Møte onsdag den 6. oktober 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 5):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
2. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for
Akershus fylke, Tone Liljeroth, har tatt sete.
Fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe foreligger med­
delelse om at den innkalte vararepresentant for Telemark
fylke, Kåre Fostervold, innkalles for å møte under den inn­
vilgede permisjon for representanten Bård Hoksrud i da­
gene 11. og 12. oktober, i stedet for i tiden fra og med
7. oktober til og med 12. oktober.
-- Denne meddelelsen tas til etterretning.
Representanten Jan Tore Sanner vil framsette et repre­
sentantforslag.
Jan Tore Sanner (H): På vegne av representantene
Christian Tybring­Gjedde, Hans Olav Syversen, Abid Q.
Raja og meg selv vil jeg fremme et representantforslag
om å forbedre ordningene for privat pensjonssparing og
boligsparing for ungdom.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1
Spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Grete Faremo
-- statsråd Tora Aasland
-- statsråd Lars Peder Brekk
De annonserte statsrådene er til stede, og vi er klare til
å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspå­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise
seg.
Med henvisning til vårt nye konferanseanlegg vil det
bli anledning fra representantplassen på skjerm å melde
fra om oppfølgingsspørsmål. Men det er først mulig å
be om oppfølgingsspørsmål når den som stiller hoved­
spørsmål, er på talerstolen. Da vil systemet bli aktivert.
Når den aktuelle statsråd er kommet på talerstolen for å
svare på hovedspørsmålet, må det gjøres på den gamle
måten.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Jan Arild Ellingsen.
Jan Arild Ellingsen (FrP): Jeg har følgende spørs­
mål til forsvarsministeren: I forbindelse med de siste da­
gers oppslag i VG om soldater og befal i Afghanistan har
det vært påstått at enkelte faktisk har større nytelse av å
ta livet av sine motstandere enn av seksuell omgang. Hvis
det er korrekt, er det også slik at det er et ledelsesansvar
å sørge for at de vi har ute for å representere oss, står for
de rette holdningene og gjør det rette tingene i forhold til
det som er trukket opp av Stortinget.
Jeg har forstått det slik at dette ikke er nytt og var
kjent på den tiden da nåværende forsvarsministers forgjen­
ger satt som forsvarsminister. Det overrasker meg at man
ikke har gjort noe, når det er åpenbart at det fortsatt er et
problem her.
Jeg leste en kronikk som forsvarsministeren skrev om
å støtte våre soldater, men lurer på om hun er klar over
sitt ansvar i dette. Mitt spørsmål blir: I hvilken grad er
forsvarsministeren kjent med sitt ansvar for de holdninge­
ne og de utfordringene som norske soldater representerer
under sitt oppdrag i Afghanistan?
Statsråd Grete Faremo [10:05:57]: La meg starte med
å si at jeg anerkjenner den innsatsen som norske solda­
ter gjør i Afghanistan. De gjør en glimrende innsats for å
løse det vanskelige og krevende oppdraget som de er gitt
av dette storting.
La meg slå fast fra starten av: Jeg har reagert på én
ting, og det er hevnlyst eller lyst til å drepe som motiv
for å reise til Afghanistan, uttrykt i intervju av befal. Jeg
tror ikke jeg ville ha gjort jobben min om jeg ikke hadde
reagert, og det er nettopp omtanken for soldatene som
var grunnen. Jeg er glad for at også Forsvarets ledelse har
vært tydelig i dette spørsmålet.
Verdibasert ledelse består i både å være tydelig på ver­
dier, bidra til gjennomføring og kunne korrigere om det er
nødvendig. Jeg er derfor glad for at arbeidet med verdier,
holdninger og ledelse tas på alvor i Forsvaret. Det er gjort
mye innen dette området etter at man også fikk på plass
en egen handlingsplan for dette for flere år siden, noe som
også ble revidert i fjor.
Dette vil likevel være et vedvarende arbeid, og mye av
jobben ligger i en direkte dialog mellom ledelse og solda­
ter. Det er helt avgjørende for meg at vi bidrar til å støtte
opp om oppdraget på en slik måte at soldatene kan komme
hjem med høyt hevet hode. Det ønsker jeg for alle våre
soldater.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:08:03]: Jeg takker for
svaret.
Jeg registrerer at forsvarsministeren er opptatt av hold­
ninger, og det synes jeg er positivt. Jeg registrerer samtidig
at forsvarsministeren er vag, synes jeg, på å definere sitt
eget ansvar i dette. Og hvis man har kjent til disse proble­
mene over lang tid, hvorfor har man da fortsatt problemer
med det? Hvis det er slik at det fortsatt finnes befal som
har som utgangspunkt å reise til Afghanistan for å ta livet
av sine motstandere, da må man stille spørsmål ved måten
man selekterer på, etter mitt skjønn.
Det hadde også vært fristende å høre om statsråden har
6. okt. -- Muntlig spørretime
144 2010

noen formening om hvor stort problemet er. Er dette ett
befal, er det to befal, eller er det mange? Er dette også et
problem blant våre menige og korporaler? Jeg tror dess­
verre at mange av dem som er der, føler seg kollektivt
stemplet av det angrepet som er framsatt fra forsvarsmi­
nisterens og forsvarssjefens side, og jeg tror veldig få av
dem egentlig kjenner seg igjen i forhold til den tilnærmin­
gen som man har brukt her. Så det hadde vært interessant å
høre om forsvarsministeren har noen formening om hvor
stort problemet er.
Statsråd Grete Faremo [10:09:07]: Jeg har altså gitt
uttrykk for hva jeg reagerte på, og at jeg også synes at
det er viktig å bidra til at ikke de få får ødelegge for
de mange som gjør en ettertrykkelig sterk og god inn­
sats i Afghanistan og bidrar til at oppdraget løses på en
glimrende måte.
Jeg har faktisk den siste uken måttet jobbe ganske mye
med hva denne debatten ikke handler om. Den handler for
meg ikke om hvorvidt vi skal ha stor takhøyde for uttrykk
som faller på slagmarken -- sterke uttrykk. Det tror jeg vi
skal ha meget stor takhøyde for. Denne debatten handler
heller ikke om sex. Det er mange som har forsøkt å bidra
til at det er uttrykk for det man har vært ute etter å reagere
mot. Det har heller ikke vært tilfellet.
Derfor tilbake til hva mitt anliggende var: Det var om­
tanke for soldatene som gjorde at jeg så det riktig å reagere
i denne situasjonen.
Presidenten: Hvis systemet har stått oss bi, er det an­
modet om to oppfølgingsspørsmål -- først Ine M. Eriksen
Søreide.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:10:39]: Det er ikke
vanskelig å være enig med forsvarsministeren i at våre
soldater i Afghanistan gjør en utmerket jobb. Men de gjør
også en jobb under nokså ekstreme forhold. Veldig mange
av dem som har tjenestegjort i Afghanistan, har tjeneste­
gjort der før 1. januar 2010. Fra da av gjelder det nye reg­
ler for kompensasjon til soldater som er veteraner, og som
er blitt skadd i oppdrag.
I sommer blusset det opp en stor diskusjon om det var
riktig å ha ulike regler for dem som tjenestegjorde før og
etter 1. januar 2010. Da ble regjeringa presset fra skanse
til skanse, og Sverre Myrli fra Arbeiderpartiet uttalte at
«regjeringen vil nå gå gjennom ordningen på nytt». Det sa
han til ABC nyheter 5. juli.
