Møte tirsdag den 7. desember 2010 kl. 10 President: A k h t a r C h a u d h r y D a g s o r d e n (nr. 31): 1. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og in­ kluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdeparte­ mentet (rammeområde 7) (Innst. 15 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011)) 2. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endring i statsbudsjettet for 2010 under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet (Innst. 119 S (2010--2011), jf. Prop. 23 S (2010--2011) kap. 847) 3. Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbei­ des retningslinjer for hvordan departementet, offentli­ ge etater og virksomheter skal håndtere henvendelser i forbindelse med varslingssaker.» 4. Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette en egen vars­ leravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myn­ dighet til å følge opp varslingssaker, samt ha nødven­ dig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.» 5. Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiertsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg som skal evaluere innføringen av varslingsparagrafene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at et slikt ut­ valg skal ha med medlemmer fra arbeidslivsorganisa­ sjonene, samt at utvalget også må ha med minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal fremme forslag til endringer i lovverket for å styre varslerens vern.» 6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om be­ vilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011)) 7. Referat Presidenten: De innkalte vararepresentanter, for Oslo Kristin Vinje og for Rogaland fylke Marit Amundsen, har tatt sete. Fra Kristelig Folkepartis stortingsgruppe foreligger søknad om permisjon for representanten Dagfinn Høybrå­ ten i dagene 7. og 8. desember for å delta i Nordisk Råds presidiemøte i Majvik i Finland. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Kjell Arvid Svendsen, innkalles for å møte i permisjonstiden. Presidenten: Kjell Arvid Svendsen er til stede og vil ta sete. Før sakene på dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet -- om nødven­ dig -- fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 16.00 til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:03:04] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilgnin­ ger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsde­ partementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepar­ tementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) (Innst. 15 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011)) Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­ en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 95 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­ nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­ nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­ nutter, Venstre 5 minutter og statsråd Rigmor Aasrud 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­ ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Robert Eriksson (FrP) [10:04:54] (komiteens leder): Vi skal i dag behandle arbeids­ og sosialkomiteens bud­ sjett. Etter mitt skjønn er det et viktig budsjett, som berører utrolig mange mennesker. Samtidig er det også en del be­ kymringer knyttet til dette, som jeg og Fremskrittspartiet tar inn over oss. Det er bekymringsfullt at 800 000 i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet. Riktignok er det slik at enkelte er for syke og ikke har mulighet til å delta i arbeidslivet. De skal vi naturlig nok ta godt vare på. De skal vi sikre en god inntekt. Det er ikke slik som enkelte fra venstre­ siden prøver å påstå, at Fremskrittspartiets budsjett betyr en raljering overfor de ytelsene. Men det som bekymrer oss, er at det er 78 000 funk­ sjonshemmede som ønsker seg inn i arbeidslivet, og som ikke får den nødvendige hjelpen, oppbakkingen og de nød­ vendige mulighetene til å bidra med sin arbeidsevne. Det handler om alle de unge som sliter med psykiske proble­ mer, og som ikke får den nødvendige oppfølging og til­ rettelegging for å kunne komme tilbake i arbeidslivet. Jeg har i sommer vært rundt og besøkt mange av disse ung­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1339 2010 dommene, med tanke på mange av de tilbudene som burde vært på plass for å hjelpe ungdommer med psykiske li­ delser tilbake til arbeidslivet. Problemet er at mange av disse tilbudene har blitt stoppet, eller det er rett før de blir stoppet, på grunn av manglende bevilgninger. Jeg var i min egen hjemkommune, Verdal, og besøk­ te en Inn på tunet­bedrift, der man virkelig har tatt tak i ungdom med psykiske lidelser. Grunnen til at jeg bruker dette eksempelet, er nettopp at denne gruppen utgjør den nest største gruppen blant de sykmeldte. Det er en av de største gruppene blant de uføretrygdede. Vi har ikke råd til ikke å ta tak i denne gruppen og gi dem muligheten til å delta i arbeidslivet. Til det eksempelet: De har tatt imot 18 ungdommer med varierende psykiske problemer, man har lagt opp konkret arbeidstrening for dem, gått inn i dialog med lokalt næringsliv for å sørge for å få til arbeidsplas­ ser så de kunne komme inn i det ordinære arbeidsmarke­ det. Den 1. mars 2010, etter at denne bedriften hadde klart å få 16 av 18 stykker inn i ordinært arbeidsliv, sier Nav: Vi har ikke mer ressurser, vi kan ikke støtte dette tilbudet mer. Resultatet ble stopp i tilbudet, ingen flere får mulig­ heten til å delta, og de ungdommene som sto og ventet på å få den nødvendige hjelpen, havnet tilbake i et liv med passivitet. Som en av de ungdommene som jeg møtte, sa: Jeg vet ikke om jeg makter å stå i denne køen lenger og vente på at samfunnet ikke har bruk for meg, og at jeg kun skal ta imot uføretrygd. Derfor har Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett lagt på plass ressurser for å sikre økt reaktivering av uføre­ trygdede, få dem tilbake til arbeidslivet. Vi satser på mer penger til Inn på tunet, som er et godt tiltak, og som vi vet mange andre land har gode erfaringer med. Det det handler om for oss, er ikke -- ta den jenta -- Marit, som tok kontakt med meg i går, som har vært utsatt for en al­ vorlig trafikkskade og prøvd 16 ganger å komme tilbake til arbeidslivet. Det er slått fast at hun har null arbeidsev­ ne. Vi skal ikke gjøre noe med ytelsene til Marit, men vi skal hjelpe de ungdommene som ønsker å komme tilbake til arbeidslivet. Dagens politikk har dessverre ikke vært god nok. Man klarer ikke å se helheten, man klarer ikke å hjelpe alle dem som ønsker seg tilbake, som i stedet blir overført til passive ytelser. Fremskrittspartiet registrerer også at regjeringspartiene foretar et dramatisk kutt i tiltaksplasser. Det er et kutt på 7 100 plasser fra i fjor. Jeg er stolt av at Fremskrittsparti­ et i dette budsjettforslaget legger på plass økte bevilgnin­ ger, opprettholder flere plasser, og at vi styrker det med 9 100 flere plasser enn det regjeringen legger opp til. Alle som var på høringen til komiteen da vi hadde høring om budsjettet, fikk sikkert med seg de klare signalene som kom, både fra vekstbedriftene, fra attføringsbedriftene og fra flere andre. Hvis man ikke har økt innsats på dette området, betyr det økt utstøting, økt uføretrygding, det blir færre som får hjelp. Jeg ble skuffet da jeg diskuter­ te dette spørsmålet tidligere i høst i NRK med represen­ tanten Forsberg, som sa at grunnen til at man har foretatt disse innstrammingene, er at det er et innstrammingsbud­ sjett. Hvilke innstramminger er det ikke å hjelpe folk til­ bake til arbeidslivet? Hvilke innstramminger oppnår man ved at folk går på passive ytelser, og blir skjøvet over på uføretrygd? Det er en uverdig politikk overfor dem som trenger en utstrakt hånd, og som trenger hjelp for å komme tilbake og bidra i samfunnet. Derfor har Fremskrittspar­ tiet sett nødvendigheten av at man for å hjelpe dem som er mest sårbare, også øremerker 2 500 flere plasser til VTA. Jeg registrerer også at det fortsatt er store utfordringer innenfor Nav. For andre året på rad har man ikke klart å få godkjent sine regnskap. Vi vet at man står overfor store utfordringer på IKT. Derfor foreslår Fremskrittspar­ tiet en økt bevilgning på 200 mill. kr. IKT­investeringene må komme, og vi frykter at det vil gå ut over annen ak­ tivitet. Vi har allerede sett eksempler på det, ved at 160 stillinger blir redusert i førstelinjetjenesten. Jeg frykter at med det budsjettet regjeringen legger opp til, blir enda flere som må gå, at aktiviteten blir dempet på førstelin­ jetjenesten, og at flere brukere ikke får nødvendig hjelp. Også FFO har påpekt det i sin rapport, at man ikke har kommet så veldig mange steg videre når det gjelder Nav. De med sammensatte lidelser har fortsatt store problemer med å få nødvendig hjelp. Fremskrittspartiet mener der­ for det er viktig å opprettholde bevilgninger som gjør det mulig å opprettholde aktiviteten. Også sykefraværet i Nav er altfor høyt. Det håper jeg, og ber nok en gang om, at man tar inn over seg, at man fremmer gode tiltak og holder fokus på det. Hadde syke­ fraværet i Nav vært på samme nivå som i resten av offent­ lig sektor, kunne man hatt en innsparing på 95 mill. kr. Det hadde utgjort 200 årsverk, ifølge Finansdepartemen­ tet, som kunne betydd ytelser for brukerne og gitt dem bedre oppfølging, bl.a. dem som har de store problemene. Jeg registrerer også at regjeringen på mange måter har gitt opp kampen mot fattigdom. Jeg registrerer at statsråd Lysbakken 10. november sier at man ikke kan hjelpe alle, man har ikke klart å nå de lovnadene man hadde tidlige­ re. Jeg synes, når jeg reiser rundt omkring og ser, at det er trist, og det gjør noe med oss. Jeg tror det gjør noe med oss alle sammen når man møter unger som år etter år ikke har fått vært på sommerferie, når man møter unger som ikke deltar i fritidsaktiviteter fordi foreldrene ikke har råd. De har lyst, men de har ikke muligheten. Eller hva når man møter unger som prøver å skjule familiens egen fat­ tigdom ved ikke å ta med venner hjem, unger som ikke vil vise fram hjemmet? Jeg synes man har store utford­ ringer på dette området. Derfor ønsker også Fremskritts­ partiet en økt satsing på de ideelle, frivillige organisasjo­ nene, spesielt rettet mot barn og unge. Derfor foreslår vi også i vårt budsjett å øke bevilgningene med 200 mill. kr til disse, de som kan gjøre noe med problemene, rettet mot organisasjoner som Maritastiftelsen, Redd Barna, Kirkens Bymisjon osv. Jeg ser at tiden holder på å gå ut, og jeg vil med det ta opp de forslag som Fremskrittspartiet har fremmet enten alene eller sammen med andre i innstillingen. Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt opp de forslag han refererte til. Det blir replikkordskifte. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1340 2010 Karin Andersen (SV) [10:15:07]: Fremskrittspartiet tok i sitt innlegg veldig sterkt til orde for en bedring av situasjonen for unger som lever i familier som er vanske­ ligstilte. Vi i SV er veldig opptatt av det og enig i at det er en situasjon som er uakseptabel. Da er det veldig rart å se Fremskrittspartiets budsjettforslag, der de har penger til alt mellom himmel og jord og penger til skattelette i hundretusenkronersklassen til dem som tjener over 3 mill. kr. Men støtten til enslige forsørgere skal de ta vekk. Det er jo i disse familiene de fattigste ungene lever. De skal få overgangsstønad mye kortere tid, og de skal ikke få mu­ ligheter til å ta utdanning mens de går på overgangsstøna­ den. Det vi vet, er at dette er en stønad som gjør at disse forsørgerne får en utdanning, og at de får en inntekt som gjør at disse ungene kommer ut av en fattig situasjon. (Pre­ sidenten klubber.) Hva er grunnen til at Fremskrittspartiet ikke har råd til å prioritere disse ungene? Robert Eriksson (FrP) [10:16:29]: Fremskrittspartiet har tro på at den beste måten å hjelpe foreldre med dår­ lig økonomi på -- dette er stort sett foreldre som ikke er i arbeidslivet -- er å hjelpe dem tilbake til arbeidslivet. Det vil også gjelde dem som har lave inntekter. Det at Frem­ skrittspartiet i sitt alternative forslag til budsjett øker bunn­ fradraget på skatten, vil også gjøre at man får en betydelig skattelette for dem med lavest inntekt. Så har Fremskrittspartiet foreslått en reduksjon i perio­ den med overgangsstønad fra tre til ett år. Jeg tror at vi må sette inn mye strengere virkemidler for at man skal kunne få disse forsørgerne tilbake til arbeidslivet, gi dem hjelp gjen­ nom andre systemer tidligere. Undersøkelser på dette om­ rådet viser at det for mange virker mot sin hensikt å gå tiden ut, og at arbeidslinjen ikke blir fulgt godt nok opp. Derfor tror vi at man ved å flytte taket fra tre år ned til ett år og med andre typer tiltak kan hjelpe flere tilbake raskere, noe som også vil gi dem en bedre inntekt på en raskere måte. Kari Henriksen (A) [10:17:38]: Fremskrittspartiet, som mener at de er partiet for uføre, syke og eldre, kutter totalt nesten 5 mrd. kr i uføretrygd, sykepenger, dagpen­ ger og arbeidsavklaringspenger -- ytelser som danner livs­ grunnlaget for ca. 20 000 eldre, uføre, syke og arbeidsledi­ ge. Jeg tar det for gitt at Fremskrittspartiet mener budsjettet er realistisk og gjennomførbart. 5 mrd. kr betyr at over 20 000 eldre, uføre og syke mister ytelsen fra 1. januar. Flere har henvendt seg til meg. De tror ikke det de leser eller hører. Jeg finner ikke svaret i innstillingen, og tar det for gitt at Fremskrittspartiets politikk ikke dreier seg om trylleri. Kan representanten Eriksson forklare meg og dem som ikke tror på budsjettet deres, hva Fremskrittspar­ tiet har ment at eldre, uføre og syke skal leve av fra 1. ja­ nuar, og kan representanten dele med offentligheten hvor­ for nettopp eldre, uføre, syke og arbeidsledige er mål for et kutt på 5 mrd. kr? Robert Eriksson (FrP) [10:18:43]: For det første, som jeg sa i mitt innlegg: Fremskrittspartiet gjør ikke noen endringer i ytelsene. Dette er en illusjon som jeg ser at venstresiden i norsk politikk prøver å skape. Vi ser og registrerer når det gjelder sykelønn, at kun 24 pst. knyttes til gradert sykmelding. Et viktig tiltak i IA­avtalen var økt bruk av gradert sykmelding. Jeg re­ gistrerer at vi også hadde denne debatten i fjor. Da mente Fremskrittspartiet ut fra sine beregninger og sine anslag at det var mulig å redusere sykelønnen med 2,6 mrd. kr. Hva viser regnskapet og salderingen? Jo, anslagene viser at man kan spare over 3,2 mrd. kr i sykelønn. Betyr det -- for å stille spørsmålet tilbake -- at det ble så mange som ble friskere i romjula i fjor, og at regjeringen derfor nå sparer 3,2 mrd. kr? Nei, det går på anslagene. Man har fått færre som har blitt sykmeldt. Med Fremskrittspartiets politikk tror vi at man kan få økt bruk av gradering (presiden­ ten klubber), færre som er uføretrygdet, og færre som er sykemeldt. Presidenten: Komiteen har god tid til rådighet til de­ batten, derfor ønsker presidenten at taletiden respekteres. Geir Pollestad (Sp) [10:20:02]: Det er bred enighet om at regjeringen har håndtert finanskrisen på en god måte. Det har kommet en rekke pakker, som for så vidt har hatt tre kjennetegn. Det ene er at de har vært kraftful­ le, det andre er at de har virket, og det tredje er at de har fått sur kritikk fra Fremskrittspartiet. Den jevne tonen fra Fremskrittspartiet på de ulike tilta­ kene som har kommet mot finanskrisen, har vært at det er feil medisin, dessuten er det for lite av den feil medisinen, og den feil medisinen kommer for sent. Når en ser resultatet og den stillingen som Norge nå befinner seg i, vil da representanten innrømme at Frem­ skrittspartiet har vært for negative til de tiltakspakkene som regjeringen har lagt fram, og vil representanten si at regjeringspartiene har håndtert finanskrisen på en god måte, når en vet at Norge bl.a. har en tredjedel av den arbeidsledigheten som er snittet i EU? Robert Eriksson (FrP) [10:21:13]: For det første kjenner jeg meg ikke igjen i beskrivelsen som kommer fra representanten Pollestad. Da vi behandlet tiltakspakkene mot finanskrisen, var det stor tverrpolitisk enighet i Stor­ tinget om de store delene av de pakkene og retningen på dem. Det Fremskrittspartiet kritiserte den gangen -- og da er vi tilbake til over et år siden -- var en del av beløpenes størrelse, bl.a. mot bygg­ og anleggssektoren. Vi ønsket å sette fart på kommunal sektor ved å gå inn med stør­ re pakker der for å få ned vedlikeholdsetterslepet. Det var en del av kritikken. Vi ønsket også at disse midlene skul­ le kunne brukes mye tidligere enn det som regjeringen la opp til. Vi kjenner også fra rapporter at mange av disse midlene faktisk ikke ble tatt i bruk før ut i august det året. Så jeg kjenner meg ikke helt igjen i den beskrivelsen Pollestad gir. Man må jo også huske at det var stor tverr­ politisk enighet knyttet til de store pakkene mot finans­ krisen. Men noen av oss ønsket mer kraftfulle tiltak -- ja, det er riktig. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1341 2010 Anette Trettebergstuen (A) [10:22:34]: Neste års budsjett er et ansvarlig budsjett for arbeid og for inklude­ ring. Ansvarlighet høres kanskje litt kjedelig ut, men når det kommer nettopp til statsbudsjettet, burde ansvarlighet vekke stor og heftig begeistring blant folk. For et stramt budsjett som årets sikrer det som er det aller, aller viktigste for oss alle. Det sikrer lav rente, lav ledighet, og at færre opplever å miste jobben eller å bli permittert. Et ansvarlig budsjett sikrer trygghet for folks jobb og hjem -- ingen­ ting er viktigere enn det. Derfor er budsjettet for neste år et solid budsjett, som sikrer folks trygghet i hverdagen, og som i tillegg gir oss rom for å prioritere å styrke det aller, aller viktigste: barnevernsbarna, rusmisbrukere, en bedre eldreomsorg, de unge som dropper ut av skolen, og de som i dag står utenfor arbeidslivet. Budsjettet sikrer fortsatt lav ledighet. Vi investerer i arbeidslinja samtidig som vi gjennom gode sosiale ordninger sikrer hverdagen til dem som opplever å være ledige, eller å bli ledige. Vi viderefører i årets budsjett de midlertidige tiltakene vi innførte da finanskrisen inntraff, selv om situasjonen på arbeidsmarkedet har stabilisert seg. Vi styrker kvinners rettigheter i dette budsjettet ved at foreldrepenger, svan­ gerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger nå regnes med i dagpengegrunnlaget. Og vi er utålmodige. Vi vil ha fart i arbeidet mot ufri­ villig deltid -- kvinnearbeidsløshet -- og setter derfor av 25 mill. kr i årets budsjett til lokale forsøk som en start på en offensiv, for å begrense ufrivillig deltid, og bedre mu­ lighetene for heltid. Vi følger opp og styrker arbeidet for et mer inkluderende arbeidsliv i den nye IA­avtalen med 153 mill. kr neste år. Regjeringen har ikke gitt opp, men vi fortsetter kam­ pen mot fattigdom. Vi har samlet sett styrket innsatsen mot fattigdom med 4 mrd. kr mer enn det den forrige regjerin­ gen gjorde. Det er bra, men noe mindre kan vi heller ikke forvente av oss selv -- vi er en regjering med store ambi­ sjoner. Dette er det viktigste, men også det aller vanskelig­ ste arbeidet vi gjør, for fattigdom må bekjempes med en rekke tiltak -- både kortsiktige og langsiktige tiltak. Derfor er det så viktig at vi styrker velferdsordningene, som bar­ nehage, sørger for en god skole for alle, styrker kommu­ neøkonomien, styrker bostøtteordningen, kommer med til­ tak for rusavhengige, støtter barnevernsbarna på en bedre måte, legger inn en større innsats mot drop­out i skolen, og at vi satser på kvalifiseringsprogrammet. Vi har i denne perioden økt minstesatsen i folketrygden, og vi har trap­ pet opp kvalifiseringsprogrammet. Alt dette er tiltak som gir akutt bedring i inntekter og levekår for mange, og til­ takene våre er også på sikt med på å forebygge fattigdom blant framtidige generasjoner. På vårt område er jo kvalifiseringsprogrammet spesielt viktig, for å få folk fra passive minsteytelser og inn i ak­ tivitet og avklaring. Det er et av våre viktigste verktøy. Tallene fra programmet i fjor viser at mer enn seks av ti som fullførte programmet, gikk til arbeid eller utdanning. Programmet virker, det gir folk en sjanse, ekstra oppføl­ ging og er en gulrot for å få en bedre situasjon, og det får også flere inn i aktivitet. Derfor skal vi fortsatt satse på kvalifiseringsprogrammet. Regjeringen styrker også innsatsen mot sosial dumping i budsjettet i år. Vi følger opp handlingsplanene, og vi inn­ fører et treparts bransjeprogram for renholdsbransjen for å forsterke arbeidet for anstendige og seriøse arbeidsforhold i en bransje som er sterkt preget av useriøsitet. Vi trapper også opp innsatsen mot trygdemisbruk i bud­ sjettet. Trygdeordningene er det beste ved den norske vel­ ferdsstaten. Vi sørger for at ingen faller utenfor fellesska­ pet, og det hindrer fattigdom. Velferdsordningene er til for dem som trenger dem, og de skal ikke misbrukes -- det går ut over legitimiteten til velferdsstaten. Derfor er vi opptatt av å bekjempe trygdemisbruk. Dette er noen av satsingene på vårt budsjettområde for neste år. Det er også slik at innsatsbehovet på vårt bud­ sjettområde avhenger av innsatsen -- og hvorvidt man lyk­ kes -- på de andre budsjettområdene som skal debatteres i uken som kommer. De poster som vi i dag diskuterer og behandler som sorterer under vårt område, er et resultat av alt det andre som gjøres på andre områder, over tid. Utgifter til uføretrygd, behovet for antall arbeidsmarkeds­ tiltak, nivået på antall sosialhjelpsmottakere -- alt dette er et resultat av om vi lykkes med det forebyggende arbei­ det. Derfor kan vi ikke bare behandle vårt budsjettområde isolert, sette de alternative disponeringene innenfor ram­ men opp mot hverandre, og så trille terningkast på par­ tiene etter det. Nei, vi er nødt til å se helheten i partienes politikk, og ut fra det ser vi klart resultatene og behovene på vårt område i form av f.eks. tiltaksplasser. Det avhen­ ger jo av antall ledige, som igjen er et resultat av den to­ tale økonomiske politikken. Det er et resultat av om man kjører en linje der folk har sterke og gode rettigheter i ar­ beidsmiljøloven, eller om man kjører en linje der man un­ derstøtter sosial dumping, svekker arbeidstakerrettigheter, brutaliserer arbeidslivet og støter flere ut av det. Dette gir seg utslag på sikt -- på behovet for trygdeutbetalinger og tiltak. Ansvarlig budsjettpolitikk som sikrer lav rente, som sikrer kronekursen, og som sikrer eksportrettet industri, er avgjørende. Det vi gjør i hele næringspolitikken vår, i innsatsen vår mot rus, i innsatsen mot drop­out i skolen, det at vi styrker kriminalomsorgen og tilbakeføringen på justisfeltet, at vi satser på psykiatri, at vi har fått på plass den nye IA­avtalen med fokus på tidligere oppfølging og tilbakeføring til arbeidsplassen, alle våre tiltak mot sosial dumping, potten mot ufrivillig deltid -- det er jo alt dette vi gjør på alle områder, som avgjør om vi framover klarer å styrke arbeidslinja, inkludere flere, sikre at folk flest er i jobb, at færrest mulig blir presset ut av arbeidslivet, og at flere som i dag er utenfor, kan komme inn. Da hjelper det ikke å gjøre som Fremskrittspartiet, å skrike etter noen flere tusen tiltaksplasser, når man har en helhetlig politikk som vil bidra til å gjøre arbeidslivet mindre seriøst, sette økonomien over styr og med det folks jobb og hjem. Det er helheten som teller, og helheten i regjeringens politikk sikrer at få er ledige, og det forebyggende perspektivet vårt gjør at det fortsatt skal være slik framover. Og vi vil videre. Vi er ikke fornøyd med at det fin­ nes fattige barn i Norge. Vi er ikke fornøyd med at unge blir uføre fordi de ikke får den oppfølgingen de skulle 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1342 2010 hatt. Vi er ikke fornøyd med at én av fem ikke fullfører videregående skole, eller at køene i psykiatrien er lange. Men hvis opposisjonen -- Fremskrittspartiet og Høyre -- kommer til makten og gjennomfører sin politikk på alle områder, ikke bare på vårt område isolert sett, betyr det i realiteten at de river pilarene i den norske modellen fra hverandre, og at vi tar to skritt tilbake i kampen for at alle skal med. Man kan ikke si, som Høyre, at man er opp­ tatt av å redusere sosiale forskjeller og så prioritere skatte­ kutt i milliardklassen til dem med høyest inntekt. Det blir det mindre velferd å fordele av. Man kan ikke gjøre som Høyre gjør, å si at man er opptatt av å styrke arbeidslinja, men beholder mantraet om å bygge ned offentlig sektor, svekke arbeidsmiljøloven og godta sosial dumping. Det hjelper ikke i retorikken å nærme seg venstresiden og plut­ selig være opptatt av å redusere sosiale forskjeller, når man i realiteten politisk nærmer seg Fremskrittspartiet. Det er klinkende klart at det ikke er noen konsensus, men kon­ flikt om den norske modellen, og høyresiden støtter mo­ dellen i retorikken, men vil plukke den fra hverandre hver dag i denne salen med sin praktiske politikk. Vi har en annen strategi. Det anstendige arbeidslivet med en sterk arbeidsmiljølov står som en påle i den nors­ ke modellen. Vi er garantistene for at folk som ikke kan forsørge seg selv gjennom arbeid, permanent eller mid­ lertidig, skal ha en trygd å leve av. Vi vil at flere skal med gjennom å styrke arbeidslinja, gjøre arbeidslivet mer inkluderende, forebygge utstøting av arbeidslivet, sykdom og uførhet og ikke svekke folks rettigheter. Vi er i ferd med å gjøre dette gjennom store reformer som allerede er i gang, og som er planlagt. Vi skal få Nav opp og stå. Nav er en god velferdspolitisk ambisjon. Vi holder på med sysselsettingsstrategi for dem med nedsatt arbeidsevne. Vi har fullt fokus på IA­avtalen, som kom­ mer til å redusere sykefraværet framover, og vi jobber med en uførereform som skal gjøre det enklere å kombinere arbeid og trygd. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Laila Marie Reiertsen (FrP) [10:32:05]: I statsbud­ sjettet har regjeringa sett av 25 mill. kr til kampen mot ufri­ villig deltid. Det er noko som Framstegspartiet også stør. Vi har allereie sett mange gode eksempel på slike prosjekt rundt om i landet utan noka form for økonomisk kompen­ sasjon. Den einaste bremsekompensasjonen ein har sett, er at LO sentralt har bremsa prosjekta. Kan representanten Trettebergstuen sikra at dei nye prosjekta som vil koma, ikkje vil bli stoppa eller bremsa av LO sentralt? Anette Trettebergstuen (A) [10:32:35]: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nå er med oss i kampen mot ufri­ villig deltid. Det er viktig med penger til lokale forsøk både for at man kan spre erfaringene som allerede finnes i form av lokale forsøk, og for at man kan sette i gang nye. Det Fremskrittspartiet her forsøker å gjøre, er å bruke anledningen til å svekke fagbevegelsen sentralt. Det er ikke slik at de fleste forsøk med hensyn til endrede arbeids­ tidsordninger blir stoppet sentralt. De fleste blir faktisk innvilget. Jeg kan ikke se det er noe behov for å svekke arbeids­ miljøloven i kampen mot ufrivillig deltid. Tvert imot, vi godtar ikke at Fremskrittspartiet her bruker anledningen til å forsøke å svekke arbeidsmiljøloven. Den står som en påle i den norske modellen. Ufrivillig deltid bekjemper vi med helt andre virkemidler. Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:33:44]: Jeg har lyst til å minne representanten Trettebergstuen om at det også er to andre partier i opposisjon, Kristelig Folkeparti og Venstre. Så har jeg lyst til å benytte anledningen til å si at i hvert fall i Høyre synes vi ansvarlighet er veldig tøft og bra. Så har Høyre og Arbeiderpartiet stått sammen ganske lenge om et prinsipp som heter arbeidslinjen. I dette budsjettet beveger Arbeiderpartiet seg fra arbeidslinjen og over til en stønadslinje. Jeg lurer på om representanten Tretteberg­ stuen kan nevne noe i budsjettet som gjør det mer lønnsomt å jobbe, og som styrker arbeidslinjen? Anette Trettebergstuen (A) [10:34:19]: Vi styrker ar­ beidslinja ved at vi har en helhetlig økonomisk politikk og en politikk på alle områder som sørger for at ledigheten er lav. Jeg godtar ikke premisset i spørsmålet til represen­ tanten Røe Isaksen om at det ikke lønner seg å jobbe. Arbeidslinja er reell, og det lønner seg å jobbe. Så har man den siste tiden fått en debatt om at det kan­ skje finnes noen -- det gjelder dem på uføretrygd -- som det kanskje ikke lønner seg for å gå fra trygd tilbake til ar­ beid. Det er en veldig liten gruppe, det er de med de minste ytelsene, og det er helt andre årsaker til at de har vanske­ ligheter med å komme seg tilbake i arbeid enn at de kan­ skje ville tjent noen kroner på å gjøre det. Så jeg godtar ikke premisset om at det ikke lønner seg å jobbe. Det har arbeiderbevegelsen kjempet for og sørget for gjennom all vår tid, og gjør det fortsatt. Jeg er skeptisk til den retorikken som Høyre her fører. Jeg tror at målet til Høyre er å få legitimitet til å svekke velferdsordningene ved å framstille det som om folk vel­ ger å «trygde seg», og at det ikke lønner seg å jobbe. Det er ikke sant. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:35:34]: Eg la merke til at representanten Trettebergstuen ikkje svarte på spørs­ målet frå Røe Isaksen om kva for tiltak i budsjettet som styrkjer arbeidslina, men eg skal gi ho sjansen på ny med eit litt meir konkret spørsmål. Eg har oppfatta at Arbeidarpartiet heile tida snakkar om arbeid, og at arbeid er noko av det viktigaste. Det blir snakka om personars eigenverdi ved å kunne føle på det å få lov til å bidra i samfunnet. Det blir snakka om å lyfte folk ut av fattigdom. Det er eg heilt einig i. Eit av dei viktigaste verkemidla for å hjelpe folk inn i arbeid etter at dei har vore sjukmelde eller har falle ut av arbeidslivet, ha hatt nedsett arbeidsevne eller anna, er nettopp arbeidsmarknadstiltaka. Mitt spørsmål til Trettebergstuen er: Kvifor kuttar ein 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1343 2010 tiltaka frå per dags dato ca. 76 000 til 71 000 rett over nytt­ år? Kvifor kuttar ein i dei tiltaka som hjelper menneske med å gi dei erfaring og moglegheit til å kome på tiltak? Kva er grunngjevinga for at ein kuttar i desse tiltaka når talet på menneske som ønskjer å kome på tiltak, aukar? Anette Trettebergstuen (A) [10:36:39]: Vi gjør en rekke ting innenfor årets budsjett i tillegg til at vi holder ledigheten lav for akutt å få folk tilbake til arbeidslivet eller hindre at folk detter ut. Hele IA­satsingen vår hand­ ler nettopp om det. Oppfølgingen av IA­avtalen er viktig i så måte. Kvalifiseringsprogrammet er et av de viktigste verktøyene for å styrke arbeidslinja. Den innsatsen vi gjør mot drop­out i skolen og alt vi gjør på de ulike feltene når det gjelder forebygging, er viktig. Så har vi et godt nivå på antall tiltaksplasser. Det ni­ vået vi har satt for neste år på tiltaksplassene, er ut fra et beregnet behov. Så har vi sagt, og det har sikkert også representanten Ropstad fått med seg, at vi har dette under oppsikt kontinuerlig. Dersom det viser seg at behovet er større enn det vi har planlagt for, så kommer vi selvsagt tilbake til det i løpet av våren -- akkurat som vi gjorde i fjor. Presidenten: Replikkordskiftet er over. En person på galleriet sa «ha det bra» idet han forlot galleriet. Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:37:54]: Jeg holdt på å si «ha det bra», men det er vel ikke på sin plass. Vi skal jo henvende oss til presidenten, selvfølgelig, og han er jo heldigvis her fortsatt -- det er bra. Vi er jo enige om mye i Norge, og det er bra, f.eks. to eksempler som representanten Trettebergstuen nevnte, at man i løpet av den siste tiden har hevet grunnbeløpene i folketrygden, og at man også har fått på plass en ny bo­ støtteordning. Begge de tingene er reformer som er gjen­ nomført med Høyres stemmer, og det er bra. Det er også en verdi at i en del store reformer står man sammen i Norge. Det er sannsynligvis også en av grunnene til at Norge er et godt land å bo i for de aller, aller fleste. Men det betyr ikke at de problemene vi har, er mindre viktige, og det betyr heller ikke at uenigheten vår på sentrale områder ikke er viktig. Det vi kan være helt enige om, er at for mange står utenfor arbeidslivet. Oscar Wilde sa at det finnes tre typer løgn. Det er løgn, forbannet løgn og statistikk. Og statistikk kan brukes til så mangt. Man kan velge hvor man vil gå inn og hvilke år man vil legge vekt på. Men hvis man ser på perioden fra 1980 og fram til i dag, er det hevet over enhver tvil at det er flere mennesker som står utenfor, på en offentlig støt­ teordning, enn det var da, og økningen er stor. Økningen er de siste årene størst for dem som er unge uføre. Det har selvfølgelig veldig mange problemer ved seg. Det ene problemet er at dette er et tap for samfunnet rent samfunns­ økonomisk. Det er arbeidskraft vi ikke får utnyttet. Det koster penger over statsbudsjettet, penger som vi kunne brukt på veldig mange andre gode og viktige formål, og sist, men ikke minst: Det skaper også i deler av det nors­ ke overflodssamfunnet lommer av fattigdom, fordi vi vet at tilknytningen til arbeidslivet kanskje er det aller mest avgjørende for å forebygge og forhindre fattigdom, men også for å kunne komme seg ut av fattigdom. Høyres politikk har tre sentrale elementer for å gjøre noe med dette. Det første er prinsippet om at det alltid skal lønne seg å jobbe. Det må være åpenbart at voksne, fris­ ke mennesker i Norge skal gå på jobb, ikke fordi de har lyst, men fordi det er en plikt. Det er det voksne folk gjør. Sånn er det å leve i et samfunn og ta ansvaret for seg selv. Prinsipp nr. 2 er at alle fortjener en ny sjanse. Det skal ikke være sånn at hvis du snubler, skal du bli liggende nede, men du skal få hjelp til å komme deg opp igjen. Og det gjelder alle, enten du snubler en kort periode eller en lengre periode. Det tredje prinsippet er at vi skal ha anstendige og skik­ kelige ordninger for dem som faller utenfor arbeidslivet, og for dem som er for syke til å jobbe. Det er viktig. Jeg er enig med representanten Trettebergstuen i at denne debatten ikke kan isoleres til enkeltposter på bud­ sjettet. Det dreier seg om en helhetlig, ansvarlig politikk, og dermed dreier Høyres politikk for å motvirke sosialt utenforskap seg også om hele Høyres politikk. Det dreier seg om å ha en kunnskapsskole som gir alle en best mulig sjanse i livet. Det dreier seg om å ha et helsesystem hvor man er pragmatisk og fleksibel sånn at man sørger for at folk får behandling istedenfor å være mer opptatt av at folk skal stå i en offentlig kø fordi den er offentlig. Det handler om næringspolitikk også, for noen må ha råd og mulighet til å ansette alle disse menneskene som vi skal ha inn i arbeidslivet. En sentral forskjell på Høyres og Arbeiderpartiets inn­ fallsvinkel til denne debatten er at i Høyre forstår vi at vi er nødt til å ta alle gode krefter i bruk, mens med Arbei­ derpartiets retorikk høres det av og til ut som om Norge er skapt fra Youngstorget. Det er ganske påfallende når representanten Trettebergstuen sier: «Vi holder ledigheten lav.» Jeg er helt enig i at den økonomiske politikken er vik­ tig for å holde ledigheten lav, men Arbeiderpartiet nevner altså ikke ett eneste ord om bedriftseierne, ikke ett eneste ord om dem som skaper nye arbeidsplasser, ikke ett eneste ord om gründerne. Arbeiderpartiet nevner ikke engang ett eneste ord om kanskje det mest selvfølgelige man skulle tro at Arbeiderpartiet snakket om, nemlig folk som går på jobb, vanlige folk som står opp hver eneste dag og går på jobben. Det er ikke sikkert de har lyst hver dag. Det er ikke sikkert jobben deres er den mest kreative og utford­ rende i hele verden. Men de går på jobb, og de er med på å skape velstand og velferd i Norge. Alle de som skaper bedrifter, alle de som opprettholder arbeidsplasser, og alle de som går på jobben hver dag, er med på å holde ledighe­ ten i Norge lav. Det er ikke sånn at man vedtar velferden i Norge på partimøter på Youngstorget. Arbeiderpartiet og Høyre har i mange år stått sammen om det som heter arbeidslinja. Tanken er veldig enkel. Det er for det første at det skal lønne seg å jobbe, og for det andre at man alltid skal legge aktivitet til grunn. Når vi nå lurer på om Arbeiderpartiet er i ferd med å bevege seg bort fra arbeidslinja og over til en stønadslinje isteden, handler 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1344 2010 det om to ting. For det første handler det om den retorikken Arbeiderpartiet bruker i den offentlige debatten, den er det jo umulig å bli klok på. Den ene dagen sier Arbeiderpar­ tiet at det er viktig å få flere folk ut av passive støtteord­ ninger og over i arbeid, og den neste dagen sier andre, bl.a. representanten Trettebergstuen, at folk som står utenfor ar­ beidslivet, gjør det fordi de er for syke til å jobbe, punk­ tum. Med andre ord er Arbeiderpartiet åpenbart forvirret i det kanskje viktigste velferdsspørsmålet i vår tid. Den andre grunnen er at dette er et budsjett som ikke styrker arbeidslinja, som snarere styrker stønadslin­ ja. Dette budsjettet gjør det dessverre mindre lønnsomt å jobbe, og når man samtidig ikke har en god nok satsing på tilrettelegging, ikke gjør nok for å ha tidligere inter­ vensjon og få flere tilbake til arbeidslivet, ikke gjør nok for å ha et fleksibelt helsevesen som faktisk gir folk be­ handling, ikke har nok fokus på rehabilitering tidlig sånn at folk kan bli friske og komme seg tilbake, er dette et steg bort fra arbeidslinja og over til stønadslinja. Høyres alternativ er bredt, og jeg har dessverre ikke tid til å nevne alt. Jeg kan ikke ta både næringspolitikk, ut­ danningspolitikk, forskningspolitikk og politikk for grün­ dere og alt dette i løpet av disse tilmålte 10 minuttene. Men jeg kan si at vi gjennom noen ganske enkle grep gjør det mer lønnsomt for folk å jobbe, og gjør det mer lønn­ somt for folk å gå fra en passiv støtteordning og over i arbeidslivet. Vi bruker bl.a. de store pengene på å senke skattene for vanlige arbeidstakere med lavere og middels inntekter. Arbeiderpartiet fortsetter å gjøre noe med for­ muesskatten, men vanlige arbeidstakere får ikke en krone i skattelettelse med dem. Vi foreslår en rekke tiltak for å gjøre det mer fleksibelt å gå fra en stønadsordning til arbeid. Dagens system er så rigid at man risikerer å miste sine tilleggsytelser fra dag én hvis man tar seg jobb. Det er urimelig, og det er urett­ ferdig. Og det handler om at offentlig sektor er mer opp­ tatt av regler enn av å hjelpe folk over i jobb og å være litt fleksibel, slik at man får lov til å beholde noen ordninger lite grann lenger, hvis man får det til. Vi foreslår en aktivitetsplikt for alle som er innenfor of­ fentlige ordninger, bl.a. sosialhjelpsmottakere, slik at man sikrer at folk ikke blir passive stønadsmottakere, men har krav på aktivitet hvis de kommer til Nav­kontoret. Det betyr at folk heller ikke skal godta at de blir avspist med passivitet. Vi foreslår økt innsats mot sykefravær, bedre priorite­ ring av tiltaksmidler og mer lokal styring av dem. Vi vil ha arbeidsmarkedstiltak som retter seg inn mot dem som står lengst unna arbeidslivet, mens vi mener mange andre først og fremst trenger en jobb. Dette kan man ordne også utenfor Nav­systemet. Vi vil -- som dere også skal få høre mer om etter­ på -- ha forenkling av tilretteleggingsgarantier, gjøre til­ retteleggingsarbeidet bedre, rett og slett fordi de som står utenfor arbeidslivet, er en stor og ubrukt ressurs som vi er nødt til å få inn. Til slutt vil jeg gjenta det poenget at vi er enige om mye. Men jeg frykter at noe av det vi har vært enige om, er i ferd med å bli borte, nemlig dette at man skal ha en konsekvent arbeidslinje, at det skal lønne seg å jobbe, og at man også skal fokusere på de menneskene som går til jobb hver eneste dag og gjør en innsats. For Høyre er det et avgjørende poeng at hvis dette skal være et godt samfunn å bo i, må vi ta alle gode krefter i bruk. Da kan man ikke late som om det er politikken alene eller, enda verre, ett parti alene på ett partikontor på ett torg i Oslo som sitter med alle løsningene, sitter med den hele og fulle fasit og får all ære for det som går bra. Helt til slutt vil jeg bare minne om at det partiet som i regjering har foreslått -- i hvert fall hvis vi skal tro media -- å kutte i offentlige ordninger, trygdeordninger, i denne perioden, er Det norske Arbeiderparti. Jeg vil bruke de siste 6 sekundene til å ta opp de for­ slagene som Høyre har alene og sammen med Kristelig Folkeparti. Presidenten: Representanten Torbjørn Røe Isaksen har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Anette Trettebergstuen (A) [10:48:11]: Representan­ ten Røe Isaksen har den siste tiden blitt opptatt av å redu­ sere sosiale forskjeller. Han bryter således med partilinjen og nærmer seg regjeringens prosjekt for sosial utjevning, i hvert fall gjør han det i retorikken. Jeg velger å tro re­ presentanten Røe Isaksen på det han sier, og jeg velger å tro på hans engasjement. Det er mulig at han etter et år på dette feltet ser verdien av å skifte kurs. Partiet hans, derimot, har ikke understøttet Røe Isak­ sens retorikk med mye politikk, tvert imot. Nedbygging av offentlig sektor, skattelette i milliardklassen, fjerning av formuesskatten -- alt dette gir mindre inntekter til velferd og omfordeling. Høyre vil øke barnehageprisene og svekke arbeidsmiljøloven. Alt dette er politikk for økte forskjel­ ler, ikke for mindre forskjeller. Så jeg lurer på om repre­ sentanten Røe Isaksen har en plan for hvordan han skal få med seg sitt eget parti, og ikke minst Fremskrittsparti­ et, på å skifte kurs og å legge an en praktisk politikk for å utjevne sosiale forskjeller i Norge framover. Hvis ikke er Røe Isaksens retorikk nettopp bare dette: tom retorikk. Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:49:17]: Jeg er vel­ dig glad for spørsmålet, fordi det gir meg en sjanse til å presisere at jeg ikke har sagt at Høyre skal føre en sosialdemokratisk millimeterrettferdig fordelingspolitikk. Det Høyre har sagt, er at det at vi har små forskjeller i Norge, er en verdi. Det er en viktig norsk verdi, som også vi vil være med på å opprettholde. Det betyr ikke, som deler av Arbeiderpartiet tror, at man hvert eneste år skal finstudere lønnsstatistikken og så forsøke å millimeterre­ gulere seg fram til det man anser som mer rettferdig. Men det betyr at i det store og hele er den kulturelle likheten i Norge, det at vi har felles arenaer, og at vi også har en kultur for relativt små inntektsforskjeller, et gode, men et gode blant mange. Så vil jeg bare påpeke at Høyres skolepolitikk kanskje er den aller viktigste faktoren vi har for å kunne skape mer sosial utjevning i Norge. Men da handler det om å løfte 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1345 2010 opp dem som trenger hjelp, ikke om å trykke ned dem som ikke trenger hjelp. Geir Pollestad (Sp) [10:50:31]: I denne debatten snakker vi mye om å forbruke verdiene. Verdiene skal også skapes. Det bringer meg inn på sik­ kerheten offshore, som vi også diskuterer i dag, og Petro­ leumstilsynet. Det er ingen tvil om at ulykken i Mexico­ golfen og ulykker andre steder i verden har vist at dette er en sårbar næring, og at et aktivt statlig tilsyn er nødvendig for å ha god sikkerhet. Fremskrittspartiet har foreslått å slå sammen Arbeidstil­ synet og Petroleumstilsynet. Her har flertallet i komiteen, med unntak av Fremskrittspartiet og Høyre, gått sammen om en merknad der en, punkt 1, tar avstand fra sammen­ slåingen og, punkt 2, presiserer at Petroleumstilsynet skal være lokalisert i nærheten av de store oljeselskapenes ho­ vedkontor, som, til representantens opplysning, er i Stavan­ ger. Er dette et uttrykk for at Høyre ikke støtter en slik linje? Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:51:37]: Det er used­ vanlig mange gode spørsmål fra posisjonen i dag. Jeg er helt enig i at verdier må skapes. Så til den konkrete problemstillingen. Det stemmer at Høyre ikke har gått inn i flertallsmerknaden. Jeg og de andre i fraksjonen har vært skeptiske til en sammenslåing. Det er det flere grunner til, bl.a. at det kan argumenteres veldig godt for at Petroleumstilsynet er et veldig spesielt fagmiljø, som risikerer å bli utvannet dersom man legger det under Arbeidstilsynet, men også fordi det har en na­ turlig tilhørighet til den regionen i Norge som holder mest på med olje og gass. Når det er sagt, tror jeg Høyre må være så ærlig og si at i denne saken vurderer vi argumentene. Det er i og for seg ikke ukjent for en regjering som nå er inne i en uføre­ pensjonsrunde, f.eks., at man kanskje ikke har bestemt seg for absolutt alt på forhånd, men at man er i en pågående prosess. Karin Andersen (SV) [10:52:40]: Jeg opplever at Høyre forsøker seg på en ideologisk spagat for tida. De prøver å framstå som et velferdsparti, men fornekter det viktigste grunnlaget for at velferdsstaten skal være en suk­ sess, nemlig at det er små forskjeller. De avslører at de­ batten om utenforskap handler om at syke folk har noe å leve av mens de er syke og uten arbeid, og de sier at de ønsker seg større forskjeller og kaller det arbeidslinja. Jeg vil utfordre representanten Røe Isaksen til nå å for­ telle det norske folk hvor mye Høyre vil redusere ytelse­ ne til folk som er uten arbeid eller er syke, eller hvor mye lønningene til lavtlønte i Norge skal gå ned for at Røe Isaksens visjon om at alle skal være i arbeid og ikke få en ytelse, kan være realistisk. Jeg vil også henlede oppmerksomheten mot den skat­ tetabellen som Høyre presenterte i finansdebatten, der de som har over 3 mill. kr i inntekt, får 60 000 kr i skattelette. Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:53:50]: Jeg er grunn­ leggende uenig med Karin Andersen når hun sier at det viktigste fundamentet for velferdsstaten er små forskjel­ ler. Det viktigste fundamentet for velferdsstaten er at folk jobber, og at det er arbeidsplasser i Norge. Det viktigste fundamentet for velferdsstaten er ikke at man her inne kla­ rer å vedta ordninger som er gode sikkerhetsnett for folk. Det er en konsekvens, det, av at folk der ute går på jobb, står opp om morgenen og gjør en innsats. Det er en kon­ sekvens av at folk skaper arbeidsplasser, og at noen tar de arbeidsplassene. -- Så det er sagt. Så vet representanten Andersen godt, fordi vi begge to har vært til stede på møter, at vi sitter nå og snakker med representantens egen regjering om uførepensjonssystemet. Vi har sagt at vi mener at det skal lønne seg å jobbe. Det betyr selvfølgelig ikke at man til enhver tid -- uansett hva slags jobb man tar, uansett i hvilken stillingsbrøk -- skal tjene penger. Jeg regnet det som en selvfølge at man opp­ fattet det. Hvis det er det representanten vil at jeg skal presisere, er det selvfølgelig sånn. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Karin Andersen (SV) [10:55:10]: To år etter at fi­ nanskrisen rullet over oss, er det færre som er arbeidsløse i Norge enn i noe annet land. Det er SV stolt over å ha vært med på. På det området vi diskuterer i dag, styrker vi innsatsen, mens opposisjonen kutter -- alle opposisjons­ partiene kutter. Det er altså flere i arbeid i Norge enn i noe annet land. Det har nettopp noe med, som jeg var innom i replikkord­ vekslingen med Høyre her, at en god, stor og trygg vel­ ferdsstat er en del av den strategien som har vært ekstremt vellykket i Norge. Der brukte vi innsats, bl.a. over offent­ lig sektor, da finanskrisen rullet over oss, og det virket bedre i Norge enn i noe annet land. De landene som brukte den strategien som Høyre og Fremskrittspartiet tar til orde for, nemlig skattelette, kom mye verre ut. Vi har inntekts­ sikringer for dem som har dårlig helse og er uten arbeid. Det er SV stolt over. Vi kaller ikke det et utenforskap. Vi mener at det er inkludering av alle og likeverd. Vi ønsker å satse sterkere på områder som vi vet virker. Kvalifiseringsprogrammet er et av de viktigste tiltakene som denne regjeringen har iverksatt. SV har en ambisjon om og ønsker å bidra til at det blir en enda sterkere satsing på det framover. Det er også en viktig inntektssikring for noen av de mest vanskeligstilte i dette landet. Fremskritts­ partiet ønsker å fjerne den inntektssikringen til noen av de mest vanskeligstilte når de skal kvalifisere seg for arbeid. Det er SV dypt uenig i. Vi øker satsingen mot ufrivillig deltid, som vi vet også er et av de vanskelige punktene for mange. Man skal fak­ tisk ha en lønn som det går an å leve av, slik at man kan gå på jobben med glede hver dag. Det er litt oppsiktsvek­ kende at opposisjonen går løs på de pengene som er satt av til det, for det er virkelig nødvendig å få i gang forsøk på det området. Når det gjelder sosial dumping, er kampen mot det en av de viktigste bærebjelkene for å opprettholde et samfunn med små forskjeller, trygghet og arbeid til alle. Hvis vi ikke vinner den kampen, resulterer det i at ærlige bedrif­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1346 2010 ter i Norge blir utkonkurrert av bedrifter som ikke er ær­ lige, og lønnsnivået generelt i Norge, spesielt for de mest utsatte gruppene og de tyngste arbeidene, vil gå ned. Det betyr at det vil bli færre som kan gå inn i de yrkene, færre som har forutsetninger, som f.eks. ikke har kompetanse eller har dårlig helse, og det vil være mange færre som greier å forsørge seg av egen jobb. Det er en utvikling som vi vet er i en del land, og det er land vi ikke liker å sam­ menligne oss med. Der er forskjellene store, fattigdommen større, lønningene små, og de er heller ikke vellykkede i økonomisk forstand. Så det vil vi advare mot. Jeg vil henlede oppmerksomheten på noen merknader som komiteen har om Varig tilrettelagt arbeid, for vi er opptatt av at arbeid til alle skal gjelde arbeid til alle. Ko­ miteen sier at dette er et viktig satsingsområde. Vi mener det ikke er grunn til noen reduksjon, og vi ber om å få en oversikt etter hvert over hvor mange det er som ønsker slikt arbeid. Det foregår utrolig mye produktivt arbeid, mange gode tjenester blir også produsert. Det er et område som komiteen ønsker å styrke. Så har vi i løpet av behandlingen i Stortinget fått til en liten satsing på noe som heter sosialt entreprenørskap. Det tror jeg er kimen til en ny sosialpolitikk. Det handler om at sosialt vanskeligstilte gjennom sjølhjelpsorganisasjoner skal bidra til å skaffe seg egen inntekt. Men sosialt entre­ prenørskap handler ikke om tradisjonelt entreprenørskap, det handler om et entreprenørskap der man har en dobbelt bunnlinje. Der skal du skaffe inntekter til deg sjøl, mest­ re eget liv, bli herre i eget liv, og gjennom det du skaper, skal du skape sosial forandring for deg sjøl og i samfunnet rundt deg. Det er en måte som en del organisasjoner job­ ber på i dag, f.eks. KREM, og de har svært gode resulta­ ter. Jeg ser at den satsingen vi nå har startet med, med en liten bevilgning, kan være kimen til en ny sosialpolitikk som jeg er sikker på vil være vellykket. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Vigdis Giltun (FrP) [11:00:31]: SV gjør seg stadig til talsmann for de fattige og for å hindre økt fattigdom. I årets budsjett har Fremskrittspartiet valgt å styrke til­ skuddet til frivillige organisasjoner som jobber opp mot sosialt og økonomisk vanskeligstilte, med 200 mill. kr. Dette har ikke fått støtte fra regjeringen, og SV har tydeligvis ikke klart å snakke bra for den saken. Når vi går inn på Navs sider, kan vi finne siden for søknader om disse støtteordningene. Der står det: «Med forslaget til statsbudsjett som ble fremlagt i oktober, vil det være svært begrenset anledning til å gi driftsstøtte til nye organisasjoner eller støtte til nye prosjekter.» Hva mener SV om at den støtten som nå gis til disse organisasjonene, er så begrenset at nye gode tiltak stopper opp, og at det også bremser de organisasjonene som alle­ rede i dag gjør en kjempegod innsats? Hvorfor vil ikke SV være med på å gi mer i støtte til disse organisasjonene? Karin Andersen (SV) [11:01:35]: Det er jo nettopp derfor vi gjennom behandlingen i finanskomiteen har fått inn økte midler på dette området. Vi har fått inn 2,6 mill. kr til sosialt entreprenørskap, vi har fått inn 1 mill. kr til WayBack -- som jeg vet at også Fremskrittspartiet er opp­ tatt av -- og vi har fått på plass penger til ferie og fritid for barn i vanskeligstilte familier. Så vi er opptatt av dette. Men det som kanskje er vanskeligere å forstå, er hvor­ for Fremskrittspartiet, som har så mye penger å bruke, er nødt til å kutte i utdanningsstønaden til dem som er ens­ lige forsørgere, for at de skal greie å få seg en utdanning og en jobb, eller kutte i stønaden til dem som går på kva­ lifiseringsprogram, som er noen av de aller mest vanske­ ligstilte, og som trenger den økonomiske tryggheten for å kunne gjennomføre det og ha mulighet til å få jobb. Det vil være slik at veldig mange flere kommer ut av fattigdom med den strategien vi har, enn med den som Fremskrittspartiet tar til orde for. Sylvi Graham (H) [11:02:40]: Jeg må få lov til å star­ te med å minne representanten Andersen om at det ikke var noen stor uenighet i Norge når det gjelder hvilke tiltak man skulle gjøre i finanskrisen, så jeg mener at det er helt uinteressant å trekke inn hva som er gjort i andre land. Vi styrker innsatsen, men opposisjonen kutter, sier re­ presentanten Andersen. Fra mitt ståsted er det faktisk slik at det er Høyres budsjett som ligger over det regjerings­ budsjettet som Andersen representerer, når det gjelder støt­ te til de funksjonshemmede. Jeg lurer på hvorfor hun ikke kan støtte de forslag vi har lagt fram når det gjelder de funksjonshemmede i Norge -- for å gjøre hverdagen lette­ re, for at de kan komme ut i jobb, og for at de skal kunne delta. Karin Andersen (SV) [11:03:28]: Jeg refererer til de totale budsjettene som Høyre har lagt fram på dette om­ rådet. Der er det et kutt på nesten 400 mill. kr totalt. I til­ legg til det gjør Høyre kanskje det aller merkeligste kut­ tet i dette budsjettet, nemlig i driftsbudsjettet til Nav. Hvis man kutter i driftsbudsjettet til Nav -- det er en bekymring i Nav nå for driftsbudsjettet med tanke på om de vil være i stand til å håndtere alle dem som trenger hjelp -- er det litt merkelig at Høyre mener at de skal utrette mer med færre mennesker. Jeg tror kanskje at den strategien som Høyre har lagt seg på på det området, er en linje som over­ hodet ikke vil føre til at noen flere får hjelp, verken funk­ sjonshemmede eller arbeidsledige eller noen av dem som trenger bistand for å komme seg i arbeid. Dessuten vil jeg henlede oppmerksomheten på og fak­ tisk også invitere til et samarbeid om en sysselsettingsstra­ tegi for mennesker med funksjonsnedsettelser, som vi nå skal i gang med. Her tror jeg vi trenger nye tiltak, men da kan vi ikke samtidig kutte hos dem som skal hjelpe folk som står utenfor arbeidslivet. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:44]: Det hadde vore veldig freistande å følgje opp vidare spørsmåla til representanten Graham. Men eg skal kome med eit anna spørsmål som eg synest fortener merksemd, og det dreier seg -- ikkje uventa -- om fattigdom. I den same debatten i fjor hadde me vore gjennom 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1347 2010 nettopp ein runde der Kristeleg Folkeparti la fram eit for­ slag om ein nasjonal dugnad mot fattigdom, der me invi­ terte regjeringa og alle partia til konstruktivt å tenkje på forskjellige forslag. For eg synest, sant å seie, at SV har mange gode forslag. Så trur eg òg at Kristeleg Folkeparti har nokre gode forslag, og dei hadde me håpt at regjeringa kunne lytte til. Den gongen blei det gitt beskjed om at det skulle kome ei stortingsmelding, og så skulle det kome forslag osv., men me fikk igjen beskjed om at meldinga blei utsett. I desse dagane diskuterer me uførepensjon. I dag fekk me brev om at heile proposisjonen er utsett og kjem på nyåret. Det verkar på meg som om ting berre blir utsette og utsette. Eitt av dei viktigaste tiltaka som SVs leiar òg har snakka om, er statlege satsar og auka sosialhjelp, og statsråd Lysbakken har antyda at det blir det ikkje noko av. Er det ei utsetjing, eller blir det ikkje noko av auka sosialhjelpssatsar? Karin Andersen (SV) [11:05:50]: Jeg tror Kristelig Folkeparti og SV står veldig nær hverandre i synet på bekjempelse av fattigdom, og det er jeg glad for. Det kommer en stortingsmelding over jul som er en oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling. Det vil bli en svært viktig sak, for den tar nemlig for seg de store for­ delingspolitiske grepene som vi gjør i samfunnet -- dette at vi skal ha små forskjeller, og at dette gjør samfunnet mer vellykket på alle områder. Der tror jeg Kristelig Folkepar­ ti, SV og regjeringen kan være svært enige, og der kom­ mer forskjellen i forhold til Høyre og Fremskrittspartiet til å vise seg. Når det gjelder sosialhjelpssatser, er det helt riktig at SV mener at vi bør ha statlige sosialhjelpssatser, og at de bør være høyere enn i dag. Det har vi ikke fått gjen­ nomslag for i regjeringen. Det står heller ikke i regje­ ringsplattformen. Men arbeidet med å få bedret situasjo­ nen for de mest vanskeligstilte kan man også tenke seg at man gjør gjennom kvalifiseringsprogrammet. Det har jo nettopp denne logikken at man får en fast ytelse som er høyere enn sosialhjelpen, og en trygghet for inntekt. Kvalifiseringsprogrammet er derfor et bra spor. