Møte fredag den 10. desember 2010 kl. 9
President: M a r i t N y b a k k
D a g s o r d e n (nr. 34):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende
kapitler under Barne­, likestillings­ og inkluderingsde­
partementet, Finansdepartementet, Fornyings­, admi­
nistrasjons­ og kirkedepartementet, Justis­ og politide­
partementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og
Nærings­ og handelsdepartementet (rammeområdene
1 og 6)
(Innst. 16 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal­
og regionaldepartementet
(Innst. 129 S (2010--2011), jf. Prop. 29 S (2010--2011))
3. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i statsbudsjettet 2010 under Barne­, likestil­
lings­ og inkluderingsdepartementet
(Innst. 128 S (2010--2011), jf. Prop. 23 S (2010--2011)
kap. 820, 821, 822, 3821 og 3822)
4. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit)
(Innst. 118 L (2010--2011), jf. Prop. 152 L (2009--
2010))
5. Referat
Presidenten: Representanten Ine M. Eriksen Søreide,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten foreslå at Stortingets møte i dag avbry­
tes kl. 12.15 for at representantene skal kunne delta ved
utdelingen av Nobels fredspris i Oslo rådhus.
Som en følge av dette vil presidenten foreslå at møtet
settes igjen kl. 15.30 og fortsetter utover den regle­
mentsmessige tid kl. 16 til dagens kart er ferdigbehand­
let.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [09:01:13]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedrørende ka­
pitler under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepar­
tementet, Finansdepartementet, Fornyings­, administra­
sjons­ og kirkedepartementet, Justis­ og politidepartemen­
tet, Kommunal­ og regionaldepartementet og Nærings­ og
handelsdepartementet (rammeområdene 1 og 6) (Innst. 16
S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 90 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til re­
plikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg
fra hovedtalere og medlemmer av regjeringen innenfor den
fordelte taletid.
Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne
seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid
på inntil 3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Heikki Holmås (SV) [09:02:54] (komiteens leder): La
meg bare begynne med å takke hele komiteen for et godt
samarbeid i budsjettprosessen. Det er jo alltid en krevende
runde, og vi har klart det på en god måte.
La meg så gå til innholdet i budsjettet. Dette budsjet­
tet som vi diskuterer i dag, som handler om kommunalko­
miteens ansvarsområder, stort og bredt, viser veldig klart
forskjellene på oss i regjeringspartiene og høyresiden. Der
vi vil sørge for distriktsutvikling og mulighet for folk til å
bo og jobbe over hele landet, vil Høyre og Fremskrittspar­
tiet kutte i støtten til næringsutvikling, slik at folk flytter
sørover i stedet for å bli boende der de helst vil bo.
Der vi vil føre en sosial boligpolitikk, sier Fremskritts­
partiet klart nei til å føre en sosial boligpolitikk og mener
at den fullstendig bør avskaffes. Det er frekt når vi ser at
det blir flere bostedsløse i Oslo, samtidig som Høyre og
Fremskrittspartiet driver hushaivirksomhet der, og selger
unna boliger. I dag var det sågar noen på radioen som sa
at det var så ille at folk følte at det var lettere å få seg tak
over hodet ved å gå i fengsel enn ved å henvende seg til
kommunen.
Der vi oppnår gode resultater i internasjonale under­
søkelser ved å sørge for tidlig innsats og barnehageplass
til alle, tidlig innsats i grunnskolen, med flere timer og
gratis leksehjelp i skolefritidsordningen og gratis kjernetid
til unger i Groruddalen, nå også utvidet til Bergen og nye
områder i Bergen, slik at flere unger i strøk med høy andel
av minoritetselever får muligheten til å lære seg norsk ved
å gå i barnehage. All denne satsingen har vi her. Samtidig
opplever vi at flere av partiene vil kutte i skolefritidsord­
ningen, i de tilbudene vi har, som gjelder gratis leksehjelp.
Jeg mener det er feil politikk, og det viser forskjellene
mellom oss og høyresiden.
Der regjeringen vil ta internasjonalt ansvar og føre en
rettferdig og rettssikker flyktningpolitikk, vil Høyre og
Fremskrittspartiet hindre mennesker som kommer på flukt
fra Somalia, Iran og Eritrea, i å få opphold her og i ste­
det overlate ansvaret for å ta vare på disse flyktningene til
fattige land som Kenya og Pakistan. Dette er usolidarisk
politikk som vi ikke er enig i.
Der vi vil styrke lokaldemokratiet og gi kommunene
stadig større mulighet til å styre selv, vil Fremskrittspartiet
fjerne lokaldemokratiet og la staten styre sykehjemsstruk­
turen, skolestrukturen og ta ansvar for hver minste fylkes­
vei, i stedet for å overlate jobben til lokalt folkevalgte -- de
mener at det er staten som skal overta finansieringen. Vi
gjør det motsatte. Vi styrker lokaldemokratiet. Vi øker de
frie inntektene til kommunene med 2,75 mrd. kr, i til­
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1605
2010

legg til de ekstra milliardene som kommer i år. Vi styr­
ker mulighetene for kommunene til å sørge for flere syke­
hjem og å oppnå de målsettingene vi har for bygging av
flere sykehjem og omsorgsboliger, også gjennom endring
av regelverket som omfatter kommunene som allerede er
i gang.
Man kan si at milliardene hagler. Men i stedet for å dis­
kutere milliarder er det mest interessant å diskutere hvor
mange folk det er som skal sørge for å bidra til bedre vel­
ferd. Det er slik at da Høyre, Venstre og Kristelig Folke­
parti styrte i fire år, ble det 9 000 nye mennesker i kom­
munene. Det er 9 000 nye mennesker som hjalp folk på
sykehjem, på skolen, i omsorgsoppgaver og i alle de vik­
tige tingene som kommunene driver med. I løpet av våre
år er det kommet 49 000 nye folk. 49 000 nye folk -- det
er barnehageassistenter, førskolelærere, lærere som skal
hjelpe ungene våre til å oppnå bedre mestring av skolen
og bedre resultater i lesing. I det hele tatt: Det er alle de
tingene som gjør Norges kommuner til gode steder å bo.
Det er viktig å sørge for mulighet for folk til å bo over
alt.
Den viktigste distriktspolitikken som vi driver med, er
å sørge for en god kommuneøkonomi. Det sikrer mulig­
heten for folk til å bo over hele landet. Den nest viktig­
ste jobben vi gjør for å gjøre det mulig for folk å bo over
hele landet, er å sørge for næringsutvikling. Jeg skulle likt
å høre hva Høyre­ordføreren fra Værøy synes om Høyres
kutt i næringsutviklingen. Jeg skulle likt å høre hva frem­
skrittspartiordførere rundt omkring over hele landet har
å si om de kuttene som foreslås. Vi styrker barnevernet,
vi styrker satsingen på de svakeste gruppene. Vi vil altså
skape et samfunn der forskjellene blir mindre, og der vi
kan bygge fellesskap. Fremskrittspartiet og Høyre vil i ste­
det ha større ulikheter og mindre fellesskap, og det er opp­
skriften på et kaldere samfunn med mindre tillit mellom
folk.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at selv om man
er uenig med byrådspartiene i Oslo, er det kanskje ikke
helt parlamentarisk å omtale politikken deres som «hus­
haivirksomhet».
Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [09:08:40]: Eg høyrer represen­
tanten Holmås skryte hemningslaust av korleis regjeringa
bryr seg om folk ute i distrikta. Eg var på eit fellesmøte
i går med fylkesmennene, og der kom det ein del bekym­
ringsmeldingar om dei som har behov for hjelp, nærmare
bestemt ressurskrevjande tenester. Det har altså regjerin­
ga forverra i forhold til det som dei drista seg til å gjere
i 2008. Kan representanten Holmås fortelje folk ute i dis­
trikta, dei som er blant dei svakaste, at dette vil ein gjere
noko med, og det vil ein gjere raskt?
Heikki Holmås (SV) [09:09:22]: Vi har styrket denne
ordningen i forhold til hvordan den var før vi overtok
makten. Vi styrket denne ordningen ved å gjøre det til
en rettighetsfestet ordning for kommunene rundt omkring
over hele landet, til å få dekket behovene. Den er oppe på
80 pst -- det er riktig at den var på 85 pst. tidligere. Men vi
har altså både styrket kommuneøkonomien for å sørge for
at kommunene generelt skal få bedre råd til å gi et ordent­
lig tilbud, og vi har styrket ordningen i forhold til hvordan
den var den gangen høyresiden styrte med støtte fra Frem­
skrittspartiet. Så jeg tror at den ordningen som er i dag, er
vesentlig mer forutsigbar for kommunene rundt omkring
over hele landet enn den ordningen som var tidligere.
Michael Tetzschner (H) [09:10:13]: Jeg tenkte det
kunne være betimelig med en replikk til representanten
Holmås, slik at han også fikk snakket litt om SVs politikk.
Det går på to poenger han hadde: Det ene var utsag­
net om at det var lettere å få bolig hvis man hadde sittet
i fengsel. Slik det ble sitert, hørtes det ut som om bolig­
markedet i Oslo er stengt, mens det det ble referert til, var
at de som sitter i fengsel, går foran andre i boligkøen, og
det skyldes jo et initiativ fra statsråd Storberget. Så mitt
spørsmål er om Holmås synes det er rimelig at folk som
sitter i fengsel, skal ha garantert bolig til fortrengsel for
andre som får seg bolig på egen hånd.
Det siste jeg vil utfordre ham på, er: På hvilke områder
har SV tatt initiativ til mer human flyktningpolitikk som
Høyre har gått imot?
Heikki Holmås (SV) [09:11:16]: La meg ta det første
først: Den gangen Erna Solberg -- altså leder for Høyre og
det partiet som Michael Tetzschner representerer -- disku­
terte boligpolitikk sist, hadde vi tre forskjellige målsettin­
ger for å avskaffe bostedsløshet: Det ene var å sørge for at
ingen mennesker skulle bo lenger enn tre måneder uten å
få tilbud om et varig botilbud. Det andre var at folk som
kom fra fengsel, skulle få muligheten til å komme seg inn
på boligmarkedet og få et varig botilbud. Og det tredje var
at andre grupper som kom fra andre institusjoner, skulle
få et botilbud.
Så vidt jeg husker, var Høyre dundrende enig i den til­
bakeføringsgarantien som vi ga til alle folkene som kom­
mer fra fengsel, for vi vet at det å sørge for å ikke gi folk
en skikkelig bolig når de kommer ut fra fengsel, er den
sikreste veien å få folk tilbake i kriminalitet.
På de to andre områdene mener jeg at der har kommu­
nen et ansvar, og i de største kommunene, som er styrt av
Høyre og Fremskrittspartiet -- altså Oslo og Bergen -- lever
ikke kommunene opp til det ansvaret.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [09:12:33]: I Kristelig
Folkepartis alternative budsjett har vi satt av 10 mill. kr til
en landsdekkende vergeordning for mindreårige asylsøke­
re. I dag er ordningen slik at vi har en vergeordning mens
de mindreårige asylsøkerne er i transittfasen, men når det
gjelder en vergeordning for mindreårige asylsøkere når de
skal bosettes i kommunen, er tilbudet høyst variabelt. Der­
for har vi tatt til orde for en landsdekkende vergeordning.
Norsk Folkehjelp har utarbeidet en plan for dette og har
utfordret oss på å få dette på plass.
Så jeg har lyst til å utfordre Heikki Holmås og SV på ak­
kurat dette temaet: Hva tenker SV i forhold til å få på plass
en slik ordning overfor en gruppe som er svært sårbar?
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1606 2010

Heikki Holmås (SV) [09:13:32]: Vi har gjort mye for
å bedre vilkårene for de enslige mindreårige asylsøkerne,
gjennom bl.a. å opprette et bedre tilbud i dag og overfø­
re omsorgen for dem som er under 15 år, slik at de får et
spesialtilbud som gis av barnevernet. Vi har tidligere også
styrket innsatsen og tilbudet som gis for en del mindreårige
asylsøkere.
Men jeg er helt enig med Geir Jørgen Bekkevold med
hensyn til behovet for å få på plass en vergeordning. Det
er en av de tingene som jeg vil prioritere at vi jobber med
i året som kommer, for det er ingen tvil om at de som er
alene, og barn som er på flukt, har særlige behov for opp­
følging, de har særlige behov for å få sine interesser ivare­
tatt. Derfor skal også regjeringen til sommeren komme
med en stortingsmelding som skal handle om barn på flukt,
og jeg er helt sikker på at der kommer dette til å bli en av
de tingene som blir tatt ordentlig opp.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingalill Olsen (A) [09:14:55]: I dag skal vi diskutere
det viktige budsjettet som angir handlingsrommet for kom­
muner og fylkeskommuner i landet vårt. Kommunesekto­
ren kommer neste år til å disponere nesten 350 mrd. kr.
Det er et formidabelt beløp som det blir mye god vel­
ferd av. Kommunene sikres midler til å ansette flere in­
nenfor skole, barnehage og pleie­ og omsorgssektoren. I
tillegg inneholder budsjettet for 2011 særskilte satsinger
på barnevern, barnehager, opprusting av skolebygg og kir­
ker, på nye sykehjemsplasser og omsorgsboliger, innenfor
rusomsorgen og på Samhandlingsreformen.
Vi utfordres stadig fra opposisjonen om at det ikke er
nok penger til kommunesektoren. I debatten i dag kom­
mer mest sannsynlig opposisjonspartiene, Høyre og Frem­
skrittspartiet, til å gjenta budskapet sitt fra tidligere bud­
sjettdebatter på kommunalområdet: Regjeringen skaper
for store forventninger til tjenestetilbudet i kommunesek­
toren og følger ikke opp med tilstrekkelige midler.
Den utfordringen tar vi gjerne. For vi lytter nøye til sig­
nalene vi får fra Kommune­Norge. Kommunene forteller
oss at situasjonen er vanskelig mange steder. Derfor styr­
ker vi de frie midlene med en ekstra milliard inneværen­
de år. Dette løser selvsagt ikke alle utfordringer, men det
bidrar til å lette situasjonen i mange kommuner. Når man
spør Arbeiderpartiets 178 ordførere, som utgjør over en
tredjedel av alle landets ordførere, svarer de at pengene vil
bidra til en styrking av eldreomsorgen og vil bedre kom­
munenes økonomiske handlingsrom. Vi har også tidligere
vist at når det er behov for mer penger, kommer det mer
penger.
Kommunene kommer alltid til å ønske økte midler,
noe annet ville være oppsiktsvekkende. Alle lokalpolitike­
re har en iboende trang i seg til å ønske å forbedre tilbu­
dene til egne innbyggere. Dette er en kommunal naturlov
som fungerer som en kvalitetsgaranti.
Men så er det også mange kommuner som kommer til
oss og sier: Selv om vi skulle ønske oss mer penger, vil
vi for all del ikke tilbake til perioden med Erna Solbergs
sultefôring av kommunene, da hun var kommunalminister.
Og det skjønner jeg godt. I perioden 2001--2005 var det
en gjennomsnittlig årlig aktivitetsvekst i kommunesekto­
ren som var så lav at den ikke engang er hensiktsmessig
å regne i prosent. Veksten var kun på 8 promille. I perio­
den 2005--2010, under den rød­grønne regjeringen, anslås
den årlige gjennomsnittlige aktivitetsveksten i kommune­
sektoren til om lag 3,75 pst. Med rød­grønn regjering har
altså aktivitetsveksten i gjennomsnitt vært nesten fem gan­
ger høyere hvert eneste år enn da Erna Solberg var kom­
munalminister, med Fremskrittspartiet som støtteparti. Ha
slike tall friskt i minne når Høyre og Fremskrittspartiet tar
ordet senere i debatten og advarer mot rød­grønn politikk
for kommunene.
Selv var jeg ordfører i en liten kommune i 2005 da Erna
Solberg var kommunalminister. Kommunene var sultefô­
ret, og statsbudsjettets betydning for Måsøy kommune var
at for å komme i havn måtte vi si opp fem--sju ansatte. Det
er mange i en liten kommune, hvor hver eneste arbeids­
plass er viktig. Vi slapp det, Måsøy ble reddet av gongon­
gen: Vi fikk et regjeringsskifte og en heving av kommune­
økonomien som gjorde at vi unngikk å si opp noen. Det var
ingen overflod, men en nødvendig styrking av økonomien,
slik at vi fortsatt kunne levere de tjenestene vi hadde.
Av erfaring blir man om ikke klok, så i hvert fall vi­
sere. Forrige gang Norge var utsatt for høyrestyre, ble det
ikke mer til offentlig sektor, selv om de senket skattene,
konkurranseutsatte og privatiserte. Det er ingen grunn til
å tro at hvis Høyre­politikk blir supplert med stykkprisfi­
nansieringen til Fremskrittspartiet, skal det føre til større
vekst i velferdsproduksjonen i kommunene.
Regjeringen har vist at det har vært mulig å få full bar­
nehagedekning. Nå skal vi sikre full sykehjemsdekning.
Derfor styrker vi tilskuddsordningen, slik at staten tar en
vesentlig større del av regningen for bygging av plasser.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [09:20:18]: I merknade­
ne i denne innstillinga er det mange flotte formuleringar,
og ein samla komité har m.a. sagt:
«Komiteen mener at bostøtten er et målrettet til­
tak for å hjelpe dem som trenger det mest. Komiteen
viser til at strømprisene har svingt kraftig de senere år.
Det er derfor viktig at regjeringen følger utviklingen i
strømprisene nøye, og bruker bostøtten som virkemid­
del for å hjelpe de mest vanskeligstilte dersom en igjen
opplever en unormal sterk vekst i strømprisene.»
Problemstillinga er at då vi hadde finansdebatten,
fremma opposisjonen følgjande forslag:
«Stortinget ber regjeringen følge utviklingen i
strømprisen nøye, og dersom en unormal situasjon
igjen oppstår på elektrisitetsmarkedet, bes regjeringen
vurdere å bruke bostøtte for å avhjelpe situasjonen for
de mest vanskeligstilte.»
Dette blei nedstemt av regjeringspartia, og då er mitt
spørsmål: Kva meiner Arbeidarpartiet om dette?
Ingalill Olsen (A) [09:21:23]: Arbeiderpartiet er klar
over den situasjonen som er knyttet til ekstraordinære
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1607
2010

strømpriser. Vi har til hensikt å følge den situasjonen nøye
og sørge for at det blir gjort noe med tanke på mennes­
ker som kommer i en slik situasjon. Vi har anledning til
å bruke bostøtten, og vi vil vurdere det. Vi kommer til å
sørge for at det blir ordninger, slik at de som er mest utsatt
for det, kommer til å få hjelp og støtte. Det er en krevende
situasjon. Vi har et strømmarked som svinger veldig, og
vi er klar over at det er mennesker som trenger hjelp, og
de skal få hjelp.
Trond Helleland (H) [09:22:24]: Jeg synes det må
være litt trist, jeg, for en flertallregjering å stå her og
kun snakke om motstanderens politikk -- totalt uten vi­
sjoner og totalt uten tanke for framtiden, bare snakke om
det som skjedde for seks--sju år siden. Erna Solberg blir
trukket fram som skremmebildet, som sultefôret kommu­
nene, osv. Det ser ikke ut som Erna Solbergs popularitet
er varig svekket av den behandlingen hun ga kommune­
ne.
Nå ser vi altså at de rød­grønne skryter av én ting, nem­
lig pengebruken sin. Visjonene mangler fullstendig. Re­
formene uteblir. Intern krangel stopper ting. Vi vet at ad­
ministrasjonsutgiftene i kommunene har økt fra 16 mrd. kr
til 22 mrd. kr under denne regjeringen. Er det den vek­
sten representanten Ingalill Olsen er stolt av? Er det vek­
sten i administrasjonsutgifter som er merket etter den rød­
grønne regjeringen?
Ingalill Olsen (A) [09:23:18]: For det første har jeg
lyst til å si at alle de rød­grønne partiene er utrolig stolte av
den satsingen som har vært på kommunesektoren i disse
årene. Det har vært et fantastisk løft. Jeg har vært ordfø­
rer i 14 år, så jeg vet det, og jeg har kjent det på kroppen.
Jeg er utrolig glad for at det ikke er Erna Solberg som er
kommunalminister.
Når det gjelder de samlede økte utgiftene til administ­
rasjon, har de samlede utgiftene til kommunesektoren økt
med nesten 90 mrd. kr fra 2005 til 2009. 6 pst. av denne
utgiftsveksten har gått til administrasjon, 94 pst. har gått
til andre formål i kommunene. Administrasjon utgjør en
mindre andel i 2009 med rød­grønn regjering enn i 2005,
da Høyre satt i regjering. I tillegg kan det kanskje være
interessant for Høyre å se nærmere på den enkelte kom­
mune. Så vidt jeg kjenner til tallene, økte fra 2008 til 2009
administrasjonskostnadene mer i Høyre­styrte kommuner
enn i arbeiderpartistyrte kommuner. Så kanskje noen sitter
i glasshus.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [09:24:25]: I flere
undersøkelser har vi fått vite at kvaliteten på kommuna­
le tjenester er vel så gode i små kommuner som i store
kommuner. Flere undersøkelser viser også at folk som bor
i små kommuner, faktisk er mer tilfreds med tjenestetil­
budet enn folk som bor i større kommuner. Allikevel tar
Arbeiderpartiet til orde for tvangssammenslåing av kom­
muner. Til tross for gryende opprør blant Arbeiderparti­
ets egne på grasrota mener Arbeiderpartiet sentralt at de
alene vet best hvordan norgeskartet skal se ut. Når skal
Arbeiderpartiet gi opp dette prosjektet?
Ingalill Olsen (A) [09:25:33]: Jeg bor selv i en liten
kommune, og jeg er veldig fornøyd med de tjenestene jeg
får der. Jeg synes at jeg lever et veldig godt og rikt liv der.
Men jeg vet også, fordi jeg kommer fra en kant av landet
hvor det er store utfordringer, at mange kommuner sliter
med å få fagfolk, med å fylle stillinger, med å gjøre alle
de tingene en kommune skal gjøre. Det er jo dilemma­
et med generalistkommunene når den minste kommunen
har under 300 innbyggere og den største er Oslo. Det er
et voldsomt spenn.
Når det gjelder Arbeiderpartiet, så har vi igangsatt en
debatt. Vi har ikke konkludert. Vi har startet en bred pro­
gramdebatt som vi skal fortsette helt til vårt landsmøte.
Vi skal ikke før i 2013 ta stilling til hvordan vi skal gjøre
dette. I Arbeiderpartiet er det høyt under taket, og det er
lov til å diskutere fritt. Vi har frittalende politikere. Så det
blir en spennende debatt, der alle får komme til orde og
være med og påvirke det endelige resultatet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gjermund Hagesæter (FrP) [09:26:42]: Før eg star­
tar på innlegget mitt, vil eg gjerne takke representanten
Ingalill Olsen for svaret hennar på spørsmålet mitt. Det
svaret understreka tydeleg at Arbeidarpartiet er for det for­
slaget som Arbeidarpartiet stemte imot for 14 dagar sidan.
Det er sjølvsagt bra at Arbeidarpartiet er einig i opposi­
sjonen sine forslag, men det hadde vore endå betre dersom
Arbeidarpartiet også hadde stemt for dei forslaga som dei
er for.
Vi i Framstegspartiet er opptekne av at Noreg skal bli
eit endå betre land å bu og leve i enn det Noreg er i dag. Då
er sjølvsagt grunnleggjande velferdstenester i kommunane
heilt avgjerande.
Vi ønskjer ei behovsstyrt statleg finansiering av desse
velferdstenestene. Det er ikkje slik som representanten
Holmås seier, at staten skal drive dette, men staten skal
finansiere det. Kommunane skal framleis ha eit ansvar for
at desse tenestene blir utførte, og brukarane skal ha val­
fridom, men finansieringa skal vere statleg. Dersom ein
har eit dokumentert behov, utløyser det ei finansiering på
same måten som ein får statleg finansiert arbeidsløyse­
trygd viss ein blir arbeidsledig. Blir ein sjuk og går utover
arbeidsgivarperioden, får ein sjukepengar frå staten. Slik
kan ein også finansiere dei grunnleggjande velferdstenes­
tene. Då vil det ikkje vere nokon forskjell på om ein bur i
ein rik kommune eller ein fattig kommune, og politikara­
ne kan ikkje nedprioritere velferdstenestene og finansie­
ringa av dei. Men inntil vi får gjennomslag for det, må vi
sjølvsagt ta utgangspunkt i dagens budsjettsystem og dei
utfordringane det gir.
Det blir hevda her i dag at dette budsjettet medfører ein
styrkt kommuneøkonomi. No er det nok dessverre slik at
dei fleste kommunar opplever det ikkje slik. Det er heller
ikkje mykje som tyder på styrkt kommuneøkonomi, sett
frå kommunane si side. Det er sjølvsagt riktig at ein løyver
meir pengar til neste år enn for inneverande år, men det
er også ein del andre ting ein må ta i betraktning: Kom­
munane får stadig fleire oppgåver. Det blir stilt strengare
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1608 2010