Spørsmålet mitt er: Hvor ligger denne lovproposisjonen
nå? Kan Stortinget vente å få den snarlig?
Statsråd Grete Faremo [10:11:35]: Vi har allerede
igangsatt arbeidet med å vurdere kompensasjonsordnin­
gen med sikte på forbedringer. Jeg er helt enig i påpek­
ningen som er gjort av at våre soldater i Afghanistan job­
ber under ekstreme forhold, og jeg håper derfor også at
representanten er enig i at regjeringen faktisk har bidratt
med et kvantesprang i veteranarbeidet etter 2005.
Vi skal også videre. Vi jobber bl.a. med oppfølgingen
av veteranmeldingen og vil om kort tid ha på plass en hand­
lingsplan. Vårt arbeid dekker selvsagt flere forhold med
sikte på både å styrke veteranenes rettigheter og deres an­
erkjennelse. De fortjener all den anerkjennelse de kan få
for den viktige innsatsen som gjøres.
Så er det likevel viktig når vi nå har ca. 120 000 vete­
raner, også å understreke at de fleste kommer tilbake med
positive erfaringer (presidenten klubber) som de kan dra
nytte av fortsatt i livet i andre funksjoner, enten i Forsvaret
eller i det sivile liv.
Presidenten: Presidenten må minne om at svartiden er
1 minutt, og forventer at den holdes med militær presisjon.
Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgingsspørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:13:04]: Det er inter­
essant å sjå det store engasjementet som blussar opp rundt
slike utsegner. Eg trur mange av soldatane våre i Afghani­
stan skulle ha likt at det same engasjementet òg var der når
ein ser så mange kjem heim og slit med etterverknader.
For eit år sidan fekk eg lov til å reise til Afghanistan
saman med ein del andre politikarar. Eg må seie at det
besøket hos våre soldatar gjorde eit enormt inntrykk, og
det gjorde eit stort inntrykk òg som politikar at det er me
i denne sal som sit med ansvaret for soldatane. Det er på
grunn av oss dei er der nede. Det er me som bestemmer
det, og dei er der til me kallar dei heim.
Mitt inntrykk var at det var gode soldatar, at dei hadde
eit ønske om å hjelpe afghanarar, og at dei var der av idea­
listiske grunnar. Men så ser ein òg utsegner som kjem som
ein ikkje kan akseptere, og det er eg glad for at forsvars­
ministeren vil ta tak i. Men det dei òg sa, var at dei ønsk­
te større fokus, større førebuing, større oppfølging og tre­
ning på førehand. Er det noko forsvarsministeren òg vil ta
tak i?
Statsråd Grete Faremo [10:14:06]: Absolutt -- og det
er også noe som vi sikkert kommer til å diskutere i tilknyt­
ning til det nettopp framlagte budsjettet. Jeg kan love at
jeg har et stort engasjement og vil fortsatt ha et stort en­
gasjement for våre soldater ute. De fortjener all den aner­
kjennelse de kan få for den store innsatsen som gjøres. Jeg
er glad for at vi nå også har -- både i denne sal og ute i of­
fentligheten -- flere med kjennskap til den innsatsen som
gjøres, for at vi kan diskutere på et mest mulig realistisk
grunnlag hva som derfor kan gjøres for å støtte opp om
den viktige jobben de gjør.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:15:05]: Mitt spørsmål
går også til forsvarsministeren.
De siste dagene har vi sett rapporter om at norske sol­
dater i Afghanistan er ute for ofte og for lenge. I Afghani­
stan har vi nå vært dobbelt så lenge som vi var i andre
verdenskrig, men med et helt annet forsvar, nemlig et
innsatsforsvar.
Vi planla for tre såkalte OMLT­er, som driver mentore­
ring av afghanske sikkerhetsstyrker. Det planlegges nå for
seks--sju stykker. Vi planla for et helikopterbidrag, som er
6. okt. -- Muntlig spørretime 145
2010

helt avgjørende for vår innsats der, i seks måneder. De har
nå vært ute i snart to år.
Dette er soldater som gjør en fantastisk innsats, og
som er forberedt på at de i ytterste konsekvens må drepe
eller dø som en følge av våre politiske valg. Det fortjener
anerkjennelse.
Men mye av årsaken til at slitasjen på personellet nå
er så stor, er jo nettopp Hærens vanskelige situasjon og
manglende ressurser. Telemark bataljon, som har vært i
Afghanistan kontinuerlig siden 2002, mangler omtrent en
tropp i hvert kompani. Vi har ammunisjonsmangel. Det
øves og trenes for lite, og det er altså en situasjon som
gjør at mange føler seg mindre forberedt enn de burde ha
vært.
Forsvarsministeren sa i et tidligere innlegg at hun var
glad for at Forsvarets ledelse var tydelige når det gjaldt
verdier. Hun er vel da også, antar jeg, glad for at general­
inspektøren for Hæren, Per Sverre Opedal, er like tydelig
til NTB i går. Han sa:
«Jeg synes det er vanskelig i dag. Når vi kom­
mer ned på grunnfjellet, så er det to måter å løse
det på: Enten må du ansette flere folk, eller redusere
ambisjonene ute.»
Mitt spørsmål til forsvarsministeren er: Har generalin­
spektøren rett eller tar generalinspektøren feil i sin analyse
av situasjonen?
Statsråd Grete Faremo [10:17:01]: For det første vil
jeg, som representanten Ine Marie Eriksen Søreide, un­
derstreke at oppdraget i Afghanistan er krevende og stil­
ler Forsvaret overfor store utfordringer. Derfor er det desto
mer imponerende å se hvordan de evner å løse både opp­
draget i Afghanistan og den store omstillingsutfordringen
som også dette hus har pålagt Forsvaret å gjøre gjennom
langtidsplanen for Forsvaret. Det er også noe av bakgrun­
nen for at Hærens budsjett neste år styrkes med reelt
170 mill. kr, og at vi har ryddet litt bedre opp i kostnads­
fordelingen mellom hærbudsjettet og budsjettet for inter­
nasjonale operasjoner, slik at forberedelse for utreise ikke
dekkes over Hærens budsjett i samme omfang som det har
vært tidligere. Vi styrker også budsjettet med interne tiltak
-- for Hæren 206 mill. kr totalt.
Når vi nå også dermed gir mulighet for økt beman­
ning, økt trening, økt ammunisjon til avdelingene hjem­
me, er jeg likevel den første til å innse at et profesjonelt
system alltid vil kunne ønske seg mer. Jeg skjønner fak­
tisk at Hæren ønsker seg både mer personell, mer ammu­
nisjon og et høyere øvingsnivå. Men jeg tror vi med bud­
sjettet som legges fram for neste år, er bedre stilt enn hva
vi noen gang har vært. Og jeg er faktisk kry over å kunne
si at det er første gang i en langtidsplan at vi holder oss
til det vi avtalte, i det tredje året. Vi jobber med sikte på å
nå de målsettingene som inneværende langtidsplan legger
opp til, også for Hæren.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:18:56]: I forbindelse
med vedtakelsen av langtidsplanen nå sist gikk Høyre og
de andre opposisjonspartiene imot. Det er første gang det
har skjedd. Og grunnen til det var at vi og de andre par­
tiene mente at de økonomiske beregningene ikke holdt, og
at den store ubalansen mellom oppgaver og budsjett bare
ble forsterket.
