Møte torsdag den 11. november 2010 kl. 10
President: H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r
D a g s o r d e n (nr. 16):
1. Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen
om hospiteringsordning for programfagslærere
(Innst. 46 S (2010--2011), jf. Dokument 8:154 S
(2009--2010))
2. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Jan Tore
Sanner, Dagrun Eriksen, Trine Skei Grande og Ole­
mic Thommessen om utvidelse av ordningen med
skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
(Innst. 42 S (2010--2011), jf. Dokument 8:148 S
(2009--2010))
3. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Christian Tybring­Gjedde
og Ulf Leirstein om skattemessig likebehandling av
fagforeningskontingenter
(Innst. 43 S (2010--2011), jf. Dokument 8:152 S
(2009--2010))
4. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i forsik­
ringsvirksomhetsloven (skadeforsikring)
(Innst. 41 L (2010--2011), jf. Prop. 134 L (2009--
2010))
5. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en protokoll til endring av overenskomst om
gjensidig administrativ bistand i skattesaker
(Innst. 32 S (2010--2011), jf. Prop. 142 S (2009--2010))
6. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker
mellom Norge og Saint Christopher (Saint Kitts) og
Nevis
(Innst. 33 S (2010--2011), jf. Prop. 145 S (2009--2010))
7. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om opplysninger i skattesa­
ker mellom Norge og Saint Vincent og Grenadine­
ne
(Innst. 34 S (2010--2011), jf. Prop. 146 S (2009--2010))
8. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Dominica­
samveldet om opplysninger i skattesaker
(Innst. 35 S (2010--2011), jf. Prop. 147 S (2009--2010))
9. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Sankt Lucia
om opplysninger i skattesaker
(Innst. 36 S (2010--2011), jf. Prop. 148 S (2009--2010))
10. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Antigua og
Barbuda om opplysninger i skattesaker
(Innst. 37 S (2010--2011), jf. Prop. 149 S (2009--2010))
11. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Grenada om
opplysninger i skattesaker
(Innst. 38 S (2010--2011), jf. Prop. 150 S (2009--2010))
12. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Monaco om
opplysninger i skattesaker
(Innst. 39 S (2010--2011), jf. Prop. 159 S (2009--2010))
13. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en skatteavtale mellom Norge og Tyrkia
(Innst. 40 S (2010--2011), jf. Prop. 162 S (2009--2010))
14. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Belize om
opplysninger i skattesaker
(Innst. 31 S (2010--2011), jf. Prop. 4 S (2010--2011))
15. Interpellasjon fra representanten Tage Pettersen til
forsvarsministeren:
«Årlig kaller Forsvaret inn over 10 000 ungdommer
til tjeneste. Disse er selektert, og Forsvaret anser dem
som kremen av norsk ungdom. De unge kommer inn i
Forsvaret med forventninger om å bli utdannet til sol­
dater gjennom militær trening, øvelse og skyting. De
senere årene har soldatutdanningen vært gjennom en
stor omlegging for økt kvalitetssikring og for økt sivil
akkreditering. Tre moduler ‘ a fem studiepoeng er inn­
ført gjennom den største omleggingen av soldatutdan­
ningen i nyere tid. I forbindelse med innføringen ble
det ikke bevilget ekstra midler til ordningen, og For­
svaret sliter i dag med å gjennomføre reformen. Skuf­
felsen er derfor stor blant soldatene, når de verken blir
gitt tilstrekkelig realistisk trening eller får en god nok
undervisning i soldatfagene.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke gjennomførin­
gen av den grunnleggende soldatutdanningen og møte
soldatenes forventninger?»
16. Referat
Presidenten: Det foreligger tre permisjonssøknader:
-- fra representanten Jan Arild Ellingsen om permisjon i
tiden fra og med 11. november til og med 16. no­
vember og fra representanten Heikki Holmås om
permisjon i tiden fra og med 12. november til og
med 16. november, begge for å delta i NATOs
parlamentariske forsamlings høstsesjon i Warszawa
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Wenche Olsen fra og med
11. november og inntil videre
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Nordland fylke: Kari Storstrand
For Oslo: Mari Lund Arnem
For Østfold fylke: Kari Agerup og Stein Erik Lauvås
Presidenten: Kari Storstrand og Kari Agerup er til
stede og vil ta sete.
Representanten Vigdis Giltun vil fremsette et represen­
tantforslag.
Vigdis Giltun (FrP) [10:01:31]: På vegne av represen­
tantene Bård Hoksrud, Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg
Godskesen, Arne Sortevik, Robert Eriksson, Laila Marie
11. nov. -- Dagsorden 509
2010

Reiertsen og meg selv har jeg gleden av å fremme et repre­
sentantforslag om nasjonale retningslinjer for kvalitet og
kvantitet i TT­ordningen, og en finansieringsordning som
sikrer TT­transport i tråd med retningslinjene.
Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll vil
fremsette er representantforslag.
Henning Skumsvoll (FrP) [10:02:12]: På vegne av
stortingsrepresentantene Ketil Solvik­Olsen, Oskar J.
Grimstad og meg selv legger jeg fram et representantfor­
slag om å endre konsesjonspolitikken for gasskraftverk.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:02:40]
Innstilling fra kirke­, utdannings­ og forskningskomi­
teen om representantforslag fra stortingsrepresentantene
Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen om
hospiteringsordning for programfagslærere (Innst. 46 S
(2010--2011), jf. Dokument 8:154 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra kirke­, utdannings­ og
forskningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anled­
ning til replikker, og at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Elisabeth Aspaker (H) [10:03:51] (ordfører for
saken): Stortinget har i dag til behandling et representant­
forslag fra Fremskrittspartiet om hospiteringsordning for
programfaglærere. Forslagsstillerne ber regjeringen utre­
de hvordan en kan utforme en nasjonal kompetanseut­
viklingsplan for programfaglærere i videregående skole
gjennom en hospiteringsordning.
Bakgrunnen for forslaget er ifølge forslagsstillerne å
sikre at programfaglærere særlig tilknyttet yrkesfagene
skal gis anledning til å følge sitt yrkes teknologiske frem­
skritt og få muligheter til å ta del i denne kompetanse­
utviklingen innenfor eget fag.
Tanken er at dyktige fagfolk som blir lærere i videre­
gående opplæring, fortsatt skal kunne holde god kontakt
med faget sitt. Engasjerte og oppdaterte lærere som får til
tettere kobling mellom teori og praksis, er viktig for å mo­
tivere og inspirere elevene til økt innsats og legge grunn­
laget for at flere fullfører det planlagte opplæringsløpet.
Kravene i arbeidslivet øker, og forslagsstillerne er opp­
tatt av at skolen skal gi en utdanning som er så oppdatert
og relevant som mulig. Nøkkelen til dette er en undervis­
ning som bedre speiler utfordringene innenfor de ulike fa­
gene og bransjene, og som gir elevene et mest mulig realis­
tisk utgangspunkt den dagen man debuterer i arbeidslivet,
enten det er som lærling etter to år i skole eller senere
etter flere år på skolebenken. Forslagsstillerne etterlyser en
konkret plan for en hospiteringsordning for programfag­
lærere som skal gjøre at elever i videregående opplæring
møter lærere som er bedre oppdatert innenfor de fagene
og bransjene de skal utdanne elevene til.
En samlet komité støtter forslagsstillerne i at mer aktiv
utveksling av kompetanse mellom skole og arbeidsliv er
veien å gå for at elevene skal stå best mulig rustet når
de kommer ut i jobb. Mindretallet i komiteen, alle unntatt
regjeringspartiene, støtter også selve forslaget.
Komiteen viser i sine merknader til neste års stats­
budsjetts omtale av prosjektet Ny GIV, som skal bidra til
økt gjennomføring i videregående opplæring. Der fremgår
det at Ny GIV bl.a. skal ivareta kompetanseutvikling for
lærere og instruktører i fag­ og yrkesopplæring.
Komiteen har også merket seg at kunnskapsministeren
i sitt svar til komiteen sier seg enig med forslagsstiller­
ne i at samarbeid skole--arbeidsliv er viktig for å utvikle
lærernes kompetanse og oppdatere deres fagkunnskaper.
Komiteen er også kjent med at statsråden har bedt Ut­
danningsdirektoratet vurdere et forslag fra HSH om en
hospiteringsordning for lærere i næringslivet, og at det må
vurderes nærmere hvordan en slik ordning kan innpasses
i etterutdanning for lærere.
På Utdanningsdirektoratets hjemmesider er «Lærarar
og instruktørar -- kompetanse og rolle» omtalt spesielt
under hovedemne Læreplaner og Prinsipp for opplæringa:
«Som tydelege leiarar skal lærarar og instruktørar
skape forståing for formåla med opplæringa og stå fram
som dyktige og engasjerte formidlarar og rettleiarar.»
Og videre:
«Kva kompetanse lærarane og instruktørane treng,
må heile tida vurderast ut frå dei krava og forvent­
ningane som går fram av lov og forskrift, medrekna
læreplanverket, og ut frå utviklinga i faga.
Skolen og lærebedrifta skal vere lærande organisa­
sjonar og leggje til rette for at lærarane kan lære av
kvarandre gjennom samarbeid om planlegging, gjen­
nomføring og vurdering av opplæringa. Lærarar og in­
struktørar skal også kunne oppdatere og fornye den
faglege og pedagogiske kompetansen sin, blant anna
gjennom kompetanseutvikling, medrekna deltaking i
utviklingsarbeid.»
Det er tverrpolitisk enighet både om behovet for og
nødvendigheten av kompetanseoverføring fra arbeidsliv til
skole, og regjeringen har innenfor Ny GIV pekt på kom­
petanseutvikling for lærere og instruktører i fag­ og yr­
kesopplæring som ett av flere aktuelle tiltak. Da melder
det seg to spørsmål: Når forventes Utdanningsdirektoratets
vurdering av HSH­søknaden å foreligge? Og hvor raskt
ser kunnskapsministeren for seg at en hospiteringsordning
for programfaglærere eventuelt kan iverksettes og prøves
ut?
For øvrig er komiteens tilråding at representantforsla­
get vedlegges protokollen.
Til slutt vil jeg på vegne av mindretallet i komiteen ta
opp forslaget.
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Hanekamhaug, Lien og Thorsen om hospiteringsordning
for programfagslærere
510 2010

Presidenten: Representanten Elisabeth Aspaker har
tatt opp det forslaget hun refererte til.
Truls Wickholm (A) [10:08:33]: Undertegnede og re­
gjeringspartiene har stor forståelse for tankene som ligger
bak dette representantforslaget fra Fremskrittspartiet.
Fagopplæringen i Norge foregår dels i skole og dels i
arbeidslivet som hovedregel. Det betyr at utveksling mel­
lom de to er viktig for at fagopplæringen skal bli best
mulig.
I skolen på yrkesfag jobber det hovedsakelig to typer
lærere: programfaglærere og fellesfaglærere. Begge disse
typene lærere vil kunne ha svært stort utbytte av en form
for hospitering. Forslaget fra Fremskrittspartiet omhandler
bare programfaglærere.
Programfaglærere har ofte praktisk bakgrunn fra de
fagene de underviser i. Likevel har programfaglærerne
behov for oppdatering av sin kunnskap om programfagene.
Det er stor teknologisk utvikling innenfor alle fag. Fag­
arbeidere ute i bedrift får stadig påfyll av ny kunnskap for
å håndtere utviklingen i faget. Det er det viktig at lærere
også får. Men minst like viktig er det å se på behovet fel­
lesfaglærerne har for en hospiteringsordning. Disse lærer­
ne har ofte en akademisk bakgrunn, og de har behov for
å gjøre seg kjent med de fagene elevene deres skal ha en
framtidig yrkeskarriere i. Det at disse lærerne får økt inn­
sikt i nye fagområder, gjør at de kan bli bedre lærere for
sine elever.
Forslagsstillerne begrunner sitt forslag i kampen mot
frafall. Det er en kamp regjeringen og de rød­grønne par­
tiene her på Stortinget har på toppen av sin dagsorden.
Derfor har regjeringen også lansert Ny GIV, en nasjonal
dugnad for å øke gjennomføringen i videregående opplæ­
ring. Her satses det bredt. Noen av hovedpunktene er tet­
tere oppfølging av svake elever, både på ungdomstrinnet
og i videregående opplæring, tiltak for å redusere fraværet
til eleven, styrking av rådgivingstjenesten, mer relevant og
praksisnær fag­ og yrkesopplæring, samarbeid med parte­
ne i arbeidslivet om å skaffe flere læreplasser gjennom en
ny samfunnskontrakt, styrking av oppfølgingstjenesten og
samarbeid mellom oppfølgingstjenesten og Nav for å nå
ungdom som står utenfor både arbeid og utdanning.
Regjeringen trekker også fram hospitering i budsjettet,
og der skriver den:
«I tillegg bør yrkesrettinga styrkjast ved at samar­
beidet med arbeidslivet blir bygd ytterlegare ut. Aktuel­
le tiltak er å utvide tilbodet om elevbedrift og ungdoms­
bedrift og stimulere til hospiteringsordningar mellom
lærarar og arbeidslivet.»
Og -- ikke for å ødelegge spenningen rundt budsjettbe­
handlingen: Men dette støttes også av Arbeiderpartiet og
de rød­grønne her på Stortinget.
Når Arbeiderpartiet, SVog Senterpartiet ikke stemmer
for forslaget til opposisjonen i dag, er det fordi vi opp­
fatter at regjeringen har den samme forståelsen som alle
partiene her på Stortinget, nemlig at det er viktig med en
yrkesretting og styrking av kompetansen til lærerne, og at
regjeringen allerede jobber med dette og ser at hospite­
ringsordningen kan være viktig for å få til nettopp det.
Det er også viktig å forstå at kampen for økt gjennom­
føring i videregående opplæring ikke bare har ett svar. Det
må jobbes med mange tiltak på ulike nivåer. Det er min
mening at det er lite hensiktsmessig om Stortinget skal be­
handle hvert av disse tiltakene enkeltvis og oppdelt. Jeg
mener det er bedre at regjeringen kan få muligheten til å
se de ulike tiltakene i sammenheng, og det er jeg trygg på
at regjeringen gjør. Regjeringen jobber nå med å gjennom­
føre den politikken som er veldig godt beskrevet i Utdan­
ningslinja. Arbeiderpartiet mener det er den riktige måten
å jobbe mot frafall i skolen på.
Vi støtter likevel intensjonene i forslaget og foreslår
derfor at forslaget vedlegges protokollen.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:12:55]: Problematik­
ken knyttet til frafall er mye debattert i det politiske land­
skap i dag, og svært mye i denne komiteen, noe som er
utrolig bra. Jeg tror det er veldig viktig for skolesektoren
og for samfunnet som helhet at det nå er tverrpolitisk enig­
het om de viktigste satsingsområdene, og det er jeg glad
for at det er.
Vi har alle felles mål for skolen, men vi har ulike
virkemiddel. Jeg tror et av de målene vi har, og det er in­
tensjonen som ligger i dette forslaget også, nettopp er å
heve kvaliteten hos programfaglærerne. Og jeg tror dette
virkemidlet er noe vi felles kan gå sammen om.
Det er også tverrpolitisk enighet om at skolen er blitt
for teoritung og oppleves som for lite praktisk for mange.
Et av de viktigste tiltakene mot frafall er nettopp derfor å
skape flere arenaer der de med gode praktiske egenskaper
og evner skal få muligheten til å dyrke fram dette og være
flink også på disse områdene. Og jeg er veldig glad for at
det ser ut som om det også er politisk enighet på det fel­
tet. Men jeg vil gjerne advare mot en liten ting. Jeg har
registrert i debatten at det fra enkelte og fra enkelte par­
tier kan virke som om man argumenterer for praktiske fag
med at enkelte elever er svake i de teoretiske. Jeg mener
at det ikke er derfor vi skal ha mer praksis. Jeg mener vi
skal ha mer praksis nettopp på grunn av de praktiske fa­
genes egenverdi. Og det er der mye av problemet for de
siste årenes utvikling ligger, tror jeg, nemlig at man snak­
ker om praktiske fag for de teorisvake. Vi må løfte fram
igjen statusen til de praktiske fagene, og både gjennom de
tiltakene vi gjør og måten vi politikere snakker om dem
på, framheve at praktisk kompetanse er like mye verd og
like viktig som teoretisk kompetanse.
Programfagene i videregående skole skal sette elevene
i stand til å utføre arbeid som en fullverdig arbeider i sitt
yrke. Studieløpet gir teoretisk innføring de første to årene
på skolebenken, for deretter å omgjøre teorien til praksis
i arbeidslivet. Da er det en stor utfordring å sikre at eleve­
ne opplever sammenheng mellom det de lærer på skolen,
og det de faktisk møter i bedriftene. Vi har to utfordrin­
ger her: En av dem, som jeg ikke skal gå inn på, er man­
gel på utstyr. Det må være moderne, tidsriktig utstyr for
programfagelevene for at de skal få mulighet til å lære
yrket sitt. Den andre -- det vi diskuterer her -- er at det er
viktig at lærerne har oppdatert fagkunnskap på området.
Vi vet alle -- og det er blitt sagt sikkert fra alle partiene
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Hanekamhaug, Lien og Thorsen om hospiteringsordning
for programfagslærere
511
2010

