Møte onsdag den 13. oktober 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 8):
1. Muntlig spørretime
2. Ordinær spørretime
3. Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hen­
delser i enkelte helseforetak og ved Statens autorisa­
sjonskontor for helsepersonell
4. Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler
og utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til
statsbudsjett for 2011
(Innst. 1 S (2010--2011))
5. Referat
Presidenten: Representantene Åse Michaelsen, Mor­
ten Høglund, Bård Hoksrud, Sigvald Oppebøen Hansen
og Susanne Bratli, som har vært permittert, har igjen tatt
sete.
Det foreligger en rekke permisjonssøknader:
-- fra representantene Morten Høglund, Irene Johansen,
Helga Pedersen, Kjell Ingolf Ropstad og Arild Stok­
kan­Grande om permisjon i tiden fra og med 18. ok­
tober til og med 12. november, og fra represen­
tanten Ingjerd Schou om permisjon i tiden fra og
med 19. oktober til og med 11. november -- alle
for å delta i De forente nasjoners 65. ordinære
generalforsamling, andre del, i New York
-- fra Høyres stortingsgruppe om permisjon for repre­
sentanten Erna Solberg i tiden fra og med 18. okto­
ber til og med 22. oktober for å delta i møter med
NATOs parlamentariske forsamling i Japan
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvil­
get. -- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Nord­Trøndelag fylke,
Bård Langsåvold, foreligger søknad om å bli fritatt for
å møte i Stortinget under representanten Arild Stokkan­
Grandes permisjon i tiden fra og med 18. oktober til og
med 22. oktober, av velferdsgrunner.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Akershus fylke: Tone Liljeroth
For Finnmark fylke: Willy Pedersen
For Hordaland fylke: Eivind Nævdal­Bolstad
For Nord­Trøndelag fylke: Ingvild Kjerkol og Bård
Langsåvold
For Østfold fylke: Stein Erik Lauvås og Tage Petter­
sen
For Aust­Agder fylke: Marion Gunstveit Bojanowski, i
tiden fra og med 19. oktober til og med 12. novem­
ber
Presidenten: Representanten Rigmor Andersen Eide
vil framsette et representantforslag.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:02:45]: På vegne
av representantene Hans Olav Syversen, Knut Arild Har­
eide, Øyvind Håbrekke og meg selv vil jeg fremme et re­
presentantforslag om å bedre vilkårene for mindre bedrif­
ter gjennom tiltak for et enklere arbeidsliv, bedre vilkår
for verdiskaping, enklere hverdag og bedre samhandling
mellom offentlig sektor og privat næringsliv.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:20]
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsrådene Kristin Hal­
vorsen, Trond Giske og Anniken Huitfeldt vil møte til
muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Mette Hanekamhaug.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:04:03]: Jeg vil gjerne
stille spørsmål til kunnskapsministeren.
Hvert år hører vi om tusenvis av skolebarn som ikke
møter opp til skolestart. Problemet er økende. Human
Rights Service har publisert rapporter om problemet, både
i 2004 og i fjor.
En gjennomgang av Statistisk sentralbyrås statistik­
ker viser store avvik mellom antall barn i skolepliktig
alder i Norge og antall barn registrert i skolen. I fjor
var dette gapet på 4 000 barn, og man antar at tal­
let har økt i år. Samtidig viser det seg at flere kommu­
ner ikke har oversikt over hvor mange barn dette gjel­
der i deres kommune -- hvorfor de ikke er der, hvor
mange som ikke er der, og hvor de eventuelt befinner
seg.
Alle barn i Norge har rett og plikt til en tiårig grunn­
utdanning. Dette er ikke bare en grunnleggende rettig­
het, men også en opplæringsplikt. Det innebærer at for­
eldre har en plikt til å påse at barna får en nødvendig
grunnskoleopplæring i tråd med opplæringsloven. Opp­
fylles ikke denne plikten, kan man ifølge loven straffe­
forfølges. Få eller ingen saker er kjent der foresatte er
blitt gått etter av lokale eller sentrale myndigheter for å
finne ut hvorfor det aktuelle barnet ikke er registrert i
skolen.
Mitt spørsmål til statsråden er derfor: Ser statsråden
problemet ved manglende nasjonal oversikt over omfan­
get av dette problemet, og hvilke tiltak vil statsråden even­
tuelt se for seg at man kan gjøre for å sørge for at loka­
le myndigheter bedre følger opp problemet for å finne ut
hva som har skjedd?
13. okt. -- Muntlig spørretime 223
2010

Statsråd Kristin Halvorsen [10:05:55]: Jeg tror det
er vanskelig å ha en god nasjonal oversikt over barn som
burde vært på skolen, men som ikke er på skolen -- dvs.
ikke får innfridd retten sin eller gjort plikten sin til å delta i
skolegang. På nasjonalt nivå er det vanskelig å ha en sånn
detaljert oversikt.
Det som vi må sikre oss, er at hver enkelt kommune
følger opp de barna som ikke møter opp -- om ikke første
skoledag så i hvert fall annen eller tredje. Derfor har jeg i
et svar til representanten Hanekamhaug sagt at vi skal ut­
arbeide en god veileder som kommunene skal bruke, det
er de som har plikt til å følge opp at loven etterleves på
dette området, og å gjøre det så raskt som mulig, for det
er en alvorlig sak at barn ikke møter på skolen.
Nå vet vi at det er en del kommuner som jobber ganske
godt med dette. Hvis vi ser nærmere på tallene fra f.eks.
Oslo kommune, hadde man der en oversikt i 2003 -- da
anmeldte de foresatte til 85 barn fordi barna ikke kom på
skolen. I 2008 var tallet 15 barn -- det er fordi de har job­
bet veldig systematisk etter en meget klar plan om hvordan
man går fram hvis det er barn som ikke møter på skolen.
Punkt 1 i den planen er å ta kontakt med hjemmet. Punkt
2 er å sjekke opplysninger med folkeregisteret og trygde­
kontoret. Punkt 3 er hjemmebesøk, kontakt med foreldre­
nes arbeidsgiver, søsknenes skole eller barnehage. Punkt 4
er bekymringsmelding til barnevernet. Punkt 5 er å vurde­
re en anmeldelse. Det synes jeg er en rimelig framgangs­
måte for de kommunene som oppdager at det er barn som
ikke møter til skolestart.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:07:33]: Det vi også
samtidig ser, er at det har vært en nedgang i antall innrap­
porterte saker, fra 30 til 15, i Oslo de siste fire årene. Men
samtidig viser jo statistikken at antallet barn som ikke har
møtt opp, har økt betraktelig den samme tiden. Derfor er
jo ikke det at antallet innmeldte saker har gått ned, noe po­
sitivt, det er jo heller negativt, da det viser at det har vært
en økning på nesten 180 pst. i antall skolebarn i skoleplik­
tig alder som ikke har møtt opp i Oslo de siste ni årene.
Vi har lokale myndigheter som følger opp, men de klarer
ikke å følge det godt nok opp, og vi mangler nasjonal sty­
ring og koordinering av dette, hvordan vi faktisk kan løse
det. For det viser seg, som sagt -- også i det eksemplet du
nevnte fra Oslo -- at de ikke klarer å følge det opp på en
god nok måte.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:08:31]: Jeg tror dess­
verre ikke at det vi har av nasjonal statistikk, er et godt
hjelpemiddel på dette området, for det er ikke treffsikkert
nok med hensyn til hvilke barn det faktisk dreier seg om,
og vi kan lett forledes til å diskutere dette i et omfang og
i en størrelse som ikke passer med det som er de loka­
le forholdene. Da har jeg selvfølgelig vurdert: Er det da
sånn at vi trenger en bedre nasjonal statistikk, slik at vi
har en bedre måte å få oversikt over dette på? Jeg vurderer
det sånn at vi trenger en nasjonal oversikt over hvor stort
problemet er, og vi trenger å forsikre oss om at hver en­
kelt kommune følger opp, men vi trenger ikke en nasjonal
oversikt som gjør at vi skal følge opp hvert enkelt barn.
Jeg må forsikre meg om at kommunene gjør jobben sin
overfor dem. Når jeg diskuterer dette med de kommunene
som kanskje kan være de som har de største utfordringene
på dette området, så er mitt inntrykk at de jobber syste­
matisk og skikkelig for å sikre alle barn rett til skolegang.
Men jeg skal selvfølgelig være tett på dette, for det er en
veldig alvorlig sak hvis barn ikke møter på skolen og ikke
får retten til en skolegang i Norge.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:09:59]: Det represen­
terer dessverre en integreringsmessig tragedie at vi vet at
barn med innvandrerbakgrunn i dag sendes ut av landet for
å gå på koranskoler og «avlæres» vestlige frihetsverdier
som man tilegner seg i Norge. Det er et problem når man
kommer tilbake til Norge, og det er selvfølgelig også et
problem fordi det hemmer frihetsutøvelsen til disse barna
når de vokser opp.
Jeg synes det blir for enkelt når statsråden sier at det
er vanskelig å få til et nasjonalt register. Jeg kan ikke for­
stå annet enn at vi har de fleste dataene vi trenger for å
kunne samordne og få denne oversikten. Jeg har jo også
forstått at SVs landsstyre faktisk gikk inn for et slikt na­
sjonalt register, og at man til og med ville gå så langt som
å trekke i barnetrygden -- det syntes jeg var et godt for­
slag -- til foreldre som ikke sender barna sine på skolen. Er
det et standpunkt SV vil forfølge videre i regjering, eller
har man bare lagt det på hylla?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:11:04]: Regelverket
er slik i dag at man kan trekke foreldrene i barnetrygd
hvis barna ikke møter på skolen. Jeg synes det er et ri­
melig virkemiddel å bruke fordi det er en alvorlig sak å
ikke møte. Det vi må spørre oss om her, er: Hva trenger
vi av oversikt for å gjøre den jobben som handler om å
få de barna på skolen? Og om vi da får en statistikk i no­
vember eller desember, og ungen ikke har møtt på sko­
len til skolestart i august, så går det altfor lang tid. Vi må
jo kreve at kommunene på dag to, eller tre, tar tak i de
barna og følger opp -- etter en veldig klar oppskrift, og det
er: Ta kontakt med hjemmet, få oversikt, sørg for at man
kontakter barnevernet hvis det er nødvendig, og gå til an­
meldelse hvis barnet likevel ikke kommer. Det vi ikke kan
gjøre, er å hente barn i utlandet, så den problemstillingen
som representanten Amundsen tok opp innledningsvis, er
det vanskelig å få gjort noe med. Men kommunene skal
være tett på, og vi kan ikke vente til november på statis­
tikk. (Presidenten klubber.) Man må være veldig klar med
en eneste gang man ser at her har man en utfordring.
Presidenten: Svein Harberg -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Svein Harberg (H) [10:12:21]: Litt tilbake til hoved­
spørsmålet, som går på registrering og oppfølging av ugyl­
dig fravær: Jeg blir litt forundret når statsråden så sterkt
understreker at det er så vanskelig å få på plass en nasjo­
13. okt. -- Muntlig spørretime
224 2010

nal oversikt. Jeg kan ikke forstå hvordan statsråden tør å
være statsråd uten å ha den oversikten, for det må jo være
helt avgjørende å vite at barna møter på skolen. I forbin­
delse med registreringen hvert år må det være mulig å få
det på plass, så det håper jeg at statsråden virkelig griper
fatt i.
Så sier statsråden at det er viktig å sikre at alle
kommuner følger opp dette. Det tror jeg er et viktig poeng.
Flere har vist til Oslo. Oslo har et fantastisk godt opp­
legg -- jeg har det her -- som fungerer, som har gjort at
innrapporteringene skjer, og som har gjort at anmeldelse­
ne har gått ned. Jeg er rimelig sikker på at vi i løpet av
dagen kan sikre rettigheter til å kopiere dette og sende det
ut. Det betyr at statsråden i morgen kan sende ut brev. Vil
statsråden være med på å bruke Oslos eksempel, og sende
det ut raskt, slik at vi kommer i gang i skolene?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:13:27]: Vi har alle­
rede en veiledning til kommunene om hvordan de skal gå
fram, og jeg har i mitt svar til Hanekamhaug tidligere sagt
at vi skal lage en ny for å følge opp hvordan man jobber
med disse sakene -- om Oslos oppskrift er en god oppskrift.
Hvis jeg mente at det var hensiktsmessig og et godt
virkemiddel å ha oversikt nasjonalt over hvilke barn dette
dreier seg om 1. november, 1. desember, 1. januar så hadde
jeg skaffet meg det i morgen. Men virkeligheten er sånn
at hvis det dreier seg om barn som ikke kommer på sko­
len den 25. august, eller den 30. august, så forlanger jeg
at det finnes en kommune som tropper opp hjemme hos
de foreldrene og sier: Hvor er den ungen? Og hvis den
ungen ikke kommer etter to dager eller tre dager, vel, så
får de gå til barnevernet, eller på arbeidsplassen, og så får
de komme. Vi kan ikke sitte med hendene i fanget fram
til 1. november og tro at vi gjør noe. Her må vi ikke late
som om vi gjør noe eller at det er mest mulig handlings­
rettet å sørge for at vi har de nasjonale oversiktene over
hvert enkelt barn; vi må ha en nasjonal oversikt som viser
oss hvor stort problemet er, (presidenten klubber) men så
må vi sørge for at kommunene handler.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:14:38]: På bak­
grunn av representanten Amundsens spørsmål har jeg lyst
til å begynne med å si at det er utrolig viktig at vi ikke ska­
per en de­og­vi­situasjon. Det er ikke bare deres barn som
taper på den sosiale arenaen, som taper på kunnskapsare­
naen, det er våre barn også. Jeg synes vi skal være enig
om at dette er et felles ansvar vi alle har.
Jeg har lyst til å peke på dette som har med
hjem--skole­samarbeid å gjøre. For Kristelig Folkeparti var
det utrolig viktig å få løftet det høyt og ikke minst få det
inn i skolens formålsparagraf, noe SVog regjeringspartie­
ne viste en lunkenhet til, men vi fikk det heldigvis til. Dette
er et eksempel på hvor viktig hjem--skole­samarbeidet er,
og hvor viktig det er at hjem--skole­samarbeidet fungerer
godt.
Jeg lurer på hva statsråden vil gjøre for å styrke
hjem--skole­samarbeidet, slik at vi klarer å få gjort noe
med denne problemstillingen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:15:44]: Hvis saken
har utviklet seg så langt at det er barn i Norge som ikke
møter på skolen, tror ikke jeg det generelle
hjem--skole­samarbeidet er svaret. Da er det rett og slett
å troppe opp og hente ungen og si hva slags regler som
gjelder. Jeg tror vi kan bomme litt hvis vi tror at dette
bare handler om minoritetsbarn. Lederen i Foreldreutval­
get, Loveleen Brenna, har sagt at dette antakelig gjelder i
flere miljøer enn i minoritetsmiljøer, vi må ikke tro at vi
ikke har et generelt problem. Derfor mener jeg at hvis vi
oppdager denne problemstillingen, er det rask reaksjon fra
kommunen som gjelder. Da er det ikke å telle som gjelder,
da er det å hente dem som gjelder.
Men så er jeg helt enig i at et godt forhold mellom
skole og foreldre generelt sett har enorm betydning, ikke
bare for frammøtet på skolen, men for oppfølging på sko­
len. Da er det faktisk slik at alle foreldres interesse har stor
betydning og gjør en forskjell. Også foreldre som er an­
alfabeter som tror de ikke har noe å bidra med i forhold til
skolearbeidet (presidenten klubber), gjør en stor forskjell
hvis de er interessert i skolearbeidet.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:17:00]: Mitt spørsmål går
til kunnskapsministeren.
Matematikkfaget sliter i motvind. Altfor mange elever
opplever lite mestring i faget, ser ikke vitsen med mate­
matikk og presterer svakt faglig. Matematikk fremstår ofte
som teoretisk og lite relatert til elevenes hverdag.
Jeg antar at dette var noe av bakgrunnen for at regje­
ringen høsten 2009 oppnevnte arbeidsgruppen Matema­
tikk for alle. Daværende kunnskapsminister Bård Vegar
Solhjell uttalte da:
«Det er en utfordring at mange har vansker med
matematikk. Nå setter vi derfor i gang arbeidet med
en utredning om fremtidens matematikkfag og hvordan
opplæringen kan bli mer relevant og engasjerende.»
Rapporten fra Matematikk for alle­utvalget ble nylig
offentlig. Der har utvalget satt fokus på hvordan flere skal
kunne tilegne seg bedre basiskunnskaper i faget, samtidig
som det må legges til rette for at matematikktalentene i
Norge skal få dyrke sin faglige interesse. Kunnskapsmi­
nisterens svar på det var utrolig nok å skyte ned utval­
gets hovedanbefalinger og avvise forslagene som uaktuell
politikk under denne regjeringen.
Det er oppsiktsvekkende at det er landets kunnskaps­
minister som på denne måten stiller seg i veien for en vik­
tig faglig diskusjon om hvordan vi kan styrke et av sko­
lens kjernefag og heve elevenes kunnskapsnivå. PISA­
og TIMS­undersøkelser forteller om et stort nasjonalt
problem med en sammenhengende nedgang i kunnskaps­
nivået hos norske elever. Det er alvorlig. Jeg kan ikke for­
stå dette på noen annen måte enn at SV­lederen her har
overkjørt kunnskapsministeren.
Mitt spørsmål til statsråd Halvorsen blir da: Hvordan
13. okt. -- Muntlig spørretime 225
2010

kan hun som kunnskapsminister forklare at forslagene fra
regjeringsutvalget Matematikk for alle parkeres, når svært
mange norske elever sliter i matematikkfaget, og faget i
seg selv roper etter fornyelse og mer tilpasset opplæring?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:19:04]: Dette mate­
matikkutvalget som akkurat har kommet med sin innstil­
ling, har kommet med mange forslag som det er viktig å
følge opp, og som treffer helt i forhold til de utfordringe­
ne vi har, som dreier seg om at matematikk er det faget
som flest elever strever med, som flest elever stryker i i
videregående skole, og som man har størst kunnskapshull
i. Et viktig poeng fra utvalget er at matematikk kanskje litt
mer enn andre fag bygger på at man har en grunnleggende
kunnskap i bunnen, at det er vanskelig å ta igjen hull hvis
man ikke har en basiskompetanse i bunnen.
Det som ikke er et godt forslag fra utvalget, er å lage
en systematisk nivådeling fra ungdomsskolen. Jeg er vel­
dig overrasket hvis Høyre synes at det er et godt forslag.
Når vi har snakket nærmere med utvalget, er det ikke det
som er deres hovedpoeng heller, men å sørge for at alle
elevene har en -- hva skal en si -- god kunnskap om kjer­
nen i matematikkfaget før de går videre. Nivådeling for
13­åringer har vi prøvd tidligere, og det har mange andre
land også prøvd. Det fører til dårligere kunnskap i mate­
matikk, for det betyr at mange av de elevene som hadde
mulighet til å komme mye lenger i matematikk, velger det
laveste nivået og er komfortable med det, og har ikke noe
press hjemmefra heller for å komme lenger. Dermed får
vi i sum mindre kunnskaper.
Det å jobbe systematisk med tilpasset undervisning,
men ikke tvinge elever til å velge nivå i 13­årsalderen, og
sørge for at man jobber mye mer praktisk relevant i ma­
tematikk -- som i veldig stor grad er et praktisk fag som
kan tilrettelegges mye bedre -- er oppskriften framover.
Elisabeth Aspaker (H) [10:20:48]: Jeg hører hva
kunnskapsministeren sier, men det er altså en av hoved­
anbefalingene i utvalgsrapporten at man må differensie­
re mer i dette faget fordi for mange elever faller av. Jeg
har ikke oppfattet utvalget dit hen at man permanent skal
nivådele, men at det fortsatt skal være mulig at man skal
kunne jobbe seg fra det ene nivået til det andre. Jeg synes
at kunnskapsministeren også har et problem når man frem­
stiller det slik at kunnskapene i dette faget faktisk er såre
vel i dagens situasjon. Faktum er jo at mange elever i dag
går ut av grunnskolen med så sviktende matematikkunn­
skaper at mange dører er stengt for 16--17­åringer, både
til videregående og videre til høyere utdanning -- fordi
matematikkunnskapene deres er sviktende.
Jeg lurer på når regjeringen skal komme med en kon­
kret plan, og hva er regjeringens grep når man ikke vil
følge hovedanbefalingene til utvalget?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:21:51]: Jeg tror nok
at representanten Aspaker må lese det som står i innstillin­
gen, for det er å dele i en basiskunnskap i matematikk og
en mer avansert matematikk. De som velger basis, skal gå
videre på praktisk matematikk i videregående opplæring.
Så det er nivådeling for 13­åringer. Og det er meget gode
faglige grunner for ikke å legge til rette for det, fordi vi vet
at man får mindre matematikkunnskap generelt i befolk­
ningen, og at mange elever velger for lavt nivå i forhold
til hvor langt de kan komme. Jeg er veldig overrasket hvis
Høyre går inn for at vi skal gjenta de gamle kursplanene
eller nivådeling i ungdomsskolen.
Men når jeg har snakket nærmere med utvalget, har
det kommet fram at de ikke nødvendigvis har ment det så
bokstavelig som det som står i innstillingen. Det synes jeg
er interessant, for det er absolutt avgjørende at vi gjør to
ting i matematikk. Det ene er å løfte flere, fordi det er for
mange som har for liten kunnskap og for dårlig kunnskap
om det som er kjernen i matematikkfaget, men samtidig
gi dem som har spesielle evner og interesse, noe mer å
strekke seg etter. (Presidenten klubber.) På begge disse to
områdene jobber vi systematisk. Jeg er veldig overrasket
hvis Høyre vil gjeninnføre kursplanene.
Presidenten: Presidenten vil minne om at når klokken
som står foran på talerstolen, viser null, så er taletiden ute.
Da er det en idé at en går inn for landing, og ikke tar av.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:41]: Beklager,
president, hvis jeg viser for mye engasjement i dette
spørsmålet.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:23:19]: Jeg reagerer på at stats­
råden avviser dette forslaget fordi nivået er blitt dårligere,
og det før vi har diskutert hvilket innhold man skal gi den
praksisorienterte basismatematikken, og hvilket innhold
man skal gi den avanserte teoretiske matematikken.
I dag er det en ordning som jeg opplever er tiljublet,
også fra de rød­grønne: å la de beste elevene, de som fyl­
ler kompetansemålene på et årstrinn, få ta fag på høyere
nivå. De beste elevene skal altså få ta fag på høyere nivå
enn de er på i dag.
Da skjønner ikke jeg den prinsipielle forskjellen på det
og det å la elever på eget grunnlag velge hvilken matte­
undervisning de ønsker å ta i grunnskolen. Det kan jeg
tenke meg å la statsråden fortelle meg nå i dag. Hva er
den prinsipielle forskjellen på å la noen elever velge ma­
tematikkundervisning på sitt nivå, og dagens praksis med
at de beste elevene får lov til å ta matematikk på høyere
nivå?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:24:40]: Det som er
utfordringen her, er å klare å få til en tilpasset undervis­
ning som gjør at man treffer enkeltelever enten de strever
med matte eller har veldig gode evner for matematikk, og
om vi skal lage en fast nivådeling fra 13­årsalderen.
Det siste er en veldig dårlig idé. Det viser våre
egne erfaringer med kursplaner, og det viser all in­
ternasjonal forskning. De som må ta avgjørende valg
ut fra sine egne interesser og framtiden sin når de er
13 år, kan veldig fort falle for fristelsen til å velge ni­
13. okt. -- Muntlig spørretime
226 2010

våer som ligger for lavt i forhold til det de kan få
til.
At vi skal ha variasjon, som representanten Tord Lien
er inne på, som vi har lagt til rette for, og som er rød­grønn
kunnskapspolitikk, nemlig at f.eks. en ungdomsskoleelev
som har interesse for matematikk, også kan følge videre­
gående nivå, er nettopp en del av den tilpassede undervis­
ningen. Men å lage faste grupper som skal følge elevenes
nivå i fag fra ungdomsskolen, er ikke noen god idé.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Så har ytterligere to representanter bedt om å få stille
oppfølgingsspørsmål til dette hovedspørsmålet, og det blir
gitt anledning til det.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:24:43]: Jeg leste i en blogg
at i tidligere tider var Per Jorsett den beste til å lære bort
matte i Norge, for man satt med hoderegning for å finne
ut av rundetidene og hvordan det gikk når man sto på
skøyter.
Den basiskunnskapen finnes kanskje ikke hos dagens
barn og unge. Jeg er veldig enig når statsråden sier at det
er den basiskunnskapen som burde vært på plass, og det er
det som er utfordringen. Vi har i dag et stort kull med læ­
rere som vi har tillatt å ha manglende kunnskaper i matte.
Det er en stor bekymring hos meg, for hvis man skal klare
å få barn til å lære matte, forstå matte, så må lærerne få
all den kompetansen de trenger. Det er kanskje der man
må inn med reparasjoner, ikke i forhold til barn og deres
standpunkt.
Mitt spørsmål blir hvordan statsråden vil utruste ikke
bare kommende lærere, men de lærerne som i dag finnes
ute i skolen, med den kompetansen som Jorsett hadde, og
som gjorde at vi fikk barn og unge (presidenten klubber)
til å drive med regning.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:26:10]: Dette er en
veldig vesentlig og viktig utfordring, for vi vet også at
mange av de realfagslærerne vi har, begynner å nærme seg
pensjonsalderen faretruende. Vi har behov for rekruttering
av nye, men også opplæring av dem vi allerede har. Så en
viktig del av det opplegget vi har for videreutdanning av
lærere, dreier seg nettopp om videreutdanning i matema­
tikk og realfag, og vi har egne kunnskapssentre på disse
områdene som også skal oppfordre og oppmuntre til dette.
Vi har veldig mye å hente på å få til mer varierte
måter å arbeide på i matematikken. De elevene som har
den teoretiske matematikken på videregående nivå, job­
ber mye mer ensidig enn sine medelever i andre land.
De sitter ofte alene og løser oppgaver, mens matematikk
er et mye mer praktisk fag enn det veldig mange elev­
er tror. Veldig mange elever har sperrer og komplekser
i forhold til matematikk, og veldig mange av foreldrene
deres har det samme, så rullegardina går ned, og man ten­
ker at dette er noe vi ikke behersker. Så vi har en stor
jobb å gjøre i å klare å få mye mer varierte arbeidsfor­
mer i matematikken, og heldigvis så har vi ... (presidenten
klubber).
Presidenten: Henning Warloe -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Henning Warloe (H) [10:27:10]: Kunnskapsministe­
ren har nedsatt et fagutvalg og sier deretter nei til den vik­
tigste anbefalingen fra dette utvalget. Etter min mening
påtar kunnskapsministeren seg et veldig stort ansvar når
hun setter fagfolkenes anbefaling til side. Da bør hun i alle
fall ha god innsikt i det faget det gjelder.
Nå har kunnskapsministeren tidligere sagt, og også her
i dag gjentatt, at matematikk er et praktisk fag. Det tror
jeg nok er ganske overraskende for dem som jobber med
dette faget i skolen, og som sikkert har trodd at de jobbet
med et teoretisk fag. Jeg ringte for sikkerhets skyld til det
nasjonale matematikksenteret i morges for å spørre om de
mente at dette var et praktisk fag, og de svarte nei, det er
et teoretisk fag.
Jeg lurer på om kunnskapsministeren føler at hun har
bedre forutsetninger for å vurdere anbefalingene fra dette
utvalget enn fagfolkene og de som jobber på matematikk­
senteret, har.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:28:29]: La meg pre­
sisere med en eneste gang at matematikk er både et prak­
tisk og et teoretisk fag. Men veldig mange elever som har
sperrer i forhold til matematikk -- dette er et fag der vi har
store utfordringer -- ser det som et altfor teoretisk og fjernt
fag. De gode mattelærerne, som virkelig klarer å engasje­
re barn og ungdom og få opp selvtilliten deres i matema­
tikk, starter med å vise hvor mye matematikk det er rundt
dem overalt.
Jeg har flere ganger spurt Høyre om det er sånn at
man ønsker å gjeninnføre kursplaner og nivådeling fra
ungdomsskolen av. Jeg får ikke noe svar. Det er et meget
dårlig forslag, et veldig lite forskningsbasert standpunkt
å ha. Jeg er veldig overrasket hvis dét er Høyres nye
kunnskapspolitikk.
Derfra til å si at vi må ha mer variert og mer tilpasset
matematikkopplæring og fokusere på at man skal ha ba­
siskunnskaper fordi det er viktig å ha og å bygge videre
på, er en annen sak.
Presidenten: Det er mulig presidenten har misforstått,
men er det ikke sånn at Trine Skei Grande har bedt om
oppfølgingsspørsmål? -- Det har hun ikke.
Da går vi videre til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:30:47]: Jeg har et spørs­
mål til statsråd Halvorsen.
I disse dager sitter det mange foreldre og lurer på hvil­
ke konsekvenser det nye finansieringssystemet for barne­
hager, som innføres fra nyttår, vil få. Måten det nå skal
regnes på, vil for en god del kommuner få store negative
konsekvenser. Det fryktes både for redusert kvalitet og for
dramatiske kutt i mange barnehager.
I Vennesla, en kommune på Sørlandet, er det nå blitt
et kraftig engasjement hos befolkningen mot de utslage­
ne som den endrede finansieringen av barnehager gir. Det
er i kveld trommet sammen til et protestmøte, en folke­
13. okt. -- Muntlig spørretime 227
2010

aksjon, hvor tittelen er «Bevar kvalitetsbarnehagen». Et
kutt vil for den type kommune som Vennesla er, utgjø­
re nesten 13 mill. kr i barnehagesektoren. Ifølge lokale
medier vil det selvfølgelig få konsekvenser for kvaliteten
i barnehagen. Man må kutte kvalitets­ og kompetansehe­
vingstiltak, man må ha større barnegrupper og færre voks­
ne, og kanskje må man også legge ned barnehager. Det
har ikke manglet på advarsler fra Barnehage­Norge og fra
opposisjonen mot å gjøre det på denne måten.
Vennesla er en kommune som har jobbet knallhardt
for å få til et barnehagetilbud av god kvalitet. Når de
nå får denne endrede måten å få overført midler på, blir
de rammet veldig hardt. Så det hadde vært interessant
å høre hvordan statsråden har tenkt å svare de foreld­
rene som nå er bekymret for kvaliteten i deres tilbud.
Som ansvarlig for barnehage og kvalitet er jeg også vel­
dig interessert i å høre hvordan statsråden ser for seg at
hun kan sikre at vi får kvalitet i barnehagetilbudet i hele
landet, når man nå legger barnehagefinansieringen inn i
rammen.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:32:53]: Dette er et
spørsmål jeg er veldig glad for å få, for jeg vet at kommu­
nene land og strand rundt nå diskuterer hvordan de skal
klare overgangen fra øremerkede midler til det at barne­
hagepengene er inne i rammene. Det sier seg selv at da
treffer man ikke på kronen i forhold til det som har vært
tilskuddet så langt, det ligger i det å innlemme dette i de
øremerkede midlene.
Man har laget noen kriterier, såkalt objektive kriteri­
er, for å prøve å finne ut av hvilke kommuner som har et
stort behov for barnehageplasser, og hvilke som har et litt
mindre. Det betyr at i overkant av 50 pst. fordeles på barn
i alderen 3--5 år. Den neste vekten, på ca. 36 pst., dreier
seg om barn i 1--2­årsalderen uten kontantstøtte. Og så er
det et lite element som jeg vet mange har reagert på. Det
dreier seg om hvor høyt utdanningsnivået blant kvinnene
er. Det handler ikke om hvorvidt vi er mer for de kvin­
nene som har høyt utdanningsnivå enn de som f.eks. har
et fagbrev, men henger sammen med at det har vist seg
å være et kriterium for å kunne si noe om etterspørselen
etter barnehager.
Det jeg ser av en del av de kommunale debattene, er at
man ser på overføringene til kommunene. Og så ser man
på den lille biten som dreier seg om hvordan man skal im­
plementere kommunenes øremerkede midler, og spør så:
Har vi kommet i pluss eller minus her? Man ser ikke på
helheten -- for det er mange endringer i kommuneøkono­
mien fra 2011. Jeg vil innstendig be foreldre og alle som
jobber med dette, om å se på helheten. Vi måtte se på hel­
heten med hensyn til hvordan man overfører pengene til
kommunene, for å se til at det var handlingsrom nok til å
sikre kvaliteten i barnehagene.
I tillegg har vi en pott for skjønnsmidler, på 400 mill. kr,
som selvfølgelig skal brukes. Men det er avgjørende vik­
tig at kommunene nå ikke benytter anledningen til å kutte
i barnehagebudsjettene fordi de selv får et større ansvar
for dem, at de viser seg oppgaven verdig, slik at de også
klarer å ta skikkelig vare på de private barnehagene.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:35:00]: Det er nettopp
disse kriteriene som provoserer voldsomt i en kommune
som Vennesla, spesielt det kriteriet at foreldre med høy
utdanning gir mer penger i kassen enn foreldre med lav
utdanning.
Parallelt med mange suksesshistorier i mange kommu­
ner er det en del kommuner som sliter med store levekårs­
utfordringer. Det gjelder en del av de kommunene der den
måten å regne på som statsråden og regjeringen har lagt
opp til, gir negative utslag. I Vennesla, som er en stor in­
dustrikommune, gir dette det samme utslaget som i Hau­
gesund. Mange av de kommunene som har en stor andel
industri, har mange som er yrkesaktive, men som ikke
har høyere utdanning. Det betyr at det er disse kommu­
nene som rammes mest. Og da spør de seg selv: Hvorfor
er dette helt på tvers av hvordan regjeringen ellers tenker
når det gjelder sosial utjevning? Hvorfor rammes disse
kommunene hardest av den måten å regne på?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:36:05]: Jeg skjønner
at det kriteriet provoserer, hvis man forstår det som et slags
verdibudskap. Men det er altså på objektivt grunnlag fun­
net som et kriterium for å måle etterspørselen etter barne­
hager. Og det er en liten del av det, under 12 pst., som er
vekten med hensyn til hvordan disse barnehagepengene
fordeles. Det er enormt krevende å finne de riktige måte­
ne å gjøre dette på, når det er så mye som 28 barnehage­
milliarder som nå skal fordeles til kommunene, og som
kommunene skal ha ansvaret for.
Min sterke oppfordring til kommunene, til foreldre -- til
alle som er opptatt av kvalitet i barnehagen -- er: Man må
se kommunebudsjettet under ett. Man kan ikke bare måle
ut fra hvilke utslag kriteriene for barnehagesektoren gir,
for vi har også endret kriteriene for f.eks. skole. Man må
se det under ett, for det er ikke treffsikkert nok når man
går fra en øremerket ordning til det å innlemme dette i
rammene, å ta det krone for krone.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:37:28]: Hvis ett krite­
rium er feil, er det vel en dårlig trøst at det er andre kriterier
som gir en større helhet.
Men mitt spørsmål går også på kvaliteten i barne­
hagene. Det er stor uro i barnehagesektoren fordi be­
vilgningene, ifølge forslaget til statsbudsjett, overføres til
rammen fra 1. januar, på grunn av nye fordelingsnøk­
ler, høring om nye forskrifter om utbytte og likebehand­
ling, mangel på førskolelærere, og fordi mange kommu­
ner fortsatt strever med å sikre full dekning og å holde
tritt med demografiske endringer. De økte bevilgningene
i budsjettet fra regjeringen til kvalitetstiltak er på langt
nær nok. Statssekretær Lisbeth Rugtvedt sier til Aftenpos­
ten:
«Når vi går over til rammefinansiering neste år, kan
vi se større forskjeller mellom kommunene.»
Spørsmålet til statsråden er: Går kvaliteten i barneha­
gene opp, eller går kvaliteten ned fra 1. januar 2011?
13. okt. -- Muntlig spørretime
228 2010

