Møte tirsdag den 23. november 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 22): 1. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, An­ ders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helle­ land, Elisabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompe­ tanse i politiet (Innst. 49 S (2010--2011), jf. Dokument 8:155 S (2009--2010)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Trond Helleland og Elisabeth Aspaker om behandling av asylsaker (Innst. 73 S (2010--2011), jf. Dokument 8:156 S (2009--2010)) 3. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helle­ land, Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie (Innst. 52 S (2010--2011), jf. Dokument 8:157 S (2009--2010)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, An­ ders B. Werp og Elisabeth Aspaker om bekjempel­ se av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. (Innst. 53 S (2010--2011), jf. Dokument 8:158 S (2009--2010)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om endringar i bustad­ oppføringslova og avhendingslova (skjerping av garan­ tireglar og regulering av vidaresal) (Innst. 74 L (2010--2011), jf. Prop. 130 L (2009-- 2010)) 6. Innstilling fra justiskomiteen om endringer i pante­ loven mv. (Innst. 56 L (2010--2011), jf. Prop. 136 L (2009-- 2010)) 7. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­ en om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Halleraker, Ingjerd Schou, Lars Myraune og Svein Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane (Innst. 62 S (2010--2011), jf. Dokument 8:153 S (2009--2010)) 8. Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsminis­ terens redegjørelse om situasjonen i barnevernet (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. november 2010) 9. Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeprosess­ loven mv. (Lovvedtak 3 (2010--2011), jf. Innst. 57 L (2010--2011) og Prop. 141 L (2009--2010)) 10. Stortingets vedtak til lov om endringer i forvaltnings­ loven og straffegjennomføringsloven (behandling av personopplysninger i kriminalomsorgen, innsyn i be­ nådningssaker m.m.) (Lovvedtak 4 (2010--2011), jf. Innst. 58 L (2010--2011) og Prop. 151 L (2009--2010)) 11. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen (Lovvedtak 5 (2010--2011), jf. Innst. 25 L (2010-- 2011)) 12. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygd­ loven (medlemskap i folketrygden under fengselsopp­ hold mv.) (Lovvedtak 6 (2010--2011), jf. Innst. 60 L (2010--2011) og Prop. 135 L (2009--2010)) 13. Stortingets vedtak til lov om endringar i folketrygdlova mv. (Lovvedtak 7 (2010--2011), jf. Innst. 67 L (2010--2011) og Prop. 156 L (2009--2010)) 14. Referat Presidenten: Representanten Torfinn Opheim, som har vært permittert, har igjen tatt sete. Den innkalte vararepresentanten for Hordaland fylke, Filip Rygg, har tatt sete. Det foreligger fire permisjonssøknader: -- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om permisjon for representanten Laila Marie Reiertsen i tiden fra og med 23. november til og med 25. november for å delta i møter i EFTA­parlamentarikerkomiteene og den felles EØS­parlamentarikerkomiteen i Brussel, Genève og Strasbourg -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­ misjon for representanten Tor Bremer i tiden fra og med 23. november og inntil videre -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om velferdsper­ misjon for representanten Hilde Magnusson Lydvo i tiden fra og med 23. november til og med 3. de­ sember -- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­ sjon for representanten Eirin Sund fra og med 24. november og inntil videre Disse søknadene foreslås behandlet straks og innvil­ get. -- Det anses vedtatt. Fra første vararepresentant for Sogn og Fjordane fylke, Sonja Edvardsen, foreligger søknad om å bli fritatt for å møte i Stortinget under representanten Tor Bremers per­ misjon i tiden fra og med 23. november til og med 30. november på grunn av sykdom. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i permisjonstiden: For Hordaland fylke: Roald Aga Haug og Torkil Åmland For Rogaland fylke: Laila Thorsen For Sogn og Fjordane fylke: Anette Stegegjerdet Nor­ berg 23. nov. -- Dagsorden 781 2010 Presidenten: Roar Aga Haug, Torkil Åmland og Anette Stegegjerdet Norberg er til stede og vil ta sete. S t a t s r å d K n u t S t o r b e r g e t overbragte 19 kgl. proposisjoner (se under Referat). Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen vil framsette et representantforslag. Per­Willy Amundsen (FrP) [10:05:47]: På vegne av representantene Gjermund Hagesæter, Åge Starheim, Bente Thorsen og meg selv har jeg gleden av å fremset­ te et forslag om å forhindre at det gis oppholds­ og ar­ beidstillatelse til imamer med tilknytning til totalitære, islamistiske regimer som dermed ikke respekterer eller praktiserer religionsfrihet og de universelle menneskeret­ tighetene. Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker vil framsette et representantforslag. Elisabeth Aspaker (H) [10:06:29]: På vegne av repre­ sentantene Erna Solberg, Svein Harberg, Henning Warloe, Sylvi Graham og undertegnede har jeg gleden av å legge fram forslag om en tiårig handlingsplan for å heve lese­ kompetansen og sikre gode grunnleggende leseferdigheter hos voksne. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Fra Statsministerens kontor foreligger tre brev til Stor­ tinget. Det første brevet, datert 12. november 2010, lyder: «Midlertidig bestyrelse av Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet I statsråd 12. november 2010 ble det besluttet at statsråd Tora Aasland skal bestyre Barne­, like­ stillings­ og inkluderingsdepartementet for den tiden statsråd Audun Lysbakken har permisjon, fra og med 29. november 2010 til og med 20. mars 2011, i til­ legg til ansvaret for universitets­ og høyskolesaker, fagskoleutdanningssaker, studiefinansieringssaker og forskningssaker i Kunnskapsdepartementet.» Det andre brevet, datert 12. november 2010, lyder: «Midlertidig bestyrelse av Justis­ og politideparte­ mentet I statsråd 12. november 2010 ble det besluttet at statsråd Grete Faremo skal bestyre Justis­ og politi­ departementet i tillegg til Forsvarsdepartementet i den tiden statsråd Knut Storberget har permisjon, fra og med 1. januar til og med 31. mars 2011.» Det tredje brevet, datert 19. november 2010, lyder: «Midlertidig bestyrelse av Arbeidsdepartementet I statsråd 19. november 2010 ble det besluttet at statsråd Rigmor Aasrud skal bestyre Arbeidsdeparte­ mentet i tillegg til Fornyings­, administrasjons­ kirke­ departementet i den tid statsråd Hanne Inger Bjurstrøm er sykmeldt.» Presidenten vil foreslå at de refererte brevene vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:08:30] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Eli­ sabeth Aspaker og Michael Tetzschner om nasjonal stra­ tegi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet (Innst. 49 S (2010--2011), jf. Dokument 8:155 S (2009-- 2010)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:09:32] (ordfører for saken): Denne saken omhandler noe som ved flere an­ ledninger har vært oppe til debatt i denne sal og i media, nemlig de sivilt ansatte i politiet. Forslagsstillerne i saken etterlyser en evaluering av ef­ fekten av den satsingen som er gjort når det gjelder si­ vilt ansatte i politiet, samt en avklaring av hvilke oppga­ ver som i dag utføres av sivilt ansatte, og hvilke oppgaver man i framtiden ser kan utføres av sivilt ansatte. Forslagsstillerne går i dokumentet også spesifikt inn på samordningen av fangetransport. Det bes også i forslaget om at det i større grad klargjøres hvor grensen går når det gjelder sivilt ansat­ te i politiet, sammenliknet med andre som har begrenset politimyndighet. Flertallet i komiteen viser til den innsatsen som regje­ ringen har gjort opp mot ansettelse av sivilt ansatte, og mener at I i forslaget er ivaretatt gjennom denne satsingen samt bemanningsrapporten Politiet mot 2020. Men de er samtidig ikke negative til intensjonen i forslaget. Når det gjelder II i forslaget, som omhandler sam­ ordning av fangetransport, sier flertallet at utvidelse av dette prosjektet vil bli vurdert etter en gjennomgang av samarbeidsprosjektet Oslofjorden vest. Når det gjelder forslagets III, viser flertallet til politi­ loven og politiinstruksen og mener at det ikke er noe behov for en ytterligere avgrensing på dette området. Fremskrittspartiet ser på sivilt ansatte i politiet som en meget viktig ressurs både gjennom den kompetansen de besitter, og fordi disse i langt større grad enn i dag kan av­ laste politiet slik at disse kan utføre oppdraget sitt på en bedre måte. Polititjenestemenn med treårig politihøgskole utfører i dag flere oppgaver som man strengt tatt ikke trenger full politiutdanning for å gjennomføre. Det er nok å nevne f.eks. passutstedelse, våpentillatelser og eiendomsskjønn. Dette er oppgaver som ikke er viet spesielt stor oppmerk­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp, Schou, Hofstad Helleland, Aspaker og Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet 782 2010 somhet ved Politihøgskolen, og som sivilt ansatte med noe grunnutdanning innen politiyrket kan gjennomføre. Fremskrittspartiet mener også at det er viktig at poli­ tiet i langt større grad åpner for den fagkunnskapen og kompetansen som sivilt utdannede har. Det vil være med på å styrke politiet ytterligere, slik at de i langt større grad kan utføre sitt pålagte oppdrag. Fremskrittspartiet mener også at man bør vurdere å dif­ ferensiere politiutdanningen. Vi skal ha et politi der gene­ ralistene utgjør hovedtyngden og kjernen i politiet, men det bør også åpnes for at personer med relevant bakgrunn kan gå inn og ta deler av politiutdanningen, for så å kunne utføre oppdraget -- gjerne i samarbeid og i samspill med fullt utdannet polititjenestepersonell. Da vil disse utgjøre et godt team der de beste egenskapene til hver enkelt kan utnyttes på best mulig måte, samtidig som teamet har all den politikompetanse som er nødvendig for å utføre de pålagte oppdrag. Det som også er en fordel, er at disse da kan komme ut så fort som mulig og utføre polititjenes­ te, men de har også muligheten til å fullføre den treårige utdanningen hvis det er ønskelig. Jeg vil -- for å ta det ennå litt lenger -- vise til at man i Nederland har hele etterforskningsteam som er sammen­ satt uten en eneste utdannet polititjenesteperson. Dette har vist seg å være en suksess, og er noe vi absolutt bør vurdere også her i landet. Fremskrittspartiet ser for øvrig fram til at den såkalte resultatreformen blir lagt fram for Stortinget, og håper at regjeringen også vil ta med seg de tanker og innspill som har kommet fram i denne saken. Jeg vil minne om at vi alle har som mål å få et så godt, effektivt og tillitskapende politi som mulig, som kan utføre de oppgaver som storting og regjering til enhver tid pålegger dem. Jeg vil til slutt ta opp de forslag som mindretallet har fremmet i saken. Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslagene han refererte til. Jan Bøhler (A) [10:14:32]: Denne saken, som handler om sivil kompetanse i politiet, burde være en sak der Stor­ tinget samlet har en positiv grunnholdning og en positiv innstilling til hva som har skjedd. Det var jo nesten en sensasjon da regjeringen kom med krisetiltak i januar/februar 2009, og man slo til med 460 nye stillinger knyttet til sivil kompetanse i politiet, dvs. at man i ett jafs tok nesten halvparten av det som var målet innen 2020, nemlig 1 000 sivile stillinger i politiet. Det sies i forslaget fra representantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp osv., som vi behandler her i dag, at det bærer preg av et krisetiltak, og at man derfor er uro­ lig for om det får samme effekt som om det hadde blitt behandlet på vanlig måte i statsbudsjettet. Til det vil jeg si at dette er innarbeidet i budsjettene for både 2010 og 2011 på normal måte. Når dette nå har blitt en vanlig del av oppbyggingen av politidistriktene, inngått i strukturen der, og føres videre fra år til år framover, og man også vil øke antall sivile stillinger ytterligere, burde det ikke være noen grunn til å uroe seg for at dette ikke vil kunne innar­ beides -- og er innarbeidet -- på en god måte. Når jeg har snakket med Oslo politidistrikt om denne saken, har de sagt at den effekten de har oppnådd med de ca. 100 sivile stillinger de fikk, er en frigjøring av ca. 70 årsverk med politikraft, og at det i høy grad er i tråd med intensjonen. Det er klart at det er behov for lokale tilpasninger når det gjelder effekten, slik at det er vanskelig for Stortinget å kunne gå inn i detaljene i det. Men jeg mener at den be­ skrivelsen som statsråden gir i sitt svarbrev til komiteen, der han viser til at dette er behandlet i forbindelse med rapporten Politiet mot 2020 og en driftsanalyse av poli­ tiet, viser at oppgaver som sivile kan få innen politiet, er alt fra ordensoppgaver til oppgaver på operasjonssentrale­ ne, publikumsmottak, arrest, grensekontroll, trafikktjenes­ te, sjø­ og miljøtjeneste, beredskapsplanlegging, osv., og på etterforskningssiden kan man ha sivilt ansatte til opp­ gaver knyttet til kriminalteknikk, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA­prøvetaking, og etterforsk­ ning av enkle saker, og vi nevner i innstillingen selvsagt IKT­ingeniører i forbindelse med datakriminalitet. Det er behov for ulike typer sivilt ansatte i ulike politidistrikter og i ulike deler av de sentrale leddene i politiet. Her må det utøves fleksibilitet i de enkelte leddene. Det er positivt å diskutere effekten av dette, men jeg tror viljen til å tenke nytt, viljen til å utvikle satsingen på sivilt ansatte for både å frigjøre politikraft og for å forbed­ re polititjenesten i dag er til stede på tvers av partiene her på Stortinget. Det blir imidlertid et litt annet bilde enn det vi hadde i starten da vi diskuterte sivilt ansatte, når vi nå har økt opptaket til Politihøgskolen så mye, altså 720 fra i år av og forhåpentligvis i årene framover. Dette vil få full effekt fra 2013. Da vil man ikke trenge nødløsninger -- holdt jeg på å si -- med å sette inn sivilt ansatte for å frigjøre politikraft. Da kan man bruke sivilt ansatte på de områdene der de vir­ kelig kan forbedre etaten. Man kan bruke politiutdannede på områder der det er best med en grunnleggende politi­ utdanning gjennom tre år, og så supplere med ny kompe­ tanse som gjør at de kan ta funksjonene der man kanskje til nød kunne ha brukt sivile. Så vi vil ikke ha det samme presset på oss som før for å finne arbeidskraft når vi øker politiutdanningen så mye. Vi kan dermed i enda større grad bruke sivilt ansatte på de feltene der de virkelig trengs og kan være med og forbedre etaten, og ikke komme inn som midlertidige løsninger. Disse spørsmålene er viktige for utviklingen av poli­ tiet. Dette ligger også i den resultatreformen som det nå skal jobbes med framover, bl.a. i en av de fem rapportene som vil bli sendt ut på høring i løpet av kort tid. André Oktay Dahl (H) [10:19:48]: Først et spørsmål til statsråden, om sivilt ansatte noen gang har vært en nød­ løsning. Det var helt nye toner. Så det ber jeg om bekref­ telse på, for det har jeg aldri hørt før. Men det er kanskje en ny politikk. I siste utgave av Politiforum beskrives en situasjon hvor det skjer en ønsket utvikling -- av alle -- med flere sivilt ansatte. Høyre var pådriver for flere sivilt ansatte, og til slutt bevilget da regjeringen penger til ansettelse av flere 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp, Schou, Hofstad Helleland, Aspaker og Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet 783 2010 fordi finanskrisen gjorde at man innså at man også hadde en politikrise. Så denne sensasjonen besto egentlig av at det tok så lang tid. Jeg kan imidlertid ikke skjønne at det er ønskelig at veldig mange av de sivilt ansatte med be­ grenset politimyndighet nesten ikke får opplæring, som det beskrives i Politiforum, som er en viktig begrunnel­ se for vårt forslag. For regjeringen har vært veldig prin­ sipiell når den har avvist at f.eks. vekterselskap kan drive fangetransport, eller for så vidt at GENA i Stavanger kan drive DNA­analyse fordi RMI er i krise. Da har det vanket mange ord om rettssikkerhet. Høyre synes ikke det er betryggende at arrestforvarere og andre med begrenset politimyndighet kanskje får et tre dagers opplæringskurs avhengig av den enkelte politimes­ ters forgodtbefinnende. Det holder jo ikke at lønnen er be­ talt av det offentlige for at en jobb skal utføres rettssikkert. Det har vi for så vidt sett eksempler på, enten det gjelder Nav, vedtak med hensyn til psykisk utviklingshemmede eller i forhold til DNA­monopolet. I dag foreligger det et studium ved Politihøgskolen med navnet studium i begrenset politimyndighet, som gir 15 vekttall. Det studiet er relativt nytt, men kan betegnes som en slags grunnutdanning for sivilt uniformerte. Det har til nå ikke vært obligatorisk, og det medfører at det er opp til hvert enkelt politidistrikt å vurdere om de skal ta kostnadene med å sende folk på det. Det er også opp til hver enkelt å vurdere om man vil søke. Kravet i dag for å få begrenset politimyndighet er et 40 timers kurs i regi av hvert enkelt politidistrikt. Ifølge de opplysninger vi har, er det ikke noe ordentlig definert pensum for kurset, og hver enkelt politimester har i for stor grad frihet til å definere hva kurset skal inneholde. Det viser jo at det hele tiden har vært behov for en klar strategi for hva man vil med de si­ vilt ansatte, og hva de skal gjøre. Én ting er kompetanse, noe annet er oppgaver. Høyre mener at det må tenkes nytt -- det deles av fler­ tallet. Det må tenkes nytt for å nå målet om flere synlige politifolk. Det er mange muligheter, f.eks. er det et para­ doks at arrestforvarere ved tinghuset i Oslo sitter og koker kaffe og spiller kort de dagene det er rettsmøtefri, i stedet for at man får brukt arbeidskraften deres fullt ut ved å til­ dele dem mulige og flere sekundæroppgaver. Det er noe de ønsker selv, og noe de ved skikkelig kursing etter hvert vil være i stand til å hjelpe til med. Rett utenfor veggen er det altså en mengde tiggere, narkomane og ikke minst turister, som trenger bistand til å finne fram. Det hadde vært bedre om de som er arrestforvarere, med god grunn­ kursing i begrenset politimyndighet kunne bistå politiet og skape mer politikraft de dagene det ikke er rettsmøter i Oslo tingrett. I det minste bør man vurdere om disse ar­ restforvarerne og andre ansatte i politiet kan tildeles flere sekundæroppgaver, og slik få utnyttet både menneskelige og økonomiske ressurser bedre for å skape økt trygghet og tilfredshet blant publikum. Tilsvarende har vi sett på en god del andre tettsteder hvor private vekterselskaper sliter med grupperinger av ungdommer og lommetyver. Patruljerende politi har ikke anledning til å kjøre innom der hele tiden. På Romeri­ ke f.eks. har man noen ganger brukt arrestforvarere til å bistå, men i altfor liten grad. Hadde man hatt en klar stra­ tegi og tanke om hva de sivilt ansatte kunne gjøre, fra be­ gynnelsen av, ville man fått brukt de sivilt ansatte, som man ansatte etter press fra Høyre -- og fordi det kom en finanskrise -- på en enda bedre måte. Bakgrunnen vår for å fremme dette forslaget er rett og slett å få brukt hvert enkelt årsverk for det det er verdt -- ikke som en nødløsning, men som et poeng i seg selv for å skape politikraft. Det har i hvert fall vært Høyres intensjon hele tiden, og jeg håper det fortsatt er regjerin­ gens intensjon inntil vi -- forhåpentligvis -- får ansatt alle de 720 nyutdannede politifolkene, og at de ikke går over i privat sektor, som de selv beskriver at de nå vurderer med tanke på at det ikke er jobb til dem. Jenny Klinge (Sp) [10:24:41]: Framleggsstillarane øn­ skjer ein nasjonal strategi for å auke og betre bruken av sivil kompetanse i politiet. Eg deler målet om at sivil kompetanse skal kunne brukast meir, for det er ingen tvil om at sivilt tilsette i etaten bidreg positivt med å frigjere politiutdanna nettopp til oppgåver som den siste gruppa er utdanna til å utføre. Sivilt tilsette kan bidra endå meir på ulike felt. Dessutan vil sivil kompetanse kunne trekkjast inn utanfrå til ymse oppgåver. I fjorårets tiltakspakke frå den raud­grøne regjeringa vart 460 sivile årsverk fordelte i politiet. 280 politiårsverk vart såleis frigjorte frå ulike sivile oppgåver. Eg dristar meg i denne samanhengen til å sitere noko som vi politi­ karar bør leggje oss på minnet, nemleg dette: «Godt gjort er betre enn godt sagt.» Uansett kva vi seier og lover at vi skal gjere, eller kva strategiar vi vedtek, er det handlingane våre som tel. Regjeringa har handla for å auke bruken av sivil kompetanse, og kjem til å halde fram innsatsen med dette framover. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:57]: Førebygging må vere ein av grunntonane i politikken, ikkje minst er det viktig for å skape eit tryggare samfunn med mindre kri­ minalitet. Politiet står veldig sentralt i det førebyggjande arbeidet, og for Kristeleg Folkeparti er eit politi som prio­ riterer førebyggjande arbeid, noko av det viktigaste. Det betyr tidleg innsats overfor unge som er i risikosona. I den samanhengen er nærkontakt mellom samfunn og politi viktig. For Kristeleg Folkeparti er bachelorløpet sjølvsagt utgangspunktet. Det er med på å sikre at Noreg har eit av verdas beste politi. Satsinga på sivilt tilsette har gjeve positive resultat i form av at eit stort tal politiårsverk er frigjorde frå opp­ gåver som ikkje krev politiutdanning. I tillegg til å fri­ gjere politikapasitet bidreg òg sivilt tilsette til å heve den samla kompetansen, og på den måten framheve kvaliteten på politiet sine tenester. Derfor meiner eg det er grunn til å rose forslagsstillarane for utolmodet når det gjeld poli­ tidekning og betre utnytting av ressursane, for totalen kan bli eit betre samla politi. Politiets eigen driftsrapport for perioden 2002--2008 konkluderer dessverre med at det er blitt færre teneste­ menn i synleg ordensteneste. Det er stikk i strid med Stor­ tingets intensjon med politireforma om eit meir synleg po­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp, Schou, Hofstad Helleland, Aspaker og Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet 784 2010 liti. Denne utviklinga må snuast. Politiet må få økonomisk rom til å auke bemanninga og til å styrkje det førebygg­ jande arbeidet. Dessverre finst ikkje dette rommet i neste års budsjett. Det er viktig å ha ein løpande dialog med etaten om kva for oppgåver som kan utførast av sivilt tilsette. Med regjeringa si ekstra satsing i tiltakspakka som kom i januar i 2009, blir det ekstra viktig å hauste erfaring med tanke på det spørsmålet. Derfor meiner Kristeleg Folkeparti at det vil vere positivt med ei evaluering. Det er viktig at ein ikkje avgrensar moglegheitene, men tvert om ser potensialet. Og som representanten Bøhler var inne på i sitt innlegg, har fleire studentar kanskje bidrege til å minske behovet for fleire sivilt tilsette i politiet. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein sørgjer for ei best mogleg ressursutnytting, og at ein ser viktigheita av at sivil kompetanse kan bidra til å heve den samla kompetansen i politiet. Eg ønskjer å ta med litt erfaring frå den komiteen eg eigentleg sit i, arbeids­ og sosialkomiteen, for eit anna stikkord for å betre ressursutnyttinga og heve kompetan­ sen i politiet meiner eg er ein god seniorpolitikk. Når ein snakkar om tiltak for å få betre den samla kompetansen i politiet, meiner eg at det å få fleire politifolk til å stå lenger i arbeid, òg vil vere eit viktig tiltak. Slik sett, for å sikre at seniorane står i arbeid, bør ein sjå på mog­ legheita for meir fleksibel arbeidstid, heimekontor, hos­ piteringsordningar, fritak frå turnusteneste, meir fritid og kompetanseutvikling. Det er viktig at det er strategiar og planar for dei seniorpolitiske tiltaka. Ein god seniorpoli­ tikk skapar ein vinn--vinn­situasjon, som gagnar både eta­ ten og den einskilde arbeidstakaren og kanskje -- og ikkje minst -- samfunnsøkonomien. Ei stemmeforklaring til slutt: Kristeleg Folkeparti kjem til å støtte forslag 1 og 2 og stemme mot forslag 3. Statsråd Knut Storberget [10:29:41]: I forlengelsen av politirollemeldingen, St.meld. nr. 42 for 2004--2005, og på grunnlag av evalueringen av Politireform 2000 fikk Po­ litidirektoratet i oppdrag å utrede politi­ og lensmannseta­ tens utdannings­ og bemanningsbehov, både med hensyn til politiutdannet personell og personell med annen utdan­ ning. Utredningen baserer seg på en kriminalitetsanalyse, en analyse av forholdet mellom politi og samfunn både nasjonalt og internasjonalt, samt en oversikt over aktører som påvirker politiets arbeid. Samlet sett ga dette et solid grunnlag for å vurdere politiets framtidige bemannings­ og kompetansebehov. Politidirektoratets bemanningsrapport Politiet mot 2020 ble presentert i 2008. Den ligger til grunn for re­ gjeringas prioritering av økt bemanning og opptak på Politihøgskolen. Ved årsskiftet 2008/2009 fulgte Politidi­ rektoratet opp med en driftsanalyse av politi­ og lens­ mannsetaten for å få mer kunnskap om ressursfordeling og ressursdisponering. Politidirektoratets sluttrapport ble overlevert departementet i mai 2010. Jeg tar opp dette fordi jeg synes det er viktig å vise, når det nå gjøres krav om nye evalueringer og nye rapporter, at det foreligger ganske mye grundig materiale. Jeg mener regjeringa også har lagt opp til en god prosess for behandling av dette videre. Både i bemanningsrapporten og i driftsanalysen utredet Politidirektoratet behovet for personell med annen kompe­ tanse enn politihøgskole. Direktoratet konkluderte med at langt flere oppgaver enn i dag kan utføres av sivilt perso­ nell, også på områdene orden og etterforskning. Dette drei­ er seg i hovedsak om oppgaver som vil supplere og kom­ plettere politiets kompetanse, og i mindre grad oppgaver der sivile tilsatte helt ut erstatter politiutdannet personell. Men sivile tilsatte vil på mange områder kunne frigjøre po­ litikapasitet og bidra til å heve den samlede kompetansen i politiet. På ordensområdet foreslås økt bruk av sivile, til oppga­ ver som bl.a. gjelder operasjonssentralene, publikumsmot­ tak, arrest, grensekontroll, trafikktjeneste, sjø­ og miljøtje­ neste og beredskapsplanlegging. På etterforskningssiden foreslås økt bruk av sivilt tilsatte til oppgaver knyttet til kriminalteknikk, som representanten André Oktay Dahl var inne på, analyser, enkle avhør, mottak av anmeldelser, DNA­personprøvetaking og etterforskning av enkle saker. Jeg vil i denne sammenheng nevne at regjeringa i for­ bindelse med den såkalte tiltakspakken i 2009, som flere har vært inne på, sørget for at politi­ og lensmannsetaten fikk 460 sivile årsverk. Jeg er ikke så opptatt av hvem som har sagt hva i forkant av dette, og i hvilken sammenheng det kom, men jeg er veldig opptatt av at vi faktisk fikk det på plass. Dermed er vi allerede halvveis til målet om de 1 000 sivile årsverkene som er behovet Politidirektoratet har beregnet i bemanningsrapporten Politiet mot 2020. Regjeringa vil i perioden 2010--2013 følge opp en rekke av forslagene i bemanningsrapporten og driftsanalysen gjennom en bredt anlagt resultatreform i politiet -- den er godt kjent her i Stortinget. Formålet med resultatreformen er en mer effektiv og målrettet utnyttelse av de til enhver tid tilgjengelige ressurser. Reformen skal bidra til å få mer po­ litikraft ut av de tilgjengelige ressursene, og derigjennom bidra til økt oppklaring, et mer nært og sterkt politi og re­ dusert kriminalitet. Oppgaver og kompetansekrav for sivilt tilsatte er et viktig tiltak i denne satsingen. I tildelingsbrevet for 2010 er Politidirektoratet gitt i oppdrag å utarbeide en strategi for bemanning i politiet basert på bemanningsrapporten, driftsanalysen og den po­ litiske plattformen for flertallsregjeringa. Strategien vil også bygge på analyser av kriminalitetsutvikling, både na­ sjonalt og internasjonalt, trusselbilde og bemannings­ og befolkningsprognoser. Strategien skal beskrive ressursbe­ hovet knyttet til håndtering av utviklingen i kriminalitets­ og trusselbildet i perioden fram til 2030 og vil ligge til grunn for departementets forslag til planlegging og opp­ bemanning av politiet i årene framover. Den omfatter alt personell, også sivilt tilsatte. Når det gjelder samordning av fangetransporter, som man også berører i forslaget, viser jeg til tidligere prøve­ prosjekt med fangetransport utført av vektere fra et pri­ vat firma i Vestfold, Telemark og Søndre Buskerud, som ble erstattet med et samarbeid mellom tilsatte i politi­, domstols­ og kriminalomsorgen i politidistriktene Vest­ fold, Telemark og Søndre Buskerud. En mulig utvidelse av 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp, Schou, Hofstad Helleland, Aspaker og Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet 785 2010 prosjektet til andre politidistrikter og kriminalomsorgsre­ gioner vil bli vurdert. Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:34:29]: Vi ser fram til politireformen, når den kommer. Som jeg nevn­ te i mitt innlegg, har Nederland bl.a. sammensatt etter­ forskningsteam som ikke består av politiutdannet perso­ nell i det hele tatt. Og mitt spørsmål til statsråden er: Er det noe som statsråden vil vurdere når politireformen blir framlagt? Statsråd Knut Storberget [10:34:58]: Det er jo slik at de mest sentrale oppgavene norsk politi har, er faktisk å drive etterforskning. Jeg har umiddelbart ganske store problemer med å se for meg at vi skal overlate etterforsk­ ningen totalt -- i enkelte saker -- til bare sivile. Jeg tror det vil være behov for politimessig kompetanse og politimes­ sig -- skal jeg si -- myndighet inn i etterforskningen. Jeg vet at Fremskrittspartiet har vært veldig opptatt av dette -- og kommer sikkert tilbake til det når det gjelder utlendings­ sakene. Det er veldig viktig at politiet er på, for å kunne bruke tvangsmidler osv. Det vil være det i de fleste sake­ ne. Men som jeg sa i innlegget mitt, er det oppgaver innen­ for etterforskning som man kan overlate til sivile i større grad enn det man gjør i dag. Det er det vi nå ser på, særlig opp mot resultatreformen, hvor vi nettopp ser på hva slags type oppgaver politifaglige gjør i dag, og hvordan vi kan gjøre det mer effektivt. Jeg er overbevist om at der kan sivile spille en viktig rolle. Morten Ørsal Johansen (FrP) [10:36:01]: I rappor­ ten Politiet mot 2020 -- og her er de aller fleste av oss vel­ dig enige -- blir det bl.a. nevnt at målet er at vi skal ha to politimenn per 1 000 innbyggere. Det er et mål vi som sagt er veldig enige om. Når det gjelder dette målet, tolker statsråden det slik at dette er basert på hele politietaten, inklusiv byråkrater, eller er det tallet basert på operativt politi? Statsråd Knut Storberget [10:36:36]: Når det gjel­ der de bemanningsrapportene vi har fått, og den beman­ ningssatsingen vi har, er det åpenbart at det man trenger, er mer politikraft ut. Og regjeringa har sagt det sånn at vi først og fremst trenger mer politifaglig utdannede folk. De standarder og mål som har ligget i rapportene, knytter seg først og fremst til politifaglig utdannede. I rapporten Politiet mot 2020 anbefalte man -- så vidt jeg erindrer -- å legge seg på et opptak på 550. Vi har jo sett at utviklingen når det gjelder antall mennesker som bor i dette landet, og hvordan dette utvikler seg, kanskje går raskere enn det som lå til grunn i rapporten. Det er også en av grunnene til at jeg har ment at det har vært særs viktig at vi ikke legger oss på 550, men at vi får til et opptak på Politihøgskolen på 720. André Oktay Dahl (H) [10:37:40]: Synes statsråden at tre--fire dagers kurs som gir begrenset politimyndighet, sikrer den nødvendige kompetanse og derigjennom retts­ sikkerhet for dem som kommer i befatning med sivilt an­ satte, og ser han at ulike politimestre har vidt forskjel­ lig oppfatning av hva innholdet i og kravet til begrenset politimyndighet og opplæring er? Statsråd Knut Storberget [10:37:59]: Jeg synes nok tre--fire dagers kurs er vel knapt hvis man skal begi seg inn i de oppgaver som vi peker på, og som vi ønsker si­ vilt ansatte skal gjøre. Jeg har registrert at kursene, i hvert fall de jeg har vært borti, har vært av noe lengre varighet, de har vært på opptil to uker, og noen har også gått over lengre tid. Men det er åpenbart at hvis vi nå skal begi oss inn på, og det skal vi, en fordeling av oppgaver som går på at man i større grad kan gripe inn i forhold til etter­ forskningsmessige oppgaver, publikumsmessige oppgaver og ordensmessige oppgaver, får det konsekvenser for den opplæring som sivilt ansatte må ha, og det betyr at da vil tre--fire dager ikke være tilstrekkelig. André Oktay Dahl (H) [10:38:50]: Representanten Bøhler beskrev sivilt ansatte som «nødløsninger» og et midlertidig tiltak, og fikk delvis støtte fra Kristelig Folke­ parti her, at når man får flere utdannede politistudenter, er ikke behovet for de sivilt ansatte der lenger. Er det en oppfatning som statsråden deler? Statsråd Knut Storberget [10:39:12]: Nå satt jo jeg her og hørte på representanten Bøhler og oppfattet egent­ lig hans innlegg ganske annerledes, for å være helt ærlig, nettopp sett opp mot at i og med at man nå har så stort opptak på Politihøgskolen -- et opptak som er tre ganger større enn hva Høyre klarte å få til da man satt i regje­ ring, og en ansettelse av 460 sivile, som er langt mer enn det vi så under den forrige regjering -- har vi en mulighet til ikke bare å tenke oss at de sivilt ansatte skal bidra til å holde fortet i forhold til politikraft, men også til å kunne få enda mer politikraft enn det vi hadde bare for noen år siden. Det er en fin ambisjon, og jeg mener at regjerin­ gas håndtering av de sivilt ansatte, når vi har fått vide­ reført det også i de framtidige budsjettene, etter at denne krisepakken kom, viser at det har et veldig lite skjær av midlertidighet over seg. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Anders B. Werp (H) [10:40:35]: Høyre er veldig til­ freds med at en samlet justiskomité stiller seg bak prinsip­ pet om at politiutdannelsen skal være basert på en bache­ lorutdanning, en høyskoleutdanning, og at vi skal utdanne generalister til å tjenestegjøre i politiet, fordi man, som det står i innstillingen, skal fylle «ulike roller til ulik tid». Samfunnsutviklingen og dermed også kriminalitetsutvik­ lingen står naturligvis ikke stille, og for å møte dette på kriminalitetsområdet må vi ha tjenestemenn og ­kvinner i politiet som kan møte et bredt og stadig bredere spekter av utfordringer. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp, Schou, Hofstad Helleland, Aspaker og Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet 786 2010 Justiskomiteen har hatt god anledning til å se betydnin­ gen av de sivilt tilsatte på justisfeltet, bl.a. ved våre besøk og befaringer ved grensekontrollen på Gardermoen, ved besøk hos Kripos og i Oslo politidistrikt. Her ser vi et godt samspill mellom de politifaglige og de sivilt tilsatte. Det er nettopp det som er bakgrunnen for Høyres forslag som vi behandler nå, nemlig å møte utviklingen slik at vi kan utnytte disse ressursene i et bedre samspill. Flertallet viser til bemanningsplaner når vi skal be­ handle denne saken her i dag. Det er en underliggende tone basert på at status quo er bra, og at alt dermed er bra. Høyre etterlyser mer dynamikk i denne utviklingen. Be­ manningsplaner er vel og bra, men vi hører veldig lite om ansvarsfordeling. Det er det som er viktig for oss. Det vi savner, er en overordnet visjon -- på fagspråket heter det strategi -- som gjør at vi kan unngå og forebygge profe­ sjonsstrid på justisfeltet, slik at vi i fellesskap kan bruke alle de samlede gode ressursene vi har på justisområdet, for å hindre kriminalitet, for å være enda bedre på fore­ bygging, og for også å legge til rette for enda bedre reha­ bilitering og bedre tilbakeføring for ferdigsonede. Det er det store bildet vi ser på her, og da er bemanningsplaner vel og bra, men det er også oppgavefordelingen som ligger til grunn som vi ønsker å se i en større sammenheng. Jan Bøhler (A) [10:44:03]: Bare en liten presisering, i og med at representanten Oktay Dahls evne til å misfor­ stå her kanskje var litt i største laget. Jeg vil bare si at det blir en forskjell her. Antall politiutdannede per år lå rundt 2002--2003 på 230--250, altså 1 / 3 av det man kommer opp i nå, med 720. Da ble det ikke utdannet nok folk fra Poli­ tihøgskolen til at man hadde nok politiutdannede å anset­ te. Det er klart at det er en annen situasjon enn når vi får nok politiutdannede fra Politihøgskolen å ansette der vi helst vil ha politiutdannede folk i funksjonene, som f.eks. patruljering, der man som nevnt her kunne tenke seg å bruke sivile. Den typen løsninger der vi mest trenger fullt utdannede politifolk, vil vi nå kunne få. Og så vil jeg gjerne si til det innlegget som represen­ tanten Werp holdt, at vi er helt enig i at vi skal satse of­ fensivt på sivilt ansatte i politiet og i våre etater. Vi får nå bedre grunnlag for å satse der de kan forbedre funksjo­ nene, og der de har kompetanse til å gå inn og forbedre. Jeg nevnte en rekke felter, og statsråden nevnte en rekke felter. Det er en viktig del av den resultatreformen som nå kommer. En av rapportene som skal sendes ut på hø­ ring, handler jo om dette: hvordan satse på sivil kompe­ tanse framover. Og det ligger i hvert fall en satsing i at vi skal øke antallet sivilt ansatte fram mot 2020 -- 1 000 sivilt ansatte -- og det kan nok bli flere enn det. Så her har vi et felles offensivt utgangspunkt, at vi vil bruke flere sivilt ansatte til å forbedre politiet og våre eta­ ter -- på alle områder der de kan det. Dette burde være en positiv, offensiv debatt i Stortinget, og det vil jeg gjerne understreke til slutt. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 839) S a k n r . 2 [10:46:14] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Trond Helleland og Elisabeth Aspaker om behand­ ling av asylsaker (Innst. 73 S (2010--2011), jf. Dokument 8:156 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter, og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti, og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Per Sandberg (FrP) [10:47:01] (komiteens leder og ordfører for saken): Mange saker får et nyansert bilde etter hvert som de skrider frem. Og jeg synes at denne saken kanskje er et bevis på det. Det betyr ikke at Fremskritts­ partiet ser bort fra nødvendigheten av at Stortinget burde ha fått seg forelagt en større sak. Jeg viser til at komiteen samlet sier: «Man ser at dette fagfeltet har vært preget av utvik­ ling uten noen form for effektivitets­ og strukturtanke som basis.» Bedre kunne det ikke ha vært sagt av komiteen. Det har ikke manglet på innspill for å få til en bredere debatt om å bli mer effektiv og å endre strukturer, men det har aldri blitt tatt et initiativ -- ikke siden 2001, da man vedtok en omorganisering, der Fremskrittspartiet og Høyre var de eneste partiene som stemte imot. Siden den gangen har det skjedd veldig mye på dette feltet. Antallet asylsøkere har blitt stabilt meget høyt, og apparatet har dessverre ikke fulgt med. Det ser man ikke minst i debatten som går, og har gått, rundt antall asylmot­ tak, som går opp og ned. Man har også en debatt rundt de ansatte. Saksbehandlingstiden har vært økende, og som både komiteen og statsråden viser til i sitt brev, er den altså 240 dager. Det er selvfølgelig helt uakseptabelt, og det er et bevis på at det ikke har vært nok fokus på å bli mer effek­ tiv. Når man da i tillegg har ankemuligheter i mange av disse sakene, er det naturlig at man burde ha sett bredere på hele området. Jeg viser også til innstillingen, der kommunalkomite­ en støtter flertallet, altså regjeringen, i å få økt kapasitet. Kanskje burde utgangspunktet for oss alle sammen vært at vi skulle fått redusert kapasitet. Men det betyr at man må gjøre flere grep for å redusere antall asylsøkere som benytter seg av asylinstituttet på en ikke helt riktig måte. Men her bygger man altså opp et apparat og øker kapasi­ teten, for sannsynligvis da å forholde seg til det tilsiget av asylsøkere man har. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Werp, Oktay Dahl, Trond Helleland og Aspaker om behandling av asylsaker 787 2010 Derfor mener Fremskrittspartiet at det burde ha vært forelagt en større og helhetlig sak for Stortinget, der man hadde koblet inn det som går på grep og tiltak utover det som allerede er gjennomført i forhold til antall asylsøkere. Schengen, Dublin -- det er mange problemstillinger som har dukket opp det siste året, som er en utfordring for å bli mer effektiv i saksbehandlingen. Ikke minst gjelder det det som går på å avklare identitet. Vi har fått et ID­senter, men jeg er ikke så sikker på at det er særlig ideelt når det gjelder dem som ikke har ID i det hele tatt. Da får man en problemstilling knyttet til å lete etter ID. Derfor er heller ikke Fremskrittspartiet like sikker som flertallet når man rett og slett slår fast her at den omor­ ganiseringen som kommer nå, er god nok, og vil gi mer effektivitet og mer treffsikkerhet, ID­senteret til tross. Jeg vil avslutte med et ønske: Vi burde allerede nå, på dette tidspunkt, hatt klare planer om utvikling av infor­ masjonskanaler. Jeg registrerer at statsråden legger veldig mye vekt på at det nå skal skje i samarbeid mellom to di­ rektorat. Jeg mener at Stortinget i mye større grad burde ha vært på banen der, for også å bidra i så måte. Til slutt vil jeg fremme det forslaget Fremskrittspartiet står bak. Jeg vil samtidig signalisere at om Fremskrittspar­ tiets forslag eventuelt måtte falle, stemmer vi selvfølgelig for Høyres forslag. Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp det forslaget han refererte til. Jan Bøhler (A) [10:52:47]: Det forslaget fra Høyre som vi behandler her i dag, om at politiet fortsatt skal ha ansvaret for avklaring av identiteten til asylsøkere og der­ med sikres den samme informasjonen som i dag, er jeg enig i -- det framgår også av statsrådens svar til komiteen. Dette handler jo om hvordan vi kan få ned saksbehand­ lingstiden, hvordan samarbeidet mellom Politiets utlen­ dingsenhet og UDI i asylsaker kan effektiviseres, hvordan de kan samordnes på en bedre måte -- få en bedre struktur og samspill i sitt arbeid for å få ned saksbehandlingstiden. Men det er ikke noen tvil om at politiet fortsatt skal ha an­ svar for å motta og registrere asylsøkere, foreta identitets­ samtalen raskest mulig, ha ansvar for alt som angår tvangs­ myndighet -- altså visitasjon, undersøkelse, fengsling etter utlendingsloven, ansvar for tvangsreturer, osv. UDI har sin del, som er et registreringsintervju, og det er jo de som fat­ ter vedtaket. Men politiets rolle når det gjelder ID­avkla­ ring, vil være på plass, som i dag. Det er åpenbart behov for at politiet kommer inn tidlig, for det kan være viktige ting i bagasjen til dem som kommer -- ting de bringer med seg som politiet ved hjelp av sin tvangsmyndighet kan be­ slaglegge, og som kan gjøre at man kan få slått fast iden­ titeten raskest mulig. Så det som er litt uklart for meg når det gjelder forslaget, er: Hva er egentlig uenigheten i den delen av samordningen mellom UDI og politiet som gjel­ der asylsaker? Det framgår jo også av det saksordføreren sier i sin innledning; han er opptatt av å belyse dette: Det er en utvikling i saken. Det har nå vært et samarbeid om en arbeidsgruppe knyttet opp mot Politidirektoratet, hvor fagforeningene og de ulike aktørene i det samspillet som skal være mellom politiet og UDI, har jobbet seg fram til felles konklusjoner og anbefalinger -- hvordan denne struk­ turen kan bli mest mulig effektiv og gi politiet og UDI hver sin mest mulig presise og gode rolle. Så hvis Høyres forslag om at man når det gjelder iden­ titeten til asylsøkere, skal sikres den samme informasjo­ nen som i dag, osv., kunne oversendes regjeringen, ville det vært en fordel for denne debatten. Regjeringspartie­ ne kan ikke stemme for noe som allerede ligger til grunn for dette arbeidet og som framgår av statsrådens svar, osv. Så jeg håper at man gjennom debatten kan ta dette som en nødvendig og god fordypning -- som en kommentar i denne prosessen. Men jeg tror ikke det er noen uenighet om at politiet skal ha sin klare rolle i dette ID­arbeidet. Anders B. Werp (H) [10:56:24]: Etter Høyres mening er det viktig at vi fra Stortingets side har et kontinuerlig fokus på utlendingsforvaltningen, for det er et felt som be­ rører veldig mange områder som denne sal, og represen­ tantene her, jobber med. Førstelinjeprosjektet har Høyres støtte i den sammenheng, for det har som mål å gi økt ef­ fektivitet i utlendingsforvaltningen: raskere saksbehand­ ling, bedre service med tilfredsstillende kvalitet -- ikke minst at det skal ivareta rettssikkerhetsaspektet som jo na­ turligvis er helt avgjørende i et demokrati og en rettsstat. Høyres hensikt med å fremme dette representantforslaget er altså å støtte førstelinjeprosjektet, være positiv til den prosessen. Men vi mener altså at det er elementer i dette som fortsatt trenger, og har rom for, forbedringer. Jeg vil også understreke at det med rask og god saks­ behandling av asylsaker i aller høyeste grad har en human dimensjon, for det er viktig at vi behandler dem som ønsker å komme til Norge og bosette seg her, på en slik måte at de føler seg både ivaretatt og behandlet på en fair måte. I disse prosessene har politiet etter Høyres mening en viktig rolle, derfor har vi fremmet dette forslaget. Etter vår mening er det viktig å verne om asylinstituttet som ordning. Politiet sitter på erfaring, fullmakter og kompe­ tanse om ID­registrering, visitering -- ikke minst må poli­ tiet sikres nødvendig informasjon på dette feltet. Vi ser en utvikling med grenseoverskridende kriminalitet som vok­ ser, hvor ikke minst dette med menneskesmugling får en stadig større plass, dessverre. Derfor mener Høyre at po­ litiet fortsatt har en viktig rolle i dette bildet. Den 19. ok­ tober ble justiskomiteen invitert til en orientering fra UDI og politiets side -- en veldig god orientering som ga mange nyttige avklaringer. En av avklaringene var at politiet fort­ satt skulle ha viktige oppgaver på asylfeltet. Det var det betydningsfullt for Høyre å få klarlagt, for det var nemlig ikke slik tidligere i prosessen, slik foregående taler refe­ rerte til. Da var det skapt usikkerhet, og den usikkerheten ønsket Høyre å få klarhet i -- ikke bare det, men også få gitt et signal om at vi ønsker, og understreker, at politiet skal ha en oppgave knyttet til asylsakene. Men redegjørelsen den 19. oktober ga altså viktige av­ klaringer, så vi er tilfreds med det vi fikk høre der. Vi ønsker fortsatt fokus på dette området -- som jeg sa inn­ ledningsvis. Vi ønsker på ingen måte fra Høyres side å detaljstyre forvaltningen, det tilligger ikke denne sal å 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Werp, Oktay Dahl, Trond Helleland og Aspaker om behandling av asylsaker 788 2010 gjøre det. Men det tilligger denne sal å gi tydelige politis­ ke signaler. Det er det Høyre gjør, nemlig at vi ønsker å understreke politiets oppgaver og ansvar. Jeg merker meg representanten Bøhlers -- det jeg opp­ lever som en -- invitasjon til Høyre om å oversende vårt forslag til videre behandling. Jeg skal ta en rask konsulta­ sjon med fraksjonen, og så kommer jeg tilbake med et svar på det spørsmålet, men inntil videre tar jeg opp Høyres forslag. Presidenten: Representanten Anders B. Werp har tatt opp det forslaget han refererte til. Akhtar Chaudhry (SV) [11:01:04]: Jeg har tidlige­ re fra denne talerstolen framført at det finnes bortimot 42 millioner mennesker rundt omkring i verden som søker en trygg havn. De er forfulgte mennesker, de er mennes­ ker på søk etter trygghet fra tortur, fra voldtekt osv. -- 42 millioner mennesker. De aller fleste av dem søker nød­ havn enten i sitt eget land eller i naboland. Det er veldig få av dem som klarer å komme og banke på vår dør, og da mener vi -- både regjeringen og SV -- at de skal behandles med respekt og verdighet. I det ligger det at vi skal gjøre alt vi kan for at det blir en rask, effektiv og grundig be­ handling av deres søknader. De som har krav på beskyttel­ se, skal få det raskest mulig, og de som ikke har det, skal også få et klart og raskt svar, slik at de kan forlate landet fortest mulig -- igjen for å gi verdighet og plass til dem som trenger beskyttelse. Den reformen som regjeringen nå jobber med, er nettopp tiltenkt dette: å bruke minst mulig tid, bruke færrest mulig hender, færrest mulig pulter, til å gå gjennom én og samme sak. Vi husker at vi for en tid tilbake -- under den forrige regjering, mener jeg å huske -- hadde en såkalt 15­månedersregel. Det betydde at kapa­ siteten var så liten at folk satt lenge og ventet på svar på sine søknader, og de som ikke fikk svar innen 15 måne­ der, fikk bli. Det er ikke sikkert at de hadde krav på det, men siden vi ikke hadde kapasitet, fikk de simpelthen bli fordi de ikke fikk behandlet sakene sine. Neste poeng som opposisjonen tar opp, er et legitimt poeng. Der tror jeg det er tverrpolitisk enighet i hele Stor­ tinget. Identiteten til dem som kommer til landet, må bli avklart, og være sikker, slik at vi vet hvem som befinner seg på norsk jord, og hvordan vi skal behandle vedkom­ mende. Det kan ikke utelukkes at det kommer folk med urent mel i posen. Der har regjeringen forsikret oss om at den jobben skal gjøres på en minst like god måte som i dag. Politiet skal ha tilgang til opplysninger om alle som kommer til landet. All nødvendig informasjon skal tilfly­ tes politiet, slik at de får gjort jobben sin på en skikkelig og god måte. Da mener jeg at vi i utgangpunktet er enige i intensjonene. Men vi ser at regjeringen allerede gjør den jobben på en god måte, og vi har tillit til den jobben som gjøres. Stortinget har bedt om å bli løpende orientert, og det er jeg sikker på vi kommer til å bli. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:04:44]: For Kristeleg Folkeparti er det viktig å redusere saksbehandlingstida til asylsøkjarar. Dette er jo eigentleg menneske som har livet sitt på vent. Derfor ønskjer Kristeleg Folkeparti å sikre at dei menneska som ikkje veit korleis skjebnen deira blir avgjort, skal få kortast mogleg tid å vente. Me ønskjer at det arbeidet som ein gjer med å effektivisere rutinane for særleg å sikre at barn og barnefamiliar raskare kan få be­ skjed om det er grunnlag for opphald i Noreg, eller om dei skal bli sende heim, må førast vidare. Sånn sett deler me Høgres syn om at politiet framleis skal ha ansvaret for avklaring av identiteten til asylsøkja­ rar og sikre den informasjonen som dei har i dag. Me mei­ ner at det er riktig at politiet skal bruke meir ressursar på politiarbeid og mindre på saksbehandling. Men ut frå det òg representanten Bøhler og for så vidt representanten Werp var inne på -- men særleg Bøh­ ler -- oppfattar me det som at intensjonen bak Høgre sitt forslag allereie er ivareteken. Så me deler ikkje den same bekymringa, men eg er glad for representanten Bøhler sitt innlegg og hans imøtekomande haldning. For Kristeleg Folkeparti er det viktig at ein får teke vare på begge be­ hova -- både for å få til ei betre saksbehandling og for å sikre at politiet får den informasjonen som dei treng. Det er òg vår oppfatning at ei ny arbeidsdeling mellom poli­ tiet og UDI må evaluerast. I ei slik evaluering er det spe­ sielt viktig at både saksbehandlingstid og politiets mogleg­ heit til å kjempe mot kriminell verksemd som undergrev asylinstituttet, må vektleggjast. Det er jo òg slik at asylinstituttet blir misbrukt i visse tilfelle. Tidlegare debattar i denne salen, bl.a. om orga­ nisert kriminalitet, har òg belyst behovet for å sikre at ein ser på den delen, slik at ein held oppe det truverdet asylinstituttet skal ha. Men eg oppfattar det slik, som eg sa, at det meste av behova er ivaretekne allereie, så for Kristeleg Folkeparti sin del har me ikkje noko behov for å stemme for forsla­ get, og me støttar innstillinga frå komiteen om at det blir lagt ved protokollen. Statsråd Knut Storberget [11:07:17]: Jeg er glad for den støtten som denne typen tiltak får av alle partier. Vi snakker jo egentlig om prosess og hva slags hensyn som skal ivaretas. Men jeg har lyst til å understreke: Jeg opp­ lever som den største utfordringen -- ved siden av det å få effektuert vedtak som fattes i utlendingsforvaltningen -- at vedtakene kommer raskere enn det de gjør i dag. Det er bakgrunnen for at vi gjør de grep som nå er foreslått inn i førstelinjetjenesten, men også det vi gjør på asylfeltet. Jeg vil sterkt avvise representanten Sandbergs framstilling om at dette er noe som liksom bare har ligget på vent. Det er slik at regjeringen siden 2007 har drevet godt arbeid opp mot det å gjøre forvaltningen mer effektiv, satt i gang gode prosjekter, og det er dét som nå ligger til grunn for de reformer som vi er i ferd med å gå inn i. UDI og Politidirektoratet har -- på oppdrag fra Jus­ tisdepartementet -- sammen utredet og foreslått omorga­ nisering av behandlingen av oppholdssaker, altså første­ linjeprosjektet, og foreslått endringer i den innledende asylsaksbehandlingen, og det er to forskjellige prosesser. Så til oppholdssakene: Når det gjelder omorganisering av søknadsbehandlingen av oppholdssaker, er ikke disse 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Werp, Oktay Dahl, Trond Helleland og Aspaker om behandling av asylsaker 789 2010 vurderingene ferdigstilt ennå, men det er like rundt hjør­ net. Formålet er en raskere og mer effektiv saksbehand­ ling av oppholdssakene, og bedre service. Jeg er helt enig med representanten Werp: Dette handler om humanisme. De fleste søknader om oppholdstillatelse fremmes fra utenriksstasjonene. Politiet kan innvilge enkelte saksty­ per hvor det kan søkes fra Norge, og en stor grad av søknadsbehandlingen består av fornyelse av søknader. Jeg ønsker at politiet skal konsentrere seg om sine kjer­ neoppgaver, som er kriminalitetsbekjempelse og ­forebyg­ ging. UDI skal behandle og avgjøre søknader. I Europa er Norge ett av få land hvor politiet er inne i selve søk­ nadsbehandlingen av oppholdssakene, og i politiet er det i stor grad sivilt ansatte som behandler oppholdssøknader. Politiet fikk i sin tid ansvaret for behandlingen av sake­ ne fordi politiet holder til på mange steder i landet; det var ikke som ledd i en samlet strategi eller plan. Nye tek­ nologiske løsninger og færre krav til personlig oppmøte gjør at det ikke lenger er nødvendig med den samme fy­ siske tilstedeværelsen. Politiet skal fortsatt ha oppgaver i tilknytning til sine kjerneoppgaver, som å behandle bort­ visningssaker, opprette utvisningssaker, territorialkontroll og oppgaver som krever tvangsmyndighet. Identitetsvurderinger er vanligvis ikke et stort problem i oppholdssakene. De fleste framlegger dokumentasjon på identitet når de søker om en oppholdstillatelse. Det har også blitt tatt opp som en bekymring at poli­ tiet vil miste muligheten til å oppklare straffesaker og be­ kjempe den tiltakende organiserte kriminaliteten hvis po­ litiet ikke lenger skal ha ansvaret for å motta og behandle oppholdssøknader. Jeg mener at kriminalitetsforebygging og ­bekjempel­ se må skje på andre måter enn gjennom søknadsbehand­ ling av oppholdssakene. Det vil være viktig å sikre gode rutiner og hjemler for at politiet får opplysninger fra utlen­ dingssaker som er nødvendige for kriminalitetsbekjempel­ sen. Politiutdannede personer som frigjøres som følge av omorganiseringen, skal ikke overføres til UDI, men vil bli brukt til å styrke det øvrige politiarbeidet, altså en vinn­ vinn­situasjon for begge sektorer. Så til den innledende asylsaksbehandlingen, som egentlig er gjenstand for debatten her: Når det gjelder den innledende saksbehandlingen for asylsøkere, så har POD og UDI utredet en ny modell som regjeringa har gitt sin tilslutning til. Organisasjonene har vært invol­ vert i denne prosessen -- og så langt vi har sett, også sluttet seg til. Regjeringa har besluttet å følge anbefalin­ gene i den innledende asylsaksbehandlingen. Med «den innledende asylsaksbehandlingen» menes mottak og re­ gistrering av asylsøkere. Vedtak i sakene er det UDI som fatter. Politiet skal fortsatt motta og registrere asylsøkere og foreta en identitetssamtale. Politiet skal også utføre opp­ gaver som krever tvangsmyndighet, slik som visitasjon, undersøkelse og fengsling etter utlendingsloven, og poli­ tiet har selvfølgelig ansvaret for tvangsreturer av dem som ikke har lovlig opphold. UDI vil foreta et kort registre­ ringsintervju i den innledende fasen, slik at enkle saker kan avgjøres umiddelbart. Jeg finner grunn til å understre­ ke at identitetsarbeidet i forbindelse med asylsaker fortsatt skal ligge hos politiet, og at politiet sikres den informa­ sjonen de får i dag. Forslaget fra representantene er der­ for etter mitt skjønn godt ivaretatt med den nye modellen, men det er grunnlag for å være oppmerksom på det, og derfor støtter jeg anmodningen om at det gjøres om til et oversendelsesforslag. Opprettelsen av nytt Nasjonalt identitets­ og dokumen­ tasjonssenter, NID, vil bidra til å styrke identitetsarbei­ det. Det er nå bestemt at senteret skal være underlagt Politidirektoratet og ikke politiets utlendingsenhet. Sen­ teret åpnet formelt 15. november 2010, altså for ikke så mange dager siden. Presidenten: Det blir replikkordskifte, på inntil fem replikker. Første replikant er representanten Per Sandberg, som så vidt presidenten forstår, har bedt om én replikk. Per Sandberg (FrP) [11:12:30]: I hvert fall foreløpig. Jeg registrerer at statsråden igjen avviser hva represen­ tanten Sandberg sier i sitt innlegg. Men jeg kan gjerne sitere fra innstillingen. Det er en enstemmig komité som uttaler følgende: «Man ser at dette fagfeltet har vært preget av utvik­ ling uten noen form for effektivitets­ og strukturtanke som basis.» Komiteen, samlet, sier videre: «Dette har medført et sendrektig system med enkelt­ personer som tapere i form av lang saksbehandlings­ tid. Også det faktum at man har saksbehandlet fra hvert lensmannskontor og hver politistasjon rundt i landet, har sannsynligvis ført til ulik saksbehandling, noe som i sin tur skader rettssikkerheten.» Det er en samlet komité som står bak dette, og da er mitt spørsmål: Er statsråden fortsatt uenig? Statsråd Knut Storberget [11:13:27]: En av grunne­ ne til at vi faktisk har gått inn i dette -- å skape reform og at vi legger om systemet -- er jo mye den beskrivelsen som Per Sandberg siterer fra komitéinnstillingen. Det at man har hatt veldig mange enheter i politiet som behand­ ler disse sakene, og ulik praksis, skaper en rettssikkerhet­ sutfordring, men det skaper ikke minst en utfordring med hensyn til det å kunne få avgjort sakene raskt. Det er jo derfor jeg mener at det må være bra at man faktisk gjør det grepet man nå gjør i forhold til asylsaksbehandling, som alle er enige om, til og med organisasjonene. Da er det mitt håp -- når vi har såpass bred enighet også om det -- at reformen blir vellykket, slik at vi klarer å få ned saksbe­ handlingstida i asylsakene, noe vi allerede ser at vi er i ferd med å kunne klare. Per Sandberg (FrP) [11:14:30]: Det var et ganske en­ kelt spørsmål. Jeg reagerte litt på det at statsråden i sitt innlegg tok avstand fra undertegnedes innlegg der jeg si­ terte fra innstillingen. Og jeg prøver igjen: Er statsråden enig i det en samlet komité sier i sin innstilling og den be­ skrivelsen som er gitt -- uavhengig av hva undertegnede, altså representanten Sandberg, sa på talerstolen? 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Werp, Oktay Dahl, Trond Helleland og Aspaker om behandling av asylsaker 790 2010 Statsråd Knut Storberget [11:15:03]: Jeg får gjenta det: Jeg syns at beskrivelsen fra komiteen er dekkende, først og fremst fordi man ser at saksbehandlingstida er for lang, og at man får forskjellige resultater. Samtidig betyr ikke det at verken Justisdepartementet eller daværende Ar­ beidsdepartementet, da man hadde ansvaret for disse sake­ ne i 2007 og 2008, ikke tok grep for å gjøre noe med dette. Hele bakgrunnsarbeidet for førstelinjeprosjektet og også asylsaksbehandlingen startet opp med grundige utrednin­ ger og grundig arbeid for å kunne gjøre reform i 2007. Og det er også kvalitetssikret etter Finansdepartementets re­ gimer om kvalitetssikring, noe som har bidratt til at vi i dag er ved et tidspunkt hvor man kan fatte beslutning, og det er det vi er i ferd med å gjøre. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Anders B. Werp (H) [11:16:22]: Jeg skal være veldig kort: Høyre gjør om sitt forslag til et oversendelsesforslag. Presidenten: Det er notert. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 840) S a k n r . 3 [11:16:40] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodel­ len og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie (Innst. 52 S (2010--2011), jf. Dokument 8:157 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Jenny Klinge (Sp) [11:17:43] (ordførar for saka): Heile justiskomiteen står attom målet om størst mogleg politidekning, uansett om det vil vere meiningsforskjellar om kva dette inneber og korleis ein skal nå målet. I denne saka blir det fremja fem ulike framlegg til vedtak frå re­ presentantane frå Høgre. Eg skal som saksordførar kort referere og kommentere nokre av desse ut frå det komi­ teen er einig om. Sidan vil eg gå inn på kommentarar til representantframlegget på vegner av regjeringspartia og Senterpartiet. I representantframlegget blir det peika på eit behov for ein breitt utforma politistudie, der målet er at politiet skal bli i stand til å handtere utviklinga i kriminaliteten fram­ over. Vidare ber framleggsstillarane om at det blir lagt fram ei sak om den såkalla resultatreforma, at politidek­ ninga blir styrkt fram mot 2020, og at det blir teke ein kri­ tisk gjennomgang av Politidirektoratet si rolle for å kunne styrkje den faglege styringa av politietaten. Det er opplagt viktig at ressursbruken i politiet blir nøye gjennomgått. Dei midlane ein til kvar tid har tilgjen­ geleg, må brukast på best mogleg vis for å oppnå at folk i heile landet skal kunne kjenne seg trygge og vite at po­ litiet er der når det trengst. Derfor vil gjennomgangar av ressursbruken vere viktige. Og nettopp derfor har Politi­ direktoratet allereie gjennomført ein grundig driftsanalyse og ei utgreiing av bemanninga i politietaten. POD har nyleg levert ulike rapportar til Justisdepar­ tementet som m.a. omhandlar distriktsstrukturen i politi­ og lensmannsetaten, interne administrative funksjonar og auka bruk av sivilt tilsette. Spørsmålet no er om det er flei­ re analysar som trengst, eller om tida er inne for å hand­ le. Eg meiner det er det siste. Allereie utførte analysar vil vere ein del av grunnlaget for den varsla resultatreforma. Det er eit langsiktig og målretta arbeid som må gjerast for å sikre ei god politidekning. Innsatsen den raud­grøne regjeringa har gjort dei siste fem åra, har vore nettopp lang­ siktig og målretta. Vi har lagt grunnlaget for ein vesentleg auke i talet på uteksaminerte politistudentar -- over ei dob­ ling sidan førre regjering rådde over justispolitikken, noko som er ein føresetnad for å kunne tilsetje fleire i etaten. Vidare har vi auka løyvingane til politiet med 3,3 mrd. kr i regjeringsperioden. Så skal ein ikkje påstå at dette er nok. Innsatsen må halde fram. Målet vi alle deler, er betre bruk av ressursane i politi­ og lensmannsetaten. Til slutt ein kommentar til framlegget om at det skal gjerast ein kritisk gjennomgang av POD si rolle, deira mandat og fullmakter. I Senterpartiet er vi generelt posi­ tive til at ein ser på dei ulike statlege direktorata si rolle og deira funksjon med eit kritisk blikk. Framleggsstillarane peikar på at gjennomgangen skal ta sikte på auka fagleg styring av politietaten, noko som jo opplagt er viktig. Men eg vil understreke at det for oss i Senterpartiet er eit mål at det som det ligg politikk i, skal ha størst mogleg grad av politisk styring, og at dette òg er eit ønskt resultat av dei gjennomgangane som måtte kome av dei ulike direktorata si rolle. Komiteen går inn for at representantframlegget blir lagt ved protokollen. Jan Bøhler (A) [11:21:32]: Representantforslaget gir en god anledning her i Stortinget til å gå igjennom hvor­ dan det arbeides med planleggingen av politiets kapasi­ tet, mange spørsmål om strategier i årene framover. Det er en systematikk i det arbeidet som drives fra regjeringens side, som jeg vil framheve. Etter at politirollemeldingen, som den forrige regjeringen la fram, ble behandlet her på Stortinget, satte den nye regjeringen i gang arbeidet med det som ble kalt Politidirektoratets rapport om bemanning 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Solberg, Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland, Graham og Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie 791 2010 og kompetanse i politiet fram mot 2020. Den het Politiet mot 2020, ble lagt fram i 2008, og trakk opp planer bl.a. om 2 700 nye politifolk og 1 000 flere sivilt ansatte innen 2020, som vi var inne på her tidligere i dag. I forlengelsen av arbeidet med Politiet mot 2020 satte Politidirektoratet og departementet i gang arbeidet med en driftsanalyse av politi­ og lensmannsetaten. Driftsanalysen brakte fram mye viktig kunnskap om ressursutnyttelse og ressursfordeling -- hvordan man prioriterer og disponerer ressursene rundt i politidistriktene. Det ble fra direktora­ tets side fremmet en rekke forslag i forlengelsen av drifts­ analysen, som ble lagt til grunn for neste fase i arbeidet, nemlig arbeidet med resultatreformen, som nå er i gang, og der det vil bli sendt dokumenter ut på høring i løpet av kort tid. Resultatreformen vil handle om grunnleggende spørs­ mål når det gjelder hvordan vi utnytter ressursene vi nå setter inn i politiet, hvordan vi bruker oppbyggingen og ut­ viklingen av politiet når det gjelder struktur -- lensmanns­ kontorene, distriktene -- til å få størst mulig effektivitet, best mulige resultater for befolkningen, i bekjempelsen av kriminalitet, og hvordan vi bl.a. bruker sivilt ansatte, som vi var inne på her tidligere i dag. Strategier når det gjelder personell, har Politidirektoratet et eget arbeid med som en del av resultatreformen. Viktige ting som Stortinget har vært inne på her, gjelder f.eks. målekriterier for politiet. Vi har sett at det er noen typer målekriterier som kan være for snevre til å fange opp en bred politiinnsats, f.eks. hvordan ulike politidistrikter skal samhandle bedre når det gjelder organisert kriminali­ tet. Det kan bli forstyrret av snevre målekriterier hvor inn­ satsen bare kommer det ene eller det andre politidistrikt til gode. Vi mangler gode målekriterier for forebygging, og vi har pekt på en rekke svakheter ved den måten man i dag bygger opp resultatrapporteringen fra politidistrik­ tene på. Den delen er også et viktig ledd i arbeidet med resultatreformen. Det samme er arbeidet med IKT­systemene i politiet, som vi er avhengige av å få fart i forbedringen av hvis vi skal innfri de målene vi har i sektoren. Den stortingsmeldingen som kommer før jul om or­ ganisert kriminalitet, vil også være et veldig viktig bi­ drag til analysen, studiene, strategien for Politi­Norge, for hvordan vi håndterer en så viktig og tung del av krimi­ naliteten -- bl.a. hvordan samspillet mellom politidistrik­ tene skal utløses, være effektivt og settes i gang raskt når det oppstår behov for dette samspillet i bekjempelsen av den organiserte kriminaliteten, som er landsomfattende og internasjonal. Det er et spørsmål i saken hvordan Stortinget vil bli informert, hvordan resultatreformen vil komme opp på Stortinget underveis. Det har regjeringen varslet at den vil komme tilbake til. Dette er et grunnleggende arbeid når det gjelder politiet i årene framover, og jeg er sikker på at regjeringen vil ha gode opplegg etter hvert for hvordan Stortinget skal få diskutert de spørsmålene. Her er det en omfattende prosess i gang med det som forslaget omhand­ ler, og jeg synes det er en god anledning til å få utdypet disse prosessene her i stortingssalen. Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:26:18]: Generalis­ tene innen politiet er viktige, og nærpolitimodellen med generalistene er basisen for hvordan politiet i dag skal løse sitt oppdrag og ikke minst morgendagens oppdrag. Ved behandling av en tidligere sak uttalte jeg at inno­ vasjonen innen det kriminelle miljøet er stor. Kreativitet og evner har nesten ingen grenser på dette området. Det er derfor viktig at også politiet og de myndigheter som styrer politiets oppdrag, evner å tenke nytt og framtids­ rettet. Det er i denne sammenheng viktig å gjøre ana­ lyser både av gårsdagens og dagens kriminalitetsutvik­ ling, samtidig som man med bakgrunn i dette evner å se framover. Det kan være vanskelig å spå hvordan kriminaliteten utvikler seg i framtiden, men basert på både den kunn­ skap vi har i Norge og, ikke minst, internasjonalt, vil det være mulig å se trender for deretter å kunne ta de rikti­ ge skrittene for å bekjempe framtidens kriminalitet. Både politiet og forskningsmiljøene i Norge og internasjonalt besitter mye materiale om kriminalitet. Disse rapportene, analysene og undersøkelsene er viktige enkelttiltak, men det er viktig å samle alt materialet for å kunne gi en sam­ let vurdering, for deretter å kunne treffe de riktige tiltake­ ne og spisse de mest effektive satsingsområdene samt å gi politiet de riktige verktøyene for å bekjempe framtidens kriminalitet. Skal man ha mulighet til å planlegge og tilrettelegge politiets arbeid, vil en slik studie med en samlet vurdering være en viktig faktor. Vi må se på hva slags kriminalitet vi har, og når og hvor vi har den, for deretter å se hva som kan bli utviklingen i årene framover. Dette vil også være et godt grunnlag for å se på orga­ niseringen av politietaten. Først vurderer man hvilke opp­ gaver politiet skal ha -- skal de ha de samme oppgave­ ne som i dag, skal de ha flere eller færre oppgaver? Så kan en vurdere antall politidistrikter og lensmannskonto­ rer, bemanning, utstyr osv. Et godt og fornuftig organisert politi gjør at ressursene kan brukes mest mulig effektivt. Dette gjelder både person­ og kompetanseressurser og de økonomiske ressursene. En studie bør også fokusere på rekruttering til politiet. Det er viktig med godt kvalifiserte søkere som vil jobbe som politi og gjøre en karriere innen dette yrket. Samtidig er det like viktig å beholde dem som allerede jobber som politi. Det er viktig å beholde den erfaringen og kompe­ tansen de har. Vi vet at den kompetansen som polititjenes­ temenn har, er ettertraktet også i sivile yrker. Arbeidsmil­ jø, trivsel, er viktig for at politiet skal kunne trives, og for at de skal kunne stå i sine jobber. Men det er en annen faktor som er minst like viktig, og det er lønn, sammen med arbeidsmiljø og trivsel. Jeg håper at det blir gjort en grundig vurdering av også disse sidene i en politistudie, slik at vi kan beholde den kompe­ tansen vi har innen politiet, og slik at vi kan få tilført ny kompetanse av personer som er villige til å jobbe som politi, gjerne hele sin yrkesmessige karriere. Den kompe­ tansen som sitter inne blant erfarne politifolk, ønsker vi ikke å miste. Arbeidsmiljø og lønn er viktige faktorer for å beholde disse. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Solberg, Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland, Graham og Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie 792 2010 Presidenten: Ønsker representanten Morten Ørsal Jo­ hansen å ta opp de forslagene som er på side 3 i innstil­ lingen? Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:30:15]: Ja. Presidenten: Da har representanten Morten Ørsal Jo­ hansen tatt opp de nevnte forslagene. André Oktay Dahl (H) [11:30:29]: Høyres forslag om en politistudie er noe helt annet det regjeringspartie­ ne og statsråden står for. Politidirektoratets bemannings­ studie har ikke det tilsvarende lange og brede perspektivet og ser ikke politiets totale oppgaver i sammenheng med andre aktørers oppgaver og ansvar på samme måte. Det er derfor behov for en politistudie som har et 20--25 års perspektiv for å sikre god planlegging. Sentrale utviklingstrekk innen grenseoverskridende kriminalitet, terrortrusler i Norges interesseområder, poli­ tiets oppgaver og sider ved kriminalitets­ og samfunnsut­ viklingen i Norge vil legge viktige premisser for størrel­ sen på det norske politikorpset i de neste tiårene, og det totale ressursbehovet må ses i denne sammenheng. Kunn­ skap og analyse i et langsiktig perspektiv er viktig både av hensyn til investeringer, metodeutvikling, organisering, mannskapssituasjon og politiets evne til å løse pålagte opp­ gaver. En politistudie bør også, ikke minst etter det vi har sett nylig, innebære en gjennomgang av Politiets sikker­ hetstjenestes organisering, arbeidsoppgaver og ressurstil­ deling knyttet opp mot utviklingstrekkene på de områdene som PST har ansvar for. Samarbeid med Sivilforsvaret og tilgang til relevant forsvarsmateriell er sentralt for at poli­ tiet skal kunne løse sine oppgaver på en effektiv og betryg­ gende måte. Det er også samfunnsøkonomisk gode grun­ ner til at man bør se slike ressurser i en sammenheng. En slik studie bør danne grunnlaget for en langtidsplan for politiet som muliggjør stabilitet i politiets planlegging og er bærekraftig over tid. Riksrevisjonens ganske så krasse rapporter fra 2009 og våren 2010 demonstrerte jo egentlig at en slik politistu­ die har vært, og fortsatt er, nødvendig. Måten vi nå skal oppgradere helt nødvendig IKT­utstyr på, er jo et eksem­ pel. Det fremsto som et paradoks at man brukte mange timer og mange sider på å vise hvor mye man detaljstyrer en økning på inntil to eller fire tjenestemenn til ulike po­ litidistrikt med spesifikke arbeidsoppgaver, samtidig som Stortinget i fjor ikke var kjent med summen som da skulle trekkes inn for å omdisponere fra driftsbudsjettene til en sentral IKT­investering. Den er riktignok nødvendig, men det er noe som Stortinget burde ha visst. I år er det antake­ ligvis 250 mill. kr. Men det er ganske lite tilfredsstillende at Stortinget bærer preg av å delta i en slags quiz hvor vi må gjette oss til hva som skjer, og jeg viser derfor til det forslaget om egen sak til Stortinget om IKT­satsingen som Høyre har fremmet. Høyre er åpen for strukturdebatt og vil selvfølgelig all­ tid være villig til å se på organiseringen av politiet og lens­ mannsetaten. Men forutsetningen for det er klar: Jeg opp­ fatter det slik at statssekretæren på landsmøtet til Politiets Fellesforbund i Alta også var klar på det: Målet, i likhet med Høyres mål, er at eventuelle endringer skal bidra til å bringe mer politikraft ut til befolkningen, ikke mindre. I Politi­Norge mangler det en norm for bemanning i hvert enkelt politidistrikt. For det er en betydelig utfordring at vaktlister ikke kan sammenlignes med det som på forhånd er definert som det reelle behovet for politikraft på hvert enkelt sted til enhver tid. Slike svar ville man kunne få gjennom en bredt anlagt politistudie. Når det gjelder punktet om gjennomgang av PODs opp­ gaver og ansvar, skal man ikke tro på alt som står i VG, men det er ganske nyttig å titte på det, fordi karakterene som er gitt både politidirektøren og enkelte politimestre, viser at det er rom for å styrke ledelseskompetansen både i POD og i de enkelte politidistrikt, i tillegg til ressurssituasjonen. Så skal jeg avslutte med å si noe jeg ikke fikk sagt under den forrige saken på grunn av dette fantastisk fine, nye voteringsanlegget som man trykker og trykker på, men ikke får ordet likevel. Derfor gjør jeg det nå. Nå har man allerede vært inne på hvor fantastisk stor opptrapping man har fått til på Politihøgskolen -- ja, der har Høyre og alle opposisjonspartier vært med -- men det man desto mindre har snakket om, er jo at det i løpet av årene 2001--2005 ikke kom ett eneste forslag fra statsråden, Arbeiderpartiet eller SV når det gjelder å øke opptaket. Det startet i 2003, under en sentrum--Høyre­regjering, med støtte fra Frem­ skrittspartiet. Så kan man jo lure på hva grunnen til det er. Hvis man visste så veldig mye i perioden 2001--2005, hvorfor foreslo man da ikke mer, og hvorfor ventet man til etter at man selv kom i regjeringskontorene, helt til 2007, med å videreføre det opptaket som Fremskrittspartiet og sentrum--Høyre­regjeringen startet i 2003? Nå er utford­ ringen å få jobber til dem vi utdanner mange av. De vars­ ler nå at de søker private arbeidsgivere, har egne messer hvor de prøver å gjøre seg lekre for private. Det er greit nok, det, men vi vil aller helst at de skal jobbe i et godt, kompetent politi, og derfor trenger vi også en politistudie. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:35:45]: Kristeleg Fol­ keparti støttar kravet om ein breitt utforma politistudie. Me meiner at erfaringane viser at me treng breiare utfor­ ma studiar og analysar for å utvikle vidare og styrkje po­ litiet for framtidas utfordringar. Eg skjøner på represen­ tanten Bøhler og på regjeringspartia at dei er såre nøgde med det arbeidet som er sett i gang på dette området, men det er ikkje Kristeleg Folkeparti. For eksempel konkluderer politiets eigen driftsrapport for perioden 2002--2008 med at det har blitt færre teneste­ menn i synleg ordensteneste. Det viser manglande evne til å følgje opp og gjennomføre dei mest eintydige og klare signala frå Stortinget. For dette er stikk i strid med Stortin­ gets intensjonar med politireforma om eit nærare og meir synleg politi. Riksrevisjonens nylege undersøking av politiets innsats mot organisert kriminalitet er eit anna eksempel. Riksrevi­ sjonen er dels krass i sin kritikk av innsatsen på dette fel­ tet, eit felt som Stortinget gang på gang har streka under skal prioriterast både nasjonalt og gjennom internasjonalt arbeid. Det blir blant anna peikt på at det manglar ein heil­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Solberg, Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland, Graham og Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie 793 2010 skapleg og overordna strategi for arbeidet. Styringsdialo­ gen med politiet er mangelfull, og regjeringa får kritikk for at det ikkje i større grad ligg føre mål og resultat for politiets innsats på området. Den akutte situasjonen når det gjeld politiets IKT­løysing, blei òg teken opp her. Det er eit kritisk punkt for at politiet skal lykkast i kampen mot kriminalitet generelt og organisert kriminalitet spe­ sielt. Justisministeren medgav sjølv i høyringa at IKT har vore nedprioritert gjennom fleire år. Ein heilskapleg og brei politianalyse kan vere med på å hindre at Stortingets klare prioriteringar ikkje blir følgde opp, og at den typen fatale nedprioriteringar som det er ikkje å ruste opp IKT­systemet, ikkje får skje. Kristeleg Folkeparti støttar òg forslagsstillaranes inten­ sjon om ei styrking av politidekninga. Det er heilt klart nødvendig for at etatens evne til å møte utfordringar innan førebygging og at kampen mot kriminalitet skal styrkjast. Dagens situasjon i politiet gjer at ein føretek prioriteringar som går på folks rettskjensle laus, som f.eks. gjentekne bortleggingar av saker med kjend gjerningsmann, nedprio­ ritering av vinningskriminalitet, noko som vil gjere Noreg til ein enda meir ettertrakta stad for kriminelle bandar frå utlandet, og å la vere å rydde opp i synleg narkotikasal i enkelte område i dei største byane. For å møte dette har Kristeleg Folkeparti i kvart einaste alternative budsjett me har lagt fram under den raud­grøne regjeringa, prioritert større løyvingar til politiets driftsbudsjett. Noreg har i dag den dårlegaste politibemanninga i Skandinavia, og politidistrikta har varsla at deira økono­ miske situasjon gjer det nødvendig å kutte i stillingar fram­ over. Me treng heilt klart ein meir offensiv politikk for å styrkje rekrutteringa, sørgje for at nyutdanna kjem ut i jobb, få inn fleire sivile i avlastande roller og få seniorane til å stå lenger i arbeid. Særleg er det viktig å leggje betre til rette for ein aktiv seniorpolitikk i politiet ved å gi den enkelte politimeisteren betre verkemiddel for å halde på dei mest erfarne arbeidarane i nokre år til. Når Kristeleg Folkeparti likevel stemmer mot forslag nr. 3, frå Høgre og Framstegspartiet, om å styrkje politi­ dekninga opp til svensk nivå innan 2020, er det fordi me ikkje ser at det som til kvar tid er svensk nivå, er ei god og stabil målsetjing å styre norsk politikk etter. Kristeleg Folkeparti reknar det òg som sjølvsagt at re­ gjeringa vil leggje fram ei sak for Stortinget om resultat­ reforma, og ser ingen grunn til at Stortinget skal gi noko pålegg i så måte. Kristeleg Folkeparti vil altså stemme for forslaga nr. 1 og 4, men mot forslaga nr. 2 og 3. Statsråd Knut Storberget [11:40:08]: Jeg skal være så kort som mulig, fordi jeg står ved det samme standpunk­ tet som jeg presenterte for Stortinget i 2008 da et parallelt forslag var oppe. Dette er en debatt om hva man trenger av faktum for å fatte politiske vedtak. Så kan man lage en debatt ut av det, slik representanten Ropstad nå gjorde et forsøk på, om po­ litiressurser, om antall stillinger og om hvordan krimina­ liteten utvikler seg, som kan bli svært omfattende. Jeg må bare si at jeg er svært uenig i den beskrivelsen av krimi­ nalitetsutviklingen og politiets innsats som representanten Ropstad ga uttrykk for. At man f.eks. nedprioriterer innsatsen mot vinningskri­ minelle som reiser rundt omkring i Norge, kom en sam­ let kontroll­ og konstitusjonskomité fram til at man ikke gjorde; man valgte nettopp å gi honnør til norsk politi i en veldig positiv høring etter Riksrevisjonens rapport om or­ ganisert kriminalitet. Så hvor Kristelig Folkeparti får det fra at man har nedprioritert denne innsatsen, stiller jeg meg svært undrende til. Da burde man ha kjent sin besø­ kelsestid i kontroll­ og konstitusjonskomiteen. Det vi har sett i løpet av det siste året, er en massiv innsats, en mas­ siv koordinering og heldigvis også en betydelig nedgang i vinningskriminaliteten, begått av en del omreisende vin­ ningskriminelle. Så jeg vil anbefale at man også i denne debatten viser en viss edruelighet og ikke kaster seg på bølger og inntrykk som skapes i media, for politiet fortje­ ner også positiv oppmerksomhet når man virkelig klarer å få til så gode resultater som man har fått til. Når det gjelder spørsmålet om resultatreformen og det analysegrunnlaget som nå ligger forut, er regjeringas opp­ fatning at nå har vi nok for å kunne skride til verket og gjøre ferdig denne reformen. Jeg registrerer at Høyre gjør gjenbruk av sitt forslag om en politistudie, men vi mener fra regjeringas side at vi har nok. Vi har brukt noen av de­ battene i forkant i dag også til å peke på hva slags analy­ ser som faktisk er foretatt når det gjelder bemanning -- be­ manningsrapporten og driftsanalyser. Vi har beskrivelser av kriminalitetsutviklingen på flere områder, både organi­ sert kriminalitet, den kriminaliteten Politiet sikkerhetstje­ neste skal håndtere og annen type kriminalitet, som er mer enn tilstrekkelig, etter mitt skjønn, for å kunne fatte gode politiske vedtak knyttet til å gjøre politiet enda mer effek­ tivt. Det er også slik når det gjelder organisert kriminali­ tet, at Stortinget har blitt varslet om at nå kommer stor­ tingsmeldinga om organisert kriminalitet i løpet av kort tid, nettopp for å trekke opp det bildet i større grad. Og det å begynne å sette i gang en bredt anlagt studie, slik man nå ber om, som nesten inneholder alt, er etter mitt skjønn ikke fornuftig bruk av ressurser verken i departementet eller ute i Politi­Norge. Jeg ser fram til å kunne diskutere også med Stortin­ get de konklusjonene man kommer fram til i resultatre­ formen. Jeg har sagt at det skal vi informere Stortinget om på egnet måte. Jeg legger opp til at i løpet av 2011 skal dette arbeidet sluttføres. Vi vil få rik anledning til også å diskutere struktur og effektivitet i forbindelse med stortingsmeldinga om organisert kriminalitet, selvfølgelig. Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte. Morten Ørsal Johansen (FrP) [11:43:55]: Statsråden sier at vi utdanner flere og flere politifolk, og at vi ønsker å få to politiutdannede per 1 000 innbyggere. I en tidligere sak stilte jeg spørsmålet om dette var tal­ let for et samlet politikorps eller om det var for operativt politi. Svaret var da at vi utdanner flere, at det blir ansatt flere politifolk, og at vi antar at vi skal nå det målet. Jeg må gjenta spørsmålet mitt, for det er litt viktig å få 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Solberg, Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland, Graham og Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie 794 2010 vite om dette er et samlet politikorps inklusiv byråkrater, det som enkelte kaller papirflyttere, og ledere, eller om det er operativt politi når vi snakker om at vi skal ha to po­ litimenn per 1 000 innbyggere. Det er faktisk avgjørende hvor mange politifolk som er ute i gaten og som gjør et operativt arbeid både med patruljering, etterforskning osv. Så mitt spørsmål er: Er det et samlet politikorps som går inn under disse to per 1000, eller er det operativt politi? Statsråd Knut Storberget [11:45:01]: Så vidt jeg er­ indrer -- men nå skal jeg gå tilbake i dokumentene -- står det klart definert i bemanningsrapporten og bemannings­ planen fram mot 2020 hva man ønsker å utvikle når det gjelder antall politiutdannede, og hva man ønsker når det gjelder antall sivile. Så er det jo sånn at hvis man med «operativt politi» mener politifolk som er ute i gatene, har man ikke de­ finert det i den rapporten, og jeg mener at det ville være en farlig utvikling å begi seg inn på. Vi vet at mye av det arbeidet som politiutdannede gjør for å bekjempe krimi­ nalitet, kan skje på skoler, det kan skje i forbindelse med en familievoldssak, det kan være etterforskning og det kan være analyse osv. Jeg må bare vise til den rapporten, men siden jeg ikke har den hånden her, skal jeg være varsom med nå å ta på sparket hva som er det konkrete sitatet. Men jeg mener det er knyttet til antall politiutdannede og antall sivile. Så må jeg bare si at jeg gleder meg over at vi nå er i ferd med å få ansatt så mange av de nyutdannede, i motsetning til hva Fremskrittspartiet har gitt uttrykk for gjennom hele sommeren. André Oktay Dahl (H) [11:46:14]: Statsråden er opptatt av faktagrunnlag. Det er Høyre også. Statistisk sentralbyrås siste tall viser at politidekningen nå er 1,6 per 1 000 innbyg­ gere i snitt -- det samme som det var i 2005. Tar SSB feil når det gjelder virkelighetsbeskrivelsen, at det ikke har økt? Politistudentene opplyste at 11. november var det ni ledige stillinger pluss tre vikariater å søke på. Tar de også feil? Statsråd Knut Storberget [11:46:42]: De tallene Dahl bruker når det gjelder politihøyskolestudenter, er brukt av representanten gjennom hele sommeren og i høst. Hvis man skulle lagt dem til grunn, altså at det bare er el­ leve ledige stillinger for politihøyskolestudentene, er det jo underlig at per i dag er altså 311 ansatt i politiet. Hvor­ dan kan det ha seg at 311 politihøyskolestudenter har fått seg jobb når bl.a. representanten Oktay Dahl har markert at det bare er ti--elleve og opp mot 20 ledige stillinger? Slik vi har fått rapporter om, og det tror jeg må være rik­ tig, er det i dag 207 ledige politistillinger i Norge. Vi har også ansatt 311 av de 371 som har bestått eksamen. Her er det altså godt rom for at vi også skal klare å ansette dem som nå gjenstår. André Oktay Dahl (H) [11:47:48]: Jeg tillater meg å gjenta spørsmålet: Tar Statistisk sentralbyrå og studentene feil? Statsråd Knut Storberget [11:47:56]: Jeg må bare gjenta mitt svar. Når det gjelder Statistisk sentralbyrå, har jeg ingen grunn til å tvile på deres beskrivelse, og det er jo derfor det er så viktig at vi øker opptaket utover det som står i rapporten Politiet mot 2020. Når det gjelder spørsmålet om antall ledige politistil­ linger, må jeg bare vise til det jeg sier. Jeg har også hørt at politihøyskolestudenter har sagt at det bare er ti--elleve stillinger ledig til enhver tid. Jeg registrerer at 311 har fått seg jobb. Så skjønner jo jeg at en del av de 200 ledige stil­ lingene ikke vil passe for politihøyskolestudenter. Men da er det sånn at når en som har lang erfaring rykker opp, får vi nye ledige stillinger i bunnen. Det er det som er årsa­ ken til at man syns det er relevant å bringe fram det to­ tale antallet ledige politistillinger i Politi­Norge når man vurderer muligheten for å få seg jobb. Jeg vil stille spørsmålet tilbake: Bestrider representan­ ten André Oktay Dahl at 311 av 371 politihøyskolestuden­ ter har fått seg jobb? Presidenten: Presidenten ser det kanskje som noe uvanlig at representanten blir stilt spørsmål. Men det er anledning til én replikk til hvis representanten ønsker å svare på spørsmålet fra statsråden. André Oktay Dahl (H) [11:49:07]: Det gjør jeg selvfølgelig med glede. Jeg registrerer at statsråden vil fortsette dette pingpong­ spillet om hvem som har rett. Altså: Når vi tar opp dette, er det fordi det er veldig mange studenter som er bekymret, og de sier konkret at per 11. november var det ni pluss tre stil­ linger å søke på. Da er jo spørsmålet: Har de misforstått helt? Når det gjelder Statistisk sentralbyrå: Det er altså sånn at politidekningen har stått stille siden 2005: 1,6 per 1 000 innbyggere. Da rimer ikke det med å si at politidekningen har blitt bedre, som man gjør i media. Statsråd Knut Storberget [11:49:49]: Uansett er det vel sånn at Høyre etter hvert har innsett at det har blitt flere politifolk, det skulle bare mangle når vi har hatt så høye opptak. Når man måler det per capita, eller per an­ tall innbyggere, mener jeg at der må man legge Statistisk sentralbyrås analyse til grunn, men at man har økt oppta­ ket for å få flere politifolk ut. Dette er jo da en utvikling som også bare vil bli bedre, i den forstand at når vi har så store opptak og kjører 720 studenter, tre ganger mer enn det Høyre tok opp, er det gode muligheter for at dekningen vil bli enda bedre. Men så må jeg bare si at jeg syns alle har et ansvar, også overfor politihøyskolestudentene, med å forklare at når det er 207 ledige stillinger -- ikke alle passer for dem -- vil det også bli stillinger som er egnet som start­ og innrekrutte­ ringsstillinger, når man får et opprykk. Det vil kanskje ta noe tid. Men det er jo gledelig at 311 av 371 studenter nå er i arbeid. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Solberg, Oktay Dahl, Werp, Hofstad Helleland, Graham og Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie 795 2010 De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Anders B. Werp (H) [11:51:13]: Jeg vil særlig berøre vårt forslag nr. 1, om en bredt anlagt politistudie. I løpet av denne høsten har Stortinget behandlet en ganske lang rekke av representantforslag fra Høyre. Jeg nevner forebyggende tiltak for å hindre unges inngang i kriminalitet, kampen mot organisert kriminalitet og saken vi har debattert tidligere i dag knyttet til sivilt ansatte i po­ litiet. Jeg nevner også politiets arbeid med asylsaker. Dette er enkeltsaker som hver for seg er veldig viktige. Vi kan på mange måter si at disse forslagene er en del av oppbyggingen til akkurat det vi skal debattere nå, politistudien. Her etterlyser Høyre et grunnleggende do­ kument som beskriver hva slags politi vi skal ha, som vil kunne danne grunnlag for nettopp det å nærme seg alle de enkeltsakene som hver for seg er viktige -- som jeg har nevnt -- men som også gir en mer grunnleggende strate­ gisk tilnærming, slik at man fra politisk side, og også fra Stortingets side, kan samle seg om hvilken innsats, hvil­ ke ressurser, hvilken ansvarsfordeling og hvilke tiltak po­ litiet og justisvesenet har behov for i framtiden. Det er det forslaget om en politistudie dreier seg om. Svaret også i denne saken og på dette forslaget knytter regjeringspartiene i all hovedsak til enkelttiltak, enkeltpro­ sjekter, driftsanalyse og resultatreform. Høyre anerkjenner at alt som skjer, og som nevnes av regjeringspartiene, hver for seg er viktige punkter for å be­ kjempe kriminalitet. Det deler vi, det er vi sammen om. Det vi ønsker i tillegg, er noe å bygge alt dette arbeidet på, slik at vi fra Stortingets side i større grad kan diskute­ re overordnede justispolitiske prioriteringer på justisfeltet. Vi skal også bruke tid på enkelttilfeller, det er en viktig del av det politiske håndverket, men det at vi fra Stortin­ gets side i større grad kan diskutere overordnede temaer, ligger i dette. André Oktay Dahl (H) [11:54:30]: Jeg blir nå en mø­ teplager, men jeg skal slutte nå -- hvis det ikke kommer noe mer. Jeg får jo bare 1 minutt til. Det var et lite angrep også på våre venner i Kristelig Folkeparti da man snakket om gjenbruk og å kaste seg på bølger. Da må jeg si at jeg synes statsråden er en ekspert i så måte. Når det blir vist til vinningskriminalitet, må jeg si at det er jo varslet at vinningskriminalitet er noe man skal ned­ prioritere, slik at man kan prioritere noe annet opp. Det ble varslet i et bredt anlagt NTB­intervju i sommer. Det må bety at den positive effekt man har hatt, som statsråden viser til, er noe statsråden har tenkt å bygge ned. Så har vi fått avklart en veldig viktig ting i løpet av debatten. I løpet av fem år har regjeringen ikke økt poli­ tidekningen. Den har stått stille. Det er erkjent av stats­ råden. Den er på 1,6 per 1000 innbyggere, slik det var i 2005. Selv om vi har fått flere politiårsverk, er det altså ikke blitt mer politi i forhold til befolkningen. Da har vi et faktagrunnlag på plass. Så har ikke statsråden respondert på hvorfor man fra 2001 til 2005 ikke hadde et eneste forslag om å øke antall plasser på Politihøgskolen. Hvorfor ventet man til 2007 med å videreføre den opptrappingen som ble påbegynt i 2003? Man tok seg en pause, på samme måte som med forskningen. Jeg synes det er litt greit, når vi skal diskutere dette, at historieskrivingen er rett. Vi har felles interesse av at det skal bli flere politifolk, flere politiårsverk, og at vi skal nå målene i «Politiet mot 2020». Høyre vil helst nå dem innen 2015. Derfor fore­ slår vi i vårt alternative budsjett ekstra midler for å kom­ pensere for IKT. Vi kommer ikke utenom de tallene vi er enige om, at vi skal ha 720 politihøyskolestudenter. Hvis vi ikke greier å løse den situasjonen som disse kullene er i slik at de faktisk får en jobb og ikke søker seg til private istedenfor å bli i politiet, får vi dem ikke inn i politiet og når ikke de målene som vi, ifølge Statistisk sentralbyrås egne tall, ligger på etterskudd med. Når politidekningen er på 1,6 per 1 000 når vi snart skriver 2011, ligger vi etter målene i bemanningsrapporten, og vi ligger etter målene alle i denne salen har sluttet seg til. Da synes jeg vi skal erkjenne at vi har et problem. Så kan vi fortsette i brevs form å diskutere hvor mange stillinger de kan søke på, osv., men det er ikke veldig mange av de 200 stillingene det vises til, som de kan søke på. Og når man sier at man bare kan flytte litt på seg, så er det jo slik at det også er en del voksne politistudenter, med familie, med barn. Det er ikke nødvendigvis slik at de bare kan flytte til Nord­Norge, f.eks., hvor det uansett ikke er stillinger å søke på. Utfordringen er at det ikke er stillinger å søke på i de største politidistriktene, som jo skulle tatt av for de økte kullene. Og den utviklingen kom­ mer til å fortsette også neste år, hvis man ikke kompense­ rer for de kostnadene som en sentralisert IKT­investering kommer til å trekke ut av disse budsjettene. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 840) S a k n r . 4 [11:57:45] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Elisabeth Aspaker om bekjempelse av aggres­ siv tigging via skjerpede politivedtekter mv. (Innst. 53 S (2010--2011), jf. Dokument 8:158 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 796 2010 Jenny Klinge (Sp) [11:58:45] (ordførar for saka): Re­ presentantforslaget om korleis ein kan kjempe mot aggres­ siv tigging, er i tråd med det eg trur er ei allmenn oppfat­ ning, at fenomenet tigging har utvikla seg mykje dei siste åra, og at ulike tiltak mot dette bør vurderast. Den såkalla lausgjengarparagrafen, der det var eit forbod mot tigging, vart oppheva i 2005, før tilstrøyminga av tiggarar frå EØS­ landa i Aust­Europa tok til. No held vi oss altså til eit lovverk der tigging er lov­ leg. Dette kan det vere ulike meiningar om. Uansett er det viktig å understreke at tigging har komplekse årsaker, og at det i høgste grad er sosialpolitiske verkemiddel meir enn kriminalpolitiske som vil kunne bidra til å redusere tigginga. Dette gjeld både for norske og for utanlandske tigga­ rar, men dei siste er det ikkje staten Noreg som kan hjel­ pe, anna enn ved å støtte prosjekt i andre land som kan minske fattigdom. Samtidig kan ein ikkje stikke under stol at ein del av tiggarane ser ut til å tilhøyre nettverk av organiserte kri­ minelle. Straffelova har no heimel for at straffeforfølginga kan rettast mot bakmenn i staden for mot tiggaren. Det er det gode grunnar til. Når det gjeld framlegget til representantane frå Høgre, om lovendringar for at kommunane i politivedtektene kan innføre skjerpa reglar mot aggressiv eller sjenerande tig­ ging og sal, meiner fleirtalet at regelverket i dag gir til­ strekkeleg høve til å vise bort tiggarar som utgjer eit ordensproblem eller er til såkalla kvalifisert sjenanse. Vidare er det allereie høve til å innføre meldeplikt for sal, pengeinnsamling og tigging gjennom lokale politived­ tekter. Dette vil kunne fungere for å redusere tigginga, saman med andre lokale tiltak. Eg vil elles vise til svarbrevet frå justisministeren, der det blir vist til at dei erfaringane som kommunane og lo­ kalt politi gjer, vil brukast for å vurdere om det er behov for lovendringar. Komiteen rår til at representantframlegget blir lagt ved protokollen. Jan Bøhler (A) [12:01:13]: Bakgrunnen for denne saken er at Stortinget i 2006 vedtok å avkriminalisere tig­ ging. Så vidt jeg forstår, gikk et samlet storting den gan­ gen inn for at man skulle legge vekt på sosialpolitiske virkemidler og gå bort fra kriminalisering. I de senere årene har vi sett en annen utvikling i bil­ det når det gjelder tigging, i retning av at det har kommet mange flere med utenlandsk bakgrunn som tigger, i ret­ ning av at tiggingen har virket mer organisert, og det har vært skapt nye utfordringer knyttet til det. Jeg er nok ikke enig i det som beskrives i represen­ tantforslaget, at det har blitt mye mer aggressiv tigging. I Oslo preges ikke gatebildet av at de med utenlandsk bak­ grunn som tigger, opptrer aggressivt. De sitter på sine pos­ ter, men det har blitt langt flere som tigger nå enn tidli­ gere. Derfor har det oppstått andre typer problemer. For eksempel der hvor de oppholder seg når de ikke tigger, er det problemer i Oslos bybilde med forsøpling, og på steder hvor de overnatter, oppstår det utfordringer for det lokale miljøet, lokalsamfunnet. Det har også vært mis­ tanker om at noen av de samme miljøene bedriver kri­ minalitet i tillegg til tigging. Så det har oppstått nye utfordringer. Når det gjelder de gamle utfordringene som tas opp i representantforslaget, om å kunne avvise aggressiv tigging osv., mener vi, som saksordføreren gjorde rede for, at det fins gode hjemler i dag. Et nytt redskap som har vært tatt i bruk, først og fremst kjent fra Bergen, er å bruke muligheten for å innføre mel­ deplikt for dem som tigger. Man forplikter seg, sånn som det er praktisert i Bergen, hvis man skal tigge, til å melde fra til politiet. Hvis man ikke gjør det, gir politiet dem en mulighet til å gjøre det før de blir tatt en gang til, slik at man får oversikt over hvem de er. De må identifisere seg, og politiet kan få kontakt med dem som tigger. I Bergen har det vært en aktiv innsats i forbindelse med det arbeidet fra politiets side. De har fått kontakt med tig­ gerne og satt inn forskjellige tiltak lokalt. Hvis man sam­ menligner sommeren 2009 med sommeren 2010, var an­ tallet tiggere i Bergen omtrent en tredjedel av hva det var året før. Så de erfaringene er gode, og de har brukt eksis­ terende lovhjemler for å sette dette i system. Det er anta­ keligvis sånn at de, jeg holdt på å si, som tigger på en nor­ mal måte som er innenfor det norske regelverket osv., vil melde seg til politiet. De vil ikke ha noen problemer med det. Da har det også vist seg at antallet er blitt redusert. Statsråden varsler i brevet til komiteen at han vil vurde­ re erfaringene med meldepliktbestemmelsene, se hvordan de fungerer, om det er behov for lovendringer for å for­ bedre deres funksjon, men det virker som om det å bruke hjemmelen har gitt gode resultater til nå. Statsråden varsler også at han vil foreta en gjennom­ gang av adgangen til å bortvise utenlandske tiggere fra EØS­området, uten at han kan varsle klart om det fins hjemler for det. Han vil se på forskjellige spørsmål om oppholdsrett, om det kan være former for menneskehandel som ligger bak visse deler av tiggermiljøene, som kan gi utgangspunkt for en sterkere strategi når det gjelder å be­ kjempe organisert tigging. Men de resultatene vi har sett, bl.a. med bruk av dagens hjemler i Bergen, er oppmunt­ rende med tanke på at vi kan oppnå resultater også med de redskapene vi har. Den innsatsen som er gjort i forbindelse med spørsmål om forsøpling, spørsmål om oppholdsstedene bl.a. i Oslo kommune i samarbeid med etatene der, har også vist seg å gi effekt når det gjelder opprydding, når det gjelder å gi pålegg i den forbindelse. Så der fins det også virkemidler. Det tas også opp i representantforslaget om en kan bruke politireserven. Det virker i denne sammenheng litt uklart for meg hvorfor man ser dette som en så ekstraor­ dinær situasjon at man skal utkalle politireserven, og det er heller ikke videre begrunnet i innstillingen. Vi ser det vel som et litt spesielt og unødvendig tiltak og en unød­ vendig tankemåte i denne sammenhengen, men temaet er viktig, og med dette har vi gitt våre kommentarer. P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­ plassen. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 797 2010 Morten Ørsal Johansen (FrP) [12:06:35]: Som det har vært nevnt her, ble tigging avkriminalisert gjennom løsgjengerloven i 2006, men tiggingen har mange aspek­ ter. Noen i samfunnet sliter og prøver gjennom tigging å brødfø seg. De fleste -- jeg vil nesten si alle -- som tigger, trenger både mat og klær, men så er det noen som trenger de pengene de tigger seg til, til rusmidler. Det er mange triste skjebner blant dem som tigger. Som jeg sa, har tiggingen endret seg noe de senere årene. Blant annet har vi fått en del utenlandske tiggere, utenlandske bander, som viser seg å være godt organisert, og som ikke tigger bare på vegne av seg selv, men som tig­ ger på vegne av noen som står bak og høster de store ge­ vinstene. Disse har også blitt mer aggressive og pågående i sin måte å tigge på, selv om det er slik som representanten Bøhler sa, at de fleste sitter og spiller og har sine lapper og prøver å få penger på den måten. Men vi opplever også stadig at en del av dem som er der ute, er mer pågående og mer aggressive i sin måte å utføre tiggingen på. Samtidig er det en del av dem som bikker over til å bruke tiggingen mer som et skalkeskjul for å drive med lommetyveri. Det er viktig at en reduserer dette, at en kommer dette problemet til livs. Politiet må ha de virkemidlene de tren­ ger for å kunne avverge dette. Da er det viktig at vi som storting og som oppdragsgivere gir dem de verktøyene de skal ha. Når regjeringen nå sier at politiet har verktøyene til å gjøre dette, stemmer det sikkert i noen grad, men så sier politiet at de ikke har disse verktøyene. Da vil det være en fordel om kanskje regjeringen og politiet setter seg ned og prater sammen. Det blir ofte sagt at prat ikke hjelper, det må handling til. Men når det er uenighet om slike ting, hjelper det faktisk noen ganger å prate sammen for å prøve å finne ut om politiet har de verktøyene de skal ha. Hvis de ikke har dem, får vi prøve å gi dem det, og hvis de har dem, får de utnytte de verktøyene som ligger der. Jeg tror at uansett hvordan vi ser det, og hvordan de verktøyene er og ikke er, ønsker vi å komme en del av disse problemene til livs, slik at vi kan få tryggere gater, både i Oslo og i andre byer. Til slutt vil jeg ta opp de forslag som mindretallet har fremmet i saken. Presidenten: Representanten Morten Ørsal Johansen har tatt opp de forslagene han refererte til. André Oktay Dahl (H) [12:09:34]: Denne debatten har vi hatt før. Det er ikke akkurat noen ønskereprise, enten det er med eller uten trekkspill -- som spiller den ene sangen som enkelte tiggere kan. Siden 2006 har man vært på hælene i forhold til den ut­ viklingen vi ser. Vi er et lite og rikt land, med åpne grenser, som selvfølgelig er attraktivt for flere enn dem vi ønsker skal komme hit. I 2010 skjønte man plutselig litt mer, men man har altså brukt fire år på å skjønne at dette er en utfordring. Paradokset i dette er jo at det er ganske mange kommu­ ner som ligger rundt Oslo, så det blir litt rart å se hvordan de har virket uforberedt på at tiggerne f.eks. kan være så dristige at de tar toget i 10 minutter til Lillestrøm. Det er altså kommuner rundt Oslo som plutselig fant ut at de må lage et regelverk. Det sier noe om at dialogen mellom de­ partement og kommuner om det som faktisk rammer lo­ kalsamfunnene, ikke har vært god -- på samme måte som da vi diskuterte organisert kriminalitet i forrige uke. Veldig mange kommuner har opplevd at departement og sentrale myndigheter ikke har vært til stede for å bistå, for å ori­ entere, for å vise hvilken strategi man har for å bekjempe noe som rammer lokalt. Det var jo et eksempel som ble tatt opp her, at Oslo kommune hadde det forferdelig tungt med å jobbe for trygghet og sikkerhet i sin egen by. I flere år måtte man slåss for å prøve å få Politidirektoratet og Justisdepartementet til å skjønne at man hadde behov for et hjemmelsgrunnlag som ga mulighet til å bortvise, slik Oslo kommune så behovet for. Mye av dette er EU­ og EØS­relatert. Jeg håper at stats­ råden sier noe om hvilke tanker man i det organet vi dess­ verre ikke er medlem av, nemlig EU, gjør seg om hvordan Norge kan være en aktiv bidragsyter. Når det gjelder politireserven, kan det sikkert virke så smått at det er unødvendig, men Høyre, med støtte fra Fremskrittspartiet, har siden 2005 bedt regjeringen om å sørge for at politireserven får adgang til å øve og trene og få avklart hjemmelsgrunnlaget. Det holdt vi på med i flere år. Det har vært en slags seigpining av hele politire­ serven, som dessverre er i ferd med å forvitre. Det synes vi er trist. Vi synes det burde være mer fornuftig om man brukte dem aktivt, og lot dem få lov til å øve og delta i ut­ fordrende situasjoner, f.eks. om sommeren. Det er jo det samme politiet som skal håndheve regelverket slik som det er -- eller aller helst skjerpet -- når det gjelder å bort­ vise aggressive tiggere, samtidig som de skal løse stadig flere vinningsforbrytelser når man har sommerrushet med andre utlendinger, med eller uten trekkspill, som bruker sommeren til å begå kriminalitet på åpen gate i Oslo. Så har jeg et spørsmål som jeg håper statsråden kan svare på i sitt innlegg. Det vises fra flertallets side til at tigging også kan være en del av organisert menneskehan­ del. Da er spørsmålet: Når vil handlingsplanen om men­ neskehandel bli ferdigstilt, og når kan eventuelt Stortin­ get inviteres til å diskutere nye tiltak med dette som tema, som absolutt burde drøftes i en bredere sammenheng? Når vi diskuterer dette, tror jeg det er viktig å ha to tanker i hodet på samme tid. Det ene er at en del tigge­ re har en vanskelig livssituasjon. Det er viktig å tenke på debatten litt som den vi hadde da vi skulle kriminalise­ re sexkjøp -- mange av de samme mekanismene er ute og går -- slik at vi ikke risikerer å ramme folk som er i en sårbar posisjon, samtidig som vi er nødt til å sette noen grenser for hva som er greit kan skje i det offentlige rom. Riktignok er det ikke slik at alle er veldig aggressive, som tidligere er sagt her, men det er flere måter å utøve aggresjon på. Det er ganske mange som tar kontakt, som opplever at det er ganske mange som f.eks. langs Akersel­ va kombinerer tigging med narkotikasalg. Det vil jeg for så vidt regne som en rimelig aggressiv form for tigger­ virksomhet -- om det er med eller uten stoff den ene eller den andre gangen, er ikke interessant. Poenget er at vi har 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 798 2010 en situasjon spesielt i denne byen -- og det har bredt seg over hele landet -- som gjør at vi trenger et langt mer ak­ tivt departement og overordnede myndigheter som er vil­ lig til å ta kommunene med på råd og utforme strategier for hvordan man i fellesskap skal bekjempe noe som det ikke kommer til å bli mindre av i årene som kommer. Akhtar Chaudhry (SV) [12:14:12]: Flere av de tid­ ligere talerne har vært innom at denne saken har en forhistorie -- og jeg vil si en stolt forhistorie. Bondevik­regjeringen foreslo å avkriminalisere tig­ ging. Det var i erkjennelsen av at dette er en sosial utford­ ring, og at det å tigge ikke nødvendigvis er noe kriminelt. Dette har avstedkommet to konsekvenser. Det ene -- vel­ dig naturlig -- er at det er flere som, så lenge det ikke er en kriminell handling, står der og tigger fordi de trenger penger for å spe på de inntektene som de måtte ha, bl.a. for å kjøpe rusmidler. Det andre er en ikke­ønsket konsekvens, nemlig at utenlandske tiggere sitter der og tigger. Noen av dem gjør det for sin egen skyld. De ser at dette er et rikt land. De ser at nordmenn har et varmt hjerte, og de gir gjerne noe til dem som trenger det. Så vet vi at det er noen andre som blir misbrukt, som blir tvunget til å sitte og tigge av bakmenn. Det er en utvikling som vi må ta på alvor. Det er en utvikling som ikke er villet. Vi har snakket om dette flere ganger, og fra regjeringens og SVs side har vi ment at det finnes hjemler i loven i dag som kan brukes, bør brukes, for å ta dem som utgjør et ordensproblem, og dem som er kriminelle. La meg nevne noen av dem. Det ene er menneskehandelsbestemmelsen i straffeloven § 224. Den kan utnyttes. Det andre er adgangen til å bruke bortvis­ ningshjemmelen i politiloven overfor personer som tigger og prostituerer seg, og samtidig begår straffbare handlin­ ger f.eks. ved å oppføre seg truende. Der kan også straffe­ loven § 227 brukes. Vi kan også bruke straffeloven § 350 i tilfeller der noen forstyrrer den alminnelige fred og ro eller ferdsel. Videre kan vi bruke straffeloven § 390 a i tilfeller der noen skremmer eller er plagsomme overfor andre mennesker. I medhold av politiloven § 7 punkt 1 kan politiet også pågripe eller gripe inn for å «stanse forstyrrelser av den offentlige ro og orden eller når omstendighetene gir grunn til frykt for slike forstyrrelser». Så det finnes hjemler i dagens lov. Så vet vi at Bergen og en del andre kommuner er kom­ muner som bruker disse hjemlene ganske aktivt. På tors­ dag skal jeg ha et møte med Bergen politi nettopp for å lære litt mer om hva de gjør, og hvordan de mener at de har lyktes i å ta kontroll over dem som forstyrrer ro og orden, og dem som misbruker og utnytter mennesker i en sårbar situasjon. Jeg vil også gå i byen sammen med Bergen politi for å lære hvordan de i praksis bruker dette. Spørsmålet mitt da er: Hvordan kan det ha seg at Ber­ gen politikammer klarer å gjøre en god jobb, mens andre politikamre ikke gjør det? Vi har tidligere bedt om at andre politikamre bør dra på erfaringer fra Bergen politi­ kammer, og vi mener, som jeg tidligere var innom, at det å tigge ikke i utgangspunktet er noe kriminelt, men det å misbruke noen eller å misbruke tiggingen til å forstyrre ro og orden er et problem, og vi mener at det finnes hjemler i loven for å ta nettopp dette problemet. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:18:46]: Eg vil fyrst begynne med å kommentere Chaudhry sitt innlegg, som eg langt på veg er einig i. Som Chaudhry nemnde, og som fleire andre har vore inne på, fjerna jo eit samla storting lausgjengarlova under Bondevik II­regjeringa. Bakgrun­ nen var, som Chaudhry var inne på, at ein såg på tigging på ein annan måte, men ikkje minst fordi ein såg at ein trong sosiale tiltak retta mot den gruppa som tigga. I stor grad var jo det rusmisbrukarar. I dag er det ein heilt annan situasjon, og då må me ikkje tvihalde på litt utdaterte løysingar, men få på plass tiltak som møter situasjonen me har i dag. Derfor støttar Kris­ teleg Folkeparti forslaget om lovendring sånn at kommu­ nane kan innføre skjerpa reglar om bortvising av personar som driv aggressiv tigging. Kristeleg Folkeparti har lenge teke til orde for nye tiltak mot organisert tigging der ein gir politiet betre moglegheit til å gripe inn mot tigginga. Me har òg teke til orde for å vurdere eit generelt forbod mot tigging. Bakgrunnen for Kristeleg Folkeparti si haldning er klare råd frå politiet. Dei ser ei klar kopling mellom den organiserte tigginga og den organiserte vinningskriminaliteten. Me må gi politiet betre moglegheit til å bryte akkurat den linken, og me må gi politiet betre moglegheit til å gripe inn mot tigging. Dersom ein ser til Oslo politidistrikt, tok dei åleine rundt 200 utlendingar for vinningskriminalitet berre på tre månader i fjor sommar. 80 pst. av den kriminaliteten blei gjord av rumenarar. Dei er godt organiserte, og det heng saman med den organiserte tigginga. Så seint som i går kveld, på TV­nyheitene, hørte me om nye tjuveriraid i nye område av landet. Me kan ikkje la det skli ut vidare. Lat det vere klart at Kristeleg Folkeparti ser at tigging er både eit sosialt og eit ordensmessig problem. Me må setje inn ei rekkje breie til­ tak, ikkje berre ordensmessig, men òg sosialt. Det er ein viktig bit av det. Men me treng å gi politiet betre verke­ middel i kampen mot den typen kriminalitet som stel frå folk ikkje berre eigedelar, men det som er enda viktigare, tryggleiken i kvardagen. I tillegg må me styrkje ressursane til politiet for å få betre tak på dette problemet. Derfor meiner Kristeleg Fol­ keparti at forslaget om ein nasjonal strategi for å kjempe mot organisert tigging kan vere eit godt bidrag. I dag har kommunane, som fleire har vore inne på, moglegheit til å innføre meldeplikt for dei som skal samle inn pengar, inklusiv tiggarar. Kristeleg Folkeparti meiner at ein fyrst og fremst bør sjå på verknadene av tiltaket og evaluere det, før me eventuelt vurderer å opne for ei registreringsplikt for sals­ og innsamlingsverksemd. Når det gjeld politireserven, opnar lova for bruk av han i hastesituasjonar som f.eks. terror­ og sabotasjehandlin­ gar eller ved massopptøyar av eit slikt omfang at politiet reint talmessig ikkje kan handtere oppgåvene. Ordensfor­ styrringar knytte til tigging har heldigvis ikkje nådd det nivået. Kristeleg Folkeparti meiner politireserven ikkje 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 799 2010 må brukast som erstatning for dei manglande økonomiske ressursane til drift av politiet. Kristeleg Folkeparti vil derfor stemme for forslaga nr. 2 og 3 og mot forslaga nr. 1 og 4. Statsråd Knut Storberget [12:22:19]: Jeg må medgi at jeg hadde stor sans for den forrige regjeringas politikk når det gjaldt tiggerproblematikken, hvor Høyre også del­ tok aktivt. Jeg opplevde det som å være et sosialliberalt og sosialkonservativt innslag, som jeg er litt usikker på om representanten Oktay Dahl står ved fortsatt, og hvor man, når man valgte å innstille overfor Stortinget at man skul­ le oppheve forbudet, pekte på de dilemmaer som vi møtes med når vi står overfor denne type problematikk. Det rei­ ser også flere andre utfordringer for oss, om det er riktig at vi skal bruke politi­ og justissektoren inn mot denne type virksomhet, som for de fleste av oss er uønsket. Vi ønsker jo ikke å se tiggerne, men vi ønsker heller ikke at folk skal være i en slik situasjon som gjør det nødvendig at de må sette seg ned på gata for å få til sitt livsopphold. Vi har, etter mitt skjønn, en stor utfordring når det gjel­ der å kunne konstatere om de utenlandske tiggerne som kommer, er en del av de vinningskriminelle som reiser rundt. Vi har snarere tvert imot indikasjoner på at svært få av dem som nå er pågrepet for mobil, omreisende vin­ ningskriminalitet, er de samme som sitter på gata og tigger. Det vi ser ofte, er jo at det er kvinner, barn og andre grup­ per som bidrar bl.a. til å finansiere livsoppholdet hjemme, enten det er i Romania eller i andre land. Det er klart at et viktig spørsmål for oss når pressen raser og folk ønsker å få fjernet dette, er: Er det disse menneskene vi skal bruke politiressurser på? Jeg mener at den debatten som går nå, er fin med tanke på det arbeidet som regjeringa faktisk gjør. Vi har altså regler som helt klart sier at det er straffbart å organisere tigging, og det er klare bestemmelser i lovverket mot ag­ gressiv, truende og sjenerende atferd. Det er det ingen tvil om. Vi mener også at det er hjemmel -- det har bl.a. Ber­ gen politidistrikt brukt, og også en del andre -- for å inn­ føre meldeplikt. Jeg tar på alvor de signaler som nå kom­ mer, om at dette må alle i politiet få vite om. Vi har jo hatt en dialog med de største politidistriktene om dette, og politidirektøren har også i brevs form redegjort for den muligheten man har til å kunne innføre meldeplikt. Det er gode resultater av en slik meldeplikt, særlig i Bergen. Det må være som ledd i en bred og helhetlig tilnærming, hvor kommunene har dialog med politiet, og at man sam­ men definerer problemet. Det er jo mennesker det dreier seg om -- med sine variasjoner. Dessuten foretar vi nå en gjennomgang av regelverket knyttet til vilkårene for opp­ holdsrett og adgangen til bort­ og utvisning av EØS­bor­ gere. Det er utfordrende -- helt åpenbart! Men vi ser på det -- vi har ikke konkludert ennå, og vi vil komme tilba­ ke til Stortinget i egnet form. Det er for tidlig å fastslå nå om det er adgang og grunnlag for regelendringer, men jeg tar med meg signalene fra denne debatten. Jeg har lyst til å si noe om Bergen. I Bergen har de altså siden årsskiftet gjennomført et prosjekt som gjelder gateaktivitet, bl.a. på bakgrunn av mange meldinger fra publikum i 2009 om uønsket gateaktivitet som omfattet pågående og aggressiv tigging -- kjernen av hva dette for­ slaget dreier seg om. Blant forutsetningene for prosjektet var at tigging er en lovlig virksomhet, og at politiet ikke skulle diskriminere borgere ved håndhevelsen av regelver­ ket, og at man ikke skulle begrense det kulturelle mang­ foldet. Etter å ha avklart mulighetene og begrensningene i det eksisterende regelverket samt innført en meldeplikt i politivedtekten for tiggere, ble det gjennomført målrette­ de informasjonstiltak og kontroll opp mot aktuelle perso­ ner. En nyopprettet mangfoldspatrulje oppnådde kontakt med tiggerne og formidlet de krav og rammer for virk­ somheten som gjaldt. Innsatsen medførte at det ikke len­ ger kom melding fra publikum om aggressiv tigging i Ber­ gen sentrum. Politiet fikk oversikt over de personene som opptrådte i gatebildet med tigging og annen virksomhet, og kunne reagere på uønsket oppførsel. Mens det sommeren 2009 var anslagsvis 20--30 aktive tiggere i sentrumsgate­ ne i Bergen, var det sommeren 2010 ca. fem--åtte aktive tiggere. Disse erfaringene tror jeg er verdifulle å ta med seg, fordi det viser at det går an å gjøre noe med dette. Men det viser også at man kan sette i verk tiltak som bidrar til lettere å kunne få øye på kriminalitet -- i den grad det er det -- og det viser at man ved et bredt anlagt samarbeid mellom kommunene også kan få fart på de sosiale tiltak som man må ha for å kunne hjelpe de menneskene som setter seg ned på gata for å få penger til livsopphold og hus og heim. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Åse Michaelsen (FrP) [12:27:34]: Komiteen var på reise til Romania, og da stilte jeg et spørsmål til poli­ tiets ledelse i forbindelse med barn som ble dradd med til Norge for å tigge. Så kan en si at i Norge er jo det lovlig. Jeg spurte direkte om det var slik at denne virksomheten, som rumenerne mente var kriminell fordi mange av disse barna ble dradd ut av landet mot sin vilje, la Norge med sin åpne rolle til rette for. Det ble da bekreftet. Mange av disse barna blir dradd med på en slags turné, vekk fra skole, vekk fra hjemmemiljø osv. Jeg vil egentlig si at disse barna blir misbrukt -- selv om det kanskje er en onkel de reiser rundt med for å bedrive tigging. Da tenker jeg: Bør vi kanskje innføre en aldersgrense -- når en ser alle disse barna som sitter og fryser på et hjørne her -- for å demme opp for at barn blir misbrukt? Statsråd Knut Storberget [12:28:40]: Jeg deler spør­ rerens bekymring for barna. Når det gjelder spørsmålet om kriminalisering, om man der skulle tenke seg en aldersgrense, er jeg noe betenkt. Vi ønsker jo ikke å kriminalisere barna. Da måtte det i så fall være de voksne, og inn mot den bestemmelsen vi har, og organiseringen. Men så er det slik at det å stå bak organi­ seringa er definert som menneskehandel. Jeg mener at når man har den hjemmelen, særlig i de tilfellene hvor barn er med i bussen eller med på flyet, er det absolutt grunn for politiet til å gripe inn, sjøl om det kan være vanskelige 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 800 2010 saker å håndtere. Folk kommer på turistvisum. Vi vet ikke hva de skal når de står på flyplassen, men vi ser fort hva de gjør når de havner i byens gater. Jeg har tro på den gjennomgangen vi nå har i forbin­ delse med muligheten for å bortvise, til også å kunne få til noen returopplegg, særlig der hvor barn er inne i bildet. Vi er helt avhengige av at vi har en dialog om det, bl.a. med rumenske myndigheter. Det er jo bakgrunnen for at vi har hatt såpass hyppige reiser til Bucuresti. Så jeg håper jo at bl.a. bruk av EØS­midler kan bidra til å lette situasjonen for barna. Åse Michaelsen (FrP) [12:29:59]: Jeg tror vi er tverr­ politisk enige på akkurat dette feltet, og om hvordan vi skal prøve å ordne opp i det. Vil det da si -- hvis jeg leser justisministeren rett -- at hvis det sitter noen med et barn, fire--fem år gammelt, vil en da automatisk be om at det barnet blir bortvist? Det høres veldig hardt ut, men sier en da at dette ikke er den type tigging som en offentlig har godkjent i forhold til løsgjengerloven? Statsråd Knut Storberget [12:30:35]: Det kan jeg ikke gi svar på nå, for vi har en gjennomgang av disse reg­ lene. Det er komplisert med bortvisning av EØS­borgere i utgangspunktet, men jeg syns det er nærliggende å se på mulighetene for å få til ordninger der det er barn inne i bildet. Det er jo slik at mange av disse reiser fram og tilbake innenfor helt legale rammer -- visumfriheten gjelder, og de reiser nærmest som turister og har lov til å være her i en periode. Men da er vi helt avhengige av at vi har god kom­ munikasjon med hjemlandets myndigheter. Jeg må få lov til å komme tilbake til avklaringen rundt EØS­situasjonen når det gjelder disse, men vi skal ta med oss innspillene når det gjelder barna. André Oktay Dahl (H) [12:31:27]: Først kan jeg fjer­ ne den eventuelle usikkerheten som statsråden har i for­ hold til Høyres sosiale sinnelag. Hadde statsråden lyttet til mitt innlegg, og ikke minst fulgt Høyre når det gjel­ der kriminalisering av sexkjøp, som jeg vet at statsråden egentlig var mot, men partiet tvang ham til å støtte noe han egentlig var mot, hadde han visst at Høyre er for en sosial politikk som ikke rammer ofre. Spørsmålet mitt er: Hvordan forklarer statsråden at så­ pass mange kommuner virker som å bli tatt helt på senga og er veldig usikre på hvordan regelverket skal forstås, og hvilke muligheter det gir, mens regjeringspartiene mener at regelverket er veldig klart og brukes veldig ofte? Statsråd Knut Storberget [12:32:09]: Jeg har sagt at jeg oppfatter regelverket for å være klart. Men at det bru­ kes veldig ofte, særlig når det gjelder meldeplikt, tror jeg ikke jeg skal tas til inntekt for. Det var jo en av grunnene til at vi valgte å informere politidistriktene om dette. Så tror jeg også det er viktig å ha med seg at denne type aktivitet -- altså tigging -- har noe varierende om­ fang utover landet. Vi har sett noen utenlandske tiggere i andre kommuner også, men det er først og fremst i Oslo, Bergen og de største byene det har vært noe volum på dette. Vi går nå forhåpentligvis snart en ny sommer i møte, når vi er gjennom en kald vinter, og jeg håper jo at vår av­ klaring om regelverket, særlig når det gjelder EØS­situa­ sjonen, men også det arbeidet vi gjør innenfor politirådene, kan bidra til at det til neste sommer ikke hersker uklarhet om hva som er regeltilstanden. André Oktay Dahl (H) [12:33:06]: Jeg stilte også et spørsmål i mitt åpningsinnlegg. Handlingsplanen i forhold til menneskehandel er utsatt. Når forventes den å bli fer­ digstilt? Hvordan vil Stortinget bli orientert? Kan stats­ råden varsle noen konkrete tiltak, litt i forkant, som vil komme i handlingsplanen, og som vil virke godt i forhold til de problemstillingene vi tar opp i vårt forslag? Statsråd Knut Storberget [12:33:30]: Jeg kan ikke varsle noen tiltak. Handlingsplanen er ikke behandlet i re­ gjeringa ennå, men vi tar sikte på at den skal fremmes i løpet av våren 2011. Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:33:47]: Ut frå debat­ ten har eg ønske om å stille eit spørsmål. Som fleire har vore inne på, ser ein jo at biletet av tigginga har forandra seg. Sidan den gongen det var fleire rusmisbrukarar og ein var einig om at ein trong meir sosiale tiltak, ser ein no at det er mykje meir organisert kriminalitet. Replikkvekslin­ ga med Åse Michaelsen viste at her er det snakk om barn som blir misbrukte, men det er òg snakk om menneske som blir henta inn for kynisk utnytting av bakmenn. I førre re­ plikkveksling var ein inne på prostitusjon, og eg er veldig glad for at statsråden innførte den loven han gjorde. Men ein ser òg at det er fleire prostituerte som går rundt i ga­ tene, og dei aller fleste er av utanlandsk opphav, som ein veit blir misbrukte av kyniske bakmenn. Så totalen er eit nytt bilete. Derfor undrar det meg litt at ikkje statsråden er litt meir «på hugget» med å setje i gang nye verkemiddel. Kan statsråden kommentere om han er villig til å ta i bruk nye verkemiddel når han ser at biletet har forandra seg så mykje? Statsråd Knut Storberget [12:34:50]: Vi har ikke satt i gang det arbeidet bl.a. med bortvisningsadgang og det å se på regelverket rundt tigging generelt som vi har gjort, uten å ha ambisjoner om å se på om det er mer vi kan gjøre opp mot det. Samtidig har jeg lyst til å si når det påstås også nå fra spørreren at det er en stor sammenheng mellom tigging og organisert kriminalitet, at jeg avviser ikke, og det står også i brevet til komiteen, at det i noen av tilfellene kan være en slik sammenheng, men vi har liten dekning for å si at det gjelder generelt for alle tiggere, selv når de kommer fra utlandet. Slik sett kan en kvinne fra Romania som sit­ ter i Oslos gater og tigger med en kopp nå i kalde førjuls­ dager, ha like stort behov for sosial bistand som en norsk rusmisbruker -- som Kristelig Folkeparti ofte slår arme­ ne rundt, heldigvis. Mennesker som kommer, lever ofte i bunnløs fattigdom, og noen av dem er også utenom orga­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Werp og Aspaker om bekjempelse av aggressiv tigging via skjerpede politivedtekter mv. 801 2010 nisert virksomhet. Tilknytningen til organisert kriminalitet kan jeg ikke si er så tydelig som mange påpeker. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 841) S a k n r . 5 [12:36:13] Innstilling fra justiskomiteen om endringar i bustad­ oppføringslova og avhendingslova (skjerping av garanti­ reglar og regulering av vidaresal) (Innst. 74 L (2010-- 2011), jf. Prop. 130 L (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Thor Lillehovde (A) [12:37:11] (ordfører for saken): For de fleste av oss er kjøp av bolig den aller største in­ vesteringen vi gjør i livet. En normal bolig koster gjerne 2--4 mill. kr i dagens Norge, og store mangler ved en ny­ innkjøpt bolig blir fort veldig kostbart å rette opp. Det er derfor viktig at vi har lovregler som ivaretar boligkjøperes interesser på en god måte. Når vi nå i dag har til behandling et forslag til endrin­ ger i bustadoppføringslova og avhendingslova, er det med det mål å tilpasse dagens garantiregler og regulering i for­ hold til videresalg på en slik måte at forbrukernes rettig­ heter blir styrket. Derfor er dette en god dag for landets boligkjøpere. En annen viktig årsak til at saken er under behand­ ling, er at vi nå får en oppfølging av tilrådingene fra Bygningslovutvalget i NOU 2005:12, der Bygningslovut­ valget anbefalte at man skulle styrke garantiordningen i bustadoppføringslova. I høringsdokumentet til den nevnte NOU­en ble det gjort framlegg om en utvidelse av størrelsen på garantien og garantitidens lengde. Justisdepartementets lovproposi­ sjon inneholder forslag om utvidelse av både garantiene og garantitiden. I dagens innstilling støtter justiskomiteen en utvidelse i garantitiden fra to til fem år. Dette utgjør mer enn en fordobling av garantitiden, og det er bra. Ved rene byggeoppdrag foreslås en utvidelse fra 5 til 10 pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før eller i forbindelse med overtakelsen, og en utvidelse fra 3 til 5 pst. av vederlaget etter overtakelse avhengig av om avtalen omfatter grunnen eller ikke. I de tilfeller hvor av­ talen også omfatter grunnen til bygget, blir det foreslått en økning i garantisummen fra 2 til 3 pst. av vederlaget for krav som blir gjort gjeldende før overtaking av bygget. Videre er det også reist spørsmål om en bør presisere i hvilken grad garantien skal omfatte krav som en rettsetter­ følger av kjøperen fremmer mot entreprenøren. Til sist er det også ønskelig med en avklaring av hva slags lovregler som skal gjelde for avtaler om videresalg av boliger i bo­ ligprosjekter før ferdigstilling. Det er bra at dette nå blir avklart lovmessig. I denne saken er det, som i mange andre saker, en avvei­ ning mellom interessene til flere parter. Dette er en typisk forbrukersak hvor det vil være lett å stille seg ensidig på forbrukernes side. Men det er også viktig å ivareta hensy­ net til entreprenører og boligprodusenter i denne sammen­ hengen. En ytterligere styrking av forbrukerrettighetene kunne også ført til en betydelig økning av boligprodusen­ tenes byggekostnader, noe som i neste omgang kunne blitt veltet over på boligkjøperne. Jeg mener at den innstillingen vi i dag behandler, balanserer interessene til boligkjøpere og boligprodusenter på en god måte. En samlet komité stiller seg i stor grad bak regjeringens forslag til forbedringer. Jeg er fornøyd med den enigheten. Riktignok er Høyre kritisk til at flertallet ikke har imøte­ kommet Forbrukerrådets innspill i større grad, men partiet har allikevel ikke mannet seg opp til å fremme konkrete forslag til endringer. Da blir dette et spill for galleriet. Komiteen har registrert de synspunktene vedrørende garantiordningen som er framkommet i høringsrunden til saken og etter at lovproposisjonen ble lagt fram. Med dette som bakgrunn går en samlet komité inn for at utviklin­ gen skal følges nøye med hensyn til omfanget av de til­ feller som ikke får tilstrekkelig dekning når byggefeil blir avdekket. Det ønskes god kontakt med både forbrukere og byg­ genæringen for å innhente erfaringer om virkningene av de endringene som blir vedtatt her i dag. Komiteen mener det vil være viktig at det innen fem år blir gjennomført en uavhengig vurdering av disse lovendringene. Anders B. Werp (H) [12:42:19]: Det er behov for å styr­ ke beskyttelsen av forbrukere ved salg av bolig under opp­ føring. Forslagene fra regjeringen er en god start. Dessverre har forslagene noen svakheter. Ved salg fra næringsdrivende til privatpersoner er det privatpersonen som avtalerettslig er den svake part i forholdet. Reglene for salg av bolig under oppføring må derfor utformes slik at de tar hensyn til dette. Høyre mener at regjeringens forslag ikke i tilstrekke­ lig grad er tilpasset de utfordringene som private møter. Reklamasjonstiden er for kort og kravene til sikkerhets­ stillelse ikke gode nok. Det er helt sentralt at de som blir utsatt for feil eller mangler ved sin nyoppførte bolig, har mulighet til å få dekket sitt økonomiske tap. Et viktig hensyn for Stortinget når vi behandler reg­ ler om boligsalg, må være behovet for å redusere antallet rettstvister. Dette gjelder ved salg av både nye og brukte boliger. Høyre mener vi må tørre å tenke nytt for å redu­ sere konfliktnivået i slike saker. Derfor har Høyre frem­ met et eget representantforslag om nettopp dette. Denne debatten kommer vi tilbake til. 23. nov. -- Endringar i bustadoppføringslova og avhendingslova 802 2010 En liten kommentar til saksordføreren, som hadde ordet før meg i sakens anledning, som karakteriserte Høyre ne­ gativt. Mitt svar til saksordføreren er at vedkommende re­ presentant følger med på de forslag som blir fremmet i denne sal. Ett av de forslagene er altså nettopp det som representanten etterlyste. Jenny Klinge (Sp) [12:44:19]: Hovudmålet med for­ brukarpolitikken er å ivareta forbrukarane sine rettar, inter­ esser og sikkerheit. Desse rettane skal ivaretakast gjennom gode klageordningar, innsyn og offentlegheit. Det er viktig for forbrukarane at det offentlege regulerer konkurransen der marknadslover basert på tilbod og etterspørsel ikkje fungerer. Forbrukarpolitikken rører ved ei rekkje ulike område, deriblant bustadkjøp. Det å kjøpe bustad er ei av dei største investeringane ein gjer som forbrukar, og eg syntest at saksordførar Lillehovde beskreiv det godt i sitt innlegg. Målet må vere at risikoen ved slike kjøp blir minst mog­ leg, noko som forlenginga av garantitida frå to til fem år bidreg til. Forbrukarane sine rettar blir vidare styrkte av at storleiken på garantiane blir auka. Reguleringane i marknaden må også ta omsyn til dei næringsdrivande. Eg er glad for at lovendringane ser ut til å balansere godt mellom byggenæringa sine behov og meir føreseielege reglar, som kjem forbrukarane til gode. Det er velkjent at ikkje alle aktørar i næringa leverer like god kvalitet, dessverre. Og det er særs frustrerande for bustad­ kjøparar å få både praktiske og økonomiske problem av feil som blir gjorde av entreprenørane. Forhåpentlegvis vil desse lovendringane, i tillegg til å sikre bustadkjøparane betre, stimulere til ein betre kvalitet og til at dei seriøse aktørane i byggenæringa klarer seg betre enn dei useriøse. Eg viser elles til innlegget frå saksordføraren. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Håkon Haugli (A) [12:45:57]: Saken vi behandler i dag, er den andre viktige forbrukersaken på boligområ­ det Stortinget har behandlet på et halvt år. I juni vedtok et bredt flertall, alle partier unntatt Høyre, til sammen 24 mindre lovendringer i sju forskjellige lover. Hensikten var å stanse spekulasjon i borettslagsformen, å verne om bo­ rettslag som en trygg boform, og å sikre boligkjøpere mer informasjon og større forutsigbarhet. I statsbudsjettet for 2010 ble det også tatt et annet vik­ tig forbrukergrep. Ordningen med husleietvistutvalg ble utvidet til Bergen og Trondheim. Mange leietakere og ut­ leiere unngår nå å bruke tid og penger på ordinær dom­ stolsbehandling. I dag utvider vi garantitiden ved kjøp av ny bolig fra to til fem år, og garantisatsen økes fra 3 til 5 pst. Det er viktig at det er trygt å kjøpe og eie bolig. For­ brukerrettigheter ved boligkjøp er en viktig del av dette. Regjeringen og det rød­grønne flertallet har tatt viktige grep, men det er fortsatt rom for forbedring. Nylig kunne vi lese om Inger Spangen, som kjøpte lei­ lighet i nærheten av Årvoll skytebane i Oslo. Hun gjor­ de alt som var mulig for å forstå støyforholdene: Hun kontaktet kommunen og utbygger, satte seg inn i regule­ ringsplanen og støymålingene som var foretatt. Spangen stolte på støyberegningene som kommunen hadde lagt til grunn -- maksimalt 40 desibel. Etter innflytting viste det seg at støynivået var mye høyere -- det var 60 desibel. Spangen gikk til sak, men tapte og ble idømt saksomkost­ ninger på 700 000 kr. Retten mente hun burde ha forstått at støyberegningene var usikre. Slik saken er framstilt i media, har Inger Spangen gjort alt som kan forventes av en boligkjøper. Dommen tyder på at det stilles urealistiske krav til hva en boligkjøper skal klare å finne ut. Som saksordføreren har redegjort for, er dagens lov­ forslag et resultat av hensynet til å verne om forbrukerne avveid mot behovet for å unngå vesentlige økninger i byg­ gekostnadene. Det er viktig at det bygges nye boliger. I 2. kvartal 2010 ble det ifølge Statistisk sentralbyrå igang­ satt bygging av 4 309 nye boliger. Det er det laveste an­ tallet på mer enn ti år. Det er urovekkende. Å sikre for­ brukerrettigheter ved boligkjøp er et viktig politisk mål. Samtidig er det viktig at byggenæringen får rammebetin­ gelser som gjør at det bygges nye boliger. Lovforslaget vi behandler i dag, ivaretar denne balansen på en god måte. Frank Bakke­Jensen (H) [12:48:47]: At byggefeil er et utbredt problem, ser det ut til å være bred politisk enig­ het om. Altfor mange familier sitter med ubrukelige hus og store regninger etter boligkjøp. At vi nå har en serie som heter Bygg & Bedrag på TV3, sier noe om at tilfellene som burde vært ekstremt sjeldne, dessverre er hverdagen for altfor mange mennesker i Bolig­Norge. Høyre mener det er grunn til å mene at forbrukerrettig­ hetene ved boligkjøp er for svake. Det har vi tatt konse­ kvensene av, og fremmet et forslag i Stortinget om styrkede forbrukerrettigheter ved kjøp av bolig. Her foreslår vi for det første at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget om å innføre ti års reklamasjons­ frist og obligatorisk byggeforsikring eller garantistillelse ved kjøp av ny bolig. For det andre foreslår vi at regjeringen skal legge fram en sak for Stortinget som drøfter bruken og konsekvense­ ne av som­den­er­forbehold ved avhendingskjøp. Å koble vekk intensjonene ved lovverk ved en slik formulering kan være en betenkelig utvikling. For det tredje vil vi at det i denne saken tas stilling til innføring av obligatorisk tilstandsrapport ved avhendings­ kjøp. Og endelig foreslår vi at det legges fram en sak for Stortinget med en utredning av frivillig servicehefte for bolig. Forbrukerrådet hevder å motta mellom 10 000 og 20 000 henvendelser om boligproblemer. I gjennomsnitt utgjør byggefeil 4 pst. av verdien av en nybygd bolig etter overtagelse. For et boligkjøp på 3 mill. kr utgjør dette i gjennomsnitt rundt 120 000 kr i opprettingskostnader. Boligkjøp er også uten sammenligning det største kjø­ pet de fleste forbrukere foretar i løpet av sitt liv, og det må gjenspeile seg i den trygghet som regelverket da skal gi dem. 23. nov. -- Endringar i bustadoppføringslova og avhendingslova 803 2010 Vi har i dag en garantiordning som skal forhindre at boligkjøper blir sittende med regningen ved feil og mang­ ler ved nye boliger. Til tross for det har vi kunnet lese om to kvinner fra Sykkylven som kjøpte hver sin leilig­ het i en tomannsbolig, hver til 1,1 mill. kr. Leilighetene hadde store mangler, og de mest nødvendige utbedringene vil koste 300 000 kr. Utbygger gikk konkurs. Det utløste garantiordningen, men utbetalingen var ikke på mer enn vel 30 000 til hver av dem. Regjeringen har fremmet for­ slag om å utvide garantiordningen noe, og dette forslaget debatterer vi her i dag. I Høyre mener vi at på kort sikt er det en akseptabel vei å øke garantiordningen noe, men det løser ikke problemet i saker med store mangler. Vi er også bekymret over føl­ gen utvidelsen av garantiordningen vil få for næringsak­ tørene i byggebransjen, fordi det kan skape egenkapital­ og lånevanskeligheter. Når Høyre likevel støtter forslaget nå, så er det fordi vi vet at våre forslag ikke vil kunne inn­ føres umiddelbart. Men det må ikke være tvil om at med Høyres forslag om en byggeforsikring etter dansk modell ville forbrukere, som de to kvinnene fra Sykkylven f.eks., sluppet økonomisk ruin. Også ved kjøp av bolig i annen hånd er regelverket lite i tråd med virkeligheten. Leser man eksemplene fra rettspraksis som gjengis i media, ser praksisen for erstat­ ning ved mangler ut til å variere i stor grad fra domstol til domstol. Dette kan vi ikke leve med. Jeg tror politikere fra mange partier er opptatt av for­ brukerrettighetene. Jeg våger derfor å uttrykke håp om at forslaget fra Høyre vil bli møtt med stor velvilje i Stortinget når det kommer til behandling. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 841) S a k n r . 6 [12:52:02] Innstilling fra justiskomiteen om endringer i panteloven mv. (Innst. 56 L (2010--2011), jf. Prop. 136 L (2009-- 2010)) Anders B. Werp (H) [12:52:33] (ordfører for saken): Denne saken dreier seg om endringsforslag i tre lover, for det første i panteloven, knyttet til panterett i egne kunders innskudd. For det andre er det forslag om endring i luft­ fartsloven som tilpasser loven til internasjonale konvensjo­ ner. Og for det tredje dreier det seg om et forslag til end­ ringer i inkassoloven som gir en forskriftshjemmel knyttet til utveksling av informasjon innen EØS­området. Det er særlig forslaget knyttet til endringer i panteloven som har engasjert høringsinstansene. Justiskomiteen har gått grundig inn i disse og kommer i en enstemmig inn­ stilling til at departementets forslag på en god måte ba­ lanserer de innspill som har kommet fra høringsinstanse­ ne i det tilfellet. Videre er det en enstemmig justiskomité som slutter seg til endringene både i luftfartsloven og i inkassoloven, så hele innstillingen er da enstemmig. Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:54:06]: Eg vil starte med å gje ros til saksordføraren for eit godt samar­ beid, som har ført til ei samrøystes og felles innstilling til proposisjonen. Denne saka handlar om endringar i pantelova, men òg om mindre endringar i luftfartslova og inkassolova. Når det gjeld pantelova, er det omdiskutert om det ved pantsetjing av eit enkelt krav der skyldnaren og panthavaren er same person, er mogleg å etablere rettsvern og dermed om det gjeld ein alminneleg tilgang til å pantsetje kravet. Dagens lovendring opnar for at kredittinstitusjonane får tilgang til å etablere og avtale panterett i eigne kundars innskot på konto. Dermed får me no ei avklaring i lova som altså ofte har vore litt vanskeleg å tolke. Eg er kjend med at Lovavdelinga i Justisdepartemen­ tet òg har vurdert dette spørsmålet og konkludert med tvil når det gjeld forholdet mellom reglane om pant i enkle krav og motrekningsforbotet i finansavtalelova § 29 første ledd -- dette er vanskelege område. No skulle denne tvilen ikkje lenger vere til stades. No får me klare og tydelege reglar. Når det gjeld høyringsinstansane, som det har vore vel­ dig mange av, har det vore ulike syn på denne endringa og presiseringa i lova. Enkelte ser ikkje behov for denne endringa, medan andre høyringsinstansar helsar denne lovendringa velkomen av gode og praktiske årsaker. Forbrukarane blir betre tekne vare på, og slik me ser dette, er det heilt nødvendig å få ei klar juridisk avklaring på denne tvilen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 842) S a k n r . 