fra denne talerstolen det siste året -- viktigheten av lære­
rens kompetanse og engasjement for elevenes læring, det
er også viktig her. Veldig mange av lærerne på program­
fagene er utdannede fagarbeidere som har bygd på ekstra
med pedagogisk utdanning. Da er det viktig at de får mu­
ligheten til, og får lov til, å følge den teknologiske utvik­
lingen i sitt yrke. Det sier seg selv at å skifte lysrør på et
gammelt svart­hvitt lysrør­tv på 1970­tallet er noe annet
enn å skifte sikring på et 50 tommer plasma­tv i dag.
Derfor er det viktig at de får muligheten til å følge den
faglige utviklingen. Og derfor ønsker vi i Fremskrittspar­
tiet nettopp å legge til rette for en hospiteringsordning som
gir lærere muligheten til å komme ut i bedriftene i en uke,
to uker, kanskje en måned eller to, alt etter hva som er
formålstjenlig, for å følge utviklingen, få lov å være med
og utøve yrket sitt igjen med de nye virkemidlene, med
den nye teknologien og de nye, moderne arbeidsmetode­
ne. Når de da kommer tilbake, er vi for det første sikret at
den kunnskapen læreren gir eleven og underviser eleven
i, faktisk er den kunnskapen eleven trenger for å møte da­
gens arbeidsmarked. For det andre tror jeg det vil bidra til
å skape mye større engasjement blant lærerne selv innen­
for deres yrke og fagfelt, som også vil kunne smitte over
på elevene. For det tredje tror jeg det er viktig fordi dette
vil heve kvaliteten generelt sett i programfagene og i den
videregående opplæringen.
Jeg vil gjerne takke kunnskapsministeren for det po­
sitive svaret hun ga i denne prosessen. Det er jeg utrolig
glad for. Jeg er kjempeglad for at det ikke lenger er po­
litisk mynt eller ideologiene, men at man ser på hva som
faktisk vil fungere. Det er jeg veldig glad for, og jeg ser
veldig blidt på det videre arbeidet med denne saken og
med dette forslaget.
Aksel Hagen (SV) [10:18:09]: Tidsskriftet Plan og ar­
beid publiserte på 1990­tallet en artikkel som hadde titte­
len «Med Plan skal Norge styres -- av Staten». Jeg skal ikke
røpe navnet på artikkelforfatteren, men det var en veldig
godt skrevet artikkel. Ikke minst hadde den mange gode,
kloke refleksjoner om at det kanskje kan bli for mye na­
sjonal planlegging i samfunnet med tilhørende byråkratisk
aktivitet knyttet til å vurdere grad av måloppfylling osv.
Og det kan ikke minst bli for mye «delhetsplanlegging»: at
du tar opp bare en delproblemstilling og så lager et vold­
somt nasjonalt planverk med utgangspunkt i det, et poeng
som representanten Truls Wickholm var inne på i innleg­
get sitt som en kritisk refleksjon omkring det som her er
foreslått. For den eneste uenigheten oss imellom i denne
salen nå er jo om det trengs en nasjonal plan, eller om det
ikke trengs en nasjonal plan. For en som har planlegging
som profesjon, er det jo flott og vakkert at det ropes etter
mer planlegging. Men, som sagt, ikke minst jeg synes at
det kan bli for mange planer, det kan bli for mye plan­
legging, og det kan ikke minst bli for mye oppdelt fokus
på noe som er en mer helhetlig interessant og viktig pro­
blemstilling. Det er litt pussig for meg at det i en tid der
vi ellers problematiserer byråkratisering og vil prøve å gå
i motsatt retning, er høyresiden som nå faktisk ber om en
nasjonal plan.
Men når det er sagt: Dette er et viktig temaområde,
ingen er uenig i det. Det er veldig bra på alle mulige måter
at vi nå har en regjering som har tatt offensivt tak i dette og
vil arbeide enda mer offensivt med det. Vi har også noen
skoleeiere, fylkeskommuner, der ute som har drevet med
dette en stund -- ære være -- og de melder tilbake at dette
er bra, dette er viktig. Det jeg har fått av inntrykk, er at det
er ikke så vanskelig å få lærerne ut, kanskje med unntak
av bygg­ og anleggsfag, for der er det mange små bedrifter
som ofte har kortvarige prosjekt, og slik sett er det vans­
kelig å ta imot lærerne på en god måte. Det har vært noe
vanskeligere å få folk inn -- for å ta med den dimensjonen
også -- vi vil altså ha lærerne ut, men vi vil også ha folk fra
næringslivet inn i skolelokalet og møte elevene. Det kan
ha flere årsaker, men noe går nok på at det kan være litt
skremmende å møte denne ungdomsgjengen. Det kan bli
sett på som en litt tøff utfordring. Men de fylkeskommu­
nene som har meldt tilbake til meg, har sagt at særlig det
siste er så positivt. Da får du ikke bare en person fra næ­
ringslivet inn for å møte elevene, du får på mange måter
med deg hele bedriften samtidig. Og det å få den tette kon­
takten med den bedriften er så positivt. I neste omgang er
det da lettere å få elevene ut igjen. Det kan være knyttet
f.eks. til faget prosjekt til fordypning, men det kan også
selvsagt være knyttet til det å få en lærlingplass. Jeg vet at
i hvert fall en av fylkeskommunene -- jeg skal ikke nevne
navn på den -- funderer nå på et opplegg som går ut på at du
prøver å koble det at programfaglærere skal ut i en bedrift,
med nettopp faget prosjekt til fordypning, slik at eleven
og læreren sammen går ut i bedriften og sammen får en
god opplevelse der ute. Vi vet jo at når eleven er ute, skal
av og til læreren stikke innom og høre hvordan det går, og
slik sett ikke helt slippe eleven sin i den perioden. Dette
er viktig, men det vil i enda større grad kunne fungere når
læreren er ute og får denne hospiteringen samtidig med at
eleven er ute. Da vil dette fungere enda bedre. De får en
felles opplevelse der ute, de får en felles opplevelse som
de kan ta med seg inn igjen senere. En får i enda større
grad en tett kobling mellom skolen og læringsmiljøet inne
i klasserommet og den bedriften eller de bedriftene som
får gleden av å få læreren og eleven på besøk, og som i
neste omgang får muligheten til selv å stikke inn i klasse­
rommet og ta med sine erfaringer og sin kompetanse inn
i undervisningssituasjonen.
Johannes Rindal (Sp) [10:22:58]: Det er slått fast
mange ganger før, også i denne debatten, at læreren er
den viktigste faktoren for læring. Dette gjelder på alle
trinn og for alle utdanningsprogram, men vi har, som også
forslaget påpeker, en ekstra utfordring på yrkesfaglige
studieprogram, der frafallet blant elevene er størst.
Samarbeid mellom skole og næringsliv har lenge vært
en viktig sak for Senterpartiet. Det er et poeng i seg selv
at skolene spiller på lag med samfunnet rundt. Det er vik­
tig for at elevene skal få kjennskap til ulike yrker og for å
gjøre undervisningen spennende og relevant, og ikke minst
er det viktig at lærerne i programfagene er oppdaterte i det
faget de skal undervise i. Derfor er det gledelig at statsrå­
den har en såpass offensiv inngang til spørsmålet. I opp­
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Hanekamhaug, Lien og Thorsen om hospiteringsordning
for programfagslærere
512 2010

følgingen av Utdanningslinja skal mulighetene for hospi­
tering ses nærmere på. HSH har et innspill som det jobbes
videre med. Det blir også vurdert hvordan man kan innlem­
me en hospiteringsordning i systemet for etter­ og videre­
utdanning, og satsing på kompetanseutvikling for lærere
og instruktører i fag­ og yrkesopplæringen ligger inne som
en del av Ny GIV. Derfor er det mye som taler for at hos­
pitering kan bli en viktig bit av kvalitetsutviklingsarbeidet
i videregående skole framover.
For Senterpartiet er det en prioritet å styrke kvalite­
ten på undervisningen. Det hjelper ikke med flere lærere
og flere timer dersom ikke undervisningskvaliteten bed­
res. Justeringen som nå er gjort av læreplanene, er også et
viktig tiltak.
Til slutt: Det er noe merkelig å observere opposisjonens
tro på at planer løser alle verdensproblemer. Nylig behand­
let vi et forslag om en opptrappingsplan for etter­ og vide­
reutdanning, og vi har i dag et forslag til behandling om en
nasjonal kompetanseutviklingsplan for programfaglærere
i videregående skole. Min erfaring som lokal­ og fylkes­
politiker er at antall planer ikke er et godt mål på politisk
vilje, og det at vi stemmer imot forslaget, handler ikke om
at vi er imot intensjonen, nemlig å gjøre fagopplæringen
bedre og mer relevant, men det er altså slik at ulike mo­
deller for hospitering følges aktivt opp framover gjennom
de tiltakene jeg var inne på tidligere. Det er også et poeng,
som representanten Hagen også var inne på, at skoleeiere
i dag står fritt til å lage ordninger for dette -- mange job­
ber godt med dette allerede i dag -- der man kan finne
gode lokale løsninger som er til nytte både for skole og
næringsliv.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:02]: Det er en stor
styrke for den utrolig viktige jobben vi holder på med for
å sørge for at vi får ned frafallet i videregående opplæring
og opp gjennomføringen, men også for å rekruttere flere til
å ta yrkesvalg -- vi vet at vi kommer til å ha et stort behov
for flere dyktige fagarbeidere framover, og at vi er veldig
sårbare hvis svensker og polakker skulle finne på å reise
hjem igjen -- at det er så bred politisk enighet og interesse
og utålmodighet for at vi skal få til gode løsninger og gode
resultater.
I St.meld. nr. 44 for 2008--2009, den som heter Utdan­
ningslinja, omtales mulighetene for hospitering og utveks­
ling av personale mellom skole og arbeidsliv som et godt
virkemiddel for kompetanseutvikling. Hospiteringsord­
ning og utveksling av personale mellom skole og arbeidsliv
kan både bidra til å fremme samarbeid mellom skole og be­
drift og gi nødvendig kompetanseheving for aktørene i fag­
og yrkesopplæringen. På den andre siden kan dette være et
tiltak som del av etterutdanning og kompetanseheving av
aktørene i fag­ og yrkesopplæringen. Både når det gjelder
yrkesfaglærernes kompetanse og instruktørenes kompe­
tanse, kan samarbeid om en hospiteringsordning være en
god måte å få dette til på.
I Fafos rapport «Kompetanseutvikling gjennom hospi­
tering. Om grunnlaget for en hospiteringsordning for læ­
rere og instruktører i bygg­ og anleggsfag» framgår det at
grunnholdningen til hospiteringsordninger i skole og be­
drift er positiv, og at lærere som har deltatt i hospiterings­
ordninger, mener at de har hatt et godt faglig utbytte. Un­
dersøkelsen viser at ordningen er lite utprøvd og bærer
lite preg av systematikk. Rapporten baserer seg på under­
søkelser innenfor ett programområde, bygg­ og anleggs­
fag, i videregående opplæring, men tilbakemeldinger fra
sentrale bransjeorganisasjoner kan tyde på at dette også
gjelder for andre fagområder. Blant annet har HSH, som
flere har vært inne på, bedt om innføring av ordninger med
hospitering for lærere i næringslivet.
Direktoratet har vurdert innspill fra HSH og Fafos rap­
port. På denne bakgrunn har jeg bedt Utdanningsdirek­
toratet om å starte utprøving av hospiteringsordninger
hvor spesielt yrkesfaglærere og faglig ansvarlige i bedrift
samarbeider om kompetanseheving.
Det er avsatt 2,5 mill. kr i 2010 til denne utprøvingen.
Fylkekommunene er invitert til å søke støtte til utvikling
av modeller og utprøving av hospiteringsordninger, slik at
vi kan få erfaring med ulike ordninger. Jeg tar sikte på å
videreføre denne satsingen i 2011 og evaluere den i 2012,
slik at vi kan se på på hvilken måte vi kan gå videre og
utvikle dette. Jeg tror det er en stor verdi hvis vi nå kan
få litt forskjellige modeller og forskjellige erfaringer, i til­
legg til det arbeidet som mange fylkeskommuner allere­
de gjør når det gjelder hospiteringsordninger. Det er den
måten som også er kjernen i jobbingen med Ny GIV -- et
tett samarbeid med fylkene for å se på hvilke ulike tiltak
vi kan sette i verk, og som har god effekt.
Som en del av satsingen i Ny GIV vil Kunnskapsde­
partementet også bidra til en bedre yrkesretting av særlig
fellesfagene i videregående opplæring. Det er avgjørende
at vi klarer å få til det, ikke bare fordi det har stor betyd­
ning for motivasjonen at det er relevant, men det er også
viktig for den kompetansen som lærlingene skal ha med
seg som grunnlag når de går ut i bedriftene.
Formålet med utprøving av hospiteringsordninger er å
utvikle og prøve ut ulike modeller og organiseringer for
hospitering som kan inngå i en helhetlig etterutdanning.
Det er viktig at vi nå klarer å få alle de aktivitetene som
vi gjennomfører, alle disse forsøkene og erfaringene, inn
i strategien for etter­ og videreutdanning, slik at det blir et
permanent system. Det er viktig med systematikk og lang­
siktig tenkning rundt dette. Det kan f.eks. dreie seg om å
få faglig oppdatering i eget fag, faglig innsikt i andre fag
innen programområdet og/eller etablering og utvikling av
faglige nettverk.
Jeg ser at tiden min renner ut -- jeg kunne ha snakket
om dette på innpust og utpust veldig lenge. Men jeg har
en oppfordring å komme med til forslagsstillerne, oppo­
sisjonen: Hvis opposisjonen ønsker å oversende dette for­
slaget, ønsker jeg å arbeide videre med intensjonene i det.
Vi er i gang, og jeg oppfatter at det er en bred politisk
enighet i Stortinget om hvor viktig dette er.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Elisabeth Aspaker (H) [10:31:39]: Jeg tillater meg
noen kommentarer. Jeg er veldig enig med representanten
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Hanekamhaug, Lien og Thorsen om hospiteringsordning
for programfagslærere
513
2010

Mette Hanekamhaug, som presiserte at det med praksisori­
entering og det å ha mer praksisnære fag ikke har noe med
verken spesialundervisning eller tilrettelegging for svake
elever å gjøre. Jeg tror alle elever, og fagene i seg selv,
vil profittere på at man får til en konkretisering av fage­
ne som gjør dem mer forståelige, og at det også kan mo­
tivere til mer innsats i noen av de fagene som for mange
elever i dag fortoner seg som vanskelig tilgjengelige.
Så har jeg lyst til å si til representanten Truls Wickholm
at jeg ikke er uenig i at også fellesfaglærerne gjerne må
få en hospiteringsordning, men én plass må man jo starte.
I dag har vi ikke noen systematikk og ikke noen ordnin­
ger som sikrer programfaglærerne, som faktisk har hatt
en yrkesforankring på et eller annet tidspunkt. Jeg tror at
det er der vi skal starte, og så skal vi også legge til rette
for en videregående opplæring der programfaglærerne og
fellesfaglærerne kan samarbeide tettere også om innhol­
det i fellesfagene, slik at de kan bli mer tilgjengelige og
lettere for elevene å identifisere seg med.
Formålet med hospiteringsordningen er en skole som
er bedre i takt med tiden, både når det gjelder arbeids­
livets behov og når det gjelder den hverdagen som eleve­
ne lever i. Det er altså ikke sånn, Aksel Hagen, at forsla­
get innebærer et voldsomt, nytt nasjonalt planverk. Jeg vet
ikke hva slags «planføtter» flere av representantene har
stått opp med i dag, men vi snakker vel om en delstrategi
til den strategien vi har, som heter Kompetanse for kva­
litet, og som handler om videreutdanning for norske læ­
rere? Det oppfatter jeg at også statsråden var inne på da
hun mente at dette kunne være en del av det opplegget,
og at det er der man ønsker å forankre dette. Så dette er
ikke nye femårsplaner, verken i den ene eller den andre
forstand, men det er snakk om å få satt ting litt i system.
Statsråden var selv inne på det, at det er lite utbredt med
hospitering, og det er lite systematikk. Selv om det finnes
en del gode lokale eksempler, er det svært mange elever
som møter lærere som ikke har mulighet til å hospitere, og
som dermed kanskje ikke får så engasjerte og oppdaterte
lærere som de skulle ønske. Så bakgrunnen for at saken
står på dagens sakskart, er at vi ønsker en ordning som
favner alle skoler og alle fylker. Derfor bør saken vies den
største oppmerksomhet.
(Brannalarmen går.)
Presidenten: Da stanser vi midlertidig Stortingets
møte. Alle bes om å gå ut av bygningen så snart som mulig.
Møtet ble avbrutt kl. 10.34.
­­­­­
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 10.49.
Presidenten: Første taler er Mette Hanekamhaug, som
har en taletid på inntil 3 minutter.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:50:05]: Enkelte har
pekt på at selve planen er et problem. Men jeg mener det
nettopp er viktig å få på plass en plan, fordi man ikke har
fått etablert gode nok strukturer uten denne.
Jeg synes det er morsomt at representanten Hagen po­
lemiserte litt om at det var høyresiden som ønsket planer.
Da kan jeg slenge ballen tilbake og si at jeg synes det
også er litt spennende at det var representanten Hagen som
snakket mest om viktigheten av å knytte det private næ­
ringslivet til skolen igjen. Det viser bare at vi har veldig
mange felles visjoner om skolen.
Videre: Representanten Rindal pekte på at veldig
mange fylker har gode ordninger og jobber med dette fra
før. Det vet vi, og det er bra. Men problemet er, som også
kunnskapsministeren pekte på i sitt innlegg, at de likevel
er lite utbredt. Derfor ønsker man å jobbe mer med det.
Men jeg synes det har vært en veldig god debatt. Vel­
dig mye positivt har kommet fram. Jeg synes det ministe­
ren legger fram her i forhold til forslaget, er veldig posi­
tivt. Jeg synes det ministeren viser til om å få erfaring fra
ulike måter å gjennomføre ulike modeller på i ulike fyl­
ker, er veldig bra. Det er en veldig god idé. Jeg tror det vil
bidra til å skape gode planer på lengre sikt for hvordan vi
kan gjøre det tilpasningsdyktig i systemet -- for lærerne,
for næringslivet og de enkelte kommunene og fylkene.
Jeg opplever stor enighet rundt intensjonen bak forsla­
get. På bakgrunn av det som har kommet fram, både i mi­
nisterens svar tidligere i saksforløpet og her i debatten, ber
jeg presidenten om at forslaget oversendes.
Presidenten: Da har representanten Hanekamhaug
foreslått at forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kris­
telig Folkeparti og Venstre oversendes regjeringen uten
realitetsvotering.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:52:19]: Jeg er glad
for at det forslaget oversendes, og så jobber vi videre med
strategiene for hvordan vi kan få på plass dette -- høster
erfaringer og deler erfaringer -- for å få et så godt system
som mulig.
Jeg hadde bare noen kommentarer til det som har vært
tatt opp av flere debattanter, som dreier seg om hvordan
man ser på forholdet mellom praksis og teori. For min
oppfating er at man kan jobbe praktisk med teori, at det
finnes mange veier inn. Også i yrkesfagene kommer man
til å ha behov for gode teoretiske kunnskaper. Mange av
disse fagene utvikler seg veldig raskt, og det er veldig vik­
tig at man ikke liksom demper forståelsen av hvor kom­
plekse og krevende de kan være, og det henger også sam­
men med statusen til yrkesfagene. Men inngangen til teori
trenger ikke å være akademisk, den kan være praktisk. Det
som er avgjørende når det gjelder yrkesfagene, er at vi kla­
rer å yrkesrette både fellesfagene og programfagene, gjøre
dem relevante og knytte den teorien som det er behov for
å ha -- også når det gjelder yrkesfagene -- tett til det som
er motivasjonen til elevene og utførelsen av selve oppga­
ven og yrkene. Men som flere har vært inne på, er det en
stor utvikling også på dette området. Det fagbrevet man
tar i 2010, må man hele veien fylle på, og da er det selv­
følgelig også slik at lærerne til de nye fagarbeiderne hele
veien må ha påfyll, fordi yrkene utvikler seg så raskt.
Så med disse ord er jeg klar til å følge opp intensjonen
i forslaget.
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Hanekamhaug, Lien og Thorsen om hospiteringsordning
for programfagslærere
514 2010

