Møte mandag den 14. juni 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 95):
1. Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomite­
en om samtykke til ratifikasjon av luftfartsavtale av
17. desember 2009 mellom USA, Den europeiske
union og dens medlemsstater, Island og Norge og til­
leggsavtale av 17. desember 2009 mellom Den euro­
peiske union og dens medlemsstater, Island og Norge
om anvendelsen av luftfartsavtalen mellom USA, Den
europeiske union og dens medlemsstater, Island og
Norge
(Innst. 259 S (2009--2010), jf. Prop. 92 S (2009--
2010))
2. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
arbeidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid
i Europa (OSSE) i 2009
(Innst. 348 S (2009--2010), jf. Meld. St. 15 (2009--
2010))
3. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen
for sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parla­
mentariske forsamling for 2009
(Innst. 267 S (2009--2010), jf. Dokument 7 (2009--
2010))
4. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om sam­
arbeidet i NATO i 2009
(Innst. 352 S (2009--2010), jf. Meld. St. 17 (2009--
2010))
5. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamen­
tariske forsamling 2009
(Innst. 269 S (2009--2010), jf. Dokument 13 (2009--
2010))
6. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuro­
peiske unions (VEUs) parlamentariske forsamling for
2009
(Innst. 268 S (2009--2010), jf. Dokument 9 (2009--
2010))
7. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamen­
tarikerkomiteene og Den felles EØS­parlamentariker­
komiteen for 2009
(Innst. 271 S (2009--2010), jf. Dokument 16 (2009--
2010))
8. Innstilling frå utenriks­ og forsvarskomiteen om No­
regs deltaking i Europarådet i 2009
(Innst. 347 S (2009--2010), jf. Meld. St. 14 (2009--
2010))
9. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets
parlamentariske forsamling for 2009
(Innst. 270 S (2009--2010), jf. Dokument 14 (2009--
2010))
10. Innstilling frå utenriks­ og forsvarskomiteen om No­
regs deltaking i den 64. ordinære generalforsamlinga i
Dei sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar
av den 63. generalforsamlinga i FN
(Innst. 349 S (2009--2010), jf. Meld. St. 16 (2009--
2010))
11. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om Års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Den interparla­
mentariske Union (IPU) for 2009
(Innst. 272 S (2009--2010), jf. Dokument 17 (2009--
2010))
12. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endring
i legemiddelloven
(Innst. 295 L (2009--2010), jf. Prop. 111 L (2009--
2010))
13. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om sam­
tykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning
nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlemmelse i EØS­
avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om
etablering av en infrastruktur for geografisk informa­
sjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE)
(Innst. 353 S (2009--2010), jf. Prop. 120 S (2009--
2010))
14. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om in­
frastruktur for geografisk informasjon (geodataloven)
(Innst. 354 L (2009--2010), jf. Prop. 121 L (2009--
2010))
15. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Elisabeth
Røbekk Nørve, Frank Bakke Jensen, Gunnar Gunder­
sen og Arve Kambe om å styrke avskrivningsreglene
som næringspolitisk virkemiddel
(Innst. 341 S (2009--2010), jf. Dokument 8:126 S
(2009--2010))
16. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regn­
skapsloven og enkelte andre lover (foretaksstyring
og tiltak mot manipulering av finansiell informa­
sjon)
(Innst. 343 L (2009--2010), jf. Prop. 117 L (2009--
2010))
17. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i merver­
diavgiftsloven mv. (utvidet avgiftsplikt på kultur­ og
idrettsområdet)
(Innst. 344 L (2009--2010), jf. Prop. 119 LS (2009--
2010))
18. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte­
og avgiftslovgivningen mv.
(Innst. 351 L (2009--2010), jf. Prop. 126 LS (2009--
2010))
19. Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide,
Line Henriette Hjemdal og Hans Olav Syversen om
bedre rammevilkår for bedrifter som driver med gjen­
bruk og reparasjon
(Innst. 342 S (2009--2010), jf. Dokument 8:117 S
(2009--2010))
20. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
gar i lov om supplerande stønad til personar med kort
butid i Noreg (auke av stønadssatsane)
(Innst. 356 L (2009--2010), jf. Prop. 137 LS (2009--
2010))
14. juni -- Dagsorden 4009
2010

21. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endringer
i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)
(Innst. 337 L (2009--2010), jf. Prop. 104 L (2009--
2010))
22. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om A) Lov
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
Pensjonskasse B) Endringer i lov om Statens Pen­
sjonskasse, lov om samordning av pensjons­ og tryg­
deytelser og i enkelte andre lover (oppfølging av av­
tale om tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor i
tariffoppgjøret 2009)
(Innst. 360 L (2009--2010), jf. Prop. 107 L (2009--
2010))
23. Stortingets vedtak til lov om endringar i opplærings­
lova og privatskolelova (leksehjelp m.m.)
(Lovvedtak 53 (2009--2010), jf. Innst. 279 L (2009--
2010) og Prop. 95 L (2009--2010))
24. Stortingets vedtak til lov om endringer i fritids­ og
småbåtloven (kjøreforbud til sjøs og inndragning av
båtførerbevis)
(Lovvedtak 54 (2009--2010), jf. Innst. 248 L (2009--
2010) og Prop. 85 L (2009--2010))
25. Stortingets vedtak til lov om varer av edelt metall
mv.
(Lovvedtak 55 (2009--2010), jf. Innst. 291 L (2009--
2010) og Prop. 98 L (2009--2010))
26. Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 15. mai
1987 nr. 21 om film og videogram
(Lovvedtak 56 (2009--2010), jf. Innst. 274 L (2009--
2010) og Prop. 102 L (2009--2010))
27. Stortingets vedtak til lov om endringer i bidrags­
innkrevingsloven og barnelova (tilpasninger til Haag­
konvensjonen av 2007)
(Lovvedtak 57 (2009--2010), jf. Innst. 307 L (2009--
2010) og Prop. 118 L (2009--2010))
28. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 18. de­
sember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv.
og i enkelte andre lover
(Lovvedtak 58 (2009--2010), jf. Innst. 290 L (2009--
2010) og Prop. 99 L (2009--2010))
29. Stortingets vedtak til lov om endringer i barnehagelo­
ven
(Lovvedtak 59 (2009--2010), jf. Innst. 273 L (2009--
2010) og Prop. 105 L (2009--2010))
30. Stortingets vedtak til lov om kommunal beredskaps­
plikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivil­
beskyttelsesloven)
(Lovvedtak 60 (2009--2010), jf. Innst. 311 L (2009--
2010) og Prop. 91 L (2009--2010))
31. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 16. juli 1999
nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS)
(Lovvedtak 61 (2009--2010), jf. Innst. 310 L (2009--
2010) og Prop. 94 L (2009--2010))
32. Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven
1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov
vold og seksuallovbrudd)
(Lovvedtak 62 (2009--2010), jf. Innst. 314 L (2009--
2010) og Prop. 97 L (2009--2010))
33. Stortingets vedtak til lov om endringer i domstolloven
(ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og
straffeloven 1902 (avvergingsplikt)
(Lovvedtak 63 (2009--2010), jf. Innst. 312 L (2009--
2010) og Prop. 116 L (2009--2010))
34. Stortingets vedtak til lov om endringer i burettslagslo­
va mv.
(Lovvedtak 64 (2009--2010), jf. Innst. 326 L (2009--
2010) og Prop. 115 L (2009--2010))
35. Stortingets vedtak til lov om endringer i plan­ og
bygningsloven (byggesaksdelen)
(Lovvedtak 65 (2009--2010), jf. Innst. 324 L (2009--
2010) og Prop. 122 L (2009--2010))
36. Stortingets vedtak til lov om endringar i yrkestrans­
portlova og jernbaneloven (gjennomføring av forord­
ning (EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om of­
fentlig persontransport med jernbane og på vei og om
oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og
1107/70)
(Lovvedtak 66 (2009--2010), jf. Innst. 303 L (2009--
2010) og Prop. 113 L (2009--2010))
37. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 29. no­
vember 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
(Lovvedtak 67 (2009--2010), jf. Innst. 289 L (2009--
2010) og Prop. 103 L (2009--2010))
38. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremsatt
i Stortingets møte 25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget
med en egen sak om shorthandelens virkninger på mar­
kedene med utgangspunkt i erfaringene etter finans­
krisen. Behovet for drastiske virkemidler som innfø­
ring av midlertidige forbud må være en del av denne
gjennomgangen.»
39. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stor­
tingets møte 25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en fel­
les europeisk/internasjonal tilnærming til en eventuell
regulering når det gjelder shortsalg.»
40. Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på
vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte
25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme
forslag om en ordning for finansiering av prospekt­
kontrollen der utligning av overskudd eller underskudd
utelukkende belastes de foretak som benytter seg av
tjenestene.»
41. Forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av
administrative sanksjoner for overtredelse av melde­
plikt til etter at Stortinget har diskutert de overordnede
problemstillinger knyttet til dette som virkemiddel.»
42. Referat
Presidenten: Den tidligere fritatte vararepresentanten
for Hordaland fylke, Einar Horvei, har tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
14. juni -- Dagsorden
4010 2010

-- fra representanten Freddy de Ruiter om omsorgsper­
misjon fra og med 14. juni til og med 18. juni
-- fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe om sykepermi­
sjon for representanten Ingebjørg Godskesen fra og
med 14. juni til og med 16. juni for å delta i møte om
maritim sikkerhet under Baltic Sea Parliamentary
Conference i København
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Følgende vararepresentanter innkalles for å møte i
permisjonstiden:
For Aust­Agder fylke: Line Vennesland og Åshild
Karoline Haugland
Presidenten: Line Vennesland og Åshild Karoline
Haugland er til stede og vil ta sete.
Endring av ukeprogrammet
Presidenten: Under henvisning til forretningsorde­
nens § 26 fjerde ledd vil presidenten foreslå at det opp­
satte ukeprogrammet for mandag, tirsdag og torsdag end­
res slik at formiddagens møte forlenges til kl. 17.00, og at
kveldens møte settes igjen kl. 18.00.
Ingen innvendinger er kommet mot presidentens for­
slag. -- Det anses da som vedtatt.
Representanten Mette Hanekamhaug vil framsette et
representantforslag.
Mette Hanekamhaug (FrP) [10:03:16]: På vegne av
representantene Tord Lien, Bente Thorsen og meg selv
har jeg den glede å framlegge representantforslag om en
hospiteringsordning for programfaglærere.
Presidenten: Representanten André Oktay Dahl vil
framsette tre representantforslag.
André Oktay Dahl (H) [10:03:45]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Erna Solberg, Anders B. Werp, Linda
C. Hofstad Helleland, Sylvi Graham, Lars Myraune og
meg selv har jeg den glede å fremme forslag om bevaring
av nærpolitimodellen og gjennomføring av en bredt anlagt
politistudie.
Så har jeg den enda større gleden å presentere for­
slag fra stortingsrepresentantene Anders B. Werp, Ingjerd
Schou, Linda C. Hofstad Helleland, Elisabeth Aspaker,
Michael Tetzschner og meg selv om en nasjonal strategi
for økt og bedre bruk av sivil kompetanse i politiet.
Til slutt har jeg den glede å fremme forslag på vegne
av representantene Anders B. Werp, Trond Helleland, Eli­
sabeth Aspaker og meg selv om politiets behandling av
asylsaker.
Presidenten: Endelig vil den omtalte forslagsstiller
Werp framsette to representantforslag.
Anders B. Werp (H) [10:04:50]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene André Oktay Dahl, Jan Tore Sanner,
Elisabeth Aspaker, Trond Helleland og meg selv har jeg
gleden av å framsette et forslag om bedre forebyggende
tiltak, tidligere og tydeligere reaksjon for å hindre unges
rekruttering til kriminalitet.
Videre har jeg gleden av å overlevere et representant­
forslag fra representantene André Oktay Dahl, Elisabeth
Aspaker og meg selv om bekjempelse av aggressiv tigging
via skjerpede politivedtekter mv.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:05:34]
Innstilling fra transport­ og kommunikasjonskomiteen
om samtykke til ratifikasjon av luftfartsavtale av 17. de­
sember 2009 mellom USA, Den europeiske union og
dens medlemsstater, Island og Norge og tilleggsavtale av
17. desember 2009 mellom Den europeiske union og dens
medlemsstater, Island og Norge om anvendelsen av luft­
fartsavtalen mellom USA, Den europeiske union og dens
medlemsstater, Island og Norge (Innst. 259 S (2009--
2010), jf. Prop. 92 S (2009--2010))
Lars Myraune (H) [10:06:26] (ordfører for saken):
Luftfarten er en virksomhet som i stor grad berører forhol­
det mellom nasjoner og deres bestemmelser og forordnin­
ger. Til tider har luftfarten vært preget av statlige restrik­
sjoner og statlige subsidieringer. Derfor har det i lengre
tid vært ønskelig å få til en avtale mellom USA spesielt
og landene i Europa.
EUs første felles luftfartsavtale ble undertegnet med
USA den 30. april i 2007. Avtalen trådte i kraft 30. mars
2008 og er den første luftfartsavtalen som er inngått av
EU­statene i fellesskap. Hovedformålet med avtalen er å
liberalisere luftfarten mellom EU og USA, bl.a. ved å styr­
ke trafikkrettighetene og innføre bestemmelser som skal
motvirke konkurransevridning. Avtalen vil styrke de euro­
peiske foretakenes adgang til det amerikanske markedet
betraktelig og vil bidra til utvikling av nye rutenett innen
Europa og mellom Europa og USA. EU­statenes flysel­
skaper vil kunne starte flyruter til USA fra enhver med­
lemsstat og mellomlande i enhver medlemsstat på vei til
USA. Avtalen tilrettelegger for økt myndighetssamarbeid
om bl.a. flytrygghet og flysikkerhet, konkurranse, forbru­
kerbeskyttelse og miljø og oppretter en felleskomité som
skal overvåke avtalens gjennomføring og drøfte saker av
gjensidig interesse. Det er en forutsetning i avtalen at det
forhandles om ytterligere fordypning av samarbeidet, en
såkalt fase II. Slike forhandlinger ble innledet allerede i
mai 2008.
Gjennom EØS­avtalen er norske foretak sikret like
konkurransevilkår innenfor EØS­området, men ikke over­
for tredjeland, siden EØS­avtalen ikke omfatter tredje­
landssamarbeid. Gitt betydningen av luftfart mellom USA
og Europa vil tilknytning til avtalen være et viktig tiltak
for å sikre like konkurransevilkår i et viktig marked.
For å hindre at norske flyselskaper kommer i en mindre
14. juni -- Samtykke til ratifikasjon av luftfartsavtale av 17. desember 2009 mellom USA, EU og medlemsstatene,
Island og Norge og tilleggsavtale av 17. desember 2009 mellom EU og medlemsstatene, Island og Norge
om anvendelsen av luftfartsavtalen mellom USA, EU og medlemsstatene, Island og Norge
4011
2010

gunstig posisjon enn sine europeiske konkurrenter er det
framforhandlet og undertegnet en tilknytningsavtale som
sikrer norske luftfartsforetak samme rammevilkår som de
som gjelder for deres europeiske konkurrenter. Tilknyt­
ningsavtalen bygger på prinsippet om at luftfartsavtalen
mellom EU og USA, med enkelte tekniske tilpasninger,
skal gjelde tilsvarende for Norge og Island. Norske og is­
landske myndigheter likestilles med EU­statenes myndig­
heter bl.a. hva gjelder deltakelse i samarbeidsorganer.
Tilknytningsavtalen forutsetter inngåelse av en til­
leggsavtale mellom EU og dens medlemsstater, Island og
Norge, som skal sikre at norske og islandske myndighe­
ter involveres fullt ut i EUs gjennomføring av luftfarts­
samarbeidet med USA. Det er en betingelse både fra EU
og USA at Norge og Island gjennom tilknytningsavta­
len ikke får bedre rettigheter enn EU­statene, og at den
europeiske siden fortsatt skal «tale med én stemme». I
praksis vil det bety at Europakommisjonen som hovedre­
gel vil føre ordet på vegne av de europeiske statene, in­
kludert Norge og Island, i felleskomiteen og i forbindel­
se med eventuelle tvisteløsningssaker. Samtidig vil Norge
og Island få tilsvarende rettigheter som medlemsstatene i
de EU­organer som skal forberede møtene i felleskomi­
teen.
Tilknytningsavtalen vil erstatte Norges luftfartsavtale
med USA av 6. oktober 1945 med senere endringer, med
unntak for de områder som ikke er omfattet av tilknyt­
ningsavtalens definisjon av «territorium». Svalbard vil så­
ledes ikke være omfattet av tilknytningsavtalen, og be­
stemmelsene i den gamle luftfartsavtalen mellom Norge
og USA vil fortsatt gjelde for Svalbard.
Gjennomføringen av tilknytningsavtalen og tilleggs­
avtalen nødvendiggjør ikke lov­ eller forskriftsendring i
Norge. Det vil ikke medføre administrative eller økono­
miske konsekvenser av betydning for det offentlige.
Komiteen understreker betydningen luftfartsavtalen og
tilleggsavtalen av 17. desember 2009 mellom USA, Den
europeiske union og dens medlemsstater, Island og Norge
vil kunne ha for norske foretak med tanke på framtidig
adgang til det amerikanske markedet. Gjennom denne av­
talen vil norske luftfartsselskap være sikret samme kon­
kurransebetingelser som europeiske konkurrenter.
For norske interesser er det viktig at Norge og Island
er sikret full møterett på lik linje med EU­landene i fel­
leskomiteen, som skal konsultere om gjennomføringen av
luftfartsavtalen, og løse eventuelle tvister.
Komiteen har videre merket seg at det legges stor vekt
på flysikkerhet, og at partene til enhver tid kan be om
konsultasjoner på dette området.
Komiteen bemerker at tilleggsavtalen stadfester at
Norge og Island skal delta som observatør i fase II­for­
handlingene, og at Norge og Island inkluderes i EUs for­
arbeid på samme måte som EUs medlemsstater. I prinsip­
pet er Norge og Island i denne sammenhengen å betrakte
som fullverdige EU­medlemmer.
Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet,
Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Senterpartiet og Kriste­
lig Folkeparti, peker på betydningen av at avtalen inne­
holder bestemmelser om å beskytte miljøet i forbindel­
se med utviklingen og gjennomføringen av internasjonal
luftfartspolitikk.
Fremskrittspartiet på sin side poengterer at avtalen om­
fatter en rekke viktige områder som bl.a. brukeravgifter,
priser, konkurranse og luftfartssikkerhet, og en viser til
avtalens kapittel 15, om miljø, hvor det heter:
«Partene erkjenner at kostnader og nytte i for­
bindelse med tiltak for å beskytte miljøet må veies
nøye opp mot hverandre i utviklingen av internasjonal
luftfartspolitikk.»
Komiteen har ellers ingen merknader, og jeg anbefaler
komiteens enstemmige innstilling.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 4075)
Etter ønske fra utenriks­ og forsvarskomiteen vil presi­
denten foreslå at sakene nr. 2--11 behandles under ett, og
anser det for vedtatt.
S a k n r . 2 [10:13:24]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om samar­
beidet i Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Euro­
pa (OSSE) i 2009 (Innst. 348 S (2009--2010), jf. Meld. St.
15 (2009--2010))
S a k n r . 3 [10:13:40]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Organisasjonen for
sikkerhet og samarbeid i Europas (OSSEs) parlamenta­
riske forsamling for 2009 (Innst. 267 S (2009--2010), jf.
Dokument 7 (2009--2010))
S a k n r . 4 [10:13:56]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om samar­
beidet i NATO i 2009 (Innst. 352 S (2009--2010), jf. Meld.
St. 17 (2009--2010))
S a k n r . 5 [10:14:07]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til NATOs parlamen­
tariske forsamling 2009 (Innst. 269 S (2009--2010), jf.
Dokument 13 (2009--2010))
S a k n r . 6 [10:14:20]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Den vesteuropeis­
ke unions (VEUs) parlamentariske forsamling for 2009
(Innst. 268 S (2009--2010), jf. Dokument 9 (2009--2010))
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4012 2010

S a k n r . 7 [10:14:32]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til EFTA­parlamentari­
kerkomiteene og Den felles EØS­parlamentarikerkomite­
en for 2009 (Innst. 271 S (2009--2010), jf. Dokument 16
(2009--2010))
S a k n r . 8 [10:14:51]
Innstilling frå utenriks­ og forsvarskomiteen om No­
regs deltaking i Europarådet i 2009 (Innst. 347 S (2009--
2010), jf. Meld. St. 14 (2009--2010))
S a k n r . 9 [10:15:03]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Europarådets par­
lamentariske forsamling for 2009 (Innst. 270 S (2009--
2010), jf. Dokument 14 (2009--2010))
S a k n r . 1 0 [10:15:14]
Innstilling frå utenriks­ og forsvarskomiteen om No­
regs deltaking i den 64. ordinære generalforsamlinga i Dei
sameinte nasjonane (FN) og vidareførte sesjonar av den
63. generalforsamlinga i FN (Innst. 349 S (2009--2010),
jf. Meld. St. 16 (2009--2010))
S a k n r . 1 1 [10:15:32]
Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om Års­
rapport fra Stortingets delegasjon til Den interparlamen­
tariske Union (IPU) for 2009 (Innst. 272 S (2009--2010),
jf. Dokument 17 (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra utenriks­ og forsvarsko­
miteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi­
nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 10
minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil seks replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
tre minutter.
-- Det anses vedtatt.
Laila Gustavsen (A) [10:16:32]: (ordfører for sake­
ne nr. 2--5) Sikkerhetspolitikken er viktig for Norge. Det
er derfor fint som stortingsrepresentant å debutere som
ordfører for fire saker som alle har med sikkerhet å gjøre.
Sikkerhetspolitikkens mål er å bevare Norges suvereni­
tet og politiske handlefrihet. De siste 20 årene har sikker­
hetspolitikken endret seg. Nå blir politiske, økonomiske
og militære midler sydd sammen og innrettet mot fore­
bygging og håndtering av kriser og utforming av varige
og stabile løsninger på konfliktene. Parlamentarikere ver­
den over, inkludert oss i Stortinget, kan spille og spiller
en rolle i sikkerhetspolitikken. Det viser årsrapporten om
aktiviteten som vi behandler her i dag.
Samarbeidet i NATO skal jeg komme tilbake til, men
først litt kort om viktige OSSE­spørsmål. Samarbeidet
i OSSE i 2009 viser at organisasjonen igjen har vært
forum for en bred europeisk sikkerhetsdialog. Kasakh­
stans OSSE­formannskap i 2010 gir økt oppmerksomhet
til situasjonen i Sentral­Asia og de asiatiske partnerne, in­
kludert Afghanistan. Toleranse er samtidig utpekt som en
hovedprioritet.
Situasjonen i Sør­Kirgisistan er alvorlig, urolig og kre­
vende. OSSE annonserte lørdag at et sendelag blir sendt.
FN og EU har også bekreftet overfor OSSE at de sender
diplomatiske representanter til Kirgisistan. Dette er posi­
tivt, og jeg håper det kan bidra til en fredelig løsning på
konflikten.
OSSEs oppgaver som sikkerhetspolitisk aktør er langt
fra over. Vest­Balkan, Kaukasus, Sentral­Asia og land som
Hviterussland, Moldova og Ukraina har utfordringer som
kun kan møtes gjennom en bred innsats som omfatter
både militærpolitiske, økonomiske og menneskelige as­
pekter. Men det er positivt at også sammenhengen mel­
lom klimaendringer, miljø og sikkerhet og energispørsmå­
let er på agendaen. Dette er løftet fram som viktige felt
i OSSE­regionen og er et område som det kasakhstanske
formannskapet ønsker å prioritere i 2010.
OSSEs rolle knyttet til valgobservasjon er kanskje det
organisasjonen er mest kjent for. Derfor må samarbeidet
med OSSEs kontor for demokratiske institusjoner og men­
neskerettigheter avklares. I dag er det uenighet om hvilken
institusjon som skal ha det endelige ordet når det gjelder
utformingen av den samlede vurderingen av et gitt valg,
og sånn kan det ikke være.
Elleve valgobservasjoner ble gjennomført i 2009.
Norge deltok i sju av dem. Dette er viktig, fordi frie valg
er kjernen i et demokrati. Norge har også i lengre tid tatt
til orde for at OSSE bør styrke sitt arbeid for å støtte men­
neskerettighetsforsvarere. Dette arbeidet bør også følges
opp i 2010.
For ett år siden var Stortinget vertskap for NATO PAs
vårsesjon og samlet opp mot 750 deltakere fra NATOs
medlems­ og partnerland her i Oslo. Der ble virkelig nord­
områdene satt på dagsordenen. Det er gledelig å registrere
at NATO PA har styrket sin kompetanse på nordområdet
og arktiske sikkerhetsspørsmål, bl.a. gjennom å utnevne
en nordområdekoordinator.
Stortingets delegasjon til NATOs parlamentariske for­
samling har et aktivt engasjement. Det viktigste temaet
i 2009 var naturlig nok utviklingen i Afghanistan gene­
relt og den NATO­ledede ISAF­operasjonen spesielt. Men
også arbeidet knyttet til NATOs nye strategiske konsept
har vært høyt oppe på agendaen i 2009. Nå som Albright­
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4013
2010

rapporten er lagt fram og sendt ut på høring og til debatt,
er det jo fint å registrere at Norge har fått viktige gjennom­
slag for hva NATOs strategiske konsept skal inneholde.
Det er nå viktig å bruke tiden godt resten av året for å
sikre at Norges interesser ivaretas i det endelige dokumen­
tet. Det samme gjelder alliansens kjernevåpen, som vi har
vært opptatt av her i Stortinget, som vi alle vet kun kan
reduseres gjennom en tett dialog mellom USA, NATO og
Russland.
Vårt forhold til Russland er viktig. Det kjennetegnes
av dialog, slik godt naboskap skal være. Det er viktig å
drøfte sikkerhetspolitiske spørsmål med Russland, både i
OSSE og i NATO­Russland­rådet. Samtidig er noe av det
viktigste som har skjedd -- og som ikke minst har en vel­
dig viktig og stor sikkerhetspolitisk dimensjon -- avklarin­
gen av delelinjen i havet mellom oss i nord. Der fortjener
utenriksministeren ros for utrettelig arbeid.
NATO bør utvikle forholdet til partnerlandene vide­
re. Det samme gjelder samarbeidet med EU. Det nordiske
samarbeidet bringer noe svært positivt inn i alliansen. Her
har Norge en styrke. Vårt tette forhold til de andre nordis­
ke landene og utviklingen av et forsvarssamarbeid i Nor­
den er noe vi må fortsette med. Jeg oppfatter at det er blitt
svært godt mottatt av NATO som det fremste eksempel på
et fordypet partnerskap med land som står NATO nær, men
som av ulike grunner har valgt ikke å søke medlemskap.
Det er viktig at mulighetene som NATOs parlamenta­
riske samarbeid gir for styrket kontakt mellom parlamen­
tarikere på begge sider av Atlanteren, brukes. Jeg vil bruke
denne anledningen i dag til å rose Stortingets delegasjon
både til OSSE og til NATO PA, som har et aktivt engasje­
ment overfor nasjonalforsamlinger i ikke­medlemsland for
å støtte demokrati og stabilisering og derigjennom trygge
vår sikkerhet i Norge.
Morten Høglund (FrP) [10:21:50] (ordfører for sak
nr. 7): Før jeg omtaler sak nr. 7, som jeg har vært ordfører
for, synes jeg det er naturlig å snakke litt om den kritiske
situasjonen i Kirgisistan, som også representanten Gustav­
sen var innom. Den er svært alvorlig, og etniske kirgisere
og usbekere har nå gått til voldsomme angrep på hverand­
re. Mennesker drepes og skades, og tusener er på flukt.
Landet er på randen av et sammenbrudd, og således er vi
midt i en humanitær katastrofe. Kirgisistan er, som alle­
rede nevnt, medlem av OSSE, og vi er i den situasjon at
nabolandet i nord, Kasakhstan, sitter med formannskapet.
Det som nå skjer, er jo en enorm utfordring, for både OSSE
og det sittende formannskap. Det kreves rask og resolutt
handling for å dempe uroen og gjenopprette orden. Den
kirgisiske regjering har bedt om russisk militær assistanse,
men dette er avslått fra Moskvas side.
OSSE har de senere år vært preget av en viss indre uro
eller usikkerhet, og det har vært stilt spørsmål ved OSSEs
fremtid og relevans. Hva som nå skjer i Sentral­Asia, er på
mange måter en test på om OSSE makter å være relevant
og å gjøre en forskjell. Det er tragisk at det har gått så
langt som det har gått i forhold til etnisk uro i Kirgisistan.
Etter maktovertakelsen i april har landet vært svært usta­
bilt, og den dype splittelsen, både mellom nord og sør og
mellom ulike etniske grupper, er ikke av ny dato. Derfor
er det jo beklagelig at man ikke har klart å demme opp
for den omfattende vold som nå foregår.
Det er dessverre ikke første gang i moderne historie at
ulike folkegrupper på en slik voldsom og brutal måte har
gått løs på hverandre, og det med verdenssamfunnet alt­
for ofte som passive vitner. Etter slike kriser, som i noen
tilfeller har fått benevnelsen folkemord, gjøres det gjerne
dyptgående analyser av hva som gikk galt. Nå er vi midt
i en situasjon hvor det forhåpentligvis er mulig å handle
før katastrofen blir betydelig verre. I Kirgisistan er både
Russland og USA til stede militært. Passiviteten blir derfor
svært tydelig. USAs militære tilstedeværelse skyldes opp­
draget i Afghanistan og behovet for en transittbase. Denne
basen nær hovedstaden Bisjkek har vært svært omstridt,
og tidligere kirgisiske regjeringer har brukt USAs tilste­
deværelse som en kjærkommen inntektskilde. Store pen­
gesummer har blitt betalt. Dessverre har ikke befolknin­
gen alltid opplevd at pengene har kommet dem til gode.
Misnøye har oppstått, og grunnlaget for ikke minst den
seneste maktovertakelsen oppsto.
I Usbekistan har Tyskland sin transittbase for virksom­
heten i Afghanistan, og Frankrike er godt plassert i Tadsji­
kistan. Alle disse sentralasiatiske statene er preget av de­
mokratiunderskudd og stor grad av korrupsjon. Men dette
blir iallfall sett utenfra nærmest oversett, fordi behovet
for forsyninger til Afghanistan er så stort. Men det er et
spørsmål om dette er en holdbar strategi fremover. Mens
NATO kjemper for et stabilt Afghanistan, destabiliseres
nabolandene. Det skaper ikke bare en vanskelig situasjon
for befolkningen, men også nye utfordringer.
OSSE kan spille en rolle. Afghanistan er et partner­
land, og det gjøres stadig mer i regi av OSSE i forhold til
Afghanistan. Men det kreves at land som Russland ønsker
at OSSE skal være relevant, og at øvrige land prioriterer
arbeidet.
Når OSSE­landenes parlamentarikere samles til sin år­
lige hovedsesjon i Oslo i sommer, vil utfordringene i både
Sentral­Asia og Afghanistan stå sentralt. Vi håper at også
våre afghanske kolleger vil komme. Møtet i Oslo vil være
en god mulighet til å diskutere OSSEs fremtid og beret­
tigelse. Dessverre er utfordringene knyttet til sikkerhet,
demokrati og menneskerettigheter innenfor OSSEs gren­
ser av en slik art at vi umulig kan si at jobben er gjort.
Vi trenger en slik regional organisasjon, som adresserer
grunnleggende utfordringer knyttet til de nevnte temaer.
Alle OSSEs medlemmer har skrevet under på et sett av
forpliktelser. Dette er forpliktelser de må holdes ansvarlig
for.
Oslo­møtet vil forhåpentligvis også være et steg i ret­
ning av å få bilagt den indre konflikten i OSSE, knyttet til
valgobservasjoner. Valgobservasjon er en kjerneoppgave
for OSSE og en viktig måte å ansvarliggjøre medlemssta­
tene på. Også Norge fikk gode innspill ved OSSEs tilste­
deværelse ved stortingsvalget i fjor høst. Men det er land
som nok trenger enda mer hjelp enn Norge. Der er det vik­
tig at OSSE utad fremstår som en enhetlig organisasjon
med felles mål. Dette har de senere år dessverre ikke all­
tid vært en realitet. Derfor må det tas grep internt. Det er
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4014 2010

grunn til forsiktig optimisme, og jeg har tro på at parla­
mentarikerorganisasjonen vil ta sin del av oppgaven med
å rydde opp.
Men den umiddelbare utfordringen nå, som ligger på
bordet til alle OSSEs regjeringer, er, som jeg har vært inne
på, å stanse volden i det sørlige Kirgisistan, å begynne å
reparere skadene og gjenopprette stabilitet og å få i gang
en prosess som gir befolkningen grunn til å stole på egen
regjering. Dette er krevende, og det er dessverre liten tradi­
sjon i mange av de sentralasiatiske landene for å ha regje­
ringer som setter folkets interesser øverst. Nettopp derfor
skal vi tenke over alle våre handlinger med disse statene,
og opptre på en måte som ikke bare ivaretar kortsiktige
behov, men som også kan fremme langsiktige interesser,
ikke minst verdier som demokrati og menneskerettigheter.
Jeg har vært ordfører for saken vedrørende EFTA­par­
lamentarikerkomiteene og Den felles EØS­parlamentari­
kerkomiteen. Når det gjelder EØS­parlamentarikerkomite­
en, er jo den etter min mening vårt viktigste bindemiddel
til Europaparlamentet, og Europaparlamentets rolle blir
stadig viktigere. Jeg er derfor veldig tilfreds med at den
norske delegasjonen hele tiden ser på nye måter å involve­
re flere medlemmer av Stortinget, flere komiteer på Stor­
tinget, i arbeidet i forhold til Europaparlamentet. Jeg tror
ikke det arbeidet som gjøres der kan undervurderes -- hel­
ler ikke viktigheten av at vi finner frem til egnede kon­
taktpunkter med Europaparlamentet som gjør at vi tidligst
mulig kan komme med innspill i prosesser som påvirker
Stortingets arbeid og norske interesser.
Ivar Kristiansen (H) [10:29:29] (ordfører for sakene
nr. 6, 8 og 9): Jeg slutter meg i stor grad til innleggene fra
representantene Laila Gustavsen og Morten Høglund -- og
i veldig stor grad de tilleggskommentarene som represen­
tanten Høglund hadde om dagens situasjon i Kirgisistan.
Han understreket tydelig at verdenssamfunnet på mange
måter har satt seg på tilskuerbenken i denne saken. Det il­
lustrerer at det er forskjell, alt etter hvor på kloden en kon­
flikt finner sted, når det gjelder å få den øvrige verdens
oppmerksomhet.
Innstillingene i dagens debatt fra utenriks­ og forsvars­
komiteen viser med all tydelighet bred politisk enighet i
Stortinget, og at det parlamentariske arbeidet Norge del­
tar i, er ytterst nødvendig. Det illustrerer også på mange
måter den nye rollen til en ny komité, hvor forsvarssaker
og utenrikssaker er slått sammen. De gamle grensene som
eksisterte i forbindelse med deling av saker, eksisterer ikke
lenger. Forsvars­ og sikkerhetspolitikk er på mange måter
nå blitt Norges kjerne i deltakelsen i det utenrikspolitiske
arbeidet.
Innstillingene gir oss også et tydelig bilde av at Norge
fortsatt befinner seg i en lykkelig utkant i Europa, samtidig
som det viser betydelige sikkerhetspolitiske utfordringer i
verden, og et Europa i endring. Innstillingene bærer som
sagt preg av bred enighet i Stortinget om vår deltakelse.
Norge -- med meget aktiv deltakelse fra vår delegasjon
i Europarådet -- lyktes i å få Thorbjørn Jagland valgt til
ny generalsekretær i rådet, og det er vi alle glade for. Det
arbeidet med fornying og forenkling som Jagland nå tar
fatt på, har vist seg å være nødvendig, og jeg tror vi alle
sammen håper at Jagland vil lykkes med sin generalsek­
retærjobb. Men Jagland får mye å henge fingrene i. Vi ser
eksempelvis at Den europeiske menneskerettighetsdom­
stol er i en situasjon hvor antall klager hoper seg opp. Det
er et økende antall klager på brudd på alminnelige borger­
lige rettigheter i Europa. Den europeiske menneskerettig­
hetsdomstol sitter i dag med rundt 119 000 ubehandlede
saker, mange av disse fra land i Sentral­ og Øst­Europa,
herunder Russland, i tillegg til områdene i Sør­Kaukasus.
Fra norsk side er det -- og har det vært -- viktig å bidra
til å sikre effektivitet, kapasitet og fremdrift i domstolens
arbeid.
NATO har vært en garantist for fred og stabilitet i
Europa. Mange vil kunne slå fast at alliansen vi er med­
lem i, vant den kalde krigen -- en tidsepoke som hel­
digvis er over. I dag er det ikke det klassiske, historiske
Øst--Vest­skillet -- og konfliktene -- som først og fremst
engasjerer alliansens daglige virksomhet. Innstillingen om
samarbeidet i NATO viser til fulle at NATO er bærebjel­
ken i norsk utenriks­ og sikkerhetspolitikk. NATO er blitt
det mest sentrale transatlantiske forum for konsultasjoner
om sikkerhetspolitiske spørsmål, også for Norge. Samtidig
gir innstillingen et bilde av en allianse med store oppgaver
og utfordringer. Snart ti år på plass i Afghanistan er na­
turlig nok utfordrende, særlig personellmessig og økono­
misk, for alliansen. Alliansen skal i år, som også andre har
vært inne på, vedta et nytt strategisk konsept, hvor mange
land, herunder Norge, har spilt inn ønsket om et mer syn­
lig NATO også i våre nærområder. Vi har sett at forholdet
mellom NATO og Russland har blitt forbedret i perioden.
Imidlertid er fortsatt kampen mot terror -- terrortrusse­
len -- og kampen mot spredning av atomvåpen til bekym­
ring for de fleste parlamentarikerne i forsamlingen. Norge
har som kjent i 2009 i tillegg til deltakelsen i Afghani­
stan deltatt med en fregatt i en EU­operasjon mot pirat­
virksomhet utenfor Somalia. Deltakelsen gir utelukkende
positive tilbakemeldinger på den innsatsen som Norge bi­
drar med. Den omtalen som representanten Laila Gustav­
sen gav av bildet rundt parlamentarisk deltakelse i NATO­
samarbeidet, slutter jeg meg fullt og helt til, og ikke minst
er det interessant -- også ut fra egen erfaring -- å registrere
den gode dialogen NATO og russiske parlamentarikere for
tiden har.
Så noen ord om Vestunionen. Alt tyder på at det går
mot slutten for Vestunionens parlamentarikerforsamling.
Det ser ikke lenger ut til at det er et ønske om å behol­
de institusjonen. Vestunionens faste medlemmer har ikke
lenger vilje til å finansiere en drift som regnes for å være
altfor dyr. Uttalelser fra Europa går i denne sammenheng
ut på at en eventuell ny ordning må bli atskillig billigere
enn dagens drift. Sekretariatet i Vestunionen avvikles, og
kontorlokalene i Paris forlates. I dag kan det se ut som om
diskusjonen i Europa i større grad konsentrerer seg om
viljen til eller ønsket om å utvikle alternative institusjoner
til Vestunionen på parlamentarisk nivå. Flere har pekt på
COSAC­modellen, men spørsmålet synes i like stor grad å
handle om økonomi og kostnader med hensyn til et videre
samarbeid.
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4015
2010

Flere peker også på at Vestunionen ikke lenger har til­
strekkelig legitimitet, i og med at Vestunionen kun be­
står av ti av EUs 27 medlemsland som direkte medlem­
mer. Imidlertid synes holdningen i Europa å være åpen for
en form for videreføring av arbeidet med parlamentarisk
samarbeid og drøftelser om EUs utenriks­ og sikkerhets­
politikk, men det pekes tydelig på at en ny ordning må
være i overensstemmelse med Lisboa­traktaten. Det er for
øvrig her at COSAC­samarbeidet kommer frem i Lisboa­
traktatens protokoll 1. Ingen EU­land synes å være imot
at Vestunionen PAs assosierte medlemmer involveres på
en eller annen måte i et nytt samarbeid, såkalt tilpasset
løsning, som Tyskland peker på, eller en uformell oppføl­
gingsmekanisme, som franskmennene uttaler det, som vil
kunne inkludere også norske stortingsrepresentanter.
Som NATO­medlem og bidragsyter til EUs krisehånd­
teringsoperasjoner bør det være naturlig og av gjensidig
interesse at Norge får en aktiv parlamentarisk tilknytning
til Europas sikkerhets­ og forsvarsdebatt. I Europaparla­
mentet ser man behovet for en styrket dialog om sik­
kerhets­ og forsvarspolitiske spørsmål, uten å konkludere
med hensyn til hvordan et slikt samarbeid skal organise­
res. Dette blir et sannsynlig spørsmål i forbindelse med
diskusjonen om EUs nye utenrikstjeneste.
COSAC, som for øvrig er en sammenslutning av eu­
ropakomiteene i EU­landene og søkerlandenes nasjonale
parlamenter, møtes rundt to ganger per halvår. EU­institu­
sjonene -- kommisjonen, rådet og EU­parlamentet -- invi­
teres til møtene, i tillegg inviteres enkelte land, herunder
Norge og Island, i enkelte tilfeller. Formålet med COSAC
er først og fremst å bidra til økt innsyn og kontroll med
EU fra de nasjonale parlamenters side.
Som nevnt pågår det nå i EU en aktiv diskusjon om
hvordan forsvars­ og sikkerhetsdebattens parlamentariske
deltakelse skal organiseres. For Norge må det, etter Høy­
res oppfatning, være avgjørende at vi tilstreber en så nær
tilknytning som mulig til de organer som får ansvaret for
parlamentarisk kontroll med EUs forsvars­ og sikkerhets­
politikk. Komiteen har beredt grunnen for dette gjennom
å arbeide for permanent deltakelse i så vel COFAC som
COSAC, men også i andre sammenhenger. Stortinget styr­
ker jo som kjent kontakten med Europaparlamentet, noe
som også bør kunne gi oss inngrep med EUs politikk.
Det haster derfor nå med å få denne representasjonen på
plass i Brussel. Kanskje bør presidentskapet sette på dags­
ordenen spørsmålet om behovet for å styrke parlamen­
tarisk deltakelse i Europas forsvars­ og sikkerhetsdebatt,
og hvordan denne kan utvikles. Det handler til syvende
og sist om å kunne ivareta våre interesser på disse områ­
dene, kombinert med Stortingets ønske om en mer aktiv
deltakelse.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:38:51]: Jeg er ikke
den første energipolitikeren som er en svipptur innom
utenriksfeltet den siste måneden, og jeg har tenkt, naturlig
nok, å snakke mest om OSSEs parlamentarikerforsamling.
Det mangler ikke på aktuelle problemstillinger knyt­
tet til OSSE -- den pågående situasjonen i Kirgisistan er
en påminner om behovet for gode internasjonale struktu­
rer og samarbeid som kan bidra til stabilitet, sikkerhet og
demokratiutvikling. De siste rapportene i morges fra NRK
melder om 117 drepte og nesten 1 500 skadede mennes­
ker som følge av opptøyene og volden, og så mange som
100 000 mennesker kan være på flukt. Da går tankene mine
lett hen til lignende situasjoner som ikke ligger så veldig
langt tilbake i tid, i det europeiske området. Vi vet av er­
faring at internasjonalt samarbeid og tålmodig tillitsbyg­
ging og utvikling av velfungerende demokratiske institu­
sjoner med nær internasjonal oppfølging og samarbeid er
avgjørende for å skape trygge og stabile samfunn. Innen­
for dette feltet har OSSE spilt en sentral rolle siden or­
ganisasjonen oppsto, og i denne sammenhengen har også
OSSEs parlamentariske forsamling, OSSE PA, en viktig
rolle.
Forsamlingen teller 320 medlemmer fra 55 parlamen­
ter og er derfor en betydelig møtearena for debatt, sam­
arbeid og meningsbrytning mellom parlamentarikere i det
euroatlantiske området. Det konfliktforebyggende og de­
mokratibyggende potensialet i et slikt samarbeid kan ikke
overvurderes -- det tror jeg alle kan være enige om. Der­
for er det også veldig viktig at norske parlamentarikere er
aktive i dette arbeidet.
I likhet med mange andre internasjonale sammenslut­
ninger mangler heller ikke OSSEs parlamentarikerfor­
samling oppgaver eller utfordringer i tiden som kommer.
Valgobservasjonsarbeidet som parlamentarikere fra med­
lemslandene gjennomfører på vegne av OSSE PA og i
samarbeid med OSSEs kontor for demokratiske institusjo­
ner og menneskerettigheter, ODIHR, er svært viktig for
legitimiteten til valg som gjennomføres i OSSE­området.
Grundig valgobservasjon i Ukraina under valget i januar,
og den påfølgende evalueringen fra OSSE­systemet, bidro
f.eks. til å ta mye av lufta ut av spekulasjonene som på
forhånd verserte i internasjonal presse om et valg som
ville bli preget av fusk og uregelmessigheter. Det ble det
som kjent ikke. Her spiller parlamentarikerforsamlingen
en svært praktisk og positiv og håndgripelig rolle. Like­
ledes drøfter parlamentarikerforsamlingen spørsmål i tråd
med OSSEs prioriterte oppgaver, herunder bekjempelsen
av internasjonal kriminalitet, menneskehandel og korrup­
sjon. Dette temaet danner rammen for OSSE PAs hoved­
sesjon, som vi i år er vertskap for her i Oslo. Delegasjo­
nen ser veldig fram til møtet og forventer en hovedsesjon
preget av stor aktivitet, noe vi ser i oppkjøringsaktiviteten
fra de ulike delegasjonene nå i ukene før møtet. Jeg må
legge til at delegasjonen også håper på et vær som viser
Oslo fra sin beste side, etter at undertegnede i vintermø­
tet i Wien gikk langt i å love parlamentarikerforsamlingen
blå himmel og paradislignende værtilstander i Oslo under
møtets varighet. Det kan hende at jeg, i likhet med andre
politikere, tok meg vann over hodet.
Det er verdt å merke seg en ting som krever mer arbeid
framover. Det kan virke smått, men det er viktig, og det er
de vedvarende samarbeidsproblemene mellom ODIHR og
OSSEs parlamentarikerforsamling. Det må legges vekt på
å avklare disse i tiden som kommer. Nå skal jeg ikke over­
drive disse utfordringene, men det er en veldig lite kon­
struktiv konflikt som utspiller seg mellom de to organi­
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4016 2010

sasjonene, av en lettere territoriell art -- nærmere bestemt
hvem som har det siste ord når det gjelder utformingen og
i vurderingen av valg.
Så kunne jeg vært fristet til å påpeke det ironiske i at en
organisasjon av OSSEs karakter og med OSSEs formål har
slike utfordringer internt, men det er vel en påminner om
viktigheten av konfliktforebyggende arbeid på alle fron­
ter. Jeg føler meg uansett trygg på at dette er en konflikt
det må gå an å løse, og jeg tror den norske delegasjonen
kan bidra i så måte.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:43:08]: Jeg tror det
beste jeg kan bidra med når det gjelder OSSEs parlamen­
tarikerforsamling, er å gjenta den gamle kirkebønnen om
«godt og tjenlig vær», så kanskje representanten Serigstad
Valen får det som han vil!
Innstillingene om Norges deltakelse i FNs generalfor­
samling, OSSE, NATO og Europarådet har fokusert på
den norske stats deltakelse i internasjonalt, folkerettslig
samarbeid. Samtidig behandles årsrapporter om vår delta­
kelse i parlamentariske samarbeidsfora knyttet til NATO,
Den vesteuropeiske union, Europarådet, EFTA og Den
Interparlamentariske Union, IPU.
Stortingets delegasjoner til parlamentariske samar­
beidsfora uttrykker ikke en tilsvarende myndighetsut­
øvelse, men bidrar til gjensidig utveksling av informa­
sjon, erfaring og utvikling av viktige parlamentariske
kontaktnett.
Det slår meg at Stortinget kunne hatt nytte av å diskute­
re arbeidet i disse delegasjonene ut fra et noe mer målret­
tet perspektiv enn disse historiske rapportene. Jeg vil for
min del ta initiativ til at vi får en gjennomdrøfting av be­
handlingsmåten av denne typen saker, for jeg tror -- og det
er også min personlige erfaring -- at Stortingets delegasjo­
ner kunne få gjort mer hvis vi i forkant hadde en litt mer
programmatisk tilnærming til arbeidet i de ulike foraene.
Det tror jeg ville hevet også nivået på den innsats som
vi gjør. Samtidig vil jeg berømme utenriksministeren, som
har tatt initiativ til et bedre samspill mellom delegasjone­
ne fra Stortinget og Utenriksdepartementets ledelse. Det
tror jeg også kan bidra til en sterkere målretting av dette
arbeidet, for dette er et viktig arbeid. Det som utvikles av
kontakter og relasjoner, kommer Norge til nytte ved ulike
korsveier. Jeg vil nevne som et konkret eksempel møtet
som stortingspresidenten hadde med Russlands president
for kort tid siden i forbindelse med statsbesøket, og som
også innebar gjennombruddet for en mer enn 30 år lang
prosess med Russland når det gjelder delelinjen i Barents­
havet. Under dette møtet ble nettopp det parlamentariske
samarbeidet og betydningen av det for utviklingen av -- i
den sammenheng -- de bilaterale relasjoner mellom Norge
og Russland nevnt. Jeg tror det var en gjensidig erfaring
som gjorde at det var et tema.
Fra Kristelig Folkepartis side legger vi stor vekt på den
rollen som Norge må spille i det globale samarbeidet som
De forente nasjoner representerer. Jeg er derfor gald for at
utenrikskomiteen enstemmig understreker at FN fortsatt
er den viktigste arenaen verdenssamfunnet har for å finne
felles løsninger på de utfordringer vi står overfor. Nettopp
fordi FN har en så enestående rolle, må FN reformeres,
slik at verdensorganisasjonen blir enda bedre og mer effek­
tiv som samarbeidsorgan. Komiteens flertall, der Kristelig
Folkeparti er med, erkjenner at FN fremdeles er preget av
mye fragmentering og ineffektivt byråkrati. Dette fungerer
som bremseklosser for tiltrengte omstillinger i organisa­
sjonen. Årsakene er mange, både medlemslandenes prio­
riteringer og for svak omstillingsevne internt. Dette er vel
kjent fra flere tiårs arbeid med reform av FN. Derfor for­
bauser det meg noe at regjeringspartiene i denne innstil­
lingen ikke åpent erkjenner det. Jeg er likevel glad for at
en enstemmig komité mener reform av FN er viktig.
Norge kan også yte viktige bidrag i regionale organisa­
sjoner, samarbeidsorganisasjoner som OSSE, Europarådet
og EFTA. I forbindelse med OSSEs muligheter hadde re­
presentanten Morten Høglund en interessant og inngående
analyse av den aktuelle situasjonen i Kirgisistan, der minst
117 er drept de tre siste dager i regionen, i og rundt byen
Osj, med mange titusener, ja kanskje hundre tusen, men­
nesker på flukt. Jeg synes dette er en passende anledning
til å berømme representanten Høglund for det langvarige,
innsiktsfulle og sterke engasjementet som han har vist i
forhold til denne regionen generelt og de konfliktene som
preger denne regionen, spesielt. Jeg synes representanten
Høglunds engasjement er et eksempel på den verdien det
har at parlamentarikere går inn i regionale organisasjoner
som OSSE, og gjennom det erverver seg innsikt for et en­
gasjement for spesielle konfliktområder og regioner, slik
representanten Høglund har gjort på mange områder, men
særlig på dette området. Mange vil i den offentlige debatt
trekke litt på skuldrene av parlamentarikernes rolle i uten­
rikspolitikken. Jeg synes vi her er ved et eksempel som
viser at det har betydning. I debatten her i dag har Mor­
ten Høglund vist at hans innsikt kommer vel med i vur­
deringen av den helt akutte situasjonen som nå er i dette
området. I likhet med representanten Høglund håper jeg at
OSSE og de tilstedeværende stormakter kan spille en av­
gjørende rolle for å avverge den katastrofe som kan være
under oppseiling i dette landet og i denne regionen. Jeg
er spent på å høre utenriksministerens vurdering av hvilke
muligheter Norge har for å bidra i denne sammenheng.
Europarådet sammen med OSSE er viktige redska­
per i arbeidet for menneskerettigheter og demokratisering
i vår verdensdel. Utfordringene er størst i områder med
en tung arv fra den østeuropeiske kommunismen. Flere
av landene det gjelder, må gjennom krevende omstillin­
ger før prinsippene om demokrati, rettsstat og menneske­
rettigheter blir etterlevd i praksis. Jeg vil særlig framheve
den rolle OSSE spiller på det politisk­militære området i
arbeidet for rustningskontroll, demokratisk kontroll med
sikkerhetsstyrker, reformer på justissektoren, bekjempel­
se av organisert kriminalitet og internasjonalt samarbeid
mot terrorisme. Svært gledelig er det at vi nå, endelig, har
fått ny bevegelse i arbeidet for nedrustning av atomvå­
pen. Inngåelsen av en ny START­avtale viser at forholdet
mellom Russland og USA er i bedring. President Obama
har begynt å levere noe av det som forventes av ham som
vinner av Nobels Fredspris.
Men mye gjenstår, og Kristelig Folkeparti mener Norge
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4017
2010