Statsråd Kristin Halvorsen [10:38:32]: For det første
har jeg lyst til å minne representanten Håbrekke på at også
Bondevik­regjeringen varslet Stortinget om at de øremer­
kede midlene til barnehagene skulle inn i kommunenes
rammer i 2007­budsjettet. Nå er dette utsatt til 2011­bud­
sjettet, og det er fordi at vi ville være sikre på at vi hadde
full barnehagedekning, og at man var på et visst nivå før
man gjorde det. Det finnes mange muligheter som åpner
seg når kommunene får et større ansvar for barnehagene.
Mange kommuner tenker mer offensivt rundt barnehage­
ne, tenker mer offensivt rundt hvordan man skal samar­
beide mellom barnehager og skolen, og har mye større
oppmerksomhet rundt kvaliteten. Men selve innlemmin­
gen vil ikke ha stor betydning for om kvaliteten går opp
eller ned. Men vi må jo ha ambisjoner om å styrke kvali­
teten i barnehagene videre. Derfor har vi nedsatt dette ut­
valget som Sylvia Brustad leder. Derfor sørger vi selv for
at vi har budsjetter når det gjelder kvalitet i barnehagene
og etter­ og videreutdanning av førskolelærere. Derfor må
vi jobbe for å få ned antall dispensasjoner når det gjelder
førskolelærere og lederstillinger i barnehagene.
Presidenten: Hanne C.S. Iversen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Hanne C.S. Iversen (FrP) [10:39:50]: Jeg hørte at
statsråden sa at man måtte se på helheten i kommunefi­
nansieringen. Det er jo nettopp det som gjør at både for­
eldre, kommunepolitikere og ordførere fra alle partier er
bekymret over denne omleggingen av finansieringen. Alle
kommunene der ute driver nå og kutter i sine budsjetter,
og i rammen inngår det allerede altfor mange oppgaver til
at kommunene skal kunne klare å oppfylle dette. Dette er
faktisk gambling med oppvekstvilkårene til ungene våre.
Mitt spørsmål til statsråden er: Vil du ta disse sterke
signalene på alvor og faktisk vurdere -- i hvert fall del­
vis -- en øremerket finansiering av barnehagene, slik at vi
sikrer kvalitet og kapasitet? Dette er framtiden til landet
vårt.
Statsråd Kristin Halvorsen [10:40:43]: Det er en vel­
dig viktig sak for meg å følge veldig nøye med på hva som
nå skjer i kommunene i forbindelse med disse 28 barne­
hagemilliardene, som er den største innlemmingen av noe
øremerket tilskudd i vår historie, og som er avgjørende for
kvaliteten på tilbudet til barna. Jeg tror ikke det er veldig
mange kommuner som synes det er urimelig at de får dette
ansvaret, fordi de har vært veldig opptatt av at de skal ta
dette ansvaret, og fordi det ligger noen muligheter her for
å se sammenhengen mellom barnehagene og skolen bedre
framover. Men det vil selvfølgelig alltid være sånn at man
ønsker seg bedre kommuneøkonomi.
Vi har nå satt i gang et utvalgsarbeid som dreier seg
om hva slags rammeverk vi skal ha rundt barnehagene. Vi
satser på å styre sterkere når det gjelder kvaliteten, selv,
vi må også se videre på førskolelærerutdanningen, og vi
må jobbe med tanke på de dispensasjonene vi har når det
gjelder førskolelærerne i barnehagene. Så jeg jobber etter
det som vi tidligere har diskutert i Stortinget, nemlig at
neste fase i barnehagesatsingen nå dreier seg om hvordan
vi kan få opp kvaliteten ytterligere.
Presidenten: Olemic Thommessen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:41:54]: Nå har de fore­
gående spørsmålsstillerne tatt opp en del temaer som
Høyre stiller seg bak. Vi føler at situasjonen ikke er betryg­
gende når det gjelder å overføre barnehagene til rammen
på dette tidspunktet.
Men jeg er et praktisk menneske, og jeg tenker at nå
går det vel som det går, når det er flertall. Da er det én ting
som jeg vil utfordre statsråden på, og som jeg mener man
bør ta tak i, og det er barnehagenes likviditet. Den gjen­
nomgående problemstillingen vi møter hos de private bar­
nehagene, er at de får pengene sine etter mange, mange
måneder. Det har noe med kommunerevisjonen og kom­
muneregnskapet og sånne ting å gjøre. Dette er et meget
følbart problem. Det er åpenbart et problem som går ut
over kvaliteten, og det går ut over den tryggheten som
både foreldre og de ansatte føler rundt driften av de pri­
vate barnehagene. Vil statsråden sørge for at det ligger fø­
ringer som gjør at barnehagene faktisk får de pengene de
skal ha, innenfor rimelig tid?
Statsråd Kristin Halvorsen [10:43:08]: Jeg skal gjer­
ne undersøke nærmere hvordan dette foregår i praksis.
Men regelverket er slik at barnehagene 1. kvartal skal ha
forskuttert det de hadde i foregående år, slik at det ut fra
dette bør være forutsigbarhet for barnehagene når det gjel­
der likviditetssituasjonen. Men jeg skal gjerne følge opp
hvordan dette faktisk skjer.
Det vi nå også er i ferd med, er å legge siste hånd
på verket når det gjelder forskriftene som dreier seg om
å sikre de private barnehagene gode rammebetingelser. I
statsbudsjettet ligger det inne en videre trapp i opptrap­
pingsplanen for likebehandling av kommunale og private
barnehager, slik at nå skal snittet være på 91 pst. Det er
veldig viktig at de private barnehagene har forutsigbare
rammebetingelser. De står for ca. halvparten av barneha­
geplassene i Norge og har vært en veldig viktig medspiller
når det gjelder å oppnå full barnehagedekning.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:44:23]: Jeg vil gjerne stil­
le et spørsmål til nærings­ og handelsministeren, så får han
også delta her i dag.
I juni i år hadde vi en debatt her i Stortinget knyttet til
Statkraft og manglende svar på spørsmål om egenkapital
fra statens side. Da hadde det gått 16 måneder uten at man
hadde fått svar på forespørselen. Etter enda en stund kom
svaret -- i hvert fall må man tolke det som et svar -- fra
statsråden, og svaret var da i form av at styrelederen fikk
sparken, og en ny styreleder ble oppnevnt i selskapet.
Det tok ca. 1 1 / 2 år fra selskapet Statkraft sendte søk­
nad om egenkapital, før man fikk noe svar i det hele tatt,
mens det endelige svaret knyttet til egenkapitalsituasjonen
13. okt. -- Muntlig spørretime 229
2010

er ennå ikke avklart. Vi ser at Statkraft er i ferd med å
komme med en ny strategi for selskapet.
Mitt spørsmål dreier seg ikke om hvorvidt Statkraft skal
selge seg ned i andre selskaper eller ikke for å finne andre
måter å skaffe kapital på. Mitt spørsmål til statsråden drei­
er seg om eierstyringen eller eierpolitikken til regjeringen.
Regjeringen har varslet en ny eierskapsmelding, men det
tar nok litt tid til før den kommer. I mellomtiden ser vi
også at regjeringen gjennom statsbudsjettet varsler nok et
gigantutbytte fra Statkraft -- det legges opp til i overkant
av 5 mrd. kr i utbytte fra Statkraft til neste år.
Spørsmålet mitt til statsråden er som følger: Hvor lenge
skal man vente med å gi et svar til selskaper som kom­
mer i samme situasjon som Statkraft, før man skal anse
svaret for å være et nei? Man kan ikke tolke det på annen
måte når statsråden ikke svarer på forespørsler etter en viss
tid, enn at det vil være å anse som at man ikke får tilført
egenkapital. Kan statsråden svare på det?
Statsråd Trond Giske [10:46:36]: Jeg takker for
spørsmålet og muligheten til å delta i spontanspørretimen.
Statkraft er et viktig selskap. Statkraft forvalter det som
mange i Norge anser som selve arvesølvet, våre vannkraft­
ressurser, og har, som spørsmålsstilleren sier, bidratt med
milliarder av kroner som brukes til undervisning, helse,
omsorg -- til mange viktige velferdsoppgaver. Er det én
ting jeg er stolt av med den rød­grønne regjeringen -- det
er mange ting jeg er stolt av, men er det én ting jeg virke­
lig er stolt av -- er det at vi har beholdt disse verdiene på
fellesskapets hender, at vi har stått imot forslag fra høyre­
siden om å privatisere slike ressurser, og at vi fortsatt får
disse inntektene inn på statsbudsjettet.
Så er det riktig som spørsmålsstilleren sier, at ledelsen
og styret i Statkraft har ønske om å investere mer. Det er
mange selskaper som har det, og som går til eierne sine
og ber om milliardbeløp for å få muligheten til nye forret­
ningsområder. Det har vi til vurdering. Statkraft har også
beholdt noe av overskuddet sitt, som de kan bruke til in­
vesteringer. Statkraft har også tatt opp et større lån, som
de bruker til investeringer. Men jeg mener at vi som poli­
tikere skal være like forsiktige og ansvarlige med statens
penger som om det var våre egne, når vi går inn i forret­
ningsområder. Vi vil ikke risikere at fellesskapets penger,
som trengs til mange viktige oppgaver, settes inn i usikre
investeringsoppgaver. Dermed vil vi være helt sikre på at
det er trygt. En viss risiko er det alltid med forretnings­
virksomhet, men jeg tror særlig staten skal være forsiktig
med å ta ekstraordinær risiko.
Det er også feil at det ikke er en dialog mellom Stat­
kraft og eier. Vi har mange møter, mange dialoger. Jeg
hadde senest i forrige måned møte med hele styret og hele
ledelsen i Statkraft. Vi har en god dialog rundt Statkrafts
investeringsplaner.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:48:39]: Jeg har ikke
gitt uttrykk for at jeg er uenig med statsråden i at man
skal gjøre grundige vurderinger knyttet til egenkapita­
len. Mitt spørsmål til statsråden er: Hvor lang tid må
det gå når man ikke svarer på spørsmål, før selskapet
eventuelt må anse dette for å være et nei til egenkapi­
tal?
Når statsråden selv sier at det er viktig at vi gjør grun­
dige analyser, og at vi må bruke pengene veldig forsiktig,
er jeg helt enig i statsrådens vurdering av det. Det var også
derfor Fremskrittspartiet i sin tid faktisk mente at man ikke
bare skulle tilføre stadig ny kapital til flyselskap.
Statsråden uttalte den 3. juni i denne sal følgende:
«Vi kommer til å gi Statkraft svar når vi har bestemt
oss.»
Nå har man varslet gjennom statsbudsjettet at man tar
85 pst. utbytte fra selskapet. Det vil si at man på den måten
har varslet at man ikke ser det store behovet for egenkapital
ennå. Når kan man forvente at regjeringen og statsråden
bestemmer seg?
Statsråd Trond Giske [10:49:44]: Vi har dette til vur­
dering. Det er helt riktig som spørsmålsstilleren sier, at
den ene delen av Statkrafts spørsmål, nemlig hvor mye av
overskuddet som skal bli igjen i selskapet, og hvor mye
vi skal ta i utbytte, bestemmes i hvert enkelt statsbudsjett.
Her har ikke bare regjeringen, men også opposisjonen vært
med tre år på rad og vedtatt hva som skal være Statkrafts
utbytte, og dermed også hva de har igjen av egenkapital
til reinvestering.
Så er det spørsmål om et nytt kapitalinnskudd eller en
utvidelse av kapitalen til Statkraft. Det skal vi ta stilling til
når vi føler oss trygge på at de investeringsplanene Stat­
kraft har, er mer lønnsomme enn en alternativ plassering
av fellesskapets penger.
Presidenten: Det blir to oppfølgingsspørsmål -- først
Ketil Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:50:50]: Jeg forstår godt
at statsråden ikke ønsker å gå inn i essensen i det han ble
spurt om, for essensen er hvordan man skal gi gode sty­
ringssignaler til det selskapet som staten eier 100 pst. -- det
selskapet som skal investere i fornybar energi, som hele
Stortinget ønsker skal skje.
Da Aker, SAS og Hydro nylig ba om å få tilført egen­
kapital, fikk de det nærmest på dagen til tross for at de
driver innenfor næringsområder som regjeringen i hvert
fall i klimadebatter sier en må komme seg vekk fra. Når
Statkraft kommer og vil investere i tråd med regjeringens
og et samlet stortings ønske, bruker en altså over 18 må­
neder på å gi dem et svar. Statsråden sa på NRK 18. au­
gust i år at han har gitt et svar. Fravær av svar er også et
svar, men da må svaret tolkes som et nei. Det er altså det
motsatte av det han sa i Stortinget 3. juni, da han sa at det
ville komme et svar.
Så jeg gjentar spørsmålet fra Nesvik: Hvor lenge skal
et statsselskap vente i taushet før de skal tolke tausheten
som et nei?
Statsråd Trond Giske [10:51:55]: Det er ingen taus­
het, det er en løpende dialog mellom eieren og selska­
pet. Statkraft har massevis av investeringsobjekter som de
kunne tenke seg å gå inn i, men det er altså eieren som be­
13. okt. -- Muntlig spørretime
230 2010

stemmer om vi skal plassere kapital der. Slik er det med
andre selskaper også. Det er ikke slik at det er det bare for
Orkla å ringe Stein Erik Hagen og be om. Hva er det Stat­
kraft planlegger? 90 mrd. kr i investeringer -- det er en sum
som tilsvarer 3 pst. av oljefondet. Man snakker om enor­
me verdier her. At Fremskrittspartiet mener at vi nærmest
bare på dagen skal skrive ut en sjekk og plassere statlige
penger på en slik måte, er høyst overraskende. Tvert imot
har Fremskrittspartiet gang på gang på gang ment at vi
skulle selge eierandeler i Statkraft. I min hjemkommune,
Trondheim, sørget Fremskrittspartiet og Høyre for å selge
Trondheim Everk. Det har kostet Trondheims innbygge­
re 5--6 mrd. kr i gevinsttap på seks år. Nå skal man gjøre
det samme for Norge som man gjorde for Trondheim den
gangen. Det er en utrolig dårlig politikk.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:53:06]: Jeg vil gjerne forfølge
sporet med lokale kraftverk og eierstyring.
For et par uker siden var statsråden i Bergen. Ifølge
Bergens Tidende sier han i møte med de tillitsvalgte om
BKK, som delvis eies av Statkraft, at Statkraft ikke kan
være med på kortsiktige løsninger for å finansiere Ber­
gen. Han sikter da til den vedtatte utbyttepolitikken som
de tillitsvalgte var misfornøyd med, og som han indikerer
at han ikke kan gjøre noe med som mindretallseier. Om
statlig eierskap sier statsråden i juli til Dagens Næringsliv
at det er viktig å ikke klusse med rollefordelingen mellom
styret, ledelsen og eierne.
Det virker som om statsråden synes å ha én eierskaps­
utøvelse i forhold til de tabloide mediene i Oslo og en
annen i forhold til lokale fagforeningsrepresentanter. Kan
statsråden si meg hvilket alternativ som Stortinget skal
forholde seg til?
Statsråd Trond Giske [10:54:12]: Vi skal ha klare for­
ventninger til de selskapene staten er eier i, og det var jo
derfor vi laget en eierskapsmelding for noen år siden, og
det er derfor vi skal lage en ny til vinteren. Vi skal ikke
være noe mer passiv som eier enn det private eiere er. En
av forventningene vi skal ha, er at disse selskapene våre
bidrar til langsiktig verdiskaping.
En av fordelene med et statlig eierskap er at vi ikke er
så avhengig av utviklingen i det neste kvartalregnskapet,
eller kortsiktige børssvingninger. Vi kan tenke på langsik­
tig verdiskaping. Vannkraften er jo nettopp en slik lang­
siktig verdiskaping, hvor investeringene for lengst er ned­
betalt, hvor prisen for å produsere kraft er lav, og hvor det
selges med gode overskudd for fellesskapet. Det er jo en
fryd for fellesskapet at vi får disse pengene inn. Vi har
også sagt at salget av BKK, hvis det kommer opp som en
sak, er en eiersak som skal til generalforsamlingen.
Presidenten: Da går vi videre til dagens siste hoved­
spørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:55:22]: Mitt spørsmål
går til kulturministeren.
I det senere har vi hatt mye diskusjon om moms på
e­tjenester, og bakgrunnsteppet for det er kravet fra bok­
bransjen når det gjelder moms på e­bøker. Jeg synes det
er påfallende at statsråden synes å ha vært ganske fravæ­
rende i debatten både om e­bøkene og også nå i det mer
generelle svaret som jeg opplever at regjeringen gir. Og
dette svaret er altså at vi nå skal få moms innenfor hele
bredden av -- hva skal jeg si -- de kulturprodukter som blir
formidlet over nettet, og det er da utenlandske aktører vi
snakker om. Slik vi leser dette, er det jo først og fremst fi­
nansministeren som later til å ha funnet denne gode løsnin­
gen -- iallfall synes regjeringen det er en god løsning -- det
er enkle penger rett i kassa. Det er det beste grepet for en
finansminister.
Nå er det jo slik at avgiftssystemet også har vært en
viktig del av virkemiddelapparatet i kulturpolitikken, og
det forbauser meg at regjeringen -- skal vi si -- er så fra­
værende i forhold til kulturpolitiske begrunnelser i dette.
Utgangspunktet er ganske enkelt. Det dreier seg rett og
slett om formidling av bøker på nett istedenfor på papir.
Det er de samme hensynene som gjør seg gjeldende i for­
hold til språk, i forhold til -- skal vi si -- det settet av kul­
turpolitiske argumenter som gjør seg gjeldende for dagens
momsfritak for bøker, og i og for seg også for aviser.
Hvorfor ikke kort og godt gi et godt svar på dette i
form av også å gi momsfritak på e­bøker og etter hvert
også på aviser på nett istedenfor å komme med et nokså
ubehjelpelig forslag som det er lite sannsynlig at det vil
være mulig å gjennomføre?
Statsråd Anniken Huitfeldt [10:57:27]: Grunnen til
at vi ikke har gitt et enhetlig svar på dette spørsmålet, er
at vi ikke er ferdig med å arbeide med det, i likhet med
nesten alle land innenfor EU.
Moms er jo aldri en gladsak, det vet representanten. Det
er helt åpenbart at momsfritaket både på aviser og bøker
har vært et veldig viktig virkemiddel både i språkpolitik­
ken, i litteraturpolitikken og også når det gjelder ytrings­
frihet. Men det er også andre hensyn som vi skal ta i dette
spørsmålet. Derfor har jeg sagt -- og finansministeren har
sagt -- at vi ønsker å se dette i sammenheng med det som
Mediestøtteutvalget vurderer, nemlig momsfritak for avi­
ser. Grunnen til at dette spørsmålet ikke åpenbart er så en­
kelt, og at heller ikke Storbritannia, Tyskland, Spania og
Frankrike oppfatter dette spørsmålet som veldig enkelt, er
at en e­bok er mer enn en tekst. I det øyeblikket du laster
ned en musikkfil, eller kanskje en filmsnutt, innenfor en
e­bok, vil momsregimet inntreffe på disse tjenestene. Og
da får du den ganske håpløse situasjonen at innenfor ett og
samme elektroniske medium har du to ulike momssatser.
Det er ikke en byråkratisk sak, men det er en helt åpen­
bar problemstilling som vi og veldig mange andre land vil
komme opp i.
Når det gjelder dette spørsmålet om å ta inn moms på
elektroniske tjenester, mener jeg det er et godt forslag,
bl.a. når det gjelder musikkbransjen. I dag er det sånn at
hvis du laster ned musikk fra en utenlands nettside, be­
taler du ikke moms. Vi ønsker å gi norske nettsteder et
større fortrinn. Derfor er det et godt forslag. Men når det
13. okt. -- Muntlig spørretime 231
2010

gjelder moms på e­bøker, understreker jeg nok en gang at
regjeringen ikke har tatt stilling til det, og vil se dette i
sammenheng med Mediestøtteutvalgets innstilling.
Det er selvfølgelig ulike vurderinger i saken. Men hvis
representanten tror at jeg skal gå inn i en offentlig pole­
mikk og utelukkende forsvare litteraturpolitiske hensyn,
nærmest i konfrontasjon med finansministeren, kan han
ikke kunne særlig mye om regjeringens interne arbeid i
forbindelse med avgiftsspørsmål.
Olemic Thommessen (H) [10:59:27]: Forslaget er
altså at man nå skal få utenlandske selskaper til å moms­
registrere seg i Norge. Med all respekt: Dette er et områ­
de hvor hele markedet er i kjempestor endring. Nye aktø­
rer popper opp. Jeg tror kanskje at man kan få noen av de
store fiskene, for å si det sånn, til å gjøre det. Vi ser også
eksempler på det allerede. De som har selskaper her, be­
taler moms. Men det store bildet vil jo være at dette kom­
mer til å invitere til piratvirksomhet. Det kommer til å være
en skinnløsning, hvor man gir inntrykk av likebehandling,
men hvor den reelle likebehandlingen ikke kommer til å
være til stede, rett og slett fordi man ikke kommer til å få
tak i de store internasjonale leverandørene.
Det som er ytterligere problematisk i dette, er at det
kompliserer den prosessen vi er inne i for å finne gode
løsninger for innkreving av opphavsretten. Dette presser
prisen i tillegg. Det vil vanskeliggjøre det å skape gode
betalingsrutiner for publikum inn til leverandørene.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:00:38]: Det er i grun­
nen to spørsmål eller kommentarer, representanten har.
Det ene er dette med avgiftssystemet, som vi og mange
EU­land jobber med: Det kan ikke være sånn at euro­
peiske nettsider kan bli utkonkurrert, f.eks. i forhold til
land som ikke har moms. Dette mener jeg er en problem­
stilling som ikke bare handler om hva vi gjør i Norge,
men representantens kommentarer dreier seg like mye om
hva den konservative regjeringen i Storbritannia gjør, hva
andre regjeringer og søsterpartier til representanten, gjør
i veldig mange andre land. Det er klart at vi er opptatt av
at en overgang til elektroniske varer ikke skal undergrave
momsregimet totalt. Da blir det mindre penger til skoler,
til veier, til kulturpolitikk.
Det andre spørsmålet er knyttet til e­bøker som sådan.
Da vil jeg gjerne gjenta mitt svar: Det fins sterke littera­
turpolitiske argumenter for å ha gode momssystemer og
lave momssatser eller nullsats i tilknytning til e­bøker. Det
er en del av den diskusjonen regjeringen skal ha, hvor vi
ennå ikke har tatt stilling.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Arve Kambe.
Arve Kambe (H) [11:01:55]: Kulturministeren prø­
ver å skape et inntrykk av at saken om moms på e­bøker
ikke er avgjort i regjeringen, til tross for at vi nettopp
har fått det andre statsbudsjettet hvor dette omtales. Og
ikke bare omtales det, men norske forbrukere skal altså
betale moms på produkter kjøpt fra leverandører i Bang­
ladesh, Mexico eller hvor det måtte være. Man utvider
altså avgiftsgrunnlaget, som er den nye finansministerens
favorittritual.
VG skrev i går på lederplass at Anniken Huitfeldt «er
den første kulturminister som har gitt fra seg styringen av
kulturpolitikken til et annet departement». Jeg føler at det
svaret hun gav til Thommessen følger opp dette. For man
startet med å si nei til moms på e­bøker ved å peke på at det
er problemer med avgrensningen. Da er Høyres utgangs­
punkt at kulturministeren i stedet for å avvente og avvente
og avvente, heller starter med å si: Ok, vi begynner med
at en bok som er levert på e­format, slipper moms, og så
får vi ta de videre problemene underveis.
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:03:01]: At en god
saksbehandling i et departement handler om å ta proble­
mene videre underveis, er i hvert fall ikke en politikk som
jeg eller regjeringen ønsker å ta ansvar for.
Dette er en stor diskusjon i mange andre europeiske
land enn i Norge. Det konservative søsterpartiet til repre­
sentanten, i Sverige, har det samme utgangspunktet som
den norske regjeringen.
Det vi har lagt opp til i statsbudsjettet, er å redegjøre for
det som er dagens praksis, og det er moms på e­bøker. Så
sier jeg at det endelige svaret på dette spørsmålet ikke er
klart. Vi trenger en nærmere avklaring av dette med våre
europeiske naboland, vi trenger en klarere avgrensing når
det gjelder hva som eventuelt skal være underlagt moms­
fritak, og vi trenger å se dette i sammenheng med hvor­
dan momsregimet skal praktiseres i tilknytning til aviser.
Så det å ta et standpunkt og ta problemene underveis, er
i hvert fall ikke en saksbehandling som jeg og resten av
regjeringen ønsker å ta ansvar for.
Presidenten: Ib Thomsen -- til oppfølgingsspørsmål.
Ib Thomsen (FrP) [11:04:09]: Det at regjeringen ikke
har tatt stilling til dette spørsmålet, er feil. Vi behandlet en
sak her i fjor. Da sa regjeringen klart og tydelig: Vi øns­
ker moms på e­bøker. Vi ønsker å skille mellom lydbøker,
papirbøker og e­bøker. Det er ikke noen tvil om at det er
tatt stilling til dette. Men dette får konsekvenser for litte­
raturen, for forfattere og ikke minst for det norske språket.
Nå vil regjeringen forlange at man ved kjøp i alle klo­
dens elektrobutikker skal innkreve moms, noe som jeg vil
påstå er helt, helt umulig. Det at regjeringen vil kreve inn
mer moms, overrasker meg ikke. Men det som er overras­
kende, er at de skiller mellom papirbok, lydbok og e­bok.
Jeg vil minne statsråden på at e­boken er framtiden.
Så har jeg et spørsmål: Når vil regjeringen innføre
moms på papirbøker og lydbøker, for det er det eneste som
gjenstår som det ikke er moms på?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:05:15]: Jeg må nes­
ten minne representanten på at en e­bok er mer enn tekst.
For hvis en tror at en e­bok er det samme som en PDF­fil
som man leser på en dataskjerm, tror jeg ikke representan­
ten har satt seg inn i hva som er dette mediets muligheter
i framtiden.
13. okt. -- Muntlig spørretime
232 2010

