Møte onsdag den 24. november 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 23):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Roga­
land fylke, Laila Thorsen, har tatt sete.
Representanten Hans Frode Kielland Asmyhr vil fram­
sette et representantforslag.
Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:01:16]: På
vegne av stortingsrepresentantene Per­Willy Amundsen,
Per Sandberg og meg selv har jeg gleden av å fremme et
forslag om å forby hijab, niqab, burka og andre religiø­
se eller politiske symboler som del av arbeidsantrekk for
norske dommere.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:47]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsråd Kristin Halvor­
sen, utenriksminister Jonas Gahr Støre og statsråd Anne­
Grete Strøm­Erichsen vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Da er vi klare til å starte med første hovedspørsmål,
som er fra representanten Morten Høglund.
Morten Høglund (FrP) [10:02:22]: Jeg vil få stille et
spørsmål til utenriksministeren.
For få dager siden ble NATO og Russland enige om å
samarbeide om utviklingen av et rakettskjold for å forsva­
re seg mot trusler, bl.a. fra regimer som Iran. Sikkerhetsrå­
det forsøker å møte en eventuell atomtrussel fra Iran med
ulike tiltak, så Iran som en trussel er akseptert politikk i
det internasjonale bildet.
I Lørdagsrevyen den 6. november avslørte NRK at tre
muslimske menigheter i Oslo helt eller delvis er kontrollert
av religiøse ledere, direkte fra Iran, på oppdrag fra Irans
øverste ledelse. Imamene er spesielt utvalgt av regimet i
Iran. De forkynner et hat mot Vesten, og målet er å for­
berede norske muslimer til handling, sier kilder til NRK.
Vi har altså en situasjon der vi forsøker å møte det tradi­
sjonelle trusselbildet fra Iran. Men hvordan møter vi den
mer fordekte trussel -- den som lever midt i blant oss?
Når PST kobles inn, har jo utviklingen gått for langt.
Jeg snakker om den påvirkningen som gjøres hver dag i
det stille. Hvordan ivaretar vi denne type utfordringer i et
åpent og demokratisk samfunn? Den situasjonen jeg be­
skriver, er ikke unik for Norge. Den oppleves i mange land.
Så hvordan kan vi ha et internasjonalt strategisk konsept
som hindrer denne form for fundamentalistisk undergra­
ving innenfor egne grenser? Jeg tror nok at det er mer enn
den gode samtalen som skal til for å møte denne trusselen
fra et ekstremt og fundamentalistisk prestestyre.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:04:12]: Det
var et stort og omfattende spørsmål og problemkompleks
som representanten viser til. Det er en type trusler som
han litt uklart skisserer. Det er ikke klart hva truslene be­
står i, men det er åpenbart aktivitet som representanten
ikke liker, det er verdier han ikke liker, og det er -- skal
jeg si -- sponsorer han ikke liker.
Jeg vil begynne med å si at demokratiet skal møte de
utfordringene fra en posisjon av styrke, fordi man bruker
demokratiets virkemidler. Det betyr at vi har rettsstat, det
betyr at vi har ordensmakt, og at vi har politimakt til å
følge med på aktiviteter som kan være i strid med norsk
lov. Det som er i strid med norsk lov, skal åpenbart reage­
res på fra politiet. Det som kan stå i fare for å være i strid
med norsk lov, skal også behandles av den type makter.
Så tror jeg at det er riktig at vi skal vurdere både så­
kalte konvensjonelle og ukonvensjonelle trusler. Det er en
debatt som ethvert land må ta på veldig mange områder.
Vi må legge fra oss gamle kald­krig­instinkter og se at
det også er nye utfordringer som berører vår sikkerhet. På
dette området mener jeg likevel -- som jeg sa innlednings­
vis -- at vi må ta i bruk det som er demokratiets styrke
når vi møter holdninger og meninger knyttet til tro, knyt­
tet til livssyn. Jeg vil advare mot at vi nærmest likestiller
trosretninger fra land og regimer vi ikke liker, med begre­
per som «uakseptabelt» og «forkastelig», fordi vi har re­
ligionsfrihet, vi har ytringsfrihet. Men jeg gjentar: Det er
klare retninger i norsk lov for hva som er lovlig å gjen­
nomføre, og hva som er lovlig å planlegge. Demokratiet
må stille seg slik at vi har kapasitet til å følge med på det
og til å stoppe det i tide, slik at det ikke utgjør en trussel
for folk som bor i Norge.
Morten Høglund (FrP) [10:06:16]: Jeg takker for
svaret.
Det er riktig at dette er nye trusler. Det er også rik­
tig at jeg reagerer på sponsorene, og jeg reagerer på den
virksomhet som gjøres. Jeg er ikke den eneste som rea­
gerer. Iranske flyktninger reagerer, og svært mange mus­
limer reagerer på at regimer som står for direkte fiendtli­
ge holdninger mot Vesten, kan operere fritt. En av kildene
sier jo til NRK: Dere bør spørre norske myndigheter om
hvorfor de ikke gjør noe for å stoppe fremveksten av en
farlig fiende.
Ett av formålene med å ta opp dette er jo nettopp å
bruke demokratiets virkemidler, som utenriksministeren
var inne på, for å debattere det, få det frem i lyset. Det
er ett virkemiddel. Men når man møter dette i land etter
land, er jo også spørsmålet når det gjelder de regimer som
24. nov. -- Muntlig spørretime
846 2010

sponser dette, som Iran og Saudi­Arabia -- som for så vidt
ikke nødvendigvis alltid har samme agenda, de rivalise­
rer -- om man ikke kan møte dem på en tydelig måte i
internasjonale fora, snakke med andre europeiske ledere
om de samme utfordringene og ha en felles holdning for
å møte denne trusselen.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:07:22]: Det
siste representanten Høglund sa nå, er jeg i grunnen enig
i. Dette er debatter vi må ta. Jeg har tatt til orde for at
når vi har trosfrihet, religionsfrihet og investeringsfrihet,
er det verdt å stille spørsmålet tilbake igjen: Gjelder reli­
gionsfrihet i de landene som investerer? Jeg har tatt opp
det i forhold til Saudi­Arabia. Jeg har gitt uttrykk for at
det å få norsk myndighetsgodkjenning -- som ikke er noe
som er absolutt nødvendig, men som det blir bedt om -- er
ikke naturlig generelt, men det er etter mitt syn heller ikke
naturlig i forhold til stater som ikke praktiserer religions­
frihet. Så jeg er enig i at å få dette fram i lyset, få det
debattert, også kan avkle noen av mytene.
Som Høglund sier: Det at muslimer reagerer, er også
et bredt begrep. Men folk som er engasjert i å kunne prak­
tisere sin tro, som følger norsk lov, og som bruker reli­
gionsfriheten, de tar aktivt del i debatten om de retninge­
ne som kan komme på kant med det. Men det er ikke slik
at vi kan assosiere ett land med ett regime, og så si at det
er lovbrudd. Vi må ha ryddighet i begrepene, og det tror
jeg demokratiet står godt rustet til å ha.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:08:44]: Det blir litt
besynderlig når utenriksministeren viser til ytringsfrihe­
ten, endog religionsfriheten, som fundament i denne sam­
menhengen. Det å regulere innreise til Norge, det å stille
krav til finansiering av miljøer i Norge, handler vitterlig
ikke om ytringsfrihet eller religionsfrihet. Vi har den type
regler på en rekke områder, f.eks. når det gjelder støtte til
politiske partier. Det er altså ikke noe nytt at man regulerer
innvandring, bevegelse over grensen til Norge, gjennom
lovgivning.
Men jeg oppfatter statsråden slik at selv om man tar et
standpunkt og sier at dette er en uønsket utvikling, så står
man uten virkemidler til å gjøre noe. Man sier at dersom
man får en forespørsel om finansiering av en moské fra ra­
dikale miljøer, f.eks. i Saudi­Arabia, vil statsråden si nei.
Men hva gjør statsråden i de tilfellene hvor det ikke blir
spurt? Skal man bare akseptere at den type finansiering
og radikalisering av muslimske miljøer foregår i Norge?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:09:59]: Jeg
vil feste meg ved det representanten Amundsen sier: ulov­
lig virksomhet. Ulovlig virksomhet er per definisjon ikke
lovlig, det er forbudt -- virksomhet må bekjempes og straf­
fes hvis den er ulovlig. Men det er ikke slik at det å etab­
lere et trossamfunn hvor folk kan dyrke og pleie sin tro,
er ulovlig, selv om det er i strid med det som er lang tra­
disjon i Norge. Det er den nye verden. Folk kommer til
å be til ulike guder og gå til ulike trossamfunn. Mye av
det er fremmed for oss, og da må vi også ha en levende
samfunnsdebatt om det -- ikke minst, som representanten
Høglund sa, med folk som har tilsvarende tro. Vi må ha
et oppdatert regelverk, tilstedeværende ordensmakt, for å
sørge for at hvis noe går over i det representanten sier,
ulovlig virksomhet, blir det slått ned på -- ikke bare når
det har skjedd, vi må ha kapasitet til å følge med før det
skjer. Det er den tilnærmingen vi må ha i en tid da vi har
folk med mange ulike trosretninger i vårt land. Jeg mener
igjen at det er demokratiets styrke å kunne møte denne
type utvikling med den tilnærmingen.
Presidenten: Ine M. Eriksen Søreide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:11:12]: Rammene om
religionsfriheten er og skal være vide i Norge, men like­
vel har regjeringen ansvar for å passe på at de som driver
sin virksomhet i Norge, holder seg innenfor lover og reg­
ler. Jeg er klar over at det ikke er utenriksministeren, men
egentlig justisministeren som er adressaten for det spørs­
målet jeg nå skal stille, men regjeringen som kollegium
har likevel et ansvar for å påse at reglene blir fulgt.
Så vidt vi i Høyre tolker utlendingsloven § 7, finnes
det en klar hjemmel for å nekte innreise dersom det av
hensyn til rikets sikkerhet eller andre utenrikspolitiske for­
hold er nødvendig. Spørsmålet er: Hva gjør regjeringen
for å følge opp akkurat det med å nekte innreise, dersom
det viser seg at de som ønsker innreise, f.eks. imamer fra
Iran, går på tvers av den aktiviteten som det er lov å drive
i Norge?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:12:00]: Re­
presentanten har nok rett når hun sier at når det gjelder
forvaltning av norsk lov, er det justisministeren som kan
gi de beste svarene, men jeg tror likevel at svaret er gans­
ke enkelt. Man trenger ikke noen spesiell paragraf for å
nekte innreise for dem som planlegger å bryte norsk lov.
Det må være helt klart.
Så kan man si at dette er et område som er nytt.
Det er vanskeligere å føre bevis, det er vanskeligere å
være sikker på hvor grensene går. Det er det jeg nå sier,
at vi må ha både politi og påtalemyndigheter som kan
følge med på denne utviklingen. Men jeg vil være var­
som med å mistenkeliggjøre alle som kommer i ærend
som handler om religion, som handler om tro, og stop­
pe dem ved å si at fordi de gjør det, har de per defini­
sjon brutt norsk lov. Det er ikke tilfellet. Det reiser folk
fra Norge til en lang rekke andre land og sprer et kris­
tent budskap. De gjør ikke det for å bryte vertslandets lov,
men vi får et større behov for å ha oppmerksomhet på
det. Og som sagt, hvis folk ønsker å komme inn i Norge
for å bryte norsk lov, skal de ikke komme inn, og hvis
de gjør det etter at de kommer til landet, skal de også
ut.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
24. nov. -- Muntlig spørretime 847
2010

Dagfinn Høybråten (KrF) [10:13:16]: Jeg vil takke
utenriksministeren for klare og greie svar på hvordan man
skal forholde seg til ulovlig virksomhet. Jeg vil også be­
rømme utenriksministeren for usedvanlig klar tale over­
for Saudi­Arabia i forhold til brudd på religionsfriheten
der. Det er jo himmelropende paradoksalt når rikfolk i
Saudi­Arabia gir millionstøtte til bygging av moskeer i
land som respekterer religionsfriheten, mens de selv er
verdensmestere i det motsatte.
Jeg har et spørsmål av prinsipiell art til utenriksmi­
nisteren, i forlengelsen av denne problemstillingen. Synes
utenriksministeren at vår egen praktisering av religions­
friheten i Norge og forholdet til trossamfunn skal gjøres
avhengig av hvordan andre land praktiserer religionsfri­
heten? Er det slik at fordi Saudi­Arabia bryter religions­
friheten på punkt etter punkt, så skal Norge føre en mer
restriktiv praksis i sin utøvelse av religionsfrihet i Norge
overfor menigheter som kommer fra Saudi­Arabia?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:14:19]:
Siden det bare er kort tid, vil jeg svare ganske generelt
nei på det. Jeg tror det er veldig viktig at vi nå, nettopp
som jeg sa innledningsvis i svaret, bruker demokratiet og
rettsstatens hevdvunne prinsipper på dette området. Det
er altså ikke slik at vi skal la oss inspirere av slike land
som ikke har religionsfrihet, i måten vi snevrer inn på vår
side. Jeg tror vi står langt sterkere i å kunne føre disse ar­
gumentene, løfte dem på internasjonale arenaer -- i FN, i
Europarådet, i Menneskerettighetskommisjonen -- hvis vi
selv har en praksis i overensstemmelse med internasjo­
nalt regelverk og hevdvunne tradisjoner, samtidig som vi
viser at vi har et politi og ordensvesen som slår ned på
enhver tendens til ulovlig virksomhet, spredning av hate­
fulle ytringer og oppfordringer til kriminelle handlinger.
Jeg har sett det i gjennomgangen fra europeiske land som
jeg har igangsatt nå for å se hvordan andre land reagerer
på dette. Blant annet har Frankrike nettopp sagt at denne
problemstillingen er vi ubekvem med, for vi vil ikke bli
som Saudi­Arabia. Jeg er selvfølgelig helt enig. Det sier
noe om måten vi innretter denne saken på, måten vi tar det
opp på i internasjonale forum. Religionsfrihet i Norge er
et adelsmerke i vårt samfunn, og det må vi ikke ødelegge
i denne saken.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:15:38]: Jeg har et spørs­
mål til kunnskapsministeren om et rundskriv til forvirring.
Aftenposten har avdekket at det nye rundskrivet om
vurdering og karaktersetting har skapt full forvirring blant
landets lærere om hvordan dette skal forstås. Lærere ut­
trykker frustrasjon og protesterer mot et regime for fastset­
ting av standpunktkarakterer der engasjement og arbeids­
innsats i timene ikke skal telle, bare prøver. Om elevene
er på Facebook eller følger med på tavlen, spiller liksom
ingen rolle. Kort sagt betyr det at skoleflinke elever kan
sitte og sløve, og svake elever kan unndra seg hjelp uten
at det får konsekvenser.
Dette sender helt gale signaler til elevene og kan un­
dergrave både undervisningen og lærerens autoritet. Det er
også vanskelig å skjønne hvordan dette kan gagne eleve­
ne. Faglig engasjement er viktig om man vil forbedre sine
egne prestasjoner.
Rundskrivet som er sendt skolen, er langt fra entydig.
Derfor er vi nå vitne til en slags NM i fortolkning av vur­
deringsforskriften, en svært uheldig og alvorlig situasjon.
Om det nye vurderingsregimet blir stående uforandret, vil
mye av motivasjonen for det løpende skolearbeidet falle
bort. Det er kanskje det siste vi trenger i Norge når vi vet
at norske elever skal prøve å ta igjen det forspranget deres
jevnaldrende i andre land har i sentrale skolefag.
Er statsråden stolt over sin håndtering av denne saken
og all den støy dette har skapt i norsk skole?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:17:23]: Jeg er veldig
glad for å få dette spørsmålet, for det er mange som set­
ter mange flere spørsmålstegn ved vurdering og karakter­
setting i ungdomsskolen og videregående skole enn det
det er grunnlag for. Siden Stortinget enstemmig, inkludert
Høyre, har vært enige om at det er de faglige prestasjone­
ne som skal være utgangspunkt for standpunktkarakterer i
fag, har vi selvfølgelig fulgt opp på hvilken måte vi gjen­
nom rundskriv og rettledning skal gi veiledning i forhold
til vurdering. Spørsmålet rundt vurdering og hvordan man
gir tilbakemelding til elevene, er veldig viktig. Det er et
område vi har vært litt dårlige på. Det er avgjørende viktig
for hvordan elever får vurdering underveis, men selvfølge­
lig også for en sluttvurdering, altså en standpunktkarakter­
vurdering, som gjør at man får rettferdige karakterer -- og
ikke trynefaktor.
Så til innholdet. Er det slik at innsats i timen og aktivitet
i timen har betydning og kan vektlegges når lærerne skal
sette standpunktkarakter? Ja, selvsagt. Hvis eleven gjen­
nom sin aktivitet i timen gir uttrykk for faglig innsikt og er
med på å vurdere og helt opplagt anvender den kunnska­
pen eleven har fått i faget, vil det selvfølgelig gi læreren
et bilde av hva slags kunnskaper eleven har, og det er med
i grunnlaget for å kunne sette en standpunktkarakter. Men
det er jo ikke slik at aktivitet i seg selv -- hvis man jabber
på innpust og utpust uten å gi uttrykk for noen form for
kunnskap -- skal ha noe betydning. Det tror jeg de fleste
synes er rimelig greit å forholde seg til.
Så punkt to: Er det da slik at hvis en elev er utrolig god
i -- la oss si -- matematikk og svarer riktig på alt, men ligger
langt foran de andre elevene og derfor kjeder seg i timen og
gjør andre ting som er provoserende for fellesskapet, skal
da vedkommende straffes i form av lavere matematikk­
karakter? Eller er det rimelig at man blir vurdert i matema­
tikk ut fra sine matematikkunnskaper, og så er det orden
og oppførsel som i tilfelle skal brukes hvis en elev ikke
deltar i fellesskapet eller på annen måte ... (presidenten
klubber).
Elisabeth Aspaker (H) [10:19:39]: Statsråden svarer
jo ikke på spørsmålet mitt, om hun er stolt av den måten
denne saken er håndtert på. Statsråden bruker nå Stortin­
gets spørretime til å gjøre rede for det direktoratet skulle
ha klargjort i det rundskrivet som er sendt ut. Der skulle
24. nov. -- Muntlig spørretime
848 2010

