Møte fredag den 17. desember 2010 kl. 9
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 39)
1. Stortingets vedtak til lov om endringer i pensjons­
lovgivningen for stortingsrepresentanter, regjerings­
medlemmer, høyesterettsdommere, sivilombudsman­
nen og riksrevisor (tilpasninger til endret alderspen­
sjon i folketrygden)
(Lovvedtak 31 (2010--2011), jf. Innst. 146 L (2010--
2011) og Prop. 19 L (2010--2011) lovvedtak I, III, IV,
V og VIII)
2. Stortingets vedtak til lov om endringer i pensjons­
lovgivningen (tilpasninger til endret alderspensjon i
folketrygden)
(Lovvedtak 32 (2010--2011), jf. Innst. 147 L (2010--
2011) og Prop. 19 L (2010--2011) lovvedtak II, VI, VII
og VIII)
3. Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendings­
loven (gjennomføring av returdirektivet)
(Lovvedtak 33 (2010--2011), jf. Innst. 137 L (2010--
2011) og Prop. 3 L (2010--2011))
4. Stortingets vedtak til lov om opphevelse av lov 30. mai
1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv.
(Lovvedtak 34 (2010--2011), jf. Innst. 144 L (2010--
2011) og Prop. 47 LS (2010--2011))
5. Stortingets vedtak til lov om endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover
(Lovvedtak 35 (2010--2011), jf. Innst. 1141 L (2010--
2011) og Prop. 16 L (2010--2011))
6. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om pen­
sjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fis­
kere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret
alderspensjon i folketrygden)
(Lovvedtak 36 (2010--2011), jf. Innst. 140 L (2010--
2011) og Prop. 18 L (2010--2011))
7. Stortingets vedtak til lov om endringar i einingsregis­
terlova og føretaksregisterlova
(Lovvedtak 37 (2010--2011), jf. Innst. 94 L (2010--
2011) og Prop. 5 L (2010--2011))
8. Stortingets vedtak til lov om endringer i dekningsloven
(rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsiktige
kraftavtaler)
(Lovvedtak 38 (2010--2011), jf. Innst. 150 L (2010--
2011) og Prop. 30 L (2010--2011))
9. Innstilling fra valgkomiteen om endring i representa­
sjonen i Nordisk Råd
(Innst. 164 S (2010--2011))
10. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og
kontroll for budsjettåret 2009
(Innst. 138 S (2010--2011), jf. Dokument 1 (2010--
2011))
11. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll
av selvangivelser og grunnlagsdata
(Innst. 76 S (2010--2011), jf. Dokument 3:11 (2009--
2010))
12. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
anmodnings­ og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2009--2010
(Innst. 167 S (2010--2011), jf. Meld. St. 4 (2010--
2011))
13. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar--
30. juni 2010
(Innst. 170 S (2010--2011))
14. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
endring i statsbudsjettet for 2010 under Fornyings­,
administrasjons­ og kirkedepartementet
(Innst. 136 S (2010--2011), jf. Prop. 38 S (2010--2011)
kap. 1)
15. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av
statsbudsjettet 2010
(Innst. 145 S (2010--2011), jf. Prop. 47 LS (2010--
2011))
16. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thom­
sen og Hanne C.S. Iversen om likestilling av litteratur
(Innst. 157 S (2010--2011), jf. Dokument 8:7 S (2010--
2011))
17. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra sortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Christian
Tybring­Gjedde, Hans Olav Syversen og Abid Q. Raja
om å forbedre ordningene for privat pensjonssparing
og boligsparing for ungdom
(Innst. 156 S (2010--2011), jf. Dokument 8:8 S (2010--
2011))
18. Referat
Presidenten: Bare som en informasjon fra presiden­
ten: De første åtte sakene på dagens kart er annen gangs
lovbehandling. Presidenten har til hensikt å anmode om
å få behandlet dem først, slik at de senere i dag kan gå i
statsråd. Da er det kanskje en fordel at vi venter i salen til
vi kommer dit på dagsordenen.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Erling Sande om foreldrepermisjon
i tiden fra og med 3. januar til og med 29. mai
-- fra representanten Torgeir Micaelsen om foreldreper­
misjon i tiden fra og med 5. januar til og med
15. april
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Buskerud fylke: Kjell Børre Hansen i tiden fra og
med 11. januar til og med 15. april
For Sogn og Fjordane fylke: Knut Magnus Olsen i tiden
fra og med 11. januar til og med 27. mai
Presidenten: Representanten Michael Tetzschner vil
framsette et representantforslag.
Michael Tetzschner (H) [09:02:35]: På vegne av
representantene Trond Helleland, Ingjerd Schou, Arve
17. des. -- Dagsorden 1989
2010

Kambe, Torbjørn Røe Isaksen, Erna Solberg og meg selv
har jeg gleden av å fremsette et forslag om styrking av
personvernet.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen vil framsette
et representantforslag.
Ib Thomsen (FrP) [09:03:08]: På vegne av Trine
Skei Grande og meg selv ønsker jeg å fremme et for­
slag om fremtidens nasjonalmuseum og en demokratisk
behandling av Nasjonalgalleriets skjebne.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande vil
framsette et representantforslag.
Trine Skei Grande (V) [09:03:43]: På vegne av re­
presentanten Borghild Tenden og meg sjøl vil jeg frem­
me forslag om tiltak for å sikre større handlingsrom og
forutsigbarhet for barne­ og ungdomsfrivilligheten.
Presidenten: Representanten Ulf Leirstein vil framset­
te et representantforslag.
Ulf Leirstein (FrP) [09:04:13]: På vegne av represen­
tanten Ketil Solvik­Olsen og meg selv har jeg gleden av å
fremme forslag om å gi regjeringen fullmakt til å reduse­
re merverdiavgift på strøm og elektrisitetsavgift i perioder
med ekstraordinær høy strømpris.
Presidenten: Endelig vil representanten Hans Olav
Syversen framsette et representantforslag.
Hans Olav Syversen (KrF) [09:04:46]: På vegne av
representantene Geir Jørgen Bekkevold, Dagrun Eriksen,
Knut Arild Hareide og meg selv har jeg gleden av å fremme
et forslag om 20 tiltak for å motvirke en ny finanskrise.
Presidenten: Samtlige representantforslag vil bli be­
handlet på reglementsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødven­
dig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [09:05:41]
Stortingets vedtak til lov om endringer i pensjonslov­
givningen for stortingsrepresentanter, regjeringsmedlem­
mer, høyesterettsdommere, sivilombudsmannen og riks­
revisor (tilpasninger til endret alderspensjon i folketryg­
den) (Lovvedtak 31 (2010--2011), jf. Innst. 146 L (2010--
2011) og Prop. 19 L (2010--2011) lovvedtak I, III, IV, V
og VIII)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
S a k n r . 2 [09:06:00]
Stortingets vedtak til lov om endringer i pensjonslov­
givningen (tilpasninger til endret alderspensjon i folke­
trygden) (Lovvedtak 32 (2010--2011), jf. Innst. 147 L
(2010--2011) og Prop. 19 L (2010--2011) lovvedtak II, VI,
VII og VIII)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
S a k n r . 3 [09:06:08]
Stortingets vedtak til lov om endringer i utlendings­
loven (gjennomføring av returdirektivet) (Lovvedtak 33
(2010--2011), jf. Innst. 137 L (2010--2011) og Prop. 3 L
(2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
S a k n r . 4 [09:06:16]
Stortingets vedtak til lov om opphevelse av lov 30. mai
1986 nr. 23 om statens petroleumsforsikringsfond mv.
(Lovvedtak 34 (2010--2011), jf. Innst. 144 L (2010--2011)
og Prop. 47 LS (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
S a k n r . 5 [09:06:28]
Stortingets vedtak til lov om endringar i folketrygdlova
og enkelte andre lover (Lovvedtak 35 (2010--2011), jf.
Innst. 141 L (2010--2011) og Prop. 16 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
S a k n r . 6 [09:06:36]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om pen­
sjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere
og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspen­
sjon i folketrygden) (Lovvedtak 36 (2010--2011), jf. Innst.
140 L (2010--2011) og Prop. 18 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1991)
17. des. -- Endringer i sjømannspensjonstrygdloven, fiskerpensjonsloven
og i enkelte andre lover
1990 2010

S a k n r . 7 [09:06:47]
Stortingets vedtak til lov om endringar i einings­
registerlova og føretaksregisterlova (Lovvedtak 37 (2010--
2011), jf. Innst. 94 L (2010--2011) og Prop. 5 L (2010--
2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
S a k n r . 8 [09:06:57]
Stortingets vedtak til lov om endringer i deknings­
loven (rettsvern for avtaler om inntredelsesrett i langsikti­
ge kraftavtaler) (Lovvedtak 38 (2010--2011), jf. Innst. 150
L (2010--2011) og Prop. 30 L (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Votering i sakene nr. 1--8
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ninger, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
S a k n r . 9 [09:07:26]
Innstilling fra valgkomiteen om endring i representa­
sjonen i Nordisk Råd (Innst. 164 S (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 2018)
S a k n r . 1 0 [09:07:36]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kon­
troll for budsjettåret 2009 (Innst. 138 S (2010--2011), jf.
Dokument 1 (2010--2011))
Anders Anundsen (FrP) [09:08:10] (komiteens
leder): Jeg hadde et øyeblikk et håp om at hele Stortinget
ville bli sittende under behandlingen av Riksrevisjonens
rapport for 2009, men det var en eller annen annen ting
som utløste spenningen her, forstår jeg.
La meg få takke komiteen for godt samarbeid rundt ar­
beidet med denne innstillingen. Det ligger et omfattende
arbeid bak Dokument 1, både fra Riksrevisjonen side og
fra kontroll­ og konstitusjonskomiteens side.
Komiteen har i år stilt mer enn 50 spørsmål til stats­
rådene i sitt arbeid med innstillingen. Det er omtrent like
mange spørsmål som ble stilt i fjor.
Under arbeidet med Dokument 1 er det selvfølgelig
ofte slik at det er de mest negative forholdene som vies
mest oppmerksomhet. Slik skal det også være, men det er
på sin plass å minne om at det i all hovedsak foregår for­
svarlig forvaltning av offentlige midler i Norge. Det er av­
gitt 226 avsluttende revisjonsbrev fra Riksrevisjonen, og
21 av de avsluttende revisjonsbrevene har vært med merk­
nader. For Nav er det også i 2009 gått så ille at Riksrevi­
sjonen ikke har kunnet bekrefte at regnskapene ikke inne­
holder vesentlige feil og mangler. Jeg kommer tilbake til
det noe senere.
Jeg vil også si at den jobben Riksrevisjonen gjør med
den årlige regnskapsrapporteringen, er viktig. Det er en av
Stortingets grunnlovfestede plikter å føre kontroll med den
utøvende makt. Gjennom behandlingen av Dokument 1
behandler Stortinget helheten i hvordan den utøvende
makt har forvaltet de midler som er stilt til disposisjon,
og hvordan en forholder seg til grunnleggende regnskaps­
kontrollprinsipper samt utøvelsen av departementenes sty­
ringsrolle.
Jeg vil derfor takke Riksrevisjonen for et grundig ar­
beid som grunnlag for Stortingets kontrollarbeid på dette
området.
Generelt er det fortsatt en del utfordringer knyttet til
departementenes evne til å forholde seg til risikostyring
som en integrert del av mål­ og resultatstyringen. Det viser
seg også at det fortsatt er store utfordringer med å over­
holde anbudsreglene, og de brytes i for stor utstrekning
i en rekke etater. Flere departementer svikter svært kraf­
tig når det gjelder helt grunnleggende IKT­sikkerhet, og
det er igjen avslørt alvorlig svikt i IKT­sikkerheten, hvil­
ket nylig resulterte i at store mengder dokumenter unn­
tatt offentlighet fløt ut av departementenes IKT­systemer
og landet i hendene på ukjente hackere. Dette er svært
alvorlig, og det er ikke akseptabelt at statens IKT­syste­
mer er så dårlig sikret at en ikke kan ha tillit til at opp­
lysninger som er lagret, er beskyttet mot denne typen
datainnbrudd.
Det er for svakt at dette ikke er ryddet opp i for lenge
siden. Riksrevisjonen har påpekt disse manglene ved flere
anledninger tidligere. Vi er kjent med at det er skjedd en
del etter 2009, men at advarslene ikke er tatt på alvor langt
tidligere, er kritikkverdig. Komiteen har for øvrig, helt
uavhengig av Dokument 1, sendt brev til ansvarlig depar­
tement knyttet til de avsløringene som er kommet frem på
dette området etter fremleggelsen av Dokument 1.
Jeg har saksordføreransvaret for Statsministerens kon­
tor, Kunnskapsdepartementet og Nærings­ og handels­
departementet. Ved Statsministerens kontor fremstår alt i
sin skjønneste orden. Verken Riksrevisjonen eller komi­
teen har hatt noen merknader knyttet til Statsministerens
kontor. Det er bra.
Når det gjelder Kunnskapsdepartementet, foreligger
det 48 avsluttende revisjonsbrev, hvorav tre er med merk­
nader. Det er kritikkverdig at Samisk høgskole, Arkitektur­
og designhøgskolen i Oslo samt Norsk institutt for forsk­
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 1991
2010

ning om oppvekst, velferd og aldring har stilt seg slik at
de har fått avsluttende revisjonsbrev med merknad. Det er
i tillegg avdekket at flere universiteter og høyskoler sliter
økonomisk, fordi de har brukt mer penger enn det som er
bevilget til dem. Det er viktig at departementet i sin sty­
ringsdialog med universitets­ og høyskolesektoren er ty­
delig i sin forventning til at tildelte budsjettrammer i all
hovedsak overholdes.
På ett område avviker komiteens holdning noe fra Riks­
revisjonens. Riksrevisjonen har pekt på at mange viten­
skapelig ansatte i universitets­ og høyskolesektoren har en
rekke biverv i tillegg til sitt arbeid for et universitet eller
en høyskole. Riksrevisjonen frykter at det kan føre til
at hovedoppdragsgiver, altså universitetet eller høyskolen,
får dårligere resultat av dette, og at de kan bli skadeliden­
de. Komiteen er imidlertid enig med Kunnskapsdeparte­
mentet i at det er ønskelig at også vitenskapelig ansatte er
engasjert i denne typen virksomhet, men forutsetter at det
er etablert rutiner som bidrar til å hindre eventuelle rolle­
og habilitetskonflikter.
Det er imidlertid verdt å merke seg at det skjer brudd
på anskaffelsesregelverket i et ganske stort omfang innen­
for UH­sektorens område. Det har komiteen pekt på som
kritikkverdig også tidligere, og en må legge til grunn at
departementet sørger for å rydde opp i disse forholdene
uten videre opphold.
Jeg vil så kort omtale et forhold som komiteen behand­
let særskilt under Dokument 1 for 2008 og sa den ville
følge opp videre. Det gjaldt en konkret personalsak ved
Universitetet i Bergen. Komiteen har fulgt denne saken vi­
dere opp i forhold til statsråden, og etter oppfølgingen er
komiteen kommet til at den ikke vil følge dette videre.
Nærings­ og handelsdepartementet har fått ti avslut­
tende revisjonsbrev uten merknad. Riksrevisjonen har
imidlertid kritisert departementet for manglende oppføl­
ging av IKT­sikkerhet. Komiteen har for egen regning tatt
opp forholdet rundt saksbehandlingstiden i Patentstyret og
oppfordret Riksrevisjonen til å følge opp dette nærmere i
senere rapporteringer.
Jeg legger så fra meg saksordfører­ og komitélederhat­
ten et øyeblikk og tar på meg partihatten. Under behand­
lingen av Dokument 1 i 2008 skrev Riksrevisjonen en
tilleggsrapport om forholdene i Nav. Regnskapene kunne
ikke bekreftes, og situasjonen var svært alvorlig. Det ble
også avholdt en egen kontrollhøring om dette under komi­
teens behandling. Da ble det uttrykt at en nå, altså i 2009,
hadde bedre kontroll enn i 2008. Derfor er det svært al­
vorlig at Navs regnskap for 2009 heller ikke kan bekreftes.
Dette er selve ryggraden i velferdssystemet, og Nav selv
er kjent for å være alt annet enn barmhjertig overfor men­
nesker som rapporterer feil eller gjør andre småtabber. Det
er ikke akseptabelt at en offentlig etat stiller strengere krav
til sine brukere enn de gjør til seg selv. Det gir en grunn­
leggende tillitssvikt når Navs regnskap heller ikke denne
gangen kan bekreftes. For egen del vil jeg si at en statsråd
ikke kan overleve ett år til med denne formen for kritikk
fra Riksrevisjonen. Det er snakk om nærmere en tredje­
del av statsbudsjettet -- en etat som er helt avhengig av til­
lit, med en statsråd som er avhengig av det samme. Dette
vil også bli omtalt ytterligere fra andre representanter fra
Fremskrittspartiet.
Jeg synes også det er på sin plass å peke på et par for­
hold under Justisdepartementet. Det ene er at prosjektsty­
ringen av det nye nødnettet fortsatt fremstår som bemer­
kelsesverdig dårlig. Det andre er knyttet til politiets IKT­
systemer. Den siste tids hendelser, hvor statsråden angive­
lig peker på politidirektøren som en slags syndebukk med
bakgrunn i den dårlige IKT­strukturen og det svake fokus
på IKT i politiet, fremstår som litt underlig. Departemen­
tet har altså over tid vært klar over denne situasjonen, fak­
tisk i flere år, og det er på det rene at nettopp politidi­
rektøren har gjort oppmerksom på viktigheten av å fornye
IKT­systemet. Statsråden har imidlertid ikke fulgt opp og
prioritert annerledes, rent faktisk og ikke minst i sin reto­
rikk utad. At POD til slutt har måttet trekke inn midler fra
politidistriktene for å få til et forprosjekt på IKT­siden, er
bemerkelsesverdig, og det viser for svak politisk ledelse
på dette området.
Kort oppsummert viser Dokument 1 at det er mye bra
i norsk forvaltning, men at det fortsatt gjøres en del helt
unødvendige feil som enkelt kan rettes opp. I enkelte til­
feller viser også Dokument 1 at det foreligger vesentlig
forbedringspotensial. Det er et mål at forvaltningen skal
bli stadig bedre, og det er viktig for Stortinget at regje­
ringen gjør sitt ytterste for å sikre en effektiv forvaltning
som forholder seg til de styringssignalene som sendes fra
Stortinget. Også etter denne behandlingen er det en rekke
forhold som er påpekt, og som jeg forventer følges nøye
opp av regjeringens statsråder.
Martin Kolberg (A) [09:17:22]: I likhet med komi­
teens leder vil jeg begynne med noen generelle betrakt­
ninger og si først at det er en veldig god og riktig prak­
sis som vi har i Norge og i vår parlamentariske skikk, at
Riksrevisjonen årlig har en grundig gjennomgang av hele
vår forvaltning. Det er et så alvorlig spørsmål at det hand­
ler om, for både storting og forvaltning, vårt omdømme
og befolkningens tiltro til forvaltningen, og faktisk også
til vårt demokrati.
Riksrevisjonens gjennomgang slik som den ligger, er
jo da også en vesentlig forutsetning for å kunne avdek­
ke feil og kunne peke på lovbestemte rettigheter, og at
det ivaretas på en tilfredsstillende måte av vår forvaltning.
Riksrevisjonens arbeid er også svært betydningsfullt som
grunnlag for Stortingets mulighet til å styre og diskutere
forvaltningen, slik som vi gjør i dag.
Jeg mener -- i likhet med det komiteens leder, som nå
allerede har sagt det, men jeg vil også si det -- at den vik­
tigste konklusjonen som Stortinget kan trekke i dag, og
det er bra, er at Norge har en god forvaltning. Dokument 1
viser gjennomgående at de norske lovene følges av forvalt­
ningen. Dokument 1 er også en dokumentasjon på at vårt
demokrati fungerer. De vedtak som Stortinget gjør, blir i
all hovedsak fulgt opp slik som det er bestemt. Det er en
viktig konklusjon å kunne trekke på en dag som denne.
Riksrevisjonen selv, og det var også komiteens leder
inne på, er en viktig del av forvaltningen, som jeg mener
fyller sin oppgave på en veldig god måte. Det betyr selv­
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
1992 2010

sagt ikke -- og det er en selvsagt ting å si, men det må
sies i en sammenheng -- at alt er bra eller er i orden. Men
jeg sier dette fordi jeg synes ofte at også vi her i Stortin­
get -- naturlig nok, og det skal vi gjøre, men dog -- setter
veldig mye fokus på det som ikke er i orden, mens vi ikke
sier så mye om det som handler om alt som er i orden. Det
er det vesentlige, og derfor har jeg begynt mitt innlegg på
denne måten.
Jeg skal så i hovedsak konsentrere meg om Riksrevi­
sjonens kontroll av Finansdepartementet og dets under­
liggende virksomheter, der det er avgitt ti avsluttende re­
visjonsbrev uten merknad og ett avsluttende revisjonsbrev
med merknader til Skatteetaten spesielt. Innstillingen på
dette området er i likhet med innstillingen i sin helhet gjort
av en enstemmig komité.
Det er altså avgitt revisjonsbrev med merknader om
Skatteetaten. Om det vil jeg si at det er alvorlig, særlig tatt
i betraktning at det var samme diskusjonen vi hadde på
dette tidspunktet her i Stortinget for ett år siden. Skatte­
etatens budsjett for 2009 ble styrket for at antallet tunge
bokettersyn overfor næringsdrivende og selskaper skulle
økes, slik at bekjempelsen av svart arbeid og skatteunn­
dragelser skulle styrkes. Komiteen finner det uheldig at
økt kontrollinnsats heller ikke ble nådd i 2009, og at kva­
liteten på Skatteetatens regnskapskontroller faktisk er blitt
redusert.
Etter komiteens oppfatning er Riksrevisjonens kritikk
av Skatteetatens kontrollvirksomhet svært alvorlig. En ef­
fektiv kontroll av næringsdrivende og selskaper er helt av­
gjørende for et godt fungerende skattesystem. Komiteen
vil derfor igjen be departementet gi arbeidet på dette vik­
tige området høy prioritet framover, og ber om på egnet
måte å bli holdt orientert om den videre utviklingen.
Komiteen viser også til at påliteligheten i Skatteetatens
rapportering ikke er god nok, og at departementet erkjen­
ner at datakvaliteten er en utfordring, som det er igangsatt
arbeid for å rydde opp i. Komiteen er fornøyd med at de­
partementet tar tak i dette, men det er også nødvendig å
understreke behovet for at man nå må få fortgang i dette
slik at man kan få en løsning på de problemene som vi her
snakker om, og som tas opp i Dokument 1.
Revisjonen for 2009 har vist at skatteetaten har ulik
praksis i saker om merverdiavgift, både hva gjelder ileg­
gelse av tilleggsavgift og anmeldelse for manglende leve­
ring. Komiteen deler Riksrevisjonens kritikk på dette om­
rådet. Departementet må sørge for et system som sikrer
at skatte­ og avgiftspliktige behandles likt, uavhengig av
hvor i landet de bor.
For øvrig viser jeg til komiteens behandling av Doku­
ment 3:11 Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens
kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata, som vi skal
behandle litt senere i dette møtet.
Så vil jeg gå over til Statens pensjonsfond. Jeg under­
streker at revisjon og tilsyn er avgjørende for å sikre legi­
timiteten og oppslutningen rundt måten Petroleumsfondet
forvaltes på, en formue som skal komme både dagens og
framtidige generasjoner til gode. På mange måter repre­
senterer Statens pensjonsfond viktige deler av vår nasjo­
nalformue. Stortinget må derfor fortløpende ha god kon­
troll med forvaltningen av fondet. Komiteen er tilfreds
med at Statens pensjonsfond innland forvaltes på en god
måte.
Vi har merket oss at Riksrevisjonens undersøkelser i
hovedsak omfatter Statens pensjonsfond utland, og jeg vil
derfor knytte noen kommentarer til de funnene som er
gjort i forbindelse med den revisjonen. Jeg vil også henle­
de Stortingets og regjeringens oppmerksomhet på at disse
spørsmålene ble behandlet som en egen sak i Stortinget
den 18. mars. Da var det viktigste temaet rammeverket,
eller reglene for utlånsvirksomheten. I dagens debatt er
godtgjøringen til eksterne forvaltere det sentrale.
Komiteen sier at den er tilfreds med at Riksrevisjonen
har bidratt til å sette søkelys på godtgjøringen til de eks­
terne forvalterne Norges Bank benytter i forvaltningen av
Statens pensjonsfond utland. Når det avdekkes at Norges
Bank har inngått en avtale med en av sine eksterne for­
valtere som har resultert i et honorar på 500 mill. kr, kan
det vanskelig oppfattes å være i tråd med det som kal­
les alminnelig rettferdighet. Riktignok er det ikke avdek­
ket noe brudd på regler eller retningslinjer -- komiteen har
sett det -- likeledes er det oppnådd meravkastning med det
som kalles for meget god margin. Likevel imøteser altså en
samlet komité regjeringens vurderinger rundt dette spørs­
målet i årsmeldingen om Statens pensjonsfond til våren.
Vi har merket oss at det vil bli vurdert å innføre en ge­
nerell regel om tak på avkastningsavhengige honorarer til
eksterne forvaltere i denne sammenhengen, og komiteen er
tilfreds med de signalene som er kommet på dette området.
Videre vil en samlet komité understreke betydningen av
åpenhet om forvaltningen av Statens pensjonsfond utland,
inklusiv den eksterne, og forventer at tiltak for å øke gra­
den av åpenhet også vil bli en del av den meldingen som
er bebudet fra regjeringen til våren. På denne måten får
Stortinget og dermed offentligheten anledning til å drøfte
disse viktige spørsmålene i en bredere sammenheng. Det
er viktig og riktig all den tid forvaltningen av fondet, i til­
legg til å ivareta viktige økonomiske interesser, også må
ivareta fondets omdømme. Fondets omdømme behandles
ikke direkte av Riksrevisjonen, og da heller ikke direkte av
komiteen som sådan. Men jeg vil understreke på selvsten­
dig grunnlag hvor viktig også omdømmet er for fondets
renommé.
Jeg forstår det slik at fondet er inne i over 8 000 sel­
skaper verden over, og det er klart at det er en stor ut­
fordring til enhver tid å holde orden på den etiske siden
av det å være investert i så mange selskaper. Men her går
det ikke an å komme utenom at departementet har et sær­
lig selvstendig ansvar. Det er selvsagt krevende, som jeg
har sagt, å følge opp enkeltsaker, men den årlige gjennom­
gangen bidrar, ifølge departementet, til at selskaper som
ikke tilfredsstiller de etiske retningslinjene, blir strøket av
investeringslisten. Det er bra.
Men så er det også å si her fra Stortingets talerstol -- som
man skal si -- at de som steller med dette til daglig på ban­
kens, på Stortingets og på regjeringens oppdrag, person­
lig må ha et sterkt fokus på dette løpende, slik at de har
mest mulig kontroll med at våre penger, statens penger,
ikke investeres i selskaper som ikke kan forsvares etisk.
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 1993
2010