Det som er fordelen med en elektronisk bok, f.eks.
Frode Gryttens roman, er at en i tillegg til å lese den fan­
tastisk gode teksten hans, kanskje kan laste ned musikk­
filer til den musikken han refererer til, eller få små film­
snutter fra Odda­miljøet, noe som gjør at dette er et helt
annet og unikt medium.
Det er ikke uten videre enkelt at det skal være moms­
fritak på de skriftlige ordene, mens man i det øyeblikket
en laster ned en filmsnutt eller en musikkfil, skal en beta­
le moms. Derfor er dette, som jeg har sagt tidligere, ikke
noen særnorsk diskusjon. Dette er en diskusjon man har
i alle andre land, om at et momsregime i tilknytning til
e­bøker skal være enhetlig og mulig å praktisere.
Presidenten: Øyvind Håbrekke -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Øyvind Håbrekke (KrF) [11:06:30]: Da boktrykker­
kunsten kom til Europa på 1400­tallet, representerte den
en revolusjon i forhold til folks tilgang på kultur. Nå skjer
det nye teknologiske framskritt som igjen endrer våre mu­
ligheter for å få tilgang på kulturopplevelser. Derfor er det
desto mer skuffende at dette i regjeringen først og fremst
framstår som et finanspolitisk spørsmål.
Nå sier kulturministeren at avgiftsfritaket på littera­
tur har vært et viktig kulturpolitisk virkemiddel. Det er
jo interessant. For i Dagens Næringsliv 27. september sa
statssekretær Roger Schjerva i Finansdepartementet:
«Momsfritak er antagelig den minst målrettede
måten å støtte norsk litteratur på.»
Videre sa han:
«Trolig er det mer målrettet å støtte den enkelte ut­
givelse med et fast beløp, som for eksempel gjennom
statlige innkjøpsordninger.»
Det er altså ikke overraskende en ren finansdeparte­
mentslogikk på et viktig kulturpolitisk spørsmål. Er stats­
råden enig med statssekretæren i Finansdepartementet i
denne uttalelsen?
Statsråd Anniken Huitfeldt [11:07:34]: Jeg mener
at vi har hatt veldig mange gode litteraturpolitiske virke­
midler i Norge, og det er også grunnen til at norsk litte­
ratur står veldig sterkt i Norge og internasjonalt. Det ene
er gode innkjøpsordninger, som er viktig for å spre både
smal litteratur og bred litteratur ut til landets befolkning.
Det andre er at vi har fastpris på litteratur, som sikrer at
det blir en god distribusjon av bøker over hele Norge. At
vi har gode støtteordninger gjennom Kulturrådet, er også
en viktig årsak til at vi har god litteratur i Norge. Også
momsfritaket er ett av de virkemidlene som gjør at norsk
litteratur står sterkt både i Norge og internasjonalt.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:08:26]: Det er klart at det
som regjeringa her foreslår, kommer til å plage mange bor­
gere, og det kommer til å bli et enormt byråkrati. Men det
kommer også til å plage mange innenfor kulturnæringene.
Derfor har jeg et oppfølgingsspørsmål til næringsministe­
ren. Veldig mange av de små næringene kjøper inn små
filer og bruker f.eks. grafisk design, og kunstnere som er
sjølstendig næringsdrivende, bruker denne type filer, som
de kjøper fra utlandet. Også de skal nå pålegges et enormt
momsregnskap for kjøp av fonter, lydfiler eller andre ting,
fordi man skal overføre dette til norsk bruk.
Spørsmålet mitt er egentlig også en oppfølging av
spørsmålet jeg stilte til statsråden for noen dager siden:
Tror statsråden at dette kommer til å bli en veldig stor
forenkling, og når det gjelder vår felles kamp mot reg­
ler overfor småbedrifter, tror han at det bidrar til å gjøre
byråkratiet mindre?
Presidenten: Det er full anledning til å stille oppføl­
gingsspørsmål til en annen tilstedeværende statsråd, så
lenge oppfølgingsspørsmålet er relatert til hovedspørsmå­
let. Det er åpenbart tilfellet her, så statsråd Trond Giske
får anledning til å svare.
Statsråd Trond Giske [11:09:37]: I mitt og regjerin­
gens arbeid for forenkling ser vi at næringslivet sliter mest
når det blir uklare avgrensingsspørsmål, og når det blir de­
taljerte regler som forteller hva som skal være innenfor, og
hva som skal være utenfor. Det næringslivet er mest tjent
med, er flate, lave, brede skatte­ og avgiftssatser. Da er det
mye enklere. Jeg husker bl.a. at da jeg var kulturminister,
endret vi momsen på film -- vi fikk moms på kino. Før
var det slik at filmprodusentene måtte svare for moms ved
dvd­salg, men kunne ikke trekke fra moms ved kinosalg,
og måtte splitte inngående momsutgifter relativt sett ut fra
hvor inntektene kom -- et forferdelig byråkrati, usikre an­
slag og ekstraarbeid. Så jeg må si at på et generelt grunn­
lag er momssatser som omfatter det meste, men som er
lavest mulig, og som er ubyråkratisk og enkelt å administ­
rere både for bedriftene og for skatte­ og avgiftsvesenet,
det aller beste når det gjelder å unngå byråkrati.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
S a k n r . 2 [11:10:45]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den opp­
satte spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammen­
heng til den oversikten som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 2, fra representanten Per Roar Bredvold til
kommunal­ og regionalministeren, er overført til justismi­
nisteren som rette vedkommende.
Spørsmål 8, fra representanten Gunnar Gundersen til
miljø­ og utviklingsministeren, vil bli besvart av forsk­
13. okt. -- Ordinær spørretime 233
2010

nings­ og høyere utdanningsministeren på vegne av miljø­
og utviklingsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Ketil Solvik­Olsen til
miljø­ og utviklingsministeren, er overført til olje­ og
energiministeren som rette vedkommende. Spørsmålet må
imidlertid utsettes til neste spørretime, da statsråden er
bortreist.
Spørsmålene 10 og 11, fra henholdsvis representantene
Trine Skei Grande og Bård Hoksrud til justisministeren,
blir etter anmodning fra statsråden flyttet og besvart etter
spørsmål 2, som skal besvares av samme statsråd.
Spørsmål 13, fra representanten Tor Sigbjørn Utsogn
til kulturministeren, vil bli tatt opp av representanten Åse
Michaelsen.
Spørsmål 15, fra representanten Harald T. Nesvik til
fiskeri­ og kystministeren, vil bli besvart av fornyings­,
administrasjons­ og kirkeministeren på vegne av fiskeri­
og kystministeren, som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Torgeir Trældal (FrP) [11:11:15]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Regjeringen har innført lovpålagt leksehjelp fra 1. til
4. klasse. Narvik kommune har fått tildelt 338 000 kr for
fire måneder, men har per dags dato bare gitt halvparten
av skoleelevene fra 1. til 4. trinn leksehjelp.
Hva mener statsråden om det, og vil statsråden påse at
kommunen bruker de øremerkede midler til leksehjelp?»
H a n s F r o d e K i e l l a n d A s m y h r hadde her
overtatt presidentplassen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:11:54]: Vi i Kunn­
skapsdepartementet har undersøkt hva som er situasjonen
i Narvik, og vi har fått bekreftet at det per i dag er tre sko­
ler i Narvik kommune som ikke er kommet i gang med
leksehjelptilbud på 1.--4. trinn. Det er selvfølgelig ikke
akseptabelt.
Fylkesmannen i Nordland er kjent med saken og har
varslet tilsyn. Fylkesmannen venter nå på en tilbakemelding
fra Narvik kommune og vil eventuelt gi kommunen pålegg
dersom dette tilbudet ikke er på plass i løpet av kort tid.
Plikten til å gi leksehjelp på 1.--4. trinn er et kommunalt
ansvar og reguleres gjennom opplæringsloven.
Midlene til kommunene til kompensasjon for kostnader
til leksehjelp er ikke øremerket. Det er altså ikke definert
fra statens side hvor mye ressurser den enkelte kommune
skal bruke på leksehjelp, såfremt man følger det som er
gjeldende lover og regler.
Torgeir Trældal (FrP) [11:12:53]: Jeg synes det er
veldig bra at statsråden her viser at hun handler, og at hun
har tatt kontakt med fylkesmannen for å få ordnet opp i
dette, slik at elevene i Narvik får de samme rettighetene
som andre elever.
Men jeg har et spørsmål til til statsråden. Det dreier seg
om at vi ser at regjeringen ved statsråden her underbud­
sjetterer det hun sender ut av bevilgning. Som også råd­
mannen i Narvik har opplyst, mangler man ved nyttår i
størrelsesorden 100 000--200 000 kr, og det er før man går
inn på skysstillegg, for å klare å iverksette det som man
legger inn som en ny lov for å påse at man får leksehjelp.
Så mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor følger det
ikke penger med, når man i neste omgang, som statsrå­
den sier, vil bruke fylkesmannen for å påse at kommune­
ne følger opp reglene? Hvorfor fyller ikke statsråden på
med penger, slik at de er i stand til å følge opp?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:13:52]: Jo, dette for­
slaget er 100 pst. finansiert, men finansieringen har inngått
i rammene. Det er finansiert på den måten at det skal være
leksehjelp på 1.--4. trinn, men kommunen kan organisere
det f.eks. slik at det gis én time på 1. trinn og flere timer
på 3. og 4. trinn. Det er finansiert ut fra den samme forde­
lingsnøkkelen som vi har -- eller ut fra samme voksentett­
het som når vi øker et timetall -- men det er lagt til grunn en
fagarbeiderlønn med 25 pst. administrasjonstilskudd. Det
er høyere enn vanlig hvis vi øker læretimene, fordi vi reg­
ner med at man trenger litt mer faglig, pedagogisk, veiled­
ning med tanke på hvordan dette skal gjennomføres. Men
i finansieringen er det tatt høyde for at det er 100 pst., at
altså alle barna deltar i leksehjelpsordningen. Det vet vi
ikke er tilfellet. Selv de kommunene som har jobbet vel­
dig godt med å tilrettelegge, får ikke 100 pst. av barna til
å takke ja til tilbudet. Der er det altså overfinansiert.
Torgeir Trældal (FrP) [11:15:09]: Jeg hører statsrå­
den sier at det er 100 pst. Men går vi inn i provenyet og ser
hva statsråden har lagt fram, sier man at man legger opp
til fagarbeiderlønn. Der legger man bl.a. ikke inn penger
til fagkvalifisert leksehjelp.
Jeg har et par spørsmål til statsråden. Jeg registrerer at
hun ikke har lagt nok penger inn, og det går ut over det gans­
ke land. Statsråden har heller ikke tatt hensyn til skysstil­
legg. Hvorfor er ikke statsråden opptatt av at det skal være
lærere her, men kun fagarbeidere, når SV ellers sier at man
skal ha lærere på plass? Hva er forskjellen på et barn fra
1. til 4. klasse som trenger hjelp i klassetimen, og et barn
som trenger hjelp med lekser etterpå? Hva er forskjellen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:15:53]: Det er riktig at
vi har lagt til grunn fagarbeiderlønn, og ikke lærertimer. Det
er fordi lærere er et knapt gode. Vi trenger flere lærer fram­
over, og vi kommer til å ha en stor utfordring når det gjel­
der å rekruttere. Vi har også vurdert det sånn at leksehjelpen
gitt i regi av skolen er et tilbud der det på dette alderstrinnet
dreier seg om å repetere, eller gå igjennom de tingene som
lærerne har vært igjennom i undervisningstiden. Det skal
ikke erstatte lærerens undervisning. Det skal avhjelpe situa­
sjonen hjemme, for hverdagen er veldig slitsom for veldig
mange av de minste barna, når de først er i SFO, så kanskje
på noen fritidsaktiviteter, og så begynner de med leksene
klokken sju--åtte om kvelden -- og de er sju--åtte år. Så på
dette alderstrinnet har vi regnet med at når en fagarbeider
følges opp av en pedagog, og timene brukes til å repetere
det læreren har gått igjennom, er det et godt tilbud.
13. okt. -- Ordinær spørretime
234 2010

S p ø r s m å l 2
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Per Roar Bred­
vold til kommunal­ og regionalministeren, er overført til
justisministeren som rette vedkommende.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:17:07]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Ved Haslemoen transittmottak i Hedmark har det de
siste månedene vært mye uro, bl.a. med ca. 30 brannutryk­
ninger, slåssing og veisperring.
Hva vil statsråden gjøre for å normalisere forholdene
slik at roen og tryggheten kommer tilbake både til mottaket
og ikke minst til nærmiljøet?»
Statsråd Knut Storberget [11:17:29]: De første
ukene etter ankomst til Norge innkvarteres asylsøkere i
transittmottak, som bl.a. Haslemoen mottak. Vanligvis bor
asylsøkere kort tid på slike transittmottak, inntil søkeren
blir intervjuet av UDI og gjennomgår en førstegangs hel­
seundersøkelse. Vurdering av om Dublin II­regelverket er
aktuelt i den enkelte sak, er også en del av den innledende
saksbehandlingsprosedyren som foretas på disse mottake­
ne. Dersom søkeren er omfattet av Dublin­regelverket, blir
vedkommende værende til uttransportering, og dette bi­
drar til at oppholdstida ved Haslemoen for noen er lengre
enn vanlig i transittmottak.
Etter at Lier ventemottak brant ned og Fagerli vente­
mottak ble ramponert, ble beboerne flyttet til andre mottak.
Haslemoen mottak tok imot om lag 70 ventemottaksbebo­
ere. Det var rundt dette tidspunktet uroen og branntilløpe­
ne ved Haslemoen mottak startet. Ventemottaksbeboerne
ble etter hvert flyttet fra Haslemoen og er nå spredd på
ulike mottak eller returnert. Til tross for dette har uroen
blusset opp igjen.
UDI har sørget for økt bemanning i mottaket for å skape
sikkerhet og trygghet. Videre har driftsoperatøren satt inn
mange tiltak, bl.a. har de styrket bemanningen med en
sikkerhetsansvarlig, og de skal foreta en gjennomgang av
mulige tekniske forbedringer innen brannvern og kontroll.
UDI og driftsoperatør har egne tiltak rundt personer som
har behov for ekstra oppfølging, oppfølgingen av de an­
satte er styrket med veiledning fra bedriftshelsetjenesten,
og det er økt fokus på beboermedvirkning.
Norske mottak skal føles trygge, både for dem som bor
der, for ansatte og for lokalbefolkningen for øvrig. Regje­
ringen aksepterer ikke at asylsøkere, eller personer med
endelig avslag, truer med eller begår voldelige handlinger.
Ingen skal på noe tidspunkt få true seg til opphold i Norge.
Blant annet for å prøve å unngå lignende situasjoner i
framtida har Justisdepartementet besluttet å endre vente­
mottaksordningen og opprette retursentre eller returavde­
linger. Disse skal i utgangspunktet ha samme standard og
bemanning som ordinære mottak. Beboerne skal lage egen
mat, men vil fortsatt få reduserte utbetalinger sammenlig­
net med beboere i mottak som har en sak til behandling.
Alle personer med endelig avslag vil få tilbud om innkvar­
tering i slike retursentre, dvs. både barnefamilier og andre.
Det er gjort unntak for enslige mindreårige som skal kunne
bo der de bodde inntil søknad om beskyttelse ble avslått.
Det vil bli lagt større vekt på returmotivasjon og returret­
tede aktivitetstilbud, som f.eks. opplæring i språk, IKT,
håndverksfag o.l. Dette skal både hindre passivitet, moti­
vere for retur, og gjøre det lettere for dem som returnerer
å få jobb etter at de er tilbake i hjemlandet.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:20:21]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som jeg mener var utfyllende og greit.
Jeg legger også spesielt merke til at statsråden sier at
regjeringen ikke aksepterer at asylsøkere, eller perso­
ner med endelig avslag, truer med, eller begår, voldelige
handlinger -- det er bra.
Siden jeg stilte det spørsmålet, har det fortsatt vært
mange brannutrykninger -- jeg tror faktisk det er oppe i
nærmere 50 nå. Det er klart at for et lite lokalsamfunn med
et lite brannvesen tærer dette mye på ressursene. Hvis det
eventuelt skulle være en brann et annet sted, sier det seg
selv at dette skaper problemer. Det har også vært såpass
prekært at brannvesenet i Elverum er blitt innkalt, i hvert
fall én gang. Det er klart at dette må stoppe.
Lensmann Ingjerd Kagnes i Våler sier også:
«Slik kan vi ikke ha det. Det lokale politi har ikke
ressurser til å takle denne belastningen. Når alarmen
går, må vi sende alt tilgjengelig mannskap mellom
Elverum og Kongsvinger. Vi har ikke mange å ta av.»
Det er klart at dette er alvorlige tilstander, og det er
klart at vi må gjøre noe med det.
Statsråd Knut Storberget [11:21:27]: Jeg er veldig
enig med spørreren. Jeg synes det er bra at det tas opp,
også, fordi det gir oss en anledning til å markere veldig
tydelig at dette er en atferd som er helt uakseptabel. Det
er kriminelle handlinger, og det er handlinger som setter
folks oppfatning av for så vidt hele asylinstituttet i vanry.
Og det aller viktigste er at det rammer jo kanskje de mest
sårbare, altså de som bor på naborommet, og de som har
berettiget grunnlag for å søke asyl. Så jeg må si at en av
grunnene til at vi går såpass tungt inn i dette, som jeg har
referert til, er at dette må det bli en slutt på.
Jeg tror også det er viktig det som politiet og Politiets
Utlendingsenhet har gjort overfor noen: reagere raskt med
en straffereaksjon, plassering på Trandum og så utsendel­
se i de tilfellene hvor utsendelse er mulig. Det er veien å
gå når vi får kartlagt hvem som skaper disse problemene
ute i mottakene.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:22:28]: Jeg takker for
nok et svar.
Når jeg står her, vil jeg samtidig gi ros til dem som
jobber på mottaket, jeg vil gi ros til brannvesenet, og jeg
vil gi ros til dem som jobber innenfor lensmannsetaten og
politiet, for det er klart at dette er en oppgave som er ny,
men den er samtidig stor, og den er vanskelig. Jeg tror at
de har taklet dette på en bra måte.
Samtidig er det mange i lokalsamfunnet som ser med
litt uro på dette, for man er jo redd for at den uroen som er
på mottaket, kan spre seg videre. Derfor er det bra at det
blir tatt tak i disse sakene, og at de som gjør noe dumt, for
13. okt. -- Ordinær spørretime 235
2010

å si det sånn, blir straffet for det. Det rammer jo også dem
som er helt uskyldige, altså de som bor på naborommet,
som det ble sagt.
Jeg er fornøyd med det som er blitt gjort foreløpig. Men
jeg ser at både brannvesenet og det lokale lensmannskon­
toret trenger ressurser for å takle dette videre, for det er
fortsatt bråk der.
Statsråd Knut Storberget [11:23:27]: Jeg vil også un­
derstreke at de fleste asylmottak i Norge er veldrevet og
har lite uro. Vi har sett fra politiær vinkel at det er lite å be­
kymre seg for. Det er derfor det er så viktig å være tydelig
når slike handlinger skjer. Spørreren har jo også erfaring
fra mottak litt lenger sør, hvor jeg oppfatter at situasjo­
nen er helt annerledes, og hvor man har få ordensmessige
problemer.
Jeg må også understreke at når det gjelder Haslemoen,
har de gjort en kjempejobb i en tid med mange asylsøkere.
Nå er antall asylsøkere til Norge halvert, men i den tiden da
vi hadde mange, gjorde Haslemoen en kjempejobb. Det er
grunn til å gi stor honnør til de ansatte på Haslemoen i en
vanskelig tid, og det er grunn til å gi stor honnør til Våler
kommune, og ikke minst til ordensetaten, lensmannskonto­
rene, som har gjort en bra jobb for å stagge dette best mulig.
Presidenten: Vi går nå til spørsmålene 10 og 11.
S p ø r s m å l 1 0
Trine Skei Grande (V) [11:24:41]: Jeg har fremmet
følgende spørsmål:
«Hvilke personvernhensyn er det som har stanset pro­
sjektet med å kartlegge drapssaker med bakgrunn i vold
i nære relasjoner, og hva vil statsråden gjøre for å sørge
for at Venstres forslag, Dokument nr. 8:26 for 2007--2008,
følges opp uten at viktige personvernhensyn krenkes?»
Statsråd Knut Storberget [11:25:04]: Jeg er veldig
glad for å få dette spørsmålet. Jeg mener jo at dette er noe
av det viktigste vi kan gjøre for å kunne forebygge kan­
skje noen av de alvorligste former for kriminalitet, som
egentlig ikke handler om synlig politi, men som handler
om å gå inn i folks hjem. Derfor er forslaget fra Venstre,
Dokument nr. 8:26, veldig viktig, og det er jo også tiltak
som er beskrevet ganske godt i regjeringas handlingsplan
mot vold i nære relasjoner for 2008--2011, som vi har kalt
«Vendepunkt», nemlig å kartlegge drapssaker der gjer­
ningsmannen er offerets nåværende eller tidligere partner.
Hensikten er å lære mer om risikofaktorer og utvikle tiltak
som kan bidra til å forebygge slike drap. Det er for mange
av dem, og vi har muligheter til å forebygge. Derfor ble
tiltaket lagt inn i denne handlingsplanen.
Det er hevet over enhver tvil at på dette området -- det
gjelder vold i nære relasjoner generelt -- trenger vi bedre
og mer forskningsbasert kunnskap om arbeidet som gjø­
res, og om omfanget, herunder partnerdrap. Forskning på
dette feltet veies imidlertid, som på andre forskningsfelt,
opp mot hensynet til personvernet, som er en grunnleg­
gende verdi i vårt samfunn, og som vi vet Venstre er svært
opptatt av. I den forbindelse vil jeg også understreke vik­
tigheten av at vi har uavhengige instanser, som nettopp
skal vurdere etikk og personvern i forskningen.
Selve kartleggingen av drapssakene var tenkt gjennom­
ført i form av to forskningsprosjekter -- et kvantitativt pro­
sjekt med kartlegging av samtlige saker med partnerdrap i
perioden 1980--2008 og et kvalitativt prosjekt av et utvalg
drapssaker -- åtte til tolv saker -- der gjerningspersonene
er offerets nåværende eller tidligere partner.
Det kvantitative forskningsprosjektet ble ikke funnet
å tilfredsstille de krav som settes til databehandling av
personopplysninger/helseopplysninger i helse­ og person­
vernlovgivningen, og ble derfor ikke gitt tillatelse. Pro­
sjektet er vurdert både av personvernombudet ved Ulle­
vål universitetssykehus og Den nasjonale forskningsetiske
komité for medisin og helsefag, NEM.
Når det gjelder det kvalitative prosjektet, har både Riks­
advokaten og Rådet for taushetsplikt og forskning, sist­
nevnte et uavhengig forvaltningsorgan administrativt un­
derlagt Justisdepartementet, gitt tilgang til taushetsbelagte
opplysninger for bruk i dette forskningsprosjektet. Den
regionale komité for medisinsk og helsefaglig forsknings­
etikk, REK, og personvernombudet ved Oslo universi­
tetssykehus har godkjent prosjektet under forutsetning av
at de domfelte gjerningspersonene samtykker. Svært få av
de domfelte gjerningspersonene har imidlertid samtykket
til bruk av taushetsbelagte opplysninger som omhandler
dem. Forskeren har bedt om å få gjennomføre forskningen
uten samtykke fra domfelte, men har mottatt avslag. Det
er nå påklaget til Den nasjonale forskningsetiske komité
for medisin og helsefag.
Disse to, både REK og NEM, er oppnevnt av Kunn­
skapsdepartementet og skal avveie nytte og risiko samt
ivareta personvern ved forskning. (Presidenten klubber.)
Trine Skei Grande (V) [11:28:06]: Statsråden skal
nok få muligheten til å videreføre det.
Men det er noe som er litt vanskelig for meg å forstå.
Jeg er veldig for at statsråden skal følge alle de person­
vernreglene som han skal følge -- selvfølgelig -- men dette
forutsetter på en måte at alle svarene på dette fins i deres
filer, at det er gjennom den tilgangen man skal få svar.
Hadde det ikke vært mulig å bruke den tilgangen alle
de fagpersonene som har jobbet med denne type problem­
stillinger, har -- det er mange fagpersoner som har vært
inne i vurderingen av mye av dette -- uten å gå inn i hver
enkelt sak, altså be om å få del i all den erfaringen som de
fagpersonene sitter med, all den generelle kunnskapen de
har fått gjennom å jobbe med sine enkelttilfeller? Hadde
det ikke vært mulig å bringe kunnskap på banen, uten å
tro at man skal ha tilgang på personlige data og mapper?
Det er jo mange fagfolk som sikkert har noen tanker om
hvorfor vi har en kultur i Norge der menn dreper sine
partnere betraktelig oftere enn i andre land.
Statsråd Knut Storberget [11:29:16]: Det som repre­
sentanten Skei Grande peker på nå, er også en mulighet.
Vi kan framover bli tvunget til nettopp å foreta den type
13. okt. -- Ordinær spørretime
236 2010

vurderinger, om man skal ha en annen innretning på disse
prosjektene.
Så har jeg bare lyst til å si at vi fra Justisdepartementets
side og fra regjeringas side har vært noe varsomme med å
gå inn i de forskningsprosjektene og si hvordan man skal
gjøre det, av hensyn til forskernes uavhengighet. Men når
vi ser at det dukker opp problemer, og hvis det blir slik
at man også i det siste prosjektet får avslag, er vi tvunget
til å se på om det fins andre type metoder for å kartlegge
dette. Der er det gode innspill representanten Skei Gran­
de kommer med. Jeg mener også at vi, helt uavhengig av
dette, må ta initiativ til å få satt i gang en litteraturstudie,
der vi skal gjennomgå forskning fra andre land, for å lære
av den forskningen som fins.
Trine Skei Grande (V) [11:30:12]: Ja, det syns jeg
er flott. Vi stiller gjerne fra Venstres side med gode ideer.
Kanskje er det slik at man kunne fått veldig mange gode
ideer om politikk på området ved f.eks. å samle alle de
fagpersonene som har jobbet med denne problematikken,
i en felles konferanse eller i en felles bok med debatt om
temaet. Her er det om å gjøre å finne de politiske grepene.
Så er jeg veldig enig i at forskerne må få velge den
metoden forskerne vil, men vi kan ikke vente på at vi skal
finne noen forskere som får hull på den byllen. Vi må finne
en politikk i hverdagen, og vi bidrar gjerne til ulike måter
å tenke på for å få den problemstillingen opp i dagen.
Statsråd Knut Storberget [11:30:52]: Det er en in­
vitasjon jeg tar imot med glede. Jeg vil kvittere den ut på
den måten at når vi nå får avsluttet prosessen som går i
de respektive komiteer vedrørende det siste forskningspro­
sjektet, syns jeg det er naturlig at bl.a. Venstre kan bidra.
Jeg inviterer gjerne til et møte hvor vi kan se på hvordan
vi kan gripe dette an videre. Det sier jeg fordi her har vi
bare felles interesser. Er det noe det ikke bør gå partipo­
litikk i, er det med hensyn til hvordan vi skal få til dette.
Det er i min største interesse at vi skal få bedre kunnskap
om dette feltet, og det trengs. Så jeg vil gjerne få lov til
å invitere representanten fra Venstre til å være med når vi
nå ser at den siste prosessen blir avsluttet.
S p ø r s m å l 1 1
Bård Hoksrud (FrP) [11:31:54]: «I VG den 19. sep­
tember 2010 kommer det frem opplysninger om at Vest­
fold politidistrikt etter kort tid valgte å henlegge etterforsk­
ningen i en varslersak. Begrunnelsen var at man mente at
saken ikke hørte hjemme i Vestfold og ville kreve mye
ressurser. Saken ble derfor henlagt.
Er statsråden tilfreds med at saker hvor det kan ha
skjedd alvorlige lovbrudd, blir henlagt på grunn av det
enkelte politidistrikts ressurser?»
Statsråd Knut Storberget [11:32:22]: Helt generelt:
Når det gjelder alvorlige straffesaker, er det absolutt vår
intensjon at de fortsatt skal etterforskes. En av grunnene
til at regjeringa har valgt å bruke så mye ressurser på norsk
politi, påtalemyndighet, domstol og kriminalomsorg som
vi har gjort i løpet av de siste årene, er at man skal ha
bedre kapasitet til nettopp å gå inn i de tunge sakene. Det
er også en av grunnene til at vi i motsetning til den tidlige­
re regjering valgte å skru opp opptaket på Politihøgskolen
så dramatisk som det vi har gjort.
Når det gjelder den konkrete saken, må jeg bare si at
det påligger jo påtalemyndigheten og riksadvokaten i siste
instans å avgjøre slike spørsmål. Så der har ikke jeg noen
mulighet til å influere. Men jeg har bedt riksadvokaten om
å komme med en orientering til oss, og jeg vil gjerne si­
tere hva riksadvokaten har sagt vedrørende det konkrete
sakskomplekset:
«Den aktuelle saken gjelder en skriftlig anmodning
fra Force Technology Certification AS (FTC) til Vest­
fold politidistrikt om vurdering av eventuelle straffbare
forhold. Vedlagt oversendelsen fulgte kopi av vedtak
vedrørende Norweld control service as (NCS) med flere.
Ved gjennomgang av vedtaket oppfattet saksansvar­
lig jurist at saken dreide seg om juks med sertifikater
og at dette har endt med at aktuelle personer enten har
fått inndratt sine sertifikater eller fått advarsler.
Det ble vist til dom i Borgarting lagmannsrett av
8. oktober 2010 som gjaldt krav om erstatning og opp­
reisning etter arbeidsmiljøloven for gjengjeldelse etter
påstått varsling om de samme kritikkverdige forhold i
NCS.
Dette ble ikke oppfattet som en varslersak. Man
forstod det slik at varslersaken var behandlet i nevn­
te lagmannsretts dom. Saksjourhavende oppfattet hen­
vendelsen fra FTC som en anmodning om å undersøke
om de involverte burde straffeforfølges for jukset med
sertifikatene.
Etter en gjennomgang av vedtaket vedrørende NCS
besluttet saksjourhavende at saken ikke skulle etterfors­
kes mht eventuell straff for sertifikatjuks. Saken ble
henlagt i det en anså spørsmålet om sertifikater som
behandlet i lagmannsretten og fant det derfor ikke na­
turlig med ytterligere etterforskning. Det ble ikke fore­
tatt en vurdering av om saken burde oversendes Oslo
politidistrikt som rette vedkommende.
Når det gjelder oppslaget i VG er det riktig at saks­
jourhavende ble kontaktet av en journalist om saken,
hvor han fortalte at konsekvensene av jukset bl.a. var
at ledninger måtte graves opp slik det er beskrevet i
VGs artikkel. Dette var en side av saken som ikke ble
vurdert ved saksjourhavendes gjennomgang av mottatte
dokumenter.
Etter henvendelsen fra VG er saken tatt frem igjen
for ny gjennomgang og vurdering. Denne gjennomgan­
gen er pr i dag ikke ferdig.»
Bård Hoksrud (FrP) [11:34:55]: Jeg er glad for at
saken nå tydeligvis kommer opp igjen, men dette er jo et
eksempel på hvordan varslere blir møtt av det offentlige.
Det er ikke tvil om at varsleren føler dette nok en gang
som et overgrep fra det offentlige, når man ikke følger opp
den type alvorlige tilbakemeldinger som politiet får.
Jeg er veldig glad for at saken nå blir tatt opp igjen,
13. okt. -- Ordinær spørretime 237
2010

men det hjelper altså ikke om justisministeren sier at man
bevilger mer penger til politiet for å ha mer ressurser, når
man ser at i det ene politidistrikt etter det andre henleg­
ger man saker på grunn av mangel på ressurser og ikke
tar hensyn til de alvorlige anklagene som kommer fram i
rapporter som blir overlevert til politiet.
Jeg er veldig spent på fortsettelsen i denne saken. Jeg
vet at Bergen politidistrikt har over 60 pst. økonomiske,
kriminelle saker som ble henlagt på grunn av ressurs­
mangel i politiet i Bergen i 2009. Jeg vil utfordre stats­
råden på om han fortsatt mener at det er tilfredsstillende
at denne type alvorlige saker blir henlagt på grunn av
ressursproblemer i politiet.
Statsråd Knut Storberget [11:36:03]: Jeg må bare
vise til mitt opprinnelige svar og det riksadvokaten skriver,
som jeg oppfatter er en ganske annen faktisk beskrivelse
av dette forholdet enn det spørreren legger til grunn. Jeg
må bare vise til det, og jeg syns nok at man kanskje yter
det offentlige, politiet og påtalemyndigheten noe urettfer­
dighet hvis man fortsatt står fast ved påstandene om at
man her står overfor en ressursmessig problemstilling.
All den tid man nå foretar en gjennomgang av dette
komplekset og det som er gjort av rettslig arbeid i denne
saken, bl.a. det som har ledet fram til denne dommen i
lagmannsretten, er det vår oppfatning at det ikke fins en
norsk regjering som på noe tidspunkt har brukt mer pen­
ger, utdannet flere politifolk, avviklet soningskø og gjort
sitt til at man skal bli i stand til å gå inn i også tyngre
saker, gjennom satsing på Økokrim og egne økonomiske
team ute i distriktene. Jeg finner det derfor vanskelig å ta
inn over meg kritikken av at det skulle være manglende
satsing på alvorlige saker.
Bård Hoksrud (FrP) [11:37:10]: Jeg har ikke kriti­
sert politiet for de ressursdisponeringene politiet må gjøre.
Det forstår jeg. Men jeg registrerer at statsråden hele tiden
skryter hemningsløst av hva denne regjeringen har put­
tet på av ekstra ressurser. Problemstillingen ute i de for­
skjellige politidistriktene og de tilbakemeldingene man får,
viser jo ikke den virkeligheten justisministeren forsøker å
framstille.
Når man også sier klart og tydelig, som det står i
VG, at saken er henlagt på bakgrunn av ressurser, og
man mener at et annet politidistrikt burde behandle saken,
burde man i hvert fall i det minste sendt saken over
til et annet politidistrikt -- det politidistriktet som man
mente var riktig vedkommende nettopp for å få behand­
let saken og for å få vurdert om det har pågått ulov­
ligheter og straffbare forhold som burde ha vært fulgt
opp.
Spørsmålet mitt blir altså: Hva vil statsråden si til folk
som varsler om alvorlige, kriminelle handlinger, når man
opplever at den tilbakemeldingen man får fra det offent­
lige, er at man etter kort tid, uten å sette seg inn i saken,
henlegger saken? Så kan det jo i realiteten nå se ut som om
det blir en ny vurdering. Jeg håper at man nå tar dette på
alvor, at det blir fulgt opp, og at justisministeren er enig i
at slike saker skal følges opp.
Statsråd Knut Storberget [11:38:19]: Det jeg vil si
til dem som sitter på nettopp denne typen saker og er i
varslerposisjon, er først og fremst at man også bør høre på
andre fakta enn det som framkommer i store aviser. Jeg
skjønner jo at det overfor spørreren ikke hjelper å komme
med fakta, all den tid han nå bestrider at man foretar en
gjennomgang av den saken. Det skal gjøres -- det er riks­
advokatens ord. Vi må bringe noen nyanser inn i det, for
det vil kanskje også hjelpe dem som kommer med en eller
annen sak til politi og påtalemyndighet, at man faktisk vet
at der er det hjelp å få. Vi ser det jo ikke bare på varsler­
feltet. Vi ser det f.eks. i forhold til barn som utsettes for
kriminelle handlinger, hvor det har vært påstander om at
man ikke får hjelp. Nå er det mange barn som henvender
seg til politiet og barnehusene, og det hjelper. Da er det
viktig at vi også som politikere -- og jeg som statsråd -- gir
det signalet utad at her har man gjort betydelige grep i
politi og påtalemyndighet som skal gi hjelp til flere.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Olemic Thommessen (H) [11:39:28]: Mitt spørsmål
til utenriksministeren er følgende:
«Frankrikes uttransportering av grupper av romfolket
har utløst en viktig europeisk debatt. Diskriminering og
marginalisering av romfolket i flere europeiske land har
over tid medført store sosiale problemer og kriminell be­
lastning for gruppen, med derpå følgende skepsis i majori­
tetssamfunnet. Det å skyve utsatte personer fra romfolket
fra land til land, gir ingen løsning.
Kan Norge bidra til en felles europeisk politikk for
integrering av romfolket, og hvilke initiativer kan og vil
utenriksministeren ta i saken?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:40:31]: Jeg
vil takke representanten Thommessen for et viktig spørs­
mål på et vanskelig, aktuelt og i mange sammenhenger
følsomt område.
Jeg er enig i at mer må gjøres for å løse de grunnleg­
gende problemene for romene i Europa. De er ofte verken
sosialt eller økonomisk integrert i sine hjemland. Situasjo­
nen for romene er et felles europeisk anliggende og krever
en samlet europeisk tilnærming, der også Norge er med.
Situasjonen for romene er både en utfordring for denne
minoriteten -- og kan være det for en del vertsland. Jeg ser
at Europarådet velger å konsentrere sitt engasjement om
å utbedre helse­, skole­ og arbeidssituasjonen for rome­
ne. Dette er viktige tiltak fra vertslandenes side, men det
krever også en oppfølging fra romene selv for at de skal
nyttiggjøre seg disse tilbudene.
Jeg er glad for at EU­kommisjonen og Europarådet en­
gasjerer seg med styrke i en debatt for å søke å løse gam­
mel og ny urett mot denne utsatte gruppen. Både EU­par­
lamentet og Europarådets parlamentarikerforsamling har
også bidratt sterkt til dette nødvendige ordskiftet. Somme­
rens hendelser i Frankrike har dermed løftet saken inn på
13. okt. -- Ordinær spørretime
238 2010