fortolkningen ligge, der skulle det ha vært gitt klare førin­
ger for hvordan lærerne skal utføre sin vurdering og sin
praksis ute i skolen. Så det statsråden nå bare synliggjør,
er at statsråden har sin fortolkning av dette. Rundskrivet
er så uklart at lærere rundt om stiller masse spørsmål om
hvordan dette er å forstå.
Så spørsmålet mitt blir da: Har statsråden tenkt å sende
ut et nytt rundskriv som skal oppklare det første rundskri­
vet, eller hvordan har hun tenkt at man skal skape ro i
skolen og trygghet for at man får en ens vurderingspraksis?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:20:34]: For det første
er det selvfølgelig slik at det er krevende å gi en rettfer­
dig vurdering. Det er rimelig at elevene er opptatt av at
trynefaktor ikke skal ha betydning, og det er rimelig at vi
bestreber oss mest mulig på å kunne sette rettferdige ka­
rakterer. Det er ikke slik at det stort sett settes spørsmåls­
tegn ved alt innhold i forhold til hvordan vurderingen skal
være. Men det er selvsagt en sak som må vurderes, og som
man hele veien må reflektere over når man er lærer, og det
er: Hvordan gir man gode tilbakemeldinger underveis? Og
hva er en rettferdig fastsetting av en standpunktkarakter?
Da er det selvsagt slik at vi går i dialog med lærere -- og
Utdanningsdirektoratet går også i dialog med lærere -- for
å finne ut av hvordan dette skal gjøres best mulig. Vi skal
selvsagt bidra til å gjøre det så klart som mulig gjennom
dialog. Om det er behov for noe nytt rundskriv, setter jeg
spørsmålstegn ved. Men hvis man ønsker å lete etter en
setning her og der å misforstå, er det selvsagt alltid mu­
lighet for at det finnes noen lærere som gjør det. (Pre­
sidenten klubber.) Det finnes det også noen elever som
ønsker å gjøre. Så her må man bare ta utgangspunkt i at
det er den faglige kompetansen som skal avgjøre saken ...
(presidenten klubber).
Presidenten: Klokken bør i alle tilfelle ikke være til å
misforstå. Taletiden er ute når klokken står på null.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:55]: Det hadde jeg
ikke tid til å se på!
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [10:22:09]: Jeg registrerer at stats­
råden peker på at hvis noen vil plukke ut en enkeltsetning
og misforstå, så er det mulig. Jeg registrerer at det også
denne gangen etter et rundskriv fra departementet er stor
uro og det som statsråden kaller misforståelser. Statsråden
bruker muligheten i spørretimen til å prøve å rette opp og
si at folk har misforstått. Det burde vel fortelle noe om det
som kommer ut. Jeg ser også at statsråden i Aftenposten
i dag har benyttet anledningen til å prøve å rydde opp. Er
det ikke sånn at når en skal sette kriterier for fastsetting av
karakterer, så burde det være tydelig? Etter å ha lest styk­
ket i Aftenposten i dag, er det i hvert fall ikke mer tyde­
lig for meg. Vil statsråden nå sørge for at det blir tydeli­
ge kriterier for hva som skal telle, og hva som ikke skal
telle, og oppklare den uroen som er ensartet fra skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:23:12]: Den jobben
som nå gjøres med forskriftene for vurdering, veiledning i
hva som er god vurdering, får ganske god tilbakemelding
fra Skole­Norge generelt sett. Men det er ikke sånn at det
går an å lage en liste med vedtak om hvordan dette skal
gjøres. Det går an å gi veiledning i hvordan man skal gi
gode tilbakemeldinger og hva som er riktig vurdering.
Det er noen opplagte misforståelser som jeg mener det
ikke finnes holdepunkter for, verken når det gjelder rund­
skriv eller veiledning, men som tydeligvis har bredd seg
på en del skoler, f.eks. den oppfatningen at det er lærer­
nes ensidige plikt å springe etter elevene for å skaffe seg
et grunnlag for å sette standpunktkarakter. Det er det ikke.
Det står klart i forskriften at eleven har plikt til å delta. Så
den saken kan jeg bare rydde opp i med en eneste gang.
Så er det noen som har ment at elevenes innsats i timen
ikke skal ha betydning for standpunktkarakteren. Det kan
jeg bare avkrefte med en eneste gang. Det finnes ikke
holdepunkter i rundskrivet for at man skal oppfatte det
slik. Det er selvfølgelig det faglige uttrykket læreren skal
ta med i vurderingen.
Presidenten: Mette Hanekamhaug -- til oppfølgings­
spørsmål.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:24:29]: Jeg er glad
for og takker statsråden for at også hun er opptatt av en
rettferdig og faglig karaktersetting i skolen. Det er nett­
opp dette som var årsaken til omleggingen fra Utdan­
ningsdirektoratet og at elevorganisasjonen faktisk støttet
dette.
Problemet med at innsats skal telle med, er at man
får utfordringer: Hva er god innsats? Hvor mye skal den
vektlegges i karaktergivningen? Hvor mye skal det bety
i forhold til det faglige som fremvises på de teoretiske
prøvene?
Så mitt spørsmål til kunnskapsministeren er: Ser kunn­
skapsministeren utfordringer som er knyttet til å blande
en skjønnsmessig vurdering av innsats inn i karaktergiv­
ningen, at dette kan gi utslag i ulikhet blant ulike lærere
i karaktersettingen, og at det heller bør være det rent ob­
jektive, faglige som presteres gjennom prøvene, som skal
vektlegges?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:25:31]: Jeg er ikke
enig i at prøver alene er det beste grunnlaget for å vur­
dere elever, for det er selvfølgelig sånn at den innsatsen,
eller den innsikten -- la oss kalle det det -- som man munt­
lig viser at man har i et fag, er med på å gi læreren et
bilde av hva eleven har av kompetanse, og hva man har
nådd faglig. Det må være med i vurderingen av hva slags
standpunktkarakter man skal få. Men det har vært veldig
viktig å understreke at det er kompetansemål og den fag­
lige innsikten som elevene har, som er utgangspunktet for
standpunktkarakteren i et fag, for akkurat som represen­
tanten Hanekamhaug sa, har det vært mange elever som
har opplevd at det har vært en stor grad av trynefaktor. Det
kan også skje når det gjelder skriftlige besvarelser, og det
legges stor vekt på at læreren overfor elevene er tydelig
24. nov. -- Muntlig spørretime 849
2010

på hva slags kriterier som legges til grunn for standpunkt­
karakter, og også gir nøye tilbakemeldinger underveis om
dette.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til siste oppfølgings­
spørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:26:42]: Jeg synes det er
viktig at vi anerkjenner årsaken til endring, og det synes
jeg kommer godt fram. En av de tingene som ikke er kom­
met fram, er at systemet kanskje premierte jenters måte å
håndtere skolen på på en bedre måte enn gutters. Jeg tror
det har vært riktig å gjøre noen endringer på dette.
Men samtidig er Kristelig Folkeparti veldig bekymret
for at vi nå får en situasjon hvor man gjennom nasjonale
prøver og ved at innsatsen sånn sett blir borte, kan få flere
og flere elever som øver på prøver, og som blir mer og
mer faglig orientert, og hvor måten å håndtere kunnskap
på ikke kommer så godt fram.
Jeg bare ber statsråden vurdere f.eks. progresjon -- altså
framgang -- som ett av kriteriene for å utvikle en annen
måte å ta til seg kunnskap på, heller enn å bruke innsats
som et slikt kriterium.
Hvordan kan en sikre at dette ikke handler om å øve på
prøver, men at vi får elever som får kunnskap for livet?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:27:47]: Dette er et
veldig viktig spørsmål -- hvordan man skal klare å finne
balansen både når det gjelder vurdering og tilbakemelding
av vurdering, og balansen i forhold til det brede samfunns­
mandatet som skolen har. Ikke minst henger alle elevers
motivasjon nøye sammen med at man mestrer noe, får
positive tilbakemeldinger på det og så selvfølgelig strek­
ker seg etter nye mål, og at man møter forventninger. Det
betyr at vi skal være veldig forsiktig med å overfokusere
på testing. Det dreier seg om de nasjonale prøvene, men
det dreier seg også om hva som skal være bakgrunn for
standpunktkarakterer. Derfor er jeg så opptatt av å under­
streke at det ikke er sånn at jo flere skriftlige prøver man
har, jo bedre grunnlag har man for å sette standpunktka­
rakterer, eller jo bedre grunnlag har man for læring. Man
må finne en rimelig balanse, og man skal også vektlegge
hva elevene muntlig og i timene gir uttrykk for at de kan
og behersker. Så vi må ha et bredt kunnskapssyn, og vi må
ikke minst ha læring og ikke testing i sentrum i klassene.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:11]: Mitt spørsmål
går til helseministeren.
Jeg er ganske sikker på at også helseministeren så på
Brennpunkt i går. Der kom det fram flere ting, bl.a. et lite
pent bilde av landets hovedstad på nattetid i helgen. Vi så
et politi som bruker det meste av sine ressurser på flatfyll.
Vi så en skjenkenæring som delvis er totalt ute av kon­
troll, og vi så også at myndighetene har et lite heldig grep
med hvordan man skal ta i tu med disse helt uakseptable
forholdene.
Så vet vi at justisministeren og helseministeren har
annonsert ved flere anledninger at man har et grep som
man akter å presentere for Stortinget, og som har Kriste­
lig Folkepartis fulle støtte, nemlig å redusere den maksi­
male skjenketiden nattetid fra kl. 03 til kl. 02. Det er en
løsning som ikke minst politiet har vært særdeles opptatt
av at man skulle få, slik at man kan få brukt politiet til
det politiet bør brukes til, nemlig til helt andre ting enn å
rydde opp etter flatfyll og en skjenkenæring ute av kon­
troll. Som en politimann sa på Brennpunkt i går: Vi øser
og øser, men myndighetene tetter ikke hullet i båten.
I forslaget til statsbudsjett varsler statsråden at man vil
oversende forslag til endringer i alkohollovgivningen høs­
ten 2010. Mitt spørsmål er: Når vil Stortinget få seg fore­
lagt forslag til en endring i alkohollovgivningen som inne­
bærer at makstid reduseres fra kl. 03 om natten til kl. 02
om natten?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:31:27]:
Jeg så også på Brennpunkt i går, og det som representanten
Syversen beskriver som et lite flatterende bilde av landets
hovedstad på nattetid, kan jeg helt klart bekrefte. Jeg vil
likevel si at forhistorien, for å gjøre bildet komplett, var
jo å sammenlikne skjenkenæringen i Stockholm med den
i Oslo. I Stockholm håndhevet man faktisk alkoholloven,
og i Oslo gjorde man ikke det i fire av fem tilfeller. Det
er først og fremst de som skjenker, de som selger, og de
som omsetter alkohol, som må håndheve regelverket. Vi
hadde ikke hatt det som kan betegnes som flatfyll på
gatene hvis regelverket hadde vært håndhevet. Og jeg vil
være veldig tydelig på at det er den som har ansvaret, som
også må ta det ansvaret.
Vi har et nasjonalt ansvar når det gjelder å sette ram­
mebetingelser for omsetning av alkohol. Jeg er glad for at
vi har en streng alkoholpolitikk i Norge, at vi har vinmo­
nopol, at vi har høye avgifter, som på den måten begren­
ser, og at vi har reklameregler som også gjør at jeg tror vi
lykkes bedre med alkoholpolitikken enn man gjør i andre
land.
Det er riktig at vi har sagt at vi skal legge frem et for­
slag nå i høst. Det kommer. Men jeg kan også si at når det
gjelder innskrenking i skjenketiden, vil vi ikke gjøre det
på det nåværende tidspunkt. Vi vil avvente det forsknings­
arbeidet som SIRUS nå gjør i mange byer, vel vitende om
at det er absolutt en sammenheng mellom vold og alkohol.
Men når det gjelder skjenketiden, vil vi eventuelt komme
tilbake til det.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:26]: Det er ganske
oppsiktsvekkende at det justisministeren da i over ett år
har skrytt av i mange, mange sammenhenger, også i denne
salen, nå forlater regjeringen -- det viktigste virkemidde­
let for å sørge for at man får mindre alkoholrelatert vold.
Man kan spørre en hvilken som helst politimester og få
det svaret. Det må bety at det er en propp i regjeringen.
I Oslo er det slik at det er partiene Høyre, Frem­
skrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti som har stått for
denne -- jeg kaller det -- helt vanvittige skjenkepolitik­
ken som er her i byen, og som sammen også står for de
åpningstidene vi har.
24. nov. -- Muntlig spørretime
850 2010

Så mitt spørsmål er da: Er SVogså i regjering proppen
i denne saken?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:34:29]:
Mitt inntrykk er jo at Kristelig Folkeparti har vært med
ganske lenge i styringen av Oslo.
Og når det gjelder håndheving av alkoholloven og
skjenkestedene i Oslo, er det helt tydelig et kommunalt an­
svar. Det må ligge hos kommunen gjennom skjenkekon­
troll og gjennom opplæring av dem som serverer. Det vil
ikke hjelpe om man skyver noe én time frem. Man kan
fortsatt oppleve den samme sammenheng mellom vold og
alkohol.
Så har jeg også sagt at vi skal komme tilbake til dette
når vi ser forskningsresultatene fra SIRUS. Det er nem­
lig slik, som jeg sa, at sammenhengen mellom vold og
alkoholskader er ganske tydelig. Det kom også frem i
programmet i går.
Når det gjelder skjenketidene, kan man anta at jo len­
ger man skjenker, jo verre blir situasjonen. Samtidig er
det lite forskning på dette fra Norge. Derfor gjennomfører
SIRUS dette nå.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først Filip Rygg.
Filip Rygg (KrF) [10:35:51]: Dette var mildt sagt
overraskende signaler fra statsråden. I lokalavisen som
både undertegnede og statsråden holder, Bergensavisen,
kunne vi i går, tirsdag 23. november, lese at etter en
reduksjon i skjenketiden er volden nær halvert på tre år.
Det er hevet over enhver tvil at tilgjengelighet, og her­
under skjenketider, har stor betydning for konsumet og
skadevirkninger.
Statsråden skrev selv i Aftenposten tidligere i år:
«Vi ønsker å redusere omfanget av alkoholrela­
tert vold. Forskning og erfaring peker i samme ret­
ning: Reduksjon av skjenketiden virker. Derfor har
Helse­ og omsorgsdepartementet foreslått å innskrenke
maksimaltiden for skjenking.»
Spørsmålet blir derfor etter det svaret som er gitt: Be­
tviler statsråden nå denne forskningen hun selv viste til
for under ett år siden?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:36:42]:
Etter at denne saken var ute på høring, har jeg lest innspil­
lene, og også høringsinnspillene, som har kommet, ganske
nøye. Det er ikke slik at det er entydige bilder fra ulike
deler av Kommune­Norge når det gjelder dette. Også fra
Bergen har jeg fått signaler om at det er vanskelig å se
om innskrenkingen på en halv time av skjenketiden alene
har ført til mindre vold, fordi man må også se dette i
sammenheng med andre tiltak.
Jeg vil gjenta at det aller, aller viktigste -- enten man
stenger kl. 02, kl. 02.30 eller kl. 03 -- er den kontrollen
som utøves på skjenkestedene. Det at man har en ansvarlig
skjenkekontroll, er kommunenes ansvar. Mange kommu­
ner har ønsket at de selv skal bestemme hvor lenge man
skal kunne ha åpent. Men det krever også at man håndhe­
ver alkoholloven på en skikkelig måte. Det gjelder i Oslo,
det gjelder i Bergen, det gjelder alle steder.
Så har jeg sagt at vi vil komme tilbake til dette når
SIRUS (presidenten klubber) har gjennomført sitt omfat­
tende forskningsprosjekt, som de selv (presidenten klub­
ber) på eget initiativ har tatt opp.
Presidenten: Presidenten må nok en gang be om at
man forholder seg til taletiden på en edruelig måte!
Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgingsspørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:38:08]: I Fremskritts­
partiet har vi programfestet at en skjenkebevilling skal
være lett å få og lett å miste. Men en av de store utford­
ringene vi har, er at det er 430 kommuner i dette lan­
det som har en ulik praksis for og en ulik tilnærming til
skjenkekontroll.
Det er forbudt med skjenking av overstadig berusede
og skjenking av mindreårige. Men vi hører om kommuner
som utfører skjenkekontroll kl. 14, og vi ser kommuner
som selv ved gjentatte brudd på alkoholloven nøyer seg
med en advarsel. Vi har også hørt om kommuner som skje­
ler til konkurransevridning med nabokommunen med hen­
syn til utmåling av straff for overskjenking og skjenking
av mindreårige.
Spørsmålet mitt til statsråden blir om statsråden kunne
tenke seg å utarbeide klare nasjonale retningslinjer for
hvilke sanksjoner som skal gis ved brudd på alkohollo­
ven. Vi vet at kommunene ønsker selvstyre i forhold til
åpningstid. Når det gjelder reaksjoner på brudd på alko­
holloven, er det på sin plass å få nasjonale retningslinjer
for det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:39:08]:
Representanten Gåsvatn behøver ikke bekymre seg for de
430 kommunene. Han kan konsentrere seg om den kom­
munen som representanten Gåsvatns parti har ansvaret for,
nemlig Oslo. Det som ble vist veldig tydelig på Brenn­
punkt i går, var at fire av fem skjenkesteder i Oslo skjenker
berusede personer. Derfor bør politikerne i Oslo ta skjen­
kekontrollen på alvor. Kommunene har full anledning til
å ta skjenkebevillingen fra dem som bryter alkoholloven.
Det er lokalpolitikernes klare ansvar å sørge for at ingen
skjenker overstadig berusede. Da ville vi fått mye mindre
fyll i gatene, og vi kunne hatt en mye tryggere hovedstad
også på kveldstid.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:40:19]: Jeg vil gå fra orden
og oppførsel til fagkarakterer igjen.
Venstre mener at lærerne er viktigst. Flere gode læ­
rere er det norsk skole trenger. Statsråden har på vegne
av regjeringa et veldig beskjedent mål for etter­ og vi­
dereutdanning med 2 500 plasser, enda vi vet at det fins
30 000 lærere i norsk skole som mangler faglig fordyp­
ning i de fagene de blir satt til å undervise i. Sjøl Utdan­
ningsforbundet karakteriserer det som et svik mot elev­
ene. En tredel av de plassene som regjeringa tilbyr, står
24. nov. -- Muntlig spørretime 851
2010

faktisk ubrukt. Det er ikke fordi norske lærere ikke vil
vite.
På Utdanningsforbundets sider er det bl.a. en lærer som
skriver:
«Jeg er også en av de heldige!! Føler meg privile­
gert i år med 2 dager nedsatt til studier i matematikk. Er
ikke arbeidsledig et sekund som kontaktlærer i 7 klas­
se ved siden av, men så fantastisk å få muligheten til å
studere og lære igjen. Dette trenger vi alle!! Får også
dekket utgiftene til studiet. Synd at det er så alt for få
som får denne muligheten.»
En annen lærer skriver:
«Dette spleiselaget er feilslått. Staten må gå inn å
dekke det hele for kommunen har ikke råd til å dekke
sin del. Hvis det skal fortsette slik vil jeg være pensjo­
nist før jeg vil få mulighet til å få videreutdanning. Jeg
er 39 år nå.»
Regjeringa har prioritert en kvart milliard kroner til
frukt, flere timer til lærere som ikke fins, og leksehjelp
med ufaglærte. Det har vært regjeringas prioritering. Mitt
spørsmål til utdanningsministeren er: Er det ikke nå på
tide å se på hele fordelingsnøkkelen? Her kan vi gå inn og
prioritere enda mer uten å gripe inn i det lokale sjølstyret
og faktisk være med på den viktigste spleisen for norsk
skole, nemlig flere gode lærere.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:42:34]: Jo, læreren er
viktigst. Lærerens kompetanse er viktigst. Heldigvis har
vi klart å øke rekrutteringen til lærerutdanningen med over
30 pst. i løpet av to år, men vi har også et stort behov i for­
hold til dem som allerede er lærere i skolen, slik at de skal
få utviklet sin kompetanse og få etter­ og videreutdannet
seg.
I dette spørsmålet er ikke hovedutfordringen at det er
bevilget for lite penger fra staten. Det er modellen for
hvordan vi får gjennomført etter­ og videreutdanning som
vi ikke har truffet helt med, og som jeg ser nærmere på.
Vi får ikke brukt alle de plassene vi har, og det er flere
ting som bør gjøres bedre. Det ene som vi har begynt å
endre på fra dette skoleåret, er å få mer av videreutdan­
ningen nærmere lærerne, altså mer desentralisert. Det er
voksne folk. De har familieforpliktelser. Det er vanskelig
for mange å delta.
Spørsmål nr. 2: Har vi funnet den rette balansen i splei­
selaget mellom kommunene og staten og lærerne? I dag
er det sånn at vi krever en egeninnsats fra kommunene
for å investere i sine lærere. I utgangspunktet synes jeg at
det er viktig. Når kommunene er arbeidsgivere, når de har
forhandlingsansvar for lærerne og ansvar for å avtale ar­
beidstid osv., synes jeg at de også skal bidra til videreut­
danning, ikke bare sitte passive og rope på staten om øre­
merkede midler. Men spørsmålet er jo om vi har funnet
den riktige balansen her.
Så er det en siste utfordring og til dels også uenig­
het mellom kommunene og lærerne og staten på den
andre siden. Det er at mange kommuner ønsker seg
korte kurs som ikke nødvendigvis gir noe særlig formell
kompetanseoppbygging, mens lærerorganisasjonene og vi
har vært opptatt av at man skal gi studiepoeng, lengre
kurs og formell kompetanseoppbygging. Det tror jeg er
klokt.
Trine Skei Grande (V) [10:44:39]: Jeg er gammel
lærer. Hvis jeg, ut fra debatten om vurdering som vi har
hatt tidligere, skulle ha vurdert dette svaret i forhold til
spørsmålet om kompetansekrav, så hadde statsråden kom­
met litt dårlig ut når svaret bare handler om at dette skal
man se på. Det hadde ikke slått igjennom i en skoleklasse
hos meg, for å si det sånn.
Hun sier at pengene her ikke er problemet. Det samme
gjentok statssekretæren hennes litt tidligere. Da uttalte to
lærere fra Utdanningsforbundet i Rogaland at det var en
provokasjon mot hele lærerstanden.
Når det gjelder etter­ og videreutdanning, er det fak­
tisk mulig for oss å gå inn med målrettede penger, betale
større andeler av kommunenes utgifter, uten å gripe inn i
det lokale sjølstyret. Jeg tror ikke statsråden når hun sier
at dette er noe som kommunene ikke vil. Jeg tror at kom­
munene vil, men at kommunene ikke ser noe økonomisk
handlingsrom. Hvorfor kan ikke vi hjelpe dem til å gi
lærerne det de vil ha?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:45:45]: Det er ikke
nødvendigvis enighet om hva lærerne vil ha, og hva kom­
munene vil ha. Det kommunene ofte ønsker seg, er kortere
kurs, og de protesterer mot at vi ønsker en så klar videre­
utdanningsprof il på disse pengene. Så det er en uenighet
der lærerne oftere er enige med meg enn med kommunene.
Og for det andre: Nei, det er ikke sånn at rike kom­
muner investerer i lærernes videreutdanning mens fattige
kommuner ikke gjør det. Det handler om hvordan man
prioriterer lokalt, og mange kommuner klarer faktisk å
prioritere videreutdanning med sine 40 pst. i spleiselaget
til dette.
Ja, jeg skal se på om vi fordeler byrdene rimelig mel­
lom stat og kommune og lærere nå, men når kommune­
ne vil ha arbeidsgiveransvaret for lærerne, og de har ar­
beidsgiveransvaret for lærerne, så synes jeg det er rimelig
at også kommunene bidrar til å videreutdanne sine lære­
re, og at man ikke tenker at dette gjør vi bare når staten
gir oss penger til det.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:47:05]: Jo mer jeg hører på
statsråden, jo mer forvirret blir jeg. Det jeg synes jeg har
hørt til nå, var først bare satsing på mat, nå er det en halv
banan, og også å forlenge skoledagen -- som Trine Skei
Grande også var inne på.
Venstre mener, og har alltid ment, at kompetanse er vik­
tigere enn flere timer og den hele eller halve bananen, eller
hva det nå er. Det sistnevnte koster faktisk 241 mill. kr
per år, og det er penger som, slik Venstre ser det, kunne
ha blitt brukt helt annerledes.
Nå hører jeg statsråden innledningsvis i svaret til Skei
Grande bekrefte at kompetanse er viktigst. Jeg ønsker å
høre statsråden si det en gang til. Er det nå sånn at kunn­
24. nov. -- Muntlig spørretime
852 2010

