullstendig løslatelse av alle politiske
fanger, en inkluderende politisk prosess med alle de etnis­
ke gruppene og juntaen, og hvor også NLD må delta. Jeg
ønsker spesifikt en tilbakemelding fra utenriksministeren
på hvordan han ser på de kravene fra Suu Kyi.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [13:52:36]: La
meg først bruke dette treminuttersinnlegget til å oppkla­
re en åpenbar misforståelse. Representanten hadde hen­
tydninger til at min kollega Erik Solheim under sitt besøk
bare besøkte den ene siden, myndighetssiden. Nå kan Sol­
heim godt svare for seg selv, men jeg kan opplyse om at
han under sitt besøk møtte toppledelsen i NLD. Han møtte
U Tin Oo, som nettopp var løslatt fra husarrest, og han
traff også opposisjonen, som valgte å delta i valget -- altså
fortsatt opposisjon, men inn i valget. Derfor er det feil at
dette var et ensidig tillagt besøk; det var et viktig besøk
både humanitært og politisk.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, de punktene
som representanten påpekte, tror jeg at det er veldig vik­
tig ikke bare med en samlet europeisk stemme, men en
bred internasjonal stemme, FNs rolle er viktig, FNs spe­
sialrepresentant her er viktig. Når det gjelder de to punk­
tene representanten trekker fram, om å løslate alle fanger
og ha en inkluderende politisk prosess, kan jeg bekrefte
at Norge kommer til å slutte seg til en slik stemme. Det
betyr ikke at Norge her har en stemme som er underlagt
f.eks. Den europeiske union, hvis det var det representan­
ten viste til. Vi kommer til å ha vår stemme, men på dette
området snakker vi helt i harmoni med dem som har disse
perspektivene.
Det er gjort mange analyser av den særegne konflikten
i Burma. Noen kaller Burma et postkonfliktsamfunn, altså
at spenningene og motsetningene internt er så pass store at
de kan sammenlignes med stater som er i den situasjonen.
Jeg tror det på mange måter er treffende. Derfor handler
det veldig mye om den politiske forsoningsprosessen som
må til for at landet kan gå framover. Det valget som ble
holdt, gir ikke svaret på de utfordringene. Men at det er
kommet nye mulighetsrom i et land som har store utford­
ringer, og hvor det internasjonale samfunnet helt åpenbart
bør følge nennsomt med, det er jeg ganske sikker på.
Vi skal også huske at dette regimet for en 10--20 år
siden opplevde også stor statsfinansiell fattigdom og sånn
sett var veldig, veldig presset i sin internasjonale situa­
sjon. De opplever en helt annen grad av trygghet i dag,
fordi inntektene er blitt så store, som representanten også
var inne på, og fordi forholdet til nabolandene er så pass
avhengighetsrettet som det er. I det ligger det også en type
mulighet om kortene spilles riktig. For det er også slik at
det internt i Burma er stemmer som ikke ønsker seg denne
veldig sterke avhengigheten av nabolandene, slik noen av
disse store infrastrukturprosjektene kan føre til. Derfor tror
jeg at en klok linje med dialog og kontakt og klare bud­
skap -- hele tiden på en slik måte at man balanserer og
også ser den demokratiske opposisjonen -- blir en viktig
linje framover og en linje som Norge tenker å føre.
Svein Roald Hansen (A) [13:55:48]: Interpellanten
reiser spørsmål om hvilken rolle Norge kan spille for å
fremme demokrati og respekt for menneskerettigheter i
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2196 2011

Burma. Det er nyttig med en slik debatt nå, i etterkant av
valget i Burma i november og løslatelsen av Aung San Suu
Kyi.
Engasjementet rundt situasjonen i Burma har vært
bredt og langvarig i Norge. Radiostasjonen Democratic
Voice of Burma, som sender fra Norge, og fredsprisen
til Aung San Suu Kyi i 1991 er to håndfaste eksemp­
ler. Skiftende regjeringer har brukt politiske kanaler for
å søke å påvirke militærstyret. Vi deltar i de økonomiske
sanksjonene mot landet.