7 [12:56:29] Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Øy­ vind Halleraker, Ingjerd Schou, Lars Myraune og Svein Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane (Innst. 62 S (2010--2011), jf. Dokument 8:153 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra transport­ og kommuni­ kasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­ grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Dette debattopplegget anses vedtatt. Første taler burde normalt vært sakens ordfører, og da er det viktig at sakens ordfører også er til stede når saken behandles. -- Det er han nå! Da har jeg gleden av å invitere Arne Sortevik til å innta talerstolen. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 804 2010 Arne Sortevik (FrP) [12:57:55] (ordfører for saken): Det er ikke alltid at heistransporten i bygningene er like påregnelig. Vi skal nå behandle innstilling vedrørende Represen­ tantforslag 8:153 S for 2009--2010, fra stortingsrepresen­ tantene Øyvind Halleraker, Ingjerd Schou, Lars Myraune og Svein Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane. Komiteens tilråding fremmes av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti og lyder: «Stortinget ber regjeringen raskt, og innen utgangen av vårsesjonen 2011, ha utarbeidet og fremlagt en egen handlingsplan for bygging av kryssingsspor på 600 me­ ters lengde på egnede strekninger, og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen.» Det foreligger forslag fra mindretallet i transportkomi­ teen. Det er regjeringspartiene -- Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet -- som selv vil redegjøre for sitt syn. Det foreligger to vedlegg i saken. Vedlegg 1 er kom­ mentaren fra Samferdselsdepartementet til selve forslaget, og vedlegg 2 er svar på spørsmål fra komiteen. Spørsmålet var hvilke prosjekter innenfor området Ka­ pasitetsøkende tiltak som er planlagt i andre del av Nasjo­ nal transportplan, men som kan gjennomføres i perioden 2011--2013 dersom rammene for denne perioden økes. I sitt svar peker Samferdselsdepartementet på en rekke prosjekter som helt eller delvis er planlagt i perioden 2014--2019, og som kunne være aktuelle for tidligere opp­ start og gjennomføring. Riktignok avslutter Samferdsels­ departementet med påstanden om at mulighetene i prak­ sis er begrenset -- altså til å fremskynde gjennomføring. Det smaker både av politisk motvilje og byråkratisk uvil­ je. Ingen av delene bør forhindre arbeidet med forsering av gode tiltak som kan øke kapasiteten på jernbanenet­ tet. Derfor ønsker flertallet innen utgangen av vårsesjo­ nen 2011 å få utarbeidet en egen handlingsplan for byg­ ging av krysningsspor og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen. Så litt om Fremskrittspartiets syn. I vår alternative na­ sjonale transportplan er det foreslått en investeringsram­ me for Jernbaneverket på 60 mrd. kr i tillegg til regjerin­ gens forslag. Jeg minner om at Fremskrittspartiet hadde et forslag i forbindelse med trontaledebatten tidligere i høst der vi ba om å få omdannet etater til statlige foretak, og at disse foretakene fikk anledning til å ta opp statlige lån med lav rente for å gjennomføre nødvendige investerin­ ger i infrastruktur. Det forslaget fikk kun tilslutning fra Kristelig Folkeparti. Når jeg peker på disse to forholdene, er det for å under­ streke at det trengs kraftig satsing på investering i jernba­ nenettet. For å få det til må vi sikre finansiering av inves­ teringene. Derfor må forslag om økte investeringsrammer følges av verktøy som kan gi finansiering. Bruk av Avinor­ modellen på Jernbaneverket er et godt verktøy, selv om Fremskrittspartiet vil legge som en viktig premiss at ikke bare en omgjøring av Jernbaneverket til foretak, men også et betydelig arbeid for å modernisere og effektivisere eta­ ten må til. Jernbaneverket fremstår i dagens situasjon som lite fornyingsvillig. Med en politisk ledelse innenfor samferdsel som frem­ står som dørstopper istedenfor døråpner for fornyelse, er det åpenbart at mye må gjøres -- og bør gjøres -- for å få fart på moderniseringen av dagens jernbanenett, også når det gjelder å bygge flere krysningsspor. Når Fremskrittspartiet slutter seg til forslaget om hand­ lingsplan for krysningsspor, legger vi til grunn at en slik plan også omfatter avklart finansiering. Jeg ser vi står alene om den forutsetningen. Det peker jo på et paradoks, nemlig at partier som gjerne bruker 50 mill. kr på utred­ ning av høyhastighetstog og hundrevis av milliarder på bygging av slike tog, har lite ekstramidler til forbedring av dagens jernbane. Hvis jeg husker riktig, hadde vel Kriste­ lig Folkeparti et tillegg på jernbanesektoren på 100 mill. kr i planperioden. Det skulle bli ca. 10 mill. kr årlig. Det rekker vel knapt til et eneste krysningsspor. Man må være særdeles sterk i troen om man tror det skal rekke til mange. Jeg har heller ikke funnet midler til økt jernbanesatsing i Høyres alternative budsjett, som nylig er fremlagt. Frem­ skrittspartiet derimot vil ha handlingsplan for bygging av krysningsspor, men vi vil ha en avklart finansiering knyttet til en slik handlingsplan. Gorm Kjernli (A) [13:03:23]: I Nasjonal transport­ plan slår regjeringen fast at målet er å doble godskapa­ siteten på bane innen 2020. Det er et ambisiøst, men et helt riktig og nødvendig mål. Jernbanens konkurransefor­ trinn for godstransport er velkjent. Det er mer miljøvenn­ lig enn godstransport på vei. Det er mer effektivt, det er mindre arealkrevende, og det kan redusere antall ulykker på veiene. Forslagsstillerne ønsker en handlingsplan for krys­ ningsspor. I Nasjonal transportplan ligger regjeringens godsstrategi. I tillegg til målet om tilnærmet dobling av godskapasiteten inneholder den at det skal legges til rette for framføring av godstog på 600 meter, økt kapasitet for containertransport har hovedprioritet, og det skal være balanse mellom kapasitet i endepunktsterminalene og på strekningene mellom -- for å nevne noe. Disse prioriterin­ gene er fulgt opp i Jernbaneverkets handlingsplan. I dag går en for liten andel av godstransporten på jern­ bane. I forrige uke var jeg i Sverige. De ligger langt foran oss med godstransport på bane. Vi må bli bedre, og vi er i gang. «As we speak» foregår det byggearbeid for krysnings­ spor på over 600 meters lengde på Ualand og Nodeland på Sørlandsbanen vest for Kristiansand, på Jensrud på Gjø­ vikbanen, Vålåsjø på Dovrebanen og Straumsnes på Ofot­ banen -- fem nye krysningsspor som alle vil tas i bruk i løpet av neste år. Det foregår planleggingsarbeider for nye krysnings­ spor på Vigrestad, Ogna, Nærbø og Bryne på Sørlandsba­ nen, Ygre--Vieren på Bergensbanen, Movatn og Harestua på Gjøvikbanen, Frogner på hovedbanen mellom Oslo og Eidsvoll, et krysningsspor på Nordlandsbanen og et krys­ ningsspor på Østfoldbanen -- ti nye krysningsspor som er under planlegging. I tillegg kommer forlengelse av flere eksisterende krysningsspor, i tråd med den godsstrategien som er lagt. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 805 2010 Fram til vi får sammenhengende dobbeltspor på fjern­ strekningene, er krysningsspor av avgjørende betydning for all togframførelse, ikke minst også for godstranspor­ ten. Men krysningsspor er ikke alt eller det eneste salig­ gjørende. Som all annen togtrafikk er også godstranspor­ ten avhengig av at infrastrukturen som allerede er der, er i god stand. Da handler det om vedlikehold og fornyelse og bytte av sviller og sporvekslere, signalanlegg og annet arbeid på skinnene. Godstransporten har også betalt pri­ sen for tiårs forsømmelser på jernbanen. Her er vi i ferd med å snu utviklingen. Arbeiderpartiet og regjeringen er i gang med en storstilt opprustning av jernbanen, som også kommer godstransporten til gode. Vedlikeholdsbudsjette­ ne har økt kraftig og vil fortsette å øke. Det er stas med snorklipping, men det systematiske arbeidet med det vi har, er det som får togene til å gå. For litt over et år siden var jeg så heldig at jeg fikk være med et godstog fra Dombås til Alnabru for å lære. Beho­ vet for krysningsspor var veldig tydelig. Flere krysnings­ spor vil bety kortere krysningstid og mer effektiv kjøretid. Men behovet for vedlikehold og sporfornyelse var vel så tydelig. På turen for ca. et år siden var vi gjennom 20 av det lokførerne kaller saktekjøringer, begrensninger på has­ tighet på grunn av tilstanden på skinnegangen -- kanskje bare små ting, men det gjør at toget må bremse helt ned og så gasse opp igjen etterpå. Det er lite effektivt. Tidlige­ re i dag snakket jeg med den samme lokføreren. Tre--fire saktekjøringer er det på den samme strekningen nå. Vi ser resultatene av økt systematisk vedlikeholdsarbeid, sier han. Arbeidet på skinnene gir resultater. Arbeiderpartiet ser at mye fortsatt må gjøres for at vi skal nå målet om dobling av godskapasiteten på bane fram mot 2020. Men mye er på gang. Det bygges og forlen­ ges krysningsspor, og vedlikeholds­ og fornyelsestakten på jernbanen øker. Så vil noen forsere utbyggingen av krys­ ningsspor. Jeg har to ting jeg vil si til det. For det første har vi en plan for utbygging av krysningsspor, og for det andre har vi også andre mål for jernbanen. Tiltak for sna­ rest mulig å få på plass en ny grunnrutemodell på Øst­ landet og de investeringene som må gjøres der, er trolig mer presserende enn det å forsere den allerede offensive planen for økt godskapasitet på jernbanen. Jeg vil på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Ven­ streparti og Senterpartiet få ta opp forslag nr. 1. Presidenten: Representanten Gorm Kjernli har tatt opp det forslaget han refererte til. Ingjerd Schou (H) [13:08:18]: I dag har statsrå­ den og jeg, sammen med mange hundre andre, vært med på åpning av 8 km ny vei på E18, strekningen Askim--Spydeberg--Hobøl. Det er en vei som bærer mye gods på sine skuldre, og sånn sett blir veien gild, god og fin, men målet må også være at vi får mer gods vekk fra den veien og over på jernbane. De siste fem årene har CargoNet og andre godsaktører rapportert om økt etterspørsel etter transport nettopp av gods med jernbane. Kapasiteten på sporet har vært den største begrensningen for økte andeler gods på bane til fordel for veitransporten. Statistisk sentralbyrås nøkkeltall for 2008 viser at i 2008 transporterte jernbanen 7,3 pst. av den totale mengden fastlandstransport, mens andelen gods på vei var på 48 pst. Kapasiteten i sporet har vært brukt av Jernbaneverket og statsråden som en av de viktigste forklaringene på de store problemene på jernbanen i vinter. Punktligheten til norsk jernbane har vært jevnt synkende gjennom de siste fem årene, fra over 90 pst. punktlighet på langdistansetog i 2005 til nærmere 72 pst. hittil i år. Kvalitet er avgjørende i en tid der norsk næringslivs konkurransekraft sterkt avhenger av å få levert varene til kundene i rett tid. Punktlighetsproblemene i norsk jernba­ ne toppet seg i vinter da både Posten og Schenker sa opp sine avtaler med CargoNet. De frakter nå varene på veien. Jernbanen kan og har potensial for nettopp å ta disse og mange flere. De store innen sektoren vil gjerne frakte gods på bane. Det krever for det første at man får mer kapasitet, men også større punktlighet enn nå. Skal jernbanen være fremtidsrettet, må det større investeringer til. Det krever langt flere krysningsspor på 600 m lengde. Regjeringen Bondevik II gjennomførte en historisk sats­ ning på jernbane. Det ble tatt grep som har bidratt til at godstrafikken på Bergensbanen har økt med ca. 80 pst. de siste fire år, dvs. nærmere 100 000 færre vogntog på veiene per år. Dette er viktig for trafikksikkerheten og for miljøet. På strekningen Oslo--Bergen har mer enn 60 pst. av alt gods blitt fraktet med tog, syv godstog hver dag i hver retning. CargoNet har ønsket en økning på ti--tolv tog hver dag hver vei, og at lengden på hvert tog blir 600 m, mot da­ gens 400 m. Da må godstransporten få høyere prioritet på sporene, og det må flere krysningsspor til. Det ønsker ikke regjeringen. Den ønsker ikke å være med på vårt forslag om å legge fram en handlingsplan. Vårt forslag faller til jorden, og en regjering som ønsker å satse på miljø, jernbane og trafikksikkerhet, vil ikke være med på det i en handlingsplan. Nå har også statsråden nettopp på ubestemt tid ut­ satt Ruteplan 2012. Det er nok en nedprioritering av jernbanen -- av gods så vel som av persontrafikken. Jernbane er det klokeste vi kan satse på for å redusere miljøutslipp. Det er miljøpolitikk i praksis. Å få gods fra vei til bane er trafikksikkerhet. Det er en nasjonal oppgave regjeringen svikter når man ikke vil være med på en handlingsplan. Klimaforliket settes sånn sett på vent med regjeringen i førersetet. Jernbaneverket har nylig mottatt en rapport hvor det når det gjelder krysningsspor, pekes på at de tre viktig­ ste transportkorridorene som trenger krysningsspor for å øke kapasiteten på tømmertransporten, er Hovedbanen, Østfoldbanen og Kongsvingerbanen. Nye krysningsspor på de to førstnevnte er allerede prio­ ritert i Jernbaneverkets handlingsprogram, mens det ikke er funnet økonomiske rammer for nye tiltak på Kongsvin­ gerbanen. For oss som kjenner området, er det mye skog og stor grad av tømmertransport og annen godsvirksomhet. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 806 2010 Basert på erfaringstall fra andre utbygginger vil krys­ ningssporet på Kongsvingerbanen koste omtrent 100 mill. kr. Arbeidsgruppen som har levert rapporten til Jernbaneverket, anbefaler at Jernbaneverket priorite­ rer nytt krysningsspor på Kongsvingerbanen, og at det bevilges 100 mill. kr til denne utbyggingen. Høyre vil ha dobbeltspor i hele intercitytrianglet. Det vil også hjelpe på situasjonen for dem som skal fraktes. På en del av strekningene, f.eks. Østfoldbanen, vil det også være aktuelt med fire nye krysningsspor, som vil være god hjelp for dem som transporterer gods. Men det kre­ ver også at man har vedlikeholdsfond, åpner for nye fi­ nansieringsordninger og har en handlingsplan nettopp for krysningsspor. Hallgeir H. Langeland (SV) [13:13:28]: Slik eg for­ står Høgres Dokument 8­forslag, er det sannsynlegvis lagt fram for å få fokus på jernbane og viktige løysingar for jernbanen, altså kryssingsspor, som eit viktig tiltak. Då tenkte eg, som SV­ar og medlem av regjeringspartiet SV, at om ein legg fram eit Dokument 8­forslag, er det fordi ein prioriterer dette i sine budsjett. I og med at engasje­ mentet for dette er så stort, måtte eg inn og sjekka dette i Høgres budsjett. Når ein føreslår at regjeringa skal satsa meir på kryssingsspor, må ein i alle fall begynna med seg sjølv. Men det viste seg at det har ein ikkje gjort. I Høg­ res budsjettforslag for 2011 er det ingenting om kryssings­ spor. Det synest eg er merkeleg, når me i dag diskuterer det som ei viktig sak for Høgre. Det det er pengar til, er sjølvsagt veg. Så der er Høgre til å kjenna igjen. Men der­ med blir det noko holt når Høgre ser ut til å prioritera tog, men i realiteten ikkje gjer det med dei ramene dei jobbar innanfor. Så skal sjølvsagt også eg delta i gratulasjonen når det gjeld den nye vegen som blei opna. Transportkomiteen har vore og sett på den vegen, og det var m.a. ei flott bru der, som til og med eg, som ikkje likar sånne raske vegar, syntest var fin. Men det er veg -- og det blir satsa på veg. Men, som representanten Kjernli var inne på, regjeringas innsats på jernbanen er formidabel i forhold til den innsatsen som ein hadde då dei borgarlege partia var i regjering. Til Framstegspartiet kan eg òg seia at eg ikkje kan hugsa at dei i dei budsjetta som dei forhandla fram med Bondevik II, nokon gong prioriterte jernbane. Men så har jo Framstegspartiet sin politikk på dette området gjen­ nomgått ein revolusjon -- frå å kutta har dei no begynt å plussa på milliardar på milliardar, og dermed klarer dei å halda seg inne både med jernbanefolk og med vegfolk i det partiet. Problemstillinga som Høgre reiser, er veldig viktig. Det er ikkje tvil om at om SV hadde fått viljen sin, hadde me brukt endå meir pengar på jernbanen. Men det er ikkje sånn at me skal bruka pengar på å laga ein plan når me faktisk har ein plan som me held på å realisera. Det ville vera misbruk av byråkratiets tid. Då må me heller la by­ råkratiet jobba for å realisera det me allereie har, og ikkje gjera som Høgre, å bruka meir tid på utgreiingar. Då må me heller handla. Heilt til slutt: Eg kjørte sjølv godstog med CargoNet, frå Trondheim til Stavanger. Eg vil seia at følelsen av å kjøra med 30 vogntog bak, som ikkje er på vegen og skapar trafikkfarlege situasjonar, som ikkje er på vegen og lagar mykje støy, og som ikkje er på vegen og forureinar ved å sleppa ut klimagassar, er ein stor følelse. Så det å sørgja for meir gods på bane, som er forslagsstillaranes utgangs­ punkt, er kjempeviktig. Men då vil eg anbefala alle som vil jobbe for å få det til, faktisk å bruka pengar på det i sine budsjett. Då har Høgre tydelegvis noko å læra av SV: Skal ein satsa på toget, må ein ha pengar til toget. Presidenten: Presidenten merker seg at representan­ tene nå går som gods på norsk jernbane, med de innspa­ ringsmuligheter dette gir for Stortingets budsjetter i tiden fremover. Fra spøk til alvor: Jeg gir ordet til Janne Sjelmo Nordås. Janne Sjelmo Nordås (Sp) [13:17:42]: Jeg synes det er fantastisk at et så samstemt storting er opptatt av jern­ bane. Grunnen til at vi er der i dag, er at Stortinget ikke har vært samstemt om det i mange tiår. Det er det som er grunnen til at det er behov for å gjøre en ekstra vedlike­ holdsinnsats. Det er det som er grunnen til at det tar tid å få gjort de opprustningene som skal til. Når det er sagt, er det en nasjonal oppgave å sikre en konkurransedyktig jernbane som tar med miljø­ og ressursbesparende tiltak på gods­ og persontrafikken i sitt ansvarsområde. Det er en godsstrategi på det norske jernbanenettet i dag. Den ble vedtatt av Stortinget ved rullering av Nasjo­ nal transportplan, den perioden som vi nå er inne i, med ett år bak oss. Det er en godsstrategi som ivaretar en rekke transportkapasitetsøkende tiltak på jernbanen -- ikke bare krysningsspor, men også terminalstruktur, terminalkapasi­ tet og strømforsyning. Det er fortsatt en rekke banestrek­ ninger som mangler strømforsyning, og som vi er nødt til å ha en tenkning rundt hvis vi skal øke godskapasiteten framover. Det er også sånn at det er krysningsspor under bygging -- noen er ferdigbygde, men mangler godkjenning på grunn av signalsystemet Merkur. Så her jobbes det ni­ tid for å få på plass en enda bedre kapasitet på den norske jernbanen. Vedlikehold må forseres, det er tilbakemeldingene lan­ det rundt. Man peker på behovet for å få gjort grunnleg­ gende ting med banelegemet, med tunneler og med å sikre at man unngår ras, slik man bl.a. fikk i vår, på vei­ og jernbanenettet. Da er vedlikehold viktig. Selv om vi alle er utålmodige -- og skal være utålmodige -- er det, som sagt, mange års forsømmelser her, som man ikke greier å få tatt igjen på fem år. Det må systematisk arbeid til, og det gir resultater. Denne regjeringen satser ekstra sterkt på vedlikehold i kommende års budsjett, både til vei og bane, nettopp for å ta igjen det etterslepet som har vært over så mange år. Nasjonal transportplan, som ble vedtatt i 2009, inne­ bærer hundre milliarder kroner mer til vei og bane enn den forrige nasjonale transportplanen -- som ble overoppfylt. Da forslaget om økning kom, ble det oppfattet som vel­ dig stort fra daværende regjerende partier. Den neste na­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 807 2010 sjonale transportplanen er under arbeid. Det jobbes i alle fagetater med å legge fram grunnlaget. Og det er i denne sammenhengen, når Stortinget skal ta tak i denne jobben, som man er i gang med, at vi skal debattere nye handlings­ planer. Vi har en handlingsplan for økt godstransport på jernbanen som ligger fast inntil noe annet er vedtatt. Det er med det utgangspunktet regjeringsflertallet mener at vi har de dokumentene som skal til for å løse situasjonen. Nå kreves det nitid arbeid fra dag til dag, som man er i gang med. Knut Arild Hareide (KrF) [13:21:47] (leiar i komi­ teen): Eg har lyst til å starte med å takke forslagstillarane for eit veldig godt forslag. Kryssingsspor er av dei tinga som gjer at me kan få til betydelege forbetringar. Så har eg òg lyst til å seie at det er viktig å sjå på gods og tog i eit perspektiv. Det har vore veldig mykje negativt knytt til situasjonen rundt toga i Noreg. Da synest eg det er viktig at når det gjeld gods, har me faktisk, om me ser i eit 20­årsperspektiv, ei veldig positiv utvikling. Eg synest ikkje me skal gløyme det i denne debatten. Så må me ta nye steg vidare, og da vil nettopp krys­ singsspor vere særdeles viktig. Men òg terminalkapasitet og tilgjengelegheit på vogner er viktig å sjå i den heil­ skapen, fordi dette er eit spørsmål som særleg gjeld kli­ mautfordringa. Ein tredel av klimautsleppa i Noreg kjem frå transportsektoren, og skal vi lukkast med å løyse det problemet, er vi nøydde til å få til ei sterkare satsing på gods. Derfor stiller Kristeleg Folkeparti seg heilhjarta bak forslaget som blir fremja i dag. Eg må likevel få lov til å kommentere saksordføraren sitt innlegg her i dag. Saksordføraren kritiserer både Høgre og Kristeleg Folkeparti for deira satsingar. Det synest eg er litt spesielt, når me kjenner Framstegspartiet sitt bud­ sjett, og eg har lyst til å sitere sjefredaktør i Nettavisen, som i sin artikkel seier at Framstegspartiet er «på sin egen planet». Vidare seier Gunnar Stavrum: «Fremskrittspartiets budsjett er like realistisk som å vedta pent vær og oppheve tyngdeloven. (...) Mens andre partier lager budsjettforslag som kan settes ut i livet, er Frp­budsjettet i beste fall en illustrasjon (...).» Eg skal ikkje lage ein «fordebatt» på budsjettdebat­ ten, den skal me ta når den tid kjem. Men det er viktig at Framstegspartiet kan vere realistiske. Og vi i Kristeleg Folkeparti, som må vere realistiske, har for vår del valt å prioritere jernbane enda meir i vårt alternative forslag. Me synest at det Meltveit Kleppa kom med i budsjettet, var relativt godt. Me har likevel funne plass til litt ekstra midlar, men me meiner at hovudutfordringa no er å få ein sektor som skal fungere. Der har me omstruktureringsfor­ slag. Det å gjere Jernbaneverket om til eit statleg føretak gjer at dei kan få lov til å gå i gang med investeringane sine når dei meiner det er optimalt å gå i gang, noko me kjem til å prioritere. Men i denne samanhengen vil eg nøye meg med å seie at eg synest det er eit veldig godt forslag frå Høgre­ representantane. Det vil vere med og bringe godstrafik­ ken nye steg framover, og derfor er det viktig at me får ein handlingsplan som nettopp fokuserer på kryssingsspor, 600 meter lange. Det er heilt avgjerande for å forbetre godstrafikken. Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:25:37]: Jernbane er ei rasjonell og miljøvenleg transportform. Eg er einig i intensjonane bak dette forslaget, som eg oppfat­ tar å vera å leggja til rette for ein meir konkurransedyktig godstransport på jernbane. Fleirtalet peiker i innstillinga på at utbygging av kon­ kurransedyktig jernbane for miljøvennleg og ressursspa­ rande gods­ og persontrafikk må vera ei viktig nasjonal oppgåve dei komande åra. Det er eg òg heilt einig i. Gjeldande Nasjonal transportplan har større fokus på godstransport samanlikna med persontransport enn nokon av dei tidlegare. På jernbanesida er det presentert ein eigen godsstrategi nettopp for å møta utfordringane og leggja til rette for vekst. Regjeringa ynskjer at ein størst mogleg del av veksten i dei lange godstransportane skal skje på bane og sjø. Fø­ remålet er å tilby ein transportkapasitet for kombitrans­ portar på bane, der jernbanen har sine særlege fortrinn, som dekkjer etterspurnaden i marknaden på kort og lang sikt. I NTP 2010--2019 vart det lagt fram ein godsstrategi som har som mål å leggja til rette for ei tilnærma dobling av godskapasiteten innan utløpet av planperioden. Eit av måla i strategien er nettopp å leggja til rette for 600 meter lange tog, slik det blir spurt etter i Dokument 8­forslaget. Eg er oppteken av at satsinga på auka godstransport­ kapasitet skal skje i ein heilskapleg plan. Det inneber at både kryssingsspor, terminalstruktur og terminalkapa­ sitet og straumforsyning blir sett i samanheng. Det er ikkje minst viktig å sikra balanse mellom kapasiteten i endepunktsterminalane og på strekninga mellom desse. For tida blir det utført anleggsarbeid på fleire krys­ singsspor, bl.a. på Sørlandsbanen og Dovrebanen. I til­ legg skjer det planlegging av ei rekkje nye kryssingsspor og forlenging av andre. Når det gjeld terminalkapasitet, er Alnabru det store prosjektet i inneverande NTP­periode. Målet er at Alnabru skal vera eit nasjonalt logistikknute­ punkt. Dette prosjektet har vist seg å vera langt meir kost­ bart enn rekna med i NTP. Difor har eg i samband med forslaget til statsbudsjett for 2011 valt å setja i gang ein KVU/KS1­prosess -- konseptvalutgreiing, ekstern kvali­ tetssikring i tidleg fase -- av alternative utbyggingskon­ sept på Alnabru. Det er òg sett i gang utgreiingsprosessar knytte til framtidig lokalisering av godsterminalar i Dram­ men, i Trondheim og i Bergen. I tillegg blir det gjennom­ ført fleire ulike tiltak på mindre stasjonar og terminalar som er med på å leggja til rette for auka kapasitet på dei einskilde strekningane. Samstundes er det eit faktum at mangelen på kompetanse innan signal­ og sikringsanlegg per i dag er avgrensande for Jernbaneverket sin kapasitet til å planleggja og gjennomføra nye investeringsprosjekt. For å kunna ta i bruk nye kryssingsspor må signal­ og si­ kringsanlegget vera godkjent. Dette krev bruk av knappe signalressursar. Jernbaneverket arbeider no med ei vidareutvikling av strategiane og tiltaksplanane som ledd i forarbeidet til Na­ sjonal transportplan 2014--2023. Utgangspunktet er strek­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 808 2010 ningsvise utviklingsplanar, der fornyings­ og vedlike­ haldsbehov for å møta marknaden blir sett i samanheng. Lat meg slå fast: Det er eit viktig mål å få meir gods over på bane. Difor finst det allereie ein strate­ gi for å leggja til rette for auka kapasitet for godstrans­ port på det norske jernbanenettet. Denne strategien vart handsama av Stortinget i samband med Nasjonal trans­ portplan 2010--2019. Eg ser difor ikkje behov for å setja i gang eit arbeid med ein eigen handlingsplan for krys­ singsspor og tiltak for auka gods på jernbane no -- skilt frå oppfølginga av NTP 2010--2019 og utarbeidinga av NTP 2014--2023. Arbeidet med å vidareutvikla strategiar og program for kapasitetsaukande tiltak for godstransport vil inngå som del av arbeidet med NTP 2014--2023, med vidare detaljering i Jernbaneverket sitt handlingsprogram. Eg viser elles til mine svar til komiteen av 24. august og 19. oktober 2010, som er refererte i innstillinga. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Arne Sortevik (FrP) [13:30:40]: Det er jo faktisk slik at mangel på krysningsspor virker som en flaskehals på ka­ pasiteten for jernbanetransport. Derfor har komiteen spurt om det er mulig å flytte noen av de planlagte prosjektene i slutten av planperioden fremover i planperioden. Til det er det et delt svar. Svaret er delvis at det er mulig, men at det har en del praktiske problemer: «En eventuell forsering avhenger ikke minst av eta­ tens plankapasitet og kapasitet innenfor jernbanefag.» Jeg siterer her fra svarbrevet fra statsråden. Men er det da sånn at man ser helt bort fra å få tak i kapasitet utenfor Jernbaneverkets eget ansvarsområ­ de og egen organisasjon? Finnes det ikke ekstra kapasitet å kjøpe? Med andre ord: Er det ikke mulig, med en viss grad av ekstrabevilgning her, faktisk å forsere byggingen, og derved få bort litt av flaskehalsen? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:31:49]: Det er slik i dag at Jernbaneverket i svært mange av dei opp­ draga dei har, både i samsvar med Nasjonal transportplan og i dei årlege budsjetta, innhentar kompetanse utanfrå. Det gjer dei på utgreiingsarbeid, det gjer dei på planar­ beid, og det gjer dei på signalkompetanse, der det finst. Og dersom representanten Sortevik, slik eg gjorde i vin­ ter, hadde forvilla seg ned i Oslotunnelen, ville han òg der, i det vedlikehalds­ og fornyingsarbeidet som der går føre seg, ha funne ein utstrekt bruk av ulike andre selskap, men i regi av Jernbaneverket. Så svaret er: Ja, det blir gjort. Ingjerd Schou (H) [13:33:05]: Jeg står her med en rapport som heter «Økt virkestransport på jernbane», som er laget på oppdrag av Landbruks­ og matdepartementet og Samferdselsdepartementet. Prosjektet er ledet av Sta­ tens landbruksforvaltning og Jernbaneverket. Rapporten er datert nå i november 2010. I rapporten pekes det på behovet for krysningsspor. Arbeidsgruppen anbefaler at Jernbaneverket prioriterer nytt krysningsspor på Kongsvingerbanen, og at det be­ vilges 100 mill. kr til denne utbyggingen. Vil statsråden i den strategien som statsråden omtaler, prioritere denne entydige anbefalingen i utredningen? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:33:52]: Det er jo slik at i 2010 blir det ferdigstilt kryssingsspor, og i 2011 blir det både påbegynt og ferdigstilt kryssingsspor. Det ligg ein strategi der, så eg synest det er vanskeleg no, og det vil berre komplisera anna arbeid, å flytta på dei kryssingsspora som allereie er planlagde. For som eg sa i mitt innlegg: Det tek jo ei viss tid både å planleggja og å utføra. Men så vil eg invitera både fylkeskommunane og Stor­ tinget, næringsliv og mange andre til ein debatt når det gjeld prioriteringar framover. Det skjer gjennom den rulle­ ringa av Nasjonal transportplan som vi allereie skal drøfta med fylkeskommunane no i februar, og som Stortinget òg får seg førelagd våren 2013. Og der kan det bli endringar. Knut Arild Hareide (KrF) [13:35:03]: I ein tidlegare debatt i Stortinget om kryssingsspor var dette med mil­ jøeigenskapar ved ulike transportmiddel oppe i debatten. Og da gjaldt det kva statistikk me har for å seie kva som er ein god miljøtransport, og kva som er ein dårlegare. Da sa Liv Signe Navarsete, som da var samferdselsminister, følgjande: «Men gode offisielle samanlikningar av dei ulike transportmidla sine absolutte og relative miljøeigen­ skapar har i mange samanhengar vore ein mangel. Dette gjeld både person­ og godstrafikk. Eg vil difor sjå nærare på kva som kan gjerast med dette.» Altså: Me har mykje statistikk, men me har dårleg sta­ tistikk på kva transportmiddel som er godt for miljøet, og kva som ikkje er så godt for miljøet. Det er jo særdeles viktig når me i dag diskuterer godstrafikk på tog. Er dette noko som ministeren vil sjå nærare på? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:36:03]: Sva­ ret er ja. Som eg sa i mitt innlegg: Jernbanen er ei rasjo­ nell og miljømessig god transportform. Det viktigaste er sjølvsagt å leggja til rette for at endå meir av både person­ og godstransporten kan gå på jernbane. Så kan eg ikkje seia her og no kva Liv Signe Navarsete allereie har sett i gang, i lys av det ho då sa, men det skal eg sjekka, for det er klart at i forhold til dei prioriteringar som skal gjerast ikkje minst i samband med rulleringa av Nasjonal transportplan, er tal viktig. Så der skal eg få lov å gje ei tilbakemelding. Der tog er eit alternativ, er det eit godt og miljøven­ leg alternativ. Men det er dessverre slik at i store delar av Noreg må vi arbeida med andre former for transport. Bård Hoksrud (FrP) [13:37:20]: Det var godt å høre representanten Kjernli fortelle om alle de fem strekningene man skulle få i 2011, for de var det i hvert fall ikke lett å finne igjen i statsbudsjettet. Det var egentlig det jeg hadde tenkt å utfordre statsråden på. Men statsråden sier at man bruker alle ressursene, og det er knappe ressurser i Jernba­ neverket, både når det gjelder signalressurser og annen plan­ leggingskapasitet. Men man har altså funnet ressurser til å 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 809 2010 utrede høyhastighetstog og andre ting, i stedet for å ta tak i noen av de nære utfordringene. På spørsmålet fra represen­ tanten Sortevik svarer statsråden at det ikke finnes kapasi­ tet, og at det er vanskelig å få tak i mer kapasitet. Mener statsråden virkelig at det ikke finnes kapasitet i Europa, eller er det egentlig bare politisk vilje som mangler? Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:38:04]: Lat meg der svara tredelt: For det fyrste var vel spørsmålet frå Sortevik, slik eg hugsar det, om vi ville bruka annan ka­ pasitet enn Jernbaneverket sin eigen. Der var mitt svar: Ja, det vil vi, og det blir gjort. Så forstår eg at utgreiing når det gjeld høgfartstog, sta­ dig plagar Hoksrud. Eg synest Hoksrud skal halda seg til at det er ei utgreiing som er i gang, og som er ferdig 1. ja­ nuar 2012. Det er ei utgreiing som eit breitt stortingsfleir­ tal har stilt seg bak, så det er lite han kan få gjort med det her og no. Så var det det tredje, som eg då i forfjamsinga dess­ verre har gløymt. Men når det gjeld svaret til Sortevik, og Hoksruds spørsmål, står altså hovudsvaret fast: Annan kompetanse enn Jernbaneverkets eigen blir brukt. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed avsluttet. Bård Hoksrud (FrP) [13:39:24]: Dette er en kjempe­ viktig debatt. Jeg er glad for at den kommer opp. Jeg registrerte at representanten Hareide siterte redak­ tøren i Nettavisen, Stavrum, om at Fremskrittspartiet er på sin egen planet. Jeg tror vi er på den samme planeten som Kristelig Folkeparti og alle de andre partiene i denne salen, for Kristelig Folkeparti forholder seg til den virke­ ligheten at man har tenkt å bruke opp mot 600 mrd. kr på et høyhastighetstog. Vi er på den planeten at vi prater om at vi ønsker å bruke 580 mrd. kr mer på samferdselsinves­ teringer totalt sett de ti neste årene. Da tror jeg man er på den samme planeten -- og det er faktisk de samme penge­ ne man ønsker å bruke, men man ønsker å bruke pengene forskjellig. Det er en vesentlig forskjell. Jeg synes det er viktig å få på plass flere krysningsspor. Spesielt de siste årene har godstransporten økt noe. Men utfordringen er på mange måter at annen transport har økt enda mer, sånn at reelt sett er det nesten samme prosent­ vise andel gods som går med jernbane som gods som går med annen transport. Transporten på vei har faktisk økt enda mer. Jeg registrerte at statsråden sa at man prøver å finne kapasitet hvor som helst og der det er mulig. Da håper jeg, når nye utenlandske selskaper ønsker å komme inn, at også døra i Jernbaneverket blir slått opp, sånn at nye selskaper får mulighet til å være med -- komme med den kompetansen og den planleggingsressursen de har. Jeg vet at det er utenlandske selskaper som ønsker å komme til Norge og ta del i dette. Så er det godt å være revolusjonær. Ifølge represen­ tanten Langeland har Fremskrittspartiet gjennomgått en revolusjon når det gjelder ønsket om å satse på jernbane. Jeg tror kanskje jeg skal ta på meg noe av dette, så da er jeg kanskje en revolusjonær person. Jeg er litt stolt når representanten Langeland tar i bruk den type ord, for det er faktisk sånn at Fremskrittspartiet har gjort endringer i hva vi mener, også i forhold til jernbanepolitikken. Det har vi gjort over flere år, og bare sånn at representanten ikke glemmer det: Det var et forlik i forbindelse med forrige Nasjonal transportplan, hvor Fremskrittspartiet, sammen med de tre regjeringspartiene, bevilget 1 mrd. kr mer til vei og jernbane enn det den borgerlige regjeringen, Bon­ devik­regjeringen, foreslo. Jeg synes det er trist at man nå ikke vil finne dette. Jeg registrerer Senterpartiets halleluja til alt man over­ oppfyller og hva man gjør. Men samtidig sier man at man ikke klarer å rette opp alt på fem år. Jeg synes at når man har sittet og styrt i fem år, må man snart begynne å ta kon­ sekvensen av den politikken man har ført, og begynne å ta ansvar for den politikken som blir ført. Ingjerd Schou (H) [13:42:47]: Til diskusjonen om planeter og hvor vi er, må jeg nøye meg med å si at jeg er meget fornøyd med at Kristelig Folkeparti og Frem­ skrittspartiet er sammen med Høyre i forslaget som ligger i saken. Det er i grunnen det som teller nå for meg og for oss. Da tar jeg også opp forslaget -- det tror jeg ikke jeg gjorde i mitt første innlegg. Jeg har et par kommentarer til det som er sagt i salen. Til Langeland vil jeg først bare si at historieskrivningen og fremstillingen hans i dag er, som tidligere, like gal. Jeg går ikke videre inn på det, for politikerforakt skal jeg i hvert fall prøve ikke å medvirke til ved å skylde mer på andre enn å ta ansvar selv. Jeg tror det er sånn at pendlere og reisende med tog og næringsliv som frakter gods på tog, nok opplever små for­ bedringer på jernbane. Men det storstilte nasjonale leder­ skapet med en satsing på jernbane, i stort, er vel ikke det jeg tror verken pendlere eller næringsliv vil stå opp og si at de har opplevd de siste årene. For Høyres del er det vik­ tig at vi tenker nytt om jernbane. Krysningsspor, dobbelt­ spor, vil gagne næringsliv og persontrafikk, og ikke minst miljø, og da er nye finansieringsformer, som prosjektfi­ nansiering og Offentlig Privat Samarbeid -- ikke bare i seg selv det å bruke pengene annerledes -- også en metode for å bygge fortløpende, forutsigbart og i lange strekk, og sånn sett både gjøre det billigere og innenfor budsjett. Vi har også satt av 50 mrd. kr, som ville gitt en avrisling på bortimot 1 2 mrd. kr på jernbane, og det ville vært nesten dobbelt så mye som det man har på vedlikeholdssiden til jernbane i dag. Det ville også ha gagnet jernbanen stort i forhold til næringslivet og behovet der. Det er en viktig debatt som er reist. Hver gang vi har en debatt i salen om jernbane, vil vi være med på både å presse oss selv og å presse regjeringen til fortsatt å ha dette på dagsordenen, slik at vi kommer videre. Jeg synes det er beklagelig at vi ikke får en forpliktelse med en hand­ lingsplan som viser hvor vi skal bygge krysningsspor, og hvor mye, og at vi sånn sett vil mer for norsk næringsliv, for jernbanen og for miljøet. Presidenten: Presidenten vil ikke referere til noe for­ slag, fordi det antas at representanten står bak komiteens innstilling. Det er en viss forskjell, foreløpig. 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 810 2010 Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [13:45:50]: Det var eit spørsmål frå Hoksrud i replikkvekslinga som vart ståande utan svar, og det var om Jernbaneverket sø­ kjer etter signalkompetanse utanom Noreg. Der er sva­ ret ja. Han spurde om vi har søkt òg i ulike europeiske land. Det har vi gjort. Men det som er eit faktum, er jo at vi slit med ein signalkompetanse som er spesiell i Noreg. Vi prøver oss på ein europeisk meir standardvari­ ant som heiter ERTMS, og vi har no varsla at den etter kvart kjem til utprøving på austre linje på Østfoldba­ nen. Så skal vi heller ikkje gløyma det som skjedde under den førre regjeringa. Sjølv om vi kvar dag vil sjå framover i staden for bakover, er det jo slik at akkurat når det gjeld kompetanse, blir vi minte om den konkurranseutsetjinga som skjedde under den førre regjeringa, og som gjorde at Jernbaneverket vart slanka, for ikkje å bruka eit meir farga ord, for kompetanse som gjekk inn i privat augeméd, der nokre av dei lét seg hyra tilbake, og der andre for lengst har fått andre oppgåver. Så hadde vi heldigvis i den førre stortingsperioden ein veldig god start på den nasjonale transportplanen som då var vedteken, som nokon kalla for luftpengar -- dei to mil­ liardane ekstra per år -- men som det viste seg vart over­ oppfylt. Så er vi no inne i det fyrste året av ti år framover, samtidig som vi òg skal rullera den planen som vi no er inne i. Forslagsstillarane har heilt rett i kva kryssingsspor betyr. På f.eks. Straumsnes på Ofotbanen er godskapasi­ teten auka som følgje av det kryssingssporet. Liknande planar er det andre stader, men eg synest det verkeleg er å underkommunisera det som skjer, å framstilla det som om det no ikkje er utbygging av kryssingsspor. Eg viser der til brevet mitt til komiteen, som i det forslaget til inn­ stilling som eg har fått, står referert på sidene 7 og 8, som det vil føra altfor langt å lesa opp no. Det skjer jo mykje viktig arbeid på dette området. Her er det nye prosjekt som er sette i gang. Både Barkåker--Tønsberg, Gevingåsen og Lysaker--Sandvika blir ferdigstilte i 2011. Og det er bra, for meir jernbane trengst. Presidenten: Presidenten tør ikke blande seg bort i de­ batten, men vil bare peke på at kampen om hvem som er mest revolusjonær, nok kan finne sted i andre og senere debatter. Arne Sortevik (FrP) [13:49:21]: Ikke minst gjel­ der det både finansdebatten på torsdag og sikkert også debatten om fagproposisjonen for denne komiteen. Til statsråden: Det bygges -- det bygges på jernbane, og det bygges krysningsspor. Det er bra. Også Fremskritts­ partiet ser at det bygges. Vi gleder oss selvfølgelig over det, og det er mye bra. Det som ligger bak flertallets innstilling her, er et ønske om å gjøre enda litt til, og en tro på at man kan forsere mer enn det statsråden opplyser i svaret sitt, hvor hun konklu­ derer med at det i praksis er begrenset. Vi tror det er mer kapasitet å hente ute i Europa, og vi tror at litt penger kan­ skje kan gjøre det mulig å få litt ekstra fart og flytte noen prosjekter fra siste del av planperioden for inneværende Nasjonal transportplan til den første delen. Så er det slik at noen av oss er opptatt av å peke på at det er sammenheng mellom plan og penger -- pen­ ger henger sammen med planlegging -- slik at vi fra Fremskrittspartiets side derfor understreker at skal vi ha en forsering, er det basert på en forutsetning om at det også finnes penger. Det er viktig i mange sammenhen­ ger, også i Nasjonal transportplan­sammenheng. Men der­ for har det vært naturlig for oss å ta et lite tilbakeblikk både på vedtak om gjeldende plan og vedtak om forrige plan. For at historien skal være helt riktig, var det slik at da den forrige nasjonale transportplan ble vedtatt, var det et kompromiss mellom Arbeiderpartiet, Senterpartiet, SV og Fremskrittspartiet, som løftet jernbanesatsingen med 10 mrd. kr i tiårsperioden -- altså med 1 mrd. kr hvert år. Så kan man selvfølgelig diskutere hvor noens grenser går for å være på andre planeter, om det er på 22 mrd. kr, eller om det er på 580 mrd. kr, som Fremskrittspartiet har foreslått i sin alternative nasjonale transportplan for in­ neværende periode. Vi i Fremskrittspartiet føler iallfall at det er trygt forankret i en økonomisk virkelighet, men den diskusjonen skal vi altså komme tilbake til. Men vi har naturligvis sett på de planforutsetninger som flere partier har, knyttet til satsing både på vei og jern­ bane. Her snakker vi om jernbane. Derfor er det naturlig å se på hva som ligger i alternative nasjonale transport­ planer fra ulike partier, knyttet til dette. Derfor blir min avslutning til representanten Hareide, som må finne seg i at det er relativt lite jernbanebanepenger i Kristelig Fol­ kepartis alternative nasjonale transportplan for perioden 2010--2019: Det er faktisk der bare 100 mill. kr, og deler vi det på ti år, blir det litt lite til å få fart på byggingen av krysningsspor. Hallgeir H. Langeland (SV) [13:52:32]: Eg skal prøva å unngå å driva med revolusjonstaler her! Eg tok kanskje litt hardt i, men hovudpoenget var at Framstegs­ partiet tidleg i 2000 og framover alltid kutta i jernbane­ budsjettet og overførte det til veg. Grunnen var sjølvsagt at dei frykta at toget skulle stikka av med alle bilsjåførane, som dei gjerne ville ha på vegane i staden, og alle dei tra­ fikkulykkene osv., men så har dei funne ut at det er lurt å vera for begge delar: «Ja, takk, begge deler»­strategien er den som Framstegspartiet har no. Men når ein høyrer dei snakkar om meir framtidsretta løysingar, som lyntog, så forstår me at det er framleis ein del ting dei har igjen å læra i Framstegspartiet. Så til slutt: Forslagsstillaren frå Høgre representanten Schou må ha misforstått SV sin kritikk, for det var ikkje snakk om historieskrivinga til SV i forhold til Høgre, det var snakk om det som faktisk skjer no. Eg hadde trudd, sa eg, at dersom ein var veldig for kryssingsspor, som SV er, så ville ein faktisk gjort endringar på budsjettet til Høgre når det gjeld dette, frå 2011. Men når ein går inn og les Høgre sitt budsjett, ser ein at dei ikkje har eit einaste øre meir i sitt budsjett til kryssingsspor enn det regjeringa har. Då lurar ein, etter SV si meining, veljarane litt ved å fram­ 23. nov. -- Representantforslag fra repr. Halleraker, Schou, Myraune og Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane 811 2010 stå som om ein skal ha ein handlingsplan, når ein ikkje sjølv set av pengar til denne handlingsplanen og faktisk viser at det ein prioriterer i budsjett, er veg. Så frå mi side var det meir som ei saksopplysning til forslagsstillarane om kva som faktisk står i Høgre sitt budsjett. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7. (Votering, se side 843) S a k n r . 8 [13:54:30] Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsminis­ terens redegjørelse om situasjonen i barnevernet (Redegjørelsen holdt i Stortingets møte 19. november 2010) Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomi­ teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 125 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi­ nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­ nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­ nutter og Venstre 5 minutter. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Gunn Karin Gjul (A) [13:55:38] (komiteens leder): Hver søndag kveld sitter barna våre plantet foran TV­skjer­ men og ser på Emil fra Lønneberget, som springer som en gal til snekkerboden. Hvis Emil hadde levd i dag, ville han sikkert ha blitt reddet av barnevernet. Emil sprang jo ikke til snekkerbo­ den for ingenting, men fordi han hadde en rasende far i hælene som ikke klarte å styre sinnet sitt. Men mange barn har ingen snekkerbod å springe til. De lever med voldelige fedre, og med mødre som blir slått av sine ektefeller. Tid­ ligere registrerte politiet dette som husbråk; nå har hvert eneste politidistrikt egen familievoldskoordinator, og dette blir nå registrert som familievold. Familievold blir nå tatt på alvor, men fremdeles er dette et svært tabubelagt område. Mor ønsker ikke å anmelde ektefellen, og barna er jo glad i faren sin. Veldig mange av de barna som får hjelp av barnever­ net eller det kommunale hjelpeapparatet, har vært utsatt for vold og overgrep. Mange får god hjelp, andre får aldri hjelp. Nylig hadde Adresseavisen en stor artikkel om ei jente som ikke fikk hjelp. Hun skrev en skolestil om sine opplevelser med en voldelig far, uten at lærer og skolen tok affære. Hun tok gjentatte ganger kontakt med helse­ søster, uten at det ble tatt affære, og hun tok kontakt med lege, uten at det ble reagert. Jeg tror ikke dette er et enestående tilfelle. Skal vi lyk­ kes med å hjelpe flere barn, trenger vi i tillegg til et godt barnevern ansatte i skole, barnehage og på helsestasjonene som har kompetanse til å se disse barna. Vi vet at stadig flere barn får hjelp av barnevernet. I 2009 mottok over 46 000 barn hjelp fra barnevernet. Det er en økning på over 46 pst. de siste ti årene. Man kan stille seg spørsmål om dette skyldes en negativ samfunnsutvik­ ling med stadig mer omsorgssvikt. Jeg har ikke tall som dokumenterer det. Heller er det slik at barnevernet er blitt bedre og greier å fange opp flere barn som trenger hjelp. I tillegg har befolkningens holdning til barnevernet end­ ret seg betydelig. Tidligere var lokalavisene spekkfulle av artikler om fortvilte foreldre som hadde opplevd såkalte overgrep fra barnevernet. Nå skriver avisene om barn som ikke får hjelp og hvor barnevernet griper for sent inn. Og problemet er at mange barn ikke får hjelp. Fylkes­ mennenes tilsyn avdekker at mange barnevernssaker blir henlagt på grunn av ressursmangel. Vi er i ferd med å få en ny type mappebarn. Derfor får vi nå den største innsat­ sen i det kommunale barnevernet siden Sandman­midlene på 1990­tallet. Vi har en regjering som offensivt satser på barnevernet, som går systematisk til verks for å bedre hele tiltaksapparatet, som satser på å bedre tilsynsordningene, på å styrke fylkesnemndsordningene og sikre at behand­ lingstida går ned der, som sikrer at vi får bedre foster­ hjem og klargjør flere fosterhjem for barn på et tidligere tidspunkt. I budsjettet for 2011 legges det opp til 400 nye stillinger i det kommunale barnevernet. Disse blir øremerket for å sikre at pengene blir brukt på de barna som trenger hjelp. I første omgang vil behovet være flere ansatte i barnever­ net. Disse skal sørge for at bekymringsmeldinger blir fulgt opp, og at de barna som trenger hjelp, følges opp videre. I stedet for å smøre disse stillingene tynt utover til alle lan­ dets kommuner har vi valgt å la fylkesmannen tildele mid­ ler etter søknad fra kommunene. Kommuner som allerede har god bemanning, kan søke om penger til andre tiltak som vil styrke barnevernet i deres kommune. Dessuten vil kommuner som velger å samarbeide om barnevernet, bli prioritert. Over 80 pst. av barna får hjelp av det kommunale bar­ nevernet. Den store majoriteten av disse barna får hjelp i eget hjem gjennom ulike tiltak. Det kan være økonomisk støtte, det kan være barnehage, eller det kan være støtte­ kontakt. For å gå tilbake til Emil fra Lønneberget: Kan­ skje var gårdsgutten Alfred på mange måter Emils støtte­ kontakt. Han var den som alltid stilte opp, og som hadde de gode samtalene med Emil. I noen tilfeller må barna få hjelp utenfor hjemmet, enten ved fosterhjemsplassering eller på barnevernsinsti­ tusjon. Den rød­grønne regjeringen har de siste årene vridd bruken over til enda mer fosterhjemsplassering i stedet for institusjon. Vi tror de aller fleste ungene best hjelpes i en familiesituasjon, men for noen vil institusjon være det beste. Vridningen over til mer bruk av fosterhjem i stedet for institusjon har ført til en liten nedgang i bruken av private institusjonsplasser. Vi mener det er fornuftig å kjøpe færre private institusjonsplasser heller enn å la egne statlige stå 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 812 2010 tomme. Skal vi hjelpe flest mulig unger på en god måte, er det viktig å utnytte ressursene maksimalt. Vi blir beskyldt av høyresida for å føre en ideolo­ gisk kamp mot det private barnevernet. Det er en merke­ lig beskyldning i en situasjon hvor over halvparten av alle barnevernsinstitusjoner er på private hender. I budsjettet for 2011 foreslår Fremskrittspartiet kutt i det statlige barnevernet på en halv milliard kroner. Høyre kutter ikke like mye, men begge budsjettene ville ført til en massiv nedleggelse av statlige barnevernsinstitusjoner. Dette er virkelig et ideologisk korstog mot alt som lukter statlig, men det verste av alt er at vi vil få et både dyrere og dårligere barnevern. Skal vi lykkes i å vri bruken over til mer bruk av foster­ hjem, fordrer dette en bedre rekruttering av fosterfamilier. I dag venter ungene for lenge før de blir tildelt familie. Ikke å vite hvor man skal bo eller hvilken skole man skal gå på, er ille for alle barn. For disse barna, som allerede er hardt prøvet, er stabilitet og trygghet enda viktigere. Jeg er derfor glad for at regjeringen har iverksatt mange tiltak de siste årene for å rekruttere nye fosterhjem. Økt bruk av fosterhjem i barnets familie og nettverk er et vik­ tig tiltak. Familieråd i Bergen viser til gode erfaringer med å søke fosterhjem i barnets familie og nære nettverk. Jeg er også glad for signalene som statsråd Lysbakken ga i sin redegjørelse nå på fredag om at staten vil sam­ arbeide med private, ideelle aktører om rekruttering av fosterhjem. Fra 1. januar 2004 overtok staten ansvaret for det fyl­ keskommunale barnevernet. Fafo har i en rapport nå i høst dokumentert sterk misnøye i det kommunale barnevernet over samarbeidet med det statlige barnevernet. Følgende sitat står i den rapporten: ««Det statlige barnevernet er et stort byråkrati. Barne­, ungdoms og familieetaten (Bufetat) som skal hjelpe oss, er både våre hjelpere og vår fiende. Hvis vi opphevet Bufetat og spredde alle ressursene til kom­ munene, hadde vi fått et kjempebarnevern», sier en av kommuneinformantene i denne undersøkelsen.» I rapporten mener man at dette utsagnet gir et dekken­ de uttrykk for noe av den uro og frustrasjon man møter i det kommunale barnevernet. Om rapporten er dekkende for hvordan situasjonen er i barnevernet, er for meg veldig uklart. Men derfor er det viktig at vi nå får en skikkelig evaluering av barneverns­ reformen. Vi må ha et barnevern som er best mulig rus­ tet for å hjelpe ungene. Organiseringen er underordnet, tilbudet til ungene er det overordnede. Skal vi greie det, må vi gjøre en grundig jobb med evalueringen. Jeg vil derfor gi ros til statsråd Lysbakken for nedsetting av barnevernspanelet. I dette panelet sit­ ter representanter som alle på sin måte har en tilknyt­ ning til barnevernet -- tidligere barnevernsbarn, fosterfor­ eldre, foreldre av barnevernsbarn, ansatte, og flere. Disse er nøkkelpersoner for å skape et best mulig barnevern i Norge. Emil heiste lillesøsteren Ida opp i flaggstangen, han tømte suppeskålen over hodet på sin far, og han ødela hele søndagsutflukten til velforeningen i Vimmerby. Emil var ikke et ondskapsfullt barn, men han manglet åpenbart noen sperrer. Vi vet at det gikk veldig bra med Emil. Han var skoleflink og ble ordfører i Värmland til slutt. Han hadde voksenpersoner rundt seg, som moren sin og gårdsgutten Alfred, som tok ham på alvor og forsto ham. De fleste barn som får hjelp av barnevernet i Norge, greier seg også fint senere i livet. Men for alle disse er det viktig at de har voksenpersoner som tar dem på alvor både i hverdagen og i barnevernet. Derfor er jeg glad for at vi har en regjering som tar barn på alvor, og som ser det som viktig å snu hver stein for å få et best mulig barnevern i Norge. A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­ plassen. Solveig Horne (FrP) [14:05:24]: Jeg har lyst til å star­ te dette innlegget med å takke statsråden og gi ham ros for at vi nå i dag har denne debatten. Når vi vet at han skal være borte noen måneder, er det viktig at statsråden er til stede for å ha en debatt om dette nå. Jeg er også helt sikker på at statsråden er genuint opptatt av å gjøre noe med barnevernet, og at han har interesse av å gjøre det. Men likevel ser vi at han er handlingslammet. Denne regjeringen har nå hatt makten i fem år, det har vært fire statsråder, og dette siste året nå etter valget er det kun opposisjonen som i denne salen har fremmet forslag når det gjelder barnevern. Det har ikke vært fremmet én sak fra regjeringen. Når komiteens leder snakker om en offen­ siv regjering, er det ikke mye offensivt det som vi ser i for­ hold til barnevernet. Regjeringen er handlingslammet. Det nytter ikke med fine taler og bekymringsmeldinger, med et samlet storting som snakker om at man er bekymret for barna og bekymret for utviklingen og krisen i barnever­ net, hvis det ikke blir gjort noe. Det vi nå ser som resultat etter pressekonferansen til statsråden, og det han kommer med utenom budsjettet, er at det skal settes ned utvalg, og det skal være gjennomgang av forskjellige ting. Det skal brukes 11,5 mill. kr til en evalueringsrapport på Bufetat. Dette er penger og utvalg og ting som er viktig, men det er bare det at det ikke blir noe resultat før i 2012. Det er lenge til 2012, og mens vi venter på alle disse utredninge­ ne, er det mange unger der ute som lider og ikke har det bra. Barnevernet er ikke enkelt. Det er ofte tabubelagt, for vi skal liksom ikke blande oss inn i familiens sfære. Men det er viktig at vi tør å prate om det. Når vi ser at det er så mange tv­program og så mange avisoppslag om forferde­ lige episoder som skjer uten at det blir tatt affære og gjort noe, er det viktig at Stortinget tar den debatten, og at vi politikere tør å ha en debatt om dette. Stavanger Aftenblad har den siste måneden satt søkely­ set på barnevern, og de har avdekket ganske mange store utfordringer. Det er urovekkende lesning, og jeg anbefa­ ler alle å lese dette. Det handler om organisering og res­ surser, om kompetanse og om hvilke virkemidler vi skal bruke i barnevernet. Men først og fremst handler dette om forsvarsløse barn som har det vondt. Hvis vi da kunne ha barnets beste i 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 813 2010 minne hele veien, at det er det vi fokuserer på! Det store sviket er at vi som samfunn altfor ofte ikke vil se den de­ sperate situasjonen som mange barn befinner seg i. Der­ for er det viktig at vi satser på barna. Vi ser ofte at hvis vi kan unngå at barn blir tatt ut av familien, eller lar unge­ ne få hjelp, slipper vi utgifter i andre departement, andre budsjetter, senere. Det hevdes ofte at barnevernet overtar omsorgen for barn altfor sent. Noen sier at de kommer altfor tidlig. Vi vet at veldig mange hadde hatt det mye bedre sammen med de biologiske foreldrene i forhold til å bli tatt vekk. Men det som er det viktigste, er at ungene får hjelp. Vi ser ofte av levekårsstatistikkene at barnevernsbarn er arbeidsledi­ ge, mens kullkameratene studerer, eller at de henter trygd når andre åpner lønnskonto. Brutalt sagt er det som vi ser nå, at barn som vokser opp under barnevernets omsorg, som voksne er sykere og fattigere enn befolkningen ellers. Da er det kanskje enkelt for opposisjonen å rope på mer penger. Men det er like viktig å se på andre ting, på andre sider av saken og på hvordan vi skal drive barne­ vernet i dag. Var den reformen som skulle gi oss et statlig barnevern, vellykket? Nei, det er ikke sikkert. Det gjen­ står å se. Det er lenge til vi får se det, men vi kan stille spørsmål om det byråkratiet som er kommet i forbindel­ se med statlig barnevern, og om det er den rette, aktive veien å gå. Driver barnevernet i dag kanskje med kata­ strofeforebygging i stedet for tidlig forebygging? Samar­ beider de ofte nok med gratisressurser som helsestasjon, barnehage og skole, frivillige organisasjoner, idrettslag og speidergrupper, f.eks.? Det er også viktig at etater jobber sammen. Kunne flere barn vært sikret gode oppvekstvilkår i eget hjem dersom mor og far fikk jevnlig og daglig oppfølging, veiledning, i stedet for å få kritikk fra barnevernet og risikere at barna blir tatt fra dem? Det er viktig for Fremskrittspartiet at en starter den prosessen og den debatten med å tenke at vi skal gjøre det beste for ungene i hjemmet. Vi vet at det er en del unger som uansett ikke klarer og ikke kan leve hjemme hos foreldrene sine. Men la oss ha som hovedmål at de skal bo hjemme hos sine biologiske foreldre. Da må vi gi hjelp i hjemmet tidligst mulig. Det er også tilfeller, som jeg sa, da det er rett å flytte ungene. Da er det en debatt her i denne salen om de skal bo på institusjon, og om det skal være private, ideelle priva­ te eller offentlige institusjoner, eller om de skal være hos fosterfamilier. Vi ser at kommunene sliter med å få tak i fosterhjem fordi man får bedre betalt for de statlige foster­ hjemmene. Vi ser også at denne regjeringen har lagt ned flere institusjoner på grunn av at målet er at man skal inn i fosterhjem. Det som er situasjonen, er at institusjonene blir lagt ned før det er fosterhjem på plass. Barnevernet har en utfordring, og det er ikke sikkert at det rette var å flytte både ressurser og ansvarsområder fra det statlige til det kommunale barnevernet. Vi ser at Buf­ etat er blitt tungrodd og byråkratisk, og vi ser at pengene ikke går til ungene, til førstelinjetjenesten. Det er derfor viktig at vi ser på det og satser på at ungene får hjelp. Noen barn har så tung bagasje med seg når barne­ vernet bestemmer seg for å gripe inn, at det krever både faglig kunnskap og utholdenhet å hjelpe å sortere. Stats­ råd Lysbakken var i sitt innlegg fredag inne på at det er mange av disse ungene som sliter både med rus, psykia­ tri og kriminalitet. Derfor er det viktig at departemente­ ne jobber sammen, og at vi har et felles mål om å hjelpe disse ungene. Det er konflikter, og det er store tema vi nå diskuterer. Når staten skal ta ansvar for disse ungene, når man griper inn og tar ansvar for ungene, ser vi ofte at staten svikter. Vi har sett ofte at tilsyn ikke fungerer. Et eksempel jeg hørte nå i helgen, var at barnevernet ringte til en mor som de hadde under oppsikt, og spurte om elleveåringen hadde det bra. Moren ringer da mobiltelefonen til elleveåringen, som er i nabohuset hos en venninne, og sier at barnever­ net ringer og lurer på om han har det bra. Ja, ja, ja, jeg har det bra, sier elleveåringen da. Hvor var barnevernet? Var det ikke bedre å få snakket med den ungen? Lysbakken sto her på fredag og sa at tilsynet må komme når ungene er hjemme. Ja, det har opposisjonen snakket om et helt år uten at det er blitt gjort noe med. Det er viktig framover å ha de evalueringene og de ut­ valgene som statsrådene har satt ned, men likevel må vi ha handling nå. Det nytter ikke bare for oss å stå her og snakke i dag. Vi er nødt til å ha en holdningsendring. Vi er nødt til å gi instrukser til dem i barnevernet som har daglige oppgaver med å hjelpe disse ungene, om at de er nødt til å prioritere det og nødt å sette i verk tiltak. Og tilsynet er nødt til å komme på plass. Gunn Karin Gjul var inne på Fremskrittspartiets bud­ sjett -- at vi kommer til å få et verre barnevern med Frem­ skrittspartiet. Nå skal vi ha en budsjettdebatt om noen uker. Det som Fremskrittspartiet har gjort i sitt budsjett, er at vi har tatt penger fra det statlige barnevernet, økt det kommu­ nale barnevernet og øremerket det. Vi har også tatt penger fra det statlige barnevernet og ikke kuttet i det, men flyttet dem til kjøp av private institusjoner. Derfor vil barnever­ net med Fremskrittspartiets budsjett bli styrket i forhold til regjeringens budsjett. Det er flott at det nå kommer 210 mill. ekstra kro­ ner til det kommunale barnevernet, som regjeringen ende­ lig har sett må øremerkes. Men Fremskrittspartiet er vel­ dig bekymret for at dette blir en byråkratisk ordning, og at den ikke kommer barna til gode. Og når vi ser de pen­ gene som ble lagt på årets budsjett, der KS kom og sa at det faktisk bare var tre eller fire kommuner som bruk­ te de millionene som var gitt til kommunalt barnevern i 2010, så skal vi huske at de pengene også flyter et sted. Derfor er det viktig at vi får øremerket, slik at vi er sikre på at de pengene som Stortinget bevilger, kommer barna til gode, slik at de får den hjelpen de trenger når sta­ ten overtar ansvaret. Men først og fremst er det viktig at vi kanskje kan drive med forebygging og bruke pen­ ger som det kommunale barnevernet har på forebygging i hjemmet, slik at vi slipper å ta barna ut av hjemmene sine. Linda C. Hofstad Helleland (H) [14:15:45]: Jeg vil også starte med å takke statsråden for redegjørelsen. De­ batten vi har i dag, om fremtidens barnevern, er en viktig 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 814 2010 debatt. Jeg er glad for at Stortinget setter av så mye tid til å diskutere barnevernet i dag. Dessverre har ikke barnevernet stått så veldig høyt på Stortingets dagsorden det siste året, i hvert fall ikke hvis man ser på sakene regjeringen har oversendt Stortinget. Ja, går man gjennom Stortingets arkiv for siste år, er det nesten ikke én sak som omhandler barnevernet på initiativ fra regjeringen. Det kan man jo stusse litt over, all den tid statsråd Lysbakken har gjort barnevernet til sin æressak. Men det positive med statsrådens initiativ nå er jo at når regjeringen kommer til Stortinget og setter barnevernet på dagsordenen, får også dette feltet mer oppmerksomhet -- og det er helt nødvendig. Vi leser nesten daglig om alvorli­ ge hendelser i barnevernet, om tragiske historier der barn sviktes av det offentlige, om foreldre som føler seg mak­ tesløse i møtet med byråkratiet, om ansatte som ikke føler at de har tilstrekkelig handlingsrom til å gjøre det som er best for barna. Like ofte leser vi dagen etter om politike­ re som er ute og lover handling. En sånn situasjon kan vi ikke ha -- en situasjon der politikerne løper etter en sektor i krise og lover handling, uten at det skjer noe som helst. Høyre ønsker barnevernsdebatten regjeringen nå setter på dagsordenen, velkommen. Vi kommer til å støtte opp om alle gode tiltak og forslag for å styrke barnevernet. Statsråden har etter budsjettfremlegget for 2011 skrytt vel­ dig av at denne regjeringen tar historiske grep når det gjel­ der barnevernet. Hvis dette kan kalles historiske grep, sier det kanskje mer om regjeringen enn om situasjonen i bar­ nevernet. I stedet for å fremme konkrete tiltak og forslag til endring som ville ha bedret den kritiske situasjonen i barnevernet, er statsråd Lysbakken den fjerde statsråden på fem år som fremfor å ta grep heller satser på utredninger og evalueringer. Jeg synes Adresseavisen, som over leng­ re tid har fulgt barnevernet og skrevet mye om det, i sin leder 18. november beskriver regjeringens innsats ganske godt: «Statsråden, som later til å ha lokalisert probleme­ ne ganske godt, ender opp med seminarer i stedet for å gjøre noe. Det er derfor nærliggende å tro at Lysbakken er i villrede om hva han skal satse på i møte med sine venner blant sosionomene og barnevernspedagogene. Alle forslagene han nylig fremmet for et bedre barne­ vern, innebærer i praksis at lite eller ingen ting vil skje før stortingsperioden er over i 2013. Dermed får ikke ministeren gjort noen ting.» Høyre er enig i at den såkalt offensive satsingen fra regjeringen ikke fører frem før kanskje tidligst i neste stortingsperiode. Dessverre er nedsettelsen av utvalg, nye veiledere, rundskriv og endring av forskrifter ikke det sek­ toren selv først og fremst etterspør og savner. Mangelen på innsats på dette feltet har bidratt til den alvorlige situa­ sjonen som barnevernet i dag er i, og regjeringens såkal­ te satsing på utredning er dårlig nytt for barna. De har ikke råd til å vente i tre--fire år på helt nødvendige endrin­ ger, som ikke bare er viktig for å bedre livssituasjonen til barna i barnevernet nå, men som også har stor betydning for deres liv senere. For Høyre er et godt barnevern et barnevern som pre­ ges av et stort mangfold av tiltak og tilbud, med høy kva­ litet og god ressursutnyttelse. Et godt barnevern skal også ta hvert enkelt barn på alvor og involvere barnet i viktige avgjørelser i dets liv. La meg først si at jeg vil gi honnør til alle de flot­ te menneskene som jobber innenfor ulike deler av barne­ vernet, til fosterforeldre og alle de som på en eller annen måte bidrar til at livet til disse barna og de ungdommene som vi snakker om her, blir mye bedre. Men jeg registre­ rer at regjeringen -- og særlig etter statsrådens redegjørel­ se fredag -- har en helt annen virkelighetsoppfatning enn mange av oss her på Stortinget av forholdene i barnever­ net. Nå kan det jo tenkes at vi ikke sitter på like mye in­ formasjon som statsråden gjør. Det er godt mulig, for det er jo en etat som ikke er spesielt åpen, og det er vanskelig å få frem tall og statistikk -- det er i hvert fall ikke mer én gang i året -- som gir oss innsikt i hvordan situasjonen er. Men den virkeligheten som vi, flere i opposisjonen, møter når vi snakker med barna, når vi snakker med an­ satte i barnevernet, er en litt annen enn den regjeringen presenterer. Vi hører ansatte i barnevernet fortelle oss om at de i løpet av de siste årene har opplevd økt byråkratise­ ring. De opplever det som tungvint, det tar mye ressurser, det stjeler tid og krefter fra de viktigste oppgavene de har, nemlig barna. Dette får vi stadig tilbakemeldinger om. Vi møter barn som har blitt flyttet 25 ganger, og som sier til oss at det ikke er noe unormalt i det -- barn som ikke pakker ut når de kommer til et nytt sted, for de vet ikke når de må bryte opp og flytte på nytt. Årsakene til dette er mange, men ofte skyldes det at feil tiltak er valgt. Saksbe­ handleren som kjenner saken best, har blitt overprøvd av fagteam fra Bufetat med det resultat at barnet blir sendt til feil sted. Når dette skjer gang på gang med de samme barna, de som sliter mest, er det uholdbart. Dette er barn og ungdom som trenger stabilitet, og voksne rundt seg, for å mestre egne utfordringer i hverdagen. De trenger sunn voksenkontakt på både det personlige og det faglige pla­ net. Den politikken som føres på barnevernsfeltet, har ført til flere flyttinger og flere brudd for disse ungene, og deres utfordringer og problemer blir større for hver dag de ikke får den hjelpen de har krav på. Vi møter barn i fosterhjem som ikke har tilsynsfører selv om de har krav på det. Her har det ikke skjedd mye. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvorfor tar ikke regjerin­ gen tak i dette? I budsjettet fra i fjor beskrives situasjonen, men tiltakene uteblir. Når staten overtar foreldreansvaret for barn, har vi et særlig ansvar for å følge opp disse barna, og tilsynet er en viktig funksjon for å ivareta dette. Fosterfamiliene gjør en viktig jobb. Det er med den dypeste respekt vi anerkjenner den viktige jobben de gjør for å gi barn en familie når den biologiske familien ikke fungerer optimalt i kortere eller lengre perioder. Fosterfa­ miliene ønsker seg veiledning, de ønsker seg oppfølging, de ønsker seg rammevilkår og et apparat som er i stand til å gi dem hjelp når de møter utfordringer og hindringer på veien. Fosterfamiliene etterlyser dette stadig vekk, og meg bekjent skjer det heller ingen store endringer på dette området. Dette er bare noen av de problemstillingene vi blir møtt med når vi møter representanter for barnevernet. Derfor 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 815 2010 er det skuffende at regjeringen ikke gjør mer eller iverk­ setter tiltak når kunnskapen om utfordringer og løsninger ligger der. For Høyre er hensynet til barnets beste og barnets behov det avgjørende for hvilke tiltak som skal velges. Jeg er derfor glad for at også statsråden uttrykker det samme i sitt innlegg. Men det jeg ikke forstår, er hvordan statsrå­ den samtidig kan forsvare nedbygging av institusjonsbar­ nevernet, og da særlig de små private barnvernsaktørene, som er de som er mest utsatt. Hvis en mener at hensynet til barnets beste er det viktigste, bør det være uinteressant om et tiltak er offentlig eller privat. Det viktigste må da være å finne et tiltak som er tilpasset, kvalitetsmessig godt og gir barnet gode løsninger på de utfordringer det enkelte barn har. Som Bufetat sier i Vårt Land den 18. november, er det flere kommersielle aktører som tilbyr spesialtjenester f.eks. når det gjelder atferdsvansker og ADHD, og at de ofte blir valgt fordi det er det beste for barna. Da blir det et paradoks at statsråden samtidig praktiserer regjeringens politikk om å redusere innkjøpet av private institusjons­ plasser når den åpenbart selv mener at disse institusjonene har visse spesialtjenester som gir den beste behandlingen. Statsrådens argumenter har også den dobbeltheten: Vi vil barnets beste, men bare så lenge tiltaket ikke er hos en privat aktør. For meg er denne argumentasjonen uforståelig. Det er ikke bare der vi finner dobbeltkommunikasjon. På en dobbeltside i avisen Nye Troms kunne man for noen dager siden lese om et par av Senterpartiets stortingsrepre­ sentanter som var på besøk på en privat institusjon, nem­ lig Nymogården -- og overskriften er «Vil satse på private institusjoner». Videre kan vi lese i artikkelen: «Et av momentene Senterpartiet ønsker skal bli sett på, er muligheten for å bygge ned statlige institusjoner for å gi plass til flere private.» Det var videre Senterpartiets stortingsrepresentant Irene Lange Nordahl som sa: «Vi må finne en middelvei for å bedre konkurran­ sesituasjonen for de private aktørene.» Når statsråden i brev av 20. oktober svarer Stortinget at han har gitt det jeg oppfatter som en ordre om å reduse­ re kjøpet av private institusjonsplasser, da forstår ikke jeg hva regjeringen driver med -- om det er en dobbeltkom­ munikasjon for å forvirre de private aktørene ute i marke­ det, eller om det er uenighet innad i regjeringen, der kan­ skje Senterpartiets representanter ikke helt er enig i det råkjøret som SV nå har satt i gang ved å skvise de private og sette ideologi fremfor hensynet til barna. Høyre ønsker å ta hele kapasiteten i bruk. Derfor mener vi at et mangfold, med ulike metoder og institusjoner, er et gode. For barna har det ingen betydning om det er pri­ vate eller offentlige eiere av institusjonen, så lenge tilbu­ det er av høy kvalitet. Vi er derfor ikke enig i regjerin­ gens politikk, å fase ut bruken av institusjoner, fordi vi ser at institusjon er det riktige tiltaket for mange av de barna som sliter mest. For Høyre er rett tiltak viktigere enn hvil­ ket tiltak. Derfor styrker vi midlene til kjøp av private barnevernstiltak i vårt budsjett. Det henvises til barnevernsfaglige begrunnelser når regjeringen reduserer bruken av institusjonsplasseringer. Barn skal helst få hjelpetiltak i hjemmet eller i foster­ hjem. Utfordringen er at det langt fra er enighet innen­ for forskningen på dette feltet. Det er ikke slik at institu­ sjoner alltid er et onde. For mange barn med alvorlige og sammensatte problemer er institusjon å foretrekke som be­ handlingsalternativ, fordi de krever oppfølging av fagfolk kontinuerlig. Høyre etterlyser en større debatt omkring metodebruk og om de barnevernsfaglige vurderingene som nå gjøres, er riktige. Vårt utgangspunkt er at alle barn er forskjellige og nettopp trenger tiltak tilpasset seg og sine behov. Dessverre ser vi altfor mange eksempler på barn som blir sviktet av det offentlige. Dessverre ser vi at ideolo­ giske føringer er overordnet kvaliteten og det individuelt tilpassede tilbudet. Når barn står i kø for å få institu­ sjonsplass, er det vanskelig å forstå hvorfor regjeringen skviser ut private institusjoner. Når barn i fosterhjem ikke får oppnevnt tilsynsfører, er det vanskelig å forstå hvorfor ikke regjeringen iverksetter tiltak. Når fosterhjemsfamili­ ene melder fra om at de mangler oppfølging, de mangler veiledning, er det vanskelig å forstå at det ikke tas tak i dette. I Høyre har vi et sterkt engasjement for barna i barne­ vernet. Vi, sammen med resten av opposisjonen, fremmer forslag. Det har vi også tenkt å gjøre i tiden som kommer. Vi mener at politisk vilje og handlekraft må til for å snu utviklingen vi ser, for å sikre høy kvalitet og mangfold. Derfor ser vi fram til et konstruktivt samarbeid til det beste for barna i barnevernet. Karin Andersen (SV) [14:31:14]: Barnevernet skal alltid være til barnas beste. Det er grunn til å gjenta det fordi det av og til har vært sånn at barnevernet mer har fungert som et foreldrevern. Det er ikke riktig, sjøl om det ofte er en sammenheng mellom hvordan foreldrene har det, og hvordan barna har det. Alle er enige om det. På mange måter handler dette om å komme for sent så tidlig som mulig. Men jeg blir veldig forvirret over innleggene i denne debatten som jeg nå har hørt fra opposisjonen. Denne re­ gjeringen har økt satsingen på det kommunale barnever­ net, som handler om at det skal være nok kompetente an­ satte som kan møte disse barna og disse foreldrene med én gang, og så raskt som mulig, når de har problemer, enten en sak blir anmeldt, eller det er slik at de kommer og ber om hjelp sjøl -- det er handlekraft. Dette er det aller vik­ tigste å gjøre først, og det har denne regjeringen gjort. I tillegg til det har vi altså øremerket disse pengene, fordi vi har sett at hvis vi ikke gjør det, risikerer vi at pengene ikke blir brukt til barnevernet, men til alle mulige andre ting. Det kan vi ikke akseptere, for dette handler om å styrke barnevernet og å styrke det først der vi vet at det er viktig å gjøre det. Jeg trodde faktisk alle var enige om at det er det aller viktigste, for det er der man kan gripe inn tidlig nok til å hindre at det blir flere omsorgsovertakelser enn strengt tatt nødvendig. Det er der det handler om å gi de reddeste ungene hjelp tidsnok. Det er der det handler om 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 816 2010 å møte den enslige moren som ikke har noen støtteperso­ ner rundt seg, til å ha noen andre voksne å støtte seg på i oppdragelsen av sine barn. Så hører vi at det skjer ingenting. Ja, det er merkelig. Nå sist var altså representanten Hofstad Helleland, fra Høyre, oppe. Først snakket hun om at de visste akkurat hva de skulle gjøre, og etterpå visste hun ikke hva de skulle gjøre, for da var det plutselig uenighet om hvilke metoder som var best. Ja, det er én av grunnene til at regjeringen går ordentlig igjennom dette, for det skal være kvalitet i det vi gjør. Så tar hun opp spørsmålet om private kommersiel­ le institusjoner, at det blir altfor lite penger til dem. Det ene er at det er et politisk spørsmål, selvfølgelig, om man ønsker å samarbeide med et barnevern som ikke kan gå konkurs eller legge ned drifta si. Dette skal være stabile tilbud, og vi har ikke én krone å miste til ungene eller til dem som jobber der, til noen som skal ha utbytte av det de driver med. Men vi har ikke sagt at vi ikke skal samarbeid med noen som har kvalitet. Det er utrolig merkelig at man kan være så utrolig bekymret og opprørt over kutt, eller at noen må legge ned noen plasser, når man i sitt eget bud­ sjett kutter så grassat på de postene som nettopp skal gå til slike plasser. Det henger overhodet ikke på greip ver­ ken når det gjelder Fremskrittspartiet, eller når det gjelder Høyre. De har gått løs på disse budsjettene med øks. De har gått løs på Bufetat med øks. Det handler om at man enten må velge at det ikke er saksbehandlere der som skal behandle disse vanskelige sakene, eller så har man ikke råd til å kjøpe de institusjonsplassene som trengs. Ja, det er ingen andre måter å kutte på i disse budsjettene. Det er dype kutt -- for å si det sånn -- fra partier som har etterlyst handling nå, og jeg ser at jo, det er handling. Det er hand­ ling som kommer til å gjøre det mye vanskeligere for de aller mest vanskeligstilte ungene, som trenger at det statli­ ge barnevernet faktisk ser dem, har tid til å behandle dem og har tid til å skaffe dem en institusjonsplass, hvis det er det de trenger. Det er alvorlig å gripe inn og overta omsorgen, har det blitt sagt. Det er alle enige om, og derfor må det være kva­ litet i det vi gjør. Det er altså ikke én oppfatning av hva det er som er riktig å gjøre, og det er antakeligvis ikke én ting som er riktig å gjøre heller. Det er mange ting som det er riktig å gjøre, og derfor må man gå igjennom dette. Det er også en diskusjon om det biologiske prinsipp. Det mener jeg er en debatt som det er viktig å reise, fordi dette er et vanskelig tema. Men det er viktig at vi tør å gå gjennom det nå og se om reglene er slik at det faktisk er ungene som har vern, og ikke de voksne. Det sier jeg, sjøl om jeg vet at det å komme i en situasjon der man kan­ skje mister omsorgen for ungene sine, er noe av det verste og vanskeligste foreldre opplever. Men det er allikevel et barnevern vi skal ha. Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [14:36:33]: Det har det siste året vært flere debatter i Stortinget om utfordrin­ gen innenfor barnevernet. Derfor er det veldig positivt at statsråden har tatt initiativ til en redegjørelse i Stortinget, og gjennom en slik redegjørelse gitt oss en mulighet til å få en helhetlig diskusjon om barnevernet. Senterpartiet er opptatt av at alle unger har rett til en god og trygg omsorg. I tilfeller der heimen ikke makter å gi denne omsorgen, er det samfunnets plikt å gi barn og unge et fullverdig omsorgstilbud og gode oppvekstvilkår. Statsråden sa i sin redegjørelse at det viktigste arbeid for barn og unge foregår i kommunen. Det er kommunen som har ansvar for forebygging, og det er den som føl­ ger barna fra de kommer på sitt første møte på helsesta­ sjonen, og følger dem videre i barnehage og skole. Det må vi ha med oss når stortingsmeldingen om barnevern skal behandles i etterkant av den evalueringen som nå er satt i gang. Da må det komme på plass konkrete grep som sikrer et tett samarbeid mellom helsestasjon, barnevern, skole og politi. For at dette sikkerhetsnettet skal fungere, må de sette seg ned rundt samme bord for å se på de løs­ ningene som er viktigst for ungene. Skillet mellom etater og skillet mellom ulike aktører må ikke være avgjørende for hvordan man skal organisere seg. Det er hensynet til ungene. Et spørsmål mange stiller seg, er hvorfor et velferds­ samfunn som vårt klarer å skape et så stort behov for bar­ nevern. Det finnes det nok ikke noe fasitsvar på, for det er veldig mange faktorer som spiller inn. Det er likevel noen sammenhenger som vi kjenner til. Forsker Lars Håkonsen i Telemarksforskning deltok på KS' høstkonferanse i Steinkjer. Der pekte han på flere for­ hold. Han mener bl.a. at et større press for å lykkes gjør at flere faller utenfor. Mange enslige forsørgere strekker ikke til, verken økonomisk eller sosialt. Det at vi har et tynnere nettverk blant folk i dag, gjør at det offentlige må inn og hjelpe til oftere. Samtidig har vi et samfunn som preges mye av flytting, noe som gjør at ungene blir mer sårbare. Da må vi diskutere våre tiltak på bakgrunn av dette, sånn at våre tiltak er mest mulig målrettede og kan veie opp for de utfordringene som denne utviklingen fører med seg. Så å si alle unger vokser opp i en familie. Det betyr at forebyggende arbeid i familiene er en veldig viktig nøk­ kel til å snu en negativ utvikling. Det er en sammenheng mellom antall unger som får hjelp av barnevernet, og an­ tall skilsmisser og separasjoner. Det er også den indikato­ ren som slår sterkest inn når det gjelder behov for barne­ vern. I tillegg vet vi at flere unger som lever i konfliktfylte familier, har økt behov for hjelp av barnevernet. Derfor er det viktig at når vi skal forme framtidens barnevern og skal knekke forebyggingskoden, må vi ikke glemme den grunnleggende sosiale enheten i samfunnet, nemlig familien. Mer fokusering på familien, gi familien de verktøyene som de trenger for å løse utfordringer som kan oppstå, og gi dem den støtte og veiledning som trengs, kan bidra til å hindre noen av de sakene som etter hvert utvikler seg til barnevernssaker når hjelpen ikke kommer i tide. Det må vi ha med oss også når vi skal diskutere innhol­ det i og organiseringen av familieverntjenesten. Den tje­ nesten er etter mitt syn veldig undervurdert som et fore­ byggende tiltak. En styrket familieverntjeneste vil være en god støttespiller for barnevernet. Men det er ikke alt som kan forebygges. I noen saker er rask inngripen fra barnevernets side det eneste rikti­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 817 2010 ge, men balansegangen mellom fortsatt tiltak i hjemmet og over til spørsmålet om omsorgsovertakelse kan være vanskelig. Derfor er det bra at vi nå får en debatt om det biologiske prinsippet. Det handler på den ene siden om hvor mange sjanser foreldrene skal få til å bevise at de er i stand til å utøve god omsorg, og, på den andre siden, om hvor gode bevis på hvor godt grunnlag over hvor lang tid barnevernet mener de har observert at foreldrene ikke er i stand til å utøve god omsorg. Jeg mener at det dessver­ re fortsatt finnes eksempler på at vi venter litt for lenge, at behovet for å hjelpe og støtte foreldrene veier for tungt, og at det fører til at ungene blir skadelidende. Selv om det i senere år er gjort flere lovendringer og viktige presise­ ringer som er med på å styrke ungenes rettigheter, har vi fortsatt en vei å gå. Jeg mener bl.a. at vi bør ta en debatt om den vide muligheten foreldrene har til å anke etter en omsorgsovertakelse. De siste årene har vi sett en stor vekst i antall meldin­ ger til barnevernet. Det gir store utfordringer med hensyn til både kvalitet og økonomi, og det går rett inn på debat­ ten rundt organiseringen. Det er spesielt ansvarsforholdet mellom det kommunale og det statlige barnevernet som skaper stor debatt. Det kommunale barnevernet har et stort arbeidspress og et veldig stort ansvar. Det er de som er førstelinjen, det er de som driver forebygging, og det er de som møter un­ gene først. Derfor er det viktig at vi prioriterer både mer ressurser, mer kompetanse og flere tiltak til det kommu­ nale barnevernet. Et viktig skritt på veien er at vi i årets budsjett øremerker 240 mill. kr som skal gå til nye stil­ linger i barnevernet, eller til andre tiltak som kan bidra til kompetanseheving i barnevernet. For Senterpartiet er det viktig at vi fortsetter med styr­ kingen av det kommunale barnevernet. Høy kompetanse er med og sikrer at vi får kvalitet i jobben som utføres. Gjen­ nom god fagkunnskap hos ansatte i barnevernet sikrer vi at det alltid er ungenes behov som blir satt først, at de an­ satte blir enda flinkere til å se ungene og de utfordringene de har på hjemmebane. Jeg har merket meg at opposisjonen er utålmodig og mener at regjeringen er tiltaksløs. Det at vi i dag har et samlet storting som stiller seg bak mye av kritikken av barnevernsreformen og av dagens barnevern, sier oss noe om at det kanskje er lurt at man bruker litt tid på å finne en løsning. Dette området er ikke et område som passer for raske og enkle svar, men er et saksfelt som krever bred debatt og langsiktige løsninger. Det er jevnlig saker i media som omtaler kvaliteten på vårt barnevern, og vi hører at oppfølgingen fra barnever­ net ikke er god nok overalt. Det har vekket engasjemen­ tet hos mange som er ivrige på å slå sammen kommuner. Hvis debatten rundt kommunestruktur og argumentet om å slå sammen kommuner blir det viktigste og den største utfordringen i det kommunale barnevernet, har man satt seg selv på sidelinjen i debatten. Vi må fokusere på hva vi mener er krav som skal stilles til det kommunale barne­ vernet. Om det gjelder krav som vi mener at de har opp­ fylt, må det være opp til hver enkelt kommune å finne ut hvordan man skal løse det. Forandringsfabrikken er en av mange aktører som en­ gasjerer seg i debatten om framtidens barnevern. De har lagt ned mye tid og innsats for å komme med innspill og det de kaller Vitaminer til barnevernet. Et av deres innspill handler om noe så enkelt som språkendringer. De mener bl.a. at «omsorgsbarn» er bedre enn «fosterbarn», at «om­ sorgsforeldre» er bedre enn «fosterforeldre», at «tillitsper­ son» er bedre enn «tilsynsfører», osv. Selv om det krever litt innsats å begynne å endre på ord som er godt innar­ beidet, mener jeg at vi som politikere skal gå foran og ta disse ungene på alvor, for dette er noe som betyr mye for barn og unge, og for hvordan disse ungene oppfatter seg selv. Så er det sånn at den stortingsmeldingen som skal skri­ ves, skal inneholde mange ting. Da mener jeg det er vik­ tig at man nå bruker tid på institusjoner og omsorgshjem. Spørsmålet vi bør diskutere når det gjelder omsorgshjem­ mene og omsorgsforeldrene, er hvordan vi kan gi dem en lettere situasjon. Da handler det ikke bare om økonomi, men om ansvarsfordeling mellom omsorgsforeldre og bar­ nevern, om like ordninger uavhengig av geografi, og vi bør diskutere organisering av omsorgshjemmene og om vi fortsatt bør ha en statlig og en kommunal del. Vi skal ha et mangfoldig institusjonstilbud, og tilbudet skal reflektere at barn har ulike behov. Derfor er det viktig at vi også har rom for private aktører. På den måten sikrer vi at vi har et tilbud som er tilpasset hvert enkelt barn. Flere aktører og flere innganger til problematikken gjør at det samlede tilbudet blir bedre. Da må vi, etter min mening, se på sammensetningen av barnevernet. Den vurderingen som alltid skal ligge til grunn, er barnets beste. Så må man se på andelen statlige og andelen private og hvordan dette skal gjøres. Det viktigste er som sagt barnets beste, men dette må vi også se i forhold til økonomistyringen i det statlige barnevernet. En av våre største utfordringer i framtiden er hvordan vi skal gi alle barn en god og trygg oppvekst. Nettopp der­ for mener jeg at dette er en av de viktigste debattene vi har i Stortinget. Det er viktig at statsråden har satt dette på dagsordenen. Det viser nettopp at regjeringen tar dette på alvor. Barnevernet er veldig mye i media, og det dis­ kuteres veldig mye rundt barnevernet. Derfor er jeg vel­ dig glad for at det er et så stort engasjement fra alle par­ tier nettopp i denne saken, for den jobben vi legger ned nå, betyr veldig mye for mange barn. Samtidig må vi re­ spektere at det vil ta tid å finne gode og langsiktige løs­ ninger, for dette handler om et veldig krevende og kom­ plekst saksfelt der vi ikke bare kan gjøre enkeltendringer, men vi er nødt til å se alt i sammenheng. Øyvind Håbrekke (KrF) [14:46:18]: Det er tiden for budsjettbehandling i Stortinget. Hundrevis av organisasjo­ ner og interessenter tråkker ned dørene i nasjonalforsam­ lingen for å tilkjempe seg en større del av fellesskapets midler. Barnevernsungene taler ikke sin egen sak. Det er deres pårørende som ikke har klart å gi den omsorgen de trenger. De har heller ikke sterke organisasjoner og sam­ funnsinteresser i ryggen. Det bør utfordre nasjonalforsam­ lingen. Hva er det som styrer våre prioriteringer? Er det 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 818 2010 lettere å løfte dem som roper høyest? Jeg tillater meg å stille det spørsmålet. Er det derfor vi er så godt som i mål med nasjonal opptrapping for full barnehagedekning? Er det derfor vi har et mål om full sykehjemsdekning i 2015? Er det derfor vi verken har et mål om eller noen frist for full barnevernsdekning? Hvorfor er det slik at Norge i 2010 er det landet hvor alle unger får en barnehageplass, men hvor ikke alle har et hjem? Tvert imot øker køen for å få fosterhjem -- en økning på over 50 pst. bare det siste året. Derfor har Kris­ telig Folkeparti fremmet forslag om en handlingsplan for full fosterhjemsdekning innen 2013. Regjeringen skal ha ros for å ha løftet det kommuna­ le barnevernet i årets budsjett. 