må være en pådriver i arbeidet for kjernefysisk nedrust­
ning og for å hindre en ytterligere spredning av atomvå­
pen, f.eks. til land som Iran. Utfordringene i Afghanistan
er så store at de krever en mer inngående drøfting enn det
som den foreliggende meldingen om NATO­samarbeidet
i 2009 legger opp til. Det har Stortinget jevnlig anled­
ning til gjennom redegjørelser om Afghanistan­politikken.
Slike redegjørelser vil det bli behov for i tiden som kom­
mer også. Det gjennomføres nå en del høyst påkrevde til­
pasninger i Afghanistan­strategien. Hovedstikkord er af­
ghanisering av ansvaret for sikkerhet og stabilitet og større
vekt på behovet for sivil gjenreisning og utvikling, her bl.a.
den konkrete operasjonalisering av afghaniseringen. Her
står vi likevel overfor så krevende utfordringer at Stortin­
get garantert vil få mange nye anledninger til å gå nærmere
inn på dette viktige politikkområdet.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:51:43]: Jeg
vil først få berømme komiteen for å ha organisert debat­
ten på den måten som her er skjedd. Jeg tror det gir mu­
lighet til å se forskjellige fagområder i sammenheng på
en måte som er interessant. Så vil jeg bare slutte meg vel­
dig enkelt til understrekingen av parlamentarikernes rolle
i mye av dette arbeidet, som virker i veldig tandem med
det utenrikspolitikken for øvrig gjør. Jeg tror ideen om å
ha tettere kontakt mellom parlamentarikergrupperingene
til de ulike organene og Utenriksdepartementet er en god
idé. Representanten Høybråtens forslag om en program­
matisk tilnærming synes jeg er spennende. Særlig på om­
råder hvor vi kan konstatere at det er veldig bred felles
oppfatning mellom storting og regjering, tror jeg vi er tjent
med, slik vi har gjort på en del områder i denne perioden
og i forrige periode, å legge uenigheter på andre områder
til side og arbeide så mye enhetlig som mulig. Det er klart
at Norge utenfor EU står med noen nøkkelarenaer hvor vi
ikke har full tilgang, og da må vi jobbe effektivt der vi har
tilgang. Så den invitasjonen tar jeg opp, og jeg takker for
de hyggelige ordene om de møtene vi hadde fra Utenriks­
departementets ledelses side med parlamentarikerne. Vi
ønsker å fortsette det og ha en åpen samtale om hvordan
det kan gjøres bedre.
Når det gjelder det arktiske, ser vi nå ganske tydelige
tegn på at Norge setter en dagsorden. I dag har vi den fran­
ske statsministeren i byen med en stor delegasjon. Det var
100 franskmenn på Snøhvit i går, og de kommer med inn­
trykk fra hva som skjer i Arktis, på en helt annen måte enn
det landet noen gang har interessert seg for. Det skyldes
bl.a. at franskmenn plukker opp en helhetlig norsk presen­
tasjon av arktiske forhold rundt om i ulike organer. Det er
positivt, det er den måten vi må jobbe på.
Jeg vil også slutte meg til representanten Høybråtens
omtale av Morten Høglunds arbeid med sentralasiatiske
saker. Vi i Utenriksdepartementet verdsetter tilbakemel­
dingene Høglund har gitt fra mange av sine reiser og vur­
deringer. Jeg er helt enig i analysen, og dette viser det rom­
met det gir å jobbe med slike tema på det parlamentariske
området.
Så fant jeg analysen til Høglund om Kirgisistan inter­
essant av flere årsaker. Jeg slutter meg til den vurderingen
han gir av hvor farlig dette er. Det er interessant å se hvor
avventende og nølende Russland er i denne situasjonen i
et område som tidligere var en del av riket, og nå til de
grader er en del av nærområdene, men hvor man også har
mange historiske erfaringer med hvor farlig det er å gå
direkte inn.
Men det som festet min interesse ved Høglunds innlegg
om dette, om jeg kan få si det slik, er at han går inn i en
veldig god analyse -- mener jeg -- om hvorfor det er viktig
for en organisasjon som har et bredt medlemskap, at man
lever med et mangfold av medlemmer, og hvor noen med­
lemmer faller langt under standarden for det den organi­
sasjonen har satt seg som standard, mens andre medlem­
mer er opptatt av at standardene på verdisiden også skal
respekteres. Hva gjør man i en slik situasjon? Jo, man en­
gasjerer seg, forsøker å bruke de virkemidlene som OSSE
har, som Europarådet har, holde dem ansvarlig, trekke dem
med. Det man ikke gjør, er å skyve dem ut. Og det man
ikke gjør, er å vende ryggen til dem og si at man ikke vil
ha noe med dem å gjøre.
Jeg mener å se en interessant overgang til FN her, hvor
vi ofte i denne sal får en diskusjon om vi kan sitte i FNs
menneskerettighetsråd, når det sitter verstinger der. Kan vi
delta på det området i FN, når det også er land som faller
langt under standardene? Jeg mener at svaret i begge til­
feller er ja, fordi når man ønsker å organisere et regionalt
samarbeid, må man -- etter mitt skjønn -- av prinsipp ha
med alle i regionen. Og så får de som faller under stan­
dardene, tåle å bli hamret eller oppmuntret til å endre den
kursen de har. Det er den tilnærmingen jeg synes represen­
tanten Høglund legger meget klokt an her når det gjelder
de landene i Sentral­Asia det her er snakk om.
Vi har nå ambassade i Kasakhstan som er vår viktig­
ste lyttepost inn der, og i Utenriksdepartementet avventer
vi nå vurderingen som Astana­ambassaden vil gi oss. Jeg
tror Norges svar på utfordringen i Kirgisistan i veldig sterk
grad går gjennom OSSE. Det er OSSE som er en aktør
som kan gjøre noe der, og så kan man si at OSSE er svakt
i mange sammenhenger, men det er det vi har. Vi har også
OSSEs ansvarlige for minoriteter, tidligere utenriksminis­
ter Vollebæk, som spiller en viktig rolle i den sammenhen­
gen. Så skal vi selvfølgelig også vurdere de humanitære
behovene som oppstår, og på vanlig norsk vis stille opp i
forhold til det.
Jeg har også lyst til å si, siden vi nå markerer års­
rapporter, at Norge har markert seg sterkt i Europarådet.
Det har jeg kunnet observere. Vi har også her jobbet tett
sammen mellom storting og regjering. Vi har bidratt til
at Thorbjørn Jagland ble valgt, ikke minst på grunn av at
kandidaten gjorde en meget utholdende valgkamp. Det var
ingen enkel sak å vinne den kampen, men det gjorde både
han og vi. Vi konstaterer nå at Jagland har satt i gang et
omfattende reformprogram som har blitt vel mottatt, men
han vet like godt som vi at utfordringen ligger i oppføl­
gingen, og kanskje er en av de største utfordringene han
møter på den absolutte hjemmebane i Europarådet selv,
med ansatte og en del innkjørte måter å jobbe på som det
er krevende å gjøre om. Ministermøtet i mai tydeliggjor­
de hvor viktig Europarådet er, hvor viktig Europarådet er
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4018 2010

med sin brede medlemskrets, og det at det er rettsstatens og
menneskerettighetenes fremste skanse, egentlig, i Europa.
Norge kommer til å støtte reformbestrebelsene, arbeidet
med å gjøre Menneskerettighetsdomstolen mer effektiv, på
en aktiv måte.
Når det gjelder NATO, skal jeg ikke si mer her. Når det
strategiske konseptet skal ferdigstilles, vil det være nød­
vendig med tett kontakt med Stortingets organer, men også
her i åpen sal, for å diskutere Norges holdninger fram mot
NATOs toppmøte.
Når det gjelder Arktisk Råd, er det interessant å notere
seg at på grunn av parlamentarikernes arbeid -- delvis på
grunn av det, men delvis på grunn av hele den geopolitiske
betydningen -- festes det stor interesse til hva som skjer i
det organet. På parlamentarikernes møte i forrige uke var
både det danske formannskapet med sin utenriksminister
og jeg til stede. Slik tror jeg ikke det har vært tidligere,
og det skyldes at organisasjonen blir møtt med mye større
interesse.
Til sist: Rundt alle disse organisasjonene er det nå et
bakteppe som jeg mener er svært alvorlig, og som gren­
ser til noe som kan bli svært dramatisk, og det er den øko­
nomiske krisen som treffer Europa, som Europa nå skal
svare på, og som de svarer på i litt ulik takt. I morgen
kommer Luxemburgs statsminister til Norge for å delta i
Europakonferansen for å diskutere Europas fremtid. Han
er den lengstsittende statsministeren i EU, og han er leder
for eurosamarbeidet.
I dag er, som sagt, Frankrikes statsminister i Oslo, og
de analysene som han og hans følge gir av de utfordringer
Europa står oppe i nå, er for det første svært interessante,
men tydeliggjør også at vi går inn i en veldig turbulent tid
i Europa. En følge av det som skjer med de europeiske
landenes økonomier, er at viljen til å finansiere mye av det
internasjonale samarbeidet både i Europa og utenfor blir
stilt på hard prøve. Jeg kunne erfare i Genève for noen
uker siden at WHO, Høykommissæren for flyktninger og
flere andre nå begynner å merke dette, at det kommer kutt i
budsjettene som skal finansiere deres virksomhet. Ofte er
kutt i budsjetter et viktig incitament til å forbedre driften,
men hvis vi hadde tatt ut hele den effekten, er det likevel
alvorlig.
Jeg skal i ettermiddag møte den nye sjefen i UNICEF,
Anthony Lake, og han står overfor en svært alvorlig res­
surssituasjon for UNICEFs operasjoner rundt om i ver­
den. Norge er en av de ledende giverne til UNICEF
-- 1,3 mrd. kr i året -- og vi er en nøkkelaktør i forhold til
den organisasjonen. Men jeg tror vi kan være enige om at i
forholdet til barn og beskyttelse av sivile spiller UNICEF
en viktig rolle, og det er alvorlig hvordan det kommer til
å utvikle seg.
På toppen av det hele er det én rapport vi ikke har til
behandling her i dag, og det er en rapport som jeg tror få
parlamenter har, nemlig rapporten fra G20s siste arbeidsår.
Her må jeg si at vi står overfor en viktig prosess som vi må
følge nøye. Vi kan diskutere FNs relevans og FNs arbeids­
områder, men vi har altså et G20, som er en selvoppnevnt
gruppe uten institusjoner eller konstitusjoner, og som tiltar
seg beslutningskraft og ansvar på stadig nye områder.
Vi fra norsk side har applaudert at G20 tok tak høs­
ten 2008 og bidro til å avverge den krisen som da kunne
ha kommet. Men G20 i dag er i en refleksjonsfase om sin
rolle. Det franske formannskapet kommer til å gå omfat­
tende inn i hele den internasjonale arkitekturen for styring
på økonomi osv. Det interessante er at hvis diskusjonene i
G20 skal bli premissleverandør ikke bare for finansvese­
net, men også for klima og handel og på nøkkelområder in­
nenfor utvikling -- vel, da endrer dette bildet seg for Norge,
for da kommer vi opp i en situasjon hvor vi er blant de
viktigste finansielle bidragsyterne til veldig viktig arbeid
og premissene legges et sted hvor vi ikke har noen ting å
si og ikke deltar. Det sier jeg klart fra om til kolleger, at en
slik situasjon på sikt kan bli veldig vanskelig å håndtere.
Det var et begrep i den gamle amerikanske frihetskampen
som het «no taxation without representation» -- altså det
å betale uten deltakelse -- det var et krevende stykke over
tid.
Dette er debatter jeg tror vi står overfor. Den økono­
miske utviklingen i Europa -- når det går galt med økono­
mien, valutaen osv., får det overslag på politikken, og jeg
tror at det kommer en ny giv i den internasjonale organi­
seringen av samarbeidet som kommer til å slå inn på alle
disse organisasjonenes arbeid.
Presidenten: Det blir replikkordskifte, begrenset til
inntil seks replikker.
Presidenten minner om at det vil være mulig å be om
to replikker. Det har representanten Høglund gjort.
Morten Høglund (FrP) [11:02:07]: Jeg ser den pa­
rallellen som utenriksministeren trekker mellom OSSE og
FNs menneskerettsråd.
Nå har jo ulike organisasjoner litt forskjellig tilnær­
ming. Europarådet, f.eks., har jo valgt å holde Hviteruss­
land på en armlengdes avstand nettopp fordi de ikke opp­
fyller sine forpliktelser. Jeg mener det går an å ha litt
forskjellig tilnærming, litt avhengig av hvilken organisa­
sjon, men jeg forstår poenget.
Slutterklæringen fra Helsingfors i 1975 legger grunnla­
get for OSSEs eksistens. Den er 35 år gammel. Mange av
de statene som nå er med, eksisterte ikke som selvstendige
stater på det tidspunktet. OSSEs relevans har vært disku­
tert. Ser utenriksministeren at OSSE i tiden fremover kan
være en relevant organisasjon? Den har svært få maktmid­
ler, og den er utfordret. Mener utenriksministeren at det
er riktig å legge krefter inn i den organisasjonen fortsatt?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:03:10]:
Mange av FNs medlemmer i dag var heller ikke med
i 1945, da organisasjonen ble startet. Men slutt på den
parentesen.
Jeg mener at OSSE har verdi nettopp på grunn av det
representanten Høglund peker på, nemlig at den tar med
seg arven fra Helsingfors, som sidestiller den myke og den
harde sikkerheten og har en helhet i sivile, politiske rettig­
heter, økonomiske mål, men også nedrustning og en del
av disse harde sikkerhetsområdene.
Det at en organisasjon ikke har tenner i det den gjør og
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4019
2010

tar tak i, det er det mange organisasjoner som må leve med.
Den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO, f.eks., har
få sanksjonsmidler, men er viktig på normsiden. Jeg tror
at en organisasjon som binder sammen Canada og USA,
store deler av Europa og langt inn i Sentral­Asia, har be­
tydning. Men det er klart at det er avhengig av måten man
utvikler arbeidsmåtene på. Jeg mener at de russiske for­
slagene til endring som er lagt fram, langt på vei er blitt
tonet ned av de andre medlemmene i OSSE. Det er fordi
de holder fast ved det som er arven fra 1975.
Morten Høglund (FrP) [11:04:16]: Over til et annet
tema. Utenriksministeren tok selv opp Arktis. Jeg hadde
et møte i Europaparlamentet i forrige uke med bl.a. vi­
sepresident Diana Wallis, og hun -- og flere -- var opptatt
av EUs mulighet til å bli permanent observatør i Arktisk
Råd. Det lå en utfordring, forsto jeg, til de arktiske state­
ne om at hvis man ikke fikk dette observatørskapet, måtte
man se etter andre måter å organisere sitt arktiske engasje­
ment på. En viss grad av utålmodighet -- forstår utenriks­
ministeren den utålmodigheten, og kan utenriksministeren
gi noen som helst signaler om at Europaparlamentets og
EUs ønske om å tre tettere på Arktisk Råd vil bli oppfylt
i nær fremtid?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:05:18]: Som
representanten Høglund hørte både av den danske og den
norske utenriksministeren i forrige uke, er vi tilhengere
av at vi får orden på observatørskapet, slik at EU kommer
med.
Men hvem snakker vi om? I dag, i møte med den fran­
ske europaminister, var han veldig tydelig på at det ikke
burde være kommisjonen, men rådet. Når man reiser til
parlamentet, får man høre at det bør være parlamentet og
ikke rådet. Når man er i kommisjonen, får man høre at det
børe være kommisjonen. Vel, det overlater jeg til EU. Jeg
har forstått det slik til nå at det er EU­kommisjonen som
ønsker observatørskap. Norge er for at Arktisk Råd er det
rådet man henvender seg til for arktiske saker.
Det må være en forskjell på observatører og faste med­
lemmer, det er jeg enig i, men det sier jo noe om en or­
ganisasjon som levde i en obskur tilværelse i mange år,
at den største utfordringen i dag er å håndtere et rimelig
mottak av interessenter fra Kina og Sør­Korea til Europa.
Norge er for det. Hvis Europa skulle velge å organisere
noe annet når det gjelder Arktis, er de velkommen til det,
men jeg tror det er i Europas interesse å søke samarbeid
med kyststatene og de åtte som utgjør Arktisk Råd.
Ivar Kristiansen (H) [11:06:24]: Den europeiske
menneskerettighetsdomstol har som kjent et betydelig an­
tall ubehandlede saker. Nær 120 000 ubehandlede saker
ligger på bordet til domstolen, og et økt antall av disse sa­
kene kommer fra Øst­Europas nye medlemsland. Nordisk
Råd har over flere år kjempet for å få etablert et informa­
sjonskontor i Minsk. Initiativet ble tatt av representanten
Dagfinn Høybråten, som jobbet med intenst med saken i
flere år via de nordiske kanalene.
Å lykkes med en slik viktig etablering krever den nors­
ke regjerings varme deltakelse og støtte. Det har vært ulike
oppfatninger om den har vært god nok hittil. Vil utenriks­
ministeren bidra til å sørge for at Norden lykkes med å få
på plass et informasjonskontor i Minsk?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:07:29]: Som
representanten Høybråten vet, har jeg lyttet nøye til hans
vurdering av dette. Jeg har også merket meg at Nordisk
Råd har ønsket et slikt kontor, men, som den nordiske
samarbeidsministeren har informert om, det er på ingen
måte enighet om dette blant de nordiske regjeringer.
Norge har hatt en avventende og åpen holdning til dette,
men vi har også lagt vekt på at vi må opptre ganske en­
hetlig overfor regimet i Minsk. Ut fra det at vi skulle føre
veldig forskjellig politikk overfor et regime som viser så
mange mangler, og som bør få klare signaler om hva som
skal til for at landet kan tiltre internasjonale organisasjo­
ner, er vi opptatt av å bidra til enighet. Den enigheten er det
ikke mulig å observere i dag. Det er tvert imot meget sterk
motstand blant en del nordiske regjeringer mot å opprette
et slikt kontor.
Vi får fortsette dialogen med parlamentarikerne, vur­
dere situasjonen i Hviterussland og vurdere andre måter vi
kan være tilgjengelig på -- fra et nordisk perspektiv -- over­
for det som måtte finnes av demokratisk opposisjon i
Hviterussland.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:08:46]: Situasjonen i
Kirgisistan er alvorlig. De analysene som har framkommet
i løpet av debatten, er nokså talende for den situasjonen
man står oppe i.
OSSE er en naturlig kanal for et engasjement i saken,
men spørsmålet mitt handler om hva Norge konkret har
tenkt å gjøre for å engasjere seg, både humanitært og po­
litisk. Utenriksministeren var litt inne på det i sitt innlegg,
men det hadde vært interessant å høre noe mer om på
hvilken måte Norge nå tenker å engasjere seg.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:09:14]: La
meg da gå tilbake til det jeg sa.
For det første: Når det gjelder den humanitære situa­
sjonen, kommer vi til å vurdere om Norge har kapasiteter,
eller om det kommer appeller fra de sentrale nødhjelpsak­
tørene som Norge kan støtte opp om. Dette er noe vi vil
vurdere i timene og dagene som kommer, i nært samråd
med land som vi normalt jobber sammen med om denne
type tema.
Når det gjelder den politiske utviklingen, har OSSE­
formannskapet, som er Kasakhstan, spesielle forutsetnin­
ger. Presidenten i Kasakhstan er opptatt av å få til et topp­
møte i OSSE i løpet av sin presidentperiode. Dette er en
stor utfordring for ham. Vi vil se hen til presidenten og
den øvrige ledelsen i Kasakhstan med hensyn til hvordan
de ønsker å ta OSSEs formannskaps tyngde inn i denne
konflikten, som er veldig uoversiktlig. Det er ikke hvem
som helst gitt å komme inn og megle, legge til rette for
eller få til fredsløsninger.
Det er gjennom OSSEs sentrale organer, som formann­
skap og andre deler av OSSE­maskineriet, vi kommer til
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4020 2010

å tilnærme oss når vi skal gi støtte til en forhåpentligvis
fredelig utvikling.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:10:34]: Utenriksmi­
nisteren ga uttrykk for støtte til tanken om en mer pro­
grammessig tilnærming til arbeidet i parlamentarikerdele­
gasjonene. Jeg ser fram til et samspill mellom Stortinget og
utenriksministeren om tilretteleggingen for et slikt arbeid.
Det jeg vil ta opp i denne replikken, er knyttet til det
utenriksministeren svarte på replikken fra representanten
Ivar Kristiansen, om de nordiske lands arbeid vis­à­vis
regimet i Hviterussland.
Det er tatt initiativ til et nordisk informasjonskontor, et
initiativ som har bred støtte her i Stortinget og i Nordisk
Råd. Det har full støtte fra opposisjonen i Hviterussland,
som ser dette som tjenlig for sitt arbeid. Da forslaget var
på høring i de nordiske landenes utenriksdepartementer,
var det ingen utenriksdepartementer som ga uttrykk for at
de hadde motforestillinger mot dette. Det betyr at det må
ha vært politisk motstand på et eller plan i et eller annet
land. Jeg vil spørre utenriksministeren om Norge fortsatt
vil arbeide for at dette forslaget kan realiseres.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:11:50]: Som
representanten vet, er det samarbeidsministeren som fron­
ter og diskuterer disse sakene med sine kolleger. Det er de
ministrene som utgjør Ministerrådet, som vurderer denne
type satsinger.
Min vurdering, ut fra min befatning med saken, er at
Norge er av de landene som har hatt en mer åpen holdning
til dette, ganske sikkert preget av at mange av pådriver­
ne har hatt sitt grunnlag fra Norge, og at vi har diskusjo­
ner om det i Stortinget. Det samarbeidsministeren sier til
meg, og som jeg også hører fra mine kontakter, er at det
i de andre nordiske landenes regjeringer er sterk skepsis.
Det gjelder vel særlig EU­medlemmene av den nordiske
familien. Men det betyr ikke at vi ikke kan oppretthol­
de samtalen om dette, samtalen om hvordan vi best er til
stede for opposisjonen i Hviterussland. Det gjør seg også
gjeldende en ganske annen oppfatning av hva dette har å
si for opposisjonen, hvordan opposisjonen vil kunne bli
utsatt -- jeg gjengir nå andre vurderinger -- på grunn av et
slikt kontor i Minsk.
Vi diskuterer gjerne saken videre, men konstaterer at
det i dag ikke er enighet blant de nordiske landenes
regjeringer om å opprette et slikt kontor.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Svein Roald Hansen (A) [11:13:15]: Jeg tar ordet
fordi årsmeldingen fra EFTA­parlamentarikerkomiteen gir
anledning til å si litt om et tema som sjelden omtales her
i salen, nemlig handelspolitikk.
Etter 50 år er vi få medlemmer igjen i EFTA, men det
er fortsatt en viktig organisasjon for Norge. EFTA er med
og sikrer norsk næringsliv bedre markedsadgang på mange
og voksende markeder.
Det er to forhold som nå står på dagsordenen, i til­
legg til forhandlinger om frihandelsavtaler med Ukraina,
Russland, Algerie, Hongkong, Kina og India. Det ene er
hvordan vi kan innarbeide miljøkrav og krav om anstendi­
ge arbeidsvilkår i frihandelsavtalene. Det andre er EFTAs
framtid.
Under møtet på Island vil det bli lagt fram en rapport
om miljøstandarder og arbeidstakerforhold. Rapporten bør
danne grunnlag for en bred debatt om disse viktige for­
holdene. Frihandel er viktig for den økonomiske veksten,
kanskje spesielt i den situasjonen vi nå er i, men vi må
evne å kombinere frihandel og økonomisk vekst med mil­
jøhensyn og anstendige forhold for arbeidere, også i fatti­
ge land. Vi må finne veier for dette som ikke fungerer som
handelshindringer, slik de landene vi forhandler med, ser
det. Det blir en viktig oppgave framover.
EFTAs framtid er satt på dagsordenen på grunn av Is­
lands søknad om EU­medlemskap og Færøyenes interesse
for EFTA­medlemskap. Men det vil trolig gå både én og
to vintre før dette avklares. I mellomtiden må vi sørge
for at EFTA gjør jobben sin, til beste for næringslivet i
medlemslandene.
Denne komiteens andre oppgave er å se til at EØS­
avtalen fungerer godt. Her er utfordringene knyttet til at
Lisboa­traktaten nå styrer EU. Den gjør det mer krevende
å vite hvilke saker som ligger innenfor EØS­ og Schen­
gen­avtalene, og hvilke som ligger utenfor. Og den gir
Europaparlamentet større innflytelse.
I den felles parlamentarikerkomiteen mellom Europa­
parlamentet og EFTA må vi fortsatt konstatere at enga­
sjementet fra Europaparlamentets medlemmer kunne vært
større, for å si det diplomatisk. Til gjengjeld har vi nå
sett at den indre markedskomiteen i Europaparlamentet
har foretatt en vurdering av hvordan EØS­avtalen og av­
talen med Sveits virker inn på hvordan det indre marke­
det fungerer. Når det gjelder EØS­avtalen, reiser komiteen
spørsmål om den bør justeres i lys av den utviklingen som
er skjedd siden den ble inngått for 15 år siden, bl.a. når
det gjelder Europaparlamentets nye og større innflytelse i
beslutningsprosessen.
De siste månedene har Norge blitt invitert til inter­
parlamentariske høringer i Europaparlamentet -- den ene
i forbindelse med den indre markedskomiteens vurdering
av EØS­avtalen og den andre om implementeringen av
tjenestedirektivet.
At vi deltar fra Stortingets side, blir lagt merke til -- og
vi får ordet. Jeg tror noe av det viktigste vi kan gjøre, er
å utnytte disse kanalene for kontakt med våre kolleger i
Europaparlamentet. Her vil den tjenestemannen Stortinget
nå får i Brussel, være viktig for å følge med på aktuelle
muligheter og bistå med avtaler og kontakter. Jeg regner
med at dette kontoret er på plass når høstsesjonen tar til,
og viser for øvrig til det representanten Ivar Kristiansen
sa om dette.
Saksordføreren, Morten Høglund, pekte på at EFTAs
parlamentarikerkomité er vårt viktigste bindeledd mot
Europaparlamentet. Det er det eneste formelle bindeled­
det mot Europaparlamentet, og således er det selvsagt vik­
tig. Men jeg tror også at en vel så viktig kanal vil være at
vi har kontakt med våre respektive partigrupper. Fra Ar­
beiderpartiets side har vi arbeidet mot S&D­gruppen når
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4021
2010

det gjelder direktivet og forbrukerrettigheter, og erfarer at
partikanalen er nyttig og viktig inn mot komiteen i arbeidet
med konkrete saker.
Så kan man alltid diskutere nytten av parlamentarisk
samarbeid. Flere har vært inne på det og understreket at
det er nyttig. Jeg vil bare sitere en svensk kollega som del­
tok under COSAC­møtet i Madrid, som sa det på denne
enkle måten: Det er nyttig for meg å høre hvordan kol­
leger i andre land vurderer den aktuelle situasjonen som
er.
Også på det planet er det nyttig -- det gir innsikt og
perspektiver.
Jeg er enig med representanten Høybråten i at vi i ster­
kere grad burde utveksle erfaringer mellom de ulike par­
lamentarikerforsamlingene, men også inn mot Stortinget
som helhet. Jeg synes det er gledelig at det er så mange
fra parlamentarikerkomiteen som deltar i denne debatten.
Til slutt mente jeg å høre at representanten Høybråten
etterlyste regjeringspartienes bekymring for reformarbei­
det i FN. Det er klart uttrykt i en felles komitémerknad.
Jeg vil også vise til at både statsminister Jens Stolten­
berg og tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland har
engasjert seg aktivt i dette arbeidet.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:18:32]: Jeg tror jeg
skal starte et annet sted enn mange av de som startet før
meg, har gjort. Jeg skal gi honnør til komiteens medlem­
mer for måten man har bestemt seg for å organisere debat­
ten på -- som jeg synes er spenstig, og som også utenriks­
ministeren har kommentert. For jeg tror -- i likhet med de
andre talerne -- at vi godt kan diskutere de sakene vi har i
dag som enkeltsaker, men det viktigste er likevel å se hel­
heten, sammenhengen mellom dem, for det er de som på
en måte tydeliggjør hvor norsk politikk står her, og hva vi
vil med norsk politikk. Derfor synes jeg det er viktig at vi
greier å løfte oss og se dette samlet.
Fokus er selvfølgelig på internasjonalt samarbeid, det
være seg mot FN­systemet, mot VEU, mot NATO PA og
andre som er viktige organisasjoner for Norge for å oppnå
våre mål. I så måte synes jeg representanten Høybråten
hadde et godt poeng. For noe av det vi bør gjøre gjennom
denne typen debatter, er å fokusere på de målene vi har satt
oss -- de norske målene: delta gjennom å bruke FN­appa­
ratet, gjennom å være medlemmer av NATO PA, gjennom
å delta i VEU o.a. Det er fordi vi har en plan og et ønske
om å oppnå noe. I alle fall forutsetter jeg at når vi har
denne type rapporter til behandling, må vi spørre oss: Når
vi målene våre? Får vi ved deltakelse den effekten som vi
ønsker oss? Hvis ikke må vi vurdere medlemskapet, slik
som det har vært gjort mer enn én gang når det gjelder en
av organisasjonene. Hvis det ønskes opprettholdt, må vi
vurdere strategien vi bruker for å komme dit vi ønsker å
komme med vår politikk, og de tingene som er viktige for
Norge.
En annen ting som jeg tror er viktig, er at denne type
debatter også er med på å tydeliggjøre at Stortinget er aktiv
når det gjelder utenrikspolitikken. Selv om UD og uten­
riksministeren har hovedoppgaven -- har det daglige an­
svaret og er i førersetet i så måte -- er det ikke tvil om at
Stortinget skal være med og gi et mandat. Derfor er denne
debatten viktig; den legitimerer det arbeidet som gjøres
ute.
Jeg deler også fullt ut de poengene som har vært un­
derstreket, at enkelte stortingsrepresentanter -- parlamen­
tarikere -- faktisk kan utgjøre en forskjell, en betydelig
forskjell. Men til syvende og sist handler det om et enga­
sjement, et personlig engasjement når det gjelder enkelt­
saker, enkeltgrupperinger, eller enkelte nasjoner, som man
ønsker å bidra med. Og vi er i den unike posisjonen at vi
har et økonomisk fundament som andre misunner oss.
Utenriksministeren var inne på den økonomiske krisen
som verden står overfor. Der er Norge i en unik situasjon;
vi har et helt annet utgangspunkt enn mange andre. Det
betyr vel også at vi har råd til å være rause når det gjelder
økonomiske bidrag, såfremt vi oppnår målene vi har satt
oss, og såfremt at vi er sikre på at de brukes på rett måte.
Jeg vet at mange i denne salen er opptatt av å bruke
FN som verktøy, fordi FN kanskje er det beste man har.
Men da tror jeg også at man må være så ærlig og ta inn
over seg at FN på langt nær er feilfri. Det finnes rappor­
ter som tydeliggjør de manglene FN har. Hvis vi ikke tør
å påpeke dem, er vi da gode medlemmer av FN? Er det
ikke slik at de beste vennskap man har, er de som man tør
å være ærlige i, at man tør å si fra om de tingene som er
bra, men at man må være like tydelig når det gjelder å si
fra om det man ikke er så fornøyd med? Det har vel aldri
vært noen spesielt god suksess å hive gode penger etter
dårlige penger.
Så kort om NATO i forhold til sikkerheten vår. Norge
er en viktig partner, og NATO er viktig for oss i NATO­
samarbeidet. Uansett hvordan vi snur og vender på det, er
vi avhengig av å ha et godt forhold til våre store naboer
i øst, et forhold som jeg håper vi kan bygge videre på og
forsterke i tiden som kommer. Men det er klart, i en tid
når nordområdene blir viktigere og viktigere, er vi nødt til
å ha fokus på dette.
I en tidsalder hvor energi og energiforbruk blir mer og
mer viktig for Europa og verden for øvrig, er det klart at
Norge er en stormakt, og vi er en faktor man er nødt til
å ta hensyn til. Derfor er det viktig at vi spiller kortene
våre på en god og fornuftig måte, at vi er tydelig på poli­
tikken vår når det gjelder samarbeid med andre land, at vi
er tydelig på samarbeidet med NATO, VEU, IPU og andre
fordi det også er et faktum at hvis man har gode partne­
re i de ulike organisasjonene, er det lettere å finne løsnin­
ger. Hvis man pleier medlemskapet på en god og fornuf­
tig måte i de organisasjonene vi velger å være med i, er
det vanskeligere å finne konfliktsituasjoner der. Bare det
er etter mitt skjønn en god grunn til å fortsette det inter­
nasjonale samarbeidet, under forutsetning av at man tør å
stille spørsmål ved kvaliteten på det og måloppnåelsen.
Lars Myraune (H) [11:23:48]: I likhet med det flere
har sagt i debatten i dag, setter også jeg veldig stor pris på
at komiteen har lagt fram disse sakene samlet, fordi det
er så stor inngripen mellom forskjellige elementer i vår
parlamentariske deltakelse i internasjonale organisasjoner.
Det er også understreket, og det vil jeg støtte, at det er
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4022 2010

bred enighet i denne salen om den politikken vi fører på
utenriksområdet. Det var Snorre Serigstad Valen som sa
at i Oslo har vi «paradisliknende» tilstander -- han referer­
te til været da, men jeg vil også si det nærmest symbolsk
at vi har paradisliknende tilstander ikke bare i Oslo, men
i Norge når vi begynner å se på en del av de konfliktene
som rører seg rundt i verden nå, og som er berørt litt her.
Ikke desto mindre -- jeg skulle gjerne sett at det hadde
vært flere representanter i salen når vi diskuterte så pass
viktige saker. De «paradisliknende tilstander» kan kanskje
være et element her; det er ikke noe problem, så det er
heller ikke noen grunn til å engasjere seg mye. Det er litt
ubehagelig hvis vi ender opp med det.
Morten Høglund tok opp en svært viktig sak, og det er
tilstanden i de sentralasiatiske landene i dag. Den har nok
ikke oppstått i dag -- det har nok vært en latent situasjon
som nå har brutt ut i disse landene. Jeg er redd vi må leve
med at vi kommer til å ha uro i ganske lang tid i mange
av disse landene. Det skulle forundre meg om det ikke var
det Gorbatsjov så komme da han innførte perestrojka og
glasnost; han så at konflikten fra Russlands side ikke var
vendt mot NATO, mot Vest­Europa. Konflikten var vendt
mot sør, på lang sikt. Derfor var han avhengig av å oppnå
fred mellom de gamle fiender. Alle skal nok være glad for
at han satte i gang det i sin tid.
Nå er det sagt at OSSE er viktig i det som foregår i
sentralasiatiske land. Det støtter jeg fullt ut. Det har vært
understreket at OSSE har ikke noen sanksjonsmidler. Det
er riktig, det, og jeg skulle gjerne sett at FN engasjerte seg
i mye større grad akkurat på dette området. Høybråten tok
opp reformarbeidet i FN. Det vil jeg støtte veldig sterkt,
det er stort behov for å få i gang et ikke så rent lite, men
ganske stort, reformarbeid i FN. FN har enormt mange
ansatte og er en stor organisasjon. Da vi snakket om det
norske Forsvaret for noen år siden, sa vi at det var en ko­
loss på leirføtter. Det er kanskje også slik FN har blitt. Det
er skikkelig behov for et reformarbeid der.
Representanten Kristiansen nevnte at det var viktig at
vi styrket den parlamentariske deltakelsen i disse organi­
sasjonene, og det støtter jeg veldig sterkt. Vi er ikke mange
mennesker her i landet i forhold til i mange andre land
rundt omkring i verden, og vi er ikke med på mange are­
naer, heller. Derfor er det viktig for oss å være med og
observere, plukke opp informasjon og ta med hjem igjen,
slik at vi ikke blir sittende hjemme på berget og har det så
godt med oss selv at vi ikke trenger å ha noen dialog med
resten av verden. Det vil være en veldig farlig utvikling.
Så må jeg si litt om NATO. Jeg satt i en NATO­kom­
mandostilling den gangen vi laget det forrige strategiske
konseptet. Det er klart at det var annerledes enn det vi
kommer til å få nå. Vi har sett det Madeleine Albright­
resultatet som er framlagt, og ser fram til den dialogen
som skal foregå i NATO for å komme fram til det nye
konseptet.
Jeg husker godt i 1989 da Muren mot øst falt. Da var
det mange som sa: Nå er det fred, nå trenger vi ikke ha noe
NATO lenger, vi trenger ikke noe forsvar lenger. Det var
mange som diskuterte: Hva blir det av NATO? Hvor skal
vi bruke militær innsats? Skal det bli som et FN­politi på
en måte? Det ble ikke det. Det ble endret noe på konsep­
tet, og det viser seg at NATO har hatt en viktig rolle til
nå. Jeg er helt sikker på at uten NATO hadde vi hatt store
problemer i vår del av verden også.
Det ble nevnt i dag at frihandel er et viktig område. Fri­
handel er et viktig område fordi det skaper forståelse mel­
lom landene, mellom kulturer. Derfor skal vi støtte opp
under det. Støre nevnte den økonomiske krisen i EU. Den
skal vi være oppmerksom på, tror jeg. Vi vet at i Europa
har den type kriser startet konflikt før.
Vi har i tillegg vann og mat, som kommer opp som
kriser i hele verden. Det skal vi tenke på.
Gunvor Eldegard (A) [11:29:16]: Me skal i dag gå
igjennom årsrapporten til VEU, men eg vil òg nytta høvet
til å snakka litt om framtida til VEU.
Når det gjeld årsrapporten, var det den førre dele­
gasjonen som gjennomførde mesteparten av året, medan
vår delegasjon var med fyrste gong i plenumssesjonen i
desember 2009.
Den vesteuropeiske unions parlamentariske forsamling
vart oppretta i 1954, og Noreg er assosiert medlem. For­
samlingas hovudoppgåve er å følgja opp EUs tryggings­
og forsvarspolitikk. Den utarbeider rapportar og vedtek til­
rådingar og fråsegner om forsvars­ og tryggingsspørsmål
som vert oversende VEUs permanente råd. Forsamlinga er
òg eit bindeledd til NATO. Forsamlinga møtest to gonger
i året i Paris. Som assosiert medlem deltek dei fem norske
representantane fullt ut under sesjonane og i komitémøta,
men har ikkje stemmerett i plenum.
EU­landas delegasjonar til VEU tilsvarer dei same lan­
das delegasjonar til Europarådets parlamentarikarforsam­
ling, PACE. Da PACE skulle velja ny generalsekretær i
2009 til Europarådet, var sjølvsagt arbeidet med Thorbjørn
Jaglands kandidatur ei viktig oppgåve for den norske de­
legasjonen under vårsesjonen. Uformelle kontaktar med
europeiske parti­ og komitékollegaer gav Stortinget mog­
legheit til å styrkja Jaglands kandidatur, samtidig som den
norske delegasjonen tok imot nyttig informasjon om pro­
sessen og tenkinga i PACE kort tid før sistnemnde skulle
behandla generalsekretærspørsmålet. Da eg kom til VEU,
fekk eg veldig fort informasjon frå presidenten om at dei
hadde jobba for Jagland der.
Den førre delegasjonen fekk òg laga to rapportar om
nordområda. UD stilte med m.a. statssekretær Liv Monica
Stubholt, som kom til VEU­sesjonen og heldt ei innlei­
ing om nordområdepolitikken. Vår delegasjon kunne for
så vidt tenkja oss å følgja opp det, men så fekk me ganske
fort etter at me starta, informasjon om at organisasjonen
var under avvikling. Det starta med at Storbritannia sa at
dei ønskte å melda seg ut, og da kom dei andre landa etter,
og i mai var det eit faktum at VEU skulle leggjast ned i si
noverande form.
Siste sesjon skjer mest truleg i juni 2011. Vår delega­
sjon vil følgja arbeidet i forsamlinga til og med det tids­
punktet, slik at me kan følgja prosessane framover og
Noregs rolle i eit eventuelt framtidig organ.
Fleire av dei faste medlemene i forsamlinga, og ikkje
minst president Robert Walter, er aktive i arbeidet med å
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4023
2010

finna alternativ til dagens forsamling. Argumentet er be­
hovet for å vareta mellomstatleg parlamentarisk innsyn
og kontroll av den felles utanriks­ og tryggingspolitikken.
Forsamlingas valde leiar ønskjer å presentera ulike idear
for å sikra dette, t.d. gjennom ein COSAC­modell.
VEU har sett ned ei arbeidsgruppe med mandat til å
føreslå alternative løysingar for dagens parlamentarikar­
forsamling. Denne rapporten skal leggjast fram no under
sesjonen i juni, som startar i morgon. Deretter ønskjer dei
å setja ned ei styringsgruppe.
Det er nokså usikkert, trur eg, om det er tenkjeleg med
ein ny struktur. Det er òg uvisst om assosierte medlems­
land som Noreg får tilbod om å delta, og i så fall til kva
for ein pris -- som kjent er me gratispassasjerar no. Men
eg føler at medlemene i VEU har eit sterkt ønskje om at
Noreg skal vera med også i det vidare arbeidet. Men det
er lite som tyder på at medlemslanda sine regjeringar er
viljuge til å leggja mykje pengar eller ressursar i dette.
Men så registrerer me òg ganske stor motvilje frå dei na­
sjonale parlamenta mot at Europaparlamentet skal få auka
innverknad på utanriks­ og tryggingspolitikken, som er de­
finert som ei mellomstatleg sak. Det franske senatet kom
på fredag i førre veke med ein resolusjon om å laga ein
ny organisasjon etter ein COSAC­modell.
VEU er framleis ein arena for å framføra politiske bod­
skap. Eg synest det er viktig at der Noreg har moglegheit
til å vera med i Europa, skal me stilla for å få innverknad,
for å knyta kontaktar og for å utveksla informasjon.
Peter N. Myhre (FrP) [11:34:43] (ordfører for sak
nr. 10): Det gjelder først og fremst sak nr. 10, meldingen
om Norges deltakelse i FNs ordinære generalforsamling.
Innstillingen er avgitt enstemmig, men med noe forskjellig
tilslutning til merknadene.
Generalforsamlingen bar preg av at deltakelsen var stor
og ikke minst av at ca. halvparten av verdens regjerings­
sjefer var til stede. Hovedtemaene på generalforsamlin­
gen dreide seg om finanskrise, Afghanistan, Haiti, klima,
humanitære spørsmål, menneskerettigheter og reformer
innenfor FNs egen organisasjon, for å nevne noen.
FN spiller en viktig rolle i verdenssamfunnet. FN er et
forum der nasjonene møtes, og der problemer kan løses
med fredelige midler, slik at voldelige konflikter kan
unngås.
Men det er heller ikke tvil om at FN sliter. Tungroddhet
og uproduktivt byråkrati legger beslag på ressurser som
kunne ha vært brukt på nyttigere formål. Vi skal ha mot
nok til å påpeke dette. Det store antallet stater som preges
av diktatur, korrupsjon og fravær av de mest elementæ­
re menneskerettigheter, skal også tas på alvor, og de for­
langer sin innflytelse på beslutningene, de også. Vi er til
syvende og sist tjent med at de er med i FN, og at vi er
på talefot med dem. FNs sikkerhetsråd er mer preget av
verdens store demokratier. Det kan, paradoksalt nok, være
en fordel for Norge om Sikkerhetsrådet får en noe stør­
re innflytelse, selv om Norge bare tidvis er representert i
Sikkerhetsrådet.
Meldingen er preget av at regjeringen gleder seg over
presidentskiftet i USA. USAs rolle i FN­arbeidet blir rost
på nesten hver eneste side i hele meldingen. For de fleste
av oss er dette en naturlig sak. Men at denne forbeholds­
løse støtten til USA kommer fra en regjering som Sosia­
listisk Venstreparti er med i, faller kanskje noe mer opp­
siktsvekkende for noen av oss. Men vi får ta det som et
tegn på, som de sier i NRK, at verden forandrer seg -- hele
tiden.
Meldingen legger, som ventet, stor vekt på å viderefø­
re de fredsbevarende operasjonene i Asia og Afrika, noe
som også har preget arbeidet i FNs fjerde faste komité.
I dette arbeidet spiller NATO en viktig rolle. NATO med
sine store ressurser, sterke militære slagkraft og sitt de­
mokratiske fundament er uunnværlig som utførende organ
for FN. I denne sammenheng er det viktig at samarbei­
det i NATO og samarbeidet med NATOs partnere videre­
føres i en verden der stadig nye konflikter oppstår, enten
de bunner i etniske eller økonomiske forhold.
FN vakler videre. Det går da på et vis. Behovet for et
effektivt og handlekraftig FN har definitivt ikke avtatt i de
senere år. Regjeringen leder Norges arbeid i FN på en god
måte. Norge som et ressurssterkt og innflytelsesrikt med­
lem er nyttig og viktig i den videre utviklingen av FN til
verdenssamfunnets beste.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:37:58] (komiteens
leder): I likhet med representanten Ellingsen ønsker jeg å
gi ros til Utenriksdepartementet for det initiativet som ble
tatt da de ulike delegasjonene hadde møte med UD her
på Stortinget. La meg også legge til at det er veldig vik­
tig tidlig å avklare norske konsesjoner i viktige saker, og
at det blir reelle konsultasjoner med Stortinget. Det har
slått meg mer og mer etter hvert som jeg har deltatt også i
andre fora hvor utenrikskomiteenes ledere, f.eks., møtes,
eller i forumet NB 8, som består av de nordiske og baltiske
landene.
Det er slik at hvis det skal være en «added value» for
Norge å delta, er det viktig at vi har et budskap, ikke bare
inn i organisasjonene, som er det norske budskapet, men
også at organisasjonene har et budskap når de møter sine
motparter. Derfor er de konsultasjonene viktige, og derfor
er det møtet som UD initierte, også viktig.
I tillegg vil jeg bare gjenta at det kan være nyttig for
UD og Stortinget å ha en dialog om hvilke delegasjoner
Stortinget skal delta i. Vi får fra tid til annen invitasjoner
til å delta i ulike delegasjoner utenom de faste, og det er
viktig at vi har en åpen diskusjon om hvor det kan være
viktig for parlamentarikere å delta. Det er, tror jeg, som
flere har vært inne på, en viktig dimensjon i det samarbei­
det at parlamentarikerne kan bidra med mye i tillegg til og
utover det regjeringa kan.
Så har mange vært inne på situasjonen i Kirgisistan,
og jeg slutter meg til de analysene og de vurderingene
som der ble gjort. La meg bare kort få si noe om særlig
to områder. Det er NATO og FN. Det er jo slik at NATO
i tillegg til mange andre organisasjoner står overfor store
utfordringer når det gjelder finansiering. Utenriksministe­
ren var inne på at det er dramatisk for mange av organisa­
sjonene, nettopp fordi finanskrisen gjør så store innhugg
i de nasjonale budsjettene. Det er helt riktig. Jeg tror nok
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4024 2010

at både NATO og FN står i den situasjonen at mange av
de kuttene som nå må gjøres, kommer som en følge av at
man ikke gradvis har reformert. Mange av de dramatiske
kuttene man kommer til å se, kunne kanskje vært unngått
hvis man hadde vært nøyere med å reformere underveis.
Men dette er, som vi vet, en vanskelig materie for de store
organisasjonene.
Det nye strategiske konseptet til NATO er spennende å
følge. Prosessen har vært spennende å følge nettopp fordi
den har vært ganske åpen og inkluderende, og det blir
spennende å se hvordan prosessen fram mot toppmøtet i
Lisboa, der konseptet skal vedtas, blir.
Det man kan lese ut av ekspertgruppens forslag, er
egentlig at man viderefører mye av tanken bak det strate­
giske konseptet som gjelder, men at man vektlegger særlig
to ting. Det ene er alliansene, partnerskapene, forholdet til
Russland. Jeg tror nok det er viktig også å være klar over at
mange av de aspirerende medlemslandene i NATO har en
helt annen historie og en helt annen erfaring med Russland
enn det f.eks. Norge har, og at behovet for forsikringer er
sterkere. Det betyr at balansen mellom de konvensjonelle
våpen og den kjernefysiske avskrekkingen kan virke enk­
lere for oss enn for mange av de landene som nå aspirerer
til medlemskap i NATO. Det er et annet trusselbilde for
dem, og det må vi ha med når vi nå utvikler partnerskapene
med Russland -- også i NATO­sammenheng.
Det andre er at det kollektive forsvaret, det militære
samarbeidet og konsultasjonene er det som fortsatt står
som pilarene i NATO, og det er viktig å understreke fra
norsk side -- og fra andre NATO­lands side, forhåpentlig­
vis -- at NATO er mer enn operasjonen i Afghanistan. Det
er altså slik at dersom NATO mot formodning ikke skul­
le lykkes i Afghanistan, er NATO allikevel den viktigste
militæralliansen og det som sørger for norsk sikkerhet.
Så over til FN -- og det er naturlig å koble det sammen
med NATO, som også viser viktigheten av å ha disse debat­
tene i sammenheng. Som representanten Myhre var inne
på, er det NATO, i likhet med mange andre organisasjo­
ner, som utfører mange av operasjonene under FN­mandat.
Derfor nevnte jeg også i den interpellasjonen jeg tok opp
tidligere, i mai, nettopp viktigheten av å være samordnet
på de feltene der NATO, Den afrikanske union og andre
kan utføre oppdrag på vegne av FN. Det er viktig at vi i
FN­sammenheng er en konstruktiv og kritisk venn, og at
vi er pådrivere for reform. Norge bidrar med ca. 8 mrd. kr
i året til viktige oppdrag som FN skal løse, men det er også
viktig at vi da er konstruktive og kritiske i vår tilnærming.
La meg helt til slutt si at jeg hadde gleden av å være de­
legat på FNs 64. generalforsamling. Det var et interessant
møte med en stor organisasjon, som åpenbart har et stort
potensial, men også et stort behov for endringer.
Tore Nordtun (A) [11:43:23] (ordfører for sak nr. 11):
Nå er ikke denne årsrapporten den mest omfangsrike -- det
er heller ikke innstillingen fra utenriks­ og forsvarskomi­
teen -- men ikke desto mindre er den viktig.
Hvis vi ser på IPU, er det en global parlamentariker­
forsamling som har medlemmer fra de fleste land, 151
land. Denne forsamlingen skal arbeide for utviklingen
av et representativt demokrati i alle verdensdeler, og den
skal fremme samarbeid landene og parlamentene imellom.
Dette skjer gjennom de ulike møtene, men ikke minst gjen­
nom erfaringsutveksling mellom parlamentene og gjen­
nom kompetanseheving ved å arbeide som man her gjør,
for ulike engasjementer innen viktige områder i en global
sammenheng.
Jeg tror også det er svært sunt for de norske stortings­
representantene som er representert der, å bli konfrontert
med den politiske virkelighet andre steder i vår verden
for dermed å kunne trekke bedre konklusjoner og få mer
innsikt og forståelse. Men det viktigste her er å bygge et
parlamentarisk nettverk.
Det er også viktig at disse prosessene ses i sammenheng
med FNs arbeid og FNs agenda.
Det er ambisiøse mål man setter seg, og det er heller
ikke en uproblematisk agenda for denne organisasjonen
når vi ser de store utfordringene. Jeg kan nevne at i slut­
ten av denne uken skal det være et IPU­møte i Bangkok.
På dagsordenen står tre hovedtema som har vært sentrale
også i den norske debatten. Det er bekjempelse av inter­
nasjonal organisert kriminalitet, herunder menneskehan­
del, og det er ulovlig våpenhandel og narkotikakriminali­
tet. Dette er kjernen av veldig viktige tema, internasjonalt
og globalt. Da er det viktig at også de demokratiske for­
samlingene snakker sammen om dette. Bangkok­møtet vil
selvfølgelig komme med en uttalelse om dette, og det må
følges opp videre.
IPUs arbeid for parlamentarikeres menneskerettigheter
er viktig, men er dessverre litt lite kjent. Jeg håper at Bang­
kok­møtet kan framlegge en rapport som det blir inter­
esse for, og som kan følges opp på en mye bedre måte
i de land som sliter aller mest med demokratiske proses­
ser, med vekt på de tre­fire hovedtemaene som jeg nevnte
tidligere.
Det er også viktig å se framover. Det initiativet som
utenriksministeren har tatt, som flere har vært inne på tid­
ligere, om at man tar et større felles grep, også vi parla­
mentarikere som sitter i de ulike foraene, for å få til en
felles strategi, er viktig her. Jeg sitter selv i en underko­
mité i NATO PA. For noen møter siden følte jeg det en
smule ubehagelig da vi hadde ulike voteringer om hvordan
man skulle behandle søkerlandene i NATO­sammenheng.
Det hadde vært en fordel om vi hadde hatt felles drøftin­
ger på forhånd om hvordan vi skulle uttrykke oss i en slik
forsamling.
Jeg tror også det er viktig å se på hva de ulike under­
komiteene i de ulike forsamlingene skal se på framover.
Jeg vil også bringe inn det som jeg var inne på i stad, som
gjelder NATO, hvor sterkt NATO nå setter fokus på ener­
gisikkerheten. Jeg hadde gleden av å være med i en under­
komité i NATO som var i Norge, i Oslo og på Vestlandet,
for å se nettopp på dette. De gikk faktisk inn i detaljer og
så på energisikkerheten, bl.a. hvordan gasstilførselen fra
Norge til Tyskland var sikret, og om man hadde god nok
sikkerhet rundt anleggene hvis det skulle oppstå en situa­
sjon. Dette er viktig å merke seg, og dette må vi ta høyst
på alvor.
Til slutt vil jeg nevne det som utenriksministeren var
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4025
2010

inne på i sitt hovedinnlegg, hvordan G20­landene opptrer
i forhold til de andre parlamentariske forsamlingene in­
ternasjonalt. Dette tror jeg vi må vie mye større oppmerk­
somhet også i vår politiske debatt i Norge. Det mest nær­
liggende er å tenke på hvordan vi bare må svelge unna
vedtak som er gjort i EU, som vi har liten innflytelse på.
Øyvind Vaksdal (FrP) [11:48:51]: Aktivitetsnivået i
Europarådets parlamentarikerforsamling var også i 2009
høyt, og den norske delegasjonen deltok aktivt under sam­
lingene både i Strasbourg og i de ulike komiteer. Også
fjoråret var dessverre preget av konflikten mellom to med­
lemsland, Georgia og Russland. Dette blir også temaet i
Monitoring Committee i Strasbourg neste uke.
Det som imidlertid skapte mest oppmerksomhet i pres­
sen, spesielt her til lands, var valget av ny generalsek­
retær. Kampanjen for å få Thorbjørn Jagland valgt som
ny generalsekretær var meget godt og profesjonelt orga­
nisert, og den norske delegasjonen til parlamentarikerfor­
samlingen deltok svært aktivt i dette arbeidet. Alle par­
tier i Stortinget støttet Jaglands kandidatur, noe som ble
lagt merke til over hele Europa. European Democratic
Group, eller EDG, der Fremskrittspartiet er medlem, var
den eneste gruppen som enstemmig støttet Thorbjørn Jag­
land som ny generalsekretær. Men Jagland fikk også bred
støtte i de andre politiske gruppene, og ble til slutt valgt
med 2 / 3 av stemmene. En slik tillitserklæring fra parlamen­
tarikerforsamlingen er nok god å ha med seg når Jagland
nå skal i gang med det viktige arbeidet med å fornye og
effektivisere organisasjonen.
Planen for å få gjennomført dette arbeidet ble svært
godt mottatt fra politisk hold i Europarådet, men jeg er
ikke overbevist om at den ble like godt mottatt i det etter
hvert oppsvulmede byråkratiet. Det er derfor svært viktig
at både parlamentarikerforsamlingen og andre fora i Euro­
parådet følger nøye med og støtter opp om det viktige og
nødvendige arbeidet med effektivisering og fornying.
Jeg har i snart fem år vært Norges medlem i Euro­
parådets Committee on Legal Affairs and Human Rights.
Denne komiteen har menneskerettigheter som sitt ho­
vedområde og har hovedansvaret for Menneskerettighets­
domstolen i Strasbourg.
Vi kjenner til alle de problemene domstolen har hatt og
fortsatt har med altfor mange saker som ligger i kø og ikke
blir behandlet. Jeg har ikke helt ferske tall, men for kort
tid siden var det 116 000 saker i kø, og tallet er stigende.
Protokoll 14 var et viktig redskap for å fornye domsto­
len og for å få ned de lange køene. Russlands manglende
ratifikasjon av protokollen var et stort problem som vår ko­
mité hadde sterkt fokus på. Komiteen hadde dette på dags­
ordenen i hvert eneste møte over flere år, der vi bl.a. in­
viterte kolleger fra den russiske Duma, og vi foretok også
reiser til Moskva for å påvirke utfallet av situasjonen. Jeg
tok flere ganger dette opp med utenriksministeren, og jeg
vil gi ham honnør for å ha tatt denne viktige problemstil­
lingen opp med sin russiske kollega og bidratt til å finne
en løsning. Russlands ratifikasjon er nå på plass, og vi
arbeider videre med ytterligere forenklinger gjennom den
såkalte Interlaken­prosessen.
Hovedutfordringen er så tidlig som mulig å få avvist
åpenbart grunnløse saker, slik at domstolen kan konsen­
trere seg om det som er viktig.
Vår politiske gruppe, EDG, skal i september gjennom­
føre et seminar her i Oslo der fornyelse av domstolen blir
et av flere sentrale tema.
Så til noe helt annet, IPU, eller Den Interparlamenta­
riske Union: Etter valget i fjor høst har jeg vært medlem
og nestleder i Stortingets delegasjon til IPU, så jeg skal
konsentrere meg om hva som har skjedd etter dette.
Delegasjonen deltok i påsken på hovedsesjonen i Bang­
kok, der hovedtemaet var unges deltakelse i demokratiske
prosesser, sør--sør­samarbeid og bekjempelse av organisert
kriminalitet og terrorisme. Årets hastetema var naturlig
nok jordskjelvkatastrofen på Haiti.
Jeg har i tillegg hatt gleden av å delta på en svært
interessant konferanse om Human Trafficking i London i
februar og fulgte dette opp med spørsmål til justisminis­
teren om politisamarbeid i Europa for å bekjempe traffic­
king, og jeg deltok nylig på ulike IPU­events under NPTs
tilsynskonferanse i New York i mai.
IPU er ikke basert på noen konvensjon eller traktat, og
eventuelle vedtak som fattes, er følgelig heller ikke for­
pliktende for medlemsstatene. Slik bør det også være. Jeg
tror likevel organisasjonen er viktig for å debattere og ut­
veksle meninger og erfaringer om aktuelle politiske tema,
og ikke minst viktig når det gjelder bygging av nettverk
og gode relasjoner.
Det har gjennom mange år foregått et arbeid for å gjøre
organisasjonen til en parlamentarikerforsamling for FN,
noe som også den norske delegasjonen har støttet. Uten at
jeg så langt har gjort meg opp noen kvalifisert oppfatning
av dette, kan jeg konstatere at det fortsatt er lang vei å gå
før dette eventuelt kan realiseres.
Marit Nybakk (A) [11:54:04]: Jeg skal knytte noen
kommentarer til både meldingen fra regjeringen om NATO
som organisasjon og rapporten fra NATOs parlamentari­
kerforsamlings norske delegasjon.
Stortingsmeldingen om NATO bekrefter at NATO er
hjørnesteinen i norsk forsvars­ og sikkerhetspolitikk. I til­
legg til at NATO er en allianse for kollektivt forsvar, er det
for Norge viktig at NATO også fungerer som det sentrale
forumet for transatlantisk sikkerhetspolitisk debatt og
samarbeid. Dette har vi også understreket sterkt i for­
bindelse med NATOs strategiske konsept. Departementet
understreker det også i oppsummeringen i meldingen.
Jeg har lyst til å understreke nok en gang at NATO
har spilt en viktig rolle de siste årene for å sikre en de­
mokratisk utvikling i Øst­Europa og på Balkan etter Mu­
rens fall. NATOs rolle er ofte undervurdert, men gjennom
Partnerskap for fred­programmet og Membership Action
Plan, altså MAP, har NATO faktisk bidratt til å stabili­
sere skjøre demokratier i post­sovjetiske områder og tid­
ligere Øst­Europa. Slik har også alliansen bidratt til ut­
viklingen av et stabilt Europa, som samlet kan møte nye
sikkerhetsutfordringer.
Innlemmelsen av Kroatia og Albania i NATO i 2009
bekrefter Balkans framtid innenfor et euroatlantisk sam­
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4026 2010