Man trenger ikke være så veldig utålmodig anlagt for
å mene at resultatene har vært magre. Det er dessverre
en bekreftelse på at det er krevende å forandre et brutalt
og undertrykkende regime utenfra, selv når den interna­
sjonale påvirkningen er rimelig bred. Det eneste realistis­
ke framover må være å konsentrere seg om de muligheter
som finnes, hvor små de enn kan synes.
Valget i november var langt fra fritt. Resultatet ble ma­
nipulert. Aung San Suu Kyis parti, National League for
Democracy, valgte å ikke delta. Nasjonalforsamlingen vil
kanskje bare møtes én gang i året. De militære har i rea­
liteten beholdt maktgrepet. Likevel, valget har gitt større
rom for en opposisjon. Makteliten er delt mellom en sivil
og en militær del. Selv om de endringer som kan komme,
neppe vil kunne sprenge rammene for hva de militære kan
akseptere, kan det ligge et håp om gradvise endringer til
det bedre.
Burmas parlament vil holde sin første sesjon på 22 år
når det samles den 31. januar. I avisen The Telegraph hev­
der regimet at dette er «one of the final steps in its self­
styled «road map to democracy»». De 14 regionale par­
lamentene vil også komme sammen. Jeg tror det er bedre
å se dette som en skjør håpets plante vi må søke å gjøds­
le, slik at den kan vokse, framfor å betrakte det som et
fikenblad for fortsatt militærdiktatur.
Det er tegn til framvekst av et sivilt samfunn utenfor
den politiske kampen. Det kan vise seg å være en viktig
grobunn for et bredere folkelig engasjement. På sikt vil det
være et viktig grunnlag for en mer demokratisk utvikling.
Aung San Suu Kyi ble løslatt etter valget, og uten be­
grensninger. Hun har oppfordret regimet til dialog og for­
soning. Hun har reist spørsmålet om de vestlige sanksjo­
nene, som vi deltar i, er riktig innettet.
Jeg vil støtte utenriksministeren i at dette er en disku­
sjon vi må ta aktivt del i, sammen med de demokratis­
ke kreftene i Burma. Jeg er også enig i at det er viktig
med én internasjonal stemme, så langt det er mulig å få
til. Det er viktig med samstemmighet fra det internasjona­
le samfunn, slik både interpellanten og utenriksministeren
understreket.
Så skal vi selvsagt også bidra mer for å hjelpe folket
i Burma ut av fattigdom, hvis handlingsrommet for dette
blir større framover.
Det er i disse mulighetene det kan ligge et håp om mer
demokrati og en bedring av folks livssituasjon i Burma.
Det er lett å trekke fram truende motkrefter. Tunge na­
boland ser Burma som økonomisk viktig, slik utenriks­
ministeren pekte på. Kina, India, Thailand og Sør­Korea
øker sitt økonomiske samkvem med landet. Da får vestli­
ge sanksjoner mindre virkning. Men i dette ligger det kan­
skje også en kime av håp, om vi skal være i det optimis­
tiske hjørnet, fordi et konfliktfylt Burma er en trussel mot
stabiliteten i regionen. Og er det noe nabolandene er opp­
tatt av, kanskje spesielt Kina, er det å ha ro og stabilitet
rundt seg.
Det vi må arbeide for, er at disse tunge regionale ak­
tørene ser at det beste i så måte er et Burma med større
rom for et sivilt samfunn og et styre som respekterer de
grunnleggende menneskerettighetene, og som arbeider for
å bedre situasjonen for det brede lag av folket.
Mazyar Keshvari (FrP) [14:00:00]: Jeg vil starte med
å takke interpellanten for å ta opp et svært viktig tema.