skapsministeren vil støtte Venstres forslag når det gjelder
opptrapping av kompetansen blant lærerne i fremtiden?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:48:07]: Jeg jobber
med dette hver eneste dag. Det er ingen grunn til Borg­
hild Tendens forvirring ut fra hva vi holder på med i hvert
fall, men det kan jo være andre ting som kan forvirre.
Det er avgjørende viktig at vi klarer å bygge opp
kompetansen blant lærerne, at vi klarer å rekruttere flere
lærere, at vi klarer å gi veiledning og fylle på. En del
av diskusjonen rundt vurderingsforskriften handler også
om dette. Vi har vektlagt videreutdanning og formell
kompetanseoppbygging. Det mener jeg er riktig.
Så til det mest smålige forslaget som finnes i norsk
skolepolitikk. Det er å ta disse eple­ og banankronene fra
elevene i ungdomsskolen. Jeg tror at vi kommer til å bli
mer og mer opptatt av at ernæring og læring henger nøye
sammen. Spør ungdomsskoleelevene -- de sier akkurat det
samme. Det er tross alt begrenset hvor mange lærere man
får for én banan! (Munterhet i salen.)
Presidenten: Bente Thorsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Bente Thorsen (FrP) [10:49:20]: Behovet for mer
fleksibilitet i videreutdanningen av lærerne var også et
stort tema i debatten i fjor. Ministeren ville bl.a. se på
modellen fra Karmøy, der man utdannet langt flere etter
egen modell enn etter regjeringens modell. Ingenting har
skjedd så langt, og det er slett ikke lærerne det står på.
Det er ikke til å komme ifra at dette rett og slett er en for
kostbar løsning for kommunene til å delta i.
Når vil ministeren sørge for at ordningen med videre­
utdanning av lærerne gjøres mer fleksibel, slik at flere kan
delta?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:50:05]: Jeg jobber
med dette, fordi det er riktig at vi ikke har truffet med den
modellen når vi har 2 500 plasser, men benytter 1 600 av
dem.
Men det er to ting jeg ikke umiddelbart har lyst til å
gi meg på. Det ene er at mange kommuner ønsker kor­
tere kurs. Vi mener det er viktig at disse pengene, som
kommer i tillegg til det kommunene ellers bruker til etter­
utdanning, har en innretning mot videreutdanning. Da er
det viktig at vi legger til rette for at det kan være så de­
sentralisert som mulig, og skje så nær lærerne som mulig.
Det har vi gjort noen endringer på, og det skal vi fortsette
med.
Da gjenstår ett spørsmål, og det er: Er det spleisela­
get mellom stat og kommune og lærere, som f.eks. drei­
er seg om å spleise på vikarutgifter, som kommunene
ofte kan la være å betale hvis det er kortere kurs, men
som de må stille opp med når det er lengre kompe­
tansekurs, riktig balansert? Det skal jeg se på. Det skal
jeg ta opp i diskusjon med kommunene. Men jeg synes
det er viktig at kommunene selv er med på å investere
i sin egen arbeidskraft. Det må alle andre arbeidsgivere
gjøre.
Presidenten: Elisabeth Aspaker -- til neste og siste
oppfølgingsspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:51:23]: Det er nå et halvt
år siden vi hadde den første bekymringssamtalen knyttet til
at etterspørselen etter videreutdanning for lærere var langt
lavere enn det vi hadde forventet når sju av ti lærere sier at
de faktisk ønsker seg faglig påfyll. Rett etter påske hadde
vi en interpellasjonsdebatt her, hvor statsråden tok velvil­
lig imot mange gode forslag om hvordan etter­ og videreut­
danningen kunne gjøres mer desentralisert. Vi viste til suk­
sesshistoren fra Sogn og Fjordane, som har kjørt igjennom
300--400 lærere i året. De er ikke i nærheten av å få til det
samme med det opplegget som regjeringen har lagt opp til.
Lærerne er ansvarsbevisste familiefolk. De kan ikke
reise fra familien sin. Mange lærere kan heller ikke reise
fra klassen sin, fordi det ikke er faglærte lærere å sette
inn i stedet. Troms fylkeskommune har til alt overmål fått
beskjed om at de skal sende sine lærere til Trondheim og
ikke til Tromsø, som altså er en universitetsby.
Hva vil statsråden nå gjøre for å gå tilbake til den gamle
oppskriften som virker, i stedet for å kjøre videre med et
opplegg som ikke fungerer?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:52:27]: Vi har, fra i
høst, lagt vekt på at vi skal ha et mer desentralisert tilbud.
Dette er en ordning som vi har hatt to år på rad. Vi star­
tet med 1 500 -- og vi har trappet forsiktig opp. I tillegg
kommer tilbudet til rektorutdanning, der vi startet med
200, og nå har nesten 400 deltakere, men vi har fremde­
les ledig kapasitet der også. Rektortilbudet har gått til ny­
tilsatte rektorer. Nå utvider vi, slik at de som ønsker å bli
rektorer en gang i framtiden, kan søke. Så da regner jeg
med at den delen kan disponeres.
Så må vi finne den rette formen som gjør at man har
videreutdanningsmuligheter nærmere, og at det gir bedre
mulighet for lærerne til å benytte seg av tilbudene. Men
jeg tror at et kjernepunkt her er spørsmålene: Hvem be­
taler for vikaren, og er det mulig å få vikar? Her er det
et spleiselag, og jeg mener at kommunene fremdeles skal
bidra. Så får vi se på om vi har funnet den rette balansen,
for i dag er det et spleiselag -- 40/40 for stat/kommune og
20 pst. for læreren.
Presidenten: Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:53:49]: Mitt spørsmål
går til helseministeren.
De siste årene har jeg vært med på å bevilge flere mil­
lioner kroner i erstatning til mennesker som har fått sin
barndom ødelagt på grunn av seksuelle overgrep. Gjen­
nom Stortingets erstatningsutvalg har jeg fått inngående
kjennskap til hva slike overgrep gjør med en -- både som
barn og senere som voksen. Det handler om psykiske li­
delser, store rusproblemer samt manglende tillit og rela­
sjoner til andre mennesker. Som samfunn har vi en plikt
til å skjerme barn mot slike overgrep så langt det lar seg
gjøre.
Det finnes behandlingstilbud for pedofile som erkjen­
24. nov. -- Muntlig spørretime 853
2010

ner at de har et problem, men ifølge media er vi flere gan­
ger blitt gjort oppmerksom på at det er flere års ventetid
for slik behandling. Jeg håper at helseministeren er enig
med meg i at dette ikke er akseptabelt, og jeg vil vite hva
helseministeren konkret vil gjøre med dette.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:55:06]:
Det er et alvorlig spørsmål representanten reiser når det
gjelder barn som er blitt utsatt for seksuelle overgrep
enten i sin egen familie eller utenfor, og hvordan det går
med mange av dem senere i livet, hvor mange har store
problemer med psykisk helse og rus.
Behandling av pedofile må likevel skje innenfor det
apparat vi har for psykisk helsevern, og innenfor de in­
stitusjoner som har blitt bygd opp gjennom opptrappings­
planen i psykiatrien. Vi har nå mer enn 70 DPS­er rundt
omkring i landet, og vi har også en spesialisthelsetjeneste
innenfor psykiatri som behandler langt flere enn det man
har gjort tidligere. Det kan vanskelig være et annet sted
man skal ha kompetanse på disse personene enn innenfor
psykisk helse og innenfor psykiatrien.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:56:30]: Institutt for kli­
nisk sexologi har spesialisert seg på denne gruppen og be­
handler flere som har blitt dømt for seksuelle overgrep. De
sier at de har 40--50 personer som foreløpig ikke har for­
grepet seg, men som ber som hjelp. Dette instituttet har
kapasitet til å hjelpe mange flere. De sier at de har sendt
henvendelser til Helse­ og omsorgsdepartementet om at
de -- ved å få mer bevilgninger -- vil kunne hjelpe disse,
men at de har fått avslag på det de siste årene. Så spørs­
målet er: Burde vi ikke ta denne kostnaden ved å hjelpe
disse pedofile, framfor å ta kostnaden ved ødelagte liv i
den andre enden?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:57:27]:
Hvis man kunne vite hvem som ville forgripe seg, er jeg jo
veldig enig i det. Som samfunn må vi gjøre alt vi kan for å
skjerme dem som blir utsatt for overgrep. Jeg er også enig
med representanten i at vi må behandle dem som ber om
å få behandling, og ha et tilbud til dem. Når det gjelder all
type behandling, er det noe som ligger ute i de regionale
helseforetakene. Jeg vet at dette har vært tatt opp tidligere.
Jeg vet også at mange får behandling i fengsel, når de er
der, og også andre steder. Det nevnes ett spesielt sted som
kan gi denne type behandling. Vel, det kan vi alltids ta opp
senere, og se på om dette er et institutt som ikke er brukt,
men som har en kompetanse som vi burde benyttet oss av.
Presidenten: Det blir anledning til ett oppfølgings­
spørsmål -- fra Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:58:46]: I helsevesenet
bruker man ofte John Deweys gamle tese om viktigheten
av «learning by doing», altså at man gjennom aktivitet
skal lære seg å bli god og dermed forbedre kvaliteten på
tilbudet.
Statssekretær Robin Kåss har uttalt i media at kunnska­
pen om pedofili er mangelfull, og at hjelpetilbudet derfor
er lite omfattende. Er statsråden enig med sin statssekre­
tær i denne betraktningen? Og i tilfelle hun er det: Hvor­
for reduserer man da bevilgningen til kanskje det frem­
ste miljøet som kan noe om dette temaet, nemlig det som
representanten Kjønaas Kjos nevnte, Institutt for klinisk
sexologi og terapi? Vi ser i media at det står pedofile i kø
for behandling. Hadde det ikke da vært bedre å øke bevilg­
ningene og lære mer, og gjennom det kunne forebygge at
pedofile forgriper seg på barn og ødelegger livet deres?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:59:38]:
Jeg er opptatt av at vi skal gjøre det vi kan for å unngå
at overgrep skjer, eller at overgripere forgriper seg, særlig
hvis de har gjort det tidligere. Derfor er det viktig at de
får behandling -- selvsagt er det det. Samtidig er det slik at
når det gjelder all type behandling, er det noe som ligger
rundt omkring i regionene, i helseforetakene, men jeg har
jo nå blitt gjort oppmerksom på ett spesielt miljø, som er
spesialister på pedofili, og jeg skal ta det med meg videre.
Så får jeg eventuelt komme tilbake skriftlig med en ori­
entering om hva det er de kan tilby, som vi ikke benytter
oss av i dag.
Presidenten: Da rekker vi et hovedspørsmål til.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:00:39]: Jeg har et spørsmål
til helseministeren.
I Brennpunkt i går kveld kunne vi også se en sterk
og hjerteskjærende historie om barn som fødes med ab­
stinens, fordi mødrene bruker metadon og Subutex under
svangerskapet. Vi så historien om en kjærlig mor som ville
sine barn vel, men som ikke fikk tilbud om annet enn å
bruke sterke medikamenter.
Vi vet at 50--60 barn hvert år har vært utsatt for dette.
Vi vet at de fleste har sterke abstinenser som må behand­
les med morfin, ofte i ukevis. Vi vet ikke hvilke skade­
virkninger dette har på sikt, men noen av Norges fremste
barneleger har uttrykt sterk bekymring for konsekvensene
for barna. På andre områder legger norske helsemyndig­
heter et føre­var­hensyn til grunn for sine anbefalinger til
gravide. Gravide rådes til totalavholdenhet fra alkohol, til
å unngå innlandsørret over 1 kg og til ikke å drikke mer enn
to kopper kaffe hver dag. Det er bra, for alle barn har rett
til beskyttelse mot helseskader. Men ifølge Helsedirekto­
ratet skal dette ikke gjelde barn av mødre som er under le­
gemiddelassistert rehabilitering. I Helsedirektoratets for­
slag til retningslinjer er metadon og Subutex anbefalt som
behandling under graviditet. Høyre fikk støtte for i Stor­
tinget, da vi behandlet svangerskaps­ og fødselsmeldingen
i fjor, at slike barn skal ha samme beskyttelse mot helse­
skader som andre barn, og mener at dette eksperimentet
må stoppes, og at de som planlegger graviditet, må rådes
til å slutte med medikamenter og få god hjelp og støtte til
å gjennomføre et rus­ og medikamentfritt svangerskap.
Statsråden har vist til i et brev til meg at Helsedirek­
toratet mener det er urealistisk at LAR­brukere skal slut­
te med medikamenter under svangerskap. De mener det
ikke er mulig å gi et annet tilbud til disse kvinnene. Og
det jeg hører, er at Helsedirektoratet ikke engang vil for­
24. nov. -- Muntlig spørretime
854 2010

søke å gi disse kvinnene et annet tilbud, slik at barna kan
fødes uten abstinenser.
Vil statsråden følge opp Stortingets klare beskjed om
at kvinner i LAR skal rådes til å slutte med metadon
og Subutex før graviditet og gis god støtte til et rus­ og
medikamentfritt svangerskap?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:03:04]:
Ja, den første delen av Brennpunkt i går var også hjerte­
skjærende på denne måten, fordi det er en realitet at en
del barn i Norge blir født ikke med avhengighet, men med
abstinens. Selvsagt er det best for gravide å være totalav­
holdende i hele svangerskapet -- det er jo ingen uenighet
om det -- og det å beskytte fosteret, eller barnet, på best
mulig måte tror jeg alle er opptatt av.
Så er det en realitet at mange, i hvert fall en del, rus­
avhengige får barn -- det er en realitet at mange som går
på LAR, metadon eller Subutex, er gravide. Da er spørs­
målet: Hvordan skal man da hjelpe kvinnen til å få frem
barnet på best mulig måte? Etter det som er kommet frem,
selv om jeg så at det var nyanser i det programmet, er det
en anbefaling fra Helsedirektoratet -- og jeg forstår at det
også er å støtte seg på internasjonal forskning -- at man
skal fortsette med den behandlingen under svangerskapet.
Jeg vil jo understreke at det aller beste er at man ikke har
noen avhengighet i det hele tatt, eller er under behandling,
at man verken ruser seg eller tar medikamenter under et
svangerskap, men klarer å avvikle det før man blir gravid.
Men så er realiteten dessverre ikke alltid slik.
Det er altså et arbeid på gang nå hvor man har utarbei­
det nasjonale retningslinjer for gravide i LAR, og for opp­
følging av barna opp til skolealder. Denne arbeidsgruppen
har kommet med 234 anbefalinger. Når det gjelder 233
av dem, er man enige. Dette er nå sendt ut på høring, og
disse retningslinjene vil bli lagt frem med det første.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:05:11]: Mitt spørsmål drei­
er seg om anbefaling til dem som planlegger graviditet,
ikke om dem som allerede er gravide. Dette er det statsrå­
den som har ansvar for, og ikke Helsedirektoratet. Dette er
ikke et spørsmål om faglig uenighet, det er et etisk spørs­
mål om vi så langt som mulig skal forsøke å beskytte disse
barna mot skader. Og slik jeg oppfatter Helsedirektoratet,
som da statsråden skyver foran seg, mener de at det ikke
er mulig å gi et annet tilbud til disse kvinnene før de blir
gravide. De vil altså ikke forsøke å legge opp til det en­
gang, det er slik jeg leser Helsedirektoratet. Nå vil jeg ha
et klinkende klart svar fra helseministeren: Vil hun anbe­
fale kvinner som planlegger å bli gravide, og som er under
legemiddelassistert rehabilitering, å slutte med metadon,
eller vil hun ikke?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:06:14]:
Som jeg også sa i sted, er jeg selvfølgelig opptatt av at
de fleste klarer å gjennomføre et svangerskap uten verken
rus eller legemiddelassistert rehabilitering, Subutex eller
metadon. Selvsagt, det er jo noe som vi alle innprenter,
er det det beste hvis man klarer det. Så vet vi at noen blir
gravide når de går på LAR eller Subutex. Og så spørres
det: Hva skal man gjøre hvis man planlegger en gravidi­
tet? Ja, hvis man planlegger en graviditet og klarer å slut­
te med rus eller med LAR, er det jo helt klart at det må
være det beste. Men samtidig har jeg lyst til å understreke
at jeg er helseminister, jeg sørger for at det blir utarbeidet
retningslinjer, at det jobbes med det. Mange andre ting må
jeg faktisk overlate til medisinskfaglig ekspertise.
Presidenten: Det blir gitt anledning til ett oppfølgings­
spørsmål -- fra Kari Kjønaas Kjos.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:07:29]: Hvert år fødes
flere barn som har blitt påtvunget store narkotikadoser
de ni månedene de har tilbrakt i mors mage. Når navle­
strengen kuttes, stopper tilgangen på narkotika, og en flere
uker lang nedtrappingsperiode med steinharde abstinenser
begynner for den lille.
Jeg oppfatter at Helsedirektoratet bagatelliserer disse
konsekvensene. Jeg oppfatter at Helsedirektoratet priori­
terer kvinnene framfor de nyfødte barna. Og jeg føler at
Helsedirektoratet på denne måten svekker sin egen tillit i
befolkningen. Har helseministeren den samme bekymrin­
gen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:08:17]:
Jeg skulle ønske at ingen barn opplevde at mor bruker ska­
delige medikamenter under svangerskapet. Men vi vet at
noen av kvinnene som går på LAR, blir gravide. Så har
det vært internasjonal forskning, det har vært vurderinger
i Norge, det har vært en arbeidsgruppe som har sett på
hva som er den beste behandlingen under svangerskapet.
Og da må jo jeg forutsette at de som har den kompetansen
og den kunnskapen -- og som vi også så i Brennpunkt i
går -- som sier at mor og barn i den sammenheng ikke kan
skilles, gjør det som er best for kvinnen og ikke minst for
barnet. Det er grunnleggende at vi må ha det skillet mel­
lom oss politikere og fagfolk. De sier også at det er den
beste kunnskap og den beste vurdering som de har i dag.
Og det er det de følger.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme.
S a k n r . 2 [11:09:33]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir én endring i den oppsatte spørs­
målslisten, og presidenten viser i den sammenheng til den
oversikten som er omdelt på representantenes plasser i
salen.
Den foreslåtte endringen i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringen var som følger:
Spørsmål 13, fra representanten Rigmor Andersen Eide
til arbeidsministeren, er overført til kunnskapsministeren
som rette vedkommende. Etter anmodning fra kunnskaps­
24. nov. -- Ordinær spørretime 855
2010