240 millioner øremerkede kroner er et vesentlig skritt i riktig retning, selv om det ikke blir store beløpet per kommune, for de aller fleste kommunene trenger økte midler. Det er også en betydelig utfordring, som statsråden pekte på, at antall bekymringsmeldinger øker, at antall unger som trenger hjelp, øker. Innsatsen må derfor ikke bare trappes opp, men den må trappes opp raskere enn veksten i antall unger som trenger hjelp, for at ressursene per barn skal økes. Det leder meg til et av mine hovedpoeng, og som også var en av to store mangler i statsrådens redegjørelse: En satsing på barnevernet må aldri bli et skippertak for repa­ rasjon. Når nattoget til Bergen sporer av, eller hvis natt­ toget til Bergen sporer av, bør jeg vel kanskje si, vil vel regjeringen neppe bare lempe toget på plass igjen og gi klarsignal til at morgentoget kan kjøre i vei. Nei, de ville ha bedt Jernbaneverket se over og reparere skinnegangen først og fjerne årsaken slik at skaden ikke skjer igjen og igjen. Kristelig Folkeparti mener at et godt barnevern må be­ gynne med et bevisst verdivalg om å bygge et samfunn som det er godt å være unge i. Det som er bra for unge­ ne, er bra for samfunnet. Det handler om på bred front å bygge stein på stein av vilkår for trygg oppvekst. Det bør være å styrke lokalsamfunn, frivillighet og nærmiljø. Det vil være å styrke familiene og foreldreveiledningen, hel­ sestasjoner, foreldre--hjem­samarbeidet i skolen, familie­ vernet, som Senterpartiet nylig har pekt på, som spiller en avgjørende rolle for mange som sliter, og som burde hatt ressurser til mer forebyggende og utadrettet virksomhet. Det handler om å styrke samlivskurs i stedet for å kutte i samlivskurs. Det handler om å utfordre elevene i sko­ lene, unge menn til å ta ansvar for egne unger, som Ut­ danningsdirektoratet bevisst har utelatt i sitt veilednings­ hefte for lærerne. Det handler om å styrke verdier som ansvar og forpliktelse og det å bry seg, som Kirkens By­ misjon i førjulskampanjen «over­z». Og ikke minst: Det vil være å styrke forebyggingen av rusmisbruk og styrke rusomsorgen. En helhetlig politikk for trygg oppvekst må imidlertid følges av et overordnet grep for å gi barnevernet nødven­ dig kapasitet, sånn at «barn og unge som lever under for­ hold som kan skade deres helse og utvikling, får nødven­ dig hjelp og omsorg til rett tid», som barnevernsloven slår fast. Vi trenger å bygge et helhetlig barnevern med nok ka­ pasitet i alle ledd, der alle gode krefter, offentlige og pri­ vate, brukes. Ideelle aktører har en egenverdi fordi de star­ tet med å bry seg om ungene i lokalsamfunnene lenge før kommunene og staten satte i gang sine tiltak. Det er barnevernsungenes tur. Det er barnevernsunge­ nes tur til et nasjonalt løft og en nasjonal opptrappingsplan, bredt politisk forankret, langsiktig og med klare tidsfris­ ter som forplikter til handling. For den andre vesentlige mangelen i statsrådens redegjørelse er nettopp mangelen på en plan for et nasjonalt løft. Barneministeren vant en viktig kamp for øremerkede midler i høstens budsjett, men regjeringen har ikke tatt noen beslutning om en opptrap­ pingsplan som gjør at vi vet at det kommer et løft i 2012, i 2013 eller i 2014, til vi er i mål med full dekning for bar­ nevernet. Opptrappingsplanen burde ha kommet til våren. Da kunne Stortinget ha debattert organisasjonsstrukturen i 2013. Barnevernsungene har ikke tid til å vente. Trine Skei Grande (V) [14:51:50]: Jeg vil først takke statsråden for en god redegjørelse som gir oss mulighet til å ha denne debatten. Jeg er egentlig enig i veldig mye av tilstandsvurderinga som statsråden hadde i sin redegjørel­ se, men den kunnskapen og den tilstandsvurderinga krever også handling. Vi som reiser mye rundt til barnevernsinstitusjoner og snakker med folk, ser at det er stor misnøye i systemet, både ved at man føler seg faglig overprøvd, spesielt av Bufetat, at man har en uklar ansvarsfordeling, man merker at fagpersoner flykter oppover i byråkratiet, og en stadig større papirmølle gjør hverdagen vanskeligere. Det krever handling. Ut fra det har vi lyst til å komme med noen utford­ ringer til statsråden. Vi får se hvor mange jeg rekker på 5 minutter -- vi har mer enn nok! For det første er det viktig ikke bare å ha de gode inten­ sjoner og den gode analysen, men også å se på organise­ ringa av barnevernet. Jeg har lyst til å skryte av statsråden, som velger å styrke det kommunale barnevernet i årets budsjett, men den store utfordringa tror nok vi i Venstre er knyttet til det statlige barnevernet, som nå i dag suger til seg veldig mye av fagkompetansen, som da blir lenger og lenger borte fra barna. Mange kommuneansatte sier at de ikke får gjort jobben sin. Det fører til fristbrudd og til at man henlegger saker før man får undersøkt, og man får ikke tid til å gripe inn i de sakene man skulle ha grepet inn i. Derfor mener vi at statsråden burde ha gjort noe dramatisk. Han har sagt at han skal se på -- vi håper jo at han både vil vurdere og utrede -- vårt forslag om å overfø­ re oppgavene fra Bufetat regionalt ned til det kommunale barnevernet, de som faktisk ser barna i øynene. Bufetat er blitt en byråkratisk mastodont, som ikke gag­ ner barnevernet, slik som det er i dag. Hvis ikke statsrå­ den er like modig og like radikal som Venstre, er vi åpne for å se på i hvert fall muligheten for å slanke Bufetat, slik som Bufetat er i dag, og at man kan finne ut hvordan det skal bli et tjenende organ for det kommunale barnevernet. I dag grenser Bufetat til å være mer og mer styrende og mer og mer byråkratisk og fjerner da avgjørelsene fra det som 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 819 2010 jeg mener er et godt prinsipp, at den som skal bestemme over et barn, skal kunne se det barnet i øynene. Det andre som vi ser på som en stor utfordring, er fristbruddene i forhold til fylkesnemnder. Det nevnte også Lysbakken i sitt innlegg, og jeg deler hans bekymringer. La meg få illustrere det med et eksempel som jeg har fått: Jente, 17 år, barnevernsklient, blir mor, flytter til et fami­ liesenter, et tidligere mødrehjem, når barnet er fem uker. Barnevernet gikk inn etter to uker med alarmmelding på mødrehjemmet, kommunen bemanner opp barnehjemmet, slik at babyen får forsvarlig omsorg, men situasjonen er fortsatt uholdbar. Når babyen er tre måneder, bestemmer det kommunale barnevernet at de starter sak om omsorgs­ overtakelse. Det var i slutten av april 2010. Kommunen jobber på spreng. Alle ansatte ønsker at dette skal bli av­ klart så fort som overhodet mulig, og sender over saken til fylkesnemnda kun noen uker etterpå, i mai. I oktober vedtar fylkesnemnda hva de skal gjøre. Fem måneder tok det, det er normal saksbehandlingstid i Hordaland. Det er klart at den babyen hadde hatt mye bedre av at ting hadde vært avklart mye, mye før. Jeg håper at statsråden jobber på spreng for å få ned disse restansene. Så må jeg si at både når jeg hører Karin Andersen, og når jeg hører Hofstad Helleland, blir jeg veldig glad for at jeg er liberaler. Men her er det en kjempeutfordring for statsråden ikke å la ideologien være i sentrum. Her er det viktigste å ta utgangspunkt i hvert enkelt barn, og stats­ rådens problem, slik som han tolker det, mener jeg, er at han skal utnytte kapasiteten i det statlige før han bruker de private. Jeg mener at det skal være mye mer fleksibelt enn som så, for det fører til at barn ofte blir flyttet mye mer rundt, og det tror jeg er uheldig. Jeg mener at man skal ta barnet som utgangspunkt, ikke det å fylle opp. Statsråden nevner sjøl smitteeffekt, at man kan havne sammen med folk på institusjon som lærer deg ting som du ellers ikke hadde kommet til å lære. Det å få den sammensetningen av barn på institusjoner fører til at man må ha mye større fleksibilitet enn ønsket om å fylle opp det statlige før man gjør noe. Statsråd Audun Lysbakken [14:57:03]: Jeg ba om å få holde denne redegjørelsen fordi jeg ønsket å invitere Stortinget til debatt om både umiddelbare og langsiktige utfordringer, både fordi jeg mener det er noen ting vi har et felles ansvar for å løse raskt, og fordi det er noen ting jeg mener alle partier trenger å diskutere hvordan vi skal løse på sikt. Dessuten ba jeg om å få redegjøre for Stor­ tinget fordi jeg er stolt over helheten i den politikken som regjeringen nå kan legge fram på barnevernsområdet, og jeg mener det er behov for en debatt der vi kan diskutere dette samlet, istedenfor enkeltsak for enkeltsak. De umiddelbare utfordringene i barnevernet -- hva handler de om? Jo, de handler ikke minst om gapet mellom ressurser og antall barn som trenger hjelp. Over flere år har vi sett at det til tross for økningen i ressursene, økningen i antallet mennesker som jobber i kommunalt barnevern, har vært en stadig større vekst i antall bekymringsmeldin­ ger, antall saker, antall barn som kommer i kontakt med barnevernet. Den veksten har gått fortere enn veksten i de pengene og de menneskene kommunene har kunnet sette inn i barnevernet. Det er vår aller viktigste og mest alvor­ lige utfordring. Det fører også til de køene som vi ser i deler av barnevernet, og som både posisjon og opposisjon er svært opptatt av å gjøre noe med. Vi har køer for å få tilsynsførere ute i kommunene, vi har køer i fylkesnemn­ dene, som har vært tatt opp her, og vi har køer for å få fosterhjem. De umiddelbare utfordringene i barnevernet handler altså om å kunne være sikker på at vi ute i førstelinjen i bar­ nevernet er stand til å behandle alle bekymringsmeldinger som kommer inn, på en god nok måte, at ingen saker skal henlegges uten at vi er helt sikre på at det er et godt faglig grunnlag for det, og at vi kan redusere og etter hvert ha et barnevern uten køer for å få tilsynsførere, fosterhjem eller behandlet en sak i fylkesnemndene. Så har vi også noen strukturelle utfordringer i barnever­ net. De handler om fordelingen av penger mellom kommu­ ne og stat. Vi har i mange år hatt en utvikling der veksten i utgifter i statlig barnevern har vært langt høyere enn de pengene man har kunnet sette av til kommunalt barnevern. Vi har utfordringer knyttet til samarbeidet mellom kom­ munalt og statlig barnevern, og vi har utfordringer knyttet til hva som skal være den framtidige ansvarsfordelingen mellom kommunalt og statlig barnevern. Denne regjeringen handler på alle de umiddelbare ut­ fordringene, og jeg ser at noen i opposisjonen er veldig opptatt av å måle handlingen i antall dokumenter som le­ veres til Stortinget. Jeg er mest opptatt av å måle handling i hvordan vi klarer å hjelpe de barna som trenger hjelp. Og det har vært bred enighet i denne salen helt fram til nå i høst -- alle signaler jeg har fått i debattene vi har hatt, og det jeg har sett av både posisjon og opposisjon i media -- om at det var helt nødvendig at regjeringen skulle øremerke penger til det kommunale barnevernet, få på plass flere folk, for å løse de umiddelbare oppgavene. Så registrerer jeg at når vi kommer hit i dag og regjeringen har gjort det, er det andre ting som er viktigst for opposisjonen. Sånn er det nå engang -- jeg aksepterer at det er opposisjonens jobb å kritisere regjeringen. Men det er altså skarp kon­ trast mellom det som opposisjonen sier i dag om at regje­ ringen ikke handler, og de tingene opposisjonen selv ba oss om å gjøre i vår, som er det vi har gjort. Vi handler når det gjelder å skaffe flere mennesker til å gjøre de viktigste jobbene i det kommunale barnevernet, vi handler når det gjelder å stille til veie de ressursene som skal til for å gjøre noe med problemstillingen represen­ tanten Skei Grande nettopp tok opp med de alvorlige kø­ problemene vi har i fylkesnemndene, og vi handler når det gjelder å kunne endelig skape en endring i hvor de store pengene går i barnevernet. Helt siden Barnevernsreformen har det vært store overskridelser i Bufetat hvert eneste år, fram til 2010. Dette er det første året vi ikke trenger å gå til Stortinget og be om ekstra penger, og det skaper rom for å prioritere førstelinjen og det kommunale barnevernet. Så mener jeg at det er stor forskjell i innspillene fra opposisjonen. Jeg mener at både Kristelig Folkeparti og Venstre her har hatt kunnskapsrike innlegg med konstruk­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 820 2010 tive meldinger til regjeringen. Men jeg synes Høyre og Fremskrittspartiet jukser. De er veldig opptatt av å legge fram en lang liste over ting de vil gjøre noe med, og så sier de at regjeringens svar bare er å utrede, til tross for at jeg var veldig tydelig i min redegjørelse og har vært det i alle debatter vi har hatt i hele år på at det som er de bekym­ ringene som også opposisjonen sier at de er mest opptatt av, nemlig køene og kvaliteten på det tilbudet vi gir ute til barna, det gjør vi noe med nå. Det som skal utredes, er ikke hvordan vi skal skaffe flere tilsynsførere eller hvordan vi skal skaffe flere fosterhjem. Det gjør vi noe med. Det som skal utredes, er de videre spørsmålene om ansvarsforde­ lingen mellom kommune og stat, f.eks. Det som skal ut­ redes er de store prinsippspørsmålene i barnevernet. Hvor­ dan vekter vi det biologiske prinsipp opp mot prinsippet om barnets beste? Jeg har altså ikke registrert et eneste ferdig forslag heller fra opposisjonen på hvordan noen av de sakene skal løses. Jeg vil advare veldig imot å gjøre en gang til det som har skjedd i barnevernet før, nemlig at politikerne trekker ned over de menneskene det gjelder, fiks ferdige forslag til reformer uten at vi er helt sikre på at det er det bar­ nevernet trenger. Derfor hadde jeg forventet et mer kon­ struktivt svar fra høyresiden i Stortinget når jeg inviterer til en debatt om framtidens organisering av barnevernet. Jeg hadde forventet forslag til hvordan det skal gjøres, po­ sitivitet knyttet til at mange skal være med på det, fordi målet er at vi før denne stortingsperioden er over, forhå­ pentligvis skal kunne samles om tiltak som skal gi en varig avklaring på de spørsmålene som flere representanter har vært opptatt av. Så legger jeg jo merke til at høyresiden er opptatt av handling. Jeg er som sagt stolt over den handling som denne regjeringen står for, men jeg må allikevel innrømme at jeg er litt imponert over handlekraften i de alternative statsbudsjettene som nå begynner å komme fra høyresi­ den. Jeg må si at selv om jeg gleder meg til å ta pappa­ permisjon, er jeg litt lei meg for å gå glipp av den bud­ sjettdebatten som Stortinget skal ha. Det er ganske spesielt etter et år der opposisjonen har rykket ut gang etter gang for å kritisere regjeringen for saker som handler om situa­ sjonen i Bufetat, at man så kommer med budsjettforslag med ikke bare kutt, men svært dype og dramatiske kutt i barnevernet. Vi har jo fått høre at Høyre og Fremskrittspartiet skal styrke kommunalt barnevern. Når vi ser i budsjettene, ser vi hvor de pengene skal hentes fra. Det er jo de mest utsatte barna i vårt samfunn som blir salderingspost i de budsjett­ oppleggene. Det er sant at vi har en byråkratiutfordring i statlig barnevern. Men hvis noen tror at det er byråkrati som kan kuttes til en sum av 400 mill. kr eller 500 mill. kr, som opposisjonen foreslår i sine alternative statsbudsjett, må de tro om igjen. Det betyr altså en rasering av det stat­ lige barnevernet. Det vil bety at vi må kutte hundrevis av stillinger, eller kanskje et par hundre institusjonsplasser, eller droppe den satsingen som regjeringen har lansert på statlige fosterhjem. Resultatet av opposisjonens forslag vil være at færre barn får de tiltakene de trenger, det vil være lengre fosterhjemskøer, det vil være mangel på gode insti­ tusjonsplasser. Vi skal ta med oss neste gang opposisjonen kommer og krever mer til barnevernet, at de i virkelighe­ ten er villig til å finansiere det de vil gi mer til i deler av barnevernet, med å ta tilbudet fra andre barn som trenger barnevernet. Det er mitt ønske at vi gjennom de debattene vi nå legger opp til, både skal kunne diskutere viktige prinsipp­ spørsmål i barnevernet og også ta opp de mange innspil­ lene som nå kommer fra barn i barnevernet selv. I lik­ het med representanten Nilsson Ramsøy har jeg lyst til å berømme både Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn, som har kommet med en rekke svært konstruktive innspill til både regjering og storting når det gjelder hvordan vi kan forandre barnevernet på barnas egne premisser. Det er også én av grunnene til at både For­ andringsfabrikken og landsforeningen er godt representert i det barnevernspanelet som jeg har satt ned, med ønske om at vi f.eks. skal diskutere den problemstillingen som representanten Nilsson Ramsøy tok opp om hva vi kaller de ulike funksjonene i barnevernet -- språkbruken i barne­ vernet. Den type problemstillinger er jeg svært åpen for å diskutere og gjøre forandringer på når vi nå skal snu steiner i måten vi organiserer barnevernet på. Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte. Solveig Horne (FrP) [15:07:16]: Bare en opplysning: Fremskrittspartiet kutter ikke én eneste krone i barnever­ net, vi flytter på det. Og jeg er sikker på at de ansatte i det statlige barnevernet kan gå tilbake til de jobbene som de kanskje hadde i det kommunale barnevernet. Men det var ikke det jeg skulle stille spørsmål om til statsråden. Vi har en situasjon i dag der flere og flere gruer seg for å ta kontakt med barnevernet, fordi de kanskje trenger litt hjelp, men de er livredde for at de skal miste barna sine. Vi ser også at det har vært en eksplosjon av noe nytt som kalles barnevernsrådgivere og netteksperter i forhold til barnevernet, som hjelper familier som er redde for å miste barna sine, med å rømme og unnslippe barne­ vernet. Det er en utvikling som faktisk er veldig alvorlig, med tanke på at vi får slike nye tilbydere, i stedet for at det er barnevernet som skal hjelpe familiene. Så mitt spørsmål til statsråden blir: Er det slik det skal være? Og hvilke tiltak har statsråden tenkt å sette i gang for at vi skal få bukt med disse nye rådgiverne som har kommet? Statsråd Audun Lysbakken [15:08:19]: Jeg må bare få si at jeg tar Fremskrittspartiets budsjettforslag på alvor. Der står det at det skal kuttes 500 mill. kr i Bufetat. Hvis alt skal kuttes på stillinger, tilsvarer det 830 stillinger -- med helårsvirkning. Det er et dramatisk kutt! La meg så svare på spørsmålet. Jeg er også bekym­ ret for den utviklingen som representanten peker på. Jeg mener at det dels handler om hvordan vi kan skape bedre tillit mellom barnevern og biologiske foreldre, og hvor­ dan vi kan bli bedre på å følge dem opp. Det handler om hvordan vi kan fortsette en utvikling som er positiv på det området, fordi vi ser at langt flere foreldre enn før selv 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 821 2010 tar kontakt med barnevernet. Og så handler det også om hvordan vi skal kunne beskytte barnevernet mot en del av den uthenging og hets som i dag foregår bl.a. av barne­ vernsansatte, som jeg må si jeg er dypt bekymret for, og som vi må jobbe for å hindre. Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:09:34]: Jeg hører statsråden etterlyse konstruktive innspill fra opposisjonen. Det setter vi pris på. Statsråden kan jo gå gjennom Stor­ tingets hjemmeside og se på alle de forslagene som har kommet, alle de representantforslagene som er blitt frem­ met av opposisjonen det siste året. Jeg kan jo også ori­ entere Stortinget om at de rød­grønne partiene har stemt ned alle forslag. Samtlige forslag som opposisjonen har kommet med, har de rød­grønne stemt ned. Men siden statsråden etterlyser flere konstruktive tiltak, vil jeg komme med en utfordring, og den går på ansvars­ fordeling. Vi har hatt pilotprosjekter som har vært svært vellykket, slik som i Trondheim kommune, som tok over ansvaret for barnevernet, som har vært vellykket på alle måter. Nå vil et enstemmig bystyre i Haugesund gjøre det samme. Er det slik at statsråden støtter sine egne lokale SV­representanter, som ønsker et mer helhetlig ansvar for barnevernet, og lar dem få muligheten til et prøveprosjekt på det? Statsråd Audun Lysbakken [15:10:43]: Jeg har selv vært i Trondheim også for å lære av erfaringen de har gjort. Kommunestyret i Haugesund ber jo om noe som en rekke kommuner nå sier til meg at de ønsker seg. Flere byer har ønsket en slik modell. Vi ser at det er en tendens til at store kommuner ønsker en endring av ansvarsfordelingen i barnevernet i retning av mer ansvar til kommunene. Så har vi en utfordring knyttet til at signalet fra små kommuner ofte er et annet. Det er nettopp den type spørsmål jeg ønsker at vi nå skal disku­ tere. Om det blir aktuelt med flere forsøksordninger, må vi nå vurdere. Det som jeg har lagt opp til, er jo en gans­ ke ambisiøs tidsplan for at Stortinget skal kunne ta vari­ ge beslutninger om ansvarsfordelingen i denne perioden. Da er det et spørsmål om det er hensiktsmessig å lage nye forsøksordninger før den tid, eller om vi vil være i stand til sammen å ta de endelige beslutningene på bakgrunn av det vi i dag vet om hvordan barnevernet fungerer. Øyvind Håbrekke (KrF) [15:11:56]: Jeg går ut fra at statsrådens kritikk av opposisjonens budsjettforslag ikke gjelder Kristelig Folkeparti, for Kristelig Folkeparti har foreslått styrking av både det statlige og kommunale barnevernet. Men det som er Kristelig Folkepartis kritikk mot re­ gjeringen når det gjelder barnevern, er at vi ser ambisjo­ nene for 2011, men vi vet ikke hva ambisjonene er for 2012, 2013 og 2014, og vi ser ikke de langsiktige ambi­ sjonene som kan gi oss full dekning. At statsråder ønsker langsiktig satsing på sine områder, kan vi lese om i avi­ sen hver eneste dag. Det er jo når regjeringen fremmer budsjettdokumenter og dokumenter for Stortinget, at vi ser hva slags omforent politikk hele regjeringen står bak for årene framover. Statsråden viser til at han har skrevet til kommunene og fylkesmennene at satsingen på det kom­ munale barnevernet skal fortsette over flere år. Spørsmå­ let til statsråden blir da: Hvorfor har ikke statsråden gjort Stortinget oppmerksom på i budsjettdokumentet at det er en flerårig opptrapping av det kommunale barnevernet vi nå står foran? Statsråd Audun Lysbakken [15:12:58]: Jeg tar selv­ kritikk for litt upresis ordbruk. Det var Høyres og Frem­ skrittspartiets alternative statsbudsjetter jeg siktet til med min kritikk. Vi er nå inne med en satsing rettet mot kommunene som har et langsiktig perspektiv. Det har jeg også forsik­ ret kommunene om med det rundskrivet som nå går ut til alle landets kommuner, med invitasjon til å søke om pen­ ger fra den øremerkede ordningen. Vi mener også at det er behov for flere stillinger i kommunalt barnevern enn det som er mulig gjennom den satsingen som vi nå setter i gang for 2011. Når vi har brukt tallet 400 stillinger, er det fordi det er det vi tror er realistisk å skaffe av folk på ett år. Så er det selvfølgelig slik, som representanten vet, at vi budsjetterer fra år til år. Men regjeringen har vært veldig tydelig både på at de pengene vi nå kommer med, har et langsiktig perspektiv, og at vi mener at de ikke løser alle problemer i barnevernet, men at det vil være behov også etter det. Trine Skei Grande (V) [15:14:16]: Godt at vi fikk avklart dette med pengene! Men jeg trives også med å bli omtalt som opposisjonen til Lysbakken. Det jeg har lyst til å spørre om, handler om det forsla­ get som Venstre har lagt fram, og som statsråden har sagt at han skal se på, som han ikke var helt avvisende til -- ikke rart, fordi Hordaland SV har en uttalelse som er helt i tråd med Venstre­forslaget om omorganisering. Så jeg tenk­ te at jeg kanskje kunne benytte replikkvekslingen til å få statsråden til å presisere litt mer hva å «se på» betyr. Er det sånn at han faktisk vil vurdere enten å foreta det radi­ kale grepet som Venstre har foreslått, eller å se på hvor­ dan man skal klare å flytte ressurser nedover i systemet, ned til dem som sitter og gjør vedtakene. I den krigen om kompetanse vi i dag ser, må grunnplanet styrkes. Statsråd Audun Lysbakken [15:15:11]: Jeg mener det skjer mye positivt i Bufetat. Det er derfor Høyres og Fremskrittspartiets kuttforslag vil få dramatisk effekt på norsk barnevern. Men som jeg sa i min redegjørelse, mener jeg også at det er en del utviklingstrekk etter barnevernsreformen som er bekymringsfulle, og som i all hovedsak er de samme som bl.a. Venstre har pekt på. Derfor inviterer jeg nå til en debatt, både gjennom de evalueringene vi skal ha, gjennom barnevernspanelet, og ikke minst gjennom den stortings­ meldingen som skal komme i 2012, for å diskutere nettopp hvordan framtidens ansvarsfordeling skal være. Da er jeg villig til å snu steiner. Jeg vil ikke utelukke noen mulige løsninger. Alt skal vurderes. Jeg ønsker meg en bred de­ batt om det. Jeg mener alvor med den debatten vi har invi­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 822 2010 tert til, og jeg er helt sikker på at vi trenger den prosessen og den tiden, fordi endringer må forankres godt både po­ litisk og i barnevernet. Det er den prosessen jeg nå ønsker å sette i gang, og den har ingen forutinntatte konklusjoner. Karin S. Woldseth (FrP) [15:16:27]: Først til inn­ dekningen vår, eller salderingen når det gjelder disse 500 millionene. Det er slik at vi bl.a. kan avvikle fagtea­ mene som kommunene er misfornøyd med -- en oppgave som kommunene fullt ut greide tidligere. Der har vi straks en vesentlig ressurs å ta av. Men det var ikke det jeg skulle spørre statsråden om. Han etterlyser tiltak. I bl.a. Bergen har man opprettet fa­ milieråd som virker utrolig bra. Det viser at barn har langt flere større nettverk enn det man skulle tro. Derfor vil jeg spørre statsråden om han kunne tenke seg å utvide ord­ ningen med familieråd også til å gjelde flere kommuner i landet. Statsråd Audun Lysbakken [15:17:21]: Vi får jo hel­ digvis anledning til å diskutere budsjettforslagene videre. Jeg vil holde fast på at det Fremskrittspartiet har foreslått, er uansvarlig og farlig for barnevernet. Når det gjelder familieråd, er jeg kjent med det som er gjort i Bergen, og jeg synes det er spennende. Jeg mener at alle tiltak som kan bidra til å forankre det vi gjør, enda bedre -- hos familiene, hos ungene selv, hos foreldrene -- og som kan involvere barnevernet i det som jo er vårt viktig­ ste mål, nemlig å løse problemene tidlig og med utgangs­ punkt i de familiene der barna er, er bra. Derfor er erfa­ ringene fra Bergen noe som vi skal se på, og også vurdere hvordan vi eventuelt kan følge opp. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Lene Vågslid (A) [15:18:39]: Då barnevernsguten på åtte år blei spurd om han hadde nokon ynske i samband med at han skulle flytte frå ein barnevernsinstitusjon til ein fosterheim, hadde han tre ynske: -- Han ynskte seg å kunne behalde dei same reglane og rutinane som han hadde hatt på barnevernsinstitu­ sjonen. -- Han ville ha ein garanti om at han aldri kom til å bli slått igjen. -- Han ville ha to glas brus i staden for eitt på laurdags­ kveldar. Dette var ynske frå ein gut som hadde budd i ein val­ deleg familie. Eksemplet er faktisk frå barnevernet i Ber­ gen, der dei no brukar familieråd som metode i arbeidet med plassering av barn i fosterheim. Denne metoden tek utgangspunkt i barnets familie og nettverk når dei skal i gang med prosessen, og har vist seg å vere svært vellykka. Barn er små, kloke personar som ynskjer og treng trygg­ leik og stabilitet i sin kvardag. Barn heilt ned i ganske låg alder klarer fint å uttrykkje meiningar og ynske om kor­ leis dei vil ha det, og det kjem lettast til uttrykk dersom dei har personar dei har tillit og relasjonar til med seg som støttespelarar. For barn betyr rutinar og reglar tryggleik. For barn betyr stabilitet føreseielegheit og tryggleik. Og ikkje minst betyr alt dette at nokon bryr seg om dei, tek vare på dei og er glad i dei. Eg meiner me i mykje større grad enn i dag bør bruke denne tilnærminga når ein skal plassere barn i fosterheim. Ikkje berre brukar ein kjende personar som barnet har ein relasjon til, men dette er jo ein veldig fin metode å finne gode og eigna omsorgspersonar på. Det var fleire som hadde gått inn i dette rådet i Bergen som familie eller venn av barnets familie, som i utgangspunktet ikkje hadde trudd at dei skulle bli fosterforeldre. Men etter proses­ sen -- saman med barnet, nettverk og barnevernet -- fann dei ut at dei ynskte å bli det. Som statsråd Lysbakken sa i si utgreiing, er over 10 000 barn plasserte i fosterheimar i Noreg. Noreg er på topp i Norden i bruk av fosterheim som plasseringsalternativ. Lysbakken var klar på at styrking av fosterheimstilbodet er ei prioritert oppgåve for regjeringa. Han viste i tillegg til at alle regionane no melder om auka innsats for å skaf­ fe fleire fosterheimar, og at ein auka bruk av fosterheimar i barnets familie og nettverk er ei sentral målsetjing. Alt dette er svært bra. Men det at barn står i kø for å få fosterheimsplass, er ikkje bra, og det kan me ikkje akseptere. Eg er derfor svært glad for at statsråden har eit stort fokus på dette, og at re­ gjeringa no har ein klar barnevernsoffensiv i årets stats­ budsjett. Men for å rekruttere fleire fosterheimar treng me ikkje berre pengar. Eg trur òg at me treng nye metodar. Det har vore ein stor auke i talet på meldingar og talet på barn under tiltak i barnevernet dei seinare åra. Fleire melder frå enn før, og som statsråden sa under si utgreiing, tek stadig fleire foreldre kontakt med barnevernstenesta sjølve. Det fortel meg at tilliten til barnevernsapparatet har auka, noko som er svært viktig. Det som bekymrar meg, er at bekymringsmeldingar til barnevernet i svært liten grad kjem frå helsestasjon og barnehage. Tal frå 2006 viser at berre 3 pst. av meldingane kom frå barnehagen, og pro­ senten har ikkje auka markant i åra etter. Dette samsvarar ikkje med det me veit om viktigheita av tidleg innsats. På same måten som tidleg innsats i skulen er avgjerande for barnets framtid, er tidleg innsats i barnevernet avgjerande. I tillegg til eit auka fokus treng me større saksbehand­ lingskapasitet. 672 ubehandla saker i august 2010 er 672 for mange. For at fleire barn skal få rett hjelp til rett tid, treng me å styrkje barnevernstenesta, og me treng å styrkje fylkesnemndene for å få ein betre og styrkt saksbehandlingskapasitet. Eg er svært glad for at regjeringa no føreslår ein auke på 10 mill. kr til fylkesnemndene. Dette står i sterk kontrast til Framstegspartiets alternative budsjett, for det stemmer ikkje at dei ikkje kuttar i barnevernet. Dei føreslår eit kutt på 60 mill. kr til fylkesnemndene. Dersom ein gjer dette, vil det gå ut over dei barna som dei no snakkar om ikkje får hjelp. I forhold til det representanten Horne sa om å vere handlingslamma, vil eg påstå at dette er å føreslå kutt som fyrst og fremst vil føre til handlingslamming. Det må vere eit mål å gje barn hjelp til rett tid, og då treng me å styrkje fylkesnemndene. Det kan hende at Framstegspartiet yn­ skjer å kutte ut fylkesnemndene, men då må dei i så fall flytte handsaminga av desse sakene til nokon andre, f.eks. 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 823 2010 til domstolane. Men det finn me ikkje att i deira alter­ native budsjett. Dersom Framstegspartiets budsjett skulle vore barnevernspolitikken, ville det faktisk fått dramatis­ ke konsekvensar for barnevernssystemet. Noreg hadde då i tillegg som følgje av ei kommersialisering fått ei stor ny stor gruppe med gründerar som skulle tene pengar på an­ dres liding. Me hadde fått fleire barnevernsgründerar og barnevernsentreprenørar. Det er å ta barnevernet i heilt gal retning, og det står i sterk kontrast til korleis regjeringas og Arbeiderpartiets barnevernspolitikk er og skal vere. At regjeringa og statsråd Lysbakken no lyftar barne­ vernet så høgt på dagsordenen, har stor verdi. I tillegg til den økonomiske sida, der me bl.a. styrkjer det kommunale barnevernet med 240 mill. kr, har eg òg trua på den reint kommunikative verdien dette har. Å setje fokus på bar­ nevernet, på barna som treng hjelp frå vaksensamfunnet, håpar eg vil smitte over til alle som arbeider med barn i heile landet. Eg håpar at eit større fokus på barnevern, ein auke i talet på stillingar i barnevernstenesta og meir dia­ log mellom barnehage, skule og barnevern kan føre til at fleire meldingar kjem inn tidlegare. Statsråden tek no òg initiativ til ein diskusjon om det biologiske prinsippet. Han skal setje ned eit utval som skal sjå på prinsippet, og det synest eg er svært bra. Debatten om dette er for mange svært kontroversiell, men det gjer han ikkje mindre viktig av den grunn. Det biologiske prin­ sippet har stått sterkt i barnevernet i alle år. Mi klare hald­ ning og mitt utgangspunkt for kvar barnevernsdebatt er at omsynet til barnets beste skal vere det styrande prinsippet. Eg meiner det i ljos av dette òg er grunn til å opne for ein diskusjon rundt innføring av tidsavgrensing i forhold til det biologiske prinsippet og eventuell tilbakeføring. Er det til barnets beste å bli tilbakeført til biologiske foreld­ re etter å ha budd i ein fosterheim f.eks. frå det var eit lite spedbarn til det er ti år, i eit tilfelle der barnet ikkje har hatt kontakt med mor eller far? Me veit at i fleire situasjonar er det slik at barna ikkje kan eller bør ha kontakt med bio­ logiske foreldre mens dei er i fosterheim, f.eks. på grunn av tungt rusmisbruk. Det er eit faktum at gode relasjonar mellom barn og vaksne er den viktigaste føresetnaden for barns læring og utvikling. For mange brot i relasjonar kan føre til ei negativ utvikling. Barn treng ikkje vaksne som er perfekte førebi­ lete, men dei treng vaksne som ser dei, og som er i stand til å regulere og rettleie på ein klok måte. Dette handlar ikkje om tradisjonell barneoppdraging, men det handlar om å byggje gode relasjonar mellom barn og vaksne som ikkje blir prega av kortsiktige problemløysingar. I utviklings­ psykologien seier ein at når barn er mellom null og seks år blir grunnlaget danna for tryggleik og deira følelse av å vere bra nok akkurat slik som dei er. Dei speglar seg i vik­ tige vaksenpersonar. Dette krev at barnet har vaksne som ser det og anerkjenner det. Dette burde òg fortelje oss når me skal ta diskusjonen rundt det biologiske prinsippet, at det etter f.eks. seks--ti år i fosterheim ikkje nødvendigvis er det beste for barnet å bli tilbakeført. Under barnevernsdagane i Stavanger i 2008 blei det vist til at det norske fosterfamiliearrangementet er eit supple­ rande og ikkje eit erstattande foreldreskap. Dette er henta frå ein kulturpsykologisk studie av seinmoderne fosterfa­ miliar. Dette gjeld mange der fosterheim berre er eit mel­ lombels tiltak og kontakten med biologiske foreldre er god og til stades under heile løpet. Det er ikkje desse tilfella eg viser til. Poenget mitt er at i nokre tilfelle, er min påstand, blir fosterfamilien eit erstatta foreldreskap som går over mange år, og at det på dette grunnlaget òg er behov for ein disku­ sjon om det biologiske prinsippet. Det bør i tillegg kanskje òg opnast for ein ny diskusjon rundt bruken av adopsjon. Det finst ikkje berre eitt svar på denne diskusjonen, og diskusjonen er full av nyansar og kompleksitet som tida ikkje strekk til å belyse no. Men at diskusjonen må takast, og at det er eit svært viktig grep Lysbakken no gjer, er det ingen tvil om. Målet for barnevernet må vere at det er eit vern for barn -- det må vere å syte for at barn som ikkje kan få om­ sorg frå eigne foreldre, likevel får ein trygg, god og stabil oppvekst. I fleire tilfelle trur eg at det biologiske prinsip­ pet kanskje må vike for å nå det målet. Eg ser med stor interesse fram til resultatet frå det utvalet som skal greie ut det biologiske prinsippet, og eg ser fram til å vere med og debattere dette vidare. Eg vil avslutte innlegget med å rose både statsråd Lysbakken og regjeringa for å setje bar­ nevernet så høgt på dagsordenen, og ikkje minst for å ha ein så klar barnevernsoffensiv i årets statsbudsjett. Ib Thomsen (FrP) [15:28:48]: Når vi blir invitert til debatt, mener jeg fokuset blir feil når det eneste man gjør er å kritisere Fremskrittspartiet, og har en ideologisk de­ batt om man skal bruke private, og ikke en god dialog om de utfordringene man har i barnevernet. Selv om Frem­ skrittspartiet sier tre ganger fra talerstolen at vi ikke kut­ ter i budsjettet, gjentas det fra dem som ønsker debatt og dialog, at det gjør vi. For fjerde gang: Fremskrittspartiet kutter ikke i budsjettet til barnevernet, vi bruker penge­ ne på en annen måte. Vi ønsker at pengene skal brukes nærmere dem som har behov. Omsorg og oppdragelse av barn er i første rekke foreld­ renes ansvar. Foreldrene kan likevel ha behov for hjelp i kortere eller lengre perioder, f.eks. på grunn av vanskelige livssituasjoner. Her kan barnevernet komme inn for å bistå barn og familiene, slik at barn kan sikres gode levekår og gode utviklingsmuligheter. Hensynet til barnets beste må være et overordnet prin­ sipp i barnevernets arbeid. Vi ser stadig vekk og ukentlig i media store oppslag, dramatiske oppslag om barn som ikke har det bra. Det er køer, og det er store utfordringer. Det er det vi skal diskutere her i dag. Hvis f.eks. barn og foreldre har interesser som står mot hverandre, er det hensynet til barnet som må bli av­ gjørende. I utgangspunktet skal barn vokse opp hos sine biologiske foreldre. Denne forutsetningen, det biologiske prinsipp, er grunnlaget for norsk og internasjonal lovregu­ lering av forhold mellom barn og foreldre. Da er det vik­ tig at samarbeidet mellom barnevern, helsestasjoner, bar­ nehage, fritidssektoren og skoler rommer flere relasjoner og møter mellom mange, ulike personligheter, ulike ver­ dier, ulike bekymringer og forskjellige roller. Det krever 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 824 2010 en holdningsendring hos de ansatte som jobber med bar­ net og en videreutvikling av deres samarbeidskompetan­ se med fokus på kommunikasjon, rådgivning og omsorgs­ svikt generelt. Uansett fordrer det samarbeid, dialog og respekt for hverandre. Et viktig moment er også at lærerne sitter med kompe­ tanse om barn. I en undersøkelse foretatt blant foreldre som har utsatt sine barn for omsorgssvikt, kommer det frem seks hovedpunkter. Fire av disse punktene viser seg å være mangel på kunnskap også av pedagogisk art. Foreld­ rene innrømmer at de bl.a. mangler kunnskap om at barn trenger oppmuntring, veiledning og ros, at barn trenger å få vise seg frem, vise nye ferdigheter, og at de trenger en følelse av mestring. Der kommer fritidsaktiviteter inn. Det kan være godt forebyggende arbeid, aktiviteter som idretts­ lagene og musikken gjør lokalt. Det er også forebyggende for å holde barna utenfor rusmiljø. Da er fritidsaktiviteter veldig viktige. Foreldrene i undersøkelsen hadde også bl.a. urealistis­ ke forventninger om hva barn kunne gjøre på ulike trinn i sin utvikling. Lærerne bør ha kunnskap og kompetanse på dette området. Det bør ligge et ansvar hos lærerne for å gi tilbakemelding til foreldre som har behov for det, om deres barns utvikling og hvordan barnet oppfører seg, om det er normalt i forhold til dets alder. På denne måten kan godt foreldresamarbeid forhåpentligvis fore­ bygge omsorgssvikt og bidra til et sunt og trygt miljø for barna. Mange barnevernssaker starter med at foreldrene selv tar kontakt og ønsker råd og veiledning eller annen hjelp, med de konsekvenser det kan ha noen ganger. Mange ungdommer oppsøker også barnevernstjenesten med be­ kymring for venner, eller fordi de selv befinner seg i en vanskelig situasjon. Barnevernstjenesten får mange henvendelser fra offent­ lige tjenestemenn, skoler, barnehager, naboer, familie og andre som er bekymret for barn. Men da må vi vite hva vi gjør. Vi må tørre, vi må ville, vi må hjelpe de barna som har det vanskelig. Og da må vi ikke drive med noen ideo­ logisk debatt her i Stortinget om hvor vi fører pengene, hvilke poster vi fører dem på, og om vi ønsker å bruke pri­ vate institusjoner. Den debatten må vi legge bort. Vi må gjøre det beste for barna. Bent Høie (H) [15:33:52]: Til debatten om Høyres og eventuelt Fremskrittspartiets disponeringer i budsjettet er det i hvert fall Høyres utgangspunkt at vi ikke får det beste barnevernet ved å plassere fagfolkene med den lengste ut­ dannelsen og den lengste erfaringen lengst mulig vekk fra der barna bor. Tvert imot, dess flere av de flinke fagfol­ kene i barnevernet som jobber nært barna, dess bedre blir barnevernet. Under den rød­grønne regjeringen har krisen i barne­ vernet fått lov til å utvikle seg under tre ulike statsråder i fire år, uten at en har vært villig til verken å erkjenne problemet eller å komme med løsninger på de utfordrin­ gene som var og er i barnevernet, og det på tross av at advarslene var veldig tydelige både fra opposisjonen, fra barnevernet selv, fra barna og fra samfunnet. Tegnene i tiden var veldig klare, men de tre foregående statsrådene var ikke engang villige til å erkjenne at det var et problem i barnevernet. Den nåværende statsråden, Lysbakken, fortjener ros for at han har erkjent krisen og har vært villig til å ta en de­ batt om dette. Men det er alvorlig at den rød­grønne re­ gjering i fire år ikke har vært villig til å ta opp en debatt om det som kanskje er helt grunnleggende i velferdssam­ funnet vårt. Og tre statsråder som egentlig bare hadde ett stort ansvarsområde som var viktig, der de faktisk hadde ansvar for tjenestene, var ikke villige til å gjøre noe med konsekvensene av den utviklingen som fikk komme. Når statsråden nå har erkjent krisen og starter en de­ batt, er det likevel etter Høyres syn synd at man benytter anledningen til å la det være en hovedsak å gå til angrep på halvparten av landets barnevernsinstitusjoner, som dri­ ves av private. Den halvparten av landets barnevernsinsti­ tusjoner som hver dag løser store utfordringer innenfor barnevernet, og som i mange tilfeller nettopp tar seg av de barna som det offentlige har gitt opp og ikke har et tilbud til, velger altså statsråden med ansvar for dette området å gå til angrep på, i stedet for å invitere til mer samarbeid om å løse utfordringene i et barnevern som jeg også oppfatter at statsråden har erkjent har store utfordringer. I Stavanger Aftenblad lørdag den 13. mars 2010 er det uttalelser fra to som jobber i barnevernet: «Det er for få plasser tilgjengelig og institusjons­ plassene er ikke differensiert nok. Tilbudene passer ikke nødvendigvis alltid barnas mange ulike behov, sier Hernes. De to er redd for en utvikling der økonomiske hen­ syn får for høy prioritet når tiltak skal velges. Det er langt billigere å ha et barn i fosterhjem enn på insti­ tusjon. -- Vi har innimellom følelsen av at det er øko­ nomien som styrer. Men arbeidet med barnevernsbarn er kostbart uansett. Dette er en kostnad samfunnet er nødt til å ta, sier Corneliussen.» Astrid Benestvedt som er avdelingsleder for ungdoms­ delen i barnevernet i Kristiansand kommune, sier noe av det samme: «Vi vegrer oss mer og mer for å sende ungdom til det statlige barnevernet. De blir ofte mye verre der (...) (...) 15­åringen passer ikke på Furukollen. Likevel skal han dit. For politikken er at det ikke skal brukes priva­ te akuttplasser, selv om det finnes private tilbud som virker godt. (...) Ansvaret ligger hos statsråd Audun Lysbakken. Han styrer barnevernet. Vi kan ikke lenger se på at unge liv ødelegges fordi systemene er for dårlige.» Høyre er helt enig med Astrid Benestvedt i dette. Det er svært viktig at man har et mangfoldig tilbud i barne­ vernet, at man har et tilbud som er tilpasset det enkelte barn, at det føles trygt for dem som ønsker å bygge opp og drive institusjoner i barnevernet, slik at de oppleves som en samarbeidspartner som det offentlige ønsker skal være der over lang tid, og ikke som en fiende, en motstander, som man skal bekjempe. Høyre vil derfor fortsatt jobbe for at man har et barne­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 825 2010 vern som er i stand til å ta seg av alle barna som har behov for det, et barnevern med et mangfoldig tilbud, der de som jobber, også opplever at de har en valgmulighet for å gi et tilbud som er tilpasset det enkelte barn. Ingalill Olsen (A) [15:39:11]: Barnevernet har vært høyt oppe i det offentlige ordskiftet i det siste. Det er bra, selv om mange omtaler barnevernet synonymt med kri­ ser. Omtalen er av det gode. Vi får fokus på et viktig felt, nemlig de av våre barn som kommer i en slik situasjon at andre må ta over omsorgen for dem for lengre eller kortere tid. Barnevernet gjør en utrolig viktig jobb, og nettopp fordi dette omhandler umyndige barn, må virksomheten gås kri­ tisk etter i sømmene. Når barnevernet er under press med mange saker som ikke er behandlet, blir det dessverre slik at forebygging nedprioriteres til fordel for de mer alvorlige omsorgsovertakelsene. Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nød­ vendig hjelp og omsorg til rett tid. Slik skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Dette er ambisiøse, men viktige, mål å nå. Jeg tror det er bred politisk enighet om verdien og viktigheten av dette arbeidet. Regjeringen har tatt meldinger om behov for styr­ ket innsats i barnevernet på alvor -- først ved å legge inn midler tilsvarende 400 stillinger i budsjettet for 2010, for så å følge det opp med 240 mill. kr, øremerket barnevernet, i budsjettet for 2011. Disse midlene skal primært gå til å øke antall stillinger i kommunene, men de kan også anven­ des til andre relevante tiltak i tilknytning til barnevernet. Midlene tildeles etter søknad til fylkesmannen. Mange kommuner trenger flere stillinger i barnever­ net. Men det er også kommuner som har god dekning av stillinger på dette området, men som trenger midler til tiltak og forebygging rettet direkte mot den det gjelder. Dette har den enkelte kommune best oversikt over selv. Jeg er glad for at det ikke er en rigid anvendelse av disse midlene. Både lokalpolitikere og storting og regjering må fort­ satt ha fokus på barnevernsfeltet for å forsterke og forbedre kvaliteten på feltet. Fra mitt ståsted i Finnmark har jeg registrert at det er en debatt knyttet til at samiske barn som plasseres i foster­ hjem, bør plasseres hos samisktalende fosterforeldre. Jeg skjønner kravet, og jeg mener at det lokale barnevernet må imøtekomme disse kravene så langt det lar seg gjøre. Et barn som flyttes ut av sitt hjem og fra sine foreldre, gjen­ nomgår sterke følelsesmessige påkjenninger. Dersom de også må gi avkall på morsmålet, kan hjelpen virke mot sin hensikt. Disse forholdene gjelder også for andre språklige minoriteter i andre deler av landet. Barn skal få den hjel­ pen de trenger, men ikke fratas sin kultur, sitt språk og sin identitet. For å oppnå at man får fosterhjem med samme språk og kulturbakgrunn som barnets, går oppfordringen til ulike etniske miljøer at de stiller opp som fosterforeldre. Jeg er klar over at det ikke alltid er like enkelt å hen­ synta alle forhold, men vi må hele tiden ha barnets beste i minne. Å ha rett til sin egen kultur, også når forhold hjemme er vanskelig, er et velferdssamfunn verdig. Presidenten: Slik presidenten ser talelisten herfra, blir det kveldsmøte. Karin S. Woldseth (FrP) [15:43:23]: Etter åtte år i familie­ og kulturkomiteen, hadde jeg svært høye forvent­ ninger til at statsråden skulle komme med nye og bane­ brytende reformer for barnevernssektoren, fordi i familie­ og kulturkomiteen var det spesielt SV Fremskrittspartiet jobbet veldig godt sammen med. Statsråden har dessuten vært høyt på banen i en rekke medier i det siste, så for­ ventningene var store, men, dessverre, skuffelsen ble enda større. De eneste jeg kunne spore av nyheter, var at statsrå­ den skulle opprette et utvalg som skulle se på det bio­ logiske prinsipp. Selvsagt er ikke det biologiske prinsipp veldig viktig for SV -- det vet vi -- og av og til lurer jeg på om SV egentlig ønsker at staten skal overta alle barn fra fødselen for deretter å forme dem i sitt eget sosialistiske bilde. Men statsråden rokker ved noe fundamentalt i mine verdier når han skal utrede det biologiske prinsipp -- som om det overhodet kan stilles spørsmål ved om biologisk tilknytning betyr noe. Å sette det biologiske prinsipp til side, bryter dessuten med både menneskerettigheter og barnekonvensjonen. Det som statsråden altså kunne fronte satsingen på bar­ nevernet med, er utvalg, utredninger og 240 mill. kr, øre­ merket til stillinger i barnevernet, som kommunene alle­ rede i 2010 fikk friske penger til. Siden kommunene ikke brukte disse og dermed heller ikke prioriterte barnevernet i 2010, gir man de samme kommunene nye 240 mill. kr, men denne gangen øremerkede kroner, i håp om at det skal få opp antall stillinger. Vel, vel, den som lever får se! Også tidligere har vi sett at øremerkede midler blir brukt til helt andre ting. Nå har vi hatt en rød­grønn flertallsregjering i fem år -- i fem år, president! Vi har hørt hvordan de skal satse på fat­ tigdom og de sårbare barna. Da er det jammen på tide at man ser til å få gjort noe. Jeg blir litt matt når represen­ tanten Gjul står her og snakker om historisk satsing på bar­ nevern. Nå har altså denne regjeringen sittet og hatt mu­ ligheter i fem år, og køene i barnevernet har bare vokst og vokst og vokst. Da er det på tide at man gjør noe. Statsråden snakker om fristoversittelser. Det er 170 barn på venteliste for fosterhjem. Det er 860 på venteliste for tilsynsførere. Det er 672 saker i saksbehandlingskø hos fylkesnemndene. Da hjelper det ikke å bygge opp et enda større byråkrati. Man må ta grep for å gi hjelp til de barna som virkelig har behov for det. Utredninger og utvalg gir ikke barn og ungdom den hjelpen de har behov for. Det gir oss i beste fall nok en NOU eller en rapport om tingenes tilstand, en tilstand som har vært stillstand i fem år. Fredag den 19. november, altså samme dag som statsrå­ den holdt sin redegjørelse, kunne vi på VG Nett lese at 18­ åringer dumpes av barnevernet. Til tross for at de skal ha en handlingsplan, og til tross for at de fremdeles har behov for nære relasjoner, ønsker ikke barnevernet i mange kom­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 826 2010 muner å ha myndige ungdommer i sitt system. De lemper dem dermed over til Nav og sosialkontorene. Barnever­ net er pålagt å spørre ungdommene om de vil ha oppføl­ ging, men ifølge Landsforeningen for barnevernsbarn er det svært få ungdommer som blir spurt. Det er mye som kunne vært forandret i lov om barne­ vernstjenester. Tidene har forandret seg, og nye behov har oppstått siden den kom i 1992, ikke minst med tanke på kommunikasjon, modenhet og kulturforskjeller hos barn og unge. Det statsråden skulle ha gjort, var å gjennomgå og revidere den loven, ikke bare sette ned et utvalg som skulle se på det biologiske prinsipp. Vi har mange ganger det siste året sett statsråden på tv hvor han har sagt at dette kan ikke aksepteres, dette er ikke godt nok, og sånt skal ikke skje. De fleste av oss vet hvilke saker jeg snakker om. Men hvor mange gan­ ger til skal slike saker, som overdoser, dødsfall, rømnin­ ger og kriminelle handlinger skje, før statsråden faktisk tar grep? Det er åpenbart for meg -- og mange med meg -- at for statsråden er pappapermisjoner, mannspanel og kvin­ nepanel langt viktigere enn de aller svakeste i samfunnet vårt, nemlig de voldsutsatte, overgrepsutsatte, og de som er utsatt for omsorgssvikt og må leve med sine tunge rus­ middelmisbrukende foreldre, fordi den rød­grønne regje­ ringen har sviktet dem som trenger det mest -- de sårbare barna. Kari Henriksen (A) [15:48:30]: På min vei til Stor­ tinget leser jeg Henrik Ibsen hver dag. Han har en tekst, eller tre ord, som står på fortauet her borte: Hva er rett, spør han. Jeg tror det er et viktig spørsmål å stille seg i en vans­ kelig debatt om hvordan en skal ivareta barn som er under omsorg av barnevernet, på en best mulig måte. Jeg tror det aller farligste vi kan gjøre, er å komme fram til et fa­ sitsvar med to streker under. For sånn er ikke verden, og sånn er heller ikke barna. Jeg synes det er veldig bra at statsråden har løftet denne problemstillingen til en åpen debatt og inviterer til god dialog. Dessverre opplever jeg at mye av debatten er knyt­ tet til rammer og strukturer, køer, penger, personer, kunn­ skap og utdanning. Barn skal være barn, og de bor ikke i barnevernstjenesten. De bor i det sivile samfunnet. De er klassekameratene til mine barnebarn. Foreldrene bor i min gate. Jeg kjenner noen som har hatt hjelp av barne­ vernet. Det som bekymrer meg -- og det er det liten plass til i en melding -- er hvordan vi konstituerer virkeligheten for disse barna i det offentlige rom. Hva er det vi fortel­ ler? Jo, vi forteller to ting. Det ene er at barna er ofre; de er hjelpeløse ofre. Det andre er at barna er følelseskalde skurker. Det er de to identitetsmerkene vi som samfunn plasserer disse barna i, i en stor del av denne debatten. De er ikke det. De er verken bare ofre eller bare skurker. De lever et liv med en hverdag som i liten grad er knyttet til barnevernstjenesten. De er andre steder. De er på skolen, de er på fritidsaktiviteter, de er på kulturelle tilbud. Det er viktig for oss