Norge har en lang tradisjon for kontakt med, og støtte til,
den burmesiske opposisjonen generelt og til Aung San Suu
Kyi spesielt. Suu Kyi mottok Raftoprisen i 1990 og Nobels
fredspris i 1991. Det var derfor svært gledelig at Suu Kyi
etter over 15 års husarrest endelig ble satt fri den 13. no­
vember i fjor. Like gledelig var ikke prosessen rundt og
valget i Burma samme måned, som verken kunne kalles
fritt eller rettferdig. Burmesiske myndigheter motsatte seg
at internasjonale organisasjoner og journalister fikk over­
våke valget. Det var kun én gruppe diplomater invitert av
regimet til å overvåke prosessen i byen Mandalay som ble
ledet av den nordkoreanske ambassadøren til landet.
Jeg registrerer at utenriksministeren er positiv til at
Norge intensiverer dialogen med militærjuntaen og kritisk
til å gjennomgå sanksjonsregimet overfor landets myndig­
heter. Det er jo ikke veldig overraskende -- dialog er jo
som kjent utenriksministerens vidundermedisin for å løse
alle verdensproblemer, også de som krever handling og
ikke bare snakk. Norges holdning til en mer direkte kon­
takt med militærjuntaen må være basert på at regimet tar
de første stegene, og at man ser tydelige og varige po­
sitive tendenser. Det kan i så måte være grunn til å på­
peke at Aung San Suu Kyi har vært løslatt tre ganger før
av juntaen, men hver eneste gang har hun blitt satt i hus­
arrest igjen av den samme juntaen kort tid etterpå. Det
må flere steg til før juntaen i Burma kan forvente godvil­
je fra den demokratiske verden. Fremskrittspartiet er også
sterkt bekymret over at stadig flere rapporter peker på
økt kontakt mellom Burma og Nord­Korea om eventuel­
le kjernefysiske ambisjoner, slik dette fremkommer i en
rekke internasjonale tidsskrifter den siste tiden.
Militærjuntaen vil bare se seg tjent med en politisk li­
beralisering dersom de er sikre på at dette ikke vil rokke
ved deres maktbase. Politiske valg og frigivelse av sym­
bolsterke politiske fanger kan på denne måten bidra til økt
legitimitet for regimet internasjonalt, samtidig som under­
trykkingen og bruddene på menneskerettighetene fortset­
ter med uforminsket styrke. Vi må derfor ikke la oss lure
av symbolske handlinger. Vi må heller ikke glemme at
det fremdeles er rundt 2 200 politiske fanger som fortsatt
sitter fengslet i Burma.
Så sent som i går debatterte Stortinget politisering og
mislighold av bistand til Etiopia. Norge gir ikke stat­til­
stat­bistand til Burma, men landet mottok likevel om lag
150 mill. kr i bistand fra Norge i 2009, bl.a. til gjenoppbyg­
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2197
2011

ging etter syklonen Nargis, til humanitære tiltak og støtte
til sivilsamfunnet. En rapport fra 2007 fra en burmesisk
menneskerettighetsorganisasjon hevdet at bistand fra FN
og UNDP gikk til regimekontrollerte utviklingsprosjekter
som benyttet utpressing og tvangsrekruttering som virke­
midler for å legitimere styresettet og militærets kontroll i
landet.
USAs tidligere FN­ambassadør Mark Wallace uttryk­
te ved gjentatte anledninger, bl.a. i 2007, bekymring for
hvordan militærjuntaens restriksjoner og manipulering av
internasjonale bistandsmidler bidro til å undergrave utvik­
ling i landet, og hvordan regimet forfordelte juntavennlige,
lokalt ansatte i lokale stillinger i FN­organisasjonene.
Fremskrittspartiet mener det er både viktig og riktig at
Norge bidrar med nødhjelp til lokalbefolkningen i Burma,
men vi må aldri komme i en situasjon hvor vårt bistands­
politiske eller humanitære engasjement i Burma indirek­
te eller direkte støtter opp om det undertrykkende regi­
met i landet. Dette vil undergrave opposisjonen i landet
og forverre situasjonen for menneskerettighetene.