krav frå både storting og regjering, men også frå innbygg­
jarane i kommunane, til kvaliteten på desse tenestene. Det
er også slik at vi blir stadig fleire i dette landet. Berre
dei siste tolv månadene har Noregs befolkning auka med
1,3 pst. Vi har fått 62 000 fleire innbyggjarar i Noreg dei
siste tolv månadene. I tillegg er det ei aldrande befolkning
vi har.
Alt dette medfører at det vil koste meir å drive Kom­
mune­Noreg framover enn det har gjort før. Då er det ikkje
nok å skilte med at ein overfører fleire kroner til kommu­
nane når oppgåvene aukar og talet på innbyggjarar aukar
osv.
Framstegspartiet har teke utviklinga på alvor, og vi har
foreslått meir pengar til kommunane enn regjeringa gjer.
Vi aukar dei frie midlane med 1 mrd. kr meir enn regje­
ringa, vi aukar med 2 mrd. kr meir enn regjeringa i øyre­
merkte driftsmidlar til eldreomsorga, og vi har sett av til
ressurskrevjande tenester 700 mill. kr meir enn regjerin­
ga har løyvd. Det ville medført at alle kommunar i Noreg
ville fått vesentleg betre økonomi.
Eg kan ta to kommunar her som representanten Heikki
Holmås er oppteken av. Den eine er Oslo, som med vårt
opplegg ville fått 312 mill. kr meir. Bergen ville fått ca.
150 mill. kr meir. Måsøy kommune, som representanten
Ingalill Olsen er oppteken av, ville fått nesten 1 mill. kr
meir dersom Framstegspartiet sitt alternative statsbudsjett
hadde blitt vedteke -- 977 701 kr meir, for å vere nøyaktig.
Og Liv Signe Navarsete sin heimkommune, Lærdal, ville
fått 1 977 000 kr -- altså nesten 2 mill. kr -- meir enn det
regjeringa foreslår.
Det er nemleg slik at dersom vi skal få til ei eldre­
omsorg som skin, trengst det handling og meir pengar og
ikkje berre valkampprat.
I tillegg til det som eg nemnde no når det gjeld drifta,
har vi òg foreslått ei betydeleg styrking av finansieringa
til investering av sjukeheimsplassar. Vi har auka ramma
for 2011 frå 2 000 til 3 000 plassar, og vi har òg sett eit
tak på 1,3 mill. kr per sjukeheimsplass, i motsetnad til re­
gjeringspartia og regjeringa sitt forslag på 890 000 kr. Og
så har vi sett av til ei mengd andre ting, m.a. til tilpassing
av eksisterande bustader for eldre 50 mill. kr.
I tillegg til at vi er opptekne av at kommunane må få
meir pengar, er vi opptekne av at kommunane må få mest
mogleg ut av kvar krone som dei har til disposisjon, og
at ein òg får best mogleg kvalitet på dei tenestene som
blir leverte. Då kjem vi ikkje utanom at det å ha større
og meir robuste kommunar er nødvendig framover. I dag
er det altså slik at kommunane ikkje har noko økonomisk
incitament til å slå seg saman, tvert imot. Kommunalko­
miteen har vore i Nord­Trøndelag og høyrt om kommu­
nesamanslåingsprosessen mellom Mosvik og Inderøy. Dei
to kommunane vil, dersom dei no slår seg saman, tape
framtidige inntekter som utgjer ein noverdi på 145 mill.
kr. Det er klart det ikkje er så veldig attraktivt å slå seg
saman når ein må betale 145 mill. kr til staten for å få lov
til å slå seg saman. Større og meir robuste kommunar vil
gi betre kompetanse og betre fagmiljø, og det vil gi betre
føresetnader for å yte gode tenester og f.eks. ta i bruk ny
velferdsteknologi.
Vi i Framstegspartiet meiner òg at det er viktig å leggje
til rette for konkurranse, både ekstern konkurranse og in­
tern konkurranse. Vi trur nemleg at konkurranse er sunt.
Dei aller fleste er jo einige om at konkurranse fungerer på
nokre område i alle fall. Vi hugsar alle saman då vi hadde
eit tilnærma flymonopol i Noreg. Då kosta det 5 000 kr
for flybilletten tur­retur Bergen. I dag har vi prisar som
kanskje er ein tiendedel på den same strekkja, i alle fall
veldig låge. Då ser vi kor viktig det er med konkurranse
i luftfarten -- og eg kunne ta ei rekkje eksempel.
Når alle er einige om at konkurranse fungerer så bra
på nokre område, undrar det meg at det då ikkje skulle
fungere på andre område, òg innanfor offentleg sektor. Vi
er overtydde om at det fungerer minst like godt i offent­
leg sektor. Derfor ønskjer vi å intensivere konkurranseut­
setjinga. Det meiner vi vil gi betre tenester, det gir meir
valfridom for brukarane, og det vil òg gi meir tenester for
kvar krone kommunane har til disposisjon.
Derfor må det gjerast både kortsiktige grep og langsik­
tige grep. Kortsiktig må vi tilføre kommunane meir pen­
gar slik at dei kan utføre jobben sin, og slik at dei òg kan
førebu seg på framtidige utfordringar. Derfor har vi løyvd
3,7 mrd. kr meir i driftsmidlar for 2011 enn regjeringa.
I tillegg har vi altså styrkt finansieringa av sjukeheims­
plassar. På lengre sikt er det òg viktig at det blir teke nye
grep. Det eine er å endre rekneskapssystemet slik at ein
synleggjer den reelle situasjonen i Kommune­Noreg. Ein
må stimulere til sunn konkurranse, og ein må stimulere
til at vi får ein meir formålstenleg kommunestruktur. Der­
som dei langsiktige grepa hadde blitt tekne, er det open­
bert at vi ville ha fått både meir og betre velferd for kvar
krone kommunane disponerer. Det er noko som er viktig
for framtida med tanke på dei utfordringane kommunane
står overfor med eldrebølgja osv.
Avslutningsvis vil eg fremje dei forslaga som Fram­
stegspartiet står bak anten aleine eller saman med våre
venner i Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [09:36:54]: Fremskritts­
partiet ønsker en statlig byråkratisk stykkprisf inansiering
av noen av våre viktigste velferdstjenester. Fremskritts­
partiet vil med dette flytte makt og penger fra lokale
folkevalgte til et statlig byråkrati og sentralisere velferden.
Representanten Hagesæter har etter det jeg kjenner til,
vært på reise til Nord­Korea. Er det der han og Frem­
skrittspartiet henter inspirasjon til et sentralstyrt system,
eller kjenner Hagesæter til andre land der Fremskrittspar­
tiets modell er testet? Hvor er Fremskrittspartiets modell
prøvd ut?
Gjermund Hagesæter (FrP) [09:37:33]: Eg kan be­
krefte overfor representanten Magnusson Lydvo at i Nord­
Korea var det ikkje snakk om marknadskrefter. Der var
det berre statleg finansiering av alt, og der var det ingen
konkurranse og ingen private bedrifter. Om det er nokon
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1609
2010

inspirasjon eg har henta frå Nord­Korea, er det det at
planøkonomien ikkje er framtidsretta. Det er ikkje noko
å kopiere. Det sosialistiske systemet er heller ikkje noko
godt utstillingsvindauge.
Vi ønskjer ikkje eit statleg byråkratisk stykkprissystem.
Vi ønskjer ei statleg finansiering, og vi ønskjer konkur­
ranse. Dette vil forenkle. Dette vil også sikre at brukarane
får dei tenestene som dei har behov for, når dei har behov
for dei. Så dette vil medføre færre byråkratar, og, viktigast
av alt, det vil sikre at brukarane får den hjelpa dei treng.
Heikki Holmås (SV) [09:38:47]: Hvis jeg hadde hatt
lov, ville jeg sagt at Fremskrittspartiet har frekkhetens nå­
degave når de kommer og refererer til regnestykkene fra
Mosvik på 145 mill. kr. De regnestykkene innebærer bl.a.
tap av småkommunetilskudd. Det småkommunetilskuddet
vil Fremskrittspartiet bare fjerne med en gang, ikke om
15--20 år, sånn som med dagens regelverk. Men la nå det
ligge.
Jeg hadde tenkt å peke på en av de tingene som Frem­
skrittspartiet tar opp her, der de sier at de vil avskaffe den
sosiale boligpolitikken. De mener at det er helt feil med
sosial boligpolitikk. Ja, det er lett å se på måten Frem­
skrittspartiet er med og styrer både Oslo og Bergen på. Her
i Oslo har Fremskrittspartiet gjennom sin politikk overfor
de kommunale boligbyggerne og den kommunale bolig­
virksomheten et uttrekk av 300 mill. kr i inntekter fra de
folkene som bor i kommunale boliger. Mener Fremskritts­
partiet at det er riktig politikk å ta fra de fattige og gi til
andre?
Gjermund Hagesæter (FrP) [09:39:57]: For det
første vil eg seie at Framstegspartiet har ikkje sagt at vi
skal fjerne småkommunetilskotet over natta. Det har vi
aldri sagt, så det må vere noko som representanten Holm­
ås har drøymt. Kvar han har det frå, veit ikkje eg. Det
som vi har sagt, er at vi bør vurdere å utfase dette små­
kommunetilskotet over x år. Det må bli varsla i god tid før
vi gjer det. Det er nettopp for at ein skal få fortgang på
kommunesamanslåingsprosessen.
Når det gjeld sosial boligpolitikk, har vi i motsetning til
SV og i motsetning til regimet i Nord­Korea tru på mark­
naden. Vi trur at om ein stimulerer marknaden, tilrette­
legg bustader på forskjellige nivå og forskjellige størrelsar
etter forskjellige behov, vil det vere den beste måten for
på lang sikt å sikre alle ein bustad som er tilpassa deira
eige behov.
Ola Borten Moe (Sp) [09:41:11]: Aller først la jeg
merke til at representanten Hagesæter var svært bekym­
ret for strømprisene. Det er jo legitimt. I Sør­Trøndelag
har Fremskrittspartiet ved fylkestingsrepresentant Ellefsen
forklart strømprisene med økt innvandring. Det kunne vært
interessant å høre om Hagesæter deler den oppfatningen.
Så vil jeg tilbake til behovsstyrt statlig finansiering,
som Hagesæter snakket så vakkert om i sitt innlegg. Jeg har
vanskelig for å forstå at det kan bety noe annet enn en byrå­
kratisering og en statliggjøring, der du får det stikk motsat­
te av det Fremskrittspartiet hevder at man får, rett og slett
for at man tar bort det lokale skjønnet og erstatter det med
en eller annen form for byråkratisk institusjon. For hvem
er det som skal definere behovet? Hvem er det som skal
avgjøre hva staten skal finansiere? For å få på plass disse
systemene trengs det mye folk. Det vil være statlige byrå­
krater. Det vil underminere den norske velferdsmodellen
og hele tenkningen rundt lokaldemokratiet.
Gjermund Hagesæter (FrP) [09:42:16]: No vil eg
først kommentere straumprisane. Dei høge straumprisane
i Noreg kjem av at ein har forsømt seg med å byggje ut
produksjonskapasitet i Noreg. Det er det som er årsaka.
Eg meiner at dei som har styrt dette landet, har stilt oss
ufatteleg dårleg når det er slik at vi i eit normalår må im­
portere kolkraft eller atomkraft frå nabolanda våre for å
dekkje behovet vårt. Vi må ha større utbygging. Det har
Framstegspartiet foreslått ei rekkje gonger.
Når det gjeld den behovsstyrte statlege finansieringa,
skal den ikkje vere byråkratisk i det heile. Det er etter same
modellen som f.eks. om ein blir arbeidsledig. Då får ein
statleg finansiert arbeidsløysetrygd. Blir ein sjuk utover ar­
beidsgivarperioden, får ein statleg finansierte sjukepengar.
Det er ingen som spring rundt og bekymrar seg for at det
er byråkratisk, for det er ikkje byråkratisk. Systemet vårt
med behovsstyrt statleg finansiering av velferdstenester vil
heller ikkje vere byråkratisk.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trond Helleland (H) [09:43:45]: Vi står på terskelen
av et valgår der kommunene vil stå i fokus. Gjennom det
året vi har bak oss, har det blitt litt nytt liv i debatten om
hva slags kommuner som best ivaretar innbyggernes behov
for service, kvalitet og omsorg.
Regjeringen har gjennom arbeidet med Samhandlings­
reformen gitt ulike signaler på hva en kan forvente av
en kommune. Dermed er debatten om kommunereform i
gang. Høyre hilser denne debatten velkommen, og merker
med interesse at stadig flere representanter for regjerings­
partiene -- ja, opptil flere i salen her i dag -- tar til orde for
kommunesammenslåinger.
Høyre mener det er behov en kommunereform som
sikrer lokalsamfunnene mer frihet og større ansvar. Høyre
vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave­ og kom­
munereform som skaper bedre tjenester og større og mer
robuste kommuner. Vi vil legge ned fylkeskommunen. Vi
ønsker å sette av 250 mill. kr i tilsagnsfullmakt som kan
brukes til å stimulere til frivillige kommunesammenslåin­
ger. Vi ønsker å begrense fylkesmannens skjønnsutøvelse.
Dette vil være sentrale deler av en kommunalreform som
Høyre vil jobbe med.
Regjeringen Stoltenberg forlot tidlig målet om at kom­
munene skulle finansieres med 50 pst. av egne skatteinn­
tekter. Vi mener fortsatt at målet bør være 50 pst., og at
den kommunale skattøren burde ha vært satt høyere som
følge av dette. Vi vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt
alternative inntektssystem om å begrense det til å fore­
slå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av
selskapsskatten til kommunene også.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1610 2010

Det er viktig at kommunene får beholde deler av sel­
skapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for at
kommunene kan føre en positiv og framtidsrettet nærings­
politikk. Dette standpunktet har tidligere fått støtte både
av NHO og KS, og derfor foreslår vi fortsatt at 4,25 pst.
av selskapsskatten tilbakeføres til kommunen. Kommuner
som legger til rette for næringsutvikling og etablering av
nye arbeidsplasser, bør belønnes for dette, ikke straffes,
som i dagens system.
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2011 er
et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling
og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen
som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at
kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang.
Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet in­
nenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fo­
kusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme
økonomiske rammene.
Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi
trenger nyskaping og nytenkning i offentlig sektor for å
sikre varig velferd. Nye løsninger for drift og en aktiv og
moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målet om
en god og effektiv offentlig sektor skal nås.
Statens oppgave er først og fremst å legge til rette for
at mennesker, virksomheter og institusjoner kan fungere
og skape verdier for seg selv og samfunnet. Næringsliv og
lokalsamfunn etterlyser mer ressurser til vei, utdanning og
forskning for å legge til rette for vekstkraftige lokalsam­
funn. Derfor må disse områdene prioriteres, og det er også
det Høyre gjør i sitt alternative budsjett. Etter vår mening
er gode kommunikasjoner den beste distrikts­ og regional­
politikken. Derfor foreslår vi å kutte posten for regional
utvikling i fylkene. 800 mill. kr av disse pengene settes av
til veiformål.
Høyre ønsker å gi bedre vilkår for jobbskapere, små og
store bedrifter. Næringspolitikken er, sammen med sam­
ferdselspolitikken, den viktigste bærebjelken i distriktspo­
litikken. Mye av den konkurranseutsatte delen av norsk
næringsliv ligger i Distrikts­Norge. Vi er derfor opptatt av
å føre en økonomisk politikk som gir konkurranseutsatt
sektor bedre vilkår. Vi mener også at den som har skoen
på, vet best hvor den trykker. Derfor omdisponerer vi de
fylkeskommunale regionalutviklingsmidlene, først til vei,
og så setter vi av 400 mill. kr på en ny post til lokal næ­
ringsutvikling, der kommunene, enten alene eller sammen
med andre, kan drive næringsutvikling, lokale tiltak, næ­
ringshager osv. Dette tror vi er bedre anvendte penger når
man skal drive en god distriktspolitikk. Vi har også satt
av 200 mill. kr til tiltak for å styrke petroleumskompetan­
sen i Nord­Norge. Vi mener det er viktig å styrke denne
kompetansen, sånn at vi har et godt grunnlag når en gang
oljeboringen skal ta fatt utenfor Lofoten og Vesterålen og
i andre viktige områder.
Høyre mener det er behov for sterkere fokus på inte­
grering av dem som velger å bosette seg i Norge. Det er
viktig å bruke den første fasen til økt språk­ og samfunns­
opplæring og inkludering i arbeidslivet. Det er viktig at
tiltak for økt integrering i særlig grad retter seg mot kvin­
ner og barn. Høyre ønsker å forsterke introduksjonsarbei­
det. I vårt alternative budsjett foreslår vi bl.a. å gi deltake­
re på introduksjonskurs med barn i barnehagealder tilbud
om gratis barnehageplass. Det foreslås også en utvidelse
av tilbudet om språkkartlegging av alle 4­åringene til å
gjelde hele landet. Grunnleggende ferdigheter i norsk er
avgjørende for barns mulighet til å lykkes i Norge.
Regjeringspartiene har vært tydelige på at de ønsker å
drive språkkartlegging i barnehagene. Ja, der foregår det
jo språkkartlegging hver dag. Høyre vil ikke ekskludere de
barna som ikke går i barnehage. Derfor bør språkkartleg­
gingen også foretas på 4­årskontrollen. Alle de som ikke
går i barnehage, eller kommer til å gå i barnehage, vil
derfor starte med et handikap når de begynner på skolen.
Selv ikke den rød­grønne regjeringen kan tvinge folk til
å sende barn i barnehagen. Og da er det rart at den straffer
barna ved å fjerne dette verktøyet som 4­årskontrollene og
språkkartleggingen er. Kanskje barnehage vil være et vir­
kemiddel som kan brukes som en følge av kartleggingen.
Uansett vil gratis kjernetid kun komme noen til gode, og
det er heller ikke gitt at den når dem som burde nås.
Høyre mener det er viktig å legge til rette for at intro­
duksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flykt­
ninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel, som
jeg har nevnt, er å tilby gratis barnehage til den gruppen,
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordnin­
gen, eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre
til rette for integrering av kvinner og barn i det norske
samfunnet.
Høyre mener at det fortsatt er nødvendig å stramme
inn på asylpolitikken. Det har vært en gledelig nedgang
i asylankomster, men vi mener fortsatt at det er rom for
en strammere asylpolitikk og regner med at med våre for­
slag ville anslaget for nye asylsøkere ha gått ned med
2 000. Samtidig ønsker vi at det etableres en instruksjons­
myndighet fra regjeringen overfor UNE i prinsippspørs­
mål, tilsvarende ordningen som eksisterer for UDI. Dess­
uten bes regjeringen å gjennomgå prosedyrene for hvordan
straffbare forhold som framkommer gjennom saksbehand­
lingen og asylintervju i UDI og UNE, blir videreformidlet
og fulgt opp overfor statsadvokaten.
Regjeringen har vært defensiv og vinglete, spesielt i
integreringspolitikken. Men også i asylpolitikken har det
vært ulike utslag. Høyre har også forslag om å få på plass
flere returavtaler, øke kravet til underhold ved familie­
gjenforening og informasjonstiltak i land hvor de fleste
grunnløse asylsøkerne kommer fra.
Det er behov for å utvikle en alternativ strategi til da­
gens utforutsigbare politikk og en ny politikk for drift av
asylmottak som kan bidra til mer kompetanse innenfor
fagfeltet. Det er relevant i denne sammenheng å utvikle
egne kompetansemottak, lokalisert i ulike deler av landet,
som kan spesialisere seg på ulike områder innenfor fag­
feltet, som f.eks. returproblematikk, kartlegging, enslige
mindreårige asylsøkere osv.
Det har så langt i denne stortingsperioden ikke vært
fremmet en eneste sak til Stortinget fra integreringsminis­
teren for å bedre integreringsarbeidet. Nå har integrerings­
ministeren tatt seg pappaperm, men har fått en erstatter.
Det er mulig at det vil framskynde arbeidet litt. Men det
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1611
2010