ikke å glemme at det er der tiltakene skal virke. Det bekymrer meg litt at vi kanskje lar det i debatten som vi alle er enige om -- at rammene er for små, det er for lange køer, det er problemer knyttet til struktur, det er problemer knyttet til kunnskap hos ansatte -- bli en sove­ pute for oss, at vi kan lene oss tilbake og si at vi kan ikke gjøre noe for vi har ikke flere ressurser, vi kan ikke gjøre noe for vi har ikke flere kompetente folk, vi kan ikke gjøre noe for vi er ikke profesjonelle nok. Barna trenger profe­ sjonalitet på de områdene der de trenger profesjonalitet. De trenger ikke profesjonalitet i sine liv. Der trenger de å være sammen med voksne. Jeg er veldig glad for at den regjeringen vi har, har et langsiktig perspektiv på hvordan en skal skape et samfunn som gir større rom for barn også i den sivile verden, ikke bare innenfor tjenestestolpene. Det dreier seg om satsing mot «drop­out», om barnevern, Samhandlingsreformen. Det gjelder satsing på rusfeltet, på barnehus og på Den kulturelle skolesekken -- tilbud til alle som også kommer barn som har spesielle problemer, til gode. Så vil jeg ikke la være å nevne det aller viktigste. Det er barnehagedekningen. For meg er det sånn at ingen annen regjering enn en regjering utgått fra venstresiden hadde fått på plass full barnehagedekning i et samfunn. Det er også lagt stor vekt på tiltak innenfor frivillig sek­ tor i dette budsjettet. Jeg leste Fædrelandsvennen i dag, der var det intervju med en ildsjel -- NRK skal gi pris til årets ildsjel -- som sier at hvis han hadde fått penger for jobben sin, ville han ikke hatt den. Jeg synes det er be­ kymringsfullt at vi tenker veldig mye penger, at vi tenker lønn i så stor grad som jeg synes vi ofte gjør når vi snak­ ker om dette. Vi må også ha plass til frivillig engasjement og til at vi som sivilsamfunn og enkeltpersoner tar et an­ svar for å møte disse barna der vi er til enhver tid, uten å tenke samfunnstjeneste. Kari Kjønaas Kjos (FrP) [15:53:58]: Jeg har opp gjennom årene av forskjellige grunner hatt befatning med barnevernet, og kvaliteten og særlig resultatene bekym­ rer meg. Jeg fulgte derfor statsrådens redegjørelse med spenning. Men igjen kunne jeg ikke kjenne meg igjen. Selv om statsråden innrømmer noen svakheter og noen utfordrin­ ger innen barnevernet, ble helhetsinntrykket at statsråden mener at det ikke er noen krise. Og der er vi uenige. Jeg tok derfor en telefon til barnevernslederen i en stør­ re kommune i østlandsområdet. Jeg ga et resymé av stats­ rådens redegjørelse for vedkommende. Barnevernslederen ble faktisk både opprørt og oppgitt. -- Ja, da er alt som det pleier. Vår hverdag er langt fra statsråden sin, men det er ikke noe nytt, sa han. Og så fortalte han meg om hvordan hverdagen er for de ansatte. Jeg har lyst til å legge til at han har vært bar­ nevernsleder i 20 år. Han fortalte om hvordan hverdagen er for barna, som vanligvis må vente i månedsvis på hjelp. Og han fortalte om hvordan de ansatte i kommunen gang på gang blir overkjørt av staten når det gjelder hva som er best for det enkelte barn. Denne barnevernslederen fortalte meg om en barne­ vernshverdag som jeg kjente meg igjen i. På grunn av min kjennskap til barnevernet ble jeg valgt 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 827 2010 inn som partiets representant i Stortingets billighetserstat­ ningsutvalg. Det triste ved å sitte der, er erkjennelsen av at mange av de feilene vi gjorde i 1950, gjør vi fortsatt. Til tross for at tusener på tusener har fått erstatning fra den norske stat for feilplassering, for å ha blitt flyttet rundt utallige steder, eller for manglende tilsyn som har medført psykiske, fysiske og seksuelle overgrep, så gjør vi mange av de samme feilene i dag. Når skal vi egentlig lære? En av søkerne fra siste utvalgsmøte beskrev det ganske godt: Hvor hadde systemet vært? Hvem hadde ansvaret? Hvordan kunne noen som skulle ta vare på oss og for­ valte våre liv, svikte oss så til de grader? Omsorgssvikt, sa de om mine foreldre, men dette var jo den verste om­ sorgssvikten som et barn kunne oppleve. Sendt rundt på forskjellige steder som en pakkepost, splittet fra sine søs­ ken -- og det grunnleggende som et barn trenger, var man­ gelvare. Hvordan kunne barnevernet tillate dette? Og her var jeg plassert med femten andre som hadde lidd nesten samme skjebne. Var det noe rart at vi hadde sluttet å stole på systemet, og at hat var sterkere enn kjærlighet? Senest i sommer fikk jeg et nytt eksempel på dette. En rusmisbruker jeg kjenner, overlot for en del år siden fri­ villig omsorgen for sin sønn til barnevernet. Hun forsto at hun selv ikke var i stand til å gi sitt barn trygge og gode oppvekstvilkår. Men som hun selv sier i dag: Jeg gjorde dette fordi jeg var 100 pst. sikker på at barnevernet ville gi ham bedre oppvekstvilkår enn jeg selv kunne. Nå er hun i tvil. Gut­ ten har blitt flyttet rundt på som en pakke, og er i dag en nervøs, urolig og rotløs 12­åring som har stort behov for hjelp. I vår ble han flyttet til en institusjon som skulle legges ned to måneder senere. Derfor gikk turen fra fosterhjem, til institusjon, til beredskapshjem og til et nytt fosterhjem. Han er 12 år og har hatt fire forskjellige hjem å forholde seg til i løpet av seks måneder -- en forferdelig skjebne for noen hver. Og da jeg i sommer sendte et skriftlig spørsmål til statsråden og tok opp nettopp dette problemet med mange flyttinger, klarte statsråden å si at han har tillit til at barnevernet hadde en god grunn for å gjøre dette. Om statsråden hadde vært bekymret for barnet oppe i alt dette, hadde han sagt at det faktisk er uakseptabelt å flytte små barn til en institusjon som man vet skal legges ned bare to måneder senere. Statsrådens svar skuffet meg, fordi det betyr at vi aldri kommer videre dersom vi aksepterer slike unødvendige flyttinger. Avslutningsvis vil jeg si at jeg ikke deler statsrådens syn på at tilliten til barnevernet har økt. Jeg mener vi har en betydelig jobb å gjøre for å bedre tilliten, og da betyr det at det må ryddes opp i barnevernet i alle ledd av arbeidet. Særlig gjelder dette ansvaret for ungdom over 18 år med rusproblemer. Fra hele landet strømmer det inn be­ kymringsmeldinger fra foreldre som overhodet ikke får hjelp til sine barn etter fylte 18 år. Barnevernet fraskriver seg gang på gang sitt ansvar ved å henvise ungdommen til spesialisthelsetjenesten og deres ansvar for rusbehand­ ling. Forståelig nok, men her blir man igjen en kasteball mellom systemer, fordi ingen vil ta regningen. Jeg vil be statsråden følge opp denne problemstillingen overfor kommunene. Håkon Haugli (A) [15:59:19]: I løpet av det siste året har kommunalkomiteen besøkt sju fylker og møtt mange ordførere. Mange steder har barnevern vært temaet. Hver eneste dag gjøres det et viktig arbeid for barn og unge i kommunene. Antall barn som får hjelp av barnevernet, har økt kraftig. Det er flott, og jeg er enig i barne­ og likestillingsministerens analyse. Når kommunene gjør en god jobb, blir terskelen for å ta kontakt med barnevernet lavere. Det er grunnleggende positivt, men fører også til at barnevernet får flere saker, og til at behovene blir mer synlige. Bekymringsmeldinger skal ikke henlegges av kapasi­ tetsårsaker. Det skal ikke tas mer hensyn til foreldre enn til unger som trenger hjelp. Marius Sørensen­Sjømæling, i organisasjonen Barn av rusmisbrukere, har pekt på proble­ met med at taushetsplikten tolkes slik at det ikke blir dia­ log mellom barnevernet og skoler, barnehager og andre varslere. Jeg har møtt lærere som forteller at det kun er idealistiske, nyutdannede lærere som melder fra til bar­ nevernet. Det slutter de raskt med. For enten følges ikke sakene opp, eller så blir lærerne selv sittende med be­ visbyrden. Ikke bare må de svare for barnevernet, de må også tåle konfrontasjoner med foreldrene -- og iblant med foreldrenes advokat. Ordførerne kommunalkomiteen møter, gir uttrykk for bekymring. Uroen handler om at det er vanskelig å prio­ ritere barnevernet på bekostning av andre oppgaver, men også om at samarbeidet mellom det kommunale og det statlige barnevernet ikke er godt nok. Flere kommuner melder om mangel på fosterhjem og andre tiltak, andre opplever staten som en lite fleksibel samarbeidspartner. KS Storbynettverk mener dagens organisering gir dob­ beltarbeid og dårlig utnyttelse av knappe barnevernsres­ surser. Evalueringer gjort av Fafo og NTNU viser at Oslo og Trondheim, som også har ansvar for den statlige delen av barnevernet, har oppnådd større fleksibilitet i tiltake­ ne og fått mer ut av ressursene. Det er gledelig at barne­ og likestillingsministeren inviterer til en debatt om organi­ sering av barnevernet. Diskusjonen må ta utgangspunkt i at kommunene er forskjellige. Flere større kommuner bør kunne overta barnevernsoppgaver fra staten. I fjor brukte barneombud Reidar Hjermann begrepet «dyp krise». Han pekte særlig på problemet med at mange kommuner har mindre enn én stilling i barnevernet. Det skal ikke mye fantasi til for å ane hvilken formidabel per­ sonlig og faglig utfordring det er å være barnevern på egen­ hånd i en deltidsstilling i et gjennomsiktig lokalsamfunn. Tidligere etatsleder i Rissa kommune, Unni Korshavn, satte ord på konsekvensen -- i Adresseavisen: «Rettssikkerheten for barn er dårligere i små kom­ muner fordi terskelen for å melde fra om omsorgssvikt er større. Det skal også mer til før barnevernet griper inn i kommuner der alle kjenner alle.» Når vi kan lese i samme avis at Åfjord kommune, med 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 828 2010 1 200 innbyggere, ikke har hatt én eneste omsorgsover­ takelse på elleve år, kan de være et uttrykk for at barn i Åfjord har det bra, men det kan også bety at barnevernet ikke fungerer som det skal. Dessverre er vi ikke der vi burde være, men vi er på rett vei. En bedre kommuneøkonomi, øremerking av midler til barnevernet, debatten om organisering og vurderingen av det biologiske prinsippet er gode grep som vil sikre flere barn den hjelpen de trenger. Måten vi ser på og behand­ ler sårbare unge mennesker på er selve lakmustesten på hva slags samfunn vi er. Det er tankevekkende at presselo­ sjen er tom -- helt tom -- og har vært det under hele denne debatten. Er den ikke viktig nok? Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­ middagens møte er dermed over. Stortinget tar pause i sine forhandlinger, og møtet vil bli gjenopptatt kl. 18. Møtet ble avbrutt kl. 16.03. Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­ sen. Presidenten: Stortinget fortsetter behandlingen av sak nr. 8 på dagsorden nr. 22. Laila Gustavsen (A) [18:00:54]: «Sterk skal du være du lille stråle For alt vondt du må døye og alt du må tåle Du ankom verden uten selv å ane At utrygghet og frykt ble din livsens bane» Jeg synes at diktet fra Inger Marie Nilsen, som offentlig har stått fram som barnevernsbarn, er en god påminning om hvorfor vi trenger et barnevern, nemlig for å hindre at barn vokser opp under utrygge vilkår. Antall meldinger til barnevernet er nesten doblet siden 2000. 46 pst. flere får hjelp i barnevernet i dag enn i 2000. Men antall ansatte som er satt til å håndtere disse sakene, har økt bare med 27 pst. i samme periode. Barnevernstjenestene sliter mange steder med ubesat­ te stillinger. Det farlige er jo hvis det fører til en høyere terskel for å gi hjelp til barna og deres familier, eller for den saks skyld at tiltakene som settes inn, egentlig ikke er det barna eller familien trenger. Sannsynligvis skjer dette, og det er en problemstilling jeg synes vi bør vite litt mer om. I dag er det, av alle henvendelser som kommer, drøyt 10 000 meldinger som ikke går til videre undersøkelser i barnevernet. Det er også en dobling på ti år. Jeg er, i lik­ het med mange andre talere før meg, bekymret for det store antallet, spesielt også fordi vi ser at det fortsatt er en høy terskel for å melde en bekymring om situasjonen til et barn. Jeg har lyst til å si litt om et arbeid som foregår i min region, der jeg kommer fra, Kongsbergregionen. I denne sammenheng snakker jeg om sju kommuner, Rollag, Nore og Uvdal, Kongsberg, Flesberg i Buskerud fylke og Hjart­ dal, Notodden og Tinn i Telemark fylke. De er nemlig i gang med et spennende arbeid rundt det å etablere et felles barnevern. Det startet med et felles barnevernsforum, og nå har de ute en mulighetsstudie som Telemarksforskning har laget for dem, rett og slett for å se på om man skal etab­ lere et felles barnevern, eller kanskje to felles barneverns­ tjenester, i disse kommunene, basert på interkommunale løsninger. Jeg tror at det er en riktig vei å gå. La meg si noe 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 829 2010 om det, og det er poenger som kanskje først og fremst er dokumentert gjennom rapporten fra Telemarksforskning. Det er ingen tvil om at barnevernet i mange små og mel­ lomstore kommuner i Norge har kompetanseutfordringer eller også utfordringer knyttet til det å organisere tjenes­ tene sine. I neste omgang kan det gå ut over de barna som trenger bistand. Hvis man går til den rapporten som nå er laget for Kongsbergregionen, og ser hvordan situasjonen i de kommunene er beskrevet, viser det seg at nesten helt uavhengig av størrelse og hvilken kommune man snakker om, er det begrensede muligheter for spesialisering innen­ for tjenesten. Det er vanskelig å få til faglig oppdatering, faglig veiledning og konsultasjoner, og det er også vans­ kelig mange steder å skaffe de rette barnevernstiltakene, altså miljøarbeidere, støttekontakter og avlastningshjem. Det er vanskelig å få til et stort nok fagmiljø, med halv­ annen barnevernsstilling eller to eller kanskje også tre er det veldig vanskelig å ha gode faglige diskusjoner, en føler seg ganske alene. Og denne rapporten viser også at de små kommunene -- det synes jeg er ganske interessant -- faktisk har de samme typer utfordringer som de store kommune­ ne. Det er altså en myte at det er forskjell på by og land innenfor barnevernstjenestene, de små kommunene sier at de har de samme typer utfordringer som de større kommu­ nene, men de har altså dårligere forutsetninger for å løse dem. Det er større slitasje på saksbehandlere, de er selvføl­ gelig sårbare knyttet til bemanning, ferier, fravær, kapasi­ tetsproblemer, rekrutteringsproblemer. Og ikke minst, til slutt, dette med relasjonsproblematikk, det at alle kjenner alle, er en utfordring. Jeg har lyst til å bringe dette på banen som en del av debatten. Jeg synes det er utfordringer som er viktige å ta på alvor, og jeg tror på større miljøer og en sånn type or­ ganisering. Jeg skal ikke blande meg inn i det som stor­ tingspolitiker, kommunene skal selvfølgelig få lov til å ta de debattene selv, men jeg har lyst til å heise det fram som et eksempel på noe jeg tror er en riktig utvikling. Fra barnemunn ble det en gang sagt: Jeg er så glad for at jeg er født av mamma og pappa, det må være fælt å bli født av noen man ikke kjenner. For mange barn er det fælt å bli hos dem man har blitt født av. Vi skal aldri glemme de barna som trenger sam­ funnets hjelp, og jeg synes også at vi skal komme med en oppfordring til lokalpolitikerne rundt omkring i norske kommuner om å engasjere seg enda mer i debatten om de utsatte barna. Det trenger de. Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Thomas Breen (A) [18:06:14]: Jeg må si jeg er litt skuffet over den debatten vi har fått her i dag. Jeg følte at det statsråden inviterte Stortinget til, var å diskutere de store linjene for framtidens barnevern og hvordan vi best mulig som samfunn kunne ivareta utsatte barns behov. Den debatten har vi dessverre ikke fått. Statistisk vet man at den største enkeltårsaken til at samfunnet bør gripe inn, i de fleste tilfeller, er vold -- vold i nære relasjoner, som det så fint heter. Det handler om barn som er utsatt for fysisk, psykisk eller materiell vold, eller er vitne til det. Det kan vi ikke overlate til barnever­ net alene å løse opp i -- da kommer vi aldri i mål. Det var representanter før pausen som sto og snakket om at det ikke har skjedd noen ting på fem år. Når man da vet at det er vold som er den største enkeltårsaken til at barnevernet burde gripe inn, faller det på sin egen urimelighet. Det er slik at det var et kraftig løftebrudd fra regjerin­ gen i forrige periode. Vi vurderte f.eks. å igangsette ett barnehus, vi fikk på plass sju -- et kraftig løftebrudd. Vi klarte å snu en politietat som da representanten Hofstad Helleland var i justiskomiteen, under Bondevik II­regje­ ringen, «ordnet på stedet», sto det i protokollen til politiet når de var ute på husbråk. I dag registreres alt, og følges opp i politidistriktene. Og det har skjedd masse rundt vold og vold i nære relasjoner, faktisk så mye at i den hand­ lingsplanen fra regjeringen som heter «Vendepunkt», kan man nå krysse av over 30 tiltak. Det da å stå her på denne talerstolen og si at ingenting har skjedd, er å underminere politikken generelt, og det denne salen gjør spesielt, til en meningsløs aktivitet. Det må vi vokte oss vel for å gjøre. For skal vi klare å gjøre noe for de barna som virkelig tren­ ger et samlet politisk miljø i ryggen, må vi tørre å debat­ tere dette stort: om hva det reelt sett handler om. Og det er mye mer enn bare systemer eller prosentendringer når det gjelder penger. Den kulturkampen justisministeren har kjørt for å endre Politi­Norge, må vi bidra til kjøres for alle landets inn­ byggere. Det kommer ikke til å hjelpe noe før vi voksne kommer ut av den komfortsonen som gjør at vi ikke bryr oss når vi ser disse barna. Disse barna får ikke hjelp før vi voksne reelt sett tør å bry oss, og ikke sier at det er bar­ nevernet som skulle ha ordnet opp. Nei, det er nabokjer­ ringa, det er læreren, det er jeg og du som privatpersoner som er nøkkelen til disse barna. Og hvis ikke vi som po­ litikere skal klare å ta den debatten på en mer ordentlig og seriøs måte enn det vi har gjort i dag, da ligger disse barna dårlig an. Vi må nå manne oss opp til å få våre politiske partier til rett og slett å kjøre fram dette, sånn at kommunestyre­ ne rundt om i Norges land er like opptatt av det som av eldreomsorgen. Det er like mange barn som trenger vår hjelp som det er eldre som trenger omsorgsplasser. Øyvind Håbrekke (KrF) [18:09:46]: Det har vært en interessant debatt. Jeg har lyst til bemerke til representan­ ten Haugli at jeg synes man skal være litt forsiktig med å trekke konklusjoner om en enkelt kommune, som han gjør når det gjelder Åfjord kommune -- sannsynligvis en kom­ mune han ikke kjenner godt nok til å kunne analysere hva som er tilstanden i barnevernet og for kommunens egne barn. Nå skal heller ikke jeg konkludere med hva som er riktig, men jeg oppfordrer Haugli til å ta seg en studietur til Åfjord kommune før han konkluderer så konkret om tilstanden i en enkelt kommune. Men jeg tok også ordet for å kommentere debatten om det biologiske prinsipp. Jeg støtter statsrådens initiativ til en gjennomgang av det. Det er et av de mest sentrale te­ maene vi har i barnevernet, og et av de mest alvorlige te­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 830 2010 maene. Det er i debatten mange forenklede forestillinger, der man får inntrykk av at konklusjonene i denne gjennom­ gangen er tatt på forhånd. Også enkelte av statsrådens ut­ talelser viser på en måte hvilken vei han ønsker å trekke den pendelen. Jeg har ikke konkludert for min del, men jeg synes det er viktig å gå gjennom temaet. Og så vil jeg bringe på banen noen momenter som viser kompleksite­ ten i problemstillingen, og nyansere mer enn det debatten har gjort. For det første: Hva er en god oppvekst? Det kan vi aldri bli ferdig med å diskutere. Generasjonen før oss, ja, to generasjoner før oss, hadde helt andre vurderinger av det. Og én generasjon lenger fram vil man ha nye vurderinger av det. Vi skal ha ydmykhet overfor det spørsmålet. Hva er omsorgssvikt, og hva er en normal og god oppvekst? For det andre: I de fleste tilfeller er det faktisk ikke en motsetning mellom foreldrenes interesser og barnas inter­ esser. Det må vi aldri glemme når vi snakker om barne­ vernet. Konstruerer vi en sånn motsetning når det ikke er grunnlag for det, gjør vi barnevernet en bjørnetjeneste. For det tredje skal vi vise litt ydmykhet for at altfor mange av de barna vi faktisk har gjennomført omsorgs­ overtakelse for, ikke får et godt tilbud i etterkant -- med mange flyttinger. Det må også holdes opp mot hvor terskelen skal være for å flytte. For det fjerde: Adopsjon framheves som en enkel løs­ ning i mange tilfeller. I Storbritannia, som det ofte vises til, har 20 av 100 adopsjoner av barn i alderen 5--12 år med­ ført at barnet måtte flyttes ut igjen etter at det var adop­ tert, og det er i seg selv veldig alvorlig. Så det er heller ikke så enkelt. I tillegg mangler vi en del kunnskap om skadevirknin­ gene av flytting, og selvsagt også om skadevirkningene av oppvekst i hjem med ulike problemer. Spørsmålet har også en menneskerettighetsdimensjon som er veldig viktig å ha med seg. Jeg har ikke svarene på hvilken vei pendelen bør svin­ ge. Jeg støtter at man går igjennom temaet. Men da må vi gå inn i debatten med stor ydmykhet for kompleksiteten, og med åpent sinn i forhold til at det er mange vurderinger som skal gjøres før vi vet hva konklusjonen skal bli. Gina Knutson Barstad (SV) [18:13:05]: Ut fra da­ gens debatt er det ikke lett å bli klok på hva Fremskritts­ partiet vil med barnevernet. Jeg må si at det er ganske drøye påstander som ble satt fram i representanten Wold­ seths innlegg mot både regjeringen og SV, mitt parti -- an­ klager om at vi er imot at folk skal vokse opp hos sine egne foreldre, at vi vil at staten skal komme og ta barna, og den type ting. I samme innlegg sier representanten at vi svikter de barna som må vokse opp med voldelige for­ eldre, og vi svikter de barna som må vokse opp med for­ eldre med rusproblemer. Og man kan jo da lure på føl­ gende: Hvis man satser på mer tiltak, sånn som vi gjør, er det da å gripe inn og ta barn fra foreldrene sine -- eller er det riktig? Statsråden har satt ned et panel for å diskutere det bio­ logiske prinsipp. Grunnen til det er at det er nødvendig å diskutere om det noen ganger er sånn at man tillegger biologi for mye vekt i barnevernet, om det noen ganger er sånn at det kommer i veien for barns rettigheter -- altså at man vektlegger foreldres rettigheter mer enn barns rettig­ heter. Jeg støtter meg på forrige talers innlegg, og jeg er glad for at det kommer opp. Dette er jo en del av den debatten som både represen­ tanten Woldseth og representanten Hofstad Helleland har reist i forhold til at regjeringen er mest opptatt av å ut­ rede og ikke å handle. For det første vil jeg si at de tar feil. Denne regjeringen har tatt tak i det som er det største problemet i barnevernet i dag, nemlig at det ikke er nok hender i det kommunale barnevernet. Øremerkingen av stillinger i barnevernet er en direkte innsprøyting til bedre tiltak for barn og til flere hender. For det andre til det å fnyse av utredninger og sånn: Dette handler om å reise viktige debatter, det handler om å synliggjøre de ungene som er i barnevernet i dag, synlig­ gjøre de problemstillingene som de er oppe i, hver eneste dag. For første gang på mange år er barnevernet høyt oppe på den politiske dagsordenen. Det rommet synes jeg vi skal bruke til å løfte de problemstillingene som er vikti­ ge for dem. Det er ingen motsetning mellom handling og synliggjøring, og debatt -- det er faktisk nødvendig å gjøre begge deler. Linda C. Hofstad Helleland (H) [18:15:45]: Ut fra innlegget som statsråden holdt i ettermiddag, virker det som om statsråden er litt opprørt over at opposisjonen er utålmodig og ønsker handling og endring i barnevernet. Jeg synes ikke det er så rart at opposisjonen er utålmo­ dig, når de rød­grønne nå har hatt ansvaret for barnever­ net i fem år, og man fortsetter å drive med evalueringer og utredninger uten at så veldig mye skjer. Ja, da synes jeg faktisk det er lov å etterspørre handling fra regjeringen. Jeg merker meg også at regjeringspartiene bruker denne debatten til å prøve så godt de kan å tegne et skrem­ selsbilde, at Høyre omtrent vil rasere det statlige barne­ vernet. Dette er selvsagt fullstendig feil. De kommer til å gjenta det i årene fremover, men usannheter blir ikke mer sanne av at de gjentas. Jeg synes det blir litt smått når en statsråd i en flertallsregjering -- de som har mulighet til å få orden i etaten, til å rydde opp i den kritiske situasjo­ nen -- kommer til Stortinget og fra denne talerstolen skyl­ der på at opposisjonen ikke fremmer tiltak, ikke fremmer nok forslag, skylder på opposisjonen for at vi ikke har gjort nok. I stedet for å diskutere tiltak i barnevernet må jeg stå her og forsvare meg mot beskyldninger som stats­ råden kom med tidligere i dag når det gjelder Høyres bud­ sjett -- beskyldninger som faktisk er usanne. Det blir helt feil for meg når jeg må svare på sånne påstander i stedet for å være med og føre en konstruktiv debatt. Men det som er saken -- jeg skal gjøre det helt klart for de rød­grønne partiene -- er: Vi får meldinger om at altfor mye av res­ sursene til det statlige barnevernet går til administrasjon, til papirarbeid, til byråkrati. Penger går til disse tingene i stedet for til ungene -- og de som trenger det mest. Der­ for tar vi de signalene alvorlig, og derfor flytter vi pen­ ger, fra barnevernsbyråkrati og over til barnevernsarbeid. 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 831 2010 Pengene skal brukes på ungene ute i kommunene. De som er nærmest barna, er de som trenger det mest. Derfor be­ vilger Høyre 400 mill. kr til kommunene, og vi er veldig glad for at også regjeringen nå følger etter i satsingen som Høyre kom med i fjorårets budsjett -- og at man endelig har innsett at midlene til 400 stillinger i kommunene var mislykket. Karin Andersen (SV) [18:19:08]: Flere talere har be­ skrevet hva vi faktisk gjør i barnevernet; vi styrker nå det kommunale barnevernet som er det barnevernet som skal møte både foreldre og unger som trenger hjelp. Det gjør vi, og det er viktig. Men vi sørger også for at det statlige barnevernet har penger, slik at det kan møte de foreldre­ ne og de barna som trenger hjelp på det nivået, både til statlige fosterhjem og til institusjonsplasser. Problemet her er ikke at vi angriper Høyre og Frem­ skrittspartiet, men vi beskriver konsekvensene av de bud­ sjettforslagene de selv legger fram. Og det tåler de ikke å høre. De beskriver situasjonen for ungene som kritisk -- og så kutter man på det vi vet handler om saksbehandling, om oppfølging i statlige fosterhjem, om statlige forsterke­ de fosterhjem og om institusjonsplasser. Det er ikke bare byråkrater som sitter i Bufetat. Jeg skal innrømme at jeg var kritisk til den reformen som kom, og jeg skal ikke nødvendigvis forsvare refor­ men framover. Men når vi skal endre dette, må vi gjøre det seriøst -- gå igjennom det på en ordentlig måte. Jeg vil legge mye mer vekt på hva det panelet sier og kommer fram til -- et panel som er sammensatt av personer som kan noe om barnevernet, som har vært i barnevernet sjøl som unger -- enn tilfeldige stortingsrepresentanter som har vært på besøk på et eller annet kontor. Det har jeg vært også, og jeg har fått mange forskjellige historier. Jeg har i hvert fall merket meg at barnevernslederne er fornøyd med den retningen det nå tar, og det vi har gjort -- selv om kanskje enkelte ikke er det. Jeg opplever også at en del av debatten rundt private or­ ganisasjoner har en rar slagside her. Jeg vil bare minne om at den største aktøren på det private markedet nå er Aleris, eid av milliardæren Wallenberg. Det er mulig Fremskritts­ partiet og Høyre synes det er veldig fint å bevilge penger til dem. Vi har jo sett i de alternative budsjettene at de mener dette er en viktig oppgave å bruke penger på. Men det synes altså SV ikke nødvendigvis er en klok måte å bruke penger på. Vi ønsker samarbeid med nonprofit fri­ villig sektor, og vi kan også samarbeide med private ut fra at det er kvalitet -- men da skal det være kvalitet. Jeg må da be om at man slutter å snakke om de statlige institu­ sjonene som om de nødvendigvis ikke har kvalitet. Jo, de har kvalitet, og de fortjener også respekt. Det er viktig at vi bygger opp disse institusjonene slik at det er nok plas­ ser til dem som trenger det, at de plassene har kvalitet, og at man legger vekt på de individuelle behovene som det enkelte barn har. Kjersti Toppe (Sp) [18:22:20]: Barnevernet skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg i rett tid. Slik skal barnevernet bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår. Jeg er helt enig med statsråden i at denne formålspara­ grafen til lov om barnevern ikke er til å misforstå. Stats­ råden redegjør også for at mye er gjort for å løfte bar­ nevernet. Det er stadig flere meldinger, og antallet som har fått hjelp, har hatt en økning på 46 pst. fra 2000 til 2010. Vår utfordring er at barnevernet ressursmessig og kompetansemessig må være i stand til å møte denne veksten. Jeg er også helt enig med statsråden i at det viktigste arbeidet for og med barn og unge i dag gjøres av kommu­ nene. Kommunale tilbud som skole, barnehage, helsesta­ sjon, fastlege og skolehelsetjeneste er instanser som når alle barn og unge, og gir oss et unikt utgangspunkt for å forebygge bedre og yte tidlig innsats. Jeg tror at litt av ut­ fordringen i barnevernet i dag er å klare å integrere det kommunale barnevernet med de andre offentlige tilbudene i kommunen som er rettet mot barn og unge. Statsråd Lysbakken er i sin redegjørelse inne på to grup­ per barn som må få bedre oppfølging i institusjon. Den ene er barn som sliter med psykiske problemer. Den andre er barn som har et definert rusproblem. Jeg er glad for at statsråden nevner disse gruppene. Jeg synes de tiltakene som statsråden viser til er satt i gang, er betryggende. For det er et faktum at det er for mye rus og tung rus blant unge under barnevernets omsorg. Det blir rapportert om at barn og unge blir introdusert for rus og rusmisbruk når de kommer under barnevernets omsorg. Her kommer også debatten om tvang inn og eventuelt økt bruk av tvang. Jeg er veldig glad for at det nå er blitt foretatt en gjennom­ gang av forskriften om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barnevernsinstitusjon. Det jeg savner i debatten, er et større fokus på årsakene til at foreldre ikke makter sine omsorgsoppgaver og ikke klarer å skape et hjem som er beskyttende og trygt å vokse opp i. Vi snakker gjerne om barnas rusproblem og barnas psykiske lidelser, men det virkelige problemet generelt sett i barnevernet er jo de voksnes rusmisbruk. Det er nok ikke i få av tilfellene der det er snakk om omsorgsoverdragel­ se eller andre tiltak, der årsaken kan tilskrives foreldrenes rusmisbruk. Dette gjelder både alkoholmisbruk og mis­ bruk av narkotiske stoffer. Mange lider under foreldrenes rusmisbruk og er sine egne foreldres pårørende. Alkohol­ bruk er jo et stort samfunnsproblem i Norge generelt, men jeg vil minne om at her er det en betydelig faktor også inn mot utfordringene som vi i dag har i barnevernstjenesten. Statsråd Audun Lysbakken [18:25:34]: Høyre og Fremskrittspartiet er jo rause med kritikken. Da forbauser det meg litt at de tar det så tungt å få noe kritikk tilbake, som de åpenbart gjør. Jeg synes dette har vært en viktig debatt, fordi den viser hvor lettvint Høyre og Fremskrittspartiets kritikk av regje­ ringen er. De kritiserer oss for ikke å handle, når vi hand­ ler på nettopp de områdene som de for få måneder siden oppfordret oss til å handle. De kritiserer oss for å utre­ de, når vi utreder spørsmål der de selv ikke har konkrete forslag til hvordan vi skal løse problemene. Og de kutter 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 832 2010 dypt i barnevernet uten å kunne forklare hva det er bar­ nevernet ikke skal gjøre når de mister mange hundre mil­ lioner kroner. Det er sant at vi har en byråkratiutfordring i Bufetat. Den har vi sannsynligvis hatt som følge av feil som ble gjort den gangen Høyre satt i regjering og skap­ te dagens etat. Men det er eventyr å tro at du kan kutte 400 mill. kr, tilsvarende mange hundre stillinger, uten at det rammer barna og skaper et dårligere barnevern. Det som jeg synes denne debatten mangler, er et of­ fensivt svar fra høyresiden på den utfordringen som vi har gitt, og som jeg ønsket å invitere Stortinget med på, nemlig konkrete forslag og diskusjoner om utviklingen av framti­ dens barnevern. Jeg har egentlig bare hørt ett veldig kon­ kret forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet, og det er at vi må få flere kommersielle institusjoner. Da vil jeg gjerne fange opp tråden fra Linda C. Hofstad Hellelands innlegg tidligere i dag, for hun inviterte egent­ lig til en debatt om de faglige rådene i barnevernet knyttet til om vi i større grad skal velge fosterhjem enn institusjo­ ner. Det har nå vært politikken en stund, fordi det innenfor den barnevernsfaglige debatten har vært en overveldende dreining i den retningen. Vi som er her, er jo alle politi­ kere. Vi er lekfolk. Vi er ikke -- i hvert fall ikke jeg -- bar­ nevernsfaglig utdannet eller eksperter på det. Derfor må vi jo til en viss grad forholde oss til de faglige råd vi får. Men selvfølgelig er det også politiske avveininger rundt hva slags grep vi skal ta i barnevernet. Derfor synes jeg for så vidt det er positivt at det er en vilje til å engasjere seg i de spørsmålene. Men jeg bekymrer meg jo litt for at høyresiden kan komme til å skyve et argument om at fos­ terhjem kanskje ikke er så bra for barna likevel, foran seg i en kamp for flest mulig private institusjoner. Det er ting som tyder på at vi har brukt institusjoner for mye i Norge. For eksempel er det brukt institusjoner mye mer på Vest­ landet enn i andre deler av landet, uten at noe tyder på at vi har et bedre barnevern eller er i stand til å hjelpe flere barn i den delen av landet -- selv om det for øvrig er en strålende landsdel. Så jeg mener vi trenger en debatt om hvorvidt vi skal tillate en kommersialisering. Høyresiden snakker hele tiden om privat versus offentlig, mens det det egentlig handler om, er hvorvidt vi skal slippe til en rekke kom­ mersielle aktører, noe som ikke minst vil ramme de ideelle aktørene. Kari Henriksen (A) [18:29:02]: Jeg skal da bruke valgfriheten, som Høyre er så opptatt av, til å fortelle noe om hva jeg synes bør være med i barnevernet, og ikke bry meg med Høyres angrep på vår politikk. Hva skal vi gjøre med det bildet som er skapt av disse barna i den offentlige debatten, som enten offer eller skurk? Statsråd Lysbakken var inne på det i sitt innlegg da han viste til Forandringsfabrikken og Landsforeningen for barnevernsbarn. Begge disse er opptatt av at barna er eks­ perter på egne liv. Forandringsfabrikken snakker til og med om «barnevernsproffene», og Landsforeningen for barne­ vernsbarn er tydelige på at de må bli lyttet til, deres erfa­ ringer må brukes. Og det er viktig at vi i vår organisering av barnevernet legger vekt på at barna får en egen stem­ me -- en tydelig stemme når det gjelder hvordan tjenes­ ten skal organiseres, og en tydelig stemme når det gjelder innholdet i barnevernstjenesten. Samtale og dialog -- og også tvang i noen tilfeller -- må benyttes med klokskap og kløkt, og barna er de beste til å gi oss råd om hvordan dette kan skje, og hvordan det bør utvikles. Vi har begynt å få gode metoder for dialog­ og sam­ taleformer som fremmer vekst, ansvar og endringsønsker hos både barn og ansatte. Familieråd og stormøter er to eksempler. Der kan de faglige, teoriprofesjonelle stemme­ ne bli nyttige innspill i barnas egne drømmer og håp om et godt liv. Også når det gjelder biologisk prinsipp, tvang, grense­ setting osv., må barnas erfaringer bli en del av beslutnings­ grunnlaget og ­innholdet. Til slutt skal jeg nevne en gruppe barn som jeg håper statsråden vil holde et ekstra øye med, og som krever tett oppfølging. Det er barn som har foreldre som sitter i feng­ sel. De blir ofte glemt. Men det er en gruppe vi vet har store utfordringer når det gjelder det å leve hverdagen sin ute blant andre. Det er også de familiene som er rammet sterkest av fattigdom og utstøting i vårt samfunn. Så det er en henstilling til statsråden om ikke å glemme de barna. Solveig Horne (FrP) [18:31:46]: Dette har vært en merkelig debatt. Det har vært veldig mange gode innlegg som virkelig har fokusert på den situasjonen som barne­ vernet er i i dag, og hvordan veldig mange barn og voks­ ne der ute kjenner den situasjonen de er i hver dag, på kroppen. På fredag hørte vi statsrådens redegjørelse. Jeg satt og lyttet, og jeg fant ut at jeg var enig i nesten 99 pst. at det han sa. Jeg starter faktisk mitt innlegg i dag med å gi stats­ råden ros for å reise denne debatten her i dag. Jeg er sik­ ker på at han virkelig bryr seg om at barnevernet i Norge skal fungere. Vi har blitt bedt om å ha en debatt i dag om den rede­ gjørelsen som kom. Og så blir det en diskusjon og en de­ batt her om hvem som gir mest penger, og hvem som vil kutte, i stedet for at vi diskuterer løsninger. Det som denne debatten dreier seg om, må jo være at vi skal ha et barnevern som fungerer. Og det er ikke ukjent for denne sal at Fremskrittspartiet mener at det biologiske prinsippet er veldig sterkt, og slik har det vært helt fra Anders Lange styrte. Fremskrittspartiet mener at den ri­ meligste måten å drive barnevernet på, er å ha tidlig hjelp i hjemmet, for da kan vi klare å unngå at barna blir tatt ut av familiene sine. Så vet vi også at man av og til er nødt til å gripe inn, og at staten må ta over ansvaret. Men det er akkurat da problemene kommer, for vi ser at når sta­ ten overtar ansvaret, fungerer det ikke. Vi ser at flere og flere barn skifter fosterhjem fordi det ikke fungerer. Flere og flere får ikke det tilsynet de har krav på. Blant annet ser vi at vi er nødt til å ha en debatt og en diskusjon om hvordan vi skal gripe dette an videre. Denne debatten har også dreid seg om budsjettet, også Fremskrittspartiets budsjett. Det statlige barnevernet har et budsjett neste år på 5 mrd. kr. I det budsjettet kutter ikke 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 833 2010 Fremskrittspartiet, men vi flytter 500 mill. kr. Vi flytter 200 mill. kr over til kommunene og førstelinjetjenesten, og vi tar 300 mill. kr og bruker dem til kjøp av private tjenester. Kommunene kan også benytte seg av disse. Så etterlyser statsråden tiltak -- ja vel. Fremskrittsparti­ et har foreslått tidligere hjelp, det å ha et mangfold, både statlige og kommunale fosterhjem. Vi kan ha institusjoner, både private og offentlige. Men vi må også ha øremerking. Vi har etterlyst øremerking lenge. Nå har den endelig kom­ met, og det er vel og bra. Men jeg er redd for at det som kommer fra regjeringen, ikke er nok. Derfor håper og tror vi at det kommer mer. Fordi om det blir satt ned masse ut­ valg -- og det ser også Fremskrittspartiet fram til -- må vi likevel ha noen strakstiltak. Det må vi få på plass, slik at de ungene som er der ute i dag, ikke lider, og slik at vi ikke hører i nyhetene i morgen eller på fredag om barn som får problemer når ansvaret for dem blir overtatt av staten. Olemic Thommessen (H) [18:35:08]: Statsråden et­ terlyser en konstruktiv debatt. Som man roper i skogen får man svar. Nå har vi altså ikke akkurat blitt nedles­ set av invitasjoner til å debattere konkrete saker, og når vi nå endelig kommer til denne korsveien, vil jeg hel­ ler ikke si at regjeringen fremstår med veldig stor fantasi. Det er vel snarere idétørke og «business as usual» som er overskriften. Vi vil gjerne ha en debatt i tiden som kommer. Vi vil gjerne ha en debatt om hvorvidt barnevernet er riktig inn­ rettet i forhold til balansepunktet mellom statlig og kom­ munal virksomhet. Vi har ikke noen prestisje på at barne­ vernet må være organisert akkurat sånn som det er i dag. Snarere mener vi at de fem, eller kanskje seks--syv årene som nå har gått, forteller oss at her bør det ganske kraftige tak til. Vårt forslag, som har vært fremmet i denne salen ved noen anledninger, er at man burde kjøre noen kommunale piloter, at man burde skaffe seg erfaring med hvordan det kommunale barnevernet kan styrkes, at man burde sette i gang prosjekter knyttet til de grupperingene av småkom­ muner som vi vet jobber med barnevernet for egen ma­ skin i dag. Regjeringen har så vidt jeg har kunnet se, ikke akkurat kommet opp med særlig mange initiativ i den sammenhengen. Så spørsmålet om offentlig og privat: Til det kjedsom­ melige hører vi at vi diskuterer det på overflaten. Min ut­ fordring til statsråden er: All right, vi tar inn over oss at en gjerne vil bli kvitt den private delen av barnevernet. Kan­ skje det da hadde vært interessant med en problematise­ ring rundt spørsmålet om hvordan vi skal bevare kompe­ tansen -- for det er altså en rasering av kompetanse når de små aktørene forsvinner. Vi snakker ikke om Aleris. Aleris er en konsekvens av regjeringens politikk, fordi det bare er Aleris som blir igjen. Alle de små forsvinner, for de klarer ikke konkurransen. Hvordan ivaretar man det fagli­ ge mangfoldet for å styrke et barnevern som åpenbart har behov for å være mer dynamisk, og som har behov for å kunne tilpasse seg enkelttilfellene på en bedre måte enn det vi har sett så langt? Barnevernet handler om skreddersøm. Da må man også kunne få tilbudene ut. Laila Gustavsen fra Arbeiderparti­ et hadde et utmerket innlegg, synes jeg, hvor hun påpekte behovet for nettopp å komme ut med kunnskap, og hvor hun påpekte behovet for skreddersøm. Hvor har regjerin­ gen noen gang problematisert dette, i forhold til hvordan dagens barnevern faktisk evner å ta denne viktigste oppga­ ven? Høyre har foreslått en tilbudsportal. Vi har kommet med konkrete forslag til hvordan vi tenker oss at dette kan innrettes. Vi blir systematisk nedstemt av posisjonen, uten at det bringes særlig inn i debatten. Debatten kan komme, men da fordrer det altså at man kommer med innspill som gjør debatten relevant og debatten mulig. Håkon Haugli (A) [18:38:27]: Det var representanten Håbrekke som fikk meg til å tegne meg på nytt. Jeg re­ gistrerer at representanten oppfordrer til ydmykhet, men selv uttaler seg veldig skråsikkert om et innlegg han umu­ lig kan ha lyttet særlig godt til. Jeg tar oppfordringen om å reise til Åfjord kommune på studietur, men jeg har ikke uttalt meg om kvaliteten på barnevernet i Åfjord eller i noen annen enkeltkommune. I mitt innlegg pekte jeg på utfordringen i barnevernet i de små kommunene. Når det gjelder Åfjord, er faktum at de med sine 1 200 innbyg­ gere ikke har hatt en eneste omsorgsovertakelse på elleve år. Det kan ha flere forklaringer, men kommunen har selv kommet til den konklusjonen at de må styrke barnevernet. Det kan representanten Håbrekke lese om i Adresseavisen hvis han vil. Siden oktober i fjor har kommunalkomiteen møtt et sted mellom 60 og 80 ordførere, og de fleste av disse er ordførere i små kommuner. De gir uttrykk for bekymring. Om ikke Håbrekke vil ta mitt ord for det, bør han i det minste lytte til tidligere etatsleder Unni Korshavn i Rissa kommune. Hun kjenner sin kommune, og når hun sier at rettssikkerheten for barn er dårligere i små kommuner, bør vi lytte. «Barn kan ikke velge hvilken kommune de skal utsettes for omsorgssvikt i, men det er verst å bli mishandlet i en liten kommune.» Ordene er ikke mine. De er hentet fra en tankevekkende kommentar av Kjetil B. Alstadheim i Dagens Næringsliv i mars. Han har et poeng. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [18:40:15]: Det var innlegget til representanten Thomas Breen som fikk meg til å ta ordet. Det var for øvrig et meget godt innlegg, der han bl.a. viser til at det ikke bare er barnevernet alene som kan løse alle problemer. Han peker på at det er flere som må være seg sitt ansvar bevisst. Han peker bl.a. på «nabo­ kjerringa», og egentlig peker han vel på både deg og meg, at vi alle har et ansvar. Han peker på dette som har med vold i nære relasjoner å gjøre, et viktig tema som jeg også vet at statsråden er opptatt av. Et av de tiltakene som man skal prøve å møte denne problematikken med, er det arbeidet som Alterna­ tiv til Vold driver med. Jeg har lyst til å gjøre statsråden oppmerksom på en bekymringsmelding fra Telemark. På grunn av kapasitetsproblemer i Alternativ til Vold har man altså i den siste tiden vært nødt til å avvise over 100 saker, 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 834 2010 dvs. når de måtte avvise sak nr. 100, så sluttet de å telle. Og dette er altså et tiltak som bl.a. barnevernet henviser til. Fortvilelsen er ganske stor når så mange barn -- eller kvinner, for den saks skyld -- som er utsatt for vold, blir avvist fordi det ikke er kapasitet til å ta imot dem. Jeg vet at Alternativ til Vold er et av regjeringens fyr­ tårn når det gjelder bekjempelse av vold i nære relasjoner. Det pekes på i regjeringens budsjett at dette er tiltak som også skal utvides; det skal åpnes flere kontorer. Jeg synes det er kjempebra, og det støtter jeg, men det må være på en sånn måte at vi har en kapasitet som gjør at vi kan møte det behovet som er der ute. For det er helt klart at når det gjelder vold i nære relasjoner, det at man setter det på dagsordenen, gjør at man rett og slett får flere saker. Det er bra at det blir henvist, men det må altså henvises til et tiltak som er oppe og går, og som fungerer. Jeg tok ordet fordi jeg ville gjøre statsråden oppmerksom på det, og jeg håper at han kan ta med seg denne opplysningen og se på tiltak, eller i hvert fall vurdere hvordan man kan rette opp den skjevheten som finnes. Helt til slutt et lite hjertesukk: Jeg registrerer at det i denne debatten er ganske stor tilfredshet i regjeringspar­ tiene med tanke på hva man har klart å få til så langt. Jeg savner en litt større ydmykhet i forhold til de store, uløste oppgavene innenfor det kommunale barnevernet, innenfor fosterhjem, innenfor ettervern. For det er helt klart at vi fortsatt har en jobb å gjøre, og i denne debatten etterlyser jeg en litt større ydmykhet, også blant regjeringspartiene. Per Sandberg (FrP) [18:43:23]: En representant -- eller flere, faktisk -- har vært inne på spørsmålet om hvor­ vidt dette er en debatt til å bli klok av. Jeg satt i familie­ komiteen på Stortinget fra 1997 til 2001, og jeg hører ak­ kurat det samme bli sagt i dag som det ble sagt i 1997. Og da tror jeg at man ikke bare skal være ydmyk, men man bør kanskje gå inn i sin egen ideologi og se på hva som er feil. Da må man stille seg spørsmålet: Har barnevernet som institusjon overlevd seg selv -- i forhold til de utfordringene som vi står overfor? Har det blitt bedre de siste 15 årene? Er praten om ressurser og penger den eneste løsningen? Trenger vi å evaluere? Trenger vi flere handlingsplaner? Hvilke nye alternativer finnes det for disse barna? Har det en sammenheng med moderne familiestruktur? Det er det vi bør gå inn og se på. Når vi har en situasjon der nærmere 30 pst. av barn under 25 år -- for å si det slik -- er i berøring med psykia­ trien, så er det et grunnleggende problem. Kanskje er det et problem i barnehagene, kanskje er det et større problem i skolen, osv. Det finnes mange alternativer rundt oss. I 1997--1998 fremmet Fremskrittspartiet en rekke forslag knyttet til det som gikk på surrogatoppfølging, noe denne regjeringen i hvert fall ikke er interessert i, fordi da hand­ ler det om det private igjen, som kanskje har alternativer som greier å få disse barna på rett kjøl. Denne regjerin­ gen har ingenting å skryte av -- 2 000 barn under krimi­ nell lavalder satt på glattcelle i 2009. Det er et alvorlig problem, men man gir uttrykk for at man har løsningen på alle områdene. Et svar til representanten Karin Andersen: Jeg har hatt møter med utrolig mange barnevernsbarn, særlig i perio­ den fra 1997 til 2001, men også nå som leder av justisko­ miteen. Mange av disse kriminelle barn og unge kommer fra barnevernet. Da må vi gå inn og se på barnevernet og hvordan man jobber der. Hvorfor er det slik at man går inn i barnevernet som liten eller mellomstor og kommer ut som kriminell? Er det kanskje slik at noen her -- skjøn­ ner jeg -- kimser av den biologiske knytningen som fin­ nes? Den skal man ikke leke med, for det er akkurat det disse barna peker på. Jeg skal ikke legge opp til noen større ideologisk de­ batt, men når jeg lytter til representanten Andersen, hører jeg en avsky for private og for profitt, og det har faktisk større vekt og større interesse for denne regjeringen enn riktig omsorg og riktig tilbud for barn. Thomas Breen (A) [18:46:37]: Jeg tenkte jeg skulle si det jeg egentlig hadde tenkt å si i det første innlegget. Til representanten Bekkevold vil jeg si at jeg på ingen måte er tilfreds med tingenes tilstand, men vi er på rett kurs. Det må det være mulig å uttrykke også fra denne talerstolen med tanke på at vi er på sporet av noe, og da tenkte jeg at jeg skulle sette fokus på et par ting som jeg mener er særdeles sentralt når det gjelder å hjelpe disse ungene videre. Det er ikke slik som representanten Thommessen var inne på, at ingenting skjer. Nei, i januar i fjor gikk det ut et brev til alle landets ordførere hvor man ba om at man satte i gang et arbeid lokalt for å få på plass en handlings­ plan for den situasjonen mange av disse ungene står i. Med det brevet fulgte det også med en mal fra NKVTS -- Na­ sjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, tror jeg det heter -- om hvordan man kan utforme den planen. Det viser noe av kompleksiteten på dette feltet. Det hand­ ler ikke bare om penger, det handler ikke bare om ideolo­ gisk debatt, det handler ikke bare om hvordan barnevernet skal se ut i framtiden. Det handler i større grad om hvordan man totalt sett skal kunne utnytte fellesskapets ressurser til beste for disse ungene. Da er det ett element som jeg mener alle sammen i hvert fall kan være enige om, uten å berøre verken ideolo­ gi eller pengebruk, og det er at vi som politikere snakker med våre lokalpolitikere som er skoleeiere f.eks., slik at de er seg meldeplikten bevisst. Det er slik i dag at man er langt mer opptatt av taushetsplikten enn man er av melde­ plikten. Det er et stort problem for alle disse ungene som ikke blir sett. Jeg skulle ønske vi fikk flere straffesaker for brudd på meldeplikten, og at det satte en standard, slik at man rett og slett fikk en omvendt frykt, en frykt for ikke å overholde meldeplikten framfor en frykt for å bryte taus­ hetsplikten. Det er den typen bindinger vi må klare å dra opp sammen, skal vi komme noen skritt videre. Ellers kan vi diskutere til vi havner helt ute på vidåtta om ideologi og pengebruk. Nyansene på det er relativt små uansett. For 80 pst. av de ungene som aldri blir sett, har vi alle et ansvar. Da kan vi gjøre mye uten at det handler om verken penger eller ideologi. Det handler om et ærlig engasjement ute, som gjennom våre partiorganer kan dyttes nedover i 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 835 2010 systemene, slik at man får like mange lokalt tillitsvalgte som er opptatt av dette som av eldreomsorgen. Når jeg rei­ ser rundt og møter lokalpolitikere, som kommunalkomite­ en gjør, er man fort inne på eldreomsorgen -- barnevernet må noen andre ordne opp i. Det må vi slutte med, for det er nøyaktig like mange unger som trenger storsamfunnet, som det er eldre som trenger storsamfunnet. Slik er det bare. Presidenten: Øyvind Håbrekke har hatt ordet to gan­ ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Øyvind Håbrekke (KrF) [18:49:45]: Det første re­ presentanten Haugli vil finne ut når han reiser på studie­ tur til Åfjord, er at kommunen har 3 223 innbyggere og ikke 1 200, som han sa. Jeg var veldig nøye med ikke å konkludere på hva som er tilstanden i barnevernet, og så får folk selv lese refera­ tet og vurdere hvorvidt Håkon Haugli gikk lenger i det i sitt første innlegg. På slutten av debatten er det langt viktigere å se på de store linjene, hva dette betyr for barnevernet framover. Jeg har for så vidt forståelse for at regjeringen har falt for fris­ telsen til å gå løs på Høyre og Fremskrittspartiet, for de går radikalt til verks i sine alternative budsjett og maler med bred pensel. Ja vel, men det bekymrer meg likevel at man viser så lite ydmykhet i forhold til de store utford­ ringene som står igjen, til tross for at man har lagt friske penger i statsbudsjettet -- kø i fosterhjem, store utfordrin­ ger i det kommunale barnevernet, ettervernet, tilsynsføre­ re, osv. Kristelig Folkeparti kommer ikke til å gi seg før vi har fått på plass en opptrappingsplan for full barneverns­ dekning. Det er min siste hilsen i debatten, og den planen må faktisk komme raskt, lenge før høsten 2012. Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [18:51:03]: Det er viktig at vi bruker tid og får en skikkelig evaluering på bordet, men samtidig må vi ikke glemme at det er en rekke ting vi kan gjøre mens vi venter på denne evalue­ ringen, ting som er uavhengig av struktur. Statsråden har jo sagt at man er villig til å se på endringer, som f.eks. Forandringsfabrikken har løftet fram. I tillegg bør vi også følge opp de lovendringene som er gjort de senere årene, og se om det fører til de konkrete endringene som man faktisk ønsker seg, om rettsapparatet er flink nok til følge opp, og om ungene får den tilpasnin­ gen som trengs for at de skal føle seg godt ivaretatt. Det synes jeg er en fin kobling, at man på den ene siden bru­ ker tid på struktur, samtidig som jeg oppfatter at statsrå­ den også gjør konkrete tiltak og gjør en del konkrete ting nå. Så må jeg innom struktur. Hvis man skal si noe om kvalitet i barnevernet i mindre kommuner, eller si noe om situasjonen for barn som trenger barnevernet i mindre kommuner, kan man ikke dra fram noen konkrete eksemp­ ler og gjøre det til et generelt bilde. Da finnes det nok av eksempler, også i større kommuner. Utfordringene i mange mindre kommuner er jo nettopp den nærheten, den gjenn­ omsiktigheten, den synligheten som er der. Men det er jo også disse kommunenes store styrke. Det kjenner jeg spe­ sielt til i mitt eget hjemfylke. Vi må si noe om våre for­ ventninger til kommunene, og så må det være opp til kom­ munene selv å se hvordan de skal organisere seg. Da gjør man noe med de utfordringene som bl.a. Haugli peker på. Så til debatten om private versus offentlige institusjo­ ner. Jeg oppfatter at det er en bred enighet om at det er barnets beste som skal være avgjørende. Da er det logisk at man skal ha et mangfold av institusjoner. Men det er et skille mellom de mindre, private aktørene og de store kommersielle, som jeg oppfatter at også flere represen­ tanter fra SV har vært inne på. Det er mulig at represen­ tanten Thommessen har rett i sin analyse at de store blir større, og at det er de store institusjonene som klarer seg. Jeg mener at man bør se på dagens anbudspolitikk og se om den er hensiktsmessig i forhold til de målene vi har. Jeg oppfatter i denne debatten at det er vi fra regjerings­ partiene ganske bredt samlet om. Jeg opplever heller ikke en stor allergi, som enkelte velger å kalle det, mot private aktører fra mine regjeringspartnere. Så må jeg si at debatten har vært god på mange vis. Man har forskjellige inngangspunkt, men for min del synes jeg at opposisjonen nå har kommet med konkrete forslag og står på sitt syn, så det er nok en fin blanding av kritikk, som opposisjonen kanskje alltid vil komme med, og også en del innspill som jeg mener at regjeringen i stor grad har prøvd å følge opp, og som vi nå her leverer. Gunn Karin Gjul (A) [18:54:09]: Jeg vil uttrykke at jeg er veldig glad for at statsråden initierte denne redegjø­ relsen om barnevern, for det har bidratt til at vi har fått en veldig god debatt her i dag om hvordan vi skal ta vare på de ungene som har det vanskeligst i samfunnet vårt. Jeg må også få lov til å avlegge de representantene som nå har snakket så varmt om Åfjord kommune, en visitt, for også jeg ønsker at min partifelle Håkon Haugli skal bli med til Åfjord og besøke vår felles partifelle Vibeke Stjern, som er ordfører i Åfjord, og som har tatt initiativ til et barnevernssamarbeid på Fosen, som inkluderer bl.a. kommunen Rissa, som også er blitt nevnt i denne sam­ menhengen. I det opplegget som regjeringen nå har for barnevernssatsingen, vil vi virkelig stimulere kommunene til et samarbeid på tvers av kommunegrensene for å få til et godt barnevern. Så jeg tipper at disse kommunene vil komme godt ut av den satsingen som vi nå gjør. Litt av grunnen til at jeg ba om ordet, var at represen­ tanten Thommessen beskylder regjeringen for å ha både idétørke og dårlig fantasi når det gjelder satsingen på bar­ nevern. Jeg må virkelig si at når vi gjør tidenes største satsing på barnevern og går systematisk til verks både for å sikre fosterhjemsplasser og på andre områder, synes jeg det er ganske utrolig at man klarer å beskrive det som man­ gel på fantasi. Men jeg må jo si at jeg synes ikke akkurat at Høyre er fantasifull når svaret alltid er privatisering, for dersom man ser på hva de nå uttrykker om private barne­ vernsinstitusjoner, har de jo nå ropt ulv i flere runder det siste året om at det er så skummelt og farlig at vi kutter bitte, bitte lite grann i private barnevernsinstitusjoner. Vi har også kuttet litt i de offentlige barnevernsinstitu­ 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 836 2010 sjonene, fordi vi faktisk mener at fosterhjem er et bedre alternativ. Men når man foretar et lite kutt, som man har gjort, på ca. 2 pst. i de private barnevernsinstitusjonene, er det ganske udramatisk, det man har gjort der. Når man da bruker ordet kompetanseflukt, må jeg virkelig si at er det noe som vil bidra til kompetanseflukt, er det de grepene som Høyre og Fremskrittspartiet nå gjør når man kutter dramatisk i det statlige barnevernet. Når man kutter, som Høyre, 400 mill. kr, vil det i verste fall bety kutt på 670 stillinger. Er ikke dette en rasering av kompetansen? Hvis man skal si at det er noen som ikke har ideer om hvordan vi skal skape et godt barnevern, og som bare er fanatiske når det gjelder å satse på private alternativer, er det virkelig Høyre og Fremskrittspartiet, som ikke klarer å se at vi må ha et barnevern som baserer seg på å ha både statlige, ideelle og private institusjoner. Olemic Thommessen (H) [18:57:29]: Det svirrer mange tall i luften her. Jeg vil ikke bruke mine tilkjente tre minutter til å redegjøre nærmere for dem, men bare si at dette er et signal om et ønske i alle fall om en debatt og også om et ønske om et systemskifte. Ettersom statsråden nå står på talerlisten rett etter meg, har jeg lyst til å utfordre statsråden på spørsmålet om for­ holdet mellom kommune og stat. Ja, vi la barnevernet på et statlig nivå fordi vi trodde de små kommunene ikke ville makte oppgaven. Det tror jeg egentlig er bunnstreken for hvorfor vi la det slik. Det var stor tvil. Det var stor de­ batt. Jeg synes det er all grunn til å se på de erfaringene vi har gjort, når det gjelder om det var noe lurt grep. Det er slett ikke sikkert det var noe lurt grep. Vi mener at det nok ikke var det. I alle fall synes vi det er tegningen. Vi tror at kommunene vil ligge nærmere brukerne. De har en historie for barna. De vil kunne gi barna et riktigere tilbud. Vi tror det vil bli mindre byråkrati i kommunesam­ menheng enn det vi nå har sett at har utviklet seg i staten. Dermed blir det også en bedre ressursutnyttelse, noe som vi alle bør være interessert i å få til. Så er da spørsmålet: Hva med de små kommunene? Hva med det argumentet vi brukte den gangen vi la det til staten? Der har vi sett at de små kommunene, uten særlig stimulans fra staten, som vi kanskje synes de burde hatt, faktisk organiserer seg i grupper. Vi ser det i Sogn og Fjor­ dane. Vi ser det i Møre og Romsdal. Så vidt jeg husker, har Møre og Romsdal organisert seg sammen med Molde kommune, som har et stort og kompetent byråkrati til å ta vare på det. Kunne man kanskje nærme seg dette fra en slik vinkling? Kunne man tenke seg at man hadde et system der små kommuner rett og slett ikke hadde denne oppgaven -- at man hadde forskjellige oppgaver som store og små kommuner når det gjelder dette vi nå snakker om. Denne type diskusjoner skulle jeg ønske vi kom frem til og kunne møtes i og løfte det fra om vi flytter så og så mange penger herfra til dit. Høyres forslag til budsjett avspeiler ønsket om denne diskusjonen. Så til spørsmålet som Breen og Bekkevold har vært inne på, om vold og omkringliggende ting. Da har jeg lyst til å peke på kulturpolitikken, og jeg har lyst til å reise spørsmålet som jeg har reist for statsråd Huitfeldt, om at man kanskje burde hatt en mer målrettet fattigdomstenk­ ning rundt virkemidler i kulturpolitikken, der man kan bidra til at barn som faller utenfor, også kan få deltakelse. Da snakker vi om målrettede tiltak, og vi utfordrer sånn sett ganske dype tradisjoner i sosialdemokratiet på den måten, men kanskje kunne vi faktisk få resultater. Statsråd Audun Lysbakken [19:00:47]: Jeg har i min redegjørelse og gjennom denne debatten prøvd å peke på hva vi nå gjør, både med de mest akutte utfordringene i barnevernet, der vi prioriterer flere folk i førstelinjen for å kunne få til tidligere innsats, for å kunne gjøre noe med køene, for å få tilsynsførere og for å kunne stimulere til mer interkommunalt samarbeid, som er et av de kriterie­ ne som vil bli positivt vektlagt i den nye øremerkede ord­ ningen. Jeg har redegjort for hvordan vi nå, gjennom flere ressurser, prøver å gjøre noe med køene i fylkesnemnde­ ne. Jeg har redegjort for hvordan vi forsterker innsatsen for å rekruttere nok fosterhjem, og hvordan vi også i løpet av kort tid vil legge fram nye initiativ, både når det gjelder den gjennomgangen vi nå har hatt av tvangsbruk i barne­ vernet, og det forslaget som tidligere er varslet, om bruken av politiattester i barnevernet. Så har jeg også invitert til debatt om de langsiktige utfordringene. Da har jeg lyst til å takke representanten Thommessen for et konstruktivt innlegg, for i motsetning til den voldsomme kritikken jeg har fått fra Høyre for å sette i gang evaluering og utredninger, opplever jeg dette som et positivt svar på den utfordringen. Det er jo nettopp de spørsmålene han nå nevnte, som jeg nå ønsker at vi skal evaluere og utrede. Jeg vil gjenta at jeg og regjeringen går inn i den diskusjonen uten å ha trukket konklusjoner på forhånd. Det betyr at alle alternativer er aktuelle. Det er alvorlig og oppriktig ment, og jeg tror at debatten i det minste har vist at det er noen felles problembeskrivelser som posisjonen og opposisjonen kan møtes om, og der vi nå trenger et konstruktivt klima for å kunne finne fram til de beste løsningene. Jeg har sagt at vi skal gå inn i diskusjonen om prin­ sippene i barnevernet, om barnas beste, det biologiske prinsippet, at vi skal legge vekt på arbeidet for å styr­ ke barnets egen innflytelse, at jeg ønsker et barnevern med private ideelle aktører, og at jeg ønsker å unngå en kommersialisering av barnevernet. Så har noen sagt at regjeringspartiene virker tilfred­ se. Jeg mener at både min redegjørelse og debatten i dag viser det motsatte. Vi er stolte av det vi gjør, fordi det er det største løftet for barnevernet på veldig lang tid, men vi erkjenner også hvor krevende utfordringene er, og vi er utålmodige etter mer forandring til barnas beste. Det er en ambisjon som er kommet tydelig fram, både fra regjerings­ partiene og i enkelte konstruktive innlegg fra deler av op­ posisjonen. Forandringen i barnevernet skal fortsette, og vi skal fortsette med å sette utsatte barn og unge først. Så er det noe uklart for meg hvor mange representan­ ter som nå skal på studietur til Åfjord, men jeg vil ønske dem som drar, god tur! Presidenten: Representanten Karin Andersen har hatt 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 837 2010 ordet to ganger tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Karin Andersen (SV) [19:03:45]: Jeg vil henlede opp­ merksomheten på det innlegget som representanten Breen hadde, og utfordre oss sjøl til å sette barnevernet opp som den viktigste saken når vi skal gå til kommunevalgkamp til høsten -- at alle sammen gjør det. Barnevernet og iva­ retakelsen av disse familiene og disse barna er et kommu­ nalt ansvar i førstelinjen, derfor styrker vi det, og det bør være kamp mellom oss -- en positiv kamp -- om hvem som også på lokalt nivå følger dette best opp. Det er dette det handler om. Det handler om bredden i det, som Breen og andre har vært inne på. Det har vært en debatt her der det høres ut som om re­ gjeringen ikke har tenkt å gjøre noe mer med barnever­ net framover. Da kan man jo ikke ha lest den redegjørel­ sen som er holdt, for der sier vi at på grunnlag av fakta ønsker vi å se på hele systemet. Kuttene som opposisjo­ nen har gjort i Bufetat, minner om de kuttene Fremskritts­ partiet gjorde i Nav da de var på sitt verste -- det var like useriøst. Per Sandberg (FrP) [19:05:10]: Først: Jeg blir ikke med til Åfjord. Så er det avklart. Hvis det går an å be representantene om å tenke over hvordan man prater -- også representanten Karin Ander­ sen: Man skal sette barnevernet i fokus, institusjonene skal settes i fokus, kollektivet skal settes i fokus. Enn om vi kunne bryte det ned og snakke om barnet, enkeltindividet. Jeg vet at det er utrolig vanskelig for SV å snakke om en­ keltindividets rettigheter, og man ønsker heller å snakke om kollektivet. Men hvis man virkelig er opptatt av disse barna, må man ha fokus på barna, hver for seg. Dette er ikke noen gruppe som skal behandles likt. Regjeringen, det statlige barnevernet, bruker altså 5 mrd. kr. Jeg vet ikke summen i kommunene, men det bru­ kes milliardbeløp der også. Jeg har hørt at et barneverns­ barn koster ca. 1 mill. kr i året. Ja, jeg tror at det finnes mange mennesker der ute i privat næringsliv, i kulturlivet, i offentlig sektor -- ja, private mennesker, som gjennom surrogatansvar kunne ha fått til utrolig mye med 1 mill. kr. Det er akkurat det det er -- hvis vi greier å kanalisere disse midlene mot barnet. Hva er det disse barna trenger? De trenger omsorg, ja. Men de trenger utløp for kreativitet og interesser, de trenger oppmerksomhet, de trenger noen som lytter til seg. Det tror jeg det er mange små enkelt­ institusjoner rundt omkring i det ganske land som kan ta seg av, slik man faktisk har gjort i Danmark i 30 år, som ikke har noe barnevern, men som har noe som man har jobbet med i dette storting i 1997, 1998 og 1999. Man har interessegrupper, enkeltindivider som ønsker å ta an­ svar, en næringsdrivende som kan ta ansvar for et barne­ vernsbarn, slik at barnet får utløp for kreativitet og først og fremst få jobbe med det som barnet er interessert i. Det er den måten man må angripe det på. Det finnes dessver­ re ikke i institusjon. Det finnes ikke i fosterhjem, men det finnes overalt der som jeg har nevnt nå. Det er akkurat det Fremskrittspartiet gjør: Vi kutter ikke, men vi legger opp til 300 mill. kr bl.a. som kan brukes til den type til­ tak. Det synes jeg statsråden skal ta med seg ved de leng­ re vurderingene om hva vi skal gjøre for barna, ikke for barnevernet. Presidenten: Representanten Håkon Haugli har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Håkon Haugli (A) [19:08:21]: Jeg registrerer at en ge­ nerell bekymringsmelding for småkommunene er fremstilt som et angrep på en enkelt kommune. Til det generelle: Dette handler ikke om enkelteksem­ pler. En rapport fra Statistisk sentralbyrå viser at sann­ synligheten for at barnevernsbarn fullfører videregående skole innen de er 23 år, øker med antall innbyggere i kommunen. Det er alvorlig. Siden det nå går mot slutten av en lang debatt, kan vi være enige om at det er flott at kommunene nå satser på barnevern, og at det alltid er nyttig med studietur. Jeg gle­ der meg til å besøke Åfjord sammen med representantene Gjul og Håbrekke, statsråden og alle andre som måtte være med. Presidenten: Linda C. Hofstad Helleland har også hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Linda C. Hofstad Helleland (H) [19:09:33]: I vårt ar­ beid med barna i barnevernet møter vi mange. Jeg har lyst til å holde frem flere av dem vi får gode innspill fra, nem­ lig Landsforeningen for barnevernsbarn, Organisasjonen for private barnevernstiltak og Forandringsfabrikken. Derfor lover jeg -- det er ikke så mye jeg kan love på vegne av Høyre -- fra talerstolen at vi hver eneste dag skal utfordre de rød­grønne og komme med forslag til forbed­ ringer og nye tiltak og sørge for at barna blir satt høyt på dagsordenen, og at de får oppmerksomhet. Det har vært en litt spesiell debatt. Skal jeg trekke frem noen, synes jeg representantene fra Kristelig Folkeparti har hatt nyanserte og fine innlegg. Til slutt vil jeg, fordi dette er siste debatten med stats­ råden på noen måneder, ønske statsråden hell og lykke i sin pappapermisjon, som er selvvalgt, og jeg håper han vil sitte i sofaen med babyen og følge nøye med på hva vi gjør på barnevernsfeltet. Presidenten: Det kan sikkert hele Stortinget slutte seg til. Statsråd Audun Lysbakken [19:10:58]: Jeg vil få lov til å takke representanten Hofstad Helleland for det. Jeg tok ordet -- jeg hadde egentlig avsluttet denne de­ batten for min del nå -- bare for å si én ting til represen­ tanten Per Sandberg: Jeg synes det er ganske alvorlig og ganske trist at noen skal sette spørsmålstegn ved mitt par­ tis engasjement for barna. Vi er alle uenige om ulike ideo­ logiske veier til det samme målet. Vi er alle uenige kan­ skje om grunnleggende prinsipper for barnevernet, men 23. nov. -- Debatt om barne­, likestillings­ og inkluderingsministerens redegjørelse om situasjonen i barnevernet 838 2010 jeg mistror ingen politiske motstanderes motiver. Jeg tror på Fremskrittspartiets engasjement for barna. Nå har vi to ganger tidligere i dag fått høre fra Fremskrittspartiets side at SV egentlig er for at staten skal oppdra barna, og at SV er mer opptatt av institusjonen enn av barna. Jeg skulle ønske at representanten holdt seg for gode til sånt, og møtte andre politiske syn med en større respekt. Det synes jeg sømmer seg det debattnivået vi bør ha i denne salen, og den respekt vi bør ha for ulike syn i denne salen. Presidenten: Representanten Per Sandberg har hatt ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Per Sandberg (FrP) [19:12:21]: Hvis det er slik at statsråden oppfattet meg dit hen at jeg kritiserte eller mis­ trodde statsrådens engasjement for barn, tror jeg statsråden begynner å bli veldig hårsår. Det jeg sa i mitt innlegg, og det tror jeg er helt presist, er at Fremskrittspartiet er mer opptatt av enkeltindividet enn SV er, at SV er mer opptatt av å tenke i kollektiv enn det Fremskrittspartiet er, og det tror jeg jeg har rett i. Jeg registrerer at statsråden fikk tre minutter til å av­ slutte debatten, men han tok ikke opp noen av de signale­ ne, de spørsmålene jeg stilte i mitt innlegg, om hvorvidt det er en tanke for denne statsråden og denne regjerin­ gen å tenke i andre baner om hvem som kan ta om­ sorg for barnevernsbarn, annet enn institusjon og foster­ hjem. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8. (Votering, se side 844) S a k n r . 9 [19:13:33] Stortingets vedtak til lov om endringer i straffepro­ sessloven mv. (Lovvedtak 3 (2010--2011), jf. Innst. 57 L (2010--2011) og Prop. 141 L (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 844) S a k n r . 1 0 [19:13:51] Stortingets vedtak til lov om endringer i forvaltnings­ loven og straffegjennomføringsloven (behandling av per­ sonopplysninger i kriminalomsorgen, innsyn i benåd­ ningssaker m.m.) (Lovvedtak 4 (2010--2011), jf. Innst. 58 L (2010--2011) og Prop. 151 L (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 844) S a k n r . 1 1 [19:14:11] Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 7. mai 2004 nr. 21 om Riksrevisjonen (Lovvedtak 5 (2010--2011), jf. Innst. 25 L (2010--2011)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 844) S a k n r . 1 2 [19:14:28] Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdloven (medlemskap i folketrygden under fengselsopphold mv.) (Lovvedtak 6 (2010--2011), jf. Innst. 60 L (2010--2011) og Prop. 135 L (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 844) S a k n r . 1 3 [19:14:46] Stortingets vedtak til lov om endringar i folketrygdlova mv. (Lovvedtak 7 (2010--2011), jf. Innst. 67 L (2010--2011) og Prop. 156 L (2009--2010)) Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 844) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget skal da votere. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt tre forslag. Det er forslagene nr. 1--3, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Det blir først votert over forslag nr. 3, fra Fremskritts­ partiet og Høyre. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen sørge for at det i nød­ vendig grad klargjøres hvor grensene går for den poli­ timyndighet sivilt ansatte i politietaten har, sammenlik­ net med andre som innehar begrenset politimyndighet.» Venstre har varslet at de vil støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.24.41) Presidenten: Det blir votert over forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen foreta en evaluering av 23. nov. -- Endringer i forvaltningsloven og straffegjennomføringsloven 839 2010 effekten av satsingen på sivilt ansatte, og i tilknytning til denne evalueringen i løpet av første halvdel av 2011 fremlegge for Stortinget en nasjonal strategi hvor det avklares hvilke nåværende og fremtidige oppgaver i politiet som bør og kan utføres av sivilt ansatte.» Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen bidra til å samordne fangetransport på tvers av politidistriktene bedre for å sikre bedre utnyttelse av de samlede ressursene i justissektoren.» Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54 mot 48 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.25.10) Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:155 S (2009--2010) -- forslag fra stortings­ representantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp, In­ gjerd Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Asp­ aker og Michael Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Per Sandberg på vegne av Fremskritts­ partiet -- forslag nr. 2, fra Anders B. Werp på vegne av Høyre Forslag nr. 2, fra Høyre, er under debatten omgjort til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder da i endret form: «Det henstilles til regjeringen at det, i forbindelse med den pågående gjennomgangen av ansvarsfordelin­ gen mellom Utlendingsdirektoratet (UDI) og politiet, legges til grunn at politiet fortsatt skal ha ansvar for av­ klaring av identiteten til asylsøkere, og dermed sikres den samme informasjonen som i dag.» Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes regje­ ringen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt. Det blir så votert over forslag nr. 1, fra Fremskrittspar­ tiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremlegge egen sak om omorganisering i utlendingsforvaltningen før ytterlige­ re prosesser videreføres.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.26.40) Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:156 S (2009--2010) -- representantfor­ slag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Trond Helleland og Elisabeth Aspaker om behandling av asylsaker -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fem forslag. Det er forslagene nr. 1--5, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Det blir først votert over forslagene nr. 2 og 3. Forslag nr. 2 lyder: «Stortinget ber regjeringen fremlegge en sak for Stortinget om den såkalte resultatreformen basert på premissene som ble lagt ved behandlingen av St.meld. nr. 42 (2004--2005).» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber regjeringen styrke politidekningen opp til svensk nivå innen 2020.» Venstre har varslet at de støtter forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 42 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.27.54) Presidenten: Det blir så votert over forslagene nr. 1, 4 og 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslag nr. 1 lyder: «Stortinget ber regjeringen om å gjennomføre en bredt anlagt politistudie etter mal av forsvarsstudiet for å sikre riktig dimensjonering og ressursbruk i frem­ tiden. Politiet må settes i stand til å møte morgendagens kriminalitetsbilde.» Forslag nr. 4 lyder: «Stortinget ber regjeringen tilbakeføre midler til driftsbudsjettene som er trukket ut, for å hindre opp­ sigelser av allerede ansatte politifolk og sikre at nyut­ dannede får jobb.» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber regjeringen om at det foretas en kritisk gjennomgang av Politidirektoratets rolle, man­ 23. nov. -- Voteringer 840 2010 dat og fullmakter med sikte på økt faglig styring av politietaten.» Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet støtte til forslagene. Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.28.23) Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:157 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars Myraune om bevaring av nærpolitimodel­ len og gjennomføring av en bredt anlagt politistudie -- ved­ legges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten er det satt fram i alt fire forslag. Det er forslagene nr. 1--4, fra Morten Ørsal Johansen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre. Det blir først votert over forslag nr. 1. Forslaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lov­ endringsforslag, slik at man åpner for at kommunene i politivedtektene kan innføre regler om registrerings­ plikt for salgs­ eller innsamlingsvirksomhet.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.29.38) Presidenten: Det blir så votert over forslag nr. 2. For­ slaget lyder: «Stortinget ber regjeringen fremme nødvendige lov­ endringsforslag, slik at man åpner for at kommune­ ne i politivedtektene kan innføre skjerpede regler om bortvisning av personer som driver aggressiv eller sjenerende tigging og salg.» Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.30.10) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 3. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber regjeringen utarbeide en nasjonal strategi for bekjempelse av organisert tigging.» Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 55 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.30.37) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber regjeringen ta initiativ til øvelser hvor politireserven kan benyttes til å øke politikraften i Norge i perioder med utfordrende bemanningssitua­ sjon.» Venstre har varslet at de vil støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57 mot 40 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 19.31.07) Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:158 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene André Oktay Dahl, Anders B. Werp og Elisabeth Aspaker om bekjempelse av aggres­ siv tigging via skjerpede politivedtekter mv. -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 5 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringar i bustadoppføringslova og avhendingslova (skjerping av garantireglar og regulering av vidaresal) I I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom blir det gjort følgjande endringar: 23. nov. -- Voteringer 841 2010 § 1­1 nytt fjerde ledd skal lyde: (4) Avtale om vidaresal av rett etter avtalar som nemnt i bustadoppføringslova § 1 første ledd bokstav b og § 1 a skal ikkje reknast som avhending av fast eigedom. Ved slikt vidaresal til ein forbrukar, kan vidareseljaren like­ vel ikkje krevje utbetalt vederlag for retten som overstig kjøpesummen i det opphavlege avtaleforholdet med entre­ prenøren (meirverdi), før kjøparen har overteke bustaden og fått rettsvern for dette ervervet. Dersom entreprenøren ikkje fullfører arbeidet, fell kjøparen si plikt til å betale slik meirverdi bort. Føresegnene i andre og tredje punktum kan ikkje fråvikast ved avtale. § 1­1 fjerde og femte ledd blir nytt femte og sjette ledd. II I lov 13. juni 1997 nr. 43 om avtalar med forbrukar om oppføring av ny bustad m.m. blir det gjort følgjande endringar: § 1 første ledd bokstav b skal lyde: b. avtale om rett til fast eigedom med ny eigarbustad når arbeid som entreprenøren står for, enno ikkje er full­ ført på avtaletida. Likt med dette skal reknast avtale om vidaresal av slik rett. § 12 skal lyde: § 12. Garanti for oppfylling av avtalen Entreprenøren skal stille garanti for oppfyllinga av av­ talen. Ei slik plikt gjeld likevel ikkje dersom ein på av­ taletida kan rekne med at vederlaget ikkje vil overstige to gonger grunnsummen i folketrygda. Garantien skal gjelde fram til fem år etter overtakinga og dekkje ein sum som minst svarer til ti prosent av veder­ laget. For krav som blir gjorde gjeldande på eit seinare tids­ punkt enn i samband med overtakinga, kan garantisummen likevel vere fem prosent av vederlaget. For avtalar som omfattar rett til grunn (§ 1 første ledd bokstav b), skal garantien gjelde fram til fem år etter over­ takinga og dekkje ein sum som minst svarer til fem pro­ sent av vederlaget. For krav som blir gjorde gjeldande før overtakinga, kan garantisummen likevel vere tre prosent av vederlaget. Dessutan gjeld § 47 andre og tredje ledd om garanti for forskotsbetaling. Ved avtalar om rett til bustad som er knytt til eller skal knytast til andel i burettslag, jf. § 1 a, skal garantisum­ men i andre og tredje ledd reknast på grunnlag av den samla summen av kontantvederlag og andel fellesgjeld i burettslaget. Garantisten kan ikkje ta atterhald om avgrensing av an­ svaret på grunn av manglande premiebetaling eller anna mishald frå entreprenørens side. Det kan ikkje setjast frist for melding til garantisten om krav som er gjorde gjel­ dande i tide overfor entreprenøren. Har forbrukaren svart på førespurnad frå garantisten om kva krav som er gjorde gjeldande innan fristane, gjeld ansvaret berre krav som er nemnde i svaret frå forbrukaren. Garantien kan også gjerast gjeldande av forbrukaren sine rettsetterfølgjarar. Garantisten kan ikkje ta atterhald som avgrensar denne retten. Garanti skal gjevast i form av sjølvskuldgaranti eller tilsvarande frå ein finansinstitusjon som har rett til å tilby slik teneste i Noreg. Likt med garanti skal reknast depone­ ring av pengesum i finansinstitusjon som nemnd i første punktum på tilsvarande vilkår. Til det er dokumentert at det ligg føre garanti i samsvar med paragrafen her, har forbrukaren rett til å halde att alt vederlag. § 47 tredje ledd andre punktum skal lyde: § 12 femte og sjette ledd gjeld tilsvarande. III 1. Lova gjeld frå den tid Kongen fastset. 2. Endringane i bustadoppføringslova §§ 12 og 47 gjeld berre for garantiavtalar inngått etter iverksetjinga av lova. 3. Endringane i bustadoppføringslova § 1 gjeld berre for avtalar om vidaresal inngått etter iverksetjinga av lova. 4. Endringane i avhendingslova § 1­1 gjeld berre for av­ talar om vidaresal av rett etter avtalar som nemnt i bu­ stadoppføringslova § 1 første ledd bokstav b og § 1 a, som er inngått etter iverksetjinga av lova. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 6 Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt vedtak til l o v om endringer i panteloven mv. I I lov 8. februar 1980 nr. 2 om pant gjøres følgende endringer: § 4­4 annet ledd skal lyde: (2) Enkle pengekrav i form av innskudd på konto i kre­ dittinstitusjon kan pantsettes til fordel for kredittinstitu­ sjonen. I forbrukerforhold må slik panterett etableres ved skriftlig avtale, og panteretten kan bare omfatte innskudd 23. nov. -- Voteringer 842 2010 som står på særskilt konto som er opprettet i forbindelse med avtalen. Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. § 4­5 nytt annet ledd skal lyde: (2) Avtale om panterett etter § 4­4 annet ledd må inn­ gås skriftlig for å få rettsvern. Avtalen må angi hvilket eller hvilke innskudd panteretten omfatter ved å angi kontonum­ mer eller kontonumre. Bestemmelsen i § 1­4 gjelder ikke. Pantsettelse av slik panterett får rettsvern på samme måte. Nåværende annet ledd blir første ledd nytt annet punktum. II I lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart gjøres følgende endringer: § 10­22 første til fjerde ledd skal lyde: Fraktføreren kan ikke fraskrive seg eller begrense an­ svar etter § 10­17 ved befordring av passasjerer, som ikke overstiger et erstatningsbeløp fastsatt av departementet i forskrift for hver enkelt passasjer. For beløp som overstiger beløpet fastsatt av departementet i forskrift for hver en­ kelt passasjer, er fraktføreren ikke ansvarlig etter § 10­17 dersom fraktføreren godtgjør at: 1. skaden ikke er forårsaket ved skyld utvist av fraktfø­ reren, hans tilsatte eller andre han svarer for, eller 2. skaden utelukkende er forårsaket av tredjemanns skyld. Fraktførerens ansvar for tap som følge av forsinkelse ved befordring av passasjer er begrenset til et beløp fastsatt av departementet i forskrift for hver passasjer. Ved befordring av reisegods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at reisegodset forsinkes, skades eller helt eller delvis går tapt, begrenset til et beløp fastsatt av de­ partementet i forskrift for hver passasjer. Dersom passa­ sjeren ved overlevering av innskrevet reisegods til frakt­ føreren særskilt angir verdien av reisegodset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Ved befordring av gods er fraktførerens ansvar for tap på grunn av at godset forsinkes, skades eller helt eller del­ vis går tapt, begrenset til et beløp pr. kg fastsatt av departe­ mentet i forskrift. Dersom avsenderen ved overlevering av godset til fraktføreren særskilt angir verdien av godset og betaler fastsatte tilleggsavgifter, gjelder det oppgitte beløp som grense for fraktførerens ansvar. Dette gjelder likevel ikke dersom fraktføreren godtgjør at verdien er lavere enn det oppgitte beløp. Dersom bare en del av godset forsin­ kes, skades eller helt eller delvis går tapt, regnes bare den sammenlagte vekten av de berørte kolli med når grensen for fraktførerens ansvar skal bestemmes. Dersom verdien av andre kolli som omfattes av samme luftfraktbrev, gods­ kvittering eller registrering på annen måte jf. § 10­5 annet ledd påvirkes, skal disse kolliene regnes med. III I lov 13. mai 1988 nr. 26 om inkassovirksomhet og annen inndriving av forfalte pengekrav skal § 4 femte ledd nytt annet punktum lyde: Kongen kan i forskrift gi regler om at Finanstilsynet uhindret av taushetsplikten kan eller skal gi opplysninger om en inkassator som har norsk inkassobevilling og mid­ lertidig utøver inkassovirksomhet i en annen EØS­stat, til relevant myndighet i vedkommende EØS­stat. IV Loven del I gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Loven del II og III trer i kraft straks. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre gangs behandling i et senere møte i Stortinget. Votering i sak nr. 7 Presidenten: Under debatten har Gorm Kjernli satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Forslaget lyder: «Dokument 8:153 S (2009--2010) -- representant­ forslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Haller­ aker, Ingjerd Schou, Lars Myraune og Svein Harberg om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for økt kapasitet av gods på norsk jernbane -- bifalles ikke.» Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­ teens innstilling. Komiteen hadde innstilt: Stortinget ber regjeringen raskt, og innen utgangen av vårsesjonen 2011, ha utarbeidet og fremlagt en egen hand­ lingsplan for bygging av kryssingsspor på 600 meters leng­ de på egnede strekninger, og andre tiltak som kan bedre godskapasiteten på jernbanen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti 23. nov. -- Voteringer 843 2010 og Senterpartiet ble forslaget fra Arbeiderpartiet, Sosia­ listisk Venstreparti og Senterpartiet bifalt med 51 mot 50 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 19.34.05) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Presidenten foreslår at redegjørelsen av barne­, likestillings­ og inkluderingsministeren om situa­ sjonen i barnevernet vedlegges protokollen. -- Det anses vedtatt. Votering i sakene nr. 9--13 Presidenten: Stortinget går så til votering i sakene nr. 9--13. Alle disse sakene er andre gangs behandling av lovsa­ ker, altså «lagtingsbehandling». Hvis forsamlingen ikke har veldig mye imot det, vil presidenten nå foreta en samlet behandling av disse sake­ ne. Det vil altså si at vi voterer over disse sakene samlet. Det foreligger ingen forslag til anmerkning til noen av lovvedtakene, fra og med lovvedtak 3 til og med lovved­ tak 7. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs behandling, og samtlige blir å sende Kongen i overensstemmelse med Grunnloven. -- Det anses vedtatt. S a k n r . 1 4 [19:35:20] Referat 1. (82) Endringer i lov om pensjonstrygd for sjømenn, lov om pensjonstrygd for fiskere og i enkelte andre lover (tilpasninger til endret alderspensjon i folketryg­ den) (Prop. 18 L (2010--2011)) Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen. 2. (83) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Miljø­ verndepartementet (Prop. 22 S (2010--2011)) 3. (84) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Olje­ og energidepartementet (Prop. 35 S (2010--2011)) 4. (85) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Nikolai Astrup, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden om endring i drivstoffavgiftene for motorkjøre­ tøy (Dokument 8:35 S (2010--2011)) Enst.: Nr. 2--4 sendes energi­ og miljøkomiteen. 5. (86) Samtykke til deltaking i ei avgjerd i EØS­komi­ teen om innlemming i EØS­avtala av eit støtteprogram for audiovisuelt samarbeid med fagfolk frå tredjestatar (MEDIA Mundus) (Prop. 20 S (2010--2011)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, som fore­ legger sitt utkast til innstilling for utenriks­ og for­ svarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. 6. (87) Endringar i statsbudsjettet 2010 under Barne­, li­ kestillings­ og inkluderingsdepartementet (Prop. 23 S (2010--2011)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, unntatt kap. 820, 821, 822, 3821 og 3822, som sendes kommu­ nal­ og forvaltningskomiteen, og kap. 847, som sendes arbeids­ og sosialkomiteen. 7. (88) Endringar i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bi­ dragsforskott (heving av inntektsgrensa for rett til fullt bidragsforskott mv.) (Prop. 25 L (2010--2011)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen. 8. (89) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kultur­ departementet (Prop. 34 S (2010--2011)) Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen, unntatt kap. 310, som sendes kirke­, utdannings­ og forsk­ ningskomiteen. 9. (90) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Anders B. Werp, Bent Høie, Elisabeth Røbekk Nørve og Michael Tetzschner om styrkede for­ brukerrettigheter ved kjøp av bolig (Dokument 8:37 S (2010--2011)) 10. (91) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Øyvind Håbrekke, Laila Dåvøy, Rigmor Andersen Eide og Geir Jørgen Bekkevold om full fosterhjems­ dekning innen 2013 (Dokument 8:39 S (2010--2011)) Enst.: Nr. 9 og 10 sendes familie­ og kulturkomi­ teen. 11. (92) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Helse­ og omsorgsdepartementet (Prop. 32 S (2010--2011)) 12. (93) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Erna Solberg, Torbjørn Røe Isaksen, Sylvi Graham, Gunnar Gundersen, Sonja Irene Sjøli og Bent Høie om å redusere sykefraværet gjennom en bedre utnyt­ telse av «Raskere­tilbake­ordningen» (Dokument 8:34 S (2010--2011)) Enst.: Nr. 11 og 12 sendes helse­ og omsorgskomi­ teen. 13. (94) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Justis­ og politidepartementet (Prop. 21 S (2010--2011)) Enst.: Sendes justiskomiteen, unntatt kap. 456 og 3456, som sendes transport­ og kommunikasjonskomi­ teen, og kap. 490, 491 og 3490, som sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen. 14. (95) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Robert Eriksson, Bent Høie, Trine Skei Grande og Per Sandberg om en helhetlig gjennomgang av brudd på lovfestede rettigheter (Dokument 8:36 S (2010--2011)) Presidenten: Referatsak nr. 95 foreslås sendt justis­ komiteen. Ønsker representanten Per Sandberg ordet? -- Vær så god. Per Sandberg (FrP) [19:38:06]: Representantforsla­ get fra representantene Eriksson, Høie, Skei Grande og Sandberg er jo en omfattende sak. Det er for så vidt greit at det er foreslått sendt til justiskomiteen, men jeg ber også om at det sendes til arbeids­ og sosialkomiteen og helse­ og omsorgskomiteen til uttalelse. Presidenten: Hvis representantene ikke har sterke motforestillinger mot det, vil presidenten foreslå at refe­ ratsak nr. 95 sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut­ 23. nov. -- Referat 844 2010 kast til innstilling for arbeids­ og sosialkomiteen og helse­ og omsorgskomiteen til uttalelse før endelig avgivelse. -- Det anses vedtatt. Videre ble referert: 15. (96) Endringer på statsbudsjettet for 2010 under Kunnskapsdepartementet (Prop. 31 S (2010--2011)) Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­ miteen, med unntak av kap. 231, som sendes familie­ og kulturkomiteen. 16. (97) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Kom­ munal­ og regionaldepartementet (Prop. 29 S (2010-- 2011)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen. 17. (98) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Forny­ ings­, administrasjons­ og kirkedepartementet (Prop. 38 S (2010--2011)) Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomite­ en med unntak av kap. 1560, 1561 og 4560, som sendes transport­ og kommunikasjonskomiteen, og kap. 1, som sendes kontroll­ og konstitusjonskomi­ teen, og kap. 1504, som sendes kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen. 18. (99) Endringar i mineralloven (innkrevjing av tvangs­ mulkt og lovbrotsgebyr) (Prop. 26 L (2010--2011)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 19. (100) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Fis­ keri­ og kystdepartementet (Prop. 27 S (2010--2011)) Enst.: Sendes næringskomiteen med unntak av kap. 1062 og 5575, som sendes transport­ og kommunika­ sjonskomiteen. 20. (101) Endringer i statsbudsjettet for 2010 under Land­ bruks­ og matdepartementet (Prop. 28 S (2010--2011)) Enst.: Sendes næringskomiteen med unntak av kap. 1137, som sendes kirke­, utdannings­ og forsknings­ komiteen. 21. (102) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Rigmor Andersen Eide, Line Henriette Hjem­ dal, Øyvind Håbrekke om forpliktende miljøtiltak for oppdrettsnæringen (Dokument 8:38 S (2010--2011)) Enst.: Sendes næringskomiteen. 22. (103) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Sam­ ferdselsdepartementet (Prop. 36 S (2010--2011)) Enst.: Sendes transport­ og kommunikasjonskomi­ teen. 23. (104) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under For­ svarsdepartementet (Prop. 33 S (2010--2011)) 24. (105) Endringar i statsbudsjettet for 2010 under Utan­ riksdepartementet (Prop. 37 S (2010--2011)) Enst.: Nr. 23 og 24 sendes utenriks­ og forsvarsko­ miteen. 25. (106) Redegjørelse av justisministeren om spørsmål knyttet til mulig ulovlig overvåkning av norske stats­ borgere (Redegjørelse holdt i Stortingets møte 17. november 2010) Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut­ kast til innstilling for utenriks­ og forsvarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Ber noen om ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 19.41. 23. nov. -- Referat 845 2010