Norge må, både i FNs menneskerettighetsråd, i general­
forsamlingen og i andre relevante fora, arbeide for en sam­
let politikk overfor regimet i Rangoon hvor det stilles krav
om politisk liberalisering, respekt for menneskerettighete­
ne og forsoning mellom de ulike politiske grupperingene
i landet.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [14:05:04]: Jeg vil begyn­
ne med å gi ros til interpellanten. Representanten Skovholt
Gitmark har et svært langt engasjement for menneskeret­
tigheter og for land der menneskerettighetene har svært
skrinne kår -- og Burma må sies å være blant dem.
Som flere har påpekt, er Burma et land med lang his­
torie for væpnet konflikt. Jeg må si at da dagen for løs­
latelse av Aung San Suu Kyi endelig var her den 13. no­
vember i fjor, var det nok mange med meg som følte en
stor, stor lettelse. Dette er et politisk forbilde, ikke bare
for meg, men for veldig mange andre. Men så er det sånn
at det å løslate henne ikke løser situasjonen Burma er i.
Det kan bidra -- det kan bidra positivt -- fordi hun fortsatt
er en sterk politisk kraft med evne til å samle mennesker
og evne til å få ting til å skje, og ikke minst hennes ster­
ke vekt på at man må ha dialog og på at man må komme
seg videre i Burma. Det tror jeg kan være veldig positivt.
Selve valget var jo en historie for seg selv, hvor man
hører klare rapporter om trakassering og skremming av
velgere, man hører om juks og velgere som blir bortvist fra
valglokalene. Det er ingen måte å si det på at dette var et
fritt og rettferdig valg. Det er også sånn at man i Burma,
som i mange andre autoritære regimer, er nødt til å bygge
sivilsamfunnet. Det er den eneste veien til et demokratisk
styresett på sikt. Det gjelder for et land vi diskuterte i går,
Etiopia, men det gjelder også for Burma og mange andre
land. Norges måte å håndtere denne typen autoritære re­
gimer på må aldri være å vike tilbake for brudd på men­
neskerettigheter. Det er vi nødt til å ta opp, uansett om det
er Burma eller Etiopia vi håndterer.
Kinas rolle i regionen er ikke uten betydning når det
gjelder det som nå skjer i Burma. Burma ligger jo geo­
grafisk strategisk viktig til. Det gjelder ikke bare for Kina,
det gjelder også i stor grad for India. India ser på Kina som
en portal til resten av regionen og til Sørøst­Asia, og Kina
har sterke interesser i Burma allerede. Kina har, i likhet
med måten de agerer på i mange afrikanske land, sørget
for å bygge infrastruktur og sørget for å ha nære bånd til
juntaen, som gjør at de har en viktig strategisk posisjon i
Burma.
Det som nå skjer i hele Sørøst­Asia, er at den sikker­
hetspolitiske dynamikken er slik at militære virkemidler
igjen er blitt veldig aktuelle. Det påvirker alle land i regio­
nen, og det påvirker i aller høyeste grad også Burma og
forholdet mellom Burma og andre land i regionen.
Det er en sterk vekt fra Kinas side på forsvarsbudsjet­
tene. De er tredoblet på ti år. Det er vanskelig å bedømme
om det er en reell opprustning eller om det er en moder­
nisering av forsvaret til Kina. Poenget med å nevne disse
tingene er at det har stor effekt og stor betydning for alle
landene i regionen, ikke minst for muligheten til å påvirke
Burma i en mer demokratisk retning.
Kina har, særlig på det afrikanske kontinent, vært vel­
dig aktive de siste årene med å bygge infrastruktur, gi lån
og gi bistand. På den måten implementerer de det de selv
ønsker andre land skal gjøre overfor dem, nemlig ikke å
stille spørsmål og ikke blande seg inn i innenrikspolitis­
ke spørsmål. Det betyr at det blir stadig vanskeligere for
land utenfor å stille krav i møte med f.eks. militærjuntaen
i Burma. Dette er noe som nok kommer til å bre om seg
ytterligere. I går kunne vi lese at Kina nå har passert Ver­
densbanken som den største kreditoren for landene i Afri­
ka. Det er nok en utvikling som kommer til å fortsette med
uforminsket styrke.