Presidenten: Det er bra.
Truls Wickholm (A) [10:54:28]: Jeg er veldig glad for
at representanten Aspaker er enig i at det er viktig også
å se på fellesfaglærerne. Jeg tror kanskje at det er særlig
viktig -- kanskje også med tanke på det som statsråden var
inne på på slutten -- å få gode praktiske innganger for teore­
tisk kunnskap. Når du kommer inn i skolen som lærer med
utelukkende teoretisk akademisk bakgrunn, tror jeg det må
være veldig nyttig å få den type hospiteringsordning for
disse lærerne.
Og til mitt poeng igjen: Jeg tror dette arbeidet og koor­
dineringsarbeidet gjøres best av regjeringen. Jeg blir ikke
så imponert når Aspaker sier at et sted må vi jo starte. Det
blir en litt for tilfeldig tilnærming til utdanningspolitikken
for min del. Men jeg er også veldig glad for at alle nå ser
ut til å ha en enighet om at det er viktig med god teore­
tisk basis for praktiske fag, men at utfordringen ligger i å
finne de praktiske inngangene til det teoretiske.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 529)
S a k n r . 2 [10:56:03]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Jan Tore Sanner,
Dagrun Eriksen, Trine Skei Grande og Olemic Thommes­
sen om utvidelse av ordningen med skattefradrag for gaver
til frivillige organisasjoner (Innst. 42 S (2010--2011), jf.
Dokument 8:148 S (2009--2010))
Torgeir Micaelsen (A) [10:56:36] (komiteens leder og
ordfører for saken): President, jeg ser jeg har fått en halv
times taletid. Det setter jeg pris på.
Presidenten: Ja, representanten har inntil en halv times
taletid.
Torgeir Micaelsen (A) [10:56:47]: Jeg vil si bare helt
kort innledningsvis at frivillig innsats, dugnad, er adels­
merket til det norske samfunnet. Trygge, inkluderende lo­
kalsamfunn er avhengig av mange av disse menneskene
som hver dag bidrar med frivillig innsats, og samspil­
let mellom frivilligheten og offentlig sektor -- fellesskapet
der -- gjør at vi i større grad når mange av de målene vi har
på tvers av partigrensene i Norge, enn uten den frivillige
innsatsen.
Den saken som er løftet fram i dette representantfor­
slaget, omhandler én del av hvordan vi kan bygge opp
under frivillig innsats i Norge -- den såkalte gavefradrags­
ordningen. I fjor ga ordningen nærmere 2 mrd. kr i gave­
inntekter til de 475 organisasjonene som ble omfattet av
ordningen, og det utgjorde omtrent en fjerdedel av orga­
nisasjonenes inntekter. Det er altså betydelige summer vi
her snakker om. Før jul i fjor fikk vi noen illevarslende
beskjeder fra overvåkningsorganet ESA om at den norske
fradragsordningen for frivillige gaver kunne være i strid
med EØS­avtalen. Slik jeg vurderte det, iallfall den gang,
sto vi da overfor noen valg. Enten kunne vi avvikle da­
gens ordning og erstatte den med en tilskuddsbasert ord­
ning, det var én mulighet, eller at man måtte se for seg å
kunne utvide ordningen til også å omfatte organisasjoner
i hele EØS­området. Saken skapte stor debatt, og det var
en omfattende dialog i flere måneder mellom regjeringen,
Finansdepartementet og Kulturdepartementet på den ene
siden og frivillig sektor, som var representert ved Frivil­
lighet Norge, Norges idrettsforbund og olympiske og para­
lympiske komité, osv. Før regjeringen hadde konkludert i
sakens anledning, ble dette representantforslaget fremmet.
Men før innstillingen ble avgitt, hadde regjeringen gitt sitt
tilsvar, bl.a. på spørsmål fra undertegnede om hva man
tenkte å foreta seg i sakens anledning. Og i statsbudsjettet
for 2011 er det da forslag om at regjeringen utvider hele
gavefradragsordningen i tråd med det som ESA anmodet
norske myndigheter om. Derfor har vel saken fått en lyk­
kelig løsning, og derfor er det også en enstemmig komité
som slutter seg til representantforslaget.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:59:33]: Som represen­
tanten Micaelsen sa, er frivillige organisasjoner en svært
viktig del av det norske samfunnet, og for Senterpartiet er
det særdeles viktig å videreføre tradisjonen og innsatsen
der. Vi ser også at det fungerer godt som en del av den
aktive integreringspolitikken som mange lokalsamfunn
har.
Det som er spørsmålet her i dag, er forholdet mellom
ordninga med skattefradrag for gaver til frivillige organi­
sasjoner og EØS­avtalen. Ved inngåelsen av EØS­avtalen
ble det klargjort at EØS­avtalen ikke skulle fungere slik at
den skulle føre til at vi måtte endre våre skatter og avgif­
ter -- skatte­ og avgiftspolitikken var utenfor EØS­avtalen.
Men vi erfarer jo at EØS­avtalen, som det ble sagt fra EØS­
motstanderne den gangen, er en dynamisk avtale som ut­
vikler seg slik at den går inn på stadig nye områder. Nå
er den altså inne på området spørsmålet om vår ordning
med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner er
lovlig i henhold til avtalen.
Som representanten Micaelsen sa, er det anført fra over­
våkingsorganet ESA at vår ordning kunne være i strid med
EØS­avtalen. Dermed kom en inn i en diskusjon om hva
en skulle gjøre. Senterpartiet tar til etterretning den utvi­
delsen som vi nå går inn for. Men vi skal være klar over
at det vi nå snakker om, er å gi skattefradrag for gaver til
frivillige organisasjoner som har tilhold helt andre steder
enn i det norske samfunnet og som skal stimulere frivilli­
ge organisasjoner i andre land, noe som sjølsagt ikke har
den positive effekten på lokalsamfunnsutvikling og frivil­
lig dugnadsarbeid som var hele intensjonen med ordninga
da den ble innført. Dette vil sjølsagt i tida framover føre
til -- det er jeg rimelig sikker på -- at vi får en rekke dis­
kusjoner om hva verdige organisasjoner er innenfor dette
området. Det kommer sikkert til å komme opp en rekke
eksempler på organisasjoner som mener seg berettiget til
det, og/eller organisasjoner som utfører arbeid som det er
et betydelig konfliktnivå i det norske politiske miljø om
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Thomsen, Sanner, Eriksen, Skei Grande og Thommessen om utvidelse av
ordningen med skattefradrag for gaver til frivillige organisasjoner
515
2010

det er rett skattemessig å stimulere. Vi beveger oss altså
over på et område som i tida framover sikkert vil skape
økt diskusjon.
Konklusjon: Senterpartiet aksepterer at EØS­avtalen er
slik at regjeringa har fattet vedtak om å utvide ordninga,
noe som går ut over den opprinnelige intensjonen.
Hans Olav Syversen (KrF) [11:02:57]: Dette er jo
en ordning som ligger Kristelig Folkepartis hjerte nær, og
som vi har kjørt fram i regjering og her i huset, med en viss
motstand fra andre partier til tider. Men selve ordningen
har nå fått allmenn tilslutning, og det er vi glad for.
Som saksordføreren nevnte, sto man i realiteten over­
for to valg da ESA meldte seg på banen: Skulle vi skrote
ordningen helt -- da ble jo alle likebehandlet; alle ble like
dårlig behandlet, for å si det på en annen måte -- eller skul­
le vi utvide ordningen til at organisasjoner som også er in­
nenfor EØS­området, og personer som gir til disse organi­
sasjonene, kunne nyte godt av dette skattefradraget? Jeg er
veldig glad for at regjeringen har havnet på det siste. Det
gir noen kontrollutfordringer, det ser jeg, men jeg tror ho­
vedparten av dem som vil gi, tross alt vil forholde seg til
organisasjoner som har et feste her i landet. Så jeg synes
ikke en skal problematisere det for mye før vi eventuelt
ser i praksis at dette skaper problemer.
Hvorfor er det viktig at frivillige organisasjoner har
denne muligheten ved at de får flere midler fordi perso­
ner gir penger, og gir mer penger når de får skattefradrag?
Det er fordi dette er frie midler for organisasjonene. I en
situasjon hvor svært mange av de frivillige organisasjone­
ne opplever at veldig mange av deres midler som kommer
fra det offentlige, bindes opp til prosjekter, og at de nær­
mest blir et støttehjul for det offentlige, er det svært vik­
tig at denne ordningen består, som gir organisasjonene frie
midler å bruke på det organisasjonene var ment for. Vi er
tilfreds med dette.
Så må jeg forskuttere budsjettbehandlingen litt og si
at vi ikke er tilfreds med at regjeringen foreslår en inn­
skrenkning i ordningen ved å fjerne den for enkeltståen­
de organisasjoner som ikke har en nasjonal overbygning.
Det betyr at mange ulike organisasjoner og menigheter
som er enkeltstående og frittstående, nå mister mulighe­
ten. Det må vi si er et skuffende forslag som har kommet
fra regjeringen, og som jeg håper vi kan få gjort noe med
i budsjettet.
Vi anbefaler innstillingen, og så tar vi en ny runde på
det siste ved neste korsvei.
Gunnar Gundersen (H) [11:05:55]: Jeg skal også
holde meg godt innenfor de 30 minuttene.
Jeg synes det er greit å konstatere at EFTA­beslutnin­
gen om at gavefradragsordningen var i strid med EØS­
reglementet skapte betydelig usikkerhet innenfor frivillig­
heten. Vi vet alle at frivillig sektor er uhyre viktig i det
norske samfunn. De gjør en fenomenal jobb på en rekke
områder, innenfor idrett, omsorg, fattigdom -- på de fleste
områder. Man kunne egentlig vært forskånet for usikker­
heten ved at man hadde gått ut mye tidligere med at ord­
ningen burde vært endret. Derfor ble dette representant­
forslaget fremmet. Vi er veldig godt fornøyd med at det
er løst i statsbudsjettet nå, og at usikkerheten er lagt på is.
Vi er også enig med foregående taler i at man må gjøre
noe med at det ikke bare gjelder nasjonale organisasjoner,
men den runden får vi ta når statsbudsjettet skal behandles,
tror jeg.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 529)
S a k n r . 3 [11:07:14]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Christian Tybring­Gjedde og
Ulf Leirstein om skattemessig likebehandling av fagfore­
ningskontingenter (Innst. 43 S (2010--2011), jf. Dokument
8:152 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Arve Kambe (H) [11:08:12] (ordfører for saken): Som
saksordfører har jeg i denne saken prøvd så godt det vel
var mulig, å få et flertall i komiteen. Det aner meg at det
var rimelig nær å få til, for flertallet er med på de aller
fleste formuleringene.
Saken har sin bakgrunn i et eksempel representan­
tene fra Fremskrittspartiet har brukt: at medlemmer av en
sjømannsorganisasjon som ikke er tilsluttet en av hoved­
sammenslutningene, ikke får fradragsrett i selvangivelsen
for sin fagforeningskontingent. Det har etter deres me­
ning aktualisert en sak om at man skal ha likebehandling
av alle typer fagforeningskontingenter, uavhengig av da­
gens krav når det gjelder skattefradrag, i skatteloven og
Finansdepartementets dispensasjonspraksis.
Flertallet i komiteen viser til at Finansdepartementet
hevder at det sentrale formålet med fradragsretten er å
redusere arbeidstakernes kostnader med å organisere seg
og å oppmuntre til et organisert arbeidsliv. Det er Høyre
svært enig i og har lagt det inn som en egen merknad i
innstillingen.
Finansdepartementet viser også til at arbeidsgiverne
har en tilsvarende fradragsrett for medlemskontingent til
arbeidsgiverorganisasjonene. Dette er ordninger som er
godt brukt av arbeidsgiverorganisasjonene.
Når det gjelder det tekniske, er utgangspunktet for fra­
dragsretten skatteloven § 6­20, som sier at medlemskon­
tingent til landsomfattende arbeidstakerorganisasjoner er
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
516 2010

fradragsberettiget, oppad begrenset til et gitt beløp, som
for tiden er 3 660 kr pr. år. Ordningen er selvfølgelig av­
grenset til dem som er i lønnet arbeid, og gjelder derfor
ikke for student­ og pensjonistmedlemmer. Det gis fradrag
for kontingent til landsomfattende arbeidstakerorganisa­
sjoner som har forhandlingsrett etter lov om offentlige tje­
nestetvister, eller som har inngått tariffavtaler på vegne av
medlemmene sine. Den politiske uenigheten oppstår fordi
departementet har mulighet til å forhandle dispensasjo­
ner fra foreninger som ikke er med i en landsomfattende
sammenslutning.
Det har vært min intensjon som saksordfører å bidra til
at saken får en videre oppfølging i Finansdepartementet.
Jeg tar derfor her og nå opp igjen forslaget fra Høyre, Kris­
telig Folkeparti og Venstre, som var en invitasjon til finans­
ministeren og til de rød­grønne partiene på Stortinget om,
faktisk for første gang på lang tid, å ha en sak om prinsip­
pet organisasjonsfrihet, fagforeningsmedlemskap, skatte­
prinsippet der, i Stortinget til en prinsipiell behandling.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak med
en gjennomgang og evaluering av regelverket for fra­
dragsrett ved ligningen for utgiftene til fagforenings­
kontingent.»
Høyre er opptatt av å legge forholdene til rette for et
fungerende arbeidsmarked hvor det er ordnede forhold for
arbeidstakere og arbeidsgivere. I statsbudsjettene viser op­
posisjonen og posisjonen ulike måter å prioritere satsen
for fradrag. Fra Høyres side vil vi si at vi aksepterer at fra­
dragsretten er et poeng, for det bidrar til en bedre organi­
sering av arbeidslivet, en profesjonalisering av det, og det
er alle parter tjent med.
Vi mener det er et problem at noen av fagforeninge­
ne som i dag driver, og som ikke er medlem av en ho­
vedsammenslutning, ikke får mulighet til å komme inn
fordi departementet har en relativt streng tolkning av
regelverket.
Et annet tenkt tilfelle er at hvis det er intern uenighet
i en fagforening hvor det er utbrytere, men hvor utbryter­
ne naturlig nok ikke får bli medlemmer av en landssam­
menslutning av fagforeninger fordi de er en konkurrent,
så vil ikke den foreningen få mulighet til å få fradragsrett.
Det skriver faktisk departementet rett ut i saken. Da rok­
ker man noe ved organisasjonsfriheten, medlemsfriheten,
og også at man bruker økonomiske virkemidler.
Jeg hadde trodd at de rød­grønne representantene på
Stortinget var mer opptatt av prinsippet og ikke bare av
hovedsammenslutningene, som f.eks. LOs synspunkt der.
Vi fikk for øvrig ikke noen innspill fra hovedsammenslut­
ningene til saken da vi hadde den til høring.
Herved er forslag nr. 1 opptatt.
Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp
det forslaget han refererte.
Torfinn Opheim (A) [11:13:29]: Saksordføreren har
på en grei måte redegjort for saken, og som saksordfø­
rer sa, har flertallet i komiteen -- alle unntatt Fremskritts­
partiet -- svært sammenfallende syn på at det er viktig å
legge forholdene til rette for et velfungerende arbeidsmar­
ked med ordnede forhold. Samme flertall mener også at
det er en fordel med en høy andel fagorganiserte i arbeids­
livet. Jeg er veldig glad for at dette synet har bred støtte.
Det er etter min mening en viktig pilar i vårt samfunn og
vårt samfunns utvikling at vi har en god oppslutning om
fagorganisasjonene. Det har gjennom tidene vist seg at når
det etableres gode forhold mellom partene i arbeidslivet
og myndighetene, får samfunnet igjen for det gjennom en
stabil og forutsigbar utvikling. Dette får vi til gjennom en
stor tillit til hovedsammenslutningene.
I disse tider gjennomfører alle komiteene på Stortinget
høringer i forbindelse med budsjettet, og her spiller ho­
vedsammenslutningene en stor rolle ved at de gir tilbake­
meldinger på de store linjene i budsjettet og synspunkter
på enkeltelementer som har betydning for arbeidslivet.
Nå er ikke dette bare mitt syn eller vårt syn -- nei, dette
partssamarbeidet får oppmerksomhet langt utover våre
grenser. På et møte i Nordisk Råd i fjor var det forskere
som fortalte at det var fattet interesse for disse elemente­
ne i vår norske -- eller nordiske -- modell også i Asia. Det
kommer folk i bøtter og spann for å lære mer om dette,
ble det sagt av forskerne.
Jeg er overbevist om at denne biten i samfunnsmodel­
len vår bidrar i vesentlig grad til en stabil og mer rettfer­
dig utvikling som gir plass til langt flere i arbeidslivet,
og som sikrer at arbeidslivet fungerer etter de normer og
regler som partene og myndighetene sammen utformer.
Et viktig element når det gjelder høy oppslutning om fag­
organisasjonene, er selvsagt fradragsretten for kontingen­
ten. Vi lovte i 2005 at vi skulle doble fagforeningsfradra­
get i løpet av vår første stortingsperiode. Det har vi gjort.
Grensen for fradragsberettiget beløp har økt fra 1 800 kr
til 3 600 kr -- altså 450 kr hvert år. Og med virkning fra
og med inntektsåret 2010 har beløpsgrensen også blitt jus­
tert i tråd med anslått prisvekst fra 3 600 kr til 3 660 kr.
Her skylder vi å gjøre oppmerksom på at dette beløpet var
kuttet i av den forrige regjering, og ett av mange forvent­
ningskrav fra organisasjonene var at det skulle heves igjen
når de rød­grønne partiene overtok i 2005.
Fradragsretten innebærer et viktig element i det å orga­
nisere seg eller, som det står i innstillingen, og som saks­
ordføreren nevnte, at fradragsretten er et verktøy for å ha
en høy andel fagorganiserte. Men jeg vil understreke at
det å organisere seg ikke bare dreier seg om tariff og bedre
rettigheter innen arbeidslivet. Det er i hvert fall ikke sånn
jeg oppfatter de landsomfattende organisasjoners politikk
og strategi. Dette får vi selvsagt bevis på gjennom de hø­
ringene som komiteen har, der de har synspunkter langt
utover dette.
Disse organisasjonene har flere roller. Selvsagt skal de
først og fremst være en tarifforganisasjon, men de er også
en samfunnsrefser, og ikke minst har de vist at de tar an­
svar for å sette kravene sine ut i handling. I dette ligger
det at det er et viktig element å kunne skue utover enkelt­
medlemmers krav og forventninger til å kunne ta et større
samfunnsansvar. Et resultat er at det inngås forpliktende
samarbeid. Et eksempel på dette er solidaritetsalternati­
vet. Dette var et forpliktende samarbeid som også innholdt
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
517
2010