ministeren blir dette spørsmålet flyttet og besvart etter
spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.
S p ø r s m å l 1
Bente Thorsen (FrP) [11:10:10]: «Jeg viser til artik­
kel den 15. november side 4 og 5 i Haugesunds Avis om en
lærer som har begått overgrep mot elever, og som mottar
en fin attest fra skolen han er permittert fra som følge av
påstander om overgrep. Saken ble ikke anmeldt, læreren
fikk ny jobb i skolen et annet sted i landet, og begikk nye
overgrep. Overgrep må anmeldes og dom foreligge for at
straffbare forhold registreres.
Hva vil statsråden foreta seg for å styrke tilliten til
vandelsattest, og at skoleeier ansvarliggjøres til å anmelde
mistanke om overgrep?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:10:58]: La meg bare
gå litt igjennom hva som gjelder av regler på området. Det
som altså er avklart, er at det er krav om politiattest for
ansatte i barnehager, i grunnskolen, i videregående skole
og i SFO, og det har det vært i flere år. Så har vi fra 1. au­
gust 2010 fått et krav om at det også skal gjelde for an­
satte i kultur­ og musikkskoler samt at det er utvidet til å
gjelde for dem som jobber med leksehjelp.
I det høringsbrevet som er sendt ut inneværende høst, er
dette kravet foreslått utvidet til også å gjelde skolelignen­
de aktiviteter, f.eks. sommerskoler, fotballskoler, ballett­
skoler osv. Det er i samme høringsbrev foreslått utvidet
til også å gjelde for andre straffbare forhold enn seksuel­
le overgrep, f.eks. grov vold, ran og narkotikakriminalitet.
Det gjelder også for barnehager.
Vi er altså veldig opptatt av å få et regelverk på dette
området som gjør at man kan registrere folk som har be­
gått alvorlige former for kriminalitet. Men vi har selvføl­
gelig også en del utfordringer. For det første vil jeg si at
selv om politiattesten er i orden -- selv om man har en po­
litiattest, og den er i orden -- må man ikke ensidig stole
på det. Det er ikke sånn at alle som forgriper seg på barn,
tidligere har gjort det, eller tidligere er anmeldt eller sik­
tet. Det påhviler også de skolene som er nær denne type
saker, et stort ansvar når det gjelder å gå til anmeldelse i
de tilfellene hvor man har mistanke om at det har foregått
overgrep. Og det er der, etter hva jeg forstår, denne saken
ligger, at en skole som burde hatt skjellig grunn til mis­
tanke til å anmelde en person, ikke har gjort det.
Det som påhviler meg av ansvar da, er hele veien både
å bevisstgjøre kommuner og skoler og oppfordre dem til å
gå til anmeldelse av denne typen saker, for hvis man ikke
gjør det, får ikke disse politiattestene noen særlig verdi.
Nå er det sånn at en politiattest ikke bare inneholder de
sakene der man er dømt, slik som representanten tar opp
i sitt spørsmål. Den inneholder ikke anmeldelser, men i
det øyeblikket det er tatt ut siktelse i saken, at det er tiltalt
eller pådømt, skal det være en del av politiattesten.
Så vil selvfølgelig en politiattest og en attest fra ar­
beidsgiver ha betydning for hvem som ansettes i en skole,
en barnehage, en musikkskole osv. Men de som gir an­
befalinger videre, må legge vekt på å være så ærlige som
mulig, og hvis det er snakk om slike alvorlige forhold som
representanten tar opp, vil jeg sterkt oppfordre skoler og
kommuner til å gå til anmeldelse.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Bente Thorsen (FrP) [11:14:10]: Jeg synes kunn­
skapsministeren virkelig tar dette på alvor og kommer med
gode, og for så vidt betryggende, innspill i sin kommentar
her.
Politiattest ble innført i 2004. Men det som skjer, som
også ministeren var inne på, er at den ikke alltid blir opp­
datert. Selv om ting blir anmeldt til skoleledelsen, blir den
ikke automatisk oppdatert fordi varigheten på politiattes­
ten er så og så lang. Det er jo da et paradoks at innen bar­
nevernet brukes føre­var­prinsippet for å ivareta barna, og
ved mistanke om overgrep er terskelen lav for å frata for­
eldrene omsorgen for barna. Når det gjelder skoleeieren,
kommer det derimot fram at det er viktigere å ivareta lærer­
nes rettigheter og skolens navn og rykte enn barnas beste,
dessverre. Dette fører da til at overgrep ikke blir anmeldt.
Hva vil ministeren gjøre for at skoleeier ivaretar dette
at barna er beskyttet av lovverket ved mulige overgrep i
skolen, slik barnevernet praktiserer det overfor hjemmet?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:21]: Jeg tror re­
presentanten er inne på det avgjørende her: hvordan man
følger opp det som er intensjonen, og den sterke oppford­
ringen som gjelder hvordan man behandler denne typen
saker på den enkelte skole og i den enkelte kommune. For
vi har nå et regelverk som er strengt. Jeg tror represen­
tanten kan være enig med meg i at bare en anmeldelse i
seg selv kan vi ikke ha på en politiattest -- det vil være en
veldig lav terskel for å gå til en anmeldelse. En siktelse er
altså ikke en fellende dom, og det vil da være, skal vi si,
en oppføring av dette føre­var­prinsippet. Men vi kommer
ikke særlig langt med det hvis ikke skolene selv følger opp,
og hvis man ikke er ærlig når man skal gi referanse til en
person som f.eks. bytter skole, bytter fylke, bytter kom­
mune osv. Så man har et veldig alvorlig arbeidsgiveran­
svar når man er leder i skolen. Det ansvaret har man også
i forhold til hva slags anbefalinger man gir videre om en
ansatt som bytter jobb, og for faktisk å gå til anmeldel­
se hvis det er snakk om forhold man tror kan være over­
grep mot barn. Dessverre har vi eksempler på saker som
vi nesten ikke tror når vi ser dem. Så her må skolene og
kommunene være mer oppmerksomme.
Bente Thorsen (FrP) [11:16:44]: Igjen synes jeg
kunnskapsministeren for så vidt uttrykker seg tydelig og
greit og forstår problematikken i dette. Samtidig må jeg si
at jeg er litt skuffet, og jeg håper at kunnskapsministeren
lytter godt etter nå og prøver å gjøre noe med det, for:
Her ble det nevnt ærlighet i prosessen når en skal søke ny
jobb. Men det merkelige er da at utdanningsloven faktisk
ikke pålegger skoleleder å varsle videre dersom en lærer
bytter skole i forbindelse med en overgrepssak. FNs bar­
24. nov. -- Ordinær spørretime
856 2010

nekonvensjon, som Norge er underlagt, sier at hensynet til
barnets beste skal være grunnleggende for alt arbeid med
barn.
Hvilke tiltak vil kunnskapsministeren sette i verk, og
når, for at FNs barnekonvensjon skal være gjeldende i
skolen -- over utdanningsloven?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:17:47]: Nå er repre­
sentanten inn på noe som er en viktig og egentlig krevende
avveining, nemlig hvis man f.eks. på en skole begynner å
mistenke en lærer for å ha begått overgrep, men ikke har
kommet så langt at man har anmeldt. Så skjønner kanskje
læreren også at nå er det noe som foregår -- her er det best
å bytte. Skal man da varsle den nye skolen om at dette er
en lærer vi har under oppsyn, eller skal man ikke -- hvor
tett på skal man?
Det er helt riktig som representanten Thorsen sier: Det
er ingen varslingsplikt om den slags spørsmål. Men jeg vil
jo si at man etisk sett har et ansvar også. Jeg skal følge
opp spørsmålet om hvorvidt det er sånn at det også for­
melt bør innføres den typen varslingsplikt. Det synes jeg
er et litt vanskelig spørsmål å avveie, men uansett er det
en sak vi bør gå nærmere inn i.
S p ø r s m å l 2
Elisabeth Aspaker (H) [11:19:05]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«I 2010 bevilget Stortinget 190 millioner kroner i eks­
traordinære midler til fylkeskommunene for å få flere læ­
replasser. Pengene er lagt inn i fylkeskommunenes ramme­
tilskudd og er foreslått videreført i neste års statsbudsjett.
En spørreundersøkelse gjennomført av bladet Utdanning
viser at bare 11 av 19 fylker har rapportert til departemen­
tet om hvordan de vil bruke pengene.
Hva er statsrådens kommentar til dette, og til at de­
partementet ikke har oversikt over om pengene går til
formålet?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:19:49]: Det er helt
riktig det representanten Aspaker tar opp: Som en del
av tiltakspakken i forbindelse med finanskrisen innførte
vi et ekstra tilskudd til lærlingplasser på 10 pst. Det har
vi beholdt, og midlene tildeles gjennom rammetilskuddet
til fylkeskommunene. De er altså ikke i utgangspunktet
øremerket. Det stilles normalt ikke rapporteringskrav til
midler som ikke er øremerket.
Kunnskapsdepartementet har likevel besluttet at fyl­
keskommunene skal rapportere om bruken av disse mid­
lene, og fristen for rapporteringen var satt til 1. november
2010. Det var også en frist 1. juli 2010 for å se hvordan fyl­
kene hadde tenkt å bruke disse pengene -- men 1. novem­
ber er altså fristen. Og jeg mener at den informasjonen vi
får, er viktig informasjon som vi må ta med oss videre i
forhold til å se på hvordan virkemidlene brukes. Det opp­
slaget som står i bladet Utdanning, viser til den foreløpige
rapporteringen fra juli i år, fra i overkant av halvparten av
fylkeskommunene, om hvordan disse midlene var planlagt
disponert i 2010. Den foreløpige rapporteringen viser at
hovedvekten av fylkeskommunene som har rapportert, har
planlagt å gi økt tilskudd til alle godkjente lærekontrakter
og opplæringskontrakter. Flere fylkeskommuner planla å
gi ekstra tilskudd til bedrifter og skoler for lærlingplasser
det er spesielt krevende å formidle. I tillegg har flere fyl­
keskommuner planlagt å benytte midlene til ulike prosjek­
ter for å øke antall lærlingplasser, f.eks. til kampanjer for
å rekruttere flere lærebedrifter.
Det er nå fem fylkeskommuner som har rapportert til
KS per 1. november. Departementet vil gjennomgå rap­
porteringen fra fylkeskommunene så snart de er mottatt
fra KS. Det er viktig i forhold til det som er behovet for
flere lærlingplasser, at dette tilskuddet er videreført både
i 2010 og 2011. Det som så langt er føringene for dette,
er at fylkeskommunen skal bruke dette til hva som er
mest mulig hensiktsmessig for å videreføre eksisterende
lærlingkontrakter eller opprette nye.
Men det jeg vil gjøre nå når vi får inn de endelige rap­
portene etter fristen 1. november, er å gå igjennom hvor­
dan fylkene faktisk bruker disse ekstra midlene, for de er
i dialog med partene i arbeidslivet også om en fornyelse
av en samfunnskontrakt om lærlingplasser. Derfor mener
jeg dette er interessant: Bruker fylkene disse pengene i
tråd med det som var intensjonene eller er det sånn at vi
bør styre bruken av disse virkemidlene mer enn det vi har
gjort? Så det temaet som jeg oppfatter at representanten
Aspaker er opptatt av, er jeg også opptatt av.
Elisabeth Aspaker (H) [11:22:49]: Jeg vil takke stats­
råden for svaret, og jeg synes jo det er et mer betryggende
svar enn svaret fra statssekretær Lisbeth Rugtvedt, som
uttalte til bladet Utdanning at hun trodde fylkene fulgte
opp, og man ville ikke blande seg inn i hvordan man bruk­
te disse pengene. Jeg tror det var en nokså klar forutset­
ning, og forventning, fra Stortingets side at disse midlene
faktisk skulle gå til et av de kanskje mest kritiske punkte­
ne i videregående opplæring, nemlig det å skaffe nok læ­
replasser, for vi vet at der har vi også det største frafallet.
Så jeg er veldig opptatt av at vi må holde trøkket på det.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Gjør man noe nå for
å sikre at læreplasser skal komme tidligere på plass? Vi
vet at per 1. september var det fortsatt 5 000 elever som
ønsket seg læreplass, men som fortsatt ikke hadde fått det.
Det tallet er sikkert lavere nå, men fortsatt er det mange
som går store deler av høsten. Målsettingen burde jo være
at disse elevene kom i gang i august, når deres medelever
eventuelt starter på skolebenken. Hva kan statsråden gjøre
for å få formidling av plasser tidligere?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:23:56]: Det er veldig
viktig at en kommer i gang med formidling av lærling­
plasser på et tidligere tidspunkt, fordi det er mange ung­
dommer som går utover høsten med usikkerhet om hvor­
vidt de kan fullføre sin utdanning og få tatt et fagbrev, og
få seg lærlingplass. Så det er også en av de tingene som
jeg har tatt opp nå i dialog med partene. Vi hadde møte
18. november for å legge et løp for hvordan vi skal få til
en ny, mer forpliktende samfunnskontrakt. I dag er det
24. nov. -- Ordinær spørretime 857
2010

ca. 50 pst. av elevene som velger videregående opplæring,
men 15--20 pst. av et elevkull tar faktisk fagbrev, og en
viktig grunn til at vi ikke lykkes her, er mangel på lær­
lingplasser. Nå ligger vi litt bedre an i år enn vi gjorde i
fjor, men det er fremdeles stor usikkerhet rundt disse tal­
lene. Men uansett er det slik at det er ungdom som ikke
får fullført utdanningen sin fordi de ikke får læreplass.
Jeg har flere andre tiltak, selvfølgelig, på listen over
hvordan vi skal lykkes med dette.
Elisabeth Aspaker (H) [11:25:02]: Jeg merket meg
svaret, men det er kanskje én samfunnssektor som mer enn
noen annen kommer til å trenge masse kvalifisert perso­
nell i årene fremover, og det er pleie­ og omsorgssektoren.
Der har jeg merket meg at det faktisk er nedgang i antall
læreplasser -- det er flere som søker, men det er altså en
nedgang i antall tilgjengelige plasser.
Når statsråden sier at man ikke vil styre hva disse pen­
gene går til, lurer jeg på, i lys av Samhandlingsreformen
og i lys av hvor viktig denne sektoren er: Vil regjeringen,
vil statsråden, i dialog med fylkeskommunene også bidra
til at dette blir et område hvor man faktisk strekker seg
lenger for å skaffe læreplasser til de elevene som starter
på helse­ og sosialfag, i den forhåpning at de også skal få
en læreplass etter disse to årene på skole?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:25:55]: Jeg sier ikke
at vi ikke skal styre dem -- tvert i mot. Nå ser vi på de
rapporteringene som kommer fra fylkeskommunene, om
de bør styres tydeligere i forhold til formålet om å skaffe
flere lærlingplasser.
Når det gjelder helse­ og sosialfag, har vi en betyde­
lig utfordring fordi mange av dem som starter på helse­
og sosialfag, ikke fullfører med lærlingplass -- noen fordi
de mangler en læreplass, andre fordi de av andre grunner
velger et tredje års påbygging for å skaffe seg studiekom­
petanse for å komme videre. Men når vi ser på hva som
er behovet innenfor pleie og omsorg framover, ser vi at
vi trenger betydelig flere med helsefag. Derfor er dette en
utvikling som bekymrer oss, og det er et eget tema hvor­
dan vi nå både skal rekruttere nok folk i helse­ og om­
sorgssektoren og få frafallet ned og gjennomføringen opp
i videregående opplæring.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 13.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Rig­
mor Andersen Eide til arbeidsministeren, er overført til
kunnskapsministeren som rette vedkommende.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:27:06]: Da går
spørsmålet mitt, som er i samme gate som forrige spørs­
mål, til kunnskapsministeren:
«550 ungdommer mangler lærlingplass i Møre og
Romsdal. Det er nødvendig å stimulere flere bedrifter til å
bli lærebedrifter. Støtten til opplæringskontorene og lære­
bedriftene må økes, slik at bedrifter enklere kan engasjere
flere lærlinger. Det gjør det lettere for yngre å komme inn
i arbeidslivet, og bedriftene får bedre tilgang på kompe­
tanse. Arbeidsgiveravgiften for lærlinger blir pekt på som
et hinder for å ta inn lærlinger.
Hva vil statsråden gjør for å sikre flere ungdommer
lærlingplass?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:18]: Jeg er veldig
glad for at det er så sterkt engasjement rundt spørsmålet
om lærlingplasser, for jeg tror vi trenger alle gode krefter
for å klare å få nok lærlingplasser til at de som velger yr­
kesfag i videregående opplæring, kan få fullført utdannin­
gen sin. Da er det også viktig at representantene følger opp
sine fylker -- slik som representanten Rigmor Andersen
Eide nå gjør.
Vi har nå et omfattende arbeid for å få til en økning i
antall lærlingplasser, fordi vi vet at det er avgjørende for å
kunne fullføre videregående opplæring. Vi har jo egent­
lig to utfordringer når det gjelder yrkesfagene. Det ene er
at flere skal kunne få lærlingplass slik at de kan gjennom­
føre utdanningen og ta fagbrev, men vi rekrutterer også for
få.
Det pågår nå en debatt om vi i for stor grad oppfordrer
ungdommene våre til å velge akademiske yrker. Nå har vi
ikke noen overrekruttering til det i Norge, men vi har en
underrekruttering til yrkesfag, det er i hvert fall helt sik­
kert. Det betyr at status og prestisje også knyttet til disse
fagene, må opp. Men da må selvfølgelig de som velger
dem, vite at de kan få fullføre. Derfor er lærlingplassene
så viktige.
Jeg har et samarbeid med fylkene for å få til økt gjen­
nomføring i videregående opplæring. Lærlingplasser er
viktige der. Jeg har et samarbeid med partene i arbeidslivet
for å få til en ny samfunnskontrakt om hvordan vi kan få
til flere lærlingplasser. Der har vi noen utfordringer, fordi
norsk arbeidsliv ser litt annerledes ut nå enn det gjorde
for noen år siden; det er flere små bedrifter og færre av
de store industriarbeidsplassene som tok mange lærlinger.
Så vi må se på hvordan vi kan målrette mer av arbeidet
inn mot de mindre bedriftene, slik at det er mulig for dem
også å ta lærlinger.
Da ser vi at vi får noen utfordringer som ikke først og
fremst er knyttet til lærlingtilskuddet eller eventuelt til det
å ta bort arbeidsgiveravgiften. Nå er det selvfølgelig alltid
sånn at alle ønsker seg mer penger for å gjøre en jobb. Men
jeg tror at i støtten rundt de små bedriftene, det spleisela­
get som det er at mindre bedrifter tar imot en lærling, selv
om man aldri kan være sikker på at en god lærling som til
slutt får fagbrev, blir i den bedriften, men kanskje snappes
av nabobedriften som ikke har gjort et arbeidsslag for å
bidra til opplæringen, er det noen typer problemstillinger.
Jeg tror ikke det er en god idé å fjerne arbeidsgiverav­
giften for lærlinger. Det er fordi det vil f.eks. ikke Finn­
mark fylke ha noen glede av, for der betaler de ikke ar­
beidsgiveravgift, og arbeidsgiveravgiften er differensiert.
Jeg tror tilskuddet er mer målrettet.
Når vi ser på tallene for Møre og Romsdal spesielt per
1. november, ser vi at det var 971 søkere til læreplass der
24. nov. -- Ordinær spørretime
858 2010

i år. Innen 1. november hadde 672 inngått lærekontrakt.
Men det er altså flere som står i kø for å få det.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:31:23]: For det
første takker jeg for svaret fra statsråden. Jeg tror dette er
en sak der statsråden og jeg er enige om både problem­
stillingen og mange av de tiltakene som må gjøres. Men
30 pst. av dem som søkte i vår, har jeg forstått står i den
køen og venter på lærlingplass. Disse ungdommene føler
seg virkelig sviktet av systemet.
En del eksperter har uttalt at flere lærlingplasser også
kan få ned antallet elever som dropper ut av skolen. Er
statsråden enig i disse ekspertuttalelsene?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:32:10]: Ja, absolutt.
Det har veldig stor betydning fordi vi ser at mange av dem
som ikke gjennomfører videregående opplæring, glipper
for oss mellom det andre og tredje året i videregående.
Det er nettopp her et tilbud om læreplass skal være, for
det løpet videre i skolen er ikke like attraktivt og ikke like
motiverende heller for dem som ønsker å få seg et fagbrev.
Men vi jobber også med andre ting på dette området.
Det er å se på hvordan vi kan gi elever en lovfestet rett til
en læreplass. Det handler selvfølgelig om at vi kan sam­
arbeide godt med bedriftene, for det er veldig avgjørende
at lærlingene kommer ut i bedrifter. Det er enormt lære­
rikt og motiverende. Det er lærerikt å få en lærling også,
for de stiller en del spørsmål som kanskje vi som har vært
i arbeidslivet en stund, har glemt å stille oss. Dermed bi­
drar de også til økt bevissthet på arbeidsplassen. Men det
er også et oppdrag som vi nå har for å finne ut av hvordan
vi kan øke rettsikkerheten for dem som velger yrkesfag,
slik at de får læreplass.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [11:33:22]: Statsråden
nevnte selv at dette med samarbeid med bedriftene er vik­
tig. Det å få flere lærlingplasser er jo en vinn­vinn­sak.
Det blir mindre drop­out, som vi snakket om. Det er en
fin måte for elevene å få kompetanse på og for bedriften
til å rekruttere arbeidskraft, spesielt i en tid med lav ar­
beidsledighet, der konkurransen om både hender og hoder
er stor.
Når bedriftene selv peker på at dette med arbeidsgi­
veravgiften er en utfordring, vil da statsråden lytte til be­
driftene i så måte og se nærmere på Kristelig Folkepartis
forslag om å halvere arbeidsgiveravgiften til de bedriftene
som tar imot lærlinger?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:34:08]: Jeg synes
ikke det er et godt forslag. Jeg tror det bedriftene først og
fremst er ute etter, er å få økt tilskuddet til lærlinger, fordi
arbeidsgiveravgiften er differensiert, og fordi deler av lan­
det ikke betaler arbeidsgiveravgift i det hele tatt. Husk på
at Finnmark fylke er det fylket der vi har størst utfordrin­
ger når det gjelder gjennomføring av videregående opp­
læring. Da er det litt rart at vi skal målrette akkurat dette
virkemidlet på en sånn måte at det kommer det fylket som
har de største utfordringene, minst til gode.
Jeg er 100 pst. enig med representanten i at det er en
vinn­vinn­situasjon for næringslivet vi står overfor her. Jeg
må si jeg er litt rystet over at næringslivet ikke ser hvor
sårbare de er, for i dag er vi avhengig av arbeidskraft fra
Polen eller Sverige eller andre land. At de er i Norge, hen­
ger sammen med at det går dårlig med økonomien hos
dem selv, men det kan jo snu, og da kommer mange be­
drifter i Norge til å stå der med utrolig store utfordringer
med å rekruttere kompetente folk hvis vi ikke klarer å få
opp omfanget av lærlinger.
Hvis vi ikke klarer å finne nøkkelen til å løse dette,
kommer Norge til å ha store problemer med å komme
seg fra tegnebrettet og ut i praksis, ut i virkeligheten,
enten det gjelder bygg og anlegg, veiinvesteringer eller
jernbaneinvesteringer. Så vi har en kjempejobb å gjøre.
Presidenten: Vi går tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Gunnar Gundersen (H) [11:35:37]: Mitt spørsmål
går til finansministeren:
«Etter sommerens skattedebatt i bl.a. Dagens Nærings­
liv er det den siste uken kommet frem opplysninger i
Finansavisen om at over halvparten av personlige selvan­
givelser levert inn fra KPMG og Ernst & Young er feilbe­
handlet av Skatt vest og av Sentralskattekontoret for uten­
landssaker. Jeg forutsetter at statsråden ikke finner dette
akseptabelt.
Hva vil statsråden gjøre for å sikre en mer korrekt ut­
førelse av de oppgaver Skatteetaten har ved behandling av
selvangivelser?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:18]: Finansavisen
har i to oppslag vist til påstander fra KPMG og Ernst &
Young om omfattende feil ved behandlingen av selvan­
givelser ved Skatt vest og Sentralskattekontoret for uten­
landssaker. Etter det første oppslaget inviterte Skatt vest til
et møte med revisjonsselskapene KPMG, Ernst & Young,
PricewaterhouseCoopers og Deloitte. Formålet med møtet
var å få kunnskap om de påståtte feilene, samt å invite­
re til en dialog om mulige forbedringer både når det gjel­
der Skatteetatens saksbehandling og revisjonsselskapenes
bistand ved innlevering av selvangivelser.
Skattedirektoratet opplyser at de aktuelle sakene gjel­
der skattytere med utenlandsforhold. I Skatt vest er dette
83 850 av totalt 751 000 skattytere. Skattedirektoratet viser
til at Skatt vest i samarbeid med revisjonsselskapene så
langt har avdekket mulige feil i vel 100 saker. En del av
disse sakene gjelder enten mangelfull innlevering eller feil
i forbindelse med innleveringen, men det er også saker
med mulige feil ved ligningsbehandlingen.
Ifølge Skattedirektoratet har Skatt vest varslet re­
visjonsselskapene om at ligningsmyndighetene vil være
tøyelige når det gjelder klagefristen i de enkelte sake­
ne. Skatt vest har videre kontaktet skatteoppkreveren, og
de vil stille innfordringen i bero for skattytere hvor det
er hevdet å hefte feil ved ligningsbehandlingen av dem.
Videre har revisjonsselskapene fått egne kontaktperso­
24. nov. -- Ordinær spørretime 859
2010