den politiske agendaen i Europa -- noe vi kan håpe vil gi
konkrete, positive resultater.
Det er bra at EU­kommisjonen på dette området tar
sin oppgave alvorlig som overvåker av EU­retten. Grunn­
leggende rettigheter og retten til fri bevegelighet skal ikke
gjelde stykkevis og delt -- etter hva som måtte passe for
det enkelte land. Dette gjelder også for Norge. I kjølvan­
net av hendelsene i Frankrike ble en såkalt «Task Force»
satt ned i september for å undersøke hvordan EU­kommi­
sjonens program og medlemsstatenes innsats for integre­
ring av romene fungerer. Denne gruppen har fått frist ut
2010 til å rapportere og foreslå forbedringer. På grunnlag
av dette vil EU­kommisjonen i april neste år legge fram
en rammeplan for integrering av romene i Europa.
Jeg opplever det også som positivt at Europarådets ge­
neralsekretær Thorbjørn Jagland legger vekt på at situa­
sjonen for romene er en -- som det er kalt -- paneuro­
peisk utfordring som krever paneuropeiske tiltak. Det er
derfor positivt at Europarådet i neste uke, den 20. okto­
ber, vil arrangere et høynivåmøte om integrering av ro­
mene, der også EU­kommisjonen og representanter fra
OSSE deltar. Fra norsk side vil vi delta med statssekretær
i Justisdepartementet, Terje Moland Pedersen.
Her vil det bli foreslått konkrete tiltak både på euro­
peisk nivå og overfor de enkelte europeiske land for hvor­
dan romenes situasjon kan utbedres. En aktiv integrerings­
politikk krever økt samvirke for å forbedre situasjonen for
romfolket. Det forhold at EU, OSSE og Europarådet vil
iverksette en samlet innsats, åpner for en reell mulighet
for slike paneuropeiske løsninger som er påkrevd.
Dette er en prosess som vi vil følge nøye, og hvor vi fra
norsk side vil bidra aktivt til at høynivåmøtet om romfolket
i Europarådet blir fulgt opp på en konstruktiv måte.
La meg også legge til at regjeringen har et nasjonalt
fokus på saken. Jeg vil kort nevne regjeringens handlings­
plan for romene i Oslo fra 2009, fremmet av Fornyings­,
administrasjons­ og kirkedepartementet. Denne er laget
for å utvikle tiltak som kan gi romene bedre muligheter
til å benytte allerede etablerte velferdsordninger i landet
vårt.
Olemic Thommessen (H) [11:43:44]: Jeg vil takke
utenriksministeren for et godt og på mange områder
lovende svar.
Det at dette ses på som en felles europeisk utfordring,
synes jeg er grunnleggende. Det viktige er nå å greie å
omsette dette i konkrete handlinger, i konkrete tiltak. Til
syvende og sist handler dette om et helt folks mulighet
for selvrespekt i land der majoriteten dessverre gjennom
historien i stor grad har gjort sitt beste for å ta fra dem den.
I vårt eget land hadde vi en gruppe som vi kaller for
tatere. Vi hadde en integreringsprosess overfor dem som
er alt annet enn ærerik, dessverre. Kanskje er det erfarin­
ger i de prosessene vi kunne bringe videre, i den forstand
at her er det ting man ikke bør gjøre, som nettopp handler
om hvilken respekt man skal ha for romfolkets kultur. En
viktig problemstilling dreier seg om at dette er en gruppe
med få eller nesten ingen talsmenn. Er det et perspektiv
utenriksministeren kunne tenke seg å ta tak i?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:44:53]: La
meg si først at i tillegg til det jeg nevnte, har vi også gjen­
nom EØS­finansieringsmidlene -- jeg vil nevne det -- brukt
en del ressurser i en del land for å støtte tiltak for romfol­
ket. Så er jeg enig med representanten Thommessen i at det
å ha respekt for minoriteter er en kvalitet som samfunnet
må bedømmes ut fra -- hvordan man håndterer det oppdra­
get. Jeg er også enig i at det finnes lite ærefulle historier,
om både den ene og den andre minoriteten, i norsk histo­
rie. Samtidig mener jeg at norsk samtidspolitikk har vist
en vilje til å ta tak i dette -- ta opp gamle problemstillinger,
gamle synder om man så må si, for å ta rede på det.
Jeg mener at den handlingsplanen som er lagt fram, er
moderne, og den er rettet inn mot konkrete utfordringer.
Det er riktig som representanten sier, at det er en gruppe
hvor talspersonene er vanskeligere å identifisere enn for
mange andre grupper. Men det er det også mulig å gjøre noe
med gjennom tett samvirke og dialog rundt de oppgavene
som er viktigst -- nemlig skole, arbeid, den type integrering.
Så her har vi gjort våre erfaringer, og så må vi lære av de
europeiske prosessene som nå ... (presidenten klubber).
Olemic Thommessen (H) [11:45:59]: En viktig ut­
fordring for velferdssamfunn som vårt og som de andre
europeiske er at en del av de kulturelle fenomenene man
finner for et vandrende folk, er vanskelig forenlig med
grunnleggende verdier hos oss, f.eks. innen skole. Det er
klart at etter norske verdier og norske normer stiller vi
visse krav til hva en skole bør inneholde, og hva den skal
gi de barna som skal gå der. Det, vil jeg påstå, setter oss
på den ytterste utfordring dersom vi skulle fire på det eller
kompromisse på det i forhold til noen gruppe.
Dette er en type utfordringer som vi kanskje vil møte
i denne sammenhengen, og jeg vil vise til prosjekter som
de har i andre verdensdeler, der de f.eks. har skoletilbud
som er spesielt tilpasset fattige barn, hvor den praktiske
virkelighet ikke gjør det mulig for dem å gå på en vanlig
skole. Er det en type tilnærming som overhodet er disku­
tert, som man kunne tenkes å gå inn på -- altså f.eks. en
skole som ville plukke opp mennesker som er reisende?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:47:06]:
Romfolket er en av fem nasjonale minoriteter i Norge, men
i dag vet vi at her bor det mennesker, særlig unge men­
nesker, med 215 nasjonale bakgrunner, med foreldre som
har, eller som selv har, slik bakgrunn. Så Norges karakter
har endret seg veldig fort på veldig mange områder.
Jeg er enig i det representanten Thommessen var inne
på her, at vi kan ikke kompromisse på skolens -- utdan­
ningens -- nøkkelbetydning for å bli integrert, enten man
har foreldre som har den bakgrunnen eller den bakgrun­
nen. Samtidig har jeg opplevd at både velferdssamfunnet
og skolevesenet vårt er pragmatisk og søker å finne løs­
ninger som kan ta vare på spesielle hensyn. Men det ligger
en verdiplattform i vårt fellesskap som jeg mener er gans­
ke urokkelig, og hvor det også må være en toveisprosess
hvor minoriteter -- folk med minoritetsbakgrunn -- også
må finne seg innganger til disse fellesskapsplattformene,
hvor skole kanskje er den aller viktigste. Det mener jeg vi
13. okt. -- Ordinær spørretime 239
2010

i Norge bør stå fast ved, og det har også vist seg å være
vellykket til nå.
S p ø r s m å l 4
Hanne C.S. Iversen (FrP) [11:48:20]: Jeg har føl­
gende spørsmål til forsvarsministeren:
«I løpet av 2010 har det med rette vært stor bekymring
rundt situasjonen Forsvarets musikk befinner seg i. Denne
høsten har korpsene blitt tvunget til å redusere aktivite­
ten som følge av budsjettkutt, f.eks. Forsvarets musikkorps
Nord­Norge som kun i to uker samles som ensemble. Jeg
konstaterer at 95 pst. av Forsvarets musikkbudsjett er faste
utgifter, noe som betyr oppsigelser av musikere ved nye kutt.
Hvordan ser statsråden for seg at korpsene skal følge
opp stortingsmeldingen «Kultur å forsvare» i 2011 med
nok et kutt i Forsvarets avdeling for kultur og tradisjon,
denne gangen med 34,1 mill. kr?»
Statsråd Grete Faremo [11:49:13]: Jeg er glad for
engasjementet i Forsvarets musikk, for vi er mange som
setter pris på nettopp denne delen av Forsvaret.
Det var budsjettoverskridelser i 2009, og i år ble det
derfor iverksatt tiltak for å sikre at aktivitetsnivået skul­
le bringes i samsvar med bevilgningene til Forsvarets mu­
sikk. Det er derfor naturlig at aktiviteten for Forsvarets
musikk er noe lavere i år sammenliknet med i fjor, gitt at
det ble brukt mer penger i fjor enn det faktisk var grunnlag
for. I dette arbeidet har Forsvarsdepartementet gitt førin­
ger om at det ikke skal foretas reduksjoner i bemanningen
i musikkorpsene.
Når det gjelder budsjettforslaget for neste år, 2011, leg­
ges det opp til å styrke Forsvarets musikk med 1 mill. kr.
Det er derfor ikke riktig at Forsvarets musikk får reduser­
te rammer neste år. Men la meg derfor forsøke å forklare
tallet på 34,1 mill. kr. som representanten refererer til. Det
er tatt ut av tabellen over tekniske endringer for kap. 1795
Kulturelle og allmennyttige formål. Tabellen viser den no­
minelle reduksjonen på hele kulturkapittelet. Kapittelet
omfatter også museumsvirksomhet og kommandantskap.
Tar man hensyn til tekniske justeringer, vil kapittelet
sett under ett få en reell reduksjon på 4,1 mill. kr. Tar vi
igjen hensyn til at det samtidig skal interneffektiviseres,
er den faktiske reduksjonen på 2,5 mill. kr.
Jeg er den første til å innrømme at her blir det mye tall
og derfor en komplisert forklaring. Men det som gjenstår,
er at Forsvarets musikk foreslås styrket reelt med 1 mill. kr
til neste år. Dette kommer i tillegg til de 22 mill. kr som
musikken er blitt styrket med de siste fire årene.
La meg avslutningsvis understreke at regjeringens am­
bisjon for Forsvarets musikk ligger fast og skal utvikles i
tråd med intensjonene i stortingsmeldingen om Forsvarets
kulturvirksomhet, som ble lagt fram i 2009.
Hanne C.S. Iversen (FrP) [11:51:38]: Forsvarets mu­
sikk er vi enige om er en viktig del av det selvstendige
Norges historie og en kulturskatt som Stortinget har sagt
vi skal ta vare på.
At Forsvarets musikk med sine fem korps og x antall
ansatte skal styrkes med 1 mill. kr., er ikke i realiteten en
styrking. Det er en reduksjon, for det er ikke nok til å dekke
verken lønns­ eller prisvekst. Det er helt klart. Dette vil føre
til at f.eks. Forsvarets musikkorps Nord­Norge i beste fall
vil ha aktivitet i 20 av 52 uker til neste år -- sitt jubileumsår.
Mener virkelig statsråden at aktivitet i 20 av 52 uker
er tilfredsstillende, og at det er å følge opp Stortingets
vedtak?
Statsråd Grete Faremo [11:52:34]: Jeg tror jeg skal
være så ærlig å si at det aktivitets­ og ambisjonsnivået vi
hadde i 2009, var for høyt i forhold til tildelingen. Dette
innebar at aktivitetsnivået måtte tilpasses, for budsjettdisi­
plin og overholdelse av budsjettrammer er jo en helt sent­
ral forutsetning. Det blir derfor vanskelig å sammenligne
neste års budsjettramme med aktiviteten foregående år.
For meg er det sentralt å understreke at vi følger opp
intensjonene som ligger i stortingsmeldingen, og at vi for­
holder oss til de budsjettrammene som er foreslått. Jeg tror
at vi også med det får realisert den ambisjonen som ligger
i stortingsmeldingen. Mitt håp er jo at vi også skal bidra
til å videreutvikle den flotte aktiviteten som gjøres i våre
musikkorps, videre.
Hanne C.S. Iversen (FrP) [11:53:34]: Det er ikke slik
det oppleves av musikerne. Dette er profesjonelle musike­
re som holder såpass høy kvalitet at de faktisk er etterspurt
utenfor Norges grenser. For den enkelte musiker betyr
denne lave aktiviteten få utviklingsmuligheter og altfor
lave utfordringer i forhold til deres nivå. Når budsjettene
i tillegg skaper usikkerhet for framtiden, risikerer Forsva­
rets musikk å miste viktig kompetanse. Den smuldrer bort
etter hvert som de ikke opplever at situasjonen bedrer seg.
Vil statsråden etterse at arbeidsmiljøloven § 1.1 om
meningsfylt arbeid etterleves også i Forsvarets musikk og
sikrer den kompetansen vi i dag har der?
Statsråd Grete Faremo [11:54:17]: Jeg er enig i at
vi her har en fremragende kompetanse, og at det er vik­
tig å legge til rette for å videreutvikle den. Ambisjonene
har vært -- og skal være -- høye. Jeg vet at det er utarbei­
det et veldig godt samarbeid med ulike kulturmiljøer i lo­
kalsamfunnene der våre orkestre er til stede. Det å finne
former å gjøre dette på som likevel ligger innenfor bud­
sjettrammer, slik at vi prioriterer de aktivitetene som For­
svaret selvsagt ønsker prioritert, vil stå sentralt i det vide­
re arbeidet. Jeg tror vi vil ha mye godt å se fram til også
når det gjelder aktiviteten som korpsene vil ha rundt om
i landet vårt i tiden som kommer.
S p ø r s m å l 5
Svein Flåtten (H) [11:55:25]: Jeg har følgende spørs­
mål til finansministeren:
«Bedrifter melder at avskrivbart produksjonsutstyr i
saldogruppe d blir inkludert i enkelte kommuners eien­
domsskattegrunnlag ved utskrivning av eiendomsskatt.
13. okt. -- Ordinær spørretime
240 2010

Mener statsråden at en slik vurdering er i tråd med det
handlingsrom kommuner har i henhold til eiendomsskatte­
loven, og hvis ikke, hva vil han gjøre for å stoppe en slik
praktisering av loven?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:55:53]: Det heter i
eiendomsskatteloven § 4 annet ledd:
«Bygningar og anlegg skal reknast saman med ver­
ket eller bruket når dei høyrer til eller trengst til verks­
drifta. Arbeidsmaskinar og tilhøyrsle og ting som kan
setjast i klasse med slikt, skal derimot ikkje reknast
med utan tingen er ein part av sjølve føretaket.»
Regelen innebærer altså at man ved verdsettelsen og
utskrivningen av eiendomsskatt skal inkludere gjenstan­
der og utstyr som er knyttet til bygninger og/eller anlegg
som utgjør verk og bruk. Bestemmelsen gjelder bare for
eiendommer som kan kategoriseres som verk og bruk.
Det er derfor ingen kobling mellom denne bestemmel­
sen og regelen i skatteloven § 14­41 om saldogruppe d,
som representanten Flåtten viser til. Saldogruppe d omfat­
ter «personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­
ter, inventar mv.». Flere av disse alternativene vil etter
eiendomsskatteloven anses som «arbeidsmaskinar og til­
høyrsle» og vil derfor ikke bli gjenstand for eiendoms­
skatt. Typisk vil løsøre normalt falle utenfor det som skal
inkluderes i eiendomsskatten.
Bestemmelser i eiendomsskatteloven har vært oppe
til behandling i rettsapparatet en rekke ganger. Gjennom
høyesterettspraksis er det utviklet nærmere prinsipper for
hva som skal regnes med. En sentral dom framgår av
Retstidende 1999, side 369, den såkalte Bøckmann­dom­
men. Saken gjaldt en bedrift som produserte isolerglass.
Høyesterett viste til tidligere dommer der det framgår at
grensedragningen ble basert på hvorvidt anlegg og be­
drift var så sammenknyttet at de ikke praktisk eller forret­
ningsmessig kunne skilles, dvs. om de fysiske utfordringe­
ne eller de økonomiske konsekvensene gjorde det mindre
aktuelt å flytte virksomheten. I vurderingen inngikk også
spørsmålet om bygningen kunne brukes til andre formål. I
Bøckmann­dommen la Høyesterett til grunn at bygningene
kunne brukes i annen virksomhet uten å foreta endringer
som ville innebære uforholdsmessige kostnader. Maski­
ner som var boltet fast, men som kunne flyttes uten at det
medførte spesiell verdireduksjon, skulle ikke inkluderes
ved utskrivningen.
Som det framgår av dette, vil kommunene måtte fore­
ta en konkret vurdering i det enkelte tilfellet. Der hvor de
eiendomsskattepliktige er uenig i kommunens vurdering,
vil det være anledning til å kreve overtakst. Videre vil det
være anledning til å reise sak for domstolene om prøving
av gyldigheten av kommunens vedtak. Endelig kan spørs­
målet bli gjenstand for såkalt lovlighetskontroll med hjem­
mel i kommuneloven. Enkeltpersoner kan imidlertid ikke
påklage kommunens vedtak etter de sistnevnte reglene.
Jeg har ikke grunnlag for å uttale meg om hvor­
vidt det er begått feil ved utskrivninger, slik representan­
ten Flåtten antyder. Finansdepartementet har ikke instruk­
sjonsmyndighet i forhold til kommunenes utskrivning av
eiendomsskatt, men vil kunne uttale seg om lovtolkning
og vurdere eventuelle lovendringer dersom det kommer
tilbakemeldinger som tilsier at det er behov for dette.
Svein Flåtten (H) [11:59:08]: Takk for svaret.
Jeg vil gjerne ta utgangspunkt i den siste delen av fi­
nansministerens svar, for han refererer jo til eiendoms­
skatteloven, som jo sier at dette skal være en part av selve
foretaket. Jeg skal ikke gå inn i diskusjonen om det ene
eller det andre skal være med. Jeg vil heller stille opp­
følgingsspørsmålet slik: Hvis finansministeren blir over­
bevist om at det foregår en betydelig forskjellsbehand­
ling, en forskjellstaksering og et forskjellsskjønn rundt
omkring i de norske kommuner som har eiendomsskatt,
nettopp i grensedragningen mellom produksjonsutstyr og
selve eiendommen, vil han da være villig til å se nærmere
på det?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:00:08]: Jeg vil først
bare understreke det jeg sa i svaret, at det er kommunene
som i første rekke skal gjøre en konkret vurdering. Men
dersom det skulle vise seg at det er ulik praksis, og at det
er noe som skjer i mange tilfeller, og det også kan doku­
menteres at det her kan ha utviklet seg en praksis som er i
strid med intensjonen i bl.a. Bøckmann­dommen, så skal
jeg selvsagt se på saken.
Svein Flåtten (H) [12:00:39]: Da synes jeg at svaret er
i hvert fall litt positivt. Jeg oppfatter det gjerne slik at Fi­
nansdepartementet ikke alltid synes at verken kommuner
eller andre er de beste til å vurdere ting rundt det skatte­
tekniske, men at de selv kanskje gjør den jobben best. Så
egentlig er jeg fornøyd om finansministeren faktisk vil
bruke det utgangspunktet og den åpningen som jeg her til­
legger ham, til å se nærmere på det -- ikke på kommune­
nes praksis og gripe inn i det, for det er jeg fullstendig klar
over at man ikke kan -- og at han, hvis dette virkelig viser
seg å være et stort problem, er villig til å gå inn i det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:01:34]: Jeg synes
egentlig det var et bra svar selv også.
Det er klart at i Finansdepartementet er vi alltid åpne
for å se på ting dersom det kan ha utviklet seg en praksis
som ikke er i tråd med de intensjoner som ligger til grunn
for loven med forskrifter osv. Det en i tilfelle trenger, er
en konkret sak som vi kan ta utgangspunkt i.
S p ø r s m å l 6
Arne Sortevik (FrP) [12:02:13]: Jeg har følgende
spørsmål til samferdselsministeren:
«Konkurranseutsetting har medført en modernisering
av ferjeflåten. I perioden fra 2006 til 2013 vil 20 ferjer
på 18 riksveiferjesamband være erstattet av nybygg. Kon­
kurranseutsetting har også her gitt god effekt. Nye og ofte
større ferjer krever justerte, utvidete eller nye ferjekaier.
Hvordan sikrer regjeringen økonomiske rammer som
gjør at standarden på ferjekaiene både på riksveiferjer og
fylkesveiferjer holder tritt med fornyelsen av ferjene?»
13. okt. -- Ordinær spørretime 241
2010

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:03:09]:
Under normale forhold skal tilbydar på drift av ferjesam­
band nytta ferjer som er tilpassa eksisterande ferjekaiar.
Det er difor særleg der trafikkauke fører til at det må setjast
inn nybygde ferjer som er større enn tidlegare, at det kan
vera naudsynt å byggja om eller byggja nye ferjekaiar. Van­
legvis vil dette vera kjent tre til fire år før ei nybygd ferje
kan setjast inn i trafikk. Det er difor mogleg å ta omsyn til
behovet for ombygging eller bygging av nye ferjekaiar på
riksvegnettet ved fordeling av dei økonomiske rammene i
Nasjonal transportplan og når dei endelege prioriteringane
blir fastsette gjennom utarbeiding av etterfølgjande hand­
lingsprogram. I Statens vegvesen sitt handlingsprogram
for perioden 2010--2013 er det prioritert midlar til utbet­
ring og ombygging av ei rekkje ferjekaiar på riksvegnettet.
Dette blir følgt opp i samband med dei årlege budsjetta. I
tillegg vart det prioritert midlar til dette formålet i perio­
den 2006--2009. Tilfredsstillande tilpassing mellom ferjer
og ferjekaiar på riksvegnettet skal følgjeleg vera sikra.
Fylkeskommunane må prioritera midlar til ombygging
eller bygging av nye ferjekaiar på fylkesvegnettet innanfor
eigne budsjett. I den samanhengen vil eg visa til at øko­
nomien til fylkeskommunane vart vesentleg styrkt gjen­
nom forvaltningsreforma. For det fyrste vart rammetilsko­
tet auka med om lag 6 mrd. kr som følgje av ansvaret for
nye vegar. For det andre vart rammetilskotet auka med yt­
terlegare 1,1 mrd. kr. I tillegg kjem statlege tilskot til ras­
sikringstiltak på fylkesvegnettet over Samferdselsdeparte­
mentet sine budsjett, noko som òg inneber ein vesentleg
auke samanlikna med tidlegare år. Frå 2010 har regjerin­
ga dessutan innført ordninga med rentekompensasjon for
transporttiltak i fylkeskommunane.
I transportetatane sitt forslag til Nasjonal transport­
plan for perioden 2010--2019 var det foreslått at 250 mill.
2007­kroner av ramma til fylkesvegnettet i fyrste fireårs­
periode skulle øyremerkast til tilpassing av ferjekaiar. Det
viste seg at det var svært vanskeleg å fastslå storleiken på
investeringsbehovet som følgje av konkurranseutsetjing av
ferjedrifta. Dette kjem m.a. av at det for mange av ferje­
kaiane var ynske om å gjennomføra langt meir omfat­
tande utbetringar enn det som var ein nødvendig konse­
kvens av konkurranseutsetjinga. Forslaget fekk difor ikkje
tilslutning, men eg kjem som følgje av dette til å følgja
utviklinga på dette feltet særleg nøye.
Arne Sortevik (FrP) [12:06:09]: Jeg takker for svaret.
Når statsråden i svaret fort kommer til forvaltningsre­
formen, er det riktig og viktig, fordi hele 78 av 95 tidlige­
re riksveiferjesamband nå er overført til fylkene. Å si at
økonomien for fylkeskommuner som har overtatt en rekke
ferjesamband, er vesentlig styrket, er i det minste åpent for
fortolkning. Selvfølgelig er det gledelig at det har kom­
met ekstra rassikringsmidler, men her snakker vi altså om
ferjekaier.
Finnes det ferjestrekninger på fylkesveisambandet som
i dag mangler tilpasning mellom ferje og kai? Og hvilke
tiltak ser statsråden kan gjøres for å få bort slike flaske­
halser? Jeg har lyst til å legge til at jeg ikke vil håpe at det
kommer gjennom bompenger. Vi har ett eksempel, Årsnes
i Hordaland, der 20 pst. av ferjebilletten på 96 kr faktisk
er bompenger for selve kaiforbedringen.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:18]: Det
er mitt inntrykk at for 2010 var fylkeskommunane fak­
tisk positivt overraska i høve til dei rammene dei då fekk.
Eg tenkjer særleg på den ekstra milliarden som dei fekk i
frie inntekter. Det var òg eit visst engasjement for å få på
plass ei rentekompensasjonsordning som fylkeskommuna­
ne kunne disponera fritt. For 2011 blir altså den ekstra mil­
liarden vidareført. Det gjer òg dei rammene for lånefinan­
siering, eller for rentefrie lån, som vart etablerte i 2010,
altså desse 2 milliardane. Om det finst ferjekaiar som i dag
ikkje er oppdaterte, er det jo då opp til det enkelte fylke
no å påvisa.
Arne Sortevik (FrP) [12:08:22]: Takk igjen for svaret.
Det er jo slik at en av premissene for forvaltningsre­
formen er at nasjonale målsettinger skal ivaretas, så der­
for lurer jeg på om det er et nasjonalt mål at ferjene også
på fylkesveiene skal moderniseres. Jeg har lyst til å legge
inn der når statsråden flere ganger refererer til kompensa­
sjonsmidler, at det er lånemidler som stilles til rådighet for
fylkeskommuner med i utgangspunktet anstrengt økono­
mi, og ikke alle ser seg tjent med, eller ser det som mulig,
å oppta lån for å gjøre en jobb staten ikke gjorde da staten
var ansvarlig. Så jeg spør: Er det et nasjonalt mål at fer­
jene på fylkesveiene også skal moderniseres? Og hvordan
ser statsråden for seg at dette kan gjøres innen rimelig tid,
slik at vi også får modernisering på fylkesveiferjene, slik
som vi nå ser at vi kan komme til å få på riksveiferjene?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:31]: Lat
meg fyrst presisera at vi snakkar om to typar midlar,
vi snakkar om lånerammer innanfor 2 mrd. kr, men så
snakkar vi òg om 1 mrd. kr som vart vidareført frå
2010 til 2011, som i utgangspunktet var meint å vera ei
eingongsløyving, men som altså er vidareført.
Så til spørsmålet om modernisering òg av fylkesveg­
kaiane. På det er svaret ja. Ei viss modernisering skjedde i
perioden 2006--2009 for nokre av desse kaiane. Det er yn­
skjeleg at fleire blir moderniserte, men det viste seg altså
umogleg, iallfall svært vanskeleg, å fastslå storleiken på
investeringsbehovet, fordi ein samtidig då ville gjera ytter­
legare forbetringar -- difor denne frå­år­til­år­situasjonen.
S p ø r s m å l 7
Lars Bjarne Tvete (H) [12:10:52]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Historisk sett har det vært betydelige forskjeller på
bevilgninger til veiformål fordelt per capita fra fylke til
fylke. I Sør­Trøndelag har en eksempelvis fått mindre enn
andre deler av landet.
Hvilke objektive kriterier fordeles veimidlene etter i be­
vilgningsprosessene, og vil statsråden ta grep for å sikre at
Sør­Trøndelag og andre fylker som har kommet dårlig ut
i statlige bevilgninger, vil få skjevhetene gjenopprettet?»
13. okt. -- Ordinær spørretime
242 2010

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:11:23]: For­
valtningsreforma som vart gjennomført frå 1. januar 2010,
inneber at fylkeskommunane har fått eit vesentleg stør­
re ansvar for det offentlege vegnettet ved at hovuddelen
av det tidlegare øvrige riksvegnettet er overført til fylkes­
kommunane. Statlege midlar til fylkesvegar blir tildelte
gjennom rammetilskotet. Dette gjeld både for investerin­
gar og drift og vedlikehald. Som følgje av forvaltnings­
reforma vart om lag 6 mrd. kr overførte frå Samferd­
selsdepartementet sitt budsjett til fylkeskommunane sitt
rammetilskot frå 2010. I tillegg vart rammetilskotet styrkt
med om lag 1,1 mrd. kr. Det vart dessutan tilført om
lag 500 mill. kr i rassikringsmidlar. Ei eiga rentekom­
pensasjonsordning tilsvarande 2 mrd. kr i lån per år vart
etablert.
Fylkesfordelinga av midlar til drift og vedlikehald er
basert på Statens vegvesen sine modellar for utrekning av
behov for midlar til drift og vedlikehald. Ein vesentleg del
av midlane til investeringar vart fordelte mellom fylka etter
ein modell basert på kriteria veglengde, folketal og regist­
rert forfall på vegnettet. Som ei direkte følgje av at det vart
gjeve oppstartsløyvingar til nokre store investeringspro­
sjekt i 2009­budsjettet, har nokre fylke særlege utfordrin­
gar med store bindingar på framtidige budsjett. Regjerin­
ga la difor til grunn at det òg skulle takast omsyn til nivået
på bindingane ved fordeling av midlar til investeringar. I
tillegg har om lag 200 mill. kr vorte fordelte etter skjønn
til fylke med utfordringar som ikkje blir fanga opp i den
valde fordelingsmodellen, og som kom dårleg ut i høve til
tidlegare budsjettår.
I Kommunal­ og regionaldepartementet sin budsjett­
proposisjon for 2010 er det gjort greie for fordeling av
midlar som er overførte frå Samferdselsdepartementet sitt
budsjett til rammetilskotet. Det er òg gjort greie for ho­
vudtrekka i fordelingsmodellen i kommuneproposisjonen
for 2010. Midlane er likevel å rekna som frie midlar, slik
at fylkeskommunane kan disponera midlane slik dei sjølve
ynskjer.
På grunn av bindingane er det som sagt lagt til
grunn ei særskild fordeling av investeringsmidlane fram til
2013. Det er føresett at midlane skal innlemmast i det or­
dinære rammetilskotet frå 2014, basert på objektive kost­
nadsnøklar. Det er sett i gang eit arbeid i regjeringa med
dette som siktemål. Ei fordeling basert på objektive kost­
nadsnøklar vil innebera at eventuell skeivdeling som har
oppstått som resultat av omsynet til m.a. bindingar, vil bli
retta opp.
Riksvegmidlane blir ikkje fordelte fylkesvis, men etter
rute/korridor. Ein diskusjon om fylkesfordeling av veg­
midlane gjeld difor ikkje denne delen av vegnettet.
Lars Bjarne Tvete (H) [12:14:30]: Jeg takker statsrå­
den for svaret, som gir en god beskrivelse av situasjonen i
bevilgningsprosessen akkurat nå. Men det er vel slik at et
moderne veisystem blir ikke bygd på ett år, og hvis vi ser
på statistikken for de siste 50 år, og tar for oss 40 av de
siste 50 år, ser vi at Sør­Trøndelag per innbygger eksem­
pelvis har fått bare 1 / 3 av hva Sogn og Fjordane har fått per
innbygger. Som konsekvens av det er det da en påstand
og en oppfatning at veistandarden i Sør­Trøndelag er ve­
sentlig dårligere enn i de fleste andre fylkene i landet. På
bakgrunn av den erkjennelsen, eller, om man kan si, do­
kumenterte fakta, at det er slik, vil statsråden ta grep for
å sørge for at den skjevfordelingen som vi har vært utsatt
for når det gjelder veibevilgninger i Sør­Trøndelag, vil bli
rettet opp gjennom at vi får ekstraordinære bevilgninger
ved senere års budsjett?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:15:31]: Eg
kan nok ikkje her og no lova ekstra løyvingar, men det
eg kan lova, er ein nøye gjennomgang i forkant av bud­
sjettet for 2013/2014. Eg reknar då med at dei bindinga­
ne som vart tekne omsyn til i førre runde, altså no ved
2010­budsjettet, ser noko annleis ut. Det er òg det som er
lagt som føresetnad, at ein skal utarbeida objektive kost­
nadsnøklar før ein eventuelt innlemmar desse midlane i
rammetilskotet.
Lars Bjarne Tvete (H) [12:16:29]: Takk igjen for at
man i hvert fall ser problemstillingen og vil gjøre noe med
det på sikt. Men for oss som har vårt virke i Sør­Trøndelag,
haster saken, og forsømmelsen synes bare å øke gjennom
de bevilgningene som vi nå ser i neste års budsjett.
Jeg kan eksempelvis referere til et annet aspekt ved ak­
kurat det at vi forsømmer veibevilgningene, nemlig sikker­
het. Jeg har et brev fra lensmannen i Rennebu som kommer
med, jeg skulle til å si, et nødrop om hvordan situasjonen
er i fylket. Han påpeker bl.a. -- og jeg har lyst til å ta fram
det aspektet -- at litt av forklaringen på de uhellene man
ser nesten daglig på E6 og rv. 3 i Rennebu kommune, er
at man kommer fra veier med vesentlig bedre standard i
nabofylkene Hedmark og Oppland, og greier ikke å mo­
derere farten sin i forhold til det. Det understreker beho­
vet for en snarlig oppgradering, særlig da av stamveiene i
Sør­Trøndelag.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:17:37]:
Aller fyrst: Når det gjeld riksvegmidlane, blir ikkje dei
fordelte fylkesvis, dei blir fordelte etter rute/korridor. Slik
kjem det nok òg til å bli framover.
Når det gjeld fylkesvegmidlane, er det der ein i for­
delinga tok omsyn til dei bindingane som enkelte fylke
hadde i framtidige prosjekt, og der andre ikkje hadde så
store bindingar.
Så er det slik at òg Sør­Trøndelag har fått del i for det
fyrste overføringane på 6 mill. kr, for det andre den milliar­
den som var i frie midlar, for det tredje den moglegheita til
rentefrie lån som ligg innanfor ei ramme på 2 mrd. kr, og
òg rassikringsmidlar. Men så er det til slutt ei prioritering
innanfor det enkelte fylket.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunnar Gundersen til miljø­ og utviklingsministeren, vil
bli besvart av forsknings­ og høyere utdanningsministeren
på vegne av miljø­ og utviklingsministeren.
13. okt. -- Ordinær spørretime 243
2010

