Møte torsdag den 17. juni 2010 kl. 10
President: P e r ­ K r i s t i a n F o s s
D a g s o r d e n (nr. 98):
1. Innstilling fra næringskomiteen om Norsk Hydro ASA
-- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse
(Innst. 370 S (2009--2010), jf. Prop. 131 S (2009--
2010))
2. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Svein Flåtten og Trine Skei Grande om utarbeidelse
av en stortingsmelding om statens eierskap
(Innst. 369 S (2009--2010), jf. Dokument 8:135 S
(2009--2010))
3. Forslag fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold
på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti fremsatt i Stortingets møte 4. juni 2010 (jf. Innst.
248 L):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for­
slag om tilleggsbevilgninger til politiet som følge av
ekstrakostnader med hensyn til håndhevelse av det nye
regelverket.»
4. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
arbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i
nordområdene
(Innst. 346 S (2009--2010), jf. Meld. St. 11 (2009--
2010))
5. Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til utenriksministeren:
«De siste årene har fokuset mot nordområdene økt
betraktelig, ikke minst fra russisk side. Også fra andre
nasjoner som USA, Canada, Danmark/Grønland er det
en stadig økende interesse. Dette skyldes de mulig­
heter nordområdene har med hensyn til ulike ressur­
ser som tidligere var dekket av is, samt det faktum at
dette åpner for nye handelskorridorer. Likevel vil et
økt fokus på dette området også gi nye utfordringer.
Økt skipstransport, herunder stadig større cruiseskip
med til dels svært mange mennesker om bord, vil der­
som en ulykke skulle oppstå, kreve redningsaksjoner
av store dimensjoner. Siden områdene er spredt befol­
ket, vil slike aksjoner måtte skje gjennom samarbeid
fra mange land.
Hvordan ser utenriksministeren for seg at Norges
rolle vil endre seg som følge av dette, og på hvil­
ken måte vil vi påvirkes av internasjonale avtaler som
SOLAR­ og SAR­konvensjonene?»
6. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
tykke til ratifikasjon av Den internasjonale kaffiavta­
len av 28. september 2007
(Innst. 371 S (2009--2010), jf. Prop. 143 S (2009--
2010))
7. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om end­
ringar i Regulativ for tillegg mv. til utskrivne verne­
pliktige mannskap
(Innst. 372 S (2009--2010), jf. Prop. 144 S (2009--
2010))
8. Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering
av helseregistre
(Innst. 338 S (2009--2010))
9. Innstilling fra finanskomiteen om forvaltning av Sta­
tens pensjonsfond i 2009
(Innst. 373 S (2009--2010), jf. Meld. St. 10 (2009--
2010))
10. Innstilling fra finanskomiteen om finansmarknads­
meldinga 2009
(Innst. 374 S (2009--2010), jf. Meld. St. 12 (2009--
2010))
11. Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
2009
(Innst. 367 S (2009--2010), jf. Meld. St. 3 (2009--
2010))
12. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2010
(Innst. 357 S (2009--2010), jf. Prop. 137 LS (2009--
2010))
13. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe
Isaksen, Bente Stein Mathisen, Svein Flåtten og Gun­
nar Gundersen om praktisering av gradert sykmelding
i små og mellomstore bedrifter
(Innst. 336 S (2009--2010), jf. Dokument 8:104 S
(2009--2010))
14. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
27. mai 2010 (jf. Innst. 251 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
endringer slik at pensjonspoeng som er opptjent før
2010 skal regnes om til pensjon etter gamle regler, og
at besteårsreglen ikke fravikes.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
27. mai 2010 (jf. Innst. 251 L):
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at
reglene for fremgangsmåten ved beregning av leveal­
dersjustering skal fastsettes i loven slik at eventuelle
endringer må besluttes av Stortinget.»
16. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
pensjonar frå statskassa
(Innst. 334 S (2009--2010), jf. Prop. 96 S (2009--2010))
17. Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik,
Oskar Jarle Grimstad, Tord Lien, Per Roar Bredvold og
Torgeir Trældal om å tillate økt fangst av kongekrabbe
(Innst. 333 S (2009--2010), jf. Dokument 8:130 S
(2009--2010))
18. Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjø­
relser for stortingsrepresentantene og regjeringens
medlemmer
(Innst. 368 S (2009--2010))
19. Stortingets vedtak til lov om endring i legemiddelloven
(Lovvedtak 68 (2009--2010), jf. Innst. 295 L (2009--
2010) og Prop. 111 L (2009--2010))
20. Stortingets vedtak til lov om infrastruktur for geogra­
fisk informasjon (geodataloven)
17. juni -- Dagsorden 4275
2010

(Lovvedtak 69 (2009--2010), jf. Innst. 354 L (2009--
2010) og Prop. 121 L (2009--2010))
21. Stortingets vedtak til lov om endringer i regnskapslo­
ven og enkelte andre lover
(Lovvedtak 70 (2009--2010), jf. Innst. 343 L (2009--
2010) og Prop. 117 L (2009--2010))
22. Stortingets vedtak til lov om endringer i merverdiav­
giftsloven mv.
(Lovvedtak 71 (2009--2010), jf. Innst. 344 L (2009--
2010) og Prop. 119 LS (2009--2010))
23. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petro­
leumsforekomster m.v.
(Lovvedtak 72 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
24. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. de­
sember 1975 nr. 59 om dokumentavgift
(Lovvedtak 73 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
25. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
(Lovvedtak 74 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
26. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
(Lovvedtak 75 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
27. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 76 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
28. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. desem­
ber 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv.
(Lovvedtak 77 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
29. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og
avgiftskrav (skattebetalingsloven)
(Lovvedtak 78 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
30. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 14. de­
sember 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 79 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
31. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 21. de­
sember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
(Lovvedtak 80 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
32. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar
(havressurslova)
(Lovvedtak 81 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
33. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
(Lovvedtak 82 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--
2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
34. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 29. april
2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med
kort butid i Noreg (auke av stønadssatsane)
(Lovvedtak 83 (2009--2010), jf. Innst. 356 L (2009--
2010) og Prop. 137 LS (2009--2010))
35. Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø­
loven (midlertidig ansettelse mv.)
(Lovvedtak 84 (2009--2010), jf. Innst. 337 L (2009--
2010) og Prop. 104 L (2009--2010))
36. Stortingets vedtak til lov om avtalefestet pensjon for
medlemmer av Statens pensjonskasse
(Lovvedtak 85 (2009--2010), jf. Innst. 360 L (2009--
2010) og Prop. 107 L (2009--2010))
37. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Sta­
tens Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons­
og trygdeytelser og i enkelte andre lover (oppfølging
av avtale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
i tariffoppgjøret 2009)
(Lovvedtak 86 (2009--2010), jf. Innst. 360 L (2009--
2010) og Prop. 107 L (2009--2010))
38. Referat
Dessuten forelå følgende
t i l l e g g s d a g s o r d e n (nr. 99):
1. Representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bente Thorsen, Dagrun Eriksen, Trine Skei Grande og
Svein Harberg om konsekvenser av Høyesteretts dom
i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisa­
sjon i saken om Opplysningsvesenets fond
(Dokument 8:164 S (2009--2010))
Presidenten: Representanten Ingebjørg Godskesen,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger flere permisjonssøknader:
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Lise Christoffersen fredag 18. juni for
å delta i møte i Sosialistinternasjonalens kvinner i
Andorra
-- fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe om permisjon for
representanten Jorodd Asphjell fredag 18. juni for
å representere Norges idrettsforbund under fotball­
VM i Sør­Afrika
-- frahenholdsvis representantene SonjaIrene Sjøli,Trond
Helleland, Ingalill Olsen, Karin Andersen, Øyvind
Halleraker, Geir­Ketil Hansen, Solveig Horne og
Linda C. Hofstad Helleland om velferdspermisjon
fredag 18. juni.
Disse søknader foreslås behandlet straks og innvilget.
-- Det anses vedtatt.
Fra første vararepresentant for Hedmark fylke, Frøy­
dis Elisabeth Sund, foreligger søknad om å bli fritatt for
å møte i Stortinget under representanten Karin Andersens
permisjon, på grunn av sykdom.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
17. juni -- Dagsorden
4276 2010

For Akershus fylke: Bente Stein Mathisen
For Buskerud fylke: Elizabeth Skogrand og Kjell Børre
Hansen
For Finnmark fylke: Willy Pedersen
For Hedmark fylke: Torbjørn Dybsand
For Hordaland fylke: Eivind Nævdal­Bolstad
For Nordland fylke: Liv Hauknes
For Rogaland fylke: Terje Halleland
For Sør­Trøndelag fylke: Knut Gravråk og Lars Bjarne
Tvete
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
fremsette to representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:03:18]: På vegne av
representantene Henning Skumsvoll, Oskar Jarle Grimstad
og meg selv vil jeg framsette forslag om en helhetlig plan
for CO 2 ­håndtering.
På vegne av representantene Henning Skumsvoll,
Oskar Jarle Grimstad og meg selv vil jeg sette fram forslag
om å gjøre støtteordning for energieffektiviseringstiltak
teknologinøytral.
Presidenten: Representanten Tord Lien vil fremsette
et representantforslag.
Tord Lien (FrP) [10:03:50]: På vegne av representan­
tene Bente Thorsen, Mette Hanekamhaug, Ketil Solvik­
Olsen og meg selv vil jeg framsette et representantforslag
om å styrke realfagene i hele utdanningsløpet.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før vi da går videre, vil presidenten meddele følgende:
Representantene må minnes om at det i løpet av som­
meren skal installeres ny teknologi på representantplasse­
ne, altså her i salen. Det er et omfattende prosjekt, som
fordrer at alle pulter og stoler demonteres og tas ut av
salen.
Det er derfor nødvendig at alle skuffer tømmes innen
vi avslutter møtet i morgen, slik at en ikke risikerer at
uerstattelige eiendeler går tapt.
Presidenten håper på velvillig medvirkning fra repre­
sentantene på dette punkt.
Presidenten vil foreslå at Stortinget behandler tilleggs­
dagsordenen etter den ordinære dagsordenen.
-- Ingen innvendinger er kommet mot dette forslaget.
Det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:05:11]
Innstilling fra næringskomiteen om Norsk Hydro
ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse (Innst. 370 S
(2009--2010), jf. Prop. 131 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Terje Aasland (A) [10:05:58] (komiteens leder og ord­
fører for saken): Når Stortinget nå skal behandle en sak
om statlig deltakelse på 4,4 mrd. kr i en kapitalforhøyelse
i Norsk Hydro ASA, er det også noe langt mer Stortinget
er invitert til å behandle.
Bakgrunnen for selskapets behov for kapitalforhøyelse
ble utløst gjennom en avtale om oppkjøp av Vale. Det er
samtidig en strategisk disposisjon i Hydro som styret an­
befaler sine eiere å delta i. Dette er en særdeles viktig og
muligens helt avgjørende posisjonering av selskapet for
framtidige vekstmuligheter. Det er derfor en stor og sær­
deles viktig industriell beslutning Stortinget nå er invitert
med på.
Jeg er derfor glad for at komiteen er samstemt i ho­
vedelementene i en så viktig beslutning som vi nå skal
foreta.
Hydro har vært et sentralt industriselskap gjennom in­
dustrialiseringen av Norge og har gjennom dette også en
sterk nasjonal betydning. Hydro er for mange selve sym­
bolet på industrinasjonen Norge. Selskapet inviterer nå
sine eiere med på en aktiv ekspansjonsstrategi innenfor
produksjon av aluminium. Det hevdes av mange at alu­
minium er framtidens metall. Jeg har også stor tro på
det.
En av Hydros utfordringer fram til nå har vært at de
ikke har en tilfredsstillende kontroll over råvaresituasjo­
nen. En uavklart råvaresituasjon i tiden framover ville
gjort ekspansjonsstrategien og vekstmulighetene langt
mindre og ikke minst langt mer krevende og risikobetont
enn det som nå blir tilfellet. Oppkjøpet gir etter selska­
pets vurderinger en tilfredsstillende råvaresituasjon. Det
vil være helt avgjørende for selskapets framtid.
Gjennom komiteens behandling av denne saken er det
enighet om å gi tilslutning til selskapets strategi gjennom
oppkjøpet. Det er allikevel blitt et sentralt element i komi­
teens innstilling at selskapet i fortsettelsen må legge vekt
på fornyelse og utvikling av produksjonslinjer også na­
sjonalt, ikke minst på bakgrunn av selskapets tradisjons­
rike betydning i Norge. Den energien selskapet vil legge
igjen nasjonalt, vil ha stor betydning for selskapets natur­
lige tilknytning over tid. Jeg skal vokte meg vel for å bli
nasjonalromantisk i denne saken, men det er en samlet ko­
mité som forventer at selskapet vektlegger akkurat denne
betydningen i sin tilnærming til fastsatt strategi.
Til slutt noen få betraktninger på de områder der komi­
teen er uenig. Høyre og Fremskrittspartiet ønsker ikke å gi
fullmakt til at staten over tid kan øke statens eierandeler
til 39,9 pst. Det beklager jeg. Tar man i betraktning finan­
sieringen av dette oppkjøpet, er det en industriell kompo­
17. juni -- Norsk Hydro ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse 4277
2010

sisjon av betydning. Årsaken til at komposisjonen fram­
står som et industrielt musikkstykke, hvor musikaliteten
er av høy kvalitet, henger sammen med den rettede emi­
sjonen som gir vel 22 pst. av aksjene i Hydro, men hvor­
på staten samtidig sikrer seg negativt flertall på om lag
34,4 pst. Komiteen er samlet enig om at staten må beva­
re et negativt flertall i selskapet, ja komiteen understreker
sågar dette. Når da Fremskrittspartiet og Høyre ikke vil la
staten kjøpe seg opp igjen til 39,9 pst. av aksjene, blokke­
res noen strategiske eiermuligheter for framtiden. En til­
svarende industriell komposisjon som vi nå gjennomfører,
ville da altså bli umulig -- umulig av den grunn at de trans­
aksjoner som ligger til grunn for finansieringen av oppkjø­
pet som vi nå behandler, ville redusert statens eierskap til
under 30 pst. En slik framtidig komposisjon ville hatt en
dårligere musikalsk klang og ville, slik et samstemt stor­
ting faktisk gir uttrykk for, ikke kunne aksepteres. Jeg vil
derfor igjen beklage at det ikke er en samlet komité som vil
utvide handlingsrommet i framtiden gjennom et framtidig
oppkjøp. En eierandel utover 34,4 pst. gir økt handlings­
rom for staten i en eventuell tilsvarende sak i framtiden.
I tillegg er det slett ikke dumt å plassere mye penger der
pengene gir god avkastning, noe jeg tror Hydro vil sørge
for i årene framover.
Jeg skal helt til slutt være så ærlig å erkjenne at jeg er
særdeles glad for at man gjennom denne innstillingen så
tydelig står sammen om en stor industriell begivenhet. Så
kan jeg jo bare håpe på at mindretallet revurderer sin hold­
ning til at staten igjen kan kjøpe seg opp i selskapet, slik
at vi også i framtiden kan gjennomføre store industrielle
komposisjoner med en musikalitet av dimensjoner.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:11:11]: Nå skal jeg være
forsiktig med og vokte meg vel for å kommentere mu­
sikaliteten til komiteens leder, og jeg skal heller ikke
bruke ordet «beklage» overfor andres standpunkter i denne
saken. Jeg har stor respekt for hvorfor den enkelte inntar
sine standpunkter.
Bakgrunnen for at man går imot IVog V, er jo nettopp
den manglende sammenhengen mellom det som står her,
og det vi bl.a. skal behandle i neste sak i denne sal. Fler­
tallet mener at man allerede nå skal gi en fullmakt og si
at vi skal opp til 39,9 pst. Hvorfor 39,9 pst.? Hvorfor ikke
40 pst., 40,1 pst. eller 40,2 pst.? Dette er slike ting som
man må ha en viss langsiktighet på og en viss form for
strategi bak. Det er fullt mulig for statsråden å komme til­
bake på et senere tidspunkt hvis man har -- og ser -- gode
strategier.
Komiteens leder var også inne på at dette gir penger
tilbake. Ja, la oss håpe det -- og jeg tror også det. Jeg tror
dette oppkjøpet rett og slett er en god investering. Men jeg
tror det er litt viktig at vi fra denne talerstolen ikke er så
skråsikker i vår sak -- jeg sier «tror», for de vurderingene
som er foretatt, er gjort av andre. Vi har sett de siste årene,
og det tror jeg også komiteens leder bør ta inn over seg, at
resultatutviklingen i dette selskapet -- de resultatene som
det har vært vist til -- ikke akkurat har vært oppløftende,
for å si det mildt. Men jeg tror at dette oppkjøpet som når
skjer, er et steg i riktig retning for å få mer kontroll over
råvarene i aluminiumsproduksjonen, og det er jo det denne
saken dreier seg om. Jeg skal ikke dvele mer ved det.
Jeg synes det er en fornuftig sak, at man selger seg ned
og gjør denne handelen og denne utvekslingen på eiersi­
den, men det må være mer enn tilstrekkelig at man har
34,5 pst. i dette selskapet. Så får heller statsråden komme
tilbake -- han har selv varslet at han skal komme tilbake
til denne sal med en ny eierskapsmelding -- og da må det
være tidspunktet for å diskutere disse strategiene. For vi
har sett litt for mange eksempler på at det blir en stykke­
vis og delt eierskapspolitikk. Spitsbergen Kullkompani er
en av sakene der en kan lure på hva som skjer, det tror jeg
opptil flere av oss gjør. Jeg ser fram til debatten i neste
sak.
Svein Flåtten (H) [10:14:03]: I det vakre forsommer­
været som omgir oss, er det interessant å høre komitélede­
rens panegyriske betraktninger rundt nasjonalromantikken
når det gjelder Norsk Hydro.
Jeg hører nå at økt statlig aktivt eierskap har fått et nytt
ord. Nå heter det «industriell komposisjon» med et tilsnitt
av umusikalitet -- for dem som ikke måtte ønske det.
Jeg tror det er slik at når det gjelder Norsk Hydros stra­
tegiske beslutninger og fremtidige virksomhet både inter­
nasjonalt og nasjonalt, har selskapet en betydelig hand­
lekraft. Det har betydelige økonomiske muskler, det er
notert på flere av verdens børser, det har tilgang til kapi­
tal på mange måter, det er slett ikke avhengig av at man
kan trekke på et stort, statlig eierskap.
Det som selskapets strategier er vel så mye avhengig
av, og da snakker jeg om det å drive virksomhet i Norge,
er hvordan rammevilkårene i Norge legges til rette for sel­
skapet -- skatter, avgifter og tilgang på ikke minst energi.
Det er ganske viktig. Når komiteens leder understreker den
store enigheten som er, ja, og sier at den enigheten får en
underlig avslutning fra opposisjonspartienes side, er jeg
helt uenig i det. Vi understreker tvert imot i en merknad at
det er selskapets styre som gjør de strategiske valgene. Vi
kan gjerne applaudere denne transaksjonen fra Stortingets
talerstol -- og det gjør vi i aller høyeste grad -- men sel­
skapets investeringsbeslutninger med hensyn til produk­
sjon og utvikling, i vårt land eller i andre land, vil være
avhengig av de rammevilkårene som fastsettes, og det vil
være styret som gjør det.
I den forbindelse vil jeg også henvise til avsnittet i inn­
stillingen om utbyttepolitikken. Det er en motstrid i å si at
man ønsker at utbyttepolitikken skal kunne ligge fast -- det
er det jo styret og ikke Stortinget som må ta stilling til.
Hvordan er selskapets resultater? Hvordan går virksom­
heten? Hva vil være fornuftig å foreslå for generalforsam­
lingen av utbytte? Så vil det være et flertall av aksjonæ­
rene som på vanlig demokratisk vis vedtar hvor mye det
skal være.
Jeg synes det er svært fornuftig av Høyre -- og av Frem­
skrittspartiet, for de mener det samme -- å gå imot en sene­
re utvidelse. Det er veldig få argumenter for at det er for­
nuftig bruk av penger. Vi synes det er en fornuftig bruk av
penger å delta i emisjonen, som gjør at man beholder ca.
34,5 pst., men det å bruke 4--5 mrd. kr ekstra senere, og i
17. juni -- Norsk Hydro ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse
4278 2010

tillegg varsle markedene om at det finnes en kjøper som
har tenkt å kjøpe seg opp i selskapet, synes jeg er en un­
derlig forretningsdrift -- særlig fra partier som snakker om
at man skal drive et aktivt statlig eierskap, og som gjerne
vil være med på å legge strategiene også herfra. Da skal
man være veldig, veldig varsom, synes jeg, med å varsle
slikt. Da er det nesten sånn at det er bedre at disse inn­
spillene som vi får fra departementet med hensyn til eier­
skap -- og det endrer seg jo raskt i våre dager, SAS, Yara,
Hydro har vært på banen -- kommer plutselig enn at noen
har sagt på forhånd at en har tenkt å kjøpe seg opp, obs
obs til alle aksjonærer og de som er interessert i verdipa­
pirer rundt omkring. Dette er sikre papirer som dere kan
være helt sikre på den norske stat står bak og kommer til
å kjøpe opp.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:18:55]: Styret i
Hydro har varslet at de vil foreslå en utvidelse av Hyd­
ros egenkapital på ca. 10 mrd. kr. Styrets forslag har sam­
menheng med at Hydro har undertegnet en kjøpsavtale
med Vale om at Hydro overtar Vales virksomhet innenfor
bauksitt­, alumina­ og aluminiumsproduksjon mot oppgjør
i aksjer og kontanter.
Det legges i proposisjonen fram forslag om at Nærings­
og handelsdepartementet gis fullmakt til å delta i en ka­
pitalutvidelse på ca. 10 mrd. kr i Hydro, og statens andel
av emisjonen vil da være ca. 4,4 mrd. kr.
Mangel på egne råvareressurser gir ifølge Hydro sel­
skapet økt risiko, svekket kontantstrøm fra driften og lave­
re robusthet i dårlige tider. Kjøpet gjør at Hydro blir selv­
forsynt på råvaresiden. I tillegg blir Hydro og dets styre
tilført ytterligere industriell kompetanse. Så lenge eieran­
delen overstiger en tredjedel, vil staten ha negativ kontroll
over de samme sentrale forhold som i dag etter oppkjøpet.
Kristelig Folkeparti støtter derfor forslaget fra regjeringen.
Det legges i proposisjonen også fram forslag om at Næ­
rings­ og handelsdepartementet gis fullmakt til å stemme
for en rettet egenkapitalutvidelse mot Vale som gjør at sta­
tens eierandel i Hydro reduseres til ca. 34,5 pst. Regjerin­
gen foreslår videre at Nærings­ og handelsdepartementet
gis fullmakt til å utgiftsføre kjøp av aksjer i Hydro innen­
for dagens fullmakt, slik at statens eierandel over tid kan
økes til 39,9 pst. Regjeringen har i dag en fullmakt fra
Stortinget til å kjøpe seg opp til 51 pst. i Hydro.
I forbindelse med oppkjøpet og den foreslåtte finansi­
eringsmodellen reduseres altså statens eierandel i Hydro
fra 43,82 pst. til ca. 34,5 pst. Kristelig Folkeparti mener
en redusert eierposisjon kan aksepteres og må ses i sam­
menheng med at selskapets industrielle mulighet styrkes.
Samtidig støtter vi forslaget om å gi fullmakt til Nærings­
og handelsdepartementet til over tid å øke statens eieran­
del i Norsk Hydro ASA til 39,9 pst. Regjeringen har alle­
rede i dag en fullmakt fra Stortinget til å kjøpe seg opp i
Hydro.
Det har vært mange debatter om statlig eierskap i det
siste. Statkraft, BaneTele, Aker­saken og Statoils satsing
på oljesand er noen eksempler. Kristelig Folkeparti er der­
for både overrasket over og glad for at en samlet komité
slutter seg til følgende merknad:
«Komiteen forventer at selskapet har et særskilt
fokus knyttet til det samfunnsansvar som påhviler sel­
skapet, herunder miljøhensyn, etikk, samarbeid med
fagforeninger og arbeidstakerrettigheter. Ved uttak av
naturressurser er det spesielt viktig å ha fokus på mil­
jøkonsekvenser. Komiteen vil også legge til grunn at
selskapet fortsatt har et sterkt fokus på utvikling av
miljøteknologi og nye produksjonsmuligheter.»
Hvis staten skal få bli en betydelig eier i Hydro, må det
statlige eierskapet forvaltes på en god måte. Det betyr at
staten som eier må ha klare forventninger om at selskape­
ne har et sterkt fokus på hvordan hensynet til bl.a. miljø,
omstilling, mangfold, etikk, forskning og utvikling følges
opp i selskapenes utforming og oppfølging av forretnings­
messige strategier. Dette ser vi fram til i behandlingen av
den bebudede stortingsmeldingen om statlig eierskap.
Statsråd Trond Giske [10:23:27]: La meg først bare
takke komiteen for arbeidet i denne saken og også for at
det er en bred tilslutning til hovedlinjene i forslaget.
Vi er med denne beslutningen som fattes i dag, med
på å skape et sterkere Hydro. Den økende globale konkur­
ransen om råvarene vil med årene trolig tilspisses ytterli­
gere, og med Stortingets samtykke i dag vil vi være med
på å styrke grunnlaget for selskapets videre virksomhet.
Jeg forventer at overtakelsen av Vales aluminiumsvirk­
somhet gjør selskapet mer robust, og jeg regner med at
dette bl.a. vil bidra til å trygge arbeidsplassene, også i
Norge. Jeg forventer at Norsk Hydro også videreutvikler
sin virksomhet i pakt med gode tradisjoner. Et godt sam­
spill mellom ledelse og ansatte er en av årsakene til Hydros
industrielle suksess.
I tråd med eierskapsmeldingen legger regjeringen opp
til at staten skal fortsette som en langsiktig eier og opp­
rettholde en stor eierandel i Hydro. Det gjør vi for å hegne
om den modellen som har gitt Hydro suksess, og som har
bidratt til oppbygging av industriell kompetanse, videre­
utvikling av arbeidsplasser og god forvaltning av norske
naturressurser. Det er et viktig tilleggspoeng at eierskapet
bidrar til å opprettholde hovedkontorfunksjoner og forsk­
nings­ og utviklingsoppgaver i Norge. Det er etter min me­
ning av avgjørende betydning at vi har industribedrifter
som opererer med utgangspunkt i Norge, og regjeringen
vil fortsatt være en garantist for dette.
Saken vi behandler i dag, er viktig for å sikre et kon­
kurransekraftig Hydro, men er også en god løsning for
å utvikle Hydro videre. Stortinget vil gjennom å støtte
dette understreke at det statlige eierskapet er både flek­
sibelt, dynamisk, aktivt og langsiktig. Det vil også være
fundamentet for regjeringens eierskapsutøvelse framover.
Så bare kort om to ting som kom opp i debatten, om
hvorfor akkurat 39 pst., tett oppunder 40. Det skyldes at
hvis vi kjøper oss opp over 40 pst., utløser det ulike opp­
kjøpspliktbestemmelser. De betyr at det som opprinnelig
sto i eierskapsmeldingen, ikke kan oppfylles på samme
måte uten at det får ganske store konsekvenser. Men den
fleksibiliteten mener jeg vi skal vise. Jeg vil også forsikre
representanten Flåtten fra Høyre om at vi skal gjøre dette
på en god måte. Vi har ingen hast med å kjøpe oss opp.
17. juni -- Norsk Hydro ASA -- statlig deltakelse i kapitalforhøyelse 4279
2010

Vi skal kjøpe slik at vi får gjort det på et godt tidspunkt,
også markedsmessig. Men det er slik at siden vi trenger
fullmakt for å gjøre dette, må det forhåndsvarsles. Hvis
regjeringen hadde begynt å kjøpe aksjer i Hydro uten å ha
Stortingets samtykke, tror jeg vi var ille ute.
Presidenten: Det siste kan nok virke beroligende.
Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:26:15]: Bare to korte
spørsmål, for det er stor enighet om den handelen som skal
foretas.
Når det gjelder det som jeg viste til i mitt innlegg knyt­
tet til strategiske oppkjøp etc., som statsråden selv var inne
på, og at man ikke ville kunne oppfylle det som ligger i nå­
værende eierskapsmelding, burde man ikke da ventet med
å ta den strategiske debatten til vi kommer til behandling
av en ny eierskapsmelding? Det er allerede i neste sak, der
statsråden har varslet det.
Spørsmål 2: Hva tror statsråden vil bli utviklingen knyt­
tet til kursen på selskapet, når staten allerede nå varsler at
den står klar og ønsker å kjøpe seg opp over tid? Tror ikke
statsråden at det påvirker kursen i selskapet, som gjør at
inngangsportalen vil bli dyrere for staten?
Statsråd Trond Giske [10:27:09]: Når det gjelder det
første, mener vi at det er naturlig å legge oss tettest opp
til den eierskapsmeldingen som er vedtatt og behandlet i
Stortinget. Det betyr at det er naturlig å legge seg til et
oppkjøp oppunder 40 pst. Det er vel det nærmeste vi kom­
mer det eierskapsmeldingen sa om Hydro, og det Stor­
tinget allerede har gitt regjeringen i fullmakt, uten at det
utløser noen bestemmelser om tilbudsplikt.
Når det gjelder verdien på aksjene, tror jeg at staten
har såpass god tid på dette og kan gjøre disse transaksjo­
nene når det er best egnet for oss. Jeg tror det vil ha mi­
nimal betydning for kursutviklingen. Så jeg tror ikke det
er noen stor fare for at vi må kjøpe til overpris.
Svein Flåtten (H) [10:28:09]: Jeg er glad for at stats­
råden vil bruke lang tid på oppkjøpet, forhåpentligvis så
lang tid at andre kan komme til å avverge det.
Et annet spørsmål: I proposisjonen skrives det at man
ønsker å kjøpe seg opp, for ved å få en høyere andel kan
man påvirke på en bedre måte på generalforsamlingene,
antakelig valg av styremedlemmer, litt avhengig av hvor
mange som møter, og påvirkning på utbyttet. Det må jo da
bety å redusere utbyttet, for det er jo ikke noe annet gene­
ralforsamlingen kan gjøre. Er det noen andre grunner til at
statsråden ønsker å kjøpe seg opp til 39,9 pst. og forsvare
bruken av så mange milliarder kroner, andre grunner som
jeg antakelig ikke har sett?
Statsråd Trond Giske [10:29:06]: Det er viktig å un­
derstreke at vi ikke skal bruke disse pengene, vi skal in­
vestere dem. Det er jeg ganske sikker på at representanten
også er klar over. Dette er penger som skal gi avkastning
i likhet med den øvrige store kapitalen som staten har.
En av grunnene til at det har vært en fordel å ha en
høyere eierandel enn den tredelen som skal til for f.eks.
å sikre hovedkontoret i Norge, ser vi jo akkurat i denne
saken. For her kan vi gjøre en stor transaksjon, hvor vi
kjøper med betaling i aksjer eller med en emisjon, som
utvanner statens eierandel uten at vi havner under 33 pst.
Hadde vi ikke hatt en eierandel som var godt over 33 pst.,
hadde vi solgt oss ned på et tidligere tidspunkt, hadde
denne transaksjonen vært vanskeligere å gjennomføre med
mål om å opprettholde en tredjedels eierskap. Det er en
ekstra dimensjon ved det, at det muliggjør denne typen
transaksjoner.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 4343)
S a k n r . 2 [10:30:16]
Innstilling fra næringskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Svein Flåt­
ten og Trine Skei Grande om utarbeidelse av en stortings­
melding om statens eierskap (Innst. 369 S (2009--2010),
jf. Dokument 8:135 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det innenfor den for­
delte taletid gis anledning til replikkordskifte på inntil tre
replikker med svar etter innlegget fra statsråden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Ingrid Heggø (A) [10:30:55] (ordførar for saka): Vi
raud­grøne synest det er veldig flott at opposisjonen les
Soria Moria og kjem med framlegg om gjennomføring av
tiltak som står der -- dermed òg dagens sak.
Det er ein samla komite som er einig i Soria Moria
og med næringsministeren i at vi skal ha ei ny eigar­
skapsmelding. Men dette kjem fram med litt ulik ord­
lyd, og einigheita stoppar nok òg der, for medan Høgre
og Framstegspartiet er opptekne av at vi skal endra heile
eigarskapspolitikken og selja oss ned -- eventuelt heilt
ut -- av ei rekkje selskap, vil vi frå regjeringspartia framleis
fokusera på ein aktiv og langsiktig eigarskap. Det verkar
som om opposisjonen er meir oppteken av tidsaspektet enn
av at vi skal få ei grundig behandling. Framstegspartiet er
mest oppteke av at dette kom dei på først.
Slik at det ikkje skal vera nokon tvil om kva regjerings­
partia har sagt om innhaldet i ei ny eigarskapsmelding, vil
eg sitera frå Soria Moria:
«I den neste eierskapsmeldingen vil regjeringen
fortsette oppfølgingen av selskapenes arbeid med sam­
funnsansvar: etikk, miljø og ledernes betingelser. Eier­
skapspolitikken skal fremdeles baseres på den etablerte
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Flåtten og Skei Grande om utarbeidelse
av en stortingsmelding om statens eierskap
4280 2010

ansvarsdeling mellom eier og selskap, og på prinsippe­
ne om god eierstyring. Målet er at selskaper hvor sta­
ten er eier skal være ledende i sin bransje på lavutslipp
og utvikling av klimareduserende teknologi.»
Dette er dei hovudlinjene som Soria Moria trekkjer
opp om innhaldet i ei stortingsmelding. Vi vil få rikeleg
anledning til å debattera dette innhaldet når denne mel­
dinga kjem til Stortinget. Derfor går vi ikkje meir inn på
innhaldet her i dag.
Vi frå regjeringspartia vil gi støtte til næringsministe­
ren på at ein får bruka den tida ein treng på ei grundig
behandling, for så å koma med stortingsmeldinga.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:33:32]: Jeg kan trøste re­
presentanten Heggø med at det ikke er alt i Soria Moria­
erklæringen vi er uenige i -- bare slik at jeg har slått det
fast. Det er faktisk enkeltpunkter som man kan være enig i.
Norge trenger en ny eierskapsmelding etter den poli­
tikken som regjeringen har ført siden den tiltrådte, så nett­
opp det er et viktig poeng. Men det er jo litt trist at man
faktisk trenger opposisjonen for å påskynde at regjeringen
skal følge opp sin politikk med en ny eierskapsmelding.
Vi skal sørge for at når vi får saken til behandling her, skal
vi ta de store ideologiske debattene om hvor vi skal være
deltakere eller ikke.
Det er helt åpenbart at undertegnede og representanten
Heggø er uenige om hvorvidt det er viktig at det er en
stat som eier Flytoget. Det er også viktig for meg å pre­
sisere at det ikke nødvendigvis er en statlig oppgave bl.a.
å eie et flyselskap. Men det skal vi komme tilbake til når
saken kommer. Jeg regner med at dette kommer til å bli
en relativt kort debatt.
Jeg vil bare stille et spørsmål, som jeg håper statsråden
kan gi svar på i sitt innlegg. Nå er vi ett år ute i periode to
for de rød­grønne, og da er spørsmålet jeg stiller, følgende:
Når vil vi kunne få oss forelagt en slik eierskapsmelding?
For tiden går, og regjeringen har jo i flere saker nå vist at
de enten har endret sin eierposisjon eller i hvert fall gitt
uklare signaler. Nedsalg bl.a. i SAS er en av dem. Jeg kan
også bl.a. vise til saken knyttet til Hydro som vi nettopp
hadde til behandling her. Det er ting som nå er endret i
forhold til den gamle eierskapsmeldingen og regjeringens
politikk, og da er det greit at vi får en ny debatt i denne sal.
Jeg vil ta opp det forslaget i innstillingen som Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står bak, der
vi ber om å få på plass en ny eierskapsmelding, senest i
løpet av våren 2011.
Jeg håper statsråden i hvert fall kan gi noen signaler,
for det har relativt lite for seg hvis man kommer med en
ny eierskapsmelding på slutten av stortingsperioden. Vit­
sen er å komme med dette så raskt som mulig i perioden,
slik at man vet hva man har å forholde seg til, og hva slags
politikk som vil bli ført.
Presidenten: Harald T. Nesvik har tatt opp det forsla­
get han viste til.
Svein Flåtten (H) [10:36:01]: Det er en underlig inn­
gang saksordføreren har til denne saken -- nærmest en kri­
tikk av at man først nå er blitt enig med de rød­grønne om
det som står i Soria Moria om eierskapsmelding. Det er
ikke slik dette forslaget er kommet til. Det er kommet til
på den måten at det ved gjentatte debatter i denne salen
har vært spurt etter og hevdet at det er nødvendig med en
ny eierskapsmelding. Den har rett og slett måttet bli tvun­
get frem. Og det er bra at man har fått til det. Grunnen til
det er kort og godt at det har kommet opp en rekke saker
hvor Stortinget og komiteen har måttet hastearbeide og
Stortinget hastebevilge penger -- ikke til saker man egent­
lig har vært så veldig uenig om, men det har vært veldig
liten forutsigbarhet.
Og slik er jo næringslivet. Staten er en stor aktør i næ­
ringslivet, og ting skjer fort. Nettopp derfor bør også Stor­
tingets behandling av eierskap, av meldinger, foregå litt
oftere. Og jeg er veldig glad for at statsråden har funnet
ut dette.
Det aktive eierskapet, som i dag er omdøpt til «indust­
riell komposisjon», med dissonanser fra opposisjonen, må
også vise seg i kommunikasjonen med Stortinget. Det er
viktig. Og når saksordføreren sier at opposisjonspartiene
mener det og det og det om statlig eierskap, altså at det
skal reduseres, at det er selskaper vi mener vi ikke vil eie,
osv, som vi har skrevet i forbindelse med den forrige ei­
erskapsmeldingen, er det riktig. Men det er ikke det dis­
kusjonen går om, det er ikke derfor vi har fremmet dette
forslaget.
Vi har fremmet dette forslaget for å få vite hva regje­
ringspartiene og regjeringen mener om dette, nettopp fordi
det stadig dukker opp slike saker -- SAS­saken, Yara­saken
var oppe, Hydro­saken. Statsråden har gjennom uttalelser
vist en veldig åpen holdning til eierskap, og ved en an­
ledning tror jeg han sa at han ikke hadde noe katolsk for­
hold til verken det ene eller det andre, han ville selge når
det var bra, og kjøpe når det var bra, mens et av regje­
ringspartiene hevder at staten må styre på en mye sterke­
re måte gjennom generalforsamlingen, mot tiltak i enkelt­
selskaper som man ikke liker av politiske årsaker, eller av
programmessige årsaker, for å si det slik. Det er det som
er årsaken til at Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre har
gått sammen om dette forslaget.
Jeg mener at den smule kritikk fra saksordføreren som
har blitt oss til del, er malplassert. Kritikken må rettes
mot regjeringspartiene. Jeg synes det er meget berettiget
å foreslå både en tidsplan og en tidsfrist for dette, og det
vil jeg håpe at statsråden vil si noe om. Jeg tror ikke man
trenger all verdens tid på dette. Det er snakk om å fast­
slå noen prinsipper som kan brukes i de situasjonene som
dukker opp.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:40:36]: Statlig ei­
erskap må, som privat eierskap, ha som hovedmål å bidra
til langsiktig verdiskaping og industriell utvikling i selska­
pene. Dette forutsetter at selskapene er konkurransedykti­
ge over tid. Staten må utforme eierskapet sitt slik at denne
nødvendige forutsetningen ikke blir svekket.
Jeg vil understreke betydningen av å sikre et nasjonalt
eierskap til strategisk viktige bedrifter. Det er imidlertid i
dag ingen samlet politikk for hvor mye staten skal enga­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Flåtten og Skei Grande om utarbeidelse
av en stortingsmelding om statens eierskap
4281
2010

sjere seg i slike selskaper, slik at eierandeler varierer fra
34 pst. i DnB NOR ASA til 67 pst. i Statoil ASA. Samtidig
ser vi flere svakheter ved regjeringens eierskapspolitikk
og mener det er positivt med en gjennomgang av statens
eierskap i form av en stortingsmelding.
I sitt brev til komiteen av 4. juni 2010 varsler ikke stats­
råden om når det nå igangsatte arbeidet med en ny stor­
tingsmelding om det statlige eierskapet skal være ferdig,
og så i neste omgang framlegges for Stortinget. Kristelig
Folkeparti mener det må kunne forventes at dette arbei­
det blir ferdigstilt i løpet av 2010, slik at denne meldin­
gen kan komme til behandling i Stortinget senest våren
2011. Vi fremmer derfor forslag sammen med Høyre og
Fremskrittspartiet om å be «regjeringen fremme den vars­
lede stortingsmeldingen om statlig eierskap senest i løpet
av våren 2011».
Kristelig Folkeparti er kritisk til regjeringens forvalt­
ning av det statlige eierskapet. Det har blitt skapt et møns­
ter med lite forutsigbarhet og tilfeldige handlinger, som
kan svekke tilliten til staten som eier. Kristelig Folkeparti
mener regjeringen har opptrådt særlig kritikkverdig i for­
bindelse med oppkjøpet i Aker Holding AS og i forbin­
delse med salget av BaneTele AS til Bredbåndsalliansen
AS.
I tillegg har regjeringen utvist et passivt eierskap når
det gjelder spørsmål knyttet til etikk og bedrifters sam­
funnsansvar, herunder hensynet til miljø. Det gjelder bl.a.
StatoilHydros investering i klimafiendtlig oljesand i Ca­
nada. Vi stiller oss spørsmålet: Er staten tjent med å sitte
som majoritetsaksjonær i et selskap som driver denne type
risikofylt og omstridt aktivitet rundt om i verden? Og hva
skal vi med dette eierskapet, all den tid staten ikke ønsker
å bruke sin eiermakt til å styre selskapet f.eks. bort fra
oljesand? Er det ikke i alle fall på tide at eierskapet over­
føres fra Olje­ og energidepartementet til Næringsdepar­
tementet? Dagens eiermodell er ikke heldig med tanke på
at Olje­ og energidepartementet også tildeler konsesjoner.
I bedrifters samfunnsansvar ligger også problemstillin­
gene knyttet til skatteparadiser, som vi tidligere har debat­
tert i denne sal. Kristelig Folkeparti mener det er viktig at
regjeringen går foran med et godt eksempel når det gjel­
der å bekjempe skatteparadiser. I Økokrims høringsutta­
lelse til Kapitalfluktutvalget ble betydningen av konsistent
og aktiv bekjempelse av skatteparadiser understreket:
«ØKOKRIM vil framheve betydningen av konsis­
tens i synet på skatteparadisene, slik at vi ikke benyt­
ter skatteparadisenes strukturer når det passer, samtidig
som vi er opptatt av å bekjempe skadevirkningene av
de samme strukturene.»
Regjeringen bør bidra til at heleide og deleide statlige
selskap ikke etablerer seg i skatteparadiser.
Staten som eier må sette resultatmål om langsiktig
markedsmessig avkastning i de selskapene der staten pri­
mært har forretningsmessige mål. Men dette er ikke til
hinder for at staten som eier samtidig klargjør forventnin­
ger om at selskapene fokuserer sterkt på hvordan hensy­
net til bl.a. miljø, omstilling, mangfold, etikk, forskning
og utvikling kan følges opp i selskapenes utforming av
forretningsmessige strategier. Kristelig Folkeparti imøte­
ser derfor en gjennomgang av disse problemstillingene i
forbindelse med den bebudede stortingsmeldingen.
Statsråd Trond Giske [10:45:29]: Jeg ser ingen grunn
til å forlenge denne debatten ytterligere. Det er en bred
enighet og et ønske i Stortinget om å få en gjennomgang
av statens eierskapspolitikk, og det skal vi gjøre i en stor­
tingsmelding. Jeg synes ikke våren 2011 er noen urimelig
grense for denne meldingen. Vi skal sørge for å få den så
raskt vi har konkludert og gjennomgått dette i regjeringen.
Men bare for å nevne et poeng: Selv om vi med jevne
mellomrom har en slik eierskapsmelding, må vi hele tiden
være fleksible nok til å kunne håndtere konkrete situasjo­
ner som oppstår. En ny eierskapsmelding vil ikke fullgodt
heller kunne forutse alle situasjoner som oppstår. Men det
å ha en slik gjennomgang og en bred diskusjon med jevne
mellomrom, tror jeg er nyttig. Og så får vi ta innholdet i
den når vi kommer til det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [10:46:38]: Først av alt vil
jeg takke statsråden for å imøtekomme oss når det gjelder
tidsperspektivet. Jeg synes det er veldig positivt at vi for­
håpentligvis kan se fram til en diskusjon våren 2011. La
oss håpe det står seg.
Vi er jo enige alle sammen om at man må ta sakene etter
hvert som de dukker opp, det sier seg selv. Men er statsrå­
den også enig i at det kan være greit å få en så tidlig avkla­
ring som mulig nettopp av den strategiske biten, hvordan
man skal utøve eierskapet sitt, etc.? For vi ser at i saker
som går i media i dag, bl.a. der staten eier 99,9 pst. av et
selskap, kan eierskapsutøvelsen kanskje ha vært mangel­
full, men det vil jo tiden vise. Så mitt spørsmål til statsrå­
den er: Er statsråden enig i at det er viktig at vi så tidlig
som mulig i perioden har en slik strategisk gjennomgang
av eierskapet?
Statsråd Trond Giske [10:47:33]: Jeg tror at uansett
om vi har disse brede gjennomgangene som en eierskaps­
melding gir mulighet for, vil det, gitt at vi får den våren
2011, komme konkrete saker både før og etter som vi må
forholde oss til, så det blir litt uavhengig av tidspunktet
for meldingen. Det viktigste er kanskje at Stortinget med
noen jevne mellomrom har slike brede gjennomganger.
Svein Flåtten (H) [10:48:01]: Jeg forsøkte i går å finne
ut av hvordan det har gått med alle disse selskapene vi eier
fra statens side, og som vi har andeler i, i 2009 -- vi er jo
nå kommet halvveis ut i 2010. Det var faktisk ikke så lett,
men jeg fant en bortgjemt halvårsrapport hos Nærings­ og
handelsdepartementet.
Så er jeg helt enig med statsråden i at uansett hva som
kommer til å stå i en ny eierskapsmelding, vil det all­
tid være behov for fleksibilitet. Men er statsråden enig i
at en ny eierskapsmelding kanskje da bør legge opp til
at også Stortinget er noe mer fortløpende informert om
utviklingen, slik at også vi har en viss følelse av hvor­
dan tingene går? Vi kan ikke vite hva som skjer plutse­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Flåtten og Skei Grande om utarbeidelse
av en stortingsmelding om statens eierskap
4282 2010

lig, men bør kunne være noe mer oppdatert enn å få infor­
masjon halvannet år etter, når eierberetningen for hvert år
foreligger.
Statsråd Trond Giske [10:49:17]: Jeg tror vi har en
ganske hensiktsmessig eierstyring nå. Vi gir ut en årlig
publikasjon som heter Statens eierberetning, og jeg vil an­
befale varmt den nye utgaven, som kommer rett rundt hjør­
net nå, og vi skal sørge for at den ikke blir bortgjemt. Så
får man gjennom statsbudsjettet hvert år når utbyttet skal
refereres og diskuteres i Stortinget, også en mulighet til å
følge selskapenes virksomhet, i tillegg til de konkrete sa­
kene som løper. Så jeg tror den formen vi har nå, med en ei­
erskapsmelding i tillegg som tar de strategisk store linjene,
er en god form. Men det er jo ikke så mye en eier skal blan­
de seg borti når det gjelder selskapets løpende drift. Den
er det styre og ledelse som står for, og dermed er det heller
ikke aktuelle saker for Stortinget, sånn som jeg ser det.
Rigmor Andersen Eide (KrF) [10:50:17]: Jeg vil be­
nytte anledningen til å ta opp en konkret sak, som et ek­
sempel der Kristelig Folkeparti etterlyser regjeringens ak­
tive eierskap. Det gjelder DnB NOR. Her mener vi at
regjeringen må bruke eiermakten sin og sikre at banken
ikke anker dommen som gir småsparerne rett til erstatning.
Man forventer en høy etisk standard, og vi er forundret
over at regjeringen sitter musestille når DnB NOR forsø­
ker å unndra seg ansvaret for å ha solgt spareprodukter på
en uetisk måte.
Er dette kun styrets ansvar, eller bør regjeringen ta små­
sparernes parti og gi klare råd til banken om at de ikke
bør anke denne dommen?
Statsråd Trond Giske [10:51:08]: Nei, beslutning om
anke og rettsprosesser rundt DnB NORs virksomhet er det
selskapet selv som håndterer. Vi bruker mye tid på etisk
bevissthet og samfunnsansvar i de selskapene som staten
har eierandeler i. Vi bruker det engasjementet også over­
for private selskaper og ønsker at norske selskaper skal ha
en høy standard, ikke minst de som har offentlig eierskap.
Men denne type konkrete beslutninger kan ikke vi som eier
blande oss borti. Derimot har Finansdepartementet regu­
leringer og regler for hva slags finansprodukter som kan
tilbys, og vi har også overvåkningsorganer og systemer for
å følge med på kredittmarkedet. Så jeg tror vi får bruke
de reguleringsvirksomhetene som gjelder for alle banker,
og så får rettsapparatet eventuelt løse de konkrete tvistene
som oppstår, på vanlig måte.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 4344)
S a k n r . 3 [10:52:10]
Forslag fra stortingsrepresentant Per Roar Bredvold
på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti fremsatt i Stortingets møte 4. juni 2010 (jf. Innst. 248
L):
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med forslag
om tilleggsbevilgninger til politiet som følge av ekstrakost­
nader med hensyn til håndhevelse av det nye regelverket.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4344)
S a k n r . 4 [10:52:35]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om samar­
beidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nord­
områdene (Innst. 346 S (2009--2010), jf. Meld. St. 11
(2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra utenriks­ og forsvarsko­
miteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til
40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti
og inntil 5 minutter til utenriksministeren.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter inn­
legget fra utenriksministeren innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Tore Nordtun (A) [10:53:34] (ordfører for saken):
Samarbeidet med Russland om atomsikkerhetsutfordrin­
gene og miljøet i nordområdene må beskrives som en
suksesshistorie, og har pågått helt siden begynnelsen av
1990­tallet.
Bakgrunnen for etableringen av dette samarbeidet er
den omfattende virksomheten under den kalde krigen,
både sivilt og militært, som er årsak til at betydelige
mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale er
uforsvarlig lagret i Nordvest­Russland.
Av atominstallasjonene i våre nærområder utgjør de
russiske kjernekraftverkene en stor fare for radioaktiv for­
urensning og helseskade i Norge. En alvorlig ulykke ved
et av disse kraftverkene kan gi akutte helseskader i nær­
området til anlegget, i tillegg til langvarige konsekvenser i
form av bl.a. radioaktivitet i næringskjeden i stor avstand
fra kraftverket.
Satsing på atomberedskap og oppryddingstiltak i nord­
områdene er derfor svært viktig for å kunne beskytte be­
folkningen, miljøet og andre viktige samfunnsinteresser
mot radioaktiv forurensning.
Den norske innsatsen har over tid vært konsentrert om­
kring to hovedmålsettinger: Det ene er å bidra til å redu­
sere risikoen for alvorlige ulykker og radioaktiv forurens­
ning. Det andre er å bidra til å hindre at radioaktivt og
spaltbart materiale kommer på avveier.
Norsk innsats og samarbeid med Russland har gitt kon­
krete resultater i form av bedre sikring og avfallshåndte­
ring av radioaktivt materiale, og har ikke minst vært et
17. juni -- Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene 4283
2010

vesentlig bidrag til det internasjonale ikkespredningsavta­
learbeidet, samtidig som det har bidratt til å sikre miljø og
helse for befolkningen i nord.
Siden atomhandlingsplanen ble etablert i 1995, har
Norge i perioden 1995--2010 bevilget om lag 1,5 mrd. kr
til atomsikkerhetstiltak. De siste årene har bevilgninge­
ne ligget på 95--100 mill. kr årlig med prioritert innsats
innenfor fire hovedområder:
-- opphugging av utrangerte atomdrevne ubåter fra Nord­
flåten
-- fjerning av radioaktive kilder i fyrlykter og sjømerker
langs den nordvestrussiske kysten og ved Østersjøen
og erstatning av disse med solcelleteknologi
-- infrastrukturtiltak som forbereder sikring og fjerning
av store mengder brukt kjernebrensel ved den ned­
lagte servicebasen i Andrejevbukta, ca. seks mil fra
grensen til Norge
-- samarbeid mellom norske og russiske tilsyns­ og for­
valtningsmyndigheter.
Jeg vil i den anledning vise til innstillingen, der en sam­
let utenriks­ og forsvarskomité understreker at vi er for­
nøyd med resultatene av den norske innsatsen på disse om­
rådene, og at denne innsatsen har medvirket til økt innsats
fra russisk side og andre lands myndigheter.
Jeg vil også videre framheve at komiteen også er til­
freds med det brede internasjonale engasjementet som er
etablert for å bidra til å løse de mange kostnadskrevende
atomproblemene i Nordvest­Russland.
Det er også gledelig at Riksrevisjonens undersøkelse
om atomsikkerhetssamarbeidet med Russland viser at den
norske innsatsen har gitt gode resultater, og at midlene
har blitt brukt i henhold til intensjonene. Her må det også
nevnes at Norge og Russland også har etablert felles pa­
rallell revisjon av prosjektene, noe som understreker hvor
langt samarbeidet har kommet. Komiteen forutsetter at re­
gjeringen følger opp Riksrevisjonens merknader og bedrer
forvaltningsrutinene.
Det er et sentralt mål i norsk utenrikspolitikk å utvikle
det gode, men tidvis utfordrende naboskapet med Russ­
land. Mulighetene og utfordringene Norge står overfor i
nord, kan også på mange områder best finne sin løsning i
et konstruktivt samarbeid med Russland. Gledelig er det
at dette arbeider bærer frukter, og at det nylig ble oppnådd
enighet om trekking av grenselinjen mellom Norge og
Russland i Barentshavet og i Polhavet. Dette må kalles en
milepæl i utviklingen av et godt norsk­russisk naboskap.
Derfor er også atomsikkerhetsarbeidet et godt eksempel
på hvordan Russland og Norge har utviklet et stadig bedre
samarbeid til gjensidig nytte for begge parter.
Når det gjelder veien videre, vil jeg vise til at komiteen
er enig i at norske bidrag utover 2012 mer og mer må knyt­
tes til myndighetssamarbeid og samarbeid om miljøover­
våking og beredskap. I tillegg er vi enig i at den norske inn­
satsen i større grad enn tidligere må ses i et internasjonalt
perspektiv og fortrinnsvis samordnes med prioriteringene
til de andre samarbeidslandene.
Det er derfor en samlet komité som gir sin tilslutning
til at norsk innsats de nærmeste årene skal fokusere på ut­
fordringene i Andrejevbukta, ferdigstilling av fyrlyktpro­
sjektene, opplærings­ og informasjonstiltak i kjernekraft­
sektoren og et bredt myndighetssamarbeid innenfor tilsyn,
beredskap, miljøovervåking og sikkerhet for arbeiderne.
Peter N. Myhre (FrP) [10:59:12]: Jeg kan i det store
og hele slutte meg til konklusjonene som foregående taler
trakk.
Sovjetunionen og Warszawapakten representerte en
konstant trussel mot Norge og andre vestlige land gjen­
nom mer enn 40 år etter annen verdenskrig. I løpet av
denne tiden bygde Sovjetunionen opp verdens største mi­
litærbase på Kolahalvøya. Det var komplette saker, med
flyplasser, brakkebyer, havner, våpenarsenaler av alle slag,
verksteder, kraftverk og sivile støttefunksjoner.
Da Sovjetunionen og Warszawapakten ble oppløst i
1991, var det et imperium som gikk til grunne. De 14 tid­
ligere sovjetrepublikkene som i tillegg til Russland selv,
ble selvstendige stater i begynnelsen av 1990­årene, ut­
gjorde vel halvparten av befolkningen i det gamle Sovjet­
unionen. De østeuropeiske landene Polen, Tsjekkia, Slo­
vakia, Øst­Tyskland, Ungarn, Romania og Bulgaria, som
var en del av dette imperiet, har ca. 100 millioner inn­
byggere. Av det gamle imperiet med over 400 millioner
innbyggere har det nåværende Russland i dag bare ca. en
tredjedel, vel 140 millioner.
Den omfattende atomvirksomheten under den kalde
krigen, både sivilt og militært, er årsak til at betydelige
mengder radioaktivt avfall og kjernefysisk materiale er
uforsvarlig lagret i Nordvest­Russland. Og det varte ikke
lenge før myndighetene i det nye, demokratiske Russland
inngikk et samarbeid med en rekke land om å rydde opp
på kommunismens radioaktive skraphaug.
Russlands to viktigste medspillere i denne oppryddin­
gen er USA og Norge. Nå kan vi sammen med våre nye
venner fullføre avviklingen av det våpenarsenalet som
truet oss. Nå er vi med på å gjennomføre behandling
av radioaktivt materiale, opphugging av atomubåter, de­
struksjon av kjemiske våpen og sysselsetting av tidligere
våpenspesialister. Norge har stått for opphugging av fem
atomubåter som i sin tid inngikk i Warszawapaktens av­
skrekkingsstrategi. I 2002 etablerte G8­landene «Det glo­
bale partnerskap mot spredning av masseødeleggelsesvå­
pen og ­materiale». Landene forpliktet seg til å sette av
20 mrd. dollar i løpet av ti år, slik at slike tiltak kan gjen­
nomføres i hele Russland. Norge sluttet seg som første
ikke­G8­land til dette partnerskapet allerede i 2003, og
vil bidra med 100 mill. euro over en tiårsperiode. Per
31. desember 2009 har Norge utbetalt 80 mill. euro. Både
Norge og de andre landene ligger an til å oppfylle sine
forpliktelser.
Det vil i det lange løp være uforsvarlig å forlange
at Russland alene skal ta seg av dette oppryddingsarbei­
det. Aktiviteten etter G8­landenes initiativ har vært impo­
nerende, og Norges rolle har vært -- og vil fortsette å
være -- viktig. Norge har allerede bidratt med et stort beløp,
og det bidrar til å trygge norsk territorium på to måter.
Det enorme våpenarsenalet avvikles, og atomtrusselen fra
både atomvåpen, atomdrevne fyrlykter, atomubåter og dår­
lig sikrede atomkraftverk bygges ned i raskt tempo. Det er
17. juni -- Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene
4284 2010

derfor definitivt i Norges interesse at dette arbeidet fort­
setter. Det er viktig at regjeringen sørger for at de nødven­
dige budsjettmidler blir stilt til rådighet i årene fremover,
slik at denne jobben kan gjøres ferdig.
Når dette er sagt, er det grunn til å rette et kritisk søke­
lys mot ressursbruken. Bruk av store økonomiske ressur­
ser i Russland gir alltid en risiko for å skape korrupsjon.
Våre bidrag må ikke komme i stedet for bevilgninger som
russerne selv ville foretatt uansett. Da risikerer vi at rus­
serne frigjør midler som kan brukes til ny opprustning og
nye trusler mot Norge. Det er viktig at regjeringen har et
årvåkent blikk og passer på at pengene brukes i samsvar
med hensikten.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Ivar Kristiansen (H) [11:03:28]: Dette er en stor og
viktig sak som både foregående taler og saksordføreren
grundig har kommentert.
Forholdet er altså at vi har verdens største skraphaug
liggende rett ved siden av Norges grense oppe i nord, og
det er ikke noen hvilken som helst skraphaug vi snakker
om. Dette er verdens største konsentrasjon av radioaktivt
problemavfall og kjernefysisk materiale som delvis befin­
ner seg i såkalte ikke­forsvarlige omgivelser, og som på
mange måter fortsatt er uforsvarlig lagret.
Dette handler om at vi fra norsk side, men i aller største
grad også gjennom internasjonalt samarbeid med Russ­
land, må søke å hindre nye ulykker som følge av radioaktiv
forurensing fra kjernekraftverk. Det handler like mye om
å unngå at dette avfallet havner i gale hender, da dette er
et etterspurt materiale. Det er et avfall som også er etter­
spurt blant terroristorganisasjoner -- det kjenner vi veldig
godt til.
Det handler også om å ha en langsiktighet i det arbei­
det man akter å være med på, og det er ingen tvil om at
i Gremikha og Andrejevbukta må man se utviklingen på
russisk side i et 20--30 års perspektiv, hvor målsettingen er
å sikre og fjerne store mengder brukt kjernebrensel. Det er
også dette arbeidet som det fremgår av komitéinnstillingen
at Norge vil prioritere.
Etter min oppfatning er det ikke noen tvil om at dette er
Norges største og viktigste miljøsak. Det tyder ikke alltid
på at det er sånn vi prioriterer, heller ikke økonomisk, selv
om det er brukt store norske økonomiske ressurser. Bare
et bitte lite uhell i og rundt disse lagrene er eksempelvis
nok til å true befolkningen i både nære og fjerne omgi­
velser. Et bitte lite uhell vil være nok til å sette hele den
norske fiskerinæringen hva angår villfisk, ut av markedet.
Derfor er det nødvendig å prioritere dette arbeidet videre.
Jeg er enig i at begrepet korrupsjon har vært en del av
debatten. Men jeg tror også det er viktig at vi slår fast at det
arbeidet som har vært gjennomført, også har en suksessfull
historie med seg på veien videre. Det har vært betydelig
fremgang. Det er ingen tvil om at antall irregulære hendel­
ser, særlig ved kjernekraftverkene på Kola, går betydelig
ned. Det er heller ingen tvil om at den internasjonale opp­
merksomhet og deltakelse bl.a. gjennom AMEC­avtalen,
arktisk militært samarbeid, har bidratt til å få både faglig,
økonomisk og internasjonal bistand rundt håndteringen av
denne gigantiske utfordringen. Vi vet også at G8­landene
har satt perspektivet rundt «Det globale partnerskap mot
spredning av masseødeleggelsesvåpen og ­materiale» på
dagsordenen, også med særlig henvisning til situasjonen
i Nordvest­Russland. Det er ingen tvil om at ikke bare
Norge, men USA, Storbritannia, Canada, Tyskland, Italia,
Japan og andre også har bidratt i dette bildet.
Det er etter min oppfatning også viktig å understre­
ke at resultatene har vært veldig gode på mange områder,
men det er fortsatt en lang vei å gå før man kan trekke
pusten og kaste treningstøyet. Det er også viktig at man
hver gang i den dialog man har med folk i nord, også med
tanke på den myndighetskontakt som regjeringen utøver
daglig -- og det tviler jeg ikke på at man gjør -- setter disse
spørsmålene på dagsordenen. For det er slik at man har ut­
fordringer fremover, og jeg tror kanskje Russland, mer enn
noen andre, og befolkningen som bor i disse områdene, er
klar over hvilken trussel dette er. Det har også sørget for
at Russland nå faktisk er den største bidragsyteren med
hensyn til å finansiere de løpende prosjektene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:08:35]: Re­
gjeringen besluttet å fremme denne meldingen for å få
nettopp den gjennomgangen som komiteens grundige inn­
stilling har gitt oss anledning til, og forankre denne kunn­
skapen i Stortinget. Dette er vel et av de områdene som
vi snakket om tidligere, hvor Norge møter verden veldig
samlet. Vi har en stor miljøutfordring tett på oss, og vi må
arbeide samstemt når det gjelder retning for å få gjort noe
med det. Jeg vil bruke anledningen til å berømme nors­
ke strålemyndigheter, forskere og de som har fulgt denne
saken over tid, for å ha holdt stø kurs.
Som det er blitt fremholdt av flere talere, er ikke dette
en sak som løses med et skippertak. Det er krevende.
Vi vet at faren ved uhell er stor, og det kreves en solid
fagkompetanse for å drive dette arbeidet.
Jeg er glad for at det er en samstemt oppfatning om at
de betydelige midlene vi bruker på dette, er vel anvendte
penger, og jeg kan forsikre Stortinget om at vi i detalj har
tatt til oss Riksrevisjonens påpeking av betydningen av god
forvaltningspraksis. Jeg er likevel glad for at Riksrevisjo­
nen er tydelig på at arbeidet vi har gjort i nord, gir resul­
tater, at en er tydelig på at det ikke synes som om pengene
er kommet på avveie, og at en er tydelig på at vår finansie­
ring av opprydningen på Kola ikke er kommet opprusting
til gode. For det er, slik som representantene Kristiansen
og Myhre sa, selvfølgelig en utfordring å forholde seg til
en stat som både bygger nytt og ruster opp, mens vi as­
sisterer i arbeidet med å håndtere en sikker utvikling når
det gjelder å ruste ned.
Så er det også slik, som representanten Kristiansen sier,
at det er Russland som tross alt bærer den største bør her.
Det var en stund en debatt i Norge som gikk på at her tok vi
regningen for nedrustning, mens Russland drev med alle
mulige andre ting. Vel, Russland driver med mange andre
ting, men de er også tungt inne på dette området, og det
er i vår interesse at de fortsetter med å være tungt inne.
17. juni -- Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene 4285
2010

