M�te onsdag den 8. desember 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 32): 1. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om bevilgninger p� statsbudsjettet for 2011, kapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri� og kystde� partementet, Fornyings�, administrasjons� og kirkede� partementet og Justis� og politidepartementet (ramme� omr�de 17) (Innst. 13 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011), Representantforslag 2 S (2010--2011) og Represen� tantforslag 22 S (2010--2011)) 2. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om representantforslag fra stortingsrepresentante� ne �yvind Halleraker, Jan Tore Sanner, Arve Kambe, Gunnar Gundersen, Ingjerd Schou og Bj�rn L�demel om likebehandling av norske og utenlandske transpor� t�rer p� norske veier (Innst. 110 S (2010--2011), jf. Dokument 8:178 S (2009--2010)) 3. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Justis� departementet (Innst. 111 S (2010--2011), jf. Prop. 21 S (2010--2011) kap. 456 og 3456) 4. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Fiskeri� og kystdepartementet (Innst. 112 S (2010--2011), jf. Prop. 27 S (2010--2011) kap. 1062 og 5575) 5. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Samferd� selsdepartementet (Innst. 113 S (2010--2011), jf. Prop. 36 S (2010--2011)) 6. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringer i statsbudsjettet for 2010 under Forny� ings�, administrasjons� og kirkedepartementet (Innst. 114 S (2010--2011), jf. Prop. 38 S (2010--2011) kap. 1560, 1561 og 4560) 7. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om representantforslag fra stortingsrepresentante� ne Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen, Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Geir J�r� gen Bekkevold om � utrede etablering av en trans� portetat, etter modell fra Sverige og Finland, med an� svar for vei, kollektiv, luftfart og sj�transport, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren (Innst. 109 S (2010--2011), jf. Dokument 8:175 S (2009--2010)) 8. Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om representantforslag fra stortingsrepresentante� ne �yvind Halleraker, Ingjerd Schou, Bj�rn L�demel, Siri A. Meling, Gunnar Gundersen, Trond Helleland og Frank Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinan� sieringsmodeller innenfor norsk samferdsel (Innst. 85 S (2010--2011), jf. Dokument 8:177 S (2009--2010)) 9. Referat Presidenten: Fra Senterpartiets stortingsgruppe fore� ligger s�knad om sykepermisjon for representanten Jenny Klinge fra og med 8. desember og inntil videre. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Ragnhild Aarflot Kalland, innkal� les for � m�te i permisjonstiden. Presidenten: Etter �nske fra transport� og kommu� nikasjonskomiteen vil presidenten foresl� at debatten i sakene nr. 1--6 tas under ett. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:01:13] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om bevilgninger p� statsbudsjettet for 2011, kapitler under Samferdselsdepartementet, Fiskeri� og kystdeparte� mentet, Fornyings�, administrasjons� og kirkedepartemen� tet og Justis� og politidepartementet (rammeomr�de 17) (Innst. 13 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011), Re� presentantforslag 2 S (2010--2011) og Representantforslag 22 S (2010--2011)) S a k n r . 2 [10:01:30] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene �y� vind Halleraker, Jan Tore Sanner, Arve Kambe, Gunnar Gundersen, Ingjerd Schou og Bj�rn L�demel om likebe� handling av norske og utenlandske transport�rer p� nors� ke veier (Innst. 110 S (2010--2011), jf. Dokument 8:178 S (2009--2010)) S a k n r . 3 [10:01:42] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Justisdepar� tementet (Innst. 111 S (2010--2011), jf. Prop. 21 S (2010-- 2011) kap. 456 og 3456) S a k n r . 4 [10:01:49] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Fiskeri� og kystdepartementet (Innst. 112 S (2010--2011), jf. Prop. 27 S (2010--2011) kap. 1062 og 5575) 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1421 2010 S a k n r . 5 [10:01:56] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om endringar i statsbudsjettet for 2010 under Samferd� selsdepartementet (Innst. 113 S (2010--2011), jf. Prop. 36 S (2010--2011)) S a k n r . 6 [10:02:03] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomite� en om endringer i statsbudsjettet for 2010 under Forny� ings�, administrasjons� og kirkedepartementet (Innst. 114 S (2010--2011), jf. Prop. 38 S (2010--2011) kap. 1560, 1561 og 4560) Presidenten: Presidenten vil foresl� at debatten blir begrenset til 2 timer og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi� nutter, H�yre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi� nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Venstre 5 minutter. I tillegg foresl�r presidenten at medlemmer av regje� ringen f�r en taletid p� inntil 5 minutter hver. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replik� ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Knut Arild Hareide (KrF) [10:03:14] (leiar i komi� teen): Eg valde � vere konstruktiv d� regjeringa la fram sitt budsjett for transport� og kommunikasjonssektoren. Eg syntest at budsjettet viste at regjeringa hadde forst�tt at det m�tte satsast kraftigare p� transport og kommunika� sjon. Og med den budsjettauken som regjeringa la fram, n�rmar dei seg �g sine eigne ambisjonar i Nasjonal trans� portplan. Men det m� leggjast til at ein end� ikkje oppfyl� ler sin eigen NTP. Eg trur at denne debatten vil avdekkje at det er mange forbetringspunkt for regjeringa. Eg vil sende ein takk til heile komiteen for ei effektiv og solid behandling med omsyn til denne budsjettinnstil� linga. Komiteen har hatt fleire h�ringar enn nokon gong. Dette er eit tema som engasjerer, og som betyr veldig mykje for folks kvardag. Eg vil �g seie at den komit�inn� stillinga som i dag blir behandla, etter mitt syn viser godt det politiske biletet av transportpolitikken i Noreg i dag. Som ein del av denne debatten er �g nokre saker som eg er saksordf�rar for. Det gjeld to representantforslag -- eit Dokument 8�forslag fr� Framstegspartiet om eit eige trans� porttilsyn og eit Dokument 8�forslag fr� H�gre om eit uav� hengig vegtilsyn. Det gjeld �g fire saker som omhandlar endringar i inneverande �rs budsjett for Samferdselsde� partementet, Fiskeri� og kystdepartementet, Justis� og po� litidepartementet og Fornyings�, administrasjons�, og kir� kedepartementet. N�r det gjeld desse fire proposisjonane, sluttar komiteen seg til regjeringa sitt forslag. N�r det gjeld dei to Dokument 8�forslaga, vil partia sj�lve gjere greie for sitt syn, og eg vil �g kome inn p� problematikken seinare i dette innlegget. Kristeleg Folkeparti l�yver 720 mill. kr. utover regje� ringa sitt forslag. For Kristeleg Folkeparti har det vore vik� tig � oppfylle den vedtekne Nasjonal transportplan. Det var den Stortinget vedtok. Kristeleg Folkeparti viser her reell vilje til � oppfylle denne fullt ut. Det mest alvorlege med det budsjettet som blei lagt fram, er at regjeringa utset Ruteplan 2012. Statsr�den veit enno ikkje kva tid ruteplanen er p� plass. Den lova �togre� volusjonen� som dei raud�gr�ne politikarane omtalte det� som, er no utsett. Det me veit, er at dei togreisande som i fjor vinter fekk melding om � vere tolmodige fram til 2012, kan ikkje stole p� den informasjonen regjeringa gav. Det mest oppsiktsvekkjande er likevel at statsr�d Meltveit Kleppa er komfortabel med ikkje � ha eit m�l for rutepla� nen. I realiteten styrer no regjeringa eit av dei viktigaste politiske omr�da mot eit r�rleg m�l. N�r da regjeringa er upresis p� avtrekkjaren og m�let er r�rleg, skal det mykje til for at resultatet blir bra. Opposisjonen har �g spurt kva som m� til av l�yvin� gar for at ruteplanen kan kome p� skjenene igjen. Her har ikkje regjeringa kome med noko klart svar. Jernbaneverket har etter eiga utsegn dei siste fire �ra f�tt dei l�yvingane dei har bedt om. Men resultata er sv�rt mangelfulle, og ein n�r ikkje dei m�la ein har sett seg. I ein debatt med meg i Tabloid i haust uttala statsr�d Meltveit Kleppa: �Her er det nokon som ikkje har gjort jobben sin.� Sp�rsm�let er: N�r ein har f�tt dei pengane ein har bedt om, men ikkje n�r dei m�la ein har lovt, er det ikkje da grunn til � sj� p� organiseringa av sektoren? Kristeleg Folkepar� ti vil derfor omorganisere Jernbaneverket, gi dei st�rre fri� dom, men �g st�rre ansvar for framdrifta for � n� dei politis� ke m�la. Me opplever at me ikkje f�r utnytta dei ressursane som me i dag set inn i sektoren, p� ein god nok m�te. Me trur p� at ein slik modell som ein har bl.a. innanfor luftfarten, vil gi eit betre handlingsrom og st�rre fleksibilitet. Kva handlar dette om? Jo, Jernbaneverket m� f� lov til � leggje planar over tid og � kunne gjennomf�re desse utan at dei �rlege budsjetta hindrar dette. I dag ser me at prosjekt ikkje blir gjennomf�rde etter planen, samanhengande arbeid blir splitta opp. Eit eksempel, n�r me tek Ruteplan 2012, er at no m� Jernbaneverket f� dei midlane dei treng for � gjen� nomf�re dei planane som skal til for at me skal f� Ruteplan 2012 -- eller i alle fall ruteplanen -- p� skjenene igjen. Det er ikkje berre det sentrale austlandsomr�det som er viktig for Kristeleg Folkeparti n�r det gjeld jernbanen. For jernbanen er det viktig med b�de auka vedlikehald og investering. Eg nemner satsingar fr� Kristeleg Folkeparti: Det er Ringerikstunnelen, der me l�yver 50 mill. kr, Eid� angertunnelen, der me l�yver 30 mill. kr, og Mossetun� nelen 10 mill. kr. Me set �g av 5 mill. kr til planarbeid som er avgjerande for no � kome vidare med jernbane Narvik--Troms�. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1422 2010 Ogs� denne vinteren ser luftproblematikken i Bergen ut til � bli alvorleg. Byr�det tek dette p� alvor, og det beste eksemplet p� den satsinga er Bybanen, som allereie er ein suksess. Kristeleg Folkeparti har i sitt budsjett l�yvd 25 mill. kr til Bybanen i Bergen, fordi staten m� ta eit st�r� re direkte ansvar for utviklinga av bybaner. Ein kan ikkje ta slike store lyft berre ved hjelp av bompengel�ysingar. Eg vil derfor vise til Kristeleg Folkepartis forslag om at me treng ein eigen kollektivstrategi. I v�rt forslag seier me: �Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal kollektivplan med en konkret helhetlig oversikt og kon� krete m�l for utviklingen av kollektivtilbudet i Norge, der de ulike transportformene m� ses i sammenheng.� Me treng konkrete m�l for buss, tog, bane og sj�trans� port. Me treng m�l for kollektivtrafikken. Me treng betre verkemiddel. Me treng �g � sj� transportformene i sam� anheng. Me veit korleis befolkningsutviklinga i Oslo og Akershus blir framover -- berre d�t er ein grunn til � sj� meir heilskapleg p� dette. Derfor blir statens ansvar b�de mot det regionale og lokale niv�et s�rs avgjerande. Der� for synest me dette er eit veldig spennande forslag. Noreg treng ein heilskapleg kollektivstrategi. For Kristeleg Folkeparti er sikkerheit p� vegen v�rt ty� delege m�l nr. 1. Derfor har me arbeidd i fleire �r for eit eige vegtilsyn, og ser derfor positivt p� at regjeringa no endeleg kjem med eit framlegg om det. Men det er veldig skuffande at regjeringa ikkje h�rer p� fleirtalet i det regje� ringsoppnemnde utvalet, som s� tydeleg �tvarar mot den l�ysinga som regjeringa no har valt. Det blir som � la buk� ken passe havresekken n�r ein l�t Vegdirektoratet, som er ansvarleg for vegutbygging og vegvedlikehald, ogs� vere tilsyn for denne sektoren. Her vel ein eit heilt anna prin� sipp enn det ein har gjort for luftfarten og jernbanen. Det kunne derfor vore interessant � h�re statsr�dens forklaring p� nettopp dette. Kristeleg Folkeparti aukar l�yvingane b�de til ras� sikring og for � tryggje vegane med fleire midtdelarar. I re� gjeringa sitt framlegg er det sv�rt langt fr� m�let i NTP om � byggje 750 km med midtdelarar. Regjeringa har sagt at det vil lukte meir asfalt enn nokon gong under dei raud�gr�ne. Men med den kostnads� auken me har sett dei seinare �ra, ser me at det blir mindre asfalt enn me opplevde under tidlegare regjeringar. Eg vil avslutte med � vise til eit alvorleg kutt me ser i budsjettet, og det er kuttet p� samferdselsforsking med over 20 pst. Transportsektoren har eit betydeleg ansvar for � sikre kutt i klimautsleppa. P� den bakgrunnen er det uforst�eleg at ein kuttar nettopp i samferdselsforskinga, som kan gi oss gode svar p� korleis me kan f� til denne typen kutt. Derfor er det vanskeleg � forst� nettopp dette. Kristeleg Folkeparti har �g eit eige forslag om � l�yve 15 mill. kr til eit pilotprosjekt, som kan utvikle TT�tenesta til � bli meir treffsikker. Med dette tek eg opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti er med p� i innstillinga. Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har tatt opp de forslag han refererte til. Det �pnes for replikkordskifte. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [10:13:50]: Represen� tanten Hareides kommentar til samferdselsbudsjettet var: �ikke s� verst� -- noe som jeg tolker som sv�rt po� sitivt tatt i betraktning at det tross alt kommer fra en opposisjonspolitiker. P� mange omr�der opplever jeg at Kristelig Folkeparti har mer til felles med den r�d�gr�nne regjeringen enn det m�rkebl� H�yre og Fremskrittspartiet�alternativet. Vi ser det p� bistand, fattigdomsbekjempelse, restriktiv alkohol� politikk, milj� og klima, kollektivsatsingen, hvor vi har fulgt opp bel�nningsordningen fra Bondevik�regjeringen med � tredoble den, og alts� samferdsel. Mitt sp�rsm�l til representanten Hareide blir derfor: Som kommende Kristelig Folkeparti�leder, hvor tror re� presentanten at han f�r st�rst gjennomslag for Kristelig Folkeparti�politikk -- hos den r�d�gr�nne regjeringen eller hos det m�rkebl� H�yre og Fremskrittspartiet? Knut Arild Hareide (KrF) [10:14:39]: Det som re� presentanten Bj�rnflaten sa, er heilt riktig. Da budsjettet blei lagt fram, sa eg at dette var ikkje s� verst, Kleppa. Det var fordi eg s� tydeleg opplevde at her var det eit signal fr� regjeringa om at dei �nskte � oppfylle sine eigne m�l i Nasjonal transportplan. Men s� synest eg �g at nettopp den innstillinga som vi i dag debatterer, viser kor Kriste� leg Folkeparti st�r. Me st�r i sentrum av norsk politikk, og me hentar st�tte b�de fr� h�gresida og fr� venstrepartia. Det partiet som me st�r n�rast n�r me ser denne innstil� linga isolert sett, opplever eg er partiet H�gre, der me t.d. er einige om � ta ein del grep knytte til denne sektoren, f� til ei reell fornying. Men det vil ikkje seie at me ikkje �g vil vere einige i ein del av det venstresida foresl�r. Kris� teleg Folkeparti er ikkje plassert verken til h�gre eller til venstre i norsk politikk, men i sentrum -- og der st�r me trygt. Arne Sortevik (FrP) [10:15:44]: Jeg registrerer svaret p� denne omfavnelsen fra Arbeiderpartiet fra transportko� miteens leder. Det fremst�r fremdeles, i hvert fall for noen av oss, som noe uklart om Hareide egentlig er forn�yd med budsjettet, og hva han eventuelt er forn�yd med. Men stikkord som representanten Hareide brukte i sitt innlegg, var �forbetringspunkt�. Vi kan ha ulikt syn p� om det er forbedring i budsjettet, men det jeg tror vi kan bli enige om, er at det i hvert fall er en forbedring hos Kristelig Folkeparti. Det er jo en �penbar forbedring hos Kristelig Folkeparti i partiets budsjettframlegg for 2011 i forhold til partiets egen plan, i forhold til partiets egen nasjonale transportplan. Hvilket lys er det Kristelig Folkeparti har sett n�, som de ikke s� da Kristelig Folkepartis alternative NTP ble laget i 2009? Og hvordan har Kristelig Folkeparti n� fun� net penger som de ikke f�r hadde, til satsing b�de p� vei og p� jernbane? Knut Arild Hareide (KrF) [10:16:55]: Eg synest det budsjettet som Kristeleg Folkeparti legg fram her, viser at me �nskjer � satse p� jernbane og veg. Me gav honn�r til regjeringa, men me hadde st�rre ambisjonar for denne 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1423 2010 sektoren enn det regjeringa har, og me har vist det med v�r reelle prioritering. Det er faktisk det som skil, eg vil seie, alle andre parti i denne salen og Framstegspartiet. Der me m�tte gjere reelle prioriteringar, s�nn som kom� mentatoren Gunnar Stavrum sa det da Framstegspartiet la fram sitt budsjett, er Framstegspartiet p� ein eigen planet, og gjer ikkje reelle prioriteringar. Det opplever eg �g med den innstillinga som me ser her i dag. Der m� alle partia vise ei reell prioritering. Og eg synest faktisk alle partia viser det reelt, utanom Framstegspartiet, som kjem med l�ysningar som verkar bortanom all fornuft, og som ikkje er realistiske i det heile. Hallgeir H. Langeland (SV) [10:18:03]: Fr� ein eller annan planet tilbake til landjorda. Eg synest Hareide har ei god leiing av komiteen, og eg tvilar ikkje p� at han kan bli ein god leiar av Kristeleg Fol� keparti. Det ser me fram til. Det eg �nskjer � f� svar p� i dag, er det som er blitt sagt i media i det siste, at Hareide skal bli meir folkeleg og mindre kristeleg, og det gleder jo SV. Men sp�rsm�let er kva dette betyr. Betyr det at Hareide p� ein m�te skal bli s�nn som partiet �folk flest�? Er det s�nn at det blir ein annan klimapolitikk no, der klimatilpassing og s�nne ting -- som me var ute og demonstrerte og tok imot for Kirkens N�dhjelp -- blir mindre viktig, der solidaritet med fattige blir mindre viktig, dersom Hareide skal samarbeida med Framstegspartiet? Presidenten: President t�r minne om at replikken skal forholde seg til den saken som st�r p� dagsordenen. Pre� sidenten regner med at representanten Hareide s�rger for � svare p� sp�rsm�let i et samferdselspolitisk perspektiv. Knut Arild Hareide (KrF) [10:19:30]: Takk, gode president! Dette er jo ei spennande utfordring, s� det er ei glede � f� lov til � svare p� det. Eg skal ikkje g� inn og gi ein analyse av transportpo� litikken, om den skal bli mindre eller meir kristeleg. Men det eg vil seie, er at det jo ikkje er nokon motsetnad mel� lom det � f�re ein kristeleg politikk -- for � bruke eit ut� trykk eg eigentleg ikkje liker s� godt -- og det � f�re ein folkeleg politikk. Men eg synest at i eit transportpolitisk perspektiv handlar det om at me set som prioritet nr. 1 korleis me kan redusere talet p� drepne og skadde i tra� fikken. Det er jo ein politikk som har betydning for men� neskeverdet -- som eg absolutt vil seie har ein kristeleg di� mensjon, for � bruke det uttrykket -- og er det noko som folk er opptekne av, er det no nettopp � sikre det. Derfor meiner eg at det b�r vere jobb nr. 1. Men representanten misforst�r meg dersom han trur at eg �nskjer at me skal bli mindre kristelege, men ja, gjerne meir folkelege. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [10:20:43]: Budsjettde� battene s� langt denne h�sten i Stortinget har klargjort at vi har to markante alternativer i norsk politikk, et r�d�gr�nt som vil bygge ut den norske modellen, og et m�rkebl�tt som prioriterer privatisering og skattekutt. For det r�d�gr�nne flertallet er det viktig � bruke de store pengene p� de store oppgavene, p� dem som trenger det mest, p� � sikre arbeid til alle og p� � bygge ut velfer� den. Derfor er ogs� samferdsel en av de store oppgavene som vi vil bruke de store pengene p�. En god infrastruk� tur over hele landet er avgj�rende for � sikre verdiskaping og bosetting. En sveip over landet viser at den store samferdselssat� singen som vi startet p� da vi tok over i 2005, begynner � vise resultater. Nylig ble en av juvelene i norsk infra� struktur offisielt �pnet: nye Sm�lenene bru over Glomma, og med det 8 km med ny motorvei p� E18 i �stfold. P� Gryt�ya i Troms kunne �yfolket n� i h�st ta i bruk den nye Liantunnelen som sikrer Norges mest rasfarlige vei. Dette er et rent r�d�gr�nt prosjekt etter at bygdefolket i ti �r hadde kjempet for � f� penger til veien. Tidligere i �r vedtok Stortinget bygging av ny tras� p� rv. 7 mellom Sokna og �rgenvika. 20 minutter kortere rei� setid gir store innsparinger for tungtrafikken, som st�r for 16 pst. av trafikken p� strekningen. Det samme bildet ser vi p� banesiden. Komiteen hadde i september et hyggelig bes�k p� byggearbeidet p� den nye tunnelen i Geving�sen nord for Trondheim, som blir �pnet for trafikk til somme� ren. Prosjektet har hatt en effektiv framdrift, nettopp fordi vi har sikret store nok bevilgninger. I 2011 �pner det nye dobbeltsporet mellom Lysaker og Asker. Det betyr at de vel 10 millioner passasjerer som be� nytter seg av tog p� denne strekningen, vil f� et vesentlig bedre togtilbud enn i dag. Ny fiskerihavn med molo i v�rharde Gryllefjord vil st� ferdig i 2011, etter en ny stor bevilgning p� 2011�budsjet� tet. Vi, det r�d�gr�nne flertallet, sa vi skulle gjennomf�� re tidenes samferdselsl�ft. Vi er i ferd med � gj�re det. Samferdselsbudsjettet er �kt med 50 pst. fra 2005. Sta� tens vegvesen omsetter for 14 mrd. kr mer i 2010 enn det de gjorde i 2005. Vi har �kt budsjettet til Jernbaneverket med 67 pst. siden vi overtok. Vi har tredoblet investerin� gen i bane. N�r vi er ferdig med 2011, er anslaget at vi vil ha �pnet 70 mil med ny riksvei og 27 kilometer med nye dobbeltspor. 50 stasjoner er oppgradert. Fra 2006 til 2009 ble 262 kilometer med gang� og sykkelvei tilrettelagt for g�ende og syklende langs riksveier. Vi er stolte over l�ftet vi har begynt p�, men vi er ikke forn�yde. Vi har fortsatt store utfordringer, og vi er ut�l� modige etter � komme videre. Derfor er jeg glad for at re� gjeringen sikrer nye 2,8 mrd. kr til samferdsel i 2011. Det sikrer oppstart av vel 20 nye veiprosjekter. Alle er pro� sjekter som har v�rt kjempet fram over flere �r. Dette sikrer framdriften i en rekke store og viktige banepro� sjekter, men viktigst: Det gir en sterk satsing p� drift og vedlikehold. Regionvegsjefen i Midt�Norge, Berit Brend� skag Lied, jublet i avisspaltene da �rets statsbudsjett ble kjent. �Dette er jeg kjempeforn�yd med.� (...) 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1424 2010 �Og vi har f�tt et kraftig l�ft her. N� skal vi b�de holde standarden og �ke standarden p� vegene, sier Brendskag Lied.� Hun burde vite det. Med dette budsjettet stopper vi forfallet p� riksveiene, og vi begynner � ta igjen etterslepet. Vi vil asfaltere 1 000 nye kilometer, som er litt lenger enn fra Arne Sorteviks hjemsted i Bergen til jobben i Oslo og hjem igjen. Vi skal sette i gang seks nye rassikringsprosjekter og bruke mer enn 1 mrd. kr til rassikring neste �r, en �kning p� nesten 25 pst. I fjor�rets budsjettdebatt fikk vi mye ufor� tjent kritikk for ikke � ha fulgt opp rassatsingen v�r. Den kritikken har forstummet i �r. Det er avgj�rende for det r�d�gr�nne flertallet � f� tog� trafikken mer p�litelig og � �ke driftsstabiliteten. Derfor f�lger regjeringen ogs� i 2011 opp budsjettl�ftet for jern� banen, som ble startet i 2005. Vi �ker drifts� og vedlike� holdsbudsjettet ogs� neste �r og har allerede sprengt NTP� rammen. Vi opprettholder investeringstakten. Vi skal ta ansvar for de problemene togtrafikken har opplevd under den r�d�gr�nne regjeringen, men vi tar ikke ansvar for den store belastningen jernbanen ble p�f�rt under Bon� devik II�regjeringen, med sviktende budsjetter -- som var langt under halvparten s� store som det budsjettet vi skal vedta i dag -- og med omorganiseringsprosesser som vi i dag betaler dyrt for, bl.a. fordi man kvittet seg med helt n�dvendig fagkompetanse. Det r�d�gr�nne flertallet er opptatt av � ha en helhet� lig tiln�rming til samferdselspolitikken. Derfor er trafikk� sikkerhet s�rdeles viktig for oss. En helhetlig tiln�rming betyr at man m� fokusere p� hele trafikksystemet, p� b�de trafikant, kj�ret�y og vei. I fjor ble 212 personer drept p� norske veier. Dette er det laveste antall drepte siden midten av 1950�tallet. Det viser at mange viktige grep er tatt for � sikre veiene. Men fortsatt er det 212 for mange. Til� bake sitter s�nderknuste familier og venner. I medf�lelse med dem skal vi fokusere enda mer p� sikkerhet p� veie� ne v�re. Vedlikeholdssatsingen p� 580 mill. kr til vei er en viktig trafikktrygging, rasmilliarden likes�. Jeg er ogs� glad for at vi funnet 20 mill. kr ekstra, slik at vi neste �r f�r bygd 25 kilometer med midtdelere, som er et effektivt trafikksikkerhetstiltak p� veier med stor trafikk. Desto mer lei meg blir jeg n�r jeg ser Fremskrittspar� tiets og H�yres tiln�rming til trafikksikkerhet. Disse to partiene foresl�r � avskaffe ordningen med gjennomsnitts� fartsm�linger, p� tross av sv�rt positive erfaringer. Det er ufattelig for meg at de to bl� partiene sier nei til et tiltak som vil medf�re en reduksjon av antall drepte og hardt skadde p� 20--40 pst. Jeg er glad for at regjeringen klart uttrykker at den vil utforme et regelverk som sikrer alle unger som tar skole� buss, rett til sitteplass og setebelte. Selv om det er mange fylkeskommuner som har stilt disse kravene i anbudsrun� den for skoleskyss, er det uholdbart at det fortsatt er unger som fraktes usikret. Derfor vil jeg understreke at dette er en sak der vi snarest m� f� p� plass et regelverk som sik� rer alle unger i skolebuss, unntatt dem som fraktes med bybuss. Selv om det st�r i budsjettet at krav om sitteplas� ser og setebelter i skolebuss skal komme p� plass i for� bindelse med utlysning av nye anbud og senest skole�ret 2015/2016, m� ikke det bety at vi skal vente s� lenge. For Arbeiderpartiet er dette en viktig sak, og vi �nsker derfor en forsering av prosessen. Den �kte aktiviteten i havomr�dene i nord f�rer til st�r� re behov for overv�king. Et viktig punkt i regjeringens nordomr�desatsing er etableringen av et helhetlig overv� kings� og varslingssystem for de nordlige havomr�dene, det s�kalte BarentsWatch. Derfor markerer de 20 mill. kr som bevilges i 2011, oppstarten p� et viktig milj�prosjekt, gjennom etableringen av den �pne delen i Troms�. Ogs� p� Fiskeri� og kystdepartementets omr�de f�lges opptrappingsplanen for NTP, med mer penger til gode fis� kerihavner for � sprenge bort farlige skj�r. Et viktig tiltak er ytterligere reduksjon i kystgebyret, slik at vi gj�r det mer attraktivt � frakte gods p� kj�l framfor p� vei. Regjeringen har lagt fram et budsjettforslag som inne� b�rer en videref�ring av samferdselsl�ftet innenfor an� svarlige �konomiske rammer. Dessverre gjelder ikke prin� sippet om ansvarlighet de to st�rste opposisjonspartienes budsjettforslag. Med sine 30--50 foresl�tte OPS�prosjekter i l�pet av ti �r legger H�yre opp til et kredittkortbudsjett. H�yres forslag ville medf�rt at hele veibudsjettet over tid ville bli bundet opp i avdrag. Dette er ikke en ansvarlig �konomisk politikk. I Storbritannia og Sverige ser vi at H�yres allierte n� faser ut bruken av OPS, rett og slett fordi de har bundet opp for mye av budsjettene og etterlatt seg for lite handlingsrom for dagens politikere. Fremskrittspartiet vil bygge veier for 48 mrd. kr mer enn regjeringen i 2011. Jeg er veldig enig i svaret komi� t�lederen hadde p� replikken fra Fremskrittspartiet. Ikke bare er det l�nte penger og l�nte fj�r Fremskrittspartiet flotter seg med, men partiet vil ogs� fullstendig sprenge kapasiteten i anleggssektoren med sitt budsjettforslag. Og jeg synes jo det er interessant � se at mellom de to partiene som hevder at de n� har funnet hverandre, er det et sprik p� 59 mrd. kr. Da synes jeg Knut Arild Hareides uttalelse i forbindelse med budsjettfremleggelsen var mer edruelig. Han sa: �Ikke s� verst, Kleppa.� N�r det er sagt, m� jeg si at jeg skj�nner H�yres og Fremskrittspartiets behov for � lage budsjetter utenfor bud� sjettet og finansiere sine samferdselssatsinger med luftige utenlandsbudsjett, fonds og private investorer. N�r stats� budsjettet skal finansiere store skattekutt, blir det ikke mange penger igjen til de store oppgavene. Med dette anbefaler jeg komiteens innstillinger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. B�rd Hoksrud (FrP) [10:30:59]: Jeg registrerte at re� presentanten var opptatt av de 50 milene mellom Oslo og Bergen. Da kan jeg bare minne om at fra Lindesnes til Kirkenes er det ti ganger s� langt, s� det kan vel hende at det burde v�rt asfaltert langt mer enn de milene som representanten var opptatt av. Men det jeg har lyst til � utfordre p�, er: Regjerin� gen med Trygve Bratteli som samferdselsminister ved� tok i 1962 at man skulle bygge 785 km motorvei innen 1980. Med denne regjeringens historiske og fantastiske 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1425 2010 satsing, som Bj�rnflaten akkurat n� har pr�vd � framstille det som, vil vi fortsatt mangle 200 km. Alts�: Nesten 40 �r etter at man skulle ha bygget 785 km, mangler man fortsatt nesten 200 km motorvei. Kan representanten Bj�rnflaten da si at dette er historisk, og at det er en stor satsing? Jeg opplever det heller som en fallitterkl�ring fra en regjering som ikke engang klarer � levere i 2019 det man burde ha levert for 40 �r siden. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [10:31:59]: Ja, det er en historisk satsing. Det har ikke v�rt noen tidligere regje� ringer som har brukt mer penger p� samferdsel enn den sittende regjeringen. Vi har lagt fram den mest ambisi�se nasjonale transportplanen noensinne, hvor vi alts� �ker rammene med 100 mrd. kr. Og vi ser resultatene, som jeg var inne p� i mitt innlegg. Vi ser resultatene i forhold til ny motorvei�pning i �stfold, i forhold til rassikring av veier som har v�rt usikret i �revis -- i ti�r -- vi ser det i forhold til en formidabel satsing p� havnestruktur, og vi ser det i forhold til at vi n� etter ti�r med neglisjering oppgraderer og tar ansvar for jernbanen. S� dette er en historisk sat� sing. Vi har fortsatt store ambisjoner. Vi har fortsatt mye � gj�re. Vi er fortsatt veldig ut�lmodige -- men dette er en historisk satsing, og det tar vi ansvar for. �yvind Halleraker (H) [10:33:03]: Det var litt av en skryteliste. Jeg er ikke sikker p� om hele Norges befolk� ning er like forn�yd som fraksjonen selv, men det f�r vi se etter hvert. S� sa Bj�rnflaten at ingen regjering har lagt fram et bedre samferdselsbudsjett. Nei, det er riktig. Det har all� tid v�rt slik. Alle regjeringer har lagt fram et bedre samferdselsbudsjett enn den forrige regjering. Det kunne imidlertid v�re fristende � sp�rre Bj�rnfla� ten om det som ikke st�r i proposisjonen, nemlig at det er total mangel p� modernisering og reformer under denne regjeringen. Men jeg skal sp�rre om noe helt annet, om f�lgene av � ha et vegtilsyn, enten det n� ligger under Veg� direktoratet eller det er uavhengig. Det er nemlig viktig � ha et m�l for hva som er god vei, alts� ha en konkret minstestandard for hva som er god vei. Det g�r regjerings� partiene imot. Jeg vil gjerne vite hvorfor man ikke vil ha dette m�let. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [10:34:07]: Her var det mange p�stander som jeg er n�dt til � kommentere. F�rst n�r det gjelder den historiske satsingen: Denne regjeringen og dette flertallet er de f�rste som faktisk fi� nansierer en nasjonal transportplan som er vedtatt av Stor� tinget. Det skjedde ikke under Bondevik II�regjeringen. Man var ikke i n�rheten av � oppfylle den NTP�en som l� der. Det f�rste vi gjorde da vi tok over i 2005, var � over� finansiere NTP�en. Vi har n� lagt fram en veldig ambisi� �s NTP. Vi finansierer den og f�lger opptrappingsplanen i forbindelse med den. Jeg kunne ogs� ha sagt mye om modernisering, men det f�r vi mange anledninger til � diskutere utover dagen i dag. S� n�r det gjelder veitilsyn: Jeg merket meg at H�yre hadde en ganske god kommentar i tilknytning til Doku� ment 8�forslaget om � etablere �n transportetat, som vi skal behandle senere i dag. Der har H�yre uttrykt bekym� ring for byr�kratisering. Det er nettopp en viktig �rsak til at vi mener det er mest hensiktsmessig � legge vei� tilsynet under Vegdirektoratet. Da forhindrer vi at vi f�r en dobling av kompetansen, og vi forhindrer un�dvendig byr�kratisering. Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:20]: Eg vil berre kort replisere at Bondevik II�regjeringa aldri la fram ein eigen nasjonal transportplan. Dei la fram Sem�erkl�ringa. Og Sem�erkl�ringa blei oppfylt til punkt og prikke n�r det gjeld samferdselsl�yvingane. Det viser at det var ei regje� ring som nettopp stod for dette. Paradokset er at det kom meir asfalt med Bondevik II�regjeringa, p� grunn av den kostnadsauken som vi no har hatt. Men eg har ei anna utfordring til representanten Bj�rn� flaten. Eg har opplevd at ho har vore s�rleg oppteken av infrastrukturen i Nord�Noreg, og har venta p� den utgrei� inga som har kome om infrastrukturbehova i nordomr� da. Den utgreiinga m�tte vere p� plass f�r vi kunne g� i gang med eit planarbeid for jernbane mellom Narvik og Troms�. Eg har opplevd at representanten Bj�rnflaten har vore positiv nettopp til denne togstrekninga. Vil ho jobbe for ei realisering? Anne Marit Bj�rnflaten (A) [10:36:24]: Aller f�rst: Bondevik�regjeringen la aldri fram en NTP, men Bonde� vik�regjeringen tok heller ikke noe ansvar for � finansiere den NTP�en som l� der. Da vi overtok i 2005, var det den r�d�gr�nne regjeringen som tok ansvar for � finansiere den NTP�en som ble vedtatt i 2005 -- s� det er sagt. S� til togsatsing i nord. Jeg synes det framlagte forel�� pige dokumentet, Nordomr�deutredningen, del 1, er vel� dig, veldig interessant og kommer nettopp til � peke p� mange ulike alternativer i tilknytning til tog. Med den ut� viklingen vi ser, ikke minst i gruvesektoren, med utvinning b�de p� nordsvensk og nordfinsk side, og kanskje ogs� i Nord�Norge, vil vi ha behov for en annen type infrastruk� turutvikling enn det vi har i dag. Ogs� �kningen n�r det gjelder Nord�stpassasjen, vil f�re til det. Jeg synes det er veldig positivt at Kristelig Folkeparti er s� tydelig p� at man �nsker tog i nord. Vi har ikke konkludert. Men det er veldig, veldig interessante signaler som vi har f�tt, ikke minst fra milj�ene nordp�, som i st�rre grad aktualiserer dette. Presidenten: Dermed er replikkordskiftet omme. B�rd Hoksrud (FrP) [10:37:57]: Jeg har ventet i spen� ning p� � h�re om neste �rs budsjett er et historisk sam� ferdselsbudsjett eller ikke. Jeg registrerte at representan� ten Bj�rnflaten ikke nevnte ordet �historisk� i sitt innlegg, men i svarreplikken kom det fram at det fortsatt var et historisk budsjett. Fremskrittspartiet blir ofte beskyldt av posisjonen for alltid � v�re misforn�yd. Da vil jeg med en gang presise� re at b�de Fremskrittspartiet og jeg er glad for hver eneste 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1426 2010 meter vei, skinne eller annen infrastruktur som enten blir utbedret eller bygd ut. Utfordringen er bare, slik vi ser det, at det lille som kommer, ikke er s� veldig mye � sl� seg p� brystet for og fors�ke � fremstille som et stort fremskritt for samferdselssektoren. Norge har n� ca. 10 000 km riksvei, ca. 44 000 km fylkesvei og ca. 38 000 km kommunal vei. Da er det ikke s� veldig imponerende at regjeringen har bygd knappe 150 km riksvei, 40,2 km firefelts riksvei og 20,8 km midt� rekkverk og tilrettelagt 70,2 km for g�ende og syklende hvert �r i perioden siden den overtok i 2005. Og for en re� gjering som sier at den er opptatt av kollektivtilbudet, er vel kanskje ikke 5,4 km kollektivfelt hvert �r langs riks� veiene akkurat noe som man b�r rope veldig h�yt om som en stor satsing. I tillegg til dette har Norge falt ytterligere to plasser p� NHOs konkurransebarometer siden 2008. Norge har aldri kommet d�rligere ut siden NHO startet barometeret i 2005 -- det samme �ret som den r�d�gr�nne regjeringen inntok regjeringskontorene. Kanskje noen snart m� inn� r�mme at det ikke er sammenheng mellom det som blir sagt, og det som er det faktiske resultatet ute i den virkelige verden -- p� utsiden av regjeringskontorene og p� utsiden av stortingssalen. Denne debatten vil selvf�lgelig dreie seg om � snakke om hvor mye penger man har bevilget. Det hjelper ikke � skryte av at man har satset, og skryte av alle pengene man har puttet inn, n�r virkeligheten med all tydelighet viser at utfordringene ikke blir mindre med de foresl�tte bevilgningene. Nei, dessverre er jeg overbevist om at for� fallet vil fortsette � �ke, og investeringene, som n� er ca. 3 mrd. kr lavere enn forutsatt i forbindelse med behand� lingen av Nasjonal transportplan, vil sannsynligvis ogs� fortsette � �ke med den takten som n� ligger inne. Fremskrittspartiet foresl�r � �ke bevilgningene til riks� veiene med 21,7 mrd. kr. Samtidig foresl�r vi 7,2 mrd. kr mer til fylkesveiene og 1,2 mrd. kr ekstra til rassikring. Dette gj�r vi fordi vi mener at veiene er avgj�rende for at folk -- og n�ringsliv -- skal ha mulighet til b�de � bo og drive n�ringsvirksomhet i hele landet. Det handler fak� tisk om at fisken fra f.eks. Hitra eller Fr�ya -- eller kan� skje Vikna, for den saks skyld -- skal komme raskt fram til markedene, for, som de fleste i denne sal vet: Det er for sv�rt f� andre produkter at tiden er s� viktig som for en d�d laks, for � f� denne laksen til markedene. Det er ogs� viktig for t�mmertransporten, f.eks. i mitt hjemfylke Vest�Telemark, som har ca. 50 pst. h�yere transportkost� nader enn det man ville hatt p� den samme transporten i Vestfold, fordi veiene er i ferd med � g� i oppl�sning eller faktisk allerede har gjort det. Det er ofte k�, kork og kaos, som de fleste opplever n�r man m�ter muren av biler og trailere p� vei videre nedover til kontinentet mens man st�r i k� fra Asker til Oslo i rushtrafikken, fordi vi ikke har klart � f� p� plass omkj�ringsveier eller har bygd ut vei� nettet, som ville betydd store besparelser for n�ringslivet, og ikke minst ogs� for milj�et i form av reduserte utslipp fra biler og trailere som st�r og stamper og ikke kommer fram. Dette var bare noen f� eksempler; jeg kunne ramset opp mange flere som n�ringslivet og befolkningen m�ter hver eneste dag over hele landet -- fra Lindesnes i s�r til Kirkenes i nord. Derfor mener Fremskrittspartiet at det m� tas grep. Det er p� tide � �f� ut fingeren�, s�rge for � sette inn h�ygiret og starte utbygging av et skikkelig moderne og effektivt firefelts veinett mellom og rundt de st�rste byene i lan� det v�rt og ruste opp resten av veinettet. I tillegg m� vi s�rge for at man f�r stoppet forfallet p� veinettet, slik at kommende generasjoner ikke overtar noe som vil oppleves som et ribbet konkursbo. Mange sier at vi m� satse p� trafikksikkerhet, og re� gjeringen skryter av at den vil bruke over 500 mill. kr p� trafikksikkerhetstiltak. La meg med en gang understreke: Hver eneste krone brukt p� de rette trafikksikkerhetstilta� kene gir enorme besparelser i fremtiden. Det er veldig bra. Men regjeringens forslag om � bygge 22 km midtrekkverk i 2011, noe som ble �kt til 33 km gjennom budsjettbehand� lingen her i Stortinget, er faktisk under en sjettedel av det Sverige har lagt opp til � bygge i 2011. Fremskrittsparti� et foresl�r derfor � �ke bevilgningen til midtdelere med ytterligere 750 mill. kr for � vise at man tar nullvisjonen p� alvor, og iverksetter tiltak som virkelig ville betydd en forskjell, og som ville bidratt til langt f�rre hardt skadde og drepte i trafikken p� veiene v�re. Vi har n� kommet i gang med n�dnettets f�rste fase. Det har v�rt en vanskelig innf�ring, med en rekke utset� telser og problemer. Det er sv�rt bra for de ansatte i n�d� etatene at nettet n� er i ferd med � bli tatt i bruk. Det er viktig b�de for at regningsmannskaper skal kunne gj�re en best mulig jobb p� skadestedet og ved ulykker. Like� vel er vi veldig bekymret, og vi har flere ganger tatt opp den kraftige �kningen i kostnadene innf�ringen av det nye n�dnettet har hatt for de forskjellige n�detatene. Vi forut� setter derfor at regjeringen f�r p� plass en ordning for � kompensere den kraftige �kningen for n�detatene. Fremskrittspartiet foresl�r i sitt alternative statsbudsjett en egen storbypakke p� 10,22 mrd. kr til de st�rste byomr� dene. I tillegg utvider vi bel�nningsordningen til de andre byomr�dene med 511 mill. kr, og den utvidede ordningen skal omfatte langt flere byer enn de som er med i dagens ordning. Vi mener ogs� at bel�nningsordningen skal v�re nettopp det: en bel�nningsordning og ikke en ordning for dem som innf�rer restriktive tiltak i byen sin. Vi mener heller at et godt utbygd tilbud hvor vi bruker gulr�tter, er langt bedre enn regjeringens �nske om � bruke pisk for � tvinge folk over p� kollektivtransport. N�r det gjelder jernbane, foresl�r vi en kraftig �kning i investeringene, p� 6,8 mrd. kr, slik at vi kan komme i gang med oppstart og utbygging av viktige jernbaneprosjekter allerede i 2011, bl.a. elektrifisering av Mer�kerbanen -- og vi m� fortsette � forsere utbyggingen av dobbeltspor p� ICE�triangelet Skien, Halden og Lillehammer. Dette m� vi gj�re bl.a. ved � starte opp utbyggingen av Eidanger�par� sellen, der det allerede i 2011 vil v�re klart for � sette spa� den i jorda. Regjeringspartiene i Telemark lovet allerede i 2005 oppstart senest i 2007 dersom det ble et r�d�gr�nt flertall p� Stortinget. N� er vi i 2010, snart i 2011, og fortsatt ligger det ikke 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1427 2010 inne penger til � gj�re noe med dette prosjektet, som mang en gang er blitt lovet av mange forskjellige regjeringer. I tillegg til dette m� man snart f� p� plass en l�sning p� problemene i Drangsdalen i Rogaland, som man i lang tid har jobbet for � gj�re noe med. Det er ogs� viktig at det blir satt av midler til � framskynde utbyggingen av Oslo--Ski. Vi trenger � f� Oslo--Ski p� plass. Det er en vik� tig del av hele jernbanenettet og infrastrukturen p� jern� banen. Man b�r framskynde og �ke bevilgningene til det i et langt h�yere tempo enn det man gj�r i dag. Det har ogs� i lang tid kommet klart fram en stor skep� sis til konkurranseutsetting av jernbanestrekninger fra re� gjeringens side. Gj�vikbanen har n� v�rt konkurranseut� satt i fem �r og viser til fulle at dette har fungert etter intensjonen. Til tross for at infrastrukturen fortsatt har store mangler, har konkurranseutsettingen gitt 40 pst. flere avganger, s�rget for at passasjertallene har g�tt opp og at punktligheten har v�rt god, noe alle er forn�yd med. Det er derfor noe underlig at regjeringen fortsetter � stritte imot mer konkurranseutsetting. Et lite paradoks i s� henseende er at da man i g�r igjen opplevde problemer p� jernbanelinjene, s� skj�nte i hvert fall en del togpassasjerer hvorfor NSB trenger konkurran� se. Til tross for l�fter og innf�ring av garantiordninger, opplevde passasjerer i g�r � bli kastet av toget. De fikk ingen informasjon, og endelig, da det var g�tt mer enn �n time, fikk man til slutt tak i NSBs kundemottak. Derfra var beskjeden at de fikk komme seg tilbake til Oslo S, fordi det bl.a. ikke ville bli satt opp alternativ transport fra Lysaker, der passasjerene ble kastet av toget. Hvis dette er m�ten monopolbedriften NSB skal fort� sette � behandle sine kunder p�, til tross for l�fter om bedring, tror jeg virkelig det er p� tide med litt skikkelig konkurranse, slik at NSB ogs� skj�nner at det faktisk er kundene man lever av -- noe jeg trodde var en selvf�lge for de fleste selskaper, ogs� for det statlige NSB. Fremskrittspartiet satser p� infrastruktur og f�lger opp partiets egne forslag til Nasjonal transportplan. Gode transportl�sninger er nemlig ekstra viktig for Norge, en tynt befolket nasjon med store avstandsulemper. Vi har ambisjoner om at Norge skal ha den beste infrastrukturen i hele Europa, og ikke slik som i dag hvor Norge innehar en av bunnplasseringene. Arbeiderpartiet, SV og Senter� partiet har ingen grunn til � v�re stolte av regjeringens tafatte samferdselspolitikk. Jeg tar opp Fremskrittspartiet og H�yres forslag og de forslagene Fremskrittspartiet fremmer alene. Presidenten: Representanten B�rd Hoksrud har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. Freddy de Ruiter (A) [10:47:41]: Noe vi alle vet, er at f�reratferd i veldig stor grad tar liv og er en langt h�ye� re sikkerhetsrisiko p� veiene enn veistandarden. Derfor er det grunn til � sp�rre representanten Hoksrud om hvorfor Fremskrittspartiet kun fokuserer p� vei, ja s�gar g�r inn for h�yere fart og er kritisk til gjennomsnittsm�linger. S� vidt jeg har h�rt, har Fremskrittspartiet forlatt det stand� punktet, men tidligere var man imot UP, noen ville ha sprit p� bensinstasjoner, etc. Det jeg gjerne har lyst til � oppsummere med og sp�r� re om, er: Har virkelig Fremskrittspartiet samvittighet til � ha s� lite fokus p� f�reratferd og s� mye fokus p� alt annet n�r en vet at det faktisk er f�reratferden, eller mangel p� s�dan, som tar liv i trafikken? B�rd Hoksrud (FrP) [10:48:46]: For det f�rste synes jeg det er viktig � ha med seg at Fremskrittspartiet faktisk tar f�reratferd p� alvor. Vi har nemlig forslag som ligger til behandling i dag, som g�r p� dette med f�reroppl�rin� gen -- hvordan den er og om den kan bli bedre. Dessverre er ikke regjeringen villig til � v�re med p� dette forsla� get, som faktisk ville betydd masse i forhold til dette med f�reroppl�ring. I tillegg vet vi at det har kommet rapporter som klart og tydelig, b�de i Norge og i Sverige, dokumenterer at veien er en vesentlig grunn til at ulykkene faktisk skjer. N�r det gjelder dette med h�yere fart, er det s�nn at b�de Sverige og Danmark har satt opp fartsgrensene sine. Jeg tror ikke politikerne og veimyndighetene i Sverige og Danmark gj�r det fordi de ikke er glad i innbyggerne sine, jeg tror fak� tisk de gj�r det fordi det er fullt ut forsvarlig og mulig � gj�re. I Norge har alts� Trygg Trafikk i �stfold sagt at de �nsker � ha 120 km/t p� E6, og Statens vegvesen har fore� sl�tt 110 km/t p� motorveinettet i Norge, som regjeringen har sagt nei til. Jeg tror det er helt andre ting som ligger bak. Det er politikk som ligger bak, og ikke mulighetene til � kunne gj�re noe. Hallgeir H. Langeland (SV) [10:50:03]: Eg trur me m� gje Hoksrud anledning til � svara litt meir utdjupande p� dette med sj�f�ransvar. Stadig vekk ser ein at Fram� stegspartiet er ute og seier at det er vegen som er �rsaka, og viss ein skal ha nullvisjon, m� liksom alle vegane vera p� topp i Noreg. Men s� er alts� faktum at 2 3 av ulykkene er knytte opp mot sj�f�rdyktigheit -- 27 pst. opp mot rus, 50 pst. opp mot h�g fart. N�r det gjeld det siste, er det s�nn at Framstegspartiet ikkje �nskjer � hjelpa sj�f�rane til � f�lgja trafikkreglane. Dei vil ikkje ha trafikkm�lingar mellom fotoboksane, bl.a. Det betyr at Framstegspartiets politikk ikkje grip fatt i det som faktisk kostar liv. Og s� til slutt noko som er litt morosamt: SV meiner at prisen p� flaskevatn i Noreg er for h�g, mens Framstegs� partiet meiner at bensinprisen er for h�g. Korfor vil ikkje Framstegspartiet vera med og senka prisen p� flaskevatn? B�rd Hoksrud (FrP) [10:51:15]: For det f�rste er det alts� s�nn at Statens vegvesen ved trafikkansvarlig faktisk har lagt fram en rapport -- som jeg har her oppe, og som jeg kanskje skal ta med til representanten Langeland etter� p� -- som dokumenterer at det � bygge firefelts motorvei med midtdeler vil redusere antallet drepte i trafikken med 80--90 pst. Det � bygge midtdelere reduserer alts� ulyk� kene med 60--70 pst. Dessverre har man n� en regjering som ikke vil ta i bruk de tiltakene som koster litt penger, men man ser p� alle andre tiltak som ikke koster penger. Det er det som er forslaget fra representanten Langeland 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1428 2010 og den r�d�gr�nne regjeringen, istedenfor faktisk � gj�re noe som man vet virkelig reduserer ulykkene i trafikken, og som fungerer. Hadde man brukt 5 mrd. kr p� � bygge midtdelere p� de 500 verste ulykkesutsatte strekningene, ville man alts� redusert antallet drepte med 80--100 per� soner hvert eneste �r. Det �nsker ikke regjeringen � v�re med p�. De skal bygge sm�lige 33 km. Fremskrittspartiet har foresl�tt � bevilge 750 mill. kr utover regjeringens for� slag. Det ville virkelig betydd noe for trafikksikkerheten. Det er det Fremskrittspartiet er opptatt av. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [10:52:22]: Fremskritts� partiet er imot gjennomsnittsm�linger og ytrer seg ogs� negativt mot automatisk trafikkontroll, og de vil ha h�yere fart p� veiene. Jeg har nettopp v�rt i Sverige, der Trafikverket og de utredningene de peker p�, sier at det � senke farten fak� tisk er noe av det viktigste for � forhindre ulykker, slik at de ser til Norge med tanke p� lavere fart. Jeg forutsetter at d�rlig atferd i trafikken ogs� er noe som Fremskrittspartiet anerkjenner som en av de store fa� rene for � skape ulykker. Da vil jeg utfordre representan� ten Hoksrud til � si hvorfor man er s� negativ til gjenn� omsnittsm�linger og automatisk trafikkontroll, n�r det f�r folk til � kj�re med lavere fart, og det blir f�rre ulykker. B�rd Hoksrud (FrP) [10:53:16]: Jeg skulle gjerne ha tatt med meg b�de representanten Sjelmo Nord�s og repre� sentanten Langeland ned til Bamble, s� kan vi ta en liten studie i hvordan det fungerer med strekningsvis automa� tisk trafikkontroll. Det er ikke noe positivt tiltak. Det man ser, er ganske mye rar -- og vill -- kj�ring, fordi folk blir livredde for at de skal kj�re for fort. Det skaper faktisk ganske mange trafikkfarlige situasjoner. Jeg f�r tilbake� meldinger om det nesten daglig, i hvert fall ukentlig, fra folk som kj�rer p� veien, og som er frustrerte. Folk i Sta� tens vegvesen, som har ansvaret for dette, t�r ikke si det offentlig, men n�r man ikke prater i offentligheten, sier de at dette har v�rt et tiltak som ikke fungerer etter hensik� ten. N�r man ser at over �n million har passert her fra ja� nuar til september, og det er fem stykker som har mistet lappen p� den samme strekningen, viser jo det tydelig at n� har faktisk teknologien kommet mye lenger; man ligger langt foran det med strekningsvis ATK. Da tror jeg det er andre tiltak som er mye bedre, og som burde ha v�rt satt i verk isteden. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. �yvind Halleraker (H) [10:54:35]: De forventninge� ne som denne regjeringen skapte i forbindelse med NTP� rulleringen, var betydelige. Men dessverre: Status er at re� gjeringen n� ligger 2,3 mrd. kr etter p� bevilgningssiden. Man greier ikke � forbedre vegstandarden. Man hevder rik� tignok at man stopper forfallet, men det st�r igjen � se. Det r�der ogs� en sv�rt uoversiktlig og usikker situasjon p� jernbanen, ikke minst gjelder dette selvsagt for brukerne. Men det mest bekymringsfulle er at regjeringen dessverre ikke fornyer samferdselspolitikken. Den er faktisk blottet for ideer -- og tiltak -- om hvordan vi kan modernisere. Vi i H�yre har faktisk st�rre ambisjoner enn bare � stoppe forfallet. Vi vil satse p� moderne transportl�snin� ger. Vi vet at de store oppgavene m� l�ses ved hjelp av nye og moderne verkt�y. Men kjensgjerningen er der fort� satt. Store avstander og spredt bosetting gj�r oss avhen� gige av gode transportl�sninger. God mobilitet for per� son� og godstransport er selve n�kkelen til vekst i et samfunn. S�rlig er en effektiv infrastruktur avgj�rende for bedrifter som konkurrerer i et internasjonalt marked, og som derfor er s�rlig s�rbare for konkurransevridende transportkostnader. Men ogs� god framkommelighet i byregionene er vik� tig for � sikre en effektiv hverdag og hensynet til milj�et. Derfor har H�yre i sitt alternative statsbudsjett foresl�tt at veginvesteringene m� �kes med hele 1 mrd. kr i forhold til regjeringens forslag. H�yre har g�tt til kamp mot trafikkd�den. Kampen krever f.eks. en atskillig sterkere satsing p� midtrekkverk enn det regjeringen legger opp til. Regjeringen bevilget for 2010 og 2011 nok til 33 km midtrekkverk, og det er pus� lete n�r m�let er 250 km for fire�rsperioden og 750 km for ti�rsperioden. Med H�yres alternative budsjett holder vi den m�lset� tingen som vi var enige om i NTP. Antallet m�teulykker p� norske veger kunne reduseres betydelig, og antakelig mange liv bli spart. S�rlig oppsiktsvekkende er det at regjeringen ikke har prioritert et eneste midtdelerprosjekt p� en av Norges far� ligste strekninger, nemlig E39 gjennom Rogaland og Hor� daland, hvor det har v�rt sv�rt mange ulykker med tragisk utgang de senere �r. H�yres vegmilliard er derfor i v�rt budsjettalternativ fordelt med 600 mill. kr til trafikksik� kerhetstiltak og midtdelere p� riksvegene og 200 mill. kr i en trafikksikringspost for fylkesvegene. Vi har sett flere eksempler p� at Statens vegvesen ikke har hatt ressurser for � m�te de politiske m�lsettingene om mer helhetlige og strekningsbaserte planer, ikke minst � ivareta nye l�s� ninger som OPS. Derfor foresl�r H�yre 200 mill. kr til forsert planlegging og prosjektering. H�yre mener det er helt n�dvendig med en sterkere satsing p� kollektivtrafikk i de store byene for � redusere bilbruken og �ke kollek� tivandelen. Vi syns det er bra at regjeringen videref�rer den sv�rt vellykkede bel�nningsordningen fra Bondevik II, men vi er kritiske til at regjeringen n� vil endre premis� sene i ordningen, fra en effektfull stimuleringsordning for storbyregionene til n� � bli et virkemiddel for n�rmest � tvinge byene til � innf�re rushtidsavgift, og p� den m�ten n�rmest en straff for dem som velger andre l�sninger for � f� ned bilbruken. For � bidra til ytterligere gode incentiver for reduk� sjon i biltrafikken i de store byene �nsker H�yre ogs� at statsbudsjettet p� sikt sikrer 3 mrd. kr i en egen budsjett� post til investering i separate kollektivtraseer og bybaner. Dette er viktig for � utvikle et b�rekraftig transportnett i storbyene. I H�yre tror vi p� stimuleringsordninger. Derfor fore� sl�r vi � bevilge 100 mill. kr til en ny bel�nningsordning til s�kalte intermodale eller smarte knutepunktstiltak for � 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1429 2010 stimulere til mer kollektivbruk, og vi foresl�r 50 mill. kr til en bel�nningsordning for � fremme sykkeltiltak i byene. Det er ogs� et stort vedlikeholdsetterslep p� veg og bane som gj�r det helt n�dvendig � ta i bruk nye og utra� disjonelle virkemidler. H�yre mener derfor det er n�dven� dig � etablere et eget vedlikeholdsfond til samferdselsfor� m�l for � f� tatt med dette etterslepet. Vi foresl�r derfor 50 mrd. kr til dette fondet, og avkastningen skal komme i tillegg til ordin�re bevilgninger. Dette ville for neste �r gitt oss en avkastning p� 2,5 mrd. kr, hvorav 500 mill. kr til jernbanen. I H�yre er vi opptatt av � finne nye l�sninger. I mange land det er naturlig � sammenligne med, har de gode eksempler som vi kan l�re av. Dersom regjeringen kunne friskmeldt seg litt fra sin private allergi, hadde det v�rt mulig � f� til veldig mye mer og mye raskere, b�de n�r det gjelder veg og jernbane. H�yre �nsker, i likhet med en rekke akt�rer i bransjen, � bruke mer OPS�organisering i Norge, men dessverre �nsker ikke regjeringen dette. Vi vil at det skal legges opp til � iverksette fem OPS�prosjekter neste �r. Erfaringene fra de f�rste OPS�prosjektene som er fullf�rt, er s� gode at modellen b�r videref�res p� fem egnede strekninger: E39 s�r f�r Bergen, E18 mot svenskegrensen, E6 gjennom Oppland og S�r�Tr�ndelag, E6 vest for Alta, rv. 2 mot svenskegrensen. Vi vil ogs� f� vurdert OPS�l�sning som hensiktsmessig p� Eidangerparsellen og Mer�kerbanen og for Stad skipstunnel. Sammen med budsjettsaken ligger ogs� saken om etab� lering av et veg� og vegtrafikktilsyn. Her er nok en sak hvor regjeringen motsetter seg et regjeringsoppnevnt utvalg. N�r sagt alle organisasjoner har ogs� uttalt det samme, ogs� vi fra opposisjonen i v�rt velmente forslag -- igjen et eksempel p� at det st�r helt stille p� reformfronten hos denne regjeringen. Man velger alts� � f�lge mindretallet fra NOU�forslaget, som alts� besto av vegdirekt�rens nest� kommanderende og direkt�ren i T�I, som jo har n�r til� knytning b�de til Vegdirektoratet og til Samferdselsdepar� tementet, og som alts� utgj�r et mindretall som ville legge vegtilsynet til Vegdirektoratet. Er dette troverdig? Det kan vel neppe sies � v�re det. S� denne oppsiktsvekkende p�standen i statsbudsjettet om at et tilsyn organisert innenfor Vegdirektoratet bare vil koste 5--10 mill. kr, mens et uavhengig vegtilsyn vil koste 50--100 mill. kr -- alts� ti ganger mer. Er dette en trover� dig framstilling? Nei, her er det nok helt andre relasjoner enn �konomi som er i sving. Oppgavene vil jo v�re de samme. N�r det gjelder omtale av jernbane, luftfart, kystfart og IKT, viser jeg til mine medrepresentanter i H�yres fraksjon. Jeg vil imidlertid ta opp et par forhold. Det f�rste gjelder utredning av h�yhastighetsjernbane i Norge. Dette er et initiativ og et arbeid som er initiert av et bredt flertall i Stortinget, og da er det s�rlig viktig at nettopp Stortingets vedtak og bestilling f�lges opp og ikke endres p� vegen gjennom departement, via Jernbane� verket og til prosjektledelsen. Jeg er kjent med at departe� mentet har utarbeidet et meget omfattende mandat for ar� beidet, at prosjektgruppen styres fra Jernbaneverket, og at denne selvf�lgelig legger premisser for anbudsdokumen� tene. Men det er statsr�den og departementet som er an� svarlig overfor Stortinget, og jeg forventer at Stortingets intensjon f�lges opp i arbeidet. Det har i den senere tid v�rt reist kritikk b�de mot Jernbaneverket og prosjektle� delsen. Jeg skal ikke kommentere den, men begrense meg til � presisere nok en gang at et s� stort prosjekt med s� pass tydelig og bredt politisk mandat krever at man f�lger Stortingets vedtak til punkt og prikke. Avslutningsvis vil jeg ta opp en helt annen sak, som ligger under en helt annen statsr�d, nemlig fiskeri� og kystministeren. I H�yre er vi nemlig sv�rt skuffet over at regjeringen nok en gang bryter sine l�fter i forhold til hevingen av U�864, krigsvraket med 67 tonn kvikks�lv, som ligger utenfor Fedje. Senest i juni uttalte statsr�den fra denne talerstolen, og mange av hennes medrepresen� tanter i denne sal, at man skulle komme tilbake med en status og en framdrift for hevingsarbeidet i statsbudsjettet for 2011. Ja, man forutsatte at dette skulle skje, hvis man g�r inn og leser b�de merknader og talene fra denne taler� stol. I statsbudsjettet st�r det -- og det er veldig lite, s� det kan jeg referere -- at bevilgningen til h�ndtering av U�864 reduseres fra 630 til 50 mill. kroner for � dekke kostna� der knyttet til videre utredninger. Med andre ord: ingen� ting. Og bestillingen fra regjeringspartiene viste seg alts� � v�re null verdt. Verre er det at befolkningen langs kys� ten fortsatt m� leve i usikkerhet i en sak hvor regjeringen ikke f�lger opp det de lover. Men regjeringspartiene kan rette opp dette inntrykket her i dag og stemme for oppo� sisjonens forslag om � f� en snarlig tidsplan. Hvis de ikke gj�r det, kan det bare tolkes dit hen at saken er havnet i m�llposen. Jeg tar opp det forslaget som H�yre har fremmet. Presidenten: Representanten �yvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Tone Merete S�nsterud (A) [11:05:07]: OPS�finansi� ering er H�yres mantra i forbindelse med utbyggingen av samferdselsprosjekter. Denne finansieringsformen inne� b�rer l�nefinansierte utgifter i tillegg til de ordin�re be� vilgningene p� statsbudsjettet. Tilbakebetalingen av disse l�nene m� dekkes av framtidige bevilgninger. I neste �rs budsjett m� det bevilges hele 443 mill. kr til dette. Lis� ten over antall OPS�prosjekter, omtalt i innstillingen, som H�yre vil sette i verk, er lang, samtidig som jeg vil tro at H�yre fortsatt er opptatt av � f�re en ansvarlig politikk innenfor handlingsregelen. I denne forbindelse er det interessant � vite om H�yre vet hvor store bel�p eller hvor stor andel av budsjettene som bindes opp i framtiden, f.eks. i 2024, i forhold til de 22 prosjektene de i de n�rmeste �rene vil finansiere p� denne m�ten. �yvind Halleraker (H) [11:06:03]: Jeg er veldig glad for det sp�rsm�let, for dette er en sak som vi brenner for, som representanten sa. Det er helt riktig at OPS�prosjektene vil binde opp mid� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1430 2010 ler p� statsbudsjettet framover. En av grunnene til at vi velger denne l�sningen, er nettopp fordi vi �nsker � f� en sterkere satsing p� veg framover. Dette vil binde opp stats� budsjettet p� veg. Det er slik at statsbudsjettets andel til veg har g�tt kraftig ned de senere �rene og er n� nede p� 2 pst. Vi er n�dt til � finne verkt�y som gj�r at vi kan f� snudd denne trenden, og det gj�r vi bl.a. med OPS. Det er ikke noe s�rsyn at vi finansierer offentlige investeringer med l�n. Det gj�r fylkeskommunene, det gj�r kommune� ne, og det gj�r offentlige selskaper over hele fj�la. At vi kan gj�re det i st�rre grad ogs� p� veg, tror jeg bare er en konsekvens av den politikken vi n� har sett. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:07:20]: Denne regje� ringa st�r stille, seier Halleraker, og kjem med ulike ideo� logiske grep for � l�ysa det. Det er fleire grep, men det eine grepet som h�yrest ut til � vera viktig for H�gre, er: konkurranseutsetjing, konkurranseutsetjing, konkurranse� utsetjing. I 2003 sat Halleraker med regjering. D� konkurranseut� sette han bl.a. drift og vedlikehald av vegar. Eit par �r etter� p� skrytte Bondevik II og H�gre av at dei hadde spart ein halv milliard kroner p� det. No sit eg �g som medlem av kontroll� og konstitusjonskomiteen. Den komiteen er vel� dig bekymra over prisutviklinga n�r det gjeld drift og veg� vedlikehald, fordi ein har hatt ein prisauke p� 80--100 pst. med det grepet som H�gre gjorde. D� blir mitt sp�rsm�l til Halleraker: Er H�gre �g be� kymra for dette, eller er det framleis berre konkurranse� utsetjing som gjeld? �yvind Halleraker (H) [11:08:28]: Dette sp�rsm�let gir meg anledning til � skryte av regjeringen -- det skal v�re den eneste gangen i dag -- og det er fordi de har g�tt inn i denne saken om konkurranseutsettingen av utbyg� gingsdelen av Statens vegvesen og gitt det svar at den an� befaler de skal v�re slik den er, nemlig organisert gjennom Mesta. S� dette tallet p� 580 mill. kr. Det er et tall som vi fant i en tale som tidligere samferdselsminister holdt for LO Stat. Det regner vi da med er korrekt. S� er det helt riktig at jeg tror faktisk at vi f�r mer igjen for pengene, vi f�r mer effektive l�sninger, samfunnet to� talt sett tjener p� at vi har konkurranse, og vi f�r raskere l�sninger. Derfor er vi for det. Det er ikke noe ideologisk mantra for oss. Det er rett og slett et effektiviseringsgrep. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [11:09:39]: Jeg vil litt til� bake til OPS�finansiering. Jeg registrerer jo at H�yre har hentet mye av sin inspirasjon fra s�sterpartiet Moderater� na i Sverige n�r det gjelder bl.a. OPS. Der er det helt klart at det svenske og det norske H�yre har to vidt forskjellige syn. Det norske H�yre vil helt klart ta i bruk OPS i stor skala. Finansminister Anders Borg har karakterisert OPS p� en m�te som f�r meg til � si at han mener ganske klart at � l�ne penger til vesentlig dyrere rente, som f�r kostna� den til � �ke for infrastruktur, er lite klokt. Han karakte� riserer det som �vansinnigt� og tror ikke det er lurt med manipulering av budsjett. Hva er det som gj�r at H�yre i Norge mener at det er en klok l�sning? Tar eventuelt Borg feil? �yvind Halleraker (H) [11:10:39]: En av de tingene som Senterpartiet har m�ttet bite i seg i denne regjerin� gen, er jo nettopp den st�tten de ga til OPS�finansiering tidligere, og som vi ogs� aner konturene av n�r Kleppa f�r uttale seg uavhengig av Johnsen. N�r det gjelder Anders Borg og svensk politikk, skal jeg vokte meg vel for � forsvare den i et replikkordskifte i det norske storting. Men jeg vil minne representanten om at OPS ikke bare handler om finansiering. Det handler ogs� i h�yeste grad om organisering og avdekking av risiko. Det handler om ansvar for � l�se oppgaven i et langt og bredt perspektiv. Det er alts� mange elementer som gir synergi� effekter som er p�vist i rapporten fra T�I, som har gjort at b�de Statens vegvesen og Jernbaneverket og mange andre vil ha mer OPS -- bare ikke denne regjeringen. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:11:54]: Tilbake til dette med � st� stille, som Halleraker var inne p�. NSB� direkt�r Steinar Nilsen sa under opninga av Paradis stasjon at no kunne ein kj�ra fr� Hell til Paradis, eller omvendt. N�r ein h�rer p� H�gre og Framstegspartiet, kan ein lura p� om dei faktisk var p� Paradis stasjon d� dei sj�lve sat i regjering. I alle fall er det heilt tydeleg at dei meiner at denne regjeringa st�r p� Hell stasjon. Det er heilt tydeleg ut fr� korleis dei rakkar ned p� det arbeidet som denne regjeringa gjer. Me har alts� -- for � koma inn p� eit klimarelatert til� tak -- firedobla satsinga p� jernbanen fr� den tida d� Haller� aker og H�gre sat i posisjon. Det burde vera nok for folk flest og for H�gre til � forst� at dei b�r ha ei litt l�gare sigarf�ring enn det dei har i dagens debatt, der det ser ut som ein har pengar til det meste. Anne Marit Bj�rnflaten har p� ein god m�te gjort greie for regjeringas totale politikk i forhold til dagens budsjett, og eg stiller meg bak det. Men eg vil fokusera n�rmare p� ein del konkrete ting, ikkje minst p� det som no f�� reg�r i Canc�n i forhold til dei moglegheitene me har p� transportsektoren for � gjera noko med klimaet og for � satsa meir klimavenleg -- der denne regjeringa gjer mykje. Det var �g utgangspunktet for sp�rsm�let til Hareide om klima. Klimagassutsleppa innan transportsektoren er store, og moglegheitene for � gjera noko med dette er store. Eg vil ta nokre eksempel fr� Rogaland, mitt eige fylke, som illustrerer korleis regjeringa satsar. For eit �r sidan opna me dobbeltsporet Sandnes--Stavanger. Det var ei gi� gantisk satsing som f�rte til ein trafikkvekst, og som f�rer til at f�rre kj�rer bil. Det betyr reduserte klimagassut� slepp. Tidlegare har me opna Ganddal godsterminal, som legg til rette for auka transport av gods p� jernbane, og ikkje veg, og s� held me p� med kryssingsspor p� S�r� landsbanen, som gjer at fleire kan f� plass p� jernbanen og f�rre dermed treng kj�ra med vogntog p� vegane. S� har me �g fr� denne regjeringa tidlegare l�yvd 6 mill. kr til planlegging av bybane, og i 2011 l�yver me 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1431 2010 ein halv mill. kr til planlegging av bybane p� Nord�J�ren. Som eit siste element i desse klimarelaterte eksempla er det slik at regjeringa �g har l�yvd 35 mill. kr til bel�n� ningsordninga p� Nord�J�ren. Det betyr at lokalpolitika� rane har ein stat som har lagt til rette for ei moglegheit for � redusera klimagassutsleppa i dette byomr�det. Men eg vil p�st� at staten sine initiativ ikkje er s� godt varetekne lokalt som dei burde bli. Det har nok �g � gjera med den politiske kvardagen ein har i mitt fylke og p� Nord�J�ren i forhold til kven som styrer. Det er veldig ofte Framstegs� partiet og H�gre og andre parti som styrer. Dei er ikkje der at dei �nskjer � gjera noko for klimagassutsleppa lokalt. I mitt fylke er det �g utfordringar sj�lvsagt. Me har Risavika hamn, som b�de kystministeren og samferdsels� ministeren har bes�kt, og som er ei gigantisk, sv�r hamn med store moglegheiter, men dei har alts� ikkje ein jern� bane. Det er noko som SV kjem til � jobba for -- at ein skal kopla seg opp mot Ganddal stasjon. S� har me, som �g Framstegspartiet var inne p�, Drangsdalen, der toget g�r i 20 km/t. D� kjem me inn p� han, meiner eg, og eg h�per det kjem fram ei l�ysing der i den h�ghastigheitsutgreiinga som no blir gjennomf�rt. Eg er veldig glad for at statsr�den var veldig raskt ute med � setja i gang h�gfartsutgreiing. Etter veldig f� m� nader i stolen var me alts� i gang med � planleggja denne utgreiinga. Me bruker no 50 mill. kr til det. S� der skal statsr�den ha honn�r. NTP og Soria Moria II har forankra det som statsr�den gjorde. I Soria Moria II st�r det at me skal greia ut h�g� hastigheitstog med bygging som siktem�l. Som H�gre var inne p�: Fr� H�gre til SV har det vore eit fleirtal over tid om dette. Premissane har vore veldig klare. Ein premiss har vore at n�r ein byggjer noko som kan inng� i eit framti� dig h�ghastigheitsnett, skal det byggjast til 250 km pluss, s�nn at ein kan redusera reisetida. Eg forlanger ikkje verds� rekorden -- sett i Kina, st�r det i VG, med 486 km/t -- p� skjener i Noreg. Eigentleg tek VG feil, for verdsrekorden er p� 574 km/t, sett av Alstom i Frankrike. Det er ikkje den farten eg er ute etter, men premissane fr� Stortinget er heilt klart 250 km pluss. Det har fleirtalet sagt mange gonger. Derfor byggjer ein Oslo--Ski til 250 km pluss. S� er det �g s�nn at fleirtalet har vore heilt tydeleg p� at det ikkje berre er dei store byane ein skal betena. Me skal bruka h�gfartstog til � byggja landet, utvikla distrikta, der me �g har stasjonshyppigheit som gjer dette mogleg. Det har stortingsfleirtalet sl�tt fast fleire gonger. S� er det �g s�nn at Stortinget har vore veldig oppte� ke av at det spesielt m� jobbast med fleirbruksalternativ, fleirbruksbanar, som blandar trafikk -- lyntog, regiontog og godstrafikk. Det har vore litt turbulens omkring denne utgreiinga dei siste dagane. Eg har no full tillit til at leiinga i Jernba� neverket, utgreiingskontoret og samferdselsministeren no f�lgjer dei klare r�da og klare p�legga som Stortinget har kome med. Eg har sett at samferdselsministeren har star� ta oppryddingsarbeidet her, og det er bra. Dette blir bra til slutt. Det g�r p� helsa laus i byomr�da. I fjor fekk den raud� gr�ne regjeringa kjeft for at me ikkje leverte nokon verk� t�y til byane -- dei fekk ikkje lov til det og fekk ikkje lov til det. I �r har tolv byar f�tt tilbod om ei rekkje tiltak som dei kan gjera i byomr�da sine. Men kva h�rer me? Kva h�rer me fr� Oslo, kva h�rer me fr� Bergen: Nei, me vil ikkje gjera det og me vil ikkje gjera det -- dette i ein situa� sjon der Astma� og Allergiforbundet, Naturvernforbundet og helsestyresmaktene faktisk seier at her m� ein gjera noko. Dette g�r ut over helsa til folk. D� sit alts� H�gre� og Framstegsparti�byr�dane rundt omkring og berre toar sine hender og h�per det g�r over. Det er, med respekt � melda, ein feig politikk. Ein t�r alts� ikkje leggja seg ut med dei forureiningsproblema ein har, for bilistar kan bli hissige. Men d� godtek ein samtidig at folk i verste fall d�yr av den forureininga som skjer. Det blir mykje k�ar p� vegane i Noreg i neste �r �g -- masse k�ar i byane bl.a., for der er det H�gre og Framstegspartiet som styrer, og dei er livredde for � gjera noko med k�trafikken. Dei st�ttar ikkje NHO. Dei st�ttar ikkje alle dei som meiner at ein skal redusera biltrafikken i byane p� grunn av klimagassutsleppa, men �g p� grunn av innteningsevna til NHO. H�gre og Framstegspartiet feigar ut. Dei er ikkje med p� dette. Men det blir k�ar andre plassar �g, for denne regjerin� ga byggjer landet. Det blir k�ar fordi folk m� st� og venta p� vedlikehaldsarbeidet p� vegane. Dei m� st� og venta p� asfalteringa p� vegane. Dei m� st� og venta p� den ras� sikringa som blir sett i verk i landet. Masse k�ar blir det. Eg er sikker p� at Framstegspartiet klarer � f� nokre av stemmene til dei �g fordi dei hissar seg opp over all denne vegbygginga. Universell utforming har ein f�tt skryt for innafor veg� omr�det bl.a. Men eg ser jo at me har mange utfordringar der, ikkje minst innafor jernbaneomr�det n�r det gjeld uni� versell utforming. Der har me begynt � ta grep, men me er ikkje komne godt nok i gang, men me skal ha fokus p� dette. Heilt til slutt gjer eg merksam p� ei sak som gjeld Difi, Direktoratet for forvaltning og IKT, som fleirtalet p� Stor� tinget er oppteke av, ikkje n�dvendigvis alle parti, men me som representerer fleirtalet, er opptekne av at ein skal g� vidare p� den politikken som st�r i handlingsplanen for milj� og samfunnsansvar. Staten bruker alts� 307 mrd. kr i innkj�p. Det er ein betydeleg maktfaktor viss ein legg be� rekraftprinsippet og klimavennlege anskaffingar til grunn. Planen skal no reviderast, men eg vil allereie her og no be om at regjeringa, d� representert ved statsr�den, strammar inn p� dette omr�det s�nn at staten g�r framfor n�r det gjeld innkj�p av klimavennlege og milj�vennlege anskaffingar. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [11:21:53]: Fra 250 km pluss til realpolitikk: Jernbane og milj� er kanskje de to omr�dene som SV velger � prioritere. I denne regjeringen har SV sittet n� siden 2005. Fremdeles gjenst�r elektrifi� sering av Mer�kerbanen, Tr�nderbanen og Nordlandsba� nen. I �rets budsjett er det heller ikke prioritert. En elek� trifisering ville betydd langt mer effektive baner og, ikke minst, langt st�rre milj�vennlighet. Hvordan f�les det for 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1432 2010 representanten for SV � sitte i en regjering hvor man ikke f�r gjennomslag for sine viktigste politiske omr�der? Hallgeir H. Langeland (SV) [11:22:42]: Viss Fram� stegspartiet nokon gong skulle koma i regjering, noko eg ikkje h�per, vil dei gjennomg� den same treningsperioden som SV no har gjennomg�tt i fem �r. Det er krevjande, og det f�rer til at ein faktisk m� seia nei til noko og ja til noko anna. Av og til m� du �g faktisk seia ja til noko du er imot. Det har eg m�tta fleire gonger. Det er kjedeleg, men det er ein del av det � vera ein del av makta. Dette vil Fredriksen l�ra dersom han nokon gong kjem i posisjon. Berre for � rippa opp i det, sidan Fredriksen vil tilba� ke til realpolitikken, som han seier: Det var alts� s�nn at dei gongene Framstegspartiet forhandla med Bondevik II� regjeringa om budsjett, klarte dei i l�pet av tre budsjett � plussa p� fantastiske 1 mill. kr til vegvedlikehald. Det fortel noko om kven som har �guts� n�r dei sit i regjering, og kven som ikkje har det n�r dei har makt. Ingjerd Schou (H) [11:23:47]: N� er det vel represen� tanten Langeland som har den st�rste �velsen i sigarf�ring, og s�nn sett ogs� et betydelig potensial for modernisering og endring. N� er det s�nn at Jernbaneverket har f�tt de pengene de har spurt om, men det er ogs� s�nn at Jernbaneverket ikke har klart � bruke opp de pengene de har f�tt. Av 84 mill. kr til rassikring er det bare en tredjedel som er brukt, og det er mange penger igjen. 260 mill. kr til vedlikehold er ogs� ubrukt, og hele samferdselssektoren har nesten 1 mrd. kr som ikke er blitt nyttet. Representanten Langelands regjering har sittet fem �r i stolene. Hva er det som er grunnen til at representanten Langeland ikke ser seg i stand til � v�re med p� noen mo� dernisering av organisasjonene, som det �penbart er behov for? Hallgeir H. Langeland (SV) [11:24:54]: Modernise� ring i H�gres perspektiv er oppsplitting, privatisering og fleire selskap -- masse rot. Det var dei i gang med � gjera, og det stoppa me opp. Det f�rte til at ein har ei mengd akt�rar som av og til ikkje veit kva den andre akt�ren gjer. Det er eit problem for Tog�Noreg i dag. Derfor er det klart at SV, som dei raud�gr�ne, diskuterer organisering av transportsektoren generelt. Me har elles vore p� studietur i Sverige nettopp for � studera dette; for � sj� om det er mogleg � gjera endringar. I Jernbaneverket har me no gjort n�dvendige grep, etter mi meining. Det var heilt n�dvendig � f� inn ei ny leiing. Den leiinga er no p� plass. Eg har full tillit til at den leiin� ga klarer � s�rgja for � bruka dei pengane som SV klarer � framskaffa, og som representanten veit: Om det var opp til SV, ville det vera end� meir pengar til jernbane enn det denne regjeringa i dag leverer. Knut Arild Hareide (KrF) [11:25:57]: I mi tid innan� for transportsektoren har eg registrert at det er blitt eit tett, godt og n�rt samarbeid mellom representanten Langeland og statsr�d Meltveit Kleppa -- begge rogalendingar. Men eg vil ikkje seie at det n�dvendigvis er dei same politiske prioriteringane dei har. Eg har lyst til � utfordre representanten Langeland p� to ting. Det eine er at me no ser eit kutt p� 20 pst. innanfor klimaforskinga. Det er jo ikkje noko som statsr�d Meltveit Kleppa har gjort ut fr� ei �konomisk betraktning. Dette er jo sm�pengar. Det har vore ei bevisst handling fr� statsr�d Meltveit Kleppa. Det er eit nedprioritert omr�de som Lan� geland, sett ut fr� innlegget sitt, absolutt burde prioritere opp, ut fr� den klimautfordringa me har. Det same gjeld �g for Ruteplan 2012. Har SV som parti st�rre ambisjonar enn det regjeringa har, om ikkje � ha eit m�l for n�r Ruteplan 2012 skal vere p� plass? Hallgeir H. Langeland (SV) [11:27:01]: Det er heilt riktig som leiaren av transportkomiteen seier, at Magnhild Meltveit Kleppa og Langeland har ulike standpunkt p� mange omr�de. Blant anna gjeld det ein del vegprosjekt i mitt eige fylke, der statsr�den er veldig for, og Langeland er veldig mot og argumenterer bl.a. med klimaforliket og andre ting for � f� statsr�den til � koma p� mitt lag. Men det er ikkje lett, kan eg seia! S� til problemstillinga med klimaforsking: Det er opp� lagt at viss det var 50 pst. SV�regjering, ville klimaforskin� ga hatt meir pengar. Det er utvilsamt. Det trur eg �g ho ville hatt dersom Kristeleg Folkeparti hadde 50 pst. opp� slutning og kunne styra dette aleine. Som tidlegare milj�� vernminister veit representanten Hareide at i ei regjering f�r ein ikkje 100 pst. gjennomslag for all politikk, men SV f�r gjennomslag for veldig mykje, og ikkje minst har det som no skjer rundt togsektoren, h�gt fokus. Det er SV glad for. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [11:28:27]: Vi bygger lan� det steg for steg. Satsing p� samferdsel er et viktig virke� middel for � ta hele landet i bruk. N�rings� og samferdsels� politikk er som h�nd i hanske. Vi krymper virkelig landet med gode infrastrukturprosjekt. Dette er viktig i v�rt lang� strakte Norge, som har bosetting og stor produksjon av varer og tjenester landet rundt. Gode samferdselsl�sninger betyr utrolig mye for folks hverdag, enten vi snakker om vei -- og jeg opplever vel at alle har en vei, n�r vi er ute og reiser -- jernbane, sj�trafikk, fly eller den digitale veien. Vi satser n� s�rlig p� drift og vedlikehold. � ta vare p� den infrastrukturen som vi har, er helt n�dvendig for b�de � styrke trafikksikkerheten og for � bedre livskvaliteten til folk flest. Satsingen p� vei og bane er p� et historisk h�yt niv�. Forslaget for 2011 er p� 29,4 mill. kr, en vekst p� 10,6 pst. sammenliknet med saldert budsjett for 2010. Med dette har bevilgningene �kt med ca. 44 pst. siden regje� ringen overtok i 2005. Tallet for Jernbaneverket er p� 2,7 mrd. kr -- hele 67 pst. Vedlikeholdet �kes med 60 pst. Det betyr at vi skal legge mye ny asfalt, og at vi skal f� en h�yere standard p� veiene. Det blir lagt 1 000 km ny asfalt p� riksveiene 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1433 2010 neste �r, og 10 pst. av veiene f�r nytt dekke. Det betyr k� og veiarbeid ogs� neste �r, s�nn som det var i sommer da jeg var ute og kj�rte. Vi i Senterpartiet gledet oss faktisk over den aktiviteten vi s�, og som vi ogs� kommer til � se neste �r. En rekke store prosjekt startes i 2011, fra s�r til nord. Jeg skal ikke g� gjennom listen; det har representanten Bj�rnflaten gjort p� en god m�te. Smarte l�sninger m� til. Jeg har lyst til � peke p� et par. Vi skal bygge bro over Rombaksfjorden, som f�r navnet H�logalandsbrua, p� E6 mellom Narvik og Bjerkvik. Det har v�rt et klart �nske fra landsdelen. Vi skal legge ned flyplassen i Narvik for � finansiere brua over Rombaks� fjorden. Det vil styrke tilbudet p� Harstad--Narvik lufthavn Evenes, og E6 kortes inn. Det er en spennende l�sning, der man bytter inn noe for � f� noe man mener er bedre. P� E6 skal vi teste ut om investering, drift og vedlike� hold i samme prosjekt kan ha noe for seg. Det kan ha be� tydelig overf�ringsverdi hvis dette g�r bra, noe jeg er sik� ker p� at det kommer til � gj�re. Vi konseptvalgutreder en rekke prosjekter, en rekke fjordkrysninger bl.a. p� E39, for � finne de beste l�sningene for mulige fastlandsforbin� delser. Fylkeskommunene bygger veier som aldri f�r, og de ser koblinger med utvikling i n�ringsliv og arealbehov. Det er stor aktivitet rundt omkring i fylkene. Rassikring er viktig. Regjeringen f�lger opp m�let om 1 mrd. kr �rlig til rassikring i perioden 2010--2019. Det er foresl�tt vel 1 mrd. kr til rassikring i 2011, en �kning p� 23,7 pst. fra 2010. Rassikring er viktig, fordi det reduse� rer kostnadene folk og n�ringsliv har p� grunn av ras eller fare for ras. Men det viktigste er jo � sikre at folk har en trygg vei, at det er mulig � komme seg til skolen, komme seg p� jobb og kj�re p� veier de er helt avhengige av, p� en bedre og sikrere m�te. Fra regjeringen overtok i 2005, har jernbanebevilgnin� gene f�tt et skikkelig l�ft. Det l�ftet fortsetter ogs� i 2011�budsjettet. Vi foresl�r 11,5 mrd. kr til jernbanefor� m�l i 2011, en �kning p� 13,4 pst. fra 2010. Det er helt av� gj�rende � f� togtrafikken mer p�litelig. Folk skal kunne stole p� at toget kommer og g�r n�r det skal, og det er ikke minst en smart l�sning � sende gods p� bane i ste� det for p� vei. Derfor �ker budsjettet til drift og vedlike� hold med 4,9 mrd. kr. Vi tar ansvar, og vi skal sikre at vi f�r gjort mer p� jernbanesiden. Vi har n� tre ganger h�ye� re investerings� og driftsbudsjett enn da vi overtok etter Bondevik. Nordomr�deutredningen m� jeg en sveip innom. F�rste fase ble lagt fram i Troms� n� nettopp. Der peker man p� en rekke strekninger som er interessante, b�de p� vei og ikke minst p� jernbane. Jernbanen f�r et betydelig h�yere fokus i nord i �rene som kommer. Man skal utrede strek� ningen inn til Russland, og man skal utrede til Finland og Sverige, p� en rekke punkter i de tre nordligste fylkene. Ikke minst n�ringsaktiviteten muliggj�r en slik utredning. S� f�r vi se hva utredningen viser. Men det er iallfall spen� nende tider, der satsing kan bli noe helt annet 10--20--30 �r fram i tid. I tillegg blir sj�trafikken enda mer viktig. Den er viktig i dag, men viktigheten �ker med �kt transport langs kys� ten nordover og s�rover og fra havner i nord over til USA. Kanskje kommer det etter hvert s�gar gods fra andre land til havn i Norge som skal transporteres p� jernbane fra Norge og helt til Kina. Havner og farleder bygges ut som aldri f�r rundt om i landet. Det er viktig fordi sj�transport er -- og skal v�re -- en viktig transport�re for Norge. Vi sikrer post til alle seks dager i uken. Det har det v�rt debatt om, og det er viktig at vi sikrer at vi fortsatt har det. Vi bygger fortsatt bredb�nd. Jeg fikk en gledesstr�lende e�post fra en dame oppe i ei bygd i g�r, som endelig var koblet p� nett. Det hadde hun aldri v�rt f�r. Det fikk vi til gjennom bruk av Kommunal� og regionaldepartementets virkemidler. N� m� vi komme oss videre med bredden p� b�ndet. Her er Senterpartiet sv�rt ut�lmodig. Vi satser p� milj� gjennom Transnova. Jeg minner igjen om turen som komiteen hadde til SINTEF i Trondheim i h�st. Der fikk vi presentert de spennende mulighetene som ligger i utviklingen av den jobben de gj�r -- de utvikler mer sikre kj�ret�y -- og ogs� av jobben til Transnova for � muliggj�re elektroniske ferjer. Det er veldig spennende det som skjer p� omr�det. Det satses sterkt p� kollektivtrafikk rundt om. Flere byer satser p� ombygging av bussfl�ten til bruk av mer milj�vennlig drivstoff. B�de naturgass og biogass er alter� nativer til diesel. Bel�nningsordningen er etterspurt. Det ser vi av s�knadene som kommer inn. I distriktsomr�der tester man nye kollektivgrep -- med taxi som buss, eller en bestillingsordning, s�nn som man bl.a. har i Nord� Tr�ndelag. N�r det gjelder trafikksikkerhet, m� vi bygge tryggere veier. Men samtidig er et solid, holdningsskapende arbeid viktig. Antall d�dsulykker henger sammen med fart, rus og manglende bilbeltebruk. Vi er n�dt til � bidra p� alle omr�der skal vi komme i m�l med at enda f�rre mister livet eller blir alvorlig skadet p� vei. Gang� og sykkelveier rundt skoler og tettsteder er vik� tig, og et sykkelveinett i byene er viktig for � sikre de myke trafikantene. Her m� planleggingen skyte fart, slik at vi har flere prosjekter � komme med i framtiden. Med dette statsbudsjettet tar vi store steg i retning av et tryggere og bedre transportsystem for folk i hele lan� det. Og vi fjerner all tvil om at regjeringen vil f�lge opp den historiske transportplanen, som inneb�rer 100 mrd. kr mer til vei og bane enn det den forrige transportplanen la opp til. N�r det er sagt, vil Senterpartiet videre. Nasjonal trans� portplan skal f�lges opp hvert �r med bevilgninger, slik at vi b�de vedlikeholder det vi har, og bygger nytt der vi trenger det. Og vi skal finne l�sninger som st�r seg i lang tid framover. Koblingen mellom n�ring og samferdsel er �penbar for Senterpartiet. Investering i veier, rassikring, jernbane, godsknutepunkt, havner, farleder og bredb�nd er grunn� lagsinvesteringer for framtidig verdskaping, og det er en verdiskaping som kommer hele landet til gode. Presidenten: Det blir �pnet for replikkordskifte. Ingebj�rg Godskesen (FrP) [11:38:15]: Senterpartiet 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1434 2010 har, som vi alle vet, skiftet politisk side -- fra borgerlig til sosialistisk -- for noen �r siden. Mine sp�rsm�l blir da: Er politikken innen samferdsel ogs� hentet fra nettet p� lik linje med partiets nye logo? Har dere kanskje i nat� tens mulm og m�rke surfet p� Internett�sidene til Arbei� derpartiet og SVog dermed sviktet distriktene, som er helt avhengig av god infrastruktur? Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [11:38:44]: Jeg mener at vi satser sterkt p� distriktspolitikk, som vi satser p� by. Vi har en sterk veibygging rundt omkring i landet. Det viser den nasjonale transportplanen som vi er midt inne i n�. Fylkeskommunene bygger vei som aldri f�r takket v�re de overf�ringene man har gitt fylkene. Vi satser p� bredb�nd, og som jeg nettopp har referert til, er vi ut�lmodig etter � komme videre. Men det er ingen tvil om at 1 mrd. kr og vel s� det i investering p� bredb�nd ikke hadde kommet til hvis ikke denne regjeringen hadde tatt tak i denne saken da vi kom til makten i 2005. Lars Myraune (H) [11:39:37]: Representanten Nord� �s, som god senterpartirepresentant, var veldig opptatt av at vi skal ha utvikling i distriktene, og det skj�nner jeg godt. Det er en del formuleringer i budsjettinnstillingen fra de tre partiene Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og H�yre om satsing p� Nordlandsbanen, som g�r igjennom ditt hjemdistrikt, bl.a. med modernisering, utbygging av flere krysningsspor og automatisering. Det ville betydd mye for � f� gods over p� bane. Hva er det som gj�r at representanten Nord�s ikke kan v�re med p� en slik for� mulering, n�r hennes hjemdistrikt ville f� stor nytte av en s�nn utvikling? Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [11:40:24]: Vi satser p� jernbane landet rundt. Det ligger ogs� en satsing p� Nord� landsbanen i budsjettet, b�de satsing p� krysningsspor, som er bygd, og som til dels venter p� godkjenning av Merkur, som noen hver har ansvar for ble innkj�pt i sin tid, og satsing p� automatisk togstopp. Og det er viktig. I tillegg er det klare ambisjoner for og satsing p� Salten� pendelen, som er en del av Nordlandsbanen mellom Rog� nan, Fauske og Bod�. Det er viktig for � sikre den byn�re togtrafikken p� Nordlandsbanen. Og jeg kan forsikre re� presentanten Myraune om at Nordlandsbanen kommer til � bli viktig ogs� i tiden som kommer, for � sikre at man f�r gods inn og ut av landsdelen. Banen har en sv�rt h�y godsf�ring i dag, og den satsingen som ligger p� Bod� som godsterminal, er viktig for � bringe varer inn og ut av landsdelen. Knut Arild Hareide (KrF) [11:41:33]: Representan� ten Sjelmo Nord�s har i denne debatten fortald at ho har vore i Sverige. Det som er interessant, er at det �g er ein debatt om transport i Riksdagen i dag. Der er det m.a. fem saker som omhandlar alkol�s og bruk av alkol�s i bilar. Det kan gi st�rre tryggleik nettopp med tanke p� trafikksik� ring. Det dei tek opp i Riksdagen i dag, er bruk av alkol�s i skulebussar, eksempelvis kan promilled�mde f� installert alkol�s i sine bilar og dermed f� k�yre tidlegare ved bruk av alkol�s. Dessverre er det berre Kristeleg Folkeparti som st�r bak forslaget om � be regjeringa leggje fram ei eiga sak om tiltak for auka bruk av alkol�s. Da eg i dag h�yrde Senterpartiet og dei andre regjeringspartia sine replikkar til Framstegspartiet, var nettopp det med trafikktryggleik ei av dei sakene dei �nskjer � prioritere. Dette med alkol�s, er det noko Senterpartiet vil vurdere � bli med p�? Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [11:42:39]: Alkol�s er vik� tig. Det er ingen tvil om det. Jeg mener ogs� det er viktig at vi ser tiltak i sammenheng. Det er lagt fram en hand� lingsplan for trafikksikkerhet, som vi jobber videre med. Det vil ogs� bli aktuelt � vurdere tiltak for � sikre bedre kontroll med alkoholbruk knyttet til bil og rusproblema� tikk generelt sett. Vi skal v�re �rlige og �pne og si at det tiltaket kan v�re ett av flere tiltak som blir vurdert i fram� tiden, men vi m� ha en helhetlig plan for � n� de m�lene som m� til, b�de i forhold til holdningsskapende arbeid og i forhold til kontroll av trafikanter som er ute og kj�rer. Og sikring av biler kan v�re et tiltak som vurderes, noe som ogs� SINTEF anbefalte da vi var p� bes�k der i h�st. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Borghild Tenden (V) [11:43:54]: Venstre er dessver� re ikke representert i transport� og kommunikasjonskomi� teen i denne perioden. Jeg �nsker derfor � redegj�re for Venstres alternative budsjett, med fokus p� de omr�dene hvor vi skiller oss fra regjeringens forslag. Venstre er opptatt av fremkommelighet og trafikksik� kerhet b�de i byene og i distriktene. Vi st�tter i hovedsak regjeringens forslag om et l�ft for satsing p� vedlikehold og investeringsramme p� veg. Vi registrerer imidlertid at man fra dag �n er forsinket i oppf�lgingen av valgl�ftet om at NTP skal f�lges opp. Regjeringen kan f� betinget ros for �kt satsing p� jern� bane. Problemet er bare at mesteparten av pengene g�r til vedlikehold og drift, noe som betyr at viktige nye pro� sjekter blir utsatt. Det er ogs� bra at bel�nningsordningen for kollektivtrafikk i storbyer er �kt med 100 mill. kr, men ogs� her mener Venstre at behovet er vesentlig st�r� re. Begge disse �kte satsingene i Venstres budsjett henger n�ye sammen med den �vrige klima� og milj�politikken. Venstre er s�rlig opptatt av betydningen av � f� reali� sert intercitytriangelet med dobbeltspor og prosjekter som bidrar til vesentlig redusert reisetid p� de lengre strek� ningene som Oslo--Bergen/Trondheim/Kristiansand. Der� for foresl�r vi �kte bevilgninger til jernbanen med totalt 1 mrd. kr, hvorav 100 mill. kr avsettes til �kt innsats til drift og vedlikehold i Oslo�omr�det. Venstres jernbanepolitikk har som m�l at vi innen 2020 skal komme ned p� f�lgende reisetid med tog i Norge: -- Bergen/Trondheim--Oslo: 4 timer -- Kristiansand--Oslo: 3 timer -- Oslo--Lillehammer/Skien/Halden: 80 minutter Da er f�lgende prosjekter viktige: -- Ringerikstunnelen p� Bergensbanen -- dobbeltspor Hamar--Lillehammer 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1435 2010 -- Grenlandsbanen for sammenkobling av Vestfoldbanen og S�rlandsbanen -- dobbeltspor Oslo--Ski -- realiseres raskere -- Eidangerforbindelsen -- forseres -- dobbeltspor Sandbukta--Moss--Kleberget -- forseres -- tiltak for redusert reisetid p� Vestfoldbanen, som f.eks. dobbeltspor s�r for Drammen og krysningsspor Venstre mener det er synd at flertallet har nedprioritert oppstart av Ringeriksbanen mot slutten av ti�rsperioden. Banen vil avlaste vegnettet inn mot hovedstadsomr�det og redusere reisetiden til Bergen med 1 time. Representanter fra regjeringen og regjeringspartiene har ved en rekke anledninger lovet at det skal ryddes opp i problemene i togtrafikken. Det er derfor bekymrings� fullt at regjeringen, etter at de i valgkampen sa at det ville bli verre f�r det ble bedre, men i 2012 skulle problemene v�re l�st, n� etter valget varsler forsinkelser i Ruteplan 2012. Venstre bevilger 100 mill. kr til � investere i satsing p� nettopp Ruteplan 2012. Det er ogs� avgj�rende for den langsiktige satsingen p� jernbane at det kommer p� plass en bevilgning til plan� legging av �kt kapasitet gjennom Oslo, som f.eks. en ny Oslotunnel. Derfor legger Venstre opp til � igangsette et st�rre arbeid med planlegging av ny kapasitet gjennom Oslo. Det er n�dvendig at staten tar mer ansvar for kollek� tivtrafikken. Derfor foresl�r Venstre � �ke overf�ringene over bel�nningsordningen med 100 mill. kr. Venstre fore� sl�r ogs� en ny post p� 100 mill. kr for planlegging, in� vestering og drift av kollektivtrafikk i de store byene. Det er avgj�rende at staten bidrar �konomisk til � l�fte store prosjekter i norske byer, slik at byene settes i stand til � l�se trafikkutfordringene p� en milj�vennlig m�te. Dette gir rom for at storbyene kan �ke satsingen p� kollektiv� trafikk, og at midlene ogs� kan brukes i arbeidet med by� baner. Bondevik II�regjeringen inntok en aktiv rolle for � f� p� plass en bybanesatsing bl.a. i Bergen. Det finnes en rekke viktige prosjekter som b�r f� et statlig bidrag, slik som bybanen p� Nord�J�ren, Kols�sbanen, ny Fornebu� bane og bane til Ahus. Jeg merker meg at SVs Langeland synes tingenes tilstand er helt grei, og at han skylder p� kommuner og byene for at ikke ting g�r fortere. Det er ogs� et behov for at det utvikles og legges til rette for en mer milj�vennlig vegtrafikk. Det er s�rlig vik� tig � ta i bruk ny og milj�vennlig teknologi og milj�venn� lig drivstoff. Regjeringen Bondevik II trappet regelmessig opp bevilgningene til forskning, utvikling og demonstra� sjon innen hydrogen og biodrivstoff. Dette arbeidet fort� setter med Venstres alternative statsbudsjett, og vi foresl�r en �kning p� bevilgingene til form�let med 40 mill. kr utover regjeringens forslag. 5 minutter g�r fort -- jeg f�r melde meg p� talerlisten igjen, president. Presidenten: Det blir �pnet for replikkordskifte. Gorm Kjernli (A) [11:49:16]: Jeg vil starte med � rose Venstre for � satse p� milj�vennlig transport i sitt alternati� ve statsbudsjett, der de plusser p� jernbanebudsjettene, de foresl�r enda mer penger til kollektivtrafikk og mer pen� ger til gang� og sykkelvei -- vel og bra. Jeg m� si at jeg foretrekker Venstre i opposisjon, for jernbanebudsjettene sist de hadde samferdselsministeren, var triste greier -- de sto stille p� et lavt niv�. Arbeiderpartiet og regjeringen har �kt jernbanebudsjet� tene kraftig, tredoblet bel�nningsordningen for kollektiv� trafikk og �kt innsatsen p� gang� og sykkelveier siden vi tok over. I sitt alternative statsbudsjett skriver Venstre: �Regjeringen kan f� betinget ros for �kt satsing p� jernbane i budsjettforslaget for 2011.� Med Venstres profil er jeg ikke i tvil om at Arbeiderpar� tiet og regjeringen gir mer Venstre�politikk enn det Venstre fikk igjen med H�yre i regjering og Fremskrittspartiet p� kottet. Er representanten enig i den vurderingen? Borghild Tenden (V) [11:50:12]: Jeg takker for det sp�rsm�let fra representanten fra Akershus, og jeg takker ogs� for rosen. Vi har st�tt sammen i Akershus om mange viktige prosjekter. Jeg tenker bl.a. p� Oslopakke 3, som var avgj�rende for at vi skal f� opp gode kollektivl�sninger. S� det er jeg veldig glad for at vi st�r sammen om. S� er det slik at vi st�r sammen om noe -- noen gode l�sninger kan vi f� til sammen med Arbeiderpartiet. H�yre var for �vrig ogs� med p� Oslopakke 3. Venstre st�r i sent� rum i norsk politikk. Vi har v�rt selvstendige alternative budsjett, som jeg redegjorde for akkurat n�, og s� finner vi gode l�sninger b�de til h�yre og til venstre. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:51:09]: Represen� tanten Tenden -- tidlegare nestleiar av transportkomite� en -- hadde ein visitt til meg knytt opp mot byane og lokal� demokratiet. I Oslo har Venstre innflytelse p� politikken, og dei seier alts� nei til � gjera ting som har med helse� aspektet � gjera, som kan gjera det betre for folk � leva i byen, med den lokale forureininga som er, og til � ta inn trafikkregulerande tiltak som kan gjera det betre for ast� matikarar og andre � leva i byen. Er representanten Tenden einig i at ein ikkje skal gjera noko lokalt med den lokale forureininga som er? D� Venstre hadde samferdselsministeren, seinast i 2005 -- Skogsholm -- var det ein dryg milliard bl.a. til jern� bane. No er det snart oppe i 5 mrd. kr. Me har auka jernba� nebudsjettet med 67 pst. sidan Venstre hadde statsr�den. Vil Venstre tilbake til Skogsholm�tida? Borghild Tenden (V) [11:52:21]: For det f�rste: Det er et litt underlig sp�rsm�l. Vi sto jo sammen med SVom Oslopakke 3. Ok, man sier man kan innf�re rushtidsavgift, men det Stockholm gjorde, og det de gjorde i London, var at de la til rette for kollektivtrafikken f�rst, og s� innf�rte de rushtidsavgift. Hadde Hallgeir Langeland tatt seg en tur til Akershus og tatt buss derfra og inn til byen, ville han sett trengselen. Bussen kj�rer forbi folk p� holdeplassene. Folk vil gjerne reise kollektivt. Det er derfor vi har sagt i v�rt alternative statsbudsjett at staten m� bidra mer. Og der er jeg veldig skuffet over Langeland. Han st�r og roser regjeringen og nevner ikke noe om at staten b�r bidra 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1436 2010 mer n�r det gjelder � l�se kollektivutfordringene i de store byene. Det hadde jeg faktisk forventet at han ville. S� rekker jeg ikke det andre sp�rsm�let, men du kan jo stille det �n gang til! Presidenten: Vi har den situasjonen at det er en ledig replikk. Representanten Langeland kan f� den hvis han ber om det. Hallgeir H. Langeland (SV) [11:53:23]: D� ber han om det! Det synest eg var eit noko ullent svar. Statsr�d Meltveit Kleppa har lagt opp til at tolv byar no kan gjera restrikti� ve tiltak som kan betra helsesituasjonen for barn som elles m� vera inne i barnehagen eller inne p� skulen fordi lufta er s� d�rleg. S� er det alts� s�nn at Venstre er st�ttehjul til Fram� stegsparti�H�gre�byr�det i Oslo, som seier nei til � gjera noko. Og d� er sp�rsm�let til Venstre: Er det s�nn at Venstre framleis vil st�tte opp om det byr�det, som ikkje vil gjera noko for � sikra folks helse i Oslo? S� svarte ikkje representanten p� om ho �nskte seg til� bake til Skogsholm�tida. Skogsholm�tida betyr Bondevik II, d� det nesten ikkje blei l�yvd pengar til investeringar i jernbane. Det har denne regjeringa auka med 67 pst. Me har mangedobla bel�nningsordninga etter at Venstre kom seg ut av regjering. Me st�ttar opp om bybaneproblema� tikken p� Nord�J�ren. Me har i det heile gjort ei rekkje til� tak som er klimavennlege -- mange ting som Venstre ikkje gjorde d� dei var i posisjon. Sp�rsm�let var: �nskjer ein seg tilbake til Skogsholm? Borghild Tenden (V) [11:54:49]: Skogsholm hadde stort fokus p� de store byene v�re, jf. bl.a. det jeg sa p� ta� lerstolen om Bybanen i Bergen, der hun var en aktiv p� driver. Det ser jeg ikke snev av n�, med denne samferd� selsministeren. Og det beklager jeg sterkt. Og igjen: Skal vi f� kollektivtrafikken opp og g� i de store byene v�re, s�nn at folk faktisk kan velge � reise kol� lektivt, b�r staten bidra mer. Derfor har vi lagt inn penger til det i v�rt alternative statsbudsjett. Jeg er veldig overrasket over at Langeland kan st� og skylde p� kommunene og byene for at de ikke f�r kollek� tivtrafikken opp og g�, istedenfor � ta litt ansvar sentralt, s�nn som Skogsholm gjorde da hun var samferdselsminis� ter. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:08]: Na� sjonal transportplan 2010--2019 stakar ut kursen for sam� ferdsel i Noreg for ein ti�rsperiode. Historisk h�ge �ko� nomiske rammer, eit statsbudsjett for 2011 med auka l�yvingar, ei opptrapping i den fyrste fire�rsperioden; ingen skal vera i tvil om at regjeringa vil gjennomf�ra planen. Opposisjonspartia har mange forslag om ulike organi� sasjonsformer og finansieringsordningar. Eg er open for � tenkja nytt. Det sektoren no treng, er likevel framfor alt h�ge og f�reseielege l�yvingar som kan omsetjast til tenester av h�g kvalitet i heile landet. Vi stansar i 2011 veksten i forfallet p� riksvegnettet. P� jernbanen skal ei markert satsing p� vedlikehald og fornying medverka til � gjera jernbanenettet meir p�liteleg. Samferdsel betyr transport av fleire hundre tusenar menneske kvar dag. Det er ille for norsk transport n�r feil og manglar p� togmateriell og infrastruktur f�rer til stress og forseinkingar for dei som skal n� ulike gjerem�l. � gjennomf�ra alt n�dvendig vedlikehald og rusta opp eit gamalt og nedslite jernbanenett tek tid. Regjerin� ga er godt i gang med dette arbeidet. Den samla l�yvin� ga til jernbanen for 2011 er 11,5 mrd. kr, ein auke p� 1,4 mrd. kr fr� 2010. Samanlikna med 2005 er auken p� 67 pst., eller 3,7 mrd. kr m�lt i faste prisar. Det er formidabelt. I 2011 er det planlagt � ta i bruk tre nye, store og viktige jernbaneprosjekt: Geving�sen tunnel, Bark�ker--T�nsberg og Lysaker--Sandvika. Dei vil kvar p� sitt vis bety auka kapasitet i togtrafikken. Vi held fullt trykk p� gjennom� f�ringa av Oslo�prosjektet; det er s�rs viktig for � kunna betra driftsstabiliteten i togtrafikken p� heile det norske jernbanenettet. I budsjettet varslar vi ei gradvis innf�ring av ny grunn� rutemodell for Austlandsomr�det. M�let er at togtilbodet skal trappast opp til eit niv� som gjer at dei nye toga er med og l�yser dei store transportutfordringane samtidig som driftsstabiliteten blir betre. Jernbaneverket og NSB sam� arbeider no tett om eit beslutningsgrunnlag for innf�ring av ny grunnrutemodell snarast r�d. Eg vil koma tilbake til denne saka seinast i samband med 2012�budsjettet. For � f� gjennomf�rt fornyinga og alle investeringane som er prioriterte i NTP 2010--2019, er det n�dvendig � styrkja arbeidet med rekruttering og kompetanseutvikling i Jernbaneverket, s�rleg innanfor jernbanefaga. Eg veit at Jernbaneverket arbeider med dette, og at dei ser at det er ein f�resetnad for � f� gjennomf�rt planlegginga og m�ta dei store utfordringane Jernbaneverket st�r overfor. Jernbanedirekt�ren har lagt ned eit betydeleg arbeid for � fornya Jernbaneverket. Ho har f�tt p� plass ei leiargrup� pe som eg er overtydd om vil arbeida m�lretta for � ut� vikla organisasjonen vidare. Den st�rste utfordringa i dag er � f� betra driftsstabiliteten i togtrafikken. Talet p� for� seinkingar i november i �r viser at Jernbaneverket arbei� der godt -- utviklinga har vore positiv. For eksempel har lo� kaltrafikken i Oslo�omr�det hatt h�gare punktlegheit enn b�de i 2008 og 2009, og ligg ikkje langt under m�let p� 90 pst. Utgreiingar om intercity� og h�gfartstog og nordomr� deutgreiinga vil gje eit godt grunnlag for rette val i 2013. Samferdsel rundt om i landet handlar ofte om vegar. Budsjettforslaget for Statens vegvesen er totalt p� 15,1 mrd. kr -- ein auke p� om lag 1,5 mrd. kr, eller 11,2 pst. fr� 2010. Innan utgangen av 2011 er det lagt opp til � opna 700 km ny riksveg. M�let for vedlikehald er bl.a. 1 000 km asfalt. Det er n�dvendig med stor innsats for � f�lgja opp p� plansida dei prioriteringane som ligg i NTP. Berre p� vegsida skal det gjennomf�rast meir enn 25 konseptutval� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1437 2010 utgreiingar, KVU/ekstern kvalitetssikring, KS1, fram mot neste NTP. I finansdebatten tok vi ei reise langs E6 fr� Oslo til Trondheim. Lat oss no ta oss tid til E39, med ut� gangspunkt i Kristiansand. D� m�ter vi vegarbeid, med ny strekning Fardal--Udland--Osestad, som er ferdig i 2011. Vi f�r orientering om Gartnerl�kka--Hannevikdalen, �lg�rd--Hove--Sandved og Smiene--Harestad. Alle desse er planlagde nye prosjekt i siste perioden av NTP. Eiga� nestunnelen er tema i fylkestinget i Rogaland no i de� sember. Der er det planar om oppstart i fyrste fire�rs� periode, noko som vil innebera ein firefeltsveg utanom Stavanger sentrum. S� kjem Rogfast -- eg heldt p� � seia -- som ei kule. Det er avsett midlar i siste del av ti�rsperioden. Men det er eit veldig trykk for ferje� fri kryssing av Boknafjorden. Det er per dato mange avklaringar som st�r igjen. Fer vi over Stord, g�r det der f�re seg vegarbeid. Mange delstrekningar er ferdi� ge i 2012--2013. Det er arbeid i gang p� Nyborgkrysset rett nord for Bergen, og vi h�par p� anleggsstart b�de p� Svegatj�rn--R�dal og p� V�gsbotn--Hylkje -- alts� Ei� k�stunnelen. Svegatj�rn--R�dal i 2012, V�gsbotn--Hylkje i 2011. S� er det end� fleire prosjekt: Nyborg--Klauvaneset og Vikanes--Romarheim bru i siste del av perioden. Torvund--Teigen er under bygging, Lavik ferjekai er klar til oppstart i 2011. Det er omfattande opprusting av E39 p� mange strekningar gjennom Sogn og Fjordane i inne� verande fire�rsperiode. Loteberget er aktuelt i siste seks� �rsperiode. S� kjem vi til Kvivsvegen, som alts� er under bygging og ferdig i 2012: 17 km ny veg i ny tras� -- ferjefri riksveg mellom Nordfjordeid og Sunnm�re. Vi startar i ja� nuar rassikringsarbeid p� eit stort prosjekt: 8 km ny veg i Hjart�berga, som alts� heng saman med Kvivsvegen. Som om ikkje det er nok: Kjem vi over i S�r�Tr�n� delag, er det ytterlegare under bygging 4,5 km ny veg Knutset--H�gset. Vi h�par p� Astad--Knutset i forlen� ginga av det. S�r�Tr�ndelag vil forskottera H�gkj�len-- Harangen, og vi vil vidaref�ra utbetringa mellom �lesund og Trondheim p� fleire strekningar. Renndalen--Staurset opna i september. Der var det flei� re hundre menneske i surt haustver. Glade ansikt, mu� sikk og nasjonalsong, og dei same forventingane som i Kristiansand: Vi h�yrer til den same kyststamvegen! Lat meg �g leggja til: Den tredje gassferja Arsv�gen-- Mortavika er i rute. Riksvegsambandet Lavik--Oppedal i 2011 blir lyst ut som utviklingskontrakt. Regiondirekt�r Olav Ellefset begynner i mars p� eit eige prosjekt: ferje� fri E39, og det er seks KVU�ar som skal klargjerast f�r rulleringa av Nasjonal transportplan p� E39. Samferdsel inneber �g tap av menneskeliv. Trafikk� tryggleiken i Noreg er sv�rt h�g. Eitt tapt liv i trafikken er likevel eit for mykje. Difor: nullvisjon. Akt�rane i tra� fikktryggingsarbeidet gjer eit godt og systematisk arbeid. Regjeringa hjelper til ved � f�lgja opp rammene for tryg� gingstiltak i NTP. Eit fleirtal i Stortinget vil auka innsatsen til midtrekkverk med 20 mill kr. Det f�lgjer vi sj�lvsagt opp. For � n� m�let om framkomst og tryggleik i heile v�rt langstrakte land har vi f�lgt opp l�ftet om ein rassikrings� milliard i 2011 -- full oppf�lging av NTP. Vi veit kva det betyr med omsyn til tryggleik for mange av dei som kvar dag m� bruka rasutsette vegar. I byar og tettstader treng vi at folk g�r over fr� privatbil til kollektivtrafikk og sykkel. Her er p�skj�ningsordninga sentral. Det blir ein auke i l�yvinga med 30 pst. i 2011, og det er byar med dei mest radikale grepa for redusert bil� bruk som blir premierte. Innsatsen til gang� og sykkelvegar blir auka med 77 mill. kr og skal g� til samanhengande nett. S� vil eg gjerne seia noko om b�de forsking, om post og tele og om luftfart. Det f�r eg koma tilbake til i eit seinare innlegg. L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen. B�rd Hoksrud (FrP) [12:06:30]: Det h�res jo fan� tastisk flott ut n�r jeg h�rer statsr�den skryte av de f� prosjektene hun nevnte i talen sin. Men jeg ville gjerne ha invitert statsr�den til � bli med og kj�re p� noen av de andre riksveiene og alle de kilome� terne med vei som det ikke blir gjort noe som helst med, verken i 2011 eller i 2010 -- eller for den sakens skyld de neste �rene fremover. Da tror jeg nok reisen ville bli satt i et litt annet lys enn det statsr�den fors�kte � f� fram med disse f� strekningene hun n� nevnte. Fremskrittspartiet �nsker � bygge ut skikkelig full fire� felts motorvei p� hele E39 mellom Kristiansand og Stav� anger, vi �nsker � bygge ut firefelts motorvei p� hele strek� ningen p� E18 fra Oslo til Kristiansand, og vi �nsker � bygge ut et skikkelig motorveinett ogs� p� E6, firefelts motorvei. 