Det er, uansett hvordan man ser på det, viktig at Norge
samhandler med sine allierte og med andre land i verden
for å ha en så enhetlig stemme som mulig når det gjel­
der forholdet til militærregimet i Burma. Men Norge har
et særlig ansvar for å sørge for at menneskerettighetenes
situasjon forbedres og å bidra til det på alle måter Norge
kan.
I fjor var det to nominasjoner som var interessante. For
det første ble filmen Burma VJ nominert til Oscar -- en
interessant måte å skape oppmerksomhet om situasjonen
på i seg selv. Og også i 2010 ble Democratic Voice of
Burma nominert til Nobels fredspris. Det har de også blitt
før. Det er også en interessant måte å skape oppmerksom­
het om det som skjer i Burma på.
Øyvind Håbrekke (KrF) [14:10:36]: Burmas befolk­
ning har i flere generasjoner måttet lide under okkupasjo­
ner, undertrykkelse og uroligheter. Landet styres i dag av
en militærjunta, som det har blitt siden 1962.
Dagens regime er et regime som påfører sin egen be­
folkning enorme lidelser, menneskerettighetsbrudd og stor
urettferdighet.
Som ledd i en prosess med å få landets ledere til å fram­
stå som mer sivile og demokratiske har juntaen nå vedtatt
en grunnlov og avholdt nasjonale og lokale valg for første
gang på 20 år. Vi registrerer at valg er avholdt, men det er
overhodet ikke grunnlag for å regne det som legitimt, for
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2198 2011

det var ikke et fritt valg, det var ikke et demokratisk valg,
og det var ikke et rettferdig valg. General Tan Shwe har
et jerngrep om hele regimet og hele landet.
Rett etter valget kom også løslatelsen av Aung San Suu
Kyi, som også flere andre har vært inne på. Det er stor
spenning knyttet til hvilken rolle hun kan spille og hvil­
ken rolle hun får anledning til å spille. Jeg må bemerke til
utenriksministeren også at vi ikke vet om hun er fri til å
reise dit hun vil og utnytte friheten til å gjøre hva hun vil.
Hun har klokelig nok holdt seg i ro og ikke reist rundt om
i landet og holdt store folkemøter, nettopp for å få anled­
ning til å bygge opp sin posisjon, og fordi hun ikke vet i
hvilken grad regimet vil gi henne reell frihet.
I november var oppmerksomheten rundt Burma, val­
get og løslatelsen stor. En av våre viktigste oppgaver nå
er å holde søkelyset rettet mot Burma. Vi må ikke glem­
me Burma nå, fordi vi vet at uten medieomtalen vil jun­
taens handlingsrom øke. Derfor vil jeg også takke interpel­
lanten, representanten Skovholt Gitmark, for at han setter
situasjonen i Burma på Stortingets dagsorden. Som leder i
Burma­nettverket på Stortinget er det også et initiativ som
jeg setter stor pris på.
Det er stor spenning knyttet til Aung San Suu Kyis
situasjon og den dynamikken løslatelsen kan sette i gang.
Juntaens svar på hennes invitasjon til dialog lar vente på
seg. Det er i den sammenhengen viktig at man kan få i gang
en inkluderende politisk prosess, som inkluderer både et­
niske grupper, opposisjonen, juntaen og også de delene av
opposisjonen som ikke deltok i valget. Det er foreløpig lite
som tyder på at juntaen og general Tan Shwe vil gi slipp
på sitt jerngrep.
Det er også viktig å ha in mente de humanitære ut­
fordringene og ikke minst utfordringene med hiv og aids,
som er et økende problem i Burma. Konfliktene i Burma
inneholder også kompliserte etniske konfliktlinjer. Senest
de siste dagene har det vært skyting med mange drepte.