Jeg er også glad for at komiteen vektlegger i hvilken
grad det er i Norges interesse å gjøre dette, og at vi bru­
ker samarbeidet til opprydning, miljøarbeid og atomsam­
arbeid i nord som en del av vårt tosidige samarbeid med
Russland. Det er også en måte å bygge tillit på, og vi gjør
det sammen med andre stater og trekker slik sett Russland
inn i et internasjonalt samarbeid.
Jeg vil på vegne av regjeringen si at Riksrevisjonens
rapport, det grundige arbeidet til norske strålemyndigheter
og fagmyndigheter og denne innstillingen fra komiteen gir
oss et godt grunnlag for å videreføre samarbeidet. Det tror
jeg vi kommer til å måtte gjøre så lenge det finnes utford­
ringer knyttet til radioaktivitet og kjernefysisk materiale i
våre nærområder.
Ett område viser at dette kan det bygges videre på, og
det vekker interesse utover vår krets. Det gjelder arbeidet
med å bytte ut disse kjernefysisk drevne batteriene i fyr­
lyktene rundt Barentshavet som prisverdig ble igangsatt av
Bondevik II­regjeringen. Vi har videreført og sluttført det
arbeidet. Vi tar nå den kompetansen med oss til lignende
prosjekter rundt Østersjøen. Det er noe Norge og Finland
arbeider med overfor Russland. Det viser at vi kan bygge
på en erfaring som vi har, og det blir satt pris på.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Peter N. Myhre (FrP) [11:12:39]: Det er riktig, som
utenriksministeren sa, at det er stor enighet om at det er
viktig å avsette betydelige midler til dette meget viktige
arbeidet. Men det har også vært rettet en del kritikk mot det
som er blitt gjort. Det er nedfelt i merknader i komiteens
innstilling.
Jeg vil bare vise til de to medarbeiderne fra Fridtjof
Nansens Institutt som i sin bok «Nordområdene -- hva
nå?» hevder at av 3 mrd. kr avsatt til atomsikkerhet i tiden
1993--2007 var det bare 1 mrd. kr som kom til anvendelse.
Jeg vil rett og slett spørre om dette er riktig.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:13:26]: Jeg
kan ikke her gå god for de tallene, så jeg må på van­
lig vis vise til at vi har redegjort for ressursinnsat­
sen, vi har redegjort for måten ressursene brukes på, og
vi har nå bak oss en riksrevisjonsgjennomgang av den
bruken.
Så tror jeg det er slik at på dette området -- som på
en del andre områder -- må vi være klar over at det ikke
er noen oppslagsbok å følge for hvordan man har et vel­
lykket atomsikkerhetssamarbeid med Russland. Det er et
element av risiko i det i den mest alvorlige forstand,
nemlig at det er farlig materiale de håndterer, og det å
omsette dette til prosjekter som kan la seg gjennomfø­
re på kort tid, er ikke alltid lett. Men det er også risi­
ko i den forstand at vi skal forholde oss til en samar­
beidspartner som ikke er vant til å samarbeide om disse
feltene.
Men jeg synes dette regnestykket høres fremmed ut i
forhold til hva vi anser for å være resultater av den res­
sursbruken vi har hatt, og som Riksrevisjonen nå har sett
nøye på.
Peter N. Myhre (FrP) [11:14:28]: I samme anledning
har de samme medarbeiderne ved Fridtjof Nansens Insti­
tutt hevdet at det meget viktige renseanlegget for flytende
lavradioaktivt avfall aldri ble noe av. Det er jo det radio­
aktive materialet som er hovedårsaken til at Norge går så
tungt inn i dette arbeidet. Jeg vil da spørre utenriksminis­
teren om dette renseanlegget for lavradioaktivt flytende
materiale vil bli iverksatt, og hvorfor det ikke er blitt gjort
noe med det inntil nå.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:15:07]: Det
er jo slik at ansvaret for disse prosjektene ligger på rus­
sisk side. Vi støtter opp om det Russland gjennomfører.
Jeg tror jeg her vil begrense meg til å si at for oss har ar­
beidet, som er et internasjonalt samarbeid om å lykkes i
Andrejevabukta med å sikre materialet som er der og sik­
ker transport videre, hatt hovedprioritet, og vil fortsette å
ha det. Det bygger på et bredt internasjonalt samarbeid
der ulike aktører har delt ansvar for hvem som gjør hva,
og hvor vi er inne på områder som handler om å sikre
bygninger og desslike.
Det er også viktig at vi forholder oss til russiske instal­
lasjoner som ikke lever opp til de standardene vi mener er
nødvendige på en måte som er realistisk. Det vil si at vi
kan ikke avvikle dem over natten, men vi skal heller ikke
med vår støtte bidra til å forlenge strukturer som ikke er
trygge nok.
Ivar Kristiansen (H) [11:16:15]: Tidvis har det vært
sånn at russiske myndigheter har bidratt, ikke direkte, men
indirekte, til at norske institusjoner som bl.a. Statens strå­
levern, har hatt problemer med å hente inn daglige data
på målinger av enhver type og form for problematisk for­
urensing. Vi har sett at russiske myndigheter har sørget for
å kutte denne daglige muligheten for å foreta målinger.
Er dette en situasjon som departementet er godt kjent
med? Har man en dialog med russiske myndigheter sånn
at man er forsikret om at norske myndigheter vil ha mu­
lighet til å kunne følge potensiell forurensing på en daglig
basis?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:17:13]: Jeg,
her jeg står, besitter ikke kunnskap om at det er et slikt
problem akkurat nå, men det representanten Kristiansen
peker på, er jo et helt reelt problem over hele fjøla i Russ­
land når det gjelder måling. Det gjelder også vår evne til å
måle utslipp fra nikkelverkene, som svovel, SO 2 . Det gjel­
der på alle de områdene man normalt vil ha en regulær,
sivil, miljøbasert målevirksomhet. Det gjelder ikke minst
til havs hvor de russiske rutinene og de russiske sikker­
hetsmyndighetene har en veldig høy terskel for å akseptere
det.
Jeg tror vi må se dette over lang tid, og at utviklingen
forhåpentligvis går i retning av at vi kan få nok tillit til å
bli enige om den type målinger. Men det jeg kan bekrefte
er at når det oppstår slike problemer, tar vi det opp i de ka­
nalene vi har tilgjengelig. Behovet for at slikt samarbeid
fungerer knirkefritt var også et tema under det russiske
presidentbesøket i Norge.
17. juni -- Samarbeidet med Russland om atomvirksomhet og miljø i nordområdene
4286 2010

Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 4344)
S a k n r . 5 [11:18:24]
Interpellasjon fra representanten Jan Arild Ellingsen
til utenriksministeren:
«De siste årene har fokuset mot nordområdene økt be­
traktelig, ikke minst fra russisk side. Også fra andre na­
sjoner som USA, Canada, Danmark/Grønland er det en
stadig økende interesse. Dette skyldes de muligheter nord­
områdene har med hensyn til ulike ressurser som tidlige­
re var dekket av is, samt det faktum at dette åpner for nye
handelskorridorer. Likevel vil et økt fokus på dette området
også gi nye utfordringer. Økt skipstransport, herunder sta­
dig større cruiseskip med til dels svært mange mennes­
ker om bord, vil dersom en ulykke skulle oppstå, kreve
redningsaksjoner av store dimensjoner. Siden områdene
er spredt befolket, vil slike aksjoner måtte skje gjennom
samarbeid fra mange land.
Hvordan ser utenriksministeren for seg at Norges rolle
vil endre seg som følge av dette, og på hvilken måte vil vi
påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­
konvensjonene?»
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:20:04]: La meg starte
med det første først. Det er hyggelig at det passer for både
utenriksministeren og undertegnede å ta denne interpella­
sjonen, for den har ligget i papirene ganske lenge. I så måte
er jeg godt fornøyd med at vi fant plass dagen før dagen.
Det er jo et tema som etter mitt skjønn er særdeles vik­
tig for Norge, men også for de landene som har tilstøtende
interesser i nordområdet. I interpellasjonsteksten står det
at nordområdene har et økende fokus på seg, og det kom­
mer til å være der lenge. Det betyr at det vil gi oss noen
utfordringer, det vil gi oss noen muligheter, og det vil gi
oss noen begrensninger fordi det vil være attraktivt for
mange å ta seg til rette og finne sin posisjon med tanke
på det som skal skje der oppe. For sjøfarten er det inter­
essant, ressursmessig er det interessant, og det vil nok også
være en utfordring med hensyn til eierskap og ansvar for
de nasjonene som ønsker å være delaktige i det som skal
skje der oppe.
Det er mange store og tunge aktører som er på banen.
Norge, selvfølgelig, Russland, garantert. Blant annet har
de allerede vist det gjennom å plassere flagget sitt på Nord­
polen og hevde eierskap til den. Grønland og Danmark vil
garantert ha interesser der. Det samme vil USA og Canada,
og sannsynligvis Kina, som en stor og tung handelsaktør.
I så måte er det viktig at man tar klare grep fra norsk side,
og at vi er tydelige på hvor vi vil. Det vises bl.a. gjennom
at også andre land og sammenslutninger av land utarbeider
nordområdestrategier.
Jeg var på NATO Parliamentary Association­møte i
Edinburgh i fjor høst. Den britiske ambassadøren til Norge
var der og redegjorde for den britiske nordområdestrate­
gien. Jeg er klar over at utenriksministeren er kjent med
den, men det viser hvor viktig den er for andre enn oss.
Det som vi på en måte har sett på som en del av vårt do­
mene, er det andre som retter blikket mot og som ønsker
å være en delaktig faktor med tanke på det som skal skje
der. Det er selvfølgelig også andre som bryr seg om dette,
sånn som International Maritime Organisation, IMO, som
er en aktør her, Arktisk Råd, som garantert vil være en på­
driver i det som skal skje videre. Det finnes et kystvakt­
samarbeid som sikkert også har tanker om dette, og det
finnes internasjonale konvensjoner om redning og bered­
skap som kommer til å være delaktige i prosessen videre.
Det som er viktig, er at det er mange aktører som jobber,
med ulikt ståsted og på ulike nivå, men alle har et fokus
mot nordområdene og det som skal skje der.
For min egen del mener jeg økt tilstedeværelse vil være
en utfordring. Det er store areal, spredt befolket og med
klimatiske forhold som vil gjøre det utfordrende for oss.
Men det er mulighetene som drar oss dit. Hvis ikke dette
var interessant, hadde vi sannsynligvis ikke trengt å ha
denne debatten, for da hadde vi sluppet unna det. Men med
de nye ressursmulighetene som ligger der, blir det attrak­
tivt. Det vil det være med tanke på sjøfart, og det vil det
selvfølgelig være med tanke på turisme. Det som er fel­
les for alt dette, er at det er en kalkulert risiko å bevege
seg i denne type områder, som kommer til å gi seg utslag
i kostnadene ved å være til stede, ikke bare menneskelig,
men også rent økonomisk. Ikke minst derfor er det viktig
at man har en sikkerhet som ivaretar alle dem som skal
være der oppe. Igjen vil antakeligvis IMO være en sentral
aktør og også den konvensjonen som allerede finnes om
redning og beredskap.
Videre er det slik at vi i Norge er så heldige at vi har
et veldig godt konsept når det gjelder redning og bered­
skap. Vi har to hovedredningssentraler som gjør en fantas­
tisk god jobb, og som -- med rette -- har høstet stor aner­
kjennelse utenfra. Jeg håper jo at vi kan bygge videre på
dem når man skal utarbeide den videre strategi nordover.
Så skal jeg ta sjansen på å henlede oppmerksomheten
på St.meld. nr. 15 for 2008--2009, Interesser, ansvar og
muligheter, Hovedlinjer i norsk utenrikspolitikk, som jeg
leste i forbindelse med dette. Den tar for seg mange viktige
områder. Den drøfter nordområdene, den drøfter Afghani­
stan, og den drøfter samhandling med andre organisasjo­
ner og andre land på en god og fin måte. Den sier en del
om kriseberedskap, men den sier ingenting om det som i
dag er temaet, nemlig redning og beredskap i nordområ­
dene. Og siden Norge ønsker å være en stor aktør i dette
området, ville jeg trodd -- med all mulig respekt -- at det
kanskje også var mer viktig for UD enn det jeg kan lese
per i dag at det er, hvis den stortingsmeldingen fortsatt
har en berettigelse, og det regner jeg med at den har. Jeg
mener at det som mangler, og som vi må ta tak i, er en ty­
deligere fokusering på vår rolle, og om det norske konsep­
tet skal kunne bygges videre ut. Når det gjelder havområ­
dene, må vi avklare: Hva kan vi forvente av de andre, de
som på en måte blir partene der oppe? Hva kan og bør vi
forvente av Russland, av USA, av Canada, av Grønland,
av Danmark? Siden vi alle hegner om det området, regner
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4287
2010

jeg med at det må være et felles ansvar å ha gode løsnin­
ger som gjør at vi kan ferdes der og utnytte de ressursene
som finnes, på en god og forsvarlig måte. Det synes jeg
er det neste vi må ta tak i.
Jeg håper også at utenriksministeren i sitt svar kan si
noe om hvordan han har tenkt å involvere Stortinget i dette,
for hvis det er noe jeg er sikker på, er det at Stortinget er
interessert i dette. Stortinget er interessert i mulighetene,
men Stortinget er ikke minst opptatt av tryggheten for alle
norske kvinner og menn som er ute og gjør en jobb, det
være seg om de er i Afghanistan, om de er i Tsjad, eller
om de jobber på en plattform i Nordsjøen -- vi er opptatt
av sikkerheten.
Det samme fokuset er vi forpliktet til å ha når det gjel­
der utvikling og bruk av de store ressursene som sannsyn­
ligvis ligger i nord. Det er noe som Stortinget garantert
kommer til å støtte opp om. Mine konkrete spørsmål til
utenriksministeren foreløpig vil være om utenriksministe­
ren er enig i at vi trenger å ta tydeligere grep når det gjel­
der å utvikle en felles -- gjerne internasjonalt fordelt -- red­
ning og beredskap for nordområdene. Jeg håper også at
utenriksministeren kan si noe om hvordan han ser for seg
at Stortingets rolle skal være i så måte.
I tillegg til det kunne jeg ha tenkt meg, hvis utenriks­
ministeren finner det betimelig, at han sa noe om Sval­
bards muligheter i så måte. Etter mitt skjønn har Svalbard
en logistikk som få andre har i dette området, som kan­
skje gjør Svalbard spesielt godt egnet til å være en ark­
tisk «redningshub», for å bruke et godt norsk begrep. Men
Svalbard har i alle fall forutsetninger som gjør det mulig
å kunne bygge videre på, under forutsetning av at det er
akseptabelt for de andre landene, og at det er betimelig
og tjenlig for oss også. I så måte ser jeg fram til å høre
utenriksministerens svar på disse utfordringene.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:27:07]: Takk
til interpellanten for å ha reist et viktig spørsmål, og takk
til Stortinget for utholdenhet med tanke på at vi nå får
denne interpellasjonen på dagsordenen før sommerferien.
Dette er viktige og konkrete spørsmål som opptar re­
gjeringen, og det er selvfølgelig et viktig anliggende for
Stortinget. Vi ønsker å ha et tett samarbeid med Stortin­
get om dette. La meg bare minne om at sist gang jeg snak­
ket aktivt om dette, var i dette hus, i møte med arktiske
parlamentarikere, så det er en sak som opptar mange.
Havområdene lengst i nord har vært vanskelig tilgjen­
gelige på grunn av tykk havis. Det er historie. Klimaend­
ringene i nord er i ferd med å endre dette bildet. Havisen
sommerstid har trukket seg kraftig tilbake i løpet av de
siste tretti årene. Den kan forsvinne helt innen midten av
vårt århundre. Vinterstid vil det imidlertid være is, men
tynnere og lettere å bryte. Derfor er det naturlig at flere fo­
kuserer på de utvidede mulighetene til å drive økonomisk
aktivitet innen petroleumsforskning, fiskerier og skipsfart.
I løpet av de nærmeste tiårene -- ja, kanskje i et enda
kortere tidsperspektiv -- kan dette føre til økt økonomisk
aktivitet i Arktis.
Når det gjelder kommersiell skipstransport gjennom
Polhavet, vil transport, f.eks. fra Japan til Europa, kunne
bidra til vesentlig lavere drivstoffkostnader og færre frakt­
døgn. Man snakker om 40 pst. redusert seilingstid.
Men samtidig: Jeg tror vi skal lytte til signalene fra næ­
ringen og andre sentrale aktører om nettopp usikkerheten
rundt denne transporten. Kostnadene knyttet til isklassi­
fisering er store. Mørketiden om vinteren, fare for nedi­
sing av fartøyer og betydelige forsikringspremier er andre
usikkerhetsfaktorer. Og ikke minst vil regulariteten, som
er viktig for mye transport, bli svekket. I sum betyr dette
at usikkerheten ved å bruke Polhavet som en regulær ho­
vedtransportåre mellom øst og vest er så stor at det neppe
vil skje med det aller første. Men når det er sagt, ser vi at
flere aktører utreder disse mulighetene. Vi husker bildet i
fjor av to tyske handelsfartøy som seilte Nordøstpassasjen
andre veien, ledsaget av russiske isbrytere.
Jeg vil helt kort her minne om svalbardmeldingen,
St.meld. nr. 22 for 2008--2009, som regjeringen la fram
i fjor. Der omtalte vi økt aktivitet i Arktis som et viktig
tema, og det ble tydelig omtalt i komiteens innstilling og i
debatten i Stortinget. Jeg skal ikke gjenta det nå, men der
ble Svalbard behørig berørt.
Arktis er i redningssammenheng et område kjenne­
tegnet av lange avstander, krevende klima og forholds­
vis få redningsressurser -- med andre ord en meget stor
utfordring. Tre forhold er derfor sentrale:
For det første forebygging av ulykker: Det må stil­
les strenge krav til sjøsikkerhet for å redusere faren for
ulykker og akutt forurensning.
For det andre: Redningssamarbeid er avgjørende for
optimal utnyttelse av de ressurser som finnes, for å komme
nødstedte til unnsetning så raskt som mulig.
For det tredje: Næringen må selv ta sine forholdsregler.
Uansett hvor store ressurser som brukes på redningstje­
nester, vil tidsfaktorene og avstandene gjøre visse aksjoner
tilnærmet umulige.
Det sentrale er med andre ord redningssamarbeid og
forebygging av ulykker. La meg bare veldig kort si til in­
terpellanten at her er jo flere departementer berørt. Fak­
tisk er ikke Utenriksdepartementet operativt ansvarlig.
Jeg skal ikke gå inn på det, men både Justisdepartemen­
tet, Fiskeridepartementet, Forsvarsdepartementet osv. har
ansvar.
I dokumentet «Nye byggesteiner i nord» slo regjerin­
gen fast at de vil styrke overvåking, beredskap og sjøsik­
kerhet i de nordlige havområder. I statsbudsjettet for i år
blir dette satsingsområdet fulgt opp med en rekke tiltak
for å styrke beredskapen mot forurensing og ulykker, bl.a.
ved å styrke Kystverkets kompetanse, styrke slepebåtbe­
redskapen i nord, videreføre bevilgninger til oljevernutstyr
i nord, og ved forskningssamarbeid knyttet til oljevern­
beredskap under vanskelige klimatiske forhold. Dessuten
har vi har satt i gang et arbeid for å etablere et helhet­
lig overvåkingssystem for de nordlige havområder, kalt
«BarentsWatch».
Selv om det folkerettslige rammeverket for Polhavet
er på plass -- med havretten -- kan nye utfordringer skape
behov for videreutvikling på relevante områder. Norge leg­
ger stor vekt på å videreutvikle regelverket for skipsfart i
polare strøk. Sentralt i denne sammenheng er det pågåen­
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4288 2010

de arbeidet i Den internasjonale skipsfartsorganisasjonen,
IMO, som interpellanten peker på, for utvikling av en bin­
dende regel for polarområdene, den såkalte Polarkoden, til
erstatning for dagens litt mer uforpliktende retningslinjer.
Etter forslag fra bl.a. Norge er det oppnådd enighet
om hvilke prinsipper som skal følges i dette arbeidet, og
Norge leder nå arbeidet med utarbeidelsen av dette nye
regelverket. Formålet med regelverket vil være å øke sik­
kerheten for skipsfarten i Arktis og Antarktis gjennom
f.eks. strengere krav til konstruksjon og utrustning av skip,
navigasjonsmessig utstyr og ferdigheter hos mannskapene.
Polarkoden antas å ferdigstilles i 2012, og vil da gjøres
bindende gjennom Konvensjonen om sikkerhet for men­
neskeliv til sjøs, kalt SOLAS, og/eller Konvensjonen for
hindring av forurensning fra skip, kalt MARPOL.
Siden skipsfarten i nordområdene opereres av skip med
ulike flagg, trenger vi et internasjonalt regelverk som gjel­
der for alle. Utviklingen av et nytt regelverk må derfor skje
gjennom IMO.
Norge har vært, og er fortsatt, en av pådriverne i dette
viktige arbeidet, sammen med en rekke andre arktiske
land. Jeg har selv tatt opp saken med generalsekretæren
i IMO, som jeg møtte i London i februar, og jeg drøftet
også dette tema med mine kollegaer fra USA, Russland,
Canada og Danmark da vi -- de fem kyststatene rundt Pol­
havet -- møttes i Ottawa 29. mars i år. Vi er alle enige om
at dette arbeidet må prioriteres.
Norge har som kyststat klare folkerettslige forpliktelser
når det gjelder søk og redning. Etter Havrettskonvensjonen
skal hver kyststat arbeide for å etablere, drive og opprett­
holde en tilfredsstillende og effektiv søke­ og redningstje­
neste. For dette formål skal statene samarbeide med nabo­
statene gjennom regionale ordninger når omstendighetene
krever det. Disse formuleringene viser at havretten gir oss
klare retningslinjer.
Kyststatenes plikter er også presisert i Overenskomst
om internasjonal sivil luftfart, den såkalte Chicago­kon­
vensjonen, og i IMOs konvensjon om ettersøking og red­
ning til sjøs, SAR­konvensjonen. Det er inngått en rekke
avtaler om søk og redning mellom Norge og naboland.
De fem kyststatene rundt Polhavet uttrykte i Ilulissat­
erklæringen av mai 2008 en intensjon om å styrke søke­ og
redningskapasiteten i Polhavet gjennom multilateralt sam­
arbeid. På ministermøtet i Arktisk Råd i Tromsø i april
2009 ble det -- nettopp i lys av utsiktene til økt aktivitet i
Polhavet -- besluttet å etablere en arbeidsgruppe som innen
2011 skal ferdigstille en avtale mellom Canada, Danmark,
Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA om søk
og redning i Arktis.
Formålet med en slik avtale er å etablere en bedre
regional organisering av søk og redning i Arktis samt å
dele inn Arktis i hensiktsmessige nasjonale søke­ og red­
ningsregioner for å tydeliggjøre ansvarsdelingen mellom
polhavstatene. Det er hittil gjennomført tre forhandlings­
runder i henholdsvis Washington, Moskva og nå sist i
Oslo, i forrige uke. Det er god fremgang i forhandlinge­
ne og stor enighet mellom de arktiske land om å styr­
ke det panarktiske redningssamarbeidet. Vi håper det skal
være ferdig til Arktisk Råds ministermøte i 2011. Det blir
det første bindende legale instrument som Arktisk Råd
ferdigstiller.
Vi må huske på at en avtale om søk og redning ikke vil
være et svar på alle de utfordringer som økt trafikk i Ark­
tis medfører. Tidsfaktoren er ofte kritisk. Lange avstander
kan gjøre det umulig å nå nødstedte i tide.
Dette gjør at vi må ha fokus på næringens eget ansvar
og at næringen selv må ta sine forholdsregler. IMO har
utarbeidet retningslinjer for skipsfart i farvann som har få
redningsressurser og store avstander, slik som polarområ­
dene. Det anbefales bl.a. at skip seiler to og to i lag, slik
at man kan bistå hverandre i tilfelle en ulykke.
Norge har i dag et relativt stort ansvarsområde for søk
og redning i nord. Ansvaret innebærer koordinering av
redningsoperasjoner ved å benytte tilgjengelige ressurser
i nærheten av hendelsesstedet, og utsendelse av spesifikke
redningsressurser som f.eks. redningshelikoptre.
Norsk redningstjeneste er anerkjent internasjonalt. Ho­
vedredningssentralene koordinerer i dag mange rednings­
operasjoner, også i fjerne farvann langt utenfor Norges
ansvarsområde. I mange tilfeller opererer norske rednings­
helikoptre langt inn i både russisk og dansk/grønlandsk
ansvarsområde.
Dette viser at Norge er en sentral aktør når det gjelder
søk og redning i nordlige farvann, og det viser at vi er i
stand til å håndtere et større ansvarsområde enn det vi har
i dag.
Nye redningshelikoptre vil innebære en kvalitativ for­
bedring av helikoptertjenesten og trygge en økende tra­
fikk i nordområdene. I Longyearbyen er det to red­
ningshelikoptre fast stasjonert. Sysselmannens helikoptre
utfører mellom 50 og 60 søke­ og redningsoppdrag og
ambulanseoppdrag. Sammen med redningshelikoptrene til
330­skvadronen utgjør Sysselmannen en viktig rednings­
beredskap på Svalbard og i de tilstøtende havområdene.
Jeg er enig med interpellanten i at Svalbard er en stor
ressurs som vi skal tenke nøye på når vi planlegger våre
kapasiteter.
Så vil jeg nevne Forsvarets helikoptre og si at ved økt
aktivitet i Polhavet vil Longyearbyen kunne få større be­
tydning som base for rednings­ og forurensningsbered­
skap. Dette er, som nevnt, tatt opp i svalbardmeldingen.
Dessuten representerer Forsvarets øvrige ressurser, som
også inkluderer Kystvakten, viktige redningsressurser i
nordområdene.
For å oppsummere: Økt aktivitet -- som interpellanten
prisverdig tar opp -- bidrar til økt press på norske red­
ningsressurser. Vi har rettigheter i nord, men vi har også
et stort ansvar, og det skal vi ta på alvor. Vi har en klar
interesse av å fremforhandle en ny avtale for søk og red­
ning i Arktis. Målet er å bedre den regionale organiserin­
gen av søk og redning og styrke det praktiske samarbeidet
i regionen.
Jeg ser fram til nær kontakt med Stortinget om dette
arbeidet sett med norske øyne, og til fullføringen av det
viktige arbeidet som er satt i gang i Arktisk Råd. Sam­
men med nye og skjerpede og bindende regler for polar
skipsfart vil dette bidra til økt sikkerhet for ny aktivitet i
nordområdene.
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4289
2010

Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:37:17]: Jeg takker
statsråden for gode og positive svar, noe jeg setter stor pris
på.
Da er det fristende å si at alt er på skinner, og at det
er ingen grunn til bekymring. Nå er vel virkeligheten ikke
nødvendigvis sånn bestandig, selv om den beskrives posi­
tivt, at den er like positiv for dem som berøres direkte av
den.
Jeg er glad for at statsråden påpeker kvaliteten til den
norske redningstjenesten, for den er veldig god, og det er
veldig mange som kommer til Norge for å lære om hvor­
dan vi gjør det. Det i seg selv er en kvalitet vi har, og som
vi skal ta vare på og videreutvikle.
Samtidig er jeg også enig i beskrivelsen fra utenriks­
ministeren av redningshelikoptrene våre, selv om det er et
faktum at de er oppimot 40 år gamle, og at det har vært
anbefalt at de skulle vært skiftet ut for lengst. Så at de er
en ressurs, er jeg enig i, men de er en ressurs med klare,
klare begrensninger. I så måte hilser i hvert fall underteg­
nede, og flere med meg, velkommen den dagen vi kan få
noe nytt på plass. Det bekymrer meg at regjeringen i denne
saken har åpnet for å vente til 2020. Jeg oppfatter at uten­
riksministeren nå sier at man vurderer å la Arktisk Råd
sluttforhandle en avtale om utvidet samarbeid i 2011. Hvis
det er sånn at den konkluderer med en oppdeling av are­
alene, og at Norge får mer ansvar enn vi har i dag, ja, da
har utenriksministeren og regjeringen en nøkkelutfordring
når det gjelder redningshelikopterkapasiteten. Sea King­
ene våre er gamle og dårlige, og vi har et problem med
flyvedyktighet, fordi det blir færre og færre som bruker
dem, og fordi tilgangen på deler blir mindre og mindre.
Jeg er også glad for at utenriksministeren tar opp
det som skjer på Svalbard. Svalbard er etter mitt skjønn
en mulig, framtidig nøkkel for en arktisk SAR­hub der
oppe. De som driver redningstjenesten på Svalbard, gjør
etter mitt skjønn en minst like god jobb som man gjør i
330. Samlet sett er disse to kvalitative tjenestene organi­
sasjoner som på en måte er ryggraden i redningstjenesten
vår. Jeg er også glad for at utenriksministeren gjennomgå­
ende tar dette opp i alle de fora hvor det er formålstjenlig
å ta det opp. Jeg håper også at denne saken er så viktig
at vi kan skynde oss fort. Jeg håper vi kan greie å få ting
på plass før det skjer en ulykke der oppe. Det har vært
ulykker før. Det har sågar vært cruiseskip som har gått
på grunn utenfor Svalbard, som førte til en særdeles stor
redningsaksjon en gang -- som den gang gikk bra. Det var
ikke tap av menneskeliv. Samtidig vet vi at havområdene
der oppe tar menneskeliv årlig, og større aktivitet vil føre
til enda mer trykk på de ressursene vi har tilgjengelig, og
faren for tap av menneskeliv kommer til å øke. I så måte
ønsker jeg egentlig bare å si at jeg ser fram til at alle de
gode tingene utenriksministeren nevnte, konkretiseres, og
til at de kommer til Stortinget, slik at Stortinget kan få
være med på å ta debatten videre og sette sitt preg på en
tjeneste som er viktig, og som i framtiden kommer til å
bli enda viktigere enn det den allerede er i dag.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:40:25]: Til­
lat meg bare en betraktning om hvordan vårt statssystem
fungerer. Jeg mener Stortinget absolutt gjør sin jobb ved
at interpellanten tar opp dette. Det er også å legge både
press på og få innsyn i regjeringens arbeid, og jeg vil si at
jeg verdsetter det.
Klarer vi å få alt på plass før en ulykke skjer? Det går
ikke an å stå på en talerstol og si ja til det spørsmålet,
men vi erkjenner den utfordringen som er her. Vi er enige
med andre kyststater i at dette er en oppgave vi må se på
i samarbeid, men også hver for oss.
Nå stiller interpellanten detaljerte spørsmål om red­
ningshelikopter, også spørsmål som ikke er mitt ansvars­
område. Men la meg si på vegne av regjeringen at i inn­
stillingen til svalbardmeldingen, og i øvrige budsjetter, har
vi vektlagt helikoptersaken ganske systematisk. Én ting er
den generelle satsingen på redningshelikoptre som er gjort
i Norge gjennom bl.a. etableringen av ny base i Florø, over
200 mill. kr i styrkede budsjetter for dette året, og arbeidet
som er igangsatt, med omfattende utredninger, for å an­
skaffe nye redningshelikoptre. Det er riktig som interpel­
lanten sier, at det er ti år til 2020, og hadde man kunnet
knipse med fingrene, kunne det vært flott å ha en helt ny
park nå. Vi skal ikke undervurdere kapasitetene til de heli­
koptrene vi har, og mannskapene som fører dem, men det
er et systematisk arbeid, og det skal gjøres veldig grundi­
ge utredninger -- for investeringene er store -- for å få det
på plass -- innfaset, ferdig innen 2020.
Også våre naboland har fokus på dette. Island deltar i
den norske anskaffelsesprosessen. Det mener jeg er beti­
melig. Storbritannia har etablert et anskaffelsesprogram.
Danmark har innført store langtrekkende redningsheli­
koptre på alle sine baser, og Canada er i ferd med det
samme. Men så er det samtidig slik at vi må ikke tro at
vi med helikoptre alene, uansett størrelse, vil kunne hånd­
tere en ulykke med f.eks. et cruiseskip, eller et tankskip.
Så jeg tror dette viser den komplekse sammenhengen av
flere dimensjoner, fra ikke minst forebygging, næringens
ansvar, polarkode for hvordan man seiler i de polare far­
vann, hvordan fartøyene er utrustet, ideen om å seile to
og to, f.eks., til at statene bygger hva jeg vil kalle realis­
tisk og tidsriktig kapasitet til å drive søk og redning. Den
vil måtte foreta en avveining. Områdene er så enorme at
det er ikke mulig å dekke hver kvadratkilometer med rask
utrykningstid. Men det åpner seg en ny dagsorden her, som
vi er nødt til å ta fatt i.
La meg bare til sist gjenta det som også lå i innlegget
fra interpellanten: Svalbard er her svært viktig. Vi har for
vår redningstjeneste et veldig viktig prinsipp, nemlig sam­
virkeprinsippet, som betyr at mange enheter virker sam­
men, frivillighet, offentlig, men også nå mellom nasjona­
le og internasjonale partnere. Det er viktige prinsipper å
ta med videre.
Tore Nordtun (A) [11:43:52]: Det er viktig å drøf­
te den økte aktiviteten i Arktis, så jeg ønsker velkommen
slike diskusjoner fortløpende. Det er klart at når det gjel­
der skipstrafikken, har denne lenge vært sterkt økende.
Det er bl.a. knyttet til turisttrafikken omkring Svalbard, og
det har også med smeltingen å gjøre. Det forskrives også
framover at her blir det økt aktivitet.
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4290 2010

Stortinget hadde en grundig debatt om dette i forbin­
delse med regjeringens svalbardmelding våren 2009. Det
var flere dimensjoner man la fram der, men også i nordom­
rådestrategien er det lagt til rette for hvilke grep som må
gjøres framover, og som man i aller høyeste grad holder
på med.
Men slik som interpellanten Ellingsen stilte spørsmå­
let, så var det egentlig: Hva er Norges rolle, og hvordan
påvirkes den av internasjonale avtaler som SOLAR­ og
SAR­konvensjonene? Det er viktig. Politikken ligger jo
nettopp i at det er det internasjonale samarbeidet, og de
internasjonale avtalene -- i bred forstand -- som egentlig
må lage kjørereglene framover her. For Norge er det vik­
tig at alle, også de som inngår avtalene, respekterer hav­
retten, og havretten må også gjelde i dette området, i aller
høyeste grad. Og hvis, eller når, den tid kommer at inter­
nasjonal skipsfart åpner trafikk over nordområdene også
i andre tidsintervall enn vi har i dag, bl.a. sommerstid,
må de internasjonale konvensjonene, SOLAR og SAR, og
annet regelverk det oppnås enighet om i Den internasjona­
le skipsfartsorganisasjonen, IMO, gjøres gjeldende i disse
havområdene. Her pågår det allerede et arbeid for å ut­
vikle nye og bindende regler for polarområdene, slik også
utenriksministeren glimrende redegjorde for. Å få erstattet
dagens uforpliktende retningslinjer med en ny polarkode
i en konvensjon om sikkerhet for menneskeliv til sjøs og
Konvensjonen for hindring av forurensning fra skip, blir en
viktig del nettopp av det arbeidet som også interpellanten
reiser spørsmål om.
Arbeidet for å forsterke disse konvensjonene slik at
de også dekker de spesielle forholdene i Arktis, er sen­
tralt -- og det vil det alltid være framover -- for å forebyg­
ge ulykker og uhell. Men næringen selv må selvsagt også
ta sine forholdsregler. Den har det primære ansvaret for
at sikkerhet, liv og miljø ivaretas på en best mulig måte i
området.
Norge, sammen med de andre landene som har kyst­
linje til Arktis, har et særlig ansvar når det gjelder søke­
og redningstjeneste og overvåking. I disse områdene vil
redningshelikopterbasen på Svalbard og Kystvakten være
krumtappene i en slik tilrettelegging.
Jeg mener også at regjeringen gjennom sin nordområ­
depolitikk har gjort mye for å styrke beredskapen for ulyk­
ker og miljøskader. Det har vi også drøftet i andre sam­
menhenger, og som utenriksministeren sa, det er andre
departementer her også, områder som må ta en veldig
stor del, ikke minst Olje­ og energidepartementet og Mil­
jøverndepartementet, i forhold til den økte aktiviteten på
olje­ og gassiden. Vi har hatt flere drøftinger når det gjelder
slepeberedskapen. Den må jo i aller høyeste grad styrkes,
og også oljevernberedskapen. Og når det gjelder oljevern­
beredskap, må det skje veldig mye innenfor forskning, slik
at den beredskapen kan være på høyde med de krevende
værforholdene i de ulike årstidene man skal operere i dette
området. Her må føre­var­prinsippet i aller høyeste grad
ligge til grunn.
Nå er det på trappene med fornying av redningsheli­
koptrene, så jeg går ikke mer inn på det.
Arbeidsgruppen som ble nedsatt på det ministermøtet
i Arktisk Råd som utenriksministeren også omtalte, vil jo
også spille en sentral rolle her framover. En like viktig pro­
blemstilling er knyttet til de kommende olje­ og gassakti­
vitetene. Vi har jo allerede Snøhvit og Goliat, og utbyggin­
gen av Sjtokman­feltet vil jo antakelig også komme, selv
om den har stoppet litt opp nå. Men det er ikke tvil om
at det på russisk side vil være stor aktivitet på sokkelen.
Så her må det skje tilrettelegging og forebygging, og det
internasjonale samarbeidet må snekres på plass i tillegg.
Torgeir Trældal (FrP) [11:49:16]: Forsikrings­ og
klasseselskapene har observert en økning i antall skips­
uhell på verdensbasis. Kystverket er bekymret over uhells­
utviklingen for skip i kystnære farvann.
På et foredrag som jeg var til stede på i Maritimt Forum
den 26. oktober 2009, påpekte bl.a. kystdirektøren at det
var mer enn 100 grunnstøtinger langs norskekysten årlig.
Det er forventet en økning i skipstrafikken i årene som
kommer -- og en spesielt sterk økning knyttet til olje­ og
gassvirksomheten i de nordlige områdene. I tillegg er det
økt interesse for å opprettholde en kommersiell skipstrans­
port gjennom Polhavet, enten ved en revitalisering av den
nordlige sjørute eller ved en ny transpolar direkterute. Det
er derfor behov for å se nærmere på mulige tiltak for å
bedre sjøsikkerheten og evne til å gi assistanse til fartøy
som kommer i en nødsituasjon i de nordlige havområdene.
Fremskrittspartiet har over lengre tid pekt på viktighe­
ten av at sjøsikkerheten i norske farvann og nordområdene
økes. Sjøsikkerheten i nordområdene er en stor utfordring,
ikke bare for Norge, men for alle nordiske land, inkludert
Russland.
Ved å bruke øst--vest­passasjen vil man ved en trans­
port fra Det fjerne østen til Europa kunne seile over 30 pst.
raskere enn med dagens rute, som ministeren også nevn­
te. Skipsselskapet Beluga har allerede tatt i bruk ruten i
sommerhalvåret.
Nordområdene er internasjonalt farvann, så det er et
ansvar for alle de nordiske landene og ikke minst for
Russland å gjøre den nordlige sjørute trygg og iverksette
proaktive tiltak, som overvåkning.
Det kan også nevnes at det har vært ulykker med crui­
seskip, og statsråden nevnte også, som det også ble sagt
på sikkerhetskonferansen jeg var på, at man av sikkerhets­
hensyn ønsker at skipene skal gå to og to. For det er klart
at hvis et skip med flere hundre mennesker går på grunn,
hjelper det uansett ikke å komme med ett eller to rednings­
helikopter. Det er ikke nok til å ta dem ut. Så det jeg vil
oppfordre statsråden til her, er faktisk kanskje å gå inn og
prøve å lage et regelverk som sier at skipene skal gå to og
to, så er man kanskje proaktiv med hensyn til en ulykke.
Det er også veldig positivt det som nå har skjedd med
BarentsWatch, for overvåkingen har vært dårlig nord for
Svalbard. Men med BarentsWatch vil overvåkingen nå øke
og være med på å gjøre sikkerheten bedre der.
Når maritime nødssituasjoner inntreffer, må man ha en
beredskap for å aksjonere for å berge liv og beskytte eien­
dom. Det er viktig. Det er også en oppgave for alle land i
Barentsregionen å ta ansvar for at man med en ny sjørute
gjennom Polhavet kan transportere gods sikkert og på en
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4291
2010

slik måte at man er i stand til å opprettholde en helhet­
lig sjøsikkerhet og oljevernberedskap i en nødssituasjon.
Dette er viktig. Da må man ha samarbeid på tvers av lan­
dene. Det kan kun gjøres med et globalt politisk regelverk.
Regjeringen må ta den utfordringen på alvor og samle alle
land i Barentsregionen, inkludert Russland. Det er veldig
viktig også å få Russland med på dette.
Jeg er også kjent med at Kystverket, Norges Rederi­
forbund og Maritimt Forum i nord har igangsatt et pro­
sjekt for å forbedre sjøsikkerheten langs norskekysten, og
spesielt i nordområdene.
Jeg ber om -- og håper -- at regjeringen følger opp dette
og eventuelt bevilger det som skal til. Jeg har også reist
saken i Nordisk Råd, og vi har hatt den opp i nærings­
komiteen der. De andre nordiske land er veldig positive
til å være med. Så her er det viktig med påtrykk for å
prøve å få et samlet opplegg for å få en bedre sikkerhet i
nordområdene.
Frank Bakke Jensen (H) [11:53:09]: Først må jeg få
lov til å gi honnør til interpellanten, som har løftet et viktig
tema. Selv om tiden har gått, er det slik at nordområdene
består. Så aktualiteten er like høy.
Norges rolle i nordområdepolitikken blir bare viktige­
re og viktigere på flere felt. Tidligere i dag drøftet vi
problematikken om kjernevåpen i Nordvest­Russland. En
annen like viktig problemstilling vil bli Norges rolle i
samarbeidet med de vestnordiske landene. Island, Færøy­
ene og Grønland er for oss tre naboland som har mange
sammenfallende og kryssende interesser med Norge: fel­
les havområder, felles utfordringer i klimapolitikken og
ganske lik posisjon i forhold til EU. I tillegg har vi fel­
les historie og for en stor del samme kultur. Norge kan
ta -- og får nok, enten vi vil det eller ikke -- en lederrolle
i nordområdepolitikken, sett fra de vestnordiske landene.
Når det gjelder havforskning, er Norges innsats i en
helt annen liga enn hva man kan stille opp med i de lan­
dene vi her snakker om. Vi har også -- målt mot dem -- rett
til mesteparten av fiskeressursene, og vi har en lang sjø­
fartshistorie, som er viktig i denne sammenheng. Politisk
er vår erfaring med å forhandle og etterleve internasjona­
le avtaler også av stor viktighet. Vi er altså for en gangs
skyld storebror!
De vestnordiske landene arbeider i disse dager med
sitt syn på EUs renoverte fiskeripolitikk. Både Færøyene,
Grønland og Island gir uttrykk for at de ser Norge som en
viktigere og bedre samarbeidspartner enn de øvrige nor­
diske landene. Dette begrunner de med at Norge bedre
forstår viktigheten av fiskeriene og en bærekraftig forvalt­
ning. På en konferanse om fiskeriforvaltning mellom de
vestnordiske landene i forrige uke drøftet man derfor ufor­
melt disse landenes erfaring med EU. Bildet er ikke ulikt
det vi ofte opplever fra Norge. Det kan ofte være utford­
rende å skape forståelse for det som i EU virker som sære
nordiske hensyn. Norge kan sammen med de andre vest­
nordiske landene skape en god allianse på de områdene
som er felles for oss.
Jeg er smertelig klar over at det av og til kan virke som
om Island bruker koma som sitt fremste verktøy når de
skal orientere seg internasjonalt. Men det er jo også slik at
vi av og til i debattene i Norge får inntrykk av at det kan
være et yndet våpen. Jeg vil allikevel minne om at Nor­
ges forhold til Russland er bygd på lange relasjoner mel­
lom folk, og det er også slik at det mellom Norge og de
vestnordiske landene er gode folk­til­folk­relasjoner.
Godt regionarbeid er hevdet å være et godt verktøy for
å skape forståelse for globaliseringen. Økt forståelse for
globalisering er etter min mening uhyre viktig for å skape
positivitet og utvikling i Norge. Godt regionarbeid er ab­
solutt tekniske samarbeidsprosjekter mellom flere land,
som har vært nevnt tidligere av interpellanten. Forskning,
miljøvern, næringsutøvelse og redning er alle gode arena­
er for å bygge et godt regionalt samarbeid, som vil være
viktig i den videre historien.
Janne Sjelmo Nordås (Sp) [11:56:59]: Nordområde­
ne blir stadig viktigere. Derfor slår også regjeringserklæ­
ringen fast at behovene i nordområdene skal være di­
mensjonerende for den norske forsvarsstrukturen, og at
nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsom­
råde. Regjeringserklæringen gjenspeiler at Norge har høy
oppmerksomhet rundt økt aktivitet i nord. Det vil kreve
mer av oss også hva angår beskyttelse av menneskeliv.
Myndighetene har en viktig rolle i å bidra til overvåk­
ning og god sikkerhet i havområdene. Det er Stortingets
oppgave å sørge for at sivilsamfunnet og Forsvaret til en­
hver tid er i stand til å ivareta dette behovet. Opprustning
med nye redningshelikoptre vil på sikt være et svært vik­
tig bidrag. Kystvaktens tilstedeværelse og seilingsdøgn vil
bli viktigere.
Dagens interpellasjon minner oss om at oppgavene
myndighetene skal ivareta, kan bli både mer sammensatt
og krevende. Klimaendringer, issmelting og teknologisk
utvikling vil få stor betydning for interessen for og akti­
viteten i nordområdene. Men vi vet fortsatt ikke hvordan
nytt fokus og aktivitet vil komme til uttrykk. Og med i
vurderingene som blir gjort, må det legges en porsjon med
edruelighet til grunn. En altfor sterk klondykestemning er
ingen tjent med. Forskere peker på at issmeltingen i Pol­
havet ikke nødvendigvis vil gi nye ruter for internasjonal
skipstrafikk. Kanskje er det urealistisk, eller så ligger det
i hvert fall noe lenger inn i framtiden. Isforhold endrer seg
hele tiden, og halve året vil ruten være stengt.
Med askeskyene i friskt minne er det heller ikke vans­
kelig å akseptere at naturen tar noen egne veier. Vi har
ikke full oversikt over omfanget av naturressurser og hel­
ler ikke over de utfordringene som er knyttet til potensiell
utnyttelse av dem.
Hvordan menneskene klarer å balansere mellom å være
pionerer og innovatører og å være føre var og beskytte et
sårbart miljø, kan bli helt avgjørende. Nordområdene byr
kanskje på store muligheter, men vi må aldri glemme at
dette er sårbare og samtidig svært røffe naturområder.
Interpellanten tar opp forhold rundt sikkerhet for men­
neskeliv til sjøs og ettersøkning og redning, SOLAS­ og
SAR­konvensjonene. Et godt internasjonalt samarbeid for­
utsetter at vi fortsetter å ruste opp vår evne og kunnskap,
slik at vi hele tiden kan tilby en moderne redningstjenes­
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4292 2010