12 km, hvordan kan statsr�den v�re stolt over dette? Man har alts� en nasjonal tiltaksplan som doku� menterer at det � bygge motorvei, det � bygge midtdelere, reduserer ulykkene i trafikken. Men det er tiltak statsr� den ikke vil v�re med p�. Det ville virkelig bidratt til � redusere ulykkene. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:37]: Der� som eg skulle vera u�rb�dig, kunne eg jo invitera B�rd Hoksrud med til � visa kva han fekk til for den eine mil� lionen som Framstegspartiet fekk plussa p� p� tre �r p� samferdselsbudsjettet. Det skal eg sj�lvsagt ikkje gjera. Eg vil i staden understreka at vi har � gjera med den mest ambisi�se nasjonale transportplanen nokosinne, med 322 mrd. kr som skal brukast p� samferdsel, i tillegg til ei mengd lokalt initierte prosjekt, heil� eller delfinansier� te med bompengar. Det er faktisk ein realistisk plan som vi no f�lgjer opp til punkt og prikke. Vi kunne starta p� andre korridorar. Vi kunne f.eks. reist fr� Oslo til T�ns� berg og sett kva som har skjedd p� den strekninga, og vi kunne sett p� kva planar som er vidare b�de p� E18 og E39. Eg er utolmodig etter � f� gjort meir, men eg synest Hoksrud understreka p� nytt igjen at dei som brukar dei st�rste orda i denne salen, har gjort minst for � f� noko til. Arne Sortevik (FrP) [12:08:53]: Den diskusjonen kan vi jo fortsette i andre sammenhenger. Jeg skal bruke re� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1438 2010 plikken min p� veitilsyn -- som jeg gjorde i finansdebat� ten. Regjeringen velger en l�sning hvor de f�lger et min� dretall som er tett opp til det Vegdirektoratet �nsker, alts� et uselvstendig veitilsyn. Det begrunnes ogs� med at man slipper unna med mindre penger. Til det siste: Det er alts� slik at Luftfartstilsynet har et budsjett p� n�rmere 53 mill. kr i �ret. Jeg g�r ut fra at re� gjeringen ikke vil foresl� � legge Luftfartstilsynet under Avinor. Statens jernbanetilsyn har en �rlig budsjettramme p� 52 mill. kr. Jeg g�r ut fra at regjeringen ikke tenker den tanken � legge Jernbanetilsynet inn under Jernbaneverket. Hvorfor skal veibrukerne ha et mindre selvstendig tilsyn � forholde seg til enn dem som bruker fly, og dem som bruker tog? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:58]: Lat meg d� understreka to forhold. Eg antek at Sortevik er inderleg klar over at eit vegtilsyn kjem til � operera noko vidare enn eit luftfartstilsyn og eit jernbanetilsyn, av den enkle grunn at det er forferdeleg mykje meir veg i dette landet. S� for det andre: Det er jo ikkje slik at det i dag ikkje er tilsyn med vegane. Det er tvert imot slik at ved ei kvar ulykke er b�de politiet, Statens vegvesen, Havarikommi� sjonen m.fl. p� banen umiddelbart og sjekkar kva som har skjedd. Det er �g slik at Statens vegvesen i dag har sine instruksar for tilsyn. Eg trur at det, den totale ressursbruken teken i betrakt� ning, vil vera ei veldig god ordning her � skilja ut ei eiga eining under vegdirekt�ren til � f�ra s�kalla risikobasert tilsyn. �yvind Halleraker (H) [12:11:06]: Jeg skal ogs� snakke litt om ressursbruk. Det er jo slik at denne regjeringen har v�rt opptatt av den s�kalte forvaltningsreformen, og dermed av � f� ef� fektiviseringstiltak innenfor vegsektoren p� store deler av vegnettet n�rmere brukerne og beslutninger regionalt. S� er det slik at vi har f�tt det svar fra v�r utrednings� avdeling at ca. 80 nye stillinger er etablert i fylkeskommu� nene for dette form�let. Det er kanskje ikke s� urimelig, n�r man f�r ansvar for 2 3 av riksvegene. Men s� kan man jo sp�rre seg: Har det skjedd noen til� svarende reduksjon andre steder? Dette er tall jeg har f�tt fra departementet selv: I Samferdselsdepartementet er det alts� ingen ting, mens i Statens vegvesen har det �kt fra 2008 til 1. oktober i �r med 736 stillinger. Bare i Vegdi� rektoratet har det �kt fra 569 til 874 -- alts� 305 stillinger. Kan statsr�den fortelle meg hva de holder p� med? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [12:12:22]: Eg trur ikkje det har g�tt Halleraker forbi at det er ein formi� dabel auka innsats innanfor dei omr�da som Statens veg� vesen har ansvaret for. Det er b�de dei statlege riksvegane og fylkesvegane. Det seier seg jo sj�lv at ein her heile tida m� vera oppteken av effektivisering. Men samtidig m� ein �g anten basera seg p� ein stor bruk av konsulentar -- som i alle fall delar av Stortinget er skeptiske til -- eller s� m� ein sikra seg eigen kompetanse og dermed �g auka talet p� tilsette. S� vil eg seia at det er store tal som her blir presen� terte. Dei vil eg gjerne etterg� noko n�rmare, men eg vil understreka at aktiviteten har auka formidabelt. Ingjerd Schou (H) [12:13:35]: Statsr�den sier i sitt innlegg at ingen skal v�re i tvil om l�ftene. Det vi nok er mer i tvil om, er innfrielsen av dem. N� har alts� statsr�den redegjort for at det er �kte ressurser som har kommet til i form av flere stillinger, fordi det er mange flere oppgaver som skal gj�res. Men statsr�den mangler alts� plankapa� sitet og plankompetanse. Derfor er Ruteplan 2012 utsatt p� ubestemt tid, Alnabruterminalen det samme. Det gjel� der ogs� Mossetunnelen -- som er en skandale med tanke p� at den har st�tt p� Nasjonal transportplan i tre perioder, og Moss kommune har brukt 40 mill. kr for � kj�pe opp grunn -- og Fl�enbanen, bare for � nevne noe. Entrepren�rene som er private, sier at de har b�de ka� pasitet og kompetanse, og at de gjerne ser at dette blir brukt i nasjonal sammenheng. Men da m� alts� statsr�den kj�pe denne kompetansen og ikke bare sp�rre om senior� kompetansen til eget embetsverk. N�r har statsr�den tenkt � s�rge for at plankompetansen og kapasiteten er til stede? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [12:14:40]: For ordens skuld, slik at representanten Ingjerd Schou ikkje skal takast for � ha h�yrt feil fleire gonger: Det eg sa i inn� legget mitt, var at �ingen skal vera i tvil om at regjerin� ga vil gjennomf�ra planen�. Eg gjekk alts� lenger enn det som tidlegare er lovt. Eg held fokuset p� gjennomf�ringa. Det er det vi no held p� med. N�r det gjeld Ruteplan 2012, har ikkje minst vinteren avdekt eit stort behov for ytterlegare fornying og vedlike� hald. Ruteplan 2012 er ikkje utsett p� ubestemt tid. Tvert imot lovde eg i innlegget mitt kva tid eg ville koma tilba� ke. Det er fordi det no g�r f�re seg eit sv�rt nitid arbeid for � sj� kva som trengst for nettopp � kunna melda det tilbake til Stortinget. S� hyrer Jernbaneverket inn private selskap s� det suser -- uavlateleg. Knut Arild Hareide (KrF) [12:15:57]: Om eg kan omformulere det som statsr�den seier, er vel det at rute� planen ikkje kjem som ei kule i 2012. S� seier statsr�den at ho vil kome tilbake til saka i budsjettet for 2012. Men det er alts� umogleg � vite kva som er regjeringas m�l med ruteplanen i dag. Det trur eg er vanskeleg for ein sektor � leve med i eit helt �r, kva tid ein plan som alle har trudd skulle kome i 2012 -- det var m�lsettinga -- kjem. I eit �r framover i tid skal det no herske full forvirring om dette. Eg har likevel lyst til � utfordre p� eit anna tema, og det er samferdselsforskinga. Vi har no f�tt tidenes budsjett, og i denne samanhengen er forskinga sm�pengar. Likevel kuttar regjeringa med over 20 pst. Det er uforst�eleg. Eg treng ei grunngjeving. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [12:17:01]: Lat meg likevel aller fyrst seia at no f�reg�r det eit tett sam� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1439 2010 arbeid mellom NSB og Jernbaneverket for � klargjera kva som trengst for ein ny ruteplan. S� vil passasjerane allereie i 2011 gradvis merka ei forbetring. Det er jo fullt trykk p� det som g�r f�re seg nede i Oslotunnelen av vedlikehald og fornying. Det er bestilt nye tog som etter kvart skal inn i rute. Det er alts� fornying og vedlikehald generelt som gjev st�rre punktlegskap. S� til forsking. Lat meg der peika p� tre viktige punkt som er styrkte: RENERGI har auka betydeleg sidan 2007. Transnova har f�tt sine over 20 nye mill. kr. I tillegg er det oppretta eit nytt forskingsprosjekt som gjeld trans� porttryggleik. Forskinga totalt sett har f�tt ei formidabel l�yving sidan 2007. Men sj�lvsagt, det er ingen statsr�d som �nskjer � kutta p� nokon del av budsjettet. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Gorm Kjernli (A) [12:18:45]: 67 pst. og 44 pst. -- det kunne v�rt oppslutningen om Arbeiderpartiet ved siste stortingsvalg i �rdal eller R�lingen det er snakk om, men det er alts� �kningen i jernbane� og veibudsjettene siden Arbeiderpartiet kom i regjering i 2005. Vi er godt i gang med et l�ft for samferdsel som gir resultater som synes over hele landet. Det bygges jernbane og veier, og ikke minst s�rger vi for at det vi har, blir tatt vare p� p� en bedre m�te enn f�r. Forfallet stoppes. N� skal vi ta igjen etterslepet. Med fare for � h�res selvtilfreds ut p� vegne av regje� ringen, la meg raskt legge til at vi fortsatt har store utford� ringer og ul�ste oppgaver i samferdselssektoren. Dem er vi ut�lmodige etter � gj�re noe med. Det er banestreknin� ger og veier som skal bygges, og som m� rustes opp. Mitt poeng er at vi er i gang. Man kan ikke lese innstillingen uten � finne rarite� ter fra Fremskrittspartiet. Et av �rets kvasifaktum er hen� visningen til en unders�kelse om opplevd veikvalitet, der Norge havner p� 79. plass bak bl.a. flere afrikanske land. Opplevd veikvalitet blant et lite knippe n�ringslivsledere i hvert land, hva er det for noe? Det er n�r man bruker slike rapporter, uten objektive fakta, for � fors�ke � fram� stille Norge som langt d�rligere enn det vi faktisk er, at jeg seri�st lurer p� om Fremskrittspartiet i det hele tatt har ambisjoner om � bli et posisjonsparti -- for ikke � snakke om den proporsjonsl�se og kreative pengebruken de leg� ger opp til. Har de i det hele tatt kontroll p� hva de selv foresl�r? Jeg er usikker. Utenfor denne salen ville jeg kalt det monopolpenger og lekestatistikk. V�re veier er ikke d�rligst i verden, og det er ikke sant at ting bare blir d�rligere. Sp�r de ansatte i Jernbaneverket, som tidligere i h�st uttalte i Jernbanemagasinet at de endelig har forutsigbar� het, endelig f�r de gjort noe. Sp�r befolkningen i �stfold, som for et par uker siden fikk enda en strekning p� E18 �pnet, om de er forn�yd. Det var folkefest under �pningen, kunne man lese i Smaalenenes Avis. Det er to av mange eksempler p� at vi bygger landet sammen, i stort og i sm�tt. Jeg er spesielt glad for jernbanesatsingen. Jeg tok meg den frihet � lese H�yres budsjetter fra 2002 og 2005, ikke for � finne oppbyggelig litteratur, men for � finne fakta. For 2002 var Jernbaneverkets samlede budsjett p� 4,25 mrd. kr. For 2005 var Jernbaneverkets samlede bud� sjett p� 4,27 mrd. kr. Gratulerer! Vi har �kt jernbanebud� sjettene med 67 pst. Jernbaneverkets budsjett for 2011 er p� 9,26 mrd. kr. I en debatt vi hadde i Stortinget den 23. november i �r om krysningsspor, sa representanten Schou fra H�yre: �Regjeringen Bondevik II gjennomf�rte en historisk sats� ning p� jernbane.� Hvis de gjennomf�rte en historisk sat� sing, vet jeg ikke engang hvilke uttrykk vi skal bruke om v�r satsing. I all beskjedenhet vil jeg i hvert fall si at vi ikke har noe � skamme oss over. Det satses spesielt p� drift og vedlikehold av jernba� nen i budsjettet for neste �r. Jeg har l�rt mye om jernba� ne det siste �ret, p� godt og vondt, det skal jeg innr�mme. Men er det �n ting som st�r igjen som den viktigste l�r� dommen, er det at det ikke finnes en �quick fix�. Det er et vanskelig budskap � selge, men vi skylder folk � fortel� le sannheten. � selge et budskap om at alt vil bli bedre, n�rmest med �n gang, bare vi omorganiserer sektoren litt her og konkurranseutsetter litt der, er et budskap jeg ikke tror p�. Vi trenger en langsiktig prioritering n�r det gjel� der � bygge nytt og � ruste opp det vi har. Det arbeidet er vi godt i gang med. 13. desember 2012 var en merkedato for togpendlerne. Jeg forst�r veldig godt den frustrasjonen de n� har. Jeg st�r likevel helt og fullt bak samferdselsministeren i hen� nes vurdering av at Ruteplan 2012 n� blir en reform, ikke en revolusjon. Det har i det siste blitt avdekket behov for flere og mer omfattende tiltak p� og rundt skinnegangen for � f� den store ruteomleggingen p� plass. Det betyr ikke at den er skj�vet ut i det bl�, det betyr ikke at togtilbudet ikke vil bli bedre i tiden som kommer. Det fornyelsesarbeidet som p�g�r n�, har allerede gitt og vil gi et mer stabilt togtilbud. Fra slutten av neste �r begynner de nye togsettene til NSB � rulle inn p� skinnene. S� er jeg over gjennomsnittet ivrig etter � f� p� plass milep�ler for hvordan togtilbudet p� �stlandet skal bli bedre i tiden som kommer. Jeg er glad for at departemen� tet jobber med � f� dette p� plass. NSB og Jernbaneverket m� samarbeide tettere enn det de har gjort. Jeg er glad for at de n� gj�r det. Og vi m� f� p� plass en endelig over� sikt over de reelle kostnadene for de tiltakene som m� p� plass. Jeg mener det er tiltak som n� m� prioriteres, og jeg er glad for at statsr�den kommer tilbake til dette s� raskt som mulig, og senest i budsjettet for 2012. Togavviklingen p� det sentrale �stlandet er viktigst av to grunner. Det er her det er desidert flest mennesker som daglig er avhengig av toget for � komme seg p� jobb, skole eller til andre gj�rem�l. Men det sentrale �stlandet er ogs� navet i resten av togsystemet. Fjerntogtrafikken er helt avhengig av et velfungerende Oslo�omr�de. S� registrerer jeg at enkelte mener alle jernbanepen� gene g�r til �stlandet. Det er ikke sant. I �r ferdigstil� les Geving�sen tunnel ved Trondheim. Det bygges krys� ningsspor p� Nordlandsbanen. Det nye fellesprosjektet Bergen--Fl�en og ny Ulrikstunnel planlegges videre. Det er et fornuftig grep � se de to siste prosjektene i sammenheng. De er avhengig av hverandre for � gi effekt, 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1440 2010 og n�r de er ferdig, vil det bety mye for lokaltrafikken inn til Bergen. Vi nedprioriterer ikke bergensomr�det. G�r det som vi vil, vil det nye prosjektet v�re ferdig p� samme tid som man hadde f�tt effekten av de to delprosjekte� ne det f�rst var lagt opp til. I motsetning til opposisjonen tror vi det er smart � gj�re st�rre prosjekter og ikke flere mindre, p� gamlem�ten, ved � kreve Bergen--Fl�en som eget prosjekt. Vi f�r et godt jernbanebudsjett for 2011. Vi full� f�rer nytt dobbeltspor mellom Lysaker og Sandvika. Vi fullf�rer Bark�ker--T�nsberg, vi starter opp Holm-- Holmestrand--Nykirke, og det er fullt trykk p� detalj� planlegging og grunnarbeid p� ny Ski stasjon og nytt dobbeltspor Oslo--Ski, det viktigste jernbaneprosjektet de kommende �rene. Vi har et klimaforlik i Stortinget som jeg er sv�rt glad for. Samferdselsbudsjettet f�lger opp klimaforliket. Be� l�nningsordningen for �kt kollektivtrafikk og mindre bil� bruk ble etablert under den forrige regjeringen, et vellyk� ket tiltak, som er blitt tredoblet siden Arbeiderpartiet kom i regjering. Vi doblet bevilgningene til tiltaket i 2009, som f�lge av klimaforliket, og legger p� ytterligere 100 mill. kr for neste �r. Noen skal ha det til at dette er en ordning som straffer byomr�der som ikke gj�r restriktive tiltak. Bel�nningsord� ningen bel�nner byomr�der som �nsker � satse p� kollek� tivtrafikk, samtidig som man innf�rer tiltak for � begrense bilbruken, helt i tr�d med hva som st�r i klimaforliket. Jeg er glad for at vi har f�tt fire�rige avtaler med r�d�gr�nne Trondheim, bl� Drammen og bl�r�de Kristiansand. Det er lagt opp til � f� p� plass fire�rige avtaler med Troms� og Bergen, men da m� forpliktende vedtak om bilbegrensen� de tiltak p� plass. Der er man ikke helt enn�. Men det er et h�p om at man vil lytte til sine egne i Bergen, at Kriste� lig Folkeparti i Bergen lytter til Kristelig Folkeparti i Hor� daland, som vil ha rushtidsavgift, eller at H�yre lytter til n�ringslivstoppene som i Bergens Tidende 27. september i �r trygler om k�prising for � f� mer penger til bybane. B�de Bergen og andre byer opplever n� i vinter at de r�de varsellampene blinker p� grunn av d�rlig og helseska� delig sentrumsluft. Fra sentrale myndigheter har det blitt gitt avklaringer som inneb�rer at man lokalt har hjemmel til � iverksette n�dvendige tiltak. Likevel kommer man ikke bort fra at det er de langsiktige og varige reduksjonene i biltrafikken i sentrumsomr�dene som m� til. S� er kanskje ikke bel�nningsordningen det beste nav� net. Man f�r penger for en lovnad om � iverksette tiltak. Stimuleringsordningen er kanskje et bedre navn. Transnova styrkes med 42 pst. neste �r. Mange gode prosjekter har f�tt st�tte fra Transnova de siste to �rene. Til neste �r kan enda flere prosjekter realiseres. I Soria Moria II st�r det at Transnova b�r etableres som et per� manent organ. Arbeiderpartiet vil fortsette � styrke Trans� nova i �rene som kommer, og personlig kunne jeg gjerne �nske meg en finansiering p� samme m�te som ENOVA har. Vi har en av verdens beste st�tteordninger for elbiler i Norge. Framsynte politikere s�rget for det for over 20 �r siden. Vi f�lger opp. Fortsetter vi det regimet vi har p� avgiftsfritak og st�tte til ladepunkter, er det fullt mulig � n� 10 pst. ladbare biler i 2020. Jeg ser fram til regjeringens tiltaksplan for raskere inn� fasing av kj�ret�yer med lavere eller ingen utslipp, som er varslet i Soria Moria. Til slutt vil jeg si at den delen av representanten Haller� akers innlegg som handlet om h�yhastighetsbane, stiller jeg meg bak. Presidenten: Presidenten er sikker p� at representan� ten Kjernli har gode nok politiske argumenter, slik at han kan unng� � kalle andre partiers politiske argumenter �rariteter�. Arne Sortevik (FrP) [12:29:20]: Regjeringens sam� ferdselsbudsjett for 2011 �ker kronebel�pet. Likevel er det som toget i Drangsdalen: Det g�r for sent. I motsetning til Kristelig Folkeparti, som gjennom lederen i transportko� miteen vekselvis roser og kritiserer regjeringens budsjett, er ikke Fremskrittspartiet i tvil: Det g�r for sent. Regjeringen har en transportplan som den selv ikke f�l� ger. Fremskrittspartiet mener planen ikke m�ter de store utfordringene Norge har innenfor samferdsel. Det vil ta mellom 50 og 70 �r � f� modernisert samferdselsnettet i Norge med regjeringens plan. I mange andre sammenhen� ger er regjeringspartiene sv�rt opptatt av � fortelle at deres politikk er ansvarlig og ivaretar generasjonsperspektivet. Regjeringens nasjonale transportplan gj�r det ikke. Dagens n�ringsliv og dagens trafikanter har ikke tid til � vente i 70 �r for � f� bedre veier. En slik ramme mener Fremskrittspartiet b�de er uforsvarlig og uansten� dig. Fremskrittspartiet vil gj�re dette p� 25 �r. Derfor har vi laget en alternativ nasjonal transportplan for perioden 2010--2019. I regjeringens statsbudsjett for 2011 f�lger ikke re� gjeringen egen plan. Fremskrittspartiets alternative sam� ferdselsbudsjett for 2011 f�lger Fremskrittspartiets egen transportplan. Derfor har Fremskrittspartiets alternative budsjett for 2011 en kraftig satsing p� samferdsel -- spesielt p� investeringer i veier og jernbane. Jeg har merket meg at Fremskrittspartiets budsjettfor� slag ble m�tt med p�stander om uansvarlighet, p�stander om at Fremskrittspartiet oppholder seg p� andre planeter, og at Fremskrittspartiet opererer med tallmagi. Det minner meg om et kjent uttrykk: P� seg selv kjenner man andre. Ja, s� opptatt av Fremskrittspartiets budsjett er regjerin� gen at den lar Finansdepartementet foreta en p�st�tt �ut� redning� av innhold og konsekvenser. Resultatet blir som forventet -- ikke minst fordi det mektige byr�kratiet i Fi� nansdepartementet med rette f�ler sin posisjon truet jo mer innflytelse Fremskrittspartiet f�r. En av Finansdepartementets innvendinger mot Frem� skrittspartiets finansieringsverkt�y er at l�nefinansiering ikke er n�dvendig siden staten ikke har behov for l�n. Men l�nefinansiering brukes jo! Ordningen med rentekompen� sasjon for l�n til oppussing av skolebygg startet og ble tatt i bruk alt fra 2002. Innenfor samferdselssektoren brukes n� ordningen med l�n og rentekompensasjon i forbindelse med forvaltningsreformen -- det gis l�n til fylkeskommu� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1441 2010 ner for � utbedre d�rlige veier som de er p�lagt � overta fra staten. Ordningen med rentekompensasjon i statsbudsjettet for statens direkte disposisjoner i eget budsjett vil skille drifts� utgifter og investeringer og �pne for helhetlig, avklart, for� utsigbar og langsiktig finansiering av store investeringer innenfor hele samferdselssektoren -- ikke bare noen f� ut� valgte, slik det ble gjort da Gardermoen ble bygget, men alle store prosjekter, og ikke bare for prosjekter i luftfar� ten gjennom foretaksformen til Avinor, men ogs� innenfor veisektor og jernbanesektor. Det er hovedgrepet til Fremskrittspartiet for � f� fart p� Samferdsels�Norge. Det er kjent, ikke ukjent. Det er et kjent og brukt verkt�y. Det er en kjent og brukt organi� sering. Det er forsvarlig, ikke uansvarlig. Og det er ikke minst �konomisk mulig -- og selvsagt enklere -- med et nasjonalt oljefond p� 3 000 mrd. kr. Det er slik Fremskrittspartiet kan satse spesielt p� vei� bygging, en n�dvendig og forsvarlig satsing p� investe� ring i riksveinettet p� nesten 22 mrd. kr -- ikke med mo� nopolpenger, slik Arbeiderpartiet nettopp hevdet, men en investering i realkapital, der investeringen varer i 50--100 �r, og der man bruker finanskapitalen til staten. Det er slik Fremskrittspartiet kan satse p� fylkesveiene, en n�dvendig og forsvarlig satsing p� 7 mrd. kr. Det er slik Fremskrittspartiet kan satse mer p� ras� sikring, 1 mrd. kr til, i tillegg til regjeringens forslag -- ikke i monopolpenger, men penger som staten faktisk dispone� rer. Det er slik Fremskrittspartiet kan satse p� jernbane, en n�dvendig og forsvarlig satsing p� nesten 7 mrd. kr -- en investering ikke med monopolpenger, men en investering i realkapital. Det er slik Fremskrittspartiet kan satse p� samferdsel i storbyene, en n�dvendig og forsvarlig satsing gjennom en storbypakke p� 10 mrd. kr. Transportnettene i de fire st�rste byene i Norge er n�kkelpunkter i det nasjonale transportnettet. Fremskrittspartiet mener staten har ansva� ret og at staten -- ikke bilistene -- skal ta finansieringen, og at staten skal gj�re det ikke med monopolpenger, slik Arbeiderpartiet hevder, men investere i infrastruktur, in� vestere i realkapital, med den finanskapitalen som staten har i overflod. S� noen ord om noe helt annet, nemlig sj�transport: Norge har en langstrakt kystlinje, og forholdene ligger i utgangspunktet sv�rt godt til rette for sj�veis transport. Det er et politisk m�l med bred oppslutning at transport b�r og skal overf�res fra land til sj�. Fremskrittspartiet er skuffet over at v�rt forslag om � f� en egen transport� melding knyttet til effektiv sj�transport og havnestruktur ikke f�r tilslutning fra noen andre partier. Heller ikke v�rt forslag om � f� en oversikt over avgifter og gebyrer in� nenfor transportsektoren, spesielt innenfor sj�transporten, f�r tilslutning fra andre. Bruk av bompenger, som Frem� skrittspartiet er imot, f�r derimot tilslutning fra alle andre partier. � se p� bruk av avgift og gebyr innenfor sj�trans� port -- for � fremme bruk av sj�transport -- avvises av de andre partiene n�r Fremskrittspartiet foresl�r det. Mer sj�transport vil v�re god transportpolitikk. Mer sj�transport vil v�re god energipolitikk, og mer sj�trans� port vil ogs� v�re god milj�politikk -- til og med god kli� mapolitikk for de klimafokuserte. Hvordan er det med de milj�� og klimafrelste n�r det gjelder tiltak for � fremme mer sj�transport? Vi etterlyser mer engasjement og mer interesse. Raskere utbygging av moderne veier og moderne jern� bane i Norge er -- la meg legge til -- ogs� god energipo� litikk og ogs� god milj�politikk, med bonus for dem som er opptatt av � redusere CO 2 �utslipp. Underlig nok er spesielt regjeringspartiene i sin mil� j�politikk mer opptatt av mer avgift, mer gebyr og mer restriksjoner enn mer investeringer for transportsektoren. Fremskrittspartiet mener det er feil � gj�re transportsek� toren til en milj�� og klimapolitisk versting. Denne debatten omfatter ogs� Dokument nr. 8:178 S for 2009--2010, som er et representantforslag fra H�yre. Det dreier seg om likebehandling av norske og utenland� ske transport�rer p� norske veier. I klartekst: sikre at uten� landske vogntog betaler for seg i det nettet av bomstasjo� ner som regjeringspartiene, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre har godkjent oppsatt over hele landet. La meg v�re tydelig p� at Fremskrittspartiet �nsker bommene fjernet, og at vi �nsker � stoppe veifinansiering med bompenger. Men s� lenge de andre partiene tviholder p� denne finansieringsreformen, fors�ker vi � drive skade� bekjempelse der det er mulig. Vi vil selvsagt ha et system der alle som passerer en bom, i hovedprinsipp skal beta� le, med n�dvendige unntak for beboere og lokalsamfunn i bomstasjonenes n�romr�de, slik at de ikke blir sperret inne av bommer. Vi er opptatt av at det blir et system ogs� for utenland� ske vogntog som er gjennomf�rt p� en kostnadseffektiv m�te. Og vi er opptatt av at n�r Samferdselsdepartemen� tet, som de opplyser, utreder nye avgiftsstrukturer spesielt knyttet til tungtransport p� vei, skal ikke det f�re til mer avgift enn det vi har i dag, snarere tvert imot. S� til slutt til Prop. 36 S for 2010--2011, som dreier seg om endringer p� Samferdselsdepartementets budsjett i 2010. Vi har to merknader. Vi har f�rst og fremst en merk� nad og et forslag knyttet til informasjon om fv. 661 i M�re og Romsdal, der det faktisk har v�rt innkrevet bompenger lovstridig uten vedtak i Stortinget. Det reagerer vi sterkt p�, og vi fremmer forslag om � f� utvidet tilsyn, kontroll og rapportering om bruk av bompenger. Vi har ytterligere en merknad til om kompensasjons� ordning til distriktene for forskjeller i drivstoffpris, som jeg ikke rekker � referere. Statsr�d Lisbeth Berg�Hansen [12:39:44]: Jeg er i dag glad for � kunne presentere et godt budsjett for 2011. Det er et budsjett som vil styrke konkurranseevnen til sj�transporten og bidra til � realisere regjeringens m�l� setting om � overf�re mer gods fra vei til sj�. Budsjet� tet sikrer ogs� et h�yt sj�sikkerhetsniv�, og jeg er s�rlig godt forn�yd med at beredskapen mot akutt forurensning er styrket. Nasjonal transportplan for perioden 2010 til 2019 vars� ler et kraftig l�ft for samferdselssektoren. Jeg er stolt over 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1442 2010 � kunne si at l�ftene i Nasjonal transportplan er fulgt opp. NTP�rammen p� Kystverkets omr�de er foresl�tt �kt med om lag 89 mill. kr i 2011. Den �kningen g�r til � bygge ut fiskerihavner og farleder, vedlikeholde og for� nye infrastrukturen, og ikke minst til et nytt kombinert anleggs� og oljevernfart�y. I tillegg blir kystavgiften re� dusert med 29 mill. kr. Videre vil en ny lospliktforskrift inneb�re at kostnadene blir ytterligere redusert, samtidig som sj�sikkerhetsniv�et blir ivaretatt. Regjeringen kan ikke alene styrke sj�transporten og overf�re gods fra vei til sj� eller bestemme hvordan be� driftene skal frakte varer inn fra eller ut til markedene. Havnene har en viktig rolle her, og de m� p� sin side tilby kostnadseffektive omlastninger mellom sj�� og veitrans� port, og de m� samarbeide med andre akt�rer. Derfor har jeg invitert representanter fra havnene, fra rederiene og fra varesiden til et m�te i departementet p� ny�ret. Der �ns� ker jeg � diskutere problemstillinger knyttet til sj�trans� port n�rmere, og hvilke strategier som skal til for � lykkes med m�lsettingen om � f� mer gods over p� kj�l. Jeg er ogs� veldig glad for at Norge har f�tt gjennom� slag for forslaget om � etablere seilingsleder utenfor kysten av Vestlandet og S�rlandet. Det forslaget ble nylig vedtatt i IMO. Seilingsleder vil v�re et viktig bidrag for � styr� ke sj�sikkerheten og redusere forurensningsfaren langs norskekysten. Vi m� likevel v�re forberedt p� at ulykker kan skje. Derfor er jeg ogs� forn�yd med at vi i 2010 har oppfylt Kystverkets anbefalinger fra 2006 om oljevernmateriell i statlige depot. Derfor er det ikke lenger grunnlag for � hevde at materiellet i depotene er gammelt og utslitt. Sam� tidig er det ingen tvil om at oljevernberedskapen kan bli bedre. Regjeringen foresl�r derfor � �ke bevilgningen til dette form�let med 25 mill. kr. Disse midlene vil bl.a. bli brukt til � �ke kompetan� sen b�de hos Kystverket og i de interkommunale utvalge� ne mot akutt forurensning. Videre vil midlene bli benyttet til �velser og til � inng� beredskapsavtaler med fiskefar� t�y og videre forsknings� og utviklingstiltak. I tillegg til det blir i det i 2011 etablert en statlig slepeb�tberedskap p� Vestlandet, samtidig som vi videref�rer beredskapen vi har b�de i s�r og i nord. Til slutt vil jeg gjerne gjenta at dette er et godt budsjett for kysten. Regjeringen viser her at den oppfyller l�fte� ne fra Nasjonal transportplan om � styrke sj�transporten. Samtidig styrkes sj�sikkerheten og oljevernberedskapen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. F�rste repli� kant er representanten B�rd Hoksrud -- representanten Arne Sortevik er f�rste replikant, og s� representanten Hoksrud. Arne Sortevik (FrP) [12:44:28]: Det er ikke alltid rekkef�lgen er helt likegyldig. Ub�ten U�864 var ikke ber�rt i innlegget. Det er ikke s� rart, for den ligger helt stille. Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti vil gjerne ha en tidsplan for � gjen� nomf�re hevingen og for � fjerne kvikks�lvlasten. Har statsr�den fortsatt den holdning at tildekking av verdens st�rste kvikks�lvlast i et skipsvrak kan v�re en l�sning? Eller mener statsr�den at fjerning er � foretrekke av hensyn til Norges omd�mme og innbyggernes trygghet? Statsr�d Lisbeth Berg�Hansen [12:45:05]: Det re� presentanten har rett i, er at selve ub�tvraket ligger stille. Det er jeg glad for. Det som ikke ligger stille, er arbei� det med � gjennomf�re prosjektet som regjeringen fortsatt st�r ved, nemlig heving. Det har ligget der hele tiden og har ikke blitt endret. Samtidig er jo representanten godt kjent med de utfordringene den beslutningen har gitt med tanke p� sikkerheten. Derfor kj�rer vi n� etter en stram tidsplan. Kystverket gjennomf�rer n� en konseptutvalgut� redning med de fire alternativene som l� i Prop. 81 S for 2009--2010, som er behandlet i dette hus. Det er tatt sikte p� at utredningen skal v�re ferdig vinteren 2010/2011. S� har vi KS1 og videre et beslutningsgrunnlag som vi vil komme tilbake til Stortinget med og orientere om senest i revidert nasjonalbudsjett. B�rd Hoksrud (FrP) [12:46:28]: Statsr�den pratet mye om oljevernberedskapen, og det er jeg egentlig glad for � h�re. Men bekymringen min er at i S�r�Norge er jo beredskapen kraftig redusert, i og med at forsvarsministe� ren samtidig som man later som om man putter p� penger, tar bort penger p� andre omr�der. Det betyr at Kystvakten i S�r�Norge vil bli sterkt svekket, og det betyr at oljevern� beredskapen blir sterkt svekket. S� utfordringen min til statsr�den er hva statsr�den mener om dette. Mener stats� r�den virkelig at det er en styrket beredskap i S�r�Norge, eller blir det en svekket beredskap i S�r�Norge? Det andre er at Redningsselskapet er en viktig del av b�rebjelken i oljevern og beredskap langs kysten v�r. Statsr�den har heller ikke tatt inn over seg Redningssel� skapets bekymring over at de ikke klarer � gi god nok opp� l�ring, at de ikke klarer � ha nok b�ter og den beredska� pen som de �nsker � ha, og som er viktig for folk som ferdes langs kysten. Hvorfor skriver man bare fem lin� jer, uten egentlig � g� inn i den problematikken og hvor viktig Redningsselskapet faktisk er for beredskapen langs kysten? Statsr�d Lisbeth Berg�Hansen [12:47:43]: Repre� sentanten Hoksrud har helt rett i at Kystvakten gj�r en viktig jobb knyttet til beredskapen, ogs� i s�r. Kystvakten ligger som kjent under en annen statsr�d, og jeg vil selv� sagt ikke g� inn p� hennes prioriteringer. Men jeg har lagt merke til at alle fart�y ogs� i s�r vil v�re i aktivitet neste �r. Oljevernberedskapen og sikkerheten p� kysten er jo sammensatt av flere punkt. Som jeg sa, n� f�r vi plass seilingsleder ogs� p� Vestlandet og i s�r. Det er et vik� tig grep for � forhindre ulykker, og det er jo det som er hovedhensikten. S� til Redningsselskapet: De gj�r en god jobb, og vi har et m�l om at det statlige rammetilskuddet skal bist� i selskapets innsats. Derfor har vi bevilget 43,3 mill. kr i til� skudd bare over dette budsjettet. I tillegg kommer penger som gis over Kulturdepartementets budsjett. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1443 2010 �yvind Halleraker (H) [12:48:56]: Til budsjettet til Meltveit Kleppa sa den tidligere b�mlingen Hareide at dette var ikke s� verst. N� bor jeg p� B�mlo, og jeg vil si at dette budsjettet til fiskeri� og kystministeren er ikke s� verst. Vi st�tter regjeringspartienes budsjett, men vi har noen merknader p� ting som kan forbedres. S� har jeg uttalt i mitt innlegg tidligere i dag at vi er skuffet over framdriften og h�ndteringen av U�864, som jeg vil betegne som i beste fall � tr� vannet. Jeg har to konkrete sp�rsm�l til statsr�den, som jeg h�per hun kan svare like konkret p�. Det ene sa hun i en bisetning til Sortevik, men st�r statsr�den fast p� at ub�ten skal heves? Hvis ja -- n�r ser hun for seg at dette skal skje? Statsr�d Lisbeth Berg�Hansen [12:50:05]: F�rst vil jeg takke for rosen. Det er gledelig, og som jeg sa i mitt innlegg, jeg er faktisk veldig stolt over � legge fram det budsjettet som jeg her har lagt fram. Det er et veldig godt budsjett for kysten, ogs� for oss som ikke bor p� B�mlo! Det er jeg veldig, veldig glad for. N�r det gjelder U�864, registrerte jeg at representanten Halleraker ogs� i sitt innlegg var innom den. Jeg v�knet, kvapp til, da det ble omtale av mitt budsjettomr�de! Ellers g�r det jo veldig mye i asfalt, s� jeg er glad for enhver mu� lighet til � snakke om dette viktige budsjettet. Jeg kunne gjerne ha lest fra proposisjonen, der h�ndteringen av dette er beskrevet. Det er ikke slik som det er sagt, at det ikke er framdrift. Kystverket skal legge fram utredningen n� i l�pet av vinteren 2010/2011. S� skal vi ha KS1, og s� vil vi senest i revidert nasjonalbudsjett for 2011 orientere om den videre framdriftsplanen. Vi er i gang! Vedtaket til re� gjeringen om heving st�r fast. S� f�r vi komme tilbake til n�r det lar seg gj�re. Knut Arild Hareide (KrF) [12:51:25]: Eg vil seie til statsr�d Berg�Hansen at det er ikkje n�dvendigvis eit d�r� leg teikn at noko av omr�det hennar ikkje blir s� mykje omtalt. Det kan �g vere eit godt teikn. Ei av dei sakene som Kristeleg Folkeparti er oppteke av, og som me �g veit at veldig mange av regjeringspartia sine medlemmer er opptekne av, er Stad skipstunnel. S� veit me at det eksterne kvalitetssikringsarbeidet har teke noko lenger tid. Noko av utfordringa knytt til Stad skips� tunnel er at han ofte kjem med i NTP�prosessane, men det kjem alltid i den perioden som er lengst ut i tid. Derfor er det viktig at b�de KS1�prosessen og KS2�prosessen blir ferdige, slik at n�r vi behandlar ein ny NTP�plan, s� kan Stad skipstunnel liggje ferdig. Eg sp�r ikkje n�dvendigvis om ein skal ta han med, men kan statsr�den garantere at alle prosessane vil vere klare fram til den neste NTP�planen blir behandla i regjering og kjem til Stortinget? Statsr�d Lisbeth Berg�Hansen [12:52:27]: Repre� sentanten Hareide har nok rett i at Stad skipstunnel har vart og vart. Jeg har jo jobbet i Fiskeri� og kystdepartementet tidligere -- det var tidlig p� 1990�tallet, da jobbet vi med denne saken. Jeg m� innr�mme at jeg ble litt overrasket da dette var en av de f�rste sakene som dukket opp p� min pult igjen, men der er den. Og n�r det n� er igangsatt nye utred� ninger, er det for � im�tekomme de forbedringspunktene som er pekt p� i kvalitetssikringsprosessen. Arbeidet g�r som planlagt, og det legges opp til � fer� digstille f�rste fase av kvalitetssikringen i 2011. Det betyr at arbeidet er i rute i forhold til tidsplanen som er skissert i Nasjonal transportplan 2010--2019, s� vi f�lger det som er varslet der, og vi f�lger den tidslinjen. S� f�r vi komme tilbake n�r vi har f�tt gjort de utredningene og det som m� gj�res av kvalitetssikring p� videre tidsl�p. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingjerd Schou (H) [12:53:48]: Det er f� andre sam� funnsomr�der hvor behovet er s� grunnleggende til stede for � tenke nytt og annerledes som innen jernbanesektoren. President, p� v�r felles jernbanetras� fra Askim til Oslo har jeg denne uken opplevd tog i rute, at det er varmt nok, og at det er langt nok -- m�tte det bare vare. Det g�r kalde tog gjennom landet, det er for korte tog, signalanlegg og kj�reledninger er p� avveier, og mangelen p� punktlighet avdekker svakheter innen dagens organise� ring. At �rlige bevilgninger heller ikke blir brukt opp til det tiltenkte form�l, roper ogs� p� omdanning av Jernbane� verkets organisasjons� og tilknytningsform, med det over� ordnede m�l for �ye � sikre og bedre jernbanetjenestene. Bevilgninger for ett �r om gangen til Jernbaneverket gj�r at urasjonell planlegging og for kostbare prosjektgjenn� omf�ringer blir stempelet. Vi kan gj�re dette b�de bedre og billigere. Vi kan f.eks. flytte det til det samme Jernba� neverket, administrativt, og omdanne det til aksjeselskap. Det vil H�yre. Behovet for nye l�sninger og modernisering er �pen� bart. Det vil bl.a. gi st�rre forutsigbarhet, og det vil minske v�r politiske detaljregulering. Vi i H�yre vil ha bygging av togtraseer fortl�pende, sammenhengende og raskere. Nye finansieringsformer og alternative organisasjonsformer vil se dagens lys. Det er veldig provoserende at regjeringen ikke har funnet rom for � oppfylle Nasjonal transportplan p� investeringer i jernbanenettet. Det er behov for inves� teringer nettopp i en slik infrastruktur. Krysningsspor p� mer enn 600 meter er et av de tiltakene som det er et �kt behov for, bare for � nevne �n ting. Det er avgj�rende for at b�de gods og reisende skal komme fram. Intercitytriangelet Oslo--Lillehammer--Skien--Halden med svenskegrensen vil med tempoet til regjeringen f� dobbeltspor om 40 �r. Det er simpelthen ikke raskt nok og ikke godt nok. S� god r�d har ikke nasjonen. Pendle� re og n�ringsliv vil tape og lide som f�lge av dette. Det handler om � spare seg til fant. Det gj�r regjeringen med sin aversjon mot enhver form for modernisering og nye metoder for bygging og finansiering. Alle skj�nner at ti�r med fors�mmelse og etterslep tar tid � ta igjen, men ingen skj�nner at det er ideologiske begrunnelser for ikke � nytte finansiering ved at private og det offentlige samarbeider, eller at private entrepren�rer f�r oppdrag med � nytte plan� og signalkompetanse i tilstrekkelig grad. N�r statsr�dens egen organisasjon, Jernbaneverket, ikke if�lge Riksrevi� sjonen har kunnet gi korrekt informasjon om forbruket av 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1444 2010 vedlikeholdsmidler, er det unnfallende at regjeringen ikke tar grep for � se p� dagens organisering. I g�r, i Drammen: En gravemaskin sneiet en stolpe som alle kj�reledningene p� Sandvika stasjon var festet til, og kortsluttet str�mmen p� hele Drammensbanen. Kunne det skjedd p� Gardermoen at noen graver feil uten at sikker� hetssystemene varsler? Det er en nasjonal skandale at re� gjeringen ikke til de grader tar de n�dvendige grep p� jern� baneomr�det. Det blir meget vanskelig, om ikke direkte uforsvarlig, � p�se midler inn i en organisasjon som ikke kan redegj�re og ikke nytter midlene til form�l de selv har etterspurt midler til. Nesten 1 mrd. kr er ubrukt av �rets bevilgninger totalt p� samferdselsomr�det. 1 / 3 av bevilgningene til rassikring er ubrukt. Av potten p� 1,3 mrd. kr til vedlikehold er 260 mill. kr ubrukt. Synes statsr�den at hun har kontroll? Hva vil hun foreta seg? Ingenting? Fortsette med en umoder� ne organisasjon og organisasjonsmodeller? Jeg viser som sagt til det forslaget som vi tidligere har kommet med fra H�yre, om omdanning til aksjeselskap. Riksrevisjonen sier ogs� i sin rapport n�r det gjelder tiltakspakken som ble gitt til Jernbaneverket, at det er 929 mill. kr igjen p� bok. Utviklingen av jernbanen g�r i gal retning, til tross for at �kte bevilgninger til vedlikehold har v�rt prioritert over tid. Det at regjeringen motset� ter seg omstillingen og ogs� assistanse fra private akt�rer som gj�r at man kunne tatt i tu med planlegging n�r det gjelder kapasitet og kompetanse, er alts� en politikk som gj�r norsk jernbane skadelidende. Pendlere og n�ringsliv sviktes. Folk bor i distriktene bl.a. for � kunne komme p� jobb i hovedstadsomr�det, og en statsr�d fra Senterpartiet svikter alts� distriktene. Susanne Bratli (A) [12:59:16]: Riksvegferjene er en viktig del av riksvegtilbudet langs kysten. De senere �rene har det v�rt en sv�rt positiv utvikling ved at mange av de mest trafikkerte sambandene har f�tt nye og mer tidsriktige ferjer. Naturgass som drivstoff blir stadig faset inn i nye samband, og utp� h�sten neste �r blir den st�rste gassfer� jen til n� satt inn i E39�sambandet i Rogaland. Dette inne� b�rer framskritt b�de n�r det gjelder milj�, n�r det gjelder fart, komfort og universell utforming. Det er ogs� gledelig at det blir lagt opp til at sambandet Lavik--Oppedal p� E39 i Sogn og Fjordane blir utlyst som utviklingskontrakt med sikte p� � f� enda mer milj�vennlig drivstoff, som batteridrift eller biodrivstoff. P� mange av fylkesvegferjesambandene ligger det ogs� til rette for ny teknologi. Flere av disse blir i dag trafikkert av ferjemateriell med h�y alder, som er lite milj�vennlig, med d�rlig komfort og d�rlig tilpasset kravene om univer� sell utforming. Derfor er det bra at mange fylkeskommu� ner ogs� vil utrede mer milj�vennlige ferjer. Dette gjelder bl.a. Hordaland fylkeskommune. For milj�et og for alle ferjebrukere lover det bra at transport� og kommunika� sjonskomiteens flertall spesielt peker p� at staten m� bist� fylkeskommunene for � f� til overgang til ny milj�vennlig teknologi i ferjefl�ten. Siden jeg har en bror som bor p� B�mlo, vil jeg, i lik� het med fiskeri� og kystministeren og representanten Hal� leraker fra H�yre, si at vi ogs� er godt forn�yd med den maritime delen av transportbudsjettet. Den maritime infrastrukturen blir forbedret med om lag 90 mill. kr i 2011�budsjettet til Fiskeri� og kystdepar� tementet, og vilk�rene for sj�transporten blir bedret ved at kystavgiften blir redusert med nesten 30 mill. kr. Dette gir en god oppf�lging av Nasjonal transportplan. Det ligger ogs� inne en �kt bevilgning p� 25 mill. kr til beredskap mot akutt forurensning. Det er satt av midler til en rammeavtale for fiskefart�y og andre egnede fart�y som er tilknyttet de statlige oljeverndepotene langs kysten. Regjeringen vil foreta en ny og samlet vurdering av den nasjonale slepeb�tberedskapen. Fram til det kan konklu� deres med hva som blir de framtidige l�sningene, vil den gjeldende slepeb�tberedskapen i Nord�Norge og p� S�r� landet bli videref�rt. Fram til mer permanente l�sninger er p� plass, blir slepeb�tberedskapen p� Vestlandet styr� ket gjennom en tilstedev�relseskontrakt, som gir bedre tilgang p� sleperessurser i regionen. N�r det gjelder ub�ten U�864, viser jeg til statsr�dens svar p� sp�rsm�l fra representanten Sortevik n� tidligere. Vi er opptatt av sikkerhet til sj�s, og vi er opptatt av sik� kerhet p� land. Norge er et av de mest trafikksikre land i verden, og vi ser at tallene b�de n�r det gjelder antall ulyk� ker, antall skadde og antall drepte i norsk trafikk, beveger seg i riktig retning. I fjor ble det drept 212 mennesker i trafikken i Norge. Det er 212 for mange, men det er det laveste tallet siden 1954. Ved utgangen av november viser tall fra Trygg Trafikk at vi ligger noenlunde p� samme niv� i innev�rende �r. Nullvisjonen, �nsket om en fram� tid uten drepte og hardt skadde i trafikken, er v�r visjon for trafikksikkerhetsarbeidet. Vi er opptatt av at det er viktig � fokusere p� hele tra� fikksystemet, b�de trafikanten, kj�ret�yet og vegen. Dette er alle partiene enige om, men n�r det gjelder praktisk po� litikk, skiller spesielt Fremskrittspartiet, men ogs� H�yre, seg ut. De fokuserer i st�rst grad p� vegen, f�rst og fremst kanskje p� bygging av midtdelere. Vi mener ogs� at byg� ging av midtdelere er positivt. Derfor har vi i budsjett� instillingen plusset p� denne posten, slik at vi etter to �r med Nasjonal transportplan har bygd halvparten av midt� delerne som er m�lsettingen i fire�rsperioden. Men det er mange andre tiltak som m� til for � komme videre i tra� fikksikkerhetsarbeidet. Trafikkulykkene skjer overalt, og det vil aldri bli bygd midtdelere p� alle vegene. �kningen i budsjettet til vegvedlikehold p� 60 pst. stop� per forfallet p� vegene. Det er bra for trafikksikkerheten. Neste �r skal det legges 1 000 km ny asfalt. Det er bra for trafikksikkerheten. Rassikringsmilliarden er bra for trafikksikkerheten. Alle de vegprosjektene som er under bygging eller startes neste �r, er bra for trafikksikkerheten. Vi kan aldri bygge oss ut av alle trafikkulykkene. Der� for er tiltak i andre deler av trafikksystemet like viktig. Vi m� ha gode bilf�rere. Derfor ser vi fram til evaluerin� gen av trafikkoppl�ringen, og vi vil gj�re endringer for at den skal bli bedre dersom det viser seg at det er riktig. Det kan f.eks. bety igjen � gj�re teorikurset obligatorisk eller innf�re individrettet f�reroppl�ring. Vi vil ikke, som Fremskrittspartiet foresl�r, privatisere f�rerpr�vene. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1445 2010 H�y fart er en medvirkende �rsak til halvparten av d�dsulykkene p� norske veger. Vi trenger ikke h�yere fartsgrenser -- vi trenger en st�rre innsats for � f� oss alle sammen til � holde de fartsgrensene vi allerede har. Like� vel vil Fremskrittspartiet og H�yre �ke fartsgrensene p� motorvegene. Som faglig belegg for dette brukes det at Statens vegvesen i 2004 anbefalte en �kning av fartsgren� sene. De overser at ny kunnskap har f�rt til at det samme vegvesenet seks �r etter har endret syn. Fremskrittspartiet bruker ogs� Trygg Trafikk i �stfold som belegg for at dette er riktig. N� er det slik at Trygg Trafikk ikke er en organi� sasjon som er organisert i fylkeslag, men er tvert imot en landsdekkende organisasjon med �n ansatt i hvert fylke. S� Trygg Trafikk i �stfold er alts� �n person. Det brukes som faglig belegg for at det er riktig � �ke fartsgrensene p� motorvegene. I media har Fremskrittspartiet bl.a. brukt Sverige som eksempel til etterf�lgelse n�r det gjelder fartsgrenser. For noen uker siden hadde den r�d�gr�nne transportfraksjonen et m�te med direkt�ren for trafikksikkerhet i Trafikver� ket i Sverige, Claes Tingvall. Der mener de at den norske fartsgrensepolicyen er riktig -- og sier at Sverige gradvis vil n�rme seg Norge. Vi vil ha flere kontroller, b�de fra Statens vegvesen og fra politiet. Vi har styrket Utrykningspolitiet, vi vil ha flere fotobokser, og vi vil ha mer gjennomsnittsm�ling av fart mellom fotobokser, s�kalt streknings�ATK. Fremskritts� partiet og H�yre vil avvikle streknings�ATK. Evalueringen av streknings�ATK viser at antall drepte og skadde reduse� res betydelig. Dette mener Fremskrittspartiet og H�yre er mindre viktig enn at Datatilsynet i 2006 var imot tiltaket. At Datatilsynet i 2010 ikke har noe � utsette p� h�ndte� ringen av persondata i forbindelse med dagens streknings� ATK, har de �penbart ikke f�tt med seg. Fremskrittspar� tiet mener ogs� at n�r f� bilister blir tatt, er det et argu� ment imot streknings�ATK, men for oss viser det faktisk at det virker. M�let er faktisk � f� flest mulig til � holde fartsgrensene. Fremskrittspartiet mener i tillegg at det er trafikkfarlig at bilistene m� f�lge med p� speedometeret mens de kj�� rer. Sl� den! B�r ikke bilistene alltid f�lge med p� speedo� meteret n�r de kj�rer? Hvordan skal de ellers kunne holde fartsgrensene? Eller mener Fremskrittspartiet at det ikke er viktig � holde fartsgrensene? Kanskje de mener at biliste� ne skulle holde fartsgrensene, slik som Fremskrittspartiet ville hatt dem? I likhet med representanten Bj�rnflaten vil jeg under� streke viktigheten av at vi snarest m� f� p� plass et regel� verk som sikrer alle skolebarn i skolebuss sitteplass og se� tebelte. Per dato er det faktisk kun �n fylkeskommune som har p� plass b�de sitteplasser og setebelter til alle skole� barn i skolebussene, og det er tilfeldigvis Nord�Tr�ndelag. Dette er ikke holdbart, og for Arbeiderpartiet er dette en viktig sak. Vi �nsker derfor en forsering av den prosessen. Jo mer vi lykkes i trafikksikkerhetsarbeidet, jo mer krevende blir det � finne nye virkemidler og � ta i bruk nye. Dette vil i stor grad handle om � ta i bruk ny tekno� logi, som vil begrense friheten vi har til selv � velge hvor� dan vi vil oppf�re oss i trafikken. N�r vi ser motstanden fra H�yre og Fremskrittspartiet mot � ta i bruk nye virke� midler i dag, er jeg ikke spesielt beroliget ved tanken p� hva disse partiene vil mene om slike tiltak i framtiden. For oss er dette sp�rsm�let enkelt: Frihet i trafikken handler ikke om frihet til � kj�re som du selv vil, men det handler om frihet til � ferdes uten � bli skadd eller drept i trafikken. �rets samferdselsbudsjett med god oppf�lging av Na� sjonal transportplan i henhold til opptrappingsplanen i NTP vil sammen med andre viktige tiltak rettet mot hele transportsystemet v�re positivt for trafikksikkerheten. Nullvisjonen er ledestjerna v�r -- og vi er p� rett veg! Ingebj�rg Godskesen (FrP) [13:08:06]: Jeg begyn� ner i �r, som i fjor, med � konstatere at n�r vi reiser rundt i Norges land, ser vi alle med egne �yne hvor d�rlig veistandarden er. Den s�rdeles farlige strekningen p� E18 fra Arendal til Tvedestrand er det ikke gjort noe med i �ret som har g�tt. Dette er alts� en strekning av E18 med to fotgjengerover� ganger. Statsr�den har gitt l�fter om at n�r det kommer s�k� nad fra Aust�Agder om � dele en av bommene de har -- fra �n til flere -- ville hun se positivt p� det. Hun ser alts� po� sitivt p� at enda flere regninger skal sendes til bilistene, penger som burde ha v�rt bevilget over statsbudsjettet. Det formidable l�ftet innen samferdsel, som represen� tanten de Ruiter fra Arbeiderpartiet snakket s� varmt om under budsjettdebatten i fjor, har vi ikke sett noe til i Aust� Agder. Ikke engang 25 mill. kr til planlegging og prosjek� tering av denne farlige strekningen mellom Arendal og Tvedestrand har han funnet plass til i budsjettet. Det er rett og slett uansvarlig. Jeg har flere ganger det siste �ret f�tt skriftlige l�fter av statsr�d Meltveit Kleppa om penger til utbedring samt � f� satt opp midtdelere p� strekningen mellom Bieheia og Grimstadporten p� E18 i Aust�Agder, en strekning p� ca. 4 km. Stor var gleden da jeg leste i regjeringens budsjett at pengene virkelig var inne i 2011�budsjettet. Desto st�r� re var sjokket da det ved n�rmere ettersyn kun var bevil� get penger til halve strekningen. Dette er faktisk uansvar� lig. Derfor formoder jeg at de resterende pengene fra disse skriftlige l�ftene fra statsr�den vil foreligge enten i revi� dert 2011, eller senest i 2012�budsjettet, slik at man kan fortsette utbyggingen av denne veien uten stopp, til hele strekningen er ferdigstilt -- noe annet ville v�re uansvarlig. Vi vet at gode, sikre veier hindrer ulykker og bedrer milj�et. Likevel ser vi at dette i regjeringens NTP og i re� gjeringens budsjett for 2011 ikke blir prioritert godt nok. Det haster med � f� gode veier p� plass. Vi har verken menneskeliv eller tid � miste. Rassikring er ogs� et h�yst aktuelt tema. Vi hadde en tragisk ulykke ved S�gne i Vest�Agder tidligere i �r, p� hovedferdsels�ren mellom Kristiansand og Stavanger. Jeg kan ikke se at det i regjeringsalternativet til budsjett fore� ligger vilje til � utbedre noe her. Fremskrittspartiet vil prioritere denne strekningen. Fremskrittspartiet mener at oljevernberedskapen i Norge har v�rt nedprioritert i en �rrekke av de r�d�gr�n� ne, noe som er uansvarlig. Fremskrittspartiet har ved tid� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1446 2010 ligere budsjettforhandlinger uttrykt sin bekymring over at regjeringspartiene ikke satser nok. Fremskrittspartiet ber derfor regjeringen om � legge fram en plan med finan� siering, slik at oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernberedskapen samt Kystverkets egne fart�yer kan bli forsterket. I v�rt alternative budsjett har vi �kt bevilgningen med 50 mill. kr. Frivillighet innen oljevernberedskap er viktig, og vi kan bare ber�mme WWF som gj�r et viktig arbeid knyt� tet til oppl�ring av frivillige mannskaper innen oljevern� beredskap i strandsonen gjennom prosjektet Ren kyst!. Vi mener ogs� at prosjektet Ren kyst! gir mye oljevern� beredskap for pengene, og ser derfor frivillige krefter som sv�rt n�dvendig i framtiden. Redningsselskapet er ogs� en del av ryggraden i olje� vernberedskapen langs kysten. Redningsselskapet bidrar ved en rekke havarier, og er med p� � f� det som kunne ha v�rt store ulykker, til � bli nestenulykker, bare fordi de er til stede. Derfor foresl�r vi en �kning utover regjeringens budsjett med 30 mill. kr, dette for � kunne sikre driften av alle dagens redningssk�yter. Det er veldig viktig at Red� ningsselskapet kan v�re raskt p� plass n�r ulykken er ute, og da m� de sikres slik at dette er mulig. Arendal lufthavn Gullknapp i Aust�Agder er verdt � merke seg. Den kommende flyplassen er en privat flyplass som har framtiden for seg. Ny reguleringsplan vil gi rulle� banen en lengde p� 2 200 meter, inklusiv sikkerhetssoner. Eierne har allerede kj�pt grunn og arealer, slik at flyplas� sen kan utvides til at rullebanen blir hele 4 000 meter, og dette alts� p� egen grunn. Det er beundringsverdig med slikt initiativ fra n�ringslivet. Det viser at de har tro p� Gullknapp som en viktig flyplass for hele s�rlandsregio� nen. Jeg gleder meg til � se hva n�ringslivet f�r til her, i de n�rmeste �rene. Statsr�d Rigmor Aasrud [13:12:59]: Norge har en spesielt gunstig �konomisk posisjon. Det gj�r at vi m� v�re sv�rt bevisste p� � effektivisere forvaltningen og fornye offentlig sektor. Om f� �r m�ter vi utfordringer med det �kende antallet eldre. Vi m� f� rom til b�de god eldreomsorg og andre viktige satsinger. Fornyings� og IKT�politikken skal bidra til �kt velferd og �kt verdiskaping. Ved at offentlig sektor tar i bruk av� ansert IKT, bidrar vi til innovasjon og verdiskaping. IKT er i tillegg en viktig forutsetning for fornying og effektivi� sering av offentlig sektor. Fornying av offentlig sektor og verdiskaping i framvoksende n�ringer er derfor to sider av samme sak. B�de fra L�nekassa og fra Skatteetaten ser vi at bruk av teknologi gir muligheter for bedre offentlige tjenester, mer effektiv saksbehandling og bedre samhandling mel� lom tjenesteut�vere og brukere. �kt bruk av teknologi gag� ner ogs� n�ringslivet ved at det blir enklere rapporterings� rutiner, og det gir tilgjengelig informasjon p� en bedre m�te. I EU sto IKT for 50 pst. av den samlede produktivitets� veksten fra 2000 til 2004. EU lanserte i 2010 IKT�strategi� en European Digital Agenda som �n av pilarene i EUs ar� beid for � komme ut av den �konomiske krisen. Gjennom effektivisering, bedre forretningsprosesser og nye tjenester har ogs� norske bedrifter store muligheter til verdiskaping. Myndighetene skal ogs� bidra med � ha framtidsret� tede reguleringer og ved � v�re i front i utviklingen av elektronisk forvaltning. Vi i Norge har lyktes med � f� befolkningen til � ta i bruk elektroniske l�sninger. ID�porten og MinID har v�rt en kjempesuksess. 