tøffe krav fra organisasjonene, men det resulterte i at vi
kom gjennom en tøff tid uten alvorlig arbeidsledighet og
uro i arbeidslivet.
Finansministeren har i sitt svar til komiteen i denne
saken også vist til organisasjonenes oppfordring til mode­
rasjon i lønnsforhandlingene under finanskrisen siste år.
Det organisasjonene vet, er at et av resultatene av dette er
at kjøpekraften i den siste perioden har blitt vesentlig for­
bedret ved at renten er holdt lav og inflasjonen likeså -- for
å nevne noe.
Dette er noe av årsaken til at jeg mener det vil være
vanskelig å kunne skille mellom de som skal ha fradrags­
rett, og de som ikke skal ha det, hvis vi fjerner utgangs­
punktet om tilslutning til en landsomfattende arbeidstaker­
organisasjon.
Gjennom årenes løp er det blitt etablert fagorganisa­
sjoner som dekker de fleste yrkesgrupper. Finansministe­
ren har redegjort for i sitt svar til komiteen at dersom det
skal etableres en ny fagorganisasjon som ikke kan bli til­
sluttet en slik landsomfattende organisasjon, kan det være
grunnlag for å gi dispensasjon fra kravet om en slik tilknyt­
ning. På denne bakgrunn mener vi at dagens regelverk er
godt nok når det gjelder fradragsrett for fagforeningskon­
tingent.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:18:23]: Forsla­
get vi nå behandler, burde ha fått tilslutning fra samtli­
ge partier. Sjelden har argumentene mot å støtte et frem­
skrittpartiforslag vært dårligere fundamentert enn i dag.
Ja til skattemessig likebehandling av medlemskapskontin­
genter i fagforeninger -- tygg litt på det, representanter for
Det norske Arbeiderparti. Det er dét dere i dag velger å
stemme ned.
De rød­grønne argumenterer i sine festtaler for at med­
lemskap i fagforeninger styrker arbeidstakernes rettighe­
ter, men de sier ingenting om at det kun er medlemskap
i visse utvalgte fagforeninger som styrker disse rettighe­
tene. Men i dagens innstilling sier de nettopp dette, noe
representanten Opheim også sa fra talerstolen. Så mye for
den såkalte solidariteten! De øvrige opposisjonspartiene er
tilbake i gammel, klassisk, dobbel opposisjonspolitikk -- i
opposisjon til regjeringen og i opposisjon til det største
opposisjonspartiet. Det burde vært unødvendig i denne
saken.
Denne saken er basert på en henvendelse fra Fellesfor­
bundet For Sjøfolk, altså ikke såkalte verdige arbeidsta­
kere, ifølge regjeringspartiene. Jo mer vi gikk inn i mate­
rien, jo mer overrasket ble vi. Vi trodde faktisk at dagens
lovverk skyldtes en inkurie -- ærlig talt -- og vi har fortalt
hele historien gjennom forslaget.
Ble ikke også dere i salen overrasket over hva loven
faktisk sier? Var dere klar over at det ble bedrevet skatte­
messig forskjellsbehandling avhengig av hvilken fagfor­
ening man er tilsluttet? Var dere klar over at man måtte
være tilknyttet en hovedsammenslutning, noe som er ens­
betydende med å gi sin politiske støtte til Arbeiderpartiet,
for å kunne nyte godt av skattefradrag for fagforenings­
kontingenten? Var dere klar over at loven forutsetter et
meningsmonopol? Var dere klar over at en av betingelsene
som stilles for skattemessig likebehandling, er at fagfor­
eningen tar et visst samfunnsansvar utover medlemmenes
interesser?
Ja, vi vet alle at fagforeningsledere engasjerer seg i alle
mulige slags politiske spørsmål, også de som ikke handler
om medlemmenes lønns­ og arbeidsforhold. Særlig uten­
rikspolitikk er populært: Nei til USA, boikott av Israel,
atomvåpenfri sone både her og der, nei til Statoils olje­
sandprosjekt i Canada, skillet mellom stat og kirke og alle
disse andre sakene som regjeringspartiene og kanskje de
øvrige partiene i salen her mener at fagforeningene skal
vise et engasjement i. Men visste dere at et slikt såkalt
samfunnsansvar er en betingelse for å kunne få skatte­
fradrag for medlemskontingentene? Det er det loven sier.
Var dere klar over at regjeringens definisjon av samfunns­
ansvar inkluderer fagforeningers oppfordring til modera­
sjon i lønnsforhandlingene? Var SVs representanter klar
over det? Er medlemmene i fagforeningene selv klar over
at for høye lønnskrav kan føre til at skattefradraget fjer­
nes? Og hvem skal vurdere hvor en slik grense går? Var
dere klar over at regjeringen ikke ønsker konkurrerende
fagforeninger? For da er det, ifølge Finansdepartementet,
«en fare for at konkurrerende organisasjoner på sikt kan
føre til en utvikling i retning av større fokus på med­
lemmenes isolerte kortsiktige interesser, på bekostning
av et mer langsiktig og samfunnsorientert perspektiv».
Hva nå det skulle bety?
Slike betingelser for skattemessig likebehandling er
ikke norsk arbeidsliv verdig. Fremskrittspartiet tror fak­
tisk at samtlige partier i denne salen i realiteten deler et
slikt syn. Da burde partiene ta seg sammen, og ikke stem­
me imot noe de er for, eller be om ytterlige utredninger av
noe de allerede har tilstrekkelig kunnskap om.
Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag. Og
vi støtter subsidiert forslaget fra de øvrige opposisjonspar­
tiene.
Presidenten: Representanten Christian Tybring­
Gjedde har tatt opp det forslaget han refererte til. Han
ga også uttrykk for at de vil gi sin subsidiære støtte til
forslaget som ble tatt opp av representanten Kambe.
Aksel Hagen (SV) [11:22:59]: Hvis det er slik at det
bak denne partimessige uenigheten i salen i dag ligger en
tverrpolitisk enighet om at fagforeninger er viktige og at
fagorganisering er noe vi vil ha mer av og ikke mindre av,
er det en god sak vi har i plenum i dag. Dette er noe av kjer­
nen og hovedelementet i det vi gjerne kaller den nordis­
ke samfunnsmodellen, nettopp dette trepartssamarbeidet.
Det er på en god måte blitt understreket av flere her.
Det er slik at utenfra blir denne modellen hyllet for
tiden. Vi får stadig besøk -- om ikke akkurat jeg så i
hvert fall andre som sitter i salen her -- fra folk uten­
fra som nettopp vil lære mer om dette samarbeidet. Dette
er noe en vil ha mer av og ikke mindre av. De kom­
mer samtidig -- og det er det tragiske oppi dette -- fra
land og miljøer der det nå på mange måter foregår en
fagforeningsknusing, der dette samarbeidet i praksis byg­
ges ned. Ære være dem som likevel samtidig ser at dette
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
518 2010

er noe en ideelt sett burde hatt mer av og ikke mindre
av.
Det er veldig godt at vi har en norsk høyreside som ikke
tilhører dem som vil ha en nedbygging av fagbevegelsen,
men vil ha mer av den. Så langt -- veldig bra.
Så er det grunnleggende viktig at skal en videreutvik­
le dette samarbeidet og skjønne hva som er kjernen i det,
er det noen stikkord som en for all del må få med seg.
Det er stikkordet «landsomfattende», og det er stikkordet
«hovedsammenslutning».
Kjernen i dette partssamarbeidet er at noen av de vik­
tigste og mest overordede prinsipielle debattene og noen
av de viktigste temaene som må avklares de tre partene
imellom og som de må finne en løsning på, kan bare skje
på nasjonalt nivå. Det er her hovedavklaringene skal og må
skje med hensyn til lønn, arbeidsmiljø, diskusjonen om­
kring sosial dumping for å forebygge det, osv. Da er det
ikke et angrep på organisasjonsfriheten når vi rød­grønne
nå understreker at skattefradrag vil vi først og fremst gi
til dem som vil gå inn i organisasjoner som deltar i disse
hovedavklaringene, som nettopp må foregå på nasjonalt
nivå. Det er på det nivået vi kan ivareta og videreutvikle
den nordiske velferdsmodellen. Det er bare hovedorgani­
sasjonene våre som kan spille den rollen. Ære være andre
som måtte dukke opp og bidra til mer mangfold, men skal
vi få til å videreutvikle den nordiske velferdsmodellen,
må vi mer styrke mulighetene til de store organisasjonene
enn å svekke dem, slik som det går fram av forslaget fra
Fremskrittspartiet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:26:17]: Fremskrittspar­
tiet foreslår at alle fagforeninger skal, på lik linje, innrøm­
mes skattemessig fradrag for fagforeningskontingent. Det
ligger an til at Fremskrittspartiet ønsker å vise seg fram
som en virkelig tilhenger av fagorganisering, og det er jo
hyggelig.
Jeg har lyst til å gå grundig til verks. Skatteloven
§ 6­20 -- fradragsberettiget kontingent, som for tiden
er 3 660 kr per år -- er temaet. Ordningen er begren­
set til kontingent til landsomfattende arbeidstakerorgani­
sasjoner som har forhandlingsrett etter lov om offentlige
tjenestetvister, eller har inngått tariffavtaler på vegne av
medlemmene.
Departementet kan bestemme at kontingent til enkelt­
organisasjoner skal kunne trekkes fra sjøl om vedkom­
mende organisasjon ikke har landsomfattende tariffavtale.
Kontingent til arbeidstakerorganisasjoner opprettet etter
1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket når organisasjonen
står tilsluttet en hovedsammenslutning.
Det kan sjølsagt argumenteres for i hvilken grad vi
skal ha fradrag for fagforeningskontingent. Når vi har det
og det er bred oppslutning om det, er det sjølsagt for at
vi skal styrke fagbevegelsen, både for at det skal bli bil­
ligere for den enkelte å fagorganisere seg og -- for å si det
på en annen måte -- for at vi skal styrke økonomien i den
fagorganisasjonen ved at den får flere medlemmer.
Poenget i dagens debatt er spørsmålet om kravet om
tilslutning til en hovedsammenslutning er et rimelig krav.
Det som kommer fra opposisjonen, er ikke noe stand­
punkt -- det er bare et ønske om å utrede og evaluere dette.
Blant de partiene som inngår i opposisjonen, vet vi at det
er forskjellig syn. Partiet Venstre har gjentatte ganger i
denne salen gått imot fradrag for fagforeningskontingent.
Det som er nasjonalstaten Norges store fortrinn, er
de egalitære forholdene: jamnbyrdige økonomiske, sosia­
le og kulturelle forhold. De settes nå stadig på prøve gjen­
nom EØS­avtalen, som bygger på fri flyt av arbeid, ka­
pital, varer og tjenester, noe som gjør at vi får en sterk
dreining i retning av et forskjellssamfunn i stedet for et
samholdssamfunn.
Det norske egalitære samfunnet har noen nøkkelkjen­
netegn som medvirker til dette. Vi har bl.a. det at eien­
domsrett til landbruksarealer i Norge er knyttet til personer
og bare personer, altså ikke selskaper, og for de persone­
ne som eier, er det tilknyttet eiendomsrett og tilhørende
eiendomsplikter.
Vi har skatteregler som sikrer at vi i Norge har en langt
større andel av folk som eier sine egne hus enn i resten
av Europa. Det er særegent for Norge og medvirker til
jamnbyrdige forhold.
Vi har svært ryddige forhold på arbeidsmarkedet ved
sterke fagorganisasjoner, som har rettigheter og plikter.
Det er plikter og regler for fagorganisasjoner for bruk av
deres viktigste virkemiddel, nemlig streikeretten.
Så er spørsmålet: Skal det gis skattemessig fradrag for
kontingent til nye fagorganisasjoner? Prinsipielt må det
sjølsagt være en åpning for det. Dette gjelder imidlertid
ikke spørsmålet om organisasjonsfrihet. Organisasjonsfri­
het er noe som er helt uavhengig av hvordan vi behand­
ler det skattemessig. Det er utenfor det vi nå snakker
om. Jeg vil si det sånn: Dersom etablerte fagorganisasjo­
ner stivner eller blir talerør for bestemte politiske partier,
blir det behov for nye fagorganisasjoner for å represen­
tere yrkesgruppa og dermed skape nødvendig balanse i
maktforholdet i arbeids­ og næringsliv. Alternativet til
nye fagorganisasjoner er sjølsagt å reformere eksisterende
fagorganisasjoner, noe som jeg kjenner svært godt til fra
Norsk Bonde­ og Småbrukarlag. Det er en fagorganisasjon
som ble reformert, og dermed var det ikke behov for noen
ny fagorganisasjon. Så det er én måte å gjøre det på. Men
sjølsagt: Prinsipielt kan det oppstå den situasjon at eksis­
terende fagorganisasjoner er så stivnet, er så i utakt med
den jobben de skal gjøre, at det er behov for å etablere
nye. I så fall regner jeg med at det blir ivaretatt.
Helt til slutt: Fremskrittspartiet er jo det fremste fagfor­
eningsfiendtlige partiet, som bl.a. går imot landsomfatten­
de tariffavtaler, som er en svært sentral del av den norske
tradisjonen for å sikre jamnbyrdige økonomiske forhold.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:31:31]: Dette er en
viktig debatt. Det som er utgangspunktet for regjerin­
gens syn her, er at det er riktig og fornuftig at ar­
beidstakere stimuleres til å organisere seg også ved at
det er en mulighet for å trekke fra fagforeningskontin­
genten. På den måten å oppfordre til at vi får et or­
ganisert arbeidsliv er bra for Norge. Dette har vi sett
ved mange anledninger, og fellesskapet har tjent på
at vi har gode og ordnede forhold i norsk arbeidsliv.
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
519
2010

Jeg trenger for så vidt ikke å utdype det noe særlig
mer.
For at det skal være en viss oversiktlighet og forutsig­
barhet for partene i arbeidslivet, er det stilt visse vilkår
for denne fradragsretten. Det gjelder for fagorganisasjo­
ner som er etablert etter 1. juli 1977, og vilkåret er at de er
tilsluttet en hovedsammenslutning. Og så er det, som det
har vært vist til i debatten, en mulighet for departementet
til å gi dispensasjon eller å samtykke til at medlemskon­
tingent kan bli gjort fradragsberettiget uten en slik tilslut­
ning til en hovedorganisasjon. Et viktig utgangspunkt for
departementet når en skal vurdere dette, er selvsagt -- det
er ingen grunn til å legge skjul på det -- at når en har
stilt dette kravet om hovedsammenslutning, er det fordi
hovedsammenslutninger i veldig stor grad har vist sam­
funnsansvar gjennom forhandlinger om lønnsdannelse og
arbeidsvilkår, noe som vi har sett ved flere anledninger.
Som representanten Hagen sa, er dette en interessant
debatt nå på den måten at en jo kunne tenke seg parlamen­
ter i andre land der det var en helt annen diskusjon om
forholdet til fagorganisering og fagforeninger. Men her er
det en bred enighet i salen om at det å ha gode og ster­
ke fagorganisasjoner og tilsvarende fornuftige og gode ar­
beidsgiverorganisasjoner er en styrke for norsk økonomi
og for det norske folkestyret, herunder er det også bred
enighet om at det skal være en fradragsordning for den
type kontingent.
Så er det da slik at komiteen har delt seg i tre deler. Det
er et stort flertall, et litt større mindretall og et litt mindre
mindretall, altså tre deler. Jeg oppfatter det slik at det ikke
er veldig stor avstand mellom det store flertallet og det
litt større mindretallet, som også saksordføreren her gav
uttrykk for.
Jeg har ingenting imot, f.eks. i forbindelse med fram­
leggelsen av statsbudsjettet for 2012, å gjøre en litt brede­
re vurdering og gjennomgang av denne ordningen, selv­
sagt sett i sammenheng med størrelsen på fradraget, for
det er naturlig at det er da det diskuteres, altså i budsjett­
sammenheng. Det er jo ulike oppfatninger i Stortinget om
størrelsen på fradraget, men som sagt: Jeg har ingenting
imot å gjøre en noe bredere vurdering av ordningen, f.eks.
i forbindelse med budsjettframlegget for 2012.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:35:20]: Først
vil jeg takke finansministeren for at han skal ta en bredere
gjennomgang. Det høres positivt ut.
Vi har fått svar på provenyet -- på spørsmålet om dem
som da utelates -- og hans eget departement anslår det til
å være 4 eller 5 mill. kr, så det er ikke så mye penger det
er snakk om. Det er prinsippet det er snakk om, om å ha
likebehandling.
Fagforeningsledere er jo veldig opptatt av å engasjere
seg i alle mulige slags politiske spørsmål, også spørsmål
som ikke angår arbeidsplass eller lønnsforhold, noe som
også finansministeren sier i sitt svar til komiteen. Mener
finansministeren at det er naturlig at fagforeningsledere
engasjerer seg i spørsmål som boikott av Israel, kritiske
holdninger til USAs krigføring i Irak og skillet mellom
stat og kirke, som LO­leder Flåthen har engasjert seg i?
Mener han at det er naturlig, og inngår det i det å ta et
samfunnsansvar?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:36:16]: Det er mange
grunnleggende rettigheter i det norske samfunnet, og to
av de mest grunnleggende rettighetene er jo ytringsfrihet
og retten til å organisere seg, og de to henger også godt i
hop. Selvsagt er det tillatt både for fagforeningsledere og
andre å ha oppfatninger om mange spørsmål og delta i den
løpende samfunnsdebatten. Det synes jeg er veldig bra og
fint.
Når det gjelder selve begrepet «hovedsammenslut­
ning», mener jeg at det er et ganske oversiktlig begrep, og
jeg tror at det å ha ordninger som gjør at man får et best
mulig organisert arbeidsliv, er bra. Det at det er fagorga­
nisasjoner som tar samfunnsansvar, er også viktig, som
jeg var inne på i innlegget mitt. Så jeg ser ikke at det er
noen motsetning mellom den praktisering av regelverket
som Finansdepartementet har lagt seg på, og det at fagfor­
eningsledere har en talerett, og for så vidt en røst, i den
alminnelige samfunnsdebatten.
Arve Kambe (H) [11:37:32]: Departementet skriver
i brev til finanskomiteen og også i brev til Fellesforbun­
det For Sjøfolk at Stortinget ennå ikke har gitt føringer og
synspunkter i denne saken, og det gjør at departementet
ikke har noe å vise til.
Det er noe av bakgrunnen for at forslaget som jeg
har fremmet på vegne av Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er så rundt formulert at det faktisk er en invitt
til Finansdepartementet og til de rød­grønne på Stortinget
om å sikre oppslutning i Stortinget om at det er bra med et
godt organisert arbeidsliv. Det tror jeg har verdi også for
andre og er en mulighet for regjeringen til selv å utforme
saken og legge premisser for den i en egen sak, og ikke
som en del av en budsjettsak.
I tillegg hadde det -- synes jeg -- av kosmetiske grunner
vært hyggelig om regjeringen av og til gikk inn i realiteten
i forslag som er fremmet av Stortinget, i alle fall når de er
så godt fundamentert som i denne saken.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:38:35]: Som jeg sa i
innlegget mitt, har jeg for så vidt ingenting imot å foreta
en slik vurdering som det representanten Kambe ber om.
Jeg mener at det passer best i budsjettsammenheng, men
en annen mulighet er jo å komme tilbake til en vurdering
i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett, slik at en får
en diskusjon.
Det jeg oppfatter som viktig i debatten i dag, er at det
er bred oppslutning i Stortinget om at det skal være fra­
dragsrett for fagforeningskontingent. Og det er bred opp­
slutning om at det er viktig og fornuftig med et godt
organisert arbeidsliv, der organisasjoner både på arbeids­
takersiden og på arbeidsgiversiden tar et bredt samfunns­
ansvar.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
520 2010