er ganske utrolig at en minister som Lysbakken, som har
reist land og strand rundt og snakket om integreringspoli­
tikk, ikke klarer å presentere et eneste forslag for Stortin­
get. Det er veldig skuffende. Da regjeringen delte asyl­ og
integreringspolitikken opp i to departement, hadde mange
forventet en offensiv integreringspolitikk. Den har full­
stendig uteblitt. Mens justisminister Storberget har levert
sak etter sak, er det fullstendig dødt fra minister Lysbak­
ken. Det må være en stor skuffelse for partiet SV, som satte
så mye inn på å få integreringsarbeidet under sin hatt, at
det ikke har skjedd en eneste ting.
Jeg tar herved opp forslaget fra Høyre og Kristelig
Folkeparti.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt
opp det forslaget som han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [09:52:50]: Jeg må si det var inter­
essant å høre representanten Helleland snakke om at den
som har skoen på, vet hvor den trykker, for deretter å fore­
slå å ta bort rammeoverføringen til fylkeskommunene som
gjelder regionale utviklingsmidler og øremerke dem. Men
det var ikke det som var mitt anliggende i denne replikken.
Det jeg tenkte å ta opp med representanten Helleland,
er den retorikken som vi hører fra Høyre denne høsten,
f.eks. i finansdebatten. Høyre har nå lært av sine venner
i Sverige at det er lurt å legge seg nær den sosialdemo­
kratiske retorikken og den politikken vi har, i hvert fall
muntlig, og argumentere for mindre sosiale forskjeller i
samfunnet. Det kan vi være enige om. Men samtidig leg­
ger Høyre opp til en politikk som vil øke forskjellene.
Det ene er formuesskatten, men det andre er altså at dere
ønsker at kommunene skal få beholde en større andel av
skatteinntektene. Det betyr større forskjeller mellom kom­
munene, ikke mindre forskjeller. Større forskjeller mel­
lom kommunene betyr større forskjeller mellom folk i
kommunene.
Trond Helleland (H) [09:53:53]: Jeg er glad for at re­
presentanten Sivertsen til slutt sneide innom kommunal­
budsjettet og den debatten vi har her i dag.
Det første poenget han hadde, var jo spesielt inter­
essant, nemlig dette at det var veldig usosialt å kutte de fyl­
keskommunale regionalutviklingsmidlene. I disse dager
ser vi altså fakkeltog -- vi ser fakkeltog for lokalsykehu­
set, vi har sett fakkeltog for veiutbygging. Men når så re­
presentanten Sivertsen et fakkeltog for fylkeskommuna­
le regionalutviklingsmidler? Det har vi aldri sett. Det er
ikke der folk etterspør tjenester. Folk etterspør tjenester
lokalt. De ønsker en lokal næringshage, de ønsker lokale
distriktsutviklingstiltak, ikke den mastodonten av en fyl­
keskommune som sitter og deler ut penger gjennom stor
bruk av konsulentmidler og ­virksomhet.
Så snakket han om retorikken vår. Retorikken vår har
stort sett vært den samme hele tiden. Vi er ikke for et sam­
funn med store forskjeller. Vi ønsker et ganske likeverdig
samfunn, men vi ønsker å premiere konkurranse. Og vi
ønsker å premiere innsats.
Heikki Holmås (SV) [09:55:10]: Det er ganske på­
fallende hvordan Høyre driver på og kritiserer vår inte­
greringspolitikk og Audun Lysbakken spesielt. Vi gjør et
løft for å sørge for å øke antall norsktimer. Vi gjør et løft
for å rette opp igjen en god del av de gale tingene som
Høyre gjorde den gangen de satt med makten, som å kutte
ut språkopplæringen i norsk for innvandrere i asylmottak,
som de også gjorde for alle arbeidsinnvandrere. Vi har
gjort løft for å sørge for å få de tingene på plass og for å
få gratis kjernetid i barnehagen, fordi vi vet at det nettopp
når en god del av de ungene som har særlige behov.
Men la meg gå over til noe annet, som handler om næ­
ringsutvikling. Når jeg reiser rundt omkring i dette landet
og møter Høyre­ordførere, møter jeg ikke én Høyre­ord­
fører som er enig med Trond Helleland i de kuttene som
gjennomføres. Når jeg kommer til Bindal, snakker de om
næringsutvikling når det gjelder støtte til lokalbedriften.
Når jeg kommer til Værøy, viser de meg til lokalbedriften.
Og satsingen på kaiutvikling i Bø ville aldri ha skjedd hvis
det ikke hadde vært for de regionale pengene som ligger
der, og som dere har kuttet.
Trond Helleland (H) [09:56:19]: Det er jo her repre­
sentanten Holmås tar så fullstendig feil, for når du snak­
ker med Høyre­ordførerne rundt i landet eller med en og
annen SV­ordfører, så sier de: Vi trenger lokale tiltak her,
vi ønsker å utvikle dette. De etterspør ikke fylkeskommu­
nale regionalutviklingsmidler. De etterspør kanskje mulig­
heten for å opprette en næringshage, de etterspør mulig­
heten for å utvikle fylkesveien til å bli en bedre vei, slik at
de kan få fram de gode varene de produserer. Jeg kan for­
sikre representanten Holmås om at jeg tror jeg har bedre
kontakt med Høyre­ordførerne enn det han har -- jeg sitter
i Høyres kommunalutvalg. Der er det ingen som kritiserer
at vi gjør den omprioriteringen vi gjør.
Det viktigste for Høyre er bedre infrastruktur, større
satsing på skole og å stimulere næringslivet gjennom skat­
telettelser. Dét gir utvikling. Det gir vekst også i Distrikts­
Norge. Det er det bred enighet om i Høyre. Jeg håper at
også SV etter hvert vil skjønne at det å premiere innsats
og hardt arbeid skal lønne seg.
Presidenten: Presidenten vil minne begge represen­
tantene på at all tale skal rettes til presidenten.
Ola Borten Moe (Sp) [09:57:36]: For det første kunne
jeg tenke meg å spørre Helleland om tallet 2 000, altså
2 000 færre asylsøkere i Norge. All erfaring viser at det er
svært vanskelig å vedta hvor mange det er som kommer
hit. Det er ofte forhold som ligger utenfor denne salen,
som avgjør hvorvidt folk har behov for å søke asyl. Og
jeg vil anta at Høyre ikke vil ta bort den individuelle ret­
ten og de individuelle forpliktelsene vi har tatt på oss til å
behandle folk på et skikkelig vis. Hvis han kunne fortelle
meg hvordan man har kommet fram til tallet 2 000, ville
jeg være interessert i det.
Det andre som jeg har lyst til å utfordre på, er kommu­
nestruktur. Antall kommuner i Norge er jo ikke grunnlov­
festet. Det er det en grunn til. Det går opp og ned, det har
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1612 2010

det gjort gjennom historien i takt med tiden og tilhøvene.
Men vi er uansett nødt til å ha en struktur i dette lan­
det som muliggjør at man har små kommuner. I Finnmark
bor det noen­og­syttitusen innbyggere. Hvis man skal ha
20 000--30 000 i hver kommune, som Høyre tidvis har
tatt til orde for, vil man få to--tre kommuner. Det er ikke
mulig.
Trond Helleland (H) [09:58:42]: Det er jeg helt enig
med representanten Borten Moe i. Derfor tror jeg det er
på tide at vi nå får en ordentlig debatt om kommunestruk­
tur, der vi ikke klistrer merkelapper på hverandre, som
at Høyre vil at alle kommuner skal ha minst 30 000 inn­
byggere osv. Det har vi aldri sagt. Vi har sagt at vi øns­
ker større kommuner, men vi ser samtidig at det er store
regionale forskjeller. Vi ser at det er øysamfunn. Vi ser at
det er kommuner i Finnmark hvor det er så langt til neste
sentrum at det å slå dem sammen med naboen ville være
vanskelig.
Så absolutt, vi trenger en nyansert debatt om kommu­
nestruktur, og ikke en debatt som er basert på at en ikke
ønsker å gjøre noen ting. Det er det inntrykket en dess­
verre sitter igjen med av ett parti, og det er Senterpartiet.
Alle andre partier er nå på glid når det gjelder kommune­
debatten, mens Senterpartiet, spesielt kommunalministe­
ren, bruker enhver anledning til å slå fast at her skal det
ikke gjøres noen ting, man skal i hvert fall ikke stimule­
re til frivillig sammenslåing, og tvang er naturligvis helt
utelukket. Hvis Senterpartiet kunne tatt av seg det bindet
for øyene og sagt at nå ønsker vi en reell debatt, hadde det
vært bra.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola Borten Moe (Sp) [10:00:06]: La meg begynne
med å si at regjeringen og Stortinget har lagt om inntekts­
systemet til norske kommuner i år. Det sikrer jevnere vel­
ferd og mulighet til likeverdige liv over hele landet. Det er
viktig. Vi mener det er et godt opplegg. Det ligger gode,
objektive kriterier til grunn. Men det kommer alltid til å
være kamp og diskusjon rundt dette. Derfor er jeg glad for
at man har varslet at dette skal evalueres hvert fjerde år.
Så er det sånn at norske kommuner og fylkeskommuner
aldri tidligere har tilbudt så mange tjenester til så mange
mennesker. Vi bruker nesten 350 mrd. kr på dette i året.
Det er en av våre aller største utgiftsposter. Det er også
slik at kvaliteten på tjenestene går opp. Det er gårsdagens
debatt og PISA­undersøkelsene et godt eksempel på.
Vil det være behov for mer ressurser? Sannsynlig­
vis, ja. Det vil det alltid være. Men jeg har lyst til å
si at det er litt hult når vi får kritikk av høyresiden på
grunn av ressurssituasjonen i kommunal sektor, for fak­
tum er at vi har flyttet gulvet i kommuneøkonomien. Vi
har definert en ny virkelighet. Når det gjelder økono­
miske ressurser, har vi gjennomført en strukturell end­
ring i måten vi tenker å tilnærme oss ressurstilgangen
på.
Men så må vi videre. Det er mange utfordringer som
må møtes, og som ligger framfor oss i tid. Det er skole,
det er eldre, det er økte kompetansekrav, det er integrering,
for å nevne noen.
Når det gjelder skole, er vi på rett vei. Skolene er eid
og drevet av norske kommuner. Uten de rammene, uten
de kompetente lærerne og uten de kompetente skoleeierne
vi ser landet over, ville det vært umulig å gjennomføre de
resultatforbedringene i praksis.
En annen stor utfordring er at vi blir en stadig eldre be­
folkning. For å si det på en annen måte: Demografien ut­
fordrer oss. Vi lever lenger. Jeg må bare få understreke at
det er veldig bra. Det betyr mye for mange. Det er mange
som har et rikere liv over flere år. Samtidig skal kvalite­
ten opp på de tjenestene som vi allerede tilbyr, i takt med
tiden og tilhøvene. Det betyr at man ikke bare trenger mer
penger. Man er også nødt til å gjøre ting annerledes, tenke
annerledes, omstille og fornye offentlig sektor. Regjerin­
gens og stortingsflertallets svar på dette er Samhandlings­
reformen. Det er en stor og avgjørende reform som gir
bedre tjenester der folk bor. Det gir en bedre pris, og det
flytter kompetansearbeidsplasser og penger utover i lan­
det. Det er en svært viktig og riktig reform. Det er også et
svært godt eksempel på at regjeringen møter de behovene
som ligger i tiden, og omstiller offentlig sektor i tråd med
dette. Et annet godt eksempel er overføringen av vegan­
svaret til fylkeskommunene. Det har ført til økt aktivitet,
økte investeringer og økte budsjett til vedlikehold.
Samfunnet er blitt mer komplekst. Kravene øker. Nors­
ke kommuner opplever også at kompetansekravene og
kompleksiteten i tjenestene de tilbyr, øker. Noen sier at det
entydige svaret på denne utviklingen er sammenslåing av
norske kommuner, altså struktur. For noen vil det være rik­
tig -- som for Mosvik og Inderøy i Nord­Trøndelag, som
har slått seg sammen etter en folkeavstemning der begge
kommunene sa ja -- men ikke for alle. Det er en altfor enkel
tilnærming til en svært sammensatt og kompleks debatt.
Vi er i dette landet uansett nødt til å ha et system som tar
høyde for at det er store geografiske avstander, at folk bor
spredt, noe som gjør at vi er nødt til å ha strukturer som
fungerer selv om kommunene er små. Det er også et fak­
tum at store kommuner ikke nødvendigvis driver mer ef­
fektivt enn små. Det som framstår som stordriftsfordeler,
kan ofte forsvinne i økt byråkrati og økt avstand.
Jeg har også lyst til å nevne at vi i denne diskusjonen
også er nødt til å ta med oss aspektene som går på demo­
krati, ikke minst i et bilde der det er mange kommuner
som velger interkommunale løsninger. Det tror jeg er rik­
tig, og det tror jeg er viktig, men vi er nødt til å ha øye til
demokrati, til etterprøvbarhet og til åpenhet i systemene.
La meg avslutte med å si at jeg synes vi har hatt en gle­
delig og vellykket innstramming i norsk asylpolitikk. Det
gir rom for å vri fokuset mot integrering i norske kommu­
ner. Det er der folk bor, og det er der vi nå er nødt til å
sette inn støtet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:05:33]: I dagens VG
kan vi lese at regjeringspartiene nå legger opp til å tvin­
ge kommuner til å ta imot og bosette flyktninger. Det har
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1613
2010

skjedd i de respektive partigruppene, for øvrig mot -- hvis
vi skal tro VG -- statsrådens vilje. Blant annet har Senter­
partiets stortingsgruppe lagt tvang til grunn når man nå
skal bosette flyktninger i norske kommuner fremover.
Det som er litt spesielt her, er at representanten Ola
Borten Moe i en replikk har dratt frem det lokale skjønnet
og hvor viktig det er, med tanke på stykkprisfinansiering,
når Fremskrittspartiet har foreslått det. Det er selvfølge­
lig en argumentasjon som ikke holder vann. Men her, når
det gjelder det lokale skjønnet, lokaldemokratiets mulig­
het til å styre mottak av flyktninger når de skal bosettes i
norske kommuner, har altså Senterpartiet overhodet ikke
den viljen. Er det sånn (presidenten klubber) at det lokal­
demokratiske skjønnet er noe man (presidenten klubber)
kun snakker om i festtaler?
Presidenten: Presidenten vil minne om at taletiden
faktisk er maksimumstid og ikke minimumstid.
Ola Borten Moe (Sp) [10:06:57]: Når det gjelder
spørsmålet om hvordan regjeringen har tenkt å løse denne
utfordringen, skal jeg ikke svare på vegne av den, for det
vet jeg ikke. Meg bekjent er det heller ikke lagt fram ennå.
For min egen del -- og jeg vil understreke at jeg nå snak­
ker på vegne av meg selv -- er dette snakk om mennes­
ker som har kommet inn i det norske samfunnet, som er
en del av det norske fellesskapet, som har passert nåløyet
og skal integreres i vårt samfunn, være nordmenn på alle
mulige vis.
Det er heller ikke slik når det gjelder noen andre grup­
per, at det diskuteres rundt omkring i norske formannskap
og i norske kommunestyrer hvorvidt man er velkommen,
hvorvidt man skal ha en reservasjonsrett mot å bosette
mennesker. Det gjelder ikke for noen andre grupper. Jeg
tenker at det er heller ikke naturlig når det gjelder denne
gruppen. Jeg mener videre at det fører til en del uverdige
debatter, rett og slett fordi man ikke diskuterer hvordan
man skal få en god integrering, man diskuterer om man
skal ha integrering. Det er ikke spørsmålet. Spørsmålet er
hvordan man kan skape en god integrering.
Michael Tetzschner (H) [10:08:16]: Representanten
Ola Borten Moe er i likhet med sine kolleger i det rød­
grønne prosjektet veldig fornøyd med å bruke skattebeta­
lernes penger, og kan selvfølgelig også si at man bruker
enorme beløp på kommunesektoren.
Så forsto jeg det slik at man var på rett vei på alle om­
råder. PISA­undersøkelsen går i riktig retning, selv om det
man egentlig gjør, er å ha brutt en nedadgående kurve etter
sosialdemokratiets eksperimenter.
Det representanten ikke var inne på, var det som Senter­
partiet kanskje skulle være mer interessert i resultatene av,
nemlig det faktum at aldri har så mange mennesker flyttet
fra småkommuner til større tettsteder og byer. Er represen­
tanten Borten Moe fornøyd med og stolt av den politikken
hans parti er med på å administrere i regjeringskontorene?
Ola Borten Moe (Sp) [10:09:16]: Jeg er i stor grad
både stolt av og fornøyd med den politikken som regjerin­
gen fører. Samtidig synes jeg vi skal ha respekt for -- og
det tror jeg også representanten Tetzschner har -- at det
er vanskelig å vedta hvor folk skal bo. Det er tunge sam­
funnstrender som virker sentraliserende i det norske sam­
funnet, og det har i grunnen vært utviklingen de siste 150
årene. Det kan vi ikke i denne salen vedta å stoppe, selv
om vi aldri så mye kunne ønsket det.
Det som er vår utfordring som fellesskap, det som er
vår utfordring som regjering og stortingsflertall, er å sikre
folk en reell valgfrihet, at en har tilgang på gode tjenes­
ter, at det er mulig å få god utdanning, at det er mulig å
få gode arbeidsplasser, gode liv, gode samfunn over hele
landet. Der må jeg med all respekt si at jeg opplever at
denne regjeringen fører en helt annen politikk og en langt
mer offensiv politikk enn den politikken opposisjonen står
for.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:10:27]: Jeg må si at
jeg ble ikke helt klok på representanten Ola Borten Moes
svar på mitt forrige spørsmål. Et parti som i enhver sam­
menheng trekker frem viktigheten av lokalpolitisk skjønn,
av lokaldemokratiet, viktigheten av at kommunene fat­
ter avgjørelser -- jeg hadde nær sagt -- på et nivå hvor
de er nærmest problemstillingen, og viktigheten av at det
ikke skal sitte politikere i storting og regjering og for­
telle kommuner hvordan de skal gjøre sine disposisjoner,
er jo nettopp Senterpartiet, som har vært målbærere for
dette!
Akkurat når det gjelder flyktninger, har vi jo sett at det
er det lokale skjønnet som har vært avgjørende for å lyk­
kes. Dette er et ansvar som lokalpolitikerne tar veldig al­
vorlig når de vurderer hvor mange flyktninger de skal bo­
sette. Det er derfor jeg igjen spør representanten: Er det
slik at det lokaldemokratiske skjønnet overhodet ikke har
noen verdi når det kommer til flyktninger og vurdering av
mottak av dem?
Ola Borten Moe (Sp) [10:11:34]: Det er helt korrekt
som representanten sier, at det er det lokalpolitiske skjønn
som har lyktes i de tilfellene man har hatt en vellykket in­
tegrering. Men så er det -- med skam å melde -- også en
god del eksempler på at det er det motsatte som har skjedd
når man har gått inn i prosessene med det mål for øyet at
man ikke skal lykkes, at man ikke skal ha integrering, at
man ikke skal ta imot folk, fordi man av en eller annen
grunn er imot det.
Vi er en nasjonalstat, vi er en stat og et samfunn der
det er slik at hvis du først har kommet innenfor grense­
ne, hvis du har et norsk pass, hvis du er i ferd med å bli
norsk statsborger, følger det en lang rekke rettigheter med
det. Og jeg ser med glede fram til en virkelighet der det
er slik at Fremskrittspartiet skal begynne å fremme for­
slag i denne salen om at norske kommuner kan begyn­
ne å takke nei til visse befolkningsgrupper fordi man av
en eller annen grunn skulle ønske det. Er det definisjo­
nen av lokaldemokratiet som Fremskrittspartiet legger til
grunn?
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1614 2010