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Geir Pollestad (Sp) [11:07:14]: Norge og den norske økonomien har taklet den globale finanskrisen godt. Ar­ beidsledigheten er lav og synkende. Selv om tallene fra tredje kvartal 2010 viser at nedgangen og uroen på arbeids­ markedet etter finanskrisen ennå ikke er helt over, er det tydelige tegn på at den varige svekkelsen er avtagende. Vi har fortsatt den laveste arbeidsledigheten i Europa. Tall fra Eurostat fra september viser at gjennomsnittlig arbeidsle­ dighet i EU er 9,6 pst., mens tilsvarende tall for Norge er 3,5 pst. Dette er viktig for velferden i Norge. Vi har taklet finanskrisen godt, både fordi utgangs­ punktet før krisen var godt, med en historisk lav arbeids­ ledighet, og fordi vi hadde hatt en lengre periode med høy vekst i sysselsettingen. Men vi har også taklet krisen godt fordi vi har hatt et velfungerende arbeidsmarked, en aktiv arbeidslivspolitikk, og vi har hatt et høyt nivå på arbeids­ markedstiltakene. Dette har gjort at ledigheten ikke voks­ te så mye når krisen satte inn. Det er ikke tilfeldigheter som gjør at Norge har håndtert finanskrisen godt. Det er dyktig politisk lederskap, kombinert med politisk ideologi som har hatt som mål å nå alle, ikke bare de få. Vi vet at langtidssykmelding og langtidsfravær fra ar­ beidslivet gir stor risiko for at arbeidstakere forsvinner ut for godt. Det er derfor nødvendig å sette i gang tiltak tidlig i sykefraværsperioden. Jeg er glad for at vi har fått på plass en ny IA­avtale, og for at vi har en offensiv tilnærming til å få redusert sykefraværet. Det var våren 2010 mange overskrifter om rekordhøyt sykefravær, men vi må konstatere at utviklingen siden den tiden har vært svært gledelig. Særlig gledelig er tallene fra andre kvartal 2010. Det ikke er mulig å peke på noen slags spesifikk faktor for bedringen, vi har bare hatt en stor nedgang. Det synes jeg vi skal ta med oss. Det viser at den tilnærmingen som vi har til sykefraværsarbeidet, er rett. Jeg har registrert at noen har gjort dette til en debatt om «utenforskap» eller om å «pisse på arbeidsfolk» eller andre begrep som har blitt brukt. Jeg mener dette er en av­ sporing og meningsløs tidtrøyte. I denne diskusjonen må vi holde fokuset på tiltakene og effekten av tiltakene. Ja, det kan være kjekt for både Høyres stortingsgruppe, Ma­ nifest Analyse og andre å komme med finurlige begrep og kalle hverandre mer eller mindre nedsettende ting, men jeg tror at for den som er utenfor arbeidsmarkedet, den som er syk og vil tilbake til arbeidsmarkedet, er det den konkrete politikken som er avgjørende, ikke en kamp om hvem som tilhører i hvilken bås. Til slutt vil jeg komme inn på IKT­systemet i Nav. Det er en utfordring. Vi skulle ha kommet lenger enn det vi har gjort, men budsjettet bærer bud om at en er i gang med prosessen. Vi er tjent med å ha en grundig og god prosess når vi skal gå til et så stort innkjøp som et nytt IKT­system for Nav er. Jeg har forventninger til den kvali­ tetssikringsprosessen som pågår og håper at vi raskt skal komme videre. I likhet med mange andre i komiteen brukte jeg flere dager i sommer på å besøke et lokalt Nav­kontor. Jeg tror at alle som var inne på det Nav­kontoret og så på at saks­ behandlerne måtte sitte og punche inn på et nytt system ting som var registrert av brukerne på nettet, var rimelig oppgitt, og fikk litt tanker tilbake til 1980­tallet da vi fikk opp «syntax error -- press play on tape» på våre computere. Nav har fantastisk mange engasjerte mennesker som er villige til å gjøre en god jobb. Vi må sørge for at de har de redskapene de trenger. Etter min mening er det den viktigste oppgaven innenfor velferdspolitikken i årene framover. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Robert Eriksson (FrP) [11:12:28]: Representanten Pollestad og Senterpartiet har ved gjentatte anledninger retorisk vært opptatt av sikkerheten, og spesielt i forhold 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1348 2010 til Petroleumstilsynet. Det er prisverdig, og det er jeg glad for at man er. Samtidig registrerer jeg også at i Stavanger Aftenblad, som sikkert er en god og etterrettelig avis -- det kan sikkert Pollestad bekrefte -- skriver Jan Erik Vinnem, som er professor II i samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger, at vi «trenger et koordinert, slagkraftig og faglig sterkt tilsyn når dagens ordning ikke tilfredsstil­ ler». Videre skriver han at Fremskrittspartiet skal ha «ros for at forslaget om Petroleumstilsynet bør innlemmes i Arbeidstilsynet». Mener Pollestad at professor Vinnem snakker mot bedre vitende, og er det sånn å forstå at Pollestad er for­ nøyd med de ressursene Petroleumstilsynet nå har fått tilført, og som medfører uforsvarlig kontroll på norsk sokkel? Geir Pollestad (Sp) [11:13:26]: Stavanger Aftenblad er en utmerket avis som har mange viktige oppslag om sikkerheten offshore. Jeg har registrert at Fremskrittspar­ tiet henger sitt forslag på én professor. Det er jo sånn at vi finner alle en professor som støtter våre forslag. Jeg har også hatt dårlige forslag som har fått støtte av en pro­ fessor. Her er poenget at oppgavene til Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet er vesensforskjellige. Den ene handler om å forebygge en potensiell storulykke. Der kreves en helt annen metode, som er annerledes enn det man har på andre arbeidsplasser. Jeg frykter at en sammenslåing av Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet vil medføre en svek­ kelse av den muligheten som Petroleumstilsynet har til å gjøre en god jobb offshore. Og så får vi ha en diskusjon med Petroleumstilsynet videre om ressurstilgangen er god nok. Sylvi Graham (H) [11:14:36]: Representanten Polle­ stad har ytret at han er glad for det offensive arbeidet som regjeringen gjør med tanke på sykefraværet, og han sier at det er konkret politikk for den som er syk, som er avgjørende. Jeg må få bemerke at det er langt igjen før de tiltake­ ne som nettopp er inngått i den nye IA­avtalen, begynner å virke. Mange er jo ikke i gang engang. Det er et faktum at helsekøene har vokst med flere titalls tusen mennesker under denne regjeringen. Vi er i ferd med å få et todelt helsesystem i Norge. Det er de som kan betale seg ut av køene, og nå har vi sett i avisene de siste dagene at det også er de som har kunnskap om helsesektoren, som når fram. Hva vil representanten Pollestad gjøre for å hjelpe folk i helsekøene med tanke på konkret politikk, som han snakker om? Geir Pollestad (Sp) [11:15:31]: Jeg er for så vidt glad for at vi har tiltak i IA­avtalen som ennå ikke har begynt å virke, og som ikke er satt i gang. Det viser at vi kan forvente ytterligere resultat framover. Når jeg snakket om tett oppfølging, mener jeg bl.a. at en må pålegge legene større oppgaver, større ansvar. Jeg peker på at dialogmøter er viktige. Jeg peker på at en må se på arbeidsgivers rolle i dette. Samtidig har Senterpartiet en grunnleggende sans for den tanken som ligger til grunn for Raskere tilbake­programmer. Det må det slås ring om. Det må målrettes bedre, for å få folk raskere tilbake i jobb. Jeg er glad for den brede enigheten som vi har om IA­ avtalen. Jeg er også glad for at Høyre fraviker sitt prinsipp om at det skal lønne seg å jobbe, og går inn for 100 pst. sykelønn. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:16:43]: Det var eit godt innlegg frå representanten Pollestad, med mye god sentrumspolitikk. Senterpartiet og Kristeleg Folkeparti har tradisjonelt stått veldig nær kvarandre, særleg med tanke på kampen mot sentralisering og toppstyring, fordi me ser at eit godt samfunn blir bygt nedanfrå. I den siste tida har ein sett at Nav blir styrt meir og meir topptungt. I alle fall, etter mi oppfatning, tek ein grep der ute på grunn av innstrammingar nasjonalt. For eit par veker sidan gav fungerande Nav­direktør beskjed om prosentvi­ se kutt i kvart fylke på 3,7 pst., som fører til kutt på be­ manninga. Det har vore fleire lokale Nav­leiarar som har slutta i protest mot det dei kallar uforsvarlege løyvingar. Mitt spørsmål til representanten Pollestad er -- sidan me står saman i kampen mot sentralisering og meiner at det er viktig med spisskompetanse: Korleis ønskjer regjeringa å hindre at den sentraliseringa ikkje skjer? Geir Pollestad (Sp) [11:17:51]: Noe av suksessen bak Nav­reformen må ligge i en tett lokal tilstedeværelse og lokal forankring. Nav har fått store midler og vil også få store midler neste år. Dette er en videreføring av et historisk høyt nivå i Nav. Jeg er opptatt av at førstelinjetjenesten skal ha høy prio­ ritet. Det er også en viktig oppgave for Nav. Det er der brukerens møte med Nav er. Det er viktig for Senterpartiet. Så vil jeg gå tilbake til Kristelig Folkeparti når det gjelder en mismatch som de har i sin politikk, og som nettopp har vært oppe, der de har tatt til orde for statlige normer for sosialhjelpssatsen -- noe som Senterpartiet er imot, da vi mener dette håndteres best ute i kommunene. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:19:08]: Kristeleg Fol­ keparti ønskjer eit samfunn der folks livskvalitet er vik­ tigast, der fleire blir inkluderte og opplever at dei har eit verdig liv, der dei får lov til å bidra, og der me byggjer samfunnet nedanfrå. Eit godt velferdssamfunn krev eit godt fellesskap, og fellesskap er viktig for alle menneske. Eit godt fellesskap betyr ein sterk og trygg offentleg sektor, men eit godt fel­ leskap betyr òg andre ting, for ei oppgåve løyst av felles­ skapet er ei oppgåve løyst av familien. Som fleire har vore inne på, går debatten om eit velferdssamfunn langt utover vår komité. Ein trygg og god familie er ein føresetnad for å hindre at menneske fell utanfor i samfunnet. Men når det gjeld frivilligheit, er det eit anna fellesskap som er utru­ leg viktig. Frivillige organisasjonar gjer ein utruleg god innsats rundt om i landet vårt, menneske som brenn for å hjelpe andre, og som bruker fritida si på å løyse oppgåver 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1349 2010 som mange meiner er offentlege. Men eit godt velferds­ samfunn er avhengig av trygge, gode, stabile familiar, ein tidleg innsats og gode vilkår for frivillig sektor. Eg kunne ha brukt lang tid på å snakke om utfordringane i frivillig sektor, der ein ser at institusjon etter institusjon blir lagd ned, ein ser at mange frivillige organisasjonar slit, og me frå Kristeleg Folkeparti si side opplever at regjeringa ikkje har same fokus på ideell sektor. Kristeleg Folkeparti ønskjer eit samfunn der fleire blir inkluderte. Me seier at eit samfunn som er godt for barna, er godt for alle. Eg synest det er eit fantastisk perspektiv å ha. Men eit samfunn som er godt for barna, betyr òg at ein må gjere meir for dei fattigaste barna. Kristeleg Folkepar­ ti aukar budsjettet med 1,5 mrd. kr når det gjeld kampen mot fattigdom, og me gjer det med målretting, fordi me trur at tiltak må kome til dei som treng det mest. Me ser av statistikken frå SSB at det frå 1999 til 2001 var 3 pst. fattige barn. Frå 2006 til 2008 var det 8 pst. Det betyr nes­ ten ei tredobling av fattige barn. Ein kan sikkert diskutere grensa for kva som er fattigdom, men poenget er at det er barn som veks opp, som opplever utryggheit og ein kvar­ dag som dei ikkje fortener. Fattige barn er kanskje noko av det me burde ha prioritert høgare. Derfor er eg skuffa når regjeringspartia vel å stemme ned våre forslag som går på frivillig sektor, som er målretta mot barnehagar, inntekts­ graderte satsar osv. Eit inkluderande samfunn handlar om å ta dei menneska som slit med å kome i arbeid, på alvor. Prosentdelen menneske med nedsett arbeidsevne som er i arbeid, har gått ned. Det er dramatisk. Per dags dato er det over 150 000 menneske som er registrerte hos Nav med ferdig arbeidsevnevurdering, og som kan kome ut på ei eller anna form for tiltak. Men kva gjer regjeringa? Jo, dei kuttar i talet på tiltaksplassar, i arbeidsmarknadstil­ tak og for dei med nedsett arbeidsevne. Den nøkkelen som ligg i å hjelpe menneske ut i arbeid, og som er tilgjenge­ leg kapasitet, blir ikkje teken i bruk. Kristeleg Folkeparti har i sitt alternative budsjett styrkt talet på tiltaksplassar. Det som forundrar meg, er at det ser ut som om ein frå regjeringshald berre kan byggje opp og ned den delen ut frå statsbudsjettet, og så kan ein sjå til revidert. Utford­ ringa er at dei forskjellige organisasjonane, attføringsbe­ driftene og liknande som driv tiltak, mistar kompetansen, dei må permittere folk, og dei må byggje ned -- og det er ei utfordring å byggje opp. Nav -- som er det eit menneske som fell utanfor, først møter i kontakt med det offentlege -- opplever at dei i 2011 må kutte 161 mill. kr til fylka. Spisskompetansen -- som er noko av det viktigaste for å kunne få ei tidleg avkla­ ring, ein tidleg innsats, for å få folk inn på rett tiltak for å få dei ut i arbeid -- blir kutta. Me veit at det i snitt går 900 dagar frå ein blir sjukmeldt til ein kjem på ei eller anna form for tiltaksplass -- 900 dagar! Det er ikkje rart at ein ikkje alltid klarer å lykkast. Hadde me styrkt Nav, hadde me klart å få fleire menneske fortare ut i arbeid. Eg ser at tida går ut, så før eg gløymer det, må eg ta opp dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har fremja. Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Thor Erik Forsberg (A) [11:24:23]: Det er flott å høre representanten Ropstad snakke om inkludering og bekjempelse av fattigdom, men vi registrerer også at re­ presentanten Ropstad og Kristelig Folkeparti i merkna­ der oftere og oftere skriver seg sammen med Høyre og Fremskrittspartiet. I dette budsjettet har vi sett flere eksempler på kutt i støtte til de mest utsatte. Noen kutt som er nevnt, er i ut­ danningsstøtten for enslige forsørgere og i kvalifiserings­ stønaden, som rammer nettopp dem som Ropstad er opp­ tatt av. Vi husker også Bondevik IIs og Fremskrittspartiets kutt i dagpenger til de arbeidsløse. Er dette en politikk som frister til gjentakelse? Eller erkjenner representanten Ropstad og Kristelig Folkeparti at de er nødt til å søke bedre selskap? Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:25:12]: Eg er i godt selskap med meg sjølv i komiteen, og eg synest at mange av dei forslaga som Kristeleg Folkeparti har fremja, er veldig gode. Sjølv om eg kan vere einig med representanten Fors­ berg i at det er nokre kutt, særleg frå Framstegspartiet, som eg ikkje likar, må eg likevel seie at me finn saman på gode område, og det er det som er viktigast for meg. Eg er oppteken av politikken, ikkje av namnet på partiet som me eventuelt skriv oss saman med i merknaden. Derfor har eg skrive Kristeleg Folkeparti saman med regjerings­ partia der me er einige med dei, og Kristeleg Folkeparti skriv seg saman med Framstegspartiet eller Høgre dersom me er einige om politikken. Eg meiner at dei merknadene som ligg frå opposisjonen -- iallfall der Kristeleg Folke­ parti har skrive seg inn -- er uttrykk for ein politikk som ville hjelpt fleire menneske ut i arbeid, og som ville hjelpt fleire menneske ut av fattigdom. Dersom representanten Forsberg tenkjer på regjering, kjem ikkje eg til å stå her og diskutere regjeringsspørs­ målet. Men eg kjem til å seie at for Kristeleg Folkeparti er fattigdomskampen ei av dei viktigaste sakene, som me ikkje kan kompromisse på, dersom det eventuelt skulle gå mot regjeringsspørsmål. Karin Andersen (SV) [11:26:21]: Jeg tror det er vik­ tig at Kristelig Folkeparti klargjør for både seg sjøl og oss andre i hvilken politisk retning partiet ønsker å gå. Når en studerer de alternative budsjettene til opposisjons­ partiene, er det en avgrunn mellom Kristelig Folkepar­ ti, Høyre og Fremskrittspartiet, spesielt i dette at man tar fra de fattigste kvinnene i u­landene og gir til de rikeste mennene i Norge -- som jo på en måte er hovedgrepet i fordelingspolitikken. Det andre er synet på om store forskjeller er bra eller dårlig for et samfunn. Der oppfatter jeg at Kristelig Folke­ parti ligger mye nærmere regjeringspartiene, og den ret­ ningen i politikken, enn de gjør på andre områder. Det eneste området i dette budsjettet der jeg oppfatter at Kris­ telig Folkeparti går oppsiktsvekkende i en annen retning, er i synet på sykepenger. Det er faktisk det eneste partiet 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1350 2010 som foreslår å svekke sykelønnsordningen og åpne for re­ duksjon i sykelønnen. Er det et viktig signal på politisk retning? Eller er det de andre sakene som er de viktigste? Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:27:28]: Signalet er at me ønskjer å gjennomføre dialogmøte, og derfor er det ikkje nokre kutt i budsjettet. Vårt mål -- og det trur eg Karin Andersen er einig i -- er jo å kunne lykkast med den tidlege innsatsen. Når anten Nav, bedrifter eller privatpersonar vel ikkje å gjennomføre dialogmøta, mistar ein verdifull tid, og ein mistar ei verdifull moglegheit til å få menneske ut i arbeid. Så eg trur at akkurat dette forslaget ville gitt ei innsparing. Representanten Andersen seier at det er eit kutt, men det er ikkje eit kutt, tvert imot det er eit godt forslag som regjeringa burde sett på. Når det gjeld retning, er eg stolt over å seie at Kristeleg Folkeparti vil ein heilt annan veg enn det SV vil. Me har eit tredje alternativ. Eg har tru på ein politikk, som eg sa i mitt innlegg, som «me byggjer nedanfrå», der me tek det beste frå begge sidene -- eg kan sjå god tryggleik, gode velferdsordningar frå venstresida, og eg kan sjå gode til­ tak, f.eks. når det gjeld frivilligheit, valfridom, nærings­ liv osv. frå høgresida. For Kristeleg Folkeparti handlar det om å byggje ein politikk der me tek det beste frå begge sider -- og så er Kristeleg Folkeparti ei eiga retning, ikkje anten til høgre eller til venstre. Anette Trettebergstuen (A) [11:29:00]: Representan­ ten Ropstad sa at det var politikken, ikke navnet på partiet, som var det viktige når man skulle skrive seg sammen i merknader. Samtidig sa representanten Ropstad i sitt inn­ legg at han er helt enig i at en må se på helheten i politik­ ken til de politiske partiene for å kunne se resultatene og behovene på vårt område. Da har jeg et par spørsmål til representanten Ropstad: Er representanten enig i at skatt er viktig for å finansiere velferden? Er representanten enig i at skatt også er et vik­ tig grep for å drive omfordeling? Er representanten enig i at det har vært viktig for at vi i dag er et samfunn med relativt små forskjeller? Er representanten Ropstad enig med oss i at 50 mrd. kr i skattekutt også nødvendigvis vil bety mindre penger til fordeling av velferd, mindre pen­ ger til barnevernsbarn, mindre penger til arbeidsmarkeds­ tiltak, mindre penger til barnehager, til skoler, til felles­ skapsverdiene og til fattigdomsbekjempelse, som han er opptatt av? Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:30:06]: Ja, eg er heilt einig. Derfor er eg glad for Arbeidarpartiet og Kristeleg Folkeparti kan stå saman i skattepolitikken, at Arbeidar­ partiet var villig til å støtte dei nødvendige grepa som blei gjorde under Bondevik II. Der støtta ein dei aller fleste skattekutta fordi ein såg at skatt er eit viktig verkemiddel for å få inntekter til å dekkje dei viktige velferdsoppgåve­ ne, men det er òg eit viktig verkemiddel for å skape vekst ute i bedriftene og for å stimulere folk til å jobbe meir. Derfor er eg òg einig i at skatt er eit viktig verkemid­ del for å drive omfordeling og sikre at det ikkje blir for store forskjellar. Eg merka meg at me har vore einige, det viser dei fleste innlegga. Røe Isaksen hadde eit viktig inn­ legg der han presiserte at store forskjellar ikkje er bra for eit samfunn. Derfor ser eg at me kan stå saman i skatte­ politikken. Men det eg ikkje er fornøgd med -- og som eg har brukt tid på i dag -- er at regjeringa ikkje brukar dei verkemidla som ligg der for å hjelpe fleire menneske ut av fattigdom og inn i arbeid. Der trur eg at opposisjonen kunne ha gjort meir. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Borghild Tenden (V) [11:31:28]: Venstre er dessverre ikke representert i arbeids­ og sosialkomiteen. Vi har så­ ledes ikke hatt mulighet til å fremme Venstres posisjon i innstillingen vi nå behandler. Vi har derfor valgt å stemme for regjeringspartienes forslag til konkrete budsjettvedtak, som konsekvens av at vårt forslag til alternativt statsbud­ sjett under rammeområde 7 falt i forbindelse med Stortin­ gets behandling av finansinnstillingen. Vi har imidlertid enkelte rammeuavhengige forslag som er fremmet i salen i dag, og vi støtter også en del av de mindretallsforslagene som er fremmet i innstillingen. Venstres liberale ideologi tar utgangspunkt i det enkel­ te mennesket. Alle skal ha frihet til å bruke sine evner til beste for seg selv og samfunnet -- men like selvsagt er det at de som virkelig trenger samfunnets hjelp til å leve et verdig liv, skal få det. Frie samfunn har gode fellesskapsinstitusjoner og et sosialt sikkerhetsnett for alle. Fattigdom rammer enkeltmennesker -- ofte uventet og tilfeldig, og av sammensatte årsaker. En del mennesker er varig ute av stand til å skaffe seg en inntekt de kan leve av. De skal ha et støttenivå som gir dem mulighet til et verdig liv. Støtteordninger som er avgjørende for barns livsvil­ kår, skal være rause. Venstres førsteprioritet er å bekjempe fattigdom og helseproblemer hos barn og barnefamilier. Dette vises igjen i Venstres alternative statsbudsjett. Vi foreslår målrettede skatteletteforslag, som f.eks. å øke sat­ sene i minstefradraget til 38 pst. -- noe som bare kommer dem med lave inntekter til gode -- og vi foreslår direkte tiltak over statsbudsjettet for å bekjempe fattigdom, med over 2 mrd. kr utover regjeringens budsjettforslag. Veien ut av fattigdom henger for svært mange sammen med muligheten til å forsørge seg selv gjennom arbeid. Venstre vil derfor satse målrettet på både flere arbeidsplas­ ser og ikke minst på å få flere i arbeid. Det gjør vi gjen­ nom å styrke arbeidslinjen helt gjennomgående i vårt al­ ternative budsjettforslag, bl.a. gjennom en rekke forslag til skatteendringer og tiltak over budsjettets utgiftssider. Sam­ tidig må det også tilrettelegges langt bedre for dem som av ulike årsaker har nedsatt arbeidsevne, slik at de kan få bidra etter evne. Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats gjennom tilpassede arbeidsplasser og arbeidsoppgaver. Andelen eldre vil stige kraftig i forhold til yrkesaktive. Nesten 25 pst. av innbyggerne i Norge i 2050 vil være 65 år eller eldre. Denne utfordringen må møtes med en målret­ tet politikk for å få flere hender i arbeid. Flere i arbeid og færre på stønad er helt grunnleggende for at vi skal kunne klare å opprettholde våre velferdsordninger i fremtiden. De 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1351 2010 ulike velferdsytelsene, i kombinasjon med skattesystemet, må utformes slik at det lønner seg for den enkelte å være i inntektsgivende arbeid fremfor å motta offentlige støna­ der. Dette er helt avgjørende for om vi skal lykkes med å bevare et sterkt og bærekraftig velferdssystem også i frem­ tiden. Derfor er tiltak for å få flere i arbeid og tilretteleg­ ging for flere arbeidsplasser en av hovedprioriteringene i Venstres alternative budsjett for 2011. Jeg vil til slutt rette oppmerksomheten mot noe som er svært viktig for meg og for Venstre, og som representanten Trettebergstuen ikke berørte i det hele tatt i sitt innlegg. 1. mai i år gikk jeg for første gang i demonstrasjonstog. Jeg gikk sammen med en rekke selvstendig næringsdrivende under parolen om bedre sosial rettigheter. I sitt alternative budsjett foreslår Venstre både å likestille rettighetene når det gjelder omsorg for egne barn, og en forpliktende opp­ trappingsplan for å sidestille rettighetene knyttet til egen sykdom. Som et første ledd foreslår vi å øke kompen­ sasjonsgraden etter 16 sykedager fra 65 pst., som er da­ gens regler, til 80 pst. Samlet koster dette i underkant av 300 mill. kr. Regjeringen har en rørende omsorg for vanlige arbeids­ takeres rettigheter knyttet til sykelønn og en ditto mang­ lende omsorg når det gjelder dem som faktisk er villig til å ta den risikoen det er å skape en arbeidsplass for seg selv og kanskje noen til. Helt til slutt: Jeg varsler at Venstre stemmer for mind­ retallsforslagene nr. 1--5, 8, 10--12, 15, 25 og 26 i innstil­ lingen, og tar til slutt opp forslagene nr. 29--32, som er omdelt i salen her i dag. Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt opp de forslagene hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Tove Linnea Brandvik (A) [11:36:59]: Det var en glede å høre at Venstre hadde sluttet seg til tradisjonen med å gå i 1. mai­tog. Vil du anta at du vil kunne finne flere paroler å gå under i årene som kommer? Det er mange av oss som har gått under de parolene og gjort den jobben i veldig mange år. Så det var kjekt å høre. Jeg har imidlertid noen korte spørsmål til det alternati­ ve forslaget som Venstre har lagt fram. Jeg har registrert at man tar opp og legger inn ekstra midler til dem med redu­ sert yrkesevne for å føre dem tilbake til arbeidslivet, noe som vi ser på som et veldig godt tiltak og slutter også opp om. Men vi har en presisering, og jeg skal bare referere fra teksten: «Mange som ikke kan arbeide i full stilling, kan likevel gjøre en betydelig innsats for eksempel i deltids­ stillinger, midlertidige ansettelser, gjennom tilpassede arbeidsoppgaver osv.» Jeg lurer på: Hva er det med dem som har redusert ar­ beidsevne, som gjør at de er spesielt egnet til å være i mid­ lertidige stillinger, eventuelt i traineestillinger som gjelder kortvarige prosjekter? Hva er det som gjør at man da kan føres tilbake til ordinært arbeid? Borghild Tenden (V) [11:38:09]: Først vil jeg takke for det positive som kom fram i replikken, og jeg skal love at jeg skal gå i flere 1. mai­tog. Så da er vi i alle fall enige om det. Men så til replikken: Trettebergstuen sa flere ganger i sitt innlegg her i dag, hun sa det faktisk flere ganger: Det er helheten i budsjettet som teller. Når det gjelder Venstres alternative budsjett, er jeg mektig stolt av at vi plusser på 5 mrd. kr til konkrete tiltak som gjør at flere kommer i arbeid. Det er konkrete tiltak, som jeg håper representan­ ten tar seg tid til å lese. I tillegg er jeg også veldig stolt av at vi bruker 2 mrd. kr mer til fattigdomsbekjempelse. Så det er vårt svar. Helheten er viktig for oss -- helheten i budsjettet. Karin Andersen (SV) [11:39:19]: Det ene man kan si om Venstres alternative statsbudsjett, er at en har en vel­ dig overdreven tro på raske endringer i arbeidsmarkedssi­ tuasjonen og sykefraværet ved hjelp av ganske små grep som Venstre gjør, og at det ser ut til at man også måtte re­ dusere dagpengene med dette budsjettet, hvis man skulle ta det på alvor. Men jeg vil heller spørre om et forslag som er lagt fram i salen, nemlig dette med å innføre normerte syk­ meldingsperioder etter svensk modell. Da er spørsmålet ganske konkret: Mener Venstre at det er politikere som skal bestemme hvor lenge folk skal være sykmeldte? Er ikke det et medisinsk ansvar for legene? Har Venstre satt seg inn i erfaringene fra Sverige med denne ordningen, der det faktisk har vært ganske alvorlige, personlige kata­ strofer som følge av dette, og der folk ikke har fått jobb, men har blitt stående uten inntektssikring og kommet i en mye vanskeligere situasjon, nettopp fordi man har innført denne typen politiske sykmeldingsperioder? Borghild Tenden (V) [11:40:22]: Venstre hadde aldri fremmet et slikt forslag hvis vi ikke hadde undersøkt hvor­ dan det har fungert i Sverige. Det har fungert bra, men det er ikke bare det som må til. Det har fungert bra sammen med flere tiltak og med det fokuset hele tiden på at man må få flere i arbeid. Det er der jeg etterlyser regjeringens kraftfulle innsats. Hvordan få flere i arbeid? Det er faktisk det vi skal leve av i fremtiden. Det finnes ingen kreative forslag, slik jeg ser det, i budsjettet her. Det er bare snakk om støtteordninger og ingen kreative tiltak til hvordan vi skal motivere folk til å komme i arbeid. Karin Andersen (SV) [11:41:36]: Da får jeg følge det opp litt, for det er jo interessant å få vite hva Venstre mener med aktive tiltak. Det virker som om Venstre da mener at aktive tiltak skal gå ut på å skape mer økono­ misk utrygghet for dem som er syke, framfor å ha en hel­ hetlig politikk, slik som regjeringen er opptatt av, og som nettopp har skaffet Norge den laveste arbeidsledigheten av noe land vi kan sammenlikne oss med. Flere i Norge deltar i arbeid enn i noe annet land. Hvordan kan Venstre mene det er riktig at det virkemiddelet man skal ty til, er å gjøre syke folk mer utrygge på sin egen økonomi, fram­ for å støtte regjeringens politikk som beviselig gjør at flere er i arbeid, og at færre er arbeidsløse her enn i de lande­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1352 2010 ne som har brukt denne teknikken som Venstre nå tar til orde for? Borghild Tenden (V) [11:42:39]: Det er i alle fall en ting vi bør være enige om, og det er at kostnadene for sy­ kelønn må reduseres. Det håper jeg vi kan være enige om. Det at folk betaler skatt og kommer ut i arbeid, er faktisk det som driver samfunnet vårt fremover. Så tilbake til det med Sverige, for jeg synes represen­ tanten burde ta seg en tur til Sverige for å undersøke hvor­ dan det faktisk har fungert. Vi har tett dialog med vårt søsterparti i Sverige, men som jeg sa i sted, er det også flere tiltak enn den normerte sykmeldingsperioden som må til parallelt. Men det å ha fokus på at vi ønsker flere i arbeid og sykelønnen ned, er veldig viktig. Det føler jeg ikke denne regjeringen har. De har i alle fall ikke lyktes så langt, slik vi fra Venstre ser det. Vi er ekstremt opptatt av å skaffe flere arbeidsplasser, få flere i arbeid og motivere til det. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Rigmor Aasrud [11:43:59]: Vi har Europas laveste ledighet og et av verdens beste velferdssamfunn. Det er ikke tilfeldig, men et resultat av klare politiske valg. Arbeidsløsheten biter seg nå fast i Europa, og faren er et varig høyere arbeidsledighetsnivå enn før finanskrisen. Grunnlaget for velferden legges gjennom vår felles ar­ beidsinnsats. Arbeid til alle er derfor fortsatt et hoved­ mål for vår regjering. Arbeid gir den enkelte økonomisk selvstendighet og er et av de viktigste virkemidlene for å motvirke fattigdom og utjevne sosiale forskjeller. Regjeringen foreslår et fortsatt høyt antall tiltaksplasser i 2011. Antall tiltaksplasser ble økt i 2009 for å møte øk­ ningen i antall ledige. Til neste år er bevilgningen tilpasset en positiv sysselsettingsutvikling. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd foreslås vi­ dereført i 2011, og det samme gjelder innsatsen knyttet til Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse. For å bedre arbeidstakernes rettigheter i forbindel­ se med graviditet og fødsel foreslår regjeringen at forel­ drepenger, svangerskapspenger og svangerskapsrelaterte sykepenger regnes med som arbeidsinntekt i kvalifise­ ringsgrunnlaget til dagpenger med virkning fra 1. ja­ nuar 2011. Regjeringen opprettholder også de midlertidige finanskrisetiltakene for dagpenger og permitteringer. Sykefraværet er redusert gjennom 2010, og bevilgnin­ gen reduseres derfor med om lag 3 mrd. kr i 2010. Re­ duserte bevilgninger til sykefravær gjør at vi kan bruke mer på helse, skole og barnehage. Vi legger til grunn at vi ikke skal ha økninger i sykefraværet i 2011. Samtidig som samfunnet har nytte av dette, vet vi også at det er bra for den enkelte å være i jobb framfor å gå sykmeldt. Regjeringen legger til rette for et inkluderende arbeids­ liv der alle har muligheten til å kunne delta. I mars i år undertegnet vi en ny og forsterket IA­avtale. Sykefraværet har gått ned i løpet av 2010. Det gjorde det også i 2004, men da gikk det opp igjen. Det er grunnleggende viktig at vi nå ikke slår oss til ro når vi ser at trendene går den rik­ tige veien, men at vi fortsetter å ha stor oppmerksomhet, gode informasjonstiltak og arbeider systematisk og målret­ tet for fortsatt gode resultater. Derfor har vi foreslått at det bevilges 153 mill. kr til oppfølging av den nye IA­avtalen. I Soria Moria II varslet regjeringen en egen syssel­ settingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjonsev­ ne -- altså økt innsats på delmål 2 i IA­avtalen. Dette ar­ beidet er nå igangsatt. Sysselsettingsstrategien vil være konsentrert om å finne fram til konkrete arbeidsrettede til­ tak og ordninger som er egnet til å øke deltakelsen i ar­ beidslivet for personer med funksjonsnedsettelser. I arbei­ det vil vi særlig prioritere unge på vei inn i arbeidslivet etter gjennomført utdanning. Å sikre velferdssamfunnet betyr også at Nav må fun­ gere godt. Arbeids­ og velferdsetatens driftsbevilgning for 2011 er derfor i all hovedsak videreført etter en kraftig økning gjennom de to foregående årene. Ambisjonen bak Nav­reformen var å få flere i arbeid og redusere tilstrøm­ mingen til stønader. Jeg er glad for at vi nå ser forbed­ ringer i hvordan Nav fungerer. Samtidig er jeg opptatt av å erkjenne at det fortsatt er utfordrende og langsiktig ar­ beid som må til for å få full effekt av reformen. Nytt IKT­ system står sentralt i denne innsatsen. Vi foreslår derfor å bevilge 10 mill. kr til planlegging av dette viktige arbei­ det. Gode planer er helt avgjørende når man skal starte på et så komplekst arbeid. Samtidig som velferdstjenestene må videreutvikles og Nav må styrke sin saksbehandling, er regjeringen opp­ tatt av å verne om fellesskapets midler. Velferdsordnin­ gene er til for dem som trenger dem. Trygdemisbruk er fullstendig uakseptabelt. Regjeringen ber derfor Ar­ beids­ og velferdsdirektoratet om å styrke innsatsen mot trygdemisbruk. Regjeringen er opptatt av at alle kan bidra i verdiska­ pingen. Det innebærer innsats både for å hindre ledighet og for å sikre at arbeidslivet er inkluderende og legger grunnlag for at så mange som mulig kan delta. Samtidig innebærer det vern om velferdsordningene for dem som av ulike grunner likevel ikke kan delta. Det skal alltid lønne seg å arbeide, men kan du ikke arbeide, skal du være sik­ ret gode velferdsordninger. Vi har lagd et system hvor man enten er i arbeid eller har klare rettighetsbaserte ytelser. Det skal vi være stolte av og glade for. Utfordringen blir å få flere med ytelser til å kombinere trygd og arbeid. Ufrivillig deltid er en form for arbeidsledighet som må bekjempes som annen arbeidsledighet. Ufrivillig deltid er et særlig framtredende problem i visse bransjer og i forhold til visse yrkesgrupper, og det rammer kvinner. Regjeringen foreslår derfor å bevilge 25 mill. kr til tiltak som kan re­ dusere antall arbeidstakere i ufrivillig deltid i 2011. Mid­ lene er tenkt nyttet både til prosjekter knyttet til organi­ sering av arbeid i enkeltvirksomheter og til forsøk rettet mot etter­ og videreutdanning for å styrke arbeidstakeres muligheter til å komme seg over i heltid. Regjeringen har også tatt initiativ til et treparts bran­ sjesamarbeid for å fremme et seriøst og velfungerende ar­ beidsliv i utsatte bransjer. I samarbeid med partene i ar­ beidslivet er renholdsbransjen valgt ut som første bransje. Vi har foreslått 10 mill. kr som særlig skal benyttes til 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1353 2010 godkjenningsordninger for renholdsvirksomheter, og ID­ kort for renholdsbransjen vil inngå som et viktig element. Fra nyttår gjennomføres en av de største omlegginger i folketrygdens historie. Pensjonsreformen trer i kraft. Mu­ ligheten til å kombinere arbeid og pensjon fra 62 år er en betydelig velferdsreform og legger til rette for en gradvis overgang fra arbeidsliv til pensjonisttilværelse etter egne ønsker og behov. Samtidig vil årlig pensjon bli høyere jo senere den tas ut. Det er grunn til å tro at flere vil velge å fortsette noe i arbeid framfor å pensjonere seg helt. Regjeringen har styrket den årlige innsatsen mot fat­ tigdom med 3,9 mrd. kr i perioden 2006--2010. Vi kom­ binerer et bredt forebyggende perspektiv med tiltak for å bedre levekårene til de vanskeligst stilte, særlig i forhold til barn og unge. Sentralt i arbeidet mot fattigdom er å gi alle muligheter til å forsørge seg selv og bli sosialt inkludert gjennom å delta i arbeidslivet. Fattigdom er et sammensatt problem som omfatter mye mer enn mangel på penger. Vi foreslår å styrke barnehage og skole og videreføre ordnin­ gen med 8 timers gratis leksehjelp. Et godt utbygd peda­ gogisk barnehagetilbud gir barn gode og mer likeverdige oppvekst­ og læringsvilkår. Økt innsats for å hindre fra­ fall i skolen er nødvendig for at flere skal ha muligheter i arbeidslivet. Styrket kommuneøkonomi gir kommunene bedre muligheter for å yte velferdstjenester. Kvalifiseringsprogrammet er et av mange tiltak som bi­ drar til bedre muligheter og levekår for utsatte grupper. Vi styrker innsatsen overfor rusmiddelavhengige, innsatsen for økt fullføring i videregående opplæring og program for basiskompetanse i arbeidslivet. Vi foretar endringer i bi­ dragsforskuddsordningen som vil gi bedre inntektssikring for forsørgere med lav inntekt. Det foreslås i statsbudsjettet for 2011 en styrking på nær 300 mill. kr på områder som er spesielt viktige i en samlet innsats mot fattigdom. Regjeringen tar sikte på å legge fram en stortings­ melding om fordelingspolitikken våren 2011. Der vil den videre innsatsen mot fattigdom ses i sammenheng med oppfølging av Fordelingsutvalgets innstilling, som kom i 2009. Vi har lagt fram et budsjett for å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Robert Eriksson (FrP) [11:53:15]: Jeg har mest lyst til å stille tre spørsmål, muligens blir det anledning til å stille to etter hvert. Jeg merket meg at statsråden sa fra talerstolen at ufri­ villig deltid er skjult ledighet. Vi vet at ufrivillig deltid ikke er registrert i noen form for ledighetsstatistikker. Både jeg og flere dro i gang en debatt denne høsten der en rekke regjeringsmedlemmer gikk på banen, også stortingsrepre­ sentanter fra regjeringspartiene, og sa at man ikke hadde noen type skjult ledighet, og at dette var en fiktiv bruk fra høyresiden i norsk politikk. Jeg forstår det nå for det første dit hen at statsråden bekrefter at man har en skjult ledighet i de arbeidsledighetsstatistikkene vi har -- det må jo være tilfellet ut fra det hun sa fra talerstolen -- og for det andre registrerer jeg at regjeringen har sagt at man skal vurde­ re et Nav­ombud. Det har man sagt i flere år. Hvor lenge skal regjeringen sitte og vurdere? Når kan vi forvente at det kommer en sak til Stortinget? Statsråd Rigmor Aasrud [11:54:17]: Det er ingen tvil om at de som ønsker mer arbeid og ikke har en full stilling i dag, må regnes som arbeidssøkende og må være med i de vurderingene vi gjør for å få flere ut i arbeidslivet. Jeg har oppfattet at den debatten som har gått, har gått på helt andre typer ledighet som dem som har forskjellige typer stønadsordninger. Jeg oppfatter ikke at de som har ufrivil­ lig deltid, nødvendigvis er på andre typer stønadsordnin­ ger. Men det er helt klart viktig for vår regjering å styrke innsatsen, slik at flere som jobber ufrivillig deltid, skal få anledning til å jobbe mer. Så til den andre delen av Erikssons spørsmål: Regjerin­ gen jobber med å gå gjennom hele Nav­systemet. Vi går gjennom klageordninger -- hvordan man kan klage, hvor­ dan rettssikkerheten er, hvordan tilsynsordninger er. Så det er et bredt spekter av saker som vi jobber med, og som vi må komme tilbake til når vi har gjennomgått hele det spekteret. Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:55:33]: Høyre har støt­ tet den delen i Arbeiderpartiet som har ønsket å gjøre noe med uførepensjonen -- en del av Arbeiderpartiet som jeg har inntrykk av har ekstra gode vekstvilkår i departemen­ tet, kanskje litt mindre i dette huset. Men det er en annen sak. Dessverre er det sånn nå at regjeringen skaper unødig stor usikkerhet. Det er to grunner til det. Det første er at man kommer fryktelig sent til Stortinget med viktige saker som er avgjørende for folk når den nye pensjonsreformen trer i kraft like utpå nyåret. Det andre er at det kommer en kontinuerlig strøm av lekkasjer om den nye uførepen­ sjonsordningen, mens regjeringen i dag har varslet at pro­ posisjonen ikke kommer før etter jul. Det vil si at det blir enda flere måneder med usikkerhet for folk som gjennom media blir servert et inntrykk av at det skal skje til dels dramatiske omlegginger som kan påvirke hva man får ut­ betalt, uten at jeg har sett at regjeringen i spesielt stor grad, i hvert fall ikke i alle saker, tar til motmæle. Hva vil statsråden gjøre for å hindre denne usikkerheten? Statsråd Rigmor Aasrud [11:56:38]: La meg først gjøre helt klart: Det er ingen som har uføreytelser i dag, som skal omfattes av store endringer i den uføretrygden som kommer. Så er det helt riktig at det er komplekse spørsmål som skal vurderes, og vi er ikke ferdig med det. Derfor har vi valgt å orientere Stortinget i dag om at vi ikke kommer med en proposisjon til Stortinget rett før jul, men vi job­ ber med det, og det vil ikke gå lang tid før proposisjonen er på plass i Stortinget. Det er høytrykk i regjeringen for å få til et godt forslag, som jeg håper vi skal kunne legge fram for Stortinget om ikke lang tid. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:57:31]: Eg ønskjer å 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1354 2010 følgje opp førre spørjar. Sett utanfrå opplever eg det som om departementet mister litt kontroll på ein del viktige saker. Uførepensjonen er ei av sakene. Det er ei ufatteleg viktig sak som omfattar utruleg mange menneske, og det vil vere veldig avgjerande at ein landar på ei riktig løysing. Den saka blir utsett. Det har vore mykje kaos og mange lekkasjar, som Røe Isaksen var inne på. Så ser vi at når det gjeld tilpassinga til ny alders­ pensjon, kjem det saker til Stortinget med eit par ve­ kers behandlingstid, noko som eg vil seie er uforsvarleg. Departementet somlar med å leggje fram saker i god tid. Så er det Nav, som er eit av dei viktigaste organa for å lukkast i velferdspolitikken. Der ser ein at den fungerande Nav­direktøren kjem med kutt på 161 mill. kr ute i fylka. Det blir kutta 3,7 pst. To Nav­leiarar har den siste veka sagt opp jobben i protest mot det dei kallar uforsvarlege driftsbudsjett. Kvifor aksepterer statsråden at det blir gjort kutt i Nav? Statsråd Rigmor Aasrud [11:58:38]: Når det gjelder kritikken mot at en kommer sent til Stortinget med propo­ sisjoner, får jeg ta med meg den. Men når det gjelder ufø­ rereformen, mener jeg det er riktig at vi jobber med å få til et godt forslag som vi ønsker å legge fram for Stortinget. Det må være det viktigste. Så til spørsmålene knyttet til driftsbevilgninger til Nav. Det er riktig at det er et svakt kutt i driftsbevilgningene til Nav nå, etter at vi har økt mye i en periode der Nav har hatt en stor pågang av nye arbeidsledige og andre som skulle ha tjeneste fra Nav. Derfor mener vi at det er rik­ tig å kunne ta ned noe for å tilpasse at det bl.a. skal admi­ nistreres færre tiltaksplasser. Det er derfor en tilpasning til den situasjonen som vi nå har i arbeidsmarkedet. Borghild Tenden (V) [11:59:40]: I forbindelse med regjeringens prosjekt Samarbeid for arbeid besøkte en rekke statsråder Opera Software. En tilbakemelding fra Opera­ledelsen var ifølge statsministeren selv at sykepen­ ger og denne type ordninger skulle være mer tilpasset selv­ stendig næringsdrivende. På et konkret spørsmål fra Ven­ stres leder, Trine Skei Grande, til statsministeren svarte statsministeren følgende: «Vel, vi har gjort noen forbedringer, vi ser på om vi skal gjøre ytterligere forbedringer.» Mine konkrete spørsmål til fungerende arbeids­ og so­ sialminister er følgende: Hvordan går det? Hva skjer? Kommer det noen flere forbedringer? Kommer det noen tiltak? Og er det sånn at de selvstendig næringsdrivende også denne gang må betale for det selv? Statsråd Rigmor Aasrud [12:00:41]: Det er riktig som statsministeren sa, at det er gjort enkelte tilpasnin­ ger. I det budsjettet som er lagt fram her, har vi valgt å gjøre andre prioriteringer enn å prioritere økte rettigheter for dem som er selvstendig næringsdrivende. Sylvi Graham (H) [12:01:12]: Under Bondevik II­ regjeringen foreslo man en rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent for funksjonshemmede i forslaget til statsbudsjett for 2006. BPA, som det kalles, gir den enkel­ te mye større frihet i hverdagen og en mye bedre mulig­ het for å delta i samfunnet, og ikke minst til å jobbe. Med BPA kan man være sjef i sitt eget liv, og det er en verdi som er viktig for Høyre. I forslag til ny lov om helse­ og omsorgstjenester i kom­ munene går regjeringspartiene likevel ikke inn for rettig­ hetsfesting av brukerstyrt personlig assistent, til tross for at regjeringspartiene lovet dette i valgkampen. De har altså brutt sine løfter overfor de funksjonshemmede. Hvorfor vil ikke statsråden støtte Høyres alternative forslag under budsjettet i dag og gi de funksjonshemmede denne retten? Statsråd Rigmor Aasrud [12:02:09]: For det første er ordningen med brukerstyrt personlig assistent en ordning som ligger under Helse­ og omsorgsdepartementets bud­ sjett. Derfor vil det være riktig å stille spørsmålet til hel­ se­ og omsorgsministeren, som jeg forstår skal debattere saken i denne salen i dag. Vi har lagt fram en ny helse­ og sosiallov som klargjør rettighetene til den enkelte brukeren på en ny måte. Det er vårt tiltak for å styrke rettighetene for dem som tren­ ger tjenester fra det offentlige. Men denne konkrete saken mener jeg hører hjemme i Helse­ og omsorgsdepartemen­ tets budsjett, som, så vidt jeg har forstått, skal behandles senere i dag. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. Steinar Gullvåg (A) [12:03:12]: Slik virkeligheten åpenbart fortoner seg fra Akersgata, eller fra Løvebakken for den saks skyld, kan det være all grunn til å minne om at Norge faktisk er et av verdens beste land å leve i. Vi har overlevd finans­ og gjeldskrisen uten synderlige men og med velstanden i behold. Aldri har vi hatt det bedre. Ar­ beidsledigheten er på under 3 pst. Vi holder orden i øko­ nomien. Vi har lav prisstigning, stabil valutakurs og lavt rentenivå. Likevel: I misnøyens vinter dyrkes særinteressene, ego­ ismen og kravmentaliteten, mens helheten drukner i en­ keltsaker, som fengslede innvandreres eventuelle trygde­ rettigheter, tolketjeneste eller servicehunder, som i og for seg er viktige nok. Men ingen spekulasjon er så vidløftig at den ikke kan havne på VGs førsteside eller som innslag i TV 2­nyhetene med kommentarer fra Fremskrittsparti­ et. Opposisjonen, hvorav først og fremst Fremskrittspar­ tiet, finner selvfølgelig sin egen glede i å nøre opp under forestillingen om at det meste går galt i fedrelandet. Der­ for blir fallhøyden så stor når de skal formulere sine egne alternativer. Det nye i budsjettinnstillingen fra arbeids­ og sosial­ komiteen er at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Fol­ keparti har forsøkt å skrive seg sammen i en felles merk­ nad. Der enes de lett om all kritikk av regjeringen. Når de imidlertid skal formulere felles politikk, ender det i så vidt uforpliktende vendinger at alle partier, inkludert partiet Rødt, kunne ha sluttet seg til det meste, før de altså gir seg hen til egne og svært sprikende partimar­ keringer. Sånn sett er arbeids­ og sosialkomiteens bud­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1355 2010 sjettinnstilling en illustrasjon på dagens politiske situa­ sjon. Dermed er det selvfølgelig ikke sagt at alt er vel og bra i samfunnet, og at vi derfor kan lene oss tilbake i tilfredshet over tingenes tilstand. Selv om mye er gjort, er mye ugjort, og vi kunne selvfølgelig ha ønsket mer til mange gode formål. Men ethvert budsjett er en avveining, og vi løser ikke alle problemer med en gang. Jeg konstaterer at det til tross for uenighet om enkeltsaker er relativt bred politisk enighet om hovedprioriteringene. Unntaket er selvfølgelig Fremskrittspartiet. Regjeringens politikk kjennetegnes av arbeidslinja. For mitt parti har sysselsettingspolitikken alltid vært overord­ net andre politikkområder. Det er ikke tilfeldig at Norge i dag, som på slutten av 1970­tallet, er «en øy av full syssel­ setting i et hav av arbeidsledighet», for å bruke daværende statsminister Odvar Nordlis ordelag. Men selv om vi har Europas laveste arbeidsledighet, er det fortsatt et stykke fram til målet om arbeid for alle. I tillegg til de arbeidsle­ dige har mange av dem som av ulike grunner er henvist til å leve på offentlige budsjetter, et sterkt ønske om arbeid og inntekt. Men da må vi også skape et arbeidsliv som er i stand til å ta imot og gjøre seg nytte av dem som i utgangs­ punktet ikke stiller i første linje i konkurransen om en arbeidsplass. Derfor er vi i gang med en uførereform som skal gjøre det enklere å pendle mellom trygd og arbeid. Derfor står vi på terskelen til en pensjonsreform som opp­ muntrer eldre arbeidstakere til å stå i arbeid lenger, fordi arbeid og verdiskaping er nøkkelen til framtidig velferd. Jeg legger ikke skjul på at det er krevende -- ikke bare fordi vi alle må yte mer for samme pensjon, men også fordi en uheldig allianse mellom ytterste høyre og ytterste venstre i den politiske periferien søker å innbille folk at vi kan fort­ sette som før, mens vi stadig blir flere pensjonister med gode pensjoner, som skal betales av færre yrkesaktive. Selvsagt er det en betryggelse å vite at alle andre par­ tier enn Fremskrittspartiet står ved pensjonsforliket og der­ med sikrer pensjonsreformens politiske bærekraft. Like­ vel er mange urolige for framtidige pensjoner, også fordi pensjonssystemet er så vidt komplisert at det er vanske­ lig -- inntil det umulige -- å finne fram til grunnlaget for egne pensjonsvalg. Det faktum at vi i noen år fram­ over skal operere med et gammelt og et nytt pensjonssys­ tem, med innfløkte samordningsregler, gjør det selvføl­ gelig ikke enklere, selv om målet alltid har vært å gjøre pensjonssystemet enklere. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Vigdis Giltun (FrP) [12:08:27]: Fremskrittspartiet ba­ serer seg på en helhetstenkning som kan hindre at folk blir langtidssyke og ender opp som uføretrygdet, og opp­ skriften er logisk og enkel. Fremskrittspartiet ser på ven­ tetider i helsevesenet som et unødvendig onde, og all er­ faring viser at lange sykmeldingsperioder ofte ender opp med uføretrygd. I forbindelse med arbeidsrelaterte hjelpetiltak har også kort saksbehandlingstid og rask avklaring stor betydning, både for arbeidssøker og arbeidsgiver. For å lykkes med å få flere med nedsatte funksjoner inn i arbeidslivet må budsjettene økes for å imøtekomme behovet for bedre til­ rettelegging på arbeidsplassene og tilstrekkelig tilgang på ulike typer hjelpemidler som bedrer funksjonsevnen. Ordningen med tilretteleggingsstønad er for dårlig kjent, den virker byråkratisk, og den oppfattes også som ugunstig når arbeidsgivere fortsatt skal dekke 40 pst. av ut­ giftene selv. Søknad om denne type stønad på arbeidsplas­ sen har gått ned med 25,2 mill. kr fra 2006 til 2009 -- og det er en årsak til det. Fremskrittspartiet har gjentatte gan­ ger bedt regjeringen om å se på hva som er årsaken til at dette tilskuddet ikke blir brukt. Vi ber også -- sammen med Kristelig Folkeparti -- re­ gjeringen legge fram nødvendige lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert av Nav. I løpet av hele året har komiteen fått henvendelser om at eksisterende tiltaksplasser nedlegges, på tross av at mange venter på tilbud. Vi har også registrert at VTA­plasser har blitt en salderingspost, på tross av at mange venter på å få et varig arbeidstilbud, og at tilbudene faktisk finnes. Frem­ skrittspartiet synes det er merkelig at regjeringen imøte­ kommer det manglende tilbudet med å kutte med ca. 7 000 plasser i 2011, og at tilretteleggingstilbudet ikke styrkes. I forhold til regjeringen foreslår Fremskrittspartiet å øke antallet med ca. 9 000 plasser, hvorav 2 500 er øremerket til varig tilrettelagte arbeidsplasser. Disse bør skilles ut i en egen post, for dette er varige arbeidsplasser. For at Nav skal kunne tilby arbeidstiltak med høy kva­ litet, må avtalepartnere og arbeidsgivere ha mer forutsig­ barhet i forhold til hvordan de skal bygge opp sine tilbud, og hva de kan forvente av tilskudd og bistand. Ordningen med tidsubestemt lønnstilskudd bør be­ nyttes mer, og tilskuddet bør også benyttes i de tilfeller hvor utviklingshemmede kan komme ut i ordinært arbeid. Fremskrittspartiet vil fjerne unødige hindringer for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funk­ sjonsevne. Vi valgte i vårt alternative budsjett å styrke bevilgningene til funksjonsassistanse, arbeidsreiser og ut­ danningsreiser, og ber om at disse ordningene gjøres om til varige ordninger innenfor folketrygden. Fremskrittspartiet har også styrket budsjettet for lese­ og skrivehjelp og ber regjeringen om å legge fram sak med sikte på å oppheve taket for skrivehjelp for blinde og svaksynte. Foreningen Servicehund har gjennom sitt pro­ sjekt og gjennom brukererfaringer vist at en slik hund kan være avgjørende for hvordan en person klarer hverdagen. Fremskrittspartiet mener at de erfaringene man i dag sit­ ter med, viser at servicehunder kan være et helt nødven­ dig hjelpemiddel for mange med nedsatt funksjonsevne. En samlet opposisjon fremmer derfor forslag om at servi­ cehund godkjennes og finansieres på samme måte som fø­ rerhund for blinde. Fremskrittspartiet støtter regjeringens forslag om at fjorårets bevilgning på 3 mill. kr kan bru­ kes til erstatningshunder, men øker i tillegg budsjettet med 4,4 mill. kr for å sikre erstatningshunder, og for å sikre en ny bruker ny hund. Dagens ordning med 26­årsregelen er aldersdiskrimi­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1356 2010 nerende og hindrer mange tilgang på hjelpemidler til tre­ ning og stimulering. Fremskrittspartiet har fremmet for­ slag om å fjerne aldersgrensen og har derfor styrket sitt alternative budsjett med 30 mill. kr. Det er et alvorlig samfunnsproblem, og det vitner om et samfunn på gal vei, når stadig flere i arbeidsfør alder lever av sosialtrygd over tid, og stadig flere med liten eller ingen arbeidserfaring føres inn i en passiv stønadstilvæ­ relse. Kvalifiseringsprogrammet er, slik Fremskrittsparti­ et ser det, jobbtrening og kvalifiseringshjelp til dem som trenger ekstra hjelp til å komme ut i jobb. Og det er da et paradoks at kvalifiseringsstønaden i mange tilfeller blir til hinder for at flere kan delta i programmet. Kvalifise­ ringsstønaden er nå overført til kommunene i rammebe­ vilgningen, og Fremskrittspartiet frykter at dette vil føre til at kommuneøkonomien avgjør hvem som får delta i programmet. Frivillige organisasjoner har en viktig rolle og bidrar med mange hjelpetiltak overfor vanskeligstilte, som kan føre til at flere mestrer hverdagen. Vi mener også det er viktig at frivillige organisasjoner som drives av folk med brukererfaring, i enda større utstrekning må få mulighet til å bidra med sin kompetanse inn mot det offentlige hjelpeapparatet. Fremskrittspartiet har i sitt budsjett styrket tiltak som bidrar til at personer med funksjonssvikt og vanskeligstilte får mulighet til å delta både i arbeidslivet, i fritidsaktivite­ ter og i sosiale sammenhenger. Det lønner seg samfunns­ økonomisk, og det vil gi mange en bedre hverdag. Thor Erik Forsberg (A) [12:13:45]: De Nav­ansatte lever etter store ambisjoner -- våre vedtatte ambisjoner. Jeg tror det er viktig at alle, uansett hvilken politisk farge man har, er med på å ikke skru opp et større forventnings­ press til de Nav­ansatte enn det som er realistisk å få til. Det er kanskje ikke så rart at vi i det offentlige ordskiftet preges av utålmodighet, for vi har lyst til å løse så mange samfunnsoppgaver. Men likevel er det sånne ting som kan være med på å øke sykefraværet i Nav, hvis det er sånn at de ansatte hver dag kommer på jobb og føler at motgan­ gen er stor, og man ikke får utløst alt det positive man har lyst til å gjøre. Etaten har fått mange virkemidler til å bistå mennesker utenfor arbeidslivet. Når jeg har vært rundt på Nav­lokal­ kontor, er det er mange mennesker som imponerer, og jeg vil ta fram noen eksempler på en vellykket sosialpolitikk. Det dreier seg om kvalifiseringsprogrammet, og det drei­ er seg om tilbakeføringsgarantien for folk som har vært i fengsel. Det at mennesker som har levd langvarig på sosi­ alhjelp, for første gang får det økonomiske pusterommet som gjør at man faktisk klarer å fokusere på det man skal for å komme seg ut i arbeid, gjør inntrykk. Det er å følge arbeidslinja når regjeringen også velger å prioritere å be­ lønne dem som gjør en ekstra innsats for å kvalifisere seg selv til arbeid. Men først og fremst er jo dette en investe­ ring i mennesker, og også i felleskap og mer trygghet. Det vil etter hvert som vi får bygd ut tilbakeføringsgarantien enda bedre, være flere gode eksempler på mennesker som klarer å bryte sin egen kriminelle løpebane og bli akti­ ve samfunnsdeltakere. Det er en sosialpolitikk for flere i arbeid. I året som kommer, vil krisen i europeisk økonomi kunne slå sterkere inn også i det norske arbeidsmarkedet enn den hittil har gjort. Derfor vil regjeringen hver enes­ te dag sørge for å følge med på situasjonen i arbeidsmar­ kedet, at Nav har nødvendig mannskap og verktøy for å takle de utfordringer som arbeidsmarkedet til enhver tid gir. Regjeringen har vært med på å gi Nav betydelig økte driftsrammer i årene som ligger bak oss, og i all hoved­ sak blir dette også videreført i år. Det har vært store inves­ teringer for å få på plass fysisk Nav­lokalkontorene. Det som står igjen som den viktigste investeringen framover, må være å få på plass et nytt IKT­system. Flertallet er for­ nøyd med at regjeringen bevilger penger til å ferdigstille konseptvalget og vil komme tilbake til Stortinget med det, slik at Stortinget kan fatte nødvendige bevilgninger til et IKT­system som gjør at de Nav­ansatte har muligheten til å nå intensjonene i selve Nav­reformen. Den borgerlige opposisjonen skyver mennesker med nedsatt funksjonshemning foran seg i en strategi for å skape mer utrygghet i arbeidslivet ved å svekke stillings­ vernet og ved å svekke de tillitsvalgtes rolle. Men det er ikke utrygghet som skaper inkludering. Tvert imot vil en slik høyrepolitikk være med på å støte mennesker ut av arbeidslivet. Regjeringen velger å gå motsatt vei, og forsterker vårt arbeid mot sosial dumping og for et mer inkluderende arbeidsliv. Torbjørn Røe Isaksen snakket i stad varmt om dem som hadde vært med på å sørge for at arbeidsløsheten i Norge holdt seg lav, nemlig bedriftseierne og arbeidsgiver­ ne. Jeg vil også gi arbeidsgiverne ros for dette. Men som Høyre og andre også må forstå, handler det om å ta vare på de arbeidsgiverne som sørger for gode, inkluderende arbeidsplasser, god lønn og trygge arbeidsforhold -- de arbeidsgiverne som er opptatt av det -- og det er nett­ opp disse arbeidsgiverne som risikerer å bli utkonkurrert hvis vi ikke tar sosial dumping på alvor. Dette er derfor en kamp som må forene både myndigheter, arbeidstakere og arbeidsgivere. Det vil bli dyrt for oss alle om vi ikke lykkes. Sylvi Graham (H) [12:18:54]: La meg starte med å si at jeg synes det er trist at fungerende statsråd for Barne­ og likestillingsdepartementet, Tora Aasland, som har ho­ vedansvaret for funksjonshemmede, ikke har funnet å ville være til stede i denne budsjettdebatten i dag. Og det lig­ ger meg litt på hjertet, for jeg skal inn på nettopp disse spørsmålene. Det er jo slik at de aller fleste mennesker har utdan­ ning og jobb som målsetting, og har forventninger om å planlegge og leve sine liv selvstendig. Høyres mål er et samfunn med muligheter for alle, hvor alle skal kunne være selvhjulpne, delta i arbeidslivet og ta del i velstandsutviklingen så langt helsen tillater det. Høyre vil at mennesker med nedsatt funksjonsevne skal ha muligheter til personlig utvikling, til deltakelse og livsut­ foldelse på linje med andre samfunnsborgere. Derfor har 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1357 2010 vi presentert det vi velger å kalle et første skritt i en sys­ selsettingsstrategi for mennesker med nedsatt funksjons­ evne. Flere av forslagene i vår strategi er også fremmet i Høyres alternative statsbudsjett for 2011, og flere andre vil fremmes gjennom egne forslag i Stortinget i året som kommer. I Norge er vi fornøyd med at sysselsettingen er høy, og at vi har lav arbeidsledighet, men ser vi nærmere på talle­ ne, er bildet mer dystert: Sysselsettingen er vesentlig la­ vere blant mennesker med nedsatt funksjonsevne enn den er for alle andre. Mange av dem det gjelder, har likevel full arbeidsevne dersom arbeidsplass eller arbeidsoppga­ ver kan tilrettelegges. Men til tross for at inkludering av mennesker med nedsatt funksjonsevne i arbeidslivet har vært ett av tre hovedmål i IA­avtalen i åtte år, er fremdeles lite skjedd for å få flere arbeidsføre og arbeidslystne men­ nesker ut i jobb. Derfor foreslår vi en forenkling av ga­ rantiordningen for tilrettelegging, og vi setter av 10 mill. kr til dette i budsjettet. Derfor har vi også valgt å priori­ tere 3 000 tiltaksplasser som er særlig rettet mot mennes­ ker med nedsatt arbeidsevne, sånn at flere mennesker kan kvalifiseres for arbeidsmarkedet. Et moderne velferdssamfunns viktigste suksessfaktor er i hvilken grad samfunnet klarer å inkludere mennesker med spesielle forutsetninger på viktige arenaer som ar­ beidsliv og utdanning, og andre arenaer som skaper mu­ ligheter for den enkelte. Mange mennesker møter funk­ sjonshemmende terskler som gjør veien lengre å gå, og mange som i andre sammenhenger har full evne til delta­ gelse, blir i ung alder uføretrygdet. Disse opplever neppe uføretrygden som velferdssamfunnets adelsmerke. Vi må sørge for å snu den utviklingen gjennom en satsing på hjelpemidler for mennesker med nedsatt funksjonsevne som styrker arbeidslinjen. Derfor styrker vi ordningene med arbeids­ og utdanningsreiser og funksjonsassistent, og foreslår å gjøre dette til permanente ordninger, i tillegg til at vi reverserer regjeringens kuttforslag på en del av områdene. Høyres strategi heter «Fra godt nok til best mulig». Dette samsvarer med vårt velferdssyn: Staten skal ikke -- og kan ikke -- være alt for alle, men den skal være sterk for dem som har behov for hjelp. Et «godt nok» til­ bud skal ikke være en hvilepute i et samfunn hvor over 90 000 mennesker med nedsatt funksjonsevne venter på bistand for å komme seg ut i jobb. Noen trenger litt mer for å ha like mye. Derfor må vi bli best mulig. Første skritt på veien er å legge bort tanken om at en funksjonshemning skal hindre noen i å ha de samme mu­ ligheter som andre. For de aller fleste er det ikke sånn. Det skal ikke lenger være noen automatikk i at en ung person får tilbud om uføretrygd i 18­årspresang fra Nav fordi han eller hun har nedsatt funksjonsevne. Men det skal være automatikk i at dersom den samme personen møter Nav for bistand, så skal denne være god, treffsikker, rask og effektiv. Høyre forstår skuffelsen som er i miljøet over at regje­ ringspartiene ikke vil rettighetsfeste brukerstyrt personlig assistent. Høyre vil rettighetsfeste det, og vi peker også på Econs analyse for ULOBA, som sier at to av tre som hadde BPA, mente at denne bistanden gjorde det mulig for dem å være i jobb. Forskjellene i dagens samfunn er størst mellom dem som jobber, og dem som ikke jobber. For altfor mange er inngangen til en trygdeordning også utgangen fra arbeids­ livet og over i et liv som sementerer store forskjeller. Dette gjelder ikke minst for uføre. Vi kan ikke her i dag vedta å fjerne forskjellene i samfunnet, men det ville vært med Høyres stemme om vi hadde kunnet. Men vi kan skape et samfunn hvor det er lettere for hver enkelt å komme seg ut av en trygdeordning og inn i arbeidslivet. Rettighetsfes­ ting av brukerstyrt personlig assistent er et slikt tiltak, som ikke minst er viktig for arbeidslinjen. Derfor synes jeg det er rart at statsråden i stad henviste dette direkte over til helseministeren. Kari Henriksen (A) [12:24:10]: Årets budsjett er et innsparingsbudsjett. Det er vanskelige tider i Europa og verden, og i mange land ser vi stor sosial uro, høy andel arbeidsledige, store kutt i velferdsordninger og politikere som må ta langt vanskeligere valg. Budsjettet sikrer arbeid til alle og øker oppslutningen om solidarisk fordeling av fellesskapets midler. I ned­ gangstider er det viktigere enn noensinne å stå sammen om utfordringene. Gabriel Scott forteller i boka Jernbyr­ den om fattigfolks hverdagsliv for ca. 100 år siden. Han skriver: «Enhver er fullt optatt med sig selv, her er for lite samfundsånd. Det kommer igjen av at det er smått med offerviljen. Og uten at her er offervilje, blir her ikke noen samfundsånd -- det er like ut den det skal gro op av, den som skal sveise det hele isammen.» I nedgangstider er det mer nødvendig enn noensinne at vi som har mye, kan hente fram offerviljen og skape god samfunnsånd. Det er bedre å være sammen om utfordrin­ gene enn å stå alene. Dette er kjerneideen i Arbeiderpar­ tiets fellesskapssamfunn. Sammen skal vi skape verdier, og sammen skal vi fordele dem, slik at ingen utnyttes eller støtes ut. Budsjettet som vi skal vedta i dag, er det viktigste bud­ sjettet for å skape, dele og omfordele. Arbeid til alle er mål nummer én. På Agder er det stadig avisnotiser som forteller om oppsigelser og permitteringer. Og krisen er ikke over, selv om det kan høres sånn ut når vi hører op­ posisjonens klagesang over alt som er galt i verdens beste land å bo i, og et av landene i verden med høyest produk­ tivitet. Til tross for at verden nå gjennomlever sin største finansielle og økonomiske krise i moderne tid, har vi klart å opprettholde og utvikle samfunnet og tjenester og sette disse i stand til å møte innbyggernes framtidige behov på en god måte. Et budsjett tuftet på fellesskapsideologi er et budsjett som favner bredt. God helse og trygge levekår er nødven­ dige forutsetninger for at hver og en av oss skal kunne arbeide og skape verdier. Velferd er ikke synonymt med velstand, slik man kan få inntrykk av når man hører op­ posisjonen overby hverandre i tiltak som skal gi mer vel­ stand til individene i et samfunn der man står alene om oppgavene. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1358 2010 Høyresidens politikk for privatisering og skattekutt svekker oppslutningen om fellesskap som ordning. Høyre snakker om «forsørgerstat» og «utenforskap». Jeg synes -- om jeg får lov til å si det -- at det er to ekle ord. Hvilke signaler gir «forsørgerstat» og «utenforskap»? Jeg får ikke helt klarhet i det, men jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker verken å bli forsørget eller å være utenfor. Og jeg regner med at Høyre ikke snakker om seg selv når de bruker disse begrepene. Nei, det er nok de andre, de som ikke lykkes, de som oppfattes som byrdefulle, som passer inn i sånne begreper. I mange andre land er eldre bare eldre, og syke bare syke. De finnes ikke i offentlige statistikker, kun i famili­ ens omsorg. Filmen Karamell, om tre damer og en frisør­ salong, viste hvordan en kvinne måtte velge mellom kjær­ ligheten til en mann og sin senile mor som bodde på loftet. Dette er realiteten for mange i land uten gode offentlige velferdsordninger. Opposisjonen synes å overgå hverandre, og spesielt re­ gjeringen, i å skulle gi vinnerlodd til enkeltpersoner og en­ kelte grupper. Det er ikke mye samfunnsånd og offervilje i slik politikk. Det er langt fra Arbeiderpartiets mål om en velferdsstat, der det å sørge for trygghet og like mulighe­ ter for alle uansett sosial status, utdanning, økonomi, et­ nisk bakgrunn eller eventuell sykdom, er det mest sentrale ved statens oppgaver. Regjeringens politikk om arbeid til alle realiserer ver­ dier for den enkelte, familien, lokalsamfunnet og staten. Regjeringens tiltak på mange områder bygger opp om ar­ beidslinja og reduksjon av fattigdom. Å minske antal­ let som slutter i videregående skole, et kvalifiseringspro­ gram som gir mange muligheter i arbeidslivet, arbeidet med ny uførereform som skal gjøre det enklere å kom­ binere arbeid og trygd, bedre studielånsordning for funk­ sjonshemmede og tidlig innsats overfor barn og unge sånn at man unngår at problematikk og manglende arbeidsmu­ ligheter overføres fra en generasjon til neste, har alt som mål å få flere i stand til å ta ansvar for egne liv. De som trenger fellesskapets bidrag, skal ikke oppleve å bli kalt «utenforskap». Høyre nærmer seg Arbeiderpartiet i retorikken, men Fremskrittspartiet i praktikken. Begge har politiske mål om å svekke velferdsstatens grunnpilarer: bredt skatte­ grunnlag med omfordeling, effektiv offentlig sektor og realisering av trepartssamarbeidet. Opposisjonen på høy­ residen vil ikke ha det. Laila Marie Reiertsen (FrP) [12:29:10]: Framstegs­ partiets budsjett signaliserer at det skal vera plass til alle i arbeidslivet, og det skal lønna seg å arbeida. Det offent­ lege fortset å esa ut. Samtidig er det ei stor gruppe vi ikkje finn plass til: dei funksjonshemma. Og det er ikkje berre denne gruppa som fell utanfor arbeidslivet. Ein har dei uføre som ikkje er 100 pst. uføre, men som har kapa­ sitet til å utføra litt eller ein del arbeid. Vi har dei mange ungdommane som fell ut av utdanningssystemet og blir gjorde nærmast til ufrivillige sosialklientar eller uføre. Her manglar det meir handlekraft. Mange av dei arbeidsledi­ ge har søkt jobb lenge. Dei slit mest med å koma i arbeid igjen. Det siste året har talet på personar som har søkt jobb i halvtanna år, meir enn dobla seg. Dette er ikkje bra. 56 000 deltidstilsette i helsesektoren ønskjer å arbeida meir. Her, kor ein så treng dei hendene ein kan få, opple­ ver ein at på grunn av rigide system som gjer det enklare for arbeidsgjevar å tilsette folk på deltid framfor på heiltid, blir dei tilsette taparar. Ifølgje Nav er også kvinner under 40 år ei gruppe som er aukande i arbeidsløysekøen. Dette er alarmerande. Eitt moment her som ein bør diskutera, er om foreldrepermi­ sjonen, som no blir mindre for mor, er med på å skyva fleire ut i deltidsarbeid enn før. For det er forskjell på å gå ut igjen i arbeidslivet når barnet er sju månader, og når det er ti månader. Dette bør regjeringa og statsråd Lys­ bakken ta på alvor, då denne gruppa er den som faktisk utgjer den delen som føder barn. Så ein bør ikkje bli over­ raska om denne gruppa vel deltidsarbeid, eller -- i verste fall -- arbeidsløyse. Ein må etter kvart satsa meir på å få desse ulike gruppene, med deira individuelle omsynsbe­ hov, inn i arbeidslivet, i staden for å avskriva dei med ulike trygdeordningar, som i verste fall kan bli utfallet. Det at regjeringa ikkje vil halda ein intensivitet på dette, er svært urovekkjande. Framstegspartiet har auka talet på tiltaksplassar, sett meir fokus på oppfølging av sjukmelde og arbeidssøkjarar i sitt budsjett -- dette også i form av auking i innsatsen til «Raskere tilbake»­prosjektet -- og har auka løyvingar til helsetenester, slik at sjukmelde er raskare tilbake i jobb, i staden for framleis å gå sjukmelde i påvente av behandling, noko som kostar samfunnet og den enkelte store summar og ein god del livssvekking. Dette vil igjen føra til store innsparingar i folketrygda sine samla utgifter, noko som vårt alternative budsjett viser. Samtidig er ein oppteken av at personar som ikkje på noko nivå kan vera yrkesak­ tive og kan skaffa seg arbeidsinntekt, skal motta ei yting frå folketrygda som kan gi eit verdig, nøkternt tilvære og tryggheit for eigen livssituasjon. Men då skal ein uteluk­ ke all moglegheit for at det er noka arbeidsevne igjen, til det beste for enkeltmennesket og samfunnet. Derfor er det viktig at Nav her fungerer fullt ut. Då kan ein ikkje ha lange ventetider, rot i papira, dårleg oppfølging eller eit datasystem som har gått ut på dato for lenge sidan. Samtidig er ein også nærmast prisgitt personleg be­ handling frå ein del Nav­tilsette. Ja, det er faktisk fram­ leis slike tilbakemeldingar vi får frå brukarane. Derfor har vi igjen foreslått eit Nav­ombod, mens regjeringa tenkjer og tenkjer om dei skal gjera noko med det -- og fleire og fleire blir berørte av ulike problem. Men kanskje dei trur behovet for eit Nav­ombod går over. Tove Linnea Brandvik (A) [12:32:29]: Vi har et bud­ sjett i år som viser at regjeringens politikk under finans­ krisen traff riktig. Vi har den laveste ledigheten i Europa. Vi ligger fremdeles i toppskiktet når det gjelder andel av befolkningen som er i jobb, ifølge OECD. Arbeidslinjen er, kan jeg forsikre, grunnleggende for utformingen av re­ gjeringens politikk. Så er det slik at vi må faktisk skape før vi deler. I løpet av 2010 har vi gjort to vesentlige ting når det 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1359 2010 gjelder vår måte å jobbe på, som jeg finner grunn til å gjen­ ta, fordi det er en del av grunnlaget for dette året. Vi har innført arbeidsavklaringspenger, og vi har slått sammen de midlertidige ytelsene, slik at vi kan få brukt de riktige tiltakene på de riktige tidspunktene til de riktige folkene, og bryr oss ikke så mye om hva slags type inntektssikring du har hatt. Så har vi sagt at det skal være en arbeidsev­ nevurdering -- det er en lovfestet mulighet du har -- for vi vil gjerne vite hva vi kan gjøre for at du skal komme til­ bake i jobb, og vi vil gjøre det sammen med deg. Det tror vi er grunnleggende for vår måte å jobbe på framover. Så har man også i 2010 inngått en ny IA­avtale. Det er også grunnleggende for hvordan vi skal komme i mål, ved å sørge for at folk kommer ut i jobb og blir stående der når de først har oppnådd det. Derfor setter vi i 2011 av midler til tidligere og tettere oppfølging av den syk­ meldte, tiltak for å styrke arbeidet i forhold til sykmelder. Vi skal til sammen bruke 153 mill. kr ekstra for å kunne følge opp intensjonene i IA­avtalen. Det er en grunnleg­ gende og viktig måte å jobbe på. Det betyr tidligere, tet­ tere og bedre oppfølging av dem som har behov for det. For vi vet at kommer du på langtidssykmelding, er risi­ koen for å havne på uføretrygd på sikt faktisk mye større. Det ønsker vi å hjelpe dem til å unngå. Sysselsettingsgraden i Norge er svært høy. I Norge var den 76,5 pst. for alderen 15--64 år. Sammenligner vi oss med de andre OECD­landene, var den der på 64,8 pst. Det betyr rett og slett at i Norge klarer vi å sysselsette flere enn det resten av verden gjør. Det er et positivt trekk, og det skal vi gjøre enda mer av. Målet vårt er å øke denne andelen -- ikke å la den stå der, men å øke den. Det betyr at vi er nødt til å utforme ordninger som gir dem som i dag ikke kommer inn på arbeidsmarkedet, riktig og god hjelp til riktig tid. I dag kom resultatene fra PISA­undersøkelsene på skole. Norge har nå snudd den nedadgående trenden etter noen år med rød­grønn regjering, og vi er nå blant de ti beste landene i OECD­området innen lesing. Vi er faktisk nr. 2 innenfor OECD, men vi er blant de ti beste innenfor rangeringen. Det er en markant framgang siden resultat­ ene i 2006. Det er viktig for å skape muligheten for jobb senere. Derfor har vi også satt i gang arbeidet med syssel­ settingsstrategien -- det å finne alle de gode tiltakene som skal virke sammen for å få til dette på lang sikt. Derfor er det positivt at Høyre signaliserer at de nå tar en runde, og skal prioritere å få flere inn. Men jeg har én bekymring med hensyn til årets bud­ sjett, som jeg faktisk er nødt til å drøfte med dere. Jeg ser at Fremskrittspartiet kutter omfattende i de store sikker­ hetsnettene som vi som samfunn har utformet. De kutter i sykepengene, dagpengene og uføreytelsene. Det som be­ kymrer meg, er for så vidt ikke at man har en intensjon om å redusere behovet for disse ytelsene -- det kan vi dele alle sammen. Men at man reduserer pengebruken før man har fått resultatene, bekymrer meg. Og det er store beløp. Jeg tenker bare: Hvor mange mennesker handler det om? For det er av og til enklere å forholde seg til mennesker enn til tall, til og med for en god, garvet økonom. I antall folk handler det om at hvis vi skal gjøre dette fra 1. januar, er det nødt til å være 9 400 færre på sykepenger, 6 000 færre på dagpenger og 6 100 færre som går fra full uføre­ trygd og over til fullt arbeid -- det er 21 500 mennesker som i et nyttårsløfte skal kunne komme inn i et arbeids­ liv som ikke står der klart i dag, de skal bli friske. Det er resultatet hvis dette gjøres fra årets start. Hvis vi sier at tiltakene trenger litt tid for å virke, oppfatter vi det slik at Fremskrittspartiet støtter opp om det. De tror at det må gjøres tiltak for å få folk tilbake i jobb. Da er det faktisk, hvis vi venter til 1. juli, snakk om 51 000 som skal ha den samme effekten. Det er krevende, og det må vi bare si at det tror ikke regjeringspartiene er mulig. Vi håper, på lik linje med Fremskrittspartiet, at det skal være færre som i løpet av 2011 har behov for den type ytelser. Men før vi vet at det er færre, reduserer vi ikke pengebruken. Det er å behandle virkelige mennesker i en virkelig verden med virkelig respekt. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Svein Flåtten (H) [12:38:04]: Det unisone budskapet fra regjeringspartiene i dag er at vi har det så godt her i lan­ det. Alt fungerer. Velferden er utmerket. Vi har en lav ar­ beidsledighet. Vi er en øy i forhold til den samme ledighe­ ten i det internasjonale samfunnet. Enhver som har andre forslag, gjør nærmest anslag mot den tilstanden vi har. Men slik er det ikke. Vi skal jo se fremover. Vi må tenke på hvordan vi skal opprettholde velferden, hvordan vi skal øke verdiskapingen og nettopp skaffe de jobbene som trengs. Jeg hører ikke lenger noe særlig fra regjeringspartie­ ne når det f.eks. gjelder å avskaffe fattigdom. Det er stil­ le. Men fattigdom og næringspolitikk og arbeidsplasser er tett sammenvevde. Det er ikke slik som representanten An­ dersen sier i et innlegg her, at man håndterte finanskrisen så godt her i Norge, og så høres det ut som om det var et påfunn fra regjeringen. Men det var ikke ett eneste tiltak som ikke hadde full oppslutning fra alle partiene i Stor­ tinget. Det gjaldt samtlige tiltak. Det var fordi de var for­ nuftige, og fordi det var helt nødvendig å gjøre det. Men å tilta seg et monopol på å ha sikret velferden og for så vidt også et monopol på hjertelag vil jeg absolutt advare mot. Vi må skape arbeidsplasser for å ta vare på velferden frem­ over, og det må noen gjøre. Vi må stimulere dem som skal jobbe i bedriftene. Da er det ikke slik at enhver stimulans gjennom f.eks. skattelettelser er et anslag mot velferden. Tvert imot -- det er et tiltak for å skape mer velferd. Det er et tiltak for å løfte blikket, se fremover, se hva vi skal leve av i årene som kommer. Oppe i dette, hvor opposisjonen beskyldes for nærmest å sparke beina under velferdssamfunnet, har samfunnet selv pådratt seg en betydelig økning i fattigdom her i lan­ det, ikke minst når det gjelder barn. Det har vi hørt i inn­ legg her i dag. Det må jeg si er beklemmende. Etter at vi nå går inn i det sjette året med en rød­grønn regjering, har man ikke en bedre tilstand på det området, men benytter anledningen til stort sett å kritisere dem som vil skape ar­ beidsplasser som også kan bidra til å avskaffe eller i hvert fall redusere den samme fattigdommen. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1360 2010 Robert Eriksson (FrP) [12:41:19]: I denne debatten har jeg merket meg flere ting. For å ta det siste først, det som har kommet fra flere representanter fra Arbeiderpar­ tiet, om at Fremskrittspartiet kutter i ytelsene: Bare for å gjenta det, den debatten tror jeg vi kan legge død. Vi for­ holder oss til de anslag som kommer fra Finansdeparte­ mentet. Finansdepartementet har også gjort egne anslag i forbindelse med salderingsproposisjonen. Det er jo mer­ kelig at man legger én type anslag til grunn i sin egen sal­ deringsproposisjon, og totalt andre ting til grunn når det gjelder Fremskrittspartiets beregninger i provenyspørsmål til et budsjett. Jeg tror de aller fleste skjønner at dette er -- unnskyld begrepet, president -- rett og slett visvas. Så har jeg også registrert at regjeringspartiene er for­ nøyde med bevilgningene til Nav, det står eksplisitt i merk­ nads form. Betyr det at regjeringspartiene nå er fornøyde med at Nav må redusere antallet ansatte i lokalenhetene med 160 stykker? Jeg har registrert at representanten Andersen uttrykte bekymring over at den politikken som Høyre la opp til, ville ha ført til færre ressurser og til at færre brukere ville fått hjelp. Det måtte i så måte være tilfellet med regje­ ringens egen politikk, som ikke tar de nødvendige løftene som den egentlig mener er riktige. Et annet begrep som har gått igjen i stor monn i denne debatten -- og Gullvåg var også inne på pensjoner -- er «rettferdig fordeling». Fremskrittspartiet fremmer i sitt al­ ternative budsjett forslag om å fjerne avkortingen for gifte og samboende pensjonister. Det nye pensjonssystemet vil føre til at de med lav inntekt vil få en langt større avkor­ ting enn de som tjener over 400 000 kr. Det er godt doku­ mentert og kan regnes ut. Hvor er den rettferdige forde­ lingen der? Hvis du har en inntekt over 400 000 kr, skal du ikke skal ha avkorting, men har du en inntekt på rundt 300 000 kr, skal du plutselig ha rundt 25 000 kr i avkorting, noe som er en økning på over 10 000 kr i forhold til det som er avkortingen i dag. Det synes jeg er langt fra rett­ ferdig fordeling. Her rammer man dem med lav inntekt. Det er også en konsekvens av den politikken som regje­ ringen har lagt opp til. Derfor hadde det aller beste vært å fjerne prinsippet om avkorting. Vi registrerer at uførepensjonssaken blir utsatt til over jul. Vi registrerer at permanent regelverk for korttids­ ytelser ikke er på plass. En rekke uavklarte ting er ikke på plass. Det betyr at alle vet at pensjonsreformen vil starte 1. januar, men ingen vet hva som gjelder. Derfor hadde jeg ønsket at flertallet i denne salen hadde støttet Fremskrittspartiets forslag om å utsette hele reformen. Presidenten: Presidenten vil bemerke at «visvas» er et uparlamentarisk uttrykk. Lise Christoffersen (A) [12:44:38]: Regjeringen har et hovedmål om arbeid til alle. Høy sysselsetting sikrer velferd, reduserer sosiale forskjeller og fattigdom. Blant en del innvandrergrupper er arbeidsledigheten betydelig høyere og sysselsettingen langt lavere enn for gjennom­ snittet. Samtidig vet vi at arbeidslivet er den viktigste are­ naen for integrering. Da må innsatsen settes inn der. In­ tegreringen er mer vellykket i Norge enn i mange andre land, men altså ikke bra nok. Sosiale forskjeller som følger etniske skillelinjer, er ikke et velferdssamfunn verdig. ISF har kartlagt fattigdom i en 15­årsperiode. Det går fram at de fleste, også innvandrere, har hatt jevn inntekts­ utvikling i denne perioden. Men skattefrie overføringer og kommunale tjenester utgjør en større andel av inntekten for innvandrere, spesielt for flyktninger. 8 pst. av innvand­ rerne og 10 pst. av flyktningene er langtidsfattige, mot 1 pst. av befolkningen for øvrig. Andelen fattige er størst blant personer fra Somalia, Pakistan, Irak og Tyrkia. Sammenhengen mellom mangel på arbeid og fattigdom er åpenbar. Fattigdomsbekjempelse betyr derfor mer enn noe annet å kvalifisere innvandrere til arbeid. Derfor ble jeg positivt overrasket over Fremskrittspartiets merknad der de uttrykker stor bekymring for fattigdom og fattige barn i Norge. Betyr det at Fremskrittspartiet heretter kom­ mer til å ha en ny holdning til flertallets ulike forslag til positive virkemidler for økt inkludering av innvandrere? Intet ville vært mer gledelig. Men hvis det ikke innebærer ny kurs i inkluderingspolitikken, henger denne politikken ikke sammen. Da blir Fremskrittspartiets bekymring for fattigdom og fattige barn bare ord uten innhold. ISFs kartlegging viser videre at arbeidsmarkedstiltak virker, også for innvandrere. Derfor er det viktig at tilta­ kene stadig forbedres, at innholdet tilpasses arbeidslivets behov, og at varighet og innhold tilpasses brukernes. Inn­ vandrerkvinner er et stikkord i så måte. ISFs undersøkelse viser også at lønnstilskudd er ett av de mest effektive til­ takene vi har, men at det brukes lite overfor innvandrere. Lønnstilskudd gir jobb, nettverk og bedre integrering. Helt til slutt: Når vi evaluerer Nav­reformen, og det gjør vi løpende, må vi også spørre om vi har gitt etaten nok fleksibilitet til å håndtere ulike behov blant de ledige, både når det gjelder språk, utdanning og kvalifisering. Jeg re­ gistrerer at Høyre vil kutte i Nav­budsjettet. På den annen side hevder også Høyre at de vil bekjempe fattigdom. Da er kutt i Nav neppe rette medisin. Torbjørn Røe Isaksen (H) [12:47:49]: Nå må Arbei­ derpartiet bestemme seg. Nå har statsråden akkurat stått her oppe og begrunnet regjeringens forslag til kutt i Nav med at det er bedre tider i arbeidsmarkedet. Det kan ikke være både slik at Arbeiderpartiets kutt er greit, mens Høy­ res kutt, som er godt begrunnet, er helt uakseptabelt. Det er typisk for den forvirringen som råder i Arbeiderpartiet i slike saker. Men det var ikke det jeg skulle si. Jeg skulle si noe annet, og det er at hvis det var slik at man kunne vedta seg bort, snakke seg bort eller love seg bort fra fattigdomsproblemene i Norge, hadde man gjort det for lenge siden. Likevel er det slik at fattigdommen vokser. Det har selvfølgelig delvis med måten man måler fattigdom på, å gjøre. Vi har et relativt fattigdomsbegrep, som betyr at hvis alle får det bedre, mens de fattige får det litt mindre bedre, får vi flere fattige. Men det har også med en helt reell problemstilling å gjøre, nemlig at i et godt land som Norge, ser man konturene av en nyfattigdom, som ikke bare dreier seg om inntektsulikhet. Det dreier seg om en lang rekke kompliserte sosiale problemer. Jeg 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1361 2010 er tilbøyelig til å mene at inntektsfattigdom i stor grad er et symptom på problemene. Det kan være sosial mar­ ginalisering, psykiske lidelser, rusproblemer, manglende integrering, manglende språkopplæring og veldig mange andre forskjellige ting. Det betyr at det aller første man må godta, er at fattigdomsdebatten i Norge er komplisert. Det å forsøke å redusere den til noe mindre komplisert, hjelper ikke fattigdomspolitikken. For Høyre er det to sentrale innfallsvinkler. Den ene er hvordan vi kan hjelpe folk til å komme seg ut av fattigdom­ men. Det handler om politikken overfor foreldre -- voksne mennesker som lever i fattigdom. Det handler om alt fra psykiatrien til rusbehandlingen, til Nav og hvordan man på en enklere måte kan løfte folk fra stønader og over i arbeidslivet. Men så er det den andre delen av politikken som hand­ ler om hvordan man skal sørge for at særlig barna som lever i familier med dårlig råd, i minst mulig grad blir ram­ met av det. Da har jeg lyst til å henlede oppmerksomhe­ ten på noen forslag som Høyre har i sitt alternative bud­ sjett, som burde kunne bli omforent politikk for hele Det norske storting, nemlig enkle, rimelige forslag for å sikre at alle barn i Norge har muligheten til å delta i fritidsakti­ viteter ved å ha enkle, ubyråkratiske ordninger som gjør at foreldrene kan få støtte til det. Våre forslag vil kunne sørge for at alle kommuner i Norge har utlånsordninger for utstyr, slik at det ikke blir størrelsen på lommeboken som avgjør om man får skøyte i Spikersuppa eller skøyte i Porsgrunn eller andre steder i landet. Til slutt ønsker vi også å sørge for at man får kulturkortordninger over hele landet og i alle landets kommuner, som også er en vel­ dig enkel og ubyråkratisk måte for å sørge for at de barna som lever i fattige familier, får de samme mulighetene til deltakelse som alle andre. Hadia Tajik (A) [12:51:02]: Skal arbeidslivet funge­ re optimalt, må også skolen gjøre det samme. Skolen skal være et sted der elevene blir sett og utfordret, der de vokser som mennesker og der de får de ferdighetene de trenger. I dag ble PISA­resultatene lagt fram. Enkelte politikere har framholdt tidligere PISA­resultater som det ultimate beviset på at det står dårlig til i norsk skole. Hvis det er rik­ tig, så har trenden snudd. Den har snudd ganske grundig. Den har snudd på alle områdene som PISA undersøker, og den har snudd under vår regjering. Når dette er relevant i debatten om arbeids­ og sosial­ budsjettet, er det fordi gode grunnferdigheter fra skolen er helt avgjørende for å kunne møte framtidens arbeidsliv. Vi står overfor et arbeidsliv i stadig omstilling -- der tek­ nologiske framskritt og et internasjonalt rettet næringsliv stiller høye krav til ferdigheter og kunnskap. Ifølge OECD er vi det landet som har lavest andel av arbeidsstyrken i yrker som ikke stiller krav til utdan­ ning. Behovet for ufaglært arbeidskraft vil fortsette å synke framover. Én utfordring som utmerker seg spesielt på utdan­ ningsfeltet, er det høye frafallet blant elever på videregående skole. Man vet at de som faller fra på videregående, har stør­ re sannsynlighet for å oppleve arbeidsledighet, langvarig sykmelding eller uførepensjon enn de som fullfører. Vår kunnskapsminister er den første som har tort å tall­ feste et mål for frafallsarbeidet. Hun sier at gjennomfø­ ringsprosenten skal øke med 6 pst., fra 69 pst. til 75 pst. Det betyr at 3 000 flere elever skal fullføre årlig. Flere tiltak er allerede i gang gjennom prosjektet Ny GIV. I statsbudsjettet for 2011 er det foreslått bevilget 175 mill. kr til forsterket innsats på dette området, både nasjonalt og i fylkeskommunene. Det som da er viktig framover, er å fortsette det gode arbeidet. Vi må gjøre noe så traust som å holde stø kurs, jobbe møysommelig og langsiktig med de tiltakene som vi vet at virker -- tidlig og målrettet innsats, tett oppføl­ ging og tilpasset opplæring. Men framfor alt må vi ha flere gode lærere som møter elevene med forventninger. For vi skal ikke senke kravene, vi skal løfte elevene. PISA­undersøkelsen måler ikke alt som er viktig i sko­ len. Det er viktig å huske i den videre diskusjonen, og det er viktig at den er edruelig. Men den måler noe. Resul­ tatene fra i dag gir Skole­Norge god grunn til å rette ryg­ gen, og de gir oss politikere grunn til å brette opp erme­ ne. Vi vil sikre en god skole der alle elevene utvikler seg, og som går dagens og framtidens arbeidsliv i møte. Bent Høie (H) [12:54:01]: Norge er et rikt land der de aller, aller fleste har det veldig bra. Derfor blir også fat­ tigdommen blant dem som er utenfor og føler seg utenfor, mye tydeligere og mye mer alvorlig. Hvis en ser på fat­ tigdommen i Norge og hvem som er fattige, er det mange årsaker, men det er ett fellesstrekk, og det er at de som er forsørgerpersoner i familien, er utenfor arbeidslivet over lang tid. Hvis en da ser på hva som er årsaken til at man er utenfor arbeidslivet over lang tid, er det ofte knyttet til en sykdomssituasjon. Spesielt rus og psykiatri er over­ representert når det gjelder årsaken til at man er utenfor arbeidslivet i lang tid. Psykiatrisk sykdom har den spesielle egenskapen at den faktisk er en ungdomssykdom. Tre av fire som får en psykisk lidelse, debuterer med den lidelsen før de fyl­ ler 25 år. Det betyr at noe av det viktigste en kan gjøre for å sikre at unge mennesker ikke faller ut av eller lar være å komme inn i arbeidslivet er så tidlig som mulig å gi et godt tilbud til dem som har psykiske lidelser. I 2009 var det 4 700 barn og unge med alvorlige psykiske lidel­ ser som ikke fikk behandling innen en medisinsk fastsatt tidsfrist. Veldig mange av disse ble gående i månedsvis før de begynte på behandling. Dette er de som er så syke at de får en medisinsk fastsatt tidsfrist. Regjeringspartie­ ne nekter å stemme for opposisjonens forslag om at disse skal kunne bruke ledig kapasitet på et tidligere tidspunkt. Det er ledig kapasitet, men regjeringspartiene nekter å la disse barn og unge bruke den ledige kapasiteten. Innenfor rus ser man akkurat det samme bildet. Vente­ tiden har økt dramatisk under den rød­grønne regjerin­ gen. Mange får ikke behandling, samtidig legges gode behandlingstilbud ned. Den tredje gruppen er personer som er kronisk syke. De kunne fått rehabilitering, de kunne fått opptrening. In­ stitusjoner over hele landet legges nå ned, selv om det er et stort behov for denne typen tjenester. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1362 2010 Det er disse virkemidlene som virkelig vil bety noe i kampen mot fattigdom i Norge, å gi syke mennesker behandling på et tidligst mulig tidspunkt. Laila Thorsen (A) [12:57:17]: Det er viktig å forhind­ re at folk faller ut av jobb til arbeidsledighet ved sykdom. Det er viktig å ha gode sykepengeregler med tidlig innsats. En uførepensjon starter gjerne med første sykefraværsdag, og den kan også starte med første arbeidsledighetsdag. I så måte er arbeidsmarkedstiltak ett av flere gode til­ tak. Jeg registrerer her i dag at Fremskrittspartiet prøver å få det til å høres dramatisk ut, og en skulle tro at regje­ ringens forslag i budsjettet er rekordlavt. Denne regjerin­ gen og Stoltenberg I­regjeringen har sørget for et histo­ risk høyt nivå på arbeidsmarkedstiltak. Jeg er glad for at vi viderefører nivået for andre halvdel av 2010 til 2011. Så er det viktig å kjenne arbeidsmarkedet på pul­ sen, sykefraværet og dem som faller utenfor arbeidslivet på uførestønad, om disse kan komme tilbake i jobb. Jeg har troen på at regjeringens fokus på IA­delmål om ar­ beid for personer med nedsatt funksjonsevne vil gi kon­ krete forslag som må følges opp med tiltak. Da kan det være aktuelt å se om en skal øke antall arbeidsmarkedstil­ tak, slik at vi gir ytterligere drahjelp for å få til resultater her. Så en viktig ting i forhold til Nav: For en tid tilbake ble det satt ned et ekspertutvalg for Nav. Dette utvalget skul­ le se på tjenestetilbudet og oppgavedelingen internt i Nav, mellom fronttjenesten og fellestjenestene. Rapporten fra utvalget er ferdig. Jeg mener at en av de viktigste konklu­ sjonene i denne rapporten, slik jeg ser det, er at en ikke skal øke tjenestetilbudet, men konsentrere det. For å få ro rundt Nav tror jeg det er nødvendig å få tatt denne rappor­ ten ned og si noe om hva en tenker å gjøre med det som ligger der. Ting som dette vil være meget viktige bidrag for å få Nav opp og stå, slik representanten Trettebergstuen presiserte veldig tydelig tidligere i dag. Til slutt vil jeg si at det er sagt mye om fattigdomsbe­ kjempelse. En har her ulike svar. Fremskrittspartiet øns­ ker å kutte i overgangsstønaden for enslige forsørgere med mulighet for å ta utdannelse. Jeg er selv enslig forsørger. For flere år siden gikk jeg på overgangsstønad. Jeg tok en annen utdannelse og står i dag støtt økonomisk på egne bein. Om jeg ikke hadde hatt den hjelpen den gangen, men fått skattelettelser som Fremskrittspartiet her i dag svarer skal være til hjelp, er jeg usikker på hvor jeg hadde vært i dag. Skattelettelse av hva? Skattelettelse av ca. 5 000 kr per måned? Skattelettelse av ingenting, for jeg hadde ikke rettigheter til noe. Det ville ikke vært det som hadde ført meg og ungene ut av den vanskelige økonomiske situa­ sjonen. Men at vi fikk hjelp i en overgangsfase, og at jeg fikk en utdannelse, har fått meg på egne, selvstendige bein. Jeg fikk en mulighet! Regjeringen har gjort mye med fattigdom, og vi skal fortsette kampen mot fattigdom med gode tiltak i tiden som kommer. Karin Andersen (SV) [13:00:20]: Fattigdom -- og bar­ nefattigdom -- er et stort problem. Det er nettopp derfor vi i dette budsjettet har satset stort på barnevernet -- på et annet budsjett enn vårt, men i det helhetlige budsjet­ tet. Det er utrolig viktig, for dette er mange av de barna som i ettertid får alvorlige problemer fordi de ikke har fått hjelp tidlig nok. Da er det ganske spesielt å få kritikk fra de to partiene som har kuttet voldsomt i det statlige barnevernet. Det er disse ungene som har det aller verst, som trenger et statlig forsterket fosterhjem eller plass på en barnevernsinstitusjon. Høyre var oppe i stad og sa at kanskje det viktigste vi gjorde, var å få flere til å lykkes i skolen. Ja, da hadde det kanskje vært hyggelig i dag at de også hadde anerkjent, når PISA­resultatene nå er kommet, at situasjonen ser ut til å være bedre, sjøl om jeg er helt enig med Hadia Tajik, som var oppe her i stad og sa at PISA ikke sier alt, men at det sier noe. Ja, vi setter inn innsatsen på disse områdene, og vi er også i ferd med å arbeide for å yrkesrette teorifagene i den videregående skolen, slik at mange flere skal kunne lykkes med dette. Vi gjør en innsats på dette området som er viktig for at færre barn skal få det vanskelig. Men det det koker ned til her, oppfatter jeg synes når vi legger skattetabellene ved siden av retorikken til Høyre og Fremskrittspartiet. For der ser vi hvem det er som skal stimuleres med å få mer penger. Det er de som har gode jobber og høye inntekter. De skal stimuleres med å få skat­ telettelser i hundretusenkronersklassen, mens mennesker som er syke, tydeligvis skal ha mer pisk for at de skal ville komme i arbeid. Jeg vet ikke hvilke mennesker Høyre og Fremskritts­ partiet omgås, når de tror at folk sitter og syns at det er så innmari stas å ikke få jobb, men å få en ytelse. Jeg kjenner ingen sånne, jeg! Alle sammen er lei seg, mange gråter. De er fortvilte når de er syke, og også når de blir diskri­ minert i arbeidslivet og ikke får jobb. De blir ikke stimu­ lert av å få det mer utrygt når de er utenfor arbeid. De blir stimulert av å ha en trygg inntektssituasjon som gjør at de er i stand til å samle seg i en vanskelig livssituasjon og ta imot f.eks. utdanning eller arbeidstrening. Dette er viktig, for det er også slik at forskjeller i helse følger økonomien som en strek gjennom et diagram, hvis man lager det. Det heter noe så vanskelig som gradientut­ fordringen. Det betyr at disse forskjellene må vi ta hensyn til på alle områder når vi skal føre politikk. Jeg opplever at Fremskrittspartiet og Høyre gir skatte­ lette til de friske, rike som har arbeid, og truer dem som er syke og utenfor arbeid, med pisk. Vigdis Giltun (FrP) [13:03:38]: Fremskrittspartiet mener det er et viktig bidrag for å forhindre fattigdom at flest mulig deltar i arbeidslivet. En ny Fafo­rapport, som er utarbeidet på oppdrag fra Barne­, likestillings­ og inklu­ deringsdepartementet, viser at 35 000 voksne, arbeidsfø­ re, friske mennesker i dag lever av en stønad, og årsaken er at de er enslige forsørgere. For mange år siden ble det opprettet en stønad som heter morstrygd. Jeg var selv en av dem som hadde mors­ trygd. Den gangen kunne man motta morstrygd i ti år. En viktig grunn til at den ble kuttet ned til tre år, var at vel­ dig mange ikke kom seg ut i jobb igjen. Det var en stø­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1363 2010 nad hvor man ble hengende i fattigdomsfella, i trygdefel­ la. Man var for lenge hjemme. I dag er den ordningen på tre år. Da jeg hospiterte ved et Nav­kontor i sommer, fikk jeg signaler om at tre år på passiv stønad er for lenge. Vel­ dig mange går ut treårsperioden uten å søke jobb, uten å begynne på en utdanning, uten å begynne med noen ak­ tivitet. Jeg har i ettertid fått henvendelser fra andre Nav­ kontor som sier det samme. Det var da vi begynte å se på om det ikke er mer riktig å sette den passive stønadstiden til ett år. Det er ikke snakk om nyfødte barn her, det er snakk om at en får et samlivsbrudd. Denne stønaden kan man motta fram til det yngste barnet er åtte år og i visse tilfeller fram til barnet er ti år. Så viser det seg også i denne Fafo­rapporten at rundt 5 000 av dem som mottar stønaden, er innvandrerkvin­ ner -- de innvandrerkvinnene som har minst utdanning, de som kan dårligst norsk. De kommer seg ikke ut igjen. De får barn etter barn og blir gående i denne trygdeordningen. Hanne Cecilie Kavli, som har utarbeidet denne rappor­ ten, sier: «Kvinner som ikke snakker norsk og som har lite eller ingen utdanning, trenger å lære en del før de kan håpe på å få jobb. Med mindre disse tar del i et program, er stønaden kun en pengeoverføring.» Og det er det vi frykter at den er blitt -- en pengeover­ føring som holder folk i en passiv stønadstilværelse. Kan­ skje de som trenger det aller mest, er de som ikke setter i gang tidlig. De som er ressurssterke, de som ønsker en ut­ danning, og de som ønsker å komme i jobb, gjør det gjer­ ne raskt, etter ett år. Vi mener derfor at det holder at den passive stønadstiden er ett år. Så må de, for å kunne fort­ sette å motta en stønad, over i en aktivitet for å komme seg over i jobb. Det er målet for alle, og det må også være målet for dem som er de minst ressurssterke i denne grup­ pa. For det er jo nettopp de minst ressurssterke vi prøver å ha trygdeordninger for i en periode, slik at de kan få et bedre liv. Dette er ikke for å gjøre tilværelsen dårlig for noen, det er for å bedre den og for ikke å fortsette å gjøre dem bjørnetjenester. Steinar Gullvåg (A) [13:07:11]: Det har vært inter­ essant å registrere i løpet av denne debatten hvordan Høyre forsøker å skape seg sin egen velferdsferniss. Denne gan­ gen fikk vi høre representanten Røe Isaksen tale varmt og vakkert om dem som er i arbeid -- de som bidrar til verdi­ skapingen i samfunnet. Da kan det være interessant å se på hva Høyre gjør for dem som er i arbeid. Jo, Høyre er imot ethvert forslag som går i retning av å hindre sosial dumping, de er imot solidarprinsippet, de har vært imot allmenngjøringsloven, de foretrekker at vi skal ha størst mulig konkurranse om arbeidskraften, de har gått inn for å svekke oppsigelsesvernet i arbeidsmiljøloven, de ønsker seg mer midlertidig arbeid og større usikkerhet for arbeids­ takerne, de vil uthule normalarbeidsdagen med diverse arbeidstidsordninger, og de vil ha mer arbeidsutleie. Det eneste de vil bidra med av skatteskjerpelser, er å redusere fradraget for fagforeningskontingenten. Dette er Høyres tilbud til arbeidstakerne. Så har jeg behov for å si noe om Nav, fordi vi mer enn noen gang er avhengige av å ha en velfungerende arbeids­ og velferdsetat. Det vil nødvendigvis ta noe tid før en ny organisasjon setter seg etter en så vidt omfattende omstil­ ling som det Nav har vært gjennom. Nav er myndighete­ nes viktigste redskap i velferdspolitikken, med den under­ strekning at Nav aldri må få leve sitt eget liv fristilt fra politikken og politiske prioriteringer. Når Stortinget f.eks. sier at nedgangen i antall tiltaksplasser ikke skal ramme dem som har varig tilrettelagte arbeidsplasser, venter vi faktisk at Nav innretter seg etter det, uten at jeg dermed har sagt at jeg ønsker å ha noen form for detaljstyring av etaten. Kari Henriksen (A) [13:10:20]: Først vil jeg si at jeg synes representanten Sylvi Graham sa mye klokt i sitt inn­ legg, men hun sa noe om at det etter Høyres syn ikke skul­ le være automatikk i å få uføretrygd som 18­åring. Jeg kan forsikre, og minner Graham om, at slik automatikk ikke finnes. Det er en langvarig medisinsk vurdering som ligger bak all uføretrygding. Så til Røe Isaksen, som i hele sin retorikk angriper re­ gjeringen for å svikte arbeidslinja, og han kritiserer repre­ sentanten Trettebergstuen for ikke å snakke om bedrifts­ eiere, næringslivsledere og gründere. Så vidt jeg hørte både fra representanten Trettebergstuen og andre, pekte de på viktigheten av trepartssamarbeidet flere ganger. Det er arbeidsgivere, næringslivsledere og gründere som er en av de tre likeverdige partene i et sånt samarbeid. Røe Isaksen viste også til helhet i budsjettet og at alt i Høyres budsjett bygger opp under arbeidslinja. Da er det litt rart at Høyre fjerner 1,5 mrd. kr til distriktenes utviklingsfond -- hele potten er borte med et pennestrøk. For Vest­Agders del betyr det 40 mill. kr mindre til aktiv næringslivspolitikk, tilskudd som har bidratt til næringsutvikling, vekst og ar­ beidsplasser bl.a. hos NODE­ og Eyde­nettverkene, som i dag er verdensledende innen energi­ og offshoreindustrien, og som sier at de aldri ville vært der de er i dag, hvis de ikke hadde hatt et godt samarbeid med det offentlige. Men det er kanskje ikke så rart, for da Høyre hadde nærings­ ministeren, hadde ikke Høyre flere verktøy igjen i verk­ tøykassen. Nå har vi flere verktøy, og vi bruker dem slik at vi opprettholder sysselsettingen og skaper gode liv for næringslivsledere og ansatte. Og så er det flere fra Høyre som har sagt at vi tar for lett på fattigdoms­ og utjevningspolitikken. Når Røe Isaksen bl.a. mener å finne en forvirring hos Arbeider­ partiets representanter, må jeg si at jeg er ganske bekym­ ret for hva slags tilstand som kommer til uttrykk i Høy­ res oppfatning, at vi tar lett på det. Vi tar ikke lett på det, og jeg har ikke hørt én eneste representant fra regje­ ringspartiene si at vi tar lett på fattigdomsbekjempelsen, inkludering eller samfunnsutviklingen. Vi er helt innfor­ stått med at vi har mye hardt arbeid foran oss. Derfor ar­ beider vi med store endringer i samfunnet, med sysselset­ tingsstrategier, vi driver en aktiv næringslivspolitikk, og vi har en klar og tydelig omfordelingspolitikk, som nett­ opp også bidrar til å gjøre livet og hverdagen bedre for bedriftseiere. Representanter fra regjeringspartiene har fra 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1364 2010 talerstolen her i dag gitt tydelig uttrykk for dette harde arbeidet. Høyre og Fremskrittspartiets forsøk på å skape oss om til selvtilfredse og overlegne politikere lykkes ikke. Re­ gjeringen og Arbeiderpartiet vil bruke alt det verktøyet vi har. Vi skal forbedre, fornye og omstille. Anette Trettebergstuen (A) [13:13:35]: Representan­ ten Røe Isaksen beskyldte Arbeiderpartiet for å sitte på et partikontor i Oslo og vedta hvordan velferdsstaten ser ut -- det er jo selvsagt ikke riktig. Arbeiderpartiet har mange partikontorer. Vi har partikontorer i alle kriker og kroker i landet. Det har vi hatt i mange hundre år. Der har vi ikke sittet og vedtatt hvordan velferdsstaten skal se ut. Vi har bygd velferdsstaten -- stein for stein. Der har arbeids­ folk samles og bygd opp det som gjør at vi i dag kan kalle oss et av verdens beste samfunn. Det er pilarer som høyre­ siden har strittet imot oppigjennom den samme historien, og som de det siste halvåret har sagt at de støtter i reto­ rikken, men som de hver eneste dag her i salen, ved sine konkrete forslag, viser at de vil rive ned, bit for bit, enten det gjelder svekking av velferdsordningene, svekking av fagbevegelsen, eller andre veivalg i den økonomiske poli­ tikken som fører til økt ledighet. Her er Fremskrittspartiet krystallklare, mens Høyre fortsatt er i politisk spagat. De har i hele høst forsøkt i retorikken å nærme seg oss, men vi ser at det ikke stemmer, og de har nå den siste uken til og med vært for å redusere sosiale forskjeller. Det er også kun i retorikken, og representantene fra Høyre har i Stortinget i dag bekreftet at det er bare i retorikken, for Høyre er ikke for å drive omfordeling. Man ønsker også å svekke velferdsordningene og rive vekk pilarene i den norske modellen. Høyre ser ikke på store inntektsforskjel­ ler som noe problem, og er derfor ikke opptatt av omfor­ deling. Intet nytt under solen, altså, men en bekreftelse på at Høyre står der Høyre alltid har stått: på de sterkestes side. Fremskrittspartiet er det nødvendigvis ikke så mye å si om. De står støtt på ytterste høyre fortsatt, og viser det også i debatten i dag. Partiene finner sammen i en helhetlig politikk, som vil svekke velferdsstaten. Kristelig Folkeparti derimot har det vært vanskelig å få tak i hvor står i den siste tiden, og definitivt også i de­ batten i dag. I innstillingen står de sammen med Høyre og Fremskrittspartiet om generelle merknader og tiltak, men representanten Ropstad bekrefter samtidig at når han ser helheten i opposisjonens politikk opp mot regjeringens po­ litikk for velferd og mot fattigdomsbekjempelse i stedet for skattekutt, ja så er han enig i at det siste er en riktigere vei å gå. Kristelig Folkeparti er nødt til å gjøre opp poli­ tisk regnskap og velge side. Det må de. Det er store ideolo­ giske forskjeller og konflikt mellom regjeringspartiene og høyresiden. Vi vil styrke arbeidslinja, inkludere flere ved å forebygge og gjøre arbeidslivet mer inkluderende. Vi vil sikre arbeidstakerrettighetene og bygge ut velferden før vi gir en krone i skattelette. Her må Kristelig Folkeparti velge side. Sylvi Graham (H) [13:16:49]: Representanten Trette­ bergstuen hadde en god start på dagen da hun sa at et an­ svarlig budsjett er et som «sikrer trygghet for folks jobb og hjem». Det er jeg helt enig i. Dette gjelder også de funksjonshemmedes jobb. Så spør SVom hvem som skal stimuleres, og hvem som skal piskes. Høyre tror at folk blir stimulert av at de har en jobb. Alle vet at Høyre er opptatt av å skape flere ar­ beidsplasser. Vi reduserer formuesskatten for å sikre nors­ ke arbeidsplasser. Vi hever innslagspunktet for toppskat­ ten, slik at folk med vanlige inntekter skal slippe å betale toppskatt. Vi reduserer inntektsskatten mest for dem som tjener minst, slik at det vil lønne seg mer å jobbe, og at arbeidslinjen kan følges. Høyre tror på at folk flest helst vil greie seg selv. Høyre vil også minne om at vi legger inn 150 mill. kr i budsjettet for å gradere barnehagesatsene og dermed gi rimeligere barnehager til dem med dårligst råd, slik at barnehagereformen ikke bare skal være en reform for middelklassen, men også for dem som tjener lite. En gruppe som ofte strever i livet og i arbeidslivet, er nettopp funksjonshemmede. Høyre har ved denne budsjett­ runden fremmet en rekke forslag, som jeg har redegjort for tidligere, for å sørge for at nettopp disse om lag 90 000 menneskene, som gjerne vil jobbe, kan gjøre nettopp det, ha et verdig liv og med stolthet kunne greie seg selv, så langt råd er med egen jobb. I vår komité har vi ansvaret for bl.a. arbeidslivet. Ar­ beid til alle som vil ha, er viktig, f.eks. for funksjons­ hemmede. Regjeringen har et kollektivt ansvar for alle re­ gjeringens forslag som gjelder dette, nemlig arbeidslivet i Norge. Derfor er det trist at fungerende likestillingsmi­ nister ikke er her. Derfor er det trist at fungerende ar­ beidsminister ikke finner å ville forholde seg til at BPA­ ordningen er en ordning som bidrar til at mennesker med funksjonshemning nettopp kan benytte denne også for å kunne delta i arbeidslivet, og ikke bare ha den som et helsetilbud. SV har vært opptatt av å telle uføre i det siste, og repre­ sentanten Andersen har hatt flere innlegg, bl.a. i Finans­ avisen, der hun argumenterer omkring økningen av antal­ let uføre. Jeg lar det ligge, men jeg er interessert i et lite avsnitt som står der, og som jeg gjerne vil sitere: «Vi diskuterer gjerne forslag som bidrar til å gjøre folk friskere, eller som gjør arbeidslivet mer tilgjenge­ lig for de som er uføre.» Hvorfor kan ikke SV diskutere med Høyre og rettig­ hetsfeste BPA, og gjøre arbeids­ og utdanningsreiser eller funksjonsassistenter til en rettighet, øke bevilgningene til disse tiltakene og rette 3 000 flere tiltaksplasser inn mot funksjonshemmede, eller gi 20 mill. kr mer til tiltak for dyslektikere, nettopp for å kunne hjelpe folk ut i arbeid og sørge for at de kommer seg gjennom skolen på en god måte? Statsråd Rigmor Aasrud [13:19:58]: I en debatt som dette tror jeg det er grunn til å minne oss selv om at i Norge har vi flere sysselsatte enn noe annet land. Vi har færre arbeidsledige, og vi har færre som er privat forsørget. Nye tall fra SSB, som jeg står med foran meg, viser at i 1993 levde 18 pst. av innbyggere i Norge på en offent­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1365 2010 lig stønad. I 2008 var tallet 15 pst. Det er altså færre som har stønad som hovedinntekt nå enn i 1993. Så er jeg enig med alle dem som har vært på talerstolen her i dag og vært bekymret for at vi ikke klarer å få ned andelen funksjonshemmede som ønsker seg jobb. Derfor er delmål 2 i IA­avtalen en av de prioriterte arbeidsopp­ gavene for regjeringen i tiden framover. Vi jobber med en sysselsettingsstrategi, og vi kommer til å jobbe særskilt med å se om vi kan finne nye tiltak som treffer gruppen unge funksjonshemmede. Det er satt ned to idépaneler, som skal komme med nye tiltak nå. Vi har brukt mye pen­ ger på denne gruppen gjennom mange år, men vi har ikke klart å lykkes. Derfor må vi tørre å se om det er noen nye tiltak vi skal sette i verk. Så er flere opptatt av fattigdom. Det har også regjerin­ gen vært, og det kommer vi også til å være. Jeg mener det er viktig at vi ser fattigdomssatsingen i en stor sam­ menheng, der vi satser på barnevern, skole og barnehager. Men så er det også mange enkelttiltak, og jeg vil spesielt nevne det som har skjedd på russiden, der vi har økt be­ vilgningen med nesten 1 mrd. kr på noen år i tillegg til det vi gjør på kvalifiseringsprogrammet, som er viktig. Økt og forbedret kommuneøkonomi har gjort at mange kommuner også kan sette i gang tiltak som utleie av sports­ utstyr, som tilskudd til unger som er med på fritidsaktivi­ teter, slik at flere kommer med på aktiviteter. Det å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller er vik­ tig for vår regjering. I den samme rapporten som kom fra SSB i dag, står det: «Går vi tilbake til perioden 2001--2005, var det der­ imot en betydelig økning i ulikheten over tid, ved at den rikeste tidelen av befolkningen disponerte en økende andel av totalinntekten.» Jeg er glad for at vår regjering har klart å snu den situasjonen. Laila Marie Reiertsen (FrP) [13:22:55]: Eg håpar jo at det er like viktig for Arbeidarpartiet at det bur menneske i dette landet i kvar krik og krok, som at det er partikontor. Men eg har lyst til å koma litt tilbake til det Karin An­ dersen frå SV sa tidlegare. Det er jo ikkje ofte i denne salen at SV og Framstegspartiet er einige om noko. Represen­ tanten Andersen klarte likevel å seia at opposisjonen gjekk imot bruk av 25 mill. kr til prosjekt ufrivillig deltid. Kan­ skje var det eit ønske frå SV og representanten som kom til uttrykk då ho påstod at vi i Framstegspartiet gjekk mot forslaget. Men, med respekt å melda, er det faktisk slik at vi går inn for å gje 25 mill. kr til tiltak for å få bukt med ufrivillig deltid. Så skal ein visa til andre sitt budsjett, bør ein først og fremst seia det som er riktig. Senterpartiet sin representant fortalde om alle dei posi­ tive medarbeidarane han hadde treft på sitt besøk på Nav­ kontoret i sommar, ei oppleving som eg òg deler med han. I mine besøk på ulike Nav­kontor kom det òg fram mykje. Tilbakemeldingane er -- på like linje med representanten Pollestad -- at noko må gjerast med IKT. Viktigheita av gode reiskapar for å få til ein god prosess blei påpeikt av representanten. Men 10 mill. kr vitnar ikkje mykje om mengder av reiskap til å gjera den store innsatsen. Fram­ stegspartiet har auka denne posten med 200 mill. kr. Då blir det også reiskap og ikkje berre planar. Presidenten: Representanten Torbjørn Røe Isaksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:24:32]: Jeg hadde tenkt å ta ordet for å si noe pent om debatten og de andre par­ tiene i og for seg, men det har kommet så mange angrep at jeg ikke får tid til det. Karin Andersens frie fantasi om Høyres politikk har jeg ikke tenkt å kommentere. Det er ikke mulig å svare på det, og det er vel heller ingen grunn til det. Men hvis man har lyst på noen konkrete eksempler på at Høyre har gått i bresjen for viktige velferdspolitiske reformer, kan man ta dagens resultat i PISA­undersøkelsene. Kunnskapsløftet var et Høyre­initiativ. Det er faktisk grunn til å gi honnør til SV også, for SV stemte for store deler av Kunnskaps­ løftet der Arbeiderpartiet tviholdt på den gamle skolen, og det tok flere år før Arbeiderpartiet bestemte seg for at det ikke fungerte i en skole der man ikke lærte barna de mest grunnleggende ferdighetene. Til slutt må jeg avvise at Høyre forsøker å skape et inn­ trykk av at Arbeiderpartiet er selvtilfredse og pompøse. Den jobben tror jeg ikke dere trenger hjelp med. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [13:25:45]: Som repre­ sentanten Røe Isaksen vil eg òg seie at det har vore ein god debatt. Men eg vil òg seie at eg synest debatten har vore re­ lativt lunken. Eg sit med eit inntrykk av at representantane for regjeringspartia eigentleg ikkje er så veldig stolte av budsjettet dei i dag skal stemme for. Eg har vel eigentleg heller fått inntrykk av at mange av forslaga til opposisjo­ nen, og særleg Kristeleg Folkeparti sine, har vore så gode at dei gjerne skulle ha stemt for dei. Derfor synest eg det er eit interessant faktum, og har lytta på debatten. Det er fleire som er inne på ein regjeringsdiskusjon når dei held sine innlegg, og krev svar frå Kristeleg Folkepar­ ti. Eg kan seie at Kristeleg Folkeparti kjem til å svare på kva slags regjering me ønskjer etter valet i 2013, men å ta stilling til det no kjem me ikkje til å gjere. Det eg kan seia, er at me ønskjer å bytte ut dagens regjering. Me øn­ skjer ein ny kurs for landet, og Kristeleg Folkeparti, som eg var inne på i mitt innlegg, ønskjer eit tredje alternativ. Me ønskjer ein sentrumspolitikk som byggjer samfunnet nedanfrå, som tek inn over seg at det er gode løysingar på høgresida, men at det òg er gode løysingar på venstresi­ da. Det eg synest er alvorleg med dagens regjering, er at ho ikkje lyttar til dei gode innspela som kjem frå høgre­ sida, og som kjem frå sentrum, for t.d. ein viktig sektor som dei ideelle, frivillige organisasjonane og den innsat­ sen som dei gjer i samfunnet i dag, blir ikkje verdsett på ein god nok måte. Når ein ser at nokre av dei viktigaste områda for å drive ein god velferdspolitikk, ikkje kan ta i bruk dei verkemidla som er der, bekymrar det meg. Representanten Karin Andersen var inne på barnever­ net. Eg kunne sagt ruspolitikk i same slengen -- ideelle organisasjonar og institusjonar som blir lagde ned, og som 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1366 2010 no står i fare for å bli lagde ned på grunn av at helseføre­ taka ikkje ønskjer å bruke dei. Når representanten Ander­ sen er inne på barnevernet, skal eg vere den første til å seie at eg synest det er flott at det kjem eit lyft i barnevernet, og det er på tide. Men eg synest det er eit paradoks at me har vore meir opptekne av å sikre full barnevernsdekning enn av å sikre alle barn ein heim. Det burde vore mogleg for dagens regjering å gå inn for ein plan der me sikrar full barnevernsdekning, for å sikre at alle dei barna som dessverre har falle utanfor frå starten av, kunne fått den heimen dei sårt treng. Bent Høie (H) [13:28:20]: Representanten Karin An­ dersen holdt et piskende innlegg over Høyre som det er all grunn til å svare på. Hun hevdet i sitt innlegg at Høyre bruker pisk for å få fattige og folk som er på uføretrygd, tilbake igjen i arbeid. Da må jeg spørre: Hvilke forslag i Høyres alternative statsbudsjett er det Karin Andersen ten­ ker på når hun åpenbart prøver å skape et inntrykk av at Høyre foreslår en reduksjon i de sosiale ytelsene for at folk skal komme tilbake til arbeid? Jeg klarer i hvert fall ikke å finne et eneste slikt forslag, og det hadde vært en for­ del for debatten om Karin Andersen redegjorde for hvilke forslag det er. Er det sånn at når Høyre foreslår de samme sosiale ytelsene som regjeringen, bruker vi pisk, mens når regjeringen selv foreslår det, er det ikke pisk? Hvis det er debatten om uføretrygd representanten tenker på, oppfat­ ter jeg at vi der er i en situasjon der Høyre nettopp disku­ terer med regjeringen, som Karin Andersen er en del av, om hvordan vi kan gjøre endringer i uføretrygdordningen, slik at det skal bli lettere for uføretrygdede å jobbe, for dem som har mulighet til det. Det kan umulig være pisk å foreslå den type tiltak. Så trekker Karin Andersen fram vårt forslag om å kutte i det statlige barnevernsbyråkratiet og framstiller det som en reduksjon i barnevernet. Det er feil. Høyre foreslår å flytte flinke barnevernsfagfolk som det statli­ ge barnevernet har sugd fra kommunene og inn i et by­ råkrati, tilbake til kommunene, slik at de jobber med de barna som trenger flinke fagfolk rundt seg i en vanskelig situasjon. Så har representanten også den frekkhetens nådegave å snakke om de syke som en må hjelpe tilbake i arbeid, når regjeringspartiene, i en debatt som vi skal ha senere, kommer til å gå imot en samlet opposisjons krav om at nettopp pasienter som er psykisk syke, pasienter som er rusavhengige, og pasienter som er kronisk syke, skal prio­ riteres foran andre pasienter i vårt helsevesen. Dette går de rød­grønne partiene imot, og så har representanten Karin Andersen den frekkhetens nådegave nærmest å stemple Høyre som et usosialt parti. Innlegget fra Karin Andersen er et typisk innlegg fra henne, et innlegg som viser at hun har redusert sosialpo­ litikken til en misunnelsespolitikk, der det er viktigere å straffe dem som jobber mye, enn å gjøre det som hjelper: hjelpe fattige tilbake i arbeid. Presidenten: Presidenten vil påpeke at uttrykket «frekkhetens nådegave» er uparlamentarisk. Laila Thorsen (A) [13:31:19]: Jeg vil få kommente­ re fremskrittspartirepresentantens utspill om å fjerne over­ gangsstønaden for enslige forsørgere. Jeg er helt uenig i det hun mener, at tre år på passiv overgangsstønad er alt­ for lenge. Det jeg er veldig enig med henne i, er at tett oppfølging underveis er veldig nødvendig og veldig viktig. Fra 1998 til 2000 jobbet jeg i trygdeetatens oppføl­ gingstjeneste som oppfølgingsleder for enslige forsørge­ re. Hovedoppgaven i jobben var å følge enslige forsørgere ut i arbeid eller aktivitet, enten i form av jobb eller i form av utdannelse. Ut fra den erfaringen mener jeg at enslige forsørgere må få litt tid til å snu seg rundt. Det er mange forskjellige årsaker til brudd. Det er de som har opplevd vold. Det er de som har opplevd utroskap, død, sykdom eller syke barn -- eller rett og slett har det vanlige trøtt­ hetssyndromet. Uansett blir det en ny hverdag. Tre år er, ut fra mine erfaringer, det en kan trenge for å komme til­ bake. Alternativet kan bli økonomisk sosialhjelp. Det kan neppe være den veien vi skal gå. Svein Flåtten (H) [13:32:56]: Representanten Karin Andersen sier i sitt innlegg at det bare er å legge skatteta­ bellene ved siden av hverandre, så ser man Høyres usosiale fordelingspolitikk. Hva er det som er så usosialt ved å gi pensjonister en mindre skjerpet beskatning? Hva er det som er så usosialt ved å øke minstefradraget, slik at de som skal ut i arbeids­ livet og vil tjene lite, får et større fradrag? Det er uso­ sialt nå. Da Arbeiderpartiet foreslo det i et tidligere bud­ sjett, var det greit. Nå reduserer det velferden. Hva er det som er usosialt ved å heve innslagspunktet for toppskat­ ten, slik at folk med helt vanlig inntekt får litt mer igjen til egen disposisjon? Det var ikke usosialt og noe anslag mot velferden da regjeringen gjorde dette tidligere. Nå er det plutselig det. Hva er usosialt ved å redusere formues­ skatten ved å heve innslagspunktet i bunnen, noe også re­ gjeringen har gjort tidligere? Slik kan man gå igjennom alle Høyres skatteforslag. Det eneste som ikke har vært tatt opp tidligere, er at vi senker formuesskatten noe mer. Det er rett og slett for at små bedrifter rundt omkring skal slippe å betale skatt når maskinene står, når de taper penger, men allikevel gjør en samfunnsinnsats ved å beholde folk i jobb. Det er slik dette virker. Så må jeg også få lov til å si til representanten Henrik­ sen, som var oppe her og sa at Høyre har angrepet de rød­ grønne for fattigdomspolitikken, at vi -- i hvert fall ikke jeg for min del -- har sagt at man tok lett på det. Jeg har sagt at man overhodet ikke nevnte det, og det er atskillig verre. Men jeg ser at man har kommet på det etter hvert i debatten. Det var fraværende innledningsvis. Da konsen­ trerte man seg om å hylle den flotte situasjonen som man mener at man har. Til slutt bare en liten visitt til representanten Tretteberg­ stuen, som i flere innlegg i dag har manet frem et spøkelse om hvilke fortredeligheter som vil vederfares fedrelandet hvis noen andre skulle komme i ansvarlige posisjoner. Jeg synes at representanten heller skulle ta utgangspunkt i sitt første innlegg, hvor hun sier at det er en rekke ting som 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1367 2010 det gjenstår å gjøre. Ja, det er det i aller høyeste grad. Vi er i det sjette året, og det burde ikke gjenstå så mye. La meg også -- siden det er litt tid igjen -- avlegge repre­ sentanten Gullvåg et besøk. Han snakker om sosial dum­ ping i alle former, enten det er et fleksibelt næringsliv eller hva det måtte være. For meg er den aller verste sosiale dumpingen at vi ikke legger til rette slik at folk kommer i jobb, og slik ikke får noen inntekt i det hele tatt. Det er sosial dumping. Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Karin Andersen (SV) [13:36:14]: Jeg registrerer at jeg antakeligvis har truffet et veldig ømt punkt hos Høyre, når de blir så utrolig provosert. Jeg registrerer at de i de­ batten snakker om moralsk forfall hos vanlige folk når det gjelder sykefravær og hvor lett det er å få trygd, og at folk velger trygd framfor arbeid. Det er uriktig. Jeg legger her skattetabellene foran meg på bordet og leser at de som har svært små inntekter, skal få en hundre­ lapp i skattelette, mens man, hvis man tjener over 3 mill. kr, skal få opp mot 60 000 kr. Det er en fordelingspolitikk som SV er sterkt uenig i, som vil skape flere forskjeller, og som ikke vil få flere i arbeid. Det er også riktig at Høyre har kuttet i det statlige barnevernet, og at det vil ramme de mest vanskeligstilte barnevernsbarna. Fremskrittspartiets forslag om kutt i utdanningsstøtten til de enslige forsørgerne er et kutt direkte i det som kan få disse enslige forsørgerne i jobb. Presidenten: Representanten Anette Trettebergstuen har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Anette Trettebergstuen (A) [13:37:31]: Det er feil at ikke regjeringspartiene er stolte av budsjettet sitt. Da har ikke representanten fra Kristelig Folkeparti lyttet til bud­ sjettdebatten. Vi er stolte over at vi har et ansvarlig bud­ sjett som sikrer lav ledighet, tar vare på dem som i dag står utenfor arbeidslivet, får flere inn i aktivitet og arbeid, samtidig som vi finner rom til å bygge opp velferden og satse på det som er virkelig viktig, bl.a. barnevernsbarna, skole og eldreomsorg -- de viktige velferdsordningene. Så til Fremskrittspartiets kreative bokføring og tryl­ ling i budsjettet. Det er ikke riktig, som representanten fra Fremskrittspartiet sier, at de legger regjeringens tall til grunn. Fremskrittspartiet legger regjeringens tall for syke­ fraværet til grunn, og så kutter de i tillegg til det. Det er uansvarlig, og det henger ikke på greip. Hvis Fremskritts­ partiets budsjett hadde blitt vedtatt fra 1. januar, måtte kut­ tet blitt tatt et annet sted dersom ikke de syke og uføre plutselig ble friske eller fikk en jobb. Da hadde det betydd reduserte ytelser for de uføre og syke. Presidenten: Representanten Sylvi Graham har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Sylvi Graham (H) [13:38:54]: Høyre har i denne de­ batten ikke nevnt moralsk forfall med ett ord. Men Høy­ res skatte­ og næringspolitikk vil skape flere jobber, og det er representanten Andersen opptatt av. Jeg leser vide­ re fra det utmerkede innlegget hun hadde i Finansavisen. Der står det: «For SV er det viktig å gi flere som i dag er uføre mulighet til å jobbe i den utstrekning de kan.» Jeg kan fremdeles ikke forstå hvorfor SV ikke kan støt­ te vårt forslag om 10 mill. kr til etablering av grønt kort som tilretteleggingsgaranti for funksjonshemmede, gjøre ordningen med arbeids­ og utdanningsreiser til et perma­ nent tilbud, åpne tilbudet for minst 40 nye søkere, og øke bevilgningen med 5 mill. kr, gjøre uføretrygden mer flek­ sibel, slik at en kan gå ned til 20 pst. uføregrad i kom­ binasjon med jobb, opprette 3 000 flere plasser til yrkes­ hemmede, øke bevilgningen til hjelpemidler til elever med dysleksi med 20 mill. kr, pluss en rekke andre gode tiltak som vi har foreslått. Thomas Breen (A) [13:40:08]: Jeg lytter med inter­ esse når Høyre­folk snakker om rettferdig skattefordeling. For meg er skatt kanskje den viktigste fordelingsmekanis­ men vi har i den norske velferdsstaten, hvor man rett og slett yter etter evne. Man snakker som om skattelette er det som skal skape mange flere arbeidsplasser. Hvor i verden finner man bevis på at det er riktig, sett i forhold til den norske modellen? Selv om vi har strammet inn etter Bondevik II, har vi skapt flere arbeidsplasser i denne perioden enn det som ble skapt under Bondevik II­perioden. Det er uomtvistelig, det er statistikk. Selv om vi har et moderat til høyt skattenivå i Norge, ligger vi 10 pst. over EU når det gjelder sysselset­ tingsgraden i befolkningen. Vi ligger på rundt 75 pst. Så hvor finner Høyre bevis på at deres skattepolitikk skaper flere arbeidsplasser? Kan de peke på i hvilket land det har vært en suksess? -- Det er det ene. Så til det andre som gjelder skatt. Bare formuesskatt­ elementet, som både Høyre og Fremskrittspartiet sier at de skal fjerne, vil neste år utgjøre om lag 14,3 mrd. kr. Hvem er det som taper på det? Jo, Oslo kommuner taper 1,8 mrd. kr neste år hvis vi fjerner det, for sju ellevtedeler av formuesskatten går til Kommune­Norge. Nå skal jeg være den første til å si at Oslo kommune har mye å gå på når det gjelder å effektivisere. For der har man laget et system med en massiv internfakturering, hvor tilbud og etterspørsel er det eneste som teller når det gjelder hvor­ dan man skal drive kommunale tjenester. Men allikevel: 1,8 mrd. kr mindre til Oslo kommune vil gå hardt ut over finansieringen av velferden her i byen. Hvordan tror de deres eget byråd ville ha tatt imot den nyheten, sett i for­ hold til at man strever? Hvis vi ser rundt om i bydelene, hva er det man kutter i der? Jo, det er i velferden -- det er i ungdomstiltakene, det er i omsorgshjemmene. Det går feil vei. Likevel vil de føre en politikk hvor man tar 1,8 mrd. kr fra Oslo by bare på formuesskattelementet. Den eneste grunnen til at man ikke har innført eien­ domsskatt i denne byen og i Asker og Bærum, er nettopp at man tjener stort på formuesskatten. Men hvordan en skal 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1368 2010 dekke inn tapet på 14,3 mrd. kr, sier de ingen ting om. Det har en dynamisk effekt på Høyres budsjett på 300 mill. kr. De har et gedigent retorisk problem med hensyn til hvor­ dan dette henger sammen. Det hadde vært interessant om de kunne ha vært tydelig på hvordan de skaper flere ar­ beidsplasser med skattepolitikken sin. Kan de bevise det? Hvilket land, hvilken statistikk kan de vise til? Hvordan skal de finansiere 1,8 mrd. kr i tap for Oslo kommune hvis man fjerner formuesskatten? Tove Linnea Brandvik (A) [13:43:21]: Jeg vil i alle fall benytte anledningen, siden jeg har 3 minutter, til å takke folk for en god innsats i debatten. Det har vært lærerikt, det har vært spennende, og det har vært given­ de å delta. For det handler faktisk om å utforme de mest grunnleggende mulighetene vi har i dette landet. Jeg skal gi en utfordring til oss alle sammen, på tvers av partigrensene, for på nyåret skal vi begynne å jobbe mer aktivt med sysselsettingsstrategien for funksjonshem­ mede. Og hvis vi merker oss de ordene som vi i løpet av debatten bruker når det gjelder inkludering av funksjons­ hemmede, når det gjelder beskrivelsen av folk på uføre­ trygd, syke mennesker som har behov for bistand for å komme tilbake i arbeid, handler det ofte om syke, svake, utenfor -- alle beskrivelsene er negative og handler om svakhet. Jeg tror jeg vil utfordre, for jeg tror faktisk at de som i dag er syke, de som er funksjonshemmede, og som er i fullt arbeid, ikke er representanter for svake mennesker. De er usedvanlig sterke. De er langt sterkere enn gjennomsnitts­ nordmannen -- for ham er det å få jobb ren plankekjøring. Det må vi legge som grunnlag når vi skal fortsette denne jobben. For vi skal utforme tiltak for å fjerne de barrierene som samfunnet har bygd over generasjoner. Men vi skal fjerne dem i hodet til folk, for det er flere barrierer inne i hodet vårt enn det er i samfunnet rundt oss for øvrig. Arbeidsgivere i Norge har blitt spurt om hva de tror er vanskelig i forbindelse med å ansette ulike grupper med funksjonshemninger. De meldte tilbake at blinde ikke kan bruke data. Det er for så vidt en grei tanke å ha, men det medfører jo ikke riktighet. Jeg tenker at det handler om holdninger. Det betyr at det er veldig mange arbeidsgive­ re som velger ikke å innkalle blinde til intervju, for de har en formening om at data kan de ikke bruke. Men vi har jo ordnet de hjelpemidlene for lenge siden! Det er de tilta­ kene vi skal pakke sammen for å synliggjøre at verdiska­ pingen i Norge kan utøves av langt flere enn dem som er inne på arbeidsmarkedet i dag. Så dette blir en felles utfordring for oss alle: Vi må snu retorikken vår. Og jeg skyter ikke på opposisjonen; jeg deler denne utfordringen med både opposisjonen og po­ sisjonen, for dette er vårt ansvar. Og hvis ikke vi i dette huset klarer å snu den retorikken, har ikke arbeidsgiverne så veldig mange muligheter, for da får de sine direktiver med en utforming som går på at folk er syke og svake. Nei, syke og svake i Norge er usedvanlig sterke mennesker, som klarer seg på tross av sine utfordringer! Presidenten: Svein Flåtten har hatt ordet to ganger tid­ ligere i debatten og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Svein Flåtten (H) [13:46:14]: Jeg må tilstå at represen­ tanten Karin Andersen absolutt traff oss på et ømt punkt, men ikke når det gjelder skattepolitikken. Den står vi trygt på, og vi vet at det å stimulere på den måten skaper ar­ beidsplasser. Og jeg refererte i mitt forrige innlegg til en rekke skattearter som regjeringen selv synes er brukbare når de foreslår det, men et anslag mot velferdsstaten når andre foreslår det. Men der jeg ble rammet, og det som har gjort at jeg tar ordet på nytt, er de rød­grønne partienes forsøk på å etab­ lere et monopol på hjertelag, på ønsket om velferd for den norske befolkningen. Slik er det jo ikke! Vi deler syns­ punktene om at arbeid til alle er viktig, men for å skape arbeid til alle må vi faktisk ha noen arbeidsplasser. Det er det som er forskjellen på oss og posisjonen. Presidenten: Representanten Steinar Gullvåg har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Steinar Gullvåg (A) [13:47:34]: Jeg får tåle at repre­ sentanten Flåtten forsøker å harselere over mitt engasje­ ment mot sosial dumping. Ja, jeg er opprørt over at norske arbeidsplasser i seriøse bedrifter, bl.a. i Flåttens hjemkom­ mune, trues på livet av norskeide utenlandsfirma regist­ rert i Litauen med rumenske arbeidstakere og med lønns­ og arbeidsvilkår som ingen norske bedrifter er i stand til å konkurrere med. Det er etter min oppfatning en av de al­ vorligste truslene vi har mot norsk arbeidsliv. Og jeg skul­ le ønske at Høyre gjorde felles sak med oss i kampen mot dette uvesenet. Ingjerd Schou (H) [13:48:46]: Det som fikk meg til å ta ordet, var to innlegg fra denne talerstolen tidligere. Det gjelder Breen, som spør om vi kan vise til noe land som med Høyres skattepolitikk kan være med og sikre velferden. Ja, vi kan gå til Bondevik II­regjeringen og det som kalles det dekkede bordet som Stoltenberg­regjerin­ gen gikk til, nemlig Norge. Høy sysselsetting og en øko­ nomi i godt gjenge -- det var det såkalte dekkede bordet. Man behøver ikke gå veldig langt for å se at grunnlaget for velferd og det å sikre arbeidsplasser faktisk var det som kjennetegnet det bordet. Så en visitt til Karin Andersen. Nå tror jeg at jeg skal minne om at SV var det partiet som ville avskaffe fattig­ dommen. Der har partiet moderert seg, fordi man ser at det ikke går. Man skal prøve å legge bedre til rette, men det å avvikle har man avblåst. Jeg tør bare minne om at både Arbeiderpartiet og SV faktisk var med på handlingspla­ nen mot fattigdom, som ble fremlagt under Bondevik II­ regjeringen, ikke under Stoltenberg I­regjeringen. Det var bred oppslutning i Stortinget om det som handlet om den individuelle tilretteleggingen for å sikre folk arbeid, bolig og støtteordninger, og det var bred tilslutning til det. Det samme gjaldt tiltaksplanen for funksjonshemme­ de, som hadde akkurat den samme innretningen, hvor også 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7) 1369 2010 dette fikk god gjenklang i dagens posisjonsparti, som den gangen var i opposisjon. Det samme gjaldt det å legge til rette for velferd -- som heller ikke Stoltenberg­regjeringen før hadde gjort -- nemlig ved å lovfeste den enkeltes indi­ viduelle rett til en handlingsplan, som veldig ofte kjenne­ tegner dem som nettopp trenger hjelp og skal ha dette sik­ kerhetsnettet som vi har lagt grunnlaget for alle sammen. Så det å prøve å klistre på Høyre et stempel på at vi ikke er opptatt av det enkelte mennesket, tilrettelegging for ar­ beid og ha en skreddersøm som gjør at det er mulig både å komme seg i arbeid, få egen bolig og ha det nødvendi­ ge nettet rundt seg for å få hverdagen til å gå, tror jeg på det mest bestemte jeg skal avvise. Så må jeg si at jeg etterlyser en større grad av ydmyk­ het. Gjennom flere titalls år har denne forsamlingen vært opptatt av tverrpolitisk å legge til rette for et sikkerhets­ nett og en velferdspolitikk som gjør at vi i dag kan ha det som kjennetegner vårt velferdssamfunn, Norge. Presidenten: Kari Henriksen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Kari Henriksen (A) [13:51:41]: Bare en liten kom­ mentar til debatten som nå går om hvilke partier og ret­ ninger som er best på sysselsetting. Det er riktig at det var ting som skjedde under Bondevik I­regjeringen, men jeg kan også huske at det var ganske mange kritiske røs­ ter til den næringspolitikken som da ble ført. Jeg husker oppslag fra næringslivsledere som var svært misfornøyde med den sysselsettingsstrategien som regjeringen hadde. Det var store oppslag i media om kutt i kommunale tilbud, om tiltak som ikke ble finansiert over statlige budsjetter. Alle er enige om at det er viktig å ha folk i arbeid, men når det gjelder hvordan vi skal lykkes med det, skilles våre veier. Der har vi forskjellige synspunkter. Det handler ikke om å minimalisere eller å si at de ikke har moral, eller at de tenker annerledes om andre men­ nesker enn det vi gjør i Arbeiderpartiet eller i regjeringen, men det er virkemidlene som er forskjellige. Det er det denne debatten handler om. Thomas Breen (A) [13:52:52]: Jeg skal ikke bruke hele min taletid på 3 minutter. Jeg vil bare si at statistikk og matematikk er for så vidt både vanskelig og enkelt, men når representanten Schou hevder at Bondevik II var bedre på å skape flere arbeidsplasser, er ikke det riktig. I dag har vi en historisk lav arbeidsledighet. Det er 20 år siden det har vært registrert så lav arbeidsledighet. Vi re­ gistrerer ledighet på nøyaktig samme måte som før. Sam­ tidig er det en historisk høy sysselsettingsgrad. Aldri tid­ ligere har det vært så høy sysselsettingsgrad, og så har vi flere folk i arbeidsfør alder. Da er spørsmålet: Er det blitt skapt færre eller flere arbeidsplasser under denne regjerin­ gen enn under Bondevik II­regjeringen? Det er et ganske enkelt regnestykke, og det selv om vi tar med at vi har fjernet aksjerabatten. Næringslivet kom til oss og sa at vi kom til å få massiv arbeidsledighet om vi fjernet den, fordi det ikke ville bli penger til å investere i bedriftene i fram­ tiden. Det stemmer ikke. Retorikken fra Høyre rundt det å skape og dele stemmer ikke. Man finner ikke eksemp­ ler ute i den virkelige verden hvor den retorikken holder mål. Vi har den høyeste sysselsettingsgraden på tross av et moderat til høyt skattenivå i Norge. Vi ligger 10 pst. over EU. Den retorikken Høyre prøver seg på, holder ikke vann. Det synes jeg er viktig å påpeke, for det sies så ofte. Det er mange som går rundt og i vanvare tror at det ble skapt mer under Bondevik II enn under denne regjeringen. Man kan gjerne diskutere om det er riktig å skape arbeidsplas­ ser i offentlig eller privat sektor, men da må Høyre mene det og være tydelig på det. Ingjerd Schou (H) [13:54:36]: Jeg skal være veldig kort. Det er bare det at i dag har vi altså 800 000 som står utenfor arbeidslivet, og det er den største utfordringen, uansett hvordan man sammenligner med tidligere regje­ ringsperioder. Det dekkede bordet var dekket da Stolten­ berg II startet, men antallet som står utenfor arbeidslivet, er utgangspunktet for velferden, og det er formidabelt høyt. Det er høyere nå enn noen gang før, og det er utfordringen for denne debatten. Statsråd Rigmor Aasrud [13:55:14]: Det overrasker meg litt når Høyre sier at det er «800 000 som står uten­ for arbeidslivet». Det Høyre gjør, er å telle med alle som er på uføreytelser, og alle som har sykepenger, og så tel­ ler man med alle som får økonomisk sosialhjelp, i tillegg. Det er jo faktisk sånn at veldig mange av dem som får økonomisk sosialhjelp, har andre ytelser i tillegg. Tallet er feil, og det synes jeg Høyre ikke burde bruke ved en sånn anledning. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1404) S a k n r . 2 [13:55:48] Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endring i statsbudsjettet for 2010 under Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet (Innst. 119 S (2010--2011), jf. Prop. 23 S (2010--2011) kap. 847) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1413) S a k n r . 3 [13:56:17] Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiert­ sen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbeides retningslinjer for hvordan departementet, offentlige etater og virksomheter skal håndtere henvendelser i forbindelse med varslingssaker.» 7. des. -- Forslag fra repr. Reiertsen, fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010, om å sørge for at det utarbeides retningslinjer for hvordan departementet, offentlige etater og virksomheter skal håndtere henvendelser i forbindelse med varslingssaker 1370 2010 Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1413) S a k n r . 4 [13:56:34] Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiert­ sen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette en egen varsler­ avdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myndighet til å følge opp varslingssaker, samt ha nødvendig kompe­ tanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1413) S a k n r . 5 [13:56:52] Forslag fra stortingsrepresentant Laila Marie Reiert­ sen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg som skal evaluere innføringen av varslingsparagrafene som ble inn­ ført i 2007. Stortinget forutsetter at et slikt utvalg skal ha med medlemmer fra arbeidslivsorganisasjonene, samt at utvalget også må ha med minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal fremme forslag til endringer i lovverket for å styre varslerens vern.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1414) S a k n r . 6 [13:57:09] Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­ ninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet (rammeområde 15) (Innst. 11 S (2010--2011), jf. Prop. 1 S (2010--2011)) Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­ teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 2 timer og 15 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi­ nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­ nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10 minutter og Venstre 10 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter innlegget fra partienes hovedtalere og inntil fem replik­ ker med svar etter innlegg fra medlemmer av regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Bent Høie (H) [13:58:24] (komiteens leder): Norge har et av verdens beste helsevesen, ikke minst takket være tu­ senvis av dedikerte og kompetente ansatte som hver dag løser kompliserte utfordringer og gir omsorg til mennes­ ker i den dypeste krise og nød, og nødvendig assistan­ se, slik at hverdagen går rundt for mange. Men det er fortsatt store utfordringer og noen svært bekymringsfulle utviklingstrekk. Helsetjenesten i 2010 har vært preget av mange skan­ daler knyttet til manglende kvalitetsarbeid og pasientsik­ kerhet. Det er blitt manipulert med ventelister, lister er strøket uten at pasientene har fått beskjed, og pasienter har blitt operert på sykehus som ikke skulle ha gjennomført denne type operasjoner. Basert på en internasjonal undersøkelse er det grunn til å tro at så mange som fem--seks pasienter dør daglig som følge av feil og uheldige hendelser i helsevesenet vårt. 41 får varige skader. Om lag halvparten av disse dødsfallene kunne vært unngått med bedre systemer og mer fokus på kvalitet fra ledelsens side. Dette har vært en hovedsak for Høyre over mange år. Vi opplever nå at denne saken endelig har fått mer opp­ merksomhet i den helsepolitiske debatten. Det skyldes ikke minst at pårørende nå har engasjert seg og stått fram med sine historier. Det skyldes familiene Lie og Bistrup, som bestemte seg for at de skulle arbeide for at andre ikke skulle oppleve det de opplevde, nemlig å miste sitt barn som følge av feil i helsevesenet. Dette har allerede fått politiske konsekvenser. Helse­ ministeren har igangsatt en prøveordning med et raskere helsetilsyn. Som følge av Høyres representantforslag om bedre rettsikkerhet for pasienter og pårørende har helsemi­ nisteren nedsatt et utvalg som skal jobbe med et forslag om lovendringer -- med tanke på bedre rettssikkerhet for på­ rørende og pasienter. De som leser årets budsjettproposi­ sjon og ­innstilling, vil finne at kvalitet og pasientsikkerhet er mer omtalt enn tidligere. Men det er fortsatt langt igjen. Arbeidet med pasient­ sikkerhet og kvalitet handler både om systemer og om le­ delse. I vårt helsevesen i dag er dette ansvaret i altfor stor grad overlatt til den enkelte lege og sykepleier og deres faglighet. Det går stort sett bra, takket være nettopp flinke fagfolk. Men det er menneskelig å gjøre feil, og det hen­ der også at mennesker som jobber i helsevesenet, lar andre forhold enn pasientens beste styre. Derfor er det behov for systemer som fanger opp feil, og en toppledelse som prio­ riterer arbeidet med dette. Jeg mener at en vesentlig del av svikten skyldes at både ledelsen og helseministrene de siste årene har vært for ensidig opptatt av å styre økonomi­ en og i for liten grad opptatt av å sikre innholdet i tjeneste­ ne. Dette preger dessverre også årets budsjettproposisjon. Om økonomi står det: «De regionale helseforetakene rapporterer hver måned til departementet på resultat, likviditet, aktivitet og bemanning.» 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1371 2010 Men om pasientsikkerhet og kvalitet står det: «De regionale helseforetakene bør ha løpende opp­ følging av hvordan regionale retningslinjer for funk­ sjonsfordeling, for eksempel innen kreftkirurgien, føl­ ges opp. Videre bør de regionale helseforetakene ha systemer for å sikre at nasjonale faglige retningslinjer tas i bruk i tjenesten.» Det er lett å høre hvor forskjellig regjeringen vektlegger økonomistyringen i forhold til kvalitetsstyringen -- klare krav og månedlig rapportering på økonomi og hygge­ lige oppfordringer og «bør»­formuleringer når det gjelder kvalitet. Skal vi lykkes med å bedre kvaliteten og styrke pasi­ entsikkerheten, må helseministeren bruke like mye tid på å følge opp foretakenes kvalitetsledelse som økonomile­ delse. Styrene må bli like opptatt av rapportene fra Helse­ tilsynet som av økonomirapportene, og lederne må gi like ofte tilbakemeldinger på avdelingenes kvalitetsarbeid som på økonomistyring. I tillegg må vi gjøre helsevesenet vårt til en mer lærende organisasjon. Helsetilsynets rapporter om andre må brukes til å forbedre egen virksomhet. Det må også opprettes en havarikommisjon for helsevesenet. Helsetjenesten må lære å lytte til pasient og pårørende. De har ofte gitt beskjed før det har gått virkelig galt, men ikke blitt hørt. Høyre vil sørge for at brukerne får et velferdstilbud med bedre kvalitet. Da trenger vi først og fremst flere kompe­ tente fagfolk. Det er ikke nok med regjeringens telle­og­ melle­politikk. De ansatte i kommunene skal ivareta eldre med store helseproblemer og unge med sammensatte behov. Eldre i sykehjem har i snitt seks--syv aktive sykdomsdiagnoser og trenger kvalifisert helsehjelp. Kommunene får stadig mer ansvar for tjenester til funksjonshemmede, psykisk syke og andre. Om lag 30 pst. av de ansatte i den kommunale omsorgstjenesten er ufaglærte. De gjør en formidabel inn­ sats, men vi trenger mer kvalifisert helsepersonell for å gi brukerne god hjelp. Med Samhandlingsreformen forventes de å ta enda mer ansvar for forebygging, behandling og re­ habilitering. Da trenger vi først og fremst flere sykepleie­ re, flere leger og andre utdanningsgrupper i den kommu­ nale helse­ og omsorgsektoren. Hvis kommunen skal være en attraktiv arbeidsplass for sykepleiere, fysioterapeuter og andre, må de oppleve kommunen som en faglig stimu­ lerende arbeidsplass. Høyre har vært opptatt av å foreslå nettopp å øke satsingen på kvalitets­ og kompetansetiltak i den kommunale omsorgstjenesten. Dette skal sikre bedre muligheter for videreutdanning og fagutvikling. Dermed styrkes kvaliteten i tilbudet til brukerne, og de ansatte får mulighet for faglig utvikling. Dette vil gjøre det lettere å rekruttere fagfolk. Økt mulighet for forskning i omsorgs­ sektoren vil sikre bedre hjelp til brukerne og samtidig gjøre sektoren mer attraktiv for de ansatte. For Høyre er det her svaret på Samhandlingsreformens utfordringer lig­ ger, ikke i nye og kompliserte finansieringssystemer. Det er mennesker som skal samhandle, ikke systemer. Mange eldre står i sykehjemskø fordi det er for få plas­ ser i kommunene. Høyre vil gi kommunene bedre mulig­ het til å bygge flere plasser i sykehjem og omsorgsboli­ ger. Høyre foreslår å innføre samme gode låneordning for bygging av sykehjem som vi har for skoler og idrettsbygg. Kommunene skal få rentefrie lån i fem år i tillegg til til­ skudd fra staten. Høyre vil gi kommunene lov til å samar­ beide med private om bygging av flere plasser i sykehjem og omsorgsboliger, slik vi samarbeidet for å sikre full bar­ nehagedekning. Regjeringen har satt ned foten for dette og mener at selv et samarbeid med boligbyggelag er uak­ septabelt. Høyre mener samarbeid med private vil gi flere tilbud til eldre, noe som er en styrke for fellesskapet, ikke en trussel. De som er avhengige av hjelp fra det offentlige, opp­ lever ofte å være i en sårbar og maktesløs situasjon. Høy­ res Inge Lønning sa en gang: Det verste en kan gjøre mot et menneske, er å frata det ansvar og begrunne det med omsorg. Mange gruer seg til at fremmede skal hjelpe dem med personlig pleie. De som trenger hjelp, må få mer innflytel­ se over egen hverdag. Da trenger vi et mangfold av tilbud, ikke et omsorgsmonopol. Alle skal få gode tjenester finansiert av det offentlige, men private kan gjerne utføre tjenestene. Et mangfold av private og offentlige tilbud gir brukerne større valgfrihet og dermed innflytelse over eget liv. Selv om noen få er for syke til å velge, er det mange brukere og pårørende som faktisk kan vurdere hva som er best for dem selv og deres nærmeste. 277 416 pasienter venter på behandling 2. tertial 2010. Det er ca. 77 000 flere enn de som sto i kø 1. tertial 2006. Dette er et resultat av regjeringens politikk, ikke et resultat av tilfeldigheter. Fra 2001 til 2006, under den bor­ gerlige regjeringen, ble sykehuskøen redusert med 70 000 pasienter. Under den borgerlige regjeringen var det pasientenes helsetilbud, under den rød­grønne regjeringen er det blitt helsesystemets pasienter. Hvis sykehusene ikke behandlet pasientene raskt nok under den borgerlige regjeringen, kunne de risikere at pa­ sienten fant et annet tilbud. I dag må pasientene vente til en uklar frist blir brutt, hvis kvoten for behandling hos andre er brukt opp. De offentlige sykehusene skal og vil stå for den aller største delen av pasientbehandlingen. Men hvis de eier pasientene, betyr fort hensynet til egen virksomhet sakte, men sikkert mer enn optimal organisering for å sikre pa­ sientene rask behandling. Denne negative utviklingen blir forsterket gjennom at regjeringen har ventelistemål som er bevegelige og utydelige. Dette er ikke hokuspokus -- resultatene taler for seg selv. En enstemmig komité går nå inn for at en nasjonal hel­ seplan skal bli et operativt redskap for prioriteringer og politisk styring. Dette forslaget sto Høyre og Fremskritts­ partiet alene om så sent som våren 2009. Vi er spent på om regjeringen faktisk følger dette opp i forbindelse med Stor­ tingets behandling av helseplanen i 2011. Gårsdagens de­ monstrasjon for lokalsykehusene viser med all tydelighet at helsetilbud ikke bare er fag og byråkrati, men i høyeste grad også politikk. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1372 2010 Jeg tar opp de forslagene hvor Høyre er medforslags­ stiller. L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de forslagene han refererte til. Det blir replikkordskifte. Tove Karoline Knutsen (A) [14:09:12]: Høyre har i sitt alternative budsjett øremerket 330 mill. kr av de regio­ nale helseforetakenes budsjetter til kjøp av diagnostisering og behandling av private tilbydere. I Nord­Norge er det ganske smått bevendt med priva­ te behandlingsaktører. Som kjent er det litt mer attraktivt å etablere seg kommersielt der det bor mye folk på et lite geografisk område. Det betyr altså at f.eks. Helse Nord i henhold til Høyres alternative budsjett må ta en sum pen­ ger og sende dem til private tilbydere på Østlandet i stedet for å bruke den samme summen til å bygge opp og styrke det offentlige tilbudet i nord, der folk i Nord­Norge bor. Syns Høyre at dette er en klok politikk? Bent Høie (H) [14:10:10]: Ja, jeg er overbevist om -- veldig kort -- at hvis man hadde innført Høyres hel­ sepolitikk, ville også private funnet det attraktivt å etablere seg i Helse Nords område. Vi opplever på flere områder i helsevesenet, f.eks. innen rehabilitering, at de få private institusjoner som fak­ tisk finnes i Helse Nord, av denne regjeringen blir tvunget til å legge ned gode rehabiliteringstilbud til utsatte pasi­ entgrupper. En legger ned et marginalt tilbud som er svært viktig. I realiteten tvinger man disse pasientene til enten å ta et dårligere tilbud eller å gjøre det representanten Tove Karoline Knutsen er opptatt av, nemlig å reise til andre deler av landet for å få et tilbud -- istedenfor å få et godt tilbud lokalt, som denne regjeringen sørger for blir lagt ned. Geir­Ketil Hansen (SV) [14:11:10]: Privatisering, økt konkurranseutsetting -- også i helsepolitikken er jo det en viktig del av Høyres politikk. Høyre har styrt Oslo i lag med Fremskrittspartiet siden 2003, og erfaringene er, som vi kan lese, 430 færre syke­ hjemsplasser, kostnadene til drift av sykehjemmene har økt dramatisk, ingen har oversikt over hvor mange eldre som trenger hjelp, Aftenposten kan fortelle at antall klager fra eldre er doblet på ett år, og jeg har sett at stoppeklokken har vært retningsgivende for hjemmetjenestene i Oslo. Så mitt spørsmål til Høie er: Hva har Høyre lært av erfaringene fra omsorgspolitikken i Oslo kommune? Bent Høie (H) [14:11:56]: Den framstillingen av til­ budet til eldre i Oslo som representanten Hansen her kom med, stemmer ikke med virkeligheten -- verken slik den oppleves blant de eldre i Oslo, eller slik den faktisk er. I motsetning til f.eks. den rød­grønne byen Trondheim kan eldre i Oslo velge hvem som skal komme hjem til dem og utføre de hjemmebaserte tjenestene. Det gjør at de eldre i Oslo er mye mer fornøyd med tjenestene. Ikke minst gir mange uttrykk for at nettopp det at de får lov til å velge, og eventuelt velge vekk hvis de er misfornøyd, gjør at de blir mer fornøyd med tjenestene. En ser også at Oslo har et godt tilbud, selv om Oslo heller ikke har kom­ met langt nok i forhold til å bygge ut tilbud. Derfor ville de også vært glad for at Høyres budsjett hadde blitt ved­ tatt i dag, slik at de hadde fått mer penger til å bygge ut flere sykehjemsplasser og flere omsorgsplasser. Kjersti Toppe (Sp) [14:13:11]: I den Høgre­ og Fram­ stegsparti­styrte Bergen har dei konkurranseutsett både heimehjelp og heimesjukepleie. Mitt spørsmål er om kva valfridom er for Høgre, når det er slik at dei private tilbyderane i heimesjukepleia ikkje kan gi tilbod om natta. Det står i det skrivet dei gamle -- dei som treng heimesjukepleie -- får, at dersom dei treng hjelp nattetid, må dei ty til det offentlege hjelpetilbodet. Er det ikkje eit problem for Høgre at dei svakaste, dei sjukaste, ikkje har eit val, at dei må ty til det offentlege tilbodet, som etter vår meining då må prioriterast? Bent Høie (H) [14:14:05]: Dette var et svært rart spørsmål. Nå framstiller representanten Toppe det som om det er et dårlig tilbud å få et offentlig tilbud om natten, mens Senterpartiets og de rød­grønnes svar jo er at vi skal ha et offentlig tilbud 24 timer i døgnet. Høyre har jo i Bergen gjort det mulig å velge tilbud på dagtid, spesielt når det gjelder de hjemmebaserte tjenes­ tene. Det er et gode, en fordel og en utvikling av tilbud. Og så er det jo ikke slik at man må ta til takke med et offentlig tilbud om natten -- et offentlig tilbud om natten er sannsynligvis like godt i Bergen som i alle andre byer, ikke minst i de byene som er styrt av de rød­grønne. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Tore Hagebakken (A) [14:15:09]: Helse og omsorg har høyeste prioritet i statsbudsjettet for 2011. Etter at bud­ sjettet ble lagt fram, har regjeringa presentert en ny, for­ sterket innsats i eldreomsorgen. Gjennom finansinnstillin­ gen og denne innstillingen fra helse­ og omsorgskomiteen økes innsatsen ytterligere overfor de eldre -- særlig de­ mente og deres pårørende. Dette viser for øvrig også at mange er blitt hørt i forbindelse med budsjetthøringene i vår komité. Sykehusøkonomien styrkes med 970 mill. kr. Innen­ for poliklinisk virksomhet blir den prosentvise økningen på hele 4,5 pst. Ventetidene til diagnostisering og behand­ ling skal ned. Derfor økes innsatsen innenfor røntgen med 44 mill. kr. Sammenlignet med 2005 vil vi neste år bruke 9,1 mrd. kr mer til pasientbehandling. Helse­ og omsorgsdepartementets oppfølging overfor helseforetakene blir intensivert. Fristbrudd er uakseptable lovbrudd. Det blir spesiell oppmerksomhet på poliklinisk behandling. Nye investeringslån til regionale helseforetak utgjør 446 mill. kr neste år, og vi kommer i gang med nytt 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1373 2010 Østfold­sykehus. Økte bevilgninger til Samhandlingsre­ formen og opptrappingsplan for rusfeltet kommer godt med -- med økninger på henholdsvis 200 mill. kr og 100 mill. kr. Innenfor psykisk helse gis det rom for 110 nye psykologstillinger i kommunene. Og på rehabiliteringsfel­ tet pålegges de regionale helseforetakene i 2011 kjøp fra private på minst samme nivå som i år. Alle har rett til en verdig alderdom og krav på et trygt omsorgstilbud. De fleste får heldigvis også gode tjenes­ ter av flinke og engasjerte ansatte. Men dessverre ser vi noen eksempler på mennesker som ikke får den hjelpen de skulle ha hatt. Slik kan vi ikke ha det. Alle har rett til en trygg og verdig omsorg. Derfor har vi lovet full dekning av sykehjem eller heldøgnsbemannede omsorgsboliger innen utgangen av 2015, og vi øker de statlige tilskuddene betydelig, med 230 000 kr per enhet. Det betyr f.eks. at en kommune som bygger 30 sykehjemsplasser, vil få et statlig tilskudd på nesten 27 mill. kr med justering av taksten. Kommu­ ner som allerede har fått tilsagn om tilskudd, skal ikke komme dårlig ut, sjølsagt. Derfor gis de endringer som her skjer, tilbakevirkende kraft. Totalt vil staten bidra med over 9 mrd. kr til bygging i planperioden. Kommunene får også en ekstra milliard i frie inntek­ ter -- og vi kaller det en eldremilliard, fordi det først og fremst er innenfor eldreomsorgen det trengs et ekstra tak. Statsministeren har for kort tid siden -- her i spørreti­ men -- understreket at det blir flere nye milliarder til kom­ munene i årene som kommer. Dette med én milliard eks­ tra sier for øvrig en samlet komité er positivt. Det var så langt vi kom da vi ble enige om å være enige når det gjaldt valg av superlativ. I Arbeiderpartiet har vi nettopp gjort en undersøkelse som viser at over 70 pst. av ordførerne våre svarer ja til at de frie midlene vil bidra til å styrke eldeomsorgen. Jeg synes det lover godt. Andre har sett seg nødt til å bruke pengene til å rette litt på kommuneøkonomien. Noen av disse kommunene vet jeg også er kommuner som allerede har prioritert omsorgssektoren. Samfunnet skal stille opp med den hjelpen en har behov for den dagen en trenger det. Men vi kan ikke vedta eller bevilge oss bort fra det faktum at alderdom kan bringe store endringer i livet. De fleste eldre lever heldigvis gode liv sammen med sine nærmeste, ikke minst takket være en stor innsats fra familiene sjøl og andre frivillige. Men de som opplever ensomhet, og ikke lenger er like mobile som de en gang var, skal også ha mulighet for del­ takelse og kulturelle opplevelser og derigjennom økt livs­ kvalitet. Derfor er Den kulturelle spaserstokken et viktig bidrag. Derfor ønsker vi også -- og det står en samlet komi­ té bak -- å lovfeste dagsentertilbud i alle kommuner senest innen 2015. Vi lanserer en verdighetspakke på vel 52 mill. kr som gir mange gode bidrag til en bedre eldreomsorg -- særlig fordi de aller fleste tiltakene skjer i regi av, eller i partner­ skap med, frivillige krefter. Cirka 30 mill. kr går til tilbud overfor demente og deres pårørende, der pårørendeskoler utgjør den største satsingen. Mange frivillige gjør hver dag en kjempeinnsats for å hjelpe dem som føler seg utenfor i samfunnet, lever isolert eller trenger bistand for å få til det mange av oss tar som en selvfølge. Derfor gir vi ekstra støtte til Røde Kors' besøks­ tjeneste, Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors syke­ hjem, forebyggende hjemmebesøk hos eldre, utvidelse av hørselshjelpsordningen, lindrende behandling i kommune­ ne og den inspirerende stiftelsen Livsglede for eldre. De har for øvrig som motto: «Alle skal få leve livet livet ut.» Vi kunne på en måte ikke oppsummere våre ambisjoner for eldreomsorgen bedre enn å bruke nettopp de ordene. Det er helsetilstanden som skal avgjøre hvilket tilbud som ytes, ikke bosted, økonomi eller bakgrunn. Alle har rett til tilgang til sykehustjenester i landet. Det viktigste i framtiden blir å forebygge mer og reparere mindre. Vår re­ sept i den sammenhengen er som en sikkert skjønner: Sam­ handlingsreformen. Den behandlingen folk trenger jevn­ lig, skal de få nærmest mulig der de bor. Den avanserte behandlingen folk trenger sjelden -- aller helst aldri -- ved alvorlig sykdom, skal gis ved toppspesialiserte sykehus. Vi i Arbeiderpartiet står for et sterkt offentlig helse­ vesen. Likevel er det utstrakt bruk av private helsetilbud i Norge. Men vi vil ikke bygge ned det offentlige helse­ vesen for å gi plass til et større privat marked, slik høy­ residen er opptatt av. Det er viktigere at det offentlige helsevesen beholder et stort behandlingsvolum, sikrer for­ nuftig ressursutnyttelse, har høy kvalitet og ikke minst god pasientsikkerhet. Ventetiden skal ned, men verken skattelette eller privat helsemarked er svaret. Uansett om tjenesten er offentlig eller privat skal regningen betales, men ved offentlige tje­ nester slipper vi i hvert fall ekstra utlegg for at noen skal tjene penger -- ha profitt. De aller fleste som får behov for sykehusinnleggelse, slipper å vente en eneste dag. Det er fordi 70 pst. av sy­ kehuspasientene blir innlagt for akutt behandling, og får hjelp umiddelbart. Det er riktig at flere venter nå enn under Bondevik­ regjeringa, men det hører definitivt også med til historien at over 90 000 flere mennesker nå får behandling ved nors­ ke sykehus. Den medisinske og teknologiske utviklingen gjør at vi kan behandle flere. Høyre og Fremskrittspartiet har i sine alternative bud­ sjetter foreslått en storstilt økning i bruk av private hel­ se­ og omsorgstjenester. Dette mener høyresiden er den beste løsning på utfordringene med økende behov for hel­ se­ og omsorgstjenester i framtiden. Men andre land som har prøvd slike løsninger, viser at det slett ikke gir de hel­ semessige eller økonomiske gevinstene en argumenterte med. I Danmark har de borgerlige privatisert i stor skala gjennom flere år. Systemet der skaper store forskjeller mellom folk. Det er usolidarisk og koster skattebetalerne dyrt på mange måter. Flere i Danmark roper nå et var­ sku om at pasienter overbehandles i private sykehus, og at bruken av private aktører er ute av kontroll. Danmarks blå politikere har ført landet ut på en farlig vei, og køene har slett ikke blitt kortere. Slik vil vi ikke ha det her i Norge. Det var en kraftfull demonstrasjon her ute i går til støt­ te for lokalsykehusene og særlig akutt­ og fødetilbudet. Vi sier det klart: Lokalsykehusene er viktige helseleverandø­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1374 2010 rer og skal bestå, men det er viktig å organisere sykehus­ tilbudet slik at det gir best mulig behandling. Det betyr at noen lokalsykehus kan få endringer i oppgavene de skal gjøre, kanskje særlig knyttet til kronikere, som det blir flere av, og eldre. Når det gjelder fødetilbudet, er stikkordene nærhet, trygghet og kvalitet. Helse­ og omsorgsministeren går nå grundig gjennom de regionale fødeplanene som Stortin­ get har bedt dem om å utarbeide. Jeg vet at statsråden føl­ ger nøye med på hva som planlegges gjennomført når det gjelder akuttilbudene, og vurderer om det er grunnlag for å gjøre endringer fra hennes side. Også anbudsprosessene i regi av de regionale helsefo­ retakene har skapt mye engasjement og, vil jeg legge til, uro, fordi det å tape anbud sjølsagt har store konsekven­ ser. Jeg vil gjenta det jeg sa i finansdebatten: Det er gans­ ke nytt å drive anbud i helsesektoren, og da nekter jeg å tro at det ikke fortsatt er et forbedringspotensial, og at det også kan skje feilvurderinger. I så fall er det viktig å korrigere raskt, slik at nødvendige pasienttilbud ikke ska­ des. Dette kan ikke understrekes sterkt nok med hensyn til klagebehandlingen som nå følger. Helseforetakene må være seg sitt sørge­for­ansvar be­ visst og, ikke minst, i særdeleshet ta det hensynet når det gjelder øyeblikkelig hjelp og rettighetspasienter. I politikken gjør vi stadig små og store valg. Kampen om samfunnsretningen står hele tiden. Den norske model­ len handler om å løse de store oppgavene i fellesskap. Det går ikke an å tappe felleskassa for mange titalls milliarder. Skattelette betyr velferdskutt og skaper større forskjeller mellom folk. Nå vil Høyre ha mindre forskjeller mellom folk, visstnok, samtidig som de fortsetter som sitt gamle jeg. De prøver seg på vår retorikk samtidig som de fører Fremskrittspartiets politikk på mange områder. Det store målet for å oppnå makt og skattekutt er å styre landet arm i arm med Fremskrittspartiet. Solidaritet og like muligheter er viktig for oss. Vi bru­ ker pengene på de store oppgavene, ikke minst innenfor helse­ og omsorgssektoren. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [14:25:33]: Man skal lytte til selvskryt, for det kommer fra hjertet, heter det. I sitt innlegg viste representanten Hagebakken til en verdighetspakke på rundt 52 mill. kr, som er de pengene som de rød­grønne helsepolitikerne har fått lov til å dis­ ponere i denne budsjettbehandlingen. I tillegg viste han til den såkalte eldremilliarden. Hagebakken har tidligere vært ordfører i Gjøvik, og hvis vi bryter ned disse tallene, vil Gjøvik få 346 000 kr mer til drift av eldreomsorgen. Det gir lønn til en syke­ pleier i åtte måneder, eller penger til drift av en sykehjems­ plass i sju måneder. Gjøvik har 55 personer som venter på sykehjemsplass, og på en skala fra en til seks scorer kom­ munen 3,2 på brukertilfredshet i pleie og omsorg. Tør vir­ kelig Hagebakken å se de eldre i Gjøvik i øynene og si at den rød­grønne satsingen nå vil gi en verdig eldreomsorg i Gjøvik og i resten av landet? Tore Hagebakken (A) [14:26:23]: Ja. Deretter: Dette var en utrolig merkelig form for mate­ matisk framstilling. Det er jo slik at Gjøvik vitterlig får over 5 mill. kr av den milliarden. Hvis representanten Gås­ vatn nå rister på hodet, må jeg si at akkurat når det gjelder å svare på dette spørsmålet, anser jeg meg som minst like kompetent, fordi jeg vet at tallet er i overkant av 5 mill. kr. Hvis du regner ut fra verdighetspakken på 52 mill. kr, er det kanskje mulig at du får et slikt tall, men den er fordelt på frivillige organisasjoner. Det var et ubegripelig spørsmål. Men vi satser offen­ sivt på eldreomsorgen, det er åpenbart. Og vi tømmer ikke først felleskassa for titalls milliarder kroner, så vi har fak­ tisk pengene som trengs. Derfor kan vi i hvert fall se folk i øynene både nå og i framtiden. Sonja Irene Sjøli (H) [14:27:26]: Da vet vel også, som selvoppnevnt kompetent, representanten Hagebakken at det er godt dokumentert både fra SINTEF, fra Helse­ tilsynet og Helse Sør­Øst at tilbudet om rehabilitering er svært mangelfullt. I Hagebakkens eget fylke, Oppland, har rehabiliterings­ institusjonene Kløverhagen, Sofienberg og Fron blitt lagt ned. Hvis Sølvskottberget nå blir lagt ned, er alle reha­ biliteringsinstitusjonene i Gudbrandsdalen borte. Det be­ rører 14 kommuner. Det er bare Skogli på Lillehammer igjen, som også har fått betydelig reduksjon i sin ak­ tivitet. I tillegg står flere i fare for å bli nedlagt eller få redusert aktivitet -- Tonsåsen, Steffensrud og Pauls­ rud. Av disse sju er fem familieeide institusjoner. Disse har gitt kvalitativt gode tilbud og bidratt til mangfold, til valgfrihet og til kvinnearbeidsplasser i flere generasjo­ ner. Hvorfor sitter Hagebakken stille og ser på at rehabilite­ ringstilbudet og opptreningstilbudet i Oppland raseres, og at mange gode tilbud til befolkningen blir borte og viktige kvinnearbeidsplasser forsvinner? Tore Hagebakken (A) [14:28:33]: Jeg sitter på ingen måte passiv. Jeg har fått mange henvendelser og hatt drøf­ tinger med dem som her blir berørt. Jeg oppfordrer alle til å klage, for jeg er opptatt av at vi får en ordentlig kva­ litetssikring av disse prosessene, siden dette representerer viktige tilbud til ulike pasientgrupper. Som jeg sa, ønsker vi neste budsjettår å styrke rehabiliteringsinstitusjonene, eller minimum å kjøpe tjenester på samme nivå som i inneværende år. Som jeg også sa innledningsvis her, er vi veldig opp­ tatt av at viktige pasienttilbud ikke blir borte, men om de da erstattes av andre, er det utrolig viktig at dette er kva­ litetssikrede prosesser hvor alt har gått riktig for seg. Det er nytt å drive med dette i helsesektoren. Derfor kan det være begått feil her, og da er det veldig viktig at det blir rettet opp i tide. Laila Dåvøy (KrF) [14:29:52]: Under budsjettdebat­ ten i fjor diskuterte vi endringer i poliklinisk fysioterapi­ tilbud. Det går på behandling etter operasjoner, og det går ikke minst på terapi i basseng for ulike grupper. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1375 2010 Representanten Hagebakken prøvde å berolige meg noe voldsomt med å si at med oppdragsdokumentene fra statsråden ville nå dette ordne seg, og at disse terapibas­ sengene nok ville overleve. Hva har så skjedd? Jo, det har skjedd at noen driver videre som før, mange er blitt avviklet, og noen vil bli avviklet eller få sterkt reduserte tilskudd i 2011. Mitt spørsmål er: Hva mener Arbeiderpartiet at man nå skal gjøre? Tore Hagebakken (A) [14:30:43]: Det er riktig som jeg sa, at jeg har tillit til at helseforetakene vil være opptatt av å rigge opp gode pasienttilbud. Så har jeg også registrert hva som har skjedd. Utgangs­ punktet er at vi bevilger jo ikke mindre penger til dette formålet. Det er fortsatt 43 mill. kr, men pengene er for­ delt på en annen måte, og jeg må nesten si, på en mer rett­ ferdig måte enn tidligere. Men vi ser at det har hatt noen konsekvenser. Der vi har hatt slike tilbud, er noen blitt borte som følge av at de har fått mindre penger, fordi de har hatt mer enn de egentlig skulle hatt tidligere, hvis man ser det ut fra en rettferdighetsbetraktning. Så jeg er fort­ satt opptatt av å følge med på hva som her skjer, for for noen pasienter er nok dette et viktig og godt tilbud. Vi vet jo at fysioterapeuter bl.a. også deltar i dette, og hvis man jobber i team med andre, så inngår man jo også i DRG­ finansieringen overfor de regionale helseforetakene. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:32:13]: For halvannen uke siden hadde vi finansdebatten i denne sal. Det var en litt spesiell opplevelse. Regjeringspartiene sa nesten ingen ting om sin egen politikk, men vi fikk vite mye om Frem­ skrittspartiets politikk, mye om Høyres politikk, og vi fikk høre hvor fantastisk alt fungerte under det rød­grønne styret. Jeg håper denne debatten blir noe bedre. Jeg begynte ikke med politikk for å fortelle om de vel­ lykkede blant oss. Jeg er opptatt av dem som sliter, av dem som faller utenfor, og av dem som trenger det lille ekstra for å skape seg sitt gode liv. Politikk handler om å rette opp skjevheter og gi alle mulighet til å lykkes. Veien dit er lang og vil ta ekstra lang tid dersom de som faktisk bestemmer, ikke vil innrømme at feil og mangler eksisterer. Fem år med rød­grønt styre har gitt oss store forskjel­ ler i samfunnet og gjort det enda vanskeligere for enkelte å få hjelp. Antall fattige barn i Norge er tredoblet. Psykia­ trien bygges ned. Antall rusmisbrukere i behandlingskø øker. I tillegg har vi fått en uendelig lang behandlingskø som har økt hvert eneste år. Dette har medført at vi har fått et todelt Helse­Norge. Stadig flere resignerer og kjø­ per seg ut av behandlingskøen, og stadig flere kjøper seg privat helseforsikring fordi de har begynt å miste troen på at hjelpen vil komme den dagen de virkelig trenger den. Spørsmålet blir da: Er regjeringen fornøyd med sin hel­ sepolitikk? I så fall betyr det at det er en villet politikk å ha et todelt Helse­Norge. I motsatt fall har regjeringens helsepolitikk vært mislykket. Det hadde vært greit med en avklaring rundt dette. Heller ikke i år forsøker man å få ned sykefraværet med de virkemidler som man vet virker. Riktig behandling til riktig tid skal vi fortsatt ikke ta i bruk som et virkemid­ del. Folk skal fortsatt gå i månedsvis med utbetalinger av sykepenger mens de venter på en undersøkelse eller en operasjon. Ledig kapasitet skal fortsatt være nettopp det, ledig. Rehabilitering er ofte avgjørende for at folk skal komme tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Rehabi­ litering er ofte avgjørende for folk som lever med en kro­ nisk sykdom i forhold til å kunne stå i jobb. Likevel får ikke alle dette tilbudet. Rehabiliteringsplasser legges ned, ventelistene øker. Varmtvannsbasseng blir borte, og færre får behandlingsreiser til varmere strøk. Mer enn 2 mrd. kr ekstra bevilger Fremskrittspartiet i sitt alternative budsjett for å redusere helsekøen og for å stoppe reduksjonen innen varmtvannsbasseng, fysioterapi og behandlingsreiser. Man kan oppnå mange goder ved å bo i Norge, men det krever litt flaks, litt hyl og skrik og litt fet lommebok om du skal komme i mål med disse godene. Fremskritts­ partiet har også i år prioritert helse og omsorg veldig høyt. Helse og omsorg er viktige elementer for å gi folk flest et trygt og godt liv. God helse gir velferd. Fremskrittspartiet har prioritert helse og omsorg høyt fordi vi mener at nå er det de eldres tur. Vi har priori­ tert helse og omsorg høyt fordi det gir innsparinger i sy­ kepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd. Vi har prioritert dette høyt fordi vi vil kjempe mot den utviklin­ gen vi har sett de siste årene, nemlig et todelt helseve­ sen som prioriterer dem med penger og dem som orker å skrike høyt. Fremskrittspartiets alternative budsjett ville gitt behandling til mer enn 50 000 flere mennesker enn regjeringens bevilgning gir. Altfor mange rehabiliteringsplasser har forsvunnet de siste par, tre årene. Denne trenden vil Fremskrittspartiet snu før det er for sent, og vi bevilger derfor 180 mill. kr ekstra til rehabilitering. Der regjeringen prater, der handler Fremskrittspartiet. Rusomsorgen står på stedet hvil. Bortsett fra en til­ leggsbevilgning til ettervern i kommunene vil køen av behandlingstrengende fortsette å øke med dette budsjettet. Men litt ros skal regjeringen få for at de styrker etter­ vernet i kommunene. Dette har vært et forsømt område alt­ for lenge og har gjort at vi ikke har hatt en rusomsorg som henger sammen. Et bedre ettervern kan gi flere mulighet til å lykkes. Derfor er det litt synd at beløpet er såpass lavt. Når man fordeler 70 mill. kr på alle kommunene i landet, blir det bare så altfor lite per kommune. Fremskrittspar­ tiet styrker rusarbeidet med ytterligere 336 mill. kr i sitt alternative budsjett. Ressurskrevende tjenester er en annen gruppe som fikk svi av regjeringen i fjor og forfjor. Det var en omlegging som fikk svært uheldige konsekvenser både for kommune­ ne og bruker. Regjeringen lovet å reversere innstrammin­ gen dersom den fikk uheldige konsekvenser. Fra hele lan­ det har vi fått melding om kutt i tjenestetilbudet grunnet regjeringens innstramming i ordningen, uten at regjerin­ gen har reversert sin innstramming som lovet. Fremskritts­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1376 2010 partiet har tatt kommunenes signaler på alvor og bevilger 700 mill. kr ekstra til de ressurskrevende tjenestene. Eldreomsorgen har enda en gang blitt løftet opp på den politiske dagsordenen. Men det hjelper altfor lite. År ut og år inn har storting og regjering lovet en trygg og verdig eldreomsorg, uten å gjøre kommunene i stand til å følge opp lovnadene. Flertallet tviholder på et system som de vet ikke virker, og skandaleoppslagene står i kø. De eldre føler at de er en byrde, og føler seg sviktet og mindre verd. Fremskrittspartiet inviterer atter en gang Stortinget til en dugnad lik den vi gjennomførte for barnehager. Fore­ løpig står Fremskrittspartiet helt alene om å ville gjenta barnehagesuksessen. I mellomtiden gjør Fremskrittsparti­ et det beste ut av situasjonen og dobler investeringstilskud­ det til bygging av sykehjemsplasser og utvider antallet med 1 000 plasser i sitt alternative budsjett. Utbyggingstakten går med museskritt, og vi kommer mer og mer på etter­ skudd for hvert år som går. Men uansett antall sykehjems­ plasser: Kommunene er tydelige på at det er å drifte disse plassene som er den største utfordringen. Fremskrittspar­ tiet har derfor en tilleggsbevilgning på 2 mrd. kr i sitt al­ ternative budsjett som er øremerket eldreomsorg. Samlet bevilgningsøkning for eldreomsorgen alene er dermed på hele 3,5 mrd. kr. Men så litt tilbake til forskjellene i helsevesenet. I Brennpunkt nylig kunne vi følge en ung mor på metadon og hennes svangerskap. Det var rystende å være vitne til at disse kvinnene ikke blir behandlet som andre mødre fordi de er i LAR. Alle vordende mødre skal bli møtt med re­ spekt, støtte og informasjon. Men LAR­kvinnene får ikke reell informasjon. De blir ikke møtt med respekt, rett og slett ved at de ikke blir hørt, og de får ikke reell støtte for sine valg, stikk i strid med det et samlet storting har sagt når det gjelder nettopp denne gruppen vordende mødre. I filmen kom det fram at hun ønsket å trappe ned på metadon, men ble møtt med det motsatte. Legen økte hen­ nes dose. Disse kvinnene får altså ikke reell informasjon om hva metadon gjør med deres ufødte barn, og de får altså ikke støtte i de valgene de ønsker å ta. For meg er slik forskjellsbehandling uakseptabel og rammer ikke bare kvinner, men aller mest rammer det det ufødte barnet. Fremskrittspartiet styrker innsatsen for rusmiddelmis­ brukere med 336 mill. kr i sitt budsjett. Bevilgningen skal dekke økt behandling, økt ettervern, tilskudd til bolig samt tilskudd til frivillige som arbeider innen rusomsorg og rusforebygging. Regjeringen har en tro på at det offentlige kan løse alt for alle. Fremskrittspartiet mener at det offentlige i samar­ beid med de private og de frivillige kan løse enhver opp­ gave og utfordring som måtte komme. Spesielt viktig er det arbeidet som tusener på tusener hver eneste dag leg­ ger ned i frivillig arbeid. Hadde alle disse frivillige strei­ ket samtidig, hadde Norge rett og slett stoppet opp. Frem­ skrittspartiet øker derfor bevilgningen til frivillig arbeid i sitt alternative budsjett med litt over 200 mill. kr. Å være en av de få kan by på utrolig krevende utford­ ringer. Du må nesten være frisk for å orke å kjempe for hjelp og oppfølging. Dette har vi dessverre flere eksemp­ ler på. Amalgamforgiftning, spiseforstyrrelser og ME er alle sykdommer hvor det er nesten umulig å bli sett og hørt. Flere har i årevis ligget alene i mørket og ventet på hjelp og behandling. Kunnskapen virker svak, de lærde strides, og de som har vært rammet av sykdom og blitt friske, har blitt friske på forskjellige måter, men er likevel enige om en ting: De blir ikke tatt på alvor, de blir ikke hørt. Økt kunnskap og forskning som bygger på funn som er gjort andre steder i verden, må følges opp. ME ram­ mer heldigvis ikke så mange, men den rammer hardt og brutalt, og vi trenger kunnskap nå. Altfor mange har solgt alt de eier og har, i sin desperate jakt etter en kur eller en medisin som kan gjøre dem friske. Amalgamforgiftning er en annen slik sak. En hånd­ full kvinner har i årevis viet amalgamforgiftning all sin tid. Men de har møtt motgang år ut og år inn. Ingen vil ta et ordentlig ansvar. Man har en dokumentasjonsstabel uten sidestykke, utallige møter og brev til helseministre som har kommet og gått, nye lovnader og nye utvalg er satt ned, men ingenting skjer. Hvor lenge kan man kjøre denne uthalingsteknikken? Hvor lenge kan denne gruppen mennesker overses? Også spiseforstyrrelser og ungdom som kutter seg, er tegn på at ting ikke er helt som de skal være, tegn som er lette å se. Det er ingen tvil, her er det noen som har vondt i sjelen. Men behandlingstilbud er det lite av, i hvert fall et behandlingstilbud som er riktig, og som virker. Mange kunne vært reddet, og mange mener de kunne unngått lidelser gjennom mange år dersom riktig hjelp var satt inn tidligere. Utfordringene står i kø for oss som steller med hel­ sepolitikk. Vi er ikke eksperter på alt. Vi må lytte, og vi må lære. Spørsmålet blir om vi alltid gjør det, og mange mener at vi ikke gjør det. Sykdom og skader som rammer de få, blir grovt ned­ prioritert. Jeg synes virkelig synd på dem som år ut og år inn forsøker å få gehør for sitt bitte lille felt, for sin sykdom. Mange vil nok føle at de er glemt i år også. Til slutt noen ord om psykisk helse, som Fremskritts­ partiet i sitt alternative budsjett styrker med 100 mill. kr. Dette gjør vi fordi Opptrappingsplanen for psykisk helse ikke nådde alle målene som ble satt, og fordi det nå kuttes i alle ledd over hele landet i det vi faktisk greide å bygge opp. Psykiske lidelser rammer svært mange og kan få al­ vorlige konsekvenser dersom det ikke behandles. Legger man sykefraværet og uføretrygden til grunn, viser det seg at det er svært mye å hente ved å yte god og riktig psykia­ trisk behandling på et tidlig stadium. I motsatt fall kan vi oppleve psykisk syke som vandrer rotløst rundt i gatene, eller som stenger seg inne bak lukkede dører. Begge deler er like ille. Forvirret og desperate ender noen med å ta sitt eget liv, og noen skader andre. Med en tilleggsbevilgning på 100 mill. kr kunne vi unngått kuttene i de resultatene vi nådde, og psykisk syke hadde sluppet å komme til stengte dører. Det gir som kjent noe kortvarig varme å tisse i buksa. Jeg tar herved opp de forslag som Fremskrittspartiet har i saken. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1377 2010 Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos har tatt opp de forslag hun refererte til. Det blir replikkordskifte. Tore Hagebakken (A) [14:46:04]: Jeg vet at repre­ sentanten Kjønaas Kjos -- og det har hun igjen demon­ strert her i dag -- har et ekte og sterkt engasjement knyt­ tet til dem som sliter med rusproblemer. Jeg vil takke for den lille komplimenten vi fikk med hensyn til ettervernet. 100 mill. kr tror jeg vil komme godt med. Det kan hende det blir mer senere også. Ingen vet hva vi får til. Så stusser jeg litt over at representanten Kjønaas Kjos har som kampsak å få redusert avgiftene på tobakk og al­ kohol kraftig. Det trengs det en litt nærmere forklaring på. Jeg ser ikke helt logikken i det engasjementet og det merkelige standpunktet. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:47:01]: Jeg har ikke personlige motforestillinger mot økte avgifter på tobakk og alkohol, men jeg har veldig liten tro på at det henger sammen med rusmiddelmisbruk. Det er ikke lov å selge eller bruke narkotika. Allikevel er det et økende problem. Når det gjelder tobakksavgifter, viser det seg at uansett hvor mye man legger på avgiftene, ønsker ikke folk å slutte å røyke på grunn av avgiften. Jeg har vært mye mer opptatt av at vi skal gi god in­ formasjon om hvilke skadevirkninger tobakk har. Og det virker, for vi ser at nyrekrutteringen til tobakk på ung­ domsskolene og i den oppvoksende befolkningen er vel­ dig, veldig mye lavere. Det handler ikke om avgifter, men om at vi nå vet hvilke skadevirkninger tobakk har. Det arbeidet vil jeg gjerne fortsette med. Geir­Ketil Hansen (SV) [14:48:14]: Kjønaas Kjos sa i sitt innlegg at Fremskrittspartiet er opptatt av dem som sliter. Ja, dessverre er det sosiale helseforskjeller i Norge -- tolv års forskjell i levealderen i Oslo avhengig av om man bor i øst eller vest. I en debatt om helseforskjeller uttalte lederen for Oslo FrP, Christian Tybring­Gjedde, følgende: «Er det politikernes oppgave å få folk til å leve len­ ger, få folk til å spise epler, få folk til å spise gulrøtter i skolen eller grønnsaker til middag eller få folk til å slutte å røyke osv.? Er dette politikernes oppgave, eller er det folk flest som må ta ansvar for egne liv, hvis man har informasjon nok om dette? Da vil jeg si at det først og fremst er ansvaret til den enkelte.» Mitt spørsmål til representanten Kjønaas Kjos er om dette er representativt for Fremskrittspartiets politikk. Er det den enkeltes ansvar, eller skal vi ha en offentlig politikk for å bekjempe sosiale forskjeller? Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:49:20]: Jeg mener det er den enkeltes ansvar å ta vare på seg selv og leve sunt og godt. Det mener jeg, og det tror jeg alle ønsker for seg selv. Det politikerne må gjøre, er å legge til rette for at man kan gjøre de riktige valgene. Det er grunnen til at vi har vært opptatt av sunne matvaner, som frukt og grønt i sko­ len -- kanskje for alle barn og ikke bare noen, som regje­ ringen ønsker det. Vi har ønsket å legge til rette for fysisk aktivitet ved å gi skattefradrag for medlemskap i idretts­ foreninger. Det er å bruke gulrot i stedet for pisk, sånn at det er naturlig å tenke fornuftig og tenke på kroppen sin. Det gjelder for hele befolkningen uavhengig av hvor man bor i landet. Kjersti Toppe (Sp) [14:50:31]: Framstegspartiet sy­ nest å visa ei veldig omsorg og interesse for dei som slit, og dei som fell utanfor. Representanten Kjønaas Kjos sa i sitt innlegg: «Politikk handler om å rette opp skjevhe­ ter.» Eg synest det er oppsiktsvekkjende at Framstegspar­ tiet som einaste parti ikkje støttar ein merknad om at «ho­ vedlinjene i alkoholpolitikken må ligge fast med fokus på begrensning av tilgang og forbruk.» Alkoholforbruket i Noreg er aukande, og med Fram­ stegspartiets politikk med reduksjon i pris vil dette garan­ tert auka ytterlegare. Mitt spørsmål er: Er det derfor Fram­ stegspartiet i sitt alternative budsjett ser seg nøydd til å styrkja rusomsorga med 300 mill. kr, fordi det vert fleire rusmisbrukarar med Framstegspartiets politikk? Kari Kjønaas Kjos (FrP) [14:51:26]: Jeg synes det er litt underlig når en samlet komite, minus Fremskrittsparti­ et, først sier at de vil at den politikken som føres, skal det holdes fast ved fordi den er så vellykket, mens det i neste merknad står at alkoholforbruket i Norge har økt betyde­ lig de siste årene -- noe som ikke har skjedd andre steder i Europa. Da er det kanskje en grunn til å stoppe opp med den politikken man har ført, og se på hvorfor alkoholfor­ bruket har økt så mye. Kanskje er det ting vi skal gjøre annerledes. Det ønsker i hvert fall vi å gjøre. Presidenten: Da er replikkordskiftet omme. Geir­Ketil Hansen (SV) [14:52:26]: Helsebudsjettet for 2011 er økt med 4,9 mrd. kr. Det er en økning på 3,8 pst. Korrigert for kostnads­ og prisvekst er den reel­ le økningen på 1 mrd. kr. I tillegg har helsebudsjettet blitt styrket under stortingsbehandlingen med 58 mill. kr. Leg­ ger vi så til styrking av kommunenes budsjettrammer i nysalderingen og økning av tilskuddet til bygging av nye heldøgns omsorgs­ og sykehjemsplasser, har vi en bety­ delig styrking av helse­ og omsorgsbudsjettet i 2011. Med disse budsjettrammer vil Norge i 2011 være det land i verden, etter USA, som bruker mest penger på helse per innbygger. I den siste rangeringen av hvilke land i verden som hadde det beste helsevesenet, målt etter kvalitet av British Medical Journal i London i 2007, lå Norge på andreplass, etter Sverige. Så kan jeg føye til at Helsedirektoratet i en rapport i vår kunne fortelle at helsetilstanden i befolknin­ gen er veldig god -- og aldri vært så god. Vi overlever stadig flere alvorlige sykdommer, vi lever lenger, og spedbarns­ dødeligheten går ned. Men til tross for denne veksten og denne kvalitetsforbedringen i helsesektoren er det et om­ råde hvor vi ikke er blitt bedre, hvor vi ligger lavt i for­ hold til andre land det er naturlig å sammenligne oss med, og det er at vi har store helseforskjeller. Det forteller at 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1378 2010 alle ikke har blitt med på denne velstandsutviklingen. Bak­ grunn, utdannelse og økonomi er veldig avgjørende for helsetilstanden. Ifølge Folkehelseinstituttet kunne 42 000 dødsfall vært unngått hvert år dersom alle hadde hatt samme helse som de med høyere utdanning. I dette tallet ligger 5 400 lunge­ kreftdødsfall, 10 061 hjertedødsfall, og 4 345 andre kreft­ tilfeller kunne altså vært unngått. Dette er selvfølgelig teo­ retiske modeller, men det sier ganske klart hvor store de sosiale helseforskjellene egentlig er. Jeg velger å fokusere på dette fordi jeg mener at det er et veldig beklagelig faktum at nasjonen Norge har det sånn. Vi burde med våre ressurser kunne løse dette mye bedre. Sånn burde det egentlig ikke vært her i landet. Vi bruker mer enn andre land på behandling av pasienter på sykehus, mens vi bruker mindre enn andre land på forebygging og tidlig innsats. Det er nettopp utenfor sykehusene innsatsen må rettes om vi skal bekjempe helseforskjellene. Det er bevilget 140 mill. kr på årets budsjett til folke­ helsearbeid. Det er egentlig en liten sum i et stort helsebud­ sjett -- 0,1 pst. -- men mer skal komme når Samhandlings­ reformen skal iverksettes. Jeg mener at målet bør være at minst 1 pst., altså 1,3 mrd. kr, av helsebudsjettet burde gå til folkehelse og tiltak for å bekjempe sosiale helse­ forskjeller. Det burde vi sette oss som mål å nå allerede i 2012. Fra og med 2010 ble de øremerkede midlene til psy­ kisk helse innlemmet i rammetilskuddet til kommunene. Kommunene fikk samtidig tilført 3,5 mrd. kr. En betyde­ lig opptrappingsplan er gjennomført, der det har vært in­ vestert 10 mrd. kr, driftsrammene er økt med 6 mrd. kr, og flere enn dobbelt så mange fikk behandling innenfor psy­ kiatrien i 2009 enn i 1998. Det er derfor med stor bekym­ ring vi må registrere at så mange som 18 pst. av landets kommuner varsler kutt i bevilgningene til psykisk helse, mens det meldes om vekst i helsesektoren generelt. Når vi vet at så mange som en sjettedel -- altså 800 000 -- av be­ folkningen til enhver tid har psykiske problemer eller rus­ problemer, er ikke kutt i budsjettene svaret, men en styr­ king av både kvalitet og kapasitet i årene som kommer. Derfor vil jeg oppfordre helseministeren til å følge dette området svært nøye og vurdere nødvendige tiltak dersom det er nødvendig for å sikre at de som trenger hjelp, får det -- og til rett tid. Det samme gjelder på rusfeltet. Jeg er veldig glad for at opptrappingsplanen fortsetter i to år til, og at ramme­ ne er økt med 100 mill. kr. Men for mange står i behand­ lingskø. Jeg er spesielt bekymret over at så mange unge venter på behandling. Her må også helseministeren være særdeles tydelig overfor helseforetakene på at fristbrudd ikke kan aksepteres. I Samhandlingsreformen ble det slått fast at behovet for helsepersonell er sterkt økende. Vi trenger 134 000 nye årsverk innen 2020. Skal vi makte å rekruttere nok folk til denne sektoren, må vi kunne tilby attraktive arbeidsplas­ ser. Derfor er jeg svært glad for at en samlet komité er enig med SV i at arbeidsvilkårene i sektoren er av avgjørende betydning. Vi jobber for mindre bruk av deltid og midler­ tidighet. Det handler om å vite at man har en fast jobb, å vite når man skal jobbe, og hvilken lønn man får. Etter fire års utdannelse er ikke deltid, 20 pst. eller 30 pst. stilling noe alternativ. I innstillingen slår komiteen fast at heltid og faste stil­ linger skal være normalen. For å få det til må helsefo­ retakene pålegges å kartlegge omfang og legge konkrete planer -- og de må pålegges å gjennomføre planene. Jeg forutsetter at helseforetakene instrueres tydelig på dette, for signalene vi får, går ut på at utviklingen går i motsatt retning. De overordnede målene i helsepolitikken er at alle skal ha lik rett til likeverdige helsetjenester uansett størrelsen på pengeboka og uansett hvor man bor i landet. For å nå dette målet må det offentlige helsevesenet styrkes og byg­ ges ut. Bare om vi makter det, når vi målene og kan sikre velferdsstaten for framtiden. Høyresidens politikk på dette området er en trussel mot denne målsettingen fordi de foreslår å bygge ut det pri­ vate helsevesenet på bekostning av det offentlige. Frem­ skrittspartiet sier helt klart i sine budsjettkommentarer: «å likestille private og offentlige tilbydere». Omfattende privatisering kjenner vi konsekvensene av. Det private tar de enkle tilfellene. Det offentlige sitter igjen med de ressurskrevende pasientene. De private har ikke samme undervisningsansvar som det offentlige og fram­ står derfor ofte i mange sammenhenger som mer effektive. Når det offentlige heller ikke kan konkurrere på lønn, vil høyresidens idealverden være utarming av det offentlige helsevesenet til slutt. Det vil bety økte forskjeller, og det vil bety en sentralisering av helsevesenet på bekostning av bl.a. distriktene. Det samfunnet vil ikke SV ha. Det å vite at man har tilgang på gode helsetjenester, det å vite at når en fødsel nærmer seg, rekker man fram til kvalifisert hjelp, og det å være trygg på at helsevesenet er tilgjengelig når ulykker inntreffer, er et spørsmål om folkehelse. I går var det en landsomfattende demonstrasjon uten­ for Stortinget til støtte for lokalsykehusene og den desen­ traliserte fødselsomsorgen. Demonstrasjonen uttrykte en betydelig bekymring for at en rekke lokalsykehus, føde­ avdelinger og fødestuer kan bli nedlagt eller nedbygd som følge av de planprosessene som nå pågår i de regionale helseforetakene. Jeg skjønner dem som demonstrerte, vel­ dig godt, og jeg mener at de fortjener honnør fordi de så sterkt slutter opp om det lokale helsevesenet. Ett krav fra demonstrantene er at viktige endringer i helsetilbudet skal tas av politikere, av folkevalgte, og ikke av foretaksdirektører og foretaksstyrer. Det er også SVs syn. Om vi ser oss litt tilbake i historien, kan vi konstate­ re at nettopp fordi utbyggingen av det norske helsevese­ net har vært styrt av folkevalgte, lokalt og sentralt, ikke av markedet, har vi et helsevesen i verdensklasse, nær der folk bor, med et tilbud til alle, uansett størrelsen på pengeboka. Og slik bør helsevesenet også styres i framtida. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [15:01:32]: Rehabilitering og habilitering er av vesentlig betydning for de pasientene 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1379 2010 det gjelder, og det er lønnsomt for samfunnet. Samhand­ lingsreformen slår fast at det er et viktig satsingsområde, og i Soria Moria II står det at det må settes av tilstrekkelig ressurser, slik at alle som trenger det, skal få det. Til tross for det er dette feltet bare tilgodesett med to og en halv sides omtale i statsbudsjettet, og regjeringen kutter altså i tilbudet selv om 150 000 mennesker står i kø. Igjen er vi vitne til en regjering som lover gull og grønne skoger i festtaler, og ikke leverer når det kom­ mer til konkret handling. Spørsmålet blir: Når vil re­ gjeringen starte en opptrappingsplan på dette feltet? Når vil alle som trenger rehabilitering og habilitering, kunne forvente å få det? Og var det ikke slik at representan­ ten Hansen lovet at det skulle komme øremerkede mid­ ler til rehabilitering? Er det kanskje motstanden mot pri­ vate rehabiliteringsinstitusjoner som gjør at vi nå ser kutt isteden? Geir­Ketil Hansen (SV) [15:02:26]: Til det siste: Det er ikke noen motstand mot private rehabiliteringsinstitu­ sjoner. De utgjør en stor og viktig del av tilbudet. Når det gjelder spørsmålet om øremerkede penger til rehabilitering, vil jo det komme opp i forbindelse med gjennomføringen av Samhandlingsreformen. Og i Sam­ handlingsreformen er rehabilitering en vesentlig del av hele grunnlaget i forhold til å gi et bedre tilbud nær der folk bor og i kommunehelsetjenesten. Så rehabilitering skal prioriteres. Men de konkrete svarene på hvordan dette skal gjennomføres, kommer i kommuneproposisjonen til våren og i forbindelse med behandlingen av Nasjonal helseplan til våren. Bent Høie (H) [15:03:12]: Høyre deler fullt ut det representanten Hansen sier i sitt innlegg når det gjelder behovet for å prioritere rus og psykiatri høyere opp. Det norske helsevesenet har ikke bare sosiale forskjeller, det har også forskjeller avhengig av hvilken sykdom man lider av. For eksempel er fortsatt pasienter med psykiske lidel­ ser og ruspasienter lavere prioritert enn andre pasienter. Derfor lurer jeg på hvorfor regjeringspartiene ikke er med opposisjonen på målsettinger for 2011 om at ventetidsre­ duksjonen må være sterkest innen psykisk helsevern for barn og unge og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, og hvorfor regjeringspartiene ikke er med på merknaden og forslaget om at veksten innen psykisk helsevern og tverr­ faglig spesialisert rusbehandling hver for seg skal være høyere enn veksten innenfor somatikk i alle helseforeta­ kene, altså Ansgar Gabrielsens gylne regel? Hvorfor er regjeringspartiene nå imot dette? Geir­Ketil Hansen (SV) [15:04:20]: Regjeringspar­ tiene sier helt klart ifra om at ventetidene både innenfor rus og psykiatri skal ned, og de går også ned. Statistik­ kene viser det. Både helseministerens og regjeringspartie­ nes krav overfor helseforetakene vil være at rus og psy­ kiatri skal prioriteres i forbindelse med gjennomføringen av budsjettet, som har en netto vekst på rundt 1 mrd. kr. Av disse midlene skal altså rus og psykiatri priorite­ res. Laila Dåvøy (KrF) [15:05:04]: Jeg er helt enig i repre­ sentanten Hansens uttalelse om at helsevesenet skal styres politisk. I disse dager er man i sluttfasen av ankebehandlingen av avslag på anbud, og en del har fått vite, senest fredag i forrige uke, at man opprettholder avslaget på anbud om videre drift, bl.a. i min egen region. Mitt spørsmål er om SV synes det er greit at flere ideelle rusinstitusjoner nå må stenge dørene nettopp fordi de ikke får nye avtaler, til tross for at vi har mellom 3 000 og 4 000 rusavhengige som står i kø. Geir­Ketil Hansen (SV) [15:05:48]: Jeg er enig i den bekymringen som uttrykkes her når det gjelder konse­ kvensen av de anbudsrundene som nå har vært. Men vi står i et forhold hvor det på den ene siden er et ønske om å sikre kvalitativt gode behandlingsinstitusjoner. På den andre siden skal helseforetakene definere behov -- konkret behov -- og vi er forpliktet i forhold til en innkjøpsordning. Og så har vi diskusjoner rundt hvordan vi kan løse dette på en best mulig måte. Nå pågår det ankebehandling i alle helseforetak. Noen er ferdige, noen ikke, og det er vanskelig å gå inn og gjøre noe konkret når man er i den prosessen man er i. Men dette er en utfordring som vi i fellesskap er nødt til å løse i tiden framover. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Kjersti Toppe (Sp) [15:07:04]: Helse­ og omsorgstil­ bodet er ein viktig føresetnad for eit godt samfunn. Noreg har i dag eit av verdas best utvikla helse­ og omsorgs­ tilbod. Helse­ og omsorgsdepartementets samla budsjett­ forslag for 2011 er på om lag 133 mrd. kr. Det er mykje pengar. Det gir rom for viktige satsingar. Det gir rom for auka vekst og fleire pasientbehandlingar i sjukehus. Det gir rom for fleire nye etterlengta investeringar i sjukehusbygg. Det gir rom for meir midlar til Samhandlingsreforma, til styrkt innsats for omsorg, ein tiltrengt auke til rusfeltet og fleire andre mindre, men viktige satsingar. Dette klarar vi å få til fordi vi prioriterer fellesskap framfor skattekutt. For oss er det eit overordna mål for politikken å redusera dei økonomiske skilnadene i be­ folkninga. Eit samfunn med minst mogleg forskjellar gir betre helse i befolkninga. Sosiale forhold som arbeid, inn­ tekt og nettverk har stor betydning for folkehelsa. Økono­ misk og sosial tryggleik er blant dei mest grunnleggjande føresetnadene for god helse og lik fordeling av helse. Folkehelsa i Noreg er i dag betre enn nokon gong. 60­ og 70­åringar har i dag ein heilt annan helsesituasjon og forventa levealder enn for berre ti år sidan. Men den gode helsa i befolkninga er ikkje likt fordelt. Det er framleis markerte forskjellar i helse og i forventa levealder mel­ lom grupper i samfunnet. Dette er vår aller største helse­ politiske utfordring. For å utjamna sosiale helseforskjellar må vi utjamna forskjellar i levekår. Dette krev innsats i fleire samfunnssektorar. Grunnlaget for god førebygging blir først og fremst lagt utanfor helsetenestene. Kommu­ nane er særleg viktige i dette arbeidet. Det må på alle nivå 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1380 2010 tydeleggjerast korleis politikken i ulike sektorar påverkar folkehelsa. Det blir no gjennomført høyring på utkast til ny folke­ helselov. Lovforslaget rettar seg særleg mot kommunar og fylkeskommunar. Det skal leggjast til rette for meir effek­ tivt og målretta folkehelsearbeid, og folkehelse skal lyftast fram som eit lokalt og regionalt politisk tema. Vi ser fram til at denne lova blir vedteken, og trur ho vil bety ei endring for betre og tydelegare folkehelsearbeid i åra framover. Livsstilssjukdomar blir av mange omtala som den nye sjukdomsepidemien i Noreg. Risikofaktorar som tobakk, alkohol, fedme og fysisk inaktivitet påverkar kvar for seg eller saman førekomsten av folkesjukdomar som hjarte­ og karsjukdomar, kroniske lungelidingar, diabetes og kreft. Men det positive er at ein stor del av desse kan førebygg­ jast. Tiltak for redusert bruk av tobakk og alkohol, meir fy­ sisk aktivitet, betre kosthald og sunnare solingsvanar står heilt sentralt for å få til ei anna utvikling. I dette arbeidet meiner Senterpartiet at vi må tørra og våga å ta i bruk sterke og effektfulle strukturelle tiltak. Det betyr at vi gjennom lovgiving, økonomiske verkemiddel som pris og avgifter og fysisk tilgjenge og utforming kan gjera dei sunne vala enklare og dei usunne vala vanske­ legare. Det vil vera å byggja gang­ og sykkelvegar for å stimulera til å gå eller sykla i staden for å bruka bil, det vil vera å auka avgifter på tobakk og alkohol, slik regje­ ringa foreslår for neste års budsjett. For det er ein klar og dokumentert samanheng mellom totalkonsumet av alko­ hol og helsemessige og sosiale skadar, sjukdom og ulyk­ ker. Auka avgifter på alkohol og tobakk bidreg til høgare prisar og redusert forbruk. Eg synest det er oppsiktsvekk­ jande at det ikkje er tverrpolitisk semje i dette storting om dette tiltaket. Det er bekymringsfullt at Noreg er den nasjonen etter Australia som har høgast førekomst av hudkreft. Eg er glad for fleirtalsmerknaden om dette i innstillinga, der re­ gjeringspartia saman med Kristeleg Folkeparti viser til at fleire fagmiljø har etterlyst strengare krav til bruk av so­ larium. Det er òg bekymringsfullt at ungdom i Noreg er dårlegare til å eta frukt og grønt enn unge i land som Tsjekkia og Polen. Mange kallar det eit nederlag og pei­ kar på at Noreg burde ha vore på topp med tanke på den levestandarden vi har i dette landet. Det er påvist at mellom 10 og 60 pst. av pasientane i sjukehus og bebuarar i sjukeheimar er underernærte. Hel­ seføretaka har sidan 2008 blitt bedne om at fokus på ernæ­ ring skal inngå i det samla tilbodet i spesialisthelsetenesta. Det er viktig å styrkja den ernæringsmessige kompetansen i det kommunale helse­ og omsorgstilbodet. Det er derfor gledeleg at talet på studieplassar for klinisk ernæringsfy­ siologar frå hausten 2011 blir auka frå 25 til 45. Det er òg positivt at regjeringa varslar at ein har starta arbeidet med ein ny, gradert sukkeravgift, og at Noreg leier eit europeisk nettverk som arbeider for å redusera marknadsføringa av usunn mat og drikke overfor barn og unge. Sjølv om helse i stor grad blir bestemt av faktorar som ligg utanfor helsesektoren, føregår det mykje viktig folke­ helsearbeid i helsetenesta. Helsestasjon og skulehelsete­ nesta spelar ei sentral rolle i det befolkningsretta folkehel­ searbeidet. Det er viktig at kapasiteten i tenesta blir sikra, slik at ho kan fungera som eit reelt lavterskeltilbod. Hel­ sestasjon og skulehelsetenesta er eit kommunalt ansvar. I budsjettforslaget er det i tillegg lagt inn ein auke i øyre­ merkte statlege midlar til styrking av skulehelsetenesta i kommunar med sosiale helseforskjellar. Det er ei viktig nysatsing. Dette storting bidreg til ei grunnleggjande omlegging i helsepolitikken. Samhandlingsreforma var ei retningsre­ form og har sørgja for eit anna fokus og ein annan inn­ gang til helsepolitikken. Auken i helsebudsjetta skal i all hovudsak no gå til kommunane og til å styrkja kommune­ helsetenesta. Fleire oppgåver skal flyttast ut til kommu­ nane, og ansvar skal flyttast frå spesialisthelsetenesta til kommunehelsetenesta. Det skal leggjast meir vekt på fø­ rebygging og mindre på reparasjon. Dette er ei heilt nød­ vendig utvikling av helsesektoren, og det er brei politisk semje om behovet for denne omlegginga. I tråd med regjeringsplattforma foreslår ein i budsjettet at sjukehusa sin økonomi blir styrkt, slik at fleire pasientar kan få behandling. Det vil bli stilt krav om at ventetidene skal reduserast. Arbeidet med kvalitet og pasienttryggleik skal styrkjast. Samla blir det foreslått om lag 1 mrd. kr meir til drift samanlikna med saldert budsjett 2010. Nasjonal helse­ og omsorgsplan blei sendt ut på høy­ ring i oktober, og Stortinget skal handsama planen før sommaren. Ifølgje regjeringsplattforma skal denne pla­ nen utviklast til ein operativ reiskap for prioriteringar in­ nanfor dei samla helse­ og omsorgstenestene. Planen skal sikra god politisk styring gjennom å vera eit strategisk styringsdokument for helsetenesta. Det har i haust vore veldig mykje uro mange stader i landet på grunn av føretaksstyrte endringsprosessar i sju­ kehustilbodet. Det er viktig å slå fast at lokalsjukehuspasi­ entar ifølgje Legeforeninga i dag utgjer ein plass mellom 60 og 75 pst. av alle sjukehuspasientar. Lokalsjukehusa utgjer på mange måtar ryggraden i sjukehusvesenet vårt. Det er viktig at lokalsjukehusa òg i framtida må vera ut­ rusta til å ta seg av dei vanlegaste sjukdomane og skada­ ne og kunna stabilisera pasientar som skal sendast vidare. Lokalsjukehusa sitt innhald må vera kjent for folk og vera mest mogleg likt over heile landet. Det er naturleg at ein del spesialiserte funksjonar blir sentraliserte til større ei­ ningar. Men då må det òg kunna skje ei desentralisering av andre oppgåver. Vesentlege endringar må vera godt po­ litisk forankra og må gå via breie demokratiske proses­ sar før avgjerda blir teken. Det er eit overordna mål for regjeringas helsepolitikk at alle skal sikrast mest mogleg likeverdig tilbod av helsetenester uavhengig av diagno­ se, bustad, personleg økonomi, kjønn, etnisk bakgrunn og livssituasjon for den enkelte. Dette budsjettet legg til rette for ei tiltrengt styrking i helse­ og omsorgstenestene i kommunane. Dette er ei te­ neste som har vore i sterk utvikling dei siste 20 åra. Det blir stadig utøvd meir kompleks behandling i dei kom­ munale tenestene, og denne utviklinga skal fortsetja med Samhandlingsreforma. Ifølgje ein nyleg rapport frå SIN­ TEF helseforsking satsar Noreg i dag meir på omsorgs­ tenester til eldre enn nokon av dei andre landa i Europa. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1381 2010 Tilgjengelegheita til institusjonsplassar er like god eller betre enn i andre nordiske land. Berre danskane overgår oss når det gjeld tilbodet av heimetenester. Senterpartiet er spesielt oppteke av at vi for å møte framtidas helseut­ fordringar innan eldreomsorga må leggja meir til rette for at eldre kan bu lenger i eigen heim, i sitt eige nærmiljø. Fokus må flyttast frå store institusjonar til eigen bustad, eigen heim og eige nærmiljø. Derfor er det veldig bra at re­ gjeringa sikrar ein reell vekst i kommunesektorens samla inntekter i 2011 på 5,7 mrd. kr. I tillegg kjem ein ekstra milliard i frie inntekter for 2010 og markert auke i tilskota for bygging av sjukeheimsplassar og omsorgsbustader. I motsetnad til opposisjonen meiner regjeringspartia at det som er grunnleggjande for å sikra eit godt helsetilbod til alle, er ei sterk offentleg helseteneste der det offentlege i det vesentlege eig og driv sjukehusa, med private verk­ semder, avtalespesialistar og frivillige organisasjonar som nyttige og ønskte samarbeidspartnarar. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Per Arne Olsen (FrP) [15:17:19]: Jeg var et øyeblikk redd for at representanten Toppe ikke skulle komme innom lokalsykehusnedleggelser i det hele tatt -- eller, som hun selv velger å kalle det, «føretaksstyrte endringsprosessar». Det betyr jo faktisk akkurat det samme. Vi opplevde alle sammen «en kraftfull demonstrasjon» her i går, for å bruke Hagebakkens eget uttrykk. Som kjent er også Senterpartiet dobbeltkommunikasjonens mestre, men det er altså grenser for hvor lenge man kan ri to hester på én gang uten å forskreve seg. Jeg har i den senere tid registrert at Toppe ønsker både at foretaksmodellen skal endres, slik at man blir kvitt regionale helseforetak, og -- som hun gjentok i dette inn­ legget -- en bred politisk behandling, gjerne i denne sal, før det tas stilling til nedleggelser. Mitt spørsmål blir da: Er det stortingsrepresentant Toppe fra Senterpartiet som mener dette, eller er det Senterpartiet som mener dette? Kjersti Toppe (Sp) [15:18:18]: Når det gjeld føretaks­ modellen og lokalsjukehus, kan eg godt svara på spørs­ mål. Men eg må ærleg talt innrømma at når det gjeld å ri to hestar, er iallfall Framstegspartiet flinke til å hoppa av hesten i tide, for Framstegspartiet var jo med på å innfø­ ra føretaksmodellen, då ein tok vekk den politiske styrin­ ga av sjukehussektoren og overlot det til eit føretaksstyre. Så det er nesten som eg ikkje vil svara på spørsmålet. Vi er no i ei regjering der føretaksmodellen skal vida­ reførast, men som eg sa i innlegget, skal vi ha ein nasjo­ nal helse­ og omsorgsplan som skal sikra større politisk styring av dei viktige og vesentlege endringane i sjuke­ hussektoren. Det er det vi jobbar for no, og Senterpar­ tiet er levande oppteke av at vi skal ha eit mest mogleg desentralisert og likt helsetilbod i heile landet. Eivind Nævdal­Bolstad (H) [15:19:28]: I gårsdagens Dagbladet tar representanten Toppe sammen med sin par­ tileder et krast oppgjør med lokalsykehuspolitikken som de selv fører. De mener at den regjeringen de selv er en del av, begår løftebrudd, og at deres egen styring av sy­ kehusene er feilslått. Høyre støtter overføringene av eier­ skapet for sykehusene til staten, men vi ønsker ikke å gi de regionale helseforetakene så mye makt som man har i dag. I 2009 foreslo Høyre å utarbeide en mer operativ nasjo­ nal helseplan der Stortinget skulle gi klare politiske førin­ ger for sykehusstrukturen. Dette stemte Senterpartiet imot. Det er Senterpartiet som har sikret flertall for den politik­ ken som helseforetakene nå lar seg styre av. Det er altså Senterpartiet som har gitt helseforetakene makt i disse sa­ kene. Regjeringen, som Senterpartiet er en del av, kan når som helst sette ned foten for de endringene som nå fore­ slås. Spørsmålet mitt til representanten Toppe og Senter­ partiet er når man skal slutte å skylde på andre og heller ta ansvar for den helsepolitikken man står for. Kjersti Toppe (Sp) [15:20:45]: Eg vil først seia at det er veldig hyggeleg at representanten Eivind Nævdal­Bol­ stad, min gode politiske venn frå Hordaland, kjem her kvar desember for å ha ein replikk på meg i budsjettdebatten. Vi er veldig opptekne av lokalsjukehus, begge to. Eg vil seia det same til Høgre som til Framstegspartiet: De òg var med på den styringa av sjukehuspolitikken som vi har i dag, som eg må få lov å seia at Senterpartiet har vore imot. Så kven si skyld det er at styringa er sånn ho er no, kan iallfall diskuterast. Men vi tek ansvar for det po­ litiske fleirtalet, og vi ønskjer å styrkja føretaksmodellen for at han skal få ei betre politisk forankring. Det trur eg er viktig for innbyggjarane, som må få betre tillit til fø­ retaksmodellen, og det er viktig for denne salen at vi får ei betre politisk forankring av vesentlege, store endringar i helsetilbodet. Laila Dåvøy (KrF) [15:21:52]: Jeg skal fortsette på samme spor -- men Kristelig Folkeparti er da imot. Jeg skal gjøre det på en litt annen måte og spørre represen­ tanten Toppe om hvordan hun opplever mulighetene for at forslaget om omstillinger ved lokalsykehusene som nå fremmes, rett og slett fryses og vurderes i forbindelse med Nasjonal helseplan, slik Senterpartiet har tatt til orde for. Kjersti Toppe (Sp) [15:22:29]: Eg synest dette er eit veldig interessant og viktig spørsmål. Eg kan vel svara på den måten at dette no er noko som regjeringa må ta stil­ ling til. Eg har vore klar på at Senterpartiet si stortings­ gruppe har gitt tilslutning til det som var hovudkravet frå demonstrasjonen i går. Så er det òg sånn at føretakslova er klar på at vesentlege endringar eller endringar som har samfunnsmessig betyd­ ning, ikkje kan avgjerast av føretaksstyra aleine. Det har dei ikkje mandat til. Det skal avgjerast av føretaksmøtet, noko som i praksis betyr statsråden. Så blir det opp til dei, som eg sa i den førre svarreplikken. Eg trur denne saka har godt av å få ei større politisk forankring, og at ein avven­ tar desse endringane til Nasjonal helse­ og omsorgsplan er vedteken av Stortinget. Presidenten: Replikkordskiftet er over. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1382 2010 Laila Dåvøy (KrF) [15:23:45]: Jeg vil gjerne begyn­ ne med å sitere fra Statistisk sentralbyrås bok «På liv og død -- Helsestatistikk i 150 år» fra 2007: «I 1960 var om lag halvparten av de 221 alminneli­ ge sykehusene, klinikkene og sykestuene private. (...) De fleste private anstaltene var drevet av katolske in­ stitusjoner eller diakoniorganisasjoner, Røde Kors eller Norske Kvinners Sanitetsforening.» Dette er tradisjonen vi står i. Det var organisasjonene som bygde opp våre helsetjenester. Slik er det også i dag. Hvem er det som har startet helsehjelp for papirløse mi­ granter? Jo, det er Kirkens Bymisjon og Røde Kors. Disse organisasjonene jobber for å påvirke myndighetene til å utvide rettigheter og ordninger for et humant helsetilbud for folk uten lovlig opphold. Tradisjonen må føres videre. I bunn og grunn handler det om politisk vilje til å gjøre det. Det er behov for nye regler for ideell sektor slik at institusjonene får forutsigba­ re og langsiktige betingelser. Vi trenger ideell sektor, som kan supplere og korrigere de offentlige helsetjenestene. Også innenfor dagens regler er det mulig å sikre ideel­ le institusjoner en plass i helse­ og omsorgstjenesten. For det første må unntakene for ideelle anbudsregler benyttes. For det andre må størrelsen på anbudene være slik at ledig kapasitet tas i bruk. Det er nød nok til alle. Vi vet at nes­ ten 4 000 rusavhengige står i kø. Kristelig Folkeparti fore­ slår i alternativt budsjett 100 mill. kr for å gi rusavhengige et behandlingstilbud -- og for å redde ideelle institusjoner som ikke har fått avtale med de regionale helseforetakene. Eldre mennesker må sikres rett til verdig omsorg. Det betyr en sykehjemsplass når du trenger det, mulighet for aktivitet, å komme ut og å få lindrende behandling ved livets slutt. Dette var viktige deler av avtalen om en ver­ dighetsgaranti for eldreomsorgen som Kristelig Folkeparti inngikk med regjeringspartiene og Venstre i 2007. Da ver­ dighetsgarantien ble sendt på høring i juni 2009, var det et sentralt punkt at kommunene må kompenseres for de økte utgiftene dette medfører. Regjeringen har ikke fulgt godt nok opp den delen av høringsnotatet, og det er uheldig når verdighetsgarantien skal tre i kraft 1. januar 2011. Kris­ telig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett for 2011 en satsing på eldreomsorgen på om lag 1 mrd. kr for bedre å kunne oppfylle verdighetsgarantien. Men vi vet ikke om det er nok. Vi har også etterlyst at staten må ta mer av sykehjems­ regningen. Blant annet foreslo vi dette i revidert nasjonal­ budsjett i år. Byggingen går nemlig for sakte. Fra 2008 til 2009 ble det sågar 69 færre sykehjemsplasser ifølge SSB. Det er derfor behov for å stimulere ytterligere. Det kan gjøres gjennom å øke den statlige andelen av utbygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det må være medi­ sinske behov som avgjør om eldre mennesker skal få en sykehjemsplass. Men i dag synes terskelen for å få en plass å være for høy. Det statlige stimuleringstilskuddet til bygging av syke­ hjemsplasser skal øke fra 30 pst. til 40 pst. og for om­ sorgsboliger fra 20 pst. til 30 pst. Det er bra, og vi ser frem til regjeringens varslede proposisjon om dette. Kristelig Folkeparti foreslår i sitt alternative budsjett å bygge 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger utover regjeringens forslag for 2011. Det vil totalt bli 2 500 plasser. Vi ønsker også å øke de frie inntektene til kommune­ ne med 750 mill. kr av den milliarden jeg nevnte i sted. De skal gå fritt til kommunene, slik at de kan øke kvali­ teten i eldreomsorgen, bl.a. til flere ansatte i hjemmetje­ nesten, men også på sykehjemmene. Ifølge KS er regje­ ringens forslag til økning i frie inntekter ikke nok. Det vil ikke gi rom for nye satsinger, kun for å ta unna økningen i antallet pleietrengende. Kommunene må få økonomisk handlefrihet for nye satsinger i eldreomsorgen. Det må etableres flere dagtilbud for hjemmeboende de­ mente. Dette er en forsømt gruppe. Bare 7 pst. har et slikt tilbud i dag. Dagtilbud gir mening i hverdagen og avlaster også pårørende. Dette kan igjen utsette behovet for institu­ sjonsplass. Kristelig Folkeparti foreslår 20 mill. kr ekstra i sitt alternative budsjett til dette. For å møte fremtidens utfordringer i eldreomsorgen er det også avgjørende å forske mer på demens. Vi fore­ slår derfor å styrke Norges forskningsråd med 10 mill. kr. Forskningsinnsatsen står ikke i forhold til sykdommens al­ vorlighetsgrad og omfang. Den forårsaker store mennes­ kelige lidelser, både for den enkelte som rammes, og for pårørende. I høringsuttalelsene fra Nasjonalforeningen for folkehelsen fremkommer det at samfunnsutgiftene i for­ bindelse med demens er veldig høye. Nær 75 pst. av be­ boerne på sykehjem har en demenslidelse. Det finnes i dag ingen kur mot demens. Vi tror det er store gevinster å hente ved å kunne påvise og behandle demens så tidlig som mulig. Sentralt i verdighetsgarantien er retten til lindrende be­ handling eller livshjelp i livets siste fase. Med bygging av 150 kommunale hospiceplasser i året vil behovet kunne være dekket etter fire år, slik vi har beregnet det. For neste år kan 150 slike plasser faktisk inngå under byggingen av sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Det håper vi skjer. Vi ønsker også å stimulere til etablering av ambulante team for lindrende behandling og kompetanseheving på lindrende behandling i hele helsetjenesten med til sammen 50 mill. kr i vårt budsjett. I den nye refusjonsordningen for helsehjelp i andre EØS­land som skal iverksettes nå fra 1. januar 2011, leg­ ges det opp til at pasienten selv må betale alle utgifter til behandlingen, og deretter kreve refusjon fra Helfo. Det er viktig for meg at vi understreker at pasienten, som i dag, bør kunne være sikker på at utgifter refunderes når legen har rekvirert behandlingen. Det er dessverre slik at det er en uro blant pasienter i behandlingsmiljøene. Det opple­ ves som utrygt og usosialt at pasienter må legge ut for be­ handlingen i forkant. Derfor ønsker vi at regjeringen ser nærmere på hvordan dette kan gjøres. Vi viser i innstillingen til svar fra Helse­ og omsorgsde­ partementet på spørsmål om dette. Det svares at Helfo ikke kan avslå dersom folketrygdens vilkår er oppfylt. Kristelig Folkeparti forutsetter også at behandlingen ved godkjente institusjoner utenfor EØS­området fortsatt vil refunderes fullt ut, slik praksis er i dag, og slik både stortingspolitikere og brukere har oppfattet at det skal være. For dem av oss som husker fjorårets budsjettdebatt, er 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1383 2010 det litt trist å stå her og føle at man gjentar seg selv. Jeg har vært inne på det tidligere i dag, og vi skal ikke si så mye om det. Men det dreier seg om omleggingen av finan­ sieringen til poliklinisk fysioterapi ved sykehusene. Dette har faktisk ført til et redusert tilbud. Vi har tidligere i år fremmet et representantforslag om rehabilitering, der vi ba regjeringen ta styring og snu den utviklingen vi så var i ferd med å bre om seg. Vi forventer at statsråden og depar­ tementet sørger for tilstrekkelig adgang til terapibasseng. Vi forventer at ingen tilbud legges ned uten at annet til­ bud er etablert. Dette har statsråden selv tatt til orde for i andre sammenhenger. Vi mener regjeringen må reversere avviklingen av basseng som brukes til rehabilitering i dag og gjenåpne både den polikliniske fysioterapitjenesten og de terapibassengene som nå er blitt lukket. Til sist mener vi at innsatsstyrt finansieringsrefusjon også for fysioterapitjenester kan være en riktig løsning nå. Ja, vi ser nesten ingen annen løsning, slik saken har ut­ viklet seg. Vi er derfor i denne innstillingen medforslags­ stiller til forslag om å be regjeringen vurdere ISF­refusjon for fysioterapitjenester i spesialisthelsetjenesten, og at det skjer i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Geir­Ketil Hansen (SV) [15:33:03]: I merknadene til budsjettet fra Kristelig Folkeparti og i innlegget kritiserer man regjeringen for ikke å følge opp forliket med Kris­ telig Folkeparti og Venstre om denne verdighetsgarantien. Jeg oppfatter innlegget slik. Det som er et faktum for neste års budsjett, er at ram­ men for kommunesektoren er økt med 5,7 mrd kr, og så blir den ytterligere styrket i nysalderingen med 1 mrd. kr. Tilskuddssatsene for utbygging av pleie­ og omsorgssekto­ ren er økt fra gjennomsnittlig 25 til 35 pst. med tilbakevir­ kende kraft. Ordningen med behovsprøving i Husbanken er opphevet. Disse tingene skal bidra til at man når målet om 12 000 nye plasser innen utgangen av 2015. Kan represen­ tanten Laila Dåvøy bekrefte at dette er tiltak som nå vil bli gjennomført for å nå målet i verdighetsgarantien, og er det Kristelig Folkepartis oppfatning at dette ikke er fulgt opp? Laila Dåvøy (KrF) [15:34:12]: Ja, det er veldig gode tiltak. Jeg kan bekrefte at dette vil være med på å gjøre det slik at vi lettere kan nå målene i verdighetsgarantien. Men problemet er at verdighetsgarantien gir veldig sterke nye rettigheter. Regjeringen har så langt ikke gjort det som man skulle gjøre, nemlig beregne hvor mye det ville koste å oppfylle verdighetsgarantien. Derfor er vi i den situasjon at så lenge dette ikke er utredet, så lenge vi ikke kjenner til kostnadene, kan heller ikke jeg garantere at verdighets­ garantien blir den garantien den skulle være. Det er ut­ fordringen vi alle har, men jeg håper jo at regjeringspar­ tiene og regjeringen når vi kommer utpå nyåret, vil se på hvordan dette går, og vil bidra til at vi kanskje må tilføre ytterligere midler. Jorodd Asphjell (A) [15:35:20]: Kristelig Folkeparti og andre partier i komiteen har funnet hverandre i budsjett­ merknader i forbindelse med neste års statsbudsjett, bl.a. når det gjelder verdighetsgarantien og tilbud i eldreomsor­ gen og innen rusområdet spesielt knyttet til forebygging. Men Kristelig Folkeparti tar opp i sine hovedmerknader og i sitt innlegg at regjeringens anbudspraksis er skyld i at mange rusmiddelavhengige står i kø. Der stilles det kva­ litative mål og kvantitative mål når det gjelder helse osv. Mine spørsmål er: Hvilke endringer er gjort siden Kriste­ lig Folkeparti i regjering innførte anbudspraksisen? Hvil­ ke endringer vil Kristelig Folkeparti innføre for å bedre denne situasjonen? Laila Dåvøy (KrF) [15:36:11]: Jeg antar at represen­ tanten snakker om endringer i anbudsreglementet. I så fall kan man gjøre flere ting. For det første kan regjeringen praktisere det på en bedre måte for de ideelle institusjone­ ne enn man gjør i dag. Når det f.eks. gjelder rehabilitering, er det akkurat i disse dager igangsatt en anbudsrunde som både gjelder kommersielle og ideelle samtidig. Det synes vi er veldig uheldig. I tillegg vet kanskje representanten at det har vært en dialog mellom de parlamentariske lederne for regjeringspartiene og vår partileder, der vi har kommet med en rekke forslag til tiltak for hvordan dette kan gjø­ res bedre. I andre EU­land praktiserer man anbudsregle­ ne på en helt annen måte, der man beskytter de ideelle og gir et godt tilbud. Men kvaliteten skal selvsagt være like god der som i det offentlige. Kjersti Toppe (Sp) [15:37:38]: Eg har eit spørsmål om føretaksmodellen, at Kristeleg Folkeparti vil gå vekk frå han, men at løysinga til Kristeleg Folkeparti er ei stat­ leggjering -- no må eg få korreksjon dersom eg har opp­ fatta feil -- og at dagens regionale arbeid skal bli lagt inn under Helse­ og omsorgsdepartementet. Eg trudde Kriste­ leg Folkeparti var oppteke av lokal folkevald styring av sjukehuspolitikken. Eg kan vanskeleg sjå at å leggja det inn under det store Helse­ og omsorgsdepartementet vil kunna få den folkelege styringa som eg trur både Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet er opptekne av. Laila Dåvøy (KrF) [15:38:29]: Takk for spørsmålet. Representanten har nok kanskje misforstått noe. Vi ønsker en sentralisering av noe, f.eks. det som går på like­ verdige helsetilbud -- det har vi ikke mellom de fire regio­ nale helseforetakene i dag -- f.eks. en strukturutvikling, en nasjonal lokalsykehusplan. Så vil vi også desentralise­ re andre og viktige beslutninger som gjelder utførelsen av helsetjenesten, prioritering av hva befolkningen i det en­ kelte området trenger der og da. Det vil vi desentralisere. Jeg vil tro at det meste som i dag gjøres av de regionale helseforetakene, vil kunne desentraliseres. Men dette må selvsagt utredes nærmere. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Borghild Tenden (V) [15:39:36]: Venstre er som kjent ikke representert i helse­ og omsorgskomiteen. Jeg håper det er midlertidig. Vi har derfor ikke hatt muligheten til å fremme Venstres posisjon i innstillingen vi nå behandler. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1384 2010 På samme måte som da Stortinget tidligere i dag behand­ let arbeids­ og sosialkomiteens budsjett, har Venstre valgt ikke å fremme bevilgningsendringer under enkeltposter i henhold til våre prioriteringer i salen i dag. Vi stemmer derfor for regjeringens budsjettforslag, som en konsekvens av at vårt forslag til alternativt budsjett under rammeom­ råde 15 falt i forbindelse med Stortingets behandling av finansinnstillingen. Jeg skal trekke fram to av Venstres prioriteringer på helse­ og omsorgsbudsjettet: helsesøstertjenesten og rus­ omsorgen. Det ene handler om treffsikker forebygging. Det andre handler om de svakeste gruppene i Norge. Men først vil jeg si litt om de store utfordringene på helse­ og omsorgsområdet. Det er bare litt over et halvt år siden vi behandlet Sam­ handlingsreformen i denne sal. Intensjonene med refor­ men er gode, og utfordringene den skal møte, store. Derfor er vi i Venstre opptatt av at reformen gjennomføres. En vik­ tig del av Samhandlingsreformen er en overføring av hel­ seoppgavene til kommunene, og bedre fokus på forebyg­ ging og behandlingstiltak tidlig i sykdomsforløpet. Skal vi ha forsterkede institusjoner i kommunene og styrke pri­ mærhelsetjenesten, må kommunene gjøres i stand til det. Venstre har en tro på at større kommuner kan tilby bedre helse­ og omsorgstjenester. Venstre har satset på å styrke primærhelsetjenesten på en rekke områder, bl.a. gjennom økt kapasitet og bedre tilbud av helsesøstre og helsestasjoner. Helsesøstre er viktig for mange ungdommer. En god helsesøster fanger lett opp vansker som ungdommer kan ha, og kan bygge opp et tillitsforhold som vanskelig kan erstattes av andre i helsesektoren. Helsesøstrene kjenner også systemet godt, og kan lett henvise en ungdom til rette fagmiljø. Mange steder har imidlertid helsesøstertjenesten for dårlig kapasitet. Det er synd. For ikke bare er helsesøs­ tertjenesten en god, forebyggende tjeneste, det er også en samfunnsøkonomisk billig måte å gi helseråd og helsetje­ nester på til ungdom. Venstre foreslår derfor en betydelig satsing på denne tjenesten i vårt alternative statsbudsjett. Venstre har også prioritert behandling av rusavhengige. For rundt en måned siden la det europeiske senteret for narkotikaavhengighet fram en rapport som viste at Norge ligger helt i toppen blant europeiske land når det gjelder overdosedødsfall. Dette er en flau og trist førsteplass, som viser at vi trenger nye grep i rusomsorgen. Det er flaut at rusavhengige står i kø for akuttavrusning. Det er flaut at rusavhengige ikke får plass innen tverrfaglig spesialisert rusbehandling når avrusningen er ferdig. Og det er flaut at over 2 000 mennesker har dødd av overdose i de siste ti årene. De som er avhengig av rusmidler, trenger behandling, helsehjelp og rehabilitering. Målet må ikke bare være rus­ frihet, men også et verdig liv for dem som ikke klarer å bli rusfrie. Det må derfor gis skikkelig behandlingstil­ bud, bl.a. gjennom økt bruk av legemiddelassistert reha­ bilitering. Tverrfaglig spesialisert rusbehandling må styr­ kes. Venstre foreslår derfor en økt bevilgning til LAR og akuttavrusning med til sammen 150 mill. kr. Jeg varsler til slutt at Venstre stemmer for mindretalls­ forslagene nr. 1--10 i innstillingen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Are Helseth (A) [15:44:04]: Jeg takker for innlegget. Venstre er ikke representert i helsekomiteen, så det er mange Venstre­synspunkter vi ikke har kunnet få med oss. Jeg merket meg at representanten i sitt innlegg nevnte folkehelseaspekter flere ganger, og det er jeg glad for. Siden Venstre ikke har egne merknader, har jeg måttet gå til Venstres forslag til alternativt statsbudsjett, og har blitt litt overrasket over noen av postene. Venstre foreslår å redusere avgiftene på vin med 150 mill. kr. Det vil kunne føre til at den norske helgealkoholkulturen forsterkes med kontinental alkoholkultur, med litt mer alkohol hver dag. Mener Venstre at det vil bedre folkehelsen og bedre oppvekstvilkårene for barn at vi får mer hverdagsalkohol i tillegg til helgealkoholen? Borghild Tenden (V) [15:45:01]: Ruspolitikk er viktig for Venstre, noe jeg brukte mye av mitt innlegg på. De rus­ avhengige må møte medisinske og sosialfaglige virkemid­ ler, inkludert rehabilitering. Tilbud til pårørende er også veldig viktig i en sånn fase. Jeg tror ikke -- og Venstre tror ikke -- at ruspolitikken undergraves av økt avgift på bren­ nevin og redusert avgift på vin. Vi ønsker høyere avgift på sprit, men som også representanten sier, har vi redusert den på øl og vin. Det er korrekt. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:46:00]: Gode helse­ og omsorgstjenester er et av fundamentene i en trygg velferdsstat. Når man blir syk, skal man være sikker på at man får god hjelp, og tilbudet skal være like godt til alle. Vi skal ha et helsevesen med høy kvalitet, som ligger i front både medisinsk og teknologisk. Vi skal ha omsorgs­ tjenester hvor den enkelte blir sett og møtt med respekt. Særlig må vi sørge for et helsevesen der de som opplever langvarig sykdom, blir bedre ivaretatt. Vi må ta inn over oss at terskelen for å be om hjelp er ulik i befolkningen, og derfor bygge et helsevesen som strekker ut en hånd til dem som trenger å bli sett eller kanskje ikke blir sett. I disse tider kan det være nødvendig å minne om at vi som folkevalgte og politikere har et særlig ansvar også for dem som ikke har aksjonsgrupper eller noen som går i fakkel­ tog for seg. Dette ansvaret tar vi best gjennom et offentlig helsevesen, og vi har et godt offentlig helsevesen i Norge. Vi ligger i front medisinsk og teknologisk. Vi behandler stadig flere, flere får god behandling, og vi overlever syk­ dommer vi før døde av. Men det er også rom for forbedrin­ ger, og regjeringen vil både forsterke, forbedre og fornye helse­ og omsorgstjenestene. Kvalitet og pasientsikkerhet er viktig for regjeringen. I høst la jeg frem ti punkter for å styrke kvalitet og pasient­ sikkerhet i sykehusene. Ahus, det nye sykehuset i Akers­ hus, har vist at det med innsats og vilje er mulig. De har 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1385 2010 redusert sykehusinfeksjoner kraftig, og de siste to årene er antall uønskede hendelser nær halvert. Dette arbeidet er viktig fordi det er lønnsomt for sykehusene, men først og fremst fordi det handler om den enkelte pasients sik­ kerhet, trygghet og sparte lidelser. I 2011 har vi satt av midler til en egen pasientsikkerhetskampanje med vekt på utfordrende områder. Det er opprettet en egen utryknings­ enhet som skal rykke ut ved alvorlige hendelser, og jeg har også skjerpet sykehusenes varslingsplikt når alvorlige hen­ delser oppstår. Helsetilsynet skal i sitt arbeid legge større vekt på pårørendes stemme og synspunkt i alle saker, og de pårørende skal ivaretas bedre. Frem til 2009 har ventetidene i spesialisthelsetjenesten økt. Fristbrudd oppstår for ofte. Jeg følger derfor dette om­ rådet tett og vil fra nyttår av få månedlige rapporteringer fra sykehusene om fristbrudd og ventetider. Pasienter skal få behandling innen avtalt frist. Jeg har presisert for fore­ takene at de må veilede pasienter slik at de får behand­ ling før fristbrudd oppstår. Også her ser vi at målrettet arbeid gir effekt. Ved Sykehuset Østfold nærmer antallet fristbrudd seg null, og ved Nordfjord DPS er ventetidene for behandling blant landets laveste. I årets forslag til statsbudsjett foreslår regjeringen en økning i sykehusenes budsjett på nær 1 mrd. kr. Det gir rom for å styrke kvaliteten og pasientsikkerheten. Det gir også rom for å gi flere behandling og redusere ventetider og antall fristbrudd. Regjeringen har signalisert at det er stor usikkerhet knyttet til anslagene for pensjonskostnad og pensjonspre­ mie for 2011, og ny informasjon kan tyde på at pensjons­ kostnadene kan bli høyere enn lagt til grunn i budsjettfor­ slaget. Endelig pensjonskostnad vil først være kjent mot slutten av januar. Regjeringen vil komme tilbake til saken i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett. I foretaksmø­ tet med de regionale helseforetakene vil styringskravene ikke bli påvirket av dette. Mer penger til helse gir et godt grunnlag for å bedre kvaliteten og tilbudet i sykehusene. Men vi klarer ikke å bygge en bærekraftig helsetjeneste for fremtiden uten å gjøre strukturelle grep. Det er dette regjeringens arbeid med Samhandlingsreformen handler om. Vi blir flere med diabetes, kols og muskel­ og skjelettlidelser. Flere rammes av kreft. Vi kan og vil hjelpe flere som opplever psykisk sykdom, og vi vil hjelpe flere ut av rusavhengighet. Over­ vekt og en mer inaktiv befolkning er en alvorlig utvikling vi også må møte med tiltak. Det aller viktigste vi kan gjøre for å møte disse utford­ ringene, er å satse mer på forebygging. Vi må forebygge for at færre skal bli syke, og forebygge for at flere kan leve bedre liv dersom de først har fått en sykdom. Det er ikke en jobb for helsesektoren alene. Her må flere sektorer trekke i samme retning. I høst la regjeringen frem forslag om en ny lov om kommunale helse­ og omsorgstjenester. Vi har også lagt frem en ny folkehelselov, hvor vi legger vekt på prinsippet om helse i alt vi gjør. Vi har lagt ut på høring grunnlaget for en ny nasjonal helse­ og omsorgsplan. Med disse do­ kumentene konkretiserer vi Samhandlingsreformen, og vi går fra ord til handling. Gjennom disse fokuserer vi mer på forebygging, på helhetlige og sammenhengende tjenester og særlig på at de store sykdomsgruppene skal få bedre behandling nærmere der de bor. I årene fremover vil vi bli flere som trenger hjelp, sam­ tidig som det blir færre til å ta seg av oss og gi denne hjel­ pen. Dette er også en utfordring for omsorgstjenestene. I forrige periode lyktes regjeringen med å rekruttere 13 000 nye faglærte som personell til omsorgstjenestene. I år vi­ derefører vi satsingen gjennom Kompetanseløftet. Det gir resultater. Bare i fjor fikk 1 100 ufaglærte i omsorgstjenes­ ten et tilpasset opplæringsløp som ga dem fagbrev. Antall legeårsverk i sykehjem øker, og det samme gjør den tota­ le andelen med faglært utdanning. Dette er grunnleggende viktig for å kunne yte en god og verdig eldreomsorg. Demens rammer den som får sykdommen, og også på­ rørende. Vi regner med at om lag 60 000 har demens i Norge. Mye tyder på at demens rammer i lavere alder. Kunnskap om sykdommen og behovene hos dem som rammes, gjør at vi kan hjelpe mer og yte bedre omsorg. Regjeringen viderefører sin satsing på omsorgsforskning, som er særlig viktig i denne sammenhengen. Vi bevilger mer penger til pårørendeskoler og kunnskapsheving hos personale. Jeg vil berømme regjeringspartiene på Stortin­ get, som har vist et særlig engasjement for demente og deres pårørende. De har fått på plass ekstra bevilgninger til bl.a. samarbeid med ideelle og frivillige. Dette er en anerkjennelse av deres svært viktige rolle i dette arbeidet. Jeg vil avslutte med noe jeg også tok opp i finansde­ batten. Vi trenger en debatt om vårt syn på eldre. Om vi ikke trenger en holdningsendring, så trenger vi en endring i holdningsretning. Samfunnets syn på eldre beveger seg i en retning som av og til bekymrer meg. Vårt syn på eldre og oppfatningen av alderdom må ikke være likestilt med tilbaketrekning. Vårt syn på eldre må gjenspeile hvordan vi selv ønsker å leve vårt liv, og hva vi selv ønsker i vår al­ derdom. Flere friske og aktive eldre kan bidra på en annen måte enn før i samfunnet. Vår respekt for og glede over eldre må være like tydelig som vår glede og entusiasme over våre unge. At vi blir stadig flere eldre som lever len­ ger, er et uttrykk for et samfunn som har lyktes, og dette må vi omfavne med glede. Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Per Arne Olsen (FrP) [15:54:38]: Jeg må få lov til å berømme avslutningen på innlegget til statsråden, som jeg synes var veldig godt, men det er selvfølgelig ingen begrunnelse for ikke å gjøre mer og helt nødvendige ting med den delen av eldreomsorgen som ikke fungerer. Denne høsten har vi jo alle sammen blitt møtt med -- faktisk overøst med -- oppslag i diverse medier om lite verdige forhold i eldreomsorgen, spredt over det ganske land, sikkert fra kommuner styrt av alle partier. Likevel presenterer både statsråden, statsministeren, og i dag også Hagebakken, dette som en ny og forsterket innsats innen eldreomsorgen. Hagebakken lovet sågar at 70 pst. av Ar­ beiderpartiets ordførere skulle bruke pengene på eldreom­ sorg. Samtidig sier altså én av seks ordførere, via KS, at de vil bruke eldremilliarden på eldre. Hva er det statsrå­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1386 2010 den vet som ikke vi, kommunene eller noen andre vet, som gjør at hun kan garantere at disse pengene går til eldre? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:55:50]: Det er riktig at den ekstra milliarden ble gitt som frie inn­ tekter, men det var jo også klare føringer på at det var ønskelig at pengene ble brukt til en bedre eldreomsorg. Så vet vi at det faktisk er noen kommuner som har en eldre­ omsorg som skinner. Det er faktisk noen kommuner også i nærheten av Oslo som har det, og som jeg selv har vært i. Og så er det noen kommuner som har valgt å redusere sin gjeld, men det gjør jo også at de får frigjort midler til å bruke mer på eldre. Så må jeg med all respekt si at vi har hatt et virkelig betydelig løft i forbindelse med tilskuddene til heldøgns omsorgsboliger og sykehjemsplasser. Det er viktig for re­ gjeringen. Det er viktig at vi klarer å bygge ut flere hel­ døgns omsorgsplasser, og at vi klarer å nå de målene vi har satt oss frem mot 2015. Samtidig er det viktig å øke antall ansatte, og det får vi gjennom frie midler i kommunene. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:56:59]: Tidligere i høst var helse­ og omsorgskomiteen i Sveits og så på ruspoli­ tikken der. Vi fikk høre at faren for dødsfall aldri var stør­ re enn like etter avrusing. Regjeringspartiene har i denne sal stemt imot et forslag fra opposisjonen om å rettighets­ feste behandling etter avrusing, så i Norge gis avrusing i stor skala nærmest som en slags pause for slitne kropper før man blir sluppet ut på gaten igjen. Hva tenker egentlig helseministeren om en slik poli­ tikk som i andre land blir sett på som livsfarlig, men som er regelen i vårt eget land? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [15:57:48]: Når det gjelder behandling av rusavhengige, tenker jeg på disse pasientene på samme måte som jeg tenker på alle andre pasienter -- at de har rett til nødvendig helsehjelp, at de skal få individuelle frister, at de skal få et behand­ lingstilbud som er tilpasset den enkelte, og ikke minst at de skal få vurdering av faglig sakkyndige, av helseper­ sonell som både skal gi veiledning og få den enkelte inn på den rette behandlingen. Jeg tror at jeg og regjeringspar­ tiene er like opptatt av som representanten Kjønaas Kjos å hjelpe rusavhengige ut av rusavhengighet, for dem som klarer det, eller å gi god legemiddelassistert rehabilitering til dem som har nytte av og ønske om det. Bent Høie (H) [15:58:49]: Over nyttår står flere vik­ tige helseinstitusjoner i fare for å bli nedlagt. Det gjel­ der bl.a. Oslo Hospital, som er et viktig tilbud til psy­ kisk syke med risiko for å utøve vold. Da helseministeren ble konfrontert med dette, svarte hun på spørsmål den 29. november: «Jeg har tillit til at Helse Sør­Øst RHF gjennom­ fører en ryddig anbudsprosess for alle de involverte tilbyderne». Det gjelder også Duedalen Blå Kors Behandlingssen­ ter i Sandnes, som gir et viktig tilbud til rusavhengige. Helseministeren svarer på spørsmål den 1. desember: «Jeg er derfor trygg på at de regionale helseforeta­ kene har sørget for å anskaffe tjenester med best mulig kvalitet for de rusavhengige.» En kan av og til tro at helseministeren fortsatt er for­ svarsminister, men nå systemforsvarsminister. Kan ikke helseministeren gjøre som Høyre har foreslått: gripe inn, forlenge disse avtalene slik at man får utredet andre mo­ deller som sikrer gode beslutninger for pasienter, for de utsatte pasientene, for ruspasienter og for psykisk syke pasienter i dette landet? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [16:00:00]: Flere partier på Stortinget har vært veldig opptatt av at vi skulle benytte oss av ideelle organisasjoner innenfor både psykisk helse og rusbehandling. Jeg var veldig tilfreds med at Helse Vest, da de gikk ut med anbud til rusbehandling, gikk ut til ideelle institusjo­ ner. Helse Sør­Øst valgte å gå ut mot ideelle når det gjaldt de tilbudene de skulle ha innenfor psykisk helsevern. Så er det også slik at da jeg svarte på spørsmålene, var anbudsprosessen i gang. Det kan være endringer når det gjelder hvilke institusjoner som har fått avtale. Det er selvfølgelig slik at vi ønsker å beholde de institusjonene som gir god behandling, og kvalitet og tilgjengelighet skal telle 70 pst. Jeg må ha tillit til at Helse Sør­Øst også har kvalitet og tilgjengelighet øverst på sin anbudsliste. Bent Høie (H) [16:01:15]: Høyres oppfatning er at vi har beslutningssystemer for å komme fram til kloke be­ slutninger. Når beslutningssystemene våre kommer fram til ukloke beslutninger, er det på tide å endre systemet. I denne sammenheng oppfatter jeg faktisk at helseministe­ ren egentlig er enig i at resultatet av disse anbudsrundene ikke er kloke, at dette er institusjoner som en hadde ønsket. Jeg tror også at helseministeren ser at dette er institusjoner som det i høy grad er behov for. Hvorfor er det da så vanskelig for helseministeren, som eier de regionale helseforetakene, å gripe inn og si at de avtalene som disse institusjonene har, forlenger vi med minst et halvt år, og så får vi utredet nye beslutningssys­ temer, slik at vi sørger for at disse institusjonene fortsatt kan leve videre og gi et tilbud som alle i denne salen, reg­ ner jeg med, mener det er behov for -- ikke minst Oslo Hospital, som gir tilbud til en pasientgruppe som Olsen­ utvalget nettopp har utredet at det er behov for å utvide tilbudet til? Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [16:02:23]: Noen ganger må jeg si jeg undrer meg over Høyre, som stadig etterspør mer bruk av private. Det er også slik at mer bruk av ideelle må vi på en eller annen måte selektere ut fra en innkjøpsprosess. Det er ikke sånn at jeg har ad­ gang til å gå ut og direkteanskaffe tjenester. Det må skje gjennom innkjøpsprosesser. Det er slik regelverket er lagt opp. Så tror jeg mange ganger at man kunne ønske at det var større fleksibilitet. Men vi har nå engang et regelverk, som jeg tror ganske mange partier er glad for at vi har, som både regulerer og beskytter. Så vil vi i fremtiden selv­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1387 2010 følgelig også skaffe oss erfaring med de prosessene som har vært. Det er heller ikke sånn at helseforetakene på den måten lever i et vakuum. Vi skal gjerne gå igjennom hvor­ dan innkjøpsprosessene gjøres, og vi er også, som det er blitt sagt i Stortinget i dag, i en prosess for å se på hvordan vi bedre kan ivareta ideelle organisasjoner. Laila Dåvøy (KrF) [16:03:41]: Helse Sør­Øst skrev i går på hjemmesidene sine at de mener det er nødvendig med en kapasitetsøkning i innkjøp fra private når det gjel­ der psykisk syke. De sier også at de er i dialog med Oslo Hospital om eventuelt å videreføre deres tilbud. Så er man i Helse Vest bekymret for at en annen pasi­ entgruppe, gruppen mellom 30 og 50 år innenfor rus, ikke vil få fullgod behandling. Det dreier seg om bl.a. Askøy Blå Kors Klinikk. Der vil 30 døgnplasser gå tapt nå, iføl­ ge det som skjedde på fredag. Ved fritt sykehusvalg, iføl­ ge dem da, er ventetiden til døgnbehandling på denne klinikken så mye som 31 uker. Mitt spørsmål til statsråden er om statsråden kan tenke seg å be Helse Vest foreberede en selvstendig, separat di­ rekteanskaffelse for å styrke tilbudet til rusgruppen, som på Vestlandet altså er i et desperat behov for hjelp. Et slikt grep har vært tatt av regjeringen tidligere, hvis jeg ikke husker helt feil -- 15 mill. kr fra Bjarne Håkon Hanssen for noen år tilbake. Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [16:04:48]: Når det gjelder det første eksempelet som representanten Dåvøy tok opp, Oslo Hospital, har denne prosessen med anbud også vært gjenstand for en klageprosess. Så går man vel igjennom og ser om man har skaffet seg tilstrekkelig antall plasser. Jeg må bare si at jeg forventer faktisk at de regionale helseforetakene har oversikt over hva de trenger av tilbud fra private og spesielt fra ideelle organisasjoner, i begge de kategoriene som representanten Dåvøy nevner. Samtidig er det slik at forrige onsdag sto jeg her i Stor­ tinget og svarte på ti spørsmål omtrent fra alle Kristelig Folkepartis stortingsrepresentanter. Alle hadde en institu­ sjon som de brant spesielt for. Jeg har forståelse for at man ønsker å ivareta de institusjonene som man kjenner til, men samtidig er det slik at hvis vi skal ha et anbudssy­ stem som skal velge ut etter kvalitet og tilgjengelighet, må vi forvente at helseforetakene med sin ekspertise klarer å gjøre den jobben. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Sonja Mandt (A) [16:06:25]: God velferd er spørsmål om fordeling av samfunnets ressurser. For Arbeiderpartiet vil en sterk offentlig sektor være garantisten for å oppnå en best mulig fordeling av godene og best mulig velferd. Konkurranseutsetting, privatisering og annen markeds­ retting utfordrer grunnvollene i velferdsstaten vår. Vi ser at de nye aktørene som vil overta det offentliges ansvar, er av en annen karakter enn de som har vært der før. Det kom­ mer flere og flere profittbaserte internasjonale selskaper, registrert i skatteparadiser, som vinner anbud som legges ut fra kommunene, mens ideelle og ikke­kommersielle gir opp eller blir kjøpt opp av pengesterke aktører. Vi ser det i barnehagesektoren. Arbeiderpartiet ønsker ikke dette i omsorgssektoren. Jeg har lyst til å ta fram noen av de satsingene vi har gjort i budsjettet som vil gi en bedre omsorg, i en mangfol­ dig kommunal regi eller sammen med ideelle og frivillige. Jeg vil trekke fram økningene i demensomsorgen. Antall personer med demens er økende, og det er derfor viktig å sørge for kunnskap og god kompetanse til ansatte om be­ handling av dem som rammes av demens. Vel så viktig er det å se de pårørendes behov og finne ut hvordan vi skal hjelpe dem til best å takle denne vanskelige sykdommen. Demensplan 2015 har mange gode mål, og ved å styr­ ke demensomsorgen slik vi gjør nå, kan vi gjennomføre planen slik vi ønsker. Et av målene i planen er pårørendegrupper og sam­ talegrupper som skal være tilgjengelig i hele landet. Der tilbudet er i dag, skjer dette i et samarbeid mellom fri­ villige organisasjoner, som demensforeningene i Nasjonal­ foreningen for folkehelsen, Norske Kvinners Sanitetsfor­ ening og Kirkens Bymisjon. Vi vil gjør dette tilbudet enda mer tilgjengelig, og vi vil videreutvikle det. Vi bevilger derfor 15 mill. kr mer til dette formålet i 2011, der både kommuner og organisasjoner kan søke om støtte. Slik vil enda flere kunne ta del. Formålet med pårørendeskoler er å gi de pårørende kunnskap om sykdommen og hvordan en best kan takle det å være pårørende til en dement. Det å skjønne hva som skjer, vil kunne bidra til å øke livskvaliteten både for dem som er rammet, og for dem som står ved siden av. Tilbakemeldinger fra deltakerne, som f.eks. fra Årdal, der ordningen er evaluert, viser at de pårørende har god nytte av slike tiltak, og at det har gjort at det er lettere både å forstå og kunne hjelpe. Kompetanse er viktig, og opplæringsprogrammet De­ mensomsorgens ABC, som er utarbeidet i regi av Nasjo­ nalt kompetansesenter for aldring og helse, er et flott bi­ drag. Over 8 000 ansatte i over 250 kommuner deltar. Vi mener dette er så viktig at vi vil styrke dette med ytterligere 6 mill. kr, slik at enda flere ansatte kan få opplæring. Demenslinjens hjelpetelefon er et tilbud til alle som har spørsmål om demens. Det er alltid mange ubesvarte og vanskelige spørsmål som dukker opp, Derfor kan denne hjelpetelefonen være et godt tilbud for de mange som tren­ ger det. Der møter en kvalifisert helsepersonell, som kan faget. Derfor styrker vi denne linjen med 500 000 kr. Våre tre demensfyrtårn bør også nevnes, Kroken i Tromsø, Abildsø i Oslo og Songdalen i Vest­Agder. Dette er undervisningssykehjem som særlig har ansvar for kom­ petanseutvikling innenfor demensomsorgen. Til det vikti­ ge arbeidet de gjør, som fyrtårn og som kompetansebyg­ gere, øker vi tilskuddet med 3 mill. kr. I tillegg er utbyggingen av nye omsorgsplasser viktig. Det er veldig bra at tilskuddsordningen nå er styrket, slik at det kan bygges mer. Det kommer til å få betydning både for demente og andre som trenger heldøgns omsorg og pleie. Det er viktig å framheve den innsatsen frivillige gjør 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1388 2010 for en bedre dag for de eldre. Frivillige organisasjoner gjør hver dag en kjempeinnsats. Et godt eksempel på det er Røde Kors, en landsomfattende organisasjon med over 6 000 frivillige. Dette er et godt supplement til de tilbu­ dene som det offentlige gir. De utfyller arenaer som det ikke gis tilbud på, de øker trivselen og bidrar til livsinn­ hold. Derfor styrker vi Røde Kors Besøkstjeneste for eldre med 1,5 mill. kr og øker tilskuddet til Kirkens Bymisjon, penger som vi vet vil bli brukt til glede og nytte. Livsglede for Eldre er et annet tiltak som bygger på frivillighet, og som er ytterligere styrket i budsjettet her i Stortinget. Ingen klarer vel å være uberørt etter å ha sett hvordan de gir pleietrengende eldre et innhold i dagen, og ikke minst gir livsglede. Filmen vi så, der eldre med langt­ kommen demens var på sledetur i kulda og spiste pølser stekt på bål, og den gleden de viste, burde gjøre inntrykk på alle. Jobben de gjør, er viktig, og derfor øker vi også det tilskuddet. Samhandling med frivillige er viktig, men det må smø­ res med midler, for bare da kan mange gode krefter og tiltak utløses. Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­ plassen. Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [16:11:43]: Da dette stats­ budsjettet ble lansert, ble det fra den rød­grønne regjerin­ gen hevdet at budsjettet for 2011 var en satsing på vide­ re utbygging av velferdsstaten. Velferd framfor skattelette har vært statsministerens mantra på inn­ og utpust. Det var liksom det som skulle synliggjøre forskjellen mellom de rød­grønnes og opposisjonens politikk. Hvis vi konsentrerer oss om spørsmålet om vi ser en bedring av velferdstilbudet, må vi se på hvem det er som står for den største velferdsproduksjonen. Norske kommu­ ner står i dag for produksjon av nærmere 70 pst. av vel­ ferdstjenestene her i landet. Derfor er i dagens situasjon kommuneøkonomien helt avgjørende for velferden vår. Under den rød­grønne regjeringen har kommunenes gjeld gått rett i været. Siden 2003 har kommunesektoren nesten doblet gjelden sin. Samtidig ber regjeringen om at kommunene øker sosialhjelpen, bygger ut barnehagene, ansetter flere lærere, gir tilpasset opplæring til alle som trenger det, fyller svømmebassengene, bygger omsorgs­ boliger og sykehjemsplasser, gir enerom til alle som øns­ ker det, gir pleietrengende hjelp ved måltider og tid nok til å spise og sørger for at brukere av pleie­ og omsorgs­ tjenester får medbestemmelse i forbindelse med den dag­ lige utførelsen av tjenestene. Dette er et regnestykke som rett og slett ikke går opp, og budsjettet for 2011 gjør situa­ sjonen enda verre. Allikevel presenterer finansministeren budsjettet som et budsjett for arbeid og velferd. Vi har i denne salen flere ganger hørt at vettet er jevnt fordelt her i landet. Bekreftelsen på at det kan være noe i det utsagnet, fikk vi da Kommune­Norge protesterte kraf­ tig og klart uttalte at det ikke ville bli bedre velferdstje­ nester, at budsjettet heller ikke ga rom for økte satsinger, og at regjeringen derfor burde la være med å framstille det sånn. Så kom TV 2 på banen med avsløringer om de store variasjonene i omsorgstilbudet i norske kommuner. TV 2 hadde kommet fram til at 3 068 gamle, syke pleie­ trengende eldre ventet på plass i sykehjem. Ventetiden på sykehjemsplass kunne variere fra én uke og opp til ti år, fikk vi høre. Departementet og Helsetilsynets umiddelbare reaksjon på avsløringene blir omtrent som om man skyter postman­ nen fordi man ikke liker innholdet i brevet han kommer med. De kommunene som hadde meldt fra om at pasienter sto på venteliste, skulle tas. Det er forbudt å ha ventelis­ ter, og alle har en lovfestet rett til nødvendig helsehjelp, fikk vi høre. Jeg vil derimot gi honnør til dem som har hatt mot til å si fra om at pasienter ikke får den nødven­ dige helsehjelpen på det såkalt beste effektive omsorgsni­ vå, eller etter BEON­prinsippet som ble lansert gjennom Samhandlingsreformen. I mine øyne bør de kommunene betraktes på linje med andre varslere i samfunnet, varslere som sier fra om at noe er fundamentalt galt. I Fremskrittspartiet har vi lenge snakket om at det er en systemfeil når tilbud, utforming, kvalitet og innhold i vik­ tige velferdstjenester som eldreomsorg, pleie og omsorgs­ tjenester helt og holdent skal være avhengig av den enkelte kommunes økonomi. Når også kommunenes økonomiske handlingsrom forverres, burde alarmklokkene ringe hos regjeringen, men det gjør de ikke. Men TV 2s avslørin­ ger har fått noen til å våkne. Det var vel én i regjerings­ kvartalet som fant ut at det var under ett år igjen til neste kommunevalg, og at statsbudsjettet og avsløringene kan­ skje ikke ga regjeringspartiene det beste utgangspunkt for den begivenheten. Så fikk vi da en reaksjon fra regjeringen som etter min oppfatning minner mest om en dødskram­ pe. Først skulle investeringstilskuddet til heldøgnsplasser økes ytterligere, og ikke nok med det: Satsene skulle få til­ bakevirkende kraft fra 2008, et kjempebra tiltak og helt i tråd med det vi fra Fremskrittspartiet har tatt til orde for i budsjettsammenheng de siste årene. Men det som er mer­ kelig, er at mens Fremskrittspartiet har lagt inn penger til slike tiltak i sine budsjetter og blitt beskyldt for uansvar­ lighet i forhold til handlingsregel og for å bedrive voodoo­ økonomi, så lanserer regjeringen et slikt forslag, som for­ siktig anslått koster 850 mill. kr, uten å legge én krone på bordet. I tillegg lanserer regjeringen det de kaller en eldremil­ liard. Det høres jo flott ut, men er i realiteten en retorisk bløff. Pengene skal tilføres kommunene som en engangs­ sum og som frie midler. Det vil i praksis si at de ikke kan brukes til drift. Kommunalministeren anbefaler at penge­ ne brukes til å nedbetale gjeld, noe som ifølge KS vil gi kommunene 12 kr per innbygger i økt handlingsrom, som følge av reduserte renter og avdrag. Samlet sett kan denne milliarden på landsbasis brukes til drift av 70 sykehjems­ plasser, sier KS. Da er det bare 2 998 igjen som mangler plass, ifølge TV 2, og da forstår jeg med ett hva represen­ tanten Hagebakken egentlig mente da han sa at regjeringen bruker pengene smart. Det hele toppes med at regjeringen lanserer den så­ kalte verdighetsgarantien. I åtte punkter trekkes det i for­ skrift fram hva regjeringen mener med en verdig omsorg. Jeg har stilt spørsmål til både statsministeren og helsemi­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1389 2010 nisteren om hva som er nytt i forhold til den 16­punkters kvalitetsforskriften vi har hatt i pleie­ og omsorgssektoren siden 1997. Svarene jeg fikk, vitnet etter min oppfatning om ren uvitenhet. Helseministerens svar til meg gikk nær­ mest ut på å gradere kvalitetsforskriften som mindrever­ dig i forhold til den nye forskriften. Det er skremmende, og jeg blir bekymret på vegne av de mange pleietrengende som gjennom kvalitetsforskriften skulle se svart på hvitt hva de kan forvente seg av velferdstjenestene, og hva slags kvalitet det skal være på dem. Når vi i tillegg har gjeldende rett gjennom Fusa­dommen, som definerer at kommunen ikke har lov til å legge seg på et nivå under forsvarlig minstestandard selv om kommunen har dårlig økonomi, burde pleietrengende ha en viss sikkerhet. Når regjerings­ toppene snakker ned betydningen av kvalitetsforskriften, når kommunene ikke har midler til å løse alle de pålagte oppgavene, og pengene kommer som frie midler som lo­ kalpolitikere kan benytte til alt annet enn eldreomsorg og bedret pleietilbud, ja da vil uverdigheten fortsette. Så vet jeg at noen vil hevde at dette er svartmaling. Noen vil påpeke at det gjøres mye godt arbeid overfor våre mange pleietrengende. Selvsagt er det sant, men jeg ak­ septerer ikke at nettopp dét blir en sovepute for dem som har ansvaret for at systemet ikke fungerer. Jeg har mange ganger opplevd ansatte i helsesektoren som går gråtende hjem, fordi de mener at brukerne ikke har fått det tilbudet de faglig sett mener disse har behov for. Jeg vet ansatte ikke melder fra om avvik, fordi de mener det er bortkas­ tet tid, og fordi de opplever at det ikke skjer forandringer. Noen opplever også at de blir uglesett på jobben hvis de melder fra om uverdige forhold. Slik har det vært både før og etter 1997, da kvalitetsforskriften kom, og det er ikke noe som tyder på at vi vil få forandringer. Min hjemkommune har blitt styrt av Arbeiderpartiet sammenhengende i snart 100 år. Kommunen har vært en av de dårligste i landet når det gjelder enerom, til tross for at Arbeiderpartiet for 15 år siden lovet enerom til alle som ønsket det. Kommunen hadde planlagt å rette på noe av dette bildet ved å gjøre en rekke dobbeltrom om til enerom samt å åpne nye sykehjemsplasser med enerom i 2011. Da konsekvensene av statsbudsjettet ble kjent, ble det fra øverste hold i kommunen gitt uttrykk for at i min kommune må kvalitetsforskriften og verdighetsgarantien fortsatt stå på vent. Flertallet i kommunestyret trakk bare på skuldrene av det. Og selv da kommunen fikk 14 ekstra millioner som følge av en regnefeil i departementet, brukte flertallet pengene på ikke lovpålagte oppgaver. Men gamle syke og pleietrengende mennesker kan ikke vente, de må få hjelp nå. Fremskrittspartiet vil ha klare lovfestede rettigheter. Vi ønsker også en automatisk statlig finansiering av tje­ nestene når det faglig sett er slått fast at behovet er til stede. Da først har vi mulighet til å få en verdig pleie­ og omsorgstjeneste. Fremskrittspartiet mener utbyggingen av heldøgnsplas­ ser går for sakte, og vi mener at det er blitt bygget altfor få sykehjemsplasser i forhold til omsorgsboliger. Dette er dessverre økonomisk motivert fra kommunenes side, og det er ikke behovet som styrer. Derfor har vi i vårt alter­ native budsjett doblet det statlige tilskuddet til sykehjems­ plasser og økt rammen, slik at vi kan få bygget 3 000 nye sykehjemsplasser neste år. Vi vet også at mange kommu­ ner sliter med å finansiere driften både av plasser som er bygget, og plasser som planlegges. Derfor har vi lagt inn 2 mrd. kr øremerket til drift, som selvfølgelig også vil bli videreført i de kommende år. Det er lite som tyder på vilje fra regjeringens side til å ta høyde for den kompetansehevingen som kommunene trenger for å møte utfordringene i Samhandlingsreformen. Allerede ser vi tendenser til at spesialisthelsetjenesten til­ passer seg, men kommunene er faglig sett ikke rustet til å ta imot. Det er en altfor stor andel ufaglærte i kommu­ nehelsetjenesten. Kommunene er ikke flinke nok til å ta inn lærlinger. Kompetanseheving og opplæring koster, og kommunene har ikke de midlene som trengs. En samlet komité peker på behovet for flere faglærte og at andelen med treårig høyskoleutdannelse økes. Målet og økningen regjeringen har foreslått når det gjelder antall legeårsverk i kommunen, er etter vår oppfatning altfor svakt til å møte behovet. Alderspsykiatrien er dessverre nedprioritert, og tilbudet til parkinsonrammede i kommunale institusjoner er nærmest fraværende. Jeg er skuffet over hvordan regjeringen har håndtert spørsmålet om rettighetsfesting av brukerstyrt personlig assistent. Alle ventet at vi nå skulle få en rettighetsfesting, som det egentlig er flertall for i Stortinget, men isteden opplever brukerne at tilbudet blir dårligere. Dette, på top­ pen av endringene som skjedde i fjor når det gjaldt ressurs­ krevende tjenester, forteller meg at funksjonshemmede ikke kan stole på denne regjeringen. Det skal sies at det er en rekke små, men viktige be­ vilgningsendringer som gjøres i dette budsjettet. Flere av dem er vi enige om, som NOKLUS, Livsglede for Eldre, besøkstjeneste, kontakttelefoner og Hørselshjelpen, for å nevne noen. En skulle kanskje også glede seg over de små seire, som at regjeringspartiene i år har gått inn på flere av våre merknader som de i fjor sto utenfor, men jeg kla­ rer ikke å hente fram den store entusiasmen. Regjeringen går med ryggen først inn i framtiden. Regjeringen er mest opptatt av å bevare systemet. Hen­ synet til brukere som ikke får de tjenestene de har behov for, kommer i andre rekke. Regjeringen har få eller ingen konstruktive forslag til løsninger. Når selv konservati­ ve Høyre framstår som mer radikalt når det gjelder for­ nying av velferdstjenestene i offentlig sektor, så burde regjeringspartiene forstå at de har gått ut på dato. Are Helseth (A) [16:20:53]: Det budsjettforslaget vi i dag behandler, blir et godt budsjett for helsearbeidet i Norge neste år. Det blir godt fordi budsjettet er stort, fordi innretningen bygger på en ideologi som ser fremover, og fordi budsjettet styrker områder og satsinger som tradisjo­ nelt taper i en åpen konkurranse mellom sterke og svake aktører i helsetjenesten. Budsjettet er stort, med en ramme på vel 133 mrd. kr. Samtidig som våre nære samarbeidsland i Europa er i dype gjeldskriser og kutter i offentlig og privat velferd, kan vårt helsebudsjett vokse med 3,8 pst. Dette innebærer en reell 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1390 2010 vekst på 1 mrd. kr etter at økte kostnader og nye oppga­ ver er hensyntatt. Det er en hovedsatsing på sykehusene, med nye 970 mill. kr til mer pasientbehandling og kortere ventetider. Selv i et stort budsjett blir det ikke plass til alt. Det er fortsatt store og små områder vi ønsker å gjøre enda mer på. Men velferdssamfunnets suksess er vel så mye av­ hengig av hva vi får ut av bevilgningene, som hvor mye vi klarer å bevilge på toppen. Materiell vekst vil alltid ha grenser. Innovasjon, gode arbeidsprosesser, god ledelse og medmenneskelighet har ingen grenser. Riktig bruk av 133 mrd. kr er viktigere enn å konkurrere til seg ytterlige­ re midler som nå har gått til viktig arbeid innen utdanning og samferdsel. Et godt budsjett har blitt enda bedre gjennom stor­ tingsbehandlingen. Regjeringspartiene har merket seg de mange konstruktive innspillene fra ideelle og andre orga­ nisasjoner i høringene. Budsjettet er derfor styrket med 58 mill. kr i finansinnstillingen for øket innsats særlig for eldre og personer med demens. Et av de mange vikti­ ge samhandlingstannhjulene som har fått fullfinansiering, er sykehjemsprosjektet NOKLUS, som sørger for høy kvalitet på blodprøveanalyser i sykehjemmene. Budsjettet er også godt fordi det bygger på en solida­ risk modell for fordeling av tjenestene. Når vi er friske, har vi mange behov og mange ønsker. Valg og muligheter styres bl.a. av personlig økonomi. Når vi blir syke, har vi bare ett ønske: å få hjelp og bli bedre. Derfor kan slik hjelp ikke styres av samme marked som selger forsikringer. For Arbeiderpartiet må derfor sykehusene i det alt vesentlige være offentlige. Høyrepartiene har grunnleggende en annen ideologi. I samtidsdebatten skryter ikke høyrepartiene av disse ideo­ logier. Derimot er det ny tale om at private sykehustil­ bud som betales av fellesskapet, ikke er ordentlig priva­ te. Dette vil sykehusinvestorene være uenige i. Men det er ikke lønnsomt å snakke høyt om egen ideologi nå. Pri­ vate forsikringsselskaper må tjene penger for å ha tryg­ ge arbeidsplasser og sikre skadeoppgjørene. Rike men­ nesker kan da ha gode livsforsikringer. Fattige mennesker kan ikke ha livsforsikringer. Slik følger ubemidlethet slek­ ters gang. Lik rett til helsetjenester krever et annet ver­ disett. Da kan ikke sykehusene flyte i et marked. Da er fellesskapsløsninger det beste. Budsjettforslaget for 2011 har en hovedsatsing på sy­ kehusene. Det skal bygges i Østfold, i Bergen og i Stav­ anger. Aktiviteten styrkes med 970 mill. kr. Vi har hatt en stor økning i behandlinger de siste årene, men nye mu­ ligheter og nye tilbud har dessverre ført til at ventetidene på mange områder ikke går ned -- derfor større bevilgnin­ ger. Men mer penger er alene ikke nok. Det trengs utdan­ ning av fagfolk, gode arbeidsmiljø og god ledelse. Sam­ handlingsreformen og stadig bedre kunnskap om ledelse i kunnskapsvirksomhet er nødvendig. Vi har en time eller halvannen igjen av debatten. Så begynner raskt prosessene for et godt budsjett også for 2012. Representanten Dåvøy tok i sitt innlegg opp beho­ vet for forskning på demens. Jeg støtter det engasjemen­ tet. Vi bør derfor i tiden som kommer, debattere initiativer og tilnærminger for gjennombrudd i demensforskningen. Debatten bør inneholde både visjonære internasjonale grep og mindre nasjonale grep. Sonja Irene Sjøli (H) [16:26:14]: Målet for helse­ og omsorgspolitikken er å sikre at alle får gode helse­ og om­ sorgstjenester når de trenger det -- så enkelt og så vans­ kelig! Selv om den norske helsetjenesten på mange om­ råder er i verdensklasse, er det fortsatt ingen selvfølge at man får hjelp når man trenger det. Ventetidene for plan­ lagt behandling er lange og økende. Når et barn har psy­ kiske problemer, er en ventetid på opp mot tre måneder alt­ for lenge. 4 700 barn og unge fikk ikke behandling innen behandlingsfristen i 2009. Det er heller ingen selvfølge at vi får helsehjelp av høy kvalitet. En av fem pasienter i sykehjem opplever å bli feilmedisinert. Muligheten for å overleve kreft er bety­ delig høyere på sykehus med god trening og god kompe­ tanse enn på enheter med mindre behandlingsvolum. Vi har med andre ord ingen grunn til å slå oss til ro med tingenes tilstand. Vi må kontinuerlig jobbe for å forbedre tilbudet, ikke bare forsvare systemet. Pasient­ og brukerorganisasjonene, SINTEF og Helse­ tilsynet har i flere år pekt på betydelig svikt innen rehabili­ tering og habilitering. Mange opplever å få god helsehjelp i en akuttfase ved hjerteinfarkt, ulykke, slag eller annen sykdom. Men når blålysene slukkes, opplever mange å bli glemt. Uten nødvendig opptrening mister mange mulighe­ ten for å bli friske og klare seg selv. Blindeforbundet har beskrevet dette godt i en høringsuttalelse til budsjettforsla­ get. De påpeker at bare et fåtall av dem som mister synet, får tilbud om opplæring og rehabilitering, og at ventetiden i snitt er fem år. Undersøkelser viser at uten rehabilitering blir man søvnløs og deprimert, mister kontakten med ven­ ner og blir inaktiv. Etter rehabilitering er de fleste tilbake i et aktivt liv, og problemene reduseres. Med tanke på at 600 000 mennesker i yrkesaktiv alder står utenfor arbeidslivet på grunn av helseproblemer, er det oppsiktsvekkende at rehabilitering er så lavt prioritert som det er av denne regjeringen. Regjeringen ble kritisert av mer enn 45 organisasjoner for å ha brutt sitt løfte om å sikre opptrening til alle som trenger det. Regjeringens svar var ikke å forbedre tilbudet, men å redusere ambisjonene. Per andre kvartal 2010 var det 5 698 som ventet på fysikalsk medisin og rehabilitering i spesialisthelsetjenes­ ten, ifølge Helsedirektoratet. Dette er ca. 1 300 flere enn ved samme tidspunkt i 2007. Ved Sykehuset Innlandet er ventetiden for rehabilitering 72 dager i snitt. Da er det jo paradoksalt at flere rehabiliteringsinstitusjoner i dette om­ rådet opplever kutt og trusler om nedlegging. De regionale helseforetakene er instruert om å kjøpe tjenester fra disse institusjonene på minst samme nivå som tidligere for å dekke opp behovet for slike tjenester. Tre av fire helsere­ gioner har ikke innfridd dette kravet i perioden fra 2008 til 2009. Helse Sør­Øst har innfridd kravet, men rappor­ terer selv at kapasiteten på området ikke er tilstrekkelig. I lys av dette er det oppsiktsvekkende at regjeringspartie­ ne reduserer de øremerkede bevilgningene til opptrening i budsjettforslaget. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1391 2010 Regjeringspartiene vedtok i budsjettbehandlingen for inneværende år å endre finansieringsordningene for poli­ klinisk fysioterapi. Dette advarte Høyre og de andre oppo­ sisjonspartiene mot, fordi de fryktet at dette ville svekke tilbudet. Dessverre fikk vi rett. Vi ser nå at bassengtrening og andre rehabiliteringstilbud legges ned over hele lan­ det, både i Kristiansund, i Levanger, på Røros og i Oslo. Dermed mister mange pasienter et tilbud som setter dem i stand til å jobbe og mestre hverdagen. Den svært generelle og lite forpliktende strategien for rehabilitering har heller ikke ført til gode resultater. Funk­ sjonshemmedes fellesorganisasjon uttaler i sitt høringssvar til budsjettet at FFO hadde store forventninger til strate­ gien, men konstaterer at den «ikke på noen måte har blitt det vendepunktet for innsatsområdet som var intendert og forventet». Høyre ser en satsing på habilitering og rehabilitering som en investering i bedre helse og livskvalitet for pasi­ entene. Derfor foreslår vi å øremerke 400 mill. kr innen­ for rammen av økt aktivitet i helseforetakene, på rehabi­ litering, rusbehandling og behandlingsreiser til utlandet. Vi gir dermed klare politiske føringer for hvilket områ­ de som skal være prioritert, slik vi i 2004 innførte kra­ vet om å prioritere psykisk helsevern og rusbehandling. Vi registrerer at regjeringspartiene ikke støtter dette, men vil overlate de politiske prioriteringene til helseforetakene. Høyre frykter at pasienter som trenger rehabilitering, vil tape denne prioriteringskampen nok en gang. Wenche Olsen (A) [16:31:20]: Den norske modellen med et godt offentlig helsevesen supplert av et ideelt hel­ sevesen gir helsetjenester i Norge som er helt i verdenstop­ pen. Det er vi stolte av, men det betyr ikke at vi er fornøy­ de. Vi vet godt at det fortsatt er uløste oppgaver innenfor helsevesenet, og derfor foreslår ikke vi noen reduksjon i skattene. Regjeringen prioriterer styrking av helse framfor skattelette. Vi er opptatt av at de ideelle skal ha gode vilkår, men støtter at det settes krav til dem, slik at pasientene får gode tjenester. Jeg må jo si at jeg synes det er litt merkelig å høre Høyre, som er privatiseringspartiet framfor noen, si at nå skal avtalene fryses og at man tar avstand fra den konkurranselinjen man i alle år har sagt er løsningen på det meste. Jeg ser fram til å høre hvordan Høyre har tenkt at de private skal få avtaler om det ikke skal være ved anbud. Jeg trodde det var løsningen fra de borgerlige på det meste, all den tid de påstår at alt blir både bedre og bil­ ligere med konkurranseutsetting. Det blir jo litt vanskelig, da, når man ikke skal velge bort noen. Som østfolding må jeg si noen ord om den gledelige bevilgningen på budsjettet til nytt Østfold­sykehus. Det har vært en lang prosess å komme dit vi er i dag, fra fem sykehus til ett. Det har vært en prosess både ansatte, til­ litsvalgte og befolkningen har vært med på, drevet fram av modige politikere. Nå får de sin belønning, med et mo­ derne sykehus med enkeltrom og med det mest moderne innenfor bygg og utstyr. Det har østfoldingene fortjent, og det gleder vi oss over. Gjennom de siste årene er det gjort en stor jobb in­ nenfor psykisk helse, både på spesialistnivå og ute i kom­ munene. Opptrappingsplanen har medført at over dobbelt så mange får hjelp i dag. Psykiske lidelser er vel kanskje blant de lidelsene hvor vi ser en stor økning, og da er det viktig at vi fortsatt prioriterer psykisk helse. I den perioden har man bygd ut DPS­ene rundt omkring i landet, og folk får nå tjenestene i nærheten av der de bor. Utbygging av ambulante team og DPS­er har medført at man kan gi pasientene poliklinisk behandling og behand­ ling i hjemmet, slik at man kan redusere antallet innleg­ gelser. Det er positivt, og det gir bedre livskvalitet for pa­ sientene. Nå som midlene til psykisk helse i kommunene er lagt inn i rammen, har vi fått noen bekymringsmeldin­ ger fra kommuner som vurderer kutt i tilbudene innenfor psykisk helse. Dette skjer samtidig som kommunene øker helsebudsjettene totalt. Det viser at det fortsatt er viktig at vi har fokus på psykisk helse, og at den må ha samme status som somatisk helse. Flere organisasjoner vi har møtt under budsjettarbei­ det, har hatt et stort fokus på at veksten i bevilgningene innenfor psykisk helse må være i kommunesektoren. Det viktigste vi kan gjøre innenfor psykisk helse, er å forebyg­ ge, og da er det viktig at den enkelte blir fanget opp raskt. Det er i kommunene man har anledning til å forebygge og til å sette i gang en tidlig behandling, noe som igjen vil føre til redusert bruk av tvang. Derfor er jeg glad for at det er flere kommuner som prioriterer psykisk helse, og for at flere har benyttet seg av støtteordningen til å tilset­ te psykologer i kommunen. I budsjettet for 2011 er denne posten økt for å gi rom til 110 psykologer. Det er et godt bidrag til psykisk helse i kommunen. Hittil har kommu­ nene rekruttert psykologer til familiesentre, helsestasjo­ ner, skolehelsetjenesten og psykisk helsetjeneste for voks­ ne. Vi har fått flere gode eksempler på at dette er tiltak som både virker forebyggende og kan forhindre en lang sykdomsperiode. Det er mange aktører innenfor psykisk helse, og det er viktig at vi stiller krav til god kvalitet og resultatoppfølging til både de offentlige og private aktø­ rene. Sammen skal vi jobbe videre for en god utvikling innenfor psykisk helse med fokus på innhold og kvalitet. Flere kommuner har satt i gang vellykkede prosjek­ ter. Vi har møtt kommuner hvor de har tilsatt psykologer som barn og unge kan benytte seg av uten å måtte gå via fastlegen. De har statistikker som viser at de fleste kla­ rer seg kanskje med et par--tre konsultasjoner, i stedet for at de, om de hadde gått syk lenge og sykdommen hadde fått utvikle seg, hadde fått behov for behandling i en lang periode. Jeg er stolt av å tilhøre et flertall som prioriterer fel­ lesskapet framfor den enkeltes lommebok, og som mener det er et ansvar for det offentlige å sørge for gode helsetje­ nester, men som ser på det ideelle som et helt nødvendig og godt supplement. Per Arne Olsen (FrP) [16:36:25]: Jeg har lyst til å be­ gynne med å si at også vi som representerer Vestfold, er glade på Østfolds vegne over at de får et nytt sykehus, og at det sågar er så moderne at det har enkeltrom, gleder vi oss også over. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1392 2010 Jeg har videre lyst til å komme med en innrømmelse, fordi da Anne­Grete Strøm­Erichsen overtok som helse­ minister, var jeg en av mange som håpet på at hun var en statsråd som ville gripe fatt i de store utfordringene som vi så innenfor spesialisthelsetjenesten. Dessverre er det slik at utfordringene bare har blitt flere og større under denne statsråden. Regjeringens budsjettforslag er i så måte bare en naturlig og dessverre en beklagelig oppfølging av den linjen som regjeringen har stått for. Det er en linje som har bidratt til at helsekøene vokser og vokser, og at pasientene må vente lenger og lenger. I somatiske sykehus er det i dag om lag 12 600 sen­ geposter, mens det er nesten like mange byråkrater i hel­ sevesenet som ikke arbeider med pasientrelatert arbeid. Sagt på en annen måte: Det finnes 2 000 flere byråkrater i sykehusene enn det finnes leger -- forstå det den som kan. Mens denne debatten pågår, vil sykehuskøene fortset­ te å øke. Nå venter ca. 277 000 mennesker på behand­ ling i norske sykehus -- en økning på over 70 000 mennes­ ker siden regjeringen overtok. Likevel bidrar ikke de rød­ grønnes budsjett her i dag til at helsekøene blir mindre, snarere tvert imot. Det er jeg så overbevist om at jeg er villig til å ta en debatt om det i forbindelse med neste års budsjett også. Fremskrittspartiet representerer et alternativ til denne politikken, ikke bare gjennom at vi i vårt alternative bud­ sjett foreslår 2,2 mrd. kr mer -- nettopp for å øke pasient­ behandlingen og til investeringer i medisinsk utstyr -- men også gjennom at foretaksmodellen endres slik at vi blir kvitt de overbyråkratiske regionale helseforetakene -- noe det visstnok skal være flertall for i denne salen. Men det er dessverre ikke slik at alle partier følger sin overbevisning i den saken. Frigjøring av de ressursene som i dag brukes på unød­ vendig byråkrati, må etter Fremskrittspartiets oppfatning, i tillegg til det vi foreslår ekstrabevilget, bidra til å øke behandlingskapasiteten. Gjennom vårt budsjettforslag bi­ drar vi med 620 mill. kr mer til helseforetakene for å øke pasientbehandlingen. I tillegg foreslår vi å øke ISF­ande­ len til 50 pst., slik at sykehusene får større incentiver for å behandle flere pasienter. Vi foreslår også 800 mill. kr til kjøp av behandlings­ kapasitet ved private sykehus. Dette alene ville ha bidratt til at nesten 20 000 flere kom ut av helsekøen og tilbake i arbeid. Dette ville ha spart kostnader ved sykmelding og bidratt til mer verdiskaping og velferd, ikke minst for den enkelte. Helseforetakene må i dag redusere pasientbehandlin­ gen for å finansiere investeringer i medisinsk utstyr. Frem­ skrittspartiet mener det er hensiktsmessig at det blir gitt en bevilgning til medisinsk utstyr, som ikke bare vil bidra til å bedre behandlingstilbudet, men også til å effektivisere behandlingen. Derfor foreslår Fremskrittspartiet å bevilge 800 mill. kr til dette formålet alene. I går var det en stor demonstrasjon utenfor Stortinget. En stor flokk mennesker hadde reist til Oslo for å kjempe for sine lokalsykehus over det ganske land, og de hadde et sterkt og klart budskap, som vi alle hørte. Helseministerens budskap var at man ikke trengte fø­ deavdelinger, akuttberedskap og andre sentrale funksjoner ved lokalsykehusene. Hun sa videre at det var så mange mennesker med nye diagnoser som trengte plass og res­ surser for å behandles. Spøkefullt sagt fremsto det nes­ ten som om ministeren ville omdanne lokalsykehusene til helsesentre hvor man kunne behandle kvinner som sliter med uønsket atferd, ved egen omsorg utenfor egen bolig, for å sitere et av de mest sette humorprogrammene på TV for tiden. Jeg tror ikke vi kan stikke under stol at det faktisk trengs mer ressurser og en politisk vilje for å opprettholde lo­ kalsykehus i Norge. Jeg mener derfor at helseministeren forsøkte å komme seg unna med det jeg oppfatter som en relativt virkelighetsfjern uttalelse. Det er viktig å satse på medisinsk forskning, slik at vi også i fremtiden kan behandle sykdommer som vi i dag ikke har anledning til å behandle. Jeg har lyst til å avslut­ te med at Fremskrittspartiet derfor styrker den medisinske forskning og utviklingsprosjekter med hele 95 mill. kr. Jorodd Asphjell (A) [16:41:44]: I dag behandler vi budsjettet for helse­ og omsorgsområdet, et budsjett med en samlet budsjettramme på 133,6 mrd. kr, et budsjett for fortsatt vekst og utvikling innenfor spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten og et budsjett som vil bidra til ytterligere utvikling av landets helse­ og omsorgstjenester, men som vil kreve bedre samhandling mellom både staten, kommunene, private kommersielle aktører og frivillige og ideelle organisasjoner. Ja, faktisk er det foreslått å bevil­ ge hele 580 mill. kr til samhandling i neste års budsjett, en økning på 200 mill. kr. Oppfølgingen av Samhandlingsreformen gjennom en ny nasjonal helse­ og omsorgsplan og ny folkehelselov er avgjørende for om vi skal lykkes med å dreie en større andel av helseressursene fra en mer og mer spesialisert helsetjeneste over til en desentralisert helse­ og omsorgs­ tjeneste, som kan gi en mer helhetlig tjeneste, nærmere der folk bor i dag. For å få til dette har regjeringen fore­ slått en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,7 mrd. kr. En av de største samfunnsutfordringene våre er alle de som har rusproblemer, og de pårørende som daglig sliter med dette i nær familie. Hovedansvaret for alkohol­ og narkotikapolitikken er forankret i Helse­ og omsorgsdepartementet. Departemen­ tet har ansvar for en helhetlig og samordnet politikk, som skal bidra til å forebygge at rusmiddelproblemer oppstår, og til at rusmiddelavhengige gis nødvendig hjelp og gode tjenester. Ansvaret omfatter også samordning av tjenes­ ter og tiltak vedrørende rusfeltet som er forankret i andre departementer. De regionale helseforetakenes ansvar for å sørge for spesialisthelsetjenester omfatter også rusbehandling. Med Rusreformen ble ansvaret for fylkeskommunale tiltak for rusmiddelmisbrukere overført til staten ved de regionale helseforetakene fra 1. januar 2004. Regjeringen foreslår å styrke rusfeltet med 100 mill. kr for 2011. Dette vil bidra til å gi mennesker med ruspro­ blemer et bedre hjelpe­ og behandlingstilbud. Ikke minst 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1393 2010 er dette viktig for familiene deres. Dette kommer i tillegg til tidligere bevilgninger og innebærer at denne regjerin­ gen har økt innsatsen på rusfeltet med 1 mrd. kr siden 2005. I tillegg har en styrket økonomi i kommunene og helseforetakene lagt grunnlag for ytterligere utbygging av tjenestetilbudet på rusfeltet. Det foreslås å styrke kommu­ nalt rusarbeid med 70 mill. kr til økt kapasitet i tjenestetil­ budet til personer med rusproblemer. Styrking av de kom­ munale tjenestene vil over tid bidra til å redusere behovet for langvarige og kostnadskrevende tjenester, redusere be­ hovet for spesialisert rusbehandling og være med på å gi bedre livskvalitet for den enkelte. For å sikre en forebyggingsprofil foreslås 5 mill. kr for å bedre kommunenes og fylkesmennenes kompetanse og forvaltning av alkoholloven. Det foreslås 20 mill. kr til tverrfaglig spesialisert rusbe­ handling. Dette vil bidra til å gi flere et behandlingstilbud. Videre foreslås det 5 mill. kr til å etablere to nye rusmest­ ringsenheter for å styrke det samlede tilbudet i fengslene for innsatte med rusmiddelproblemer. Opptrappingsplanen for rusfeltet gir rammene for re­ gjeringens politikk på området. Planen har 147 tiltak innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning og kompetansebygging. Tilnærmet alle tiltak vil være påbegynt i løpet av dette året. Vi bygger stein på stein for at flere skal få gode hel­ setilbud. Gratis tannhelsetilbud til rusmiddelavhengige er en av mange slike steiner. Siden 2005 har vi økt denne bevilgningen fra 8 mill. til 75 mill. kr -- nær en tidobling. Dette har gitt mange av de svakeste i samfunnet et nytt og bedre liv. For å sikre en grundig gjennomgang av Stoltenberg­ utvalgets rapport og Opptrappingsplanen for rusfeltet har regjeringen besluttet å legge fram en egen stortingsmel­ ding om rusmiddelpolitikken i løpet av 2011. I påvente av denne stortingsmeldingen blir Opptrappingsplanen for rusfeltet forlenget med to år, altså ut 2012. Forebygging skal bidra til å hindre at rusmiddelproble­ mer oppstår og utvikler seg. Forebygging består av både tilgjengelighetsreduksjon og etterspørselsreduksjon. De mest omfattende forebyggende tiltakene er det vi kan kalle de regulatoriske virkemidlene i alkoholpolitikken, dvs. omsetningsreglene for salg og servering av alkohol, alko­ holavgiftene, reklameforbud mot alkohol samt regulering av salg av legemidler og forbud mot bruk av narkotika. Et viktig mål er å forebygge, slik at rusmiddelavhen­ gige i en rehabiliteringssituasjon ikke faller tilbake. Det er ofte et samspill mellom behandling og tiltak for å mo­ tivere til behandling, unngå tilbakefall og bidra til sosial inkludering. Eivind Nævdal­Bolstad (H) [16:47:01]: En god hel­ sepolitikk forutsetter bl.a. at pasienter har god tilgang til effektiv og trygg legemiddelbehandling. De fleste pasien­ ter i Norge har god tilgang til nødvendig behandling, men det er likevel slik at norske pasienter på noen områder har et dårligere behandlingstilbud enn pasienter i andre land har. De svenske forskerne Wilking & Jønsson publiserte i 2009 en rapport som sammenlignet kreftpasienters tilgang på medisiner i ulike land i Europa. Rapporten slår fast at Norge fortsatt bruker mindre av flere typer kreftmedisi­ ner enn mange andre land i Europa. I 2007 brukte Norge mindre penger på kreftlegemidler per innbygger enn både Sverige og Finland, og langt mindre enn Danmark. Deri­ mot gir selvfølgelig ikke rapporten et helt dekkende bilde av behandlingstilbudet til kreftpasienter, fordi den ikke omfatter nettopp andre behandlingsformer enn legemid­ ler. Likevel gir rapporten grunn til bekymring for at til­ budet til norske pasienter henger etter utviklingen i andre europeiske land. I Høyres regjeringstid fremla vår daværende helse­ og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen en stortingsmelding om legemiddelpolitikken, og Stortinget sluttet seg der til flere tiltak for å styrke pasientenes tilgang til trygg lege­ middelbehandling. Dessverre ser vi at disse tiltakene ikke er fulgt opp av dagens regjering. Statens legemiddelverk har anbefalt at refusjonsordnin­ gene med blå resept bør utvides til å omfatte ni legemid­ ler, til pasienter med kols, kreft, schizofreni, beinskjørhet, blodpropp og Restless Legs­syndrom. Legemiddelverket vurderer at refusjon for de aktuelle legemidlene vil gi pasi­ entene et bedre behandlingstilbud, og dermed bedre helse­ og livskvalitet. Legemiddelverket har også vurdert at dette er kostnadseffektivt, bl.a. fordi andre helseutgifter da kan reduseres. Et konkret eksempel er at Legemiddelverket vurderer at barn og voksne med leukemi eller magekreft kan få en betydelig helsegevinst med flere gode leveår dersom de får et aktuelt legemiddel på blå resept. Både Legemiddel­ verket og Kunnskapssenteret for helsetjenesten mener at pasienter med beinskjørhet kan spares for store helsepro­ blemer relatert til bruddskader dersom de får en medisin som forebygger slike skader. Helsemyndighetene anslår at samfunnet bruker 4--5 mrd. kr på å behandle brudd relatert til beinskjørhet, og påpeker at bedre legemiddelbehand­ ling også kan redusere disse utgiftene. På samme måte kan bedre legemiddelbehandling av kols også redusere behovet for akuttbehandling på sykehus. Regjeringen Stoltenberg har derimot ikke funnet rom for å gi refusjon til et eneste nytt legemiddel i sitt bud­ sjettforslag. Dermed påføres pasientene unødvendige hel­ seproblemer, og samfunnet må bruke store ressurser på re­ parasjon og behandling. Dette er stikk i strid med mye vi har snakket om i dag, nemlig Samhandlingsreformen, som handler om å forebygge mer og reparere mindre. Dette for­ sterker også de sosiale helseforskjellene, fordi vi vet at ef­ fektiv behandling er forbeholdt dem som kan betale hele regningen selv. Høyre mener at pasienter i Norge må få bedre tilgang til ny og effektiv legemiddelbehandling. I vårt alternati­ ve budsjett setter vi av midler til å innføre forhåndsgod­ kjent refusjon på blå resept til legemidler for behandling av kreft, kols, schizofreni og beinskjørhet. Fra Høyres side ser vi på dette som en god investering i bedre helse for pasientene og bedre bruk av ressursene i helsetjenesten. Tove Karoline Knutsen (A) [16:51:40]: Det er et godt 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1394 2010 helsebudsjett Stortinget skal behandle i dag. Særlig vik­ tig er det at bevilgningene knyttet til Samhandlingsrefor­ men blir økt til 580 mill. kr. Det er penger som skal gå til kommunesamarbeid, til lokalmedisinske sentre, til forsk­ ning og ikke minst til å få mer tidsriktige IKT­løsninger i helsesektoren -- løsninger som kan kommunisere på tvers av alle nivåer. Da Stortinget behandlet Samhandlingsreformen, var det stor enighet om at det må satses spesielt på rehabilite­ ring. Det er de regionale helseforetakene som har ansvar for kjøp av tjenester ved private rehabiliterings­ og opptre­ ningsinstitusjoner, og foretakene har fått betydelig økning i sine budsjetter til nettopp slike kjøp. Fra 2005 til 2009 har kjøp av spesialistrehabilitering økt fra 995 mill. kr til 1,3 mrd. kr -- og det skal brukes minst like mye i år. I til­ legg kommer en ekstra bevilgning over helsebudsjettet for 2011 på ca. 31 mill. kr, som er et supplement til hoved­ bevilgningen. Derfor er det veldig vanskelig å skjønne at opposisjonen insisterer på at regjeringa satser mindre på rehabilitering enn det den forrige regjeringa gjorde. Det er rett og slett ikke sant. For eksempel har Helse Nord i sitt budsjett for 2011 økt sin innsats på kjøp av rehabili­ teringsplasser med ca. 15 mill. kr, noe som er stikk i strid med det representanten Bent Høie meldte som svar på mitt spørsmål i replikkordskiftet. Så er det også slik at metodene for rehabilitering er under stadig endring, og dermed også tidsbruken. Det er f.eks. flere nå enn før som har tilbud om dagrehabilitering, og derfor har enkelte rehabiliteringsinstitusjoner færre overnattingsdøgn enn tidligere. Det viktigste er imidlertid at regjeringas politikk betyr at flere har fått -- og får -- hjelp til rehabilitering og opptrening i spesialistinstitusjoner, ved mestringssentre, distriktsmedisinske sentre, helsehus og også i kommuner, sjøl om det også er riktig at flere nå ven­ ter på rehabiliteringstilbud fordi nye grupper nå er kom­ met med som kan få og ha nytte av rehabilitering, f.eks. kreftpasienter som ikke kunne få det før. Også ordningen Raskere tilbake tilbyr rehabilitering til mennesker som av ulike årsaker er sykmeldt, eller står i fare for å bli det. Det er viktig at vi analyserer de resultat­ ene vi har fra ordningen Raskere tilbake så langt, både det som er positivt, og det som er negativt, med tanke på hvor­ dan vi gjennom en god rehabilitering kan få folk tilbake til hverdagen, og om mulig også tilbake til arbeidslivet. Så skal jeg være enig med opposisjonen i én ting: reha­ bilitering og habilitering har ikke hatt det fokus i helsesek­ toren som feltet fortjener. Og det går et stykke tilbake i tid. Den erkjennelsen bør som sådan alle partiene ta inn over seg. Vi trenger mer fokus på kvalitet og kompetanse i reha­ biliteringa, og vi trenger mer forskning på hvilke metoder som er de beste. Flere rehabiliteringsaktører har sjøl tatt til orde for at det bør utarbeides sentrale kvalitetsforskrifter for rehabiliteringsfeltet. Det er viktig at vi får til stadig forbedring av den to­ tale rehabiliteringsinnsatsen. Derfor kan det være nyttig å se på hvordan man kan få til de beste tilbudene innenfor rammene av lov om offentlige anskaffelser, og med bruk også av andre virkemidler enn rein anbudskonkurranse. Kjøp ved forhandlinger er et slikt alternativ -- et syn som regjeringspartiene merkelig nok står aleine om i budsjett­ merknaden, til tross for at opposisjonen, som jo taler varmt for konkurranse når det høver seg sånn, i dag har uttrykt sterk bekymring for at det er noen som må tape i de samme anbudskonkurransene -- forstå det den som vil. Vi har ennå et stykke å gå, særlig når det gjelder å få gode og varierte rehabiliteringstilbud i primærhelsetje­ nesten. Forskning viser at nærhet mellom bruker/pasient og behandlingstilbudene som gis, har god effekt. En styr­ king av rehabiliteringstilbudene på første­ og halvannen­ linjenivå kan styrke heile behandlingskjeden på rehabilite­ ringsfeltet, hvor de ulike nivåene kan samhandle til beste for pasienten. Derfor er det viktig -- og helt i tråd med Samhandlingsreformen -- at det utvikles rehabiliterings­ og habiliteringstilbud som en del av primærhelsetjenesten, f.eks. knyttet til lokalmedisinske sentre. Heldigvis finnes det gode eksempler vi kan lære av. Jeg besøkte nylig Mo i Rana, som i kommunal regi har opprettet Helseparken Rana, som samarbeider med Helge­ landssykehuset og tre nabokommuner om å gi befolknin­ ga et godt rehabiliterings­ og opptreningstilbud. Dette er et lavterskeltilbud på halvannenlinjenivå. Jeg tror at nett­ opp slike rehabiliteringssatsinger som dette er veien å gå for å styrke dette feltet i årene framover, og hvor det er et samarbeid mellom spesialist, halvannenlinjetjenesten og kommunene. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Freddy de Ruiter (A) [16:56:56]: Jeg har lyst til å snakke litt om IOGTs prosjekt Sammen om Nøden. Det prosjektet driver en utstrakt virksomhet i store deler av lan­ det. Virksomheten er til stede i Haugesund, Sauda, Kar­ møy, Flekkefjord, Kvinesdal, Kristiansand, Grimstad, Fro­ land, Porsgrunn, Sandefjord og i Bergen fra nyttår, samt ar det er et samarbeidsprosjekt i Larvik og mulig oppstart av et prosjekt i Halden neste år. Prosjektet tar sikte på å være med og dekke noe av be­ hovet på rusfronten i Norge, ved å utvikle forebyggende tiltak, lavterskel helsetilbud, drive nødsarbeid, matutde­ ling og rehabilitering. Dette gjøres sammen med andre frivillige organisasjoner, kirker, næringsliv, humanitære organisasjoner og det offentlige. Det foreligger også en rapport fra Høgskolen i Vest­ fold, ved Ulf Dahl, som viser hvilken samfunnsmessig nytte dette prosjektet har. Det er ingen som helst tvil om at IOGT og prosjek­ tets daglige leder, gateprest Olaf Lande, gjør en formida­ bel jobb med begrensede ressurser. Prosjektet kan sam­ menlignes med arbeidet som f.eks. Kirkens Bymisjon og Frelsesarmeen driver. Jeg er derfor glad for at et stort flertall i komiteen peker spesielt på dette prosjektet i sine merknader og ber Helsedirektoratet om å prioritere dette spesielt i sin tilde­ ling av ressurser. Jeg vil også i den forbindelse berømme representanten Sonja Mandts mangeårige engasjement i saken. Komiteen har også i 2007, 2009 og 2010 bedt om at 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1395 2010 Sammen om Nøden burde prioriteres særskilt. Når man ser på utviklingen over tid, er det vanskelig å se at dette er gjort i tilstrekkelig nok grad. Prosjektet får i dag godt og vel 1 mill. kr i støtte, mens behovet er på ca. 1,8 mill. kr. Jeg forventer at prosjektet får et skikkelig løft i 2011. Arbeidet som IOGT, Lande og alle andre gjør for å hjelpe mennesker som sliter i vårt samfunn, er svært ver­ difullt, og bør verdsettes deretter. Det er ingen tvil om at en her får mye igjen for pengene. Den offentlige støtten utløser det mangedobbelte i verdiskaping i prosjektet og tusenvis av frivillige arbeidstimer. Tore Hagebakken (A) [16:59:55]: Jeg tror jeg ville hatt en litt mer solid stige hvis jeg skulle ha stått på det øverste trinnet og svartmalt på harde livet slik som Jæger Gåsvatn fra Fremskrittspartiet gjorde for en liten stund siden her. For egentlig er sannheten den at Fremskrittspar­ tiet ikke er så opptatt av eldreomsorg -- jeg våger den på­ standen -- i hvert fall sammenliknet med hvor opptatt de er av skattelette. Jeg skal straks begrunne det litt nærmere. I Oslo ser vi Fremskrittspartiets omsorgspolitikk i prak­ sis. Bydeler har ikke engang råd til å kjøpe sykehjems­ plasser av egen kommune, og antallet sykehjemsplasser er kraftig redusert. Skulle Fremskrittspartiet få mulighet til å fjerne formuesskatten slik de ønsker, mister vel Oslo mellom 1,5 og 2 mrd. kr og Kommune­Norge godt og vel 8 mrd. kr. Så det er mye som faller ut i forhold til å levere velferd. Det er slik at Fremskrittspartiet først og fremst er et parti for nedsettelse av skatter og avgifter. De bruker mer penger enn vi andre gjør, og så omdisponerer de. De tar bl.a. 8 mrd. kr fra bistand, og så har de en helt spesiell sjølkonstruert regnestav, som gjør at det er mulig å finne ut at den dynamiske effekten av skatte­ og avgiftslettelser vil være på 6,4 mrd. kr -- merk at det er noe bak kommaet. Hvordan det er mulig å regne ut det, begriper ikke jeg. Men i tillegg klarer de, i hvert fall ved ulike former for akrobatikk, å komme fram til en skattelette på 19,5 mrd. kr. Da er ikke jeg imponert over at de kun har én milli­ ard mer enn oss å dele ut til eldreomsorgen, når de har så mye penger til disposisjon. Derfor våger jeg den påstan­ den at egentlig er de ikke så opptatt av eldreomsorgen. De er ti ganger så opptatt av skattelette om vi sier at det lig­ ger 2 mrd. kr der -- ti ganger så opptatt av skattelette. Det er til og med nesten tre ganger så viktig å få ned bilav­ giften. Den milliarden ekstra i forhold til det opplegget vi har, er det de skal sette ned avgiften på alkohol og tobakk med. Så da ser vi omtrent hvor mye punch det er i denne eldresatsningen. Så dette med anbud: Det er ganske utrolig at disse an­ budspartiene tar så lite konsekvens av at anbud gjør at noen taper. Da er det også særdeles merkelig at når vi peker på alternative måter å gjøre dette på i våre merknader, er verken Høyre eller Fremskrittspartiet og heller ikke Kris­ telig Folkeparti med. Da står vi rød­grønne alene, når vi f.eks. peker på kjøp ved forhandlinger som et alternativ. Så jeg trenger en nærmere forklaring på hva som egentlig er høyresidens løsning. Har de tenkt å stoppe med anbud, eller hva slags greie dreier det seg om? Presidenten: Neste taler er Bent Høie. Da er det mulig at Hagebakken får svar på det spørsmålet han stilte. Bent Høie (H) [17:03:17]: Først er det sånn at repre­ sentanten Hagebakken er så imponert over Høyres helse­ politikk at han er nødt til å ta danskebåten og reise til Dan­ mark for å lage et skremmebilde av konsekvensene av vår politikk. Det hadde vært mye enklere hvis Hagebakken bare hadde gått tilbake og sett på resultatene av Høyres helsepolitikk da Høyre satt i regjering, for da gikk vitter­ lig sykehuskøene ned med 70 000 pasienter, og ventetiden gikk ned. Mens under hans egen regjering har helsekøene økt mer, nemlig med 77 000 pasienter, og ventetiden har økt. Det er ingen grunn til å reise til Danmark, men hvis han nå først reiser dit, kan han også få med seg at hel­ seregionene der styres av folkevalgte, sånn at de eksemp­ lene som Hagebakken kommer med, er gode eksempler fra de røde helseregionene i Danmark. De borgerlig styr­ te helseregionene i Danmark, f.eks. den sørligste helsere­ gionen, går i balanse og har fått ned ventetiden og vente­ listene fordi de har hatt et utstrakt samarbeid med private, i motsetning til, som den danske borgerlige helseministe­ ren sier, hovedstadsregionen, der de røde har ideologiske sperrer for samarbeid med private, og dermed øker både køene og underskuddet. Lyder det kjent? Når det gjelder å bruke anbud, er Høyre for det, men vi er ikke for å bruke anbud med bind for øynene, sånn som den rød­grønne regjeringen lar helseforetakene gjøre. For eksempel: Når man sier at kvalitet skal gjelde 70 pst. og pris 30 pst., og så legger man bare til grunn at alle som har levert anbud, har tilfredsstilt kvalitet. Dermed er det bare pris som gjelder allikevel. Eller, som man gjør i helseve­ senet når man utfører anbud fra ideelle organisasjoner når det gjelder rus; man gir én stor organisasjon stort sett hele anbudet, og utraderer dermed mangfoldet og valgfriheten for ruspasienter. Det er, etter min oppfatning, anbud med bind for øynene, og det er det den rød­grønne regjeringen står for. Det er faktisk mulig å styre politisk fornuftig og innen­ for et anbudssystem hvis man er villig til å styre, men det er åpenbart ikke denne regjeringen og ikke minst denne hel­ seministeren, som altså er mer en systemforsvarsminister enn en helseminister. Are Helseth har åpenbart ikke registrert konsekvense­ ne av den rød­grønne regjeringens egen politikk når han beskylder oss for å føre en politikk der lommeboken betyr mer i helsetjenesten. Det har vært en økning av salg av private helseforsikringer med 136 pst. under denne regje­ ringen, og det er flere, ikke færre, som i dag kjøper seg ut av helsekøen. Kåre Simensen (A) [17:06:34]: Flere har vært inne på det i sine innlegg, at i årene som kommer, vil vi få mange flere eldre, og dermed oppstår behovet for å rekruttere nok varme hender til å ta seg av alle dem som har behov for omsorg. Jeg har i mitt innlegg lyst til å ta for meg et område som jeg tror kommer til å kunne bidra positivt når det gjel­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1396 2010 der behovet for flere hender i omsorgstjenesten, og det er bruk av teknologi i omsorgstjenesten. Omsorgsteknologi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgstekno­ logien kan bidra til at det blir nok varme hender. Mange hevder at her er det intet enten--eller, men et både--og. Det er jeg tilbøyelig til å være enig i. Moderne, men allikevel utprøvd teknologi, kan og vil være en sterk bidragsyter til å oppnå at flere kan bo hjemme. Teknologirådet ga i januar 2009 ut rapporten «Om­ sorgspolitikk og ny teknologi». Konklusjonene er her en­ tydige: Bruk av såkalt omsorgsteknologi og smarthus­ løsninger vil øke kvaliteten og øke produktiviteten i omsorgstjenestene. St.meld. nr. 25 for 2005--2006 påpeker muligheter ved bruk av omsorgsteknologi for hjemmeboende omsorgs­ trengende, men jeg sitter igjen med et inntrykk av at det kanskje ikke er blitt fulgt godt nok opp. Kanskje kan det være fordi det er få eller ingen støtteordninger eller andre insentiver for å øke bruken av hjemmebasert omsorgsteknologi. Det er ingen tvil om at eldrebølgen krever en drama­ tisk omlegging av dagens omsorgstjenester, og at det vil kreve en ny og kanskje mer dristig økonomisk satsing fra myndighetenes side -- en satsing som på kort sikt kan virke dyr, men som over tid kan lønne seg. Flere hevder at man gjennom bruk av omsorgsteknolo­ gi kan få eldre mennesker til i snitt å bo lenger hjemme, noe som igjen vil bidra til at det offentlige kan spare store beløp. Alternativet til å bo hjemme er som oftest å flytte på institusjon. Det er med andre ord store penger å tjene, og derfor er jeg svært fornøyd med at en samlet komité gir uttrykk for det samme, og at de i sin innstilling setter fokus på mu­ lighetene som ligger i bruk av ny teknologi i den hensikt å kunne gi brukerne av tjenestene best mulig trygghet og å kunne utnytte samfunnets ressurser best mulig. Jeg registrerer at komiteen er utålmodig, og det er bra. Vi er mange som ser fram til at det regjeringsoppnevnte ut­ valget legger fram sine vurderinger og forslag om hvordan vi møter morgendagens omsorgsutfordringer. Jeg vil avslutte med å gjenta meg selv: Omsorgstekno­ logi kan aldri erstatte de varme hendene, men omsorgs­ teknologi kan bidra til at det blir nok varme hender. Sonja Irene Sjøli (H) [17:09:38]: Jeg må si jeg er noe forundret over regjeringspartiene når det gjelder retorik­ ken i denne debatten. Noen fra Arbeiderpartiet skryter av at de vil fortsette samarbeidet med de private, mens andre igjen nærmest tar avstand fra de private sykehusene og re­ habiliteringsinstitusjonene og nærmest beskylder dem for å være snyltere på fellesskapet. Spørsmålet kan jo da være: Gjelder det også de private fastlegene? Representanten Wenche Olsen fra Arbeiderpartiet sier at Høyre er «privatiseringspartiet framfor noen». Privati­ sering betyr at folk må betale helsetjenestene sine selv. Det Høyre ønsker, er at private tilbydere også må få slippe til, og at staten betaler for å få ned helsekøene. Det er noe helt annet, og det vet selvfølgelig Arbeiderpartiet. De har bare et sterkt behov for å ty til en vulgær retorikk for å dempe det som er den egentlige utfordringen i helsevesenet. Jeg konstaterer at regjeringspartiene synes det er bedre at folk står i de offentlige helsekøene enn at private får bidra til å redusere køene og ventetidene for det offentliges regning. Det er kanskje denne ideologien som gjør representanten Helseth og de rød­grønne så begeistret og stolte og glade. De er altså mer opptatt av å forsvare systemet enn av å sikre enkeltmennesker behandling. Den rød­grønne regje­ ringen har faktisk skapt klassedelte helsetjenester, når sta­ dig flere må betale for behandling selv fordi den offentlige helsetjenesten svikter. Salget av private helseforsikringer har eksplodert. Det har faktisk økt med 178 pst. under denne regjeringen. De private sykehusene melder om rekord i antall pasienter som betaler behandlingen selv. Hvis arbeidsgiverne i til­ legg vil hjelpe sine medarbeidere til rask behandling, er jo det positivt, synes vi. Det viktigste er jo at folk blir friske, og ikke at flest mulig står i en offentlig helsekø. De rød­grønne krever først inn en høy skatt. Så klarer de ikke å levere helsetjenester når pasienten trenger det, og på toppen av det hele sender de skatteregningen til dem som selv sørger for helsehjelpen. Dette er dobbelt usosialt. Nei, regjeringspartiene har rotet seg opp i et ideologisk uføre som rammer pasientene i form av økte ventetider og økte helsekøer. Jorodd Asphjell (A) [17:12:41]: Det har vært søkelys på eldreomsorgen og sykehjemsutbygging. I dette stats­ budsjettet foreslår denne regjeringen 222 mill. kr til 2 000 nye sykehjemsplasser og omsorgsplasser. Det settes da spørsmålstegn ved at vi ikke greier å ha full dekning. I dagens nettutgave av Adresseavisen sier Rita Otter­ vik, som er ordfører i den rød­grønne byen Trondheim, at i 2011 lover Trondheim kommune full sykehjemsdekning. Trondheim var den første store byen som hadde 100 pst. barnehagedekning. Nå er det også den første byen som lover 100 pst. sykehjemsdekning. Hvordan er det da mulig for en rød­grønn by å innfri både barnehagedekning og sykehjemsdekning, mens det i Oslo ikke er mulig? Hand­ ler det da om politiske prioriteringer, eller handler det om politisk vilje til å gjennomføre en politikk på vegne av fel­ lesskapet? Det er jo det dette handler om. Og når vi ser at enkelte byer får det til, og enkelte byer ikke får det til, må vi heller stille spørsmålene: Hvorfor får ikke Oslo det til? Hvem er det som styrer Oslo i dag? Når det gjelder strukturdebatten innenfor helsevesenet, er det også mye å si. Den aksjonen som var her i går, var en viktig, folkelig og god aksjon som har engasjement i lokaldemokratiet. Vi har også hatt mange slike struktur­ debatter. Vi husker HVPU­reformen i 1991, hvor de store sentralinstitusjonene ble desentralisert ned til kommunene for å kunne gi et bedre helsetilbud. Vi har hatt Opptrap­ pingsplanen for psykisk helse, hvor de store sentralinsti­ tusjonene i all hovedsak er erstattet med lokale DPS­sent­ re. Når vi nå har en lokalsykehusdebatt, handler det ikke om nedleggelse, men det handler om å gi et tilbud som er bedre for folk der de bor, gjennom Samhandlingsreformen. Jeg var på Røros sykehus senest på søndag, et sykehus 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1397 2010 som har vært nedleggingstruet mange ganger. Der bygger de i dag to nye operasjonsstuer, framtidens operasjons­ stuer, som skal gi et nytt innhold, et nytt tilbud til et bre­ dere lag av befolkningen i Røros og i fjellregionen. Så her handler det om å se på hvilke tilbud som befolkningen i den regionen har behov for, og hvordan skal vi tilpasse det, slik at kvaliteten på helsetjenestene er best mulig for dem som bor der. Det er det dette handler om, på flere områder. Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [17:15:41]: Først til repre­ sentanten Hagebakken, som tydeligvis, også ut fra ord­ vekslingen, ikke skjønner forskjellen på øremerkede og frie midler, og spesielt ikke midler som gis som en en­ gangssum. Jeg forsto ut fra det spørsmålet jeg hadde om Gjøvik kommune, at han ikke skjønner den modellen som KS har regnet ut, at den frie milliarden bare ville utgjø­ re 12 kr per innbygger. Ganget med Gjøviks 28 800 inn­ byggere skulle det gi summen til Gjøvik -- forutsatt at Ha­ gebakken ikke vil svi av denne engangssummen på drift umiddelbart, men det er så sin sak. Så sier han at vi ikke satser på eldreomsorg, at vi bare har 1 mrd. kr mer til eldreomsorg enn regjeringspartiene. Da vil jeg be Hagebakken lese budsjettet en gang til. Vi holder nå på med nysalderingen, og det er der de henter den frie milliarden sin. Den milliarden har vi også tatt til orde for, i form av økte satser på heldøgnsplasser. Vi har 1 mrd. kr i kommunebudsjettet til frie inntekter til kom­ munene, som vi også viser til vil styrke eldreomsorgen. Vi har 2 mrd. kr øremerket til eldreomsorgen, og vi har 2 mrd. kr til spesialisthelsetjenesten, som også vil komme eldre som har behov for spesialisthelsetjenester, til gode. I tillegg satser vi formidable summer på rehabilitering og habilitering, som også eldre vil nyte godt av. Det må være en feil med kalkulatoren til Hagebakken dersom dette bare skulle bli 1 mrd. Så vil jeg også ta ordet med hensyn til Sykehuset Øst­ fold. Jeg jubler også i dag over at vi nå får et nytt østfoldsy­ kehus. Jeg var en av dem, de titusen, som i 1989 sto i gatene for å bevare lokalsykehuset i Sarpsborg. Jeg har gjennom mange år vært vitne til brutte valgløfter. Jeg har vært vitne til at Arbeiderpartiet har drevet fram sykehusendringer ved å fjerne funksjoner, plukke dem bort en etter en, nedleg­ ge gode fagmiljøer, helt uten mening, men nærmest som en hånd­til­munn­politikk. Det ble store problemer med å rekruttere og beholde kvalifisert arbeidskraft -- jeg ser nå paralleller til det som skjer i det ganske land. Til slutt hadde vi ikke noe valg i Østfold. Det var ingen vei tilbake. Vi fikk en tverrpolitisk samling om at vi nå måtte ha ett sykehus, slik at vi kunne ha tilfredsstillende tilbud. Det er vi selvsagt glad for. At sykehuset kanskje blir for lite, og at det fortsatt er en delt løsning, er vi ikke fornøyd med. Jeg ser allerede nå, før man har satt spaden i jorda, at man tar til orde for at man kanskje skal begynne å fjer­ ne funksjoner. Karkirurgien er den som nå er truet på Sy­ kehuset Østfold. Jeg vil sterkt advare mot å fjerne den. Jeg synes det er på tide at vi får en helhetlig plan innen­ for Helse Sør­Øst for funksjonsdeling, at man ser dette i en sammenheng, framfor igjen å starte med å plukke bort bit for bit fra sykehusvesenet vårt. Det er nødvendig å se disse ulike spesialitetene i sammenheng med hverandre. Kari Henriksen (A) [17:18:48]: Det viktigste målet for god helse er at alle har meningsfulle hverdager, at de som kan jobbe, får anledning til det, og at de som av en eller annen grunn ikke kan delta i arbeidslivet, får en hverdag med meningsfull aktivitet. Også innenfor helsebudsjettet er arbeid et viktig og godt virkemiddel. Det å være utenfor arbeidslivet kan ha mange årsaker. For noen reproduseres uførhet og arbeidsledighet over ge­ nerasjoner. Det er viktig å bryte dette mønsteret. Tidlig intervensjon er avgjørende viktig. Jeg er spesielt glad for at denne regjeringen har satt barn og pårørende på dags­ ordenen gjennom lovverk og i samarbeid med frivillige organisasjoner. Barns Beste ved Sørlandet sykehus, Fore­ ningen for Fangers Pårørende, Voksne for Barn, Alarm og flere andre institusjoner og organisasjoner har fokus på dette etter politisk trykk. Den danske regjeringen vil bruke Norge som mal når den skal utarbeide retningslinjer for helsepersonell i møtet med pårørende. Det bekymrer derimot når jeg leser at sykehusene prio­ riterer de ressurssterke. Sykehusene skal også oppfylle et samfunnsoppdrag. Det er viktig at de tar dette ansvaret inn over seg. Det er gitt klare signaler om at sosiale helsefor­ skjeller skal utjevnes. Her må en bringe disse debattene inn i sykehusstyrene og finne ordninger, slik at man job­ ber systematisk med utjevning av sosiale forskjeller også innenfor sykehusstrukturen. Samhandlingsreformen og endringer i sykehusstruktu­ ren henger sammen. De kan ikke løsrives fra hverandre. Det er gledelig å høre fra Østfold at man har fått til gode endringer til beste for dem som trenger behandling, for det alle endringene innenfor helsetjenesten består i, er å skape bedre behandling for brukerne. På Agder er det også utfordringer. Men jeg vil berøm­ me sykehusstyrets tillitsvalgte og ledelse for at de har tatt tak, og at det nå ser ut til at samhandlingen nå blir bedre. Det skjer mye. I Listerregionen og i Knutepunkt Sørlan­ det har en et overordnet samarbeidsorgan der en prinsi­ pielt blir enig om hvordan en skal løse de forskjellige ut­ fordringene, både i kommunene og i sykehusene, og få til gode samarbeidsordninger. Man har sågar satt i gang et prosjekt der en har felles stillingsbank for å øke andelen hele stillinger mellom sykehuset og kommunen. Til slutt vil jeg si litt om oppfølgingen av Stoltenberg­ utvalgets rapport. Det er gledelig at en vil lage en egen melding om rusbehandling og rustjeneste. I Kristiansand har man nå satt i gang et spennende prosjekt for rehabili­ tering av rusmiddelavhengige, etter modell fra Italia. For noen av de mest utslåtte rusmiddelavhengige personer har Stoltenberg­utvalget pekt på noen forslag til løsninger. De setter spørsmålstegn ved om straff alene har en ønsket ef­ fekt. Dette er en debatt som jeg forutsetter at både Justis­ departement og Helsedepartementet vil ta tak i når man kommer med den varslede meldingen. Ingjerd Schou (H) [17:22:03]: Man kan jo alltids tro at nasjonalforsamlingen har styring med spesialisthelse­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1398 2010 tjenesten. Så er ikke tilfellet. Det har regjeringen. Det har statsråden. Kommunehelsetjenesten får vi håpe og tro at kommunene har styr på. Når det gjelder det som Høyre har etterlyst gjennom lang tid, en nasjonal operativ helseplan som tar tilbake den politiske styringen av både helsesektoren og helsetjenes­ ten i Norge, er vi veldig glad for at det er politisk fler­ tall også for det standpunktet. Vi trenger å ta tilbake det politiske lederskapet. Det er ikke i denne sal, selv om det høres slik ut i mange innlegg jeg har hørt her i dag. Det har vi med regionaliseringen lagt til statsråden, og regje­ ringen, og det er også den eneste overordnede de regionale helseforetakene kjenner. Det som er i ferd med å skje nå, er at den spesialiserte delen av helsesektoren bit for bit, uten plan, rives i styk­ ker. Den siste sykehusplanen som jeg kan huske, kom på 1970­tallet. Når man ikke har en operativ nasjonal helse­ plan med et politisk mandat, vil også utryggheten råde. Det så vi i går. Utryggheten er stor i Østfold, i Sogn og Fjorda­ ne, i Vest­Agder, i Aust­Agder, i Møre og Romsdal -- alle fylkene er berørt. Jeg kjenner lusa på gangen. Som sykehusdirektør i nær innpå syv år, hadde jeg ansvar for å avvikle fødeavdelin­ gene. Det startet med fødeavdelinger -- fra fem til to til én. Så gikk akuttkirurgien, fra fem til tre til to til én -- ett sy­ kehus. Så gikk akutt indremedisin -- og dermed var også den samlet. Og tilbake på de lokale sykehusene, som ikke lenger var sykehus, var adferdsfagene med barne­ og ung­ domspsykiatri, voksenpsykiatri og sosialmedisinske poli­ klinikker. Dette pågikk i ti år før noen av disse beslut­ ningene om å avvikle fødeavdelingene i første runde ble fattet. Da var fagmiljøene utarmet, og rekrutteringen var vanskelig. Det som skjer nå, er en ytterligere demontering av det som skulle og kunne være komplette sykehus. Hva er et komplett sykehus? Like vanskelig som enkelt, dvs. at man må kunne ta imot akutte tilfeller, behandle og/eller stabi­ lisere for videresending, og man må kunne ta hånd om komplikasjoner. Begynner man å demontere det, som man gjør nå med karkirurgien rundt omkring, så vil utryggheten fortsette -- bit for bit uten en nasjonal operativ plan. Den klare forventningen til statsråden og regjeringen nå er at man tar det politiske lederskapet og kommer med en operativ nasjonal helseplan. Det betyr nemlig at man ikke trenger de regionale helseforetakene. Helseforetakene rundt omkring er så store at man kan ta imot bestillingen og ha en bestiller/utfører­organisering. Men det politiske lederskapet ligger hos regjeringen, og det etterspørres. Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [17:25:19]: Jeg har egentlig lyst til å minne Stortinget om en sak, for det er flere som har vært inne på den demonstrasjonen som var i går. Den hadde sitt utspring i de regionale planene for fødetilbudet. Og hvem er det som har bedt om at det skulle utarbeides regionale planer for fødetilbudet? Jo, det var faktisk Stortinget under behandlingen av fødsels­ og barselomsorgsmeldingen En gledelig begivenhet. Da slut­ tet Stortinget seg til at det skulle utarbeides regionale pla­ ner for fødetilbudet i alle regionene i Norge. Og alle par­ tiene, så vidt jeg kjenner til, sto bak det. Man må bare vite hvorfor det arbeidet ble satt i gang. Så kan man godt være uenig i helseforetak, eller man kan være uenig i det som blir resultatet, men man må faktisk erkjenne at dette er et resultat av den behandlingen som Stortinget hadde i forbindelse med den meldingen. Så hører jeg at Ingjerd Schou etterspør politisk leder­ skap, og hun nevner som eksempel karkirurgi. Det er fak­ tisk også slik, som veldig mange og også representanten Schou vet, at noe behandling kan man ikke gjøre alle ste­ der. Så må det gjøres en vurdering av hvor man skal gjøre ulike typer behandling. Jeg vil ikke komme inn på det nå. Videre vil jeg bare si til representanten Per Arne Olsen at jeg setter pris på at han siterer meg, men han må site­ re meg riktig. Jeg har ikke sagt at ikke alle lokalsykehus trenger et fødetilbud, men jeg har sagt at de har ikke nød­ vendigvis et fødetilbud på alle lokalsykehus -- uten å ta stilling til hvor man skal ha fødetilbud nå. Under første innlegg til lederen av helse­ og omsorgs­ komiteen var jeg enig i veldig mye av det som ble sagt om kvalitet. Men så gikk han opp en gang nr. 2 og snakket om Høyres helsepolitikk og om ventetidene som gikk ned. Det er faktisk riktig -- ventetidene gikk ned, men under­ skuddet røk i været. Det gikk opp til 2 mrd. kr. Det er også en del av den historien, og for at vi skal kunne jobbe med kvalitet, er det faktisk viktig at det er balanse i regnskapet. Så har jeg tenkt å muntre opp Fremskrittspartiet litt med noen gode tall som også dreier seg om ventetid og behandling. Jeg har bare lyst til å si at jeg gleder meg, og det er jeg sikker på at resten av Stortinget også gjør, over at ventetiden på rusbehandling er redusert med seks dager, og at rusbehandlingen faktisk har økt med over 30 pst. fra 2005 til 2009. Så det er flere som får hjelp, og de venter nå kortere -- selv om vi vil at de skal vente enda kortere. Per Arne Olsen (FrP) [17:28:37]: Jeg får takke for den oppmuntringen. Det er mulig jeg ikke siterte helt kor­ rekt, men buingen fra dem som hørte på i går, ga vel et visst inntrykk av hvordan man oppfattet svaret. Det var representanten Hagebakkens tre minutter med patos som fikk meg til å reagere. Han snakker vanligvis med patos og stor glede om Fremskrittspartiets politikk, og det er på mange måter forståelig at han ikke har samme patos og glede når han diskuterer og fremstiller Arbeider­ partiets politikk. Men når han får seg til å stå her og si at det er Fremskrittspartiet som svartmaler situasjonen, som om det ikke er noe som er galt der ute, er det nesten så man må spørre om verken tv, aviser eller radio har kom­ met til Gjøvik ennå. Man skal ikke ha fulgt mye med, eller vært mye utenfor denne sal, for å skjønne at det er mye å gripe fatt i. Når han da får seg til å si at Fremskrittspar­ tiet ikke er opptatt av eldreomsorg, og han kommer med et beløp for å slå fast det -- et beløp som for øvrig er feil, og som er korrigert av representanten Gåsvatn -- har altså pipa fått en annen lyd enn tidligere. Tidligere har vi fått kritikk for at vi bruker for mye penger. Nå har han i det minste kommet til den erkjennelse at vi bruker mer -- nå bruker vi bare ikke nok. Men vi skal ta det signalet med oss videre. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1399 2010 At representanten Hagebakken heller ikke har forstått noe særlig om dynamiske effekter, hadde vi kanskje ikke regnet med. Men for ordens skyld vil jeg bare gjøre opp­ merksom på at det er statsministerens tidligere arbeids­ plass, SSB, som har beregnet de dynamiske effektene for Fremskrittspartiet. Men det er gjort etter at han sluttet der. Jeg har lyst til kort å komme innom påstanden at Frem­ skrittspartiet og de andre borgerlige partiene ikke er så glad i anbud når noen taper anbud. Det er ikke riktig. Det som er sannheten, er at vi reagerer når anbud blir brukt på en måte for å kvitte seg med konkurrenter, at anbud lages på en måte som gjør at man ikke får det tilbudet som kunde­ ne, pasientene, etterspør. Det kan man ha grunn til å tro har skjedd når det gjelder f.eks. Oslo Hospital. Helt til slutt må jeg også kort innom representanten Toppe, som står i denne sal og sier at det er Fremskrittspar­ tiets ansvar fordi man i 2003 stemte for en foretaksmodell, som Fremskrittspartiet understreket var første skritt på noe som skulle samle Helse­Norge til ett rike. Men det er altså det som er begrunnelsen for at Senterpartiet i dag sitter i regjering og stemmer for lokalsykehusnedleggelser. At man har en foretaksmodell, er altså begrunnelsen til Sen­ terpartiet for at Senterpartiet sitter i regjering og skjuler seg bak den samme reformen. De sier én ting i denne sal og noe annet utenfor denne sal, men de sitter i regjering og gjør noe helt annet, nemlig legger ned lokalsykehus etter lokalsykehus. Tove Karoline Knutsen (A) [17:31:38]: Representan­ ten Høie snakket om at man ikke trengte å dra til Dan­ mark for å se hvordan dette private regimet fungerer. Nei, det har han rett i -- man kan dra til Oslo. Jeg vet ikke om man i Oslo driver med det som kalles for styrte anbud, men det som er helt sikkert, er jo at de siste årene har an­ tallet ideelle tilbydere gått ned, og vi har jo hatt møte med flere som sier at dette er vanskelig. Her klarer man ikke å henge med i galoppen. I Oslo, som har vært styrt av Fremskrittspartiet og Høyre i syv år, har man konkurranseutsatt åtte sykehjem, og man har planer om å konkurranseutsette flere, så vidt jeg har skjønt. Fremskrittspartiet har vel planer om å kon­ kurranseutsette alt som er av sykehjem. Er det så den kvin­ nelige gründeren Gunda fra Grorud som har fått tilslaget her? Nei, det er det ikke. Alle disse sykehjemmene drives av store, internasjonale konsern, delvis datterselskaper av konsern som har adresse på Jersey og Guernsey og andre steder som man gjerne benevner som skatteparadis. Hvor­ dan overskuddet som man tar ut, brukes, og hvem som får det, er det ingen som vet. To og to er fremdeles ikke fem -- hvordan henter man overskuddene? Jo, bl.a. ved at man betaler betydelig lavere pensjonskostnader for de an­ satte i private, sammenlignet med det offentlige og de ide­ elle. Byrådet i Oslo har sjøl regnet ut at forskjellen -- i en anbudsperiode på seks år -- når det gjelder hva man har av pensjonskostnader for et middels stort sykehjem, er på 35 mill. kr. Så mye lavere pensjonskostnader har altså de kommersielle. Det er ikke rart at man får tilslaget, og det er kanskje heller ikke så rart at man henter ut litt over­ skudd på det. Det er jo selvfølgelig hele grunnen til at de store konsernene går inn i det som jeg tror blir indrefileten i framtida, nemlig eldreomsorgen. Har man fått ned kostnadene? Nei, man hadde et kost­ nadsdriv på drift av sykehjem i Oslo. Har man fått ned ventetidene? Nei, det ser ikke sånn ut, for det er ingen som egentlig vet hvor mange som står og venter på plass, for man fører ikke liste over dem som venter. Det byrådet sjøl har sagt, er at antall sykehjemsplasser har gått ned. Frem­ skrittspartiets Svenn Kristiansen snakket om 250 færre sykehjemsplasser. Som sagt: Man har ikke oversikt over behovet. De siste tiders oppslag i media om stoppeklokketyranni og desslike, som til og med har fått Ingrid Espelid Hovig til å gå ut, skulle vel tyde på at alt ikke er som det skal være i eldreomsorgen i Oslo. Jeg mener at det også er mange andre plasser man heller ikke er god, men man bør slut­ te med eventyrfortellingen om at ventetidene skal gå ned, det skal bli billigere, og alle får plass bare man slipper kommersielle til. Are Helseth (A) [17:34:56]: Jeg har lyttet godt i denne debatten, og jeg synes opposisjonen så langt har vært overraskende lavmælt. Det virker som om opposisjonen er skuffet over å være overraskende fornøyd med regjerin­ gens budsjettforslag. Jeg synes egentlig det er avfyrt veldig få verbale salver som treffer blinken ved siden av den vi sikter på, men det er -- kanskje heldigvis -- noen hederlige unntak. Representanten Kjønaas Kjos uttalte i sitt hovedinnlegg at behandlingskøene i Norge er uendelig lange -- uendelig? Nei, det mener jeg må være på en annen planet. Represen­ tanten Kjønaas Kjos uttalte også at man trenger flaks for få del i helsegodene i Norge. Det er jeg helt uenig i. Jeg tror at hvis vi etter denne debatten hadde tatt oss en reise rundt til de pasientene som ligger på ett av våre sykehus etter å ha fått en ny nyre, et nytt hjerte eller nye lunger, ville de også være av en annen oppfatning. Jeg synes også representanten Jæger Gåsvatn er gans­ ke kraftfull når han i avslutningen av sitt hovedinnlegg ut­ trykker at regjeringen «går med ryggen først inn i framti­ den». Jeg antar dette kan forstås slik at regjeringen i nesten seks år har gått baklengs inn mot fremtiden når det gjel­ der helsepolitikken. Jeg minner da om at Høyres hoved­ talsmann, komitéleder Bent Høie, åpnet sitt hovedinnlegg med å si -- og jeg siterer etter hukommelsen -- at Norge har en av verdens beste helsetjenester. Da forstår jeg at Frem­ skrittspartiet blir bekymret. For med en slik virkelighets­ forståelse, at regjeringen går med ryggen inn mot frem­ tiden, hva slags helsetjeneste kan ikke denne regjeringen da skape den dagen vi snur oss? Kristin Vinje (H) [17:37:16]: Jeg reagerer på den måten både SVog Arbeiderpartiet framstiller Oslos eldre­ omsorg på. Skole, barnehager, bolig til vanskeligstilte og eldreomsorg er nettopp blant Oslos prioriterte satsinger i budsjettet for 2011. Høyre ønsker ikke omsorg styrt av stoppeklokker; den eldre må selv få bestemme over den hjelpen og omsorgen de trenger. Byrådet i Oslo skal bruke 2,2 mrd. kr på sykehjem 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1400 2010 og omsorgsboliger fram til 2015. De rød­grønne har ikke foreslått mer penger til dette. Siden 2007 har byrådet be­ vilget 405 mill. kr ekstra i friske penger til bydelene, bl.a. til eldreomsorg. I tillegg har de fått kompensert utgifter til lønns­ og prisvekst og demografiendringer. Ti av femten bydeler i Oslo er styrt av de rød­grønne. De har ansvar for omsorgstjenesten og må nok feie for egen dør. Bydelsstatistikken viser en nedgang på 169 syke­ hjemsbeboere i de sosialistisk styrte bydelene fra 31. de­ sember 2007 og ut året 2009. I samme periode har de borgerlig styrte bydelene benyttet flere plasser. De sosia­ listiske bydelene har i tillegg høyeste avslagsprosent på søknad om sykehjemsplass. I 2009 fikk 14,3 pst. av de som søkte om plass i de sosialistiske bydelene, avslag, mot 11,2 pst. i de borgerlig styrte bydelene. Når jeg leser aviser, får jeg inntrykk av at Oslo­bud­ sjettet vil rasere det meste. Det er ikke sant. Det at Oslo strammer inn noe på budsjettet, betyr ikke at verden raser sammen. Det betyr at Oslos politikere sikrer gode velferds­ tjenester, samt handlefrihet, også i fremtiden, og det viser at det er evne til å styre byen. Det frie brukervalget i hjemmetjenesten i Oslo er en stor suksess. 22,6 pst. har selv valgt en privat leverandør siden innføringen i 2006. I 2011 får vi faktisk også på plass fritt brukervalg innen hjemmesykepleien. Oslo får der­ med landets første frie brukervalg i hele hjemmetjenesten. Tilbakemeldingene er veldig gode. Når jeg leser i avisene om kutt i Oslos budsjett, kjen­ ner jeg meg overhodet ikke igjen. Det er en overdrivelse av dimensjoner. Vi snakker faktisk om en innstramming i størrelsesordenen 0,5 pst. på et driftsbudsjett på 41 mrd. kr. Å framstille dette som en krise er ikke riktig. I Hellas er det krise. I Irland er det krise. I Oslo er det ikke krise. Afshan Rafiq (H) [17:40:23]: De rød­grønne påstår stadig at de private helseforsikringene skaper en klassedelt helsetjeneste, og at Høyre vil gi skattefradrag for dette. Høyre vil først og fremst sørge for at alle pasienter kan få behandling ved private klinikker for statens regning. Da vil vi få slutt på at bare de rike kan hjelpe seg ut av køen, slik det har blitt under den rød­grønne regjeringen. Det er den rød­grønne regjeringen som skaper en klassedelt hel­ setjeneste, når stadig flere må betale behandling selv fordi den offentlige helsetjenesten svikter. Det er verdt å understreke at salget av private helse­ forsikringer har eksplodert under denne regjeringen. De private sykehusene melder om rekord i antall pasienter som betaler behandling selv. Hvis arbeidsgivere i tillegg vil hjelpe sine arbeidstakere med rask behandling, mener Høyre det er positivt. Jeg skjønner ikke hvorfor den rød­ grønne regjeringen er så imot dette. Det viktigste er at folk blir friske, ikke at de står i en offentlig helsekø. De rød­grønne krever først inn høy skatt. Så klarer de ikke å levere helsetjenester når pasientene trenger det. På toppen av det hele sender de en skatteregning til dem som selv sørger for helsehjelpen. Dette må da være dobbelt usosialt. Det er også verdt å legge merke til at både helsekøene og ventetidene har økt i Stoltenberg­regjeringens tid. Dette viser Helsedirektoratets egne tall. Rusavhengige venter ti dager mer enn for to år siden. Det er en hån mot de 277 416 menneskene som står i helsekø -- når regjeringspartiene sier at det ikke er et problem. Mennesker som står i hel­ sekø, opplever unødvendige smerter og problemer med å mestre hverdagen og jobben. Vi mener at helsekøene er unødvendige, de er urettferdige, og de er usosiale. Vi øns­ ker å få folk ut av helsekøen, inn i behandling, slik at de kan bli friske så fort som mulig og få den livskvaliteten de har rett til. Presidenten: Jorodd Asphjell har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Jorodd Asphjell (A) [17:43:23]: Jeg skal gå inn på et område som ikke har vært debattert hittil i debatten. Det er kanskje en av de største utfordringene vi har for framtidens helsevesen, og det handler om folkehelsen. I HUNT­undersøkelsene -- HUNT 1, HUNT 2 og HUNT 3 -- ser vi at overvekt og fedme er en av de største utfordringene for barn, unge og voksne i framtiden. Dette er en utvikling vi ikke kan behandle oss ut av. Dette er en utvikling vi må ta tak i gjennom et langsiktig, målrettet og systematisk arbeid, med forebyggende virkemidler. Gode vaner er virkemidler. Gode vaner som fysisk aktivitet og sunt kosthold må til for å endre denne utviklingen, og dette må skje i samarbeid med andre parter. Sukker, usunn mat, tobakk og alkohol må avgiftsføres langt sterkere enn hva vi gjør i dag, for å holde tritt med denne utviklingen. Presidenten: Tore Hagebakken har hatt ordet to gan­ ger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Tore Hagebakken (A) [17:44:43]: I Danmark har 59 pst. av dem som tjener mellom 500 000 kr og 700 000 kr, arbeidsgiverbetalt helseforsikring. 12 pst. av dem som tjener under 300 000, har det. Dette er usosialt. For øvrig: Gjøvik har fått helt nøyaktig 5,9 mill. kr eks­ tra i år -- bekreftet i tekstmelding til nåværende ordfører. Representanten Vinje sa at det var krise i Hellas og ikke i Oslo. Jeg skal være enig i det: I det perspektivet er det vel heller ikke helt krise i Norge. Derfor synes jeg det får være grenser for svartmaling fra Fremskrittspartiets side. Og til Olsen: Jeg har tv -- til og med farge­tv. Presidenten: Presidenten antar at farge­tv er kommet for å bli. Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Sonja Irene Sjøli (H) [17:45:47]: Selv om flere pasienter får rehabilitering, er det færre som får døgnopp­ hold. Mange rehabiliteringsinstitusjoner er nå i ferd med å avvikles. Dette gjelder f.eks. Salangen Helserehab. Ord­ føreren i Salangen kommune uttaler at dette vil være dra­ matisk når det gjelder tilbudet for innbyggerne i Midt­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1401 2010 Troms, Sør­Troms, Ofoten og Vesterålen. Nærmeste reha­ biliteringsinstitusjon vil være i Bodø og Tromsø, noe som innebærer betydelig økte reiseavstander og en drastisk sen­ tralisering av viktige rehabiliteringstilbud i landsdelen for svært mange. Det er dette representanten Knutsen skryter av. Et annet eksempel er Valnesfjord Helsesportssenter, som har drevet rehabilitering av barn. I Handlingsplan for habilitering av barn og unge fremkommer det at Helse Nord har det laveste volum per innbygger på disse tje­ nestene. Likevel vil Helse Nord kutte i avtalen med slike tjenester fra Valnesfjord, selv om dette tilbudet har fått høyeste kvalitetsvurdering. Dette rammer bl.a. barn med cerebral parese. Er det dette regjeringspartiene mener er god rehabilitering? Thomas Breen (A) [17:47:02]: Aller først vil jeg be­ nytte anledningen til å rose komitélederen, som faktisk var ryddig nok til å si at det var ikke så verst likevel. Det tror jeg er en erkjennelse vi alle kan stå inne for. Det går tross alt ganske godt i Norge -- spesielt når man drar sammen­ ligninger med andre land, som Hellas og andre som sliter ganske tungt om dagen. Jeg synes det er et bra utgangs­ punkt for debatten, og det er kanskje også en årsak til at det ikke har tatt helt av. Likevel er det problematisk når man diskuterer bud­ sjettet -- den ene store, sentrale debatten i året i denne sal -- og man skal måle ting opp mot hverandre. For hva er det vi måler mot? Jo, vi måler regjeringspartienes alterna­ tiver kontra opposisjonens alternativer. I det perspektivet må en analysere hva som er det mulige framtidsscenarioet av en annen politikk enn den som føres. Det er ikke det komitélederen i et senere innlegg gjorde, nemlig å måle mot Bondevik II, som er reelt. Per i dag er det i hvert fall lite som tyder på at vi får en sentrum--Høyre­regjering i 2013, eller at det er alternativet. Men det er en regjering som ligger til høyre for partiet Høyre. Det er noe helt nytt i norsk politikk, noe vi ikke har hatt siden krigen, som vi står overfor som et mulig scenario. Det er derfor det har vært avgjørende for i hvert fall Arbeiderpartiet i finans­ debatten og for så vidt i fagdebattene å diskutere vår poli­ tikk mot det alternativet man kan anskueliggjøre gjennom de alternative budsjettene. Det er i det perspektivet jeg synes regnestykket til f.eks. Gåsvatn før i dag blir litt søkt. For ja, det er godt mulig at Fremskrittspartiet har lagt inn 1 mrd. kr ekstra øremerket til kommunene. Men når man samtidig sier at man skal fjerne formuesskatten, som er på 14,3 mrd. kr, noe som da betyr 8,9 mrd. kr til kommunene, blir det altså manko på 7,9 mrd. kr. Det er det regnestykket man har. Så vil jeg utfordre Fremskrittspartiet på en ting til: Nestlederen i Fremskrittspartiet, Olsen, står her og sier at SSB går god for de dynamiske effektene i deres forslag. Jeg vil gjerne se den dokumentasjonen, for når jeg snak­ ker med SSB, sier de at det gjør de ikke. Det er et de­ mokratisk problem når man ikke kan forholde seg til den kutymen man har hatt før i Stortinget, nemlig at Finans­ departementet regner på de forskjellige effektene. Det har vært en lang tradisjon som nå er brutt. Man må i hvert fall kunne framlegge bevisene, og når det hevdes gang på gang på gang at SSB går god for 6,4 mrd. kr i dynamisk effekt, vil jeg gjerne se det -- spesielt når SSB selv sier at de ikke gjør det. Det er en ganske vanskelig debatt å ha, når man diskuterer antagelser og ikke realiteter. Frank Bakke­Jensen (H) [17:50:04]: Du skal se at det er to stykker som er ansatt i SSB -- det er nok det som er grunnen. Helsepolitikk er blant de områdene der man både som lokal­, regional­ og rikspolitiker lettest blir konfrontert med egen politikk. Det å gi gode tjenester til folk innen disse feltene, der de er som mest sårbare, er også noe av det viktigste vi gjør. Da må vi se på det lange, mangfoldi­ ge landet vårt og se hvordan man kan gi gode tjenester til alle, og gi alle en mulighet til å få tilbudet på forskjellige måter. Det at det bare er det offentlige som kan levere gode tjenester, virker som et mantra fra de rød­grønne. Jeg tror nok at alliansen stor, tung offentlig sektor og tette bånd mellom regjeringspartiene og ansatteorganisasjonene her gir seg noen merkelige utslag. Som lokalpolitiker og ordfører i en liten kommune var jeg med på en stor statlig satsing for å hjelpe unge med rus­ og psykiatriproblemer. Her vil jeg vel kanskje få lov å legge til -- for kanskje å dra på meg litt ros senere -- at dette altså var en rød­grønn satsing, og det gikk rimelig bra. Denne satsingen måtte vi gjøre ved hjelp av en kom­ binasjon av offentlige og private aktører. Satsingen ble så vellykket at fylkesmannen kunne reise rundt og bruke oss som eksempel på hvordan man utøvde god lokalpolitikk og leverte gode tjenester. Jeg blir derfor litt forbauset når jeg kommer inn i denne salen og hører alle fare­ropene om det å bruke private aktører innenfor omsorgstjenestene. Etter min mening er mangfold en forutsetning for å tilby gode tjenester over hele vårt mangfoldige land. Mangfold forutsetter at man flytter makt og midler ut til dem som ser det konkrete be­ hovet man har lokalt. Da må regjeringen se på ramme­ vilkårene for offentlige og private. Med private må jeg få nyansere -- også ideelle leverandører. Gode rammevilkår for disse næringsaktørene er an­ buds­ og kontraktsbetingelser som gir langsiktighet, det er skatteordninger som gir rom til investeringer, og det er et offentlig innkjøpsapparat som er så godt på innkjøp at det kan tilby innbyggerne gode tjenester, uansett hvor i landet man bor. Avslutningsvis vil jeg ta et par replikker. Først til Tove Karoline Knutsen: Hvis man skal følge hennes logikk, er det faktisk sånn at man spør et offentlig sykehjem hva det koster å være sykehjem -- og så er det fasiten for disse tje­ nestene, uavhengig av hvor man bor, uavhengig av hvor mange som er der, uavhengig av hvor stort det er, og uavhengig av hva det skal levere. Anbudsprinsippet er viktig for at vi skal være helt sikre på at det offentlige leverer så gode tjenester som mulig for de midlene de har fått tildelt, og som de skal forvalte. Hvis det offentlige er gode innkjøpere, er det ikke så vel­ dig nøye hvor de kjøper disse tjenestene, bare de vet hva de skal kjøpe, og får det de skal kjøpe. 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1402 2010 Så registrerer jeg at representanten Tove Karoline Knut­ sen gjerne bruker Oslo som eksempel på elendigheten. Jeg vil jo minne om at det er fullt mulig å gå til Tromsø og finne dårlige eksempler på offentlige tjenesteleveranser, hvis det kniper. Laila Dåvøy (KrF) [17:53:15]: Jeg har egentlig først en kommentar til det siste innlegget fra statsråden. Jeg har en viss følelse av at statsråden snakker som om det som nå skjer der ute med fødetilbud, er noe som Stortinget om­ trent har pålagt henne å gjennomføre, og at hun dessverre må gjøre det. Jeg synes det er å sette det litt på spissen. Selvfølgelig vil Stortinget ha planer, og selvfølgelig slut­ tet vi oss til at vi ville ha planer når det gjelder fødetilbud i hele landet. Men vi vil jo at de skal være politisk styr­ te. Vi vil jo at de skal være helhetlige, og ikke minst vil vi -- noe som mangler i dag -- at de planene som nå fore­ ligger, skal konsekvensutredes. Jeg har lyst til å anbefale statsråden å be de regionale helseforetakene som har fått inn ulike planer, om å skaffe konsekvensutredninger av de enkelte tilbud. Meg bekjent og ut fra de signaler jeg får inn, foreligger ikke det i svært mange av tilfellene. Så er det klart at de regionale helseforetakene også skulle utrede fødetilbudene, sammen med kommunene. Det sluttet også Stortinget seg til. Det var klokt. Men når kommunene sier at de egentlig ikke føler at de har vært med på det, når ordfører etter ordfører står utenfor her og protesterer, som i går, og man sier til oss i Stortinget, i hvert fall har noen sagt det til meg -- la meg ta ett eksem­ pel -- at de fikk seg forelagt tre ulike forslag, «take it or leave it», ett av disse må dere velge -- det var opsjonen som noen av kommunene fikk -- da føler ikke kommune­ ne at de har vært med på å utarbeide og utrede løsninger, og heller ikke har det vært konsekvensutredet. Kommunene er jo faktisk dønn uenig en del steder i det som er fremkommet. Da er mitt poeng at det må jo være noe galt med prosessen, selv om vi alle ønsker utredninger og forslag til gode løsninger. Jeg er heller ikke imot end­ ringer på noen måte innenfor både helseforetakene, tilbu­ dene og oppgavedeling osv., men det må gjøres på en god måte, og det må gjøres slik at det skapes trygghet. Mange mennesker har fått seg forelagt planer der de ikke aner hvilket fødetilbud de skal ha i neste runde, bak neste dør. Jeg tror det er veldig mye av frustrasjonen. Det at prosessen ikke har vært god nok, synes jeg også at Senterpartiets partileder, bl.a. i et innlegg i Dagbladet i går sammen med stortingsrepresentant Kjersti Toppe, synliggjør veldig godt. Det er ankepunktet mitt -- faktisk. Presidenten: Tove Karoline Knutsen har hatt ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Tove Karoline Knutsen (A) [17:56:22]: Til opposi­ sjonen: Jeg tror faktisk at det produseres veldig god eld­ reomsorg både i Oslo, i Tromsø og andre steder i landet, og så er det mangler også alle steder. Det eneste jeg ber om, er at Fremskrittspartiet og Høyre skal slutte å snak­ ke om konkurranseutsettingens himmelske fortreffelighet når det gjelder å ha med mennesker og omsorg å gjøre. Det kan passe mange andre steder, men ikke akkurat der. Så til representanten Sjøli: Det har vært runder i Helse Nord hvor de rehabiliteringstjenestene man nå kjøper, sva­ rer til det behovet befolkningen har. Kurbadet i Tromsø er en meget god rehabiliteringsinstitusjon som nå har fått mer å gjøre. LHL­senteret i Skibotn har fått mer å gjøre. Begge de to stedene har varmtvannsbasseng, som vi alle etterspør, og som er viktig i opptrening. Så har jeg og vi, til representanten Sjølis orientering, god kontakt med Sa­ langen. Jeg er helt sikker på at vi skal kunne finne gode løsninger for akkurat den rehabiliteringskompetansen som er der. Presidenten: Bent Høie har hatt ordet to ganger tid­ ligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Bent Høie (H) [17:57:26]: Jeg synes ikke denne debat­ ten har vært preget av at Høyre og Fremskrittspartiet har framhevet konkurranseutsettingens fortreffelighet -- tvert imot. Vi har understreket at dette er et virkemiddel som kan brukes, men som i høyeste grad må styres. Det er jo helseministeren som har framhevet systemets fortreffelig­ het og ikke er villig til å gjøre noe, når konsekvensen av systemet blir negativ, og opposisjonen har tvert imot kom­ met med konstruktive forslag til hvordan en kan styre dette systemet og få de resultatene som en ønsker politisk. Så til Thomas Breen -- og jeg takker for hyggelige ord: Jeg mener det er absolutt grunn til å vise ydmykhet for alle oss som er engasjert i helsepolitikk, og til å nærme oss dette temaet med det utgangspunkt at vi har et av ver­ dens beste helsesystemer -- som har sine utfordringer -- og alltid snakke fint om de tjenestene som vi har, for de er veldig bra. Men det er også grunn til å etterlyse en stør­ re edruelighet når en omtaler andre partier. Når en prø­ ver å lage et skremmebilde av en blå­blå regjering, vil jeg nevne at jeg har tre års erfaring med å forhandle om dette budsjettet med Fremskrittspartiet og John I. Alvheim. For å være helt tydelig på det: Det var ikke usosiale kutt som sto på kravlisten; det var påplussinger på viktige sosiale områder fra et parti som også har et sterkt engasjement på dette området. Kjersti Toppe (Sp) [17:59:00]: Først til representan­ ten Per Arne Olsen: Vi seier det same i denne salen som vi seier utanfor, nemleg at vi skal styrkja den politiske sty­ ringa av sjukehussektoren. Det skal skje gjennom Nasjo­ nal helse­ og omsorgsplan, slik det òg står i Soria Moria­ erklæringa. Eg klarer ikkje med mine beste evner å ta Framstegs­ partiet på alvor i lokalsjukehuskritikken mot Senterpar­ tiet. Framstegspartiet var ikkje før ferdig med å stemma inn føretaksmodellen med bedriftsøkonomisk tankegang når det gjeld styring av helsetenester, før dei snur ryggen til og sjølve er dei fremste kritikarane. Eg er faktisk inderleg glad for at vi i dag har ei raud­ grøn regjering og ikkje ei regjering av Høgre og Fram­ stegspartiet. Dei fører ein politikk med skattelette i mil­ 7. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2011, kapitler under Helse­ og omsorgsdepartementet 1403 2010 liardklassen, og dette vil føra til større helseforskjellar i Noreg. Dei vil saman aldri ta grep for å styrkja folkehel­ sa i Noreg. Ikkje eingong auka alkoholavgifter støttar dei i dag. Høgre unner ikkje sjølv den minste og fattigaste litle eleven i grunnskulen ein gratis banan. Dei prioriterer heller å gi skattelette. Under Bondevik­regjeringa fekk vi ein stor auke i priva­ te sjukehus, mens det offentlege sjukehusvesenet var svel­ tefôra. Vi har styrkt sjukehusøkonomien. Vi har retta opp i den skeivdelinga som var. Det har vi gjort fordi vi har pengane. Under Bondevik II kom det -- etter det eg hugsar her -- 8 000 nye folk i kommunane til helse og skule. Vi fekk 40 000 i førre periode. Det har vi fått fordi vi har pengane. Dersom det gjekk an å skrive ein resept på ei regjering og korleis ein kan styrkja folkehelsa, ville eg ha ordinert dei raud­grøne. Høgre og Framstegspartiet burde ha vore kontraindiserte på grunn av biverknadene. Folkehelsa i befolkninga heng saman med korleis sam­ funnet er organisert. Eit samfunn med minst mogleg for­ skjellar gir betre helse i befolkninga. Det er det overord­ na som vi som helsepolitikarar må ta fatt i, og det er der opposisjonen feilar så totalt i denne debatten. Frank Bakke­Jensen (H) [18:01:49]: Jeg skal være kort. Det kan virkelig ikke være sånn at man kan avlevere fra denne talerstolen at folk fra andre politiske partier er så iskalde og så kjølige som dette. Det kan ikke være sånn at det at man vil bruke midler på at barna skal lære seg å lese i stedet for at de skal spise en mandarin, er iskaldt og hjerterått. Når det gjelder helsedebatten, kan jeg ikke veldig mye om helsepolitikken, men jeg registrerer fra oppdrettsnæ­ ringen at der er det noe som heter resistens. Man kan altså overmedisinere. Jeg tror faktisk vi nå ser eksempler på at den rød­grønne kliningen med kun offentlig sektor snart kan betegnes som resistent. Altså: Medisinen preller av, helseleverandørene tåler ikke penicillin. Penicillinet virker ikke, og vi får ikke gode tjenester. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 1414) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da skulle vi være klare til å votere over sakene på dagens kart. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt 32 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--8, fra Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 9--14, fra Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 15--24, fra Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 25, fra Torbjørn Røe Isaksen på vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 26, fra Torbjørn Røe Isaksen på vegne av Høyre -- forslagene nr. 27 og 28, fra Kjell Ingolf Ropstad på vegne av Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 29--32, fra Borghild Tenden på vegne av Venstre Forslagene nr. 1--28 er inntatt i innstillingen på si­ dene 71--73, mens forslagene nr. 29--32 er omdelt på representantenes plasser i salen. Det voteres over forslagene nr. 29 og 30, fra Venstre. Forslag nr. 29 lyder: «Stortinget ber regjeringen endre minstekrav til ar­ beidstidsreduksjon i dagpengeforskriften § 6­6 for å beholde dagpengerettighetene fra 40 prosent til 20 prosent.» Forslag nr. 30 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilpasse regelverket for rullerende permittering slik at bedriften der det er enig­ het mellom ansatte og arbeidsgiver kun betaler arbeids­ giverperiode for det antall stillinger som faktisk er permittert.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Venstre ble med 101 mot 2 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.14.30) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Venst­ re. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen snarest innføre normerte sykemeldingsperioder etter svensk modell.» Høyre har varslet at de støtter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble med 83 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.14.57) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Venst­ re. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett legge fram en forpliktende opp­ trappingsplan for å styrke selvstendig næringsdriven­ des sosiale rettigheter.» Kristelig Folkeparti har varslet at de støtter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble med 96 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:15:23) 7. des. -- Voteringer 1404 2010 Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27 og 28, fra Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 27 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folke­ trygden i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at dialogmøte etter 12. uke er avholdt, og rapport fra dette er innsendt Arbeids­ og velferdsetaten. Dersom betin­ gelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et med­ virkningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmøtet er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet.» Forslag nr. 28 lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme et forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folke­ trygden i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at arbeidstaker har deltatt på dialogmøte etter 6. måned, eller at arbeidstaker har gjort Arbeids­ og velferdseta­ ten oppmerksom på at innkalling til møtet ikke er mot­ tatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirknings­ ansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmø­ tet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse. I til­ feller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en se bort fra dette kravet.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 6 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:15:47) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen åpne for større lokal sty­ ring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modellene for oppgavedifferensiering og med erfaringene fra for­ søket med oppgavedifferensiering i bydel Sagene i Oslo kommune.» Venstre har varslet at de støtter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre ble med 84 mot 20 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:16:11) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 25, fra Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen om en systematisk gjen­ nomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpenger ved arbeidsledighet, med tanke på større utnyttelse av mobilitetskriteriet.» Venstre har varslet at de støtter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 78 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:16:35) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16--24, fra Fremskrittspartiet. Forslag nr. 16 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at Stortingets vedtak av 15. juni 2001 om at ingen skal tape på å ha tjent opp pensjonspoeng i folketrygden følges opp og gjennomføres.» Forslag nr. 17 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at arbeidsev­ nevurderingen blir reell for alle i arbeidsfør alder.» Forslag nr. 18 lyder: «Stortinget ber regjeringen sette ned et utvalg som har som mandat å se på sammenslåing av Petroleums­ tilsynet og Arbeidstilsynet. Sammenslåingen skal være gjennomført innen tre år.» Forslag nr. 19 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2012 foreta nødvendige endringer i pen­ sjonssystemet slik at tilleggsopptjeningsprosenten på 1,05 pst. som ytes av staten, til de med rett til AFP i privat sektor, gis til alle uavhengig av om man er omhandlet av AFP­avtale eller ikke.» Forslag nr. 20 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake til Stor­ tinget med de nødvendige lovendringer angående støt­ teordninger for kjøp av parykk/hårerstatning, slik at al­ dersgrensen for avkorting av refusjon økes fra 18 til 23 år.» Forslag nr. 21 lyder: «Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang av dagens satser for kjøp av parykk/hårerstatning, og at det legges frem i forbindelse med revidert nasjonal­ budsjett for 2011.» Forslag nr. 22 lyder: «Stortinget ber regjeringen utrede hva som er den reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om til­ skudd til tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge for at arbeidsgivere er kjent med virkemidlene som har som mål å hindre utstøting og utestengning fra arbeidslivet.» Forslag nr. 23 lyder: «Stortinget ber regjeringen utsette gjennomførin­ gen av pensjonsreformen inntil man har fått avklart blant annet ny uførepensjon, permanent regelverk for kortidsytelser og forholdet til alderspensjon.» Forslag nr. 24 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med re­ vidert nasjonalbudsjett for 2011 legge frem en egen sak om gravferdsstønaden, der man foretar en total gjennomgang av ordningen.» 7. des. -- Voteringer 1405 2010 Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 78 mot 25 ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:16:58) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 15, fra Frem­ skrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å gjøre den kommunale sosialhjelpen om til et statlig ansvar under Nav, og at man innfører normerte satser tilnærmet likt over hele landet.» Venstre har varslet at de støtter forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:17:21) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9, 13 og 14, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendi­ ge lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for perso­ ner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert av Nav.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber regjeringen om snarest å sette en tidsfrist for når all film og alle TV­sendinger skal tekstes av hensyn til hørselshemmede.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak i for­ bindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011 med forslag til endringer og forbedringer i bestemmelse­ ne om kjørelengde og gjenkjøpstid for trygdebiler fra 2012.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­ ti ble med 73 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:17:46) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 10--12, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at informasjon ret­ tet mot allmennheten blir inkludert i betegnelsen fysis­ ke forhold i diskriminerings­ og tilgjengelighetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging.» Forslag nr. 11 lyder: «Stortinget ber regjeringen sikre at informasjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv og ut­ danning blir omfattet av diskriminerings­ og tilgjen­ gelighetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging (universell utforming).» Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at krav om universell utforming innarbeides i offentlige anbud.» Venstre har varslet at de støtter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­ ti ble med 71 mot 32 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:18:12) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--5 og 8, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en ordning som gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å kunne skifte Nav­kontor.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme forslag om hvordan brukere kan få mulighet til å bytte saksbehand­ ler i Arbeids­ og velferdsetaten.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere metodeverktøy for effektmåling av arbeidsmarkedstiltak. Effektmålin­ gen bør innholde informasjon om overføring til ordi­ nært arbeid etter avsluttet tiltak, samt hvorvidt en tid­ ligere tiltaksdeltager forblir i arbeid etter henholdsvis tre og fem år.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med arbeids­ og utdanningsreiser om til en varig ordning innenfor folketrygden.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen gjøre ordningen med funksjonsassistent om til en varig ordning innenfor folketrygden.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med sikte på å oppheve taket for lese­ og skrivehjelp for blinde og svaksynte.» Venstre har varslet at de støtter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 53 mot 51 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:18:37) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem en organi­ sering og finansiering av servicehund som hjelpemid­ del for bevegelseshemmede på linje med førerhund for blinde i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen komme tilbake med en justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.» 7. des. -- Voteringer 1406 2010 Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 54 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18:19:01) Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 7 (Arbeid og sosial) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 600 Arbeidsdepartementet 1 Driftsutgifter .............................................................. 164 690 000 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m. 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 61 950 000 22 Tiltak mot ufrivillig deltid ......................................... 25 000 000 50 Norges forskningsråd ................................................ 111 940 000 70 Tilskudd ..................................................................... 23 420 000 72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. .............. 11 340 000 604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45 ........................................... 34 620 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres, kan nyttes under post 21 .......................... 127 080 000 605 Arbeids­ og velferdsetaten 1 Driftsutgifter .............................................................. 9 565 210 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 26 560 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................................... 230 700 000 70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte, kan overføres ......................................... 227 730 000 606 Trygderetten 1 Driftsutgifter .............................................................. 62 690 000 611 Pensjoner av statskassen 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 20 900 000 612 Tilskudd til Statens pensjonskasse 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning 8 963 000 000 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning ................................................... 100 000 000 613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 773 000 000 70 For andre medlemmer av Statens pensjonskasse, overslagsbevilgning ................................................... 9 000 000 614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse 1 Driftsutgifter .............................................................. 40 000 000 70 Tap/avskrivninger ...................................................... 2 000 000 7. des. -- Voteringer 1407 2010 615 Yrkesskadeforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 72 000 000 616 Gruppelivsforsikring 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 156 000 000 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 37 110 000 63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres .................................................................... 179 150 000 70 Frivillig arbeid, kan overføres ................................... 52 760 000 74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. ......... 9 890 000 634 Arbeidsmarkedstiltak 21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres ............... 78 350 000 76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres ..................... 7 253 490 000 635 Ventelønn 1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................ 155 000 000 640 Arbeidstilsynet 1 Driftsutgifter .............................................................. 427 500 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................................... 4 190 000 642 Petroleumstilsynet 1 Driftsutgifter .............................................................. 185 950 000 21 Spesielle driftsutgifter ............................................... 21 750 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .................................................................... 1 680 000 643 Statens arbeidsmiljøinstitutt 50 Statstilskudd .............................................................. 98 000 000 645 Regional verneombudsordning i hotell­ og restaurantbransjen og renholdsbransjen 70 Tilskudd til oppstartskapital ...................................... 6 000 000 646 Pionerdykkere i Nordsjøen 72 Tilskudd, kan overføres ............................................. 2 990 000 648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m. 1 Driftsutgifter .............................................................. 14 600 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 1 ............................................. 1 760 000 70 Tilskudd til faglig utvikling ...................................... 4 000 000 649 Treparts bransjeprogrammer 21 Spesielle driftsutgifter ­ Treparts bransjeprogrammer 10 000 000 660 Krigspensjon 70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ................... 165 000 000 71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ........................ 405 000 000 664 Pensjonstrygden for sjømenn 70 Tilskudd ..................................................................... 395 270 000 666 Avtalefestet pensjon (AFP) 70 Tilskudd ..................................................................... 1 650 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1408 2010 667 Supplerende stønad til personer over 67 år 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................... 380 000 000 847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ..... 27 134 000 50 Forskning ................................................................... 5 600 000 70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ...... 161 400 000 71 Tiltak for økt tilgjenglighet og universell utforming, kan overføres, kan nyttes under post 21 ................... 19 479 000 2470 Statens pensjonskasse 24 Driftsresultat: 1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ...................... ­517 420 000 2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ......................... 434 040 000 3 Avskrivninger ......................................................... 103 890 000 4 Renter av statens kapital ........................................ 27 650 000 5 Til investeringsformål ............................................ 18 070 000 6 Til reguleringsfondet .............................................. 7 610 000 73 840 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ............................................................. 347 930 000 2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn 70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................... 30 000 000 2541 Dagpenger 70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................ 12 900 000 000 2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning ................................................... 850 000 000 2620 Stønad til enslig mor eller far 70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ..................... 2 680 000 000 72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .............. 415 000 000 73 Utdanningsstønad ...................................................... 52 000 000 75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ................ 300 000 76 Forskuttering av underholdsbidrag ............................ 801 200 000 2650 Sykepenger 70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ................................................... 31 980 000 000 71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning ... 1 830 000 000 72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m., overslagsbevilgning ................................................... 555 000 000 73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ..................... 281 880 000 75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ...... 1 790 000 000 2651 Arbeidsavklaringspenger 70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning ......... 36 750 000 000 71 Tilleggsstønad, overslagsbevilgning .......................... 570 000 000 72 Legeerklæringer ......................................................... 330 000 000 2655 Uførhet 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......................... 20 655 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................ 33 190 000 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1409 2010 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................. 2 087 000 000 75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning 110 000 000 76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ................................................... 72 000 000 2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv. 70 Grunnstønad, overslagsbevilgning ............................ 1 730 000 000 71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ............................ 1 790 000 000 73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ........... 110 000 000 74 Tilskudd til biler ........................................................ 995 000 000 75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ................. 2 870 000 000 76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester ...................................................................... 165 000 000 77 Ortopediske hjelpemidler .......................................... 1 015 000 000 78 Høreapparater ............................................................ 505 000 000 2670 Alderdom 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......................... 45 915 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................ 76 500 000 000 72 Ventetillegg, overslagsbevilgning .............................. 24 000 000 73 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................. 5 770 000 000 2680 Etterlatte 70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning .......................... 1 260 000 000 71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................ 1 040 000 000 72 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................. 107 000 000 74 Utdanningsstønad ...................................................... 500 000 75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning .............. 6 000 000 2686 Gravferdsstønad 70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ....................... 175 000 000 2690 Diverse utgifter 70 Sykestønadsutgifter i utlandet ................................... 195 000 000 77 Pasienter fra gjensidighetsland mv. ........................... 130 000 000 Totale utgifter ............................................................ 321 215 533 000 I n n t e k t e r 3605 Arbeids­ og velferdsetaten 1 Administrasjonsvederlag ........................................... 21 000 000 6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag .................. 19 500 000 3614 Boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 1 Gebyrinntekter, lån .................................................... 26 000 000 3615 Yrkesskadeforsikring 1 Premieinntekter .......................................................... 153 000 000 3616 Gruppelivsforsikring 1 Premieinntekter .......................................................... 91 000 000 3634 Arbeidsmarkedstiltak 85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak 2 000 000 3635 Ventelønn 1 Refusjon statlig virksomhet mv. ................................ 40 000 000 85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn ................ 1 600 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1410 2010 3640 Arbeidstilsynet 1 Diverse inntekter ....................................................... 1 100 000 4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ...................................... 5 500 000 5 Tvangsmulkt .............................................................. 2 000 000 7 Byggesaksbehandling, gebyrer .................................. 17 950 000 3642 Petroleumstilsynet 2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........................ 820 000 3 Refusjon av tilsynsutgifter ........................................ 81 560 000 6 Refusjoner/ymse inntekter ......................................... 2 790 000 5470 Statens pensjonskasse 30 Avsetning til investeringsformål ................................ 18 069 000 5607 Renter av boliglånsordningen i Statens pensjonskasse 80 Renter ........................................................................ 1 229 000 000 5701 Diverse inntekter 2 Diverse inntekter ....................................................... 295 100 000 3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ...................................... 38 000 000 71 Refusjon ved yrkesskade ........................................... 1 045 000 000 73 Refusjon fra bidragspliktige ...................................... 381 400 000 74 Refusjon medisinsk behandling ................................ 20 000 000 80 Renter ........................................................................ 1 700 000 5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv. 2 Dividende ................................................................... 170 000 000 5705 Refusjon av dagpenger 1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs .......... 80 000 000 3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ....................... 1 000 000 Totale inntekter .......................................................... 3 745 089 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 600 post 1 kap. 3600 post 2 kap. 601 post 21 kap. 3601 post 2 kap. 605 post 1 kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6 kap. 605 post 21 kap. 3605 post 2 kap. 621 post 21 kap. 3621 post 2 kap. 640 post 1 kap. 3640 post 1, 6 og 7 kap. 642 post 1 kap. 3642 post 6 og 7 kap. 642 post 21 kap. 3642 post 2 III Omdisponeringsfullmakter Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan: 1. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Ar­ beidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsut­ gifter. 2. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m., post 73 Til­ skudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­ meldte, kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­ meldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for syk­ meldte. 7. des. -- Voteringer 1411 2010 3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen, post 21 Spesielle driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter. 4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 Utviklingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen, post 45 Større nyanskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 45 Større utstyrs­ anskaffelser og vedlikehold. IV Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens pen­ sjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­ hold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i regulerings­ fondet. V Tilsagnsfullmakt Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 634 Arbeidsmarkedstiltak 76 Tiltak for arbeidssøkere ................................................................................. 2 995,5 mill. kroner VI Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjektet PERFORM Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan gjennomføre PERFORM­prosjektet i Statens pen­ sjonskasse, herunder forplikte staten innenfor en samlet kostnadsramme på 1,287 mill. kroner. VII Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmar­ kedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften. VIII Fullmakt til nettobudsjettering Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2011 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 Utvik­ lingstiltak i arbeids­ og velferdsforvaltningen, postene 21 og 45 og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav­kontorer. IX Folketrygdytelser Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2011 skal følgende ytelser etter folketrygden utgjøre 1 : kroner 1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens §6­3 (laveste sats) ................................... 7 452 1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til .......................................... 11 376 1c. eller til .............................................................................................................................................. 14 940 1d. eller til .............................................................................................................................................. 21 996 1e. eller til .............................................................................................................................................. 29 832 1f. eller til .............................................................................................................................................. 37 260 2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 2 3 .......................................................................... 12 420 2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 4 ............................................ 13 356 2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt tilsyn og pleie 4 ................................................................................................................................ 26 712 2c. eller til .............................................................................................................................................. 53 424 2d. eller til .............................................................................................................................................. 80 136 3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ............................................................................................... 19 944 4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 5 for første barn ................................................................................................................................... 41 136 for to barn ......................................................................................................................................... 53 676 for tre og flere barn .......................................................................................................................... 60 816 1) Satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene. 2) Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992. 3) Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie. 7. des. -- Voteringer 1412 2010 4) Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18. 5) Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte ut­ gifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er inntektsprøvet. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 53 stemmer mot og 51 stemmer for komiteens innstilling. (Voteringsutskrift kl. 18:19:34) Presidenten: Vi prøver på nytt igjen. Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 52 stemmer mot og 52 stemmer for komiteens innstilling. (Voteringsutskrift kl. 18:20:34) Presidenten: Dette stemmer vel ikke helt med det som sannsynligvis burde være resultatet. Vi må sjekke om det er noe feil med voteringssystemet. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [18:21:16] (frå salen): Kan me ta voteringa ein gong til og klargjere voteringste­ maet veldig tydeleg? Presidenten: Det har kommet anmodning om at vi klargjør voteringstemaet en gang til, og jeg refererer: Ram­ meområde 7 med I til og med IX tas opp til votering. Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 53 mot 52 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 18:21:55) Arne L. Haugen (A) [18:22:10] (fra salen): Jeg stem­ te for, men på skjermen kommer det opp at jeg har stemt mot, og det liker jeg dårlig. Presidenten: Da har vi merket oss Haugens utfordring når det gjelder å få rettet resultatet på skjermen. Det får vi sjekke opp litt senere. Det har kommet opp en beskjed på skjermen min: Se feilmeldingen. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande end­ ring: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 847 Tiltak for personar med nedsett funksjonsevne 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttast under post 71, b l i r r e d u s e r t med ... 1 740 000 frå kr 28 121 000 til kr 26 381 000 Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­ partiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen sørge for at det utarbei­ des retningslinjer for hvordan departementet, offentli­ ge etater og virksomheter skal håndtere henvendelser i forbindelse med varslingssaker.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 27 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.24.52) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­ partiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette en egen vars­ leravdeling i Arbeidstilsynet som gis nødvendig myn­ dighet til å følge opp varslingssaker, samt ha nødven­ dig kompetanse til å kunne bistå i forbindelse med varslingssaker i arbeidslivet.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.25.25) 7. des. -- Voteringer 1413 2010 Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra Fremskritts­ partiet fremsatt i Stortingets møte 2. desember 2010 (jf. Innst. 72 L): «Stortinget ber regjeringen opprette et utvalg som skal evaluere innføringen av varslingsparagrafene som ble innført i 2007. Stortinget forutsetter at et slikt utvalg skal ha med medlemmer fra arbeidslivsorganisasjone­ ne, samt at utvalget også må ha med minst ett medlem som har vært varsler. Utvalget skal fremme forslag til endringer i lovverket for å styre varslerens vern.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 24 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.25.51) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Til denne saken er det satt fram i alt 15 forslag. Det er -- forslagene nr. 1--10, fra Bent Høie på vegne av Frem­ skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti -- forslag nr. 11, fra Bent Høie på vegne av Fremskritts­ partiet og Høyre -- forslagene nr. 12--15, fra Kari Kjønaas Kjos på vegne av Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 12--15, fra Fremskritts­ partiet. Forslag nr. 12 lyder: «Stortinget ber regjeringen legge frem en nasjonal sykehusplan innen utgangen av 2011.» Forslag nr. 13 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med stats­ budsjettet for 2012 sørge for at Dissimilis kultur­ og kompetansesenter blir gitt forutsigbare og gode øko­ nomiske rammevilkår gjennom opprettelse av en egen post på statsbudsjettet.» Forslag nr. 14 lyder: «Stortinget ber regjeringen i forbindelse med revi­ dert nasjonalbudsjett for 2011 å vurdere økt tilskudd til Norsk Pasientforening slik at driften kan oppretthol­ des.» Forslag nr. 15 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere en annen finan­ sieringsmodell for Norsk helsenett slik at kommunene slipper en årlig medlemsavgift.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.26.54) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Frem­ skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen om å foreslå å øke den innsatsstyrte finansieringen til 50 prosent i forslaget til statsbudsjett for 2012.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 44 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.27.18) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--10, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti. Venstre har varslet at de støtter forslagene. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen kartlegge årsakene til den høye forekomsten av medikamentell behandling av ADD/ADHD, samt å analysere hvorfor det er så stor fylkesvis variasjon.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere om det skal opp­ rettes en tilskuddsordning som stimulerer kommunene til å knytte til seg personer med klinisk ernæringsfaglig kompetanse.» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen på alle barneavdelinger på sykehus opprette stillinger for rådgivere som skal ha en koordinerende og rådgivende funksjon for familier som venter eller får et barn med nedsatt funksjonsev­ ne.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen bidra til at kommunene oppretter stillinger for koordinatorer for familier med barn som har behov for sammensatte tjenester på grunn av nedsatt funksjonsevne.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at prosjek­ tet ved Føderiket ved Oslo universitetssykehus, Riks­ hospitalet, videreføres ut prosjektperioden, og evalue­ res.» Forslag nr. 6 lyder: «Stortinget ber regjeringen om å øke utdanningska­ pasiteten for jordmødre.» Forslag nr. 7 lyder: «Stortinget ber regjeringen vurdere ISF­refusjon for fysioterapitjenester i spesialisthelsetjenesten i forbin­ delse med revidert nasjonalbudsjett for 2011.» Forslag nr. 8 lyder: «Stortinget ber regjeringen etablere en egen til­ skuddsordning for bygging og drift av hospice i Norge innen 1. juni 2011.» Forslag nr. 9 lyder: «Stortinget ber regjeringen snarest sette inn nød­ vendige virkemidler for å kunne rekruttere og beholde 7. des. -- Voteringer 1414 2010 vitenskapelig personell ved de odontologiske læreste­ dene.» Forslag nr. 10 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor­ tinget i løpet av våren 2011, som omhandler fremtidig strategi for legemiddelpolitikken i Norge.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 53 mot 50 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 18.27.47) Komiteen hadde innstilt: Rammeområde 15 (Helse og sosial) I På statsbudsjettet for 2011 bevilges under: Kap. Post Formål Kroner Kroner U t g i f t e r 700 Helse­ og omsorgsdepartementet 1 Driftsutgifter ................................................................................... 160 324 000 702 Beredskap 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ... 33 973 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................ 3 307 000 703 Internasjonalt samarbeid 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 51 532 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60 ........................ 16 401 000 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 1 Driftsutgifter ................................................................................... 481 516 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 517 925 000 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ................................................................................... 17 598 000 711 Ernæring og mattrygghet 1 Driftsutgifter ................................................................................... 19 576 000 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 70 ... 11 102 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................ 1 009 000 74 Skolefrukt, kan overføres ................................................................ 17 825 000 712 Bioteknologinemnda 1 Driftsutgifter ................................................................................... 8 339 000 715 Statens strålevern 1 Driftsutgifter ................................................................................... 73 727 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 41 562 000 716 Statens institutt for rusmiddelforskning 1 Driftsutgifter ................................................................................... 37 084 000 718 Rusmiddelforebygging 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 89 343 000 63 Rusmiddeltiltak, kan overføres ....................................................... 28 118 000 70 Frivillig arbeid, kan overføres ........................................................ 93 641 000 719 Annet folkehelsearbeid 7. des. -- Voteringer 1415 2010 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79 ... 57 418 000 60 Kommunetilskudd, kan overføres ................................................... 12 211 000 70 Smittevern mv., kan overføres ........................................................ 25 206 000 73 Fysisk aktivitet, kan overføres ........................................................ 32 464 000 79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 .............. 7 603 000 720 Helsedirektoratet 1 Driftsutgifter ................................................................................... 785 746 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 86 068 000 22 Elektroniske resepter, kan overføres ............................................... 55 861 000 70 Refusjon helsehjelp i utlandet ........................................................ 8 000 000 721 Statens helsetilsyn 1 Driftsutgifter ................................................................................... 87 836 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 6 000 000 722 Norsk pasientskadeerstatning 1 Driftsutgifter ................................................................................... 114 823 000 70 Advokatutgifter ............................................................................... 30 895 000 71 Særskilte tilskudd ............................................................................ 2 128 000 723 Pasientskadenemnda 1 Driftsutgifter ................................................................................... 37 805 000 724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 1 Driftsutgifter ................................................................................... 28 965 000 725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 1 Driftsutgifter ................................................................................... 124 199 000 726 Statens helsepersonellnemnd 1 Driftsutgifter ................................................................................... 6 543 000 728 Klagenemnda for behandling i utlandet og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda 1 Driftsutgifter ................................................................................... 3 551 000 729 Pasient­ og brukerombud 1 Driftsutgifter ................................................................................... 55 794 000 732 Regionale helseforetak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 8 433 000 70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under postene 72, 73, 74 og 75 ................................................................ 371 783 000 72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres ...................... 42 044 403 000 73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres ............................ 14 669 420 000 74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres ................ 11 164 389 000 75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres ........................... 9 920 256 000 76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning ............................... 19 907 259 000 77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning ........................... 2 382 276 000 78 Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres ............. 884 716 000 79 Raskere tilbake, kan overføres ........................................................ 498 558 000 82 Investeringslån, kan overføres ........................................................ 647 024 000 83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning ............... 20 000 000 733 Habilitering og rehabilitering 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ........................... 18 633 000 70 Behandlingsreiser til utlandet ......................................................... 106 651 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1416 2010 72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres .......................................... 30 686 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ...................................... 16 552 000 734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og rustiltak 1 Driftsutgifter ­ Kontollkommisjonene ............................................ 37 083 000 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 9 200 000 70 Tvunget psykisk helsevern for pasienter som ikke har bosted i riket ............................................................................................... 2 187 000 71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede ......................... 67 490 000 72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus ....................... 47 674 000 750 Statens legemiddelverk 1 Driftsutgifter ................................................................................... 208 353 000 751 Legemiddeltiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 12 278 000 70 Tilskudd .......................................................................................... 59 156 000 761 Omsorgstjeneste 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ........................... 142 639 000 60 Omsorgstjenester, kan overføres ..................................................... 188 762 000 61 Vertskommuner ............................................................................... 965 149 000 66 Brukerstyrt personlig assistanse ..................................................... 84 790 000 67 Utviklingstiltak ............................................................................... 189 988 000 71 Frivillig arbeid mv. .......................................................................... 23 906 000 72 Landsbystiftelsen ............................................................................ 65 580 000 73 Særlige omsorgsbehov .................................................................... 20 530 000 75 Kompetansetiltak ............................................................................ 9 270 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ...................................... 12 988 000 762 Primærhelsetjeneste 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................... 41 202 000 60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten ............................... 9 205 000 61 Fengselshelsetjeneste ...................................................................... 122 989 000 70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ................................................ 38 897 000 71 Frivillig arbeid mv. .......................................................................... 6 211 000 73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan overføres ................................................................................... 29 896 000 74 Stiftelsen Amathea .......................................................................... 15 444 000 763 Rustiltak 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ........................... 61 869 000 61 Kommunalt rusarbeid, kan overføres ............................................. 407 381 000 71 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under post 21 .................................................................................. 165 394 000 72 Kompetansesentra mv. .................................................................... 88 859 000 764 Psykisk helse 21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ............................................. 61 456 000 60 Psykisk helsearbeid, kan overføres ................................................. 200 712 000 72 Utviklingstiltak, kan overføres ....................................................... 392 363 000 73 Vold og traumatisk stress, kan overføres ........................................ 109 511 000 769 Utredningsvirksomhet mv. 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................... 31 262 000 70 Utredningsvirksomhet mv., kan nyttes under post 21 .................... 4 330 000 770 Tannhelsetjenester Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1417 2010 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ........................... 11 895 000 70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ........................ 88 245 000 780 Forskning 50 Norges forskningsråd mv. ............................................................... 265 898 000 781 Forsøk og utvikling mv. 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 70 066 000 70 Norsk Helsenett SF ......................................................................... 19 000 000 79 Andre tilskudd ................................................................................ 37 394 000 782 Helseregistre 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................... 16 149 000 70 Tilskudd .......................................................................................... 32 992 000 783 Personell 21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ........................... 26 242 000 61 Turnustjeneste ................................................................................. 122 728 000 79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ...................................... 28 178 000 2711 Spesialisthelsetjeneste mv. 70 Spesialisthjelp ................................................................................. 1 434 200 000 71 Psykologhjelp .................................................................................. 199 000 000 72 Tannlegehjelp .................................................................................. 1 396 000 000 76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ........................................... 401 000 000 2751 Legemidler mv. 70 Legemidler ...................................................................................... 7 910 000 000 71 Legeerklæringer .............................................................................. 11 000 000 72 Medisinsk forbruksmateriell ........................................................... 1 515 000 000 2752 Refusjon av egenbetaling 70 Egenandelstak 1 .............................................................................. 3 948 700 000 71 Egenandelstak 2 .............................................................................. 194 506 000 2755 Helsetjeneste i kommunene mv. 62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 .................................................................................. 283 000 000 70 Allmennlegehjelp ............................................................................ 3 490 000 000 71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62 ............................................ 1 748 100 000 72 Jordmorhjelp ................................................................................... 44 000 000 73 Kiropraktorbehandling .................................................................... 110 000 000 75 Logopedisk og ortoptisk behandling .............................................. 86 000 000 2756 Helsehjelp i utlandet 70 Helsehjelp i utlandet ....................................................................... 50 000 000 2790 Andre helsetiltak 70 Bidrag .............................................................................................. 198 100 000 Totale utgifter .................................................................................. 133 635 454 000 I n n t e k t e r 3703 Internasjonalt samarbeid 3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ............................................... 2 540 000 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 2 Diverse inntekter ............................................................................. 167 308 000 3 Vaksinesalg ..................................................................................... 105 300 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner 7. des. -- Voteringer 1418 2010 3715 Statens strålevern 2 Diverse inntekter ............................................................................. 40 494 000 4 Gebyrinntekter ................................................................................ 3 100 000 5 Oppdragsinntekter ........................................................................... 4 221 000 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning 2 Diverse inntekter ............................................................................. 2 248 000 3718 Rusmiddelforebygging 4 Gebyrinntekter ................................................................................ 1 551 000 3720 Helsedirektoratet 2 Diverse inntekter ............................................................................. 2 482 000 3 Refusjon helsehjelp i utlandet ........................................................ 8 000 000 4 Gebyrinntekter ................................................................................ 1 000 000 3722 Norsk pasientskadeerstatning 2 Diverse inntekter ............................................................................. 1 203 000 50 Premie fra private ........................................................................... 11 400 000 3723 Pasientskadenemnda 50 Premie fra private ........................................................................... 500 000 3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell 4 Gebyrinntekter ................................................................................ 20 070 000 3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten 2 Diverse inntekter ............................................................................. 128 000 3732 Regionale helseforetak 80 Renter på investeringslån ................................................................ 516 000 000 85 Avdrag på investeringslån fom. 2008 ............................................. 163 000 000 86 Driftskreditter .................................................................................. 550 000 000 3750 Statens legemiddelverk 2 Diverse inntekter ............................................................................. 2 038 000 4 Registreringsgebyr .......................................................................... 120 766 000 6 Refusjonsgebyr ............................................................................... 2 566 000 3751 Legemiddeltiltak 3 Tilbakebetaling av lån ..................................................................... 181 000 Totale inntekter ............................................................................... 1 726 096 000 Kap. Post Formål Kroner Kroner II Merinntektsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet i 2011 kan: overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2 kap. 703 postene 21, 60 og 70 kap. 3703 post 3 kap. 710 post 1 kap. 3710 post 2 kap. 710 post 21 kap. 3710 postene 2 og 3 kap. 715 postene 1 og 21 kap. 3715 postene 2 , 4 og 5 kap. 716 post 1 kap. 3716 post 2 kap. 720 postene 1 og 21 kap. 3720 post 2 7. des. -- Voteringer 1419 2010 kap. 720 post 70 kap. 3720 post 3 kap. 721 post 1 kap. 3721 postene 2 og 4 kap. 722 post 1 kap. 3722 postene 2 og 50 kap. 723 post 1 kap. 3723 post 50 kap. 724 post 1 kap. 3724 post 4 kap. 725 post 1 kap. 3725 post 2 kap. 750 post 1 kap. 3750 post 2 overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under III Bestillingsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartemen­ tet i 2011 kan foreta bestillinger utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 21 Spesielle driftsutgifter ..................................................................................... 180 mill. kroner IV Tilsagnsfullmakter Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­ mentet i 2011 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp: Kap. Post Betegnelse Samlet ramme 761 Omsorgstjeneste 79 Andre tilskudd 1 mill. kroner V Diverse fullmakter Stortinget samtykker i at: 1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2011 kan gi de regionale helseforetakene inntil 6,332 mrd. kroner i driftskreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av 2011 ikke skal overstige 5,782 mrd. kroner. 2. Investeringslån og driftskredittrammen til regionale helseforetak aktiveres i statens kapitalregnskap. Presidenten: Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 50 stem­ mer. (Voteringsutskrift kl. 18.28.24) S a k n r . 7 [18:28:36] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 18.29 7. des. -- Referat 1420 2010