Så vil jeg kommentere det som også komitélederen var
inne på knyttet til IKT­sikkerheten. Jeg er selvsagt enig i
den vurderingen at den må være best mulig. Er den ikke
det, er det en veldig stor utfordring for oss alle og for re­
gjeringen. Jeg vil imidlertid understreke det som komité­
lederen sa i en setning, men som knytter seg til at den nå­
værende statsråden har håndtert den saken veldig grundig
og har gjort en rekke grep for å rette opp den situasjonen
som vi har hatt, som selvfølgelig er uheldig og kritikk­
verdig. Nå har altså komiteen sendt brev til statsråden om
disse spørsmålene, og komiteen vil da ha mulighet til å
komme tilbake til den saken mer grundig når svarene på
de brevene foreligger, og vi kan vurdere dem i komiteen,
før vi eventuelt går videre med saken.
Jeg vil også slutte meg til deler av de synspunktene som
komiteens leder framførte når det gjelder Nav. Det er av
stor betydning at vi får orden på Nav. Vi hadde en egen
sak i fjor, hvor vi gjennomgikk alle tingene. Mange ting
er blitt bedre, mye er gjort -- det må også sies. Men allike­
vel er det helt nødvendig her fra Stortingets side å trykke
på den saken, slik at Nav blir det redskapet det skal være
for oss alle og for dem som trenger de tjenestene som Nav
har ansvaret for i det norske samfunnet.
For øvrig viser jeg til komiteens leder, som framførte
de generelle synspunktene som komiteen enstemmig har
på behandlingen av Dokument 1.
Per­Kristian Foss (H) [09:30:15]: La meg slutte meg
til siste taler, og for den saks skyld også komiteens leders
påpekning av at det meste er i orden i norsk forvaltning.
Men det skulle da også bare mangle. Det forventer vi.
Det blir mye oppmerksomhet om det som svikter. Det
er jeg også tilfreds med, for det er nettopp oppmerksom­
het om det som svikter, særlig presseoppmerksomhet mot
ansvarlige politikere, som gir endringer. Det er kanskje
fælt å si det, men bare Riksrevisjonens påpekning vir­
ker ikke så sterkt som det faktum at pressen også brin­
ger videre Riksrevisjonens påpekninger. Så oppmerksom­
het i seg selv kan være ubehagelig, men du verden så
virkningsfullt.
Generelt har jeg to kommentarer som er sammenfal­
lende med komitélederens påpekning også. Noe som går
sakte fremover, man altfor sakte, er respekt for anbuds­
praksis. Det er overraskende at store deler av den ytre for­
valtning, særlig f.eks. under Forsvarsdepartementet eller
i Forsvaret, fortsetter, på tross av kritikk, å drive en
innkjøpspraksis uten anbud.
Det andre hovedspørsmålet er det som begge fore­
gående talere har påpekt, nemlig det faktum at Nav, som
er det viktigste sosialpolitiske virkemiddel, i form av en
forvaltning iallfall som en regjering har, fortsatt har store
problemer. Det kan etter min oppfatning denne regjering
ikke leve med i det lange løp, og nå er løpet snart slutt.
Det er andre året man får meget kritiske merknader, og
ikke får godkjent det hele.
Så et par merknader på enkeltområder utover dette.
Jeg slutter meg i all hovedsak til saksordfører Martin Kol­
bergs innlegg og omtale av Statens pensjonsfond utland
og de forventninger han også der spilte opp til Finansde­
partementets melding til våren. Jeg vil understreke at ko­
miteen jo ikke retter noen kritikk mot Norges Banks for­
valtning, NBIM, eller mot forvaltningen av fondet som
sådan, fordi det er et revisjonsansvar for representantska­
pet, og det kommer man da tilbake til. Men det som er
revisjonsansvaret, er jo å fokusere på Finansdepartemen­
tets styring med Statens pensjonsfond utland. Der rettes
det vel i og for seg heller ingen kritikk, men det er en
slags mild forventning om at retningslinjer kan fastsettes
slik at de er mulig å leve med både i den politiske verden
i Norge og den svært annerledes verden som et så stort
fond eksisterer i internasjonalt. Noen hver av oss må vel
innrømme at bonusutbetalinger på en halv milliard kroner
virker svært fremmed, for å si det sånn, og da vil jeg i og
for seg gjøre representanten Kolbergs presseuttalelse til
min også. Vi må kanskje respektere at dette er en verden
vi ikke helt er vant til i det politiske miljøet, men samtidig
må retningslinjene være slik at de bidrar til å oppretthol­
de Pensjonsfondets og Norges Banks gode renommé for
å tilhøre denne verden og dette landet. Så her er det en
vanskelig balansegang, det innrømmer jeg, og jeg ser med
forventning frem til at finansministeren finner det riktige
balansepunktet i meldingen til våren.
Et annet spesielt tema jeg vil ta opp, er IKT­praksis,
eller manglende sikkerhet i forhold til regjeringens IKT­
samband. Det er åpenbart ut fra den historie som her av­
dekkes av Riksrevisjonen, at forholdet mellom Fornyings­
departementet og Departementenes servicesenter har vært
preget av utilstrekkelig styring og utilstrekkelig informa­
sjon tidligere. Jeg vil da legge til at jeg også er fornøyd med
den nåværende statsråds oppfølging av dette, for det synes
jeg har skjedd etter Riksrevisjonens kritikk, i et tempo og
med en kraft som jeg er fornøyd med. Men så vil jeg legge
til at det vil jo vise seg om dette holder, for ved flere
anledninger tidligere har Stortinget bevilget -- til og med i
revidert budsjett, altså ekstraordinært -- midler til å styrke
datasikkerheten i regjeringens samband, men det har alli­
kevel sviktet selv etter disse bevilgninger. Så det er vik­
tig at man nå kommer til bunns i hva problemene består
i, og at det får en oppfølging også budsjettmessig, som er
tilstrekkelig.
I innstillingen på side 25 sier komiteen følgende:
«Komiteen viser til statsrådens brev av 30. novem­
ber 2010 hvor hun påpeker at avdekkede svakheter
umiddelbart ble tatt opp med alle departementer der det
hadde blitt påvist kompromitterte maskiner. Komiteen
sier seg enig med statsråden i at arbeidet med å infor­
mere departementene om utfordringene i det ugrader­
te nettet burde vært gjort både mer presist og i større
grad.»
Det er jo en kritikk som statsråden i og for seg retter
mot departementets tidligere praksis, altså at man kunne
og burde vel ha informert alle departementer om at det var
svikt selv om det ikke fantes hackede maskiner, her kalt
kompromitterte maskiner, i akkurat det departementet. Det
er jo et bidrag til selvkritikk som jeg synes fortjener ros
for åpenhet, for det er ikke hver dag man opplever det.
Men det er samtidig også et varsel om at skulle noe tilsva­
rende hende i fremtiden, bør departementene varsles om
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
1994 2010

problemene, ikke bare når de oppstår konkret, men også
om risikoen som følger av at det er avdekket svakheter i
datasikkerheten.
Hans Olav Syversen (KrF) [09:37:07]: Stort sett er
det en samlet komité som står bak 97--98 pst. av merk­
nadene. Det skulle gi noen klare signaler til regjeringen.
Undertegnede har hatt ansvar for Justisdepartementet, og
det skal jeg komme litt tilbake til. Først skal jeg komme
med et par generelle bemerkninger til noen av de sakene
som alt har vært løftet.
For det første: Når det gjelder IKT­sikkerheten, så er
det et kritisk område. Jeg får vel også si at med den vars­
lersaken som vi har fått i tillegg, er jeg sikker på at ko­
miteen i stor grad imøteser det svaret vi får fra statsråden,
både på det generelle og også i forhold til den konkrete
saken som for så vidt startet på Statsministerens kontor.
Skal det være noen mening i varslervern, må det i hvert
fall også oppleves som et vern, og ikke som det motsatte.
Så til Statens pensjonsfond: Ja, satt på spissen kan man
spørre seg om det er bedre at man bruker 500 mill. kr
på honorarer og tjener 5 mrd. kr, enn at man bruker
50 mill. kr på honorarer og tjener 500 mill. kr. Hva er best
for Norge?
Det som er problemet med denne saken, er kanskje
først og fremst pedagogikken, for honorarer i 500 millio­
nerklassen lar seg liksom ikke forsvare objektivt. Men
som det er sagt: Man opererer i en sfære som er litt anner­
ledes enn den de fleste av oss er i til daglig. Så jeg vil i
hvert fall avvente den årsmeldingen som kommer via Sta­
tens pensjonsfond og til slutt blir fremmet av regjeringen
før jeg har lyst til å felle noen endelig dom.
Det jeg imidlertid har større problemer med, er ters­
kelen for når man sier at nok er nok når det gjelder bruk
av enkeltforvaltere. Jeg synes ikke det er tilfredsstillende
det som er gjort i denne ene saken, at man henviser til
at vedkommende ikke er dømt i hjemlandet, men at ved­
kommende kun har fått en bot av et finanstilsyn i angjel­
dende land. Jeg mener at Norge får sørge for at man også
legger noen selvstendige kriterier til grunn for hvilke for­
valtere man bruker, og hva man anser som adekvat bruk
av forvaltere, selv om det ikke foreligger en domfellelse.
En litt høyere standard på det området enn de svarene vi
hittil har fått i så måte, krever, tror jeg, også den norske
befolkningen. Og det kommer jeg også tilbake til. Det er
det jo også varslet en gjennomgang av.
Så til Justisdepartementet: Det er avgitt 17 avsluttende
revisjonsbrev uten merknader og to med merknader, og de
går til Politidirektoratet og Direktoratet for nødkommuni­
kasjon. Vi må da konstatere at det er de samme virksomhe­
ter som også fikk merknader for regnskapsåret 2008. Det
går på anskaffelser, det går på informasjonssikkerhet. Det
går i det hele tatt på gjengangere i de to etatene og for så
vidt også ganske generelt på departementene.
Når det gjelder IKT, har vi hatt diverse runder i denne
salen, og i media også, knyttet til IKT­satsingen -- eller,
i hvert fall for de foregående år, den manglende IKT­sat­
singen -- i politiet. Jeg regner med at det er en skjerpet
statsråd og et skjerpet politidirektorat som nå går i gang
med betydelige anskaffelser til en IKT­plattform som skal
være hensiktsmessig, men som også krever mye av dem
som faktisk skal bestille disse varene. Med den fortiden
som direktoratet har på dette området, regner jeg med at
det er god grunn til å følge nøye med.
I 2010--2013 vil Justisdepartementet gjennomføre en
bredt anlagt resultatreform i politiet. Målet med den må
nettopp være å bidra til redusert kriminalitet, økt oppkla­
ring og et mer nærværende politi. Det tror jeg ikke bare
denne komiteen, men hele Stortinget imøteser.
Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten på
nødnettsprosjektet, som igjen er forsinket. Her snakker vi
også om anskaffelser i milliardklassen, hvor det er utrolig
viktig at man følger korrekte prosedyrer og sørger for at
staten ikke får større utlegg enn nødvendig.
Det er åpenbart stor kompleksitet knyttet til denne type
prosjekter, og vi ser jo allerede at de som skal bruke dette
kommende nødnettet, stiller spørsmål ved om det blir ade­
kvat for deres bruk. Så fra vår side regner vi med at Riks­
revisjonen vil ha betydelig fokus mot dette prosjektet også
fremover, som etter hvert har blitt en egen etat. Det sier
vel litt om hvor omfattende det hele er blitt.
Trine Skei Grande (V) [09:43:34]: Med fri taletid og
som siste parti ut er det veldig mye jeg kan slutte meg til
som de andre har sagt. Jeg mener at vi har hatt en god
prosess på dette, og komitélederens merknader slutter jeg
meg i hovedsak til.
Jeg mener at denne prosessen beviser at vi har et be­
traktelig sunnere demokrati enn hva noen professorer i dag
uttaler at vi har. Jeg har likevel lyst til å komme med en be­
merkning fra Venstres side og en bemerkning i forbindelse
med mitt saksordførerskap.
Først saksordførerskapet: Jeg har ansvar for Kulturde­
partementet, som har hatt 34 revisjonsbrev og ingen med
merknader. Men det er to prosjekter som Riksrevisjonen
har fulgt opp. Det ene er et tema som vi har hatt her i salen
tidligere, og som vi har hatt egen kontrollhøring på -- nem­
lig Norsk Tipping. Der virker det, også ut fra Riksrevisjo­
nens merknader, som man har begynt å få ordnet opp i ting
og begynt å få ryddet opp i viktige selskapsstrukturer, men
også i tankeganger om hva statlig spillvirksomhet egentlig
skal være.
Det er andre gjelder det berømte prosjektet «Rock­
heim», der Riksrevisjonen ganske riktig har påpekt at det
er noe underlig at departementet bevilget 940 000 kr til
en egen markering, også kalt «føråpning», men det enes­
te man var før, var valget, så hele åpningen kunne fungere
som et godt scoop for en kulturminister som gjerne ville
ha litt hjelp på hjemmebane til egen valgkamp. Det har
alle opposisjonspartiene bemerket, og jeg ser med glede
at Kulturdepartementet sier at dette er et prosjekt de skal
gjennomgå, og at de skal se på det. Jeg håper departemen­
tets budsjetter ikke blir brukt til noe som man lett kan tolke
som valgkamparrangement for en statsråd.
Så en generell bemerkning til noe som har vært vel­
dig viktig for oss i Venstre, nemlig fornyelse og effekti­
visering av offentlig sektor. Det er et viktig felt. Venstre
har siden tidenes morgen i denne sal vært med på veldig
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 1995
2010

mange store, og alle de viktige velferdsreformene som vi
har hatt. Da er det den som er glad i offentlig sektor, som
må være med og reformere offentlig sektor, mener jeg. Det
som jeg syns er skremmende, og som vi ser på felt etter
felt, er at staten nå blir hengende teknologisk etter. Vi får
ikke effektivisert, og vi får ikke fornyet, fordi vi blir hen­
gende etter når det gjelder viktige IKT­systemer. Det gjel­
der i politiet -- tidligere bemerket her -- og det gjelder en
skremmende åpenhet i staten, som kanskje er litt i over­
kant av hva faktisk også Venstre ønsker, nemlig at enhver
kan gå inn på en hvilken som helst PC hvor som helst i
statssystemet, virker det som.
Det siste, som Venstre også tar opp senere her i dag,
er at vi har gjennomført en svær reform, Nav­reformen,
mens ansatte sier at de fortsatt forholder seg til fire data­
systemer. De forholder seg til DOS­systemer fra 1980­tal­
let. Det er et programmeringsspråk som jeg lærte da jeg
gikk på videregående, og jeg var russ i 1988! Det er over
100 forskjellige plattformer innenfor disse fire systeme­
ne, og for oss som har stor fascinasjon for hva teknolo­
gien kan hjelpe oss med -- og vi ser hvor mange mor­
somme ting vi kan få for gledens skyld på våre iPad­er
og på våre datamaskiner -- er det klart at det fortoner seg
som helt utrolig at de ansatte som skal forvalte et så viktig
system som Nav­systemet, ikke får en teknologisk platt­
form som er mer oppdatert, mer effektiv. Hadde Nav vært
en privat bedrift, så hadde Nav skjønt hvor mye de kunne
spare, og hvor mye mer effektiv man kunne ha vært med
et nytt datasystem. Da ville man ha tuslet bort til banken
og sagt: Kjære bank, kan vi få låne penger til et nytt da­
tasystem? Når vi får penger gjennom salderingen av bud­
sjettet, mener Venstre at vi ikke skal sprøyte det inn i drif­
ten, men bruke det handlingsrommet -- 2,8 mrd. kr som
vi foreslår i dag -- til å foreta et skikkelig løft på IKT­
sektoren i Nav. Det tror jeg staten hadde spart inn pen­
ger på. Jeg tror det hadde vært et bedre tilbud til borger­
ne. Jeg tror det hadde gjort det mye morsommere å jobbe
i Nav. Og jeg tror det hadde vært et stort skritt fram­
over i fornyelse av velferdsstaten. Det å la alle sektorene
i det offentlige henge etter på dette feltet, tror jeg i sum
er et stort svik mot velferdsstaten. Det handler om at vi
ikke får til den fornyelsen, vi får ikke den effektiviserin­
gen, vi får ikke de dyktige folkene, og vi får ikke til de
spennende jobbene hvis vi ikke er villige til å ta noen
sånne store grep. Da kan det ikke være sånn at vi på felt
etter felt ikke orker å ta det løftet på IKT­sektoren, når
vi vet at det er det som trengs. Det er kanskje ikke sånn
at man som statsråd blir glasert i gull og satt på fin sok­
kel når man har bevilget penger til IKT­systemer. Det er
mye morsommere å stå her og si at man har bevilget pen­
ger til flere ansatte, men jeg tror faktisk at det hadde gitt
mye mer uttelling om vi hadde gitt alle de dyktige ansat­
te et arbeidsverktøy som hadde gjort hverdagen deres mye
mer rasjonell, meningsfull og gjort kvaliteten bedre. Jeg
tror også, sett i forhold til den saken vi har her i dag, at
mange av de bemerkningene vi får på grunn av styrings­
systemene i Nav, også kunne ha blitt dramatisk forbedret
om vi hadde gitt de ansatte IKT­verktøy, slik at de hadde
blitt mer effektive. Dette mener jeg faktisk er en stor ut­
fordring for denne velferdsstaten, og det må vi ta på alvor
i tida framover.
Marit Nybakk (A) [09:50:37]: Jeg skal i all hoved­
sak konsentrere meg om de to departementsområdene som
jeg er saksordfører for, først og fremst Arbeidsdeparte­
mentet, spesielt da Nav, og deretter utviklingsdelen av
Utenriksdepartementet.
Men la meg aller først understreke det som også flere
har sagt, at vi faktisk har en veldig god forvaltning, og at
alle rapporter vi har, understreker det. Og som represen­
tanten Foss sa, det skulle egentlig bare mangle, men det
er ikke nødvendigvis en selvfølge i alle land. Den norske
forvaltningen forvalter også den norske velferdsstaten, for
ikke å si den norske velferdsmodellen, som skal sikre alle
velferd, omsorg, helse, utdanning og arbeid.
Folketrygden skal sikre oss ved sykdom og arbeidsle­
dighet og som pensjonister, og vi som folkevalgte har an­
svaret for at offentlig sektor er organisert på en mest mulig
effektiv måte, slik at tjenesten når brukerne. Dette sier jeg
også fordi jeg kommer nærmere inn på organiseringen av
Nav. Folk som trenger hjelp og service, skal møtes med
respekt når de kommer til et offentlig kontor. Det er viktig
at brukerne ikke møter veggen, for ikke å si døren, når de
går til et offentlig kontor. De skal ikke behøve å gå til mer
enn én dør. De skal komme gjennom på telefon, de skal få
svar på e­post og få en rask og forsvarlig saksbehandling.
Dette er ganske viktig når det gjelder offentlig forvaltning,
for offentlig forvaltning består ikke bare av folk som sit­
ter på noen kontorer langt oppe i etasjene og driver saks­
behandling, offentlig forvaltning skal også tjene brukerne
av den samme forvaltningen.
Så vet vi at utfordringene med å få til en god og ef­
fektiv tjenesteproduksjon i offentlig sektor vil øke i årene
som kommer. Vi får flere eldre, og vi får høyere krav til
kvalitet og tilgjengelighet. Forventningene til tjenesteyt­
ende etater øker både fra det politiske system -- jeg vil un­
derstreke det -- og fra brukerne. Kravene øker særlig til
førstelinjetjenesten, til offentlig sektors ansikt utad.
Når det gjelder Nav, vil jeg i likhet med representan­
ten Kolberg også vise til den debatten vi hadde 2. mars i
denne salen, basert på Tillegg 2 fra fjorårets Dokument 1,
og også til kontrollhøringen vi hadde 15. januar.
Opprettelsen av Nav var basert på en velferdspolitisk
visjon, med en førstelinje i arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen som et viktig virkemiddel for å nå målet om en hel­
hetlig arbeids­ og sosialpolitikk. Utgangspunktet var at vi
skulle ha flere i arbeid og færre på trygd, det skulle være
enklere for brukerne, og det skulle være større effektivi­
tet. Derfor var det desto mer alvorlig det som ble avdek­
ket under behandlingen av Tillegg 2 til fjorårets Doku­
ment 1 med den stortingsbehandlingen vi til slutt hadde
den 2. mars: manglende styringsparametere for sentrale
deler av virksomheten, dårlig internkontroll i ytelsesfor­
valtningen, manglende kompetanse i førstelinjetjenesten
og uklar arbeidsdeling mellom lokale kontorer og de såkal­
te forvaltningsenhetene der Nav­kontorene framsto som
enheter som manglet breddekompetanse. Og vi opplevde
økt frustrasjon hos de ansatte over ikke å kunne ta de enk­
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
1996 2010

leste avgjørelser eller drive saksbehandling. Det førte også
til, ifølge de rapporter vi fikk inn, flukt fra førstelinjen til
kontorer skjermet for brukerkontakt. Generelt vil jeg si,
sett i forhold til offentlig sektor, at vi i en del av de utad­
vendte etatene ser tendenser til at ansatte gjerne vil bak
kulissene istedenfor å sitte i utadvendte kontorer. Det er
derfor viktig, også i Nav, at de som steller med de ytre
Nav­kontorene, har kompetanse, og at de føler at de gjør
en skikkelig jobb.
Riksrevisjonen kunne altså i fjorårets rapport, for 2008,
ikke bekrefte at Navs regnskap ikke hadde feil og mang­
ler. Vi snakker tross alt om 300 mrd. kr. Derfor synes jeg
at det er viktig at komiteen i år kan konstatere at Riksre­
visjonen mener at de mange tiltakene som ble satt inn i
Arbeids­ og velferdsetaten mot slutten av fjoråret, har ført
til klare forbedringer, og at utviklingen er positiv.
Rapporten framhever særlig styrking av internkontrol­
len og ansvarsavklaring når det gjelder økonomi og sen­
tralisering av stønadsregnskapet. Så er det selvfølgelig al­
vorlig at Riksrevisjonen heller ikke for 2009 kan bekrefte
at etatens «regnskap er uten vesentlige feil og mangler».
Det er det som står. Merknaden er riktignok ikke knyttet til
regnskapstekniske forhold. Det dreier seg om usikkerhet
knyttet til transaksjoner i stønads­ og ytelsesforvaltningen.
Riksrevisjonen peker bl.a. på at det er svikt i internkon­
trollen når det gjelder utbetaling av pensjon. La meg un­
derstreke at det selvfølgelig er viktig at personer som mot­
tar pensjon eller trygd, skal ha trygghet for at det de får, er
riktig. Jeg registrerte ved framleggelsen av Dokument 1 at
det ble skrevet og sagt noe om forverring av pensjonistenes
livsvilkår eller livskvalitet. Jeg vil vise til at statsråd Bjur­
strøm tidligere i denne salen har tilbakevist, bl.a. i spontan­
spørretimen 27. oktober, at det er en realitet. Hun sa bl.a.:
«Men det er ingen som ikke har fått pengene sine.
De som nå står på en egen konto, er saker der det er
utbetalt for mye. Alle som ikke fikk pengene sine i rett
tid, har fått morarente, 6 pst., i etterbetaling.»
Det kan vel kanskje se ut som om saken om 800
pensjonister ble blåst litt mye opp, for ikke å si ut av
proporsjoner.
Da vi behandlet Nav i forrige runde, ble det diskutert
om gjennomføringen av Nav kan kalles en ubalanse mel­
lom målsettinger, ressurser og gjennomføringsevne. Det
politiske system tok trolig ikke høyde for verken omfan­
get av eller kompleksiteten i den reformen som ble satt ut i
livet. Kanskje ble ikke dette godt nok kommunisert. Kan­
skje ble det skapt urealistiske forventninger, noe som også
ble innrømmet av flere i kontrollhøringen. Likevel skal vi
ikke glemme at Nav stort sett fungerer bra, selv om det
er mye som står igjen før brukerne skal få én dør, og før
lokalkontorene får tilstrekkelig kompetanse til å betjene
dem som kommer eller ringer.
Blant de informasjoner som tilflyter undertegnede og
andre, er at det å nå fram til rette vedkommende på telefon
eller å få svar på mail fortsatt virker som en slags Kafka­
opplevelse. Det kan vi ikke være bekjent av. Men igjen -- og
igjen: Offentlig sektor må organiseres slik at tjenestene
når brukerne, og slik at brukerne når førstelinjetjenesten
og dem som tar avgjørelsene.
Så til slutt bare noen få ord om norsk utviklingsbistand.
Det er vel ganske typisk at når det er så få merknader om
bistand, tyder det også på at vi har ganske god kontroll over
norsk utviklingsbistand. Det betyr også at både bistanden
og utøvelsen av den har høy kvalitet. Men det er mange
penger. Årets bistandsbudsjett er på over 27 mrd. kr. Der­
for er det viktig at vi i debatten ikke bare fokuserer på an­
delen av bruttonasjonalinntekt -- det er også viktig -- som
går til bistand. Vi må også diskutere innhold og omfang.
Det er for så vidt fagkomiteens ansvar, men jeg bare nev­
ner det ved denne korsvei. Her er det viktig å stille spørs­
mål bl.a. ved noe av bistanden som går til Etiopia. Det er
også det viktigste i merknadene i Dokument 1, for det er
nylig kommet fram opplysninger om at etiopiske myndig­
heter misbruker bistandsmidler. Derfor mener komiteen at
det er særlig viktig å rette økt fokus mot betingelsene for
stat­til­stat­bistand til Etiopia.
Helt til slutt vil jeg vise til en interpellasjonsdebatt som
for noen uker siden var i denne salen om nettopp bistand
til Etiopia.
Ulf Erik Knudsen (FrP) [10:00:14]: Jeg vil kom­
mentere deler av denne saken med vekt på de departe­
mentene som jeg er saksordfører for, og det er Barne­,
likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fornyings­,
administrasjons­ og kirkedepartementet.
Først til Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepar­
tementet. Det er vanskelig å komme unna å nevne at
Riksrevisjonen påpeker mangelfull oppfølging av ensli­
ge mindreårige asylsøkere. Dette gjelder flere forhold,
herunder
-- det kommunale barnevernet
-- fylkesmennenes tilsyn
-- helsetilbudet
-- rutiner for samarbeidet med Bufetat og kommunene
-- feilbudsjettering av driftsutgifter
Riksrevisjonen påpeker en rekke viktige forhold i
sin rapport. Eksempelvis ser en samlet komité det som
uakseptabelt at kommunale barnevernstjenester ikke føl­
ger opp bekymringsmeldinger fra mottak for mindreårige
asylsøkere, og at man vegrer seg for å gripe inn. Komi­
teen har jo korrespondert med statsråd Lysbakken i sakens
anledning og er tilfreds med at det arbeides kontinuerlig
med styrking av tjenestetilbudet til alle enslige mindre­
årige asylsøkere. Og vi merker oss at statsråden bebuder
å klargjøre overfor kommunene barnevernstjenestenes an­
svar og plikter overfor enslige mindreårige asylsøkere i
asylmottak.
Det er også andre saker under dette departementet som
bør nevnes. Vi er fornøyd med at Riksrevisjonen vil følge
opp en rekke områder neste år, herunder den lange saksbe­
handlingstiden i fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker.
Så til Fornyings­, administrasjons­ og kirkedeparte­
mentet. Dette departementet har et overordnet samord­
ningsansvar for IKT­politikken som innbefatter utarbei­
delse av strategier, oppfølging av sektorovergripende pro­
blemstillinger mv. Og i denne sammenheng er det åpenbart
at man har noen betydelige utfordringer i statsapparatet.
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 1997
2010