Gunnar Gundersen (H) [12:19:00]: Jeg har rettet
dette spørsmålet til miljø­ og utviklingsministeren:
«En rekke kommuner i Hedmark har søkt om utvidet
kvote for felling av bjørn. Direktoratet har i brev til de­
partementet, datert 1. oktober, innstilt på avslag. Det nær­
mer seg raskt tiden da bjørn «normalt går i hi». Saksbe­
handlingen tar så mye tid at man risikerer at en avgjørelse
kommer for sent.
Vil Miljøverndepartementet raskt følge opp den loka­
le anmodningen og innvilge utvidet kvote for felling av
bjørn i Hedmark?»
Statsråd Tora Aasland [12:19:31]: Jeg kan bekrefte
at Miljøverndepartementet den 5. oktober 2010, etter for­
beredende behandling av Direktoratet for naturforvaltning,
mottok en henvendelse fra en rekke kommuner i Hedmark
vedrørende ulike aspekter ved lisensfelling på bjørn. Det
klages på lisensfellingsperiodens lengde og lisenskvotens
størrelse.
Saken vil selvsagt bli behandlet etter forvaltningslovens
bestemmelser, og jeg er klar over at det er viktig med en
rask avgjørelse i denne saken fordi den kan få betydning
for jakten. Etter det jeg kjenner til, blir saken avgjort i løpet
av dagen i dag, og dermed vil man få et svar før tiden for
jakt er over.
Gunnar Gundersen (H) [12:20:14]: Jeg takker for
svaret. Da synes jeg vi kunne fått avgjørelsen her, siden
det skal avgjøres i dag.
Jeg er klar over at forskningsministeren ikke har dette
som sitt primære område, men forskningen på dette ligger
faktisk under statsråden som står og svarer. Og hvis man
lytter til forskningen, er den veldig klar på at et mye stør­
re uttak av unge hannbjørner ikke vil påvirke verken be­
standsmål eller utviklingen av bestanden. Observasjoner
lokalt -- som man også har sagt man skal høre på -- går vel­
dig klart på at det er en sterk konsentrasjon og en økning
i stammen og observasjonen av antall dyr.
Jeg vil i hvert fall henstille til statsråden at man tar dette
med tilbake, og at man lytter både til det forskningen sier,
og til lokale observasjoner, slik at ikke avstanden til for­
valtningen blir enda større enn den er, for den er stor nok
som den er.
Statsråd Tora Aasland [12:21:17]: Etter det jeg kjen­
ner til, arbeider Miljøverndepartementet nå med avgjørel­
sen. Hadde jeg visst hva konklusjonen var, hadde jeg selv­
følgelig brakt det med meg til Stortinget. Svaret kommer
altså i tide, før perioden for jakt er over, og jeg håper at
representanten er tilfreds med det svaret.
Når det gjelder bestandsmål og forskning omkring rov­
vilt, er det klart at forskningen har en betydning. Men
det er også viktig hva slags politiske vedtak som er gjort,
både i Soria Moria­erklæringen fra regjeringens side og
også i den grundige behandlingen som Stortinget har hatt
av rovviltforvaltningen. Der er det helt klare bestandsmål
som man ikke har nådd, bl.a. for bjørn.
Jeg tar selvfølgelig med meg nødvendigheten av å in­
formere om den forskningen som er. Men her er forsknin­
gen også et grunnlag for de rene politiske beslutningene
som selvfølgelig enhver regjering og ethvert storting må
ta.
Gunnar Gundersen (H) [12:22:19]: Jeg er glad for at
forskningsministeren bringer fram akkurat det argumen­
tet, for Stortinget sa også en rekke andre ting i sitt vedtak
rundt dette, og det brytes alt sammen. Det er veldig nyttig
å få snakke med en annen statsråd, så kanskje en får litt
fornuft i dette. Stortinget sa bl.a. at belastningen der den
hadde vært størst fra før, skulle bli mindre. Det er fullsten­
dig urealistisk, og man ser at det er en konsentrasjon i Hed­
mark. Hedmark har definitivt tatt sin del av belastningen.
Man sa også at todelt målsetting skulle opprettholdes. Det
skulle være beitebruk og rovvilt overalt. Det er også helt
urealistisk. Jeg mener at statsråden har forsømt sine plik­
ter i forhold til Stortinget med henblikk på å informere. Vi
håper også statsråden tar med seg inn i regjeringskollegiet
at det er på høy tid at vi får en debatt rundt rovvilt som er
bygd på realistiske forutsetninger. Det er faktisk det eneste
området hvor Stortinget aktivt har vedtatt en politikk som
reduserer livskvaliteten til enkelte mennesker i Norge.
Statsråd Tora Aasland [12:23:23]: Det er klart det
ligger en todelt målsetting i den saken som ble behand­
let av Stortinget i 2004, og det hviler da faktisk et ansvar
på dem som driver næring, ikke det at man aldri kan ute­
lukke helt at det kommer rovdyr, sånn er det, men man
må veie det ansvaret som næringsdriverne har, opp mot
de bestandsmålene som er satt også politisk. Og her er
det en enighet om at det skal være bestandsmål på både
ulv og bjørn. Ingen av dem er nådd, og da er det selv­
følgelig, som representanten er inne på, viktig å ha gode
regionale dialoger, gode regionale forvaltninger og god ut­
øvelse både av næringspolitikken og av den overordnede
rovdyrpolitikken.
S p ø r s m å l 9
Fra representanten Ketil Solvik­Olsen til miljø­ og
utviklingsministeren:
«Fremskrittspartiet har lenge kritisert regjeringens
plan om CO 2 ­rensing på Kårstø for å være sløsing med
skattebetalernes penger. Vi har ønsket fullt fokus på test­
anlegget på Mongstad, i tråd med råd fra Gassnova. Det
er brukt over en halv milliard kroner på utredninger
rundt Kårstø, men for 2011 bevilges null kroner. Det er
oppløftende.
Vil regjeringen nå skrinlegge Kårstø­prosjektet inn­
til erfaringene fra Mongstad tilsier at fullskala CO 2 ­ren­
sing er et teknologisk og økonomisk fornuftig tiltak for å
kutte globale CO 2 ­utslipp?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til olje­ og
energiministeren som rette vedkommende, men er utsatt
til neste spørretime.
Spørsmålene 10 og 11 er besvart tidligere i spørreti­
men.
13. okt. -- Ordinær spørretime
244 2010

S p ø r s m å l 1 2
Svein Harberg (H) [12:24:22]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til forsknings­ og høyere utdan­
ningsministeren -- kanskje denne gang enda mer på egen
banehalvdel:
«I trontalen sier regjeringen at det blir avgjørende å
satse på kvalitet og god utnyttelse av ressursene i universi­
tets­ og høyskolesektoren. Stortinget har vedtatt en ny læ­
rerutdanning med økt faglig fordypning. Det var betryg­
gende at departementet la til grunn minimum 20 studenter
ved oppstart av de nye lærerutdanningene. Allerede tidlig
i sommer ble det gitt dispensasjoner fra dette.
Mener virkelig statsråden at disse dispensasjonene er
i tråd med trontalen og Stortingets ønske om å sikre et
kvalitativt tilbud til våre fremtidige lærere og elever?»
Statsråd Tora Aasland [12:25:10]: Departementet
har alt fra høsten 2008 hatt tett kontakt med institusjonene
som tilbyr de nye grunnskolelærerutdanningene. Gjennom
en god og nødvendig dialog med lærestedene har vi av­
klart forutsetningene for å tilby utdanningene. Det har vært
viktig å vurdere regionens behov for lærere i skolefagene
og på de ulike årstrinnene.
I rundskriv av 20. november 2009 uttalte departemen­
tet:
«Dersom søkertallene til en utdanning tyder på at
det blir mindre enn 20 studenter i et kull, må styret ved
hver enkelt institusjon vurdere om det er faglig og øko­
nomisk forsvarlig å sette i gang studietilbudet. I en slik
situasjon skal departementet kontaktes for eventuelt å
godkjenne et lavere opptak.»
Det reelle tallet på kvalifiserte søkere var uklart fram
til slutten av sommeren. Primærsøkere har frist til 1. juli
med å sende inn vitnemål, og utfallet av «Restetorget» i
slutten av juli har også betydning for opptaket.
På det tidspunkt da det måtte tas beslutning om even­
tuelt å trekke studietilbud fra Samordna opptak, var det
tre institusjoner som sto i fare for å få færre enn 20 stu­
denter til ett av sine tilbud. To av de tre institusjonene
hadde til sammen flere enn 20 kvalifiserte søkere til hver
av grunnskolelærerutdanningene dersom man tok hensyn
til deltidstilbud og desentraliserte tilbud. Departementet
har hatt tett kontakt med disse tre institusjonene. Læreste­
dene så nøye på hvordan utdanningstilbudene kunne gjø­
res mer fleksible og nettbaserte, være samlingsbaserte og
ses i sammenheng med tilbud ved andre institusjoner. Etter
grundige faglige og økonomiske vurderinger mente insti­
tusjonene at det var forsvarlig å gi tilbudene. Årets opptak
var det første i en lærerutdanning med helt nye faglige og
pedagogiske krav. Det var derfor ønskelig å vinne faglige
erfaringer. Institusjonene hadde også tilbud i regioner der
det er stort behov for rekruttering av lærere. Departementet
besluttet derfor å godkjenne at tilbudene kunne gis.
Jeg vil ved opptaket til neste kull, altså høsten 2011,
holde fast på at det bør være flere enn 20 studenter til
hvert årskull i de to grunnskolelærerutdanningene for å
sikre faglig kvalitet, faglig bredde og økonomisk bære­
kraft. Erfaringene fra opptaket i år viser at det for flere
av institusjonene kan bli utfordrende å tilby begge de nye
grunnskolelærerutdanningene fullt ut dersom ikke rekrut­
teringen blir styrket, og jeg vil tillegge: dersom man ikke
inngår i et tettere samarbeid med hverandre. Behovet for
ytterligere konsentrasjon og arbeidsdeling innenfor lærer­
utdanningen vil bli jevnlig vurdert. De institusjonene med
kritisk lav søkning må arbeide hardt for å få et forsvarlig
antall studenter, og dette vil vi ha nær dialog med læreste­
dene om. Det er viktig å vurdere nye rekrutteringstiltak,
bruk av samlingsbasert undervisning, nettbasert undervis­
ning og økt regionalt samarbeid. Denne prosessen kan
medføre at noen institusjoner ser at det ikke er grunnlag for
å gi begge tilbudene i 2011, eller gi et tilbud desentralisert
eller annethvert år.
Det er nedsatt en følgegruppe som skal bidra til å sikre
at kvalitetskravene her kan realiseres, og jeg vil legge
stor vekt på de vurderingene som Følgegruppen gir i sine
rapporter til departementet.
Svein Harberg (H) [12:28:17]: Jeg takker statsråden
for svaret. Det var veldig oppklarende. Vi har hatt kontakt
med departementet for å finne ut hvor 20 var fastsatt som
et mål. Men vi har ikke greid å få svar på hvor mange
som hadde fått dispensasjon, og hvor mange studenter det
var, tross mange forsøk på å innhente den informasjonen.
Nå oppfatter jeg at det er tre steder, og at en gjennom å
ta med alle typer studenter kanskje greier å oppnå et tall
som høres forsvarlig ut.
Jeg har lyst til å sitere noe som står like foran det stats­
råden siterte om de nasjonale rammene. Der står det: «Et
variert og godt fagtilbud for studentene forutsetter et til­
strekkelig antall studenter i hvert kull» -- og da snakker
en vel om tilstedeværelse. Det står videre at det «kan ikke
være mindre enn 20 studenter». Disse andre studentgrup­
pene som er tatt med, kan de være med og sikre denne
kvaliteten, da?
Statsråd Tora Aasland [12:29:18]: Ja, de kan det, så
sant den enkelte institusjon ser det desentraliserte tilbudet
eller deltidstilbudet i sammenheng med fulltidstilbudet til
studentene. Alle disse tre institusjonene har over 20 hvis
man ser på kombinasjonen av deltidsstudenter og heltids­
studenter når det gjelder det totale tallet. Vi har da ganske
riktig presisert at dette er viktig. Jeg kommer til å følge det
opp svært nøye. Men det er altså lagt opp slik at styrene
foretar denne vurderingen, og at vi i samråd med styrene
eventuelt gir dispensasjon.
Jeg kan forsikre representanten om at jeg kommer til å
være meget streng på dette, og jeg vil igjen legge vekt på
at én ting er å klare det alene, en annen ting er å se mulig­
heten for og nødvendigheten av et tettere regionalt samar­
beid mellom institusjonene, slik at man i fellesskap, f.eks.
to og to institusjoner, kan tilfredsstille de faglige kravene.
Svein Harberg (H) [12:30:26]: Utdanningskomiteen
har vært på komitéreise og var bl.a. i Canada. Der hørte vi
noen spennende uttalelser om hvordan det var å opprette
nye tilbud. Det ble sagt at jo, de kunne opprette nye til­
bud på universiteter og høyskoler, men skulle de ha stat­
13. okt. -- Ordinær spørretime 245
2010

lig støtte til det, måtte de vise til at dette var tilbud som
trengtes rundt i samfunnet, og at det var kvalitativt godt.
Det hadde jo vært spennende å sjekke ut i denne sam­
menheng også om det kanskje var færre steder som skul­
le utdanne disse studentene. Men jeg blir beroliget av det
som statsråden sier her nå. Jeg er veldig glad for at hun
sier at dette vil hun følge nøye -- og regner med at det
også er på bakgrunn av det som står i trontalen om effek­
tiv ressursutnyttelse på studiestedene og gode studiemiljø,
for det er en utfordring når de blir så få. Så hvis statsrå­
den lover meg at det skal hun følge opp og være streng
på, har vi en felles forståelse og agenda i denne saken.
Statsråd Tora Aasland [12:31:17]: Jeg er jo veldig
glad for at vi har fått en generelt sett sterk økning i søk­
ningen til den nye grunnskolelærerutdanningen, når vi ser
landet under ett. Det som er utfordringen, er å kunne tilby
det over hele landet. Jeg er sikker på at representanten også
ser verdien i at vi har tilbud f.eks. på steder som er langt
unna de store byene. Og det er noen av disse stedene det
er snakk om i de tre institusjonene vi nå har gitt dispen­
sasjon. Det er ikke mange tilbud, og det er lange avstan­
der, slik at det er viktig å holde oppe et tilbud og å gjøre
alt vi kan for å støtte det faglig.
Jeg kan love at jeg kommer til å følge strengt og nøye
med når det gjelder dette viktige kravet, enten det hand­
ler om tettere regionalt samarbeid eller det kommer til å
handle om eventuelt å ta andre typer beslutninger når man
søker om dispensasjon. Det er viktig for meg at det faglige
grunnlaget er sterkt og godt.
S p ø r s m å l 1 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor
Sigbjørn Utsogn til kulturministeren, vil bli tatt opp av
representanten Åse Michaelsen.
Åse Michaelsen (FrP) [12:32:38]: Jeg ønsker å stille
et spørsmål til kulturministeren:
«Mandal kommune har satset stort for å lage et lands­
delskulturhus. Det er gjort et grundig forarbeid med tanke
på å få et så godt anlegg som overhodet mulig. Prosjektet
«Buen» er ett av fire prosjekt som departementet viet en
større interesse i budsjettet for 2010. Derfor er det med
stor undring at vi nå ser at regjeringens kulturbyggsatsing
ikke står i forhold til det å ikke ville bevilge midler over
statsbudsjettet.
Hvorfor har statsråden valgt å ikke tilgodese dette
prosjektet, når kommunen har gjort det rette på alle plan?»
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:33:18]: I budsjett­
proposisjonen for 2010 var kulturhuset Buen i Mandal lis­
tet opp blant 39 planer og prosjekter for kulturbygg som
ikke ble prioritert i statsbudsjettet for 2010 -- altså som
ett av 39. Departementet presiserte den gangen at listen
var en illustrasjon på hvilke tiltak som hadde søkt statlige
tilskudd.
I budsjettet for 2011 har regjeringen foreslått
163 mill. kr under denne posten, som går til nasjonale kul­
turbygg. Dette er en økning på 5,1 mill. kr fra 2010. Hvert
år mottar vi et stort antall søknader om tilskudd fra denne
budsjettposten. Søknadsstrømmen er langt større enn de
årlige bevilgningene på posten. Dette innebærer at de aller
fleste søknader, deriblant for kulturhuset Buen i Mandal,
ikke blir innvilget.
Tilskudd til byggeprosjektene gis vanligvis over flere
år og er i samsvar med framdriften i prosjektene. I de aller
fleste tilfellene gir departementet tilsagn om tilskudd ut­
over budsjettåret, slik at det samlede tilskuddet fra denne
posten blir avklart. I likhet med tidligere år har Kulturde­
partementet i budsjettforslaget for 2011 prioritert tilskudd
til allerede vedtatte prosjekter for å sikre framdriften av
disse, framfor tilskudd til nye prosjekter. Nærmere 40 pst.
av bevilgningsforslaget på posten Nasjonale kulturbygg
går til Kilden Teater­ og konserthus for Sørlandet i Vest­
Agder fylke. Av denne potten totalt går altså 40 pst. til fyl­
ket Vest­Agder. Det som er tilleggsforslaget til et nytt na­
sjonalt kulturbygg, som ble foreslått i budsjettproposisjo­
nen for 2011, er kulturhistorisk senter i Arendal. Det var
det eneste bygget som fikk nytt tilsagn i budsjettet som vi
nettopp har lagt fram.
I museumsmeldingen opplyste departementet at ord­
ningen med tilskudd til nasjonale kulturbygg vil bli inn­
rettet slik at museumsprosjekter kan bli vurdert, forutsatt
at den resterende delen av finansieringen ordnes regionalt
og lokalt. Med utgangspunkt i dette har departementet
prioritert, som jeg tidligere sa, ett nytt bygg for 2011.
Den alt vesentlige delen av tilskudd til nasjonale kul­
turbygg de nærmeste årene vil gå til prosjekter som al­
lerede har fått tilsagn om tilskudd etter 2011. Til Kil­
den Teater­ og konserthus for Sørlandet gjenstår det å
bevilge 253 mill. kr i årene etter 2011. Til Aust­Agder
kulturhistoriske senter gjenstår det å bevilge 76,8 mill. kr.
Åse Michaelsen (FrP) [12:35:52]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Nå er det nå sånn at statsrådens egen statssekretær ut­
talte til Lindesnes avis at det først og fremst også var nær­
heten til Kristiansand -- noe som statsråden kanskje også
bekrefter i forhold til at 40 pst. av midlene går til Kilden.
Men så er dette noe annet. Dette har vært en del av det
området som regjeringen både gjennom Soria Moria og på
andre områder har uttalt at de vil satse på -- dette med å ha en
breddekultur, et landsdelskulturhus i regioner. Vest­Agder
består av tre regioner: Lista­regionen, Lindesnes­regionen
og Kristiansand­regionen. En kan se det sånn at når en re­
gion igangsetter tungt arbeid, kvalitativt veldig godt arbeid
i alle ledd -- en har arkitektkonkurranse, kjøper den beste
tomten i kommunen, osv. osv. -- og går ut og forskutterer, er
det kanskje litt rart at en nå får signal om at en sannsynligvis
ikke ville kunne få midler. Stemmer dette?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:37:01]: Hvilke pro­
sjekter som får tilsagn, avgjør vi i hvert enkelt budsjett.
Jeg møtte selv en del lokalpolitikere fra Mandal for en tid
tilbake, og de spurte meg om de kunne få et signal. Da sa
jeg: Nei, dere får ingen signal. Man får signal når budsjet­
13. okt. -- Ordinær spørretime
246 2010

tet legges fram -- da er det ja eller nei. De aller fleste som
har søkt, får nei.
Det er 39 prosjekter på denne listen, slik at det å få
tilsagn over denne posten er en krevende oppgave. Det
er mange gode forslag som ikke får tilsagn om en statlig
medfinansiering av kulturbygg. Det betyr ikke at forslaget
ikke er godt, men det betyr at vi må se dette innenfor en
helhetlig ramme. Sørlandet totalt sett -- hvis en også reg­
ner med Rogaland -- kommer veldig godt ut og henter ut
store midler fra budsjettposten Nasjonale kulturbygg.
Jeg har også en liste med flere andre forslag det har
vært søkt om. Jeg var senest i Fredrikstad for noen dager
siden og ga samme beskjed der. Det er klart det er mange
som er skuffet og som ønsker penger. Men vi må prioritere
hardt når det gjelder hvilke som får status som Nasjonale
kulturbygg og får bevilgninger over denne posten.
Åse Michaelsen (FrP) [12:37:59]: Jeg ser at i Aften­
posten i går skrev professor Anne­Brit Gran følgende:
«En veldig stor andel av kulturbudsjettet går til de
tunge institusjonene, til teater og opera, som har et be­
grenset publikum og som ikke virker veldig inklude­
rende.»
Dette skriver altså professor ved BI Anne­Brit Gran.
Videre påpeker hun at det gjøres ingen nye, «store grep
som kunne endre på det grunnleggende i fordelingen» fra
departementet. Og videre: «Man ser heller ikke noen syste­
matisk satsing på mangfold her, og inkluderingen overlates
til institusjonene selv.»
Er ikke støtte til et slikt hus viktig for å nå ut til andre
grupper, nettopp fordi det er litt annerledes enn konserter
og opera, som kanskje når ut til en litt mer snever gruppe
enn et slikt breddekulturhus gjør?
Statsråd Anniken Huitfeldt [12:38:59]: Min påstand
er vel at de som i dag får støtte over posten Nasjonale kul­
turbygg, er kulturhus som bidrar til å nå et bredt publikum.
Kilden er ett eksempel på det. Aust­Agder Kulturhisto­
riske Senter er et annet eksempel. Kulturkvartalet i Bodø
er et eksempel på et kulturbygg som vil nå ut til en bred
befolkning, Science Center Østfold likeså. Så jeg føler at
dette perspektivet, at man skal nå ut til et bredt publikum,
er veldig godt ivaretatt med de sju postene som i dag får
støtte over posten Nasjonale kulturbygg.
S p ø r s m å l 1 4
Ivar Kristiansen (H) [12:39:54]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til fornyings­, administrasjons­
og kirkeministeren:
«Jeg har tatt opp situasjonen for foretak som kan bli ut­
konkurrert av statens tjenesteyter Ehandel.no. Statsråden
svarer at Ehandel.nos virksomhet ikke er i strid med kon­
kurranseloven, på tross av at staten her har skapt en betyde­
lig konkurransevridning, som kan true både andre selska­
per og statens eget formål med å styrke e­handelstjenesten.
Hva vil statsråden foreta seg for å hindre at stats­
støtten som kanaliseres fra Direktoratet for forvaltning
og IKT, ikke vil virke konkurransevridende og samtidig
ødeleggende for andre selskap?»
Statsråd Rigmor Aasrud [12:40:44]: En rapport fra
Statens senter for økonomistyring viser at gjennom økt
bruk av elektronisk handel vil samfunnet kunne spare
opptil 4 mrd. kr i løpet av en tiårsperiode. Det er der­
for nødvendig at vi reduserer terskelen for offentlige
virksomheter for å ta i bruk elektronisk handel.
For å gi offentlige oppdragsgivere et tydelig insentiv
for å ta i bruk elektroniske verktøy i anskaffelsesproses­
sen besluttet derfor Stortinget i statsbudsjettet for 2010 å
bevilge 19 mill. kr til økt satsing på elektronisk handel.
Dette er et ledd i regjeringens femårige satsing på økt
bruk av elektroniske løsninger. Til grunn for den økte be­
vilgningen lå en forutsetning om at Ehandelsplattformen
i større grad skulle finansieres sentralt. Støtten koordine­
res gjennom Direktoratet for forvaltning og IKT, som for­
valter avtalen om drift av Ehandel.no og den offentlige
Ehandelsplattformen.
Jeg kan derfor ikke se at like mange offentlige virk­
somheter hadde kommet i gang med elektronisk handel
hvis vi ikke hadde hatt valgt den løsningen som nå blir
kritisert. I de landene som er kommet lengst på elektro­
nisk handel i Europa, har man valgt en tilsvarende strate­
gi som i Norge, altså å operere med en felles e­handels­
plattform. Bakgrunnen for dette er at det bl.a. er mangel
på standardisering.
Flere ulike plattformer vil gjøre det vanskelig å få opp
bruken av elektronisk handel, noe ingen vil være tjent med.
Difi jobber imidlertid kontinuerlig med standardisering,
slik at det i framtiden ikke skal være nødvendig med en
felles plattform.
For å åpne for en bredt anlagt dialog med norske
og europeiske e­handelstjenesteleverandører ble konkur­
ransen om en ny operatør av Ehandelsplattformen kunn­
gjort og gjennomført i overensstemmelse med anskaffel­
sesregelverket og prosedyren i konkurransepreget dialog.
Capgemini ble tildelt avtalen fordi de leverte det øko­
nomisk mest fordelaktige tilbudet. Da Difi utlyste kon­
kurransen om å være operatør av Ehandelsplattformen,
ble det presisert i anbudsdokumentet at sentralfinansie­
ring kunne bli aktuelt. Støtten var derfor en del av av­
talen som det ble konkurrert om. Det var for øvrig en
konkurranse der alle kvalifiserte leverandører av e­han­
delsplattformer hadde anledning til å legge inn tilbud.
Med andre ord kunne også Prosjektservice, som det i
disse dager har vært en del presseoppslag om, lagt inn
anbud.
Representanten Kristiansen spør om hvordan jeg vil
forhindre konkurransevridning. Svaret er at vi hadde en
konkurranse da anbudet ble lagt ut, og vi ønsket én le­
verandør av plattformtjenester. Anbudskonkurransen førte
nødvendigvis til at de som tapte denne kampen, eller som
ikke valgte å delta, ikke får levert den tjenesten på samme
vilkår som den som vinner.
Jeg mener at vi har lagt opp til et godt system som gjør
at vi kan øke e­handelen i framtiden, og det har vært det
viktigste for oss i denne saken.
13. okt. -- Ordinær spørretime 247
2010

Ivar Kristiansen (H) [12:43:46]: Jeg takker for svaret,
men jeg synes ikke statsråden svarer på verken spørsmålet
eller utfordringen. Dette handler ikke om at eksempelvis
Prosjektservice i Sulitjelma, som hennes forgjenger og tid­
ligere statsråd trykket til sitt bryst, ikke la inn anbud på sta­
tens egen nettportal. Tvert imot var poenget å styrke kon­
kurransen og la Prosjektservice og andre bli konkurrenter
til nettopp e­handel og den løsningen som staten går for.
Og det at man har bevilget 19 mill. kr fra statens side, var
ikke for å skape et monopol som kan bidra til å ta livet av
den konkurransen og den oppmuntringen som må til for å
få på plass konkurranse, mer effektivisering og gevinst.
I det som er statens suverent største innkjøpssituasjon,
nemlig å bidra til å effektivisere rundt innkjøp i Norge
på mer enn 300 mrd. kr, er det man gjør nå, å bidra in­
direkte ved å gi støtte til dem som velger ett spesielt sel­
skap, gi fortrinn her, og så tar man livet av det som er av
konkurranse.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:44:52]: Jeg er ikke enig
i representanten Kristiansens analyse. Ehandelsplattfor­
men er et offentlig tilbud, men inn mot den Ehandels­
plattformen er det en rekke leverandører som leverer tje­
nester. I dag er det 62 offentlige virksomheter som bruker
Ehandelsplattformen. Av disse 62 offentlige virksomhete­
ne er det kun to som bruker Capgemini, som driver Ehan­
delsplattformen -- de andre bruker andre leverandører som
da leverer tjenester inn mot Ehandelsplattformen. Hvis vi
skulle hatt det som representanten Kristiansen foreslår,
måtte vi sagt i stortingsdokumenter at vi skulle oppret­
tet flere e­handelsplattformer. Det mener jeg hadde vært
uklokt. Det hadde ikke bidratt til at vi hadde fått økt bruk
av elektronisk handel, som er målet.
Ivar Kristiansen (H) [12:45:47]: Jeg blir bare mer og
mer uenig i statsrådens resonnement, som bidrar til å ta
livet av det som kunne blitt resultatet til slutt, og som var
ønsket fra Stortinget: en mer effektiv innkjøpsprosedyre,
og noe som kan gi råd og veiledning. Dette må i beste fall
være frontkollisjon med norsk konkurranselov. Dette har
utviklet seg nå i løpet to uker. Vi ser eksempelvis at Pro­
sjektservice allerede nå har mistet to kunder som henviser
til at de blir stimulert av staten med opptil 200 000 kr, for
å velge statens egen løsning. Dette styrker ikke konkur­
ransen, og dette er frontkollisjon med norsk konkurranse
og internasjonal konkurranselovgivning.
Så mitt spørsmål til statsråden til slutt er om hun i
det hele tatt er interessert i å finne løsninger som ut­
vikler konkurranse på dette området, i stedet for å kvele
konkurransen.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:46:43]: Som jeg sa, er
jeg opptatt av at vi skal ha en e­handelsplattform i Norge.
Det har også Stortinget sluttet seg til. Vi orienterte Stor­
tinget i fjor om at vi skal bruke penger på å opprette en
e­handelsplattform, Ehandel.no. Så er det opp til mange
leverandører å bli med og levere tjenester inn i den Ehan­
delsplattformen. Men inntil det er etablert internasjonale
standarder som gjør at vi eventuelt kan gå mellom de for­
skjellige e­handelsplattformene, holder jeg fast ved at det
er fornuftig at vi har en e­handelsplattform som det offent­
lige kan bruke. Men det er fritt fram for alle som leverer
innkjøpsrutiner og e­handelssystemer, å bruke den platt­
formen. Heldigvis er et mange andre firmaer som leverer
tjenester og bruker Ehandelsplattformen i sitt arbeid.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ha­
rald T. Nesvik til fiskeri­ og kystministeren, vil bli be­
svart av fornyings­, administrasjons­ og kirkeministeren
på vegne av fiskeri­ og kystministeren.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:47:56]: Jeg er glad for
at noen kan svare på spørsmålet mitt, og jeg har følgende
spørsmål:
«Det pågår nå forhandlinger mellom Norge og EU på
den ene siden og Island på den andre siden om fastsettel­
se av den kvoten makrell som Island skal kunne ta i Nord­
sjøen. Dette ser ut til å være svært krevende forhandlinger
all den tid at det kan se ut som om Island har urealistisk
høye forventninger til det de kan ta ut av den gjeldende
makrellbestanden.
Kan statsråden redegjøre for i hvor stor grad Norge og
EU har felles strategi i disse forhandlingene, og hvilke
tiltak vil bli iverksatt dersom forhandlingene strander?»
Statsråd Rigmor Aasrud [12:48:37]: La meg først be­
gynne med å oppklare noen unøyaktigheter i spørsmålet.
Makrellforhandlingene denne uken foregår mellom fem
parter. Norge, EU, Island og Færøyene er kyststater til
bestanden, mens Russland deltar som fjernfiskenasjon og
medlem av Den nordøstatlantiske fiskerikommisjon. Mak­
rellbestanden har utbredelse langs det meste av den euro­
peiske atlanterhavskysten samt i store deler av Norske­
havet. Dette gjelder altså ikke et islandsk fiske i Nordsjøen.
Forhandlingene dreier seg om å etablere et helhetlig og
langsiktig forvaltningsregime. Hensikten er å sikre bære­
kraftig høsting av bestanden, forutsigbarhet for partene og
høyest mulig samlet utbytte over tid. Prosentmessig for­
deling av andeler i bestanden, i tillegg til adgang til hver­
andres soner, er de viktigste elementene i forhandlingene
om en avtale.
Det stemmer, som representanten Nesvik sier, at det
er svært krevende forhandlinger. Og siden de pågår akku­
rat i disse dager, vil det være uklokt å gå inn på detaljer
i den norske forhandlingsstrategien. Vi har, sammen med
EU, reagert på islandske krav som vi mener er urealistisk
høye, og som mangler vitenskapelig begrunnelse. Vi har
også reagert på at både Island og Færøyene i år har be­
vilget seg store økninger i egne kvoter som kan fiskes i
egne økonomiske soner. Vi ønsker en balansert og helhet­
lig avtale, men vil ikke la oss presse til en løsning som
en følge av andre parters uansvarlige opptreden underveis.
Jeg kan forsikre om at det er nær kontakt mellom Norge
og EU i denne saken, bl.a. på bakgrunn av at vi tidligere i
år inngikk en bilateral avtale med EU om nettopp makrell.
13. okt. -- Ordinær spørretime
248 2010