21 statlige organer og 180 kommuner gir tjenester gjennom ID�porten. Bare i juli, august og sep� tember registrerte vi 4,7 millioner innlogginger. Men for at vi skal lykkes enda bedre med elektroniske tjenester for befolkningen og kunne legge til rette for elektronisk sam� handling i det offentlige, m� vi ha p� plass en framtidsrettet infrastruktur for elektronisk ID. eID er en forutsetning for at flere offentlige tjenester som krever h�yt sikkerhetsniv�, kan bli klare for elektro� nisk utrulling. Sammenlignet med saldert budsjett fore� sl�r regjeringen derfor � �ke innsatsen neste �r med n�r 15 mill. kr, til om lag 76 mill. kr. Vi foresl�r ogs� en �re� merking av 8 mill. kr av disse midlene til � dekke kostna� dene som de store offentlige tjenesteleverand�rene vil ha n�r folk tar i bruk eID�l�sninger. N�r budsjettforslaget viser en �kning i driftsutgiftene til Difi, skyldes det at en del av utviklingsoppgavene n� er kommet over i ordin�r drift. De samlede utgiftene til Difi er p� om lag 387 mill. kr. Mulige gevinster ved bruk av eID alene er i milliardklassen. Difi skal v�re en p�driver for at offentlige etater tilbyr brukerne sine digitale kom� munikasjonsl�sninger, alts� et digitalt f�rstevalg. I tillegg er Difi v�rt viktigste virkemiddel for bedre samordning av de store IKT�satsingene i staten og for bedre elektronisk samhandling i forvaltningen. Regjeringen er opptatt av � sikre tilgangen til bred� b�nd med tilstrekkelig kapasitet til hele landet. Vi m� fort� satt legge til rette for kostnadseffektiv utbygging av bredt bredb�nd, slik at markedsakt�rene selv kan bygge ut bredt bredb�nd til s� store deler av landet som mulig. I de om� r�dene hvor vi helt klart ser at det ikke vil komme noe markedsbasert tilbud om bredt bredb�nd, er det aktuelt � gi offentlige tilskudd til utbyggingen. Denne strategien har v�rt vellykket. Norge har et av verdens best utbygde bredb�ndsnett n�r det gjelder b�de dekning og kapasitet. Vi er dessuten verdensledende i � ta i bruk bredb�ndet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. B�rd Hoksrud (FrP) [13:17:53]: Kanskje jeg skal skryte litt i dag: Jeg synes det er hyggelig at s� mange av statsr�dene finner tid til � v�re i Stortinget i dag. Det har ikke bestandig v�rt s� mange som har deltatt i disse debattene. Jeg er veldig opptatt av dette med bredb�nd. Statsr� den sier at vi er verdensledende, men det er jo noen som har langt h�yere ambisjoner enn det man har i Norge. Man prater om at man liksom har 99,7 pst. dekning, n�r vel� dig mange -- kanskje bortimot 10 pst. -- har 640 kbps. Det betyr at vi kan se fra Stortinget p� Internett, men det betyr ikke at man kan bruke bankforbindelsen sin, eller at man 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1447 2010 kan se p� andre kanaler p� Internett. S� det er ikke akkurat noe � skryte av. Jeg registrerer at statsr�den og regjeringen ikke bevil� ger mer penger for � f� bygd ut denne typen bredb�nd. S� jeg har lyst til � utfordre statsr�den p� f�lgende: Hvorfor stopper man opp n�, n�r det fortsatt er slik at 10 pst. har langt, langt under det man i dag vil kalle og definere som bredb�nd? Statsr�d Rigmor Aasrud [13:18:51]: F�rst vil jeg si at det er hyggelig at representanten Hoksrud legger merke til at vi er her -- enda han ikke er fra B�mlo! Regjeringen har satset penger p� � bygge ut bredb�nd i de delene av landet der markedet ikke strekker til. Jeg tror det har v�rt en riktig strategi � la markedet bygge ut der det er n�dvendig. S� har regjeringen brukt 850 mill. kr p� � skyte til der markedet ikke n�r fram. Dette vil ogs� v�re regjeringens videre strategi. Jeg har registrert at Fremskrittspartiet i budsjettinnstil� lingen �nsker � bevilge mer penger, og at de har en am� bisjon om at vi skal ha et mye bredere bredb�nd i 2015 enn det vi har i dag. Da vil jeg minne representanten Hoksrud p� at det er gjort et anslag om at man trenger 28 mrd. kr hvis man skal klare � n� en slik m�lsetting innen 2015. Og da tror jeg ikke det ville v�re bare penge� ne det ville st� p�, om vi skulle klare � n� det m�let. Jeg har h�rt av debatten her at gravemaskinene ogs� trengs p� andre omr�der der Fremskrittspartiet framf�rer sine argumenter. Lars Myraune (H) [13:20:10]: Statsr�den var inne p� at IKT utgj�r en viktig del i fornyelsen av offentlig sektor. Det er jeg enig i. Til slutt var hun inne p� utbyggingen av bredb�nd. Det er en veldig viktig bit, s�rlig for distriktene. Sist vi var inne p� dette, sa statsr�den at hun ville satse p� den digitale dividenden, som kommer i bruk i �ret som kommer. Mobilt bredb�nd bygges sterkt ut i dag. B�de Telenor og NetCom bygger i alle fall ut ganske mye. Men de byg� ger relativt lite basert p� fiber ut til stasjonene, dvs. at hvis man ikke f�r fiber ut til basestasjonene n�, vil det som kalles for b�de 3G og 4G, bli oppfattet i distriktene som b�de 2G og lavere enn det. Her ville det riktige v�re at statsr�den hadde engasjert seg mot bedriftene. S� hva har statsr�den tenkt � gj�re med det? Statsr�d Rigmor Aasrud [13:21:09]: Jeg oppfattet ikke helt hva Myraune sa til slutt, om vi hadde engasjert oss mot bedriftene. Snarere tvert imot, vi har pr�vd � jobbe sammen med bedriftene. Det har v�rt tatt opp en rekke forhold hos bedriftene, som har vist til at det er krevende � bygge fiber, bl.a. fordi det har v�rt problematisk � f� til framf�ringsveier. Sam� ferdselsministeren og mitt departement har jobbet mye for � f� p� plass et bedre reglement for graving. Det tror jeg er veldig viktig, slik at vi ikke f�r st�rre kostnader for graving av fiber enn n�dvendig. S� er det fortsatt slik at jeg mener at markedet m� ta ansvaret for en god del av den framf�ringen som skal gjel� de. Og s� m� det offentlige kunne skyte til der vi ser at markedet ikke n�r fram. Den digitale dividenden skal ut p� auksjon. Dette er det Samferdselsdepartementet som har hovedansvaret for. Jeg har tro p� at ogs� det kan v�re med p� � bedre tilgangen til mobilt bredb�nd i Norge i tiden framover. Knut Arild Hareide (KrF) [13:22:18]: Statsr�den har ansvar for datakommunikasjonen -- ein kommunikasjon som stadig blir viktigare. Eg har i desse WikiLeaks�tider lyst til � fokusere p� datasikkerheit. Me veit at fire av ti nordmenn bryr seg lite om datasikkerheit. Noreg blir sett p� som den d�rlegaste i klassen i Norden n�r det gjeld datasikkerheit. Regjeringa har sj�lv opplevd � bli tappa for store mengder data. Me kan no lese p� VG�nett: �Hacke� re med hevnangrep mot Mastercard.� P�talemyndigheita i Sverige har opplevd � bli hacka, bl.a. p� grunn av WikiLeaks�saka. P� kva m�te tek regjeringa grep for � sikre betre kom� munikasjon om datasikkerheit med den jamne innbyggjar? P� kva m�te jobbar ein for at den offentlege kommuni� kasjonen skal bli sikrare? Og korleis jobbar ein teknisk i samband med dette -- er det ein heilskapleg strategi p� eit s� viktig omr�de? Statsr�d Rigmor Aasrud [13:23:22]: Jeg legger ikke skjul p� at forebyggende IT�sikkerhet er en utfordring, for det ber�rer veldig mange samfunnssektorer. Det er teknisk krevende l�sninger, som kan v�re forskjellige i de for� skjellige samfunnssektorene. Det har ogs� sammenheng med at vi som er innbyggere i Norge, ofte slurver med v�re egne identifikasjonspapirer. Blant annet mistes det over 20 000 pass i Norge hvert �r. Det er selvsagt med p� � �pne for at en del milj�er kan skaffe seg tilgang til dine personlige opplysninger. N�r det gjelder IT�sikkerhet, har vi etablert et samar� beid med NorSIS p� Gj�vik, en organisasjon som skal bidra til at vi f�r ut mer informasjon. Det finnes ogs� en lang rekke akt�rer p� det private feltet som samarbeider med NorSIS, for � fokusere p� IT�sikkerhet. Jeg er helt sik� ker p� at dette er et felt hvor vi kommer til � f� enda st�r� re utfordringer framover. Vi er n�dt til � jobbe enda mer med det for � synliggj�re de utfordringene som samfunnet har p� IT�sikkerhetsfeltet. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [13:24:39]: Sett fra et forbrukerperspektiv: Vi bruker nettet mer og mer, og vel� dig ofte er det slik at flere og flere av arbeidsoppgavene fal� ler p� forbrukeren i tilknytning til den finansinstitusjonen eller den offentlige institusjonen som man opps�ker. Vel� dig ofte er det slik at arbeidsmengden blir skj�vet over p� forbrukeren, samtidig som forbrukeren opplever � m�tte betale mer for en tjeneste. P� den ene siden effektivise� rer man, p� den andre siden f�r man andre til � gj�re job� ben -- som da i tillegg m� betale mer for den tjenesten man faktisk utf�rer. Hvilke tanker har statsr�den rundt det? Statsr�d Rigmor Aasrud [13:25:29]: Jeg pr�ver � tenke igjennom hvilke av de statlige tjenestene som det er 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1448 2010 betalingsordninger p�, som gj�r at man betaler mer hvis man bruker elektroniske l�sninger. Jeg klarer ikke akku� rat n� � komme p� noen. Men innenfor kommunesektoren er det en del betalingsordninger, f.eks. knyttet til behand� ling av bygges�knader. Der er prinsippet at det skal v�re til selvkost. Kommunene skal ikke sette et gebyr som er h�yere enn kostnadene de har for � behandle saken. Vi har sett i en rekke kommuner som n� begynner � ta i bruk nye elektroniske l�sninger, at da g�r prisen ned, og det blir enklere for brukeren. Ikke minst er behandlingstiden for den enkelte ikke uvesentlig i en s�nn sammenheng, og vi ser at servicen �ker. Men dersom kunden tar en vesentlig del av jobben, b�r det ogs� gjenspeiles i de gebyrene som betales for de enkelte tjenestene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lars Myraune (H) [13:26:53]: Effektive transport� og kommunikasjonsl�sninger er avgj�rende for � skape vekst og utvikling i n�ringslivet og for � opprettholde livskraftige lokalsamfunn i hele landet. Regjeringspartiene gir uttrykk for at satsingen p� vei og bane er p� et historisk h�yt niv� for 2011. Ja, det er riktig, og det skulle bare mangle. Hvert �r tilflyter det mer olje� penger enn tidligere, som kan brukes innenfor handlings� regelen. Likevel er det ikke p� det niv�et som er vedtatt i Nasjonal transportplan for perioden. Derfor har H�yre i sitt alternative budsjett foresl�tt � bruke 1 mrd. kr mer p� transport� og kommunikasjonssektoren. Foruten flere penger til sektoren foresl�r H�yre ogs� tiltak som f�rer til at vi f�r mer igjen for pengene. Vi foresl�r prosjektfinan� siering, og vi foresl�r Offentlig Privat Samarbeid, s�kalt OPS. Under transport� og kommunikasjonskomiteens bes�k i USA og Canada i h�st h�rte vi om en rekke vellykkede OPS�prosjekter. Det var hovedformen der ved gjennom� f�ring av store veiprosjekter. Under transport� og kommunikasjonskomiteens bes�k i Tr�ndelag i h�st fikk vi h�re at Portugal har samme prak� sis. Det interessante var at p� den samme konferansen sa en statssekret�r i Samferdselsdepartementet at en ville vur� dere denne typen finansiering ogs� i Norge. Hvis jeg ikke husker feil, sa ogs� statsr�den i en diskusjon vi hadde p� v�rparten, at det var mulig. Men finansministeren avkref� tet det noen dager senere. Det ville v�re fint om statsr�den kunne ber�re dette emnet og si noe mer om intensjonene i regjeringskollegiet i dag. Lufttrafikken er en annen viktig del av kommunikasjo� nene i Norge. B�de stamrutenettet og regionalrutenettet er viktig, og regul�r trafikk p� disse rutene er en forutset� ning for n�ringslivet og bosettingen i distriktene. Driften av kortbaneflyplassene har over flere �r v�rt underskudds� foretak, og det har blitt overf�rt midler fra de store fly� plassene. H�yre er enig i denne finansieringsformen, og vi st�tter den. Staten subsidierer ogs� mange av flyrutene p� dette nettet gjennom kj�p av flyruter. Likevel er billettutgiftene blitt ekstremt h�ye. Det er viktig at staten n� i de vide� re forhandlingene s�rger for at det blir reell konkurranse p� disse rutene. Reell konkurranse er viktig ogs� for de private flyplassene, i s�rdeleshet for Rygge og Torp. N� vil jeg be komiteen om � flytte seg fra B�mlo til Midt�Norge. Komiteen var p� reise i Midt�Norge i h�st. Da var det full enighet blant representantene for de to fylkene om hva som skulle prioriteres i landsdelen. Tr�ndelag er p� mange m�ter en flaskehals i Norge n�r det gjelder b�de vei og bane. G�r noe galt p� Langstein nord for Stj�rdal, g�r alt galt. Derfor var det stort tr�kk p� � f� modernisert b�de vei og bane p� strekningen Trondheim--Steinkjer. Elektri� fisering av Tr�nderbanen haster, Mer�kerbanen m� elek� trifiseres n� -- det var budskapet. Svenske myndigheter for� tviler. Fylkesordf�reren i S�r�Tr�ndelag kalte strekningen �the missing link�, og det er virkelig �the missing link�. Derfor har H�yre en b�nn til regjeringen: Ta signalene p� alvor og kom i gang. Hubroveien er blitt et begrep. Til fv. 714 var det bevil� get penger, og like f�r de satte i gang arbeidet, oppdaget de et hubropar. Da stoppet Milj�verndepartementet all byg� ging. Ny tras� koster 100 mill. kr mer. N� er dette overf�rt til fylkeskommunen, og staten synes ikke � ha ansvar len� ger. Vi ber statsr�den ta en ny vurdering av dette og finne en l�sning p� det. Bruken av IKT, b�de i forvaltningen og blant innbyg� gerne, har hatt en sterk �kning de senere �rene. Statsr�den var inne p� det i sitt innlegg, og vi st�tter mange av de til� takene som ble nevnt i den sammenhengen. Men jeg m� igjen poengtere at n�r ungdom �nsker � flytte tilbake til, eller til, bygda, er det f�rste de sp�r etter, mobildekning og bredb�nd. Og da er det ikke snakk om 640 kbps, som er standarden for 99 pst. dekning i dag, men 10 MB eller mer. Er det ikke det, har de ikke lyst til � flytte tilbake. Det er derfor en viktig bit av det. Norge har v�rt en av pionerene n�r det gjelder bruk av IKT, f.eks. i bompengefinansiering, men n�r det gjel� der offentlig kommunikasjon og billettsystemer, ligger vi godt tilbake. Der er det veldig mye � hente i dag. S� litt om sj�transporten. Det har lenge v�rt politisk enighet i Norge om at vi skal f� mer av godstransporten over p� sj� og bane. P� sj�siden er det myriader av avgifter som f�rer til at dette blir fryktelig vanskelig � f� til. Det blir simpelthen ikke l�nnsomt � frakte milj�vennlig, n�r staten p�legger s� store avgifter. Her er det behov for ny� tenkning. Det h�per vi virkelig at regjeringen legger opp til i �rene som kommer. N�r det gjelder bane, trenger vi flere krysningsspor, og der refererer jeg til H�yres forslag tidligere. Tone Merete S�nsterud (A) [13:32:27]: Utbyggingen av n�dnettets f�rste fase har v�rt en utfordrende prosess. Et komplekst teknologiprosjekt som krever samhandling mellom en rekke akt�rer, brukergrupper og leverand�rer, har f�rt til at f�rste del av prosjektet har tatt mye lengre tid enn f�rst antatt. Men i mars i �r trykket man p� startknap� pen for N�dnett i Oslo politidistrikt. Etter en krevende byg� geprosess var man i gang med normal drift av et av de mest moderne og h�yteknologiske n�dsambandene i verden. I dag gir nettet befolkningen i �stfold, Akershus, Oslo og S�ndre Buskerud �kt samfunnssikkerhet og bedre tje� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1449 2010 nester. Politiets om lag 5 000 brukere gir gode tilbake� meldinger p� bruken av N�dnett. Det samme gj�r brann� vesenet, og helsevesenet har tatt i bruk sin f�rste enhet i �stfold. Stortinget har tatt et forbehold om en videre landsdek� kende utbygging. Det kan f�rst skje etter at f�rste bygge� trinn er gjennomf�rt, kvalitetssikret og evaluert. Det kan v�re en utfordring med en evalueringspause for direkto� ratet. Derfor vil jeg understreke viktigheten av at evalue� ringen som n� er i gang, ikke tar for lang tid, og at re� gjeringen s� tidlig som mulig i 2011 kommer tilbake til Stortinget med en n�rmere vurdering av sp�rsm�let om landsdekkende utbygging. N�r det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti, der de ber regjeringen legge til rette for at organisasjoner som driver redningsarbeid, skal gis anledning til � benytte det nye n�dnettet, legges det n� opp til at noen mindre brukergrupper som arbeidsmessig har tett kontakt med n�detatene, som f.eks. Norsk Folke� hjelp og R�de Kors, vil f� anledning til � knytte seg til. N�r det gjelder andre potensielle brukergrupper, m� man komme tilbake til det etter at en eventuell beslutning om en videref�ring i resten av landet er tatt. Men en skal v�re klar over at en storstilt utpr�ving og bruk blant de frivillige organisasjonene vil kreve mye oppf�lging av Direktoratet for n�dkommunikasjon. Orga� nisasjoner det her er snakk om, har ingen ansatte med pro� fesjonell kompetanse p� TETRA�teknologien. Men vi er enige i at det s� langt som mulig m� legges til rette for at frivillige organisasjoner som driver redningsarbeid, ogs� kan bruke det nye nettet. Til forslaget fra Fremskrittspartiet som bl.a. omhand� ler de �konomiske konsekvensene for kommunene, er det bare � si at dette er en del av den evalueringen som n� foreg�r. S� til noe helt annet: rv. 2. Denne veien har v�rt og er h�yt p� prioriteringslisten for innlandet. Anleggsstart er omtalt i innev�rende �rs budsjett, og det var en for� ventning om at man skulle ha spaden i jorden i �r. KS2� rapporten var ferdig i april 2010. Gl�mdalsregionen lig� ger strategisk til i �st--vest�aksen Oslo--Stockholm. Aksen er ogs� en del av det europeiske plansystemet i Trans� European Network for Transport. Rv. 2 ender i Nor� ges nest mest trafikkerte grenseovergang. En ny rv. 2 vil v�re helt sentral i utviklingen av det grenseoverskriden� de samarbeidet om n�ringsutvikling og kultur mellom hovedstadsregionen og den n�rmeste regionen p� svensk side. Det er ogs� verdt � merke seg at V�rmland med sine 273 000 innbyggere har Gardermoen som n�rmeste hovedflyplass. Fra 1. januar vil kommunene i denne regionen v�re med i samarbeidsalliansen Osloregionen der det forventes en vekst p� 100 000 arbeidsplasser og 150 000 innbyggere de kommende 15 �rene. Gl�mdalsregionen har ledig kapa� sitet for boligbygging, tilfredsstillende offentlig service og et godt kulturtilbud. Kommunene i Gl�mdalen vil kunne v�re attraktive bokommuner for folk som har sitt daglige virke i hovedstadsregionen. Dette forutsetter imidlertid en god kommunikasjon. En ny rv. 2 er helt sentral for at vi skal kunne gripe disse mulighetene. I denne forbindelsen nevner jeg ogs� Kongsvingerbanen. Det bekymrer meg at prosessen fram til beslutning om videre utbygging av rv. 2 har dratt ut i tid, og jeg mener mildt sagt at det er uheldig at det tok s� lang tid � p�vise behovet for ny politisk behandling av takst� og rabattsyste� met. Jeg vil understreke betydningen av at det raskt frem� mes en proposisjon for Stortinget i denne saken, slik at vi kan v�re sikre p� at anleggsstart skjer tidligst mulig i 2011. Helt til slutt har jeg en merknad til representanten Schou, som argumenterte med og viste til den store troen p� at AS�ifisering, bedrifts�konomisk tenking og at mar� kedet styrer best, er moderne tenking. Det er nesten utro� lig. Det er gammeldags tenking. Det er den samfunns� modellen vi har i Norge i dag, som er den moderne, og H�yre kommer ikke unna at vi er et av de mest moderne og veldrevne landene i verden. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [13:37:53]: Det er un� derlig � lytte til regjeringens solskinnshistorier. Skulle man tro p� det de sier, g�r det meste p� skinner -- samtidig som togene faktisk st�r. Samtidig er regjeringspartiene av den oppfatning at Fremskrittspartiet har en uansvarlig �ko� nomisk politikk. Da blir sp�rsm�let: Hva er per definisjon uansvarlighet? Etter Fremskrittspartiets oppfatning er det uansvarlig at det g�r s� til de grader sm�tt og sent med � ta inn det forfallet vi har innenfor samferdselssektoren. Og forfallet vil fortsette. Bare p� v�re veier har vi et etterslep p� n�r� mere 50 mrd. kr. Etter mitt syn er det langt mer uansvarlig ikke � forholde seg til de utfordringer vi har n�r det gjel� der etterslep, vedlikehold og investeringer for fremtiden. Med dagens foresl�tte progresjon fra regjeringen vil det ta 50--70 �r f�r vi har tatt inn det vi i dag ligger bak en ansvarlig standard. Ansvarlige politikere kan ikke akseptere dette. I en rap� port om standard og fremkommelighet p� v�re veier hav� ner Norge p� 79. plass -- bak Botswana, Kenya og Rwan� da -- mens Danmark havner p� 9. plass og Sverige p� 18. plass. I Europa havner Norge p� jumboplass, etter Al� bania, if�lge en annen unders�kelse fra konsulentselska� pet Ramb�ll. S� hvem f�rer en ansvarlig politikk -- de som sitter og ser p� at v�rt eget land forfaller, eller Fremskritts� partiet, som faktisk har l�sninger p� v�re utfordringer? Det er et tankekors at trafikkulykker koster Norge n�r� mere 30 mrd. kr i �ret, mens vi bygger veier for langt mindre. Samtidig som midtdelere og moderne motorveier vil redusere antall trafikkulykker, skadde og drepte, er det ingen storstilt satsing p� omr�det. Hvem prater om uansvarlighet? Fly og flyruter i Norge er viktig for mobiliteten i be� folkningen, og flyrutene er det eneste landsdekkende kol� lektivtilbudet vi har. Flytrafikken er brukerfinansiert, og vi har i dag fire flyplasser som kryssfinansierer alle de andre. Avinor st�r overfor store investeringsbehov knyttet til sikkerhetskrav og kapasitetsutvidelser. Ny terminal T2 p� Gardermoen, utbygging av Flesland, V�rnes og Trom� s� samt fjerning av en fjelltopp ved Kirkenes lufthavn kre� ver store investeringer, og da blir det helt feil at denne re� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1450 2010 gjeringen �nsker � ta hele 315 mill. kr i utbytte fra Avinor. Disse midlene ville ha gjort langt bedre nytte ved at Avi� nor kunne ha investert mer i sine egne utbyggingsplaner. Det er bekymringsfullt at en bransje som til de grader er brukerfinansiert, blir behandlet som en melkeku og ikke som en lufthavnutbygger. Det kan n�rmest virke som om regjeringen har som m�lsetting � ta livet av de lufthav� nene vi har, gjennom sin klima� og avgiftspolitikk. Dis� triktene kan vente seg ca. 10 pst. h�yere billettpriser og d�rligere regularitet, hevder Wider�e -- dette som en kon� sekvens av en feilsl�tt skatte� og avgiftspolitikk overfor luftfarten. Regjeringen foresl�r i tillegg at H�logalandsbrua skal delfinansieres av Avinor, noe som vil g� p� bekostning av de andre lufthavnene. Dette er med p� � undergrave hele likebehandlingsprinsippet mellom transportsektorene. En flypassasjer i Vads� eller i Stavanger skal n� ogs� v�re med p� � betale avgifter for utbyggingen av H�logalands� brua. Brua er vi positive til, men ikke finansieringen av den. For det er ikke bare Avinor som skal delfinansiere -- i tillegg kommer det bompengeinnkreving. Det finnes knapt noen grenser for denne regjeringen for kreative forslag p� � skatte sin egen befolkning i hjel. N�r man snakker om ansvarlighet og uansvarlighet, er det slik at AS Norge, fra revidert budsjett og fram til i dag, har g�tt med 40 mrd. kr mer i overskudd enn forven� tet. Det ville ikke v�re uansvarlig � bruke noe av dette p� samferdselsprosjekter. Freddy de Ruiter (A) [13:42:59]: Aller f�rst litt lo� kalt og regionalt fra Aust�Agder: Jeg er veldig glad for at utbyggingen av midtdeler p� E18 ved Grimstad blir for� sert. Jeg er ogs� forn�yd med det lokale og regionale en� gasjementet for � finne gode l�sninger som gj�r at plan� leggingen av E18 Tvedestrand--Arendal ikke stopper opp. Utbyggingen av rv. 9 er ogs� godt i gang. Ellers er det viktig � holde ambisjonsniv�et h�yt n�r det gjelder S�rvestbanen. En b�r absolutt tenke to tanker samtidig, b�de sammenkoblingsalternativet og hurtigtog med kysttras�. Jeg er ogs� tilfreds med at S�rlandet har f�tt bedre oljevernberedskap, med slepeb�t, nye seilingsleder og en fortsatt n�rv�rende kystvakt. Ikke s� verst, var komit�leder Hareides umiddelbare kommentar da samferdselsbudsjettet ble lagt fram tidli� gere i h�st -- dette i grell kontrast til H�yre og Frem� skrittspartiet, som har latt det g� sport i � svartmale re� gjeringens politikk p� alle felter, inklusiv transport� og kommunikasjonsomr�det. -- For 2011 er det foresl�tt 29,4 mrd. kr til satsing p� vei og jernbane -- en vekst p� 2,8 mrd. kr fra i fjor. Ikke s� verst! -- Bevilgningene til vei har �kt med 44 pst. fra 2005. Ikke s� verst! -- Bevilgningene til jernbane har �kt med 67 pst. fra 2005. Ikke s� verst! -- Bevilgningene til vedlikehold av riksveinettet �kes med 60 pst. fra i fjor. Ikke s� verst! -- Bevilgningene til bel�nningsordningen for bedre kol� lektivtransport og mindre bilbruk i byene �kes med 30 pst. fra i fjor. Ikke s� verst! Jeg h�per komit�lederen ikke opplever dette som har� selas fra min side. Det er det nemlig ikke ment som. Mitt poeng er faktisk � gi komit�lederen og Kristelig Folke� parti honn�r for at de forholder seg til de objektive fakta som viser at det r�d�gr�nne samferdselsbudsjettet er et uttrykk for en historisk god satsing p� infrastruktur, for neste �r, og ikke minst det store l�ftet som er blitt tatt siden 2005 -- i motsetning til H�yre og Fremskrittspartiet som svartmaler det meste som m�tte komme av velferds� og infrastruktursatsing fra den r�d�gr�nne regjeringen. Vi tar ansvaret for de fem siste �rene n�r det gjelder satsingen p� samferdsel og andre velferdsomr�der. Sp�rs� m�let blir om opposisjonen, og da s�rlig H�yre, tar ansva� ret for Bondevik�regjeringens manglende satsing p� infra� struktur og velferd. Fremskrittspartiet har vel heller ikke s� mye � skryte av som st�tteparti til Bondevik�regjeringen. S� v�r konklusjon n�r det gjelder samferdselsbudsjet� tet og andre satsinger i budsjettet for neste �r, blir derfor: Slett ikke s� verst! � y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Tove�Lise Torve (A) [13:46:50]: Vi har et langstrakt og flott land med bosetting i hele landet. Det er veldig bra. Arbeiderpartiet har alltid v�rt opptatt av � ta hele landet i bruk. Med s� spredt bosetting er vi selvsagt avhengige av � ha gode veiforbindelser. Jeg er derfor glad for opptrappingen som regjerin� gen n� er i gang med gjennom Nasjonal transportplan, og jeg vil spesielt trekke fram satsingen p� rassikring og veivedlikehold. Statsbudsjettet for 2011 ble veldig godt mottatt der jeg kommer fra. Regionveisjefen v�r ble s� begeistret over statsbudsjettet at hun faktisk utropte M�re og Romsdal som budsjettvinnere. Det er bra! Den rekordh�ye bevilgningen til rassikring sikrer n� oppstart av flere prosjekter som vil sikre skolebarn og ar� beidsfolk en tryggere vei i hverdagen. De som bor -- unn� skyld uttrykket -- p� flatlandet, tenker kanskje ikke s� mye over det, men det er en stor belastning � sende ungene sine langs en rasfarlig vei, som b�de er utsatt for stein� sprang, sn�ras og jordras. G�r det bra i dag? Eller er det i dag steinspranget vil treffe skolebussen? Det er en stor psykisk belastning b�de for ungene og for foreldrene. Gjennom rekordstore bevilgninger til rassikring fjerner regjeringen denne bekymringen for mange, og det er en stor lettelse. Bare sp�r unger og foreldre som hver dag kj�� rer gjennom rasfarlige Oppd�lsstranda p� Nordm�re. Her begynner tunnelarbeidet i 2011 takket v�re regjeringen. I sommer ferierte familien min i Norge, og vi kj�rte mye bil. P� bilturene reflekterte jeg litt over oss bilister og konkluderte med at vi er et merkelig folkeferd. Vi kla� ger selvsagt dersom veiene har d�rlig standard -- det skul� le bare mangle. Men jammen klager vi n�r myndighetene gj�r noe med det ogs�. P� de strekningene vi kj�rte, var det mye veiarbeid. Ja, det var faktisk s� mye veiarbeid at jeg 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1451 2010 opplevde � bli litt irritert. Jeg ble lei av � vente p� ledebil p� strekninger som ble asfaltert, jeg ble sm�irritert over alle omkj�ringene og ut�lmodig av ventingen p� gr�nt lys i omr�der med stor aktivitet. Da jeg ble oppmerksom p� mine reaksjoner, ble jeg egentlig litt flau. Selvsagt vil den store aktiviteten som regjeringen har lagt opp til, medf�re noen ulemper for oss bilister mens arbeidet p�g�r. Men istedenfor � klage, burde jeg og alle andre bilister heller glede oss over den store aktiviteten. Den kommer oss alle til gode, og i 2011 vil det skje enda mer langs veiene. Da �kes budsjettet for veivedlikehold med hele 60 pst. Og det er det slett ingen grunn til � irritere seg over. Siri A. Meling (H) [13:50:08]: Effektive kommunika� sjonsl�sninger er god n�ringspolitikk, og det er god dis� triktspolitikk, men det er ogs� god politikk for � ivareta den enkeltes sikkerhet. Bedre veier er avgj�rende for � n� en nullvisjon i forhold til drepte og alvorlig skadde i trafik� ken. Av den milliarden som H�yre i sitt alternative stats� budsjett legger inn som en �kning i samferdselsbudsjettet, er hele 600 mill. ekstra kroner avsatt til midtrekkverk og andre trafikksikkerhetstiltak utover det regjeringen legger opp til i sitt forslag. Disse midtrekkverkene og andre tiltak for �kt trafikksikkerhet er tenkt brukt p� de strekninger der dette antas � ha den st�rste effekten. Ved forrige budsjettdebatt, for om lag et �r siden, hadde jeg et innlegg om trafikksikring i form av lyssetting p� E39, p� strekningen mellom fylkesgrensen til Vest�Agder og frem til �lg�rd i Rogaland -- den eneste strekningen p� veien mellom Oslo og Stavanger som ikke var lyssatt. Jeg hadde den gangen et h�p om at jeg i dag kunne rette en takk til regjeringen og statsr�d Kleppa for � ha tatt denne viktige utfordringen som hadde gjort at hele strekningen mellom Oslo og Stavanger n� hadde lys. Dessverre kan jeg ikke rette en slik takk i dag. Med unntak av noen f� kilo� meter, fra �lg�rd til et n�ringsomr�de, Skurve, som ligger litt utenfor, er situasjonen dessverre den samme som i fjor. Jeg vil derfor p� ny minne statsr�d Kleppa om at Veg� vesenet har hatt en prosjektgruppe for � vurdere ulike tra� fikksikkerhetstiltak, og den har konkludert med at det pro� sjektet som samfunnet vil f� mest trafikksikkerhet igjen for per investert krone i Rogaland, vil v�re lyssetting av strekningen p� E39 fra grensen til Vest�Agder til �lg�rd. Kostnadene ved � lyssette denne strekningen er beregnet til om lag 58 mill. kr. For 58 mill. kr kan vi alts� f� lys langs hele strekningen mellom Oslo og Stavanger, ved � sette opp lys langs den ca. 80 km lange tras�en som fremdeles ikke har lys. Jeg vil derfor gjenta min oppfordring. Jeg beklager at statsr�d Kleppa ikke sitter i salen akkurat n�, men jeg h�per at hun leser referatene, og at hun tar oppfordringen og utfordrin� gen i forhold til � lyssette disse siste 80 km p� strekningen mellom Oslo og Stavanger, som fremdeles ikke er lyssatt. Trafikkulykker koster samfunnet mye, men kostnade� ne er aller h�yest for dem som selv utsettes for ulyk� ker, og deres p�r�rende -- og selvf�lgelig ogs� den p� kjenningen dette har for ambulansepersonell og andre hjelpemannskaper. �ge Starheim (FrP) [13:53:16]: I regjeringsmanifes� tet for Stoltenberg II�regjeringa for perioden 2005--2009 st�r det f�lgjande: �Kyst�Norge er viktig for verdiskapingen i landet. Derfor er sj�transport og havner en viktig del av trans� portpolitikken. Det m� legges til rette for sikker tra� fikk langs kysten, med betre merking og vedlikehold av leia, moderne navigasjonssystem og sj�kart. For � f� mer gods over p� b�t, m� havnene opprustes slik at ogs� overgangen til og fra b�t bedres. Oljevernbered� skapen m� styrkes, og vi m� gj�re mer for � unng� at uhell oppst�r og f�r katastrofale f�lger.� Noreg har ei langstrakt kystlinje der forholda i utgangs� punktet ligg sv�rt godt til rette for sj�vegs transport, b�de gods� og persontransport. Likevel er det nokre kyststrekningar som har st�rre ut� fordringar n�r det gjeld sikker transport, enn andre. Spe� sielt vil eg nemne Stadhavet. Det er ikkje f� forlis som har skjedd p� dette havstykket, med dessverre store tap av menneskeliv. If�lgje forsikringsselskapa er det p� dette havstykket ein ogs� har mest transportskadar p� gods. Det er ogs� heilt umogleg � skape truverde og sikker� heit med hurtigb�tsamband forbi Stad -- dette p� grunn av at v�rforholda skiftar s� fort og s� veldig. Persontrans� port forbi Stad med hurtigb�t vil vere s� risikofylt at det ikkje vil vere mogleg � skape truverde i eit slikt samband dersom ein m� g� p� utsida av Stadhalv�ya. Derfor er det utruleg av regjeringa ikkje syter for st�rre framdrift med Stad skipstunnel, som ville totalt eliminere faren -- for b�de gods� og persontrafikk forbi Stad. Etter mitt syn har den noverande regjeringa trenert dette prosjektet sidan dei overtok makta i 2005, med stadig nye utgreiingar. Eg torer derfor framsetje den p�standen at re� gjeringa ikkje �nskjer � bruke n�dvendige statlege midlar p� dette prosjektet. Det er rett at det i dag skjer stor verdiskaping langs Vestlandskysten. Eit prosjekt som ville medverke til b�de auka verdiskaping og auka busetnad langs Vestlandskys� ten, er 45�minuttregionen. Dette er opprusting av vegstrek� ninga fr� M�l�y til Flor�. Dette er etter mitt syn det vik� tigaste vegprosjektet i Sogn og Fjordane, og b�r kome s� fort som mogleg. Det vert no arbeidd med finansieringa av denne vegstrekninga, som ogs� vil ha bruk for statleg medfinansiering. Eg vonar regjeringa vil vere positive til dette prosjektet n�r dei f�r det til handsaming. Svein Gjelseth (A) [13:56:24]: Stad skipstunnel er omtalt i fleire stortingsproposisjonar dei siste �ra. Eg er glad for at dette no er med i Nasjonal transportplan 2010--2019. I denne planen seier vi at vi vil ha byggje� start av dette viktige stamleiprosjektet i siste halvdel av planperioden, alts� ein gong etter 2013. For alle prosjekt over 500 000 kr skal det som kjent gjennomf�rast ekstern kvalitetssikring, s�kalla KS1. Ar� beidet med dette er noko forseinka, men eg er glad for at det vert lagt opp til � ferdigstille kvalitetssikringa v�ren 2011. Arbeidet med denne viktige skipstunnelen er elles i rute i forhold til tidsplanen som er estimert i Nasjonal transportplan. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1452 2010 Kystbefolkninga, n�ringslivet og reiselivsbedriftene p� kysten har store forventningar til dette prosjektet. Haus� ten 2007 var konseptvalsutgreiinga fr� Kystverket p� plass. Denne utgreiinga konkluderte med positiv samfunns�ko� nomisk nytte. At kvalitetssikringa, KS1, av dette arbei� det enno ikkje er p� plass, skapar ein del frustrasjon b�de for dei som ferdast p� kysten, og for kystbefolkninga elles. Tunnelen vil fjerne kryssing av eit av dei farlegaste havomr�da vi har langs kysten v�r. Auka sikkerheit, at det blir meir f�reseieleg og redusert ventetid er viktig b�de for br�nnb�tane, containerskipa, frakteskipa, fiskeb�tane, tu� ristskipa, Hurtigruta og fritidsb�tane. Stad skipstunnel vil lime saman denne delen av kysten, og ein vil f� ein mykje sterkare og meir rasjonell bu� og arbeidsmarknadsregion i denne delen av landet. Med tunnelen vil reiselivsm�nsteret endre seg betyde� leg p� Nordvestlandet -- tenk berre p� kva ei hurtigb�trute mellom Bergen og �lesund vil bety. Potensialet som med denne tunnelen ligg i t.d. turistret� ta n�ringsverksemd, er stort. Den f�rste skipstunnelen i verda vil i seg sj�lv trekkje turistar b�de fr� inn� og utland. LO�leiaren, Roar Fl�then, sa for ei tid tilbake: �Samferdsel ber�rer oss alle, og Stad Skipstunnel ber�rer oss alle mye mer enn vi skulle tro (...). Tunne� len vil bety et stort l�ft for b�de samferdsel og klima, for hele landet. Med Stad Skipstunnel f�r vi gjennom� f�rt noen av v�re viktigste klimam�l, om � f� mer av godstransporten over fra land til sj�.� Eg er glad for at vi no held eit sterkt fokus p� denne saka. Eg -- og mange med meg -- ventar at tidsplanen som er sett, vert halden. Dette er ei nasjonal sak som vil vere avgjerande for folk og n�ringsliv langs heile kysten. Gunnar Gundersen (H) [13:59:31]: Da jeg h�rte p� innledningen til debatten her i dag, lurte jeg nesten p� om jeg kunne trykke p� �repeat��knappen n�r det gjaldt mange av debattantene i salen. Bj�rnflaten var inne p� at det gjaldt � ikke gi skattelettelser, for da gikk det ut over velferden. Men jeg vil jo kanskje gj�re oppmerksom p� at det er mer snakk om skattelettelser opp mot �kt byr�krati, og �kt sl�sing i offentlige prosjekter i form av kostnads� �kninger fordi man ikke bruker konkurranse som et virke� middel. N�r representanten Gorm Kjernli ramser opp sine prosentvise �kninger p� diverse prosjekter, kan det kan� skje v�re godt � minne om at den regjeringen vi n� har, har opplevd en handlefrihet som knapt noen annen regje� ring har opplevd, og at hans prosentsatser ikke er veldig imponerende i forhold til �kningene i statens handlefrihet i form av �kte inntekter. Men jeg hadde lyst til � si lite grann om et par ting ogs� i samferdselsdebatten. Norge er et annerledesland. Vi er utenfor det europeiske samarbeidet, og vi er en ut� post i Europa. Det gjelder kanskje � tenke litt p� hvordan vi skal sikre oss en tilknytning til den framtidige samferd� selsstrukturen i Europa. For � si det direkte: Jeg kan ikke se hvorfor Sverige skal v�re s�rlig opptatt av � utvikle en infrastruktur som tilfredsstiller norske behov vest for Karl� stad og nord for Uddevalla. Derfor er det urovekkende at H�yre st�r alene om � ville intensivere samarbeidet rundt det nordiske triangel og satse p� sterkere tilknytning til det transeuropeiske transportnettet. Her m� mine benkekollegaer fra Hedmark ha sovet i timen, for dette er en ganske ufarlig merknad, og det er bemerkelsesverdig at ingen har sluttet seg til. S� jeg kan jo rette sp�rsm�let til statsr�den: Er det nordiske trian� gel en sentral satsing, og hvorfor nevnes den da ikke i regjeringens papirer? S� til rv. 2. Jeg forutsetter at regjeringens narrespill rundt rv. 2 n� g�r mot slutten. Vi var lovet en proposisjon, og vi har v�rt lovet veien i mange �r. Men vi var lovet at oppstart skulle komme i 2010. Proposisjonen har enn� ikke kommet til Stortinget, og jeg forutsetter at den kommer rett over nytt�r, og at man ogs� inkluderer planleggingsmidler for perioden framover. Trafikk�kningen p� rv. 2 er formi� dabel, og med regjeringens avgiftspolitikk er det vel enda st�rre deler av Romerike som skal til Sverige for � handle. Magnor konkurrerer med Svinesund n�r det gjelder vekst i grensetrafikken, og rv. 2 er en vei som ikke har en stan� dard som klarer � t�le den trafikken. For S�r�Hedmark er den et helt sentralt prosjekt. Irene Johansen (A) [14:02:45]: I juni 2009 ved� tok Stortinget Nasjonal transportplan for perioden 2010-- 2019. Vi vedtok da � bruke 100 mrd. kr mer enn i forri� ge periode p� � bygge ut veier, jernbaner, havner og farle� der her i landet. Samtidig ble det presisert at regjeringen vil fase satsingen p� samferdsel s� raskt som mulig inn i �konomien, men innenfor de begrensninger et forsvar� lig �konomisk opplegg setter. Bevilgningene i 2010 fulgte opp dette og innebar en betydelig innfasing, og i neste �rs budsjett trappes dette ytterligere opp. Regjeringen f�lger dermed opp det vedtaket som ble gjort i NTP. Jeg har til det kjedsommelige h�rt p� H�yres mantra om at de fremmer moderne og nye l�sninger for utbyg� ging av samferdselsprosjekter. Men hva er det egentlig de foresl�r? Jo, � satse p� OPS og opprette et Mesta ogs� for Jernbaneverket -- dette er jo ikke nye og moderne l�snin� ger. Det er gamle l�sninger, som er pr�vd ut f�r, og som mange n� g�r bort fra. � konkurranseutsette kjernekom� petanse p� utbygging og vedlikehold av jernbane og vei er risikosport. Det trodde jeg alle hadde l�rt etter Bon� devik�regjeringens �velser p� dette omr�det, som vi fort� satt ser negative virkninger av. En m�lsetting vi deler, er � f� bygd ut st�rre samferdselsprosjekter sammenhengende, med forutsigbar finansiering. OPS er pr�vd ut p� tre veiutbyggingsprosjekter, og re� gjeringen har engasjert T�I og Dovre International AS til � evaluere disse. Erfaringene s� langt viser at OPS� modellen har gitt raskere prosjektgjennomf�ring, og at kombinasjonen utbygging og drift har v�rt positiv. Men det er ikke mulig � dokumentere verken h�yere eller la� vere kostnader enn ved tradisjonell gjennomf�ring eller en optimalisering av livssykluskostnadene. Tvert imot peker evalueringen p� at OPS�selskapets tiln�rmede mo� nopol p� � gjennomf�re endringer i veianlegget er en stor utfordring og kan medf�re �kte livssykluskostna� der. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1453 2010 OPS binder i tillegg opp store midler i de �rlige budsjet� tene og minsker handlingsrommet. Det har flere regjerin� ger erfart i kj�lvannet av finanskrisen. Regjeringen Stol� tenberg har for det f�rste prioritert � bruke mer midler enn noensinne p� samferdsel. Tre store investeringsprosjek� ter -- E6 vest for Alta, E16 og jernbaneprosjektet Oslo--Ski, som er en del av �stfoldbanen, er f�rt opp p� egne pos� ter i statsbudsjettet, noe som skal gi sammenhengende og forutsigbar utbygging av disse store utbyggingsprosjekte� ne. I tillegg er det igangsatt arbeid med bl.a. nye kon� traktsstrategier og utredning av nye jernbanel�sninger som h�yhastighetsbane. Dette er moderne samferdselspolitikk. Til slutt vil jeg peke p� at vi gjennom denne regjerin� gen har f�tt til en forutsigbar, h�y og sv�rt n�dvendig prio� ritering av jernbanen. Samtidig har vi p� �stlandet opp� levd store forsinkelser og problemer de siste vintrene, og denne vinteren er ikke noe unntak. Togpendlerne er et t�lmodig folkeferd, men de begyn� ner � bli lei, ogs� p� �stfoldbanen. Det er derfor vik� tig at de vedtatte investerings� og vedlikeholdsprosjekte� ne i intercitytriangelet blir gjennomf�rt, og at det er det Jernbaneverket prioriterer � bruke ressursene p�. Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [14:06:04]: I Kristian� sand�regionen skal det brukes 1 mrd. kr av lokalt innsam� lede bompenger til � bygge sykkelstier og til � satse p� folkehelsearbeidet. I tillegg er det planer om � finansiere bussdrift med bompenger. Sykkelstier, bussdrift og folkehelse er alle positive og gode tiltak. Men det som ikke er greit, er at pengene skal hentes fra andre, planlagte veiprosjekt, med de bompenge� ne som samles inn i dag, eller som planlegges innsamlet i framtiden. Nye veier som blir utsatt, kan v�re resultatet. Vi f�r utsettelser p� oppgradering av veier. Midtrekkverk kan bli utsatt, og trafikksikkerhetstiltak generelt kan bli utsatt. �kt antall drepte og skadde i trafikken kan dermed bli et resultat av det. Det nytter ikke lenger � skjule seg bak at dette er lokalt �nskede tiltak. Det er �nsket politikk fra ministeren og re� gjeringen, og kommunene over hele landet vet det. De vet bare s� altfor godt at det er denne regjeringens filosofi � nedprioritere vei og trafikksikkerhet og opprioritere avgifts� legging av dem som m� bruke bil, koste hva det koste vil. Kommunene ser det veldig ofte som sin eneste utvei � p�legge dem som m� bruke bil, maksimalt av skatter og avgifter for i det hele tatt � oppn� en viss grad av trafikksik� kerhet lokalt. Problemet er at bompengepotten i Kristian� sand og andre steder er en bestemt sum som er tilgjenge� lig, og problemet er videre at samferdselsministeren leker med monopolpenger n�r hun over lang tid gradvis �pner for utvanning av bompenger til alle mulige gode prosjek� ter. Det er simpelthen ikke nok bompenger. Hvis man f�rst har akseptert � samle inn bompenger, er det ikke nok til� gjengelig hvis man skal satse p� en s� sterk veiutbygging som samferdselsministeren hevder, og samtidig utvanne bompengepotten p� den m�ten som regjeringen over lang tid n� har lagt opp til. Da m� samferdselsministeren bruke de samme pengene flere ganger eller komme med friske midler for � holde det hun lover. Kristiansand�regionen trenger akutt alle de penger vi kan f� til utbygging av E39, Gartnerl�kka i Kristiansand til S�gne grense i f�rste omgang, pluss mye mer. Vi kan ikke vente p� �relange utredninger, og vi kan ikke tillate regjeringens politikk om stadig � utvanne de bompengene som mot v�r vilje har blitt vedtatt innsamlet, p� tross av v�r politikk. Man m� slutte � se p� bompenger som en ren fiskal skatt p� lik linje med skatt p� vanlig arbeidsinntekt. Borghild Tenden (V) [14:09:20]: Jeg skisserte tidlige� re i dag Venstres ambisi�se jernbane� og kollektivsatsing. Jeg �nsker imidlertid � utfordre samferdselsministeren p� en lokal sak som jeg er blitt gjort kjent med. Lokale Venstre�folk har fra tidlig i planleggingspro� sessen pekt p� at en jernbanetras� langs Mj�sa og Vorma vil inneb�re store naturinngrep. I tillegg vil den f� en kurvatur som vil begrense togets konkurranseevne. Jern� baneverkets plan for denne traseen med fartsbegrensende kurver p� 130 km/t og 200 km/t, svarer s�ledes ikke til Stortingets p�legg om at nye dobbeltspor skal utformes for minst 250 km/t. Planlagt standard vanskeliggj�r l�nnsom drift og et togtilbud som er konkurransedyktig med bil og fly. Dagens jernbanetras� Eidsvoll--Hamar har ligget der i 130 �r. N�r vi n� skal bygge nytt, er det ikke bare for de neste 10--15 �rene. Vi m� evne � tenke 50--100 �r fram. Skal vi n� n�dvendige m�l om klimagassutslipp, kreves mange tiltak. Samferdselssektoren st�r for store milj�ut� slipp og har f�lgelig et spesielt ansvar. Et opplagt tiltak er � bygge en konkurransedyktig jernbane dimensjonert for gjennomg�ende h�y fart. P� en slik bane kan vi kj�re b�de regiontog og lyntog til erstatning for mye av dagens forurensende og energikrevende luft� og veitrafikk. Kan samferdselsministeren garantere at denne strek� ningen f�lger de vedtakene som Stortinget har fattet med hensyn til utforming av dobbeltspor, for hastighet p� mi� nimum 250 km/t? Ser samferdselsministeren utfordringen ved at den planlagte traseen ligger i strandsonen? Sverre Myrli (A) [14:11:14]: Den 1. desember var det 14 �r siden omorganiseringen av NSB, og vi fikk oppret� telsen av Jernbaneverket. Jeg tror nok fortsatt det var rik� tig � gj�re de organisatoriske grepene som da ble gjort, og for s� vidt hadde vi vel egentlig ikke noe valg ut fra E�S� regelverket om skillet mellom infrastruktur og operat�rer p� jernbanen. Mye positivt har skjedd med jernbanen i de 14 �ra som har g�tt, bl.a. g�r det flere tog, jernbanetilbudet er vesentlig forbedret, men jeg vil ogs� benytte anledningen til et litt kritisk blikk p� hvordan vi har organisert oss innenfor jern� banesektoren. Mange la merke til det spillet som i lang tid p�gikk mellom NSB og Jernbaneverket om utbyggingen av Lysaker stasjon. Jeg har fulgt og pr�vd � engasjere meg tidligere i en sak som gjaldt en bestemt holdeplass p� Kongsvingerbanen. Det spillet som der foregikk mellom Jernbaneverket, NSB og Statens jernbanetilsyn, er egentlig helt utrolig -- hva som gikk med av penger og �rsverk i en slik fillesak f�r det ble fattet en konklusjon. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1454 2010 For ikke � snakke om hvor vanskelig det er � f� gjort noe med innfartsparkeringsplasser rundt kollektivknute� punktene i Oslo�omr�det. NSB har ansvar for noen av byg� ningene, Jernbaneverket har ansvar for andre ting, og som om det ikke er nok, har NSB organisert eiendomsvirksom� heten sin i noe som heter Rom Eiendom, og det er kom� plett umulig � f� noen til � vise lederskap og f�re veg og sette skapet p� plass. Slik kan vi ikke ha det. Vi er n�dt til � organisere jernbanevirksomheten p� en annen m�te enn det vi gj�r i dag. N�r jeg h�rer opposisjonen si at de vil ha et eget veg� tilsyn, sier jeg egentlig: V�r s� snill! Noen vil ha Nav� ombud og noen vil ha mobbeombud, og jeg vet ikke hva. Vi trenger ikke flere direktorater, tilsyn og ombud. Vi ad� ministrerer oss i hjel i dette landet. Vi trenger mer pen� ger til produksjon, og hvis jeg har en liten bekymring, er det n�r jeg ser stillingsannonsene i Aftenposten. De store bevilgningene som n� Jernbaneverket f�r, m� ikke g� til enda flere direkt�rstillinger i administrasjonen. De m� g� til � bygge jernbane. Helt til slutt: La heller ikke organisatoriske problemer mellom NSB og Jernbaneverket hindre det som tidligere ble kalt Ruteplan 2012. Jeg skj�nner at det blir forsinkel� ser, men det m� legges p� bordet en forpliktende plan for n�r vi kan f� �kning i jernbanetilbudet i Oslo�omr�det. Og alle organisatoriske hindre m� ryddes av vegen! Ingjerd Schou (H) [14:14:33]: Jeg m�tte kikke opp to ganger for � se hvilket parti Myrli tilh�rer, og kan med glede konstatere at vi var p� linje i flere forhold. S� til regjeringen og posisjonen som sier at de skal holde l�ftene. Hvis man har tenkt � fortsette som n�, blir jo ikke l�ftene holdt. I 1975 gikk toget fra Askim til Oslo fem minutter ras� kere enn det gj�r i 2010, og det har ikke blitt flere sta� sjoner. Hvis man kommer p� et uheldig tidspunkt og skal kj�re fem mil fra Spydeberg til hovedstaden, bruker man p� de fem milene mer enn to timer i rushet. Jeg pr�vde det p� en studietur da jeg ikke fikk toget. Det er vel s�nn at det er lurt � la bilen st�, men da m� alts� toget g�. Jeg har ogs� lyst til � avlegge en visitt til representan� ten Bj�rnflaten, som ikke svarte p� representanten Haller� akers replikk om hvorfor ikke regjeringspartiene vil v�re med p� kriterier for hva som er god vei. Det er ikke veldig lenge siden vi hadde en d�dsulykke i Finnmark, hvor kon� klusjonen var at veistandarden var medvirkende �rsak til ulykken. Det er den praktiske konsekvensen av at vi ikke klarer � f� til kriterier for hva som er god vei -- ogs� som grunnlag for det � ha et veitilsyn. S� til representanten Gorm Kjernli, som mente at man m�tte sp�rre folk i �stfold for � f� fram lykken her i landet, og folkefest var betegnelsen da vi fikk �tte kilo� meter ny vei og bro i Indre �stfold. Jeg skal v�re den f�rste til � si at det er helt utmerket. Men �tte kilome� ter er ikke veldig mye � rope hurra for n�r vi vet at an� leggsmaskinene m�tte pakke sammen etter at veistreknin� gen var �pnet, b�de gravmaskiner, dumpere og det som var, og m� reetableres til neste strekning, n�r vi har run� det sommeren i 2011. Det m� v�re vanskelig � finne egne argumenter n�r man m� g� �tte �r tilbake, til 2002, for � finne begrunnelse for sine egne standpunkter til satsing b�de p� vei og jernbane. Jeg kan anbefale representan� ten Kjernli � g� ytterligere �tte �r tilbake n�r det gjelder Stoltenberg I�regjeringen. Regjeringen avlyste alts� en p�g�ende omorganisering av Jernbaneverket mindre enn tre uker etter at de kom i regjeringskontorene, uten konsekvensvurdering og med mulig brudd p� utredningsplikten. Jeg tror det er slik -- til representanten Bj�rnflaten -- at regjeringen og posisjonen ogs� m� ta ansvar for det. Resultatet var at flinke folk slut� tet, og regjeringen var ansvarlig for en d�rlig forutsigbar� het med den bemanning Jernbaneverket da trappet opp, og som de private ikke fikk ta del i. Gunvor Eldegard (A) [14:17:54]: For oss som bur i Akershus, er toget eit av dei viktigaste framkomstmidla, for innbyggjarane v�re. Folk tek toget for � koma seg til og fr� jobb og til og fr� skule. Difor betyr det utruleg mykje at me har ei regjering som verkeleg satsar p� jernbane og nye tog. N�r toget er forseinka, er det nesten 80 000 men� neske som anten kjem for seint p� jobben, eller eventuelt ikkje f�r henta i barnehagen p� ettermiddagen. Dette er ikkje godt nok, og difor er eg utruleg glad for den satsinga som skal gjerast i heile Oslo�omr�det, med betre rutetilbod og forbetringar p� eksisterande jernbane. Det er faktisk her i Akershus at me verkeleg kan f� ein klimaeffekt, for n�r s� mange vil bruka toget, vil det monna. Effektiv og milj�vennleg kollektivtrafikk er kan� skje best der det er tettast med folk, og mange mennes� ke reiser p� same veg til same tid. Nesten ein fjerdedel av landets befolkning bur i Oslo og Akershus. Men kapa� siteten p� jernbanenettet i aust er sprengt. Store mengder med person� og godstransport som faktisk kunne ha g�tt med bane, m� g� p� veg. Difor m� eg seia at eg er utruleg forn�gd med at alle politiske partia er samde om at nytt dobbeltspor mellom Oslo og Ski har h�gste prioritet, og at det er det st�rste og viktigaste enkeltprosjektet i Nasjonal transportplan. Nokon av oss har visst dette veldig lenge. No kan eg �g rapportera om at det vert arbeidd p� Ski sta� sjon, ein ser at maskinene er i gang, og at det skjer noko til glede for pendlarane -- iallfall vert det ei stor glede. Eg ser av merknadene at opposisjonen nesten pr�ver � konkurrera om � vera betre enn regjeringa p� togsatsing, og spesielt p� Oslo--Ski. Eg vil seia at for prosjektet i seg sj�lv er det veldig godt med stort engasjement. Men med historia om Bondevik II�regjeringas manglande tog� satsing friskt i minne, trur eg nok det er best for prosjektet Oslo--Ski med ei raud�gr�n regjering. Det m�tte ei raud� gr�n regjering til for � koma i gang, og det er ei raud�gr�n regjering som ogs� kan fullf�ra strekninga. Det er viktig at Oslo--Ski vert planlagd som ein del av ein heilskapleg strategi for den nye �stfoldbana, og at det vert jobba p� ein m�te, slik at det �g kan verta ein del av den framtidige h�ghastigheitsbana. Det er jo ei glede med den nye tunnelen som er bestemt, 19 km togtunnel i to l�p, mellom Oslo og Ski. N�r det nye dobbeltsporet er p� plass, kan ein koma fr� Ski til Oslo p� 10 minutt. Da vert det like sentralt � bu p� Ski som p� Majorstua. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1455 2010 Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:20:57]: For litt over to uker siden �pnet vi i min hjemkommune Askim �rets lengste strekning med ny europavei, E18 mellom Askim og Spydeberg. Veien er bra med flott bru og en tun� nel, som vi ikke har s� mange av i �stfold. Dette har det v�rt tverrpolitisk enighet om fra 1990�tallet, f�r den r�d� gr�nne regjeringen tok sete. Vi har f�tt en europavei samtidig som vi har klart � ivareta flaggermusens viktige overvintringssted i samme fjell. Det viser seg at det g�r an � bygge vei samtidig som vi tar vare p� naturen. Vei�pningen hadde v�rt en mye bedre dag hvis vi hadde visst at vi kom til Tusenfryd p� ny europavei innen 2017, ikke for � kj�re karusell, men fordi E18 er Norges nest viktigste vei n�r det gjelder varer til og fra landet v�rt. Dagens standard er ikke bra nok. Derfor er det opp� siktsvekkende at regjeringspartiene her p� Stortinget ikke har noen tanker om videre framdrift av ny E18 gjennom �stfold og Akershus, siden strekningen ikke er verdt noen merknader i �rets budsjettinnstilling. I 1882 ble �stre linje gjennom �stfold �pnet. Vi tog� pendlere er glad i linjen v�r, til tross for at t�lmodigheten blir satt p� pr�ve hver eneste uke. Punktligheten er sv�rt d�rlig, men vi tenker: Ny dag, nye muligheter! N� skal vi bli pilotprosjekt for Jernbaneverkets nye signalanlegg. De andre fikk signalanlegg p� 1960� og 1970�tallet. Vi skal f� det i l�pet av de neste �rene. V�r klare beskjed er at dette ikke m� f�re til flere forsinkelser i de daglige avgangene. Som brukere av �stre linje er vi glade for omtalen av stasjonstiltak i �rets budsjett. Regjeringens beskjed til Stortinget er klar i forhold til stasjonene Dr�mtorp, Skot� bu, Knapstad, Langnes og Askim N�ringspark. Der st�r det at tiltak allerede er under planlegging. Da blir mitt h�p at samferdselsministerens underliggende etater skj�n� ner hvilket budskap regjeringen sender Stortinget gjennom �rets budsjett. Dessverre har regjeringen gitt jernbaneutbygging gjen� nom Moss r�dt lys -- r�dt lys fordi man ikke har kapasitet i lyssignalene. Dette er beklagelig, og det er ganske uklart hva det egentlig dreier seg om n�r plan� og utviklingsdi� rekt�ren i forrige uke sa til NRK �stfold at man har plan� kapasitet, og at det er ikke det st�rste problemet. Dette storting har ikke f�tt noen annen beskjed enn beskjeden fra regjeringen, som st�r i proposisjonen, om at det ikke finnes kapasitet. Det beklager Kristelig Folkeparti. Bj�rn L�demel (H) [14:24:17]: Vi har h�yrt gjennom heile denne debatten at regjeringspartia skryter av si sat� sing p� samferdsle. Eg forst�r at dei har behov for � finne noko positivt i kvardagen n�r det meste g�r dei imot. Like� vel er det viktig � ha fakta p� bordet, og det syner dessver� re at regjeringspartia ligg langt bak sine eigne lovnader i Nasjonal transportplan. D� er det desto hyggelegare � vise til at H�gre f�lgjer opp lovnadene sine og kjem med tidenes satsing p� sam� ferdsle. 1 mrd. kr meir enn regjeringas framlegg i tillegg til satsing p� OPS og vedlikehaldsfond betyr ei formidabel satsing p� samferdsle. N�r vi veit at samferdsle er det desidert viktigaste til� taket for � skape vekst og utvikling i heile landet, er dette eit kraftig signal om at H�gre vil leggje til rette for n�ringsutvikling og verdiskaping i stort tempo. Det er mange viktige vegprosjekt i v�r region. Eg er sv�rt glad for at det er midlar til fullf�ring av Kvivsvegen, den nye E39�strekninga mellom Nordfjord og Sunnm�re, og at ogs� prosjektet rundt dei rasutsette Hjart�berga blir starta opp. H�gre �nskjer ogs� � leggje til rette for ei satsing p� kystvegen mellom Bergen og �lesund. 45�minuttregio� nen mellom Flor� og M�l�y er eit godt d�me p� det, og der har H�gre allereie lova � st�tte dette prosjektet med 200 mill. kr n�r denne utbygginga kjem til handsaming. Som ein del av H�gres kraftfulle satsing p� samferds� le vil H�gre starte opp tre--fem OPS�prosjekt i �ret. Der� for er det ogs� sett av 200 mill. kr til planlegging av slike prosjekt. For Sogn og Fjordane betyr det m.a. at H�gre vil bygg� je Stad skipstunnel som eit OPS�prosjekt, og det betyr ei kraftig forsering av dette prosjektet. Medan raud�gr�ne po� litikarar somlar og kranglar om meir utgreiing, vil H�gre ha handling. H�gre si satsing p� OPS opnar ogs� opp for fleire pro� sjekt i Sogn og Fjordane som kan byggjast med ordin�re midlar. Det er vist til strekningane p� E39 mellom F�rde og Hornindal og Kj�s bru--Grod�s som eksempel p� slike strekningar. Det er klart at OPS vil avlaste dei ordin�re l�yvingane, og det vil sikre meir pengar til vegbygging ogs� i Sogn og Fjordane. Det tredje tiltaket i H�gres satsing p� samferdsle er � setje av 50 mrd. kr til eit vedlikehaldsfond. Dette vil kome p� toppen av dei ordin�re l�yvingane til vedlikehald. Der� som H�gres framlegg om � setje av eit slikt vedlikehalds� fond hadde vorte vedteke i fjor, hadde vi hatt 2 mrd. kr ekstra til vegvedlikehald i �r. For Sogn og Fjordane ville dette betydd 132 mill. kr meir til vegvedlikehald, og det ville gjort veg i vellinga ogs� i v�rt fylke. Knut Arild Hareide (KrF) [14:27:15]: Representan� ten Gorm Kjernli kunne fortelje at for dei tilsette i Jern� baneverket har det blitt meir f�reseieleg. Det synest eg er veldig bra. Ei av utfordringane er at for dei togreisande har det ikkje blitt f�reseieleg. Derfor var eg �g glad for at representanten Gorm Kjernli sa han hadde l�rt mykje p� godt og vondt knytt til togsatsinga. Han sa �g at det som hadde vore tenkinga bak ein togrevolusjon, no var blitt ei togreform, ei rutereform i 2012 eller framover. Det som er utfordringa, er at vi ikkje veit kva tid denne reforma kjem p� plass. Som ei naturleg oppf�lging av Kjernlis innlegg vil eg seie at det som no er viktig, er at Jernbaneverket f�r moglegheita til � fullf�re sitt planar� beid og slik sikre at vi kjem s� hurtig som mogleg p� plass med Ruteplan 2012. Eg trur �g det er viktig at vi ikkje l�t det g� eitt �r f�r vi f�r bestemt oss for n�r denne planen skal setjast i verk. Eg trur det vil vere for lang tid, og det synest eg er eit viktig signal til statsr�d Kleppa. Det har kome mange godord til Kristeleg Folkeparti i dag -- ikkje s� mange fr� Framstegspartiet. For meg er det litt spesielt � f� kritikk for v�rt budsjett fr� Framstegs� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1456 2010 partiet. Gunnar Stavrum, som er redakt�r i Nettavisen, seier: �Frp p� sin egen planet. Fremskrittspartiets bud� sjett er like realistisk som � vedta pent v�r og oppheve tyngdeloven. I dag la Frp frem sitt alternative statsbudsjett. Mens andre partier lager budsjettforslag som kan settes ut i livet, er Frp�budsjettet i beste fall en illustrasjon.� Det er utfordringa. Utfordringa er �g at Framstegs� partiet ikkje bestemmer seg for kva dei skal meine. Om vi g�r tilbake i budsjettinnstillingane p� samferdselssek� toren -- og vi treng ikkje g� lenger enn sju--�tte �r tilba� ke -- skriv Framstegspartiet at jernbane er �lite egnet som en effektiv transportform i et land som Norge hvor det er liten befolkningstetthet�. Det st�r i veldig kontrast til dei milliardbel�pa som dei i dag kjem med til jernbane. Vi veit at i g�r var det ein de� batt i salen om pensjon, og der innfridde Framstegspartiet alle l�fte. Det vil seie at om dei ikkje skal vere med p� brukarfinansieringa, er det einaste alternativet for Fram� stegspartiet � heve skattane. Det er faktisk s�nn at om me ikkje har brukarfinansiering, er det einaste svaret 100 pst. skattefinansiering av vegprosjekta. Tone Merete S�nsterud (A) [14:30:32]: Til OPS� debatten: Den norske staten har ikke behov for � finansiere utbygginger med l�n. Utgiftenes reelle karakter og deres virkninger i �konomien endres ikke av at samferdsels� prosjekter privatfinansieres. Finansiering utenom det or� din�re statsbudsjettet, som skyver utgiftene til framtidige statsbudsjett, vil dessuten undergrave handlingsregelen og svekke statsbudsjettet som et finanspolitisk virkemiddel. I en replikk til Halleraker tidligere i dag spurte jeg om H�yre visste hvor mye som kom til � bindes opp i framtidi� ge budsjett i forhold til forslagene de har p� OPS�prosjekt. Jeg fikk ikke svar. Men i fjor regnet Samferdselsdeparte� mentet ut at H�yres OPS�prosjekter ville bundet opp hele veibudsjettet i avdrag fra 2023 eller 2024. Det ville forund� re meg mye om H�yre mener at det ikke vil v�re behov for nye veiprosjekter og veivedlikehold n�r den tid kommer. I debatter om dette temaet viser opposisjonen til hvor bra dette fungerer i andre land. Stjerneeksemplet har tidli� gere v�rt Storbritannia. Storbritannias finansminister sier n� at OPS�prosjektene har bidratt til den h�ye gjelden lan� det n� m� hanskes med i kj�lvannet av finanskrisen, og den konservative regjeringen vil n� erstatte OPS�ordninger med helt andre m�ter � finansiere offentlige prosjekter p�. S� langt om problemene britene har med OPS. Den svenske finansministeren mener at OPS reduserer det finanspolitiske handlingsrommet, og at privat kapital er dyrere enn den statlige. Og i Ungarn blir det ikke satt i gang nye OPS�prosjekt etter at sentrum--h�yrekoalisjonen tok over. Vi er opptatt av � utnytte ressursene best mulig, og vi er opptatt av effektive og sammenhengende utbygginger over lengre strekninger, men dette kan gj�res innenfor det budsjettsystemet vi har i dag. E6 mellom Kolomoen og Gardermoen ble bygd ras� kere enn OPS�prosjektet E18 Grimstad--Kristiansand. Jeg viser ogs� til tre store investeringsprosjekter som er f�rt opp p� egne poster i statsbudsjettet, med de fordelene det har for stabil finansiering. Det er ogs� et arbeid i gang med � vurdere nye kontraktsformer som kombinerer drift, vedlikehold og utvikling av veistandarden. Noen ord til en helt annen sak som er omtalt i innstil� lingen. Jeg viser til et punkt om likestilling og en merknad fra Fremskrittspartiet: �Det er krenkende for en kvinne � vite at n�r hun skal ha plass i et styre, s� er det kj�nn det kommer mest an p�, og ikke kompetanse og egnethet.� Hvis dette er en virkelighetsbeskrivelse, gad vite hvor mange menn som i �renes l�p burde ha f�lt seg krenket av samme grunn! Tor Bremer (A) [14:33:34]: Eg skal snakka om fors� king og om planlegging. Form�let med transportforsking er � framskaffa grunn� leggjande kunnskap om transportmarknaden, verknadene av transport, nye teknologiske moglegheiter og transport� politiske verkemiddel med sikte p� ein meir effektiv, meir milj�vennleg og sikker transport. Det er slik at transportpolitikken er prega av komplekse samhandlingar og vanskelege avvegingar mellom gode og ulemper. Dei politiske beslutningane m� difor i st�rre grad vera tekne p� eit forskingsbasert kunnskapsgrunnlag. For� skingsinnsatsen blir foresl�tt konsentrert om tre strategisk viktige omr�de: den klimarelaterte forskinga, smartare gods� og logistikkl�ysingar og transportsikkerheita. For eigen del vil eg peika p� den m�lretta forskinga p� dei ulike transportformene sine fortrinn og ulemper. Det er n�dvendig n�r ein skal gjera prinsipielle vedtak om kva for transportformer som det skal satsast p�. Her er det viktig � ha fokus p� energiforbruket m�lt i personkilometer og tonnkilometer. Energiforbruket og kva type energi som blir nytta, er avgjerande viktig i kampen mot klimaendringane. I den overordna samferdselspolitikken er det viktig kor� leis fylkeskommunane prioriterer og involverer alle sam� funnsomr�de i si planlegging. Det er difor med glede og stor interesse eg f�lgjer arbeidet med dei regionale plan� strategiane. Dette vil avgjera kva m.a. mitt fylke, Sogn og Fjordane, skal satsa p�. Samferdsel er trekt fram som eit viktig omr�de og som eit verkemiddel for � n� andre m�l for samfunnsutviklinga i fylket. Gjennom dette arbeidet vil det bli satsa s�rleg p� f�lgjande: -- N�ringslivet sine behov for god infrastruktur og konse� kvensane med eit vegnett som eventuelt ikkje stettar behova. -- Visjonar for samferdselssatsinga m� tydeleggjerast, og samferdsel som verkemiddel for � oppn� ei �nskt samfunnsutvikling. -- Strategisk satsing p� samferdsel for � skapa meir vel� fungerande bu� og arbeidsmarknadsomr�de er vik� tig, samstundes som ein analyserer pendlarstraumen. Det er ofte eit fors�mt omr�de. -- Vi treng sterkare kopling mellom land� og sj�transpor� ten. -- Og vi treng definitivt fokus p� utviklinga av hovudveg� nettet og tilf�rselsvegane. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1457 2010 Det som i tillegg er s�rleg interessant, er at det no blir sett framover og p� tvers av fylkesgrensene. Det at ein ikkje har gjort det, har ofte hindra ein i � sj� transport� behova i eit fylke i samanheng med behova i nabofylket. Dette f�r no eit tydelegare fokus i og med at det blir jobba med ein felles transportplan for heile Vestlandet. S� min konklusjon er at den regionale samferdsels� planlegginga (presidenten klubbar) har eit godt og tydeleg perspektiv. Presidenten: Min konklusjon er at taletiden er over. Arve Kambe (H) [14:36:54]: Da f�r en annen vestlen� ding overta stafettpinnen. E134 Haukelivegen er den viktigste transport� �ren -- handelsveien -- mellom �stlandet og Vestlandet, eller Vestlandet og �stlandet, hvis man har det utgangs� punktet. For store deler av dette omr�det er i praksis 134 Haukelivegen det eneste realistiske alternativ, og alle pro� gnoser framover viser en eksplosjon i bruken av veien, ikke minst med tanke p� Bergen n�r Jondalstunnelen �pner, n�r Hardangerbrua kommer, og man har en del andre l�snin� ger der, som betyr at Haukelivegen, som er en viktig vei i dag, vil bli viktigere og viktigere i framtiden. N� har AS Haukelivegen, som er eid av stort sett alle kommunene langs hele ruten -- i Rogaland, Hordaland, Telemark og Buskerud -- opprettet et eget bompengesel� skap som prioriterer det viktigste prosjektet, nemlig to tun� neler gjennom R�ldal/Haukeli�omr�det, forbi Seljestad. N�ringslivet p� denne strekningen har bedt om at dette m� prioriteres kraftig fra Samferdselsdepartementet. Bom� pengeselskapet ble opprettet for et par uker siden, og der har man store forventninger til at samferdselsministeren har den framdriften som skal til for at reguleringsplanene kan lages. Mulighetsstudiene som Vegvesenet har utarbei� det, viser at det er mulig. Man venter p� Konseptutvalget, man venter p� Samferdselsdepartementet, slik at man kan starte. Og s� venter man sannsynligvis p� �n ting til, nem� lig et virkemiddel n�r man ikke har gode nok statlige be� vilgninger til samferdselsform�l -- da m� man bite i det sure eplet i forhold til bompenger. Kostnadene med � bygge lange tunneler i Norge i dag er s� h�ye at det er et regionalt og lokalt �nske � starte forh�ndsinnkreving av bompenger p� strekningen -- det er n�ringslivets �nske og et lokalpolitisk �nske. Det er noe statsr�den b�r forberede seg p� � ha en mening om, slik at vi kan f� en oppstart rimelig snart. E134 er ryggraden i transportsystemet mellom Hauge� sund, Sunnhordland, Hardanger, Bergen i vest, Grenland, Vestfold, hele Oslo�omr�det og eksportrutene i �st. Denne veien har tilknytning til alle de viktigste havnene i S�r� Norge. Dermed spiller den faktisk en viktig rolle i det som bl.a. har v�rt oppe i fiskeriministerens redegj�relse i dag, i forhold til � f� transport fra vei til havn. Da er dette en vei som er utrolig viktig, som ivaretar dette behovet. Mitt innlegg er en oppf�lging av et sp�rretimesp�rsm�l til statsr�d Meltveit Kleppa: Det er en ut�lmodighet fra et samlet vestlandsomr�de her. Og der har hun en plikt til � levere. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [14:40:05]: Nordomr� dene er den viktigste strategiske satsingen for Norge, ogs� innenfor samferdsel, men tydeligvis ikke for denne regje� ringen. Ikke vil de ha jernbane fra S�r�Varanger og Finn� mark til Russland, og jernbanenettet der, og ikke vil de ha utredning av en kystriksvei i Finnmark, som vi har ven� tet p� -- ferdig planlagt f�r annen verdenskrig. De vil ty� deligvis ikke ha flytrafikk der heller. �kning av landings� og underveisavgifter samt �kning av klimakvoteavgift gir negative resultater. I dagens Nordlys kan vi lese at det er skyh�ye flypri� ser i nord. N�ringslivet skal ha kurs i Kirkenes, og skal ta fly fra Hammerfest til Kirkenes. Flyprisen er p� over 9 000 kr. Sammenligner man flyprisen i Nord�Norge med det � fly i resten av verden, er det alts� slik at hvis du setter deg p� et Wider�e�fly og flyr fra Mo i Rana til Vads� og reisen tar fire timer, s� koster det 9 938 kr. Tar derimot reisen mellom 12,5 og 15 timer, f�r man samme flybillett til 6 293 kr. Hvor ellers ut i verden kommer vi for disse summene? Jo, vi kommer til Los Angeles, vi kommer til Hongkong, vi kommer til Honolulu og vi kommer til Cape Town. Det er den daglige situasjonen i nord. S� m� gjerne andre representanter st� p� talerstolen og si at dette er ikke s� verst. Dette er faktisk verst! Det er s� ille at vi som nasjon ikke kan leve med det. Og hvorfor oppst�r en s�nn type situasjon? Jo, den oppst�r p� grunn av at Wider�e har to typer muligheter for booking. Den ene muligheten er gjennom den rutetrafikken som g�r p� det statlige oppkj�pet, den andre er den som g�r p� det kommersielle oppkj�pet. Kj�per man en flybillett p� det kommersielle, er dette prisen i Finnmark. Og hvis det er noen her i huset som med h�nden p� hjertet kan si at dette er flypriser en landsdel kan leve med, vet jeg ikke hva jeg skal si. Men det er alts� billigere for bedrifter i Finnmark � arrangere seminar p� Kreta enn det er � dra innen eget fylke. Presidenten: Ingjerd Schou har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Ingjerd Schou (H) [14:43:21]: Representanten S�ns� terud var opptatt av offentlig�privat finansiering. Da tror jeg at jeg skal minne om at det er ikke bare snakk om fi� nansiering, det er snakk om en metode. Poenget er � binde opp finansiering, bygge fortl�pende, raskere og i ett. Og jeg legger da merke til at det vil ikke regjeringspartie� ne -- de vil ikke binde opp, de vil ikke forplikte seg. Det stiller kommende generasjoner i utsikt � arve en nedslitt jernbane. Det kan ikke v�re ille stas. Forrige uke ble det fremlagt en rapport som viste at konkurranseutsetting p� Gj�vikbanen hadde v�rt fint for b�de reisende, n�ringsliv og ansatte. Der registrerer vi at regjeringen fortsatt vil holde p� et togmonopol. Konkur� ransen virker og gir bedre tilbud. I dagens nyheter har vi ogs� h�rt at svenskene n� har f�tt et s�kalt billigselskap p� jernbanen, og om ikke Flytoget er det, hadde jeg ikke sett bort fra at det hadde v�rt gunstig for reisende � f� det p� �stre linje. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1458 2010 Arne Sortevik (FrP) [14:44:35]: Samferdselsministe� ren tok oss med p� en verbal reise langs E39. Det samme inntrykket ville vi nok kunne f� en del andre steder ogs�: at det er nye prosjekter som er ferdigstilt, og nye pro� sjekter i arbeid. Men hun glemte en vesentlig ting, nem� lig � fortelle hvem som har finansiert dette. Hun glemmer � fortelle at i helhetsbildet er det faktisk slik at biliste� ne betaler store deler av regjeringens s�kalte veisatsing, at bompenger under nettopp denne regjeringen er blitt en av hovedpilarene i finansiering av veiutbygging i Norge. Det er en utvikling som vi er sterkt imot, og som vi er sterkt bekymret over. Det er en stor ekstraskatt som hvert �r legges p� alle som bruker vei i Norge. Og bekymringen er ikke mindre n�r vi ser at mer av de pengene brukes til helt andre ting enn vei, som andre har v�rt inne p� her i dag. Det er beskyldninger mot Fremskrittspartiet for at vi er uansvarlige, at vi befinner oss p� en annen planet, og at vi sprenger alle rammer. Balansepunktet mellom det � v�re uansvarlig n�r det gjelder spesielt investering, og det � v�re ansvarlig, er i h�yeste grad et politisk punkt. La meg illustrere det raskt med to ting: Det ene er slutt� salderingen, hvor det alts� p� seks m�neder dukker opp over 40 mrd. kr mer p� grunn av mer inntekt og mindre kostnad enn det regjeringen anslo for bare seks m�neder siden. Det andre er kostnadsrammen for lyntogprosjektet, som ligger et sted mellom 300 mrd. kr og 500 mrd. kr. Skal det bygges innenfor en slik ramme, s� dreier det seg alts� om 30--50 mrd. kr mer. Jeg forventer at det vil ta inntil ti �r � bygge. S� hvor man legger balansepunktet for det uansvarlige og det ansvarlige n�r det gjelder � in� vestere -- for det er jo i hovedsak det Fremskrittspartiet foresl�r, og det er der den store satsingen i Fremskritts� partiets alternative samferdselsbudsjett er, det er p� in� vestering -- se, det er i h�yeste grad et politisk stand� punkt og et politisk synspunkt. Vi synes det vil v�re uansvarlig � bruke s� mye som 300--500 mrd. kr p� ett stort prosjekt, i forhold til at den nasjonale transportpla� nen vi n� har og forholder oss til, faktisk er en ven� teliste for prosjekter. Det er venteliste for veiprosjekter, venteliste p� jernbaneprosjekter. Vi mener at med nytt fi� nansieringsverkt�y og annet finansieringsverkt�y kan vi gjennomf�re den ventelisten fortere enn det regjeringen vil. Gorm Kjernli (A) [14:47:50]: Det blir mye prat om organisering. Men maken til angrep p� en etat som vi som politikere har ansvar for, som den representanten Schou presenterte i sitt f�rste innlegg, trodde jeg ikke jeg skulle h�re i denne sal. Jeg kjenner meg ikke igjen i denne beskri� velsen av Jernbaneverket, og tar avstand fra representanten Schous kritikk. Arbeiderpartiet er opptatt av et fungerende jernbane� verk. Vi tror vi f�r det gjennom � stille krav og gjennom � gi de bevilgningene som trengs. Etter � ha h�rt represen� tanten Schous harang mot Jernbaneverket, lurer jeg p� en ting -- n� har jo Schou brent av taletiden sin allerede, men kanskje andre fra H�yre kan svare p� det: Hvis H�yre vir� kelig mener Jernbaneverket er s� d�rlig som det de p� st�r, hvordan skal det da plutselig bli bedre ved at man gj�r det samme jernbaneverket om til et AS? Man endrer organisasjonstilknytning, og det samme selskapet skal to� talt endre form. Jeg deler ikke virkelighetsbeskrivelsen til H�yre, men du m� v�re H�yre�politiker og hektet p� AS for � skj�nne et s�nt argument. Vi stiller krav til Jernbaneverket, og vi gir de bevilg� ningene som trengs. S� trenger ikke jeg � g� �tte �r tilba� ke i tid. Men n�r jeg gikk �tte -- og fem -- �r tilbake i tid og fant den samme bevilgningen, mener jeg at det illus� trerer et poeng. Jeg kan jo ta for meg H�yres alternative budsjett for i �r og det som ligger for neste �r. Det skri� ves mye om krysningsspor. Men man har ikke �n krone til jernbaneinvesteringer til krysningsspor utover regjerin� gens budsjettforslag. S� jeg registrerer at man f�lger opp regjeringens bevilgninger n�r det gjelder investeringer i jernbanesektoren -- og s� har H�yre denne fondsl�sningen sin p� vedlikehold. S� til Ruteplan 2012: Jeg er glad for at representanten Hareide fulgte godt med p� mitt innlegg, og jeg er enig med representanten Hareide i at dette haster. Jeg brukte en del tid p� det i mitt f�rste innlegg. I innstillingen har regjeringspartiene bedt statsr�den komme tilbake s� raskt som mulig, og senest i statsbudsjettet for 2012. Tiltakene som m� p� plass, haster det � f� klarhet i og kostnader p�. S� vil alt det arbeidet som n� gj�res p� jernbanen med for� nyelse og med opprustning, ogs� gi et bedre togtilbud f�r 2012. Man ser effekten av den sommerstengningen man hadde av Oslotunnelen. Ting har blitt bedre. Neste �r skal vi ogs� stenge Oslotunnelen for � ruste opp. Jernbanetil� budet vil bli bedre. S� haster det � f� p� plass den ruteom� leggingen som Ruteplan 2012 inneb�rer. Jeg ser fram til at statsr�den s� raskt som mulig kommer tilbake, senest i budsjettet for 2012. Aud Herbj�rg Kvalvik (SV) [14:51:03]: Regjeringa har �kt innsatsen til jernbanen med omtrent 70 pst., og det har resultert i krafttak for vedlikehold og fornyelse av jernbanen -- uansett hva h�yresida sier. Vi har tredoblet investeringene i nye toglinjer, og om to �r vil niv�et v�re fire ganger h�yere enn da de bor� gerlige styrte landet, med Fremskrittspartiet som viktig st�ttespiller. De store investeringene har ogs� gitt effekter i Midt� Norge, og det er jeg glad for. I 2010 ble det gjennomf�rt en omfattende utskifting av spor og bukker osv. over Dovre� fjell. Kvaliteten p� sporet er n� s� bra at med noen mindre investeringer skal vi kunne f� togene opp i 250 km/t. Det er bra over Dovrefjell. Derfor skal ogs� banen f� videre 116 mill. kr neste �r. Og vi tr�ndere gleder oss over at tunnelen mellom Ge� ving�sen kan �pnes neste h�st. Da snakker vi om en tun� nel p� nesten en mil. Det koster mye penger -- 725 mill. kr. Men da binder vi Nord� og S�r�Tr�ndelag enda bedre sammen, og det er det mange som har ventet p�. Det hadde vi ikke klart om bevilgningene til jernbanen hadde kommet i et borgerlig tempo. Om to �r skal vi ha en ny transportplan opp. SV vil ar� beide hardt for � l�fte satsinga p� jernbane ytterligere, for 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1459 2010 � f� enda flere gode og gr�nne transportl�sninger i Midt� Norge og i resten av landet inn i den planen. SV �nsker � f� enda mer pendlertrafikk over p� jern� bane b�de nord og s�r for Trondheim. Som presidenten nok vet, er Tr�nderbanen mellom Steinkjer og Trondheim en suksess, og vi vil st� p� hardt for � f� dette tilbudet til � bli like bra ogs� s�r for tr�nderhovedstaden. Folk i Tr�ndelag vil ha mer tr�kk p� satsinga p� jern� bane. Derfor er det gledelig at regjeringa i jernbanel�ftet har satt av 1 mrd. kr til � redusere kj�retida for tog mellom Trondheim og Steinkjer, og for � �ke kapasiteten b�de for gods og persontrafikk. Vi vil elektrifisere b�de Tr�nderbanen og Mer�kerba� nen, og man m� se disse to prosjektene i sammenheng. Det vil ha stor betydning for n�ringslivet og for bosettin� ga i regionen. Vi har ogs� store ambisjoner om � se inn i framtida med et grenseoverskridende midtbaneprosjekt. S� vil jeg si litt om bel�nningsordninga i Trondheim. De har f�tt bra med penger, mer enn Oslo og Bergen til sammen, og det er fordi det er et r�d�gr�nt regime i byen som har skj�nt betydninga av � f� ned forbruket av fossil energi i trafikken. Vi �nsker oss enda flere tiltak for de myke trafikante� ne. Vi vil alts� redusere trafikken. Vi skal f� folk til � g� og sykle, og da m� vi bygge flere gang� og sykkelveier. Gevinsten blir reduserte helseplager, f�rre trafikkulykker og kortere bilk�er i rushtida. Folk ... (presidenten klubber). Presidenten: Da er dessverre taletiden omme. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:54:20]: I finanskomi� teens innstilling 2 S p� side 22 st�r det noe viktig, at re� gjeringspartiene er glad for den opptrapping som er skjedd av investeringsmidlene til samferdsel. Det st�r noe vik� tig, at det som skjer i �r, �er i tr�d med tidligere kommu� nisert opptrapping�. Men s� st�r det ogs� at det framst�r som: �en krevende oppgave � realisere alle prosjektene i gjeldende transportplan. Flertallet vil uttrykke fortsatt ut�lmodighet i oppf�lgingen av Nasjonal transportplan 2010--2019�. Samferdselsdepartementet har lagt til rette for nye kon� traktsformer. Det er bra. Det inneb�rer at en kan ta to� talentrepriser, planlegging og gjennomf�ring. Etter Sen� terpartiets vurdering i Stortinget er det ikke aktuelt � g� inn p� OPS�kontrakter, for det er fattiglandsfinansiering. Land som har nok penger, l�ner ikke penger til slike investeringer. Imidlertid, Finansdepartementet bygger p� kontant� prinsippet, og det er et greit prinsipp. Men slik det fun� gerer, f�rer det til at investeringer i samferdsel taper sy� stematisk i forhold til forbedring av velferdstilbudet, fordi enhver investering utgiftsf�res det �ret investeringen kom� mer, mens velferdsforbedringer innfases med deler av ett �rs kostnad, og s� varer evig framover. Systemet er ogs� slik at investeringer taper i den praktiske politikken. Det som er v�r oppgave i Stortinget, er � vurdere hva som til enhver tid er fornuftig og n�dvendig ut fra sin tid og sine omstendigheter. Det er behov for �kte investerin� ger, og det er ledige anleggsressurser, ikke minst rundt oss i Europa. Jeg vil henlede oppmerksomheten p� noe statsminis� teren sa i Aftenposten 12. november i �r, hvor overskrif� ten var: �Stoltenberg godtar tap for Oljefondet. Europas gjeldskrise blusser opp igjen�. Sp�rsm�let fra journalisten var: �Norge og Oljefondet er villig til � g� p� en smell?� Statsministeren svarer: �Det er ingen som har lyst til � tape penger. Men jeg skj�nner de europeiske landene som sier at man ikke kan garantere enhver privat investor mot ethvert tap. Det handler om noe mer fundamentalt: Vi kan ikke utvikle en �konomi der vi privatiserer gevinster og sosialiserer tap (...) Gjennom Oljefondet er Norge blant de store l�n� giverne til staten i flere gjeldstunge europeiske land. Ved utgangen av 3. kvartal hadde oljefondet statlige l�nepapirer for 600 milliarder kroner.� Vi st�r overfor en situasjon hvor vi med stor sannsyn� lighet vil tape penger p� oljefondet -- Statens pensjons� fond utland -- ogs� i statsobligasjoner. Da m� det v�re n�d� vendig � tenke nytt. Vi m� skille investeringar og drift i forhold til handlingsregelen, slik at vi i dag kan investere st�rre ressurser p� kommunikasjoner. Det er b�de �kono� misk forsvarlig og klokt, og det er sikkerhetsmessig sv�rt forsvarlig. Det er det folk ber om. Vi m� tenke nytt. B�rd Hoksrud (FrP) [14:57:45]: Jeg er n�dt til � se to ganger p� hvilke partier foreg�ende taler og Sverre Myrli egentlig representerer, som jeg opplevde som et par repre� sentanter som definitivt ikke prater sine egne partiers po� litikk i denne salen i hvert fall. Men det er interessant det de kommer med, og mye av det kan vi slutte oss godt til. For det f�rste er det godt at den ene statsr�den i hvert fall har f�tt med seg at Fremskrittspartiet vil bruke grave� maskinen n�. Vi skal s�rge for at etter 2013 -- forh�pent� ligvis -- bli enda flere gravemaskiner satt i gang, og en skal begynne � bygge b�de vei og jernbane og bredb�nd og mer til. Det gleder vi oss til. Da jeg h�rte representanten Bratli, minte det meg litt om Folk og r�vere i Kardemomme by og tante Sofie, da hun skulle fortelle hvor forferdelig alle andre var, og hva man selv gj�r i forhold til dette med trafikksikkerhet. Jeg registrerer ogs� at regjeringspartiene har brukt mye tid i replikkordskifter p� � prate om trafikksikkerhet. Men jeg registrerer at det er �n ting de ikke prater om, nemlig det � bruke bilbelte. Det betyr kanskje at det er s�nn at n�r statsministeren ikke bruker bilbelte, er det kanskje ikke fullt s� viktig i trafikksikkerhetsarbeidet. Jeg mener defi� nitivt at det � bruke bilbelte og det � ha en kampanje for � f� folk til � bruke bilbelte er kjempeviktig for � reduse� re antallet ulykker p� veinettet v�rt -- p� samme m�te som vi sier at p� de veiene som er gode, og som er bygd for � t�le h�yere fartsgrense, kan det v�re fornuftig � �ke farts� grensen. S� kan det hende at vi p� noen steder b�r redu� sere fartsgrensen fordi det er naturlig, fordi veien ikke er i den stand at man takler den fartsgrensen som er der. I den forbindelse har jeg lyst til -- n�r statsr�den tok 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1460 2010 oss med p� en tur her tidligere i dag, og pr�vde � v�re litt fl�sete i replikkordskiftet med undertegnede -- � invite� re statsr�den til � bli med meg hjem til Telemark, bli med meg hjem til Bamble. Istedenfor at hun setter i gang nye utredninger for � diskutere om vi skal ha bru over fjor� den, eller om vi skal bruke den E18 som vi har der, kan vi for � komme kjappere i gang s�rge for � f� lagt d�dt med �n gang at man begynner � utrede andre alternati� ver. S� kan man bli med og se konsekvensene av auto� matisk trafikkoverv�king over strekninger, ATK. Hun kan bli med og se p� ulykkesutsatte strekninger som det ikke kommer til � skje noen ting med, verken til neste �r og sannsynligvis ikke �ret etter det heller, men kanskje om tre eller fire eller fem �r. Her handler det om trafikksik� kerhet p� strekninger hvor det skjer mange ulykker, s� jeg h�per virkelig at statsr�den vil ta imot denne invitasjonen, som jeg vet hun ogs� har f�tt fra aksjonsgruppen p� E18 og andre. P� samme m�te som vi �nsker � prioritere � komme i gang s� raskt som overhodet mulig og slutte � vurdere andre alternativer som egentlig bare er der for � utsette prosessene, vil jeg utfordre statsr�den: Hvorfor kan man ikke f� satt spaden i jorda p� Eidangerparsellen, som er klar til at det fint kan settes i gang? Vi �nsker � gj�re det. S� synes jeg det er trist � h�re p� SV�representanten som �nsker � sende Oslo i galgen fordi de satser og har gjort noe med kollektivtrafikken, mens Trondheim, som ikke har gjort noe enn�, f�r penger. Presidenten: � omtale andres innlegg som �fl�sete� er upassende i denne salen. Steinar Gullv�g (A) [15:01:13]: Det er �penbart at representanten Hoksrud ikke har skj�nt eller registrert at regjeringspartiene �ver samfunnskritikk p� en langt mer konstruktiv m�te enn han noen gang har v�rt i n�rheten av. Dessuten kan jeg avkrefte representanten Hoksruds p� stand om at veiene i Vestfold er i ferd med � g� i opp� l�sning. Det er tvert om! Milliardinvesteringene p� E18 gjennom Vestfold og �kt vedlikeholdsinnsats har bidratt vesentlig til � heve veistandarden i fylket. Framkomme� ligheten er relativt god, selv om trafikken er stor og vi i perioder har problemer med noen flaskehalser. Men de blir gradvis ryddet unna, og om ganske f� �r er det sammen� hengende firefelts vei gjennom hele fylket. Skj�nt akkurat n� har vi et lite problem som samferdselsministeren mu� ligens kan bidra til � rydde av veien. I budsjettproposisjo� nen sier departementet at de vil legge fram en bompenge� proposisjon for E18�strekningen Gulli--Lang�ker s� snart det foreligger tilstrekkelige avklaringer. N� har det v�rt litt uklart hvilke avklaringer departementet sikter til, men problemet er at det n� haster alvorlig dersom utbyggingen skal komme i gang til v�ren som planlagt. Vel kan utbyggingsprosjekter lyses ut p� anbud, med forbehold om Stortingets godkjenning, men da er det nes� ten en forutsetning at Stortinget har en proposisjon � forholde seg til. Gulli--Lang�ker er et bompengeprosjekt. Fremskritts� partiet kommer programmessig til � g� imot dette, som ved alle andre bompengeprosjekter de behandler. Derfor skal vi prise oss lykkelige over at Fremskrittspartiet ikke har noen innflytelse i samferdselspolitikken -- jeg hadde n�r sagt: ikke der heller. I s� fall ville vi ikke hatt firefelts vei fra Oslo til T�nsberg. Vi ville ikke v�rt i gang med Sky--Langangen, og vi kunne ha skrinlagt Gulli--Lang�ker. Da ville vi hatt samme situasjon som den i T�nsberg�omr� det, der Fremskrittspartiet en gang hadde politisk innfly� telse og klarte � skyve en s�rt tiltrengt veiutbygging inn i en uviss framtid. Der lovte de vei uten bom. Vi fikk bom uten vei. N� er det langt fram til stortingsvalget i 2013, og det kan jo hende at dagens meningsm�linger endrer seg innen den tid. Men n� er det alts� fare for at Fremskrittspartiet skal kunne f� innflytelse, og da m� vi nesten sp�rre deres partner, H�yre, som har avsverget deres �konomiske po� litikk, om H�yre ogs� er villig til � avsverge Fremskritts� partiets bompengepolitikk -- for det er ogs� n�dvendig for dette partiet. �yvind Halleraker (H) [15:04:34]: F�rst til Gullv�g. Dette er et sp�rsm�l jeg har svart p� flere ganger. Hvis jeg skulle komme i en situasjon hvor jeg f�r anledning til � disponere like mye midler over statlige budsjetter som bompengeselskapene har bundet opp i l�n, tror jeg at jeg ville funnet p� ganske mye mer � bruke de pengene til enn � innfri de l�nene. S� er det svart p� nok en gang. S� til en liten replikkordveksling som vi hadde tidlige� re i dag, med ordene �ikke s� verst� som beskrivelse av henholdsvis samferdselsbudsjettet og budsjettet for kyst og fiskeri. Det var to b�mlinger som uttalte dette, og etter� p� repliserte statsr�den at det ble nok kysttiltak p� B�mlo ogs�. Men det var ikke det vi var ute etter. Det var bare for � gi uttrykk for den romsligheten som preger folket p� B�mlo at vi sa �ikke s� verst�. Statsr�d Meltveit Kleppa var ute av salen et lite �ye� blikk i stad, og da fikk hun et par sp�rsm�l fra Gunnar Gundersen som jeg skal f� lov � gjenta. Det var en merknad om det nordiske triangel, om hvorfor man ikke har fokus p� det og ville v�re med p� -- som han uttrykte det -- en litt ufarlig merknad om � fremme det som en viktig sak i diskusjonene med v�re nordiske venner. S� spurte han ogs� om status for proposisjonen for rv. 2, s� er det sagt. S� synes jeg det var bra at Meltveit Kleppa tok oss med p� reisen langs E39. Jeg savnet bare ett stort og viktig prosjekt, og det er Hordfast, som skal bli en ferjefri for� bindelse mellom Stord og Bergen. Det som er malurten i det prosjektet, og som faktisk er litt skuffende, er at Frem� skrittspartiet i sine merknader til statsbudsjettet fastholder den gamle l�sningen med ferjeforbindelse mellom Tysnes og Os. Jeg m� f� uttrykke skuffelse over det. Til Irene Johansen, som jeg ser har forlatt salen: Hun var opptatt av en merknad som hun selv skrev om Mesta og Statens vegvesens utbyggingsavdeling i forbindelse med behandlingen av NTP. Men det som tydeligvis har g�tt henne hus forbi, er det som st�r i �rets budsjett, hvor de� partementet har vurdert det som regjeringspartiene skrev og sier at det ikke er noe hensiktsmessig � g� tilbake til en modell med egen produksjonsvirksomhet i Statens vegve� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1461 2010 sen. Dette kan man lese om p� side 74 i proposisjonen. S� er det avklart. S� kunne vi hatt en lang diskusjon om OPS. Det rek� ker jeg ikke. Jeg har bare lyst til � si, helt p� tampen av mitt innlegg, at Sverre Myrli har jeg ikke lyst til � gj�re noen billige h�yrepoeng p�. Jeg synes det er flott at man er realist ogs� om man kommer fra regjeringspartiene. Det kunne vi l�re mye av, mange av oss. Sverre Myrli (A) [15:07:47]: Og n� kan Halleraker l�re enda mer. Ingjerd Schou har virkelig brisket seg i debatten i dag. Schou sa hun m�tte se to ganger for � se hvilket parti jeg var fra. Jeg kan si til henne og for s� vidt til B�rd Hoksrud ogs� som det heter i sangen: �r�dt som mit brusende blod�. Jeg tilh�rer nemlig et parti og en bevegelse som er glad i jernbanen. Derfor er jeg ogs� opptatt av hvordan vi bruker pengene og hvordan vi organiserer oss for � f� mest mulig og best mulig jernbane. Det mener jeg vi som stortingsre� presentanter m� v�re opptatt av innen alle sektorer -- hel� sevesen, forsvar, politi, vegvesen, jernbanen og andre sek� torer. Derfor gikk jeg ogs� i rette med opposisjonen, som n� foresl�r � opprette et eget vegtilsyn. For hva medf�rer det? Enda mer byr�krati, enda mer administrasjon, enda flere folk p� kontor -- mindre penger ut i felten. Jeg synes det var interessant at det nettopp var Schou som utfordret meg p� dette -- Schou, som var med i Bonde� vik II�regjeringa. Hva var tilfellet da? Jo, Bondevik�regje� ringa sa opp fotfolket i Jernbaneverket. Arbeidsfolket ute i felten, eller rettere sagt ute i pukken -- de som kunne det elektriske systemet i Oslotunnelen og de som kunne andre ting for � f� jernbanen til � fungere hver eneste dag -- fikk sluttpakker av Schou og h�yreregjeringa. Folk som gikk p� jobben hver eneste dag og var glad i jobben sin, fikk penger enten for � starte konkurrerende bedrifter eller for � finne p� andre ting. Vi sliter jo fortsatt den dag i dag med at mye n�kkelpersonell innenfor Jernbaneverket for� svant fordi den forrige regjeringa nedbemannet. Heldig� vis har vi snudd det, og heldigvis er det gjort mye de siste fem �rene, etter at vi fikk slutt p� h�yrestyret. Det f�r meg over p� hva som skal v�re mine siste ord i denne debatten: For � f� skikk p� jernbanen i Norge -- vel� dig mye er bra, men det trengs � gj�re enda mer -- skal vi lykkes med det, trengs det ikke mer h�yrepolitikk. Vi har l�rt -- og det kan Halleraker og andre l�re: Det trengs ikke mer anbud, mer utskilling, mer oppsplitting, flere nye selskaper osv., osv. Det som n� trengs, er politisk vilje. Det trengs politisk satsing, penger, styringsvilje og � gj�re noen organisatoriske grep, slik at vi f�r en enda bedre jern� bane for framtida. H�yrepolitikk har vi pr�vd. Det gikk forferdelig d�rlig. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [15:11:04]: Vi har v�rt innom en del temaer, som jeg har lyst til � kommentere litt, bl.a. m�l for hva som er god vei, som representanten Halleraker etterlyste at vi burde debattere. Jeg synes vi gjerne skal debattere det og standarder og ulike ting i samband med rullering av Nasjonal transport� plan, som vi er i gang med. Jeg regner med at represen� tanten Halleraker ogs� gleder seg til den jobben komiteen skal gj�re etter hvert. Det gj�r iallfall jeg. Det vil ogs� v�re viktig � diskutere prosjektfinansie� ring, se p� de modellene man har i dag, se p� det som kan v�re aktuelt � gj�re, noe som ogs� samferdselsministeren har invitert til. I dag har vi tre prosjekter som er p� egen post. Vi skal teste ut en form for OPS uten privat kapital, der man ser drift, vedlikehold og investering i ett og samme prosjekt. Det blir kjempespennende. Jeg har p� ingen m�te allergi mot private l�sninger. Tvert imot. Men n�r vi ser at OPS�l�sninger blir dyrere enn det man kan gj�re ved � bevilge penger over eget bud� sjett, er jo ikke det karakterisert som klok politikk -- noe som ogs� finansministeren i Sverige var opptatt av, som jeg var innom litt tidligere. S� er man opptatt av at man skal ha veitilsyn, ombud, nyorganisering, man vil modernisere og jeg vet ikke hva. Det er fristende � mene at i mangel av � kunne kritisere regjeringen og regjeringspartiene for at man bygger vei og investerer, finner man noe p� organiseringsfronten for � fokusere p� det. Senterpartiet er opptatt av at vi ikke skal ha mer byr� krati. Vi �nsker ikke den uroen ved omstillingskostnadene som preger en del av de landene som har gjort en del slike grep, som vi ogs� har erfaring med fra tidligere tider. Sen� terpartiet er, som jeg sa, ut�lmodig etter � komme videre og � f� bygd mer vei. Vi er ut�lmodige etter � f� bygd mer jernbane. Vi skal vedlikeholde, erstatte kj�reledninger og gamle sviller, vi skal sprenge berg og skj�r. Det er mer av dette folk er opptatt, og ikke mer byr�krati. Geir J�rgen Bekkevold (KrF) [15:13:53]: Jeg vil i dette innlegget ta til orde for den jernbanestrekningen som mange kaller for genistreken, nemlig den framtidige S�r� vestbanen, strekningen mellom Oslo og Stavanger, som, hvis vi holder oss til prognosene, vil kunne gi et godt tog� tilbud til om lag 2,5 millioner mennesker innen 2025. Det er en togstrekning som vil tilby reisetider p� under tre rei� setimer mellom Kristiansand og Oslo og under fem timer mellom Stavanger og Oslo, noe som virkelig ville gjort toget til et godt tilbud i stedet for fly, bil og buss. Det er en togstrekning som ogs� ville blitt en viktig drivkraft i utvik� lingen av hele denne regionen, b�de n�r det gjelder boset� ting og n�ringsliv. Det er en jernbanestrekning som over tid vil v�re det mest milj�vennlige og effektive transport� middelet i denne landsdelen. Det er jernbanestrekning som vil f�re til mindre veitrafikk og dermed ogs� f�rre ulykker p� veien. S�rvestbanen er en genistrek. Og ikke bare det, dette er sannsynligvis den eneste togstrekningen som vil v�re �konomisk l�nnsom over tid. En forutsetning for � f� dette p� plass er at Eidangertunnelen, Eidangerparsellen, blir utbygd og kommer p� plass. Jeg m� bare si at i Telemark var vi sv�rt skuffet over at denne traseen ikke ble nevnt i budsjettet for 2011. I snart 20 �r har man arbeidet med dette prosjektet politisk i Telemark. Og i mange �r har Grenlands befolkning, som �nsker � bruke toget, vist t�lmodighet med et tog som p� strekningen mellom Porsgrunn og Larvik g�r s� sakte at 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1462 2010 man kan sykle ved siden av det -- hvis toget i det hele tatt g�r. T�lmodigheten er p� bristepunktet, og regjeringen m� signalisere at Eidangertunnelen skal p� plass. I dag er det bare Kristelig Folkeparti som spesifikt har nevnt Eidan� gertunnelen i sitt alternative budsjett og satt av et kronebe� l�p som ville ha f�rt til at vi i hvert fall kunne ha kommet i gang i 2011. Men for � f� samferdselsministeren med p� dette, s� skal jeg personlig ta initiativ til � f� omd�pt denne Ei� dangertunnelen til Kleppa�tunnelen, og hun skal f� hele parsellen med -- hvis det er det som skal til. Presidenten: Neste taler er Linda C. Hofstad Helle� land. Presidenten kan ikke se representanten Hofstad Hel� leland i salen. Det er mulig at hun har tatt feil vei -- vi g�r iallfall videre til statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [15:16:50]: Eg f�ler eit behov for � takka for engasjementet i denne de� batten. Det er godt � ha med seg vidare for ei regjering som er offensiv n�r det gjeld samferdsel. S� er det slik at det i dag er etterlyst mange enkeltstrek� ningar. Mange av representantane vil finna ut at dersom dei les budsjettet n�ye nok, s� er dei faktisk omtalte. S� er det andre, som ligg noko meir fram i tid, og det gjeld b�de bane og veg. Vi held p�: Samtidig som vi ikkje er fullt eitt �r inne i denne ti�rs nasjonale transportplanen, s� held vi p� med rullering. Etatane har gjort fyrste del av arbeidet, og vi skal no ha m�te med dei ulike fylkeskommunane. Dei fleste er inviterte i februar, og nokre i mars, s� vil det d� g� f�re seg ytterlegare arbeid, og s� vil Stortinget f� seg f�relagt ei ny stortingsmelding i 2013. Eit sentralt tema der trur eg, blir korleis vi end� meir konkret kan leggja til rette for at meir av godstransporten blir overf�rt fr� veg til bane p� dei strekningane der jernbanen har sine fortrinn. Vi har i 2011 440 mill. kr til ei rekkje mindre og mel� lomstore prosjekt, som har som m�l � auka kapasiteten i jernbanenettet. Eit anna tema er kollektivtrafikk. Det er det fleire av dykk som har nemnt her: kollektivtrafikk i byane. Eg hadde i f�rre veke eit m�te med arbeidsutvalet blant fyl� kesordf�rarane for � sj� p� korleis vi der ytterlegare kan styrkja innsatsen. S� vil eg gjerne seia at regjeringa f�resl�r n�rmare 1 mrd. kr til luftfarten i 2011. Det er fordi vi veit at luft� farten er ein f�resetnad for � redusera avstandane for folk og n�ringsliv i v�rt langstrakte land. Med budsjettforsla� get legg vi til rette for � halda ved lag eit sikkert, effektivt og likeverdig luftfartstilbod over heile landet. S� har nokre av dykk etterlyst eit likeverdig tilbod av grunnleggjande post� og teletenester, av h�g kvalitet og til rimelege prisar. Det er regjeringa oppteken av. H�gre og Framstegspartiet tek bort p�legget om at Posten skal tilby banktenester. Det er ei plikt som er lovfesta. Departemen� tet har sett ut eit utgreiingsarbeid som skal gje grunnlag for � vurdera omfanget av plikta i framtida. Det er ei sak som eg i tilfelle kjem tilbake med. V�rt m�l er alts� eit transportsystem som er universelt utforma, som er effektivt, sikkert og milj�vennleg. Mange er utolmodige, ikkje minst transportbrukarane. D� f�r vi sj� korleis debatten g�r -- om eg har tid til � koma noko meir tilbake til enkeltsp�rsm�la, men lat det ikkje vera nokon tvil: Eg er �g utolmodig. Regjeringa sin strategi er �rleg framover � trappa opp innsatsen i ein sektor som har vore fors�mt i fleire ti�r. Irene Johansen (A) [15:20:18]: Jeg vil benytte an� ledningen til � peke p� regjeringens offensive jernbane� politikk. For mens H�yre snakker om moderne og nye l�sninger p� vei og jernbane, er det regjeringen som gjennomf�rer nettopp dette. H�yre snakker om satsing p� jernbane og kritiserer re� gjeringen for ikke � gj�re nok -- som representanten Ingjerd Schou n�r hun peker p� manglene p� �stfoldbanen og �stre linje. Samtidig prioriterer nettopp H�yre � kutte i drift og vedlikehold til jernbanen, og ellers bruke like mye p� investeringer p� jernbanen som regjeringen gj�r neste �r. De skal riktignok bruke 200 mill. kr til planlegging av OPS�prosjekter p� vei og jernbane, og opprette et fond, men det er ikke gitt at dette f�rer til noe konkret neste �r. Regjeringen har igangsatt utbygging av dobbeltspor i intercitytriangelet p� alle strekningene og videref�rer dette neste �r. I neste NTP vil vi f� en tidfesting av n�r hele triangelet kan st� ferdig med dobbeltspor for h�ye hastigheter. Det er et m�l at igangsatte prosjekter skal bygges ut sammenhengende og effektivt. Det er gledelig, for er det ett omr�de som dette er viktig for, s� er det jernbanen. Det er ikke enkelt � bygge ut jernbane stykkevis og delt og samtidig f� �kt samfunnsnytte og kortere reisetid, slik det har v�rt gjort tidligere. Derfor er denne politikken viktig. Samtidig er det en riktig prioritering � prioritere opp ved� likeholdet av jernbanen, slik regjeringen gj�r. Ogs� i vin� ter er det problemer med punktlighet og manglende tog� sett. Vi m� prioritere � f� dette i orden -- t�lmodigheten er ved � ta slutt. P� �stfoldbanen er det flere togpendlere som har gjort busspassasjerer av seg, men jeg har h�p om at de kommer tilbake n�r forholdene n� ryddes opp i. Men det er ikke bare vedlikehold av dagens bane vi er opptatt av i �stfold. Vi er ogs� opptatt av videre utbygging av dobbeltsporet gjennom �stfold og Moss, slik to av representantene fra �stfold har pekt p� i dag. Derfor var vi veldig glade da vi fikk inn Mossetunne� len i NTP, med oppstart innen 2013. Dette er understreket i neste �rs budsjett. Der st�r det at s� snart Jernbaneverket har kompetanse og kapasitet, skal arbeidet med detaljplan� legging og prosjektering videref�res, senest i 2013. Vi vil gjerne i gang snarest -- det er klart -- og vi kommer til � jobbe hardt for det. Men s� konkret som denne formulerin� gen i budsjettet, om oppstart snarest og senest 2013, har vi aldri f�tt tidligere, heller ikke under Bondevik�regjeringen, der representanten Schou var minister. Til slutt: Som en av initiativtakerne i forrige periode til utredning av h�yhastighetsbaner vil jeg understreke at jeg er veldig glad for at dette arbeidet n� er godt i gang, og at vi f�r et godt beslutningsgrunnlag for utbygging i forbindelse med neste NTP i 2013. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1463 2010 Presidenten: Tone Merete S�nsterud har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Tone Merete S�nsterud (A) [15:23:06]: Representan� ten Schou kan ikke ha h�rt etter da jeg holdt innlegget mitt om OPS, s� jeg gjentar: Vi er opptatt av � utnytte ressur� sene best mulig, vi er opptatt av effektive og sammenhen� gende utbygginger over lengre strekninger. Men dette kan gj�res innenfor det budsjettsystemet vi har i dag. Jeg viste til tre store investeringsprosjekt som er f�rt opp p� egne pos� ter i statsbudsjettet, med de fordelene det har for en stabil finansiering. Et av dem er jernbanestrekningen Oslo--Ski. Det vi er imot, er at samferdselsprosjekter skal kj�pes p� avbetaling av det private. Lars Myraune (H) [15:24:01]: Debatten begynner � n�rme seg slutten, og jeg m� si at jeg opplever egentlig ikke at det er de store temaene som diskuteres, bortsett fra noen f�. Det er rimelig bra enighet om mye av det som det satses p� innen kommunikasjon i Norge i dag, og det er vi glad for. Sverre Myrli gir uttrykk for at han i det alt vesentlige st�tter oss n�r vi ikke �nsker flere byr�krater og direkt�� rer, men �nsker ut�vende ledd som f�r gjort noe, for det er det som betyr noe. Og n�r ogs� Lundteigen sier at han vil skille mellom investering og drift n�r det gjelder den typen prosjekter i Norge, er vi 100 pst. enig i det. Jeg h�per at representanten kan f� gjennomsyret det i alle fall i eget partiorgan, s� skal vi gj�re hva vi kan i v�rt ogs�. Jeg f�ler behov for � forsvare representanten Schou litt, etter at hun ble angrepet s� sterkt etter � ha �brisket seg�, som de ble sagt, og brente av sin taletid. N�r det gjelder Bondevik II�regjeringen, som hun var en del av, er det rik� tig at det var besluttet � endre p� strukturen i Jernbane� verket. Det gikk kort tid i den nye regjeringen f�r det ble gjort om, og det var ikke urimelig � tro at det f�rte til noen problemer, for da var det allerede lagt noen kort, og det var allerede gjort noe. N�r det gjelder Jernbaneverket, som Schou uttalte seg om, oppfatter jeg ikke at hun kritiserte dem i prinsipp, men det som var deres handlem�te og deres rammebetingelser. Da m� jeg f� lov til � referere til to gode arbeiderpartika� rer, Kjell Opseth og Matz Sandman, som i siste nummer av Jernbanemagasinet, som kom ut i dag, sier: �Etter v�r oppfatning m� b�de Veivesenet og Jern� baneverket gis handlingsrom for � l�se sine oppgaver p� en meir effektiv og handlekraftig m�te enn i dag.� Ja, det er vi da enige om. S� litt tilbake til OPS: Lundteigen sier at det er dyrt � l�ne penger. Ja, men det finnes m�ter � h�ndtere det p� hvis vi har nok penger, og det har vi faktisk. Det er prin� sippet med OPS, hvor vi gir ansvaret til noen, ikke bare for � bygge det s� billig som mulig, men bygge det slik at det er l�nnsomt � drifte det over en periode p� 15--20--25 �r. T�I har konkludert med at statistikken over ulykker er vesentlig bedre p� OPS�veiene fordi de blir tatt vare p�. Det er �kt standard p� veiene gjennom hele levetiden. Det er veldig bra. Ellers vil jeg gjerne referere til de Ruiter, som sier at vi svartmaler. Nei, vi gj�r ikke det, vi r�dmaler fordi en ikke er villig til � gj�re noe med en del av de prinsippene som ligger til grunn, f.eks. n�r det gjelder OPS, som jeg nevnte. S� m� jeg f� lov til � ber�mme representanten Kvalvik, som er vararepresentant i dag, og som ga uttrykk for at de st�tter Mer�kerbanen og Tr�nderbanen -- flott! Anne Marit Bj�rnflaten (A) [15:27:24]: Jeg skal kommentere noen av de forholdene som er ber�rt her i debatten. F�rst til Jan�Henrik Fredriksen og Fremskrittspartiet: Jeg registrerer at Fremskrittspartiet, n�r det gjelder saken om finansiering av H�logalandsbrua, er p� kollisjonskurs med b�de NHO i Nord�Norge og store deler av den nord� norske befolkningen i forhold til den enigheten som er n�r det gjelder � benytte pengene fra nedleggelsen av Narvik Lufthavn til � finansiere H�logalandsbrua -- et s�rdeles viktig samferdselsprosjekt for oss i nord. Jeg fikk ogs� med meg kritikken med hensyn til at vi ikke vil delta i utredninger n�r det gjelder bane i Finn� mark. Men poenget er jo at regjeringen allerede hadde startet p� den utredningen som Fredriksen ba om, nemlig en helhetlig nordomr�deutredning av infrastrukturbehov. For oss som var i Troms� da delutredning 1 ble lagt fram for en uke siden, var det veldig gledelig � se at dette og flere baneprosjekter var ting som var spilt inn, og som skal vurderes videre. S� har vi hatt en lang debatt om finansiering. Jeg m� si at jeg synes det er et paradoks at land som sliter med mye st�rre ettervirkninger etter finanskrisen og ikke har �p�eng p� bok�, som finansministeren ville sagt det, n� g�r bort fra OPS som metode. Storbritannia gj�r det, Sverige gj�r det. Begrunnelsen er at det binder opp for mye av budsjettene. Jeg m� jeg si at jeg skvatt litt da Ingjerd Schou i stad sa at hele poenget med � benytte seg av OPS� metoder var � skulle binde opp budsjettet. Tone Merete S�nsterud var tidligere inne p� at Finansdepartementet har regnet ut at skal vi f�lge H�yres oppskrift, vil hele samferdselsbudsjettet v�re bundet opp til 2023--2024. Jeg har ikke registrert at hun har f�tt noe svar fra H�yre p� sp�rsm�let om dette er tilfellet. S� har vi ikke v�rt inne p� Fremskrittspartiets luftige budsjetter, men vi behandler jo ogs� nysalderingen. Frem� skrittspartiet g�r inn for � avskaffe bompenger og mener at staten skal betale ut bompenger, og foresl�r at det skal tas i nysalderingen, som ogs� er en del av denne saken, ikke i 2011. Jeg mener at det er en m�te � kamuflere og holde velgerne for narr p�. Det viser igjen at Fremskrittspartiet ikke har mer penger enn det vi har. N�r det gjelder fond, er d�t ogs� en l�sning som Frem� skrittspartiet og H�yre har. Det var en veldig interessant leder i Dagens N�ringsliv i forrige uke om Forsknings� fondet, der det heter: �H�yre og Fremskrittspartiet �nsker en lignende modell for investeringer i infrastruktur. Heller ikke der b�r det opprettes noe fond. Norge har et digert fond -- Statens pensjonsfond ut� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1464 2010 land, og det trengs ikke flere. Det blir ikke mer penger av � lage fiffige konstruksjoner i budsjettet. Det blir bare d�rligere muligheter til � se helheten.� Vi er jo blitt beskyldt i denne debatten av H�yre og Fremskrittspartiet for � v�re gammeldagse. Jeg synes det er interessant � se at den r�d�gr�nne regjeringen gj�r det b�de Dagens N�ringsliv og Trygve Hegnar i Finansavisen har oppfordret H�yre og Fremskrittspartiet til, nemlig � bruke statsbudsjettet til � finansiere samferdsel. Oskar J. Grimstad (FrP) [15:30:13]: Det er med und� ring eg h�yrer p� denne debatten, der representantar for regjeringa snakkar om tidenes satsing. I M�re og Romsdal har vi ein veg vi kallar eksportve� gen -- E139. Der fraktar vi 11 pst. av all norsk fastlands� eksport, som representerer verdiar for over 20 mrd. kr. N�r s� desse bedriftene har produsert og selt produkta sine og skal frakte dei ut til marknaden, kva blir dei d� tilbyd� de? Jau, ein veg fr� siste verdskrigen. Etappevis er denne vegen s� smal at det ikkje finst midtstripe. Delar av han heng i boltar i fjellsida, og slik har han hange sidan krigen. Alternativet den sitjande regjeringa tilbyr, er at vi betaler ny veg sj�lve, gjennom bompengar. Det same alternativet er tilbydd n�r det gjeld samferd� selssatsing i fylkets st�rste by, �lesund. Vegstrekninga langs L�rstadvegen er og har vore ei utfordring, der han g�r langs busetnaden ut av byen og har eit skrikande behov for utbetring. Men atter ein gong er det bompengar som skal l�yse problemet. Knapt nokon ting blir gjort utan at det skal finansierast ved bom. S� ser vi no at dei raud�gr�ne har gjort eit fors�k p� � legitimere fylkeskommunen og overlate store delar av veg� nettet og ferjestrekningane til fylkeskommunane. Vidare er mange ferjestrekningar sette ut p� anbod, og n�r s� dei nye ferjestrekningane skal trafikkerast av dei nye ferjene, er det per i dag store manglar n�r det gjeld ferjekaisatsing. Ferjekaiene er med andre ord ikkje tilpassa dei st�rre fer� jene og set fylket i ein umogleg situasjon n�r det gjeld normalt vedlikehald. Jon Aasen, som er Arbeidarpartiet sin gruppeleiar i fylkestinget, konkluderer slik: N�r ein handlar med staten, blir ein snytt p� vekta. Dette har han gjenteke fleire gonger. S� nokre ord om Stad skipstunnel, eit prosjekt som har vore utgreidd n�rmast til det tragikomiske og enno ikkje er klart. Faren for tap av menneskeliv i omr�det blir redu� sert til ein sjuandedel, faren for oljeutslepp blir halvert, og den samfunnsmessige nytteverdien er berekna til mange titals millionar kroner. Dette er nokre av konklusjonane ein har drege dersom Noreg byggjer verdas f�rst skipstun� nel gjennom halv�ya Stad p� Nord�Vestlandet. Dette viser forprosjektet som er utarbeidd av Kystverket. Det handlar med andre ord om vilje og ikkje noko anna. Framstegspartiet si l�ysing p� investeringsutfordringa� ne innanfor samferdsel reflekterer ogs� ei l�ysing som in� neheld ein viss grad av f�reseielegheit, i motsetning til sy� stemet som er i dag. Vi har eit fond p� 300 mrd. kr, og vi er n�ydde til � skilje investeringar fr� drift, slik vi gjer i n�ringslivet og privat�konomien -- slik vi alltid har gjort der. Dersom norsk n�ringsliv hadde lagt dagens kontant� prinsipp til grunn n�r det gjeld nyinvestering og fornying, hadde det velferdssamfunnet som vi i dag kjenner, vore ein utopi. Derfor er vi n�ydde til � leggje om systemet, slik at ein skil mellom varige investeringar og ordin�r drift. Susanne Bratli (A) [15:33:46]: Representanten Hoks� rud sammenlignet meg med tante Sofie. Det kan v�re en grei sammenligning, for det er faktisk en rolle jeg har spilt. Tante Sofie var s� streng at r�verne ble omvendt fra sin forbryterkarriere. N� kan jeg bare h�pe at jeg virker p� samme m�te p� Fremskrittspartiet, men beklageligvis, jeg gj�r meg ingen forh�pninger i den retning. At det � bruke bilbelte er viktig, er det ingen uenighet om. Det skal vi bruke, enten vi er statsminister eller heter Siv Jensen. Jeg la tilfeldigvis merke til at Fremskrittspar� ti�lederen la ut et bilde av seg selv med belte p� Face� book for noen dager siden. �rsaken til at jeg ikke snak� ket om bilbeltebruk i stad, er at Fremskrittspartiet faktisk ikke har foresl�tt at bilistene skal ha like lemfeldig om� gang med beltebruk som de tydeligvis mener vi skal ha med fartsgrensene. Jeg snakket heller ikke om kj�ring i rusp�virket til� stand. Det burde jeg ha gjort, for det er en stor risiko i trafikken. Mandag vedtok Stortinget en lov om nulltoler� anse for narkotiske stoffer og medikamenter. Vi vedtok ogs� at personer med f�rerkort p� pr�ve mister f�rerkor� tet ogs� hvis de har en promille under 0,5. I debatten opp� lyste Fremskrittspartiet at de egentlig er imot dette forsla� get. Med tanke p� ungdomsulykkene er det uforst�elig for meg. Det jeg mener er den st�rste utfordringen med Frem� skrittspartiet, er deres omgang med faglige vurderinger. Hvordan skulle det g� dersom vi alle sammen forholdt oss til enkeltansatte i Statens vegvesen eller enkeltansat� te i Trygg Trafikk, slik Fremskrittspartiet gj�r, n�r anbe� falingene fra organisasjonene selv utvetydig er det stikk motsatte? Det kan i beste tilfelle kalles kreativ og selek� tiv bruk av faglige vurderinger. For meg er det nesten p� linje med om jeg skulle spurt bror min p� B�mlo om hva slags r�d han hadde � gi i sammenhengen. Streknings�ATK er evaluert, og erfaringene er entydi� ge. Det er til og med laget en rapport fra Statens vegvesen om streknings�ATK. Det f�rer til en betydelig nedgang i antall drepte og skadde, det f�rer til en reduksjon i farten. Det sier rapporten fra Statens vegvesen. Vi velger � bruke kompetansen. Vi velger � stole p� fagligheten i etatene og i Statens vegvesen og vil derfor ha mer streknings�ATK. Til Fremskrittspartiet: God jul! Hilsen tante Sofie. Kenneth Svendsen (FrP) [15:36:58]: Etter � ha h�rt p� denne debatten skulle man tro at enkelte i Arbeiderpar� tiet og Senterpartiet var i opposisjon, for det er stort sett bare statsr�den og Myrli som har v�rt forn�yd med re� gjeringens satsing p� veisektoren. Da jeg h�rte p� Senter� partiets finanspolitiske talsmann, som var her oppe, lurte jeg p� hva slags parti han egentlig representerte, for det var mer kritikk mot regjeringens finanspolitikk enn det var skryt av regjeringens politikk. Men n� er det jo s�nn at han 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1465 2010 vel ogs� er kjent for � v�re i opposisjon mot regjeringen. Steinar Gullv�g fortalte oss om den fantastiske vei� standarden i Vestfold. Hvis Steinar Gullv�g �nsker � ha et glansbilde p� veibyggingen til Arbeiderpartiet, er kan� skje Vestfold et passe fylke, p� st�rrelse med Mo i Rana. Men selv den st�rrelsen klarer man ikke � levere en or� dentlig veistandard p�. Jeg synes ikke det er rare greiene man kommer med. Jeg hadde jo h�pet at ambisjonsniv�et til Arbeiderpartiet var litt h�yere enn � l�se veiprobleme� ne i et fylke p� st�rrelse med en kommune i Norge. Men selv det klarer man alts� ikke. I valgkampen fortalte en tidligere statsr�d fra Senter� partiet at det skulle lukte asfalt i hele Norge. N� har jeg kj�rt mye omkring i Nordland og luktet og luktet, (munter� het i salen) men det er alts� ikke mye asfalt � lukte der. Jeg vet ikke om de har glemt hvordan man gj�r de greiene der. Janne Sjelmo Nord�s fra Senterpartiet var s� �ut�lmo� dig�, fortalte hun. Jeg vil anbefale henne � l�re seg �n ting, og det er t�lmodighet. For med denne regjeringen m� man nemlig ha en masse t�lmodighet. Jeg har ikke den t�lmo� digheten som Janne Sjelmo Nord�s har. N�r man ser p� d�dstallene i hennes eget fylke, og i hennes egen nabo� kommune, som stadig setter nye rekorder, hadde ikke jeg hatt samvittighet til � ha den t�lmodigheten. Det ble sagt her oppe fra de r�d�gr�nne at man har po� litisk vilje -- sterk politisk vilje, tror jeg det ble sagt -- til � bygge veier i dette landet. Problemet er at det er ikke politisk vilje som bygger veier, det er penger over bud� sjettet. Og det er jo det som mangler. Det ble sagt her at Fremskrittspartiet var imot bompenger, og derfor ble det ikke bygd noen veier her. Skal man dra det videre, kan man kj�re til Sverige og se. Der skulle man ikke tro det var en eneste vei, men der har man alts� bygd vei p� vei uten bompenger. S� det er mulig, men man m� ha vilje, og vilje til � bruke budsjettene for � gj�re det. Det har ikke den r�d�gr�nne regjeringen. Steinar Gullv�g (A) [15:40:01]: Representanten Svendsen har avsl�rt betydelige geografikunnskaper fra denne talerstolen tidligere i dag. Det er riktig at Vestfold er et relativt lite fylke, men det bor noen mennesker der, faktisk noen flere i Vestfold enn det bor i Mo i Rana. Mo i Rana kunne vi faktisk ha plassert p� en liten del av s�r� fylket, befolkningsmessig, slik at den samferdselsmessige betydningen av Vestfold tror jeg vi skal m�le i trafikken og trafikkproblemene som rammer dette fylket. Forleden kom jeg over et avisklipp fra valgkampen i 2005, da flere av oss reiste rundt i dette lille fylket Vestfold og lovte at vi skulle bruke mellom 5 og 6 mrd. kr p� Vest� foldbanen i perioden fram til 2015. Jeg kan huske at H�yre og deres fylkesleder, stortingsrepresentant Svein Fl�tten, ofte raljerte over v�re brave jernbanel�fter, som han uten knussel fortalte var betydelige overbud. Vi sprenger den grensen n� med Bark�ker--T�nsberg og det nye storpro� sjektet som ble p�begynt i sommer, alts� den sammenhen� gende utbyggingen av strekningen Holmestrand--Nykirke, med stasjon inne i fjellet i Holmestrand. I virkeligheten st�r vi overfor en jernbanerevolusjon i mitt fylke, som i l�pet av f� �r vil endre forutsetningene for bosetting og sysselsetting p� vestsiden av Oslofjorden. I det �yeblikket det blir mulig � kj�re ekspresstog mellom T�nsberg og Oslo med en reisetid p� under timen, med nye tog som kommer og g�r n�r de skal, blir toget et naturlig transportvalg for de fleste. For det er ingen med vett og for� stand som utsetter seg selv for den p�kjenningen det er � stampe seg fram p� veiene til og fra Oslo i rushperiodene, s� sant de kan unng� det. N�r flere tar toget, blir det ogs� bedre plass p� veiene, fordi en dobbeltsporet jernbane har samme transportkapasitet som to firefelts veier liggende ved siden av hverandre, spesielt i rushtida. P� prosjektlisten fra 2005 st�r det ett prosjekt igjen, nemlig strekningen Farriseidet--Porsgrunn, som ikke fikk plass p� budsjettet for 2011, men som vi h�per f�r plass p� budsjettet for 2012. Jeg er glad for at regjeringspar� tiene i komit�innstillingen im�teser oppf�lgingen av dette prosjektet i budsjettet for 2012. Frank Bakke�Jensen (H) [15:43:30]: N�r det gjel� der geografi og befolkningsvekst, er mitt inntrykk fra n� ringskomiteen at det meste er st�rst i Narvik, s� n� er det avlevert fra denne talerstolen. Jeg vil gjerne g� inn p� noen av de punktene som har v�rt oppe her. F�rst til debatten som har v�rt rundt dette med veitilsyn. Det er faktisk s�nn at vi n� har hatt ganske stygge ulykker, og n�r man ved n�rmere ettersyn har fun� net en begrunnelse for dette, er det tilstanden p� veiene som er grunnen til ulykkene -- til dels alvorlige ulykker. Jeg kommer fra flybransjen, der vi bruker Luftfartstil� synet. Det er faktisk s�nn at det � kunne beskrive hva slags standard det skal v�re f�r man kan f� hjul til � rulle, kan ofte v�re viktig. Det er ingen som stiller sp�rsm�l ved et tilsyn som sier at denne rullebanen faktisk er i s� d�rlig stand at det ikke skal v�re fly der. Det kunne v�rt en tanke � gj�re noe s�nt med vei ogs�. Det hevdes jo fra samferd� selsbyr�kratene at man ikke trenger dette, fordi man vet hva som er d�rlige veier, man m� bare ha mer penger. Men det er faktisk s�nn at noen steder skulle ikke veiene v�rt i bruk, og bevisene p� det ligger der. S� til debatten om organisasjonsform og finansiering av store samferdselsprosjekter: Ogs� denne regjeringen -- det kan vi v�re enige om -- har beveget seg n�r det gjelder hvordan man organiserer og ser p� prosjektene. Man har beveget seg i den grad at n�r det gjelder prosjektet E6 vest for Alta, var det lenge slik at ingen visste om man egent� lig skulle i gang med den n� eller ikke, eller hvem som eventuelt skulle finansiere den, eller hva man hadde lovt lokalpolitikerne. Det er viktig at man er ryddig i debatte� ne og diskusjonene. Det er ikke bestandig det man mener man har sagt, er det som gjelder. Avslutningsvis vil jeg ta runden om flypriser og flytil� bud i Finnmark. Der registrerer jeg i massemedia at Sam� ferdselsdepartementet er ute og sier at man kan ikke gj�re noe med det. Det er etter min ringe forstand feil. Prinsippet er ganske enkelt: I anbudspapirene man sender ut, setter man en makspris p� de forskjellige reisestrekningene. Da er det slik at n�r den maksprisen er satt i anbudspapirene, er det det som blir billettprisen for det setet fra den plas� sen til den plassen. Da f�r man i alle fall v�re s� rakryg� 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1466 2010 get at man sier at det er den prisen man mener man skal betale for turen. Presidenten: Representanten �yvind Halleraker har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. �yvind Halleraker (H) [15:46:27]: Jeg skal ikke skryte av Sverre Myrli i denne omgang, for da jeg s� hva slags reaksjon det avstedkom da jeg skr�t av hans f�rste innlegg, skal jeg ikke gj�re det! Men det er et par ting jeg m� f� kommentere. For det f�rste m� det ikke henge i luften p� noen m�te at H�yre ikke er veldig klar over og vil odle og videreutvik� le den gode kompetansen som sitter i v�re etater -- b�de i Jernbaneverket og Statens vegvesen. Men det betyr ikke at vi ikke kan organisere oss annerledes. Det har vi gjort med b�de Mesta og Avinor. Vi har konkurranseutsatt Gj�vikba� nen, og vi fikk en endring p� Flytoget. Jeg har ikke registrert noe forslag i denne salen p� � reversere de ordningene. S� f�r vi en god OPS�debatt senere i dag i en litt bre� dere kontekst, s� jeg tror ikke vi skal bruke mer tid p� det herfra. Jeg vil bare si at det er hyggelig � registrere at re� gjeringens representanter n� skryter av borgerlige politi� kere i Sverige og England og ikke er s�rlig forn�yd med sine egne, som styrte tidligere. �yvind H�brekke (KrF) [15:47:53]: Budsjettet som behandles i dag, omhandler mange viktige temaer man kunne ha kommet inn p�, og det er sagt mye b�de om fortid og om framtid. Representanten Myrli hadde en visitt til Bondevik II� regjeringen og Jernbaneverket. Ja, det er jo riktig at Bon� devik II�regjeringen faktisk satte i gang en omorganise� ring av Jernbaneverket, som ble reversert og stoppet av den r�d�gr�nne regjeringen. S� kan man sp�rre seg om erfa� ringene etter den gangen kanskje har vist noe om at det var riktig � se p� organiseringen av Jernbaneverket, at det var riktig � se p� hvordan man f�r mest mulig effekt ut av de ressursene som faktisk investeres der. S� er det ogs� argumentert mot mer effektive investe� ringsformer fra flere av regjeringens representanter. Det h�res av og til ut som om man har f�tt beskjed av Finansde� partementet hva man skal mene, og s� lager man argumen� tene etterp�. Jeg forundres over at b�de representantene Bj�rnflaten og S�nsterud viser til erfaringer f.eks. fra Stor� britannia, som g�r bort fra dette virkemiddelet under hen� visning til at de er i ferd med � p�dra seg stor gjeld og har store utfordringer med det. Hvis det faktisk er slik at denne r�d�gr�nne regjeringen har s� store ambisjoner p� veiut� bygging at man gjennom OPS skal klare � p�dra Norge netto statsgjeld, da skal jeg faktisk gi dem en stor blomst og stor honn�r for sine ambisjoner p� omr�det. -- Dette er ikke en relevant sammenligning. Jeg vil ogs�, i likhet med representanten Bratli, sette fokus p� trafikksikkerhet. Vi har mange ulike virkemid� ler for fartskontroller og kontroller i et moderne sam� funn, men vi kommer aldri bort fra � styrke det personlige ansvaret som hver enkelt bilf�rer har. Likevel er det viktig at vi investerer penger i de mest ulykkesbelastede strekningene. En av dem er E6 og rv. 3 i S�r�Tr�ndelag, s�r for Trondheim. Jeg viser her til merk� nader som bl.a. Kristelig Folkeparti er med p� om at det er viktig � komme raskt i gang med de investeringene som skal gj�res p� denne strekningen i �rene framover. Mer�kerbanen er �the missing link� i det nordiske jern� banenettet. Jeg skulle �nske det var et flertall i salen som var med p� de merknadene som Kristelig Folkeparti her har sluttet seg til sammen med H�yre. S� vil jeg til slutt l�fte fram �rland lufthavn, der Kristelig Folkeparti dessverre er alene om en merknad der vi peker p� at den regionale betydningen av ruten �rland--Gardermoen fortjener � ha plass p� statsbudsjettet. Geir�Ketil Hansen (SV) [15:51:11]: Regjeringen sat� ser p� nordomr�dene: 1,2 mrd. kr i 2011 til ulike nord� omr�detiltak neste �r i tr�d med handlingsplanen Nye byggesteiner i nord. Det satses p� transport i nord, og vi vil satse mye mer i �rene framover. Jeg trekker fram noen satsinger: -- styrking av Kystvakten og flytting av hovedkvarteret for Kystvakten fra Oslo til Sortland -- en rekke store veiprosjekter skal settes i gang -- hurtigruta skal p� nytt anbud -- vi prioriterer hurtigruta h�yt -- H�logalandsbrua nord for Narvik skal bygges -- vilje til �kt satsing p� kollektivtransport og jernbane i Bod� og Salten�regionen Det er tydelig i merknadene fra komiteen. Jeg vil trekke fram jernbanens stadig st�rre betydning og muligheter for grensel�s transport. Derfor m� vi f�lge opp satsingen p� en transportkorridor mellom USA og Russland/�st�Kina via Narvik. Dette er det stor interesse for i Nord�Norge og ikke minst i v�re nabolag. Vi m� gj�re det vi kan for � f� fart p� gr�nne transport�rer for gods og personer. Det betyr ogs� en opprusting av jernbanen. Vi m� mo� dernisere og �ke kapasiteten p� jernbanen fra Narvik via Kiruna og videre �stover. Det betyr en visjon om dobbelt� spor og rettere linjer. Vi m� ogs� sette fart p� planene om jernbane i Troms p� dagsordenen. Alt dette tar regjerin� gen tak i, og vi m� f�lge dette viktige arbeidet opp med en transportplan for nordomr�dene inn i behandlingen av ny Nasjonal transportplan i 2013. Ny storflyplass p� Helgeland vil v�re en fantastisk styrking av n�ringsutvikling og bosetting i denne regio� nen, en av f� regioner som ikke har en st�rre flyplass. Be� drifter i et stort omr�de fra Lovund til Hattfjelldal har stilt seg bak Polarsirkelen lufthavn. Det er derfor viktig � ha god fart p� konsesjonsprosess og p� beslutninger og finne muligheter for � realisere en flyplass som kan betjenes av st�rre fly. Det handler om n�ringsutvikling, det handler om regional utvikling, reisetid og priser. Tilbake til H�logalandsbrua, fra Narvik og nordover, som er et av de h�yest prioriterte samferdselsinvesterin� ger p� E6 i Nord�Norge. Den er viktig for godstranspor� ten i Nord�Norge, og ikke minst viktig for � sikre fort� satt jernbanetransport p� gods. 80 pst. av all transport til 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1467 2010 Nord�Norge nord for Narvik g�r p� jernbane fra Oslo til Narvik via Sverige. H�logalandsbrua er viktig ogs� for � sikre den transporten. Jeg er veldig glad for at statsr�den har annonsert at selve bruprosjektet skal komme til Stor� tinget som egen sak i 2011. Jeg vil anmode statsr�den om � f� saken fram allerede i v�rsesjonen, slik at byggestart kan settes i verk i 2012. Gunnar Gundersen (H) [15:54:08]: �Vi administre� rer oss i hjel�, sa Myrli. Egentlig hadde jeg bare tenkt � g� opp og takke for en fantastisk ytring, for det er noe vi i H�yre har v�rt opptatt av en god stund, og som vi ganske godt kan dokumentere gjennom sp�rrerunden rundt stats� budsjettet. Selv om Myrli sa at den forrige regjeringen sendte ut fotfolket, hvilket jeg ikke tror er riktig, kan vi i hvert fall bekrefte at byr�kratene har kommet inn etterp�. Det har v�rt en eksplosjon i antall statlige byr�krater, og det har ogs� v�rt en eksplosjon i kommunenes utgifter til administrasjon. S� selv om Myrli viste sin andre side i det andre innlegget sitt, vil jeg si at jeg er meget enig i mye av det han sa i det f�rste. S� har jeg ogs� notert meg under debatten at man snak� ker om at OPS er dyrere. S� vidt jeg vet, kunne ikke den evalueringen som ble gjennomf�rt av T�I, konkludere p� noen ting n�r det gjaldt kostnader, verken at det ble dy� rere, eller at det ble billigere. Jeg antar at man da sikter til finansieringen, og i motsetning til mange av de r�d� gr�nne som henviser til at mye av Europa forkaster OPS, er ikke det min erfaring i det hele tatt. Det foreg�r ganske mye nytenking ogs� n�r det gjelder finansiering. Nedover i Europa snakker man n� om at staten kanskje kan gj�re l�neopptaket, og at det garanteres av de private. Da f�r man det beste av begge deler, for da f�r man ogs� det positive ved OPS, som er blitt p�pekt: Det er risikoavlastning, det er transportsikkerhet over tid, som representanten Myr� aune var inne p�, det er rask gjennomf�ring, og det er ny� tenking i prosjektene. S� det at Norge ved den r�d�gr�nne regjeringen stiller seg utenfor all type nytenking n�r det gjelder dette, er ganske kritisk. N�r det gjelder Bj�rnflaten, og det at vi har handlings� rom: Det er �penbart at gjeldssituasjonen i Europa gj�r at investeringene kommer til � stoppe opp, og det er ganske dramatisk. Men det har ingenting med OPS � gj�re. Det at vi har handlingsfrihet, gj�r at vi burde ha fokus p� nett� opp � f� gjennomf�rt prosjektene p� en effektiv m�te. Da er OPS ett av virkemidlene. Til slutt: Jeg savner svar fra statsr�den p� den utford� ringen jeg ga, for jeg er litt opptatt av at Norge ogs� skal tilh�re en verden rundt seg. Jeg tror at norsk n�ringsliv har behov for � f� ut varer og tjenester. Uten en veldig klar norsk strategi om hvordan vi skal f� bygd ut infra� strukturen mellom Uddevalla og svenskegrensen og Karl� stad og svenskegrensen, tror jeg ikke svenskene kommer til � ha det fokuset. Jeg har ikke f�tt noe svar p� den ut� fordringen. Jeg kan heller ikke se at det er tegn til strategi i regjeringens dokumenter. Mine r�d�gr�nne kollegaer p� hedmarksbenken har heller ikke stilt seg bak den merkna� den som H�yre har til budsjettet. Vi vil gjerne ha svar p� om det er fokus p� nettopp den utfordringen. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [15:57:26]: Eg vil berre retta merksemda mot side 136 i budsjettpropo� sisjonen og dei p�f�lgjande sider, der dei st�rste jernba� neprosjekta er omtalte, status for planlegging, prosjekte� ring og grunnerverv. Det er der det g�r fram at det n�r det gjeld Eidangertunnelen, kan vera store moglegheiter for oppstart i 2012. Der er �g status for Eidsvoll--Hamar og andre prosjekt som er omtalte i dag. S� kan eg roa Hoksrud med at eg har vore fleire gonger i Telemark, �g etter at eg vart samferdselsminister, til og med i Bamble. Til Halleraker kan eg seia at Hordfast er inne som ein av dei seks KVU�ane, og �g i Ellevset sitt arbeid med ein ferjefri kyststamveg. Berre to ting til slutt. Det eine er til Gunnar Gunder� sen, og det gjeld det nordiske triangelet. Lat meg seia: For det fyrste har vi alts� no ei eiga nordomr�deutgreiing som grunnlag for neste Nasjonal transportplan. For det andre g�r det f�re seg eit tett samarbeid p� tvers av lan� degrensene. Sj�lv var eg med p� eit ministerm�te i juni i Haparanda og eit nytt m�te no i Brussel. Eg meiner, som han, at det er viktig at vi her samarbeider p� tvers av landegrensene. S� har eg heilt til slutt lyst til � seia: Det er jo nokre representantar her som har gjeve inntrykk av at dei ikkje ser, det er nokre som seier at dei ikkje h�yrer, det vart til og med nemnt at nokre hadde mista luktesansen. Eg m� seia at eg gler meg til � realisera budsjettet for 2011. Eg trur at ute i landet vil folk merka ein forskjell. Presidenten: Presidenten registrerer at noen av oss har kommentert at noen har mistet den politiske retningssan� sen. Jan�Henrik Fredriksen har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Jan�Henrik Fredriksen (FrP) [15:59:48]: Jeg kan ikke gi meg p� og jeg forventer at samferdselsministe� ren tar aff�re n�r det gjelder dette. Regjeringen uttaler selv at nordomr�dene er dens viktigste strategiske sat� sing. N�r man i nord opplever at prisen p� flyreiser for � komme fra a til b internt i et fylke er 9 000 kr, har ikke det noe med satsing � gj�re. Jeg vil heller si at det er en antidistriktspolitikk. Regjeringen kan gj�re noe med landingsavgifter, kan gj�re noe med underveisavgifter, kan gj�re noe med kli� makvoteavgifter, kan gj�re noe med anbudspapirer og makspriser -- og kan ogs� gj�re noe n�r det gjelder statli� ge oppkj�p. Det er ikke slik at det ikke finnes verkt�y i verkt�ykassen. Det er den politiske viljen det kommer an p�. Jeg ber ministeren innstendig om � se p� saken en gang til. Presidenten: Stortinget avbryter n� sine forhandlin� ger, og presidenten vil minne om at m�tet settes igjen kl. 18. F�rste taler er da Oskar J. Grimstad. M�tet ble avbrutt kl. 16.01. 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1468 2010 Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.00. A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Den innkalte vararepresentanten for M�re og Romsdal fylke, Ragnhild Aarflot Kalland, har tatt sete. Stortinget fortsetter behandlingen av sakene nr. 1--6 p� dagsorden nr. 32. Oskar J. Grimstad (FrP) [18:00:42]: Eg bad om ordet igjen p� bakgrunn av diskusjonane som har g�tt rundt dette med fondsavsetjing. Sj�lv har eg hatt gleda av, som med� lem i representantskapet i Norges Bank over nokre �r, � vere med og sj� korleis Statens pensjonsfond utland har vakse seg utruleg stort. Eg var ogs� med p� ein tur til New York, der vi bes�kte NBs kontor og fekk sj� den funksjo� nen aksjemeklarane har. Det var same dagen som Lehman Brothers gjekk over ende. Vi fekk �g oppleve kor fort eit fond kan bli -- skal vi seie -- drastisk redusert i verde. Det f�r meg til � tenkje p� at eg mange gonger har tenkt: Kva om vi plasserte nokre hundre millionar av desse ver� diane som delar av Statens pensjonsfond utland represen� terer, i infrastruktur her i landet -- kva ville det ha gjort med konkurransekrafta til n�ringslivet v�rt, kva ville det ha gjort i forhold til sysselsetjing, osv.? I staden m�tte vi setje inn betydelege midlar under finanskrisa. Vi ser at vi no i staden brukar pengar fr� Statens pensjonsfond i ut� landet til investeringar i infrastruktur, i aksjar i selskap og ogs� i eigedom. Med andre ord er vi med p� � gjere firma i utlandet sterkare. Vi er med p� � gjere infrastruk� turen til desse bedriftene i utlandet sterkare. Med andre ord, vi klarer � setje dei andre betre i stand til � konkurrere med v�re eigne bedrifter og v�re eigne innbyggjarar enn det vi sj�lve greier � gjere i utlandet. Vi er s� redde for � bruke kroner innanlands at det blir p� ein m�te � lage sin eigen snubletr�d. Dette er langt fr� framtidsretta, og, som eg seier, det styrkjer berre v�re konkurrentar og ikkje dei som skal vere med og halde oppe det velferdssamfunnet som vi i dag har gleda av � vere ein del av -- dei bedriftene som byggjer velferda. Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nord�s. Hun har hatt ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad, begrenset il 1 minutt. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [18:03:09]: Representan� ten Svendsen har tydeligvis d�rlig luktesans, som ogs� samferdselsministeren p�pekte, for i sommer kj�rte jeg fra Mo i Rana til Bod� og opplevde i hvert fall ikke mindre enn fire prosjekt der man drev med veiarbeid, med sprenging, vedlikehold og asfaltering. Og det er bare en femtedel av Nordland, s� her er det aktivitet. I Grane er det mange ulykker, og derfor satser vi i Grane. Man �pner n� 4,9 km ved Majavatn. Man starter med et nytt prosjekt p� Brenna til v�ren, og vi skal gj�re vedtak i Stortinget i forhold til Helgelandspakken som innbefatter 27 mil. Helgelandspakken vil v�re viktig med tanke p� � forebygge ulykker framover. Med det anbefaler jeg klart og godt det budsjettet som vi n� har lagt fram og som vil bli vedtatt. Det er framtidsrettet, b�de for Nordland og for hele landet. Presidenten: Presidenten setter ikke veldig mye pris p� at representantene setter karakteristikker p� hverand� re -- �d�rlig luktesans� er ikke s� veldig god karakteris� tikk. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [18:04:27]: Da vil jeg be� merke at innlegget fra representanten innb�d veldig klart til det. Presidenten: Det som skjedde tidligere, kan ikke denne representanten si noe om, men n� er det jeg som presiderer. Representanten Arne Sortevik har hatt ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Arne Sortevik (FrP) [18:04:47]: P� 1 minutt rekker jeg to ting. Det ene er � si to ord om fergefri kystriksvei E39 mellom Stord og Bergen. Ogs� denne gangen mener vi med v�r merknad fra Fremskrittspartiet � understreke at n�r man utreder alternativ for fergefri forbindelse, in� kluderer vi dagens tras� i den utredningen. Vi har faktisk skriftlig bekreftelse fra forrige samferdselsminister p� at hun vil gj�re nettopp det, og vi h�per selvf�lgelig at hun st�r ved sitt l�fte. S� til finansiering til slutt. Det som representanten Har� eide omtaler som �bortanom all fornuft, og som ikkje er realistiske i det heile� -- sitat fra dagens debatt -- er alts� � bruke statlige l�n til statlige etater. Det gir raskere og mer omfattende investeringer, det binder opp budsjettene i noe st�rre grad enn det vi vet i dag -- det er helt riktig -- men vi f�r alts� flere prosjekter ferdigstilt raskere, vi f�r raskere samfunnsmessig gevinst, og vi sparer flere liv. Slett ikke verst. Presidenten: Representanten Knut Arild Hareide har hatt ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Knut Arild Hareide (KrF) [18:06:00]: Eg har berre lyst til heilt kort � oppsummere korleis eg har sett p� denne debatten. Eg synest det har vore ein god debatt. Eg vil kanskje seie at denne debatten ikkje har vore s� verst, og denne gongen gjeld det ikkje berre statsr�d Meltveit Klep� pa, men faktisk alle deltakarane i debatten. Eg synest det har vore ein spennande debatt, som har vist dei politis� ke skiljelinjene. Den som nok blei mest omfamna b�de av motstandarar og tilhengarar, var representanten Sver� re Myrli. Det som er litt synd er at han g�r imot veg� tilsyn, og det er vel eigentleg alle partia i dag for, men me er litt ueinige om p� kva m�te me skal organisere det. Eg har lyst til � be statsr�den merke seg det alle parti, 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1469 2010 forutan Framstegspartiet, seier i forhold til h�gfartsutgrei� inga og det som ligg f�re i s� m�te. Der ligg det tydelege f�ringar fr� ein samla komit�, forutan Framstegspartiet, i den saka. Freddy de Ruiter (A) [18:07:14]: I forbindelse med representanten Godskesens innlegg har jeg behov for � komme med noen bemerkninger. Jeg deler representanten Godskesens engasjement for god kommunikasjon og infrastruktur i Aust�Agder, bl.a. n�r det gjelder midtdelere p� E18 ved Grimstad, kystvern� beredskap, Tvedestrand-- Arendal, rv. 9, osv. Men n�r re� presentanten Godskesen hevder at en legger opp til �kt bompengebelastning, og at det mangler statlige midler, vil jeg bare bemerke at fylkestinget i Aust�Agder med stort flertall har g�tt inn for en slik l�sning. Det inneb�rer fak� tisk at veldig mange av brukerne av E18 mellom Grimstad og Kristiansand vil f� en mindre belastning enn det som er tilfellet i dag, for det som det er snakk om, er � dele bom� men i to. P� folkemunne kalles denne bommen for �rett� ferdighetsbommen�, s� jeg h�per jo at den blir en reali� tet, for den burde ha v�rt en realitet for lenge siden. Det som er realiteten her, er faktisk at de som bruker bommen mest, ikke betaler noe i dag -- tro det den som vil. For � eksemplif isere dette har jeg lyst til � peke p� fire m�nstre i kj�ringen mellom Grimstad og fylkesgrensen Aust�Agder/Vest�Agder. De som kj�rer fra Lillesand til Vest�Agders grense i dag, betaler kroner null. Det er alts� de som har mest nytte av den nye E18. De vil m�tte betale 15 kr med den nye l�sningen. De som reiser fra Grimstad, Arendal og lenger �st og til Vest�Agders grense, betaler i dag 30 kr, og de vil betale 30 kr med den nye, foresl�tte l�sningen. Men de som derimot reiser fra Arendal, Grim� stad eller lenger �st og til Lillesand, og som i dag beta� ler 30 kr, vil m�tte betale 15 kr med den nye l�sningen. Det samme vil de som reiser fra Lillesand og �stover mot Grimstad og Arendal. De betaler alts� 30 kr i dag og vil m�tte betale 15 kr med den nye, foresl�tte l�sningen, som de aller fleste i Aust�Agder synes er rettferdig og rimelig. Helt til slutt vil jeg komme med en liten bemerkning til representanten Fredriksen, som sier at det er �verst� med flyprisene i Nord�Norge. Det er jeg for s� vidt enig i, de er ikke s�rlig gode. Men jeg synes ikke det er s�rlig gle� delig � spille ut Albania� og Botswana�kortet n�r det gjel� der opplevd veistandard -- bruke det som dokumentasjon p� veistandarden i Norge. Det er �verst�. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:10:33]: Det var nettopp dette flybillettsp�rsm�let som vart litt hengjan� de etter to innlegg og utfordringar. Der vel eg no � svara kort, men med � ta litt av historia fyrst. Innanriks luftfart vart i Noreg deregulert som f�lgje av E�S�avtalen i perioden 1994--1997. F�r dereguleringa hadde flyselskapa i Noreg konsesjonar p� ruter, og myn� digheitene godkjende b�de frekvensar, rutetider og flyty� par, prisar og rabattstruktur. Etter dereguleringa er det p� flyruter p� det kommersielle rutenettet -- alts� flyruter utan offentlege tilskot -- flyselskapa sj�lve som fastset prisar, rabattar, vilk�r og rutef�ring, utan godkjenning fr� myn� digheitene. Staten har etter E�S�regelverket berre h�ve til � fastsetja reglar for pris p� ruter som er underlagde for� pliktingar til offentleg tenesteyting, og der staten kj�per flytenester etter anbod. S� kj�per staten anbod. Vi vil ha eit godt flytilbod i heile landet. Nord�Noreg har spesielle avstandsutford� ringar, og det regionale flyrutetilbodet er difor spesielt viktig i denne delen av landet. Vi kj�per flyrutetenes� ter for om lag 200 mill. kr i Finnmark og Nord�Troms. Makspris p� dei rutene er f.eks. 1 149 kr p� strekninga Hammerfest--Kirkenes, s� her er det noko misvisande ute og g�r. Skal vi seia det enkelt, kan vi seia at her er det nettopp det kommersielle som sl�r inn. I ein annan sam� anheng er det jo nokre i denne salen som vil at vi ikkje skal subsidiera spesielle ruter og koma med statlege kj�p, verken her eller der. N�r det gjeld avgiftsniv�et, aktar ikkje eg � sj� n�rma� re p� det, fordi at det blir auka i budsjettet for 2011 med 1,3 pst. Det betyr at det reelt sett er ein nedgang. S� til strekninga Arendal--Tvedestrand: Det er eitt av fleire eksempel p� at det blir teke lokale initiativ for � for� sera fram planlegging. Eg h�per dei no finn ei lokal av� klaring raskt p� den vegen, f�r saka kjem til departemen� tet, slik at vi f�r ei avklaring. Det er jo usemje lokalt, men det er gjort formelle vedtak. Heilt til slutt vil eg berre seia n�r det gjeld lyntog, at eg har merka meg komiteens innstilling �g p� det punktet, og at eg kjem til � vera veldig obs p� den saka framover. Kenneth Svendsen (FrP) [18:13:45]: Representanten Janne Sjelmo Nord�s kommenterte min uttalelse om lukte� sansen min. Da kan jeg bare sl� fast at min luktesans er utmerket. Den er faktisk s� god at dersom jeg lukter as� falt, tar jeg fotografiapparatet og kj�rer bort og tar bilde av det, for det skjer s� sjelden at det er bevaringsverdig. Og s� sier representanten Janne Sjelmo Nord�s at Sen� terpartiet har en �framtidsrettet� politikk p� veibygging. Hun forteller at hun har kj�rt gjennom Nordland, og der har hun truffet s� og s� mange anleggsarbeidere. Det er korrekt -- jeg har ogs� kj�rt den strekningen. Man kj�rer alts� i 90 km over Saltfjellet p� en fin vei som er bygd p� 1980�tallet, for s� � kj�re inn p� en vei der farten er satt ned til 80 km, og der det ikke er midtstripe, s� treffer man p� noen anleggsmaskiner som skal utbedre veien et kort stykke -- veien er like d�rlig p� begge sider av utbedrin� gen -- s� kj�rer man videre nedover, og s� m�ter man p� det samme. For meg er en �framtidsrettet� veibygging at man star� ter der veien er d�rlig, og s� bygger man den fremover slik at hele veien blir bra. Man skal ikke gj�re det slik at man kj�rer i 90 km et stykke, 70 km et stykke, 60 km et stykke og 80 km et stykke. Det er ikke �framtidsrettet� veibygging. Og s� ble dette med Helgelandspakken nevnt som noe positivt for regjeringen. Men det er jo regjeringen som har tvunget deler av befolkningen til � betale bompenger for � bygge vei! Hvis de ikke vil betale bompenger, f�r de heller ikke vei. Jeg synes det er skammelig at man har en regje� ring som setter over 3 000 mrd. kr i aksjer i utlandet, og 8. des. -- 1) Bev. p� statsbudsj. for 2011, kap. under Samferdselsdept., Fiskeri� og kystdept., Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. og Justis� og politidept. 2) Representantforslag fra seks H�yre�repr. om likebehandling av norske og utenlandske transport�rer p� norske veier; Endringar i statsbudsj. for 2010 under 3) Justisdept. 4) Fiskeri� og kystdept. 5) Samferdselsdept. og 6) Fornyings�, administrasjons� og kirkedept. 1470 2010 s� krever at bilistene i Norge skal betale en h�yere skatt enn det de gj�r. Samtidig vet jeg at nysalderingen viser at vi har betalt mye mer skatter og avgifter til statskassen i �r enn det som var planen i statsbudsjettet. For meg er det uforst�elig at man skal skattlegge bi� listene enda mer i stedet for � bruke pengene p� � bygge ut veinettet i Norge p� en framtidsrettet m�te, slik at de som produserer varer i Nord�Norge og p� Vestlandet, kan komme seg ut til markedet p� en rimelig m�te, selge sine produkter og gjennom det betale skatter og avgifter til sta� ten. Det er en framtidsrettet politikk. Det er en politikk som gj�r at vi har et n�ringsliv i Distrikts�Norge i fram� tiden, n�r vi g�r av med pensjon -- et n�ringsliv som kan betale skatter og avgifter til pensjonen som vi ogs� kan ta del i. Men det � ha stykkevis og delt bygging -- en kilo� meter her og en kilometer der -- er ikke framtidsrettet, det er bakvendt. Presidenten: Presidenten forst�r at han har havnet midt oppe i en debatt med friskt spr�k, men vil likevel be� merke at �skammelig� politikk ikke er noe presidenten vil la g�, uten � klubbe det ned. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:16:58]: No hadde eg tenkt at vi skulle g� vidare til neste sak, for det blir vel anledning til � diskutera finansiering av samferdsel seinare i dag �g. Men berre for � gjera det heilt klart: Det er eit viktig og sj�lvstendig poeng for denne regjeringa � s�rgja for meir samanhengande utbygging enn det som har skjedd f�r oss. Det er jo difor eg fyrst har teke Stortinget med p� ei reise p� E6, og no i dag ei reise p� E39. Det er definitivt ikkje slik for oss som det som skjedde nettopp i representanten Kenneth Svendsens tid, at det berre kom ei ny rundk�yring i heile Nordland p� ganske lang tid. Vi legg s� avgjort vekt p� meir samanhengande utbygging, og vi kan ikkje ha det p� oss at det ikkje er framtidsretta utbygging vi driv med. Heldigvis er det slik at folk ute i landet er veldig glade for all den framtidsretta utbygginga vi no driv med. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [18:18:36]: Det var Ken� neth Svendsens innlegg som fikk ogs� meg til � ta ordet. Jeg opplevde at han pr�vde � framstille det som om ingenting skjer i Nord�Norge, og det er selvf�lgelig helt feil. Siden den r�d�gr�nne regjeringen tok over i 2005, har vi tredoblet satsingen p� samferdsel i Nord�Norge. Nord� Norge l� f�r under det gjennomsnittlige niv�et n�r det gjel� der samferdsel i Norge. Vi er n� oppe p� det niv�et -- fort� satt har vi store utfordringer, men vi har alts� tredoblet satsingen i Nord�Norge. Vi har diskutert det litt tidligere i dag, men jeg synes jo det er ganske spesielt at Fremskrittspartiet som det enes� te partiet g�r imot en l�sning der man skal bruke pen� ger etter nedleggelsen av Narvik flyplass til � finansiere brua over Rombaksfjorden, som blir det neste store sam� ferdselsprosjektet i Nord�Norge -- et utrolig viktig sam� ferdselsprosjekt. Det g�r alts� Fremskrittspartiet imot. Her er Fremskrittspartiet p� kollisjonskurs med befolkningen, med NHO i Nord�Norge og med alle dem som har jobbet for � f� til en l�sning for � f� den brua p� plass. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1--6. (Votering, se sidene 1481, 1492, 1493 og 1495) S a k n r . 7 [18:19:51] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen, Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Geir J�rgen Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, med ansvar for vei, kollektiv, luftfart og sj�transport, for � sikre helhetlig planlegging, vedlike� hold og utbygging i transportsektoren (Innst. 