Jeg skal ikke invitere til noen debatt om datalagringsdi­
rektivet, det hadde Stortinget for kun få dager siden, men
det må nevnes at man har betydelige utfordringer med
hensyn til informasjonssikkerhet i den norske statsforvalt­
ningen. Jeg vil her vise til de skarpe og tydelige merkna­
der som komiteen fremmer, og til flere av de innlegg som
allerede er holdt fra denne talerstol i dag.
Når det gjelder IKT­sikkerheten, er det helt sentralt at
man må ha god orden og oversikt i arbeidet og en syste­
matisk og planmessig tilnærming. Det er ikke akseptabelt
når det viser seg at informasjon ikke er tilstrekkelig sikret.
På den korrespondansen komiteen har hatt med statsråden,
virker det som om statsråden har tatt problemstillingen på
alvor og tatt opp de avdekkede svakheter umiddelbart med
alle departementer. Så ser vi frem til at man i neste års Do­
kument 1 kan fremvise vesentlige bedringer på dette felt.
Vi kan i alle fall love at vi skal følge opp saken. Det var
det jeg hadde tenkt å si om forhold rundt de departementer
jeg er ordfører for.
Så noen kommentarer om enkelte andre departemen­
ter, og først til Helse­ og omsorgsdepartementet. Her vil
jeg sette et spesielt søkelys på Norsk pasientskadeerstat­
ning. Det er Fremskrittspartiets syn at saksbehandlingsti­
den i Norsk pasientskadeerstatning er for lang, og at arbei­
det med å redusere saksbehandlingstiden må intensiveres.
Det er også viktig at arbeidet med informasjon og bru­
kerundersøkelser prioriteres. Her mener vi at det er fulgt
opp for dårlig. I komiteens korrespondanse med statsråden
legges det frem tall som tyder på at man er på rett vei, og
det er selvfølgelig bra, men målet må være en ytterligere
forkortet saksbehandlingstid.
Så til Arbeidsdepartementet, og da særlig Nav. Tidlige­
re talere har også vært inne på dette, bl.a. komiteens leder,
og også representantene Nybakk og Skei Grande. Arbeids­
og velferdsetaten var sentral i Dokument 1­behandlingen i
fjor. Man hadde også en egen høring om saken. Det frem­
kom at situasjonen var det man på folkelig norsk kan kalle
begredelig. Noen bedringer ser man, men det er på ingen
måte akseptabelt når Riksrevisjonen heller ikke for 2009
kan bekrefte at Arbeids­ og velferdsetatens regnskap er
uten vesentlige feil og mangler.
Noen av de felt hvor det påpekes feil, mangler og
usikkerhet er
-- stønads­ og ytelsesforvaltingen
-- pensjonsområdet
-- innberetning av oppgavepliktige ytelser til lignings­
myndighetene
-- ved flere avstemninger
Komiteen har merket seg at statsråden ser meget alvor­
lig på denne situasjonen, og at hun mener at utfordringene
i Nav krever ekstraordinær oppfølging fra departementet
på styringssiden. Det har hun helt åpenbart rett i. Det er
f.eks. svært alvorlig når folk ikke får riktig pensjon. Det er
nå viktig at Nav rydder opp og sørger for at pensjonister
og andre får de ytelser de har krav på.
Til slutt litt om kultur. Når man er innom Kulturde­
partementet, er det vanskelig å komme utenom Det na­
sjonale opplevelsessenteret for pop og rock -- Rockheim.
Saksordfører Skei Grande har jo skrevet en meget god
merknad på området og har også omtalt i sitt innlegg de
kritikkverdige forhold som er påpekt av Riksrevisjonen.
Og «føråpningen», som ble gjort av tidligere kulturminis­
ter Trond Giske, kommer i ettertid i et ganske så merke­
lig lys. Fremskrittspartiet vil selvfølgelig slutte seg til de
merknader som saksordføreren har kommet med i denne
sammenheng.
Helt til slutt: Jeg merker meg at det er mange tilhørere
her i dag fra Riksrevisjonen. Jeg må si at jeg nok en gang
har blitt imponert over det solide arbeidet Riksrevisjonen
gjør.
Øyvind Vaksdal (FrP) [10:06:29]: Først til UD. Riks­
revisjonen er kritisk til at Utenriksdepartementet over flere
år ikke har hatt tilfredsstillende kontroll og rutiner på
oppfølgingen av utenriksstasjonene. Kontroll­ og konstitu­
sjonskomiteen ser alvorlig på dette og har i brev til uten­
riksministeren uttrykt bekymring, der særlig regelverket
for budsjettdisponering og inntektsområdet er nevnt, og
utfordrer ham på når rutinene ved utenriksstasjonene og
kontrollen med disse blir intensivert.
I sitt svar hevder utenriksministeren:
«Arbeidet med å sikre god intern kontroll og rik­
tig kvalitet på regnskapene ved alle disse stasjonene
har høy prioritet, og departementet har iverksatt flere
tiltak for å sikre nødvendig forbedring på de områder
Riksrevisjonen har avdekket svakheter.»
Arbeidet med å sikre riktig håndtering av gebyrinn­
tekter for visum og pass er ifølge utenriksministeren spe­
sielt prioritert. Og en rekke utenriksstasjoner tilbyr nå en
løsning som gir publikum mulighet til å søke om og be­
tale for visum via Internett. Disse inntektene blir kanali­
sert direkte til UD, som forestår kontroll og regnskapsfø­
ring. Svakheter ved utenriksstasjonenes regnskapsføring
settes ifølge utenriksministeren høyt på dagsordenen, også
i forhold til stasjonssjefene, som har et overordnet ansvar
for regnskapsførselen. Man har i tillegg til dette videre­
utviklet kursopplegget for regnskapsførere ved våre uten­
riksstasjoner. Tilbakemeldingene fra UD om dette er bra,
men vi forventer å se konkrete resultater av de igangsatte
forbedringer ved neste kontroll.
Riksrevisjonen har i tillegg til dette avdekket svakheter
knyttet til styringsdialogen med underliggende virksomhe­
ter, kontroll av logger og tilgangsrettigheter og dokumen­
tasjon. Også her hevder UD at man har iverksatt tiltak som
vil forbedre situasjonen på de områder som er påpekt. Det
er særdeles viktig at vi har både god styring og kontroll
på informasjonssikkerhetsområdet.
Innenfor bistands­ og utviklingsområdet påpeker Riks­
revisjonen at man til tross for mange gode intensjoner om
bekjempelse av korrupsjon kan konstatere at antikorrup­
sjonsarbeidet i liten grad er en del av den løpende dialogen
med tilskuddsmottakerne. Dette er uholdbart. Vi forventer
at utviklingsministeren nå tar fatt i dette og sørger for at
fokuset i langt større grad blir rettet mot korrupsjon, og at
dette nå skal bekjempes på en langt mer aktiv måte. Det er
også avdekket at UD ikke følger opp manglende uttalel­
ser fra bistandsprosjektenes revisor med hensyn til mislig­
heter og korrupsjon, og at prosjektenes revisjonsrapporter
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
1998 2010

avviker fra de inngåtte avtaler. Også dette er uholdbart,
og det forventes at arbeidet med å bringe disse forhold i
orden kraftig intensiveres.
Så over til Samferdselsdepartementet. Også her påpe­
ker Riksrevisjonen mangler i departementets etatsstyring
av informasjonssikkerheten i underliggende etater. Man
har bl.a. ikke gitt føringer for hvordan samfunns­ og virk­
somhetskritisk infrastruktur skal sikres, verken når det
gjelder Statens vegvesen eller Jernbaneverket. Samferd­
selsministeren hevder at hun vil vurdere den videre opp­
følging av saken, bl.a. om det skal stilles konkrete krav
til vei og jernbane når det gjelder informasjonssikkerhet
i tildelingsbrevet til Statens vegvesen og Jernbaneverket
for 2011. Det forventes langt mer aktive grep for å bringe
disse forhold i orden, og en enstemmig komité forutsetter
at det stilles slike krav til underliggende etater.
Riksrevisjonen påpeker også at man siden 2006 har an­
merket manglende rutiner for kvalitetssikring og etterkon­
troll av lønnsdata i Statens vegvesen, og at dette fortsatt
ikke er tilfredsstillende. Tilbakemelding fra departementet
er at man nå endelig har utarbeidet nye rutiner for lønnsda­
ta, og vi forutsetter at disse umiddelbart blir implementert
i etaten.
I Riksrevisjonens rapport påpekes det at Statens veg­
vesens rutiner rundt grunnerverv har vært mangelfulle,
noe som ifølge departementet skyldes implementeringen
av forvaltningsreformen. Vi sendte derfor spørsmål om det
også var andre forbedringer eller endringer som var ut­
satt eller satt på vent på bakgrunn av denne reformen. Det
viste seg at forvaltningsreformen også hadde medført at
det var betydelig mer tidkrevende å få på plass bindende
standarder for det som tidligere var øvrig riksveg. Dette
kunne man tidligere fastsette ved instruks fra Vegdirekto­
ratet eller departementet, mens man nå ikke kan instrue­
re fylkeskommunene eller Oslo kommune. Slike standar­
der må nå fastsettes ved forskrift, noe som kompliserer
prosessen, og gjør den langt mer tidkrevende.
Riksrevisjonens rapport viser også at Statens vegvesen
hadde et mindreforbruk på 941 mill. kr, og Jernbaneverket
hadde et mindreforbruk på 929 mill. kr. Årsaken til dette
skal være at arbeidet er skjøvet ut i tid, og at enkelte pro­
sjekter har hatt altfor dårlig framdrift. Når vi vet det skri­
kende behovet vi har for forbedringer, både i jernbanen og i
veinettet, må vi sørge for at disse viktige områder både har
organisering og rutiner som sikrer framdriften i de plan­
lagte prosjektene. En forventer at samferdselsministeren
tar aktive grep for å få dette i orden.
Det som dessverre er et gjennomgående problem for de
fleste departementer, er mangel på oppmerksomhet rundt
og rutiner for informasjonssikkerhet, noe som flere andre
allerede har vært inne på. Det ser dessverre ut som regje­
ringen ikke har tatt dette alvorlig nok. Informasjonssik­
kerheten må ha nødvendig fokus i alle departement. Til og
med i Forsvarsdepartementet, der man kanskje skulle tro
at dette var i orden, har Riksrevisjonen funnet betydeli­
ge mangler. Det avdekkes at Forsvaret ikke er à jour med
å identifisere, klassifisere og prioritere informasjonsakti­
va, og at det ikke utarbeides tilstrekkelige risikoanalyser
på informasjonssikkerhetsområdet. På bakgrunn av dette
sendte vi spørsmål til statsråden om når vi kunne forvente
at disse forhold, som kunne kompromittere viktige data,
ble brakt i orden. I sitt svar hevder forsvarsministeren at
hun vil stille krav til etatene i forsvarssektoren om å gjen­
nomføre risikoanalyser i 2011, og i etatsstyringsprosessen
for 2011 ha et spesielt fokus på etterlevelse av gjeldende
lovverk relatert til informasjonssikkerhet. Jeg forventer at
man både i departementet og i Forsvaret tar tak i disse pro­
blemstillingene på en mye mer aktiv måte. Jeg kan knapt
se noen annen sektor der informasjonssikkerhet må og skal
ha høyere fokus.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:13:55]: Innlednings­
vis har jeg lyst til å understreke det som flere talere har
vært inne på, at vi i Norge har en god forvaltning med gjen­
nomgående høy kvalitet og flinke og kompetente ansatte
og medarbeidere. Samtidig vil jeg understreke det poen­
get som representanten Nybakk også var inne på, nemlig
at denne forvaltningen, og den jobben som forvaltningen
gjør, er ganske avgjørende for tilliten til og oppslutnin­
gen om velferdsmodellen vår. Jeg har jo hatt gleden av å
se denne modellen fra ulike kanter, både som stortingsre­
presentant, statsråd og fylkesmann, og noe av det som er
gjennomgående og viktig i denne modellen vår, er retts­
sikkerhet og likebehandling. Det er to grunnleggende ver­
dier som forvaltningen skal bygge på. Derfor er den debat­
ten vi har i dag viktig, for det er en debatt som dreier seg
om krysningspunktet mellom kontroll, politisk debatt, ut­
førelse og gjennomføring, som skal ha som formål å gjøre
en god forvaltning enda bedre.
Jeg skal kommentere to forhold som berører Finans­
departementets område, og det første jeg skal bruke noen
ord på, er forvaltningen av Statens pensjonsfond utland og
de kommentarer som har kommet i den sammenhengen.
Vi legger jo sterk vekt på fra regjeringens side -- og med
sterk oppslutning fra Stortinget -- at forvaltningen av Sta­
tens pensjonsfond skal være både langsiktig og ansvarlig,
slik at petroleumsformuen skal komme både dagens og
framtidens generasjoner til gode. Det er viktig det komi­
teen understreker, at revisjon og tilsyn skal være med på
å sikre legitimitet og bred oppslutning rundt den måten
disse midlene blir forvaltet på.
Komiteen kommer med viktige presiseringer når det
gjelder arbeids­ og rollefordelingen mellom de ulike til­
syns­ og kontrollorgan som er etablert. Det vises i innstil­
lingen til at Riksrevisjonen skal påse at Finansdepartemen­
tet forvalter fondet i tråd med Stortingets forutsetninger
og vedtak, mens representantskapet, basert på det arbei­
det som ekstern revisor gjør, skal se etter at Norges Banks
forvaltning skjer innenfor de retningslinjer som departe­
mentet har trukket opp. Internrevisjon i Norges Bank skal
påse at interne retningslinjer som er gitt av hovedstyret in­
nenfor bankens mandat, blir fulgt opp. Det er viktig at det
blir trukket klare linjer som tydeliggjør ansvaret til de en­
kelte nivåer i styringskjeden. Og klare linjer er viktig for
å sikre et både godt og robust kontroll­ og tilsynssystem.
Komiteen viser til at den er tilfreds med at Riksrevi­
sjonen har bidratt til å sette søkelys på godtgjøring til de
eksterne forvaltere som Norges Bank benytter i forvaltnin­
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 1999
2010

gen av SPU. Samtidig er det verdt å understreke at Riks­
revisjonen i det tilfellet ikke har avdekket brudd på regler
eller retningslinjer. Jeg har, som en kommentar til saken
da den kom, sagt at jeg i forbindelse med årsmeldingen
for 2010, som vil bli lagt fram for Stortinget til våren, vil
ha en gjennomgang av systemet med eksterne forvaltere
og herunder også vurdere tiltak, eksempelvis mulighete­
ne for å sette tak på godtgjørelsen til eksterne forvaltere.
Men den saken kommer vi tilbake til, og Stortinget vil få
bred anledning til å drøfte dette spørsmålet når meldingen
kommer. Og som en del av forberedelsen til stortingsde­
batten og arbeidet med meldingen har jeg selvsagt merket
meg det som er sagt også i denne debatten.
Jeg har også merket meg at komiteen viser til at Riks­
revisjonen stiller spørsmål ved regnskapsregelverket for
SPU. En enstemmig komité peker på at SPU ikke er en
egen juridisk enhet og derfor ikke har et eget regnskap eller
revisor. Regnskapsrapporteringen for SPU er derfor for­
melt sett et utdrag av Norges Banks regnskaper. Dette er
en nyttig presisering av forholdet mellom ekstern revisor,
som reviderer bankens regnskap, og Riksrevisjonen.
Jeg er også enig i den påpekning som ble gjort, at det
er viktig med størst mulig grad av åpenhet rundt forvalt­
ningen av SPU, og at forvaltningen også selvsagt må iva­
reta fondets omdømme. Omdømme er jo viktig for den al­
minnelige oppslutningen som folk skal ha omkring fondets
forvaltning og fondets ve og vel. Vi vil også komme tilba­
ke til spørsmålet om åpenhet i forbindelse med meldingen
til våren.
La meg også si at SPU skal ivareta verdier i vid for­
stand, ved både å skaffe god avkastning på fondets midler
og samtidig ivareta viktige etiske verdier i forbindelse med
forvaltningen. Grunnen til at jeg understreker det, er at
fondet er folkets eiendom, og det er også viktig at forvalt­
ningen av fondet gjenspeiler de verdier som folk respek­
terer, og som folk står for. Det er viktig for oppslutningen
om fondet framover.
Så er det også slik at forvaltningen av fondet og de etis­
ke retningslinjer er bredt forankret; de ble enstemmig ved­
tatt i Stortinget da de var til behandling for noen år siden.
Vi gjorde en evaluering av fondets etiske retningslinjer i
2008, og gjennomgående er de robuste og gode. I lys av
det har vi lagt opp til en omfattende strategi for ansvar­
lig investeringspraksis. Det skjer f.eks. gjennom et bredt
internasjonalt samarbeid for å finne fram til beste prak­
sis på området, målrettede investeringsprogrammer, forsk­
nings­ og utviklingsoppdrag, eierskapsutøvelse og tiltak
som handler om observasjon av selskaper og utelukkelse
av selskaper. Vi fra Finansdepartementet legger stor vekt
på det som dreier seg om eierskapsutøvelse, og det er også
inne i forvaltningen fra Norges Banks side. Jeg sier dette
for å varsle at jeg i forbindelse med årsmeldingen for 2010
også vil ha en bred gjennomgang av det etiske arbeidet i
forvaltningen av SPU. Jeg vil da komme tilbake til det i
forbindelse med årsmeldingen og den debatten Stortinget
skal ha om årsmeldingen.
La meg få lov til å knytte noen kommentarer til Skatte­
etaten. Skatteetaten er en viktig etat. Det er den fordi den
er i kontakt med så mye folk. De aller fleste av oss vil
i løpet av livet ha kontakt med Skatteetaten. Samtidig er
Skatteetaten viktig for å samle inn midler som skal finan­
siere fellesskapets viktige oppgaver. Det er jo slik at vi
er avhengig av at det er stor oppslutning om det arbeidet
Skatteetaten gjør, og ikke minst av at det er oppslutning om
skattesystemet og de, skal vi si, formål, som skattesyste­
met skal tjene. Så kan vi være uenige om innretningen av
deler av skattesystemet og satser og slike ting, men det er
viktig at legitimiteten til skattesystemet og innkrevingen
av skatt er sterk blant befolkningen.
Hvis vi ser på det som har skjedd i 2009, og som
også er påpekt i innstillingen, er det slik at antallet tyng­
re kontroller i skatteetaten gikk ned, mens samlet aktivi­
tet på kontrollsiden gikk opp. Det har også ført til at en
har avdekket større beløp enn tidligere når det gjelder det
å unndra seg beskatning, eller ikke å få beløp og inntek­
ter fram til beskatning. Det er en klar økning i kontroll­
virksomheten når det gjelder merverdiavgiftsoppgaver, og
skattekrimenheter som er ved de enkelte regionkontorene
som Skatteetaten har, er bygd ut. Så langt i 2010 viser det
fortsatt positiv utvikling på dette området.
Jeg kan forsikre saksordføreren og komiteen om at vi
følger dette tett opp. Kontroll er høyt prioritert fra Fi­
nansdepartementets side, og dette er et sentralt tema i de
styringssamtaler som vi har med Skatteetaten.
I dag vil regjeringen fremme forslag om endringer
i revisjonslovgivningen, noe som også vil få følger for
skatteetaten, og det er regjeringens intensjon at vi bl.a.
i den sammenheng også skal styrke kontrollarbeidet som
Skatteetaten skal utføre, ytterligere.
Likebehandling av skattytere og rettssikkerheten til de
enkelte skattytere er et helt sentralt tema også i den sty­
ringsdialogen Finansdepartementet har med Skatteetaten.
Det som dreier seg om arbeidet med regelverksutvikling,
forenkling og kontrollsiden ved det, er et fast tema i de
samme samtaler som vi har med Skatteetaten.
Så vil jeg også legge til at i en nylig offentliggjort
undersøkelse om oppgavemengden som skattytere blir stilt
overfor, skårer altså Norge helt på topp i internasjonal
sammenheng når det gjelder enkelhet og rapporteringssy­
stemet fra bedrifter f.eks. inn til Skatteetaten. Det er et
viktig signal, men det fører jo ikke til at vi skal hvile på
våre laurbær, for vi vil utvikle oss ytterligere også på det
området.
Jeg har merket meg representanten Kolbergs syn i for­
bindelse med det representanten sa om Skattetaten. Dette
er selvsagt synspunkter og merknader som jeg skal ta
med meg i det videre arbeidet vi skal ha for å utvikle
Skatteetaten til å bli en enda bedre etat.
Etter mitt syn jobbes det bra i Skatteetaten. Det er en
etat som nyter høy tillit. Men også Skatteetaten kan bli
bedre. Som jeg sa innledningsvis, er den debatten som vi
har i dag, viktig i det arbeidet vi alle skal ha, slik at vi
også kan strekke oss etter noe og få en forvaltning som blir
enda bedre i framtiden, og som skal utbygge ytterligere
den gode kvaliteten som i dag er i norsk forvaltning.
Statsråd Rigmor Aasrud [10:26:03]: Mange talere
har vært innom viktigheten av informasjonssikkerhet her
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009
2000 2010

i dag. God informasjonssikkerhet blir jo stadig viktigere
etter hvert som IKT spiller en stadig større og viktigere
rolle i nesten alt vi foretar oss. Folk må kunne ha tillit til
at staten løser dette på en god måte. Samtidig tror jeg at
vi må erkjenne at dette er et krevende fagområde. Trusler
utvikler seg hele tiden i takt med teknologien og måten
den brukes på. Sikkerhetstiltak som fungerer godt og trygt
i dag, kan i morgen vise seg å være helt utilstrekkelige.
Derfor er det bra at Riksrevisjonen er opptatt av IKT­sik­
kerhet, og jeg vil få understreke at jeg tar svært alvorlig de
forholdene som Riksrevisjonen har tatt opp når det gjel­
der mangelfull IKT­sikkerhet på mitt departements områ­
de. Jeg er glad for at flere i debatten har registrert at jeg
har tatt tak i dette.
Jeg har også merket meg de merknadene som komiteen
har på området. Det faktum at komiteen ikke bare omtaler
dette i forbindelse med FADs omtale, men også har løftet
spørsmålet om IKT­sikkerhet fram som et sentralt tema i
sine generelle merknader, forteller meg at dette er noe ko­
miteen er svært opptatt av. Jeg deler komiteens oppfatning
om «behovet for at denne utfordringen tas på alvor og at
de berørte departementer følger opp Riksrevisjonens på­
pekninger og gjennomfører nødvendige tiltak for å bedre
IKT­sikkerheten vesentlig».
Tiden tillater ikke at jeg går inn på alle detaljer, verken
når det gjelder mitt departements arbeid med å samordne
informasjonssikkerheten, eller når det gjelder den konkre­
te saken knyttet til de forholdene som Riksrevisjonen om­
taler med hensyn til datasikkerheten i DSS, men jeg viser
i den forbindelse til de svar jeg har gitt komiteen, og selv­
sagt til det svaret som jeg skal få anledning til å utdype i
forhold til det brevet som komiteen har sendt meg.
Saken knyttet til IKT­sikkerhet i det ugraderte nettet i
DSS, som de drifter på vegne av 13 departementer, har jo
fått stor oppmerksomhet. Det gjenspeiler seg også i ko­
miteens merknader. Sikkerheten i datasystemet har ikke
vært god nok. Derfor er det allerede gjennomført tiltak for
å bedre sikkerheten, men det vil være behov for å gjøre
mer. I tillegg til mine svar til komiteen vil jeg i dag legge
til at vi har engasjert en ekstern kvalitetssikrer som skal
vurdere om gjennomførte og planlagte tiltak er tilstrek­
kelig. Den jobben har startet. Nasjonal sikkerhetsmyndig­
het sjekker status for dagens sikkerhet på datasystemene.
Rapporten fra Nasjonal sikkerhetsmyndighet vil foreligge
om kort tid. Den vil bli et viktig grunnlag for departemen­
tets videre arbeid med informasjonssikkerheten i depar­
tementenes datasystemer. Rapporten vil ikke bli offentlig
i sin helhet, men på grunnlag av tilbakemeldinger under­
veis i prosessen er det allerede gjennomført noen strakstil­
tak for å styrke sikkerheten. Jeg vil dessuten se nærmere
på måten departementet mitt styrer og følger opp DSS på.
Departementet har frist denne uken til å rapportere til mitt
departement om oppfølging av de forhold som Riksrevi­
sjonen påpeker når det gjelder forebyggende IT­sikkerhet,
og vi setter i gang arbeidet med å revidere de nasjonale
retningslinjene for informasjonssikkerhet.
Bare la meg få lov å si at det er en krevende måte å
kommunisere dette på, for hver gang vi kringkaster iden­
tifiserbare sårbarheter, kan jo det utnyttes av ondsinnede
aktører. Derfor håper jeg at vi finner en egnet måte å gi
Stortinget slik informasjon på. Det får vi komme tilbake
til.
La meg også få lov å kommentere noe av den be­
merkningen som har vært knyttet til Navs og Arbeids­
og velferdsetatens regnskaper. Saksordføreren har veldig
godt gått gjennom hvilke påpekninger som har vært gitt
av Riksrevisjonen knyttet til Navs regnskaper, og jeg har
merket meg komiteens merknader og ser meget alvorlig
på situasjonen. På den andre siden registrerer jeg med til­
fredshet at etatens arbeid med internkontroll har resultert
i det Riksrevisjonen i sin rapport kaller et «kontrolløft» i
saksbehandlingen.
Riksrevisjonen mener at utfordringen i Arbeids­ og
velferdsetaten krever ekstraordinær oppfølging av depar­
tementets styring. Det er jeg enig i. Oppfølgingen av eta­
ten og reformaktivitetene er derfor tettere enn det som
er vanlig i styringen av statlige virksomheter. Det har
bl.a. vært hyppige styringsmøter mellom Arbeids­ og vel­
ferdsdirektoratet om Nav­reformen og andre temaer som
har krevd særskilt oppfølging, i hele reformperioden fra
1. juli 2006. I tillegg kommer de ordinære styringsmøte­
ne.
Som ledd i departementets oppfølging har det vært en­
gasjert ekstern bistand knyttet til oppfølging av Nav­refor­
men, IKT­pensjonsprogrammet og arbeidet med å forbedre
regnskapskvaliteten i etaten.
Innsatsen for å bedre og bygge ut internkontrollen i Ar­
beids­ og velferdsetaten har den siste tiden stått sentralt i
departementets styring av etaten. Tiltakene som er iverk­
satt for å bedre internkontrollen, inngår i en langsiktig kon­
trollstrategi for perioden 2009--2015. Strategien omhand­
ler både etablering av nøkkelkontroller, etterkontroller for
å avdekke feilutbetalinger og misbruk, IKT­utvikling for
å understøtte effektiv kontroll og organisatoriske tiltak
som understøtter kontrollstrategien. Ved utgangen av 2010
er det etablert nøkkelkontroller som samlet representerer
90 pst. av utbetalingene fra etaten.
Fra oktober 2010 er ansvaret for økonomiforvaltningen
i etaten samlet i én styringslinje. Et eget prosjekt for sen­
tralisering av regnskap er gjennomført parallelt med en
opprydding i kontoplan og forbedringer av avstemmings­
rutiner. Jeg legger til grunn at dette arbeidet vil bidra til
kvalitetsheving i etatens regnskapsarbeid.
Departementet vil legge vekt på følgende tiltak i tiden
framover:
-- videreføre arbeidet med å bedre internkontrollen
-- utvikle et kvalitetssystem og et kunnskapsgrunnlag for
å stille objektive og målbare krav til kvaliteten på
saksbehandlingen i etaten
-- gjennomføre en IKT­modernisering i Arbeids­ og vel­
ferdsetaten
Departementet har fulgt den IKT­strategien som ble
lagt i St.prp. nr. 46 for 2004--2005, og som Stortinget slut­
tet seg til. Det pågår nå et arbeid med å kvalitetssikre kon­
septvalg for IKT­moderniseringen. Vi er ferdig med fase I
i det arbeidet, og fase II påbegynnes nå. Men det er viktig
for meg å understreke at vi må lage gode, gjennomarbei­
dede og kvalitetssikrede planer når vi skal begynne med
17. des. -- Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret 2009 2001
2010