De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tor­Arne Strøm (A) [11:39:43]: Jeg vil bare under­
streke det som representanten Torfinn Opheim sa i sitt
meget gode innlegg. Det er viktig med gode forhold mel­
lom partene i arbeidslivet og myndighetene. Det er med
på å skape en stabil og forutsigbar utvikling i samfunnet
vårt. Det kan vi se av den samfunnsmodellen vi har i dag.
Hovedsammenslutningene har stor tillit i vårt system, og
partssamarbeidet har fått stor oppmerksomhet langt utover
våre grenser.
Representanten Torfinn Opheim var også inne på soli­
daritetsalternativet, bl.a. Hvis vi skrur tiden litt tilbake og
ser på hvilken utvikling vi har hatt i dette landet, fikk man
altså på plass solidaritetsalternativet, som var utrolig vik­
tig. Det var forpliktende samarbeid, og det var helt nød­
vendig på det tidspunktet, når man så på situasjonen, som
han sa.
Jeg tror og mener at det Fremskrittspartiet ønsker med
sitt forslag -- det står de for, og det må man ha respekt
for -- men som også de fagorganiserte må se på, er å svek­
ke fagbevegelsen. Hvis man får en slik ordning også for
de foreningene rundt omkring på arbeidsplassene som jeg
kaller for såkalte husforeninger, er man faktisk med på å
svekke hovedsammenslutningene og vil svekke det syste­
met man har i dag. Det er det de står for, det er det Frem­
skrittspartiet vil ha. Det er situasjonen, i hvert fall slik
jeg tolker den. Man fremmer et slikt forslag for å svekke
fagbevegelsen, spesielt når det gjelder lønnsforhandlinger.
Det vil snart bli slik på den enkelte arbeidsplass at alle må
gå og forhandle for seg selv. Da vil man få store forskjel­
ler i norsk arbeidsliv. Det norske samfunnet er ikke tjent
med en slik modell, etter min oppfatning.
Så lite grann tilbake til hva man skal engasjere seg i.
I store hovedsammenslutninger er det ganske naturlig at
man engasjerer seg i samfunnsspørsmål, det skulle nesten
bare mangle. For medlemmenes ve og vel engasjerer man
seg i de ulike samfunnsproblemene og for den utviklingen
man ønsker i dette landet. Det er utrolig viktig å ha med
seg.
Jeg ønsker å ha den modellen vi har i dag, at flere øns­
ker å være tilsluttet hovedsammenslutningen, og at man
har stabile ordninger i dette landet. Man er ikke tjent med
andre ordninger. Det vil man få med Fremskrittspartiets
politikk.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:42:50]: Det er
tydelig at Fremskrittspartiet har truffet en svært øm tå hos
Arbeiderpartiet. Og det hjelper ikke at arbeiderpartirepre­
sentanter i denne salen løper opp på talerstolen og snakker
om arbeidernes interesser, når de ikke er villig til å likebe­
handle. Det dette forslaget dreier seg om, er at man mener
at en arbeidstaker i Fellesforbundet For Sjøfolk er like
verdifull som en som er i LO eller i en annen fagforening.
Dette sier man nei til.
Når mitt spørsmål er om det er naturlig at fagforenings­
ledelsen engasjerer seg i samfunnsspørsmål som overho­
det ikke berører arbeidsforhold, eller som overhodet ikke
berører lønnsforhold, svarer man at det er naturlig. Stats­
råden sa det samme til meg i en replikk. Ja, alle kan enga­
sjere seg i samfunnsspørsmål, det er veldig bra, men mener
man at det å være fagforeningsleder er en innfallsport til
å engasjere seg i spørsmål som f.eks. gjelder boikott av
Israel, nei til krigføring i Irak eller skillet mellom stat og
kirke? Ville man tro at NHO skulle gå på banen og enga­
sjere seg i disse spørsmålene? Nei, da ville det blitt rama­
skrik! Men fagforeningene er liksom utenfor dette, de har
kommet seg inn på sidelinjen og mener noe om alt mulig
rart i samfunnet, uavhengig av hvilken rolle de egentlig
har. Det er det vi reagerer på.
Dette forslaget er fremmet for at også de som ikke støt­
ter den type aktiviteter, som kanskje ikke støtter venstre­
siden i norsk politikk, som kanskje støtter høyresiden i
norsk politikk, får mulighet til å få de samme rettigheter
som andre arbeidstakere og være like viktige som andre ar­
beidstakere. Det er det dette forslaget dreier seg om. Der­
for er jeg veldig overrasket over at Kristelig Folkeparti,
Venstre og Høyre ikke kunne være med på å støtte forsla­
get, istedenfor å lage en kunstig forskjell mellom partiene,
for dette tror jeg alle er enige om.
Ikke minst burde Arbeiderpartiet vært enig i dette, og
ikke unnskyldt seg med at det er et budsjettspørsmål og
vanskelig. Prinsipielt kunne man ha sagt: Ja, vi er enig i
dette, vi skal gjøre endringer. Nå har statsråden gitt signal
om det. Det er positivt. Men dette dreier seg om likebe­
handling, at alle arbeidstakere er like viktige, og at visse
grupper som sympatiserer med Arbeiderpartiet, ikke er
viktigere enn andre.
Arve Kambe (H) [11:45:22]: Jeg hadde egentlig ikke
tenkt å be om ordet, men siste taler kom med kritikk av
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre fordi vi har en al­
ternativ måte å likebehandle fagforeninger på, ikke minst
medlemmene der, og det fortjener et svar.
Hvis man leser saksutredningen, hvis man leser våre
merknader, ser man at Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre deler det prinsipielle utgangspunktet. Vi er enig
i målet, og vi peker på at det er bra for et organisert ar­
beidsliv. Grunnen til at ikke Høyre, for å svare for vår del,
støtter Fremskrittspartiets forslag, har noe med formen på
forslaget å gjøre. Det har også noe med innholdet å gjøre.
I og med at dette er en sak som i utgangspunket må favne
bredt for at vi skal få en løsning, er mitt oppdrag på Stor­
tinget å bidra til flertallsløsninger, selv om vi denne gan­
gen er i opposisjon. Det har også noe å gjøre med hvordan
man driver politikk.
Jeg tror at hvis også Fremskrittspartiet hadde fulgt
den framgangsmåten som Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har valgt i denne saken, hadde muligheten til å
få til et kompromiss på Stortinget vært større. Det er
bakgrunnen til at Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
faktisk laget en hel sak på det.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:46:50]: Organisasjons­
friheten er vi enige om. Så er det spørsmål om hvem
som da skal få den skattesubsidien som denne ordningen
gjelder.
11. nov. -- Representantforslag fra repr. Tybring­Gjedde og Leirstein om skattemessig
likebehandling av fagforeningskontingenter
521
2010

I mitt første innlegg koblet jeg sammen retten til den
skattesubsidien med de plikter som det gjennomgående i
det norske samfunn er en kobling til. Altså: Du får en rett,
da får du samtidig en plikt. Det er en problemstilling som
Fremskrittspartiet ikke er noen varm tilhenger av. Det er
ett av problemene vi her har.
Så forsøkes det fra Fremskrittspartiets side å argumen­
tere langs en linje hvor eksisterende fagorganisasjoner er
partipolitiske redskaper. Ja, vi har sett slike eksempler. Jeg
refererte et eksempel som jeg har veldig nært kjennskap
til. De fagorganisasjoner som knytter seg til bestemte po­
litiske partier, gjør ikke jobben sin. De vil over tid frag­
menteres og svekkes. Det er avgjørende viktig at fagorga­
nisasjonenes ledere er ledere for alle medlemmer, uansett
hvilke politiske partier de representerer.
Vi har i det norske fagforeningssystemet svært sterke
fagforeningsledere som forteller hvor de står partipolitisk,
men de er til de grader lojale overfor sine medlemmer.
De fremmer sine medlemmers interesser gjennom et godt
organisasjonsdemokrati og har en kraftig vekst fordi de
opptrer på den måten. Det er en flott egenskap som slike
fagforeningsledere har.
Jeg sa at Fremskrittspartiet er et av de mest fagfore­
ningsfiendtlige partiene. Jeg står ved det. Når har Frem­
skrittspartiet snakket pent om sterke fagorganisasjo­
ner -- enten det gjelder for lønnstakere, for fiskere eller
for gårdbrukere? Jeg skal være overbærende og si: sjel­
den. Når har Fremskrittspartiet snakket om sterkere fag­
organisasjoner for dem som er dårlig fagorganisert -- for
transportarbeidere, for dem som nå jobber innenfor rein­
holdsbransjen og samler inn søppel, for dem som er innen­
for hotell­ og restaurantbransjen? Svært sjelden. Jeg skul­
le gjerne sett at representanten Tybring­Gjedde hadde gått
opp og sagt her at nå skal vi forandre politikk og gå inn
for sterke fagorganisasjoner for de gruppene i det norske
samfunnet som trenger det, for ellers får vi en situasjon
med stadig større forskjeller i det norske samfunnet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 530)
S a k n r . 4 [11:49:56]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i for­
sikringsvirksomhetsloven (skadeforsikring) (Innst. 41 L
(2010--2011), jf. Prop. 134 L (2009--2010))
Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:50:23] (ordfører
for saken): Det er en litt annerledes sak vi skal behand­
le nå. Det er et forslag til endringer i forsikringsvirksom­
hetsloven som innebærer at det tas inn et endret kapittel
12 i loven.
I proposisjonen foreslås det regler for hvilken virksom­
het et skadeforsikringsselskap kan drive, bl.a. foreslås det
å videreføre skillet mellom livsforsikringsselskaper, ska­
deforsikringsselskaper og kredittforsikringsselskaper. Det
presiseres at skadeforsikringsselskaper skal påse at deres
agenter oppfyller forsikringsavtalelovens krav om infor­
masjon til forsikringskunden, og at det inntas et forbud mot
at skadeforsikringsselskaper kan markedsføre eller tilby
forsikringer mot strafferettslige sanksjoner dersom forsik­
ringen kan være i strid med rettsordenen. Videre foreslås
det regler om skadeforsikringsselskapers premier og pre­
mietariffer, nærmere regler om forsikringstekniske avset­
ninger i skadeforsikring, forslag om at skadeforsikrings­
selskaper skal ha oversikt og kontroll med de risikoer som
knytter seg til selskapets virksomhet, det foreslås at det
etableres en eller flere utligningsordninger for nødvendig­
hetsforsikringer til privatpersoner og til slutt et forslag om
at myndighet til å fastsette nærmere regler om kontofø­
ring og kontoutskrift legges til departementet og ikke til
Finanstilsynet som i dag.
Komiteen støtter i all hovedsak departementets forslag
til endringer i forsikringsvirksomhetsloven. Men jeg vil
knytte noen kommentarer til noen av de endringene som er
foreslått, og vil også foreslå å supplere lovforslaget § 12­2.
Det er positivt at det foreslås en plikt for selskapene til
å ha premietariffer for standardiserte produkter, slik at vi
som kunder skal kunne sammenligne de ulike selskapenes
tilbud når vi skal velge forsikringsselskap. Vi må kunne
forvente at dette utformes på en slik måte at vi som kun­
der blir i stand til å vurdere og sammenligne produktene
bedre enn det vi kan i dag når vi skal forsikre f.eks. bil og
bolig.
Næringen selv er positiv til å legge ut informasjon på
Finansportalen, en portal som er under god utvikling, og
som etter hvert blir til god hjelp for forbrukerne for å for­
stå forsikringsproduktene bedre enn i dag og dermed også
kunne velge den forsikringen som passer dem best. For
min del må jeg si at jeg har min fulle hyre med å for­
stå hva mine ulike forsikringer inneholder, sammenlignet
med hva konkurrentene kan tilby meg, og er glad for den
endringen som nå skjer.
Det er også positivt at det foreslås lovfestet at person­
forsikring mot ulykke, forsikring mot brannskade og annen
skade på eiendom eller eiendeler, motorvognforsikring og
reiseforsikring skal anses som nødvendighetsforsikring.
Dette skal være med og sikre at alle får tegnet nødven­
dige forsikringer -- til gagn både for den enkelte og for
samfunnet.
Også i dag er lovgivningen slik at det skal mye til for å
kunne nekte en person å tegne nødvendighetsforsikringer,
men nå etableres det en utligningsordning eller en pool­
ordning som alle skadeforsikringsselskaper må delta i, og
som ytterligere sikrer at alle får anledning til å tegne nød­
vendighetsforsikringer. Dette er en ordning som i prinsip­
pet er en nyvinning, og som dermed bør fastsettes i lov.
Hvordan denne utligningsordningen skal fungere i praksis,
vil bli fastsatt i en egen forskrift. For mange mennesker
vil det være av stor betydning at denne ordningen blir ut­
formet slik at f.eks. tidligere betalingsanmerkninger ikke
har betydning når en skal tegne forsikring, men at det må
være en vesentlig risiko som anses som ikke forsikrings­
bar om en ikke skal få tegnet nødvendighetsforsikringer i
framtiden.
Komiteen har også merket seg innvendinger fra Fi­
11. nov. -- Endringer i forsikringsvirksomhetsloven (skadeforsikring)
522 2010

nansnæringens Fellesorganisasjon, FNO, mot at selskaper
som kjøper administrasjon av sine selvforsikringsordnin­
ger, også må tegne forsikringer i samme selskap. FNO
mener at det skaper ulike konkurransevilkår, da utenland­
ske selskaper ikke har tilsvarende krav. For å sikre like
konkurransevilkår mener komiteen derfor at det vil være
hensiktsmessig å gi en unntakshjemmel, og foreslår derfor
å supplere lovforslagets § 12­2 første ledd med følgende
forskriftshjemmel:
«Kongen kan i forskrift gjøre unntak fra vilkåret i
første punktum.»
Komiteen går samlet inn for endringene som er fore­
slått, bortsett fra på ett område. Fremskrittspartiet har en
egen merknad der de tilkjennegir at de ikke vil støtte et
generelt forbud mot å tegne forsikring for å få dekket sine
eventuelle gebyrer, bøter e.l. pålagt i forbindelse med lov­
overtredelser. Flertallet støtter departementets vurdering,
at det vil være uheldig dersom et skadeforsikringsselskap
får konsesjon til å drive virksomhet i form av å tilby forsik­
ringer som kan bidra til å svekke den enkeltes motivasjon
til å følge samfunnets lover og regler.
Da har jeg ikke mer å tilføre, og legger herved fram
saken.
Presidenten: Presidenten har merket seg de bemerk­
ninger som representanten hadde til § 12­2.
Kenneth Svendsen (FrP) [11:55:58]: Dette er en stor
sak, og det er stor enighet. Jeg vil starte med å takke
saksordføreren for et godt utført arbeid og for en god
redegjørelse fra talerstolen.
Med ett unntak slutter Fremskrittspartiet seg til re­
gjeringens forslag til endringer i forsikringsvirksomhets­
loven. Det gjelder ordninger hvor kunden betaler for å
få dekket sine eventuelle gebyrer, bøter eller annet som
er pålagt i forbindelse med lovovertredelser -- ordnin­
ger som i stor utstrekning gjelder for skipsfarten i flere
land.
Regjeringen fremmer altså forslag om et generelt for­
bud mot slik virksomhet, jf. lovforslagets § 12­1 annet
ledd. Fremskrittspartiet støtter ikke et slikt generelt forbud,
da dagens ordninger etter disse medlemmers oppfatning
fungerer, og det fortsatt bør være en mulighet for kunden
å tegne denne type forsikringer.
Jeg vil be om at avstemningen legges opp slik at vi får
anledning til å stemme imot dette forslaget.
Presidenten: Presidenten har merket seg representan­
tens ønske om voteringsopplegg, og det vil bli etterkom­
met.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 530)
S a k n r . 5 [11:57:20]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en protokoll til endring av overenskomst om gjensi­
dig administrativ bistand i skattesaker (Innst. 32 S (2010--
2011), jf. Prop. 142 S (2009--2010))
Thomas Breen (A) [11:57:42]: Grunnen til at jeg tar
ordet i denne saken, er at finanskomiteen gjennom de siste
par årene har behandlet en rekke skatteavtalesaker som ba­
serer seg på -- kort kalt -- overenskomsten. Nå skal vi stem­
me over en endring i protokollen til denne overenskoms­
ten. Vi skal etterpå behandle ni skattesaker som jeg regner
med det ikke blir debatt i, men jeg synes det er verdt å ta
ordet til en så viktig endring som vi nå gjør, og fortelle
litt om hva dette egentlig handler om.
Den overenskomsten vi har brukt så langt, er fra 1988,
og det er en gjensidig administrativ bistandsavtale i skat­
tesaker. Overenskomsten skal bidra til at de som har un­
dertegnet den, mer effektivt skal kunne bekjempe in­
ternasjonale skatteunndragelser. Den har så langt vært
forbeholdt de 54 landene som er medlem av Europarådet
eller OECD -- de som har kunnet tilslutte seg den over­
enskomsten som vi så langt har brukt. Overenskomsten
bidrar til et rettslig grunnlag for utveksling av opplysnin­
ger. Den bidrar til at man kan gjøre samtidige skatteun­
dersøkelser i flere land, at man kan forkynne dokumenter
i andre land, og at man kan få bistand til innfordring og
sikring av skattekrav i andre land. Det handler for så vidt
om noe mer enn bare skatteopplysninger, slik man kan få
inntrykk av.
Det som nå er nytt, og som denne saken egentlig hand­
ler om, er at man har sett en stadig økende internasjonal
fokusering på bekjempelse av internasjonal skatteunndra­
gelse, og da G20­landene hadde møte i London i 2009,
adresserte de denne utfordringen og behovet for å ha et in­
ternasjonalt verktøy som ville gjøre at flere kunne ta del
i den kampen.
Som en følge av G20­landenes fokusering rundt dette
har OECD og Europarådet framforhandlet en protokoll
som gjør at den overenskomsten vi så langt har brukt, åpner
for at også land som ikke er medlem av Europarådet eller
OECD, nå kan tilslutte seg den.
Det vi da i dag gjør, er å gi vår tilslutning til at over­
enskomsten blir et globalt verktøy for en viktig kamp som
mange flere nå etter hvert har blitt opptatt av. Og det er
bra.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 5.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 6 [12:00:20]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker mel­
lom Norge og Saint Christopher (Saint Kitts) og Nevis
(Innst. 33 S (2010--2011), jf. Prop. 145 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
11. nov. -- Samtykke til å sette i kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker
mellom Norge og Saint Christopher (Saint Kitts) og Nevis
523
2010