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:12:58]: Ingen ting
virker umulig for den som ikke behøver å gjøre det selv.
Slik er det for regjeringen, som kommer med fagre løf­
ter til barnefamilier og til eldre, vel vitende om at det er
kommunene som må stå til ansvar for deres løftebrudd.
Det må være frustrerende for kommunepolitikere rundt
om i landet vårt som må ta støyten for de rød­grønne riks­
politikerne. Det er de som møter innbyggerne ansikt til
ansikt og må forklare hvorfor de legger ned skoler, kutter
i omsorg og kutter i psykiatri, og hvorfor de ikke ruster
opp bygg og anlegg med store vedlikeholdsetterslep. Og
på nasjonalt tv står Jens Stoltenberg og sier at alle har og
alle skal få mer, selv om han av og til presiserer at det blir
mindre av «mer».
Vi i Kristelig Folkeparti har i vårt alternative budsjett
foreslått å styrke kommunens økonomi betraktelig samt
utsette å overføre finansieringsansvaret for barnehagene. I
vårt alternative budsjett har vi vist at det er mulig å styrke
kommunenes handlingsrom, slik at politikerne lokalt kan
prioritere mer til barn og eldre.
Kristelig Folkeparti har et spesielt engasjement for de
frivillige, og i dag vil jeg særlig nevne det arbeidet som
skjer på integreringsfeltet. De frivillige organisasjonene
på dette feltet har en unik kompetanse, et nettverk og en
evne til å engasjere enkeltmennesker til dugnad for sam­
funnet. De er medmenneskene og bindeleddet mellom den
enkelte innvandrer og fellesskapet.
For mange innvandrere og flyktninger er de første årene
i Norge tøffe. Når man ikke kjenner det norske systemet
godt, kan det være vanskelig å finne fram. Kristelig Fol­
keparti går inn for en ordning med flyktningguider i alle
kommuner.
I Kristelig Folkepartis alternative budsjett har vi satset
på statlig støtte til frivillige organisasjoner, og Kristelig
Folkeparti har lagt inn 10 mill. kr ekstra til disse.
Kristelig Folkeparti har også foreslått en nasjonal ver­
geordning for enslige mindreårige asylsøkere. Dette er en
spesielt sårbar gruppe i samfunnet. En nasjonal vergeord­
ning for disse barna sikrer dem god omsorg, også etter
transittfasen. De trenger noen som bryr seg om dem også
etter at de er bosatt i kommunen, og som har ansvaret for
å hjelpe dem -- kompetente voksne.
Det er kommunene som har ansvaret for integrerin­
gen av innvandrerne. Det er et betydelig gap mellom
de kostnadene kommunene reelt sett har med integrering
og integreringstilskuddet. Forslaget til Regjeringen lig­
ger 40--50 000 kr under beregningsutvalgets anslag for
2011. Kristelig Folkeparti har i sitt alternative budsjett be­
vilget 50 mill. kr mer enn regjeringen til kommunene for
å redusere dette gapet.
Selv om det kan virke slik, tror ikke vi i Kristelig Fol­
keparti at integrering kan løses med penger alene. Det
er den enkelte innvandrer og innbyggernes mulighet til å
oppnå trygghet, arbeid, sosial tilhørighet og framtidstro
som skaper et samfunn som integrerer og inkluderer.
Jeg tror at et samfunn som dyrker frykt, skaper av­
stander. Det er blitt sagt at Arbeiderpartiet er blitt mer lik
Fremskrittspartiet på innvandringsfeltet. Fremskrittsparti­
et har i mange sammenhenger vært flinke til å sette dia­
gnose på samfunnsproblemer. Allikevel vil jeg nok sette
et stort spørsmålstegn ved medisinen de forskriver på inn­
vandrings­ og integreringsfeltet. Jeg mener at både Frem­
skrittspartiet og Arbeiderpartiet må bli flinkere til å snakke
om mer enn bare hvordan vi kan få redusert antall asylsø­
kere. Det er så mye mer som står på spill enn bare dette
ene spørsmålet.
Vi politikerne har et særlig ansvar for integreringsde­
batten, nettopp fordi debatten i seg selv kan skape både
større og mindre avstander. Jeg tror det handler om å snak­
ke mer om sosial integrering. Den handler om rettigheter
og plikter, muligheter og deltakelse istedenfor en pågåen­
de debatt om kulturell integrasjon som framhever de ytre
og indre forskjeller, og ender ofte i en diskusjon om hijab,
religion og andre ting som kanskje er i ytterkant av hva vi
politikere bør være opptatt av.
Jeg vil ta opp de forslag som Kristelig Folkepar­
ti har fremmet og de forslag som Kristelig Folkeparti er
medforslagsstiller til.
Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [10:18:19]: I den offentlige
debatten, og for så vidt også i denne salen og nå sist re­
presentert ved det nylig avholdte innlegget til represen­
tanten Bekkevold, blir det tydeligere og tydeligere at det
i innvandrings­, asyl­ og integreringspolitikken går et ho­
vedskille mellom Fremskrittspartiet på den ene siden og
de andre partiene på den andre siden. I arbeidet i kom­
munal­ og forvaltningskomiteen kommer det tydelig fram
at integreringspolitikken er et viktig område for Kristelig
Folkeparti, som har tydelige verdibaserte standpunkter på
dette feltet. Om vi velger å kalle det for nestekjærlighet,
om vi kaller det solidaritet, kan vel det egentlig gå ut på
ett.
Mitt spørsmål til representanten Bekkevold er: Er in­
tegreringspolitikken så viktig for Kristelig Folkeparti at
det faktisk utelukker et framtidig regjeringssamarbeid med
Fremskrittspartiet?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:19:17]: Integre­
ringsdebatten og integreringsfeltet er svært viktig for Kris­
telig Folkeparti. Det er helt riktig, det som representanten
Lise Christoffersen peker på; her er det en stor avstand
mellom Kristelig Folkeparti og Fremskrittspartiet. La meg
si det sånn: Regjeringsspørsmålet ligger ikke veldig høyt
oppe på vår agenda akkurat nå. Faktisk er det sånn at vi
bruker mest tid på å prøve å få beveget denne kolossen
av en rød­grønn regjering i riktig retning, også på inte­
greringsfeltet. På dette området er det Kristelig Folkeparti
som vil mest. Det viser seg i budsjettene. De rød­grønne
er ikke med på å støtte de forslag som Kristelig Folkeparti
fremmer, snarere tvert imot. Akkurat nå må jeg si at mes­
teparten av tiden brukes til å prøve å få flyttet på denne
rød­grønne kolossen i riktig retning.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1615
2010

Trine Skei Grande (V) [10:20:46]: Venstre er ikke re­
presentert i komiteen, men vi ønsker likevel å kommentere
innstillingen og dette feltet som en del av statsbudsjettet.
Vi har i løpet av de siste årene, også under denne re­
gjeringen, sett en stor vekst på mange områder i kom­
munebudsjettene. De store utfordringene handler ikke om
pengene som er blitt bevilget, men alle kravene som har
kommet sammen med pengene. Det vi ser, er mye mer stat­
lig styring og mye mer styring av pengene som kommer til
kommunene. Derfor føles det som om handlingsrommet
blir mindre, sjøl om man faktisk får mer penger.
Det betyr også at den store utfordringen i hele kommu­
nesektoren nå kanskje er å få til en fornyelse av velferds­
staten, gjøre den om og delegere mer makt nedover, men
også å bygge kompetanse i det første leddet. Skal vi klare
å gjøre det, skal vi skape framtidens velferdskommuner,
behøver vi å få større kommuner. Det handler om at vel­
dig mange av de tjenestene som vi ser framover, blir mer
og mer styrt av kompetanse. I kommunene blir det viktige­
re med flere kloke hoder og ikke bare flere hender. Da er
det viktig å kunne bygge fagmiljø, da er det viktig å tilby
faglig gode løsninger, og da trenger man en viss størrelse
på den enheten som skal tilby de løsningene til folk.
I Venstres alternative budsjett har vi lagt inn over
2 mrd. kr til en rekke tiltak spesielt rettet mot fattigdom.
Mange av dem går på kommunesektorens tjenester. Det
går både på økte sosialhjelpsatser, å øke antall helsesøst­
re og spesialpedagoger og å flytte makt nedover i barne­
vernet, gjennom å bygge ned det regionale barnevernet
og bygge opp det lokale barnevernet. Vi vil at de som ser
barna i øynene, skal være de som tar avgjørelsene i livet
deres.
Innenfor boligpolitikken har vi lagt inn flere tiltak for
bostedsløse, med tanke på hjemkjøpsordning og et stort
løft når det gjelder «skjeve boliger». Vi tror at staten, sam­
men med kommunene, må ta et større ansvar hvis vi skal få
gjort noe med boligpolitikken og det økte antall personer
som ikke har noe sted å bo.
Venstre var en del av eldreforliket sammen med regje­
ringa. Men vi har lagt inn 2 000 nye sykehjemsplasser.
Viktigst i vårt alternative budsjett er likevel at vi har økt
den statlige tilskuddsandelen fra 25 pst. til 40 pst., noe
som vi tror faktisk betyr noe for kommunene når de skal
treffe viktige avgjørelser om hvorvidt de tør å bygge ut,
eller om det er noe de skal vente med å gjøre.
Så har Venstre lagt inn en liten post til -- nå ser ikke
jeg kommunalministeren her, men jeg ser andre statsråder
som kanskje kan formidle det til kommunalministeren -- og
det er fordi Venstre har et intenst ønske om å løfte temaet
korrupsjon i kommunene. Vi har i dag en kommunelov­
givning, spesielt en plan­ og bygningslov, som gjør at vi
må være ekstra årvåkne med tanke på at man kanskje tar
snarveier, at man kan gjøre ting som man kanskje ikke
skulle ha gjort når man skal fatte rettferdige avgjørelser.
Transparency International Norge har søkt kommunalmi­
nisteren om 1 mill. kr til et prosjekt for å jobbe mot korrup­
sjon i kommunene. Nå er det sånn at Norges «møydom»
har falt litt det siste året på akkurat dette feltet. Jeg syns
det hadde vært lurt av kommunalministeren å gi Trans­
parency International Norge muligheten til å jobbe med
antikorrupsjonsarbeid også i forhold til lokaldemokratiet
vårt. Jeg beklager, president, men jeg tror faktisk at det
trengs!
I tillegg: Dette er jo ikke akkurat en bra dag for per­
sonvernet, men vi kan fortsatt ha håp. Venstre plusser der­
for på 2 mill. kr ekstra på Datatilsynet, fordi vi syns det
er en viktig vaktbikkje for personvernet og i den debatten
som nå kommer til å pågå i dager og år framover.
Til slutt: Venstre har vært enig i noe og uenig i andre
ting når det gjelder den innstramminga som regjeringa har
gjort på flyktning­ og asylfeltet. Men det er et ugjendrive­
lig faktum at tallene har gått ned. Og når tallene går ned,
ønsker vi at man skal øke antall kvoteflyktninger. Derfor
har vi lagt inn midler til 500 flere kvoteflyktninger i vårt
alternative budsjett enn det regjeringa har gjort.
Presidenten: Neste taler er statsråd Liv Signe Navar­
sete, som så vidt jeg kan se, ikke er i salen. Det betyr at
vi går videre til representanten Per­Willy Amundsen, som
blir neste taler. Per­Willy Amundsen er heller ikke i salen,
og presidenten vil da gi ordet til ...
Der kommer statsråd Liv Signe Navarsete, så da er hun
neste taler.
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:26:37]: Regjeringa
har sytt for ein realvekst i dei samla inntektene til kom­
munesektoren på om lag 42 mrd. kr frå 2006 til og med
2010. Det inkluderer òg auken på 1 mrd. kr i samband
med nysalderinga av 2010­budsjettet. Om lag halvparten
av dette er frie inntekter. Det betyr at kommunane har fått
ei ny moglegheit til å auke aktiviteten sin når det gjeld å
tilby betre tenester til folk i heile landet.
Frå fyrste halvår 2005 til fyrste halvår 2010 har det
vorte 70 000 fleire sysselsette. Me har fått 16 000 fleire
årsverk i pleie­ og omsorgstenesta, fleire barn får hjelp av
barnevernet, og opprustinga av kommunale bygg og ny­
bygg gir eit betre tilbod til barn i barnehagar, skuleele­
var og pleietrengjande eldre. Full barnehagedekning betyr
noko for folk sin kvardag, for familiane i landet vårt.
Òg neste år, innafor eit strammare budsjettopplegg,
prioriterer regjeringa kommunane -- 5,7 mrd. kr i 2011,
rekna i forhold til revidert nasjonalbudsjett 2010. Av dette
er 2,75 mrd. kr frie inntekter. Det gir rom for å halde fram
med ein høg aktivitet i Kommune­Noreg. Det gir rom for
å byggje ut tenestetilbodet i takt med befolkningsauken og
endra alderssamansetnad. Budsjettopplegget er nøkternt.
Det har eg vore tydeleg på i møte med kommunane. Difor
er det viktig at dei bruker ressursane på ein effektiv måte.
Frå regjeringa si side legg me til rette for eit større kom­
munalt handlingsrom, med ei historisk låg øyremerking av
kommunale inntekter.
TBU sitt anslag på kommunane sitt resultat i 2010 er
3 pst. -- det same som for 2009. Det er òg det tilrådde
nivået for å ha ein sunn økonomi.
Regjeringa ynskjer å sikre likeverdige levevilkår og ta
ressursane i heile landet i bruk. Me ynskjer at folk skal
få velje kvar dei vil bu, men då må det leggjast til rette
for at det skal vere moglegheiter for busetnad, for å ut­
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1616 2010

nytte naturressursane og for å skape arbeidsplassar i heile
landet. Me vil styrkje lokal og regional vekstkraft i om­
råde med låg økonomisk vekst, der det er stor avstand til
marknaden, ein einsidig næringsstruktur, eller der me ser
nedgang i folketalet. Det har i debatten i dag vore hevda
at sentraliseringa går som aldri før. Ja, kanskje det. Like­
vel vil eg seie at me i Noreg har lukkast til dels godt med
norsk distriktspolitikk. Me ser at våre naboland kjem på
studieturar til Noreg for å sjå korleis me legg til rette for
at folk skal kunne bu og utvikle gode lokalsamfunn i heile
landet vårt.
Eg vil ikkje seie at me ikkje har utfordringar, men sa­
manlikna med nabolanda våre er utviklinga i landet som
heilskap god. Medan Noreg hadde vekst i 300 av 430 kom­
munar, opplever Sverige nedgang i folketalet i 209 av 290
kommunar. Då veit me òg at busetnadsmønsteret i Sverige
er slik at berre 10 pst. av befolkninga bur nord for Stock­
holm. Utviklinga i Noreg kjem ikkje av seg sjølv, men
er eit resultat av heilt medvitne vegval, ofte drivne fram
av Senterpartiet i godt samarbeid med Arbeidarpartiet og
SV -- no dei siste åra i regjering. Kristeleg Folkeparti har
ein tradisjon for å vere oppteke av distrikta og distriktsut­
vikling, og det har òg vist seg i gode samarbeidsløysingar
i sentrum av norsk politikk.
Regjeringa har fleire satsingar i distrikts­ og regional­
politikken. Kommunal­ og regionaldepartementet er eit
viktig næringsdepartement gjennom den store nærings­
utviklingsinnsatsen me gjer gjennom Innovasjon Norge,
SIVA og fylkeskommunane sine utviklingsmidlar. Det har
betydd at entreprenørskapsaktiviteten er like stor i spreitt­
bygde strøk som i store byar. Våre verkemiddel skårar òg
bra i forhold til innovasjon, og det er viktig i framtidas
næringsliv.
Regjeringa held fram innsatsen mot bustadsløyse, slik
at fleire får moglegleit til ein trygg heim. Husbanken skal
fortsetje det strategiske samarbeidet med kommunar med
store bustadsosiale utfordringar -- eit samarbeid som har
vist seg å vere vellukka. Gjennom tilskot til utleigebu­
stader legg regjeringa til rette for fleire utleigebustader i
kommunane, men framleis vil startlån til unge og vanske­
legstilte ha høgast prioritet innafor låneramma. Det at folk
skal kunne eige sin eigen bustad, gir tryggleik i kvarda­
gen, og me vil òg framover prioritere barnefamiliane høgt
i dette arbeidet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:32:11]: Kommunal­
ministeren skryter stadig vekk av kor mykje meir pengar
kommunane har fått den siste tida. Når vi tek kontakt
med våre lokalpolitikarar og ordførarar rundt omkring, er
det eit litt anna bilete dei melder tilbake. Det dei mel­
der tilbake, er at det blir stadig fleire folk i Kommune­
Noreg -- berre dei siste tolv månadene er det blitt meir enn
62 000 fleire innbyggjarar i Noreg -- det er ein aldrande be­
folkning, og ein får stadig nye krav til tenestene, frå både
regjering, storting og innbyggjarar. I tillegg er det auka
pensjonskostnader, og det er også auka rentekostnader på
grunn av at gjelda er rekordhøg.
Mitt spørsmål til statsråden er: Kvifor legg ein ikkje inn
dei faktorane når ein skal skryte av kor mykje meir pen­
gar kommunane har fått? Er det fordi ein då sannsynlegvis
ville hamne på minus?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:33:12]: Nei, det er
det ikkje. Me har hatt ein realvekst i kommunesektoren dei
siste fem åra som er stor samanlikna med det som har vore
tidlegare, og samanlikna med det som skal til for å dekkje
demografikostnaden. Demografi, som representanten pei­
kar på, ligg inne i dei berekningane som me gjer når me
bereknar kva som skal til for å dekkje kommunane sitt ut­
giftsbehov i dei komande åra. Når TBU no legg fram sine
tal, viser dei at kommunane for 2009 vil få eit resultat -- an­
slag så langt, men likevel -- på 3 pst., som er det same som
i fjor. Det betyr at det er rom for ein sunn kommuneøkono­
mi, og det er rom for å yte gode tenester og betre tenester
i Kommune­Noreg enn det har vore tidlegare.
Trond Helleland (H) [10:34:24]: Statsråden har skre­
vet et innlegg til meg bl.a. i Kommunal Rapport: «Kven
vil ha Høgres gulrøtter?» Det går på vårt forslag om å
bidra til å gi stimulanser til frivillig kommunesammenslå­
ing. Jeg er opptatt av at alle partier i denne sal -- med ett
unntak, nemlig Senterpartiet -- er positive til den type til­
tak. Vi har sett det i flere innlegg. Men det er greit, jeg
skjønner at statsråden ikke vil.
Det jeg ønsker å utfordre statsråden på, er når hun skri­
ver at Helleland kan begynne med ordførerne i nabokom­
munene til Oslo -- Høyre­styrte kommuner -- hvis han skal
ha sammenslåing. Synes statsråden det er klokt at de re­
lativt store kommunene i Oslo­området slår seg sammen,
og at vi dermed får et enda større gap mellom små og
store kommuner i Norge? Ser statsråden at det er utford­
ringer knyttet til kommuner med 600--700 innbyggere med
tanke på å være en generalistkommune som skal gi like­
verdige tilbud til befolkningen, sett i forhold til de store
kommunene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:35:27]: For det fyr­
ste må eg rette opp det inntrykket, og den utsegna som kom
her, at Senterpartiet er imot kommunesamanslåing. Sen­
terpartiet har aldri uttalt, som eg kjenner til, at me er imot
kommunesamanslåing, men me er imot tvangssamanslå­
ing av kommunar. Me meiner at dei diskusjonane som skal
til, og dei prosessane som må til, for å få vellukka kom­
munesamanslåingar, må takast lokalt. Det er ikkje nok å
tre dei ned over hovudet på folk. Det er òg mange positi­
ve effektar ved dei små kommunane, bl.a. at folk er vel så
fornøgde med tenestene. Det er tenestene det handlar om,
og det er innbyggjarane det handlar om, ikkje strukturane
i Kommune­Noreg.
Når det gjeld Høgre­styrde kommunar, styrer jo Høgre
dessverre -- unnskyld, president -- over både små og større
kommunar. I mitt eige fylke har Høgre m.a. ein tidlegare
ordførar, som er stortingsrepresentant no, som aldri har
teke til orde for at Honndalen skulle slå seg saman med
Stryn -- ein bitte liten kommune i Sogn og Fjordane. Ein
kan jo begynne der.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1617
2010

Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:36:48]: Jeg vil ta
opp den samme tråden.
Jeg stilte et skriftlig spørsmål til statsråden som hand­
let om nettopp dette med incentiver som må til for å få til
en frivillig kommunesammenslåing. Statsråden svarer at
hun ikke kommer til å foreslå noen tiltak som går på å gi
incentiver til dette. Det som er min frykt, er at ved å være
så passiv i forhold til et så viktig tema, er Senterpartiet med
på å bidra til å legge hele avgjørelsen i fanget på Arbei­
derpartiet, som har tatt til orde for tvangssammenslåing.
Ser ikke statsråden at hun ved å opptre så passivt i forhold
til dette viktige temaet er i ferd med å miste muligheten
til å være med på å avgjøre en så viktig debatt framover?
Statsråd Liv Signe Navarsete [10:37:45]: Ja, dersom
svaret er gitt, at me skal ha ei storstila kommunesamanslå­
ing, kan utgangspunktet vere det som representanten seier.
Dersom svaret er at Noreg slik det no eingong er, med
mange ganske store kommunar i utstrekning og geografi
og forholdsvis tynt befolka, kanskje er betre tent med å ha
ein differensiert kommunestruktur, så er ikkje det svaret
så gitt.
Eg trur at me i denne debatten treng ei røyst som ser
distrikta, som ser dei lange avstandane, som ser dei som får
dobla avstanden til dei kommunale tenestene, som ser dei
som veit av erfaring at når kommunestrukturen vert endra,
vert òg tenestestrukturen ofte endra -- kanskje ikkje dei
fyrste fem åra, men erfaringa viser at det vert det på sikt.
Eg er oppteken av folket og dei som bur i distriktskom­
munane, og kjem til å fortsetje å lytte på dei. Det håpar eg
Kristeleg Folkeparti vil vere med meg på òg i framtida.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:39:08]: Denne høsten
var det mange lekkasjer før budsjettet ble lagt frem. Det er
jo ikke uvanlig at man har godsaker man lekker til media
før statsbudsjettet legges frem. En av godsakene som ble
lekket til media, var de innstramningene som Arbeider­
partiet, representert ved statsministeren, mente hadde fun­
gert så godt i asylpolitikken, og som gjorde at man sparte
2,5 mrd. norske kroner.
Det er interessant å merke seg at det særlig er to po­
litiske dogmer som har forsvunnet fra regjeringens og re­
gjeringspartienes vokabular. Det ene gjelder at det faktisk
er en sammenheng mellom asylregler på den ene siden og
antall asylsøkere som kommer, på den andre siden. Det har
man innsett, men vi har hatt mange debatter i denne sal om
hvorvidt det var en sammenheng. Heldigvis ser det ut til at
regjeringen har innsett det. Det er også slik at når asyltal­
lene går ned, slik som de til en viss grad har gjort særlig det
siste året under den rød­grønne regjeringen, slår det også ut
på budsjettet og på offentlig forbruk. Når Fremskrittspar­
tiet tidligere har lagt frem forslag i våre alternative stats­
budsjett med henvisning til vår alternative utlendingslov,
som vil medføre langt færre asylsøkere, og dermed også
vil kunne krympe beløpet som forbrukes til mottak, boset­
ting av asylsøkere, har regjeringen avvist det. Nå bruker
regjeringen det selv som et argument, og det er bra.
Da håper jeg også at man, når man ser denne sam­
menhengen og forstår at det faktisk er en sammenheng
her mellom på den ene siden regler og på den andre siden
økonomisk forbruk, vil bruke det videre og ytterligere re­
dusere asylinnvandringen til Norge. For det er et faktum at
bare direkte på de budsjettpostene som berører denne ko­
miteen, er det nærmere 10 mrd. kr som forbrukes på dette
området. Det er jo bare små beløp i forhold til den store
sammenhengen når vi snakker om feilslått integreringspo­
litikk og en altfor rask innvandring, der beløpet totalt sett
er langt, langt større. Dessverre har vi ikke tall der vi kan
sette to streker under svaret og si at dette er kostnadene
for det norske samfunnet, men vi vet at beløpet er enormt.
Det er jo rett og slett fordi vi vet at det er overforbruk av
offentlige ytelser blant innvandrerbefolkningen, vi vet at
arbeidsdeltakelsen er langt lavere blant ikke­vestlige inn­
vandrere, og da særlig innvandrere fra den muslimske ver­
den. Dette er ting vi vet, og som på sikt kommer til å få
store konsekvenser økonomisk for dette samfunnet.
Den 1. januar 2009 utgjorde innvandrerbefolkningen
552 000 mennesker, ifølge SSBs forsiktige beregninger,
fordi man har svært stringente definisjoner. I årene som
kommer -- hvis man ikke gjør grep -- vil dette tallet øke
betydelig. Det vil, dersom man ikke gjør noe, i ytterste
konsekvens bety at velferdsstaten på fundamentalt vis ut­
fordres. Det er et faktum, men det ser dessverre ikke ut
som om regjeringen har tatt det inn over seg.
Representanten Helleland sa i sitt innlegg at han etter­
lyste saker fra statsråd Lysbakken på integreringsfeltet, og
han syntes det var trist at det ikke var kommet noen for­
slag. Jeg er overhodet ikke enig med representanten Helle­
land. Jeg synes det er veldig bra at det ikke har kommet
noen forslag fra Lysbakken, for når man ser hva SV klarer
å prestere av integreringspolitikk, er ikke det noe eksem­
pel til etterfølgelse. Så jeg håper at det fortsetter å la være
å komme saker fra statsråden på det feltet.
Vi opplever egentlig at regjeringen er mer opptatt av
å gå rundt og skape et glansbilde av hvordan norsk inte­
greringspolitikk er, hvordan verden fungerer ut fra deres
rosenrøde briller, men realiteten der ute -- og det har folk
flest innsett -- er at integreringspolitikken i Norge ikke
fungerer.
Statsråd Rigmor Aasrud [10:44:32]: Effektivitet og
kvalitet i forvaltningen er viktig for tilslutning til felles­
skapsløsninger. Innbyggerne må ha visshet om at felles
ressurser gir god avkastning og trygghet for den enkelte
borger.
Effektivisering gjennom bruk av teknologi er ett av vir­
kemidlene som kan gi oss billigere tjenester, bedre kva­
litet, tilgjengelighet og brukervennlighet. Komiteen peker
på en rekke områder som er effektivisert gjennom bruk
av teknologi, og listen kunne gjøres lengre. Fellesløsnin­
ger som Altinn og eID støtter opp under nye elektroniske
tjenester. Det er over 2,4 millioner innbyggere som bru­
ker elektronisk ID, og vi er i ferd med å tilby elektronisk
ID på et enda høyere sikkerhetsnivå, noe som gjør at det
vil være mulig å tilby offentlige tjenester som er enda mer
sikre enn det vi har i dag.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1618 2010