arbeid og en transatlantisk sikkerhetsarkitektur. Stabilitet
og utvikling, ikke bare i Kroatia og Albania, men på hele
Vest­Balkan betinger en euroatlantisk integrering.
Serbia og Bosnia ble på toppmøtet i Riga tatt inn i part­
nerskapsprogrammet. Dette var en prioritert oppgave fra
norsk side. Den norske ambassaden i Beograd var også i
noen år NATO­ambassade og bidro til demokratiske refor­
mer og modernisering av Serbias væpnede styrker. Vi har
nå NATO­ambassaden i Sarajevo. Bosnia fikk for øvrig sø­
kerstatus på det uformelle utenriksministermøtet i NATO
i Tallinn den 22. april i år.
Det viktigste temaet i NATO i 2009 var utviklingen i
Afghanistan generelt og ISAF­styrken spesielt. Afghani­
stan vil være alliansens hovedprioritet også i årene fram­
over og er også Norges viktigste bidrag til internasjonale
operasjoner og når det gjelder utviklingsbistand.
For øvrig ble NATO i 2009 preget av arbeidet med
NATOs strategiske konsept. I fjor sommer oppnevnte alli­
ansen en ekspertgruppe ledet av Madeleine Albright for å
bidra med grunnlagsmateriale når medlemslandene høsten
2010 skal endelig vedta et strategisk konsept på toppmøtet
i Lisboa.
Både i arbeidet med konseptet og i det daglige arbeidet
i alliansen har det for Norge vært viktig å bidra til å styrke
dialogen mellom Russland og NATO -- dette i tillegg til å
sette atomvåpnenes rolle og nedrustning inn i debatten om
konseptet. Norge tok sammen med flere andre europeiske
land initiativ til at atomnedrustning ble tatt opp på møtet
i Tallinn den 22. april i år.
Også NATOs parlamentarikerforsamling har engasjert
seg sterkt i NATOs strategiske konsept. Inntil i fjor som­
mer ble dette arbeidet ledet av Jan Petersen. Det endelige
dokumentet ble sluttbehandlet på forsamlingens Standing
Committee Meeting i mars og deretter overlevert NATOs
generalsekretær.
Jeg synes det er politisk viktig at NATOs prioriteringer
også har en parlamentarisk forankring. Det skaper i tillegg
kontakt mellom NATO og de enkelte lands parlamenter.
Den norske delegasjon til NATO PA har i perioden vært
særdeles aktiv og har engasjert seg i flere av de viktige
sakene i forsamlingen.
Så vil jeg legge til, som jeg har gjort før: NATOs parla­
mentarikerforsamling har et sterkt kvinneunderskudd, noe
som også fører til et demokratisk underskudd i NATO PA.
Ja, det vekker faktisk oppsikt at både lederen og nestlede­
ren i den norske delegasjonen nå er kvinner.
For den norske delegasjonen var selvfølgelig vårsesjo­
nen i Oslo, i Folkets Hus, hovedsaken i 2009. Både inn­
hold, gjennomføring og organisering har i ettertid fått mye
god omtale i det sentrale sekretariatet og hos andre lands
delegater. La meg legge til at jeg synes det er grunn til å gi
ros for den fantastiske jobben som ansatte i Stortinget gjor­
de for å få det store arrangementet til å fungere. Det drei­
er seg om flere av avdelingene her i huset. Det var svært
mange ansatte i Stortinget som sto på hele den langhelgen
for å bidra til at det arrangementet ble veldig bra.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [11:59:37]: Den
vesteuropeiske union vil opphøre å eksistere i 2011. En
slik beslutning ville vært helt utenkelig bare få år tilba­
ke.
Nedleggelsen skyldes flere forhold. EU har gradvis
forsøkt å inkorporere forsvarspolitikk. De har ikke lyktes
helt, men VEUs eksistens er åpenbart et horn i siden på
EUs integreringsforsøk. Frankrike har igjen blitt en del av
kommandostrukturen i NATO i 2009, og det er ikke dette
kultursjokket her, for det Frankrike oppfatter som ameri­
kanernes inntog i Europa, oppleves ikke på samme måte.
Frankrike har kanskje andre problemer å styre med nå enn
å holde USA ute av Europa.
VEU har ingen reell politisk innflytelse, og det har
den egentlig aldri hatt. Når det gjelder endrede struktu­
relle og praktiske rammebetingelser, har utvidelse av EU
ført til stadig flere deltagende nasjoner med ulike for­
mer for medlemskap. Det har skapt utfordringer, til tross
for hva utenriksministeren sa i sted, at det er bra at land
kommer sammen, men det er uklart hvilken type med­
lemskap de forskjellige landene har overfor hverandre og
i organisasjonen.
Det er en gammeldags styringsform. Det er et kultur­
sjokk for en nordmann å komme til Paris i VEUs parla­
mentarikerforsamling og oppleve ansatte i uniform, kaffe
servert på fat, vakt som geleider talere til talerstolen, osv.
Det er det et kultursjokk for en nordmann å oppleve, og jeg
tror også det er det for de fleste europeere. Det er altså på
en måte en overlevning fra den kalde krigens dager -- eller
krigens dager, kanskje -- og det er åpenbart at dette er noe
som er veldig dyrt å drifte. Det er mange ansatte og dyrt
å drifte. Det er mange ansatte med uklare ansvarsforhold,
og jeg vil også si til dels -- uten at jeg skal påstå det -- litt
uklare lojalitetsforhold når det gjelder hvor disse ansatte
virkelig rapporterer, hvordan de rapporterer, og hvem de
står til ansvar overfor. Det synes jeg er vanskelig å forholde
seg til som deltager.
Så er det uklare nasjonale rammebetingelser. VEU do­
mineres av de store landene, og det er helt naturlig. Det
vil det være, og det er det sikkert i andre organisasjoner
også. Men nasjonale representanter har ulike motivasjoner
for å sitte i VEU. Noen er der for å bidra, andre er der for
å reise på tur. Jeg tror vi skal være ærlige på det, i stedet
for å late som om alle er like engasjerte og interesserte.
Det er slik at VEU domineres av noen representanter med
svært store talegaver, som snakker veldig lenge og varmt.
Og så er det også slik at de representantene som de na­
sjonale parlamentene sender til VEU, har jo i utgangs­
punktet interesse av forsvars­ og sikkerhetspolitikk, men
de har ingen innflytelse i sine egne partier i sine nasjonale
parlamenter. Det vil si at de verken er talsmenn innenfor
forsvar eller sikkerhet, og de meningene som de eventuelt
kommer opp med, veier ikke særlig tungt når de kommer
tilbake i sine gruppemøter rundt omkring i Europa. Det er
også et faktum.
Voteringene i forbindelse med ganske vanskelige rap­
porter i VEU er så å si alltid enstemmige. Det synes jeg er
bemerkelsesverdig. Når man tar opp veldig kontroversiel­
le problemstillinger som Midtøsten­konflikten, konflikten
på Balkan osv., er det som regel enstemmighet, til tross for
at de samme representantene har store nasjonale forskjel­
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4027
2010

ler i politisk tilnærming til disse spørsmålene i sine hjem­
land. Da er det litt oppsiktsvekkende at man blir fullstendig
enig når man kommer til Paris.
Hva nå? Min påstand er at Norge har lite bruk for VEU
som institusjon. Den er politisk lite relevant med liten inn­
flytelse, i motsetning til Western European Armaments
Group, hvor jeg selv representerte på vegne av Norge for
noen år tilbake, hvor vi faktisk drev med forsvarsutvik­
ling og teknologiutvikling, og fikk skapt arbeidsplasser og
teknologiutvikling i Norge. Det hadde vi reelt utbytte av.
Frankrike har foreslått, som nevnt tidligere her, et al­
ternativ til VEU, hvor man skal samle parlamentarikere
mer på frivillig basis, men de nevner også at man ønsker
å samle parlamentarikere som har forsvarspolitikk og sik­
kerhetspolitikk som sitt spesialfelt. Det tror jeg er helt nød­
vendig skal man komme med noen fornuftige løsninger.
Men jeg tror allikevel at Frankrike begynner i feil ende.
Man burde heller se hvis man skal ha en institusjon: Hva
skal være mandatet, rollen og oppgaven til institusjonen?
Hvem skal motta rapportene, og hvilken status skal rap­
portene få? Hvordan skal en slik institusjon samarbeide
med øvrige parlamentarikerforsamlinger? Det er helt ve­
sentlig. I stedet for å begynne i den enden at man skal ha
det fordi vi har hatt det, bør en se på hva som er oppga­
ven til et fremtidig VEU, eller en annen form for et slags
VEU.
Fremskrittspartiet jobber for tiden med et alternativ
til parlamentarikersamarbeid i Europa. Nå løper tiden fra
meg, så jeg får ikke tid til å utdype det noe mer, men vi
kommer tilbake til det. Det er åpenbart at dagens samar­
beid er en overlevning fra den kalde krigens dager, og vi
burde se på andre former for samarbeid innenfor områder
som er like viktige globalt i dag, f.eks. finans, miljø og
energi.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Sigvald Oppebøen Hansen (A) [12:05:03]: Organisa­
sjonen for sikkerheit og samarbeid i Europa spelar ei viktig
og konkret rolle i mange austeuropeiske og sentralasiatiske
land. Gjennom program og tiltak for konfliktførebygging,
forsoning, demokratiutvikling og menneskerettar bidreg
organisasjonen til å knytte statar tettare saman, noko som
igjen fremmer fred og stabilitet.
Det skal ikkje stikkast under ein stol at OSSE òg står
overfor utfordringar. Det er f.eks. intern ueinigheit om kva
slags rolle organisasjonen skal ha når det gjeld den så­
kalla menneskelege dimensjonen, som omfattar arbeidet
med fremming av menneskerettar, som ytringsfridom, og
styrking av det sivile samfunnet. Enkelte land, med Russ­
land i front, skulle nok ønskje at OSSE hadde ei mindre
rolle på desse områda. Frå norsk side er det likevel viktig
å halde fast ved at organisasjonen skal leggje det utvida
sikkerheitsomgrepet til grunn i si verksemd.
I stortingsmeldinga om arbeidet i OSSE gjennom
2009 er det tre moment eg spesielt ønskjer å trekk­
je fram: arbeidet for demokratiutvikling i sentralasiatis­
ke land, organisasjonens innsats mot menneskehandel og
aktivitetane til Høgkommissæren for nasjonale minorite­
tar.
Dei fleste landa i Sentral­Asia fekk si første tilknyting
med sjølvstendigheit då Sovjetunionen braut saman. Er­
faringane med ei demokratisk styreform og eit mangfal­
dig sivilt samfunn var nær ikkje­eksisterande, og respek­
ten for fundamentale menneskerettar var heller ikkje den
aller største. Me har sett at mange av landa har drege med
seg autoritære styreformer frå fortida, og at makta ofte blir
konsentrert i hendene til ein liten elite, som ikkje nøler
med å tilgodesjå familie og vener, om det er i politikken
eller i grenselandet mellom politikk og næringsliv. Sjølv
om det finst krefter som ønskjer å sikre demokratiet og
kjempe mot vonde som nepotisme og korrupsjon, er rekkja
av utfordringar relativt lang.
At Kasakhstan i år har formannskapet i OSSE, viser
at det er sentralasiatisk interesse for å dra nytte av den
kompetansen som OSSE kan tilby med omsyn til demokra­
tiutvikling og menneskerettar. Og det er dessverre fram­
leis ein lang veg å gå for enkelte av desse landa, noko den
politiske krisa i Kirgisistan vitnar om.
Menneskehandel, vår tids slavehandel, er ei alvorleg
form for kriminalitet, som inneber grove krenkingar av
menneskerettar. Tusenvis av barn, kvinner og menn blir
kvart år ofre for menneskehandlarar. Eit av dei største pro­
blema i OSSE­området omfattar unge kvinner som blir
lurte eller tvinga inn i prostitusjon av kyniske bakmenn.
Svært mange av dei utanlandske jentene og kvinnene som
jobbar som prostituerte i Noreg, er ofre for dette.
Eg er glad for at OSSE jobbar aktivt med å kjempe mot
dette vondet. Som stortingsmeldinga påpeikar, er det vik­
tig at det i OSSE blir sett av nok midlar til at dette viktige
arbeidet kan prioriterast.
Korleis kampen mot menneskehandel kan intensive­
rast, vil òg stå sentralt under hovudsesjonen til OSSEs
parlamentarikarforsamling, som i år blir arrangert i Oslo
Kongressenter 6.--10. juli, med Stortinget som vertskap.
OSSEs høgkommissær for nasjonale minoritetar, Knut
Vollebæk, arbeider i område med potensielle etniske kon­
fliktar og forsøkjer å forhindre slike gjennom stille diplo­
mati på høgt nivå. Høgkommissæren besøkjer jamleg Sen­
tral­Asia, Sør­Kaukasus, Vest­Balkan og Baltikum, men
òg enkelte EU­land.
Når eg som medlem i den norske delegasjonen til
OSSE PA deltek på internasjonale møte og på valobser­
vasjonsoppdrag, er det mange lovord å høyre om høg­
kommissærens verksemd. Det er liten tvil om at denne
institusjonen er ein av OSSEs viktigaste reiskapar når
det gjeld mellomstatlege konfliktar som omfattar etniske
problemstillingar.
Høgkommissæren presenterte i juni 2008 eit sett anbe­
falingar for behandling av minoritetsspørsmål i mellom­
statlege forhold, dei såkalla Bolzano/Bozen­anbefalinga­
ne. Statens ansvar for å beskytte nasjonale minoritetar
innanfor eigen jurisdiksjon blir der framheva. Høgkom­
missæren har teke til orde for at hans anbefalingar på sikt
bør gjerast meir bindande. Dette blir grunngjeve med at
praktisk talt alle konfliktar i OSSE­området har tilknyting
til minoritetsspørsmål.
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen
4028 2010

Eg er glad for at regjeringa i stortingsmeldinga går inn
for at dette blir meir bindande for OSSEs medlemsland,
slik Vollebæk foreslår. Eg vil til slutt føye til at Stortingets
delegasjon til OSSE PA har lagt til rette for at høgkom­
missæren får halde ein spesialsesjon under forsamlinga sitt
årlege hovudmøte i Oslo i neste månad.
Lise Christoffersen (A) [12:10:26]: Jeg er av de hel­
dige som får delta i Europarådsdelegasjonen. Når jeg sier
heldig, er det fordi dette er noe av det mest meningsfylte
en kan drive med ved siden av stortingsvervet. Europarådet
er vår egen menneskerettsorganisasjon, stiftet i 1949, av ti
land, deriblant Norge. Bakteppet var det mørke kapitlet i
Europas historie, med omfattende brudd på menneskeret­
tighetene. Dessverre er det fortsatt behov for Europarådet.
Organisasjonen har i dag 47 medlemsland, alle Europas
land, unntatt Hviterussland. Minstekravet for å bli med­
lem er et minimum av vilje til demokrati, med en avtalt
forpliktelse til å endre konstitusjon, rettssystem, valglover,
innføre presse­ og organisasjonsfrihet, ta vare på minori­
teters rettigheter. Dette er krevende prosesser i land uten
demokratiske tradisjoner, men Europarådet bidrar med sin
ekspertise, og gjennom et system for overvåking legges
press på tempo i forandringene.
Dessverre er ikke alle land like gode til å følge opp.
Ukraina er ett eksempel. De er fortsatt ikke i mål, etter mer
enn ti års medlemskap. En av de viktigste hindringene er
at landet er gjennomsyret av korrupsjon. Et annet eksem­
pel er Aserbajdsjan, som bruker mer energi på å bortfor­
klare brudd på menneskerettighetene enn de bruker på å
rydde opp. Men det innebærer likevel en viss prestisje for
myndighetene å være medlem. Det må vi fortsette å bruke
for å legge press på viljen til å levere.
De fleste organisasjoner har en tendens til å ekspan­
dere både i saksmengde og byråkrati. Det er lett å miste
fokus. Europarådet er antakelig der i dag. Størst problemer
har Menneskerettighetsdomstolen, et av de viktigste in­
strumentene vi har for demokrati og menneskerettigheter
i Europa. Den oversvømmes av saker, ikke minst fra nye
medlemsland i øst, men også fra de eldre demokratiene i
vest, og er i ferd med å bli lammet. I det perspektivet er
valget av Thorbjørn Jagland til ny generalsekretær særde­
les viktig. Det er fint å få en nordmann i en internasjonal
topposisjon, men det viktigste er at den nye generalsek­
retæren, som nyter stor respekt i medlemslandene, allere­
de er godt i gang med et reformprogram for å slanke og
målrette organisasjonen.
Endringer i organiseringen av Menneskerettighets­
domstolen er i gang, men vel så viktig er det å fokuse­
re på tilfanget av saker. En stor del av saksmengden er
såkalt repetitive saker, der en dom riktignok etterleves i
det enkelte tilfellet, men uten å få konsekvenser i form av
endringer i lovverket i det aktuelle medlemslandet. Der­
med blir ikke resultatet en generell bedring av menneske­
rettighetene, men tvert imot en økning av lignende saker
fra samme land. Italia er en av verstingene i så måte.
Norge er heldigvis av de bedre. Men dette er en utford­
ring å gripe fatt i både i parlamentarikerforsamlingen og
i ministerkomiteen. Her bør Norge kunne ta et initiativ.
Europarådet trengs. Det viser de sakene vi får til be­
handling. Krigen mellom Russland og Georgia har vært
en gjenganger. Det er første gang i Europarådets historie
at to medlemsland har vært i krig med hverandre. Slikt
burde ikke skje, men når det først har skjedd, er Europa­
rådet en viktig arena for dialog. Jeg er overbevist om at
Europarådet har bidratt til å holde den konflikten nede på
et lavere nivå enn den ellers ville vært på.
Et annet eksempel er sigøynernes rettigheter, som for
n­te gang er på dagsordenen i kommende sesjon i denne
måneden. Europarådet kaller det som ikke har skjedd når
det gjelder sigøynernes tilgang til utdanning, arbeid, bolig,
helsetjenester og sosial inkludering, for en skandale. Faren
er at vi gjør våre vedtak, reiser hjem og glemmer det hele.
Jeg savner derfor en litt mer forpliktende oppfølging av de
vedtak som blir gjort, f.eks. at vi tar en ordentlig diskusjon
etter hver sesjon om de vedtakene vi har vært med på, om
hvordan Norge både på regjerings­ og stortingsnivå kan ta
større ansvar for å følge opp de vedtakene som blir gjort.
Et godt sted å begynne, kan jo nettopp være sigøynernes
rettigheter.
Helt til slutt vil jeg likevel understreke at samarbeidet
mellom delegasjonen og sekretariatet og mellom delega­
sjonen og regjeringen er veldig bra. Særlig Utenriksde­
partementets politiske ledelse, men også ledelsen i andre
departementer stiller alltid opp med råd og dåd når vi ber
om det, men som på de fleste områder -- det er alltid mulig
å bli bedre. Menneskerettigheter er et område der det er
særdeles ønskelig.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Håkon Haugli (A) [12:15:23]: 2009 ble et viktig år
for Europarådet. Valget av Thorbjørn Jagland som gene­
ralsekretær representerer et retningsskifte. Både i mini­
sterkomiteen og parlamentarikerforsamlingen var det bred
oppslutning om at organisasjonen nå trenger en annen type
leder enn det det har vært tradisjon for. Det er det flere
grunner til. For det første må organisasjonen reformeres.
En illustrasjon på dette er de mer enn 100 000 sakene
som ligger til behandling i Menneskerettighetsdomstolen.
For det andre: Europarådets arbeid på kjerneområdene må
styrkes og prioriteres. Det er det behov for. For det tredje:
Rådet trenger en leder som kan snakke samme språk som
Europas stats­ og utenriksministre.
Som representanten Øyvind Vaksdal allerede har nevnt,
var kampanjen for å få Jagland valgt godt organisert, og
han ble valgt med overveldende flertall i parlamentariker­
forsamlingen. Jeg vil benytte anledningen til å framheve
innsatsen til medlemmer av den norske delegasjonen, og
særlig det viktige arbeidet som Fremskrittspartiets Karin
Woldseth og Øyvind Vaksdal gjorde i sin partigruppe,
EDG.
I januar presenterte Jagland sitt reformprogram i par­
lamentarikerforsamlingen. Programmet innebærer at den
politiske ledelsen av organisasjonen styrkes, en reform av
budsjettprosessen og, ikke minst, en gjennomgang av alle
Europarådets aktiviteter med sikte på klarere prioriterin­
14. juni -- Sakene nr. 2--11 fra utenriks­ og forsvarskomiteen 4029
2010

ger. Reformprogrammet ble møtt med entusiasme og har
fått bred tverrpolitisk støtte.
Det er grunn til å være urolig for menneskerettig­
hetssituasjonen i Europa. Både i Europarådets etabler­
te medlemsland og i de nye medlemslandene utfordres
menneskerettighetene. Europarådets menneskerettighets­
kommissær, Thomas Hammarberg, presenterte sin rapport
under vårsesjonen 2009. Han kunne vise til en lang rekke
besøk i Europarådets medlemsland. Hammarberg sa at til
tross for Europas sterke tradisjon for beskyttelse av men­
neskerettighetene er dessverre diskriminering, fremmed­
frykt og rasisme kjente fenomener i alle land. Funksjons­
hemmedes stilling og et dårlig fungerende rettsvesen var
blant temaene han belyste.
Parlamentarikerforsamlingen har jobbet aktivt med
vold i nære relasjoner, menneskehandel og forfølgelse av
minoriteter. Selv deltok jeg i januar i en debatt om situa­
sjonen for lesbiske, homofile og transpersoner. Debatten
demonstrerte med all mulig tydelighet at verdier som yt­
rings­ og forsamlingsfrihet ikke er noen selvfølge. Det så
vi nylig et eksempel på i Litauen, der myndighetene lenge
ville forby en fredelig demonstrasjon under Baltic Pride.
Det har stor betydning at Europarådets ressurser bru­
kes riktig, fordi organisasjonen har stort behov for effek­
tivisering og fornyelse, men -- viktigere -- fordi det er mye
som gjenstår før Europarådets ambisjon om å gjøre de­
mokrati og respekt for menneskerettigheter til en realitet
i hele Europa.
Olemic Thommessen (H) [12:18:22]: Jeg vil gjerne
benytte anledningen når utenriksministeren er her, til å
trekke opp et par problemstillinger knyttet til det nordiske
samarbeidet.
Det er jo slik at nordisk samarbeid er det stor konsen­
sus om. Vi er jevnt enige om at det er bra, og det ligger
masse samarbeid i de forskjellig departementene. Allike­
vel ser vi at den mangelen på konflikt som ligger i det
nordiske, også lett kan bli en svøpe i den forstand at det
er fort gjort å gjøre akkurat som nest siste taler sa, møtes
og vedta, reise hjem og glemme alt sammen. Nå vil jeg
ikke påstå at regjeringen glemmer alt sammen. Men jeg vil
gjerne trekke frem at det på enkelte områder er behov for
en ekstra innsats, og det vil være behov for at det tas noen
initiativ litt utover det som jeg synes vi har sett iallfall det
siste året.
Bunnplanken i det nordiske samarbeidet ligger i det
fellesskandinaviske, eller det nordiske kultursamarbeidet,
som bunner i det skandinaviske språkfellesskapet. Det er
viktig at vi tar ekstra krafttak på språksamarbeidet, men
ikke på en måte som gjør at vi havner i den grøfta at vi
stabler opp en masse beskyttelsesmekanismer mot f.eks.
engelsk. Det er viktig at vi bringer språksamarbeidet inn
i de spor der det gjennom en vekst nedenfra faktisk vil
bidra til en styrket språkforståelse på tvers av de skandi­
naviske språk. Det er det grunn til å ta tak i, rett og slett
fordi vi ser at utviklingen går feil vei. De undersøkelse­
ne vi har å lene oss til, viser at språkforståelsen mellom
yngre mennesker er synkende, og det er alarmerende.
Det er viktig også å engasjere bredere, og jeg synes det
er et stort poeng å ta tak i at vi, dersom vi ser Norden sam­
let, faktisk er verdens tiende største økonomi. Det invite­
rer til en tenkning rundt et samarbeid der vi trekker inn
partene i næringslivet på en mer aktiv måte.
Men som sagt: Det er viktig at regjeringen nå samlet
tar et krafttak i områder knyttet til språksamarbeidet hvor
vi butter. Det ene dreier seg helt konkret om et initiativ i
forhold til nordisk koordinering på opphavsrett. Det andre
dreier seg om teknologi og terminologiarbeidet, som lig­
ger langt tilbake å ønske. Det tredje er lærerutdanningen,
der det også er grunn til å ta tak. På medieområdet er det
også grunn til å ta egne initiativ for å styrke muligheten
til å se nabolandenes tv­kanaler.
Presidenten: Presidenten vil bare bemerke at Norden
for så vidt ikke står på dagsordenen i dag under de sakene
vi behandler. Den debatten pleier å være på høsten, men
engasjementet rundt samarbeid kan man jo se positivt på.
Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 2--11.
(Votering, se sidene 4075--4076)
S a k n r . 1 2 [12:21:58]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endring i
legemiddelloven (Innst. 295 L (2009--2010), jf. Prop. 111
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4076)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 13 og 14 behandles under ett -- og
anser det for vedtatt.
S a k n r . 1 3 [12:22:40]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om samtykke
til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 55/2010
av 30. april 2010 om innlemmelse i EØS­avtalen av direk­
tiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infra­
struktur for geografisk informasjon i Det europeiske fel­
lesskapet (INSPIRE) (Innst. 353 S (2009--2010), jf. Prop.
120 S (2009--2010))
S a k n r . 1 4 [12:23:09]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om lov om
infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven)
(Innst. 354 L (2009--2010), jf. Prop. 121 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
14. juni -- 1) samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlemmelse
i EØS­avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon
i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE) 2) Lov om infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven)
4030 2010

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marianne Marthinsen (A) [12:23:59] (ordfører for
sak nr. 14): De to sakene vi nå har til behandling, dreier
seg om godkjenning av det såkalte INSPIRE­direktivet og
lov om infrastruktur for geografisk informasjon, geodata­
loven. I INSPIRE­direktivet står deling av data og tjenester
mellom offentlige myndigheter sentralt. Direktivet under­
streker i tillegg betydningen av å kunne dele data mellom
naboland.
Geodataloven skal bidra til god og effektiv tilgang til
offentlig geografisk informasjon for offentlige og priva­
te formål, og er en oppfølging av direktivet. Komiteen
er opptatt av at bedre tilgang til geodata er en forutset­
ning for god miljøpolitikk og ikke minst for god for­
valtning, og vil understreke at nasjonal infrastruktur for
geografisk informasjon har stor betydning for en rekke
samfunnsområder.
I Norge har vi allerede gjort oss gode erfaringer med
Norge digitalt, hvor kommuner, statlige etater, store of­
fentlige brukere og andre virksomheter samarbeider om å
levere geodata, og komiteen ser derfor at prinsippene for
direktivet allerede føyer seg godt til gjeldende norsk poli­
tikk. Det er altså en samlet komité som legger fram disse
to sakene.
Statsråd Erik Solheim [12:25:31]: Selv om det ikke
er noe brennende ønske i Stortinget om å diskutere akku­
rat denne saken, vil jeg si noen ord likevel. Sakens vik­
tighet avspeiles ikke av antall debattanter, men det er en
sak det er enstemmighet om, og derfor er det ikke noen
temperatur som trekker folk til salen.
Dette er en viktig sak, fordi en stor del av den offentlige
saksbehandling er knyttet til geografi. Det gjelder for mil­
jøpolitikken, som Marianne Marthinsen sa, og på veldig
mange andre områder også. Tilgang til pålitelig geogra­
fisk informasjon er nødvendig for å ta gode beslutninger
på miljøpolitikkens område og på mange andre områder.
Hvis vi skal gjennomføre tiltak som beskytter mot foruren­
set grunn, må vi vite hvor forurensningen er. Skal vi stu­
dere villreinens levevis, må vi vite hvor villreinen trekker.
Skal vi kunne få vite hvordan en bjørn beveger seg mellom
Norge og Sverige, må vi dele informasjon med svenskene
om dette -- bare for å nevne noen eksempler. Derfor er det
veldig positivt at et samlet storting står bak forslaget om
lov om infrastruktur for geografisk informasjon -- geodata­
loven -- og også om INSPIRE­direktivet. Dette er viktig
for næringslivet, det er viktig for offentlig forvaltning, det
er viktig for transportsystemer til lands og til vanns -- det
er viktig på mange områder. Det er et eksempel på godt
internasjonalt samarbeid og også et eksempel på hvordan
godt internt samarbeid i Norge står fram som et forbilde
for andre europeiske land, for vi har lyktes i en helt annen
grad enn mange andre land med å integrere de ulike of­
fentlige etater, slik at vi får et samlet informasjonssystem
nasjonalt, som andre er interessert i.
Den offentlige basisinformasjonen er en del av den
norske infrastrukturen fullt på linje med stål, betong, as­
falt, veier, havner, flyplasser, jernbane, energiforsyning,
vann­ og avløpsnett og alt annet vi lett tenker på når det
gjelder infrastruktur. Kartgrunnlaget er et viktig funda­
ment for mange samfunnsoppgaver. I tillegg til dem jeg
allerede har nevnt, kan jeg nevne forsvar, beredskaps­ og
redningstjeneste. Og ikke minst er kartgrunnlaget viktig
for planlegging, utbygging og drift av infrastruktur selv.
Vi får jo også stadig mer avanserte kartformer med tre­
dimensjonale illustrasjoner, som gjør det lettere for folk å
forstå det.
Jeg vil bare så si at jeg besøkte Kartverket på Hønefoss
for en tid tilbake. Jeg skal ærlig innrømme at jeg kom dit
med en tanke om at dette var et litt knusktørt sted, hvor
man sitter med en masse papirer. Men jeg kom tilbake
helt sjeldent inspirert, for hvilken fantastisk mengde in­
formasjon! Man kan gå inn på et hvilket som helst punkt
i Norge -- la oss si havna i Risør. Man kan få vite hvilke
skip som ligger der, hvilken nasjonalitet de har, alt mulig
om disse båtene, og om havneforhold -- og hva som helst
om Risør. Akkurat det samme gjør seg selvsagt gjeldende
for Havøysund eller hvilket sted man måtte velge.
Derfor vil jeg bare avslutte med å takke alle de in­
stitusjonene som står bak dette: Statens kartverk, Norsk
institutt for skog og landskap, Statens vegvesen, Norsk
Polarinstitutt, Norges vassdrags­ og energidirektorat, Riks­
antikvaren, Norges geologiske undersøkelse, Direktoratet
for naturforvaltning, Fiskeridirektoratet, Klima­ og for­
urensningsdirektoratet, Meteorologisk institutt og mange
flere, ikke minst kommunene. Grunnen til at man lykkes,
er at man ikke tviholder på sin informasjon, men generøst
deler med andre, slik at enhver næringsdrivende, kommu­
ne og enkeltperson som ønsker bredest mulig informasjon,
kan få summen av hva alle de beste fagmiljøene i Norge,
og etter hvert internasjonalt, besitter. Så det er altså en god
dag, selv om interessen for debatt ikke er så stor.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 13 og 14.
(Votering, se side 4077)
S a k n r . 1 5 [12:29:18]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Elisabeth Rø­
bekk Nørve, Frank Bakke Jensen, Gunnar Gundersen og
Arve Kambe om å styrke avskrivningsreglene som næ­
ringspolitisk virkemiddel (Innst. 341 S (2009--2010), jf.
Dokument 8:126 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
14. juni -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og Kambe
om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel
4031
2010

Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kenneth Svendsen (FrP) [12:30:32]: Jeg vil begrun­
ne vårt forslag og går ut fra at de som står for innstillingen,
vil begrunne sitt syn.
Vi har tidligere satt fram et forslag likt dette. Under be­
handlingen av nevnte forslag avviste det rød­grønne stor­
tingsflertallet å be regjeringen om å foreta gjennomgang av
skattemessige avskrivningssatser. De rød­grønne sa videre
nei til å utrede likebehandling av oppkjøpt og egenutvik­
let forretningsverdi når det gjelder skattemessige saldo­
avskrivninger. Flertallet ønsket heller ikke å presisere regel­
verket slik at produksjonsmessig utstyr avskrives i samme
saldogruppe som maskiner. Man sa nei til å gå gjennom re­
gelverket for skattemessige avskrivninger av tekniske in­
stallasjoner i bygg med formål om å fremme regelendrin­
ger som stimulerer til fornuftige og energisparende inves­
teringer, og man avviste å gå gjennom avskrivningsreglene
i skatteloven med sikte på å lage enklere og mer konkur­
ransedyktige regler i forhold til våre konkurrentland.
Behovet for å se nærmere på avskrivningsreglenes kon­
sekvenser og ulike virkninger er fremdeles til stede. Jeg
tar opp det forslaget som vi står bak.
Det er viktig å ha avskrivningsregler som gjenspeiler
den reelle kapitalslitasjen, og regler som er på linje med
det vi finner hos våre viktigste konkurrenter. Dokumentet
omtaler eksempler på de norske avskrivningsreglene som
ikke er på linje med det som gjelder i våre naboland, hos
handelspartnere og på områder der reglene er uklare.
Fremskrittspartiet finner det underlig at flertallet f.eks.
ikke ser at eksemplet med produksjonsinnretninger som
ikke er maskiner, med en avskrivningssats på 4 pst., burde
være en god nok dokumentasjon på at gjennomgangen er
nødvendig. I en tid da næringslivet opplever stor usik­
kerhet rundt utvikling og framtidig vekst og muligheter i
viktige eksportmarkeder, er det en klar ulempe for norsk
næringsliv at avskrivningssatsene er lavere i Norge.
Departementet har tidligere innrømmet at det empiris­
ke datagrunnlaget for dagens regler er gammelt.
Fremskrittspartiet mener at det er viktig at avskriv­
ningsreglene er enkle å håndtere. Dette gjelder f.eks.
goodwill og også immaterielle verdier som programvare.
Kunnskapsindustrien blir stadig mer sentral i norsk ver­
diskaping. Det har vært framført sterke argumenter for
at mangel på enkle og sjablongmessige regler for av­
skrivning av programvare kan bli et hinder for utvik­
ling av norske arbeidsplasser innen programvareutvikling.
En gjennomgang av avskrivningsreglene som næringspo­
litisk virkemiddel ville hatt stor betydning for å skape
klarhet og forutsigbarhet, forenkling av behandlingen og
konkurransedyktige betingelser for kunnskapsindustrien.
Avskrivningsreglene er viktige elementer for å fremme
innovasjon og nyskaping. Norge er ett av få land i Europa
som krever aktivering av FoU­innsats. Konkurranseutsatte
innovasjonsbedrifter peker på dette som et viktig element
for å styrke Norges konkurransedyktighet framover. Der­
for er det mye som tyder på at det er behov for en sam­
let gjennomgang av avskrivninger som et næringspolitisk
virkemiddel.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Borghild Tenden (V) [12:34:08]: Venstre støtter hel­
hjertet opp om representantforslaget om å styrke avskriv­
ningsreglene som et næringspolitisk virkemiddel og også
som et miljø­ og klimapolitisk virkemiddel.
Avskrivningsreglene er etter Venstres syn et svært vel­
egnet skattevirkemiddel for å stimulere til ny miljøvennlig
næringsvirksomhet, og som med fordel kan utvides og bru­
kes mer aktivt. Jeg registrer også at regjeringspartiene og
regjeringen i forbindelse med krisepakken i fjor vår mente
at bedre avskrivningsregler var et målrettet virkemiddel for
å få fart på norsk næringsliv og nye investeringer i norske
arbeidsplasser, mens det i innstillingen bare argumenteres
med teknokratiske og upolitiske tilnærminger.
Det er mulig at jeg er naiv, men jeg fatter ikke hvor­
for ikke regjeringspartiene vil drøfte at avskrivningssatser
kan brukes bedre og mer målrettet. I så måte ser jeg fram
til at statsråden muligens forklarer denne motviljen i sitt
innlegg.
Som flere talere har påpekt, iallfall Kenneth Svend­
sen, har Norge lavere avskrivningssatser enn andre land på
flere områder. Det gjør at norske bedrifter har en konkur­
ranseulempe. I tillegg har vi en særnorsk formuesskatt på
mange av de samme driftsmidlene. Det gir norsk nærings­
liv og norske bedriftseiere en dobbel ulempe i forhold til
andre land. Jeg mener at dette i seg selv er et argument
for en grundig vurdering av om dagens avskrivningsregler
er tilpasset virkeligheten rundt oss. Et annet element som
tilsier en slik vurdering, er, som Venstre, Fremskrittspar­
tiet og Høyre skriver i innstillingen: «Kunnskapsindustri­
en blir stadig mer sentral i norsk verdiskaping», og mange
av de norske skattereglene er laget med utgangspunkt i en
annen type næringsstruktur. Et godt eksempel er det som
kom fram fra IKT­Norge i komiteens høring om revidert
knyttet til avskrivningsreglene for utvikling av programva­
re, som etter mitt syn åpenbart viser at vi har behov for en
gjennomgang av avskrivningsreglene for å tilpasse disse
morgendagens næringsliv og morgendagens utfordringer.
Jeg vil også adressere de miljømessige aspektene ved
avskrivningsreglene spesielt og skattesystemet generelt,
slik forslagsstillerne også er innom. Venstre har i sitt alter­
nativ budsjett, som vi dels også skal behandle senere i dag,
foreslått en egen ekstra avskrivningssats på 5 pst. for inves­
teringer i maskiner etc. som har en påviselig miljøeffekt,
og som medfører økt energieffektivisering. Et slikt forslag
har utgangspunkt i Venstres politikk for et gjennomgående
skatteskifte fra rød til grønn skatt, og er dermed et ønske
om å miljødifferensiere flere skatte­ og avgiftsanvendelser,
og det har utgangspunkt i Venstres politikk for å stimule­
re til flere nye bedrifter og arbeidsplasser innenfor miljø­
og klimateknologi.
Jeg registrerer at regjeringspartiene -- litt overras­
kende -- nærmest monomant er imot en slik tilnærming, og
14. juni -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og Kambe
om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel
4032 2010

de skriver også svart på hvitt i denne innstillingen at man
ikke vil ha et skattesystem som favoriserer investeringer i
enkelte driftsmidler.
Dette kan vanskelig tolkes som noe annet enn at re­
gjeringspartiene ikke ønsker et skattesystem som stimu­
lerer til atferdsendring, f.eks. i mer miljøvennlig retning,
eller som stimulerer bedriftstyper og næringsvirksomhet
vi ønsker mer av i fremtiden.
(Statsråd Sigbjørn Johnsen kom til stede i stortingssa­
len under Borghild Tendens innlegg.)
Presidenten: Presidenten vil bemerke at statsråden bør
være til stede når vi starter behandlingen av saker innenfor
statsrådens område.
Gunnar Gundersen (H) [12:38:36]: Jeg ble litt over­
rasket selv over framdriften i sakene!
Så: Det gjelder avskrivninger, så vidt jeg forstår.
(Munterhet i salen.)
Jeg leser med undring flertallets innstilling og ikke
minst statsrådens brev til komiteen i denne saken. Det er
overraskende at man så lett avviser forslaget i dokumen­
tet, all den tid flertallet under finanskrisen var med på å
bruke avskrivninger aktivt for å motvirke krisen. -- Jeg må
bare puste ut litt!
Jeg oppfatter statsrådens brev til komiteen som indi­
rekte kritikk av sin forgjenger på dette området. Da ser vi
kanskje også årsaken til at stimulansen er reversert, lenge
før noen tror at finanskrisen er over for den eksportrettede
og den markedsrettede delen av norsk næringsliv.
Avskrivninger er viktige virkemidler. De er viktige i
forhold til betingelser konkurrerende virksomhet i andre
land er underlagt, og de skal sannsynliggjøre faktisk kapi­
talslit. Selvfølgelig skal driftsmidlenes faktiske økonomis­
ke verdifall i størst mulig grad gjenspeiles i avskrivnings­
satsene, men dette er ikke alltid en eksakt vitenskap. Det
er derfor beklagelig at gammel informasjon fra 1980­tal­
let brukes som unnskyldning for ikke å gå inn i problem­
stillingen.
Det er flere forhold som tilsier aktiv debatt om av­
skrivninger. Borgarting lagmannsretts dom fra 2008 når
det gjelder produksjonsinnretninger, er dramatisk, og inne­
bærer en helt ny linje i forhold til de virkemidler dette om­
fatter. I tillegg er flertallet døve overfor IT­bransjens rop
om klarere og mer realistisk behandling av FoU, senest
omtalt i Finansavisen på lørdag. Noe mer overraskende
er man også døve overfor landbrukets rop om avskriv­
ningssatser på driftsbygninger, som gjenspeiler en reell
produksjonsmessig levetid for disse.
Flertallet er enig med statsråden i at en empirisk under­
søkelse fra 1980­tallet og en enkel kontrollregning fra SSB
er godt nok grunnlag for å si at avskrivningssatsene synes
å være noenlunde riktige.
I tiden etter 1980­tallet har vi opplevd Berlinmurens og
kommunismens fall, Asias vekst og utvikling og Europas
utvikling mot gjeldskrise og mulig fall. Det er en verden
preget av en helt annen dynamikk og helt andre krav til
omstilling enn man noen gang har hatt.
Norge skal jobbe hardt for ikke å bli innhentet av den
manglende konkurransekraft som mange land i Europa
opplever. Da må norsk politikk dreie seg om mer enn å
erstatte private jobber med offentlige fordi man kan pøse
flere oljekroner inn i statsbudsjettet. I grove trekk er det
den rød­grønne regjeringshistorien til nå.
Statsråden avslører i sitt brev til komiteen at han egent­
lig ikke vet hva saldoavskrivninger er. Han sier seg enig i
Borgarting lagmannsretts avgjørelse, som baserer seg at på
driftsmidlenes antatte levetid er 20 år. Det er direkte vil­
ledende å påstå at 4 pst. saldoavskrivning samsvarer med
en levetid på 20 år. Etter 20 år vil et slikt driftsmiddel fort­
satt stå skattemessig vurdert til 44 pst. av anskaffelseskost,
ikke null. Her villeder statsråden flertallet, og flertallet har
ikke kraft til å ta til motmæle. Dessuten tror jeg det kan
ses på som høyst tvilsomt om antatt levetid på 20 år er noe
som vil gjelde svært mange produksjonsinnretninger.
Teknologiske endringer kommer raskere og raskere.
Skal en industribedrift kunne være ledende i forhold til
miljø og konkurransekraft for øvrig, er det avgjørende at
den fornyer seg. Måten produksjonsinnretninger skal be­
handles på, vil bli et hinder for det. Det ønsker mindre­
tallet å gjøre noe med, og vi beklager sterkt at flertallet
avviser forslaget så bastant.
Vi ser nå noen alarmerende tegn i tiden. Norsk indust­
ri melder at investeringsnivået er på rask ferd sørover. Fi­
nanskrisen er nok en viktig årsak. Den har også vist hvor
sårbare vi er, og hvor viktig det er å ha virksomheter som
har egenkapital og reserver til å kunne tåle «en trøkk».
Denne regjeringen brenner broene. På det offentlige
budsjettet prioriteres ikke investeringer for framtiden, og
man stimulerer ikke til ny næringsvirksomhet. Man for­
bruker mer enn man skaper. Man har større kapitalslit enn
det som erstattes. Det gir mer rom for pengebruk i dag,
men det gir lavere velferd for framtiden.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at også repre­
sentantene bør være til stede i salen når man begynner å
behandle saker fra den komiteen man representerer, og der
man skal ha ordet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:44:00]: Det som er re­
gjeringas hovedlinje, og det som jeg tror også har brei
tilslutning her i salen, er at de skattemessige avskrivnin­
gene skal stå i forhold til det verdifallet som er på drifts­
midlet. Det er et grunnleggende standpunkt som en bør
ha med seg i all diskusjon omkring avskrivningssatser og
næringsmessig beskatning.
Jeg er rimelig sikker på at Finansdepartementet og i
hvert fall regjeringsfraksjonen er fullstendig klar over for­
skjellen mellom saldoavskrivning og lineær avskrivning,
og at det i høyeste grad kan være en diskusjon om hva
som er det rette prinsippet. Vi veit at ved en lineær av­
skrivning vil en komme til et nullpunkt raskere enn ved
en saldoavskrivning, for å si det enkelt.
Når det gjelder bruk av avskrivningsregler i nærings­
politisk forstand, har det en lang tradisjon. Det har hatt en
tradisjon, og jeg vil påstå at det også kommer til å ha en tra­
disjon. Det er imidlertid et tankekors at de skattemessige
14. juni -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og Kambe
om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel
4033
2010

avskrivningene, som er positivt høye, og det driftsmessige
verdifallet, som er langt mindre, gjelder oljesektoren, at en
altså har valgt at det er i denne sektoren det er spesielt vik­
tig å ha avskrivningssatser som gjør at en skriver ned drifts­
middelet raskere enn slitasjen. Det er også et tankekors at
skattesatsene i sum for enkelte oljeselskaper som har akti­
viteter som ikke er knyttet til så høy inntjening, i realiteten
er høyere enn tilsvarende virksomhet i kraftverkssektoren.
Det jeg derfor tror er konklusjonen i denne saken, er
at regjeringen må ha en prinsipiell linje, med en vilje til
å ha en pragmatisk holding til avskrivningsreglene fram­
over. Det er et spørsmål som en løpende må vurdere i for­
hold til det som er utfordringene. Men aller viktigst er det
at en ved den løpende vurderingen har et blikk for hvordan
en ønsker å utvikle næringslivet.
Det er helt opplagt at vi nå er i en situasjon hvor real­
økonomien må komme til å spille en mye mer sentral rolle
i forhold til den finansspekulasjon som vi har hatt, og har.
Dermed må vi sikre at økonomiske ressurser kanaliseres
til de delene av realøkonomien som er framtidsrettet, ikke
minst når det gjelder fornybart karbon og fornybar energi.
Lange verdikjeder knyttet til det er sentrale, og da kan det
være hensiktsmessig også å bruke avskrivningsreglene for
å stimulere den aktiviteten ytterligere.
Det som foreligger fra regjeringspartienes side i denne
saken, er at vi vil følge dette nøye og løpende og bruke
den delen av den økonomiske politikken også for å frem­
me en næringsutvikling som er nødvendig framtidsrettet.
Her trengs det store og betydelige grep for å endre atferden
hos dem som har økonomiske overskuddsressurser, slik at
vi får kanalisert det inn i realøkonomisk produksjonsvirk­
somhet som har miljøaspekter og bærekraftige aspekter i
seg.
Torfinn Opheim (A) [12:48:01]: Jeg kan opplyse at
jeg har vært her under hele saksbehandlingen.
Det er et ganske omfattende forslag som er fremmet og
som vi diskuterer i denne saken. Her er nesten alle sider
ved avskrivningsreglene, formål og avgrensning og alle
mulige synsvinkler på avskrivningen. Men, som det har
vært redegjort for tidligere, består flertallet i sakens inn­
stilling av regjeringspartiene, og vi mener at denne saken
også har vært grundig vurdert tidligere.
Det er akseptert at avskrivningssatsene skal gjenspei­
le driftsmidlenes faktiske økonomiske verdifall. Dette er
selvsagt viktig for at systemet skal virke nøytralt på in­
vesteringsbeslutningene, og ikke favorisere investeringer i
enkelte driftsmidler. Derfor påpeker flertallet i sin merk­
nad i denne saken at «en særskilt høy avskrivningssats på
enkelte driftsmidler vil (...) resultere i at kapital trekkes
bort fra andre og mer samfunnsøkonomisk lønnsomme
investeringer». Sånn favorisering kan derfor påvirke den
samlede verdiskapingen i Norge.
Flertallet legger vekt på at en stabil og ansvarlig øko­
nomisk politikk -- som igjen resulterer i stabile rammevil­
kår for næringslivet -- vil fremme investeringer som kaster
godt av seg, i stedet for at det er skattereglene som styrer
sånne investeringer. Derfor må reglene utarbeides med det
som mål at de er mest mulig nøytrale, og at investeringe­
ne sånn sett totalt blir behandlet likt. Dette må i sum anses
som grunnleggende prinsipper.
Likevel er det selvsagt sånn at både departement og
storting kontinuerlig -- som Per Olaf Lundteigen var inne
på -- må vurdere tiltak basert på dokumentasjon som kom­
mer fram. Dette resulterte som kjent bl.a. i endringer i av­
skrivningssatsene da vi behandlet tiltakspakken i fjor, altså
i 2009.
Men det mest naturlige er at endringer skjer under den
ordinære budsjettbehandlingen. Direkte beskatning, her­
under også avskrivninger, er etter vår mening ikke det mest
velegnede virkemiddel innenfor miljøpolitikken. Det har
også vært diskutert før, under en annen finansminister og
en annen regjering som hadde det samme synspunktet. Det
å redusere miljøskader oppnås best når tiltaket rettes mot
utslippet eller miljøskadene direkte.
Det viktigste for norsk næringsliv, og for Norge, er
en ansvarlig økonomisk politikk -- en politikk som da­
gens regjering står for. Det ser vi bl.a. av vår unikt lave
arbeidsledighet.
Presidenten: Det er riktig som representanten Opheim
sier, at han har vært til stede under hele denne behandlin­
gen. I tillegg har også representanten Kenneth Svendsen
og presidenten vært her -- utover det har det vel kommet
flere etter hvert.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:51:13]: Jeg er helt
enig med presidenten i at det er viktig å komme tidsnok
til start. Det er en god egenskap at man gjør det.
Det er bra at vi diskuterer forholdene for verdiskaping
i Norge. Det er bra at vi har diskusjoner som peker på noe
av det som kanskje er vår største utfordring i den økono­
miske politikken framover: å ha en fastlandsindustri og et
fastlandsnæringsliv med en trygg og langsiktig verdiska­
ping. Vi er alle klar over at på et eller annet tidspunkt vil
inntektene fra olje­ og gassvirksomheten gå ned. Da er det
viktig at en på det tidspunktet -- senest -- har en god og
oppegående fastlandsindustri.
Hvis en ser bakover, er det slik at norsk næringsliv kla­
rer seg bra i den internasjonale konkurransen. Men når det
gjelder de forholdene vi nå ser, særlig i det europeiske mar­
kedet, er det klart at dette blir mye mer krevende framover.
Det vil kreve politisk oppmerksomhet og politisk innsats
på flere områder, ikke minst generelt sett i den økonomiske
politikken.
Avskrivninger for næringslivet er en del av denne vir­
keligheten, men det grunnleggende prinsippet må jo være,
som representanten Lundteigen sier, at avskrivninger skal
gjenspeile verdiforringelsen på det en har investert i, og at
avskrivningene blir gjort på en slik måte at du den dagen
du skal gjenanskaffe et produksjonsmiddel, har brukt av­
skrivninger som en del av finansieringen for å få det
til.
Hvis en går tilbake til skattereformen fra 1992, var det
jo et bærende prinsipp i den at en over år hadde fått et skat­
tesystem, bl.a. gjennom bruk av avskrivningsregler, som
gjorde skattesystemet både gjennomhullet og uegnet til å
nå de formål en hadde, bl.a. om å skaffe proveny. Sam­
14. juni -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og Kambe
om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel
4034 2010

tidig var det også en stor skjevfordeling i avskrivnings­
og avsetningssystemet for forskjellige investeringsobjek­
ter som gjorde at en ikke alltid fikk de riktige investerin­
gene gjort, for å si det på den måten. Så det er også viktig
å ha med seg skattesystemets virkning i denne diskusjo­
nen. Kanskje kan en si det på den måten at skattesystemet
inklusive avskrivningsregler kanskje fungerer best om det
ikke akkurat er helt nøyaktig samsvar, men i hvert fall når
det bedriftsøkonomiske og det samfunnsøkonomiske drar
i samme retningen.
Det vil alltid finnes et land der ute som har både la­
vere avskrivningssatser og lavere skattesatser, men sum­
men av en helhetlig politikk i norsk næringsliv er på en
måte ikke å ta det laveste av skattesatser eller høyeste av
avskrivningssatser fra et land og sette det sammen til en
helhetlig politikk i Norge. Det er nødt til å være en mer
overordnet og helhetlig tilnærming.
Så som et svar til representanten Tenden: Vi vil selv­
sagt løpende vurdere avskrivningssatser. Det er en del av
det årlige budsjettarbeidet at man ser på både inndelingen
i saldogrupper og avskrivningssatser for å ha et mest mulig
presist system. Det er også riktig at man i helt spesielle til­
feller, slik som under finanskrisen, kunne bruke avskriv­
ningssatser i en begrenset periode for å gi et håndslag til
industrien eller til næringslivet. Men det er unntakene, for
det er viktig at dette blir satt inn i en større helhet.
Men nok en gang: Jeg synes det er bra at vi har mange
Dokument 8­forslag -- selv om det kan gå både fort og raskt
innimellom -- at vi har Dokument 8­forslag som handler
om den økonomiske diskusjonen, om vilkårene for norsk
verdiskaping. Jeg tror det er viktig for politikken at vi
har dette lille lufthullet der vi kan diskutere slik ting fra
et mer overordnet synspunkt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Gunnar Gundersen (H) [12:55:36]: Jeg kunne ikke
registrere noe direkte svar på utfordringen med hensyn til
Borgarting lagmannsretts dom, for det er jo ingen uenig­
het om at avskrivninger skal reflektere produksjonsinnret­
ningens faktiske verdi. Men når man sier at 4 pst. saldo­
avskrivninger gjenspeiler en levetid på 20 år, er jo dommen
basert på direkte feiloppfatninger, for man sitter altså igjen
med 44 pst. av verdien den dagen man har passert 20 år.
Det kunne jeg tenke meg statsrådens svar på, for det er
jo en ganske dramatisk endring som har skjedd. Tidligere
har man vel avskrevet dette med 20 pst. Og det betyr at
man har redusert avskrivningene med 75 pst. for den type
innretninger, så det er jo spesielle områder vi her snakker
om.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:56:38]: Jeg tror ikke
det fører noe sted hen at vi går inn i en dyp drøfting av den
dommen, utover å si at departementet er tilfreds med de
vurderinger som lagretten har gjort i den sammenhengen.
Så det er i grunnen mitt korte svar på det.
Svein Flåtten (H) [12:57:02]: Til det forrige innleg­
get -- fra representanten Gundersen: Nei, det er ingen som
forlanger at statsråden går inn i noen dyp drøfting av dom­
men. Men kan jeg oppfatte statsråden slik at han støtter at
disse anleggene skal være i saldogruppe h, med 4 pst.-- for
det er det han skriver -- og kan jeg også oppfatte det slik
at han støtter at de skal være nedskrevet etter 20 år -- for
det er også det han skriver? Er statsråden enig i at brevet
kan forstås slik?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:57:51]: Det som er
min vurdering og departementets vurdering, er at vi er godt
tilfreds med den dom som er avsagt i saken.
Borghild Tenden (V) [12:58:09]: Jeg har et spørsmål
når det gjelder å bruke skattesystemet til å stimulere til
mer miljøvennlig atferd. Hva synes finansministeren om
det? Er det feil tenkt eller rett tenkt?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:58:26]: Her tror jeg
en må skille. Skattesystemet omfatter jo også avskrivnin­
ger. Men jeg er enig i det som ble sagt av representanten
Opheim her, at det er nok mer målrettet å bruke tilskudd,
eller for så vidt avgiftssystemet, for å oppnå bestemte mil­
jøeffekter. Ofte kan det bli litt mer tilfeldig hvis en bru­
ker f.eks. avskrivningsregler, men vi har jo god erfaring
med på en del områder å bruke avgiftssystemet målrettet
for å oppnå bestemte miljøeffekter -- bl.a. gjennom bruk
av CO 2 ­avgiften, for å ta et eksempel. Et annet eksempel
er NO x ­avgiften, og det er også andre tilfeller som det er
mulig å trekke fram i den sammenhengen.
Arve Kambe (H) [12:59:21]: Når Høyre fremmer re­
presentantforslag om å bidra til å gjøre investeringer for
næringslivet bedre, er det etter erfaringene som regjerin­
gen selv kom med i forbindelse med krisebudsjettene,
hvor regjeringen den gangen brukte avskrivningene for å
stimulere til økt produktivitet, økt produksjon.
Det virker som om denne regjeringen, og finansmi­
nisteren også, kun går god for forslag som man kommer
på selv. Det som er åpenbart, er at denne regjeringen har
prioritert å styrke den offentlige etterspørselen. Man har
styrket stat, kommuner og fylkeskommuner og i større
grad ignorert det private næringsliv når det har kommet
med tips om hva som skal komme inn. Vi har sett mange
henvendelser.
Det som undrer oss, er at et generelt forslag som dette
blir så blankt avvist av finansministeren. Det er ikke bra
for norsk industri og ikke bra for norsk næringsliv.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:00:31]: Jeg har både
stor glede og for så vidt også nytte av både å lytte til og høre
de innleggene som kommer fra opposisjonen. Men det som
er hovedpoenget i denne saken, er at avskrivningsreglene
og avskrivningssystemet for så vidt er en løpende budsjett­
sak. Jeg minner om, selv om det er en stund siden, at Stor­
tinget i 2002 hadde en grundig gjennomgang av de prin­
sippene som skulle ligge til grunn for avskrivningssatser.
Så jeg vil gi uttrykk for, bygd på erfaringer fra tidlige­
re tider, at det å bruke avskrivningssystemet uten å sette
det inn i en helhetlig sammenheng ofte fører til at du til
14. juni -- Representantforslag fra repr. Flåtten, Røbekk Nørve, Bakke Jensen, Gundersen og Kambe
om å styrke avskrivningsreglene som næringspolitisk virkemiddel
4035
2010

