Møte onsdag den 15. desember 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 37): 1. Muntlig spørretime 2. Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Nærings­ og handelsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedeparte­ mentet (rammeområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2010--2011)) 3. Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats­ budsjettet for 2010 under Fiskeri­ og kystdepartemen­ tet (Innst. 155 S (2010--2011), jf. Prop. 27 S (2010--2011), unntatt kap. 1062 og kap. 5575) 4. Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­ budsjettet for 2010 under Landbruks­ og matdeparte­ mentet (Innst. 154 S (2010--2011), jf. Prop. 28 S (2010--2011), unntatt kap. 1137) 5. Innstilling frå næringskomiteen om endringar i stats­ budsjettet for 2010 under Nærings­ og handelsdepar­ tementet (Innst. 152 S (2010--2011), jf. Prop. 24 S (2010--2011), unntatt kapitlene 2426, 5326 og 5613) 6. Innstilling fra næringskomiteen om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF (Innst. 153 S (2010--2011), jf. Prop. 11 S (2010-- 2011)) 7. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Nærings­ og handelsdepartementet (Innst. 131 S (2010--2011), jf. Prop. 24 S (2010--2011) kap. 2426, 5326 og 5613) 8. Representantforslag fra stortingsrepresentantene Ha­ rald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Træl­ dal og Jørund Rytman om å fjerne tollsats på im­ port fra kjøtt i perioden 6. desember--31. desember 2010 (Dokument 8:52 S (2010--2011)) 9. Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende rammeområde 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finans­ departementet, enkelte garantier under Finansdeparte­ mentet og Nærings­ og handelsdepartementet, stats­ budsjettets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011 (Innst. 5 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011) og Prop. 1 S Tillegg 4 (2010--2011)) 10. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i kraft en protokoll til skatteavtalen mellom Norge og Sveits (Innst. 151 S (2010--2011), jf. Prop. 17 S (2010--2011)) 11. Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 9. desember 2010 (jf. Innst. 120 L): «Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om det foreliggende Parlaments­ og rådsdirektiv om end­ ring av direktiv 2006/48 og 2006/49 og bestemmelse­ ne om godtgjørelser med sikte på å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen i markedsmekanismene når direktivene skal implemen­ teres i Norge.» 12. Referat Presidenten: Representanten Karin S. Woldseth, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Fra Høyres stortingsgruppe foreligger søknad om sy­ kepermisjon for representanten Ine M. Eriksen Søreide i tiden fra og med 15. desember til og med 17. desember. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Afshan Rafiq, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Afshan Rafiq er til stede og vil ta sete. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødvendig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 16.00, til dagens kart er ferdigbehandlet. Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­ slag -- og det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:00:21] Muntlig spørretime Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­ tenberg vil møte til muntlig spørretime. Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte den muntlige spørretimen. De representantene som i tillegg til de forhåndspå­ meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg. Da er vi klare til å starte med første hovedspørsmål, som er fra representanten Siv Jensen. Siv Jensen (FrP) [10:00:56]: Det kan se ut som om det har begynt å bli en vane for den rød­grønne regjerin­ gen og dens politikere å komme med velplasserte løfter når det er valgkamp, for så å bruke tiden mellom valg til å prøve å bortforklare alle løftene man kommer med i en valgkamp, som kanskje bidro til at det var flere mennes­ ker som stemte rød­grønt enn det strengt tatt burde være. Vi har jo opplevd det i flere valgkamper, at det plutselig og tilfeldigvis kom en gladmelding fra den rød­grønne re­ gjeringen om et industrikraftregime, og at det derfor var viktig at regjeringen fikk fortsette. Alle ser jo hvordan re­ 15. des. -- Muntlig spørretime 1835 2010 sultatet av det har blitt -- og det er vel kanskje ikke til full applaus fra kraftkrevende industri. Tilsvarende var jeg på sykehuset i Ålesund under valg­ kampen i 2007. Jeg skulle ha et møte om sykehusutviklin­ gen i Møre og Romsdal -- for så vidt knyttet opp mot mange andre lokalsykehus rundt omkring i landet. Akkurat den dagen, tilfeldigvis fordi jeg befant meg i Møre og Roms­ dal, fant statsministeren det fornuftig å komme seilende i et helikopter for dermed å love både ny barneavdeling til det ene sykehuset og utbygging av Molde sjukehus. Det var et løfte som ble gitt helt betingelsesløst. Statsministe­ ren var så redd for å bli misforstått at han sågar sendte ut en pressemelding i midten av 2007, hvor han var helt ty­ delig på at det ikke var knyttet betingelser til utbyggingen av Molde sjukehus, snarere tvert imot. Det skulle skje, og oppstarten skulle skje i 2012. Det har senere blitt bekreftet av flere helseministre i den rød­grønne regjeringen. Hva er det da som har skjedd, når den sittende helsemi­ nisteren nå har satt hele dette prosjektet på vent og skyl­ der på pengemangel, og man antyder at dette ikke blir iverksatt før i 2018? Statsminister Jens Stoltenberg [10:03:13]: Først vil jeg gjerne ønske representanten Siv Jensen god jul. Så vil jeg si at jeg flyr helikopter når det nødvendig. Og så vil jeg si følgende: Vi har investert betydelig i sy­ kehus i denne perioden. Vi har investert betydelig i syke­ hus etter at staten overtok ansvaret for sykehusene. Inves­ teringene er tredoblet, og antall pasienter som behandles, er økt betydelig. Vi er opptatt av å ha like og rettferdige spilleregler over hele landet, slik at når vi nå bygger sy­ kehus, f.eks. Ahus i Akershus, setter i gang bygging av nytt sykehus i Fredrikstad, investerer store summer i St. Olavs Hospital, får til nye investeringer i Stavanger og Bergen -- Haukeland -- Sortland og mange andre steder i landet, er det fordi vi har utvidet helseforetakenes økono­ miske rammer, og fordi vi følger de samme spillereglene over hele landet, nemlig at investeringene skal finansie­ res innenfor de rammene. Vi har altså endret finansierin­ gen, slik at det tas hensyn til det som kalles avskrivninger, nettopp fordi vi også skal ha penger til å investere i nye sykehus. Det gjelder også for Helse Midt­Norge. Det er understreket gang på gang at de investeringene som skal gjennomføres i sykehus innenfor Helse Midt­Norge, selv­ sagt skal finansieres etter samme regler og på samme måte som sykehusinvesteringer i resten av landet finansieres. Vi har fått plass til store investeringer i Ålesund, vi har fått plass til store investeringer i St. Olavs Hospital, vi har hatt som målsetting å få til investeringer i Molde i 2012 -- altså oppstart -- men det har vært understreket skriftlig og muntlig mange ganger at det forutsettes at det kan tas innenfor de økonomiske rammene som Helse Midt­ Norge har. Det har Helse Midt­Norge gjort klart at de ikke har mulighet til, og derfor vil det ta lengre tid. Siv Jensen (FrP) [10:05:20]: Jeg ønsker også gjerne statsministeren en riktig god jul, men da bør han jo bruke julen til å tenke gjennom hvordan det oppleves for velger­ ne der ute å bli regelrett lurt av Stoltenbergs valgløfter. I stad henviste jeg til løftene han kom med i 2007, men han gjentok dem jo i 2009. Da sa han klart og tydelig at nytt sykehus i Molde skal gjennomføres som tidligere lovet. Ingen betingelser knyttet til det! Jeg hører jo nå av svaret fra statsministeren at han foss­ ror så fælt at det er som om han har erstattet årene med påhengsmotor. Jeg skjønner det behovet, fordi det er en krevende øvelse å forklare seg bort fra så klare og entydige løfter som denne regjeringen har gitt knyttet til å opprett­ holde alle lokalsykehusene -- til og med bygge dem ut -- for så å begynne å forklare de samme velgerne og de samme innbyggerne hvorfor man ikke mente det akkurat slik. Jeg må si det er hult å bruke økonomi som argument. Norge går med hundretalls av milliarder i overskudd. Vi har råd til å gjøre dette, hvis vi vil. Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:27]: Jeg fast­ holder det jeg har sagt hele tiden, at vårt mål fortsatt er å bygge et nytt sykehus. Men akkurat som det var i Fred­ rikstad, akkurat som det var når det gjelder andre store sykehusinvesteringer, har vi sagt at vi kan ha målsettin­ ger om årstall, men at vi skal få det til innenfor de øko­ nomiske rammene. Det har vært sagt tydelig flere ganger av helseministre -- både skriftlig og muntlig. Det betyr at vi har opplevd at noen prosjekter har tatt lengre tid, at de altså har vært utsatt i tid, men at de har kommet etter hvert. Det ville være helt urimelig om vi nå forskjellsbe­ handlet ett prosjekt i Midt­Norge framfor andre prosjek­ ter andre steder i landet. Når Helse Midt­Norge sier at de ikke har mulighet til å ta dette innenfor rammene, er det helt i tråd med det vi har sagt, at da vil det ta noe lengre tid før oppstart av det prosjektet kan skje. Men det investeres altså tre ganger så mye i sykehus nå som før staten overtok ansvaret for sykehusene. Stortinget har sluttet seg til et investeringsregime, altså spilleregler for hvordan man investerer i sykehusene, som nettopp un­ derstreker at det skal finansieres innenfor helseforetake­ nes rammer. Staten er beredt til å stille opp med sin andel den dagen helseforetaket er klar med sin del. Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­ gingsspørsmål -- først Per Arne Olsen. Per Arne Olsen (FrP) [10:07:50]: Til tross for at vi har bunkevis med det vi oppfatter som løfter, forstår jeg statsministeren, og også Raymond Johansen på tv i går, dit hen at løfter ikke er gitt. På den andre siden har man altså hele Moldes befolkning, fagfolk på sykehus, fagbevegel­ se, ikke minst lokallag av Arbeiderpartiet, kandidater fra Arbeiderpartiet og stortingsrepresentanter her i salen fra Arbeiderpartiet, som har oppfattet dette som et løfte. Jeg registrerer nå at statsministeren nok en gang for­ søker å gå bort fra disse løftene, forsøker å fremstille det annerledes. Situasjonen er slik at vi har Raymond Johan­ sen og statsministeren på den ene siden, som sier at det ikke er gitt et løfte, og så har vi på den andre siden alle dem jeg nevnte, som oppfatter at et løfte er gitt. Kan stats­ ministeren i det minste strekke seg så langt som til å si at de har vært noe uklare? 15. des. -- Muntlig spørretime 1836 2010 Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:49]: Jeg for­ står veldig godt at det er et veldig sterkt engasjement for sykehus. Det er det over hele landet. Vi bygger altså vel­ dig mange nye sykehus, vi investerer betydelig i sykehus, og vi skal fortsette å gjøre det. Vi jobber jo også med å få til det prosjektet vi hele tiden har snakket om i Helse Midt­Norge. Det som er utfordringen, er altså at dette er tydelig understreket gang på gang -- og jeg har f.eks. en pres­ semelding fra 3. oktober 2008, altså i god tid før valget i 2009 -- både fra helseministeren og fra helseforetaket. Forutsetningen er at Helse Midt­Norge som helhet holder orden i økonomien, og at vi holder oss innenfor de øko­ nomiske rammene som tildeles, sier Kolbjørn Almlid i en egen pressemelding -- altså som forutsetning for å gjen­ nomføre disse investeringene. Det er ikke mulig å få til det innenfor de økonomiske rammene. Vi kan ikke for­ skjellsbehandle ulike sykehusprosjekter. Alle må likebe­ handles innenfor det samme systemet som Stortinget har sluttet seg til, og da sier vi at staten stiller med sin andel den dagen Helse Midt­Norge er i stand til å stille med sin andel. Det er de ikke i 2012 -- det har Helse Midt­Norge gjort klart. Da kan vi ikke begynne å forskjellsbehandle ulike prosjekter. Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål. Bent Høie (H) [10:10:04]: Jeg forstår at statsministe­ ren startet med å ønske Siv Jensen god jul, fordi det å stole på, eller tro på, løfter fra statsministeren og Arbeiderpartiet er akkurat det samme som å tro på julenissen. Nå er det slik at livsviktige avgjørelser for befolknin­ gen tas av ansiktsløse byråkrater, mens helseministeren lar seg fange totalt av det systemet hun egentlig har ansvaret for å styre. Nå er det jo slik at en samlet opposisjon er enig med Høyre i at det er på tide å avvikle de regionale helsefore­ takene. Ja, SVog Senterpartiet er enig med Høyre i at det er på tide å avvikle de regionale helseforetakene, og store fylkeslag i Arbeiderpartiet, som Buskerud Arbeiderparti, er nå enig med Høyre i at det er på tide å avvikle de regio­ nale helseforetakene, plassere ansvaret for helsepolitikken der det hører hjemme, nemlig i storting og regjering, og overlate styringen av sykehusene til dem som jobber med pasientene, til dem som er nær de ansatte. Når vil stats­ ministeren innse at det er på tide å avvikle de regionale helseforetakene? Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:12]: Det vik­ tige vi gjorde i 2001, var at vi lot staten overta ansvaret for sykehusene. Det har vært en meget vellykket reform, som gjør at vi istedenfor å forholde oss til nesten 100 ulike sykehusenheter, nå forholder oss til 20 ulike helseforetak. Istedenfor å forholde oss til 20 ulike sykehuseiere, 19 fyl­ keskommuner og staten, forholder vi oss til én sykehus­ eier -- staten. Det har ført til en kraftig økning i antall pasienter som behandles, det har ført til en tredobling i in­ vesteringene i sykehus, det har ført til sterkere aktivitets­ vekst -- altså sterkere økning i antall pasienter nå enn da fylkeskommunene hadde ansvaret for sykehusene -- og det har ført til en god produktivitetsvekst, altså at vi får mer igjen for pengene vi bruker på sykehus. Det betyr selvsagt ikke at vi ikke har mange uløs­ te problemer. Vi er bekymret for ventetider, vi ser at det er store, økte behov, og at det er mange uløste problemer i norsk helsevesen. Men at staten overtok ansvaret, at vi fikk bedre samordning, f.eks. at vi ikke behandler kreft ved veldig mange forskjellige sykehus, men har samlet det på noen sykehus og har fått til en bedre arbeidsfordeling, har altså gitt bedre behandlingstilbud, og det er flere som overlever etter en kreftbehandling. Samlet sett er det en god måte å gjøre det på. (Presidenten klubber.) Så kan vi gjerne diskutere hvordan vi organiserer det, men at staten skal ha ansvaret, er jeg sikker på. Presidenten: Presidenten må få minne om at taletiden er 1 minutt. Rigmor Andersen Eide -- til oppfølgingsspørsmål. Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:12:40]: Jeg har også en hel bunke med brutte løfter fra ulike statsråder i dagens regjering. Representanten Siv Jensen refererte selv hva statsministeren sa i valgkampen 2007, og jeg skal re­ ferere til hva Sylvia Brustad sa i 2008. Hun sa at hun ikke forsto at folk i fylket -- altså i Møre og Romsdal -- var uro­ lige for om dette ville komme på plass. Det var det ingen grunn til, for planleggingen av de to prosjektene ville fort­ sette -- folk i Møre og Romsdal kunne være trygge på at begge de to tingene kom på plass. Så til et siste utsagn fra dagens helseminister, som i går stilte spørsmålet: Er dette det rette prosjektet for framti­ den? Spørsmålet mitt blir da til statsministeren: Holder re­ gjeringen befolkningen for narr? Eller har regjeringen en skjult agenda, hvor målet er at det skal bli færre sykehus i Møre og Romsdal? Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:41]: Jeg un­ derstreker igjen at vi jobber videre med planene, vi job­ ber videre med prosjektering, og vi investerer betydelig i sykehus. Men det har vært sagt flere ganger, skriftlig og munt­ lig i pressemeldinger og i andre sammenhenger, at forut­ setningen for å komme i gang i 2012 er at det kan finan­ sieres som alle andre sykehusprosjekter. Det ble også sagt av Bjarne Håkon Hanssen 3. oktober 2008: dette selvsagt under forutsetning av at en samlet sett også vil ha økonomi til å drive det nye sykehuset, og at behovet for statlige låne­ midler vil bli vurdert i de enkelte budsjettene. Og også Kol­ bjørn Almlid er tydelig på at det skal finansieres innenfor de vanlige investeringsrammene. Helse Midt­Norge sier i dag at de ikke har mulighet til å gjøre det. Fra statens side er vi villige til å stille med vår andel den dagen Helse Midt­ Norge har en økonomi som gjør at de kan stille med sin andel. Det har de ikke i dag. Da er ikke den forutsetningen oppfylt, og da kan vi ikke sette i gang i 2012. Vi er opptatt av å komme i gang så raskt som mulig, men da må vi altså ytterligere styrke sykehusenes økono­ mi, og det vil regjeringen fortsette med. 15. des. -- Muntlig spørretime 1837 2010 Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­ spørsmål. Trine Skei Grande (V) [10:14:51]: Statsministeren sier i en lett ovenfra­og­ned­holdning at han skjønner at folk blir engasjert når det gjelder sykehussaken. Det skjøn­ ner vi i Venstre også, for det handler om den grunnleg­ gende tryggheten som folk føler. Folk føler nå at de har en statsminister og en statsråd som har lovet ting de ikke holder. Venstre ble startet i kampen mot embetsmannsstaten. Nå ser vi egentlig mange av de konturene vi kjempet mot i 1884, i noen foretak, som folk føler seg helt maktes­ løse overfor. Det finnes ingen folkevalgte organer man kan bruke for å presse noe fram, for de har sagt noe annet enn det de egentlig gjør. Nå ser vi at frustrasjonen holder på å bli stor. Men det er trygghet det er snakk om her. Det er derfor det engasjerer så mange. I dagens Firda sier Jorunn Kirketeig fra Arbeiderpartiet at man må slutte å være så redd for ikke å ha fødselstjeneste i nærheten: «Dei som kjem fort i ein taxi eller ein bil, går bra.» Dette sa Jorunn Kirketeig fra fylkestingets talerstol. Skjønner statsministeren at folk føler utrygghet? Statsminister Jens Stoltenberg [10:16:01]: Jeg skjønner veldig godt at folk er opptatt av trygghet. Jeg skjønner veldig godt at folk er redd for alt som kan opp­ leves som en svekkelse av lokalt helsetilbud. Derfor har vi sagt at vi skal opprettholde alle lokalsykehus, og der­ for har vi sagt at vi skal styrke det lokale helsetilbudet, både det statlige og det kommunale, ikke minst gjennom Samhandlingsreformen. Men vi har også sagt at vi skal få til en bedre arbeids­ fordeling mellom ulike sykehus, fordi det kan bedre kva­ liteten. Det er ikke alltid slik at kvalitet måles i antall kilometer, men det måles faktisk i kvalitet ved de ulike sy­ kehusene. Når vi nå samler en del oppgaver ved noen sy­ kehus, får vi bedre kvalitet. Det viktigste er ikke alltid å komme til det nærmeste sykehuset, men det er å komme til det beste sykehuset. Så det at vi skal ha bedre arbeids­ deling mellom sykehus, er ikke noe som svekker trygghe­ ten. Det øker tryggheten, fordi vi samlet sett får et bedre helsetilbud. Det er altså nesten 80 000 flere pasienter som får behandling, og vi får mer vellykket behandling nå enn før. Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål. Erna Solberg (H) [10:17:21]: På lørdag opplevde Sverige et av de mest marerittlignende scenarioene man har i mange av våre vestlige demokratier: De opplevde sin første selvmordsbombing. Terrortrusselen har vært en konstant trussel, i hvert fall i de siste ti årene, mot mange av de europeiske landene. Derfor har det vært et stort og viktig behov for å ha gode strategier både når det gjelder å forebygge, bekjempe og følge godt med på de utfordringe­ ne internasjonal terror gir, og de krumspringene og de kil­ dene som finnes for at terrorhandlinger kan skje i vårt land. Parallelt med at vårt naboland altså opplever en dra­ matisk situasjon, opplever vi nå en diskusjon basert på de nye opplysningene som har kommet om våre alliertes vur­ dering av vår terrorbekjempelse, som gir grunnlag for be­ kymring. Det er beskrivelser, ikke minst i tilknytning til den saken som foreløpig er under etterforskning, av at vi ikke har ressurser nok til å føre spaning, at spaningsres­ sursene til det norske PST er for dårlige. Kostnadsbildet er så stort i disse sakene at vi rett og slett ikke klarer å følge alle sporene. På et tidspunkt gikk det så langt at vi fikk tilbud om et taktisk team fra Storbritannia for å bistå i denne saken. Det sa PST nei takk til. Mitt spørsmål til statsministeren er: Er disse bekym­ ringene som nå kommer frem fra våre allierte, bekymrin­ ger som også regjeringen er gjort kjent med både i forhold til det store bildet og den aktuelle saken, og var regje­ ringen deltagende når det gjaldt å si nei til et bidrag fra Storbritannia for å hjelpe til i saken? Statsminister Jens Stoltenberg [10:19:29]: Norge er sammenlignet med de fleste andre land et trygt land å bo i. Likevel skal vi ta trusler og fare for terrorhandlinger i vårt eget land på største alvor. Det skyldes ikke minst at Politiets sikkerhetstjeneste kan fortelle oss at det nå er ut­ viklingstrekk i Norge som gjør at vi har mer likhetstrekk med land der terrorhandlinger har funnet sted. Det gjør at regjeringen gjør mange ting for å forebygge og bekjempe mulige terrorhandlinger i Norge. Punkt én: Vi følger nettopp opp det representanten Sol­ berg var opptatt av, nemlig å styrke PST. PST er betydelig styrket de senere årene. Siden 2005 er budsjettet økt med over 50 pst. Antall ansatte i PST er økt med 30 pst., slik at Politiets sikkerhetstjeneste er betydelig styrket. I tillegg er politiet generelt styrket. Punkt to: Vi la nylig fram en plan for å forebygge terror. Det mener noen er -- hva skal jeg si -- ikke effektivt. Jeg mener at vi trenger både politi, overvåking -- de klassiske politivirkemidlene -- og forebygging. Vi vet bl.a. fra USA, og vi vet fra vårt eget arbeid mot nynazistiske miljøer, at går vi inn i ekstreme miljøer tidlig, kan vi oppløse dem og redusere grunnlaget for rekruttering til terrorhandlinger. Punkt tre: Vi er opptatt av å gi politiet de redskaper de er opptatt av å ha, og et av de viktige redskapene po­ litiet og Politiets sikkerhetstjeneste ønsker, er adgang til trafikkdata. Trafikkdata på Internett, på mobiltelefoner, er avgjørende ifølge politiet selv for bl.a. å bekjempe terror, etterforske terror og rulle opp nettverk. Når vi ikke ønsker at Norge skal ha et vesentlig slappere og dårligere regel­ verk enn våre europeiske naboland på dette området og ønsker å innføre EUs datalagringsdirektiv, så er det ikke minst fordi vi ønsker å ha et effektivt redskap i kampen mot terror. Vi er klar over at PST ønsket økte ressurser. Vi har gitt PST økte ressurser, og vi tar stilling til hvert enkelt budsjett hvert enkelt år. Men også i årets budsjett øker bevilgningene til PST. Erna Solberg (H) [10:21:41]: Jeg la merke til at stats­ ministeren ikke svarte på spørsmålet mitt, om han var kjent 15. des. -- Muntlig spørretime 1838 2010 med bekymringene fra andre kilder enn PST, eller om han var inne i vurderingen av å si nei takk til internasjonal bistand i denne saken. Jeg mener jo at det er helt riktig og bra at vi styrker PST. Men i dag sier altså statssekretær Terje Moland Pedersen: «(...) så blir det alltid et spørsmål om hva som er godt nok.» Det er denne sal som må bestemme hva som er godt nok når det gjelder budsjettbevilgninger. Det er Stortin­ gets ansvar. Sannheten er at Stortinget i dag ikke får in­ formasjon annet enn i den sminkede versjonen som stats­ ministeren gir av hva som har skjedd når det gjelder kriminalitetsforebygging og særlig terrorforebygging. Derfor er mitt spørsmål til statsministeren veldig kon­ kret og enkelt: Vil statsministeren være med på at det nå gjøres en ekstern gjennomgang av PSTs situasjon, hvilke behov vi har for ressurser og tolketjenester, slik at vi kan være styrket i kampen mot terror, og at det legges frem for et egnet forum innenfor Stortinget, slik at vi er sikre på at det norske folk får trygghet? Statsminister Jens Stoltenberg [10:22:47]: Vi svarer på de spørsmål Stortinget er opptatt av når det gjelder vur­ dering av ulike budsjettkapitler, også selvfølgelig de tinge­ ne som kan offentliggjøres rundt PSTs arbeid. Vi har hatt møte med PST om deres budsjettbehov. Vi har gitt PST betydelig økte midler. Alle enkelthetene der er det bedre at justisministeren svarer for i forhold til de enkelte, kon­ krete prosjektene. Men PST har altså bedt om mer penger, og de har fått mer penger. Stortinget kan stille spørsmål og så få svar på de spørsmålene. Men noe av det viktigste PST ber om, er adgang til tra­ fikkdata, og det hjelper ikke å bevilge mer penger til PST hvis PST fratas et av sine viktigste virkemidler, nemlig muligheten til å gå inn på trafikkdata på nettet, på mobil, og ikke kan bruke det i kampen mot terror. Det veldig al­ vorlige er at hvis vi ikke innfører den typen regler i Norge, vil vi ha vesentlig svakere regelverk i Norge enn i andre europeiske land. Det vil svekke vårt arbeid mot terror. Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­ spørsmål -- først Per­Kristian Foss. Per­Kristian Foss (H) [10:24:06]: Jeg skjønner at statsministeren går på en slags autopilot fra regjeringskon­ feransene i forsøket på å overbevise regjeringskollegaer om datalagringsdirektivet. Jeg skal la det ligge, for Erna Solbergs siste spørsmål var egentlig en utstrakt hånd til re­ gjeringen. Vil regjeringen søke kontakt med Stortinget for på en måte å overbevise Stortinget om at de rapportene vi har fått, er feilaktige, når de gir et inntrykk av at «(...) Norge ikke har de fysiske eller tekniske ressurser som er nødvendig for å sørge for overvåking (...).» Det er bare en av flere lekkasjer som har kommet i det siste. Jeg må si at det ikke er helt ulikt de rapportene vi som stortingsrepresentanter får fra PST om at spanings­ kapasitet overfor folk med et språk som trenger tolkning, er et stort problem for PST. Det kan vi ikke leve med, og jeg ber statsministeren nok en gang vurdere om han ikke vil gi en annen respons på denne invitasjonen enn bare å si at man vil svare på spørsmål. For det gjør man faktisk ikke, og da må man inn i drøftelser hvor man kan gjøre det på en fortrolig måte. Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:17]: For det første: Jeg har ingen ambisjoner om å overbevise de to andre regjeringspartiene om å være for datalagringsdirek­ tivet. Det ga jeg opp i Soria Moria II. Derimot har jeg am­ bisjoner om å overbevise Høyre og Fremskrittspartiet om at politiet bør få de redskapene som de selv mener er helt avgjørende, bl.a. til å bekjempe terror, og som vil gjøre at vi ikke har et vesentlig dårligere regelverk i Norge enn man har i andre land. Dette mener politiet selv er avgjørende, og det har de sagt til oss. Det har de sagt til offentligheten, og det må de gjerne si til Stortinget. Så mente jeg å være positiv i den forstand at jeg er opp­ tatt av at hvis Høyre eller andre partier på Stortinget har spørsmål om PSTs behov, om PSTs arbeid og om PSTs budsjetter, kan man på helt vanlig måte stille de spørsmå­ lene justisministeren, er jeg helt sikker på, er innstilt på å besvare så langt det overhodet lar seg gjøre i offentlighet. Hvis det i tillegg er behov for mer informasjon i mer fortrolighet, har for det første Stortinget organer til å hånd­ tere det, så det kan vi håndtere der. Hvis det i tillegg er behov for enda flere kommunikasjonsformer, kan vi gjerne diskutere også det. Presidenten: Til oppfølgingsspørsmål -- Per Sandberg. Per Sandberg (FrP) [10:26:34]: La meg først slå fast at Politiets sikkerhetstjeneste har tilgang til trafikkdata, og det viktigste nå er å sikre at PST får beholde tilgangen til de trafikkdata man har allerede i dag. Men min utfordring til statsministeren er, i kjølvannet av både Erna Solberg og Per­Kristian Foss, bedre kommunikasjonsverktøy mellom storting, regjering og underliggende etater. For det er ikke noen tvil om at det denne høsten har vist seg i en rekke saker at PST har kjempeutfordringer, og at våre hemme­ lige tjenester har store utfordringer. Det ser ut som om vir­ kelighetsbeskrivelsen både i forhold til trusselnivå, hvilke verktøy man har tilgjengelig, og hvilke verktøy man har behov for, er nødt til å få en større gjennomgang, og at man må jobbe kontinuerlig med det. Fremskrittspartiet har en rekke ganger foreslått en sik­ kerhetskomité på Stortinget som kan ha en kontinuerlig dialog med regjering og underliggende etater, slik at man raskt kan omstille seg hvis det er behov for store ressur­ ser inn i PST og de hemmelige tjenestene. Hvordan stiller statsministeren seg til en slik komité? Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:43]: For det første er det litt forvirrende hva Fremskrittspartiet egentlig mener om politiets adgang til trafikkdata. Den ene dagen sier de at det er et veldig alvorlig angrep på personvernet, og den andre dagen sier de at det er bra at politiet har til­ gang til denne type data. Problemet med politiets tilgang i dag er for det første at det bare er begrunnet med fakture­ ringshensyn -- med kommersielle hensyn. Det er litt rart at 15. des. -- Muntlig spørretime 1839 2010 vårt behov ut fra sikkerhetshensyn -- ut fra kriminalitets­ hensyn -- skal være betinget av hva teleleverandører har behov for å lagre av trafikkdata ut fra rene kommersielle hensyn, spesielt når kommersiell lagring av data reduseres fordi nye faktureringsmetoder gjør at de har mindre behov for å lagre trafikkdata for å sende purrekrav og inkassokrav og hva det måtte være. Så jeg synes det er rart at Frem­ skrittspartiets holdning til disse spørsmålene er avhengig av faktureringsrutiner rundt omkring i teleselskaper, og vi har svært dårlig tilgang til data på nettet. Vi snakker ikke om innhold. Vi snakker om trafikkdata. Jeg mener at vi har en god måte å organisere dialogen med Stortinget på -- gjennom spørsmål, gjennom den utvi­ dede utenrikskomité. Men jeg er åpen for å diskutere andre former for å gi Stortinget den informasjonen Stortinget trenger. Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til siste oppføl­ gingsspørsmål. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:29:00]: Det er vans­ keleg å tru på statsministeren i dag, for han bruker tida på å snakke om datalagringsdirektivet -- eit direktiv som kom for fire, fem år sidan, og som regjeringa har somla med å innføre. Så viss det hadde vore så viktig som statsministe­ ren prøver å peike på at det er, burde han ha komme med det for lenge sida. Men det alvorlege i denne saka er at vår allierte USA er så bekymra for Noregs evne til å kjempe mot terror. Det er for så vidt ikkje noko nytt, men det som er nytt, er at PST­sjefen, eller den daverande PST­sjefen, teiknar eit dystert bilete av Noregs evne til å beskytte seg mot terror. Deler statsministeren PST­sjefens bekymring, eller tek han feil? Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:52]: Jeg snak­ ker om datalagring fordi jeg fikk et spørsmål om hva re­ gjeringen gjør for å bekjempe terror, forebygge terror. Datalagringsdirektivet ble utarbeidet som et svar på de ter­ rorhandlingene som fant sted i London og i Madrid. Be­ grunnelsen for at vi bør få en systematisk tilgang til tra­ fikkdata -- ikke innhold i tekstmeldinger, ikke innhold i mailer, men når og hvem folk har ringt til, hvis det altså er mistanke om grov kriminalitet, og en domstol har sagt ja, politiet kan få tilgang -- er at politiet mener at det er et viktig redskap til å bekjempe grov kriminalitet og be­ kjempe terror. Derfor snakker jeg om datalagringsdirek­ tivet. Det er riktig at vi har noe tilgang til den type data i dag, men det er altså helt betinget av kommersielle hen­ syn, og tilgangen blir mindre, og det er det som er proble­ met. Jeg ønsker samme regler i Norge som i resten av Europa. Jeg er klar over at PST ønsker økte ressurser. Jeg har svart på det nå flere ganger. Vi har økt bevilgninge­ ne med over 50 pst., antall stillinger med 30 pst., og så får vi komme tilbake til ytterligere økninger i årene som kommer. Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål. Dagfinn Høybråten (KrF) [10:31:14]: Jeg vil tilba­ ke til situasjonen i sykehussektoren som er veldig urovek­ kende, og som er preget av opprør. Men aller først: En rik­ tig god jul til statsministeren! Det er jo ikke min oppgave, og det er heller ikke nødvendig å fortelle statsministeren hvorfor vi feirer jul, men jeg må minne om at julen også handler om en ung familie som hadde problemer med å finne et trygt sted å føde i småbyen. Sykehusene er et av våre viktigste velferdsgoder, og det krever stor politisk kløkt å styre dem. Jeg minnes en dag i oktober i 2001 da jeg var på vei oppover Akers­ gata. Tidligere, og da avgåtte, statsminister Stoltenberg var på vei til Stortinget. Vi møttes der, og den daværende av­ gåtte statsminister sa: Nå passer du på reformen min! Jeg lovte å gjøre det. Den ble innført, slik som den var vedtatt i Stortinget. Det er snart ti år siden. Kristelig Folkeparti er av den oppfatning at vi nå ser klare behov for å reformere reformen, for den er blitt brukt ikke til å ta ansvar, som var hensikten, men til å skyve ansvar. Vi har sett det her i dag. Statsministeren skyver ansvaret for sine egne løf­ ter over på et regionalt helseforetak, fordi de har sendt et brev og sagt at rammene ikke holder. Men, statsminister, hvem er det som vedtar rammene da? Og var det ikke slik at da statsministeren var i opposisjon, løp han ved siden av regjeringen og sa at rammene er for små, rammene er for små, og vi måtte tilleggsbevilge her i Stortinget. Det er slik man gjør det når rammene er for små, og man skal oppfylle sine løfter overfor innbyggerne. Så spørsmålet mitt er: Hadde det ikke vært en tanke at statsministeren satte seg ned sammen med finansministe­ ren og helseministeren og konstaterte at vi er nødt til å bevilge økte rammer for 2012, slik at denne byggestarten kan skje -- og så begynne å se på om ikke reformen «vår», statsminister, bør reformeres? Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:25]: Først vil jeg gjerne få ønske representanten Høybråten også en rik­ tig god jul. Jeg er helt enig i at lokalsykehustilbudet og akutt­ og fødetilbudet i Jerusalem for 2 000 år siden helt sikkert var mangelfullt. Jeg tar ikke det fulle og hele ansva­ ret for det, men jeg tar derimot ansvaret for fødetilbudet i Norge i 2010 og i årene som følger. Det gjør jeg ved bl.a. å følge opp den reformen som jeg er veldig glad for at repre­ sentanten Høybråten, da han var helseminister, var opptatt av å gjennomføre. Selv om det er mange uløste oppgaver, og selv om det er store gjenværende problemer i det norske helsevesenet, må vi likevel ta inn over oss at det er et syke­ husvesen der det jobber 115 000 mennesker hver dag, som gjør en fantastisk jobb, der det brukes 100 mrd. kr i året på sykehus, og der vi får til vesentlig bedre resultater nå enn før staten tok over ansvaret for sykehusene, både målt i antall behandlede pasienter og målt i form av hvor mye helse vi får per krone brukt i helsevesenet. Produktivite­ ten har økt. En egen forskningsrapport fra Forskningsrådet som er involvert i reformen, dokumenterer det. Investerin­ gene i sykehus er, som jeg sier, tredoblet, og det viktig­ ste er at vi har fått bedre kvalitet, og vi har fått vesentlig bedre samordning mellom sykehusene. Man spesialiserer seg og får til bedre behandling, f.eks. innenfor kreft. 15. des. -- Muntlig spørretime 1840 2010 Jeg mener at alle reformer skal vurderes og evalueres. Jeg mener at en sosialdemokrats viktigste egenskap er å kunne reformere reformene, og jeg er når som helst villig til å diskutere justeringer, endringer i virkemidlene for å nå det grunnleggende målet: et godt helsetilbud over hele landet. Da må vi også utvide rammene. Vi utvider ram­ mene, vi gjør det også neste år, men jeg er opptatt av at spillereglene i forhold til investeringer holdes, og da er det slik at helseforetakene må investere innenfor de rammene de får. Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:34]: La meg først presisere at jeg har ingen kunnskap om fødetilbudet i Je­ rusalem for 2 000 år siden, men vi har en ganske god dokumentasjon på hvordan det sto til med fødetilbudet i Betlehem (munterhet i salen), og vi vet enda mer, stats­ ministeren og jeg, om hvordan det står til med fødetilbu­ det på en del andre småsteder og i småbyer her i landet. Det vi kan konstatere, er at det nå er opprør -- jeg vet ikke om statsministeren har fått med seg det -- kysten rundt i forhold til omstillingsprosesser i helseforetakene, og det eneste svaret regjeringen er i stand til å gi, er å henvise til de regionale helseforetakene. Det har statsministeren gjort i dag, også da han fikk et spørsmål om situasjonen i Møre og Romsdal. Da må jeg spørre: Hvor sitter det po­ litiske ansvaret i denne reformen? Det er det som er Kris­ telig Folkepartis spørsmål. Vi mener at det er på tide å ta vekk det mellomliggende byråkratiet, det filteret, som heter regionale helseforetak. Da vil ikke statsministeren kunne skylde på det. Da må han ta det nasjonale politiske ansvar her, sammen med sin helseminister, og så kan de lokale helseforetakene få lov til å drive sykehus, for det er de gode på. Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:42]: Vi tar an­ svaret for fødetilbudet over hele landet, ved lokalsyke­ hus og ved større sykehus, men vi er opptatt av å gjøre det på en ryddig og ordentlig måte, der vi tar ansva­ ret på samme måte og ikke forskjellsbehandler ulike sy­ kehus. Det er grunnen til at vi har vært opptatt av at vi skal utvide investeringsrammene, altså rammene til sy­ kehusene, slik at vi kan investere mer i sykehus. Vi har tredoblet investeringene i sykehus, og det skal også brukes penger på oppussing av sykehuset i Molde iføl­ ge Helse Midt­Norge. Men det jeg er opptatt av, er at vi skal kunne gjøre det på en ryddig og forsvarlig måte, der vi ikke forskjellsbehandler sykehus, og der det er de samme reglene som gjelder, enten vi investerer i sykehu­ set i Østfold, eller det er Haukeland, eller det er i Stav­ anger eller i Molde. Da har vi hele tiden sagt at inves­ teringer i et nytt sykehus i Helse Midt­Norge må skje innenfor de investeringsrammene de har. Som helsemi­ nister Dagfinn Høybråten i sin tid sa, var det ikke ak­ tuelt å gi ekstrapenger til det. Han utsatte et syke­ hus i Molde nettopp under henvisning til økonomiske rammer. Presidenten: Det blir anledning til tilleggsspørs­ mål -- først Laila Dåvøy. Laila Dåvøy (KrF) [10:38:03]: Forleden hadde Arne Strand, sjefredaktør i Dagsavisen, en artikkel. Jeg kunne ikke sagt det bedre selv: «Sykehuspolitikk har aldri vært enkelt, men den har aldri vært så syk som nå. Hadde enda helseministeren klart å forklare folk at hensikten med nedleggelser av akuttavdelinger og flytting av fødeavdelinger er å gi folk et bedre helsetilbud, kunne hun fått støtte i befolk­ ningen. Her har hun feilet. Folk tror det dreier seg om å spare penger. Dessuten -- og det er enda skumlere for re­ gjeringen -- har helseministeren ikke lenger styring med utviklingen. Direktørene i de regionale helseforetakene gjør hva de vil.» Det gjør de faktisk. Vi har ikke likeverdige helsetilbud i landet vårt. Vi har store helseforskjeller. Mitt spørsmål er: Hvorfor tar ikke regjeringen styringen i forbindelse med nasjonal helseplan, som nå skal utarbeides, lager en sykehusplan for hele landet, definerer hva et lokalsykehus skal være, og skaper trygghet i befolkningen? Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:08]: Det er jo nettopp slik at Stortinget har bedt om at det skal lages egne planer for fødetilbudet rundt omkring i hele landet. Det har nå helseforetakene gjort. Noe av det som skaper diskusjon og usikkerhet rundt omkring i landet, er jo at når helseforetakene går gjennom det, ser de på endringer og justeringer, og da blir det usikkerhet. Jeg mener det er riktig at helseforetakene gjør det et enstemmig storting ba dem om, nemlig gå gjennom fødetilbudet -- ikke for å spare penger, men for å sikre god kvalitet. Derfor er det nå laget egne retningslinjer som nettopp skal forsøke å fastsette et strengere krav til hva som er god kvalitet på fødetilbudet rundt omkring i landet vårt. Helseministeren har sagt at det vil hun ha på sitt bord, slik at vi politisk tar stilling til det. Vi vil også legge fram en nasjonal helseplan, og Stor­ tinget skal få anledning til å drøfte overordnede retnings­ linjer for helsepolitikken ved flere anledninger. Allerede til våren kommer første runden. Presidenten: Per Arne Olsen -- til oppfølgingsspørs­ mål. Per Arne Olsen (FrP) [10:40:18]: Da tror jeg vi skal bevege oss fra Jerusalem, Betlehem og til Vestlandet, som denne saken egentlig handler om. Jeg har først lyst til å komme inn på noe som statsministeren selv referer­ te til i sitt forrige svar til meg, nemlig en pressemelding fra Helse Midt­Norge i 2008, der han fant det for godt å lese en setning av mange setninger. Jeg vil bare minne om at i den pressemeldingen er overskriften at det er realis­ tisk med byggestart i Molde i 2012 dersom Helse Midt­ Norge holder orden i økonomien. Jeg vil minne om at Helse Midt­Norge går med overskudd, mens det sykehu­ set som skal bygges i Østfold, bygges i en helseregion som går med underskudd. Så dette henger ikke sammen. Men nå er status sånn at det uttrykkes mistillit, ikke fra opposisjonen denne gang, men fra statsministerens egne partifeller og sentrale arbeiderpartitopper på Vestlandet. Mitt spørsmål blir da: Hvordan føles det å ha mistillit 15. des. -- Muntlig spørretime 1841 2010 fra sine egne i motsetning til opposisjonen, for en gangs skyld? Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:22]: Det er -- hva skal vi si -- lang tradisjon i Norge for at det er et veldig sterkt engasjement rundt lokalsykehus. Det forstår jeg veldig godt, for det er viktig for helsetilbudet i lokal­ miljøene. Det er en viktig arbeidsplass, og det er viktig kompetanse der. Det er grunnen til at denne regjeringen har sagt at vi ikke skal nedlegge lokalsykehus, men vi skal se på arbeidsdelingen mellom lokalsykehusene. I tillegg har vi sagt at vi er opptatt av å øke investeringene i syke­ hus. Vi har økt rammene betydelig. Derfor investeres det nå mer i sykehus enn vel noen gang før. Men vi har også vært opptatt av at det skal være de samme spillereglene, de samme ordningene, som gjelder i hele landet for in­ vesteringer i nye sykehus. Derfor er det bl.a. i den pres­ semeldingen og andre steder sagt at forutsetningen for at vi kan komme i gang med å investere i et nytt sykehus, enten det er i Molde eller i Sarpsborg i Helse Sør­Øst, er at helseforetaket kan ta sin andel, og så kommer vi med vår andel. Staten er beredt til å gi sin andel når Helse Midt­ Norge har en økonomi som gjør at de kan finansiere sin andel. Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål. Bent Høie (H) [10:42:46]: Jeg konstaterer at det å spørre statsministeren om helsepolitiske spørsmål gir de samme svarene som når en spør helseministeren. Det er systemet som skal forsvares. En er ikke opptatt av å finne løsninger som fungerer for pasientene, og stort sett peker en på de regionale helseforetakene. Behovet for et nytt sykehus i Molde er åpenbart for alle som har vært og sett tilstanden på det sykehuset. Til­ standen er så alvorlig at selv helseministeren sier at det er behov for å bruke et hundretall millioner kroner for å oppjustere det sykehuset, mens en venter på at Helse Midt­ Norge får likviditet til å investere i et nytt sykehus. Ville det ikke da være mer fornuftig å åpne opp for Offentlig Pri­ vat Samarbeid, som ville gjøre at en kunne bygge ut et nytt sykehus raskere, få det på plass, istedenfor å sløse vekk hundretalls millioner kroner på en sykehusbygning som uansett ikke skal brukes til den virksomheten i framtiden? Statsminister Jens Stoltenberg [10:43:42]: Uansett når man starter bygging av et nytt sykehus i Molde, vil det kreve oppussing av det eksisterende sykehuset. Det tar tid å bygge et nytt sykehus, og forfatningen til det sykehuset er såpass dårlig -- bl.a. må vinduer skiftes ut -- at oppus­ sing uansett må skje, ifølge Helse Midt­Norge, og det vil også da skje. Så er det slik at når det gjelder Offentlig Privat Sam­ arbeid, ble det faktisk lansert i 2004. Det ble da avvist av den daværende regjeringen, der Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre satt. Dagfinn Høybråten hadde et langt intervju i Romsdals Budstikke der han forklarte hvorfor han var mot at man startet bygging av et nytt sykehus i Molde, og avviste privat finansiering. Jeg regner med at regjeringen den gang sto samlet bak det. Det var hensy­ net til økonomi som gjorde at Dagfinn Høybråten utsatte bygging av nytt sykehus i Molde i 2004, og det er hensy­ net til økonomi som gjør at vi nå også utsetter byggingen av et nytt sykehus. Men vi sier at når Helse Midt­Norge er i stand til å finansiere investeringene, er staten klar til å stille med sin andel. Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­ spørsmål. Trine Skei Grande (V) [10:44:56]: Hører man på statsministeren i dag, hører man en hel tirade av bortfor­ klaringer av tidligere lovnader. Vi ser en regjering som prøver å si at dette er egentlig ikke deres ansvar, det er egentlig en mekanisme og et vesen der ute. Men så ser vi at helseministeren gjerne kunne gripe direkte inn med tanke på navnsetting av sykehus i Oslo. Statsministeren sa: «Vi har ansvaret for fødetilbudet over hele landet.» Jeg har lyst til å gjenta mitt spørsmål, og det er et ganske enkelt ja­eller­nei­spørsmål. De stak­ kars arbeiderpartifolkene som er sendt rundt omkring i landet for å forsvare det regjeringa står for, blir ganske de­ sperate i argumentasjonen sin, slik jeg refererte til fra da­ gens Firda. Da vil jeg ganske enkelt spørre statsministeren: Deler statsministeren det syn at det er helt greit å måtte føde i bil, båt eller i drosje på vei til sykehuset -- fordi de aller fleste fødslene går greit, og da må man også kunne gjennomføre en fødsel i bil? Er statsministeren enig i det? Statsminister Jens Stoltenberg [10:46:00]: Nei, jeg mener det ikke er greit å føde i bil, båt eller i andre trans­ portmidler. Jeg mener at folk skal føde på fødeavdelinger, kvinneklinikker, fødestuer under betryggende forhold, og det er det vi legger til rette for. Men det er altså slik at vi er opptatt av at det skal være god kvalitet på det tilbu­ det. Det er også grunnen til at et enstemmig storting har bedt om en gjennomgang av fødetilbudet, og det er det helseforetakene har gjort. Det er jo nettopp for å sikre at folk skal ha nærhet til gode tilbud over hele landet, og at vi skal ha mindre forskjeller når det gjelder kvalitet og fødetilbud til mennesker i hele Norges land. Det arbeidet er vi i gang med, og det er rart om ikke regjeringen gjorde det Stortinget har vedtatt når det gjelder gjennomgang av fødetilbudet. Hensikten er jo å forbedre det, styrke det og bedre kvaliteten -- selvsagt ikke å svekke kvaliteten. Det handler altså mye mindre om penger, det handler mye mer om kvalitet enn det mange tror. Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:47:23]: I hånden min holder jeg et ark om noe som sikkert varmer en sosialøko­ noms sinn. Det er en oversikt fra kraftbørsen Nord Pool som viser at vi realiserer verdiene i norsk vannkraft. I går -- viser oversikten -- kunne kraftselskapene selge strøm­ men for over 2 kr per kWh, deler av dagen, og det er før man regner inn elavgift, moms og nettleie. Det er gode inn­ tekter for staten. Mens staten smiler, så opplever nærings­ 15. des. -- Muntlig spørretime 1842 2010 livet og folk flest situasjonen som vanskelig og uaksep­ tabel. Økonomien blir usikker, og bedriftene stenger ned. Selvsagt er løsningen på disse tingene langsiktig, man må bedre kraftproduksjonen, ha mer enøk og få flere kraftlin­ jer. Det lovte regjeringen å få en tiltaksplan for for Midt­ Norge, men det er nok et løftebrudd -- en sånn tiltakspakke er aldri levert Stortinget. Men det er mulig å gi en håndsrekning til vanlige folk i denne situasjonen, også på kort sikt. Opposisjonen frem­ met 25. november i år et forslag om å bruke bostøtten for å avhjelpe situasjonen for dem som lider spesielt i perioder med høy strømpris. Det valgte regjeringspartiene å stem­ me imot. Fremskrittspartiet har foreslått å redusere elavgif­ ten i tider med høy strømpris. Det har regjeringen avslått. Enova, som skal gi støtte til enøktiltak i husholdningene, er nå tom for penger. Men det finnes kraftproduksjon i Midt­Norge som ikke er tatt i bruk. Regjeringen har brukt 2,5 mrd. kr på å kjøpe to mobile gasskraftverk -- som står stille. I dag skal de kun starte opp hvis det er mer enn 50 pst. sjanse for kollaps av systemet. Jeg synes vi skal ta prissignalene på alvor. Når strøm­ prisen er over 2 kr per kilowattime, er det markedets sig­ nal om at noe er alvorlig feil. Det er meningsløst å la et kraftverk stå stille når markedet sier det er i dyp ubalanse. I fjor var strømprisen på over 14 kr per kWh i perioder, uten at regjeringen syntes det var verdt å starte opp de mobile gasskraftverkene. Spørsmålet er: Vil regjeringen nå ta lærdom av fjor­ årets situasjon og endre de politisk bestemte reglene for de mobile gasskraftverkene, slik at man kan ha en føre­ var­tilnærming? Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:30]: For det første er jeg også urolig for kraftbalansen, kraftsituasjo­ nen, i Norge. De viktige tingene handler om grunnleg­ gende endringer. Det handler dels om å skaffe til veie økt kraftproduksjon, men vel så viktig -- det handler om å skaf­ fe til veie økt kraftoverføring, altså bygge ut ledningsnet­ tet. For problemet i Norge er at vi over år og samlet sett har normalt kraftoverskudd, men vi har ikke kraft på de ste­ dene i landet -- og i de årstidene -- der det er kraftmangel. Derfor får vi store variasjoner i pris. Derfor må vi ha styr­ king av kraftproduksjonen, men egentlig først og fremst av kraftframføringen. Det gjør regjeringen noe med. Vi er i gang med å bygge en ledning fra Sima til Samnanger -- an­ leggstart har kommet i gang. Vi er klare til å ta en beslut­ ning om ikke så lenge når det gjelder Ørskog--Fardal, som vil være et veldig viktig bidrag til å styrke kraftsituasjo­ nen i Midt­Norge. Vi åpnet en ny ledning i vår, fra Sverige og inn i Midt­Norge, og det har gjort at Midt­Norge i år har hatt veldig stor import -- 7 TWh -- og muligheten til å importere kraft inn til Midt­Norge vil bli styrket når vi får enda en ledning på plass. Det er riktig at disse tinge­ ne tar noe tid, selv om noen av dem allerede er iverksatt, altså den nye ledningen fra Sverige. I tillegg har regjeringen sørget for at vi har fått to mo­ bile gasskraftverk. Vi er blitt varslet om -- eller jeg tror vi kanskje allerede har fått, det skal jeg undersøke -- en søk­ nad fra Statnett om å endre vilkårene for oppstart. Vi er innstilt på å gjøre det, få en rask behandling, slik at terske­ len for å ta i bruk de mobile gasskraftverkene skal bli noe lavere enn i dag. Samtidig må vi vite at dette er kraftverk der kostnadene er høye. Så i utgangspunktet er det snakk om dyr kraft, og det er faktisk små volumer sammenlig­ net med hva vi får gjennom f.eks. den nye ledningen fra Sverige. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:51:42]: Statsministeren er forutsigbar. Dette med kraftlinjer er alle helt enige om. Da vi diskuterte dette i 2005, ble det lovet at kraftlinjen til Midt­Norge skulle være på plass i 2010 eller i 2011. Nå kommer beslutningen om linjen tidligst i 2011, og da kom­ mer i tillegg ankesaker. Så man kunne hatt en løsning på plass neste år, men regjeringen har nå trenert dette i fem år. Det er ingenting å skryte av, men det må på plass -- det er jeg enig i. Så er det riktig at Statnett har søkt om å endre kon­ sesjonsreglene. Det gjorde de også i fjor, så det er heller ingen nyhet. I fjor kunne de heller ikke få lov til å bruke dem basert på pris, kun basert på kollaps. Jeg synes ikke at 50 pst. fare for kollaps før vi tar dem i bruk, er akseptabelt. Så sier statsministeren at det er dyr kraft. Med dagens gasspris til Europa og med den virkningsgraden de mobi­ le gasskraftverkene har, er strømprisen ut 51,8 øre/kWh. Når strømprisen i Midt­Norge er 2 kr, er det en gevinst til Statnett på 1,50 kr/kWh. Synes statsministeren det er urimelig for Statnett? Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:54]: Det jeg viser til, er at Statnett har søkt om endringer i vilkårene for å starte. Vi skal behandle den søknaden raskt. Men jeg mener samtidig at det er viktig å få med seg at dimen­ sjonen over dette ikke er slik at det i seg selv løser kraft­ problemene i Midt­Norge. Midt­Norge er jo nå koblet til resten av Norden, til Sverige og til Nord­Norge, og der­ for må man vurdere den økte kapasiteten i lys av den to­ tale kapasiteten i Sverige, Midt­Norge og Nord­Norge og faktisk deler av Danmark. Da er det ikke slik at to mobi­ le gasskraftverk har noen særlig betydning for prisen, om det er mulig å måle overhodet. Det er hvis det er innelåst, altså flaskehalsproblemer, at disse mobile gasskraftverkene er avgjørende. Det er ikke det som er problemet i Midt­Norge nå. Midt­Norge har samme pris som i Sverige og Nord­Norge, og da vil begrenset økt kapasitet fra mobile gasskraftverk ha svært liten effekt på prisene så lenge det er koblet til det nordiske systemet. Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­ spørsmål -- først Per Sandberg. Per Sandberg (FrP) [10:54:18]: Jeg tror ikke at man skal undervurdere de mobile gasskraftverkene. De tilsva­ rer tross alt 50 småkraftverk. Så det er dimensjoner over det også. Jeg vil vise til representanten Ketil Solvik­Olsens inn­ ledning. Fremskrittspartiet har fremmet forslag om å ta i 15. des. -- Muntlig spørretime 1843 2010 bruk bostøtte og eventuelt avgiftskutt for å hjelpe nærings­ liv og barnefamilier i Midt­Norge. Nå er prisene så høye at enkelte barnefamilier med lavere inntekter faktisk vur­ derer å droppe juleforberedelsene. Indirekte blir nå barn rammet av de høye strømprisene. Men så registrerer jeg at etter at budsjettet for 2011 er vedtatt, og etter at regjeringspartiene har stemt ned disse forslagene fra Fremskrittspartiet, har finansministeren an­ tydet at regjeringen kanskje vil vurdere å bruke bostøtte og andre virkemidler for å hjelpe næringsliv, familier og pensjonister i Midt­Norge. Er også statsministeren på det nivået at han mener prisen nå er så høy at man vurderer Fremskrittspartiets tiltak? Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:27]: Bostøt­ te er blitt brukt tidligere. Vi har sagt at vi er åpne for å vurdere å bruke det igjen. Det er noe vi nå vurderer i lys av både hvordan kraftprisene utvikler seg, og hvordan strømsituasjonen utvikler seg. Det avgjørende er at vi må være klar over at vi i Norge lever i et land der det er svingende strømpriser, der vi nå i store deler av Norge har samme pris som i våre nabo­ land -- det gjelder ikke minst Midt­Norge -- og der det er den samlede kraftforsyningen i Norden som avgjør f.eks. prisene i Midt­Norge. Da er det slik at det er den samlede tilgangen på kraft i hele dette området som avgjør. Da er det klart at småkraftverk eller små mobile gasskraftverk er viktige, men de har liten betydning for den samlede kraft­ prisen i Norden, som altså gjelder i store deler av Norge mesteparten av tiden. Presidenten: Siri A. Meling -- til oppfølgingsspørsmål. Siri A. Meling (H) [10:56:32]: Høyre er opptatt av energiforsyningen til Midt­Norge og også muligheten regionen har for økt egenproduksjon. Vi stiller oss bak den satsingen som regjeringen har på CCS, karbonfangst og ­lagring, men etter hvert som et renseanlegg ved gass­ kraftverket på Mongstad både blir dyrere, fordi det byg­ ges inne på et raffineriområde, og det blir utsatt i tid, har Høyre tatt til orde for å flytte renseprosjektet til et helt nytt gasskraftverk, gjerne i et område av landet som har under­ skudd i sin egen kraftproduksjon, som f.eks. Elnesvågen i Midt­Norge. Dette ville være en langt billigere løsning, og vi kan få frem rensing tidligere. Vil statsministeren vurdere sin månelanding på Mong­ stad, at renseanlegget på Mongstad kan flyttes til et annet sted i Norge for å få det frem både rimeligere og fortere enn det som regjeringen hittil har lagt opp til? Statsminister Jens Stoltenberg [10:57:35]: Det regje­ ringen gjør, er å holde fast ved en totrinnstilnærming, en tostegstilnærming, til satsingen på kraft og CO 2 ­lagring på Mongstad ved å gjøre to ting: Det ene vi gjør, er å bygge et verdensledende teknologisenter. Det er vi godt i gang med. Det vil ventelig stå ferdig som planlagt i 2012. Det koster omtrent 6 mrd. kr og vil være ledende i sitt slag når det gjelder utvikling av karbonfangstteknologi. Det er vi i gang med på Mongstad. Så har vi åpenbart fått større utfordringer knyttet til kostnader og teknologi på fullskala fangstanlegg på Mong­ stad. Derfor har vi sagt at vi utsetter investeringsbeslut­ ningen. Vi regner med at det kan skje i 2014, men det er også tatt forbehold om det tidspunktet. Det jeg nå tror vil være uheldig, er hvis vi nå fullsten­ dig endrer disse planene. For det er brukt ganske mye tid, ganske mye krefter og ganske mye penger på å utvikle full­ skalakonseptet på Mongstad. Jeg tror vi vil gå en omvei hvis vi nå endrer de planene. Presidenten: Da går vi til neste hovedspørsmål. Det blir også dagens siste hovedspørsmål. Bent Høie (H) [10:58:57]: Sykehusreformen skulle få slutt på diskusjonen mellom staten og fylkeskommunene om ansvaret for sykehustilbudet. Men svarteperspillet om sykehusene har aldri gått høyere enn det det gjør nå. Helseforetakene sier at de følger instrukser fra helsemi­ nisteren når de gjør omlegginger i sykehustilbudet. Helse­ ministeren skylder på Stortinget for vedtak som regjerin­ gen selv har foreslått, mens kommunalminister Navarsete uttaler i Dagbladet 6. desember at Stortinget har abdisert til fordel for styrene i helseforetakene. Senterpartiets hel­ sepolitiske talskvinne kaller regjeringens egen politikk for en hån mot folk. Og statsministeren selv peker på helse­ foretakene når befolkningen går i fakkeltog for det som de opplever som livsviktige spørsmål. Evaluering av helseforetaksreformen viser at det er store variasjoner i helsetilbudet mellom regionene. Man har ikke nådd målet om et likeverdig helsetilbud i hele lan­ det. De ansatte opplever liten medbestemmelse i omstil­ lingsprosessene, og avstanden mellom dem som styrer, og dem som faktisk utøver helsetjenesten, er stor, og ansvaret er uklart. Høyre støttet en statlig overtakelse av sykehusene, men vi ønsket ikke de regionale helseforetakene. Vi foreslo den gangen en annen styringsmodell, og gikk inn for at Stor­ tinget skulle fastsette strukturen og ta ansvar for innhol­ det i helsetilbudet. I 2009 foreslo vi på nytt flere tiltak for å sikre en klarere politisk styring av helseforetakene, bl.a. gjennom en operativ nasjonal helseplan og avvikling av de regionale helseforetakene -- nettopp for å sikre bedre sam­ svar mellom politisk ansvar og politisk myndighet. Selv arkitekten bak reformen, tidligere statssekretær Lars Erik Flatø, sa allerede i 2004 at nå var det på tide å avvikle de regionale helseforetakene. Når vil statsministeren se at det å få en nasjonal helseplan gjør det mulig å avskaffe dette byråkratiske, unødvendige mellomleddet? Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:04]: For det første mener jeg det er bra at Høyre og Arbeiderpartiet og flere andre partier mente det var riktig i 2001 at staten overtok ansvaret for sykehusene. Og selv om det altså fort­ satt åpenbart er mange ting som er uløst, mange problemer som gjenstår, er den samlede oppsummeringen at den over­ takelsen har gjort at vi har fått et vesentlig bedre sykehus­ tilbud, målt på mange ulike måter, men først og fremst målt 15. des. -- Muntlig spørretime 1844 2010 gjennom antall behandlede pasienter og veksten i aktivitet, som har vært sterkere nå enn den f.eks. var på 1990­tallet. Sykehusøkonomien har også kommet i balanse -- det var den ikke da fylkeskommene hadde ansvaret for sykehuse­ ne. Nå har det endelig blitt balanse og orden i helseforeta­ kenes og sykehusenes økonomi. Og, som jeg sier, investe­ ringene er omtrent tredoblet, og produktiviteten -- altså det vi får igjen for pengene investert -- har økt. Så det er mange gode ting. Men det betyr ikke at vi er fornøyd med alt. Der­ for er jeg åpen for å diskutere endringer, justeringer. Men når noen mener at vi igjen skal -- hva skal vi si -- gå tilbake til den gamle modellen, der vi har 19 fylkeskommuner og én statlig eier av sykehus, er det i hvert fall en dårlig mo­ dell, og det oppfatter jeg også at Høyre er enig med oss i. Så er det også slik at selv om du avskaffer de regio­ nale helseforetakene, avskaffer du ikke foretaksmodellen, for det er fortsatt rundt 20 foretak som har ansvar for de ulike sykehusene. Så jeg tror det er en del, hva skal vi si, ulik begrepsbruk i denne debatten som skaper litt misforståelser. Vi diskuterer og evaluerer helsereformen, vi er åpne for å diskutere og evaluere hvordan den innrettes. Men jeg er veldig trygg på at staten fortsatt skal være eier, og at vi fortsatt trenger foretak innenfor sykehussektoren. Hvordan vi skal organisere det, hvordan vi skal fordele ansvaret, er jeg gjerne åpen for å diskutere. Bent Høie (H) [11:03:03]: En utmerket anledning til å gjøre det er i forbindelse med at regjeringen nå ar­ beider med en ny nasjonal helseplan. Da kan en legge fram et forslag om at en skal starte en prosess for å av­ vikle de regionale helseforetakene, få en operativ nasjo­ nal helseplan som definerer innholdet i sykehusene, sånn at folk faktisk vet hva som er bak døren, når det henger overskriften «Sykehus» over en dør. Men regjeringen bidrar jo selv sterkt til å undergrave den styringsmodellen som er nå. Blant annet kan vi lese i en pressemelding fra Buskerud Arbeiderparti den 8. de­ sember at det har vært et møte mellom Helse Sør­Øst, hel­ seminister Strøm­Erichsen og ledelsen i Buskerud Arbei­ derparti, og at i dette forum bestemte en at planene om kjøp av tomten på Gullaug skal skrinlegges -- noe som for øvrig er en klok beslutning. Men i helseforetaksloven står det eksplisitt at staten som eier ikke kan utøve eiersty­ ring i foretakene utenom foretaksmøte. Er det å ha ledel­ sen i Buskerud Arbeiderparti på møte sammen med Helse Sør­Øst i tråd med foretaksloven? Statsminister Jens Stoltenberg [11:04:07]: Buske­ rud Arbeiderparti er et viktig og betydningsfullt fylkes­ parti i Det norske Arbeiderparti, med mange framstående medlemmer. Men de fyller ikke rollen som foretaksmøte i Helse Sør­Øst, og det er derfor andre som bestemmer hvorvidt vi skal ta i bruk tomten på Gullaug til å bygge et nytt sykehus. Men det har selvfølgelig politisk betyd­ ning hva Buskerud Arbeiderparti mener, hva andre lokal­ politikere i Buskerud mener, og staten og regjeringen har altså mulighet til å gripe inn i beslutninger. Men da er det gjennom foretaksmøtet staten gjør det. Staten er ikke en anonym person, staten er det politikerne vil at staten skal være. Staten styres grunnleggende sett av regjering og stor­ ting, og regjering og storting kan selvsagt ha meninger og oppfatninger om sykehusstruktur. Det har regjeringen, og det har Stortinget. Men det vi har vært opptatt av når det gjelder helsereformen, var nettopp å ha klare ansvarsfor­ hold -- at staten skal være opptatt av å styre de store be­ slutningene, at vi skal få til bedre samordning -- og det har vi altså fått til bl.a. gjennom de regionale helseforetakene. Presidenten: Det blir oppfølgingsspørsmål -- Sonja Irene Sjøli. Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:23]: Når jeg hører stats­ ministeren her i dag, tror jeg sannelig han kunne ha trengt en jordmor, jeg, som behersker forløsningens kunst, så han kunne kommet seg litt videre i denne debatten. Et av målene med helseforetaksreformen var jo også å sikre et mer likeverdig tilbud til pasientene over hele lan­ det. Evalueringen av helseforetaksreformen viser at dette målet ikke er nådd. Det samme gjelder Helsetilsynets rap­ porter, som i årevis har dokumentert store forskjeller i til­ budet til pasientene. 76 pst. av pasientene i Helse Midt­ Norge får rett til helsehjelp, mens det bare gjelder 45 pst. av pasientene i Nord­Norge. Barn fra østlandsområdet som trenger psykisk helsevern, må vente i to måneder på hjelp, mens i Nord­Norge må de vente i tre måneder. Og en fjer­ dedel av de rusavhengige i Midt­Norge får ikke behandling i tide, noe som er dobbelt så mange som på Østlandet. Er statsministeren enig i at helsetilbudet ikke skal avhenge av hvilken helseregion en bor i? Statsminister Jens Stoltenberg [11:06:23]: Jeg er enig i at vi skal ha likeverdige og gode helsetilbud over hele landet, og at sykehustilbudet skal være likeverdig. Det er også en av grunnene til at Stortinget har bedt om f.eks. en gjennomgang av fødetilbudet -- nettopp for at det skal være god kvalitet og likeverdige tilbud over hele landet. Og jeg er helt sikker på at vi får et mer likeverdig tilbud når vi har én eier av sykehusene, og når vi har regionale helsefo­ retak som kan samordne og organisere tilbudet på en best mulig måte, enn vi hadde da vi hadde 19 fylkeskommuner og staten som 20 eiere totalt av norske sykehus. Så er det altså slik at vi fortsatt må gjøre mye for å ut­ jevne forskjeller i helsetilbud -- dette har jeg sagt også tid­ ligere i dag, men det handler jo litt om at jeg får de samme spørsmålene, så da blir det lett også de samme svarene, heldigvis. Det skal vi gjøre på flere måter, gjennom å få til bedre arbeidsdeling mellom sykehus, vi skal gjøre det gjennom å utvide rammene til sykehusene slik at vi kan in­ vestere mer og behandle flere pasienter, men også gjennom å bruke fritt sykehusvalg, som er en måte å utjevne for­ skjeller på når folk kan velge sykehus ulike steder i landet. Presidenten: Per Arne Olsen -- til oppfølgingsspørs­ mål. Per Arne Olsen (FrP) [11:07:32]: Jeg oppfatter fak­ tisk svaret fra statsministeren som at han var åpen for å 15. des. -- Muntlig spørretime 1845 2010 se på de regionale helseforetakene -- noe som mange par­ tier, inkludert Fremskrittspartiet, har ment lenge -- som har vært et av bidragene til at vi i dag har flere helsebyråkrater i Norge enn vi har leger ansatt i norske sykehus. Så det er på høy tid å gjøre noe med det. Men jeg har lyst til å gripe fatt i noe statsministeren også har svart i forhold til det han kaller funksjonsdeling. Det betyr på godt norsk at man opprettholder skiltet på utsiden av veggen, at det står «Lokalsykehus», men inne i lokalsykehuset driver man ikke lenger med det befolk­ ningen forventer; man opererer noen knær, e.l. Hvis du får hjertestans eller er i en bilulykke, forventer du faktisk at du får hjelp på det sykehuset som det står «Lokalsykehus» på. Representanten Kjersti Toppe, som er helsepolitisk talsmann for Senterpartiet, har jo nå sagt at det er på høy tid at vi definerer hva et lokalsykehus skal inneholde, og at det bør være et minimum av akuttfunksjoner. Er statsministeren enig i dette? Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:41]: Hva et lo­ kalsykehus tilbyr, vil og bør variere veldig mellom ulike lokalsykehus, nettopp fordi vi skal ha arbeidsdeling mel­ lom ulike lokalsykehus. Derfor er jeg litt redd for å fast­ sette for firkantede krav. Jeg tror nettopp at det kan svekke tilbudet, for det bør og må være en arbeidsdeling mellom ulike lokalsykehus. Det henger jo sammen med at vi får stadig mer spesialisering, også stadig mer spesialisering innenfor ulike akuttfunksjoner. Hva som er et akuttmottak, varierer jo veldig. Vi vet at for veldig mange akutte lidelser er det få sykehus som kan gi helt spesialisert tilbud. Derfor må vi ha en arbeidsde­ ling, og derfor kan det ofte være slik at det beste er ikke å komme til det nærmeste sykehuset, men til det beste sy­ kehuset for den akutte lidelsen du har. Det er derfor jeg er redd for å si at vi skal ha standardiserte krav til akku­ rat hva et lokalsykehus skal være, simpelthen fordi det er nødt til å være forskjeller i tilbudene for å sikre et godt kvalitativt tilbud til alle uansett hvor de bor. Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­ spørsmål. Dagfinn Høybråten (KrF) [11:09:53]: Jeg er jo glad for at statsministeren bruker tiden på å lese sju år gamle sitater fra en tidligere helseminister fra Kristelig Folkepar­ ti. Jeg har lest gjennom intervjuet i Romsdals Budstikke, og jeg står ved hvert ord jeg sa den gangen, for poenget er det samme i dag som det var da. Den gangen var det prioritet nr. 1 å få bygd St. Olavs Hospital. Alle pengene gikk dit, og Helse Midt­Norge måtte ha mer penger enn det var i deres rammer for å reali­ sere St. Olavs Hospital. Det var jobben da. Vi tilførte mer penger i rammene for å få bygd St. Olavs hospital. Nå er den jobben gjort. Nå er det Møre og Romsdal som står for tur, og de trenger også mer penger for å gjennomføre de planene som nå ligger der, og som måtte skyves på fordi det var andre ting som måtte gjøres først for sju år siden. Jeg synes det er veldig bra at dagens nyhet er at stats­ ministeren åpner for en diskusjon om de regionale helsefo­ retakenes framtid. Det ser vi på som positivt. Jeg vil spør­ re statsministeren om han i tillegg kan tenke seg å lage en nasjonal sykehusplan, slik at vi får en overordnet politisk styring over dette området? Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:01]: Når jeg viste til Romsdals Budstikke, var det egentlig i to sam­ menhenger. Det ene var at jeg fikk spørsmål om Offentlig Privat Samarbeid, og da viste jeg til at helseminister Dag­ finn Høybråten i Romsdals Budstikke avviste det ved å si at regnestykket ikke blir annerledes om pengene kom­ mer fra private eller fra staten. Det andre er altså oppslag 22. april 2004, hvor Høybråten avviser å gi noe ekstra penger, fordi han er opptatt av at sykehuset i Molde skal finansieres innenfor investeringsrammene til sykehusene, og utsetter det til 2014. Det skapte reaksjoner i Molde den gang. Og det er jo ikke rart, for man ønsker selvfølgelig sykehus så raskt som mulig. Vi er opptatt av det samme systemet, nemlig at vi må finansiere sykehus på samme måte over hele landet, holde oss til spillereglene. Det er riktig at noen av de sykehuse­ ne som har startet under det gamle regimet, fikk særskilte midler. Det var en overgangsordning. Siden har Stortinget vært enig om at vi skal finansiere investeringer innenfor sykehusenes rammer. Det har vi gjort, og det bør vi holde oss til. Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­ spørsmål. Trine Skei Grande (V) [11:12:12]: Venstre har sagt over lang tid at vi ikke nødvendigvis syns at flertallsre­ gjeringer er et scoop for demokratiet. Her har vi i dag sett en betydelig arroganse i forhold til både egen befolkning, mener jeg, og egne lovnader. Sist uke har vi sett et enormt engasjement fra stats­ minister, utenriksminister og justisminister for å få gjen­ nomført en annen sak, mens helseministeren ble sendt til løvens hule i Molde i går. Jeg lurer på om vi kan se et like stort og bredt engasjement fra så mange statsråder for å få gjennomført sykehuspolitikken -- om statsministeren kunne ha tenkt seg å reise til Møre og Romsdal og møtt folk og fortalt hva han mente på dette området -- eller om det er noen saker som er så viktige at man ruller ut to statsråder og statsministeren sammen, som sist uke, mens andre saker får helseministeren fikse mot demonstranter alene. Statsministeren hadde helikopter i valgkampen. Vil han bruke det nå? Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:15]: Jeg har også reist mye rundt og besøkt norske sykehus. Jeg var med på å legge fram høringen til Nasjonal helseplan, oppføl­ gingen av Samhandlingsreformen sammen med helsemi­ nisteren, og jeg er opptatt av å jobbe mye med helsepoli­ tikk, fordi det er så store og viktige spørsmål. Det er også grunnen til at jeg deltok på lanseringen av de store helse­ dokumentene vi nå har sendt på høring, som bl.a. hand­ 15. des. -- Muntlig spørretime 1846 2010 ler om sykehus og gjennomføring av Samhandlingsrefor­ men. Akkurat når og hvor jeg skal reise rundt omkring i lan­ det, får vi komme tilbake til, men jeg er helt sikker på at jeg kommer til å fortsette å reise rundt i landet og møte en­ gasjerte mennesker, fordi denne regjeringen er opptatt av at vi skal ha godt helsetilbud over hele landet. Vi er opp­ tatt av at vi skal øke sykehusenes rammer, slik at vi kan investere enda mer i sykehus. Men vi er opptatt av å ha samme spilleregler og å følge de spillereglene Stortinget har vedtatt, med hensyn til når vi skal investere i hvilke sykehus. Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen omme. Etter ønske fra næringskomiteen vil presidenten fore­ slå at sakene nr. 2--5 behandles under ett -- og anser det for vedtatt. S a k n r . 2 [11:14:39] Innstilling fra næringskomiteen om bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Nærings­ og han­ delsdepartementet, Fiskeri­ og kystdepartementet, Land­ bruks­ og matdepartementet og enkelte kapitler under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet (ram­ meområdene 9, 10 og 11) (Innst. 8 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011) og Prop. 1 S Tillegg 1 og 2 (2010-- 2011)) S a k n r . 3 [11:14:54] Innstilling fra næringskomiteen om endringar i stats­ budsjettet for 2010 under Fiskeri­ og kystdepartementet (Innst. 155 S (2010--2011), jf. Prop. 27 S (2010--2011), unntatt kap. 1062 og kap. 5575) S a k n r . 4 [11:15:00] Innstilling fra næringskomiteen om endringer i stats­ budsjettet for 2010 under Landbruks­ og matdepartemen­ tet (Innst. 154 S (2010--2011), jf. Prop. 28 S (2010--2011), unntatt kap. 1137) S a k n r . 5 [11:15:05] Innstilling frå næringskomiteen om endringar i stats­ budsjettet for 2010 under Nærings­ og handelsdeparte­ mentet (Innst. 152 S (2010--2011), jf. Prop. 24 S (2010-- 2011), unntatt kapitlene 2426, 5326 og 5613) Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden for­ deles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 minutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 minutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 minutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­ ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [11:15:59] (komiteens leder): Ver­ dens befolkning er i dag på om lag 6,9 milliarder mennes­ ker. I august 2008 anslo Verdensbanken at 1,4 milliarder mennesker lever i fattigdom. Hvert år legger ILO fram en rapport om arbeidsle­ dighetsforholdene i verden, og rapporten anslår at antall registrerte arbeidsledige er på 220 millioner mennesker i 2009. Dette betyr en økning på nesten 42 millioner men­ nesker fra 2007. Det meste av denne økningen skjedde i 2009. Andelen sysselsatte mennesker i Norge mellom 16 og 64 år har økt under rød­grønt styre, i motsetning til hva vi ser rundt om i verden. I 2004 var andelen sysselsatte på 75 pst., og i 2009 på 76,5 pst. Dette prosenttallet forteller oss at Norge har en stor andel av sin befolkning i yrkes­ aktiv alder jobb. Til sammenligning har Sverige 72 pst., USA 67 pst. og EU 66 pst. Vi har den høyeste sysselset­ tingsraten og den laveste ledigheten i Europa. Det er skapt 253 900 nye jobber i Norge fra 2004 til 2009, på tross av nedgang i 2009 som følge av finanskrisen. 190 000 av de nye jobbene er i privat sektor. Det betyr at omtrent tre av fire nye jobber har kommet i privat sektor. Å sikre høy sysselsetting og lav ledighet er særdeles viktig og må stå som et helt sentralt mål i næringspolitik­ ken. Man bør ikke inn i dype diskusjoner omkring range­ ringsforhold, man bør ikke forstå innovasjonsgraden i de­ talj, men en bør kunne erkjenne disse enkle faktaene for å forstå at Norge er i en særdeles gunstig posisjon. Næringslivet i Norge representerer et mangfold, hvor vi har nær 500 000 bedrifter. Dette er et lite bilde på det mangfoldige næringslivet i Norge -- et mangfold som er sammensatt av de store industrielle lokomotivene, sup­ plert med de tusener av små og mellomstore bedrifter. Helt sentralt i dette mangfoldet står menneskene og kunn­ skapen menneskene besitter. Arbeidstakere og bedrifter skaper enorme verdier for landet. Det er nettopp fordi vi erkjenner at vår viktigste og desidert største andel av nasjonalformuen er plassert i folks hoder og hender. Det satses bredt på at alle i Norge skal ha god ba­ siskunnskap, en god fagopplæring, og at mange også går gjennom et høyere utdanningsløp. Det har enormt stor be­ tydning. Det kommer verdiskapningen til gode, det kom­ mer bedriftene til gode, og det kommer hele samfunnet til gode. I dette mangfoldet er det altså skapt over 250 000 nye jobber, og vi har en sysselsettingsrate på 76,5 pst. Det er heller ikke uten betydning at vi nok en gang er­ kjenner prinsippet om at verdiene som ligger i våre enor­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1847 2010 me naturressurser, er folkets eie. Utvikling, foredling og salg av naturressurser gjennom det prinsippet har gjort oss rike. Et av de selskapene som har fått utvikle seg med basis i norske naturressurser, er Statkraft. Statkraft er et av de viktigste og mest verdifulle selskapene staten eier. Stat­ kraft forvalter betydelige norske vannkraftressurser, som skal komme hele samfunnet til gode. Statkraft har hatt, og har, en ekspansiv vekststrategi og har innenfor fornybar energi posisjonert seg godt i Europa. Vekstpotensialet for selskapet innenfor fornybar energi er stort, og det er nå et viktig tidsvindu som ligger åpent, og som må benyttes. Når Stortinget i dag vedtar et egenkapitalinnskudd til Statkraft på 14 mrd. kr, samtidig som det legges til grunn et utbytte på om lag 80 pst., så rigges selskapet for ytter­ ligere vekst, som igjen vil bidra til framtidige verdier for selskapet og samfunnet. Det er med andre ord en særdeles viktig underbygging av et statlig selskap med et betydelig vekstpotensial som gjøres. Jeg vil understreke at det er betydelige forventninger til selskapet. Det gjelder selvfølgelig selskapets interna­ sjonale potensial, men det gjelder ikke minst forholdet til investeringer i ny kraftproduksjon i Norge. Og forventnin­ gene er vel ikke redusert etter at regjeringen nå har fått klarhet med Sverige om et felles grønt sertifikatmarked fra 2012. Det er også forventninger til at Statkraft som selskap bidrar sterkt til forskning og til gode nasjonale innovasjonsløsninger. Det er en siste forventning som jeg ønsker spesielt å ramme inn, og jeg har behov for å sette to streker under følgende: Statkraft som den største vannkraftprodusenten i Norge må ta et særskilt ansvar for å utvikle gode prismo­ deller og løsninger for langsiktige kraftavtaler til indust­ rien. Dette er et forhold som har særdeles stor betydning og aktualitet, og som historisk sett er en direkte årsak til at Norge er en stor vannkraftprodusent. Jeg forventer at selskapet bidrar til at disse forventningene innfris. Velferdsstaten er avhengig av god verdiskapning og en sterk eksportrettet sektor som bidrar til store eksport­ inntekter. Det er av stor betydning at vi kontinuerlig har dette forholdet til politisk vurdering. Vi må som nasjon og gjennom næringslivet i Norge tiltrekke oss investerin­ ger for framtidig verdiskapning. Dette er generelt særde­ les viktig, men spesielt innenfor den konkurranseutsatte eksportsektoren, som møter en hardere og hardere global konkurranse. Næringspolitikken må ivareta dette behovet. En del av ivaretakelsen er en ansvarlig økonomisk po­ litikk, og det er her de store politiske skillelinjene fak­ tisk ligger. I forbindelse med finanskrisen ble det iverksatt store virkemidler til riktig tid. At vi gjennom budsjet­ tet for 2011 reduserer noen av tiltakene som ble iverksatt for å dempe virkningen av finanskrisen, er riktig og nød­ vendig. Det handler om økonomisk ansvarlighet, samtidig som man legger til rette for å komme tilbake til en normal­ situasjon, som igjen tilsier at en kan skru opp aktiviteten når et eventuelt behov dukker opp. Vi foreslår å rigge ned noe rundt Innovasjon Norge, men samtidig bevilger vi penger til å kunne håndtere denne situasjonen på en god måte. Samtidig som dette gjøres, har vi i inneværende år kommet med en bety­ delig verftspakke for å underbygge aktiviteten i maritim sektor. I sum: Dette er aktiv og dynamisk næringspolitikk. Debatten om forenkling har vært stor i denne sal i løpet av høsten. Vi ønsker -- og jeg understreker -- å fjerne unø­ dig arbeid og frigjøre ressurser i næringslivet for å styrke konkurranseevnen. Det er flere eksempler jeg kunne truk­ ket fram, men jeg vil understerke at vi gjennom forenk­ lingsarbeidet vil frigjøre tid for bedriftene til verdiskapen­ de virksomhet. Jeg antar at den tidsepoken vi nå er inne i, vil historien beskrive som forenklingens tid for bedriftene. Det er en moralsk forpliktelse å utnytte de ressursene vi samlet sett rår over. Sulten rammer nær 1 milliard men­ nesker daglig. I 2050 kan vi forvente at 9 milliarder men­ nesker skal leve av det vi klarer å produsere av mat. Skal vi klare oppgaven å gi mat til 9 milliarder mennesker uten at noen skal behøve å legge seg sultne, må vi sette krav også til oss selv. Vi må bygge på de målsettinger som nå er etablert om å opprettholde et levende landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. Vi må videreutvik­ le næringens muligheter og attraktivitet, bl.a. gjennom å videreutvikle inntekts­ og velferdspolitikken. Vi må opp­ rettholde et sterkt importvern for innenlandsk produksjon. Vi kan ikke, slik Fremskrittspartiet og Høyre foreslår i budsjettet, fjerne store deler av støtten til denne moralske oppgaven. Vi kan ikke fjerne importvernet, og vi kan ikke foreta dramatiske strukturrasjonaliseringer, for da forlater vi våre moralske forpliktelser. Et rent hav og store fiskeriressurser har gitt oss nok en viktig næringsgren i Norge. Sjømatnæringen er en betyde­ lig næring for Norge. I 2009 ble det eksportert sjømat fra Norge til en verdi av nesten 45 mrd. kr. I år ser det ut til at næringen vil eksportere for enda større verdier. Sjømat­ næringen har stor betydning for sysselsetting og bosetting i distriktene. Fiskeriressursene er en del av fellesskapets ressurser og må forvaltes med dette som utgangspunkt. Reguleringer skal føre til bærekraftig forvaltning og for­ deling av ressurser som kommer hele landet til gode. Vi har mulighetene, vi har ressursene, og vi har kunnska­ pen. Vi har et godt utgangspunkt for å videreutvikle norsk næringsliv. Budsjettet vi i dag vedtar, er godt. Det er tilpasset situa­ sjonen, og det vil legge til rette for stor verdiskaping også til neste år. Det er et budsjett som fortsatt vil legge til rette for høy sysselsetting og lav ledighet i Norge. Jeg vil si helt til slutt at når man ser seg om i verden med begge beina plantet på norsk jord, må det være lov å føle en viss grad av entusiasme for framtidsutsiktene til et mangfoldig norsk næringsliv. Helt til slutt vil jeg ta opp forslaget som er omdelt på representantenes plasser, og som omhandler fullmakt til Nærings­ og handelsdepartementet i forbindelse med at det i statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføres kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA, som var en del av forutsetningene da Norsk Hydro engasjerte seg i Vale. Presidenten: Representanten Terje Aasland har tatt opp det forslaget han viste til. Det åpnes for replikkordskifte. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1848 2010 Harald T. Nesvik (FrP) [11:26:47]: Det er helt åpen­ bart at regjeringspartiene er godt fornøyd med regjerin­ gens framlegg til budsjett, for man har ikke funnet rom for å endre på en eneste krone i komiteen -- altså fraksjo­ nen som har sittet og jobbet med dette budsjettet nå i hele høst -- til tross for de innspill vi har fått fra en rekke miljø. I den forbindelse vil jeg stille komiteens leder et spørsmål. Det er en kjensgjerning at særlig såkornfondene, de som er med helt i oppstartsfasen for å kjøre i gang nye be­ drifter, er i ferd med å gå tom for kapital, og man sier at nå er det ikke mulig å legge nye bedrifter inn i de systemene og programmene man har. Spørsmålet mitt til representan­ ten Aasland er da følgende: Tar man ikke disse signalene på alvor, eller har man rett og slett bare unnlatt å vurdere det, slik at man nå ikke får tilgang til ny såkornkapital? Terje Aasland (A) [11:27:51]: Aller først vil jeg un­ derstreke det representanten Nesvik sier: Jeg er særdeles godt fornøyd med det statsbudsjettet som er lagt fram. Jeg er særdeles godt fornøyd med det budsjettet som omhand­ ler de tre næringsområdene vi har til behandling i dag. Det er av betydning at det i løpet av perioden 2004--2009 er skapt 253 900 nye arbeidsplasser i Norge. Det vitner jo om at det er muligheter -- store muligheter -- i norsk næringsliv. Så har vi også registrert det som blir sagt om såkornka­ pitalen. Derfor har vi også i budsjettet og i vår innstilling sagt veldig tydelig at såkornkapitalen og kapital til næ­ ringslivet er noe vi er opptatt av, og vi følger situasjonen svært nøye i tiden framover. Svein Flåtten (H) [11:28:54]: Komiteens leder brukte mye tid til å snakke om Statkraft i sitt innlegg. Det synes jeg var en helt riktig vurdering av komitélederen. Det er, som han selv beskrev i høystemte vendinger -- jeg holdt på å si høyspente vendinger -- et av våre viktigste selskap. Det er kanskje det aller viktigste. Da vil jeg gjerne spørre representanten Aasland om hvordan han bedømmer den behandlingen som kapitalbe­ hovet og den nye strategien i Statkraft har vært gjenstand for gjennom nesten to år, hvor et styre ba om tilbakemel­ dinger på hvordan man ville finansiere den nye strategien, uten å høre noen verdens ting. Er det noe som korrespon­ derer med den beskrivelsen representanten Aasland nå har gitt av selskapets viktighet? Terje Aasland (A) [11:29:54]: Jeg er helt enig med representanten Flåtten i at Statkraft er et særdeles viktig selskap. Og det er en særdeles viktig ting vi gjør i dag, når en oppkapitaliserer selskapet for at de kan gjennomføre en fokusert strategi. Jeg tror det har vært helt nødvendig at en har tatt den prosessen og den runden som har vært nå mellom eier og styre, og ser det som helt naturlig når et selskap henvender seg til eier om et så pass stort beløp som det her legges opp til. Så er jeg helt enig i at vår inngang til kapitaltilførse­ len til Statkraft er å tilføre selskapet kapital, men samtidig begrense noe av uttaket i tida framover, sånn at selskapet fortsatt kan utvikle seg i en positiv retning. Jeg registrerer at Høyre har en litt annen tilnærming til hvordan en skal oppkapitalisere selskapet, og likeledes at de vil fortsette å ha noe høyere utbytte enn det regjeringspartiene legger opp til. Så kunne det vært utfordrende å høre hva represen­ tanten eventuelt senere vil mene om Statkraft, for vi har også en tilleggsdimensjon om at det er et særdeles viktig politisk verktøy for staten Norge. Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:31:14]: Represen­ tanten Aasland var opptatt av at verdens befolkning vok­ ser, og han fokuserte på arbeid og sysselsetting. Det er vik­ tig. Verdens befolkning skal også ha mat, så matsikkerhet er også viktig i Norge. 3 pst. av arealet er dyrket mark her i landet, og vi ser at matjord går til bl.a. bygging av veier og næringsbygg. Da er mitt spørsmål til representanten: Bør myndigheten for jordvernet flyttes fra kommunene og tilbakeføres til sta­ ten, slik at man slipper presset mot lokale politikere når gode prosjekter skal realiseres? Terje Aasland (A) [11:31:52]: Det aller viktigste når det gjelder norsk landbruksproduksjon i tida framover, er at en i hvert fall sørger for at norsk landbruksvirke har gode rammebetingelser, at de har et inntektssystem og mu­ ligheter for utvikling i tråd med det som regjeringen fore­ slår og har vært med på gjennom jordbruksoppgjørene de siste årene og for så vidt har lagt til grunn også for 2011. Når det gjelder jordvernet konkret, skal ikke jeg ta stil­ ling til det og konkludere nå. Jeg er opptatt av at en i så stor grad som mulig klarer å opprettholde et stort areal innen­ for de 3 pst. som ligger. 3 pst. er viktig å forsøke å opp­ rettholde. Om det skal skje via statlig styring eller lokalt selvstyre, får vi heller komme tilbake til. Jeg mener ut­ gangspunktet er at vi må fokusere på at det å opprettholde verdifull matjord i tida framover er viktig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Harald T. Nesvik (FrP) [11:32:59]: Innledningsvis vil jeg bare få lov til å ta opp de forslagene Fremskrittspartiet enten står alene eller sammen med andre om i alle disse sakene som vi nå har til behandling, slik at det er gjort og man slipper å glemme det på et senere tidspunkt. Så til selve debatten. I forbindelse med at regjeringen la fram sitt budsjett for 2011, var kommentarene både fra op­ posisjonen, fra næringslivet selv, fra mediene og fra andre at dette var et budsjett på det jevne, og ikke minst at det var et oljesmurt budsjett. Det var knyttet store forhåpnin­ ger til at regjeringen ville innfri noen av de mange og relativt kostbare løftene fra valgkampen 2009 i dette bud­ sjettet, siden man for inneværende års budsjett ikke var i stand til å innfri og kunne ta de store grepene som man da hadde lovet. Man må vel kunne konstatere at dekningen for de store løftene uteble også denne gang, selvfølgelig av ulike år­ saker. Det som imidlertid heller ikke denne gangen slo feil, var at en legger opp til en vekst i offentlig sektor for 2011. Det er i hvert fall et sikkert tegn på høsten at regjeringen legger fram en vekst i offentlig sektor. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1849 2010 Næringskomiteen har hovedansvaret for næringspoli­ tikken i Norge, og det er et relativt stort område. Proble­ met er bare at virkemiddelapparatet i stor grad ligger andre steder, i hvert fall dersom man ser bort fra det som ligger under det statlige ansvarsområdet til Innovasjon Norge, og det som skjer under landbruksdiskusjonene. Denne høsten har vært preget av en rekke saker og dis­ kusjoner om hvordan en skal kunne gjøre det enklere for de små og mellomstore bedriftene i Norge, og også om hvordan det skal kunne gjøres enklere å starte bedrifter, men ikke minst hvordan en skal kunne klare å sørge for at de som driver denne typen virksomhet, skal få lov til å bruke sin tid på nettopp det å skape arbeidsplasser og ver­ dier i stedet for å måtte bruke stadig mer tid på skjema og innrapporteringer, for deretter å bli belønnet med svært høye skatter og avgifter. En samlet opposisjon har gang på gang fremmet for­ slag til forbedringer, men de rød­grønne partiene har klart å stemme imot samtlige forslag, til tross for at man utta­ ler at mange av forslagene er veldig gode og interessante. Jeg trodde lenge at en i det politiske systemet så vel som i det vanlige liv går inn for det som man er for, og stem­ mer imot det som man er imot. Men, som sagt, så har altså ikke skjedd i disse sakene. Et slikt eksempel er Fremskrittspartiets forslag om å fjerne revisjonsplikten for bedrifter med en omsetning på mindre enn 5 mill. kr, som nå ligger til behandling i fi­ nanskomiteen. Jeg ser fram til nettopp denne behandlin­ gen, all den tid også næringsministeren har iverksatt et ar­ beid med å se på det som har med revisjonsplikten for de små bedriftene å gjøre. Som jeg tidligere har uttalt, er de små og mellom­ store bedriftene selve bærebjelken i det norske nærings­ livet. Her skjer svært mye av verdiskapingen, og -- ikke minst -- her skapes det mange arbeidsplasser rundt om i det ganske land. Fremskrittspartiet legger ikke skjul på at både formuesskatten og arveavgiften er en betydelig ut­ fordring i så henseende. Når en familieeid bedrift er nødt til å betale ut ekstraor­ dinært utbytte til eierne fordi de skal ha råd til å betale for­ muesskatten sin, gjerne i en bedrift som har en relativt an­ strengt økonomi i utgangspunktet, er dette faktisk med på å sette arbeidsplassene i fare. Man burde i steden ta disse bedriftenes utfordringer på alvor og sikre arbeidsplassene. Jeg vil nå ta for meg en del enkeltområder innenfor næringspolitikken generelt. Jeg vil også komme inn på en del fiskeripolitiske utfordringer. Når det gjelder landbru­ ket og de mange utfordringene man der står overfor, med en utdatert regulatorisk og støttebasert landbrukspolitikk, vil andre i Fremskrittspartiet ta for seg den delen i denne debatten. Jeg har tidligere nevnt problemstillingene knyttet til at næringskomiteen, og ikke minst Nærings­ og handels­ departementet, har ansvaret for næringspolitikken, mens selve verktøyet som man skal kunne bruke, i stor grad lig­ ger hos andre. Det gir store utfordringer, ikke minst når vi ser at det nettopp er den næringspolitikken vi skal føre, som skal finansiere det vi omtaler som fellesgodene og velferdsgodene i samfunnet. Da er det jo også betegnende det vi nettopp har diskutert her i dag. Tidligere i morges, da vi skulle diskutere i spørretimen, og man hadde oppe bl.a. sykehus ute i distriktene, var det en relativt full pres­ selosje. Så skal vi nå diskutere den måten vi skal finan­ siere disse velferdsgodene på, nemlig næringspolitikken. Allerede før komiteens leder rakk å komme på talersto­ len, var presselosjen tom. Jeg hadde håpet at man også fra medias side kunne vise et større engasjement for dis­ kusjon om nettopp det som har med næringspolitikken å gjøre. Vi får se i framtiden hvorvidt dette blir fulgt opp når man isteden sitter og ser på denne debatten på TV. La oss i hvert fall håpe at det kommer noe ut av det. Jeg vil først si litt om Innovasjon Norge. I den forbin­ delse finner Fremskrittspartiet grunn til å stille spørsmål ved hvordan midlene til Innovasjon Norge fordeles. Får man ut av disse midlene det man faktisk ønsker å få ut av dem? Har man innrettet støttesystemer på en slik måte at det er selve ideen man belønner når man skal videreutvik­ le, og ikke utelukkende det som har å gjøre med hvor ideen har sitt utspring, i form av bostedsadressen til ham som har ideen, eller hvor man ønsker å starte opp bedriften? Jeg tror tiden nå er inne for å evaluere Innovasjon Norge -- som statsråden har igangsatt et arbeid med, og som man har sagt at man vil komme til Stortinget med -- og ser fram til at vi får en sak, for jeg tror det er på tide at det er selve ideen vi må sette i høysetet, og ikke hvor ideen kommer fra. I mitt spørsmål til komiteens leder var jeg inne på det som har med såkornkapital og tilgangen til såkornkapital å gjøre. Dette er i ferd med å bli et stort problem, fordi man har problemer med å få nye bedrifter og nye ideer inn under ordningen med såkornkapital. Alle fond er så å si oppbrukt, og i tillegg er det som sagt ingen nye ideer som kommer inn under denne ordningen, fordi man ikke har kapasitet eller økonomi til å følge opp flere. Det er på tide at vi tar inn over oss at vi har behov for flere investe­ ringsfond. Istedenfor at staten skal sitte og gi klare førin­ ger for hva pengene skal brukes til, bør det opprettes flere nye profesjonelle fond etter modell av Argentum. I tillegg må man forbedre SkatteFUNN­ordningen, slik at bedrif­ tene selv i større grad kan styre sin egen FoU­virksomhet ut ifra det de faktisk har behov for. Da må man også gå inn og se på den timeprisen som ligger til grunn for da­ gens FoU­ordning, for den er for lav. Nå ligger det rik­ tignok under en annen komité, men det viser med all ty­ delighet at det er flere forskjellige statsråder og komiteer som må spille på lag for å få gjennomført det som har med næringspolitikken å gjøre. Innovasjon Møbel har også fra denne talerstolen vært et stadig tilbakevendende tema. Flere statsråder, ikke minst tidligere næringsminister Sylvia Brustad, reiste rundt sist valgkamp og lovet betydelige midler til Innovasjon Møbel. Etter den tid har regjeringen sprunget fra sine løfter og bare henvist til Innovasjon Norge, og at man istedenfor å bevilge det nødvendige til dette prosjektet har satt av ca. 1 mill. kr til Innovasjon Norge for inneværende år. Behovet er i størrelsesorden 15--20 mill. kr. for å kunne kjøre dette videre. Fremskrittspartiet mener at det er et godt prosjekt, og at det burde vært finansiert opp. Jeg håper også at stats­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1850 2010 råden -- det ligger et forslag til behandling i dag -- gjennom sine kanaler og bestillingsbrev til Innovasjon Norge sørger for at Innovasjon Møbel blir tilført i hvert fall 20 mill. kr, slik at de kan få gjennomført sine prosjekter. Det har vært en uttalt målsetting at man fra norsk side ønsker å være en ledende skipsfartsnasjon. Jeg må si at statsråden har gjort en god jobb med å sette dette på dags­ ordenen. Men det er klart at dersom vi skal klare å opp­ rettholde vår posisjon og sørge for at vi har norske sjøfolk på norske båter, er det også viktig at nettolønnsordningen er konkurransedyktig. Dagens nettolønnsordning som vi kaller det, som i realiteten er en refusjonsordning der re­ fusjonsbeløpet er på 198 000 kr, har ikke vært endret og regulert siden innføringen. I den forbindelse er det helt naturlig at jeg ber statsråden om å sørge for at det igang­ settes et arbeid nettopp med å få på plass en regulering av dette beløpet, slik at det er i tråd med den virkeligheten vi har å forholde oss til. Da er disse 198 000 kr for lite. Be­ løpet har som sagt ikke vært regulert, og det er på tide at det blir regulert. Det er utrolig -- selv om man i utgangspunktet trodde man har veldig god tid, forsvinner taletiden veldig fort. Derfor vil jeg nå gå over på et annet tema som står mitt hjerte veldig nær. Det gjelder fiskerisaker. Statsråden har lagt fram et budsjett som for så vidt tar opp de problemstillinge­ ne vi står overfor. Men det er åpenbart at vi har store utfordringer på fiskerifeltet. Innenfor oppdrettsnæringen er det ikke bare den øko­ nomiske situasjonen som er problemet, for der har man gode tider, men det er selvfølgelig problemstillinger knyt­ tet til lakselus, rømming og også at man fra regjerings­ hold, fra statsråders side, uttaler seg forskjellig. Ikke minst har man direktører for forskjellige direktorater som utta­ ler seg forskjellig. Det er stor grunn til å stille spørsmå­ let: Hva er det egentlig som er regjeringens politikk? Jeg håper virkelig det blir fiskeriministeren som får lederrol­ len, for fiskeriministeren har i hvert fall en tilnærming til denne problemstillingen som er svært positiv. Det er den måten vi må gå fram på. Vi må alle sammen ta inn over oss at vi må finne løsnin­ ger på lusesituasjonen. Vi må også ta inn over oss at vi er nødt til å finne løsninger på det som har med rømming fra oppdrettsanleggene å gjøre. Den løsningen får man ikke ved at man går i klinsj med hverandre. Løsningene fin­ ner man når næringen setter seg sammen med de styren­ de direktorater og departementene og prøver å finne fram til måter å gjøre dette på. Felles avlusing er noe man har hatt som forsøk, og som man absolutt må fortsette med. Videre er det åpenbart at når det gjelder diskusjonen om lukkede anlegg eller ikke, må man snart begynne å dis­ kutere ut fra hva som er praktisk og realistisk mulig å få til. Med dagens teknologi er det ikke mulig å samle norsk oppdrettsnæring i tette og lukkede merder. Videre er det helt åpenbart at når det gjelder villfisk­ området, er nå de aller fleste norske bestander i godt hold. Man har lyktes med en god fiskeriforvaltning -- det skal vi ta med oss. Men situasjonen er også slik på det området at diskusjonen nå gjelder hvorvidt vi klarer å få på plass gode nok avtaler med de landene vi skal forholde oss til. Det har vært snakk om at 90 pst. av de fiskebestandene Norge fisker på, forvalter vi sammen med andre land. Da er det viktig at man også gjør en god jobb både interna­ sjonalt og nasjonalt knyttet til de utfordringene som lig­ ger der. Det ligger selvfølgelig i det uregulerte, ulovlige fisket som finnes. Man har kommet et langt stykke på vei med Russland, men vi har dessverre sett at det ikke bare er utenlandske båter som er et problem. Vi har også tilfeller med våre egne som også må følges opp. I den forbindelse er det nettopp viktig å sørge for at både sporbarhet og ikke minst de kontrolltiltakene som vi skal ha, er det viktig å følge opp på en skikkelig måte. Personlig tror jeg også det har vært for lite fokusering på at situasjonen når det gjel­ der åte i havet, altså det som har med fôr i havet å gjøre, kan være en medvirkende årsak til at villaksstammen har problemer, og ikke utelukkende lusesituasjonen. Vi har mange utfordringer. Statsbudsjettet er, som jeg har sagt, et budsjett på det jevne, og jeg tror at på en rekke av disse områdene kommer man i mål, men jeg hadde selvfølgelig ønsket at man hadde vært litt mer offensiv på noen felt. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Lillian Hansen (A) [11:48:43]: Ideen om å videreføre føringstilskuddet for å sikre gode mottaksstrukturer langs kysten kommer faktisk fra denne regjeringen. Tilskuddet for føring av fisk og støtte til mottaksstasjoner er viktig i en fortsatt krevende situasjon etter finanskrisen -- for enkelte distrikter. Så hvorfor er Fremskrittspartiet imot dette? Er det fordi Fremskrittspartiet ikke ønsker en desentralisert mottaksstruktur? I tillegg er det vel naturlig at Fremskrittspartiet følger opp det de påpeker i en av merknadene sine, at de ønsker en liberalisering av norsk fiskerinæring -- ja, man mener faktisk det går for sakte. Hvordan mener Fremskrittsparti­ et at mottaksstrukturen vil se ut langs kysten, og hvordan vil da fiskeripolitikken utvikle seg? Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:35]: Problemstillin­ gen knyttet til dagens system med statsfinansierte eller til­ skuddsbaserte mottaksstasjoner er at man gir fordeler til en landsdel kontra andre plasser. Det er svært uheldig fordi dette nå har vart en stund, og det ser ut til å vedvare. Da legger man dette inn nærmest som et subsidieelement. Det som er de faktiske forhold, er at hvis man nå går inn og ser på både prisene og måten fisk omsettes på, har man allere­ de regulert dette på en slik måte at man også burde sett på finansieringen av dette. Og som vi skriver i våre merkna­ der, vi føler ikke at det er riktig at det er staten som skal gå inn og subsidiere dette. Det må tas gjennom det ordinære salgsapparatet, enten gjennom Råfisklaget eller gjennom kjøpere av fisken. Det er faktisk der utgiftene skal legges. Vi sier at man må liberalisere. Det er jo åpenbart noe som er hakkende galt når du til og med ved et generasjons­ skifte innenfor fiskerinæringen har boplikt for å kunne være med og drive din egen bedrift. Ja, det er jaggu på tide å gjøre noe! 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1851 2010 Else­May Botten (A) [11:50:49]: Jeg hører at repre­ sentanten fra Fremskrittspartiet er rimelig enig i at det budsjettet som regjeringen har lagt fram, er bra. Men jeg merket meg også at representanten har én setning om landbrukspolitikk, og det er en kritikk av det regjeringen gjør. Så har jeg oppfattet at Fremskrittspartiet er opptatt av tilsyn når det gjelder dyrevelferden -- ja, til og med økt tilsyn er viktig. Jeg kan bare bekrefte at Fremskrittsparti­ ets lokale representanter i vårt fylke er for akkurat det, de ringer til og med meg og sier at det er viktig å få økt be­ vilgningene til Mattilsynet. Fremskrittspartiet kutter i sitt alternative budsjett 35 mill. kr på Mattilsynet. Dette gjel­ der riktignok gebyr, men det svekker inntekten og gjør det selvsagt vanskeligere å gå ut og gjøre den jobben som også Fremskrittspartiet er opptatt av. Synes representanten Nesvik at dette henger på greip? Harald T. Nesvik (FrP) [11:51:47]: Ja, det henger virkelig på greip! For det første sa jeg det var et budsjett på det jevne, jeg sa ikke at budsjettet var bra. Jeg sa vi hadde flere ut­ fordringer. Jeg tror det er litt viktig å skille de to tingene fra hverandre. Når det gjelder det som har med landbrukspolitikken å gjøre, er det åpenbart at det er rom for forbedringer, og det er et klart behov for det. Bakgrunnen er bl.a. at vi nett­ opp har fått en doktoravhandling fra Ivar Gaasland, som viser til at det så til de grader er store muligheter, og at det også er på tide man gjør noe innenfor landbrukssekto­ ren. Det Fremskrittspartiet ønsker, er å slippe bonden fri til å få produsere mer i tråd med det markedet etterspør, og ikke minst få styre jorda si bedre -- på egen kjøl -- enn det man gjør i dag. Når det gjelder Mattilsynet, er det helt åpenbart at det er betydelig rom for forbedringer, også når det gjelder måten å finansiere Mattilsynet på. Det kan ikke være slik at man bare skal fortsette å putte penger inn i et system uten også å stille større krav til måten man jobber på. Forbedrings­ potensialet er stort, og kontrollen skal vi også sørge for blir opprettholdt -- det står i våre merknader. Irene Lange Nordahl (Sp) [11:53:00]: Representan­ ten Nesvik var innom flere viktige tema. Jeg vil stille noen spørsmål om landbruket. Fremskrittspartiet ønsker å kutte 7,7 mrd. kr i jord­ bruksavtalen. Det vil få dramatiske konsekvenser for land­ bruket. Samtidig viser de til at staten fortsatt skal gi øko­ nomisk tilskudd til landbruket, men at dette skal være mer målrettet og mindre byråkratisk. Jeg vil derfor spør­ re representanten Nesvik om han kan utdype hva Frem­ skrittspartiet vil målrette mer, og hvordan de skal gjøre landbruket mindre byråkratisk. Harald T. Nesvik (FrP) [11:53:47]: For det første vil vi fjerne en del lover og regler, bl.a. når det gjelder avvik­ ling av konsesjonsgrenser gitt i medhold av husdyrkonse­ sjonsloven, og også når det gjelder konsesjon ved erverv av fast eiendom. Vi ønsker avbyråkratisering av landbruks­ næringens rammevilkår. Vi vil sørge for å avvikle begrens­ ninger og kvotetak for samdrifter i melkeproduksjon. Det er en rekke sånne ting som nå er byråkratiserende i land­ bruket. Det er jo ganske meningsløst at vi har et system som til og med går inn og definerer hvor mange bønder som skal få lov til å slå seg sammen i en samdrift. Hvis du er én over, får du nei, det går ikke, for nå mener sta­ ten at det er mange nok som har slått seg sammen. Det er åpenbart at det er en masse ting å gjøre. Når det gjelder det som har med overføringene til land­ bruket å gjøre, har Fremskrittspartiet fremmet forslag om å fjerne systemet med jordbruksavtale ved landbruksfor­ handlingene. Isteden skal dette følge de ordinære budsjett­ forhandlingene. Videre vil vi også fjerne en del av skjer­ mingsordningene, slik at norske forbrukere får tilgang til rimeligere mat. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Svein Flåtten (H) [11:54:57]: Jeg er enig med komi­ teens leder i at mye er bra i norsk næringsliv. Men i en replikkveksling hørte vi fra representanten Lillian Hansen at deler av næringslivet fortsatt er i en krevende situa­ sjon, som f.eks. fiskeriene. Etter finanskrisen er det derfor fortsatt usikkert for en del bransjer. Det er slik at svikter verdiskapingen i landets nærings­ liv, svikter også fundamentet for velferdssamfunnet. Selv i Norge med vår solide økonomi og gode reguleringer var det en kort periode etter krisen, og under krisen, at frykten og nervøsiteten i markedene kunne gjort at alt hadde gått verre. Jeg har lyst til å understreke at de tiltakene som den gangen ble satt inn, var det full enighet om fra alle poli­ tiske partier i Stortinget. Forsøkene i etterkant på å mono­ polisere eierskapet til at Norge kom godt ut av den situa­ sjonen, tror jeg både nå, og i et lengre tilbakeblikk, vil falle på sin egen urimelighet. Uenigheten dreide seg om styrken på tiltakene og på hvilke områder de skulle settes inn, og kanskje på varigheten. Resultatene etterpå viser jo også at det ikke var full effekt av alle tiltak -- det kan det da heller ikke være. Men krisen lærte oss noe, nemlig at det går an å stimu­ lere økonomien i nedgangstider og få resultater. Det går selvfølgelig også an å stimulere den i andre situasjoner. Det er det som nå er situasjonen når vi lager budsjettet for 2011. Vi må løfte blikket, og så må vi se de utfordrin­ gene som ligger foran oss i årene som kommer. Nærings­ politikken fremover vil være helt avgjørende når inntek­ tene fra petroleumssektoren gradvis vil falle og utgiftene til pensjoner, helse og omsorg til oss eldre vil øke. Derfor beror vår trygghet og fremtidige velferd på evnen til ver­ diskaping, til å skape jobber og nye arbeidsplasser. Derfor er en offensiv næringspolitikk også en offensiv sosialpoli­ tikk og en offensiv velferdspolitikk. Disse elementene er uløselig sammenknyttet. Vi kan ikke bevilge oss til velferden, Vi kan bare be­ vilge til velferd når vi gjennom verdiskaping har skapt det finansielle grunnlaget for å gjøre dette. Det er det som er utfordringen med de lange linjene. Men selv dette må man etter hvert gå løs på. Vår fortsatte velferd krever at verdi­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1852 2010 skapingen kommer sterkere i fokus, også når det ikke er krise. Vi må sørge for å stimulere folk til å skape bedrif­ ter, til å beholde og utvide eksisterende bedrifter og ikke minst til å delta i arbeidslivet fremfor å være i passivitet. Vi må sette inn betydelige tiltak bl.a. på skattesiden, for å gjøre det lønnsomt å ta seg en jobb og ikke minst å drive næringsvirksomhet, slik at man skaper disse jobbene. Skattekostnadene er spesielle for Norge, de er høye­ re enn i mange sammenlignbare land. Konkurranseevnen til norske bedrifter svekkes stadig også av kostnadsnivået vårt. Vi har en rekke forslag i vårt budsjett for 2011 som vil virke positivt for dette, både for det året som kommer, og også i årene fremover, og det er det som er viktig, Vi må også sørge for å ha en velutdannet befolkning. Vi må øke kunnskapen i befolkningen. Derfor øker vi bevilgningene til forskning, utdanning og kvalitet i sko­ len, men investerer også mye sterkere i samferdsel, særlig veibygging i vårt langstrakte land. Så er det slik at innovasjonsevnen og takten i norsk næ­ ringsliv er synkende. Innovasjon Norge er et helt sentralt element i den sammenhengen. Nå foregår det en evalue­ ring hos departementet, og den må til Stortinget, slik at vi får en bred debatt om virkemiddelbruken. Riksrevisjonen har jo påpekt at her er det mye å sette fingeren på. Det meste av verdiskapingen i Norge foregår i små og mellomstore bedrifter. Småbedriftene er på mange vis selve livsnerven i norsk næringsliv. Når historien om for­ enklingsarbeidet skal skrives, tror jeg ikke det blir slik som representanten Aasland beskrev det i nokså lyriske ven­ dinger, at det blir snakk om historien om «forenklingens tid». Det tror jeg de fleste bedrifter vil være svært uenig i. Det har vært fremmet en lang rekke forslag i den senere tid om dette forenklingsarbeidet. Det er ingen overraskelse at de ikke er blitt vedtatt. Det bør heller ikke være noen overraskelse at i hvert fall vi for vår del og sikkert resten av opposisjonen vil fortsette med forslag og etterlysninger av ikke minst fremdriften, inntil noe skjer. Jeg tror vi har alle landets småbedrifter og deres ansatte i ryggen i den saken. Det er ingen tung bør, men det er en betydelig sky­ vekraft, for det er den verdiskapingen som legger grunn­ laget for velferden. Derfor må det gis gode betingelser for ikke minst småbedriftene. De ansattes medeierskap er kanskje en liten sak, men ganske viktig for småbedriftene. Det øker lojaliteten og motivasjonen. Vi foreslår i år som tidligere år forbedrin­ ger på dette området. Jeg venter i spenning på at Soria Moria II­erklæringen, som også har målsettinger om dette, kanskje vil komme oss i møte. Det er gode eksempler på at dette fungerer godt i næringslivet. Så til de større bedriftene. Eierskapsmeldingen som er varslet, må sørge for igjen å fastslå et profesjonelt eierskap fra statens side. Det mangler ikke på at det ikke er ved­ tatt av Stortinget tidligere, men det er for mange eksemp­ ler på at så ikke har skjedd, og det er for mange episoder under skiftende næringsministre hvor det profesjonelle har måttet vike for mer tilfeldige politiske avgjørelser. Finansieringen av Statkrafts nye strategi er et godt ek­ sempel, for den eneste reaksjonen i løpet av nær to år etter styrets henvendelse var at styrets leder og deler av styret ble fjernet, men uten at man svarte på selve henvendelsen. Så har man i siste øyeblikk kommet til Stortinget med en tilleggsproposisjon. Det er bra, og den har fått en rask og god behandling i næringskomiteen. Men også i den saken preges behandlingen fortsatt av uryddighet, hvor utbytter føres frem og tilbake -- jeg skal ikke si som i en pølse­ bod, men det er nærliggende å få den typen assosiasjoner. Vi støtter i aller høyeste grad at Statkraft tilføres kapital, men vi mener at det kunne vært gjort på andre måter i den tiden som nå har gått. Man kunne arrangert sine eiendeler og aktiva på en helt annen måte. Jeg har lyst til å bruke litt tid på landbruk. Det er viktig, og det blir svært viktig i året som kommer, med tanke på landbruksmeldingen. Riksrevisjonens gjennom­ gang har vist, så langt nær uimotsagt, at måloppnåelsen er svak, at målene er for mange, at det er konflikter mel­ lom målene, at man har lite presise virkemidler, at de ikke er effektive nok -- og kanskje også for byråkratis­ ke. Da har jeg tatt med det meste -- kort sagt: en grusom salve. Debatten i etterkant om inntektsnivåer og strukturer i jordbruket har vist betydelig usikkerhet om hva som er de eksisterende fakta om denne næringen, hvor staten er en så sterk medspiller. De offentlige virkemidlene virker selv­ følgelig sterkt inn på strukturer og inntekter. Da må vi ha riktig kunnskap, slik at politikken kommer først, og ikke kommer etter utviklingen. Får vi inntektsøkningen der hvor det er produksjonsmessig mest effektivt? Mye av inn­ tektsstatistikken tyder på at de økonomiske virkemidlene ikke er treffsikre nok. Derfor mener vi i vår landbrukspolitikk at det trengs mer skreddersøm i bl.a. tilskuddsordninger som kan ta vare på både heltidsbønder og kombinasjonsbønder og tilpasse fordelingen på en måte som kan bli mer samfunnsøkono­ misk kostnadseffektiv. Det er ikke bare Høyre som mener det, dette mener man langt inn i landbruket. Den investeringstørken som man ser, og som har pre­ get norsk jordbruk i det senere, viser nettopp at usikker­ heten er nådd også ned til dem som jobber med dette. In­ vesteringsevnen må økes. I det budsjettet vi legger frem, har vi en god pakke til landbruket som ligger på rundt 500 mill. kr på årsbasis, med skatteendringer, stimulans, avskrivninger og andre tiltak. Bondelaget har etterlyst over ti år et investeringsbehov på 13 mrd. kr. Vårt forslag i et tiårsperspektiv, i tillegg til våre forslag om å fjerne for­ muesskatten, som alene utgjør 1,3 mrd. kr i året for land­ bruket, ville faktisk gi Bondelaget 50 pst. mer enn det de spør om, nemlig 18 mrd. kr i økt investeringsevne på ti år. Det er tall som teller. På overtid tillater jeg meg å ta opp de forslagene i inn­ stillingene som vi har alene eller sammen med Kristelig Folkeparti. L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1853 2010 Terje Aasland (A) [12:05:46]: Om jeg ikke er enig i alt som representanten Flåtten ga uttrykk for, er jeg i hvert fall enig i noe, ikke minst det at verdiskapingen er særde­ les viktig for samfunnets velferdsnivå. Og da kan jeg vel egentlig replisere litt tilbake: Til tross for at vi har samlede skatter og avgifter som andel av verdiskapingen i Norge langt lavere enn i både Danmark og Sverige, har vi et sær­ deles høyt velferdsnivå, ja langt over nivået i både Dan­ mark og Sverige. Vi registrerer også at det kanskje er noe av grunnen til at næringslivet går godt i Norge. Representanten var opptatt av å stimulere næringslivet. Det er også jeg. Da er jeg litt forundret over at Høyre denne gang kanskje velger å se bort fra en helhet, når de kut­ ter nær 2 mrd. kr, eller godt over 1,5 mrd. kr, i tilskuddet til fylkeskommunene som gjelder regional utvikling. Jeg erkjenner at de plusser på noen andre steder, men i sum er det veldig mye minus når det gjelder stimulans til næ­ ringslivet. Mitt spørsmål til representanten Flåtten er: Er han tilfreds med dette? Svein Flåtten (H) [12:06:52]: Det er jeg veldig tilfreds med. Jeg er selv av dem i Høyre som har foreslått dette for finansfraksjonen, fordi vi fyller på med, som represen­ tanten peker på, veldig mange andre midler veldig mange andre steder. I tillegg vil selvsagt de skattelettelsene som vi foreslår, også stimulere bedriftene. Næringsliv består jo ikke først og fremst av de tilskud­ dene som kommer over statsbudsjettet. Det dreier seg først og fremst om hva bedriftene selv kan få til, hvor mye de selv kan beholde av det de tjener, som øker deres investe­ ringsevne -- nettopp det jeg snakket om i forbindelse med landbruket. Det er det aller viktigste. Når det gjelder økonomien ute i Distrikts­Norge, ikke minst i fylkeskommunene, er det min erfaring at først og fremst fylkeskommunene har en relativt god økonomi. Alf Egil Holmelid (SV) [12:08:05]: Høgre har i sin merknad til oppkapitalisering av Statkraft foreslått å ta heile summen som skal tilførast Statkraft, som kapitalinn­ skudd. No er det sånn at Statkraft er eit heileigd selskap. Å skyte inn kapital under streken i eit heileigd selskap samtidig som ein tek utbytte over streken, blir vanlegvis oppfatta som ein måte å omgå handlingsregelen på. Meiner representanten Flåtten at det er god budsjett­ praksis å setje inn kapital under streken i eit heileigd selskap same året som ein tek ut utbytte over streken? Svein Flåtten (H) [12:08:47]: Det jeg synes er en uheldig praksis i denne saken, er at man gjør det så lite forutsigbart for en bedrift å innføre prinsipper om at man først tar ut utbytte, så fører man utbyttet tilba­ ke. I tillegg, i denne saken om Statkraft, sier man også noe om de fremtidige utbytter. Med min relativt beskjed­ ne bakgrunn fra næringslivet har jeg i hvert fall lært så vidt mye at det å si noe om utbytter som ligger langt frem i tid, er ganske uvanlig. Det er greit å forholde seg til årets resultat før man gjør noe med det utbyttet som kommer. Så ja, jeg synes at vi har håndtert dette på en vel så ryddig måte som det regjeringen og posisjonspartiene har gjort. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:09:55]: Jeg hadde håpet at jeg en gang skulle unngå å ta replikk på Høyre i jordbrukspolitikken, men det nytter dessverre ikke. Frekkheten i partiet Høyre er så stor at det er på tide at yrkesutøvere sier fra om den økonomiske virkeligheten. Høyre har nå innført begrepet «realistisk» -- det skal være realisme i den kommende landbruksmeldingen, og det er realistisk å redusere inntektene med 1 970 mill. kr. Høy­ res egne tall i innstillingen viser et vederlag til arbeid og egenkapital per årsverk på 163 900 kr. Med 5 pst. avkast­ ning på 1 mill. kr i egenkapital er vi nede i 113 900 kr. Delt på 1 865 timer er det 64 kr per time. Tar vi vekk Høy­ res fradrag, kommer vi ned i 40 kr. Så presterer Høyre her å snakke om at en skal ha «en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet», og at investeringene skal økes. Hvorfor skal en som ungdom investere i landbruket når inntekten er slik? Er det realistisk? Presidenten: Presidenten vil påpeke at representanten Lundteigen helt sikkert har gode nok argumenter, slik at han kan unngå å bruke uttrykket «frekkhet» om et annet partis politikk. Svein Flåtten (H) [12:11:17]: La meg i hvert fall for egen regning si at jeg ikke oppfatter vår politikk som frekk. Jeg tror noe av problemet i denne diskusjonen om land­ brukspolitikken og økonomien er at vi har fundamenta­ lister som mener at ethvert alternativ, enhver annen tenk­ ning, er helt utilstedelig og ikke må forekomme. Men jeg har hørt representanten Lundteigen i andre sammenhen­ ger, hvor også han står opp og lurer på hvor vi er, og hvor vi kommer hen. Det går fint an å presentere regnestykker for innsat­ sen i landbruket som er brutt ned både på timenivå og mi­ nuttnivå. Men jeg ber representanten Lundteigen om også å se på våre forslag til økt investeringsevne i landbruket. 18 mrd. kr over ti år -- det blir noen kroner i timen det også! Presidenten: Da er replikkordskiftet over. Alf Egil Holmelid (SV) [12:12:43]: I ein budsjettdis­ kusjon som denne kan det vere grunn til å løfte blikket litt og sjå dei enkelte budsjettpostane i eit større perspek­ tiv. Det ligg ikkje for ein sørlending å skryte, og ikkje for ein vestlending heller, men når opposisjonen stadig prøver å snakke ned konsekvensane av den økonomiske politik­ ken, er det nødvendig å minne om ein del sentrale forhold i norsk økonomi og norsk næringsliv. Noreg er det landet som har kome best igjennom fi­ nanskrisa, og vi har den lågaste arbeidsløysa i Europa. Noreg har også kome godt ut på ein del indeksar som måler konkurranseevne. Den velrenommerte institusjonen IMD plasserer Noreg på ein niandeplass. Det er tre plassar betre enn i fjor. Det er berre eitt europeisk land som ligg 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1854 2010 føre Noreg på denne indeksen, som måler ulike aspekt ved konkurranseevna. Andre indeksar kan gi andre resultat, så vi skal vere varsame med å overtolke slike indikatorar anten dei går opp eller ned. Men desse eksempla viser at det ikkje er sakleg grunn til noka svartmaling av situasjonen i norsk økonomi og norsk næringsliv. Derimot er det god grunn til å satse offensivt for å møte nye utfordringar. Vi møter utfordringane best ved å byggje på dei ster­ ke sidene i den norske modellen. Høgrepartia har ein ten­ dens til å overfokusere på skattelette og framstille vel­ ferdsstaten som ein klamp om foten på verdiskaping og næringsutvikling. Men det er å snu sakskomplekset full­ stendig på hovudet. Det er den norske velferdsmodellen som har lagt grunnlaget for den omstillingsevna og den innovasjonsevna som vi har her i landet. Eg kunne snakke lenge om dette, men eg skal avgrense meg til nokre punkt: -- Tryggleik frigjer tid og energi til å satse i næringslivet. -- Full barnehagedekning gjer det mogleg for alle å delta. -- Vi har høg yrkesdeltaking i Noreg. -- Høg kompetanse på alle nivå i organisasjonane er noko av det som pregar norsk næringsliv og er eit konkurransefortrinn. -- God miljøpolitikk er god næringspolitikk. Alt dette er del av ein velferdsstat som er viktig for næringslivet, og ikkje ein klamp om foten for det. I det siste har den raud­grøne regjeringa lagt opp til eit kraftig lyft for fornybar energi og dermed også for norsk industri. Regjeringa foreslår å styrkje eigenkapitalen i Statkraft med 14 mrd. kr. Det gjer det mogleg for selskapet å inves­ tere 82 mrd. kr i miljøvenleg energi. Gjennom statleg ei­ garskap har vi utløyst ei kraftig satsing på fornybar energi og miljøteknologi. Satsinga byggjer på at vi skyt inn ka­ pital, og så utløyser vi meir kapital på forretningsmessige vilkår. Sist veke blei avtalen med Sverige om grøne sertifikat signert. Det vil utløyse milliardinvesteringar i ny fornybar energi og fornybar energi. Dessutan har vi i statsbudsjettet for 2011 etablert eit miljøteknologiprogram på nesten 300 mill. kr. Det skal bl.a. støtte pilotanlegg og prototypar, som næringslivet har etterlyst. Spesielt dei store bedriftene har sett at dagens verkemiddel ikkje har vore gode nok for dei store lyfta innanfor miljøteknologi. Denne veka blei det kjent at eit utval skal sjå på den langsiktige utviklinga i kraft­ og energibalansen. Dette er eit tiltak som er svært viktig både for den kraftforbrukande industrien og for den kraftproduserande industrien. Desse fire tiltaka er kvar for seg store lyft for miljø­ venleg energi og for norsk næringsliv. Samla utgjer det ei satsing av historiske dimensjonar. Inga tidlegare regjering har vore i nærleiken av eit slikt lyft for miljøvenleg energi. Men dette er ikkje berre ei satsing på miljøvenleg energi, det er også ei kraftig industripolitisk satsing. Milliardin­ vesteringane i miljøvenleg energi opnar ein stor marknad for leveransar frå høgteknologiske norske bedrifter. Dette gjeld ikkje minst leverandørindustrien. Sentrale personar i leverandørindustrien, ikkje minst frå mitt fylke, har stått fram og sagt at no har vi ein sterkt veksande marknad in­ nanfor miljøteknologi. Saman med tiltaka frå regjeringa får dei eit springbrett til å kome inn i ein marknad som er sterkt veksande. Det er nettopp den teknologien som offshoreindustrien, som leverandørindustrien, i Noreg har, som gjer at ein kan gå inn på det med f.eks. havvindmøl­ ler i Storbritannia. Det vil vere ein måte å få fleire bein å stå på, så vi slepp nedbemanning i denne industrien når vi begynner å nærme oss slutten på oljealderen. SV er oppteke av å leggje til rette for eit variert næ­ ringsliv med både små og store bedrifter. Av og til har eg inntrykk av at enkelte prøver å lage ein motsetnad mellom små og store bedrifter. Det blir snakka veldig positivt om små bedrifter -- og det synest vi i SV er bra -- men poen­ get er at vi treng begge delar, og mi erfaring er at dei kan støtte kvarandre. Det kan bl.a. skje gjennom bransjenett­ verk mellom store og små bedrifter der også akademiske miljø, som universitet eller høgskular, deltek. Eg har hatt gleda av å delta i slike nettverk og har sett kor stor effekt det kan ha. Det skjer på den måten at dei store bedriftene har større ressursar til å jobbe saman med universitet og høgskular med omsyn til forskings­ og ut­ viklingsprogram som krev både innsats og kompetanse. Dei små bedriftene har kanskje ikkje tid nok til å vere med på dei store prosjekta, men gjennom nettverkssamarbeidet kan dei få kompetanseoverføring frå dei større bedriftene, som kan ha felles kompetanseutvikling med universitet og høgskular. Den typen nettverk som eg her snakkar om, er ofte nettverk som er etablert gjennom støtteordningar frå det offentlege. Vi har to store program som byggjer slike nett­ verk. Det er Arena­programmet, og det er programmet Norwegian Centres of Expertise. Eg har sjølv sett fleire tilfelle der det er slik at når vi har fått clustera, nærings­ klyngene, innanfor desse programma, har det lyfta det regionale industriclusteret ganske kraftig både kompetan­ semessig og omdømmemessig, også med omsyn til å re­ kruttere kvalifisert personell og få posisjonar i marknaden. Derfor overraskar det meg veldig at Høgre i sitt alternative statsbudsjett kuttar nettopp i den budsjettposten som bl.a. er med på å finansiere Arena­programmet og Norwegian Centres of Expertise. Eg trur det rett og slett må kome av at partiet ikkje har sett seg inn i dei gode effektane av dei to programma. Primærnæringane er ein viktig del av næringspolitik­ ken, ikkje minst i distrikta. Klimakrise og global matmangel har sett nytt fokus på landbruket. Vi står overfor ein situasjon der klimaendrin­ gane kan true den globale matforsyninga. Derfor er det viktig at Noreg tek vare på og vidareutviklar landbruks­ politikken. Landbruket produserer også viktige fellesgode. Jord­ bruket er grunnlaget for busetnaden i mange bygder i Di­ strikts­Noreg. Utan eit livskraftig landbruk i distrikta vil mange bygder bli avfolka. Landbruket legg også grunnla­ get for andre distriktsnæringar, som næringsmiddelindust­ ri, reiseliv og opplevingsturisme. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1855 2010 Noreg har ein topografi som gjer det krevjande å drive landbruk mange stader. I eit slikt land kan ikkje marknads­ kreftene sikre matvaretryggleik og levande bygder. Det er viktig å vidareutvikle det veletablerte samarbei­ det mellom staten og landbruksorganisasjonane og vidare­ føre systemet med landbruksforhandlingar, dersom vi skal oppretthalde eit aktivt landbruk og levande bygder i heile landet. Høgrepartia kuttar kraftig i landbruksstøtta og vil av­ regulere landbruket. Dette er eit opplegg for å sentralisere og byggje ned norsk landbruk. Om Høgre og Framstegs­ partiet skulle få makta, tvilar eg på at dei små brattlendte bruka i mitt heimfylke ville få ei god framtid. Det er ikkje grunn til å leggje skjul på at vi står over­ for ein del utfordringar i landbruket. Det er bra at også op­ posisjonen engasjerer seg i desse utfordringane, det set vi stor pris på. Vi ser med interesse på innspela som kjem. Men den avreguleringa og dei budsjettkutta som høgre­ partia legg opp til, vil berre akselerere problema og auke avgangen frå næringa. Noreg er ein stor fiskerinasjon. Dei viltlevande marine ressursane er fellesskapet sin eigedom. Det er viktig å sikre desse ressursane for framtidige generasjonar gjennom be­ rekraftig forvaltning og berekraftig hausting. Det er også viktig å ha ein variert flåte som sikrar sysselsetjinga og busetjinga i kystsamfunna. Oppdrettsnæringa har vakse til å bli ei stor og viktig næring, som no eksporterer for 26 mrd. kr i året. Næ­ ringa er også viktig for mange lokalsamfunn og mange kystsamfunn. Med utgangspunkt i fiskeri­ og oppdrettsnæringa har regjeringa sett seg som mål å bli ein leiande sjømatnasjon. Dette er ei viktig satsing som kan bidra til å auke verdiska­ pinga i næringa, mens vi samtidig held fram med eit be­ rekraftig forvaltningsregime. Men oppdrettsnæringa står overfor store utfordringar. Problemet med lakselus truar villaksen og reduserer verdien av oppdrettsfisken. Rømming fører til at det er mykje oppdrettsfisk i vikti­ ge lakseelvar, og vi får innblanding av genar frå oppdretts­ fisk i villaksstammar. Næringa har også eit problem med fiskesjukdommar. Det er viktig at næringa får kontroll med desse pro­ blema. I motsett fall vil det ikkje berre gå ut over villak­ sen, det vil òg true framtida til næringa. Vi veit frå andre unge næringar at det er viktig med strenge offentlege mil­ jøkrav. Det er heilt avgjerande både for villaksen og for oppdrettsnæringa at regjeringa følgjer utviklinga nøye og set i verk nødvendige tiltak og reguleringar. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Per Roar Bredvold (FrP) [12:23:15]: Dagens regje­ ring bestående av SV, Senterpartiet og Arbeiderpartiet har sittet i regjering i mange år, hvor bl.a. landbrukspolitik­ ken er et satsingsområde. Men aldri tidligere har det vært så mange tomme, ubebodde gårdsbruk som nå -- nærmere 35 000. Aldri før har det vært så få heltids­ eller deltids­ bønder. Aldri før har vi hatt så lite matjord som nå, og aldri før har vi bygd ned så mye matjord som nå. Aldri før har bøndene hatt så dårlig betalt for sitt arbeid -- i nyere tid -- og 2009 var et spesielt dårlig år for en del av bønde­ ne. Aldri før har det vært så mye frustrasjon mellom bøn­ der som har bufe som yrke, sett i forhold til rovdyr, som f.eks. SV vil ha mange av. Aldri før har det vært gitt så mye overføringer til landbruket, sett opp mot antall bruk og antall drivere. Aldri før har det vært så mye mangel på nye tanker, løsninger eller investeringer. Hva har gått galt? Alf Egil Holmelid (SV) [12:24:13]: Som eg sa i mitt innlegg, er landbruket ei viktig næring, og det er eit vel­ dig viktig grunnlag for distriktspolitikken og for at vi skal ha levande bygder i heile landet. Det som eg òg sa i mitt innlegg, er at det er bra at opposisjonen kjem inn og ser på dei problemstillingane. Men det eg opplever her på nytt frå Framstegspartiet, er at dei har god oversikt og ei liste over problema i næringa, men dei har ikkje løysingar. Løy­ singa Framstegspartiet legg opp til, er kutt, og det er avre­ gulering, som alle som er i næringa er heilt overtydde om berre vil føre til akselererande problem, og ikkje reversere problema. Frank Bakke­Jensen (H) [12:25:05]: Representanten Holmelid omtalte i varme ordlag den nasjonale satsingen på Statkraft og den nasjonale satsingen på fornybar energi. Nå er det sånn at Statkraft er en ganske stor eier i et tysk energiselskap som heter E.ON. E.ON driver en energipro­ duksjon som er fordelt som følger: 38 pst. er olje og gass, 34 pst. baserer seg på kull, 15 pst. baserer seg på atomkraft, 7 pst. på vannkraft og 6 pst. på nye fornybare ressurser. Spørsmålet mitt til Holmelid blir egentlig: Ville det ha styrket profilen til Statkraft at man fokuserer på den bæ­ rekraftige og fornybare ressursen, hvis man hadde solgt seg ut av E.ON og kanskje brukt den kapitalen til å skaffe kapital for å satse på den nye fokuserte strategien? Alf Egil Holmelid (SV) [12:26:09]: Det gleder meg at Høgre er oppteken av ny fornybar energi, for det er også, som eg la vekt på i innlegget mitt, noko av det som SV har jobba sterkt for. Vi har faktisk fått til at det no skal investerast 82 mrd. kr i ny fornybar energi -- ingen av dei kronene skal gå til fossil energi. Det er eit lyft for for­ nybar energi som er heilt utan sidestykke, og som rett og slett er blitt realisert gjennom ein god eigardialog mellom Statkraft og staten. Så alle dei pengane som no går inn frå staten si side, og dei nye midlane som er utløyste, blir utløyste i forhold til ny fornybar energi, og ingen av dei går til gasskraftverk eller fossil energi. Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:27:04]: Kristelig Folkeparti står sammen med komiteen og SV i merknaden om Mattilsynet, der vi mot slutten av merknaden tar opp utfordringen rundt pelsdyrnæringen. Kristelig Folkeparti går ut av merknaden i siste avsnitt. Kanskje man lurer på hvorfor? Der står det at flertallet ber Mattilsynet om «å be­ nytte sanksjoner med sikte på å få bort eventuelle useriøse oppdrettere i næringen». Kristelig Folkeparti er ikke imot sanksjoner. Men mener representanten Holmelid, som står bak merknaden, 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1856 2010 at det er lite sannsynlig at det er useriøse oppdrettere i næringen, siden man står bak ordet «eventuelle»? Alf Egil Holmelid (SV) [12:27:51]: Då kan eg innleie med å seie at det er ikkje noko hemmeleg at SVer skeptisk til heile næringa. Men så lenge vi har næringa, må vi prøve å rydde opp så godt vi kan, og ein kan ikkje dømme enkelt­ oppdrettarar på førehand. Når vi snakkar om at nokre er useriøse, må det stå «eventuelle» til det motsette er bevist. Noko anna er at eg er skeptisk til heile næringa, og eg trur ikkje at ho har berekraft i seg. Men så lenge vi snakkar om enkeltoppdrettarar, skal vi ikkje dømme dei som useriøse før det er bevist, og då brukar vi ordet «eventuelle». Presidenten: Replikkordskiftet er over. Irene Lange Nordahl (Sp) [12:28:55]: Regjeringen har gjennom en aktiv og offensiv finanspolitikk ledet lan­ det gjennom den verste finansielle krisen som verden har sett. Nå er det viktig å satse videre. Senterpartiet er opp­ tatt av å føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig næringsliv. La meg innledningsvis vise til et område som vi i Sen­ terpartiet er svært opptatt av, og som har stor betydning både for folk og næringsliv, nemlig samferdsel. I 2011 be­ vilges det 2,8 mrd. kr mer til samferdselsformål. Dette er en vekst på 10,6 pst. Regjeringen er med dette i rute med å følge opp løftene i Nasjonal transportplan 2010--2019. Jeg vil gi ros til samferdselsministeren for dette arbeidet. Satsing på miljøteknologi og fornybar energi er fram­ tidsrettet satsing, og regjeringen legger opp til en rekke satsinger på dette området. Regjeringen vil også i 2011 bruke nær 2 mrd. kr gjennom Enova på tiltak for å øke produksjonen på fornybar energi og varme, drive energi­ effektivisering innenfor bygg og industri samt bidra til ny teknologi på området. I tillegg får Innovasjon Norge tilført midler til satsing på miljøteknologi. Avtalen om grønne sertifikat, som ble undertegnet sist uke, skal bidra til 26,4 TWh ny energi, med formål om en lik fordeling av dette mellom Norge og Sverige. Styrking av Statkraft viser muligheten for gjennom statlig eierskap å bygge opp under fornybarsatsing både i Norge og utenfor landets grenser. Jeg vil også trekke fram regjeringens strategi for for­ nybar energiproduksjon til havs, som peker ut retningen på en langsiktig satsing for å gjøre havvind til en ny norsk næring, teknologisk og energimessig. I tillegg er det viktig at ordningen med støtte til uttak av råstoff til produksjon av skogsflis videreføres, som en del av regjeringens bioenergisatsing. Landbruket spiller en viktig rolle for bosetting og sys­ selsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Det er også viktig å se denne oppgaven i sammenheng med befolkningsutviklingen, både internasjonalt og nasjonalt. I dette bildet må vi som nasjon ta ansvar for å brødfø egen befolkning. På denne bakgrunn vil jeg karakterisere Fremskritts­ partiets forslag til kutt på området som direkte uansvar­ lig. Fremskrittspartiet foreslår et kutt innenfor jordbruks­ avtalen på 7,7 mrd. kr, dvs. et kutt på nesten 60 pst. på ett eneste år. Kuttforslagene i støtte, kombinert med de andre forslagene, vil etter en konkursbølge sentralisere landbru­ ket i Norge rundt de største byene, mens det neppe er mulig å opprettholde noe landbruk i resten av landet. Det er ikke bare primærproduksjonen som vil rammes, men også i betydelig grad foredlingsledd, omsetningsledd og vareleverandører Høyres kuttforslag på nesten 2 mrd. kr er også dra­ matisk. Det er heller ingen hjelp til landbruksfamiliene at Høyres viktigste tiltak for å kompensere kuttene er å fjer­ ne priskontrollen, slik at de kan få kjøpt landbrukseien­ dommene sine litt dyrere. Senterpartiet er opptatt av næringsutvikling i hele lan­ det. Derfor er satsing på entreprenørskap, småbedrifter og regional utvikling også viktig. Jeg synes derfor det er po­ sitivt at bevilgningen til kommunale næringsfond øker, og at det etableres et nytt næringshageprogram fra 1. januar 2011, der rammene også blir styrket. Regjeringen legger også vekt på å følge opp nordom­ rådestrategien, Nye byggesteiner i nord, og har oppmerk­ somheten rettet mot næringsutvikling på land i den vide­ re oppfølgingen. Her vil jeg særlig trekke fram satsing på reiseliv, bergverk, bioprospektering, havbruk og olje og gass som spennende områder med et stort potensial. Den nye transportutredningen for nordområdene, som nylig ble lagt fram i Tromsø, viser hvordan vi kan få til en mer ko­ ordinert samhandling mellom næringsutvikling i nord og satsing på infrastruktur. Jeg ser fram til oppfølgingen av denne meldingen. Regjeringen har som mål at Norge skal være verdens fremste sjømatnasjon, og Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen legger til rette for 5 pst. økning i MTB i Troms og Finnmark i 2011. Dette er en bærekraftig og framtids­ rettet satsing, og jeg har forventninger om at lusesituasjo­ nen i 2012 vil være på et slikt nivå at regjeringen kan vur­ dere ytterligere kapasitetsøkning i hele landet, som også regjeringserklæringen legger opp til. Senterpartiet er tilfreds med at regjeringen i statsbud­ sjettet for 2011 satser offensivt og legger til rette for næringsutvikling i hele landet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torgeir Trældal (FrP) [12:33:44]: Dagens landbruks­ støtte er innrettet slik at det blir produsert mer enn det forbrukerne trenger, f.eks. av melk. Overskuddsmelk blir brukt til å lage ost og smør som eksporteres til utlandet, til lavere pris enn det produktene koster i Norge. På den måten bidrar norske skattebetalere og melkedrikkere -- ofte småbarnsfamilier -- til å sponse utlendingers forbruk av billig Jarlsbergost. Dette er en veldig kostbar måte å holde aktiviteten i jordbruket oppe på. Vi får en overføring av midler fra nors­ ke borgere som koster hver familie 800 kr per år -- eller rettere sagt norske skattebetalere 1 mrd. kr. 1 mrd. kr omregnet i sykehjemsplasser ville gitt oss 2 000 nye sykehjemsplasser, som Norge sårt trenger. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1857 2010 Mitt spørsmål til representanten blir: Hvordan kan re­ presentanten Lange Nordahl forsvare denne pengebruken? Og hvor mange sykehjemsplasser er representanten Lange Nordahl villig til å ofre for å opprettholde dagens feilslåtte landbrukspolitikk? Irene Lange Nordahl (Sp) [12:34:42]: Jeg synes det er veldig interessant at Fremskrittspartiet viser om­ sorg for landbruket. Jeg synes særlig det er interessant at Fremskrittspartiet i sitt forslag legger opp til et kutt på 7,7 mrd. kr. Jeg oppfatter ikke at Fremskrittspartiet er særlig opp­ tatt av det som nettopp Senterpartiet er opptatt av, nemlig en økt selvforsyningsgrad, basert på norske ressurser og landbruk i hele landet. Vi er opptatt av at matproduksjonen skal være bærebjelken i norsk landbruk, og vi er opptatt av å styrke økonomien i det grasbaserte husdyrholdet. Det Fremskrittspartiets representant her tar opp, er en liten problemstilling i det store bildet. Her må vi være opp­ tatt av å se på hvordan vi skal drive landbrukspolitikk og brødfø egen befolkning, i en verden der antall mennesker øker, og der antall mennesker i Norge også øker. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [12:35:46]: Det er tatt initiativ til en aksjon, «La bygdene leve, Jens». Aksjonis­ tene skal demonstrere utenfor Stortinget på fredag og av­ slutte med å levere et krav om endring i rovdyrpolitikken. Dette viser nettopp hvor viktig rovdyrpolitikken er for Bygde­Norge, men regjeringen taler med minst to tun­ ger, og usikkerheten er total. Senest i går kunne vi lese i Nationen at Landbruksdepartementet avlyser en utredning om erstatningsreglene som Miljøverndepartementet satte i gang. Kan representanten Lange Nordahl og regjeringspar­ tiene nå love at det vil bli tatt grep om rovdyrpolitikken, slik at den blir til å leve med for Distrikts­Norge? Irene Lange Nordahl (Sp) [12:36:38]: Jeg vil takke for spørsmålet og engasjementet fra Høyre. I regjeringserklæringen står det klart at vi skal ha nye bestandsmål for ulv og bjørn. Dette er et arbeid som pågår. Det er et stort engasjement på dette området, og det er viktig at vi får til en politikk som gjør at vi kan ha både beitedyr og rovdyr i dette landet. I regjeringserklæringen står det også at det skal være erstatning basert på faktisk tap. Jeg legger til grunn at dette blir fulgt opp. Jeg ser også at landbruksministeren har vært veldig tydelig på det i sine uttalelser. Rovdyrpolitikken vil det bli muligheter for å diskutere videre i denne sal. Jeg tror det er veldig viktig at vi har en stor oppmerksomhet også rettet mot denne delen av grunnlaget for å drive med landbruk i hele landet. Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:37:40]: Mattilsy­ net fikk i regjeringens budsjett redusert driftsbudsjettet sitt med i overkant av 2 pst. -- dette i en tid der avsløringene både i pelsdyrnæringen og havbruksnæringen er store, og i en tid med utfordringer med tilsetningsstoffer i maten. Som representanten selv sa, vil vi ha trygg mat. Dette gjør at kuttene virker ganske uforståelige. Er dette også ufor­ ståelig for representanten Lange Nordahl, eller er det en fornuftig reduksjon? Irene Lange Nordahl (Sp) [12:38:16]: Senterpartiet er opptatt av trygg mat, og vi er også opptatt av dyrevel­ ferd. Jeg legger til grunn at Mattilsynet vil prioritere sin ressursbruk ut fra de rammene de har, og at de også vil følge opp de pålegg som de har gitt, og det oppdraget de har fått fra storting og regjering. Vi er opptatt av å følge situasjonen nøye, ikke minst når det gjelder pelsdyr. Det er også et nytt regelverk som er under revisjon, som jeg tror representanten Andersen Eide også kjenner til. Det er viktig at vi viser området oppmerksomhet, og det er viktig at vi følger dette nøye, men jeg legger som sagt til grunn at Mattilsynet vil prioritere sine oppdrag og følge dem opp innenfor de rammene de har fått. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:39:37]: Jeg vil starte innlegget mitt med å løfte fram landbrukets behov. Kristelig Folkeparti ønsker et aktivt landbruk i alle deler av landet. Dette er avgjørende for å opprettholde hoved­ trekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturland­ skap. En forutsetning for rekruttering er at jordbruket gir en inntekt å leve av. Derfor er det viktig at bøn­ dene får en inntektsvekst på linje med andre grupper i samfunnet. Kristelig Folkeparti vil legge til rette for en variert bruksstruktur som både tar hensyn til tradisjonelle fami­ liebruk og gir mulighet til ulike samarbeidsformer. Vi vil gi større valgfrihet for aktive jordbruksvirksomheter. Sam­ tidig bør det satses på alternativ næringsutvikling for å gi grunnlag for en mer robust og fremtidsrettet landbruks­ produksjon over hele landet. Landbruket har lenge hatt utfordringer knyttet til in­ vesteringer i ny drift. Kristelig Folkeparti foreslo i finans­ innstillingen å øke avskrivningssatsen for driftsbygninger i landbruket -- gruppe g -- fra 4 til 6 pst. Driftsbygnin­ ger i landbruket har et større verdifall enn andre produk­ sjonsbygg, og den skattemessige avskrivningstiden, slik den er i dag, er 100 år lengre enn den driftsøkonomiske og 100 år lengre i Norge enn for tilsvarende bygg i Sverige og Danmark. Den lave avskrivningssatsen er svært hem­ mende for investeringsevnen i norsk landbruk og gir stor likviditetsbelastning ved større investeringer. Mattilsynet får med regjeringens forslag reelt redu­ sert sitt driftsbudsjett med i overkant av 2 pst. Avslørin­ gene av dårlig kontroll med pelsdyrnæringen, utfordrin­ ger med tilsetningsstoffer i mat og problemene med lus i oppdrettsnæringen gjør at kuttet virker uforståelig, tatt i betraktning de utfordringene Mattilsynet skal håndtere. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen å øke bevilgningene med 10 mill. kr utover regjeringens forslag for å styrke matsikkerheten, bedre tilsynet med pelsdyroppdrett og bidra til en miljømessig bærekraftig havbruksnæring. Fiskeri­ og havbruksnæringen er avgjørende for verdi­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1858 2010 skaping og sysselsetting langs kysten. Havbruksnæringen er i sterk vekst, og eksportverdien av laks i første halvdel av 2010 var 13,9 mrd. kr -- en økning på 31 pst. sammen­ lignet med i fjor. Forskning og teknologiutvikling er av­ gjørende for muligheten til bærekraftig og lønnsom pro­ duksjon i havbruksnæringen på sikt. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen 40 mill. kr utover re­ gjeringens forslag til forskning og teknologiutvikling for bærekraftig fiskeoppdrett under rammeområde 16. I den forbindelse vil jeg også nevne representantforslaget fra Kristelig Folkeparti om forpliktende miljøtiltak for opp­ drettsnæringen, som nå ligger til behandling i næringsko­ miteen. I Kristelig Folkeparti er vi glad for å kunne bevilge pen­ ger til mange gode formål, men vi er samtidig klar over at det blir verken kontantstøtte, sykehjemsplasser, barnevern eller nye lærere hvis vi ikke har skatteinntekter. Verdiska­ ping i næringslivet er grunnlaget for velferden vår, og Kris­ telig Folkeparti vil legge til rette for gode og forutsigbare rammevilkår for verdiskaping. På den måten kan nærings­ livet gi trygge arbeidsplasser og overskudd til fordeling til viktige fellesskapsgoder. Regjeringens forslag gir ikke den nødvendige styrkin­ gen av den langsiktige vekstevnen i norsk økonomi som vi trenger for å finansiere fremtidig velferd. En økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende nærings­ liv som skal bære kostnadene for kommende generasjo­ ner. Kristelig Folkeparti foreslo derfor i finansinnstillingen å styrke SkatteFUNN­ordningen og Brukerstyrt Innova­ sjonsarena for å stimulere bedriftenes forsknings­ og inno­ vasjonsevne og å øke bevilgningen til samferdsel med til sammen nesten 700 mill. kr utover regjeringens forslag. Vi prioriterte videre å øke tilskuddet til innovasjon og næ­ ringsutvikling i regi av SIVA med 25 mill. kr, samt å be­ vilge 25 mill. kr utover regjeringens forslag til såkornfond for kapital til nyinvesteringer. Kristelig Folkeparti foreslo videre i finansinnstillingen å fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrif­ ter for å trygge arbeidsplasser og verdiskaping. For å hind­ re at mange unge faller utenfor arbeidslivet, foreslo vi å halvere arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger, slik at flere kan få en læreplass og innpass i arbeidslivet. Vi har ikke råd til at unge forsvinner ut av arbeidslivet før de kom­ mer skikkelig i gang. Det er dårlig samfunnsøkonomi og et misbruk av unge som ønsker å bidra med sin arbeidskraft i en slik bedrift. Så vil jeg gjerne ta opp de forslagene som Kristelig Folkeparti har i innstillingen. Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Else­May Botten (A) [12:45:15]: Regjeringen har i sin strategi stø kurs i forhold til den maritime politik­ ken. Den inneholder mange viktige tiltak, bl.a. det å opp­ rettholde taket på 198 000 kr i nettolønnsordningen. Det undrer meg at Kristelig Folkepartis representant, som for øvrig har et stort engasjement innenfor maritim næring, kan stille seg bak et kutt i nettolønnsordningen på hele 550 mill. kr i forhold til det budsjettet som regjeringen legger fram. Hvem er de over 2 500 sjøfolkene som skal settes på land, ut fra Kristelig Folkepartis budsjett? Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:45:52]: Netto­ lønnsordningen er viktig for den maritime næringen. Nettolønnsordningen, slik den er i dag, og slik den vil bli i fremtiden, er noe Kristelig Folkeparti jobber med. Når vi står på den ordningen som vi i dag står for, er det for å understreke den konkurransevridende effekten den har hatt til andre næringer, spesielt til fiskerinæringen. Det er grunnlaget for at vi står på den ordningen som vi har i dag. Men som sagt, vi ønsker å jobbe videre med en fornyet nettolønnsordning. Irene Lange Nordahl (Sp) [12:46:45]: Jeg synes det er veldig positivt at representanten Andersen Eide viser et stort engasjement for landbruket. Kristelig Folkeparti er opptatt av å ha et aktivt landbruk i alle deler av landet, og opprettholde hovedtrekkene i bosettingsmønsteret og et levende kulturlandskap. Mitt spørsmål til representanten er: Hva vil Kristelig Folkeparti gjøre for å styrke økonomien i landbruket i de områdene der samdrift og samarbeidsformer av praktiske årsaker ikke er mulig? Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:47:17]: Kristelig Folkeparti er opptatt av inntektsutviklingen i landbruket. Når det gjelder samdrifter, har jo det vært et stort tema som vi har brukt mye tid på i Kristelig Folkeparti. Vi ser at samdriftsmodellen kan være positiv for mange, men at den ikke fungerer for alle. Da må vi også se på de ord­ ningene som stimulerer til økt vekst for de andre. Vi har mange forslag -- investeringstilskudd til bøndene, vi ser på de ulike deler av landet der det er landbruk, og vi er opptatt av Vestlandet, hvor vi ønsker å styrke det gressba­ serte husdyrholdet. Så vi har mange incentiver og mange forslag for å øke inntektene til bøndene. Svein Flåtten (H) [12:48:19]: I en lengre merknad om lakseoppdrett skriver Kristelig Folkeparti at de ønsker en sterk oppdrettsnæring i Norge. Det er jeg veldig enig i. De beskriver også problemene innenfor bærekraft og miljø, og foreslår en del tiltak, bl.a. lukkede oppdrettsanlegg. Jeg skal ikke gå direkte inn på det, men vi har jo en situasjon hvor det egentlig er vanskelig å vite hva som er status i norsk oppdrettsnæring i forhold til sykdom, bærekraft, og det at direktorater og departementer står mot hverandre. Det er ganske vanskelig å være politiker oppi dette. Det er i hvert fall vår oppfatning. Tenker Kristelig Folkeparti at man vil gjennomføre en del av disse tiltakene før man får en mer utførlig status fra de ansvarlige myndigheter, eller ser man at det nå trengs mer, om ikke utredning, så i hvert fall at man får en god politisk plattform for å mene noe om dette også i forhold til miljøtiltak? 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1859 2010 Rigmor Andersen Eide (KrF) [12:49:29]: Vi er vel­ dig opptatt av oppdrettsnæringen. Oppdrettsnæringen er, som både representanten fra Høyre og jeg mener, viktig for kysten vår. Det er en svært viktig næring, spesielt der jeg kommer fra. Vi er opptatt av at den skal drives på en bære­ kraftig måte. Vi er også opptatt av at den informasjonen vi får fra ulike hold, ikke stemmer overens. Vi får ulike sig­ naler fra ulike direktorater og departementer, og derfor har vi også ved flere anledninger etterspurt mer nøytral infor­ masjon. Vi har et forslag liggende i næringskomiteen om en bærekraftig næring, og forslag til hvordan vi ønsker å gå videre. Derfor ser jeg fram til den behandlingen, som jeg håper også får støtte fra Høyre. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Borghild Tenden (V) [12:50:43]: Stortinget har denne høsten -- og ikke minst de siste ukene -- diskutert nærings­ politikk en rekke ganger. Det er i og for seg positivt at vi diskuterer næringspolitikk ofte, men måten disse debatte­ ne blir ført på, har ikke vært spesielt konstruktiv. I stedet for en reell vilje til å vurdere opposisjonens forslag og å gå i dialog, er regjeringspartiene mest opptatt av enten å karikere enkeltsetninger eller enkeltforslag til det ugjen­ kjennelige, eller av å være ekstremt bakoverskuende og utelukkende være opptatt av hva den forrige regjeringen har gjort. Ja, man kan, som det heter i filmen «Mitt liv som hund», «jamføra», men da må sammenligningsgrunnla­ get være reelt. Denne regjeringen har hatt et enormt øko­ nomisk handlingsrom, som den forrige regjeringen ikke hadde. Det har i realiteten vært bevilget penger til en mengde mer eller mindre gode formål over statsbudsjettets utgiftssider. Innenfor et slikt handlingsrom har regjerin­ gen dessverre ikke prioritert næringspolitikk spesielt høyt. Her går det et vesentlig skille mellom regjeringen og re­ gjeringspartiene på den ene siden og Venstre, og enkelte andre opposisjonspartier, på den andre siden. Venstre har hvert år foreslått en betydelig satsing på bedre rammevilkår for norsk næringsliv generelt og for småbedriftene spesielt. Det er f.eks. en kjensgjerning at regjeringen og regjeringspartiene ikke er nevneverdig be­ kymret for forholdene for selvstendig næringsdrivende. Fremtredende representanter for regjeringspartiene har sågar advart mot en utvikling der flere går fra ordinært ar­ beid til det å bli selvstendig. Venstre ønsker derimot en slik utvikling. Vi vil legge til rette for at flere tør og vil satse på ideer. Vi vil belønne og berømme dem som tar sjansen på å skape en arbeidsplass til seg selv, og kanskje noen til. Derfor foreslår vi en rekke målrettede skatteforslag knyt­ tet til selvstendig næringsdrivende. Derfor foreslår vi å gjeninnføre tilskudd til ulønnet forskningsinnsats i Skat­ teFUNN­ordningen, og derfor foreslår vi å bedre de so­ siale rettighetene knyttet til pensjon, sykelønn og omsorg for egne barn for selvstendige næringsdrivende. Mange av de debattene vi har hatt i det siste, har hand­ let om det er gode vilkår for å drive næringsvirksomhet i Norge eller om det ikke er det. Og vi har på begge sider vist til statistikk som viser både det ene og det andre. Nå når julefreden er i ferd med å senke seg over oss, tror jeg vi alle kan være tjent med å slå fast at jo, i stort er det bra å drive næringsvirksomhet i Norge. Det kan vi gjerne være enige om dersom det hjelper oss videre, for det er nettopp det som er Venstres poeng: Vi må videre. Vi må bygge på det som er bra, og så må vi forbedre oss der hvor det ikke er bra, for vi må også kunne erkjenne at det er ting som ikke fungerer bra. Jeg vil spesielt peke på tre ting, og det er tilgang på kapital i oppstartsfasen, et altfor omfattende skjemavelde, og at det må bli lettere og billigere å starte nye bedrifter. For å skape og sikre arbeidsplasser er det avgjørende med generelt gode rammevilkår for alle deler av nærings­ livet, kombinert med en målrettet innsats for å sikre un­ derveksten av de ufødte bedrifter og utvikling av flere og bedre kunnskapsbedrifter. Det offentlige virkemiddelappa­ ratet må i sterkere grad stimulere til omstilling og nyska­ ping fremfor tradisjonell næringsvirksomhet, geografiske hensyn og bevaring. Næringslivet er avhengig av forny­ ing og nyskaping for å være konkurransedyktig og møte fremtidens utfordringer. I Venstres alternative statsbudsjett har vi tiltak for å bedre vilkårene for det norske næringslivet på samlet 5 mrd. kr, fordelt med omtrent like mye i målrettet skatte­ lette og målrettede tiltak over statsbudsjettets utgiftsside. Når det gjelder det siste, er det først og fremst knyttet til en kraftfull satsing på infrastruktur, på forskning og på det miljø­ og klimavennlige næringslivet vi er helt avhengige av i fremtiden. Til slutt vil jeg varsle at Venstre vil støtte forslagene nr. 1--8, 10, 15, 20, 21, 27 og 28 i innstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne L. Haugen (A) [12:55:50]: Næringsmiddelin­ dustrien er en viktig del av verdikjeden som matproduk­ sjonen i Norge består av. Det er et gjensidig avhengig­ hetsforhold mellom landbruk og næringsmiddelindustri, og en sterk og konkurransedyktig næringsmiddelindust­ ri er viktig for landbruket. Men den er konkurranseutsatt, og i det lyset er det jeg ikke forstår hvorfor Venstre kutter 45 mill. kr i RÅK­bevilgningene igjen, noe som reduse­ rer industriens konkurransekraft. Hva er begrunnelsen for det kuttet? Borghild Tenden (V) [12:56:36]: Som representanten vet, er politikk å prioritere, og som jeg sa i mitt innlegg her akkurat nå, så har vi prioritert å bedre rammevilkåre­ ne for småbedriftene. Vi bruker sågar 5 mrd. kr på det. Vi bruker det på forenkling. Vi ønsker å opprette et regelråd. Det koster penger. Vi vil øke tilgangen på startkapital i startfasen til bedriftene. Vi har en rekke tiltak som skal stimulere i startfasen, og vi ønsker også å gjøre det billi­ gere å ansette flere. Det er de tre områdene som de små bedriftene peker på, som er en utfordring, og vi prioriterer det. Det er svaret. Harald T. Nesvik (FrP) [12:57:37]: Fremskrittspartiet og Venstre har denne høsten stått sammen om en rekke for­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1860 2010 slag knyttet til forenkling og rammevilkår for små og mel­ lomstore bedrifter. I forbindelse med arbeidet med å for­ enkle og, ikke minst, få redusert kostnadene for disse små og mellomstore bedriftene har Fremskrittspartiet fremmet et forslag om å fjerne revisjonsplikten for selskaper med omsetning på under 5 mill. kr og om å redusere oppbeva­ ringstiden for regnskap fra ti til fem år. Dette er to ting som vil redusere bedriftenes kostnader betydelig, og forslaget ligger nå til behandling i finanskomiteen. Mitt spørsmål til Venstre er: Er dette forslag som Venstre er enig med Fremskrittspartiet i, slik at vi kan komme et steg videre når det gjelder å redusere kostnadene for de små og mellomstore bedriftene? Borghild Tenden (V) [12:58:31]: Ja, det er vi. Vi er enige i det. Det trodde jeg kanskje representanten visste, men da får jeg også sagt det. På 5 minutter får man ikke sagt alt om den gode Venstre­politikken vi har på dette området. Og så vil jeg også si at jeg er glad for den støt­ ten vi får når det gjelder forenkling. Der vet jeg at Frem­ skrittspartiet også er veldig offensive. Jeg håper de støt­ ter oss i at det opprettes et regelråd, og det tror jeg de gjør. Altinn, som næringsministeren skryter av hele tiden, var det faktisk Bondevik­regjeringen som innførte i de­ sember 2002. Så når det gjelder den skrytelisten som all­ tid kommer, først med Altinn, så er det slik at det faktisk var Bondevik­regjeringen som innførte Altinn. Men vi står sammen om forenkling, og vi står sammen om revisjonsplikt. Alf Egil Holmelid (SV) [12:59:31]: Lærlingar og yr­ kesfagleg opplæring er veldig viktig for mange små og mellomstore bedrifter. No har Venstre i sitt alternative statsbudsjett foreslått å redusere stønaden til lærlingar og vil i staden gå inn for fritak for moms. No er det slik at vi har differensiert moms i Noreg, så det vil føre til at dei får vesentleg mindre stønad i dei delane av lan­ det som har låg moms, enn i dei delane som har normal moms. Då er spørsmålet mitt til representanten: Kvifor skal det vere mindre stønad til lærlingar i Finnmark enn i Oslo? Borghild Tenden (V) [13:00:14]: Først vil jeg berøm­ me innlegget til representanten. Det synes jeg var veldig godt. Han snakket om store bedrifter og små bedrifter som var gjensidig avhengig av hverandre. Det synes jeg var veldig klokt sagt, og det virket som om han hadde god kunnskap om det han snakket om. Når det gjelder SVs politikk, er jeg mer bekymret for de selvstendig næringsdrivende. Venstre har en rekke skatte­ letter for å stimulere næringslivet. Det gjelder hele lan­ det. Vi ser på landet som en helhet. For eksempel skal det i nystartede bedrifter ikke være arbeidsgiveravgift de tre første årene, og det skal være et minstefradrag for selvsten­ dig næringsdrivende. Vi har en rekke gode tiltak, men de skal rett og slett gjelde for hele landet og ikke for enkelte landsdeler. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Statsråd Trond Giske [13:01:37]: Foregående taler sa at regjeringspartiene var mest opptatt av å snakke om fortiden. Vel, jeg snakker mer enn gjerne om nåtiden. Løfter vi blikket og ser oss rundt, ser vi at Norge i sær­ deleshet er i en fabelaktig posisjon når det gjelder øko­ nomisk trygghet, når det gjelder næringsutvikling, når det gjelder sysselsetting -- og ikke minst et solid statsbudsjett og styring. I budsjettinnstillingen fra komiteen på side 10 står egentlig hele historien. Der står det: «Fra 2004--2009 ble det skapt 253 900 nye arbeids­ plasser i Norge samtidig som sysselsettingen steg fra 75 pst. i 2005 til 76,4 pst. i 2009.» Det er en historie om et land som altså har klart seg gjennom finanskrisen med en økning i sysselsettingen, en økning i sysselsettingsgraden og en lav arbeidsløshet, helt ulikt så å si alle andre vestlige land. Foregående representant viste til filmen «Mitt liv som hund». Jeg kan si at i mitt liv som Trond hadde jeg aldri trodd at vi skulle klare oss så godt når internasjonal økono­ mi blir rammet så hardt. Det er bare gjennom systematisk satsing, trygg styring og handlekraft mot finanskrisen at vi har sikret at norske arbeidstakere har en bedre situasjon enn noen andre. Jeg hørte tidligere her at det var bekymring for at det er sterk sysselsettingsvekst i offentlig sektor. Men det meste av sysselsettingsveksten kommer altså i privat sektor. Jeg lurer også på hvordan opposisjonen tenker når de stadig trykker på for at vi skal gjøre enda mer for skoleelevene våre, for dem som trenger helsestell, for eldre som trenger omsorg, hvis vi ikke samtidig også skal styrke sysselset­ tingen på disse områdene. Vi må gjøre begge deler, og det er det vi gjør. Med trygg økonomisk styring sikrer vi også velferden gjennom solide offentlige inntekter, gjennom overskudd på statsbudsjettet og gjennom investeringer i framtiden. Jeg antar at når Fremskrittspartiets hovedtalsmann sier at dette er et budsjett på det jevne, så er det noe av det peneste en FrP­er noensinne kommer til å karakterise­ re et rød­grønt budsjett som. Så det tar jeg som en solid tillitserklæring. Budsjettet for 2011 er solid. Det er foreslått 7,45 mrd. kr på Nærings­ og handelsdepartementets om­ råde. Viktige prioriteringer er handel og internasjonalt samarbeid, innovasjon og forskning, kommersialisering av miljøteknologi, forenkling for næringslivet, og ikke minst, gjennom nordområdesatsingen, en kartlegging av våre naturressurser og grunnlag for ny næringssatsing. Internasjonale markeder har stor betydning for næ­ ringslivet. Det merker vi nå når det går dårlig i mange andre land. Eksportrettede sektorer er avhengig av hva som skjer ute. Og selv om EU fortsatt er vårt viktigste mar­ ked, ser vi nå, ikke minst etter finanskrisen, at land som Kina, Brasil og India blir stadig viktigere for verdensøko­ nomien, og dermed også stadig viktigere for norsk uten­ rikshandel. Verden er i endring, og vi må endre oss i takt med den. Derfor bruker vi mye tid på å legge til rette for norsk næringsliv i disse landene gjennom handelsavtale­ forhandlinger, og ikke minst gjennom å være med bedrif­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1861 2010 ter og næringslivet ut, åpne dører, knytte kontakter, møte forretningspartnere og legge til rette for at vi kan være der det skjer. Jeg er også fornøyd med at de høye garantirammene for Garanti­instituttet for eksportkreditt i 2010 er videre­ ført neste år. Dette var en viktig del av tiltakspakken mot verftskrisen i vår, og det er stor aktivitet på området. I budsjettet for 2011 er det satt av om lag 2,18 mrd. kr til næringsrelevant forskning på Nærings­ og handelsdepar­ tementets område. Mesteparten av midlene, 1,34 mrd. kr, går til Forskningsrådet, med sentrale initiativ som bruker­ styrt innovasjonsarena, marin bioprospektering og miljø­ teknologi. Og selv om internasjonale kontingenter fører til at noen poster på forskningsbudsjettet til regjeringen jus­ teres, er dette altså et av de største forskningsbudsjettene vi noensinne har hatt. Jeg tror vi aldri har brukt mer på forskning i Norge enn vi gjør i budsjettet for 2011. Det er en investering i framtiden. Det er grunnlag for nye arbeidsplasser. Ikke minst vet vi at skal vi løse klimaproblemene, skal vi møte miljøutfordringene, må vi spille på lag med næ­ ringslivet. Vi må bruke hele den kraften, det engasjemen­ tet, den innovasjonen som finnes i næringslivet, om vi skal få til dette. Derfor var det en gledens dag i går da jeg sam­ men med miljøvernministeren kunne være til stede under undertegningen av en ny periode for NO x ­avtalen som på en glimrende måte bruker avgiftssystemet for å gjøre det ulønnsomt å forurense, samtidig som en kanaliserer pen­ gene tilbake til innovasjon og nyskaping, slik at vi utvikler de nye produktene som gjør at vi kan kombinere arbeids­ plasser og næringsutvikling og godt miljø. Miljøteknolo­ gi bidrar til å løse miljøutfordringene. Samtidig skaper vi nye arbeidsplasser, og, ikke minst, sørger vi for at nors­ ke bedrifter er konkurransedyktige når de internasjonale miljøkravene blir strengere, for det kommer de til å bli. Mange bedrifter i Norge er allerede i full gang med å skape miljøvennlig teknologi og miljøvennlige varer og tjenester. Vi vil om kort tid legge fram en nasjonal strategi for miljøteknologi, men i budsjettet for 2011 er vi allere­ de i full gang med å øke bevilgningene til miljøteknolo­ gi kraftig. Vi har en strategi som omfatter et program på 500 mill. kr i løpet av tre år, derav 167 mill. kr i økning på 2011­budsjettet. Innovasjon Norge er antakelig vårt viktigste virkemid­ del på næringsområdet. I 2011 er det satt av 1,47 mrd. kr til Innovasjon Norge. Innovasjon Norge gjorde en strå­ lende jobb gjennom finanskrisen med å forvalte regjerin­ gens ekstraordinære tiltak. Nå er vi tilbake til en normal budsjettsituasjon. De aller fleste av de ekstraordinære til­ takene er reversert gjennom budsjettet for 2010 og forsla­ get for 2011, og Innovasjon Norge skal tilpasse sin admi­ nistrasjon til en ordinær virkelighet. Derfor har Innovasjon Norge et kutt på administrasjonsbudsjettet sitt. Samtidig har vi i nysalderingen for 2010 et noe større tilskudd, slik at omstillingsprosessen kan gå på en god måte. SIVA er en annen viktig pådriver for innovasjonsevne og verdiskaping. I 2010 ble det lagt fram en evaluering av SIVA. Evalueringen ble iverksatt etter initiativ fra de­ partementet og merknadene fra komiteens representanter fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti om at evalueringen initiert av Riksrevisjonen derfor ikke er riktig. Nordområdene er viktig for regjeringen. Det vi nå gjør for å kartlegge de geologiske ressursene, at vi faktisk dob­ ler NGUs kapasitet og sender fly, helikoptre og teknikere ut for å kartlegge hva vi har av potensial når det gjelder mineralressurser, tror jeg er framtidsrettet. Det kommer ikke bare til å føre til at vi får mange gode arbeidsplasser, men at det også gir vår del av verden tryggere tilgang på viktige mineraler. Maritim sektor er et av regjeringens hovedsatsingsom­ råder. Jeg er fornøyd med at vi viderefører viktige deler av tiltakspakken fra i vår. Staten er eier i norske selskaper for å sikre langsiktig verdiskaping og ivareta fellesskapets interesser. Når vi i dag behandler endringene på 2010­budsjettet, gjennomfø­ rer vi også en av de største kapitaløkningene i noe stat­ lig selskap noen gang. Dette har bakgrunn i en lang og omfattende diskusjon, flere gjennomganger i styret i Stat­ kraft og endringer i strategi, god dialog med departemen­ tet og ekstern vurdering av investeringsplanene. Dette har nå resultert i at regjeringen kan anbefale at vi reverserer utbyttet for 2010 og øker egenkapitalen, slik at selskapet totalt sett styrkes med 14 mrd. kr. Dette vil gi et investe­ ringsprogram på om lag 82 mrd. kr. Selskapet har da lagt til grunn et høyt utbytte, om lag på dagens nivå. Dette vil være den mest omfattende satsingen på for­ nybar energi noensinne, og det er virkelig et kinderegg: Vi sørger for arbeidsplasser og kompetanse innenfor for­ nybar energi, vi sørger for at vi får mer tilgang på energi til øvrig næringsliv og husholdninger, og vi får overskudd i statskassen ved at avkastningen etter de eksterne konsu­ lentenes anslag faktisk vil bli større med den nye strategien enn med den gamle. Bedre kan det ikke gjøres. Vi har brukt ekstern finansiell rådgiver. Vi har brukt lang tid, for vi vet at dette er fellesskapets penger, vi vil være trygge på at de brukes på en god måte, og at dette er en god plassering av penger. Dette er ikke en utgift, det er en investering som skal gi mer penger tilbake til gode til­ tak på statsbudsjettet. På den bakgrunnen har vi foreslått å styrke egenkapitalen. Det er med glede jeg ser at hele komiteen støtter for­ slaget. For et så stort selskap er det viktig med kontinuitet, langsiktighet og forutsigbarhet. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [13:11:54]: Jeg er helt enig med næringsministeren i at de bevilgningene som Stortin­ get vedtok for å motvirke finanskrisen, var lure. Det var også et enstemmig storting som sto bak disse bevilgnin­ gene. Regjeringen har fulgt opp, og det er positivt. I den forbindelse var det også gitt klart uttrykk for at en del av den ekstrabevilgningen som Innovasjon Norge fikk for å motvirke finanskrisen, skulle være midlertidig. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1862 2010 Det ble også forespeilet at det ville være midlertidig. Da er det underlig at vi i dag blir invitert til å fatte en beslut­ ning der en, til tross for signalene til Innovasjon Norge om at dette ville være midlertidig, trenger å bruke 20 mill. kr av skattebetalernes penger til å ta ned bemanningen i virk­ somheten. I forbindelse med at Stortinget bevilget pen­ ger, burde man tatt det inn over seg, og da skulle det være unødvendig å måtte bruke 20 mill. kr ekstra på å ta ned bemanningen. Spørsmålet mitt er: Er statsråden uenig i at dette var en midlertidig bevilgning? Statsråd Trond Giske [13:13:03]: Nei, det var en midlertidig satsing. Men da vi satte i gang krisetiltakene, gjennom 2009 og inn i 2010, visste jo ingen hvor lenge denne krisen ville vare. Det sier seg selv at når Innova­ sjon Norge måtte bygge opp en stab, bygge kompetanse, legge inn ekstern hjelp og sørge for å ha bemanning nok til å gjennomføre tiltakene, kan det også være krevende å avvikle dette på kort tid. Vi tar et betydelig kutt i Inno­ vasjon Norges budsjett i 2011. Jeg tror ikke man finner mange eksempler der man har tatt såpass store kutt i of­ fentlig administrasjon noe sted noen gang på så kort tid, slik at dette er krevende både for de ansatte, for ledelsen og for styret i Innovasjon Norge. Da er vi opptatt av at det kan gjøres på en god måte, ikke bare av hensyn til de ansatte, men også av hensyn til Innovasjon Norges drift i 2011. Per Roar Bredvold (FrP) [13:14:13]: Reiseliv og tu­ risme sysselsetter ca. 160 000 og betyr spesielt mye for Distrikts­Norge. Jeg får mange henvendelser fra bedrifter som står overfor et generasjonsskifte der barna eller andre ikke vil overta, selv om enkelte av bedriftene går med et greit overskudd. Denne skepsisen skyldes at Norge bl.a. har et stivbeint regelverk, høye skatter og avgifter, arveav­ gift, eiendomsskatt, formuesskatt, rigide alkohollover, for­ skjellige momssatser, lange arbeidsdager, stor konkurran­ se med naboland da disse kan levere et billigere produkt, nei til snøscooterkjøring etc. Det er selvfølgelig avhengig av hvor man bor i landet og hvilken type næring det gjel­ der. Dette er punkter som Fremskrittspartiet er enig med næringen i, og som vi vil bidra til å løse. Mitt spørsmål blir da: Hva har regjeringen tenkt å gjøre slik at ungdom vil overta foreldrenes eller andres næring, eller skape sin egen arbeidsplass som selvstendig næringsdrivende? Det er nemlig stor skepsis til det ute i distriktene. Statsråd Trond Giske [13:15:13]: Representanten har et varmt hjerte for reiselivet. Det har vi opplevd mange ganger i denne salen. Det synes jeg er bra, for dette er en viktig næring. Det er en av de næringene som vokser ras­ kest globalt. Derfor har vi etter at vi overtok i 2005, trap­ pet opp satsingen på reiseliv enormt. Vi bruker i budsjet­ tet for 2011 rundt en kvart milliard kroner på å støtte opp om reiseliv, ikke minst gjennom markedsføring av Norge internasjonalt for å få flere til å komme hit som turister og besøkende. Vi kommer aldri til å bli et land som tiltrekker oss mange turister på grunn av billig sprit og billig arbeids­ kraft. Vi må tilby noe annet, og vi har masse annet og unikt å tilby. Også reiselivet må bygge på det høye kostnadsni­ vået vi har i Norge, for det er det som er levestandarden vår, og den ønsker vi å opprettholde. Da må vi ha bedre produkter, vi må ha høy kvalitet, vi må ha kompetanse, og vi må ha de unike tilbudene. Og det er jeg helt overbevist om at vi sammen med næringen skal klare å utvikle. Svein Flåtten (H) [13:16:24]: Statsråden bruker mange gode ord om Statkraft i innlegget sitt. Det er vel fortjent for selskapet. Men da er det forunderlig at man har brukt nær to år på å bestemme seg for hva man skal gjøre. Nå sa komiteens leder tidligere i dag at det var nødven­ dig med en lang prosess. Min oppfatning er at det ikke har vært noen prosess, og det er det opposisjonen har kritisert. Jeg hører statsråden si her i dag at når vi skal bruke skattebetalernes penger, er det nødvendig med lange pro­ sesser. Men hvis ikke min hukommelse svikter meg helt, så husker jeg absolutt en regjering som av og til har kom­ met løpende til Stortinget, med kapitalutvidelse i SAS og annet, når det trengs penger. Og da går det rimelig fort. Når statsråden ser tilbake på den tiden som har gått med tanke på behandlingen av Statkrafts styre og deres strategi, er han fornøyd med den behandlingen et så viktig selskap har fått? Statsråd Trond Giske [13:17:29]: Ja, jeg mener vi har gjort en solid jobb med utvidelsen av kapital i Statkraft. Ikke minst er jeg veldig fornøyd med konklusjonen om å gjennomføre denne investeringsstrategien som det nye styret nå har kommet til. Det er riktig at vi enkelte ganger må komme til Stor­ tinget med saker som haster. Det skyldes f.eks. at man får helt unike muligheter, slik Hydro fikk da man kjøpte Vale, hvor vi må handle raskt og ta stilling til det som styret leg­ ger fram for eierne. Andre ganger har vi bedre tid, hvor det er et selskap som legger opp til en investeringsstrate­ gi som ikke er akutt, men som kan ha noe for seg. Sær­ lig viktig blir vurderingen vår når vi er den eneste eieren, som i Statkraft. Her er det vi som står ansvarlig for hele investeringsbeløpet. Her er det vi som må ta denne be­ slutningen på egen hånd. Vi bruker eksterne eksperter og har grundige dialoger med styret. Det har vi gjort i dette tilfellet, og konklusjonen er etter mitt syn utmerket. Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:18:47]: Økt satsing på forskning, innovasjon og god offentlig infrastruktur er sentrale suksesskriterier for et verdiskapende næringsliv. Kristelig Folkeparti foreslo i finansinnstillingen å styrke SkatteFUNN­ordningen og brukerstyrt innovasjon for å stimulere til denne verdiskapingen. Når næringskomiteen kommer ut i ulike landsdeler og møter gründere og fonds­ forvaltere, er temaet det samme: mangel på tilgjengelig såkornkapital. Ser statsråden at tilførselen av denne type kapital i en tidlig fase for bedriftene er så viktig at den må styrkes i fremtiden, altså mer penger i fremtiden? 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1863 2010 Statsråd Trond Giske [13:19:33]: Ja, jeg tror det at det offentlige og private spiller på lag også med å sørge for risikovillig kapital, støtte til etablerere, støtte til grün­ derbedrifter, såkornfond, osv., er et viktig virkemiddel for at vi gjør det så godt som vi gjør det i Norge. Vi har nå en full evaluering av både Innovasjon Norge og SIVA, som forvalter en del av disse virkemidlene. Det blir interessant å se hva sluttresultatet blir der. Jeg tror vi må ha en drøfting av hele kapitaltilførselen til norske be­ drifter fra fødsel til full produksjon. Vi har en gjennom­ gang av erfaringene med såkornfondene. Vi vet at de nye såkornfondene begynner å gå tom for kapital, i hvert fall begynner de å gå tom for potensialet de har for å inves­ tere i nye virksomheter. Vi følger også det tett. Vi er et kapitalrikt land, og staten har mye kapital. Spørsmålet er hvordan vi kan medvirke til å bruke den slik at det legger grunnlaget for god næringsutvikling. Borghild Tenden (V) [13:20:43]: Venstre er spesielt opptatt av vilkårene for de selvstendig næringsdrivende. Det går på forenkling, og det går på kapitaltilførsel, i start­ fasen spesielt. Statsråden har i og for seg vært veldig kon­ struktiv i sin tilnærming og sier at han vil vurdere de for­ slagene vi kommer med i denne sal. Derfor vil jeg utfordre ham nå like før jul, altså en liten julegave, på om han kan peke på ett av forslagene som vi har fremmet i denne sal, som han aktivt vil arbeide for å få igjennom i regjeringen. Statsråd Trond Giske [13:21:20]: Jeg leser ønskelis­ ten fra Venstre før jul med interesse. Jeg synes alltid at Venstre har hatt et hjerte for småbedriftene, og jeg vet at man har mange gode innspill. Vi har sagt at vi ønsker å være mer konkret i målsettingen for forenklingsarbeidet. Vi ønsker å ha konkrete strategier og konkrete handlinger for å få resultat. Et av tiltakene er det som også berører budsjettet, nemlig en styrking av Altinn, få mer elektro­ nisk rapportering og skjema, slik at vi øker dette fra rundt 50 pst. opp til 95 pst. i 2012. Andre ting som vi ser på, er både revisjonsplikt, regnskapslov og aksjelov. Dette er vi i full gang med å gjennomgå, og vi kommer til Stortinget med de konklusjonene vi trekker, fortløpende. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. Arne L. Haugen (A) [13:22:35]: Det er svært hyg­ gelig å representere regjeringsfraksjonen i en debatt om næringspolitikk. Rammebetingelsene for næringslivet i Norge er gode. Det går så det suser, og det er all mulig grunn til å være i godt humør. Vi kommer oss gjennom finanskrisen på en god måte -- ikke på grunn av oljen, men nærmest på tross av den, vil utenlandske observatører si. Vi har hatt en ansvarlig økonomisk politikk som har lagt til rette for stabil og historisk lav rente og lav kronekurs. Statsråden refererte nettopp til de gode tallene for utvik­ lingen i arbeidsmarkedet. Jeg synes det må lov til å være både litt stolt, og glad, over det. Historien taler for seg selv, og jeg skal ikke bruke mer tid på den, men jeg vil heller knytte noen kommenterer til saker som ligger foran oss. Vi går inn i et år der vi skal ferdigstille en stortingsmel­ ding om landbruks­ og matpolitikken. Arbeiderpartiet går inn i dette arbeidet med ambisiøse målsettinger både for landbruksnæringen og foredlingsindustrien. Vi forutsetter at dette skal være en melding som omfatter hele verdikje­ den, fra jord til bord. Og i motsetning til høyrepartiene som møter denne næringen med kuttforslag, har vi ambi­ sjoner for næringen og hele verdikjeden. Vi skal legge et grunnlag slik at aktørene i landbruket skal kunne satse vi­ dere med bakgrunn i en ærlig og nøktern virkelighetsbe­ skrivelse, og med en ambisjon om at vi skal ha landbruk over hele landet, med en variert bruksstruktur. Ulike ram­ mebetingelser som klima, topografi og ulike regionale for­ trinn sammen med treffsikre virkemidler fra statens side må til for at vi skal nå målsettingen om landbruk over hele landet. I tillegg går vi inn for å gjøre noen endringer i eiendomslovgivningen. Det er ytterst viktig at denne mel­ dingen om landbruks­ og matpolitikken skaper entusias­ me og optimisme, og at den også blir forstått og verdsatt av -- skal vi si -- folk flest. En annen næring med stort potensial er mineral­ og bergverksnæringen. For meg er det helt uforståelig at det har vært så vanskelig å få politisk oppmerksomhet om denne næringen, i og med at alt det vi omgir oss med av teknologi og duppeditter, nettopp stammer fra denne næ­ ringen. Europa forbruker 26 pst. av verdens mineraler, men har bare 3 pst. Europas øyne rettes nå mot Nord­Norge, som er den norske delen av det fennoskandiske skjoldet. Det som er spesielt med gruveindustrien, er at arbeidsplas­ ser og steds­ og regionalutvikling kommer der ressursene ligger. Derfor er denne industrien viktig for distriktene og for Nord­Norge. Mineralene er helt avgjørende for velfer­ den vår. Ennå har vi ikke en samlet politikk eller strategi for denne næringen, men den rød­grønne regjeringen har tatt avgjørende og viktige offensive tak: først ny minerallov, som er et viktig grunnlag for å utvikle en framtidsrettet og bærekraftig industripolitikk, et arbeid som nå blir priori­ tert i Nærings­ og handelsdepartementet, og så en offensiv satsing på mineralkartlegging i Nord­Norge -- 25 mill. kr i 2011, som skal videreføres i tre år til. Jeg betrakter dette som et gjennombrudd i arbeidet med å utvikle en framtidsrettet mineral­ og bergverkspolitikk i Norge. Ellers må jeg si at jeg er meget tilfreds med at regjerin­ gen nå starter arbeidet med å minimalisere gruveforurens­ ningene på Løkken. Det er satt av 30 mill. kr i budsjettet til det, og til en fullmakt til å pådra staten forpliktelser ut­ over budsjettåret på inntil 190 mill. kr. Det at man nå tar tak i de områdene der det er størst fare for forurensning, er etter mitt skjønn en riktig prioritering. Det å fjerne de enorme bergveltene, ca. 1 million tonn forurenset masse, eller 100 000 lastebillass, er en stor og komplisert mas­ seforflytting med betydelig fare for punktutslipp og ufor­ utsette hendelser tett opptil en sentrumsbebyggelse, med avrenning til en av våre viktigste lakseelver. Jeg er kjent med at kommunen har bedt om en konsekvensvurdering av dette arbeidet med hjemmel i plan­ og bygningsloven. Det er aldri gjort noe lignende i Norge. Folk er bekymret for hvordan dette skal gå, og jeg forutsetter at nødvendige forholdsregler blir tatt, slik at hensynet til kulturlandskapet og miljøet blir ivaretatt på en akseptabel måte. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1864 2010 Torgeir Trældal (FrP) [13:27:54]: Det sosialistiske landbrukspolitiske systemet har medført en dramatisk ned­ bygging av det norske landbruket med en halvering av an­ tall produsenter på 20 år og dårlig inntektsutvikling i næ­ ringen -- og så mange som 34 000 gårdsbruk står i dag tomme. Landbrukspolitikken fratar matprodusentene det meste av næringsfriheten samt innholdet i eiendomsretten. Det gjør at utviklingsmulighetene er få. Det er naturlig nok vanskelig med rekruttering til en næring som er så gjen­ nomregulert, med et omfattende byråkrati. For å snu denne vedvarende negative utviklingen for landbruket er det nød­ vendig med grunnleggende endringer som gjør at bonden får bestemme over sin egen produksjon, og at politikere og byråkrater får mindre innflytelse. Færre regler og reguleringer for landbruket vil bety større utviklings­ og inntektsmuligheter enn dagens re­ gulerte rammebetingelser med næringsoverføringer gir grunnlag for. Det vil etter hvert bli en friere verdenshan­ del, også med matvarer, og da er det viktig at man benyt­ ter tiden til å sikre at norsk landbruk får de rammebetin­ gelsene som er tilpasset et nytt handelssystem. Friere handel -- også med landbruksprodukter -- vil bety større konkurranse i det norske matvaremarkedet, noe som vil komme forbrukerne til gode. Det vil også innebære eksportmuligheter og nye markeds­ og inntektsmuligheter for matprodusentene. Mens regjeringen er mest opptatt av å holde fast ved en gammeldags reguleringspolitikk som ikke fungerer, mener Fremskrittspartiet at vi må gripe de mulighetene en friere handel gir for landbruket. Vi har også den siste tiden kunnet lese forsker Ivar Gaaslands doktoravhandling om norsk landbruk. Han mener bl.a. at matsikkerheten og kulturlandskapet kan opprettholdes med et kutt på 12 mrd. kr -- jeg sier: kutt på 12 mrd. kr. Kuttet han foreslår, utgjør 2 500 kr per inn­ bygger i Norge. Det er omtrent like mye som staten bruker på å drive politi, påtalemyndighet og rettsvesen i Norge. Dagens landbruksstøtte er innrettet slik at det blir pro­ dusert mer enn det forbrukerne trenger -- f.eks. melk. Overskuddsmelk blir brukt til å lage ost og smør som eks­ porteres til utlandet, til en lavere pris enn det produktene koster i Norge. På den måten bidrar norske skattebetalere og melkedrikkere, ofte småbarnsfamilier, til å sponse ut­ lendingers forbruk av billig jarlsbergost. Dette er en vel­ dig kostbar måte å holde oppe aktiviteten i jordbruket på. Vi får en overføring av midler fra norske borgere til uten­ landske ostespisere som koster hver familie i Norge 800 kr per år, eller norske skattebetalere 1 mrd. kr, som omregnet i sykehjemsplasser ville gitt 2 000 nye plasser. Jeg stilte representanten Nordahl et spørsmål i stad om hvor gren­ sen her ville gå, men hun valgte ikke å svare. Så jeg håper representanten kan komme tilbake til spørsmålet mitt og svare etterpå, det var ikke noe i hennes innlegg om det. For kort tid siden var jeg på seminar i Statens land­ bruksforvaltning, der bl.a. forsker Nils Ivar Pettersen sa at doktoravhandlingen til Ivar Gaasland er fornuftig -- det kommer fra Nils' egne folk. Han tok også til orde for at man måtte se på omstilling i landbruket og starte forsk­ ning på landbrukspolitikkens rasjonalitet, som han mente regjeringen har sviktet og vært veldig dårlig på. Petter­ sen sa også at de som hevder at Fremskrittspartiets poli­ tikk ville rasere landbruket, tok feil. Dette kommer altså fra forskere. Det er bare å registrere at forskerne i Norge er på kollisjonskurs med regjeringen. Riksrevisjonen er også kritisk til regjeringens politikk og uttaler at det er behov for økt målretting og mer ri­ sikobasert kontroll av tilskudd, og at differansen mellom den faktiske situasjonen og målet i for liten grad er sty­ rende for utformingen og fordelingen av tilskudd. Riks­ revisjonen påpeker det samme år etter år, nemlig mangel på styring og kontroll. Man kan også lese at man beta­ ler ut store beløp, uten at man kan framvise faktura eller dokumentasjon. Selv om næringen selv betaler dyrt for dagens poli­ tikk gjennom omfattende restriksjoner og byråkratisering, er det forbrukerne som må ta regningen. Da er det pa­ radoksale at forbrukeren ikke er representert i forhand­ lingssystemet, men bare blir presentert regningen i form av høye priser og skatter. Dagens situasjon er at jordbru­ ket får over 20 mrd. skattekroner overført over statsbud­ sjettet, samt et prisnivå på produktene som ligger langt over våre nabolands. Sammenlignet med Sverige og Dan­ mark er prisen på kjøtt og meieriprodukter over 50 pst. høyere. Regjeringen har innført en melketoll på svimlende 388 pst. Forbrukerne presenteres for et særnorsk prisnivå og et dårlig produktutvalg som følge av det jordbrukspolitiske systemet. Resultatet av jordbrukspolitikken som blir ført, viser at den tjener verken forbrukerne eller produsentene. Fremskrittspartiet mener det er på tide med en opprydding i det jordbrukspolitiske styringssystemet, der produsente­ ne får mulighet til å utnytte produksjonsmuligheter på går­ den, og der jordbrukerne får mer makt, på bekostning av byråkratiet. Jordbruksavtalen har utspilt sin rolle og bør avvikles. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:33:20]: Fundamen­ tet for vårt velferdssamfunn er den daglige verdiskapingen i alle landets små og større bedrifter. Høyre mener derfor det er avgjørende med en næringspolitikk som skaper bæ­ rekraftig vekst og legger grunnlaget ikke bare for dagens, men også for fremtidens velferd. Høyre er skuffet over at regjeringens budsjett mangler en klar strategi for økt vekst -- dette til tross for at nye tall viser at alle de nordiske landene rundt oss, Sverige, Fin­ land og Danmark, som ikke har Norges oljesmurte øko­ nomi, opplever større vekst enn Norge. At Norge nå også er et av de få land i verden der det ifølge Verdensbankens rapport er blitt vanskeligere å drive næringsvirksomhet de siste fem årene, burde virkelig bekymre statsråden. Høyre mener at regjeringens budsjett for 2011 ikke i tilstrekkelig grad evner å se de fremtidige utfordringene som norsk næringsliv står overfor. Skatteskjerpingen av arbeidsplasser blir for Høyre en totalt feilslått politikk, all den tid vi vet at økt vekst og nye arbeidsplasser er det som skal sikre den fremtidige velferden. For at norsk næringsliv skal gjenvinne internasjonal konkurransekraft, må den jobbfiendtlige særnorske for­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1865 2010 muesskatten fjernes, sammen med arveavgiften. Begge utgjør de en ekstra belastning som bedrifter i de fleste land ikke har. Det er en konkurransemessig ulempe for norske investorer at utenlandsk kapital investert i norske arbeidsplasser har rimeligere skattevilkår enn våre egne investorer. Som om dette ikke er nok: Regjeringen har sukret det hele med en ekstra giftpille og innført begrepet «nærings­ eiendom» som ny utskriftskategori i eiendomsskatteloven. Kommuner som velger å ta i bruk denne skatten, vil på­ virke investeringslysten i negativ retning. NHO Reiseliv viser til at hoteller og overnattingssteder vil bli spesielt utsatt. De har derfor gått ut og advart kommunene mot å innføre denne eiendomsskatten, som kan virke svært konkurransevridende. Høyre forventer at småbedriftenes rammebetingelser får mer oppmerksomhet i den offentlige debatten enn det vi opplever med dagens regjering. Vi mener det haster med å få på plass en næringspolitikk som gir god grobunn for å skape nye arbeidsplasser. Høyre foreslår en kraftig for­ enkling av skjemaveldet, fjerning av revisjonsplikten og forenkling av bokføringsreglene for små selskaper. Høyre vil også bedre skattebetingelsene for enkelt­ mannsforetak gjennom innføring av minstefradrag eller et eget næringsfradrag. Vi vil også foreta en forenkling av aksjelovgivningen ved å innføre et investeringsfond som gjør at enkeltmannsformen blir mer likestilt med aksje­ selskap når det gjelder investeringer i egen bedrift -- en ordning som også vil komme mange bønder til gode. Høyre mener at regjeringen altfor tidlig reverserte øk­ ningen som ble gjort i startavskrivningssatsene på ma­ skiner og utstyr, fra 30 til 20 pst. Høyre foreslår fortsatt 30 pst., fordi vi mener avskrivningssatsene er en viktig del av verftspakken som bør fortsette sammen med låneord­ ningene som ble gitt gjennom GIEK og Eksportfinans. Om jeg fikk lov til å være julenisse og komme med ju­ legaver til næringslivet, vet jeg veldig godt hva jeg ville tatt med meg i nissesekken min til bedrifter og nærings­ drivende rundt omkring i landet: Jeg ville ha fjernet arve­ avgiften helt. Det samme ville jeg ha gjort med formues­ skatten, men først av alt skatt på arbeidende kapital. Dette er begge viktige politiske tiltak som vil bidra til å styr­ ke bedriftene og arbeidsplassenes egenkapital, og med det gjøre dem langt mer konkurransedyktige i et nytt år med hard internasjonal konkurranse. Det overrasker meg ikke, men det er svært skuffende at de rød­grønne heller ikke i årets budsjett har lyttet til møbelbransjen og lagt inn ekstra midler til Innovasjon Mø­ bel­prosjektet -- ei heller viser de noen form for interesse for Nofimas anlegg på Averøy. Statsråd Lars Peder Brekk [13:38:06]: Denne regje­ ringen har vist at den ønsker å opprettholde en høy nasjo­ nal matproduksjon, å bruke jordbruksarealene i hele lan­ det og å legge til rette for lønnsom drift på bruk av variert størrelse. Regjeringens mål om å opprettholde et levende land­ bruk over hele landet er selvsagt et meget krevende mål. Jeg er derfor glad for at flertallet i komiteen så tydelig slutter seg til dette, og at Stortinget ser at landbruket og de ressursene landbruket representerer, spiller en viktig rolle for sysselsetting og bosetting. Jeg er også tilfreds med at flertallet understreker at norsk landbruks viktigste rolle er å produsere ren mat for egen befolkning. På landbruks­ og matområdet framgår de ideologiske og politiske forskjellene mellom regjeringen og opposi­ sjonen svært tydelig. Jeg konstaterer at Høyre og Frem­ skrittspartiet fortsatt kjører sine løp med å kutte i overfø­ ringene til landbruket på en måte som nærmest vil kunne føre til en rasering i hele eller deler av næringen. Som flere har nevnt, foreslår Fremskrittspartiet en bevilgning over jordbruksavtalen som er 7,7 mrd. kr lavere enn re­ gjeringens forslag, dvs. et kutt på nesten 60 pst. på ett år. Det er nesten umulig å lage en realistisk prognose for hva slags konsekvenser en slik politikk ville gi. Men jeg kan trygt slå fast at over tid vil det gi konkurser og innebæ­ re en omfattende sanering av norsk landbruk. Det er ikke bare primærjordbruket som rammes, men også i betydelig grad foredlingsledd, omsetningsledd og vareleverandører. Jeg vil kalle det en uansvarlig næringspolitikk. Høyres kuttforslag på nesten 2 mrd. kr vil også være svært alvor­ lig, ikke minst for de unge som har investert og satset sin framtid på at næringen vil gi dem inntekter, både til å be­ tjene den investerte kapitalen og sikre et nødvendig privat forbruk for familien. Jeg vil understreke at denne regjeringen viderefører en forsvarlig landbrukspolitikk som selvsagt koster i form av nødvendige budsjettmessige avsetninger, og som stil­ ler krav til en effektiv forvaltning. For 2011 har vi gjort klare prioriteringer knyttet til inntekt, skog, klima og næ­ ringsmiddelbasert forskning. Disse profileringene får vi til fordi vi evner å prioritere, bl.a. ved at vi effektiviserer landbruks­ og matforvaltningen. Jeg har gitt alle virksom­ heter knyttet til mitt departement i oppdrag å videreføre og forsterke arbeidet med effektivisering og omstilling, slik at vi kan få mest mulig igjen for de budsjettmidlene som er satt av. Mattrygghet og god dyrehelse er viktige områder for Mattilsynet. Vi må ta på alvor de utfordringene som klima­ endringene kan gi på dyrehelseområdet. God beredskap, overvåking og forebyggende tiltak er viktig for å møte økt smittepress i husdyrholdet. Oppmerksomheten om dyrevelferd er stor. Jeg synes det er positivt at folk er opptatt av god dyrevelferd. Jeg har også merket meg at komiteen forventer en aktiv opp­ følging med basis i den nye dyrevelferdsloven. Et godt regelverk og aktivt tilsyn legger et viktig grunnlag for god dyrevelferd i norsk husdyrhold. Mattilsynet vil derfor ha dyrevelferd som et av sine spesielt prioriterte områder i 2011. En god inntektsutvikling for næringsutøverne er bæ­ rebjelken i denne regjeringens landbrukspolitikk. Fra vårt første landbruksoppgjør i 2006 og fram til i dag er det lagt til rette for en inntektsutvikling som er høyere enn gjen­ nomsnittet for andre grupper regnet i kroner, til sammen i gjennomsnitt over 90 000 kr per årsverk, hensyntatt skatt og inklusive prognoser for 2011. Dette er nødvendig av hensyn til næringen selv og det enkle faktum at inntekt og 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1866 2010 velferd er avgjørende for at vi skal sikre fortsatt rekrutte­ ring til næringen. Så må vi selvsagt evne å øke inntekte­ ne i jordbruket også framover. Uten et levedyktig og va­ riert landbruk over hele landet vil ikke samfunnet over tid nå målene om trygg mat, levende bygder og åpne og vel­ pleide kulturlandskap. Den jordbruksavtalen som er inn­ gått i år, inneholder flere grep som, vurdert samlet, vil styrke det grasbaserte husdyrholdet og melkeproduksjo­ nen særskilt. Min konklusjon på inntekt er at vi i de siste årene har snudd en trend. Jeg vil samtidig understreke at vi ikke er fornøyd med status i økonomien i landbruket, og vi vil fortsatt satse på å bedre lønnsomheten. Men jeg vil også minne om hva som kunne vært alternativet. Det har jeg allerede snakket om. Oppfølgingen av St.meld. nr. 39 for 2008--2009, Kli­ mautfordringene -- landbruket en del av løsningen, har vært viktig. Det primære målet for skogpolitikken er økt aktivitet i skogen -- vi trenger mer råstoff for å kunne nå målene om økt bruk av tre og bioenergi. For 2011 er det derfor lagt opp til en økning av virkemidlene til skogbruk, klima­ og energitiltak. I løpet av min tid som statsråd har jeg erfart at hold­ ningene til matproduksjon har endret seg, ikke minst inter­ nasjonalt. Den stadig økende befolkningen gjør at verden trenger mer mat, og maten må fordeles på en mer rettfer­ dig måte. Norsk matproduksjon er ikke stor i globalt per­ spektiv, men like fullt et viktig bidrag. Vi kan ikke kun basere oss på import av mat fra andre land. Vi må også ut­ nytte våre naturgitte ressurser gjennom et aktivt landbruk og en aktiv landbrukssektor i hele landet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Torgeir Trældal (FrP) [13:43:17]: Jeg må si at jeg nærmest hoppet i stolen da jeg onsdag den 30. november hørte at landbruksminister Brekk på NRK Vestfold uttal­ te at han reagerte på den billige ribbeprisen som ble brukt som lokkemat i butikkene. Så kom statsråd Brekk med følgende glose: Det kan være aktuelt å sette en nedre prisgrense på matvarer. Så uttaler statsråden videre: Vi er opptatt av at forbrukerne skal stå overfor riktige priser. Nei, dette var ingen aprilspøk fra landbruksministeren. Landbruksministeren vurderte det slik at billig ribbe kan bli forbudt i hele kongeriket. Nortura satt i september i år med 4 800 tonn svinekjøtt på lager. Så begynte priskrigen på ribbe, og lagrene gikk tomme på rekordtid. Dette er et bevis på at det går bedre når markedskreftene får virke uten politiske reguleringer. Så mitt spørsmål til landbruksministeren blir: Vil land­ bruksministeren følge opp sine uttalelser ved å legge fram en liste over minstepriser på alle matvarer i Norge? Statsråd Lars Peder Brekk [13:44:18]: Det er riktig det at jeg har uttalt at jeg synes det er både etisk ufor­ svarlig og også økonomisk uforsvarlig at man selger ribba ned til kr 9,90 per kg -- eller kr 14,50 eller hva det skal være -- i en situasjon der vi skal fremme bruken av god, norsk kvalitetsmat. Det er jo festmat vi snakker om, og som er billigere enn hundefôr. Jeg synes det har vært en uklok strategi av dagligvarekjedene. Så har jeg også sagt at spørsmålet om nedre prisgren­ se er en sak som Matkjedeutvalget vil måtte gjennom­ gå og foreta en vurdering av. Det sa også Matkjedeutval­ gets leder, Einar Steensnæs, i sin kommentar. Det han har sagt -- og som jeg har sagt -- er i tråd med vurderinger som også foretas internasjonalt. Så her er det ikke lagt noe krav om nedre prisgrense fra min side. Her er det sagt at det spørsmålet må vurderes, om en skal selge en vare under kostpris, og om det er riktig av hensyn til forbrukere og av hensyn til leverandører. Torgeir Trældal (FrP) [13:45:24]: Jeg registrerer at statsråden går litt tilbake på det han sier tidligere. Men han prater om at det er etisk uforsvarlig når ribba koster litt over 10 kr. Men markedsregulatoren Nortura har altså eksportert -- eller på godt norsk dumpet nær­ mere 2 000 tonn svinekjøtt til Ukraina for godt under 10 kr pr. kilo. Da kan man spørre statsråden: Er dét etisk uforsvarlig, og hvorfor stiller man seg bak det? Dette viser at statsråd Brekk, i lag med flertallet på Stortinget, er mer opptatt av å subsidiere billig mat til Ukraina enn å legge opp til en politikk som fungerer. Dette er typisk sosialistisk politikk på sitt beste -- gi verden bil­ lig kjøtt og la Ola og Kari nordmann betale regningen, i god senterpartiånd. Kan statsråden garantere at Norge ikke importerer kjøt­ tet de har dumpet til Ukraina, tilbake til Norge, slik at skattebetalerne i Norge må betale regningen to ganger? Og: Vil landbruksministeren sørge for at norske skattebe­ talere slipper å reise til Ukraina for å kjøpe billig norsk kjøtt som de norske skattebetalere allerede har betalt for gjennom jordbruksoppgjøret? Statsråd Lars Peder Brekk [13:46:28]: Det er litt vanskelig for meg å vite om norske forbrukere velger å ta reisen til Ukraina for å kjøpe billig svinekjøtt. Det er faktisk ganske umulig å forutse for en landbruks­ og matminister. Det Nortura gjør, er jo selvsagt å utøve den rollen de skal som markedsregulator. De skal sørge for at vi greier å opprettholde en balanse i etterspørsel og produksjon i Norge. Her er det slik at det har vært en liten overproduk­ sjon, og en bruker da de virkemidlene en har til å selge ut kjøtt internasjonalt -- i tråd med det alle andre land også gjør på samme vis når de kommer i slike situasjoner. Så denne praksisen har vært brukt før, og den kommer sik­ kert også til å bli brukt i framtiden. Poenget er at vi skal skape stabilitet -- både i priser og i produksjon, for norske bønder. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [13:47:31]: SVs Heidi Sørensen i Miljøverndepartementet har ifølge bladet Ren Mat uttalt at «sprøytemidler er gift». Hun hevdet at en rekke skader og helseproblemer er forårsaket av den uøko­ logiske måten en produserer mat på, og at sprøytemid­ ler forårsaker alvorlige problemer for økosystemet. På mitt skriftlige spørsmål til landbruksministeren, om han 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1867 2010 deler SV og Miljøverndepartementets oppfatning, svarer statsråden at det ikke er holdepunkter for å si dette. Det virker som om opposisjonspolitikk fra departe­ mentet har blitt en vane for denne regjeringen. Dette ska­ per utrygghet både for norske bønder og forbrukere. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvem skal forbrukerne tro på? Skal de tro på SV, som styrer Miljøverndepartementet, eller på Senterpartiet, som har ansvaret for at den norske befolkningen har trygg mat? Statsråd Lars Peder Brekk [13:48:31]: Jeg har lyst til å understreke at det svaret som jeg ga på det spørsmålet som representanten har stilt, er riktig. Jeg vil også under­ streke at det har skjedd en stor og betydelig og viktig ut­ vikling i bruk av sprøytemidler i Norge. Vi har et strengt regelverk. Vi har et regelverk som skal ivareta forbruker­ nes interesser og også bønders helse og velferdskrav. Der­ for er det mange produkter som etter hvert har blitt forbudt, eller som man har endret bruken av. Så denne kontrollen som føres innenfor det systemet som organiseres av bl.a. Mattilsynet, er viktig og riktig av hensyn til forbrukerne. Vi er opptatt av å bruke minst mulig sprøytemidler i norsk landbruk. Samtidig er det enkelte produkter som må brukes i enkelte situasjoner, og de skal da være kontrol­ lert, slik at de ikke har negative effekter som man ikke er kjent med. Rigmor Andersen Eide (KrF) [13:49:37]: Jeg vet at landbruksministeren deler Kristelig Folkepartis bekym­ ring over at det er få land i verden som har et lavere areal fulldyrket jord per person enn det Norge har. Iføl­ ge SSB ble det omdisponert vel 8 000 dekar dyrket mark i 2009. Arealet fulldyrket jord i Norge er nå nede på 1,75 dekar per person. Nedbygging av matjord er et stort problem, og dette er uheldig både av hensyn til norsk landbruk, miljø og internasjonal matkrise. Hvilke konkrete grep vil statsråden ta for å snu denne utviklingen her i Norge? Statsråd Lars Peder Brekk [13:50:20]: Det er riktig at jeg er bekymret over utviklingen når det gjelder arealet matjord som vi har til rådighet, sett i det perspektivet at vi over mange år framover skal fortsette å produsere mat i Norge for den norske befolkning. Vi har greid å redusere omdisponeringen med ca. 30 pst. Målet har vært 50 pst., ned til i underkant av 6 000 dekar. Vi har dessverre ikke nådd det siste målet så langt. Det er det samme målet som den forrige regjeringen hadde, og som vi har videreført. Vi jobber nå, i forbindelse med stortingsmeldingen, med å klargjøre ytterligere virkemidler i jordvernsaken, og det skal vi komme tilbake til i den forbindelse. Men jeg har lyst til å understreke at den største utfordringen på det området i dag er de enkelte kommuners planlegging av arealforvaltning. Jeg mener at de kommunene som plan­ legger sine areal, må ta jordvernutfordringene mye mer alvorlig. Borghild Tenden (V) [13:51:23]: Landbruksministe­ ren hadde tidligere i år en meget høy og prisverdig profil når det gjaldt vilkårene for lokale produsenter av alkohol. Han sa til VG den 14. april: «Salg til forbruker fra gårdsutsalg og mikrobrygge­ rier av alkoholholdig drikke (...) vil gi en stor mulighet til verdiskaping og vil styrke norsk matmangfold.» Venstre fremmet et forslag i denne salen, og da stemte samtlige senterpartirepresentanter -- for så vidt alle regje­ ringspartiene -- mot dette forslaget med den begrunnelsen at det ville utfordre vinmonopolordningen. Så mitt spørsmål til landbruksministeren blir derfor: Er han enig i dette, og vil hans utsagn fra VG den 14. april utfordre vinmonopolordningen, og har han derfor kom­ met på andre tanker? Eller er det slik at han ikke får gjennomslag i eget parti eller egen regjering? Statsråd Lars Peder Brekk [13:52:28]: Det er en spennende diskusjon representanten fra Venstre her tar opp. Jeg har lyst til å understreke at mine synspunkter på denne saken er de samme som før. Jeg har sagt i de samme intervjuene og i de samme sammenhenger at jeg har under­ streket at hvis vi skal få til endringer, må utgangspunktet være at vi ikke ødelegger vinmonopolordningen. Det tror jeg ikke lå i forslaget fra Venstre, bl.a., som var nødven­ dig å stemme imot. Det er slik at en også i Sverige fore­ tar en utredning av de rammevilkårene vi har for lokalpro­ dusert alkohol. Det skal vi også gjøre i Norge, og så får vi eventuelt komme tilbake til de nødvendige endringene som da kommer fram, dersom det er mulig å gjennomføre endringer i tråd med det vinmonopolsystemet som vi har, og som er kontrollert veldig sterkt av EU­systemet. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lillian Hansen (A) [13:53:36]: Det er all grunn til stor optimisme for norsk fiskerinæring. Budsjettforslaget fra regjeringen bærer preg av det. Det er et godt budsjettfor­ slag. Det satses, som det er sagt før, på bl.a. marin forsk­ ning og f.eks. marin bioprospektering, som vil bli svært viktig for framtiden. Ingen annen regjering har satt nord­ områdene på kartet slik som denne regjeringen her har gjort. Deler av industrien sliter ennå med ettervirkningene etter finansuroen. Det er fortsatt behov for forlengede og utvidede kreditter til deler av fiskeindustrien i 2011. Der­ for er det viktig å videreføre garantiordningen, og det er også det regjeringen har lagt inn i forslaget. Jeg vet at det må være fryktelig irriterende for oppo­ sisjonen at jeg gjentatte ganger står på denne talerstolen og skryter av norsk fiskeriforvaltningen og fiskerinærin­ gen generelt. Eksporten av norsk fisk går så det suser. Ja, de siste dagene har vi til og med lest i media at norske forbrukere spiser mer laks enn før, mye mer. Selv om det har vært utfordringer de siste årene, går det mye bedre nå. Nye eksportrekorder blir satt hvert år -- ja, til dels hver måned. Opposisjonen må være noen kaldfisker hvis de ikke lar seg begeistre av dette. De resultatene jeg henviser til, kommer ikke reken­ de på ei fjøl. Det første middelet man har, som er veldig viktig, og som vil være viktig for Arbeiderpartiet i årene 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1868 2010 framover, er å holde orden i norsk økonomi. Orden i norsk økonomi er helt avgjørende for vårt næringsliv. En særnorsk renteoppgang og sterk krone som følge av uansvarlig pengebruk vil svekke norsk næringsliv. Dette vil slå særlig ut for eksportrettede næringer, som fiskerinæringen. Tilbake til næringsbudsjettet: Gjennom denne budsjett­ behandlingen og opposisjonens alternative budsjettforslag ser vi klare politiske skillelinjer. Det er helt fint, for kam­ pen om samfunnsretningen står hver dag gjennom de små skrittene og de valgene vi tar. Hvorfor forandre på det som fungerer? Representanten Flåtten sa i sitt innlegg at vi må løfte blikket. I fiskeripolitikken må jeg si at det er vanskelig å se hvor de fester blikket. Høyre er utydelig på sine prio­ riteringer i sin fiskeripolitikk og i grunnen også lite kon­ kret. Om man skal trekke fram noe, må det være noe som ikke er nytt, og det velger jeg ikke å bruke tid på. Men det er verdt å merke seg at Høyre legger seg tett til -- og med -- Fremskrittspartiet i merknadene om fiskeripolitik­ ken. Fremskrittspartiet: Det er ingen overraskelse at Frem­ skrittspartiet ønsker en dreining i forvaltningen av fiskeri­ næringen. I Bergens Tidende kunne man forleden lese en uttalelse fra Harald T. Nesvik om at hvis Fremskrittspar­ tiet kommer til makten, blir det en oppmyking i kravet til hvem som skal få lov til å eie fiskebåtene her i landet. Kanskje blir det fritt fram, sa han. Det som er mest skremmende, er at også Høyre, med Frank Bakke­Jensen i spissen, snuser på å gi flere land­ krabber rett til å eie fiskebåter, ifølge Bergens Tidende. Jeg tror ikke det er gode nyheter, spesielt for Nord­Norge som sliter med lite kapital. Det betyr en dramatisk opp­ myking i kravet om hvem som skal få eie fiskebåtene her til lands. Så gjemmer disse partiene seg bak at det er en utford­ ring med generasjonsskiftet som er årsaken til dette. Nei, dette er faktisk også disse partienes politiske mål: frislipp. Da blir det ikke slik som Fremskrittspartiet har som mål i en av sine merknader, en variert flåtestruktur. Fiskerires­ sursene vil bli eid av de som har økonomisk ryggrad til å kjøpe seg disse rettighetene, og dette partiets rørende om­ sorg for de mange fiskeriavhengige samfunnene langs kys­ ten står for fall. Det vil føre til en ren kommersialisering av denne viktige næringen for kysten og for landet, hvor markedskreftene får fritt spillerom. Vi ser hva det har ført til de siste årene. For Arbeiderpartiet ligger det fast at målet er at verdiene i havet skal komme kystsamfunnene til gode. Fremskrittspartiet sier på den ene siden at de vil styr­ ke kontrollen med uregulert og ulovlig fiske, men kut­ ter samtidig kraftig i bevilgningene til Fiskeridirektoratet. I tillegg vil Fremskrittspartiet kutte i forskjellige avgifter og gebyrer, men man skal huske på at målsettingene med disse avgiftene nettopp er å dekke kostnader med drifting av tilsyn og kontroll. På toppen av det hele er det et stort kutt i Mattilsynet. Det ser ut som den ene hånden ikke vet hva den andre gjør i Fremskrittspartiet. Per Roar Bredvold (FrP) [13:58:59]: Tidligere næ­ rings­ og handelsminister, nå fylkesmann i Hedmark, Syl­ via Brustad, sa gjennom regjeringens Soria Moria­erklæ­ ring at reiseliv var en av fem næringer hvor Norge har særskilte forutsetninger for å lykkes. Det ble lagt fram en strategi for dermed å satse nettopp på denne næringen. Det samme gjorde vel nåværende Soria Moria­erklæring og samme rød­grønne regjering, og ny næringsminister sier også at dette -- dvs. reiseliv og turisme -- er noe regjeringen skal satse på. Jeg må si at jeg med flere ikke er særlig imponert over denne utviklingen, eller skal vi si mangelen på positiv ut­ vikling. Sammenliknet med våre nordiske naboland, hvor f.eks. Sverige har hatt en økning, har Norge, med unntak av noen hoteller i og rundt de største byene samt flyplas­ sene, hatt en negativ trend. Det er ofte sunt at f.eks. hotel­ ler er til salgs, og at det kommer nye eiere med nye tan­ ker og ideer, og ofte -- ja, nesten alltid -- blir det investert i fornyelse og utvidelser. Men så mange hoteller og over­ nattingssteder som har vært og er til salgs nå på grunn av sviktende økonomi og konkurser, har det vel aldri vært. Særlig gjelder dette for høyfjellshoteller. Hele 35 pst. av alle hoteller hadde et negativt resultat i 2009, og, som sagt, trenden fortsetter i 2010 og kanskje i 2011. Nå kan man selvfølgelig si at noe er naturlig utvik­ ling, og at noe skyldes finanskrisen. Ja, kanskje det. Men når man ser på regelverket som denne næringen må slåss mot, samt alle de utfordringer næringen ellers har, er det ikke rart mange gir seg. Det var, sammenlignet med andre næringer, lite hjelp man fikk av regjeringen i forbindelse med finanskrisen. Ved inngangen til 2010 hadde i snitt samtlige hoteller 25 pst. lavere innbookingstall i forhold til 2009. 14 pst. svarte at de ville få likviditetsproblemer i nær framtid. Det er for turistnæringen -- som sysselsetter ca. 160 000 per­ soner, ofte kvinner, samt at det er viktige arbeidsplasser ute i distriktene -- en katastrofe av stor betydning hvis man ikke får økonomien i pluss. Ofte er turismen den viktigste og største arbeidsplassen i bygdene, og den får økonomien i kommunen i balanse. Den gir mange ringvirkninger til håndverkere og andre pri­ vate næringsdrivende, og den gjør kommunen spennende, samt at den enkelte innbygger blir klar over at det man tar som en selvfølge, er noe unikt og spennende som turistene fra andre steder i Norge, og kanskje spesielt fra utlandet, opplever som svært interessant og er villige til å betale for for å oppleve. Norge er unikt som land. Vi har så mye forskjellig natur som andre er villige til å betale for å oppleve. Vi har enda mye mer vi kunne ha solgt som opplevelser hvis vi hadde gitt kreative mennesker lov til å utnytte naturen på en enkel måte. Et eksempel -- og dette er et enkelt eksempel som ikke koster noe -- er å si ja til snøscooterkjøring innenfor gitte leder og med noen begrensninger. I dag reiser mange til Sverige med sin hobby. Der er det ja til denne type kjø­ ring. Nordmenn leier seg inn på hotell eller hytter, bor der i flere dager, kjøper tjenester og koser seg. Dette kunne gitt mange millioner i inntekter til norske turiststeder langs grensen til både Sverige og Finland. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1869 2010 En annen ting som ville gitt mange kjærkomne kro­ ner, er mer turisme kombinert med landbruk. Her er det enorme muligheter, men et strengt regelverk samt areal­ og reguleringsplaner setter ofte en stopper for gode planer. Dette ville også gitt selve landbruket et oppsving, som ville reddet og ikke minst utviklet landbruket. Jeg tror at dette også ville gjort at ungdommen hadde vært mer positiv til å overta. Det er ikke lenge siden vi hadde en debatt her i salen om produksjon og salg av alkoholholdige varer på enkelte gårder i kombinasjon med f.eks. turisme. Før saken kom opp til behandling, var både landbruksminister Brekk og næringsminister Giske svært positive, men i salen stem­ te både Arbeiderpartiet og Senterpartiet med flere nei. Merkelig! Det har vært mye positivt prat om kortreist mat. Det ville vel heller ikke vært noe negativt med kortreist alko­ hol, noe vi f.eks. i Hedmark har hatt i mange år. Det siste var en spøk! Ellers er det også å legge merke til at når vi nordmenn reiser på ferie til utlandet, bruker vi mye mer penger enn utlendinger gjør når de ferierer i Norge. Det må være et mål for oss at turistene blir her i flere dager, bruker mer penger og ikke minst er fornøyd med det de har betalt for. Den reklamen fornøyde turister gir, er ubetalelig. Fremskrittspartiet har tro på turisme og reiseliv som en viktig næring som det er positivt å satse på. Derfor vil Fremskrittspartiet bruke 50 mill. kr mer enn regjeringen på å markedsføre Norge i utlandet, samt at vi foreslår en økning på 2 mill. kr i dette tilfellet til Svalbard. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­ sen. Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:04:26]: Norge er en sjømatnasjon -- ja, vi er faktisk verdens nest største eksportnasjon av sjømat. Mer enn 90 pst. av fisken vi henter opp av havet i Norge, eksporteres ut av landet. I 2009 eksporterte vi sjømat for nesten 45 mrd. kr. Fore­ løpige tall for 2010 forteller oss at vi i år vil passere 50 mrd. norske kroner i eksportverdi. I tillegg skaper næ­ ringen merverdi gjennom betydelige ringvirkninger. Det er bl.a. utviklet ledende utstyrsmiljøer med stort eksport­ potensial. Sjømatnæringen bidrar også til stor aktivitet i transportsektoren. For en næring som er så eksportrettet, er det av av­ gjørende betydning at kronekurs og rentenivå er så lave som mulig. Det gjelder særlig i Norge, siden vi har høye priser og lønnskostnader. Derfor har jeg vært svært opp­ tatt av at vi husholderer klokt med oljepengene, bl.a. fordi sjømatnæringen er den første som vil kjenne problemene dersom kronekurs og rentenivå stiger. Regjeringen har som visjon at Norge skal være ver­ dens fremste sjømatnasjon. Vi har alle forutsetninger for å klare det. Vi har rene og rike hav og en langstrakt kyst med mennesker som kan og vil skape noe. Og vi arbeider hver dag for at miljø­ og næringshensyn kan leve side om side. Situasjonen for de aller fleste fiskebestandene er nå svært god, og det er et resultat av flere års god forvaltning av ressursene. Denne regjeringen har satset mye på å be­ kjempe ulovlig, urapportert og uregulert fiske i Barentsha­ vet. Det er derfor veldig gledelig at arbeidet har gitt gode resultater. I 2009 ble det faktisk ikke registrert noe ulovlig, urapportert eller uregulert fiske av torsk i Barentshavet. Vi fortsetter også kampen mot utkast med uformins­ ket styrke, både nasjonalt og internasjonalt. Derfor er det svært gledelig at medlemslandene i FNs matvare­ organisasjon med bakgrunn i et norsk forslag denne uken har blitt enige om felles internasjonale retningslinjer for bifangsthåndtering og reduksjon av utkast av fisk. Havbruksnæringen er viktig for Norge. Den bidrar med høye eksportinntekter til landet og skaper stor aktivitet og mange arbeidsplasser i kystkommunene. Samtidig står havbruksnæringen overfor miljøutfordringer, særlig knyt­ tet til rømming og lakselus. Regjeringens utgangspunkt er at vi vil legge til rette for vekst i havbruksnæringen, men under den klare forutsetning at den er innenfor bærekraf­ tige rammer. I Finnmark og Troms er lusetallene lave, og det er ikke påvist resistens. Derfor mener vi at det i de to nordligste fylkene kan legges til rette for 5 pst. vekst i 2011. Situasjonen i resten av landet er noe annerledes. Vi har imidlertid sagt at en ny vurdering av spørsmålet om kapa­ sitetsøkning skal skje i 2012. Fram til 2012 må både myn­ digheter og næring bruke tiden godt for å legge et godt grunnlag for videre bærekraftig vekst. For regjeringen vil det si å arbeide med kunnskaps­ og teknologiutvikling, følge opp bærekraftstrategien og utvikle måleenheter for miljømessig bærekraft. Jeg vil også se på tiltak som kan stimulere til gode holdninger hos næringsaktørene. Norge blir av mange definert som å være en råvarena­ sjon. Sjømatnæringen bør ha større ambisjoner. Jeg mener at vi har et stort potensial i å ta ut merverdier bl.a. ved vi­ dereforedling. Så godt som all sjømat fra Norge blir for­ edlet, men mest i andre land. Ved systematisk produktut­ vikling og godt markedsarbeid er jeg overbevist om at det vil være både bedriftsøkonomisk og samfunnsøkonomisk lønnsomt å bevege seg lenger ut i verdikjeden. Det hand­ ler ikke minst om å komme nærmere inn på forbrukerne for å unngå å havne i konkurranse med billige produkter fra lavkostland. Samtidig er det heller ikke til å legge skjul på at jo mer sjømatproduktene er foredlet, jo høyere tollbarrierer møter de. Derfor er den jobben regjeringen, med nærings­ og handelsministeren i spissen, ved å forhandle fram gode handelsavtaler med våre handelspartnere, veldig viktig. Målet om å bli verdens fremste sjømatnasjon krever at vi har et konkurransedyktig næringsliv. Vi må skape for å kunne dele. Derfor er regjeringens ansvarlige økono­ miske politikk viktig for norsk sjømatnæring, og for å nå visjonen: Norge -- verdens fremste sjømatnasjon. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [14:09:37]: Jeg er helt enig med statsråden i at Norge skal være en framtredende sjø­ matnasjon. Vi er det, vi skal være det, og vi må komme 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1870 2010 et steg videre. Men spørsmålet mitt til statsråden knytter seg til en gave statsråden nettopp har fått -- en levende en som sådan. Jeg tar gjerne noe av den i kokt form tilbake igjen, men det blir en helt annen diskusjon. Kamtsjatkakrabben, eller kongekrabben, som nå brer om seg på Finnmarkskysten, og som det også nå sies er på vei lenger sørover, er blitt et stort problem, særlig in­ nenfor fiskeriene og det som har med havbunnen å gjøre. Enkelte har også sagt at det er en uønsket art. Derom stri­ des åpenbart noen forskjellige etater. I inneværende år har man flyttet grensene når det gjelder fritt fiske etc. Det gjør at det kan se ut som om man faktisk regulerer fangstene ned istedenfor opp for denne arten. Kan statsråden si noe om man vurderer å flytte grensene igjen, slik at man får tatt opp mer av kongekrabben? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:10:46]: La meg få slå helt klart fast innledningsvis at er det noe jeg er helt sik­ ker på, er det at den samme kongekrabben fortsatt vil gi oss nye spørsmål og nye utfordringer. Det er en relativ ny art i norsk fauna som jeg kan slå fast at vi ikke har nok kunn­ skap om. Samtidig er det sånn at de som har levd med den lengst, altså fiskerne i Øst­Finnmark, faktisk har lært seg å leve med den og utnytter den økonomisk på en god måte. Så er det også sånn at forskere -- det er i all hovedsak én forsker som er ekspert på dette området -- sier at ja, det er endringer på havbunnen, men det er ikke sånn at det er ødeland. Når det gjelder grensene, har vi ikke fastlagt neste års forvaltning, men vi vil følge det som Stortinget har ved­ tatt om en todelt forvaltning. Når grensene ble flyttet, var det jo for det første for å sette en stopper for det ulovlige fisket innenfor grensen, samtidig som det var utfordringer knyttet til biologien innerst i en fjord. Harald T. Nesvik (FrP) [14:11:58]: Da skal vi be­ vege oss over i et nytt felt, og det går på oppdrett. Spørsmålet mitt til statsråden er knyttet til de forskjel­ lige signalene som kommer fra forskjellige departemen­ ter. Statsråden -- fiskeri­ og kystministeren -- har ett syn knyttet til oppdrett. Det er åpenbart at miljøvernminister Solheim har et helt annet syn på det. Videre ser vi for­ skjellige uttalelser fra forskjellige direktorater og institut­ ter. Mens direktøren for Direktoratet for naturforvaltning har ett syn og nærmest vil slakte ned halvparten av norsk oppdrettsfisk, så har vi heldigvis andre direktorat som er i motsetning til dette. Det har nettopp vært et møte der man skulle prøve å komme et steg videre. Signaler som kom ut fra det møtet, er at man står på stedet hvil og ingen ting skjer. Spørsmå­ let mitt til statsråden er følgende: Hvem er det nå vi skal høre på fra regjeringens side knyttet til oppdrettsnærin­ gen og forvaltningen der? Kan vi nå stole på at det er fis­ keriministeren som er det, slik at næringen går gode tider i møte, eller er det miljøvernministeren, så vi går dårlige tider i møte? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:13:11]: La meg for det første slå fast at regjeringen har ett syn på denne saken. Fiskeri­ og kystministeren og miljøvernministeren er helt enige om at havbruksnæringen er en viktig næring, og at den er viktig for framtidig verdiskaping. Samtidig er vi akkurat like enige om at denne næringen har noen ut­ fordringer som må løses. Det er satt et stort fokus på det. Så har vi en struktur under de forskjellige departemente­ ne. Det er ingen tvil om at fiskeri­ og kystministeren er den som har ansvaret for havbruksnæringen og utviklin­ gen av den, samtidig som det er heller ingen tvil om at miljøvernministeren har ansvaret for villaksens ve og vel og utfordringer knyttet til den. Så møtes vi for å disku­ tere dette, for det er i skjæringspunktet mellom villaksen og oppdrettsnæringen at utfordringene er. Vi har en veldig god dialog. For øvrig ser jeg veldig fram til å komme tilbake i denne salen etter å ha fortært både juleribbe, kalkun og juletorsk og alt, for å diskutere dette videre. Det er fiske­ ri­ og kystministeren som fortsatt har ansvaret og skal ha ansvaret for havbruksnæringen. Frank Bakke­Jensen (H) [14:14:27]: Jeg tolker det sånn at det ikke blir kamtsjatkakrabbe på julebordet til fiskeriministeren. For ikke veldig mange dager siden hadde vi en disku­ sjon i denne salen om reguleringen for fiskeriene. Da dis­ kuterte vi boplikt ved generasjonsskifte i et rederi. Da var statsråden ganske klar på at det ikke var boplikt ved gene­ rasjonsskifter. Det var i en diskusjon med representanten Harald Nesvik. Så hørte vi i dag at Harald Nesvik i svar på en replikk gjentok boplikt som et av problemene. Mitt spørsmål til statsråden blir: Er man mer usikker nå på om boplikten gjelder ved generasjonsskifter, eller kan statsråden bekrefte at det gjelder ikke? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:15:21]: Statsrå­ den er vesentlig mer sikker nå enn den kvelden vi dis­ kuterte det. Da tok jeg et lite forbehold om min tolk­ ning av regelverket, men fortet meg sporenstreks tilbake til departementet for å få avklart hvordan det er. Det er slik at ved generasjonsskifte ved dødsfall er det ikke boplikt. Da kan en bo i Oslo og overta bedriften -- det er selvsagt aktivitetskrav -- og drive den administrativt fra Oslo. Men er det generasjonsskifte som ikke skyldes døds­ fall, men et planlagt generasjonsskifte, er saken annerle­ des. Da skal jeg være kjempeærlig og si at det synes jeg ikke det er veldig mye logikk i. Så jeg har bedt mitt em­ betsverk, med bakgrunn i den kunnskapen jeg da fikk med det spørsmålet som ble stilt i denne salen, om å forbere­ de saken og komme til meg med den med tanke på i hvert fall å få lik behandling av de to tilfellene. Så det som blir tatt opp i denne salen, tar jeg med meg og gjør noe med når det er klokt å gjøre noe med det. Det tror jeg det er i denne saken. Frank Bakke­Jensen (H) [14:16:30]: Jeg må få skyte inn at det var også på bakgrunn av et velformulert Do­ kument nr. 8­forslag fra Høyre -- slik at vi får alt rett her! Jeg vil gjerne tilbake til et stadig tilbakevendende tema, 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1871 2010 og det er innvandringspolitikk på finnmarkskysten. Nå er det slik at vi tidligere har spurt om forskningsinnsats. Po­ litiske debatter blir bestandig vanskelig hvis man ikke er klar over hva som er fakta. Nå opplever jeg at diskusjonen rundt kongekrabbe er hard, høymælt, og den er til tider ganske merkbar langt unna krigssonen også. I svaret til Nesvik sa statsråden at det er fortrinnsvis én forsker som har greie på dette. Jeg kommer fra Finnmark og vet at fjæraveien er lang, så det kan i utgangspunktet se ut som om det er litt lite mannskap til å finne ut om disse tingene. Har statsråden noen planer om å øke forsknings­ innsatsen, eventuelt øke faktakunnskapen ute blant folk, sånn at vi får en litt annen diskusjon på dette feltet? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:17:35]: For det første er jeg helt enig i at æres den som æres bør -- så jeg skal gjerne dele æren knyttet til forrige sak. Til kongekrabben. Som jeg sa i en tidligere svarreplikk: Ja, jeg er helt sikker på at her får vi opp spørsmål og ut­ fordringer som vi ikke har svar på i dag. Så var det vel kanskje litt unøyaktig av meg å si at det bare er én fors­ ker som har greie på dette, men det er i alle fall én fors­ ker som har vesentlig greie på det. I tillegg er det da fors­ kere, ikke minst i Russland, som også har greie på dette, som også har vesentlig lengre erfaring med det jeg vel­ ger å kalle kongekrabbe -- sikkert fordi jeg sliter litt med det ordet kamtsjatkakrabbe, men det er vel det som er det korrekte. Det er opplagt at her må vi opprettholde en høy innsats på forskningen. Jeg er også opptatt av at vi skal ha en debatt som er basert på fakta i denne saken. Jeg tror enhver debatt fortjener det når det gjelder utviklingen av norsk sjømatnæring. Det legger jeg fortsatt stor vekt på. Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:18:56]: Spørsmå­ let mitt er i samme gate som representanten Nesviks. I går aksjonerte disse fiskerne utenfor Fiskerideparte­ mentet med 4 000 kongekrabber. Det var litt av et liv! Ak­ sjonen skjønte jeg var en protest mot ministerens, ifølge aksjonistene da, høyst kontroversielle kongekrabbeforvalt­ ning, som er i strid med St.meld. nr. 40 for 2006--2007 og bryter en rekke internasjonale lover og konvensjoner, iføl­ ge disse. Er dette en riktig beskrivelse av innholdet i for­ valtningen, og vil dette føre til en økt invasjon av denne fremmede arten langs kysten vår? Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [14:19:43]: Det blir sagt her at i går aksjonerte fiskere. Ja, det var tre fiske­ re med i går. Men det er tredje runden på relativt kort tid at det er kongekrabbe på fortauet utenfor Fiskeri­ og kystdepartementet. Det blir også sagt at det var mye liv med 4 000 kon­ gekrabber. I går tror jeg de var relativt døde. Det var nok mer liv i den første runden da det bare var 200. De var definitivt i live og var på tur inn i departementet på egne bein. Da var det nok større liv! Det sies at dette handler om en protest mot Fiskeri­ og kystdepartementets forvaltning. Jeg tror, for å si det som sant er, at Neptune Network og de som har kjørt denne aksjonen for tredje gang, nok har et annet formål enn det kanskje fiskerne har. Men det får de bli enige om seg imel­ lom. Neptune Network er misfornøyd fordi de påstår at de ikke har fått møte meg. Jeg har tilbudt dem møte når som helst på mitt møterom i departementet, og jeg har hatt møte med dem før om en annen sak. Det var de ikke fornøyd med denne gangen. Sånn er det, jeg har tilbudt dem det for å diskutere forvaltningen. Den er da tuftet på et vedtak i dette hus. Jeg vil videreføre det forvaltningsprinsippet. Presidenten: Replikkordskifte er omme. Frank Bakke­Jensen (H) [14:21:11]: Høyres næ­ ringspolitikk har som mål å legge til rette for et variert og lønnsomt næringsliv, et næringsliv som trygger velferden, et næringsliv med sikre og interessante jobber. I årets budsjettdebatt har det fra medlemmer av re­ gjeringsfraksjonen til stadighet blitt etterlyst eksempler på den dynamiske effekten Høyre hevder man får når man bruker skattelette for å gi næringsutøverne bedre betingelser. Da den rød­grønne regjeringen startet sitt arbeid i 2005, hadde Høyre, med den politikken man fikk til i Samar­ beidsregjeringen, lagt forholdene godt til rette for økt næ­ ringsutvikling og økt verdiskaping. Mye av fortellingen om det rød­grønne glansbildet baserer seg altså på at norsk næringsliv har lyktes med å utnytte de gode rammebetin­ gelsene -- rammebetingelser de fikk med Høyre i regjering. Så når statsråd Giske tar knebøy og surfer på næringslivs­ bølgen, må han huske at for å skape en sånn bølge er man avhengig av muskler, og de musklene har altså Høyre i lag med næringslivet vært med og trent opp. Trygghet for velferden, økonomisk vekst og et nærings­ liv med sikre jobber er altså en stor og viktig del av den etterlyste dynamiske effekten. Nå er det ikke slik at skattelette er det eneste verktøyet Høyre har i sin næringslivspolitikk. Forutsigbare betingel­ ser er viktig. Norge har et gjennomregulert næringsliv, og da mener Høyre det er viktig å ha følgende momenter i minne: Politiske reguleringer har ofte en kostnadsside. Derfor er det viktig å huske intensjonen når man skal inn å regu­ lere. Forandre for å bevare heter det i Høyres verdibaser­ te næringspolitikk. Hvis forutsetningene for reguleringen endrer seg, må man også være villig til å se på regulerin­ ger og forskrifter i et nytt lys. Det er en fare for, og Høyre mener at vi ser dette oftere nå, at reguleringene beholdes mer for politikken, hensynet til ett eller flere partier, eller for reguleringenes egen del, ikke fordi man skal oppfyl­ le en intensjon. Det gjør at politikken blir uforutsigbar og skaper dårlige betingelser for økonomisk vekst. Høyre mener det er et problem at man opererer med forskjellige strukturordninger for ellers like fartøy innenfor kystflåten. Høyre vil også i større grad ha en markedsrettet fiskeri­ politikk. Til representanten Lillian Hansen, som mener at alt er bare gloria, bare velstand: Jeg vil anbefale henne å reise nordover og spørre om alle innenfor næringen er like fornøyde. Høyre mener Norge trenger en nasjonal strategi for mi­ neralleting og utvinning, dette for å bøte på manglende 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1872 2010 helhetstenkning og å skape forankring der man blir be­ rørt. Høyre vil også se på mineralletingen i sammenheng med at antall verneprosesser eskalerer, verneprosesser som nesten uten unntak mangler forankring lokalt. Her mener Høyre at vår politikk skaper bedre forutsigbarhet for både næringsutvikling og vernepolitikk. Det er et tankekors at statsråd Giske tar fram den økte satsingen. Den er nok riktig, men det er faktisk sånn at vi er betenkt fra Høyres side. Hvis man ikke klarer å forankre denne typen proses­ ser lokalt, kan man risikere støy, noe som ikke bestandig skaper god, næringsvennlig politikk. Så til reindriftsnæringen. Høyre mener at reindriftsnæ­ ringens største problem er at gjeldende lovverk ikke hånd­ heves. Aktørene innen næringen har alt å tjene på at de blir sett på som næringsutøvere, med de rettigheter og plik­ ter dette innebærer. I dag ser vi dessverre et bilde av en kulturbærende dyrefôrprodusentnæring, og det kan vi ikke være bekjent av. Det blir ikke god næringspolitikk av unn­ latelsessynder, og jeg mener faktisk at her bør statsråden ta sitt ansvar. I debatten om oljeleting i Lofoten og Vesterålen trekker man dessverre føre­var­prinsippet så langt at man nekter å søke kunnskap. Høyre mener det er viktig at næringspolitikken sørger for progresjon i den norske olje­ og gassutvinningen. Vi mener vi trenger en politikk som sørger for at vi tar den posisjonen i Barentshavet vi må ha, for at norske sikker­ hetskrav og norsk lovverk skal være rådende i industriut­ viklingen der nord. Da er det farlig å lukke øynene og håpe at dette går over. Sprikende signaler om hvor man vil med politikken, er et problem for næringslivet. Havbruksnæringen har det siste året opplevd en fan­ tastisk økonomisk vekst, samtidig som miljøutfordringene har blitt større og større. Høyre er for å flytte makt ut til regionale ledd og mener en regional tildeling av konsesjo­ ner er bra. Høyre vil derfor se på en ny forvaltningsmodell for havbruk. Men allikevel er det et viktig prinsipp: Hvis man flytter makt og myndighet, må man flytte det så kraf­ tig og så ettertrykkelig at avgjørelsene som blir tatt ute i det regionale leddet, er de avgjørelsene som gjelder. Sirkuset rundt de to siste års tildelinger av laksekonsesjoner tjener ikke norsk næringspolitikk til ære. Høyre vil ha en forvalt­ ningsmodell som skaper troverdighet overfor miljøverne­ re, lokale myndigheter, næringsaktører, markedsaktører og investorer. Til slutt: Høyre vil ta grep for å sikre villaksen, både av hensyn til villaksens situasjon og havbruksnæringens om­ dømme. Først når man tar sånne grep, blir Norge rigget til å bli verdens fremste sjømatnasjon. Ingrid Heggø (A) [14:26:29]: Arbeidarpartiet er opp­ teke av å skapa og dela, at bedriftene og deira tilsette og eigarar har gode og føreseielege rammevilkår for å skapa verdiar og arbeidsplassar. Regjeringa har sett i gang ei rekkje tiltak for forenk­ ling og for å få på plass gode, langsiktige og føreseielege rammevilkår. Vi har fått gjennomført evaluering av Inno­ vasjon Norge og SIVA. Vi utgreier meir vedrørande reise­ livssatsinga. Alt dette er bra, og eg ser fram til oppfølginga her. Budsjettet til regjeringa er veldig tydeleg på innovasjon og nyskaping i næringslivet, bl.a. når det gjeld verkemiddel gjennom Innovasjon Norge og næringsretta forsking. Så registrerer eg at opposisjonen, spesielt Framstegs­ partiet, har meir pengar å bruka på våre satsingar. Men det overordna fokuset for oss er likevel å halda orden i økonomien, elles går det gale med næringslivet vårt, med den eksportretta industrien og landet Noreg. Sjølv om det smertar både Høgre og Framstegspartiet, har nasjonen Noreg lykkast i desse fem åra vi har sete i regjering, og då må det vera lov å seia at også regjeringa i stor grad har lykkast. Det betyr ikkje at vi er i mål. Vi vil meir. Men vi må kunna vera stolte over at 253 900 nye arbeidsplassar, 382 000 fleire sysselsette, den lågaste ar­ beidsløysa i Europa, og at Noreg atter ein gong er kåra til verdas beste land å bu i. Så er det sjølvsagt ikkje slik at alt kjem av den raud­grø­ ne politikken. Men på den andre sida kan det heller ikkje vera slik at alt dette har kome trass i regjeringa sin poli­ tikk. Dersom vi ser næringspolitikken i Noreg litt frå utsi­ da: Noreg er rangert som nr. 8 på Verdensbankens «Doing Business»­liste, Noreg er nr. 9 på AMD­indeksen, Noreg vert lyfta fram som eit rapporteringsmessig skatteparadis i ein rapport frå Verdensbanken, alt dette trass i at vi har både formuesskatt og omfattande momsordningar. Når ein så høyrer at formuesskatten skal vekk, for andre land har fjerna han, gløymer ein å seia at i desse landa har ein innført eigedomsskatt. Er det dette som er Høgre sitt svar på korleis vi skal få tak i nullskattytarane? For uansett kva ein meiner om formuesskatt, er dette ein skatt der vi tek dei rikaste. Tek ein han bort, fell noko av legitimiteten ved skattesystemet vårt bort. Skatten går til å sikra velfer­ da vår. Tek ein bort formuesskatten, tilsvarer det faktisk 12 000 sjukeheimsplassar. I dette valet vel eg 12 000 flei­ re sjukeheimsplassar. Det valet gjer nok det norske folket òg. Næringskomiteen har ein del ting til felles, sjølv om ein etter å ha høyrt debatten både i dag og på tysdag, også ser at det er heilt klare politiske skiljeliner: brutaliseringa av arbeidslivet med 13 timars dag, 60 timars veke, mellom­ bels tilsetjing og svekkja stillingsvern. Dette er ikkje vår politikk. Det er òg eit skilje i synet på samarbeidet med både arbeidstakar­ og arbeidsgjevarorganisasjonane -- ja, den norske modellen -- i synet på å eiga vasskrafta vår, ei­ garskapspolitikken og ein aktiv næringspolitikk, ikkje ein næringsnøytral. Mange av diskusjonane vi har hatt, har gått på forenk­ ling. Næringslivet har spart 663 årsverk ved bruk av elek­ tronisk innrapportering i Altinn. 45 millionar skjema er sende inn via Altinn sidan 2004. Dette er mange arbeidsti­ mar sparte. Etter at skatteetaten begynte å tilby førehands­ utfylte sjølvmeldingar på nett, er det frigitt om lag 800 årsverk. Eg vil òg dra fram eit moment som har vore lite de­ battert, med omssyn til kvifor Noreg har greidd seg så bra gjennom finanskrisa, nemleg at vi har ei så høgt ut­ danna befolkning, og at kvinners deltaking i arbeidslivet 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1873 2010 er svært høg. Investering i utdanning for kvinner er i rea­ liteten investering i menneskeleg kapital, som er ein vik­ tig føresetnad for økonomisk vekst. Men utan gode som mammaperm og pappaperm og utan kvotering og ein aktiv likestillingspolitikk hadde vi ikkje vore der vi er i dag. Og ved skattekutt er det menn som vinn, ikkje kvinner. Eit anna kjenneteikn ved den norske modellen er at dei fleste arbeidstakarane er fast tilsette og organiserte. Dette gir eit ryddig arbeidsliv. Dei vala som vi gjer i dag, får store konsekvensar for korleis næringslivet vårt ser ut om 20 år. Då må vi føra ein næringspolitikk som også skapar morgondagens arbeids­ plassar. Då kan vi ikkje selja ut vassrettane eller dei store norske selskapa. Då kan vi ikkje ta vekk den eine partens innverknad i trepartssamarbeidet. Då kan vi ikkje føra ein næringsnøytral politikk. Framtidas velferdssamfunn vert bygt no. Vi må skapa for å dela. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [14:31:44]: Jeg har lagt merke til at de rød­grønne politikerne i denne de­ batten om landbrukspolitikken nok en gang kritiserer op­ posisjonen for opposisjonens forslag. Men når man hører de innleggene som rød­grønne politikere har hatt her i dag, er det de samme innholdsløse innleggene som er blitt holdt år etter år -- antageligvis skrevet av den samme rådgive­ ren. Jeg vet ikke om jeg kan bruke ordet «floskler», presi­ dent, men det er tomme ord, uten reelt innhold. Og det er likedan når man leser innstillingen: Det er ikke noen klar kurs. Det er her vi er ved kjernen. Norsk landbruk står i dag overfor et betydelig veivalg for tiden som kommer. Det krever utstaking av en klar kurs. I dag er det ingen klar kurs. Det er ikke samsvar mellom det glade budskap som kommuniseres fra landbruksminister Brekk og andre rød­grønne politikere, og slik situasjonen oppleves ute i næringen. Representanten Lundteigen har vært en tydelig kritiker av den rød­grønne politikken. Det har jeg registrert ved flere anledninger. Og jeg registrerte at Lundteigen i for­ bindelse med Flåttens innlegg kritiserte Høyre for mang­ lende mulighet til å ta ut timelønn. Situasjonen i dag er jo at det under den rød­grønne regjeringen heller ikke er noen timelønn å snakke om, spesielt hvis man skal gjøre realistiske regnestykker når det gjelder vederlag både for kapital og for arbeid. Dette er alvorlig, fordi vi i denne næ­ ringen har en statlig politikk som er svært sent ute i for­ hold til utviklingen i landbruket. Det er en enorm utvik­ ling der ute, ikke minst på den tekniske siden, og det vil få enorme betydninger for strukturen framover. Det snakkes mye om at kapital ikke må gå ut av næ­ ringen, bl.a. når man kritiserer systemet med melkebørs. Men framover er vi avhengige av at ganske mange tar val­ get å gå ut av næringen, for at det skal være liv for dem som er igjen. Hvordan kan man forvente at folk skal ta et skritt ut av en næring, hvis man ikke kan få med seg den kapitalen man har investert i næringen? Investeringssiden i næringen er svært kritisk. Kvoter og arealstørrelser kan ikke forsvare nødvendige investe­ ringer. Derfor er man nødt til å ta klare valg. Hvis man ikke klarer å ta de store valgene som man er er nødt til, vil endringene i de neste ti årene bli enorme med tanke på manglende økonomi, men også med tanke på den alders­ sammensetningen man har i næringen, og i befolkningen generelt. Fremskrittspartiet viser klare veivalg i landbrukspoli­ tikken. Det er mye snakk om den kommende landbruksmeldin­ gen. Jeg frykter at den blir en gjentakelse av status quo, altså slik det er i dag. Det man må gjøre i den kommende landbruksmeldingen, er at man må ta klare, tydelige valg, og man må ligge langt foran utviklingen slik den er i dag. Landbruksmeldingen må vise vei for politikken og nærin­ gen, ikke omvendt. Men med en så passiv statsråd i denne sektoren tror jeg at utviklingen vil bli det helt motsatte av hva man kommer til å utmeisle i den kommende land­ bruksmeldingen. Det er et paradoks at de som i dag vir­ kelig satser på landbruket, gjør det motsatte av hva som er utmeislet i offentlig politikk. Det bør være et paradoks for flere enn undertegnede. Else­May Botten (A) [14:37:06]: Når neste års stats­ budsjett er strammere enn det vi har sett de siste fire årene, er det et tegn på at vi har orden i økonomien, og at det står sentralt for regjeringen. Det er viktig for oss som er opptatt av næringspolitikk. En ansvarlig økonomisk politikk der man strammer inn på oljepengebruken, er viktig for norsk næringsliv, spe­ sielt for industrien og konkurranseutsatte næringer. Selv om Norge har en åpen økonomi, som merker en stadig ster­ kere internasjonal konkurranse, har vi lavere ledighet nå enn under forrige regjering, uten finanskrise. Det er flere i arbeid, industriproduksjonen stiger, og det er optimisme å spore i næringslivet. NHOs økonomidirektør sa for kort tid siden i en pres­ semelding at han avblåste finanskrisen. Det er nok mer op­ timistisk enn det jeg tør å være, men det bekrefter en sterk optimisme i næringslivet. For det er verdiskaping som skal finansiere velferden vår også i framtiden. I budsjettet vi i dag behandler, legges det til rette for utvikling av et framtidsrettet og nyskapende næringsliv. Noen av tiltakene som er iverksatt for å dempe virkninge­ ne av finanskrisen, er skalert ned. Samtidig er det en økt satsing på virkemidler som bidrar til et innovativt, kunn­ skapsbasert og miljøvennlig næringsliv. Tiltakspakken for verft og utstyrsleverandører viser seg å være rett medisin til rett tid. Tidligere i høst kunne vi lese i Aftenposten at krise­ stemningen er snudd til optimisme i verftene, og at verdien av kontraktene som var skrevet hos norske verft fram til september, var høyere enn i de to siste årene til sammen. Fremskrittspartiets representant Harald T. Nesvik sto i for­ rige uke på talerstolen her og skrøt av at han hadde vært med på å vedta dette, og det synes jeg er veldig bra. At re­ gjeringen og næringsministeren har så solid støtte i Stor­ tinget, også fra opposisjonen, vitner om en tverrpolitisk og god oppslutning om vår politikk. GIEK er et av de virkemidlene norske bedrifter har hatt 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1874 2010 ekstra stor nytte av, spesielt i den tiden som vi har lagt bak oss. Regjeringen har stilt opp med økte rammer og mer fleksible ordninger for å sørge for å dekke næringslivets behov for risikoavlastende ordninger. Rammene har hatt store økninger, og potten er nå på hele 120 mrd. kr. Også andre næringspolitiske virkemidler har vist seg å være nyttige for norsk næringsliv i den fasen de har vært igjennom, som f.eks. Innovasjon Norge, Forskningsrådet, BIA­midler og satsing på reiseliv -- ja, det kan nevnes mye. Så registrerer vi at opposisjonen, og spesielt Frem­ skrittspartiet, har mer penger å bruke på disse virkemid­ lene enn det vi har. Men samtidig som de i innstillingen framstiller det som et problem at Innovasjon Norge har så mange føringer, legger man selv inn føringer og mener at Innovasjon Norge må satse på konkrete prosjekter. I Høyres alternative budsjett framstilles det som et problem at de statlige næringsoverføringene har økt etter at den rød­grønne regjeringen tiltrådte. Framfor å øke den statlige næringsstøtten vil Høyre bedre rammebetingelse­ ne for næringslivet. Likevel tar de opp i sine merknader flere konkrete prosjekter de mener myndighetene bør vise godvilje til, som Runde Miljøsenter, LofotenMat osv. Det er kanskje ikke veldig stø kurs her. Satsingen på miljøteknologi er et punkt som jeg vil nevne spesielt. Regjeringen vil bruke hele 307 mill. kr på miljøteknologi i 2011. Det er en økning på 167 mill. kr fra i fjor og inkluderer et helt nytt treårig program for mil­ jøteknologi. Som et ledd i denne strategien skal det gjen­ nomføres et program for miljøteknologi over tre år på til sammen 500 mill. kr. Dette kommer i tillegg til en rekke andre satsinger på grønn teknologi over andre budsjet­ ter, som Kunnskapsdepartementet, Miljøverndepartemen­ tet og Olje­ og energidepartementet. Gjennom å satse på miljøteknologi bidrar vi til å løse miljøutfordringene samtidig som vi trygger arbeidsplas­ ser og skaper nye og gode arbeidsplasser. Mange bedrifter i Norge er allerede i full gang med å skape miljøvennlig teknologi, og innenfor maritim næring er dette noe som kommer veldig godt med, ikke minst innenfor hele verdi­ kjeden. Spesielt positivt er dette for leverandørindustrien nå, som kanskje er den industrien i denne verdikjeden som sliter mest. Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Laila Gustavsen (A) [14:42:10]: I dag kan vi lese om nok en gladsak knyttet til forsvarsindustrien i min lokal­ avis. I dagens næringspolitiske budsjettdebatt synes jeg også det er viktig å dra opp perspektivet rundt Forsva­ ret og industrien. Hvis vi går tilbake til den debatten som var i Stortinget om behandlingen av St.meld. nr. 38 for 2006--2007, uttalte Høyres Jan Petersen, som den gang var leder av forsvarskomiteen, at han «nok er av dem som er mer skeptisk til gjenkjøpsinsti­ tuttet enn det veldig mange andre er». I Innst. S. nr. 117 for 2007--2008 skrev han videre: «Dette medlem mener det kan reises mange spørs­ mål til hvordan forsvarsmateriell anskaffes og særlig om gjenkjøpssystemet.» Videre argumenterte Høyre i sine merknader mot å senke grensen for når det skal kreves gjenkjøp, fra 75 mill. kr til 50 mill. kr. Som kjent var et flertall i Stor­ tinget selvfølgelig uenig med Høyre, noe som igjen ble meget godt mottatt fra forsvars­ og sikkerhetsindustrien, som ikke minst gir konkrete oppdrag til norsk industri i dag. Jeg har også søkt i Høyres stortingsvalgprogram. Der står ikke ordet «gjenkjøp» nevnt en eneste gang. Det står heller ingen ting om forsvarsindustrien, heller ikke i prinsipprogrammet til Høyre. Regjeringen har gått motsatt vei. Regjeringsflertallet har valgt å styrke samarbeidet mellom Forsvaret og in­ dustrien med utgangspunkt i det som er Forsvarets behov. Forsvarsindustrien i Norge blomster. Eksporten til utlan­ det har siden 2005 økt med ca. 50 pst. Arbeiderpartiet har alltid stått for en politikk der Forsvarets anskaffelser også skal brukes som et næringspolitisk verktøy, og at vi gjennom det kan klare å bidra til at vi har en solid norsk forsvarsindustri. Det er derfor vi fører en politikk som gjør at store anskaffelser til Forsvaret skal bidra til økt verdiskaping i Norge, både gjennom eierskap og gjennom gjenkjøpsavtaler. I tillegg vektlegger vi flernasjonalt sam­ arbeid i forsvarspolitikken, og vi videreutvikler det nor­ diske forsvarssamarbeidet. Alt dette er svært viktig for å sikre norsk forsvarsindustri og flere tusen underleveran­ dører over hele landet. Resultatet ser vi i form av høy­ kompetente arbeidsplasser. Vi ser ny og viktig teknologi, som også har et stort sivilt bruksområde. Altså: Dette er en viktig del av vår næringspolitikk. Jeg er glad for, i likhet med representanten Heggø, at næringsnøytraliteten er byttet ut med en verktøykasse, for jeg mener at vi trenger målrettede, konkrete og akti­ ve virkemidler i næringspolitikken til å fremme de kom­ petanseintensive og framtidsrettede områdene der Norge har særlige forutsetninger. Forsvarsindustrien er en del av dette. I dag har dette ført til at en 35 år gammel virk­ somhet på Kongsberg kan videreutvikles og at 250--300 arbeidsplasser sikres oppdrag i 2012. Tore Nordtun (A) [14:45:35]: Noen mener at de gode resultatene som Norge har oppnådd, skyldes tilfeldighe­ ter -- at vi har funnet olje og gass på norsk sokkel -- og at resultatene kommer av seg selv. Slik er det ikke. Vi har en klar ideologi og en modell for hvordan vi skal oppnå gode resultater og arbeid til alle -- ikke minst i et tett samarbeid mellom partene i arbeidslivet, gjennom en aktiv motkonjunkturpolitikk og en aktiv næringspolitikk og gjennom en sterkt skattefinansiert offentlig sektor. Det er det som er bærebjelkene i vårt system for arbeid til alle. Vi har valgt å la inntektene fra naturressursene våre være fellesskapets eiendom. Vi har ikke privatisert og latt et lite mindretall få overta eiendomsretten til olje­ og gass­ ressursene og til vannkraften. Det har andre land gjort, og det har de tapt mye på. Jeg er svært glad for at det som ligger i denne innstil­ lingen, en betydelig styrking av Statkraft, er en politikk fra 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1875 2010 regjeringens side som er framtidsrettet og god, ved at vi nå styrker selskapet med 14 mrd. kr, mens utbyttet framover er klart forankret. Statkraft er et av de strategisk viktigste selskapene for Norge som forvalter betydelige ressurser. De forvalter disse ressursene på vegne av fellesskapet, og bl.a. skal avkastningen komme fellesskapet til gode. Selskapet tar nå noen viktige strategiske grep. Man ser på det europeiske kraftmarkedet, man er med på markeds­ operasjonene, man ser på internasjonal vannkraft, vind­ kraft, fjernvarme, småkraftverk osv. Dette er framtidsret­ tet ressursforvaltning, og det er miljøforvaltning på sikt, og dette vil ha stor betydning for Norge som nasjon. Her ser vi også hvordan et statlig eierskap kan operere og sette noe ut i livet. Her får fellesskapet penger tilbake på sikt -- i mangfold. Men Statkraft har også forpliktelser. Jeg mener at sel­ skapet må brukes mye mer aktivt også i forholdet til den kraftkrevende industrien, og må være på banen i den sam­ menheng. Det er de i dag, men de må markere seg sterkere i framtiden. Jeg er også svært glad for den store garantiordnin­ gen som kom på plass fra regjeringens side, med hele 20 mrd. kr inn i fondet. Dette skal skape langsiktige, forut­ sigbare kraftavtaler for den kraftkrevende industrien. Dette er også framtidsrettet politikk, og jeg mener at vi i dag tar noen særdeles viktige beslutninger på fellesskapets vegne når det gjelder våre selskaper. Siri A. Meling (H) [14:48:49]: Høyre er opptatt av at norsk industri, norske arbeidsplasser og verdiskaping har gode vekstvilkår. Dette er grunnlaget for den velferden vi alle ønsker. Norsk kraftforedlende industri er blant våre eldste in­ dustritradisjoner, bygget opp rundt landets store vannkraft­ ressurser, og sammen med flere generasjoners kompe­ tanse har denne industrien inntatt ledende posisjoner også i en global sammenheng, ikke minst når det gjelder miljøvennlig produksjon. Dessverre møter deler av denne industrien i dag noen utfordringer både når det gjelder rammebetingelser, og når det gjelder å sikre energitilgang til konkurransedyktige priser. Flere av de gamle industrikontraktene er i ferd med å løpe ut, enkelte av disse allerede ved årsskiftet, som bare ligger noen uker frem i tid. Det ryktes sågar at en bedrift som Norske Skog på Skogn, med 500 arbeidsplasser di­ rekte og kanskje så mange som det tredobbelte indirekte, risikerer å måtte sende ut permitteringsvarsel til sine an­ satte -- dette fordi en ny langsiktig kraftavtale ennå ikke er kommet på plass. Og vi kjenner alle til de utfordrin­ ger både næringsliv og husholdninger i Midt­Norge har på grunn av høye strømpriser, siden regjeringen har brukt altfor lang tid på å ta denne situasjonen på alvor. Det samme gjelder garantiordningen for kraftkjøp, som ennå ikke er notifisert ESA. Jeg håper at næringsministeren, som dessverre ikke er til stede i salen akkurat nå, har så god kjennskap til norsk kraftintensiv industri at han vet at denne type industri ikke bare kan skrus av og på, alt etter som hvor store nedbørs­ mengder som kommer. Vi snakker om en industri som ope­ rerer på et globalt marked, og som i samme øyeblikk de stenger ned produksjonen, fra kundenes side lett vil kunne erstattes av andre leverandører. Derfor er kontinuerlig drift viktig. Statkraft, som står for om lag en tredjedel av all norsk vannkraftproduksjon, er en tilnærmet monopolist i mar­ kedet når det gjelder å tilby langvarige industrikontrak­ ter. Selskapet står for om lag en tredjedel av all norsk vannkraftproduksjon, men dette er ikke det viktigste for­ holdet i denne sammenheng. Det at Statkraft sitter på så mye som 80 pst. av magasinkapasiteten, gjør at selskapet i praksis må kunne oppfattes som en monopolist. Det er derfor viktig at selskapet ikke utnytter sin monopolsitua­ sjon, men er aktive og ikke minst positivt innstilt til å få frem løsninger om energileveranser til norsk industri på forretningsmessige vilkår. På bakgrunn av begrensninger i nettkapasitet og der­ til hørende usikre overføringspriser er det for den kraft­ foredlende industri per dato et krevende prosjekt eventu­ elt å inngå langsiktige industrielle avtaler med utenlandske kraftselskaper. Dermed blir den monopolistsituasjonen Statkraft i realiteten er i, ytterligere forsterket. Susanne Bratli (A) [14:51:59]: En aktiv næringspo­ litikk er viktig for bosetting og arbeidsplasser i hele lan­ det. En aktiv næringspolitikk er mer enn det som foregår i Næringsdepartementet, Landbruks­ og matdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet. Den er sektorovergrip­ ende og handler om alt fra bolyst, utdanning, samferdsel og annen infrastruktur, som f.eks. bredbånd, til tilgang på elektrisk kraft til en fornuftig pris -- og det vet jeg alt om, jeg som kommer fra Midt­Norge. Jeg vet at kraftsituasjonen i Midt­Norge er uholdbar, og jeg mener at vi faktisk har brukt for lang tid til å få på plass løsninger, og at dette har skapt en svært utfordrende situasjon for industrien i Midt­Norge. Men situasjonen tas på alvor. Det bekymrer meg å høre representanter fra de tidligere Bondevik­partiene framstille situasjonen som om det skulle finnes en «quick fix» for å løse kraftsituasjonen i Midt­Norge. Derfor er det på sin plass at vi har fokus på det, og jeg mener at vi må få på plass løsninger for å kompensere in­ dustrien i Midt­Norge for den konkurranseulempen strøm­ prisene gir, noe som kommer i tillegg til avstandsulempe­ ne. For oss som kommer fra distriktene, er det viktig å ha en regjering som har fokus på bosetting og verdiskaping i hele landet. Det er i distriktene grunnlaget for mye av landets verdiskaping finnes. Da Statistisk sentralbyrå tid­ ligere i vår offentliggjorde tall som viste at verdiskapin­ gen var større i sentrale strøk enn i distriktene, skapte det store diskusjoner, særlig i distriktene. Uavhengig av hva man mener om saken, er det i distriktene råvarene, som er grunnlaget for mye av verdiskapingen, finnes. Derfor er det viktig for næringsutvikling, for arbeidsplasser og for verdiskaping -- ikke bare i distriktene, men i hele landet -- at det bor og arbeider mennesker også i distriktene. Derfor er det viktig, også for menneskene som bor 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1876 2010 i Oslo, at det satses på bolyst, entreprenørskap og næ­ ringsutvikling på Leka, i Meråker, på Snåsa eller i Stein­ kjer. Innovasjon Norge er et viktig verktøy for verdiska­ ping og arbeidsplasser over hele landet. Dagens modell, der mange ulike virkemidler og ulike krav til innova­ sjon forvaltes i én institusjon, er en god løsning for bru­ kerne, samtidig som det sikrer effektiv og god distribu­ sjon av virkemidlene, ikke minst gjennom lokalkontorene. Vi må derfor godta et mangfold i virkemiddelbruken og mer sammensatte målsettinger enn et ensidig fokus på innovasjonsnivået. Innovasjon Norge spiller en viktig rolle i arbeidet med å utvikle næringslivet og samarbeidet med fylkeskommu­ nene, og er sentral i denne sammenhengen. Dette gjelder særlig når fylkeskommunene fra 2010 er en betydelig eier av selskapet. Derfor er det foruroligende å høre represen­ tanter fra Høyre og Fremskrittspartiet bagatellisere sine egne forslag om å redusere overføringene til fylkeskom­ munene, både reduksjon i rammetilskudd generelt og re­ duksjon eller bortradering av de regionale utviklingsmid­ lene over statsbudsjettet. Dette forteller meg at enkelte parti ikke har kunnskap om eller kjennskap til hvor vik­ tig fylkeskommunenes rolle som regionale utviklingsak­ tører er, og hvor viktig deres oppmannsrolle for å samord­ ne ulike virkemiddelaktører er -- det være seg Innovasjon Norge, SIVA, såkornfond, regionale forskningsfond eller kommunene og deres førstelinjetjeneste. Steinar Gullvåg (A) [14:55:21]: Vi har et godt land å leve i. Vi har gode velferdsordninger og et høyt vel­ standsnivå. Lønningene er høye. Det er prisene også. Ar­ beidskraften er relativt dyr, men vi har også overlevd fi­ nans­ og gjeldskrisen med sysselsettingen i behold. Igjen er det vekst i økonomien, og norske eksportbedrifter later til å klare seg tilsynelatende godt, til tross for vårt norske kostnadsnivå. Etter hvert som de økonomiske problemene tårner seg opp omkring oss og arbeidsledigheten øker, må vi regne med at enda flere vil se hen til landet der det faktisk er arbeid til folk flest og lønningene er høye. Og det må de gjerne gjøre. Men vi krever at de skal ha samme lønnsvil­ kår som norske arbeidstakere, følge norsk lov og norske arbeidslivsregler. Derfor har vi sett oss nødt til å allmenn­ gjøre tariffavtaler, innføre solidaransvar, egne identitets­ kort i enkelte bransjer og opprette regionale verneombud. Men det er ikke nok. Utleie av arbeidskraft er blitt «big business». Seriøse norske bedrifter opplever nå å bli ut­ konkurrert av selskaper som ikke følger norske lønns­ og arbeidsbetingelser, skatteregler eller sosiale utgifter. Opp­ skriften er relativt enkel: Norsk eier oppretter et selskap i Litauen som driver utleie av arbeidskraft. Selskapet hyrer inn arbeidere fra Romania. Rumenerne leies deretter ut til norske selskaper på ordinær utleiekontrakt. All fakture­ ring skjer via det litauiske selskapet. Utbetaling av lønn til arbeiderne går via internasjonale bankkontoer i Romania. Verken selskapet eller arbeidstakerne betaler skatt eller av­ gift til Norge, heller ikke til Litauen. Arbeidstakerne i Ro­ mania antas å sitte igjen med en timelønn på 50--60 kr, og det er selvfølgelig svært lukrativt i ett av Europas fattig­ ste land. Men de som virkelig tjener de store pengene, er de som leier ut arbeidskraften. Ingen kan konkurrere med dette, med mindre de driver på samme måten. Norske firma som driver seriøst, med norske arbeids­ takere, betaler skatt, arbeidsgiveravgift, feriepenger og selvsagt norsk tarifflønn og kost­ og oppholdsgodtgjørel­ se til sine ansatte, har ikke en sjanse i konkurransen med disse andre bedriftene. Derfor er det svært viktig og av­ gjørende for norsk næringsliv at vi får bukt med dette problemet. Da må arbeidsmarkedspolitikken kobles med næringspolitikken og konkurransepolitikken. Tor Bremer (A) [14:58:31]: Ein næringsdebatt utan eit tungt innslag av fokus på kunnskapsinstitusjonane våre blir i beste fall ein halvgod debatt. Eg seier det slik fordi kunnskapsinstitusjonane våre meir og meir kjem til å bli dei viktigaste kryssingspunkta i utforminga av ein framti­ dig næringspolitikk, og for den del òg i regionalpolitikken. Den viktigaste ressursen er og vil bli den menneskelege innsatsfaktoren. Den kunnskapen som Ola og Kari har i yrkeskarrieren, vil vera heilt avgjerande for om me lukkast med innovasjon, og det å skapa nye jobbar. Eg brukte ordet kunnskapsinstitusjonar innleiingsvis, og då i brei forstand -- alt ifrå barnehagen via dei yrkesretta utdanningane til høgare utdanning og forsking. Lat meg starta med det mest grunnleggjande, nemleg at barnehaga­ ne våre no har felles verdigrunnlag med skulane våre. I ein næringsdebatt vil eg difor peika på at me i dag snakkar om kreative barnehagar med fokus på nyskaping og entrepre­ nørskap. Det er tidleg innsats i næringspolitikken. Det er altså ikkje berre i utdanningspolitikken det er viktig med tidleg innsats. Barn og unge har nemleg av natur ein undrande og ut­ forskande trong. Dette er eigenskapar som ein òg finn hos dei beste forskarane og dei mest energiske gründerane. Men nysgjerrigheita må stimulerast for å bli utvikla. Både nasjonale og utanlandske undersøkingar viser at elevar som har hatt entreprenørskap som fag i skulen, ska­ par eigne bedrifter i vaksen alder ti gonger så ofte som dei som ikkje har hatt dette tilbodet. Høgskulen i Sogn og Fjordane sitt samarbeid med fyl­ keskommunen om utvikling av opplæringstilbod i entre­ prenørskap er difor eit godt eksempel på dette. I lærarut­ danninga er difor entreprenørskap lagt inn som tverrfagleg tema i utdanninga. Dette gjeld både allmennlærarutdan­ ninga og førskuleutdanninga, og høgskulen har også ut­ vikla fleire vidareutdanningstilbod på dette området. Alle studietilboda nyttar verktøyet REAL og erfarings­ basert læring. REAL er eit amerikansk erfaringsbasert og elevaktivt pedagogisk verktøy i entreprenørskap, som Høgskulen i Sogn og Fjordane har oversett og tilpassa norske forhold, i samarbeid med skular og barnehagar. Dette er viktig for å sikra landet vårt ein kunnskapsrik og kompetent arbeidsstyrke i framtida, noko som er heilt avgjerande for vår innovasjonsevne og verdiskaping. Med andre ord er samfunnet og framtidig arbeidsliv avhengige av skapande menneske -- difor dette innspelet frå mi side i næringsdebatten. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1877 2010 Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:01:45]: Den internasjo­ nale mat­ og klimakrisen vil måtte få store konsekvenser både for internasjonal og norsk jord­ og skogbrukspolitikk. På samme måte som i 1974 er vi nå i en ny situasjon. Det er da viktig å ha rett perspektiv. Jordbruk er bruk av jord, skogbruk er bruk av skog, landbruk er bruk av land -- altså: Vi må tilbake til basics. Landbruk er dypest sett gjenvinning av solenergi, og vi får samtidig også en effekt, nemlig at vi får fangst og lagring av CO 2 gjennom fotosyntesen. Dess flere grønne planter og dess grønne­ re planter, dess større produksjon av fornybart karbon ba­ sert på luftas CO 2 . Vi får altså redusert CO 2 ­mengde i lufta, samtidig som det gjennom fotosyntesen produseres karbon til erstatning for olje, gass og kullkarbon. Jeg vel­ ger å gjenta dette fra denne talerstol, fordi noen sannheter må bankes inn. Det har jeg erfaring for. Dette gir enorme perspektiver i utvikling av et grønt næringsliv. Det er gledelig at regjeringspartiene i sine komitémerk­ nader peker på viktigheten av å øke norsk sjølforsynings­ grad, basert på norske ressurser. Dette er helt i tråd med tilrådingen fra FNs matvareorganisasjon, FAO. Det er en trygg framtidspolitikk, som Norge har råd til! Hvordan skal dette kunne realiseres når dagens vir­ kelighet i jordbruket preges av rekrutteringskrise, redu­ sert jordbruksareal, økt import av mat og mjøl til husdyra -- altså stadig svakere matvaresikkerhet? Det trengs ny kurs for jordbrukspolitikken. En trenger ikke være rakettforsker for å forstå at norsk matvaresikkerhet er gradvis svekket de siste 20 åra. Alle regjeringer i denne perioden har ansvar for dette. Ingen re­ gjeringer har tatt et oppgjør med kursen. Diskusjonen har vært tempoet i å svekke matvaresikkerheten. Jeg skulle gjerne hørt denne ærlige sjølerkjennelsen fra flere i denne salen. Spesielt vil jeg utfordre Høyre og Arbeiderpartiet. I diskusjonen om framtidas jordbrukspolitikk må mat­ politikken avklares først. Ved en ærlig faglig­politisk de­ batt om hvilken matseddel norsk jordbruk skal produsere for å øke matvaresikkerheten, skal stortingsflertallet så ta valget. For meg er bestemødrenes omsorg for barnebarnas helse og mat en god rettsnor for framtidas matseddel. De tenker langsiktig trygghet ut fra erfaring. Når denne matseddelen i større grad skal tuftes på nors­ ke naturressurser, er korn­ og kraftfôrpolitikken et avgjø­ rende virkemiddel. Det må bli mer lønnsomt å dyrke korn i Norge, det må bli mer lønnsomt å dyrke gras, og importen må reduseres. Sjølsagt vil det koste penger. Norge har en lav sjølfor­ syningsgrad, god økonomi og en rød­grønn regjering. Vi har forutsetninger for en ny kurs, og jeg venter i spenning. Bjørn Lødemel (H) [15:05:05]: I Nationen har det den siste tida gått ein debatt om inntektsutviklinga i land­ bruket. Mykje tyder på at tala som landbruksministeren likar å skryte av, ikkje synleggjer dei reelle inntektene i næringa. Høgre meiner at den norske landbrukspolitikken ikkje er tilpassa dei utfordringane som er, og at det er eit stort behov for ein politikk som gjev langt større handlefri­ dom for den enkelte bonde. Etter Høgre sitt syn vil det vere eit av dei viktigaste tiltaka for å styrkje lønsemda og framtidstrua i landbruket. Høgre har lenge pressa på for at Stortinget skal få hand­ same ei ny landbruksmelding, og endeleg har vi fått gjen­ nomslag for det. Høgre meiner det ikke berre er avtalever­ ket som er avgjerande for å betre lønsemda i landbruket, det er heile totalsituasjonen for bonden som sjølvstendig næringsdrivande som Høgre no ønskjer å fokusere på. Det vil også vere eit viktig tema i den nye landbruksmeldinga. Senterpartiet prøver å framstå som garantist for ram­ mevilkåra til landbruksnæringa og prøver å skape eit av­ hengigheitsforhold mellom denne næringa og partiet. Når vi ser kor klistra Senterpartiet er til SV i viktige saker som privat eigedomsrett, vern, rovvilt og sosialistisk politikk generelt, er det klart at Høgre vil vere ein langt betre alli­ ansepartnar for landbruket enn det Senterpartiet prøver å framstille det som også her i debatten i dag. Høgre meiner at staten skal halde fram med økonomis­ ke tilskot til landbruket, men at tilskota skal vere mindre byråkratiske og meir målretta. Skremselspropaganda frå senterpartipolitikarane og landbruksorganisasjonane om at Høgre i posisjon vil øydeleggje landbruket i distrikta, er svært misvisande. Når Høgre reduserer overføringane til landbruket, blir det langt på veg vege opp av andre tiltak som reduserer utgiftene til bonden. Det blir ofte gløymt i den kritikken våre budsjett får frå landbruksorganisasjonane. Høgre meiner at tilskotsordningane på ein heilt annen måte må tilpassast både kombinasjonsbruk og heiltids­ bruk. Støtteordningane må forenklast og avbyråkratiserast. Vi må ha system med lågast mogleg forvaltingskostnader. Det vi treng mest av alt i landbruket, er ein nærings­ politikk som er treffsikker. Vi må stimulere oss vekk frå investeringstørka i landbruket. Derfor har Høgre føre­ slege investeringsfond etter svensk modell for å utsetje den høge personskattlegginga av enkeltmannsføretak. Derfor vil vi også fjerne arveavgift og formuesskatt, og vi vil heve minstefrådraget og heve toppskattgrensa for lønsmot­ takarar. Dei fleste bøndene har arbeidsinntekt og alterna­ tiv inntektskjelde ved sidan av, så dei blir også råka av toppskatten. Vi ser i dag at det vil kome ei sak i Høgsterett om bu­ plikt. Dette er forelda lovverk. Høgre vil fjerne priskon­ troll, delings­ og bupliktreglar. Det vil også betre kapital­ og verdisituasjonen i landbruket og dermed vere med på å skape eit meir aktivt og framtidsretta landbruk. Alf Egil Holmelid (SV) [15:08:14]: Eg vil starte med ein liten kommentar til representanten Bakke­Jensen. Vi har her i denne salen diverse gonger fått beskjed frå opposisjonen om at no må regjeringa slutte å snakke om kva som har skjedd i tidlegare regjeringar, dei må slutte å snakke om kva tidlegare borgarlege regjeringar har gjort og ikkje gjort. Og så hadde Bakke­Jensen eit innlegg der han seier at det som går bra i næringslivet i dag, skriv seg frå tidlegare regjeringar. No må opposisjonen snart be­ stemme seg for om vi skal snakke om tidlegare regjerin­ gar, eller om vi ikkje skal snakke om tidlegare regjeringar. Eller er det slik at vi skal snakke om tidlegare regjeringar 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1878 2010 kvar gong noko går bra, og så skal vi ikkje snakke om tid­ legare regjeringar kvar gong noko går dårleg? Det blir ein litt banal retorikk som eg synest eg måtte kommentere, ut frå at det spesielt er Høgre som stadig vekk har bedt næ­ ringsministeren slutte å snakke om tidlegare regjeringar. No skal ein plutseleg gjere det motsette når det passar, og prøve å ta æra for at det går bra i norsk næringsliv i dag. Så vil eg kommentere ei sak som ikkje har vore teke opp her i dag før Tor Bremer tok ho opp, og det gjeld kompetanse og utdanning. Eg pleier av og til seie litt hu­ moristisk -- eller kanskje ikkje humoristisk -- at det vikti­ gaste næringsdepartementet er Kunnskapsdepartementet. Dersom ein har vore litt rundt i arbeidslivet i Noreg, og samanliknar det med arbeidslivet i andre land, ser ein at det som er veldig påfallande i norsk arbeidsliv, er at vi har eit høgt kompetansenivå på alle nivå i organisasjonen. Operatørar har eit høgt kompetansenivå, mekanikarar har eit høgt kompetansenivå, og dei kan lett samarbeide med folk med akademisk kompetanse, fordi dei har tillit til sin eigen kompetanse. Så dermed er det å vidareutvikle eit kunnskapsbasert samfunn som kan leggje til rette og vere konkurransedyktig ved at det er innovativt og ved at vi har arbeidarar som kan jobbe sjølvstendig, kanskje det viktigaste vi kan gjere. Då er den retorikken til Høgre som hovudsakleg går ut på at vi må få skattelette, for det vil redde alt i næringslivet, kanskje noko av det som er mest utfordrande i forhold til det som verkeleg betyr noko for næringslivet, nemleg at vi tek vare på dei fortrinna vi har, med høg kompetanse på alle nivå i organisasjonen. Då er også, som eg var inne på tidlegare, det å lage gode struktu­ rar for at næringslivet og undervisningsinstitusjonane kan bli betre kjende med kvarandre, nokre av dei grepa vi må jobbe vidare med. Elisabeth Røbekk Nørve (H) [15:11:14]: Høyre øns­ ker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele landet, som gis nye utviklingsmuligheter med en re­ dusert avhengighet av offentlig støtte. Høyre har i lang tid understreket behovet for en ny kurs i landbrukspolitikken, og vi er glade for at regjeringen nå endelig vil legge fram en landbruksmelding våren 2011. Forslag fra Høyre om en slik landbruksmelding har regjeringspartiene stemt ned flere ganger de seneste årene. Senest i forbindelse med statsbudsjettet for inneværende år pekte Høyre på en rekke utfordringer som møter landbruket, slik som rundt 30 000 tomme våningshus, at rundt 40 pst. av jordbruksarealene er utleiejord, og at priskontroll gjør bøndene fattigere og hemmer bosetting og investeringer i distriktene. Vi registrerer at byggeaktiviteten i landbruket stuper, og at de faresignalene som Høyre har pekt på, nå er i ferd med å få gjennomslag i den offentlige debatten. «Mens graset gror, ramler låvene ned», skrev Nationen på lederplass. Høyre mener det er tvingende nødvendig at den kom­ mende landbruksmeldingen baserer seg på dokumenterte fakta om hva som er den reelle tilstanden i norsk landbruk i dag, men også at den bygger på realisme i forhold til hva som kan oppnås gjennom ulike typer virkemidler. Mye tyder på at den offentlige historien om norsk land­ bruk ikke stemmer med realitetene. Da Landbrukets Ut­ redningskontor nylig la fram rapporten Nye bønder, frem­ gikk det at de nye bøndene i størst grad var blitt skuffet i sine forventninger når det gjaldt økonomien i gårdsdriften og utviklingen av priser på produktene. Det er et paradoks med regjeringspartienes sterke kri­ tikk av andre partiers landbrukspolitikk, når regjeringens manglende måloppnåelse er så veldokumentert. For å styrke landbruket vil Høyre fjerne priskontrol­ len. Det må oppleves skrikende urimelig at Statskog kan betale milliardæren Stein Erik Hagen en pris himmelhøyt over takst for Borregaard Skoger, noe som andre skogeie­ re bare kan glemme. Vi husker også godt at regjeringen Stoltenberg lot dattera til den samme Hagen få kjøpe en herregård uten at priskontrollen slo inn. Dobbeltmoralen her er ikke god. Høyre vil fjerne kravet om ti års skiftlige leieavtaler for jord, fordi det slår særlig uheldig ut ved vekstskifte. Høyre vil oppheve boplikten, fordi hele 35 000 småbruk med bolig i dag står tomme, og vi vil oppheve dagens de­ lingsforbud i jordlova. Høyre vil også styrke de bruksbe­ rettigedes rettigheter i statsallmenningene. Regjeringens løsninger imøtekommer ikke i tilstrekkelig grad fjellovens intensjoner om bruk i tråd med «tida og tilhøva». Forvalt­ ninga preges i dag for mye av det å være museumsvoktere, som har altfor lite fokus på at bøndene må få utvikle sine bruk i tråd med samfunnsutviklinga. Irene Lange Nordahl (Sp) [15:14:43]: Norge har unike reiselivstilbud, og Senterpartiet er opptatt av at reise­ livet må gis mulighet til å utløse sitt potensial. Senterpar­ tiet er tilfreds med at regjeringen fortsetter satsingen på reiseliv, og denne næringen må ses i sammenheng med natur, kultur, landbruk, fiskeri og samferdsel. Senterpartiet er fornøyd med at minst 15 mill. kr av denne satsingen skal gå til Nordnorsk Reiseliv. Et nytt reiselivsselskap er nå etablert, og Senterpartiet har store forventninger til en felles profilering av Nord­Norge i utlandet gjennom dette selskapet. Vi er også opptatt av å få mer volum inn i reiselivs­ næringen for å øke lønnsomheten, og det er derfor viktig å få etablert flere direkte flyruter og charter­ruter, slik de har lyktes med i Finland. Så må det satses på etablering av flere reiselivsfyrtårn i Nord­Norge, som kan fungere som motorer i reiselivssatsingen. Senterpartiet er opptatt av muligheten som ligger i at koblingene mellom tilgang til store og unike naturområder, utnytting av lokale ressurser og tradisjoner og særpregede kulturlandskap, og ikke minst kunnskapen som folk har, og som er opparbeidet gjennom generasjoner, må utnyttes bedre for utvikling i reiselivet. Senterpartiet mener det er viktig å styrke samarbeidet innen mat, reiseliv og opplevelser -- på tvers av tradisjonel­ le næringer med bl.a. produkt, geografi og reisemål som fellesnevner. For å realisere dette potensialet er det nødvendig med koordinert og tverrsektoriell innsats, og det vil være vik­ tig å støtte opp under kompetansesenter med ansvar for å utvikle og spre den kunnskapen som kan nyttes innen­ for reiseliv, mat, jakt og utmarksturisme. Her vil nasjonale 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1879 2010 kompetansesentre kunne spille en sentral rolle. Et eksem­ pel på kompetansesenter er Norsk Fjellmatsenter, som er etablert i tilknytning til Geilo nasjonalparklandsby, med sterkt regionalt og lokalt initiativ og gjennomføringsev­ ne. Dette vil også være med på å løfte norsk tradisjonell matproduksjon inn i en større sammenheng. Fjord­Norge har over tid vært Norges flaggskip innen­ for satsing på reiseliv, og fjordene på Vestlandet er svært viktig også nasjonalt. Etableringen av Nordnorsk Reiseliv er inspirert av denne satsingen på Vestlandet, og jeg synes det er spen­ nende at det er interesse i fjellregionen i vest for en lig­ nende satsing. Dette viser at regional profilering, sett i sammenheng med den nasjonale reiselivsstrategien, har et stort potensial. Det er derfor viktig at regional profilering også vektlegges når den nasjonale reiselivsstrategien nå skal evalueres, og jeg ser fram til dette arbeidet. Harald T. Nesvik (FrP) [15:17:46]: Jeg hadde egent­ lig ikke tenkt å forlenge debatten så veldig mye mer, men det var inntil representanten Lillian Hansen tok ordet. Da har jeg et behov for å oppklare noen åpenbare misforståel­ ser, også om hvordan Fiskeridirektoratet fungerer. Jeg vil nesten be om at representanten Lillian Hansen, når hun kommer tilbake til kontoret sitt, setter seg ned og leser Prop. 1 S side 99. Der står det om Fiskeridirektoratet. Der går det klart fram at Fiskeridirektoratet har en rekke for­ skjellige oppgaver. Det er bl.a. registrert 484 ansatte i mars inneværende år. Man har en rekke kontorer og regionkon­ torer. Det er med andre ord en masse ting man kan gjøre for å forenkle og effektivisere for å få mer ut av pengene. Det er det som ligger i den effektiviseringen som Frem­ skrittspartiet har lagt inn i sitt budsjett. Det går ikke på det som har med kontrollvirksomhet å gjøre, ikke på det som har å gjøre med registrering og samordning mellom bl.a. oppdrett og villfisk etc. Nei, den aller største utfordringen har en kanskje knyttet til det urapporterte, uregulerte og ulovlige fisket, og det er nettopp knyttet til kontrollappa­ ratet. Da må vi ikke sette oss i den situasjonen som bl.a. regjeringen har gjort nettopp med at budsjettene på en del andre områder, som forsvar og justis, er så pint ned at man faktisk vurderer å legge et kystvaktfartøy til kai fordi man ikke har råd til å ha den kontrollen langs hele kysten. Det er disse utfordringene representanten Lillian Hansen pekte på, og dem må hun ta opp med sin egen regjering. Videre har det vært veldig mye godord også innenfor fiskerisiden. Jeg er også helt overbevist om at statsråden kommer til å gjøre sitt ytterste nettopp for at denne næ­ ringen skal blomstre ytterligere. Som jeg har sagt tidli­ gere, håper jeg at statsråden klarer å holde miljøvernmi­ nister Erik Solheim på et nivå som er forståelig, og ikke minst håndterbart, men at man sørger for å få opp det som har med det næringsmessige å gjøre også innenfor denne sektoren. Da er jo spørsmålet -- etter å ha hørt innleggene her i dag -- hvordan vi skal få på plass en økt verdiskaping og tilvirkning av råstoffet ute i distriktene. Da vil jeg også re­ plisere til representanten Lillian Hansen -- som for øvrig hadde et godt innlegg når det gjaldt det aller meste, bort­ sett fra da hun kritiserte undertegnede -- at det er under­ lig at man er imot og ikke kan gå inn og støtte prosjektet Lofoten Matpark. Lofoten Matpark er nettopp et prosjekt som har vært presentert inn, der man nettopp har vist mu­ lighetene og at vi kan få det til. Det er meningsløst at man på det området ikke kan gå inn og se på enkeltprosjekter, mens på andre felt gjør man det hele tiden. Svein Flåtten (H) [15:21:04]: Representanten Lund­ teigen sier at vi må ha en ny kurs for jordbrukspolitikken. Han sier også at ingen regjeringer har tatt noe oppgjør med den politikken vi har hatt, og derfor er vi havnet der vi er. Ja, det er jeg enig i. Selvsagt må alle ta ansvaret for at vi har havnet der vi er. Men hvem er det som skal ta ansvaret for at vi havner et annet sted? Jo, det er den re­ gjeringen som representanten Lundteigens parti er en del av. Han må ikke stå her oppe på Stortingets talerstol og skjelle ut Høyre, eller der nede tidligere i dag, og mene at Høyres forsøk på å si at vi kanskje bør tenke alternativt, er en frekkhet. Det er jo nettopp det han etterlyser; han etterlyser alternative tanker. Vi skal bidra med det i den nye landbruksmeldingen, og jeg inviterer representanten Lundteigen tidlig inn i Høyres tankeloft om jordbrukspo­ litikk. Jeg skjønner at han ikke finner gehør for sine tan­ ker hos Senterpartiet. Når han skyter på Høyre i denne debatten, mener han egentlig ikke det. Det er en dekkope­ rasjon for å få et svar fra sine medpartier i regjeringen -- fra SV, men særlig fra Arbeiderpartiet, som han da også selv nevner. Det er der knuten ligger, og da synes jeg det blir helt feil å angripe oss på en forenklet måte, som jeg har sagt også tidligere i dag, gjennom bare å henvise til kutt i budsjettene. Vi har alternative tanker bak det vi gjør. Så er det ikke sikkert at det heller er riktig. Neida, men så vet vi jo da, som Lundteigen sier, at 20 års landbrukspolitikk heller ikke har vært riktig. Da er det faktisk behov for å tenke annerledes. Men først og fremst: Dette er regjeringens an­ svar. Det er de som skal legge frem en ny landbruksmel­ ding. Jeg er overbevist om at den må inneholde mye av de anfektelsene som representanten Lundteigen har i denne sammenheng. Hvis ikke får han komme til Høyre og se om han kan få gehør for noen av synspunktene sine i de mind­ retallsmerknadene som vi antakelig blir nødt til å skrive der. Frank Bakke­Jensen (H) [15:24:05]: Det er en tre--fire punkter jeg blir nødt til å kikke litt på etter det som har vært tatt opp i debatten. Det ene går på det med Ungt Entreprenørskap, eller entreprenørskap som et verktøy for næringsutvikling og for å engasjere unge mennesker. Der er vi fra Høyre helt enige. Det er veldig viktig. Det er fak­ tisk så viktig at vi mener regjeringen ikke vektlegger det nok i sitt budsjett. Gjennom hele høsten har vi fått alarmerende meldin­ ger fra dem som er engasjert i Ungt Entreprenørskap om at nå driver den sittende regjering og endrer finansierings­ ordningen deres på så mange felt, på så mange måter og så fort at man har problemer med å fullføre de program­ mene man har vedtatt skal fullføres, og man har i hvert 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1880 2010 fall problemer med å få satt opp nye program tidligere. Derfor har Høyre i sitt alternative budsjett ekstra bevilg­ ninger på 10 mill. kr til Ungt Entreprenørskap. Det er, til opplysning til representanten fra Arbeiderpartiet, fordi vi finner dette veldig viktig. Så til representanten Lundteigen når det gjelder det med matsikkerheten. Jeg er bestandig like glad når folk fra Senterpartiet kommer opp og forteller meg at det blir så lite korn at vi kommer til å sulte i hjel. Vi produserer 35 millioner måltider mat av sjømat hver dag, og det er jo også de som hevder at å spise fisk kan være sunnere enn å spise flesk og duppe. Så det er faktisk sånn at vi har en mulighet til å brødfø oss i årene framover også, selv om det er godt mulig at det går med en og annen åker rundt i Norge. Til slutt til Alf Egil Holmelid: Jeg kan for så vidt være enig med deg i at det er kjekt å drive både historieskrivning og omskrivning fra denne talerstolen. Mitt poeng med å gå tilbake til tiden før det rød­grønne glansbildet var å fortel­ le at næringspolitikk handler mest om næringsliv. Det er faktisk sånn at hvis man skal surfe på en bølge, må noen ha skapt den bølgen. De kreftene er det næringslivet som har skapt. Det er altså folk som har satt sparepengene sine i ærlig arbeid og har jobbet fram den veksten som konge­ riket Norge har opplevd, og så kan vi politikere stå her oppe og rose oss av hvor fantastisk flott det er. Så jeg skal slutte å drive historiefortelling. Det er i orden. Men jeg vil få lov til å skyte inn at mye av det vi kan smykke oss med her oppe, er det næringslivet som sørger for at vi kan være med på. Til slutt til det kunnskapsbaserte samfunnet, som vel­ dig mange skal ha oss inn i: Jeg tror faktisk det kan bli ganske kjedt i det kunnskapsbaserte samfunnet hvis det er hodene i denne salen eller på landsmøtet til SV som skal finne ut hva vi skal ha kunnskap om. Jeg er ærlig og opp­ riktig på at det kunnskapsbaserte samfunnet må basere seg på den kjennskapen næringslivet har til hva vi i framtiden skal ha kunnskap om. Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:27:15]: Det hadde vært en fordel å ha mulighet til flere innlegg i sånne debatter, men vi får bruke de muligheter som er. Til representanten Bakke­Jensen: Ja, det å spise mer fisk er prøvd før. Da en prøvde det uten å ha jordbruks­ produksjon, ble det rasjonering av den, og det var det eksperimentet. Fremskrittspartiets representant Kielland Asmyhr skal ha honnør. Han sier at Fremskrittspartiet tar klare veivalg, og han er redd for at den nye landbrukspolitikken i for stor grad blir status quo. Det er også jeg. Representanten sier at det må tas klare, tydelige valg, og vi må ligge langt foran utviklingen. Helt presist! Svært bra! Ingen næring er mer langsiktig enn jordbruk og skogbruk. I ingen næring har man større behov for at de som går inn i det med utdan­ ning og investering, har et 30­årsperspektiv, minst, på det de driver med. Derfor kan en være uenig i representanten Kielland Asmyhrs syn, men han viser vilje til å se de lo­ giske konsekvensene av egen politikk og har ansatser til å si åpent og ærlig hva som er konsekvensene. Men det gjenstår en del. Når det så gjelder Høyre, sier de at en «ønsker en fremtidsrettet og lønnsom landbruksnæring over hele lan­ det som gis nye utviklingsmuligheter med en redusert av­ hengighet av offentlig støtte». Glitrende! Glitrende! Det skal være framtidsrettet! Det skal være lønnsomt! Det skal være over hele landet! Det skal gi nye utviklingsmulighe­ ter! Og det skal gi redusert avhengighet av offentlig støt­ te! Glitrende! Men da må en jo vise vilje til en erkjennel­ se av hvordan en skal gjøre det framover, og ikke snakke om realisme -- at det er realistisk nå å kutte jordbruksavta­ lens bevilgninger med 1 970 mill. kr det kommende året. Hvilken realisme er det over det, sett i forhold til Høyres målsetning? Det er det beste eksempelet på at Høyre fører videre en politikk hvor en har et flott mål og en politikk som går helt ut i grøfta i forhold til målet. Det er det mest elegante eksempelet jeg har sett her nå, hvor en prøver å presentere for det norske folk noe slikt. De som er jordbrukere, forstår det sjølsagt. Jeg tar gjer­ ne diskusjonen med representanten Røbekk Nørve. Du er invitert til Vestfossen når som helst. Der har vi et lokale som tar store møter. Du skal få presentere deg i full blomst. Velkommen! Presidenten: Representanten Lundteigen har fortsatt anledning til en merknad på inntil 1 minutt -- hvis det er behov for det? For øvrig skal all tale rettes til presidenten. Lillian Hansen (A) [15:30:40]: Aller først en opp­ lysning til representanten Kielland Asmyhr: Alle vi fem fra Arbeiderpartiets fraksjonen i næringskomiteen skriver våre taler selv -- alle sammen! Vi leser dem til og med opp for hverandre og tar tiden -- dette altså til opplysning. Til representanten Frank Bakke­Jensen: Her må man være etterrettelig. Jeg sa aldri at alt er bra i norsk fis­ kerinæring. Jeg sa ikke det -- tvert om, jeg sa at det går bedre. Det går mye bedre. Alt er ikke bra, men det er nett­ opp derfor vi viderefører tiltak som garantiordningen og føringstilskuddet. Så har jeg også lyst til å komme med en kommentar til representanten Harald Tom Nesvik. For det første blir jeg litt nervøs når han sier at det var et godt innlegg jeg hadde. Men jeg er veldig fornøyd med at han følte seg provosert. Så til det siste, som går på Lofoten Matpark. Det er veldig fint at Fremskrittspartiet ønsker en satsing på mat. Det er bra -- det er kultur, og det er oppsiktsvekkende. Men jeg forutsetter, når man i en slik sak legger inn en merknad, at man har sjekket bakgrunnen. Det er merkelig at hele opposisjonen, altså Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet, i den merknaden støtter det prosjektet. Det er faktisk flere matprosjekt i Lofoten. Man er i regionen ikke blitt enige om hvordan de skal gå videre i denne saken. Det er som sagt minst to satsinger utenom Lofoten Matpark. Det er noe som heter Senter for Mat­ opplevelse, som går i regi av Innovative Opplevelser og er finansiert av bedrifter og av Innovasjon Norge. Det skal visstnok -- og det har jeg ikke fått tid til å sjekke -- koor­ dineres med Nærings­ og handelsdepartementet etter de­ 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1881 2010 partementets initiativ til et ressurssenter for reiseliv samt at det skal være et samarbeid med Universitetet i Stavan­ ger. Matsatsingen i Lofoten er, etter mitt syn, veldig bra. Når det kommer en ordentlig sak hit fra min region, skal jeg også gripe fatt i den. Matsatsingen i Lofoten må og bør avstemmes før det legges inn, som det er gjort i en merknad fra opposisjonen, i budsjettforslaget som ligger til behandling i dag. Torgeir Trældal (FrP) [15:33:35]: Først vil jeg bare gi beskjed om at vi ønsker å støtte forslag nr. 28, fra Kristelig Folkeparti. Jeg vil også komme med en kommentar til representan­ ten fra Arbeiderpartiet om Lofoten Matpark. En av grun­ nene til at vi støtter det, er at vi i opposisjonen er vel­ dig for distriktene, og vi er for å etablere nye ting. Det er flott for distriktene. Det er litt skuffende at representanten Lillian Hansen som er derfra, ikke vil være med og støtte distriktene. Men vi får ta det med oss på veien. Det hadde vært litt artig å se hvordan Lundteigen ville vært som landbruksminister. Jeg hører at Lundteigen har forstått en del av problematikken med Senterpartiets po­ litikk, så jeg ville ha sett fram til å få Lundteigen som landbruksminister, hvis Senterpartiet da må ha den pos­ ten. Men vi har selvfølgelig bedre partier til å overta denne posten her i denne salen. For å gå litt inn i problematikken: Når det gjelder rein­ tallet i Finnmark, er det i dag altfor høyt. Det utspiller seg store dyretragedier, og vi er vitne til en ansvarsfraskrivel­ se fra regjeringen som man heldigvis ser sjelden. Vi har rein som invaderer innmarka. En stund var det et problem i Finnmark at de ødela innmarka til bøndene, men nå er altså hele Nord­Norge rammet. I dag er det to--tre oppslag i avisene i nord -- og nå også langt ned i Nordland -- om hvordan reinen raserer innmarka til bøndene, fordi man ikke klarer å ta tak i en situasjon som er kommet helt ut av kontroll. Det er på tide at man også setter dyrevelferden i fokus. Hvis jeg i min gamle jobb som brannmann og utryk­ ningsleder hadde vært like ineffektiv som regjeringen er her, hadde ikke byen Narvik bare vært brannskadet, den hadde vært brent ned, og det hadde bare vært aske igjen. Dette har man pratet om i flere år. Jeg har tatt det opp fra denne talerstolen. Flere ganger har vi tatt opp problema­ tikken. Vi hadde en interpellasjon, der vi bl.a. varslet om en tragedie som ville komme til å skje på Finnmarksvid­ da. Og i dag skriver NRK: «Den varslede tragedien». De sier at det er en selvstyrt kollaps. Man sier sågar, sammen med andre, at reindriftssjefen Ellen Inga O. Hætta er sterkere enn Stortinget. Det skriver NRK. Stortinget har ingen myndighet -- de som sitter der. Med andre ord er altså reindriftssjefen og næringen ster­ kere enn Stortinget. Det må jo være en fallitterklæring for statsråden som selv har ansvaret for næringen. Han har an­ svaret for reindriftssjefen, men her står det faktisk på trykk fra NRK at reindriftssjefen har mer makt enn Stortinget, for Stortinget er handlingslammet. Jeg støtter det at regjeringen er handlingslammet i dette, og jeg vil støtte at det er på tide at noe skjer. Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:36:45]: Næringsminis­ teren startet sitt innlegg med å juble litt over at det blir en forlengelse av NO x ­fondavtalen med næringslivet. Det er noe jeg også gleder meg over, og det er noe som viser at regjeringen evner av og til å lytte til opposisjonen og næringslivet. Regjeringens første virkemiddel for å kutte NO x ­utslipp var selvsagt avgiftsskruen. Ingen trodde det ville virke. Næringen sa det ikke ville virke, og heldig­ vis etter et år eller to, snudde regjeringen politikken, og inngikk den ordningen som Fremskrittspartiet og Høyre hadde tatt til orde for hele veien, nemlig et fond. Nå ser vi at det ble en suksess. Man klarer sannsynlig­ vis å overoppfylle målsettingene, og man forlenger altså avtalen. Dessverre har næringsministeren vært borte fra denne debatten ganske lenge nå. Han er like fraværende som verktøykassen på en del andre områder. For det er en del andre områder, som til tross for at Norge går bedre enn mange andre land i finanskrisetider, der det virker som om vi føler at vi har blitt så rike at vi begynner å velge vekk næringsinvesteringer. Eksempler på det har vært nevnt i debatten allerede, f.eks. CERNs ønsker om å investere i Norge. Andre eksempler er Hydro Aluminium Karmøy, som ønsker å investere i en ny aluminiumslinje, K6, men har bl.a. sagt at dagens energipolitikk og dagens CO 2 ­po­ litikk gjør det umulig å ta den risikoen. Alcoa var i media for et år siden og ville lufte tanken om et aluminiumsverk i Finnmark drevet på gasskraft. Da var Arbeiderpartiets Helga Pedersen svært interessert i en dialog. Men det har aldri medført noen politikkendring som har gjort et slikt prosjekt realistisk å utrede grundigere. Et kjent prosjekt i Midt­Norge, Ironman, er et moderne smelteverk med be­ tydelig lavere CO 2 ­utslipp enn sine konkurrenter, basert på norsk gass. Mye tyder på at det prosjektet må etableres i utlandet med norsk gass, fordi dagens CO 2 ­politikk fra regjeringen ikke gjør det mulig å realisere det i Norge. Vi ser også at industribedrifter i Midt­Norge som øns­ ker å sikre sin egen kraftforsyning gjennom bygging av gasskraftverk, ikke får rammebetingelser som gjør det mulig å gjøre nettopp det. Det stilles krav om CO 2 ­rensing fra oppstart, uten noen form for statlig bidrag. Det er det samme som å si at prosjektet ikke er ønsket. Dermed har denne regjeringen lagt problemer i veien for veldig mange store industriinvesteringer som Norge burde hatt, men som politikken hindrer. Det er altså et marked for disse produktene globalt. De kunne etablert seg i Norge og styrket de norske klynge­ ne, men næringsministeren mangler verktøykasse, og re­ gjeringen mangler guts til å utfordre SV i CO 2 ­politikken. Jeg synes det er beklagelig. Vi må ikke være så fornøyd med tingenes tilstand som følge av oljeformuen at vi ikke skal la industrien få lov til å utvikle seg normalt fordi det kan komme litt CO 2 ­utslipp i den sammenheng. En må se globalt på de utslippene som kommer fra industrien, ikke nasjonalt. Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1882 2010 Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:40:03]: Representanten Lødemel spurte om hvorfor ikke Høyre er en bedre alli­ ansepartner for Senterpartiet enn SV. Senterpartiet har tatt sitt valg, bl.a. ut fra en nøktern vurdering av Høyres fatale landbrukspolitikk, som ikke respekterer jordbruksarbeid økonomisk. Jeg skal belegge det: svekker importvernet, stor trussel både for primærproduksjonen og de titusener som er i næringsmiddelindustrien, svekker samvirket, styr­ ker kjedemakt og handel, redusert mulighet for prisuttak, står på selskapsjordbrukets side, sier at aksjeselskaper er framtidsløsning når det gjelder eierskap i jordbruket, uten muligheter for odelslov, priskontroll og plikter knyttet til eiendomsretten. Høyres syn er historisk og ideologisk tuf­ tet på en klar opposisjon til Senterpartiets syn. Vi føler oss vel i en allianse med SV når dette er Høyres alternativ, og jeg har ikke sett tegn til at de vil justere hovedkursen. Presidenten: Representanten Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Svein Flåtten (H) [15:41:34]: Jeg oppfatter at repre­ sentanten Lundteigen også føler seg vel i selskap med Fremskrittspartiet og deres landbrukspolitikk etter sin om­ favnelse av representanten Kielland Asmyhr tidligere her i dag. Det jeg har forsøkt å si, og som jeg oppfatter at repre­ sentanten Lundteigen er enig i, er at landbrukspolitikken har brakt oss til et sted hvor vi må finne ut hvor vi er. Det har jeg oppfattet at representanten Lundteigen er enig i. Det fremstår som en merkverdighet for meg at Frem­ skrittspartiets kutt, som er på 6--7 mrd. kr, tales det ikke negativt om, mens Høyres kutt, som er atskillig mindre, er Lundteigen mer opptatt av. Jeg tror at når Lundteigen sier at det han mener om Høyre er «historisk» betinget, er vi i nærheten av nøkkelen. Terje Aasland (A) [15:42:46]: Jeg synes så langt at dette har vært en god debatt. Jeg tror de fleste har erkjent i en eller annen form at det er godt å drive næring i Norge, enten det er innenfor fiskeri eller annen type næringsliv, eller for den saks skyld ha gode muligheter i landbruket. Forskjellene kommer også godt fram. De kanskje sterkeste engasjementene som har kommet så langt i denne debatten, er forholdet omkring snøscoo­ ter og reiselivssatsing, om ribbe, og så har vi hørt litt av hvert om fotosyntesen. Jeg kan berolige Lundteigen med at innlegget hans om fotosyntesen også kan få tilslutning fra Arbeiderpartiet, ellers er jeg litt forundret over resten av vurderingene som han fører. Så til en del av de andre temaene som har vært oppe. Jeg er litt forundret over svaret fra Kristelig Folkeparti i forhold til den utraderingen de faktisk foretar av netto­ lønnsordningen. Begrunnelsen om at det er for å beskytte fiskeriene mot konkurranseeffekten fra ordinære sjøfolk, synes jeg er svært tynn. Det andre er at jeg synes Venstre i denne debatten har synset seg gjennom et innlegg i flere forsøk på å angripe regjeringspartiene, som jeg kanskje ikke synes står seg helt. For det første er ikke regjerings­ partiene imot forenkling i næringslivet, og for det andre er regjeringen ikke imot selvstendig næringsdrivende. Dette blir, med respekt å melde, litt for mye synsing. Så litt til Kielland Asmyhr, som var innom og på en ærlig nok måte sa at man skulle hatt en sterk kursomleg­ ging innenfor landbruket, og at man ikke får det med den rød­grønne regjeringen. Det er nok mulig, sett med Kiel­ land Asmyhrs øyne. Den største kursomleggingen innen­ for norsk landbruk hadde nok hans eget parti stått for, dersom de hadde fått gjennomslag for å utradere norsk landbruk gjennom å fjerne støtten til landbruket. Så har jeg helt på tampen lyst til å ta opp noe represen­ tanten Siri A. Meling nevnte i forhold til langsiktige kraft­ avtaler til den kraftforedlende industrien -- et innlegg jeg slutter meg helt og holdent til. Hun la til grunn en sterk for­ pliktelse i forhold til Statkrafts rolle. Jeg er derfor meget forundret over at Høyre for to kvelder siden i denne sal av­ viste ethvert ansvar kraftselgere har overfor den kraftfor­ edlende industrien i Norge. Det er stor splittelse i Høyre om forholdet i dette spørsmålet. Det kunne vært greit å få en avklaring av om det er Flåttens angrep eller om det er Melings sympati som er gjeldende for Høyre. Statsråd Lars Peder Brekk [15:46:10]: Jeg vil også, i det som ser ut til å bli avslutningen på denne debatten, takke for en omfattende diskusjon, som i stor grad har hatt fokus på landbruks­ og matpolitikk. Jeg synes det er viktig at Stortinget i denne sal diskuterer det temaet både i dag og ellers, fordi vi jobber med noe av det som er det aller, aller viktigste innenfor norsk næringsliv og næringsaktivi­ tet -- det å produsere mat på norske ressurser for det nors­ ke folk. Det er det vi ønsker. Det er det vi satser på. Og det er det som er den store og viktige målsettingen med landbruks­ og matpolitikken. Det har kommet noen innlegg som jeg må få lov til å kommentere. Det var spesielt representantene Trældal og Bakke­Jensen som nevnte reindriften. Jeg vil understreke at en del av de innleggene, spesielt innlegget til represen­ tanten Trældal, beskriver en situasjon som jeg ikke kjen­ ner meg igjen i med bakgrunn i den informasjonen jeg har fått etter møter med Mattilsynet, Reindriftsforvaltningen, Reindriftsstyret og alle dem som jobber med denne nærin­ gen. Jeg tror det er viktig å lese en del av medias beskri­ velse av situasjonen i reindriftsnæringen med et litt mer kritisk blikk enn det enkelte i denne salen gjør. Det er faktisk slik at vinterbeitene er i meget god stand, ifølge reindriftsagronomene. Det er riktig at vi har utford­ ringer med slakting akkurat nå. Det er også riktig at vi har noen utfordringer i forhold til dyrevelferd. Det er det tatt tak i. Utfordringene med slakting er også løst gjennom de tiltak vi tidligere har diskutert i denne salen, bl.a. ved at vi så langt ser ut til å få slaktet over 50 000 dyr i Finn­ mark, som er mer enn i både 2008 og 2009. På landsbasis ser det ut til at vi får slaktet 88 000 dyr, som er mer enn hvert år -- bortsett fra ett -- i de siste ti årene. Dette er det tatt tak i gjennom den virkemiddelbruken vi har tilrette­ lagt for. Det jobbes veldig aktivt for å få kontroll med både dyrevelferdsutfordringen og slaktesituasjonen, og med å få balanse i næringen framover. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1883 2010 Helt til slutt vil jeg si at det er noen som stiller spørs­ mål ved statistikk, resultater, innenfor norsk landbruk. Jeg har lyst til å si det sånn at de som kritiserer landbruks­ og matministeren for å ha en dårlig statistikk, har ingen annen statistikk enn det Statistisk sentralbyrå og Budsjett­ nemnda for landbruket har. Vi leser kanskje statistikken litt feil, men det er også her viktig å være litt mer nyansert enn det enkelte i denne salen er. Det er faktisk forskjell på gjennomsnittsbetraktninger og enkeltbruks resultater. Slik er det i all statistikk, og det bør en ha et kritisk nok syn til å se når en leser statistikken. Statsråd Trond Giske [15:49:28]: Jeg har lyst til å si det samme som komitélederen, nemlig at dette har vært en god debatt. Det har vært en konstruktiv debatt. Det har vært en rolig debatt. Det er kanskje ikke tilfeldig at dis­ kusjonen om budsjettene innenfor næringspolitikken -- om det gjelder landbruk, fisk eller Næringsdepartementets områder eller konkurransepolitikken -- er lagt til samme dag som julebordet. Det er grunn til å feire de resultatene vi har i Norge. Vi lever på en øy med nærmest full sys­ selsetting i et hav av arbeidsløshet. Vi lever på en holme av solide statsfinanser i et opprørt hav av statsgjeld og un­ derskudd, og vi har et næringsliv som klarer seg interna­ sjonalt og nasjonalt godt, på tross av en stor finanskrise. Det er vel slik, som det tidligere ble sagt her i et av inn­ leggene fra regjeringspartiene, at det i hvert fall ikke kan være så galt at dette har skjedd på tross av en rød­grønn politikk. Jeg tror det har en sammenheng med den aktive innsatsen vi har gjort for å motvirke en finanskrise, for å bygge opp under nyskaping, for å satse rekordstore beløp på forskning og innovasjon, og for å samarbeide med næ­ ringslivet, ikke minst gjennom en politikk hvor vi støtter opp under de områdene hvor vi har særskilte fortrinn -- i stedet for en passiv næringsnøytral politikk. Norge er et lite land. Vi kan ikke bli best i alt, men vi har noen områder hvor vårt næringsliv er helt i verdens­ klasse fremragende. Det at det offentlige og private spil­ ler på lag, styrker de områdene hvor vi allerede er sterk, etter godfotteorien, gjør at vi fortsatt kan hevde oss i et internasjonalt marked, som kommer til å være tøft også i årene som kommer. Det er flott at dette er et område hvor jeg føler at ikke bare de rød­grønne partiene, men også opposisjonen i stor grad kan lene seg tilbake og se på året som har gått, med glade øyne og være optimistiske for det budsjettet vi vedtar for neste år. Presidenten: Representanten Frank Bakke­Jensen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Frank Bakke­Jensen (H) [15:51:53]: Takk! Det skal bli i all hast. Først til representanten Aasland som ikke klarte å kjen­ ne igjen Høyre. Det vi diskuterte for to dager siden, var en merknad flertallet hadde i saken om Statkraft, der man i merknaden sa at man stilte forventninger til selskapet. Spørsmålet fra Høyre var om man fra regjeringspartiene ville nøye seg med å formulere at man hadde forventnin­ ger til selskapet, eller om man ville gjøre noe i forhold til lov og forskrifter. Vi fikk aldri noe svar på det, og vi har ikke fått det i dag heller. Så til slutt til statsråd Brekk: Det er faktisk slik at antal­ let slaktet rein i Finnmark er anstendig. Det er veldig bra, slik situasjonen er nå. Men grunnen til bekymringen og støyen er antallet rein som sulter i hjel. Det bør bekymre statsråden. Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Torgeir Trældal (FrP) [15:52:53]: Jeg hadde ikke tenkt å ta ordet, men når statsråden sier at han ikke kjen­ ner seg igjen i den situasjonen som er beskrevet om de dyretragediene som vi ser i Finnmark, blir jeg lettere skremt. Vi ser av rapporter at 20--25 pst. av slaktevekten i en­ kelte sidaer og enkelte distrikter har gått ned. Det er bare 20 pst. av distriktene som har anbefalt slaktevekt, som er satt opp av regjeringen og Mattilsynet. Slakteriene melder om at det i enkelte distrikter nesten ikke er indrefilet igjen på reinen fordi den er så avmagret. Det er også kommet opp. Så er det kommet forskning som melder om at rei­ nen faktisk mister alt som er av tenner på få år fordi den spiser for mye stein når det er for lite mat. Så mitt spørsmål blir: Når skal statsråden slutte å prate og begynne å handle? Gunnar Gundersen (H) [15:53:48]: Jeg har bare lyst til å komme med noen kommentarer, for det er en gans­ ke interessant debatt. Jeg synes næringsministerens opp­ summering var grei, at vi skal være fornøyd, og at det er et godt land å bo i. Men samtidig er selvtilfredsheten en svøpe. Det er åpenbart at de to--tre siste årene har det skjedd et ganske dramatisk skifte i balansen mellom of­ fentlig og privat sektor. Det ser man ikke minst på syssel­ settingsstatistikken -- den dreier kraftig over på offentlig sektor. Næringsministeren sa i sitt første innlegg noe om at vi er et rikt land, at vi er et kapitalrikt land, og at det er en utfordring å finne ut hvordan staten best kan bidra til å skape næringsutvikling. Det er jeg veldig enig i. Det beste bidraget her tror jeg er å la næringslivet beholde mer av kapitalen sin selv, ved å fjerne formuesskatten. Da er vi også litt inne i landbruket. Jeg synes man har fått en uhyre interessant ideologisk avklaring. Både landbruksministe­ ren og Lundteigen har vært inne på det ideologiske i debat­ ten. Det at Senterpartiet omfavner SV, som i utgangpunktet ikke aksepterer eiendomsretten, er jo ganske interessant. Man er langt inne i planøkonomien -- og, som vi har sett noen historiske eksempler på, med planøkonomi blir det meste svart. Det gjelder også overføringene. Grunnen til det er jo rett og slett at man ikke ser kreativiteten som ut­ løses ved at den enkelte får lov til å råde over sitt eget. At Senterpartiet så kraftig omfavner det som ideolog, synes jeg er ganske interessant. 15. des. -- 1) Bev. på statsbudsj. for 2011, kap. under Nærings­ og handelsdept., Fiskeri­ og kystdept., Landbruks­ og matdept. og enkelte kap. under Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept. 2) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Fiskeri­ og kystdept. 3) Endringer i statsbudsj. for 2010 under Landbruks­ og matdept. 4) Endringar i statsbudsj. for 2010 under Nærings­ og handelsdept. 1884 2010 Jeg har fulgt ganske mye av debatten, og det har vært veldig interessant, derfor hadde jeg lyst til å komme med en liten kommentar til slutt. Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Harald T. Nesvik (FrP) [15:55:49]: Jeg har et par små kommentarer. Når det gjelder debatten knyttet til Lofoten Matpark, er det altså et eksempel. Det er et eksempel på noe som kan gjøre at man i et distrikt kan ha en virksom­ het som kan øke verdien. Det er ikke fordi man ikke tar hensyn til andre tiltak som måtte komme -- det er positivt. Det som kan være med på å løfte fiskerinæringen, skape distriktsarbeidsplasser og øke verdien, skal jeg omfavne. Bakgrunnen for at jeg tok ordet er for så vidt for å komme med en henstilling til statsråden. Statsråden sa i sitt innlegg, og har også sagt det tidligere knyttet til en even­ tuell senere utvidelse av MTB­en knyttet til oppdrettsnæ­ ringen andre steder enn i Troms og Finnmark, at man ikke vil se på det før i 2012. Jeg håper statsråden i hvert fall kan ha åpning for, dersom man klarer å få bukt med en del av disse problemene nedover langs kysten, at den gulro­ ten kan ligge der at får man kontroll på situasjonen -- også om man klarer det før 2012 -- vil det kunne være en liten åpning for å øke MTB­en. Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det er tre statsråder her. Statsråd Lars Peder Brekk [15:57:17]: Jeg er nødt til på nytt å kommentere representanten Trældals innlegg. Det jeg sa i mitt forrige innlegg, er at beskrivelsene av det som skjer i reindriftsnæringen, er mer nyansert enn det som framkommer i denne sal med innlegget fra representanten Trældal, og det som kommer fram i enkelte medier. Det er faktisk slik i norsk reindrift at det er mange områder der det er bra balanse mellom produksjon av fôr og dyretall. Så er det noen få områder der det er stor ubalanse. Det er først og fremst i Vest­Finnmark, og det er der vi også setter inn virkemidlene nå, for å råde bot på situasjonen. Men i sørsamisk område og mange steder i Finnmark, Troms og Nordland er det brukbar balanse. Og det jobbes skikkelig og ordentlig fra de ulike reinbeitedistriktene for å få kon­ troll og sørge for en positiv utvikling framover. Jeg synes det er viktig at man i stortingssalen har nyansene med seg når man skal diskutere denne viktige næringen for store deler av landet. Så har jeg lyst til å kommentere representanten Gun­ dersens beskrivelse av Senterpartiet og vår manglende om­ sorg for privat eiendomsrett. Jeg har ikke opplevd at denne regjeringen er motstander av privat eiendomsrett, men det framkommer nærmest slik i det litt lystige innlegget fra representanten Gundersen her. Vi er opptatt av å videre­ utvikle satsingen på privat eiendomsrett framover. Denne regjeringen står selvsagt bak det. Det som er viktig her, er at vi med samarbeidet i den rød­grønne regjeringen faktisk får gjort mer innenfor dette området som vi snakker om, landbrukssiden, enn det som kan sies å ha skjedd under tidligere regjeringer, der representanten Gundersens parti har vært med. Presidenten: Representanten Lillian Hansen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Lillian Hansen (A) [15:59:43]: Jeg kan ikke la være å kommentere det siste innlegget fra representanten Harald T. Nesvik. Det er veldig bra at man ror seg tilbake til land igjen med tanke på Lofoten Matpark, men det står faktisk i merknaden -- til slutt -- at man forutsetter at Lofoten Mat­ park­prosjektet «følges opp av ansvarlige myndigheter». Klarere kan det ikke være, men det er bra. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2, 3, 4 og 5. (Votering, se sidene 1896, 1907 og 1908) S a k n r . 6 [16:00:21] Innstilling fra næringskomiteen om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF (Innst. 153 S (2010--2011), jf. Prop. 11 S (2010--2011)) Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Terje Aasland (A) [16:01:24] (komiteens leder og ordfører for saken): I denne saken foreslår regjeringen at Stortinget gir sin tilslutning til Statskog SFs kjøp av Bor­ regaard Skoger AS, Borregaard Vafos AS og AS Børre­ sen fra Orkla ASA og Borregaard NEA AS, til en pris av 1,725 mrd. kr. Kjøpet foreslås finansiert med en egenka­ pitalforhøyelse på 1, 250 mrd. kr. Resterende del av kjøpe­ summen, 475 mill. kr, finansieres ved et ansvarlig lån fra staten. Flertallet i komiteen, Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti gir sin til­ slutning til dette. Mindretallet, bestående av Høyre og Fremskrittspartiet, motsetter seg dette, og vil sikkert i egne innlegg begrunne dette standpunktet. Vi mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp av historisk betydning. Skogeiendommene er fordelt på fire fylker og 24 kommuner. Salget av Orklas skoger er det største salget av produk­ 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1885 2010 tiv skog i Norge i nyere tid. En eiendom av denne stør­ relsen er selvfølgelig av nasjonal interesse, uavhengig av de økonomiske beregningene som legges inn. Vi er derfor enig i at eiendommene har et betydelig verdipotensial ut­ over selve skogverdien for en langsiktig eier. Det er vik­ tig at staten gjennom Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser med stor betydning for samfunnet. Vi forutsetter derfor at kjøpet styrker mulighetene for å tilrettelegge for allmennhetens adgang til bl.a. jakt, fiske, rekreasjon og friluftsliv, og legger til grunn at råderetten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste. I denne saken har det vært mye diskusjon i enkelte mil­ jøer om den forretningsmessige begrunnelsen for kjøpet. Vi legger til grunn at kjøpet er basert på forretningsmes­ sige vilkår, og har merket oss at styret mener det er en god industriell investering for foretaket. Vi har videre regist­ rert at det er en forretningsmessig vurdering som er lagt til grunn for prisfastsettelsen av eiendommen, og at det av Orklas børsmelding fremgikk at salget skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Dette er en eiendom som er omsatt i et åpent marked hvor høyeste bud vinner. Man må gjerne mene mye om dette, men det er bl.a. de som nå går imot forslaget, som også var med på å innsette det lovverket som gjør at markedet og høyeste pris blir gjort gjeldende. Kjøpet vil med all sannsynlighet gi en bedre arronde­ ring av Statskogs skogsarealer. Dette gir grunnlag for en bedre og mer effektiv skogsdrift og samtidig større fleksi­ bilitet i planleggingen og gjennomføringen av avvirknin­ gen over tid. I forbindelse med kjøpet er det lagt opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før. Innenfor disse rammer er flertallet særdeles opptatt av at man også får vurdere arronderingssalg av spredte teiger i Nordland og Troms, og vi forutsetter at regjeringen og selskapet tilstreber en god løsning på dette. Videresalg av eiendommer må også gi større mulighet for et aktivt lokalt eierskap, og inntektene fra arronderingssalget må benyttes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kr. I forbindelse med kjøpet er det flere selskaper som skal struktureres inn i en ny organisasjon. I den forbindelse er det grunn til å påpeke at de ansatte i selskapene skal in­ volveres og ivaretas på en god måte i de prosesser som nå gjennomføres. Samlet sett er dette et utrolig godt kjøp, et kjøp som har dimensjoner langt utover de forretningsmessige sidene ved kjøpet. Dette er en eiendom av nasjonal betydning, og det er derfor en rettmessig plikt å sikre så store eiendommer i statlig forvaltning som det nå gis fullmakt til. Jeg kan på det varmeste anbefale Stortinget å slutte seg til flertallets innstilling. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Harald T. Nesvik (FrP) [16:06:08]: Etter å ha hørt innlegget til komiteens leder, lurer jeg på hva slags infor­ masjon komiteens leder sitter på som vi andre i komiteen ikke har fått tilgang til. Det er helt åpenbart at her må det ha tilflytt noe informasjon som vi andre ikke har fått. For komiteens leder sa at «dette er et utrolig godt kjøp». Og hvis man går inn og hører på innlegget til komi­ teens leder, lurer jeg på: Hva er bakgrunnen? For hvis vi andre prøver å få ut grunnlagsmateriale for å få vite hva det er som ligger til grunn for verdifastsettelsen, så får vi ikke det. Vi får beskjed om at hvis komiteens flertall for­ langer å få vite grunnlagsmaterialet, så vil statsråden vur­ dere å levere det ut -- ikke før. Isteden blir vi oppfordret til å sende inn en del spørsmål, og det gjorde vi -- en hel rekke spørsmål. Men vi får altså ikke de svarene vi ønsker. Men ett svar fikk vi, og det er knyttet til spørsmålet: Er det deler av dette utrolig gode kjøpet som det her legges opp til, er det deler av denne skogen som ikke er drivver­ dig kommersielt? For det er åpenbart viktig når det gjel­ der verdifastsettelse av skogen, om det er drivverdig for å hente ut tømmer, etc. Da får vi svar tilbake: Ja, det er mange tusen dekar som ikke er drivverdig. Jeg husker ikke helt tallet, jeg tror det var i størrelsesorden 230 000 dekar. Det er betydelig i denne sammenheng. Saken dreier seg heller ikke om det som komiteens leder var inne på, at dette er en konsekvens av det Stortin­ get tidligere har vedtatt når det gjelder fri prisfastsetting. Nei, det er ikke det. Denne saken går på hvorvidt man skal bruke statlig kapital til å oppkapitalisere Statskog for å kunne gi et bud som ingen andre er i nærheten av, for å få hånd om denne skogen. Det er jo det saken dreier seg om. Er det fornuftig å bruke i overkant av 1,7 mrd. skatte­ kroner til dette formålet, eller burde vi heller brukt disse pengene på en annen måte som ville vært mer lønnsomt? Komiteen hadde høring i denne saken. I den forbin­ delse fikk vi fra den ene høringsinstansen framlagt at ja visst, det var drivverdig -- hver eneste tømmerstokk -- og man regnet ut fra antall kubikk skog. Med en positiv til­ vekst ville man kanskje kunne forsvare 1,7 mrd. kr. Den andre høringsinstansen var ikke av den oppfatning. Jeg forventer at statsråden, når han går på talersto­ len her i dag, sier litt mer om hva som ligger til grunn for denne verdifastsettelsen. Hva er det som gjør at disse 1,7 mrd. kr er fornuftig bruk av skattekroner også i et øko­ nomisk perspektiv der du kunne brukt det til å få annen avkastning i andre selskap? Jeg tror ikke dette er et godt kjøp økonomisk i for­ hold til hva man får igjen avkastningsmessig. Jeg lurer på hva man legger til grunn her når det gjelder hvilken av­ kastning man skal ha for denne kapitalen. Hvordan skal eiendommen drives på en skikkelig måte, og når vil et arronderingssalg finne sted? Fremskrittspartiet har også et forslag i innstillingen knyttet til at vi ønsker at regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF skal «pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å plan­ legge et større arronderingssalg av de skogeiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag». Hvis man går inn i årsregnskapene, i regnskapstallene, til Statskog fram til i dag og ser på den oversikten -- ja, statsråden har til og med skrevet et brev til komiteen og henvist til disse samlede regnskapene -- må jeg bare si 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1886 2010 at det er ingen lysting lesning knyttet til avkastning. Jeg håper man i hvert fall kan gjøre dette mer drivverdig enn man har gjort i virksomheten fram til i dag. Men med så mye av denne skogen som ikke er kommersielt drivbar, er dette heller ikke noe godt kjøp. Men jeg gleder meg til å høre statsråden fra denne ta­ lerstol fortelle oss hvilket glimrende økonomisk grunnlag man har her nå for framtidig avkastning, sånn at vi får til­ bake skattepengene. Jeg ser i hvert fall fram til at statsrå­ den sier mer om hvilket verdigrunnlag som her ligger til grunn. Presidenten: Presidenten er litt usikker på om repre­ sentanten Nesvik tok opp forslaget. Harald T. Nesvik (FrP) [16:11:13]: Det er herved tatt opp. Presidenten: Da har representanten Harald T. Nesvik tatt opp det forslaget han refererte til. Svein Flåtten (H) [16:11:14]: Statskog er slik inn­ rettet som selskap at med så store kapitaltilførsler, låne­ opptak, som nå skal foregå, skal saken forelegges Stor­ tinget -- ikke for at Stortinget skal klappe, men for at Stortinget skal danne seg en egen oppfatning av hvorvidt dette er et fornuftig kjøp. Det er dessverre slik i denne saken at det ikke har vært mulig, det er ikke grunnlag for, å slutte seg til det som re­ gjeringen sier, og som flertallspartiene gjentar, nemlig at det er en forretningsmessig vurdering som er lagt til grunn for prisfastsettelsen. Vi har rett og slett ingen opplysninger som sier noe om at dette er en fornuftig pris. Det støttes også av veldig mange andre miljøer som kjenner skogs­ drift, som kjenner denne næringsveien -- de mener at pri­ sen ikke er forretningsmessig riktig vurdert. Hvis vi bare hadde fått informasjon, kunne vi i hvert fall sagt noe om dette. For Høyres del synes vi at staten eier mer enn nok i norsk næringsliv fra før. Det skulle vært en meget optimal pris før vi ville sagt ja til dette. Men nå er vi allikevel invitert til å mene noe om det, og trass i flere runder i komiteen, er de eneste argumen­ tene som hele tiden gjentas, politiske. Altså: Dette er et politisk motivert kjøp. Det er en ideologi om å eie mer på private eieres bekostning. Jeg synes det er synd at det er slik. Komiteens leder sier at det nærmest er en funksjon av tidligere vedtak i Stortinget at det blir på denne måten, men det er det jo slett ikke. Det er en selvstendig vur­ dering hver gang hvorvidt staten skal kjøpe eller ei. Her har man da funnet at man gjerne vil kjøpe. Men jeg synes man kunne funnet en modell som kunne vært så åpen at vi hadde hatt et grunnlag for å si ja eller nei til dette. I stedet vet vi egentlig veldig lite. Dette legger en betydelig byrde på statsråden, på depar­ tementet og på regjeringen i fremtiden. For når det gjel­ der avkastningskravene, er jo også dette usikkert. Det er et avkastningskrav i Statskog nå. Så er det signalisert at dette kan bli endret. Jeg leser dette slik -- og det har for­ modningen for seg -- at med den betydelige egenkapital­ innsprøytningen som kommer her nå, er det helt opplagt at avkastningskravene vil måtte bli redusert. Jeg tror ikke det er premie for å gjette det engang; dette vil komme re­ lativt fort. Jeg synes det er synd at man jobber på denne måten, for vi som er i opposisjon, er jo stort sett henvist til ikke å få flertall for sakene våre. Men jeg synes det er ryddig at vi i hvert fall har et så godt innsyn at vi også er med på å gjøre en selvstendig vurdering av dette. Jeg må si at av og til sitter jeg igjen med følelsen av at dette stort sett er gjort i forhold til folks ferdselsrett i skogen. I Nationen sist lørdag var det et stort oppslag med stats­ råden. Han sier at «et hovedformål med Statskog» -- og da regner jeg med at det er kjøpet han mener, for det øker jo Statskogs arealer betydelig -- «er at vi ønsker å legge til rette for allmennhetens tilgang til arealene. Den enkelte borger skal ha tilgang til utmark, fjellareal og skogsareal». Javel? Jeg trodde vi hadde lovverk vedtatt for årevis siden som regulerte dette. Jeg for min del blir aldri hind­ ret verken i statens skoger, vidder og fjell eller i privates arealer i å bevege meg og ferdes hvor jeg vil. Og mitt inn­ trykk er at når det gjelder prisnivået -- hvis man må utøve noe mer friluftsliv: jakt eller fiske -- så er overhodet ikke staten spesielt rimelig. Alf Egil Holmelid (SV) [16:16:48]: Eg skal ta nokre overordna vurderingar i denne saka, for vi har komme langt på dag i debattar med mange tunge saker. Det som er utgangspunktet for denne saka, er at vi har sikra viktige naturressursar på norske hender, og det er ein viktig verdi i seg sjølv. Det er gjort på forretnings­ messig grunnlag, og samtidig som vi har fått gjort dette på eit forretningsmessig grunnlag, har vi lagt til rette for eit arronderingssal som kan komme andre skogeigarar til nytte, og som såleis er til nytte for næringa og ikkje berre for Statskog. I tillegg har vi fått lagt til rette for jakt, friluftsliv og fiske. Så det denne saka gjeld, er at vi har skaffa oss nors­ ke naturressursar på norske hender til kommersielle vil­ kår, og samtidig lagt til rette for andre positive ting i for­ hold til arronderingssal og i forhold til friluftsliv, fiske osv. Så er opposisjonen veldig oppteken av pris, men dette er ein pris som er skapt i ein marknad som opposisjonen alltid er veldig for i alle andre samanhengar. Irene Lange Nordahl (Sp) [16:18:30]: Statskogs kjøp av selskapene Borregaard Skoger AS, Børresen AS og Borregaard Vafos AS fra Orkla er det største kjøpet av pro­ duktiv skog i Norge i nyere tid. Kjøpet styrker Statskog som skogeier og gjør det mulig for selskapet å utvikle seg videre. Dette kjøpet vil gi en bedre arrondering av Statskog sine skogarealer, gi grunnlag for en bedre og mer effek­ tiv skogsdrift og samtidig gi større fleksibilitet i planleg­ ging og gjennomføring av avvirkning over tid. Oppkjøpet utvider også foretakets skogressursbase vesentlig og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum, samtidig som det kan gi muligheter for nye energiprosjekter knyttet til forny­ bar og miljøvennlig energi. I tillegg utvider Statskog med 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1887 2010 dette kjøpet sitt grunnlag for å tilrettelegge for jakt, fiske og friluftsliv. Senterpartiet mener det var viktig å sikre denne skogen på norske hender, slik at staten gjennom Statskog sikres råderett over store og viktige naturressurser av stor betyd­ ning for samfunnet. Senterpartiet er opptatt av at råde­ retten benyttes slik at ressursene utnyttes til fellesskapets beste. Dette er i tråd med regjeringens eierskapspolitikk, som bl.a. går ut på å sikre råderetten over landets store naturressurser. Senterpartiet er fornøyd med at foretaket legger opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger som foretaket eier fra før, noe som vil styrke foretakets økono­ mi ytterligere og ikke minst gi lokale skogeiere mulighet til å styrke næringsgrunnlaget på sine eiendommer. I merknadene til saken er det fra regjeringspartie­ ne påpekt at vi ber regjeringen vurdere arronderingssalg av skogteiger også i Nordland og Troms. Jeg har klare forventninger til at landbruksministeren følger opp dette punktet overfor selskapet. Senterpartiet mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog gir selskapet anledning til å gjen­ nomføre et eiendomskjøp av historisk betydning. Vi mener helt klart at dette er en investering for framtiden. Rigmor Andersen Eide (KrF) [16:20:45]: Formålet med statens eierskap i Statskog er å sikre effektiv ressurs­ forvaltning til beste for samfunnet og tilrettelegge for all­ mennhetens behov for jakt, fiske og friluftstilbud. Fore­ taket har som mål å forvalte, drive og utvikle statlige skog­ og fjelleiendommer med tilhørende ressurser. Eien­ dommene skal drives effektivt med sikte på å oppnå et tilfredsstillende økonomisk resultat. Kristelig Folkeparti mener at disse hensynene er ivare­ tatt ved kjøpet av Borregaard­skogene, men vi er skeptis­ ke til prisen. Statskog har inngått en avtale om kjøp av Orklas skogeiendommer for 1,7 mrd. kr. Det er en høy sum for en eiendom som har fått anslått en mye lavere verdi. De tre skogselskapene som Statskog har kjøpt, har ifølge Dagens Næringsliv en bokført verdi på 300 mill. kr i Orklas regnskaper. En årsak til at markedsprisen lig­ ger mye høyere enn konsesjonsprisen, er at man reg­ ner inn en del faktorer som det ikke er adgang til ved konsesjonsbehandling, bl.a. forutsetninger om fremtidig prisvekst. Styrets begrunnelse for oppkjøpet er at det vil styrke Statskogs posisjon som ledende skogeier i Norge, samtidig som det gir muligheter til tilrettelegging for jakt, fiske, fri­ luftsliv og eiendoms­ og energiutvikling. Styrets vurdering er derfor at eiendommene har et betydelig verdipotensial utover selve skogverdien for en langsiktig eier. Det har vi lagt vekt på i vår vurdering. Konsentrasjon av foretakets skogeiendommer gir grunnlag for effektiv avvirkning av skog, og samtidig stør­ re fleksibilitet i planlegging og gjennomføring av avvirk­ ning over tid. Oppkjøpet utvider foretakets skogressurs­ base vesentlig, og gir grunnlag for økt avvirkningsvolum. Dette vil i sin tur gi lavere kostnader ved avvirkning og være et potensial for å fremforhandle økte priser i marke­ det som følge av leveransepresisjon og leveransesikkerhet. Dette er viktig. Norge har i dag vernet ca. 1,8 pst. av den produktive skogen, mens ekspertene anbefaler å få vernet minimum 4,6 pst. på kort sikt. Så store eiendommer som staten her har sikret seg, må etter Kristelig Folkepartis syn kunne bidra vesentlig til dette. I tillegg til verneverdiene kan staten få bedre mulighet til å følge opp Stortingets vedtak om at Statskogs eien­ dommer skal tilbys som makeskifte, dvs. at private grunn­ eiere som får vernet skog, får tilbud om annen skog iste­ denfor penger. Med dette kjøpet har staten dermed sikret seg store arealer skog som både direkte og indirekte kan gå til vern. Statskog vil gjennom oppkjøpet styrke sin strategiske posisjon innen skogbruk, jakt og friluftsliv. Etter en hel­ hetsvurdering har Kristelig Folkeparti bestemt seg for å støtte regjeringens forslag om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog. Statsråd Lars Peder Brekk [16:24:32]: Stortinget de­ batterte aspekter ved denne saken også den 18. november i år på bakgrunn av interpellasjon nr. 30 for 2010--2011, som var framsatt av representanten Gundersen. Jeg presi­ serte da at Statskog SF på rent forretningsmessig grunnlag har gjennomført en vurdering av de tre selskapene Orkla la ut for salg. I Orklas børsmelding framgår det at sal­ get skjedde etter en bred prosess med stor konkurranse og flere attraktive bud. Før regjeringen -- med forbehold om Stortingets tilslutning -- ga sitt samtykke til Statskog SFs investeringsbeslutning, ble det innhentet en vurdering av Statskog SFs investeringsplan, forretningsplan, fra selska­ pet Arctic Securities. Arctic Securities ga uttrykk for at vurderingene Statskog hadde gjort, er i tråd med hvordan en kunne vente at andre kommersielle aktører ville verd­ sette selskapene. I Prop. 11 S, Kapitalforhøyelse og stat­ lig lån til Statskog SF, som nå er til behandling, er det redegjort nærmere for saken. Jeg er glad for at flertallet i næringskomiteen mener det er positivt at staten gjennom sitt eierskap i Statskog SF gir selskapet anledning til å gjennomføre et eiendomskjøp som er av historisk betydning. Videre legger jeg vekt på at flertallet viser til at det er forretningsmessige vurderinger som er lagt til grunn for prisfastsettelsen. Jeg har merket meg at flertallet er fornøyd med at foretaket legger opp til et omfattende arronderingssalg av spredte skogteiger foretaket eier fra før, og at flertallet ber regjeringen vur­ dere arronderingssalg av spredte teiger også i Nordland og Troms. Jeg har også merket meg at flertallet forutsetter at inntektene fra arronderingssalget brukes til å nedbetale det statlige lånet på 475 mill. kr. Jeg vil ta høyde for dette ved fastsetting av avkastnings­ og utbyttekravene for fore­ taket, og -- som det framgår av proposisjonen -- komme tilbake til Stortinget med dette på en egnet måte. Flertallets tilråding innebærer at Statskog gis mulighet til å gjennomføre det største kjøpet av produktiv skog i nyere tid. Jeg vil gjennom den videre eierstyringen av fore­ taket legge vekt på at foretaket bidrar til verdiskaping og samfunnsnytte. Dette er altså en investering for framtiden. 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1888 2010 I lys av det er det vanskelig å forstå hvorfor Fremskritts­ partiet og Høyre er så lite fornøyd med denne saken, og jeg siterer: «Det er en viktig distriktsnæring. Det er kanskje en av de næringene som er til stede i flest kommuner. Den har et veldig potensial.» Og videre: «Den leder helt fra primærproduksjon til eksport­ marked, og den har en verdiskaping som er på linje med fisk, altså oppdrett, og den har en lønnsomhet som konkurrerer godt med fisk.» Hvem sier det? Det er faktisk Høyres stortingsrepre­ sentant Gunnar Gundersens ord fra interpellasjonsdebat­ ten 18. november i år. Representanten Gundersen er jo blant dem i Høyre som har greie på skog. Med det ut­ gangspunktet Gundersen har, må det være liten grunn til å dra i tvil at Statskog har gjort et fornuftig skogkjøp, og jeg er forundret over at Høyres representanter i komiteen ikke viser større forståelse for dette i partiets merknader. Jeg må også få kommentere at komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet og Høyre mener at Stortinget ikke har fått tilstrekkelig informasjon i saken, noe som også un­ derstrekes i innlegg her nå nylig. Jeg viser her til at disse medlemmer «kan ikke se at Stortinget gjennom proposisjonen har fått informasjon som gjør det mulig å avgjøre om kjøpet av Borregård Skoger fra Orkla er foretatt på forretningsmessig grunnlag». For det første: I brev av 2. desember i år tilbød jeg komi­ teen ytterligere informasjon. I en sak som denne kan ikke all informasjon uten videre legges ut offentlig. Dersom in­ formasjonen skulle tilflyte andre næringsutøvere med til­ knytning til skogbruk og utmark i de områdene de aktuel­ le selskapene ligger, kan disse utnytte denne kunnskapen til å oppnå fordeler for egen virksomhet. Dersom Stortin­ get eventuelt ikke ga sin tilslutning til kjøpet, ville åpen informasjon også kunne være til skade for Orklas videre arbeid med salg av selskapene. Jeg la derfor vekt på at ko­ miteen ville måtte behandle dokumentene i henhold til reg­ lene i Stortingets forretningsorden som omhandler taus­ hetsplikt. Dette ville altså innebære at dokumentene ikke ble gjort offentlig tilgjengelig. Komiteen har ikke respon­ dert på mitt tilbud om mer informasjon, og jeg kan derfor ikke se at det er grunnlag for disse kritiske merknadene. For det andre: Fremskrittspartiet og Høyre gjør et stort nummer av at denne investeringen ikke kan være en inves­ tering som gir god avkastning. Da må jeg på nytt vise til at det foreligger en vurdering fra et anerkjent konsulentfirma, Arctic Securities. De sier: «Det er vår oppfatning at Statskog SF har lagt til grunn relevante og akseptable forutsetninger for frem­ tidige priser, avvirkning, driftskostnader og synergier knyttet til eiendommene.» De sier videre: «Det er videre vår vurdering at det avkastnings­ krav som er satt er relevant og riktig for denne type investering.» Og videre: «Det er videre vår vurdering at de verdianslag som er gjort for verdien av tomter, eiendommer for salg, utviklingsprosjekter og utmarksressurser er rimelige.» Og til slutt sier de: «I sum er det vår vurdering at prisen på NOK 1.725 mill, på de angitte kontraktsvilkår, er fair og i tråd med det andre kommersielle aktører kan ventes å verdsette eiendommen til.» Så jeg er fornøyd med komiteens innstilling og forslag til vedtak. Dette har vært en grundig prosess. Statskog vil med dette kjøpet få utvidet sitt grunnlag for skogbasert verdiskaping. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Harald T. Nesvik (FrP) [16:29:57]: Når det gjelder den såkalte invitasjonen fra statsråden om at han ville re­ spondere hvis han ble pålagt å respondere, kan han snakke med sine egne i komiteen om hvorfor han ikke fikk den henvendelsen. I stedet fikk statsråden en rekke spørsmål som han ble bedt om å svare på. Svarene man fikk der, var ikke tilstrekkelige til å danne seg det bildet man ønsket. Statsråden viste selv i sitt innlegg til den vurderingen som er gjort av utenforstående. Der står det bare følgende: «Det er videre vår vurdering at de verdianslag som er gjort for verdien av tomter, eiendommer for salg, utviklingsprosjekter og utmarksressurser er rimelige.» Videre står det i neste avsnitt, om kontraktsvilkår, at de virker «fair». Det spørsmålet i hvert fall enkelte partier på Stortinget har bedt om svar på, er hva det er som ligger til grunn for selve verdivurderingen. Både Fremskrittspartiet og Høyre ønsket et lukket møte for å vurdere disse tingene. Det fikk man altså ikke. Statsråd Lars Peder Brekk [16:31:03]: Som jeg un­ derstreket i interpellasjonsdebatten som vi hadde den 18. november, er det skogverdien som utgjør den største andelen av totalverdien. Skogressursen som ligger til grunn for verdivurderingen, er basert på et omfattende takseringsarbeid som er gjort i 2010, altså i år. Dette tak­ seringsarbeidet har vist et betydelig større ressursgrunn­ lag enn selger selv har lagt til grunn i sin historiske avvirkningsstrategi. Det er spesialister som har bistått Statskog i det arbei­ det. Det er doktor Kåre Hobbelstad, det er Nettskog, og det er GeoData. Det er de fremste spesialistene vi har på det området. I tillegg er de konklusjonene, de planene, som er lagt fram av Statskog, kontrollert av et anerkjent megler­ firma, Arctic Securities, som sier at de vurderinger som her er gjort, er fair og synes forretningsmessig riktige. Det er vanskelig å ikke feste tillit til en så omfattende og god prosess på det området. Harald T. Nesvik (FrP) [16:32:05]: Når det gjelder verdifastsettelsen, kan Stortinget ikke gi sin vurdering av den, for det vet vi faktisk ikke noe om. Vi må anta at det som er lagt til grunn, er «fair», som det står i selve teksten. Det er ingen betraktninger av hva andre har gitt bud på. Det er mulig at man ikke har fått tak i den informasjonen, men i hvert fall er mitt spørsmål til statsråden følgende: 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1889 2010 I den verdivurderingen som er gjort, har man der lagt til grunn at hele skogen, hele eiendommen, skal være drivver­ dig, eller har man tatt ut den biten som ikke er kommersielt drivverdig? Så er det et spørsmål til statsråden som han i hvert fall bør svare på: Har staten fra sin side satt en kroneverdi på friluftsliv, jaktrettigheter etc. i tillegg, slik at det også er en del av denne vurderingen? Statsråd Lars Peder Brekk [16:33:07]: Det er riktig som representanten Nesvik sier, at det er deler av det are­ alet som kjøpes, som ikke er drivverdig som skogsareal i tradisjonell forstand. Jeg har bare lyst til å understreke at når de ekspertene jeg nettopp nevnte, har gjennomgått de arealene som er til rådighet, så har det vært en vurdering av skogverdien på de arealene der det er skog. Det betyr selvsagt at de har vurdert de samlede skogverdiene. Det er skogverdien som i all hovedsak har gitt endringer i ver­ difastsettingen. Så er det -- det er helt riktig -- tillegg for andre elementer som inngår i totalverdien for et selskap. Svein Flåtten (H) [16:33:51]: Statsråden gjør et num­ mer av at komiteen har fått en rekke informasjoner til­ sendt. Poenget er at vi er Stortinget og nasjonalforsam­ lingen. Vi trenger informasjon som vi kan bruke åpent. Vi kan ikke sitte i de lukkede rom, slik som statsråd Brekk gjør, og vurdere lønnsomhet, forretningsmessighet og avkastning. Det bringer meg til replikken, nemlig om avkastnings­ kravet, som vi jo ikke kjenner, som statsråden har sagt vil bli revurdert i en eller annen fremtid, men som antagelig allerede er vurdert. For det er det kritiske punktet når en skal si om dette er forretningsmessig eller ei. Jeg vil gjer­ ne at statsråden sier noe om sine tanker om dette, og også om hvordan han vurderer det eventuelle nye avkastnings­ kravet som kommer, i forhold til det som nå er avkast­ ningskravet, i forhold til f.eks. konsesjonspriser ved kjøp av skogeiendommer. Statsråd Lars Peder Brekk [16:34:57]: Jeg har vært opptatt av at den informasjonen komiteen ønsker, selvsagt skal være tilgjengelig. Men det er faktisk slik at det er noen spilleregler i forbindelse med denne type transaksjo­ ner som en må følge, og dem har vi vært veldig nøye med å følge i dette tilfellet. Om en skulle gått mer nøye inn på enkeltelementer, hadde det vært nødvendig å underskrive en taushetserklæring. Jeg skjønner Flåttens behov for å ha en åpen informasjon, men jeg håper også en skjønner det behovet en har for å foreta den type vurderinger som er gjort på forretningsmessig grunnlag. Når det gjelder avkastningskravet, vil jeg komme tilba­ ke til Stortinget med det på en egnet måte senere. Jeg skal ikke kommentere det utover at Statskog har som formål å drive på forretningsmessig basis, og det skal fortsatt ligge til grunn. Når det gjelder spørsmålet om konsesjonsprising, vil jeg bare understreke at her har Statskog opptrådt som en kjøper i et marked der en har priset kjøpet på en konkurransedyktig måte. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:36:15]: Saken gjelder ikke om dette er et forretningsmessig lønnsomt kjøp, men det gjelder spørsmål om kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF. Siden det er et kjøp som gjelder Borregaard Skoger organisert som aksjeselskap, er ikke konsesjonslo­ ven mulig å gjøre gjeldende. Det er jo ett av de store hull som er i dagens konsesjonslov, og som raskest mulig må tettes for dermed å unngå den diskusjonen som Høyre og Fremskrittspartiet her drar opp, nemlig at en sier at dette ikke er forretningsmessig lønnsomt. En ønsker altså å ha en pris på skog framover som skal være basert på for­ retningsmessige kriterier -- et bra prinsipp, som jeg skal komme nærmere inn på. Det som er spillereglene derfor i dag, er at det er høyeste bud som får tilslaget. Komiteen har fått brev fra landbruksministeren av 2. desember i år, hvor det står at rådgiver for Statskog, Arctic Securities ved Jon Gunnar Pedersen, sier at en har vurdert prisen til å være «i tråd med det andre kommersielle aktører kan ventes å verd­ sette eiendommen til». Elegant sagt -- meget elegant sagt. Hva andre aktører kan ventes å verdsette eiendommen til, er på godt norsk den prisen andre er villig til å betale for eiendommen. Det er systemet som vi her står overfor. Det er bare staten som kan makte å reise nødvendig kapital for å sikre samfunnsinteressene på 1,1 millioner dekar, hvorav 756 000 dekar er produktive. Det er et godt kjøp i den betydning at det er riktig i forhold til hva som kunne vært alternativet. Men sjølsagt er prisen for høy i forhold til det som er bruksverdien -- det som er den forret­ ningsmessige avkastningen av det. Det er jeg da helt enig med opposisjonen i, men det er ikke det som er tema her i dag. Senterpartiet ønsket primært en annen løsning enn at det var Statskog SF som skulle kjøpe det. Vi ønsket pri­ mært at det var skogeiersamvirket som kunne kjøpe det, slik de har fått mulighet til ved andre store skogsalg, hvor en så videreselger det til aktive sjølstendige næringsdri­ vende, som altså bruker det som aktive skogbrukere. Senterpartiets syn på prisspørsmålet er jo at det er bruksverdien som skal legges til grunn for konsesjonspri­ sen. Skogbruk er bruk av skog, det skal lønne seg å ar­ beide i skogen, det skal lønne seg å plante, det skal lønne seg å tynne, og det skal lønne seg å høste på en skånsom måte. Det er jo noe som ville vært umulig å få til ved en fri prisdannelse. Det vet jo alle, inklusiv representanten Gundersen, meget godt. Arronderingssalg er viktig. Jeg håper statsråden sikrer at det startes opp umiddelbart og gjennomføres i denne stortingsperioden, til konsesjonspriser under konsesjons­ loven. Gunnar Gundersen (H) [16:39:40]: Jeg må si at det er sjelden jeg hører noen som trekker så underlige konklu­ sjoner av sine egne utsagn som Lundteigen. Er det noe som demonstrerer at markedet faktisk setter pris på dem som 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1890 2010 har investert i skogen, har høstet på en fornuftig måte, er det jo nettopp det han sier: at det var mange aktører som var ute etter å kjøpe Borregaard Skoger. Borregaard Skoger er uhyre godt drevet. Den har in­ vestert høyere enn nesten noen annen eiendom i Norge, vil jeg tro. Det er velstelte skoger, og de fikk en fantas­ tisk høy pris -- det er jo nettopp det som er poenget. Da jeg leste flertallets innstilling, lurte jeg på om man egent­ lig hadde gått over til underholdningsbransjen, for der står det bl.a. at skogen «har et betydelig verdipotensial ut over selve skogverdien». I et marked vil man faktisk ta med alle verdier i en skogverdi. Så det man her har gjort, er jo å vurdere det ut ifra den prisen konsesjonsloven pålegger alle andre å bruke, og så sier man at den produserer en verdi som er langt lavere enn det markedet egentlig har lyst til å verdsette eiendommen til. Det flertallet sier, er at vi åpenlyst fratar alle andre private eiere i Norge de ver­ diene som staten nå selv betaler Orkla Borregaard for, og det er noen underlige slutninger som Lundteigen trekker. Hvis vi ser på Statskogs kjøp av Borregaard, er jo det et kjøp som har alle vinnerkarakteristikker i seg for den rød­ grønne regjeringen. Jeg har hørt argumenter om at vi må jo selvfølgelig hindre at svenskegrensen flyttes vestover, og dette med all­ mennhetens tilgang, der Flåtten så godt illustrerte alle de feiloppfatninger som er der ute. Jeg har sett undersøkelser som viser at ni av ti slutter opp om dette kjøpet, men så har man klart å kludre det til ved å gå inn og begynne å forsvare det med forretningsmessige vilkår. Forretningsmessige vilkår har staten definert. Det er på 4 pst., og når man ikke engang tør i proposisjonen å oppgi hvilke avkastningskrav man skal bedømme styret i Stat­ skog etter, er det ganske utrolig. Jeg vil si at det er et styre som hadde lagt seg godt til rette for henging, hvis man hadde presisert et avkastningskrav her. Det er så åpenbart for alle andre at dette er -- som Svein Flåtten sa -- et rent politisk kjøp. Hadde man sagt det, hadde vi selvfølgelige kunnet si at det er vi uenig i, og man hadde sluppet å få all denne fiktive diskusjonen om forretningsmessige vilkår, for det er det ikke ut ifra hva staten selv har definert som forretningsmessige vilkår for alle andre. Det skjønner jeg ikke at landbruksministeren ikke ser konsekvensene av i forhold til både private kjøp og ekspropriasjonssaker. Terje Aasland (A) [16:42:57]: Bare et par småting til oppklaring. Aller først: Jeg tror aldri at jeg ordla meg slik i mitt første innlegg at det var et godt økonomisk kjøp, og hvis jeg har sagt det, har jeg ikke noe grunnlag for å vur­ dere det dit hen. Men jeg tror det kommer fram av referatet at jeg faktisk ikke har sagt det. Det vi hele tiden legger til grunn, er det som kommer fram i proposisjonen, og som styret understreker. Det vi legger til grunn, er at kjøpet er basert på forretningsmes­ sige vilkår. Det står i proposisjonen og er opplyst som en tilegning fra styret. Det jeg sa, var at samlet sett er dette et godt kjøp. Det er noe helt annet enn det som Nesvik tilla meg. Så har det vært en liten runde om dette med innsyn. Jeg synes Flåtten for så vidt begrunnet det godt. Stortinget er en del av et åpent rom. Det var det han egentlig ønsket å bruke mer kunnskap om. Det som kanskje er årsaken til den disputten omkring innsyn eller ei, er at det var noen i komiteen som ønsket å få fullt innsyn og få seg forelagt det underlaget som styret fattet sin beslutning på. Prinsipielt synes flertallet i komiteen det var vanskelig, da man anså at man da ville overta det ansvaret som utvilsomt pålig­ ger styret og ikke minst regjeringen og statsråden. Det er begrunnelsen for det, uten å polemisere videre rundt det. Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:45:00]: Jeg fikk behov for å gi en kommentar til representanten Gundersens inn­ legg. Han sa at her sto vi overfor velstelte skoger som ga grunnlaget for en høy pris. Jeg er helt enig i at det er velstelte skoger, hvor det er nedlagt en betydelig god og omfattende forstlig innsats i mange tiår. Det er imidlertid sånn at ved salg av skog blir det i altfor liten grad sett på om skogen er velstelt eller ikke. Prisforskjell mellom velstelt skog og ikke­velstelt skog er langt mindre enn det som er kostnaden som er lagt inn i en velstelt skog kontra det som ikke er lagt inn i en ikke­ velstelt skog. Hvorfor er det sånn? Jo, fordi vi står her overfor kjøp og salg av et knapt gode. Det blir stadig flere kjøpere av skog, men det blir ikke større areal som kan selges. Det er en na­ turressurs som med stor sannsynlighet vil få større verdi i framtida, men som i dag, avkastningsmessig, har lav verdi på grunn av priser på fornybart karbon, som er ekstremt lave i konkurransen med det ikke­fornybare karbonet. Så sa representanten Gundersen at denne saken viser hvilke verdier som private fratas når en kommer inn i kon­ sesjonssystemet, kontra å ha fri prisfastsetting. På sett og vis er jeg enig i det poenget. Det viser det. Men da er spørsmålet: Hvorfor har vi vårt system? Hvorfor har vi vårt konsesjonsprissystem? Jo, fordi det er samfunnets oppga­ ve å avbalansere interessene mellom partene, som er kjø­ per og selger. Stortinget har sjølsagt ansvaret for å ivareta kjøpers interesser. Det er jo kjøper som skal forvalte ei­ endommen framover. Hvis kjøper betaler en pris som er helt uavhengig av hva som gis av inntekter ved å forval­ te eiendommen, ja vel, da vil vi få en forvaltning av eien­ dommen som ikke er i samfunnets interesse, for vi får et avstandseierskap og et bolagseierskap som vi ikke ønsker i Norge. Derfor er konsesjonsprissystemet et glitrende sy­ stem, som sikrer avveiningen av interessene. Ikke­konse­ sjon er høyeste pris for eierskapet -- det er historisk sett primitivt. Statsråd Lars Peder Brekk [16:48:15]: Det er bra at vi har mulighet til å diskutere skog i Stortinget, det er viktig. Det er også en viktig næring, som flere har sagt i denne debatten og også i tidligere debatter. Jeg vil bare gjenta at denne verdivurderingen, selv om den av ulike representanter i denne salen sies å ikke være basert på forretningsmessige prinsipper, er den vurdert å være slik av alle som har gått gjennom saken. Jeg må få lov til å understreke det jeg svarte i replikkrunden, at her er det foretatt en ny taksering av skogen, en nytaksering som er gjort i 2010, og som ikke var reflektert i det opprinnelige 15. des. -- Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF 1891 2010 prospektet som Orkla la ut da de skulle selge disse skoge­ ne. Denne nytakseringen er det kun de som har vært inne i prosessen, som har hatt mulighet til å gå inn på, og selv­ sagt er det slik at det er vanskelig for dem som er utenfor og ikke har detaljert kunnskap om dette. Men jeg vil un­ derstreke at denne nytakseringen, denne verdivurderingen, er foretatt av uavhengige aktører som har stor kompetanse på området, og som er av den fremste kompetanse vi har i landet. Jeg har lyst til å understreke også videre at når Statskog nå skal arbeide videre med denne saken, skal de selvsagt drive skogen på forretningsmessig basis. Når Statskog skal foreta arronderingssalg, skal det skje i tråd med det som Stortinget her vedtar, og jeg er veldig opptatt av å følge opp de merknadene og de synspunktene som komiteen har fremmet, og som det da blir stemt over i forbindelse med denne saken. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1911) S a k n r . 7 [16:50:05] Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Nærings­ og handelsdepartementet (Innst. 131 S (2010--2011), jf. Prop. 24 S (2010--2011) kap. 2426, 5326 og 5613) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1911) S a k n r . 8 [16:50:38] Representantforslag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Jørund Rytman om å fjerne tollsats på import fra kjøtt i pe­ rioden 6. desember--31. desember 2010 (Dokument 8:52 S (2010--2011)) Presidenten: Sak nr. 8 har ligget ute uten komité­ behandling i henhold til forretningsordenens § 28 c. Til denne saken foreligger det ikke noe forslag til tale­ tidsfordeling, men presidenten vil foreslå at taletiden blir begrenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­ plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torgeir Trældal (FrP) [16:52:05]: Fremskrittspartiet mener at en fjerning av tollsatsen på kort sikt vil styrke norsk næringsmiddelindustri og varehandel og sikre nors­ ke arbeidsplasser samt motvirke vesentlig den handelslek­ kasje man ellers ville opplevd i desember måned grunnet mangel på tilgang på kjøtt i matvarebutikkene i Norge, her­ under spesielt juleribbe. Vi forutsetter at en slik endring vil garantere at alle innbyggere i Norges land som ønsker det, har en mulighet til å kjøpe juleribbe, og ikke minst til en rimelig og forbrukervennlig pris. Jeg må si at jeg nærmest hoppet i stolen da jeg onsdag 30. november hørte landbruksminister Brekk på NRK Vestfold uttale at han reagerte på den lave ribbe­ prisen som ble brukt som lokkemat i butikkene. Så kom statsråd Brekk med følgende uttalelse: Det kan være aktu­ elt å sette en nedre prisgrense på matvarer. Videre uttalte statsråden: Vi er opptatt av at forbrukerne skal stå overfor riktige priser. Landbruksministeren vurderer også ifølge uttalelsen om billig ribbe kan bli forbudt i hele kongeriket. Nortura satt i september i år med et lager på 4 800 tonn svinekjøtt. Så begynte priskrigen på ribbe, og lagre­ ne gikk tomme på rekordtid. Dette er bevis på at hvis mar­ kedskreftene får styre, slipper man å risikere å destruere kjøttet. Hvis man satte ned prisen på egg, ville man også slippe å risikere å lage eggedosis av de svære eggbergene som er på lager. Men hva gjorde regjeringen der? De satte opp prisen på egg. Ja, det er tydelig langt mellom liv og lære! Markedsregulatoren Nortura har eksportert eller, på godt norsk, dumpet nærmere 2 000 tonn svinekjøtt til Ukraina for godt under 10 kr pr. kg. Regjeringen Stolten­ berg og hans Tordenskiolds soldater i Stortinget er mer opptatt av å subsidiere billig mat til Ukraina. Dette er sosialistisk politikk på sitt beste: Gi verden billig kjøtt, og la Ola og Kari nordmann betale regningen! Mitt spørsmål til statsråden er: Kan statsråden garante­ re at Norge ikke nå importerer kjøttet de dumpet til Ukrai­ na, tilbake til Norge, slik at skattebetalerne i Norge må betale regningen to ganger? Jeg vil også be finansministeren sørge for at norske skattebetalere slipper å reise til Ukraina for å kjøpe bil­ lig norsk kjøtt som de allerede har betalt for gjennom jordbruksoppgjøret. Fremskrittspartiet stilte spørsmål til den svenske sam­ arbeidsministeren Ewa Bjørling på siste sesjon i Reykja­ vik. Der stilte vi følgende spørsmål: «Norge er vel et av de land i verden som har en mest proteksjonistisk politikk når det gjelder import av mat fra andre land, også fra våre naboland i Norden. Jeg kunne tenke meg å høre hvordan den svenske regjerin­ gen ser på et slikt betydelig grensehinder. Og: Er dette noe den svenske samarbeidsministeren akter å ta opp med den norske samarbeidsministeren?» Svaret til Ewa Bjørling var som følger: «(...) ser jag naturligtvis att det är ett stort gräns­ hinder att ha jordbrukstullar på i vissa fall upp till 124 procent gällande några mjölkvaror och några kött­ varor mellan Sverige och Norge. Jag har också tagit upp exemplet att vi snart har ett frihandelavtal mellan EU och Sydkorea på plats som gör att det blir billigare att handla med mat mellan Sverige och Sydkorea än 15. des. -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Bredvold, Trældal og Rytman om å fjerne tollsats på import fra kjøtt i perioden 6. desember--31. desember 2010 1892 2010 det är med vår närmaste granne som dessutom är det land som de flesta av våra små svenska företag vill ha sin första exportkontakt med. Det är en fråga som vi driver från svensk sida. Jag har också sett vissa framsteg från norsk sida. Men jag tycker att vi skulle kunna sätta oss ned och prata mer om det här för att riva de hindren.» Det hadde vært litt interessant å høre finansministerens mening om dette, når vi på en måte er sammenlignet med Sør­Korea, og vi har naboland som vi ikke klarer å handle med. Hvordan ser finansministeren på dette? Ser han på noen tiltak for å rydde opp i dette? Det er bare én ting jeg vil korrigere i det den svenske samarbeidsministeren sa. Hun sa nemlig at melketollen er på 124 pst. Det stemmer ikke. Den er faktisk på svimlende 388 pst. Så her har man tatt helt feil. Jeg venter nå med spenning på svaret fra finansminis­ teren før jeg eventuelt ber om ordet på nytt etter å ha hørt hans svar. Jeg tar opp det forslaget som vi har lagt fram. Presidenten: Representanten Torgeir Trældal har tatt opp det forslaget han refererte til. Forslaget som ligger i dokumentet, vil være voterings­ tema i sak nr. 8. Svein Flåtten (H) [16:56:55]: Bare helt kort for å be­ grunne hvorfor vi ikke kommer til å stemme for forslaget. Det er ikke fordi vi er imot billigere ribbe. Det er heller ikke fordi vi under gitte forutsetninger er imot å justere ned tollsatser, men det er et større arbeid. Vi har et system i Norge med markedsregulering, og det er jo nettopp det saken viser, at markedsregulatoren Nortura her har vært inne. Nå er ikke vi enig i at det er Nortura som er markedsregulator, men vi er for at det skal være en markedsregulering, kanskje i et selvstendig sy­ stem. Det vi i hvert fall ikke er for, er at Stortinget skal være markedsregulator. Det er grunnen til at vi stemmer imot forslaget. Per Olaf Lundteigen (Sp) [16:57:50]: Saken gjelder ikke ribbe, den gjelder å fjerne toll på import av kjøtt, alle former for kjøtt, i perioden 6.--31. desember 2010. Sjøl­ sagt er det et helt logisk forslag fra Fremskrittspartiet. Det er i tråd med hva Fremskrittspartiet er gjenkjennelig på. Det er jo ingen kvantumsbegrensninger i forslaget, og det vil jo sjølsagt føre til at det blir et helt annet pris­ nivå på kjøtt, ikke bare i desember, men i store deler av 2011, og det er jo det som er poenget. Fremskrittspartiet ønsker at kjøttprisene skal være sånn at det blir naturlig å få slike oppslag som vi har hatt i det siste, nemlig at ribba går til bikkja. Det er nå den ene delen av det. Det andre er at prisnivået til dem som produserer kjøttet, blir på et nivå, slik at det økonomisk blir helt uinteressant å stå for det. Jeg er glad for at Høyre tar avstand fra forslaget, og jeg regner med at Fremskrittspartiet vil få høre nærmere om konsekvensen av forslaget fra dem innenfor nærings­ middelindustrien som hittil har luktet på Fremskrittsparti­ ets politikk, for de vil jo raskt erfare at dette til de grader er i strid med næringsmiddelindustriens interesser. Det som er oppgaven i det temaet som vi her snak­ ker om, er å få en produksjon i tråd med det som er sal­ get i Norge. Det norske systemet baserer seg på et im­ portvern som gir et tak på hvilke priser som kan tas ut i primærproduksjon, men det er ikke noe gulv i den pri­ sen. Det systemet er sjølsagt helt avhengig av at det er en balanse mellom produksjon og forbruk, og det er ikke minst jordbruksavtalepartene og Stortingets ansvar å sikre det. Dersom det ikke skulle skje i en kortere periode, ja vel, da har en mekanismer som sikrer helheten i denne produksjonen, på samme måten som i arbeidslivet, med de sikkerhetsmekanismer som der er når det gjelder per­ misjon og ledighetstrygd. Det er altså en modell som ba­ serer seg på en avveining av interessene. Men Stortinget har det overordnede ansvaret for å sikre at produksjonen av mat i Norge står i forhold til salget. Hvis ikke blir det kostnader, enten for forbrukerne eller for samfunnet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1911) S a k n r . 9 [17:00:41] Innstilling fra finanskomiteen om bevilgninger på stats­ budsjettet for 2011 vedrørende rammeområde 20 Ga­ ranti­instituttet for eksportkreditt, rammeområde 21 Fin­ ansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdepar­ tementet, enkelte garantier under Finansdepartementet og Nærings­ og handelsdepartementet, statsbudsjettets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Sta­ tens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011 (Innst. 5 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011) og Prop. 1 S Tillegg 4 (2010--2011)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gerd Janne Kristoffersen (A) [17:02:14]: I den saken som vi behandler i dag, er det mange gjentakelser fra fi­ nansdebatten tidligere i høst. Jeg skal absolutt ikke starte den debatten på nytt, men jeg har en kort kommentar. Jeg legger merke til at når alle de fire borgerlige par­ tiene finner sammen i en felles merknad om skatt, hevder de at det er svært få som sier at «skattelettelser er «gratis» for staten, det vil si at pro­ 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. rammeområde 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt, rammepmråde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdept., enkelte garantier under Finansdept. og Nærings­ og handelsdept., statsbudsjettets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011 1893 2010 venytapet som staten får ved skattelettelser i sin hel­ het motsvares av økte skatteinntekter skapt av den økte aktiviteten som det initielle skattekuttet har skapt». Det synes jeg er en interessant merknad. Den siste skattereformen skal evalueres neste år, og det gir oss god mulighet til å diskutere skattepolitikken i hele sin bredde. Jeg er rimelig sikker på at den skattepo­ litikken vi har innført og hatt etter 2005, vil vise at vi har fått et mer rettferdig skattesystem. Jeg har tillit til at fi­ nansministeren vil sørge for at det blir en bred evaluering, som også imøtekommer opposisjonens ønske om en vur­ dering av «de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue». For øvrig har jeg ingen andre kommentarer enn at Arbeiderpartiet støtter proposisjonen sånn som den ligger. Jørund Rytman (FrP) [17:04:00]: Jeg tittet i går kveld igjennom hvordan debattene tilknyttet denne saken har for­ løpt de siste fem--seks årene. Jeg tror jeg trygt kan si at det har vært sprikende og forskjellige temaer som har vært i fokus, og ofte -- eller iallfall noen ganger -- en debatt som har tatt litt av. Det skal jeg forsøke ikke å bidra til i år. Så jeg tenkte å forholde meg spesielt til de forslag jeg har et ørlite håp om kanskje kunne få litt større tilslutning fra andre partier i denne salen. Det første forslaget er det vi har sammen med Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Ordlyden er: «Stortinget ber regjeringen om å sette ned et fag­ lig basert utvalg som vurderer de dynamiske effekte­ ne på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og in­ ternasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.» Dette er noe som også forrige debattant snakket om. Spesielt ut fra de siste ukers debatt og ikke minst det siste døgn, så vidt jeg hørte på radio, hvor det innrømmes selv fra regjeringshold at det er dynamiske effekter ved redusert skatt, håper jeg -- siden det er jul og regjerings­ partiene ofte liker å etablere utvalg som skal utrede -- at forslaget kan få flertall i løpet av behandlingen av denne sak. Fremskrittspartiet har også et annet forslag som går på dynamiske effekter, men som vi foreløpig står alene om: «Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlin­ ger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økono­ mi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.» Vi har også en rekke forslag som vil effektivisere stat­ lige myndigheter, og ikke minst gjøre det enklere for folk flest. Jeg skal ikke nevne alle disse, men jeg tenkte å nevne i hvert fall et av dem, som lyder slik: «Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny inn­ sjekking på videre reise innenlands. Innsjekket baga­ sje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødven­ digvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.» Vi fremmer dette fordi det viser seg at nordmenn som kommer fra utlandet til en flyplass i Norge, og som skal videre med fly innenlands, må hente ut bagasjen ved første stopp i Norge og deretter sjekke den inn på nytt for å reise innenlands. Dette har vært gjort kjent i en del medier i det siste og har også skapt mye frustrasjon i næringslivet. Denne ordningen tar lang tid for de reisende og bidrar til at køene blir lengre. Det belaster Avinors systemer mer enn nødvendig. Antall passasjerer som tilhører denne tran­ sittgruppen, utgjør ca. 20 pst. Vi vet at mange passasjerer dropper bagasjen og reiser videre når det er forsinkelser. Bagasjen må derfor ettersendes av flyselskapet, noe som innebærer merarbeid og økte kostnader for flyselskapene. For næringslivet og reiselivet i distriktene, store deler av lokalbefolkningen, betyr dagens ordning unødig stor av­ stand tidsmessig fra Europa og resten av verden. Derfor fremmer vi det forslaget. Jeg vil avslutningsvis nevne forslag nr. 8, vedrørende skatteavtalen mellom Polen og Norge. Skatteavtalen med­ fører at polske sjøfolk på norske skip i NIS­registeret blir skattepliktige til Polen. Dette var ikke problematisert fra Finansdepartementets side da saken ble framlagt for oss i Stortinget, og konsekvensen kan bli at skip flagger ut av NIS­registeret. Avtalen bør derfor endres -- i hvert fall bør ikrafttredelsestidspunktet for de aktuelle bestemmelsene utsettes -- slik at man forhindrer slike uheldige virkninger. Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslag der Fremskritts­ partiet står alene eller er sammen med andre om. Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt opp de forslagene som han refererte, og dem som han refererte til. Jan Tore Sanner (H) [17:08:32]: De problemstillinge­ ne som ligger i denne innstillingen, er i all hovedsak drøftet tidligere, i finansdebatten, så jeg begrenser meg til å vise til finansdebatten og innstillingen, og tar opp de forslag hvor Høyre er forslagsstiller eller medforslagsstiller. Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt opp de forslagene han refererte til. Per Olaf Lundteigen (Sp) [17:09:08]: Jeg skal også være kort; jeg har bare to punkter. Det gjelder forslag og merknader knyttet til investe­ ringsstøtte til miljøvennlig teknologi. Der har regjerings­ partiene hatt en veldig poengtert merknad som viser at en ønsker å stimulere private bedrifter hvor pilot­ og demon­ strasjonsanlegg og tilhørende kommersialisering av tekno­ logien er helt avgjørende. Det sies konkret at det er avgjø­ rende at selskapene som søker, har gjennomføringsevne, og at det gjelder teknologi knyttet til ulike fagområder. Jeg hadde håpet at opposisjonen også kunne gi sin til­ slutning til den poengterte innstillingen som vi har på det punktet. Den er blitt møtt med glede i det private nærings­ liv, fordi den er entydig, den er operativ, og den spen­ ner videre framover i tid. Jeg tror det hadde vært klo­ 15. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. rammeområde 20 Garanti­instituttet for eksportkreditt, rammepmråde 21 Finansadministrasjon mv., enkelte tema under Finansdept., enkelte garantier under Finansdept. og Nærings­ og handelsdept., statsbudsjettets 90­poster, kapitlene som gjelder overføring til og fra Statens pensjonsfond utland mv., og fullmakt til å ta opp statslån i 2011 1894 2010 kere enn at en stadig fremmer forslag om høyere fond på noen områder, som partiet Høyre også gjør i denne sammenheng. Så bare en kort merknad til det som går på nedleggel­ se av skattekontorer. NTL Skatt har i henvendelse til fi­ nanskomiteen minnet oss om at en her må legge vekt på de ansattes medbestemmelse og i den forstand om og hvil­ ke kontorer som i tilfelle kan nedlegges, og at også kom­ munestyrene, med sin politiske ledelse, trekkes inn, slik at en medvirker til det. En endring av kontorstrukturen på ligningsområdet har også betydning for hvilken infor­ masjonsoppgave kommunene får, siden de fortsatt og helt rettmessig står for den kommunale skatteoppkreverrollen. Jeg håper at departementet kan være fleksibelt i forhold til den prosess som nå kommer, fordi det er ganske ulike vurderinger av i hvilken grad det er en omstilling som er framtidsrettet eller ikke, og vi ser at det er andre måter å gjøre dette på som virker mindre sentraliserende enn det som ligger i dette budsjettet. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [17:11:41]: Jeg vil, i likhet med Jan Tore Sanner, bare henvise til finansdebatten og til de problemstillinger og utfordringer som også Kriste­ lig Folkeparti var inne på. Jeg vil nøye meg med å fremme det forslaget som Kristelig Folkeparti har i innstillingen. Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold har tatt opp det forslaget han refererte til. Borghild Tenden (V) [17:12:16]: Dette var forbilled­ lig kort. Jeg skal bruke litt mer tid, det håper jeg dere tåler. Jeg vil redegjøre for Venstres forslag i innstillingen. Disse dreier seg i hovedsak om å tilføre mer kapital til Forskningsfondet, Kulturminnefondet og Fornybarfondet. Dette mener vi er avgjørende for å få til en målrettet sat­ sing på områder som er svært viktige for Venstre når det gjelder forskning, bevaring av kulturminner og ikke minst utvikling av fornybar energi. Regjeringen og regjeringspartienes forslag til bevilg­ ninger til Forskningsfondet for 2011 vil i realiteten med­ føre mindre avkastning i årene som kommer, og det er selvsagt beklagelig. For Venstre er det viktig å satse på det nyskapende mil­ jø­ og klimavennlige næringslivet. Et viktig virkemiddel i en slik satsing er vårt forslag om å opprette et nytt statlig organ/investeringsselskap, Klimatek, som har som formål å investere i klimateknologi, klimagründere og miljøvenn­ lig omstilling av eksisterende næringsliv. Selskapet base­ res på de samme retningslinjer som nasjonale såkornfond under Innovasjon Norge, dvs. at det legges opp til en in­ vesteringskapital på 1 mrd. kr, hvorav staten bidrar med 500 mill. kr og private investorer med 500 mill. kr. Jeg vil i tillegg bruke bare litt tid på et område som opptar meg og Venstre, nemlig internasjonal handel med CO 2 ­kvoter. Regjeringen har hvert eneste år kommet til Stortinget med et svært friskt forslag til bevilgningsved­ tak når det gjelder kjøp av CO 2 ­kvoter. Hvert eneste år har regnskapet vist at dette har vært urealistisk budsjette­ ring, som ikke har noen annen effekt enn å pynte på re­ gjeringens miljø­ og klimabudsjett. Samtidig har salget av CO 2 ­kvoter blitt gjennomført som planlagt. I sum har dette medført at Norge og den norske statskassen har tjent store penger på omsetning og forurensning, mens det motsatte var intensjonen -- ikke minst intensjonen i klimaforliket. Det er derfor avgjørende viktig at dette kommer på sporet snarest mulig. Jeg understreker at Venstre ikke er prinsipiell motstan­ der av handel med utslippskvoter, men mener at regjerin­ gen har lagt opp til et nivå for salg og kjøp som ikke er spesielt miljø­ og klimavennlig. Det er på sin plass å på­ peke det åpenbare paradokset at regjeringen gjennom å slette kvoter fremfor å selge dem i markedet kunne ha bi­ dratt til en betydelig nedgang i Europas klimagassutslipp til en relativt lav pris. Jeg viser også til at Venstre i sitt alternative statsbud­ sjett er opptatt av at omstruktureringen av skatteetaten skjer på en måte som gjør at det blir en mer fornuftig og hensiktsmessig nedlegging av skattekontorene. Dette var også representanten Lundteigen inne på, så jeg regner med at han fikser det i regjeringen. Jeg viser også til at Venstre foreslo å gjøre noe med offentlige kreditorers svært aggressive gebyr­ og innkre­ vingspolitikk, bl.a. når det gjelder forsinkelsesgebyr. Dette er noe som først og fremst rammer personer med store betalingsproblemer, gjerne definert som fattige. Venstre foreslo derfor å redusere disse gebyrene med 25 pst., eller tilsvarende en inntektsreduksjon på 56,2 mill. kr. Jeg tar til slutt opp Venstres forslag. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp det forslag hun refererte til. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9. (Votering, se side 1912) S a k n r . 1 0 [17:15:39] Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i kraft en protokoll til skatteavtalen mellom Norge og Sveits (Innst. 151 S (2010--2011), jf. Prop. 17 S (2010--2011)) Christian Tybring­Gjedde (FrP) [17:16:22]: Jeg skal ikke forlenge møtet. Jeg vet at alle er interessert i å dra på julebord og spise tollbelagt ribbe. Men jeg bare tenk­ te jeg skulle minne om at vi nå har inngått mellom 30 og 40 skatteavtaler. Vi hadde en skatteavtale med Polen som hadde uheldige konsekvenser for norsk næringsliv. Det er slik at disse skatteavtalene blir inngått veldig raskt og rati­ fisert veldig raskt i Stortinget, og at de angjeldende nærin­ gene som blir berørt av disse skatteavtalene, ikke får uttalt seg gjennom høringer. Man kan ikke forvente at bransjer følger med på det som regjeringen vedtar til ethvert tids­ punkt. Det er først når ting går ut på høring, at de har mu­ ligheten til å reagere på hvilke konsekvenser det får for sin bransje. Avtalen vi skal vedta her i dag, gjelder mellom Norge og Sveits, og sannsynligvis berører den ikke så mange di­ rekte. Men det kan jo være avtaler i fremtiden, og kanskje 15. des. -- Samtykke til å sette i kraft en protokoll til skatteavtalen mellom Norge og Sveits 1895 2010 avtaler vi har behandlet, som har større konsekvenser. Så Fremskrittspartiets råd for fremtiden er at regjeringen bru­ ker litt lengre tid og involverer de parter som blir berørt av avtaler, uten at vi skal stemme mot noen avtale. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10. (Votering, se side 1922) S a k n r . 1 1 [17:17:39] Forslag fra stortingsrepresentant Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 9. desember 2010 (jf. Innst. 120 L): «Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om det foreliggende Parlaments­ og rådsdirektiv om endring av direktiv 2006/48 og 2006/49 og bestemmelsene om godt­ gjørelser med sikte på å i størst mulig grad hindre be­ grensninger i avtalefriheten og inngripen i markedsmeka­ nismene når direktivene skal implementeres i Norge.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1922) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da skulle Stortinget være klart til å gå til votering i sakene nr. 2--11 på dagens kart. I sak nr. 1 foreligger det ikke noe voteringstema. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 31 forslag. Det er -- forslagene nr. 1 og 2, fra Harald T. Nesvik, på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 3--8, fra Harald T. Nesvik, på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre -- forslag 9, fra Harald T. Nesvik, på vegne av Frem­ skrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 10--26, fra Harald T. Nesvik, på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 27, fra Svein Flåtten, på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene 28--30, fra Rigmor Andersen Eide, på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 31, fra Terje Aasland, på vegne av Arbei­ derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­ tiet Forslagene nr. 1--30 er inntatt på s. 79--80 i innstillin­ gen, mens forslag nr. 31 er omdelt på representantenes plasser i salen. Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en egen tiltaks­ pakke for grasbasert husdyrhold i distriktene med mål­ rettede investeringsmidler for å opprettholde flere bruk i drift.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å gjeninnføre beredskapslagring av korn.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.27.47) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 28, fra Kris­ telig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag som opphever begrensningene på antall medlemmer i en samdrift, at maksimalavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves, og at samdrifter gis anledning til leie av kvote.» Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.28.34) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 27, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennom forskriftsend­ ring sørge for at skip i NIS har mulighet til å ta oppdrag til og fra installasjoner på norsk sokkel.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.28.58) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 11--14, 16--19 og 22--26, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en utvidelse av Argentummodellen med fond­i­fond­ investeringer til tre nye fond.» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om en lovfestet fullverdig nettolønnsordning for sjøfolk, og legge dette forslaget frem for Stortinget i løpet av 2011.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med frem­ leggelsen av revidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem forslag om at refusjonsbeløpet i nettolønnsordnin­ gen for sjøfolk blir justert for lønns­ og prisveksten som 15. des. -- Voteringer 1896 2010 har funnet sted siden ordningen med et tak på 198 000 kroner ble innført.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremlegge en strategi for avbyråkratisering av fiskeri­ og havbruksnæringens rammevilkår. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.» Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av særavgiftsbelastningen pålagt fiskeri­ og havbruks­ næringen med sikte på opprydning og reduksjoner.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å av­ vikle eierskapsbegrensningene for havbruksnæringen.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge til rette for vekst i havbruksnæringen gjennom etablering av nye veder­ lagsfrie konsesjoner.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for bedre samordning av marin forskning med fiskerinæ­ ringen slik at næringens behov i større grad vektlegges enn hva tilfellet er i dag. Strategien fremlegges i løpet av 1. halvår 2011.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det igang­ settes nedslakting av tamrein på Finnmarksvidda for å unngå store dyrelidelser utover vinteren.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang å planlegge et større arronderingssalg av de skog­ eiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at den bebu­ dede landbruksmeldingen blir en melding som tar for seg hele verdikjeden.» Forslag nr. 25 lyder: «Stortinget ber regjeringen si opp jordbruksavta­ len i sin nåværende form og justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, slik at fremtidige forhandlinger kommer inn som en del av budsjettprosessen.» Forslag nr. 26 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem en stortings­ melding om reindrift i løpet av 2011.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 22 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.29.23) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10, 15, 20 og 21, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringen endre innretningen på Innovasjon Norges virkemidler, slik at de i større grad gjøres landsdekkende og tilgjengelige for alle søkere.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av råfiskloven og deltakerloven med sikte på moderni­ sering og forenkling.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber regjeringen oppheve forskrift om utførselskvote av fisk og fiskevarer fra sportsfiske.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber regjeringen øke innsatsen for å bekjempe ulovlig, urapportert og uregistrert fiske.» Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.29.51) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 9, fra Frem­ skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennom oppdragsdo­ kumentet til Innovasjon Norge for 2011 sørge for at det avsettes 20 mill. kroner til programmet Innovasjon Møbel.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 73 mot 29 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.30.15) Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 3--8, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilpasse gebyrinntektene til driften av Brønnøysundregistrene ved å innarbeide nivået på gebyrene i tråd med selvfinansieringsprinsip­ pet i løpet av 2011.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av jordbruksoppgjøret til å følge kalenderåret, og at for­ handlingene kommer inn som en del av budsjettproses­ sen.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen justere periodiseringen av reindriftsavtalen til å følge kalenderåret, og at for­ handlingene kommer inn som en del av budsjettproses­ sen.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en strategi for avbyråkratisering av landbruksnæringens rammevilkår som fremlegges i løpet av 2011.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen intensivere arbeidet med utvikling av nisje­ og spesialprodukter i landbruket.» 15. des. -- Voteringer 1897 2010 Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede de konkurranse­ messige sidene ved dagens ordning med opplysnings­ kontorer for landbruket.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.30.36) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en kostnads­ oversikt, og en fremdriftsplan for å stoppe forurensingen fra de nedlagte gruvene i Sulitjelma.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det ikke inn­ kreves så høye gebyrer at det ødelegger næringsgrunn­ laget for den norske skjellnæringen.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 52 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.31.02) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 31, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Stortinget samtykker i at Nærings­ og handels­ departementet i Statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsfø­ re kjøp av aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer. Fullmakten gjelder inntil statens eierandel er kommet opp i 39,9 prosent.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet ble bifalt med 54 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.31.26) Presidenten: Det skal nå voteres over komiteens inn­ stilling under A, rammeområde 9. Komiteen hadde innstilt: A Rammeområde 9 (Næring) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 900 Nærings­ og handelsdepartementet 1 Driftsutgifter .................................................................. 177 070 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................ 54 900 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ..................... 20 100 000 72 Tilskudd til beredskapsordninger .................................. 3 100 000 73 Tilskudd til Ungt Entreprenørskap, kan overføres ........ 11 000 000 901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Driftsutgifter .................................................................. 207 500 000 902 Justervesenet 1 Driftsutgifter .................................................................. 100 100 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................... 2 100 000 903 Norsk Akkreditering 1 Driftsutgifter .................................................................. 32 900 000 904 Brønnøysundregistrene 1 Driftsutgifter .................................................................. 308 300 000 22 Forvaltning av Altinn­løsningen, kan overføres ............ 187 700 000 15. des. -- Voteringer 1898 2010 905 Norges geologiske undersøkelse 1 Driftsutgifter .................................................................. 151 350 000 21 Spesielle driftsutgifter .................................................... 69 400 000 906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Driftsutgifter .................................................................. 16 800 000 30 Sikrings­ og miljøtiltak, kan overføres .......................... 10 500 000 31 Miljøtiltak Løkken, kan overføres ................................. 30 000 000 907 Sjøfartsdirektoratet 1 Driftsutgifter .................................................................. 310 700 000 908 Skipsregistrene 1 Driftsutgifter .................................................................. 18 600 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskudd til sysselsetting av sjøfolk, overslagsbevilgning ........................................................ 1 646 600 000 913 Standardisering 70 Tilskudd .......................................................................... 28 000 000 922 Romvirksomhet 50 Norsk Romsenter ........................................................... 48 700 000 70 Kontingent i European Space Agency (ESA) ............... 131 860 000 71 Internasjonal romvirksomhet ......................................... 377 360 000 72 Nasjonale følgemidler, kan overføres ............................ 48 900 000 73 Galileo ............................................................................ 75 300 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogrammer 70 Tilskudd .......................................................................... 40 000 000 929 Norsk Designråd 70 Tilskudd 36 000 000 934 Internasjonaliseringstiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................ 13 000 000 73 Støtte ved kapitalvareeksport ......................................... 423 000 000 937 Svalbard Reiseliv AS 71 Tilskudd .......................................................................... 2 100 000 950 Forvaltning av statlig eierskap 21 Spesielle driftsutgifter .................................................... 10 700 000 953 Kings Bay AS 70 Tilskudd .......................................................................... 15 000 000 1550 Konkurransetilsynet 1 Driftsutgifter .................................................................. 83 707 000 23 Klagenemnda for offentlige anskaffelser ...................... 5 554 000 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon ­ prosjekter, fond ......................................... 480 000 000 51 Tapsfond, såkornkapitalfond .......................................... 10 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon .............................. 292 600 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 15. des. -- Voteringer 1899 2010 71 Nettverk, profilering og reiseliv ­ programmer, kan overføres .................................................................. 372 800 000 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter, kan overføres ...... 285 000 000 73 Tilskudd til innkjøpskonsortium for kjøp av kraft, kan overføres ........................................................ 20 000 000 78 Administrasjonsstøtte for distriktsrettede såkornfond ...................................................................... 3 800 000 79 Maritim utvikling, kan overføres ................................... 10 000 000 Totale utgifter ................................................................. 6 172 101 000 I n n t e k t e r 3900 Nærings­ og handelsdepartementet 2 Ymse inntekter ............................................................... 120 000 3901 Styret for det industrielle rettsvern 5 Inntekt av informasjonstjenester .................................... 6 000 000 6 Diverse inntekter ............................................................ 100 000 7 Inntekter knyttet til NPI ................................................. 3 000 000 8 Gebyrer immaterielle rettigheter .................................... 37 800 000 3902 Justervesenet 1 Gebyrinntekter ............................................................... 53 900 000 3 Inntekter fra salg av tjenester ........................................ 12 600 000 4 Oppdragsinntekter .......................................................... 2 062 000 3903 Norsk Akkreditering 1 Gebyrinntekter og andre inntekter ................................. 26 700 000 3904 Brønnøysundregistrene 1 Gebyrinntekter ............................................................... 397 800 000 2 Refusjoner, oppdragsinntekter og andre inntekter ......... 30 900 000 3 Refusjoner og inntekter knyttet til forvaltning av Altinn­løsningen ........................................................ 51 600 000 3905 Norges geologiske undersøkelse 1 Oppdragsinntekter .......................................................... 31 100 000 2 Tilskudd til samfinansieringsprosjekter ........................ 38 300 000 3906 Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard 1 Leie av bergrettigheter og eiendommer ......................... 200 000 2 Behandlingsgebyrer ....................................................... 500 000 3907 Sjøfartsdirektoratet 1 Gebyrer for skip og offshoreinstallasjoner i NOR ........ 124 300 000 2 Maritime personellsertifikater ....................................... 11 000 000 3 Diverse inntekter ............................................................ 5 000 000 4 Gebyrer for skip i NIS ................................................... 38 000 000 6 Overtredelsesgebyrer ..................................................... 12 000 000 3908 Skipsregistrene 1 Gebyrer NOR ................................................................. 9 500 000 2 Gebyrer NIS ................................................................... 6 500 000 3961 Selskaper under NHDs forvaltning 70 Garantiprovisjon, Statkraft SF ....................................... 6 500 000 71 Garantiprovisjon, Eksportfinans ASA ........................... 9 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 15. des. -- Voteringer 1900 2010 4550 Konkurransetilsynet 2 Ymse inntekter ............................................................... 224 000 5325 Innovasjon Norge 50 Tilbakeføring fra landsdekkende innovasjonsordning ........................................................ 5 000 000 70 Låneprovisjoner .............................................................. 54 000 000 Totale inntekter .............................................................. 973 706 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 900 postene 1 og 21 kap. 3900 post 2 kap. 901 post 1 kap. 3901 postene 5, 6, 7 og 8 kap. 902 post 1 kap. 3902 postene 1 og 3 kap. 902 post 21 kap. 3902 post 4 kap. 903 post 1 kap. 3903 post 1 kap. 904 post 1 kap. 3904 post 2 kap. 904 post 22 kap. 3904 post 3 kap. 905 post 21 kap. 3905 postene 1 og 2 kap. 907 post 1 kap. 3907 post 3 III Fullmakt til å overskride Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 21 Spesielle driftsut­ gifter, til dekning av meglerhonorarer og utgifter til faglig bistand ved salg av statlige aksjeposter, samt andre endrin­ ger som kan få betydning for eierstrukturen i selskapene. IV Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan: 1. utgiftsføre utbetalinger knyttet til utførte pålagte mil­ jøtiltak etter virksomheten i Raufoss ASA uten bevilg­ ning under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innenfor gitt garantiramme på 90 mill. kroner. 2. utgifts­/inntektsføre ut­/innbetalinger knyttet til garan­ tiansvar overfor Eksportfinans ASA uten bevilgning, under kap. 950 Forvaltning av statlig eierskap, post 70 Utbetaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA og kap. 3950 Forvaltning av statlig eierskap, post 87 Inn­ betaling -- garantiordning, Eksportfinans ASA, innen gitt garantiramme på 750 mill. kroner. V Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan: 1. gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 2421 Innovasjon Norge 72 Forsknings­ og utviklingskontrakter ...................................................... 100 mill. kroner 2. gi tilsagn om tilskudd på 85,21 mill. euro utover gitt bevilgning for å delta i de frivillige programme­ ne til Den europeiske romorganisasjonen ESA. Samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar skal likevel ikke overstige 129,25 mill. euro. 3. gi Eksportfinans ASA tilsagn om statlig dekning av framtidig underskudd på avregningskontoen for eksis­ terende eksportkredittordning, den såkalte 108­ordnin­ gen. Fullmakten gjelder for samlede framtidige under­ skudd som oppstår som følge av tilsagn om lån fram til 31. desember 2011. Fullmakten har som forutsetning at: a. Eksportfinans ASA fram til 31. desember 2011 kan gi tilsagn om lån ved leveranser av kapitalvarer og skip til utenlandske importører og til norske redere i internasjonal konkurranse til de gunstigste rente­ 15. des. -- Voteringer 1901 2010 vilkår og kredittider som OECD (Arrangement on Officially Supported Export Credits) tillater. b. Eksportfinans ASA sin innlånspraksis for ordnin­ gen må godkjennes av Nærings­ og handelsdepar­ tementet. Departementet kan for øvrig utarbeide nærmere retningslinjer for ordningen. VI Fullmakt til å inngå forpliktelser utover gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av utredninger og lignende Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan inngå forpliktelser for inntil 7,5 mill. kroner til utredninger og lignende utover gitt be­ vilgning under kap. 900 Nærings­ og handelsdepartemen­ tet, post 21 Spesielle driftsutgifter. VII Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier for inntil 40 mill. kroner for lån til realinvesteringer og driftskapital, men slik at total ramme for nytt og gammelt ansvar ikke overstiger 225 mill. kroner. VIII Dekning av forsikringstilfeller Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan: 1. gi tilsagn til Institutt for energiteknikk og Statsbygg om dekning av forsikringsansvar for inntil 80 000 000 euro overfor tredjeperson for instituttets og Statsbyggs ansvar etter lov av 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergi­ virksomhet, kapittel III. 2. inngå avtaler om forsikringsansvar under beredskaps­ ordningen for statlig varekrigsforsikring innenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 2 000 mill. kroner. IX Utlånsfullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsagn om: 1. nye landsdekkende innovasjonslån innenfor en ramme på 500 mill. kroner. 2. nye lån under lavrisikolåneordningen innenfor en ramme på 2 500 mill. kroner. X Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til miljøtiltak Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover bud­ sjettåret for inntil 190 mill. kroner til gjennomføring av pålagte miljøtiltak på Løkken. XI Kapitalutvidelse i Den europeiske bank for gjenoppbygging og utvikling (EBRD) Stortinget samtykker at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan forplikte norsk deltakelse i kapitalut­ videlse i EBRD som innebærer at Norges garantiansvar overfor banken økes med 112,6 mill. euro, til 297 mill. euro. XII Fullmakt om såkornfond opprettet mellom 1997 og 2000 Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til, ved overveiende sannsynlighet for konkurs i et av såkornfon­ dene opprettet mellom 1997 og 2000, å: 1. konvertere hele eller deler av statens ansvarlige lån til egenkapital 2. nedskrive deler av statens ansvarlige lån 3. godkjenne salg av et såkornfond 4. godkjenne endringer i et fonds administrative lokali­ sering XIII Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan gi Norsk Romsenter fullmakt til å: 1. selge andeler i selskaper hvor institusjonen forvalter eierandeler, og kjøpe andeler i nye selskaper. 