ner i Skatt vest og hos skatteoppkreverne i Bergen og
Stavanger.
Skattedirektoratet opplyser at også de øvrige regionale
skattekontorene har innledet tilsvarende dialog som i Skatt
vest med de største revisjonsselskapene i deres regioner.
Avdekkede feil ved ligningsbehandlingen skal selvsagt
rettes opp. Det viktigste er likevel at kvaliteten i selve
ligningsbehandlingen er god, at det arbeides systematisk
med å forbedre ligningsbehandlingen, noe Skatteetaten
gjør. Kontakt og dialog med næringslivet er en viktig del
av dette forbedringsarbeidet, slik at en både kan rette opp
feil og forebygge at feil skjer.
Gunnar Gundersen (H) [11:38:39]: Jeg synes i og for
seg man bagatelliserer det lite grann, for det er jo ikke bare
snakk om feil ved Sentralskattekontoret for utenlandssa­
ker -- vi har hatt en rekke oppslag om at det er mye feil i
saksbehandlingen også i Skatteetaten i år. Det er klart at
når vi vet at fire av fem nordmenn ikke skjønner sin egen
selvangivelse, har det litt å gjøre med dette som statsrå­
den var inne på, nemlig avdekkede feil. Det er også mange
feil som ikke kommer til å bli avdekket. Det kunne vært
veldig interessant å være flue på veggen i det møtet mel­
lom revisorene og Skatteetaten, for jeg synes at her burde
Skatteetaten være ganske ydmyk og se på revisorene som
en type klienter og samarbeidspartnere for å avdekke hvor­
dan man faktisk får en behandling. Det håper jeg at jeg
kan få bekreftet fra statsråden, at han sitter på skulderen
til Skatteetaten når det gjelder å avdekke feil begge veier,
for det har litt med tilliten til hele systemet å gjøre, særlig
når så mange ikke forstår sin egen selvangivelse.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:39:48]: Jeg bagatel­
liserer ikke på noen måte det dette dreier seg om, men i
spørsmålet er det henvist til det som skjedde i Skatt vest og
Sentralskattekontoret for utenlandssaker. Så jeg fant ut at
det kunne være nødvendig å gå til kilden -- i dette tilfellet
Skatt vest.
Det er også riktig som representanten Gundersen sier,
at revisorer kan spille en god rolle, fordi det slår litt begge
veier. I mange tilfeller er det mangelfull innlevering, i
andre tilfeller kan det være feil ved selve ligningsbehand­
lingen. Så ja: Revisorer, regnskapsførere og andre er gode
partnere for Skatteetaten i det å avdekke feil, men også
bidra til at en unngår å gjøre feil i framtiden.
Gunnar Gundersen (H) [11:40:35]: Det synes jeg var
et konstruktivt svar. Jeg tror man skal samarbeide her, for
vi har jo også rapporter fra Riksrevisjonen som bekrefter
at det er store utfordringer i Skatteetaten og i behandlin­
gen. Det har vel kanskje også litt å gjøre med at man inn­
fører nye datasystemer. Det er klart at når man begynner å
automatisere mye av behandlingen, er man ganske avhen­
gig av at den informasjonen som kommer inn fra skattyter,
faktisk også blir registrert i datasystemene. Jeg kommer
igjen litt tilbake til dette at vi har fått et såpass komplisert
skattesystem at de fleste ikke skjønner sin egen selvangi­
velse. Selv om du er ansvarlig skattyter, blir du jo også
veldig avhengig av at Skatteetaten gjør en god jobb, og
vi er sikkert enige om hvor avhengig hele det norske vel­
ferdssamfunnet er av tillit til at nettopp innkrevingen skjer
riktig.
Så jeg tok egentlig det siste svaret som en bekreftelse
på at statsråden også sitter på skulderen til Skatteetaten
når det gjelder dette.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:41:43]: Jeg sitter vel
ikke akkurat på akselen til Skatteetaten, for da blir de tyn­
get ned av en mann med stor kroppsvekt. Men jeg prøver å
oppfordre dem til å gjøre en god jobb og har samtaler med
dem, slik at de stadig kan gjøre en bedre jobb. Det er riktig
som representanten Gundersen sier, at det at folk har til­
lit til Skatteetaten, er viktig for hele velferdssamfunnet og
for innkrevingen av de skatter og avgifter som skal finan­
siere fellesskapets alle gode formål. Jeg mener at Skatte­
direktoratet og Skatteetaten gjør en veldig god jobb, men
alle kan gjøre en bedre jobb, og det er også det vi sikter
inn mot for Skatteetatens vedkommende.
Så er det slik at selv om vi har fått elektronisk selvan­
givelse m.m., har også vi som skatteytere en plikt til både
å levere inn de riktige opplysningene og sjekke at de opp­
lysningene vi leverer inn, er gode. Men jeg er overbevist
om at vi skal få både en innfordring og en ligningsbehand­
ling som er i ypperste verdensklasse, og det er det vi skal
strekke oss etter.
S p ø r s m å l 4
Harald T. Nesvik (FrP) [11:43:01]: Jeg ønsker å stille
følgende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Sunnmørsposten 18. november 2010 hadde en artikkel
med overskriften «Sikrer seg mot skatteendringer». Saken
gjelder Farstad Shipping, som velger å innlemme nye skip i
datterselskaper som er registrert i utlandet. Fremskrittspar­
tiet er sterkt bekymret for utflaggingstendensen en ser på
bakgrunn av konflikten mellom regjeringen og næringen
etter rederidommen i Høyesterett februar 2010.
Hva vil statsråden gjøre for å bedre rammevilkåre­
ne, og ikke minst gjøre rammevilkårene forutsigbare for
skipsfartsnæringen?»
Statsråd Trond Giske [11:43:42]: La meg først takke
for spørsmålet. Jeg synes det spørsmålet illustrerer litt
hvordan en og samme begivenhet kan ses med veldig for­
skjellige øyne, for mens representanten Nesvik drar fram
det som kanskje er bekymringsfullt eller negativt, nem­
lig at man ikke velger norsk flagg, ser jeg dette først og
fremst som en enorm tillitserklæring til norske verft, fordi
to av disse båtene faktisk skal bygges i Norge. Det viser jo
at denne næringen er konkurransedyktig, den er sterk, og
at vi lykkes også i kampen mot den varslede verftskrisen,
som heldigvis ser ut til å bli mindre enn vi fryktet.
Skipene bestilles fra STX Offshore, med hovedkontor
i Norge, og to av skipene bygges ved STX Langsten.
De norske maritime næringene opererer i globale mar­
keder og har stor betydning for norsk verdiskaping. Farstad
Shipping er et eksempel på dette, med verdensomspen­
24. nov. -- Ordinær spørretime
860 2010

nende aktivitet. Det er naturlig at dette også gjenspei­
les gjennom internasjonale etableringer med eierskap til
flåten.
Er det et område hvor regjeringen ønsker å legge til
rette for at norske bedrifter skal lykkes, har det vært innen­
for den maritime sektor, med rederier og maritime bedrif­
ter som utvikler virksomhet i internasjonalt så vel som i
norsk næringsliv. I 2007 vedtok regjeringen en omfattende
og helhetlig maritim strategi -- «Stø kurs» -- der visjonen
er at Norge skal være en verdensledende maritim nasjon.
Det ligger vel kanskje også i det at i perioden før dette,
også under den borgerlige regjering, var ikke kursen like
stø.
Det sentrale grep fra regjeringen er knyttet til å sikre
konkurransedyktige og stabile rammebetingelser. Vi har
nå fått på plass en ny og internasjonal konkurransedyktig
rederiskatteordning, enstemmig vedtatt av Stortinget. Til
forskjell fra situasjonen under Bondevik­regjeringen lig­
ger nå også tilskuddsordningen for sysselsetting av sjø­
folk trygt og fast, slik at dette også er en forutsigbar
rammebetingelse.
Et annet bærende element i strategien er en målret­
tet og styrket satsing på kompetanse, forskning og miljø­
tiltak, ledsaget av årlige budsjettmidler. Denne satsingen
ble trappet opp gjennom økte rammer for maritime for­
mål gjennom MAROFF­programmet i Norges forsknings­
råd og maritime ordninger under Innovasjon Norge. Dette
ble videreført i regjeringens budsjettforslag for 2011, og
sentrale deler av den verftspakken som vi kom med i
revidert budsjett i vår, er også videreført i 2011.
Vi jobber tett og målbevisst sammen med rederier og
maritime bedrifter og organisasjonene på området for in­
ternasjonal markedsadgang, for å styrke næringen og for
stabile langsiktige rammebetingelser. Derfor ble også vår
politikk i statsbudsjettet godt mottatt.
Det har vært turbulens rundt overgangsordningen. Det
er nå historie, og det viktigste er å sørge for at næringen
er konkurransedyktig i et framtidig internasjonalt marked.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:46:52]: Ingen skal ta
fra en gleden som finnes over at vi har begynt å få
nykontrahering ved norske verft. Det er veldig posi­
tivt, og jeg og statsråden er nok ikke veldig uenige
om at det er gledelig -- jeg håper i hvert fall ikke
det.
Mitt utgangspunkt er knyttet til nettopp utflaggings­
problematikken og ikke til det som har med byggingen
å gjøre. Bakgrunnen for mitt spørsmål er noe som stats­
råden selv tidligere har tatt til orde for. Statsråden på­
pekte ganske tidlig etter sin tiltredelse som næringsmi­
nister at det var svært viktig at vi fikk opp tonnasjen
og antall skip innenfor både NIS­ og NOR­systemet, for
det er bl.a. med på å påvirke Norges posisjon som skips­
fartsnasjon internasjonalt, slik at vi får mer gjennomslag
for våre synspunkt. Derfor er mitt oppfølgingsspørsmål
til statsråden følgende: Er statsråden bekvem med den
situasjonen vi ser innenfor NIS og NOR nå, og vil stats­
råden gjøre noe for å bedre vilkårene, særlig innenfor
NIS?
Statsråd Trond Giske [11:48:03]: Vilkårene innenfor
NIS rent økonomisk kan knapt bli bedre. De er blant de
beste i verden når det gjelder de økonomiske rammebetin­
gelsene for å bruke det norske flagget. Så kan vi sikkert
stadig bli bedre på service, oppfølging og den typen ting,
og det er også bakgrunnen for at vi ser på muligheten for
å strømlinjeforme NIS­ og NOR­administrasjonen og ser­
vicen rundt dette på en enda bedre måte. Men de økono­
miske rammebetingelsene for å drive shipping fra Norge
og med norsk flagg har aldri vært bedre enn under det
nye regimet. Denne regjeringen satser på at det skal være
et langsiktig, stabilt, forutsigbart rammeverk, som gjør at
vi kan opprettholde posisjonen vår som en stor skipsfarts­
nasjon. Det er riktig, som representanten sier, at det å ha
en stor flåte, det å være tung på dette, gir oss også po­
sisjon i internasjonale organisasjoner. Det gir hele klyn­
gen styrke. Det er mange små og mellomstore bedrifter
langs hele kysten som er avhengig av at vi lykkes med
det.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:49:10]: Når det gjelder
vilkårene innenfor NIS, er det ikke bare de økonomiske
vilkårene man snakker om. Man snakker også om hvor
man kan operere, og på hvilken måte og ikke minst be­
handlingstid -- saksbehandlingstid etc. er også et viktig
element i så henseende.
Statsråden uttalte i forbindelse med registeret at det var
viktig å få rederi som allerede hadde flagget ut, til å flag­
ge båtene sine hjem. Vi så tidlig at en del signal kom, at
man kanskje kunne være villig til det. Men nå kan det se
ut som om det har stoppet helt opp. Særlig den siste tiden
fikk vi den motsatte effekten, nemlig at rederiet til Fred­
riksen faktisk flagget de siste båtene sine ut, til tross for
at man hadde sagt at man skulle flagge hjem.
Jeg vet at statsråden er svært opptatt av dette nå, det
synes jeg er veldig positivt. Spørsmålet mitt til statsråden
er følgende: Har man nå en strategi videre for å få flere
til å flagge båtene sine hjem, slik at våre registre kan bli
enda mer konkurransedyktige?
Statsråd Trond Giske [11:50:20]: Jeg er glad for at vi
er enige om at de økonomiske rammebetingelsene rundt
NIS er bra.
Så er det problemstillingen rundt NIS og NOR, som
ikke er enkle, for dette handler også om en annen viktig
gruppe, nemlig sjøfolkenes interesser. Jeg er helt sikker på
at i representantens hjemfylke er det mange som er opp­
tatt av den siden av saken. Så kan helt sikkert saksbehand­
ling, service og den typen ting alltid forbedres. Jeg tror
det bransjen først og fremst trenger, er langsiktig stabilitet.
Det er ingen tvil om at da «Stø kurs» kom, hadde det vært
et område som var preget av stadige, små og store end­
ringer og dermed en mindre forutsigbarhet enn det bran­
sjen er avhengig av. Den rød­grønne regjeringen har sittet
i fem år, vi har hatt en reform av hele systemet som nå er i
verdensklasse, og vår linje er å beholde dette over mange
år, for da vil vi få den forutsigbarheten og den stabiliteten
som også gjør at tilliten til norsk maritim politikk styrkes
ytterligere.
24. nov. -- Ordinær spørretime 861
2010

S p ø r s m å l 5
Borghild Tenden (V) [11:51:41]: Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Økt satsing på kollektivtrafikk var et av de viktige
punktene i klimaforliket. Nå melder de største byene våre
at satsingen på kollektivtrafikk ikke fanger opp befolk­
ningsveksten i sentrale strøk. Dyre baneløsninger blir for
eksempel krevende. I Akershus er dette et hyppig tema i
lokalmedia. I en situasjon der Ruteplan 2012 er utsatt, be­
folkningsveksten er sterk og folk gjerne vil reise kollektivt,
mener Venstre at staten må ta et større ansvar.
Er statsråden enig med Venstre i dette?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:27]: An­
svaret for kollektivtrafikken er som kjent delt mellom sta­
ten og fylkeskommunane. Med forvaltningsreforma har
fylkeskommunane dessutan fått auka ansvar og auka res­
sursar til å driva ein heilskapleg transportpolitikk. Regje­
ringa har ikkje som formål å endra den ansvarsdelinga.
Staten har dei siste åra auka løyvingane vesentleg på
eigne ansvarsområde, både til veg­ og jernbaneformål.
Løyvingane til Jernbaneverket har auka med
2 700 mill. kr -- 67 pst. -- sidan regjeringa overtok i
2005. Det er svært viktig at løyvingane til drift, vedlike­
hald og oppgradering av eksisterande infrastruktur aukar.
Utan den sterke prioriteringa av drift og vedlikehald på
jernbanen ville det ikkje vore mogleg å halda oppe dagens
togtilbod og heller ikkje leggja til rette for ein framtidig
auke i togtilbodet.
Samtidig som innsatsen på drifts­ og vedlikehaldsom­
rådet har auka, har løyvingane til investeringar også auka
monaleg. I Oslo­området blir det investert store beløp i
eit stort tal store og mindre infrastrukturtiltak for gradvis
å kunna realisera eit sterkt forbetra togtilbod og for å ta
igjen etterslepet i vedlikehald og fornying.
Når det gjeld den ikkje­statlege kollektivtransporten,
har staten gjeve lokale styresmakter både nye moglegheiter
og auka ansvar. Samtidig har forvaltningsreforma òg gjeve
fylkeskommunane større ressursar og større moglegheiter
til sjølve å prioritera mellom tiltak for kollektivtransport
og biltransport. Om lag 26 000 mill. kr vart i form av
rammetilskott overførte til fylkeskommunane i 2010, noko
som bl.a. kan finansiera lokal kollektivtransport. I tillegg
kjem overføringane i samband med forvaltningsreforma.
Regjeringa har òg auka løyvinga til belønningsordnin­
ga for betre kollektivtrafikk og mindre bilbruk, som er
øyremerkt kollektivtiltak i dei større byområda. I 2010
var løyvinga på 333 mill. kr, og for 2011 er det føreslått
431 mill. kr. Vidare har staten dei siste åra gjort endrin­
gar i regelverket for bruk av bompengar, slik at det no er
mogleg òg å bruka bompengeinntekter til finansiering av
drift av kollektivtransport.
Utviklinga dei siste åra viser at innsatsen nyttar. For
eksempel var det over 10 millionar fleire kollektivpassa­
sjerar i 2009 enn i 2008. Det aller meste av auken var med
buss i byområda, men òg trikk og T­bane førte vidare den
positive trenden frå 2008.
Staten har altså alt teke eit utvida ansvar. Eg ser no
fram til rulleringa av Nasjonal transportplan og kjem der
til å syta for at kollektivtrafikk blir eit eige tema.
Borghild Tenden (V) [11:55:37]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Jeg hadde for så vidt ventet meg denne skrytelisten. Jeg
kjenner også veldig godt til hva regjeringen har lagt fram.
Poenget mitt er at dette ikke er nok.
Tirsdag morgen ble jeg invitert til å stå og fryse sam­
men med mange andre busspassasjerer på en holdeplass på
Nesbru i Asker, og jeg kan bekrefte at det er mange som
ønsker å reise kollektivt, som statsråden også var inne på.
Bussen var selvsagt forsinket, og da den først kom, kjørte
den forbi fordi den var full. Det er ingen spesiell opplevelse
for oss kollektivreisende.
Venstre har i sitt alternative budsjett økt bevilgningene
til jernbane med nesten 1 mrd. kr, vi har økt belønnings­
ordningen, og vi har en egen post med tilskudd til særlig
kollektivtransport i storbyene. Er dette noe samferdsels­
ministeren vil se på og følge opp -- altså forslag i Venstres
alternative budsjett?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:29]: Lat
meg understreka den store gleda over at punktlegheita
heldigvis i løpet av sommaren og hausten har sett langt
betre ut enn tilfellet var gjennom vinteren i fjor. Sam­
tidig er det ingen tvil om at det er forbetringspotensial
både på punktlegheit og på rom for langt fleire passasje­
rar enn dei mange som satsar på kollektivtilbod i dag.
Vi er heilt nøydde til å forsterka innsatsen. Det har med
helse og miljø å gjera, men det har òg med framkomst
å gjera. Det er slik at mange vil ikkje ha noko val i
dei mest sentrale byområda -- det er ikkje plass til bil til
alle.
Til spørsmålet kan eg berre svara at desse tiltaka har
vi òg sjølve på agendaen, og dei vil bli drøfta i samband
med rulleringa av Nasjonal transportplan.
Borghild Tenden (V) [11:57:44]: Jeg takker igjen
statsråden for svaret.
Når det gjelder punktlighet, var den, hvis en skal tro
avtroppende NSB­sjef, Einar Enger, best i 2005, leste jeg
i media.
Men tilbake til spørsmålet mitt. Jeg var i et frokost­
møte her en dag og hørte om verdiskaping i hovedstads­
regionen. Der fikk jeg opplyst at innen 2030 vil vi ha en
befolkningsvekst i hovedstadsregionen på 400 000 men­
nesker. Temaet var verdiskaping, men det aller første de
kom inn på, var faktisk kollektivtransport og alle de ulønn­
somme timene som folk tilbringer i køer. Verst var det
faktisk på E18 i Vestregionen, som var en propp i hele
samferdselssystemet.
Kan vi forvente en økt satsing av samferdselsminis­
teren på akkurat dette? Hun sier at det er flere som
ønsker å reise kollektivt, og det er det jeg ser. Jeg
ser at det er flere av oss som ønsker å reise miljø­
vennlig. Vi ønsker å slippe fram næringslivet og dem
som er avhengige av veien. Men da må vi ha en økt
satsing.
24. nov. -- Ordinær spørretime
862 2010