Forsvarsministeren tegner her et veldig rosenrødt bilde
av situasjonen i Hæren og i Forsvaret generelt. Det kan
man også lese i budsjettdokumentene som kom i går. Det
er tydelig at man legger mye vekt på at historiefortellin­
gen skal være riktig. Da framstår det som noe rart å høre
forsvarsministeren i dag sammenliknet med hva hennes
statssekretær sa til Nettavisen E24 i går. Han sa at det er
et «stramt budsjett»:
«Vi har gigantiske utfordringer som ikke blir løst i
2011.»
Kan statsråden fortelle hvilke gigantiske utfordrin­
ger statssekretæren viser til, og som ikke står omtalt i
budsjettdokumentene?
Statsråd Grete Faremo [10:19:58]: Jeg har karakteri­
sert budsjettet som godt, men stramt -- godt fordi det øker
bevilgningene til Forsvaret, godt fordi det økes i alle for­
svarsgrener. Det er stramt fordi det ligger inne en oppford­
ring til en omstilling som er krevende, også i Forsvaret.
Jeg kan ikke tro at det er nettopp Høyre som er bekym­
ret for effektiv omstilling i offentlig sektor. Noe av målet
med omstillingen er å sikre økt operativ evne.
Jeg har selv lurt på hva det vil bety å bytte statssekre­
tær fra en velformulert Oslo­borger til en frispråklig nord­
lending. Selv er jeg sørlending, utflyttet setesdøl sågar.
På Sørlandet tror jeg kanskje vi hadde beskrevet budsjet­
tet som greit, på Byglandsfjord beskriver vi det som godt,
men stramt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:21:10]: Jeg kan forsikre
statsråden om at hadde andre departementer fått samme
krav til omstilling og effektivisering som Forsvarsdepar­
tementet og Forsvaret, så skulle vi ha jublet.
Men tilbake til spørsmålet om rekruttering. Statsrådens
voldsomme utfall på bakgrunn av den berømmelige Alfa­
reportasjen er neppe noe bidrag til å styrke rekrutterin­
gen til en Afghanistan­styrke som er nede på et minimum.
Etter at vi over ni år har fått tilbakemelding fra Forsva­
rets ledelse og fra statsråd i departementet om at norske
soldater står for en høy faglig standard, en høy etisk stan­
dard, så lurer vi jammen på hva det er som ikke Forsvaret
i løpet av ni år har fått med seg som bladet Alfa har fått
med seg i løpet av seks dager der nede. Mitt spørsmål er:
Angrer statsråden på sine voldsomme utfall mot soldater
og offiserer på bakgrunn av denne ukesreportasjen i Alfa?
Statsråd Grete Faremo [10:22:15]: Jeg tror det er
svært viktig at både denne sal og folk flest er klar over det
ansvaret det norske forsvaret føler som militær makt med
sitt mandat fra Stortinget. Det må ikke råde noen tvil om
at norske soldater utfører sin oppgave innen de rammer
som settes. Derfor har jeg vært opptatt av å gi et tydelig
signal knyttet til uttalte holdninger om lyst til å drepe eller
6. okt. -- Muntlig spørretime
146 2010

hevnmotiv som grunn for å drepe gitt av befal i intervju.
Jeg ville ikke ha gjort jobben min som forsvarsminister
om jeg ikke hadde vært tydelig akkurat i dette spørsmålet.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:23:24]: Det hadde jo
vært interessant kanskje å starte med definisjonen av be­
grepet «tydelig», men jeg skal la det ligge til en annen
gang.
Det som jeg har oppfattet i det siste, er iallfall at det er
ganske forskjellig oppfatning av hva som er en realitet når
det gjelder f.eks. slitasjen på dem vi har nede i Afghani­
stan. Jeg var i en debatt med forsvarsministeren for to
dager siden når det gjaldt slitasjen, om soldater som blir
sendt ut for tidlig og har for kort hviletid hjemme, og spe­
sialister som blir sendt ut. Jeg oppfattet sågar at man i de­
partementet ikke hadde en fullverdig oversikt over status
på hvor mange dette gjaldt.
Jeg registrerer også at på mandag under trontaledebat­
ten var det en stående ovasjon til budsjettet som er fram­
lagt, så det burde jo ikke være noe problem budsjettmessig,
selv om jeg oppfatter at statsråden nå kanskje modererer
det litt fra sitt ståsted.
Utfordringen min til statsråden blir ganske enkelt:
Mener statsråden med de rammene man nå har foran seg,
at man vil kunne ta godt nok vare på veteranene våre, slik
at de vil føle at de blir tatt like godt vare på som alle de
andre som regjeringen mener at man skal ta vare på i dette
landet?
Statsråd Grete Faremo [10:24:26]: Når det gjelder
våre veteraner, er det viktig at vi har fokus på situasjonen
både før oppdrag, under oppdrag og etter hjemkomst, og
det ligger til grunn for det arbeidet som regjeringen har
gjort, og som har lang sikt.
Når det gjelder konkret rotasjon i Afghanistan, er dette
en situasjon vi følger nøye. Dette oppdraget er krevende,
og det stiller Forsvaret og personell overfor store utford­
ringer. Her er det også mange soldater som ønsker å gjøre
en ekstra innsats. Så det er også en viktig oppgave for meg
å sørge for at personellet ikke tar på seg urimelige belast­
ninger i så måte. Det er her likevel viktig å understreke at
det er ingen som beordres ut i løpet av de to hvileperiodene
etter hjemreise i forhold til den perioden de er ute.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:25:45]: Som ein se­
tesdøl som framleis bur i dalen, høyrer eg at statsråden be­
skriv budsjettet som godt. Me er jo kjende for ikkje å ha
så store ord på Sørlandet, så då vil eg seie at oppfølginga
av veteranane iallfall er mindre god. Me veit alle at opp­
følginga av soldatane både før oppdrag, under oppdrag og
etter heimkomst må bli betre. Derfor ønskjer eg gjerne å
høyre frå statsråden litt om inntrykk rundt det som gjeld
kviletida heime. Me veit at soldatane treng god tid til rett
og slett å evaluere og tenkje over dei inntrykka dei har fått,
men den andre biten som eg synest er minst like viktig,
er den tida dei får oppfølging etter at dei har kome heim.
I veteranmeldinga foreslo Kristeleg Folkeparti at soldata­
ne skulle få oppfølging i fem år etter heimkomst. Regje­
ringa syntest det var nok med eitt år. Synest statsråden at
dette er nok, eller er det kanskje på tide å sjå på om den
oppfølginga må utvidast?
Statsråd Grete Faremo [10:26:47]: Ett minutt gir jo
ikke tid for å ta den fulle diskusjonen om hvordan vi skal
sikre veteranene best mulig etter hjemkomst, ikke minst
den gruppen som sliter, hvor vi nå har fullt fokus også på
hvordan vi kan sikre en så sømløs hjelp som mulig med det
sivile samfunnet: helsetilbud, kontakt med Nav og kontakt
med Statens pensjonskasse. Her er det viktig at vi fra For­
svarets side jobber med sikte på å kunne gi en så sømløs
ruting inn i det sivile hjelpeapparatet som mulig, og så får
vi se om det også er nødvendig å forsterke de rettighete­
ne som allerede ligger etter behandlingen her i Stortinget
av veteranmeldingen.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:27:50]: Jeg har et spørs­
mål til statsråd Aasland.