en så stor investering som en ny IKT­plattform i Arbeids­
og velferdsetaten er. Disse tiltakene er langsiktige, og det
vil ta noe tid før de får full effekt. Stortinget vil på egnet
måte bli orientert om status og framdrift.
Hallgeir H. Langeland (SV) [10:34:20]: Eg vil starta
med å takka riksrevisoren og Riksrevisjonen for den job­
ben og innsatsen dei har gjort så godt i dette året, og ønskje
dei god jul.
Eg vil visa til ein studietur som komiteen hadde til
Australia og New Zealand. Der møtte me riksrevisjonen i
Australia. Dei hadde då eit årleg møte saman med kontroll­
komiteen sin der dei drøfta kva saker politikarane ønsk­
te at riksrevisjonen skulle jobba med. Kanskje er det ein
idé at me òg gjer det i Noreg, slik at ein får den kontak­
ten mellom oss som politikarar og den revisjonen som me
ønskjer oss.
Så har eg eit ønske til. Det er knytt opp mot ein ting
som eg spurde om då me var i Australia hos riksrevisjo­
nen. Det var nemleg sånn at forsvarsdepartementet der òg
hadde mange saker. Riksrevisjonen var kontinuerleg i for­
svarsdepartementet. 20 saker hadde dei dette året. Førre
året hadde dei 30 saker. Så spurde eg kva grunnen til dette
var. Hovudgrunnen, sa riksrevisjonen, er attkjøpsregima,
som gjer at ansvaret blir uklårt. Derfor er det eit ønske frå
meg at Riksrevisjonen går inn i den problematikken knytt
opp mot attkjøpsavtalar. Den australske riksrevisjonen sa
at australiarane heldt på med å byggja eit helikopter som
riksrevisjonen meinte aldri kom til å koma i lufta på grunn
av dette attkjøpsregimet.
Så til ei anna viktig sak. Då eg kom på Stortinget i
1997, kunne ein tena pengar på alt i Pensjonsfondet. Det
var ingen retningslinjer. I prinsippet tente altså Pensjons­
fondet, eller Oljefondet som me kalla det då, pengar på
f.eks. mineproduksjon. Dess meir miner me produserte,
dess meir klasebomber me produserte, dess meir pengar
tente me på det. Men ikkje berre det: Me kunne tena pengar
på proteseproduksjon òg, for produksjonen av dei gjekk
òg opp så lenge fleire blei lemlesta av dei minene som me
tente pengar på.
No har Stortinget, etter lang tids jobbing frå SV si side,
vedteke etiske retningslinjer for dette fondet, og det er eit
stort fleirtal for det. Det er berre Framstegspartiet som vil
ha den gamle modellen, som kan gje slike resultat som eg
nemnde. Dei ønskjer ikkje at det skal vera etiske retnings­
linjer for denne politikken, men alle andre ønskjer det. Då
er det forunderleg at me ikkje òg skal kunna ha det på me­
klarsida, at me ikkje skal ha nokre retningslinjer for den
kapitalen desse meklarane skal ha, der nokon kan «stik­
ka av» med skattebetalarane sine pengar. At nokon får ein
halv milliard kroner i inntekt for å driva som meklar, det
forstår ikkje folk. Så eg er glad for at statsråden no seier
at dette skal han sjå nærmare på. Me skal koma tilbake
til debatten om tak bl.a. til våren, når meldinga blir lagd
fram. Det er eg fornøgd med, men eg reknar med at regje­
ringa tek grep, slik at me ikkje får den situasjonen som me
hadde i år. Og så er eg veldig glad for at Riksrevisjonen
avslørte dette, slik at me som politikarar kan gripa fatt i
dette.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 2019)
S a k n r . 1 1 [10:37:52]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av
selvangivelser og grunnlagsdata (Innst. 76 S (2010--2011),
jf. Dokument 3:11 (2009--2010))
Martin Kolberg (A) [10:38:16] (ordfører for saken):
Som Stortinget selvfølgelig registrerer, har vi for så vidt
allerede drøftet dette spørsmålet i forbindelse med behand­
lingen av Dokument 1 for 2010--2011, men la meg likevel
legge fram komiteens syn på denne saken mer konkret og
helt spesielt.
Det er en enstemmig innstilling fra komiteens side, som
også dokumenterer en ganske stor enighet mellom Stor­
tinget, komiteen og regjeringen ved statsråden, slik som
jeg hørte det framgikk av statsrådens innlegg i forbindelse
med behandlingen av Dokument 1.
Jeg har likevel noen betraktinger knyttet til dette. Vi
registrerer jo at det er stor enighet om at alle data som er
knyttet til fastsettelsen av skatter og avgifter, selvfølge­
lig må være veldig korrekte og riktige. Vi bruker i komi­
teen uttrykket «registrerer at Riksrevisjonens undersøkelse
konkluderer med at Skatteetatens kontroll av grunnlagsda­
ta og selvangivelser bør bli bedre». Jeg hørte nøye på hva
statsråden sa i den forrige debatten, og han understreket
det samme som en samlet komité gir uttrykk for på dette
området.
Det er helt klart for oss at ordningen med forhåndsut­
fylte selvangivelser er en veldig god ordning, som i sum gir
ganske stor trygghet for at de dataene som er der, er rikti­
ge og kanskje bedre enn før, men dog: Når det er Skatte­
etaten som fyller ut selvangivelsene for landets borgere, er
det selvfølgelig av stor viktighet at staten, som her påtar
seg et stort ansvar, sørger for at de dataene som ligger i de
forhåndsutfylte selvangivelsene, er mest mulig korrekte.
Som det da framgår, er det veldig viktig at kvaliteten på
Skatteetatens saksbehandling er bra, for dette berører oss
alle. Som også statsråden sa: Vi møter Skatteetaten jevnt
og trutt gjennom hele livet. Skatteetaten nyter stor respekt
i befolkningen, men det er selvfølgelig veldig viktig at vi
i fellesskap sørger for -- i den nye tid -- at Skatteetaten
opprettholder sin autoritet på alle områder.
Som det framgår av innstillingen og av meldingen
fra Riksrevisjonen, så mottok Skatteetaten 54 millio­
ner grunnlagsdata fra eksterne virksomheter i inntektsåret
2008. Da sier det seg selv at kontrollen med disse dataene
må veies opp mot effektiv ressursbruk, og kontrollen av
selvangivelser og grunnlagsdata må ses i forhold til res­
sursbruken til andre typer kontroller. Derfor sier jeg at ko­
miteen på dette punktet har merket seg at departementet
ikke er tilfreds med at Skatteetaten ikke har lyktes i å dreie
en større del av ressursbruken over på ligning av selskaper
og næringsdrivende, og komiteen er enig med Riksrevi­
sjonen i at Skatteetaten bør prioritere kontrollen av disse.
17. des. -- Riksrevisjonens undersøkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og grunnlagsdata
2002 2010

Spørsmålet er også hvorvidt det finnes andre virke­
midler enn kontroll av de enkelte data. Dette behandles
også. Undersøkelsen viser bl.a. at informasjon og veiled­
ning til eksterne oppgavegivere kan være hensiktsmessig
og en god måte å håndtere dette på. Komiteen har dess­
uten merket seg at Skatteetatens dialogmøter med ban­
ker, forsikringsselskaper og andre oppgavegivere er meget
positive.
Som det er blitt sagt av flere -- også av finansminis­
teren -- er prinsippet om likebehandling helt bærende i
statsforvaltningen, og det må selvfølgelig også gjelde for
skatteforvaltningen. Det er utvilsomt uheldig, og strider
mot den alminnelige rettferdighetsoppfatning, hvis like
saker behandles ulikt. Riksrevisjonen sendte i forbindelse
med undersøkelsen ut seks saker til skattekontorene, i en
såkalt vignettundersøkelse, for å se hvorvidt det var store
variasjoner i saksbehandlingen.
Jeg understreker her fra Stortingets talerstol at det
dessverre viste seg at like saker kan bli behandlet ulikt
i Skatteetaten. Komiteen understreker, i likhet med Riks­
revisjonen, at dette er veldig uheldig. Jeg registrerte med
tilfredshet at statsråden også viet dette punktet oppmerk­
somhet, og jeg har stor tillit til at departementet også på
dette området arbeider veldig seriøst for at dette skal bli
bedre.
Det er en enstemmig innstilling som jeg legger fram
for Stortinget.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 2019)
S a k n r . 1 2 [10:44:06]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
anmodnings­ og utredningsvedtak i stortingssesjonen
2009--2010 (Innst. 167 S (2010--2011), jf. Meld. St. 4
(2010--2011))
Marit Nybakk (A) [10:44:29] (ordfører for saken):
Det såkalte Frøiland­utvalget fra mars 2001 ble særskilt
bedt om å utrede betydningen for etterkontrollen av Stor­
tingets forhåndsinstrukser til regjeringen, og implikasjo­
nene når det gjelder ansvarsfordelingen mellom Stortin­
get og regjeringen. Utvalget definerte forhåndsinstrukser
som
«formelle stortingsvedtak, truffet ved votering i ple­
num, der Stortinget pålegger regjeringen å gjøre noe
(eller ikke gjøre noe), i saker som det i utgangspunktet
er opp til regjeringen å avgjøre».
En stor del av dette er anmodningsvedtak, som det
heter, mente utvalget.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteen behandlet Frøi­
land­utvalgets innstilling i Innst. S. nr. 210 for 2002--2003,
og viste der til at regjeringen fra og med 1999 ble pålagt å
oversende en egen melding til Stortinget om oppfølgingen
av Stortingets anmodnings­ og utredningsvedtak.
I henhold til nåværende forretningsorden i Stortinget
§ 12 andre ledd nr. 9 b under kontroll­ og konstitusjonsko­
miteens arbeidsfelt tilligger det komiteen å behandle regje­
ringens årlige melding om anmodnings­ og utredningsved­
tak. Det forutsettes at regjeringen i den årlige meldingen
skal redegjøre for hva den har gjort, eller tenker å gjøre,
med vedtakene som altså er fattet i Stortinget. Erfaringe­
ne med meldingene, er så vidt jeg kan bedømme, ganske
positive så langt.
Årets melding er oversiktlig, og den er tydelig. Det går
fram av meldingen at antallet anmodningsvedtak nådde en
topp i perioden 2002--2003 med 247 vedtak. Vi kan bare
spekulere på hvorfor. Til sammenlikning er det i den pe­
rioden vi behandler i dag, bare åtte anmodningsvedtak.
Antallet sank kraftig fra stortingssesjonen 2004--2005 til
sesjonen 2005--2006. Det er vel kanskje ikke så merke­
lig tatt i betraktning at vi nå har en flertallsregjering, og
at det er det som er årsaken til at det er betydelig færre
anmodningsvedtak.
Jeg har merket meg at regjeringen i meldingen legger
vekt på at Stortinget alltid skal få en tydelig tilbakemel­
ding om regjeringens oppfølging av de enkelte anmod­
ningsvedtak, og at tilbakemeldingen gis i proposisjoner
eller i meldinger. For øvrig er det ikke fattet noen utred­
ningsvedtak i sesjonen 2009--2010. Av anmodningsvedta­
kene fra 2009--2010 kan ett kvitteres ut, mens de øvrige
opprettholdes i påvente av oppfølging. Komiteen registre­
rer også at av tolv saker fra 2008 og 2009 er fortsatt åtte
under oppfølging.
Komiteen har for øvrig innhentet kommentarer fra de
ulike fagkomiteene. Det er også en del av den prosedyren
som er her i huset når det gjelder behandlingen av Meld.
St. 4.
La meg til slutt understreke det som en enstemmig
kontroll­ og konstitusjonskomité sa ved behandlingen av
Frøiland­utvalget, nemlig at vedtak som klart og entydig
er en beslutning som krever en bestemt handling, bare kan
endres ved et nytt vedtak i Stortinget. Dersom regjeringen
ikke kan, eller ikke vil, følge opp et vedtak, må den legge
fram ny sak for Stortinget med forslag til nytt vedtak.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 2019)
S a k n r . 1 3 [10:48:20]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar--30. juni
2010 (Innst. 170 S (2010--2011))
Presidenten: Komiteens leder, representanten Anders
Anundsen, har en taletid på inntil 30 minutter.
Anders Anundsen (FrP) [10:48:44] (komiteens
leder): Den ser jeg frem til å benytte meg fullt ut av. -- Nei,
dette skal gjøres særdeles kort.
Komiteen har gjennomgått statsrådets protokoller for
perioden 1. januar--30. juni 2010, i samsvar med de be­
stemmelser i Grunnloven og Stortingets forretningsorden
som instruerer oss om å gjøre det.
17. des. -- Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar--30. juni 2010 2003
2010

Det har ikke vært noen dissenser i regjeringen i denne
aktuelle tidsperioden, og det er heller ikke noen merknader
fra komiteens side hva gjelder utnevning av embetsmenn
i perioden. Komiteen har også gjennomført forskriftskon­
troll, og vi har også gjennomgått oversikten over forskrif­
ter gitt ved delegert fullmakt som rutinemessig oversen­
des fra departementene. Det er mange slike forskrifter,
og på bakgrunn av den gjennomgangen som vi har tatt
for dette halvåret, er det ikke grunnlag for merknader.
Komiteen vil tilstrebe å velge ut enkelte slike forskrif­
ter for nærmere gjennomgang ved senere behandlinger av
statsrådsprotokollene.
På det drøye minuttet er den enstemmige innstillingen
fremlagt. Siden det ikke er noen merknader, er det vel også
passende å ønske regjeringen god jul.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 2019)
S a k n r . 1 4 [10:50:18]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
endring i statsbudsjettet for 2010 under Fornyings­, admi­
nistrasjons­ og kirkedepartementet (Innst. 136 S (2010--
2011), jf. Prop. 38 S (2010--2011) kap. 1)
Martin Kolberg (A) [10:50:43] (ordfører for saken):
Jeg skal legge fram en enstemmig innstilling fra komi­
teen om en tilleggsbevilgning på budsjettet for i år på
3 mill. kr i forbindelse med installasjon av et helt nødven­
dig brannslukningsanlegg på Kongsseteren. En brannin­
speksjon der har vist at det er helt nødvendig å lage et nytt
stasjonært brannslukningsanlegg, og komiteen slutter seg
til regjeringens syn når det gjelder denne bevilgningen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 14.
(Votering, se side 2019)
S a k n r . 1 5 [10:51:26]
Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av stats­
budsjettet 2010 (Innst. 145 S (2010--2011), jf. Prop. 47 LS
(2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torgeir Micaelsen (A) [10:52:16] (komiteens leder og
ordfører for saken): Som vanlig på høstsesjonens siste dag
skal vi «gjøre opp boet», bl.a. brannslokkingsutstyret på
Kongsseteren. Det kommer nå til betaling. Selv om dette
ikke er noe nytt budsjettdokument, er det et viktig doku­
ment -- en teknisk revisjon, om man vil -- for budsjettåret
2010.
Proposisjonen om ny saldering av statsbudsjettet for
2010 inneholder forslag om endringer på statsbudsjettet
og redegjørelse for endringer som er vedtatt av Stortinget
eller foreslått i proposisjoner fra regjeringen hittil i år. I
tillegg fremmes det forslag om å oppheve lov om Statens
petroleumsforsikringsfond og endringer i lov om Statens
pensjonsfond som følge av forslag om å avvikle Statens
petroleumsforsikringsfond.
2010 har vært et kontrastfylt økonomisk år. Ettervirk­
ningene av finanskrisen preger fortsatt mange land i ver­
den, og mange av våre nærmeste samarbeidsland er i en
svært vanskelig situasjon med både høy arbeidsledighet og
høy statsgjeld. Det betyr i mange land dramatiske kutt i of­
fentlige budsjetter. Mange opplever også smertefulle om­
stillinger med påfølgende demonstrasjoner, uro og sosiale
spenninger.
Forskjellen mellom den situasjonen vi er i i Norge,
og den situasjonen vi ser mange steder i Europa, kan på
mange måter være overveldende. Det går godt i Norge,
og norsk økonomi er solid. Men faren for nye kriser vil
jeg si ikke er over, også Norge kan bli innhentet av nye
økonomiske tilbakeslag. Er det imidlertid noe finanskri­
sen har vist oss, så er det at de mekanismene vi har bygd
opp rundt norsk økonomisk politikk, og som har et bredt
flertall i Stortinget, fungerer godt.
Nysalderingen befester inntrykket av at det går bra,
faktisk langt bedre enn regjeringen hadde forutsett i fjor
høst, og enda bedre enn det både regjeringen og Stortin­
get hadde forutsett i forbindelse med revidert nasjonal­
budsjett før sommeren. Endringer i forbindelse med ny­
saldert budsjett innebærer nå ytterligere reduksjoner i det
såkalte strukturelle oljekorrigerte underskuddet i forhold
til tidligere prognoser. Det anslås nå til 119,6 mrd. kr, altså
5,2 mrd. kr lavere enn i nasjonalbudsjettet for 2011. Dette
bekrefter vel at vi kan si at norske myndigheter har styrt
landet trygt gjennom finanskrisen. Det gir trygghet for
at vi kan videreutvikle de fellesskapsløsningene og det
velferdssamfunnet vi har i Norge.
Den anslåtte bruken av oljeinntekter -- bare for å kom­
mentere det kort, for det er en vesentlig del av norsk øko­
nomisk politikk -- ligger nå 14 mrd. kr over det vi kaller
forventet realavkastning av kapitalen i Statens pensjons­
fond utland ved inngangen til året. Reduksjonen som jeg
nå har beskrevet, skyldes i stor grad økte varige skatteinn­
tekter fra fastlandet, som i hovedsak følger av høyere skat­
ter fra næringslivet enn det vi anslo i nasjonalbudsjettet
for 2010. I tillegg er det en del reduserte utgifter -- i ho­
vedsak gjelder det lavere utgifter til folketrygden enn det
som vi tidligere har lagt til grunn.
Bare helt kort til slutt et par grep som regjeringen fore­
slår som jeg vil kommentere spesielt. Når det gjelder sta­
tens utbytteinntekter, foreslås de satt ned med 4,2 mrd. kr
i forhold til anslaget i nasjonalbudsjettet. Dette skyldes en
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010
2004 2010

tilbakeføring av mottatt utbytte fra Statkraft. Det er i tråd
med offentliggjøringen fra Næringsdepartementet i no­
vember i år om at Statkrafts egenkapital skal styrkes med
totalt 14 mrd. kr. Dette kan gjøre at Statkraft kan realise­
re en storstilt investeringsplan og igjen befeste sin kraft
som motoren for utvikling av miljøvennlig fornybar energi
både i Norge og internasjonalt. Jeg vil si at vi også her
fra regjeringspartiene kan si at vi følger opp ambisjonen
fra Soria Moria II­erklæringen om at Statkraft skal settes
i stand til å være nettopp dette.
Endringer i utgifter og inntekter utenom skatter og ut­
bytte bidrar samlet sett til å redusere det oljekorrigerte
underskuddet. I det regnestykket er det også innarbeidet
at regjeringen foreslår å øke rammetilskuddet til kommu­
nene med 1 mrd. kr i 2010 for bl.a. å legge til rette for
en styrking av arbeidet med en verdig eldreomsorg. Det
er en økning på 25 pst. i forhold til anslåtte frie midler i
2010. Det styrker kommunesektorens finansielle situasjon
og gjør kommunene bedre i stand til å gjøre de oppgavene
bl.a. innenfor eldreomsorg som de er satt til.
Jeg vil avslutte med å takke finanskomiteen for godt
samarbeid i høst. Vi har vedtatt et omfattende statsbud­
sjett og mange andre viktige saker her i Stortinget. Jeg vil
også benytte anledningen til å ønske god jul, hvis jeg ikke
skal ha ordet senere i debatten, og ønske god debatt om
nysalderingen.
Ulf Leirstein (FrP) [10:57:37]: La meg begynne med
å ta opp de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer i
innstillingen, enten alene eller sammen med andre partier.
Nysalderingen vekker fra tid til annen litt debatt. Det er
interessant, en del av det som ligger i nysalderingen også
for inneværende år. Det er faktisk sånn, som også komi­
teens leder var inne på, at man har bedret budsjettbalan­
sen med nesten 100 mrd. kr på ett år. Det går altså mye
bedre i Norge enn regjeringen la til grunn i sitt vedtatte
budsjett for 2010. Bare siden revidert er balansen bedret
med over 44 mrd. kr.
Det får meg til å reflektere litt over den debatten vi
hadde for litt over et år siden, da vi diskuterte statsbud­
sjettet for 2010 og de alternativene som kom -- når man
altså ser hvor store endringer det kan bli i løpet av et
år. Spesielt er det interessant å merke seg all den kjeften
som Fremskrittspartiet ofte får knyttet til våre skatte­ og
avgiftskutt -- at det ville være en katastrofe for landet om
man fikk gjennomført store skatte­ og avgiftskutt. Denne
nysalderingen er et bevis på at man tvert imot hadde hatt
god råd til store skatte­ og avgiftskutt og latt folk behol­
de mer av sine penger. Allikevel ville man ha gått med et
gigantoverskudd på statsbudsjettet. For 2010 er anslaget
nå et overskudd på 163 mrd. kr. Det sier noe om hvilken
situasjon Norge er i, kontra de aller, aller fleste andre land
på denne planeten.
Jeg synes også det er veldig interessant å merke seg at
regjeringen reduserer anslaget for bruk av sykepenger med
3,3 mrd. kr. Da vi hadde debatten om statsbudsjettet for
2011, foreslo Fremskrittspartiet å redusere anslag for en
del av postene på trygdebudsjettet, osv. Da ble vi angrepet
av representanter for regjeringspartiene for at når vi redu­
serer anslagene, tar vi angivelig og kutter i trygdeordnin­
ger eller kutter i dagpenger eller kutter i overføringer til
folk flest.
Det vi gjorde, var å redusere anslag. Vi hadde tro på
egen politikk. Når regjeringen også nå legger fram redu­
serte anslag på disse postene, antar jeg det er fordi man
forventer å bruke mindre penger, og ikke fordi man kutter
i ordningene. Så jeg håper i hvert fall at debatten om an­
slag når det gjelder denne typen utgifter på statsbudsjet­
tet, ikke neste gang eventuelt også blir et angrep på Frem­
skrittspartiet for at man kutter i ordningene. Det er ikke
det vi diskuterer. Vi diskuterer hvor anslagene skal være.
Det er gledelig at denne typen utgifter over statsbudsjettet
faktisk går ned.
Fremskrittspartiet fremmer noen forslag i nysalderin­
gen som vi mener er på sin plass. Det viktigste grepet vi tar,
er fortsatt å fokusere på den situasjonen som veldig mange
eldre pleietrengende opplever i våre 430 kommuner. Vel­
dig mange får ikke det pleietilbudet de har krav på. Det
hjelper lite med en forskrift og garantier fra regjeringen
når mange norske kommuner i disse dager i sine budsjett­
behandlinger faktisk kutter budsjettene. Derfor har Frem­
skrittspartiet vært opptatt av at det bør komme mer penger.
Vi fremmer også forslag i forbindelse med nysalderingen
om at det kan overføres til neste år. Vi ønsker en øremer­
ket bevilgning til eldreomsorgsatsing i norske kommuner
både når det gjelder drift av eldreomsorg, drift av syke­
hjemsplasser og investeringstilskudd, slik at det blir bygd
flere plasser. Til sammen er det 2 mrd. kr i våre forslag
her.
I tillegg har vi foreslått at politiet skal styrkes med
180 mill. kr for inneværende år. Det er fordi 180 mill. kr tas
fra driftsbudsjettet til politiet og øremerkes IKT­satsing.
For neste år er det blitt sagt at man skal ta 250 mill. kr av
politiets driftsbudsjett og øremerke IKT­satsing. Det betyr
færre politibetjenter, færre operative politifolk i tjeneste,
fordi man bruker av driftsbudsjettet for å gjøre nødven­
dige investeringer for å oppgradere IKT­utstyr. Når vi nå
mest sannsynlig for inneværende år går med overskudd på
163 mrd. kr, burde man faktisk ta seg råd til at den IKT­
satsingen som er nødvendig i politiet, tas som en egen be­
vilgning, og at de pengene som var bevilget til drift, kan
gå til drift for politiet.
Avslutningsvis har jeg lyst til å peke på det forslaget
Fremskrittspartiet fremmer sammen med de øvrige oppo­
sisjonspartiene, om å bevilge 30 mill. kr til organisasjoner
som Fattighuset og Frelsesarmeen -- organisasjoner som
ikke minst i denne førjulstiden gjør en kjempejobb. Det
er veldig viktig for veldig mange av de fattigste, de som
er dårligst stilt i dagens samfunn, og som trenger hjelp.
Det er viktig at vi gir dem denne håndsrekningen gjennom
nysalderingen med forslag som Fremskrittspartiet er glad
for at opposisjonen står samlet om.
Presidenten: Da har representanten Ulf Leirstein tatt
opp de forslag han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [11:02:58]: La meg også, i likhet
med komiteens leder, konstatere at nysalderingen viser at
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010 2005
2010