te. Samtidig er det like viktig å bidra til økt kunnskap om
Arktis, de øvrige nordområdene, naturen og miljøet, og å
bidra til et internasjonalt samarbeidsklima som setter be­
grensninger på vegne av naturen og sårbare menneskeliv.
Den mest alvorlige utfordringen for ivaretakelse av sik­
kerheten til sjøs i nordområdene vil være om området ut­
settes for et økonomisk kappløp, enten i utnyttelse av na­
turressurser eller i form av svært effektive transportruter,
uten at sikkerheten er god nok.
Enighet om delelinjen i Barentshavet er en historisk
milepæl som også kan bety økt mulighet til samarbeid og
forsvarlig forvaltning. Like viktig kan avklaring av myn­
dighetsspørsmål i Arktis bli. Norge, Russland, Danmark,
Canada og USA er sentrale nasjoner.
Til slutt: Jeg har full tiltro til at regjeringen har nød­
vendig fokus på spørsmålene vi i dag diskuterer. Jeg tror
Norges viktigste budskap internasjonalt må være å gå i
front for å skaffe oss best mulig kunnskap og bidra til å
sette respekt for naturen -- og de begrensingene man der
bør legge -- øverst på agendaen.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [12:01:07]: La meg starte
med å si at jeg slutter meg til en del av det som forrige
taler sa, nemlig at utfordringene sannsynligvis kommer til
å bli større enn det vi har forventet. Det tror jeg er helt
sikkert.
Utover det tror jeg det er to dimensjoner som er vikti­
ge her. Den ene er det som utenriksministeren har fokusert
mest på, det overordnede, som går på å få til internasjo­
nalt forpliktende samarbeid. Det er antakeligvis nøkkelen
til suksess i så måte.
Så har det vært en diskusjon om ressurser, ressursut­
nyttelse og muligheter. Jeg tror faktisk at det kommer til å
bli mye større aktivitet i nord. Jeg tror sågar at noen kom­
mer til å ta en risiko for å tilegne seg ressurser. Utford­
ringen vil jo da være at vi ikke ender opp i en situasjon
som den vi ser i Mexico nå, og som vi har sett i andre
sammenhenger, nemlig at vi ikke har gode nok verktøy på
plass. Så kan man selvfølgelig si at man aldri vil få gode
nok verktøy. Men spørsmålet er: Har vi lov til å la være å
ha det fokuset? På nytt er svaret selvfølgelig: Nei, det har
vi ikke lov til, fordi det vil ramme alle dem som ikke har
valgt å være med på dette, men som indirekte blir ofre for
det som kan komme til å skje.
Jeg håper derfor at utenriksministeren har rett når han
fokuserer på at det er en ambisjon for Norge å få til godt og
forpliktende samarbeid internasjonalt. Dernest må vi for­
utsette at de samme nasjonene faktisk evner å få på plass
det verktøyet som trengs for å ivareta sikkerheten.
På mandag denne uken hadde utenriks­ og forsvars­
komiteen flere debatter. I et av sine innlegg tok utenriks­
ministeren opp den økonomiske situasjonen i Europa i
forhold til stabilitet og trygghet. Når vi nå snakker om na­
sjonalt og internasjonalt ansvar, vil den samme faktoren
tre inn der. Kan vi forutse at andre land har økonomiske
ressurser som er gode nok til å gjøre det vi forventer når
det gjelder redning og redningssamarbeid?
Norge er i en unik posisjon. Vi har mulighetene, og vi
bør gjøre det, men vi har altså en diskusjon om at man
flyr med 50 år gamle redningshelikoptre. Vi har råd til å
få nye, men vi har altså ikke greid å bestemme oss for når
dette skal skje. Vi har flyttet tidspunktet gang på gang.
Det synes jeg er dårlig gjort, for det rammer omdømmet
til alle de flinke menneskene som til daglig har sitt virke
i redningstjenesten. Så sier det noe om hvordan vi verd­
setter alle dem som gjør jobben med å skaffe verdier til
samfunnet vårt, de som jobber langs kysten eller innenfor
kysten, som setter sin lit til at hvis noe blir vanskelig, så
skal det finnes en redningstjeneste.
Når vi her diskuterer framtiden til f.eks. redningstje­
nesten og redningshelikoptrene, synes jeg det er en små­
lig debatt. Vi diskuterer flytting fordi det er for kostbart
slik det er i dag, men det vi egentlig snakker om, er hvor­
dan vi setter pris på og tar vare på dem som gjør jobben
ute, og som skaffer oss velstand og verdier, som Stortinget
etterpå med stor glede fordeler rundt om i verden.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [12:04:14]: Jeg
synes denne debatten i hovedsak avklarte en bred enighet
om hvordan vi nærmer oss disse spørsmålene. Det er bra.
Jeg tror vi gjør klokt i å opprettholde tett kontakt mellom
regjering og storting, slik at vi kan opptre med felles front
og felles argumenter på felt vi faktisk er enige om i mange
internasjonale råd og organisasjoner.
Så vil jeg si til representanten Ellingsen at jeg vil være
varsom med å snakke ned vårt omdømme på dette om­
rådet. Vi har et godt omdømme når det gjelder søk, red­
ning og forvaltning i de nordlige farvann. Så er det slik
at alt utstyr som brukes i dette området, enten det handler
om Forsvaret eller sivile kapasiteter, er utsatt for stor sli­
tasje og må jevnlig oppdateres og byttes ut. Vi er i syklus
på det, og skal ta det på største alvor.
Så hadde representanten Ellingsen en referanse til den
økonomiske situasjonen i Europa. Jeg har ment i flere de­
batter her i salen at det er en så viktig utvikling -- en så
urovekkende utvikling -- at det kommer til å få innvirkning
på alle politikkområder. Slik er samfunnene våre skrudd
sammen. Men når det gjelder ansvaret for søk og redning,
tror jeg vi bare skal være klar over at det er vårt, og bare
vårt, i de områdene vi har ansvaret for. Så dårlig økonomi
i et land sør i Europa kan ikke være en unnskyldning for at
ikke vi skal ta vårt ansvar innenfor det som er kyststatens
ansvarsområde. Det dette legale instrumentet, som vi sier
i Arktisk Råd, som nå fremforhandles for søk og redning,
nettopp skal avklare, er jo hvor grensene går for ansvars­
områder. Og det er klart at det området som da gjelder
Norge, blir vårt ansvar. Men for også å gi representanten
rett i analysen er det jo, som jeg påpekte, slik at samvirke­
prinsippet, som vi nå må ta med ut, betyr at vi må jobbe
tett med de land som har ansvar opp til den grensen vi har
ansvaret for -- fra sin side.
Avslutningsvis vil jeg si at denne interpellasjonen var
rettet til meg, men den handlet om mange virkemidler som
sorterer under andre statsråder. Jeg takker likevel interpel­
lanten for at jeg fikk anledning til å svare på den, fordi
dette er en sektorovergripende del av norsk utenrikspoli­
tikk som vi i Utenriksdepartementet tar på det største alvor.
Og som jeg har sagt ved noen anledninger: På de fem årene
17. juni -- Interpellasjon fra repr. Ellingsen om Norges rolle i nordområdene, og på hvilken måte
vi påvirkes av internasjonale avtaler som SOLAR­ og SAR­konvensjonene
4293
2010

jeg har hatt æren av å ha ansvar for utenrikspolitikken, er
dette det feltet som er mest på vei opp, og som gjenspeiler
stadig flere områder av det som er viktig for norsk uten­
riks­ og sikkerhetspolitikk. Og i så måte har egentlig de to
debattene vi har hatt her nå i formiddag, både om atomsik­
kerhet over grensen mot Russland og evnen til å håndtere
de store utfordringene i havområdene når det gjelder søk
og redning, på en betimelig måte tatt pulsen på det som
er viktig for norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk i dag.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 5 avsluttet.
Stortinget er nå kommet til sak nr. 6.
Saken som her ligger til behandling, har ikke ligget ute
i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presiden­
ten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken
nå.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag. Det anses da som vedtatt.
S a k n r . 6 [12:07:24]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
tykke til ratifikasjon av Den internasjonale kaffiavtalen av
28. september 2007 (Innst. 371 S (2009--2010), jf. Prop.
143 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4344)
Stortinget er nå kommet til sak nr. 7.
Saken som her ligger til behandling, har ikke ligget ute
i den reglementsbestemte tid, dvs. 48 timer.
Med hjemmel i forretningsordenens § 32 vil presiden­
ten foreslå at Stortinget likevel behandler denne saken
nå.
-- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens
forslag. Det anses da som vedtatt.
S a k n r . 7 [12:08:03]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om end­
ringar i Regulativ for tillegg mv. til utskrivne verneplikti­
ge mannskap (Innst. 372 S (2009--2010), jf. Prop. 144 S
(2009--2010))
Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:08:41] (komiteens
leder og ordfører for saken): Det er ikke mye å si om
denne saken. Det er en enstemmig komité som står bak
innstillingen om å vedta regjeringas forslag om nye satser.
Men, som man vil se, flertallet i komiteen har samlet
seg om noen merknader og et forslag til vedtak nettopp
fordi det er naturlig å se disse diskusjonene i en større
sammenheng. Det har vært, og er, en kontinuerlig disku­
sjon om å øke den økonomiske kompensasjonen for ver­
nepliktige og også om andre statushevende tiltak. Det er
stadig færre som gjennomfører førstegangstjeneste. Desto
viktigere mener flertallet det er at tjenesten må være re­
levant, kompetansehevende og gi den enkelte soldat en
økonomisk kompensasjon som føles rettferdig.
Lønnsoppgjøret var klart den 27. mai. Komiteen fikk
saken -- den ble referert i statsråd 11. juni. Det betyr at det
har vært en helt summarisk behandling i komiteen. Det
har komiteen akseptert, nettopp fordi det er viktig at be­
stemmelsen blir fattet, sånn at man kan øke godtgjørelsen
til de vernepliktige. Men jeg syns likevel det er noe beten­
kelig at denne type saker kommer så sent -- nettopp fordi
det hadde vært interessant, både for komiteen og regjerin­
ga, å ha en bredere diskusjon om de spørsmålene som her
reises.
Derfor har flertallet i komiteen fremmet et forslag til
vedtak, som jeg hermed anbefaler.
Svein Roald Hansen (A) [12:10:32]: Bare noen kom­
mentarer til forslaget til vedtak fra flertallet i komiteen.
Det er bred enighet om at det er viktig å få til tiltak som
hever statusen ved gjennomføring av verneplikten.
Vi hadde en interpellasjonsdebatt om det her i salen for
ikke lenge siden. Det er et utvalg som har kommet med
en rekke forslag. Mange av dem følges opp. Det forsla­
get som er dyrest, går nettopp på å heve dagpengene. Slik
forslaget fra utvalget ligger, snakker vi om en årlig utgift
på bortimot 400 mill. kr, hvis man tar med Heimevernets
innsatsstyrke.
Vi er i ferd med å avslutte gjennomføringen av opp­
trappingen av langtidsplanen, noe som krever ressurser,
og man har altså prioritert andre av forslagene for å heve
statusen.
Nå skal jeg ikke foregripe morgendagens debatt, men
siden innstillingen ligger ute, vet vi at det også der fra
noen partier påpekes behov for flere midler til Forsvaret
som går på andre områder enn dette.
La meg i tillegg si at det har vært en betydelig real­
lønnsutvikling for vernepliktige de siste ti årene. Det har
vært en økning i sum på 42 1 / 2 pst., og med en prisstig­
ning i samme periode på under 20 pst., er det faktisk en
reallønnsøkning på 23 pst. Så det er altså ikke slik at man
ikke har gjennomført tiltak også på dette området.
Jeg forstår at det kan være fristende å være litt løsslup­
pen med penger som man selv ikke må finne inndekning
for på budsjettene -- når det nå nærmer seg sol og sommer.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [12:12:51]: Det er ikke
meningen å forlenge noen debatt her. Men hvis represen­
tanten Svein Roald Hansen hadde lest forslaget til vedtak
som flertallet fremmer, så er det altså ikke snakk om løs­
sluppenhet med penger. Vi ber regjeringa komme tilba­
ke til Stortinget på egnet måte med en gjennomgang av
den økonomiske statusen for vernepliktige under og etter
førstegangstjenesten, særlig sammenlignet med dem som
ikke gjennomfører førstegangstjenesten, fordi man ser at
det her er såpass store forskjeller, og at det ikke er øko­
nomisk gunstig nok for en del å gjennomføre førstegangs­
tjeneste.
Så det er altså ikke penger det er snakk om i denne om­
gang. Det er et forslag om at regjeringa kommer tilbake
til Stortinget på egnet måte med en sak.
17. juni -- Endringar i Regulativ for tillegg mv. til utskrivne vernepliktige mannskap
4294 2010

Svein Roald Hansen (A) [12:13:41]: Jeg kan forsik­
re representanten om at jeg har lest, ikke bare forslaget,
men også merknaden og begrunnelsen for forslaget. Det
står bl.a. at man skal «gi den enkelte soldat en økonomisk
kompensasjon som oppleves som rettferdig». Jeg tror at
føringene her, i hvert fall for dem som ville få glede av
et løft, oppleves som å være ganske klare med hensyn til
i hvilken retning dette skal gå.
Og jeg sa ikke «løssluppenhet», jeg sa «litt løssluppen­
het».
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 4345)
S a k n r . 8 [12:14:16]
Innstilling fra kontroll­ og konstitusjonskomiteen om
sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av
helseregistre (Innst. 338 S (2009--2010))
Per­Kristian Foss (H) [12:14:46] (ordfører for saken):
Denne saken dreier seg om noe av det mest fundamentale
Stortinget faktisk gjør, nemlig å kontrollere at vedtak fattet
i Stortinget blir fulgt opp av Regjeringen. Så langt er ko­
miteen enig i at det er det saken dreier seg om. Komiteen
er også enig i at lovvedtaket, med ikrafttredelse fra 16. feb­
ruar 2007, ikke er iverksatt. Men de politiske konklusjo­
ner som skal trekkes av det, skiller flertall og mindretall.
Jeg er ikke i stand til å forklare mindretallets resonnement
eller konklusjoner, så det får jeg overlate til representanter
for mindretallet i komiteen, altså regjeringspartiene. Men
flertallet mener faktisk at det er regjeringens plikt å iverk­
sette vedtak. Hvis den ikke gjør det, bør den umiddelbart
underrette Stortinget gjennom en lovproposisjon hvor man
ber om utsatt iverksettelse. Det er konstitusjonell sedvane
i Norge. Slik har det vært så lenge parlamentarismen har
eksistert.
Derfor foreligger det følgende forslag til vedtak fra
flertallet i komiteen, som jeg anbefaler:
«Stortinget uttaler at det er kritikkverdig og uheldig
at Stortingets lovvedtak av 1. februar 2007 om krypte­
ring av helseregistre (Besl. O. nr. 52 (2006--2007)) ikke
er iverksatt av de tidligere helse­ og omsorgsministre­
ne Sylvia Brustad og Bjarne Håkon Hanssen og nåvæ­
rende helse­ og omsorgsminister Anne­Grete Strøm­
Erichsen.»
Jeg har litt problemer med å skjønne mindretallets re­
sonnement når man faktisk ikke uttaler noen kritikk i det
hele tatt, knapt nok i merknader, over at lovvedtaket ikke
er iverksatt.
Den andre delen av problemstillingen gjelder spørsmå­
let om hvordan man definerer kryptering. Kryptering er
jo ment å være et ledd i personvern, slik at registeret ikke
skal kunne misbrukes, og at det skal være en adgangsbe­
grensning til registrene, også på individnivå. For å si det
litt populært: Det nytter ikke bare å låse registeret ned i en
skuff og overlate nøkkelen til sjefen, og håpe at han ikke
slipper for mange inn, for får man adgang til det registe­
ret, får man jo adgang til -- hvis man vil sjekke ut én per­
son, av årsaker som er åpenbare -- å sitte og kikke i hele
registeret. Hvis det er kryptering, er det null verdt som
personvern.
Derfor ber Stortinget
«regjeringen fremlegge spørsmålet om valg av kryp­
teringsløsning for de sentrale helseregistrene for Stor­
tinget i egnet form».
Hvorfor dette forslaget? Jo, fordi det åpenbart eksis­
terer en uenighet mellom departementet og Stortinget om
hva en tilfredsstillende kryptering er. Jeg er jo veldig over­
rasket over at ikke minst partier som Sosialistisk Venstre­
parti og Senterpartiet, som i andre saker -- forstå det som
datalagringsdirektivet -- fremhever at de er særlig opptatt
av personvern, ikke er opptatt av at Stortinget skal kunne
definere hva tilfredsstillende personvern i helseregistre er.
For med respekt å melde ligger det vel opplysninger i hel­
seregistrene som er noe mer sensitive enn om hvem jeg
har ringt til, og hvor lange samtaler jeg har hatt på mo­
biltelefonen min eller -- tilsvarende -- på andre borgeres
mobiltelefoner.
Så dette er altså sensitive opplysninger. Stortinget har
fattet et lovvedtak. Lovvedtaket om kryptering var i sin
tid et initiativ fra daværende stortingsrepresentant for SV,
Ballo, men fikk bred tilslutning i Stortinget, jeg vil nesten
si enstemmig. Selv om flertallet i komiteen -- som da var
mindretallet i Stortinget, og fortsatt er det -- hadde en noe
strengere definisjon av kryptering, var enigheten bred om
at kryptering skulle skje.
Nå eksisterer det altså en uenighet mellom Datatilsy­
net og Helse­ og omsorgsdepartementet om hva som er
en tilfredsstillende kryptering. Derfor mener vi i flertal­
let -- altså opposisjonen i Stortinget -- at det hadde vært
rimelig om Stortinget i egnet form rett og slett fikk ta en
ny debatt om hva som er en tilfredsstillende kryptering.
Dette vil personer som er opptatt av personvern i SV og
Senterpartiet, ikke gjøre -- hvis de da ikke forandrer sin
oppfatning og stemmer for II, altså det forslaget til vedtak
jeg nettopp har sitert.
Man kan da få en mistanke om at kampen om data­
lagringsdirektivet er en kamp for og mot EU, mer enn
en kamp for personvern. Den mistanken blir styrket der­
som behandlingen av denne saken går som skissert i
innstillingen.
Så tilbake til spørsmålet om hvorfor ikke iverksettelse
av lovvedtaket. Vår kritikk er todelt. Det er både en kri­
tikk av at vedtaket fra 2007 ikke har blitt fulgt opp på en
tilfredsstillende måte, og det er en kritikk av at Stortinget
ikke er meddelt at Stortingets lovvedtak med umiddelbar
ikrafttredelse ikke er iverksatt.
Først til førstnevnte: Først etter halvannet år tar da­
værende helseminister initiativ til å undersøke med fag­
departementet om krypteringsvedtaket er iverksatt eller
ikke. Gjennom høringen fikk vi nok et meget klart inn­
trykk av at kryptering var prioritert meget lavt i Hel­
sedepartementet under de nevnte statsråder. Men det er
klart at når man arrangerer en høring med sikte på å un­
dersøke dette, er det mye som kommer i fokus. Da sier
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre 4295
2010

man selvfølgelig i ettertid at det har vært høyt priori­
tert.
Men jeg har her en uttalelse fra nåværende helseminis­
ter Strøm­Erichsen, som hun kom med den 28. januar i år,
på seminaret Helse i Utvikling. Hun uttalte følgende:
«For skal vi nå frem med kvalitetsforbedring, må vi
ha registre som gjør at vi kan koble sammen og fors­
ke frem kunnskap som kan bringe helsetjenesten frem­
over. Og jeg ville aldri tilgi noen dersom personver­
net skulle være til hinder for muligheten for å få riktig
behandling av beste kvalitet.»
Dette synes jeg dokumenterer meget klart at så sent
som i januar i år har altså nåværende helseminister den
oppfatning at personvernet definitivt kommer i annen
rekke. Jeg vil si at uttalelsen er historieløs og lite reflek­
tert. Om man ser historisk på det, har det at målet helliger
midlet, dessverre vært årsak til ganske alvorlige overgrep,
ikke minst innen medisinsk forskning. Nå snakker jeg om
historisk tilbake i tid, ikke om vår tid. Men å si at alt er
underordnet kravet til forskning og når det gjelder helse,
er en uttalelse som i historien vil stå seg meget dårlig.
Vårt inntrykk er at dette har vært prioritert lavt i depar­
tementet, og derfor ikke har blitt iverksatt før man skyndte
seg da Stortinget ble klar over at lite hadde skjedd.
Det andre spørsmålet synes jeg er mer åpenbart, nemlig
når man ikke klarer å iverksette et vedtak -- og jeg skal da
ikke spekulere i årsaken til det. Det kan gis grunner som at
det er vanskelig, det er teknisk komplisert, det tar tid, det
koster penger. Det kan altså være mange årsaker, men at
et stortingsvedtak blir fulgt opp med umiddelbar iverkset­
telse er ment bokstavelig. Da synes jeg det er åpenbart at
når en statsråd oppdager at beklager, her er jeg ikke i stand
til å oppfylle et vedtak og ikke meddeler det til Stortinget,
er det en unnlatelsessynd av verste sort.
Vi kom så langt i høringen at tidligere helseminister
Bjarne Håkon Hanssen i alle fall innrømmet følgende -- jeg
siterer ikke direkte, men fritt gjengitt: Vi burde vel vur­
dert å gå til Stortinget med en meddelelse om at Stortin­
gets vedtak ikke var iverksatt -- altså vurdert å gå til Stor­
tinget. Nåværende helseminister ga etter flere forespørsler
tilslutning til den samme vurdering.
Det foreligger altså ikke noen råd fra regjeringspartiene
i denne innstillingen om hvorvidt den vurderingen burde
ført til at man gikk til Stortinget.
Med regjeringspartienes holdning, og da formodentlig
flertallet i Stortingets holdning til dette, kan vi altså risi­
kere at vi i dette storting fatter lovvedtak som skal bli fulgt
opp med umiddelbar iverksettelse, ikke blir iverksatt. Det
er en presedens som jeg mener Stortinget i det lange løp
ikke kan leve med. Jeg ser frem til mindretallets forklaring
på dette.
Bendiks H. Arnesen (A) [12:24:58]: Som saksordfø­
reren sa, gjelder denne saken spørsmålet om Stortingets
vedtak om kryptering av i alt åtte helseregistre er fulgt opp.
Når Stortinget fatter sine vedtak, skal selvfølgelig dette
følges opp på en tilfredsstillende måte. Jeg har en be­
stemt oppfatning av at Helse­ og omsorgsdepartementet
også i denne saken har hatt som klar ambisjon å etter­
komme Stortinget vedtak, slik det er forutsatt, så jeg deler
altså ikke saksordfører Foss' vurdering at departementet
har nedprioritert dette spørsmålet.
Etter det jeg forstår, har man i dette arbeidet støtt på
flere uforutsette utfordringer som har ført til at resultat­
ene ikke har kommet, slik planen har vært, og slik vi alle
hadde forventet oss.
I den åpne høringen om saken 19. mai i år sa tidligere
helse­ og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen at det
var sterk fokusering på å oppfylle lovens krav, og at det ble
jobbet hele tiden med alle disse registrene. Han beskrev
de tekniske utfordringene med følgende bilde:
«Jeg mener det er et ganske godt bilde at det var som
å gå på en fjelltur i ukjent terreng. Man ser toppen og
ser at den er godt innen rekkevidde. Når man kommer
opp dit, ser man at det ikke var toppen likevel. Det er
en ny topp bak denne.»
Jeg synes dette er en god beskrivelse av de utfordringe­
ne som man sto overfor i denne sammenheng, og som er
forklaringen på at denne situasjonen oppsto. Jeg må også
få tilføye at dette ikke var en sak hvor man kunne finne
svarene hos andre land vi kan sammenligne oss med, fordi
Norge på dette området ligger veldig langt framme i dette
arbeidet.
Jeg vil i denne sammenheng vise til den åpne høringen
19. mai i år, hvor avdelingsdirektør i Folkehelseinstituttet
Geir Stene­Larsen sa følgende, på spørsmål fra meg:
«Det er slik at Norge er langt framme når det gjel­
der helseregistre. Det gjelder også de andre nordiske
landene, så de mest relevante å sammenligne med i den
sammenhengen vil nok være Sverige, Danmark og Fin­
land. Det vi har kjennskap til etter å ha hatt nokså inn­
gående samtaler med dem, er at de har kryptert de de­
lene av arbeidet som vi også hadde kryptert for mange
år siden, dvs. forsendelser av filer, oppbevaring av ko­
pier og slike ting. Men det å kryptere selve basen som
dataene ligger i, har heller ikke de gjort, så de har en
langt dårligere løsning enn det vi har pr. i dag.»
Jeg synes derfor at hele denne saken koker ned til det
viktige spørsmålet om hvorfor denne situasjonen oppsto,
og hvorfor Stortinget ikke fikk informasjon om en mulig
forsinkelse mye tidligere.
Jeg ser klart at dette er et meget relevant og viktig
spørsmål, men jeg synes også at det er gitt akseptable for­
klaringer på dette fra dem som har hatt hovedansvaret for
saken.
Også i denne sammenheng vil jeg vise til den åpne
høringen 19. mai i år, hvor både tidligere helse­ og om­
sorgsminister Bjarne Håkon Hanssen og nåværende hel­
se­ og omsorgsminister Anne­Grete Strøm­Erichsen sa at
når man ser dette i ettertid, skulle man vurdert å fremme
en ny lovproposisjon hvor man ba om utsatt ikrafttredelse
av loven.
Slik jeg oppfatter det, er status i dag at alle de sentrale
helseregistrene nå er internt kryptert, med unntak av
dødsårsaksregisteret, men at også dette vil skje med det
første.
Jeg har også notert meg de opplysningene som helse­
og omsorgsministeren kom med i høringen 19. mai i år,
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre
4296 2010

hvor hun på spørsmål fra meg sa at det er gjort et anslag på
at det vil koste mellom 50 og 100 mill. kr å modernisere
alle helseregistrene.
Etter det jeg forstår, er dette også en meget tidkreven­
de jobb som man regner med å bruke ti år på. Det er da
ikke snakk om bare kryptering, men en helt annen form
enn det vi har i dag. Jeg håper at statsråden i sitt innlegg
i dag vil si mer om dette.
Jeg er opptatt av at dette viktige arbeidet nå blir fullført
i tråd med Stortingets vedtak, og jeg er trygg på at stats­
råden vil gjøre alt som er mulig for å etterkomme dette på
en god måte.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Kristian Foss (H) [12:30:58]: Jeg vil gjerne spør­
re talsmannen for regjeringspartiene om uttalelsen om at
regjeringen har hatt som ambisjon å iverksette lovvedta­
ket dekker hans oppfatning av parlamentarismen. Er det
slik at et lovvedtak skal iverksettes på det tidspunktet Stor­
tinget har vedtatt, eller skal det iverksettes etter regjerin­
gens ambisjoner? Har representanten noen oppfatning av
hvor mange år det kan gå før slike ambisjoner fører til
iverksettelse?
Bendiks H. Arnesen (A) [12:31:34]: Jeg vil klart og
tydelig si at regjeringen skal etterkomme Stortingets ved­
tak, men som jeg forklarte, i den situasjonen som oppsto,
da man stadig støtte på nye problemer, ble ikke det gjort
slik som departementet hadde som mål. Jeg tror ikke noen
her kan beskyldes for å ha satt til side Stortingets vedtak.
Man har hele tiden jobbet aktivt for å få dette løst, men man
møtte altså problemer som man ikke hadde sett i forkant.
Det er bakgrunnen for at vi er der vi er i dag.
Per­Kristian Foss (H) [12:32:18]: Da må jeg spørre:
Betyr dette etter representantens oppfatning at dato for
iverksettelse er et skjønnsspørsmål? Da er det vel bedre
at Stortinget vedtar at det iverksettes etter regjeringens
skjønn. Det ville være en litt underlig formulering i et
storting, men det er det representanten nå sier -- at dersom
man møter på problemer, kan man ta den tiden man tren­
ger for å iverksette et lovvedtak. Da vil jeg spørre: Er det
i tråd med oppfatningen av parlamentarismen at den mak­
ten til å vurdere Stortingets vedtak etter dette er flyttet til
regjeringen?
Bendiks H. Arnesen (A) [12:32:56]: Svaret er nei.
Det er ikke et skjønnsspørsmål. Men her oppsto det uven­
tede problemer. Jeg må også få vise til at både tidlige­
re statsråd Bjarne Håkon Hanssen og nåværende statsråd
har sagt at man burde vurdert å komme til Stortin­
get og be om utsettelse av iverksettelsen. Det synes jeg
er en grei beskrivelse. Her har det oppstått ting som
ingen hadde ønsket. Alle hadde ønsket at vedtaket skul­
le bli iverksatt, i tråd med Stortingets vedtak. Jeg mener
at regjeringen ikke kan beskyldes for å ha brukt skjønn
eller for å ha drevet med noe Stortinget ikke skulle vite
om.
Presidenten: Per­Kristian Foss ber om ordet til enda
en replikk. Etter forretningsordenen er det bare adgang til
to replikker.
Per­Kristian Foss (H) [12:33:54]: Det var etter den
gamle forretningsordenen, president. Stortinget har ved­
tatt ny forretningsorden etter det, for hele denne perioden,
og det er ingen begrensning på antall replikker.
Presidenten: Da får representanten Foss ordet til re­
plikk. Vær så god.
Per­Kristian Foss (H) [12:34:07]: Da må jeg si at jeg
ikke skjønner hva talsmannen nå egentlig sier. Man sier at
departementet har arbeidet med saken hele tiden. Men det
tok altså halvannet år før daværende statsråd Bjarne Håkon
Hanssen tok det første initiativ for å sjekke om vedtaket var
iverksatt. Å si at man da har jobbet hele tiden, er kanskje i
overkant. Men jeg må spørre representanten: Ser represen­
tanten noen grenser for hvor lenge en regjering kan vente
med å iverksette et iverksettelsesvedtak med dato? Her har
det altså gått ca. tre år. Ser representanten nå noen grenser,
slik han definerer den nye flertallsparlamentarismen?
Bendiks H. Arnesen (A) [12:34:53]: Jeg har ikke
mer å tilføye annet enn at jeg ser ingen annen forklaring
på det. Her har man i et nybrottsarbeid støtt på problem
etter problem. Jeg synes at tidligere statsråd Bjarne Håkon
Hanssen beskrev det godt: Når man hadde løst ett problem,
oppsto det et nytt. Så sier man at med bakgrunn i det man
vet i ettertid, skulle man ha gått tilbake til Stortinget og
bedt om utsettelse. Det ble altså ikke gjort. Jeg synes at
når vi nå har saken, bør det være en grei redegjørelse fra
regjeringens side. Dette er kompliserte saker, som vi hel­
ler ikke kan gå med til våre naboland eller andre land og
finne løsninger på.
Så jeg gjentar: Regjeringen har ikke hatt noe ønske om
å drive lureri i denne sammenheng. Den har jobbet iher­
dig for å finne løsninger, og det er vi nå som de første i
ferd med å få helt og klart på plass.
Per­Kristian Foss (H) [12:36:01]: Jeg har ikke invi­
tert til noen spekulasjon om regjeringens motiver. Men jeg
har bare ett enkelt spørsmål: Ser representanten ikke noe
kritikkverdig i at Stortinget ikke ble meddelt at Stortingets
egne lovvedtak ikke er iverksatt?
Bendiks H. Arnesen (A) [12:36:18]: Jeg ser i ettertid
at regjeringen burde ha vurdert å komme tilbake til Stor­
tinget med en melding om situasjonen. Det er altså ikke
gjort, det har man også sagt fra statsrådenes side. Så jeg
synes det må være en klar beskjed fra vår side.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:37:02]: Jeg kunne
tenke meg å spørre Arnesen om følgende: Under høringen
ble det fra dem som ble hørt, stadig lagt vekt på at dette
var et vedtak som ikke var initiert fra regjeringens side.
Det var et vedtak som ble initiert under behandlingen i
Stortinget. Mitt spørsmål er dermed: Tror representanten
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre 4297
2010

Arnesen at ambisjonsnivået for oppfølging av Stortingets
vedtak samt manglende informasjon til Stortinget om at
man ikke greide å følge opp Stortingets vedtak, kan ha noe
å gjøre med det faktum at vedtaket i sin tid ble vedtatt på
Stortingets initiativ -- og ikke regjeringens?
Bendiks H. Arnesen (A) [12:37:52]: Jeg tror heller
ikke her at regjeringen hadde noen andre motiv enn det
jeg har sagt allerede: Man støtte på problemer. Jeg synes
ikke man skal trekke regjeringens mål i denne saken i tvil.
Stortinget hadde gjort sitt vedtak, og man satte i gang et
arbeid med dette, men det var komplisert stoff, det var
problemer som man heller ikke kunne hente hjelp til å løse
hos andre. Dette måtte man gjøre nasjonalt. Det mener jeg
regjeringen har jobbet intenst med å få til.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anders Anundsen (FrP) [12:39:01] (komiteens
leder): La meg først få takke saksordføreren for god inn­
sats. Jeg deler i hovedsak hans syn -- det syn saksordføreren
har gjort rede for fra talerstolen.
Denne saken åpner både politiske og rettslige dører.
Den viser viktigheten av politisk ryddighet, men også
behovet for å understreke den rettslige forpliktelsen en
statsråd har overfor Stortinget.
Det er alvorlig når en statsråd over tid ikke bryr seg
med å følge opp Stortingets vedtak. Det er alvorlig når
en statsråd ikke evner å se at Stortinget burde vært infor­
mert på egnet måte. Det er alvorlig når Stortingets lov­
vedtak ikke lenger har absolutt tyngde for flertallsregje­
ringen. Men det er også alvorlig, som vi ikke minst fikk
demonstrert i replikkordskiftet nylig, når flertallet i Stor­
tinget ikke synes det er så mye å mase om. Det er nemlig
inntrykket i denne saken. Den mest vågale kritikken som
sendes regjeringen fra de partiene som deltar i regjering,
er at de deler statsrådens syn på at hun, sett i lys av det hun
nå vet, «burde vurdert» å ta saken opp med Stortinget.
Kontroll­ og konstitusjonskomiteens oppgave er å drive
kontroll med forvaltningen, bl.a. i den hensikt å sikre na­
sjonen mot tilsvarende fremtidige feil. En statsråd som
bevisst og over tid ikke følger opp Stortingets lovved­
tak, fortjener etter stortingsflertallets oppfatning ikke en
liten skrape engang. Det er bemerkelsesverdig. Det er et
alvorlig demokratisk problem når en statsråd som ikke
underlegger seg Stortingets vedtak, slipper helt fri fra det.
Det helt grunnleggende i vårt demokratiske system er
nemlig at Stortinget vedtar lover og budsjetter, mens re­
gjeringen plikter å iverksette og forholde seg til Stortin­
gets vedtak. Normalt ville enhver statsråd som ikke for­
holder seg til Stortingets vedtak, ikke lenger kunne være
statsråd.
Det er noen som hevder at flertallsregjeringer er hele
utgangspunktet for en velfungerende parlamentarisme.
Den foreliggende sak er et eksempel på det motsatte. Her
fremstår det ikke som om Stortingets partier har folk i re­
gjering, men som om regjeringen har folk i Stortinget. Det
er en svært lite heldig utvikling hvis man mener noe reelt
med folkestyre.
Denne saken er spesiell fordi overtredelsen er så klar.
Det finnes ingen unnskyldning for at en statsråd ikke føl­
ger opp et helt konkret lovvedtak. Og det kan ikke unn­
skyldes at statsråden ikke formidler til Stortinget et ønske
om utsatt iverksettelse eller endring av bestemmelsen som
sådan, hvis det viser seg svært vanskelig å følge opp Stor­
tingets vedtak. Det ser ikke ut til at noen av de statsråde­
ne som har misligholdt Stortingets lovvedtak, har vært i
stand til å forstå at det måtte føre til en reaksjon fra deres
side.
Under høringen gjorde tidligere statsråd Bjarne Håkon
Hanssen det klart at han ikke engang vurderte å komme
til Stortinget med dette. Heller ikke sittende statsråd evnet
å vurdere behovet for å informere lovgiver om at departe­
mentet ikke overholdt loven. Verken Hanssen eller Strøm­
Erichsen -- som helseministre -- erkjenner at de burde tatt
dette opp med Stortinget. Imidlertid sa den tidligere for­
svarsministeren Anne­Grete Strøm­Erichsen i kontrollhø­
ringen at man skulle «ha fremmet en egen lovproposi­
sjon hvor man hadde vurdert utsettelse av ikrafttredelse
av loven». Her konkluderer den tidligere forsvarsministe­
ren med at det burde vært fremmet en sak for Stortinget,
og at Stortinget således fikk vurdere dette. Det samme sa
hun dessverre ikke som sittende helseminister.
Denne handlingslammelsen overfor parlamentet fikk
pågå i tre år under tre ulike statsråder. Jeg mener det mer
enn indikerer en holdning fra regjeringens side overfor
Stortinget som er grunnleggende udemokratisk.
Det er ingen tvil om at lovvedtaket satte departemen­
tets kompetanse på prøve, og at det var arbeidskreven­
de å gjennomføre det, særlig tatt i betraktning at vedta­
ket faktisk ble fattet på feil premisser. Det underlige i en
slik situasjon er at man møtes med passivitet fra statsrå­
dens side overfor Stortinget, fremfor med den aktivitet en
kunne vente i en så viktig sak som dette.
Stortingets vedtak ble fattet på bakgrunn av feil infor­
masjon, og Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og
Senterpartiet hadde ikke dekning for å anta at helseregis­
trene de facto var kryptert. Imidlertid er det grunn til å
anta at også forslaget fra regjeringspartiene om krav til
kryptering ble behandlet på ordinær måte i gruppemøter,
og at statsrådene vanligvis deltar på slike møter når det
behandles saker av betydning for deres område. Videre
er statsråden til stede i Stortinget under behandlingen av
lovsaker, sammen med sitt embetsverk. Ikke på noe tids­
punkt under Stortingets behandling av saken fant davæ­
rende helseminister Sylvia Brustad grunn til å informere
Stortinget -- eller noen andre, for øvrig -- om at forutset­
ningen for Stortingets kommende vedtak var feil. Allerede
på dette tidspunkt kan det stilles spørsmål ved om statsrå­
den oppfylte sin informasjonsplikt overfor Stortinget. Jeg
kommer litt nærmere tilbake til det senere.
Disse forholdene er imidlertid uten betydning for ved­
takets gyldighet. Stortingets vedtak får rettsvirkning etter
sitt innhold så lenge de ikke har kommet i stand på en måte
som strider mot de rettsregler Stortinget skal forholde seg
til. Et lovvedtak endres av et nytt lovvedtak. I noen tilfel­
ler kan man selvfølgelig møte noen utfordringer hvis man
ber om utsatt ikrafttredelsestidspunkt.
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre
4298 2010

Dette konkrete lovvedtaket ble fattet uten forutgående
høring. Det er understreket både av Hanssen og Strøm­
Erichsen i kontrollhøringen. I en slik situasjon kunne en
forvente en særlig aktiv tilnærming fra departementets
side for å sikre at lovvedtaket faktisk ble fulgt opp. Det
tok angivelig 18 måneder før departementet tok et slikt
initiativ overfor helseregistrene. Det viser en holdning til
Stortinget som neppe er i tråd med de forutsetninger vårt
demokrati bygger på. Det skulle tatt seg godt ut om lan­
dets borgere eller næringsliv skulle slippe unna offentli­
ge krav bare fordi de ikke orket å undersøke hvilke regler
som gjelder på de områdene som er relevante for dem.
Det er grunn til å stille særlig strenge krav til departe­
mentenes oppfølging av Stortingets lovvedtak.
Denne saken avslører alvorlige svakheter ved den ut­
øvende makts evne til å forholde seg til Stortingets lovved­
tak og til å formidle betydningen av dette til underliggende
etater og organ. Det er på det rene at tidligere helse­ og
omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen ikke informerte
sin etterfølger om at han i lengre tid bevisst hadde latt
være å følge opp Stortingets vedtak, og at han heller ikke
hadde informert Stortinget om dette.
For å sikre en effektiv forvaltning er informasjons­
deling avgjørende. Det at den nye helseministeren ikke
fikk overlevert denne særdeles viktige informasjonen fra
sin partikollega, kan tyde på at tidligere statsråd Hans­
sen egentlig ikke mente at dette var en så viktig sak. At
heller ikke embetsverket overbrakte denne informasjonen
til statsråden umiddelbart etter tiltredelse, kan tyde på en
manglende forståelse for alvoret i saken. Denne mang­
lende forståelsen understøttes for øvrig av regjeringspar­
tiene i innstillingen, og det er ganske spesielt.
Opplysningsplikten, eller informasjonsplikten, har
vært et viktig element i forholdet mellom storting og re­
gjering over tid. Den følger både av ansvarlighetsloven og
av fast praksis. Omfanget av opplysningsplikten har vært
omdiskutert, og det vil naturligvis være nødvendig å trek­
ke grensene konkret i den enkelte sak. Etter mitt syn er
det klart at opplysningsplikten også omfatter å gi Stor­
tinget informasjon om forhold som vil ha betydning for
Stortingets vedtak, selv om opplysningene først ble kjent
for statsråden etter at Stortinget hadde fattet sitt vedtak.
Opplysninger om bristende forutsetninger for Stortingets
vedtak vil selvfølgelig sette saken i et helt nytt lys, og det
er naturligvis avgjørende for Stortinget å få opplysninger
om slike forhold.
Således mener jeg det er klart at tidligere statsråd
Bjarne Håkon Hanssen var konstitusjonelt bundet til å in­
formere Stortinget om forholdene senest på det tidspunkt
departementet ble gjort kjent med at helseregistrene ikke
oppfylte lovens krav. At statsråden ikke forsto det, selv
etter å ha mottatt disse opplysningene personlig, understre­
ker betydningen av at Stortinget fra tid til annen fremhever
viktigheten av at opplysningsplikten ikke er veiledende.
Det er åpenbart at tidligere statsråd Bjarne Håkon
Hanssen skulle informert Stortinget om den aktuelle situa­
sjonen, og etter mitt syn er det like åpenbart at det var
hans konstitusjonelle plikt. Derfor er det bemerkelsesver­
dig at han erkjenner at det ikke engang ble vurdert å infor­
mere Stortinget om dette. Således fremstår det også som
klart at den sittende statsråd var konstitusjonelt forplik­
tet til å informere Stortinget da hun tok over som ansvar­
lig statsråd. I utgangspunktet er det ikke noen god unn­
skyldning for en statsråd at hun har sittet med ansvaret i
for kort tid til å oppfylle sin konstitusjonelle plikt. I dette
tilfellet har vi fra Fremskrittspartiets side likevel valgt å
legge vekt på det når vi har vurdert ønsket reaksjonsform
overfor statsråden.
Brudd på statsrådens konstitusjonelle forpliktelse over­
for Stortinget kan resultere i påtale ved riksrett. I denne
sammenheng er vi tilfreds med å peke på at slikt grunn­
lag nok kan foreligge, men at dét som reaksjonsform i
denne saken fremstår som svært lite hensiktsmessig. Når
jeg likevel har valgt å bruke litt tid på dette, er det fordi
Stortinget vedtok viktige endringer i riksrettsprosessene i
forrige stortingsperiode, og fordi jeg mener de endringe­
ne kan bidra til å aktualisere riksrett som virkemiddel ved
brudd på konstitusjonelle forpliktelser i fremtiden.
I denne saken er det mer relevant å diskutere de par­
lamentariske reaksjonsformene. Dersom Bjarne Håkon
Hanssen fortsatt hadde vært helseminister, mener jeg det
ville vært vanskelig å komme forbi denne saken uten å ut­
trykke den varige skade den har påført tilliten til en slik
statsrådsgjerning.
På grunn av statsrådsskiftet og det faktum at den tidli­
gere helseministeren så tydelig har sagt at han ikke infor­
merte sin etterfølger om denne alvorlige situasjonen, har
vi kommet til at det er helt feil å uttrykke manglende tillit
til sittende statsråd. Det er likevel grunn til å understreke
sakens alvorlige karakter i vedtaks form.
Innstillingen uttrykker kritikk til den manglende iverk­
settelse. Jeg vil likevel understreke det svært kritikkver­
dige i den manglende informasjonen til Stortinget fra
det tidspunkt departementet ble gjort kjent med vedtakets
bristende forutsetninger.
Helt til slutt vil jeg tillate meg noen bemerkninger hva
gjelder departementets betraktning av at de nå oppfyller
kravet til kryptering som er forutsatt i loven. Under kon­
trollhøringen ble det gjort klart at departementet endret
sin forståelse av lovkravet kort tid etter et møte med Data­
tilsynet. Det fremstår nå som om departementet -- i ste­
det for å løse krypteringskravet og krypteringsutfordrin­
gen i loven -- definerer seg bort fra problemet. Til tross for
at forarbeidene til lovbestemmelsen er beskjeden, frem­
går det klart konkrete forventninger i innstillingen til hva
krypteringskravet skal inneholde. Et grunnleggende krav
er at personopplysninger og helseopplysninger skal kryp­
teres slik at de som behandler helseopplysninger, ikke skal
få vite hvem dette gjelder. Dette er svært viktig ved forsk­
ningsarbeid og lignende oppfølging av helseopplysninger
i helseregistrene.
Statsråden understreket selv i kontrollhøringen at det
var Stortinget som uten forutgående høring satte kravet.
Da ville det også være naturlig å forvente at det er Stor­
tinget selv som får vurdere innholdet i krypteringskravet,
og saken bør således fremlegges for Stortinget for særskilt
behandling.
Jeg vet det ikke har betydning for denne saken, men jeg
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre 4299
2010

tillater meg likevel et siste sukk på demokratiets vegne.
Dersom Stortingets representanter skal oppebære sin rolle
som folkets tillitsvalgte, må en kunne forvente at en våger
å kritisere regjeringen der det er åpenbart at den enkelte
statsråd eller regjeringen samlet sett fortjener kritikk. Jeg
vet at det er vanskelig. Jeg vet at presset er hardt. Det er
likevel vår plikt å sikre at regjeringen utfører de plikter
den har i henhold til vår konstitusjon, og det er vår plikt å
påtale det når den utøvende makt ikke gjør jobben sin og
setter Stortingets vedtak til side. Det ansvaret mener jeg
regjeringens partier i Stortinget løper fra i dag.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:51:23]: Denne saken
dreier seg jo om kryptering av helseregistre, som i seg selv
er en veldig viktig sak, ikke minst av personvernhensyn.
Jeg skal ikke bruke tiden på selve det materielle innhol­
det i akkurat det, selv om det i seg selv er verdt en debatt.
Her er det mer spørsmål om i hvilken grad regjeringen har
fulgt opp Stortingets vedtak og informert Stortinget om ut­
viklingen i oppfølgingen av de vedtak som Stortinget har
fattet.
Opposisjonen er helt enig om to forhold: Regjeringen
har ikke fulgt opp Stortingets vedtak, og: Den har heller
ikke informert Stortinget om at den hadde problemer med
å følge opp Stortingets vedtak. Det er etter min mening
essensen i og bakgrunnen for den relativt sterke kritikken
som opposisjonen står samlet om. Bendiks Arnesen, som
har ført saken for regjeringspartiene i denne debatten, sa
at ambisjonsnivået fra regjeringens side har vært høyt når
det gjelder å gjennomføre Stortingets vedtak. Jeg må si at
da har man et lavt ambisjonsnivå for hva man mener er
«høyt» ambisjonsnivå i denne regjeringen. Det er i seg selv
en ganske kraftig karakteristikk av regjeringens arbeid,
etter min mening.
Det som i hvert fall ikke kan sies å ha vært høyt, er in­
formasjonsnivået, for det har i realiteten ikke vært til stede.
Jeg synes egentlig høringen avklarte mye av bakgrunnen
for hvordan denne saken har kunnet utvikle seg slik den
har -- nemlig at vedtaket ble fattet på initiativ fra Stortinget
selv, og ikke fra regjeringshold. Der tror jeg hunden lig­
ger begravet i forhold til den manglende oppfølgingen og
den manglende informasjonen. Det kunne være fristende,
når man ser at det går halvannet år før Helse­ og om­
sorgsdepartementet informerer Forsvarsdepartementet om
at Stortingets vedtak faktisk også omfatter dem, å spørre
om hva årsaken er til det. Etter den tid har regjeringen ut­
styrt seg med en egen samordningsminister. Jeg håper det
også kan bidra til at samordningen av Stortingets vedtak
og regjeringens oppfølging bedres tilsvarende.
Flertallet avviser at man ikke har fulgt opp vedta­
ket, man avviser egentlig også at det burde vært infor­
mert om på et tidligere tidspunkt. Det eneste snev av kri­
tikk er følgende sitat -- man siterer nåværende helse­ og
omsorgsminister i høringen:
«Det er klart at når man ser det i ettertid, skulle man
vurdert å fremme en ny lovproposisjon, hvor man ba
om utsatt ikrafttredelse av loven.»
Jeg synes det hadde tjent flertallet i denne sal til ære om
man iallfall hadde strøket ordet «vurdert». Jeg synes det
er temmelig opplagt at man skulle ha fremmet en ny lov­
proposisjon hvor man ba om utsatt ikrafttredelse av loven.
Det burde vært det minste.
Vi slutter oss til den grundige redegjørelsen saksordfø­
reren har gitt. Vi mener det er grunnlag for den sterke kri­
tikk som er fremkommet, og jeg må også si jeg imøteser
statsrådens innlegg.
Trine Skei Grande (V) [12:56:14]: Vi i Venstre støtter
alt som er sagt i saksordførerens veldig gode innledning,
supplert av komitélederen. Jeg skal ikke dra debatten vel­
dig mye lenger, den har belyst godt hva denne saken gjel­
der. Jeg syns egentlig representanten Arnesens innlegg
om regjeringa på fjelltur var et ganske godt bilde av hvor­
dan det føles når man skal drøfte denne regjeringas hold­
ning til personvern. Jeg syns egentlig at regjeringer ikke
skal vase rundt på fjellet uten å vite hvor de skal -- uten å
kjenne kartet, uten å ha sjekket veien. Men det virker litt
som om regjeringa har gjort det. Dette er både en arroganse
overfor Stortinget som en regjering ikke bør ha, og det er
også en arroganse overfor faginstansene som en her har å
lene seg på. Måten en har møtt Datatilsynets tilrådinger
på her, er også verdt å kritisere.
Så til symbolmakten i denne saken. Jeg mener den kan
være ganske stor, for dette viser egentlig hvor viktig re­
gjeringa syns personvernet er. Jeg har også merket meg
at representanten Foss siterte statsråden på hvordan man
vektlegger personvernet. Vi kan diskutere personvern og
brytningspunkter når det gjelder hvor grensene våre går
politisk -- men jeg syns det er litt skremmende å ha en
regjering som ikke syns at personvernet er viktig når det
gjelder helseopplysninger. Det er det absolutt mest private
vi har. Det er faktisk så privat at vi av og til ikke engang
gir opplysninger sjøl til våre nærmeste, som vi burde ha
gjort, fordi vi ikke vil. Det må være folks fulle rett å be­
stemme over informasjon om sin egen helse. Dette er
også de typer saker som faktisk får følger når personver­
net blir brutt. I dag er det vel ingen som er dømt etter noen
av lovparagrafene innenfor personvern. Men vi opplever
hvert år at helsepersonell mister jobben sin på grunn av
snoking i andres journaler. Dette er det eneste feltet man
faktisk håndhever et regelverk for personvern på, fordi det
er så ømtålig, fordi dette er så privat informasjon, og fordi
dette er blant de typer informasjon vi må ha rett til å ha
styring på sjøl.
Til slutt: Teknologien gir oss fantastiske muligheter. Vi
har helt utrolige muligheter til å takle mange av framtidas
utfordringer med ny teknologi. Men hvis politikerne ikke
er interessert i å sette rammer for dette, kan det føre til et
ondt samfunn som kan bruke teknologien mot mennesker,
for makta og mot den enkelte borger. Derfor er det så vik­
tig å sette rammer for teknologien, og derfor er det også
viktig å sette rammer spesielt på dette feltet.
Jeg må si at arrogansen overfor parlamentet, at man
ikke bryr seg om vedtak som blir gjort her, arrogansen
overfor faginstitusjonene, og også den manglende forstå­
elsen av hvor viktig personvern faktisk er for den enkel­
te borger, spesielt på helsefeltet, helt åpenbart burde være
kritikkverdig i denne saken.
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre
4300 2010

Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:00:17]:
Det skal ikke herske tvil om at lovvedtak fattet av Stor­
tinget skal følges opp av regjering og underliggende eta­
ter. Derfor har det også helt siden krypteringskravet kom,
vært arbeidet med å finne løsninger for å oppfylle lovens
krav.
Stortinget la imidlertid til grunn i innstillingen at kryp­
tering allerede var gjort i helseregistrene. Da departemen­
tet gikk inn i dette, fant vi at det foreligger en rekke sik­
kerhetstiltak i registrene, men de var ikke kryptert i dagens
forståelse av kravet.
Da jeg ble helse­ og omsorgsminister i oktober 2009,
var krypteringsløsningene i drift i Norsk pasientregister og
i vaksinasjonsregisteret. De øvrige registrene har en umo­
derne IT­arkitektur. De fleste registrene får inn mestepar­
ten av meldingene på papir, og det er ikke mulig å bruke
samme krypteringsmodell som for de elektroniske regist­
rene. Derfor har det hele tiden vært arbeidet parallelt med
krypteringsløsninger for de gamle registrene, og man har
innført ulike krypteringstiltak underveis.
Kryptering er en av flere teknikker som kan benyttes
for å skjule identitet i registrene. Dette er en særlig ressurs­
krevende og komplisert prosess for registre som ikke er
fullelektroniske. Det har vært spesielt utfordrende å finne
en løsning for hvordan dette skulle gjennomføres for de
gamle registrene som samtidig brukes i pasientrettet virk­
somhet der det er nødvendig å ha identitet. For eksem­
pel brukes Meldingssystem for smittsomme sykdommer
i smitteoppsporing ved utbrudd som skyldes E. coli­ og
legionellabakterien. I etterforskningen av utbrudd kan det
være helt avgjørende å identifisere personer for å spore
opp smittekilder.
Departementet og de sentrale helseregistrene har lagt
inn betydelige ressurser i arbeidet med å få alle registrene
internt kryptert, i tråd med Stortingets vedtak. Men som
jeg har påpekt, var dette krevende. Ellers viser jeg til det
som tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen sa i hø­
ringen -- og som jeg sluttet meg til -- om at når man ser
det i ettertid, skulle man vurdert å gå til Stortinget med en
egen proposisjon om utsatt iverksetting.
Det er min vurdering at alle de sentrale helseregistrene
nå er internt kryptert -- med unntak av Dødsårsaksregiste­
ret som ligger i Statistisk sentralbyrå. Dette vil bli kryptert
om kort tid.
Det at registrene oppfyller lovens krav, betyr likevel
ikke at ting ikke kan gjøres bedre. Det er et langsiktig mål
å gjøre alle registrene elektroniske. Elektroniske registre
vil gjøre det langt enklere å få til gode krypteringsløsnin­
ger. Det er foreslått en tiårsplan for modernisering av hel­
seregistrene gjennom Nasjonalt helseregisterprosjekt. Et
grovt kostnadsanslag er at en slik modernisering vil koste
50--100 mill. kr.
Det foreligger få rettskilder om intern kryptering i hel­
seregistrene, og lovteksten kan åpne for ulike tolkninger.
Etter en krevende prosess med registrene og Datatilsynet
har jeg kommet frem til en forståelse av hva jeg mener lo­
vens krav til kryptering innebærer. Det beror på en misfor­
ståelse at jeg skal ha endret oppfatning av hva som ligger
i lovens krav. Det var først 10. mai i år at det ble foretatt
en autoritativ fortolkning.
Datatilsynet har en annen fortolkning. De mener at det
ikke er tilstrekkelig å kryptere hele registeret. Det har de
gitt uttrykk for i høringen og i brev til departementet. Bre­
vet fra Datatilsynet endrer ikke min forståelse av hvilke
minstekrav loven stiller til kryptering. Dette har jeg også
gitt uttrykk for i brev til Datatilsynet av 11. juni 2010.
Vi kan ikke ha en situasjon der tilsynsmyndigheten leg­
ger en annen lovfortolkning til grunn for sitt tilsyn enn
det helsemyndighetene legger til grunn for forvaltningen
av helseregistrene. Jeg er derfor innstilt på å komme til­
bake til Stortinget med et lovforslag i denne saken for å
få presisert min forståelse av lovens krav.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Anders Anundsen (FrP) [13:05:10]: Til det siste: Det
var en gledelig opplysning at Stortinget får anledning til
å vurdere fortolkningen av dette.
Under kontrollhøringen var statsråd Anne­Grete
Strøm­Erichsen også til høring som tidligere forsvarsmi­
nister, og som tidligere forsvarsminister sa hun:
«Det er ikke veldig vanskelig å se at i ettertid skul­
le man ha fremmet en egen lovproposisjon hvor man
hadde vurdert utsettelse av ikrafttredelse av loven.»
Hva er årsaken til at hun mener dette som tidligere for­
svarsminister, men ikke har kommet til samme konklusjon
som helseminister?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:05:47]:
Som helseminister sluttet jeg meg til det som Bjarne
Håkon Hanssen sa, om at man burde vurdert å gå til
Stortinget med en egen proposisjon om utsatt iverksetting.
I Forsvarsdepartementet ble vi kjent med dette i okto­
ber 2008. I oktober 2008 gjorde man en henvendelse til
Forsvaret for å undersøke status på Forsvarets helseregis­
ter. Det tok noe tid å finne ut av. Mange sikkerhetstiltak
var gjort og ble gjort, også i ettertid, i forbindelse med be­
handling av Forsvarets helseregister. Så sluttet man seg til
den prosessen som foregikk i Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet med å finne frem til en god krypteringsløsning for
alle registrene. Vi jobbet parallelt sammen både internt i
Forsvaret og mot Helsedepartementet.
Per­Kristian Foss (H) [13:07:02]: Jeg er glad for den
siste opplysningen statsråden ga i sitt innlegg. Det inne­
bærer at alle kan stemme for II i forslag til vedtak, foreslått
av flertallet i komiteen, fordi statsråden vil gjøre det. Men
det er mulig at serviliteten i regjeringspartiene er slik at
man ikke vil stemme for forslaget, bare godta statsrådens
forsikring i Stortinget.
Stortingets utvalg for å vurdere Stortingets kontroll­
funksjon og kontroll med regjering og forvaltning sier
følgende:
«Relevante faktaopplysninger bør klart omfattes av
opplysningsplikten.»
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre 4301
2010