2. benytte utbytte fra selskaper hvor institusjonen forval­ ter eierandeler og inntekter fra salg av andeler i slike selskaper til romrelatert virksomhet, herunder kjøp av andeler i nye selskaper. XIV Fullmakt til å avhende og bortfeste Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan bortfeste hjemfalte gruveeiendommer til museale formål vederlagsfritt. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 48 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.31.56) Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling under B, rammeområde 10. Komiteen hadde innstilt: 15. des. -- Voteringer 1902 2010 B Rammeområde 10 (Fiskeri) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1000 Fiskeri­ og kystdepartementet 1 Driftsutgifter .......................................................................... 106 160 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................... 4 860 000 70 Tilskudd diverse formål, kan overføres ................................ 500 000 71 Tilskudd til kystkultur, kan overføres ................................... 9 250 000 1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner 70 Tilskudd, kan overføres ......................................................... 9 500 000 1030 Fiskeridirektoratet 1 Driftsutgifter .......................................................................... 340 390 000 21 Spesielle driftsutgifter ........................................................... 4 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ..... 1 630 000 1050 Diverse fiskeriformål 71 Sosiale tiltak, kan overføres .................................................. 2 000 000 72 Tilskudd til sikkerhetsopplæring for fiskere ......................... 13 400 000 74 Erstatninger, kan overføres .................................................... 2 140 000 75 Tilskudd til næringstiltak i fiskeriene, kan overføres ........... 50 000 000 79 Informasjon ressursforvaltning, kan overføres ..................... 1 440 000 2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre regionalpolitiske tiltak 75 Marint verdiskapingsprogram, kan overføres ....................... 50 000 000 Totale utgifter ........................................................................ 596 070 000 I n n t e k t e r 4000 Fiskeri­ og kystdepartementet Refusjoner ............................................................................. 10 000 4030 Fiskeridirektoratet 1 Oppdragsinntekter ................................................................. 10 000 2 Salg av registre, diverse tjenester .......................................... 80 000 4 Fangstinntekter Overvåkingsprogrammet ............................. 10 000 5 Gebyr kjøperregistrering ....................................................... 300 000 6 Forvaltningssanksjoner havbruk ............................................ 835 000 8 Gebyr havbruk ....................................................................... 12 700 000 9 Innmeldingsgebyr Merkeregisteret ........................................ 2 450 000 12 Gebyr fiskeflåten ................................................................... 2 000 000 13 Inntekter vederlag oppdrettskonsesjoner .............................. 60 000 000 14 Refusjoner ............................................................................. 10 000 20 Forvaltningssanksjoner fiskeflåten ........................................ 10 000 22 Inntekter ordningen fiskeforsøk og veiledning ..................... 4 800 000 Totale inntekter ...................................................................... 83 215 000 II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekt under kap. 1000 post 21 kap. 4000 post 4 kap. 1030 post 21 kap. 4030 post 22 15. des. -- Voteringer 1903 2010 III Forlengelse av garantiavtalene Stortinget samtykker i at Fiskeri­ og kystdepartementet i 2011 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å viderefø­ re inngåtte garantiavtaler med Norges Råfisklag og Nor­ ges Sildesalgslag i ytterligere ett år, slik at garantiavtalene senest utløper 31. desember 2011, på følgende vilkår: 1. Rammene for garantiavtalene i den utvidede toårs­ perioden skal tilpasses slik at tapsavsetningen fort­ satt ligger innenfor den normale avsetningen på 1 / 3 av Innovasjon Norges garantiforpliktelser. 2. Eksisterende avsatt tapsfond videreføres og ubenytte­ de tapsfond innbetales til statskassen etter utløpet av den utvidede avtaleperioden. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 61 mot 41 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.32.22) Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling til rammeområde 11. Komiteen hadde innstilt: C Rammeområde 11 (Landbruk) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruks­ og matdepartementet 1 Driftsutgifter .................................................................... 130 331 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold ­ ordinære forvaltningsorganer, kan overføres, kan nyttes under post 50 ................................................................... 2 595 000 50 Store utstyrskjøp og vedlikehold ­ forvaltningsorganer med særskilte fullmakter ................................................. 255 000 1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 50 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Veterinærinstituttet ........................................................... 85 651 000 51 Kunnskapsutvikling, kunnskapsformidling og beredskap, Bioforsk ........................................................................... 65 846 000 52 Støtte til fagsentrene, Bioforsk ........................................ 16 717 000 1115 Mattilsynet 1 Driftsutgifter .................................................................... 1 153 640 000 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser ................................................................. 7 225 000 23 Særskilte prosjekt, kan overføres .................................... 6 000 000 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning ................. 1 131 000 1138 Støtte til organisasjoner m.m. 70 Støtte til organisasjoner, kan overføres ........................... 20 647 000 71 Internasjonalt skogpolitisk samarbeid ­ organisasjoner og prosesser, kan overføres .............................................. 16 873 000 1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer 70 Tilskudd til miljø­ og ressurstiltak, kan overføres .......... 19 655 000 71 Tilskudd til genressursforvaltning, kan overføres ........... 19 929 000 1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og næringstiltak i landbruket 50 Næringsøkonomisk dokumentasjon og analyse .............. 23 142 000 52 Kunnskapsutvikling og kunnskapsformidling om arealressurser, skog og landskap ...................................... 94 970 000 15. des. -- Voteringer 1904 2010 1143 Statens landbruksforvaltning 1 Driftsutgifter .................................................................... 172 404 000 60 Tilskudd til veterinærdekning .......................................... 122 445 000 70 Tilskudd til beredskap i kornsektoren, kan overføres ..... 361 000 72 Erstatninger, overslagsbevilgning .................................... 302 000 73 Tilskudd til erstatninger m.m. ved tiltak mot dyre­ og plantesykdommer, overslagsbevilgning ...................... 45 610 000 74 Tilskudd til prosjekt innen planteforedling og oppformering, kan overføres ........................................... 15 096 000 75 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt .... 1 000 000 1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket 77 Regionale og lokale tiltak i landbruket, kan overføres ... 6 592 000 1147 Reindriftsforvaltningen 1 Driftsutgifter .................................................................... 41 289 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres ............. 6 958 000 70 Tilskudd til fjellstuer ....................................................... 702 000 71 Omstillingstiltak i Indre Finnmark, kan overføres .......... 8 904 000 82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres ................................. 2 500 000 1148 Naturskade ­ erstatninger 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning ................ 90 000 000 1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i landbruket 51 Tilskudd til Utviklingsfondet for skogbruket .................. 3 271 000 71 Tilskudd til verdiskapings­ og klimatiltak i skogbruket, kan overføres .................................................................... 62 485 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger .............................................................. 1 075 153 000 70 Markedsregulering, kan overføres ................................... 197 900 000 73 Pristilskudd, overslagsbevilgning .................................... 2 283 500 000 74 Direkte tilskudd, kan overføres ....................................... 7 810 119 000 77 Utviklingstiltak, kan overføres ........................................ 211 230 000 78 Velferdsordninger, kan overføres ..................................... 1 759 704 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til Utviklings­ og investeringsfondet ................ 30 000 000 72 Tilskudd til organisasjonsarbeid ...................................... 6 100 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres .... 61 800 000 79 Velferdsordninger ............................................................. 3 100 000 1161 Statskog SF ­ forvaltningsdrift 70 Tilskudd til forvaltningsdrift ........................................... 12 673 000 75 Oppsyn i statsallmenninger ............................................. 9 296 000 Totale utgifter ................................................................... 15 705 101 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruks­ og matdepartementet 1 Refusjoner m.m. .............................................................. 100 000 4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på matområdet 30 Husleie, Bioforsk ............................................................. 18 656 000 4115 Mattilsynet 1 Gebyr m.m. ...................................................................... 130 322 000 2 Driftsinntekter og refusjoner mv. .................................... 5 024 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 15. des. -- Voteringer 1905 2010 4138 Støtte til organisasjoner m.m. 1 Refusjoner m.m. .............................................................. 7 194 000 4143 Statens landbruksforvaltning 1 Driftsinntekter m.m. ........................................................ 35 622 000 4147 Reindriftsforvaltningen 1 Refusjoner m.m. .............................................................. 36 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 85 Markedsordningen for korn ............................................. 10 000 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet 70 Avgifter i matforvaltningen ............................................. 613 767 000 71 Totalisatoravgift ............................................................... 125 000 000 Totale inntekter ................................................................ 945 721 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdepartementet i 2011 kan: 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1100 post 1 kap. 4100 post 1 kap. 1115 post 1 kap. 4115 post 2 kap. 1143 post 1 kap. 4143 post 1 kap. 1147 post 1 kap. 4147 post 1 2. overskride bevilgningen under kap. 1100 Landbruks­ og matdepartementet, post 45 Store utstyrskjøp og ved­ likehold, med et beløp som tilsvarer merinntektene fra salg av eiendom. Ubrukte merinntekter fra salg av ei­ endom kan regnes med ved utregning av overførbart beløp under bevilgningen. III Forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­ mentet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1147 Reindriftsforvaltningen, post 1 Driftsutgifter, med inntil 0,5 mill. kroner i sammenheng med forskuttering av utgifter til tvangsflytting av rein. IV Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­ mentet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte be­ vilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1148 Naturskade -- erstatninger 71 Naturskade, erstatninger .................................................................... 30 mill. kroner V Salg av fast eiendom Stortinget samtykker i at Landbruks­ og matdeparte­ mentet i 2011 kan a) selge innkjøpt og opprinnelig statseiendom for inntil 8 mill. kroner b) selge eiendom på Kjeller i Skedsmo kommune og benytte salgsinntekter til å dekke utgifter knyttet til eiendommen. VI Avgifter i matforvaltningen (kap. 5576 post 70) § 1 For 2011 kan Landbruks­ og matdepartementet oppkreve matproduksjonsavgifter med følgende beløp: a) norsk produsert kjøtt: kr 0,49 per kg, b) norsk produsert melk: kr 0,0634 per liter, c) andre norsk produserte animalia: 1,92 pst., d) norsk produserte vegetabilier: 0,80 pst., e) fisk landet fra EØS­fartøy: kr 14,60 per tonn, 15. des. -- Voteringer 1906 2010 f) fisk landet fra tredjelandsfartøy: kr 14,60 per tonn, g) fisk tatt om bord på norsk fabrikkfartøy eller omlastet til utenlandsk fartøy: kr 14,60 per tonn, h) produksjon av oppdrettsfisk: kr 14,60 per tonn, i) importert fisk og fiskevarer: kr 14,60 per tonn, j) importerte råvarer, unntatt fisk og fiskevarer: 1,14 pst., k) importerte ferdigvarer og halvfabrikata, unntatt fisk og fiskevarer: 0,71 pst. Landbruks­ og matdepartementet kan oppkreve avgif­ ter for tilsyn og kontroll med drikkevann (vannverk), kos­ metikk, fôr til dyr utenom matproduksjon og planter som ikke er mat. § 2 Avgiftene skal dekke kostnader ved tilsyn og kon­ troll etter matloven § 21, dyrevelferdsloven § 29, hus­ dyravlloven § 6 a, dyrehelsepersonelloven § 37 a og kosmetikklova § 18. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 48 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.32.48) Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål Kroner I n n t e k t e r 4030 Fiskeridirektoratet 13 Inntekter vederlag, b l i r r e d u s e r t med ........................................................ 328 000 000 frå kroner 360 000 000 til kroner 32 000 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1100 Landbruks­ og matdepartementet 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ............................................................................ 250 000 fra kr 131 201 000 til kr 130 951 000 45 Store utstyrskjøp og vedlikehold, kan overføres, kan benyttes under post 50, f o r h ø y e s med ............................................................................ 3 224 000 fra kr 8 095 000 til kr 11 319 000 1115 Mattilsynet 22 Reguleringspremie til kommunale og fylkeskommunale pensjonskasser, n e d s e t t e s med ......................................................................... 1 000 000 fra kr 7 224 000 til kr 6 224 000 71 Tilskudd til erstatninger, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med .......................... 2 000 000 fra kr 1 131 000 til kr 3 131 000 1143 Statens landbruksforvaltning 73 Tilskudd til erstatninger m.m., ved tiltak mot dyre­ og plantesykdommer, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ................................................................. 10 360 000 fra kr 45 610 000 til kr 35 250 000 75 Kompensasjon til dyreeiere som blir pålagt beitenekt, n e d s e t t e s med ........... 800 000 fra kr 1 000 000 til kr 200 000 1147 Reindriftsforvaltningen 82 Radioaktivitetstiltak, kan overføres, n e d s e t t e s med ......................................... 1 000 000 fra kr 2 500 000 til kr 1 500 000 1148 Naturskade -- erstatninger og sikring 71 Naturskade, erstatninger, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........................ 20 000 000 fra kr 87 000 000 til kr 67 000 000 15. des. -- Voteringer 1907 2010 1149 Verdiskapnings­ og utviklingstiltak i landbruket 71 Tilskudd til verdiskapnings­ og klimatiltak i landbruket, kan overføres, n e d s e t t e s m e d ......................................................................... 750 000 fra kr 66 485 000 til kr 65 735 000 1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 50 Fondsavsetninger, f o r h ø y e s med ....................................................................... 10 000 000 fra kr 1 121 386 000 til kr 1 131 386 000 78 Velferdsordninger, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................................ 10 000 000 fra kr 1 685 003 000 til kr 1 675 003 000 1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen 51 Tilskudd til utviklings­ og investeringsfondet, f o r h ø y e s med .......................... 3 000 000 fra kr 32 900 000 til kr 35 900 000 75 Kostnadssenkende og direkte tilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ............ 3 000 000 fra kr 62 100 000 til kr 59 100 000 I n n t e k t e r 4100 Landbruks­ og matdepartementet 40 Salg av eiendom, f o r h ø y e s med ........................................................................ 6 074 000 fra kr 5 500 000 til kr 11 574 000 4115 Mattilsynet 1 Gebyr m.m., n e d s e t t e s med .............................................................................. 5 100 000 fra kr 117 142 000 til kr 112 042 000 4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m. 85 Markedsordningen for korn, n e d s e t t e s med .................................................... 12 150 000 fra kr 53 150 000 til kr 41 000 000 5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og matdepartementet 70 Avgifter i matforvaltningen, f o r h ø y e s med ...................................................... 9 000 000 fra kr 606 143 000 til kr 615 143 000 5651 Aksjer i selskap under Landbruks­ og matdepartementet 85 Utbytte, f o r h ø y e s med ....................................................................................... 5 355 000 fra kr 750 000 til kr 6 105 000 Kap. Post Formål Kroner Presidenten: Det voteres først over komiteens innstil­ ling til utgifter og inntekter med underliggende kapitler, med unntak av kap. 1151. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til kap. 1151. Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 23 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.33.52) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Svein Flåtten satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder: «I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 950 Forvalting av statleg eigarskap 95 (ny) Kapitalinnskot, b l i r l ø y v d med ......................................................... 14 000 000 000» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 78 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.34.40) 15. des. -- Voteringer 1908 2010 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande endringar: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 900 Nærings­ og handelsdepartementet 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ........................................................... 75 000 frå kr 174 467 000 til kr 174 542 000 909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk 73 Tilskot til sysselsetting av sjøfolk, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .......................................................................... 150 000 000 frå kr 1 700 000 000 til kr 1 550 000 000 922 Romverksemd 70 Kontingent i European Space Agency (ESA), b l i r r e d u s e r t med 7 900 000 frå kr 130 200 000 til kr 122 300 000 71 Internasjonal romverksemd, b l i r r e d u s e r t med ........................... 22 000 000 frå kr 404 200 000 til kr 382 200 000 73 Galileo, b l i r a u k a med .................................................................... 6 500 000 frå kr 119 900 000 til kr 126 400 000 924 Internasjonalt samarbeid og utviklingsprogram 70 Tilskot, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ................................... 12 000 000 frå kr 56 000 000 til kr 44 000 000 950 Forvalting av statleg eigarskap 21 Spesielle driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................. 14 200 000 frå kr 10 700 000 til kr 24 900 000 95 (ny) Kapitalinnskot, b l i r l ø y v d med ...................................................... 9 811 000 000 96 Aksjar, b l i r r e d u s e r t med ............................................................. 49 900 000 frå kr 4 982 700 000 til kr 4 932 800 000 960 (nytt) Raufoss ASA 71 Refusjon for miljøtiltak, b l i r l ø y v d med ........................................ 16 200 000 2421 Innovasjon Norge 50 Innovasjon -- prosjekter, fond, b l i r r e d u s e r t med ........................ 16 000 000 frå kr 460 000 000 til kr 444 000 000 70 Bedriftsutvikling og administrasjon, b l i r a u k a med .................................................................................. 20 000 000 frå kr 435 300 000 til kr 455 300 000 90 Lån frå statskassa til utlånsverksemd, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................................................................. 1 050 000 000 frå kr 45 900 000 000 til kr 46 950 000 000 I n n t e k t e r 3901 Styret for det industrielle rettsvern 1 Patentavgifter, b l i r r e d u s e r t med ................................................. 11 850 000 frå kr 118 000 000 til kr 106 150 000 2 Varemerkeavgifter, b l i r a u k a med ................................................... 6 500 000 frå kr 55 000 000 til kr 61 500 000 3 Designavgifter, b l i r a u k a med ......................................................... 300 000 frå kr 3 700 000 til kr 4 000 000 5 Inntekter av informasjonstjenester, b l i r r e d u s e r t med .......................................................................... 2 000 000 frå kr 8 700 000 til kr 6 700 000 6 Diverse inntekter, b l i r a u k a med ..................................................... 300 000 frå kr 100 000 til kr 400 000 7 Avgifter knytt til NPI, b l i r r e d u s e r t med ..................................... 850 000 frå kr 2 200 000 til kr 1 350 000 15. des. -- Voteringer 1909 2010 3902 Justervesenet 1 Gebyrinntekter, b l i r a u k a med ........................................................ 2 450 000 frå kr 42 600 000 til kr 45 050 000 3 Inntekter frå sal av tenester, b l i r r e d u s e r t med ........................... 2 450 000 frå kr 13 940 000 til kr 11 490 000 3907 Sjøfartsdirektoratet 2 Maritime personellsertifikat, b l i r r e d u s e r t med .......................... 4 000 000 frå kr 15 000 000 til kr 11 000 000 6 Overtredelsesgebyr, b l i r r e d u s e r t med ......................................... 8 500 000 frå kr 22 500 000 til kr 14 000 000 3950 Forvalting av statleg eigarskap 96 Sal av aksjar, b l i r r e d u s e r t med ................................................... 10 000 000 frå kr 10 000 000 til 0 5325 Innovasjon Norge 90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med ............................ 2 300 000 000 frå kr 43 800 000 000 til kr 46 100 000 000 91 (ny) Tilbakeført kapital, såkornfond, b l i r l ø y v d med ............................ 30 000 000 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantiordninga, b l i r a u k a med .................................................................................. 103 900 000 frå kr 100 000 til kr 104 000 000 5614 Renter frå Garanti­instituttet for eksportkreditt 80 Renter, b l i r r e d u s e r t med ............................................................. 2 058 000 frå kr 2 800 000 til kr 742 000 5625 Renter og utbyte frå Innovasjon Norge 80 Renter på lån frå statskassa, b l i r r e d u s e r t med ........................... 95 000 000 frå kr 400 000 000 til kr 305 000 000 83 (ny) Tilbakeføring av renter frå såkornkapitalfond, b l i r l ø y v d med ..... 4 100 000 87 (ny) Utbyte frå Investinor AS, b l i r l ø y v d med ...................................... 38 300 000 5656 Aksjar i selskap under NHD si forvalting 85 Utbyte, b l i r r e d u s e r t med ............................................................. 4 189 000 000 frå kr 9 050 000 000 til kr 4 861 000 000 Kap. Post Formål Kroner II Utviding av garantifullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2010 kan utgiftsføre utbetalingar knytt til utfør­ te pålagte miljøtiltak etter verksemda i Raufoss ASA utan løyving under kap. 960 Raufoss ASA, post 71 Refusjon for miljøtiltak, innanfor gitt garantiramme på 124 mill. kroner. III Garantifullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsegn om nye garantiar for inntil 70 mill. kroner, men slik at totalramma for nytt og gammalt ansvar ikkje overstig 370 mill. kroner. IV Lånefullmakt Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2010 kan gi Innovasjon Norge fullmakt til å gi tilsegn om nye landsdekkjande innovasjonslån innanfor ei ramme på 620 mill. kroner. Presidenten: Det voteres først over komiteens innstil­ ling under I, med unntak av kap. 5656. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til I kap. 5656. Høyre har varslet at de ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 82 mot 17 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.35.39) Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling under II, III og VI. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. 15. des. -- Voteringer 1910 2010 Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen gjennom sitt eierskap i Statskog SF å pålegge selskapet umiddelbart å gå i gang med å planlegge et større arronderingssalg av de skog­ eiendommer og annen fast eiendom Statskog SF eier i dag.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.36.43) Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 1162 (nytt) Statskog SF ­ Forvaltning av statlig eierskap 90 (ny) Lån til Statskog SF, b e v i l g e s med .................................................. 475 000 000 95 (ny) Innskudd til egenkapital i Statskog SF, b e v i l g e s med ................... 1 239 900 000 I n n t e k t e r 5652 Innskuddskapital i Statskog SF 85 Utbytte, r e d u s e r e s med 10 100 000 kroner til .............................. 0 Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 60 mot 41 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 17.37.17) Votering i sak nr. 7 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande end­ ringar: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 2426 SIVA SF 90 Lån, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................................. 60 000 000 frå kr 100 000 000 til kr 40 000 000 I n n t e k t e r 5326 SIVA SF 90 Avdrag på uteståande fordringar, b l i r a u k a med ........................................... 40 000 000 frå kr 40 000 000 til kr 80 000 000 5613 Renter frå SIVA SF 80 Renter, b l i r a u k a med ..................................................................................... 6 800 000 frå kr 30 300 000 til kr 37 100 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslaget i Represen­ tantforslag 52 S for 2010--2011, fra representantene Harald T. Nesvik, Per Roar Bredvold, Torgeir Trældal og Jørund Rytman. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fjerne tollsatsen for im­ portert kjøtt for perioden 6. desember--31. desember 2010.» 15. des. -- Voteringer 1911 2010 Vo t e r i n g : Forslaget i Representantforslag 52 S ble med 74 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.38.12) Votering i sak nr. 9 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 13 forslag. Det er -- forslag nr. 1, fra Jørund Rytman på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 2--9, fra Jørund Rytman på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 10, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre -- forslag nr. 11, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre -- forslag nr. 12, fra Geir Jørgen Bekkevold på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 13, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre Det voteres over forslag nr. 13, fra Venstre. Forslaget lyder: «På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping ........... 73 000 000 000 1432 Norsk kulturminnefond 90 Fondskapital ....................................................................... 200 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 95 Fondskapital ....................................................................... 5 000 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning ....................... 18 084 949 000 2425 Klimatek 91 Investeringskapital ............................................................. 500 000 000 2490 NVE Anlegg 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning ....................... 195 100 000» Voteringstavlene viste at det var avgitt 98 stemmer mot forslaget og 2 stemmer for. (Voteringsutskrift kl. 17.39.02) Tore Hagebakken (A) [17:39:13] (fra salen): Jeg skulle stemt imot. Presidenten: Da har vi funnet den skyldige! For forslaget stemte da 1 og mot stemte 99. Resultatet er det samme, forslaget er ikke vedtatt. Presidenten:Detvoteresoverforslagnr.12,fraKristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 10 Egenkapital Statnett 96 Styrket egenkapital Statnett ..................................... 4 000 000 000 161 Næringsutvikling 95 NORFUND ­ grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland ........................................................ 657 250 000 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping . 28 000 000 000 950 Forvaltning av statlig eierskap 91 Økt egenkapital i Statkraft ...................................... 1 000 000 000 15. des. -- Voteringer 1912 2010 1432 Norsk kulturminnefond 90 Kulturminnefondet ................................................... 200 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 95 Grunnfond for fornybar energi og ernergieffektivisering ............................................... 15 000 000 000 2412 Husbanken 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning ................ 16 374 600 000 2426 SIVA SF 90 Lån, overslagsbevilgning ......................................... 155 000 000 95 SIVA ­ støtte til infrastruktur for landbasert industriutvikling ....................................................... 25 000 000» Kap. Post Formål Kroner Kroner Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.39.57) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Høyre. Forslaget lyder: «På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping 13 000 000 000 96 Fondskapital ­ Fond for vitenskapelig utstyr ......... 5 000 000 000 1330 Særskilte transporttiltak 95 Infrastrukturfond, kapitalinnskudd ......................... 50 000 000 000 1432 Norsk kulturminnefond 95 Kapitalinnskudd Norsk kulturminnefond ............... 100 000 000 1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet 90 Fond for miljøvennlig teknologi, kapitalinnskudd . 5 000 000 000 1833 CO 2 ­håndtering 95 Kapitalinnskudd CLIMIT ....................................... 1 000 000 000» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.40.16) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Høyre og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en vurdering av effekten ved helt eller delvis å slette klimakvoter fremfor å selge disse i markedet sammenliknet med å øremerke gevinsten ved kvotesalget til andre utslipps­ reduserende tiltak, og legge frem forslag om enten re­ dusert kvotesalg eller øremerking av salgsgevinster til klimatiltak.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 83 mot 18 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.40.34) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2--9, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 2 lyder: «På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: 15. des. -- Voteringer 1913 2010 Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 286 Forskningsfond 95 Fondskapital -- Fondet for forskning og nyskaping .... 13 000 000 000 1321 Infrastrukturfond 95 Kapitalinnskudd ........................................................... 60 000 000 000 1825 Omlegging av energibruk og energiproduksjon 95 Kapitalinnskudd ........................................................... 5 000 000 000 1830 Forskning 95 Forskningsfond ............................................................ 10 000 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning ................. 17 927 349 000 I n n t e k t e r 4533 Sametinget 90 Avvikling av samefolkets fond .................................... 80 000 000 4540 Nasjonale minoriteter 90 Avvikling av Romanifolkets fond ............................... 88 000 000» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide et statsbud­ sjettsystem der Stortinget kan vedta budsjettets poster for flere år av gangen.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem sak om hvor­ dan tollmyndighetenes ressurser bedre kan utnyttes for å stoppe organisert kriminalitet og organisert smugling ved grensen.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen endre regelverket slik at reisende ikke behøver å ta ut transittbagasje for ny inn­ sjekking på videre reise innenlands. Innsjekket baga­ sje skal kunne tollbehandles/kontrolleres uten nødven­ digvis fysisk kobling mellom passasjer og innsjekket bagasje.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen nedsette en arbeidsgrup­ pe som gjennomgår reglene for reiseregninger med sikte på forenklinger.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere inkludering av kostnader til bompenger, piggdekkavgift og fergeutgif­ ter i sjablongreglene for firmabil dekket av arbeidsgi­ ver.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen iverksette tiltak som medfører at skatteavtalen mellom Polen og Norge jus­ teres slik at polske sjøfolk i NIS­registeret ikke blir skattepliktige til Polen.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere andre områder i statsbudsjettet hvor det er hensiktsmessig å justere tallene slik at dynamiske effekter hensyntas, som for eksempel innenfor veiinvesteringer, sykehusbehandlin­ ger, tiltak som fremmer arbeidstilbudet, eller andre endringer som kan gi positive effekter for norsk økono­ mi og inntekter eller kostnadsbesparelser for staten.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.40.53) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­ skrittspartiet, Høyre. Kristelig Folkeparti og Venstre. For­ slaget lyder: «Stortinget ber regjeringen om å sette ned et faglig basert utvalg som vurderer de dynamiske effektene på kort og lang sikt ved redusert skatt på arbeid og formue. Utvalget skal se både på nasjonale og internasjonale erfaringer. Konklusjonene legges frem for Stortinget senest i forbindelse med statsbudsjettet for 2012.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.41.14) Presidenten: Vi skal nå votere over innstillingen til vedtak, men først må presidenten foreta en korrigering under stor bokstav C, liten bokstav b: 15. des. -- Voteringer 1914 2010 Her skal romertall VI utgå, da det ved en inkurie har kommet med i innstillingen. Nummereringen av de etterfølgende romertall vil bli endret tilsvarende. Komiteen hadde innstilt: A. Rammeområde 20 (Garanti­instituttet for eksportkreditt) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, refusjon av ............... driftsutgifter fra risikoavsetningsfond ­71 800 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .... 71 800 000 0 Totale utgifter ....................................... 0 I n n t e k t e r 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 71 Tilbakeføring fra Gammel alminnelig ordning .................................................. 207 000 000 72 Tilbakeføring fra Gammel særordning for utviklingsland ................................. 4 700 000 5614 Renter fra Garanti­instituttet for eksportkreditt 80 Renter ................................................... 100 000 Totale inntekter ..................................... 211 800 000 II Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­ mentet i 2011 kan gi: 1. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 120 000 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utlandet innenfor Al­ minnelige garantiordning og inkludert Gammel almin­ nelig ordning. Garantivirksomheten skal finne sted in­ nenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Alminnelig garanti­ ordning skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket. 2. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye garantier og gammelt ansvar på 3 150 mill. kroner ved eksport til og investeringer i utviklingsland, men likevel slik at rammen ikke overskrider sju ganger det til enhver tid innestående beløp på ordningens grunn­ fond. Garantivirksomheten skal finne sted innenfor de rammer som «Arrangement on Officially Supported Export Credits» setter. Virksomheten skal drives i ba­ lanse på lang sikt, gitt bevilgninger til grunnfondet. Nærings­ og handelsdepartementet kan i samråd med Utenriksdepartementet gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket. 3. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar på 6 500 mill. kroner ved byggelån innenfor skipsbyggingsindustrien. Ordnin­ gen skal drives i balanse på lang sikt. Nærings­ og handelsdepartementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket. 4. Garanti­instituttet for eksportkreditt fullmakt til å gi tilsagn om nye garantier innenfor en ramme på 20 000 mill. kroner ved etablering av langsiktige kraftkon­ trakter i kraftintensiv industri. Nærings­ og handels­ departementet kan gi utfyllende bestemmelser om gjennomføringen av dette vedtaket. 15. des. -- Voteringer 1915 2010 B. Rammeområde 21 (Finansadministrasjon mv.) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 1600 Finansdepartementet 1 Driftsutgifter ........................................................ 297 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 40 400 000 70 Tilskuddsmidler fra Finansmarkedsfondet .......... 11 800 000 1602 Finanstilsynet 1 Driftsutgifter ........................................................ 293 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 10 000 000 1605 Senter for statlig økonomistyring 1 Driftsutgifter ........................................................ 320 800 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 25 500 000 1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og prosjektstyring 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 16 100 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten 1 Driftsutgifter ........................................................ 1 362 300 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 87 300 000 1618 Skatteetaten 1 Driftsutgifter ........................................................ 4 297 100 000 21 Spesielle driftsutgifter ......................................... 127 600 000 22 Større IT­prosjekter, kan overføres ...................... 147 400 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 92 400 000 1620 Statistisk sentralbyrå 1 Driftsutgifter ........................................................ 503 400 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................. 188 900 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 9 600 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning ............................................. 14 500 000 000 72 Tilskudd til private og ideelle virksomheter, overslagsbevilgning ............................................. 1 460 000 000 1634 Statens innkrevingssentral 1 Driftsutgifter ........................................................ 253 700 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .............................................................. 15 300 000 15. des. -- Voteringer 1916 2010 1637 EU­opplysning 70 Tilskudd til frivillige organisasjoner ................... 4 800 000 1638 Kjøp av klimakvoter 1 Driftsutgifter, kan overføres ................................ 8 300 000 21 Kvotekjøp, generell ordning, kan overføres ........ 415 000 000 22 Kvotekjøp, statsansattes flyreiser, kan overføres 10 000 000 1645 Statens finansfond 70 Tilskudd til drift .................................................. 10 000 000 1650 Statsgjeld, renter mv. 1 Driftsutgifter ........................................................ 35 900 000 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............................ 22 552 500 000 Totale utgifter ...................................................... 47 097 600 000 I n n t e k t e r 4600 Finansdepartementet 2 Diverse refusjoner ............................................... 500 000 85 Avkastning fra Finansmarkedsfondet .................. 11 800 000 4602 Finanstilsynet 3 Prospektkontrollgebyrer ...................................... 9 000 000 4605 Senter for statlig økonomistyring 1 Økonomitjenester ................................................. 37 200 000 4610 Toll­ og avgiftsetaten 1 Særskilt vederlag for tolltjenester ....................... 6 400 000 2 Andre inntekter .................................................... 2 800 000 3 Refunderte pante­ og tinglysingsgebyr ............... 2 000 000 4 Diverse refusjoner ............................................... 2 700 000 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner ............................. 240 000 000 85 Overtredelsesgebyr ­ valutadeklarering ............... 5 000 000 4618 Skatteetaten 1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr ............ 50 000 000 2 Andre inntekter .................................................... 31 400 000 5 Gebyr for utleggsforretninger ............................. 23 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser ................ 1 500 000 4620 Statistisk sentralbyrå 1 Salgsinntekter ...................................................... 300 000 2 Oppdragsinntekter ............................................... 188 900 000 85 Tvangsmulkt ........................................................ 10 000 000 4634 Statens innkrevingssentral 2 Refusjoner ............................................................ 33 500 000 85 Misligholdte lån i Statens lånekasse for utdanning ............................................................. 250 000 000 86 Bøter, inndragninger mv. ..................................... 1 225 000 000 87 Trafikantsanksjoner ............................................. 70 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret .............. 225 000 000 4638 Salg av klimakvoter 1 Salgsinntekter ...................................................... 730 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 15. des. -- Voteringer 1917 2010 5491 Avskrivning på statens kapital i statens forretningsdrift 30 Avskrivninger ....................................................... 798 373 000 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift 80 Renter av statens faste kapital ............................. 86 190 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank .......... 1 260 800 000 81 Av verdipapirer og bankinnskudd i utenlandsk valuta ................................................................... 1 000 000 82 Av innenlandske verdipapirer .............................. 1 789 500 000 83 Av alminnelige fordringer ................................... 79 600 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter .......................... 237 700 000 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv. ..................... 6 910 900 000 86 Renter av lån til andre stater ............................... 400 000 87 Renteinntekter mv. fra Statens finansfond .......... 159 400 000 89 Garantiprovisjon 96 000 000 Totale inntekter .................................................... 14 575 863 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan: 1. overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1600 post 21 kap. 4600 post 2 kap. 1602 post 1 kap. 4602 post 3 kap. 1605 post 1 kap. 4605 post 1 kap. 1610 post 1 kap. 4610 postene 1 og 4 kap. 1618 post 1 kap. 4618 post 2 kap. 1634 post 1 kap. 4634 post 2 2. overskride bevilgningen til oppdragsvirksomhet på kap. 1620 Statistisk sentralbyrå, post 21 Spesielle driftsutgifter, med et beløp som tilsvarer alle mer­ inntektene på kap. 4620 Statistisk sentralbyrå, post 2 Oppdragsinntekter. Ubrukte merinntekter kan reg­ nes med ved utregning av overførbart beløp på pos­ ten. III Fullmakter til overskridelse Stortinget samtykker i at: 1. Finansdepartementet i 2011 kan overskride bevilgnin­ gen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 1 Driftsut­ gifter, til dekning av honorarer, transaksjonskostnader og utgifter til faglig bistand i forbindelse med salg av klimakvoter. 2. Finansdepartementet i 2011 kan overskride bevilgnin­ gen på kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvo­ tekjøp, generell ordning, med et beløp som tilsvarer inntekter fra salg av klimakvoter som er regnskaps­ ført på kap. 4638 Salg av klimakvoter, post 2 Salg av innkjøpte kvoter. IV Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1602 Finanstilsynet 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................................... 10 mill. kroner 1610 Toll­ og avgiftsetaten 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................................... 30 mill. kroner 1618 Skatteetaten 15. des. -- Voteringer 1918 2010 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................................... 30 mill. kroner 1634 Statens innkrevingssentral 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold ...................................................... 5 mill. kroner Kap. Post Betegnelse Samlet ramme V Kjøp av klimakvoter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan inngå avtaler om kjøp av klimakvoter ved bruk av Kyoto­mekanismene innenfor en samlet ramme på 3 450 mill. kroner for gamle og nye forpliktelser under kap. 1638 Kjøp av klimakvoter, post 21 Kvotekjøp, generell ord­ ning. VI Fullmakt til å inngå avtaler om investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan gjennomføre de investeringsprosjektene som er om­ talt i Prop. 1 S (2010--2011) under kap. 1618 Skatteetaten, post 22 Større IT­prosjekter, innenfor de kostnadsrammer som der er angitt. VII Garantifullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan gi garantier for: 1. grunnkapitalen til Den nordiske investeringsbank in­ nenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt ansvar som ikke må overstige 1 243 659 651 euro. 2. lån fra Den nordiske investeringsbank vedrørende ord­ ningen med prosjektinvesteringslån innenfor en total­ ramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 340 991 000 euro. 3. miljølån gjennom Den nordiske investeringsbank in­ nenfor en totalramme for nye tilsagn og gammelt garantiansvar som ikke må overstige 63 500 000 euro. VIII Fullmakt til fortsatt bobehandling Stortinget samtykker i at Finansdepartementet for 2011 kan bestemme at det under ordningen med oppfølging av statens krav i konkursbo pådras forpliktelser utover gitte bevilgninger, men slik at totalrammen for nye til­ sagn og gammelt ansvar ikke overstiger 21,4 mill. kro­ ner. Utbetalinger dekkes av bevilgningene under kap. 1610 Toll­ og avgiftsetaten, post 1 Driftsutgifter, og kap. 1618 Skatteetaten, post 21 Spesielle driftsutgifter. IX Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser og feilposteringer i tidligere års statsregnskap Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 i enkeltsaker kan korrigere uoppklarte differanser i regn­ skapene og feilposteringer i statsregnskapet som gjelder tidligere års regnskaper, ved postering over konto for for­ skyvninger i balansen i statsregnskapet i det inneværende års regnskap. Fullmakten gjelder inntil 1 mill. kroner. X Nettobudsjetteringsfullmakter Stortinget samtykker i at Finansdepartementet i 2011 kan: 1. trekke direkte utgifter i forbindelse med auksjonssalg fra salgsinntektene før det overskytende inntektsføres under kap. 4610 Toll­ og avgiftsetaten, post 2 Andre inntekter. 2. nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 1618 Skatte­ etaten, post 1 Driftsutgifter, refusjoner av fellesutgif­ ter og liknende der skatteetaten framleier lokaler. XI Statstilskudd til finansiering av folketrygden Stortinget samtykker i at statstilskudd til finansiering av folketrygden, jf. folketrygdlovens § 23­10, gis med 94 501 300 000 kroner, hvorav 16 829 300 000 kroner gis til dekning av utgifter som fullt ut skal dekkes ved tilskudd fra staten, jf. § 23­10 tredje ledd. C. Vedtak utenfor rammeområdene a. Statens pensjonsfond utland På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 2800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring til fondet ..................................................... 288 007 400 000 Totale utgifter ............................................................... 288 007 400 000 I n n t e k t e r 5800 Statens pensjonsfond utland 50 Overføring fra fondet .................................................... 134 971 016 000 Totale inntekter ............................................................. 134 971 016 000 15. des. -- Voteringer 1919 2010 b. Lånetransaksjoner mv. I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 100 Utenriksdepartementet 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn ............................................................... 360 000 161 Næringsutvikling 95 NORFUND ­ grunnfondskapital ved investeringer i utviklingsland .................................................... 757 250 000 286 Forskningsfond 95 Fondskapital ­ Fondet for forskning og nyskaping ............................................................ 3 000 000 000 614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 90 Utlån, overslagsbevilgning .................................. 10 000 000 000 732 Regionale helseforetak 91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning ............................................. 9 500 000 1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning 98 Avdrag på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning ............................................. 46 150 000 000 2410 Statens lånekasse for utdanning 90 Økt lån og rentegjeld, overslagsbevilgning ........ 17 889 849 000 2412 Husbanken 90 Lån fra Husbanken, overslagsbevilgning ............ 14 117 600 000 2421 Innovasjon Norge 90 Lån fra statskassen til utlånsvirksomhet, overslagsbevilgning ............................................. 43 700 000 000 2426 SIVA SF 90 Lån, overslagsbevilgning .................................... 155 000 000 Totale utgifter ...................................................... 135 779 559 000 I n n t e k t e r 3100 Utenriksdepartementet 90 Tilbakebetaling av nødlån fra utlandet ............... 318 000 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 90 Tilbakebetaling av lån ......................................... 4 500 000 000 3732 Regionale helseforetak 90 Avdrag på investeringslån tom. 2007 ................. 677 000 000 3950 Forvaltning av statlig eierskap 96 Salg av aksjer ...................................................... 10 000 000 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 90 Tilbakebetaling lån fra Nofima .......................... 4 284 000 15. des. -- Voteringer 1920 2010 4312 Oslo Lufthavn AS 90 Avdrag på lån ...................................................... 444 400 000 4322 Svinesundsforbindelsen AS 90 Avdrag på lån ...................................................... 41 000 000 4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under Forsvarsstaben 90 Lån til boligformål .............................................. 648 000 5310 Statens lånekasse for utdanning 90 Redusert lån og rentegjeld .................................. 7 220 800 000 93 Omgjøring av studielån til stipend ..................... 4 711 249 000 5312 Husbanken 90 Avdrag ................................................................. 9 225 200 000 5325 Innovasjon Norge 90 Avdrag på utestående fordringer ......................... 43 250 000 000 5326 SIVA SF 90 Avdrag på utestående fordringer ......................... 155 000 000 5341 Avdrag på utestående fordringer 95 Avdrag på lån til andre stater .............................. 200 000 98 Avdrag på egenbeholdning statsobligasjoner ...... 6 000 000 000 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 91 Avdrag på lån til byggelånsgarantiordningen ..... 100 000 5999 Statslånemidler 90 Lån ....................................................................... 59 539 360 000 Totale inntekter ................................................... 135 779 559 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Utenriksdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 100 Utenriksde­ partementet, post 90 Lån til norske borgere i utlandet som ikke er sjømenn, ved behov for bistand fra aktuelle trans­ portselskaper ved evakuering av norske borgere i krise­ rammede land. Fullmakten gjelder i de tilfeller og på de betingelser som gjelder for denne typen bistand. III Forskudd på rammetilskudd Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­ tementet i statsbudsjettet for 2011 kan utgiftsføre uten bevilgning: 1. inntil 350 mill. kroner på kap. 571 Rammetilskudd til kommuner, post 90 Forskudd på rammetilskudd som forskudd på rammetilskudd for 2012 til kommuner. 2. inntil 50 mill. kroner på kap. 572 Rammetilskudd til fylkeskommuner, post 90 Forskudd på rammetil­ skudd som forskudd på rammetilskudd for 2012 til fylkeskommuner. IV Husbankens låneramme Stortinget samtykker i at Husbanken i 2011 kan gi til­ sagn om lån for 15 mrd. kroner. Lånene vil bli utbetalt i 2011 og senere år. V Utbetaling under garantiordninger (trekkfullmakt) Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­ tementet i 2011 kan foreta utbetalinger til Garanti­insti­ tuttet for eksportkreditt uten bevilgning i den utstrekning behovet for utbetalinger under byggelånsgarantiordningen overstiger innestående likvide midler tilknyttet ordningen, men slik at saldoen for nytt og gammelt trekk på trekk­ fullmaktskontoen ikke overstiger 600 mill. kroner. Utbe­ talinger på trekkfullmakten posteres under kap. 2460 Ga­ ranti­instituttet for eksportkreditt, post 91 Utbetaling iflg. trekkfullmakt -- byggelånsgarantiordning 15. des. -- Voteringer 1921 2010 VI I statsbudsjettet for 2011 blir det løyvd under følgjande kapittel: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 2309 Tilfeldige utgifter 1 Driftsutgifter ................................................................................................. 9 873 000 000 mot tidlegare foreslått kr 9 825 000 000 VII Finansdepartementet får fullmakt til å ta opp nye lang­ siktige innanlandske statslån i 2011 til eit beløp av 50 000 mill. kroner. VIII Finansdepartementet får fullmakt til å ha uteståande kortsiktige marknadslån til eit beløp av 300 000 mill. kroner i 2011. IX Finansdepartementet får fullmakt i 2011 til å ta imot innskot i form av kontolån frå statsinstitusjonar og statle­ ge fond, og frå institusjonar som ved særlege høve kan bli pålagde å plassere likviditet som kontolån til staten. X Finansdepartementet får fullmakt til å inngå rentebyte­ avtalar og tilsvarande derivatavtalar i 2011. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling -- med de foretatte rettelser: VI utgår, VII--X blir VI--IX -- ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 10 Komiteen hadde innstilt: Stortinget samtykker til å sette i kraft en protokoll til skatteavtalen av 7. september 1987 med tilhørende proto­ koll av 12. april 2005 mellom Norge og Sveits, undertegnet i Oslo 31. august 2009. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 11 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­ partiet fremsatt i Stortingets møte 9. desember 2010: «Stortinget ber regjeringen forhandle med EU om det foreliggende Parlaments­ og rådsdirektiv om end­ ring av direktiv 2006/48 og 2006/49 og bestemmelse­ ne om godtgjørelser med sikte på å i størst mulig grad hindre begrensninger i avtalefriheten og inngripen i markedsmekanismene når direktivene skal implemen­ teres i Norge.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 17.42.38) S a k n r . 1 2 [17:42:48] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 17.43. 15. des. -- Referat 1922 2010