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:58:55]: På
éin måte er det litt merkeleg å stå her og nærmast bli stilt
til rekneskap av Venstre, som jo hadde dette departemen­
tet under den førre regjeringa, og der vi ikkje akkurat kan
kalla innsatsen på samferdsel for satsing. Det er òg litt på­
fallande å få fram igjen denne statistikken frå 2005. Fak­
tum er jo at i 2005 gjekk det langt færre tog, slik at det
var færre tog å sjå punktlegheita i høve til. Men lat no det
vera.
Mitt korte svar på om innsatsen skal styrkjast, er ja.
Prognosane for austlandsområdet: Vi kan jo håpa på at
Senterpartiet blir styrkt, slik at fleire vel alternativ buset­
jing, og at dei verste prognosane ikkje slår til. Men det er
ingen tvil om at dei prognosane vi no har, må vi ta på alvor.
Det betyr at vi må satsa endå meir enn i dag på kollektive
løysingar.
S p ø r s m å l 6
Arne Sortevik (FrP) [12:00:18]: Spørsmålet lyder
slik:
«I Nasjonal transportplan 2010--2019 sier regjeringen
under omtale av investeringsprogrammet at et «viktig sat­
singsområde (...) vil være å legge til rette for videre utvik­
ling av nasjonale intermodale knutepunkt». Utvilsomt vil
en slik utvikling bidra til å skape mer effektive og pålitelige
transportkjeder. Utfordringen er at utvikling av slike knu­
tepunkt krever samhandling mellom flere politiske nivå,
offentlige etater og private interesser.
Hva er statsrådens hovedgrep for å få fortgang i
utviklingen av slike nasjonale transportknutepunkt?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:01:11]: Na­
sjonale intermodale knutepunkt er viktige for å få meir ef­
fektive og pålitelege transportkjeder, samstundes som ein
legg til rette for at meir transport kan gå på jernbane og
sjø i staden for på veg.
For å få dette til er det naudsynt å knyta vegnettet betre
saman med stamnetthamner, jernbaneterminalar og andre
viktige knutepunkt. I Nasjonal transportplan 2010--2019
definerer regjeringa 31 stamnetthamner. Landverts tilkny­
ting er viktig for 25 av dei, medan dei seks andre hamne­
ne er sjø--sjø­baserte terminalar. Desse hamnene er knyt­
te opp til stamleia som går langs kysten frå Svinesund til
grensa mot Russland.
Utviklinga av nasjonale intermodale knute­
punkt -- transportknutepunkt der fleire transportslag mø­
test, og der overgang mellom dei er mogleg -- vil òg vera eit
viktig område i stortingsmeldinga om Nasjonal transport­
plan 2014--2023, som skal leggjast fram våren 2013. Ret­
ningsline 1, som gjeld utgreiingsfasen, blei send etatane
og Avinor i midten av februar. Vi bad her etatane og Avi­
nor om å greia ut på tvers av sektorane og transportslaga.
Retningsline 2, som gjeld planfasen, blir send ut i mars
neste år. Etatane og Avinor skriv no ein rapport som opp­
summerer analysane frå utgreiingsfasen. Denne vil vera
eit viktig grunnlag for føringane vi gjev for planfasen.
Vi ber i Retningsline 1 om at etatane og Avinor ser på
korleis ein kan få best moglege knutepunkt for godstrans­
port. Mellom anna ber vi dei gjera greie for dei største
flaskehalsane og kva som kan hindra ei effektiv utvikling
av dei intermodale knutepunkta Oslo, Kristiansand, Stav­
anger, Bergen og Tromsø. Desse er alle utpeika hamner
etter hamne­ og farvatnslova.
Retningsline 1 legg opp til ein brei og inkluderande pro­
sess. I tillegg til fylkes­ og storbykommunane blir òg andre
aktørar inviterte til å ta del i arbeidet. Etatane og Avinor vil
m.a. henta innspel frå sentrale brukar­ og interessegrupper
og relevante direktorat.
Eg vil følgja resultata som kjem fram i utgreiingane,
nøye, slik at retningslinene for planarbeidet så langt som
mogleg tek omsyn til desse funna. Slik vil best mogleg
kunnskap liggja til grunn for vidare arbeid med Nasjonal
transportplan.
Eg er difor trygg på at vi har ein prosess som gjer oss i
stand til å koma vidare òg når det gjeld å utvikla effektive
knutepunkt for godstransport.
Arne Sortevik (FrP) [12:04:06]: Takk for svaret.
La meg først presisere det statsråden sa, at intermodale
knutepunkt er knutepunkt der flere enn to transportfor­
mer møtes -- viktige punkter i nasjonal sammenheng for
nasjonale transportkjeder.
Jeg er ikke beroliget over at man skal se på dette i ny
planprosess -- av to grunner, minst. Den ene er at det er et
uttalt satsingsområde for den planperioden som vi er inne
i, med den planen som er vedtatt, og som vi nå er i ferd
med å legge to år bak oss av, at vi skal utvikle slike knu­
tepunkt. Derfor er det ikke betryggende å høre at det nå
skal inn i en ny runde med forberedelser til en ny rullering
av ny plan. Den andre er at Transportøkonomisk institutt,
som er referert i gjeldende plan, viser til at nettopp det
at disse knutepunktene håndteres lokalt eller på regionalt
nivå, fører til at man får manglende sammenheng mellom
nasjonale og regionale lokale mål.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:05:18]: Til
Sortevik sitt innlegg no er det bra å kunna seia at vi sjølv­
sagt har eit engasjement òg i inneverande periode. Staten
sitt engasjement i utviklinga av terminalar og intermodale
knutepunkt kjem i fyrste rekkje gjennom investeringane
i statleg infrastruktur til og i terminalane under dei plan­
prosessane som fører fram til desse løysingane. Til dømes
har vi på Jæren nyleg utvida, modernisert og sett i drift
jernbaneterminal på Ganddal, og vi har etablert ein utvi­
da hamneterminal i Risavika. Begge desse tiltaka vil bidra
til ein meir effektiv og påliteleg godshandtering og til å få
meir gods over på sjø og bane. I fleire byområde, som på
Brattøra i Trondheim og i Drammen­området, er det i gang
konseptvalutgreiingar som t.d. har som formål å finna dei
mest effektive løysingane for intermodal transport av gods.
Arne Sortevik (FrP) [12:06:21]: Igjen takk for svaret.
I bergensområdet er det et viktig prosjekt i arbeid som har
stor nasjonal betydning, men hvor det statlige grepet og
det politiske grepet fra overordnet myndighet ikke synes å
være til stede. Det er mange statlige etater involvert, men
24. nov. -- Ordinær spørretime 863
2010

mer som deltagere, virker det som. Det er flere kommu­
ner samt en fylkeskommune involvert, og det er fra privat
sektor en rekke organisasjoner og interesseorganisasjoner
som alle peker på Flesland­området, hvor vi nettopp kan
få et intermodalt knutepunkt hvor alle de fire transportfor­
mene faktisk kan møtes. Men det krever politisk styring,
det krever politisk samordning av en helt annen type enn
det vi har sett til i dag. Min etterlysning til statsråden er:
Hvor er sentral politisk myndighet for å få utviklet og få
fortgang i utviklingen av knutepunkt Flesland?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:30]: No
nemnde eg tre eksempel. Alle desse tre har det felles at
dei har eit sterkt lokalt engasjement, samtidig som dei òg
prøver å dra i lag.
Mitt inntrykk så langt av dei møta som eg har vore på
som gjeld Bergen, er at her trengst det enno nokre loka­
le avklaringar før vi kan koma vidare. Men som eg her
nemnde, har etatane fått eit spesielt oppdrag, og dei leverer
det no. Vi skal drøfta det med fylkeskommunane i febru­
ar og gjera greie for dei største flaskehalsane og kva som
kan hindra ei effektiv utvikling av dei intermodale knute­
punkta i fleire byar, m.a. Bergen. Det er sjølvsagt fordi vi
skal engasjera oss vidare på eit best mogleg grunnlag.
S p ø r s m å l 7
Sonja Irene Sjøli (H) [12:08:50]: «På oppdrag fra
Helse­ og omsorgsdepartementet har de regionale hel­
seforetakene vurdert hvilke nasjonale tjenester, i form
av landsfunksjoner, flerregionale funksjoner og nasjona­
le kompetansesentre, det er behov for i et femårsperspek­
tiv. Det foreslås å avvikle kompetansesenter for kvinne­
helse, kompetansesenter for amming og kompetansesenter
for gynekologisk onkologi. Dette vil være i strid med
Stortingets mål om å styrke tilbudet innenfor kvinnehelse.
Hva er statsrådens vurdering av forslaget?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:09:27]:
Regjeringen ønsker en mer dynamisk og sterkere sty­
ring av nasjonale kompetansesentre. Derfor foreslår vi å
etablere et nytt styringssystem for nasjonale tjenester i
spesialisthelsetjenesten fra 2011.
Det er nødvendig å endre dagens regulering for å iverk­
sette nytt styringssystem. Vi har derfor laget en ny for­
skrift som har vært på høring i høst. Departementet vil
godkjenne nasjonale kompetansetjenester med hjemmel i
denne forskriften i 2011. Tjenestene skal forankres i de
regionale helseforetakene ut fra nye kriterier og krav til
nasjonale kompetansesentre.
Departementets vurderinger er basert på et helhetlig
forslag til hvilke nasjonale kompetansesentre det er behov
for i et femårsperspektiv, og hvor disse bør lokaliseres.
Forslaget er utarbeidet av de regionale helseforetakene i
samarbeid med fagmiljøer, universiteter, regionale bruker­
utvalg og Kunnskapssenteret. Dagens nasjonale kompe­
tansesentre er gjennomgått, og behovet for nye sentre er
vurdert. Forslaget har vært forelagt Nasjonalt råd for kva­
litet og prioritering og Helsedirektoratet. All dokumenta­
sjon fra dette arbeidet er tilgjengelig på departementets
nettsider.
Departementet har ennå ikke konkludert når det gjelder
videreføring av dagens nasjonale kompetansesentre. Det
samme gjelder for de tre nasjonale kompetansesentrene
som representanten Sjøli etterspør. Konklusjonen er klar
når vi har gjennomgått alle forslag og faglige vurderinger,
og etter at ny forskrift trer i kraft i 2011.
De regionale helseforetakene og Helsedirektoratet har
spesielt pekt på at det er viktig å videreføre forskningsakti­
vitet som er bygd opp ved de nasjonale kompetansesentre­
ne, dersom det foreslås endringer i nasjonale funksjoner.
Jeg mener, i likhet med representanten Sjøli, at det er vik­
tig å ivareta og styrke kompetanse og kunnskapsutvikling
innenfor kvinnehelse. Å sikre gode rammevilkår for forsk­
ning på kvinners helse er et naturlig ledd i dette og i tråd
med Stortingets føringer. Jeg mener også at det er viktig å
sikre at nasjonal kompetanse på kvinnehelse som er bygd
opp over mange år, og som er anerkjent internasjonalt, ikke
bygges ned.
Dette arbeidet har vært en omfattende prosess der samt­
lige kompetansesentre har vært nøye vurdert. De tre ak­
tuelle sentrene har viktige funksjoner for kvinners helse,
og jeg lover at dette vil tillegges stor vekt når endelig
konklusjon skal tas i løpet av kort tid.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:12:01]: Det positive her er
at regjeringen ikke har konkludert, og -- hvis jeg forstår det
rett -- at de helst ikke vil bygge ned disse kompetansesen­
trene. Samarbeidsregjeringen, Bondevik II, fremla histo­
riens første kvinnehelsestrategi i 2003, og Stortinget slut­
tet seg til dette, slik statsråden påpekte. Stortinget var også
opptatt av å inkludere kvinneperspektivet mer i forskning
og behandling.
Det var faktisk helseminister Sylvia Brustad som åpnet
kompetansesenteret for kvinnehelse i 2006, og uttalte at
dette var et viktig ledd i regjeringens kvinnehelsesatsing.
Men nå står det samme kompetansesenteret i fare for å bli
lagt ned.
Når det gjelder kompetansesenteret for amming, har det
med Gro Nylander i spissen gjort en formidabel innsats
for å fremme amming i Norge. Dette er et godt folkehel­
setiltak som gir barn en god start på livet. Jeg regner med
at statsråden ikke kan være bekjent av å være den helsemi­
nisteren som setter arbeidet med kvinnehelse og amming
mange år tilbake i tid.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:13:16]:
Jeg kan love representanten Sjøli at jeg ønsker ikke å sette
verken kvinnehelse eller amming på spill. Jeg synes begge
deler er like viktig, og jeg synes også det er viktig at man
har fokusert nettopp på forskning på kvinnehelse og på
kompetanse.
Likevel er det ikke alltid sånn at fordi om man har star­
tet opp innenfor visse rammer, skal man fortsette innen­
for de samme rammene. Det betyr ikke at man ikke synes
at temaet er like viktig. Jeg synes det er viktig at vi iva­
retar den kompetansen som er, og at vi kan bygge videre
24. nov. -- Ordinær spørretime
864 2010

på den kompetansen. Så har vi sagt at vi kommer tilbake
til hvordan i løpet av 2011.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:13:58]: Det er ikke minst
viktig nå, særlig i lys av reduserte liggetider på syke­
husene og økt press på kommunehelsetjenesten, at dette
kompetansesenteret og kompetansen opprettholdes.
Når det gjelder kompetansesenter for gynekologisk on­
kologi, er også det et senter som er foreslått nedlagt. Kom­
petansesenteret har bidratt til betydelig fagutvikling på
området, som har reddet kvinners liv og gitt dem en bedre
helse. Det er tvilsomt -- det gjelder for så vidt de andre
områdene også -- om fagfora kan ivareta den faglige utvik­
lingen av tilbud like godt som et kompetansesenter som
jobber kontinuerlig med disse spørsmålene. Regjeringen
arbeider nå med en oppfølging av kreftstrategien. En av­
vikling av kompetansesenteret for gynekologisk kreft vil
svekke arbeidet med kvinnehelse og innsatsen mot kreft,
mener nå jeg. Hvordan ser statsråden på dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:15:04]:
Som jeg sa i mitt første svar, er jeg veldig opptatt av
kvinnehelse, forskning på kvinnehelse og kompetanse når
det gjelder sykdommer som rammer kvinner. Jeg opplever
ikke at det er snakk om at det er foreslått å bygge dette ned.
Tvert imot skal vi ivareta den kompetansen. Men så kom­
mer vi tilbake til hvordan vi innretter oss når det gjelder
det, i 2011.
S p ø r s m å l 8
Torgeir Trældal (FrP) [12:15:42]: «Helse Nord har i
sitt siste styremøte vedtatt at de vil innføre de nye foreslåt­
te kvalitetskrav fra Helsedirektoratet. Dette vil føre til re­
duksjon i det desentraliserte fødselstilbudet. Nord­Norge
er stort i areal, noe som vil føre til store reiseavstander.
Et lokalsykehus uten fødeavdeling kan man ikke definere
som et lokalsykehus.
Vil statsråden garantere at fødeavdelingene på lokalsy­
kehusene i nord vil bestå?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:16:12]:
Ved behandlingen av St.meld. nr 12 for 2008--2009 En gle­
delig begivenhet sluttet Stortinget seg til to viktige forslag
for utvikling av det fremtidige fødetilbudet.
Det ene forslaget var at regionale helseforetak skal
utarbeide helhetlige, flerårige og lokalt tilpassede planer
for svangerskaps­, fødsels­ og barselomsorg -- sammen
med berørte kommuner. Det andre var at tidligere krav
om inndeling i fødestuer, fødeavdelinger og kvinnekli­
nikk basert på fødselstall skal erstattes av kvalitetskrav til
fødeinstitusjoner.
Jeg har presisert overfor de regionale helseforetakene
at regionale planer skal være i samsvar med regjeringens
politikk, og at prosessene skal sikres god lokal forankring.
Forslag til kvalitetskrav er utarbeidet av Helsedirekto­
ratet og har vært på høring. Endelige kvalitetskrav skal
foreligge 31. desember i år.
Det er positivt og nødvendig at kvaliteten på svanger­
skaps­, fødsels­ og barselomsorgen nå blir satt i system.
Jeg ser at dette kan føre til utfordringer og dilemmaer
både for den gravide og hennes familie og for fremtidig
organisering og drift av fødetilbud.
Styret i Helse Nord RHF godkjente 12. november en
rapport som viser hvilke konsekvenser en eventuell inn­
føring av de foreslåtte kvalitetskravene vil ha. Blant annet
vil kravet om fire gynekologer ved hver fødeavdeling gjøre
det vanskelig å opprettholde dagens 16 fødeinstitusjoner.
Siden kravene ikke er endelig vedtatt, har Helse Nord
valgt å utarbeide planen i to trinn. Det første trinnet
synliggjør konsekvensene av de foreslåtte kvalitetskrave­
ne. I trinn to skal styret beslutte organiseringen basert på
endelige kvalitetskrav.
Helselovgivningen definerer ikke hvilke tilbud et lo­
kalsykehus skal ha. Behovet for lokale sykehustjenester
er annerledes i områder med mange eldre og få føds­
ler, sammenlignet med store byer med ung befolkning og
høye fødselstall. Geografi, avstander og tilgjengelighet må
derfor legges til grunn.
Jeg er kjent med at styret i Helse Nord understreker
at landsdelen har en kvalitetsmessig god og desentrali­
sert fødselsomsorg i dag. Styrets mål er å opprettholde en
desentralisert fødselsomsorg i landsdelen.
Helsedirektoratet oppretter nå et nytt fagråd for fød­
selsomsorg, og jeg vil vurdere om regionale fødeplaner
skal forelegges dette rådet.
Når alle de fire regionale planene foreligger, vil jeg -- i
samarbeid med de regionale helseforetakene -- vurdere for­
slagene om strukturendringer i fødeinstitusjoner i lys av
endelige kvalitetskrav, geografi og fødselstall.
Torgeir Trældal (FrP) [12:19:04]: Jeg registrerer at
jeg ikke fikk svar på det jeg spurte om, om statsråden ville
garantere.
Men jeg har et oppfølgingsspørsmål til statsråden. Da
askeskyen kom innover oss fra Island, valgte man å flytte
ambulanser sørfra og nordover, og man valgte også å sette
inn stormbåter fra Forsvaret på grunn av lange avstander,
slik at sikkerheten til innbyggerne i nord skulle være bra.
Og det var jo bra. Men da blir mitt spørsmål til statsråden:
Når askeskyen nå er borte, er da avstandene borte, siden
man ikke vil gjøre noe med dette? Avstandene er jo der,
uansett om man har askesky eller ikke. Jeg ber statsråden
svare på det.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:19:49]:
Jeg må, med all respekt, si at jeg faktisk prøvde å gi et
litt utfyllende svar, for det er ikke alt innenfor helse og
omsorg som kan besvares med ja eller nei.
Når det gjelder askeskyen, var vi i en helt spesiell
situasjon, som var kortvarig, tross alt.
Når vi skal legge opp til et fødetilbud, et lokalsykehus­
tilbud, i en landsdel som, som spørreren rett sier, har store
avstander, må vi gjøre mange vurderinger i forhold til det,
og ikke minst ta hensyn til de store avstandene. Samtidig
må vi oppfylle det som var Stortingets føringer, nemlig at
man også skulle se på kvalitet på fødetilbudet. Og det er
24. nov. -- Ordinær spørretime 865
2010