Mener statsråden at det er en relevant faktaopplysning
at hun ikke har iverksatt et lovvedtak?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:07:42]:
Jeg mener at jeg som statsråd i Helse­ og omsorgsdepar­
tementet hele tiden har jobbet med å oppfylle lovens krav
når det gjelder helseregistrene, med å få dem i en form som
var i forståelse med lovens krav. Vi har også jobbet intenst
for å oppfylle lovens krav når det gjelder kryptering.
Så har jeg lyst til å understreke det som ble sagt mange
ganger i høringen, at det tok noe tid før man fikk forståel­
se av hvilken status registrene hadde, hvor langt man var
kommet med de teknologiske kravene. Dette har gått over
noe tid, og, som jeg sa mange ganger, i ettertid kan man
se at man burde vurdert å gå tilbake til Stortinget med en
proposisjon for å få utsatt iverksettingen.
Per­Kristian Foss (H) [13:08:45]: Det var ikke det jeg
spurte om. Jeg forutsetter at departementet arbeider. Jeg
forutsetter at statsråden arbeider. Og jeg forutsetter fak­
tisk at statsråden vurderer. Men jeg spurte om konklusjo­
nen. Er det faktum at en lov med datofestet ikrafttredelse
ikke er iverksatt, en faktaopplysning som statsråden mener
Stortinget burde få og ha interesse av?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:09:11]:
Det skal ikke være noen tvil om at den dagen det er be­
stemt at en lov skal iverksettes, skal loven være iverksatt.
Det er ikke noe slingringsmonn for det. Det sa jeg også
innledningsvis meget direkte i innlegget mitt, at det skal
følges opp fra regjeringen og fra underliggende etater.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:09:53]: Da må jeg
nesten endre min replikk, og mitt spørsmål til statsråden
blir: Hvis det ikke er noe slingringsmonn når det gjelder
å oppfylle Stortingets vedtak, hvorfor informerte man da
ikke med en gang man skjønte at man ikke kunne oppfylle
Stortingets vedtak?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:10:16]:
Stortinget la til grunn i innstillingen om helseregistre at
kryptering allerede var gjort i helseregistrene. Da depar­
tementet gikk inn i dette, fant vi at det foreligger en
rekke sikkerhetskrav som var oppfylt, men de var ikke
kryptert i dagens forståelse av kravet. Dette tok noe
tid.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:10:44]: Man får nes­
ten følelsen av at man har jobbet så iherdig med oppfyl­
lelsen av Stortingets vedtak at man ikke har hatt tid til å
informere Stortinget om at man ikke maktet det. Det er en
forståelse av hvordan Stortinget skal informeres, som jeg
ikke kan dele.
Men så over til det statsråden ga uttrykk for i sitt inn­
legg, nemlig at hun har til hensikt å fremme en proposi­
sjon som klargjør hennes og departementets og regjerin­
gens fortolkning av Stortingets vedtak. Skal det forstås slik
at det statsråden legger opp til, er en proposisjon der Data­
tilsynets forståelse av krypteringskravene settes til side,
og at det er departementets syn på dette som da skal få
Stortingets velsignelse?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:11:38]:
Det faktum at det er en uenighet mellom tilsynsmyndighe­
ten og departementet, er ikke en heldig situasjon. Derfor
ønsker jeg både å gå en runde med Datatilsynet og legge
frem en proposisjon for Stortinget. Samtidig har jeg lyst
til å understreke at jeg ikke har endret min oppfatning av
hva som er lovens krav, og om vår fortolkning tilfredsstiller
lovens krav. Det mener jeg virkelig. Men samtidig ønsker
jeg å komme tilbake til Stortinget om dette, siden det er
en uenighet. Så får vi rydde den uenigheten av veien.
Bent Høie (H) [13:12:25]: Jeg lurte på om statsråden
kunne redegjøre for hva slags prosess hun vil følge før hun
eventuelt fremmer en slik lovproposisjon for Stortinget.
Vil proposisjonen bli sendt på høring før den fremmes for
Stortinget på ordinært vis, og vil forholdet til de europeiske
menneskerettighetenes krav om rett til privatliv også tas
opp i den proposisjonen, slik at en får avklart forholdet til
den europeiske menneskerettserklæringen knyttet til retten
til privatliv i den sammenhengen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:12:54]:
Forholdet til Den europeiske menneskerettighetskommi­
sjon var oppe i høringen. Jeg må si at når det gjel­
der denne saken, er det en presisering av kryptering. Det
er det jeg kommer tilbake til Stortinget med, for det er
på det punktet Datatilsynet har vært uenig i Helse­ og
omsorgsdepartementets fortolkning.
Jeg kom med min fortolkning 10. juni. Datatilsynet har
uttrykt at de er uenig i den. Jeg mener at det er en uheldig
situasjon. Derfor ønsker jeg å komme tilbake til Stortinget
med vår fortolkning av loven.
Bent Høie (H) [13:13:38]: I høringen kom det klart
fram at bl.a. Norsk senter for menneskerettigheter mener
at forholdet til den europeiske menneskerettserklæringen
og forholdet til retten til privatliv ikke var tilstrekkelig ut­
redet og belyst da Stortinget behandlet denne saken. Vil
det ikke da være en fordel at regjeringen også gjør et arbeid
knyttet til dette når den først fremmer en ny proposisjon
for Stortinget, slik at også det spørsmålet blir tilstrekke­
lig belyst? Eller er det sånn at statsråden mener at en slik
gjennomgang vil være for ubehagelig for regjeringen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:14:13]:
Her dreier det seg om flere ulike registre, med ulike for­
mål, som verken kan ha lik arkitektur eller lik måte å or­
ganisere dataene sine på. Noen registre er man nødt til å
ha åpne hele tiden, som jeg også sa i innlegget mitt, og
noen registre er lagret på andre måter, slik at det er mer
sjelden man går inn i dem.
Det har vært trukket frem her at jeg ikke skulle ha et
forhold til personvern og heller ikke til europeiske men­
neskerettigheter. Det blir alltid vurdert når man går inn
for et nytt register for å se hvilket formål registeret skal
ha, og hvordan det skal organiseres og innrettes ut fra de
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre
4302 2010

omkringliggende lover og rammeverk, også menneskeret­
tigheter. Dette vil alltid være en vurdering som blir gjort,
men her må man også se for seg at de ulike registrene er
til ulike formål.
Anders Anundsen (FrP) [13:15:17]: I kontrollhørin­
gen, der helseministeren var helseminister, og flere ganger
i dag har statsråden sagt at den eneste form for selverkjen­
nelse i denne saken er at hun burde ha vurdert å informe­
re Stortinget om dette og laget en proposisjon om utsatt
iverksettelse.
Jeg tror nesten man må være medlem av et regjerings­
parti for ikke å kunne konkludere med at det burde vært
gjort. Derfor har jeg lyst til, helt på slutten av denne debat­
ten, å gi statsråden mulighet til å konkludere med at hun i
denne saken burde ha kommet tilbake til Stortinget, uten at
Stortinget, på den måten vi nå har måttet gjøre det, måtte
ha funnet ut at departementet ikke har fulgt opp loven.
Er statsråden enig i at hun burde informert Stortinget om
dette tidligere?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:16:08]:
Jeg har forklart både i høringen og i dag når Forsvarsdepar­
tementet fikk en forespørsel om status for Forsvarets hel­
seregister, i oktober 2008, at Forsvarsdepartementet gjor­
de henvendelser til Forsvaret, og at vi prøvde å finne ut
av om man oppfylte krypteringskravet, samtidig som man
jobbet med ulike andre sikkerhetstiltak.
Så kom det etter hvert frem at man ikke oppfylte lovens
krav. Man prøvde da å oppfylle lovens krav helt uopphør­
lig. Det har jeg også gjort. Etter at jeg kom i Helse­ og
omsorgsdepartementet, har jeg jobbet med helseregistrene
og de siste månedene også jobbet iherdig for å oppfylle lo­
vens krav når det gjelder kryptering. Jeg har gått mye inn i
dette, fordi jeg synes det er viktig. Det er viktig at vi både
gjør alt vi kan for å ivareta personvernet på beste måte, og
også har ulike sikkerhetstiltak, deriblant kryptering.
Anders Anundsen (FrP) [13:17:17]: Jeg tror ikke
statsråden fikk tid til å svare på spørsmålet mitt, så jeg tror
nesten jeg må gjenta det.
Ser statsråden nå, i ettertid, at hun burde informert Stor­
tinget om dette tidligere? Det er et veldig enkelt ja­ eller
nei­spørsmål.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:17:32]:
Som jeg sier, sett i ettertid burde man vurdert å gå til
Stortinget den gangen, for det første fordi det tok leng­
re tid før man fant ut av hvordan status for registrene
var, om de oppfylte lovens krav i den forstand som vi ser
i dag, og hva som egentlig skulle legges i lovfortolknin­
gen.
Jeg har lyst til å si at det var altså den 10. mai i år at
vi kom med den fortolkningen som er i dag.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Martin Kolberg (A) [13:18:26]: Jeg viser til det inn­
legget som Bendiks Harald Arnesen hadde, og til det
innlegget som statsråd Strøm­Erichsen hadde nå, når det
gjelder mitt syn på saken og bredden i den.
Når jeg tar ordet nå -- kanskje på slutten eller på tam­
pen av debatten -- er det for å kommentere ett forhold som
har vært reist fra opposisjonens side. Det har blitt brukt
uttrykk som at vi uttrykker arroganse overfor Stortinget
når vi ikke er med på den innstillingen som opposisjonen
har i denne saken. Det er selvsagt ikke riktig. Det er helt
åpenbart for dette storting at regjeringspartiene selvfølge­
lig stiller seg helt og fullt bak den intensjon som knytter
seg til at Stortinget skal være informert, og at det, som
representanten Foss sa, ivaretar de viktige prinsippene i
parlamentarismen.
Det som opposisjonen bygger sine forutsetninger på,
er at dette har vært en bevisst politisk handling fra regje­
ringens side. Hvis det hadde vært mulig å tenke seg at så
var tilfellet, er det klart at vi hadde hatt en veldig alvorlig
situasjon. Men jeg synes det både gjennom innstillingen,
gjennom det som er sagt her, og gjennom høringen er vel­
dig tydelig godtgjort at så ikke er tilfellet. Det er de prak­
tiske utfordringene, som det er redegjort veldig grundig
for, som har ført til at dette har tatt så lang tid -- en kan
gjerne si at det har gått sakte. Det er dette som er grunnen
til at vi som representerer regjeringsfraksjonen, mener at
det ikke er grunnlag for den meget sterke kritikk og de
forslag som foreligger fra opposisjonspartienes side. Det
er ikke et uttrykk for at vi svikter vår rolle når det gjel­
der kontrollinstitusjonen, som Stortinget selvfølgelig skal
ivareta på en skikkelig og ordentlig måte.
Jeg mener at det var grunnlag for å si dette fra min
side, for det er brukt veldig sterke ord fra opposisjonens
side på dette punktet. Uttrykk som arroganse, ikke forstå,
ikke ha respekt for Stortinget mener vi at det ikke er dek­
ning for. Det er derfor vårt standpunkt er slik som det er
i denne saken.
Per­Kristian Foss (H) [13:21:18]: Jeg forstår repre­
sentanten Kolbergs behov for å forklare.
Jeg må nok si at jeg står ved hvert sterke ord jeg har
brukt i denne debatten. Jeg har sjelden i mine snart 30 år
i Stortinget opplevd at statsråder ikke er i stand til å si at
stortingsvedtak skal selvfølgelig iverksettes på den dato
Stortinget har vedtatt. Det eneste man nå har rukket å si,
er at man burde ha vurdert det. Det anser jeg som en selv­
følgelighet. Det å vurdere er jo å tenke. Når man ikke får
til ting, tenker man på at man kanskje bør si fra om det
til andre, ikke minst til dem som har vedtatt det. Men selv
det er man ikke i stand til å si, annet enn å gjenta og gjenta
og gjenta at man burde ha vurdert -- ja, selvsagt.
Så jeg kan ikke trekke tilbake noen uttrykk om arro­
gant eller arroganse. Men jeg må si at etter representanten
Kolbergs innlegg er jeg litt i tvil om det er bevisstløshet.
Jeg vet ikke om det er et mildere uttrykk enn arroganse,
det får regjeringspartiene vurdere. Men at man altså sitter
i tre år, ikke oppfyller Stortingets vedtak og holder munn
og ikke informerer om at man ikke oppfyller de plikter
man parlamentarisk er pålagt -- at det er bevisstløst, er vel
et meget svakt uttrykk -- meget svakt uttrykk.
Så kan jeg være mer forsonende i mitt siste ord ved å
17. juni -- Sak om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering av helseregistre 4303
2010

si at II i forslag til vedtak ønsker jeg på vegne av flertal­
let i komiteen å trekke, for det er jo slik at det vil bli ned­
stemt, men likevel vil statsråden gjøre det. Det virker jo
litt meningsløst. Statsråden har nå oppfylt vårt krav om å
forelegge saken om kryptering for Stortinget, og hun står
fast på sitt syn -- det har jeg all respekt for. Men det er opp
til Stortinget å definere hva som er en tilstrekkelig krypte­
ringsløsning, ut fra et personvernhensyn og hensynet tatt
til behovet for helseregistrene. Jeg er enig i at her er det
en avveining, men den avveiningen mener jeg at Stortin­
get gjorde ved lovvedtaket i 2007, og et nytt storting får
nå muligheten til å foreta den avveiningen.
Så det forslaget trekkes, for ikke å skape den misfor­
ståelse at statsråden kan forandre mening og ikke foreleg­
ge saken for Stortinget, fordi Stortinget har jo nedstemt
et pålegg til henne om å gjøre det. Derfor trekkes det
forslaget.
Presidenten: Da har representanten Per­Kristian Foss
redegjort for at II i forslag til vedtak er trukket.
Bent Høie (H) [13:23:56]: Representanten Kolbergs
innlegg setter jo saken i et litt underlig lys, for man kunne
ut fra det innlegget oppfatte det slik at regjeringspartiene
var like opptatt som opposisjonen av at regjeringens infor­
masjonsplikt overfor Stortinget skulle bli holdt, og iverk­
settelse skulle vært gjennomført, men de regnet med at
dette ikke var gjort bevisst fra regjeringens side, og -- som
representanten Foss var inne på -- da må jo dette ha vært
gjort i en ubevisst tilstand i regjeringen. Det er litt spe­
sielt, for da man hørte både tidligere statsråd Hanssen og
den nåværende statsråden i høringen, og ser på svarbre­
vene som er kommet fra statsråden, ikke minst i forbin­
delse med helse­ og omsorgskomiteens behandling av det
nye hjerteregisteret, lå det en klar tone om at siden denne
endringen skjedde i Stortinget, hadde det vært mye mer
krevende.
Men det at Stortinget -- i en situasjon der man har en
regjering med flertall -- endrer en stortingsproposisjon og
forsterker spørsmålet knyttet til personvern, burde jo ha
ført til det motsatte, nemlig at regjeringen var ekstra be­
visst på å følge opp informasjonen til Stortinget. Når en lov
som Stortinget selv hadde endret og tatt initiativ til, fak­
tisk ikke -- etter regjeringens syn -- var mulig å gjennomfø­
re på det tidspunktet Stortinget hadde bestemt, burde det
i seg selv gjort at regjeringen, og ikke minst embetsver­
ket i Helse­ og omsorgsdepartementet, var på nåleputer
når det gjelder å følge opp informasjonsplikten til Stortin­
get -- og ikke ført til sløvsinn, slik representanten Kolberg
i realiteten sier at det gjorde.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:25:57]: Bare helt
kort. Siden Kolberg snakket om en informasjons­
plikt -- hvis jeg skulle forstå innlegget -- som var nær­
mest subjektiv, altså at man kan gradere informasjons­
plikten regjeringen har overfor Stortinget ut fra om man
hadde ønske om å informere, eller ikke var bevisst at
man burde informere, vil jeg bare på Kristelig Folke­
partis vegne si at det er vår mening, helt klart, at re­
gjeringens informasjonsplikt er objektiv overfor Stortin­
get.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 4345)
S a k n r . 9 [13:26:45]
Innstilling fra finanskomiteen om forvaltning av Sta­
tens pensjonsfond i 2009 (Innst. 373 S (2009--2010), jf.
Meld. St. 10 (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter,
og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Irene Johansen (A) [13:27:53] (ordfører for saken):
Jeg vil som saksordfører kommentere meldingen og fler­
tallets merknader.
Innledningsvis vil jeg peke på at meldingen som vi be­
handler i dag, om forvaltningen av Statens pensjonsfond
utland, har vært grundig behandlet i komiteen, med åpen
høring, høring av finansministeren med sentralbanksjefen
og direktøren for NBIM, og også mulighet for skriftli­
ge høringsinnspill til komiteen i tillegg til selve meldin­
gen med underliggende rapporter fra evalueringen av den
aktive forvaltningen av fondet.
Det er en viktig stortingsmelding Stortinget behandler
i dag. Interessen og engasjementet er stort for forvaltnin­
gen og ikke minst bruken av inntektene fra olje­ og gass­
virksomheten og de rammene som er satt for investerin­
gene fondsforvalterne gjør. Det er bra, for det er vår felles
formue det er snakk om. Oljevirksomheten har gitt landet
vårt store inntekter siden de første oljeinntektene kom inn
i statsbudsjettet tidlig på 1970­tallet. Disse har, sammen
med god tilgang på arbeidskraft, satt oss i stand til å bygge
ut velferdssamfunnet vårt og bidratt til at Norge i dag er
et av verdens beste land å bo i.
Verdiene fra oljevirksomheten tilhører også framtidi­
ge generasjoner. Gjennom inntekter fra oljesektoren har
vi derfor bygget opp et av verdens største offentlige fond:
Statens pensjonsfond utland. Fondet sikrer at ikke bare vi
som lever nå, får nyte godt av verdien som oljen gir oss.
Det er et viktig verdivalg å sette en del av våre oljeinntek­
ter til side, slik at kommende generasjoner også får glede
av landets oljerikdom. Men det er også avgjørende for å
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009
4304 2010

kunne finansiere de økte utgiftene som følger av at det blir
flere eldre framover, både til folketrygd, helse og omsorg.
Handlingsregelen sier at vi over tid ikke skal bruke av
selve fondet over statsbudsjettet, men kun forventet av­
kastning av fondet. Avkastningen er beregnet til 4 pst., men
vi har bestemt det slik at vi kan bruke mer i dårlige tider
og mindre i gode tider. Dette ga oss et handlingsrom under
finanskrisen og sikret at vi, i motsetning til de fleste andre
land, har klart oss bra gjennom finanskrisen. Norge har
fortsatt svært lav ledighet. Vi har ikke pådratt oss gjeld,
og har fortsatt sterke statsfinanser. De mulighetene fon­
det gir oss, er unike. Det er derfor viktig for oss hvordan
dette forvaltes, og at det er åpenhet om fondet. Det er der­
for bra at Stortinget nå får en årlig forvaltningsmelding til
behandling.
I fjorårets melding var det virkningene av finanskrisen
og evalueringen av de etiske retningslinjene som var ho­
vedtema. I årets melding er hovedfokus på oppfølging av
endringene i de etiske retningslinjene med innføring av
retningslinjer for ansvarlige investeringer og evalueringen
av passiv og aktiv forvaltningsstrategi for fondet.
Jeg synes det innledningsvis er viktig å peke på og
framheve den brede politiske enigheten om målene for
SPU og den overordende langsiktige strategien. Dette un­
derstrekes også i innstillingen fra komiteen. Det er også
bred politisk enighet om forvaltningsmodell. Enkelte par­
tier ønsker å få vurdert alternative organisasjonsmodeller
og om det bør være ett eller flere fond, men det er bred
enighet om å videreføre dagens organisasjonsmodell og
ikke skille ut forvaltningen av SPU fra Norges Bank nå.
Samtidig er det viktig å understreke at videreutvikling av
forvaltningen av fondet er en kontinuerlig prosess.
Dagens investeringsstrategi har som siktemål en høy­
est mulig avkastning, samtidig som fondet skal handle in­
nenfor en akseptabel risiko, innenfor retningslinjene for
ansvarlige investeringer, det skal følge gode styringsprin­
sipper, og fondets særpreg som en stor og langsiktig eier
skal utnyttes best mulig. Det er viktig at fondet har høy
legitimitet blant markedsaktører og i befolkningen. Dette
krever at forvaltningen sikter mot beste praksis internasjo­
nalt. Investeringene fondet gjør, er langsiktige i mange av
verdens selskaper, og regjeringen vektlegger derfor å bidra
til god selskapsstyring og ivaretakelse av miljø og sosiale
hensyn i disse selskapene.
Rammer for dette er satt gjennom det omfattende lov­
og regelverk som regulerer forvaltningen, og som bygger
på internasjonalt anerkjente prinsipper for god selskaps­
styring, samt selskapers håndtering av miljø, sosiale for­
hold, korrupsjon mv. I tillegg er det fastsatt etiske retnings­
linjer for fondet som Etikkrådet forvalter. Man bruker også
virkemidler som dialog, stemmegivning på generalforsam­
linger og engasjement i selskaper etter at investeringen er
foretatt, ettersom fondet hovedsakelig er passivt plassert,
og at man ut fra det må trekke seg ut hvis selskapene ikke
oppfyller kriteriene.
I 2008 ble det gjennomført en omfattende evaluering
av de etiske retningslinjene for SPU. Resultatene av eva­
lueringen ble presentert for Stortinget i St.meld. nr. 20 for
2008--2009. Hovedkonklusjonen i behandlingen av denne
meldingen var at de etiske retningslinjene bygger på et
solid fundament og har vist seg å være robuste over tid,
og at hovedtrekkene i eierskapsutøvelsen videreføres. Det
ble foreslått enkelte endringer og justeringer, og flere av
disse er allerede igangsatt eller settes i gang om kort tid.
Det gjelder bl.a. at bruk av aktivt eierskap og uttrekk av en­
keltselskaper fra fondets portefølje suppleres med en bre­
dere vurdering før et selskap utelukkes på grunn av grov
uetisk atferd. Blant annet formaliseres observasjon av sel­
skaper som nytt virkemiddel for å se utviklingen framover
i tid der man er i tvil.
Det legges også mer vekt på Norges Banks eierskaps­
utøvelse. De nye retningslinjene for banken inneholder et
nytt og ambisiøst krav om generelt å integrere hensyn til
god selskapsstyring, miljø og samfunnsmessige forhold i
investeringsvirksomheten. Dette er også i tråd med hva
som skjer internasjonalt.
Det etableres et eget investeringsprogram for miljø.
Finansdepartementet deltar i et forskningsprosjekt om
hvordan klimautfordringene kan påvirke finansmarkede­
ne, og hvordan investorer bør handle ut fra dette.
Norges Bank har utarbeidet nye forventningsdokumen­
ter, som forteller hvilke forventninger de har til selskaper
de investerer i med tanke på barns rettigheter, håndtering
av klimaendringer og vannforvaltning.
Finansdepartementet har blitt medlem av FNs Prin­
ciples for Responsible Investment, og deltar i FNs Glo­
bal Compacts ekspertgruppe om selskapers atferd i krigs­
og konfliktområder, noe som har som mål å munne ut
i veiledende retningslinjer for god selskapspraksis og i
forlengelsen god investorpraksis i disse situasjonene.
Finansdepartementet har økt deltakelsen i initiativer in­
ternasjonalt for bygging av beste praksis for ansvarlige in­
vesteringer, og jeg tror at slike samarbeidsinitiativer kan
ha større potensial for å påvirke enkeltselskaper, sektorer
og markeder enn en enkeltinvestor alene.
De etiske retningslinjene ble som følge av endringe­
ne fra 1. mars erstattet av «retningslinjer for arbeidet med
utelukkelse og observasjon», og «retningslinjer for Nor­
ges Banks arbeid med ansvarlig forvaltning og eierskaps­
utøvelse».
Jeg mener det er gjort og gjøres en solid jobb med å
følge opp kravene som er satt til ansvarlige investeringer.
Samtidig tror jeg det er viktig å understreke at det stadig
vil være behov for å videreutvikle både strategier og virke­
midler for å fremme ansvarlige investeringer også fram­
over. Det vil vi bidra til å følge opp gjennom behandlin­
gen av den årlige meldingen om forvaltningen av Statens
pensjonsfond. Da vil enkelteksempler som tas opp, og de­
batt om investeringene fondet gjør, være viktige innspill
for å vurdere om de generelle strategiene og virkemidlene
fremmer ansvarlige investeringer, og er i tråd med de etiske
retningslinjene og målene for forvaltningen som regjering
og storting har satt.
Mange er opptatt av at fondets investeringer skal være
i tråd med norsk utenrikspolitikk. Det påpekes at det er
potensielle dilemmaer i avveiningen mellom etiske hen­
syn og prinsippet om at fondet ikke skal være et utenriks­
politisk instrument. Komiteen peker i sin innstilling på
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009 4305
2010

dette, men deler regjeringens understreking av at fondet
ikke skal være et bistandspolitisk eller utenrikspolitisk in­
strument. Samtidig understreker komiteen viktigheten av
å strebe etter en etisk forsvarlig forvaltning av fondet.
Hovedbildet er at fondet har klart seg bra gjennom fi­
nanskrisen. Avkastningen i 2008 var imidlertid ikke til­
fredsstillende. Departementet varslet i fjorårets melding
en gjennomgang av bl.a. risikostyringen i fondet og en
evaluering av forholdet mellom den aktive forvaltning og
den passive indeksforvaltningen.
Evalueringen har vært gjennomført med ekstern eks­
pertise, og ut fra rapportene fra dette arbeidet har regje­
ringen konkludert med at aktiv forvaltning i SPU skal vi­
dereføres, men rommet for avviket fra referanseindeksen
reduseres. Rammene strammes inn bl.a. ved at forskjellen
i forventet avkastning mellom referanseindeksen og fak­
tisk portefølje reduseres fra 1,5 pst. til 1 pst. med rom for
noe høyere i helt spesielle tilfeller, og det er satt grenser
for belåning. Kostnadene i fondet har hittil vært lave sam­
menlignet med andre fond. Innenfor disse rammene for­
venter regjeringen en meravkastning på opp mot et kvart
prosentpoeng over tid.
Flertallet i komiteen støtter en videreføring av aktiv
forvaltning, og er tilfreds med de tiltakene regjeringen har
iverksatt og de rammene som er satt for videre aktiv for­
valtning. Komiteen støtter også en gjennomgang av aktiv
forvaltning hvert fjerde år, i begynnelsen av hver fire­
årsperiode, og også regjeringens syn på at årlige gjen­
nomganger av investeringsstrategien ivaretar behovet for
å vedlikeholde og videreutvikle strategien.
Pensjonsfondet har et godt resultat å vise til i 2009. Av­
kastningen på SPUs investeringer var 25,6 pst., tilsvaren­
de 613 mrd. kr. Det er det beste resultatet som er opp­
nådd siden 1998, og innebærer at tapene i 2008 langt på
vei er gjenvunnet. SPNs investeringer ga en avkastning på
33,5 pst., tilsvarende vel 29 mrd. kr.
Statens pensjonsfond utland er nå et av verdens største
fond med en samlet markedsverdi på 2 757 mrd. kr ved
årsskiftet, noe som tilsvarer mer enn ett års samlet brutto
verdiskaping i Norge, eller ca. 570 000 kr pr. innbygger.
Med dette fondet har vi unike muligheter i Norge til å ut­
vikle vår velferdsstat videre. Men det er viktig samtidig å
ha klart for seg at skulle vi sette oss ned og leve av fondet
alene, ville vi klare oss ca. ett år. Det er arbeid -- folks bi­
drag til verdiskapingen -- som vi lever av her i landet. Det
må vi satse på også i framtiden.
Komiteen legger med dette fram sin tilråding om at
meldingen om forvaltningen av Statens pensjonsfond i
2009 vedlegges protokollen.
Jørund Rytman (FrP) [13:39:13]: Først en takk til
saksordføreren for en bra redegjørelse og godt utført ar­
beid, selv om vi i Fremskrittspartiet på noen punkter er
uenige.
Statens pensjonsfond nærmer seg 3 000 mrd. kr, en
ufattelig sum for et lite land som Norge. Vi har de siste
årene vært igjennom en finanskrise med store svingninger
i markedet, og er fortsatt inne i en spennende periode, og
spesielt etter at fondet i 2008 tapte 633 mrd. kr. Dette setter
høyere krav til bedre forvaltning og strengere krav til oss
politikere for å gjøre best mulig overordnede beslutninger
for at fondet drives best -- og bedre -- til lav risiko.
Måten vårt pensjonsfond forvaltes på, får store konse­
kvenser både i utlandet og for skattebetalerne, som sta­
ten forvalter dette fondet for. Eksempelvis kan vi anslags­
vis trolig spare 2 mrd. kr årlig bare ved å velge en annen
forvaltningsstrategi. Det er mye penger, som kunne vært
brukt til andre samfunnsnyttige formål i Norge.
Vi diskuterer i dag hvordan vi best kan forvalte Sta­
tens pensjonsfond utland, som akkurat nå har en markeds­
verdi på mer enn 2 800 mrd. kr. Ved å ha det i bakho­
det er det et tankekors at det er få journalister, eller bare
én, som er her i dag, og at media ikke skriver mer om
dette. Men vi kan selvfølgelig håpe at det er hundrevis av
journalister som følger saken via Stortingets nett­tv. Ellers
så vi også da vi hadde høring, at det var liten interesse
blant interesseorganisasjoner for forvaltningsstrategi. Det
var kanskje mer interesse for etiske retningslinjer, men det
kommer jeg tilbake til.
Fremskrittspartiet setter pris på mange av de tiltak og
løpende forbedringer i rammeverket for forvaltningen av
Statens pensjonsfond utland som regjeringen har foretatt,
spesielt
-- den utvidede rapporteringen til Stortinget
-- en styrking av Norges Banks interne styringsstruk­
tur, med klargjøring av rolle­ og ansvarsfordeling
mellom hovedstyret og kapitalforvaltningsenheten
-- en styrking av risikostyring av rapportering i kapital­
forvaltningsenheten
-- en styrking av hovedstyrets oppfølging av kapitalfor­
valtningsenheten
Finanskrisen har gitt oss mye lærdom, og vi håper selv­
sagt at alle disse nye tiltakene bidrar til enda bedre for­
valtning, mer trygghet og en god avkastning av skattebeta­
lernes penger. Imidlertid har vi i Fremskrittspartiet alene,
eller sammen med andre, en rekke forslag til endringer i
denne saken.
Det siste året har det blusset opp en debatt i Norge om
forvaltningsstrategien, der en rekke fagfolk har uttalt seg
skeptisk til Statens pensjonsfonds aktive forvaltning. Kri­
tikerne har pekt på at aktiv forvaltning over tid ikke vil gi
en bedre avkastning enn såkalt indeksbasert forvaltning.
Stortingsmeldingen vi nå har til behandling, drøfter dette.
Dog: Jeg er overrasket over konklusjonen. Går man dype­
re inn i forskningen, selv den stortingsmeldingen henviser
til, viser tilgjengelig dokumentasjon og forskning at man
bør gå over til indeksbasert forvaltning. Derfor har Frem­
skrittspartiet etter nøye overveielser også konkludert med
dette, fordi
-- det reduserer risikoen
-- det reduserer kostnadene i forvaltningen
-- det er, tror vi, mer realistisk å bygge opp et ledende
forvaltermiljø i Norge rundt indeksforvaltning
-- indeksforvaltning er basert på forskning, ikke syn­
sing
-- vi også tror at Norges Bank kan bli best på indeksfor­
valtning, men det er lite sannsynlig at de kan bli best
på aktiv forvaltning.
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009
4306 2010

-- og, ikke minst, uavhengige eksperter er for indeksfor­
valtning
Det vi i Fremskrittspartiet foreslår, er å dele opp fondet
i to, der en mindre del forvaltes aktivt, som i dag, mens den
andre delen indeksforvaltes. Den delen som indeksforval­
tes, deles videre inn i to indeksfond, der den ene halvde­
len blir underlagt Norges Bank, mens den andre halvdelen
settes ut til en privat forvalter, enten det er et av verdens
største indeksforvalterfond, Vanguard, eller kanskje KLP,
DnB NOR, Nordea i Norge eller andre finansinstitusjoner
i Norge som har kompetanse på dette. Det som er spesielt
og er hensikten med å dele det opp i to indeksfond, er at det
da blir en offentlig og en privat del. Man utsetter da Norges
Bank for konkurranse, slik at det blir enklere for oss poli­
tikere å måle deres prestasjoner, og man kan videreutvikle
kompetanse i Norge innen indeksforvaltning.
Finansministeren har uttalt, og det står også svart på
hvitt i stortingsmeldingen, at Statens pensjonsfond skal
være verdens best forvaltede fond. Alle de andre statlige
investeringsfondene ute i verden, alle rentefondene, alle de
institusjonelle investorene der ute i verden, tror også at de
har spesielle forutsetninger for å lykkes med aktiv forvalt­
ning. Dog: Statens pensjonsfond skal ikke være lønnsle­
dende, men allikevel tror man at man skal kapre de beste
forvalterne. Når mer eller mindre all nåværende tilgjenge­
lig forskning ikke gir støtte til aktiv forvaltning, men der­
imot anbefaler indeksforvaltning, synes Fremskrittsparti­
et vi bør gå i retning av mer indeksforvaltning. Ettersom
vi har et ekstremt langsiktig perspektiv, kan vi jo ta en
evaluering etter f.eks. ti år.
Jeg stiller meg også litt undrende til at det faktisk er
sosialistiske partier som SV og Arbeiderpartiet som i stor
grad hyller den aktive forvaltningen og er spekulantenes
beste venn i denne sak.
Fremskrittspartiet foreslår også at regjeringen foretar
en ny gjennomgang av de bedriftene som i dag er uteluk­
ket fra Statens pensjonsfond utlands investeringsporteføl­
je på grunn av den rigide praksis av de etiske retnings­
linjene -- dette fordi vi i Fremskrittspartiet synes vi har
kommet i en situasjon der alt det regjeringen ikke liker,
skal man ikke investere i. Sist ute var utelukkelse av alle
tobakksselskaper, med den begrunnelse at tobakk er usunt
og fører til sykdom og død. Jeg er spent på hva det neste
blir, og hva som er uetisk neste gang. Blir det å investere
i selskaper som produserer snacks og andre nytelsesmid­
ler, som fører til sykdom og tidligere død? Skal det ute­
lukkes? Skal man utelukke gamblingselskaper som olje­
fondet per i dag er medeier i? Gamblingtjenester kan jo
skape triste skjebner -- psykisk sykdom og kanskje selv­
mord. Hva med oljefondets investeringer og medeierskap
i verdens største alkoholprodusenter? Misbruk av alkohol
kan jo føre til sykdom og kanskje tidligere død, mens mo­
derat bruk faktisk viser at det er sunt, og for mange gir
dette nytelsesmiddelet bedre livskvalitet. Men for noen vil
det altså være etisk forkastelig at staten skal tjene penger
på dette. Hva med investeringer i selskaper som produserer
uetisk litteratur? Hva med børsnoterte bordeller? Nei, jeg
synes disse etiske retningslinjene har sklidd ut, og frykter
at dette bare blir mer komisk. Statens pensjonsfond skal
sikre trygg og god avkastning for norske skattebetalere,
ikke være verdens moralpoliti med en hevet pekefinger
overfor andre lands kulturer.
Vi i Fremskrittspartiet foreslo i vårt alternative stats­
budsjett for 2008, for 2009 og for i år at man oppretter
et investeringsfond med det formål å investere i bedrifter
i fattige land og i framvoksende markeder, med en mini­
mumskapital på 10 mrd. kr, noe som utenrikskomiteen tid­
ligere har bifalt enstemmig. Allikevel har det ikke skjedd
noe.
Samtidig registrerer vi at Norfund sier at det er nok av
gode investeringsmuligheter, men at man mangler kapital.
Men mangler vi egentlig kapital? Det gjør vi ikke.
Samtidig har vi sett at andre land, som f.eks. Kina, for
lengst, for flere år siden, har investert tungt i framvok­
sende markeder, som f.eks. i en rekke land i Afrika. Men
hva gjør vi? Saken treneres. Dette ønsker Fremskrittspar­
tiet, Kristelig Folkeparti og Venstre å få en fortgang i, og
vi fremmer derfor forslag om dette i dag.
Fremskrittspartiet har også et alternativt forslag med
tanke på regjeringens planer om et investeringsprogram for
miljørelaterte investeringsmuligheter. Vi i Fremskrittspar­
tiet ønsker at dette skal være et eget investeringsfond. Fon­
det skal ha som formål å investere i bærekraftige bedrifter
og prosjekter innenfor energi­ og miljøsektoren, med spe­
siell vekt på nyskapende og miljøvennlig energiteknologi.
Fondet må gjennom sin virksomhet underbygge Norges
posisjon som energinasjon.
Som i fjor foreslår vi også at regjeringen skal pålegge
Norges Bank for framtiden å inngå arbeidsavtaler med sine
forvaltere som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal
også gjelde eksterne forvaltere som kapitalforvaltnings­
enheten inngår avtale med, fordi vi mener at en forvalter
ikke kun skal få høy bonus og høy lønn hvis det går bra,
men også skal merke det økonomisk selv hvis investerin­
gene man selv har gjort, går galt. Et bonusprogram bør
derfor ha både en oppside og en nedside.
Jeg er glad for at Kristelig Folkeparti i år er enig med
oss i dette, og håper at flere i løpet av debatten støtter oss.
Jeg vil med dette ta opp de forslag Fremskrittspartiet
fremmer alene eller sammen med andre partier.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Jan Tore Sanner (H) [13:49:04]: I dag markeres en
bred politisk enighet om strategien for Statens pensjons­
fond utland. Det er bra. Det sentrale er at enigheten ikke
er tilsynelatende, men reell og en konsekvens av at stra­
tegien for fondet over år er forankret i Stortinget, at Stor­
tingets vurderinger er hørt, og at vi nå ser mer åpenhet og
bedre rutiner og kontroll med forvaltningen. Det er bra.
De store oljeinntektene setter oss som politikere på
prøve. Hver eneste dag møter vi krav om at kanskje man
kan bruke enda litt mer av oljekronene. Jeg tror at de fær­
reste er klar over at over 10 pst. -- eller mer enn hver tiende
krone brukt over statsbudsjettet -- er en oljekrone.
Det er lite relevant å sammenligne Norge og Hellas.
Samtidig er det interessant som et tankeeksperiment når
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009 4307
2010

man er klar over at Hellas' underskudd på statsbudsjettet i
år utgjør 13 pst. Det er om lag det samme som vi bruker
av oljepenger inn i norsk økonomi.
Jeg tror at debatten i Norge fremover i større grad kom­
mer til å dreie seg om hvordan vi skal bruke oljepengene,
fremfor om hvorfor vi ikke skal bruke enda mer.
Vi er som politikere satt til å forvalte en formue som
ikke tilhører én generasjon, men som skal forvaltes i et ge­
nerasjonsperspektiv. Norge er ikke det første land som har
kommet raskt til store inntekter, men så langt er vi langt
på vei det eneste som har klart å forvalte rikdommen uten
å undergrave det økonomiske fundamentet for nasjonen.
Jeg mener vi har grunn til å være stolte av det. Men stra­
tegien holder bare så lenge den har støtte i folket. Det for­
utsetter bl.a. en åpen debatt og at strategien og politikken
er godt forankret i Stortinget.
Nettopp fordi forvaltningen må ses i et 20--40­årsper­
spektiv, er det viktig at vi jobber frem og markerer en po­
litisk enighet som går over de tradisjonelle partipolitiske
skillelinjene. Det gjør vi både når det gjelder strategien for
forvaltningen, og når det gjelder de etiske retningslinjene.
De etiske retningslinjene ble i sin tid utformet av sen­
trum­Høyre­regjeringen, og de er videreutviklet av Stol­
tenberg II­regjeringen. Jeg tror velgerne forventer at vi
forvalter pensjonspengene uten en for høy risiko, og at
investeringene kan forsvares og ikke bryter med etiske
prinsipper.
Jeg kan i det alt vesentlige slutte meg til saksordføre­
rens redegjørelse. Høyre er også enig i at en begrenset og
godt innrammet mulighet for aktiv forvaltning er ønske­
lig. Fondets størrelse og egenskaper tilsier at en begren­
set mulighet for aktiv forvaltning vil gi en bedre avkast­
ning over tid. Stortingets flertall valgte i 2009 å fastholde
strategien, selv om fondet hadde gått på store tap og det
var stor turbulens. I ettertid var det et klokt valg. Hadde
de kreftene som ville redusere aksjeandelen, nådd frem,
hadde fondet vært betydelig mindre i dag.
I år markerer det samme flertallet en tilslutning til stra­
tegien. Det er et enklere valg med de gode resultatene fon­
det nå kan vise til. Samtidig må vi være forberedt på at de
internasjonale markedene svinger, og at fondet vil gjøre
det samme.
Statens pensjonsfond utland vil fortsette å vokse. Det er
derfor nødvendig å ha en kontinuerlig debatt om hva som
skal være veien videre. Det som har vært en god organisa­
sjonsmodell i oppbyggingsfasen, trenger ikke å være den
beste når fondet har nådd dagens størrelse. Vi ser også en
stor kreativitet når det gjelder å gi fondet nye mandater og
nye oppdrag.
Sammen med Kristelig Folkeparti og Venstre tar Høyre
opp spørsmålet om hvordan ulike spesialmandater skal
håndteres fremover. I fjor sluttet Stortinget seg til at det
skulle etableres et investeringsprogram rettet mot miljø­
vennlige eiendeler eller teknologi som forventes å gi en
klar miljøgevinst. Samtidig markerte Høyre at vi mener at
det skal vises varsomhet med forhåndsbestemt øremerking
innenfor det generelle fondet. Det kan by på utfordringer
å forvalte, å måle og å følge opp ulike mandater innenfor
samme portefølje.
Jeg har merket meg at Norges Bank i sin høringsutta­
lelse i fjor ga uttrykk for den samme bekymring, idet de
uttalte:
«Forvaltningen av øremerkede investeringer bør
ikke være en del av forvaltningen av Statens pensjons­
fond, men ivaretas av særskilte forvaltere.»
Høyre er enig i den vurderingen. Derfor ber vi også Fi­
nansdepartementet i en merknad å vurdere hvordan ulike
øremerkede mandater kan skilles ut og forvaltes av mil­
jøer som rendyrker sin kompetanse innenfor spesifikke
områder.
Den andre problemstillingen som Høyre tar opp, sam­
men med en samlet opposisjon, er et ønske om en videre
vurdering av organisasjonsmodellene. Det er ikke noe ut­
trykk for at vi er misfornøyd med slik det har vært forval­
tet frem til i dag, men en erkjennelse av at fondets stør­
relse tilsier at man bør ha en løpende debatt om hvordan
det skal forvaltes, og hvordan organisasjonsmodellene skal
være fremover.
Vi peker spesielt på to mulige modeller. Den ene er
å skille ut Statens pensjonsfond utland som et særlovssel­
skap, og det andre er å etablere en egen rentekomité in­
nenfor Norges Bank. Bakgrunnen for dette er selvfølge­
lig at det kan være en utfordring for hovedstyret, i tillegg
til de vanlige sentralbankoppgavene, også å ha ansvaret
for å føre tilsyn og kontroll med forvaltningen av Statens
pensjonsfond utland.
Jeg registrerer med stor tilfredshet at departementet i
meldingen har vurdert disse ulike modellene. Jeg merker
meg imidlertid at man kanskje er mer opptatt av å se på
utfordringene knyttet til å skille ut Statens pensjonsfond
utland som særlovsselskap enn av å se på de fordelene som
kan være knyttet til det.
Jeg merker meg at det i meldingen gis en mer po­
sitiv vurdering av mulighetene for å opprette en egen
rentekomité. Jeg siterer fra stortingsmeldingen:
«Hvis en ønsker å frita hovedstyret for oppgaver
slik at styret i enda større utstrekning kan bruke tid på
kapitalforvaltningen, framstår opprettelse av en egen
pengepolitisk komité med ansvaret for utøvelse av pen­
gepolitikken (rentesettingen) som et mer nærliggende
tiltak.»
Jeg tror at det er mye som taler for at det er den
veien vi bør gå videre. Derfor har Høyre også valgt ikke
å fremsette noe forslag om det i forbindelse med behand­
lingen av denne saken. Nettopp fordi vi registrerer at Fi­
nansdepartementet og regjeringen gir en positiv vurde­
ring av den muligheten, ønsker vi primært i forbindelse
med denne meldingen å markere støtte til en utvikling
hvor man kan se på ulike modeller, og hvor kanskje opp­
rettelsen av en egen rentekomité vil, som departementet
sier, være den mest nærliggende løsningen å slutte seg
til.
Vi har et forslag i innstillingen om å se på en fremti­
dig organisering knyttet til om man skal ha ett eller flere
fond. Det er ikke et forslag hvor Høyre har konkludert,
men som vi mener bør være en del av de fremtidige vur­
deringene som departementet foretar, og med det tar jeg
opp forslaget.
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009
4308 2010

Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Neste taler er Inga Marte Thorkildsen, som har en
taletid på 5 minutter.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:58:14]: Med fem
minutter blir det nødvendig å gjøre noen strenge priorite­
ringer, så jeg skal holde meg til spørsmålet om de etiske
retningslinjene.
Da har jeg lyst til å starte med et sitat, nemlig at «po­
litikk er å ville». Historien bak de etiske retningslinjene
for Statens pensjonsfond utland, populært kalt oljefondet,
heretter SPU, kan gi oss flere lærdommer og inspirasjon
til å ville mer.
Da SV tok tak i dette for mange år siden, ble vi latter­
liggjort og hånet. «Dessverre er det slik at vi i den globa­
le økonomien ikke kan unngå å komme i kontakt med det
som er vondt og leit», sa Per­Kristian Foss til Dagbladet
5. mai 2002. Foss er fra Høyre. Etiske retningslinjer var
latterlig, det var dumt, det var umulig å praktisere. Det
ville føre til gigantiske tap. Det var naivt, og i det hele tatt
forferdelig vanskelig.
Utenfor finansmiljøene i Oslo viste det seg at det som
virkelig var vanskelig, var for vanlige folk å akseptere at
våre pensjoner skulle finansieres av investeringer i klase­
våpen, atomvåpen, barnearbeid og utbytting av allerede
utsatte mennesker. Folk flest ville ha seg frabedt at deres
framtidige inntekt skulle komme fra blodpenger, for å si
det som det var.
Øystein Djupedal fra SV, etikkreglenes far, fikk gjen­
nomslag i revidert nasjonalbudsjett for ganske nøyaktig
åtte år siden: Til tross for et hav av motforestillinger ble
det nedsatt et utvalg som skulle ha som mandat å fremme
forslag om et sett av etiske retningslinjer for petroleums­
fondet, som det het den gang. Dette skjedde for øvrig mot
stemmene fra Høyre -- den gangen i Samarbeidsregjerin­
ga. I ærlighetens navn kunne jo Jan Tore Sanner også ha
nevnt det.
To år seinere, i 2004, ble oljefondet, verdens første stat­
lige pensjonsfond, underlagt etiske retningslinjer. Jubelen
var stor. Mange organisasjoner og enkeltpersoner hadde
engasjert seg i årevis for å få til dette.
Å hevde at praktisering av de etiske retningslinjene er
enkelt, vil være en grov overdrivelse. Men regelverket er
i seg sjøl et bevis på at politikk er å ville. Det er riktig og
det er mulig å sette grenser for hva man kan overlate til
markedskreftene alene, og det er grenser for hva man kan
akseptere i jakten på profitt. Dessuten viser debatten om
retningslinjene at spørsmålet om nøytralitet ikke er enkelt.
Det er -- og bør være -- vanskelig å forsvare og forklare
logikken i at fondet investerte i klasevåpen, mens norske
myndigheter arbeidet for et internasjonalt forbud nettopp
mot slike våpen. Det er -- og bør være -- debatt når norske
myndigheter aktivt arbeider for f.eks. å få avsluttet Isra­
els okkupasjon av palestinerne, samtidig som norske pen­
sjonspenger støtter direkte opp om okkupasjonen. Derfor
var det også helt logisk at fondets midler ble trukket ut av
Elbit Systems Ltd., som bidrar til særlig grove brudd på
retningslinjene som vi har satt opp. Og derfor er det helt
logisk at det diskuteres om ikke også andre selskaper som
bidrar til den folkerettsstridige okkupasjonen, bør uteluk­
kes. Og derfor er det helt logisk at det nå kommer et ge­
nerelt regelverk for statsobligasjoner, og at det kommer til
å bli en diskusjon om praktiseringa av disse.
SV har i regjering også vært opptatt av å få på plass
nye initiativer som berører fondets investeringsstrategi, og
vi er veldig glade for gjennomslag på flere punkt. Vi får
et nytt investeringsprogram for miljøinvesteringer. Det er
veldig viktig. Det er også viktig for å vise at nettopp in­
vesteringer i miljø, i ny fornybar energi er lønnsomt. Det
er framtidas investeringer. Vi får økt fokusering på klima.
Finansdepartementet deltar nå sammen med andre inves­
torer og med støtte av The Grantham Institute, som ledes
av Lord Nicholas Stern, i en bred utredning som vurde­
rer hvordan klimautfordringene kan påvirke de finansielle
markedene, og hvordan investorer bør handle ut fra dette.
Det er nemlig slik at klimatrusselen kan bli en stor trussel
mot våre sparepenger i framtida.
I eierskapsarbeidet har også Norges Bank utvidet sin
dialog, slik at klimaet også berøres.
Det er løpende debatt om Statens pensjonsfond utland,
SPU, ikke bare om de etiske retningslinjene. Som flere har
påpekt, er det bra, og SV skal bidra til at debatten holdes
levende. Det kommer garantert til å bli endringer i måten
SPU forvaltes på i framtida, og også retningslinjene.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:03:33]: Innstillinga til
Meld. St. 10 for 2009--2010, Forvaltningen av Statens
pensjonsfond i 2009, er svært viktig. Det er et kompli­
sert tema, og det er enormt store verdier som følge av
svært rask ressursuttapping av olje og gass. Men uansett
uttappingstakt ville vi fått store verdier som hadde måttet
plasseres internasjonalt.
Ved opprettelsen av fondet hevet Stortinget personlig
sparedyd til en nasjonal dyd. Det er bra! Men en glemte i
for stor grad realøkonomien. Tidsånden var og er imidler­
tid at en i stor grad skal satse på finansøkonomien og ikke
realøkonomien, altså se på finansøkonomien som sjølve
byggverket kontra realøkonomien, hvor finanssektoren er
stillaset rundt byggverket.
Vi opplever i dag tre internasjonale kriser, finanskri­
sen, klimakrisen og matvarekrisen, og Norge må spare mer
i realøkonomien ved å investere i infrastruktur og kunn­
skap, i miljøvennlig produksjon og i framtida investere i et
grønt næringsliv med miljøteknologi, bruk av land­ og bio­
raffinerier som eksempel, hvor karbon fra fornybare kil­
der, planter, kommer som erstatning for dagens raffinerier,
som er basert på olje og gass og ikke fornybart karbon.
Det er en sentral diskusjon i forbindelse med SPU om
man skal ha aktiv eller passiv forvaltning av Statens pen­
sjonsfond. Regjeringspartiene og Senterpartiet står sjøl­
sagt på aktiv forvaltning. Forvaltning av penger trenger
kunnskap, og det er ikke noe som heter passiv forvaltning
av økonomiske ressurser. En tar stilling uansett. Ved aktiv
forvaltning legger en til grunn en investeringsstrategi hvor
en står overfor krevende avveininger med hensyn til hvor­
dan en her skal satse, avveininger mellom risiko og av­
kastning, eksempelvis å spre risikoen på de mange kon­
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009 4309
2010

tra å satse tyngre på strategiske investeringer i bestemte
områder.
Framtidas aktive forvaltning av SPU er en viktig de­
batt. Det er en viktig debatt om den organisatoriske job­
ben. Det står i innstillinga at det ikke er aktuelt å skille ut
forvaltningen av SPU fra Norges Bank nå. Det er imidler­
tid en diskusjon om etablering av flere fond, eksempelvis
plassert i flere deler av landet, for dermed å gi kompetanse
i ulike miljøer. Det er også en diskusjon om spredning av
investeringene kontra å konsentrere investeringene mer på
strategisk viktige næringer i framtida.
Resultatet for 2008 var et usedvanlig stort fall i de in­
ternasjonale aksjemarkedene og dermed et stort fall i fon­
dets størrelse. I 2009 ble tapet langt på vei reversert. En
viktig årsak er finanskrisens første fase, hvor nasjonal­
statene gikk inn og sikret finansinstitusjonene. Framover
blir historisk kunnskap viktig for å følge opp beste inves­
teringsstrategi. Imidlertid, ingen krise er lik den som har
vært tidligere. Det er nye forhold. Når IMF­sjefen, Strauss­
Khan, var i regjeringskvartalet før jul og trakk historiske
paralleller mellom finanskrisen og Tysklands økonomiske
situasjon etter Versailles­freden etter første verdenskrig,
var det svært alvorlig.
Neste fase i finanskrisen oppleves nå som en realøko­
nomisk krise som gir stor uro, og det trengs et fast og
mer oppofrende politisk lederskap i den økonomiske po­
litikken. Sentrale fakta er at nasjonalstatenes økonomiske
ressurser er tømt. Eller mer korrekt: En kan ikke klare å
betjene mer statsgjeld.
Det vil også forsterke behovet for reformer i finans­
markedene for å sikre større økonomisk stabilitet. Avgift
på finanstransaksjoner vil også sikre nasjonalstater, even­
tuelt FN, økonomi til å korrigere markedskreftene. Vi kan
håpe på resultater på G20­møtet i Toronto 26. og 27. juni.
Norge må utøve en klar stemme for skatt på finanstrans­
aksjoner -- dette for å sikre bedre stabilitet og derved sikre
oljefondets verdier. Spørsmålet er imidlertid om ikke spe­
kulasjonsøkonomien internasjonalt er kommet for langt,
og at tiltakene for stabilisering vil komme for seint.
Presidenten: Neste taler er Hans Olav Syversen, som
har en taletid på inntil 5 minutter.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:08:36]: Jeg holdt på
å si dessverre. Man burde ha hatt langt mer tid på en så
viktig sak.
La meg først benytte anledningen til å gratulere fi­
nansministeren med den rekorden jeg skjønner han setter
i dag. Nå er det vel litt ulik grad av ønsker i salen her
for hvor lenge finansministeren skal bli sittende fremover.
Men gratulerer med milepælen, uansett.
Så til saken vi diskuterer. Det er jo dette fondet som
gjør at vi kan diskutere på et helt annet plan enn stort sett
alle andre land i Europa. Det gir oss en unik statsfinan­
siell posisjon. Jeg er også -- i likhet med flere her -- glad
for, og jeg tror det er viktig for Norge, at det er såpass
stor enighet om forvaltningen av fondet. Fremskrittspar­
tiet har en litt annen innretning på hvordan de vil at fon­
det skal forvaltes, men ellers er det stor grad av enig­
het også når det gjelder de endringer som er foretatt i det
siste.
Så vil jeg i likhet med representanten Sanner -- jeg viser
også til de fellesforslag vi har -- peke på at det skulle bare
mangle at man med jevne mellomrom ikke diskuterer or­
ganiseringen av et slikt stort fond som SPU representerer.
Særlig gjelder det om dagens organisering hvor alt er in­
nenfor et hele, er det mest optimale, eller om man bør se
for seg en mer avgrenset forvaltning f.eks. når det gjelder
spesialmandatene. Som man ser av innstillingen, er det jo
også et mindretall som ønsker et nytt mandat, nemlig in­
vestering i utviklingsland og fremvoksende markeder. Jeg
må vel si at jeg er litt overrasket over at regjeringspartiene
ikke har en mer offensiv holdning til den flertallsmerkna­
den som man faktisk har vært med på selv tidligere. Men
vi får se om det kan endre seg.
Så må jeg si at jeg personlig har vært i tvil når det
gjelder den aktive forvaltningen og hvilke rammer Norges
Bank bør ha i så måte. Det er en tilsynelatende innstram­
ning i den aktive forvaltningen regjeringen har foreslått. I
forhold til den praksis som Norges Bank har utøvd, er det
vel i realiteten ikke store endringer det rammeverket vi i
dag gir vår tilslutning til, vil innebære. Men det har i hvert
fall vært en nyttig gjennomgang, også med ekstern bistand,
av hva dette innebærer, hvilke risikoer vi står overfor og
hvilke ulemper man har ved å ha bare en indeksforvalt­
ning. I Kristelig Folkeparti har vi også til syvende og sist
endt på det som er regjeringens forslag på dette punkt.
La meg også gi honnør for SVs engasjement når det
gjelder de etiske retningslinjer. Det er et engasjement som
tidlig var også i Kristelig Folkeparti, og vi har også utvik­
let det etiske rammeverket videre. La meg for ordens skyld
minne om, når Inge Marte Thorkildsen nevner at man har
hatt et uttrekk fra et israelsk selskap, at man må jo først
investere i israelske selskaper før man i det hele tatt kan
begynne med noen uttrekk. Jeg har merket meg at det har
vært sagt lite fra SVom det faktum at det var under SVs
ledelse av Finansdepartementet at man startet investerin­
ger i israelske selskaper. Men det har selvfølgelig Kriste­
lig Folkepartis helhjertede støtte at man gjorde det. Vi var
heller ikke imot den særskilte gjennomgangen man hadde
av selskaper i denne regionen. Det vi skulle ønske, var at
regjeringen hadde foretatt samme gjennomgang i Kongo,
hvor selskaper utbytter og utnytter lokalbefolkningen, og
hvor investeringene med en viss grad av sikkerhet kan sies
å ha politiske overtoner. Det avviste regjeringen dessverre,
men vi får se om vi kan komme tilbake til det.
Jeg er glad for de fellesforslag som vi har sammen med
de øvrige opposisjonspartiene, og anbefaler dem.
Borghild Tenden (V) [14:13:57]: Jeg vil først takke
saksordføreren for en grundig redegjørelse.
På sett og vis diskuterer vi i dag kanskje det som er den
aller viktigste saken i hele år, nemlig forvaltningen av vår
felles formue gjennom Statens pensjonsfond, om hvordan
vi sikrer en bærekraftig avkastning over tid, slik at vi sik­
rer både fremtidens pensjoner og den mer statsfinansielle
stabiliteten.
Norge er et heldig stilt land. Mens landene rundt oss
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009
4310 2010