S a k n r . 7 [12:00:34]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en overenskomst om opplysninger i skattesaker mel­
lom Norge og Saint Vincent og Grenadinene (Innst. 34 S
(2010--2011), jf. Prop. 146 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 8 [12:00:52]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Dominicasam­
veldet om opplysninger i skattesaker (Innst. 35 S (2010--
2011), jf. Prop. 147 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 9 [12:01:07]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Sankt Lucia om
opplysninger i skattesaker (Innst. 36 S (2010--2011), jf.
Prop. 148 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 1 0 [12:01:20]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en overenskomst mellom Norge og Antigua og Bar­
buda om opplysninger i skattesaker (Innst. 37 S (2010--
2011), jf. Prop. 149 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 1 1 [12:01:34]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en overenskomst mellom Norge og Grenada om opp­
lysninger i skattesaker (Innst. 38 S (2010--2011), jf. Prop.
150 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 1 2 [12:01:48]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en overenskomst mellom Norge og Monaco om opp­
lysninger i skattesaker (Innst. 39 S (2010--2011), jf. Prop.
159 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 533)
S a k n r . 1 3 [12:02:04]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette i
kraft en skatteavtale mellom Norge og Tyrkia (Innst. 40 S
(2010--2011), jf. Prop. 162 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 534)
S a k n r . 1 4 [12:02:16]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst mellom Norge og Belize om opp­
lysninger i skattesaker (Innst. 31 S (2010--2011), jf. Prop.
4 S (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 534)
S a k n r . 1 5 [12:02:40]
Interpellasjon fra representanten Tage Pettersen til
forsvarsministeren:
«Årlig kaller Forsvaret inn over 10 000 ungdommer
til tjeneste. Disse er selektert, og Forsvaret anser dem
som kremen av norsk ungdom. De unge kommer inn i
Forsvaret med forventninger om å bli utdannet til sol­
dater gjennom militær trening, øvelse og skyting. De se­
nere årene har soldatutdanningen vært gjennom en stor
omlegging for økt kvalitetssikring og for økt sivil akkredi­
tering. Tre moduler à fem studiepoeng er innført gjennom
den største omleggingen av soldatutdanningen i nyere tid.
I forbindelse med innføringen ble det ikke bevilget eks­
tra midler til ordningen, og Forsvaret sliter i dag med
å gjennomføre reformen. Skuffelsen er derfor stor blant
soldatene, når de verken blir gitt tilstrekkelig realistisk
trening eller får en god nok undervisning i soldatfage­
ne.
Hva vil statsråden gjøre for å styrke gjennomførin­
gen av den grunnleggende soldatutdanningen og møte
soldatenes forventninger?»
11. nov. -- Interpellasjon fra repr. Pettersen om å styrke gjennomføringen av den grunnleggende
soldatutdanningen og møte soldatenes forventninger
524 2010

Tage Pettersen (H) [12:04:07]: Årlig kaller det norske
forsvaret inn om lag 10 000 ungdommer til førstegangs­
tjeneste, og vi er vel alle enige om at flere av disse bør
komme fra den kvinnelige delen av befolkningen. Cirka
8 000 av disse gjennomfører tolv måneders tjeneste. Av
disse har Forsvaret behov for ca. en tredel til videre ut­
danning og tjeneste i inn­ og utland, og Heimevernet har
behov for årlig ca. 4 000 til sine styrker. Den siste gruppen
går tilbake til samfunnet, og bør være gode ambassadører
for Forsvaret.
8 000, som er de beste av de beste fra ungdomskulle­
ne, er hva Forsvaret har mulighet til å utdanne, rekrutte­
re til videre tjeneste og påvirke for å bli de beste ambas­
sadører. Vi må også være klar over at det i dag til dels er
kamp om å komme inn til tjeneste i Forsvaret, mens det
for få år siden var kamp om å slippe. Klagesakene viser
denne faktaendringen tydelig. Det betyr at de som kom­
mer inn til tjeneste, kommer med store forventninger til
den tjenesten som venter dem.
Når jentene nå kommer i et større antall, må vi også
huske at de er inne frivillig, og at de setter enda tydeligere
krav til Forsvaret enn gutta. Lykkes vi ikke da med å vise
at Forsvaret er det rette valget, vil dette få svært negative
ringvirkninger.
Spørsmålet vi bør stille oss, er om Forsvaret er satt i
stand til å håndtere denne muligheten godt nok. Svaret mitt
på spørsmålet er dessverre nei.
De siste ti årene har det skjedd mye med soldatutdan­
ningen, og vi har vært gjennom en stor omlegging hvor
to av målene har vært økt kvalitetssikring og økt sivil
akkreditering, i tråd med St.prp. nr. 45 for 2000--2001.
Forsvaret har innført tre studiepoenggivende emner der
deler av den militære utdanningen er justert og tilpasset,
slik at den kan måles opp mot sivil høyere utdanning. Dette
skulle bidra til at undervisningen ble kvalitetssikret, og det
skulle gi dem som er inne til førstegangstjeneste, mulighet
til å avlegge eksamen og få med seg studiepoeng som en
bonus. Resultatene har vært nedslående etter at de første
årene med ny ordning er lagt bak oss. Andelen som går opp
til eksamen, er svært lav, og strykprosenten er dessverre
veldig høy.
Også hva gjelder de rene militære disipliner, er det de
siste årene satt klarere krav til hva soldatene skal kunne.
Et resultat av dette har vi jo kunnet lese i mediene, når
soldater fra ulike avdelinger ikke har bestått sluttestene til
tjeneste i utlandet som følge av manglende trening og opp­
læring i førstegangstjenesten. Når det gjelder dem som har
bestått, kan vi også stille spørsmålet om de har lært det de
bør lære, godt nok.
Når jeg ved flere anledninger har besøkt styrkene våre
i Afghanistan og spurt om hva som er den største utford­
ringen for dem, kommer svarene like tydelig hver eneste
gang. Det er manglende skyteferdigheter med eget hånd­
våpen og manglende kjennskap til materiellet som det
opereres med der nede.
Årlig har Forsvaret inne til førstegangstjeneste ca.
1 000 soldater som fyller ulike funksjoner i støttetjenes­
tene. Svært få av disse får mer militær utdanning enn
det som gis på rekruttskolene. Det innebærer at de etter
tolv måneders tjeneste ikke er kvalifisert til videre tje­
neste i Forsvaret. Det er etter min oppfatning å sløse
med en viktig ressurs, og det er lite motiverende for den
enkelte.
Heimevernets rolle i det norske forsvaret blir stadig vik­
tigere, ikke minst når Hæren samles i nord og primært ut­
dannes for videre tjeneste i utlandet. For å kunne opprett­
holde dagens styrkestruktur er Heimevernet avhengig av
å få tilført personell fra forsvarsgrenene. I St.prp. nr. 48
for 2007--2008 er dette beskrevet som følger:
«Endringene i den operative strukturen medfører at
behovet for egen seksmåneders mannskapsutdanning
for HV bortfaller, jf. kapittel 6 og kapittel 8. Forsvars­
grenene vil årlig kunne utdanne og overføre spesialister
og øvrige mannskaper i et antall som vil tilfredsstille
behovet for å vedlikeholde HVs struktur. Mannskape­
ne som overføres vil ha en kvalitativt god utdanning i
forhold til HVs behov og krav. Tiltaket vil derfor ikke
få betydning for kvalitet eller volum på HVs operative
struktur.»
Som et resultat av dette ble Heimevernets egen mann­
skapsutdanning nedlagt, og mannskapene skulle da tilfø­
res fra forsvarsgrenene. Heimevernet har nå et behov for
å få tilført ca. 4 000 mannskaper årlig. Generalinspektø­
ren for Heimevernet nedsatte en gruppe høsten 2009, som
bl.a. hadde følgende mandat:
«Utred og anbefal hvilke krav Heimevernet må stil­
le til forsvarsgrenene og VPV med hensyn til kva­
litet, volum og geografi for å få tilført tilstrekkelig
med kvalifisert personell (befal og menige) til struktu­
ren.»
I studien beskrives det hvilke minimumskrav som
mannskapsutdanningen bør inneholde for at en soldat kan
være gripbar nettopp for Heimevernet. Målet er at samtli­
ge soldater som gjennomfører førstegangstjenesten i for­
svarsgrenene, skal kunne overføres til Heimevernet med
et minimum av tilleggsutdanning.
Generalinspektøren for Heimevernet ber nå Forsvars­
staben vurdere en innføring av grunnleggende soldatutdan­
ning for samtlige mannskaper som er inne til førstegangs­
tjenesten, nettopp for å sikre kvaliteten på det personellet
som overføres dem etter endt førstegangstjeneste. Dette er
i seg selv en tilbakemelding om at tilstanden i dag ikke er
god nok, og at noe må gjøres.
Innledningsvis var jeg inne på studiepoengreformen,
som er innført i Forsvaret. La meg si med en gang at dette
er et viktig og riktig tiltak både for kvalitetssikring og for
sivil akkreditering for dem som bruker ett år i tjeneste for
fedrelandet. Utfordringene er, som jeg var inne på, at ord­
ningen ikke er vellykket så langt. Avdelingene liker den i
liten grad -- soldatene får en for dårlig undervisning, svært
få tar dessverre eksamen, og enda færre består den. Hva
er så årsaken til at vi er der vi er i dag?
Svaret er forholdsvis enkelt. Her handler det selvføl­
gelig, som i mange andre sammenhenger, om budsjett­
midler, eller fraværet av disse. Da ordningen ble innført,
fulgte det ikke med friske midler til iverksetting eller gjen­
nomføring av den nye ordningen. Den gamle Voksenopp­
læringen, nå Forsvarets kompetanse­ og utdanningssenter,
11. nov. -- Interpellasjon fra repr. Pettersen om å styrke gjennomføringen av den grunnleggende
soldatutdanningen og møte soldatenes forventninger
525
2010

fikk ansvaret for å bidra med undervisning, og Forsvarets
høgskole startet etter hvert opp samlinger for etter­ og vi­
dereutdanning av instruktører. Alt dette skjedde innenfor
rammen, og derfor ble det ikke det omfanget på satsingen
som var nødvendig. Derfor er det i dag mange offiserer
som føler de ikke har den rette kompetansen for å gjen­
nomføre undervisningen. Vi ser også at flere av Forsva­
rets avdelinger ikke har fasiliteter der det ligger til rette
for teoriundervisning for større grupper.
Skal vi lykkes med de reformer og omstillinger som
pågår i Forsvaret, er vi avhengige av at regjeringen legger
handling bak sine ord. Skal vi lykkes med en av de største
omstillingsprosessene i det offentlige Norge, må vi vise
at det både er ønske om og vilje til å satse det som kre­
ves -- nettopp for at vi skal lykkes. Dette gjelder i høyeste
grad også omleggingen av soldatutdanningen.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Grete Faremo [12:12:16]: Verneplikten er
en bærebjelke i det norske forsvaret. Gjennom den forank­
res Forsvaret i samfunnet. Slik bygges Forsvarets omdøm­
me, og et godt omdømme er ikke minst viktig nettopp når
det gjelder rekruttering. Disse tingene henger derfor tett
sammen.
For den enkelte soldat er det vesentlig at førstegangs­
tjenesten oppleves som samfunnsnyttig og meningsfull, og
at innsatsen verdsettes. På den måten får verneplikten en
god anseelse og status. Samtidig viser vi soldatene at vi
setter pris på dem, og at deres innsats er et viktig bidrag
til Forsvaret og samfunnet.
Vi er mange som er opptatt av dette, og det er også der­
for kort tid siden vi debatterte førstegangstjenesten etter
en interpellasjon fra en partifelle av Tage Pettersen. Jeg
mener at det viktigste vi kan gi soldatene, er en mest mulig
meningsfylt tjeneste, og at den oppleves å være kvalifi­
serende for senere utdanning og karriere, både militær og
sivil. Ordningen med studiepoeng er et vesentlig bidrag i
så måte.
For at Forsvaret skal ha mest mulig legitimitet og opp­
slutning, er det avgjørende at Forsvaret avspeiler samfun­
net. Flere kvinner i førstegangstjenesten gir derfor tje­
nesten høyere status og bredere anerkjennelse. Der er
spørreren og jeg helt enige.
La meg først gi en status over hva som er gjort på disse
områdene til nå, og hvordan jeg oppfatter situasjonen.
Tillitsmannsordningen i Forsvaret gjennomfører jevn­
lig medarbeiderundersøkelser blant soldatene. Undersø­
kelsen fra 2008 viser at 74,5 pst. trives ganske godt eller
meget godt i tjenesten. Kun 3 pst. trives ganske dårlig eller
meget dårlig. Dette sier meg at de fleste soldatene opp­
lever at de får en god førstegangstjeneste. Jeg sitter igjen
med samme inntrykk etter å ha besøkt mange avdelinger
som forsvarsminister.
Det er, som sagt, årlig ca. 10 000 soldater inne til tje­
neste. I enkelte tilfeller har soldater tatt opp det at de ikke
har fått nok trening. Dette representerer likevel unntaket
snarere enn regelen. Jeg mener at soldatene generelt får
god utdanning. Dette får vi høre også i forbindelse med
utenlandsoperasjoner og etter nasjonale og internasjonale
øvelser. Dette er bra, spesielt i forhold til at de operative
kravene er økt de siste årene.
Forsvaret må prioritere. Hæren har f.eks. prioritert tre­
ning til utenlandsoperasjoner for å gjøre soldater som skal
til Afghanistan, best mulig forberedt. Dette har medført
noe dårligere øvingsnivå og mindre ammunisjon for andre
avdelinger her hjemme. Prioriteringen er riktig, men vi må
sørge for at alle avdelinger har et tilfredsstillende øvings­
nivå. Derfor er regjeringens budsjettforslag for neste år
rettet inn mot mer øving og trening og mer penger til
ammunisjon.
Sesjonsplikt for kvinner er allerede på plass. Jeg var
tidligere i høst på Hamar og så på den nye og forbedre­
de sesjonsordningen. Det gjøres en imponerende jobb for
å få et bedre sesjonstilbud både for kvinner og menn. Se­
sjon del 2 er imidlertid i år kun gjennomført som et pilot­
prosjekt i et begrenset område, og tiltaket vil derfor ikke
gi full effekt før kvalitetshevingen blir landsdekkende.
De tre emnene som gir studiepoeng under førstegangs­
tjenesten, ble innført i 2008. Det ble tatt hensyn til at fa­
gene skulle være statushevende for soldatene, relevante
for tjenesten, og at de lett skulle kunne inkluderes i den
regulære soldatutdanningen.
Ordningen består av tre fag: Det første er etikk og mi­
litærmakt, det andre er jus og militærmakt, og det tredje
er faget kropp, bevegelse og energi. Soldatene kan frivillig
avlegge eksamen etter gjennomført undervisning. Totalt
kan de få 15 studiepoeng.
Jeg er ikke fornøyd med ordningen slik den fungerer
i dag. Det er for få som melder seg på kursene, og det er
for få som består eksamen. Årsaken til dette er nok sam­
mensatt. Ettersom ordningen er frivillig for soldatene, er
det en utfordring å motivere dem til å benytte seg av den.
Samtidig må Forsvaret legge til rette for at soldatene kan
prioritere disse kursene i en hektisk hverdag.
Da studiepoengordningen ble iverksatt, ble ni stillin­
ger tilført feltprestkorpset for å styrke etikkutdanningen.
Det ble også ansatt to lektorer på Forsvarets høgskole for
å styrke undervisningen. I tillegg gjennomføres det kurs
for å heve kompetansen blant instruktørene. Det kan også
nevnes at ordningen er i ferd med å innføres på de fles­
te befalskolene i Forsvaret. Dette vil medføre at vi snart
får flere befal som har godt kjennskap til arbeidet, og
disse tiltakene vil være med på å utvikle ordningen i rik­
tig retning. For øvrig arbeider generalinspektørene med
å forbedre måten utdanningen gjennomføres på. Jeg kan
nevne at Sjøforsvaret starter en prøveordning med felles
og sentralisert opplæring innen faget kropp, bevegelse og
energi.
La meg så skissere hva vi skal gjøre med disse sakene
den nærmeste tiden.
Vi har som mål å gjennomføre todelt sesjon over hele
landet i løpet av neste år. Jeg håper og tror at dette tiltaket
vil føre til at vi både får flere kvinner inn til førstegangs­
tjenesten, og at vi får mer motiverte soldater i tjenesten.
11. nov. -- Interpellasjon fra repr. Pettersen om å styrke gjennomføringen av den grunnleggende
soldatutdanningen og møte soldatenes forventninger
526 2010