En demokratisk utvikling kan ikke finne sted uten at de
etniske minoritetene blir aktive deltakere.
Når det gjelder spørsmålet om sanksjonene, er det også
en viktig debatt. Så vanstyrt som dette regimet er, er det
klart at dette ikke må bli den altoverskyggende debatten,
fordi det er mange faktorer som må på plass for å bidra til
en god utvikling i Burma. Det som er viktig, er imidlertid
at Norge bygger sin rolle gjennom å bidra til en mest mulig
koordinert internasjonal holdning -- og da særlig sett i for­
hold til andre vestlige land. Sanksjoner må vurderes i lys
av den prosessen som nå foregår, og lettelser må knyttes
nært til klare framskritt.
Det er interessant å reflektere omkring valget og de pro­
sessene som nå foregår, og det merker jeg at regjeringen
er veldig interessert i å gjøre. Men det må ikke, og kan
ikke, svekke vår utvetydige fordømmelse av ufrie valg og
av grove brudd på menneskerettighetene som det regimet
står bak.
Valget er over, nyhetsverdien av løslatelsen er i ferd
med å svinne hen. Oppmerksomheten om Burma må ikke
svekkes, og det er gjennom å opprettholde vår oppmerk­
somhet og vårt fokus at vi kan legge press på regimet for
å bidra til framgang og demokrati.
Peter Skovholt Gitmark (H) [14:16:01]: La meg aller
først begynne med sterkt å beklage at jeg sa noe feil fra
Stortingets talerstol. Det synes jeg var svært synd. Det er
rett og slett sånn at er kildene feil, blir det som sies, også
feil.
La meg så si at Burma er et brutalt og undertrykken­
de diktatur. Det som vi ser, er en junta som gjør alt for å
holde seg selv ved makten for å fortsette den økonomiske
utbyttingen av landet. Det vi har vært vitne til i november,
er en løslatelse ut av styrke og et valg som skaper et skinn­
demokrati, intet mer. Jeg er helt enig i -- og vil takke de
som har hatt ordet -- at vi må ikke glemme Burma. Burma
må være i medias og vårt søkelys kontinuerlig inntil vi får
en demokratisk endring i landet.
Aung San Suu Kyi er landets moralske leder. Hun har
rukket ut en hånd, ønsker dialog med juntaen og har ikke
stilt noen forhåndsbetingelser. Vi som nasjon må følge det
opp og være med på å presse Burmas junta til å sette seg
ned med demokratikreftene i landet, og det må i aller høy­
este grad også inkludere NLD og de andre som ikke stilte
i valget. La meg samtidig si at det som nå finner sted i de
etniske områdene, er brutal krigføring. Det er en junta som
har sikret seg ryggdekning, spesielt fra Kina, som har im­
portert store mengder våpen, inklusiv angrepshelikoptre,
som nå setter i gang en offensiv for å kue de etniske grup­
per som ikke har underkastet seg juntaen. Det må man ha
oppmerksomhet på. Det må bety at vi må bruke alt mulig
press vi kan, spesielt mot Kina, India og Thailand, for å be
Burma sette en umiddelbar stopper for den type aktivitet.
Det er illegitimt, det dreper egne borgere, og det viser så
altfor tydelig hvordan landet styres, komplett uten respekt
for landets egne innbyggere.
Så vil jeg avslutte debatten med en takk til Burma­
komiteen for det arbeidet de gjør, en takk til Burma­nett­
verket her på Stortinget, og også en takk til Democratic
Voice of Burma for det fabelaktige arbeidet de gjør med
å få informasjon inn i Burma, slik at den burmesiske be­
folkningen har andre å forholde seg til når det gjelder in­
formasjon, enn bare en junta som har overlevelse øverst
på dagsordenen.