slutt får et system som ikke er brukbart. Det var noe av
utgangspunktet for skattereformen i 1992.
Men som jeg sa i mitt hovedinnlegg, synes jeg denne
typen debatter er bra. Og som jeg også har sagt tidligere,
vil det bli rik anledning til å diskutere vilkår for norsk næ­
ringsliv i en større sammenheng både på fredag og når vi
kommer til budsjettet for 2011.
Svein Flåtten (H) [13:01:51]: Jeg har forståelse for at
statsråden ikke vil gå inn på dommen fra lagmannsretten.
Men det er ingen tvil om at statsråden i sitt brev har misfor­
stått avskrivningsreglene, og at Stortinget på et eller annet
vis må få presisert fra departementet hva som der skrives.
Men jeg skal skifte tema.
Denne saken i Borgarting lagmannsrett kom av at en
30 års ligningspraksis ble endret. Mitt spørsmål er mer
prinsipielt og generelt: Er dette noe statsråden ser på som
et viktig område for Finansdepartementet og statsråden,
altså det å gå inn i etablert ligningspraksis overfor norske
skattytere og endre på den typen behandling?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:02:44]: Det er klart
at både denne statsråden og jeg regner med andre statsrå­
der legger vekt på å ha en løpende vurdering av de for­
hold som f.eks. ligger bak praktiseringen av regelverk og
lover. Det samme vil være tilfellet i forbindelse med av­
skrivningsregler. Som jeg sa i mitt hovedinnlegg, gjør vi
løpende vurderinger av både den konkrete innretningen
av saldogrupper og avskrivningssatser basert på ny doku­
mentasjon som måtte komme fram. Det er en del av den
jobben vi må gjøre. Slik har det vært, og slik må det også
være i framtiden.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 15.
(Votering, se side 4078)
S a k n r . 1 6 [13:03:30]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i regn­
skapsloven og enkelte andre lover (foretaksstyring og tiltak
mot manipulering av finansiell informasjon) (Innst. 343 L
(2009--2010), jf. Prop. 117 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke gis anledning
til replikkordskifte, og at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:04:25] (ordfører
for saken): Endringene i regnskapsloven og enkelte andre
lover som vi skal vedta i dag, bygger på utredningen til
et lovutvalg, NOU 2008:16, som ble nedsatt bl.a. på bak­
grunn av et brev fra Økokrim til Finansdepartementet i
desember 2004. Økokrim hadde på det tidspunktet erfa­
ringer med en rekke selskapsskandaler i Norge, herunder
Finance Credit­saken og Sponsor Service­saken. I tillegg
hadde en rekke internasjonale skandaler gitt ny kunnskap
om økonomisk kriminalitet som gjorde det aktuelt å gå
gjennom lovverket og eventuelt endre det slik at en kunne
få en bedre foretaksstyring og hindre manipulering av fi­
nansiell informasjon. Lovutvalgets forslag gjennomfører
også EØS­forpliktelser som svarer til direktiv 2006/46/EF.
Økokrim peker i sitt brev på en rekke sentrale kjenne­
tegn ved den type kriminalitet som ligger til grunn for de
lovendringene vi nå gjør. Dette er ifølge Økokrims brev
bl.a.:
-- kreativ bokføring med oppblåste resultat­ og balanse­
poster
-- uoversiktlige selskapsstrukturer, mange omdannelser
og virksomheter i mange land, ofte med forskjellige
revisorer
-- liten eller ingen kontakt mellom revisorer i de ikke­
konsoliderte nærstående selskaper
-- mange og kompliserte transaksjoner mellom nærståen­
de selskaper i inn­ og utland
-- bruk av selskaper i skatteparadiser
-- bruk av kreative rådgivere som tilrettelegger kompli­
serte strukturer som kan misbrukes
-- ledelse som hindrer eller direkte motarbeider direkte
kontakt mellom styret og selskapets valgte revisor
-- skjult tapping av selskapet, samt belønningssystemer
knyttet til regnskapsresultatet
Utvalgets mandat har vært vurdering av tiltak mot
hvitvasking av penger og terrorfinansiering og tiltak mot
manipulering av finansiell informasjon. Lovutvalgets inn­
stilling har vært ute på bred høring, og de aller fleste hø­
ringsinstansene slutter opp om de endringene i lovverket
som foreslås.
Komiteen slutter seg i all hovedsak til forslaget til de
lovendringene departementet foreslår. Komiteens flertall
slutter seg også til de endringene departementet foreslår
som går ut over lovutvalgets forslag, og støtter departe­
mentets syn om å legge atskillig vekt på de anbefalingene
fra Økokrim som bygger på erfaringer med konkrete saker.
Flertallet foreslår imidlertid enkelte endringer i lovverket
som omhandler regler om godtgjørelse i finansinstitusjo­
ner slik at det også omfatter tillitsvalgte i tillegg til ansat­
te i de samme typer foretak. Godtgjørelse til ledende an­
satte og tillitsvalgte har ofte vært utformet slik at den gir
sterke insentiver til høy risiko i foretaket, som først kom­
mer til syne etter en tid, og etter at bonuser er tatt ut. Det
er derfor av stor betydning at det nå fastsettes regler for
godtgjørelser og bonuser som fremmer god risikostyring
og finansiell stabilitet i foretakene. Etter flertallets mening
er lovendringen som vi i dag foretar, med krav til godtgjø­
relsesordningene til tillitsvalgte, for ledende ansatte, for
andre ansatte med arbeidsoppgaver av betydning for fore­
takets risikoeksponering og kontrolloppgaver, svært viktig
med tanke på framtiden.
Komiteens flertall foreslår også endringer i loven som
omhandler bestemmelsen om møte mellom styret og re­
14. juni -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover
4036 2010

visor uten at daglig leder er til stede. Flertallet har mer­
ket seg høringsuttalelser som har stilt spørsmål om nytte­
verdien av at det gis opplysninger også når det årlige
møtet er avholdt. Dette kan føre til at det særlig over­
for utenlandske regnskapsbrukere kan framstå som uklart
hva avholdelsen av et slikt møte innebærer. Flertallet
mener hensikten med bestemmelsen oppnås dersom opp­
lysningskravet begrenses til å gjelde tilfeller hvor møtet
ikke er avholdt. Samtidig finner komiteen det mer natur­
lig at bestemmelsen gis som et opplysningskrav isteden­
for som et konklusjonspunkt i revisorberetningen. Finans­
ministeren har i sitt brev til Arbeiderpartiets fraksjon stilt
seg bak flertallets forslag til endringer. Mindretallet i ko­
miteen vil gjøre rede for sine merknader og forslag til
endringer.
Statsråden har i brevet til Arbeiderpartiets fraksjon
også gjort oppmerksom på en inkurie i departementets
lovforslag ved at krav til revisors vurdering av redegjørel­
sen for foretaksstyring som er foreslått inntatt i revisorlo­
ven § 5­1, er utelatt fra den tilsvarende formuleringen i
revisorloven § 5­6 fjerde ledd nr. 4 når det gjelder revi­
sjonsberetningen. Komiteen foreslår at den inkurien rettes
opp.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Jørund Rytman (FrP) [13:09:50]: Jeg vil først takke
saksordfører for en bra redegjørelse for saken.
Selv om det er mye bra som blir endret, så er vi i Frem­
skrittspartiet skeptisk og undrende til noe av det som fore­
slås, eller ikke blir foreslått. Spesielt gjelder dette propo­
sisjonens kapittel 3, om redegjørelse for foretaksstyring.
Hvorfor vil flertallet ikke at offentlige forvaltningsvirk­
somheter skal omfattes av EUs regnskaps­ og revisjons­
direktiver? Disse virksomhetene er absolutt av allmenn
interesse og drives for skattebetalernes regning.
Det har ikke vært mangel på eksempler i media de
siste årene der vi har sett mange tilfeller av dårlig sty­
ring i det offentlige. Mer åpenhet rundt dette ville vært
hensiktsmessig. Vi foreslår derfor sammen med Høyre og
Venstre:
«Stortinget ber Regjeringen fremme sak om fore­
taksstyring for offentlige virksomheter med sikte på
å innføre samme krav til redegjørelse for foretakssty­
ring for offentlige forvaltningsvirksomheter som for
allmennaksjeselskap.»
Vedrørende proposisjonens kapittel 4, om styrets sam­
mensetning, mener vi at det absolutte forbudet foreslått i
allmennaksjeloven § 6­1 er uheldig. Jeg viser i den forbin­
delse til NHOs høringsbrev, datert 19. mai 2010, der NHO
foreslår at daglig leder ikke skal kunne velges som sty­
remedlem, men at det omvendte burde være mulig. Dette
vil dekke behovet for en viss fleksibilitet også i slike sel­
skaper. Det støtter vi, og vi fremmer endringsforslag om
dette punktet.
Vedrørende proposisjonens kapittel 5, om møte mellom
styre og revisor, har også NHO påpekt i sitt høringsbrev at
denne plikten kan bli en byrde for mange selskaper, at så
mange som 5 000 selskaper kan pålegges denne plikten,
og at en stor andel av disse selskapene regnes som små
selskaper. NHO beregner kostnaden for næringslivet til å
bli om lag 50 mill. kr. Denne bekymringen deler vi.
Jeg har ikke tall på hvor mange debatter jeg de siste
årene har vært i der vi har diskutert skjemaveldet og hvor
viktig det er at de administrative byrdene for næringslivet
må ned. Men så ser vi gang på gang eksempler på at vi
politikere vedtar nye lover og forskrifter uten å tenke på
hva konsekvensene blir. De administrative byrdene for næ­
ringslivet burde reduseres, ikke økes. Vi går derfor imot
regjeringens forslag til ny § 2­3 og § 5­6 fjerde ledd nr. 5
i revisorloven.
Vi i Fremskrittspartiet mener det er viktig at styrene er
svært aktive i forhold til kontroll og utvikling av virksom­
heten de er ansvarlig for, og ser kontakt med revisor som
en helt nødvendig del av dette arbeidet. Ønsker styret en
diskusjon med revisor uten administrasjonen til stede, kan
ingen hindre styret i å avholde et slikt møte.
Jeg vil også påpeke at alle børsnoterte selskaper og
finansselskaper skal ha et revisjonsutvalg fra 1. juli
2010. Dette utvalget består av styremedlemmer og skal ha
løpende kontakt med selskapets revisor. Revisors beret­
ning og rapporter er dessuten viktige dokumenter i denne
sammenheng.
Vedrørende proposisjonens kapittel 11, om grenser for
små foretak, mener vi at grensene for små foretak kan
settes så høyt som mulig innenfor det direktivet tillater
for å redusere de administrative byrdene for flere selska­
per. Vi fremmer derfor sammen med Høyre og Venstre et
endringsforslag om disse grensene.
Jeg vil vise til flertallets forslag om revisors rappor­
tering om det årlige møtet med styret etter revisorloven
§ 2­3. Fremskrittspartiet finner det forslaget litt underlig.
Er møtet ikke avholdt, skal revisor påpeke at møte skul­
le vært avholdt. Er møtet avholdt, skal revisor ikke rap­
portere dette. Nå er det jo sånn dersom man leser en revi­
sjonsberetning og møtet faktisk er avholdt, vet man ikke
om selskapet har noen plikt til å ha møte. Det må jo i seg
selv være en sentral opplysning hvis man først skal ha en
ordning med årlige møter. Skal man først innføre denne
møteplikten, skulle det bare mangle at regnskapsbrukerne
får vite om det enkelte selskap har en slik plikt, og om den
er overholdt.
Når det gjelder proposisjonens kapittel 13, som om­
handler forskriftshjemmel til regler for godtgjørelse for
finansieringsvirksomhetsforetak, mener vi i Fremskritts­
partiet at lønninger og godtgjørelser bør bestemmes av ei­
erne til det aktuelle foretak, og at det ikke er noe sta­
ten bør blande seg inn i. Hvor mye skal det være av
statlig tvang og tak på hvor mye man kan tjene innen­
for én bransje? Hvorfor er det kun finansbransjen som
skal ha en maksimal godtgjørelse? Blir dette særnorske
regler?
Jeg vil avslutningsvis ta opp de forslagene vi fremmer
sammen med andre og alene.
Presidenten: Representanten Jørund Rytman har tatt
opp de forslag han refererte til.
14. juni -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 4037
2010

Gunnar Gundersen (H) [13:15:16]: Det er sjelden en
leser dokumenter som bedre bekrefter ordtaket om at det
er enklere å se splinten i andres øyne enn bjelken i sitt
eget.
Innledningsvis vil jeg ta sterk avstand fra den nærmest
totale mistillit til kompetansenivået i norske styrer som
proposisjonen bygger på. Jeg skal ikke underslå at det fin­
nes folk som lukker øynene, som ikke har kompetanse til
å se det ansvar de har, og at det sågar finnes kjeltringer i
norske styrer, men dette -- og spesielt det siste -- er ikke
hovedregelen. De aller fleste styrer i større selskaper har
kompetanse og ønsker å gjøre en ærlig, redelig og skikke­
lig jobb. Loven er jo klar i dag, ansvaret for virksomheten
ligger hos styret. Finance Credit er ledetråden for de end­
ringer og krav som vi i dag behandler. Det er mildt sagt
et noe spesielt utvalg.
Enda mer bemerkelsesverdig er det da -- spesielt i lys
av at skandalen i Nedre Romerike Vannverk nettopp er fer­
digbehandlet i rettssystemet -- å se den nærmest naive man­
gel på kritisk fokus fra flertallets side mot offentlig for­
retningsvirksomhet og de utfordringer man der har med
åpenhet, kompetanse og virksomhetsstyring. I privat virk­
somhet forsvinner eierens egenkapital først ved dårlig og
uforsvarlig forvaltning. Det er en god garanti for at man er
interessert i kontroll. I en offentlig virksomhet bæres tapet
av skattebetaleren. Korrupsjonsjeger Eva Joly vakte opp­
sikt da hun antydet at vi har mer korrupsjon i offentlig enn
i privat virksomhet. Utfordringen med åpenhet og kompe­
tanse er i hvert fall i mange tilfeller åpenbar. Om ikke NRV
var nok til å få varselklokkene til å ringe på finansminis­
terens kontor, burde han bruke litt mer tid på sin egen lo­
kalavis -- Hamar Arbeiderblad -- som siden i fjor høst har
forsøkt å få fram de reelle tall knyttet til utvikling av fot­
ballstadion Briskeby. Regnskap og avtaler hemmelighol­
des, og det er et virvar av selskapsstrukturer. Frivillighet,
forretningsvirksomhet og politiske ambisjoner er blandet
i noe som kan minne om en større katastrofe under opp­
seiling. Fredagens overskrift i HAvar at 400 mill. kr over­
føres skattebetalerne å ta ansvar for. NRV­gransker Jør­
gensen er satt på saken, og hans utsagn om at saken er en
av de mest kompliserte han har sett, beroliger ikke. Poen­
get er: Det skulle være et minimumskrav når man innfører
krav til private, at det også gjelder offentlig virksomhet.
Jeg skjønner ikke flertallets argumentasjon.
Så til mistilliten mot norske styrer. Dersom statsråden
har rett i sin forutsetning om at de fleste norske styrer i
større virksomheter består av folk som er inkompetente
eller utelukkende vil lukke øynene for hva som foregår,
har vi et langt større problem i norsk næringsliv enn stat­
lige kontrollforskrifter kan rette opp. Jeg vil gjenta at jeg
tar avstand fra forutsetningen, men statsråden kan da hel­
ler ikke tro at det å skrive lover og forskrifter skal demme
opp for enhver inkompetanse. Det ville vært sunnere og
riktigere om man snarere fokuserte på tøffere konsekven­
ser når noe galt skjer enn å pålegge alle som gjør sitt beste,
og som skaper gode virksomheter, enda mer byråkrati og
flere krav.
Som hovedregel er vi i Høyre enig i at daglig leder ikke
skal sitte i styret for den virksomheten han leder. Men hva
om daglig leder blir alvorlig syk eller dør, skal ikke da et
styremedlem kunne gå inn som midlertidig daglig leder
inntil en ny er funnet? Dette handler om praktisk tilnær­
ming til utfordringene. Vi foreslår derfor at daglig leder
ikke skal kunne velges inn i styret. Man oppnår det samme,
men gir selskapene rom for praktisk tilpasning i spesielle
situasjoner. Et styres plikter innebærer fullt ansvar for den
virksomheten man leder. God kontakt med og et sterkt øre
til revisor er en forutsetning. Ingen kan hindre møter mel­
lom revisor og styre. Kravet om et eget møte undergraver
egentlig bare styrets selvstendige plikt til å følge med.
Til slutt en kort kommentar om honorering av ansat­
te og tillitsvalgte. Bare unntaksvis honoreres styret resul­
tatavhengig. Da ser jeg bort fra at mange har aksjer, noe
jeg mener er bra. Honorering av tillitsvalgte bør fortsatt
være et eieransvar -- alene. Avlønning av øvrige ledende
ansatte er en utfordring. Det forslaget som foreligger, er
fullt av gode intensjoner, men er mer for retorikken enn
for realitetene. Det er uklart og åpner for mye skjønn, og
slår egentlig bare fast det åpenbare. Problemet er at det
åpenbare avhenger av øynene som ser.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [13:20:30]: Jeg har lyst
til å starte med å gi ros til regjeringa og til Finansdepar­
tementet for at de valgte å ta inn flere av mindretallsfor­
slagene fra det utvalget som har arbeidet fram flere av de
forslagene som vi nå diskuterer.
Denne saken kan virke teknisk og kanskje også litt uve­
sentlig, byråkratisk og kjedelig ved første blikk, men det
er den ikke. Det er en viktig sak. Utgangspunktet for saken
har jeg lyst til å minne om -- det er flere store skandaler
som har fratatt mennesker levebrødet og fratatt fellesska­
pet verdier. Jeg vil understreke uttalelser fra Økokrim i sa­
kens anledning. De sa i sin tid at regnskaps­ og aksjelov­
givningen lovteknisk muliggjør både misbruk og lovbrudd
knyttet til faktum og jus. Så alvorlig er utgangspunktet for
denne saken. Det var på denne bakgrunn et utvalg ble ned­
satt for å se på lovverket man jobber etter, og det er der­
for vi nå har et forslag til endringer som er viktige skritt
på vei mot bedre kontroll og innsyn.
Jeg kan for øvrig nevne at kampen mot skatteparadiser
er det aller viktigste vi kan gjøre politisk for å forhindre
økonomisk kriminalitet og organisert og alvorlig krimina­
litet -- til og med terrorvirksomhet. Jeg vil også her gi ros
til regjeringa for at den nettopp har hatt kampen mot skat­
teparadisene som en prioritert oppgave gjennom flere år.
Heldigvis -- vil jeg også si i denne sakens anledning -- er
det ikke enkelte FrP­eres hyllest av skatteparadiser som
legger lista for norsk politikk på dette området.
Det er flere forhold som blir berørt i denne innstillin­
ga. Et annet forhold dreier seg om regnskapsprinsipper og
om offentlig sektor er direkte sammenlignbar med privat
sektor. Akkurat her foregår det viktige og spennende dis­
kusjoner rundt omkring i vårt eget samfunn for tida, og
LO er en av spydspissene for å reise debatten.
Vi merker oss at Høyre og Fremskrittspartiet -- jeg tror
begge partiene, men i hvert fall Fremskrittspartiet -- ønsker
at offentlig sektor i langt større grad skal underlegges de
regnskapssystemene som privat sektor i dag er underlagt.
14. juni -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover
4038 2010

Dette er vi helt uenig i. Flertallet, bestående av SV, Ar­
beiderpartiet og Senterpartiet, har derfor en egen merknad
på side 16 som jeg har lyst til å vise til, hvor vi advarer
mot akkurat dette, fordi en sånn dreining vil kunne «legge
til rette for og bidra til konkurranseutsetting og privatise­
ring av offentlige virksomheter». Det er grunn til å legge
vekt på at offentlig sektor er noe annet enn privat sektor
og bør styres på en annen måte. Vi kan jo også se til det
som har skjedd med foretaksstyring av sykehusene. Der er
det ulike meninger også internt i regjeringa, men fra SVs
side vil jeg i hvert fall understreke at det er grunn til å se
nærmere på hvordan dette har slått ut -- både for pasienter
og for ansatte -- og lære av det, og ikke begynne å innføre
dette andre steder i offentlig sektor.
Så syns jeg, til slutt, at det er trist at Fremskrittsparti­
et fortsetter sin kamp mot kjønnskvotering, også i denne
innstillinga. Det er som sagt mange temaer som berøres.
Fremskrittspartiet burde nå i stedet innse at det slaget er
tapt, og heller støtte opp under de gode resultatene man
har oppnådd gjennom pålegget om kjønnskvotering, og
innse at kvotering faktisk handler om å sørge for at vi får
bedre demokrati, og at man rekrutterer fra bredere lag av
befolkninga i stedet for at det foregår uformelle prosesser
som forhindrer at de mest kompetente blir valgt.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:25:17]: Jeg vil slutte
meg til saksordførerens innlegg og knytte noen kommen­
tarer bare til to temaer, nemlig regnskapsstandarder og
foretaksstyring.
Enkelte av høringsinstansene foreslår at offentlige virk­
somheter blir underlagt samme regnskapsstandarder som
private virksomheter. Slike innspill har ofte som formål å
legge til rette for og bidra til konkurranseutsetting og priva­
tisering av offentlig virksomhet, og derfor er det viktig når
regjeringspartiene understreker at offentlige virksomheter
har andre finansieringsmuligheter og styringsbehov enn
private virksomheter, og at dette må tas hensyn til i bud­
sjett­ og regnskapsprinsippene. Ikke minst erfaringene fra
enkelte sektorer i offentlig virksomhet, som fra sykehuse­
ne, understreker behovet for å realisere dette standpunktet.
Det er ikke overraskende at Høyre og Fremskrittspartiet er
uenige med regjeringspartiene på dette punktet. Det som
imidlertid nok en gang er interessant, er at partiet Venstre
nå slutter seg -- igjen -- til Høyre og Fremskrittspartiets syn
på dette viktige punktet.
Videre viser regjeringspartiene til at regjeringen i flere
sammenhenger klart har
«avvist budsjetteringsprinsipper i staten etter mo­
dell fra hva man finner i privat sektor, med blant annet
utvidede disponerings­ og finansieringsfullmakter for
statlige virksomheter. Regjeringen har også klart ut­
trykt at Stortingets bevilgningsvedtak bør baseres på
kontantprinsippet bl.a. fordi dette gir de mest entydi­
ge vedtakene og dermed de klareste fullmaktene for
forvaltningen».
Jeg finner det veldig nødvendig å presisere dette, at
kontantprinsippet gir de mest entydige vedtakene og der­
med de klareste fullmaktene for forvaltningen. Kontant­
prinsippet kombinert med handlingsregelen gir imidlertid
enkelte krevende utfordringer. For i situasjoner hvor en
bruker kontantprinsippet på investeringer, jernbane, veg­
vesen, Kystverket og Statsbygg, får vi altså en situasjon
der det blir en systemfeil, i den forstand at investerin­
ger vil tape i den politiske konkurransen med eksempel­
vis velferdsforbedringer. Dette er en krevende diskusjon,
som må føres videre. I stedet for å se hen til hva som er
prinsippene i privat sektor, bør en kanskje på de nevnte
investeringsområdene, hvor en har paralleller i kommunal
sektor, se til systemene i kommunesektoren.
Det andre punktet er foretaksstyring. Regjeringspartie­
ne sier at Finansdepartementet skal kunne regulere godt­
gjørelse -- ikke bare til de ansatte, men også til de tillits­
valgte i finansselskapene. Høyre er sterkt imot det, og jeg
skal villig innrømme at det er spesielt av regjeringspartie­
ne å gå så langt i å regulere virksomhet. Men ut fra vårt
standpunkt er det nødvendig sett i forhold til den kultur
som er innarbeidet i finansselskaper, med en økonomisk
godtgjørelse utover all rimelighet. Det er ganske opplagt
at dersom en skal reetablere en rimelig tillit til finanssel­
skapene, må en gjennom en ny og mer krevende regule­
ring, slik at en får finanssektoren dit den skal være, nemlig
som et «stillas» rundt realøkonomien, og ikke som sjølve
hovedvirksomheten.
Derfor: Det som her blir gjort fra regjeringas side, er
veldig beskjedne ting i forhold til den internasjonale de­
batt som foregår om regulering av finanssektorens om­
råde. Både USA og Tyskland tar nå til de grader fatt i
spørsmålene. De henter erfaring fra den epoken vi har
vært inne i og får til en regulering som sikrer en sta­
bilitet, en oversiktlighet og -- som nevnt i tidligere inn­
legg -- en utvikling i retning av at det er realøkonomien
som skal stimuleres, og ikke den opphaussinga av finans­
sektoren som vi har sett, fører til dramatisk negative
konsekvenser.
Hans Olav Syversen (KrF) [13:29:55]: Jeg slutter
meg i det store og hele til saksordførerens framføring av
flertallets syn på dette. Jeg vil bare minne om at det er en
bakgrunn for hvorfor vi behandler denne saken. Den har
vel egentlig blitt bekreftet ytterligere gjennom den perio­
den som er gått siden Økokrim henvendte seg til departe­
mentet, og til det resultat vi behandler i dag. Når det gjelder
godtgjøringer, må jeg si at jeg er helt enig i det Lundteigen
sa. Det er ingen grunn til at denne bransjen ikke skal ha
litt klarere rammeverk enn det situasjonen er nå. Så hvis
noen skulle være i tvil, er Kristelig Folkeparti her helt på
linje med regjeringen, og vi er beredt til å ta sterkere lut i
bruk også, om det skulle være nødvendig.
Jeg skulle bare foreta en liten stemmeforklaring fra
Kristelig Folkepartis side når det gjelder voteringen. Av og
til lar man seg påvirke av gode innlegg, og jeg synes Gun­
nar Gundersen hadde et meget godt poeng når det gjaldt
spørsmålet knyttet til hvis en daglig leder blir syk. Da kan
en kanskje ha behov for at et styremedlem trer inn i en
periode. Derfor vil vi gå inn for forslag nr. 2, fra mindre­
tallet i innstillingen, og begrunnelsen ga representanten
Gundersen på en god måte.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:31:43]: Bare noen
kommentarer. Jeg synes det er bra at de forslag som er lagt
14. juni -- Endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover 4039
2010

fram, får støtte fordi, som flere har vært inne på, dette er
viktige forslag. Så kan en stille spørsmål om hvorfor de er
så viktige. En grunn til det er at regnskap som blir avgitt,
er viktige for på en måte å opplyse om selskapets stand
og stilling. Det er viktig at en har regnskapsregler som
gjør at en har mest mulig åpenhet, og som kan bidra til
å hindre omgåelser av regelverket. Et godt regelverk når
det gjelder regnskap, skal både opplyse om bedriftens stil­
ling og være en mulighet for folk utenfor til å ta en kikk
inn i denne bedriften. Denne åpenheten er viktig. Fra de­
partementets side har vi valgt å legge stor vekt på de er­
faringer og synspunkter som Økokrim har kommet med i
forbindelse med de konkrete lovforslagene.
Det andre som jeg synes er viktig, er at en gjennom
dette lovverket på mange måter styrker revisjonens stilling
i selskapene. Det er viktig at revisjon og styre har møter
uavhengig av den daglige ledelsen. Det finnes dessverre
eksempler på at dette ikke har fungert godt nok. Jeg tror
det er en styrke både for revisjonen og for styret at en har
den muligheten.
Det tredje er diskusjonen om godtgjørelse. Selvsagt er
det slik, og det er jeg helt enig i, at det er styrene som
skal fastsette godtgjørelse -- men det må være visse kjøre­
regler. Ikke minst den debatten vi har hatt i kjølvannet av
finanskrisen, viser at det er behov for det. Jeg tror vi må
være så ærlige mot oss selv òg i debatten at vi ser at det
klart er en sammenheng mellom belønningssystemer som
i hvert fall til en viss grad kan sies å stimulere til speku­
lasjon med andres penger -- en sammenheng mellom den
omsetningen en har -- og den godtgjørelsen en får i så måte.
Det er en viktig debatt, som ikke bare pågår i Norge, men
det er òg en debatt som pågår internasjonalt, i Europa, i
USA og i andre deler av verden. Det er viktig framover
ikke å ha unødige drivkrefter som bidrar til spekulasjon i
form av incentivordninger.
Til slutt vil jeg si: De styrene som er i norske bedrifter,
er gjennomgående gode. Det er ikke slik at bakgrunnen for
de forslagene som vi legger fram, bygger på en slags tese
om at styrene er inkompetente -- snarere tvert imot. Det er
gjenomgående høy kvalitet på styrene i norske bedrifter.
Jeg tror en er glad for at det er noen kjøreregler som er
viktige og overordnede. Så må selvsagt styrene selv gjøre
det som de skal, i forhold til både å ha god oversikt, å føre
tilsyn med administrasjonen og sørge for at selskapene er
godt ledet. Jeg tror at det å ha gode kjøreregler, lover og
regler i bakhånd, vil hjelpe styrene i det arbeidet.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gunnar Gundersen (H) [13:35:53]: Her var det mye
som det kunne være interessant å replisere litt rundt. Men
i avslutningen kom statsråden også inn på det med kompe­
tansen til styremedlemmer -- og da vil jeg sitere det som
står i proposisjonen:
«ØKOKRIM vil peke på at styret i norske aksjesel­
skaper har et omfattende og klart ansvar etter en rekke
bestemmelser i aksjelovgivningen. Samtidig vet vi at
en rekke styremedlemmer -- sannsynligvis et betydelig
flertall -- ikke har nødvendige faglige forutsetning til å
oppfylle styreansvaret.»
Dette er altså bedømmingen av flertallet av styrene i
større norske aksjeselskaper. Jeg kan ikke se at det er noe
annet som er lagt til grunn for hele proposisjonen. Det
kunne også være veldig interessant å få påpekt om det er
så veldig mange andre eksempler enn Finance Credit som
ligger til grunn for proposisjonen.
Det er viktig å komme ned på det konkrete når man
vedtar denne type lover. I § 2­19 ledd i sier vi nå:
«sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og
utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir
belønnet.»
Statsråden har sittet som styreleder selv. Realiteten er
ofte når man skal bli kvitt en daglig leder, at virksomheten
er truet av dårlig ledelse.
Vi har arbeidsmiljølov i Norge, vi har ansettelsesbe­
skyttelse, og det valget et styre ofte står overfor, er enten
å kjøpe ut en daglig leder fra kontrakten, eller la dag­
lig leder sitte der til virksomheten går nedenom og hjem.
Derfor kaller jeg denne typen forskrifter et skue for re­
torikken. Den har ingen som helst praktisk nytte ute i de
virksomheter som faktisk skal ledes.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 16.
(Votering, se side 4079)
S a k n r . 1 7 [13:38:04]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i merverdi­
avgiftsloven mv. (utvidet avgiftsplikt på kultur­ og idretts­
området) (Innst. 344 L (2009--2010), jf. Prop. 119 LS
(2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Dag Ole Teigen (A) [13:39:15] (ordfører for saken):
Komiteen innstiller i all hovedsak på å støtte regjeringens
forslag, som vil inkludere flere i momsregelverket, men
på en slik måte at de berørte i all hovedsak kommer godt
ut, da de viktigste endringene gir lav sats på utgående
moms og fullt fradrag for inngående moms for museer og
andre innen kultur­ og idrettsområdet. Samlet sett inne­
bærer dette en gevinst på anslagsvis 335 mill. kr årlig for
deler av kultur­ og idrettssektoren.
Innstillingen inneholder noen mindretallsforslag og
merknader som jeg antar at andre vil redegjøre for. Men
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv.
4040 2010

jeg er glad for at selve lovforslaget samler nokså bred støt­
te i Stortinget, fra regjeringspartiene, Høyre og Kristelig
Folkeparti, og på en del punkter også Venstre.
Over 150 land har merverdiavgift. I Norge utgjør
momsinntektene rundt 190 mrd. kr i årets budsjett og er
dermed et av de største bidragene til å finansiere velferds­
ordningene. Flertallet i komiteen mener at det generelt er
ønskelig med et bredest mulig grunnlag for merverdiavgif­
tens virkeområde, bl.a. av hensyn til at de administrative
kostnadene skal være så lave som mulig.
Kulturmomsendringene innebærer en forenkling for
mange kulturinstitusjoner. Dette er et område som har
vært preget av et komplisert momsregelverk med mange
unntaksbestemmelser. Tidligere har f.eks. mange museer
måttet dele opp regnskapene fordi deler av virksomheten,
som kioskvirksomhet, har vært avgiftspliktig, mens res­
ten ikke har vært det. Nå rydder vi opp i dette. Dermed
kan mange museer i større grad rapportere innenfor ett
og samme regnskap. I tillegg kommer altså en betydelig
gevinst gjennom fradragsretten for inngående moms. Jeg
forventer at denne gevinsten kommer publikum til gode,
enten gjennom billigere billetter eller høyere kvalitet.
Den nye ordningen blir attraktiv for mange, og mange
ønsker seg derfor inn i det nye systemet. Mange har stilt
spørsmål ved om museer må kreve inngangspenger for å
komme inn. De som er i tvil, bør kontakte sitt lokale skatte­
kontor. Men det gjelder bare én beløpsgrense for registre­
ring i Merverdiavgiftsregisteret. Alle inntekter fra omset­
ning som er omfattet av loven, teller derfor med så lenge
inntektene er reelle og ikke bare av symbolsk karakter.
Det er ikke foreslått at omsetningen av billetter skal vur­
deres isolert. Men derimot å gå inn for en nullsats på ut­
gående avgift, med fullt fradrag for inngående, ville bryte
med momssystemet slik det er bygd opp, og ville kunne
gjøre at endringene lettere kunne komme i konflikt med
statsstøtteregelverket etter EØS­avtalen.
I idrettssektoren legges det opp til at frivilligheten skal
skjermes, og at det nye systemet bare skal omfatte de
øverste divisjonene i fotball og ishockey for menn. Det
foreslås også en presisering av at omsetning og utleie av
retten til å benytte idrettsutøvere er avgiftspliktig med en
sats på 25 pst. Her skjermes også den frivillige delen av id­
retten, altså idrettslag hvor den frivillige innsatsen utgjør
minst 80 pst. av det totale tilbudet.
Det har blitt stilt spørsmål ved dette kravet. Til det vil
jeg si at dette bare handler om kjøp og salg av spillere.
Med unntak av offentlig virksomhet kreves det også at det
utøves næringsvirksomhet for å bli registrert i Merverdiav­
giftsregisteret. Krav til dokumentering av frivillig innsats
blir altså bare aktuelt der frivillig baserte idrettslag om­
setter f.eks. fotballspillere i næring. Departementet «antar
at idrettslag kun unntaksvis har omsetning av slike rettig­
heter i en grad som gjør at det generelle vilkåret til næ­
ring vil være oppfylt». Idrettslag som ikke omsetter slike
rettigheter i næring, må altså ikke forholde seg til dette
kravet. Jeg synes det er en viktig presisering.
Noen ord om konkrete vurderinger som har blitt gjort:
Treningsforbundet mente at treningssentre ikke ville tjene
på å bli en del av det nye systemet, og regjeringen endte
dermed opp med ikke å foreslå å innlemme disse. Guide­
forbundet hadde også innvendinger mot å bli en del av
momssystemet, og guidetjenester blir derfor ikke med i
ordningen i 2010. Regjeringen vil vurdere situasjonen vi­
dere i forbindelse med statsbudsjettet for 2011. Det kom­
mer på plass en varig, rammestyrt ordning for moms­
kompensasjon for anleggsinvesteringer i regi av idrettslag.
Denne ordningen blir enkel og ubyråkratisk, er ment å
gjelde allerede fra 1. januar 2010, og skal gjelde idrettslag
som mottar spillemidler.
Med dette forslaget håper jeg vi oppnår et bedre regel­
verk. Jeg synes også det er viktig det som flertallet er­
kjenner i innstillingen, at lovendringene ikke kan løse all
avgrensningsproblematikk, men at en viss del av en slik
problematikk er en naturlig konsekvens av at momssys­
temet etter politiske ønsker har flere satser, og at ikke
alle omfattes av momsplikten. Jeg tror systemet blir mye
bedre enn det har vært, og jeg viser også til den betyde­
lige økonomiske gevinsten som vil komme mange her til
gode.
Ib Thomsen (FrP) [13:44:13]: Viktigheten av gode og
forutsigbare rammer er alt, og det er viktig for bransjen.
Det er for å sikre mest mulig levende kultur­ og idrettsliv.
Regjeringspartienes forslag innebærer et unødvendig
komplisert system som også kan bidra til å gi dårligere
rammevilkår for bransjen. Min oppfatning er at kultur­ og
idrettssektoren vil være bedre tjent med et mer forutsig­
bart og strømlinjeformet system. Jeg mener at Stortinget
bør få seg forelagt en helt ny sak for å gjøre endringer på
dette feltet til det bedre for bransjen.
De samlede merverdiutgiftene for frivillig sektor vil
være helt avhengige av hvordan sektoren defineres. Kunn­
skapsgrunnlaget i dag er ikke tilstrekkelig presist til at
det er forsvarlig å operere på en pålitelig anslagsmåte.
Hele Frivillighets­Norge er samlet i sitt krav om et fritak
for merverdiavgift. Det er en bedre ordning enn direkte
tilskudd, mener også bransjen.
Regjeringspartienes framlegg er vesentlig mindre om­
fattende enn det Kulturmomsutvalget foreslo. Det var det
regjeringen skulle lytte til, det var det regjeringen skulle ta
med på råd. Det er uheldig, ettersom det er noe det brede
lag av Kultur­, Idretts­ og Frivillighets­Norge for øvrig har
etterspurt helt siden Merverdiavgiftsreformen ble innført.
Føring av merverdiavgift kan være en belastning for
små organisasjoner. Derfor må denne ordningen være fri­
villig for organisasjoner av den typen, slik at den enkelte
organisasjon selv kan vurdere om det er hensiktsmessig ut
fra størrelse og omfang.
Jeg tar avstand fra at regjeringen i det hele tatt skal
kreve inn skatt i form av merverdiavgift for frivillig virk­
somhet. Her jobbes det frivillig, her jobbes det dugnad,
her selger man lodd, og man baker kaker. Ja, hele Kom­
mune­Norge og hele frivilligheten jobber frivillig på dette
området. Dette er urimelig, derfor må satsen for utgående
merverdiavgift settes til null. Det vil innebære et merver­
diavgiftsfritak for kultur og idrett og frivillighet for øvrig,
med fradrag for inngående merverdiavgift på innkjøp av
varer og tjenester.
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv. 4041
2010

Merverdiavgiftssatsen ved innkjøp er normalt 25 pst.,
men lavere for noen varer og tjenester. Jeg vil peke på at
det er en tilsvarende ordning som man har innenfor bok­
handlervirksomhet. Så det går an å sette den til null. Men
der tar jo Sosialistisk Venstreparti til orde for at man skal
øke bokmomsen. Man ser at man ikke er villig til å endre
noe når det gjelder ebøker, man signaliserer at man faktisk
kanskje ønsker å gå lenger.
Vi ser en tendens: Staten og regjeringen innfører ingen
ordning uten at man tjener penger på det. En ordning med
nullsats vil også helt klart gjøre det enklere for kultur­ og
idrettsliv ved at man ikke må fakturere merverdiavgiften
på utgående salg. Viktig er det også at en nullsats vil legge
til rette for et lavere prisnivå på slik aktivitet. I tillegg vil
fradrag for inngående merverdiavgift bidra til en betydelig
senking av kostnadsnivået for slike aktører.
Jeg mener regjeringens forslag ikke i tilstrekkelig grad
vil bidra til å bedre rammevilkårene for idrett, kultur og
frivillighet.
Museene som i dag tilbyr gratis inngang for alle besø­
kende, kan ikke registreres i merverdiavgiftssystemet og
faller dermed ikke inn under merverdiavgiftsordningen,
med den konsekvensen at de må begynne å ta betalt.
Jeg mener regjeringen burde vært mer løsningsorien­
tert for disse museene, ettersom gratisprinsippet har kul­
turpolitiske begrunnelser som har medført store økninger
i besøkstallet. Og dette er jo et viktig prinsipp, for når mu­
seene tilbyr gratis besøk, får de flere besøkende, og det er
vel akkurat det som er god kulturpolitikk. Brukerbetaling
er et viktig element i finansieringen også av kulturinstitu­
sjoner, men jeg synes regjeringen kunne ha kommet opp
med et bedre alternativ.
Fremskrittspartiet vil følge nøye med i utviklingen og
vurdere endringer i forbindelse med nasjonalbudsjettet for
2011 dersom utviklingen går i feil retning.
Så ønsker jeg å fremme Fremskrittspartiets forslag og
det forslaget Fremskrittspartiet er med på.
Presidenten: Representanten Ib Thomsen har tatt opp
de forslag han refererte til.
Arve Kambe (H) [13:49:30]: Først ønsker jeg å ta opp
forslag nr. 3, som jeg har fremmet i denne saken.
Denne saken dreier seg delvis om Frivillighets­Norge,
men den dreier seg i betydelig større grad om det profe­
sjonelle Kultur­Norge og Idretts­Norge. Høyre har en litt
annen innfallsvinkel til saken enn representanten fra Frem­
skrittspartiet, som jeg føler sterkt kanskje er mer inne i fri­
villighetsmomssaken, en sak som ble vedtatt for en stund
siden. Da hadde riktignok Høyre og Fremskrittspartiet
felles innfallsvinkel til saken.
Dette dreier seg bl.a. om at man skal legge føringer
for det regjeringen nå skal gjøre med momskompensasjon
for idrettsanlegg, hvor man likestiller private idrettslag og
kommuner, som bygger en idrettshall, en fotballbane, en
håndballbane, når det gjelder moms. Det er på høy tid, det
skulle vært gjort mye før.
Så har vi fra Høyres side i denne saken problematisert
noe av det som vi vil kritisere finansministeren og Finans­
departementet for. For det er ikke grenser for hvor krea­
tivt Finansdepartementet kan være når man skal finne på
gode argumenter også for politiske tiltak. Det burde man
også vært i stand til når det gjelder det som museene rap­
porterer om, utfordringen som finnes for dem som i dag
har gratisbilletter. Der ser det ut som det er total mangel
på vilje og ingen fantasi. Høyre kommer til å følge den ut­
viklingen svært nøye, og vi kommer til å vurdere å gjøre
endringer allerede i vårt alternative statsbudsjett i 2011
dersom utviklingen går i feil retning. Det kulturpolitiske
her er at museer som har slitt med dårlige besøkstall gjen­
nom flere år, har tatt noen grep og doblet, kanskje tredob­
let, besøkene, og så får man ikke fradragsført investerin­
gene man har gjort. Det er ikke så mye som skal til før
finansministeren kan komme opp med et godt alternativ.
Finansministeren, departementet og regjeringen fore­
slår også å la guiding, omvisningstjenester, leve på nåde
fram til revidert budsjett, hvor man kan lese mellom linje­
ne at man kommer til å innføre moms også på dem. Guid­
ing har få investeringer og er et yrke preget av store se­
songsvingninger, svært små stillinger og konkurranse fra
utenlandske reiseledere, som gjerne kommer med cruise­
skipene, og økt fare for svart arbeid dersom det blir et
høyere prisnivå. Derfor sier vi i Høyre at vi ikke ønsker å
være med på det. Vi ønsker å legge til omvisningstjenester
i den svære unntakslisten som departementet har lagt til,
og det har vi nå tatt opp.
Det vi reagerer på og er mest kritisk til i forslaget, er
nemlig det som strider mot den egentlige intensjonen i
denne saken, at det å innføre utvidet avgiftsplikt på kul­
tur­ og idrettsområdet er basert på et ønske om å styrke
frivillige organisasjoners økonomi og selvstyre samt å re­
dusere byråkratiet -- ikke å øke det. På idrettsområdet er
svært mye av aktiviteten dugnadsbasert. Momsreglementet
er utarbeidet for og av profesjonelle aktører, og regelverket
innebærer stort ansvar og strenge plikter.
På denne bakgrunn mener Høyre at regjeringens for­
slag om å innføre et prinsipp om at idrettslag ved hver
momsoppgave -- hver eneste gang -- må dokumentere at
80 pst. av innsatsen er dugnadsbasert, altså frivillig, bryter
med intensjonen i hele forslaget. Det gjør det mer byråkra­
tiserende for den delen av amatørvirksomheten som dette
forslaget fortsatt er en del av. Det å måtte føre timelister
over enkeltmedlemmers bidrag i løpet av ett år er svært
byråkratiserende. Norges Idrettsforbund har kommet opp
med et alternativ som er mye bedre.
Sist: Noe som Høyre følger opp i revidert budsjett,
men også i merknads form ber finansministeren og kul­
turministeren om å se nærmere på sammen når de skal
lage retningslinjene, er følgende scenario: Mange idretts­
lag avventer i dag revidert budsjett med hensyn til hvor­
vidt de skal ta investeringsbeslutninger. I og med at dette
er en rammefinansiert post, betyr det at når man i dag går
til banken for å få byggelån, tror man at momskompen­
sasjonen er på 25 pst. Men når man kommer tilbake tre
år etterpå, når man har fått byggelånet godkjent og skal
søke om å få det utbetalt, har staten i mellomtiden gjerne
halvert beløpet, fordi det er rammestyrt. Dette er et gedi­
gent problem og kan sette mange i fare når det gjelder re­
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv.
4042 2010

dusert investering eller utsatt investering. Mange er kan­
skje også i en likviditetsfase. Dette må være en utilsiktet
konsekvens. Man bør, etter Høyres mening, følge model­
len for spillemidler, nemlig at beløpene kan overføres til
året etter -- eller året deretter igjen.
Presidenten: Representanten Arve Kambe har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:54:54]: Den saken vi
tar opp i dag, er en del av en større helhet. Det er spørsmål
om moms på kultursektoren. Moms er et av de aller vik­
tigste virkemidlene vi har for å fremme kulturlivet. Når en
velger å ha spesielle og gunstige regler for moms på kul­
turlivet, er det fordi det er et område som skal fremmes.
Dermed etablerer vi slike gunstige regler. Det er viktig og
bra.
Det vi snakker om, er regler der det er viktig å ha en
klarest mulig avgrensning, slik at virksomheter som ikke
kommer innunder kulturbegrepet, heller ikke får en guns­
tig behandling momsmessig. Det er ikke minst viktig at de
organisasjoner og kulturinstitusjoner som driver ordinær
kommersiell virksomhet, betaler ordinær moms. Dermed
får en ikke noen konkurransevridning i forhold til annen
privat virksomhet.
For Senterpartiet er refusjon av moms for frivillige or­
ganisasjoner den mest sentrale delen av momsstimulansen
på kultursektoren, for å si det direkte. Det er her snakk
om det profesjonelle Kultur­Norge. Etter vårt syn er den
ulønnede virksomheten, som består av de mange titusener
i frivillige organisasjoner, den ypperste formen for profe­
sjonell kulturvirksomhet, i den forstand at det engasjerer
de mange og de brede lag på en idealistisk måte.
Imidlertid har vi også kulturvirksomhet som er basert
på lønnet virksomhet, og da er vi inne på kulturmomsen,
som er dagens tema.
De virksomheter som kommer innunder kulturmoms­
plikten, har en fordel ved at en krever bare 8 pst. moms på
deres kulturinntekter, mens de får refundert 25 pst. moms
på sine momspliktige utgifter. Da er det viktig å ha en god
avgrensning, som jeg var inne på tidligere. Innenfor sek­
toren «kulturmoms» kan det være vanskelig å få en god
avgrensning. Eksempler kan være fornøyelsesparker og
opplevelsessentre, det er uklare begreper. Omtalen i pro­
posisjonen gir veiledning. Jeg vil tilrå departementet og
andre myndigheter til at de her har en streng tolking av
aktiviteten «kultur», eksempelvis at en konsert må være
hovedsaken dersom det skal gis lav moms på billettene.
Bare helt til slutt: Det har vært en del henvendelser til
oss angående situasjonen for museene. Det er helt opp­
lagt at museene skal komme innunder den gunstige kultur­
momsen, det skulle bare mangle. Men det er enkelte mu­
seer som er utformet slik at det vil være svært uheldig rent
praktisk å innføre inngangspenger. Derfor bør kravet om
inngangspenger på museene praktiseres slik at inngangs­
penger ikke er en forutsetning for å få merverdiavgiftsfra­
drag der museet ikke har noen naturlig avgrensning, men
er en del av et åpent område, og der utstillingene er sjøl­
ve bygningene og de tekniske innretningene som befinner
seg ute i friluft. I tillegg må avstengning være unaturlig,
da området også brukes til annen aktivitet enn rein mu­
seumsvirksomhet. Slike museer, som i en del tilfeller altså
ikke har inngangspenger, har jamt over avgiftspliktig om­
setning ved ordinært salg. En liberal praksis når det gjel­
der inngangspenger, kan derfor suppleres med krav om at
stedet har avgiftspliktig omsetning av en viss størrelse, slik
at det er en viss balanse mellom inntekter og utgifter.
Borghild Tenden (V) [13:59:12]: Først vil jeg takke
saksordføreren for en grei fremstilling av saken.
For svært mange idrettsklubber og kulturinstitusjoner
er dette en gledens dag. Det er en glede Venstre deler. Det
kunne blitt en gledens dag for samtlige, men slik er det
dessverre ikke. Jeg vil nevne noen det ikke blir en glede
for.
Konkret gjelder dette krav om 8 pst. moms på billettinn­
tekter ved idrettsarrangementer som fotball for menn, de
to øverste divisjonene, og ishockey for menn, øverste di­
visjon. Det gjelder krav om moms ved kjøp, salg og utleie
av spillere, og det gjelder krav om avgiftsplikt for billett­
inntektene til museer og gallerier for at disse skal komme
innunder regelverket. Også overgangsreglene når det gjel­
der klubber og lag som kommer over omsetningsgrensen
på 3 mill. kr, virker lite gjennomtenkt.
Jeg reagerer på motstanden mot å finne løsninger som
gjør at de museer og gallerier som i dag har gratis inn­
gang, også kan få fortsette med dette, og få fradragsrett til
anskaffelse til bruk i utstillingsvirksomhet. I stedet påleg­
ges disse nå å innføre en symbolsk inngangssum på 5 kr,
for deretter å refundere 40 øre til statskassen. Det eneste
vi oppnår, er økt byråkrati og økte administrative kostna­
der, både for innkrever og for kulturinstitusjoner. Jeg er
glad for at Lundteigen tok dette opp i sitt innlegg. Dette
gjelder bl.a. Fetsund Lenser i Akershus.
I prinsippet gjelder det samme merverdiavgift på bil­
letter til fotball og ishockey for menn. For det første virker
denne grensedragningen rimelig tilfeldig og kjønnsdiskri­
minerende, og overgangsordningene håpløse. For det andre
er de direkte følgene av forslaget -- som også påpekes i
brev til komiteen fra Norges idrettsforbund og olympis­
ke og paralympiske komité -- usikre økonomiske virknin­
ger og en betydelig mer byråkratisk hverdag for idrettens
organisasjonsledd, som flere har vært inne på.
Jeg er kjent med at alle fotballklubber dette gjelder,
med unntak av én, kommer til å sette opp prisene på bil­
letter med minst 8 pst. som følge av de vedtak som gjøres
i denne sal her i dag. Dette er, etter mitt og Venstres syn,
svært uheldig. Mange klubber er i en presset økonomisk
situasjon, og en prisøkning vil ikke føre til flere tilskuere
på kampene.
Så til en lite debattert bieffekt av de regelendringene
som nå innføres, nemlig 25 pst. moms på kjøp, salg og ut­
leie av spillere. Dette stiller oss overfor en rekke uavklarte
spørsmål som jeg håper finansministeren kan rydde opp i
i sitt kommende innlegg. Dette hadde muligens vært noen­
lunde kurant dersom norske fotballklubber utelukkende
besto av norske spillere som bare skiftet klubber i Norge,
og dersom det var klubbene som eide alle spillerne. Slik
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv. 4043
2010