mye går bra i Norge. Det skal vi glede oss over, samtidig
som vi skal minne oss selv om at vi også er i en privilegert
situasjon, og at vi må ta vare på det gode utgangspunktet
vi har.
Lite gleder en Høyre­mann mer enn at man går med
overskudd. Det at vi går ut av dette året også med be­
tydelig overskudd, er bra, for det kan skape trygghet for
fremtiden.
Vi er opptatt av at nysalderingen ikke skal være en or­
dinær budsjettrunde. Når vi holder budsjettdisiplin i den
ordinære budsjettrunden og i revidert nasjonalbudsjett, er
det viktig at man også klarer å holde det i nysalderingen,
som er den siste justeringen før jul.
Nysalderingen viser en betydelig forskjell i det struktu­
relle, oljekorrigerte underskuddet. Fra vi behandlet nasjo­
nalbudsjettet i fjor høst og frem til i dag, har det strukturel­
le, oljekorrigerte budsjettunderskuddet blitt redusert med
30 mrd. kr. På den ene siden er det selvfølgelig gledelig,
for det viser at det har gått bedre i norsk økonomi enn vi
antok. Samtidig registrerer vi fra Høyres side at det fore­
går en faglig debatt om aktivitetskorrigeringen. Vi mener
det er viktig at Finansdepartementet også er åpen for den
debatten, og viser vilje og evne til å gå inn i den diskusjo­
nen. Det er vesentlig for tilliten til aktivitetskorrigeringen
at den treffer så noenlunde, og at det ikke blir vanlig med
så store avvik som det vi ser i år. Vi erkjenner selvfølge­
lig at etterdønningene etter finanskrisen gjør tidene mer
usikre, og at det derfor kan være vanskelig å treffe helt.
Når det gjelder regjeringens forslag, støtter vi i det alt
vesentlige det. Vi går imot tilbakeføringen av utbyttet til
Statkraft. Vi mener det er en uryddig håndtering at man
skal betale tilbake et utbytte. Vi har i stedet økt egenka­
pitalen tilsvarende. Vi mener det er en riktigere måte å
styrke Statskrafts posisjon på istedenfor å justere utbyttet
frem og tilbake.
På ett punkt fremmer Høyre også alternative forslag,
og det knytter seg til situasjonen for private og ideelle in­
stitusjoner innenfor helse, omsorg, rehabilitering, rus og
psykiatri. Det er en alvorlig situasjon når det gjelder svært
mange av disse tilbudene, ikke minst for alle brukerne,
når vi ser at mange nå må nedbemanne, andre legges ned.
Det vises fra regjeringens side til at dette skyldes anbuds­
prosessene. Jeg synes nok kanskje at regjeringen fremstår
som litt blårussaktig i sin argumentasjon når det gjelder
anbudssystemet. Samtidig vet vi at her ligger det også en
ideologisk føring bak, nemlig at man ønsker å prioritere
det offentliges egne tilbud.
Fra Høyres side mener vi selvsagt at anbud er vesent­
lig også innenfor dette området, men det må kombineres
med forutsigbarhet for ideelle og private institusjoner, og
anbudsprosessen må også innebære at man verdsetter det
mangfoldet i tilbudet som disse bidrar til.
Svært gode tilbud bygges nå ned. Oslo Hospital har
vært trukket inn. Men vi ser det nesten i samtlige av lan­
dets fylker at tilbudet som er bygd opp over svært lang
tid, nå bygges ned. Derfor fremmer Høyre forslag om at
de som har mistet sin kontrakt med helseforetakene, skal
få forlenget sine kontrakter frem til regjeringen har gjen­
nomgått selve anbudssystemene og vi kan få et mer bæ­
rekraftig system, som gjør at vi både kan ivareta behovet
for åpne og etterprøvbare prosesser, samtidig som vi byg­
ger inn verdien av mangfold og bidrar til at flere kan få et
godt tilbud. For det er jo situasjonen, at samtidig som pri­
vate og ideelle bygger ned, vet vi at helsekøene øker og at
behovene øker, og da mener vi at det er fullstendig galt at
man skal ture frem med ideologiske ideer om at man skal
ha mindre mangfold og mer offentlighet.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [11:08:24]: Jeg skal
knytte noen kommentarer til noen temaer som er berørt,
og noen temaer som ikke har blitt berørt.
Det første gjelder Statkraft. Fra SVs side vil jeg gjer­
ne understreke den gleden som også ble uttrykt fra komi­
teens leder, over at Statkraft nå settes i stand til å være en
virkelig motor for utbygging av ny fornybar energi. Det
er gledelig. SV er veldig opptatt av at vi skal bruke sta­
tens selskaper aktivt nettopp for å vise retning og sørge
for at vi får dratt med oss det private næringslivet, slik at
flere tør å satse innenfor områder som vi syns er viktige.
Ny fornybar energi er helt åpenbart et slikt område. Det
henger sammen med klimaproblemene, men det henger
også sammen med behovet for å bygge ut ny kraft, bl.a. i
områder som i dag har underskudd. I tillegg til det setter
vi altså beskrankninger for Statkrafts aktiviteter når det
gjelder forurensende gasskraft, og det er også positivt.
Jeg vil også trekke fram styrking av kommunenes bud­
sjetter som veldig viktig. Det er også noe som SV klart
stiller seg 100 pst. bak.
Så er det slik at opposisjonen til dels har fremmet for­
slag om å styrke bl.a. fattiges organisasjoner. Det syns vi
er positivt. I budsjettet for 2011 har vi også lagt inn en
styrking av fattiges organisasjoner. Særlig vil jeg nevne
dette med sosialt entreprenørskap, men også muligheten
for barn og unge til å ta del i friluftslivet gjennom at vi har
gitt et tilskudd til bl.a. friluftsorganisasjonene for å sikre
at flere kan komme seg ut i skog og mark. Det er viktig
utjamningspolitikk også.
Og utjamning er et stikkord som jeg vil trekke inn. For
det er klart at det å gi økt støtte til fattiges organisasjo­
ner, er bra. Men man må samtidig også se at hvis man
legger til rette for en utvikling der forskjellene mellom
sosiale grupper i samfunnet blir økende, øker også fattig­
domsproblemene. Det er ikke da sikkert at det holder med
å gi en liten økning til de fattiges organisasjoner, det kan
hende at man må komme med betydelige midler. Derfor
vil jeg bruke anledningen til nok en gang å advare mot
de forslagene som særlig Fremskrittspartiet og Høyre står
bak, som det å fjerne formuesskatten, og også forslag om
andre usosiale endringer i skattesystemet. Det kan da være
verdt å merke seg at vi i år har fått den gledelige nyheten
at forskjellene i Norge nå faktisk minker. Vi har hatt en
trend gjennom veldig mange år der forskjellene har økt.
Den tendensen har regjeringa snudd, og det skal vi støtte
videre opp om.
Også fra finanskomiteens side bør vi holde et høyt
fokus på gjeldsproblematikk. Rett før jeg kom opp her på
talerstolen, hadde jeg et møte med Foreningen Fattignor­
ge, og noe de er spesielt opptatt av, er selvfølgelig at det
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010
2006 2010

er et sterkt økende problem dette med gjeld som folk ikke
klarer å betjene. Vi har bl.a. den situasjonen at kommune­
ne ikke er i stand til å gi folk skikkelig hjelp. Vi har til og
med fått eksempler på folk som i løpet av den tida de har
stått i kø og ventet på å få gjeldsrådgivning, har fått økt sin
gjeld betydelig. Det problemet må vi ta tak i. I tillegg må
vi ta tak i dette med tilgangen til kredittkort, holdningen
til bruk av kredittkort, forbrukslån og klart også de høye
strømutgiftene som veldig mange vil slite med. Hvordan
skal vi sikre at folk får muligheten til å håndtere sin priva­
te økonomi? Dette er det viktig at vi diskuterer i det neste
året.
Så til temaet helbredelse ved alternativt statsbudsjett,
som representanten Ulf Leirstein indirekte var innom. Han
ba tynt om at vi måtte ha forståelse for hvordan Frem­
skrittspartiet har lagt opp sine budsjetter. Det har vi ingen
forståelse for, fordi det rett og slett ikke er mulig å tryl­
le seg fram til et friskere folk bare ved å overta makta.
Jeg tror ikke noe på at hvis Fremskrittspartiet og Høyre
hadde -- teoretisk -- kommet til makta fra 1. januar 2011,
ville vi sett at f.eks. en fjerdedel av enslige i dette lan­
det plutselig hadde blitt gift. Så lykkelige tror jeg ikke de
hadde blitt over at Siv Jensen eventuelt hadde tatt over
statsministerstolen.
Jeg vil også bare nevne forslaget om å fjerne bom­
selskapenes gjeld nå, i en situasjon der vi har så store
problemer knyttet til luftforurensing at f.eks. unger i denne
byen er nødt til å holde seg inne, og for ikke å snakke
om i Bergen: Barneleger rykker ut på Dagsrevyen og ber
barnefamilier om å flytte derfra. Det syns jeg er rimelig
overmodig.
God jul, forresten.
Presidenten: Takk for det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:13:45]: Nysalderinga
av statsbudsjettet 2010 er en nyttig gjennomgang av det
som er den økonomiske statsfinansielle situasjonen. Fi­
nanskomiteen har jo tidligere drøftet budsjettet for 2010
tre ganger -- både høsten 2009, i forbindelse med revidert
våren 2010 og i oktober 2010 i forbindelse med budsjet­
tet for 2011. Det er, som mange har vært inne på, stadig
bedrede tall som viser bedrede statsfinanser. Det er mange
som ser hen til Norges tall når det gjelder utviklingen.
Nå er det nysalderingen som viser ytterligere bedrede
tall. Vi er altså i den situasjonen at fra statsbudsjettet 2010
og til nå er det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet
redusert med om lag 30 mrd. kr. Som det står i innstillin­
gen, er det ekstraordinære, store endringer, og det gir jo
grunn til en del refleksjoner.
Det som er hovedårsaken til langt mindre underskudd,
er kombinasjonen av liten arbeidsledighet, lavere trygde­
utgifter og det som veldig få snakker om, synes jeg, nem­
lig en stor reallønnsvekst for mange arbeidstakere som har
en sterk posisjon i arbeidslivet.
Men det er ikke alle som har en sterk posisjon i ar­
beidslivet. Derfor må ikke minst regjeringa ha en veldig
bevågenhet overfor disse gruppene, for nå er endringe­
ne så store at også konsekvensene raskt vil bli store med
tanke på et økonomisk jambyrdig samfunn. Derfor er det
sentralt at regjeringa i sitt arbeid for gjennomføring av
den økonomiske politikken i 2011 fokuserer sterkt på bl.a.
lønnsoppgjør, inntektsoppgjør og skattepolitikken, slik at
en kan sikre at den jambyrdige utviklinga blir forbedret.
For øvrig er det krevende når lønns­ og inntektsnivå­
et i Norge mer enn tidligere utvikler seg annerledes enn i
våre konkurrentland. Det er nå ikke vanskelig å treffe på
svensktalende arbeidstakere i Norge, som er et bilde på
hva som skjer, nemlig at en søker til Norge fordi det her
er både arbeid og godt betalt arbeid. Dette er heller ikke
vanskelig å erfare fra bedrifter i Norge, som opplever en
stadig tøffere konkurranse med svenske bedrifter, fordi
kostnadsnivået i Sverige på få år har endret seg dramatisk
i vår disfavør.
Den internasjonale finanskrisa snakkes det mye om.
Jeg synes at altfor få snakker om den fasen som den inter­
nasjonale finanskrisa nå raskt går inn i, nemlig en stats­
gjeldskrise som er langt, langt mer alvorlig enn finans­
krisas første fase, etter Senterpartiets vurdering. Den må
i en rekke land sjølsagt møtes med redusert offentlig for­
bruk og økte skatter og avgifter. Men det som er det mest
krevende, er at en nå er i en situasjon hvor stadig flere
signaler går ut på at en rekke land med store vanskelig­
heter, antakeligvis, vil kunne betjene sin gjeld, og at vi
vil stå overfor en situasjon hvor en må inn på ulike for­
mer for nedskrivning av statenes gjeld. Dette vil være en
helt ny situasjon, som lett vil kunne føre til en dramatisk,
ustabil situasjon. Jeg vil si det så sterkt: Dette spørsmå­
let bør snarest diskuteres i Stortinget fordi dette sjølsagt
får konsekvenser for vår konkurransesituasjon og for vår
egen økonomiske politikk, når vi vet at vi har betydelige
investeringer i obligasjoner ute i Europa, bl.a.
Til slutt: En konkret post i nysalderinga er «Forskutte­
ring av midler til vegformål». Der står det:
«Samferdselsdepartementet har til nå ikke regnet
forskuttering med bompenger inn i de samlede forskut­
teringene som omfattes av fullmaktsgrensen. Samferd­
selsdepartementet legger opp til å endre denne prak­
sisen, og vil komme tilbake til forslag om heving av
fullmaktsgrensen i 2011.»
Det er bra og nødvendig. Bevilgninger og forskuttering
er det nødvendig å se i sammenheng, slik at behovet for
investeringer som gjelder vegformål, ivaretas på en god
måte.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:18:50]: Jeg synes, i
likhet med foregående taler, at det er vel verdt å dvele et
par minutter ved hvilken situasjon dette landet for tiden er
i, kontra storparten av andre europeiske land, i hvert fall
mange av de vesteuropeiske. Spania, Portugal, Hellas og
Irland kan være noen land å nevne som sikkert misunner
oss det vi driver med her i dag, som viser at vi har en sterk
økonomi, som går enda bedre enn det man forutsatte for
2010.
Men, som også representanten Lundteigen var inne på,
de strukturelle endringene som skjer i Europa, kommer til
å få betydning også for Norge. Og jo raskere vi ser hvilke
utfordringer det er, ikke minst når det gjelder vår konkur­
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010 2007
2010

ranseutsatte økonomi, jo bedre vil det være. Dette fortjener
vel egentlig en helt egen debatt.
Jeg vil derfor bruke de få minuttene vi har i denne
debatten, til, for det første, å ta opp de forslag vi frem­
mer i innstillingen, og kort begrunne dem. Vår tilleggs­
bevilgning når det gjelder Nav, begrunnes rett og slett i at
mange av disse kontorene nå er i en sterkt presset situa­
sjon. Den sterkt pressede situasjonen betyr at det er færre
som får hjelp. Så foreslår vi bl.a. en økning i Enovas
budsjett. Enøktiltakene har tørket opp, bokstavelig talt,
slik at Enova nå er tomme for midler som kan bidra til
energieffektivisering.
Så er det de organisasjonene som særskilt arbeider med
de fattige. Inga Marte Thorkildsen var litt usikker på om
det ble noe særlig bedre av en bevilgning på 30 mill. kr.
Vel, jeg er i hvert fall helt sikker på at det ikke blir noe
verre. Jeg vet med trygghet at i hvert fall de organisasjo­
nene vi her snakker om, har meget god bruk for de pen­
gene som dette vil generere. Det er vel nok å se på repor­
tasjene fra Frelsesarmeen og Fattighuset for å se at de kan
komme godt med allerede i 2010.
Til slutt et viktig poeng, som også Jan Tore Sanner var
inne på, nemlig forholdet til statens/det offentliges samar­
beidspartner innenfor helse­ og sosialsektoren. Oslo Hos­
pital er blitt den store symbolsaken som viser at politisk
styring er nødvendig for å bevare et differensiert helse­
tilbud, et tilbud som treffer en viktig pasientgruppe, men
som dagens Helse­Norge ikke greier å ivareta. Vi har hatt
denne debatten lenge, men jeg må bare tilstå at jeg i hvert
fall har det juleønsket -- hvis jeg får gi uttrykk for det -- at
regjeringen bruker tid og krefter på dette, får en løsning og
tar politisk grep. Det er faktisk det som trengs. For meg er
det en gåte at det er helt urimelig -- ifølge rød­grønn tan­
kegang -- å sette bestemor ut på anbud, mens når det gjel­
der rusavhengige, barnevernsbarn, psykiatriske pasienter,
er det tut­og­kjør­politikken som rår, og det med betydelig
negative konsekvenser for dem som rammes.
Poenget her er ikke først og fremst at man skviser ut
ideelle. Poenget, f.eks. når det gjelder Oslo Hospital, er
at Helse Sør­Øst faktisk ikke kan tilby et adekvat behand­
lingstilbud når man har fjernet Oslo Hospital fra en avtale
som de ønsker. Og hva sier man så? Da får man se på om
man bør øke budsjettrammen. Men det innebærer at de
som har vunnet anbudet, har vunnet det på falske premis­
ser. De har vunnet anbudet på en premiss om at de skal
behandle pasienter som er av en helt annen kategori enn
dem som faktisk er ved Oslo Hospital i dag. En må gjer­
ne skylde på Helse Sør­Øst og foretakene i så måte, men
til syvende og sist er det et politisk ansvar. Det har vi sett
altfor lite til at regjeringen ønsker å ta i den saken.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Borghild Tenden (V) [11:24:07]: Jeg tar ordet for å
redegjøre for et av Venstres forslag i innstillingen.
Det er gledelig at kostnadene knyttet til sykepenge­
utgifter er redusert med nesten 3 mrd. kr i forhold til
det nivået vi tidligere antok at det kom til å være på i
2010. Venstre foreslår at disse pengene brukes til et kraft­
fullt teknologiløft i Nav. Det er gjentatte ganger dokumen­
ter og påpekt at dagens utdaterte datasystem er hovedårsa­
ken til de mange problemene Nav har hatt i oppstartsfasen,
og som organisasjonen fremdeles sliter med. Innenfor Nav
finnes det tre forskjellige dataplattformer og hundre ulike
systemer innenfor disse igjen.
Jeg mener at dette ikke er akseptabelt og foreslår der­
for et kraftfullt løft for å gjøre noe med dette nå. En slik
engangsinvestering nå vil trolig spare etaten for betyde­
lige årlige ressurser som går til vedlikehold og sikker­
hetsoppgradering av et svært gammelt og lite funksjonelt
system.
Jeg understreker at forslaget om økte bevilgninger ikke
skal inngå i ordinær drift, men i en målrettet investering i
fremtiden. Ved å slutte å bruke datasystemer fra 1980­tal­
let vil de Nav­ansatte spare masse tid og ressurser som i
stedet kan brukes til målrettet veiledning og hjelp for de
mange som trenger etatens assistanse.
Direktør i Nav Finnmark Inge Hill, sier det f.eks. slik
i avisen Finnmarken:
«Vi må forholde oss til fem­seks datasystem. Der
saksbehandlere må skifte mellom ulike datasystemer.
Hvis vi hadde hatt et datasystem, ville vi hatt en mye
mer effektiv måte å jobbe på.»
Det er avgjørende viktig at dette ryddes opp i snarest
mulig. Ingen er tjent med en ineffektivitet i Nav -- ikke
de ansatte, og ikke de som de ansatte er satt til å hjelpe.
Konsekvensene av ikke å gjøre det vises allerede. IKT­
investeringene må komme, og dersom det skal skje innen­
for dagens økonomiske rammer, vil det gå ut over annen
aktivitet. Det har vi allerede sett eksempler på ved at det
blir redusert med 160 stillinger i førstelinjetjenesten.
Representanten Geir Pollestad fra Senterpartiet sa i for­
bindelse med Stortingets behandling av budsjettproposi­
sjonen fra Arbeidsdepartementet -- Innst. 15 S -- tirsdag
den 7. desember 2010 følgende:
«Til slutt vil jeg komme inn på IKT­systemet i Nav.
Det er en utfordring. Vi skulle ha kommet lenger enn
det vi har gjort, men budsjettet bærer bud om at en er
i gang med prosessen.»
Jeg vil gjerne utfordre finansministeren på denne på­
standen. Er vi i realiteten i gang med denne prosessen?
Og er det en god prosess dersom penger til nødvendige in­
vesteringer går på bekostning av førstelinjetjenesten i Nav,
slik alt tyder på blir følgene av det budsjettet som nå er
vedtatt for 2011? Resultatet av det vedtatte budsjettet for
2011 er jo at Nav må kutte 161 mill. kr til drift neste år, noe
som igjen fører til kutt i bemanningen. Konsekvensene er
naturlig nok at aktiviteten blir dempet i førstelinjetjenesten
og at flere brukere ikke får hjelp.
Nav på Sørlandet har f.eks. ikke penger til å sette inn
vikarer ved sykdom eller fødselspermisjon. Misnøye med
at statlige stillinger og overføringer kuttes uten at arbeids­
oppgavene blir færre, førte for kort tid siden til at Nav­
sjefene i Kristiansand og Kvinesdal sa opp jobbene sine.
Det er flere tilsvarende eksempler andre steder i landet
på at forholdene i Nav ikke kommer til å bli nevneverdig
bedre i årene som kommer.
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010
2008 2010

Venstre har ingen tradisjon for å bruke nysalderingen
til omkamp og fremme en rekke forslag til nye bevilgnin­
ger. Vi gjør det heller ikke denne gangen, men vi foreslår
en viktig engangsinvestering slik at Nav faktisk blir det
viktige redskapet et samlet storting ønsker at det skal bli.
Jeg tar med dette opp Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:39]: Først vil jeg
slå et lite slag for selve nysalderingsproposisjonen. Det er
et meget leseverdig dokument. Jeg regner med at alle i fi­
nanskomiteen har lest det. Men det vil også gjelde for alle
andre, for det gir en utmerket oversikt over hva vi driver
med i den økonomiske politikken, og hva vi bruker pen­
ger på. Dermed har jeg anbefalt proposisjonen. Den bør
lagres slik at den er lett tilgjengelig.
Inntrykket er, som flere har vært inne på, at norsk øko­
nomi er i veldig god stand. Vi har en sterk økonomi i Norge
som på mange måter skiller seg ut fra det som er situasjo­
nen i mange land rundt oss. La meg bare få lov til å knyt­
te noen kommentarer til det nå på tampen av budsjettåret
2010.
Min generasjon har stort sett opplevd en sammenhen­
gende vekst i økonomien og en opptur nærmest uten stans.
Det har vært en ubrutt velferds­ og velstandsøkning gjen­
nom min generasjons tid. Dette er ikke noe som har kom­
met over natta; det har blitt til over lang tid og er et resultat
av både målrettet arbeid og innsats fra mange mennesker i
både historisk tid og i nåtid. Det understreker et av de helt
sentrale poengene i den økonomiske debatten: hvor vik­
tig det er å videreføre det jeg kaller generasjonskontrak­
ten -- det at generasjoner jobber målbevisst for hverandre
og jobber målbevisst for å sørge for at vi også kan trygge
velferden i årene framover. Det er ikke naturgitt at dette
automatisk vil fortsette. Det er store utfordringer nasjo­
nalt -- den demografiske revolusjonen, som vi kan omta­
le det som, klimautfordringer m.m. Det er også viktig at
generasjonskontrakten nå utvides utover det rent økono­
miske perspektivet, og at klima­ og miljøperspektivet blir
inkludert.
Vi har store naturressurser i Norge som vi drar nytte av,
men det er også slik i Norge som det er i de fleste andre
land, at det er arbeidskraftens verdi, utviklingen i arbeids­
kraften, som avgjør hvordan framtiden blir. Utviklingen
av framtidens velferd blir avgjort i arbeidslivet.
Jeg har også lyst til å si at det er viktig at vi ser det
store i det små, at vi som politikere bidrar til å bygge opp
under stoltheten og verdigheten til alle de mennesker som
holder samfunnshjulene i gang, alle de små hjul som sør­
ger for at det store hjulet er i bevegelse hele tiden, disse
mennesker som hver dag på sin plass gjør en innsats for
oss alle, men som sjelden eller aldri kommer i avisen.
La meg også si noen få ord om internasjonal økonomi.
Bildet er veldig variert. I framvoksende økonomier er det
en sterk vekst. Kina er her helt i teten, med en vekst på i
underkant av 10 pst. Det går bra i land som Tyskland og
Sverige i Europa, men bildet i Europa er mye mer variert.
I Amerika er veksten fortsatt svak. Selv om veksten tar
seg opp igjen, er det en bekymring rundt den store ledig­
heten som vi har både i OECD­området og i land ellers,
og ekstra bekymring er det grunn til å ha omkring utvik­
lingen i ledigheten blant unge mennesker. Jeg tror det er
behov for en mer samlet internasjonal innsats og strategi
for å ta tak i de utfordringer som ungdomsledigheten rei­
ser, slik at vi unngår at beskrivelsen om den tiden vi nå er
inne i, også blir en beskrivelse om ungdomsgenerasjonen
som den tapte generasjonen. Dette er en av våre største
felles utfordringer framover.
Som flere talere har vært inne på, er vi del av et glo­
balt skjebnefellesskap. Selv om det går bra i Norge, er det
viktig at vi også løfter blikket og ser oss selv i en større
internasjonal sammenheng. Det er det viktig å tenke over,
ikke minst i den tiden vi nå går inn i, der vi har muligheter
til å lufte tanker om slike ting.
Jeg vil takke finanskomiteen for et godt samarbeid og
ser fram til nye debatter om økonomi i tiden som kommer.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [11:33:57]: La meg aller først få
ønske god jul til finansministeren og takke for det samar­
beidet vi har hatt i løpet av det året vi nå legger bak oss.
Vi setter veldig pris på den dialogen som finansministeren
har med oss i finanskomiteen, og ønsker lykke til videre.
Så til spørsmålet. Nå er det jo slik, som jeg var inne
på i innlegget mitt tidligere i dag, at budsjettbalansen er
bedret med nesten 100 mrd. kr i forhold til det budsjet­
tet som ble vedtatt for 2010. Ut fra et budsjett på rundt
1 000 mrd. kr er det 10 pst. vi snakker om -- det er en gans­
ke stor andel av dette budsjettet som er i bedringens tegn.
Gjør det at finansministeren reflekterer noe over hvordan
budsjetteringssystemet og måten man regner på i Finans­
departementet, slår ut, når det kan bli så store svingninger
i løpet av et år?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:34:44]: Vi hadde jo
en interessant debatt her i går om både budsjettsystem og
budsjetteringssystem. Det er klart at det som er krevende
når det gjelder anslag i økonomien, er at i tider da økono­
mien svinger mye, blir det å råke anslagene mer krevende.
Så det er for så vidt viktig at vi har det med oss i denne
diskusjonen.
Men først og fremst er det slik at de resultatene vi nå
ser, i 2010, er et resultat av at det går bedre i norsk økono­
mi. Vi har fått en sterk vekst i de underliggende skatteinn­
tektene. Vi ser nå, mot slutten av året, at det blir en reell
nedgang i uttellingen både til sykelønn og til asylsøkere.
En engangseffekt av at vi legger ned Statens petroleums­
forsikringsfond, som vil virke innover i 2011, er viktig, og
det er først og fremst det som styrker budsjettbalansen.
Jan Tore Sanner (H) [11:36:02]: Jeg legger til grunn
at finansministeren deler mitt syn om viktigheten av til­
lit til budsjettsystemet og til Finansdepartementets anslag,
og jeg legger til grunn at finansministeren tar inn over seg
det jeg sa, og merknadene våre i innstillingen.
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010 2009
2010