109 S (2010-- 2011), jf. Dokument 8:175 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra transport� og kommuni� kasjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden be� grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Anne Marit Bj�rnflaten (A) [18:21:34] (ordf�rer for saken): N� har vi hatt en omfattende debatt i forbindel� se med budsjettet om b�de organisering og finansiering, s� jeg skal bare knytte noen korte kommentarer til de to representantforslagene. Jeg opplever at det er tverrpolitisk enighet om flere av de forholdene som dr�ftes i de to representantforslagene. Vi �nsker alle � ha en helhetlig og effektiv transportplan� legging, vi �nsker alle en mest mulig rasjonell gjennom� f�ring av samferdselsinvesteringene, og vi er alle positive til prosjektfinansiering. Jeg vil begynne med � understreke dette, fordi det ofte -- som vi fikk demonstrert i den forrige debatten fra opposisjonens side -- blir framstilt som om de r�d�gr�nne partiene har en ideologisk motstand mot endringer og for� nyelser innenfor samferdselssektoren. Det er selvf�lgelig feil. Det er jo nettopp vi som er de sterkeste forsvarer� ne av offentlig sektor, som har mest � hente p� til enhver tid � s�rge for at offentlig sektor drives s� effektivt som mulig. Derfor har det r�d�gr�nne flertallet bl.a. �pnet for prosjektfinansiering i innev�rende NTP. Kristelig Folkeparti vil at Stortinget skal be regjerin� gen om � utrede mulighetene for etablering av en felles transportetat, etter modell fra Sverige og Finland. Tan� ken er interessant og en viktig grunn til at den r�d�gr�n� ne transportfraksjonen bes�kte Trafikverket i Sverige tid� 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1471 2010 ligere i h�st. Trafikverket er en relativt ny konstruksjon, og ble etablert 1. april 2010. Derfor er det for kort tid til � trekke store erfaringer fra denne omorganiseringen. Samtidig som Trafikverket ble etablert, ble flere trans� portetater avviklet. Trafikverket i Sverige skulle ha an� svaret for langsiktig planlegging, drift og investering i transportsystemet. Flertallet st�tter Kristelig Folkeparti i at det er rom for en planlegging som i st�rre grad ser transportmidle� ne i sammenheng, og utnytter de enkelte transportmidle� nes fortrinn. Samtidig er det viktig � ha med seg at Norge er langt fremme i den helhetlige planleggingen. Sverige vedtok nettopp sin f�rste transportplan som omfatter alle transportsektorene, mens vi er inne i planleggingen av den fjerde nasjonale transportplanen. Samferdselsdepartementet signaliserer i sitt svar til ko� miteen at de f�lger n�ye med p� utviklingen b�de i Sverige og i Finland. Samtidig peker departementet p� at det ikke uten videre er mulig � sammenligne Norge og Sverige, f.eks. er Jernbaneverket en stor anleggsvirksomhet, mens dette er skilt ut i Sverige. Politikerne har delegert mye st�r� re beslutningsfullmakter til Trafikverket i Sverige enn det som er tilfellet i Norge. Vi m� sp�rre oss om vi �nsker en utvikling med mindre politisk styring av trafikketatene, og med mulighet for �kt byr�kratisering, som bl.a. H�yre er inne p� i sin merknad. H�yre �nsker iverksetting av flere OPS�prosjekter. Som sagt -- og som det har v�rt sagt mange ganger tidlige� re i dag -- stiller det r�d�gr�nne flertallet seg positivt til prosjektfinansiering. Samtidig undres jeg igjen over at forslagsstillerne kun fokuserer p� OPS som l�sning p� finansiering av infrastrukturprosjektene. Forslagsstillerne argumenterer med at strammere �ko� nomiske rammer vil stille sterkere krav til politisk priori� tering og til � finne nye l�sninger for � realisere nye pro� sjekter. Men de borgerlige partienes resept er alts� � gj�re det motsatte av det deres meningsfeller i andre europeiske land gj�r, for � sikre seg �konomisk handlingsrom etter den �konomiske krisa. Her har vi allerede v�rt inne p� for� holdene b�de i Storbritannia og i Sverige tidligere i dag. I Storbritannia har jo finansministeren uttalt til media at OPS�prosjektene har bidratt til den h�ye gjelden landet m� hanskes med i kj�lvannet av finanskrisa. De r�d�gr�nnes svar er � investere kraftig i samferd� selssektoren, prioritere drift og vedlikehold -- og derfor er vi i ferd med � gjennomf�re et historisk samferdselsl�ft. Begge disse to representantforslagene viser at det er ikke noen �quick fix��l�sninger p� utfordringene vi st�r overfor innenfor samferdselssektoren, som h�yrepartiene tenderer til � fremstille det som. Kanskje vil en felles transportetat v�re en fremtidig l�sning, men f�r vi kom� mer dit, er det mange viktige avklaringer som m� gj�res. Viktigst n� er at etater som Statens vegvesen og Jernba� neverket f�rst og fremst m� f� ro p� seg til � gjennomf�re den ambisi�se samferdselssatsingen det er lagt opp til. Erfaringer fra andre land viser at OPS p� kort sikt l�ser enkelte utfordringer, men fort skaper mange andre. Med det fremmer jeg forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet i denne saken. Presidenten: Representanten Anne Marit Bj�rnflaten har tatt opp det forslaget hun refererte til. B�rd Hoksrud (FrP) [18:26:36]: Jeg ble egentlig litt usikker da jeg h�rte p� foreg�ende taler, for hun prater vel b�de om den saken vi n� behandler, og den saken vi skal behandle etterp�. S� hvorvidt man skal ta alt under ett, eller hvordan man skal gj�re det, begynner jeg � bli litt usikker p�. Men det spiller egentlig ikke noen stor rolle, s� jeg forholder meg til det som saken egentlig dreier seg om, nemlig en felles transportetat. Jeg er veldig glad for at forslagsstillerne tar opp igjen gamle, gode fremskrittspartiforslag. F�rste gang vi frem� met dette i Stortinget var faktisk i 1992--1993, s� vi er vel� dig glad for at man n� f�r opp en sak om dette. Jeg synes det er bra at statsr�den sier hun er positiv, men dessverre detter hun litt av etter hvert. Dette handler jo om en mu� lighet til � si noe om at vi �nsker � modernisere denne sektoren, og faktisk ogs� om � se p� nye muligheter til � bruke ressursene p� en mer effektiv og mye bedre m�te enn man gj�r i dag. Jeg synes det er litt synd at statsr�dens svar til komiteen er veldig lite tydelig i forhold til det som g�r p� sj�trans� porten, som jeg kanskje tror er en del innenfor transport� sektoren vi ofte glemmer -- som ofte detter ned, og som sjelden n�r opp i den store diskusjonen. Man ser kanskje ikke den store interessen ute hos vanlige folk, men den er utrolig viktig for n�ringslivet. Det er kjempeviktig at ogs� havnene blir en st�rre og viktigere del n�r man diskuterer transportetatenes ansvarsomr�de, og at man f�r en helhet� lig handling -- selv om selvf�lgelig statsr�den og andre her vil hevde at det f�r man, i og med at man n� har en god koordinering i forhold til Nasjonal transportplan. Men jeg m� nok v�re �rlig og si at da jeg for f�rste gang fikk lov til � v�re med og behandle Nasjonal trans� portplan i denne salen i forrige periode, var det slik at hav� nene falt litt mellom noen stoler. Det var alt det andre vi diskuterte -- vi diskuterte det folk var opptatt av, nemlig om veien deres kom inn i NTP, om jernbanestrekningen eller en flyplass kom inn i NTP. Men havnene detter litt ned, kanskje fordi de ikke har den samme interessen i det brede lag av folket. Men det er definitivt viktig, som sagt, for n�ringslivet. Jeg synes at dette er spennende. Det er et godt forslag, og vi st�tter selvf�lgelig fullt og helhjertet opp om at man n� �nsker � f� vurdert dette, utredet mulighetene og se p� hvilke konsekvenser det f�r. Sverige har n� gjort det -- man har selvf�lgelig ikke veldig lang erfaring, for det er kort tid siden man gjorde det. Det viser i hvert fall at det er en regjering i Sverige som er et litt annet symbol enn den regjeringen man har her i Norge. Men de har da i hvert fall g�tt litt foran, og de har tort � g� foran. Vi er veldig glad for at svenskene ogs� har fulgt etter der hvor Frem� skrittspartiet var tidlig p� 1990�tallet, og tror at det er en god l�sning. Selvf�lgelig blir det dessverre slik at flertal� let i salen vil stemme ned flertallet i komiteen -- men det har jo f�tt lov � v�re et flertall i noen dager -- og si nei til � gj�re dette. Men jeg synes det er trist, for jeg tror man hadde hatt veldig godt av � f� denne vurderingen og f�tt 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1472 2010 utredet muligheten for at ogs� sj�transporten skal f� sin rettmessige plass innenfor transportomr�det og bli tatt p� samme alvor som de andre transportformene. Dessverre er det vel s�nn at noe av stridens kjerne og grunnen til at man ikke �nsker � samle all infrastruktur i en etat, er vel kanskje litt frykten for dette: Hva skal man med et eget Fiskeridepartement n�r det meste av virksom� heten som ligger der, faktisk blir tatt inn i et annet de� partement? Det er klart at for en nasjon som Norge, hvor lakseoppdrett og fisk og den type ting er viktig, vil det kanskje bli litt rart ikke � ha et slikt departement. Jeg tror det er noe av beveggrunnen. Men alle som driver og jobber med transport og logis� tikk, er definitivt opptatt av at ogs� sj�transporten m� inn i den samme etaten som de andre transportformene. Der� for h�per vi at flertallet i denne sal besinner seg og st�tter flertallet i komiteen. Ingjerd Schou (H) [18:31:20]: Jeg forutsetter at en� hver regjering og enhver samferdselsminister klarer � ha et helhetsblikk over planleggingen innenfor samferdsel, og jeg synes det er beklagelig at regjeringen og statsr�den ikke vil v�re med p� � tenke helhet og modernisere innenfor de etatene som bygger opp s�yler hver for seg. Det m� v�re helt opplagt at det ogs� er overheadkostnader som kunne medf�rt noe effektivisering, selv om H�yre i forhold til en felles transportetat nok ogs� er veldig klare p� at vi ikke �nsker at dette skal bli byr�kratiske organisasjoner som har de kjennetegn som vi ikke vil ha. Samferdselssektoren har i stor grad ogs� v�rt preget av sektortenkning. Det handler b�de om sj�, om luft, om bane og vei og, ikke minst, om det som g�r p� mer elek� tronisk kommunikasjon, som m� ses under ett n�r trans� port� og samferdselssektoren skal planlegges. Og s�rlig viktig er dette n�r vi skal pr�ve � f� mer gods fra vei over p� bane og sj�. Da er det klart at dimensjoneringen p� den ene samferdselssektoren har konsekvenser for den andre, og vice versa i forhold til dimensjonering og koordinering. H�yre er opptatt av � f� en bedre koordinering, komme bort fra det som har v�rt og er sektortenkning, og i st�r� re grad f� til en langsiktig, helhetlig planlegging hvor alle transportformene hensyntas og dimensjoneres slik at de st�r i forhold til hverandre, og slik at vi f�r en utvikling som er i tr�d med b�de milj�hensyn og fremkommelighetshen� syn -- for � sikre n�ringsutvikling og fremkommelighet for folk som skal p� jobb. S� er det jo noe med ogs� den overordnede samfunns� tenkningen -- hva er det denne regionen, denne landsde� len, har av s�rlige utfordringer n�r det gjelder � legge til rette for samferdsel? Hva slags n�ring skal vi ha? Hvil� ke store, andre samfunnsoppgaver er det riktig � utvikle i denne regionen fortsatt? Jeg synes transportkomiteens bes�k b�de til steder i Europa, i USA og i Canada -- og British Columbia -- med all tydelighet viser at vi har noe � l�re n�r det gjelder en overordnet samfunnstenkning, ogs� innenfor samferdselssektoren, i st�rre grad enn vi har i dag. Det blir ofte slik at vei og bane f�r kortsiktige plan� legginger, og det er ogs� positivt � kunne ha en overord� net planlegging hvor vi ser synergiene mellom de ulike transportmetodene. Vi har ogs� p� v�re reiser i transportkomiteen sett at det er i ferd med � utvikle seg regionale transportplaner som kan bygge opp til den nasjonale transportplanen. �stfold tar dette opp n� n�r det gjelder � tenke alle transportforme� ne -- ikke � se seg blind p� fylkesgrenser, men heller ikke p� landegrenser. For vei, bane, luft og sj� har konsekvenser ogs� for naboer, det v�re seg for fylker eller for Sverige, Finland, Russland -- de omr�dene som er ber�rt av dette. Vi ser ogs� at Nordland, Troms, Nord�Tr�ndelag og S�r�Tr�ndelag n� planlegger ut fra regionale transportpla� ner i st�rre grad enn man har gjort tidligere, og hensyntar en st�rre grad av helhetlig planlegging. Da synes jeg stats� r�den b�r merke seg at det er mulig � tenke nytt ogs� n�r det gjelder den overordnede, nasjonale ledelsen av denne sektoren. Jeg synes det er veldig prisverdig og har lyst til � be� r�mme forslagsstillerne for � ta opp en viktig sak som b�rer bud om �nske om modernisering, om nytenkning, noe som jeg tror veldig mange ute i distriktene opplever at ikke i stor nok grad er ivaretatt i dag. For ikke s� lenge siden var det store oppslag i NRK �stfold om at n� var den nye E6�en for liten. Da var det veldig greit � si at det ikke blir flere filer p� den E6�en fordi vi er n�dt til � ta godset over p� bane og sj�. Det understreker med all tydelighet at vi nok, ogs� nasjonalt, hadde hatt godt av et grep hvor vi i st�rre grad hadde en helhetstenkning. Jeg opplever at b�de regjeringen og posisjonspartiene er enige med opposisjonen i beskrivelsen av hverdagen og virkeligheten, men ikke �nsker � v�re med p� de grepene som kan f�re til at vi faktisk gj�r noe med � f� en helhet� lig, samordnet planlegging. S� advarer jeg mot byr�krati� sering -- det har vi tilkjennegitt i v�r merknad -- men jeg synes det er positivt at vi har f�tt denne saken opp. Knut Arild Hareide (KrF) [18:36:32] (leiar i ko� miteen): Sverige og Finland tek no grep for � sikre meir heilskap i samferdselspolitikken. Det var utgangspunktet for tenkinga og grunngivinga for Kristeleg Folkeparti sitt framlegg her, nettopp det at desse nabolanda v�re no �n� skjer � sj� satsinga p� veg, sj�, jernbane og luftfart meir i ein samanheng. Me har lagt bak oss ein spennande budsjettdebatt, men det er klart at nokre av dei utfordringane me st�r overfor p� denne sektoren, er klimautfordringane -- me veit at 35 pst. av klimautsleppa kjem fr� denne sektoren. Me kjenner til den befolkningsutfordringa me har, ikkje minst i ein del av dei sentrale omr�da. Me kjenner til luftproblematikken i v�re st�rste byar. Da er sp�rsm�let: Har me ein god nok heilskapleg strategi for dette -- ikkje berre i eit ti�rsper� spektiv, som Nasjonal transportplan, men �g i eit lenger perspektiv, n�r vi ser p� det? Eg synest ikkje me har f�tt veldig tydelege og gode svar p� det i l�pet av debatten i dag, og derfor meiner eg det er behov for � sj� dette meir i ein samanheng. Eg har lyst til � bruke nokre eksempel. Me har hatt gleda av � vere med p� opninga av Bj�rvikatunnelen, men 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1473 2010 s� hugsar me �g at ein hausten 2009 m�tte gjere nokre innsnevringar for � gjere klart for opninga av Bj�rvika� tunnelen. Samtidig med innsnevringa veit me at NSB re� duserte sitt tilbod -- eit eksempel p� korleis bane og veg ikkje ser kvarandre p� ein god m�te. Eit anna eksempel vil eg seie er Fornebu -- eit stort og flott omr�de som me har kjent til utfordringane og poten� sialet for no i 12--13 �r, etter at Stortinget gjorde sitt ved� tak i 1997--1998. Men har me lagt til rette for ein god in� frastruktur? P� kva m�te bruker me bane som verkemiddel inn i dei store byane v�re? Bybanen i Bergen er eit hei� derleg og godt unntak, men det er klart at dette er enorme lyft for byar, utan ein statleg medverknad. Eg registrerer at Framstegspartiet og H�gre st�ttar for� slaget. Det er eg veldig glad for. Eg registrerer �g at regje� ringspartia ikkje g�r inn for forslaget, men dei uttrykkjer forst�ing. N�r det gjeld svaret fr� departementet, synest eg nettopp at behovet for � sj� ting meir i samanheng s� ab� solutt er til stades. Eg har ikkje konkludert i denne saka, om dette er riktig. Men eg trur det er veldig klokt av oss � bruke nokre av erfaringane fr� Sverige og eventuelt �g fr� Finland, n�r dei g�r inn p� dette. Da trur eg at eit ut� greiingsarbeid er det f�rste steget p� vegen for � l�re av dette. Dette handlar ikkje om korleis me organiserer Veg� vesenet eller Jernbaneverket som einingar. Eg synest det handlar om korleis me strategisk ser p� infrastruktur og samferdselspolitikk samla sett, og det er den debatten eg h�par at me kan f� til, og s� sj� om me eventuelt da g�r for ei utgreiing. Eg synest behandlinga av dette dokumentet har vore konstruktivt �g for dei som ikkje g�r inn for sj�lve vedtaket. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:40:52]: Eg trur at ei samansl�ing kunne ha positiv effekt p� fleire om� r�de. Det er likevel �g knytt betydeleg risiko og kostna� der til s� vidt store endringar i organisering og oppg�ver. Det gjeld b�de for den overordna styresmakta, for den sa� mansl�tte verksemda og for dei tilsette. Det gjeld �g ikkje minst dei oppg�vene som skal l�ysast no i n�r framtid, �r for �r, og som eg gjerne vil skal ha hovudfokus framover. Lat meg understreka at vi har allereie i dag eit godt og utstrakt samarbeid etatane imellom, ikkje minst gjeld det no Nasjonal transportplan og samarbeid som skjer i ulike utgreiingar for sektoren. Eitt alternativ kan vera � styrkja dette samarbeidet. Eit anna alternativ er alltid � ta sikte p� korleis ein kan samarbeida betre. Komit�leiaren nemnde eit par eksempel. Lat meg �g nemna eitt, fr� heilt ny tid. Det gjeld jernbane og veg langs Mj�sa, der Statens vegvesen og Jernbaneverket har funne ut at med felles planlegging sparar dei der 400 mill. kr. Eg er open for � vurdera om organisatoriske endringar kan bidra til meir effektiv ressursbruk i samferdselssektoren, samtidig som eg, som eg �g har skrive i brevet mitt, er oppteken av at organisasjonsendringar har sin pris. Eg legg i fyrste omgang opp til � f� gjennomf�rt ei kart� legging av likskap og forskjell mellom transportetatane i dei nordiske landa. Resultata fr� denne kartlegginga vil vera med p� � leggja grunnlag for om det eventuelt skal skje meir utgreiingsarbeid. Ein b�r �g sj� p� om det kan vera n�dvendig � gjera andre organisatoriske grep i forkant av ei eventuell samansl�ing. Statens vegvesen og Jernba� neverket kan ikkje utan vidare likestillast med V�gverket og Banverket i Sverige. I Sverige var anleggsverksemda i Banverket allereie skilt ut i eit eige selskap, mens i Jern� baneverket har vi tatt eit forsiktig skritt i den retninga ved etablering av Baneservice AS. Noreg har derimot, tidlegare enn svenskane, gjort ei motsvarande endring i vegsektoren i samband med eta� bleringa av Mesta AS -- med litt ulike erfaringar der. I samband med ei vurdering av ei eventuell samansl�ing av transportetatane er det viktig � sortera kva utfordringar det er mogleg � l�ysa ved ei slik samansl�ing, og kva for ut� fordringar som best kan l�ysast gjennom ei vidareutvikling av eksisterande samarbeid mellom etatane. Samferdselsdepartementet har alts� starta eit arbeid med � sj� p� korleis ein kan samordna arbeidet betre, og eventuelt �g organisera oss noko annleis enn i dag. Dette er eit arbeid som har f�reg�tt internt i departementet, og no ynskjer vi � trekkje inn erfaringar fr� v�re naboland. Det arbeidet set me ut til ein ekstern utgreiar. S� kan eg gjera Stortinget merksam p� ein forskjell mellom svensk og finsk riksdag og Det norske stortin� get -- det gjeld den rolla som Riksdagen og Stortinget har. Som stortingsrepresentant var eg alltid oppteken av mog� legheita til � stilla sp�rsm�l og ta opp saker om lokale for� hold til ulike statsr�dar. Som samferdselsstatsr�d svarar eg p� utruleg mange og til dels sv�rt detaljerte sp�rsm�l om saker som i dag ligg under Jernbaneverket eller Statens vegvesen. Slik sett er det freistande � nemna for dei som er mest opptekne av omorganisering og meir effektiv res� sursbruk, at kanskje dei kunne �va seg litt i mellomtida. Nokre av dei sp�rsm�la som skaper mykje arbeid b�de i Jernbaneverket og i Statens vegvesen, anten det gjeld de� taljerte sp�rsm�l om leskur, skilt, midtdelarar i ein spesiell sving eller andre saker, grensar i dag til kva ein stortings� representant skal sp�rja om. Dei vil uansett vera uaktuelle ved ei omorganisering. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [18:46:13]: Til det siste: Dette kunne vi jo ha en egen debatt om. Som ivrig sp�rrer vil jeg jo med tyngde hevde at det er en viktig del av det demo� kratiske systemet v�rt at vi fra Stortinget kan utfordre po� sisjonen med � stille sp�rsm�l. S� det kommer jeg gjerne tilbake til ved et annet h�ve. Men til det saken gjelder, og replikken her. I svarbrevet som statsr�den selv har vist til, er man relativt positiv til dette, men det virker som om redselen for omstilling gj�r at man ender med � v�re negativ og avvisende til det man egentlig er for. Det vil jeg gjerne ha en kommentar til. Det er Samferdselsdepartement som selv har satt i gang arbeidet med � vurdere samordning og organisering. Det er bra. Men er sj�transporten inkludert? I svaret her snak� ker man om jernbane og vei, men i forslaget fra flertallet i innstillingen er man opptatt av � f� med sj�transporten. I 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1474 2010 det hele tatt er vi opptatt av � gi sj�transporten bedre k�r. Da er det viktig at den ogs� kommer med i arbeidet om en samordning. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:47:18]: Lat meg understreka for ordens skuld at eg er einig med re� presentanten Sortevik i at det skal vera store moglegheiter for � stilla sp�rsm�l til den sitjande regjeringa om ulike saker, men eg seier berre at konsekvensen av ei slik om� organisering vil jo vera ei utstrakt form for delegering av ulike saker. D� kan ikkje Stortinget venta at dei sakene blir trekte tilbake i Stortinget med s� omfattande grunnlag som i dag. S� har eg merka meg det som er sagt om sj�transport. Han er no med i arbeidet med Nasjonal transportplan og m� trekkjast inn dersom ein skal f� meir gods over p� sj�. I det heile m� ein styrkja samarbeidet med Kystverket og Fiskeri� og kystdepartementet, heilt openbert. �yvind Halleraker (H) [18:48:34]: Det er jo slik at selve NTP�innretningen rett og slett var en innretning for � samordne mer. Det var faktisk Oddvard Nilsen fra H�yre som tok initiativ til at det skulle skje. N� har vel ikke det v�rt en s� veldig �penbar samordning. Flere ganger har vi etterlyst muligheten for noen scenarioer, alts� se trans� portb�rerne opp mot hverandre og foreta en avveining i et mer beslutningsteoretisk perspektiv. Det har vi ikke f�tt til enn�. Tidligere i debatten sa jeg at jeg ikke skulle skryte av regjeringen mer. Det gjorde jeg faktisk i sommer, og jeg kan gjenta det. Det gjelder planleggingen langs Mj�sa. Det er veldig bra at det skjer. Det er en merknad i budsjettinn� stillingen ogs� som g�r p� at dette b�r vi praktisere mer av. S� det h�per jeg at statsr�den fortsetter med. Det jeg vil sp�rre om, gjelder de strategidokumentene som etatene lager, og som gjelder i et mye lengre perspek� tiv enn NTP�perioden. Vil statsr�den offentliggj�re dem, slik Navarsete gjorde? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:49:40]: Vi har allereie offentleggjort eit slikt dokument, nemleg nord� omr�deutgreiinga. Det er jo eit dokument der vi ber eta� tane tenkja i eit 30��rsperspektiv. Det vart kunngjort no i november. Vi skal bruka det arbeidet som vil vera klart i januar, til dr�ftingar med fylkeskommunane. Eg har ikkje nokon som helst tanke om mindre offentlegheit omkring desse dokumenta enn det som har vore vanen tidlegare. Tvert imot synest eg det er viktig at dei er med og dannar grunnlag for debatten. N�r det gjeld Kystverket, og dersom vi g�r hakket vidare til departementsstrukturen, s� er det den sitjande regjeringa som bestemmer sj�lve strukturen. Knut Arild Hareide (KrF) [18:50:51]: Eg synest �g eg h�yrde at representanten Halleraker skrytte av fiskeri� og kystministeren i dag. Han har ikkje halde l�ftet sitt om ikkje � seie noko positivt om regjeringa meir enn den eine gongen. Eg er �g positiv til det regjeringa signaliserer i denne saka, for eg synest det er konstruktivt, ogs� tenkinga om � sj� ting meir i samanheng. D� har eg lyst til � bruke eit konkret eksempel. Vi har no ei veldig spennande h�ghas� tigheitsutgreiing for tog. Det er klart at viss vi ikkje ser betydinga som det prosjektet kan ha for veg og for luft, er det veldig vanskeleg � sj� dette som eit berande samfunns� �konomisk element. Eg opplever at det statsr�den no seier, er at det g�r f�re seg eit arbeid om � sj� meir i samanheng. Me skal �g ta inn eksterne. Vil ho �g sikre at h�ghastig� heitsutgreiinga for tog �g kjem andre sektorar -- eg tenkjer veg og luft -- til gode? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [18:51:57]: Sj�lve arbeidet med revideringa av Nasjonal transportplan er eigentleg organisert end� meir ope og med end� fleire eksterne enn d� Nasjonal transportplan vart utarbeidd. Det er f.eks. slik at ein representant fr� fylkeskommunane, fyl� kesr�dmannen i Telemark, er med i styringsgruppa. Det er fordi vi �g skal sikra n�dvendige prosessar i ein tidleg fase i fylkeskommunane, med den store aksjen som dei �g har n�r det gjeld transportnettet. S� gjaldt sp�rsm�let h�gfartsutgreiinga. Der er svaret ja, eg ser det som heilt openbert at den utgreiinga som �g dannar eit viktig grunnlag, som det er sagt her, for b�de veg og klima, blir offentleg. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Ingebj�rg Godskesen (FrP) [18:53:22]: N�r Frem� skrittspartiet fremmer et forslag for f�rste gang i Stortin� get, faller det ikke alltid i god jord. N�r vi noen �r senere fremmer det samme forslaget, kan vi bli ignorert. Etter en stund fremmer andre partier Fremskrittspartiets gode for� slag som sine egne, uten � ber�mme Fremskrittspartiet for at vi for flere �r tilbake var sv�rt forutseende. Fremskrittspartiet foreslo lenge � oppheve NRK�mono� polet, men disse forslagene fikk f�rste gang bare partiets egne to stemmer. Myndighetene beslagla paraboler, og folk ble vel n�rmest buret inne hvis de var knyttet til et fellesanlegg som kunne ta inn svensk tv. Heldigvis er dette historie, og ingen �nsker seg tilbake til monopolet. I 1993 fremmet Fremskrittspartiet et banebrytende for� slag om � utrede en sammensl�ing av administrasjonen av veg, jernbanens kj�reveg og luftfarten i ett direktorat. For� slaget ble fremmet i innstillingen fra samferdselskomite� en om Norsk jernbaneplan 1994--97. Dette banebrytende forslaget fikk bare st�tte av Fremskrittspartiet. Kristelig Folkeparti valgte alts� � g� imot. Forslaget l�d som f�lger: �Stortinget ber Regjeringen utrede en sammen� sl�ing av administrasjonen av veg, jernbanens kj�reveg og luftfarten i ett direktorat.� Dette forslaget ble s� fremmet p� nytt i forbindelse med statsbudsjettet for 2011 i Innst. 2 S for 2010--2011. Saken ble behandlet i Stortinget den 25. november 2010, og for� slaget ble med 78 mot 24 stemmer ikke bifalt. Kristelig Folkeparti valgte alts� nok en gang � stemme imot. Det er positivt at Kristelig Folkeparti i det minste grad� vis adopterer politikken v�r ogs� p� dette omr�det, slik de har gjort det i representantforslaget som ligger til behand� 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1475 2010 ling. Jeg gleder meg veldig til fremtiden, for hvor lang tid vil det ta f�r Kristelig Folkeparti ogs� st�tter andre vikti� ge fremskrittspartiforslag? Hvor lang tid vil det f.eks. ta f�r de omfavner stykkprisf inansiering av friskolene, noe jeg vil tro vil v�re popul�rt blant partiets velgere? Jeg er alts� glad for at Kristelig Folkeparti her viser at de i praksis er mer enig i Fremskrittspartiets politikk enn de velger � vise med ord i media. Steinar Gullv�g (A) [18:55:55]: Jeg synes det er gans� ke bemerkelsesverdig � h�re hvor langt Fremskrittspartiet alltid er forut for sin tid. Det neste blir vel at vi f�r h�re at det egentlig var en person fra Fremskrittspartiet som foresto oppfinnelsen av hjulet. Jeg er en av dem som har ivret for strukturelle, orga� nisatoriske endringer p� samferdselssektoren. Det er fak� tisk et tankegods som jeg har med meg fra Samferdsels� departementet p� slutten av 1980�tallet, hvor man p� det tidspunktet faktisk s� n�rmere p� opprettelsen av en egen transportetat. Den gang var det ganske prematurt. N� har vi h�stet andre erfaringer, bl.a. erfaringene med den om� organiseringen som var resultatet av et ideologisk p�funn p� Sem under Bondevik�regjeringen, og som over nat� ten, n�r sagt, snudde opp ned p� veietaten, en etat som p� det tidspunkt fungerte ganske godt, etter min oppfat� ning, men som ble lammet ganske kraftig i flere �r av en bardus omorganisering, som heller ikke var skikkelig utredet. Med bakgrunn i de erfaringene man fikk den gang, set� ter jeg veldig stor pris p� at b�de statsr�den og flertallet i denne salen har en s� �pen holdning til at man, n�r tid og sted er rede, og det er faktisk ved neste revisjon av Na� sjonal transportplan, kan g� inn i en realitetsdiskusjon om endringer p� samferdselssektoren. Det er faktisk ganske viktig. Jeg har gjort meg til talsmann for omtrent de samme tanker som ligger til grunn for dette forslaget. Jeg vil fort� sette � f�re dem ut i den offentlige debatten, for gjennom en bred, offentlig debatt om disse sp�rsm�lene vil vi ha et langt, langt bedre grunnlag for � fatte beslutninger n�r den tid kommer, alts� f�r stortingsvalget i 2013. Knut Arild Hareide (KrF) [18:58:36]: Eg synest ei� gentleg Steinar Gullv�gs kloke ord hadde fortent � avslutte denne debatten, men eg har berre lyst til heilt kort � kom� mentere Framstegspartiets siste innlegg fr� representanten Godskesen. Det er ikkje s�nn at Kristeleg Folkeparti har konkludert her og kunne ha g�tt for det forslaget som Framstegspartiet visst nok la fram i 1993. Det vi ber om, er ei utgreiing. Vi �nskjer at dette skal utgreiast, for � f� b�de fordelar og ulemper ved det. Vi har ikkje konkludert i forhold til det. Det har vore poenget med denne saka. Vi meiner no at situasjonen, ut fr� dei erfaringane vi kan henta fr� b�de Sverige og Finland, gjer dette meir relevant. S� synest eg det er flott at Kristeleg Folkeparti og Fram� stegspartiet kan st� saman om dette, og Kristeleg Folke� parti har eit veldig avslappa forhold til Framstegspartiet. Vi har st�tta mange av deira forslag. Vi vurderer kvart ei� naste forslag fr� Framstegspartiet. Dei vi synest er gode, st�ttar vi, og dei vi ikkje set pris p�, st�ttar vi ikkje. B�rd Hoksrud (FrP) [18:59:59]: Jeg kunne ikke dy meg etter � ha h�rt p� representanten Gullv�g. Jeg skj�n� ner at han dessverre kanskje har litt tungt for � f� med seg alt som blir sagt. Jeg registrerte at i den forrige saken hadde han ikke f�tt med seg hva jeg egentlig sa. N�r jeg pratet om d�rlige veier, pratet jeg ikke om Vestfold, men jeg pratet faktisk om telemarksveiene. Jeg synes ogs� det er litt s�tt at representanten Gull� v�g m� opp p� talerstolen og fortelle at han synes det er s� f�lt at Fremskrittspartiet forteller at man har fremmet dette tidligere. Han var inne p� at han faktisk hadde gjort seg de samme tankene selv, at han til og med hadde luftet det i Statens vegvesen den gang han var der. Da blir det litt herlig og litt s�tt. Men jeg synes at statsr�den hadde en god redegj�relse om hvordan statsr�den ser p� saken. Jeg synes det var gode svar p� sp�rsm�lene. S� skulle jeg gjerne sett at statsr� den hadde v�rt enda litt mer positiv. Jeg f�ler p� mange m�ter at denne debatten i dag -- med tanke p� organisering og den type ting -- har g�tt flere ganger i dag, og jeg tror i hvert fall at det er veldig fornuftig � se p� en ny omorga� nisering, slik at man f�r all infrastruktur inn i �n etat som har ansvar for alt som har med transport og infrastruktur � gj�re, for jeg ser at det er en �missing link�. S� m� man gjerne prate om at det er godt samarbeid mellom Kystverket og havneavdelingene i Fiskeri� og kyst� departementet og Statens vegvesen. Men jeg h�rer mange tilbakemeldinger fra dem som driver havnene rundt om� kring i Norge, og de opplever ikke p� samme m�te at de blir tatt med -- alle de innspillene man har, og tanken om � se ting i sammenheng. Hvis man �nsker intermodalitet, med de utfordringene der, f�ler man at det er en missing link. Det er det dette handler om, og vi tror faktisk at ved � f� alt inn i ett departement, som har ansvaret for all in� frastruktur innenfor transportomr�det, kunne vi gjort mye bra. Det er det det handler om, det forslaget som ligger her. Jeg synes det har v�rt en god debatt, helt til Gullv�g hadde et stort behov for � fortelle om alle de tankene han har tenkt. S� f�r jeg h�pe at tankene fortsetter � g� rik� tig vei, slik at n�r man kommer tilbake senere, kan det hende at Gullv�g st�tter tanken om at man skal ha �n transportetat. Steinar Gullv�g (A) [19:02:49]: Jeg f�ler behov for � betakke meg for en noe s�tladen omtale som Fremskritts� partiet gir meg -- den kan lett bli ganske klebrig. Ellers kunne jeg �nske at representanten Hoksrud holdt et noe h�yere presisjonsniv� enn det han har, slik at han lett kan oppfattes. Men jeg synes ikke det er s� rart, n�r han ikke engang klarer � h�re hva som blir sagt fra denne talerstolen. Da er det ikke s� rart om han ogs� trek� ker gale slutninger st�tt og stadig. La meg derfor repete� re til Hoksruds underretning at jeg var ikke ansatt i Sta� tens vegvesen p� slutten av 1980�tallet, da var jeg ansatt i Samferdselsdepartementet. 8. des. -- Representantforslag fra repr. Hareide, Syversen, Ropstad, Andersen Eide og Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, for � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging i transportsektoren 1476 2010 Presidenten: Da er det avklart. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 1495) S a k n r . 8 [19:03:56] Innstilling fra transport� og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene �y� vind Halleraker, Ingjerd Schou, Bj�rn L�demel, Siri A. Meling, Gunnar Gundersen, Trond Helleland og Frank Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodel� ler innenfor norsk samferdsel (Innst. 85 S (2010--2011), jf. Dokument 8:177 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra transport� og kommuni� kasjonskomiteen vil presidenten foresl� at taletiden be� grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Arne Sortevik (FrP) [19:05:02] (ordf�rer for saken): Felles for b�de foreg�ende sak og denne er at vi f�r frem� vist ideologisk endringsvegring i betydelig grad. S� skal jeg som saksordf�rer ta et ansvar for ikke � forlenge en lang dag, og fors�ke � gi en kort redegj�relse i saken. Saken handler om et representantforslag fra flere re� presentanter i H�yre om � ta i bruk prosjektfinansierings� modeller innenfor norsk samferdsel. Prosjektfinansiering har vi diskutert ganske omg�ende tidligere i dag, gjennom hele dagen. Jeg skal bare konkludere med at komiteens flertall har en tilr�ding, og det flertallet best�r av Frem� skrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti, og vi �nsker � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller. Mindretallet, som er regjeringspartiene, har et annet syn og ogs� et annet forslag, og det er jeg sikker p� at de vil komme inn p�. La meg presisere, p� vegne av det som er et flertall i komiteen, at med prosjektfinansiering mener vi noenlunde det samme som N�ringslivets Hovedorganisasjon, nem� lig at det er alle typer finansieringsl�sninger som inne� b�rer at et prosjekt sikres bevilgning til hele prosjektet ved oppstart. S� har Fremskrittspartiet et eget forslag, som jeg her� ved tar opp, om et forsterket finanseringsverkt�y for � f� fart p� gjennomf�ringen og gjennomf�ringstakten av den eksisterende NTP�en, alts� Nasjonal transportplan for 2010--2019. Vi �nsker en egen sak om utvidet finan� sieringsgrunnlag, slik at vi kan sikre sammenhengende utbygging av store prosjekter gjennom forpliktende fi� nansieringsvedtak og gjennom bruk av nettopp prosjekt� finansiering. Presidenten: Representanten Arne Sortevik har tatt opp det forslaget han refererte til. �yvind Halleraker (H) [19:07:34]: Det er riktig at dette temaet har v�rt oppe flere ganger f�r i dag, men det er en del ting som er blitt hengende litt i luften, som jeg gjerne vil f� lov � kommentere. Jeg vil ogs� svare p� sp�rsm�l som kom, vesentlig fra regjeringspartiene. Det ene sp�rsm�let som ble hengende i luften, kom fra Tone Merete S�nsterud, som lurte p� om H�yre var klar over at vi kom til � binde opp budsjettene framover. Det er sikkert et velment sp�rsm�l, men selvsagt er vi det. Det er faktisk ogs� litt av hensikten. For vi ser at til tross for at vi har en handlingsregel som gir oss et relativt stort hand� lingsrom til nettopp de form�l som handlingsregelen var tiltenkt, hvorav alts� en tredjedel skulle g� til infrastruktur og samferdselstiltak, er det ikke slik i dag. N�rmest for � tvinge oss til at det skal skje, �nsker vi � innf�re modeller hvor det skjer. Da er det riktig som Arbeiderpartiets frak� sjonsleder bemerket, og som andre har bemerket, at det selvf�lgelig vil legge st�rre og st�rre beslag p� rammen til samferdsel. Det som da er en logisk konsekvens, er at rammen etter hvert ogs� m� bli st�rre. Det er jo slik at det som g�r til samferdsel i dag -- andelen av det i statsbud� sjettet -- faktisk er nede p� 2 pst. P� slutten av 1980�tallet var vi oppe i 8 pst. Det betyr at det er andre form�l som har f�tt stadig mer midler over v�rt statsbudsjett, mens samferdsel stadig har tapt opp gjennom �rene. Det m� vi finne l�sninger og modeller for og komme i m�te. Ellers er jeg redd for at vi ikke f�r den utvikling som jeg tror de fleste som �rlig er opptatt av � bygge landet, �nsker, og kanskje s�rlig hvis vi tenker p� s� store og grensespren� gende prosjekter som det � bygge ut en moderne jernbane for Norge innenfor rimelig tidshorisont. S� blir det sagt: Er dette � v�re moderne, da? N�r vi sier at vi gjerne vil modernisere og bruke nye verkt�y, er det litt s�nn pro og kontra i forhold til de tre herrene Sand� man, Opseth og Johnsen, som sier at dagens metodebruk er gammeldags, n� m� det tenkes nytt. Ja, det er vi helt enig i. Det er det vi kaller modernisering. N� har stakkars Sverre Myrli blitt omtalt flere ganger fra denne talerstolen i dag, men han var faktisk p� Stortin� get som representant for en litt annen kultur i det �rede re� gjeringspartiet Arbeiderpartiet, for p� slutten av 1990�tal� let moderniserte Arbeiderpartiet veldig mye ogs� innenfor norsk samferdsel. Men hva skjedde i 2001? Jo, da var det bremsene p�, for da var det noen andre som styrte premis� sene for Arbeiderpartiets politikk, og det betalte de godt for. Det er det som har skjedd. S� jeg er litt skuffet n�r en s� -- n� skal en ikke v�re alt� for personlig fra denne talerstol -- ung, moderne kvinne som Arbeiderpartiets fraksjonsleder ikke ser de dimensjonene som ligger i � utvikle samfunnet med moderne midler. Hun beh�ver ikke � ta replikk p� meg for dette, for det er godt ment. Jeg vet nemlig at hun har stor sans for n�ringslivets dynamikk og privates dynamikk i andre sammenhenger. Jeg skal ikke bruke s� veldig mye mer tid p� det, men det henvises til andre land. Ja, mange andre land, som ikke har v�rt nevnt her i dag, bruker privat finansiering. 8. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, L�demel, Meling, Gundersen, Trond Helleland og Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller innenfor norsk samferdsel 1477 2010 Nesten hele Europa bygger f.eks. sine veier med private midler. S� sier en at vi ikke trenger � l�nefinansiere. Vi l�nefinansierer jo nesten alle veiene vi bygger i dag, med bompenger. De bygges jo med bompenger. Hva er egent� lig forskjellen? Regjeringen har innf�rt en rentekompen� sasjonsordning nettopp for at fylkeskommunen skal kunne ta opp l�n og f� rentene kompensert over statsbudsjettet. Nei, jeg vil f�lge opp det som ble sagt f�r meg: Stud�r NHOs hefte om OPS. Det tar livet av mange myter. Jeg vil til slutt ta opp forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Presidenten: Representanten �yvind Halleraker har tatt opp det forslaget han refererte til. Janne Sjelmo Nord�s (Sp) [19:12:58]: Debatten om dette temaet har vi egentlig tatt i tidligere innlegg i dag, og jeg tillater meg � vise til de innlegg som er holdt fra representanter fra Arbeiderpartiet, fra SV, fra meg og fra statsr�den om temaet prosjektfinansiering, der man har re� degjort for de syn man har p� det, og ogs� hva man gj�r i dag. Jeg vil samtidig vise til de uttalelsene som er gitt fra statsr�den, ogs� skriftlig, i forhold til � invitere til en fordomsfri, �pen og grundig debatt knyttet til rullering av Nasjonal transportplan og prosjektfinansiering. Da har ikke jeg tenkt � forlenge debatten noe mer, annet enn � fremme forslaget fra Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet i saken. Presidenten: Representanten Janne Sjelmo Nord�s har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:14:17]: Det skulle vera un�dvendig � repetera det ein gong til, men eg gjer det for � vera ryddig: Det viktigaste n�r vi no har ein offensiv politikk p� samferdselssektoren, er sj�lvsagt � tilf�ra midlar i forhold til dei prosjekta som vi skal ha i gang. Med 322 mrd. kr over statsbudsjettet til utbygging, drift og vedlikehald av veg� og jernbanenettet, av hamner og farleier, og dermed 100 mrd. kr meir enn i f�rre plan, er det klart at vi er i ein annan situasjon n�r det gjeld midlar. S� vil regjeringa fasa inn satsinga p� samferdsel i tr�d med dei moglegheiter og dei avgrensingar eit forsvarleg �konomisk opplegg set. Det har vi alts� gjort. I 2010 fekk vi ei betydeleg innfasing allereie fyrste �ret i planperio� den, og vi har no gjort greie for den opptrappinga vi f�l� gjer, og som tidlegare er varsla. Det viser, meiner eg, at det er mogleg � realisera auka samferdselssatsing innanfor dagens system. S� er sp�rsm�let: Kva meiner ein med prosjektfinan� siering? For dei som er spesielt interesserte, g�r det jo an � bla seg tilbake til Gul bok og den gjennomgangen der, som seier at prosjektfinansiering kan vera �-- �remerking av utvalgte prosjekter. -- organisering gjennom bompengeselskap for finansiering av et bestemt prosjekt eller en bestemt strekning. -- OPS�selskap for utbygging, samt drift og vedlike� hold av et bestemt prosjekt eller en bestemt strek� ning. -- organisering av ett eller flere statlig eide aksjeselskap som skal forest� utbygging av bestemte prosjekter eller strekninger innen en gitt tidsramme, med statlig l�nefinansiering.� -- Det er nemnt tidlegare i dag. �-- ordning etter svensk modell med statlige l�n til utvalgte veg� og jernbaneinvesteringer i regi av Statens veg� vesen og Jernbaneverket, og med tilbakebetaling av avdrag og renter i kommende budsjetter.� No pr�ver vi ut litt ulike modellar i dagens NTP. Vi har desse tre prosjekta som ligg p� spesielle postar i statsbud� sjettet: E16 over Filefjell, E6 vest for Alta og nytt dob� beltspor Oslo--Ski. Aktiv bruk av bompengar til spesielle prosjekt forst�r eg er ikkje det i alle fall Framstegspartiet legg i OPS�prosjekt. S� har vi erfaringar med tre prosjekt der vi s�g at det som var avgjerande, faktisk verken var at dei vart billegare, eller at dei vart dyrare, men at det var framdrift, slik at det heile vegen var midlar disponible. Og meir midlar er det jo no til disposisjon. S� er det i innstillinga nemnt ulike typar prosjekt -- der er �g Gardermoen nemnd som ein type. Det vi ikkje snak� kar s� h�gt om, var at i det prosjektet gjekk faktisk sta� ten -- Stortinget -- inn og ettergav gjeld p� mellom 6 og 7 mrd. kr. Dagens regjering har alts� ei rasjonell gjennomf�ring av igangsette samferdselsinvesteringar. Det gjev vi h�g prioritet �g i �ra framover. Men vi ser at det er ynskjeleg med ein debatt om ulike alternative finansieringsmodellar, og vi legg eit grunnlag for det i den rulleringa av Nasjonal transportplan som eg allereie har nemnt. Vi har bestilt to utgreiingar, ei som g�r p� det kost--nytte�omgrepet som vi i dag brukar, ei anna som g�r p� erfaringar fr� andre land. S� har representanten �yvind Halleraker stadfesta at det er bindingane p� framtidige budsjett som er poenget. Det er jo ein ukjend x der, nemleg rentekostnaden, som er l�g no, men som kan variera, og som kanskje kan vera med p� eit tidspunkt og leggja litt malurt inn i alle lovorda kring OPS. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [19:19:38]: N� er jo dette et for� slag om prosjektfinansiering, ikke om OPS spesifikt. Pro� sjektfinansiering har et ganske mye videre innhold enn OPS -- la det v�re sagt. La meg ogs� si at vi er glad for at regjeringen er kommet lenger enn det statsministeren ga uttrykk for her i denne salen for en del �r siden, da han sa at vi har prosjektfi� nansiering -- ethvert prosjekt har sin finansiering. S� en� kelt er det ikke. Flertallet, som vil ha pr�vd ut prosjektfi� nansiering, definerer dette som finansieringsl�sning, som inneb�rer at et prosjekt sikres bevilgninger til hele pro� sjektet ved oppstart. Regjeringens modell, med tre egne poster i hvert �rlige statsbudsjett, im�tekommer ikke den definisjonen. Kan statsr�den forklare hvordan denne l�s� ningen til regjeringen, med egne poster p� �rlige budsjett, im�tekommer kravet til prosjektfinansiering som ikke bare flertallet har, men som man ogs� har utenfor salen, nem� lig at dette skal sikre bevilgning til hele prosjektet ved oppstart? 8. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, L�demel, Meling, Gundersen, Trond Helleland og Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller innenfor norsk samferdsel 1478 2010 Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:20:43]: Lat meg fyrst seia at det eg refererte til i Gul bok, er jo ein gjennomgang av ulike modellar knytte til prosjektfinan� siering. Det kan fort vera end� fleire, og det er det eg ynskjer � �g medverka til eit opplegg for � dr�fta i sam� band med rulleringa av Nasjonal transportplan -- b�de kva for erfaringar vi har her i Noreg, og ikkje minst kva for erfaringar som �g er fr� andre land. Med dei tre prosjek� ta som no ligg p� eigne postar, s� er meininga til kvar tid � tilf�ra dei midlane som er n�dvendige �r for �r. Det er det vi gjer i E6 vest for Alta. Der er jo ikkje det prosjek� tet s� klart som vi trudde, vi h�par at vi no har f�tt det p� skjener igjen. P� Filefjell g�r det sin gang. S� ser eg at nokon no har etterlyst forsert framdrift Oslo--Ski. Det er jo nettopp derfor det �g st�r p� eigen post og f�r tilf�rt midlar. S� det er rask framdrift p� Oslo--Ski -- s� rask som mogleg. �yvind Halleraker (H) [19:22:00]: Jeg kaller de tre prosjektene p� egen budsjettpost for prosjektbudsjettering. De fleste i andre land tror jeg vil f�lge meg p� det -- man forst�r noe annet med prosjektfinansiering. S� dette med rentekostnad: I all -- i alle fall bedrifts� �konomisk -- teori er det alltid et sp�rsm�l hva som er al� ternativ avkastning og alternativ risiko. N�r det gjelder al� ternativ avkastning, er det alts� slik at de som ogs� har bra med penger, benytter seg av l�nefinansiering og langsikti� ge finansieringer nettopp for � kunne bruke de likvidene man har, til daglige og mer up�to�date�investeringer. Men jeg har lyst til � utfordre statsr�den p� et sp�rs� m�l, og det g�r p� om hun vil la dette sp�rsm�let ogs� bli gjenstand for h�ringsrunden i forbindelse med NTP. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:23:03]: Til det er svaret ja. Eg har allereie varsla dette overfor fyl� keskommunane og n�ringsliv som eg har vore i kontakt med -- eg har vorte invitert til fleire m�te knytte til alterna� tiv finansiering. Der er svaret ja. Eg meiner det er viktig at �g dette temaet blir gjenstand for den h�yringsprosessen som skal vera. Om det d� skal bli nedfelt som sp�rsm�l og svar: Det som i alle fall er avklart, er at det blir eit tema p� dei m�ta som vi no skal halda allereie i februar. S� eg sit med eit reknestykke som fortel om ganske store bindingar i for� hold til H�gre sitt opplegg her. Eg synest det �g er greitt � f� med som ein del av dr�ftinga. Knut Arild Hareide (KrF) [19:24:09]: Det er ikkje s� lett � bli heilt klok p� regjeringa n�r det gjeld akkurat dette sp�rsm�let. For n�r ein held seg til manus, verkar det som ein er veldig tydeleg imot. Men n�r ein har moglegheit til � tenkje litt fritt og h�gare, ser ein nokre av fordelane. Eg tenkjer jo p� det signalet statsr�den gav i v�r, d� ho sette i gang forskarar med � sj� p� og utgreie nye former for finansiering av vegar og andre samferdselsinvesterin� gar. Det m� jo vere fordi at ein er open for � sj� p� dette, for � ta inn dette. Det er jo dei utgreiingane eg opplever at statsr�den her viser til. Men mitt sp�rsm�l er: Ser statsr�den -- og no snakkar eg lenger fram enn 2013 -- ei opning for alternative finan� sieringsformer av OPS, ut fr� dei erfaringane ein har, og dei forskingsutgreiingane som ligg der, dersom dei skulle vere positive? Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:25:21]: Det som eg sa i v�r, og som eg gjerne gjentek no, er for det fyrste at det eg trur er avgjerande for � f� realisert dei samferdselsprosjekta som vi ynskjer � realisera, er � til� f�ra nok pengar til kvar tid. Det eg sa i tillegg, var at her har forskarar sett i gong med ulike utgreiingar. Det eg �g sa, var at i denne perioden -- alts� fram til 2013 -- ligg da� gens finansiering fast, alts� statlege midlar over jernbane, offentlege midlar og bompengar p� veg. Det er nettopp difor vi har sett i gang desse utgreiin� gane og varsla at det blir ein debatt rundt desse sp�rsm� la. Det er jo fordi det er i stortingsmeldinga som gjeld 2013--2023, ein skal ta stilling til desse sp�rsm�la. B�rd Hoksrud (FrP) [19:26:29]: Jeg tar med meg statsbudsjettet ned hit, og s� registrerer jeg at statsr�den sa at vi driver prosjektfinansiering, og vi har f�tt tre poster p� statsbudsjettet, som betyr at de blir fulgt opp �konomisk, s� man kan bygge til man er ferdig. Det er jo hele poen� get med prosjektfinansiering at man faktisk stiller midle� ne til r�dighet ved starten, og s� skal man bygge s� fort man kan bygge, til man er ferdig. Da m� jeg sp�rre statsr�den hvordan hun kan klare � f� det til at post 31 Nytt dobbeltspor Oslo--Ski er det samme som prosjektfinansiering. For etter to �r mangler det 747,5 mill. kr mot den rammen som man skulle ha satt av de to f�rste �rene, hvis man skulle fulgt opp for � kunne sette i gang og bygge ferdig. Ulven--Sinsen er jo et annet eksempel p� et prosjekt hvor man har m�ttet stoppe midt i �ret, fordi man ikke hadde mer penger til � bygge prosjektet ferdig. Gravema� skinene sto stille istedenfor at man bygde veien ferdig, med de kostnads�kningene det medf�rte. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:27:41]: Det er jo nettopp det vi har snakka om tidlegare i dag: for� skjellen p� 2010 og 2011. Dersom vi g�r tilbake nokre �r, utan at eg skal hissa nokon p� meg av den grunn, er jo nettopp dette heile tida � s�rgja for framdrift i ulike pro� sjekt. Eg trur Hoksrud og eg m� vera einige om at her er betydeleg meir midlar til disposisjon til � halda framdrift i ulike prosjekt, uansett om vi f�rer dei p� eigen post eller ikkje. Men s� blei d� dette gjort, fordi desse tre prosjekta skulle f�lgjast spesielt. N�r det gjeld Oslo--Ski, m� eg berre fortelja at her er det er eit stort strev for � halda s� rask framdrift som mogleg. Eg seier gjerne noko meir om det -- eg er glad for at eg ser at Hoksrud kjem tilbake. Men kvifor skulle vi i 2011 setja 700 mill. kr ekstra p� bok n�r vi her tilf�rer midlar �r for �r? Presidenten: B�rd Hoksrud -- til replikk. 8. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, L�demel, Meling, Gundersen, Trond Helleland og Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller innenfor norsk samferdsel 1479 2010 B�rd Hoksrud (FrP) [19:28:53]: Jeg ba om ordet til et treminuttersinnlegg. Jeg tror jeg trenger litt mer tid. Presidenten: Representanten ba ikke om ordet til re� plikk? B�rd Hoksrud (FrP) [19:29:00]: Jeg ba om ordet til et treminuttersinnlegg. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Da g�r vi tilbake til den ordin�re talerlisten, som n� ble veldig improvisert. De talerne som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. B�rd Hoksrud (FrP) [19:29:14]: Det var ikke menin� gen � rote det til i forhold til replikkrunden, men jeg f�lte at jeg trengte litt mer tid enn bare � ta det som en replikk til statsr�den. Vi h�rte at regjeringen i budsjettdebatten skr�t av at man bl.a. �pnet 8 km p� E18 i �stfold. Hva er konsekven� sene, som representanten Schou sa? Jo, konsekvensene er at man m� rive ned utstyret, og s� skal man sette det opp igjen om to �r. Det samme opplevde vi p� E6 ved Tusen� fryd. Da hadde man alts� gjort alt ferdig, og man river ned etter � ha bygd tunnelen, fordi man m� vente i to �r for � bygge 2 km p� bortsiden. Det er jo nettopp noe av det man �nsker � gj�re noe med ved � f� enten OPS eller prosjektfinansiering, ved at man stiller midler til r�dighet med en gang man starter � bygge, s�nn at man bygger ut prosjektene s� fort det overhodet er mulig. OPS�prosjektet E39 i Orkdal er et glimrende eksem� pel p� hvordan man stiller midlene til r�dighet n�r man starter prosjektet, og man har alle midler man trenger for � bygge veien ferdig. I stedet for � bruke �tte �r, som ville v�rt den normale prosessen, brukte man 2,4 �r p� � bygge veien ferdig, og man har finansiert vedlikeholdet i etterkant. Det er det dette handler om, og det er det som er viktig for Fremskrittspartiet. Det er ikke s�nn at vi for enhver pris tiljubler OPS eller prosjektfinansiering. Det vi er opptatt av, og det vi �nsker � gj�re, er � stille midlene til r�dighet, s�nn at man kan bygge og s�rge for � ha den beste framdriften i utbyggingen av prosjektene. De som hyller OPS eller hyller prosjektfinansiering som det ikke er blitt noe av, eller setter opp poster p� statsbudsjettet -- det de som driver med dette, er opptatt av, er � s�rge for at en har midlene til r�dighet s� en kan bygge ut p� en mest mulig rasjonell og effektiv m�te. Det er det det handler om, og det er det OPS�prosjektene har klart � vise: Man kan bygge ut raskere, og man kan bygge ut s�nn at man blir ferdig langt kjappere enn det man f�r til p� den tra� disjonelle m�ten. Statsr�den sier i dag: Dette er s� bra at vi n� har f�tt satt opp noen poster p� statsbudsjettet. Det hjelper ikke � sette opp poster p� statsbudsjettet hvis det ikke blir fulgt opp med penger. Det er faktisk penger som m� til for � bygge dette. Fremskrittspartiet �nsker � bygge ut veier med fullfi� nansiering fra staten. Noen andre �nsker � bruke OPS for p� en m�te � kunne finansiere uten at man gj�r det via statsbudsjettet, men det kommer litt senere. Vi mener at vi har mulighet til � gj�re det, og derfor foresl�r vi � bruke OPS som en god organisasjonsm�te � bygge ut infrastruk� tur p�. Men vi mener ikke n�dvendigvis at OPS er det sa� liggj�rende. Det er en m�te � ha en god organisering og en rask framdrift p�, men det kan v�re andre m�ter � gj�re det p�. Man m� s�rge for at man har fullfinansiert av sta� ten, s�nn at man kan bygge ut mest mulig rasjonelt og ef� fektivt, og ikke som p� E6 nord for Oslo, hvor man har ti prosjekter. I stedet burde man ha hatt f�rre, men mer effektive prosjekter. Statsr�d Magnhild Meltveit Kleppa [19:32:32]: No er dette ei sak som vi kjem tilbake til i samband med Nasjonal transportplan. Men berre for � gjera det heilt klart -- og eg tek Oslo�prosjektet som eit eksempel. N�r det gjeld det som der vart gjort om natta av vedlikehald og fornying, og som faktisk vil bety noko for jernbanen i heile landet, var nettopp poenget at det er veldig mykje opprigging og nedrigging heile tida, uavlateleg, fordi det skal g� jernbane parallelt. Derfor stengde vi i sommar og vil stengja neste sommar. Det betyr at vi �g m� vera opp� tekne av dei praktiske sidene ved ulike prosjekt. Eg vil r� Hoksrud til � vera realistisk, for eg har h�yrt p� kva han har sagt i dag om f.eks. Eidangertunnelen. Det er ikkje berre snakk om pengar. Anten det er snakk om Eidanger� tunnelen eller andre tunnelar p� jernbanen eller ulike veg� prosjekt, er det noko som heiter planlegging. Det er alts� visse formalitetar knytte til ulike prosjekt som �g tek tid. S� kan eg melda at eg er oppteken av � forenkla nokre av desse prosessane, f.eks. det systemet som er innf�rt som heiter konseptvalutgreiing og kvalitetssikring 1 og 2. Det er prosessar som eg er oppteken av � forenkla. Men i til� legg er det reguleringsplanar, det er mange lokale politiske vedtak som skal gjerast. Alt dette m� vi ta omsyn til. S� det er likesom ikkje berre � oppretta ein prosjektorganisasjon og tut og k�yr. S� vil eg gjerne seia nokre f� ord om akkurat Oslo--Ski. Oslo--Ski er eit prosjekt som eg sj�lv har f�lgt tett, nettopp fordi eg veit om forventningane knytte til det, eg veit om l�fte som er gjevne, og eg ynskjer � f�lgja opp med s� rask framdrift som mogleg i planprosessen. D� var det ein fryd � kalla inn dei ulike kommunane som var involverte, h�yra deira meining rundt bordet og faktisk bli samde om, i det tilfellet, ein delvis statleg plan. Men vi m�tte n�dvendig� vis bruke noka tid f�r vi kom dit. Om Oslo--Ski�prosjektet hadde hatt 700 mill. kr p� bok eller ikkje, trur eg ikkje hadde betydd noko fr� eller til, for dei som driv den pro� sessen, er klare over at dei har hengande over seg at det skal skje med s� rask framdrift som mogleg, slik at vi kan koma over fr� plan til bygging. Ingjerd Schou (H) [19:35:55]: Jeg lytter med glede til statsr�den, som i hvert fall n�r hun slippes l�s, er for nye finansieringsformer -- prosjektfinansiering, OPS og det som m�tte v�re -- mens det er vanskeligere n�r man skal samordne seg med noen som av ideologiske grunner ikke liker det. Prosjektfinansiering, OPS eller hva man skal kalle det, er mer enn en finansiering. Det er en meto� 8. des. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, L�demel, Meling, Gundersen, Trond Helleland og Bakke�Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller innenfor norsk samferdsel 1480 2010 de. Det er en metode for hvordan klare � bygge fortl�pen� de og forutsigbart i ett strekk, s�nn at folk vet n�r veien eller jernbanen st�r ferdig. Det er i grunnen det man et� tersp�r der ute. For oss som kj�rer tog eller bil eller hva det n� m�tte v�re, er sp�rsm�let: N�r kan man forvente dobbeltsporet i intercitytriangelet? Med det tempoet som n� ligger, tar det 40 �r. Det er alts� ikke holdbart. Det har ikke n�ringslivet r�d til. Det har ikke vi som god nasjon r�d til og ei heller de reisende. De som reiser i dag, har an� tageligvis ikke noen utsikter til � oppleve det, i hvert fall hvis man er p� min alder. Alle andre steder har p� en m�te en fornuftig tenk� ning omkring samferdselsprosjekter og finansiering, hvor vi enn har reist med transportkomiteen, som til British Columbia i Canada, i USA og i Europa, og da holder det ikke med bare � vise til verstinglandene, som England, som jeg h�rer posisjonen gj�r. Det finnes andre euro� peiske land som med nitid prioritering og utvalgte pro� sjekter velger annen type finansiering, ikke bare for finan� sieringens skyld, men for metoden. Vi beh�ver jo ikke � g� lenger enn til nabolandet Sverige, som med sosialistisk styre faktisk var de som bejublet den m�ten � gj�re det p�. Vi beh�ver ikke � dra til utlandet for � finne erfarings� tall. Det er gjennomf�rt tre OPS�prosjekter i Norge, og Skanska bygde det f�rste, E39 Orkdalsvegen. Vi har sett litt p� de summene som samfunnet sparte p� det prosjektet. Det ble gjennomf�rt p� en litt annerledes m�te enn det som var standard entreprisemodell i Norge. Man bygde 22 km med motorvei p� 26 m�neder. 