Teknologiutviklingen gir oss mange muligheter, men
også utfordringer. Teknologien kjenner ingen landegren­
ser. Dette har gjort at personvern er en internasjonal ut­
fordring, og samarbeid over landegrenser er nødvendig.
Derfor er det viktig at Datatilsynet følger nøye den tekno­
logiske utviklingen og evner å ligge i forkant, som komi­
teen bemerker. Utviklingen av datahverdagen gir oss ut­
fordringer knyttet til informasjonssikkerhet. Det må få et
spesielt fokus i tiden framover.
Regjeringen og befolkningen må kunne ha tillit til at
sensitiv informasjon verken kan manipuleres eller komme
på avveier. Sikring av IKT­systemene i regjeringskvarta­
lene må bli bedre, og derfor har jeg nå engasjert Nasjo­
nal sikkerhetsmyndighet og en ekstern kvalitetssikrer for
å påse at sikkerheten på datasystemene i regjeringskvar­
talene blir oppgradert.
En framtidsrettet politikk må også ta klimautfordringen
på alvor. Regjeringen vil redusere klimautslipp og effekti­
visere energibruken i statlige bygg. Staten har innført for­
bud mot bruk av oljekjeler i nye bygg. Vi har skjerpet en­
ergikravene, og energieffektiviteten i framtidige bygg vil
bidra sterkt til lavere forbruk. Innenfor Statsbyggs områ­
de stiller vi i tillegg krav om å overoppfylle gjeldende en­
ergigrenser for nye bygg, samtidig som vi stiller krav til
energibruken i eksisterende bygningsmasse.
I likhet med komiteen ser jeg arbeidet på dette området
som viktig. Kvalitet og tilgjengelighet i tjenesteyting er
avhengig av god informasjon for alle brukere. Regjerin­
gen er opptatt av at vi skal legge til rette for et godt møte
mellom den samiske brukeren og offentlig forvaltning og
tjenesteyting. For å oppnå dette kreves det en målrettet
satsing på samiske språk. Regjeringen har derfor gjennom
Handlingsplan for samiske språk satt i gang den største og
mest systematiske innsatsen for samiske språk noensinne.
Blant annet fordi avgangen av de samiske språkbærerne
trolig er større enn tilveksten, er arbeidet særdeles vik­
tig. Dette er kanskje den største samepolitiske utfordrin­
gen framover. Regjeringen har de siste tre årene økt sat­
singen på samiske språk med 23 mill. kr over budsjettet til
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet. Dette
kommer i tillegg til de andre departementenes satsing på
samiske språk.
For å møte kravene til effektivitet og produktivitet både
nå og i framtiden er det viktig at alle som kan, bidrar. Som
ansvarlig for arbeidsgiverne i det statlige tariffområdet,
har jeg et ekstra ansvar for at IA­avtalens mål nås der. Det
er gledelig å se at sykefraværet er nedadgående. Imidler­
tid har vi en jobb å gjøre, særlig innenfor delmål 2 i IA­
avtalen. Vi setter nå i gang det tredje traineeprogrammet
for personer med nedsatt funksjonsevne og høyere utdan­
ning. Dette er et godt bidrag til å utvikle personalarbeidet
i statlige virksomheter. Det er viktig at vi får mer erfaring
med å åpne arbeidslivet for funksjonshemmede og i større
grad ser denne gruppen som en arbeidskraftressurs.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [10:49:39]: Statsråd Aasrud inn­
rømmer at det har stått svært dårleg til med datasikkerheita
i sentralforvaltninga. Derimot kan statsråden ikkje forkla­
re kva som er årsaka til dette. Kan statsråden no forklare
oss kva som er sett i verk for å rydde opp i dette, og når
har statsråden full kontroll over det?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:50:03]: Det er helt rik­
tig at jeg har uttrykt bekymring for datasikkerheten i det
interne nettet i regjeringskvartalet. Derfor har jeg satt Na­
sjonal sikkerhetsmyndighet, som jeg sa i mitt innlegg, til å
foreta en gjennomgang, sånn at vi får et oppdatert bilde på
hvordan situasjonen er. Den rapporten forventer jeg å få i
løpet av et par ukers tid. Da har vi hatt en total gjennom­
gang av det som er datasystemene i regjeringskvartalet. I
tillegg er det utarbeidet gode internkontrollrutiner for sik­
kerheten i regjeringskvartalet. Jeg har nå engasjert en eks­
tern kvalitetssikrer for å forsikre meg om at det som skal
gjøres, blir gjort. I tillegg er det som kjent gjennom tidli­
gere budsjetter, bevilget penger til å øke kvaliteten og in­
stallere nødvendig utstyr i regjeringskvartalet, så gjennom
de tiltakene regner jeg med at vi skal få den nødvendige
sikkerheten på plass. Men du kan aldri garantere deg mot
framtidige hendelser i den verdenen som vi nå ser rundt
oss.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:51:19]: Regjerin­
gen sier at man ønsker fornyelse som kan gi mer velferd
og mindre administrasjon.
Kristelig Folkeparti stilte i forbindelse med sitt arbeid
med budsjettet et spørsmål til Finansdepartementet om
hvor mye penger regjeringen bruker på ekstern konsulent­
hjelp, bl.a. også til PR­byråer. Dette kunne ikke Finansde­
partementet svare på. Det betyr altså at her er det enorme
kostnader som man ikke har oversikt over i Finansdepar­
tementet. Mitt enkle spørsmål er: Når man ikke har over­
sikt over dette, hvordan kan man da snakke om fornyel­
se? Og hvordan skal man få mer velferd til innbyggerne
og mindre administrasjon?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:52:12]: Mitt departe­
ment har nylig fått gjennomført en undersøkelse om kon­
sulentbruken i statlig sektor. Den undersøkelsen viser at
det er behov for å gjennomgå bevissthetsnivået i forhold
til når man bruker konsulenter.
Så er jeg helt sikker på at vi ikke skal slutte å bruke
konsulenter i offentlig sektor. Det er enkelte prosjekter det
ikke vil være naturlig at vi har tilstrekkelig kunnskap om
for å kunne gjennomføre, f.eks. store IKT­prosjekter. Men
for meg er det viktig at vi nå går gjennom erfaringene som
er samlet inn gjennom den rapporten, slik at vi mer be­
visst kan bruke konsulenter der det er riktig å gjøre det, og
enda mer bevisst bygge opp den kompetansen vi trenger
å ha i statsforvaltningen for å ta de riktige grepene der.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Michael Tetzschner (H) [10:53:19]: Jeg må innrøm­
me at jeg spisset ørene da jeg hørte statsråd Aasrud si at
personvern er viktig. Det var jo en gledelig uttalelse, særlig
på en dag som denne.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1619
2010

Så gikk hun raskt over til bevilgningsnivået for Data­
tilsynet. Da tror jeg at jeg skal bruke det som et eksem­
pel på at den rød­grønne regjeringen har fått det for seg at
bare man bevilger penger til et formål -- og til og med til
et godt formål -- er liksom interessen og hensynet som lig­
ger bak, ivaretatt. Det ser vi også når det gjelder nærings­
utvikling, Innovasjon Norge osv. Man tror at bare man har
skuffet frem noen penger fra skattebetalere og omfordelt,
skjer det vekst og velstand i landet. For å holde seg til da­
tatilsynseksempelet, må jeg si at det kanskje er enda vikti­
gere å lytte til hva Datatilsynet faktisk anbefaler regjerin­
gen å gjøre i sak etter sak. Det er ikke bevilgningsnivået
det dreier seg om der, selv om de sikkert også kunne ønske
seg en noe større ressursramme for å gjøre tilsynsdelen
enda bedre og mer omfattende.
Når det da gjelder regjeringens egen datasikker­
het -- som man kanskje også kan reflektere nærmere over
på en dag som denne -- er det slik at dette initiativet som
nå tas, skjer i ettertid. Regjeringen løper etter utviklingen.
Den løper etter for å tette hull, og det man kan si om re­
gjeringens datasikkerhet, er jo at den er hendelsesbasert,
for ikke å si ulykkesbasert. Det betyr at man ikke har en
proaktiv holdning, man gjør ikke sårbarhetsanalyser skik­
kelig, og man gjør ikke hjemmeleksene ordentlig nok til
å se hvor det kan være farlig.
En del talere har oppholdt seg ved Høyres ønske om å
nedbygge de regionale næringsmidlene til fordel for rent
lokale prosjekter som har en mye nærmere forbindelse til
lokale forhold og lokalt næringsliv. Totalt sett har man
overført 800 mill. kr til det som er viktig for næringsli­
vet, ikke minst i distriktene, nemlig veier. Vi ser igjen en
forskjellig tilnærming, for mens Høyre ønsker at det pri­
vate næringsliv, basert på ideer, markeder og kunder, får
frem varene sine i tide og uten tidsspille -- det skaper varig
vekst og velstand i hele landet -- er den rød­grønne tilnær­
mingen å tro at vi skaper vekst og innovasjon ved å styrke
overføringer på statsbudsjettet.
Så er det jo også ganske påfallende å se at på det om­
rådet der staten burde styre mest, i hvert fall ha en opp­
fatning om, nemlig offentlig sektor, uteblir initiativene.
Denne rød­grønne regjeringen kan, når det gjelder effek­
tivisering innenfor offentlig sektor, karakteriseres med to
stikkord: byråkratisering og stagnasjon. Det virker også
som om man helt har gitt opp å se på kommunestrukturen
i lys av at bilen er oppfunnet, at bredbånd er kommet til
landet, og at vi ellers har rådd over telefon i ganske lang
tid. Det å overlate fullstendig til kommunene selv å finne
veien uten engang å vurdere effektive stimuleringstiltak,
betyr at man i grunnen har abdisert også på dette om­
rådet når det gjelder å få frem mekanismer for at vi bruker
skattebetalernes midler på en bedre måte.
For å oppsummere kan vi si at den rød­grønne regjerin­
gen består av tre partier som har litt forskjellig vektlegging
når det gjelder effektivisering og modernisering av staten:
SV kan ikke, Senterpartiet vil ikke og Arbeiderpartiet tør
ikke. Det er en uheldig kombinasjon.
Jeg har også lyst til å få en mer inngående kommen­
tar fra kommunalministeren, som ikke har funnet debatten
så interessant at hun er her i salen akkurat nå. Men hvis
hun via muntlig overlevering kan bli informert, ønsker jeg
også en nærmere kommentar til den voldsomme gjelds­
oppbyggingen som skjer i kommunene, og ikke minst i
forhold til udetonerte pensjonsbomber. Tiden tillater ikke
å gå i detalj om dette, men ikke minst regnskapsføringen
gir bekymring for at man ikke har de reelle størrelsene
på bordet, slik at våre kolleger i det enkelte kommunesty­
ret kan sette inn tiltak i tide som gjør at man ikke sene­
re må bruke hardhendte metoder for å tilpasse de rådende
ressurser til de oppgavene som ikke minst denne sal her
pålegger kommunene.
Statsråd Tora Aasland [10:58:39]: Aller først vil jeg
si, til tross for påstander fra særlig Høyre i salen, at det er
mye som går bra med integreringen i Norge, og det skjer
faktisk mye også med utgangspunkt i Barne­, likestillings­
og inkluderingsdepartementet, ikke minst 87 friske mil­
lioner kroner til dette feltet. Og for å ta representanten
Michael Tetzschners tenkemåte inn i dette innlegget, så er
det absolutt ikke noen grunn til å la være å gjøre noe som
virker. Vi stimulerer de formålene som virker, og det er
interessant å høre at man i Høyre sier at penger kanskje er
ikke det viktigste, men at man også ser på innholdet. Noe
av det viktigste statsråd Lysbakken gjorde før han gikk ut i
permisjon, var å sette ned et stort utvalg som nettopp skal
se på hvordan integreringspolitikken virker, og det får vi
resultater fra om kort tid, dvs. sommeren 2011. Så da har
vi et enda bedre grunnlag til å finne ut hva som virker, og
hva som ikke virker. Men de fleste innvandrere tar aktivt
del i arbeidsliv og utdanning. De er økonomisk selvsten­
dige, de snakker norsk, og de bidrar på mange ulike are­
naer i samfunnet. Særlig bra vet vi at det også går med
barna til innvandrerne.
Regjeringen er bevisst på at vi har utfordringer, og jeg
vil trekke fram tre områder i dette innlegget.
En av de store utfordringene er å sikre rask bosetting
av flyktninger. Det gjelder særlig barn. Lang tid i mottak
er uheldig både for samfunnet og for den enkelte, og det
vanskeliggjør integreringen videre. For å møte dette fore­
slår regjeringen en helhetlig satsing på bosettingsområdet
på godt over 70 mill. kr.
Arbeid er det viktigste virkemidlet for å sikre gode leve­
kår, for å sikre deltakelse og for å sikre likestilling mellom
kvinner og menn. Men vi ser store forskjeller i ledighet og
sysselsetting mellom ulike grupper i innvandrerbefolknin­
gen. Det er gjennom introduksjonsordningen, norskopp­
læringen og tiltaksapparatet i Nav at den store innsatsen
settes inn for å bidra til at mennesker kommer i arbeid og
motvirke at de faller ut. Det er behov for tett oppfølging
for at de gode resultatene kommunene har så langt, skal
holde seg og forbedres i et noe mer krevende arbeidsmar­
ked. Vi ser også at innvandrere som ønsker å etablere egen
virksomhet, kan møte særlige utfordringer, og vi foreslår
derfor i budsjettet for 2011 å bevilge vel 3 mill. kr for å
styrke entreprenørskap for innvandrere.
Skolen er en sentral arena. Det er potensial for å øke
læringsutbyttet, ikke minst ved å hindre frafall fra videre­
gående skole, men også ved å øke deltakelsen blant de yng­
ste barna i barnehagen. For vi ser at barnehagen er viktig
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1620 2010

for barnas språkopplæring. Derfor er forsøket med gratis
kjernetid, som nå har gått over flere år med gode erfarin­
ger, utvidet, slik regjeringen foreslår. Vi foreslår en samlet
økning på 7 mill. kr. Her har vi også spennende og viktige
erfaringer.
De utfordringene som vi har nå med hensyn til enda
bedre integrering, er det altså mulig å gjøre noe med.
Gjennom Handlingsplan for integrering og inkludering av
innvandrerbefolkningen har regjeringen gjort en systema­
tisk innsats gjennom flere år. Den innsatsen har min kol­
lega Audun Lysbakken tatt fatt i og lagt ytterligere press
på ved hjelp av økonomisk styrking.
Den offensive satsingen fortsetter inn i neste år med
forslaget til budsjett for 2011, hvor vi altså samlet sett
foreslår å bevilge 87 nye millioner kroner til inkludering
og integrering. Det er slett ikke bare for at man ved hjelp
av et utvalg skal finne ut hvordan integreringen best skal
fungere. Det er en særdeles viktig oppgave i seg selv. Men
det er også helt konkrete tiltak, som å styrke Husbankens
boligtilskudd, det jeg nevnte om entreprenørskap for voks­
ne innvandrere, og tiltak som øker antall norsktimer -- bare
for å nevne noe av det som er foreslått av nye tiltak.
Men det er viktig med kunnskap, og det er viktig at
vi har god kunnskap på ulike områder for å vite hva som
virker, og hva som ikke virker, for å kunne utvikle poli­
tikken og virkemidlene framover. Derfor er det viktig med
de utvalgene og beregningsgruppene vi har i gang. De bi­
drar hvert på sitt område med innspill, og jeg vil nevne
det nye utvalget for integrerings­ og inkluderingspolitik­
ken spesielt. De skal se på utfordringer og muligheter i et
framtidig flerkulturelt Norge. De kommer til å sluttføre sitt
arbeid sommeren 2011. Vi ser fram til utvalgets innspill.
Så vår framtidige politikk på området skal bygge på
oppdatert kunnskap, og samtidig skal vi lytte til det folk
er opptatt av i lokalmiljøet.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Eirik Sivertsen (A) [11:04:12]: Neste år vil mange av
urettferdighetene i Kommune­Norge bli rettet opp. Det er
to forhold som bidrar vesentlig til det. Det ene er gjennom­
gangen og revisjonen av utgiftsutjevningen i kommune­
nes inntektssystem. Det er nå 15 år siden det ble gjort sist,
og mye vann har rent i havet siden da. Det har vært store
endringer i kommunenes prioriteringer, og grunnlaget for
omfordelingen har blitt betydelig bedre. Målet er full ut­
jevning av forskjeller mellom kommunene med hensyn til
hva det koster å produsere de tjenestene innbyggerne skal
ha. Dette er et godt sosialdemokratisk grep, en omforde­
ling som sikrer små forskjeller og bidrar til et likeverdig
utgangspunkt for velferden i landet. Det vil også bidra til
at tjenestenivået vil være mer likeverdig.
Det andre viktige grepet er innlemmingen av barne­
hagene i kommunenes rammefinansiering. Etter en sy­
stematisk og målrettet innsats fra flertallsregjeringen kan
vi konstatere at vi har nådd målet: en lovfestet, reell rett
til barnehageplass for alle som ønsker det. Det ble gjort
gjennom øremerking av midler for å sikre kapasitetsopp­
bygging i hele landet. Nå er tiden kommet for å la kom­
munene også overta ansvaret for å videreføre dette viktige
velferdsområdet.
Når vi nå overfører nesten 30 nye milliarder kroner til
kommunenes frie inntekter, er andelen frie inntekter for
kommunene historisk høyt. 215 mrd. kr kan kommune­
ne fritt disponere til å løse de viktigste velferdsoppgavene
neste år. Det er en viktig demokratisk sak. Lokaldemokra­
tiet står heldigvis sterkt i dette landet. Det lokale selvstyret
er tuftet på verdiene frihet, deltakelse og effektivitet. Det
er også et demokratisk krav at de som erfarer konsekven­
sene av en politikk, også skal ha stor innflytelse. En stor
andel frie inntekter gjør det mulig for lokale folkevalgte å
prioritere ut fra sine behov og forutsetninger i egen kom­
mune. Det er fortsatt slik at de som har skoen på, vet hvor
den trykker mest.
Fremskrittspartiet velger å skrive i sitt alternative bud­
sjett at
«statens makt og oppgaver skal reduseres, og frihet til
å fatte egne valg skal tilligge det enkelte mennesket».
Da undres jeg over de løsningene som foreskrives. Par­
tiet vil innføre en statlig byråkratisk stykkprismodell for
alle grunnleggende velferdstjenester, hvor investorer skal
ta seg betalt for å produsere tjenester til kommunenes inn­
byggere. Konsekvensen er jo at makta flyttes bort fra den
enkelte innbygger og over til staten, altså mer statlig sty­
ring. Kommunestyret vil sitte igjen med svært liten inn­
flytelse, og det statlige byråkratiet får råde. Valgfriheten
er selvfølgelig knyttet til at de som har mest penger, kan
få kjøpt seg et bedre tilbud enn dem som ikke er så godt
stilt økonomisk.
Jeg hører at representanten Hagesæter forklarer måten
dette skal gjøres på, og sammenligner det med arbeidsle­
dighetstrygd. Det er altså slik at i det som Fremskrittsparti­
et beskriver som en lite byråkratisk modell, velger de altså
Nav­modellen som forbilde for hvordan dette skal gjøres
i praksis.
Høyre på sin side har startet valgkampen, som jeg var
inne på i replikkordskiftet med representanten Helleland,
med å ta oppskriften fra Sverige og presentere sosialdemo­
kratiske løsninger -- som om det er noe som Høyre har stått
på barrikadene for å kjempe gjennom her i landet! Små
forskjeller er det nye mantraet fra Høyre. Det er retorikk
og lite politikk.
Jeg problematiserte i replikken min til representanten
Helleland spørsmålet om ikke det økonomiske opplegget
de foreskriver kommunene, vil føre til større forskjeller.
Det spørsmålet lot Helleland være å svare på. Han vel­
ger å ikke gå inn og erkjenne det faktum at de store for­
skjellene mellom kommunenes inntekter også gir betyde­
lige forskjeller i velferdstilbudet, altså større forskjeller
mellom folk her i landet.
Partienes forslag og merknader til budsjettet viser med
all tydelighet forskjellen på regjeringspartiene og den blå­
blå opposisjonen. Opposisjonen vil sikre de kommunene
som har mest fra før, gjennom mindre omfordeling av skat­
teinntekter -- mer til de kommunene som har mye fra før,
og altså et bedre tilbud til dem som har det beste tilbudet
fra før. Vi, som representerer regjeringspartiene, tror fort­
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1621
2010