Min replikk knytter seg til det temaet som finansminis­
teren tok opp, nemlig verdigheten til mennesker som står
på hver dag, og alle de små hjulene. En viktig del av de
små hjulene i vårt samfunn er de frivillige ideelle organi­
sasjonene, private aktører, som gir et fantastisk tilbud in­
nenfor rus, psykiatri, rehabilitering -- innenfor mange om­
råder. Vi ser nå at mange av disse tilbudene bygges ned,
samtidig som behovene øker. Vil finansministeren nå raskt
komme tilbake med endringer i systemet som gjør at vi
kan sikre både de private og de ideelle organisasjonene,
som gir et så fantastisk godt tilbud til så mange mennesker
i vårt samfunn?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:37:08]: Først vil jeg
bare si til representanten Sanner at Finansdepartementet
hele tiden vil jobbe med stadig å kunne gi bedre anslag,
bedre prognoser. Det er et pågående arbeid. I den sammen­
hengen har jeg merket meg det som representanten Sanner
sa.
Så er det slik at for denne regjeringen er både frivillig
sektor og ideell sektor viktig. Det har jo også framkom­
met gjennom den styrkingen som vi har gitt, bl.a. gjennom
bevilgninger, momsrefusjon mv., som er viktig for frivil­
lig sektor. Så vil jeg også understreke at frivillig sektor
spiller en stor rolle, og skal fortsatt spille en viktig rolle
når det gjelder arbeid blant rusmisbrukere og andre, fordi
dette utfyller det offentlige tilbudet på en god måte. Jeg
kan forsikre representanten Sanner om at dette er et om­
råde som har stor oppmerksomhet i regjeringen, og vi vil
selvsagt også, når vi har noe å melde, komme til Stortinget
med det.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:38:19]: Bare en kom­
mentar til den forrige replikken. Jeg håper det er noe man
vil melde fort. Jeg tror ingen er i tvil om, hvis man leser
stortingsflertallet, at det er en sterk utålmodighet også i
de rød­grønne partiene for å få endret den jeg vil kalle
ganske passive tilnærmingen som regjeringen har hatt på
området hittil.
Så til det som finansministeren tok opp, som en kan
kalle litt fremadskuende blikk på økonomien. En viktig sak
som vel antakelig kommer i 2011, er jo ny uførepensjon.
Hvor viktig mener finansministeren at en reformert uføre­
pensjon er, i tilknytning til det behovet han pekte på, for
en sunn og sterk økonomi?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:39:14]: Når det gjel­
der frivillig sektor, vil jeg også vise til det som skjedde
i forbindelse med budsjettet for 2011, og det som da ble
gjort fra stortingsflertallets side i budsjettinnstillinger for
å styrke innsatsen i forhold til de frivillige. De skal fort­
satt spille en viktig rolle, både ut fra det behovet som vi
ser, men også at de skal gi et godt kvalitativt tilbud.
Uførereformen er viktig som en tilpasning til og opp­
følging av pensjonsreformen. Det er to ting som jeg vil
understreke. Det ene er at det er viktig at en ser på den ut­
fordringen som det store antallet som er utenfor arbeids­
livet, representerer. Så arbeidslinja, som vi kaller det, det
at så mange som mulig av de som er på uføretrygd, eller
de som er midlertidig ute av arbeidslivet, får en mulighet i
arbeidslivet. Det er en grunnplanke i hele uførereformen.
Det andre er selvsagt å sikre at de som er uføre og blir
uføre, får en trygghet for inntekt og en trygghet for fram­
tiden. De to hovedhensynene mener jeg at vi skal være i
stand til å oppfylle i uførereformen.
Borghild Tenden (V) [11:40:31]: Finansministeren
var inne på klima og miljø i innlegget sitt. Mitt spørsmål
går på de omfattende budsjetteringene knyttet til kjøp av
klimakvoter. Venstre har påpekt det i fire budsjetter på
rad og også i forhold til det inneværende budsjett, og det
vi ser, er at det er budsjettert med 1,2 mrd. kr til kjøp av
klimakvoter. I beste fall får man brukt 135 mill. kr. Dette
er penger som vi mener kunne vært brukt helt annerledes.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvorfor driver man en
sånn type symbolbudsjettering, slik Venstre ser det, og har
finansministeren tenkt å gjøre noe med det?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:41:12]: Først så glem­
te jeg i mitt innlegg å svare på noe som representanten
Tenden tok opp i hovedinnlegget sitt om forholdet til Nav
og innføring av ny teknologi i Nav. Der er det slik at vi nå
skal gjennomføre konsekvensutredninger knyttet opp mot
det, og regjeringen vil komme tilbake til Stortinget med
den saken så fort de utredningene er gjennomført.
Når det gjelder kjøp av klimakvoter, er det en viktig del
av regjeringens politikk for å overoppfylle Norges mål i
forhold til Kyoto­avtalen. Det som er krevende, er å ha en
god budsjettering av hva som blir behovet i det året som
kommer. Det skyldes både at det skjer ting i klimakvote­
markedet, og også at kjøp kan bli utsatt. Vi skal gjøre det vi
kan for å prøve å gi så gode anslag som mulig i budsjettet,
men det har vært preget av at det har vært noe vanskelig å
budsjettere det reelle behovet. Det er årsaken til at vi har
sett store endringer igjennom året på den budsjettposten.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:42:28]: Regje­
ringen velger å bruke 1 mrd. kr ekstra på kommuneøkono­
mien i forbindelse med saldert budsjett, og det gjør man
fordi man har fått større inntekter enn beregnet. Da blir
mitt spørsmål til statsråden: Grunnen til at man ikke f.eks.
har brukt mer penger på eldreomsorgen tidligere -- for
manglene er jo der ute i kommunene -- er det mangel på
penger? Hvorfor bruker man 1 mrd. kr, og ikke 2 mrd. kr
eller 5 mrd. kr? 1 mrd. kr er jo 1 pst. av de økte inntekte­
ne man har fått. Hva er grunnen til at man plutselig finner
rom for 1 mrd. kr nå, og ikke har funnet det tidligere?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:43:14]: Nå er det slik
at denne regjeringen har satset betydelig på å øke inntek­
tene i kommunesektoren. Hvis en ser på økningen siden
2005, er den formidabel. Det har gitt grunnlag for en sterk
vekst i det kommunale tjenestetilbudet i løpet av de årene,
også på eldreomsorgsområdet, og det skal fortsatt satses
sterkt på dette i tiden framover. I budsjettet for 2011 er det
også lagt inn en betydelig vekst i kommunenes økonomi,
men vi så det slik i forbindelse med nysalderingen at det
er et stort udekket behov i kommunene på en del områ­
17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet 2010
2010 2010

der, og det er grunnen til at vi foreslår å bevilge 1 mrd. kr
ekstra i 2010.
1 mrd. kr er fryktelig mye penger, men jeg ser jo at det
kan være ulike oppfatninger om hvor mye 1 mrd. kr er,
og at det kanskje skulle vært mer, men vi mener alt i alt
at denne regjeringen sikrer kommunesektoren i Norge en
god og sterk inntektsutvikling.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 2020)
S a k n r . 1 6 [11:44:29]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen
og Hanne C.S. Iversen om likestilling av litteratur (Innst.
157 S (2010--2011), jf. Dokument 8:7 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Dag Ole Teigen (A) [11:45:21] (ordfører for saken):
Forslaget fra mindretallet i komiteen om merverdiavgifts­
fritak for e­bøker er identisk med et forslag som ble de­
battert våren 2010. De ulike partiene ser ut til å konklu­
dere på samme måte som da vi debatterte forslaget i mai.
Det meste som ble sagt i debatten den gang, er nok fortsatt
gjeldende.
Norge er et lite språksamfunn med en lang tradisjon
for å frita det trykte ord for merverdiavgift. Spørsmålet
om hvordan e­bøker passer inn i dette bildet, har skapt
mye debatt. Finansministeren er opptatt av arbeidet med å
sikre like avgiftsbestemmelser for norske og utenlandske
e­bøker. Det er et arbeid regjeringspartiene støtter opp om.
Opposisjonen ønsker innlemming av e­bøker i momsfrita­
ket som gjelder for litteratur. Det forslaget får ikke flertall
i komiteen. Jeg viser til merknadene og innstillingen der
partiene kommenterer forslaget.
Mitt syn er at denne typen debatter passer best i en stør­
re sammenheng om hvordan vi ønsker at Norge skal for­
dele ressursene sine som helhet, og hvordan vi skal innret­
te ordninger for støtte. Når det gjelder momssystemet, er
mitt syn at det for det første ikke bør være for mange sat­
ser og unntak. I så fall blir det komplisert å styre og tolke
regelverket, og samfunnet vil bruke ressurser for å tilpasse
seg systemet. For det andre bør Stortinget ha styring med
hvordan vi prioriterer støtte til gode formål i forhold til
hverandre, og vi bør ha en formening om hvor stor støt­
te ulike tiltak bør ha. Dette er enklere å få til med direkte
budsjettilskudd enn med avgiftsfritak. For det tredje betyr
en ordning med momsfritak at bransjen får større gevinst
av ordningen når handelen går bra, enn når handelen går
dårlig, og behovet for støtte kanskje er sterkere. På samme
måte får utgivelser større støtte dess mer populære de er.
Det er altså de populære, brede utgivelsene momsfritaket
først og fremst støtter opp om. Det er et poeng som er til­
svarende ett som er debattert i lys av Mediestøtteutvalgets
innstilling som kom i går. For det fjerde gjelder et generelt
momsfritak for utgivelser både på norsk, engelsk og andre
språk. Hvis formålet er å fremme norsk litteratur, finnes
det dermed kanskje mer målrettede metoder. Det finnes
gode argumenter for likebehandling av bøker og e­bøker,
men dette er også virkninger av momsfritak, som jeg tror
det er viktig å tenke godt gjennom, hvis vi går inn for
endringer.
Jeg er glad for den teknologiske utviklingen som gir
oss muligheter til å lese e­bøker. Moderne teknologi ska­
per en rekke nye muligheter. Jeg vil gjerne delta i en dis­
kusjon om hvordan vi kan likebehandle ulike teknologier,
tilrettelegge for forfattere og fremme norsk skriftkultur.
Men jeg mener det er en debatt som bør ses i en bred
sammenheng, og der det ikke er gitt at det momsfritaket
som var riktig på 1960­tallet, er det beste virkemidlet for
å fremme elektroniske løsninger i dag.
Ib Thomsen (FrP) [11:48:20]: Hva er en e­bok? Det
er en ny plattform for det skrevne ord og litteraturen. Det
er mulig å lese en bok på lesebrett og iPad. Forslag om li­
kebehandling av e­boken med papir­ og lydboken har vært
fremmet før i salen her og blitt nedstemt. Men det kan
virke som noe gammeldags og lite framtidsrettet ikke å li­
kestille litteraturen -- likestille papirbok, lydbok og e­bok
med parallelle utgivelser.
Vi prøver å følge med i tiden, men vi har mange
eksempler på at det ikke alltid er tilfellet her i salen. Vi
kommer ofte bakpå, og i ettertid diskuterer vi hva vi burde
ha gjort. Men hvorfor ikke gjøre det nå?
Jeg er redd for at vi kommer til å miste det norske
språket, i hvert fall at det får konkurranse. Jeg er redd for
at vi får problemer for norsk litteratur -- norske forfattere,
norske forleggere, norske bokhandlere, som er ekspertisen.
Norsk litteratur og det norske språket trues.
E­boken er den nye plattformen, en leseplattform der
man kan laste ned, som jeg sa -- et lesebrett og en iPad. Det
er en moderne distribusjonsform. Man skal ikke være en
snåsamann eller prinsesse for å se at det norske språket vil
møte sterk konkurranse fra det engelske språket, som også
er en markant aktør innenfor dette viktige kulturfeltet.
Det gjør ikke noe at Stortinget følger med i tiden.
Bransjene -- og da mener jeg bokhandlerbransjen, forleg­
gerbransjen -- har fortalt hvor viktig dette er nettopp for å
likestille dette litterære organet. En storstilt lansering av
norske e­bøker er blitt lagt på is, noe som jeg synes er be­
klagelig i disse juletider. Det er nettopp nå man kunne ha
lastet lesebrettene og iPad­ene sine fulle av gode norske
bøker.
Dette er kulturpolitikk, ikke avgiftspolitikk. Påstanden
17. des. -- Representantforslag fra repr. Horne, Thomsen og Iversen om likestilling av litteratur 2011
2010

min er at det ikke vil koste staten fem øre. Norge er det
land i Europa der man leser mest. Man vil bare flytte lesin­
gen fra papirbok til e­bok, altså til det nye lesebrettet. Det
er en uforståelig forskjellsbehandling av trykte og elektro­
niske utgaver, og begrunnelsen er at man skal ha inntekter,
man skal ha flere avgifter. Dette vurderes av økonomene
i Finansdepartementet, mens sentrale kulturverdier står i
fare, og kulturministeren er plassert på sidelinjen. Dette
vil være starten på en nedbygging av det litterære Norge.
I går la Mediestøtteutvalget fram sin innstilling når det
gjelder aviser. Nå ser man hvor dette bærer hen for norsk
litteratur. Utvalget har innstilt på at det skal være moms
på alt som er digitalt. Deler av utvalget vil også ha moms
på papiraviser -- 8 pst. på alt. Men det er bare starten på
at det også vil bli moms på litteraturen. Jeg skal ikke sette
mange kroner på at dette også vil være et aktuelt tema
neste år, og at vi da diskuterer nesten det samme eller kan­
skje akkurat det samme, og det er nettopp at papirboken
likestilles med e­boken -- at den får moms. Så dette er et
vendepunkt for litteraturen.
Jeg vil ta opp det forslaget som Fremskrittspartiet har
sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Arve Kambe (H) [11:52:34]: Høyre er med på forsla­
get om å innføre avgiftsfritak, momsfritak, på e­bøker, på
samme måte som vi har det i dag for papirbøker.
Høyre fokuserer på det språklige og det kulturelle as­
pektet, ikke det avgiftspolitiske aspektet når vi snakker om
moms på e­bøker. Årets julegave i 2010 blir sannsynligvis
iPad. Det harmonerer med lanseringen av en norsk e­bok­
portal. Flere får muligheten for å laste ned. Det man ser,
er at det er den unge generasjonen som først tar i bruk
disse virkemidlene. Stortinget bør vite at flere og flere av
de unge heldigvis i større og større grad også leser bøker
på engelsk og gjerne på andre språk, og begrunnelsen his­
torisk sett for å la norsk litteratur være billig har nemlig
vært at ingen i Norge skal bruke pris som argument for
ikke å kjøpe bøker.
Særlig e­bøker er nok avhengig av å ha en lavere pris
enn andre bøker. Problemet for norske e­bøker er at vi
har betydelig færre brukere å dividere kostnaden på enn
land med brukere som leser engelsk, amerikansk, tysk
eller de store asiatiske språkene. Derfor har det vært et
poeng for Høyre å videreføre den kulturbeskyttelsen som
momsfritaket innebærer også i den digitale plattformen.
Det er en skjebnens ironi at bøker på papir, som for­
urenser gjennom transport og trykkeri, har momsfritak,
mens bøker som en kan laste ned ved et tastetrykk, skal
det betales 25 pst. moms på. Det er ganske merkelig at
regjeringen har en slik innfallsvinkel her.
For å styrke det norske språket også i framtiden må
språkpolitikken være teknologinøytral. E­bøker er billi­
gere, de er raskere, de er mer fleksible, de øker tilgjen­
geligheten, de er mer miljøvennlige, og de oppdateres
kontinuerlig istedenfor at en må vente på neste opplag.
Dessuten er det slik at bøker på papir er momsfrie, lyd­
bøker -- som til en viss grad er med på den teknologiske
utviklingen her -- er momsfrie, men plutselig når det kom­
mer på e­bok, er det avgiftsentusiastene i Finansdeparte­
ment som har overtatt. Det tyder på at utviklingen kanskje
går litt for fort for regjeringen kulturpolitisk.
Vi så at Mediestøtteutvalget i går ikke kom med bare
én anbefaling, men det kom med mange anbefalinger når
det gjelder moms. Det er en hel haug med forslag -- ulike
momssatser på aviser, e­aviser, nettaviser eller hva det
måtte være. Det viser at regjeringen er i tvil om hva man
faktisk ønsker med den kulturpolitiske momsen. Det ser
man i forhold til Mediestøtteutvalget. Jeg kommer også til
å utfordre finansministeren i replikkutvekslingen etterpå
om regjeringens syn på dette.
Høyre ønsker å støtte det forslaget som vi har vært
med på i finanskomiteen, om at bøker i e­format selvsagt
unntas moms.
Borghild Tenden (V) [11:56:20]: Jeg var saksordfører
da vi behandlet et tilsvarende forslag fra Fremskrittspar­
tiet i mai i år. Samtlige opposisjonspartier gikk den gang,
som i innstillingen i dag, inn for å likebehandle bøker og
litteratur i momssystemet, enten det leses i en fysisk bok,
høres gjennom en lydbok eller oppleves på et elektro­
nisk lesebrett. Det er etter mitt og Venstres syn det eneste
logiske, og det er et viktig prinsipielt standpunkt.
Ved siste behandling argumenterte også regjeringspar­
tiene svært sprikende. Arbeiderpartiet argumenterte ute­
lukkende ut fra hensynet til statskassen, SV forsøkte seg
på en spagat, der man var litt for og litt imot å likestille
all litteratur, og Senterpartiet viklet seg inn i et langt re­
sonnement om hva som var definert som en vare, og hva
det er som er definert som en tjeneste i momsregelverket.
Jeg har merket meg at verken SVeller Senterpartiet tar
ordet i denne saken i dag. Jeg ser at alle regjeringspar­
tiene nå har falt ned på Arbeiderpartiets argumentasjon
om at det er hensynet til statskassen som er det bærende
argumentet.
I den forbindelse kunne det være interessant å høre
hva det egentlig er som rettferdiggjør dagens momsfritak
for fysiske bøker og lydbøker. Den argumentasjonen som
framføres mot momsfritak på elektronisk litteratur, kunne
akkurat like gjerne vært framført mot momsfritaket på fy­
siske bøker og lydbøker. For eksempel fremføres det i inn­
stillingen mot forslaget at den beløpsmessige støtten fra
staten gjennom fritak vil være vesentlig høyere til populæ­
re utgivelser med et stort salg enn snevrere utgivelser som
selger lite. Det er jo akkurat det som skjer under dagens
regime.
Vi har hatt flere runder rundt regjeringens forslag om å
innføre moms på elektroniske tjenester levert fra utlandet,
som skal tre i kraft 1. juli. Etter mitt og Venstres syn er
dette et forslag som ikke har noen annen funksjon enn å
få inn økte inntekter til statskassen og å gjøre ting dyrere
og mindre tilgjengelig for norske borgere. En rekke ting
fremstår fortsatt som uklare, ikke minst hvordan regjerin­
gen har tenkt å sanksjonere bedrifter og nettsteder som
ikke vil innbetale moms til den norske statskassen, men
som allikevel vil tilby elektronisk litteratur momsfritt. Når
17. des. -- Representantforslag fra repr. Horne, Thomsen og Iversen om likestilling av litteratur
2012 2010

man er inne på denne rare definisjonsforskjellen mellom
hva som er en vare eller ikke er det: Kan finansministeren
forklare meg logikken i at det skal være momsfritak der­
som man f.eks. gir bort et fysisk plastgavekort til en bok­
handel for kjøp av bøker, mens det skal være moms der­
som man gir bort et fysisk plastgavekort til iTunes eller
andre nettsteder som tilbyr elektroniske varer? For det er
jo det det er -- varer -- selv om regjeringen definerer det
aldri så mye som en tjeneste.
Det kunne være interessant, i og med at jeg sannsynlig­
vis ikke får replikk, å høre finansministerens vurdering av
hvordan det går med det arbeidet. Det er mitt stalltips at
det ikke kommer til å være oppe og stå 1. juli -- heldigvis
hadde jeg nesten sagt.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:59:53]: Dette er jo
en sak som, når en hører debatten, dreier seg om flere
ting. Det dreier seg selvsagt om kulturpolitikk, som noen
er inne på. Men det dreier seg også i høyeste grad om å
skaffe fellesskapet inntekter, og jeg mener at det ikke er
noe lite edelt formål å ha gode systemer som sørger for
at fellesskapet får inntekter til mange av de oppgaver som
fellesskapet skal løse.
Det er i dag et fritak for trykte bøker, og det innebærer
en indirekte støtte på om lag 1,3 mrd. kr, slik at spørs­
målet om fritak for e­bøker er et spørsmål om ytterligere
støtte. E­bøker og papirbøker er ikke identiske produkter,
og e­bøker vil nok ha et noe annet bruksområde enn tryk­
te bøker, slik at det må forventes at salg av e­bøker ikke
bare vil erstatte salg av trykte bøker. Nå skal ikke jeg vikle
meg inn i en lang, teknisk debatt, men det ligger mange
muligheter i å utvikle selve lesebrettet til et produkt som
går langt utover det å bare lese en bok.
Det som jeg tror er viktig uansett i hvilken form støt­
ten gis, om det er momsfritak eller på andre måter, er at
den må gis så effektivt som mulig, og at en sørger for at
hver krone, så å si, går til å fremme det ønskede formålet.
Når det gjelder selve momssystemet, bør det nok være
slik at en har et bredt momsgrunnlag, det må være enklest
mulig, og det må være færrest mulig satser. I den undersø­
kelsen som jeg viste til i en debatt tidligere i dag, om sam­
menlikningen mellom Norge og andre land når det gjelder
enkelheten i rapporteringen til skatte­ og avgiftsmyndig­
hetene, scorer vi høyt på den direkte beskatningen, men vi
scorer mye dårligere på forholdet til merverdiavgiftsyste­
met, og jeg er overbevist om at en av årsakene til det er at
systemet i Norge er noe mer komplisert fordi det er flere
satser, og at det er et smalere grunnlag.
Det fritaket vi nå har for trykte bøker og aviser, er
over 40 år gammelt. Det ble etablert i en tid som ser litt
annerledes ut enn i dag. Å definere en fysisk bok, eller
en avis, har selvsagt også opp gjennom tiden reist en del
avgrensingsspørsmål, men det har vært til å håndtere. Et
utvidet fritak til å gjelde e­bøker vil skape nye og større
avgrensningsproblemer, og jeg tror det vil være betydelig
vanskeligere å skille e­bøker og e­aviser fra annet digitalt
innhold.
Så er det også slik at merverdiavgiftsdirektivet i EU
sier klart at redusert sats kan benyttes på bøker som varer,
men ikke på elektroniske tjenester, herunder nedlasting
av e­bøker. Denne forståelsen er bekreftet av EU­kommi­
sjonen i svar på parlamentarisk spørsmål i E­3109/2010
14. juni 2010. Så det vi står framfor i Norge, er ikke en
særnorsk utvikling, men det er en del av en internasjonal
utvikling.
Så er det vist til at Mediestøtteutvalget avga sin inn­
stilling i går, og det er riktig som det også er sagt i de­
batten, at der er det mange ulike syn. Det viser vel at det
er betydelig tvil også der ute om hva som bør være det
framtidige systemet. Nå skal denne NOU­en ut på en om­
fattende høring, og jeg mener at det vil være naturlig å
ta en mer grundig og helhetlig debatt om momssystemet
og mediestøttesystemet i forbindelse med at regjeringen
kommer til Stortinget med en vurdering av det som lig­
ger i Mediestøtteutvalget, herunder også det som kommer
fram i høringsprosessen. Jeg tror det er fornuftig at en får
en slik bred og helhetlig debatt.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Ib Thomsen (FrP) [12:04:43]: Dette er en ny kultur­
politikk. Dette er også en ny måte å behandle litteratu­
ren på. Jeg forstår nå at finansministeren har lest gjennom
Mediestøtteutvalgets innstilling og sett at alle er enige om
der at man skal legge moms på alt digitalt. De ser på og
vurderer om det også skal legges på papiraviser. Så det
jeg skjønner, er at finansministeren ønsker å likebehand­
le papirbøker og e­bøker, og da ser jeg at man også nå
legger moms på papirbøker. Er det slik at statsråden ved
neste års budsjett vil legge fram et forslag om at det også
blir moms på papirbøker? Jeg tenker det er en fordel også
å forberede bransjen på dette.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:05:40]: Jeg tror det er
altfor tidlig å forskuttere en debatt på bakgrunn av Medie­
støtteutvalgets innstilling. Av fysiske grunner, for å si det
sånn, har jeg ikke hatt tid til å lese Mediestøtteutvalgets
innstilling, men jeg har hatt mulighet til å se på en del av
omtalen i dagens aviser m.m. Jeg tror det er viktig nå at
vi legger opp til en helhetlig drøftelse av det som Medie­
støtteutvalget går gjennom, og at vi også legger til rette
for en bred diskusjon i Stortinget.
Så har jeg også lyst til å si at jeg jo er en ihuga tilhen­
ger av det norske språket og de gode dialekter, og det er
viktig å understreke at det fritaket vi i dag har for bøker,
gjelder både norsk og utenlandsk tekst. Et eventuelt fritak
på e­bøker vil også måtte omfatte det samme. Så jeg tror
at utfordringen med å bevare og ta vare på og utvikle det
norske språket, nok går langt videre enn en diskusjon om
eventuelt momsfritak.
Arve Kambe (H) [12:06:51]: Jeg vil starte med å
ønske finansministeren god jul. Så håper jeg at finansmi­
nisteren får en bok til jul, og av hensyn til giveren får man
håpe det er en papirbok, slik at giveren kommer billigst
mulig fra det.
Ellers vil jeg også gratulere med dagen i forhold til re­
visjonsplikten. Der har virkelig finansministeren gjort en
17. des. -- Representantforslag fra repr. Horne, Thomsen og Iversen om likestilling av litteratur 2013
2010