Heller ikke i dette budsjettet velger regjeringen å satse
på lærere. I budsjettet ser vi at regjeringen heller vil bruke
pengene på å fullfinansiere det økte timetallet, og det tror
jeg har skapt stor skuffelse ute i Skole­Norge. Kristelig
Folkeparti mener at man da bruker de store pengene på
feil område.
Vi ser på læreren som kanskje den viktigste aktøren i
skolen. Derfor er det kjempeviktig at vi både har mange
nok lærere, og at vi også klarer å gi de lærerne som skal ut i
skolen, en best mulig start. Da mener vi at hvis man skal få
det til, burde man ha fått til en obligatorisk mentorordning
som tok tak i alle de nyutdannede lærerne. I veiledning av
nyutdannede lærere i andre land er det en rettighet, og det
er en plikt, mens regjeringen gikk imot det da vi behandlet
det samme her i Stortinget; nå skal det bare være et tilbud.
I februar i 2009 undertegnet KS og Kunnskapsdeparte­
mentet en intensjonsavtale om veiledning av nytilsatte læ­
rere og førskolelærere. Regjeringen har sagt at den nå vil
tilby veiledning til alle nyutdannede lærere fra 2010. Men
realiteten er ifølge bladet Utdanning at det er bare én av
fem nyutdannede lærere som får det tilbudet. Det er opp
til den enkelte kommune å fastsette om de vil tilby en
mentorordning, samt både innhold og omfang, og hvor­
dan dette skal gjennomføres. Da blir jo konsekvensen at
vi ikke får en nasjonal ordning, men at vi får en rekke til­
feldige ordninger rundt om, og det blir store variasjoner i
kvaliteten på tilbudet, og mange får kanskje ikke tilbudet
i det hele tatt.
Det er da jeg undrer meg over at regjeringen ikke har
større ambisjoner om å gi nyutdannede lærere en god start.
Tror statsråden det er klokt å inngå en avtale uten at læ­
rerorganisasjonene er med? Og tror hun at andelen som
får veiledning, vil øke?
6. okt. -- Muntlig spørretime 147
2010

Statsråd Tora Aasland [10:29:52]: Det er vel ingen
gruppe vi har satset så mye på som lærerne. Særlig gjel­
der det i lærerutdanningen, og det henger sammen med
den nye lærerutdanningen, som startet opp i år, hvor vi vil
innføre en ordning med veiledning det første året etter at
læreren er utdannet. Vi vil jo gjerne ha dette opp så fort
som mulig. Mange kommuner er allerede i gang med det.
Det som er situasjonen i dag når det gjelder oppfølging
av veiledningsordningen, er at det er god kontakt mel­
lom KS og Kunnskapsdepartementet, basert på nettopp
den avtalen som representanten refererer til, samtidig som
det er god kontakt mellom Utdanningsforbundet og andre
lærerorganisasjoner.
Dette er noe vi alle vil. Det er avhengig av den holdnin­
gen lærerne selv og deres organisasjoner har til dette som
et eventuelt forhandlingstema, men det er også avhengig
av det kommunene selv ønsker å bidra med. Mange kom­
muner har gått foran med et veldig godt eksempel. Jeg kan
nevne både Stavanger kommune og Skien kommune, som
har gode ordninger i dag for veiledning av lærere.
Vårt mål er at dette skal gjennomføres. Det skal ikke
være tilfeldig, det skal ikke være forskjellsbehandling, og
det skal ikke være ustrukturert. Det skal være ordentlig,
med en god oppfølging av den nyutdannede læreren.
Jeg må jo også si at vi i forslaget til årets budsjett har
foreslått et opprykk når det gjelder kategori av finansie­
ring når det gjelder lærerutdanningen, slik at hver lærer­
utdanningsinstitusjon får 16 000 kr mer pr. studieplass i
forhold til hva man hadde tidligere -- altså et stort løft som
på noen få år vil være på over 100 mill. kr og bidra til at
utdanning av nye lærere blir av beste klasse, for det har de
fortjent.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:51]: Jeg takker for
svaret.
Alt det som gjøres i forhold til lærerutdanningen, er
kjempeviktig. Men det nyutdannede lærere sier, er at det
er når de kommer ut i det virkelige liv og får oppleve det
å undervise, at de virkelig har behov for å ha en erfaren
lærer å gå sammen med. Når hun eller han står i klasse­
rommet, kan virkeligheten oppleves veldig annerledes enn
det lærerutdanningen klarer å illustrere.
Det undrer meg at regjeringen, når det som veldig
mange andre land lar bli en plikt og en rettighet, aksepte­
rer at dette går ut som et tilbud, at de bare har laget en in­
tensjonsavtale, og med det mener at de har fått et nasjonalt
veiledningssystem.
Er det ikke nå på tide å sette dette inn i en struktur som
gjør at det blir obligatorisk, at det blir en rettighet, og at
det blir en plikt, i og med at vi ser at dette gir utrolig gode
resultater for nyutdannede lærere?
Statsråd Tora Aasland [10:32:53]: Det skal bli en ret­
tighet. Det ligger i hele den nye lærerutdanningen. Når de
første lærerne utdannes fra den nye lærerutdanningen, er
vi helt sikre på at vi har alt dette på plass. Men i mellom­
tiden må vi gå de skrittene som er nødvendig for å få med
oss både kommunene, som skoleeiere, og lærerorganisa­
sjonene, fordi dette er i grenseland mellom et forhand­
lingsspørsmål og et pliktspørsmål. Her har vi god kontakt
med de partene som dette angår, både KS og lærerorga­
nisasjonene, for å få til en best mulig felles og strukturert
ordning, slik at dette skal bli et godt tilbud og en rettighet
for alle.
Vi diskuterer også andre sider her for å få enda mer
rettighetspreg på ordningen. Men foreløpig er målet at det
skal være en del av den nye lærerutdanningen. Det skal på
plass så fort som mulig, men iallfall innen de første ny­
utdannede lærerne kommer ut fra den nye lærerutdannin­
gen.
Presidenten: Det blir anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:34:06]: «Veiled­
ning av nyutdannede lærere vil kreve både penger og tid»,
het det i en uttalelse som i vår kom fra EU­kommisjonen.
De mener videre at veiledning av nyutdannede lærere vil
kreve både investeringer og tid. Det pekes på at nyutdan­
nede må få redusert arbeidsbyrde uten trekk i lønn, og at
veilederne må få nok tid til å veilede. God veiledning er
svært krevende, og må ikke ses på som en jobb som kom­
mer på toppen av undervisningen. Hvis penger og tid ikke
øremerkes, går det ut over kvaliteten i veiledningen, heter
det fra kommisjonen.
Da lurer jeg på: Hva er årsaken til at regjeringen, stikk
i strid med alle anbefalinger, har gått inn for at veiledning
ikke skal utløse penger fra staten til kommunene?
Statsråd Tora Aasland [10:34:55]: Jeg er helt enig i
representantens beskrivelse. Hensikten med veiledning er
nettopp å rettlede læreren. Det er selvfølgelig mulig å dis­
kutere hvorvidt dette skal være noe f.eks. erfarne lærere
gjør rett før de gå av med pensjon, når de likevel ønsker å
trappe ned sin leseplikt og sin undervisningstid, eller om
det skal være yngre lærere som gjør dette. Det vil være
avhengig av hvordan man ordner det på den enkelte skole.