gjennomfører til dels betydelige kutt for å løse egne gjelds­
problemer og forpliktelser, sitter vi nærmest og teller pen­
gene på kontoen. Med en formue tilsvarende 570 000 kr
per innbygger i Statens pensjonsfond, er vi i en utrolig
gunstig situasjon. Det kan vi være både glade for og stolte
over -- spesielt stolte over at vi har klart å forvalte denne
formuen på en god måte, både økonomisk og etisk. Sam­
tidig er det viktig at vi ikke tar forvaltningen for gitt. Jeg
er overbevist om at den brede oppslutningen omkring for­
valtningen av vår felles formue er nært knyttet til at det
er stor åpenhet rundt alle sider av forvaltningen, både når
det gjelder de etiske sidene av ulike investeringer, og når
det gjelder åpenhet i lønns­ og bonusavtaler for dem som
er satt til å forvalte fondet.
Så er det selvfølgelig slik at vi er litt uenige om av­
kastningen skal brukes litt mer slik eller slik, eller om or­
ganiseringen skal være i ett eller flere fond. Dette er vik­
tige diskusjoner, men det viktigste er, tross alt, at det er
stor enighet i denne sal om de store linjene.
Vi har lagt bak oss to rimelig turbulente år for Statens
pensjonsfond. De store tapene i 2008 er snudd til en til­
svarende stor gevinst i 2009. Mye tyder på at det også i
de kommende årene vil bli store svingninger i resultatene,
men at det over år er riktig å holde fast ved fondets lang­
siktige investeringsstrategi. Dette vises også igjen i an­
slagene om at forventede årlige realavkastninger de kom­
mende årene vil være på om lag 4,4 pst., selv om dette
selvfølgelig er usikre anslag.
Et par ting til slutt: Vi hadde en grundig diskusjon for
ett år siden om revisjon av Norges Bank, og dermed også
av Norges Banks forvaltning av Statens pensjonsfond.
Som kjent foreslo Venstre at revisjonen burde utføres av
Riksrevisjonen, noe Riksrevisjonen ønsket selv. Dette fikk
ikke flertall, og jeg skal ikke ta omkamp om det nå. Vi
får la den nye ordningen med ekstern revisjon få virke en
tid før vi tar en ny evaluering, men jeg håper at dette vil
være tilstrekkelig, slik at Stortinget kan få økte muligheter
til å ivareta sin kontrollfunksjon av om forvaltningen av
Statens pensjonsfond er i tråd med de retningslinjer som
Stortinget selv har lagt.
Som det fremgår av merknaden i innstillingen, mener
Venstre at det bør opprettes et eget fond og et eget for­
valtningsmiljø når det gjelder å følge opp investeringspro­
grammet rettet mot miljøvennlige eiendeler eller teknolo­
gi som forventes å gi en klar miljøgevinst. Vi tror at dette
vil gi bedre resultat, for det er en åpenbar motstand mot å
forvalte øremerkede investeringer i bl.a. Norges Bank.
Jeg klarer ikke helt å dy meg for å polemisere litt helt
til slutt. Det er åpenbart helt greit -- og det har Venstres
helhjertede støtte -- at vi skal lage et investeringsprogram
rettet mot miljøvennlige eiendeler eller teknologi under
Statens pensjonsfond. Men når Venstre foreslår, som vi
gjorde tirsdag denne uken, at vi skal innrette de norske av­
skrivningsreglene på samme måte, er dette ifølge finans­
ministeren helt feil tenkt. For Venstre er det viktig at vi
stimulerer til mer miljøvennlig teknologi på alle områder,
både gjennom investeringer gjennom Statens pensjons­
fond, gjennom tilskuddsordninger over statsbudsjettet og
gjennom skattesystemet.
Statsråd Sigbjørn Johnsen (A) [14:18:07]: Jeg vil
først få takke representanten Syversen for gratulasjoner
med et lite ord om statsråders liv og levnet i sin alminne­
lighet. Det er å alltid arbeide med evigheten som perspek­
tiv, men være forberedt på å gå av på kort varsel. Det er
en god leveregel.
Når det gjelder meldingen som vi behandler i dag, har
jeg lyst til å komme med noen få kommentarer til den. Ho­
vedpoenget med meldingen er jo for det første å ha åpen­
het rundt den virksomheten som Statens pensjonsfond ut­
land, og for så vidt Statens pensjonsfond Norge, driver
med. Men det andre, og aller viktigste, er å forankre vik­
tige prinsipper for forvaltningen i Stortinget. Det som har
preget norsk oljepolitikk siden tidlig på 1970­tallet, er den
brede politiske enigheten om helt sentrale deler av olje­
politikken, herunder hvordan vi skal forvalte oljeformuen
gjennom SPU, også i årene framover. Den brede enigheten
springer ut av at oljen og oljeinntektene er folkets eien­
dom, og at det er en viktig del av den forvaltningen å for­
dele inntektsstrømmen på en god måte mellom dagens og
framtidens generasjoner.
2009 var det beste året, så langt, i fondets virksomhet.
Samtidig er vi klar over at dette vil svinge. Men styrken
til SPU, i forhold til mange andre fond, er langsiktigheten
og evnen til å sitte gjennom vanskelige tider, og evnen til
å beholde hodet kaldt også i tider der de internasjonale fi­
nansmarkeder går ned. Norges Bank Investment Manage­
ment har gjort en veldig god jobb så langt. Jeg tror det er
et viktig poeng i det som er framtidens diskusjon at den
legitimiteten som Norges Bank har, også er noe som fon­
det nyter godt av, og at det omdømmet som Norges Bank
har generelt sett, er viktig i så måte. Det er også noe vi
må ta med oss i drøftingen i tiden framover. Selvsagt må
det være slik at vi skal vurdere og drøfte organisasjons­
form og framtidige måter å løse denne oppgaven på best
mulig. Men samtidig tror jeg også det er viktig nå, i den
situasjonen vi er i, at de endringer som er gjort for å styr­
ke forvaltningen, får tid til å virke. Jeg synes at represen­
tanten Sanner hadde en god tilnærming til dette og til en
slik drøfting og debatt i framtiden.
Aktiv forvaltning: Det viktigste her er at vi har en for­
valtning som er trygg og langsiktig, og som har stor tillit
i befolkningen. De etiske retningslinjene som er utviklet,
er en viktig del av dette. Samtidig skjer det en viss reduk­
sjon i rommet for den aktive forvaltningen gjennom mel­
dingen. Det vi også sier i meldingen, og som er viktig for
framtiden, er at man ved begynnelsen av hver stortings­
periode skal forankre denne strategien i Stortinget. Aktiv
forvaltning er viktig, og den daglige forvaltningen av fon­
det er viktig, men det som kanskje er aller viktigst for
Stortinget, er arbeidsdelingen mellom Norges Bank og Fi­
nansdepartementet. Da er det slik at vi -- Finansdeparte­
mentet og Stortinget -- fastsetter regler for risiko og regler
på mer overordnet nivå, f.eks. fordelingen av type investe­
ringer mellom aksjer, renteporteføljer, eiendommer og in­
vesteringer i framvoksende markeder. Dette ble også un­
derstreket i fjorårets melding, der man sa at man ikke bør
drive detaljert styring av den daglige forvaltningen av fon­
det fra Stortingets eller departementets side. Jeg er veldig
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009 4311
2010

glad for den brede enigheten som er på dette området. Jeg
vil også her peke på den forsterkerrollen som Stortingets
eget organ, nemlig representantskapet i Norges Bank, har
fått i forvaltningen av disse betydelige summene.
La meg avslutningsvis si litt om investeringer i fram­
voksende markeder. Det er i dag investert betydelige mid­
ler i framvoksende markeder, men det inkluderer selvsagt
Kina og andre store markeder, ca. 160 milliarder kr, eller
10 pst. av aksjeandelen. Vi ønsker også å investere i Afri­
ka og det vi kan kalle mindre utviklede land, men det som
er utfordringen, er at her finner man også lite utviklede
investeringsmarkeder. Man må ha gode rutiner for hvor­
dan man skal investere f.eks. i unoterte selskaper og fonds.
Norges Bank ser på dette, og vi vil komme tilbake til saken
i forbindelse med statsbudsjettet for 2011.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jørund Rytman (FrP) [14:23:30]: Av tabell 6.2 i
stortingsmeldingen framgår det at en overveldende del av
forskningen på området finner at aktiv forvaltning ikke
skaper meravkastning for investoren. Ingen av de tre vi­
tenskapelige artiklene som har sett på prestasjonene til
statlige investeringsfond, finner at disse klarer å skape
meravkastning.
Mener virkelig finansministeren at norske byråkrater
og Norges Bank skal klare det svært få eller ingen andre
klarer? Hvorfor? Og: Hvordan?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:24:02]: Det kan vel
være så som så med -- jeg holdt på å si -- byråkrater, hvis
man skal bruke det uttrykket. Men jeg har i hvert fall stor
tiltro til at de som jobber med den aktive forvaltningen
i Norges Bank og i NBIM, klarer den jobben på en god
måte. Den historiske avkastningen som man har hatt, viser
jo at man har klart å oppnå en meravkastning over tid.
I all hovedsak skjer forvaltningen av fondet indeksba­
sert. Men mitt syn -- og det er et syn som blir delt av
det store flertallet i Stortinget -- er at det skal være et
visst innslag av aktiv forvaltning, fordi det er nødvendig
i spesielle situasjoner å ha den muligheten for å oppnå
meravkastning, og faktisk også for å unngå tap.
Jan Tore Sanner (H) [14:25:02]: I denne saken har
Høyre valgt å markere den brede enigheten -- ikke for
enighetens egen skyld, men fordi det er en substansiell
og reell enighet, selv om jeg merker meg at nyansene
mellom finansministeren og markeringen fra Senterpartiet
og SV kanskje er større enn nyansene hos de borgerlige
partiene.
Når jeg tar ordet, er det først og fremst bare for
å få bekreftet at finansministeren ikke lukker døren for
en videre vurdering og en etablering av en egen rente­
komité. Når det sies at man ønsker å la de endrin­
gene som er vedtatt, få virke, så er vi enig i det,
samtidig som det etter vår oppfatning er helt nødven­
dig at man fortsatt holder denne muligheten åpen, nett­
opp fordi det er en betydelig utfordring for hovedsty­
ret å forvalte så forskjellige oppgaver som å kontrollere
forvaltningen av pensjonsfondet og ivareta rentepolitik­
ken.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:26:11]: Som jeg sa i
mitt innlegg, og som representanten Sanner nå gjentok, er
det viktig at vi i hvert fall lar de endringer som er gjort, få
virke -- det som går på en styrking av forvaltningen. Sam­
tidig er det jo viktig at vi har en løpende diskusjon om
dette. Man får nye oppgaver, fondet vokser, og i den vur­
deringen vi skal gjøre i tiden framover, vil det å vurdere
en egen rentekomité være en del av det.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:26:55]: Evighetens
perspektiv kan jeg iallfall gi min tilslutning til at det er
lurt å ha med seg, enten man er statsråd eller ei.
Så til det siste som statsråden egentlig annonserte,
nemlig at man i budsjettsammenheng vil komme tilbake
til dette spørsmålet om investeringer i fattige u­land. Jeg
minner om at både utenrikskomiteen og finanskomiteen
har uttrykt noe om dette, har sagt at man ønsker det, og at
det vil være riktig ut fra et etisk ståsted. Det er ikke blitt
mindre viktig for u­landene heller ut fra den situasjonen
verdensøkonomien har kommet i.
Så mitt spørsmål er: Skal vi kunne forvente at regje­
ringen kommer tilbake med et konkret opplegg for denne
type investeringer? Eller er det kun en vurdering av om
det bør skje?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:27:55]: Til dette med
nåtid og evighet kan man vel også si at forvaltningen av
oljeformuen har et veldig langsiktig perspektiv, om ikke
helt inn i evigheten. Men det er jo viktig å ha med seg de
lange linjer.
Når det gjelder investeringer i framvoksende markeder,
og spesielt da f.eks. i fattige u­land, er utfordringen, som
jeg sa i mitt innlegg, at man her har lite utviklede inves­
teringsmarkeder -- for å bruke et slikt uttrykk. Det er vik­
tig å komme fram til gode ordninger, slik at man er sikker
på at investeringene blir fornuftige. Det har Norges Bank
fått i oppdrag å arbeide videre med, og jeg håper at vi i
forbindelse med nasjonalbudsjettet for 2011 også kan pre­
sentere konkrete opplegg på det. Men jeg må ha en liten
reservasjon, for det er avhengig av hvilke retningslinjer
man kommer fram til for å ivareta nettopp det at man har
litt dårlig utviklede investeringsmarkeder i slike land.
Borghild Tenden (V) [14:29:02]: Vi i opposisjonen
har en merknad som går på at vi mener at det er en ut­
fordring at hovedstyret i Norges Bank i tillegg til de vanli­
ge sentralbankoppgavene har ansvaret for å føre tilsyn og
kontroll med forvaltningen av SPU. Ser statsråden denne
utfordringen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:29:27]: La meg først
få lov til å understreke det jeg sa i innlegget mitt, at Norges
Bank, og herunder også hovedstyret, har gjort en veldig
god jobb med å forvalte oljefondet og senere da pensjons­
fondet. Jeg viser også til det svaret jeg ga til representanten
Sanner.
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009
4312 2010

Det er helt riktig at Finansdepartementet har dette
med seg. Det hadde vi også da vi oppnevnte nye med­
lemmer til Norges Banks hovedstyre. Og vi mener at vi
bl.a. gjennom den siste utnevningen har bidratt til å styr­
ke hovedstyrets kompetanse på det området. Men så får
vi komme tilbake til den litt store diskusjonen, om en
skal ha et hovedstyre, slik som i dag, eller om en skal ha
en egen rentekomité som håndterer de mer pengepolitiske
utfordringer.
Jørund Rytman (FrP) [14:30:25]: Synes finansmi­
nisteren at det er greit at Norge shorter svenske, islandske
og greske statsobligasjoner? Noen mener -- berettiget eller
ei -- at shorting fører til økt finansiell ustabilitet og øker
sjansen for at land og selskaper tipper over og går kon­
kurs. Burde i tilfelle utenriksministeren vært involvert i
en beslutning om at Norge skal shorte f.eks. svenske stats­
obligasjoner? Kan finansministeren være enig i at det kan
være uheldig om andre land beskylder Norge, altså Statens
pensjonsfond, for å være medvirkende til at andre stater
får en forverret økonomisk situasjon?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:31:05]: Dette er en
veldig interessant diskusjon. Det er jo slik at med den for­
deling en har på investeringer i dag mellom henholdsvis
aksjer og obligasjoner, fordeles disse investeringene etter
en relativ indeks. Det betyr jo at land som har store under­
skudd, må låne mye. Og det betyr at de også får et relativt
sett større innslag i referanseporteføljen til NBIM.
Det interessante er jo at Fremskrittspartiet ønsker å gå
lenger i retning av en indeksbasert investering. Jeg tror
at det er litt motstrid mellom det som nå var replikan­
tens spørsmål, og det som Fremskrittspartiet framhever.
Jeg mener det er riktig at en har et innslag av en viss
aktiv forvalting også i forbindelse med håndteringen av
obligasjonsporteføljen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Dag Ole Teigen (A) [14:32:20]: «Statens pensjons­
fond utland eier nå om lag én prosent av verdens børsno­
terte aksjer», ifølge sentralbanksjefen i Stortingets høring
om meldingen.
I 2009 har pensjonsfondet hatt en positiv utvikling og
nesten vunnet igjen det tapte etter at den globale finanskri­
sen naturlig nok påvirket resultatene på en svært negativ
måte i 2008.
Fortellingen om pensjonsfondet kommer til å utgjøre
en sentral del når historien skal skrives om hvordan Norge
forvaltet sine oljeressurser. Jeg synes fondet er et synlig
tegn på at en har tatt forvalteransvaret på alvor og vist evne
og vilje til langsiktig tenkning til beste for generasjonene
som kommer.
Jeg er glad for at et bredt flertall i Stortinget står bak
hovedtrekkene om hvordan Statens pensjonsfond skal for­
valtes. Det er flertall for forutsigbarhet, trygghet og lang­
siktighet. Jeg synes det er viktig at det politiske Norge fin­
ner mest mulig sammen i spørsmål som angår forvaltning
av ressursene våre i et så langt tidsperspektiv.
Enhver forvalter har et forvalteransvar. Pensjonsfon­
det skal forvaltes på en god måte økonomisk, skape best
mulig avkastning, men innenfor gode etiske rammer og
med begrenset risiko. Etter finanskrisen har mange natur­
lig nok vært opptatt av hvordan vi kan redusere risikoen
ytterligere.
Stortinget står samlet bak at Norges Bank nå i større
grad skal investere deler av fondet i eiendom. På den måten
fordeler en risikoen ytterligere mellom aksjer, obligasjo­
ner og eiendom. Finansdepartementet deltar også i et pro­
sjekt som utreder hvordan global oppvarming kan påvirke
finansmarkedene. Rammene for aktiv forvaltning reduse­
res, men vi skal fortsatt ha en aktiv forvaltning. Aktiv for­
valtning koster, men kan også gi betydelige inntekter. Jeg
skal ikke gå langt inn i denne diskusjonen nå, men jeg
viser til at aktiv forvaltning så langt har gitt en betydelig
meravkastning i tillegg til å bidra til å bygge opp kunnskap
og kompetanse. Jeg har også tro på den vurderingen som
NBIMs leder ga under Stortingets høring, om at aktiv for­
valtning på en god måte kan bidra til å redusere den tota­
le risikoen gjennom kunnskap om bedrifter og land som
fondet investerer i.
Pensjonsfondets størrelse tilsier et betydelig forvalter­
ansvar. Fondet må ha strenge etiske retningslinjer. Sel­
skaper utelukkes ved f.eks. menneskerettighetsbrudd, in­
volvering i krig eller konflikt, miljøskader, korrupsjon og
tobakksproduksjon. En utelukker selskaper som produse­
rer atomvåpen og bestanddeler til klasevåpen. Jeg viser
også til det som ble sagt under høringene, at NBIM
har identifisert seks satsingsområder for eierskapsutøvel­
sen for å kunne konsentrere innsatsen, og at tre av om­
rådene er barnearbeid, vannforvaltning og klima. Jeg er
glad for denne profilen og forventer at det fremdeles ar­
beides aktivt med de etiske retningslinjene og eierskaps­
utøvelsen. Noen vil være opptatt av avgrensningene. Hvor
går grensen mellom det vi utelukker, og det vi ikke ute­
lukker? Det kan en selvsagt diskutere. Men hvis det
er slik at noen er imot prinsippet om etiske retnings­
linjer som sådant fordi det kan oppstå et avgrensnings­
problem, har jeg vanskelig for å forstå det resonnemen­
tet.
Til slutt: Jeg er svært glad for at regjeringen fører
en aktiv utenrikspolitikk, og det bør den fortsette med.
Men SPU kan ikke komme med utenrikspolitiske ini­
tiativer, og man kan ikke uten videre utelukke selska­
per fordi de er lokalisert i et bestemt land. Vi må ikke
havne i en konfliktsituasjon mellom norsk utenrikspoli­
tikk og forvaltningen av pensjonsfondet. Fondets beslut­
ninger må være en konsekvens av utenrikspolitiske be­
slutninger, ikke omvendt. I så måte er det en nyttig
formulering i proposisjonen som innebærer at et unn­
tak fra regelen bare vil være aktuelt der det er vedtatt
omfattende FN­sanksjoner eller andre betydelige interna­
sjonale tiltak, og der Norge slutter opp om de tiltake­
ne.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 9
(Votering, se side 4346)
17. juni -- Forvaltning av Statens pensjonsfond i 2009 4313
2010

S a k n r . 1 0 [14:36:19]
Innstilling fra finanskomiteen om finansmarknadsmel­
dinga 2009 (Innst. 374 S (2009--2010), jf. Meld. St. 12
(2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­
denten foreslå at debatten blir begrenset til 70 minutter,
og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 25 minutter,
Fremskrittspartiet 15 minutter, Høyre 10 minutter, Sosia­
listisk Venstreparti 5 minutter, Senterpartiet 5 minutter,
Kristelig Folkeparti 5 minutter, Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar
etter innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replik­
ker med svar etter innlegget fra statsråden innenfor den
fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torgeir Micaelsen (A) [14:37:34] (komiteens leder og
ordfører for saken): Behandlingen av årets kredittmelding,
eller, som den nå heter, «finansmarknadsmeldinga», viser
at det er bred enighet blant de politiske partiene her i salen
om disse viktige spørsmålene. Men som det framgår av
innstillingen, er det noen viktige skillelinjer, som jeg kort
vil kommentere til slutt.
Finanskrisen førte til det sterkeste økonomiske tilba­
keslaget i internasjonal økonomi siden annen verdenskrig.
Problemene i finansmarkedet påvirket aktiviteten i øko­
nomien -- og gjør det fortsatt i aller høyeste grad -- som
igjen forverret forholdene i finansmarkedene.
I 2009 falt BNP i OECD­området med gjennomsnitt­
lig 3,5 pst. Det internasjonale valutafondet, IMF, forven­
ter ifølge meldingen at BNP kommer til å øke med 2 pst.
i industrilandene og 6 pst. i framvoksende økonomier i
2010. Det er likevel en samlet komité som understre­
ker at det er knyttet betydelig usikkerhet til den videre
utviklingen i internasjonal økonomi.
Den krisen som begynte som en finanskrise, og som
etter hvert har tatt flere former, ble møtt med de raskeste
og mest samordnede globale krisepakkene gjennom tide­
ne. De omfattende tiltakspakkene rettet mot finansmarke­
det internasjonalt bidro i stor grad til å motvirke i første
omgang negative vekselvirkninger mellom markedene og
realøkonomien. Jeg vil vise til at de omfattende hjelpetil­
takene rettet mot bank­ og finanssektoren og en svært eks­
pansiv finanspolitikk nå har påført mange land svært høye
gjeldsbyrder. Vi må igjen faktisk tilbake til krigens dager i
forrige århundre for å se tilsvarende gjeldsbelastning som
det mange land nå sliter med.
Norge har så langt klart seg bedre gjennom denne fi­
nanskrisen enn de fleste andre land. Nedgangen i produk­
sjonen og økningen i arbeidsledigheten har vært liten i in­
ternasjonal sammenheng. Det er likevel grunn til å peke
på at det eksportrettede næringslivet vårt er påvirket -- til
dels sterkt påvirket -- av nedgangen internasjonalt, gjen­
nom lavere etterspørsel etter produkter og tjenester de sel­
ger. Nedgangen i produksjonen og økningen i arbeidsle­
digheten har likevel, som jeg sa, internasjonalt sett vært
liten. Det eksportrettede næringslivet har allerede merket
og vil i større grad også i tiden framover merke det som
nå skjer internasjonalt.
I likhet med mange andre lands styresmakter rundt om­
kring i verden la norske myndigheter ved krisens inntreffen
raskt om til en ekspansiv penge­ og finanspolitikk, som
igjen ga sterke impulser til den innenlandske etterspørse­
len. I tillegg har vi den situasjonen i Norge at det petro­
leumsrettede næringslivet har holdt seg oppe og langt på
vei dempet tilbakeslaget for den type industri.
En samlet komité peker på at det fortsatt er stor risi­
ko når det gjelder at man i de videre årene må fase ut de
store, ekspansive tiltakene mange land har satt i verk. Hvis
man faser dem ut for raskt, kan man kvele oppgangen som
gryr i mange land nå, og bidra til lavere økonomisk vekst.
Blir de derimot faset ut for sent, kan det etter hvert bli helt
uhåndterlige underskudd på mange statsbudsjetter og høy
statsgjeld. Mislighold av den gjelden, at land rett og slett
etter hvert ikke er i stand til å ta hånd om sine egne fi­
nanser, kan igjen føre til et tillitsbrudd i finansmarkedet,
som igjen vil påvirke produksjon, arbeidsplasser og trygg­
heten for folk rundt omkring i hele Europa og i verden.
Komiteen viser i innstillingen videre til at det i mange
land den siste tiden har blitt lansert betydelige innstram­
mingsforslag som skal møte denne utfordringen. Igjen vil
jeg peke på at konsekvensene av dette for norsk økonomi
er usikre, men at det igjen er den eksportrettede delen av
norsk næringsliv som særlig vil merke dette.
I kjølvannet av de økonomiske krisene jeg her har re­
ferert til, foregår det nå en omfattende debatt internasjo­
nalt -- og det er mye større trykk i dette arbeidet nå -- når
det gjelder reguleringen av finansmarkedet. Jeg deler den
vreden mange verdensborgere nå føler når det gjelder deler
av en næring som for lenge har fått holde på, i mange
sammenhenger, uten en skikkelig regulering knyttet til den
reelle risikoen de er med på å påføre de ulike samfun­
nene. Jeg vil likevel peke på at den norske reguleringen
av finansmarkedene synes solid og har vist seg vellykket
gjennom den internasjonale finanskrisen. I motsetning til
mange andre land har vi klart å bygge opp et helhetlig
regelverk som er risikoorientert, og med stor grad av kon­
troll og håndhevelse. Jeg vil likevel påpeke at Norge som
en liten og åpen økonomi er helt avhengig av at det ikke
bare er her man har en helhetlig kontroll og et regelverk
rundt dette, men at dette også skjer internasjonalt.
I tillegg har vi et spesielt virkemiddel i Norge, som
også andre land har, men som har vist seg å fungere godt i
Norge, nemlig en innskuddsgaranti, som har vært et viktig
bidrag til å skape trygghet rundt bankkunders innskudd.
Det er igjen en samlet komité som helhjertet stiller seg
bak det virkemidlet.
Men det er ikke alt som er rosenrødt her hjemme hel­
ler. Jeg vil kort bare påpeke én viktig ting som komiteen
er bekymret for, og det er den stadig større gjeldsbelast­
ningen som mange husholdninger i Norge har påtatt seg,
som gjør folk sårbare for renteoppgang, arbeidsledighet
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009
4314 2010

eller fall i boligprisene. Selv om boligkjøp er en langsik­
tig investering, har rentenivået på kjøpstidspunktet trolig
stor innvirkning på atferd og avgjørelser. Dette er noe vi
må yte stor oppmerksomhet i årene som kommer.
Jeg vil avslutningsvis si noe om at det internasjonalt
nå skjer mye når det gjelder regulering av finansmarke­
det. Det er omfattende prosesser som foregår, bl.a. i G20,
IMF, OECD og EU. For finanskrisen har vist oss at svakt
regulerte markeder og dårlig kontroll er så alvorlig at det
får utslag for arbeidsplasser, for bedrifter og for tryggheten
til enkeltmennesker over hele verden. Jeg mener at Norge
bør være en pådriver i arbeidet for å få på plass en mer
helhetlig regulering av denne delen av verdensøkonomien.
Når det gjelder den konkrete utformingen av forslagene,
spenner jo mange av disse vidt, fra mer tradisjonell kon­
troll og regulering til transaksjonsskatter og valutaavgifter
på finansinstitusjoner eller aksjehandel.
Jeg har i mange år ment at det er riktig av Norge å
støtte internasjonale initiativ som kan skaffe strengere re­
guleringer og kontroll, men også forslag som kan skaffe
inntekter til utvikling i mange land som trenger vår støt­
te. Mange av disse forslagene diskuteres nå. Jeg mener at
Norge skal støtte flere av initiativene, i hvert fall de som
kan få støtte internasjonalt. Jeg vil likevel påpeke at det
er noe pussig med mange av disse forslagene, som tradi­
sjonelt sett i hvert fall på inntektssiden har vært viet opp­
merksomhet først og fremst for å skaffe inntekter til den
tredje verden og utvikling i den fattige delen av verden.
Da var det få stemmer i verden som talte om disse. Men
nå er det nasjonalstatene i Europa og den vestlige delen
av økonomien som rammes hardt, og igjen ser vi at det er
mer og bredere støtte til den type forslag. Så selv om for­
slagene høres like ut, har begrunnelsen nå forandret seg
noe. Jeg skal derimot ikke avvise at flere av disse forsla­
gene kan ha en god begrunnelse, og at vi bør gå videre
med noen av dem.
Jeg viser til at en samlet komité understreker at forskrift
om pengepolitikken, som ble vedtatt i mars måned 2001,
ligger fast. Vi er glad for at de gjeldende retningslinjene
har vist seg robuste gjennom finanskrisen, og de utgjør et
godt rammeverk for Norges Banks utøvelse av pengepoli­
tikken. Det er bra å vite at vi gjennom en finanskrise har
vist at de gjeldende retningslinjer ikke er til hinder for at
Norges Bank markert kunne sette ned styringsrenten da
utsiktene for inflasjon og produksjon forverret seg høsten
2008. Det er likevel grunn til, på vegne av komiteen, å ut­
trykke bekymring for at den varslede rentebanen, som etter
hvert vil bevege seg oppover, vil kunne få konsekvenser
for bl.a. eksportrettet industri. Men igjen minner jeg om at
det er vi som har ansvar for finanspolitikken her i huset,
som også kan gi et håndslag til den type næringer i Norge,
slik at de også kan leve med et rentenivå som vil bli satt
i framtiden.
Avslutningsvis vil jeg peke på at innstillingen også tar
for seg IMF og Norges forhold til mange av de prosessene
som pågår der. På enkelte punkter skilles partienes veier
der, bl.a. når det gjelder vilkår for långiving og grad av
åpenhet og annet, men der overlater jeg til de ulike parti­
gruppene å referere sine standpunkter. Det er grunn til
å være glad for at en vesentlig del av norsk styringsverk
rundt den økonomiske politikken er det bred enighet om
i denne sal. Det viser innstillingen.
Ulf Leirstein (FrP) [14:47:38]: Finansmarkedsmel­
dingen for 2009 gir en oversikt over denne veldig viktige
sektoren, og det i et år som var meget spesielt for sektoren.
Som alltid gir denne meldingen en god oversikt, og
finanskomiteen har også på de fleste områder levert en­
stemmige merknader. Jeg har også lyst til å rette en takk
til sentralbanksjefen, som gjennom den årlige høringen vi
har i tilknytning til meldingen, også gir verdifull informa­
sjon til komiteen, og svarer på våre spørsmål. Det er en
god ordning.
Så tilbake til meldingen: Meldingen skal gi et tilbake­
blikk på fjoråret og oppsummere status. Men vel så vik­
tig: Når vi har denne meldingen til behandling, er det
situasjonen i Europa og den øvrige verden vi bør vie mest
oppmerksomhet.
Flere europeiske land har enorme utfordringer. Euroen
er satt under betydelig press, og store beløp bevilges i et
forsøk på å stabilisere økonomiene. Dette får også konse­
kvenser for Norge. Med en åpen økonomi og et stort eks­
portrettet næringsliv vil man merke den økonomiske uroen
som råder i våre viktigste markeder. Derfor mener Frem­
skrittspartiet at vi her i Norge også må være villig til å
komme med tiltak som kan lette situasjonen for vårt lands
næringsliv.
Fremskrittspartiet har derfor gjentatte ganger i forskjel­
lige saker foreslått skatte­ og avgiftslettelser. Vi har bl.a.
foreslått redusert arbeidsgiveravgift og bedrede avskriv­
ningsregler. Dette er tiltak som direkte hadde hatt økono­
misk effekt i positiv forstand for næringslivet, og bidratt til
å gjøre hverdagen noe bedre. Dermed kunne bedrifter som
nå ser at ordrereservene tømmes, vente med permitteringer
og oppsigelser. Et generelt lavere skattetrykk, som Frem­
skrittspartiet har foreslått en rekke ganger, vil også kunne
bidra til lavere priser for våre bedrifter når de skal kon­
kurrere i markeder utenfor landets grenser. Det at dagens
regjering så langt har avvist ethvert forslag om å komme
med økonomiske virkemidler, viser en regjering som etter
mitt skjønn i liten grad tar inn over seg situasjonen som
mange bedrifter opplever nettopp i disse dager.
I en usikker framtid, med bakgrunn i økonomisk uro
verden over, vil også Fremskrittspartiets forslag om å be­
vilge mer midler til investeringer være fornuftig politikk.
Vi mener det er viktig for konkurransedyktigheten til
norsk næringsliv å sørge for fornuftige og samfunnsøko­
nomisk lønnsomme investeringer i infrastruktur. Arbeids­
markedet i Europa sørger jo faktisk nå for at vi kan få
gjennomført investeringer rimeligere enn vi ellers kunne
få gjort i en situasjon med knapphet på arbeidskraft.
Fremskrittspartiet konstaterer at også på dette området
avviser regjeringspartiene våre forslag. På mange måter
minner dette litt om situasjonen vi hadde høsten 2008. Re­
gjeringen fremmet sitt statsbudsjett uten at finanskrisen
ble nevnt med ett ord. Gjennom hele budsjettbehandlin­
gen i Stortinget ble alle forslag fra Fremskrittspartiet og
den øvrige opposisjonen avvist. Regjeringspartiene brukte
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009 4315
2010

tiden helt fram til slutten av februar 2009 på å få vedtatt en
tiltakspakke. Dette viser at regjeringen i liten grad makter
å handle når det trengs. Og Fremskrittspartiet mener da­
gens situasjon er helt parallell. Igjen preges regjeringen av
en vente­og­se­holdning. Det mener jeg kan bli kostbart
for norsk næringsliv og vår verdiskaping.
I innstillingen fra komiteen er det flere merknader
som samler komiteen. Blant annet vies det mye oppmerk­
somhet i merknadene og meldingen til innskuddsgaranti­
ordningen. Det er et samlet storting som stiller seg bak
viktigheten av å opprettholde dagens gode og fornuftige
innskuddsordning i Norge. Dette er viktig for innbygger­
nes trygghet for sine innskudd i norske banker og gir økt
tillit til vårt bankvesen. Mens man i mange andre land nå
sliter med tilliten til sin banksektor, har vår innskudds­
ordning bidratt til det motsatte her i Norge. Jeg vil derfor
gi ros til regjeringen for at man overfor EU har prioritert
arbeidet med å få sikret vår ordning. Vi er ikke i mål, og
Fremskrittspartiet har tiltro til at dette arbeidet prioriteres
fra regjeringens side.
I innstillingen vises det også til det oppnevnte Finans­
kriseutvalget, som skal levere sin utredning 31. desember i
år. Fremskrittspartiet ser fram til en bred gjennomgang av
den norske finansmarkedsreguleringen, og at vi gjennom
dette arbeidet kan få sikret gode og trygge reguleringer på
området. Erfaringene fra finanskrisen som oppsto høsten
2008, er det viktig å trekke lærdom av, og Fremskrittspar­
tiet ser fram til en bred diskusjon og god oppfølging av
det arbeidet som gjøres av Finanskriseutvalget.
Norge har noen fortrinn som mange andre land i disse
dager misunner oss. Norge har kapital, og kan bl.a. med
bakgrunn i dette iverksette tiltak som kan dempe nega­
tive utslag av økonomisk uro i utlandet. Men da er det
også viktig at vi iverksetter rett medisin til rett tid, og jeg
mener at Fremskrittspartiet gjennom sine budsjettforslag
har kommet med en rekke tiltak som absolutt er svært
nødvendige.
Arve Kambe (H) [14:52:51]: Behandlingen av Finans­
markedsmeldingen for 2009 viser, som komitélederen og
saksordføreren sier, et rimelig bredt politisk kompromiss,
som lå bak de kriseløsningene som Norge innførte, og som
har vært der siden. Høyre har vært med på dem, og Høyre
har fulgt dem opp både i forbindelse med vårt alternative
statsbudsjett og i forhold til revidert statsbudsjett.
I Høyre mener vi det er nødvendig å legge om politik­
ken for å skape trygghet for jobbene og velferden i årene
som kommer. Flere europeiske land ser man nå sliter med
en svært alvorlig gjeldskrise, den økonomiske veksten er
lav og arbeidsledigheten høy i Europa og USA. Japan fort­
setter med lav vekst, og det er ulike signaler om utvik­
lingen i Kina. Den svake økonomiske utviklingen inter­
nasjonalt vil også få konsekvenser for Norge -- for norsk
industri, for norske arbeidsplasser og ikke minst for norsk
import og eksport.
Men Norge er allikevel godt stilt. Som den forrige
saken viste, har vi et betydelig pensjonsfond, som jo har
gjort at Norge i stor grad har sluppet å ta opp lån for å
finansiere krisetiltak under finanskrisen. Tiltakene rettet
mot bank­ og finansmarkedet har virket raskt i Norge. Med
en stor offentlig sektor er det mange som i liten grad blir
berørt av den økonomiske nedgangen -- i hvert fall i første
omgang. Samtidig er mange bedrifter avhengig av eksport.
Med fallende markeder, et særnorsk høyt kostnadsnivå og
rød­grønne skatteøkninger kan mange arbeidsplasser være
utsatt.
Sentralbanksjefen uttalte i høringen med Stortingets fi­
nanskomité den 18. mai da han tegnet et bilde for deler av
de konkurranseutsatte bedriftene:
«Den økonomiske geografien i Norge vil endre seg
de neste 10--15 årene. Vårt kostnadsnivå og lav vekst i
Europa vil sette arbeidsplasser og næringslivet i indust­
risamfunn under press. Tap av arbeidsplasser vil ramme
hardest der industrien veier tyngst. Hele industrigrener
kan gå tapt.»
Det er ganske alvorlige signaler sentralbanksjefen sen­
der. Én ting er pengepolitikken, som er et av de viktige ele­
mentene. Der vi kan gjøre noe fra denne sal, er jo i finans­
politikken. Den advarselen som sentralbanksjefen kommer
med, må tas alvorlig. Både sentralbanksjefen og OECD
har gjentatte ganger påpekt at Norge må stramme inn på
statsbudsjettet for å unngå en for sterk kostnadsvekst og
økt press på kronekursen.
Vi er glad for at regjeringen erkjenner utfordringen,
men vi er ganske skuffet og relativt overrasket også over
at regjeringen Stoltenberg ikke klarer å nå de målene som
finansministeren selv satte seg om redusert oljepengebruk.
Bedriftenes utfordringer forsterkes av at næringslivets
konkurranseevne har blitt klart svekket under rød­grønt
styre, og innovasjonsevnen er ifølge den europeiske inno­
vasjonsrapporten tydelig svekket i Norge. Framfor å stram­
me inn på budsjettene og prioritere vekstskapende politikk
ser det ut til at regjeringen dessverre nok en gang velger å
skyve problemene foran seg, til tross for at man har skapt
forventninger om at man skulle gjøre noe med det. Det kan
gjøre omstillings­ og innstrammingsbehovet enda større.
Høyre mener at politikken må legges om, slik at utgifts­
veksten over statsbudsjettet går ned, og omstillingsevnen
både i offentlig sektor og næringslivet går opp.
Norske banker har stort sett gått bra, men markedet ser
ut til å respondere lite grann. Finanskrisen har avdekket at
noen bedrifter og banker er så viktige at de tilsynelatende
«ikke kan gå konkurs». Noen banker blir dermed så vik­
tige at markedet regner med at staten vil redde dem, sær­
lig hvis staten allerede er stor eier i banken, og dermed vil
disse bankene få billigere finansiering til tross for at de har
lavere egenkapital og eventuelt mindre sikkerhet. Sentral­
banksjefen sa under høringen at dette kan man faktisk se
klare spor av i bankenes regnskap. Høyre har merket seg
dette, og det er noe vi ser på videre.
Regjeringen har uttalt at oljepengebruken skal ned.
Høyre legger til grunn at regjeringen klarer å få det til
allerede i 2011­budsjettet, slik at vi raskest mulig kom­
mer ned på rentebanen, med tanke på å komme ned på
4 pst.­målet. Høyre har i forbindelse med revidert bud­
sjett, som vi vedtar i morgen, et kutt i offentlige utgifter,
kutt i statsbudsjettet, i revidert, på over 2,5 mrd. kr, som
regjeringen burde kunne være med på. Vi mener at dette
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009
4316 2010

vil bidra til at næringslivet får en mer stabil rente og va­
lutakurs, og rammebetingelser som er så like som mulig
våre konkurrenters.
Det gjør inntrykk når vi nå ser rapporter fra nærings­
livet, som sliter med kronekursen. Vi har en reiselivsnæ­
ring som er bekymret for utviklingen. Vi har verft, skips­
verft, vi har eksportindustri langs hele Kyst­Norge som er
bekymret for valutasvingninger og kronekurs. Man ser da
også at Norge er et av de landene som har startet rente­
oppgangen. Selv om den riktignok er liten, er den i hvert
fall større enn i andre land. Og nå er vi i ferd med å av­
slutte et lønnsoppgjør, som de europeiske landene -- jeg
vil ikke si at de rister på hodet av det der, men de tenker
vel bare at Norge må være heldig. Når vi ser tilsvarende
debatter i andre parlamenter, i andre valgkamper -- som
det har vært en god del av nå -- handler finansministerens
jobb om å ta ned budsjettene, gjennomføre smertelige kutt,
strukturkutt, se på nye måter å drive offentlig sektor på.
Det har vi altså sluppet i Norge på grunn av oljepengene,
men av hensyn til det private næringslivets konkurranse­
evne må vi fortsette den jobben. Vi opplever at finansmi­
nisteren er enig i målsettingen om det, men det ser ut til
at når budsjettene hans kommer, har han glemt det. Dette
er noe som vi mener i større grad må tas på alvor.
Så en merknad som jeg vil vise lite grann til, og som
betyr noe. Det gjelder innskuddsgarantiordningen. For
Høyre er det en svært viktig del som er med på å trygge
bankene, den er med på å trygge oss enkeltmennesker og
trygge små og mellomstore bedrifter. Den har 2 mill. kr i
sikkerhet per bank per kunde. Der har regjeringen en god
jobb å gjøre i forhandlingene med EU. Jeg kunne tenkt
meg at finansministeren svarte på hvordan statusen er der.
Det er satt ned et finanskriseutvalg som har frist ut de­
sember med å jobbe med dette, og det er hel haug med
endringer både i Norge og internasjonalt som fremmes for
å gjøre markedet bedre. Et fritt marked trenger sterke re­
guleringer som gjør at alle får muligheten til å konkur­
rere på like vilkår, og at man avdekker problemer, som
markedssvikt.
Et av de diskusjonstemaer som har vært til stede i norsk
politikk, der regjeringen allerede har konkludert til tross
for at man skal ha denne debatten på nyåret, gjelder altså
regjeringens lovforslag om å forby shortsalg. Kunnska­
pen om shortsalg og virkningene er relativt liten i Norge,
og uten en bred kunnskapsbasert gjennomgang av temaet
er det enkelt å tillegge shorthandelen skylden for utslag i
markedet som har helt andre årsaker. Vi vet bl.a. at Statens
pensjonsfond utland driver med bl.a. shorting selv, og det
er det mange andre som også har gjort. Dermed kan det
være et hint til markedet om at noe ikke helt stemmer.
Vi i Høyre mener at vi heller skulle tatt oss tid til en
grundigere og mer forskningsbasert gjennomgang av disse
erfaringene før man presenterer de lovendringene som
statsråden nå har gjort, særlig i lys av at vi avventer Finans­
kriseutvalgets arbeid. Et plutselig forbud mot norsk short­
salg kan føre til en innlåsningseffekt over lengre tid for
aktørene og kan skape unormale markedsmekanismer. At
myndighetene gis slike hjemler, kan også svekke tilliten
til at markedet skal fortsette å fungere.
Høyre mener en felles tilnærming er fornuftig. Det
pågår nå diskusjoner både i EU og i USA som ikke er full­
ført, i forbindelse med vurderinger av shortsalg. Derfor
burde Norge avvente dette istedenfor å ha bråhast.
Jeg vil gi ros til saksordføreren og komitélederen for en
god gjennomgang av saken. Jeg vil også gi ros til finans­
ministeren og sentralbanksjefen, som var på høringen. De
ga oss et godt innblikk i saken.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [15:03:12]: Vi er inne
i en svært alvorlig situasjon. Finanskrisa har ført til det
sterkeste økonomiske tilbakeslaget i internasjonal økono­
mi siden den andre verdenskrig, og dette er på langt nær
over.
I Spania snakker man nå om risikoen for å tape en hel
generasjon. Ungdomsledigheten er skyhøy, land som ble
sett på som noe nær økonomiske mirakler, er satt langt
tilbake. Markedet, som fikk æren for oppgangen, har den
definitive skylden for nedgangen.
Sosial uro preger EU­landene, og euroens og kapita­
lismens fall varsles stadig hyppigere. Krisen er skapt av
høyrepolitikk som gjennom deregulering har lagt til rette
for spekulasjon og grådighet i banker og finansinstitusjo­
ner. Det er derfor et paradoks at mange land tyr til mer
høyrepolitikk for å komme seg ut av krisa. Kutt i vel­
ferd, i lønninger og i rettigheter vil føre til økende sosiale
forskjeller, som igjen vil skape større problemer.
I Dagens Næringsliv 10. juni hadde spekulant og in­
vestor Øystein Stray Spetalen noen oppsiktsvekkende utta­
lelser. Vi kan ikke «opprettholde et samfunnssystem hvor
0,01 pst. av befolkningen stikker av med hele gevinsten»,
sa han. Han påpekte at eliten først og fremst er interessert
i å beskytte sine egne interesser, at finanssektoren er blitt
altfor stor, og at spekulantene har fått herje altfor fritt. Han
advarte også mot at velferden kommer til «å bli nedbygd
og nedbygd og nedbygd i land etter land etter land».
Stray Spetalen har helt rett. Vi kan ikke oppretthol­
de dette urettferdige, ustabile og udemokratiske systemet
som med ujevne mellomrom kaster oss ut i kriser og for­
årsaker at millioner av mennesker mister alt de forbinder
med trygghet.
Flere land risikerer langvarige konflikter og sosial uro
som følge av dette, og forskjellene mellom folk kommer til
å øke. Dette virker i sin tur destabiliserende og vil bli svært
tungt å bære for allerede pressede offentlige budsjetter.
Også Norge har merket finanskrisa, sjøl om vi slipper
langt lettere unna enn de fleste andre land. Norge er igjen
et annerledesland, og denne gangen syns sjøl de mest ihuga
EU­tilhengerne at det er greit. Årsakene er flere, men det
hjelper ikke å være en del av eurosamarbeidet. Vi har dess­
uten ført en aktiv motkonjunkturpolitikk. Vi har investert
i velferd og offentlig eierskap. Vi er et land med relativt
små sosiale forskjeller og gode muligheter for kvinner, et
resultat av en aktiv likestillingspolitikk gjennom årtier. Vi
har enorme naturressurser og har visst å fordele og forval­
te inntektene fra disse ressursene. Oljens innslag i økono­
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009 4317
2010

mien er sjølsagt viktig, men dette vil også bli svært utford­
rende for oss i åra som kommer. Det er åpenbart at vi må
legge om vår økonomi og gjøre oss mindre sårbare. Også
her trengs det aktiv styring, ikke blind tro på at markedet
skal ordne opp.
Kravet om systemendringer øker nå i styrke både fra
statsledere, politikere og folk flest. Norge, med rød­grønn
regjering, har en unik mulighet til å vise hvorfor forde­
ling, velferd, offentlig eierskap og likestilling er framti­
das løsninger, ikke skattelette, privatisering, deregulering
og økende forskjeller. Stortinget bør drøfte systemend­
ringer som kan gjøre verden mer demokratisk, stabil og
rettferdig.
I slutten av året kommer Finanskriseutvalgets innstil­
ling. I mellomtida bør vi ta tak i noen sentrale debatter. Den
første gjelder debatten om såkalt Tobin­skatt, skattlegging
av alle finanstransaksjoner. Sentrale EU­land som Tysk­
land og Frankrike støtter nå en global skatt på finanstrans­
aksjoner. EU har bedt IMF utrede en slik globalskatt, og
tidligere på høsten i fjor vedtok G20­lederne det samme.
Under klimatoppmøtet i København før jul tok Gordon
Brown og Angela Merkel til orde for at klimatiltak for fat­
tige land må finansieres ved hjelp av inntektene fra en slik
skatt. Også Nicolas Sarkozy i Frankrike har vært aktivt for
dette.
Vi i SVer enige med Attac i kravet om at denne skatten
både skal være i en slik størrelsesorden at den mest kort­
siktige finansspekulasjonen gjøres ulønnsom, og at skatten
må gi betydelige inntekter til en global omfordeling.
Det andre vi må diskutere nærmere, gjelder kampen
mot skatteparadiser, en kamp som må føres med mange
virkemidler. Jeg håper det er få her i salen som er enig med
tidligere medlem av finanskomiteen Gjermund Hagesæ­
ter fra Fremskrittspartiet i at skatteparadiser er positivt,
fordi det gir skattekonkurranse.
Med SV i regjering har vi fått temaet kapitalflyt opp
på den internasjonale agendaen. Norsk utviklingspolitikk
skal nå i større grad vektlegge arbeidet med å styrke rett­
ferdig fordeling i fattige land og hindre bruk av skattepa­
radiser. SV ønsker også såkalt land for land­rapportering,
der børsnoterte selskaper pålegges å redegjøre i regnska­
pene for hva de tjener og betaler i skatt i det enkelte land
de opererer.
Jeg vil tro at både Fremskrittspartiet og Høyre setter
kaffen i vrangstrupen bare ved tanken på dette -- i hvert
fall Fremskrittspartiet. Christian Tybring­Gjedde fra Frem­
skrittspartiet har allerede fått mer enn nok av etikk og rett­
ferdighet i økonomisk politikk, men dette er likevel vik­
tig. I debatten i stad om pensjonsfondet ble også begrepet
«moralpoliti» tatt i bruk. Det kunne være interessant å
diskutere også dette nærmere.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:08:36]: Finansmar­
kedsmeldinga for 2009 omhandler forutsetninger for og
utsiktene for finansiell stabilitet i Norge. Som flere har
vært inne på, står komiteen samlet på en rekke områder.
Det første jeg vil anføre, er at en samlet komité ønsker
å holde fast ved den norske innskuddsgarantiordningen på
2 mill. kr per bank per skattyter, noe som er langt bedre
enn i EU­landene. Det er nå et press fra EU­systemet om
at vi skal svekke vår garantiordning. Der har man en høy
risiko og svake garantiordninger. Norge har tross alt lave­
re risiko og bedre garantiordninger. Det er beklagelig at
finansnæringa i Norge ikke framhever dette soliditetspre­
get ved det norske systemet. Det er svært sentralt å opp­
rettholde det. Det er trist at vi nå skal bli utsatt for en kri­
tikk og et engasjement fra EU­land som legger opp til at
vi skal gå i en retning som er det motsatte av hva som
trengs, også i det europeiske området.
Videre påpeker en samlet komité at både Finanstilsy­
net og Norges Bank ved en rekke anledninger har advart
mot for høy gjeldsbelastning i husholdningene. En sam­
let komité understreker hvor viktig det er for balansen i
markedene at det må koste å låne, og at det må lønne seg
å spare, noe direktøren for Finanstilsynet har påpekt en
rekke ganger.
Finanskriseutvalget skal se på norsk finansmarkedsre­
gulering. Det er uhyre viktig og interessant å følge den de­
batt som skjer i den forbindelse om nødvendigheten av å
endre regelverket i forhold til den situasjonen vi er i, som
vi ser utvikler seg. Derfor er det litt trist å oppleve i for­
bindelse med regjeringas forslag om midlertidig forbud
mot shortsalg -- noe som vil kunne gi større stabilitet -- at
det blir motarbeidet av Høyre og Fremskrittspartiet med
argumenter om at det vil føre til innlåsning og unormal
markedsopptreden. Det er trist å følge med på det.
Og det er trist å erfare at de partiene ser ut til å fortset­
te sin politikk som går ut på at Norge ikke skal gjøre noe
annet enn det som andre land gjør, de land som kanskje
har systemer som har medvirket sterkest til å føre oss ut
i krisen. På dette området bør Norge være et lite annerle­
desland, som kan vise en større evne til stabilitet, noe som
kunne være et lite forbilde.
På det internasjonale finansmarkedet er fellesvalutaen
euro, med felles rente for land med svært ulike økono­
miske situasjoner, i krise. Det er manglende tiltro blant
økonomer til at euroen vil bestå. Det er dramatisk. Det er
vanskelig å forutsi konsekvensene for Norge, men det er
helt opplagt at vår konkurranseevne er vi nødt til å påakte
mer ved å forsøke å styrke den, ikke svekke den. Vi er nødt
til å se på arbeidsmoral og arbeidsincentiver i forhold til
ungdom, som er oppdratt i en tid hvor man ikke trengte å
spare så mye. Vi er nødt til å se på det forhold at det ikke
er snakk om å beholde inntekter samtidig som arbeidsinn­
sats og arbeidstid går ned. Det er opplagt at en rekke næ­
ringer som er mindre viktige dersom man får mindre pen­
ger, vil komme i en vanskeligere situasjon i tida framover,
hvor det private konsumet raskt kan gå ned ute i Europa.
Situasjonen i nasjonalstatene i eurosystemet, og for så
vidt også i Storbritannia, er slik at det trengs ingen stor
spåmann for å si at man vil heller øke skattene enn å redu­
sere skattene -- man vil heller redusere statens utgifter enn
øke statens utgifter. Derfor blir det noe spesielt når høy­
repartiene her i dag fortsatt snakker om å redusere skat­
tene i Norge, i en situasjon hvor de internasjonale skatte­
ne går opp. Vi står altså overfor en situasjon hvor redusert
privat konsum i eurolandene fører til sosial uro. Det fører
til at vi kommer i en situasjon hvor kravet enten blir stør­
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009
4318 2010

re grad av politisk union eller at hele eurosystemet går i
oppløsning. Det er svært krevende. Det er svært usikkert
hva som vil skje.
Når det gjelder Det internasjonale pengefondet, skul­
le det påvirke internasjonal stabilitet. De siste årene har
det imidlertid medvirket til at vi har kommet i en situa­
sjon som har vist at det systemet som der var anlagt, ikke
fungerte til å sikre stabiliteten. Derfor står vi overfor en
stor endring i IMFs rolle framover, hvor sikring av stabi­
litet, slik som det var i de første tiårene, vil måtte komme
i høysetet dersom det skal fylle sin rolle. Det blir viktig å
medvirke fra Norges side til at det skjer.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:13:47]: I stad disku­
terte vi forvaltningen av et fond som er i overkant av 2 800
mrd. kr. Nå diskuterer vi hvordan Norge har kommet gjen­
nom en finanskrise på en god måte. Hvis denne debatten
hadde blitt sendt ut i den store verden, hadde på mange
måter folk der ute kanskje lurt på hvordan vi har klart det
som mange andre ikke har klart. Det er en viktig grunn til
det, og det er at det er bred enighet i Stortinget om hvor
viktig det er å holde grunnleggende orden i økonomien.
Men den debatten skal vi komme tilbake til i morgen.
Det som vi nå ser utvikle seg, er at vi er i ferd med å
gå fra finanskrise til en statsfinansiell krise, som i neste
omgang kan føre til at vi får betydelig sosial uro og utvik­
ling av langvarige og økte sosiale skiller i mange land ute
i Europa. Det er noen av de viktigste utfordringene som
vi må ta tak i i kjølvannet og i etterkant av finanskrisen.
Så diskuteres det årsaker til krisen, og det diskuteres
hva slags lærdom en skal ta av den. I tillegg er det også
interessant å stille seg spørsmålet: Hva er det som vil skje
f.eks. med endringer i den økonomiske maktbalansen i ver­
den -- se på de land som har klart seg best? Samtidig er det
også et tankekors at mange stater nå har brukt sitt statsfi­
nansielle handlingsrom til å løse en krise som er skapt av
ganske få i den internasjonale finansverdenen, og på den
måten nå har uttømt sine ressurser med tanke på det å be­
kjempe klimaendringer og ikke minst det som går på en
bedre fordeling av ressurser på jorda. En diskuterer hvor­
dan en skal tøyle -- som noen sier -- den uhemmede kapi­
talismen. En diskuterer reguleringer, tilsyn og hvem som
skal betale.
Norge var godt forberedt på det som kom i 2008. Vi
hadde en krise tidlig på 1980­tallet som gjorde at vi hadde
ordnet opp i tilsyn, reguleringer, kapitaldekningskrav -- og
på mange måter var forberedt på den siden. Det er inter­
essant å legge merke til at den lærdommen som Norge dro
fra krisen tidlig på 1990­tallet, er etterspurt kunnskap ute
i Europa. Jeg har hatt gleden av å delta på internasjona­
le møter der det er stor interesse rundt hvordan Norge har
gjort dette, hvordan man har ordnet tilsynet, og det at man
har samme risiko og samme regulering -- det at man har
ett tilsyn. Det er viktig for Norge å prøve å kunne bidra
i internasjonale fora med erfaringer fra den bankkrisen vi
hadde tidlig på 1990­tallet.
Så et par andre punkt som jeg synes er viktig. Det ene
kan summeres opp i begrepet «forbrukertrygghet». Det er
slik at finansinstitusjoner forvalter folks sparepenger. Folk
skal ha trygghet for at innskuddene er trygge og blir forval­
tet på en god måte. Derfor kom det i 2008 skjerpede regler
for såkalte sammensatte produkter. Derfor har vi satt søke­
lyset på investeringsrådgivere/finansiell rådgivning. Der­
for har vi satt søkelyset på avlønning og bonusordninger i
finansnæringen. Dette er viktig, for innskyternes -- og på
en måte forbrukernes -- trygghet er helt grunnleggende.
Vi skal forsvare innskytergarantiordningen som vi har
i Norge. Jeg har sendt et brev til kommissær Barnier den
11. juni i år, der jeg har gått enda dypere inn på argumen­
tasjonen om hvorfor det er så viktig for Norge å behol­
de innskuddsgarantiordningen. Vi mener at dersom EU­
direktivet skal innføres, betyr det en betydelig svekkelse
av den nye ordningen. Jeg har i brevet gått gjennom en
bred argumentasjon som jeg mener er viktig i så måte. Det
ene er tryggheten for innskyter, og at det er en god finan­
sieringskilde for bankene. Det andre er at vi er ett av fire
OECD­land -- og det eneste i EØS -- som verken utstedte
statsgaranti eller økte dekningsgarantien. Det er noe som
har fungert godt, og vi har lite belegg for å si at den norske
innskytergarantien så langt har virket konkurransehem­
mende i forhold til banker i andre land. Så dette er en høyt
prioritert sak fra regjeringen, og det er bra og godt å høre
at vi har full støtte i Stortinget for å jobbe for at vi kan få
beholde den norske innskytergarantiordningen.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ulf Leirstein (FrP) [15:19:04]: Jeg vil gjerne stille
spørsmål til statsråden basert på det han tok opp på slutten
av sitt innlegg, nemlig innskuddsgarantiordningen.
Et samlet storting står bak at vi vil beholde dagens
ordning. Jeg ga også ros i mitt innlegg tidligere i dag for
det arbeidet regjeringen nå har gjort over et par år. Men
jeg føler det er et problem at det råder en usikkerhet om
vi kommer til å få beholde ordningen. Vi håper jo alle
at vi kan få som konklusjon at vi skal beholde den. Men
bare det at det er usikkerhet knyttet til om vi får behol­
de ordningen, mener jeg er et problem. Nå nevnte finans­
ministeren at han nylig hadde sendt et nytt brev til kom­
missæren. Kan finansministeren foreta noen ytterligere
utdypning av når man -- forhåpentligvis -- kan regne med
å være i mål med denne saken? Hva er tidsperspektivet
her?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:19:55]: Det siste
spørsmålet er det nok vanskelig å gi en nøyaktig tidsangi­
velse på. Men jeg håper, på bakgrunn av det omtalte bre­
vet som ble sendt for ca. en uke siden, at vi får et bra svar.
Det er punkt nr. 1.
Det er klart at dette er en sak som er vanskelig i EU­
systemet. Jeg regner nok med at jeg kanskje må ta en tur
til Brussel -- jeg var der i fjor høst, der dette var et sentralt
tema. Jeg kan forsikre representanten om at jeg skal gjøre
det jeg kan for at vi kan få beholde ordningen, samtidig
som vi også jobber mot EU­systemet på ulike nivåer. Noen
nøyaktig tidsangivelse for når man får en eller annen av­
gjørelse, er vanskelig å si, men vi legger i hvert fall et så
stort trøkk på saken som det er mulig for oss.
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009 4319
2010