er det imidlertid ikke. Derfor er hele ideen om moms på
kjøp og salg av spillere høyst sannsynlig ikke i tråd med
EØS­regelverket. I det minste åpner det opp for en rekke
spørsmål knyttet til kjøp, salg og leie av spillere over lan­
degrensene, som overhodet ikke er drøftet, verken i inn­
stillingen eller i proposisjonens kapittel 8, som tar for seg
lovendringene knyttet til EØS­avtalen.
Mitt første spørsmål til statsråden er om det er noen
andre land man kan vise til, som har moms på kjøp og
salg av spillere, og om regjeringen kan forsikre om at
dette er innenfor EØS­regelverket. Tror han, i så fall, at
en særnorsk merverdiavgift vil føre til flere eller færre
utenlandske spillere i Norge?
Dessuten er det jo sånn at eierskapet til spillerne i
dag er en relativ størrelse. Mange spillere eies dels av
klubber, dels av investeringsselskaper, dels av enkeltper­
soner og av og til av supportere. Her blir det en rekke
avgrensningsområder.
Dersom f.eks. vålerengaklanen -- som helt sikkert ikke
er en del av merverdiavgiftssystemet -- eier en spiller, og
denne spilleren selges eller leies til en annen klubb, hvor­
dan ser statsråden for seg at merverdiavgiftsoppgjøret skal
skje? Hva med spillere som dels eies av klubber, dels av
investeringsselskaper og dels av seg selv -- hvordan skal
dette oppgjøret finne sted? Hva med klubber som har av­
tale om andeler ved videresalg av spillere, som i dag oftest
er hovedregelen -- skal det beregnes moms på denne ande­
len, og eventuelt når skal dette gjøres? Og hva med kom­
pensasjonsregelverket for unge spillere -- skal det beregnes
moms på den kompensasjonen som store klubber betaler
mindre ved overgangen for unge spillere, selv om disse i
prinsippet går gratis? Er dette forhold som departementet
har vurdert?
Til slutt tar jeg opp Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt
opp det forslaget hun refererte til.
Så er det statsråd Sigbjørn Johnsen, som kanskje svarer
på alle disse spørsmålene.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:04:33]: Jeg tror det
blir en forholdsvis krevende oppgave å på stående fot nå
gi svar på alle de spørsmål som representanten Tenden
hadde. Men det jeg kan love, er at dersom den omleggin­
gen vi nå gjør, fører til det vi kaller for utilsiktede virk­
ninger, er det klart at man må komme tilbake til det -- i
tilfellet det skjer. Jeg skal følge godt med, for å si det slik.
Det er jo en viktig sak vi behandler her, for med den
omleggingen som Stortinget med stor sannsynlighet slut­
ter seg til senere i dag, får vi et momssystem for den delen
av virksomheten i Norge som i sum gir en ikke ubetydelig
håndsrekning til dem som vil bli omfattet av dette regel­
verket. Det ligger inne i forslaget at de som er i den posi­
sjonen, får en lettelse på om lag 330 mill. kr. Det er ikke
et uvesentlig bidrag til mange av de virksomhetene som
nå blir omfattet av momsplikten.
Generelt sett er det jo slik -- og jeg er den første til å
innrømme det -- at det å innføre nye grupper og nye virk­
somheter i momssystemet med andre satser enn det som er
den generelle satsen, gjør jo selvsagt at momssystemet blir
mer komplisert. Det gjør også at det blir mer krevende å
finne gode avgrensningsregler. Det betyr at hvis det skul­
le skje ting her som man ikke hadde regnet med, så må
man få lov til å komme tilbake til det. Generelt sett hadde
det selvsagt vært mye enklere å ha et generelt momssys­
tem, og for så vidt vært ferdig med det. Det gjelder på
dette området, og det gjelder på andre områder, som vi
også har diskutert tidligere i denne sesongen -- for å bruke
det uttrykket -- at ved å ha graderte satser oppstår det nye
avgrensningsspørsmål.
Det er to grunnleggende forhold når det gjelder å
komme inn i momssystemet. Det ene er at man må ha en
omsetning for å få avgiftsplikt. Det betyr at det er noen
regler. Man har en alminnelig regel for at man må ha minst
50 000 kr i omsetning -- 140 000 kr for allmennyttig og vel­
dedige organisasjoner -- men du må ha en omsetning for i
det hele tatt å kunne få fradrag for inngående moms. Det
synes jeg er et godt prinsipp. Du må ha noe å trekke fra
på for å få noe igjen, for å bruke et mer folkelig uttrykk.
Det andre grunnleggende momentet for å komme inn
i momsregisteret er at det utøves næringsvirksomhet. Jeg
mener det blir veldig vanskelig dersom en skal fravi­
ke de to grunnleggende prinsippene for å komme inn
i momssystemet. Det må ligge et krav om omsetning i
bunnen.
Denne saken har vært utredet og hørt. Jeg mener at
vi alt i alt har kommet fram til gode forslag. Det er også
verdt å understreke, sett i forhold til frivilligheten, at det
allerede i dag er lempelige regler i systemet, og en forslår
ingen endringer i dette.
Så har jeg lyst til å gi bare noen få kommenterer om
idretten. Der er det et stort innslag av frivillighet, noe de
fleste av oss er klar over, og har vært med på. Da departe­
mentet etter høringsrunden bestemte seg for å videreføre
unntaket for moms på trening, er det i samsvar med inn­
spill fra Idrettsforbundet og idrettsorganisasjonene, fordi
å innføre en slik momsplikt, ville gjort regelverket mer
komplisert.
Når det gjelder det som kom i revidert nasjonalbud­
sjett, en ny rammestyrt ordning for momskompensasjon
ved bygging av idrettsanlegg, skal den gjelde fra 1. januar
i år, og skal med unntak av kommuner, fylkeskommuner
og kommunale foretak omfatte alle som oppfyller vilkåre­
ne for å motta spillemidler. Ordningen er søknadsbasert,
og det vil være slik at det vil være den årlige bevilgningen
som vil bestemme hvor mange som får, og hvor store beløp
den enkelte får. Dette blir et beløp en må vurdere i forbin­
delse med det enkelte års statsbudsjett. Det er vanskelig
for meg nå å si noe om hva det blir, men de 50 mill. kr
som er foreslått, står selvsagt fast.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Arve Kambe (H) [14:10:04]: Det passet bra med
avslutningen på finansministerens innlegg, for det var
akkurat det jeg hadde tenkt å ta opp.
Jeg ber finansministeren sette seg inn i et idrettslags
situasjon. For eksempel har vi i min region, Haugesund
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv.
4044 2010

idrettslag, som skal bygge en innendørs friidrettsstadion.
Det er det veldig få i Norge som gjør. Det er en heftig
kostnad, og momsrefusjonen er ganske stor. De er nå i
ferd med å få fullfinansiering, men det forutsetter 25 pst.
momskompensasjon.
Det som da er utfordringen, ikke bare for HIL, men for
alle som i framtiden har store investeringer, er at moms­
kompensasjonen som de da finansierer prosjektet med,
springer til banken sin med, er en usikker faktor -- det som
egentlig skulle være en sikker faktor.
Jeg er enig med finansministeren i at det selvfølgelig
må bestemmes fra budsjett til budsjett. Høyre øker dette
med 50 pst. i sitt alternative budsjett i forhold til Regjerin­
gens budsjett. Men mitt poeng er at det må gå an å overfø­
re beløpene til neste år, og det synes jeg finansministeren
må ta med seg.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:11:08]: Jeg tror jeg
skal gi et kort svar, og det er at jeg har lagt meg på minnet
det representanten Kambe sier.
Det som er viktig her, er at en får en god og smidig
ordning, og at ordningen selvsagt skal virke etter det som
er hensikten, nemlig at det skal gis en momskompensa­
sjon innenfor en gitt ramme på statsbudsjettet. Så får vi
se hvordan det konkrete regelverket rundt det blir.
Borghild Tenden (V) [14:11:41]: Jeg stilte en rekke
spørsmål knyttet til kjøp og salg av utleie av spille­
re. Hvordan har Regjeringen vurdert det opp mot EØS­
avtalen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:11:55]: Jeg vil be om
å få lov til å komme tilbake til det -- om nødvendig i et
skriftlig svar til representanten Tenden.
Generelt sett og for så vidt med et lite glimt i øyet, har
jeg veldig sans for å få flere norske spillere i de øverste
divisjonene i Norge. Det er vel med meg som med mange
andre, at vi holder med et bestemt fotballag, og det å bygge
opp gode norske spillere fra grunnen, synes jeg er et godt
prinsipp. Det var litt på siden av saken, men det var godt
å få sagt det!
Borghild Tenden (V) [14:12:33]: Jeg skal ikke spørre
mer om EØS­avtalen nå.
Jeg nevnte Fetsund Lenser i mitt innlegg. Direktøren
der, senterpartipolitikeren Anna Kristine Jahr Røine, har
krasse uttalelser om kulturmomsen. Slik det er i dag, er
lensene et åpent område, og hun sier at nå må fornuften
seire, og at dette er «høl i hue». Hvilke kommentarer har
finansministeren til det? Er dette noe han vil se på, så det
kan bli mer levelig forhold for Fetsund Lenser?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:13:15]: Som jeg sa i
mitt innlegg, er det viktig at en ikke fraviker kravet til
omsetning for å komme inn i momssystemet. Det er helt
grunnleggende og gjennomgående i momssystemet.
Så er det slik at dersom Fetsund Lenser eller andre i til­
svarende situasjon har anskaffelser i andre deler av virk­
somheten -- for jeg regner med at de har inntekter av andre
deler av virksomheten -- er den jo allerede i dag omfattet av
merverdiavgiftsloven. Der vil en i tråd med det alminneli­
ge regelverket få fradragsrett i den delen av virksomheten.
Når det gjelder billetter, og det som for så vidt er knyttet
opp mot det, må en legge i bunnen dette grunnleggende
kravet om en viss omsetning for å få fradragsrett.
Arve Kambe (H) [14:14:18]: I mitt innlegg hadde jeg
et lite poeng som gjaldt moms på omvisningstjenester. Jeg
synes at departementet relativt forbilledlig har behand­
let høringsuttalelsene som har kommet, og gjort bemer­
kelsesverdig mange endringer etter en høring til å være
Finansdepartementet.
Det er et hull som står igjen, etter mitt syn, og det er
moms på omvisningstjenester. Finansministeren skriver til
komiteen at man innfører momsfritak; man slipper altså å
betale det fra 1. juli. Så er det altså sånn at dette er en næ­
ring som har store utfordringer. Vi ser hvordan det går med
reiselivet, som har store utfordringer når det gjelder kro­
nekursen, og avbestillinger. Norsk reiseliv trenger bedre
incitamenter, ikke usikkerhet. Derfor fremmer Høyre i dag
et forslag som kompenserer for det.
Hva mener finansministeren med at en skal vurdere
dette i forhold til budsjett?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:15:26]: I utgangs­
punktet er Finansdepartementet et ordentlig og skikkelig
departement. I motsetning til det kanskje mange tror, lyt­
ter vi også til folk når det kommer gode forslag, og det
kom gode innspill i forbindelse med høringen som de­
partementet har tatt hensyn til, bl.a. på det området som
representanten Kambe nå nevner.
Så kan jeg ikke gi noe annet svar nå enn at jeg får
ta med meg det representanten sier, slik at vi også kan
vurdere dette i forbindelse med budsjetter som kommer.
Men jeg legger merke til representantens engasjement for
reiselivsnæringen, og det er et viktig moment som også
finansministeren vil legge vekt på.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Thomas Breen (A) [14:16:24]: Aller først vil si at det
er hyggelig å høre en fremskrittspartirepresentant som nå
taler for gratis kultur, og ikke selvkostprinsippet. Det er
veldig bra.
Det har blitt reist spørsmål rundt dette med museer og
inngangspenger. Nå er det slik at det bare gjelder én be­
løpsgrense i registreringen i Merverdiavgiftsregisteret, og
alle inntekter fra omsetning som er omfattet av loven, teller
med. Det er ikke slik at man eksplisitt tar billetter som en
egen separat vurdering, heller ikke når det gjelder Fetsund
Lenser. Fetsund Lenser er jo én av de ti nasjonale tekniske
industrimuseene våre som har hatt stor glede av denne re­
gjeringens økte satsing på nettopp de ti industrimuseene.
Felles for nesten alle de ti er at det er museer som har store
utendørs arealer. Et annet felles trekk ved dem er at de
også har stor aktivitet som ikke er direkte knyttet til selve
14. juni -- Endringer i merverdiavgiftsloven mv. 4045
2010

den museale biten, gjerne aktiviteter knyttet til frilufts­
teater, bilutstillinger, utleie av lokaliteter osv. som også har
en inntektsside som gjør at de enklere kan komme inn i
ordningen. Så etter min lille svogerforskning blant de ti
nasjonale tekniske industrimuseene er det signaler tilbake
om at de fleste av dem vil ha andre inntektssider enn billet­
ter som gjør at de allikevel vil oppfylle omsetningskravet
i systemet.
Sånn sett får vi når systemet settes i verk, vurdere om
det stemmer eller ikke. Men når man innfører nye ord­
ninger, er det uansett viktig at man har et våkent blikk
for hvordan det slår ut når man skal begynne å praktise­
re regelverket fra Skatteetatens side, og at man da er åpen
for justeringer når det gjelder uforutsette resultater av det
vi nå innfører.
Dag Ole Teigen (A) [14:18:37]: Jeg synes det er et vik­
tig poeng i denne debatten, som har vært både interessant
og god, at de som tjener på å komme inn i momssystemet,
er de som har forholdsvis stor omsetning innenfor kultur­
og idrettssektoren, med andre ord, den mest profesjonelle
delen av det, mens frivilligheten er kjennetegnet ved at en
har færre investeringer, mindre kostnader til vedlikehold
og den type ting. Derfor skjermes den, mens den profe­
sjonelle delen omfattes av det. Det synes jeg er viktig og
bra.
Det har blitt sagt tidligere i debatten at dette vil gi dår­
ligere rammevilkår for idrett og kultur. Da synes jeg det
er viktig å minne om at den samlede effekten av de end­
ringene som blir gjort, vil gi anslagsvis 335 mill. kr mer i
året til bl.a. museer, toppidretten og andre -- det meste av
det vil det være museene som vil nyte godt av; rundt
anslagsvis 235 mill. kr, 90 mill. kr mer for toppidretten
og 10 mill. kr for andre. Samlet sett synes jeg det framstår
som veldig klart at dette gir bedre vilkår for dem som blir
med.
Den offentlige debatten om dette handler i stor grad
om avgrensningene, om hvem som kommer inn, og hvem
som ikke gjør det. Nå er det vanskelig å se for seg et
momssystem som fortsatt skal ha mange unntak, som skal
ha tre forskjellige satser, og der det ikke vil være noen av­
grensningsproblem. Men jeg står fast ved at systemet vil
bli bedre enn før. Det vil bli færre avgrensingsproblemer
og et tydeligere og enklere regelverk å administrere. Så er
det også slik at hvis det perfekte skal bli det godes fiende,
tror jeg vi vil stå på stedet hvil.
Jeg har reagert litt på at enkelte av dem som kommer
inn i det nye systemet, vurderer å øke billettprisene. Nå er
det altså slik at med 8 pst. moms på inntekten og 25 pst.
fradrag kommer de aller fleste godt ut. Som vi f.eks. var
inne på i stad, vil fotball og ishockey anslagsvis få 90 mill.
kr mer, eller komme 90 mill. kr bedre ut enn tidligere, og
da vil det være merkelig hvis billettprisene går opp. Tvert
imot mener jeg at den gevinsten bør komme publikum til
gode, enten gjennom lavere priser eller høyere kvalitet.
Til slutt: Når det gjelder 80 pst.­kravet for dokumente­
ring av frivillighet, vil jeg understreke -- i likhet med det
statsråden sa -- at det er viktig at dette ikke får utilsikte­
de konsekvenser. Men jeg vil også gjenta det som jeg sa
i hovedinnlegget mitt, at dette handler om kjøp og salg
av spillere i næringsvirksomhet, og at idrettslag som ikke
omsetter slike rettigheter i næring, ikke må forholde seg
til det kravet. Jeg synes igjen det er en viktig presisering
som kan bidra til at dette systemet blir så smidig som det
kan bli.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 17.
(Votering se side 4085)
S a k n r . 1 8 [14:21:43]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i skatte­
og avgiftslovgivningen mv. (Innst. 351 L (2009--2010), jf.
Prop. 126 LS (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil
5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Thomas Breen (A) [14:22:40] (ordfører for saken):
Stortinget behandler i dag diverse mindre endringer i skat­
te­ og avgiftslovgivningen. De fleste av disse sakene er det
stor enighet om i komiteen, da det dreier seg om mindre,
tekniske endringer, forenklinger eller forslag som er lite
kontroversielle. Disse blir i dag vedtatt enstemmig.
Men på ett punkt er det uenighet. Jeg konsentrerer meg i
dette innlegget om å redegjøre for regjeringspartienes syn
på det punktet i forslaget til endringer i rederibeskatningen
hvor det er en viss uenighet i komiteen.
Regjeringen offentliggjorde 26. mars i år sine forslag til
endringer i rederiskatteordningen som følge av Høyeste­
retts dom om rederiskatt og Grunnloven. Regjeringens
syn er at skattefritaket for nye skipsfartsinntekter fra og
med 2007 skal videreføres. Dette synet støttes av flertal­
let i komiteen. Det er viktig å støtte opp under utviklingen
av de norske maritime næringer og sikre dem gode ram­
mebetingelser, slik at næringen er konkurransedyktig i et
internasjonalt marked.
Videre er forslaget slik at selskaper med latente skat­
teforpliktelser fra før 2007 kan velge mellom en frivillig
oppgjørsordning av forpliktelsene med en moderat beskat­
ning og en justert basisordning. Endringen i basisordnin­
gen innebærer en ny rekkefølgebestemmelse, slik at de
gamle, ubeskattede inntektene fra før 2007 anses tatt ut av
selskapet før all annen kapital.
Så til problemstillingen vedrørende den noe mer om­
stridte miljøfondsordningen.
Det er etter regjeringens framleggelse av endringene
i rederiskatteordningen samt under finanskomiteens be­
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv.
4046 2010

handling av saken ytret ønske fra flere, bl.a. Norges Rede­
riforbund, om ytterligere justeringer av oppgjørsordningen
i de foreslåtte nye overgangsreglene. Forslaget i proposi­
sjonen innebærer at gevinsten beregnet per 1. januar 2007
skal reduseres med hele miljøfondstredjedelen per 1. ja­
nuar 2007. Dette beløpet skattlegges med 10 pst. og for­
deles over de tre inntektsårene, fra 2010 til 2012. Dette
fører til at de totale ikke skattlagte inntektene i rederiene
per 1. januar 2007, basert på regnskapsmessige verdier,
blir skattlagt med om lag 6,7 pst. Rederiforbundet fore­
slår at det utover dette gjøres et tilleggsfradrag som til­
svarer kostnader til miljøtiltak som er gjennomført, eller
som det er inngått avtale om før 26. mars 2010 -- et syn
opposisjonen støtter.
Medlemmene i regjeringspartiene har også vurdert
dette forslaget, men har kommet til at vi ikke vil gå inn
for denne løsningen.
For det første: Miljøfondsordningen var et lempende
element i overgangsreglene ved omleggingen av rederi­
skatteordningen, som ble vedtatt i 2007. Når det skjerpen­
de elementet i ordningen er tatt bort, er det heller ikke
grunnlag for å opprettholde det lempende.
For det andre: Oppgjørsordningen som nå er foreslått
av regjeringen, er et nytt opplegg for overgang fra en
rederiskatteordning med latent skatteplikt der skatteplikt
bare ble utløst ved utdeling eller uttreden av ordningen, til
en ordning med endelig skattefritak for skipsfartsinntek­
ter. Oppgjørsordningen er et frivillig tilbud til rederiene
om et gunstig oppgjør av de tidligere opparbeidede skatte­
forpliktelser. Den nye, foreslåtte oppgjørsordningen inne­
bærer at hele miljøfondstredjedelen av de latente skattefor­
pliktelsene fra før 2007 blir ettergitt uten krav om allerede
gjennomførte eller avtalte miljøtiltak. Rederiene som vel­
ger den nye oppgjørsordningen, kommer uansett vesent­
lig bedre ut enn etter overgangsordningen fra 2007. Dette
gjelder både for dem som har, og dem som ikke har rukket
å gjennomføre eller avtale miljøtiltak.
For det tredje: Det kan påpekes at kravene til miljø­
tiltak i miljøfondsordningen, slik den ble utformet og se­
nere justert, var svært romslige med hensyn til kriteriene
for hva som kunne regnes som miljøtiltak. Det var hel­
ler ikke knyttet noen tidsfrist til tiltakene, og det er derfor
svært sannsynlig at gjennomførte eller avtalte miljøtiltak
er bedriftsøkonomisk lønnsomme og i det alt vesentlige
uansett ville vært gjennomført. Slik vi ser det, er det ikke
tilstrekkelige grunner til at selskaper som har rukket å
gjennomføre eller avtale miljøtiltak i tillegg til ettergivel­
sen av miljøfondstredjedelen skal få en ytterligere rabatt
for miljøtiltak i oppgjørsordningen, slik Rederiforbundet
har foreslått.
Hvis dette skulle være aktuelt, måtte man se for seg
en løsning hvor skattesatsen i oppgjørsordningen ble satt
høyere enn 10 pst. for samtlige rederier, for så å gi fradrag
for de rederiene som har foretatt investeringene, for å opp­
rettholde provenyanslaget på i overkant av 2 mrd. kr over
tre år. Den totale skattebyrden for næringen ville med en
slik endring imidlertid vært den samme, men vår oppfat­
ning er at fordelingen av byrden rederiene imellom ville ha
endret seg på et grunnlag som ikke framstår som rimelig.
Dermed mener vi det er mest riktig å bli stående ved regje­
ringens foreslåtte løsning. Langsiktighet, forutsigbarhet og
stabilitet har vært viktig for oss i denne vurderingen.
For det fjerde: Det er skissert en problemstilling knyt­
tet til ESA, som nå skal inn og se på om oppgjørsordnin­
gen kan bli for gunstig, slik at det skapes ny usikkerhet
om hvorvidt grensen for lovlig statsstøtte er overskredet.
En slik usikkerhet ønsker vi å unngå.
Flertallets totalvurdering blir dermed at vi støtter re­
gjeringens forslag. Samlet sett mener vi det er en god og
framtidsrettet løsningspakke som endelig avslutter dette
kapitlet i historien, slik at vi framover kan fokusere på
framtid heller enn på fortid. Mindretallets forslag antar jeg
at mindretallet selv vil redegjøre for.
Kenneth Svendsen (FrP) [14:28:03]: Behandlingen
av revidert budsjett skal etter Fremskrittspartiets syn være
akkurat dét, nemlig en revisjon av budsjettet. Det er langt
på vei også det regjeringen har gjort. Det ligger en del for­
slag fra andre partier her som vi i utgangspunktet er enige
i -- forslag som vi har fremmet i vårt alternative statsbud­
sjett -- men siden dette er en revisjon, støtter vi dem ikke
her.
Norsk maritim næring sysselsetter 100 000 mennesker
i Norge og skaper verdier for over 100 mrd. kr. Den ma­
ritime næringsklyngen i Norge er komplett og kjenneteg­
nes ved et utstrakt samarbeid og en gjensidig avhengighet
mellom rederier, verft, utstyrsprodusenter og tjenesteleve­
randører. Rederiene er drivkraften i den maritime klyngen.
Norske rederier står bak 80 pst. av aktiviteten på norske
verft. Internasjonalt konkurransedyktige rammebetingel­
ser for rederiene er derfor helt avgjørende for å sikre drift
og eierskap i og fra Norge.
I forbindelse med det nye rederiskattesystemet fra 2007
ble det foreslått overgangsregler fra det gamle rederiskat­
tesystemet, som ble kjent grunnlovsstridig av Høyesterett
12. februar 2010. Høyesteretts avgjørelse satte til side re­
gjeringspartienes vedtak om nye overgangsregler. Regje­
ringen foreslår derfor en oppgjørsordning der rederisel­
skapene kan velge en endelig beskatning. Alternativet er
en såkalt basisordning etter modell av den ordningen som
ble innført i 1996, med uttaksbeskatning for tidligere opp­
tjente inntekter, likevel med den foreskjell at basisordnin­
gen er strammet vesentlig inn gjennom innføring av en
rekkefølgeregel, innføring av et krav om minste realkapi­
tal og avvikling av muligheten for skattefritak gjennom
miljøfondsordningen.
Innretningen på oppgjørsordningen rammer på en uri­
melig måte de rederiene som har foretatt og vedtatt mil­
jøinvesteringer i perioden. Regjeringens forslag rammer
de rederiene som valgte å satse i Norge, dobbelt. Dette
skjer først gjennom å tvinge fram et engangsoppgjør av
1996­ordningen og dernest gjennom at oppgjørsordningen
likestiller rederier som ikke har foretatt miljøtiltak, med re­
derier som har foretatt slike tiltak. Resultatet er at rederier
som har foretatt miljøinvesteringer, får en høyere totalbe­
lastning. Denne urimeligheten i engangsoppgjøret må tas
bort. Dette kan gjøres ved å utforme en oppgjørsordning
som gir fradrag for miljøtiltak i den skisserte oppgjørsord­
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. 4047
2010

ningen. For å kompensere for den urimelighet som opp­
står overfor rederier som har foretatt miljøinvesteringer,
foreslås det et modifisert fradrag.
Det er naturlig å godskrive samtlige miljøtiltak som
er besluttet og gjennomført på både eksisterende skip og
skip under bygging, selv om tiltaket enda ikke er verifisert
av godkjent klasseselskap. Hensikten med forslaget om å
fradragsføre miljøtiltak bør være å sikre fradrag for irre­
versible miljøforpliktelser per 26. mars 2010 som rederie­
ne har pådratt seg. Selskapene har for besluttede tiltak og
tiltak under gjennomføring, selv om disse ikke er levert,
påtatt seg en økonomisk forpliktelse. Komiteens flertall
synes å argumentere som om disse rederiene skal være
takknemlige for at regjeringen har ledet dem inn i disse
investeringene. Det er imidlertid ikke til å komme utenom
at rederiene, så lenge oppgjørsordningen for 2002 gjaldt,
ikke kunne disponere midlene fritt. De rederiene som var
lojale og reagerte raskt, har også hjulpet regjeringen med
å nå miljømålsettinger, og det er urimelig at de skal straf­
fes for det. Dette gjelder uavhengig av om investeringene
er lønnsomme eller ikke. Fram til og med frist for innle­
vering av selvangivelsen 2010 bør selskapene derfor gis
adgang til å få på plass nødvendig verifisering og god­
kjenning av disse tiltakene med sikte på fradrag i engangs­
oppgjøret. Fradragsføring av miljøtiltak i inntektsføringen
fra oppgjørskontoen i 2010--2012 vil sikre likebehandlin­
gen mellom selskaper som ikke har, og de som har foretatt
miljøinvesteringer.
Jeg tar opp de forslagene vi er medforslagsstillere til.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Presidenten: Representanten Kenneth Svendsen har
tatt opp de forslag han refererte til.
Gunnar Gundersen (H) [14:32:32]: Jeg vil understre­
ke at revidert ikke er noe nytt budsjettopplegg. Vi mener
vi har vært rimelig tilbakeholdne med forslag, og det lig­
ger en rekke forslag som vi selvfølgelig også kunne ha
vært med på å støtte.
Jeg hadde det litt morsomt på søndag. Jeg satt og hørte
på Søndagsposten på NRK P2, tror jeg det heter. Der var
det en SV­er som la ut om hvor ille det var med Frem­
skrittspartiets og Høyres miljøpolitikk, samtidig som jeg
satt og leste om rederibeskatningen hvor man direkte straf­
fer de rederiene som var lojale mot regjeringen og satte i
gang miljøinvesteringer raskt.
Rederibeskatningen har blitt dekket ganske godt av
både saksordføreren og foregående taler. Vi skjønner i og
for seg veldig godt at regjeringen brukte litt tid på å vur­
dere vårt forslag. Det tok veldig lang tid før vi fikk svar
fra statsråden, og vi lurte på hvor mye et forslag om å fjer­
ne den ulempen man nå påfører dem som har gjennom­
ført miljøinvesteringen, faktisk ville koste. Det koster altså
ikke mer enn 37,5 mill. kr i året i tre år framover hvis man
følger regjeringens forutsetning om at halvparten av rede­
riene går inn på den frivillige ordningen. Vi tror det hadde
vært et veldig viktig signal til næringen, ikke minst at de
som var veldig lojale og foretok miljøinvesteringene, ikke
skal komme dårligere ut.
Rederinæringen er en veldig viktig næringsklynge. Det
er veldig viktig å ha den med på laget for å få fram miljø­
investeringene i skipsfarten. Det tror vi regjeringen ville
tjent på, på sikt. Forslaget ligger der, og det er ennå ikke
for sent å snu.
Så til et par andre ting som vi har tatt opp i revidert. Vi
går inn for at man nå tar tak i BSU. Det skyldes at Finans­
tilsynet kom med nye råd til finansinstitusjonene om bo­
liglån i mars, om at det skal være minimum 10 pst. egen­
kapital ved kjøp av boliger. Det er jo et fornuftig krav. Det
bør være egenkapital når man kjøper bolig, men da mener
vi at man også skal stimulere ungdom til å spare. Vi fore­
slår at man både hever taket i ordningen, hever det årlige
sparebeløpet og hever alderen for å gjøre ordningen bedre
for ungdom.
Videre foreslår vi at SkatteFUNN forbedres ved at den
tas tilbake til slik den var under Bondevik II­regjeringen.
Vi tar ikke de siste årene, men i starten av perioden med
den rød­grønne regjeringen sett en rekke forsøk på å stram­
me inn igjen SkatteFUNN og å byråkratisere ordningen.
SSB hadde en gjennomgang i rapport nr. 2 i 2008 som var
veldig god for SkatteFUNN. Det er en ordning som gir
god effekt og mye innovasjon for hver krone som staten
sender inn, og det skulle ikke være noen grunn til ikke å
forbedre ordningen, særlig nå med krisen i Europa. Vårt
næringsliv har egentlig bare én måte å møte den på, og
det er å bli mer innovativ og å satse mer på forskning og
utvikling og kunnskap over tid.
Grunnrentebeskatning for småkraftverk er en annen
viktig sak. Småkraft har et betydelig potensial for inves­
teringer rundt omkring i Distrikts­Norge, og det å heve
grunnrentebeskatningsnivået opp til å omfatte hele små­
kraftsegmentet, altså opp til 10 MW eller 11 000 kVA, tror
vi er et viktig tiltak for å stimulere til investeringer innen
småkraft.
Så har vi en del andre saker som er gjenkjennelige, og
som blir gjentatt: arbeidsgiveravgift for lærlinger får halv
sats, vi fjerner arveavgiften -- det tror vi er viktig for å få
i gang generasjonsskifte i norsk næringsliv -- vi foreslår
at sparebeløpet på individuell pensjonssparing heves til
40 000 kr, og ikke minst at man nå går igjennom pensjone­
ne, sånn at man får symmetri mellom inn­ og utbetalinger.
Til slutt et lite sleivspark til regjeringen. Man fjerner
adgangen til å levere momskompensasjonsoppgaver på
papir. Det er vi enig i. Tiden er vel kommet for det. Man
omtaler gevinsten som betydelig for Skatteetaten, menman
har ikke engang tatt seg bryderiet med å beregne hvor stor
gevinsten er, og man tar ingen vurdering av hvem som kan
nyte godt av gevinsten. Det er altså intet press på Skatteeta­
ten for å ta ut effektiviseringsgevinsten. Det synes vi sier
mye om hvordan regjeringen håndterer de offentlige etater.
Jeg tar til slutt opp forslagene fra Høyre og de forslag
der Høyre er medforslagsstiller, som ikke allerede er tatt
opp.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen har
tatt opp de forslagene han refererte til.
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv.
4048 2010

Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:38:04]: Skipsfartsnæ­
ringa er en viktig næringsgrein i Norge. Slik har det vært,
slik er det, og slik vil det være.
Når Senterpartiet var drivkraften for rederiskatteord­
ninga fra 1996, var det fordi vi stilte spørsmålet: Hva er
Norge uten skipsfarten? Vi kom da sjølsagt til at vi var
nødt til å lage et skatteregime for skipsfarten som var slik
at den kunne konkurrere og utvikle seg på en god måte,
og hvor en kunne ta nødvendige framtidsretta hensyn.
Rederibeskatninga av 1996 ble da også en suksess.
På flere områder innafor rederibransjen er det gjort
betydelige endringer. Mye gjenstår, men en av de viktige
endringene på miljøområdet er at en etter hvert fikk reg­
ler for rensing av ballastvann -- ett av de store poenge­
ne som ble påpekt på 1990­tallet, for dersom en ikke ren­
ser ballastvann, får en spredning av organismer over hele
kloden, noe som fører til store endringer av økobalansen,
med de betydelige negative konsekvenser det har. Det er
et område hvor miljøinvesteringer gir gode resultater.
Debatten omkring rederibeskatninga har, etter min vur­
dering, vært unødig komplisert. Begrepene som har vært
brukt, har medvirket til at debatten har blitt mer kompli­
sert og mindre åpen for folk flest enn det som burde ha
vært situasjonen. Eksempelvis er det brukt begreper som
latent skatteplikt -- det brukes fortsatt -- om rederiskatte­
ordninga fra 1996. På et vis er det ikke noen feil ved be­
grepet «latent skatteplikt» -- bare at det praktiske, folkeli­
ge innholdet i det var slik at det var skattefritak dersom en
oppfylte visse forpliktelser. Disse forpliktelsene var slik
at dersom en oppfylte dem over hele perioden, hadde en
skattefritak i hele perioden, og det var en sjøl som be­
stemte om en ville være innafor forpliktelsene, og dermed
innafor skattefritaket, eller ikke.
Det som vi nå diskuterer, er en overgang fra en rederi­
skatteordning med forpliktelser -- for det er det enkle be­
grepet -- knyttet til skattefritaket til dagens ordning med
fullstendig skattefritak for skipsfartsinntekter. Det er kjer­
nen. Den ordning som regjeringa foreslår, er en oppgjørs­
ordning som er et frivillig tilbud. Rederier som var inne
i 1996­ordninga, kan betale seg ut av forpliktelsene ved
å betale en skatt. Som jeg har sagt før: Det er helt i tråd
med intensjonen i ordninga av 1996. Det er helt logisk og
har Senterpartiets og sjølsagt regjeringas fulle støtte nå.
En kan diskutere skattesatsen, skattebelastninga for å frita
seg fra de forpliktelsene, men det er en annen diskusjon,
og regjeringspartiene stiller seg samlet bak regjeringas
avveining av den sats som er valgt.
Jeg vil imidlertid bare påpeke én ting som ikke har vært
diskutert nå, ei heller i særlig grad tidligere. Det er at vi
nå har fått en rederiskatteordning som ikke har forpliktel­
ser. Det betyr at rederiinntekter får ingen beskatning, og
rederiinntekter kan gjennom ulike selskapsendringer føres
inn til investeringer på fastlandet og der konkurrere med
kapital som er næringsmessig beskattet. Dette er et stort
problem og kommer til å bli en stor utfordring. Derfor
var den gamle rederiskatteordninga av 1996 bedre, fordi
den sikret skattefritaket til aktivitet som var definert som
skipsfartsrelatert. Dette er et tema som vi sikkert kom­
mer til å møte mye framover. Det er en ordning som gir
ulike konkurransevilkår knyttet til investeringer på områ­
der hvor det er beskattet og ikke­beskattet kapital som vil
konkurrere om det hele.
Inga Marte Thorkildsen (SV) [14:43:12]: I utgangs­
punktet skal det jo være små justeringer av statsbudsjettet
og skatteopplegget som vi her skal diskutere, med unn­
tak av rederibeskatninga, hvor et knapt flertall i Høyeste­
rett -- jeg understreker et knapt flertall -- dessverre har for­
tolket Grunnloven annerledes enn det regjeringa har gjort.
Men nettopp fordi revidert skal være en justering, kan det
være spesielt interessant å se på hva som kommer av for­
slag fra de ulike partiene. Fremskrittspartiet har valgt å
forholde seg til at det er revidert budsjett vi snakker om,
og har ikke lagt inn spesielt mange forslag, mens andre
partier har valgt å gå hardere til verks. Når det gjelder re­
deribeskatninga, slutter vi oss til det som saksordføreren
har lagt fram.
Jeg har vært i fødselspermisjon den siste tida, og det
er et par ting som har skjedd rundt i verden som det har
vært spesielt interessant å følge med på. Det er jo gjerne
slik at ting som man ellers syns er veldig store, kanskje
blir litt mindre når man en liten stund kommer seg på utsi­
da, spesielt av dette huset. Finanskrisa og situasjonen for
vanlige lønnstakere rundt i Europa er åpenbart en stor sak,
som jeg har fulgt med på.
En annen viktig hendelse er at det er lagt fram en do­
kumentasjon som er veldig grundig, av hvor viktig det
er med små sosiale forskjeller i et land for at landet skal
være godt å bo i for alle innbyggerne, ikke bare de som er
på toppen. Den boka som dokumenterer dette, heter «The
Spirit Level: Why Equality is Better for Everyone». Det
som dokumenteres her, er at små forskjeller gir høyere
levealder -- ikke bare for dem som er på bånn, men også for
dem som er på toppen. Det gir mindre fysiske og psykis­
ke helseproblemer i befolkninga, færre tenåringsgravidite­
ter, bedre likestilling mellom kjønnene, bedre tillit som jo
også er avgjørende for kriminalitetsstatistikken, osv. Altså:
Det meste henger sammen med sosiale forskjeller, og hvor
store de er i et land.
Hvorfor nevner jeg dette i denne debatten? Jeg kom­
mer til å snakke mer om det i løpet av uka, regner jeg med,
men i denne debatten er det også interessant. Hvis vi ser
på hvilke forslag de forskjellige partiene har funnet ut at
de syns det er riktig å fremme i forbindelse med revide­
ringa av budsjettet, og hvor de antakelig har gjort en ster­
kere prioritering enn de ellers ville ha gjort, hvis de skul­
le tatt dette spørsmålet opp i sin fulle bredde, kan man
se at f.eks. partiet Høyre ønsker økt skattlegging av AFP­
pensjonister -- altså sliterne.
Vi kan se at Høyre og Venstre ønsker å frata skolebarn
i Norge en ordning som blir mer og mer populær, nemlig
gratis frukt og grønt. Læring og ernæring henger sammen,
og det er skolebarn veldig klar over. Særlig kanskje barn
og unge som kommer fra mindre ressurssterke hjem, har
særlig nytte av dette.
Høyre og Venstre ønsker også å fjerne arveavgiften
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. 4049
2010

helt, noe som jo er en gavepakke til dem som har aller
mest. Det vet vi også mye om.
Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre ønsker å stimu­
lere til økt individuell pensjonssparing. Det er også noe
som i hovedsak benyttes av dem som er høyest på stigen.
Venstre har en rekke forslag, og et par av dem har jeg
lyst til å avlegge en visitt.
Det ene er at man ønsker å gi skattefradrag for valg av
private helseinstitusjoner. Det betyr altså at man ønsker å
la private i større grad enn i dag prioritere for politiker­
ne. Man ønsker å la markedet styre mer og la politikerne
styre mindre. Det vi vet skjer da, er at forskjellene øker i
samfunnet. Jeg vil bare henvise til den debatten som har
rast i mediene de siste ukene, nettopp om sosiale helsefor­
skjeller -- hvordan de som har mest og er flinkest til å be­
nytte jurister osv., blir prioritert i dagens helsevesen, med
de urettferdighetene det medfører.
Det andre forslaget er redusert fradrag for fagforen­
ingskontingent. Hvis vi ser det sammen med at Venstre
også har gått imot forslag som regjeringa har hatt på sosial
dumping­området, sier det noe om hvilken retning partiet
Venstre ønsker å bevege seg i. Det er i stikk motsatt ret­
ning av det f.eks. SV ønsker å bevege seg i. Jeg vil adva­
re spesielt sterkt mot det, på bakgrunn av den situasjonen
vi nå ser i Europa, med finanskrise, økt mobilitet og press
på vanlige arbeidstakere.
Hans Olav Syversen (KrF) [14:48:33]: Jeg kan for så
vidt forsikre representanten Thorkildsen om at også innen­
for disse veggene har det det siste halvåret vært noe opp­
merksomhet knyttet til finanskrisen og dens konsekven­
ser. Men jeg er enig i at å være utenfor huset her kan gi
litt bedre perspektiver av og til enn hvis man bare er her
inne, men heldigvis går det vel an å kombinere dette.
Representanten Thorkildsen var inne på forslag fra op­
posisjonen, som hun mente ga en retning på opposisjonens
politikk som hun var sterkt uenig i. Når det gjelder Kriste­
lig Folkepartis alternative forslag, kan jeg kanskje minne
om at ordningen med individuell pensjonssparing ikke er
noe som kun benyttes av de høytlønte. Det private forsla­
get vi hadde til behandling, i hvert fall forsøkte å få til be­
handling, viste jo nettopp at det er de som har alminneli­
ge inntekter, og kvinner i større grad, som benytter seg av
dette. Jeg vil i hvert fall for egen del ikke bruke det som
et argument for at det er de høytlønte man har sett hen til
i så måte.
Hvis hun hadde gått videre på Kristelig Folkepartis for­
slag, ville hun bl.a. også sett at våre tre forslag går ut på å
styrke frivillig sektor i det norske samfunn. Er det noe jeg
er overbevist om at bidrar til et bedre samfunn, er det en
sivil sektor -- en tredje sektor -- som er sterk, og som også
behandles på en fair og ordentlig måte fra det offentlige.
Vi har også en lang rekke forslag på avgifts­ og skat­
teområdet, som gir en bedre og grønnere profil enn det
regjeringen foreslår. Det burde også være i tråd med det
livskvalitetssamfunnet som jeg oppfattet at Thorkildsen
var opptatt av.
Når det gjelder rederibeskatningen, som Per Olaf Lund­
teigen definerte som «en suksess» da den kom i 1996, og
som representanten også skal ha all honnør for å være en
av fadderne til, er det jo ikke annet å si -- når saksordføre­
ren legger fram saken som han gjør -- at deler av årsaken
til at vi har dette i dag, er at regjeringen har gått på et
gedigent nederlag ved at Høyesterett har satt til side det
flertallet her ble advart mot for noen få år siden. Det er
bakgrunnen for at man er der man er i dag.
Fra Kristelig Folkepartis side har vi ikke lagt inn pen­
ger for å kompensere foreløpig for de rederier som har
foretatt miljøinvesteringer, men vi gir egentlig en invitt til
flertallet med følgende forslag:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til
endringer i skatteloven som innebærer fradragsføring
slik at rederier som har foretatt miljøinvesteringer ikke
får en høyere totalbelastning enn rederier som ikke har
foretatt slike investeringer.»
Det er et forslag som jeg mener regjeringspartiene
burde stemme for, fordi det er et forslag som yter dem
som har foretatt disse miljøinvesteringene, rettferdighet.
Det burde etter min mening alle være interessert i.
Med dette tar jeg opp våre forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp de forslag har refererte til.
Borghild Tenden (V) [14:52:35]: Venstre har en over­
ordnet målsetting om å endre hele skatte­ og avgiftssyste­
met i en grønnere og mer næringsvennlig retning. Det må
bli mer lønnsomt å velge de miljøvennlige løsningene, og
det må bli mer attraktivt å starte, drive og eie norske be­
drifter og skape nye norske arbeidsplasser. Derfor foreslår
Venstre gjennomgående å øke avgiftene på miljøfiendtli­
ge aktiviteter, og vi foreslår en rekke lettelser for bedrifter
og for å skape arbeidsplasser -- et skatteskifte fra rødt til
grønt, noe jeg regner med at representanten fra SV ville
støtte -- hvis hun fortsatt er i salen.
I denne innstillingen får Venstres ønsker om å vri skat­
tesystemet disse følger: Vi foreslår å øke avskrivnings­
satsene, også en egen avskrivningssats på grønne inves­
teringer -- slik vi debatterte tidligere i dag. Vi foreslår
forbedringer i SkatteFUNN­ordningen, som også Høyre
var inne på. Vi foreslår å fjerne arveavgiften, som også
SV var inne på. Vi tar den debatten på fredag. Vi vil også
fjerne arbeidsgiveravgiften for nye lærlinger. Vi foreslår
å øke lønnsoppgavepliktgrensene både generelt og for fri­
villige organisasjoner spesielt. Vi foreslår at det skal bli
mer lønnsomt å kjøpe aksjer i egen bedrift, og vi foreslår
å gjeninnføre skattefritak for behandlingsutgifter betalt av
arbeidsgiverne for å få egne syke ansatte raskere tilbake i
arbeid.
Vi foreslår også flere tiltak som stimulerer til økt spa­
ring, både ved å styrke BSU­ordningen, slik at flere unge
står bedre rustet i møtet med inngangen til et stadig tran­
gere boligmarked, og ved å øke de årlige sparebeløpene i
individuelle pensjonsordninger, slik at flere kan stimuleres
til å spare til sin egen pensjon.
Vi foreslår også en momsreform for å stimulere til
en sunnere livsstil -- det får representanten fra SV merke
seg -- og dermed på sikt spare det offentlige for store
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv.
4050 2010

kostnader knyttet til livsstilssykdommer som følge av feil
kosthold. Konkret foreslår Venstre å fjerne moms på frisk
frukt og grønt og innføre full moms -- 25 pst. -- på brus og
andre sterkt sukkerholdige drikkevarer. For å finansiere en
slik omlegging må også den generelle matmomsen heves
med ett prosentpoeng. Vi mener dette er langt mer målret­
tet enn å lovpålegge kommunene å dele ut en halv banan
daglig til hver elev.
Jeg vil spesielt adressere en problemstilling som er
gjennomgående fra Venstres side i denne innstillingen,
nemlig forholdene for de selvstendig næringsdrivende.
Venstre har tidligere i år fremmet et eget representant­
forslag om en full gjennomgang av forholdene og vil­
kårene for de selvstendig næringsdrivende. Undertegnede
og Trine Skei Grande gikk i tog 1. mai under en parole
om bedre rettigheter for de selvstendig næringsdrivende.
I denne innstillingen følger vi dette opp på noen sentrale
punkter. Vi foreslår å reversere den skjerpingen av trygde­
avgiften for de selvstendig næringsdrivende som regjerin­
gen foretok for å finansiere den forbedring som ble gjort
av rettighetene knyttet til svangerskap, en ordning som så
langt har vært lønnsom for staten. Vi foreslår å likestille
de skattemessige forholdene knyttet til maksimalt spare­
beløp i obligatorisk tjenestepensjon og å styrke de sosiale
rettighetene knyttet til sykdom under svangerskap og ved
omsorg for egne barn, og sist, men ikke minst tar vi et
første skritt mot en likestilling av selvstendig næringsdri­
vende og «vanlige» arbeidstakere når det gjelder sykepen­
ger ved egen sykdom. Som en første opptrapping mot full
likestilling foreslår Venstre å øke kompensasjonsgraden
etter 16. dag fra 65 pst. til 80 pst.
Avslutningsvis: Venstre vil fortsatt arbeide for at de
selvstendig næringsdrivende også skal inkluderes i felles­
skapet.
Herved tar jeg opp alle Venstres forslag i innstillingen.
Presidenten: Representanten Borghild Tenden har tatt
opp de forslagene hun refererte til.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:57:06]: Dette er jo
et slags oppsummeringsheat for enkelte skattesaker. Som
flere av talerne har sagt, vil en få den mer overordnede
debatten om revidert nasjonalbudsjett i forbindelse med
Stortingets avslutning før ferien på fredag.
Jeg har lyst til å knytte noen kommentarer til forslaget
om endringer i rederibeskatningen, eller det som det var
nødvendig å gjøre for å klarlegge rettstilstanden etter høy­
esterettsdommen som kom tidligere i år. Det som er vik­
tig, og som jeg tror det er viktig å slå fast, er at en gjen­
nom dette på en måte bringer saken til en avslutning. Jeg
vil understreke det faktum at en også gjennom det vedta­
ket som Stortinget sannsynligvis gjør i dag, vil sikre gode
og langsiktige rammevilkår for norsk skipsfart og rederi­
næring gjennom at det skattefritaket som ble gjort i 2007,
står for framtiden. Det er viktig å understreke det, for det
er framtiden som teller også i denne sammenhengen.
Men som en følge av Høyesteretts dom falt jo en vik­
tig del av 2007­ordningen bort, og det er den rettstilstan­
den en nå foreslår å avklare. Skattefritaket videreføres, og
selskaper med uoppgjort skatt eller latente skatteforplik­
telser fra før 2007 kan velge mellom en frivillig oppgjørs­
ordning av forpliktelsene med en moderat beskatning og
en justert basisordning. Mitt syn er at dette samlet sett gir
en god og framtidsrettet ordning for å drive skipsfart fra
Norge.
Miljøfondsordningen var og er et lempende element i
overgangsordningen fra 2007, og det er ikke grunnlag for
å opprettholde dette elementet når det skjerpede elementet
har blitt borte gjennom Høyesteretts dom. Men uansett så
kommer rederiene vesentlig bedre ut nå enn etter ordnin­
gen fra 2007. Alle selskaper som velger oppgjørsordnin­
gen, får ettergitt hele miljøfondet, og det er ingen grunn
til at selskaper som har rukket å gjennomføre miljøtiltak,
i tillegg skal få en rabatt i oppgjørsordningen. Med andre
ord: En behandler selskapene likt, og det har vært viktig
for regjeringen.
I tillegg mener vi jo at de krav som ble stilt til miljø­
tiltak, er romslige, og at miljøtiltak trolig ville blitt gjen­
nomført i stor grad uansett. Det er vel lite trolig at det er
gjennomført helt ulønnsomme tiltak.
Et tilleggsfradrag for selskaper som har rukket å gjen­
nomføre eller avtale miljøtiltak, reiser spørsmålet om til­
leggsfradrag også for selskaper som ville ha gjort dette se­
nere, rett og slett ut fra at det var ingen tidsbegrensning satt
på selve ordningen. Etter mitt syn, departementets syn og
flertallets syn bør altså alle selskaper stilles likt ved at alle
får fritak i oppgjørsordningen for miljøfondstredjedelen.
Så har jeg lyst til bare å kommentere ett spørsmål som
ble reist om momsoppgaver. Det vil være en gevinst for
begge parter. Det vil også være en gevinst for dem som nå
slipper å slite med papiroppgaver. Hvis man ser dette også
i sammenheng med Altinn, som riktignok har hatt visse
problemer disse dagene antakeligvis på grunn av stor på­
gang, betyr det alt i alt en betydelig besparelse og lettel­
se for næringslivet, og den gevinsten tilfaller selvsagt næ­
ringslivet. Men samtidig vil det også være en gevinst for
Skatteetaten ved at man da får et enklere system å forhol­
de seg til. Jeg mener vel at de ressurser man sparer på det,
bør kunne brukes til andre gode kontroll­ og effektivise­
ringstiltak innenfor Skatteetaten. Jeg skal love at det er noe
å ta tak i, selv om det er en god, effektiv og oppegående
skatteetat.
Så til dette med å komme seg ut av politikken i ny og
ne. I noen sammenhenger har jeg holdt meg til et ord fra
Fantomet. Der står det at iblant forlater Fantomet de dype
skoger for å gå rundt i byen som en vanlig mann. Det er
et godt ord.
Presidenten: Det blir allikevel replikkordskifte.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:02:16]: Ja, det var det
jeg fryktet.
Arve Kambe (H) [15:02:33]: Jeg kan oppfordre fi­
nansministeren til ikke bare å gå ut i byene, men også
gå ut i Kyst­Norge, der de maritime næringene hører
til. Da vil han kanskje også få høre noen andre histori­
er om regjeringens kupp av rederiskatten i sin tid, som
14. juni -- Endringer i skatte­ og avgiftslovgivningen mv. 4051
2010

nå delvis kompenseres, riktignok, etter Høyesteretts kloke
avgjørelse.
Det vi fra Høyres side reagerer på, gjelder de rederiene
som har bitt på kroken, Finansdepartementets krok, SVs
krok, nemlig at hvis man investerte i nye skip, nye moto­
rer, nye propeller, ny skipsdesign, ja hva det måtte være,
skulle man få en tredel av kostnadene fradragsført. Det
var mange som bet på kroken. Det finansministeren med
den nye ordningen har gjort, er rett og slett å kutte snøret
før fisken var om bord i båten. Da har man fått beholde
livet -- ja da, man kan kose seg fortsatt, og det går fortsatt
bra med rederiene. Men man vet at når man kutter snøret,
så er det fortsatt smertelig. Der har ikke finansministeren
gjort en god nok jobb.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:03:39]: Ja da, det er
ikke så lenge siden jeg var i Kyst­Norge, rettere sagt i
Stavanger, riktignok i en by.
Det er ingen tvil om at denne regjeringen har et vå­
kent øye til det som skjer, ikke minst innenfor verksteds­
næringene og i næringer som er knyttet opp mot det gode
miljøet som er rundt skipsfart og verkstedsindustri. Blant
annet har man fremmet en egen pakke i forbindelse med
revidert nasjonalbudsjett om denne næringen. Jeg mener
at rederinæringen har veldig gode vilkår i Norge. Det beste
vilkåret er at de selvsagt beholder den ordningen som ble
vedtatt i 2007 om skattefritak framover. Hovedgrunnen til
at vi ikke har valgt å gå inn på synspunkter i Rederiforbun­
dets brev, er at vi rett og slett behandler alle rederier likt,
både dem som har gjort miljøinvesteringer og dem som
ikke har gjort det, ved at man for så vidt har tatt hensyn
til miljøfondsdelen i forbindelse med oppgjørsordningen.
Borghild Tenden (V) [15:04:54]: Jeg merket meg at
finansministeren sa i den første saken vi hadde til be­
handling her i dag, at han satte pris på representantfor­
slag fra opposisjonen. Men likevel opplever vi å bli ned­
stemt -- samtlige -- og så kommer regjeringen og fremmer
dem selv. Ett eksempel på det er fjerning av forbrennings­
avgift på avfall.
Så mitt spørsmål til finansministeren er: Hvilke av Ven­
stres mange forslag ser han for seg at han vil støtte i nær
fremtid?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [15:05:30]: Jeg har jo en
lang fartstid også i denne salen, og jeg har til og med
opplevd borgerlige flertallsregjeringer. Så, i den grad re­
presentanten Tenden finner en trøst i det, ble vi også ofte
nedstemt av det flertallet tidlig på 1980­tallet. Det er vel
en del av den politiske virkeligheten at et flertall stemmer
ned et mindretall, og særlig når det er flertallsregjeringer.
Men det utelukker jo ikke at man skal lytte til gode for­
slag og vurdere gode forslag. Det lovet jeg for så vidt
også i en debatt vi hadde tidligere om rammevilkårene
for næringslivet. Selvsagt vurderer vi også forslagene fra
Venstre på linje med alle andre både gode og mindre gode
forslag.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Arve Kambe (H) [15:06:37]: Dette er først og fremst
for å svare på en del av de påstandene som særlig
representanten Thorkildsen fra SV kom med om Høyre.
Ja, Høyre ønsker å ha mer individuell pensjonssparing.
Høyre ønsker også å utvide ordningen med Boligsparing
for ungdom, til tross for at Inga Marte Thorkildsen nes­
ten driver høytlesning fra Finansdepartementets brev til
komiteen og snakker om at det er de rike som sparer til
egen pensjon. Det er barn av de rike, i tillegg, som har
Boligsparing for ungdom, som representanter for den rød­
grønne regjeringen flere ganger har sagt.
For Høyres del handler dette om en generell innfalls­
vinkel til hvordan man skal stimulere folk til å bruke egne
penger. Man ønsker at folk skal ta ansvar for sin egen pen­
sjon. Man ønsker at folk skal ta ansvar for sin egen bolig.
Derfor gjør vi noen tiltak i forhold til BSU, som rett og
slett ikke har fulgt den prisøkningen som har vært de siste
årene, som gjør at BSU­ordningen blir mindre og mindre
verd i virkelighetens verden enn den er på papiret.
Høyre stemmer for å ta vekk frukt­ og grøntordningen
fordi vi ønsker å bruke pengene til å styrke skolen. SV har
kunnskapsministeren og kunne dermed ha brukt de pen­
gene på andre måter. Høyre har f.eks. brukt pengene man
sparer her, til etterutdanning for lærere og bedre rekrutte­
ringsplan for lærere i betydelig større grad enn hva SVs
egen partileder makter å få til i Kunnskaps­Norge.
Også Thorkildsen er inne på dette med rederiskatt. Jeg
vil bare bruke litt enkel matematikk, for nå har vi hørt flere
ganger fra den rød­grønne siden at det var en svært knapp
avgjørelse i Høyesterett. Vel, av elleve stykker gir seks av
fem en prosent på 54,5. Stortinget vedtok den med et enda
knappere flertall, nemlig 51,4 pst. Så det var en betyde­
lig større skepsis i Stortinget til rederiskatten enn det var i
Høyesterett, hvis man bruker prosentregning. Det tror jeg
faktisk er noe å ta med seg, også for finansminisiteren.
Presidenten: Uten å forlenge debatten vil presidenten
minne om at et flertall er et flertall.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 18.
(Votering, se side 4087)
S a k n r . 1 9 [15:09:05]
Innstilling fra finanskomiteen om representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Line
Henriette Hjemdal og Hans Olav Syversen om bedre ram­
mevilkår for bedrifter som driver med gjenbruk og repa­
rasjon (Innst. 342 S (2009--2010), jf. Dokument 8:117 S
(2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil pre­
sidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 minutter og
fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5
minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
14. juni -- Representantforslag fra repr. Andersen Eide, Hjemdal og Syversen
om bedre rammevilkår for bedrifter som driver med gjenbruk og reparasjon
4052 2010

replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torfinn Opheim (A) [15:09:55] (ordfører for saken):
Forslaget fra Kristelig Folkepartis representanter er satt
fram for å bedre rammebetingelsene til småbedrifter som
driver med gjenbruk og reparasjon. I forslaget er det nevnt
eksempler på slike bedrifter, bl.a. sykkelreparatører, skred­
dere og skomakere. Forslagsstillerne mener at en gjen­
nomgang av momsregelverket kan være med på å bedre
rammebetingelsene for disse virksomhetene.
Det er til dels ulik både tilnærming til og begrunnel­
se for forslaget, slik at et bredt flertall i finanskomiteen
ikke kan støtte et slikt forslag, så totalt sett er det nå kun
forslagsstillerne selv som støtter det.
Flertallet mener at det er lite hensiktsmessig å foreta
en gjennomgang av merverdiavgiftsreglene i tilknytning til
rammebetingelser for bedrifter som driver med gjenbruk
og reparasjon. For øvrig viser vi til finansministerens brev
til komiteen i denne saken.
Forslaget er begrunnet bl.a. i at avfallsmengden har økt
mer enn den økonomiske veksten. Men vi må nok se at
å øke lønnsomheten i virksomheter som driver med gjen­
bruk og reparasjon, har også elementer i seg i forhold til
hvordan forbrukerne opptrer. Flertallet viser også til at en
rekke ulike virkemidler, som lover og forskrifter, avgifter,
refusjons­ og panteordninger, bransjeavtaler og informa­
sjonstiltak, og kombinasjoner av alle disse, er med på å gi
rammebetingelser, menviser også til den totale avfallspoli­
tikken. Dette viser at det totalt sett må et bredt sett av virke­
midler til for å nå målsettingen om å redusere avfallsmeng­
den og øke gjenbruken, men vi mener altså at momsreg­
elverket ikke er det riktige verktøy i denne sammenheng.
Gjennom de siste årene har det vært mange gode dis­
kusjoner om hvordan vi kan få til bedre avfallsforebygging
og gjenvinning. Jeg tillater meg å nevne noen tema som
har vært drøftet. Det ene er å endre atferd og preferan­
se på etterspørselssiden, f.eks. ved å redusere forbruk av
ressursintensive produkter. Et annet er å endre produksjon
og utforming ved f.eks. å bruke gjenvunnet materiale o.l.
Et tredje element er å få avfall til å bli sett på som en råva­
re. Alle disse, og selvsagt mange flere forslag til tiltak for
å utvikle et kretsløpssamfunn, utfordres hele tiden av den
stadig økende kjøpekraften. Her må vi nok innrømme at
vårt norske samfunn er i verdenstoppen materialistisk sett.
Dersom vi klarer å erkjenne at det er økt livskvalitet som
er målet og ikke økt materielt forbruk, klarer vi kanskje å
nærme oss målet. Det er likevel en annen diskusjon, som
ikke har direkte sammenheng med denne enkeltsaken.
Vi går altså imot forslaget.
Kenneth Svendsen (FrP) [15:13:32]: Saksordføreren
redegjorde greit for flertallets syn her. Det er bare et par
punkter jeg vil komme inn på. Det er gjennomgangen av
momsregelverket og næringsrettet virksomhet med sikte
på å forbedre rammevilkårene for dem som driver gjenbruk
og reparasjon.
Fremskrittspartiet er positiv til å forbedre rammevilkå­
rene for næringslivet gjennom reduksjon av skatte­ og av­
giftsnivået, samt å redusere byråkrati og skjemavelde som
rammer næringslivet. Disse kostnadene overfor nærings­
livet rammer også den delen som driver med gjenbruk og
reparasjoner. Men jeg ser at det er svært vanskelig å defi­
nere hvilken virksomhet som skal være omfattet av slike
særordninger. I dag drives det omfattende reparasjoner av
biler, motorsykler, sykler, vaskemaskiner osv., som i dag
er lønnsomme, og som i henhold til forslaget vil kunne få
redusert merverdiavgift.
I dag drives det også en utstrakt gjenbruk av forskjel­
lige produkter, både gjennom næring og gjennom frivil­
lige organisasjoner. Ved å gjennomføre endringer i mer­
verdiavgiftssystemet er Fremskrittspartiet bekymret for at
en flytter inntektene fra slikt salg bort fra frivillige or­
ganisasjoner som driver bl.a. med loppemarked, og over
til næringsrelatert virksomhet. Dette vil kunne svekke det
frivillige arbeidet som disse organisasjonene gjør.
Vi vil på denne bakgrunn gå mot forslaget.
Arve Kambe (H) [15:15:08]: Forslag fra Kristelig Fol­
keparti er som oftest velmente og positive. Vi tror fra Høy­
res side at det å bruke moms som et virkemiddel i for­
bindelse med gjenbruk og reparasjon vil kunne føre en på
ville veier, for de aller, aller fleste bedrifter vil på et eller
annet tidspunkt kunne hevde at de driver med gjenbruk
og reparasjon. Og det er klart at hvis vi får et generelt
momssystem som legger til rette for det, vil kreativiteten
sannsynligvis ingen ende ta.
Som representanten Svendsen sa i sitt innlegg, er det
faktisk et poeng at veldig mange av disse bedriftene dri­
ver lønnsomt i dag, og de driver lønnsomt fordi folk øns­
ker selv å få reparert sine produkter framfor å kjøpe nye.
Det betyr altså at det må finnes et marked. Det er en etter­
spørsel ikke bare etter typene, men også at de produktene
en ønsker reparert, er av en så god kvalitet at man får det
til.
Jeg skal ikke gjøre dette mye lenger. Vi har en lang
saksliste i dag. Høyre stemmer mot forslaget i sin helhet.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [15:16:30]: Som flere har
vært inne på, har forslaget en svært god intensjon. For
Senterpartiets finanspolitiske talsmann er det spesielt gle­
delig, for Senterpartiets tidligere leder, Gunnar Stålsett,
hadde jo et slagord for Senterpartiet på 1970­tallet som
var: Vekst er ikke å forbruke mer, men å forvalte bedre -- en
svært framtidsrettet holdning, som imidlertid møtte bety­
delig motstand, fordi kjernen i en del aktivitet jo er å øke
konsumet, ikke å redusere konsumet, dessverre. Det er trist
at vi ikke har kommet så langt i vår økonomiske modell at
vi i større grad kan ta vare på den intensjonen som ligger
i Stålsetts ordtak og Senterpartiets ordtak, eller i Kristelig
Folkepartis forslag her.
Sparsommelighet, det å ta vare på og det å reparere, er
svært gode dyder som bør stimuleres. Og det er sterkt å
oppleve når du nå besøker mottaksanlegg for søppel, hva
14. juni -- Representantforslag fra repr. Andersen Eide, Hjemdal og Syversen
om bedre rammevilkår for bedrifter som driver med gjenbruk og reparasjon
4053
2010

som der kommer. Det er til de grader et tankekors. Men
det skjer positive ting på flere steder, der det settes i gang
betydelig gjenbruksarbeid.
Som flere har vært inne på, er det mange virkemidler
som kan brukes. Vi støtter imidlertid heller ikke et vir­
kemiddel som redusert moms, for det er etter vår vurde­
ring ikke mulig å praktisere. Men det er ikke minst viktig
å sikre at vi har et regelverk som er slik at det er mulig
på en lovlig måte å reparere en gjenstand, sjøl om gjen­
standen er fra noen år tilbake, i forhold til nyere krav og
regler. Vi har jo eksempelvis hatt en diskusjon om repa­
rasjon av vedovner, hvor det ikke skulle være lovlig å re­
parere vedovner fra en viss tidsperiode. Det er forslag som
ikke hører hjemme i den kultur som Kristelig Folkeparti
og Senterpartiet er varme tilhengere av.
Jeg vil til slutt bare berømme det arbeidet som frivillig
sektor gjør på dette området. Eksemplariske organisasjo­
ner er Frelsesarmeen og Kirkens Bymisjon, som medvir­
ker til at en får denne kulturen inn, og det er mange som
setter veldig pris på det.
Dette er et godt forslag, men forslaget er ikke prak­
tikabelt. Derfor må vi satse på andre virkemidler og på
en annen holdning til dette, og dermed er det også viktig
at ledere, politisk og næringsmessig, går foran og viser
en holdning til bruk­og­kast­sløsing som hører framtida
til.
Hans Olav Syversen (KrF) [15:19:36]: Det var en
flertallsdebatt i forrige sak. Jeg tror ikke det blir så veldig
stor diskusjon om det er noe grunnlag for å si at det er et
lite eller stort mindretall i denne saken -- eller flertall for
den saks skyld. Det får vi fra Kristelig Folkepartis side ta
til etterretning.
Samtidig kommer vi ikke bort fra at avfallsmengden
øker, og den øker mer enn det den økonomiske veksten
isolert sett skulle tilsi. Det betyr at vi kan skrive Forbru­
kersamfunnet -- med stor F -- mer enn noen gang. Det er
bakgrunnen for at vi har lagt fram dette forslaget.
Jeg ser absolutt at det er avgrensningsproblemer knyttet
til å gjøre dette til et tema innenfor merverdiavgiftsområ­
det, og det får heller være en spore til at de som har uttrykt
velvilje til forslaget, kommer med andre gode forslag ved
neste anledning, som vi selvfølgelig med glede skal støtte
så lenge det ivaretar den samme intensjonen som ligger i
vårt forslag.
Det jeg ikke har noen særlig tro på, som det argumente­
res med fra visse partier, er at dette skulle komme i konkur­
ranse med frivillige organisasjoner som driver med brukt­
marked, loppemarked eller hva det skulle være. Da snakker
vi om et helt annet segment og helt andre priser. Så den
bekymringen tror jeg man kan legge fra seg. Det vil neppe
være noen utfordring i forhold til det som er forslagets re­
elle innhold her. Men det er jo veldig bra, som representan­
ten Lundteigen sa, at det blir en samstemmig hyllest til det
gode arbeidet frivilligheten driver også på dette området.
Med dette tar jeg opp vårt forslag.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 19.
(Votering, se side 4101)
S a k n r . 2 0 [15:21:44]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endringar
i lov om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg (auke av stønadssatsane) (Innst. 356 L (2009--
2010), jf. Prop. 137 LS (2009--2010))
Robert Eriksson (FrP) [15:22:12] (komiteens leder
og ordfører for saken): Jeg vil bare på vegne av komiteen
anbefale flertallsinnstillingen og likeens ta opp det for­
slaget som Fremskrittspartiet har som mindretallsforslag i
innstillingen.
Presidenten: Presidenten kan se at det er en innstilling,
men kan ikke finne noe forslag.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 20.
(Votering, se side 4101)
S a k n r . 2 1 [15:22:49]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
ger i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.) (Innst.
337 L (2009--2010), jf. Prop. 104 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som tegner seg på taler­
listen utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3
minutter.
-- Det anses vedtatt.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [15:23:44] (ordførar for
saka): Prop. 104 L for 2009--2010 omhandlar forslag om
endringar i arbeidsmiljøloven i samband med midlertidi­
ge tilsetjingar og Arbeidstilsynet sin kompetanse til å gi
pålegg og treffe enkeltvedtak.
I Prop. 104 L legg regjeringa bl.a. vekt på å innføra ei
ordning med plikt for arbeidsgivar til å drøfta verksem­
da sin bruk av midlertidige tilsetjingar med dei tillitsval­
de minst ein gong per år. Regjeringa ønskjer med dette
forslaget å auka bevisstheita om verksemda sin bruk av
midlertidig arbeidskraft.
Mindretalet vil peika på at verksemder med tariffavta­
ler allereie har føresegner etter hovudavtalen i forhold til
midlertidige tilsetjingar som vil dekkja dette behovet. Ein
er med det forslaget redd for at eit pålegg om drøftingar ein
gong i året vil gi mindre fleksibilitet og kanskje hindra ein
naturleg diskusjon om slike spørsmål utanom dei årlege
drøftingane. Ein ser også at eit pålegg om ytterlegare by­
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)
4054 2010

råkratiske tiltak vil auka arbeidsbyrda for mange bedrifter
og gjera det vanskeleg å klara seg i ein elles tung marknad.
Det er uheldig, særleg i dagens marknad med pågåande
finanskrise og vanskelege forhold for mange småbedrifter,
å auka byrdene og gjera det vanskelegare for verksemdene
å skaffa seg relevant arbeidskraft.
Ifølgje Econ­rapport nr. 2009--112, «Effekter av lovre­
guleringer av stillingsvern og arbeidstid», som er utarbeidd
for Arbeidsdepartementet, er Econs oppsummering at ster­
kare stillingsvern gir mindre gjennomstrøyming i arbeids­
marknaden, svakare produktivitetsvekst og lågare syssel­
setjing blant utsette grupper, men truleg mindre effekt på
samla sysselsetjing.
Vi må vera opptekne av at grupper som har vanskeleg
for å koma inn på arbeidsmarknaden, skal få betre mog­
legheiter til å prøva seg i arbeidslivet og skaffa seg på­
kravd erfaring. Ved å vanskeleggjera bruken av midlertidig
arbeidskraft er ein redd for at f.eks. personar med funk­
sjonsnedsetjing, innvandrarbakgrunn og helseproblem vil
få sine moglegheiter til å prøva seg i arbeidslivet sterkt re­
dusert. Det finst mange eksempel på at personar som har
hatt vanskeleg for å koma i jobb, har fått moglegheiter
gjennom midlertidig tilsetjing der dei har kunna praktisera
sine kunnskapar og evner, prøvd seg i eit sosialt felles­
skap og vist både seg sjølv og arbeidsgivaren ein positiv
og relevant innsats.
Frå departementet er det kome forslag om at Arbeids­
tilsynet skal få myndigheit til å føra tilsyn med at det blir
gjennomført drøftingar mellom arbeidsgivar og dei tillits­
valde om bruken av midlertidige tilsetjingar. Arbeidstil­
synet skal få anledning til å bruka dei verkemiddel som
er tilgjengelege for å sikra at drøftingar blir gjennomførte.
Departementet meiner det må setjast makt bak kravet om
å gjennomføra drøftingar dersom det skal verka.
Det er unødvendig å innføra ekstra byråkrati og til­
leggsoppgåver for eit tilsyn som har så mange viktige
oppgåver som krev mykje behandling allereie. Samtidig
blir det vanskeleg skjønsmessig å ta omsyn til når, kor­
leis og med kven det skal drøftast. Det vil vera rom for
ulike oppfatningar om i kva grad drøftingsplikta er opp­
fylt, og pålegg frå Arbeidstilsynet synest då som eit lite
hensiktsmessig verkemiddel.
Det tredje forslaget blir oppfatta slik at alt fråvær ved
berekning av tilsetjingstid etter fireårsregelen i arbeids­
miljøloven § 14­9 nytt ledd betyr at det ikkje skal gjerast
frådrag av noko fråvær. Ein viser til at personar som går
inn i eit midlertidig arbeidsforhold, ofte gjer dette fordi
det passar inn i deira livssituasjon, som f.eks. at dei plan­
legg familieauke, eller at militærteneste er nær føreståan­
de. Fleksibilitet er nettopp ein av hovudgrunnane, i tillegg
til det å prøva seg innan eit yrke ein ikkje er sikker på at
ein vil vera i over tid. Ein meiner det kan verka urimeleg
at arbeidsgivar i sånne tilfelle vil kunna bli pålagd betyde­
leg ansvar for ein arbeidstakar som skulle dekkja eit mid­
lertidig behov, men som mot slutten av oppdraget går ut
i permisjon og bidreg til at oppdraget blir lengre enn dei
fire åra som gir rett til fast tilsetjing.
Korte sjukefråvær i løpet av den tida oppdraget varer,
bør ikkje trekkjast frå ved berekning av tilsetjingsperio­
den, og ein ser det slik at sjukefråvær avgrensa til ar­
beidsgivarperioden ikkje skal trekkjast frå ved berekning
av tilsetjingstida i forhold til fireårsperioden.
Eg viser med dette til merknadene frå Framstegspartiet,
Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Thor Erik Forsberg (A) [15:28:18]: Det er viktige
forslag regjeringen har lagt fram for Stortinget, og som
arbeids­ og sosialkomiteen har tatt stilling til.
Det ligger mye frihet i det å ha en fast ansettelse, ikke
minst i forhold til trygghet for egen inntekt, og også hvilke
arbeidsforhold man har på arbeidsplassen sin.
Jeg synes det er påfallende det som opposisjonen i dag
legger fram. Høyre har jo tidligere reist en interpellasjon i
denne sal hvor man var bekymret for utbredelsen av mid­
lertidige ansettelser blant norske leger på norske sykehus.
Det er synd hvis det er sånn at det for å bli hørt i Høyre
må ramme Legeforeningens medlemmer.
Det er ofte de som står svakt i arbeidslivet fra før av,
som kan oppleve å bli kasteball. Nettopp derfor er det
viktig for hele den rød­grønne regjeringen å sikre at folk
får muligheten til fast ansettelse. Men det er også en sær­
egen kvalitet ved det norske arbeidslivet som ikke bare gir
trygghet for norske arbeidstakere, men det gir også gode
betingelser for næringslivet og en lojalitet fra arbeidstaker­
ne som følger av et fast ansettelsesforhold. Der hvor det
er kritikkverdige forhold på arbeidsplassene, er det mye
enklere å si fra når man har en trygghet for fast ansettelse
i bunnen.
Dypere sett handler det med fast ansettelse eller mid­
lertidig ansettelse grunnleggende om maktstrukturene i ar­
beidslivet. Det at vi har sterke parter i arbeidslivet, har bi­
dratt til at folk tør å organisere seg, når man vet at det er
fast ansettelse som er hovedregelen.
De borgerlige legger i dag fram forslag om at man skal
gjøre det enklere å ansette folk midlertidig. Det er feil vei
å gå. Derfor har regjeringen nettopp prøvd å holde fram
hva vi kan gjøre for å sikre at enda flere mennesker får fast
ansettelse. Noen steder er det et holdningsproblem, andre
steder kan det være mangel på kunnskap om det lovverket
vi har. Nettopp derfor er det å innføre en årlig drøftelses­
plikt et viktig element, både for å bevisstgjøre arbeidsta­
kere og arbeidsgivere om hvordan det skal henge sammen
med fast ansettelse og å få til et godt partssammensatt
arbeid for å sikre at flest mulig får fast ansettelse.
Hvis vi skulle fulgt Høyres og de borgerliges vei når det
gjelder å åpne opp og gi generell adgang for midlertidige
ansettelser, ville det betydd store rekrutteringsutfordringer
for fagbevegelsen. Det ville vært vanskeligere å si fra om
kritikkverdige forhold på arbeidsplassen. Kanskje de ste­
dene man merker konsekvensene av dette mest, er de ste­
dene hvor man er lite organisert og har en løsere holdning
til midlertidige ansettelser. Det gjør noe med arbeidsta­
kernes muligheter til å kreve gode lønns­ og arbeidsvilkår.
Nettopp derfor ønsker vi at alle skal med -- ved å legge et
så sterkt vern om prinsippet om fast ansettelse til grunn.
Noen steder vil det være nødvendig at Arbeidstilsy­
net påser at disse drøftingene blir holdt, nettopp for å
sikre at vi får det gode partssammensatte samarbeidet
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.) 4055
2010

som gjør det mulig at enda flere får trygghet for egen
inntekt.
I arbeidsmiljøloven er det en rekke bestemmelser som
skal gi trygghet for helse, miljø og sikkerhet i arbeidsli­
vet. Vi vet noe om at de menneskene som av og til har den
dårligste lønnen og de mest usikre arbeidsforholdene, er
midlertidig ansatte.
I offentlig sektor er det også behov for å se hvordan
praktiseringen av lovverket fungerer i dag. Vi synes om­
fanget av midlertidige ansettelser innenfor offentlig sektor
er altfor stort, og ønsker å se hvordan vi kan sørge for at
flere mennesker også der får fast ansettelse -- ikke bare til
glede for dem det gjelder, men også for næringslivet og of­
fentlig sektor, som får trygge, gode, stabile arbeidstakere
for å skape enda flere verdier.
Derfor har regjeringen vedtatt positive forslag til et mer
ryddig arbeidsliv, noe Stortinget i dag sier ja til.
Sylvi Graham (H) [15:33:44]: Saken vi behandler i
dag, handler om arbeidsmiljøloven. Dessverre er det ikke
en sak som vil bidra til å øke sysselsettingen av mennesker
som er utenfor arbeidslivet, men snarere befester muren
som eksisterer i den norske modellen mellom dem som
har jobb og dem som ikke har. Høyre støtter ikke forsla­
gene, ettersom vi vil ha et annet arbeidsliv enn regjerin­
gen -- nemlig et arbeidsliv hvor flere av de 800 000 men­
neskene som i dag er utenfor arbeidslivet, får en ny sjanse
til arbeid.
Jeg vil likevel innledningsvis slå fast at for Høyres del
skal det fremdeles være sånn at det er fast arbeid som skal
være den alminnelige ansettelsesformen i Norge. Jeg sier
dette, for jeg vet at noen vil benytte anledningen denne de­
batten gir, til å spre tvil om nettopp dette. Men det er ingen
motsetning mellom det å ha som grunnprinsipp at fast an­
settelse skal være den alminnelige tilsettingsform, og det å
ha en mer liberal holdning til midlertidige ansettelser enn
det regjeringen og flertallet i denne sal har.
Hovedutfordringene i det norske arbeidslivet i dag er
ikke at det er for lite innflytelse for fagbevegelsen -- tvert
imot. Gjennom de siste fem årene har vi sett en rekke for­
slag bli vedtatt for å møte fagbevegelsens interesser. Høyre
er generelt positive til at ansatte skal ha god innflytelse
og påvirkning i arbeidshverdagen. Men vi deler ikke hold­
ningen at fagbevegelsen skal ha direkte medbestemmelse
i viktige bedriftsforhold, som f.eks. ansettelser. Dette er,
og må være, et anliggende for arbeidsgiversiden.
Når det videre gjelder midlertidige ansettelser, vet vi at
det er mange av dem som i dag står uten jobb, som med
en mer liberal lovgivning på dette felt ville fått en ny sjan­
se i arbeidslivet. Målsettingen burde derfor være å åpne
opp, ikke lukke igjen. Målsettingen burde være forenk­
ling, ikke byråkratisering. På begge disse områdene mener
Høyre regjeringen og flertallet går i gal retning.
I 2005 fikk de endringer som Bondevik II­regjeringen
og det daværende stortingsflertallet fikk vedtatt, stor opp­
merksomhet. Forslagene gikk ut på å gi en generell adgang
til midlertidige ansettelser i privat sektor, samtidig som det
ble en strammere tidsbegrensning før forholdet utløste en
rett til fast stilling. På samme måte var Høyre den gang
opptatt av å ha de samme reglene for midlertidige anset­
telser i offentlig sektor som i privat sektor, hvilket betyd­
de innstramming av mulighetene til midlertidige ansettel­
ser i offentlig sektor, sammenlignet med praksis. For de av
oss som husker debatten den gang, kunne det virke som
om de daværende regjeringspartiene ønsket å gå bort fra
grunnprinsippet om at fast ansettelse skulle være hoved­
regelen. Det virket nesten som om vi hadde som målset­
ting å gjøre hverdagen utrygg for skikkelige arbeidsfolk.
Dette var med respekt å melde sprøyt!
En mer liberal arbeidsmiljølov på dette feltet ville der­
imot gitt f.eks. unge og nyutdannede en enklere vei til
fast jobb. For det er alltid lettere å få seg fast jobb om
cv­en viser til erfaring enn om den viser til forutgående
arbeidsledighet.
Har regjeringens håndtering av denne typen spørsmål
siden den vant makten i 2005, bidratt til mindre «uten­
forskap»? Nei, den har ikke det. Dessverre har utviklin­
gen gått i gal retning. Stadig flere faller utenfor arbeids­
livet -- og forblir utenfor arbeidslivet. Mange av dem som
kan og vil inn, møter stengsler. Siden regjeringen begynte
med det som den i solidarisk ånd kalte vern om arbeidsta­
gernes rettigheter, har flere funksjonshemmede blitt ståen­
de i kø for å komme i arbeid eller få arbeidskvalifisering.
Siden regjeringen begynte å jobbe med IA­spørsmålene,
som den jo skulle verne og videreforedle, er sykefraværet
skutt i været. Og antallet uføre, ikke minst unge uføre, øker
dag for dag.
Høyre deler regjeringens ambisjon om større inklude­
ring av dem som i dag er utenfor arbeidslivet, men vi har
problemer med å forstå logikken i hvordan regjeringen
ønsker at så skal skje. For det blir ikke flere arbeidsplas­
ser av et strammere arbeidsreglement. Det blir ikke mer
inkludering av å bygge muren mellom dem med og dem
uten jobb, enda høyere. Det blir ikke mer penger til kva­
lifiserende tiltak for dem som har behov for det, når man
bruker dem opp på meningsløst byråkrati i Arbeidstilsy­
net -- som også er en følge av de endringene som i dag blir
vedtatt i arbeidsmiljøloven.
Presidenten: Presidenten må minne om at det finnes
bedre og mer parlamentariske uttrykk enn «sprøyt».
Karin Andersen (SV) [15:38:48]: SV er glad for de
lovendringene som vi foreslår i dag, og jeg tror at fore­
gående talers innlegg tydelig viser at det er behov for å
forsterke vernet for arbeidstakerne.
Ryddighet i arbeidslivet er faktisk et konkurransefor­
trinn for arbeidsgivere. Det betyr frihet og trygghet for de
ansatte, og det er en fordel for arbeidsgiverne, spesielt når
det gjelder kompetanseoppbygging.
Midlertidige ansettelser blir altså som i dag. Loven
forandres ikke, men vi setter på plass mekanismer for at
loven faktisk skal fungere slik som den er ment. Det er litt
merkelig at de som tydeligvis ønsker noe annet, ikke ser
det.
Det er lov med midlertidig ansatte i dag. Det kan man
jo bare se på arbeidsmarkedet at det er. Og selvfølgelig
skal det være det. Det er gode grunner til det. Så den
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)
4056 2010

forestillingen om at det nesten er umulig i dag, mener jeg
man blankt kan tilbakevise. Tvert imot har det vært mange
saker knyttet til misbruk av midlertidige ansettelser -- gans­
ke grove mange steder. Hotell­ og restaurantbransjen og
renholdsbransjen står for kanskje noen av de aller groves­
te. Men fagforbundet i Hedmark har nå gått gjennom vi­
karbruk og midlertidige ansettelser i kommunene, og det
er ikke få vikarer der. Hvis man hadde omsatt en del av
disse midlertidige stillingene til faste, er jeg helt sikker
på at man hadde økt kvaliteten på tjenestetilbudet i vel­
dig mange av disse kommunene, og fått på plass et bedre
arbeidsmiljø som også kanskje hadde gjort noe vesentlig
med sykefravær og utstøting.
Så sier representanten Sylvi Graham at Høyre ønsker
et annet arbeidsliv. Ja, det vet vi. Det er jo en av forskjelle­
ne på høyresida og venstresida, det. Jeg tilhører den delen
av norsk politikk som har sine røtter i arbeiderbevegelsen,
og som også vet at det er kamp for skikkelige lønns­ og
arbeidsvilkår og godt arbeidsmiljø som har sivilisert dette
landet, og som sørger for at vi er av de mest produktive
land som finnes. Det er også slik at dette ikke er en ulem­
pe; det er en stor fordel for landet. Det er en motsetning
mellom utrygge jobber og et inkluderende arbeidsliv.
Jeg har også merket meg Høyre og Fremskrittsparti­
ets holdninger til sosial dumping. Jeg tror at når vi hol­
der disse sakene sammen, ser vi et tydelig mønster og et
bilde av at høyresida ønsker et helt annet arbeidsliv enn det
vi på venstresida ønsker. For i kommentarene til tiltake­
ne mot sosial dumping, og disse to partiene har gått imot
flere av dem, sier de at de er imot tiltakene fordi de hind­
rer konkurranse på lønn. Hva betyr det? Jo, konkurranse
på lønn betyr å gå ned i lønn for dem som i dag har utryg­
ge arbeidsplasser, og som skal konkurrere med billig ar­
beidskraft fra andre land. Det betyr at det er renholderen,
snekkeren, stuepikene og serveringspersonalet på restau­
rantene som skal tjene enda dårligere. Så man ønsker seg
generelt større lønnsforskjeller. Flere studier viser nå at
samfunn med større lønnsforskjeller er dårlige på alle pa­
rametere som er viktige for SV. Det handler om kriminali­
tet, det handler om tillit til fellesskapet og at man bryr seg
om fellesskapet, det handler om hvordan barn som kom­
mer fra dårlige sosiale forhold, greier seg. At folk faktisk
har en jobb, er et av de veldig viktige parametrene.
I tillegg synes jeg at det ikke er greit at Høyre sky­
ver mennesker med funksjonsnedsettelser foran seg når
de ønsker flere midlertidig ansatte. Vi kan jo spørre de
funksjonshemmedes organisasjoner om de ønsker seg flere
midlertidige stillinger. Det gjør de altså ikke. De ønsker
å bli anerkjent for den kompetansen de har, og kunne
få ansettelser på ordentlige vilkår, de som andre. For de
er nemlig like kompetente som vi som er såkalt funk­
sjonsfriske. Det er bare det at de blir møtt med holdnin­
ger som jeg oppfatter at Høyre og deres språkbruk også
viser når de snakker om dette utenforskapet som jeg har
tatt til orde mot mange ganger. Politikere skal ikke plas­
sere folk i et utenforskap. Det er ikke noe utenforskap.
Har du ikke jobb, men trenger f.eks. uføretrygd for å ha
noe å leve av, er du en like likestilt samfunnsborger som
noen annen i dette landet. Jeg mener det er viktig hvor­
dan vi omtaler folk og setter begreper på andre enn oss
selv.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:44:02]: Generelt er
Kristeleg Folkeparti opptekne av å tryggje arbeidsplassar
gjennom faste tilsetjingar. Det er viktig å sikre ein ryddig­
heit, og det er viktig å hindre at me har eit arbeidsliv som
utnyttar arbeidstakarane.
For Kristeleg Folkeparti er det viktig når ein diskute­
rer denne saka, at ein rettar fokus mot den gruppa som i
dag faktisk ikkje får lov til å delta i arbeidslivet -- det er
700 000--800 000 menneske som ikkje har den same mog­
legheita til å få delta i jobb, få lov å føle at dei bidreg på
den måten, og få lov til å tene pengar som alle andre.
Det ein særleg legg merke til i den gruppa, er at det er
fleire med nedsett funksjonsevne som er utanfor arbeids­
livet. Det er fleire innvandrarar som er utanfor, og det er
fleire ungdomar som er utanfor. Derfor er det viktig å ha
det i bakhovudet når ein vedtek nye lover, for å tryggje dei
arbeidsplassane som er i dag, for å sikre ryddigheita, og
for samtidig å ha eit regelverk som sikrar moglegheita for
den gruppa menneske til å kome seg inn i arbeidslivet.
Eg er redd for at dei forslaga me diskuterer i dag, kan
verke mot si hensikt. Eg kan forstå ein del av tankane bak
forslaga, men er redd dei vil ha utilsikta verknader. Kriste­
leg Folkeparti og eg er opptekne av eit fleksibelt arbeids­
liv, men det skal òg vere meir forpliktande. Derfor vil eg
understreke det som representanten Graham sa tidlegare,
nemleg at Bondevik II­regjeringa gjekk inn for ein meir
fleksibel arbeidsmarknad, men sikra samstundes innstram­
mingar -- sånn som i den saka vi behandlar her -- ved at
det var ei toårsgrense før ein fekk rett til fast tilsetjing.
Eg trur at midlertidig tilsetjing kan vere nyttig. For
nokre er sesongarbeidet eller prosjektet eller det å starte
opp noko nytt, det å kunne veta at ein i ein liten periode
kan satse, anten det er som arbeidstakar eller det er med
prosjektet, og få lov til å køyre det utan å vere redd for at
kostnadene vil løpe fast. Eg synes det òg er verdt å minne
om -- for ofte når ein har slike typar saker, blir det ein
slags konflikt mellom det offentlege og det private -- at i
det private er det ca. 6 pst. midlertidig tilsette, mens det
er 14 pst. i det offentlege. Når ein er oppteken av å få
ned midlertidige tilsetjingar, er det viktig å tenkje på det
offentlege.
To tredelar av medlemene i HSH seier at dei ville til­
sett fleire viss dei kunne hatt fleire midlertidige tilsetjingar.
Det synest eg er eit viktig perspektiv å ha i bakhovudet.
For viss ein ønskjer fleire menneske i arbeid, er det viktig
å ta i bruk dei verkemidla som er der for å kunne få fleire
i arbeid.
Når eg seier at midlertidige tilsetjingar er nyttige, seier
eg det i visse om at faste tilsetjingar sjølvsagt er det beste.
Men eg ønskjer midlertidige tilsetjingar fordi det kan sikre
ei rekruttering. Det er jo sånn at når ein har hatt ein fot
innafor, resulterer det ofte i ein jobb, for då har ein fått
lov til å vise seg, ein har fått lov til å prøve seg, og så ser
arbeidsgjevar at ein er flink nok.
Ei undersøking frå HSH viste at to tredelar av dei som
er på midlertidig tilsetjing, får fast jobb seinare. Det betyr
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.) 4057
2010

nettopp det at når du får lov til å prøve deg, får du ein fast
jobb.
Grunnen til at Kristeleg Folkeparti stemmer mot for­
slaga i dag, er nettopp det perspektivet. Eg ser hensikta, eg
seg intensjonen bak nokre av forslaga, men eg trur dei vil
ha ein negativ effekt. Og då oppnår ein ikkje faste og tryg­
ge arbeidsplassar samstundes som ein kan ha midlertidige
plassar der ein kan kome seg inn. Ein oppnår det motsette,
ein skapar kanskje eit for sterkt vern rundt tilsetjingane,
og så lukkast ein ikkje med den integreringa og den re­
krutteringa som eg trur er ufatteleg viktig for å gjere noko
med dei 700 000--800 000 som står utanfor arbeidslivet.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:48:08]: Av ar­
beidsmiljøloven følger at hovedregelen i norsk rett er fast
ansettelse for et ubestemt tidsrom. Midlertidige arbeidsav­
taler kan inngås dersom nærmere bestemte vilkår er opp­
fylt. Norge har en strengere regulering av midlertidige an­
settelser enn mange andre land, samtidig som loven tillater
bruk av vikarer og ekstrahjelp når det reelt sett er behov
for det. Blant annet viser Arbeidstilsynets tilsynserfarin­
ger at mange virksomheter i overdreven grad løser mer
løpende behov for arbeidskraft ved midlertidige ansettel­
ser. Årsaken til at reglene om midlertidig ansettelse brytes,
er ikke nødvendigvis et bevisst ønske om å omgå loven,
men like gjerne mangel på kunnskap om regelverket og
bevissthet om bruken av slike ansettelser. Dette resulterer
også i en del tilfeller av unødvendig bruk av midlertidige
kontrakter.
Regjeringen mener derfor at det er behov for tiltak for
å øke bevisstheten om bruken av midlertidige ansettelser,
uten at man strammer inn på adgangen til å inngå slike
avtaler. Det foreslås derfor å innføre en plikt for arbeids­
giver til å drøfte virksomhetens bruk av midlertidige an­
settelser med de tillitsvalgte minst én gang pr. år. Mål­
settingen er å redusere eventuelle ulovlige eller unødige
midlertidige ansettelsesavtaler, herunder tilkallingsavtaler.
Ettersom adgangen til midlertidige ansettelser ikke end­
res, betyr det at det ikke blir vanskeligere å ansette mid­
lertidig, slik mindretallet i komiteen hevder. Det er riktig
at det i enkelte tariffavtaler er regler om drøftelsesplikt
om midlertidig ansettelse, men ikke mange har det. Men
særlig mange uorganiserte virksomheter uten tariffavtaler
trenger å heve bevisstheten om sin bruk av midlertidige,
bl.a. innen hotell­ og restaurantbransjen.
Det er behov for en oppfølging av at drøftingene gjen­
nomføres, særlig i den uorganiserte delen av arbeidslivet.
Det foreslås derfor å gi Arbeidstilsynet adgang til å føre
tilsyn med, og eventuelt gi pålegg for å sikre, at selve drøf­
tingsprosessen faktisk gjennomføres. Det er videre behov
for en presisering av arbeidsmiljølovens bestemmelse om
at arbeidstakere som har vært sammenhengende midler­
tidig ansatt i mer enn fire år, skal anses som fast an­
satt i forhold til oppsigelsesreglene. I en dom i 2009 la
Høyesterett til grunn at en arbeidstakers sykefravær av en
viss lengde skulle gå til fradrag ved beregning av fireårs­
regelen. Regjeringen mener at det ikke er riktig at verken
sykefravær eller annet fravær skal komme til fradrag. Det
avgjørende må være den perioden som virksomheten har
ansatt midlertidig for. Det foreslås at det uttrykkelig pre­
siseres at fravær generelt ikke skal komme til fradrag ved
beregning av fire års ansettelsesperiode. Det betyr ikke
at fravær medfører at ansettelsesperioden forlenges, slik
mindretallet synes å mene.
Forslaget er også best i samsvar med arbeidsmiljølo­
vens øvrige regler og sikrer en ikke­diskriminerende be­
stemmelse for kvinner og menn i foreldrepermisjon eller
for personer med nedsatt funksjonsevne.
Et mindretall i komiteen mener at regjeringen beveger
seg i feil retning og viser til at endringene som Bonde­
vik II­regjeringen gjennomførte i 2005, og som ble rever­
sert av Stoltenberg I, er en riktigere vei å gå. Bondevik
II­regjeringen åpnet for en generell adgang til midlertidig
ansettelse inntil tolv måneder.
En slik adgang bryter etter regjeringens syn med et
grunnleggende prinsipp i norsk arbeidsliv om at hoved­
regelen skal være fast ansettelse. En generell adgang vil
føre til langt flere midlertidige ansettelser og manglende
forutsigbarhet for arbeid og inntekt for svært mange, også
utsatte grupper. Denne regjeringen mener at det vil være
en gal vei å gå.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Sylvi Graham (H) [15:51:54]: I proposisjonen sier de­
partementet at etter departementets vurdering er lovreg­
lene om adgangen til midlertidig ansettelse tydelige nok,
og definerer på en klar nok måte når det er anledning
til å bruke midlertidige ansettelser. Så sier de videre at
det er mangel på kunnskap om regelverk og bevissthet
om det som gjør at man foreslår disse endringene, som
også statsråden har vært inne på. For meg virker dette
som en merkelig form for voksenopplæring for det norske
arbeidsliv.
Under Bondevik II­regjeringen fremsatte man et for­
slag om at man skulle kunne få fast ansettelse allerede
etter to år. Vi mener nemlig også at hovedregelen skal være
faste ansettelser. Hva er statsrådens syn på at det skal være
lettere å få fast ansettelse, at man ikke må vente i fire år,
slik regelen her er foreslått videreført?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:52:50]: Først
til om dette er voksenopplæring. Vi vet jo at det er en
ikke økende, men ganske stor, utbredt bruk av midlertidi­
ge ansettelser. Det ble bl.a. påpekt av representanten fra
Kristelig Folkeparti at man i offentlig sektor har opptil
14 pst. bruk av midlertidige ansettelser. Det er også noe
jeg på mine områder blir konfrontert med, som vi ikke
ønsker. Vi tror at bl.a. at gjennom denne drøftelsesplikten,
med den bevisstgjøringen som ligger i det, vil vi kunne få
ned bruken av uvettig eller ikke hensiktsmessig bruk av
midlertidige ansettelser.
Til spørsmålet om fireårsregelen ønsket altså ikke
denne regjeringen å legalisere adgangen til midlertidige
ansettelser i den form Bondevik­regjeringen gikk inn for.
Det man ønsker, er å opprettholde et system hvor folk
har mye sikrere adgang til jobbene sine, men da under
det forhold at de gangene man kan være midlertidig an­
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)
4058 2010

satt, har man en fireårsregel knyttet til det. Så det er en
sammenheng mellom de to regelsettene.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:54:06]: Det er jo en
sammenheng mellom hvor strenge reguleringer man har i
arbeidslivet, og hvor mange som kommer inn i arbeidsli­
vet. Det er ikke noe vanskelig i disse dager å finne skrekk­
eksempler på hvordan man kan gjøre det feil. Ta et land
som Spania, f.eks., som har en berlinmur rundt arbeidsli­
vet sitt. Det er skyhøy ledighet og en direkte todeling av
arbeidslivet: Ungdom og folk som står utenfor, har ingen
rettigheter, de som er innenfor, har alle rettigheter.
Norge har et litt bedre system. Men like fullt er det de
samme mekanismene her for oss. Blir det for streng be­
skyttelse av dem som er innenfor, blir det vanskeligere kår
for dem som er utenfor. Jeg ser at statsråden legger opp
til en ordning der man skal ha drøftinger på arbeidsplas­
sen. Statsråden sier ikke noe om hva slags drøftinger eller
hvilke konsekvenser denne drøftingen skal ha. Spørsmå­
let mitt er et litt annet. Det er: Hvilken stemme mener hun
de som står utenfor arbeidslivet, skal ha? Her legger man
altså opp til at de som er innenfor i dag, skal få enda mer
å si, og de som står utenfor -- i proposisjonen ser jeg ikke
at de er nevnt med et eneste ord -- hva slags innflytelse
skal de ha?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:55:16]: Jeg un­
derstreker det jeg sa i innlegget mitt, at vi ikke gjør det
vanskeligere å ansette folk midlertidig. Den debatten som
reises nå, som er en helt fair debatt, er en debatt der vi
diskuterer om vi ønsker å myke opp reglene for å anset­
te midlertidig. Denne regjeringen mener altså at man ikke
øker muligheten for dem som er utenfor, ved å gjøre det
utryggere for dem som er innenfor. Jeg har også lyst til å
understreke at det ikke er noen vitenskapelig dokumenta­
sjon som viser at det å gjøre det utrygt for dem som kom­
mer inn i arbeidslivet, gjør det merkbart lettere for dem
som er utenfor. Den Econ­rapporten det er vist til, sier nett­
opp at det ikke finnes noen vitenskapelige holdepunkter
for å kunne dra en ensidig konklusjon i noen retning på
det området.
Jeg er veldig redd for at ved å myke opp for de mid­
lertidige ansettelsene blir det slik at flere kommer inn og
ut hele tiden, men det er ikke noe grunnlag for å si at det
gjør at man generelt tar inn utenforskapet på en varig og
trygg måte.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:56:20]: Når det gjel­
der Econ­rapporten som kom, er jeg enig i at man i me­
dienes oppslag om den hadde trukket konklusjonen litt
langt. Men kan jeg forstå statsråden dit hen at hun mener
det ikke er noen sammenheng mellom reguleringene man
har i arbeidslivet, og hvor høy terskelen er for å komme
inn? Hvis man tar Spania som et utgangspunkt, hvor man
har mye strengere regler enn i Norge -- skal man tro SVs
argumentasjon, har de et mye mer sosialt arbeidsliv enn i
Norge -- er det jo helt åpenbart at det sperrer store grup­
per ute fra arbeidslivet. Mener statsråden at det ikke fin­
nes noen slik sammenheng i Norge, at det overhodet ikke
er noen trade off mellom hvor strengt man regulerer inn­
gangen, og rettighetene til dem som er innenfor og dem
som er utenfor?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:57:09]: Det jeg
har sagt, er at det ikke finnes noen vitenskapelige analyser
som viser den sammenhengen.
Så er poenget at jeg tror at man har rett i at hvis man
åpner for et helt liberalt arbeidsmarked, vil vi hele tiden
få flere inn og ut av arbeidsmarkedet. I de fleste tilfeller
vil det si seg selv. Det ser man også på de områdene der
man i dag har midlertidige ansettelser. Men det må jo til
enhver tid måles opp mot hva slags arbeidsliv man vil ha.
Vil man ha et system med trygge og gode arbeidsplasser
for dem som er innenfor, må vi finne andre og gode meka­
nismer for å få utenforskapet inn i arbeidslivet, enn å gjøre
arbeidslivet generelt utrygt.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [15:57:58]: Dersom ein
tilset ein medarbeidar midlertidig og han blir masse sjuk­
meldt og er borte på grunn av permisjonar etc., må bedrifta
ta inn ein ny tilsett. Åra går, og den som vart tilsett først,
får komme igjen etter fire år. Men den andre har vist at
han klarer og meistrar jobben. Bedrifta er kjempefornøgd,
men eigentleg må dei velja den som ikkje har vist noko på
jobben, for han har vore borte. Denne lovendringa vil jo
bety at den som har vore borte, har rett til fast tilsetjing.
Ser ikkje statsråden dette problemet?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [15:58:34]: Poen­
get her er at de aller fleste midlertidige ansettelsene er
mye mer kortvarige enn fire år, og regelverket for fire år
er mye mer kortvarig. Under 10 pst. har lengre varighet
enn to år, og langt de færreste har fire års varighet når det
gjelder midlertidige ansettelser.
Det vi er opptatt av, er at vi har satt et endelig sluttpunkt
for når man må leve i uvissheten om at man har midler­
tidig ansettelse. Og vi synes ikke at det er riktig at fordi
man er syk, så skal man miste den rettigheten. Det jeg
også viste til i innlegget mitt, er at det vil typisk ramme
kvinner som på grunn av omsorgsoppgaver osv. har større
fravær fra yrkeslivet.
Men jeg understreker at det ikke betyr at vi utsetter,
gjør det lenger enn fire år, men fireårsgrensen ser vi av
prinsipielle grunner bør ligge fast.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:59:26]: Eg ønskjer ei
utdyping frå statsråden når det gjeld å hjelpe menneske ut
i arbeid, for det er me veldig einige om begge to.
Det som eg synest er utfordrande med loven, er at inn­
stramminga i loven kan føre til at ein del arbeidsgivarar er
redde for å tilsette, fordi dei er redde for konsekvensane
av tilsettinga. Statsråden snakka om at det er vanskeleg for
kvinner, men ein kan òg tenkje seg at arbeidsgivar er redd
for at ein fødselspermisjon, som kan vare eit år, kanskje
ein lengre sjukdom, og ein kan ta andre eksempel, som
militærteneste, osv., kan føre til at dei fire åra går veldig
kjapt, når det er snakk om korte vikariat på eitt år f.eks.
Det kan i verste fall bety at resultatet blir at ein vel ikkje å
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.) 4059
2010

tilsetje. Synest ikkje statsråden -- når ein veit, med dei tala
eg brukte i stad, at to tredelar, etter å ha fått prøvd seg i
ei midlertidig tilsetjing, blei tilsett -- at det er betre at ein
får prøvd seg enn at ein ikkje får jobb i det heile?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [16:00:28]: Jeg tror
kanskje at man konstruerer opp en litt unødvendig stor
problemstiling, jf. det jeg har sagt. I de fleste tilfeller er
ikke folk på prøve i fire år. I de fleste tilfeller har man en
kortere periode, og enten avslutter man arbeidsforholdet,
eller så blir man fast ansatt.
Vi har fått en dom som viser at det ligger inne en flek­
sibilitet her som vi mener er feil med tanke på fireårsre­
gelen. Jeg tror ikke det blir et stort problem med tanke på
at arbeidsgivere ikke tør å ansette folk i forbindelse med
militærtjeneste eller kvinner i fruktbar alder. Jeg tror vi
deler -- og jeg er glad for det -- ønsket om å få flere inn,
og jeg tror ikke dette er til hinder for det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Tone Merete Sønsterud (A) [16:01:31]: Jeg har med
interesse fulgt denne saken, og jeg vil kommentere en på­
stand som opposisjonen til stadighet bruker, også repre­
sentantene Graham og Ropstad tidligere i dag. Påstanden
er at grupper som har vanskelig for å komme inn på ar­
beidsmarkedet, vil få så mye bedre muligheter om man ut­
vider adgangen til å bruke midlertidige ansettelser, og at
det vil hjelpe de arbeidsløse å få jobb. I denne forbindel­
se viser jeg faktisk til internasjonale forskningsrapporter
og OECD­studier som konkluderer med at den påstanden
er feil. Det er ikke de arbeidsløse som fyller de midler­
tidige stillingene. Stort sett er det slik at midlertidig an­
satte går fra den ene midlertidige stillingen til den andre,
noe som gjør situasjonen for dem det gjelder, vanskelig,
ikke minst økonomisk. De har dårligere lønn, de får ikke
lån, det er mer uregelmessig arbeidstid, og de får dårligere
tilbud om etter­ og videreutdanning. De har høyere fore­
komst av psykiske problemer, som depresjoner, søvnpro­
blemer og utmattelse. De har høyere risiko for yrkesskader,
og mange midlertidig ansatte sier de er forsiktige med å
ta opp misnøye på jobben fordi ansettelsen er midlertidig.
Økt adgang til midlertidige ansettelser er ikke til fordel
for dem som er arbeidsløse. Derimot er det utvilsomt en
fordel for arbeidsgivere, som kan erstatte fast ansatte med
rettigheter, med midlertidig ansatte uten rettigheter, med
alt det det innebærer for den enkelte. Jeg er ikke så over­
rasket over at arbeidsgiverforeningen, HSH, argumenterer
for økt bruk av dette.
Så er det heller ikke slik at det blir flere arbeidsplasser
i Norge bare fordi man åpner for mer bruk av midlertidige
ansettelser. Arbeidsplassene er jo der uansett. Det er bare
snakk om hvilket ansettelsesforhold man faktisk skal ha.
Når arbeidstakeren er fast ansatt, må arbeidsgiveren inves­
tere i både et godt arbeidsmiljø og økt kunnskap blant de
ansatte. Jeg mener at dette er et konkurransefortrinn for
Norge.
Jeg vil også minne om at det er en prøvetid ved faste an­
settelser. Slik kan både arbeidsgiver og arbeidstaker finne
ut om man faktisk passer i jobben. Det er ingen grunn til
at arbeidsgivere skal bruke korte kontrakter for å teste ut
nyansatte.
Saken vi har til behandling i dag, er et skritt i riktig
retning for å begrense bruken av unødvendige midlertidi­
ge stillinger mest mulig. Det er også bra for dem som er
mest berørt av dette -- kvinner i midlertidige deltidsstil­
linger. Får vi dem inn i hele, faste stillinger, løser vi også
mye av likelønnsproblematikken.
Karin Andersen (SV) [16:04:13]: Jeg vil slutte meg til
det representanten Tone Merete Sønsterud nettopp sa. Det
jeg blir litt forundret over, er Kristelig Folkepartis hold­
ning i denne saken. Det høres ut som man mener at det
blir flere jobber av å ha flere midlertidige ansettelser. Det
er det, som sagt, veldig vanskelig å påvise. Hvis man har
behov for å ansette, ansetter man. Har man et midlertidig
behov, er det faktisk lov i Norge i dag. Det er mange som
er midlertidig ansatt. Så er det riktig at veldig mange av
dem faktisk også får en fast ansettelse etter hvert. Og hvis
det har gått fire år, er vel ikke behovet midlertidig lenger?
Så jeg skjønner ikke representanten Ropstads bekymring
for denne arbeidsgiveren som har hatt noen ansatt midler­
tidig i fire år -- da er det vel et permanent behov, vil jeg
anta. Og da er det en fordel for alle parter at dette blir i
orden.
Det som jeg tror ville føre til at noen flere vil ansette
folk, er hvis Høyre og Fremskrittspartiet får gjennom sitt
syn, nemlig at man skal konkurrere mer på lønn og utryg­
ge arbeidsplasser, og at man da kan underbetale folk og
betale dem luselønn. Da blir det nok en del arbeidsplasser.
Dette ser vi jo i en del andre land, f.eks. i USA, der man
har dette begrepet som kalles «working poor». Folk der
kan faktisk ha to jobber til minstelønn og likevel trenge
sosialhjelp for i det hele tatt å kunne leve. Det er klart at
man har en jobb, men det er ikke mulig å leve av den -- og
slett ikke å leve med den.
Jeg vil understreke at sjølsagt har reguleringene i ar­
beidsmarkedet noe å si, som representanten Røe Isaksen
sa, men det er ikke mulig å sammenligne det spanske sy­
stemet med det norske. De er totalt forskjellige. I Norge
mener jeg at det er en god balanse. Det er altså mulig å
ansette midlertidig, når det er behov for midlertidighet,
og vi ønsker å trygge det slik som arbeidsmiljøloven er i
dag, at de som har krav på fast ansettelse, faktisk får det.
Så det er en god balanse. Hvis man ser på de land som
har et mer liberalt regelverk enn det vi har i Norge, er det
ingenting som tyder på at økonomien går bedre der, at de
har mindre arbeidsledighet enn i Norge, eller at mennes­
ker med ulike problemer med tanke på arbeidsmarkedet
har lettere for å få jobb der. Nei, tvert imot -- det kan vi
telle, i Norge har folk som ikke får plass i arbeidslivet,
krav på noen ytelser fra det offentlige som man ikke har
i andre land. Der blir de ikke telt, der blir de forsørget av
familien. Og jeg er veldig glad for og stolt over at vi har
et system i dette landet som er slik at hvis man ikke får
jobb, og man har helseproblemer, har man i hvert fall krav
14. juni -- Endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig ansettelse mv.)
4060 2010

på en uføretrygd. Det mener jeg er riktig. Så skal vi gjøre
mye mer for at flere av dem får jobb, men det gjør vi ikke
ved å gjøre arbeidslivet mer utrygt.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Steinar Gullvåg (A) [16:07:34]: Flere av talerne i da­
gens debatt, heriblant representanten Røe Isaksen, har re­
ferert til Spania som et skrekkens eksempel på bruk av
midlertidig arbeidskraft. Og det er riktig, Spania er det.
Spania har et todelt arbeidsmarked, hvor mennesker som
tilhører den delen av arbeidslivet som går på midlertidige
ansettelser, går i en evig runddans fra midlertidige stillin­
ger til midlertidige stillinger, og slipper aldri ut av dette
systemet.
Vi er ikke helt fri for dette i Norge heller, det er fak­
tisk masse mennesker som går på midlertidige ansettelser
i flere år uten å komme ut i fast arbeid. Det er en grunn
til det, og grunnen er selvfølgelig at det finnes arbeidsgi­
vere som spekulerer i midlertidigheten. Det er slik at mid­
lertidig arbeidskraft gjennomgående betales dårligere enn
arbeidstakere som står i fast stilling. Og det er ikke tilfel­
dig at bruken av midlertidig arbeidskraft har vært tema på
flere tariffområder ved årets tariffoppgjør. Dertil kommer
selvfølgelig det sosiale elementet ved bruken av midlerti­
dighet, fordi dette rammer arbeidstakerne spesielt. Det er
ikke enkelt for dem som står i midlertidige stillinger å gå
inn i en hvilken som helst bank og forsøke å få lån til ulike
formål, for ikke å si å sette bo.
Det vi foreslår i dette tilfellet, er altså at arbeidstaker­
nes organisasjoner og tillitsvalgte skal få en drøftingsrett
i forhold til bruken av midlertidig arbeidskraft. Så opple­
ver vi selvfølgelig at høyrepartiene er seg selv lik på dette
området -- de tyr til gamle synder og ønsker utvidet bruk
av midlertidig arbeidskraft. Poenget er, selvfølgelig, at det
ikke er forbudt å bruke midlertidige ansettelser for å løse
midlertidige oppgaver, men at arbeidstakerne skal ha en
viss innflytelse på bruken av dette.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:10:24]: «Arbeidsplas­
sene er jo der uansett», fikk vi høre fra denne talerstolen.
Det slår meg som et ganske merkelig utsagn. Det høres
ut som om man ser for seg arbeidsplasser som noe som
vedtas fra Stortingets side. Det tyder på at det kunne være
en fordel for Arbeiderpartiet å gå ut av og til og snakke
med f.eks. en ordentlig småbedriftseier og høre om han
har noe inntrykk av at arbeidsplassene er der uansett, og
at det er hipp som happ -- hvis du har litt ekstra som skal
gjøres -- om du har sjansen til å ansette folk midlertidig,
eller om du er nødt til å ansette folk fast med en eneste
gang. Det er det selvfølgelig ikke.
Så snakker representanten Andersen med engasjement
om at i USA har man «working poor». Det stemmer, og
det skal vi være glade for at vi ikke har i Norge. Men
det vi har i Norge, er noe helt annet: Alle undersøkelser i
Norge tyder på at vi har folk som er fattige fordi de går
på en offentlig ordning. Jeg har aldri skjønt logikken bak
tankegangen som sier at hvis man får et lite beløp utbetalt
fra et offentlig kontor, så er det solidaritet, men hvis man
får en lønn utbetalt fra en privat arbeidsgiver, så er det ut­
bytting. Når vi har fattige i Norge fordi vi er på offentli­
ge støtteordninger, må man jo spørre seg: Hva skal man
gjøre med det?
Denne regjeringen her har åpenbart ikke tenkt å ta opp
noen av SVs forslag om at man skal øke f.eks. uførestø­
naden eller sosialhjelpen. Det har blitt konsekvent avvist.
Det betyr at de er enig med Høyre i at nøkkelen er å få flere
mennesker ut i arbeid. Da må vi jo stille oss spørsmålet:
Hvordan kan vi gjøre dette arbeidslivet litt mer åpent? Jo,
vi skal ha gode, anstendige, skikkelige kår for arbeidsfolk
i Norge. Jo, vi skal sørge for at vi har et trygt arbeids­
marked. Jo, vi skal sørge for at folk har det godt på jobb.
Men vi må også sørge for at ikke terskelen er så høy at
færre kommer inn, og at flere blir stående utenfor. Det er
jo spørsmålet. Representanten Gullvåg har nok dessverre
rett i at det kanskje ikke er så lett å ta opp et lån hvis du er
midlertidig ansatt, men prøv å ta opp et lån hvis du er ar­
beidsledig, prøv å ta opp et lån hvis du er på uførepensjon,
prøv å ta opp et lån hvis du aldri får lov til å komme inn
på arbeidsmarkedet. Jeg kan love representanten Gullvåg
at dét er ordentlig, ordentlig vanskelig!
Presidenten: Karin Andersen hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Karin Andersen (SV) [16:12:58]: Ja, det er riktig som
representanten Torbjørn Røe Isaksen sier, at det er utrolig
viktig at folk kan ha en jobb, og at det er et veldig godt
vern mot fattigdom. Derfor har regjeringen nå sagt at vi
skal lage en sysselsettingsstrategi for folk med funksjons­
nedsettelser. Derfor har denne regjeringen et mye høyere
trykk på tiltak overfor arbeidsledige enn regjeringer som
Høyre har sittet i, sjøl om arbeidsledigheten da har vært
mye høyere enn den er i dag. Så poenget her er om man
tror at det å svekke rettighetene til arbeidstakerne er en
fordel for økonomien generelt, og for at flere skal komme
i jobb. Der mener jeg at høyresida tar feil på begge punk­
tene. Nei, det er ikke lønnsomt for Norge å svekke regle­
ne, og det er ikke slik at flere får jobb hvis man gjør flere
arbeidsplasser utrygge.
Norge har i tillegg til gode regler også et permitterings­
regelverk som mange arbeidsgivere i andre land misunner
norske arbeidsgivere.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 21.
(Votering, se side 4101)
S a k n r . 2 2 [16:14:16]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om A) Lov om
avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjons­
kasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov
om samordning av pensjons­ og trygdeytelser og i enkelte
andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og
AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) (Innst. 360
L (2009--2010), jf. Prop. 107 L (2009--2010))
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4061
2010