Jeg vil ikke forskuttere mulige konsekvenser dersom vi
ikke lykkes med å komme til enighet i denne runden. Men
arbeidet for en løsning må fortsette, da et fiske på uansvar­
lige nivåer vil være skadelig for bestanden og ulønnsomt
for alle parter på sikt.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:41]: Jeg kan forsikre
statsråden om at jeg kjenner veldig godt til hvilke parter
som i dag sitter og forhandler. Jeg kan også forsikre statsrå­
den om at jeg har satt meg inn i problemstillingene knyttet
til dette, så man kan slippe å være belærende i svaret.
Bakgrunnen for at jeg henviser til Island og de forhand­
lingene som går mot Island, er nettopp den særbiten knyttet
til det høye kravet som Island har lagt på bordet i forbin­
delse med dette. Det er det saken dreier seg om. Det dreier
seg ikke om Russland som den ene parten eller Færøyene
som den andre, selv om også Færøyene har relativt høye
forventninger til hva de skal kunne ta ut av bestanden.
Det er Stortinget som vedtar fiskeriavtalene. Det er
denne sal som skal vedta det -- det er ikke regjeringen. Re­
gjeringen forhandler på vegne av det norske folk, og så er
det Stortinget som vedtar avtaler som Norge inngår med
andre land på fiskerisiden.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende, og jeg gjen­
tar spørsmålet: Finnes det noen felles strategi med EU,
eller er det bare konsultasjoner? Er det en klar strategi om
hva vi ønsker å oppnå?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:51:51]: Som jeg sa, har
Norge hatt nær kontakt med EU i den saken, nettopp fordi
vi har inngått en bilateral avtale med EU om fordeling av
nettopp makrell. Derfor har det vært nær kontakt mellom
Norge og EU i denne saken. Vi er opptatt av at vi skal ha et
vitenskapelig grunnlag for eventuelle endringer i avtalen. I
disse dager pågår det forhandlinger, og det er også avsatt tid
til en ny forhandling i løpet av november. Vi får håpe at det
går an å finne en god løsning som alle parter kan akseptere.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:52:30]: Det er stor for­
skjell på å ha nær kontakt med EU og hvorvidt man har en
felles strategi med EU og hva man ønsker skal være målet
når avtalen er utgått, men jeg forstår at man ikke vil gi noe
nærmere svar på det, og det får vi akseptere -- og ta det i
andre fora. Norge har ensidig innført bl.a. et landingsfor­
bud for makrell, nettopp i forbindelse med det som har
å gjøre med uenighet knyttet til kvotene. Spørsmålet mitt
til statsråden er da: Har man gjennom disse såkalte nære
kontaktene eller de jevnlige kontaktene med EU tatt opp
dette: Vil EU også sørge for at man innfører landingsfor­
bud knyttet til dette, slik at man har en felles front mot
dette fisket? Man er jo relativt enig om hva som er den
felles bestanden og biomassen som er knyttet til makrel­
len. Det man er uenig om, er hvor mye hvert enkelt land
skal kunne ta ut av den biomassen. Hvis noen tar ut mer,
så må andre ta ut mindre. Vil Norge da ta ut mindre av sin
del hvis Island tar ut for mye?
D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her gjeninntatt pre­
sidentplassen.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:53:39]: Når det gjelder
landingsforbudet, har vi i Norge en lovhjemmel for å ha
et landingsforbud, slik representanten Nesvik sier. Jeg har
forstått at EU ikke har den samme lovgivningen og samme
adgangen til det, men at næringen har avstått fra å kjøpe
fisk fra Island og Færøyene i forbindelse med den situa­
sjonen som har oppstått, slik at det for så vidt har fungert
på en noe tilsvarende måte. Men EU har altså ikke samme
lovhjemmel som man har i Norge.
Så er jeg enig i at det er viktig at man har god kunn­
skap om bestanden, slik at det ikke skjer et for stort uttak.
Om Norge skal endre på sine kvoter og sitt uttak, vil jo
være en del av det som det skal forhandles om, og som vi
må komme tilbake til når forhandlingene er avsluttet.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:54:35]
Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hen­
delser i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjons­
kontor for helsepersonell
Presidenten: Etter reglementet har statsråden en tale­
tid begrenset til 1 time. Presidenten har grunn til å tro at
kanskje ikke hele tiden blir brukt.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:55:02]: I
et land der helsetjenestene tilføres så mye ressurser som
i Norge, skal vi pasienter og brukere kunne forven­
te høy kvalitet og ikke behøve å være bekymret for om
behandlingen påfører oss unødige skader.
Pasienterfaringsundersøkelser viser også at flertallet av
pasientene er godt fornøyd med tjenestene de mottar ved
sykehusene våre. Allikevel har vi eksempler på uønskede
hendelser der pasienter har blitt utsatt for unødig og uak­
septabel risiko. Internasjonale undersøkelser anslår at om
lag 10 prosent av alle som blir innlagt i sykehus, skades
unødig av den behandlingen som blir gitt. Selv om vårt
helsevesen rangerer blant verdens beste, må vi gå ut fra at
norske tall ikke er vesentlig bedre enn dette.
Uønskede hendelser er selvfølgelig først og fremst tra­
gisk for dem som rammes, men vil også bidra til å svek­
ke omdømmet og befolkningens tillit til sykehusene våre.
Selv om vi aldri vil komme dit at det ikke skjer feil, vil
arbeidet med å gjøre tjenestene trygge, tilgjengelige og av
god kvalitet være en av de viktigste oppgavene i tiden som
kommer.
Det er særlig tre hendelser som har fått oppmerksom­
het det siste året og som er bakgrunnen for denne redegjø­
relsen: Det er sakene vedrørende håndtering av ventelis­
tene ved Vestre Viken helseforetak, kreftoperasjoner ved
Nordlandssykehuset Helseforetak og situasjonen ved Sta­
tens autorisasjonskontor for helsepersonell. Det har også
vært andre alvorlige hendelser som har gjort inntrykk og
som har ført til tiltak på systemnivå. Jeg ønsker i dag å gi
en oppdatering av status for de nevnte sakene, og deretter
redegjøre for hvilke tiltak jeg har iverksatt og vil iverkset­
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
249
2010

te for å styrke arbeidet med kvalitet og pasientsikkerhet i
helsetjenesten.
I januar i år ble Helse­ og omsorgsdepartementet kjent
med påstander om flere brudd på rutinene for venteliste­
håndtering og pasientoppfølging ved kirurgisk avdeling
ved Sykehuset Asker og Bærum. Vestre Viken helsefore­
tak varslet Helsetilsynet i Oslo og Akershus om saken i
desember i fjor.
I sin interne revisjon konkluderte Vestre Viken bl.a.
med at pasienter ikke var kalt inn til kontroller og opp­
følging når de skulle, at datoer for behandlingsfrist var
endret, og at mange pasienter ikke hadde fått tilstrekkelig
informasjon om sine rettigheter. Saken ble politianmeldt
25. januar i år, og politiet tok den 16. juli ut foreløpig sik­
telse mot Vestre Viken helseforetak for ikke å ha organi­
sert virksomheten slik at helsepersonell kan gi forsvarlig
helsehjelp.
Da jeg ble kjent med påstandene om brudd på rutiner,
ba jeg umiddelbart Helse Sør­Øst redegjøre for de faktis­
ke forholdene for å forsikre meg om at alle nødvendige
tiltak var iverksatt for å avklare årsaker og rette opp feil.
For å avklare om hendelsene ved Vestre Viken helse­
foretak kunne være uttrykk for systemsvikt i flere helse­
foretak, stilte jeg i foretaksmøtene med de regionale helse­
foretakene i januar krav om at alle helseforetakene skulle
gjennomgå sine rutiner for håndtering av henvisninger. I
denne gjennomgangen ble det ikke gjort funn som tilsa at
det forelå systematisk manipulering av behandlingsfrist.
Et stort antall saker er gjennomgått i alle regionene, og
det viser seg at fristdatoen er endret i 0,07--1,5 pst. av
tilfellene.
Jeg er kjent med at Helse Sør­Øst har hatt og fortsatt har
tett oppfølging i Vestre Viken­saken. Helse Sør­Øst har in­
formert meg om at alle berørte pasienter i ventelistesaken
er fulgt opp. Styret i Vestre Viken har vedtatt planer for å
sikre at henvisninger behandles i samsvar med regelverket.
Vestre Viken har iverksatt flere tiltak for å unngå fremti­
dige fristbrudd, bl.a. har avdelingen ved Bærum sykehus
fått flere ressurser, det har vært utvidet opplæring i bruk
av elektronisk pasientjournal og forbedring av skriftlige
rutiner for håndtering av henvisninger.
Vestre Viken er godt i gang med å gjennomføre en
handlingsplan som bygger på anbefalinger og funn fra de
gjennomførte revisjonene samt på observasjoner og ana­
lyser som er gjort i saken. Handlingsplanen har et todelt
siktemål: Den skal vise hvilke forhold som korrigeres ved
kirurgisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum. I til­
legg skal den vise hvordan erfaringene fra kirurgisk av­
deling skal brukes til læring og forbedring i alle deler av
Vestre Viken.
Handlingsplanen har fokus på å etablere og sikre gode
arbeidsprosesser fra henvisningen er mottatt og vurdert, til
behandlingen er gitt. Den inneholder også tiltak for forbed­
ring av intern styring og kontroll. Ansatte skal sikres opp­
læring i vurdering, prioritering og innkalling av pasienter.
Handlingsplanen følges opp av styret i helseforetaket gjen­
nom månedlige rapporteringer fra administrerende direk­
tør til styret. De fleste av tiltakene i den omtalte handlings­
planen skal være fullført innen utgangen av januar 2011.
Helse Sør­Øst har videre forsikret om at funn og tiltak i
revisjonsrapporten skal spres til hele foretaksgruppen for
bl.a. å sikre at læringseffekten utnyttes ved god spredning
av erfaringene fra ventelistesaken ved Vestre Viken.
Den andre saken jeg vil redegjøre for, gjelder Nord­
landssykehuset helseforetak. Det er blitt kjent at pasien­
ter er blitt operert for kreft i lever og bukspyttkjertel ved
Nordlandssykehuset i Bodø i strid med Helse Nords ret­
ningslinjer for slike operasjoner. Det ble stilt spørsmål om
kvaliteten på behandlingen bl.a. fordi det i ettertid viste
seg at noen av pasientene ikke hadde kreft.
I oppdragsdokumentet for 2009 ble de regionale helse­
foretakene bedt om å gjennomgå hvilke enheter som utfø­
rer kreftoperasjoner. I sin tilbakemelding i årlig melding
for 2009 rapporterte Helse Nord RHF at den kirurgis­
ke behandlingen av ulike kreftformer var sentralisert fra
2005. Kreft i lever og bukspyttkjertel skal etter retnings­
linjene bare behandles ved Universitetssykehuset Nord­
Norge i Tromsø.
Styret i Nordlandssykehuset vedtok i juli at arbeidet
med styrket pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsar­
beid skal være de viktigste tiltakene for å gjenopprette til­
liten til sykehuset. Som oppfølging av dette vedtok styret
i september en tipunkts tiltaksliste med bl.a. tiltak for le­
delsesutvikling med fokus på pasientsikkerhet, innføring
av pasientsikkerhetsvisitter, bruk av sjekklister og lokale
kvalitetsindikatorer.
Den siste saken jeg ønsker å redegjøre for, dreier seg
om forhold ved Statens autorisasjonskontor for helseper­
sonell. I statsbudsjettet for 2010 orienterte Helse­ og om­
sorgsdepartementet om det økende omfanget av falske
dokumenter i forbindelse med autorisasjonsbehandling.
For å bistå med å etablere systemer for å rydde opp i
dette engasjerte autorisasjonskontoret to konsulenter høs­
ten 2009. Oppgaven de fikk, var å yte bistand i tilknyt­
ning til oppbygging av system for verifikasjon og kontroll
av søkere om autorisasjon som helsepersonell i Norge. I
dette arbeidet ble det funnet uregelmessigheter i et fåtall
saker. Konsulentene kommenterte i sin rapport også for­
hold knyttet til dårlig arbeidsmiljø i autorisasjonskontoret.
Jeg innkalte derfor Helsedirektoratet, som er etatsstyrer,
og autorisasjonskontoret til et møte i mai i år. Helsedi­
rektoratet startet en bred gjennomgang av virksomheten i
autorisasjonskontoret for å sikre at autorisasjon av helse­
personell foregår på en betryggende måte. Det fremkom
i sommer at administrasjonssjefen i autorisasjonskontoret
har forfalsket egne vitnemål fra flere utdanningsinstitusjo­
ner. Hun sa opp sin stilling med øyeblikkelig virkning da
saken ble kjent.
Jeg har forsikret meg om at behandlingen av de ordi­
nære autorisasjonssakene går som vanlig.
Det har vært jevnlig kontakt mellom Helse­ og om­
sorgsdepartementet og Helsedirektoratet i denne perio­
den. Jeg er informert om at det arbeides med å forbedre
interne rutiner, at Helsedirektoratet har intensivert sty­
ringsdialogen, og at det er gjennomført tiltak i forhold til
arbeidsmiljø.
Helsedirektoratet har, i dialog med departementet, vur­
dert det som nødvendig å gjennomføre en ekstern gjen­
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
250 2010

nomgang av virksomheten. Et eksternt revisjonsfirma
gjennomfører denne. Denne gjennomgangen skal være
ferdig 1. november i år.
Jeg vil også kort nevne saken om ventelistene ved Uni­
versitetssykehuset i Nord­Norge. I vår ble det kjent at flere
pasienter innenfor urologi og endokrinologi hadde ven­
tet lenger enn forespeilet dato. Dette var pasienter som
var vurdert til ikke å være rettighetspasienter. Saken er
blitt kjent gjennom media og vurderes nå av Helsetilsynet.
Helse Nord har informert meg om at de berørte pasienter
nå har fått nødvendig undersøkelse og behandling. I tillegg
til dette har Helse Nord iverksatt flere tiltak vedrørende
håndtering av henvisninger som følge av denne saken.
Sakene som jeg har redegjort for, har synliggjort nød­
vendigheten av å styrke arbeidet med kvalitet og pasient­
sikkerhet. Pasienter skal ikke behøve å bekymre seg for om
de blir innkalt raskt nok til utredning eller behandling, om
sykehuset har nok kompetanse og erfaring til å utføre ope­
rasjoner, eller om helsepersonellet har den kompetansen
som er nødvendig for å gjøre jobben sin.
Jeg får mange brev og henvendelser om pasienter som
påpeker mangler knyttet til kvalitet og pasientsikkerhet.
Samtidig ser vi eksempler på sykehus som har tenkt nytt,
tatt skikkelig tak i problemstillingene og fått til et kraftig
kvalitetsløft. Akershus universitetssykehus er et godt ek­
sempel på et helseforetak som gjennom aktivt kvalitets­
arbeid har fått til gode resultater. Ahus har gjennom mål­
rettede tiltak redusert antall skader med 43 pst. i perioden
2007--2009, og har samtidig meget lavt antall tilfeller av
sykehusinfeksjoner.
De regionale helseforetakene har satt arbeidet med kva­
litet og pasientsikkerhet høyt på dagsordenen. I denne sam­
menheng vil jeg særlig trekke frem Helse Vest og Helse
Sør­Øst, som har hatt en systematisk tilnærming til arbei­
det på regionalt nivå i flere år, og som har iverksatt mange
nye tiltak og prosjekter.
Pasientsikkerhet og kvalitet i helsetjenesten er en vik­
tig sak for regjeringen. Jeg har derfor lansert ti tiltak for å
styrke arbeidet på dette området. Disse forslagene omfat­
ter for det første en lovfesting av krav til systematisk kva­
litets­ og pasientsikkerhetsarbeid i helsetjenesten. I tillegg
vil jeg, som nevnt tidligere, foreslå å flytte forvaltningen
av meldeordningen etter spesialisthelsetjenesteloven § 3­3
fra Helsetilsynet til Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i
Kunnskapssenteret.
Meldeordningen skal ivareta både lærings­ og tilsyns­
formål. Både Verdens Helseorganisasjon, Europarådet og
EU anbefaler meldeordninger med læring som formål,
uavhengig av sanksjonsmyndigheter.
Et av målene med å flytte meldeordningen er å skape
en lavere terskel for meldinger. Den som melder, trenger
ikke å tenke på om meldingen kan føre til sanksjoner fra
Helsetilsynet. Hvis meldefrekvensen øker, vil en kunne få
mer kunnskap om risikoområder og årsaker til disse. Det
er menneskelig å feile, men vi kan ikke tillate at feil skjer
igjen, og vi må lære av de feilene vi gjør. Ved å få direkte
tilgang til meldinger vil Nasjonal enhet for pasientsikker­
het kunne bistå sykehusene med årsaksanalyse og konkrete
råd og løsningsforslag etter en uønsket hendelse.
Som Stortinget tidligere har vært informert om, er det
etablert en egen utrykningsenhet i Statens helsetilsyn som
skal rykke ut ved alvorlige hendelser i sykehusene. I første
omgang er dette en toårig prøveordning. Spesialisthelse­
tjenesten er i forbindelse med etableringen pålagt å varsle
om hendelser med alvorlig utfall, dvs. død eller betyde­
lig skade utover det som ligger innenfor beregnelig risiko.
Varslingen skal skje senest påfølgende dag etter at hendel­
sen har inntruffet. Ved et varsel innhenter utrykningsen­
heten supplerende informasjon og vurderer om hendelsen
krever tilsynsmessig oppfølging. Faktorer som komplek­
sitet, uklare hendelsesforhold og tegn til svikt vil være
avgjørende for om Helsetilsynet velger å rykke ut.
Enheten har nå vært i funksjon siden 1. juni. I perio­
den fra 1. juni til 30. september mottok Statens helsetil­
syn 37 varsler. Fire av de 37 varslene har resultert i utryk­
ninger, og omtrent halvparten av de varslede sakene har
blitt overført til Helsetilsynet i fylket som har åpnet til­
synssak. De fire hendelsene som har resultert i utrykning,
er saker med fatalt og uventet utfall og kompliserte forløp
med mange involverte aktører. Dette gjør det krevende å
få kartlagt hendelsesforløpet. Pårørende skal alltid få til­
bud om samtale. Sakene er nå under behandling i Statens
helsetilsyn. Utrykningene gjennomføres av et team som
er spesielt sammensatt kompetansemessig i forhold til hva
hendelsen dreier seg om. Statens helsetilsyns inntrykk så
langt er at både tjenesten og de pårørende tar vel imot ord­
ningen. Den tilsynsmessige merverdien ved utrykningene
er raskere avklaring av hendelsesforløpet enn ved vanlig,
skriftlig, saksbehandling.
God tilgjengelighet karakteriserer helsetjenester av god
kvalitet. I min dialog med de regionale helseforetakene
har jeg vært tydelig på at ventetiden i spesialisthelsetje­
nesten skal reduseres, og at fristbrudd er uakseptabelt. Til­
bakemeldingene til meg er at det arbeides godt med dette
både på regionalt nivå og i helseforetakene. Den omtal­
te saken fra Vestre Viken har satt søkelyset på at det er
nødvendig med gode systemer for ventelistehåndtering,
og på at pasientenes behov og rettigheter må være i sent­
rum. Jeg vil fra nyttår innføre månedlig oppfølging av
ventetidsutviklingen i sykehusene.
Det har vært stilt spørsmål ved om pasientene får god
nok informasjon fra sykehusene om frister og rettigheter.
Jeg har derfor i brev av 28. januar i år til de regionale
helseforetakene minnet om helseforetakenes plikter etter
helselovgivningen og de regionale helseforetakenes sørge­
for­ansvar. Videre har jeg i brev av 20. september i år pre­
sisert helseforetakenes plikt til informasjon og forsvarlig
behandling der helseforetakene ser at frist for behandling
vil bli brutt.
En viktig forutsetning for god kvalitet er at tjenestene
bygger på den best tilgjengelige kunnskap. Helsedirekto­
ratet har de siste årene utgitt flere nasjonale retningslin­
jer for forebygging og behandling. For eksempel er det
utgitt 9 retningslinjer for kreftbehandling, og 16 nye er
under utarbeidelse. For noen sykdomstilstander er det vist
at resultatene blir bedre dersom behandlingen samles på
færre enheter. Dette gjelder f.eks. kreftoperasjoner. Saken
ved Nordlandssykehuset har satt søkelyset på betydningen
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
251
2010

av å ha klare retningslinjer for hvilke sykehus som skal
kunne utføre ulike kreftoperasjoner. I oppdragsdokumen­
tet til de regionale helseforetakene for neste år vil jeg stil­
le krav om at de regionale helseforetakene har systemer
for å sikre at den vedtatte funksjonsfordeling i regionen
faktisk følges opp.
Kvalitetsmåling og sammenligning av resultater er en
viktig del av systematisk kvalitetsarbeid. Jeg vil ha flere
kvalitetsindikatorer for måling av kvalitet. Norge har del­
tatt i OECDs kvalitetsindikatorprosjekt og i Nordisk Mi­
nisterråds kvaltitetsmålingsprosjekt. Prosjektene har ut­
formet forslag til kvalitetsindikatorer på flere områder,
bl.a. for pasientsikkerhet og pasienterfaringer, som vil
kunne være et viktig grunnlag for utvikling av flere
nasjonale kvalitetsindikatorer i Norge.
Gode registre er nødvendig for å kunne få gode in­
dikatorer. Forslag til strategi for modernisering og sam­
ordning av sentrale helseregistre og nasjonale medisinske
kvalitetsregistre har vært på høring og vil i løpet av høs­
ten fastsettes. Målet er på sikt å få et hensiktsmessig antall
felles registre for de store sykdomsgruppene og en bedre
utnyttelse av data i eksisterende registre.
Den omtalte saken ved Statens autorisasjonskontor for
helsepersonell har satt søkelys på betydningen av å sikre
helsepersonellets kompetanse. Her må det både være gode
systemer på plass hos myndighetene og gode rutiner hos
arbeidsgivere for kvalitetssikring av helsepersonells bak­
grunn i forbindelse med ansettelser. Departementet har i
brev til de regionale helseforetakene i mars i år presisert at
foretakene må være seg sitt ansvar bevisst som arbeidsgi­
vere og ha gode systemer og rutiner i sine ansettelsespro­
sesser. Helsedirektoratet utarbeider også en veileder som
arbeidsgivere i helsetjenesten kan benytte som støtte ved
tilsettinger.
Tilbakemeldingene fra de regionale helseforetakene
tyder på at det over tid har vært gjort en betydelig innsats
for å få på plass gode rutiner ved ansettelser for å sikre at
helsepersonellet har de nødvendige kvalifikasjoner.
Det arbeides med tiltak som kan øke adgang til infor­
masjonsutveksling på tvers av landegrensene med sikte­
mål å bedre pasientsikkerheten.
Sist, men ikke minst, ønsker jeg å styrke arbeidet med
kvalitet og pasientsikkerhet ved et felles løft gjennom en
nasjonal pasientsikkerhetskampanje som starter i 2011.
Spesialisthelsetjenesten vil gjennom oppdragsdoku­
mentet bli pålagt å delta i kampanjen. Den kommunale
helse­ og omsorgstjenesten vil bli invitert til å delta. Kam­
panjen tar utgangspunkt i utvalgte risikoområder som bl.a.
legemiddelhåndtering og infeksjoner og tar i bruk tiltak
som har dokumentert effekt.
Noen av tiltakene som vil anvendes i kampanjen, som
f.eks. systematisk journalgjennomgang og WHOs sjekk­
liste for trygg kirurgi, er allerede i bruk ved enkelte syke­
hus. Gjennom kampanjen er målet at alle skal ta i bruk
disse tiltakene, og at disse aktivitetene vil bidra til et
løft i sikkerhetskulturen i helsetjenesten på alle nivåer.
Kampanjeresultatene skal måles.
Samhandlingsreformen vil være et viktig bidrag til å
bedre kvaliteten i helsetjenesten. Bedre organisering av
spesialisthelsetjenesten og kommunehelsetjenesten -- og
samarbeidet mellom disse -- vil gi bedre kvalitet for den
enkelte. Kvalitet og pasientsikkerhet vil også få en særlig
fokusering i ny nasjonal helse­ og omsorgsplan. Målet er
at den enkelte pasient og bruker skal kunne tilbys trygge
og sikre tjenester som er tilgjengelige, basert på den best
tilgjengelige kunnskap og tilpasset den enkeltes behov.
Presidenten: Presidenten vil nå foreslå at det åpnes for
en kort kommentarrunde, begrenset til ett innlegg på inn­
til 5 minutter fra hver partigruppe og eventuelt et avslut­
tende innlegg av statsråden, i tråd med forretningsordenens
§ 34 a.
-- Det anses vedtatt.
Tore Hagebakken (A) [13:16:19]: Det er veldig bra
at statsråden har tatt initiativet til denne redegjørelsen
for Stortinget, for det er svært alvorlige hendelser som
er avdekket i de tre sakene som er utgangspunktet for
redegjørelsen.
Alt må gjøres for å hindre feil og mangler i helsesek­
toren. Når det allikevel skjer, er det viktig at en raskt ser
på hvordan en kan redusere skadevirkningen for pasien­
tene, og forebygge liknende feil senere. Pasienter i Norge
skal føle seg trygge på at det helsetilbudet de mottar, er
av absolutt beste kvalitet.
Norge har et av verdens beste helsevesen. Den offent­
lige finansieringen sikrer alle lik og rettferdig tilgang til
helsetjenestene. Men sjøl om de aller fleste pasienter i
Norge er godt fornøyd med tjenestene de mottar ved nors­
ke sykehus, har vi i likhet med andre sammenliknbare
land for mange hendelser der pasienter skades -- ja endog
dør -- av feilbehandling eller manglende oppfølging. Pa­
sientsikkerhet skal ha høyeste prioritet. Statsråden har i
sin redegjørelse sterkt understreket hvor alvorlig hun ser
på disse hendelsene, og det tas nødvendige grep for å
forhindre at nye tilfeller oppstår.
Risiko for skade og feilbehandling i helsetjenesten kan
naturligvis aldri fjernes helt, men det må være et mål å
senke det til et absolutt minimum. At pasienter blir offer
for uheldige hendelser som følge av rutinesvikt, slurv,
dårlig ledelse eller manglende dokumentasjon, kan aldri
aksepteres.
Det viktigste helsevesenet og tilhørende myndigheter
kan gjøre, er å lære av sine feil. Gode rutiner for å melde
avvik er avgjørende for å utvikle bedre praksis og å lære
av feil. Det er ikke nødvendigvis en sammenheng mellom
få meldte avvik og høy kvalitet. Det kan like gjerne være
tvert om. Sykehus som melder om mange avvik i kvali­
tetssystemet sitt, kan faktisk ha bedre kvalitet enn sykehus
med færre avvik. Hvordan de ulike sykehus havner i en
slik statistikk, handler i stor grad om man har gode eller
dårlige melderutiner, og behøver ikke tegne et bilde av god
eller dårlig praksis. Sykehus med en åpen meldekultur og
skikkelige rutiner kan i større grad evne å sette sine avvik
inn i et system, hvor man kan lære av feil, og oppnå høyere
kvalitet som resultat. Vi vet at det er variasjoner på dette
området i dag. Dette arbeidet skal forbedres. Samtidig må
nasjonale registre sikre at slik lærdom blir nasjonal, ja gjer­
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
252 2010