Arve Kambe (H) [15:21:04]: Først vil jeg følge litt
opp representanten Leirsteins spørsmål. Fra Høyres side
har vi tatt opp tilsvarende utfordringer med Høyres kolle­
gaer i Europaparlamentet. Det er noe alle partier bør gjøre,
uavhengig av om man sitter i regjering eller ei. Det er det
en viktig nasjonal jobb å gjøre.
Det er satt ned et finanskriseutvalg som skal se på be­
hovet for endringer i regelverket. I forkant av det har fi­
nansministeren og regjeringen foreslått å forby shorting,
mens man altså har satt ned et utvalg som kanskje utpå ny­
året skal gå i gang med den debatten. Hva er det som gjør
at finansministeren har det så veldig travelt med å forby
shorting, når dialogen pågår i andre land?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:22:08]: For det første
er det veldig bra det representanten Kambe sier, at også
andre partier benytter sine partikanaler inn mot EU­syste­
met og jobber for at Norge skal få beholde innskyterga­
rantiordningen. Så får vi håpe at vi gjennom felles innsats
kommer fram til et godt resultat.
Når det gjelder forslaget og det som Stortinget tidlige­
re har vedtatt om å forby såkalt nakent, eller udekket, pri­
vat shortsalg, så er det et ledd i at dette er et instrument
som etter vårt syn bidrar til ustabilitet i finansmarkedet,
og det er for så vidt også i tråd med det som flere andre
europeiske land har gjort. Det er jo også faktisk slik at
Norge -- som jeg sa i debatten om saken -- historisk sett
har hatt et langt forbud mot slikt shortsalg. Så jeg mener
at det var riktig, selv om en har et finanskriseutvalg som
jobber med dette, og som skal være ferdig 31. desember
i år.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [15:23:39]: Finans­
markedsmeldingen gir et godt overblikk over norsk øko­
nomi og dens utvikling, ikke minst i forhold til den in­
ternasjonale finanskrisen vi fremdeles er midt oppe i
ettervirkningen av. Som flere har pekt på, førte finanskri­
sen til det sterkeste tilbakeslaget i internasjonal økono­
mi siden andre verdenskrig, med store konsekvenser for
mange land og enkeltmennesker. Vi vet at Norge greide
seg bedre gjennom krisen enn de fleste land, og vi har
hatt mindre nedgang i produksjonen og mindre økning i
arbeidsledigheten.
Det er flere årsaker til at vi som nasjon har klart oss
godt igjennom finanskrisen, men vi kan være godt fornøyd
med hvordan vi raskt la om vår penge­ og finanspolitikk i
ekspansiv retning da krisen rammet. Det har vi rom for i
norsk økonomi uten å ta opp store lån -- lån som land over
hele verden nå sliter med. I Norge var det rom for store
og ekspansive tiltak i økonomien fordi vi har holdt igjen
i gode tider, slik at vi hadde penger å bruke da finans­
krisen kom. Vi lever fremdeles med stor usikkerhet om
hvordan økonomien vår vil utvikle seg, og spesielt er vi
i disse dager opptatt av utviklingen for de eksportrettede
næringene våre som er sårbare med redusert internasjonal
etterspørsel. Selv om vi ser at det går bedre for bankene
og finansinstitusjonene våre, vil det også være en kre­
vende situasjon i den sektoren framover, og vi registrerer
at valuta­ og rentemarkedene preges av usikkerhet.
Norge har en lang tradisjon for gode og gjennomar­
beidede lovverk og tilsyn med finansmarkedet. Gjennom
et godt regulert finansmarked og et felles tilsyn med hele
finansnæringen har vi vært med på å lage trygge rammer
rundt en viktig næring for landet vårt. Dette har ikke vært
tilfellet internasjonalt, men vi opplever nå at det pågår pro­
sesser både i USA og EU som viser stor endringsvilje, og
det gir godt håp om at vi får på plass bedre reguleringer og
tilsyn med finansmarkedene også internasjonalt. Arbeidet
som pågår internasjonalt, vil påvirke det norske regelver­
ket bl.a. ved at endringer i EU­regelverket vil bli tatt inn i
EØS­avtalen. Norge må derfor søke å påvirke de prosesse­
ne som nå er i gang, bedre. Spesielt er det i banknæringen
her hjemme knyttet spenning til de nye egenkapitalkravene
som er under vurdering i EU­systemet.
Mange av de endringene som nå kommer innenfor
EU allerede fra årsskiftet 2010/2011, vil imidlertid ikke
ha noen betydning eller representere noen utfordring for
norske finansinstitusjoner. De norske reglene og den nors­
ke tilsynspraksis er på viktige områder allerede strengere.
Men på tross av allerede strenge regler her i landet har
Finanstilsynet hatt i oppdrag å vurdere om det også her er
nødvendig med endringer i regelverket for bedre å sikre
oss mot at viktige aktører i finansmarkedet tar for stor ri­
siko. I vår har vi her i Stortinget behandlet endringer i lov­
verket som har betydning for bl.a. shortsalg og godtgjø­
ringsordninger som kan gi ansatte økonomiske motiver for
å handle kortsiktig. Dette er områder som er pekt på som
årsaker til den internasjonale finanskrisen.
Shortsalg, eller salg av finansielle produkter som sel­
ger ikke eier, har blitt strammet inn på en hensiktsmessig
måte. Finanstilsynet får fra 1. juli hjemmel for å nedleg­
ge midlertidig forbud mot dekket shortsalg. Fra samme
dato får vi et generelt forbud mot udekket shortsalg ret­
tet mot selger direkte. Det er bra, da vi tror at shortsalg
er egnet til å forstyrre den finansielle stabiliteten og bidra
til nye finanskriser. På sikt kan vi også få en felles euro­
peisk regulering av shortsalg som ligner på det vi nå har
i Norge.
Finanskrisen viste også at ensidig fokus på kortsik­
tig profitt kan påføre finansforetak og finanssystemet
høy langsiktig risiko. Godtgjøringsordninger og bonuser
til ledende ansatte og tillitsvalgte har ofte vært utformet
slik at en kan fristes til å ta høy risiko. Det er derfor
av stor betydning at det fra 1. juli i år blir nye regler
for fastsetting av godtgjørelser og bonuser, som frem­
mer god risikostyring og finansiell stabilitet i finansin­
stitusjonene. Høyre og Fremskrittspartiet går imot begge
disse viktige lovendringene, som vi har hørt i dag. Det
er ikke overraskende, men allikevel merkelig sett i lys av
den finanskrisen vi har vært igjennom, og som så klart
har vist oss at vi har behov for et godt regelverk i til­
legg til et godt tilsyn for å hindre at det oppstår nye
kriser basert på en næring som tar for stor risiko -- en
risikotaking som har skapt store utfordringer for felles­
skapet over hele verden, og ikke minst for enkeltmennes­
ker.
17. juni -- Finansmarknadsmeldinga 2009
4320 2010

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 4347)
S a k n r . 1 1 [15:28:43]
Innstilling fra finanskomiteen om statsrekneskapen
2009 (Innst. 367 S (2009--2010), jf. Meld. St. 3 (2009--
2010))
Torgeir Micaelsen (A) [15:29:12] (komiteens leder og
ordfører for saken): Statsregnskapet for 2009 er en om­
fattende framstilling. Materialet er definitivt ikke lett til­
gjengelig for oss lekfolk, og jeg tror vi neppe kan regne
med at en sånn type melding blir noen stor folkelesning,
verken i år eller i årene som kommer. Til det er nok bud­
skapet både for detaljert og for teknisk, men samtidig gir
det -- etter å ha studert det nøye -- et solid innblikk i stoda
til norske statsfinanser.
Det er en enstemmig komité som stiller seg bak inn­
stillingen til meldingen. Jeg skal derfor være kort og kun
omtale noen få nøkkeltall og et par problemstillinger som
framkommer i meldingen.
For det første: Meldingen omfatter statsregnskapet be­
stående av et bevilgningsregnskap og et kapitalregnskap.
Det førstnevnte viser samlet bevilgning og regnskap på
hver post i statsbudsjettet. Av utgiftspostene går det også
fram hvilke bevilgninger som er overført fra 2008 til 2009,
og det samme fra 2009--2010. Kapitalregnskapet viser som
kjent statens eiendeler, gjeld og egenkapital.
Hvis man ser på tallene, er de samlede inntektene i
statsregnskapet for 2009 på 1 051,9 mrd. kr, mens utgif­
tene er på 868,7 mrd. kr. Da sier det seg selv at statsbud­
sjettets netto inntekter fra petroleumsvirksomheten er på
drøye 280 mrd. kr, fordelt på 304,5 mrd. kr i inntekter og
drøyt 25 mrd. kr i utgifter. Meldingen viser da at stats­
regnskapet har det vi kaller et oljekorrigert underskudd på
96,6 mrd. kr, altså et overskudd på 10,7 mrd. kr, i forhold
til nysalderingen av budsjettet.
Det er teknikalitetene. Men tallene viser oss først og
fremst hvor fantastisk privilegert vi er ved å være innbyg­
gere i et land som har slike statsfinanser. Sammen med
vårt samlede arbeid er det den store rikdommen fra olje
og gass som har gjort oss i stand til å være i en helt annen
stilling og å ha en helt annen utvikling i velstanden enn
mange andre land. Når etterdønningen etter finanskrisen
og konsekvensene av rekordhøy statsgjeld i tillegg nå ram­
mer mange land svært hardt, er det bare å konstatere at
vi nok er i en helt annen situasjon her hjemme. Det skal
vi være takknemlige for. Takket være både oljepengene,
det at vi er flinke til å stå på og arbeide og har mange i
jobb, har vi betydelige inntekter, som regnskapet her viser
kommer fellesskapet til gode.
Men denne rikdommen krever også at vi tar ansvar, at
vi forvalter verdiene godt, slik at også kommende genera­
sjoner kan få glede av dem. Det er derfor gledelig at det
er et bredt flertall i Stortinget som ønsker å sette av et be­
tydelig overskudd i regnskapet og overføre det til Statens
pensjonsfond utland, en sak som vi debatterte for kort tid
siden. Vi må sørge for at de ekstra ressursene vi får, bl.a.
fra oljen, ikke blir faset inn i økonomien i en slik takt at
økonomien går over styr. I mange europeiske land har man
nå lånt så mye at man er på bristepunktet, og er nødt til å
gjøre dramatiske grep for å få økonomien på fote igjen. Det
er av og til sånn at du må klype deg i armen når du snakker
med kolleger i andre parlamenter rundt omkring i verden,
ikke minst nå i våre nære naboland i Europa. De tror nesten
ikke det de hører, når Norge og norske parlamentarikere
beskriver hvordan den statsfinansielle situasjonen er her i
landet kontra i mange andre land. Jeg gjentar: Vi har all
grunn til å være takknemlige for å være parlamentarikere
og folkevalgte i et land med disse mulighetene.
Avslutningsvis vil jeg bare nevne kort at innstillingen
er enstemmig, men at jeg har merket meg at Fremskritts­
partiet i en egen særmerknad har gjort et nummer av at re­
gjeringspartiene har vært for lite opptatt av å bruke skatte­
lettelser til å motvirke finanskrisen. Jeg er ikke helt trygg
på hvorfor akkurat den merknaden er inne i statsregnska­
pet, men det får nå Fremskrittspartiet eventuelt svare på,
her eller en gang senere. Til det er det mye å si. For det
første står det i et litt underlig lys, når man nå ser hva
nesten alle andre europeiske land diskuterer. Det er ikke
skattesenkninger, som flere av regjeringspartienes repre­
sentanter har vært innom, det er snarere tvert imot skatte­
økninger, også i borgerlig styrte land. Det andre er at det
framstår som noe pussig når resultatene av de tiltakene
den norske regjering satte i verk for å møte finanskrisen,
har vist seg svært vellykket -- de var raske, ikke så vel­
dig byråkratiske, og de hadde den ønskede effekten. Jeg
mener det er direkte urimelig å mene at det er skattelettel­
ser som hadde gjort at regnskapstallene eller situasjonen
for Norge nå hadde vært veldig annerledes. Det disse tal­
lene fra statsregnskapet derimot viser, er at det har vært
det jeg vil kalle en vellykket politikk.
Med dette legger jeg fram innstillingen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:34:45]: Jeg valgte å ta
ordet for å få fram to hovedpoenger -- nemlig de store tal­
lenes tale i dette statsregnskapet i forhold til tidligere år,
og konsekvensen av de store tallene og den konkurranse­
situasjonen vi står oppe i, i forhold til den virkelighetsfor­
ståelse som må etableres ute i samfunnet når det gjelder
den tid vi nå går inn i.
Tallene først. Samlet overskudd ble redusert med
232,7 mrd. kr på statsbudsjettet fra 2008 til 2009, altså
fra 507,2 mrd. kr til 274,5 mrd. kr. Det oljekorrigerte
underskuddet økte med opp til 4,8 mrd. kr fra 2008 til
2009. Netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten ble
redusert med 136,1 mrd. kr, eller fra 415,9 mrd. kr i 2008
til 279,8 mrd. kr i 2009. Det strukturelle oljekorrigerte un­
derskuddet er regnet til 110 mrd. kr i 2009. Jeg tror neppe
at vi har opplevd større endringer fra ett år til et annet. Det
er en dramatisk endring som verken folk flest eller lede­
re i politikk og næringsliv på noen måte har tatt inn over
seg. Det stiller oss overfor enorme utfordringer. Heldig­
vis er det mindre endringer i statsregnskapet i forhold til
nysaldert budsjett enn det har vært de siste årene. Det er
17. juni -- Statsrekneskapen 2009 4321
2010

bra. Dessuten er statsregnskapet mer positivt enn nysaldert
budsjett ved at inntektene er økt og utgiftene redusert. En
del av de reduserte utgiftene kunne vi godt ha vært foruten
ved at de ulike etatene kunne ha greid å bruke de penger
som ble stilt til disposisjon, eksempelvis innenfor infra­
struktur. Men hovedsaken er de utfordringer som de talle­
ne her gir i forhold til omstilling av -- ikke minst -- norsk
næringsliv. Her er det om å gjøre å etablere en forståelse
av behovet, som er noe helt annet enn det som en har mak­
tet å etablere hittil. Vi ser stadig meldinger om at inntek­
tene fra olje­ og gassektoren blir lavere enn budsjettert, og
senest nå at inntektene fra gass kommer til å falle raskere
enn det en tidligere har forstått.
Vi står altså overfor en omstilling fra en økonomi som
i stor grad de siste årene har vært knyttet til en høsting av
olje­ og gassressurser, til en økonomi som er langt mer lik
det som er økonomien i de fleste land, nemlig foredling,
utvikling, lange verdikjeder og satsing på kompetanse hos
arbeidskraften i forhold til å utnytte den økonomiske situa­
sjonen på en mer normal måte, eksempelvis en slik omstil­
ling som finner og andre har vært og er inne i. Andre land
har bedre forutsetning for disse omstillingene nå, fordi de
møter problemene tidligere. Det kan bli en svøpe for oss,
dersom ikke realitetsforståelsen endres.
Næringslivet må klart endres fra oljeøkonomi til grønn
økonomi. Det er nå investeringene må tas for at en
om 10--15 år skal greie å få inntekter av de innovative
nyskapende prosesser som må ligge i det hele.
Derfor: Det trengs en mer oppofrelse i forhold til det
som er utfordringene for hver enkelt av oss. De som har
mest, må ta de største byrdene. Det må satses på et næ­
ringsliv blant både små og store bedrifter, slik at verdiska­
pingen kan økes, og at all den ungdom som har god ut­
dannelse, får mulighet til å vise det i produksjonslivet på
en slik måte at en kan ha trygge inntekter og dermed sikre
en god stabilitet. Verdiene skal skapes før de fordeles.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 4347)
S a k n r . 1 2 [15:39:48]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om trygde­
oppgjeret 2010 (Innst. 357 S (2009--2010), jf. Prop. 137
LS (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Robert Eriksson (FrP) [15:40:52] (komiteens leder
og ordfører for saken): Tradisjonen tro er også årets drøf­
tinger i trygdeoppgjøret gjennomført mellom regjeringen
og Norsk Pensjonistforbund, Funksjonshemmedes Fel­
lesorganisasjon, Samarbeidsforumet av funksjonshemme­
des organisasjoner, Landsorganisasjonen i Norge -- altså
LO -- Unio, Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund og
Akademikerne.
Flertallet -- forslaget fra regjeringen er altså flertalls­
innstillingen, alle partier unntatt Fremskrittspartiet -- fore­
slår i innstillingen å øke grunnbeløpet med 2 760 kr, fra
72 881 kr til 75 641 kr, fra 1. mai 2010. Det innebærer
en økning på 3,79 pst. fra samme tidspunkt, og opptrap­
pingsplanen er fullført i forhold til å øke særtillegget for
enslige minstepensjonister.
Fremskrittspartiet har i år valgt å foreslå en annen re­
gulering av grunnbeløpet. Det skyldes nettopp trygdeopp­
gjøret i 2008, der vi mener at mye av etterslepet på 0,65 pst.
ikke ble brukt til å regulere grunnbeløpet i folketrygden,
men til å øke særtillegget for enslige minstepensjonister.
Det betyr at alle alderspensjonistene den gangen egentlig
fikk underregulert sine pensjoner.
Fremskrittspartiet har sagt, og mener, at pensjonene
skal reguleres i henhold til lønnsutviklingen, og selvføl­
gelig finansieres over statsbudsjettet. Vi har derfor valgt
å foreslå en økning i grunnbeløpet på 4,45 pst., som betyr
at det nye grunnbeløpet med Fremskrittspartiets forslag
ville blitt 76 124 kr, altså en ytterligere økning i forhold
til det som flertallet foreslår. I tillegg foreslår Fremskritts­
partiet å begynne med en nedtrappingsplan når det gjelder
avkortinger for gifte og samboende pensjonister. Vi hus­
ker tilbake til statsbudsjettet for 2003, da Fremskrittspar­
tiet i forbindelse med forhandlingene om statsbudsjettet
med den daværende Bondevik­regjeringen, og Bondevik­
partiene, fikk gjennomslag for å redusere avkortningen fra
75 pst. til dagens 85 pst. Vi ønsker videre å fjerne den av­
kortningen, slik at alle innen tre år får 100 pst. av grunn­
beløpet i pensjon. Vi ser ingen som helst grunn til at man
skal differensiere dette ut fra sivilstand.
I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å øke særtillegget
for alle minstepensjonister, det vil også si for lav sats, opp
til 2 G. Vi er veldig glad for at man nå har løftet de ens­
lige minstepensjonistene opp til 2 G, men vi kunne tenke
oss at man også løftet alle de andre. For realiteten er at
siden man begynte opptrappingsplanen i 2008 har diffe­
ransen mellom en minstepensjonist som er gift med en al­
derspensjonist, og en enslig minstepensjonist, økt betyde­
lig. Differansen hadde blitt tre ganger større enn hva den
var i 2007. Den gangen var den på rundt 13 000 kr, nå har
den passert 30 000 kr i differanse.
Fremskrittspartiet ønsker også at man når man skal star­
te nye drøftelser -- for slik jeg har forstått det, vil man også
i fremtiden legge opp til en form for drøftelser med par­
tene i trygdeoppgjøret om de årlige reguleringene -- kan
legge til rette for at man får større deltakelse fra de organi­
sasjonene som representerer våre trygdemottakere og pen­
sjonister. I dag er det stort sett Norsk Pensjonistforbund
som representerer alle pensjonistene. Vi fremmer derfor
et forslag som også går på at man prøver å se på om det
17. juni -- Trygdeoppgjeret 2010
4322 2010

er mulig å få til en bredere sammensetning, der dette blir
ivaretatt i større grad enn i dag.
Med dette tillater jeg meg å fremme de forslag som
Fremskrittspartiet har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:46:01]: Høyre vil
stemme for det fremlagte forslag til trygdejusteringer, i
tråd med praksis, etter at det er blitt enighet mellom regje­
ringen og partene i trygdeoppgjøret. Og vi er veldig for­
nøyd med at man nå har nådd målet om en fullført opp­
trapping. Jeg har ikke så mange kommentarer til oppgjøret
eller innstillingen utover dette.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet har et eget opp­
legg når det gjelder trygdeoppgjøret. Det er fristende å si
at også det -- så langt jeg kan se -- er i tråd med praksis.
Det må allikevel være greit.
Det som imidlertid kan være litt ugreit, er hvorvidt for­
slag som fremmes i trygdeoppgjøret, også har inndekning i
statsbudsjettet. Flertallets oppgjør for trygdeoppgjøret har
det. Selv om Høyre selvfølgelig ikke støtter regjeringens
forslag til budsjetter generelt, står vi altså sammen med
regjeringen om dette.
Fremskrittspartiets sjenerøse påplussinger i trygdeopp­
gjøret kan summeres til like i underkant av 3 mrd. kr.
Det hadde vært klargjørende å få vite hvordan disse
påplussingene skal dekkes inn.
Karin Andersen (SV) [15:47:27]: Det kunne være
interessant å kommentere en debatt mellom Høyre og
Fremskrittspartiet på dette punktet, men jeg vil avvente og
se om det blir noe mer av dét.
SV er fornøyd med det forslaget som har kommet,
og støtter selvfølgelig en framforhandlet avtale mellom
partene.
Jeg har også behov for å si at vi nå fullfører opptrap­
pingsplanen for de enslige minstepensjonistene, slik at
disse får en inntekt tilsvarende 2 G. Dette har vært en vel­
dig viktig sak for SV og for regjeringen. Vi fikk til denne
avtalen i trygdeoppgjøret i 2008. Den gangen brukte man
overhenget til å løfte de laveste ytelsene gjennom et splei­
selag. Staten la på bordet penger til å løfte ytelsene til unge
uføre og har i ettertid finansiert løftet videre. Det betyr at
den avtalen som pensjonistenes organisasjoner gikk med
på den gangen -- som altså var et spleiselag -- har bidratt
til å løfte flere milliarder kroner inn i trygdeoppgjøret i
årene etterpå. Dette har vært penger rett til de pensjonis­
tene med dårligst råd, og det må jeg si jeg koser meg over.
Jeg blir veldig glad når jeg tenker på at noen av dem med
aller dårligst pensjon har fått et løft.
Vi har fulgt opp. Regjeringen og flertallet har løftet
også alle de andre minsteytelsene i folketrygden opp på
dette nivået. Det har vært en målsetting å gjøre det. Det er
viktig, fordi man da etablerer et minstenivå, som ikke er
veldig høyt, men som i hvert fall ligger vesentlig over det
som var nivået for bare et par år siden. Dette gjelder flere
av ytelsene. Jeg vil spesielt peke på at ytelsene til enslige
forsørgere blir løftet med dette. Enslige forsørgere er en
gruppe som absolutt trenger et løft.
For et par dager siden behandlet vi den tilhørende
saken, om supplerende stønad. Det er en alderspensjon
for folk som ikke har bodd lenge i Norge, og som derfor
ikke har opptjent rettigheter i folketrygden. Det er riktig
at det gjelder mange innvandrere, men det gjelder også
ganske mange nordmenn som har bodd i utlandet i flere
år. Hvis man gjør slik som Fremskrittspartiet vil, nemlig
å fjerne hele ytelsen -- det er det de foreslår i programmet
sitt -- betyr det at et betydelig antall eldre mennesker som
er i en situasjon der de ikke er i stand til å forsørge seg
gjennom arbeid, resten av livet vil måtte gå på sosialhjelp.
Vi støttet regjeringen Bondevik da den la fram dette for­
slaget. Vi kommer til å videreføre denne ordningen, for
den eneste anstendige måten å forsørge folk på, er at man
sikrer en fast stønad. Rammene rundt denne ordningen er
litt strengere enn den for minstepensjonister, men i prin­
sippet ligger den på det samme nivået som de andre ord­
ningene. Jeg er veldig glad for at vi har fått til dette løf­
tet, at det gjelder alle disse minsteytelsene, og at vi sørger
for ytelser til personer som er i en slik situasjon, og som
uansett vil bo i Norge resten av livet.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:51:03]: Tryg­
deoppgjøret er et viktig inntektsoppgjør, som berører alle
som lever av ytelser fra folketrygden. Gjennom årets tryg­
deoppgjør er pensjonistene sikret en god inntektsutvikling
og fortsatt økning i kjøpekraften. Det ligger an til at vek­
sten for pensjonistene i år blir noe høyere enn for lønns­
takere. Dette skyldes bl.a. at vi i tråd med Stortingets ret­
ningslinjer også har justert for avviket mellom forventet
og faktisk lønnsvekst året før.
I årets trygdeoppgjør ble partene, dvs. staten og pen­
sjonistenes, de funksjonshemmedes og arbeidstakernes or­
ganisasjoner, enige om å øke grunnbeløpet med 2 760 kr
fra 1. mai 2010. Alle pensjoner og øvrige G­regulerte ytel­
ser fra folketrygden øker dermed med 3,79 pst. fra samme
tidspunkt. Økningen fra 2009 til 2010 blir på 3,77 pst.
Jeg viser også til at fra 1. mai i år utgjør minstepensjo­
nen til enslige pensjonister to ganger grunnbeløpet. Opp­
trappingsplanen som det ble enighet om under trygdeopp­
gjøret i 2008, er nå fullført, og minstepensjonistene har
fått et kraftig løft. Minstepensjonen til enslige tilsvarte
119 820 kr før trygdeoppgjøret i 2008. Fra 1. mai 2010
tilsvarer den 151 272 kr, en økning på over 26 pst.
Dette er penger vi vet vil komme godt med, for det er
blant denne gruppen pensjonister vi finner dem som sliter
mest økonomisk. Heving av særtillegget har vært et mål­
rettet tiltak for å øke pensjonene til dem som trenger det
mest. Også ektepar der begge har minstepensjon har fått
en tilsvarende økning.
Jeg er svært tilfreds med at vi kom fram til enighet
om nytt grunnbeløp med samtlige organisasjoner i tryg­
deoppgjøret, og vil gi organisasjonene honnør for dette.
Jeg viser også til at vi i god tid før neste års tryg­
deoppgjør vil imøtekomme organisasjonenes ønske om
et eget møte om prosessen rundt de årlige reguleringe­
ne.
17. juni -- Trygdeoppgjeret 2010 4323
2010

Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [15:53:18]: Jeg har bare et lite
spørsmål til det siste statsråden tar opp i sitt innlegg; hun
viser nemlig til at hun skal ha et møte med de som har
vært berørt i drøftelsene. Slik jeg ser det, er det fortsatt
en rekke uavklarte spørsmål her, for når det gjelder pen­
sjoner, skal jo dette reguleres annerledes i fremtiden enn
slik det har vært til nå. Samtidig må vi også ha en årlig
regulering av grunnbeløpet, fordi det dekker opp en rekke
andre ytelser.
Mine spørsmål til statsråden blir derfor: Vil det bli utar­
beidet klare retningslinjer for hvordan disse forhandlinge­
ne skal gjennomføres, og kan statsråden si noe om hvilket
innhold disse retningslinjene vil ha? Vil det bli lagt opp til
at det skal være reelle drøftelser, altså reelle forhandlinger?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:54:11]: Som
jeg også viste til i innlegget mitt, var partene under for­
handlingene vi hadde i år, nettopp opptatt av at de vil ha et
møte, en drøftelse med staten, om hvordan dette skal skje,
når vi nå -- som representanten riktig sier -- får en omleg­
ging av dette systemet. Vi skal nå ha et slikt møte hvor
vi nettopp skal høre partene og ha en ordentlig dialog om
hvordan dette skal gjøres framover, og det er helt klart at
vi må ha noen retningslinjer for hvordan disse drøftinge­
ne skal gjøres. Men jeg vil ikke konkludere her og nå, for
nå skal vi ha et møte med partene.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 12.
(Votering, se side 4347)
S a k n r . 1 3 [15:55:07]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe
Isaksen, Bente Stein Mathisen, Svein Flåtten og Gunnar
Gundersen om praktisering av gradert sykmelding i små
og mellomstore bedrifter (Innst. 336 S (2009--2010), jf.
Dokument 8:104 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Henriksen (A) [15:56:18] (ordfører for saken):
Representantforslaget fra Høyres representanter Røe Isak­
sen, Mathisen, Flåtten og Gundersen tar opp forhold
vedrørende praktisering av gradert sykmelding i små
og mellomstore bedrifter. Under komitébehandlingen har
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti gitt sin tilslut­
ning til forslagene.
Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av å ha god
relasjon til arbeidslivet når en syk. Vi vet at lengre tids fra­
vær øker mulighetene for å bli værende utenfor arbeids­
livet. Arbeid og arbeidsdelaktighet er en vesentlig og bæ­
rende stolpe i vårt velferdssystem. Det er derfor bra at man
tverrpolitisk er opptatt av å forbedre arbeidsnærværet. Så
er det bare å konstatere at våre veier skilles på flere vik­
tige politikkområder når det gjelder arbeidslivspolitikken
og virkemidler for å ha et velfungerende arbeidsliv.
Til tross for det relativt høye fraværet i Norge -- som
forslagsstillerne peker på -- har vi høy produksjon og et
forutsigbart og trygt arbeidsliv for de aller fleste. At vi er
kommet dit, henger -- etter flertallets syn -- nøye sammen
med det gode trepartssamarbeidet og at arbeidsmiljøloven
ivaretar en større helhet: for de ansatte, for arbeidstakerne
og for samfunnet. Partene i arbeidslivet har forhandlet seg
fram til en videreføring av IA­avtalen. I den nye avtalen
er det uttalt bred enighet om at det er ønskelig med økt
bruk av gradert sykmelding når en arbeidstaker blir syk.
Og det er bra at den nye avtalen har hatt som overordnet
målsetting å fokusere på de tiltak som har hatt god effekt.
Det er viktig å bruke offentlige penger på en god måte.
Evalueringsrapporten fra IA­arbeidet viser at det er noen
suksessfaktorer. Grunnleggende tilslutning til IA­avtalens
idé, god skolering av ledere og ansatte, tett oppfølging fra
nærmeste ledere, delaktighet fra sykmelders og den an­
sattes side. Vest­Agder fylke klarte -- som det eneste fylke,
er det blitt meg fortalt -- å oppnå sykefraværsmålene i den
forrige IA­avtalen, og flere kommuner og bedrifter har fått
ned sykefraværet ved systematisk arbeid over tid. Mandal
kommune er et godt eksempel på det, og Hennig Olsen
Is i Kristiansand er en annen bedrift med gode resultater,
også på de andre målene. For det er lett å glemme at IA­
avtalen har tre mål: redusert sykefravær med 20 pst., økt
sysselsetting av personer med nedsatt funksjonsevne og
økt yrkesaktivitet etter 50 år.
Forslagsstillerne ønsker endringer i arbeidsmiljøloven.
De borgerlige partiene har i flere representantforslag fore­
slått forskjellige former for endringer i arbeidsmiljøloven.
Det er vanskelig å få oversikt over helheten i mindretallets
arbeidslivspolitikk. Men vi ser de store linjene: svekkelser
av arbeidstakerrettigheter, økt midlertidig tilknytning og at
større lønnsforskjeller skal gi et mer dynamisk arbeidsliv.
Flertallet ønsker ikke et oppstykket og fragmentert ar­
beidsliv. Flertallet ønsker helhet og forutsigbarhet, trygg­
het og like muligheter for alle. Vi mener at den framfor­
handlede avtalen gir gode styringsverktøy, slik den ligger
i dag. Skal vi lykkes, må det også være tilrettelegging på
arbeidsplassen som kan gjøre dette mulig. Og min erfaring
er at det ikke alltid er lovendringer og mer forskrifter som
skal til. En historie fra en mellomstor meieribedrift viser
dette. Lederen hadde gjort et registreringsarbeid over tid
av alt som var av forefallende arbeid. Dette var registrert
og lagt i en egen mappe. Det var alt fra renhold av maski­
ner, utvikling av nye prosedyrer og forskjellig andre opp­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen
om praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter
4324 2010

gaver. Dermed var grunnlaget for alternativt arbeid ved
sykmelding på plass. Den sykmeldte og lederen startet
samarbeidet fra den dagen den ansatte gikk til legen. Det
ga svært gode resultater.
Med bakgrunn i at partene nå er enige om å følge opp
mer av det som har vist seg å virke, og det arbeidet re­
gjeringen har signalisert den vil gjøre for å følge opp av­
talen, foreslår flertallet at mindretallets forslag vedlegges
protokollen.
Robert Eriksson (FrP) [16:01:05] (komiteens leder):
La meg først få lov til å rette en takk til forslagsstillerne,
som har fremmet et viktig forslag. Det er en viktig debatt
i kjølvannet av oppfølgingen av sykefraværsdebatten.
Jeg registrerer at forrige taler avsluttet sitt innlegg med
å si at man nå har lagt på plass en rekke virkemidler, at
en skal gjøre mer av det en vet har fungert. Da blir mitt
hovedspørsmål: Har det fungert? Når vi ser på det IA­
arbeidet som ble satt i gang i 2001, og som varte frem til
i fjor høst, er det så å si status quo når det gjelder utvik­
lingen. Det er det samme sykefraværet. Jeg synes også det
er interessant å merke seg at sykefraværet i de bedriftene
som ikke har vært en del av IA­avtalen, er lavere enn i
de bedriftene som har IA­avtaler. Det har også vært gjel­
dende hele veien -- helt fra 2001 og frem til og med høsten
2009.
Så tror jeg det er viktig allikevel, som også mindretal­
let skriver i sine merknader, altså Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti, at man får på plass virkemidler
kjapt slik at man kan begynne arbeidet med sykefraværs­
reduksjonen tidlig. Et av de store problemene som skjed­
de forrige gang, var at virkemidlene ikke kom på plass før
i 2004. Da så vi også en kraftig nedgang i sykefraværet,
men så gikk det gradvis opp igjen fra 2005 og 2006, var
oppe på et høyt nivå i 2007 og 2008 og holdt seg stabilt
høyt.
Tilbake til det spørsmålet jeg stilte innledningsvis: Har
tiltakene fungert? Hadde de fungert optimalt, skulle man
også tro at den reduksjonen man fikk i 2005, ville holdt
nivået nede. Det gjorde det ikke. Derfor er det veldig vik­
tig at disse tiltakene kommer på plass fort. Det er viktig
at det ikke tar lang tid. Jeg registrerer at fortsatt vil mange
av tiltakene ikke være på plass før sommeren 2011, altså
om et år. Da har det gått ett og et halvt år. Det er ganske
lang tid med tanke på det arbeidet som burde ha kommet
i gang veldig tidlig.
Jeg synes også det er et viktig poeng at for staten som
stat, som ønsker å redusere sykefraværet, må det være rev­
nende likegyldig om den sykmeldte jobber i en bedrift som
har IA­avtale eller ikke. Vi kan tenke oss Per og Pål. Per
er sykmeldt og jobber i en IA­bedrift. Pål er sykmeldt, har
samme diagnose og samme sykdom, har vært sykmeldt
akkurat like lenge, men jobber i en bedrift som ikke er
IA­bedrift. Statens kostnader ved at de er syke, er akku­
rat like høye. Det må være av like stor interesse for staten
at begge to kommer seg raskest mulig tilbake til arbeid
og blir friske fortest mulig. Derfor synes jeg de forslage­
ne fra mindretallet er veldig viktige, og de legger til rette
for at man kan få den fleksibiliteten i langt større grad
for de små og mellomstore bedriftene i Norge. De fleste
av dem er ikke tilknyttet IA­avtalen, men også de kan ta i
bruk virkemidlet gradert sykmelding på lik linje med de
andre bedriftene. Det tror jeg vil være helt avgjørende og
helt nødvendig hvis man skal klare å få ned det samlede
sykefraværet. Det er det totale sykefraværet, uansett hvil­
ken rubrikk man registrerer det i, som er interessant å få
ned.
Derfor vil jeg på vegne av Fremskrittspartiet ta opp
forslagene der Fremskrittspartiet er medforslagsstiller.
D a g Te r j e A n d e r s e n hadde her overtatt presi­
dentplassen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslag han refererte til.
Sylvi Graham (H) [16:05:52]: Sykefraværet i Norge
er for høyt. Det er bred enighet om at vi skal jobbe fram
løsninger for at sykmeldte raskt skal komme tilbake til
jobb, og at sykefraværet derfor skal reduseres.
Det er mange årsaker til at det er viktig. Det viktigste
er at langtidssykefravær støter mennesker ut av alminne­
lig arbeid og bidrar til å holde presset på trygdeordninge­
ne oppe. Blant dem som bruker opp sykepengeretten sin
og er sykmeldte et helt år, så er det bare rundt 17 pst. som
kommer tilbake til jobb.
Arbeidet med sykefraværsutfordringene i Norge kan
leses som en beskrivelse av oppnådd enighet om å gjøre
minst mulig. I åtte år har vi hatt en IA­avtale, hvor målset­
tingen har vært å redusere fraværet med 20 pst. Dette målet
er på ingen måte nådd. Sykefraværet er det samme i dag
som da IA­avtalen ble inngått i 2001. Det var likevel knyt­
tet forventninger til regjeringen og statsråd Bjurstrøms ar­
beid med å komme i havn med en ny IA­avtale. Etter åtte
år, hvor makrotallene ikke er endret, selv om det finnes
gode enkelteksempler, håpet vi at det denne gang skulle
komme forslag som kunne bidra til å nå målsettingen.
Det vi ble presentert for i slutten av februar 2010, var
et produkt som plasserte seg noe midt i mellom absolutt
ingen ting og nesten noe. Forhold som kanskje kunne bi­
dratt til å gjøre strukturelle endringer i sykefraværsarbei­
det, normerte sykmeldinger, endret arbeidsgiverfinansie­
ring, endret finansiering av legearbeidet ble enten glemt
eller satt på vent. Men én ting kom heldigvis med, nem­
lig at gradert sykmelding skal være den ordinære formen
for sykmelding. Høyre har tatt til orde for og foreslått
det ved en rekke anledninger, senest i valgkampen og så
i statsbudsjettbehandlingen høsten 2009. Da gradert syk­
melding også ble foreslått av det regjeringsnedsatte eks­
pertutvalget, var det positivt at regjeringen valgte å legge
bort sin motstand mot det og heller legge forslaget til grunn
i forhandlingene med partene i arbeidslivet.
Så om vi nå kan slå fast at gradert sykmelding virkelig
skal være den primære sykmeldingsformen, har vi kom­
met ett skritt videre. Arbeidsgivere har et enormt stort an­
svar for å følge opp sykmeldte, og sykmeldte må finne seg
i at arbeidsgiver følger opp. Arbeidsgiver har et stort an­
svar for å tilrettelegge arbeidsplassen, og sykmeldte har en
17. juni -- Representantforslag fra repr. Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen
om praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter
4325
2010

plikt til å jobbe i tråd med den medisinske begrunnelsen
i sykmeldingen fra fastlegen.
Men i erkjennelsen over at gradert sykmelding er et
godt forslag og et tiltak som vil bidra til å opprettholde
jobbnærværet for den sykmeldte, må det også være klart
at det finnes bedrifter og arbeidsplasser i dette landet som
kanskje vil ha problemer med å tilby et annet arbeid enn
det ordinære for en sykmeldt som har behov for en spesiell
tilrettelegging. Kanskje vil det sågar være enklere for en
liten produksjonsbedrift med få ansatte om den sykmeldte
er 100 pst. sykmeldt, fordi det da vil være enklere å finne
erstatningsarbeidskraft. Med tanke på at de aller fleste pri­
vateide arbeidsplasser i dette landet er i små eller mellom­
store bedrifter, vil det trolig være mange bedrifter som kan
ha problemer med å gjøre sin tilretteleggingsoppgave godt
nok -- av den enkle grunn at de konkrete arbeidsoppgavene
i bedriften ikke er mangfoldige nok.
Dette er det overhodet ingen refleksjon over i det som
har kommet av uttalelser etter IA­avtalen, som ble feiret i
månedsskiftet februar/mars. Om det er sånn at IA­avtalen
skal ha et annet formål enn kun å bevare verdens beste
sykelønnsordning, burde en forventet at statsråden var noe
mer fremoverlent i forhold til dette.
Representantforslaget vi behandler i dag, er fremmet av
Høyre og får gledelig tilslutning fra resten av opposisjonen
i komiteen. Vi mener en må åpne opp noe i mulighetene
for innleie mellom bedrifter for å gi småbedrifter samme
mulighet til å tilrettelegge for sykmeldte som større pri­
vate virksomheter eller i offentlig sektor. Vi ber også re­
gjeringen utrede muligheten for en såkalt kompetansepool
etter mønster fra Nederland. I sitt brev til komiteen hvor
representantforslaget kommenteres, viser statsråden til at
de eksisterende IA­plassene kan tjene det samme formålet
som forslagene om oppmykning av innleiebestemmelsene
og oppretting av kompetansepool. Det er jo riktig. Men
det utelukker ikke at man kan gå videre, for statsråden
burde ikke være tilfreds med virkningen disse IA­plassene
har hatt for utviklingen i det samlede sykefraværet. Det er
dessuten tilfelle at mange små og mellomstore virksom­
heter ikke er tilsluttet noen av hovedsammenslutningene i
arbeidslivet, eller for den saks skyld IA­avtalen. Vår hold­
ning er at dette er bedriftsmessige og arbeidstakermessi­
ge valg som skal beskyttes av så vel eiendomsretten som
organisasjonsfriheten, og Høyre mener vi må treffe virke­
midler også gjennom lovverk som gjelder alle, ikke bare
dem som er tilsluttet en IA­avtale.
Karin Andersen (SV) [16:10:54]: Gradert sykmel­
ding er en ordning som SV støtter. Det har ikke stått noen
strid om denne ordningen, så jeg er litt overrasket når re­
presentanten Graham legger så stor vekt på det. Den har
vært lite brukt, men jeg har i hvert fall aldri vært med på
å ta til orde mot en slik ordning, for den kan være fornuf­
tig. Den kan både gjøre at noen kommer raskere tilbake
igjen etter sykdom, og den kan anspore arbeidsgivere til å
legge til rette tidligere. Det er viktig.
Det aller viktigste er å ha et arbeidsliv som skaper
mindre sykdom og utstøting. Vi vet at det er deler av syke­
fraværet som skyldes forhold på arbeidsplassen, og det kan
også være stor forskjell på arbeidsplasser med hensyn til
hvor lett det er å gå dit når du har en sykdom som ikke skyl­
des forhold på arbeidsplassen. Så det ligger en veldig vik­
tig nøkkel i arbeidslivet, og etter mitt syn taler erfaringene
for seg sjøl: Arbeidsgivere som tar arbeidet med å skape
et godt arbeidsmiljø på alvor, lykkes med å få ned syke­
fraværet. Det handler ikke om skippertak eller om skrems­
ler eller om pisk i det hele tatt. Det handler om å jobbe
systematisk med medbestemmelse, med tillit og med triv­
sel -- det virker mye bedre enn kontroll, mistenkeliggjøring
og tvang.
Vi i SVer glad for at den ekspertgruppa som ga råd, og
som skulle gi et faglig grunnlag for å vurdere tiltak mot
høyt sykefravær, pekte på at det var raskere oppfølging av
sykmeldte og tilrettelegging på arbeidsplassen som var de
viktigste tiltakene. Vi er også glad for at den ikke fremmet
omstridte svenske forslag, som jeg ikke tror er hensikts­
messig. Men i debatten som har fulgt, og også i represen­
tanten Grahams innlegg i dag, virker det som om Høyre
er litt ergerlig for at ekspertgruppa ikke fremmet forslag
om kutt i sykelønnen og ikke «liksom mer» av de tiltake­
ne som Høyre ønsker. Da er det jo fritt fram for Høyre å
fremme disse forslagene. Så får vi jo diskutere dem og få
en litt mer real debatt om akkurat det. Det gjelder også inn­
leie og utleie og midlertidighet, for det handler om det som
saksordføreren sa, nemlig ulikt syn på hvordan arbeids­
livet skal være og reglene rundt det, og ulikt syn på om det
er pisken som skal få folk som har problemer med helsen,
tilbake, eller om det handler om skikkelig tilrettelegging
og trygge avtaler.
I den nye IA­avtalen er det bred enighet om økt bruk
av gradert sykmelding, og der ber man jo også regjerin­
gen om å fremme forslag til endringer i arbeidsmiljø­
loven og eventuelt andre lover som kan styrke små og store
bedrifters fleksibilitet. Det står også i svaret fra statsråden
at man jobber med å gjøre dette tiltaket tilgjengelig hos
flere. Så det å bruke disse ordningene og samarbeide seg
imellom er også mulig i dag.
Jeg er en av dem som har vært i Mandal kommune. Det
er en tverrpolitisk enighet i den kommunen om forsøket
med 365 dagers egenmelding. Men det som er viktig i det
de forteller oss, er at de har bygd opp tillit mellom ansat­
te og arbeidsgiver over mange år. De har oppfølging, og
de har tilpassing i forhold til den sykmeldte. De har lenge
arbeidet aktivt med å tilby alternativt arbeid i egen virk­
somhet. Men de har faktisk også avtaler med andre bedrif­
ter for å kunne gi den ansatte mulighet til å prøve seg ut
der hvis det er vanskelig å finne egnet arbeid i egen virk­
somhet. Det er viktig, men for vårt vedkommende tror vi
at dette er positive virkemidler som bør brukes med kløkt
og forstand, og ikke som en tvangsordning for å flytte på
folk som man har problemer med å tilrettelegge for. Jeg
er helt sikker på at hvis bedrifter har gode avtaler seg
imellom på dette området, som ikke nødvendigvis handler
om en oppmyking av inn­ og utleiebestemmelsene, men
om en videreføring av det som er tanken rundt disse IA­
arbeidsplassene, kan man finne gode løsninger som gjør
at den ansatte kan ta disse valgene. Hvis de da kommer til
en annen arbeidsplass som de føler at de mestrer bedre, er
17. juni -- Representantforslag fra repr. Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen
om praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter
4326 2010

jeg helt sikker på at de aller fleste arbeidstakerne vil velge
den arbeidsplassen.
Jeg vil understreke at erfaringene med ordningen med
IA­plasser i dag nettopp er slik at man kan prøve ut ar­
beidsevnen i annen virksomhet. Da må vi diskutere vi­
dere hvordan vi kan få gjort dette, men det må gjøres
innenfor trygge rammer og systemer, som ikke svekker
arbeidstakernes rettigheter.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:16:32]: I for­
slaget bes det om at regjeringen fremmer forslag til endrin­
ger i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover som skal
styrke små og mellomstore bedrifters fleksibilitet og mu­
lighet til å praktisere gradert sykmelding. Det pekes sær­
lig på at arbeidsmiljølovens regler om innleie bør mykes
opp, og at regjeringen bør utrede muligheten for å etab­
lere en kompetansepool etter mønster fra Nederland som
virkemiddel i sykefraværsarbeidet.
Regjeringen tar, i likhet med dem som har tatt ordet
her i dag, sykefraværet i Norge svært alvorlig. Vi mener
også at det er for høyt. Som kjent er det både fra partene
og fra regjeringen i forbindelse med inngåelsen av en ny
IA­avtale med tilhørende protokoll uttalt en bred enighet
om at det er ønskelig med en økt bruk av gradert sykmel­
ding ved arbeidstakers sykdom. Skal graderte sykmeldin­
ger kunne gjennomføres i praksis, kreves det at arbeids­
giver gjør det mulig for arbeidstaker å fungere i arbeidet
til tross for den reduserte arbeidsevnen. Dette fordrer en
innsats for -- så langt det er mulig -- å tilrettelegge arbei­
det eller gi arbeidstaker annet passende arbeid i virksom­
heten. Slike tilretteleggingstiltak er arbeidsgiver allerede
i dag forpliktet til å gjennomføre og arbeidstaker til å ta
imot, og reglene tar hensyn til ulikheter i virksomhetenes
art, størrelse og økonomi. I protokollen understrekes be­
tydningen av at arbeidsgiver må tilrettelegge arbeidet for
den enkelte sykmeldte, og at arbeidstaker må bidra til at
slik tilrettelegging kan finne sted.
I forhold til små bedrifter med begrensede mulighe­
ter til å tilrettelegge for eller omplassere arbeidstaker vil
arbeid i andre virksomheter kunne være viktige tiltak for
å holde arbeidstaker i arbeid. Dagens ordning med IA­
plasser er nettopp et slikt tilbud, hvor IA­bedrifter gir ar­
beidstakere muligheten til å prøve ut arbeidsevnen i en
annen virksomhet. I det etablerte samarbeidet mellom par­
tene kan det være interessant å diskutere mulighetene for
å gjøre det enklere å få til lignende ordninger.
Med hensyn til innleiebestemmelsene i arbeidsmiljø­
loven er arbeidsleie fra virksomheter som ikke har til for­
mål å drive utleie, altså ordinære virksomheter, tillatt der­
som arbeidstaker har fast ansettelse hos utleier og innleier
foretar drøftelser med tillitsvalgte. Ønsker en arbeidsgi­
ver å leie ut en delvis sykmeldt arbeidstaker, åpner dagens
regelverk således for dette.
Det nevnes avslutningsvis at partene i IA­avtalen med
den tilhørende protokollen er enige om at økt bruk av gra­
dert sykmelding kan oppnås ved å arbeide videre i hen­
hold til de tiltak som fremgår av den fremforhandlede pro­
tokollen. Når det gjelder disse tiltakene, er det lagt opp
en plan for gjennomføring i løpet av 2010 og første halv­
del av 2011. Tiltakene bygger bl.a. på rapporten fra den
faglige ekspertgruppen som ble levert i februar i år. I for­
bindelse med lovarbeidet skal også reglene om sanksjo­
ner overfor alle aktører, både arbeidsgiver, arbeidstaker og
sykmelder, gjennomgås. Planlagt ikrafttreden for eventu­
elle lovendringer som følge av lovarbeidet, er satt til 1. juli
2011.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [16:20:05]: Statsråden sa i sitt
innlegg -- og det ble vel også understreket på den presse­
konferansen som var i vinter, da man la frem tiltakspakken
for å bekjempe sykefraværet -- at man skulle komme til­
bake til Stortinget med en bredere gjennomgang, og man
skulle komme med en grundigere redegjørelse om de ulike
virkemidlene. Nå har det gått en del måneder siden det
ble sagt første gang, uten at det har kommet noen hit til
Stortinget iallfall og gitt noen grundigere redegjørelse. Vi
har heller ikke sett så veldig mye til de ulike virkemidle­
ne. For mange kan det synes som om det skjer svært lite
på dette området. Man er liksom ferdigforhandlet, man
har fått laget en protokoll som man så har lagt i en skuff,
og så håper man at resultatene skal bli bedre. Jeg håper at
det ikke er tilfellet. Kan statsråden være litt konkret med
hensyn til når hun forventer å komme til Stortinget med
en bredere gjennomgang?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:21:11]: Først
vil jeg vise til at jeg på forespørsel har gitt Stortinget en
skriftlig gjennomgang om innholdet i avtalen. Det er også
redegjort for avtalen i revidert nasjonalbudsjett.
Så har jeg varslet at jeg i forbindelse med de nød­
vendige tiltakene som skal gjøres for å oppfylle avtalen,
skal underrette Stortinget. Noe av det første vi skal gjøre,
er å foreta lovendringer, bl.a. i arbeidsmiljøloven og i
folketrygdloven, som er nødvendige. Dem vil jeg komme
til Stortinget med veldig snart, nettopp for å foreta de
nødvendige endringene.
I tillegg er det nå vedtatt en oppfølgingsplan mellom
partene, med klare målsettinger og datoer for når alt skal
være på plass -- også når det gjelder hele det arbeidet som
skal gjøres med hensyn til legenes sykmeldingspraksis,
som er en ganske stor og krevende oppgave, og når det
gjelder en omlegging av sykmeldingsblanketten for å få en
langt bedre oppfølging av det arbeidet som legene gjør.
I forbindelse med disse tingene vil jeg komme tilbake
til Stortinget og orientere om arbeidet.
Sylvi Graham (H) [16:22:23]: Høyre har foreslått gra­
dert sykmelding som hovedregel flere ganger siden 2007,
og SV har stemt dette ned hver gang. De av oss som øns­
ker en sjenerøs sykelønnsordning vil den vel, og der er
Høyre. De aller fleste bedrifter vil virkelig etterleve de
forventninger, påbud og forpliktelser de har.
Jeg vil gjerne spørre statsråden: Hva vil statsråden gjøre
for at små og mellomstore bedrifter, også de som ikke er
tilsluttet noen av hovedorganisasjonene og ikke har IA­
avtale, skal kunne samarbeide med sine ansatte i en syke­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen
om praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter
4327
2010