Presidenten: Presidenten vil foreslå at debatten blir
begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5
minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anled­
ning til inntil tre replikker med svar etter innlegg fra
hovedtalspersonene for hvert parti.
Videre blir det foreslått at det blir gitt anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten ut over den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Steinar Gullvåg (A) [16:16:09] (ordfører for saken):
Den foreliggende innstillingen er en oppfølging av tariff­
forhandlingene i staten i 2009, der partene ble enige om
å videreføre dagens ordning med avtalefestet pensjon, til­
passet tjenestepensjon og alderspensjon. Tilpasningen av
pensjonene har først og fremst virkning for årskullene
til og med 1953­kullet, som omfattes fullt ut av dagens
opptjeningsregler i folketrygdens alderspensjon. Deretter
fases nye opptjeningsregler inn. Regjeringen vil komme
tilbake til virkningene for senere årskull.
Jeg vil innledningsvis takke mine samarbeidsparter i
komiteen for at vi har kommet gjennom behandlingen av
denne store, og jeg vil si krevende saken, med pensjons­
forliket i behold. Alle partier, unntatt Fremskrittspartiet,
står bak den innstillingen som nå ligger på bordet. Det
understreker i seg selv Pensjonsreformens bærekraft. Den
brede enigheten viser at reformen vil stå seg over tid.
Fremskrittspartiet har også denne gangen valgt å stille
seg utenfor pensjonsforliket. Derfor spiller det liten rolle
hva partiet mener. De har ingen innflytelse. Om så galt
skulle skje at dette partiet en gang kommer til regjerings­
makt, er de bundet til å administrere et pensjonssystem
som de vitterlig er imot. Bortsett fra det er det ganske
vanskelig å finne ut hva Fremskrittspartiet egentlig mener
om pensjon. Det tror jeg i og for seg er tilsiktet.
I en tid da pensjonister i land etter land omkring oss
opplever at pensjonen reduseres og opparbeidede pen­
sjonsrettigheter forsvinner, er vi i den misunnelsesver­
dige situasjon at vi kan hegne om folks pensjonsrettighe­
ter og sikre alle gode pensjoner i framtida. Fram til 2050
antas realverdien av dagens pensjoner å øke med hele
50 pst. Det betyr naturligvis ikke at vi kan møte framti­
da uten begrensninger. I pakt med økende levealder må
vi i framtida arbeide litt lenger for å oppnå samme pen­
sjon. Det betyr at reguleringene av pensjonene, som de
siste år har vært knyttet til lønnsveksten i samfunnet, fra
og med neste år reguleres på en annen måte. Alderspen­
sjonen får unektelig en noe svakere regulering enn lønns­
veksten i samfunnet -- også det av hensyn til bærekraften
i pensjonssystemet.
Stortinget behandlet nylig ny AFP i privat sektor. Den
nye ordninga er nøytral, i den forstand at pensjonen øker
med senere uttakstidspunkt. Her gis AFP som tilleggspen­
sjon til alderspensjon, og beholdes livet ut. I privat sek­
tor er det ingen inntektsbegrensninger. Den enkelte kan
arbeide og tjene så mye som han eller hun ønsker, uten
avkorting. Den nye AFP­ordningen i privat sektor er helt
i tråd med Pensjonsreformens intensjoner, nemlig at det
skal lønne seg å stå lenger i arbeid.
Videreføringen av dagens AFP i offentlig sektor har
ikke samme incitament. Fribeløpet er fortsatt 15 000 kr, og
inntekter utover det fører til avkorting i pensjonen krone
for krone. Dette begrenser selvsagt mulighetene for å
kompensere levealdersjusteringer. I realiteten betyr dagens
AFP­ordning at levealdersjusteringen først kan motvirkes
etter fylte 67 år for alderskullene fram til 54­årgangen.
Jeg er selvsagt på det rene med at offentlig tjenestepen­
sjon og AFP er en vesentlig del av lønnssystemet, og som
sådan en framforhandlet rettighet. Det skal vi ha respekt
for. Jeg underslår likevel ikke at AFP i offentlig sektor
skaper disharmoni i pensjonssystemet, og at dette vanske­
liggjør overføring av pensjonsrettigheter mellom offentlig
og privat sektor. Dette er trolig også noe av bakgrunnen
for at flertallet i komiteen har sett seg nødt til å endre re­
gjeringens forslag på ett vesentlig punkt. Under komiteens
høring kom det fram at samordningen av rettigheter i of­
fentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor kan få svært
uheldige virkninger. Arbeidstakere i såkalte fristilte etater,
som Posten, Telenor, Arcus, Mesta, NRK osv., med oppsat­
te rettigheter i Statens Pensjonskasse, sto i fare for å tape
titusener av kroner hvert år dersom samordningen skulle
bli iverksatt. I samråd med Arbeidsdepartementet har ko­
miteens flertall funnet fram til en løsning som både er i
tråd med hovedintensjonene i Pensjonsreformen, nemlig
at det skal lønne seg å stå lenger i arbeid, og samtidig iva­
retar disse gruppenes opparbeidede pensjonsrettigheter på
tilbørlig vis. Pensjonsløsningen komiteen har funnet fram
til, omfatter anslagsvis 2 500 pensjonister i hvert årskull.
Det er et faktum at de ansattes organisasjoner og sta­
ten som arbeidsgiverpart i dag er uenige om hva de
ble enige om ved tariffoppgjøret i 2009. Organisasjone­
ne hevder at allerede opptjente rettigheter i tjenestepen­
sjonen er vernet av Grunnloven, og at en levealdersjuste­
ring fra 2011 ikke kan gis tilbakevirkende kraft. De holder
fast ved at bare rettigheter opparbeidet etter at Stortinget
har gjort vedtak om ny opptjening, kan levealdersjuste­
res. Følgelig er grunnlovsvernet viet stor oppmerksomhet
i regjeringens proposisjon. Departementet viser til Jus­
tisdepartementets lovavdeling, som flere ganger har ut­
talt seg om pensjonsrettigheters grunnlovsvern. Lovavde­
lingen framholder bl.a. at offentlige tjenestepensjoner har
et sterkere grunnlovsvern enn rettigheter etter folketryg­
den, fordi tjenestepensjon anses som en del av arbeids­
avtalen. Departementet hevder dessuten at grunnlovsver­
net for offentlige tjenestepensjoner først og fremst gjelder
det beløp som pensjonisten har krav på etter tjeneste­
pensjonens regelverk, altså 66 pst. av pensjonsgrunnlaget
ved full opptjening. Så er tilfellet at reglene for samord­
ning med folketrygden ofte innebærer at samlet pensjon
ved full opptjening blir høyere enn 66 pst., selv etter
levealdersjustering.
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4062 2010

Det er ganske umulig for oss i Stortinget å skifte vær
og vind mellom staten og de ansattes organisasjoner i dette
spørsmålet. Jeg nøyer meg med å peke på at en slik tolk­
ningstvist i prinsippet kan løses på to måter: Den ene er
at partene går tilbake til forhandlingsbordet og søker å bli
enige. Den andre er å prøve saker for domstolene. De an­
sattes organisasjoner har da også signalisert at de vil støt­
te medlemmer som ønsker å prøve dette spørsmålet for
rettsinstansene.
Sluttelig vil jeg nevne to åpenbare urimeligheter i da­
gens pensjonssystem. Det ene gjelder deltidsarbeidende
kvinner -- for det er oftest kvinner det dreier seg om -- som
har små stillingsbrøker, og som arbeider mindre enn 14
timer per uke. Disse kvinnene betaler premie til offentli­
ge pensjonskasser uten å få noe igjen. Det hjelper lite om
disse kvinnene har flere små stillinger hos forskjellige ar­
beidsgivere. Om noe kan kalles et pensjonsran, så er det
akkurat dette. Men siden dette spørsmålet i realiteten er et
forhandlingstema mellom partene, kanskje først og fremst
i kommunal sektor, må vi i denne omgangen nøye oss med
å peke på problemet.
Det andre er samordningsloven med forskrifter, som
egentlig er laget for en annen tid, men som etter hvert har
blitt så komplisert og uoversiktlig at loven kan få de mer­
keligste utslag. Jeg vil tro at problemene med samordning
av offentlig tjenestepensjon og AFP i privat sektor er et
utslag av dette.
Selv om komitéflertallet støtter opp om Pensjonsrefor­
men og ønsker seg et nytt pensjonssystem uten samord­
ningsbehov, vil vi måtte leve med ulike former for sam­
ordning i nokså mange år framover. Da kan vi etter min
oppfatning ikke leve med et lovverk som gir så ulike og
tilfeldige utslag som tilfellet synes å være.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [16:26:12]: Som representan­
ten sikkert er innforstått med, kan man ikke ved ny AFP,
hvis man har uføretrygd før man er 62 år, motta AFP
etter 62 år. Arbeiderpartiet sa som kjent da man overtok
regjeringskontorene, at man ønsket å få flere i arbeid og
færre på trygd. En slik problemstilling, at man ikke kan
ta ut AFP hvis man har vært delvis uføretrygdet før 62
år, innebærer at man eventuelt må jobbe til man er 67 år.
Mange av dem som har fått uføretrygd, kan ikke jobbe
til de er 67 år -- det er nettopp derfor de er uføre. Vil
ikke det føre til økt press på uføregrad og uførepensjone­
ring, som vil føre til at vi får færre i arbeid og flere på
trygd?
Steinar Gullvåg (A) [16:27:15]: Det er flere årsaker
til at mange i dag søker uføretrygd framfor å ta ut AFP.
Representanten Eriksson nevner en av dem. Men som re­
presentanten Eriksson vet, har regjeringen for lengst sig­
nalisert at regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
forslag til ny uførepensjonsordning allerede i år. Jeg er
ganske sikker på at vi i den nye trygdeordningen får
fjernet de elementene som ikke stimulerer til bruk av
arbeidslinja.
Robert Eriksson (FrP) [16:28:06]: Jeg er glad for at
representanten Gullvåg viste til det arbeidet regjeringen
jobber med, at man skal legge frem en ny uføremelding.
Jeg regner med at regjeringen da legger frem en melding
som er i tråd med utredningen, og i tråd med det som er
påpekt i høringsnotatet, og som man har fått høringssvar
på. Med de forslagene som det er referert til der, er det
liten tvil om at denne problemstillingen vil være enda stør­
re enn med dagens regelverk og dagens system. Da blir
mitt spørsmål til Gullvåg: Betyr det at man vil legge frem
noe helt annet enn det som det er referert til i NOU­en på
ny uførepensjon? Og betyr det at man vil legge frem noe
som er helt radikalt annerledes enn det som er sendt ut i
høringsnotatet?
Steinar Gullvåg (A) [16:28:56]: Jeg er veldig glad
for at representanten Eriksson har forventninger til regje­
ringens forslag til ny uførepensjonsordning. Det har også
jeg. Men jeg tror vi gjør klokest i å vente på resultatet av
de drøftinger som regjeringen gjør på dette området, før
vi bedømmer resultatet.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Robert Eriksson (FrP) [16:29:53] (komiteens leder):
Vi behandler i dag en oppfølging av tariffoppgjøret fra
2009, der partene ble enige om at dagens AFP for offent­
lig sektor skal fortsette som før, både når det gjelder hvor­
dan AFP beregnes fra 62 år, og vilkårene for uttak. Videre
ble det bestemt at de offentlige tjenestepensjonene skulle
videreføres, men tilpasses Pensjonsreformen.
Fremskrittspartiet synes det er trist at ikke regjeringen
har lagt frem denne saken mye tidligere, og vi synes det
er trist at ikke Stortingets flertall har lagt opp til en grun­
digere og lengre saksbehandling enn det vi ser i dag. Min
påstand, og det kommer jeg tilbake til, er at Stortinget i
dag fatter beslutninger som igjen åpner for en rekke nye
spørsmål, samt at man fatter beslutninger på sviktende
grunnlag.
Formålet med Pensjonsreformen var at man skulle
spare penger. Man skulle få et enklere og mer fleksibelt
pensjonssystem, det skulle bli enklere for den enkelte å
finne ut hva som var den fremtidige pensjonen. Sannheten
er at vi har fått et innfløkt, komplisert og uoversiktlig pen­
sjonssystem, der det nærmest er umulig for den enkelte å
finne ut hva man vil få i fremtidige pensjoner.
Den saken vi behandler nå, vil ikke gi oss noe mindre
komplisert pensjonssystem. Det er egentlig bare toppen
på kransekaken, eller prikken over i­en, som kompliserer
alle disse faktorene.
Et av de sentrale spørsmålene som har vært i Pen­
sjonsreformen, er innføring av levealdersjustering. Frem­
skrittspartiet gikk som kjent imot levealdersjustering da vi
behandlet lovgivingen knyttet til ny alderspensjon i folke­
trygden. Men vi har likevel lagt merke til at flertallet i
dag og i denne saken legger opp til at levealdersjustering
skal foretas omtrent på samme måte som bestemt for ny
folketrygd fra 2011.
Videre har vi merket oss at regjeringen har valgt den
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4063
2010

strengest tenkelige beregning når offentlig ansatte jobber
lenger enn nødvendig. Folketrygden vil som kjent øke som
følge av lavere forholdstall, mens tjenestepensjonen ikke
skal beregnes etter lavere forholdstall, men på 1,00, mens
samordningsfradraget skal levealdersjusteres med lavere
forholdstall.
For å illustrere det kompliserte regelverket kan vi ta
utgangspunkt i en person som er født i 1953, har full
opptjening i tjenestepensjonsordningen og en sluttlønn på
375 000 kr. Han jobber til han er 70 år, og unnlater også å
ta ut folketrygden før han er 70 år. Han vil da få en større
folketrygd, men nesten alt sammen blir spist opp av sam­
ordningen. Hans samlede pensjon blir fra 70 år i dette til­
fellet 267 452 kr. To års ekstra arbeid gir kun 1 752 kr
mer pr. år i pensjon enn det han ville hatt krav på om han
hadde gått av ved 68 år. Er det det som betyr at det skal
lønne seg å stå lenger i arbeid? Vil det stimulere til at flere
står lenger -- når man egentlig får bare smuler igjen for å
stå lenger i arbeidslivet?
Fremskrittspartiet er glad for at vi ikke er med på pen­
sjonsforliket, nettopp fordi det så til de grader dokumen­
teres gjennom den ene saken etter den andre, de store spri­
kene i tenkningen, det at dette ikke henger sammen. Først
fikk vi et alderspensjonssystem der det skulle lønne seg
å stå i arbeid, med opptjeningsregler som gjorde at vel­
dig mange taper på opptjeningen og får dårligere opptje­
ning og dårligere pensjoner. Så gjennomfører man et nytt
AFP i privat sektor som bygger på prinsippet om at det
skal lønne seg å stå i arbeid, men som ikke har noen ting
å gjøre med det som var opprinnelsen til AFP.
Så kommer vi da til denne saken, der vi behandler of­
fentlige tjenestepensjoner og AFP i offentlig sektor, som
bryter fullstendig med de tidligere prinsippene om at det
skal lønne seg å stå lenger i arbeid. Jeg synes det er gans­
ke illustrerende og egentlig også viser hvor sprikende hele
den nye pensjonspolitikken er blitt.
Saksordføreren var mye inne på det med samordning,
og jeg legger merke til at man her legger opp til et samord­
ningsregelverk som gjelder til og med årskullet 1953. Og
så sier man at man skal komme tilbake med samordnings­
regelverket for de årskullene som er født etter 1954. Det
betyr i realiteten at en person som er født i 1955 eller 1956,
pr. dags dato ikke vil ha noe slags kunnskap om hvilken
årlig pensjon han vil få i fremtiden. Jeg synes det er bekla­
gelig at man ikke har gått grundigere inn i samordnings­
lovgivningen og lagt frem en helhetlig sak, så vi kunne ha
sett hele overgangen og fått sett det i en større, bredere og
mer helhetlig sammenheng.
Jeg ser også at de nye samordningsreglene vil bety at
de som er unge i dag -- 47 år eller yngre -- vil få en langt
lavere pensjonsgrad enn de som går av før 1953­kullet.
De vil være garantert rundt 66 pst. av pensjonen sin. Men
tar man en som er født etter 1962, vil han mest sannsyn­
lig få en pensjonsgrad som er et sted mellom 53 og 55
pst. av sluttinntekten sin. Det betyr at man også reduserer
den pensjonen han har tjent opp i dagens folketrygd frem
til 2011. Jeg ser at det er flere av høringsinstansene som
peker på det samme, og i likhet med dem beklager jeg at
det skjer -- at man legger opp til et pensjonssystem som så
til de grader bryter bl.a. med de prinsippene man har i pri­
vat sektor, der man ikke kan gjøre den typen samordning.
Men i offentlig sektor kan man gjøre det.
Jeg synes det er interessant at det, når man tenker ut fra
grunnlovsvernet, men også ut fra de nye endringene fore­
slått av flertallet når det gjelder samordning mellom of­
fentlig tjenestepensjon og privat AFP, tydeligvis er urime­
lig å bli fratatt så mye penger og så mye pensjon hvis man
er født før 1953, men helt ok og legitimt hvis man er født
senere. Kan noen i denne salen med hånden på hjertet for­
klare meg hvorfor det er tilfellet? Hvorfor er det legitimt
å ta opptjent pensjon fra dem som er født etter 1962?
For meg tyder dette på at man her har lagt opp til noen
forslag og en samordning som man ikke har sett konse­
kvensen av. Man har fratatt folk deres pensjon i så stor grad
at jeg kaller det tyveri. Så har man blitt skamfull og flau
over det store tyveriet -- og kommer tilbake med 85 pst.
av tjuvegodset. Men man har jo ikke tenkt å slutte å stjele
av den grunn, man har faktisk tenkt å fortsette. For hvert
kull etter 1953­kullet skal man gi tilbake bare litt mindre
av det man har stjålet. Det er helt legitimt, men samtidig
helt uhørt for dem som er født tidligere. Jeg har vanskelig
for å forstå logikken her.
Så ser jeg også at det for en person som ikke har kom­
binasjonen privat tjenestepensjon og offentlig tjenestepen­
sjon, men bare har offentlig tjenestepensjon, offentlig AFP,
selvfølgelig vil bety at vedkommende, hvis man tar ut al­
derspensjonen tidligere enn ved 67 år, altså fra 62 år, vil
få en lavere pensjonsgrad enn 66 pst., noe som etter mitt
skjønn igjen vil bety at man kan få et økt press på uføre­
trygden. Det tror jeg det er liten tvil om. Samtidig blir
pensjonen redusert med 13 000--15 000 kr, hvis man tar
utgangspunkt i en lønn på 375 000 kr.
Det er liten tvil om at innstillingen vi legger frem i dag,
vil få en rekke uheldige og negative konsekvenser. Den
største gruppen vil være de som ikke har full opptjenings­
tid. Den individuelle garantien som er foreslått skal inn­
treffe, vil ikke være til hjelp for dem som ikke har 30 år i
full stilling, fordi samordningsreglene virker slik at denne
gruppen alltid kommer ut med høyere samlet pensjon etter
samordning enn før. Dermed har denne gruppen ikke krav
på garanti i henhold til tariffavtalen, og pensjonisten må
dekke hele levealdersjusteringstapet selv.
I tillegg synes jeg det er interessant å legge merke til at
man heller ikke kan svare på spørsmålet om hvorvidt det
skal legges inn en fiktiv poengberegningsregel, som man
har i dagens system. For de personene som har offentlig
tjenestepensjon og jobber utenom i det private, vil det all­
tid være slik at det man får opptjent i offentlig tjenestepen­
sjon, står i forhold til det man har meldt inn til Pensjons­
kassen. Og når det er slik at man nå kan få både offentlig
tjenestepensjon og privat AFP, kan det jo hende at man har
gått over til en annen jobb, der man har en annen og høye­
re inntekt. Det betyr at man her samordner, slik reglene er
lagt frem i proposisjonen, uten fiktivpoengfordelen. Jeg
synes det er en meget merkelig måte å legge det opp på.
I tillegg vil det bety at de som er født etter 1962, og spe­
sielt de som er født etter 1970, vil være de store taperne
i dette systemet.
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4064 2010

Jeg synes også det er interessant å legge merke til at vi
nå får et pensjonssystem og en offentlig tjenestepensjon
som kan øke presset på uføretrygden. Men det andre store
paradokset er kanskje at vi også vil få et pensjonssystem
som fører til større innlåsning, mindre fleksibilitet og flyt
av arbeidskraft mellom offentlig og privat sektor. Jeg trod­
de det gikk ganske tydelig frem av de innstillingene vi
har behandlet tidligere, at et av målene våre var å få økt
fleksibilitet i arbeidsmarkedet, gjøre det enklere for folk
å kunne være ansatt i offentlig sektor i én periode og så
eventuelt begynne i privat sektor, eller omvendt. Mobili­
tet i arbeidsmarkedet, fleksibilitet, vil med de nye regle­
ne nærmest bli umulig å få gjennomført. Jeg synes det er
prisverdig at statsråden i brev til Fremskrittspartiet 7. juni,
som svar på de spørsmålene vi stilte, erkjenner disse ut­
fordringene og disse problemene. Det betyr også at man
ikke har kunnet tenke seg de store konsekvensene av dette.
Til slutt: Jeg synes det er en viktig sak posisjonen tar
opp i dag, og som også saksordføreren var inne på, nem­
lig: Hva med alle de kvinnene i offentlig sektor som har
små stillingsbrøker, og som blir de store pensjonstaper­
ne? Er det noe som er et ran -- jeg tror det var noe slikt
saksordføreren sa -- må det iallfall være innenfor denne
gruppen. Jeg kan minne om at jeg allerede i spørretimen
15. mars 2006 tok opp disse forholdene med den davæ­
rende fornyings­ og administrasjonsministeren. Da ble det
lovet at man skulle komme tilbake til dette. Man viste til
Pensjonsreformen og sa at man skulle komme tilbake til
dette og ta det på alvor i forbindelse med behandlingen av
denne saken. Ingenting er gjort. Jeg registrerer at holdnin­
gen fortsatt er å overlate det til partene i arbeidslivet. Men
det er vel fortsatt slik at Stortinget er det eneste som kan
endre loven.
Med dette tar jeg opp Fremskrittspartiets forslag i
innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [16:45:15]: Jeg har notert meg
at Fremskrittspartiets hovedtalsmann brukte hele sitt inn­
legg på å kritisere Pensjonsreformen -- ikke et ord om
Fremskrittspartiets alternativ. Det er greit nok å være imot
Pensjonsreformen, men fullt så greit er det ikke å overse
at den saken vi diskuterer i dag, faktisk er et resultat av
forhandlinger mellom partene i 2009.
Nå kjører altså Fremskrittspartiet sin alenegang -- sin
ørkenvandring -- i pensjonssaken. Det må være tungt
for Fremskrittspartiets framtidige samarbeidspartnere å
registrere den omtale de får i denne saken.
Så mitt spørsmål til Fremskrittspartiet må da være:
Hvordan har de tenkt å håndtere Pensjonsreformen i et
framtidig samarbeid med andre partier i denne salen?
Robert Eriksson (FrP) [16:46:21]: For det første er
jeg veldig glad for at jeg får muligheten til å snakke om
Fremskrittspartiets pensjonspolitikk. Det representanten
Gullvåg utmerket godt vet, er at Fremskrittspartiet faktisk
har stått fast på dagens system, og det er det vi har foreslått
ved de tidligere behandlingene av Pensjonsreformen. Vi
har også sett at vi får medhold, bl.a. når det gjelder bære­
kraft. Sjeføkonom Steinar Juel i Nordea Markets var tidlig
ute og ga oss medhold i at det å opprettholde dagens pen­
sjonssystem vil man ha økonomi og bærekraft til å gjen­
nomføre. Ergo har det heller aldri vært behov for å ta opp
dette temaet i de forhandlingene og i det lønnsoppgjøret
som Gullvåg refererer til.
Når det gjelder fremtidige regjeringskonstellasjoner, er
jeg glad for at Gullvåg erkjenner at Fremskrittspartiet og
Høyre kan bli så store at vi vil ta over regjeringskontorene
i 2013. Vi kommer også da helt sikkert til å finne gode
løsninger med hensyn til en god pensjonspolitikk.
Karin Andersen (SV) [16:47:32]: Det kan være grunn
til å stille Fremskrittspartiet mange spørsmål i denne
saken. Det ene går på at det er veldig vanskelig å få tak
i hele pensjonsforslaget til Fremskrittspartiet, for nå kan
det virke som om Fremskrittspartiet foreslår å beholde den
gamle ordningen, men med ny aldersgrense på 62 år, uten
levealdersjustering. Sånn kan det i hvert fall høres ut når
Fremskrittspartiet snakker. Det er i så fall å innføre greske
tilstander i norsk økonomi nå, og det tror jeg ingen ønsker
seg.
Så til det andre spørsmålet: Hvis det hadde vært slik,
som Fremskrittspartiet sier, at vi skal beholde alt som i
dag, hadde vi jo hatt de samme problemene som nå, med
to forskjellige systemer, fordi de er forhandlet fram av par­
tene i arbeidslivet. Betyr det at Fremskrittspartiet også vil
ekskludere partenes ansvar for disse sakene -- bare sette
en strek over avtaler som arbeidstakerne har vært med på
å forhandle fram?
Det siste spørsmålet er: Er denne saken så viktig
for Fremskrittspartiet at man vil sette den på spissen i
eventuelle regjeringsforhandlinger?
Robert Eriksson (FrP) [16:48:43]: For det første tror
jeg representanten Karin Andersen utmerket godt kjen­
ner til våre merknader i innstillingen til Ot.prp. nr. 37 for
2008--2009, der vi foreslår å beholde dagens system med
en fleksibel ordning der man ikke har avkorting av pensjo­
nen fra 62 år. Der står det ganske grundig beskrevet hvor­
dan vi har tenkt å få gjennomført dette, og jeg skjønner
at representanten Andersen ikke har villet sette seg godt
nok inn i hvilke måter man kan gjøre det på. Man kan
bl.a. gjøre det på en meget enkel måte ved å gjennomføre
det som regjeringen nå har gjort, å fjerne en del av avkor­
tingsreglene. Man kan på den måten også få en fleksibili­
tet ved at man kan kombinere pensjonen ut fra et opptjent
tak, ut fra en besteårsregel, ut fra alle år, eller ut fra totalt
antall år i folketrygden, som vi har i dag.
Kari Henriksen (A) [16:49:56]: Det er litt spennende
å høre Fremskrittspartiet, som er pensjonistenes venn,
bruke svarreplikken til å fortelle om sin egen politikk. Jeg
konstaterer at Fremskrittspartiet er glad for å stå utenfor
pensjonsforliket. Det er også litt artig å se at et så stort
parti er glad for ikke å ha innflytelse.
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4065
2010

Før valget var tonen en helt annen. Da skulle Frem­
skrittspartiet forandre den politiske virkelighet på 100
dager. Men nå registrerer vi at det er et Fremskrittsparti
som er passivt, og som ikke ønsker innflytelse. Når Frem­
skrittspartiet nå er glad for å stå alene i en sak som er så
viktig for mange enkeltmennesker, hvilke andre saker vil
Fremskrittspartiet i neste periode søke å samarbeide om
for å få til et bredt borgerlig forlik?
Robert Eriksson (FrP) [16:50:51]: Det spørsmålet
kan det egentlig svares veldig enkelt på. Ja, dette er en
viktig sak. Ja, Fremskrittspartiet er veldig glad for at
man står utenfor dette samarbeidet nettopp på grunn av
alle de konsekvensene den nye Pensjonsreformen medfø­
rer, og fordi dette uten tvil er tidenes største velferdsran.
Jeg er glad for at Fremskrittspartiet ikke er med på dette
velferdsranet -- med på å frarøve folk deres fremtidige
pensjoner.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Stortinget går tilbake til den ordinære talelisten. Det
er Torbjørn Røe Eriksson som har ordet. Representanten
Røe Eriksson har en taletid på inntil 10 minutter. Vær så
god, Røe Eriksson. Nei, Røe Isaksen -- unnskyld!
Torbjørn Røe Isaksen (H) [16:51:40]: Røe Isak­
sen -- jeg er ikke Erikssons yngre bror eller sønn, hvis noen
trodde det.
Først bare et par kommentarer til diskusjonen her om
samarbeid. Det er jo slik at det som det er flertall for i
Stortinget, er det flertall for i Stortinget uansett.
Så er jeg helt sikker på at når det blir et borgerlig fler­
tall ved valget neste gang -- for det kommer det trolig til
å bli -- så er det helt sikkert mulig å få gode tips fra da­
gens regjeringskonstellasjon om hvordan man legger bort
tidligere standpunkter og kompromisser bort det man har
vært for tidligere.
Så har jeg en kommentar til representanten Eriksson.
Jeg kan både med hånden på hjertet og hånden utenpå hjer­
tet, uten hjerte eh ... eller uten hånden på hjertet (munter­
het i salen) -- hånden uten hjertet! huff, dette er det man
kaller en freudiansk glipp -- si hva som er den enkle lo­
gikken bak hvorfor det er en nedtrappingsplan. Det skyl­
des to ting: Det ene er at det skal være forutsigbart. Når
en endring kommer for brått på, gjør det det vanskeligere
for folk å tilpasse seg den endringen. Den andre grunnen,
som kanskje er minst like viktig, er at etter hvert som
årene går, vil flere mennesker ha tjent opp pensjonsrettig­
heter andre steder. Det betyr at det reelle fallet for men­
nesker vil være mye mindre fordi det vil bli kompensert
med f.eks. opptjening i privat tjenestepensjon.
Så vil jeg si at denne typen brede forlik er noe av det
som gjør at den norske modellen fungerer. Det er selvføl­
gelig bestandig ulemper med veldig brede forlik. Det gjør
at alle må gi litt, men det er også en av grunnene til at vi
klarer å ta noen overordnede ansvarlige politiske valg som
er viktige for fremtiden.
Det kunne vært veldig fint om vi alle kunne klappet
oss selv på ryggen og sagt at vi kjører i dag verdens flot­
teste pensjonsbil, men det hjelper fryktelig lite hvis man
er på vei mot murveggen på første klasse. Det er det det
i realiteten står om: Enten er vi nødt til å endre pensjons­
systemet vårt, eller så er vi nødt til å ta dramatiske kutt en
gang i fremtiden. La det være helt klart. Det er også vik­
tig at folk er klar over det. Vi kunne selvfølgelig ha be­
holdt det gamle pensjonssystemet, men da måtte vi gjort
noe annet. Da måtte vi enten økt skattene, kuttet dramatisk
i nivået på pensjoner eller kuttet dramatisk i andre ting.
Når Pensjonsreformen, selv om den ikke alltid er pen
å se på, allikevel er den viktigste velferdsreformen vi har
fått de siste årene, skyldes det nettopp det at den gjør at
pensjonssystemet kan være bærekraftig i fremtiden. Det
gjør at mine barn og mine barnebarn og alle andres barn
og barnebarn ikke trenger å stå overfor valget: Skal vi kutte
pensjoner, øke skattene, eller skal vi sørge for å ha et bæ­
rekraftig pensjonssystem? Det valget har vi gjort lettere i
dag. Det er jeg stolt av at Høyre har vært med på.
Det brede pensjonsforliket er en forutsetning for bære­
kraften i pensjonssystemet, at det skal bevares i de kom­
mende generasjoner. Jeg har lyst til å bruke den resterende
taletiden min til å reflektere litt over skrittene vi har gjort
tidligere, og også litt over skrittene vi skal ta videre.
Vi har de siste årene beveget oss stadig lenger bort fra
det Pensjonskommisjonen, med Sigbjørn Johnsen i spis­
sen, la fram som sin anbefaling. Sigbjørn Johnsen er en
grei finansminister, men jeg må si at han var en framifrå
leder av Pensjonskommisjonen. Jeg må si at jeg av og til
skulle ønske at Sigbjørn Johnsen kunne høre mer på Sig­
bjørn Johnsen. Da tror jeg mye i norsk politikk ville vært
bedre.
Pensjonskommisjonen anbefalte klart og tydelig et nytt
pensjonssystem med en fleksibel pensjonsalder for alle,
fra 62 til 67 år. Dette skulle være til erstatning for AFP,
som ikke gjaldt alle. I dag har vi en pensjonsløsning hvor
alle kan gå av tidlig, men hvor noen får mer for å gå
tidlig av enn andre. Pensjonskommisjonen anbefalte også
en løsning med forenkling av tjenestepensjonsmodellene
i offentlig sektor, samt fondering av Statens Pensjonskas­
se. I dag vedtar vi en løsning som ikke i utgangspunktet
bidrar til forenkling, men som gir en mulighet -- en veldig
viktig mulighet -- til dette på sikt. Fonderingen derimot er
fremdeles ikke kommet inn. Listen kunne blitt gjort leng­
re, men jeg skal ikke sette Sigbjørn Johnsen i forlegenhet
ved å skryte mer av hans tidligere bragder.
Høyre har siden begynnelsen av 1990­tallet vært for
at de offentlige tjenestepensjonsmodellene skal endres fra
bruttoløsninger til nettoløsninger. Når vi i dag ikke bare
stemmer for flertallets løsning i denne saken, altså vår
løsning som vi har blitt med på i denne saken, men i til­
legg er tilfreds med det kompromiss som regjeringspar­
tiene har kommet oss i møte med, er det ikke minst fordi
forlikspartiene klart og tydelig sier at den fremtidige pen­
sjonsmodellen i offentlig sektor bør være en nettobasert
påslagsmodell. Jeg håper og forventer at regjeringen ut
fra dette opplever å ha tilstrekkelig ryggdekning for å
kunne jobbe for en slik løsning. Jeg håper også, og for­
venter, at arbeidstakerorganisasjonene fanger opp det ster­
ke signalet fra Stortingets flertall, selv om jeg selvfølge­
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4066 2010

lig har respekt for arbeidsdelingen mellom Stortinget og
arbeidstakerorganisasjonene.
Hva er det vi egentlig snakker om? Vi ønsker et godt
pensjonssystem, som sikrer tryggheten til befolkningen og
forutsigbarhet i de økonomiske betingelsene. Vi ønsker et
pensjonssystem som belønner arbeidsinnsats, hvor det vir­
kelig skal lønne seg å jobbe. Det er gjennom innretningen
i pensjonsmodellene vi kan få dette til. Nettopp derfor er
det, som vi politikere av og til sier, et sentralt arbeidsin­
centiv når økt arbeidsinnsats gir økt pensjon ned til første
krone, eller sagt på en annen måte: at det alltid lønner seg
å jobbe.
Så har det vært to humper i veien. Den første har vært
spørsmålet om grunnlovsvern. Der har vår holdning vært
helt klar, og det er at grunnlovsvernet er et juridisk spørs­
mål. Vi som politikere må anta at regjeringen har tatt de
beste vurderinger basert på best tilgjengelig informasjon
og på den måten har lagt fram tilstrekkelig og god nok in­
formasjon til Stortinget til at vi kan si at vi mener at det
vedtaket vi fatter, er innenfor det Grunnloven sier.
Den andre er at vi i komitébehandlingen hovedsake­
lig har jobbet med å avdempe noen veldig uheldige og,
etter hva jeg forstår, også utilsiktede konsekvenser av
Regjeringens forslag i proposisjonen.
Fra Høyres side har det alltid vært to sentrale poenger
i arbeidet med Pensjonsreformen. For det første må det
være at arbeidet alltid gjelder alle. For det andre må det
være en grunnleggende premiss å sørge for forutsigbarhet
for dem som står i en fase i arbeidslivet hvor pensjonering
vurderes. Det er rett og slett ikke rimelig å gjøre drama­
tiske endringer i forutsetningene for dem som vurderer å
gå av med pensjon kort tid etter at Stortinget har endret
lovverket. Proposisjonen, slik regjeringen la den fram, ga
dessverre enkelte slike utslag, særlig for grupper av ar­
beidstakere som jobber i såkalte fristilte statlige virksom­
heter. Det var nesten sånn at man kunne si at de som AFP
egentlig var skapt for, sliterne, ville kommet veldig dår­
lig ut -- dramatisk dårlig ut -- nettopp på grunn av noen av
overgangsordningene som var lagt fram. Ved å gjøre til­
pasninger i samordningsløsningen, ta tiden til hjelp og la
andre ordninger komme i stedet har vi klart å komme fram
til en løsning hvor det ikke skjer.
Hva er bakgrunnen for de utfordringene som regjerin­
gen og Stortinget i dag har med tjenestepensjonsordnin­
gene i offentlig sektor? Det er verdt å dvele litt ved his­
torien til slutt. Det var i sin tid Arbeiderpartiet som tvang
igjennom noen av de formuleringene som gjorde ting
vanskelig i denne runden, nemlig de som gjaldt brutto­
ordningene i offentlig sektor. Det var også Arbeiderpar­
tiet som i sin tid fikk igjennom formuleringer om vide­
reføring av statens tilskudd til AFP i privat sektor, noe
som også har bidradd til å gjøre dagens behandling mer
komplisert. Vi husker vel alle -- i hvert fall noen av
oss -- tv­dokumentaren om statsminister Jens Stoltenberg
da han ringte daværende LO­leder Gerd­Liv Valla og sa:
Vi fikk gjennomslag for alt. I dag er vel forholdet dem
imellom noe mindre hjertelig, men det får være en annen
diskusjon.
Hvorfor nevner jeg dette? Jo, først og fremst fordi vi
må huske at kompliserte spørsmål sjelden tjener på å imø­
tekomme enkle, populistiske løsninger. Tar man snarveier
tidlig, kommer de alltid igjen som større problemer. Det
har de også gjort i dette tilfellet. At vi i dag behandler en
innstilling som peker i retning av en ny forståelse mellom
forlikspartene om behovet for en nettobasert løsning, er,
sett i dette lyset, en slags realitetsinnrømmelse fra regje­
ringspartiene, en innrømmelse som Høyre setter stor pris
på. Vi skulle gjerne unngått de fem tapte årene for enighet
på dette området. Men det er allikevel bedre å komme til
en rett løsning sent enn å tviholde på en gal løsning for all
fremtid, for det er pensjonssystemet vi her behandler, som
er det viktigste for å bevare bærekraften i velferdssystemet
for våre etterkommere, og for å sikre at det alltid lønner
seg å jobbe.
Presidenten: Den vedtatte tiden for formiddagsmøtet
er nå omme. Nytt møte settes kl. 18. Første taler på
kveldsmøtet er Karin Andersen. -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 17.02.
14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover
4067
2010

Møte mandag den 14. juni 2010 kl. 18
President: Ø y v i n d K o r s b e r g
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 95)
S t a t s r å d H a n n e I n g e r B j u r s t r ø m overbrakte
4 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 2 2
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om A) Lov om
avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjons­
kasse B) Endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov
om samordning av pensjons­ og trygdeytelser og i enkelte
andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon og
AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009) (Innst. 360
L (2009--2010), jf. Prop. 107 L (2009--2010))
Karin Andersen (SV) [18:01:42]: Saken om et nytt
pensjonssystem har en lang historie, og det er flere brede
forlik som ligger til grunn for de endringene som vi
behandler i dag.
Vi har blitt enige om å lage et pensjonssystem som tar
mer hensyn til den regningen som må betales av genera­
sjoner som kommer etter oss, som flere har sagt. Det er
viktig. Men det er mer enn endringer i pensjonssystemet
som må til hvis en skal sikre en god framtid for dem som
kommer etter oss -- jeg kan bare minne om omstillinger
med hensyn til klima. Vi er også nødt til å få et arbeids­
liv som gjør det mulig for flere å stå til pensjonsalderen
og stå lenger enn i dag. Vi ser at arbeidslivet er så tøft
at folk får problemer og blir støtt ut. Vi har lagd et nytt
pensjonssystem som er veldig godt for folk som kan stå
veldig lenge i arbeidslivet, men vi har samtidig et system
som kan bli vanskelig for noen av dem som ikke greier det
tøffe arbeidslivet så godt. Derfor er det vi gjør, viktig når
vi kommer til behandlingen av uføretrygden -- når den tid
kommer.
Det har også vært et mål med pensjonssystemet at det
skulle bli mindre komplisert. Jeg husker at jeg ved behand­
lingen forrige gang sa at det tror jeg nok dessverre ikke er
tilfellet. Det handler også om at det er lange overgangs­
perioder og samordningsregler knyttet til veldig ulike ord­
ninger. I dag behandler vi igjen tjenestepensjon og AFP i
offentlig sektor, og her er det noen forskjeller mellom pri­
vat og offentlig sektor som gir en del problemer, fordi det
ikke er likt, og fordi den ordningen som vi nå har i offent­
lig sektor når det gjelder AFP, ikke bygger på den samme
logikken som pensjonssystemet og den AFP­ordningen vi
har i privat sektor.
I starten snakket jeg om at dette er brede forlik og lange
prosesser. Dette handler også om en del av de lange pro­
sessene som har vært på dette området, og om at det er
framforhandlede avtaler som vi nå skal realisere gjennom
lov.
SV har, siden vi kom i regjering, vært med på pen­
sjonsforliket, og når vi hører på innlegg fra representanten
Røe Isaksen i dag, er jeg glad for at SV har vært med på
dette, for det betyr at vi har ulike syn på deler av det. Men
SV har absolutt vært med på å påvirke pensjonssystemet i
den retning vi ønsker det, under behandlingen hele vegen.
Det ønsker vi å fortsette med, for det er ikke slik at vi blir
helt like. Derfor er det slik at Fremskrittspartiet, som hele
tida står utenfor dette, ikke får noen innflytelse på det. Det
tror jeg kanskje Fremskrittspartiet bør vurdere i framtida,
for det er faktisk den måten man kan få innflytelse på, og
ikke ved å stå helt på utsida og tape alt som man mener.
Det har vært mange diskusjoner i dag om grunnlovs­
vern. Jeg vil vise til det saksordføreren sa om det, og til
det Justisdepartementets lovavdeling sier. Når det gjelder
den endringen som Stortinget har gjort under behandlin­
gen, er det også slik at de som treffes av den nye ordnin­
gen som vi nå vedtar, vil være de som ikke har noen tid på
seg til å tilpasse seg et nytt system, og at reglene slik de
var lagt, kom veldig uheldig ut. Jeg er veldig glad for -- jeg
har lyst til å takke hele komiteen og også regjeringen for
et godt samarbeid om den saken, fordi vi greide å løse den
i fellesskap -- at vi fant en løsning som jeg mener er god
for arbeidstakerne, og som jeg mener også på sikt gjør at
man følger mer logikken i hele pensjonssystemet framover
og kan tilpasse seg det.
Til slutt vil jeg bare bruke noen få ord på det temaet
som også saksordføreren var opptatt av, nemlig disse kvin­
nene -- stort sett er det kvinner som jobber i små stillinger
i offentlig sektor -- som ikke får opptjent pensjonspoeng.
Det er et viktig tema å få en endring av dette framover, men
det er også et ansvar som partene i arbeidslivet er nødt til
å ta inn over seg. Jeg kan bare signalisere for min egen del
og for mitt partis vedkommende at vi er klare til å være
med på de lovendringer som må til for å bedre dette, hvis
partene i arbeidslivet kan samles om en ny løsning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [18:06:54]: Jeg registrerer at
flertallet i innledningen skriver at man betrakter pensjon
som «utsatt lønn» ved at de som er født etter 1962, og som
har tjent opp sine rettigheter etter dagens system, også får
redusert sine rettigheter. Synes SV at det som her innføres,
er et helt greit prinsipp, ved at en kan gå inn og ta tilbake
en del av den utsatte lønnen som de har fått framforhandlet
gjennom tidligere avtaler?
Det andre spørsmålet jeg har, er: Hvis man tar utgangs­
punkt i en sykepleier som jobber 100 pst. stilling -- hun
er heldig, hun er 36 år i dag -- mener representanten An­
dersen at det er god grunn til å forvente at hun kan stå i
100 pst. stilling til hun er 71 år? Det er kun på den måten
hun klarer å oppnå 66 pst. i tjenestepensjon.
Karin Andersen (SV) [18:07:55]: Det er tjenestepen­
sjonen som er utsatt lønn, og vi forholder oss til de avta­
lene som ble inngått om dette i tariffoppgjøret i 2009. Der
Em. 14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover (forts.)
4068 2010

ble det sagt at man skulle ha en bruttoordning. Det er i
tråd med det som er framlagt her i dag. Det er også sagt
at man skal innføre de prinsippene som pensjonsreformen
bygger på, nemlig levealdersjustering og indeksering. Det
som ligger i denne saken i dag, er i tråd med det som er
framforhandlet forhandlingsresultat fra våren 2009.
Når det gjelder det andre spørsmålet, signaliserte jeg i
mitt innlegg at det må gjøres endringer i arbeidslivet, sånn
at flere greier å stå til en høyere avgangsalder enn det som
er i dag, og det gjelder uansett hva slags system vi hadde
lagt oss på nå.
Robert Eriksson (FrP) [18:09:02]: Når vi snakker
om utsatt lønn, snakker også jeg om tjenestepensjon. Man
har jo tjent opp tjenestepensjon i gammel ordning frem til
2011 også.
Men over til et annet spørsmål som representanten An­
dersen var inne på i sitt innlegg. Hun viser til at hun er glad
for at SV har vært med og hatt innflytelse etter at man kom
i regjering. Går vi tilbake til 2005, sto jo Fremskrittspar­
tiet og SV sammen om å være imot innføringen av pen­
sjonsreformen, og vi skisserte en rekke konsekvenser det
ville få, som også SV var enig i den gangen.
Kan representanten Andersen nevne tre enkle områder
som SV har hatt innflytelse på, og som har blitt endret i
forhold til det man sa i 2005?
Karin Andersen (SV) [18:09:51]: Fordelingsprofilen
i underliggende folketrygd har blitt bedre fordi SV har
vært med. Det er jeg helt overbevist om, det vet jeg fordi
jeg har vært med på forhandlingene.
Det er også andre punkter som har vært viktige for oss,
og vi har også konkret, knyttet til denne saken vi behand­
ler i dag, vært pådrivere for å få på plass den ordningen
som vi nå har liggende her.
Når vi nå videre skal behandle saken om uføretrygd,
vil jo de føringene som har vært lagt når det gjelder folke­
trygden, om at vi man må sikre dem med lavest ytelse en
god folketrygd, ligge i bunnen for alle endringene. Jeg er
helt sikker på at det vil være veldig nyttig at SV er med i
regjeringskonstellasjonen for at vi skal få en god ordning
her.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [18:11:11]: Saken vi
behandler i dag, er en del av pensjonsreformen, en re­
form som skal sikre et mer moderne og bærekraftig pen­
sjonssystem i tiårene framover. Bakgrunnen for arbei­
det med hele reformen, som har pågått siden 2001, er
at pensjonssystemet i framtiden vil bli stilt overfor store
utfordringer.
I tariffoppgjøret i 2008 ble partene enige om at tilpas­
ning av offentlig tjenestepensjon og AFP i offentlig sektor
skulle inngå i tariffoppgjøret i 2009. Proposisjonen og inn­
stillingen vi har til behandling i dag, er en oppfølging av
dette oppgjøret. Partene inngikk da en avtale om å videre­
føre dagens offentlige tjenestepensjon og AFP i offentlig
sektor.
En av tilpasningene i proposisjonen gjaldt samordning
av offentlig tjenestepensjon med privat AFP. Under ko­
miteens høring kom det fram at en god del folk i utskil­
te offentlige virksomheter sto i fare for å tape betydelige
beløp på grunn av denne samordningen. Eksempler viste
at livsvarige pensjoner fra 67 år kunne bli betydelig redu­
sert ved tidlig uttak sammenliknet med dagens regler for
offentlig tjenestepensjon.
Senterpartiet mener i likhet med det øvrige flertallet i
komiteen at det er riktig at offentlig tjenestepensjon skal
samordnes med AFP i privat sektor. Vi ønsker imidlertid
at samordningen fases inn gradvis. Løsningen flertallet
har kommet fram til, er en overgangsordning som skjer­
mer de første årskullene. Disse ville ellers i liten grad hatt
mulighet til å tilpasse seg endringene som blir gjort. Der­
etter fases samordningen gradvis inn, i takt med at yngre
årskull har hatt større mulighet til å tilpasse seg virknin­
gene av pensjonsreformen. Personer i fristilte virksomhe­
ter som nå har privat tjenestepensjon, vil dessuten ha stør­
re anledning til opptjening i den private tjenestepensjonen
desto senere de er født.
I Senterpartiet er vi glad for at vi nå ivaretar dem som
ville ha kommet urimelig dårlig ut med det opprinnelige
forslaget. Samtidig er løsningen i tråd med viktige prinsip­
per i pensjonsreformen: å stimulere til arbeid og dermed
bidra til bærekraften i pensjonssystemet over tid. Denne
løsningen passer dessuten godt med utformingen og egen­
skapene i ny folketrygd og ny privat AFP. Årlig pensjon
øker ved senere uttak og fortsatt arbeid, og pensjon kan
fritt kombineres med arbeid.
I Senterpartiet er vi dessuten glad for at ikke bare re­
gjeringspartiene, men også Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre, er med. Det gir bærekraft til de konkrete tilpas­
ningene som behandles i dag, og spesielt til den omtalte
overgangsordningen når det gjelder samordning.
Til slutt vil jeg si at behandlingen av denne saken viser
viktigheten av å ha et åpent høringsinstitutt på Stortinget,
at man får gode innspill, tar dem på alvor og gjør tilpas­
ninger på tvers av partier i samarbeid med regjeringen, og
finner fram til en god løsning.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:14:01]: To av ho­
vudmåla med pensjonsreforma var at pensjonssystemet
skulle vere økonomisk berekraftig, at me skulle tenkje
på neste generasjon, og at det skulle stimulere til auka
arbeidsinnsats.
Stortinget har sidan våren 2005 fleire gonger drøfta den
nye pensjonsordninga, og det har lykkast både å skaffe brei
einigheit om prinsippa bak kvar enkelt av dei ulike ord­
ningane og å sørgje for at ein har fått ei brei einigheit om
dei enkelte lovvedtaka som er gjorde. Einigheit er skapt
gjennom at partia, med noko ulike primæroppfatningar, i
fellesskap har klart å forhandle seg fram til einigheit.
Den saka som me behandlar i dag, er òg ei oppføl­
ging av pensjonsforliket frå 2005 og 2007. Det gjeld AFP
for arbeidstakarane i offentleg sektor, og personar som
har rettar i dei offentlege pensjonsordningane. Det gjeld
tenestepensjonane til eit stort tal arbeidstakarar.
Det var ikkje sjølvsagt at det skulle bli einigheit mel­
Em. 14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover (forts.)
4069
2010