Men spørsmålet om ressurser til dette er et spørsmål som
diskuteres både i forhold til kommunenes mulighet til å
følge opp som skoleeier og, som jeg nevnte til forrige re­
presentant, i forhold til et eventuelt forhandlingsspørsmål
mellom lærerorganisasjonene og deres arbeidsgivere. Vi
beveger oss i et område hvor vi diskuterer både oppfølgin­
gen av en intensjonsavtale og en eventuell økonomisk løs­
ning på dette. Mitt mål er at vi får dette på plass samtidig
med de første nyutdannede fra den nye lærerutdanningen.
Presidenten: Det blir ytterligere tre oppfølgingsspørs­
mål -- først Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [10:36:09]: I går kl. 10 kom budsjet­
tet. Kl. 18 hadde regjeringen snudd i forhold til forslaget
om flat utbetaling av studiestøtte. Statsråden begrunnet det
med at hun ikke hadde lagt noen prestisje i den saken, og
at det ikke var ønsket av studentene.
Nå er det vel sånn at både regjeringens opplegg for
mentorordningen og etter­ og videreutdanningen av lære­
re ikke -- for å si det sånn -- har gjort lærerorganisasjone­
6. okt. -- Muntlig spørretime
148 2010

ne stumme av beundring heller. Da kunne det i dette vikti­
ge spørsmålet om kompetanseheving for de aller viktigste
aktørene i norsk kunnskapsvirksomhet være interessant å
vite om det er sånn at det vil være rom for forbedringer i
budsjettet. Eller har statsråden lagt ned for mye prestisje
i den saken?
Statsråd Tora Aasland [10:37:07]: Jeg regner med at
man i denne sammenheng kan få en viss anerkjennelse for
rask saksbehandling fra statsrådens side. Det var en sak
som vi håpet at det absolutt ikke var knyttet noen presti­
sje til. Det gjaldt måten studiestøtten skulle utbetales på.
Derfor tok vi i går en beslutning om at vi beholder den
gamle ordningen.
Nå er det jo slik at mitt ansvarsområde er utdanning
av lærere. Det er ikke kommuneøkonomi eller eventuelle
resultater av lønnsforhandlinger. Derfor har jeg gjort min
del av jobben ved å øke muligheten for en bedre lærer­
utdanning ved å heve utdanningen én kategori i vår kost­
nadsnøkkel og gi en bedre uttelling for utdanningsinsti­
tusjonene for de lærerstudentene de har å undervise. Jeg
har også bidratt til at ikke bare de lærerne som kommer ut
med ny utdanning, er bedre kvalifisert, men at vi også ut­
danner veiledere. Det er høgskolenes ansvar. Den jobben
har jeg også gjort.
Presidenten: Elisabeth Aspaker -- til oppfølgings­
spørsmål.
Elisabeth Aspaker (H) [10:38:20]: SSB har tegnet et
nokså dystert bilde av situasjonen fremover. Vi kan komme
til å mangle 18 000 lærere i 2020 hvis vi ikke spiller kor­
tene våre riktig i årene fremover. Det betyr at vi ikke har
én ny lærer å miste. Det betyr at det er livsviktig at vi også
får på plass den veiledningen som Stortinget har ønsket for
nyutdannede lærere. Høyre er veldig utålmodig etter å få
ordningen på plass, og det er svært bekymringsfullt at så
få kommuner har sendt medarbeidere og benyttet seg av
det utdanningstilbudet som har vært gitt for veiledning av
lærere. Ser ikke statsråden også at dette nå er i ferd med
å bringe oss inn i en situasjon av A­ og B­kommuner -- de
kommunene som utdanner veiledere, som kan stille opp
som mer attraktive arbeidsgivere og ta imot nyutdanne­
de lærere på en helt annen måte, og de kommunene som
har unnlatt å utdanne veiledere, hvor nyutdannede lærere
dermed i stor grad blir overlatt til seg selv?
Statsråd Tora Aasland [10:39:24]: Jeg vil benytte an­
ledningen til å si at jeg er veldig glad for at vi i bud­
sjettframlegget i går klarte å komme opp med 2 200 nye
studieplasser, og av dem er en betydelig andel øremerket
lærerstudenter. Vi gjør absolutt den jobben vi kan med få
på plass flere lærere, og det har vi gjort ved å prioritere
disse når det gjelder nye studieplasser.
Når det gjelder veiledningsordningen for nyutdanne­
de, har jeg svart på det tidligere. Det er et spørsmål om å
følge opp kommunene. Vi har en god dialog med KS om
det spørsmålet, og jeg vil være den siste til å finne meg i
at det er stor forskjell mellom kommunene. Jeg vil at det
skal være stimuleringer, og at det skal være gode, attrak­
tive ordninger både for lærerne som kommer ut, og for de
veilederne som faktisk også er utdannet av våre høyskoler
og institusjoner. Det er ikke bare kommunenes kurs som
utdanner veiledere.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:40:30]: Jeg vil først be­
nytte anledningen til å skryte av statsrådens evne til å snu.
Venstre har tro på den offentlige debatt og den offentlige
debatts foredling av standpunkter. Det burde kanskje andre
departementer lære av statsråden som er her nå.
Mitt spørsmål er knyttet til hovedspørsmålet som ble
stilt angående dette veiledningsforslaget, som vi i Venstre
syns er kjempegodt. Det bør virkelig gjennomføres med
stor tyngde. Men varslingen vi får fra både organisasjone­
ne innenfor feltet og veldig mange bekymrede lærere, er
at dette klarer man ikke å rekruttere folk til, for dette er
det ikke satt av nok penger til. Så lærerne på grunnpla­
net varsler Venstre­systemet om at dette ikke kommer til
å mobilisere nok av de gode, gamle, garvede lærerne, som
kan det å stå i klasserommet, til å gjøre denne jobben. Kan
statsråden garantere at hun med så lite penger klarer å få
så mange lærere ut på banen for å gjøre jobben?
Statsråd Tora Aasland [10:41:30]: Jeg vil igjen pre­
sisere at mitt ansvarsområde er utdanning av lærere. I den
nye lærerutdanningen ligger en helt klar sak som handler
om veiledning av de nyutdannede. Jeg vil gjøre absolutt
det jeg kan for å få alle kommunene med på dette når vi
er ferdige med det første kullet av dem som nå har be­
gynt den nye lærerutdanningen. I mellomtiden skal vi ikke
slappe av.
Jeg takker for representantens anerkjennelse av oppføl­
ging og raske beslutninger. Hvor raske vi kan være i be­
slutningen på dette området, vil avhenge både av kommu­
nenes økonomi -- og de har fått ganske mye til skole -- og av
forhandlingssituasjon og forholdet til lærerorganisasjone­
nes syn på dette. Så forholdet mellom lærerorganisasjone­
ne, KS og Kunnskapsdepartementet er en avgjørende tri­
angel i denne prosessen. Vi er midt inne i dette arbeidet,
og jeg gjør det jeg kan for å få ting på plass så fort som
mulig.
Presidenten: Vi går da videre til neste hovedspørsmål.