satt på en solidarisk ånd, og at det er den som har den ster­
keste ryggen, som fortsatt skal bære den tyngste børa. Det
er det som gir mindre forskjeller, og mindre forskjeller er
en av pilarene vi bygger dette velferdssamfunnet på.
Åge Starheim (FrP) [11:08:58]: Den raud­grøne re­
gjeringa fører ein politikk som er totalt øydeleggjande for
distrikta. Senterpartiet klarer riktignok å skaffe nokre kro­
ner til landbruket, men det er på ingen måte redninga for
distrikta. Det distrikta manglar, er infrastrukturbygging.
Når vi i dei siste åra har sett ei forverring av kom­
muneøkonomien, og ikkje minst det vi ser innanfor spe­
sialisthelsetenesta og den raud­grøne regjeringa sin store
glød når det gjeld å leggje ned lokalsjukehusa og sentra­
lisere spesialisthelsetenesta, er det nesten eit under at det
bur folk i distrikta.
Eg spør meg: Kvifor skal folk etablere seg i min heim­
kommune, Selje -- ein kommune med skral kommuneøko­
nomi og stor gjeld, dårlege vegar og fire timar til næraste
sjukehus, som vert realiteten dersom regjeringa legg ned
lokalsjukehusa i fylket? Eg kan ikkje begripe at nokon kan
kalle det som skjer no, for god distriktspolitikk, sjølv om
representantar frå regjeringspartia hevdar at det offentle­
ge aldri har brukt meir pengar enn i dag. Ingen av dei vil
snakke om kostnadsauken som har vore.
Eg meiner det er relevant å stille spørsmål om kvar
pengane har vorte av. Dei er ikkje komne til skulen. Dei er
ikkje komne til dei eldre. Det er ikkje kome meir pengar
til vegar, og sjukehusa legg dei ned. Svaret er nok at det
heile tida vert eit stadig aukande byråkrati.
Vi i Framstegspartiet meiner det er heilt nødvendig
å fornye offentleg sektor, redusere byråkratiet, nedleggje
fylkeskommunen og omstrukturere Kommune­Noreg. Då
kan vi få ein god skule og ei eldreomsorg som skin, men
då må dei som sit i regjeringskontora i dag, finne andre
arbeidsoppgåver. Vi som ønskjer å fornye Noreg, vil då
overta regjeringskontora.
Komiteen hadde møte med landets fylkesmenn sist
torsdag, og vi fekk bekymringsmelding om at mange kom­
munar slit økonomisk med ordninga for ressurskrevjande
tenester. Det er eit faktum at kommunane gjennom fleire år
har fått ein merkbar utgiftsvekst når det gjeld personar med
behov for ressurskrevjande tenester. Kommunane opple­
ver komplekse situasjonar der omfattande pleie­ og om­
sorgsbehov fører til at ressursane vert strekte svært langt.
Vi merkar oss at auken i talet på personar under 67 år
som mottek slik teneste, og deira omsorgsbehov, har auka
kraftig. Framstegspartiet ønskjer at personar med behov
for ressurskrevjande tenester får desse utført av kompeten­
te og engasjerte omsorgsarbeidarar. Framstegspartiet fore­
slår derfor å auke løyvingane til toppfinansieringa for res­
surskrevjande tenester i kombinasjon med at ein samtidig
betrar kommunane sin økonomi med øyremerkte midlar
til å styrkje eldreomsorga. Dette gjer vi for å sikre at både
dei over og dei under 67 år får eit fagleg forsvarleg tilbod.
Framstegspartiet viser til at regjeringspartia i statsbud­
sjettet for 2010 vedtok å svekkje toppfinansieringa for res­
surskrevjande tenester ved at kompensasjonssatsen vart re­
dusert frå 85 pst. til 80 pst., og at innslagspunktet vart heva
vesentleg meir enn lønns­ og prisstigninga skulle tilseie.
Framstegspartiet viser til at denne svekkinga har gjort det
vanskelegare for kommunane å gje eit godt tilbod til denne
gruppa.
Framstegspartiet ønskjer å reversere dette vedtaket og
viser til vårt alternative statsbudsjett der vi foreslår ein
auke av kompensasjonsgraden frå 80 pst. til 85 pst. Vi vil
også styrkje ordninga ytterlegare gjennom å redusere inn­
slagspunktet frå 895 000 til 800 000 kr per brukar. På sikt
ønskjer vi gradvis å senke innslagspunktet i denne finan­
sieringsordninga til 400 000 kr. Framstegspartiet har sett
av ein auke i løyvinga på 700 mill. kr i forhold til regje­
ringa sitt forslag for å dekkje dette, og vi vil følgje opp
med ytterlegare midlar i revidert nasjonalbudsjett dersom
etterspørselen etter desse tenestene tilseier det.
Statsråd Knut Storberget [11:13:23]: Med all respekt
for representanten Starheim må jeg si at for den politiske
debattens del kunne det være fortjenstfullt at vi i hvert fall
ikke framstilte alt så svart ute i Norge, som det ble gjort
i forrige innlegg. Det er merkelig å høre at det framstil­
les fra Stortingets talerstol som at det på kommunal sek­
tor, i velferdssektoren og når det gjelder samferdsel, altså
veier, nærmest ikke har skjedd noen ting i løpet av de siste
årene. Man skal kjøre ganske mange omveier mellom Oslo
og Hamar, f.eks. i bil, hvis man politisk sett skal legge til
grunn at det ikke skjer noen ting. Det skjer mye. Man kan
være enig eller uenig i volumet, men at det ute nå satses
mye på å bygge både velferd og samferdsel, bør det ikke
herske noen tvil om.
Så til det feltet som jeg har ansvar for i regjeringen,
og som berører denne komiteens arbeid, innvandrings­ og
flyktningpolitikken. Det er fortsatt tre hovedelementer i
det arbeidet som nå gjøres i regjeringen opp mot innvand­
rerfeltet, som jeg har lyst til å trekke fram, og som speiles
godt i budsjettet. Alle hovedelementene og tiltakene som
nå er satt inn, bidrar til at man har fått nedgang i antal­
let asylsøkere til Norge. Men jeg har lyst til å understre­
ke veldig sterkt at mange av de tiltakene som er satt inn,
og det resultatet vi ser, også bidrar til at man kan få økt
fokus på det som må kalles den mer humane siden av hvor­
dan vi håndterer mennesker som er i en svært vanskelig
situasjon, som kommer til Norge. Det at vi får ned saks­
behandlingstiden, som er betydelig for høy når det gjelder
asylsakene, innebærer ikke bare at man raskt skal kunne
få sendt folk ut av landet, men det innebærer også at folk
raskt får et ja. Jeg mener også at et av de viktigste huma­
ne grepene vi kan gjøre, særlig overfor barn, er å få til
en raskere saksbehandling. Forslaget som kommer fra re­
gjeringa nå, og den satsingen vi har inn mot saksbehand­
ling, gjelder budsjettet, men vi må også imøtekomme de
som mener at offentlige tjenester løser vi ikke bare med
mer penger. Jeg vil si at det er betydelige forslag om det
å reformere, og vi har gjort grep på asylfeltet ved å flytte
noen av oppgavene fra politiet til UDI. Men samtidig ser
vi at det å gi UDI og UNE økt saksbehandlingskapasitet,
som vi faktisk har gjort i løpet av de siste årene, gir ef­
fekt også inn mot antall asylsaker -- og hvor mange som
da er ubehandlede. Derfor er jeg helt uenig med særlig
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1622 2010

Fremskrittspartiets alternative budsjett, som ville bidratt til
at man måtte gå inn i Utlendingsdirektoratet og antagelig
kutte med oppimot 300 stillinger fra nyttår. Jeg mener at
det er den største trusselen med tanke på å miste kontrollen
i asylpolitikken i Norge, hvis vi skulle gjøre noe sånt. Det
ville kunne bidra til at vi får en vekst i antall asylsøkere,
fordi folk ville komme til Norge i den tro at her blir ikke
asylsaker behandlet, og at man av den grunn bare kan ta
opphold et eller annet sted i samfunnet -- og så har man jo
stort sett også kuttet det meste som er av boforhold også,
fra den siden. Men jeg vil advare veldig sterkt mot det.
Det andre elementet ved siden av saksbehandling og det
å få fortgang i saksbehandlingen, ved siden av EFFEKT­
programmet, hvor det er betydelig satsing, er å kunne
holde oppe trykket for å effektuere vedtak. Barne­ og li­
kestillingsdepartementet har jo i stor grad ansvar for det å
bosette dem som får et ja, men det er helt avgjørende vik­
tig at vi får opp antallet som blir bosatt ute i kommunene.
Men det er desto viktigere at de som har fått et nei, blir
returnert. Jeg må si at når vi ser tilbake på året så langt,
ser vi at vi har nådd måltallene for retur. At vi nå ønsker å
øke bevilgningen til returmessig arbeid med 145 mill. kr,
er viktig, slik at vi kan holde trykket oppe og sende tydeli­
ge signal om at får man nei på asylsøknaden, at man ikke
har behov for å være her, så er det retur som er svaret. Det
gleder meg at vi også ser at de frivillige returene øker.
Dette gir alt i alt rom for at vi i løpet av neste år nett­
opp kan reise debatten om hvordan vi kan ta vare på alle
de barna som kommer til Norge, særlig de som sitter lenge
og venter. Jeg ser at komiteen ber om respons på det, og
jeg tenker å adressere det i den stortingsmeldingen som er
varslet, om barn på flukt. Det er en gruppe av mennesker
ute i den store verden som kommer til Norge, som trenger
mer beskyttelse.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:18:38]: Det er inter­
essant å merke seg at når Fremskrittspartiet kutter på asyl­
feltet på grunn av lavere innvandringstall som følge av
vår politikk, er det uansvarlig. Når regjeringen gjør det
samme, er det helt greit. Det er bare interessant å regist­
rere at man legger den argumentasjonen til grunn. Men
det er ikke det jeg vil ta opp.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden til å løfte blikket
litt opp fra kapitler og poster i statsbudsjettet og se på de
langsiktige utfordringene Norge står overfor, når vi opp­
lever en såpass omfattende innvandring som det Norge
faktisk gjør. 1. januar i år var det 552 000 innvandrere i
Norge, altså personer med innvandrerbakgrunn, og i årene
som kommer, vil tallene stige dramatisk. Hva vil det gjøre
med det norske samfunnet? Ønsker man ikke en styring
på dette, er det greit å la det skure og gå? På alle andre
områder legger man jo en såkalt bærekraftig utvikling til
grunn, det gjør man ikke her. Har statsråden noen tanker
om langsiktigheten når det gjelder innvandring?
Statsråd Knut Storberget [11:19:45]: Det har jeg,
men jeg tror jeg har et helt annet utgangspunkt enn re­
presentanten Amundsen. Og mitt utgangspunkt er ikke en
sånn grunnleggende skepsis til mennesker som kommer
fra andre himmelstrøk. Det er ikke en grunnleggende mis­
tillit til det at mennesker som kommer fra andre land, bo­
setter seg i Norge, snarere tvert imot. For det første tror
jeg man i veldig stor grad er veldig avhengig av det i en
globalisert verden, og at man kan klare å skape et samfunn
hvor mangfoldet gror, både for å få mer arbeidskraft og
også for å få det beste ut av den arbeidskraften som finnes.
De store utviklingene og de store trekkene med tanke på
hvordan samfunn utvikles og hva som skapes globalt sett,
vil ikke skje ensidig på nasjonens hånd, men i et globalt og
flerkulturelt perspektiv. Derfor ser jeg muligheter i dette
landskapet når jeg ser inn i framtida, ikke bare skremsler.
Jeg tror at nettopp det å få opp en debatt om fordelene, vil
kunne bidra til å lette integreringen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [11:20:54]: Det jeg lurer
litt på, er: Dersom man legger til grunn SSBs befolknings­
fremskrivning, er det jo ikke snakk om at vi har noen titalls
tusen flere innvandrere i Norge noen år inn i fremtiden.
Det er snakk om hundre tusener, ja endog millioner. Man
kan faktisk på lang sikt -- på ordentlig lang sikt -- komme i
den situasjonen at personer med innvandrerbakgrunn fak­
tisk blir i flertall i det norske samfunnet. Det er klart at
det vil representere en helt radikal omveltning i det nors­
ke samfunnet. Det norske samfunnet vil stå overfor helt
andre utfordringer den dagen noe slikt eventuelt skulle
skje. Er det bare greit, eller bør man ha en politikk for å
møte dette? -- for det har man overhodet ikke i dag. I dag
styrer man denne politikken fra år til år og fra budsjett til
budsjett, i stedet for å ha noen langsiktige mål og noen
langsiktige tanker om dette som fundamentalt vil endre
det norske samfunnet. Er dette bare greit, den utviklingen
vi ser?
Statsråd Knut Storberget [11:22:00]: Når jeg hører
spørsmålet, skjønner jeg at Fremskrittspartiet spinner i
innvandringspolitikken, fordi man ser at regjeringa har en
god hånd om bl.a. asylankomstene. Det er vitterlig sånn
at de nesten er halvert i løpet av dette året, vi kommer på
vel rundt 10 000 totalt sett. Men å snakke om en flom til
Norge, når det kommer 10 000 asylsøkere til landet, har
jeg problemer med. Jeg mener at et så rikt samfunn og et
så velutviklet samfunn som Norge må tåle det.
Så er det jo betydelige restriksjoner med hensyn til det
å få annen type opphold i dette landet, også i familiesa­
kene, og som etter mitt skjønn bidrar til at man har god
kontroll og en god utvikling på dette feltet.
Men jeg har lyst til å understreke at jeg ikke har noen
tro på et Norge som for framtida isolerer seg helt, og byg­
ger murer, og nærmest på autopilot sier at de som kommer
fra andre land, vil man ikke ha noe med å gjøre.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:23:05]: Aller først
vil jeg takke justisministeren for det initiativet han har tatt
for å få på plass en stortingsmelding om barn på flukt. Jeg
tror det blir en av de viktigste debattene vi kommer til å
ha på dette feltet i denne salen på lenge.
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1623
2010

Vi vet at mange mindreårige asylsøkere befinner seg i
en utrolig sårbar situasjon. Vi vet at i løpet av de ti siste
årene er det mellom 300 og 400 barn som har forsvunnet
fra asylmottak, som vi ikke kan gjøre rede for. Det er stor
fare for at mange av disse barna har vært utsatt, eller er
utsatt, for menneskehandel -- eller slaveri, som er det rette
ordet for det.
Har justisministeren allerede nå tenkt ut noen tiltak, en
vei å gå, for å komme akkurat disse barna i møte?
Statsråd Knut Storberget [11:24:06]: Aller først: Jeg
mener at representanten Bekkevold tar opp kanskje det
aller viktigste temaet i norsk flyktningpolitikk. Det hand­
ler ikke om hvor mange asylanter som kommer til Norge,
om det er 8 000 eller 10 000, eller om hvor mye vi bevilger,
eller noe sånt. De mest sårbare menneskene er altså barn
ned i ti--tolvårsalderen, som reiser alene, og der det ikke
er ansvarlige voksenpersoner som står bak, men uansvar­
lige, kriminelle voksenpersoner som er villige til å gjøre
nærmest hva som helst for å få penger, og bruker barn som
redskap.
I år er opp mot 65 barn forsvunnet fra mottak. Tretten
av dem er kommet til rette. Vi vet ikke hvor de andre er.
Det er svært vanskelige oppgaver, men det er mange tiltak
vi kan sette i verk.
Vi hadde temamøte om dette på Hvalstad mottak for­
leden, for det er en viktig del av den stortingsmeldingen
som kommer, og der kom det inn viktige forslag til tiltak.
Ett tiltak som vi kan se på, er hvordan barn blir bosatt,
hvor raskt barn blir bosatt, og hva slags voksenomsorg de
faktisk har. For det er den viktigste drivkraften for å melde
fra og gjøre noe.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over.
Håkon Haugli (A) [11:25:32]: Vi har uløste oppgaver
i Norge, men når representanten Hagesæter i debatten bru­
ker ordene «ufatteleg dårleg» om styringen av det norske
samfunnet, og partikollega Åge Starheim følger opp med
å stemple 42 mrd. kr mer til kommunene siden 2005 som
«totalt øydeleggjande», er det helt tydelig at vi ikke har
samme virkelighetsforståelse.
Jeg vil minne om at FN for andre år på rad har kåret
Norge til verdens beste land å bo i. Gratis skole, helsetje­
nester til alle og økonomisk støtte til dem som blir syke
eller ikke får jobb, er eksempler på tjenester og fellesgoder
som finansieres gjennom at alle bidrar etter evne. Samtidig
har vi et arbeids­ og næringsliv med sterke organisasjo­
ner, og staten som en aktiv tredjepart. Det gir næringslivet
gode, forutsigbare rammevilkår. Norge rangeres som det
åttende beste landet å drive næring i på Verdensbankens
«Doing Business»­index. Norge er altså i verdenstoppen
både når det gjelder velferd, og når det gjelder konkur­
ranseevne og nyskaping. Vi kombinerer en stor offentlig
sektor med et næringsliv som på mange områder er det
fremste i verden.
Videreutvikling av den norske modellen er Arbeider­
partiets hovedprosjekt. Når representanten Helleland fra
Høyre etterlyser visjoner, er det vårt svar.
Vi er ikke i mål, og vi kommer aldri i mål. Skal offentlig
sektor kunne yte gode tjenester og ha oppslutning i fram­
tiden, må vi kontinuerlig jobbe med å fornye, forsterke og
forbedre.
En viktig del av dette er å ta i bruk ny teknologi. I en
rekke etater har dette allerede gitt store kostnadsbesparel­
ser og bedre kvalitet på tjenestene. Gjennom gode nett­
løsninger har Lånekassen halvert saksbehandlingstiden og
samtidig redusert sine driftskostnader med nesten en sjet­
tedel siden 2005. Norsk næringsliv har besparelser tilsva­
rende 660 årsverk ved bruk av elektronisk innrapportering
i Altinn. Og etter at Skatteetaten begynte å tilby forhånds­
utfylt selvangivelse, er det frigjort om lag 800 årsverk
som kan bistå folk på andre måter, og styrke innsatsen mot
skatteunndragelser.
Hva slags visjoner er det opposisjonen uttrykker i sine
alternative budsjetter? I sine merknader omtaler Frem­
skrittspartiet ganske konsekvent offentlig sektor som «by­
råkratiet» og offentlig ansatte som «byråkrater». Regjerin­
gen har sørget for flere medarbeidere i Nav, på høyskoler
og universiteter, i politi og domstoler, i barnevernet og i
Vegvesenet. Det gir viktige tjenester og et bedre tilbud.
Når Fremskrittspartiet vil ha store kutt i det såkalte
byråkratiet, vil det gå ut over tjenester av betydning for
folk. Et grelt eksempel er kuttene både Høyre og Frem­
skrittspartiet foreslår i det statlige barnevernet, henholds­
vis 400 mill. og 500 mill. kr. Fremskrittspartiet foreslår
også kutt på 730 mill. kr på budsjettene til Skatteetaten,
Tolletaten og Finanstilsynet. Det rammer ikke bare driften
av disse etatene, det svekker kontrollen på viktige sam­
funnsområder. På hvilken måte vil det gagne det norske
samfunnet å redusere kontrollen med vinningskriminelle
og Skatteetatens muligheter for å bekjempe skattesnyteri?
Høyre og Fremskrittspartiet foreslår også i årets bud­
sjett å legge ned Husleietvistutvalget, som har hatt en kraf­
tig økning i saksmengden. Husleietvistutvalget bidrar til å
avlaste det ordinære rettssystemet, og til at husleietvister
kan løses raskt og rimelig. Det er en ordning alle parter,
både utleiere og leietakere, virker tilfreds med. Hva er det
Høyre og Fremskrittspartiet ønsker å oppnå med kuttet i
Husleietvistutvalget?
Senere i dag utdeles Nobels fredspris til den kinesiske
demokratiforkjemperen Liu Xiaobo. Å heve blikket er all­
tid nyttig, og kanskje særlig på en dag der representanten
Bekkevold og andre bruker ordet tvang om beslutninger
tatt av norske folkevalgte. Arbeiderpartiet er ikke tilhen­
gere av å slå kommuner sammen mot deres vilje, men det
ville vært uansvarlig ikke å diskutere rammebetingelsene
for det norske lokaldemokratiet og velferdsproduksjonen
i kommunene. Norske kommuner og norsk statlig forvalt­
ning står overfor store utfordringer, men om vi ser oss
rundt, har vi grunn til optimisme.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:30:17]: Rettfer­
dighet og fellesskap er rammene for statsbudsjettet for
2011. Fellesskapsløsninger skal ligge til grunn når det of­
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1624 2010