meldingsperiode. Så vil jeg også gjerne spørre om hvilken
virkning IA­plassene faktisk har hatt for å bekjempe re­
kruttering til langtids sykefravær, og kan statsråden svare
på hvordan dagens ordning med IA­plasser virkelig fun­
gerer, om hvor mange som benytter seg av dem, og hvilke
holdninger arbeidsgiverne og de sykmeldte, og eventuelt
Nav, har til ordningen?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:23:15]: Jeg vil
først si -- og det har jeg også sagt -- at vi må se på proto­
kollen. Denne avtalen er jo nå i en protokoll, og en avtale
i protokollen gjelder også for bedrifter som ikke har IA­
avtale. Det er et veldig viktig prinsipp. Det betyr at hele ar­
beidet rundt gradert sykmelding, som representanten sier,
også vil gjelde for ikke­IA­bedrifter. Derfor er det, og det
er jeg helt enig i, viktig å se på hvordan små og mellom­
store bedrifter kan hjelpes til det arbeidet også. Noe av det
vi derfor skal gå inn og se på, er hvordan vi kan hjelpe til
med tilretteleggelsesplikten. Noe av det arbeidet vi skal
gjøre overfor legene og Nav, er jo nettopp å stimulere til at
de, sammen med arbeidslivssentrene -- det gjelder ikke for
IA­bedriftene, det har du rett i -- skal hjelpe arbeidsgiver
med tilretteleggelsesplikten.
Jeg er enig i, som jeg også har vist til, at i visse typer
tilfeller kan dette innleiesystemet, sammen med det å hjel­
pe hverandre, fungere i den sammenhengen, men da må
man drøfte det med de tillitsvalgte.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:24:30]: Økningen i
sykefraværet kommer jo ikke akkurat som julekvelden på
kjerringa. Det var jo en økning som man så komme og
hadde forutsatt, og vi visste at IA­avtalen ikke hadde fun­
gert etter hensikten. Allikevel har kanskje uttrykket «opp
som en løve og ned som en skinnfell» sjelden passet så
godt som på regjeringens håndtering av denne saken. Stats­
ministeren startet høy og mørk med en tale hvor han sa at
nå skulle man snu på hver eneste stein og gjøre noe med
sykefraværet. Så hadde man et ca. tre måneders langt se­
minar hvor statsministeren trakk seg tilbake, og så endte
det opp med at han spilte den samme gamle platen om
igjen. Nå er det også sånn at mange av tiltakene kommer
vi ikke til å se før andre halvår 2011.
Jeg har lyst til å spørre statsråden om hun, ja eller nei,
forventer eller kan garantere at tiltakene kommer til å virke
fram til 2013?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:25:22]: Selv­
følgelig kan ikke jeg garantere at tiltakene virker fram til
2013. Jeg tror ingen her ville legge på bordet tiltak på et
så vanskelig og utfordrende problem som sykefraværet er.
Vi har i all hovedsak fulgt de rådene som ekspertgrup­
pen som vi satte ned, har anbefalt. Så har vi hørt det som
er svaret i veldig mange andre sammenhenger: karens­
dager og kutt i adgangen til sykefravær -- jeg vet at det
ikke ligger i representantens program nå, men det er ofte
det man hører -- er det enkleste. Det kan, om mulig, ha
noen betydning for korttidsfraværet, men det løser ikke
det store langtidsfraværet, som jeg tror vi skal være enige
om er en stor utfordring. Men vi gjør nå det som ekspert­
utvalget sier at vi kan gjøre, og det som vi vet lyktes i
2004.
Så er det også riktig, som det ble sagt av Robert Eriks­
son, at man klarte ikke å holde det nede i 2004. Det økte
igjen. Det viser at vi må holde trykket opp hele tiden, for
dette er vanskelig. Derfor er ikke hele poenget for meg at
vi nå lager alt ferdig, fiks ferdig. Vi må ha et trykk hele
tiden, og det gjør vi nettopp ved å ha en gradvis oppfølging
av hele avtalen. Jeg tror det er veien å gå.
Presidenten: Presidenten oppfatter det slik at repre­
sentanten Røe Isaksen ønsker ytterligere en replikk. Det
blir i så fall den siste replikken før Eriksson får den aller
siste og femte.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:26:41]: «Trykk» er vel
ikke akkurat det ordet som slår meg som mest treffende
på regjeringens holdning i denne saken her. Det er vel mer
at man tok sats og så falt raskt ned.
Noe av det som regjeringen ikke har fått på plass, som
partene i arbeidslivet -- arbeidsgiversiden -- signaliserte at
de var klar til å gå inn på, var at arbeidsgiver skulle ta noe
mer økonomisk ansvar for langtidsfraværet. Det ble det
ikke noe av. Det er nå utsatt, skutt ut i det blå.
Kommer statsråden til å -- eller for å si det på en
annen måte: Kan vi forvente at det kommer en endring
i finansieringen, som arbeidsgiverne nå har sagt at de er
villige til å gå med på, nemlig at de tar litt mer øko­
nomisk ansvar og på den måten også bidrar til å få ned
sykefraværet?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:27:29]: Det ar­
beidsgiversiden gikk med på, var at man innenfor syke­
lønnsordningen kunne flytte arbeidsgivers finansiering fra
første tiden av sykefraværet til senere. Det man må se på
da, er hvorvidt det totalt sett medfører en retning som vi
tror får ned sykefraværet, reelt sett.
Jeg tror at det å få arbeidsgiver med på å dekke lang­
tidsfraværet er en riktig vei å gå, men jeg ønsket primært, i
likhet med regjeringen, å få dette i en større sammenheng,
at man kunne se på hele folketrygdavgiften med tanke på
hvordan man salderte ut, altså at man fikk et større område
å saldere arbeidsgivers finansiering på.
Det er i avtalen enighet om at man skal gå videre og
forhandle om dette, men jeg er veldig opptatt av at man
må se til at man nå ikke gjør noe som kan bli kjempestore
kostnader for Nav, for det er en stor kostnad å legge om
hele sykefraværssystemet, uten at man vet at man oppnår
det riktige. Det er det vi ser på nå.
Men jeg savner litt de gode ideene fra Høyre. Kommer
de gode ideene, skal jeg ta dem med én gang.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:28:34]: Vi har et
Dokument 8­forslag ... (presidenten klubber).
Robert Eriksson (FrP) [16:28:43]: Jeg er glad for at
vi har en statsråd i Stortinget i dag som tar imot gode ideer
og vil ha dem på sitt bord.
I den forbindelse har faktisk Fremskrittspartiet sendt av
17. juni -- Representantforslag fra repr. Røe Isaksen, Stein Mathisen, Flåtten og Gundersen
om praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore bedrifter
4328 2010

gårde et brev til partene i arbeidslivet, også til arbeidsmi­
nisteren, om én modell som det går an å bruke for at ar­
beidsgiverne skal ta en større del av regningen for langtids­
fraværet, uten at den samlede kostnaden for arbeidsgiver
bli høyere.
Vi viser til det svarbrevet som ble sendt fra statsrå­
den, om at det er noe man vil vurdere og komme tilbake
til ved et senere tidspunkt, når man skal gå løs på dette
til høsten. Vil statsråden i høst legge frem ulike modeller
for hvordan arbeidsgiverne kan bli med og dekke en leng­
re periode av langtidsfraværet, som er provenynøytralt in­
nenfor den kostnadsrammen man har i dag? Får vi saker
om det til Stortinget, og kan man legge frem noe om
det?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:29:47]: Jeg un­
derstreker, som jeg sa, at jeg tror man skal være ærlig med
hverandre her. God politikk er det jeg er åpen for, selv­
følgelig. Vi har en avtale nå som sier noe om hvordan vi
skal se på arbeidsgivers medansvar. Det er det jeg i første
runde ser på nå, for det er jeg på vegne av staten forpliktet
til. Det arbeidet skal jeg gå videre med, og jeg vil komme
tilbake til Stortinget på egnet måte om hvordan vi følger
opp den saken.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 13.
(Votering, se side 4350)
S a k n r . 1 4 [16:30:34]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
27. mai 2010 (jf. Innst. 251 L):
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige end­
ringer slik at pensjonspoeng som er opptjent før 2010
skal regnes om til pensjon etter gamle regler, og at
besteårsreglen ikke fravikes.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4350)
S a k n r . 1 5 [16:31:01]
Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
27. mai 2010 (jf. Innst. 251 L):
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at regle­
ne for fremgangsmåten ved beregning av levealdersjuste­
ring skal fastsettes i loven slik at eventuelle endringer må
besluttes av Stortinget.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4350)
S a k n r . 1 6 [16:31:24]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
pensjonar frå statskassa (Innst. 334 S (2009--2010), jf.
Prop. 96 S (2009--2010))
Gjermund Hagesæter (FrP) [16:32:01] (ordførar for
saka): Det som vi skal behandle i denne saka, er at pen­
sjon som er gitt med heimel i Grunnloven § 75 bokstav i,
ikkje byggjer på rettskrav, lov eller forskrift, men blir ytt
etter billigheit frå statens side, såkalla gåvepensjon. Det er
altså opp til Stortinget å bestemme korleis ordninga med
pensjonar frå statskassa skal vere.
Ordninga omfattar i dag tre grupper. Det er lokalt til­
sette ved norske utanriksstasjonar, det er tidlegare statstil­
sette som ikkje har hatt medlemskap i Statens pensjons­
kasse fordi stillinga ikkje var innlemma, og det er personar
som har tenestegjort som befal eller meinig utanfor lan­
dets grenser i perioden 1940--1945. I tillegg kjem særskilte
tilfelle der ein ser det som «rettferdig og hensiktsmessig»
å tilstå slik pensjon. Denne ordninga er meint å vere ein
sikkerheitsventil, for å unngå at personar som etter ei «ri­
melighetsvurdering» bør motta norsk pensjon, fell utanfor.
Dei ni aktuelle personane som det er innstilt på pen­
sjon til i denne saka, har anten vore tilsette eller er etterla­
ten ektefelle etter ein tilsett ved norske utanriksstasjonar.
Det er ein samla komité som støttar at desse får pensjon,
slik det er innstilt på.
Det er likevel ein del ulike merknader frå opposisjo­
nen, og også nokre merknader frå Framstegspartiet, som
eg vil gå inn på her.
Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti har
slått fast at ein finn det «hensiktsmessig» at proposisjo­
nen om pensjonar frå statskassa for framtida er noko meir
opplysande enn det som var utgangspunktet denne gongen.
Det er Stortinget som skal avgjere denne type pensjonar,
og då er det viktig at også Stortinget får nok informasjon
til at ein kan fatte avgjerd.
Framstegspartiet konstaterer at det er ein betydeleg
bruk av skjønn og få objektive kriterium å halde seg til når
slik pensjon skal bli gitt. Eg viser her til spørsmål nr. 5 frå
saksordføraren, om når det er «hensiktsmessig og rettfer­
dig» å tildele pensjon heimla i gruppe 3. Det er altså eit
krav om at det skal vere «hensiktsmessig og rettferdig»,
og spørsmålet mitt var då om når det kriteriet var oppfylt.
Svaret frå statsråden er:
«Pensjon av statskassen til gruppe 3 gjelder særskil­
te tilfeller hvor det er rimelig å tilstå slik pensjon fordi
det er ansett som hensiktsmessig og rettferdig.»
Det er openbert at dette svaret viser at ein ikkje har
nokon objektivt målbare kriterium for tildeling av slik
pensjon, og at alt byggjer på eit subjektivt skjønn.
Framstegspartiet går ut frå at det er mange ulike opp­
fatningar av når ein vurderer noko som «hensiktsmessig
og rettferdig», og meiner derfor at det på sikt bør utar­
beidast nokre objektive kriterium for når slik pensjon kan
tildelast.
Framstegspartiet konstaterer også at pensjon tildelt for
17. juni -- Pensjonar frå statskassa 4329
2010

gruppe 1, lokalt tilsette ved norske utanriksstasjonar, byg­
gjer på subjektive kriterium og blir fastsette først ved av­
gang. Vi er av den oppfatning at slik pensjon med fordel
burde blitt avtalt ved tiltreding og formulert ned som ein
del av den skriftlege arbeidskontrakten. Ei slik ordning
ville gitt arbeidstakar rettar og føreseielegheit både for seg
sjølv og for familien. Vi håper derfor at departementet vil
utgreie ei slik ordning og leggje dette fram for Stortinget
ved ei passande anledning.
Framstegspartiet konstaterer at det av pensjon utbetalt
av statskassa til lokalt tilsette ved norske ambassadar i ut­
landet, ikkje blir betalt noka form for kjeldeskatt. Det er
ikkje gitt noka forklaring på kvifor desse ikkje blir pålag­
de å betale kjeldeskatt, men Framstegspartiet er jo imot
kjeldeskatt, så vi synest det er bra. Vi forventar likevel
at vi får ei likebehandling i denne saka, slik at regjeringa
også legg fram forslag om at alle andre som bur i utlan­
det og mottek pensjon frå den norske stat, slepp å betale
kjeldeskatt for framtida.
Elles er det ein samla komité som står bak innstillin­
ga i denne saka, så det skulle vere lite problematisk når
det gjeld sjølve vedtaket, men merknadene er altså noko
forskjellige.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [16:37:02]: Jeg har noen
kommentarer til merknaden til Fremskrittspartiet når det
gjelder objektive og subjektive kriterier for å få tildelt pen­
sjon etter Grunnloven § 75 bokstav i. Da tenker jeg på at
her er det laget en ordning hvor man skal ha en sikker­
hetsventil for å unngå at de som etter rimelighetsvurdering
bør bli tilkjent pensjon, faller utenfor.
Fremskrittspartiet etterlyste hva objektive kriterier er.
Jeg oppfatter at de objektive kriteriene er at man enten
er lokalt ansatt, tidligere statsansatt eller har tjenestegjort
som befal. Og så er det særskilte tilfeller. Så ser jeg at
Fremskrittspartiet framhever at det er ingen objektive kri­
terier. Da lurer jeg på om de kan fortelle hvilke objektive
kriterier som de ser for seg kan ligge til grunn her, når det
skal være en helhetsvurdering og rimelighetsvurdering i
forhold til om man skal tilkjennes pensjon. Det skal være
noen objektive kriterier, sier Fremskrittspartiet. Så hvis de
kan utdype det litt, hadde det vært fint.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:38:26]: Re­
gjeringen har lagt fram et forslag til stortingsvedtak om
pensjoner fra statskassen. Pensjon av statskassen gis med
hjemmel i Grunnloven § 75 bokstav i, og regelverket har
utviklet seg gjennom Stortingets praksis. Den årlige pro­
posisjonen gjelder midlertidig tilståtte pensjoner av stats­
kassen som departementet har gjort, og som skal godkjen­
nes av Stortinget. Det ligger til Stortinget å bestemme
hvordan ordningen med pensjoner av statskassen skal
være. Pensjonen bygger ikke på rettskrav, lov eller for­
skrift, men ytes etter billighet fra statens side, gavepensjon.
Informasjonen er i tråd med hva som er gitt i tidligere
proposisjoner. Komiteens medlemmer fra Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti uttaler at det kan være
hensiktsmessig at proposisjonen for fremtiden er noe mer
opplysende enn det som var tilfellet denne gang. Frem­
skrittspartiets medlemmer mener at det bør gis mer objek­
tive kriterier for tilståelse av pensjon til den gruppen hvor
slik pensjon er ansett som hensiktsmessig og rimelig. Jeg
har merket meg disse synspunktene, og vil ta dem med
meg i forhold til arbeidet med neste års proposisjon.
Jeg vil til slutt uttrykke tilfredshet med at komiteen
støtter regjeringens forslag til vedtak om pensjon fra
statskassen.
Gjermund Hagesæter (FrP) [16:39:49]: Først vil eg
takke statsråden for at ho har notert seg og registrert merk­
nadene om at vi ønskjer ei litt meir opplyst innstilling
neste år, og det synest vi er veldig bra. Vi meiner at når
det er Stortinget som skal vurdere dette og fatte vedtak,
er det viktig at ein er tilstrekkeleg opplyst, og at ein får
tilstrekkeleg informasjon. For ordens skyld: Etter at vi har
fått svar på desse spørsmåla, meiner vi også at saka no er
tilstrekkeleg opplyst til at ein kan fatte vedtak i saka.
Når det gjeld det eg var inne på -- og representanten
Lydvo var inne på -- om objektive kriterium, har ikkje
Framstegspartiet gått inn på saksbehandling og drøftingar.
Vi overlèt dette til departementet og ber dei vurdere det.
Vi meiner at dersom det berre er subjektive kriterium, og
det ikkje er nokon haldbare objektive kriterium for kor­
leis ein skal tildele dette, kan det lett bli forskjellsbehand­
ling, slik at like tilfelle blir behandla ulikt på forskjellige
utanriksstasjonar i verda.
Så vi meiner framleis at dette må vi jobbe med, men
vi kan ikkje begynne å saksbehandle og drøfte dette frå
talarstolen. Det må departementet sjå på og vurdere. Eg er
som sagt glad for at statsråden har notert seg dei merkna­
dene vi har kome med, og at dei vil bli tekne med tilbake til
departementet og lagde til grunn for neste års behandling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 4351)
S a k n r . 1 7 [16:41:40]
Innstilling fra næringskomiteen om representantfor­
slag fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Oskar
Jarle Grimstad, Tord Lien, Per Roar Bredvold og Tor­
geir Trældal om å tillate økt fangst av kongekrabbe
(Innst. 333 S (2009--2010), jf. Dokument 8:130 S (2009--
2010))
Presidenten: Etter ønske fra næringskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Grimstad, Lien, Bredvold og Trældal
om å tillate økt fangst av kongekrabbe
4330 2010

Frank Bakke Jensen (H) [16:42:39] (ordfører for
saken): Kongekrabben er en introdusert art, og derfor er
det viktig at det holdes øye med den. Det er også et viktig
forslag som er fremmet av representantene her, da proble­
mene rundt kongekrabben i det siste har vært høyst aktu­
elle. Det er ikke slik at en skal trekke parallellen og si at
det er typisk Fremskrittspartiet å komme med en innvand­
ringsdebatt, uansett om det er under eller over vann, men
her har de en viktig debatt på gang.
Det har også vært slik at forvaltningsregimet har vært
hyppig diskutert, og det har vært endret i det siste. Men
det er likevel viktig at man kommer med synspunkter med
tanke på hvordan saken har vært.
Kongekrabben er som sagt en introdusert art, som ble
satt ut av russerne på 1960­tallet, og man startet tidlig
på 1990­tallet å utnytte den kommersielt i Finnmark. For
Finnmark har dette blitt et viktig fiskeri. Men også de tra­
disjonelle fiskeriene er så viktige for Finnmark at det er
viktig at utviklingen følges nøye.
Forvaltningsregimet med to soner har vært vellykket
på flere måter. Det har lyktes å bygge opp en merkevare
på kongekrabben, det har lyktes å utvikle en flåte som kan
fiske den, man har utviklet industri som kan behandle den,
og man har utviklet et markedsapparat slik at man får solgt
denne krabben. Situasjonen er at man i Finnmark nå har
en etablert industri som får gode priser for produktene.
Dette bildet målt mot de første årene da man hadde
en invasjon og fiskerne måtte slutte med sitt tradisjonelle
fiske på grunn av krabben, er altså bedre. I tillegg etablerte
man et desimeringsfiske utenfor den kommersielle sonen
som skal ha som mål å stoppe spredningen av krabben len­
ger vest og sørover. Fjorårets krabbefiske hadde en første­
håndsomsetning på 126 mill. kr. Det er uten tvil et viktig
fiskeri. Forvaltningsmodellen, vedtatt i forbindelse med
St.meld. nr. 40 for 2006--2007, har derfor vært vellykket
sett i lys av hva man visste da.
Høyre er enig i at Fiskeridirektoratets forslag til for­
valtningsmodell gir et enklere forvaltningsregime, men
vil påpeke at utvidelsen av det kommersielle området, til
flere ganger sin opprinnelige størrelse, forutsetter at man
har kvoter store nok til å begrense spredning. Det er,
vil jeg gjenta, en introdusert art, og man ønsker ikke en
ukontrollert spredning av den.
Når vi nå ser at vi har en nedgang i kvotestørrelsen på
24 pst., kan man ikke på noen måte si at man tar hensyn til
Stortingets vedtak om å utøve et føre­var­prinsipp. Ifølge
markedet vil det også være mulig å omsette mindre krab­
be enn dagens skallstørrelse på 137 mm. Det gir oss enda
en mulighet for å øke kvoten.
Den dystre siden av dette eventyret er at forsker Jan
Sundet har påvist klare funn av skadet bunnfauna i Varan­
gerfjorden, og peker på at disse skyldes introduksjon av
kongekrabbe. Det er på sin plass å påpeke at denne kunn­
skapen burde vært en del av høringsgrunnlaget for den nye
forvaltningsmodellen for kongekrabbe.
Flere og flere forskere har arbeidet med krabben, noe
som gjør at vi i dag vet mye, mye mer enn i går. Det er
påvist at den er en stor predator, og at den spiser alt som
kommer i dens vei, herunder fiskeegg. Fiskerne på Finn­
markskysten er bekymret, og etter min mening med rette
når forsker Nina Mikkelsen ved Havforskningsinstituttet
tar en gjennomgang av hva krabben spiser. Det dokumen­
teres at den i forhold til annen fisk spiser betydelige meng­
der rogn fra lodde, hyse og rognkjeks. Man kan altså frykte
en ubalanse i økosystemet. Det er grunn til å frykte at dette
kan gå ut over rekrutteringen til flere viktige fiskeslag.
Det er derfor oppsiktsvekkende å registrere at man ikke
har varslet økt forskningsinnsats for å sikre at man tilegner
seg nok kunnskap om saken.
Kort oppsummert er Høyres syn at den nye forvalt­
ningsmodellen er god. Den tar hensyn til muligheten for å
utøve kontroll med fisket, hvilket er viktig. Ved behand­
lingen av St.meld. nr. 40 stilte Stortinget krav om at konge­
krabben skal forvaltes etter føre­var­prinsippet. Dette kra­
vet gjør at kvotene etter vår mening bør settes betydelig
høyere, og alle de ukjente faktorene gjør at forskningsinn­
satsen må intensiveres for å få en inngående kjennskap til
skadene på havbunnen.
Lillian Hansen (A) [16:47:18]: Aller først har jeg lyst
til å si at jeg synes det er flott at vi til nå har hatt mange
gode fiskeripolitiske debatter i denne sal, som denne, som
omhandler kongekrabben.
Stortinget vedtok i 2007 en melding om forvaltningen
av kongekrabben. Den politikken ligger fast, og det er
ikke gjennom et Dokument nr. 8­forslag at de store linje­
ne i forvaltningen av kongekrabben legges. Det er verdt
å merke seg at regjeringen i denne meldingen foreslår en
evaluering av kongekrabbeforvaltningen etter fem år.
Forslagsstillerne er opptatt bl.a. av forslaget om de
nye reguleringsbestemmelsene. Dette forlaget om juster­
te grenser har også vært på høring, med målsetting om at
bestanden innenfor det regulerte området skal forvaltes på
en måte som sikrer næringsaktivitet og sysselsetting i om­
rådet. Stabilitet og langsiktig lønnsomhet skal være å finne
i den regulerte fangsten. Det er for å oppnå dette at det nå
er vedtatt justeringer av grensene for det kvoteregulerte
området.
Som sagt: Reguleringene er nå vedtatt, og jeg regner
med at statsråden vil redegjøre for det.
Harald T. Nesvik (FrP) [16:48:59]: Først av alt vil
jeg gi honnør til saksordføreren, som på en god og grun­
dig måte redegjorde for innholdet -- også faktisk for mye
av det som Fremskrittspartiet står for. Derfor vil jeg bare
bruke lite grann tid på et par små kommentarer.
Det ene er at det ikke er tvil om at mange føler seg lurt
av det de ser nå knyttet til regulering av kongekrabbefis­
ket, eller kamtsjatkakrabbens vandring. Så hørte vi at saks­
ordføreren antydet innvandringspolitikk med Fremskritts­
partiet, og da kan jeg jo replisere tilbake at hvis det er en
sak som kanskje blir vanskeligere enn å få Krekar ut av
landet, så er det vel å få kontroll med kongekrabben langs
kysten. Så får vi se hva som tar lengst tid.
Når det gjelder St.meld. nr. 40, var det bred enighet om
det som hadde med føre­var­prinsippet å gjøre. Problemet
er at den reguleringen som det nå legges opp til, ikke er i
tråd med føre­var­prinsippet. For i stedet for å øke fang­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Grimstad, Lien, Bredvold og Trældal
om å tillate økt fangst av kongekrabbe
4331
2010

sten flytter man den nordlige grensen. Ved å flytte den
nordlige grensen kan man faktisk risikere at fangsten går
ned, og at det tas ut for lite kongekrabbe. Det vi dessver­
re også ser et illevarslende signal på, er nettopp at den er
i ferd med å trekke vestover og sørover i større grad enn
det som er ønskelig. Det er derfor man skulle få ut den
delen av kongekrabbestammen som gikk der.
Jeg setter også spørsmålstegn ved hvorvidt statsråden
og direktoratet egentlig har hjemmel til å flytte den gren­
sen nå -- altså endre forskriften -- for i forbindelse med
denne saken var det gitt at dette skulle gjøres i et femårs­
perspektiv. Det vil si at denne saken er ikke gjenstand for
de årlige reguleringene. Jeg ser fram til at statsråden kom­
menterer det nettopp i det perspektiv at man gir et signal
om at man skal evaluere om fem år, og så kommer man al­
lerede etter svært kort tid og endrer spillereglene for selve
fisket. Det tror jeg faktisk kommer til å bli gjenstand for
en del debatt i tiden som kommer.
Vi ser videre at flere som faktisk har trodd på storting
og regjering i denne saken, har gått til innkjøp av båter og
utstyr og har valgt å satse på dette. Vi har sett landanlegg
som har bygd opp virksomhet knyttet til desimeringsfisket.
De føler seg nok rimelig lurt i dag. Mange kommer til å
tape store penger. Det er allerede meldt om at flere sliter
økonomisk og kommer til å slite enda mer. Ja, selv Inno­
vasjon Norge har vært med på å finansiere en del av disse
tingene, altså statens eget organ. Det skal bli spennende å
følge denne utviklingen videre.
Jeg er litt usikker på om saksordføreren fremmet for­
slaget vi har i innstillingen. Hvis ikke gjør undertegnede
det.
Så må jeg bare si at jeg er selvfølgelig skuffet over re­
sultatet, men jeg tror nok at siste ord ikke er sagt i denne
saken.
Presidenten: Representanten Harald T. Nesvik har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Presidenten er noe usikker på om saksordføreren egent­
lig er med på det forslaget.
Frank Bakke Jensen (H) (fra salen): Nei, Høyre er
ikke med på forslaget.
Presidenten: Nettopp. Men nå er i hvert fall forslaget
fremmet.
Kjell Arvid Svendsen (KrF) [16:52:47]: Kongekrab­
ben er en introdusert art som har vært kjent i norske far­
vann i over 30 år. Bestanden utgjør en forvaltningsmessig
utfordring, men den er også en ressurs for enkelte kyst­
samfunn i Øst­Finnmark. Målsettingen er å begrense en
videre spredning av kongekrabben i norske havneområder
og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabben utenfor
det kvoteregulerte området øst for 26 o øst.
Regjeringen har nå endelig kommet med regulering for
fangst av kongekrabbe. Kongekrabbekvotene settes ned
med 24 pst. Og som det er blitt sagt, dette bekymrer fis­
kerne. I St.meld. nr. 40 for 2006--2007, Forvaltning av
kongekrabbe, legges det til grunn en femårig forvaltnings­
plan. Mange lokale fiskere og bedrifter har investert og
forventet et uttak tilsvarende uttakene i 2008 og 2009. Næ­
ringen finner det derfor vanskelig å forholde seg til et
forvaltningssystem som endres allerede etter to år.
I forbindelse med behandlingen av stortingsmeldingen
hadde Kristelig Folkeparti følgende fellesmerknad med
Venstre:
«Hvis forvaltningsregimet av kongekrabben denne
stortingsmeldingen skisserer, og som komiteens med­
lemmer fra Kristelig Folkeparti og Venstre i stor grad
støtter seg til, ikke klarer å hindre videre spredning av
kongekrabben, vil disse medlemmer ta til orde for at
man raskt setter inn tiltak som kan begrense veksten
og holde bestanden nede.»
Forslagsstillerne viser til Havforskningsinstituttets rap­
port Kyst og havbruk 2009, der det sies at Varangerfjor­
den har hatt en betydelig reduksjon både i antall arter og i
størrelse på enkeltarter. Det viser seg at kongekrabben kan
overleve i et videre temperaturområde, noe som indikerer
at den kan etablere seg i områder lenger sør og lenger nord
enn tidligere antatt.
Det er et faktum at krabben har hatt en betydelig og
dramatisk effekt på bunnfaunaen i Varangerfjorden. Må­
lingene før 1994 -- før kongekrabbens inntog -- sammen­
lignet med i dag, viser at det er blitt store endringer i fau­
naen og store endringer i økosystemet i Varangerfjorden.
Det er åpenbart at krabben har forsynt seg kraftig.
Antall arter i økosystemet er kraftig redusert. Før var
det betydelige mengder forekomster og individer av mus­
linger, sjøstjerner, haneskjell og kråkeboller. I dag er disse
omtrent fraværende i Varangerfjorden. Sedimentprofilene
viser svært lite dyr i bunnsedimentet. Før 1994 var Bøk­
fjorden full av smådyr og oksygen. Sedimentet hadde en
lys farge. I dag er sedimentfargen svart, dvs. at der er
ikke oksygen og ikke bløtdyr. Kongekrabben er øverst i
næringskjeden, og en del av føden er rognkjeks, steinbit,
flyndre, rogn, skalldyr og bløtdyr. Det synes helt klart at
krabben gjør mer skade enn man før antok. Kristelig Fol­
keparti støtter derfor forslaget om å øke det kommersiel­
le fisket av kongekrabben for å redusere bestanden til et
bærekraftig nivå.
Kongekrabben, som er en fremmed art i våre farvann,
har spredt seg raskt langs Finnmarkskysten. Den er en
ressurs, men representerer også store problemer for garn­
fiskere og for havbunnen. Derfor er det ønskelig med
betydelig økt fangst av kongekrabbe.
Alf Egil Holmelid (SV) [16:56:33]: Det er eit viktig
spørsmål som blir teke opp her i dag. Kongekrabben er
ein framand art i vår fauna, og det er stor fare for negative
effektar på økosystemet. Stortinget har tidlegare gått inn
for å avgrense spreiinga av kongekrabbe og sikre ein lå­
gast mogleg bestand av kongekrabben utanfor det regulerte
området aust for 26 o aust.
SV er bekymra for dei effektane kongekrabben har på
økosystemet. Derfor er vi opptekne av å halde bestanden
så låg som mogleg utanfor dei regulerte områda. Her er det
ikkje snakk om å forvalte ein berekraftig bestand. Her er
det snakk om å skattleggje bestanden så hardt som mogleg,
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Grimstad, Lien, Bredvold og Trældal
om å tillate økt fangst av kongekrabbe
4332 2010

og det betyr at vi må ta opp både små og store krabbar. Det
er viktig at vi følgjer opp at det blir gjort, og det er viktig at
dei som forvaltar kongekrabberegimet, passar på at vi har
ei skikkeleg god nedfisking utanfor dei regulerte områda.
Stortinget har tidlegare vedteke at vi skal ha ei evalue­
ring etter fem år, og SV meiner at vi både medan vi forval­
tar det regimet som er lagt, og når vi skal ha ein skikkeleg
gjennomgang etter fem år, skal leggje føre­var­prinsippet
til grunn, så vi ikkje får ei utvikling i økosystemet som vi
ikkje kan tole.
Irene Lange Nordahl (Sp) [16:58:22]: Etter at kon­
gekrabben ble innført fra Stillehavet til Kolahalvøya i en
periode fra 1960­tallet og helt fram til 1978, har bestan­
den økt kraftig, og de økologiske effektene av dette er
ennå ikke fullt ut forstått. Kongekrabbens oppblomstring
vekker både begeistring og fortvilelse. Fisket etter konge­
krabbe gir store inntekter, mens mye av det tradisjonelle
fisket har måttet vike.
Kongekrabbens inntreden påvirker mengdeforholdene
og biomassen til en rekke arter. Dette vil også forplante
seg i næringsnettet, og hvilke konsekvenser dette har for
økosystemet på sikt, er for tidlig å si. Det som er sikkert,
er at kongekrabbe påfører skader på fangst og redska­
per til tradisjonelt line­ og garnfiske. En skal også huske
på at kongekrabben er klassifisert som en høy risiko for
stedegent biologisk mangfold i den norske svartelisten i
Artsdatabanken.
I tråd med stortingsmeldingen Forvaltning av konge­
krabbe er det et overordnet mål å begrense den videre
spredning av kongekrabbe i norske havområder og sikre en
så lav bestand som mulig av kongekrabbe utenfor et kvo­
teregulert fangstområde i Øst­Finnmark. Gjennom stor­
tingsmeldingen ble det også definert et mål om å forvalte
bestanden innenfor det kvoteregulerte området på en måte
som tilrettelegger for næringsaktivitet og sysselsetting i
dette området.
Det er ikke til å legge skjul på at det er en utfordring
at bestanden på russisk side er opp mot 15 ganger større
enn på norsk side, og at russerne forvalter kongekrabben
som en ressurs i hele sitt havområde.
Det vil kontinuerlig innvandre kongekrabbe vestover
fra russisk farvann, og dette er også noe av bakgrunnen
for strategien med et regulert område i Øst­Finnmark.
Det er viktig å understreke at det ikke er et mål å ha
en bestand av kongekrabbe utenfor det kvoteregulerte om­
rådet som gir lønnsom fangst over tid. Utenfor det regu­
lerte området må det være en målsetting om minst mulig
forekomst av kongekrabbe.
Fiskeridirektoratet har nylig avsluttet årets høringsrun­
de, der justering av grenser for det kvoteregulerte området
er foreslått, med bakgrunn i den todelte forvaltningen av
kongekrabben. Det er nå opp til Fiskeridepartementet å ta
stilling til spørsmålet om kvotestørrelse og en eventuell
justering av grensene for det regulerte området.
Det er videre grunn til å legge merke til at statsrå­
den har varslet at hun i den sammenheng også vil vurde­
re nye forskningsresultater knyttet til økosystemeffektene
av kongekrabben.
Presidenten: Vi er nå i den situasjon at vi er i ferd med
å bevege oss utover den vedtatte tid for formiddagsmøtet.
Dersom presidenten kunne ha grunn til å tro at det ikke
vil bli en mengde treminutters innlegg etter statsråden -- og
det finner presidenten grunn til å tro -- er presidenten
innstilt på å sluttføre behandlingen av denne saken.
-- Det anses vedtatt.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [17:01:26]: Konge­
krabben er en fremmed art i norske farvann, og den byr
på noen helt særegne forvaltningsmessige utfordringer. Én
ting er i hvert fall helt sikkert: Den er kommet for å bli.
Det overordnede målet med forvaltningen -- og som Stor­
tinget har stilt seg bak -- er å begrense en videre spredning
og sikre en lavest mulig bestand av kongekrabbe utenfor
et kvoteregulert fangstområde i Øst­Finnmark. Innenfor
dette området skal krabben forvaltes på en måte som gir
grunnlag for næringsaktivitet. Det betyr en bærekraftig
høsting.
Dette er en vanskelig balansegang, og det er ennå mye
vi ikke vet om kongekrabben og konsekvensene av at den
har kommet vandrende inn i norske farvann.
Representantforslaget som er til behandling i dag,
handler om å øke det kommersielle fisket av kongekrab­
be for å redusere bestanden til et bærekraftig nivå. Som
kjent fastsatte jeg på mandag reguleringen av kongekrab­
befisket for kommende sesong. Den beslutningen er ba­
sert på en omfattende høringsprosess og ivaretar etter min
vurdering hensynene som kommer til uttrykk i komiteens
innstilling, på en god måte.
For kommende sesong er det fastsatt en kvote på
900 tonn kongekrabbe, og det kvoteregulerte området er
utvidet mot nord, og hele Porsangerfjorden er innlem­
met i dette området. Disse elementene henger sammen
og skal sørge for at målene for kongekrabbeforvaltningen
blir nådd. Samtidig har det vært viktig for meg å sikre et
reguleringsopplegg som minimerer mulighetene for juks,
og jeg tror ikke vi vil se de samme tilstandene i år som
det ble rapportert om i fjor.
Grensen i Porsangerfjorden oppheves fordi forutsetnin­
gene for en slik grense ikke lenger er til stede. Konge­
krabben er også etablert i indre del av fjorden, og i den
frie fangsten har det i hovedsak vært bare de store kom­
mersielle krabbene som blir beskattet. Beskatningstrykket
i Porsangerfjorden kan derfor holdes på et like høyt nivå
i den regulerte fangsten.
På samme måte som i Porsangerfjorden er det ingen
grunn til å tro at en justering av den nordlige grensen vil
gjøre det vanskeligere å begrense en videre spredning av
bestanden. Spredningen skjer i all hovedsak vestover langs
kysten, og den frie fangsten bør derfor kanaliseres til og
intensiveres i områdene vest for Nordkapp.
For å begrense denne spredningen ytterligere har det
nå i vår vært gjennomført et utrydningsfiske med innlei­
de fartøy vest for Nordkapp. Dette pågår fortsatt, og rap­
portene hittil tyder på at dette fisket gir en god effekt. Jeg
vil derfor gjennomføre et tilsvarende opplegg til neste år.
Selv om vi har et klart mål om å begrense videre spred­
ning av kongekrabben, mener jeg at det er viktig at vi sam­
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Grimstad, Lien, Bredvold og Trældal
om å tillate økt fangst av kongekrabbe
4333
2010

tidig har et kvoteregulert område. Bakgrunnen for det er
å sikre en velfungerende mottaksstruktur og opprettholde
markedene som er helt avgjørende for at det overhodet skal
være noen interesse for å delta i den frie fangsten. Vi skal
heller ikke glemme den store betydningen kongekrabben
har hatt for fiskerne og fiskeindustrien i Øst­Finnmark.
Samtidig har vi i år fått nye forskningsresultater fra Va­
rangerfjorden som viser en nedgang i biomassen av bunn­
dyr og en strukturendring i bunnsedimentene, som sann­
synligvis må tilskrives kongekrabben. Disse resultatene
ble omtalt i Havforskningsinstituttets kvoteråd fra novem­
ber 2009. Men det er etter havforskernes vurdering for
tidlig å trekke klare konklusjoner om økosystemeffekte­
ne av kongekrabben nå. Vi vil imidlertid fortsette disse
undersøkelsene. Vi må forstå hvilken betydning eventu­
elle konsekvenser har, og vurdere disse i en større sam­
menheng, der vi også tar hensyn til næringsaktørene og
lokalsamfunnene.
I stortingsmeldingen om kongekrabbe ble det varslet at
forvaltningen skulle evalueres etter fem år. Dette står fast,
og på bakgrunn av erfaringene fra sesongen vi nå går inn
i, vil det gjennomføres en bred evaluering. Resultatene av
denne vil bli framlagt for Stortinget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Harald T. Nesvik (FrP) [17:05:56]: Jeg skal være
kort, president.
Spørsmålene mine er som følger, 1: Hvilken ekstrainn­
sats setter nå statsråden og regjeringen inn for å forske på
dette, slik at man nettopp kan få den brede kunnskapen
som statsråden selv har tatt til orde for? Jeg har ikke sett
noen budsjetter der det er øremerkede midler til dette. Jeg
spør: Hvor stor er økningen i de øremerkede midlene til
dette prosjektet?
Spørsmål 2: Har en i departementet foretatt en juri­
disk vurdering knyttet til de endringene som nå gjøres? I
St.meld. nr. 40 for 2006--2007 ville man investere ut fra et
femårsperspektiv, mens man nå, allerede tidlig i perioden,
går inn og endrer forutsetningene for det vedtaket.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [17:06:36]: Når det
gjelder spørsmålet knyttet til forskning, har vi jo en rela­
tivt høy innsats allerede i dag. Spørsmålet er hvordan vi
innretter den innsatsen. Jeg har hatt dialog med Havforsk­
ningsinstituttet. Det er for øvrig også en del andre institu­
sjoner som forsker på dette. Man må se på et større områ­
de, flere geografiske områder, hva gjelder kongekrabbens
framferd.
Når det gjelder spørsmålet som også ble tatt opp i re­
presentantens hovedinnlegg, som jeg oppfatter er knyttet
til hjemmelen for å gjøre de endringene vi nå gjør, ligger
det i stortingsmeldingen at det i det kvoteregulerte om­
rådet vil være årlige reguleringer på bakgrunn av de erfa­
ringene man gjør seg underveis. Siden kontrollene høsten
2009 viste så mye juks, var det helt nødvendig å justere
disse grensene.
Frank Bakke Jensen (H) [17:07:37]: Finnmark er na­
turlig nok et populært fylke, og den neste krabaten som
har planer om å flytte dit, er snøkrabben. Det er ikke en in­
trodusert art, den har naturlig tilhold i havet der, men den
sprer seg nå. Den er omgitt av den samme skrekkblande­
de mystikken som kongekrabben, for vi vet veldig lite om
den.
Mitt spørsmål til statsråden er om man har noen klare
planer for å øke forskningen også på den, sånn at man
stiller litt bedre forberedt når den kommer.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [17:08:17]: Nå er det
sånn at alle rådene vi får hva gjelder forvaltning, er ba­
sert på flerbestandsforvaltning, så jeg legger til grunn
at når Havforskningsinstituttet og andre forsker for å gi
råd om forvaltning, er også snøkrabben lagt inn i de
undersøkelsene og vurderingene.
Det er et viktig prinsipp for å kunne gjennomføre en
flerbestandsforvaltning at man nettopp ser økosystemet i
helhet, og jeg legger til grunn at også snøkrabben inngår
her.
Det er jo spøkt litt rundt en del bord med hva som vil
skje når snøkrabben møter kongekrabben. Det vil vi helt
sikkert få et svar på, og jeg vil i min dialog med Havforsk­
ningsinstituttet be dem ha et særskilt blikk på den arten.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering, se side 4351)
Stortinget tar nå pause. Nytt møte settes kl. 18.
Møtet hevet kl. 17.10.
17. juni -- Representantforslag fra repr. Nesvik, Grimstad, Lien, Bredvold og Trældal
om å tillate økt fangst av kongekrabbe
4334 2010

Møte torsdag den 17. juni 2010 kl. 18
President: L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 98) og saken på tilleggs­
dagsordenen (nr. 99)
S a k n r . 1 8 [18:01:52]
Innstilling fra Stortingets presidentskap om godtgjørel­
ser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlem­
mer (Innst. 368 S (2009--2010))
Stortingspresident Dag Terje Andersen [18:02:21]:
Vi har til behandling innstillingen fra presidentskapet om
godtgjørelse for stortingsrepresentanter og regjeringsmed­
lemmer.
Siden 1996 har vi hatt en praksis i Stortinget med at
en lønnskommisjon legger fram forslag til justering av
godtgjørelsen i Stortinget. Jeg vil sitere fra deres mandat:
«Kommisjonens oppgave i henhold til Stortingets
vedtak er -- med Stortingets samtykke -- å fastsette
den årlige godtgjørelsen til stortingsrepresentantene og
regjeringens medlemmer.»
Det har vært vanlig praksis siden 1996 at kommisjo­
nens forslag er det som blir Stortingets vedtak.
I og med at det er delt innstilling i saken, finner jeg
grunnlag for å redegjøre litt for det forslaget som nå
foreligger.
Hvis vi sammenligner oss med andre grupper i sam­
funnet -- og det synes denne representanten det er na­
turlig å gjøre -- skal vi ikke ha en lønnsutvikling utover
det disse får. Sammenligner man med statsoppgjøret, som
endte med en ramme for lønnsøkning i 2010 på 3,3 pst.,
tilsvarer det tillegget som lønnskommisjonen nå har ved­
tatt, og som vi anbefaler at vi gir samtykke til, en økning
på 2,72 pst.
Et lønnsoppgjør er teknisk sammensatt, av overheng,
glidning -- av mange faktorer. Den type faktorer påvirker
stortingsrepresentantenes godtgjørelse i langt mindre grad
enn de gjør i mange andre lønnsoppgjør.
Jeg vil bare for ordens skyld få gjøre oppmerksom på
at når det i mindretallsforslaget, som sikkert senere vil bli
tatt opp, står at en «finner det unaturlig at stortingsrepre­
sentanters godtgjørelse øker mer enn dette» -- med henvis­
ning til 3,3 pst. -- så er det altså et feil sammenlignings­
grunnlag. Hvis en tar det kronebeløpet som er foreslått
av mindretallet, vil den sammenlignbare årslønnsveksten
i 2010 bli 2,32 pst. -- altså i forhold til det som flertallet
foreslår, som er en økning på 2,72 pst.
Med det som bakgrunn ønsker jeg å anbefale at fler­
tallets innstilling blir vedtatt. Bare til informasjon kan jeg
for øvrig si at presidentskapet har gått grundig inn disse
beregningene, og en av tingene vi har undersøkt, er utvik­
lingen fra det nye systemet ble innført i 1996 og fram til
i dag. Hvis en regner prosentvis endring for godtgjørel­
se -- med den endringen som nå er foreslått, og flertallets
innstilling blir vedtatt -- vil endringen for godtgjørelse for
stortingsrepresentanter ha økt med 81 pst. i løpet av pe­
rioden fra 1996, mens den gjennomsnittlige årslønnen for
alle grupper i samfunnet har økt med 89,1 pst. -- altså noe
mer enn det utviklingen har vært for Stortinget.
Men for å gjenta det: Økningen for året i år -- i og med
at virkningsdatoen som er foreslått, er 1. mai -- er altså på
2,72 pst., som er det sammenlignbare med statens oppgjør
på 3,3 pst.
Akhtar Chaudhry (SV) [18:06:09]: Verden har vært
rammet av en kraftig finanskrise i det siste. Mange men­
nesker har måttet gå fra gård og grunn, og mange har mis­
tet arbeid. Det startet i USA, hvor grådige direktører var
altfor navlebeskuende og drev et finansspill som til slutt
kostet mange mennesker, som jeg sa, hus og hjem og ar­
beidsplasser. Dominoeffekten av dette var, og er, skrem­
mende. Noen få menneskers grådighet har satt en hel ver­
den i en krise som det har vært absolutt nødvendig å
takle.
Norge bygger på andre verdier enn dette. Bærebjelken
i norsk velferdsmodell er at alle skal ha like muligheter.
Derfor bør inntektsforskjellene mellom mennesker være
minst mulig. Utjevning av forskjellene er et viktig element
i velferdsstatstenkningen. Det er en verdi i seg selv, og det
gir et harmonisk samfunn.
Vi er nå i en periode hvor lønnsoppgjørene i pri­
vat og offentlig sektor har vært i media daglig. Det har
vært streik, det er streik, og det har vært varslet lock­
out i noen næringer. Konfliktene er store, maktkampen og
lønnsutviklingen er tøff. Det ser alle som følger dette i
media.
Stortingsrepresentantene er utenfor dette systemet. Jeg
har i hvert fall aldri sett en stortingsrepresentant som strei­
ker for noen tusenlapper her eller der. Stortingets menn
og kvinner er ikke der. Vi er kort fortalt i den unike posi­
sjon at vi bestemmer lønna vår selv. Det krever ikke bare
moderasjon, det krever stor ydmykhet -- for velgere, for
skattebetalere og for streikende der ute.
Men det er ikke slik det blir i dag. Det jeg derimot ser,
er at alle, minus SVs representanter, i dag vil stemme for
å øke lønnen sin med over 27 000 kr pr. år, og det opp fra
en årslønn som allerede er på nesten 700 000 kr.
Så kunne man selvsagt tenke seg at noen skulle mene
at det er riktig å sette opp lønnen fordi det er så tøft å være
stortingsrepresentant -- så krevende, brutalt.
Jeg er fristet til å sitere det kemner Celius sier til
sin kone, Lavinia, i Nils Kjærs komedie «Det lykkelig
valg»:
«Men tænk dig selve stortinget, tænk dig de lange,
lyse maaneder, da vi sidder paa stortinget. Lavinia,
Lavinia -- der er det godt at sidde».
Og så sier han videre:
«Men dette: at gaa ud og komme ind ganske sim­
pelt og ligefrem og selvfølgelig og sætte sig ned
og høre, eller ikke høre, og blade i dokumenter og
læse, eller ikke læse, og vide hele tiden med usvige­
Em. 17. juni -- Godtgjørelser for stortingsrepresentantene og regjeringens medlemmer 4335
2010

lig selvbevidsthed, at hvad jeg gjør eller ikke gjør, er
betydningsfuldt og i givet tilfælde kan bli afgjøren­
de -- det, det maa du ogsaa, selv om du er en kvin­
de, kunne forstaa, det, det overgaar alt. Det er livet i
potens.»
Så på Stortinget er det godt å være -- og i regjering, om
jeg også må få legge til det. Vi er her fordi vi har valgt det
selv.
Likevel blir det i dag vedtatt en økning for stortings­
representantene med 27 200 kr. Statsrådenes godtgjørel­
se foreslås økt med 40 200 kr og statsministerens med
49 500 kr.
Det er to grunner til at SV mener at vi bør vise stør­
re nøkternhet når vi fastsetter vår egen lønn. Den ene
er at vi allerede har en god lønn på nesten 700 000 kr,
og alt annet kommer i tillegg. Den andre er at vi er le­
dere som bør gå foran, vise nøkternhet og ansvarlig­
het.
Kombinasjonen av dette gjør at jeg på vegne av SV
har foreslått lavere godtgjørelse i presidentskapet. Jeg leg­
ger ikke skjul på at i SVs gruppe finnes det represen­
tanter som mener at vi har såpass høy lønn at vi burde
egentlig fryse vår lønn. SV har derfor ment at vi bør
vedta en mye mer moderat lønnsutvikling for oss selv enn
det som ligger i forslaget til vedtak. Jeg anbefaler Stor­
tinget å gå foran som gode ledere, og tar opp mitt eget
forslag.
Presidenten: Representanten Akhtar Chaudhry har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 4351)
S a k n r . 1 9 [18:11:19]
Stortingets vedtak til lov om endring i legemiddelloven
(Lovvedtak 68 (2009--2010), jf. Innst. 295 L (2009--2010)
og Prop. 111 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 0 [18:11:49]
Stortingets vedtak til lov om infrastruktur for geogra­
fisk informasjon (geodataloven) (Lovvedtak 69 (2009--
2010), jf. Innst. 354 L (2009--2010) og Prop. 121 L (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 1 [18:12:12]
Stortingets vedtak til lov om endringer i regnskapslo­
ven og enkelte andre lover (Lovvedtak 70 (2009--2010),
jf. Innst. 343 L (2009--2010) og Prop. 117 L (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 2 [18:12:36]
Stortingets vedtak til lov om endringer i merverdiav­
giftsloven mv. (Lovvedtak 71 (2009--2010), jf. Innst. 344
L (2009--2010) og Prop. 119 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 3 [18:13:00]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleums­
forekomster m.v. (Lovvedtak 72 (2009--2010), jf. Innst.
351 L (2009--2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 4 [18:13:26]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. de­
sember 1975 nr. 59 om dokumentavgift (Lovvedtak 73
(2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop. 126
LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 5 [18:13:56]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 13. juni 1980
nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Lovvedtak
74 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop.
126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 6 [18:14:24]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Lovvedtak 75
(2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop. 126
LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
Em. 17. juni -- Endring i folketrygdloven
4336 2010

S a k n r . 2 7 [18:14:51]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 76 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010)
og Prop. 126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 8 [18:15:20]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 12. de­
sember 2003 nr. 108 om kompensasjon av merverdiavgift
for kommuner, fylkeskommuner mv. (Lovvedtak 77 (2009--
2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop. 126 LS
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 2 9 [18:15:50]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgifts­
krav (skattebetalingsloven) (Lovvedtak 78 (2009--2010),
jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop. 126 LS (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 0 [18:16:19]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 14. desem­
ber 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Lovvedtak 79
(2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop. 126
LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 1 [18:16:53]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 21. desem­
ber 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) (Lovved­
tak 80 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010) og Prop.
126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 2 [18:17:19]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 6. juni 2008
nr. 37 om forvaltning av viltlevande marine ressursar (hav­
ressurslova) (Lovvedtak 81 (2009--2010), jf. Innst. 351 L
(2009--2010) og Prop. 126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 3 [18:17:49]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
(Lovvedtak 82 (2009--2010), jf. Innst. 351 L (2009--2010)
og Prop. 126 LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 4 [18:18:15]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 29. april
2005 nr. 21 om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg (auke av stønadssatsane) (Lovvedtak 83
(2009--2010), jf. Innst. 356 L (2009--2010) og Prop. 137
LS (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 5 [18:18:49]
Stortingets vedtak til lov om endringer i arbeidsmiljø­
loven (midlertidig ansettelse mv.) (Lovvedtak 84 (2009--
2010), jf. Innst. 337 L (2009--2010) og Prop. 104 L (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
S a k n r . 3 6 [18:19:14]
Stortingets vedtak til lov om avtalefestet pensjon for
medlemmer av Statens pensjonskasse (Lovvedtak 85
(2009--2010), jf. Innst. 360 L (2009--2010) og Prop. 107
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
Em. 17. juni -- Lov om AFP for medlemmer av Statens pensjonskasse 4337
2010