I tillegg forventer jeg at vi får et betydelig lavere frafall i
løpet av førstegangstjenesten.
For å styrke skyteutdanningen i Hæren har Forsvarsde­
partementet foreslått å tilføre Hæren 50 mill. kr ekstra i
år for å anskaffe mer ammunisjon.
I budsjettproposisjonen for neste år skisseres det at For­
svaret utvikler et målbart kvalifiseringssystem for verne­
pliktige mannskaper i førstegangstjenesten. Dette vil også
være viktig for å sikre en høy kvalitet på soldatutdannin­
gen.
Regjeringens forslag til forsvarsbudsjettet for 2011
innebærer at Hæren vil få en faktisk styrking på
205,6 mill. kr, sammenlignet med inneværende år. Mini­
mum 25 mill. kr skal gå til å styrke bemanningen av briga­
den i Nord­Norge. I tillegg foreslås det bevilget ytterligere
midler til mer ammunisjon til Hæren, som nevnt. Solda­
tene vil dermed få økt skytetrening, og skyteutdanningen
vil heves til et høyere nivå.
I Sjøforsvaret foreslås den totale aktiviteten videreført
på samme nivå neste år. Imidlertid prioriteres øving på nye
fartøytyper, på bekostning av de øvrige.
For Luftforsvarets del foreslås også øvingsnivået vide­
reført på samme nivå neste år. Aktivitetsnivået anses som
gjennomgående tilfredsstillende i denne forsvarsgrenen.
Forsvarsdepartementet vil neste år gi Forsvaret i opp­
drag å videreutvikle og prioritere studiepoengordningen,
slik at flere faktisk kan gjennomføre kursene.
Tidligere i år har representanten Pettersen -- da i sin
rolle som sjef for tillitsmannsordningen -- sendt en anmod­
ning til departementet om å innføre 15 studiepoeng for nye
fag. Denne anmodningen vurderer vi nå i samarbeid med
Forsvaret. Så langt er min vurdering at vi bør få nåværende
ordning til å fungere bedre før vi eventuelt utvider den.
Jeg har allerede nevnt, men vil gjerne igjen vise til, at
jeg i en tidligere interpellasjon i år gjennomgikk at regje­
ringen gjør flere tiltak på ulike områder for å heve statusen
på verneplikten.
Det er avgjørende at de vernepliktige holder høy kva­
litet, og at vi sikrer at den enkelte opplever førstegangs­
tjenesten som meningsfull. Disse to tingene henger som
nevnt tett sammen. De vernepliktige må få riktig kompe­
tanse, realistisk trening og mulighet til personlig utvikling.
Derfor øker vi nivået på øving og trening, sesjonstilbudet
for kvinner og menn samt videreutvikler ordningen med
studiepoeng.
Tage Pettersen (H) [12:21:14]: La meg først få lov til
å takke statsråden for svaret og vinklingen på svaret, som
jeg oppfatter både som en erkjennelse av at ting ikke er
gode nok, og et ønske om å satse for å få ting til å bli
bedre.
Som statsråden var inne på, har regjeringen i budsjet­
tet økt rammene til Hæren. Spørsmålet er selvfølgelig om
rammene er store nok etter den økningen som er lagt inn,
og om de er målrettet i forhold til de utfordringene som
diskuteres i dag.
Jeg brukte mye tid på den teoretiske delen av soldat­
utdanningen i hovedinnlegget mitt, men det å bli en god
soldat handler jo om å omsette teorien til praktiske hand­
linger, veldig ofte i krevende situasjoner. Derfor er jo noe
av det som må gjøres, å sikre at alle som er inne til første­
gangstjeneste, får gjennomført en god, grunnleggende sol­
datutdanning på alle områder. Da må regjeringen være ty­
delig på -- som statsråden nå har tatt opp -- at de vil styrke
dette feltet. De har styrket bl.a. ammunisjonsområdet med
50 mill. kr for inneværende år, som også er en erkjennelse
av at situasjonen har vært trang i 2010.
Situasjonen i 2009 og i 2010 har vært svært vanskelig.
Mange soldater får svært sjelden øvd. Snittet hva gjelder
skyting for soldater i løpet av ett år, er faktisk det samme
som jeg fikk skyte i løpet av én dag den gangen jeg var
inne til førstegangstjeneste. Jeg tror de aller fleste forstår
at man ikke blir en god skytter av å få lov til å skyte
120 skarpe skudd i løpet av ett år.
Jeg håper regjeringen ser nytten og verdien av at de sol­
datene vi kaller inn til tjeneste, også får den undervisnin­
gen de selv forventer, og ikke minst at den undervisningen
Forsvaret selv har behov for, blir gitt soldatene. Verneplikt
koster, men den gir oss også mulighet til å skape et meget
godt forsvar som mange andre land ikke har. Men skal
denne kvaliteten bli en realitet, koster det penger, og de
pengene må regjeringen være villig til å bevilge. Dersom
regjeringen ikke er villig til å ta denne kostnaden, vil det
ikke gå veldig mange år før det blir slutt på de svært gode
tilbakemeldingene vi i dag får for våre soldaters innsats i
tjeneste i utlandet. De som er der ute i dag, er faktisk et
produkt av det Forsvaret som vi har hatt noen år tilbake,
og ønsker vi at dette renommeet fortsatt skal vedvare, er
det utrolig viktig at vi satser på utdanningen av dem som
er inne til førstegangstjeneste her hjemme.
Statsråd Grete Faremo [12:24:25]: Som sagt mange
ganger tidligere fra denne talerstolen, er det norske for­
svaret i omstilling, og vi er nå langt bedre satt opp med
sikte på å møte de målsettingene som er stilt opp i lang­
tidsplanen for et moderne innsatsforsvar. Så mer enn er­
kjennelsen av at man ikke har gjort det som burde gjøres,
er det arbeidet som er gjennomført i Forsvaret, resultat av
en planlagt satsing hvor målet har vært å øke den operative
styrken gjennom en enda mer effektiv ressursbruk.
Når det gjelder studiepoengordningen, er jeg opptatt
av å synliggjøre at nye tiltak trenger noe tid på seg for å
virke etter hensikten, og at det derfor er vårt mål å sikre at
denne ordningen stadig blir bedre, både gjennom å bygge
kompetanse hos befal og i utdanningsløpet, med sikte på
at også de som er inne til førstegangstjeneste, skal få et
bedre tilbud i tiden som kommer.
Denne regjeringen har systematisk styrket Hæren.
Hæren skal derfor også neste år øve mer enn den gjør i
inneværende år. Vi styrker opplæringen, og vi setter av
mer også til ammunisjon, alt sammen for å øke kvaliteten
i det norske forsvaret -- i Hæren, og også for å gi et bedre
tilbud til dem som er inne til førstegangstjeneste.
Slik jeg forstår noen av utfordringene, har de vært knyt­
tet både til å få et tilstrekkelig antall av de førstegangstjen­
ende til å interessere seg for og engasjere seg i dette tilbu­
det. Samtidig har tilbudet vært utformet på en måte som
ikke har vært god nok. Det har også vært ordninger for
11. nov. -- Interpellasjon fra repr. Pettersen om å styrke gjennomføringen av den grunnleggende
soldatutdanningen og møte soldatenes forventninger
527
2010

oppmelding som kanskje i seg selv har bidratt til en høye­
re strykprosent enn hva som faktisk reelt speiler tilbudet
så langt.
Geir Pollestad (Sp) [12:27:48]: Senterpartiet er opp­
tatt av å ha et forsvar som er forankret i folket. Vi
mener at det er avgjørende både for forsvarsviljen og
for kvaliteten til våre militære styrker. I det norske for­
svaret er verneplikten en grunnpilar. Den sikrer Forsva­
rets forankring i folket. Den sikrer at man rekrutterer de
beste. Den sikrer at vi har et forsvar bestående av et
tverrsnitt i befolkningen. Verneplikten sikrer det nødven­
dige volumet. Selv om vi nå tar inn relativt få solda­
ter, er dette forhold som kan endre seg over tid. Verne­
plikten er viktig for å sikre et positivt omdømme rundt
Forsvaret.
Det er gjort mye innenfor forsvarsbudsjettet, og det er
gjort mye i forhold til vernepliktsordningen, som statsrå­
den refererte til i sitt svar. Jeg er opptatt av at de som er inne
til førstegangstjeneste, skal oppleve at de får noe igjen. I
så måte er jo ordningen med studiepoeng veldig viktig,
og jeg er glad for at statsråden er så framoverlent når det
gjelder å sørge for at denne ordningen blir brukt, at den
framstår som attraktiv for soldatene, og at en underveis
gjør forbedringer i den.
Jeg er også opptatt av at soldatene når de er ferdig
med sin førstegangstjeneste, opplever at de har hatt en
meningsfylt tid, at de har fått en relevant opplæring til de
oppgavene som de har. Jeg tror det er viktig at en etter
endt førstegangstjeneste har lært seg noe som en også har
nytte av i det sivile, og som går utover det en har lært
om de forsvarstekniske tingene og om hvordan Forsvaret
virker.
Senterpartiet er opptatt av å ha et forsvar som gjenspei­
ler befolkningen. I så måte har stortingsgruppen vår sagt
at vi ønsker verneplikt for både menn og kvinner. Det er
et uttrykk for en vilje til å satse på Forsvaret.
Vi oppfatter det som et viktig skritt på den veien når vi
nå har innført sesjonsplikt både for kvinner og for menn.
Vi må følge utviklingen nøye, for det er min overbevisning
at en jevnere kjønnsfordeling innen Forsvaret og blant de
soldatene som er inne til førstegangstjeneste, vil styrke vår
forsvarsevne.
Vi som samfunn bruker store penger og mye ressurser
på Forsvaret. Den rød­grønne regjeringen satser på å ha
et offensivt og effektivt forsvar. Da er vi helt avhengige
av støtte i folket til å bruke ressursene på Forsvaret. Jeg
mener at verneplikten og at den enkelte soldat opplever en
meningsfull førstegangstjeneste, er avgjørende for at folk
har en sånn holdning til Forsvaret.
Borghild Tenden (V) [12:31:24]: Som nettopp av­
sluttet på sjefskurs ved Forsvarets høgskole der jeg på
nært hold har sett mange dyktige vernepliktige, føler jeg
behov for å ta et kort innlegg i denne interpellasjonsde­
batten.
Aller først vil jeg takke interpellanten for å løfte et vik­
tig tema. Jeg er kjent med at tillitsmannsordningen i For­
svaret lenge har vært opptatt av dette. Derfor vil jeg gjerne
gi honnør for at temaet blir løftet, og jeg hører på debatten
at interpellanten har god innsikt i tematikken.
Jeg vil slutte meg til budskap fra tidligere talere, og jeg
er også svært glad for det fokus interpellanten hadde på
gleden over at det var kommet flere kvinner inn i militæret,
men også de utfordringene man står overfor.
Jeg vil i det følgende kort gjøre rede for Venstres
syn på verneplikten og dens innhold. Utgangspunktet må
være at så lenge vi har verneplikt i Norge, må verne­
plikten fylles med et innhold. Venstre har en programfor­
pliktelse for verneplikten, og da er vi følgelig også opp­
tatt av tiltak som kan bidra til en verneplikt som faktisk
betyr noe og gir noe til den enkelte vernepliktige. Uten et
reelt innhold -- det være seg trening eller utdanning -- vil
verneplikten forvitre.
Det har vært mye snakk om behovet for en statushe­
ving av verneplikten de senere år. En del statushevende
tiltak har blitt satt i gang, og det har, som forsvarsministe­
ren også har påpekt, blitt lagt vekt på å utvikle et system
for en mer meritterende tjeneste med krav til utdanning,
praksis, ferdigheter for de enkelte stillinger og kategorier.
Det tror jeg er bra og en riktig vei å gå, fordi det bidrar
til å gjøre verneplikten mer relevant og attraktiv for den
enkelte soldat.
I likhet med de øvrige partiene har Venstre fått bekym­
ringsmeldinger knyttet til en lav gjennomføring av sivilt
akkrediterte militære emner for de vernepliktige -- gitt at
ca. 8 000 gjennomfører verneplikten, og at det ikke er mer
enn 1 400 eksamener fordelt på tre emner på inntil 15 stu­
diepoeng og en strykprosent på 50, som forsvarsministeren
også var inne på, og som var en stor bekymring.
Interpellanten har redegjort detaljert for utfordringene
ved gjennomføringen av denne typen utdanning i tilknyt­
ning til verneplikten på en god måte, og fra Venstres side
mener vi, som sagt, at det er viktig at man fyller verneplik­
ten med reelt innhold. Da er det nødvendig at man ser på de
praktiske sidene knyttet til innføringen av denne type kurs
og emner, det være seg pensum, om pensum er tilgjenge­
lig, eller at undervisningspersonalet har tilfredsstillende
kompetanse, osv. osv.
Vi er ikke avvisende til å utvide antall emner og kurs
man kan ta studiepoenggivende utdanning i, men mener
det er viktig å skynde seg langsomt i denne forbindelse. På
denne måten unngår man kanskje en del av de barnesyk­
dommene vi har sett, og som også forsvarsministeren re­
degjorde for. Flere vernepliktige vil få studiepoeng i sivilt
akkrediterte militære emner.
Så er det selvsagt slik at den lave øvingsaktiviteten vi
har sett i Forsvaret, som flere har vært inne på, de senere
årene, også er viktig for motivasjonen til de verneplikti­
ge og på sikt også for verneplikten som sådan. Det gene­
relle øvingsnivået i Forsvaret er en omfattende diskusjon,
som vi nok vil komme tilbake til flere ganger i denne sal
fremover.
Tage Pettersen (H) [12:35:30]: Både representanten
Pollestad og representanten Tenden var inne på verneplik­
ten som ordning, og jeg opplever vel at det norske storting
er enig om at verneplikten er noe vi skal bære med oss vi­
11. nov. -- Interpellasjon fra repr. Pettersen om å styrke gjennomføringen av den grunnleggende
soldatutdanningen og møte soldatenes forventninger
528 2010

dere, og at det er slik vi ønsker å organisere vår militære
struktur. Det er jeg glad for å høre. Jeg er også glad for at
det blir trukket fram i debatten vi har her i dag.
Da er det også viktig at representantene er klar over at
det å ha en vernepliktsordning er en kostbar måte å gjen­
nomføre utdanning og militær trening på. Men som jeg var
inne på i mitt hovedinnlegg, skaper det også muligheter
for meget god kvalitet.
Representanten Tenden var også inne på det som er mitt
hovedpoeng i interpellasjonen i dag, og som jeg er vel­
dig glad for at har blitt fulgt opp, at det er viktig at vi
fyller verneplikten og tiden de er inne, med et menings­
fullt innhold, både for den enkelte som er inne til tjeneste,
og -- ikke minst -- for Forsvaret, i forhold til de behovene
Forsvaret har, og de behovene samfunnet har, som faktisk
har bestemt at vi skal ha en militærmakt.
Statsråden sa at hun mente at øvingsaktiviteten, kvali­
teten og utdanningen var god nok, hvis jeg tydet henne rik­
tig. Jeg vil igjen minne om Generalinspektøren for Heime­
vernets bekymring for de 4 000 de hvert år skal få fra
forsvarsgrenene inn i sin struktur. Når Heimevernet tar det
så tydelig opp, tolker jeg det som et rop om hjelp for å
få på plass kvalitet på den soldatmassen som skal inn til
tjeneste i Heimevernet. Det må vi ta alvorlig.
Når det gjelder studiepoengordningen, som var ut­
gangspunktet for diskusjonen her, er jeg helt enig i at vi
må skynde oss langsomt. Vi må sikre at vi får på plass
kvaliteten både i undervisningsmateriellet hva gjelder in­
struktører, og, som jeg også var inne på, lokalitetene for å
gjennomføre den type undervisning, noe som er forholds­
vis nytt for Forsvaret -- i stedet for å gjøre det ute på alle
militære etablissementer.
Jeg tolker vel statsrådens innlegg dit hen at hun mener
det er noen utfordringer knyttet til hvordan man mel­
der seg opp og blir med på undervisningen. Det er vik­
tig å få med at dagens undervisning er obligatorisk. Det
er altså eksamen som er frivillig for dem som er inne til
tjeneste. Undervisningen er obligatorisk og erstatter tid­
ligere militære tilsvarende fag, men gjennom dette har
man fått en kvalitetssikring av det pensumet man skal gå
gjennom.
Jeg skal ikke svartmale situasjonen, men gjennom de­
batten i dag håper jeg at vi har satt søkelyset på en ut­
fordring som jeg tolker slik at alle som har hatt ordet, er
enige om at vi må løse bedre enn det vi har gjort fram til
i dag.
Statsråd Grete Faremo [12:38:45]: Takk til interpel­
lanten for debatten. Jeg er glad for engasjementet rundt
førstegangstjenesten. Målsettingen for tjenesten er, som
jeg nevnte, at den skal være både samfunnsnyttig og
meningsfylt, og det er viktig at innsatsen også verdsettes.
Studiepoengordningen er viktig for både Forsvaret og
soldatene som er inne til førstegangstjenesten. Ordningen
bidrar til å heve kvaliteten på utdannelsen, samtidig som
den altså er meritterende for våre soldater.
Som flere har pekt på, er øving og trening viktig. Våre
soldater får høyere kompetanse og tilfredshet, og Forsvaret
får økt operativ evne. Det var derfor jeg vektla så sterkt at
både treningsnivået og tilgangen på ammunisjon vil økes
neste år. De vernepliktige er et viktig satsingsområde, og
jeg er glad for at vi kan ha en felles forståelse av dette.
Til interpellantens spørsmål om jeg dermed mener at vi er
gode nok, vil jeg heller si at gjennom samarbeid og lang­
siktig tenkning kan vi sammen videreutvikle førstegangs­
tjenesten, slik at den gir stort utbytte både for den enkelte
soldat, for Forsvaret og for samfunnet. Så la oss sammen
bidra til dette.
Presidenten: Debatten i sak nr. 15 er avsluttet.
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da er vi klare til å gå til votering.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Elisabeth Aspaker
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Det er bedt om at dette for­
slaget blir omgjort til et oversendelsesforslag, og forslaget
lyder da i endret form:
«Det henstilles til regjeringen å utrede hvordan en
kan utforme en nasjonal kompetanseutviklingsplan for
programfagslærere i videregående skole gjennom en
hospiteringsordning.»
Presidenten foreslår at forslaget blir oversendt regjerin­
gen uten realitetsvotering. -- Det anses vedtatt.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:154 S (2009--2010) -- representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Mette Hanekamhaug,
Tord Lien og Bente Thorsen om hospiteringsordning for
programfagslærere -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:148 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Ib Thomsen, Jan Tore San­
ner, Dagrun Eriksen, Trine Skei Grande og Olemic Thom­
messen om utvidelse av ordningen med skattefradrag for
gaver til frivillige organisasjoner -- vedlegges protokol­
len.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
11. nov. -- Voteringer 529
2010

Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Arve Kambe på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Christian Tybring­Gjedde på vegne av
Fremskrittspartiet
Det voteres over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre skatteloven slik at
alle fagforeninger på lik linje innrømmes skattemes­
sig fradrag for fagforeningskontingent, uavhengig av
når de er opprettet eller hvorvidt de er tilknyttet en
hovedsammenslutning.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 29
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 12.52.23)
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillin­
gen og forslag nr. 1, fra Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme egen sak med
en gjennomgang og evaluering av regelverket for fra­
dragsrett ved ligningen for utgiftene til fagforenings­
kontingent.»
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:152 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Christian Tybring­Gjedde og
Ulf Leirstein om skattemessig likebehandling av fagfore­
ningskontingenter -- vedtas ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
innstillingen bifalt med 66 mot 48 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.53.15)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre følgende
vedtak til
l o v
om endringer i forsikringsvirksomhetsloven
(skadeforsikring)
I
I lov 10. juni 2005 nr. 44 om forsikringsselskaper, pen­
sjonsforetak og deres virksomhet mv. (forsikringsvirksom­
hetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1­3 annet ledd første, annet og nytt tredje punktum skal
lyde:
Skadeforsikringsselskaper kan bare overta forsikringer
som regnes som skadeforsikring, jf. § 12­1. Finanstilsynet
kan tillate at skadeforsikringsselskaper overtar livsforsik­
ringer i form av rene risikoforsikringer som etter avtalen
er av høyst ett års varighet og gir rett til utbetaling av er­
statning som engangsbeløp, eller som oppfyller andre pro­
duktkrav fastsatt i forskrift gitt av Kongen. Kongen kan ved
forskrift fastsette nærmere regler om kollektive forsikrin­
ger (gruppeforsikringer) knyttet til dødelighetsrisiko eller
til uførerisiko som omfattes av annet punktum.
§ 7­2 fjerde ledd skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler om pensjonsordnin­
ger og pensjonskasser som omfattes av paragrafen her,
herunder forskrift om kommuners adgang til å ha pen­
sjonsordning i interkommunal pensjonskasse og foretaks
adgang til å ha pensjonsordning i fellespensjonskasse.
§ 9­23 annet ledd skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om dette.
Kapittel 12 skal lyde:
Kapittel 12. Alminnelige regler om skadeforsikring
§ 12­1 Skadeforsikringsvirksomhet mv.
Tillatelse til å drive virksomhet som skadeforsikrings­
selskap gir adgang til å overta forsikringer som regnes
som skadeforsikring. Som skadeforsikring regnes forsik­
ring mot skade eller tap av ting, rettigheter eller andre
fordeler og forsikring mot erstatningsansvar eller kost­
nader, samt ulykkesforsikring, sykeforsikring og annen
personforsikring som ikke er livsforsikring.
Et skadeforsikringsselskap har ikke adgang til å mar­
kedsføre eller tilby forsikringer mot strafferettslige sank­
sjoner dersom forsikringen vil være i strid med rettsor­
denen. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak
fastsette hva som forstås med forsikring i strid med
rettsordenen.
§ 12­2 Selvforsikringsordninger
Et skadeforsikringsselskap kan forestå administrasjon
av selvforsikringsordninger for foretak og institusjoner i
tilknytning til at selskapet overtar forsikring for samme
foretak eller institusjon. Kongen kan i forskrift gjøre
unntak fra vilkåret i første punktum.
Selskapet skal føre egen konto for hver selvforsikrings­
ordning med avregning ved hvert årsskifte.
§ 12­3 Skadeforsikringsselskapers salgskanaler
Et skadeforsikringsselskap skal påse at deres agen­
ter oppfyller kravene som følger av forsikringsavtaleloven
§§ 2­1, 2­2, 11­1 og 11­2 ved inngåelse av forsikringsav­
tale med forsikringstakere.
Krav på erstatning i henhold til forsikringsavtale kan
meldes til agenten. I forhold til forsikringsavtaleloven
§§ 8­5 og 18­5 anses kravet fremsatt overfor skadeforsik­
ringsselskapet den dag agenten har mottatt meldingen.
11. nov. -- Voteringer
530 2010

§ 12­4 Forsikringsformidling mv.
Forsikringsformidlingsloven kapittel 7 om forsikrings­
agentvirksomhet med unntak av bestemmelsene i §§ 7­5
og 7­6 gjelder tilsvarende for et skadeforsikringsselskaps
formidling av forsikring og for den person som forestår
ledelsen av forsikringsformidlingsvirksomheten.
§ 12­5 Premietariffer
Et skadeforsikringsselskap skal ha premietariffer for
standardiserte produkter eller produktkombinasjoner som
selskapet markedsfører. De som etterspør slike forsikrin­
ger, skal på en enkel måte få opplysninger fra selskapet
om premienivå og forhold på forsikringstakerens side som
etter premietariffene vil bli lagt vekt på ved beregningen
av premiene. Selskapet skal i premietariffen eller på annen
måte fastsette regler om hvilke forhold på forsikringsta­
kerens side som vil gi rett til premierabatt eller betinge
premietillegg. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om
premietariffer.
Opplysning om premien på en forsikring skal om­
fatte det samlede vederlag selskapet normalt vil bereg­
ne seg for å overta de ulike typer av risiko som omfat­
tes av forsikringsvilkårene for de forskjellige produkter
og produktkombinasjoner, og for å yte tjenester knyttet til
produktene.
Selskapet kan benytte forskjellig premie overfor ulike
kundegrupper når aktuarberegninger eller risikostatistikk
gir forsvarlig grunnlag for å legge til grunn at den forsik­
ringsrisiko kunder innenfor de ulike gruppene represente­
rer, vil være forskjellig.
Selskapet skal ved utformingen av premietariffene og
ved fastsettelse av premien sørge for at:
a) selskapets premier vil stå i rimelig forhold til den risiko
som overtas og de tjenester som ytes,
b) selskapets premier vil være tilstrekkelige til å gi sik­
kerhet for at forpliktelsene etter inngåtte forsikringer
blir oppfylt, og vil være betryggende ut fra selskapets
økonomi,
c) det ikke vil skje urimelig forskjellsbehandling mellom
produkter, produktkombinasjoner eller kundegrupper.
Selskapet skal gi melding til Finanstilsynet om fastsat­
te premietariffer for livsforsikringer som nevnt i § 12­2
og om prinsippene for utformingen av slike premietariffer.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om meldeplikten.
Finanstilsynet skal føre kontroll for å påse at de pre­
mier som benyttes, er i samsvar med reglene i dette kapit­
tel. Kongen kan forby bruk av premier som Kongen finner
er ubetryggende eller urimelige.
Kongen kan fastsette regler om skadeforsikringsselska­
pers plikt til å gi opplysninger om produkter, premier og
forsikringsvilkår i skadeforsikring til informasjonsordning
for finansielle tjenester.
§ 12­6 Endring av premietariffer
Et skadeforsikringsselskap kan endre sine premietarif­
fer, og skal i så fall fastsette fra hvilket tidspunkt de nye
tariffene skal gjelde.
Viser selskapets forsikringsresultater at selskapets pre­
mier for ett eller flere forsikringsprodukter ikke står i rime­
lig forhold til den risiko som overtas og de tjenester som
ytes, skal selskapet vurdere om det er behov for premie­
endring. Selskapet skal endre premier som viser seg ikke
å være tilstrekkelige til å gi sikkerhet for at forpliktelsene
etter inngåtte forsikringer blir oppfylt.
For inngåtte forsikringer kan en premieøkning ikke gjø­
res gjeldende før fra første hovedforfall, minst én måned
etter at forsikringstakeren har mottatt underretning om den
fastsatte endringen.
§ 12­7 Beregning av premier mv.
Premien skal beregnes for ett år av gangen, og betales
forskuddsvis hvert år, med mindre det er avtalt terminvis
innbetaling i løpet av året, eller forsikringstiden er kor­
tere enn ett år. Krav om betaling av premie skal angi hvil­
ke poster som inngår i beregningen, og opplyse om andre
forhold av betydning for størrelsen av premien.
Et skadeforsikringsselskap kan likevel avtale at årlig
premie for en forsikring ikke skal økes, eller at årlig pre­
mie bare skal kunne forhøyes etter fastsatte retningslinjer
i løpet av en periode på inntil fire år.
§ 12­8 Forvaltningskapital
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha eiende­
ler som minst gir full dekning av minstekravene til forsik­
ringstekniske avsetninger, selskapets øvrige forpliktelser
og de lovfastsatte minstekrav til ansvarlig kapital.
§ 12­9 Risikostyring
Et skadeforsikringsselskap skal ha oversikt over, hel­
hetlig styring av, og god kontroll med de risikoer som
knytter seg til selskapets virksomhet.
Kongen kan i forskrift gi regler om aktuarkompetanse
i skadeforsikringsselskaper. § 9­24 gjelder tilsvarende.
§ 12­10 Forsikringstekniske avsetninger
Et skadeforsikringsselskap skal til enhver tid ha for­
svarlige forsikringstekniske avsetninger til sikring av sine
forsikringsforpliktelser, og i alle tilfelle oppfylle de minste­
krav til avsetninger som følger av regler fastsatt i eller i
medhold av lov og forskrift.
Et skadeforsikringsselskap skal foreta avsetninger som
omfatter premieavsetning, avsetning for ikke avløpt risiko,
erstatningsavsetning, sikkerhetsavsetning, reassuranse­
avsetning og andre avsetninger til dekning av risiko avle­
det av forsikringsvirksomheten, samt avsetning til natur­
skadefond og garantiavsetning.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om beregnin­
gen av avsetningskravene.
§ 12­11 Premieavsetning. Avsetning for ikke avløpt risiko
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en premieavset­
ning som til enhver tid utgjør samlet uopptjent premie for
forsikringer som løper på et bestemt tidspunkt.
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av selskapets forventede erstatninger og direkte
og indirekte skadebehandlingskostnader for skadetilfelle
som på et bestemt tidspunkt ikke er inntruffet, men som
forventes å inntreffe i perioden frem til første hovedforfall
11. nov. -- Voteringer 531
2010

for forsikringer med ikke avløpt risiko. Avsetningen skal
til enhver tid tilsvare de forventede erstatninger og kost­
nader ved slike fremtidige skadetilfeller i den grad disse
ikke må anses dekket av premieavsetningen.
Minstekrav til premiesetning og avsetning for ikke av­
løpt risiko beregnes etter regler fastsatt av Kongen i
forskrift.
§ 12­12 Erstatningsavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en erstatnings­
avsetning til dekning av selskapets forventede fremtidige
erstatningsutbetalinger for skadetilfeller som på et bestemt
tidspunkt er inntruffet, men ikke oppgjort.
Erstatningsavsetningen skal omfatte forventede fremti­
dige direkte og indirekte skadebehandlingskostnader i for­
bindelse med slike skadetilfeller. Det skal tas hensyn til
forventet kostnadsøkning.
Minstekrav til erstatningsavsetning beregnes etter reg­
ler fastsatt av Kongen i forskrift.
§ 12­13 Sikkerhetsavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en sikkerhet­
savsetning som sammen med premieavsetningen, avset­
ningen for ikke avløpt risiko og erstatningsavsetningen
er tilstrekkelig til å dekke selskapets forsikringstekniske
ansvar.
Forsikringsteknisk ansvar beregnes etter regler fastsatt
av Kongen i forskrift.
Kongen kan i forskrift fastsette særlige regler om bereg­
ning av sikkerhetsavsetning vedrørende selskapets ansvar
knyttet til virksomhet gjennom filial i annen stat innenfor
EØS­området.
§ 12­14 Reassuranseavsetning
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av kostnader som påløper hvis en eller flere av
selskapets gjenforsikringsselskaper ikke dekker sine ande­
ler av de samlede erstatningsforpliktelsene. Ved mislighold
av gjenforsikringsavtale skal selskapet foreta avsetning til
dekning av forventet tap som følge av misligholdet.
Minstekrav til reassuranseavsetning beregnes etter reg­
ler fastsatt av Kongen i forskrift.
§ 12­15 Avsetning til naturskadefond
Et skadeforsikringsselskap som overtar forsikring mot
naturskade skal foreta en avsetning til dekning av an­
svar overfor Naturskadepoolen i samsvar med reglene i
lov 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring med
tilhørende forskrift.
§ 12­16 Avsetning til garantiordningen
Et skadeforsikringsselskap skal foreta en avsetning til
dekning av ansvar overfor garantiordningen for skadefor­
sikringsselskaper, beregnet etter reglene i lov 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker, forsikrings­
selskapenes garantiordninger og offentlig administrasjon
mv. av finansinstitusjoner (banksikringsloven) § 2A­4 med
tilhørende forskrift.
§ 12­17 Utlikningsordning
Det skal opprettes en eller flere gjensidige utliknings­
ordninger for nærmere angitte forsikringer (nødvendig­
hetsforsikringer) for privatkunder. Kongen kan fastsette at
skadeforsikringsselskaper som tilbyr slike forsikringer her
i riket, skal være medlem av en utlikningsordning.
Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om utlik­
ningsordninger som angitt i første ledd, herunder om
medlemskap, hvilke forsikringer som skal omfattes, om
utlikning mellom selskapene og om organiseringen av
ordningen.
§ 12­18 Skadeoppgjør
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
takseringstjenester i skadeforsikringsselskap.
§ 12­19 Forskrifter
Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler til
utfylling og avgrensning av bestemmelsene i kapitlet
her.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Kongen kan fastsette overgangsregler.
Presidenten: Det voteres over innstillingens I § 12­1
andre ledd.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til I § 12--1 andre ledd ble bifalt
med 88 mot 25 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 12.54.00)
Presidenten: Det voteres så over innstillingens øvrige
paragrafer og ledd under I samt hele II.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til øvrige paragrafer og ledd
under I samt hele II ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
11. nov. -- Voteringer
532 2010

Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en protokoll
til endring av overenskomst om gjensidig administra­
tiv bistand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mel­
lom Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvik­
ling og samarbeid (OECD), undertegnet i Paris 27. mai
2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
om opplysninger i skattesaker mellom Norge og Saint
Christopher (Saint Kitts) og Nevis, undertegnet i Paris
24. mars 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
om opplysninger i skattesaker mellom Norge og Saint
Vincent og Grenadinene, undertegnet i Paris 24. mars
2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
mellom Norge og Dominicasamveldet om opplysninger i
skattesaker, undertegnet i Paris 19. mai 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overens­
komst mellom Norge og Sankt Lucia om opplysninger i
skattesaker, underskrevet i Paris 19. mai 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
mellom Norge og Antigua og Barbuda om opplysninger i
skattesaker, underskrevet i Paris 19. mai 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
mellom Norge og Grenada om opplysninger i skattesaker,
underskrevet i Paris 19. mai 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
mellom Norge og Monaco om opplysninger i skattesaker,
underskrevet i Paris 23. juni 2010.
11. nov. -- Voteringer 533
2010

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en skatteavtale
mellom Norge og Tyrkia, undertegnet i Ankara 15. januar
2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
mellom Norge og Belize om opplysninger i skattesaker,
underskrevet 15. september 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 15 foreligger det ikke noe
voteringstema.
S a k n r . 1 6 [12:59:41]
Referat
1. (59) Endringar i folketrygdlova og enkelte andre lover
(samleproposisjon hausten 2010) (Prop. 16 L (2010--
2011))
Enst.: Sendes arbeids­ og sosialkomiteen.
2. (60) Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Elisabeth Røbekk Nørve, Frank Bakke­Jensen, Øy­
vind Halleraker, Siri A. Meling og Nikolai Astrup
om en stortingsmelding om en helhetlig energipolitikk
(Dokument 8:26 S (2010--2011))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
3. (61) Prop. 1 S Tillegg 1--4 (2010--2011) Endringer av
Prop. 1 S (2010--2011) om statsbudsjettet for 2011
Enst.: Sendes finanskomiteen. Budsjettkapitlene i
Prop. 1 S Tillegg 1--4 fordeles på rammeområder og
sendes de respektive komiteer i samsvar med Stortin­
gets vedtak om fordeling til komiteene i Innst. 1 S
(2010--2011). Nye kapitler og romertall som ikke ble
fordelt i Innst. 1 S (2010--2011), fordeles til komiteene
slik:
-- Prop. 1 S Tillegg 4 (2010--2011) Romertall II--V:
finanskomiteen
-- Prop. 1 S Tillegg 4 (2010--2011) Romertall VI:
utenriks­ og forsvarskomiteen.
4. (62) Samtykke til godkjenning av avgjerd i EØS­komi­
teen nr. 160/2006 om innlemming i EØS­avtala av di­
rektiv 2009/44/EF av 6. mai 2009 om endeleg oppgjer
i betalingssystem og i oppgjerssystem for verdipapir
og om avtaler om finansiell trygdgjeving, med omsyn
til samankopla system (linked systems) og gjeldsford­
ringar (credit claims) (Prop. 8 S (2010--2011))
Enst.: Sendes finanskomiteen, som forelegger sitt
utkast til innstilling for utenriks­ og forsvarskomiteen
til uttalelse før innstilling avgis.
5. (63) Endringar i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtra­
fikk (endringar relatert til ruspåverka køyring m.m.)
(Prop. 9 L (2010--2011))
6. (64) Politiets utlendingsinternat på Trandum -- tiltak
for å øke sikkerheten og økt kapasitet (Prop. 12 S
(2010--2011))
7. (65) Endringer i lov om rettergangsmåten i straffesaker
(straffeprosessloven) (Prop. 13 L (2010--2011))
8. (66) Endringer i straffeloven 1902 (skimmingsutstyr
og identitetskrenkelse) (Prop. 14 L (2010--2011))
Enst.: Nr. 5--8 sendes justiskomiteen.
9. (67) Endringer i studentsamskipnadsloven (Prop. 15 L
(2010--2011))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
10. (68) Kapitalforhøyelse og statlig lån til Statskog SF
(Prop. 11 S (2010--2011))
Enst.: Sendes næringskomiteen.
11. (69) Hjelp til flomofre i Pakistan (Prop. 10 S (2010--
2011))
Enst.: Sendes utenriks­ og forsvarskomiteen.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.02.
11. nov. -- Referat
534 2010