god jobb med å parkere både SVog LO. Det håper jeg han
fortsetter med i det nye året.
Anniken Huitfeldt har stått på talerstolen her i Stortin­
get og sagt at slaget om moms på e­bøker ikke er avgjort
i regjeringen. Når vi hører finansministeren, når vi leser
statsbudsjettet, og ikke minst når vi hører statssekretæren
til finansministeren, er rett og slett mitt spørsmål til fi­
nansministeren: Har Anniken Huitfeldt rett i at saken om
moms på e­bøker ikke er avgjort av regjeringen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:07:53]: Først når det
gjelder revisjonsplikten: Selv om det ikke er et tema for
denne diskusjonen, er det et godt, samlet forslag fra hele
regjeringen som alle regjeringspartiene stiller seg bak, og
det har vært gjort en viktig innsats fra alle regjeringspar­
tiene for å få fram det forslaget vi nå har. Så har jeg fått
sagt det.
Som jeg sa, når en skal diskutere Mediestøtteutvalgets
innstilling og de høringsuttalelsene som kommer, betyr det
jo -- det ligger i sakens natur -- at det vil være en diskusjon
innad i regjeringen om hva som skal være hovedlinjene i
politikken framover. Det er noe som både finansministeren
og kulturministeren selvsagt vil forholde seg til når vi får
den diskusjonen. Men mitt syn er at det er viktig at Norge
har systemer også når det gjelder avgifter på e­bøker, som
for så vidt er det en ser internasjonalt. Det er viktig at vi
tar hensyn til den internasjonale utviklingen, og det var jo
også noe av hensynet bak det lovforslaget som ble fremmet
og vedtatt i forbindelse med finansinnstillingen.
Borghild Tenden (V) [12:09:05]: I mitt innlegg snak­
ket jeg om at elektronisk tjeneste levert fra utlandet skal
være oppe og gå innen 1. juli. Så mitt enkle spørsmål er:
Hvordan er fremdriften? Blir det sånn?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:09:25]: Det forslaget
ble jo vedtatt i forbindelse med behandlingen av statsbud­
sjettet, og regjeringens plan og framdrift er at dette skal
skje fra 1. juli. Så det er ingen ting p.t. som tilsier at vi skal
endre den planen. Vi skal også sørge for å ha en framdrift
i saken som gjør at det er mulig å innføre det fra 1. juli.
I det arbeidet vi skal drive med videre framover nå, vil
vi selvsagt også skjele til det som skjer internasjonalt, for
dette er også -- som jeg sa i stad -- en del av en internasjonal
utvikling, der en ser at det er viktig å sikre avgiftsgrunn­
laget, fordi en stadig større del av omsetningen vil skje via
nettet og via elektroniske medier, noe som ingen hadde
tenkt på i Norge da momssystemet ble innført i 1967.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 2025)
S a k n r . 1 7 [12:10:24]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Christian
Tybring­Gjedde, Hans Olav Syversen og Abid Q. Raja
om å forbedre ordningene for privat pensjonssparing og
boligsparing for ungdom (Innst. 156 S (2010--2011), jf.
Dokument 8:8 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [12:11:33] (ordfører
for saken): Saken vi nå skal behandle, er fremmet av re­
presentanter fra alle opposisjonspartiene. Det foreligger
en anmodning om å legge fram et forslag til å endre ord­
ningen for individuell pensjonssparing -- IPS -- med fra­
drag i alminnelig inntekt for årlige innbetalinger på inntil
40 000 kr, og en anmodning om å endre ordningen med
boligsparing for ungdom -- BSU.
Hele komiteen mener det er positivt at en sparer pen­
ger for å trygge pensjonisttilværelsen økonomisk. Det er
også positivt at unge mennesker som har anledning til
det, sparer til egen bolig. Men vi har ulike oppfatninger
av skattefavorisering av ulike spareformer og hvorvidt det
stimulerer til mer sparing samlet sett.
Komiteens flertall er enig med statsråden når han i sitt
brev til komiteen gir uttrykk for at det er gode prinsipiel­
le argumenter mot å skattefavorisere bestemte sparefor­
mer. Forskning viser at slik skattefavorisering ikke fører til
mer sparing totalt sett, men at det først og fremst påvirker
sammensetningen av allerede eksisterende sparing.
De viktigste virkemidlene for å trygge pensjonisttilvæ­
relsen økonomisk er for øvrig folketrygden og de obliga­
toriske tjenestepensjonene. Muligheten folk har til å spare
utover det som settes av i de kollektive ordningene, varie­
rer, men de med de høyeste inntektene har de største mu­
lighetene. IPS er en spareordning først og fremst for dem
som har midler til å sette av utover de kollektive ordninge­
ne. IPS ble fjernet i 2007, men gjeninnført i 2008 i forbin­
delse med pensjonsforliket. En heving av fradragsbeløpet
i ordningen må etter flertallets mening også vurderes ut
fra et fordelingsmessig synspunkt.
Unge mennesker som etablerer seg i boligmarkedet, har
det lettere om de har spart penger på forhånd. Derfor er
BSU­ordningen god for dem som har mulighet til å legge
penger til side med tanke på boligkjøp. Flertallet er derfor
tilfreds med at taket for ordningen ble hevet til 150 000 kr
i forrige periode. Flertallet er enig med forslagsstillerne
i at bolig er viktig for nordmenn. Det er også det største
spareobjektet vi har. Å legge til side til kjøp av bolig er
positivt, men det går faktisk også an å spare penger uten
at en får skattefradrag. Om ordningen med BSU skal gjø­
res enda gunstigere, er også en vurdering med fordelings­
messige hensyn i seg. Det er ikke sikkert at vi når dem
17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Tybring­Gjedde, Syversen og Raja om å forbedre ordningene
for privat pensjonssparing og boligsparing for ungdom
2014 2010

med de største utfordringene med å etablere seg i bolig­
markedet ved å gjøre BSU­ordningen enda bedre for dem
som har muligheter til å benytte seg av ordningen. Dette
må være en del av den totale vurderingen.
Vi er ikke uenig i at sparing er positivt. Tvert imot skul­
le flere ha begrenset det private forbruket og spart mer.
Men, som sagt, det er alltid flere hensyn som skal tas om
hvorvidt en skal skattestimulere enkelte spareordninger.
Jeg går ut fra at ordningen med IPS og grensen for fradrag
ved den ordningen blir vurdert i forbindelse med det vide­
re arbeidet med å tilpasse de private pensjonsordningene
til ny alderspensjon, som trer i kraft fra 1. januar 2011.
Jeg har først og fremst gjort rede for flertallets syn i
saken. Andre vil redegjøre for forslagsstillernes syn. Jeg
anbefaler herved innstillingen.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:15:37]: Svært
få land har like stor offentlig sparing som Norge. Statens
pensjonsfond er på nær 3 500 mrd. kr. Dette tilsvarer mer
enn 600 000 kr per nordmann.
Offentlig sparing på det nivået Norge bedriver, har
uante konsekvenser, rett og slett fordi det aldri har vært
prøvd før. Vil vår voksende nasjonalformue bli brukt til
fremtidige alderspensjoner, slik begrunnelsen for oppret­
telsen av fondet var? Eller vil vi kun benytte avkastningen
av fondet til å kjøpe oss ut av utfordringer andre land må
løse gjennom verdiskaping og økonomisk vekst? Utvik­
lingen de senere år er ikke spesielt oppløftende i så måte.
Et voksende antall mennesker er blitt frivillig eller ufri­
villig ekskludert fra arbeidsmarkedet og gjort til rentenis­
ter gjennom ulike stønadsordninger. Stadig færre er med,
med andre ord.
En samlet opposisjon fremmer i dag to forslag som
markerer en viktig ideologisk forskjell mellom posisjon og
opposisjon. Forslagene innebærer en mulighet for hver en­
kelt til å ta større ansvar for sin egen økonomiske fremtid.
Fremskrittspartiet mener det bør være et mål å øke den pri­
vate sparingen, og at vi bør innføre ordninger som stimule­
rer slik sparing. En forbedret ordning for individuell pen­
sjonssparing hvor skattesystemet benyttes aktivt, er en slik
stimulans. Sparing til egen pensjon er i seg selv verdifullt,
nettopp fordi det vil bidra til å gjøre færre pensjonister
ensidig avhengig av folketrygdens ytelser.
Boligsparing for ungdom er en annen positiv spareord­
ning, som gjør ungdom mer ansvarsbevisste, mer selvsten­
dige og mer økonomisk uavhengige. BSU gir ungdom en
mulighet til å ta ansvar. Opposisjonen ber derfor gjennom
dette forslaget regjeringen om å fremlegge et forslag til
forbedringer, både hva gjelder årlig sparebeløp og maks­
beløp, og at fradragsprosenten og aldersgrensen vurderes
hevet.
De siste årene har AS Norge gått med betydelig over­
skudd. Slikt overskudd har ofte blitt betegnet som ensidig
positivt -- ikke minst i den foregående debatten vi hadde,
var det slik. Men det er ikke sikkert. Hva betyr det egentlig
at et land går med overskudd? Et land selger ingenting. Et
land har i utgangspunktet ingen inntekter. Men et land kan
eie naturressurser, og et land kan bruke skattebetalernes
penger, låne penger eller trykke penger for å kjøpe opp pri­
vate bedrifter. Men et overskudd i statsregnskapet betyr at
staten har mer penger tilgjengelig enn et flertall på Stortin­
get mener er nødvendig eller forsvarlig for å drifte Norge.
Pengene tar staten primært inn i ulike skatter og avgifter. I
en privat bedrift ville ikke dette vært komplisert. Et over­
skudd ville enten gått til å styrke bedriftens egenkapital,
betale ned gjeld eller blitt utbetalt i utbytte til eierne.
Men hvem eier Norge? Det er rimelig åpenbart at
Norge eies av landets innbyggere. Vi har alle en aksje i
vårt eget land. Man kunne da tenkt seg en annen løsning
enn stadig å akkumulere kapital på statlige hender, f.eks.
kunne man la flere få beholde mer av sine egne inntek­
ter gjennom skattelettelser, man kunne redusert bedrifts­
beskatningen eller fjernet eller redusert avgifter. På den
måten kunne vi gjort Norge til et foregangsland for verdi­
skaping, med rammebetingelser andre land vanskelig vil
kunne konkurrere med. Men det gjør vi ikke. Vi sparer
gjennom aksjekjøp i våre konkurrentlands bedrifter. Det
er ikke en strategi som vil bidra til å gjøre norske bedrif­
ter og norsk arbeidskraft konkurransedyktig i fremtiden.
Det er for så vidt heller ikke hensikten. Men kanskje burde
man legge om strategien noe, slik at det nettopp er vår
fremtidige konkurransekraft som prioriteres.
Skattestimulert sparing, både til alderspensjon og bolig
for ungdom, er uansett én måte å overføre kapital på fra
statens hender tilbake til de rettmessige eierne av pengene.
Jeg tar med dette opp forslagene som hele opposisjonen
står samlet om.
Avslutningsvis vil jeg ønske alle stortingskollegaer og
ikke minst finansministeren en riktig god jul og takke for
samarbeidet.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har tatt opp de forslagene han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [12:20:02]: De forslagene
som er framsatt i dokumentet, har også vært diskutert i
budsjettsammenheng. Der har Høyre vist hva vi mener ved
å foreslå IPS­beløpet økt, og at den øvre grense for årlig
sparebeløp og prosentsats på skatt når det gjelder BSU,
skulle heves.
Når det gjelder denne debatten, biter jeg meg merke i
måten man bruker ordet «prinsipiell» på, at det er en prin­
sipiell motstand mot å stimulere visse spareformer. Det
synes vi vi bestrider mye av ved den argumentasjonen som
ligger bak, for det er klart at her har vi to spareformer
som stimulerer til langsiktighet. Det er ikke sånn at man
sparer i noen av disse for å dra på ferie om et år, og sånn
sett har disse spareformene en stor verdi. De er også vel­
dig treffsikre. Det er klart at BSU er blitt veldig aktuali­
sert gjennom Finanstilsynets krav til bankene om at det
skal være 10 pst. egenkapital ved boligkjøp. Det er et krav
som Høyre synes er fornuftig, for det er klart at det er et
kraftig bidrag til å stabilisere boligmarkedet at man fak­
tisk krever egenkapital. Men da må man også justere ord­
ningene, slik at de blir reelle i forhold til det boligmarke­
17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Tybring­Gjedde, Syversen og Raja om å forbedre ordningene
for privat pensjonssparing og boligsparing for ungdom
2015
2010

det ungdom faktisk møter. Det er klart at du kommer ikke
langt med 150 000 kr hvis det er en ung familie som skal
etablere seg og er førstegangskjøper i boligmarkedet.
Når det gjelder pensjon, er jeg enig med foregående
taler i at det ideologiske skillet går mellom om man bare
skal satse på at staten vil ta seg av oss gjennom de ord­
ninger som er der, eller om man også skal stimulere til at
hver enkelt tar ansvar for sin egen alderdom og den kva­
liteten man faktisk vil ha på den alderdommen, når den
kommer. Der er det et markert skille i måten man håndterer
spørsmålet på.
Til slutt har jeg lyst til å kommentere næringsnøytrali­
tet, for jeg synes det er en markert næringsnøytral tilnær­
ming til hele spørsmålet i denne sammenhengen. Vi vet
alle at næringsnøytralitet faktisk var noe som ble funnet
opp av Stoltenberg under Stoltenberg I­regjeringen, men
det brukes ofte i skjellsordsammenheng mot Høyre. Da
kan man jo ikke unngå å legge merke til at det blir veksel­
vis bruk av næringsnøytralitet, for her -- i den saken vi nå
behandler -- passer det altså veldig godt å komme tilbake
til en litt næringsnøytral argumentasjon.
Da er det litt underlig -- til slutt -- at man ikke responde­
rer på i hvert fall den delen av pensjonsforslaget som går
på symmetri i beskatningen. Jeg tror verken flertallet eller
finansministeren har kommentert at en del av forslaget går
ut på at det skal være samme skattebehandling av det be­
løpet du betaler inn, som det du får ut. Det er jo det minste
man burde kunne kreve en aksept for fra regjeringens side.
Jeg tror kanskje det er nettopp litt mangel på prinsipper
som opinionen reagerer på for tiden, og det får regjeringen
få lov til å tenke over gjennom jula.
Jeg vil slutte meg til forrige taler og takke kollegaer i
finanskomiteen og også finansministeren for samarbeidet
gjennom året og ønske alle en riktig god jul.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [12:24:16]: Noen korte
merknader også fra SVs side. Vi står jo bak innstillinga.
Jeg vil bare understreke at vi har jo faktisk styrket
BSU­ordninga. Men det er klart at det også er et dilemma
knyttet til det, som vi også har understreket, nemlig at det
gjerne er de som er bemidlet, som benytter seg av denne
type ordninger. Særlig når det gjelder privat pensjonsspa­
ring, vet vi jo -- det er det gjort analyser av -- at det er de
mest privilegerte delene av befolkninga som benytter seg
av en sånn ordning. For eksempel viser jo finansministe­
ren i brev til komiteen til at den forrige ordninga, nemlig
IPA­ordninga, ble benyttet av dem som desidert har mest,
og da vi avviklet den i 2006, viste det seg at om lag 60 pst.
av skatteskjerpelsen tilfalt de 20 pst. av befolkninga med
høyest bruttoinntekt. Så dette har også en sosial side. Det
spørsmålet som vi må stille oss, er jo: Hvor stor andel av
fellesskapets ressurser skal vi prioritere brukt til å subsi­
diere dem som er mest privilegert? Det er et spørsmål som
vi bør ta alvorlig.
Så til Christian Tybring­Gjedde, som -- som vanlig, vil
jeg si -- tok munnen ganske full fra talerstolen og spisset
sitt budskap. Han sa at stadig færre er med, og at vi har
gjort folk til rentenister som er avhengig av ulike støna­
der -- det er liksom ikke måte på hvor ille det går med oss
her i Norge. I debatten om nysalderinga var det jo flere
som påpekte nettopp det motsatte, nemlig at vi kan være
rimelig fornøyde med den økonomiske situasjonen i dette
landet, spesielt hvis vi ser oss rundt, men at vi er i en situa­
sjon som allikevel er veldig alvorlig fordi vi er avhengig av
landene rundt oss. Det er, som bl.a. representanten Lund­
teigen var inne på, en økende statsgjeld rundt omkring, og
vanlige mennesker opplever at de må finansiere det gildet
som finanseliten har kost seg med gjennom mange år.
Jeg vil bare understreke at i Norge er det faktisk sånn at
sysselsettingsandelen er en av de største i verden. Og jeg
vil også si til representanten Tybring­Gjedde at noe av det
som bl.a. bidrar til at det er så mange mennesker som er
med, som deltar og er i arbeidslivet, er bl.a. at vi har ført
en aktiv likestillingspolitikk, som altså Fremskrittspartiet
alltid har vært imot. Så situasjonen ville ha vært ganske
annerledes dersom det hadde vært representanten Tybring­
Gjedde som hadde hatt hånda på rattet.
Det samme gjelder også i spørsmålet om hva slags ar­
beidsliv vi skal ha. Er det noe vi vet, er det i hvert fall at
et mer brutalt arbeidsliv, der arbeidstakernes rettigheter er
sterkt svekket, bidrar til at veldig mange mennesker ender
opp på stønader istedenfor å kunne stå lenger i jobb. Og
økt bruk av midlertidighet, en sterk økning i bruken av
konkurranseutsetting, anbud og privatisering er også noe
av det som får veldig mange til å ende opp på stønader.
Så der tror jeg kanskje at jeg ville ha dempet meg et par
hakk.
Til slutt vil jeg også bidra med lykkønskninger. Jeg
ønsker alle i komiteen en god jul og takk for et veldig godt
samarbeid.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:28:21]: Saken gjelder
et forslag fra en samlet opposisjon, både om forbedring
av ordningen for privat individuell pensjonssparing og om
boligsparing for ungdom. Vi som tilhører regjeringspar­
tiene, merker oss at det er ingen prioritering i forslaget,
og det er jo sjølsagt opposisjonens privilegium å ikke gå
så djupt inn i det, så der er vi jo i ulike situasjoner.
Først noen synspunkter på sparing. Jeg vil være veldig
tydelig på at med dagens rentenivå på innskudd i bank, da­
gens prisstigning og dagens skattlegging av renteinntekter
og bankformue er det svært ugunstig å spare. Det må vi
aldri glemme, det er det som ligger i bånn, og det er det
som alle norske innbyggere forholder seg til i sitt møte
med virkeligheten. Samtidig er det svært fristende å låne
for dem som har inntektsevne til å betjene økende gjeld.
Dette er et problem. Sånn skal det ikke være i en normal­
situasjon ut fra Senterpartiets syn. Det skal lønne seg å
spare, og det skal koste å låne. Det er en grunnleggende
holdning som vi er nødt til å ha innafor en blandingsøko­
nomi, som vi slutter oss til. Imidlertid er det jo vanskelig,
ja ganske umulig å realisere dette prinsippet under dagens
internasjonale økonomiske situasjon. Derfor blir det enda
mer viktig å ha vilje til å korrigere dette forholdet noe.
Dette bør være bare sunn fornuft. Og her er det ungdom­
mens atferd som er viktigst. Boligsparing for ungdom blir
stimulert med skattelette. Dette er et viktig signal til ung­
dom som blir mye omsnakket i ungdomsmiljøer, mye mer
17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Tybring­Gjedde, Syversen og Raja om å forbedre ordningene
for privat pensjonssparing og boligsparing for ungdom
2016 2010

enn det vi kanskje er klar over. Den omsnakkinga fører
også til en diskusjon om samfunnsforhold som ut fra min
kjennskap til ungdomsmiljøer er veldig positiv.
Senterpartiet er en varm tilhenger av Boligsparing for
ungdom, og jeg vil understreke at skattelette i form av BSU
gir store endringer i holdningene hos mange ungdommer.
150 000 kr er ikke noe stort beløp i det boligmarkedet som
ungdommen møter i dag.
Det er altså for Senterpartiet viktigst å stimulere til spa­
ring blant ungdom. Eldre har mange flere muligheter til å
spare, så det er ikke så stort behov for ytterligere stimulans
for de gruppene.
Helt til slutt vil jeg takke for samarbeidet i finanskomi­
teen og samarbeidet med finansministeren, og ønske alle
en fredelig jul.
Borghild Tenden (V) [12:32:07]: Mye er sagt, julefe­
rien står for døren, og vi behandler Stortingets siste sak i
høstsesjonen. Også jeg skal fatte meg i korthet. Det blir
litt i samme spor som representanten Gundersen.
Som i forrige sak argumenterer regjeringspartiene og
finansministeren prinsipielt når de hevder at skattefavo­
risering i svært liten grad påvirker den samlede private
sparingen, og at det derfor ikke har noen hensikt å utvi­
de beløpsgrensen. Da blir det logiske spørsmålet også her:
Hvorfor avvikler ikke partiene og regjeringen disse ordnin­
gene, og hvorfor er flertallet tilfreds med at taket i BSU­
ordningen ble hevet fra 100 000 kr til 150 000 kr i forri­
ge periode, dersom dette var et tiltak som ikke var, for å
sitere dem selv, «særlig virkningsfullt»? Det hadde vært
mye bedre å si det som det er: Dette koster penger i form
av noe reduserte skatteinntekter. Derfor er vi imot. Derfor
prioriterer vi ikke dette.
Jeg og Venstre har i de siste budsjettbehandlingene vært
spesielt opptatt av to ting, som jeg håper finansministeren
kan ta opp i sitt innlegg etterpå. For det første: Hvorfor
er det bare 20 pst. fradrag for sparing i BSU­ordningen,
mens det er 28 pst. fradrag for de fleste andre ordninger,
som f.eks. fradrag for fagforeningskontingent, renteutgif­
ter osv. Hva er logikken og det prinsipielle i denne for­
skjellsbehandlingen? Venstre har i sine alternative stats­
budsjetter foreslått å heve denne grensen til 28 pst. -- så
også i vårt alternative statsbudsjett for 2011. Jeg er vel­
dig glad for det representanten Lundteigen nettopp sa fra
denne talerstol. Jeg deler mange av hans synspunkter.
For det andre: På grunn av det nye pensjonsskatte­
systemet har ordningene med privat pensjonssparing blitt
langt mindre fordelaktige, og mange finansinstitusjoner
har varslet at de vil avvikle sine ordninger og tilbud på
grunn av dette. Dette var en bieffekt av Stortingets vedtak
som i hvert fall ikke jeg hadde stor nok oppmerksomhet
rundt. Det må jeg selvsagt bare ta på min kappe. Så er jeg
veldig usikker på, og vet ikke, hvor mye fokus finansmi­
nisteren hadde akkurat på det, og i hvilken grad han var
klar over dette.
Så vil også jeg takke for et veldig godt samarbeid og
takke finansministeren for at han kommer hyppig hit til
Stortinget og svarer på alle våre spørsmål og utfordringer.
Tusen takk!
Ha en god og fredelig jul, alle sammen -- også presi­
denten!
Presidenten: Takk for det!
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:34:53]: Det å delta i
debatter i Stortinget, det å møte både tidligere og nye kol­
legaer i Stortinget, er noe av det som gjør jobben inter­
essant, i tillegg til alle andre ting. Jeg setter alltid stor pris
på både å delta i diskusjonen og å få spørsmål, selv om
jeg en gang i blant kan synes at det blir vel mange, særlig
når det nærmer seg 2 000. Men det er jo også en del av
hverdagen og virkeligheten, og slik skal det være.
Jeg har lyst til å knytte noen få kommentarer til spa­
ring. Jeg tror vi fort kan bli enige om at sparing er viktig,
også privat sparing. Det hersker ingen uenighet om akku­
rat det spørsmålet. Vi har jo en veldig lang tradisjon og
sterk kultur for i Norge at vi skal spare. Selv ble jeg helt
fra barnsben av lært opp til hvor viktig det var å sette til
side noen kroner. Jeg har vel også sagt fra denne talersto­
len tidligere at det var et stolt øyeblikk da jeg tømte spare­
bøssa mi for første gang og fikk ført inn de få kronene i
bankboka for første gang. Så denne tradisjonen for å spare
er viktig. Det er en viktig del av den norske kulturen.
Selv om det ikke har vært oppe i denne saken, er også
dette noe av bakgrunnen for det engasjementet regjeringen
har, og som jeg oppfatter at hele Stortinget stiller seg bak:
å ta opp dette med EU­myndighetene, knyttet til den dis­
kusjonen som pågår om innskuddsgarantidirektivet, som
nå er på trappene i EU. Selv om det ikke har vært stemt
over det i Stortinget så langt, oppfatter jeg at jeg har full
backing med hensyn til å passe på at vi har en god inn­
skuddsgaranti i Norge, og at det er mange ting som trekker
i retning av at Norge også bør ha det i framtiden.
Så vil jeg si at det er viktig at også vår generasjon
kan føre videre gode holdninger til sparing til dem som
kommer etter oss. Vi sparer jo også på mange forskjel­
lige måter. Mesteparten av sparekapitalen til det norske
folk er plassert i bolig. Boligsparingen i Norge er veldig
høy. Mange sparer i bank, mange sparer i aksjer. I den
nye pensjonsreformen vil også muligheten for den enkel­
te til å spare gjennom arbeidsinnsatsen øke, både gjennom
grunnsikringen i pensjonsreformen og det at alle nå har
en obligatorisk tjenestepensjon som er knyttet opp mot
arbeidsinnsatsen.
Vi har en IPS­ordning, og vi har en boligspareordning
for ungdom. Regjeringen har ingen planer om å avskaffe
de ordningene. Samtidig ser jeg at det selvsagt vil være en
diskusjon om beløpsgrenser, prosenter og hvor gode de
ordningene skal være. Regjeringen har valgt ikke å prio­
ritere økninger i disse grensene, i forhold til mange andre
ting som det er viktig å prioritere i statsbudsjettet. Jeg
synes det er viktig, når vi diskuterer sparing, også å stil­
le oss spørsmålet: Har det de effekter vi mener det bør
ha -- hvordan er nettoeffekten av sparingen, hvordan er
fordelingseffekten av slike ordninger? Så tror jeg det er en
viktig side ved dette at selv om grensen for boligsparing
for ungdom er 150 000 kr, er det jo ikke noe forbud mot
å spare mer, få en større saldo, eller å spare mer enn det
17. des. -- Representantforslag fra repr. Sanner, Tybring­Gjedde, Syversen og Raja om å forbedre ordningene
for privat pensjonssparing og boligsparing for ungdom
2017
2010