Torgeir Trældal (FrP) [10:42:49]: Jeg ønsker å stille
spørsmål til statsråd Brekk.
De siste ti år har norske skattebetalere brukt over 1 mrd.
kr på reindriftsnæringen gjennom reindriftsavtalen. Vi har
i dag nærmere 100 000 flere tamrein enn det som er vedtatt
av Stortinget, til tross for at myndighetene har truet med
tvangsslakting om ikke samene selv reduserte antall dyr.
Nå har statsråd Brekk gått inn med nærmere 10 mill. kr
av skattebetalernes penger for å kjøpe opp 330 tonn rein­
kjøtt fra private slakterier i Finnmark. Dette til tross for at
statsråden uttalte i Dagens Næringsliv den 24. september:
6. okt. -- Muntlig spørretime 149
2010

«Reinsdyrkjøtt er priset for høyt og næringen har
ødelagt for seg selv ved å pøse ut delikatessen som
frossenvare.»
Mens norsk laks selges for rekordpriser på kontinentet,
er det i praksis nesten ingen eksport av reinkjøtt.
Brekk uttaler også til samme avis følgende:
«Det er ikke mer reinkjøtt i Norge enn at hjemme­
markedet er stort nok.»
Kan statsråden utdype og begrunne hvorfor han må gå
inn og kjøpe opp 330 tonn reinkjøtt fra private slakterier
samtidig som han ikke ønsker å eksportere til utlandet og
med det få en veldig god pris for kjøttet?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:44:14]: Den faktiske
situasjonen er at Norske Reindriftssamers Landsforbund,
NRL, og staten har gjennomført ekstraordinære forhand­
linger. Vi kom den 20. september til enighet om en tilleggs­
protokoll til reindriftsavtalen for 2010--2011. Det en kon­
kret har blitt enige om, er etablering av et ekstraordinært
frakttilskudd, en avtale med Nortura om oppkjøp av 212
hele slakt samt 120 tonn småkjøtt og finnbiff, og å styrke
satsingsområder i verdiskapingsprogrammet for rein for å
sikre økt slakting og omsetning av reinkjøtt.
Bakgrunnen for denne ekstraordinære forhandlingen
nå nylig er at markedssituasjonen for reinkjøtt har blitt sær­
deles vanskelig. I hovedsak er det et finnmarksproblem,
men Finnmark er da også kjerneområdet for norsk rein­
drift. Ved inngangen til slaktesesongen 2010--2011 var det
om lag 550--600 tonn reinkjøtt på lager, noe som svarer
til om lag en tredjedel av årlig slaktevolum. Poenget er at
det her skjer en omfordeling av midler som allerede er av­
talt skal være en overføring til reindriftsnæringen. En har
omdisponert midlene for å sikre et arbeid for økt uttak i
en vanskelig situasjon. En frykter selvsagt, hvis en ikke får
økt uttaket av rein, at en får problemer med reintallet på
vidda.
Hovedpoenget er at markedstiltak er et ansvar for næ­
ringen og aktørene i verdikjeden. I og med at det eksisterer
verken målpris eller markedsregulering av reinkjøtt, ope­
rerer aktørene i verdikjeden for reinkjøtt innenfor et fritt
marked. Det er utgangspunktet, så disse aktørene har all
mulighet til også å forestå eksport, om det ønskes.
Torgeir Trældal (FrP) [10:46:19]: Det er litt merke­
lig å si at staten skal gå inn og kjøpe opp kjøtt. Når vi pra­
ter med næringen selv, både slakteriene og kjedene, som
REMA 1000 og NorgesGruppen, så sier de at de ønsker
at staten skal holde fingrene av fatet og la dem få lov til
å regulere dette selv og selge til den prisen de skal.
Prisen på reinkjøtt er i dag 40 pst. høyere enn i bl.a.
vårt naboland Sverige. Hvorfor? Jo, Sverige er så heldig
at de ikke har statsråd Lars Peder Brekk der, som for så
vidt er inne og bruker sin politikk ved å sette opp prise­
ne. Det undrer meg også hvorfor ikke landbruksministe­
ren kan være så storslått å eventuelt la minstepensjonis­
ter og småbarnsforeldre få lov til å kjøpe og nyte nydelig
reinstek med tyttebær og mandelpoteter. Det unner han
oss ikke. Mitt spørsmål til statsråden blir: Hvorfor lar Lars
Peder Brekk de frie markedskreftene slutte å virke?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:47:23]: For å gjøre
representanten Trældal oppmerksom på det faktiske for­
hold, så er det faktisk reindriftsnæringen selv som innenfor
dette markedet har ansvar for omsetning og prisfastsetting
og for å sørge for at det blir et avtak. Det er ikke et ansvar
for staten, og det er ikke slik at landbruksministeren kan
sette prisene i markedet.
Jeg er enig med representanten Trældal i at antakelig
har prisnivået på reinkjøtt vært for høyt. Det har jeg ut­
talt. Det som er hovedpoenget nå, er at reindriftsnærin­
gen selv betaler dette oppkjøpet ved at en har omdisponert
midler som en allerede har til disposisjon over reindrifts­
avtalen -- en reindriftsavtale som for øvrig er vedtatt i
dette Stortinget. Så jeg synes på sett og vis at her gjel­
der det å holde tungen rett i munnen, og det har vi hatt i
departementet denne gangen i alle fall.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Per Roar Bredvold.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:48:31]: Det kan ikke
være noen tvil om at en statlig innblanding, og ikke minst
pengebruken, ikke har ført til noe særlig positivt for rein­
driftsnæringen. Lagrene er store og vanskelige å selge, og
det prates om stor krise i næringen. Samtidig har andre,
uten statens innblanding, gjort avtaler med f.eks. REMA
1000, og de produserer og selger alt de kan.
Da blir mitt konkrete spørsmål til statsråden, med et
forhåpentligvis konkret svar: Hva vil statsråden gjøre for
at reindriftsnæringen skal kunne drive på en fornuftig måte
uten innblanding fra staten, og hvor markedet, dvs. etter­
spørselen etter disse produktene, styrer produksjonen?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:49:13]: Jeg skal gjen­
ta det: Det er faktisk slik at det er reindriftsnæringen selv
som i henhold til eksisterende avtaler har ansvaret for mar­
kedsarbeid og prisfastsetting, og også å sørge for at det
skjer en avklaring av de kvanta som er til disposisjon.
Gjennom reindriftsavtalen har vi omdisponert ressur­
ser for å sørge for at uttaket økes, og en har på det viset
fått til en bedring av situasjonen.
Jeg har lyst til å gi ros til en del av dagligvarekjede­
ne som har tatt tak i utfordringen og økt omsetningen av
reinkjøtt, bl.a. REMA 1000, som nevnes her. Det gjorde
de bl.a. etter at jeg innkalte dem til et møte den 22. juni
om kvelden på Gardermoen, for å sette fokus på utford­
ringene, og for å få til et samarbeid mellom næringen og
dagligvarebransjen for på det viset å få økt omsetningen.
Så her har dagligvarebransjen tatt tak i situasjonen, her har
næringen selv tatt tak i situasjonen, og her har vi altså bi­
dratt på en positiv måte for å sikre at vi oppnår det vi alle
ønsker: å få et større avtak av reinkjøtt i markedet.