det som nå gjøres. Dette jobber man med i Helse Nord.
Det er ikke slik at for å være et lokalsykehus må man ha
et fødetilbud. Mange har det, men mange har det ikke.
Når det gjelder lokalsykehusene generelt, kan jeg i
hvert fall si: Vi skal opprettholde de lokalsykehusene som
er i dag.
Torgeir Trældal (FrP) [12:20:56]: Avstandene i nord
er ganske store, og når gravide unge damer skal flyttes
titalls mil for å føde, er det ikke bra. Veinettet er dårlig
oppe i nord. Det eneste de nå har fjernet, er skiltene om
elgfare, for veiene er så dårlige at elgen har sluttet å gå på
dem. Ifølge dyrehelseloven er det slik at det ikke er lov å
flytte på drektige kyr. Men man kan gjøre det med unge
damer -- det kan man gjøre. Så spørsmålet her er hva man
vil prioritere.
Jeg har et spørsmål til statsråden. Det gjelder at regio­
nen Sør­Troms/Nordland er et svart hull i såkalt ambul­
ansehelikopterdekning. Dette har jeg tatt opp med stats­
råden tidligere. Hvis man skal legge ned fødeavdelinger,
vil statsråden da sørge for at vi får en ny ambulanseheli­
kopterbase sånn at man i hvert fall har muligheten til å ta
akutte tilfeller?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:21:57]:
Det må alltid vurderes hvilken ambulanseberedskap som
skal være til stede. Det er noe som vi fortløpende må
vurdere ut fra det behovet som er.
Men jeg har lyst til å understreke at det er ingen kvinner
i Norge som skal være uten et fødetilbud. Hele poenget er
jo at det også må være et trygt og forutsigbart fødetilbud.
Der hvor vi sier vi skal ha leger til stede, må det faktisk
være leger til stede. De må være kvalifiserte, og de må
være forutsigbare. Det er disse tingene vi ser på nå. Og så
må man alltid se på dette også i forhold til den beredska­
pen når det gjelder ambulanse som er nødvendig, enten
det er på vei, til vanns eller i luften.
S p ø r s m å l 9
Trine Skei Grande (V) [12:23:04]: «Gjennom petro­
leumsloven stiller norske myndigheter krav om at kraft­
forsyning fra land skal utredes ved nye utbygginger eller
store ombygginger. Myndighetene har på samme måte sik­
ret hjemmel i energiloven for at elektrifisering fra land kan
utløse krav om å bidra til å opprettholde en tilfredsstillende
forsyningssikkerhet.
Vil regjeringa utarbeide en helhetlig plan for elektri­
fisering i Norskehavet, slik at de ulike utbyggingene kan
ses i en sammenheng?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:23:35]: Som repre­
sentanten Skei Grande nevner i sitt spørsmål, blir kraft fra
land vurdert for alle nye utbygginger og større ombyggin­
ger i petroleumssektoren. Dette har vært gjennomført for
alle utbyggingsplaner siden 1996 og har gitt resultater. For
flere av de nye feltene som har blitt bygd ut med selvsten­
dig infrastruktur, har kraft fra land blitt valgt som løsning.
I dag er derfor Troll A­plattformen, Gjøa, Ormen Lange
og Snøhvit forsynt med kraft fra land. En slik løsning er
også valgt for Valhall og Goliat. I 2009 var 39 pst. av norsk
gassproduksjon fra felt som har kraft fra land.
Vurderinger av kraft fra land for alle de nye enkeltfel­
tene inkluderer tilgangen på kraft på fastlandet, kostnader
ved tiltaket og utslippsreduksjoner på kontinentalsokke­
len. En nødvendig forutsetning for ytterligere leveranser
av kraft til petroleumsvirksomheten utenfor Midt­Norge
er eksempelvis å få realisert Ørskog--Sogndal raskt. Vi
har lært fra beslutningen på Ormen Lange at det er helt
nødvendig å se utbygginger i hele kjeden i sammen­
heng.
I vår oppfølging av aktiviteten på kontinentalsokkelen
har vi også fokus på å få vurdert relevante områdeløsnin­
ger der det kan være en hensiktsmessig løsning. Særlig
aktuelt vil det kunne være i områder der det er gjort flere
mindre funn i nærheten av hverandre.
I tillegg har både myndigheter, selskaper og andre in­
stitusjoner gjennomført en rekke utredninger av kraft fra
land til eksisterende felt. Gjennom arbeidet med rappor­
tene Kraft fra land til norsk sokkel fra 2002 og 2008
analyserte Oljedirektoratet, Norges vassdrags­ og energi­
direktorat, og for 2008­studien også daværende SFT og
Petroleumstilsynet, muligheten for kraft fra land til eks­
isterende felt i definerte områder på kontinentalsokke­
len. Norskehavet var et av flere områder som ble analy­
sert.
Analysen av kraft fra land for de ulike områdene er
nylig oppdatert i forbindelse med Klimakur­arbeidet. I
Klimakur­rapporten er tiltakskostnadene ved å drive alle
elektriske anlegg på eksisterende innretninger i Norskeha­
vet med kraft fra land beregnet til 1 550 kr per tonn CO 2 .
På bakgrunn av dette omfattende arbeidet ser jeg ikke
behov for å utarbeide ytterligere planer vedrørende kraft
fra land til Norskehavet, som representanten Skei Gran­
de ber om. For utbygginger av nye ressurser har vi i 15
år hatt et system som sikrer at kraft fra land blir utredet
og besluttet når det er et fornuftig tiltak. Det inkluderer
både utbygging av enkeltfelt og flere felt i samme områ­
de. Når det gjelder eksisterende felt, har vi nylig foretatt
en vurdering av konsekvensene av et slikt tiltak.
Trine Skei Grande (V) [12:26:16]: Jeg må innrømme
at dette spørsmålet var stilt som et håndslag til regjeringa,
fordi vi er enige om elektrifisering i klimaforliket. Det er
klart at da ligger det et utredningskrav.
Men det vi vet, er at på mange deler av norsk sokkel
opererer mange selskaper ved siden av hverandre, nært
der ute på havet, langt ute fra land. Og det betyr at hvis
hver enkelt skal vurdere tilknytning, blir det store kost­
nader. Ved å få til et samarbeid kunne vi klart å få ned
kostnadene og få fornuftige løsninger for en elektrifise­
ring.
På land er det en soleklar logikk at man har et nett­
verk mellom mange forskjellige private eiere. Det er ikke
sånn at hver enkelt som bor i et dalføre, må legge hver sin
kabel over fjellet. Man samordner det, fordi det er smart
økonomisk, og fordi det sørger for at vi får bedre tilføring.
24. nov. -- Ordinær spørretime
866 2010

Hvorfor er ikke statsråden villig til å se feltene under ett
når dette skal utredes?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:27:26]: Det er
mulig representanten Skei Grande oppfattet det som et
håndslag, men jeg oppfatter det først og fremst sånn at det
som det blir spurt om, og det som blir tatt opp, er noe som
i praksis blir gjennomført.
På sokkelen har vi nå hatt et omfattende arbeid -- jeg
nevnte i mitt svar også områdeplaner -- for å se på mu­
lighetene. Det er ikke sånn som en kan få inntrykk av fra
representanten, at en ikke ser to felt i sammenheng, ikke
evner å ha to tanker i hodet samtidig, når en vurderer even­
tuell elektrifisering. Det er grunnen til svaret -- det som
det spørres om her, er noe som er praktisk politikk i dag.
Hovedutfordringa sånn som situasjonen er nå, går på å
finne tilkoplingspunkter og å finne tilstrekkelig med kraft.
Vi ser langs kysten, dels i Bergen­området, dels i Midt­
Norge, at vi har for dårlig nett. Det skaper store utfordrin­
ger hvis en skal gå videre med elektrifisering, sånn som
situasjonen er nå.
Trine Skei Grande (V) [12:28:29]: Jeg er fullt opp­
merksom på at nettet er en utfordring. Derfor er det vik­
tig å få det på plass fort. Venstre har også prøvd å bidra
til det her i denne sal.
Vi ser jo at spesielt Møre og Romsdal er en utfordring.
Ørskog--Fardal er sånn sett en veldig viktig del, men det
kan nok ikke løse alt alene. Nå er det veldig store utbyg­
ginger på gang utenfor Midt­Norge, og mange snakker om
Nyhavna som det nye gassknutepunktet i Norskehavet. Da
kreves det at det er lagt til rette på mange forskjellige vis.
Da må man også få oljeselskapene med på laget. I dag sitter
oljeselskapene i denne regionen og utreder ikke en samlet
plan for hele området når det gjelder elektrifisering, men
de sitter og sammenligner sine kabler inn til ulike om­
råder. Det er viktig at Nyhavna får mulighet til å utvikle
seg til et sånt knutepunkt. Og sjøl om det er mange aktø­
rer på det feltet, burde man ha sørget for at man her fikk
en samordning av det hele. Det er ikke det som statsråden
sier, som selskapene sier til meg når jeg besøker dem.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:29:39]: Det som re­
presentanten Skei Grande nå tar opp, er i praksis noe som
kan samles i ett svar: Det er tilgang på kraft. Som følge
av de beslutningene som over tid er tatt i Midt­Norge, har
vi hatt for dårlig tilgang på kraft i det området. Det er
svært problematisk når vi nå ser det inn mot Nyhavna og
eventuelt nye elektrifiseringsbehov i det området. Vi ser
også at det er utfordringer lenger sør. Så jeg tror ikke vi i
denne saken må gjemme oss bak noen innganger og for­
muleringer som går på samordning, mangel på helhetlige
planer.
Hovedutfordringen -- hvis vi snakker om elektrifisering
i Midt­Norge -- er mangel på tilgang på kraft. Vi må ville
bygge linjer, vi må ville utbygge kraftproduksjonen i om­
rådet. Gjør vi det, får vi det på plass, som er min inten­
sjon, har vi også et godt utgangspunkt for å få ned CO 2 ­
utslippene på sokkelen videre framover.
S p ø r s m å l 1 0
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:30:59]: «Klima­ og for­
urensningsdirektoratet, Klif, uttrykker bekymring for kli­
makonsekvensene dersom Åm­utvalgets tiltak gjennom­
føres for økt norsk petroleumsproduksjon. Ifølge flere
medier 17. november 2010 bekymrer Klif seg spesielt over
økte norske CO 2 ­utslipp.
Vil statsråden sikre at dette faktisk utredes med bak­
grunn i scenarioer fra IEA om verdens energibehov, at
både de nasjonale og globale CO 2 ­effektene vektlegges
ved endringer i norsk olje/gassproduksjon i forhold til Åm­
utvalgets referansebane?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:31:36]: Det globa­
le energibehovet er økende. Det slås fast bl.a. i ny analy­
se fra Det internasjonale energibyrået, IEA. Oljeprodukter
brukes i dag i stor grad i transportsektoren. Byråets analy­
ser viser at det er vanskelig å substituere seg bort fra olje­
produkter i transportsektoren i løpet av de neste 25 årene.
Det gir en betydelig etterspørsel etter olje sjøl om det inn­
føres kraftige klimatiltak. Analysen fra IEA viser også at
omkring to tredjedeler av CO 2 ­utslippene fra transportsek­
toren skjer i forbrenningsfasen. En stor del av det øvrige
stammer fra raffinering. Det betyr at de variasjonene en
ser i CO 2 ­utslipp per produsert enhet, som er viktige ut­
slipp å ta tak i og redusere, likevel ser ut til å ha en mer
begrenset betydning for de samlede utslippene, altså når
en ser utvinning, raffinering og forbrenning under ett.
Av ressursmessige årsaker har vi fra starten av petro­
leumsalderen i Norge satt krav om gassavsetning for felt.
Brenning av gass over fakkel kreves det en egen tillatel­
se for. Utstrakt fakling -- en praksis en ser i mange andre
oljeprovinser -- har derfor aldri skjedd på norsk sokkel.
Dette er god ressursforvaltning og god klimapolitikk. Vi­
dere har man i utviklingen av sektoren bl.a. fokusert på
å utnytte stordriftsfordeler. Det legger til rette for en­
ergieffektiv drift, bl.a. innenfor gasstransport. Energiløs­
ninger for et felt, herunder utredning av kraft fra land,
som vi nettopp har diskutert, er et annet viktig tema i
alle utbyggingsplaner som er viktig ut fra en miljø­ og
klimatenkning.
Disse løsningene kompletterer våre direkte klimapoli­
tiske virkemidler. Petroleumsvirksomheten i Norge har be­
talt CO 2 ­avgift siden 1991 og har vært en del av det euro­
peiske kvotesystemet siden 2008. Som en følge av denne
virkemiddelbruken har selskapene egeninteresse i å be­
grense utslippene av klimagasser. Det er god politikk, for
det er selskapene sjøl som sitter på den beste informasjo­
nen om hvordan deres utslipp billigst kan reduseres i dag
og framover. Det gjør at forurenser betaler og at en får mest
mulig utslippsreduksjoner for hver krone som brukes.
Dette er eksempler på at det gjennom 40 år med pe­
troleumsvirksomhet her hjemme er utviklet et omfattende
virkemiddelapparat for å ivareta hensynet til andre bruke­
re av havområdene, til helse, miljø og sikkerhet og for å
sikre ivaretakelse av det ytre miljø i alle faser av virksom­
heten. De etablerte virkemidlene og den sterke fokuserin­
gen på å begrense utslippene hos myndigheter og selska­
24. nov. -- Ordinær spørretime 867
2010

per er viktige årsaker til at norsk petroleumsvirksomhet
har blant de laveste utslippene til luft per produsert enhet
i verden.
En viktig utfordring vi nå står overfor i petroleumssek­
toren, er å hente ut de potensielle verdiene som ligger i
våre eksisterende felt. Dette er noe som eierne av feltene
og myndighetene arbeider daglig for å oppnå. Store ver­
dier står på spill. For å bidra til å kaste nytt lys over den
utfordringen vi står overfor, valgte jeg å nedsette et utvalg
med sterk og bred petroleumsfaglig kompetanse, nemlig
utvinningsutvalget. Den oppgaven de fikk, var å belyse
og identifisere eventuelle teknologiske, kunnskapsmessi­
ge, regulatoriske, økonomiske eller andre hindre som gjør
at samfunnsøkonomisk lønnsomme ressurser i dag ikke
kan hentes opp. De skulle også foreslå tiltak som eventu­
elt kan fjerne disse. Det har de gjort. Rapporten har nylig
vært på offentlig høring.
Jeg vil nå vurdere forslagene fra utvalget (presidenten
klubber) og de innkomne høringsuttalelsene.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:35:09]: Jeg synes stats­
råden her var på god vei til et godt svar, for statsråden kom
med gode presiseringer om helhetsregnskapet for oljeut­
vinning og ­bruk. En ser seg ikke blind på CO 2 ­utslippene
ved utvinning på norsk sokkel, men en ser på totalen. Men
jeg savner fortsatt -- det var mulig at det var i det gjenvæ­
rende i statsrådens innlegg -- det å få en beregning av de
nasjonale CO 2 ­konsekvensene, men også de globale CO 2 ­
konsekvensene.
Det Klif henger seg opp i, og som er essensen i min
utfordring, er at de ser på det som problematisk å følge
opp Åm­utvalgets innstilling, for det er større CO 2 ­utslipp
per fat olje i halen av feltene. Da blir det et problem. På
grunn av norske CO 2 ­regnskap vil en ikke anbefale Åm­
utvalgets innstilling. Men i et globalt perspektiv, der IEA
sier at verden trenger ny tilgang til olje­ og gassfelt selv om
forbruket totalt skal ned, vil altså utslippene av CO 2 glo­
balt øke hvis Norge lar være å utvinne norsk olje og gass,
for da tar en i bruk kull andre steder. Det virket som om
statsråden var enig i den tanken, men kan en gi noe svar
på om en også vil få et globalt CO 2 ­regnskap i de norske
vurderingene?
Presidenten: Da åpner presidenten for resten av svaret
til statsråden -- vær så god, statsråd Terje Riis­Johansen.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:36:31]: Jeg takker
for det. Jeg ser at jeg var vel ivrig i å skulle formidle et bud­
skap, som er ganske omfattende, om hva som må gjøres
for å få ned CO 2 ­utslippene på norsk sokkel.
Når det gjelder resten av det jeg hadde tenkt å si i stad,
om hvordan jeg skal behandle denne prosessen framover,
er nettopp det å se den norske petroleumspolitikken i en
større sammenheng helt avgjørende. Hvis en skulle vur­
dere petroleumsvirksomhet i Norge kun ut fra en tenkning
innenfor nasjonale rammer, ville regnestykkene bli veldig
spesielle å forholde seg til, for vi vet at det er et interna­
sjonalt behov, en etterspørsel, etter petroleumsprodukter.
Det står og faller ikke med hvorvidt Norge produserer olje
eller ikke. Det som er vår oppgave, er å sørge for at den
produksjonen som vi har i Norge, er så god som overho­
det mulig. Det som det også var viktig for meg å få fram i
mitt svar, var at jeg mener det er gjort en betydelig innsats
i Norge over tid for å bidra til nettopp det.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:37:45]: Det er sjelden
det nesten bobler inni meg når jeg står her og hører stats­
råden svare, men akkurat i dag gjør det det, for jeg føler
meg veldig på bølgelengde med hensyn til hvordan en bør
tenke.
Jeg håper nå at statsråden også vil sørge for at en får
kvantifisert litt når det gjelder konsekvensene dersom en
kutter i norsk olje­ og gassvirksomhet, og hva det betyr
globalt. Det en må anta, slik som IEA gjør, er at da er det
kull som er marginalforekomsten. Mindre gassproduksjon
i Norge betyr at EU må importere sin gass fra andre land,
sannsynligvis fra Russland, som da vil kompensere for sin
manglende gassforsyning på hjemmebane ved å øke sin
lokale kullproduksjon. Det er i hvert fall et scenario som
mange intelligente folk har lagt fram.
Jeg er litt ute etter om statsråden kan bekrefte at han
faktisk også vil gå videre, slik at den ideen eller det tanke­
settet som jeg deler med statsråden her, også blir kvanti­
fisert litt, for det er viktig for den politiske debatten. Klif
har en mye mer aktiv rolle i den offentlige samfunnsdebat­
ten enn statsrådens egne direktorater har inntatt. Da er det
viktig at en faktisk kvantifiserer konsekvensene, og ikke
lar dem få operere på egen hånd, slik som de har gjort nå.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:38:54]: Det blir jo
relativt kompliserte regnestykker hvis en skulle ha med
alle elementer rundt disse spørsmålene. Det vi ser en tet­
test sammenheng med, gjelder bruk av norsk gass i Europa,
hvor vi har rørledninger, hvor vi har infrastruktur, og hvor
vi ser at bruken av kull i dag er utstrakt. Der er det gjort
beregninger som viser ganske betydelige potensielle ut­
slippsreduksjoner fra våre naboland hvis kullkraftverk blir
stengt ned, og en isteden bruker gass som innsatsfaktor.
Så jeg mener at i klimapolitikken og i petroleumspo­
litikken er det viktig å ha flere tanker i hodet samtidig.
I Norge har vi fantastiske muligheter til å bygge ut for­
nybar energi videre. Vi har ikke kull som basislast i en­
ergiproduksjonen. Vi ser at andre land er i en helt annen
situasjon. De fleste land er ikke som Norge. Det er ikke
tvil om at Norge kan bidra til at det skjer en utbytting av
energibærerne i deres produksjon.
S p ø r s m å l 1 1
Henning Warloe (H) [12:40:18]: Jeg har følgende
spørsmål til forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Da Stortinget behandlet Dokument 8:7 for 2009--
2010, et representantforslag fra Venstre om tydeliggjøring
av den akademiske frihet, ble det enstemmig vedtatt å be
regjeringen vurdere på hvilken måte den akademiske fri­
heten for forskere ansatt i instituttsektoren kunne styrkes.
Likevel omtaler Aftenposten et nytt forsøk på sensur av
24. nov. -- Ordinær spørretime
868 2010