10 km gikk i tunnel, og man bygget 12 broer. Hadde det prosjektet fulgt den �nor� male� entreprisemodellen, ville byggetiden sannsynligvis v�rt 43 m�neder. N�r jeg nevner disse tingene -- jeg kunne g�tt videre p� ytterligere millioner og milliarder spart -- handler det ogs� om den forrige saken, om � bygge helhetlig, � ta i bruk nye metoder for fremtiden. Vi har n� under bygging 14 km jernbane i Vestfold, med sju entrepren�rer -- sju rig� ger med tilsvarende materiell. S� god r�d har bare den som ikke b�rer kostnadene umiddelbart selv. Som samfunns� ansvarlige -- b�de regjeringen, det tiltror jeg statsr�den, og vi som representanter i denne salen -- m� v�re ansvarlige for � finne de beste metodene som for minst mulig pris, men med stor sikkerhet og kvalitet kan gi oss den beste samferdselspolitikken i Norge. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 1495) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget g�r da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Til denne saken er det satt fram i alt 71 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--11, fra B�rd Hoksrud p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre -- forslagene nr. 12 og 13, fra Knut Arild Hareide p� vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 14--64, fra B�rd Hoksrud p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslagene nr. 65 og 66, fra Knut Arild Hareide p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 67, fra �yvind Halleraker p� vegne av H�yre -- forslagene nr. 68--71, fra Knut Arild Hareide p� vegne av Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 68, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal kollektivplan med en konkret helhetlig oversikt og kon� krete m�l for utviklingen av kollektivtilbudet i Norge, der de ulike transportformene ses i sammenheng.� Venstre har varslet st�tte til forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 94 mot 8 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.47.19) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 69--71, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 69 lyder: �Stortinget ber regjeringen opprette en statlig bel�n� ningsordning for gang� og sykkelvei, etter modell fra den statlige bel�nningsordningen for bedre kollektivtrans� port og mindre bilbruk i byomr�dene. Ordningen skal ha som form�l � p�virke transportplanleggingen i kom� muner og fylkeskommuner, og fungere som et insentiv for bedre tilrettelegging for g�ende og syklende.� Forslag nr. 70 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede infrastrukturbe� hovene i Nordomr�dene, der ogs� forlengelse av jern� banen fra Narvik til Troms� inng�r, og p� egnet m�te legge dette frem for Stortinget.� Forslag nr. 71 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge fram egen sak om tiltak for �kt bruk av alkol�s.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 96 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.47.46) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 67, fra H�yre. Forslaget lyder: �Dokument 8:2 S (2010--2011) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene B�rd Hoksrud, Jan� Henrik Fredriksen, Ingebj�rg Godskesen, Arne Sorte� vik og �ge Starheim om � innf�re m�lbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn -- vedlegges protokollen.� Fremskrittspartiet har varslet at de st�tter forslaget. 8. des. -- Voteringer 1481 2010 Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre ble med 59 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.48.20) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 66, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen snarest legge fram en vurdering/utredning om nyanlegget Eidangerparsel� len p� Vestfoldbanen, og elektrifisering/utbedring av Mer�kerbanen som OPS�prosjekter.� Venstre har varslet at de st�tter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.48.47) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 14--43, 45--48, 50--59, 61, 63 og 64, fra Fremskrittspartiet Forslag nr. 14 lyder: �Stortinget ber regjeringen etablere et statens trans� porttilsyn som f�r til oppgave � drive tilsyn med og kontroll av all transport p� vei, jernbane, innenfor luft� fart og sj�transport. Transporttilsynet skal �rlig legge frem en rapport for Stortinget om m�loppn�else in� nenfor norsk samferdsel. Stortinget legger til grunn at slik rapportering baseres p� konkrete m�l og minste� standard for alle transportsektorer, og at tilsynet f�r konkrete sanksjonsmidler.� Forslag nr. 15 lyder: �Stortinget ber regjeringen i langt st�rre grad ta i bruk livsl�psentrepriser og totalentrepriser ved bygging av store vei� og jernbaneprosjekter.� Forslag nr. 16 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om finansiering og utbygging av store samferdselspro� sjekter av nasjonal betydning, uavhengig av Nasjonal transportplan.� Forslag nr. 17 lyder: Stortinget ber regjeringen s�rge for at det blir ut� arbeidet �rlig vedlikeholdsrapport for samlet nasjonalt veinett.� Forslag nr. 18 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at det utarbei� des �rlige oversikter over innbetaling og bruk av bom� penger p� alle typer veier s� lenge det foreg�r bom� pengefinansiering av bygging og drift av infrastruktur, og at slik oversikt �rlig legges frem for Stortinget p� egnet m�te.� Forslag nr. 19 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt over avgifter og gebyrer innenfor transport� sektoren, med forslag til fremtidig strategi for bruk av avgifter og gebyrer i arbeidet for � n� nasjonale transportpolitiske m�l.� Forslag nr. 20 lyder: �Stortinget ber regjeringen snarest legge frem egen sak om statlig finansiering av gjeld i eksisterende bom� pengeselskaper og for vedtatte, men ikke igangsatte prosjekt der bompengefinansiering inng�r, basert p� at staten overtar eller innl�ser gjelden.� Forslag nr. 21 lyder: �Stortinget ber regjeringen i sak om statlig finan� siering av gjeld i eksisterende bompengeselskaper mv., legge frem forslag til bruk av nye finansieringsverkt�y for � sikre n�dvendig utbygging av et effektivt, sikkert og milj�vennlig veinett i Norge i l�pet av maksimalt 25 �r basert p� full statlig finansiering.� Forslag nr. 22 lyder: �Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en vurdering av statlig forskuttering av midler til hele finansieringen av samferdselsprosjekter der bompen� gefinansiering inng�r, for � redusere de samlede finan� sieringskostnadene for slike prosjekter.� Forslag nr. 23 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at den stat� lige finansieringsandel av samferdselsprosjekter der bompengefinansiering inng�r, bevilges og utbetales i tr�d med prosjektets forutsetninger om finansierings� deling.� Forslag nr. 24 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge fram sak om opp� hevelse av � 27 og � 27A i lov 21. juni 1963 nr. 23 veglova.� Forslag nr. 25 lyder: �Stortinget ber regjeringen utarbeide opplegg for en storbypakke p� 100 mrd. kroner til modernisering av transportnettene i Oslo, Stavanger, Bergen og Trond� heim, samt kj�p av persontransporttjenester. Stortinget forutsetter at eksisterende planer/pakker for utvikling av vei� og jernbanebaserte prosjekter som i dag er finansiert eller er planlagt finansiert med bompenger, i sin helhet finansieres av staten. Stortinget ber regjeringen oppret� te en egen styringsgruppe for storbysatsingen med bruk av statlige reguleringsplaner. Stortinget legger til grunn statlig styring av en moderniseringspakke for hver av byene med rapportering til Stortinget p� egnet m�te.� Forslag nr. 26 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem en egen sak om utvikling av fremtidige kollektiv� l�sninger i de st�rste byene.� Forslag nr. 27 lyder: �Stortinget ber regjeringen sikre at utbygging av skinnebaserte kollektivtiltak i og rundt de st�rste byene samordnes med Jernbaneverket, og at slik utbygging inng�r som en del av arbeidet med � utvikle trafikknu� tepunkt der flere transportformer knyttes direkte sam� men. Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om dette.� Forslag nr. 28 lyder: �Stortinget ber regjeringen opprette l�pende statlig tilsyn med Bybaneprosjektet i Bergen.� 8. des. -- Voteringer 1482 2010 Forslag nr. 29 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede intermodale knu� tepunkter i Bergen/Flesland og Trondheim/V�rnes.� Forslag nr. 30 lyder: �Stortinget ber regjeringen utarbeide egen knute� punktsplan for � sikre gode knutepunktsl�sninger der flere transportmidler m�tes.� Forslag nr. 31 lyder: �Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med Alnabruterminalen ved � sette bort planarbeidet og utbyggingen til en ekstern akt�r gjennom anbud.� Forslag nr. 32 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sj�transport og havnestruktur.� Forslag nr. 33 lyder: �Stortinget ber regjeringen innf�re en ordning med gratisferger p� riksveinettet.� Forslag nr. 34 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem en egen stortingsmelding om modernisering av norsk luftfartspolitikk basert p� Strategi for norsk luftfart fra juni 2008, fremlagte rapporter om fly� sikkerheten i norsk luftfart, og Dokument nr. 8:16 (2008--2009).� Forslag nr. 35 lyder: �Stortinget ber regjeringen innarbeide bestemmel� ser om et juridisk ansvar i veitrafikkloven for ulykker som skyldes veiholder.� Forslag nr. 36 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem sak om et system for klassifisering og periodisk godkjenning av veinettet i Norge.� Forslag nr. 37 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem et nytt og forpliktende opplegg for fornyelse av skiltparken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.� Forslag nr. 38 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede h�yere fart for mopeder.� Forslag nr. 39 lyder: �Stortinget ber regjeringen �pne for at f�rerpr�ve kan gjennomf�res i regi av trafikkskoler som godkjen� nes for dette.� Forslag nr. 40 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede graderte f�rer� kort for personer under 18 �r.� Forslag nr. 41 lyder: �Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbei� det med statsbudsjettet for 2012, dele dagens kap. 1320 post 23 i flere budsjettposter slik at det kommer klarere frem hvor mye som bevilges til de enkelte form�lene posten i dag omfatter.� Forslag nr. 42 lyder: �Stortinget ber regjeringen etablere en ordning som automatisk gir personer som f�r b�ndlagt sin eien� dom til infrastrukturform�l, rett til � innl�se eiendom� mene til markedsverdi umiddelbart etter at planene er godkjent.� Forslag nr. 43 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede muligheter for og effekter av � etablere et funksjonelt og avlasten� de system av ringveier som leder trafikk unna Oslo by, basert p� rv. 23, rv. 35 og rv. 120, alternativt rv. 22.� Forslag nr. 45 lyder: �Stortinget ber regjeringen i 2011 legge frem egen melding om drosjen�ringens rammebetingelser og n�dvendige lovendringer.� Forslag nr. 46 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om en bel�nningsordning for � sikre skoleveiene.� Forslag nr. 47 lyder: �Stortinget ber regjeringen �pne for konkurranse� utsetting av alle jernbanestrekninger i Norge.� Forslag nr. 48 lyder: �Stortinget ber regjeringen i forbindelse med arbei� det med statsbudsjettet for 2012, � dele dagens kap. 1350 post 23 i to, slik at det i Jernbaneverkets budsjett blir to separate poster for drift og vedlikehold.� Forslag nr. 50 lyder: �Stortinget ber regjeringen avvikle eneretten til Pos� ten Norge AS for brevpost under 50 gram fra 1. juli 2011.� Forslag nr. 51 lyder: �Stortinget ber regjeringen snarest gjennomf�re n�dvendige tiltak og avklaringer som �pner for at loka� le initiativ for � supplere statlig veibevilgning, kan or� ganiseres gjennom regionale og lokale veiselskap med egen finansiering og uten bruk av bompenger.� Forslag nr. 52 lyder: �Stortinget ber regjeringen bruke statlig regulering p� samtlige utbyggingsprosjekter p� riksveinettet og jernbanenettet.� Forslag nr. 53 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem egen sak om fornyelse, forenkling og effektivi� sering av arbeidet med nasjonale transportplaner, s�r� lig tilpasset sterkere statlige styring med stam� og riksveiutbygging.� Forslag nr. 54 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem melding om utbygging og finansiering av et mo� derne og effektivt samferdselsstamnett for perioden 2012--2040.� Forslag nr. 55 lyder: �Stortinget gir regjeringen fullmakt til � avhende eierskapet i Baneservice AS.� Forslag nr. 56 lyder: �Stortinget ber regjeringen fremme sak der bruk av statlig fullfinansierte OPS�prosjekter vurderes p� strekninger: -- E39 Kristiansand-- Sandnes -- E6 Otta--Vindalsliene -- E6 Selli/Steinkjer--Fauske -- Rv. 4 Gjeller�sen--Gran og Jaren--Mj�sbrua -- Rv. 35 Hokksund--H�nefoss--Kl�fta -- Rv.2 Kl�fta--Kongsvinger--Magnor/Riksgrensen 8. des. -- Voteringer 1483 2010 -- E6 fergefritt ved Tysfjord -- E6 �sen--Vist -- E18 Oslo--Riksgrensen/�rje -- E6 Lillehammer--Ringebu -- E6 Kolomoen--Lillehammer -- E134 Drammen--Haukeli--Bergen med tilf�rsels� veier -- E6 Alta--Lakselv -- E6 Korporals bru--Jakt�ya -- E18 Langangen--D�rdal -- E6 Ringebu--Otta -- E18 Gulli--Lang�ker/Bommestad -- E16 Bj�rum--H�nefoss -- E6 Dal--Minnesund--Skaberud -- Rv. 25 Hamar--L�ten og rv. 3 L�ten--Elverum -- E136 Domb�s--�lesund -- E18 Tvedestrand--D�rdal -- E39 Rogfast -- E18 Tvedestrand--Arendal -- Rv. 555 Sotrasambandet -- Rv. 23 Dagslett--Linnes--Lier -- E39 Orkanger--Klett (E6) -- E39 Svegatj�rn--R�dal -- Rv. 13 �vre Granvin--Voss grense/M�nshaug-- Palmafoss, inkl. rassikring (Skjervet) -- E6 Kvithamar--�sen� Forslag nr. 57 lyder: �Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 legge frem en egen stortingsmelding om strategi og tiltak knyttet til effektiv sj�transport og havnestruktur, med virkning fra budsjett�ret 2012.� Forslag nr. 58 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem handlings� plan for h�ndtering av alle skipsvrak langs norskekys� ten.� Forslag nr. 59 lyder: �Stortinget ber regjeringen overf�re ansvaret for havner og farleder fra Fiskeri� og kystdepartementet til Samferdselsdepartementet i forbindelse med statsbud� sjettet for 2012.� Forslag nr. 61 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem plan med til� h�rende finansiering for n�dvendig oppgradering og fornyelse av Kystverkets depotutstyr til oljevernbered� skap, samt Kystverkets egne fart�yer for � forsterke oljevernberedskapen langs kysten.� Forslag nr. 63 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem egen sak om sektorgebyrer for sj�transport og legge til grunn at det gjennomf�res en uavhengig analyse av behovet for lostjenester og inndekning av lostjenester gjennom sektorgebyr.� Forslag nr. 64 lyder: �Stortinget ber regjeringen fremme en sak som om� handler de �konomiske konsekvensene for kommune� ne og etatene i forbindelse med innf�ring og drift av det nye n�dnettet. Saken m� ogs� synliggj�re hvordan de eventuelle merutgiftene skal finansieres.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.49.19) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 44, 49, 60 og 62, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 44 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at standard for drift og vedlikehold i henhold til gjeldende h�ndbok 111 fortsatt skal gjelde for dagens �vrige riksveinett ogs� etter overf�ring til fylkeskommunene.� Forslag nr. 49 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at det blir utar� beidet statistikk over direkte og indirekte energiforbruk for de ulike transportformene.� Forslag nr. 60 lyder: �Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor� tinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med en egen plan om betydelig �kning av bevilgningsniv�et knyttet til nymerking av farleder.� Forslag nr. 62 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at alle offentli� ge aksjoner i offentlig regi knyttet til ulykker og utslipp, rutinemessig som en del av et fast evalueringsopplegg, ogs� revideres av Riksrevisjonen.� Venstre har varslet at de st�tter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.49.48) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen inkludere de ikke�statli� ge lufthavnene p� Stord, Notodden og i Skien i syste� met med kryssubsidiering som i dag foretas mellom de statlige flyplassene.� Venstre har varslet at de st�tter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 70 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.50.15) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 13, fra Frem� skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber om at regjeringen systematisk kart� legger rasfaren langs riks� og fylkesveiene, og utarbei� der en forpliktende handlingsplan. Siktem�let m� v�re at norske riksveier skal v�re sikret mot farlige ras og p�f�lgende uheldig veistenging.� 8. des. -- Voteringer 1484 2010 Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti ble med 71 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.50.40) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 3, 4, 9 og 11, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber regjeringen utarbeide og ta i bruk konkrete m�l for hva som er god vei for henholdsvis riksvei og fylkesvei i form av minstestandard. Stortin� get legger til grunn at veiene jevnlig blir m�lt av tilsyns� myndighet i henhold til fastlagt standard, og at brudd p� krav m�tes med sanksjoner.� Forslag nr. 3 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at tilfredshet med riks� og fylkesveier jevnlig m�les blant veibruker� ne.� Forslag nr. 4 lyder: �Stortinget ber regjeringen fremme en sak om rever� sering av forvaltningsreformen p� samferdselsomr�det, slik at de over 17 000 kilometerne med �vrige riksveier som ble overf�rt til fylkeskommunene 1. januar 2010, tilbakef�res til staten.� Forslag nr. 9 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at en ensar� tet standard skal gjelde for alle riksvegferger som ble overf�rt til fylkeskommunene fra 1. januar 2011 for � sikre nasjonal standard p� fergetilbudet.� Forslag nr. 11 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem sak om byg� ging av alternativ seilingsled til Bergen indre havn i revidert nasjonalbudsjett for 2011.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 59 mot 43 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.51.07) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 5--8 og 10, fra Fremskrittspartiet og H�yre. Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem en egen sak om finansieringsverkt�y til bruk ved investeringer in� nenfor samferdselssektoren. Stortinget legger til grunn at dette skjer uavhengig av behandling av ny Nasjonal transportplan.� Forslag nr. 5 lyder: �Stortinget ber regjeringen evaluere f�reroppl�rin� gen og snarest �ke satsingen p� tilsyn med f�reropp� l�ringen for � �ke kvaliteten.� Forslag nr. 6 lyder: �Stortinget ber regjeringen snarest avvikle strek� ningsvis�ATK.� Forslag nr. 7 lyder: �Stortinget ber regjeringen s�rge for at ekster� ne kvalitetssikringsrapporter for store statlige investe� ringsprosjekter offentliggj�res straks de foreligger.� Forslag nr. 8 lyder: �Stortinget ber regjeringen godkjenne 110 km/t som fartsgrense p� de beste motorveiene i henhold til anbefaling fra Statens vegvesen.� Forslag nr. 10 lyder: �Stortinget ber regjeringen oppheve konsesjonskra� vet til Posten Norge om plikten til � opprettholde fullverdige banktjenester.� Venstre har varslet at de st�tter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og H�yre ble med 58 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.51.37) Komiteen hadde innstilt: A Rammeomr�de 17 (Transport og kommunikasjon) I P� statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Form�l Kroner Kroner U t g i f t e r 456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 1 Driftsutgifter ............................................................... 139 870 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .............................................................. 385 700 000 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter, kan nyttes under post 45 ..................... 1 376 508 000 21 Spesielle driftsutgifter ................................................ 194 350 000 30 Nyanlegg og st�rre vedlikehold, kan overf�res ......... 477 750 000 8. des. -- Voteringer 1485 2010 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res, kan nyttes under post 1 ...................... 172 990 000 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg, kan overf�res .......... 55 650 000 70 Tilskudd Redningsselskapet ....................................... 43 300 000 1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran�C 1 Driftsutgifter ............................................................... 42 680 000 1300 Samferdselsdepartementet 1 Driftsutgifter ............................................................... 128 000 000 70 Tilskudd til internasjonale organisasjoner ................. 26 700 000 71 Tilskudd til trafikksikkerhetsform�l mv. ................... 30 200 000 72 Tilskudd til samferdselsberedskap ............................. 2 500 000 1301 Forskning og utvikling mv. 21 Utredninger vedr�rende milj�, trafikksikkerhet mv. . 17 100 000 50 Samferdselsforskning, kan overf�res ......................... 150 800 000 72 Tilskudd til milj�vennlig transport, Transnova�prosjektet, kan overf�res .......................... 73 200 000 1310 Flytransport 70 Kj�p av innenlandske flyruter, kan overf�res, kan nyttes under kap. 1311 post 71 ........................... 692 600 000 1311 Tilskudd til regionale flyplasser 71 Tilskudd til ikke�statlige flyplasser, kan overf�res, kan nyttes under kap.1310 post 70 ............................ 26 600 000 1313 Luftfartstilsynet 1 Driftsutgifter ............................................................... 179 600 000 1314 Statens havarikommisjon for transport 1 Driftsutgifter ............................................................... 59 000 000 1320 Statens vegvesen 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., kan overf�res, kan nyttes under post 29, post 30, post 31 og post 72 ........................................ 7 170 100 000 29 Vederlag til OPS�prosjekter, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30 .......................... 443 000 000 30 Riksveginvesteringer, kan overf�res, kan nyttes under post 23, post 29, post 31 og post 72 ............... 5 498 400 000 31 Rassikring, kan overf�res, kan nyttes under post 30 .............................................................. 524 800 000 35 Vegutbygging i Bj�rvika, kan overf�res .................... 142 100 000 36 E16 over Filefjell, kan overf�res ................................ 120 000 000 37 E6 vest for Alta, kan overf�res .................................. 110 000 000 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene ....... 103 800 000 62 Tilskudd til rassikring p� fylkesveger ........................ 526 300 000 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, kan overf�res, kan nyttes under post 23 og post 30 .......................... 446 400 000 1330 S�rskilte transporttiltak 60 S�rskilt tilskudd til kollektivtransport, kan overf�res .............................................................. 513 600 000 70 Kj�p av sj�transporttjenester p� strekningen Bergen�Kirkenes ......................................................... 291 100 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner 8. des. -- Voteringer 1486 2010 75 Kompensasjon til distriktene for forskjeller i drivstoffpriser ............................................................. 20 600 000 1350 Jernbaneverket 23 Drift og vedlikehold, kan overf�res, kan nyttes under post 30 ................................................... 4 923 000 000 25 Drift og vedlikehold av Gardermobanen, kan overf�res .............................................................. 76 300 000 30 Investeringer i linjen, kan overf�res, kan nyttes under post 23 .............................................................. 3 875 200 000 31 Nytt dobbeltspor Oslo�Ski, kan overf�res ................. 366 300 000 33 Fysisk skille Jernbaneverket � BaneTele AS, kan overf�res .............................................................. 25 600 000 1351 Persontransport med tog 70 Kj�p av persontransport med tog, kan overf�res ....... 2 220 100 000 1354 Statens jernbanetilsyn 1 Driftsutgifter ............................................................... 51 600 000 1370 Posttjenester 70 Kj�p av post� og banktjenester .................................. 345 000 000 1380 Post� og teletilsynet 1 Driftsutgifter ............................................................... 167 300 000 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overf�res .............................................................. 14 800 000 70 Tilskudd til telesikkerhet og �beredskap, kan overf�res .............................................................. 26 100 000 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter ............................................................... 176 265 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res ........................ 27 067 000 22 Betaling av eID fra private leverand�rer ................... 8 200 000 23 Elektronisk ID, kan overf�res .................................... 75 850 000 1561 IKT�politikk 22 Samordning av IKT�politikken, kan overf�res ........... 13 019 000 71 Tilskudd til fri programvare ....................................... 4 444 000 72 Tilskudd til forebyggende informasjonssikring ......... 6 506 000 73 Tilskudd til digital kompetanse .................................. 2 000 000 1562 Internasjonalt IKT�samarbeid og utviklingsprogram 1 Driftsutgifter ............................................................... 4 190 000 70 Tilskudd til internasjonale program, kan overf�res ... 23 501 000 Totale utgifter ............................................................. 32 617 640 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner Kap. Post Form�l Kroner Kroner I n n t e k t e r 3456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 1 Brukerbetaling ............................................................ 18 819 000 2 Refusjoner .................................................................. 6 521 000 8. des. -- Voteringer 1487 2010 4062 Kystverket 2 Andre inntekter ........................................................... 9 750 000 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran�C 1 Inntekter fra kioskdrift ............................................... 549 000 7 Refusjoner .................................................................. 4 180 000 4300 Samferdselsdepartementet 1 Refusjon fra Utenriksdepartementet .......................... 2 100 000 4313 Luftfartstilsynet 1 Gebyrinntekter ............................................................ 126 800 000 4320 Statens vegvesen 1 Salgsinntekter m.m. .................................................... 156 400 000 2 Diverse gebyrer .......................................................... 288 100 000 3 Refusjoner fra forsikringsselskaper ........................... 29 900 000 4350 Jernbaneverket 1 Kj�revegsavgift ........................................................... 26 600 000 2 Salg av utstyr og tjenester mv. ................................... 232 000 000 6 Videresalg av elektrisitet til togdrift .......................... 264 100 000 7 Betaling for bruk av Gardermobanen ........................ 76 300 000 4380 Post� og teletilsynet 1 Diverse gebyrer .......................................................... 162 100 000 51 Fra reguleringsfondet ................................................. 10 000 000 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 3 Diverse inntekter ........................................................ 3 675 000 4 Internasjonale oppdrag ............................................... 2 000 000 5619 Renter av l�n til Oslo Lufthavn AS 80 Renter ......................................................................... 236 800 000 5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS 80 Renter ......................................................................... 34 000 000 Totale inntekter ........................................................... 1 690 694 000 Kap. Post Form�l Kroner Kroner II Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Justis� og politidepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 456 post 45 mot tilsvarende merinntekter under kap. 3456 post 2. III Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeri� og kystdepartementet i 2011 kan: 1. overskride bevilgningen under kap. 1062 postene 1 og 45 mot tilsvarende merinntekt under kap. 4062 post 2 og kap. 5575 post 74 2. nytte inntil 10 mill. kroner av salgsinntekter fra salg av ikke�n�ringsaktive fiskerihavner under kap. 4062 post 2 til f�lgende form�l under kap. 1062 post 30: a. dekning av salgsomkostninger forbundet med sal� get b. oppgradering og vedlikehold av fiskerihavner under kap. 1062 post 30. IV Fullmakt til overskridelser Stortinget samtykker i at Fiskeri� og kystdepartemen� tet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 1062 Kystverket, post 21 Spesielle driftsutgifter, med inntil 15 mill. kroner dersom det er n�dvendig � sette i verk tiltak mot akutt forurensning uten opphold og f�r Kongen kan gi slikt samtykke. 8. des. -- Voteringer 1488 2010 V Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Fiskeri� og kystdepartemen� tet i 2011 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1062 Kystverket 30 Nyanlegg og st�rre vedlikehold .............................................................. 476 mill. kroner 45 St�rre utstyrsanskaffelser og vedlikehold ............................................... 3 mill. kroner VI Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Fiskeri� og kystdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgnin� ger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1062 Kystverket 60 Tilskudd til fiskerihavneanlegg ............................................................... 20 mill. kroner VII Salg og bortfeste av fast eiendom Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan selge og bortfeste fast eiendom inntil en verdi av 50 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle. VIII Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1313 post 1 kap. 4313 post 2 IX Merinntektsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 1320 postene 23, 30 og 72 kap. 4320 postene 1, 2 og 3 X Fullmakt til forskuttering Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan inng� avtaler om forskuttering av midler til veg� form�l utover gitt bevilgning p� kap. 1320 Statens vegve� sen, post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, likevel slik at samlede, l�pende refusjonsforpliktelser ikke over� stiger 1 500 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning. XI Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan: 1. gjennomf�re de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1320 Statens vegvesen i Prop. 1 S (2010--2011) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt. 2. forplikte staten for framtidige budsjett�r utover gitt bevilgning p� kap. 1320 Statens vegvesen post 30 Riksveginvesteringer, post 31 Rassikring, post 36 E16 over Filefjell og post 37 E6 vest for Alta, for investe� ringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsram� me overfor Stortinget, likevel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 1 500 mill. kroner. XII Fullmakt til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjett�r ut� over gitt bevilgning p� kap. 1320 Statens vegvesen, post 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m., slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 4 300 mill. kroner, og slik at forpliktel� sene som forfaller hvert �r ikke overstiger 2 000 mill. kroner. 8. des. -- Voteringer 1489 2010 XIII Fullmakt til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for riksvegferjedriften Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjett�r utover gitt bevilgning p� kap. 1320 Statens vegvesen, post 72 Kj�p av riksvegferjetjenester, slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 3 400 mill. kro� ner, og slik at forpliktelsene som forfaller hvert �r ikke overstiger 460 mill. kroner. XIV Investeringsramme transporttiltak i fylkene Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om rentekompensasjon tilsvarende en investeringsramme p� 2 000 mill. kroner over kap. 1320 Statens vegvesen, post 61 Rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene. XV Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under Kap. 1350 postene 23 og 30 Kap. 4350 postene 1, 2 og 6 Kap. 1350 post 25 Kap. 4350 post 7 Kap. 1350 post 30 Kap. 4350 post 37 XVI Bestillingsfullmakt Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan bestille materiell utover gitte bevilgninger, like� vel slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger f�lgende bel�p: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 1350 Jernbaneverket 23, 25 og 30 Drift, vedlikehold og investeringer 800 mill. kroner XVII Fullmakt til forskuttering Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan inng� avtaler om forskuttering av midler til jernbaneform�l utover gitt bevilgning p� kap. 1350 Jern� baneverket, post 30 Investeringer i linjen, likevel slik at samlede, l�pende refusjonsforpliktelser ikke overstiger 200 mill. kroner. Forskutteringene skal refunderes uten kompensasjon for renter og prisstigning. XVIII Fullmakter til � p�dra staten forpliktelser knyttet til investeringsprosjekter Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan: 1. gjennomf�re de investeringsprosjektene som er omtalt i merknadene til kap. 1350 Jernbaneverket i Prop. 1 S (2010--2011) innenfor de kostnadsrammer som der er angitt. 2. forplikte staten for framtidige budsjett�r utover gitt be� vilgning p� kap. 1350 Jernbaneverket, post 30 Inves� teringer i linjen, for investeringsprosjekter som ikke er omtalt med kostnadsoverslag overfor Stortinget, like� vel slik at samlet ramme for gamle og nye forpliktelser ikke overstiger 250 mill. kroner. XIX Fullmakt til � p�dra staten forpliktelser utover budsjett�ret for vedlikeholdsarbeider Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan forplikte staten for framtidige budsjett�r utover gitt bevilgning p� kap. 1350 Jernbaneverket, post 23 Drift og vedlikehold og post 25 Drift og vedlikehold av Gar� dermobanen, slik at samlet ramme for gamle og nye for� pliktelser ikke overstiger 2 500 mill. kroner, og slik at for� pliktelsene som forfaller hvert �r ikke overstiger 600 mill. kroner. XX Restverdisikring for eksisterende materiell, opp� graderinger av eksisterende materiell og investeringer i nytt materiell Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet for det materiellet som inng�r i statens rammeavtale med NSB, i 2011 kan: 1. gi NSB AS en restverdigaranti for bokf�rte verdier p� inntil 2 815 mill. kroner. 2. gi NSB AS ytterligere restverdigaranti p� oppgrade� ringer og nyinvesteringer innenfor en ramme p� inntil 3 225 mill. kroner. XXI Overf�ring til og fra reguleringsfondet Stortinget samtykker i at Samferdselsdepartementet i 2011 kan overf�re inntil 10 mill. kroner til eller fra Post� og teletilsynets reguleringsfond. XXII L�nefullmakt for Oslopakke 3 Stortinget samtykker i at Fjellinjen AS i 2011 f�r full� makt til ta opp l�n p� inntil 500 mill. kroner i tr�d med vil� 8. des. -- Voteringer 1490 2010 k�rene i omtalen under programkategori 21.30 Vegform�l i Prop. 1 S (2010--2011). Presidenten: Komiteens innstilling til I--XXII er frem� met av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Sen� terpartiet. Presidenten antar at Fremskrittspartiet og H�yre vil stemme imot innstillingen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I--XXII ble bifalt med 59 mot 43 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.52.17) Videre var innstilt: B Rammeuavhengige forslag XXIII Dokument 8:2 S (2010--2011) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene B�rd Hoksrud, Jan�Henrik Fred� riksen, Ingebj�rg Godskesen, Arne Sortevik og �ge Star� heim om � innf�re m�lbar veistandard og etablering av selvstendig transporttilsyn -- bifalles ikke. Presidenten: Komiteens innstilling til B XXIII er fremmet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Sen� terpartiet og Kristelig Folkeparti. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til B XXIII ble bifalt med 59 mot 43 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.52.50) Videre var innstilt under B: XXIV Dokument 8:22 S (2010--2011) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene �yvind Halleraker, Lars Myr� aune, Tage Pettersen, Siri A, Meling og Trond Helle� land om � opprette et selvstendig, frittst�ende veg� og vegtrafikktilsyn, som skal ha tilsynsansvar med veger, trafikanter og kj�ret�yer -- bifalles ikke. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillin� gens B XXIV og forslag nr. 65, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen opprette et frittst�en� de og uavhengig vei� og veitrafikktilsyn som skal ha tilsynsansvar for veier, trafikanter og kj�ret�y.� Komiteens innstilling til B XXIV er fremmet av Arbei� derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Fremskrittspartiet og Venstre har varslet st�tte til for� slaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til B XXIV og forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti bifaltes innstillingen med 55 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.53.34) Videre var innstilt under B: XXV Stortinget ber regjeringen endre konsesjonsvilk�rene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak p� antall flybevegel� ser fjernes og �pningstid settes til kl. 06.00--24.00. Ved forsinket ankomst tillates landing etter kl. 24.00. XXVI Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om prakti� seringen av b�ndlegging og innl�sing av eiendom knyttet til planlagte veiprosjekter. Saken skal spesielt avklare ret� tigheter for eiendomsbesittere, og hvilke tidsfrister og pro� sedyrer som m� innf�res for � unng� at enkeltmennesker m� b�re urimelige byrder p� statens veier n�r prosjekter trekker ut i tid. XXVII Stortinget ber regjeringen utrede kystriksvei i Finn� mark. XXVIII Stortinget ber om at regjeringen utarbeider en hand� lingsplan med sikte p� en forsert utskifting av fergefl�ten i riksveikorridorene. XXIX Stortinget ber regjeringen kartlegge behov og utrede muligheter for utvidet �pningstid p� aktuelle riksveiferge� strekninger. XXX Stortinget ber regjeringen forsere arbeidet med byg� ging av midtdelere p� utsatte strekninger i henhold til Statens vegvesens oversikt over prioriterte veier. XXXI Stortinget ber regjeringen intensivere satsingen p� holdningskampanjer med m�l om �kt trafikksikker adferd. XXXII Stortinget ber regjeringen legge frem en samlet oversikt over m�l, strategier og tiltak vedr�rende transportsikkerhet for hele samferdselssektoren. XXXIII Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen ungdoms� 8. des. -- Voteringer 1491 2010 strategi for � redusere antallet trafikkulykker som invol� verer ungdom mellom 16 og 24 �r. XXXIV Stortinget ber regjeringen utrede modell for statlig l� neordning for samferdselsform�l, og legge dette frem for Stortinget i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011. XXXV Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stortin� get med en plan for hvordan nye, st�rre investeringspro� sjekter kan prosjektfinansieres for � sikre rasjonell og sammenhengende utbygging av prosjektene. XXXVI Stortinget ber regjeringen legge frem en sak om mo� dernisering av organisering og drift av jernbanetransport i Norge. XXXVII Stortinget ber regjeringen omdanne Jernbaneverket til statsforetak. XXXVIII Stortinget ber regjeringen sette flere av jernbanens drift� og vedlikeholdsoppgaver ut p� anbud for � styrke satsingen p� jernbanen. XXXIX Stortinget ber regjeringen konkurranseutsette person� transport p� jernbane p� flere strekninger som i dag drives av NSB. XL Stortinget ber regjeringen fremme sak om � konkur� ranseutsette persontransporten p� Kongsvingerbanen. XLI Stortinget ber regjeringen utarbeide en egen Barnas transportplan. Denne planen innarbeides i senere rullerin� ger av Nasjonal transportplan som en integrert del av NTP. Barnas transportplan skal inneholde en bred gjennomgang av utfordringer, samt konkrete forslag til tiltak som vil gj�re hverdagen tryggere og sikrere for barn og unge som ferdes i trafikken. XLII Stortinget ber regjeringen fremme sak om OPS�finan� siering og �organisering for f�lgende prosjekter i 2011: -- E39 R�dalen--Svegatj�rn -- E18 Vinterbro--Riksgrensen v/Sverige -- E6 Lillehammer--Trondheim, hensiktsmessige parsel� ler -- rv. 2 Nybakk--Kongsvinger -- E6 vest for Alta. XLIII Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om b�de vei� og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering kan v�re egnet for offentlig�privat samarbeid (OPS). XLIV Stortinget ber regjeringen utarbeide egen sak om vei� og jernbaneprosjekter som etter en faglig vurdering kan v�re egnet for alternative finansierings� og organiserings� former. XLV Stortinget ber regjeringen legge frem sak med forslag om tiltak for � redusere planleggingstiden for veibygging i Norge, �ke planproduksjonen og sikre en planberedskap for utbygging og vedlikehold av et moderne, sikkert og milj�vennlig veinett. XLVI Stortinget ber regjeringen gjennomf�re endringer i planprosessen for � oppn� kortere planleggingstid for store prosjekter. XLVII Stortinget ber regjeringen fremme n�dvendige forslag til endringer i veitrafikkloven, slik at det blir forbud mot � transportere skolebarn og ungdom st�ende i skolebuss. XLVIII Stortinget ber regjeringen straks legge fram en tidsplan med sikte p� � gjennomf�re en heving av U�864 og dens farlige last i havet utenfor Fedje. XLIX Stortinget ber regjeringen utrede prosjektet Stad skips� tunnel som OPS�prosjekt. L Stortinget ber regjeringen legge til rette for at organi� sasjoner som driver med redningsarbeid, gis anledning til � benytte det nye n�dnettet. Presidenten: Komiteens innstilling til B XXV--L er fremmet av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folke� parti. Venstre har varslet at de st�tter innstillingen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til BXXV--L ble med 52 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.54.12) Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:178 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene �yvind Halleraker, Jan Tore 8. des. -- Voteringer 1492 2010 Sanner, Arve Kambe, Gunnar Gundersen, Ingjerd Schou og Bj�rn L�demel om likebehandling av norske og uten� landske transport�rer p� norske veier -- vedlegges proto� kollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 vert det gjort f�lgjande endringar: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 1 Driftsutgifter, v e r t r e d u s e r t med ................................................................. 101 100 000 fr� kr 274 139 000 til kr 173 039 000 45 St�rre utstyrsinnkj�p og vedlikehald, kan overf�rast, v e r t r e d u s e r t med .. 88 800 000 fr� kr 331 626 000 til kr 242 826 000 I n n t e k t e r 3456 Direktoratet for n�dkommunikasjon 2 Refusjonar, v e r t r e d u s e r t med .................................................................... 16 300 000 fr� kr 23 496 000 til kr 7 196 000 Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort f�lgjande end� ringar: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1062 Kystverket 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .............................................................. 105 900 000 fr� kroner 1 382 800 000 til kroner 1 276 900 000 45 St�rre utstyrsanskaffingar og vedlikehald, b l i r a u k a med ......................... 105 900 000 fr� kroner 118 680 000 til kroner 224 580 000 73 (ny) Tilbakebetaling av avgift, b l i r l � y v d med .................................................. 7 375 000 I n n t e k t e r 5575 Sektoravgifter under Fiskeri� og kystdepartementet 74 Sektoravgifter Kystverket, b l i r a u k a med ................................................... 11 090 000 fr� kroner 648 775 000 til kroner 659 865 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har B�rd Hoksrud satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen legge frem sak om ut� videt tilsyn, kontroll og rapportering om bruk av bom� penger.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.55.48) 8. des. -- Voteringer 1493 2010 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort f�lgjande endringar: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1300 Samferdselsdepartementet: 1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................. 2 250 000 fr� kr 125 857 000 til kr 128 107 000 70 Tilskot til internasjonale organisasjonar, b l i r a u k a med .................................. 2 600 000 fr� kr 25 900 000 til kr 28 500 000 1320 Statens vegvesen: 23 Trafikktilsyn, drift og vedlikehald av riksvegar m.m., kan overf�rast, kan nyttast under post 29, post 30, post 31 og post 72, b l i r a u k a med .................. 76 000 000 fr� kr 6 248 600 000 til kr 6 324 600 000 30 Riksveginvesteringar, kan overf�rast, kan nyttast under post 23, post 29, post 31 og post 72, b l i r a u k a med ............................................................................ 50 000 000 fr� kr 5 240 400 000 til kr 5 290 400 000 72 Kj�p av riksvegferjetenester, kan overf�rast, kan nyttast under post 23 og post 30, b l i r r e d u s e r t med ..................................................................................... 2 720 000 fr� kr 435 300 000 til kr 432 580 000 1330 S�rskilde transporttiltak: 75 Kompensasjon til distrikta for skilnader i drivstoffprisar, b l i r r e d u s e r t med 5 000 000 fr� kr 5 000 000 til kr 0 1350 Jernbaneverket: 23 Drift og vedlikehald, kan overf�rast, kan nyttast under post 30, b l i r a u k a med 50 000 000 fr� kr 4 647 000 000 til kr 4 697 000 000 1351 Persontransport med tog: 70 Kj�p av persontransport med tog, kan overf�rast, b l i r r e d u s e r t med ........... 51 100 000 fr� kr 1 740 200 000 til kr 1 689 100 000 1380 Post� og teletilsynet: 1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med .................................................................... 6 900 000 fr� kr 173 150 000 til kr 166 250 000 I n n t e k t e r 4320 Statens vegvesen: 3 Refusjonar fr� forsikringsselskap, b l i r a u k a med ............................................ 51 000 000 fr� kr 29 000 000 til kr 80 000 000 4350 Jernbaneverket: 2 Sal av utstyr og tenester mv., b l i r a u k a med .................................................... 50 000 000 fr� kr 189 000 000 til kr 239 000 000 4370 (NY) Posttenester: 70 Tilbakebetaling post� og banktenester, b l i r l � y v d med ................................... 317 530 000 4380 Post� og teletilsynet: 1 Diverse gebyr, b l i r r e d u s e r t med ................................................................... 4 850 000 fr� kr 168 400 000 til kr 163 550 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til I ble enstemmig bifalt. Videre var innstilt: II Stortinget samtykkjer i at: 1. Samferdselsdepartementet f�r fullmakt til � p�dra sta� ten forpliktingar knytt til gjennomf�ringa av prosjek� tet E39 Hjart�berga, innafor ei kostnadsramme p� 541 mill. kroner. 2. Bompengeselskapet f�r l�yve til � krevje inn bom� pengar til delvis finansiering av fv. 661 Ny bru over Straumen i Skodje kommune, byggetrinn to og tre. 3. Samferdselsdepartementet f�r fullmakt til � inng� til� leggsavtale med bompengeselskapet og fastsetje n� rare reglar for finansieringsordninga. Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot II. 8. des. -- Voteringer 1494 2010 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling til II ble bifalt med 74 mot 25 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.56.23) Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 gj�res f�lgende endringer: Kap. Post Form�l Kroner U t g i f t e r 1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................................... 9 000 000 fra kr 159 874 000 til kr 150 874 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overf�res, n e d s e t t e s med ................................... 2 400 000 fra kr 44 978 000 til kr 42 578 000 1561 IKT�politikk 22 Samordning av IKT�politikken, kan overf�res, n e d s e t t e s med ...................... 3 800 000 fra kr 16 022 000 til kr 12 222 000 I n n t e k t e r 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT 3 Diverse inntekter, n e d s e t t e s med ................................................................... 2 700 000 fra kr 9 268 000 til kr 6 568 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Anne Marit Bj�rn� flaten satt fram et forslag p� vegne av Arbeiderpar� tiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: �Dokument 8:175 S (2009--2010) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Knut Arild Hareide, Hans Olav Syversen, Kjell Ingolf Ropstad, Rigmor Andersen Eide og Geir J�rgen Bekkevold om � utrede etablering av en transportetat, etter modell fra Sverige og Finland, med ansvar for vei, kollektiv, luftfart og sj�transport, for � sikre helhetlig planlegging, vedli� kehold og utbygging i transportsektoren -- vedlegges protokollen.� Presidenten: Det voteres alternativt mellom dette for� slaget og innstillingen fra komiteen. Venstre har varslet at de st�tter innstillingen. Komiteen hadde innstilt: Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for, og konsekvensene av, � etablere en transportetat etter mo� dell fra Sverige og Finland, med ansvar for vei, kollek� tivtransport, luftfart og sj�transport med form�l � sikre helhetlig planlegging, vedlikehold og utbygging innen transportsektoren. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar� ti og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 52 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.57.46) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Under debatten er det satt fram tre for� slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Janne Sjelmo Nord�s p� vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senter� partiet -- forslag nr. 2, fra Arne Sortevik p� vegne av Frem� skrittspartiet -- forslag nr. 3, fra �yvind Halleraker p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 3, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen ta i bruk prosjektorga� niseringsmodeller som OPS p� egnede infrastruktur� prosjekt, og ber regjeringen hvert �r igangsette minst 3 veiprosjekter og 1 jernbaneprosjekt med OPS�orga� nisering/�finansiering.� Venstre har varslet at de st�tter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble med 77 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.58.41) 8. des. -- Voteringer 1495 2010 Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem� skrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen snarest legge frem egen sak om utvidet finansieringsgrunnlag for Nasjonal transportplan 2010--2019 der sammenhengende utbyg� ging av store prosjekter prioriteres gjennom forplik� tende finansieringsvedtak og bruk av prosjektfinansie� ring.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.59.03) Komiteen hadde innstilt: Stortinget ber regjeringen i l�pet av 2011 ta i bruk pro� sjektfinansieringsmodeller ved bygging av vei� og jernba� neanlegg og legge frem egen sak om dette. Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstil� lingen og forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: �Dokument 8:117 S (2009--2010) -- representant� forslag fra stortingsrepresentantene �yvind Halleraker, Ingjerd Schou, Bj�rn L�demel, Siri A. Meling, Gunnar Gundersen, Trond Helleland og Frank Bakke Jensen om � ta i bruk prosjektfinansieringsmodeller innenfor norsk samferdsel -- bifalles ikke.� Venstre har varslet at de st�tter innstillingen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar� ti og Senterpartiet ble forslaget bifalt med 52 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.59.44) S a k n r . 9 [19:59:59] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Forlanger noen ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 20. 8. des. -- Referat 1496 2010