årlige fradragsbeløpet, selv om det ikke er skattefavorise­
ring på akkurat det. Dette er sikkert også et tema som vi
vil komme tilbake til ved ulike anledninger i stortingssa­
len. Jeg ser fram til det. Det er vel heller ikke så lenge
siden vi håndterte forslag knyttet opp mot ordningen -- i
forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Så selv om jeg sa det i forrige innlegg, kan jeg gjen­
ta det nå: Jeg takker nok en gang for samarbeidet og øns­
ker samtlige medlemmer av komiteen, og Stortinget, god
jul -- jeg legger også til et godt nytt år og at hver og en av
oss prøver å bidra til at det blir så bra som mulig, der vi
har muligheter for det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [12:40:01]: Jeg øns­
ker å løfte dette opp på et mer ideologisk nivå. Norge er stor
på sparing på offentlige hender, vi er relativt beskjedne på
privatsparing. Statens pensjonsfond er altså på 3 500 mrd.
kr, og det kan dobles innen en eller annen gang i fremtiden.
Finansministeren har tidligere uttalt at det klokt å ha «pæeng
på bok», og det er for så vidt de fleste enig i. Man skulle
da tro at jo mer penger på bok man har, jo klokere er det.
Mener finansministeren at jo større Statens pensjons­
fond blir, jo bedre er det for Norge, jo større Statens pen­
sjonsfond blir, jo lysere fremtid er det for Norge, og jo stør­
re Statens pensjonsfond blir, jo mer bærekraftig vil Norges
finansielle situasjon være?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:40:57]: Svaret på alle
tre spørsmålene er i grunnen ja. Så vil jeg innledningsvis
si at vi får trekke fra litt for kjentfolk: Vi er ikke riktig på
3 500 mrd. kr ennå, men ca. 3 200. Men hvis en ser på det
som fondets formål også skal tjene, nemlig de voksende
pensjonsuttellinger som vi ser i framtiden, er det også vik­
tig å sammenligne de framtidige pensjonsforpliktelser som
representanten Tybring­Gjedde og undertegnede og alle
andre har i framtiden, med størrelsen på fondet. De framti­
dige pensjonsforpliktelsene er godt over 5 000 mrd. kr, så
Pensjonsfondet har en veldig viktig rolle i det å sikre ge­
nerasjonskontrakten, som vi har pratet om ved mange an­
ledninger. Slik sett tror jeg at for de unge generasjoner som
kommer, vil vår evne til å forvalte Pensjonsfondet på en
god måte antakeligvis bety mye mer enn det å øke grensen
for boligsparing for ungdom med noen tusenlapper.
Gunnar Gundersen (H) [12:42:11]: Jeg tror vi skal
være enige om at pensjonsfond og sparing aldri kommer
til å erstatte behovet for å holde befolkningen aktiv i ar­
beid, så uansett er det den beste løsningen. Og sånn sett er
jeg enig i deler av finansministerens innlegg. Jeg vil også
returnere ønsket om et godt nytt år.
Jeg synes i hvert fall det var oppløftende signaler at
sparing er nyttig, som jeg tror han sa. Det kan jo gi håp
om at man gjør den samme snuoperasjonen som man nå
har gjort med revisjonsplikten i små selskaper. Hvis man
ser på Finanstilsynets krav, er det mye som tilsier at man
bør forbedre BSU­ordningen videre.
Et spørsmål til en liten avklaring: I brevet til komiteen
sier statsråden:
«Skattefradraget er videre høyere for dem med
høyere inntekt enn for dem med lavere inntekt.»
Det er jo en gjennomsnittsbetraktning. Jeg vil gjerne
ha bekreftet at ordningen er gunstigst for dem med lav
inntekt -- så lenge det er over minimum for fradrag.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:43:17]: Hvis en ser
på fordelingsvirkningen, kan en selvsagt se på fradraget.
Men det er også viktig å se på det antallet som benytter
seg av spareordningen. Og da er det slik at hvis en ser på
inntektsfordelingen her, så framstår disse ordningene som
mer favorable for dem som har høyere inntekt. Det har
sammenheng med både hvor mye en sparer årlig, og på
hvilket inntektsgrunnlag det slår inn. Det er slik at om lag
70 pst. av dem som sparte over 15 000 kr årlig, hadde en
bruttoinntekt på over 400 000 kr. Så det er en virkning av
både utnyttet sparebeløp, og inntekt, som bidrar til denne
fordelingseffekten. Det er viktig å ha det med seg i den
vurderingen.
Borghild Tenden (V) [12:44:15]: Først sier jeg god
jul, og så begynner jeg igjen -- jeg beklager det.
Men jeg er veldig opptatt av at det innenfor BSU­
ordningen er 20 pst. fradrag for sparing. Det å få unge
til å spare, synes jeg er veldig, veldig viktig. Så kan
vi sammenligne med fradrag for fagforeningskontingent,
renteutgifter, osv., som jeg nevnte i innlegget mitt.
Kan vi forvente at det skjer noen endringer her?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:44:44]: Fagforenings­
kontingent, renter og desslike får jo den fradragsprosen­
ten som er tilsvarende prosentskattesatsen på nettoinntekt
eller alminnelig inntekt. At en har satt prosenten til 20 på
BSU, har vel en historisk forklaring. Jeg var ikke i salen
da den grensen ble satt, men svaret på spørsmålet er at
regjeringen har ingen planer om å øke 20 pst.­en.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering, se side 2026)
D a g Te r j e A n d e r s e n gjeninntok her president­
plassen.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da ser det ut til at vi er klare til å gå til
votering over sakene nr. 9--17 på dagens kart.
De første åtte sakene har vi allerede votert over. Det
var annen gangs behandling av lovsaker.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
Med virkning fra 1. januar 2011 og fram til nytt valg av
17. des. -- Voteringer
2018 2010

medlemmer og varamedlemmer til Nordisk Råd foretas,
velges:
Rigmor Andersen Eide som medlem
Dagfinn Høybråten som varamedlem
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 1 (2010--2011) -- Riksrevisjonens rapport
om den årlige revisjon og kontroll for budsjettåret
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 3:11 (2009--2010) -- Riksrevisjonens under­
søkelse av skatteetatens kontroll av selvangivelser og
grunnlagsdata -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 4 (2010--2011) -- om anmodnings­ og utred­
ningsvedtak i stortingssesjonen 2009--2010 -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
Statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar--
30. juni 2010 vedkommende:
Statsministerens kontor
Arbeidsdepartementet
Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet
Finansdepartementet
Fiskeri­ og kystdepartementet
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
Forsvarsdepartementet
Helse­ og omsorgsdepartementet
Justis­ og politidepartementet
Kommunal­ og regionaldepartementet
Kulturdepartementet
Kunnskapsdepartementet
Landbruks­ og matdepartementet
Miljøverndepartementet
Nærings­ og handelsdepartementet
Olje­ og energidepartementet
Samferdselsdepartementet
Utenriksdepartementet og
Utenriksdepartementet -- utviklingssaker
-- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
51 Særskilte prosjekt ved Det kongelige hoff, f o r h ø y e s med ................................. 3 000 000
fra kr 1 500 000 til kr 4 500 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
17. des. -- Voteringer 2019
2010

Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten er det satt fram 16 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­
partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslagene nr. 2--4, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 5--10, fra Ulf Leirstein på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslagene nr. 11--15, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 16, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre
Det voteres først over forslag nr. 16, fra Venstre.
Forslaget lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
605 Arbeids­ og velferdsetaten
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................. 2 800 000 000»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 92 mot 3 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.56.00)
Presidenten: I og med at ingen hadde noen bekjennel­
se å komme med til den forrige avstemningen, voteres det
nå over forslagene nr. 11--15, fra Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 11 lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
605 Arbeids­ og velferdsetaten
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................ 200 000 000»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen prolongere eller på nytt
inngå avtaler med alle institusjoner drevet av ideelle aktø­
rer som har hatt avtaler med de regionale helseforetakene
og med Bufetat, men som har tapt anbud, og som enten
fortsatt driver videre med redusert tilbud eller som er i
ferd med å avvikle driften. Det forutsettes at avtalene skal
gjelde fra 1. januar 2011 til 1. juli 2011.»
Forslag nr. 13 lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tiltak, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 ..... 100 000 000»
Forslag nr. 14 lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
855 Statlig forvaltning av barnevernet
22 Kjøp av private barnevernstjenester ................................................................. 40 000 000»
Forslag nr. 15 lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon
70 Tilskudd til elektrisitetssparing i husholdninger, kan overføres .......................... 100 000 000»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 92 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.56.36)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 5--10, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende end­
ring:
17. des. -- Voteringer
2020 2010

Kap Post Formål Kroner
440 Politidirektoratet, politi­ og lensmannsetaten
1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441, post 1, kan overføres, ø k e s med .. 180 000 000
fra kr 8 966 813 000 til kr 9 146 813 000»
Forslag nr. 6 lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap Post Formål Kroner
571 Rammetilskudd til kommuner
69 Styrking av eldreomsorgen, drift av institusjonsplasser, øremerket,
kan overføres, ø k e s med .................................................................................. 1 000 000 000»
Forslag nr. 7 lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap Post Formål Kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd, kan overføres, ø k e s med ............................................... 1 000 000 000
fra kr 633 725 000 til kr 1 633 725 000»
Forslag nr. 8 lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap Post Formål Kroner
1323 Bompengeprosjekter
70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter pr. 31. desember
2009, kan overføres, økes med ........................................................................ 17 000 000 000»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som skal
gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/eller
gjeldssletting for bompengefinansierte prosjekter vedtatt
av Stortinget i 2010, samt eventuell ny bompengegjeld
opptatt i 2010 for andre bompengefinansierte prosjekter.
Stortinget ber derfor regjeringen vurdere en løsning der
staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld
pr. 31. desember 2010, og derved overtar den fastlagte
nedbetalingen på vegne av trafikantene.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap Post Formål Kroner
5800 Statens pensjonsfond utland
50 Overføring fra fondet, reduseres med ............................................................. 25 223 472 000
fra kr 153 780 000 000 til kr 126 556 528 000»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 22
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.56.53)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--4, fra
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at utrednings­
arbeidet som et samlet storting ba om i Innst. 294 S
(2009--2010), og som regjeringen har varslet for å løse
de akutte problemstillingene som ideelle og nonprofit­
baserte institusjoner møter, igangsettes straks og at en
sak om dette fremmes for Stortinget senest i revidert
nasjonalbudsjett for 2011.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at statens eksi­
sterende avtaler med ideelle, nonprofitinstitusjoner og
andre private tiltak, blir forlenget inntil Stortinget har
behandlet en sak om disse institusjoners rammevilkår.»
Forslag nr. 4 lyder:
«På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap Post Formål Kroner
732 Regionale helseforetak
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74
og 75 ................................................................................................................ 500 000 000»
17. des. -- Voteringer 2021
2010

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 58 mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.11)
Presidenten: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet,
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre tas opp til votering.
Forslaget lyder:
«I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endring:
Kap Post Formål Kroner
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
70 Frivillig arbeid, kan overføres, ø k e s med ........................................................... 30 000 000
fra kr 48 648 000 til kr 78 648 000»
Vo t e r i n g
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 52 mot 45 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.57.31)
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:
Kap Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1605 Senter for statlig økonomistyring:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 4 900 000
fra kr 315 300 000 til kr 310 400 000
1618 Skatteetaten:
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med .......................................................... 15 700 000
fra kr 124 300 000 til kr 140 000 000
22 Større IT­prosjekter, kan overføres, n e d s e t t e s med .................................... 51 100 000
fra kr 218 700 000 til kr 167 600 000
1632 Kompensasjon for merverdiavgift:
61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................ 800 000 000
fra kr 13 700 000 000 til kr 14 500 000 000
1645 Statens finansfond:
70 Tilskudd til drift, n e d s e t t e s med ................................................................. 7 500 000
fra kr 10 000 000 til kr 2 500 000
1650 Statsgjeld, renter mv.:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 5 000 000
fra kr 30 900 000 til kr 35 900 000
89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning,
n e d s e t t e s med .............................................................................................. 200 100 000
fra kr 20 414 600 000 til kr 20 214 500 000
2309 Tilfeldige utgifter:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................................................... 10 711 755 000
fra kr 10 881 755 000 til kr 170 000 000
2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet:
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ......................................................................... 120 693 000
fra kr ­120 693 000 til kr 0
2800 Statens pensjonsfond utland:
50 Overføring til fondet, f o r h ø y e s med ............................................................ 51 350 500 000
fra kr 220 389 000 000 til kr 271 739 500 000
I n n t e k t e r
4610 Toll­ og avgiftsetaten:
11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, f o r h ø y e s med ............................................. 15 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 255 000 000
17. des. -- Voteringer
2022 2010

85 Overtredelsesgebyr ­ valutadeklarering, n e d s e t t e s med ............................. 5 000 000
fra kr 5 000 000 til kr 0
4618 Skatteetaten:
1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, f o r h ø y e s med ............................. 10 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 60 000 000
4634 Statens innkrevingssentral:
85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning, f o r h ø y e s med ............ 50 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000
86 Bøter, inndragninger, f o r h ø y e s med ............................................................ 50 000 000
fra kr 1 200 000 000 til kr 1 250 000 000
87 Trafikantsanksjoner, f o r h ø y e s med .............................................................. 10 000 000
fra kr 65 000 000 til kr 75 000 000
88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med ............................... 50 000 000
fra kr 200 000 000 til kr 250 000 000
4638 Salg av klimakvoter:
1 Salgsinntekter, f o r h ø y e s med ....................................................................... 85 000 000
fra kr 690 000 000 til kr 775 000 000
5309 Tilfeldige inntekter:
29 Ymse, f o r h ø y e s med .................................................................................... 175 000 000
fra kr 50 000 000 til kr 225 000 000
5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift:
30 Avskrivninger, n e d s e t t e s med ...................................................................... 200 000
fra kr 689 205 000 til kr 689 005 000
5501 Skatter på formue og inntekt:
70 Toppskatt mv., n e d s e t t e s med ..................................................................... 1 100 000 000
fra kr 29 300 000 000 til kr 28 200 000 000
72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med ............................................................................. 26 300 000 000
fra kr 142 900 000 000 til kr 169 200 000 000
5506 Avgift av arv og gaver:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................... 900 000 000
fra kr 1 400 000 000 til kr 2 300 000 000
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum:
71 Ordinær skatt på formue og inntekt, f o r h ø y e s med .................................... 11 200 000 000
fra kr 48 000 000 000 til kr 59 200 000 000
72 Særskatt på oljeinntekter, f o r h ø y e s med ..................................................... 24 200 000 000
fra kr 71 600 000 000 til kr 95 800 000 000
74 Arealavgift mv., n e d s e t t e s med ................................................................... 200 000 000
fra kr 1 700 000 000 til kr 1 500 000 000
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen:
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 300 000 000
fra kr 2 500 000 000 til kr 2 200 000 000
5509 Avgift på utslipp av NO x i petroleumsvirksomheten på kontinentalsokkelen:
(NY) 70 Avgift, bevilges med ........................................................................................... 10 000 000
5511 Tollinntekter:
70 Toll, f o r h ø y e s med ....................................................................................... 476 000 000
fra kr 2 033 000 000 til kr 2 509 000 000
5521 Merverdiavgift:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................... 6 842 000 000
fra kr 189 658 000 000 til kr 196 500 000 000
5526 Avgift på alkohol:
70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, n e d s e t t e s med ..................... 597 000 000
fra kr 11 927 000 000 til kr 11 330 000 000
5531 Avgift på tobakkvarer:
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 635 000 000
fra kr 8 218 000 000 til kr 7 583 000 000
5536 Avgift på motorvogner mv.:
71 Engangsavgift på motorvogner mv., f o r h ø y e s med ..................................... 3 500 000 000
fra kr 16 000 000 000 til kr 19 500 000 000
Kap Post Formål Kroner
17. des. -- Voteringer 2023
2010

72 Årsavgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 60 000 000
fra kr 8 600 000 000 til kr 8 660 000 000
73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med ....................................................................... 26 000 000
fra kr 360 000 000 til kr 334 000 000
75 Omregistreringsavgift, f o r h ø y e s med .......................................................... 14 000 000
fra kr 2 270 000 000 til kr 2 284 000 000
76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med ................................................................. 74 000 000
fra kr 7 464 000 000 til kr 7 390 000 000
77 Avgift på olje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), n e d s e t t e s med 57 000 000
fra kr 8 541 000 000 til kr 8 484 000 000
5537 Avgifter på båter mv.:
71 Avgift på båtmotorer, f o r h ø y e s med ............................................................ 54 000 000
fra kr 146 000 000 til kr 200 000 000
5541 Avgift på elektrisk kraft:
70 Forbruksavgift, n e d s e t t e s med .................................................................... 115 000 000
fra kr 7 382 000 000 til kr 7 267 000 000
5542 Avgift på mineralolje mv.:
70 Avgift på mineralolje, f o r h ø y e s med ........................................................... 59 500 000
fra kr 1 310 500 000 til kr 1 370 000 000
71 Avgift på smøreolje mv., f o r h ø y e s med ....................................................... 7 000 000
fra kr 91 000 000 til kr 98 000 000
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.:
70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med .......................................................................... 337 000 000
fra kr 4 812 000 000 til kr 4 475 000 000
71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ........................................................................ 46 000 000
fra kr 93 000 000 til kr 47 000 000
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall:
70 Avgift på sluttbehandling av avfall, f o r h ø y e s med ...................................... 59 000 000
fra kr 236 000 000 til kr 295 000 000
5548 Miljøavgift på klimagasser:
70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), n e d s e t t e s med ......... 5 000 000
fra kr 240 000 000 til kr 235 000 000
5549 Avgift på utslipp av NO x :
70 Avgift på utslipp av NO x , n e d s e t t e s med .................................................... 3 000 000
fra kr 72 000 000 til kr 69 000 000
5550 Miljøavgift på plantevernmiddel:
70 Miljøavgift på plantevernmiddel, f o r h ø y e s med ......................................... 1 000 000
fra kr 65 000 000 til kr 66 000 000
5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer:
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 23 000 000
fra kr 1 196 000 000 til kr 1 173 000 000
5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................... 3 000 000
fra kr 1 739 000 000 til kr 1 742 000 000
5557 Avgift på sukker:
70 Avgift, n e d s e t t e s med .................................................................................. 14 000 000
fra kr 209 000 000 til kr 195 000 000
5559 Avgift på drikkevareemballasje:
70 Grunnavgift på engangsemballasje, n e d s e t t e s med .................................... 31 000 000
fra kr 832 000 000 til kr 801 000 000
71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med ....................................................... 66 000 000
fra kr 226 000 000 til kr 160 000 000
72 Miljøavgift på plast, n e d s e t t e s med ............................................................ 52 000 000
fra kr 104 000 000 til kr 52 000 000
73 Miljøavgift på metall, n e d s e t t e s med .......................................................... 67 000 000
fra kr 209 000 000 til kr 142 000 000
74 Miljøavgift på glass, f o r h ø y e s med ............................................................. 3 000 000
fra kr 56 000 000 til kr 59 000 000
Kap Post Formål Kroner
17. des. -- Voteringer
2024 2010

5565 Dokumentavgift:
70 Avgift, f o r h ø y e s med ................................................................................... 1 275 000 000
fra kr 4 500 000 000 til kr 5 775 000 000
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet:
70 Finanstilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ........................... 4 500 000
fra kr 286 900 000 til kr 291 400 000
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser:
70 Inntekter fra telesektoren, f o r h ø y e s med ..................................................... 1 000 000
fra kr 197 600 000 til kr 198 600 000
5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift:
80 Renter av statens faste kapital, f o r h ø y e s med ............................................. 1 646 000
fra kr 74 029 000 til kr 75 675 000
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer:
80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, n e d s e t t e s med ........................ 808 700 000
fra kr 1 517 600 000 til kr 708 900 000
82 Av innenlandske verdipapirer, f o r h ø y e s med .............................................. 610 400 000
fra kr 1 277 400 000 til kr 1 887 800 000
83 Av alminnelige fordringer, n e d s e t t e s med .................................................. 20 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 60 000 000
84 Av driftskreditt til statsbedrifter, n e d s e t t e s med ......................................... 44 700 000
fra kr 227 200 000 til kr 182 500 000
85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv., n e d s e t t e s med .................................... 579 800 000
fra kr 7 165 000 000 til kr 6 585 200 000
87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond, f o r h ø y e s med .......................... 47 282 000
fra kr 56 300 000 til kr 103 582 000
5700 Folketrygdens inntekter:
71 Trygdeavgift, f o r h ø y e s med ......................................................................... 1 000 000 000
fra kr 89 900 000 000 til kr 90 900 000 000
72 Arbeidsgiveravgift, n e d s e t t e s med .............................................................. 1 100 000 000
fra kr 131 400 000 000 til kr 130 300 000 000
5800 Statens pensjonsfond utland:
50 Overføring fra fondet, n e d s e t t e s med ......................................................... 44 424 472 000
fra kr 153 780 000 000 til kr 109 355 528 000
5999 Statslånemidler:
90 Lån, f o r h ø y e s med ....................................................................................... 22 551 382 000
fra kr 44 188 378 000 til kr 66 739 760 000440
Kap Post Formål Kroner
II
Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­
behov for 2010 dekkes ved statstilskudd.
III
Fullmakt i forbindelse med avvikling av Statens petro­
leumsforsikringsfond
Stortinget samtykker i at Statens petroleumsforsik­
ringsfond avvikles per 31. desember 2010, og at mid­
lene i fondet fra samme tidspunkt overføres til Statens
pensjonsfond utland.
Oppføring av midler i Statens petroleumsforsikrings­
fond og tilhørende avsetning for forpliktelser føres ut
av statens kapitalregnskap. Overførte midler inkluderes i
oppført kapital for Statens pensjonsfond utland i kapital­
regnskapet per 31. desember 2010.
IV
Fullmakt til forskuttering
Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i
2010 kan inngå avtaler om forskuttering av midler til veg­
formål utover gitt bevilgning på kap. 1320 Statens vegve­
sen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring, post
36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, likevel
slik at samlede, løpende refusjonsforpliktelser ikke over­
stiger 2 100 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes
uten kompensasjon for renter og prisstigning.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten har Ib Thomsen framsatt
følgende forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om inn­
lemming av e­bøker i merverdiavgiftsfritaket som gjel­
der for litteratur.»
17. des. -- Voteringer 2025
2010

Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt.
Dokument 8:7 (2010--2011) -- representantforslag fra
stortingsrepresentantene Solveig Horne, Ib Thomsen og
Hanne C.S. Iversen om likestilling av litteratur -- vedtas
ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 51 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.58.32)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten er det framsatt to for­
slag, nr. 1--2, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag til en
forbedret ordning for individuell pensjonssparing med
årlig fradrag i alminnelig inntekt for årlige innbeta­
linger (inkludert kostnader) på inntil 40 000 kroner,
samtidig som det innføres en symmetrisk beskatning
av fradragene for innbetaling til, og utbetalingene fra
ordningen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om
forbedringer i ordningen med boligsparing for ungdom
(BSU). Forbedringene må innbefatte en økning av det
årlige sparebeløpet og taket for ordningen. I tillegg bes
det om en vurdering av å øke fradraget fra 20 pst. til
28 pst. og heving av aldersgrensen fra 34 år.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:8 S (2010--2011) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Jan Tore Sanner, Christian
Tybring­Gjedde, Hans Olav Syversen og Abid Q. Raja
om å forbedre ordningene for privat pensjonssparing og
boligsparing for ungdom -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 52 mot 46
stemmer.
(Voteringsutkast kl. 12.59.22)
S a k n r . 1 8 [12:59:33]
Referat
1. (137) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Geir Jørgen Bekkevold, Laila Dåvøy, Rigmor An­
dersen Eide, Dagfinn Høybråten og Kjell Ingolf Rop­
stad om å legge ned de regionale helseforetakene og
omgående å fryse alle omstillingsprosesser i lokal­
sykehusene (Dokument 8:54 S (2010--2011))
Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen.
2. (138) Endringer i ekomloven og straffeprosessloven
mv. (gjennomføring av EUs datalagringsdirektiv i
norsk rett) (Prop. 49 L (2010--2011))
Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­
teen, som forelegger sitt utkast til innstilling for justis­
komiteen og utenriks­ og forsvarskomiteen til uttalelse
før innstilling avgis.
3. (139) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS­
komiteen om innlemmelse i EØS­avtalen av direk­
tiv 2006/24/EF om lagring av data fremkommet ved
bruk av offentlig elektronisk kommunikasjonstjeneste
eller offentlig elektronisk kommunikasjonsnett (data­
lagringsdirektivet)) (Prop. 50 S (2010--2011))
Enst.: Sendes utenriks­ og forsvarskomiteen.
Presidenten: I og med at vi nå har gjennomført det
siste møtet i Stortinget før jul, og en rekke representanter
allerede har brukt anledningen til å ønske hverandre god
jul, finner presidenten det riktig og hyggelig på vegne av
presidentskapet å kunne ønske alle stortingsrepresentan­
ter en god, velsignet, fredelig og velfortjent juleferie og en
god julehøytid. Så møtes vi til et godt nytt år etter nyttår.
Takk for godt samarbeid og gode bidrag i den sesjonen vi
nå har lagt bak oss!
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 13.01.
17. des. -- Referat
2026 2010