et forskningsarbeid, denne gang fra Arbeidsdepartemen­
tet.
Hva har statsråden gjort for å tydeliggjøre krav til aka­
demisk frihet, slik hun varslet i svar til komiteen da saken
var til behandling?»
Statsråd Tora Aasland [12:41:04]: Akademisk frihet
er en samlebetegnelse på ideer som betoner tenkefrihet og
ytringsfrihet, som er grunnleggende for søking etter sann
kunnskap og forståelse. Akademisk frihet er en grunnleg­
gende rettighet for å få en åpen samfunnsdebatt og der­
med for å ivareta viktige demokratiske prinsipper. Disse
ideene er av helt grunnleggende betydning for en fri og
uavhengig forskning.
Prinsippet om akademisk frihet er, som representanten
vet, nedfelt i universitets­ og høyskoleloven. Denne loven
gjelder ikke for forskere i instituttsektoren og heller ikke
for næringslivet.
Det representantforslaget som det er vist til i spørs­
målet, gikk ut på å tydeliggjøre dette prinsippet også for
forskere utenfor universiteter og høyskoler. Dette er vik­
tig, nettopp fordi prinsippet understøtter demokratiet og
bidrar til å drive forskningen framover.
Som en oppfølging av representantforslaget, som ble
behandlet tidligere i år, har jeg bedt om og fått innspill
fra Forskningsrådet til hvordan prinsippet om akademisk
frihet kan nedfelles i deres generelle kontraktsvilkår, som
favner alle typer aktører som får tilskudd fra Forskningsrå­
det. Forskningsrådet foreslår bl.a. at følgende passus skal
inntas i deres kontraktsvilkår -- og jeg siterer fra deres
forslag:
«Prinsippene om akademisk frihet må, så fremt
det ikke kommer i konflikt med arbeidsgivers sty­
ringsrett, gjelde for all forskning finansiert av Norges
forskningsråd (...)»
Innholdet i denne friheten foreslås ytterligere presisert
med vekt på ytringsfrihet og frihet i metodevalg. Forsk­
ningsrådets innspill er nå til vurdering i departementet.
Det er et grunnleggende forskningsetisk prinsipp at
forskningen skal være fri og uavhengig og ikke styres.
Dette er viktig nettopp fordi det er helt avgjørende at vi
holder fram med en forskningskultur som våger å utfordre
det bestående og kanskje også endre paradigmer. Samfun­
net har dessuten behov for en felles forskningsbasert kunn­
skapsbase, og samfunnet må ha tillit til at kunnskapsutvik­
lingen og oppfatningen av hva som er gyldig kunnskap,
ikke styres av særinteresser.
Oppdragsforskning er kjennetegnet ved at oppdrags­
giver og oppdragstaker har inngått en kontrakt om utfø­
relse av et forskningsarbeid. Oppdragsgiveren bidrar som
hovedregel til å finansiere forskningen og formulere pro­
blemstillinger og har interesse i å bruke resultatene. Opp­
dragsgiver har dessuten gjerne en formell eller faktisk rett
til å utøve en viss påvirkning av eller kontroll med pro­
sjektet. Samtidig er det viktig for denne forskningen at den
bevarer sin uavhengighet, både av hensyn til troverdighet
og av hensyn til de langsiktige brukerinteressene. Kunn­
skapsdepartementets standardkontrakt for oppdragsforsk­
ning søker å ivareta dette og har nedfelt at oppdragstaker
ikke har ansvar for at oppdraget fører fram til en bestemt
konklusjon. Standardkontrakten ivaretar også oppdragsta­
kers rett til å publisere forskningsresultatet. Jeg har nå
iverksatt et arbeid for å forbedre standardkontrakten og
gjøre den mer kjent.
Allerede i forrige uke sendte jeg ut et brev til alle
mine kollegaer i regjeringen der jeg gjorde dem oppmerk­
som på standardkontraktens eksistens og viktigheten av at
det offentlige som oppdragsgiver også benytter denne. Og
jeg vil understreke at det er spesielt viktig at offentlige
oppdragsgivere legger til rette for fri forskning.
Henning Warloe (H) [12:44:13]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, og jeg er glad for at hun står på det samme
synet på akademisk frihet som hun gjorde i det brevet hun
skrev til komiteen da dette representantforslaget var til be­
handling. Men der skrev hun jo ganske tydelig hvilke til­
tak hun kunne tenke seg å gjennomføre, og dette brevet
ble skrevet 30. november i fjor, altså for ca. ett år siden.
Nå sier hun i svaret her i dag at hun «allerede i forri­
ge uke» sendte et brev til sine kollegaer i de øvrige depar­
tementene og gjorde oppmerksom på det som burde være
regjeringens politikk allerede i utgangspunktet. Jeg får jo
da det inntrykket at Aftenpostens skriverier har medført
en svært rask reaksjon fra statsrådens side, mens altså det
et enstemmig storting vedtok den 16. februar i år, ikke har
medført noe som helst.
Jeg lurer på om statsråden kan utdype det.
Statsråd Tora Aasland [12:45:17]: Det brevet som
jeg nå har sendt til mine kolleger i regjeringen, viser til
en standardkontrakt som faktisk ble opprettet i 2006. Den
ble gjennomgått i 2008. Vi undersøkte da hvordan den ble
brukt, om den var kjent og hvordan vi eventuelt kunne for­
bedre den. Så dette handler ikke om noe som er kommet
på akkurat nå. Det jeg gjorde nå, var å sende ut et brev
for å minne mine regjeringskolleger om at det finnes en
standardkontrakt. Det spørsmålet faktisk dreide seg om,
var i tillegg noe annet enn det som handler om departe­
mentenes egne kontrakter. Det den akademiske friheten
som går utover universitets­ og høyskolesektoren, hand­
ler om, er hvordan vi skal nedfelle den akademiske frihe­
ten i institusjonene som ikke berøres av universiteter og
høyskoler. Det innspillet har vi nokså nylig fått fra Forsk­
ningsrådet. Som sagt, det er til vurdering i departementet
og vil sannsynligvis påvirke arbeidet med slike kontrakter
framover.
Henning Warloe (H) [12:46:27]: Jeg vil referere til
statsrådens svar til komiteen i forbindelse med saksbe­
handlingen, som altså er skrevet den 30. november i fjor.
Der skriver statsråden at for ytterligere å styrke prinsippet
vil man likevel vurdere å bruke retningslinjene for stat­
lig basisfinansiering av forskningsinstitutter til å tydelig­
gjøre retten til akademisk frihet for de institutter som er
omfattet av denne ordningen.
Jeg tror at statsrådens veldig tydelige klargjøring av
hva som enkelt kunne gjennomføres for et år siden, gjor­
de at også regjeringspartiene sluttet seg til opposisjonens
24. nov. -- Ordinær spørretime 869
2010

forslag i denne saken, slik at det var en enstemmig komité
som anmodet stastråden om å iverksette dette. Regjerings­
partiene oppfattet det kanskje som om dette var å slå inn
åpne dører. Men disse dørene var tydeligvis ikke så åpne
likevel. Jeg mener at det ville være enkelt av statsråden å
gjennomføre det som hun selv gjorde rede for i brevet for
et år siden.
Statsråd Tora Aasland [12:47:28]: Det er en relativt
komplisert prosess, som også representanten Warloe er
klar over. Komiteen drøftet i forbindelse med representant­
forslaget om presiseringen av den akademiske frihet utover
universitet og høyskole skulle lovfestes eller ikke. Det er
jo et ganske komplisert og krevende arbeid. Uansett tren­
ger vi retningslinjer for dette arbeidet. Det er ikke gjort i
en håndvending å få det implementert i nye retningslinjer,
eventuelt å tenke seg et lovarbeid.
Men jeg er enig i at både departementer og andre opp­
dragsgivere tydeligvis ikke har vært helt klar over de kon­
traktene og bestemmelsene som gjelder, og det har vært
nødvendig for meg å peke på forskjellen mellom å inngå
en kontrakt om forskning, og å inngå en kontrakt om van­
lig utredning eller konsulentarbeid. Det var det nødven­
dig å gjøre. Derfor har jeg presisert dette nå, i det brevet
som det er referert til. Men fremdeles jobber vi med den
best mulige måten for å få den akademiske friheten ned­
felt i andre typer kontrakter enn de som spesielt angår uni­
versitetene og høyskolene. Det er et viktig arbeid som jeg
legger stor vekt på nå.
S p ø r s m å l 1 2
Per Roar Bredvold (FrP) [12:48:52]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til landbruks­ og matministeren:
«123 703 fjærfe døde under transport til slakterier i
fjor. Dette høye tallet kan ha flere årsaker.
Hva vil statsråden bidra med for at antall fjærfe som
dør under transport, blir så lavt som mulig, innenfor
rimelighetens grenser?»
Statsråd Lars Peder Brekk [12:49:16]: Først vil jeg
takke for spørsmålet fra representanten Bredvold. Jeg er
glad for hver mulighet til å diskutere viktige spørsmål
vedrørende dyrevelferd.
Jeg vil innledningsvis peke på at det er dyreeiers og
andre involverte aktørers ansvar å etterleve krav og prin­
sipper i dyrevelferdsloven. Mattilsynet fører tilsyn med
etterlevelsen, og sanksjonerer ved behov. Næringsaktøre­
ne hver for seg og gjennom produsentorganisasjonene må
gjøre sitt ytterste for å få ned antallet skader gjennom
kartlegging og forebygging av forekomst samt skånsom
behandling av dyrene under alle trinnene i produksjonen.
Dette har Mattilsynet tatt opp med næringen. Næringen
har et klart ansvar for å kartlegge de kritiske punktene i
produksjonen. Næringen har også et ansvar for å utarbei­
de planer for å forebygge skader på dyr i forbindelse med
transport og slakting.
Til sammen transporteres over 60 millioner fjørfe til
slakteri i Norge hvert år. For slaktekylling ligger andelen
som dør under transport, på mellom 0,15 pst. og 0,2 pst.
Ved transport av utrangerte verpehøns er dødeligheten noe
høyere, noe som i stor grad kan settes i forbindelse med
dyrenes kondisjon ved transport. I Norge har det skjedd
en betydelig reduksjon i antallet utrangerte verpehøns som
transporteres levende til slakteri, fordi en stor del av disse
dyrene avlives på gården og sendes til destruksjon i stedet
for å sendes til slakteri.
Mattilsynet fører tilsyn med transport av dyr. Ifølge
Mattilsynet vil man for slaktetransport av fjørfe i prak­
sis kunne si at mer eller mindre samtlige partier blir
kontrollert.
Mattilsynet har informert meg om at deres erfaringer
tilsier at transport på dager med ekstreme temperaturer
øker risikoen for høy dødelighet. I noen tilfeller har Mat­
tilsynet funnet det nødvendig å vedta forbud mot trans­
port på visse dager, fordi risikoen for høy dødelighet som
følge av ekstremt lave utetemperaturer har vært for høy.
Dyrenes kondisjon ved transport er av stor betydning
for hvor godt de tåler transporten. Det er viktig at produ­
sentene har fokus på at dyr som ikke er egnet for trans­
port, skilles ut og avlives på stedet, i stedet for å la disse
transporteres til slakteriet. Særlig på vinterstid med lave
utetemperaturer er også dyrenes miljø i huset av betyd­
ning, fordi dyr som er våte, i større grad kan dø under
transport ved lave temperaturer. Dette vil også være et ve­
sentlig moment i vurderingen av om dyrene er skikket til
å gjennomføre den tiltenkte transporten.
Transporttider er en annen viktig faktor som påvirker
dyrevelferden under transport. Bransjen må ha fokus på å
redusere dyrenes tid i transportkassene i størst mulig grad,
bl.a. gjennom god planlegging av inntransport og slakte­
tidspunkt. Planlegging av plukking av dyr hos produsen­
ten er også vesentlig for å unngå at dyr blir stående i trans­
portcontainere unødvendig lenge, før selve transporten
påbegynnes.
Den enkelte produsent må ha stor oppmerksomhet på
dyrenes transportegnethet, med nøye utsortering av dyr før
transport. Produsentene må også ha fokus på miljø for å
unngå våte dyr. Den enkelte produsent, transportører og
slakterier må planlegge transport av dyr godt for å unngå
at dyr oppholder seg i transportenhetene lenger enn høyst
nødvendig. Med dagens slakteristruktur, og for noen dyr
lange transporter, er slike tiltak særdeles viktig for å søke
å redusere dødelighet under transport så mye som mulig.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:52:22]: Jeg takker
statsråden for et omfattende svar.
Det som er bekymringsfullt, er jo at antallet døde dyr
har økt, selv om det har vært fokus på dette gjennom
mange år. Det er vel ingen tvil om at alle vi her i salen er
for dyrevelferd. Jeg er også helt sikker på at både produ­
senter, transportører og slakterier selvfølgelig også er for
en god dyrevelferd. Vi har her et felles mål alle sammen,
det er jeg ikke i tvil om i det hele tatt.
Men det som skremmer meg, er jo at antall dyr som
omkommer under transport, øker. Her er det fortsatt mye
å gjøre. Fortsatt er det bl.a. slik at man ikke kan regule­
24. nov. -- Ordinær spørretime
870 2010

re temperaturen inne i alle slakteribiler. Det er også store
variasjoner med tanke på hvor i landet skadene skjer. Jeg
tror nok det er mye som fortsatt må gjøres for at vi skal få
ned det store antallet døde dyr, for det er klart at 123 000
er et høyt antall.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:53:28]: Jeg deler re­
presentanten Bredvolds bekymring. Jeg er veldig opp­
merksom på de utfordringene som spesielt går på transport
av fjærkre. Det er en sak som vi vil ha stor oppmerksom­
het på framover, nemlig de dyrevernmessige utfordringene
knyttet til transport av slaktekylling. Mattilsynet planleg­
ger nå en nasjonal tilsynskampanje på hold av slaktekyl­
ling i 2011. Et fokusområde i denne kampanjen planlegges
å være transport av dyr til slakteri. Det vil bl.a. bli fokusert
på næringens eget ansvar for dyrevelferd og ikke minst på
Mattilsynets bruk av virkemidler når det registreres avvik.
Så vil jeg understreke at en del av problemene også
kan knyttes til genetiske egenskaper hos dyrene. Nors­
ke produsenter er avhengige av dyremateriale fra uten­
landske oppdrettere, fordi det ikke drives avl på fjærfe
i Norge. En rapport fra EUs vitenskapskomité indike­
rer at nyere kyllinglinjer med rask vekst har dårlige­
re konstitusjon. Det gjør dem mer utsatte for bruddska­
der og dødsfall, så dyrevelferdsmessige utfordringer når
det gjelder slaktekylling, er gjenstand for stor oppmerk­
somhet både hos myndigheter og næring -- nasjonalt og
internasjonalt.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:54:45]: Jeg takker nok
en gang for statsrådens svar.
Jeg skjønner at vi har felles mål her. Det er ingen tvil
om det. Vi har også en del felles løsninger på dette. Men
det er klart at det må skje noe rimelig raskt, for dette er jo
ikke noe nytt problem, og problemet har bare blitt større
og større. Og noe så enkelt som at man kan regulere tem­
peraturen inne i bilen, avhengig av hva temperaturen er
utenfor bilen, må være viktig. Man må også se på at dø­
deligheten varierer forskjellige steder i Norge. Jeg tror at
hele kjeden, fra produsenten til transportøren og til slakte­
riet, må samarbeide med tanke på dyrevelferden. Det kan
jo også være noen dyr fra produsenten som ikke er skik­
ket til å bli transportert, enten de har skader eller -- slik
statsråden sier -- det kan være våte dyr.
Jeg har selv vært på et slakteri og sett at det kan være
litt forskjellig kvalitet på de bilene som transporterer.
Statsråd Lars Peder Brekk [12:55:52]: Som sagt er
jeg opptatt av den samme bekymring som representanten
Bredvold uttrykker. Det vil jeg understreke. Det er der­
for også Mattilsynet nå vil gjennomføre en nasjonal til­
synskampanje på hold av slaktekylling i 2011, der en har
fokus på transport av dyr til slakteriet. Det er naturlig i den
sammenheng å se på hva slags virkemidler en kan ha for
å forbedre situasjonen. Det vil jeg ha stor oppmerksom­
het på framover, og jeg skal ta med meg de signaler som
representanten Bredvold har gitt i denne saken i dag.
Presidenten: Spørsmål 13 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 4
Erna Solberg (H) [12:56:52]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til arbeidsministeren:
«1. juli 2010 ble tilskuddsordningen til ordinært dataut­
styr avviklet av regjeringen. Nå fremkommer det en rekke
eksempler der elever med dysleksi ikke får hjelpemidlene
de trenger i skolen. Etter at Arbeids­ og velferdsdirekto­
ratet sendte ut beskjed til de lokale hjelpemiddelsentrale­
ne om at «datautstyr» ikke lenger får statlig tilskudd, har
hjelpemiddelsentralene også sluttet å gi støtte til bruk av
pedagogisk tilrettelagt programvare.
Er dette regjeringens politikk?»
Statsråd Rigmor Aasrud [12:57:29]: Den endringen
i regelverket som ble foretatt som følge av Stortingets ved­
tak med virkning fra 1. juli i år, innebærer at det ikke len­
ger gis tilskudd til ordinært datautstyr. Videre er ordningen
med utlån av ordinært datautstyr avviklet med unntak for
elever og personer som får utdanningstiltak fra Arbeids­
og velferdsetaten. Disse kan fortsatt gis utlån av ordinært
datautstyr dersom omfattende tilpasninger av datautstyret
og hjelpemidlene krever en totalløsning.
Grensen mellom hva som defineres som et hjelpemid­
del, og hva som er en vanlig forbruksvare, vil endre seg
over tid.
Begrunnelsen for Stortingets vedtak om å fjerne stønad
til ordinært datautstyr er at dette er utstyr som nå har blitt
så vanlig i befolkningen at det ikke lenger kan defineres
som hjelpemiddel i folketrygdlovens forstand. Samtidig
har prisene på datautstyr i ordinær handel gått betydelig
ned de senere årene.
Det gis fortsatt stønad til spesialtilpasset datautstyr og
programvare for betjening av ordinært datautstyr dersom
det er nødvendig. Elever med behov for spesielle datapro­
grammer for lesing, skrivestøtte og talestyring vil få dette
fra hjelpemiddelsentralen på samme måte som tidlige­
re. Videre har hjelpemiddelsentralen ansvar for å installe­
re administrativ programvare og hjelpemiddelprogramva­
re, mens skolen har ansvar for installasjon av pedagogisk
programvare på skole­ og hjemmemaskin.
Det er viktig å understreke at elevenes rettigheter etter
opplæringsloven ikke er forandret som følge av Stortingets
vedtak. Skolen og pedagogisk­psykologisk rådgivningstje­
neste skal utrede elevens behov. De som ikke har eller ikke
kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære tilpassede
opplæringstilbudet, har rett til spesialundervisning.
Hvis innkjøp av pc er nødvendig som følge av hvordan
grunnskoleopplæringen ved en skole er lagt opp, ligger
ansvaret etter opplæringsloven på kommunen som skole­
eier. Elever i grunnskole og videregående skole som gjen­
nom vedtak om spesialundervisning har krav på en viss
type utstyr til bruk i opplæringen, har uavhengig av kom­
munens økonomi fortsatt rett til slikt utstyr. Foreldre og
foresatte kan klage til fylkesmannen dersom de mener at
kommunen ikke følger loven.
Erna Solberg (H) [12:59:48]: Vi kan godt diskutere
hvor lurt vedtaket som stortingsflertallet, regjeringspar­
24. nov. -- Ordinær spørretime 871
2010

tiene, gjorde, var, men etter den tid er det avdekket en
konsekvens som er langt større. Barn med dysleksi får
ikke lenger hjelp til pc fra hjelpemiddelsentralene, men
tvert imot forutsetter man at alle foreldre kan kjøpe det
selv.
Konsekvensene av det rundskrivet som gikk ut, er at
det nå oppfattes som at det ikke bare er den fysiske pc­en
som ikke blir gjort tilgjengelig, men også programvare til
pc­en som er tilrettelagt for dyslektikere. Det har altså i
løpet av den korte perioden som har gått siden vedtaket ble
fattet, vært et fall på nesten 65 pst. i kjøp av tilrettelagte
dysleksiprogrammer fra leverandørene i Norge. Det tilsva­
rer at det skulle være 65 pst. færre elever som nå trenger
hjelp for sin dysleksi. Det ville vært en revolusjon i norsk
skole hvis det hadde vært riktig. Følger regjeringen med
på konsekvensene? Følger regjeringen med på at barn får
det tilrettelagte tilbudet som de faktisk skal ha? Eller er
dette noe man bare håpet gikk over?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:01:01]: Regjeringen har
et system for å kunne følge med på hvordan skolene gir
utdanningstilbud, gjennom fylkesmannen. Det er fylkes­
mannen som har mulighet til å kontrollere at kommune­
ne gir den tilpassede opplæringen som kommunene skal
kunne gi.
Når det gjelder pc­er, er det et faktum at de aller fleste
husholdninger som i dag har barn, har tilgang på pc hjem­
me. De siste tallene fra SSB sier 89 pst., så derfor mente
vi det var riktig at man kunne la elevene bruke egne pc­er.
Dersom eleven trenger programvare, er det skolens ansvar
å sørge for at eleven får det. Hvis man trenger større til­
pasninger av pc­en, der vanskene er særskilt store, vil det
fortsatt kunne gis hjelp fra hjelpemiddelsentralen.
Erna Solberg (H) [13:01:59]: Oppfatter jeg det rik­
tig hvis det jeg nå skal forstå av statsrådens svar, er at det
ikke er hjelpemiddelsentralenes ansvar å gi programvare,
men skolenes ansvar. Tidligere har programvare vært gitt
av hjelpemiddelsentralene i forbindelse med at datautsty­
ret har blitt utlevert. Man har altså fått de hjelpemidle­
ne som bl.a. gjør at man kan få lest opp tekst via hjel­
pemidlene. Dette er vanskelig tilgjengelige hjelpemidler
for en vanlig familie, og det er veldig mange skoler som
ikke kjenner til disse. Hjelpemiddelsentralenes jobb med
å være en «kompetansehub» for nettopp denne typen tek­
nologi svekkes jo hvis de som sitter nær barna og skal
vurdere hvilke tilbud de trenger, ikke har kompetanse om
hva som faktisk utvikles.
Da er mitt spørsmål -- tilbake til det opprinnelige: Er
det slik at man mener at programvare ikke skal leveres ut
av hjelpemiddelsentralene, men av kommunene?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:02:58]: Som jeg sa i
mitt svar, er det forskjell på hva slags programvare vi her
snakker om. Elever som har behov for spesielle datapro­
grammer for lesing, skrivestøtte og talestyring, vil få det
fra hjelpemiddelsentralene på samme måte som tidligere.
Men det er mange elever som har lese­ og skrivevansker,
og da er det kommunen -- gjennom PPT­tjenesten og de
tiltak som settes i verk der -- som er den rette instansen
til å bidra. Slik har det også vært tidligere. Det er ikke
gjort noen endringer i det lovverket i forbindelse med de
endringer som ble vedtatt i Stortinget, med virkning fra
1. juli 2010.
Ja, det er forskjell. Noe skal gå fra kommunen, mens
mer sammensatt og krevende utstyr som krever spesialtil­
pasning, vil, som før, være tilgjengelig fra hjelpemiddel­
sentralene.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [13:03:51]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Ber noen om ordet i henhold til forretningsordenens
§ 37 a før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.04.
24. nov. -- Ordinær spørretime
872 2010