ne også ha internasjonal nytte. Vi trenger, som statsråden
var inne på, bedre meldefrekvens for å oppnå økt kunn­
skap. Vi støtter departementet og Helsedirektoratet i at det
trengs en endring av meldesystemet, med læring i fokus,
og som bidrar til at flere uheldige hendelser blir meldt.
Vi synes det er veldig bra at Nasjonalt kunnskapssenter
for helsetjenesten forbereder den nasjonale pasientsikker­
hetskampanjen «På vakt» -- som den heter -- med oppstart
i januar 2011, som statsråden nevnte i sin redegjørelse. Da
kampanjen ble lansert i september, pekte Helsedirektora­
tets direktør, Bjørn Inge Larsen, på at det de siste tiårene
er blitt stadig mer komplekst og krevende å lede i det nors­
ke helsevesenet. Det har nødvendiggjort bedre rutiner og
systemer, og at ledelsen «tar ansvar for helheten». Bjørn
Inge Larsen sa videre:
«Ledelsen må også være opptatt av det helsefagli­
ge, av kvalitet og sikkerhet for pasientene. Det er ikke
nok å konsentrere seg om økonomi og produksjon.»
Det er jeg veldig enig i. Det må ryddes i ansvaret mel­
lom profesjoner og ledelse, og ansvaret må forankres i lin­
jen. Det er behov for flere kvalitetsindikatorer som viser
faglige resultater, og for indikatorer som viser pasient­
sikkerhet. Jeg både håper og tror at «På vakt»­kampan­
jen vil være et viktig bidrag for å redusere pasientskader.
Jeg har sansen for den tilnærmingen som ligger i denne
kampanjen.
Ved Vestre Viken helseforetak viste gjennomgangen at
det ikke var gjort systemmanipulering med behandlings­
fristene. Det er for så vidt positivt, men samtidig ikke
tilstrekkelig beroligende, hvilket gjør at Helse Sør­Øst
fremdeles følger utviklingen med argusøyne. Men, som
statsråden orienterte om, rutiner for henvisning er forbed­
ret, brev til pasienter skal forenkles, det har vært utvi­
det opplæring i bruk av elektroniske pasientjournaler, og
avdelingen ved Bærum sykehus har fått tilført ressurser.
Jeg går ikke inn på den ekstraordinære og spesielle
situasjonen ved Statens autorisasjonskontor for helseper­
sonell. Statsråden har gitt en grundig og god redegjørelse
for den.
Når det gjelder saken om kreftoperasjonene ved Nord­
landssykehuset, er det også her avdekket alvorlig svikt. Vi
er nå kjent med at flere ledere har fratrådt sin stilling, og
saken er under behandling av Helsetilsynet. Til slutt har
jeg lyst til å si at jeg sjølsagt vil uttrykke medfølelse med
pasienter og berørte i slike saker.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [13:21:44]: Jeg vil takke
statsråden for redegjørelsen.
Det er tverrpolitisk enighet om at vi ønsker et trygt og
godt helsevesen for alle. Da er vi avhengige av at vi unngår
slike store saker som skremmer. At folk har tillit til helse­
vesenet, er viktig. Hvis man mister tilliten og blir redd,
blir man også sykere. Jeg kjente veldig på det da saken i
Asker og Bærum kom opp, fordi jeg selv hadde vært igjen­
nom en lang prosess med en som sto meg nær, og som
døde av kreft der. Jeg kjente på alle de tankene som raste
gjennom hodet i den perioden vi var gjennom, og lurte på
om vi hadde vært blant dem som kanskje var blitt berørt
den gangen, og jeg tenkte at det sikkert var mange som
satt med de samme tankene som jeg gjorde. Det var ikke
noe all right.
Redegjørelsen til helseministeren viser jo at dette er en
forferdelig kompleks sak. Det er så mange ting som skal
klaffe. Det er mange mennesker som er rundt hver og en
person, og alle må ting gjøre riktig for at det ikke skal bli
noe feil, så jeg er for så vidt enig med helseministeren i
at vi aldri kan gardere oss 100 pst. Men jeg har igjen lyst
til å minne om det Helsetilsynet sa til oss i vårt møte, at
hadde vi lært av de feilene vi hadde gjort før, så hadde det
ikke kommet nye feil, men vi er ikke flinke nok til å lære.
Den 15. februar kom rapporten fra helseregionene, og
jeg var i en debatt i Dagsnytt 18 med helseministeren hvor
hun kunne fortelle at den gjennomgangen som var foretatt,
viste at det ikke var feil andre steder. Jeg uttrykte i den de­
batten litt skepsis og bekymring overfor dette funnet, fordi
alle enkelthenvendelser som jeg fikk, og får, ikke sto helt
i stil med tallene til helseministeren. Jeg sa også at vi i
Fremskrittspartiet ikke var fornøyd med at dette bare skul­
le være en intern granskning, og at vi ønsket en ekstern
granskning. Den 13. september kunne vi på NRK høre
om en person som har utviklet prostatakreft mens han sto
ett år i kø for utredning ved urologisk avdeling ved Uni­
versitetssykehuset Nord­Norge. Han var altså én av 450
pasienter som var blitt glemt, og som ikke var blitt kalt
inn til utredning. Da er mitt spørsmål: Hvorfor fant man
ikke dette da man hadde denne interne gjennomgangen av
saker?
Den 7. oktober kunne VG skrive om 62­åringen som
hadde ventet fire år på å bli innkalt til kontroll etter en
hjernesvulstoperasjon. Molde sykehus innrømmer at alle
som skulle vært til kontroll før 31. desember 2008, var slet­
tet fra ventelistene på grunn av sprengt kapasitet. Molde
sykehus mente at 62­åringen burde ha mast og purret litt
selv, for de som hadde mast og purret, hadde ikke blitt
glemt.
Igjen er jo spørsmålet: Var den interne gjennomgan­
gen bra nok? Hvorfor fant man ikke disse tingene da man
hadde den interne gjennomgangen?
Fremskrittspartiet har fremmet forslag om en ekstern
gjennomgang av helseforetakene våre. Det har ikke regje­
ringen ønsket, men jeg mener fortsatt at det er nødven­
dig. Nå har helseministeren lagt fram en tipunktsplan og
følger sikkert tett opp de sakene vi kjenner. Jeg er veldig
opptatt av de sakene vi ikke kjenner, og av at vi ikke har
et helsevesen som er avhengig av at folk maser og purrer.
Til slutt vil jeg legge til at ukeavisen Ledelse 17. sep­
tember skrev om pasientsikkerhet og at mye av rapporte­
ringen siles vekk på vei oppover i systemet -- oppover til
lederne. Det er en doktoravhandling om pasientsikkerhet
og helseledelse som er blitt lagt fram i denne sammenhen­
gen. Når det gjelder det helseministeren var inne på om
at meldinger kommer inn og kommer riktig, mener jeg at
dette er en veldig viktig sak å følge opp i tiden framover.
Bent Høie (H) [13:26:55]: Jeg vil takke helseministe­
ren for redegjørelsen. Jeg mener fortsatt det samme som
jeg mente i den interpellasjonsdebatten som jeg reiste
2. mars om dette temaet, nemlig at helseministeren fortsatt
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
253
2010

er preget av at dette behandles som enkelthendelser i helse­
vesenet, og ikke som et resultat av en systemsvikt. Jeg
mener at ikke minst de sakene som også representanten
Kjønaas Kjos viste til i sitt innlegg, viser at dette er saker
som man ikke kan isolere til enkelthendelser ved enkelte
sykehus, men det er et resultat av en feilslått politikk over
flere år.
Årsaken til at man i helsevesenet har kunnet utvikle en
kultur -- eller et system -- knyttet opp mot at man ikke tar
kvalitetsarbeidet tilstrekkelig på alvor, er etter min oppfat­
ning basert på to helt vesentlige forhold. Det ene er at det
ikke er stilt tilstrekkelige nasjonale krav om å ha gode nok
kvalitetssikringssystemer ved helseinstitusjonene våre. Nå
viser jo helseministeren til at det skal komme noen flere
krav på dette området -- det er bra. Dette burde ha kommet
for lang tid siden, noe som Høyre har foreslått og blitt ned­
stemt på. Men situasjonen ved Sykehuset Asker og Bærum
viser at det ikke er tilstrekkelig med gode kvalitetssikrings­
systemer hvis ikke pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid er
tilstrekkelig forankret hos ledelsen ved virksomheten. Det
betyr at det andre vesentlige området hvor det har sviktet,
er fra ledelsens side, fra toppen, altså fra helseministrene
fra den forrige rød­grønne regjeringen og nedover til di­
rektører og styrer. Det er helt umulig å kunne sikre kva­
litetsarbeid ved denne type virksomheter hvis ikke ledel­
sen, fra helseministeren og nedover, har like stort fokus
på kvalitetssikring som på økonomistyring. Vi mener fra
Høyres side at ledelsen av helseforetakene under denne re­
gjeringen i altfor stor grad har vært preget av å ha fokus
på økonomikontroll og i altfor liten grad av å ha fokus på
kvalitetsarbeid og pasientsikkerhet. Man har sagt at god
økonomistyring er en forutsetning for godt kvalitetsarbeid,
og det er jeg helt enig i. Men god økonomistyring fører
ikke automatisk til godt kvalitetsarbeid, tvert imot. Man
er nødt til å vektlegge de forholdene tilsvarende. Ved god
kontakt med mange som jobber i virksomheten, og med
mange som sitter i styrene, vet en veldig godt at tids­
messig og ledelsesmessig er kvalitetsarbeidet ikke priori­
tert tilstrekkelig. Dermed vil denne typen hendelser opp­
stå, fordi det som vektlegges fra ledelsessiden, vektlegges
også fra de ansattes side. Dermed er ikke dette arbeidet
med pasientsikkerhet og kvalitet vektlagt nok. Dette er et
politisk ansvar for denne regjeringen, som har sittet med
ansvaret for dette systemet de siste årene.
Når det gjelder forslagene som helseministeren kom
med til hvordan dette skal følges opp, vil jeg kommente­
re to av dem. Det ene er forslaget om å endre meldeord­
ningen, som i realiteten er en skandale, for da Stortinget
behandlet den forrige nasjonale helseplanen, ble det lagt
klare føringer for at de meldingene som kom gjennom
§ 3­3­ordningen, skulle gå videre fra Helsetilsynet til Na­
sjonal enhet for pasientsikkerhet og kvalitetsarbeid. Det er
ikke blitt gjort, og Stortinget er ikke blitt informert om at
dette ikke er fulgt opp. Så svarer helseministeren med å
foreslå at disse meldingene nå ikke skal gå innom Helse­
tilsynet. Det mener jeg vil svekke Helsetilsynets arbeid og
mulighet til å følge opp sikkerhetsarbeidet i sykehusene,
ikke styrke det.
Jeg synes det er positivt at helseministeren har tatt ini­
tiativ til en utrykningsenhet, men vi mener, sammen med
Kristelig Folkeparti som har foreslått dette, at det også vil
være nødvendig å prøve ut en modell med en uavhengig
kommisjon etter modell av havarikommisjonen en har i
samferdselssektoren på dette viktige området. Det er flere
som dør i sykehusene våre enn som dør i trafikken.
Geir­Ketil Hansen (SV) [13:32:19]: Jeg vil først takke
helseministeren for en god og grundig redegjørelse.
Pasientsikkerhet og kvalitet ved våre sykehus må ha
den absolutt høyeste prioritet -- det er det bred enighet om
her. Pasienter som blir innskrevet på sykehus, må ha trygg­
het for at de får den rette behandlingen på det riktige sy­
kehuset av kvalifisert personell. Pasienter som er til be­
handling, og som blir innkalt til behandling for alvorlige
sykdommer, bør ha trygghet for at de blir innkalt til rett tid
både når de skal til behandling og i ettertid, når de skal til
kontroll. På dette området har vi ingenting å gå på -- det
er helt avgjørende for befolkningens tillit til helsevesenet.
Derfor har de hendelsene vi har hatt, og som er omtalt
her i dag, skapt usikkerhet, om den sikkerheten vi forven­
ter, er god nok, og om vi har de kvalitetssikkerhetssyste­
mene på våre sykehus som skal være der for å forhindre
feil -- og dersom det skjer feil, se til at det blir grepet fatt
i det med en gang.
Jeg må i ettertid si at den måten dette ble håndtert på,
av både ledelsen i helseforetakene, sykehusene, Helsetil­
synet og statsråden, har vært god og tilfredsstillende. Den
har vært omfattende, kraftfull og stått i forhold til alvor­
lighetsgraden. Dette har på mange måter bidratt til å gi
tillit til at denne typen hendelser blir det tatt fatt i på en
god måte. At reaksjonsmåtene har hatt et sånt omfang, vil
jeg gi honnør for. Det har også fått konsekvenser på de
sykehusene der hendelsene har forekommet.
Jeg er også fornøyd med at det nå fokuseres på pasi­
entsikkerhet og kvalitet på en enda sterkere måte enn tid­
ligere. Det tipunktsprogrammet som statsråden la fram, er
en bekreftelse på det.
Representanten Bent Høie fokuserte på og spurte om
det er noe med strukturen og hele systemet som har bi­
dratt til dette, og som man må fokusere på. Jeg har tid­
ligere, og da blir dette et avsluttende spørsmål til statsrå­
den, stilt spørsmål ved om måten vi finansierer sykehusene
på -- denne innsatsstyrte finansieringen, dette stykkpris­
systemet, betaling per pasient, at noe er mer lønnsomt enn
andre ting -- kan ha en sammenheng med disse hendelsene
vi har vært vitne til. Jeg annonserer ikke at det skal være
noen form for unnskyldning, men jeg stiller bare spørsmå­
let om man i de rapportene og de analysene som har vært
gjort, kan se om det er noen sammenheng. I så tilfelle vil
det være svært alvorlig. Det får være avslutningen og mitt
spørsmål til statsråden.
Kjersti Toppe (Sp) [13:36:05]: Eg vil aller først takka
helse­ og omsorgsministeren for ei grundig utgreiing.
Utgreiinga fortel meg at situasjonen blir teken på alvor,
og at dei tre spesielle hendingane som er nemnde, blir tett
følgde opp frå regjeringa si side.
Eg vil ta opp igjen det statsråden poengterer innlei­
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
254 2010

ingsvis, at når vi er så heldige å ha eit så spesialutvikla
helsestell som vi har, må vi kunne venta høg kvalitet og
ikkje vera urolege for om behandlinga skal kunne påføra
oss skadar.
Pasientundersøkingar viser som kjent at dei aller fles­
te også er fornøgde med tenestene dei mottek ved sjuke­
husa våre. Likevel er det eit faktum at vi i Noreg har alt­
for mange og altfor alvorlege hendingar der pasientane
blir utsette for unødig og uakseptabel risiko. Dette trugar
tilliten til helsetenestene i Noreg og er ein svært alvorleg
situasjon.
Eg er glad for at statsråden er tydeleg på at arbeidet
med å gjera tenestene trygge, tilgjengelege og av god kva­
litet vil vera ein av dei aller viktigaste oppgåvene i tida
framover. Eg ser i den samanhengen fram til den nasjo­
nale pasienttryggleikskampanjen i 2011, som statsråden
varsla. Liknande kampanjar i andre land har ført til doku­
menterte resultat i form av reduserte dødstal. For å lykkast
med kampanjen er vi heilt avhengige av at både leiarane i
helsetenesta og helsepersonellet er motiverte og opplever
dette som nyttig i organisasjonen sin.
At det skjer uheldige hendingar i helsevesenet, er udis­
kutabelt, men òg uforståeleg. For å læra å motverke det må
vi først og fremst vita og erkjenna omfanget. Internasjona­
le undersøkingar angir at 10 pst. av dei som blir innlagde på
sjukehus, blir unødig skadde av den behandlinga som blir
gitt. I Noreg blir det årleg meldt om ca. 2 000 hendingar
til Helsetilsynet. Vel ein tredjedel av desse gjeld betyde­
leg skade på pasient, halvparten er nestenuhell. Norsk pa­
sientskadeerstatning betalte ut 660 mill. kr i erstatningar
i 2008. Ut frå utanlandske studiar har professor Peter F.
Hjort berekna at Noreg har ca. 2 000 unødige dødsfall pr.
år, 16 000 pasientar med permanent invaliditet og nesten
500 000 ekstra liggjedøger. Dette kan bety 1,6--2,2 mrd. kr
i ekstra kostnader i tillegg til den lidinga som blir påført
pasientar og pårørande.
Pasienttryggleik byggjer på openheit om feil og util­
sikta hendingar. Utan openheit er det umogleg å førebygg­
ja og læra av feil. For at helsepersonell skal våga å vera
opne, må dei føla det som trygt. Derfor må meldekultu­
ren bli styrkt. Det viktigaste er å læra av feil, nestenuhell
og utilsikta hendingar for å førebyggja tilsvarande hendin­
gar i framtida. Derfor er det ei nødvendig endring statsrå­
den skisserer, med å flytta forvaltninga av meldeordninga
etter spesialisthelsetenesteloven § 3­3 frå Helsetilsynet til
Nasjonal enhet for pasientsikkerhet i Kunnskapssenteret.
Eg vil understreka at pasienttryggleik først og fremst er
eit leiaransvar. Det er som oftast ei rekkje andre faktorar
enn den enkelte helsearbeidarens dyktigheit som avgjer
om pasienten blir utsett for uønskte hendingar. Ein føre­
setnad for å kunna lykkast i pasienttryggleiksarbeidet er
derfor at leiarar på alle nivå har innsikt i og engasjement
for pasienttryggleik. Leiinga må ta ansvaret for at rutinar
og system er på plass, og leiinga må bera ansvaret når ting
går gale. Leiinga må vera oppteken av det helsefaglege,
av kvalitet og tryggleik for pasientane.
I dei tre konkrete sakene som har skaka Helse­Noreg,
vil eg spesielt trekkja fram ventelistesaker ved Vest­
re Viken helseføretak. Mitt hovudspørsmål er: Korfor og
korleis kunne dette skje? Kva var bakgrunnen? Kan det
ha noko å gjera med finansieringsmåten av spesialisthel­
setenesta og kanskje ei einsidig fokusering på inntening?
Helsedirektoratet rapporterte jo i ei undersøking i 2008
om at innteningskravet i sjukehusa ved innsatsstyrt finan­
siering var sterkt og kan ha påverka pasientbehandlinga
og kvaliteten. Eg er derfor glad for at regjeringa i den po­
litiske plattforma slår fast at vi skal ha ein gjennomgang
av finansieringssystemet. For all del: Eg meiner ikkje at
dagens finansieringssystem er til hinder for pasienttrygg­
leik, men det favoriserer heller ikkje dei som er dyktige
når det gjeld kvalitet og arbeidet med pasienttryggleik.
Laila Dåvøy (KrF) [13:41:10]: Fellesnevneren for de
sakene som i dag er omtalt, er at de utfordrer folks tillit
til helsetjenesten.
Vi må ha tillit til at vi blir innkalt til undersøkelse når
fastlegen har henvist oss, og at ventetid for operasjon er
riktig og forsvarlig når vi mottar brev fra sykehuset.
Vi må ha tillit til at kirurgen som opererer oss, vet hva
han gjør, og kan det han holder på med.
Vi må også kunne ha tillit til at Helsetilsynet raskt og
objektivt undersøker hva som har skjedd når det som ikke
skal skje, skjer likevel.
Vi må ha tillit til at uhell og uheldige hendelser rettes
opp, det være seg systemfeil eller personlige feil, og at det
medfører læring for helsetjenesten, slik at det ikke skjer
igjen.
Det er særlig summen av de sakene vi i dag får en
redegjørelse om, som er alvorlig.
Jeg vil også takke helseministeren for den gjennom­
gangen hun har gitt oss her i dag. Men Kristelig Folkeparti
har gått så langt som å karakterisere dette som en system­
krise, og vi har også etterlyst opprydning, slik at tilliten
sikres. Dette handler ikke bare om hva enkeltpersoner har
gjort, men også om systemsvikt og manglende evne til å
lære av feil. Det handler om ledelsesproblemer, som flere
har vært inne på, men jeg vil også kalle det for ukultur. Og
med ukultur tenker jeg på den beskyttelseskulturen som vi
dessverre fremdeles finner i store deler av helsetjenesten.
Vi har hatt mange uventede dødsfall de siste årene. Og det
er ikke vanskelig å se når du går inn i de sakene -- og de
er ikke få -- at det ikke kan være noe annet enn at man er
redd og beskytter hverandre, som gjør at man rett og slett
ikke kommer frem til nødvendig oppklaring. Mange lider
på grunn av det i dag.
Også når det gjelder Statens helsetilsyns rolle, har jeg
dessverre fått altfor mange henvendelser om at det i en del
saker ikke er det uavhengige tilsynet det skal være.
Kanskje har vi i Norge vært redde for å få amerikan­
ske tilstander med rettssaker og overbehandling av frykt
for ikke å gjøre nok, men det kan likevel ikke være slik at
feil og uheldige hendelser skal passere uten at det får kon­
sekvenser. Blant annet fremkommer det i en rekke saker
som er til behandling i Helsetilsynet, at tidsfrister for svar i
saker ikke overholdes. Sykehusene og sakkyndige må pur­
res på for at de skal svare på brev. Dermed tar det måne­
der og år før en sak blir ferdigbehandlet. De som opplever
dette, føler at det er en dobbelt skade -- på en måte.
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
255
2010

Jeg ser frem til den nasjonale pasientsikkerhetskam­
panjen i 2011, som helseministeren snakket om i dag. Jeg
støtter selvfølgelig målet om å redusere antallet uønskede
hendelser i helsetjenestene. Et annet mål må være større
åpenhet om uheldige hendelser. Her er det store mulighe­
ter til å spare menneskeliv, få bedre pasientbehandling og
ikke minst styrke tilliten til helsetjenestene i befolkningen.
Helseministeren snakket i dag om at det dreier seg om
kvalitet og pasientsikkerhet. Ja, det gjør det. Når det gjel­
der den egne utrykningsenheten som skal ha en to års
prøveordning, har jeg et spørsmål, og det er om denne skal
gjelde hele landet, eller om den skal kjøres på noen steder
som er plukket ut.
Jeg vil henvise til det representanten Bent Høie sa om
at Kristelig Folkeparti og Høyre har gått sammen om å
få opprettet en havarikommisjon som et annet prøvepro­
sjekt, for å se om det kan være en bedre ordning. Noe av
bakgrunnen for det er at vi ønsker at det skal være helt
uhildet.
Jeg har lyst til å spørre helseministeren om hvorvidt po­
litiet skal være på plass umiddelbart hvis det f.eks. skjer
et uventet dødsfall -- da snakker vi om et uventet døds­
fall. I mange av de sakene vi har hatt, har politiet faktisk
ikke vært til stede fordi man har vurdert det lokalt slik at
det ikke var nødvendig, eller Helsetilsynet har sagt at det
ikke var nødvendig -- og så har det likevel vært det i en
del saker. Så det at man skal foreta -- hvis jeg har oppfat­
tet det riktig -- en egen vurdering på stedet det gjelder av
om denne utrykningsenheten skal komme eller ikke, synes
jeg ikke blir godt nok.
Så har jeg et annet spørsmål. Det er om man nå har
laget standardiserte og, jeg vil si, forståelige skriv som le­
veres pasientene, om rettigheter, informasjon om tidsfris­
ter, ventetider osv. Får alle pasienter i hele Norge nå det
samme, helt utvetydig, slik at man ikke misforstår?
Abid Q. Raja (V) [13:46:41]: Jeg takker statsråden for
redegjørelsen.
Vi, som verdens beste land på svært mye, må etterstre­
be et best mulig helsevesen og etterstrebe at borgerne har
tillit til helsevesenet. Vi i Venstre er enig med statsråden
i at vi aldri kan gardere oss fullt ut mot feilbehandlinger.
Imidlertid bør vi, og kan vi, gjøre mer for å sikre bedre
kontroll og høyne kvaliteten. Selv om vi ikke kan uteluk­
ke feilbehandling 100 pst., må vi gjøre alt som er mulig
og som står i vår makt for å minimalisere sjansene for det,
og sikre best mulig pasientsikkerhet.
Borgerne er helt avhengig av tillit til helsevesenet, både
til at behandlingen de får, er best mulig, og trygg, og ikke
minst til at de som jobber ved helseforetakene, har de nød­
vendige kvalifikasjonene og papirene i orden. Borgerne i
Norge må fortsette å føle trygghet i den behandlingen de
får. Men for å få dette til må noe gjøres.
For at en fortsatt skal ha god tillit, er det nødvendig at
systemsvikt unngås. Men der det skjer, er det nødvendig at
det grundig gjennomgås og evalueres, slik at det kan fore­
bygges i framtiden. Samtidig er det essensielt med åpen­
het om de problemene som er i helsevesenet. Dette er en
del av det å leve i et fritt og åpent demokrati. Borgerne
fortjener å kjenne til de manglene som er i helsevesenet.
Åpenheten er faktisk også tillitbyggende.
Når evalueringer og granskninger gjøres, er det også
viktig at de som skal gjøre denne jobben, er helt uavhen­
gige. Det vil ikke være tillitbyggende om evalueringen
framstår som om bukken passer havresekken.
I et land som Norge, med tanke på de pengene vi bru­
ker på helsevesenet og den innsatsen vi gjør på områder
som utdanning av helsepersonell, på kontroll, bør vi ikke
kunne leve med så brutale og alvorlige feilgrep at enkelt­
individer får fjernet friske organer. For de menneskene som
utsettes for feilgrep, og for deres familier, er dette dypt
tragisk og trist. Men det er også samfunnsskadelig, og de
øvrige borgernes tillit til helsevesenet svekkes. Derfor er
vi i Venstre glad for alle eksterne gjennomganger. Venstre
er svært opptatt av å få gode kvalitetssikringsrutiner på
plass.
Saker som ventelistesakene, feilbehandling og kontroll
av hvorvidt de som innehar stillingene, har de nødvendi­
ge kvalifikasjonene, er med på å svekke helhetsinntryk­
ket av helsevesenet. Derfor er det også viktig med denne
redegjørelsen fra statsråden. Men langt viktigere er det at
det tas riktige og nødvendige grep for å kontre det som
har skjedd.
Ingen i denne salen, og ingen statsråd, bør kunne hvile
før en har klart å snu de meget stygge og fatale tallene,
som representanten Høie også viste til. Det er ikke til å
leve med at flere dør av feil behandling på sykehus enn i
trafikken.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:49:53]:
Jeg skal kommentere noen av de innleggene som har kom­
met. Veldig mange har gått på det samme -- vi er opptatt
av at innbyggerne i Norge skal ha tillit til helsevesenet.
Jeg har også lyst til å si at i utgangspunktet er tilliten til
helsevesenet veldig stor. Men det er klart at når så mange
alvorlige hendelser skjer i løpet av et år -- under et år, fak­
tisk -- er det alvorlig for helsetjenesten generelt, for inn­
byggernes tillit og selvfølgelig også for de ansatte som
jobber i denne tjenesten.
Representanten Kjønaas Kjos spurte om hvorfor man
ikke fant disse feilene som senere er avdekket, da man
hadde den store gjennomgangen i januar/februar. Jeg har
lyst til å understreke at det var tusenvis av journaler som
ble gjennomgått i helseforetakene. Det som det spesielt
ble sett på der, var om man kunne se samme type system­
svikt andre steder i Norge. Det fant man ikke. Men det
forhindrer jo ikke at det kunne være enkeltfeil. Som jeg
også sa: Det var en liten andel avvik når det gjaldt dette
med å flytte på datoer. Men som oftest var forklaringen at
det var flyttet på datoer etter avtale med pasienten. Jeg sa
ikke at det aldri kan skje noen feil. Det kan man ikke gar­
dere seg mot. Men den typen gjennomgående systemsvikt
som i Vestre Viken har vi i hvert fall heldigvis ikke sett
så langt andre steder, selv om det har vært feil og svikt,
som selvfølgelig er alvorlig nok.
Jeg er veldig enig i at vi må ha åpenhet om disse hen­
delsene. Derfor synes jeg det har vært viktig å ta dette
frem, se på det, for nettopp å kunne lære og se hvilke til­
13. okt. -- Redegjørelse av helse­ og omsorgsministeren om hendelser
i enkelte helseforetak og ved Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
256 2010

tak det er viktig å sette i verk for at ting ikke skal skje
igjen.
Representanten Høie sier -- jeg oppfatter det i hvert fall
slik -- at det er stor systemsvikt i helsevesenet. Jeg ville
være varsom med å si det. Samtidig må jeg si at på vegne
av helsevesenet har jeg større ambisjoner enn at vi skal
ligge på internasjonale tall når det gjelder feil. Det er jo
også nettopp for å jobbe systematisk med kvalitetsarbeidet
vi tar tak i og har tatt tak i det -- og jeg har tatt tak i det.
Det er gledelig å se at der hvor man virkelig går inn og
jobber systematisk med å bedre kvaliteten -- f.eks. gjelder
det Ahus, som har meget gode internasjonale resultater når
det gjelder å komme lavt ut med hensyn til sykehusinfek­
sjoner -- ser vi at det nytter. Det er heller ingen grunn til
å tro at ikke helseforetakene har tatt fatt i dette når vi så
sterkt har satt krav til at det skal jobbes med dette.
Vi lovfester nå krav til kvalitetsarbeid i spesialisthelse­
tjenesteloven. Så er spørsmålet: Er det slik at kvalitetsar­
beidet har gått på bekostning av å holde økonomien under
kontroll?
Jeg er ikke i tvil om at hvis vi ikke hadde hatt ba­
lanse i økonomien i helseforetakene, hadde jeg fått ganske
mange spørsmål i Stortinget på bakgrunn av det -- hvorfor
ikke helseforetakene følger de budsjettene som Stortinget
faktisk vedtar, og de rammene som Stortinget setter.
Jeg mener at det er en forutsetning at vi har balanse
i økonomien, men det er samtidig en forutsetning at ba­
lansen er sunn, at sykehusene faktisk har mulighet til å
gi god pasientbehandling for de midlene som blir stilt til
disposisjon. Så dette er ting som egentlig går sammen. Vi
skal aldri kompromisse på kvalitetsarbeid, det skal aldri
være noe kompromiss at helsepersonell gjør jobben sin
skikkelig, ut fra økonomiske motiver.
Meldeordningen blir endret med tanke på at vi vil være
på internasjonalt nivå når det gjelder meldeordning, at vi
altså vil gjøre det på samme måte som man gjør det i andre
land, som man gjør det i EU, som Verdens helseorganisa­
sjon anbefaler, nettopp fordi vi skal lære av de feilene som
skjer.
Representanten Hansen spør om finansiering. Jeg mener
at den balansen som er nå, er en balanse vi kan leve med.
Men vi skal alltid vurdere om finansieringen står i forhold
til den kvaliteten vi har, og det kvalitetsarbeidet som er.
Presidenten: Dermed er debatten om redegjørelsen
avsluttet.
Presidenten foreslår at helse­ og omsorgsministerens
redegjørelse om hendelser i enkelte helseforetak og ved
Statens autorisasjonskontor for helsepersonell vedlegges
protokollen. -- Det anses vedtatt.
S a k n r . 4 [13:55:18]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om fordeling
til komiteene av rammeområder med budsjettkapitler og
utkast til romertallsvedtak vedrørende forslaget til stats­
budsjett for 2011 (Innst. 1 S (2010--2011))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se nedenfor)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Før voteringen vil presidenten ta opp til
behandling en søknad om permisjon fra representanten
Øyvind Vaksdal i tiden fra og med 19. oktober til og
med 22. oktober for å delta i formøter i forbindelse med
Europarådets valgobservasjon i Aserbajdsjan.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Terje Halleland, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Stortinget går da til votering.
I sakene nr. 1--3 foreligger ikke noe voteringstema.
Votering i sak nr. 4
Presidentskapet hadde innstilt:
A
Forslaget til statsbudsjettet medregnet folketrygden
for terminen 1. januar--31. desember 2011 (Prop. 1 S
(2010--2011)) fordeles til stortingskomiteene slik:
ARBEIDS­ OG SOSIALKOMITEEN
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
600 Arbeidsdepartementet
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
604 Utviklingstiltak i arbeids­ og
velferdsforvaltningen
605 Arbeids­ og velferdsetaten 3605 Arbeids­ og velferdsetaten
606 Trygderetten
611 Pensjoner av statskassen
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
13. okt. -- Voteringer 257
2010

Kap. Kap.
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse 3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
615 Yrkesskadeforsikring 3615 Yrkesskadeforsikring
616 Gruppelivsforsikring 3616 Gruppelivsforsikring
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial
inkludering
634 Arbeidsmarkedstiltak 3634 Arbeidsmarkedstiltak
635 Ventelønn 3635 Ventelønn
640 Arbeidstilsynet 3640 Arbeidstilsynet
642 Petroleumstilsynet 3642 Petroleumstilsynet
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
645 Regional verneombudsordning i hotell­ og
restaurantbransjen og renholdsbransjen
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
649 Treparts bransjeprogrammer
660 Krigspensjon
664 Pensjonstrygden for sjømenn
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
2470 Statens pensjonskasse 5470 Statens pensjonskasse
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og
fangstmenn
2541 Dagpenger
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens
Pensjonskasse
2620 Stønad til enslig mor eller far
2650 Sykepenger
2651 Arbeidsavklaringspenger
2655 Uførhet
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
2670 Alderdom
2680 Etterlatte
2686 Gravferdsstønad
2690 Diverse utgifter
5701 Diverse inntekter
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
5705 Refusjon av dagpenger
Øvrige romertall
Arbeidsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Omdisponeringsfullmakter
IV. Fullmakt til overskridelse
V. Tilsagnsfullmakter
VI. Fullmakt til å gjennomføre
investeringsprosjektet PERFORM
VII. Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
VIII. Fullmakt til nettobudsjettering
Folketrygden
VIII. Folketrygdytelser
13. okt. -- Voteringer
258 2010

ENERGI­ OG MILJØKOMITEEN
Rammeområde 12
(Olje og energi)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1800 Olje­ og energidepartementet 4800 Olje­ og energidepartementet
1810 Oljedirektoratet 4810 Oljedirektoratet
1820 Norges vassdrags­ og energidirektorat 4820 Norges vassdrags­ og energidirektorat
1825 Omlegging av energibruk og
energiproduksjon
4825 Omlegging av energibruk og
energiproduksjon
4829 Konsesjonsavgiftsfondet
1830 Forskning
1832 Internasjonalisering
1833 CO 2 ­håndtering 4833 CO 2 ­håndtering
1870 Petoro AS
2440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
5440 Statens direkte økonomiske engasjement i
petroleumsvirksomheten
2442 Disponering av innretninger på
kontinentalsokkelen
2490 NVE Anlegg 5490 NVE Anlegg
Øvrige romertall
Olje­ og energidepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Fullmakt til overskridelse
IV. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
V. Tilsagnsfullmakter
VI. Fullmakt til å inngå forpliktelser ut over
gitt bevilgning
VII. Garantifullmakt
VIII. Forpliktelser under avsetningsinstruksen og
øvrige driftsrelaterte forpliktelser
IX. Utbyggingsrelaterte forpliktelser
X. Forpliktelser før plan for utbygging og drift
og for anlegg og drift er behandlet
XI. Forpliktelser knyttet til petroleumsvirksomhet
på islandsk sokkel
XII. Utbyggingsprosjekter på norsk
kontinentalsokkel
XIII. Overføring av eiendomsrett mot bruksrett
XIV. Overdragelse av andeler i utvinningstillatelser
XV. Overdragelse og samordning av andeler i
utvinningstillatelser
XVI. Overdragelse av andeler i rørledninger til
Gassled
XVII. Opphevelse av generalforsamlingsklausulen
XVIII. Lån til TCM DA
Rammeområde 13
(Miljø)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1400 Miljøverndepartementet 4400 Miljøverndepartementet
1410 Miljøvernforskning og miljøovervåking
1425 Vilt­ og fisketiltak
1426 Statens naturoppsyn 4426 Statens naturoppsyn
13. okt. -- Voteringer 259
2010