Presidenten: Frank Bakke­Jensen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Frank Bakke­Jensen (H) [10:50:29]: Her kan man jo
få inntrykk av at statsråden bare har ansvar for de gangene
man har positive tiltak, med møter på Gardermoen og sånt.
6. okt. -- Muntlig spørretime
150 2010

Da vil jeg minne statsråden om at vi tidlig på 1980­tal­
let skaffet oss markedsadgang ved å joike i Melodi Grand
Prix. Statsråden kan kanskje også sette det på cv­en, og ta
det med som en av sine vellykkede arenaer!
Det er uten tvil sånn at når departementet gjennom rein­
driftsavtalen og landbrukspolitiske virkemidler blander
seg inn, så kompliserer man bildet. Det kan det ikke være
mulig å se bort fra. I tillegg vet vi jo at reindriftsnæringen
nå står overfor utfordringer.
Vi har en olje­ og energiminister som reiser rundt og
skal bygge vindparker, på store plasser, og vi har en næ­
ringsminister som nå reiser rundt og skal drive mineralut­
vinning i stor stil. Jeg skal ikke diskutere disse millionene
man har brukt, og det kjøttet som er kjøpt, men har stats­
råden noen visjoner om hvordan man framover kan hjelpe
reindriftsnæringen i det som blir en vanskeligere og vans­
keligere situasjon, når man ikke skal satse på eksport, og
når man ikke skal bruke markedet som verktøy?
Presidenten: Bare for ordens skyld: Joik hører inn
under Kulturdepartementet (munterhet i salen), men de
spørsmål som retter seg mot reindrift, skal statsråden få
svare på!
Statsråd Lars Peder Brekk [10:51:47]: Jeg tenkte jeg
skulle prøve meg på å si at jeg trenger et kurs i joiking,
for det kan jeg dessverre ikke!
For å legge det på plass igjen: Det er faktisk slik at det
er reindriftsnæringen selv som har ansvar for markedstil­
tak. Det bidraget som en har gjort gjennom denne omdis­
poneringen i henhold til reindriftsavtalen, er å sørge for
økt uttak av rein i en situasjon der det var for store lager,
for å sikre at reindriftsaktørene fikk betalt, og slik at vi
fikk større flyt i produksjonen. Det håper jeg virker, og
det innebærer at reindriftsnæringen selv har bidratt til å
betale gjennom omdisponering.
Det som er det viktige i framtiden, er å få redusert rein­
tallet på Finnmarksvidda. Vi jobber gjennom bruksregler,
og gjennom det lovverket som finnes, for på det viset å
sørge for at næringen selv tar ansvar for reintallet, og på
det viset skape en bærekraftig næring.
Presidenten: Harald T. Nesvik -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:53:01]: Jeg vil sterkt opp­
fordre landbruksministeren til å lese referatet fra det han
har brukt tid på å snakke om her nå, om reindriftsnærin­
gen, for den begrunnelsen som statsråden bruker for ikke
å gjøre noe eller for ikke å gripe inn, eller for at man ikke
har grepet inn, er, som han sier selv, at det er reindrifts­
næringen selv som styrer dette. Nei, det er ikke det. For
nettopp reindriftsavtalen legger den rammen, og det er en
ramme som departementet og ikke minst statsråden er med
på å sette. Og når man da ikke aksepterer at markedet bør
kunne være med og regulere dette, får vi de utslagene som
vi nå ser.
Spørsmålet mitt til statsråden er følgende: Vil statsrå­
den i forbindelse med neste års reindriftsavtale sørge for
at man nettopp får lempet på en del av disse mekanisme­
ne, slik at forbrukeren kan få tilgang til billigere reinkjøtt?
For det er jo åpenbart at når det hoper seg opp på lager,
så må man senke prisen for at folk skal kjøpe. Man kan
jo ikke la staten gå inn og kjøpe for at prisen fortsatt skal
være høy og ingen vil ha kjøttet.
Statsråd Lars Peder Brekk [10:54:06]: Jeg gjentar
på nytt at markedstiltak er et ansvar for næringen og aktø­
rene i verdikjeden. Det staten gjennom omdisponering av
reindriftsavtalen har bidratt med, er å sørge for at næringen
selv betaler for at vi tar ut større kvanta fra slakteriene -- det
gjelder aktørene i Finnmark.
Vi har jobbet aktivt for å øke omsetningen av reinkjøtt,
vi har, som jeg nevnte tidligere, hatt møter med daglig­
varebransjen, med aktørene der, og vi har også gjennom
denne justeringen av reindriftsavtalen sørget for at det er
større avtak.
Jeg er opptatt av at vi skal få brukt det reinkjøttet, som
utgjør ca. 1,6 pst. av markedet for kjøtt, på skikkelig vis,
for det er et fantastisk produkt. Da må næringen finne
løsninger på prisingen som gjør at avtaket øker.
Presidenten: Før vi går til neste hovedspørsmål, som
stilles av representanten Henning Warloe, vil presidenten
informere om at vi på galleriet i dag har besøk av møte­
lederskapet i Sametinget. De er hjertelig velkommen til
Stortinget. De er her for å ha diverse møter med oss, og jeg
setter pris på at de følger oss fra galleriet. I den grad noen
i dag finner på å snakke for galleriet, har det altså noe for
seg når det gjelder de spørsmål vi nå har vært inne på!
Da er det neste hovedspørsmål, fra Henning Warloe.
Henning Warloe (H) [10:55:44]: Jeg har et spørsmål
til statsråd Aasland.
Norge deltar i mange viktige samarbeidsprogrammer
om utdanning og forskning i regi av EU. Regjeringen har
ved flere anledninger understreket betydningen av dette,
senest da statsråd Tora Aasland orienterte Europautvalget
27. april i år. Et slikt viktig samarbeid er Erasmus Mun­
dus, også kalt Europas Fulbright­program. Det skal frem­
me akademisk samarbeid og bidra til sosial og økonomisk
utvikling. Programmet omfatter nemlig også land i den
tredje verden, som Kina, India, Brasil og land i Afrika.
Erasmus Mundus har tre tiltaksområder, hvorav tiltaks­
område 2, partnerships, omfatter utveksling av studenter,
unge forskere, lærere og professorer. Norske universite­
ter deltar aktivt i resten av programmet. Mange ble derfor
overrasket da de oppdaget at de var utestengt fra tiltaks­
område 2 fordi regjeringen ikke vil betale Norges andel
for å være med.
Norge har tidligere deltatt i tilsvarende programmer,
og norske universiteter har flere partnerskap globalt. Uni­
versitetene har tydeligvis ikke blitt spurt i forkant av be­
slutningen og heller ikke blitt informert i etterkant. Både
NTNU og Universitetet i Bergen har nå måttet takke nei
til invitasjoner om å delta i prosjekter som ville vært stra­
tegisk viktige. For NTNU dreier det seg bl.a. om partner­
skap med indiske universiteter. I tillegg sier Norge altså
6. okt. -- Muntlig spørretime 151
2010

nei til å bidra til utviklingen av utdanningsfeltet i fattige
land.
Hvilken strategi ligger bak regjeringens beslutning om
ikke å delta i Erasmus Mundus' partnership­tiltak, og
hvorfor ble beslutningen tatt over hodet på dem dette
angår?