fentlige skal løse velferdsoppgaver innenfor helse, omsorg
og utdanning.
En av de viktigste oppgavene kommunene har, er det
kommunale barnevernet. De barna som trenger ekstra opp­
følging på en eller annen måte, må bli sett og få den hjel­
pen de trenger. Barn som er i en sårbar situasjon, skal være
trygge på at samfunnet stiller opp for dem. Vi klarer dess­
verre ikke alltid dette. Men statsbudsjettet for 2011 gir et
løft for barnevernet. Av de 390 mill. kr til barnevernet er
240 mill. kr øremerket det kommunale barnevernet. I til­
legg får fylkesnemndene 10 mill. kr. Det gjør at saker kan
behandles raskere.
Regjeringen har varslet tre konkrete tiltak for å bedre
barnevernet: Vi skal ha full gjennomgang av barnevernet
og legge fram en stortingsmelding som skal drøfte utford­
ringene og foreslå nye løsninger. Vi skal debattere hvor­
vidt det er for mye fokus på det biologiske prinsipp og
om dette går på bekostning av barnets beste. Vi trenger
mer kunnskap om barnevernets utfordringer. Derfor har
statsråd Lysbakken satt ned et barnevernspanel som be­
står av fagmiljøer og folk med erfaring fra alle sider av
barnevernet og skal bidra med råd til stortingsmeldingen.
Fremskrittspartiet forstår ikke helheten i barnevernet.
De bruker 500 mill. kr mer på barnevernet, men de kutter
415 mill. kr på et annet område, bl.a. i det statlige barne­
vernet, som fosterhjem, eller tiltak for barn som trenger
hjelp. De kutter også i fylkesnemndene med 60 mill. kr,
slik at det blir lengre kø i fylkesnemndene for å fatte ved­
tak som hadde vært viktige for barn som er i en vanskelig
situasjon.
Høyres grep i budsjettet vil gi oss et helt annet barne­
vern i framtiden. De omdisponerer midler fra det statlige
barnevern -- uten økning i rammen. Dette gjør at vi mister
en del av mangfoldet i barnevernet og vil føre til kutt på
statlige institusjoner og fosterhjem. Barn har ulike behov,
og det kreves derfor et mangfold av tilbud for å få til det
beste tilbudet for det enkelte barn. Med Fremskrittspartiets
og Høyres budsjett vil ikke dette være mulig.
Regjeringen har styrket overføringene til det kommu­
nale barnevernet og vil fortsette med det i årene framover.
Regjeringen har i de siste årene økt både bevilgningene
og antall ansatte i barnevernet. Omorganiseringen av bar­
nevernet ble gjort av den siste borgerlige regjeringen. Av
hensyn til barna vil vi selvsagt vurdere dagens organise­
ring, for å finne den organiseringen som vil gi flere barn
den hjelpen de trenger.
Lise Christoffersen (A) [11:33:12]: Debatten om inn­
vandring dreier seg ofte om veien til Norge for en av de
minste gruppene som er her -- asylsøkerne.
Vel så viktig er det hvordan vi behandler dem som kom­
mer hit og som skal starte et nytt liv i frihet. Regjeringen
har siden den tiltrådte økt bevilgningene til integrering,
fra 110 mill. kr i 2006 til 860 mill. kr i år. Dette innlegget
skulle egentlig handle om hvordan vi tross gode resulta­
ter i Norge må bli enda bedre. Men etter VGs sensasjons­
oppslag i dag, under overskriften «Tvinger kommuner til
flyktning­ja», velger jeg å holde meg til bosetting som
tema.
«Alle bor i en kommune» -- sitat fra Statistisk sentral­
byrå. Opplagt? Ikke for alle. Noen kommer til Norge og
søker asyl. Litt under halvparten, pluss­minus, får opphold
fordi de tilfredsstiller kravene til beskyttelse i tråd med in­
ternasjonale menneskerettigheter. De fleste er velkommen
i norske kommuner, men ikke alle. Noen blir sittende pas­
sive på mottak fordi ingen vil ha dem. Det er oftere ensli­
ge mindreårige og personer med funksjonshemninger enn
andre. Summen av kommunenes ja og nei til bosetting er
altså ikke nok. Det er en uverdig situasjon i verdens rikeste
land. Det hemmer integrering og kan ikke fortsette.
Neste år bevilges nye 87 mill. kr for bl.a. å stimulere til
raskere bosetting. Men erfaringsmessig er ikke dette nok.
Mange kommuner er seg sitt ansvar bevisst og tar imot
flere enn de ellers ville gjort, fordi andre kommuner ikke
tar imot noen. Danmark har siden 1999 hatt et system der
kommunene samarbeider på regional basis om å fordele
nye innbyggere seg imellom. Det er det dette handler om i
Norge også. Erfaringene fra Danmark er positive. De har
fått en bedre geografisk fordeling av nye innbyggere, flere
blir boende i den opprinnelige bostedskommunen.
I Drammen Arbeiderparti, som jeg tilhører, gjorde vi
oss ferdig med denne debatten for 20 år siden. Vi gjor­
de et prinsippvedtak om å ta imot dem vi blir bedt om,
fordi det er vår plikt som medmennesker. Drammen er nå
styrt av Høyre og Fremskrittspartiet, men selv under bor­
gerlig styre får kommunen skryt av IMDi for å være en
av «bestingene» i Buskerud på bosetting. Jeg synes det
er trist at en stor avis som VG i dag velger å fokusere på
tvang og konflikt, når det som planlegges, faktisk kan bli
bedre for kommunene -- fraflyttingskommuner kan snu en
negativ trend ved å bosette flyktninger. Ved å stå sammen
regionalt kan kommunene høste erfaringer av hverandre,
fordele etter beste evne og stå sterkere i en forhandlings­
posisjon overfor staten. Min spådom er at vi kommer til
å få et nytt system som er bedre for kommunene, bedre
for flyktningene, og et velferdssamfunn mer verdig enn
dagens tendens til sortering av mennesker.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:36:30]: Regjerin­
gen har foreslått å øremerke 240 mill. kr til det kommunale
barnevernet i 2011. Vi i Kristelig Folkeparti har sagt vi er
glad for at regjeringen på denne måten anerkjenner beho­
vet for styrking av det kommunale barnevernet. Det er bra
at regjeringen ser at det er nødvendig med ekstraordinære
tiltak hvis vi skal oppnå en reell økning i antall ansatte i
førstelinjetjenesten -- en faktisk kapasitetsutvidelse.
Men det Kristelig Folkeparti har vært opptatt av, er at
vi savner en langsiktig og forpliktende opptrapping som
ivaretar kommunenes behov for forutsigbarhet og langsik­
tighet. Det vi får melding om, er at det er vanskelig for
kommuner å benytte midlene til å opprette nye stillinger,
rett og slett fordi kommunene ikke vet om disse midle­
ne videreføres for 2012, 2013 osv. Det er ikke vanskelig
å forstå frykten for å opprette nye stillinger som kommu­
nene kanskje ikke vil klare å finansiere etter 2011. Regje­
ringens mangel på forpliktelse utover 2011 skaper altså
utfordringer for kommunene.
I tillegg har vi fått melding om at en rekke kommuner
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1625
2010

er redd for at innretningen på ordningen vil skape unød­
vendig mye papirarbeid og ressursbruk på administrasjon,
samt at det vil ta for lang tid før midlene når fram til
kommunenes barnevernstjenester.
Kristelig Folkeparti har derfor bedt regjeringen sikre
at midlene brukes etter hensikten, at midlene når fram så
raskt som mulig, og at bevilgningen fører til en reell ka­
pasitetsutvidelse i det kommunale barnevernet. Vi håper
statsråden vil gi sin forsikring om at kommunene kan regne
med å få disse midlene også etter 2011.
Kristelig Folkeparti har foreslått ekstra midler til det
kommunale barnevernet i vårt alternative budsjett --
200 mill. kr i tillegg til regjeringens styrking.
Det kommunale barnevernet må ha nok ressurser, ka­
pasiteten må være stor nok. Vi kan ikke leve med at be­
kymringsmeldinger ikke følges opp, at barn som trenger
hjelp, ikke får det, eller at hjelpen kommer for sent. Ett
barn som står i kø eller ikke blir fulgt opp til rett tid, er
ett barn for mye.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:38:51]: Kommu­
nane er den lokale velferdsprodusenten for innbyggjarane
våre. 70 pst. av tenestene vert leverte i kommunesektoren.
Korleis kommunane får handlingsrom til å prioritere, og
til å utøve sitt mandat som sjølvstendige einingar, er vik­
tig. Det er ein viktig prinsipiell diskusjon. I stortingsmel­
dinga som me har begynt å arbeide med no, vert forholdet
mellom stat og kommune drøfta.
Det har vore ein sterk vekst i statlege tilsyn -- og sty­
ring -- etter at høgreregjeringa oppretta mange direktorat
og tilsyn, rett nok desentralt lokaliserte, all ære for det,
men likevel rapporterer fylkesmennene om at det vert opp­
levd som fragmentert, og at samordningsrolla regionalt har
vorte vanskelegare. Auka statleg byråkrati fordrar òg auka
kommunalt byråkrati, for tilsynet går ofte på systemet og
ikkje på sluttbrukaren -- om ungen i barnehagen eller i sku­
len får den gode undervisninga. Nei, ein skal dokumentere
systemet for at ein har levert dei gode tenestene.
Me må gå igjennom og sjå på om me kontrollerer
for mykje. Eigenkontrollen i kommunane er viktig i den
samanhengen. Me har hatt eit uval som har levert 85 tilrå­
dingar. Dei jobbar kommunane med, og me gjer det same
i departementet. Dersom kommunen har, og når kommu­
nen har, ein god eigenkontroll, må me òg drøfte om staten
sitt tilsyn og detaljregulering skal lettast på.
Eg trur at sterke sektorinteresser, dersom dei ikkje vert
haldne imot kvarandre gjennom ei brei prioritering, kan
skugge for heilskapleg samfunnsutvikling. Det gjeld både
på velferdsområdet og, ikkje minst, i forhold til å ha dei
rette verkemidla og den rette politikken for å få likeverdi­
ge tenester og ein god distrikts­ og regionalpolitikk for å
fremje vekst i heile landet. Det vert ein debatt som Stor­
tinget vil verte invitert til å vere med på, og eg ser fram
til å drøfte dei sakene vidare med Stortinget.
Venstre tok opp støtte til Transparency -- openheit i
kommunesektoren, innsyn, er viktig. Eg var i går på eit
seminar som Transparency arrangerte her i Oslo, og snak­
ka akkurat om det. Det er definitivt ei sak som me òg kan
diskutere vidare med Stortinget.
Heikki Holmås (SV) [11:41:58]: Nå hadde jeg bare
tenkt å oppsummere debatten med å si tusen takk for
en god debatt, for at vi var korte og klarer å avslutte i
tide -- men nå ser jeg jo at det er blitt en lang talerliste
etter meg også.
Jeg skulle svare Michael Tetzschner på et spørsmål
som jeg ikke fikk svart på i replikken min, spørsmålet om
noen saker der vi har bidratt til mer solidarisk flyktning­
politikk. Ja, vi har tatt tilbake språkopplæringen i asyl­
mottak -- mot Høyres vilje. Vi har sørget for at enslige
mindreårige asylsøkere blir tatt hånd om på en god måte av
barnevernet -- mot Høyres vilje. Vi har sikret likebehand­
ling av folk som blir beskyttet av flyktningkonvensjonen,
og av dem som blir beskyttet av fare for retur. Der har vi
sikret en likebehandling, som er en styrking -- mot Høy­
res vilje. Og vi har sørget for en ordning for lengeværende
barn -- mot Høyres vilje. Så det er mange punkter her.
Jeg tror at på det som går på effektivisering, det som
en kan kalle for fornying, forenkling av offentlig sektor,
på det som går på IKT­mulighetene skal vi ha en litt bre­
dere debatt om på et litt senere tidspunkt. Der finnes det
kjempestore muligheter. Vi mener at vi fra regjeringens
side gjør en veldig ordentlig jobb på det feltet, men det er
helt sikkert sånn at vi kunne diskutert det og invitert til en
bredere diskusjon mellom både høyresiden og venstresi­
den. Vi er veldig klare på en del av de tingene som vi er
imot, men når det gjelder de tingene vi er enige om, bør
vi utvikle samarbeidet godt. Det finnes også store mulig­
heter for samordning i kommunesektoren, der vi også har
noe arbeid på gang. Innsatsen for å få på plass en nasjo­
nal standard på e­ID, et nasjonalt ID­kort, er også noe hele
komiteen slutter opp om. Der gjøres det en jobb fra regje­
ringen, og vi sier at her må vi bare komme raskest mulig
i mål.
Til slutt vil jeg bare si én ting som ikke har vært debat­
tert her, men som har vært nevnt av flere forskjellige. Det
er det som går på energieffektivisering i bygg. Der gjør
Statsbygg en kjempejobb. Kommunalministeren har kom­
met med og fått på plass nye regelverk som ble innfaset
fra 1. juli i år, som stiller krav til energieffektivisering i
bygg. Nå sier vi at både når det gjelder statlig sektor og
den jobben vi skal gjøre fra komiteen og regjeringens side
med hensyn til oppfølging av Arnstad­utvalgets forslag om
energieffektivisering i bygg, kommer vi tilbake. Dette er
noe som blir viktig i klimaarbeidet i året som kommer.
Så vil jeg igjen bare si tusen takk for en god debatt.
Michael Tetzschner (H) [11:44:53]: Når jeg på slut­
ten av debatten tegnet meg for et innlegg til, var det ikke
for å inngå i de partipolitiske erklæringer, men fordi jeg
rett og slett ønsket et konkret svar på en problemstilling jeg
reiste tidligere i debatten, da statsråden ikke fant å kunne
være i salen. Det gikk på to forhold i kommunesektoren
som burde bekymre dem som sitter med ansvaret, inklusiv
Stortinget.
Det ene er: Uroer det ikke også statsråden å se en ukon­
trollert gjeldsoppbygging som gjør den fremtidige kom­
muneøkonomien særdeles sårbar overfor senere rentehe­
vinger?
10. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011 vedr. kap. under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdept.,
Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justis­ og politidept., Kommunal­
og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1626 2010

Det andre, som har en god del teknikk, men dessver­
re også en god del realøkonomi i seg, er regnskapsførin­
gen av pensjonsforpliktelser, som er en udetonert bombe
i dag, og som kan vise seg å få realøkonomisk betydning
på sikt. Jeg vil gjerne at statsråd Navarsete kommenterer
det når spørsmålet stilles såpass konkret.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:46:22]: Først vil
eg beklage at eg har måtta gå litt ut og inn av salen.
Alternativet var at eg hadde vore borte i heile dag. Eg
har fått ein infeksjon som gjer at eg ikkje er heilt i form,
men eg har likevel funne det føremålstenleg å vere her.
Eg beklagar at eg av den grunn ikkje har fått med meg
alt.
Gjeldsoppbygging i kommunesektoren er sjølvsagt be­
kymringsfullt, men kanskje ikkje fullt så bekymringsfullt
som det ein kan få inntrykk av når ei ser på bruttotala.
Når ein ser på kva slags gjeld det er, ser ein at det hand­
lar om gjeld som er knytt til rentekompensasjonsordnin­
ga, der staten betalar rentene. Ein stor del er knytt til
dei såkalla VAR­ordningane, renovasjon osv., som bruka­
rane av tenestene, innbyggjarane, betalar. Det er òg ein
del andre typar gjeld som ikkje nødvendigvis belastar dei
kommunale budsjetta.
Når det er sagt, har det dei siste åra vore ein vekst òg i
den gjelda som belastar kommunebudsjetta. Det botnar i
ein optimisme i kommunesektoren etter at den raud­grøne
regjeringa overtok. Me ser det heilt tydeleg: Medan Høgre
sat med kommunalministeren, var det fokus på nedskjering
og kutt, og knapt nok nødvendig vedlikehald vart gjort.
Me har hatt ei stor rehabilitering i kommunesektoren no.
Sjølvsagt står det framleis mykje igjen. Ein stor innsats for
at me skulle få alle ungane inn i barnehage, ha full bar­
nehagedekning, har kravd mange nybygg -- òg for at me
skal få betre skular til alle dei ungane som kjem til, for
at me skal få gode bygg, for at eldreomsorga vert bygd
ut, og òg når det gjeld renovering av andre kommunale
eigedomar.
Me følgjer nøye med på dette og skal sjølvsagt gjen­
nom dei budsjetta me legg fram, sikre at det skal vere
rom for både å ha ei god drift og vareta dei investerings­
forpliktingane som kommunane har. Så har kommunane
som sjølvstendige einingar eit sjølvstendig ansvar for å
sjå til at dei investeringane ein gjer, er innafor dei ram­
mene ein har, og at ein òg ser at ein kan ta hand om
forpliktingane.
Når det gjeld rekneskapsføringa av pensjon, har me
sjølvsagt der ein dialog med kommunane. Me følgjer vel­
dig nøye med på utviklinga for å sikre at dette ikkje skal
verte det som er omtalt som ei «bombe» i framtida.
Me ser at det ligg nokre utfordringar knytte til det, men
vi har som sagt god dialog med KS og kommunesektoren
om korleis me skal møte dei utfordringane.
Presidenten: Presidenten ønsker statsråden god bed­
ring.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1628)
S a k n r . 2 [11:49:34]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kommunal­
og regionaldepartementet (Innst. 129 S (2010--2011), jf.
Prop. 29 S (2010--2011))
Åge Starheim (FrP) [11:50:07]: Eg skal vere veldig
kort. Eg vil berre gjere merksam på at Framstegspartiet
ønskjer å få høve til å røyste mot kap. 571 post 60 og
ber om at det vert føreteke ei eiga avstemming over den
posten.
Presidenten: Det er registrert.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 1639)
S a k n r . 3 [11:50:30]
Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i statsbudsjettet 2010 under Barne­, likestil­
lings­ og inkluderingsdepartementet (Innst. 128 S
(2010--2011), jf. Prop. 23 S (2010--2011) kap. 820, 821,
822, 3821 og 3822)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1639)
S a k n r . 4 [11:50:49]
Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit) (Innst.
118 L (2010--2011), jf. Prop. 152 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden begren­
ses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til
hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten forslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil tre
minutter. -- Det anses vedtatt.
Første taler er Gjermund Hagesæter.
Det ser ut til at Stortinget blir ferdig med sine forhand­
linger i løpet av 10--15 minutter, og at voteringen vil bli
avsluttet ca. kl. 12.15.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:52:02]: (ordførar for
saka): Eg trur ikkje det skulle vere grunnlag for å ha ein
lang debatt i denne saka. Det er eit breitt fleirtal og ein
samla komité på dei fleste områda. Det er rett nok eit
mindretalsforslag, som eg hermed vil fremme på nytt. Der­
som det skulle bli nedstemt, vil det nok då vere ein samla
komité som sluttar seg til lovutkastet frå regjeringa.
10. des. -- Endringar i kommuneloven (møteoffentlegheit) 1627
2010

Det er også to forslag som er varsla vil bli fremma frå
Venstre. Eg reknar med at Venstre vil gjere greie for dei
sjølv. Men eg vil rå Framstegspartiet si stortingsgruppe til
å støtte både forslag nr. 2 og forslag nr. 3, frå Venstre.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Michael Tetzschner (H) [11:52:55]: I lys av videre
evenementer utover ettermiddagen skal jeg også være kort.
Jeg har bare to merknader, men de har en viss be­
tydning. For det første baserer vårt forslag seg på at det
skal være en selvstendig lukkegrunn å vurdere hensynet
til private interesser. Her er det et poeng at det kan være
private interesser som kan være tungtveiende, selv om de
ikke er knyttet til personvernet. Derfor hadde det styrket
loven og beskyttelsen av private rettigheter og interesser
om man hadde fulgt forslaget fra Høyre, Fremskrittspartiet
og Kristelig Folkeparti.
Det andre jeg ikke vil la gå upåtalt hen, er at denne
saken kommer i rett tid i og med at vi fra Kommune­Norge
får innberetninger om at det utvikles uformelle kontaktfora
som binder opp den senere saksbehandlingen i de folke­
valgte organene. Hvis det blir mer utbredt, er det selvføl­
gelig ikke noen styrke for lokaldemokratiet, for det betyr
at det folkevalgte organet blir sandpåstrøingsorgan. Da vil
det heller ikke være av særlig interesse å insistere på åpen­
het, hvis beslutningen allerede er tatt i de lukkede rom.
Så under henvisning til Aftenpostens omtale av forholde­
ne i Larvik er det etter vedtakelse av denne lov helt klart
at dette såkalte dialogforum bør innstille sin virksomhet.
Presidenten: Når så mange representanter samles i
salen, blir det i den fasen litt uro. Men vi har fortsatt en
taler igjen og ber om respekt for taleren som skal ha ordet.
Trine Skei Grande (V) [11:54:50]: Ja, jeg skal prøve
å tilkalle all oppmerksomhet til talerstolen.
Jeg skal ikke holde noe langt innlegg, men jeg skal
kort gjøre rede for hvorfor Venstre stemmer som vi stem­
mer, ettersom vi ikke er representert i komiteen og ikke
har muligheter til å skrive merknader.
Jeg har bare lyst til å henvise til Larvik­eksemplet,
som representanten Tetzschner også nevnte. Der har man
etablert såkalte dialogforum eller budsjettkonferanse eller
andre typer fora som jeg mener er klare lovbrudd, også
slik loven er i dag, kommuneloven § 30, der det heter at
folkevalgte organer behandler sine saker og treffer alle sine
vedtak i møter.
Grunnen til at Venstre stemmer for regjeringens for­
slag, er at vi oppfatter forslaget fra Høyre, Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti som innskrenkende. De har
klokelig nevnt personvern, men personvern mener jeg godt
er ivaretatt i lovverket, i paragrafen foran og andre steder
i lovverket, så det er det ikke nødvendig å nevne i denne
sammenheng. Derfor stemmer vi for regjeringens forslag,
som vi oppfatter som det mest åpne forslaget.
Så har vi lagt inn to forslag, som er oversendt til stor­
tingsbehandling, og jeg vil fremme dem her. Det ene gjel­
der åpenhet i kontrollutvalg. Venstre la fram et repre­
sentantforslag om åpne møter i kontrollutvalget i 2009.
Flertallet sa seg enig i hovedprinsippene om å ha åpne
møter. Det ble så nedsatt et utvalg. I sammendraget i
proposisjonen fra departementet heter det:
«Departementet vurderer (...) korleis tilrådingane
frå arbeidsgruppa skal følgjast opp.»
Vi mener at det må gis tydeligere beskjed fra denne
salen om hva vi ønsker, nemlig åpne kontrollutvalg. Derfor
har vi fremmet et forslag om det.
Det siste forslaget gjelder åpenhet generelt i staten. Vi
ser i dag at staten organiserer seg i veldig mange ulike or­
ganisasjonsformer, som gjør at åpenhetslovgivningen ikke
gjelder -- alt fra kulturråd, forskningsråd, helseforetak og
andre typer AS­er som egentlig forvalter offentlige mid­
ler. Vi ønsker at det skal være mye større åpenhet knyttet
til dette. Vi ønsker at man skal ha en helhetlig gjennom­
gang for å se på hvordan man kan praktisere mer åpenhet
også i andre organisasjonsformer enn det som tradisjonelt
er dekket i lovverket.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
tatt opp de forslag hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1640)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Til denne saken er det satt fram i alt 25
forslag.
Det er
-- forslagene nr. 1--5, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 6--9, fra Gjermund Hagesæter på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 10--23, fra Gjermund Hagesæter på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 24, fra Trond Helleland på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 25, fra Geir Jørgen Bekkevold på vegne av
Kristelig Folkeparti
Det voteres over forslag nr. 25, fra Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen sikre at kommunene får
tilstrekkelig kompensasjon for utgifter til ressurskre­
vende tjenester i forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett for 2011.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.01.54)
10. des. -- Voteringer
1628 2010