1427 Direktoratet for naturforvaltning 4427 Direktoratet for naturforvaltning
1429 Riksantikvaren 4429 Riksantikvaren
1432 Norsk kulturminnefond 4432 Norsk kulturminnefond
1441 Klima­ og forurensningsdirektoratet 4441 Klima­ og forurensningsdirektoratet
1445 Miljøvennlig skipsfart
1447 Miljøhensyn i offentlige innkjøp
1448 Radioaktiv forurensning i det ytre miljø
1465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og
nasjonal geografisk infrastruktur
4465 Statens kartverk, arbeid med tinglysing og
nasjonal geografisk infrastruktur
1471 Norsk Polarinstitutt 4471 Norsk Polarinstitutt
1472 Svalbard miljøvernfond 4472 Svalbard miljøvernfond
1474 Senter for klima og miljø
2465 Statens kartverk
Øvrige romertall
Miljøverndepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Fullmakter til å utgiftsføre uten bevilgning
IV. Omdisponeringsfullmakt
V. Fullmakt til overskridelse
VI. Bestillingsfullmakter
VII. Tilsagnsfullmakter
VIII. Fullmakt til å inngå forpliktelser
FAMILIE­ OG KULTURKOMITEEN
Rammeområde 2
(Familie og forbruker)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
231 Barnehager
800 Barne­, likestillings­ og inkluderings­
departementet
840 Krisetiltak
841 Samliv og konfliktløsning
842 Familievern 3842 Familievern
843 Likestillings­ og diskrimineringsnemnda
844 Kontantstøtte
845 Barnetrygd
846 Forsknings­ og utredningsvirksomhet,
tilskudd mv.
849 Likestillings­ og diskrimineringsombudet
850 Barneombudet
852 Adopsjonsstøtte
853 Fylkesnemndene for barnevern og sosiale
saker
854 Tiltak i barne­ og ungdomsvernet
855 Statlig forvaltning av barnevernet 3855 Statlig forvaltning av barnevernet
856 Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere
3856 Barnevernets omsorgssenter for enslige,
mindreårige asylsøkere
857 Barne­ og ungdomstiltak
858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet 3858 Barne­, ungdoms­ og familiedirektoratet
859 EUs ungdomsprogram 3859 EUs ungdomsprogram
860 Forbrukerrådet
862 Positiv miljømerking
865 Forbrukerpolitiske tiltak og internasjonalt
samarbeid
866 Statens institutt for forbruksforskning
13. okt. -- Voteringer
260 2010

867 Sekretariatet for Forbrukertvistutvalget og
Markedsrådet
868 Forbrukerombudet
2530 Foreldrepenger
Øvrige romertall
Kunnskapsdepartementet
IV. Diverse fullmakter
Nr. 3
Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
F.o.m. kap. 842 post 1 t.o.m. kap. 868 post 1
F.o.m. kap. 3842 post 1 t.o.m. kap. 3868 post 1
III. Satser for barnetrygd
IV. Satser for kontantstøtte
V. Satser for engangsstønad ved fødsel og
adopsjon og stønad ved fødsel utenfor
institusjon
Rammeområde 3
(Kultur)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
300 Kulturdepartementet 3300 Kulturdepartementet
314 Kultur og samfunn
315 Frivillighetsformål
320 Allmenne kulturformål 3320 Allmenne kulturformål
321 Kunstnerformål
322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom 3322 Billedkunst, kunsthåndverk og offentlig rom
323 Musikkformål 3323 Musikkformål
324 Scenekunstformål 3324 Scenekunstformål
326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål 3326 Språk­, litteratur­ og bibliotekformål
328 Museums­ og andre kulturvernformål
329 Arkivformål 3329 Arkivformål
334 Film­ og medieformål 3334 Film­ og medieformål
335 Pressestøtte
337 Kompensasjon for kopiering til privat bruk
339 Lotteri­ og stiftelsestilsynet 3339 Inntekter fra spill, lotterier og stiftelser
Øvrige romertall
Kulturdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Tilsagnsfullmakter
IV. Dekning av forsikringstilfelle
V. Fastsetting av fordelingsnøkler for visse
tilskudd
VI. Fastsetting av gebyrer og avgifter m.m.
13. okt. -- Voteringer 261
2010

FINANSKOMITEEN
Rammeområde 18
(Rammeoverføringer mv. til kommunesektoren)
I
Utgifter
Kap.
571 Rammetilskudd til kommuner
572 Rammetilskudd til fylkeskommuner
575 Ressurskrevende tjenester
Rammeområde 19
(Tilfeldige utgifter og inntekter)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
2309 Tilfeldige utgifter 5309 Tilfeldige inntekter
Rammeområde 20
(Garanti­instituttet for eksportkreditt)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
2460 Garanti­instituttet for eksportkreditt 5460 Garanti­instituttet for eksportkreditt
5614 Renter fra Garanti­instituttet for eksportkreditt
Øvrige romertall
Nærings­ og handelsdepartementet
VIII. Garantifullmakter
Nr. 2, 3, 4 og 5
Rammeområde 21
(Finansadministrasjon mv.)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1600 Finansdepartementet 4600 Finansdepartementet
1602 Finanstilsynet 4602 Finanstilsynet
1605 Senter for statlig økonomistyring 4605 Senter for statlig økonomistyring
1608 Tiltak for å styrke statlig økonomi­ og
prosjektstyring
1610 Toll­ og avgiftsetaten 4610 Toll­ og avgiftsetaten
1618 Skatteetaten 4618 Skatteetaten
1620 Statistisk sentralbyrå 4620 Statistisk sentralbyrå
1632 Kompensasjon for merverdiavgift
1634 Statens innkrevingssentral 4634 Statens innkrevingssentral
1637 EU­opplysning
1638 Kjøp av klimakvoter 4638 Salg av klimakvoter
1645 Statens finansfond
1650 Statsgjeld, renter mv.
1651 Statsgjeld, avdrag og innløsning
5341 Avdrag på utestående fordringer
5491 Avskrivning på statens kapital i statens
forretningsdrift
5603 Renter av statens kapital i statens
forretningsdrift
5605 Renter av statskassens kontantbeholdning
og andre fordringer
13. okt. -- Voteringer
262 2010

Øvrige romertall
Finansdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Fullmakter til overskridelse
Nr. 2 og 3
IV. Bestillingsfullmakter
V. Kjøp av klimakvoter
VI. Fullmakt til å inngå avtaler om
investeringsprosjekter
VII. Garantifullmakter
VIII. Fullmakt til fortsatt bobehandling
IX. Fullmakt til å korrigere uoppklarte differanser
og feilposteringer i tidligere års statsregnskap
X. Nettobudsjetteringsfullmakter
Folketrygden
II. Statstilskudd til finansiering av folketrygden
Rammeområde 22
(Skatter, avgifter og toll)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
5501 Skatter på formue og inntekt
5506 Avgift av arv og gaver
5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum
5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleums­
virksomhet på kontinentalsokkelen
5511 Tollinntekter
5521 Merverdiavgift
5526 Avgift på alkohol
5531 Avgift på tobakkvarer mv.
5536 Avgift på motorvogner mv.
5537 Avgifter på båter mv.
5538 Veibruksavgift på drivstoff
5541 Avgift på elektrisk kraft
5542 Avgift på mineralolje mv.
5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.
5546 Avgift på sluttbehandling av avfall
5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier
5548 Miljøavgift på visse klimagasser
5549 Avgift på utslipp av NO x
5550 Miljøavgift på plantevernmiddel
5551 Avgift knyttet til mineralvirksomhet
5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer mv.
5556 Avgift på alkoholfrie drikkevarer mv.
5557 Avgift på sukker mv.
5559 Avgift på drikkevareemballasje
5565 Dokumentavgift
5568 Sektoravgifter under Kulturdepartementet
5572 Sektoravgifter under Helse­ og
omsorgsdepartementet
5574 Sektoravgifter under Nærings­ og
handelsdepartementet
5575 Sektoravgifter under Fiskeri­ og
kystdepartementet
13. okt. -- Voteringer 263
2010

5578 Sektoravgifter under Miljøverndepartementet
5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet
5582 Sektoravgifter under Olje­ og
energidepartementet
5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser
5700 Folketrygdens inntekter
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
V. Diverse fullmakter
Nr. 3
Rammeområde 23
(Utbytte mv.)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
5611 Aksjer i NSB AS
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
5622 Aksjer i Avinor AS
5623 Aksjer i Baneservice AS
5625 Renter og utbytte fra Innovasjon Norge
5631 Aksjer i AS Vinmonopolet
5651 Aksjer i selskaper under Landbruks­ og
matdepartementet
5652 Innskuddskapital i Statskog SF
5656 Aksjer i selskaper under NHDs forvaltning
5680 Innskuddskapital i Statnett SF
5685 Aksjer i Statoil ASA
5693 Utbytte av aksjer i diverse selskaper mv.
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
V. Diverse fullmakter
Nr. 4
HELSE­ OG OMSORGSKOMITEEN
Rammeområde 15
(Helse)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
702 Beredskap
703 Internasjonalt samarbeid 3703 Internasjonalt samarbeid
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt 3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
711 Ernæring og mattrygghet
712 Bioteknologinemnda
715 Statens strålevern 3715 Statens strålevern
716 Statens institutt for rusmiddelforskning 3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
718 Rusmiddelforebygging 3718 Rusmiddelforebygging
719 Annet folkehelsearbeid
720 Helsedirektoratet 3720 Helsedirektoratet
721 Statens helsetilsyn
722 Norsk pasientskadeerstatning 3722 Norsk pasientskadeerstatning
13. okt. -- Voteringer
264 2010

Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
723 Pasientskadenemnda 3723 Pasientskadenemnda
724 Statens autorisasjonskontor for
helsepersonell
3724 Statens autorisasjonskontor for
helsepersonell
725 Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten
3725 Nasjonalt kunnskapssenter for
helsetjenesten
726 Statens helsepersonellnemnd
728 Klagenemnda for behandling i utlandet
og Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
729 Pasient­ og brukerombud
732 Regionale helseforetak 3732 Regionale helseforetak
733 Habilitering og rehabilitering
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse og
rustiltak
750 Statens legemiddelverk 3750 Statens legemiddelverk
751 Legemiddeltiltak 3751 Legemiddeltiltak
761 Omsorgstjeneste
762 Primærhelsetjeneste
763 Rustiltak
764 Psykisk helse
769 Utredningsvirksomhet mv.
770 Tannhelsetjenester
780 Forskning
781 Forsøk og utvikling mv.
782 Helseregistre
783 Personell
2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
2751 Legemidler mv.
2752 Refusjon av egenbetaling
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
2756 Helsehjelp i utlandet
2790 Andre helsetiltak
Øvrige romertall
Helse­ og omsorgsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Bestillingsfullmakter
IV. Tilsagnsfullmakter
V. Diverse fullmakter
Nr. 1 og 2
JUSTISKOMITEEN
Rammeområde 5
(Justis)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
61 Høyesterett
400 Justisdepartementet 3400 Justisdepartementet
3410 Rettsgebyr
410 Tingrettene og lagmannsrettene
411 Domstoladministrasjonen
413 Jordskiftedomstolene 3413 Jordskiftedomstolene
414 Forliksråd og andre domsutgifter
430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning 3430 Kriminalomsorgens sentrale forvaltning
13. okt. -- Voteringer 265
2010

Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS) 3432 Kriminalomsorgens utdanningssenter (KRUS)
440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten 3440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten
441 Oslo politidistrikt 3441 Oslo politidistrikt
442 Politihøgskolen 3442 Politihøgskolen
445 Den høyere påtalemyndighet
446 Den militære påtalemyndighet
448 Grensekommissæren
450 Sivile vernepliktige 3450 Sivile vernepliktige, driftsinntekter
451 Samfunnssikkerhet og beredskap 3451 Samfunnssikkerhet og beredskap
452 Sentral krisehåndtering
455 Redningstjenesten 3455 Redningstjenesten
460 Spesialenheten for politisaker
466 Særskilte straffesaksutgifter m.m.
467 Norsk Lovtidend
468 Kommisjonen for gjenopptakelse av
straffesaker
469 Vergemålsordningen
470 Fri rettshjelp 3470 Fri rettshjelp
471 Statens erstatningsansvar
472 Voldsoffererstatning og rådgiving for
kriminalitetsofre
473 Statens sivilrettsforvaltning 3473 Statens sivilrettsforvaltning
474 Konfliktråd 3474 Konfliktråd
475 Bobehandling
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Nr. 1
F.o.m. kap. 61 post 1 t.o.m. kap. 455 post 1
F.o.m. kap. 3061 post 3 t.o.m. kap. 3455 post 1
F.o.m. kap. 462 post 1 t.o.m. kap. 474 post 1
F.o.m. kap. 3462 post 3 t.o.m. kap. 3474 post 1
Nr. 2
III. Bestillingsfullmakter
IV. Videreføring av bobehandling
V. Nettobudsjetteringsfullmakt
VI. Førtidsdimittering i siviltjenesten
VII. Avhending av sivilforsvarsanlegg
X. Stortingets rettferdsvederlagsordning
KIRKE­, UTDANNINGS­ OG FORSKNINGSKOMITEEN
Rammeområde 16
(Kirke, utdanning og forskning)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
200 Kunnskapsdepartementet 3200 Kunnskapsdepartementet
220 Utdanningsdirektoratet 3220 Utdanningsdirektoratet
221 Foreldreutvalgene for grunnopplæringen og
barnehagene
13. okt. -- Voteringer
266 2010

Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
3222 Statlige grunn­ og videregående skoler og
grunnskoleinternat
223 Sametinget
224 Senter for IKT i utdanningen 3224 Senter for IKT i utdanningen
225 Tiltak i grunnopplæringen 3225 Tiltak i grunnopplæringen
226 Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen
227 Tilskudd til særskilte skoler
228 Tilskudd til private skoler mv.
229 Statens fagskole for gartnere og
blomsterdekoratører
3229 Statens fagskole for gartnere og
blomster­dekoratører
230 Kompetansesentre for spesialundervisning 3230 Kompetansesentre for spesialundervisning
252 EUs program for livslang læring
253 Folkehøyskoler
254 Tilskudd til voksenopplæring
255 Tilskudd til freds­ og menneskerettssentre mv.
256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetanse­politikk 3256 Vox, nasjonalt fagorgan for kompetanse­politikk
257 Program for basiskompetanse i arbeidslivet
258 Tiltak for livslang læring
260 Universiteter og høyskoler
270 Studium i utlandet og sosiale formål for
studenter
276 Fagskoleutdanning
280 Felles enheter 3280 Felles enheter
281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler 3281 Felles tiltak for universiteter og høyskoler
283 Meteorologiformål
285 Norges forskningsråd
286 Forskningsfond 3286 Forskningsfond
287 Forskningsinstitutter og andre tiltak 3287 Forskningsinstitutter og andre tiltak
288 Internasjonale samarbeidstiltak 3288 Internasjonale samarbeidstiltak
310 Tilskudd til trossamfunn m.m.
920 Norges forskningsråd
1020 Havforskningsinstituttet 4020 Havforskningsinstituttet
1021 Drift av forskningsfartøyene 4021 Drift av forskningsfartøyene
1022 NIFES 4022 NIFES
1023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU 4023 Fiskeri­, havbruks­ og transportrettet FoU
1137 Forskning og innovasjon
1590 Kirkelig administrasjon 4590 Kirkelig administrasjon
1591 Presteskapet 4591 Presteskapet
1592 Nidaros domkirke m.m. 4592 Nidaros domkirke m.m.
2410 Statens lånekasse for utdanning 5310 Statens lånekasse for utdanning
5610 Renter av lån til Nofima AS
5617 Renter fra Statens lånekasse for utdanning
Øvrige romertall
Kunnskapsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Tilsagnsfullmakter
IV. Diverse fullmakter
Nr. 1, 2 og 4
Nærings­ og handelsdepartementet
VI. Tilsagnsfullmakter
Nr. 1 kap. 920 post 50
13. okt. -- Voteringer 267
2010

Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
Fiskeri­ og kystdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Nr. 1
F.o.m. kap. 1020 post 1 t.o.m. kap. 1022
post 21
F.o.m. kap. 4020 post 3 t.o.m. kap. 4022
post 1
Nr. 3
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
II. Merinntektsfullmakter
F.o.m. kap. 1590 post 1 t.o.m. kap. 1592
post 1
F.o.m. kap. 4590 post 2 t.o.m. kap. 4592
postene 2 og 3
KOMMUNAL­ OG FORVALTNINGSKOMITEEN
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
20 Statsministerens kontor
21 Statsrådet 3021 Statsrådet
24 Regjeringsadvokaten 3024 Regjeringsadvokaten
1500 Fornyings­, administrasjons­ og
kirke­departementet
1502 Tilskudd til kompetanseutvikling
1503 Midler til opplæring og utvikling av
tillitsvalgte
1510 Fylkesmannsembetene 4510 Fylkesmannsembetene
1520 Departementenes servicesenter 4520 Departementenes servicesenter
1530 Tilskudd til de politiske partier
1570 Datatilsynet
1571 Personvernnemnda
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
1581 Eiendommer til kongelige formål 4581 Eiendommer til kongelige formål
1582 Utvikling av Fornebuområdet
1584 Eiendommer utenfor husleieordningen 4584 Eiendommer utenfor husleieordningen
2445 Statsbygg 5445 Statsbygg
5446 Salg av eiendom, Fornebu
Øvrige romertall
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Kap. 1510 post 21 og kap. 4510 post 1
Kap. 1520 post 1 og kap. 4520 postene 2 og 3
Kap. 1584 post 1 og kap. 4584 post 2
III. Fullmakt til nettobudsjettering
IV. Fullmakter til overskridelse
V. Omdisponeringsfullmakter
VI. Fullmakt til å pådra staten forpliktelser
knyttet til investeringsprosjekter
VII. Fullmakter i forbindelse med
kurantprosjektordningen
VIII. Diverse fullmakter
13. okt. -- Voteringer
268 2010

Finansdepartementet
III. Fullmakter til overskridelse
Nr. 1
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
490 Utlendingsdirektoratet 3490 Utlendingsdirektoratet
491 Utlendingsnemnda
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
551 Regional utvikling og nyskaping
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
579 Valgutgifter
580 Bostøtte
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
582 Rentekompensasjon for skole­ og
svømme­anlegg og kirkebygg
585 Husleietvistutvalget 3585 Husleietvistutvalget
586 Tilskudd til omsorgsboliger og
sykehjems­plasser
587 Statens bygningstekniske etat 3587 Statens bygningstekniske etat
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for
innvandrere
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap
for voksne innvandrere
823 Kontaktutvalget mellom
innvandrer­befolkningen og myndighetene
1533 Sametinget 4533 Sametinget
1534 Tilskudd til samiske formål
1535 Galdu -- Kompetansesenteret for urfolks
rettigheter
1536 Internasjonalt reindriftssenter
1540 Nasjonale minoriteter 4540 Nasjonale minoriteter
2412 Husbanken 5312 Husbanken
2426 SIVA SF 5326 SIVA SF
5613 Renter fra SIVA SF
5615 Husbanken
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Kap. 490 post 1 og kap. 3490 post 5
Kap. 491 post 1 og kap. 3491 post 1
VIII. Midlertidig innkvartering av asylsøkere og
flyktninger
IX. EFFEKT­programmet
Kommunal­ og regionaldepartementet
II. Merinntektsfullmakter
IV. Tilsagnsfullmakter
V. Investeringsramme skole­ og svømmeanlegg
VI. Investeringsramme kirkebygg
Barne­, likestillings­ og inkluderingsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Kap. 820 post 1 og kap. 3820 post 1
Kap. 823 post 1 og kap. 3823 post 1
13. okt. -- Voteringer 269
2010

Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Kap. 1535 post 1 og kap. 4535 post 2
Kap. 1536 post 1 og kap. 4536 post 2
KONTROLL­ OG KONSTITUSJONSKOMITEEN
Rammeområde 14
(Konstitusjonelle institusjoner)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1 H.M. Kongen og H.M. Dronningen
2 H.K.H. Kronprinsen og H.K.H.
Kronprinsessen
41 Stortinget 3041 Stortinget
42 Ombudsmannsnemnda for Forsvaret
43 Stortingets ombudsmann for forvaltningen
44 Stortingets kontrollutvalg for etter­
retnings­, overvåkings­ og sikkerhetstjeneste
51 Riksrevisjonen 3051 Riksrevisjonen
NÆRINGSKOMITEEN
Rammeområde 9
(Næring)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
900 Nærings­ og handelsdepartementet 3900 Nærings­ og handelsdepartementet
901 Styret for det industrielle rettsvern 3901 Styret for det industrielle rettsvern
902 Justervesenet 3902 Justervesenet
903 Norsk Akkreditering 3903 Norsk Akkreditering
904 Brønnøysundregistrene 3904 Brønnøysundregistrene
905 Norges geologiske undersøkelse 3905 Norges geologiske undersøkelse
906 Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard
3906 Direktoratet for mineralforvaltning med
Bergmesteren for Svalbard
907 Sjøfartsdirektoratet 3907 Sjøfartsdirektoratet
908 Skipsregistrene 3908 Skipsregistrene
909 Tiltak for sysselsetting av sjøfolk
913 Standardisering
922 Romvirksomhet
924 Internasjonalt samarbeid og
utviklings­programmer
929 Norsk Designråd
934 Internasjonaliseringstiltak
937 Svalbard Reiseliv AS
950 Forvaltning av statlig eierskap 3950 Forvaltning av statlig eierskap
953 Kings Bay AS
3961 Selskaper under NHDs forvaltning
1550 Konkurransetilsynet 4550 Konkurransetilsynet
2421 Innovasjon Norge 5325 Innovasjon Norge
13. okt. -- Voteringer
270 2010

Øvrige romertall
Nærings­ og handelsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
IV. Fullmakt til å overskride
V. Fullmakt til å utgiftsføre uten bevilgning
VI. Tilsagnsfullmakter
Alle unntatt nr. 1 kap. 920 post 50
VII. Fullmakt til å inngå forpliktelser utover
gitt bevilgning i forbindelse med kjøp av
utredninger og lignende
VIII. Garantifullmakter
Nr. 1
IX. Dekning av forsikringstilfeller
X. Utlånsfullmakter
XI. Fullmakt til å pådra staten forpliktelser
knyttet til miljøtiltak
XII. Kapitalutvidelse i Den europeiske bank for
gjenoppbygging og utvikling (EBRD)
XIII. Fullmakter om såkornfond opprettet mellom
1997 og 2000
XIV. Fullmakter vedrørende Norsk Romsenter
XV. Fullmakter til å avhende og bortfeste
Rammeområde 10
(Fiskeri)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1000 Fiskeri­ og kystdepartementet 4000 Fiskeri­ og kystdepartementet
1001 Deltakelse i internasjonale organisasjoner
1030 Fiskeridirektoratet 4030 Fiskeridirektoratet
1050 Diverse fiskeriformål
2415 Innovasjon Norge, fiskeri­ og andre
regionalpolitiske tiltak
Øvrige romertall
Fiskeri­ og kystdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Nr. 1
Kap. 1000 post 21 og kap. 4000 post 4
Kap. 1030 post 21 og kap. 4030 post 22
VI. Forlengelse av garantiavtalene
Rammeområde 11
(Landbruk)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1100 Landbruks­ og matdepartementet 4100 Landbruks­ og matdepartementet
1112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på
matområdet
4112 Kunnskapsutvikling og beredskap m.m. på
matområdet
1115 Mattilsynet 4115 Mattilsynet
1138 Støtte til organisasjoner m.m. 4138 Støtte til organisasjoner m.m.
1139 Genressurser, miljø­ og ressursregistreringer
13. okt. -- Voteringer 271
2010

1141 Kunnskapsutvikling m.m. innen miljø­ og
næringstiltak i landbruket
1143 Statens landbruksforvaltning 4143 Statens landbruksforvaltning
1144 Regionale og lokale tiltak i landbruket
1147 Reindriftsforvaltningen 4147 Reindriftsforvaltningen
1148 Naturskade -- erstatninger
1149 Verdiskapings­ og utviklingstiltak i
landbruket
1150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen
m.m.
4150 Til gjennomføring av jordbruksavtalen m.m.
1151 Til gjennomføring av reindriftsavtalen
1161 Statskog SF -- forvaltningsdrift
5576 Sektoravgifter under Landbruks­ og
matdepartementet
Øvrige romertall
Landbruks­ og matdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Forskuttering av utgifter til tvangsflytting
av rein
IV. Tilsagnsfullmakter
V. Salg av fast eiendom
TRANSPORT­ OG KOMMUNIKASJONSKOMITEEN
Rammeområde 17
(Transport og kommunikasjon)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
456 Direktoratet for nødkommunikasjon 3456 Direktoratet for nødkommunikasjon
1062 Kystverket 4062 Kystverket
1070 Samfunnet Jan Mayen og Loran­C 4070 Samfunnet Jan Mayen og Loran­C
1300 Samferdselsdepartementet 4300 Samferdselsdepartementet
1301 Forskning og utvikling mv.
1310 Flytransport
1311 Tilskudd til regionale flyplasser
4312 Oslo Lufthavn AS
1313 Luftfartstilsynet 4313 Luftfartstilsynet
1314 Statens havarikommisjon for transport
1320 Statens vegvesen 4320 Statens vegvesen
4322 Svinesundsforbindelsen AS
1330 Særskilte transporttiltak
1350 Jernbaneverket 4350 Jernbaneverket
1351 Persontransport med tog
1354 Statens jernbanetilsyn
1370 Posttjenester
1380 Post­ og teletilsynet 4380 Post­ og teletilsynet
1560 Direktoratet for forvaltning og IKT 4560 Direktoratet for forvaltning og IKT
1561 IKT­politikk
1562 Internasjonalt IKT­samarbeid og
utviklingsprogram
5619 Renter av lån til Oslo Lufthavn AS
5624 Renter av Svinesundsforbindelsen AS
Øvrige romertall
Justis­ og politidepartementet
II. Merinntektsfullmakter
Nr. 1 kap. 456 post 45 og kap. 3456 post 2
13. okt. -- Voteringer
272 2010

Fiskeri­ og kystdepartementet
III. Fullmakt til overskridelser
IV. Bestillingsfullmakter
V. Tilsagnsfullmakter
II. Merinntektsfullmakter
Nr. 1
Kap. 1062 postene 1 og 45
Kap. 4062 post 2 og kap. 5575 post 74
Nr. 2
Samferdselsdepartementet
II. Salg og bortfeste av fast eiendom
III. Merinntektsfullmakter
IV. Merinntektsfullmakter
V. Fullmakt til forskuttering
VI. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
knyttet til investeringsprosjekter
VII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
VIII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for riksvegferjedriften
IX. Investeringsramme transporttiltak i fylkene
X. Merinntektsfullmakter
XI. Bestillingsfullmakter
XII. Fullmakt til forskuttering
XIII. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
knyttet til investeringsprosjekter
XIV. Fullmakter til å pådra staten forpliktelser
utover budsjettåret for vedlikeholdsarbeider
XV. Restverdisikring for eksisterende materiell,
oppgraderinger av eksisterende materiell
og investeringer i nytt materiell
XVI. Overføringer til og fra reguleringsfondet
XVII. Lånefullmakt for Oslopakke 3
UTENRIKS­ OG FORSVARSKOMITEEN
Rammeområde 4
(Utenriks)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
100 Utenriksdepartementet 3100 Utenriksdepartementet
103 Regjeringens fellesbevilgning for
representasjon
104 Kongefamiliens offisielle reiser til utlandet
115 Kultur­, norgesfremme­ og informasjons­formål
116 Deltaking i internasjonale organisasjoner
117 EØS­finansieringsordningene
118 Nordområdetiltak mv.
140 Utenriksdepartementets administrasjon av
utviklingshjelpen
141 Direktoratet for utviklingssamarbeid (Norad)
144 Fredskorpset
150 Bistand til Afrika
13. okt. -- Voteringer 273
2010

Kap.
151 Bistand til Asia
152 Bistand til Midtøsten
153 Bistand til Latin­Amerika
160 Sivilt samfunn og demokratiutvikling
161 Næringsutvikling
162 Overgangsbistand (gap)
163 Nødhjelp, humanitær bistand og
menneske­rettigheter
164 Fred, forsoning og demokrati
165 Forskning, kompetanseheving og evaluering
166 Miljø og bærekraftig utvikling mv.
167 Flyktningtiltak i Norge, godkjent som
utviklingshjelp (ODA)
168 Kvinner og likestilling
169 Globale helse­ og vaksineinitiativ
170 FN­organisasjoner mv.
171 Multilaterale finansinstitusjoner
172 Gjeldslette og gjeldsrelaterte tiltak
480 Svalbardbudsjettet
Øvrige romertall
Utenriksdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Omdisponeringsfullmakt
V. Agio/Disagio
VI. Bruk av opptjente rentemidler
VII. Tilsagnsfullmakter
VIII. Garantifullmakter
IX. Dekning av forsikringstilfelle
X. Toårige budsjettvedtak
XI. Ettergivelse av fordringer
XII. Utbetaling av tilskudd
XIII. Bruk av gjeldsbrev og raskere trekk på
gjeldsbrev
XIV. Deltakelse i IMFs låneordning til
lavinntektsland som utsettes for økonomiske
sjokk og kortsiktige betalingsbalanseproblemer
XV. Deltakelse i kapitaløkninger i internasjonale
utviklingsbanker
XVI. Deltakelse i kapitalfylling i Den globale
miljøfasiliteten (GEF)
Rammeområde 8
(Forsvar)
I
Utgifter Inntekter
Kap. Kap.
1700 Forsvarsdepartementet 4700 Forsvarsdepartementet
1710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg 4710 Forsvarsbygg og nybygg og nyanlegg
1716 Forsvarets forskningsinstitutt
1719 Fellesutgifter og tilskudd til foretak under
Forsvarsdepartementet
1720 Felles ledelse og kommandoapparat 4720 Felles ledelse og kommandoapparat
1723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet 4723 Nasjonal sikkerhetsmyndighet
13. okt. -- Voteringer
274 2010

Kap. Kap.
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under
Forsvarsstaben
4725 Fellesinstitusjoner og ­inntekter under
Forsvarsstaben
1731 Hæren 4731 Hæren
1732 Sjøforsvaret 4732 Sjøforsvaret
1733 Luftforsvaret 4733 Luftforsvaret
1734 Heimevernet 4734 Heimevernet
1735 Etterretningstjenesten
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon 4740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg
4760 Nyanskaffelser av materiell og nybygg og
nyanlegg
1790 Kystvakten 4790 Kystvakten
1791 Redningshelikoptertjenesten 4791 Redningshelikoptertjenesten
1792 Norske styrker i utlandet 4792 Norske styrker i utlandet
1795 Kulturelle og allmennyttige formål 4795 Kulturelle og allmennyttige formål
4799 Militære bøter
Øvrige romertall
Forsvarsdepartementet
II. Merinntektsfullmakter
III. Bestillingsfullmakter
IV. Tilsagnsfullmakter
V. Nettobudsjettering av salgsomkostninger
VI. Personell
VII. Investeringsfullmakter
VIII. Fullmakter vedrørende fast eiendom
IX. Tidspunkt for belastning av utgiftsbevilgninger
X. Regnskapsføring av interne inntekter i
forsvarssektoren
XI. Organisasjon
B
Prop. 1 LS (2010--2011) Skatter og avgifter 2011 be­
handles av finanskomiteen, jf. rammeområde 22, med unn­
tak av forslag til vedtak «Avgifter i matforvaltningen (kap.
5576 post 70)» som behandles av næringskomiteen under
rammeområde 11.
C
Kap. 2800/5800 Statens pensjonsfond utland, kap.
5999 Statslånemidler og statsbudsjettets 90--99­poster,
samt forslag til vedtak III og VII under Kommunal­ og re­
gionaldepartementet, III under Nærings­ og handelsdepar­
tementet og IV under Utenriksdepartementet, behandles
av finanskomiteen utenfor rammeområdene.
D
Utenrikskomiteen avgir innstilling om Svalbardbud­
sjettet.
Vo t e r i n g :
Presidentskapets innstilling ble enstemmig bifalt.
S a k n r . 5 [14:04:14]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er
hevet.
Møtet hevet kl. 14.05.
13. okt. -- Referat 275
2010