S a k n r . 3 7 [18:19:39]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov om Statens
Pensjonskasse, lov om samordning av pensjons­ og tryg­
deytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av avtale
om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i tariffopp­
gjøret 2009) (Lovvedtak 86 (2009--2010), jf. Innst. 360 L
(2009--2010) og Prop. 107 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4352)
(Brannalarmen går.)
Presidenten ber om at vi følger de vanlige rutinene ved
brannalarm og hører på høyttalerne. Vi avslutter møtet.
Møtet avbrutt kl. 18.20.
Stortinget gjenopptok sine forhandlinger kl. 18.42.
M a r i t N y b a k k overtok her presidentplassen.
S a k n r . 1 p å t i l l e g g s d a g s o r d e n e n
[18:43:02]:
Representantforslag fra stortingsrepresentantene Bente
Thorsen, Dagrun Eriksen, Trine Skei Grande og Svein
Harberg om konsekvenser av Høyesteretts dom i favør av
Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken
om Opplysningsvesenets fond (Dokument 8:164 S (2009--
2010))
Presidenten: Presidenten vil foreslå at taletiden be­
grenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Det anses vedtatt.
Truls Wickholm (A) [18:43:07]: Regjeringen har hatt
som mål at tomtefesterne skulle få eie sin egen tomt.
Tomtefesteinstruksen ble vedtatt for å legge til rette for en
lavere innløsningspris og festeavgift, ved at festeavgiften
skulle reguleres i henhold til utviklingen av konsumpris­
indeksen. Denne instruksen gjelder ikke lenger for Opp­
lysningsvesenets fond som følge av høyesterettsdommen.
Bakgrunnen for saken som er til behandling i Stortinget
i dag, er et representantforslag fra stortingsrepresentantene
Bente Thorsen, Dagrun Eriksen, Svein Harberg og Trine
Skei Grande, der de dels ber regjeringen om umiddelbart
å følge opp Høyesteretts dom i tomtefestesaken med for­
slag om å oppheve § 5 andre ledd i loven om Opplys­
ningsvesenets fond, og dels ber regjeringen erstatte Opp­
lysningsvesenets fond fullt ut for det tapet fondet er påført
som følge av tomtefesteinstruksen.
Man kan lese på departementets hjemmesider at alle
pågående innløsningssaker vil bli stanset som følge av
dommen, og at regjeringen er i gang med å vurdere konse­
kvensene av Høyesteretts dom. Departementet går nå gjen­
nom de problemstillingene som dommen reiser, og vurde­
rer i denne forbindelse også spørsmålet om kompensasjon
til Opplysningsvesenets fond. Dette er en framgangsmåte
som støttes av flertallet på Stortinget.
Saken er ikke så enkel som man kan få inntrykk av når
man leser representantforslaget. Saken og dommen rei­
ser flere juridisk kompliserte spørsmål og problemstillin­
ger. Det er derfor viktig at saken får en grundig behand­
ling før Stortinget tar sin avgjørelse. Det virker i overkant
lettvint at Stortinget fatter et slikt vedtak -- nærmest over
bordet -- uten et skikkelig saksframlegg.
Jeg har ingen andre merknader til denne saken og vil
råde representantene fra Arbeiderpartiet, Senterpartiet og
Sosialistisk Venstreparti til å stemme mot forslaget, altså
stemme mot I og II i Representantforslag 164 S.
Anders Anundsen (FrP) [18:46:40]: De forslagene
vi behandler i dag, burde det egentlig vært helt unødven­
dig å fremme, for dersom regjeringens partier på Stortin­
get hadde evnet å forholde seg til Grunnloven og lytte til
de råd en får fra andre enn en selv, ville Stortinget unn­
gått den fornedrende dom som er felt over det forsøket
regjeringen gjorde på å overkjøre Grunnloven og tappe
Opplysningsvesenets fond.
Dette er andre gang denne regjeringen felles i et viktig
grunnlovsspørsmål, og det er åpenbart at regjeringens tro­
verdighet i slike spørsmål har fått seg en alvorlig grunn­
lovsknekk -- kanskje mer alvorlig enn noen regjering i
moderne tid.
Saken har hatt et langt spekter av behandlinger i Stor­
tinget, alt fra interpellasjoner til initiativ fra kontroll­ og
konstitusjonskomiteen om å rådspørre Høyesterett etter
Grunnloven § 83. Statsråd Trond Giske holdt seg for ørene
og kunne fortelle at Lovavdelingen hadde talt, så da fikk
anerkjente juridiske professorer og advokatfirmaer mene
hva de ville. Det manglet ikke på advarsler. Nær sagt alle
juridiske miljøer i dette land som uttalte seg i saken, unn­
tatt Justisdepartementets egen lovavdeling, sa at lovvedta­
ket var i strid med Grunnloven § 106. Høyesterettsdom­
men er et klart tegn på at Høyesterett tar Grunnloven på
alvor, og det er prinsipielt veldig viktig at Høyesterett ikke
tillater at et simpelt flertall overkjører grunnlovsbestem­
melser som det kreves to tredjedels flertall for å endre.
Høyesteretts dom er for så vidt et foreløpig punktum for
saken. Det som nå gjenstår, og som dette forslaget dreier
seg om, er å rydde opp i regjeringens fadese.
Jeg hadde gleden av å være ordfører for lovsaken. Op­
posisjonen påpekte i svært utdypende merknader hvor galt
dette ville gå. En samlet opposisjon mente at lovendrin­
gen ville stride mot Grunnloven. Opposisjonen gav regje­
ringspartiene mulighet etter mulighet til å moderere sitt
utgangspunkt. Likevel stod statsråd Giske og raljerte over
mindretallets juridiske kompetanse. Det var Lovavdelin­
gens konklusjon som måtte legges til grunn. Statsråden sa
bl.a.:
«Jeg lurer på hvem som har en mest politisk fø­
ring i sin grunnlovstolkning av Fremskrittspartiet og
Justisdepartementets lovavdeling.»
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Thorsen, Eriksen, Skei Grande og Harberg om konsekvenser av
Høyesteretts dom i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken om Opplysningsvesenets fond
4338 2010

En kan vel nesten si at Høyesterett har konkludert også
på det punkt.
Når det gjelder selve forslaget fra en samlet opposi­
sjon, er det egentlig unødvendig å endre loven, fordi be­
stemmelsen er satt ut av kraft av Høyesterett. Men det er
viktig å ha et lovverk som gir uttrykk for det som er den
faktiske rettstilstanden. Derfor er det viktig å rette opp
denne feilen i lov om Opplysningsvesenets fond. Det er
faktisk grunn til å være forundret over at regjeringen selv
ikke har tatt et initiativ allerede.
Det er også verdt å merke seg at regjeringen har vært
stille når det gjelder fremdriften på oppryddingsarbeidet
etter denne regjeringsfadesen. Det er grunn til å tro at den
nå står overfor en del utfordringer i så henseende. Men det
må være klart at staten etter Høyesteretts dom er forpliktet
til å sikre at Opplysningsvesenets fond står i samme stil­
ling for fremtiden som det gjorde før det ulovlige vedta­
ket ble fattet av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet.
Det er også verdt å undre seg over den svært svake
fremdriften fra regjeringens side. Det kan ikke aksepteres
at regjeringen forholder seg til dette på en måte som gjør
at Opplysningsvesenets fond eller andre må saksøke staten
på nytt for å få sin legitime erstatning.
Jeg kunne tenke meg å høre -- i statsrådens innlegg se­
nere i dag -- om statsråden vurderer det som klokt av hen­
nes forgjenger å tvinge gjennom salg av tomter festet fra
Opplysningsvesenets fond til tross for den pågående retts­
lige prosessen. Jeg ber statsråden kommentere i sitt inn­
legg om hun -- i etterpåklokskapens lys -- burde ha lyt­
tet til Fremskrittspartiets forslag om å trekke anken etter
dommen i Oslo tingrett, hvor staten gikk på et drepende
nederlag. Nå vet en jo at statens tap i Høyesterett -- om
mulig -- er enda mer drepende. Har statsråden vært en klok
statsråd i disse spørsmålene, etter egen oppfatning? Tidvis
kan det være greit med noen selverkjennelser fra denne
talerstolen.
Med det vil jeg ta opp forslaget i saken.
Presidenten: Representanten Anders Anundsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Svein Harberg (H) [18:51:13]: Jeg takker for mulig­
heten til å få behandlet saken nå før vi går fra hverandre
for sommeren.
Så må jeg peke på at to ganger det siste året har det
skjedd noe veldig alvorlig, og det er at Høyesterett har
måttet sette til side flertallsvedtak i Stortinget. Det gjel­
der i skattesaken mot rederne, og det gjelder denne saken,
helt uten sammenligning, men det er svært betenkelig at
så skjer.
I denne saken er det, som forrige taler var inne på,
kommet mange klare advarsler, og det er gitt mange an­
ledninger til å snu, men daværende kirkeminister Trond
Giske var rimelig tydelig på avvisningen. Alle advarslene
ble blankt avvist.
Jeg har lyst til å referere fra debatten i november
2007, i en interpellasjonsdebatt om dette, der en forut­
seende -- ikke uvanlig -- Inge Lønning var ganske tyde­
lig i invitten til Giske og sa om lovligheten av instruk­
sen:
«Jeg skal når som helst være villig til å inngå et
veddemål med statsråden -- hvis han har sans for den
slags -- om utfallet av en slik rettsprosess. Det utfal­
let kommer til å være til liten glede for Regjeringen.
Derfor vil det være mitt innstendige råd til statsrå­
den og Regjeringen å følge fjellvettregelen om å snu i
tide -- eventuelt grave seg ned.»
Da jeg hørte hovedinnlegget fra regjeringspartiene fra
talerstolen her, hadde jeg vel en følelse av at nettopp dette
siste var det de kunne ønske seg å gjøre.
Så til bakgrunnen for at vi løftet denne saken nå før fe­
rien. Stortinget har ikke fått et eneste signal om at denne
saken ville bli fulgt opp raskt og effektivt. Kristelig Folke­
parti har spurt justisministeren om hva de ville gjøre med
denne saken, og fikk beskjed om at kirkeministeren hadde
fått saken. Også når det gjelder å sette i gang oppfølgin­
gen av kompensasjonen, har det vært spurt, og kirkemi­
nisteren svarte at ja, dette ser vi på, og vi er i løpende dia­
log med Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets
fond skrev denne uken brev til ministeren og lurte på hva
som skjedde i saken. Det henger jo ikke helt sammen med
«løpende dialog».
Vi inviterer i dag til å ta noen viktige prinsippavgjø­
relser. Det er riktig som forrige taler sa, at i prinsippet er
lovvedtaket opphevet av Høyesterett. Men vi synes det er
viktig at Stortinget sier at dette følges opp, og at teksten
justeres, og derfor vil vi gi denne støtten til at regjeringen
griper fatt i det med en gang.
Når det gjelder kompensasjonen, så er det jo det
samme -- det er prinsippet vi inviterer til å ta standpunkt
til her. Vi mener det er viktig å si at Opplysningsvesenets
fond skal erstattes fullt ut. Ja, i innstillingen til saken om
lovendringen som det var referert til, står det oppsummert
slik:
«Departementet understreker i proposisjonen at det
er en forutsetning at økonomien til Den norske kirke
ikke skal svekkes som følge av instruksen. OVF skal
etter sitt lovgrunnlag komme Den norske kirke til
gode.»
Det kan jo ikke bety noe annet enn erstatning fullt ut.
Dette er en viktig og selvfølgelig sak. Jeg trodde lenge at
representanten Truls Wickholms innlegg var starten på å
støtte forslaget, men det var tydelig at i dag skulle en være
for og stemme imot -- en underlig måte å gjøre det på.
Det er viktig å gi et klart signal til Opplysningsvese­
nets fond, at de skal få full erstatning. Dette fondet, som
andre fond, merker de tidene vi er inne i nå. De har store
oppgaver som står foran dem, de trenger trygghet for at
de får disse pengene, og de trenger at det er framdrift i
det arbeidet som skal gjøres, og her tar vi jo ikke stilling
til summen, men til prinsippet. Jeg er veldig spent på hva
statsråden nå vil komme og love oss i denne saken.
Til slutt vil jeg be om at forslagene stemmes over
punktvis.
Presidenten: Da har presidenten registrert det øns­
ket.
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Thorsen, Eriksen, Skei Grande og Harberg om konsekvenser av
Høyesteretts dom i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken om Opplysningsvesenets fond
4339
2010

Dagrun Eriksen (KrF) [18:55:57]: Det er interessant
å høre at regjeringspartiene nå innser at denne saken ikke
er enkel. I de foregående debattene Stortinget har hatt om
Opplysningsvesenets fond, har regjeringspartiene gitt et
helt annet inntrykk -- dette var enkelt, dette var lett, det var
mulig å gjennomføre, og man bare gjorde det. Det betyr
også at hvis den «lettheten» -- som regjeringspartiene til nå
har gitt inntrykk av når de har behandlet Opplysningsve­
senets fond -- virkelig skulle gjelde, så burde man enkelt
kunne gått for de forslagene som ligger på bordet i dag.
For det handler om å rette opp igjen en bommert som re­
gjeringen har gjort i forhold til at en flertallsregjering er
suveren over Grunnloven. Dette er ikke tvil om -- som også
representanten Anders Anundsen sa -- at instruksen ikke
gjelder lenger, at den er tilsidesatt, men det tjener Stortin­
get til ære å ha et lovverk som er riktig og oppdatert, og
derfor bør man gjøre dette.
Så kan vi høre fra representanten Wickholm at infor­
masjonsstrategien overfor Stortinget får stadig nye veier
fra denne regjeringen. Nå kan vi få lese på departemen­
tets hjemmeside hvordan regjeringen har tenkt å håndte­
re saken og høyesterettsdommen fra Opplysningsvesenets
fond. I media kan vi lese at de oppfatter dette forslaget
som «spill og spetakkel fra opposisjonens side».
Vi leverer et forslag i dag av to årsaker. Den ene er at
rettspraksis må samstemme med lovene våre. Den andre er
at det kommer et budsjett til høsten, hvor jeg mener at Stor­
tinget må gi et klart signal om at det er en klar forventning
om at det tapet som fondet er påført, skal bli betalt av regje­
ringen. Vi unner selvfølgelig tomtefestere billige tomter,
vi unner selvfølgelig regjeringen å få oppfylle sine valg­
kampløfter til tomtefestere som har ønsket å få disse tom­
tene til en lav pris. Men når slike valgkampløfter skal opp­
fylles, så mener Kristelig Folkeparti at regjeringen må ta
regningen selv og ikke la Kirken og Opplysningsvesenets
fond betale for disse valgkampløftene.
Jeg har også lyst til å si i denne forbindelse -- i og med at
vi vet at debatter rundt Opplysningsvesenets fond ofte blir
brukt i senere sammenhenger -- at det er viktig for Kris­
telig Folkeparti å presisere at eierskapet, hvem som eier
Opplysningsvesenets fond, og hva det fondet kan brukes
til, virkelig har styrket seg i Kirkens favør.
Så jeg håper at den anbefalingen som representanten
Wickholm ga til sine medrepresentanter fra regjeringspar­
tiene, ikke følges, at vi stemmer for det forslaget, I og II,
som ligger på bordet, at man gjør opp igjen den uretten
man har gjort med hensyn til Opplysningsvesenets fond,
og at man stiller opp med de pengene som regjeringspar­
tiene har lovet til tomtefesterne, av egen kasse og ikke av
andres.
Statsråd Rigmor Aasrud [18:59:51]: Stortinget be­
handler i dag et representantforslag i forbindelse med
høyesterettsdommen av 12. mai i år, der flertallet kjente
tomtefesteinstruksen ugyldig for så vidt den pålegger Opp­
lysningsvesenets fond å regulere festeavgifter og innløse
festetomter på instruksens vilkår. Regjeringen er i gang
med å vurdere konsekvensene av Høyesteretts dom.
I i representantforslaget går på at Stortinget ber regje­
ringen om umiddelbart å følge opp Høyesteretts dom ved
å fremme forslag om å oppheve § 5 annet ledd i lov om
Opplysningsvesenets fond. Denne bestemmelsen er hjem­
melen for regjeringen til å gi en instruks med særskil­
te bestemmelser om innløsning og festeavgift for feste­
tomter til boligformål. Høyesteretts dom innebærer, som
nevnt, at tomtefesteinstruksen er kjent ugyldig i forhold
til Opplysningsvesenets fond. Opplysningsvesenets fonds
avgiftsreguleringer og innløsninger følger nå prinsippene
i tomtefesteloven og de inngåtte festeavtaler. Fordi ugyl­
dighetsvirkningen følger direkte av Høyesteretts dom, er
det ikke umiddelbart nødvendig å oppheve verken tomte­
festeinstruksen eller § 5 annet ledd i OVF­loven som følge
av dommen.
I forslagets II blir regjeringen bedt om å erstatte OVF
fullt ut for det økonomiske tap fondet er påført som følge
av den ugyldige instruksen. Tapet som følger av innløs­
ningene av festetomter, er langt på vei klarlagt, og framgår
for så vidt av framstillingen i forslaget. I tillegg til tapet
ved innløsninger av festetomter oppstår det et tap ved at
OVF for enkelte festere, i henhold til tomtefesteinstruksen,
har innkrevd lavere festeavgifter i 2009 og 2010 enn den
avgift som er avtalt i festeavtalen. Spørsmålet om fram­
tidige avgiftsreguleringer for festere som har fått regulert
ned festeavgiften etter 1. januar 2009 i henhold til instruk­
sens regler, reiser kompliserte juridiske spørsmål. Even­
tuell oppregulering av de nedregulerte festeavgiftene vil
også ha betydning for framtidige innløsningssummer som
i henhold til tomtefesteloven fastsettes ut fra festeavgiften.
Departementet går nå gjennom disse problemstillin­
gene og vurderer i den forbindelse også spørsmålet om
kompensasjon til Opplysningsvesenets fond.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Bente Thorsen (FrP) [19:03:05]: Dessverre har regje­
ringsflertallets vedtak i saken om endring i tomtefestelo­
ven påført Kirken store økonomiske tap. Opplysningsve­
senets fond er en viktig finansieringskilde for Den norske
kirke. Dette er Kirkens eneste frie middel, og må tas vare
på på en forsvarlig måte. Det manglet ikke på advarsler fra
opposisjonen om først å få en domsavgjørelse på om ved­
taket som var fattet i Stortinget med knappest mulig fler­
tall, var gyldig. Dette flertallet vendte det døve øret til og
lot vedtaket tre i kraft, med den begrunnelsen at en dom
fikk de eventuelt rette seg etter i ettertid. Nå forventer vi at
regjeringen snarest mulig tar grep for å innfri høyesteretts­
dommen og betale Opplysningsvesenets fond de pengene
det har krav på.
I tillegg har regjeringens vedtak medført at den har
satt seg selv i en vanskelig situasjon, òg i forhold til tom­
tefesterne som har benyttet seg av det ugyldige instruks­
vedtaket. Men hvordan regjeringen vil løse de utfordrin­
gene den står overfor når det gjelder den enkelte som ble
villedet til å stole på det ugyldige vedtaket, må bli en sak
mellom staten og den enkelte. Det viktigste nå er at re­
gjeringen erstatter Kirkens tap etter den -- igjen -- ugyldi­
ge tomtefesteinstruksen, setter av penger til dette i stats­
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Thorsen, Eriksen, Skei Grande og Harberg om konsekvenser av
Høyesteretts dom i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken om Opplysningsvesenets fond
4340 2010

budsjettet for 2011, og snarest kommer til Stortinget med
forslag om å oppheve annet ledd i § 5 i lov om Opplys­
ningsvesenets fond. Det vil bli mye ryddigere for etterti­
den hvis den blir opphevet for å etterkomme høyesteretts­
dommen. Det er det denne saken dreier seg om. Dersom
regjeringspartiene skal bruke de juridiske problemene som
de selv har skapt i saken, som unnskyldning for ikke å gå
inn for å etterkomme dommen, er det, som sagt, ikke det
som skal behandles i dag. I dagens møte behandler Stor­
tinget saken om å etterkomme høyesterettsdommen, og det
vil være merkelig om ikke regjeringspartiene går inn for
dette.
Presidenten: Neste taler er Ine M. Eriksen Søreide,
som også er komiteens leder.
Presidenten beklager, Ine M. Eriksen Søreide er leder
for utenrikskomiteen nå. I forrige periode var Ine M. Erik­
sen Søreide leder av kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [19:05:41]: Jeg takker for
det, og det er selvfølgelig hyggelig å delta i debatt med
mine gamle komitékamerater igjen.
Statsråd Rigmor Aasrud sa i sin innledning at man
er i gang med å vurdere konsekvensene av denne dom­
men. Det er bare én konsekvens av denne dommen, og
det er at regjeringen har innført en grunnlovsstridig tom­
tefesteinstruks og endret OVF­loven § 5, sånn at den skal
gjøre det mulig å gjennomføre tomtefesteinstruksen. Det
er altså én mulig konsekvens av vedtaket i Høyesterett, og
det er at man må endre § 5 andre ledd i lov om Opplys­
ningsvesenets fond. Hvis ikke, opprettholder man altså en
grunnlovsstridig paragraf.
Det manglet ikke på advarsler mot å gjøre det regje­
ringa nå har gjort. Det manglet ikke på råd, det manglet
ikke på juridisk ekspertise. Men regjeringa valgte å trumfe
gjennom et lovvedtak, bruke flertallet sitt og dermed opp­
tre grunnlovsstridig. Man skal være klar over at Stortinget
har hatt denne saken i mange runder. Det endte til slutt med
at Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon førte
saken til Tingretten, hvor staten deretter tapte saken full­
stendig. Da måtte staten anke direkte til Høyesterett, hvor
man også tapte saken.
Jeg syns det er viktig å legge merke til at denne saken,
i likhet med saken om rederiskatten, viser noe veldig vik­
tig. Den viser at Høyesterett gir en klar beskjed til regje­
ringa om at den ikke kan bruke, og misbruke, flertallet sitt
til å trumfe gjennom grunnlovsstridige lover i Stortinget.
Den viser altså at makt ikke trumfer rett. Det er en beskjed
regjeringa er nødt til å ta med seg.
Vi var alle veldig klare på at dersom endringen av
OVF­loven § 5 andre ledd skulle gjennomføres, krevde
det grunnlovsendring etter reglene i § 112 i Grunnloven,
som er helt annerledes og krever et helt annet flertall enn
de vanlige reglene om lovendring. Dette visste regjeringa
meget godt, at de ikke hadde noen sjanse til å få det igjen­
nom i Stortinget, verken tidsmessig eller når det gjaldt
flertallet. Derfor valgte de den prosedyren de nå har gjort.
Så registrerer jeg, og det syns jeg er interessant, at stats­
råden sier at de nå skal vurdere de ulike sidene av en even­
tuell erstatning. Jeg var sjøl til stede på Kirkemøtet der
tidligere statsråd Trond Giske var veldig klar på at Kirken
eventuelt skulle få erstattet sine tap dersom det viste seg
å være en uriktig tomtefesteinstruks.
I proposisjonen om endringen av OVF­loven § 5 sies
det at departementet understreker at det er en forutsetning
at økonomien til Den norske kirke ikke skal svekkes som
følge av instruksen. Det betyr altså at etter at Høyeste­
rett har kjent instruksen grunnlovsstridig, går regjeringa
to skritt tilbake og ikke lenger lover kompensasjon til Kir­
ken, men sier at dette er noe vi skal vurdere. Det er en
besynderlig utvikling i denne saken.
Anders Anundsen (FrP) [19:09:05]: Det er én ting
som gleder meg ved de innleggene som statsråden og re­
presentanten Wickholm fra Arbeiderpartiet holdt, og det
er at tonen er litt annerledes nå enn den tonen tidligere
kirkeminister Giske har hatt i alle saker om Opplysnings­
vesenets fond i denne sal tidligere. Det er et godt tegn.
Men så vet jeg selvfølgelig, ikke minst basert på erfaring
fra tidligere i dag hvor kontroll­ og konstitusjonskomiteen
behandlet en sak knyttet til kryptering av helseregistre, at
det sitter veldig langt inne hos statsråder å erkjenne at de
kanskje burde gjort noe annerledes.
Jeg merket meg at statsråden fra denne talerstol ikke
kommenterte noen av de utfordringene jeg direkte ga stats­
råden fra denne talerstol. Det synes jeg egentlige statsrå­
den burde gjøre, for det er en ganske spesiell situasjon
Stortinget nå har havnet i. Regjeringen har egentlig vill­
ledet Stortinget til å fatte et grunnlovsstridig vedtak, og det
er ganske dramatisk. Derfor kunne jeg fortsatt tenke meg
å høre hvordan statsråden i dag vurderer hvor klokt det var
av hennes forgjengere å tvinge igjennom salg av tomter
som festes fra Opplysningsvesenets fond, til tross for den
pågående rettslige prosessen. Hadde det ikke vært smart å
bremse opp, stoppet opp og sagt at vi får vente og se utfal­
let, istedenfor å lage problemer for alle de tomtefesterne
de nå har laget problemer for?
Kanskje burde hun også kommentere hvorvidt det
hadde vært smart og ikke utsatt staten for det ytterlige­
re tapet som staten er påført som følge av at anken etter
dommen i Oslo tingrett ikke ble trukket.
Jeg kunne godt tenke meg å utfordre statsråden til å si
et par ord om disse tingene.
Hans Olav Syversen (KrF) [19:10:59]: Det er noe
som er veldig interessant i de sakene vi har hatt til be­
handling når det gjelder Kirken i det siste, og det er hvor
opptatt regjeringspartiene og statsråder er av mindretallet.
Det vektlegger man veldig mye. Og så glemmer man fak­
tisk å få med seg -- stort sett -- hva konklusjonen fra fler­
tallet er, om det er Kirkemøtet eller Høyesterett, og hva
den egentlig går ut på.
Jeg må også si at det statsråden sa, er det aller minste
man kan si etter å ha fått Høyesterett mot seg. Det er greit
at man ikke skal be om unnskyldning og beklage, det får
vi tåle at en flertallsregjering føler seg for god for. Men at
man i det minste erkjenner at her har man trådt feil både
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Thorsen, Eriksen, Skei Grande og Harberg om konsekvenser av
Høyesteretts dom i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken om Opplysningsvesenets fond
4341
2010

en og to ganger, det skylder man faktisk dem som har tapt
på den måten regjeringen har opptrådt på.
Så ser jeg at statsråden skal ha ordet. Jeg har lyst til
å spørre om, siden de nå på departementets hjemmesider
sier at man arbeider med, er i dialog osv., hvordan man
skal følge opp Høyesteretts dom. Vi hørte her at Opplys­
ningsvesenets fond har sendt brev til statsråden om hvor­
dan dette skal følges opp, og jeg vil gjerne nå ha klarhet
i om regjeringen har tenkt å følge opp dette i dialog med
Opplysningsvesenets fond. Eller er det et nytt diktat som
skal presenteres?
Statsråd Rigmor Aasrud [19:12:52]: Som jeg sa i
mitt innlegg, skal det ikke være noen tvil om at regjerin­
gen tar til etterretning det flertallet som var i Høyesterett.
Og vi kommer også til å gjøre de nødvendige lovendrin­
ger, men det er ikke behov for umiddelbart å gjøre lovend­
ringer for at de forhold som høyesterettsdommen tar opp,
blir endret. Tomtefesteinstruksen er ugyldig i forhold til
Opplysningsvesenets fond, og de innløsninger som skjer
fra OVF nå, følger de ordinære reglene som er nedfelt i
tomtefesteloven.
Så er det flere her som problematiserer at vi ikke øye­
blikkelig legger fram et helt nytt lovforslag. Men det er,
som jeg sa i mitt innlegg, flere forhold som må avklares,
og som vi er nødt til å bruke noe tid på. Jeg er opptatt av
at vi nå skal få gjort ting riktig, slik at vi kan få denne
saken ut av verden og få gjort de nødvendige opprettinger.
Det dreier seg altså om de avgiftene som ble nedregulert
som følge av tomtefesteinstruksen, og hvordan man skal
forholde seg til det i forhold til tomtefesteloven. Det job­
ber vi med, og når vi har avklart det, skal vi selvsagt også
ha en dialog med de som er involvert, når vi har klargjort
det juridiske grunnlaget.
For dem som skal innløse tomtene sine, er det ikke
noen tvil om hvilken rettstilstand som nå gjelder. 12. mai
er gjennomskjæringstidspunktet, og de som innløser tom­
tene sine i ettertid, får gjort det etter tomtefestelovens
bestemmelser.
Så spør Anundsen fra Fremskrittspartiet om det var rik­
tig å anke. Jeg mener faktisk at det var riktig å anke. Nå
har vi fått en høyesterettsdom i denne saken. Da er det
klart hva grunnlaget er. Jeg registrerer at det var forskjel­
lige syn også i Høyesterett i denne saken, men at flertal­
let landet på at dette ikke var i samsvar med den måten
Høyesterett mener man skal fortolke Grunnloven på. Det
tar vi selvsagt til etterretning.
Svein Harberg (H) [19:15:27]: Bare et par korte
kommentarer.
For det første antydet jeg i mitt første innlegg at det
kunne virke som om regjeringspartiene hadde lyst til å
grave seg ned. Nå ser det ut til at de har gjort det, i og med
at de er fraværende i denne debatten. Og jeg forstår at det
må være vanskelig, etter anbefalingen fra arbeiderparti­
representanten i starten her, å argumentere for hvorfor en
skal stemme imot det en er for.
Så registrerte jeg at statsråden i sitt siste innlegg sa at
hun tok til etterretning at Høyesterett hadde sagt det de
hadde sagt, og at det var behov for lovendring, men ikke
nå. I sitt første innlegg sa hun at det ikke var behov for
lovendring, fordi Høyesterett hadde opphevet loven.
Det er altså slik at når en går inn på denne loven i
dag -- jeg var der inne i går og søkte på Stortinget -- ser en
at dette avsnittet ligger der. Derfor synes vi det er riktig
å ta Høyesteretts dom på alvor, at Stortinget viser at dette
tar vi til følge. Vi tar det som en sak, vi fjerner dette av­
snittet, så er det ute av loven -- helt uavhengig av hva som
skal skje med erstatningen. Derfor har vi bedt om punkt­
vis avstemning. Dette kan en vitterlig ta stilling til i dag
og si at nå gjør vi det. Jeg regner med at regjeringspartie­
ne tar en ny runde på dette og tenker igjennom at nå sig­
naliserer vi til folk at vi tar Høyesterett på alvor, vi fjerner
dette fra loven, og så er det på plass.
Jeg vil igjen etterlyse hva som gjør at en vil stemme
imot prinsippet om fullt ut å gi erstatning til Opplysnings­
vesenets fond. Det er masse diskusjon om summene. De
summene som står i dommen, er bare en bit av det. Det er
langt høyere summer, kanskje opp mot det dobbelte, som
er realiteten når det gjelder erstatningen som Opplysnings­
vesenets fond mener de har rett på. Er det slik å forstå at
en da må lete etter intensjonen med ikke å støtte dette i
dag? Er det slik at en i regjeringspartiene har et klart ønske
om å redusere dette mest mulig, og ikke erstatte fullt ut?
Ine M. Eriksen Søreide (H) [19:17:59]: Dette har på
mange måter vært en oppklarende, men også en veldig
pussig debatt.
Når statsråden i sitt siste innlegg sier at det er flere for­
hold som må avklares før man kan gjennomføre en lov­
endring, så er det helt ubegripelig. Det er kun én ting som
trenger å gjøres, og det er å fjerne § 5 andre ledd i loven
om Opplysningsvesenets fond. Det er akkurat like enkelt
som det var å sette inn i loven det leddet som gjør tomte­
festeinstruksen mulig å gjennomføre. Dette er gjort med
et enkelt håndgrep, det er en enkel operasjon. Det kre­
ver ingen utreding, nettopp fordi den eneste grunnen til
at andre ledd i § 5 ble opprettet, var at man skulle gjøre
unntak fra første ledd. Paragraf 5 første ledd i lov om
Opplysningsvesenets fond lyder:
«Eigedommane og kapitalen til fondet kan ikkje
gjevast bort eller brukast opp.»
Så ønsket man nettopp å gi bort eller bruke opp fondets
kapital. Derfor måtte man lage et nytt ledd i paragrafen,
sånn at man skulle kunne gjøre det.
Når Høyesterett nå så klart og entydig har kjent dette
vedtaket og denne lovteksten grunnlovsstridig, altså i strid
med Grunnloven § 106, har regjeringa ikke noe annet valg
enn fjerne andre ledd i paragrafen. Noe annet ville være
helt merkelig. Og det er en like enkel operasjon som det
var for regjeringa å sette leddet inn. Men dette må selvføl­
gelig skilles fra diskusjonen om erstatning og kompensa­
sjon. Det er nettopp derfor forslaget nå har to deler, som
det skal stemmes over separat.
For meg er det en gåte hvordan regjeringa, ved Rigmor
Aasrud, kan mene at det er mange spørsmål å utrede før
man kan tilbakestille § 5 i lov om Opplysningsvesenets
fond til den opprinnelige tekst, slik den var før den grunn­
Em. 17. juni -- Representantforslag fra repr. Thorsen, Eriksen, Skei Grande og Harberg om konsekvenser av
Høyesteretts dom i favør av Kirkelig arbeidsgiver­ og interesseorganisasjon i saken om Opplysningsvesenets fond
4342 2010

lovsstridige delen kom inn, nettopp fordi Høyesterett har
kjent vedtaket grunnlovsstridig.
Det er også viktig å merke seg at Høyesterett er helt
klare på at det er likegyldig for resultatet om det er in­
struksen eller om det er loven som ugyldig. Det er grunn­
lovsstridig sånn som den nå tolkes, og sånn som den nå
brukes.
Dette er et ukomplisert juridisk spørsmål, et spørs­
mål som er så ukomplisert at regjeringspartiene her og
nå uten problemer burde kunne stemme for forslaget om
umiddelbart å rette opp det som nå framstår som en
grunnlovsstridig tekst.
Så er det helt åpenbart at både instruksen og paragra­
fen er satt ut av spill med Høyesteretts dom. Nettopp der­
for framstår det som enda mer merkelig at regjeringspar­
tiene ikke kan gjøre det som må gjøres: ta konsekvensen
av Høyesteretts dom. Jeg kan ikke forstå at det skulle være
mer å utrede, at det skulle være mer å vurdere. Grunn­
loven sier én ting, dommen sier én ting, og § 5 andre
ledd i loven om Opplysningsvesenets fond sier noe helt
annet.
Dagrun Eriksen (KrF) [19:21:20]: Jeg har sittet og
tenkt med meg selv: Har regjeringen tenkt å følge opp høy­
esterettsdommen? Har man egentlig tenkt å oppheve § 5
andre ledd i loven om Opplysningsvesenets fond? Da bør
man ikke gi signal om å stemme imot I og skape tvil om
hvorvidt man egentlig har tenkt å følge Høyesteretts dom,
selv om det var et mindretall som sa noe annet.
Vi fjerner jo ikke loven over bordet, vi fjerner ikke
ledd over bordet. Vi ber regjeringen fremme det forsla­
get som skal til, slik at paragrafen blir i samsvar med det
Høyesterett har sagt vil være i tråd med Grunnloven.
Når jeg hører på argumentasjonsrekken når det gjelder
II, om at det er litt vanskelig å komme ut av det juridis­
ke uføre som den ugyldige instruksen har ført regjeringen
inn i, vil jeg minne om at det var en del av opposisjonen
som advarte mot å innføre den instruksen så lettvint, og
tro at det ville være så enkelt.
Jeg må også spørre når det gjelder II: Har regjeringen
tenkt å kompensere det tapet som fondet har fått, på bak­
grunn av den ugyldige instruksen? Da bør man ikke også
gi et signal nå om at man ikke ønsker å kompensere det
økonomiske tapet som fondet er påført, som følge av den
ugyldige instruksen.
Stemmer regjeringspartiene imot både I og II i dag,
betyr det at de enten stemmer imot noe de er for, fordi
noen andre har fremmet forslag, eller så er de nå med og
reiser tvil om de egentlig har tenkt å ordne opp i lovver­
ket, slik at det blir i samsvar med Grunnloven, og om de
har tenkt å kompensere det tapet som fondet har fått. Her
bør det være et enstemmig vedtak i respekt for Grunn­
loven og i respekt for den dommen som Høyesterett har
avsagt.
Presidenten: Anders Anundsen har hatt ordet to gan­
ger og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 mi­
nutt.
Anders Anundsen (FrP) [19:24:12]: Representanten
Syversen var inne på at denne regjeringen i kirkesaker har
en veldig hang til å lytte til mindretallet. Og jeg blir litt
oppgitt rett og slett når statsråden står her og sier at det
var et mindretall også i Høyesterett. Høyesteretts dom er
endelig. Det var 9--4, det er en knusende dom over denne
regjeringens politikk når det gjelder Opplysningsvesenets
fond og tomtefesteinstruksen -- knusende! Det kan man
ikke prate seg bort fra.
Jeg synes det er rart at vi ikke enstemmig vedtar i
dag både I og II. I er en åpenbar og naturlig konsekvens
av Høyesteretts dom. II er egentlig det samme, og befes­
ter -- ikke beløpsfester, men befester -- prinsippet om at
OVF skal erstattes fullt ut.
Jeg vil utfordre statsråden på følgende: Hvis hun ikke
ønsker å anbefale sine representanter i denne sal til å stem­
me for disse forslagene, kan statsråden fra denne talersto­
len si: a) det kommer et lovendringsforslag, og b) det skal
ytes full erstatning.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1
på tilleggsdagsordenen.
(Votering, se side 4352)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal da votere i sakene på
dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
950 Forvaltning av statlig eierskap
96 Aksjer, f o r h ø y e s med ...................................................................................... 4 400 000 000
fra kr 582 700 000 til kr 4 982 700 000
Em. 17. juni -- Voteringer 4343
2010

II
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet kan overskride bevilgningen under kap. 950 For­
valtning av statlig eierskap, post 96 Aksjer, som følge av
mindre endringer i endelig fastsatt emisjonsbeløp.
III
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdepar­
tementet får fullmakt til på generalforsamlingen i Norsk
Hydro ASA å stemme for styrets forslag om en rettet
emisjon mot Vale S.A. slik at statens eierandel reduse­
res ned til ca. 34,5 pst. som redegjort for i Prop. 131 S
(2010--2011).
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
IV
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet kan kjøpe aksjer i Norsk Hydro ASA slik at statens
eierandel over tid økes til 39,9 pst.
V
Stortinget samtykker i at Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i statsbudsjettet for 2010 kan utgiftsføre kjøp av
aksjer i Norsk Hydro ASA uten bevilgning under kap. 950
Forvaltning av statlig eierskap, post 96 Aksjer.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet
at de ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 64 mot 41 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.32.33)
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme den varslede
stortingsmeldingen om statlig eierskap senest i løpet av
våren 2011.»
Vo t e r i n g :
Forslaget frå Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.33.09)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:135 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Svein Flåt­
ten og Trine Skei Grande om utarbeidelse av en stor­
tingsmelding om statens eierskap -- vert å leggje ved
møteboka.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Per Roar Bredvold på vegne av Fremskritts­
partiet og Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte
4. juni 2010:
«Stortinget ber regjeringen komme tilbake med for­
slag om tilleggsbevilgninger til politiet som følge av
ekstrakostnader med hensyn til håndhevelse av det nye
regelverket.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 73 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.33.59)
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 11 (2009--2010) -- om samarbeidet med Russ­
land om atomvirksomhet og miljø i nordområdene -- ved­
legges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: I sak nr. 5 foreligger det ikke noe vote­
ringstema.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykkjer i ratifikasjon av Kaffiavtalen av
28. september 2007.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Em. 17. juni -- Voteringer
4344 2010

Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2010 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
450 Sivile vernepliktige
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 581 000
frå kr 58 954 000 til kr 59 535 000
1719 Felles utgifter og tilskot til føretak under Forsvarsdepartementet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 43 000
frå kr 335 189 000 til kr 335 232 000
1720 Felles leiing og kommandoapparat
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 122 000
frå kr 2 642 083 000 til kr 2 642 205 000
1725 Fellesinstitusjoner og ­utgifter under FST
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 601 000
frå kr 1 715 903 000 til kr 1 716 504 000
1731 Hæren
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 7 814 000
frå kr 4 561 305 000 til kr 4 569 119 000
1732 Sjøforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 819 000
frå kr 3 158 848 000 til kr 3 160 667 000
1733 Luftforsvaret
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 617 000
frå kr 3 725 002 000 til kr 3 726 619 000
1734 Heimevernet
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 125 000
frå kr 1 001 921 000 til kr 1 003 046 000
1740 Forsvarets logistikkorganisasjon
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 1 835 000
frå kr 3 081 345 000 til kr 3 083 180 000
1790 Kystvakta
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 519 000
frå kr 945 090 000 til kr 945 609 000
1795 Kulturelle og allmennyttige formål
1 Driftsutgifter, b l i r a u k a med ............................................................................ 19 000
frå kr 274 023 000 til kr 274 042 000
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Videre var innstilt:
II
Stortinget ber regjeringen på egnet måte legge frem en
sak om den økonomiske statusen for vernepliktige under
og etter førstegangstjenesten, særlig sammenlignet med
dem som ikke gjennomfører militær førstegangstjeneste.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det
er Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti som
står bak innstillingen, og presidenten antar derfor at Ar­
beiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 57 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.35.31)
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten har representanten Per­
Kristian Foss på vegne av dem som står bak innstillingens
romertall II, anmodet om at dette ikke tas opp til vote­
ring. Dersom ingen har innvendinger mot det, vil presi­
denten etterkomme anmodningen. -- Presidenten anser det
Em. 17. juni -- Voteringer 4345
2010

som bifalt, og innstillingens II tas ikke opp til votering og
bortfaller derved.
Komiteen hadde innstilt:
I
Stortinget uttaler at det er kritikkverdig og uheldig at
Stortingets lovvedtak av 1. februar 2007 om kryptering av
helseregistre (Besl. O. nr. 52 (2006--2007)) ikke er iverk­
satt av de tidligere helse­ og omsorgsministrene Sylvia
Brustad og Bjarne Håkon Hanssen og nåværende helse­
og omsorgsminister Anne­Grete Strøm­Erichsen.
Presidenten: Det er Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre som står bak innstillingen, og pre­
sidenten antar at Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti
og Senterpartiet ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble med 57 mot 48 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.36.32)
Videre var innstilt:
III
Innstilling 338 S fra kontroll­ og konstitusjonskomi­
teen om oppfølging av Stortingets vedtak om kryptering
av helseregistre -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte
forslag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Jørund Rytman på vegne av Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 2, fra Jan Tore Sanner på vegne av Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 3, fra Jørund Rytman på vegne av Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 4--8, fra Jørund Rytman på vegne av
Fremskrittspartiet.
Det voteres først over forslagene nr. 4--8, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede mulighetene for
å etablere et norsk kapitalforvaltermiljø med bakgrunn
i investeringene som foretas gjennom Statens pen­
sjonsfond utland. Dette kan fortrinnsvis gjøres ved at
utenlandske forvalterselskap pålegges å opprette eller
utvide sin norske virksomhet.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
opprette et investeringsfond med formål å investere i
bærekraftige bedrifter og prosjekter innenfor energi­
og miljøsektoren, med spesiell vekt på nyskapende og
miljøvennlig energiteknologi. Fondet må gjennom sin
virksomhet underbygge Norges posisjon som energina­
sjon.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen, i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland, også fore­
ta en utredning av alternative måter å organisere fon­
det på, herunder å skille ut forvaltningen av SPU fra
Norges Bank.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak der
SPU splittes i to ved at 95 pst. blir forvaltet iht. passiv
indeksstrategi og at de resterende 5 pst. blir forvaltet
iht. aktiv forvaltningsstrategi. Den delen som forvaltes
aktiv (5 pst.) iht. dagens praksis, mens den andre delen
av fondet (95 pst.) splittes opp i to ulike indeksfond.
Ett blir underlagt NBIM, mens det andre blir lagt ut på
anbud. I takt med at SPUs eiendomsportefølje bygges
opp til å utgjøre 5 pst. av fondet, reduseres delen som
indeksforvaltes fra 95 pst. til 90 pst.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en ny gjennom­
gang av de bedriftene som i dag er utelukket i Statens
pensjonsfond utlands investeringsportefølje grunnet
rigid praksis av de etiske retningslinjene.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.37.33)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen pålegge Norges Bank for
fremtiden å inngå arbeidsavtaler med sine forvaltere
som også inkluderer nedsidebonus. Dette skal også gjel­
de eksterne forvaltere som NBIM inngår avtale med.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 75 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.38.32)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med neste
evaluering av Statens pensjonsfond utland å sørge for
at det også foretas en utredning av alternative måter
å organisere fondet på, herunder spørsmålet om det i
fortsettelsen skal være ett eller flere fond.»
Em. 17. juni -- Voteringer
4346 2010

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ble
med 80 mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.39.04)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om å
opprette et investeringsfond med formål å investere i
bedrifter og prosjekter i fattige land og fremvoksende
markeder, med en målsetting om samlet investerings­
ramme på minimum 10 mrd. kroner.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og
Venstre ble med 74 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.39.25)
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 10 (2009--2010) -- forvaltning av Statens
pensjonsfond i 2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 12 (2009--2010) -- Finansmarknadsmeldinga
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 3 (2009--2010) -- om statsrekneskapen
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Forslag nr. 1
lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for et
system som i større grad ivaretar prinsippet om at
fremtidige forhandlinger om regulering av folketryg­
dens pensjoner blir ført mellom pensjonistorganisasjo­
ner og trygdedes organisasjoner på den ene siden og
regjeringen på den andre.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en plan for
Stortinget om en fjerning av avkortingen av gifte/sam­
boende pensjonisters grunnpensjon i forbindelse med
statsbudsjettet for 2011.
I
Grunnbeløpet i folketrygden blir satt til 76 124
kroner med virkning fra 1. mai 2010.
II
Særtillegget i folketrygden, både lav og ordinær
sats, økes til 100 pst. av grunnbeløpet med virkning fra
1. mai 2010.
III
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgende
endringer:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
611 Pensjonar av statskassa
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 600 000
frå kr 21 600 000 til kr 22 200 000
612 Tilskott til Statens pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 449 000 000
frå kr 8 048 000 000 til kr 8 497 000 000
70 For andre medlemer av Statens pensjonskasse,
overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................................. 5 000 000
frå kr 90 000 000 til kr 95 000 000
Em. 17. juni -- Voteringer 4347
2010

615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 1 000 000
frå kr 92 000 000 til 93 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 4 000 000
frå kr 131 000 000 til kr 135 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 5 000 000
frå kr 185 000 000 til kr 190 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 13 000 000
frå kr 435 000 000 til kr 448 000 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................ 34 000 000
frå kr 535 000 000 til kr 569 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ................................................................................ 45 000 000
frå kr 1 415 000 000 til kr 1 460 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år .......................................................
70 Tilskott, b l i r a u k a med 10 000 000
frå kr 330 000 000 til kr 340 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far ..........................................................................
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med 75 000 000
frå kr 2 722 000 000 til kr 2 797 000 000
2651 Ytingar under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................... 826 000 000
frå kr 27 579 000 000 til kr 28 405 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 718 000 000
frå kr 19 820 000 000 til kr 20 538 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ...................................... 921 000 000
frå kr 31 270 000 000 til kr 32 191 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 228 000 000
frå kr 1 904 000 000 til kr 2 132 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med .................................... 2 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 72 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 1 948 000 000
frå kr 42 868 000 000 til kr 44 816 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ...................................... 2 046 000 000
frå kr 68 777 000 000 til kr 70 823 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ............................................ 1 000 000
frå kr 33 000 000 til kr 34 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 1 188 000 000
frå kr 5 755 000 000 til kr 6 943 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 38 000 000
frå kr 1 270 000 000 til kr 1 308 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ...................................... 30 000 000
frå kr 1 025 000 000 til kr 1 055 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 3 000 000
frå kr 97 000 000 til kr 100 000 000»
Kap. Post Formål Kroner
Em. 17. juni -- Voteringer
4348 2010

Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
I
Grunnbeløpet i folketrygda blir sett til 75 641 kroner
med verknad frå 1. mai 2010.
II
a) Pensjonar i Statens pensjonskasse blir regulerte i
samsvar med auken i grunnbeløpet pr. 1. mai 2010.
b) Statens pensjonskasse blir gitt fullmakt til å regulere
og tilpasse pensjonar som på grunn av særlege pen­
sjonstekniske høve ikkje med eit rimeleg resultat kan
regulerast i samsvar med punkt 1.
c) Arbeidsdepartementet får fullmakt til å regulere pen­
sjonar av statskassa på same måten som for statspen­
sjonistar etter punkt 1.
III
I statsbudsjettet for 2010 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
Utgifter
611 Pensjonar av statskassa
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 500 000
frå kr 21 600 000 til kr 22 100 000
612 Tilskott til Statens pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 369 000 000
frå kr 8 048 000 000 til kr 8 417 000 000
70 For andre medlemer av Statens pensjonskasse,
overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................................................. 4 000 000
frå kr 90 000 000 til kr 94 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 1 000 000
frå kr 92 000 000 til 93 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 4 000 000
frå kr 131 000 000 til kr 135 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskott, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 5 000 000
frå kr 185 000 000 til kr 190 000 000
71 Tilskott, sivile, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................................... 11 000 000
frå kr 435 000 000 til kr 446 000 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskott, b l i r a u k a med ............................................................................... 30 000 000
frå kr 535 000 000 til kr 565 000 000
666 Avtalefesta pensjon
70 Tilskott, b l i r a u k a med ............................................................................... 38 000 000
frå kr 1 415 000 000 til kr 1 453 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskott, b l i r a u k a med ............................................................................... 11 600 000
frå kr 330 000 000 til kr 341 600 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 64 000 000
frå kr 2 722 000 000 til kr 2 786 000 000
2651 Ytingar under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ....................... 703 000 000
frå kr 27 579 000 000 til kr 28 282 000 000
2655 Uførheit
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 496 000 000
frå kr 19 820 000 000 til kr 20 316 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 784 000 000
frå kr 31 270 000 000 til kr 32 054 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 51 000 000
frå kr 1 904 000 000 til kr 1 955 000 000
76 Yrkesskadetrygd, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................... 2 000 000
frå kr 70 000 000 til kr 72 000 000
Em. 17. juni -- Voteringer 4349
2010

2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 1 082 000 000
frå kr 42 868 000 000 til kr 43 950 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 1 741 000 000
frå kr 68 777 000 000 til kr 70 518 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................... 1 000 000
frå kr 33 000 000 til kr 34 000 000
73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 145 000 000
frå kr 5 755 000 000 til kr 5 900 000 000
2680 Ytingar til gjenlevande ektefellar
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 32 000 000
frå kr 1 270 000 000 til kr 1 302 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med ..................................... 26 000 000
frå kr 1 025 000 000 til kr 1 051 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r a u k a med .............................................. 2 000 000
frå kr 97 000 000 til kr 99 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 81 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.40.51)
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å fremme forslag til
endringer i arbeidsmiljøloven og eventuelt andre lover,
som styrker små og mellomstore bedrifters fleksibili­
tet og mulighet til å praktisere hovedregel om gradert
sykmelding.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å utrede mulig­
heten for å etablere en kompetansepool etter møns­
ter fra Nederland som virkemiddel i sykefraværsarbei­
det.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 57 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.41.25)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:104 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Torbjørn Røe Isaksen, Bente
Stein Mathisen, Svein Flåtten og Gunnar Gundersen om
praktisering av gradert sykmelding i små og mellomstore
bedrifter -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra Robert Eriks­
son på vegne av Fremskrittspartiet framsatt i Stortingets
møte 27. mai 2010:
«Stortinget ber regjeringen fremme de nødvendige
endringer slik at pensjonspoeng som er opptjent før
2010 skal regnes om til pensjon etter gamle regler, og
at besteårsreglen ikke fravikes.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.42.16)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra Robert Eriks­
son på vegne av Fremskrittspartiet framsatt i Stortingets
møte 27. mai 2010:
«Stortinget ber regjeringen legge til rette for at
reglene for fremgangsmåten ved beregning av leve­
aldersjustering skal fastsettes i loven slik at eventuelle
endringer må besluttes av Stortinget.»
Em. 17. juni -- Voteringer
4350 2010

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.42.39)
Votering i sak nr. 16
Komiteen hadde innstilt:
Følgende personer gis pensjoner fra statskassen:
Opplysningar om søkjaren Pensjon
Nr. Namn Alder ved
avskje­
den (for
etterlatne,
noverande
alder)
Pensjons­
ansienni­
tet
Vedteke Brutto Gitt frå Merknad
Utanriksdepartementet
1 Maxmillian John Njovu 64 ­ 05.05.2009 2 234,­ 01.12.2008
2 Nonna Bazhanova 70 ­ 14.05.2009 476,­ 01.05.2009
3 Blanka Provaznikova 59 ­ 30.05.2008 1 267,­ 01.02.2009
4 Alexander Prudnikov 60 ­ 25.06.2009 3 333,­ 01.07.2009
5 Haricharan Sood 60 ­ 13.08.2009 1 733,­ 01.11.2009
6 Turid Cuckovic 67 7 15.09.2009 6 811,­ 01.08.2009
7 Fernando Tamele 60 ­ 30.10.2009 3 190,­ 01.12.2009
8 Lucretia Rabanillo 69 ­ 03.12.2008 1 736,­ 01.01.2009
9 Hosheya Fadlallah 75 ­ 22.02.2010 1 320,­ 01.02.2009 Enkjepensjon
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten har Harald T. Nesvik satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen åpne for å øke det kom­
mersielle fisket av kongekrabbe, for å redusere bestan­
den til et bærekraftig nivå.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 75 mot 30
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.43.28)
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:130 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Harald T. Nesvik, Oskar Jarle
Grimstad, Tord Lien, Per Roar Bredvold og Torgeir Træl­
dal om å tillate økt fangst av kongekrabbe -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten har Akhtar Chaudhry satt
fram følgende forslag:
«Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser
fastsettes med virkning fra 1. mai 2010:
Stortingsrepresentanter kr 719 900 pr. år
Regjeringsmedlemmer kr 1 065 400 pr. år
Statsminister kr 1 310 300 pr. år.»
Em. 17. juni -- Voteringer 4351
2010

Det voteres alternativt mellom forslaget og president­
skapets innstilling.
Presidentskapet hadde innstilt:
Stortinget samtykker i at følgende godtgjørelser fast­
settes med virkning fra 1. mai 2010:
Stortingsrepresentanter kr 724 100 pr. år
Regjeringsmedlemmer kr 1 071 600 pr. år
Statsminister kr 1 317 900 pr. år
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom presidentskapets inn­
stilling og forslaget fra Akhtar Chaudhry ble innstillingen
bifalt med 97 mot 8 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.44.38)
Anders Anundsen (FrP) [19:44:52] (fra salen): Pre­
sident! Jeg stemte feil.
Presidenten: Det er da avgitt 98 stemmer for innstil­
lingen og 7 stemmer imot.
Votering i sakene nr. 19--37
Presidenten: Stortinget går så til votering i sakene
nr. 19--37.
Alle disse sakene er andre gangs behandling av lov­
saker. For å spare tid, hvis Stortinget ikke har sterke inn­
vendinger mot det, vil presidenten nå foreta en samlet vo­
tering av disse sakene. Det vil altså si at vi voterer over
disse sakene samlet.
-- Det anses vedtatt.
Det foreligger ingen forslag til anmerkning til lovved­
takene fra og med lovvedtak 68 til og med lovvedtak
86. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre gangs
behandling og blir å sende Kongen i overensstemmelse
med Grunnloven.
-- Det anses vedtatt.
S a k n r . 3 8 [19:46:05]
Referat
1. (417) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne André Oktay Dahl, Anders B. Werp, Ingjerd Schou,
Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker og Mi­
chael Tetzschner om nasjonal strategi for økt og bedre
bruk av sivil kompetanse i politiet (Dokument 8:155 S
(2009--2010))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
2. (418) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Anders B. Werp, André Oktay Dahl, Trond Helle­
land og Elisabeth Aspaker om behandling av asylsaker
(Dokument 8:156 S (2009--2010))
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har bedt
om ordet til referatsak nr. 418.
Heikki Holmås (SV) [19:46:42] (leder av kommunal­
og forvaltningskomiteen): Vi har merket oss at referatsak
nr. 418 er foreslått sendt justiskomiteen. Asylsaker blir i
hovedsak behandlet i Utlendingsdirektoratet og delvis be­
handlet i politiet. Det skjer uansett ingenting i denne saken
i løpet av sommeren, men jeg foreslår at vi sender den til
kommunal­ og forvaltningskomiteen, og så får vi til høs­
ten eventuelt ta stilling til om den skal behandles sammen
med andre saker som omhandler hele omorganiseringen i
UDI og i politiet.
Presidenten: Presidenten foreslår at referatsak nr. 418
oversendes til justiskomiteen, som forelegger sitt utkast
til innstilling for kommunal­ og forvaltningskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
-- Det anses vedtatt.
3. (419) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg, André Oktay Dahl, Anders B. Werp,
Linda C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham og Lars
Myraune om bevaring av nærpolitimodellen og gjen­
nomføring av en bredt anlagt politistudie (Dokument
8:157 S (2009--2010))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
4. (420) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Mette Hanekamhaug, Tord Lien og Bente Thorsen
om hospiteringsordning for programfaglærere (Doku­
ment 8:154 S (2009--2010))
Enst.: Sendes kirke­, utdannings­ og forskningsko­
miteen.
Votering i saken på tilleggsdagsordenen
Presidenten: Vi skal så votere over forslaget i Doku­
ment 8:164 S for 2009--2010.
Forslagsstillerne har her, ved representanten Svein Har­
berg, bedt om at det foretas separat votering over de to ro­
mertallene som er å finne i Dokument 8:164 S for 2009--
2010.
Forslaget lyder:
«I
Stortinget ber regjeringen umiddelbart følge opp
Høyesteretts dom ved å fremme forslag om å oppheve
2. ledd i § 5 i lov om Opplysningsvesenets fond.»
Vo t e r i n g :
Forslaget I ble med 57 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.48.28)
Em. 17. juni -- Votering i saken på tilleggsdagsordenen
4352 2010

Presidenten: Forslaget lyder videre:
«II
Stortinget ber regjeringen erstatte Opplysningsve­
senets fond fullt ut for det økonomiske tap fondet er
påført som følge av den ugyldige instruks.»
Vo t e r i n g :
Forslaget II ble med 57 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.48.57)
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 19.49.
Em. 17. juni -- Votering i saken på tilleggsdagsordenen 4353
2010