Statsråd Tora Aasland [10:57:29]: Det er en viktig
del av strategien for universiteter og høyskoler at man
skal ha internasjonaliseringsprogram. Det betyr samar­
beid, f.eks. for studentutveksling med andre land. Vi har
arbeidet mye med det. Det finnes selvfølgelig europeiske
program, som representanten henviser til, men vi har også
arbeidet med dette for at hvert eneste av våre utdannings­
steder og hver eneste av våre utdanningsinstitusjoner har
en gjennomtenkt og god strategi for internasjonalisering.
Det viser seg ofte at direkte institusjon til institusjon­sam­
arbeid og en strategi i forhold til det gir bedre uttelling
for studentene og for forskerne enn å være med i større
organisatoriske sammenslutninger.
Vi er ikke negativt innstilt til Erasmus Mundus. Dette
er et prioriteringsspørsmål i forhold til de til enhver tid
eksisterende budsjettene, og vi følger det nøye. Vi har på
ingen måte meldt oss ut av dette, men vi har oppfordret
institusjonene våre til å utvikle egne strategier for sine
internasjonaliseringsprogram.
Vi kommer til å følge opp Erasmus Mundus­program­
met framover, men det er riktig at vi ikke har bevilget
ekstra til dette i denne omgangen.
Henning Warloe (H) [10:58:46]: Jeg takker for sva­
ret, men jeg synes fortsatt -- i likhet med dem som job­
ber i denne sektoren -- at det er svært vanskelig å forstå at
Norge ikke skal være med i denne ene delen av det som
altså er det viktigste programmet på dette feltet i EU.
Regjeringen understreker jo selv, senest i budsjettet
vi fikk fra Kunnskapsdepartementet i går, viktigheten av
å delta i disse samarbeidene i EU. Jeg kunne sitert fra
budsjettdokumentet, men statsråden kjenner naturligvis
teksten godt.
Å melde seg ut av dette viktige samarbeidet framstår
ikke bare som usolidarisk, siden det omfatter samarbeid
med den tredje verden, men også direkte ufornuftig. Vi vet
jo hva som skjer i land som Kina og India og viktighe­
ten av at norske utdanningsinstitusjoner er på banen her.
Så dette framstår rett og slett som uforståelig. Men det er
altså ikke for sent å snu. Jeg vil oppfordre statsråden til
å vurdere dette i forbindelse med at EU skal gjøre en ny
utlysning i mars 2011.
Statsråd Tora Aasland [10:59:53]: Jeg takker repre­
sentanten for oppfordringen og skal selvfølgelig følge opp
det. Men jeg vil understreke hvor viktig regjeringen synes
det er at man fra den enkelte institusjons side har et selv­
stendig program og en selvstendig strategi i forhold til
både studentutveksling og forskersamarbeid. Så det er det
vi har oppfordret til. Men en del av det er selvfølgelig
også å være med i de internasjonale overbygningene over
dette, så vi kommer til å følge opp. Jeg tar på alvor repre­
sentantens anmodning om å følge det opp framover for å
se hvordan vi også eventuelt har mulighet til i framtiden å
invitere til den type samarbeid som vi tidligere har gjort.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først Svein Harberg.
Svein Harberg (H) [11:00:51]: Representanten War­
loe var sikker på at statsråden kjente budsjettets tekst. Jeg
tror jeg skal repetere det for sikkerhets skyld, for nå ble
jeg litt i tvil:
«For å gjere Noreg til ein attraktiv kunnskapsnasjon
og samarbeidspartnar er det naudsynt med ei interna­
sjonalt retta utdanning saman med auka internasjonal
mobilitet i forskarutdanninga. Deltaking i EUs ramme­
program og utviklinga av Det europeiske forskingsom­
rådet (ERA) er ei hovudprioritering for internasjonali­
sering av norsk forsking.»
Altså burde det å delta i slike program absolutt være
midt i bildet. Så sier statsråden at institusjonene må ha
egne strategier. Ja, de har laget egne strategier, lagt ned
mye arbeid og deltatt i det fordi dette var de med i. De
har hatt sine egne strategier, og Warloe stilte et spørsmål:
Hvorfor er avgjørelsen om ikke å bli med videre tatt over
hodet på dem som har laget sine egne strategier? Dette er
dårlig ressursutnyttelse!
Statsråd Tora Aasland [11:01:53]: Som jeg sa i sva­
ret til Warloe: Dette er til enhver tid et budsjettspørsmål,
fordi akkurat dette programmet har en relativt krevende
økonomisk innsats knyttet til seg. Det betyr ikke at man
ikke er med i EU­samarbeid for øvrig, både når det gjel­
der forskning og når det gjelder studentutveksling. Dette
er ett program, og det er flere muligheter til å være med
også i EU­sammenheng. Og det er helt opplagt slik at alle
våre institusjoner bør ha en internasjonal samarbeidsstra­
tegi som strekker seg langt utover også det som EU har. Det
er det vi oppfordrer institusjonene våre til når vi f.eks. in­
viterer til samarbeid internasjonalt med latinamerikanske
land, med USA og Canada og med asiatiske land.
Presidenten: Tord Lien -- til oppfølgingsspørsmål.
Tord Lien (FrP) [11:02:57]: La meg begynne med å
gi honnør til statsråden for at hun ofte sier mye bra om
internasjonalisering. Det er ikke alltid handlingen indike­
rer at man følger opp alt det positive man sier. Erasmus
Mundus er ett eksempel.
En annen ting er at svak basisfinansiering først og
fremst i instituttsektoren, men også til universitetene,
gjør det vanskelig å betale egenandeler for å delta i en
del prosjekter. At man også har liten grad av mulig­
het til å ta lavere grads studier i en lang rekke land
med fullt stipend, er et annet problem. I går sa utenriks­
ministeren til Aftenposten at Brasil, Russland, India og
Kina vil bli viktige satsingsområder for Norge i framti­
den.
Er statsråden for høyere utdanning og forskning enig
i det? Og hvilke konsekvenser vil det i så fall få for mu­
6. okt. -- Muntlig spørretime
152 2010

lighetene til å få stipend for lavere grads studier i Brasil,
Russland, India og Kina?
Statsråd Tora Aasland [11:03:57]: Det er en viktig
del av vår internasjonaliseringstenkning som jeg er glad
for at representanten også er oppmerksom på at vi har. Det
er en viktig del av den at vi selvfølgelig legger til rette
både for lavere og høyere grads studier for studenter som
ønsker å ta hele eller deler av studiet sitt i utlandet. Og slik
studiefinansieringsordningen er nå, er det fullt mulig. Det
som alltid vil være et stridsspørsmål, er om man i noen
av disse studiene får betalt -- eller får stipend -- for det
aller første året. Men ellers er vår studiestøtteordning fra
Statens lånekasse en av de aller beste i verden, og vi har
et arbeid gående med kvalitetslister over de studiestedene
i også de landene som er nevnt, som vi ønsker at norske
institusjoner skal samarbeide med. Så det er et klart mål
fra vår side at vi gjerne vil ha både Brasil, Russland, India
og Kina som samarbeidsland, og at vi ikke ser noen ut­
fordringer spesielt når det gjelder studiefinansiering til de
landene. Jeg har selv snakket med studenter i disse lan­
dene som mener at de har det veldig bra. Vi ønsker at vi
kommer videre og får enda flere studenter ut.
Presidenten: Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [11:05:15]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.05.
6. okt. -- Referat 153
2010