Presidenten: Det voteres over forslag nr. 24, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere reglene for dag­
penger slik at utlendinger som mottar dagpenger, ikke
mister dem dersom de begynner med norskopplæ­
ring.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 78
mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.02.20)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10--23, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen se på situasjonen til
kommuner uten fastlandsforbindelse og vurdere nye
kostnadsnøkler for utgiftsutjevning som fremlegges i
forbindelse med kommuneproposisjonen for 2012.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede hvordan man kan
sikre et tilstrekkelig antall lærlingplasser, og legge frem
sak om dette for Stortinget senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag for avvikling av fylkesmannsembetene og at
disse embeter erstattes med en egen forvaltningsdom­
stol.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen revidere «Reglement for
økonomisk hjelp til personer i statlige mottak» slik at
ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt til
å gjøre sin ID kjent for myndighetene.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der
ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisde­
partementet.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen avvikle Kompetanse­
senter for distriktsutvikling i løpet av 2011.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge IMDi og over­
føre oppgavene til Barne­, likestillings­ og inklu­
deringsdepartementet.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen snarest igangsette et
landsomfattende språkkartleggingsprosjekt for å få et
best mulig bilde av minoritetsbarns språkferdigheter.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen senest i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett for 2011 om å fremme forslag
om igangsettelse av obligatorisk helsekontroll i forbin­
delse med 4­årskontrollen, for å avdekke kjønnslem­
lesting av jentebarn fra land og landområder hvor det
er risiko for at slike overgrep utføres.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge ned Kontaktutval­
get mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra
1. januar 2011.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinansi­
erte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkortet
til giverne.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge Kompetanse­
senteret for urfolks rettigheter.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet
til giverne.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.03.07)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7 og 9,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen gjennomgå prosedyrene
for hvordan straffbare forhold som fremkommer gjen­
nom saksbehandlingen og asylintervju i UDI og UNE,
blir videreformidlet og fulgt opp overfor statsadvoka­
ten.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med
et forslag om at ordningen med språkkartlegging av
4­åringer videreføres og gjøres gjeldende for hele
landet.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.03.38)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 8,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere en instruksjons­
myndighet for regjeringen overfor UNE i prinsipp­
spørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer overfor
UDI.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen nedlegge Husleietvist­
utvalget.»
10. des. -- Voteringer 1629
2010

Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.04.06)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere om, og i så fall
hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler med
aktuelle land.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.04.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2, 4 og
5 fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Trine Skei Grande (V): (fra salen): President! Jeg
vil gjerne stemme mot forslag nr. 5, så jeg ville splitte
voteringen.
Vi stemmer over forslagene nr. 1, 2 og 4 nå, og over
forslag nr. 5 separat.
Presidenten: Da prøver vi igjen og ser om lydanlegget
er med oss.
Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 4, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag som in­
nebærer likebehandling av kommunene i tiltakssonen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen få på plass flere returav­
taler slik at grunnløse asylsøkere kan sendes tilbake.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at private sko­
ler får mulighet til å søke om midler fra rentekompen­
sasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den
offentlige skolen.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.06.11)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen vurdere å dreie støtten
over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisasjoner ba­
sert på opprinnelsesland, til frivillige organisasjoner
som jobber med integreringsarbeid i lokalmiljøene. De­
partementet må iverksette kontroll med de bevilgede
midler.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 46 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.06.36)
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
20 Statsministerens kontor
1 Driftsutgifter ........................................................... 83 900 000
21 Statsrådet
1 Driftsutgifter ........................................................... 137 800 000
24 Regjeringsadvokaten
1 Driftsutgifter ........................................................... 50 000 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................ 14 400 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................... 176 298 000
10. des. -- Voteringer
1630 2010

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 55 829 000
22 Forskning, kan overføres ........................................ 18 347 000
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
70 Tilskudd, kan overføres .......................................... 15 000 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd .................................................................. 136 462 000
1510 Fylkesmannsembetene
1 Driftsutgifter ........................................................... 1 308 785 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 159 599 000
1520 Departementenes servicesenter
1 Driftsutgifter ........................................................... 362 886 000
22 Fellesutgifter i regjeringskvartalet .......................... 81 777 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................... 37 344 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
1 Driftsutgifter ........................................................... 1 378 000
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ......................................................... 234 252 000
71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner ......................................................... 30 499 000
73 Tilskudd til de politiske partiers
fylkesorganisasjoner ............................................... 66 615 000
75 Tilskudd til de politiske partiers
fylkesungdomsorganisasjoner ................................. 18 936 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner .......................................... 7 075 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter ........................................................... 32 051 000
1571 Personvernnemnda
1 Driftsutgifter ........................................................... 1 742 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres ..................... 84 000 000
31 Igangsetting av byggeprosjekter, kan overføres ..... 45 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres .... 462 000 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ................. 7 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................... 12 100 000
1581 Eiendommer til kongelige formål
1 Driftsutgifter ........................................................... 22 998 000
30 Større rehabiliteringsprosjekter, kan overføres ...... 25 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................... 10 330 000
1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ..................... 200 000
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres .................... 9 500 000
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen
1 Driftsutgifter ........................................................... 15 893 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
10. des. -- Voteringer 1631
2010

2445 Statsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, ....................................................
overslagsbevilgning ­3 565 492 000
2 Driftsutgifter,
overslagsbevilgning ............................................ 1 400 655 000
3 Avskrivninger ....................................................... 678 077 000
4 Renter av statens kapital ..................................... 55 000 000
5 Til investeringsformål .......................................... 923 509 000
6 Til reguleringsfondet ........................................... ­23 248 000 ­531 499 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres ..................... 263 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter, kan overføres .... 91 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres ........................................................... 1 253 570 000
34 Videreføring av kurantprosjekter, kan overføres .... 770 990 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ........................................................... 70 000 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ....................... 70 000 000
Totale utgifter ......................................................... 5 712 057 000
I n n t e k t e r
3021 Statsrådet
1 Leieinntekter ........................................................... 150 000
3024 Regjeringsadvokaten
1 Erstatning for utgifter i rettssaker .......................... 7 600 000
3 Oppdrag .................................................................. 500 000
4510 Fylkesmannsembetene
1 Inntekter ved oppdrag ............................................. 159 558 000
4520 Departementenes Servicesenter
2 Ymse inntekter ........................................................ 20 593 000
3 Brukerbetaling for tilleggstjenester fra
departementene ....................................................... 68 387 000
7 Parkeringsinntekter ................................................. 1 663 000
4581 Eiendommer til kongelige formål
1 Ymse inntekter ........................................................ 139 000
4584 Eiendommer utenfor husleieordningen
2 Ymse inntekter ........................................................ 2 850 000
5445 Statsbygg
39 Avsetning til investeringsformål ............................. 923 509 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu .......................................... 14 600 000
Totale inntekter ....................................................... 1 199 549 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet i 2011 kan:
10. des. -- Voteringer
1632 2010

overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 kap. 4510 post 1
kap. 1520 post 1 kap. 4520 postene 2 og 3
kap. 1584 post 1 kap. 4584 post 2
III
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2011 kan nettoføre som utgiftsre­
duksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembetene, post 21
Spesielle driftsutgifter, refusjoner av utgifter til fellestje­
nester der Fylkesmannen samordner utgiftene.
IV
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2011 kan:
1. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30--49, med
inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfon­
det.
2. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30--49, med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom
ved beregning av overført beløp.
V
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2011 kan omdisponere:
1. under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord­
ningen, mellom postene 30--45.
2. under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra
post 1 til post 45.
3. under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30--49.
VI
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2011 kan pådra staten forpliktel­
ser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjek­
ter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under
kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor huseleieordningen,
kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Ut­
vikling av Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop.
1 S (2010--2011), innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
VII
Fullmakter i forbindelse med
kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2011 kan:
1. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av
kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter uten at
disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget,
når leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor
gjeldende budsjettrammer.
2. under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av
kurantprosjekter, og post 34 Videreføring av kurant­
prosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjett­
året innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kro­
ner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med
gjennomføringen av byggeprosjektene.
VIII
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet i
2011 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og er­
statning for misligholdt entreprise, ved at innbe­
talingen blir postert i statsregnskapet på vedkom­
mende investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eien­
dom forvaltet av Statsbygg eller av statlige virk­
somheter som ikke har egen salgsfullmakt, for
inntil 500 mill. kroner totalt i budsjettåret.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgs­
inntekter, innsparte midler eller midler fra regule­
ringsfondet for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt
tilfelle, og for inntil 300 mill. kroner totalt, utover
bevilgningen på kap. 2445 Statsbygg post 49 Kjøp
av eiendom.
d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til under­
pris eller vederlagsfritt til kommuner og fylkes­
kommuner, dersom ansvaret for skoledriften over­
tas av kommunen eller fylkeskommunen.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendom­
mer som er nødvendig ved disponering av statens
eiendommer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.
f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjek­
terings­ og investeringsmidler ført på kap. 2445
Statsbygg overføres til andre budsjettkapitler eller
prosjektene ikke realiseres.
g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål
direkte til kommuner til markedspris.
2. Kongen i 2011 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
IX
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2011
kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1
Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak
for regjeringen.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot
innstillingen.
10. des. -- Voteringer 1633
2010

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til Rammeområde 1 ble bifalt
med 54 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.07.17) Videre var innstilt:
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2011 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter ........................................................ 707 569 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan
nyttes under post 60 ............................................ 1 935 875 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ........ 51 000 000
23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling
og migrasjon, kan overføres ................................ 7 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
Effekt­programmet, kan overføres ...................... 176 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak
for asylsøkere og flyktninger .............................. 239 885 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak,
kan nyttes under post 60 ..................................... 507 187 000
72 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, kan overføres .............................. 111 857 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak,
kan nyttes under kap. 821 post 60 ...................... 6 330 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres ....................................................... 13 137 000
491 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter ........................................................ 248 219 000
21 Spesielle driftsutgifter, nemndbehandling .......... 13 000 000
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................ 148 580 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag,
kan overføres ....................................................... 9 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ....................................................... 1 000 000
50 Forskningsprogrammer under Norges
forskningsråd ....................................................... 15 000 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional
utvikling ............................................................... 1 552 350 000
61 Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift,
kan overføres ....................................................... 696 300 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv.,
kan overføres ....................................................... 13 000 000
62 Nasjonale tiltak for lokal samfunnsutvikling,
kan overføres ....................................................... 30 000 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling,
kan overføres ....................................................... 459 750 000
10. des. -- Voteringer
1634 2010

554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1 Driftsutgifter ........................................................ 26 700 000
579 Valgutgifter
1 Driftsutgifter ........................................................ 46 700 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning .............................. 3 830 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling .................... 5 200 000
61 Husleietilskudd .................................................... 4 500 000
74 Tilskudd til bolig­, by­ og områdeutvikling,
kan overføres ....................................................... 46 000 000
75 Tilskudd til etablering og tilpasning av bolig ..... 399 600 000
76 Tilskudd til utleieboliger, kan overføres ............. 428 800 000
77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig­
og byggkvalitet, kan overføres ............................ 20 800 000
78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres . 72 100 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og
svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon ­ skole­ og svømmeanlegg,
kan overføres ....................................................... 673 000 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres . 47 000 000
585 Husleietvistutvalget
1 Driftsutgifter ........................................................ 19 500 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til
renter og avdrag ................................................... 1 273 700 000
64 Investeringstilskudd, kan overføres ..................... 1 067 400 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter ........................................................ 55 800 000
22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling 17 500 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter ........................................................ 179 939 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling,
kan overføres ....................................................... 45 218 000
50 Norges forskningsråd .......................................... 6 000 000
60 Integreringstilskudd, kan overføres ..................... 4 304 872 000
61 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, overslagsbevilgning ..... 258 504 000
62 Kommunale innvandrertiltak ............................... 107 179 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd,
oppfølging ........................................................... 4 020 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og
annen frivillig virksomhet ................................... 48 460 000
72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. ...... 2 369 000
73 Tilskudd ............................................................... 4 622 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
10. des. -- Voteringer 1635
2010

822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, kan overføres ...................... 21 682 000
22 Norskprøver for voksne innvandrere .................. 14 898 000
60 Tilskudd til opplæring i norsk og
samfunnskunnskap for voksne innvandrere ........ 1 628 069 000
823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen
og myndighetene
1 Driftsutgifter ........................................................ 6 312 000
1533 Sametinget
50 Sametinget ........................................................... 225 655 000
54 Avkastning av Samefolkets fond ......................... 3 593 000
1534 Tilskudd til samiske formål
50 Samisk høgskole .................................................. 2 800 000
51 Divvun ................................................................. 4 700 000
72 Samisk språk, informasjon m.m. ........................ 11 081 000
74 Dokumentasjon, formidling m.m. ....................... 1 443 000
1535 Galdu ­ Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter
1 Driftsutgifter ........................................................ 3 151 000
1536 Internasjonalt reindriftssenter
1 Driftsutgifter ........................................................ 3 541 000
1540 Nasjonale minoriteter
60 Tiltak for rom, kan overføres .............................. 5 634 000
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ....................... 5 841 000
71 Avkastning av Romanifolkets/taternes
kulturfond ............................................................ 3 550 000
2412 Husbanken
1 Driftsutgifter ........................................................ 320 200 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................... 15 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ....................................................... 16 000 000
71 Tap på utlånsvirksomhet ..................................... 20 000 000
72 Rentestøtte ........................................................... 16 000 000
2426 SIVA SF
70 Tilskudd, kan overføres ....................................... 38 600 000
Totale utgifter ...................................................... 22 305 272 000
I n n t e k t e r
3490 Utlendingsdirektoratet
1 Retur av asylsøkere med avslag og tilbakevending
for flyktninger, ODA­godkjente utgifter ............. 108 857 000
2 Gebyr for nødvisum ............................................ 258 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
ODA­godkjente utgifter ...................................... 13 006 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter ............ 1 274 400 000
5 Tilfeldige inntekter .............................................. 10 000 000
6 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak,
ODA­godkjente utgifter ...................................... 6 330 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
10. des. -- Voteringer
1636 2010

3585 Husleietvistutvalget
1 Gebyrer ................................................................ 700 000
3587 Statens bygningstekniske etat
4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak .................. 29 600 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA­godkjente utgifter ...................................... 79 887 000
2 Særskilt tilskudd ved bosetting av enslige,
mindreårige flyktninger, ODA­godkjente utgifter 21 447 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente
utgifter ................................................................. 94 320 000
4533 Sametinget
51 Avkastning av Samefolkets fond ......................... 3 593 000
4540 Nasjonale minoriteter
71 Avkastning av Romanifolkets fond ..................... 3 550 000
5312 Husbanken
1 Gebyrer m.m. ....................................................... 15 500 000
11 Tilfeldige inntekter .............................................. 500 000
5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner ................................ 5 900 000
5613 Renter fra SIVA SF
80 Renter .................................................................. 36 600 000
5615 Husbanken
80 Renter .................................................................. 4 163 400 000
Totale inntekter .................................................... 5 867 848 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1 kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1
III
Midlertidig innkvartering av asylsøkere og flyktninger
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2011 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2011. Der­
som behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktnin­
ger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2011, samtyk­
ker Stortinget i at Justis­ og politidepartementet kan øke
antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet, selv
om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over kap.
490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle driftsutgif­
ter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommuner for
statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller post 70
Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
IV
EFFEKT­programmet
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­
tet i 2011 kan pådra staten forpliktelser utover budsjettåret
for å gjennomføre investeringsprosjektet som er omtalt i
Prop. 1 S (2010--2011) under kap. 490 Utlendingsdirek­
10. des. -- Voteringer 1637
2010

toratet, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
Effekt­programmet, innenfor en kostnadsramme for gjen­
stående del av programmet pr. 30. april 2010 på 335 mill.
kroner.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1 kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 1
VI
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon
for økt arbeidsgiveravgift ......................................................................... 100,0 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
76 Tilskudd til utleieboliger .......................................................................... 342,5 mill. kroner
77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig­ og byggkvalitet .................... 26,0 mill. kroner
78 Boligsosialt kompetansetilskudd ............................................................. 66,4 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd ................................................................................. 1 587,8 mill. kroner
VII
Investeringsramme skole­ og svømmeanlegg
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2011 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon
tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner over
kap. 582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmean­
legg og kirkebygg, post 60 Rentekompensasjon ­ skole­
og svømmeanlegg.
VIII
Investeringsramme kirkebygg
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2011 kan gi nye tilsagn om rentekompensasjon
tilsvarende en investeringsramme på 400 mill. kroner over
kap. 582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg
og kirkebygg, post 61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg.
IX
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 820 post 1 kap. 3820 post 1
kap. 823 post 1 kap. 3823 post 1
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet i 2011 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1535 post 1 kap. 4535 post 2
kap. 1536 post 1 kap. 4536 post 2
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til Rammeområde 6 ble bifalt
med 53 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.07.53)
10. des. -- Voteringer
1638 2010

Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Kap. Post Formål Kroner
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ........................................................... 1 049 000 000
fra kr 50 608 196 000 til kr 51 657 196 000
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling under kap. 571 post 60 ble bifalt
med 80 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.09.40)
Videre var innstilt:
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende end­
ringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
01 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 1 444 000
fra kr 152 021 000 til kr 150 577 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling, f o r h ø y e s med ...... 10 000 000
fra kr 1 488 800 000 til kr 1 498 800 000
554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
01 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 3 000 000
fra kr 26 000 000 til kr 23 000 000
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
64 Skjønnstilskudd, kan nyttes under kap. 571, post 64, f o r h ø y e s med .... 25 000 000
fra kr 405 000 000 til kr 430 000 000
575 Ressurskrevende tjenester
60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ........... 190 000 000
fra kr 4 350 000 000 til kr 4 160 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ....................................... 438 200 000
fra kr 3 592 200 000 til kr 3 154 000 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd, n e d s e t t e s med .............................................................. 1 100 000
fra kr 4 400 000 til kr 3 300 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ........... 5 000 000
fra kr 34 100 000 til kr 29 100 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd, kan overføres, n e d s e t t e s med ............................... 134 625 000
fra kr 768 350 000 til kr 633 725 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande end­
ringar:
10. des. -- Voteringer 1639
2010

Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
820 Integrerings­ og mangfaldsdirektoratet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ........................................................................ 400 000
frå kr 173 592 000 til kr 173 992 000
821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar
60 Integreringstilskot, kan overførast, b l i r a u k a med ....................................... 5 600 000
frå kr 3 945 355 000 til kr 3 950 955 000
62 Kommunale innvandrartiltak, b l i r a u k a med ............................................... 500 000
frå kr 86 193 000 til kr 86 693 000
71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd,
b l i r r e d u s e r t med ....................................................................................... 900 000
frå kr 47 488 000 til kr 46 588 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
22 Norskprøver for vaksne innvandrarar, b l i r r e d u s e r t med ......................... 1 350 000
frå kr 14 450 000 til kr 13 100 000
60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar,
b l i r r e d u s e r t med ....................................................................................... 150 800 000
frå kr 1 607 663 000 til kr 1 456 863 000
I n n t e k t e r
3821 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar
1 Integreringstilskot for overføringsflyktningar, ODA­godkjende utgifter,
b l i r r e d u s e r t med ....................................................................................... 450 000
frå kr 78 120 000 til kr 77 670 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjende utgifter, b l i r r e d u s e r t med .. 29 700 000
frå kr 112 572 000 til kr 82 872 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten er det framsatt tre for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Trine Skei Grande på vegne
av Venstre
-- Forslag nr. 1 er inntatt i innstillingen på side 6, mens
forslagene nr. 2 og 3 er omdelt på representantenes
plasser i salen.
Forslag nr. 2, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å foreta en samlet
gjennomgang av reglene om møteoffentlighet i staten
med sikte på økt offentlighet.»
Forslag nr. 3, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
endre kommuneloven slik at kontrollutvalgets møter
som hovedregel skal holdes for åpne dører.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar kommuneloven (møteoffentlegheit)
I
I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner skal desse endringane gjerast:
§ 30 nr. 1 skal lyde:
Folkevalgte organer behandler sine saker og treffer sine
vedtak i møter.
§ 31 skal lyde:
§ 31 Møteoffentlighet
1. Enhver har rett til å overvære møtene i folkevalgte
organer.
2. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når det
foreligger lovbestemt taushetsplikt.
3. Et folkevalgt organ skal vedta å lukke et møte når
det skal behandle en sak som angår en arbeidstakers
tjenstlige forhold.
4. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når
hensynet til personvern krever det.
10. des. -- Voteringer
1640 2010

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til I § 30 nr. 1 og § 31 nr. 1--4
ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt under § 31:
5. Et folkevalgt organ kan vedta å lukke et møte når
hensynet til tungtveiende offentlige interesser tilsier
det, og det vil komme fram opplysninger i møtet som
kunne ha vært unntatt offentlig innsyn etter lov 19. mai
2006 nr. 16 (offentleglova) dersom de hadde stått i et
dokument.
Presidenten: Det voteres her alternativt mellom komi­
teens innstilling til I § 31 nr. 5 og forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget
lyder:
Ǥ 31 nr. 5 skal lyde:
Et folkevalgt organ kan vedta å behandle en sak for
lukkede dører hvor hensynet til personvern eller andre
tungtveiende private eller offentlige interesser tilsier
dette.»
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til I § 31 nr. 5 og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 56 mot
46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.11.58)
Videre var innstilt:
Ny § 31 a skal lyde:
§ 31 a Prosedyreregler mv.
1. Hvis møtelederen eller vedkommende organ krever det,
skal debatten om lukking av et møte holdes i lukket
møte. Avstemningen skal skje i åpent møte.
2. Møtelederen skal etter anmodning gi tillatelse til å
gjøre opptak av eller overføre lyd eller bilde fra
åpne møter, såfremt dette ikke virker forstyrrende på
gjennomføringen av møtet.
3. Kommunerådet eller fylkesrådet bestemmer selv om
deres møter skal være åpne, såfremt § 31 ikke er til
hinder for åpenhet.
§ 68 nr. 5 siste punktum skal lyde:
§ 31 gjelder tilsvarende.
§ 77 nr. 8 tredje punktum skal lyde:
§ 31 nr. 3 gjelder tilsvarende.
II
Lova gjeld frå den tida Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til ny § 31 a samt II ble enstem­
mig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
S a k n r . 5 [12:12:49]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.13.
10. des. -- Referat 1641
2010