Så aller sist en oppfordring til Jonas Gahr Støre om å
vise at vi anerkjenner Aung San Suu Kyi som den morals­
ke kraften i Burma, og ønsker henne og demokratibeve­
gelsen all mulig lykke til i den ferden som forhåpentligvis
inkluderer forhandlinger.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [14:19:24]: Jeg
takker for denne debatten, som har gitt mange gode innspill
til et område hvor jeg tror engasjementet er bredt delt på
Stortinget, i regjeringen og i norsk politikk. Det som det
er gitt uttrykk for her, om karakteristikker av både demo­
kratibevegelse, regime og forholdet i regionen, tror jeg er
en ganske bred, likelig analyse rundt om i de ulike partier
og i deler av vårt politiske system.
Men en utfordring vi har her, som på mange andre om­
råder, som jo opposisjonen betimelig stiller spørsmål ved
ved jevne anledninger, er å se på: Hva virker? Hva virker
ikke? Og: Hva kan eventuelt virke bedre? Det må i hvert
fall være inngangen når vi diskuterer hva vi forsøker, vi
18. jan. -- Interpellasjon fra repr. Skovholt Gitmark om Norges rolle i tilknytning til det nylig avholdte valget
i Burma, og hvilken rolle Norge kan spille for å fremme demokrati og respekt for menneskerettighetene i Burma
2199
2011

som, med all ærlighet, er en ytterst, ytterst marginal aktør
i forhold til Burma. Da bør vi ha denne diskusjonen på et
relativt fritt grunnlag. Og det er ganske enkelt, fordi vi er
enige om de grunnleggende verdispørsmålene som her er
reist.
Noen kommentarer: Fra Skovholt Gitmark har det vært
spørsmål om sanksjonslinjen. Jeg kan bare bekrefte at
Norge følger det som er den europeiske linjen, den så­
kalte Burma­forskriften. Vi har i tillegg det som kalles
«regjeringens oppfordring» fra slutten av 1990­tallet.
Så tror jeg vi skal være veldig varsomme, med tanke
på det som ble sagt litt fra representanten Håbrekke, om
at Aung San Suu Kyi ikke er fri til å reise hvor hun vil.
Det er også en av grunnene til at hun takker for invitasjo­
nen om å komme til Norge. Hun vil ikke bevege seg noe
sted hvis hun ikke er sikker på at hun kan reise tilbake
igjen. Vi skal også være varsomme med å føre debatt om
hva hun har sagt, og ikke sagt, under de omstendighete­
ne som nå er. Hun har stilt spørsmål ved innretningen av
sanksjonene. Jeg vil ikke trekke den tolkningen lenger i
retning av om de er riktige eller gale. Men det pågår en
diskusjon mellom ulike land og ulike organer om hvor­
vidt de er treffsikre. I går, den 17. januar, kom det en vel­
dig tydelig oppfordring fra ASEAN­landene om at sank­
sjonene ikke virker. Det tar vi med oss i den debatten som
nå pågår. Men jeg mener at i debatter om sanksjoner in­
ternasjonalt -- og det er en debatt som har gått i mange år,
helt siden Sør­Afrika­sanksjonene -- har det vært en enig­
het om at hvis ikke sanksjonene er universelle, forankret i
FNs sikkerhetsråd, har de i hvert fall begrenset virkning.
Selv begrenset virkning kan ha et viktig poeng, nemlig at
det formidler et budskap, og det kan også sette en standard.
Men dette må vi altså gå inn i.
Jeg tror representanten fra Fremskrittspartiet misfor­
står meg hvis han tror at jeg tror dialog er en magisk for­
mel for å løse alle problemer. Jeg tror dialog er virkemid­
del for å vise styrke og si ting klart sånn som de er, og jeg
tror det er veldig galt å unnta Burma fra den tilnærmin­
gen. Holdningene vi vil bruke i en slik eventuell dialog,
er helt klare, og jeg tror det er bred enighet om det i det
politiske Norge.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 avsluttet.
S a k n r . 6 [14:22:27]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen
ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.23.
18. jan. -- Referat
2200 2011