lom dei partia som stod bak pensjonsforliket, og me var
jo kanskje òg ei stund i tvil om regjeringa eigenleg ønskte
at det skulle bli einigheit. Likevel har eg lyst til å gi ros
til saksordføraren, som har gjort ein stor innsats for å få
endra forslaget i proposisjonen. Han har òg vore open for
innspel frå andre og vist ein reell vilje til å oppnå einig­
heit, og det er eg glad for. Kristeleg Folkeparti var ikkje
fornøgd med det forslaget som blei lagt fram frå regje­
ringa, men me er glade for at arbeidet i komiteen har gitt
eit resultat som me alle kan stille oss bak. Eg trur det er
eit poeng i seg sjølv at det nettopp er brei einigheit om
pensjonsendringar som er så omfattande, og som gjeld så
mange menneske.
Arbeidstakarorganisasjonane er ueinige i regjeringas
tolking og oppfølging i proposisjonen av avtalen frå løns­
oppgjeret i 2009. Dette kom òg klart fram under dei høy­
ringane som komiteen hadde. Kristeleg Folkeparti meiner
det er uheldig at det oppstår så stor ueinigheit om tolkinga
av ein avtale, og me meiner at regjeringa burde ha funne
fram til ei forståing med partane om tolkinga. Når det ikkje
skjedde, har me for vår del funne det vanskeleg å gjere
noko anna enn å leggje regjeringas tolking til grunn. Det
blir frå organisasjonane si side òg reist tvil om alle forslaga
i proposisjonen er i samsvar med Grunnlova. Regjeringa
gir på bakgrunn av lovavdelingas vurderingar og tidlegare
dommar i Høgsterett si vurdering av dette og konkluderer
med at grunnlovsvernet blir vareteke. Som saksordføraren
sa, er dette noko som til sjuande og sist sannsynlegvis vil
vere eit juridisk spørsmål som må avklarast i rettssystemet.
Saksordføraren gjorde grundig greie for realitetane i
saka i innlegget sitt. Eg skal derfor ikkje gå inn i mange
av detaljane rundt dette -- men nokre få ord.
Tenestepensjonsordninga i Statens Pensjonskasse og
liknande ordningar er tenestepensjonsordningar som både
arbeidstakarane og arbeidsgivarane betaler inn premie til.
Reine rimelegheits­ og rettferdsbetraktningar tilseier at ar­
beidstakarane skal ha noko tilbake frå pensjonsordninga
når dei blir pensjonistar, sjølv om ordninga er ei bruttoord­
ning. Men ulike AFP­ordningar i offentleg og privat sek­
tor og samordningsreglar mellom dei kan i lengda bli pro­
blematiske. Det stimulerer ikkje til mobilitet i arbeidslivet
og gjer at den enkelte kan tape pensjonsmessig på å veksle
mellom arbeid i offentleg og privat sektor. Eg reknar med
at dette er noko som blir tema i drøftingar mellom staten
og arbeidstakarane sine organisasjonar òg i framtida.
Dei forbetringane som har skjedd i Stortinget når det
gjeld innføring av overgangsreglar som gjeld samordninga
av offentleg tenestepensjon med det private AFP­tillegget,
er ikkje ei ideell løysing, men vil, etter vårt syn, gi rimeleg
tid til tilpassing.
Eit viktig element som bidreg til å gjere den nye fol­
ketrygda berekraftig, er levealdersjusteringa. Det var ei­
nigheit med organisasjonane i lønsoppgjeret i fjor om at
levealdersjustering òg skal gjelde for dei offentlege tenes­
tepensjonane. Dersom det ikkje var tilfellet, ville offent­
leg tilsette bli skjerma for dei innstrammingane som skjer
i folketrygda. Det er lagt inn ein garanti for dei som kan
bli pensjonistar dei første 15 åra etter 1. januar 2011, som
sørgjer for at ein får 66 pst. av sluttløn ved 67 år ved 30 års
opptening. Òg i offentleg sektor blir det mogleg å arbeide
lenger for å kompensere for levealdersjusteringa. Slik re­
gelverket blir, vil det likevel ikkje stimulere til å arbeide
utover dette, då det vil gi svært lite tillegg i pensjonen.
For kort tid sidan behandla Stortinget tilpassing av no­
verande uføretrygd til alderspensjon i folketrygda. Kriste­
leg Folkeparti gjekk den gongen imot levealdersjustering
av alderspensjonen for uføre frå 67 år. Dette blei likevel
vedteke av fleirtalet i denne salen. Me vil derfor ikkje no
gjenta dette forslaget for dei som har uførepensjon frå dei
offentlege tenestepensjonsordningane. Men lat meg under­
streke at regelverket for uføre vil me kome tilbake til når
ny uførestønad skal behandlast. Det gjeld òg kva for skjer­
mingsreglar som bør innførast for dei som har motteke
varig uførepensjon.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:19:24]: Når
Stortinget i dag behandler tilpasninger av tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor, faller en ny viktig brikke i pen­
sjonsreformen på plass. Forslaget omfatter Statens Pen­
sjonskasse og andre lovfestede ordninger, men det er forut­
satt at tilsvarende endringer gjennomføres i de tariffestede
offentlige ordningene.
Pensjonsreformen er basert på brede forlik i Stortin­
get og bidrar til å sikre et bærekraftig pensjonssystem
også i framtiden. Pensjonssystemet er en viktig bærebjel­
ke i velferdsstaten, og endringer i pensjonssystemet vil ha
virkninger for mange og i lang tid framover. Jeg er glad
for det gode samarbeidet med forlikspartnerne bak pen­
sjonsreformen også i den saken som er til behandling i
dag.
Pensjonsreformen skal gjelde hele pensjonssystemet.
Stortinget vedtok i fjor ny alderspensjon i folketrygden.
Det innføres bl.a. fleksibelt uttak fra 62 år, levealdersjus­
tering, nye regler for regulering og nye regler for opptje­
ning av alderspensjon. Dette historiske vedtaket gjør det
nødvendig med tilpasninger i de supplerende pensjonsord­
ningene både i privat og offentlig sektor.
Partene i privat sektor har blitt enige om en ny AFP­
ordning. I februar vedtok Stortinget i denne forbindelse
den nye AFP­tilskottsloven for privat sektor. Ny AFP i pri­
vat sektor bygger på de samme prinsippene som ny alders­
pensjon i folketrygden. Banklovkommisjonen har nylig
foreslått endringer i de private tjenestepensjonsordningene
som er tilpasset ny fleksibel alderspensjon i folketrygden.
Det ligger dermed til rette for at alle pensjonssysteme­
ne for ansatte i privat sektor blir fleksible. Regjerin­
gen vil følge opp Banklovkommisjonens utredning med
lovforslag i løpet av inneværende år.
Lovforslaget som behandles i dag, er en oppfølging av
en avtale fra tariffoppgjøret i offentlig sektor i 2009, som
innebærer at dagens tjenestepensjon og AFP i hovedsak
skal videreføres. Dette innebærer at AFP fortsatt skal være
en tidligpensjonsordning, og at tjenestepensjon som ho­
vedregel fortsatt ikke skal kunne tas ut før 67 år. Offentlig
ansatte vil dermed ikke få pensjonsordninger som er like
fleksible som ordningene i privat sektor fra 2011.
Det er ingen hemmelighet at regjeringen ønsket at også
offentlig ansatte skulle få pensjonsordninger med samme
Em. 14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover (forts.)
4070 2010

fleksibilitet som i folketrygden. Forhandlingene om en slik
løsning førte dessverre ikke fram.
Selv om dagens pensjonsordninger skal videreføres,
skal tjenestepensjonen omfattes av levealdersjustering og
nye regler for regulering av pensjon, slik det framgår
av pensjonsforliket fra 2005. Dessuten må samordnings­
reglene tilpasses innføringen av fleksibel alderspensjon i
folketrygden.
Jeg mener forslaget som behandles i dag, er i tråd med
Stortingets pensjonsforlik fra 2005 og avtalen fra tariff­
oppgjøret i 2009. Levealdersjusteringen innebærer at of­
fentlig tjenestepensjon, som alderspensjon i folketrygden,
reduseres ved en gitt uttaksalder dersom levealderen øker.
Lovforslaget innebærer dermed at levealdersjusteringen
gjennomføres uten at en skiller mellom opptjening før og
etter 1. januar 2011.
Jeg har registrert at arbeidstakerorganisasjonene har
tatt til orde for at det bare er pensjon som er opptjent etter
2010, som skal levealderjusteres. Organisasjonene mener
at pensjon opptjent før 2011 må beregnes uten leveal­
dersjustering. En slik pensjonsberegning ville i stor grad
ha skjermet offentlige ansatte for levealdersjustering i de
første årene.
Det gis en individuell garanti som sikrer at samlet pen­
sjon, etter levealdersjustering, er 66 pst. av sluttlønn ved
full opptjening. Garantien betyr at Grunnlovens vern av
opptjente rettigheter ikke blir satt på spissen.
Lovforslaget gjelder for årskull til og med 1953­kullet,
som fullt ut skal beholde dagens opptjeningsregler i folke­
trygden. Regjeringen kommer tilbake med lovforslag for
yngre årskull. Disse vil få nye opptjeningsregler, slik at det
er behov for en større omlegging av samordningsreglene.
Det framgår av innstillingen at flertallet i komiteen er
enig i regjeringens forslag om at offentlig tjenestepensjon
fortsatt skal samordnes med privat AFP, men mener at den
foreslåtte samordningen skal fases gradvis inn.
Det har vært kontakt mellom komiteen og departemen­
tet om den gradvise innfasingen. Flertallets forslag iva­
retar bl.a. personer i privat sektor som har lang fartstid i
det offentlige, og som har kort tid igjen til pensjonering.
Disse vil få en pensjon på linje med det de ville fått i dag,
dersom de måtte gå av tidlig.
Jeg vil avslutningsvis framheve det positive i at partie­
ne som står bak pensjonsforliket i Stortinget, har oppnådd
enighet om det foreliggende lovforslaget.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [18:24:22]: Jeg har lyst til å
spørre statsråden om samordningsreglene, som fortsatt er
svært uklare for meg.
I dag er det jo slik at tjenestepensjon beregnes ut fra
pensjonsgrunnlaget som er innrapportert i pensjonsord­
ningen. I den nye AFP er det slik at man faktisk tjener
opp alt inntil 7,1 G. Det betyr at hvis man i offentlig sek­
tor f.eks. har tjent 350 000 kr, og at man i privat sek­
tor senere har f.eks. 500 000 kr i lønn, vil man jo få en
differanse. Betyr ikke det at man i dette forslaget legger
opp til å bryte fullstendig med dagens samordningsprin­
sipper, ved at man ikke har en fiktiv beregningsfordel i
forslaget?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:25:20]: Det vi
har lagt opp til med dette forslaget, er at arbeidstakerne i
offentlig sektor beholder bruttogarantien -- en garanti på
66 pst. Det er den garantien de får. Det er riktig, som det
sies, at samordningsfordelen, og derunder også fiktivfor­
delen, vil man ikke få en garanti for. Garantien knytter seg
til 66 pst. sluttlønn.
Robert Eriksson (FrP) [18:25:51]: Det som er spørs­
målet mitt, er: Slik som dagens samordningsregler er ned­
felt, kan man ikke samordne en pensjon som ikke er
tjent opp samtidig. Ved at man innrapporterer til offent­
lig tjenestepensjon -- la oss si -- et inntektsgrunnlag på
350 000 kr, så går av og etterpå begynner å jobbe i privat
sektor med f.eks. en lønn på 500 000 kr, er det 150 000
kr i forskjell som ikke er tjent opp samtidig, men som blir
samordnet i det forslaget regjeringen legger frem.
Er ikke det i strid med samordningsreglementet, er mitt
spørsmål, og det forventer jeg et svar på.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:26:33]: Det vi
har lagt fram, er en samordning mellom offentlig og privat
pensjon. Det vi sier, er at man har en garanti for de 66 pst.
i den offentlige ordningen. Så lager vi en overgangsord­
ning med tanke på den situasjonen at man har jobbet både
i offentlig og privat sektor i forhold til hvordan dette ville
slå ut ellers. Også i det systemet vil fiktivfordelingen ligge
inne, hvis jeg forstår spørsmålet riktig. Den vil man ha opp
til 85 pst., og så fases den langsomt ut.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [18:27:19]: Litt av årsaken
til at vi har fått noen utfordringer i dette systemet, er jo
nettopp denne bruttogarantien. Flertallet i komiteen sier at
man bør gå mot en nettoløsning, også for offentlig sektor.
Mitt spørsmål er: Hvordan vil statsråden bidra til at
flertallets ønske om at man skal gå mot en nettoløsning i
offentlig sektor, blir oppfylt?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [18:27:55]: Som
representanten understreker, er det et flertall, deriblant det
partiet jeg representerer, som ønsker at man skal gå over
til en nettoordning.
Jeg, som medlem av regjeringen, må forholde meg til
den avtalen man har forhandlet fram i 2009, men jeg kan
forsikre om at også denne regjeringen vil arbeide og gjøre
det vi kan i diskusjon med partene for å komme dit vi
ønsker at vi skal være.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Henriksen (A) [18:28:45]: Dette er en viktig dag
for framtidige pensjonister i offentlig sektor. Det er en stor
sak, som det har vært krevende å behandle. Jeg er glad for
å registrere at partiene som inngår i pensjonsforliket, har
vært konstruktive og søkt de gode løsningene. Det brede
forliket fra 2005 og 2007 er videreført, og det er bra. Saken
Em. 14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover (forts.)
4071
2010

er komplisert og detaljert, og det har tatt tid å sette seg
inn i den. For en nybegynner er det nyttig og gledelig å
erfare godt politisk håndverk fra flertallets side og et godt
samarbeid med departementet.
Det er også nyttig å registrere de politiske skillelinje­
ne i Stortinget dette året. Før valget lovte den borgerlige
siden at de skulle samle seg om de store prinsipielle sa­
kene. De har ikke kommet hverandre nærmere -- snare­
re tvert imot. I store og viktige saker er det sprik mellom
Kristelig Folkeparti, Høyre og Fremskrittspartiet.
Jeg konstaterer at Fremskrittspartiet har abdisert når
det gjelder politikkområdet pensjon. I ett av de viktigste
områdene for framtidig velferd for enkeltmennesker er de
ikke med. Partiet, som før valget skulle forandre Norge
på hundre dager, vil ha mer utredning. Etter å ha framstilt
seg som «pensjonistenes venn» i flere år har de ikke klart
å stable på beina en konkret modell i denne viktige saken.
Fremskrittspartiets innstilling handler i svært liten grad om
egen politikk, og det er kanskje ikke så rart. Deres pen­
sjonspolitikk er nemlig ikke lett å bli klok på. Vil Frem­
skrittspartiet at alle skal ha en felles minstepensjon? Skal
pensjonister i Fremskrittspartiets verden kunne jobbe ved
siden av pensjonen? Skal de kunne gå av når de er 62 år
og få AFP? Fremskrittspartiet viser til tidligere innstillin­
ger, der vi bl.a. kan lese at AFP bare skal gjelde sliterne, at
man ikke skal kunne kombinere AFP og arbeid, ja, i prin­
sipprogrammet for 2009--2013 kan man lese at de vil ha
bort hele AFP­ordningen for offentlig ansatte. De viser i
saken til utredninger fra bladet «Vi over 60», men det ville
ha vært mer interessant å se en tabell der Fremskrittspar­
tiet viste hvordan deres pensjonspolitikk ville slått ut for
en sliter i offentlig sektor. Fremskrittspartiet offentliggjør
i denne innstillingen at de abdiserer fra pensjonspolitikken
Det kunne kanskje vært fristende for noen hver å sette
seg på sidelinjen, toe sine hender og peke på regjeringen
eller partene eller be om mer utredning. Det er en utford­
rende sak for Stortinget, som det har vært for partene. Par­
tene er uenig i hvordan elementer i avtalen skal tolkes, som
flere her har vært inne på. Vi kan konstatere at det fremde­
les gjenstår å finne gode ordninger til deltidsarbeidende,
i hovedsak kvinner, med arbeidstid mindre enn 14 timer
i uken. Dette er viktig, og jeg regner med at partene tar
tak i denne problemstillingen og finner en god løsning,
for jeg regner med at det er flere enn meg som mener at
vi rett og slett ikke kan ha det slik. Men til forskjell fra
Fremskrittspartiet var de andre politiske partiene opptatt
av å finne løsninger og mulighetsrommene i saken. Derfor
kan Stortinget i dag vedta endringer i loven som gir fram­
tidens pensjonister god pensjon, samtidig som de ivaretar
framtidens utfordringer.
For Arbeiderpartiet er det viktig å skape politikk, ikke
bare ut fra her­og­nå­behov, men også ut fra utfordringene
fram i tid, og skape et samfunn som klarer å skape velferd
også når stadig flere av oss, over flere år, henter mer ut av
fellesskapskassen, og når antall personer som betaler inn
for hver pensjonist, som i 1967 var 3,9, forventes å være
1,8 i 2050. Levealderen forventes å øke med nesten fire år,
fra 82,7 år i dag til 86,3 år i 2050. Levealdersjustering er
derfor et helt nødvendig virkemiddel for fortsatt å kunne
ha et samfunn med gode og trygge offentlige velferdsord­
ninger for alle. Dagens innstilling er et viktig virkemiddel
for å nå dette målet.
Robert Eriksson (FrP) [18:33:06]: Jeg synes det er
ganske interessant det som skjedde på slutten her. Jeg vil
minne om det forslaget som Fremskrittspartiet har som
forslag nr. 1, nemlig:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å
omgjøre de offentlige tjenestepensjonene til nettoord­
ninger i løpet av 2011.»
Statsråden har stått på talerstolen her i dag og bekreftet
at det er flertall i hennes parti for å gå over fra en brutto­
til en nettoløsning. Høyre har vært en varm forsvarer av
nettoordningen fra denne talerstolen i dag. Jeg forventer
når vi voterer på torsdag, at både Arbeiderpartiet og Høyre
støtter Fremskrittspartiets forslag, og at det blir vedtatt.
Det må være konsekvensene av det som er sagt i denne
salen.
Når det gjelder siste taler, vil jeg si at vi ønsker å få ut­
redet nærmere, men det er tydelig at Arbeiderpartiet ikke
ønsker å utrede nærmere for å få klarhet i alle de spørsmå­
lene som ikke er godt nok besvart. Jeg vil bare minne om
det brevet som statsråden selv sendte til Fremskrittspartiet.
Der står det som svar på spørsmål nr. 6:
«Som påpekt i dette brevet vil ulike pensjonssyste­
mer i privat og offentlig sektor ha en rekke uheldige
konsekvenser.»
I forhold til den saken vi behandler i dag, innrømmes
det at det vil ha en rekke uheldige konsekvenser. La oss få
den rekken av uheldige konsekvenser opp på bordet og bli
kjent med dem i Stortinget før vi fatter vedtak. Jeg synes
det er ganske avgjørende. Det er faktisk helt nødvendig,
etter mitt skjønn, at man får det.
Så registrerer jeg at Senterpartiet sier at man er glad for
den endringen i samordningsloven som man kom fram til
i flertallspartiene, for det har nettopp gjort noe for de som
kom dårligst ut. En som tilhører 1948­kullet, og fram til
1953­kullet, og vedkommende går av med pensjon neste
år, 67 år, vil få en pensjonsgrad på nærmere 80 pst., eller
litt over 80 pst. av sluttlønnen sin. Det er på tilnærmet
samme nivå som i privat sektor -- langt bedre enn da­
gens ordning. Mens den sykepleieren, som jeg tok opp
i replikkordvekslingen med representanten Andersen, vil
mest sannsynlig få en pensjonsordning på mellom 50 pst.
og 55 pst. Det er jo den som kommer dårlig ut, det er jo
den som blir fratatt pensjon. Nettopp fordi man levealders­
justerer de pensjonene som er tjent opp før 2011, er det
etter mitt skjønn også slik at man fratar opptjent lønn og
utsatt lønn -- som var ett av mine poeng i det spørsmålet.
Så til slutt bare registrerer jeg også at man har lagt opp
til et reguleringsprinsipp som ikke lenger tar bort 0,75 pst.,
altså inntekten minus et faktorfradrag på 0,75 pst. Men
måten man beregner det på, gir 0,78 pst. -- en ytterligere
svekkelse. Så jeg stiller jo spørsmål ved om SV har hatt
så veldig stor påvirkning på innretningen.
Steinar Gullvåg (A) [18:36:30]: Jeg synes det er gans­
ke oppsiktsvekkende at komitéleder og Fremskrittspartiets
Em. 14. juni -- A) Lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens Pensjonskasse
B) Endringer i Statens Pensjonskasseloven, samordningsloven og i enkelte andre lover (forts.)
4072 2010

talsmann i denne saken oppfordrer Stortinget til å over­
prøve inngåtte avtaler mellom partene. Det er etter min
oppfatning et stivt stykke. Representanten Eriksson over­
ser totalt at det er inngått en avtale mellom partene i of­
fentlig sektor i 2009, som er forpliktende, og som krever
respekt av Stortinget.
Like oppsiktsvekkende er det at Fremskrittspartiet nå i
dag har klargjort at de ønsker innført en pensjonsalder på
62 år med frihet for alle pensjonister til å arbeide så mye
de ønsker etterpå. Jeg skulle ønske å se provenyberegnin­
gen for et slikt forslag. Her ruller åpenbart milliardene, og
det undergraver bærekraften i et framtidig pensjonssystem,
intet mindre.
Presidenten: Robert Eriksson har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [18:38:17]: Fremskrittspartiet
overprøver ikke noen type forhandlinger. Så vidt jeg vet,
er det ingen av partene som har krevd å få levealdersjus­
tert tjenestepensjonen sin opptjent før 2011, snarere tvert
imot. Det er det jeg står her og sier fra talerstolen.
Det andre punktet er at når det gjelder innfasingsmo­
dellen, som det så fint heter, som det ble enighet om den
4. juni på Statsministerens kontor, er vel ikke den model­
len noe som har vært ute på høring hos partene i arbeids­
livet og heller ikke vært gjenstand for forhandlinger. Men
man la opp til i forhandlingene som Fremskrittspartiet iva­
retar, en nærmere utredning om hvordan disse prinsippe­
ne skal ivaretas på en god måte. Man ville beholde tilnær­
met dagens ordning. Det var det som var utgangspunktet
for partene, hvis man går inn og leser om lønnsoppgjøret
i 2009. Det tar Fremskrittspartiet inn over seg, og det er
vi fortsatt varme forsvarere av.
Steinar Gullvåg (A) [18:39:38]: Representanten
Eriksson har åpenbart dårlig erindring siden han ikke har
oppfattet at samtlige organisasjoner som deltok i hørin­
gen, inkludert Arbeidsgiverforeningen Spekter, oppfordret
flertallet i komiteen til å finne fram til en bedre ordning
for de såkalte fristilte gruppene slik at de unngikk å lide
et stort pensjonstap. Den oppfordringen har flertallet tatt
til følge, dessverre uten tilslutning fra Fremskrittspartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 22.
(Votering, se side 4102)
De sakene som nå gjenstår på kartet, er andre gangs
lovbehandling, og presidenten antar at det sannsynligvis
ikke vil bli noen debatt i sakene.
S a k n r . 2 3 [18:40:52]
Stortingets vedtak til lov om endringar i opplærings­
lova og privatskolelova (leksehjelp m.m.) (Lovvedtak 53
(2009--2010), jf. Innst. 279 L (2009--2010) og Prop. 95 L
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 4 [18:40:58]
Stortingets vedtak til lov om endringer i fritids­ og
småbåtloven (kjøreforbud til sjøs og inndragning av båt­
førerbevis) (Lovvedtak 54 (2009--2010), jf. Innst. 248 L
(2009--2010) og Prop. 85 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 5 [18:41:03]
Stortingets vedtak til lov om varer av edelt metall mv.
(Lovvedtak 55 (2009--2010), jf. Innst. 291 L (2009--2010)
og Prop. 98 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 6 [18:41:09]
Stortingets vedtak til lov om endringar i lov 15. mai
1987 nr. 21 om film og videogram (Lovvedtak 56
(2009--2010), jf. Innst. 274 L (2009--2010) og Prop. 102
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 7 [18:41:15]
Stortingets vedtak til lov om endringer i bidragsinnkre­
vingsloven og barnelova (tilpasninger til Haag­konvensjo­
nen av 2007) (Lovvedtak 57 (2009--2010), jf. Innst. 307
L (2009--2010) og Prop. 118 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 8 [18:41:21]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 18. de­
sember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer mv. og i
enkelte andre lover (Lovvedtak 58 (2009--2010), jf. Innst.
290 L (2009--2010) og Prop. 99 L (2009--2010))
Em. 14. juni -- Endringer i lov om merking av forbruksvarer mv. og i enkelte andre lover 4073
2010

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 2 9 [18:41:27]
Stortingets vedtak til lov om endringer i barneha­
geloven (Lovvedtak 59 (2009--2010), jf. Innst. 273 L
(2009--2010) og Prop. 105 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 0 [18:41:33]
Stortingets vedtak til lov om kommunal beredskaps­
plikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyt­
telsesloven) (Lovvedtak 60 (2009--2010), jf. Innst. 311 L
(2009--2010) og Prop. 91 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 1 [18:41:39]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 16. juli 1999
nr. 66 om Schengen informasjonssystem (SIS) (Lovvedtak
61 (2009--2010), jf. Innst. 310 L (2009--2010) og Prop. 94
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 2 [18:41:44]
Stortingets vedtak til lov om endringer i straffeloven
1902 mv. (skjerping av straffen for drap, annen grov vold
og seksuallovbrudd) (Lovvedtak 62 (2009--2010), jf. Innst.
314 L (2009--2010) og Prop. 97 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 3 [18:41:50]
Stortingets vedtak til lov om endringer i domstollo­
ven (ekstraordinære valg til lekdommerutvalgene m.m.) og
straffeloven 1902 (avvergingsplikt) (Lovvedtak 63
(2009--2010), jf. Innst. 312 L (2009--2010) og Prop. 116
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 4 [18:41:54]
Stortingets vedtak til lov om endringer i burettslag­
slova mv. (Lovvedtak 64 (2009--2010), jf. Innst. 326 L
(2009--2010) og Prop. 115 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 5 [18:42:00]
Stortingets vedtak til lov om endringer i plan­ og byg­
ningsloven (byggesaksdelen) (Lovvedtak 65 (2009--2010),
jf. Innst. 324 L (2009--2010) og Prop. 122 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 6 [18:42:05]
Stortingets vedtak til lov om endringar i yrkestrans­
portlova og jernbaneloven (gjennomføring av forordning
(EF) nr. 1370/2007 av 23. oktober 2007 om offentlig per­
sontransport med jernbane og på vei og om oppheving av
rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og 1107/70) (Lovved­
tak 66 (2009--2010), jf. Innst. 303 L (2009--2010) og Prop.
113 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 7 [18:42:10]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 29. novem­
ber 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (Lovvedtak 67
(2009--2010), jf. Innst. 289 L (2009--2010) og Prop. 103
L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 3 8 [18:42:15]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre fremsatt i Stortin­
gets møte 25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget med
en egen sak om shorthandelens virkninger på marke­
dene med utgangspunkt i erfaringene etter finanskri­
sen. Behovet for drastiske virkemidler som innføring av
midlertidige forbud må være en del av denne gjennom­
gangen.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
Em. 14. juni -- Forslag fra repr. Leirstein, framsatt i Stortingets møte 25. mai 2010, om en egen
sak om shorthandelens virkninger på markedene med utgangspunkt i erfaringene etter finanskrisen
4074 2010

S a k n r . 3 9 [18:42:33]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet og Høyre fremsatt i Stortingets møte
25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles euro­
peisk/internasjonal tilnærming til en eventuell regulering
når det gjelder shortsalg.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 4 0 [18:42:49]
Forslag fra stortingsrepresentant Ulf Leirstein på vegne
av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 25. mai
2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme for­
slag om en ordning for finansiering av prospektkontrollen
der utligning av overskudd eller underskudd utelukkende
belastes de foretak som benytter seg av tjenestene.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
S a k n r . 4 1 [18:43:02]
Forslag fra stortingsrepresentant Gunnar Gundersen
på vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
25. mai 2010 (jf. Innst. 247 L):
«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av ad­
ministrative sanksjoner for overtredelse av meldeplikt til
etter at Stortinget har diskutert de overordnede problem­
stillinger knyttet til dette som virkemiddel.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 4111)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går da til votering i sakene
nr. 1--41 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i ratifikasjon av luftfartsavtale av
17. desember 2009 mellom USA, Den europeiske union
og dens medlemsstater, Island og Norge og tilleggsavtale
av 17. desember 2009 mellom Den europeiske union og
dens medlemsstater, Island og Norge om anvendelsen av
luftfartsavtalen mellom USA, Den europeiske union og
dens medlemsstater, Island og Norge.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 15 (2009--2010) -- om samarbeidet i Orga­
nisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) i
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 7 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til Organisasjonen for sikkerhet og sam­
arbeid i Europas (OSSEs) parlamentariske forsamling for
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 17 (2009--2010) -- om samarbeidet i NATO i
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 13 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortin­
gets delegasjon til NATOs parlamentariske forsamling
2009 -- vedlegges protokollen.
Em. 14. juni -- Voteringer 4075
2010

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 9 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Den vesteuropeiske unions (VEUs) parla­
mentariske forsamling for 2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 16 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortingets
delegasjon til EFTA­parlamentarikerkomiteene og Den
felles EØS­parlamentarikerkomiteen for 2009 -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 14 (2009--2010) -- om Noregs deltaking i
Europarådet i 2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 9
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 14 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Europarådets parlamentariske forsamling
for 2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 16 (2009--2010) -- om Noregs deltaking i den
64. ordinære generalforsamlinga i Dei sameinte nasjonane
(FN) og vidareførte sesjonar av den 63. generalforsamlin­
ga i FN -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 11
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 17 (2009--2010) -- årsrapport fra Stortingets
delegasjon til Den Interparlamentariske Union (IPU) for
2009 -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endring i legemiddelloven
I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler mv. vert
det gjort følgjande endringar:
§ 28 nytt femte ledd skal lyda:
Dersom frist for oppfyllelse av pålegg oversittes, kan
departementet ilegge adressaten for pålegget tvangsmulkt
i form av engangsmulkt eller løpende dagsmulkt. Tvangs­
mulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig
det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det
anses å medføre.
§ 28 nytt sjette ledd skal lyda:
Departementet kan treffe vedtak om overtredelsesgebyr
og tvangsmulkt for overtredelse av forpliktelser som føl­
ger av markedsføringstillatelse utstedt i sentral prosedy­
re.
§ 28 noverande femte leddet tredje og fjerde punktum
vert nytt sjuande ledd og skal lyda:
Vedtak om overtredelsesgebyr og tvangsmulkt er
tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan gi nærme­
Em. 14. juni -- Voteringer
4076 2010

re bestemmelser om fastsettelse og beregning av overtre­
delsesgebyr og tvangsmulkt.
§ 28 noverande sjette til åttande ledd vert åttande til
tiande ledd.
II
Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak 13
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars
2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk
informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om infrastruktur for geografisk informasjon
(geodataloven)
§ 1 Formål
Loven skal bidra til god og effektiv tilgang til offentlig
geografisk informasjon (geodata) for offentlige og private
formål.
§ 2 Virkeområde
Loven gjelder for virksomheter i riket, herunder Jan
Mayen. Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse
for virksomheter på Svalbard og i de norske bilandene.
Loven gjelder for spesifiserte geodata i elektronisk
form og tilhørende geodatatjenester som vedrører norsk
landterritorium, herunder Svalbard og Jan Mayen, de nors­
ke bilandene, norsk territorialfarvann, norsk kontinental­
sokkel og havområder opprettet med hjemmel i lov 17. de­
sember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone §§ 1 og
5. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om hvilke geodata og geodatatjenester som omfattes,
herunder om dataenes saklige og geografiske avgrensning.
§ 3 Nasjonal geodatakoordinator
En nasjonal geodatakoordinator skal koordinere arbei­
det med landets infrastruktur for geografisk informasjon,
herunder deling av spesifiserte geodata mellom deltaken­
de virksomheter. Departementet kan i forskrift gi nærmere
bestemmelser om nasjonal geodatakoordinators oppgaver
og organisering.
§ 4 Deltakende virksomheter
Følgende virksomheter skal, så langt disse produse­
rer, bruker eller forvalter spesifiserte geodata, delta i
infrastruktur for geografisk informasjon etter loven her:
a) statlige, kommunale og fylkeskommunale organ
b) andre forvaltningsorgan og offentlige rådgivende
organ
c) andre rettssubjekter som utfører offentlige forvalt­
ningsoppgaver i henhold til lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
deltakende virksomheter, herunder bestemme at andre
virksomheter som utfører forvaltningsoppgaver, eller har
geodata eller geodatatjenester som kan forbedre samfun­
nets tilgang til geografisk informasjon, skal omfattes av
bestemmelsene i loven her.
§ 5 Offentlige geodatatjenester
Deltakende virksomheter skal for spesifiserte geodata
opprette og drive et felles nett av offentlige søketjenes­
ter, visningstjenester, nedlastningstjenester, omformings­
tjenester og aktiveringstjenester.
Deltakende virksomheter kan etter avtale overlate til
andre å opprette og drive tjenestene på sine vegne.
Søketjenestene skal være gratis tilgjengelige for all­
mennheten.
Tilgang til geodata fra offentlige geodatatjenester gjel­
der med de begrensninger som følger av bestemmelser gitt
i eller i medhold av lov.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om offentlige geodatatjenester, herunder om tilgang til
tjenestene og betaling for bruk av tjenestene.
§ 6 Deling av geodata
Deltakende virksomheter skal gjennomføre nødvendi­
ge tiltak for å dele spesifiserte geodata gjennom en fel­
Em. 14. juni -- Voteringer 4077
2010

les infrastruktur for geografisk informasjon. Tiltakene
skal gjøre det mulig for deltakende virksomheter å få til­
gang til, utveksle og bruke geodatasett og geodatatjenes­
ter.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om deling av spesifiserte geodata, organisering og re­
gulering av samarbeidet om delingen av geodata, herunder
om betaling mellom deltakende virksomheter, overvåking
av den geografiske infrastrukturen og rapportering om
gjennomføringen av loven.
§ 7 Internasjonal datadeling
Nasjonal geodatakoordinator kan inngå avtale med of­
fentlige myndigheter fra andre EØS­stater og EU­ og EØS­
institusjoner om deling av spesifiserte geodata og tilhø­
rende tjenester. Tilsvarende avtale kan inngås med organ
opprettet ved internasjonale avtaler som Norge er part i.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om deling av geodata med internasjonale institusjoner
og virksomheter i andre land.
§ 8 Harmonisering, samvirkningsevne og dokumentasjon
av data og tjenester (metadata)
Deltakende virksomheter skal gjøre spesifiserte geoda­
ta og tilhørende offentlige geodatatjenester tilgjengelig i
harmonisert form slik at data og tjenester kan samvirke.
Deltakende virksomheter skal framstille tilhørende do­
kumentasjon (metadata) og holde denne oppdatert.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om har­
monisering, samvirkningsevne og dokumentasjon av data
og tjenester (metadata).
§ 9 Forholdet til forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder så langt den passer for virk­
somhet etter loven her.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
saksbehandling og klage, herunder om avgjørelser som
kan påklages selv om de ikke regnes som enkeltvedtak.
§ 10 Ikraftsetting og overgangsregler
Loven trer i kraft fra det tidspunktet Kongen bestem­
mer.
Departementet kan gi nærmere overgangsbestemmel­
ser.
§ 11 Endringer i andre lover
Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer
i andre lover:
1. I lov 17. juni 2007 nr. 101 om eigedomsregistrering
(matrikkellova) blir følgende endringer gjort:
Overskriften til § 9 skal lyde:
§ 9 Kven som kan krevje matrikkelføring av ny
matrikkeleining o.a.
§ 34 første ledd andre punktum skal lyde:
Merking og måling er ikkje nødvendig for grenser som
er tilfredsstillande merkte og koordinatbestemte i tidlega­
re forretning eller sak for jordskifteretten, eller når det er
løyve til dette etter § 10 fjerde ledd.
§ 46 første ledd bokstav f skal lyde:
f) tildeling av offisiell adresse med heimel i § 21,
§ 46 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi nærare reglar om klage,
under dette om kva for vedtak som kan påklagast sjølv om
dei ikkje blir rekna som enkeltvedtak.
§ 52 nr. 9 om endring av §§ 24 og 29 i lov 21. desember
1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) oppheves.
§ 52 nr. 12 om endring av § 2­6 i lov 3. juli 1992
nr. 93 om avhending av fast eigedom (avhendingslova)
oppheves.
2. I lov 3. juli 1992 nr. 93 om avhending av fast eigedom
(avhendingslova) skal § 2­6 første ledd lyde:
Det gjeld òg kostnadene til oppmålingsforretning og
matrikkelføring, og sakkunnig hjelp til dette.
3. I lov 23. mai 1997 nr. 31 om eierseksjoner (eiersek­
sjonsloven) skal § 8 første ledd lyde:
Kommunen kan nekte seksjonering av eiendom som
senest seks måneder etter at seksjoneringsbegjæringen er
mottatt av kommunen, omfattes av vedtak om utbedrings­
program, reguleringsplan som bestemmer at det i om­
rådet der eiendommen ligger skal gjennomføres omfor­
ming og fornyelse, eller midlertidig forbud etter plan­ og
bygningsloven § 13­1.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Under debatten har Kenneth Svendsen
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre,
Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak som
drøfter alle sider av regelverket, herunder avskrivnin­
gens formål, avskrivningsgruppens avgrensning, selve
avskrivningssatsene og avskrivningsmodellene, bruken
av avskrivning til å fremme miljøvennlig drift, samt å
Em. 14. juni -- Voteringer
4078 2010

fremme konkrete forslag som kan styrke avskriv­
ningsreglene som næringspolitisk virkemiddel.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:126 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Svein Flåtten, Elisabeth Rø­
bekk Nørve, Frank Bakke Jensen, Gunnar Gundersen
og Arve Kambe om å styrke avskrivningsreglene som
næringspolitisk virkemiddel -- vedtas ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble innstillingen bifalt med 52 mot 45
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.55.01)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Under debatten er det blitt satt fram fire
forslag. Det er
-- forslagene nr. 1--3, fra representanten Jørund Rytman
på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 4, fra representanten Jørund Rytman på
vegne av Fremskrittspartiet
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme sak om fore­
taksstyring for offentlige virksomheter med sikte på
å innføre samme krav til redegjørelse for foretakssty­
ring for offentlige forvaltningsvirksomheter som for
allmennaksjeselskap.»
Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen endre allmennaksjesel­
skapsloven slik at kjønnsrepresentasjon i styret kun
kreves i børsnoterte selskap.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i regnskapsloven og enkelte andre lover
I
I lov 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond gjøres
følgende endring:
§ 2­5 nytt tredje ledd skal lyde:
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere reg­
ler om godtgjørelsesordninger i forvaltningsselskap for
verdipapirfond. Bestemmelsene i finansieringsvirksom­
hetsloven §§ 2­18 til 2­22 gjelder tilsvarende.
II
I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak
gjøres følgende endringer:
§ 3­8 første ledd nytt nr. 8 skal lyde:
8. Om foretaket utelukkende driver virksomhet i Norge.
Nåværende nr. 8 til 11, blir nye nr. 9 til 12.
III
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirk­
somhet og finansinstitusjoner (finansieringsvirksomhets­
loven) gjøres følgende endringer:
Kapittel 2 nytt avsnitt III skal lyde:
III. Godtgjørelsesordninger i finansinstitusjoner
§ 2­18. Etablering av godtgjørelsesordning
Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere reg­
ler for å sikre at finansinstitusjoner fastsetter og til en­
hver tid harog praktiserer en godtgjørelsesordning for hele
foretaket som omfatter alle ansatte og tillitsvalgte. Slik
godtgjørelsesordning skal ha særskilte regler for ledende
ansatte, for andre ansatte og tillitsvalgte med arbeidsopp­
gaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og for
andre ansatte og tillitsvalgte med kontrolloppgaver. Godt­
gjørelsesordningen skal være i samsvar med foretakets
overordnede mål, risikotoleranse og langsiktige interesser.
Godtgjørelsesordningen skal bidra til å fremme god sty­
ring av og kontroll med foretakets risiko, og ikke oppfordre
til å ta for høy risiko.
Forskriften kan inneholde forskjellige regler om gjen­
nomføring av kravene til godtgjørelsesordninger avhen­
gig av det enkelte foretaks størrelse, organisasjon og
virksomhetsområde.
§ 2­19. Krav til godtgjørelsesordninger
I forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 kan det fastset­
tes nærmere krav til godtgjørelsesordning for tillitsvalg­
te, for ledende ansatte, for andre ansatte med arbeidsopp­
gaver av betydning for foretakets risikoeksponering, og
for andre ansatte med kontrolloppgaver, som blant annet
omfatter:
a) hvilke grupper av ansatte og tillitsvalgte i foretaket
som skal omfattes av ordningen,
b) forholdet mellom fast godtgjørelse og prestasjonsbe­
tinget godtgjørelse,
c) kriterier for fastsettelse av prestasjonsbetinget godt­
gjørelse som bygger på en kombinasjon av resultater
oppnådd over tid av den enkelte ansatte, det forret­
ningsområdet denne er tilknyttet, og foretakets samle­
de resultater,
d) forholdsmessig opptjening av prestasjonsbetinget
godtgjørelse over et fastsatt antall år,
e) hvor stor del av prestasjonsbetinget godtgjørelse som
skal kunne bestå av aksjer, egenkapitalbevis eller rett
til annen godtgjørelse som ikke utbetales kontant,
Em. 14. juni -- Voteringer 4079
2010

f) vilkår om at prestasjonsbetinget godtgjørelse bare
opptjenes eller utbetales for så vidt dette er forsvarlig
ut fra foretakets finansielle stilling, og vil bli redusert
eller bortfalle dersom foretakets økonomiske stilling
vesentlig forverres,
g) at garantert prestasjonsbetinget godtgjørelse kan bare
benyttes i særlige tilfelle,
h) ansattes og tillitsvalgtes plikt til å avstå fra transak­
sjoner til sikring av prestasjonsbetinget godtgjørelse,
i) at sluttvederlag ved opphør av arbeidsforholdet skal
tilpasses de resultater som er oppnådd over tid, og
utformes slik at utilfredsstillende resultater ikke blir
belønnet.
§ 2­20. Pålegg og sanksjoner
I forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 kan det fastsettes
regler som gir myndighet til å treffe vedtak om:
a) pålegg om endringer i godtgjørelsesordninger som
ikke er i samsvar med kravene i forskriften, jf. § 5­2
første og annet ledd,
b) grense for foretakets omfang av prestasjonsbetinget
godtgjørelse fastsatt i prosent av nettoresultatet, for å
sikre at foretaket har et forsvarlig kapitalgrunnlag,
c) sanksjoner for overtredelse av bestemmelsene i for­
skriften.
§ 2­21. Styrets rolle, godtgjørelsesutvalg, intern
kontroll
Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 fastset­
tes regler om styrets plikt til å fastsette og regelmessig
gjennomgå godtgjørelsesordningen og overvåke praktise­
ringen og virkningene av ordningen.
I forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 kan det fastsettes
krav om at styret i foretak som ut fra størrelse og virksom­
hetsområder har en vesentlig betydning på finansområ­
det, oppnevner et utvalg som på fritt grunnlag kan vurde­
re foretakets godtgjørelsesordning, og som skal forberede
alle saker om godtgjørelsesordningen som skal behandles
av styret.
Det kan i forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 også fast­
settes regler om uavhengig intern kontroll med overhol­
delsen av regelverket.
§ 2­22. Informasjonsplikt
I forskrift gitt med hjemmel i § 2­18 kan det fastsettes
regler om plikt for foretaket til å offentliggjøre informasjon
om foretakets godtgjørelsesordning, om hvilke forhold det
skal gis opplysninger om, og om hvordan informasjonen
skal offentliggjøres.
Ny § 2b­28 skal lyde:
§ 2b­28.Erklæring om fastsettelse av lønn og annen godt­
gjørelse til ledende ansatte
Allmennaksjeloven § 5­6 tredje ledd og § 6­16 a gjelder
tilsvarende for institusjoner som ikke er organisert i ak­
sjeselskaps form og som har utstedt egenkapitalbevis som
er notert på regulert marked.
IV
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjelo­
ven) gjøres følgende endringer:
§ 5­26 skal lyde:
§ 5­26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter
§ 5­25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig
grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i
tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning
til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som
er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4­1 til 4­7 og
§ 6­1 første, fjerde og femte ledd, gjelder tilsvarende for
granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved
kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selska­
pet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan
kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende
beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.
Ny § 5­27 skal lyde:
§ 5­27. Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og
bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsfø­
rere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel gi grans­
keren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av
betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplik­
ten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for per­
soner som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt
i første punktum.
(2) Selskapet skal gi granskeren adgang til å foreta de
undersøkelser granskeren finner nødvendig, og skal utle­
vere de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt
oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal frem­
settes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis en
oppfyllelsesfrist på minst én uke.
(3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder do­
kumenter eller andre gjenstander som kan inneholde in­
formasjon av betydning for granskingen, og som selskapet
ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er sær­
lig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13­2
første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av
taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om
selskapets kundeforhold i banken.
Nåværende § 5­27 blir ny § 5­28.
V
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper
(allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­6 nytt fjerde ledd skal lyde:
(4) I allmennaksjeselskaper som plikter å gi en redegjø­
relse for foretaksstyring etter regnskapsloven § 3­3 b, skal
den ordinære generalforsamlingen også behandle denne
redegjørelsen.
Em. 14. juni -- Voteringer
4080 2010

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 5­26 skal lyde:
§ 5­26. Tingrettens avgjørelse
(1) Tingretten skal ta til følge et krav om gransking etter
§ 5­25 annet ledd, dersom retten finner at det har saklig
grunn.
(2) Før avgjørelsen treffes, skal retten gi selskapet og i
tilfelle den som granskingen ellers vil omfatte, anledning
til å uttale seg.
(3) Retten oppnevner én eller flere granskere. Det som
er bestemt om revisor i revisorloven §§ 4­1 til 4­7 og
§ 6­1 første, fjerde og femte ledd, gjelder tilsvarende for
granskere.
(4) Retten fastsetter godtgjørelse for granskerne ved
kjennelse. Kostnadene ved granskingen bæres av selska­
pet. Retten bestemmer ved kjennelse om granskeren kan
kreve at selskapet på forhånd skal deponere et passende
beløp. Retten bestemmer i tilfelle også beløpets størrelse.
Ny § 5­27 skal lyde:
§ 5­27. Granskeres rett til opplysninger
(1) Selskapets ledende ansatte, medlemmer av styre og
bedriftsforsamling og eventuelle autoriserte regnskapsfø­
rere etter regnskapsførerloven skal på forespørsel gi grans­
keren alle opplysninger de er kjent med, som kan være av
betydning for de temaene som granskes. Opplysningsplik­
ten etter denne bestemmelsen gjelder tilsvarende for per­
soner som tidligere har hatt stillinger eller verv som nevnt
i første punktum.
(2) Selskapet skal videre gi granskeren adgang til å
foreta de undersøkelser granskeren finner nødvendig, og
skal utlevere de opplysninger denne krever for utførelsen
av sitt oppdrag. Krav om utlevering av opplysninger skal
fremsettes skriftlig overfor selskapet, og selskapet skal gis
en oppfyllelsesfrist på minst én uke.
(3) Granskerens krav etter annet ledd som gjelder do­
kumenter eller andre gjenstander som kan inneholde in­
formasjon av betydning for granskingen, og som selskapet
ved lov er pålagt å utarbeide eller oppbevare, er sær­
lig tvangsgrunnlag etter tvangsfullbyrdelsesloven § 13­2
første ledd.
(4) Selskapets bankforbindelser skal uten hinder av
taushetsplikt gi granskeren adgang til opplysninger om
selskapets kundeforhold i banken.
Nåværende § 5­27 blir ny § 5­28.
§ 6­1 tredje ledd skal lyde:
(3) Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
VI
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regn­
skapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1­6 første ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke
faller inn under § 1­5 og som på balansedagen ikke
overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 70 millioner kroner,
2. balansesum: 35 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 års­
verk.
§ 3­1 tredje ledd skal lyde:
For konsernregnskap eller selskapsregnskap utarbeidet
i samsvar med § 3­9, gjelder ikke bestemmelsene i denne
lov § 1­4, § 1­9, § 3­2 første, annet og fjerde ledd samt
tredje ledd annet og tredje punktum, § 3­2 a, § 3­4 første
og annet ledd, § 3­6, § 3­8, kapittel 4, kapittel 5, kapittel 6,
§§ 7­1 til 7­14, § 7­15 fjerde og femte ledd, § 7­16, § 7­17,
§§ 7­19 til 7­25, § 7­28, § 7­29, § 7­30 b, § 7­33, § 7­34,
§ 7­35, § 7­36 fjerde til niende ledd og §§ 7­37 til 7­41.
§ 3­3 a nytt fjortende ledd skal lyde:
Regnskapspliktige som er utstedere med verdipapirer
notert på regulert marked skal gi opplysninger som nevnt
i verdipapirhandelloven § 5­8 a.
Ny § 3­3 b skal lyde:
§ 3­3 b. Redegjørelse om foretaksstyring
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som
hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5­4 og med ver­
dipapirer notert på regulert marked, skal i årsberetnin­
gen eller i dokument det er henvist til i årsberetningen,
redegjøre for sine prinsipper og praksis vedrørende fo­
retaksstyring. Plikten til å redegjøre for foretaksstyring
gjelder tilsvarende for allmennaksjeselskaper hvis aksjer
bare er notert på en autorisert markedsplass utenfor EØS­
området.
Redegjørelsen for prinsipper og praksis vedrørende fo­
retaksstyring etter første ledd skal minst inneholde føl­
gende opplysninger:
1. en angivelse av anbefalinger og regelverk om fore­
taksstyring som foretaket er omfattet av eller for øvrig
velger å følge,
2. opplysninger om hvor anbefalinger og regelverk som
nevnt i nr. 1 er offentlig tilgjengelige,
3. en begrunnelse for eventuelle avvik fra anbefalinger
og regelverk som nevnt i nr. 1,
4. en beskrivelse av hovedelementene i foretakets, og
for regnskapspliktige som utarbeider konsernregnskap
eventuelt også konsernets, systemer for internkontroll
og risikostyring knyttet til regnskapsrapporteringspro­
sessen,
5. vedtektsbestemmelser som helt eller delvis utvider eller
fraviker bestemmelser i allmennaksjeloven kapittel 5,
6. sammensetningen til styre, bedriftsforsamling, repre­
sentantskap og kontrollkomité; eventuelle arbeidsut­
valg for disse organene, samt en beskrivelse av hoved­
elementene i gjeldende instrukser og retningslinjer for
organenes og eventuelle utvalgs arbeid,
7. vedtektsbestemmelser som regulerer oppnevning og
utskifting av styremedlemmer,
8. vedtektsbestemmelser og fullmakter som gir styret ad­
gang til å beslutte at foretaket skal kjøpe tilbake eller
utstede egne aksjer eller egenkapitalbevis.
Annet ledd nr. 1, 2, 3, 5 og 6 gjelder ikke for regnskaps­
pliktige som ikke har utstedt aksjer eller egenkapitalbevis
som er notert på et regulert marked eller på en multilate­
ral handelsfasilitet, jf. verdipapirhandelloven § 2­3 fjerde
ledd.
Em. 14. juni -- Voteringer 4081
2010

§ 3­5 nytt tredje ledd skal lyde:
Underskrift på årsberetningen etter bestemmelsens
første ledd og påtegnet forbehold etter bestemmelsens
annet ledd skal anses å omfatte redegjørelsen for foretaks­
styring, jf. § 3­3 b, når det er henvist til redegjørelsen i
årsberetningen.
§ 5­9 a skal lyde:
§ 5­9 a. Aksjeverdibasert betaling
Aksjeverdibasert betaling skal regnskapsføres til virke­
lig verdi på transaksjonstidspunktet.
Små foretak kan unnlate å kostnadsføre aksjeverdiba­
sert avlønning.
§ 7­1 nytt femte ledd skal lyde:
Dersom foretak som ikke er små er engasjert i akti­
viteter med vesentlig risiko eller vesentlige fordeler som
ikke er innregnet i balansen, skal tilleggsopplysningene
etter fjerde ledd omfatte en beskrivelse av aktivitetenes
finansielle virkning og formålet med dem.
§ 7­1 nåværende femte ledd blir nytt sjette ledd.
§ 7­11 a skal lyde:
§ 7­11 a. Aksjeverdibasert betaling
Det skal redegjøres for bruken av aksjeverdibasert be­
taling. Det skal opplyses om kostnadsført aksjeverdibasert
betaling minst spesifisert på de aktuelle postene i resulta­
tregnskapet. Det skal opplyses hvordan kostnadene er be­
regnet, herunder de forutsetningene som er lagt til grunn
for beregningen.
§ 7­26 nytt femte ledd skal lyde:
Regnskapspliktige som er utstedere med Norge som
hjemstat etter verdipapirhandelloven § 5­4, skal opplyse
om vesentlige indirekte aksjebesittelser i selskapet. Aksje­
besittelser som representerer minst 10 prosent av stem­
merettene i selskapet, regnes som vesentlige etter første
punktum.
Ny § 7­30 b skal lyde:
§ 7­30 b. Transaksjoner med nærstående parter
Det skal opplyses om vesentlige transaksjoner med
nærstående parter. Opplysningene skal omfatte trans­
aksjonenes beløp, en beskrivelse av hva slags forhold
det er mellom selskapet og den nærstående part, samt
andre opplysninger om transaksjonene som er nødven­
dige for å forstå den regnskapspliktiges og konsernets
stilling.
Transaksjoner mellom konsoliderte foretak kan unn­
lates opplyst i konsernregnskapet. Transaksjoner mellom
heleide konsoliderte foretak kan unnlates opplyst i sel­
skapsregnskapet dersom selskapet er unntatt fra dokumen­
tasjonsplikten etter ligningsloven § 4­12 annet ledd.
Opplysninger om individuelle transaksjoner etter første
ledd kan grupperes etter typen av transaksjoner, med
mindre særskilte opplysninger er nødvendige for å forstå
virkningene av transaksjonene for den regnskapspliktiges
og konsernets stilling.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om definisjonen av nærstående parter.
§ 7­31 skal lyde:
§ 7­31.Ytelser til ledende personer m.v. i foretak som ikke
er store
Regnskapspliktige som ikke er store foretak skal opp­
lyse om samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjons­
forpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og
medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser
til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag
ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller ver­
vet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskudds­
delinger og lignende til fordel for daglig leder eller leder
av styret.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i første
eller annet ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke
har hatt slike utgifter eller forpliktelser skal det opplyses
særskilt om dette.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjever­
dibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalg­
te. Det skal opplyses om arten og omfanget av de enkel­
te avtaler om aksjeverdibaserte godtgjørelser til fordel for
de enkelte ledende ansatte og de enkelte medlemmer av
styre, kontrollkomité og andre valgte selskapsorganer med
unntak av bedriftsforsamlingen. Opplysningene om avta­
ler som nevnt i annet punktum skal minst omfatte en be­
skrivelse av på hvilken måte utviklingen av verdien til ak­
sjene eller egenkapitalbevisene i selskapet eller i andre
selskaper i samme konsern, har påvirket beregningen av
den godtgjørelsen som er utbetalt i regnskapsåret. For av­
taler om aksjeverdibaserte godtgjørelser som ikke er av­
sluttet ved regnskapsårets slutt skal det opplyses om av­
talens løpetid og det skal gis en beskrivelse av på hvilken
måte det er avtalt at utviklingen i aksjenes verdi vil påvirke
beregningen av fremtidige utbetalinger.
For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende
gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner,
skal det istedenfor opplysninger som nevnt i fjerde ledd
tredje og fjerde punktum, gis følgende opplysninger:
1. antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenka­
pitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskaps­
året, og vilkårene for å benytte disse,
2. antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret.
For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer
eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløs­
ningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet
knyttet til innløsningen,
3. antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskaps­
årets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og
hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
4. endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdiba­
serte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
Fjerde ledd annet til fjerde punktum og femte ledd
gjelder ikke heleide datterselskaper i konsern.
§ 7­31 b skal lyde:
§ 7­31 b.Ytelser til ledende personer mv. i store foretak
Em. 14. juni -- Voteringer
4082 2010

Store foretak skal opplyse om samlet godtgjørelse og
andre fordeler som er gitt til de enkelte ledende ansatte og
de enkelte medlemmene av henholdsvis styret, kontroll­
komiteen og andre valgte selskapsorganer med unntak av
bedriftsforsamlingen.
Det skal opplyses om forpliktelser knyttet til aksjever­
dibaserte godtgjørelser til fordel for ansatte og tillitsvalg­
te.
Det skal videre gis opplysninger for hver person om­
fattet av første ledd som har hatt ansettelsesforhold eller
verv for selskapet i løpet av regnskapsåret spesifisert i
samsvar med fjerde til niende ledd.
Opplysninger om godtgjørelse eller honorarer skal
minst omfatte:
1. den totale lønn vedkommende har mottatt eller opp­
tjent for tjenester ytt i løpet av regnskapsåret, herunder
eventuelle møtehonorarer vedtatt av generalforsamlin­
gen,
2. godtgjørelse og fordeler vedkommende har mottatt fra
foretak i samme konsern,
3. godtgjørelse i form av overskuddsdeling eller bonus­
utbetalinger og grunnen til at slike ytelser er gitt,
4. betydelig eller vesentlig tilleggsgodtgjørelse for spe­
sielle tjenester utenfor de normale funksjoner for en
leder,
5. betalt eller skyldig vederlag til hver tidligere administ­
rerende direktør og styreleder i regnskapsåret i forbin­
delse med avslutning av vedkommendes ansettelses­
forhold eller verv, og
6. beregnet verdi av totale fordeler i annet enn kontanter
som anses som godtgjørelse.
Opplysninger om aksjeverdibaserte godtgjørelser skal
minst omfatte en beskrivelse av på hvilken måte utviklin­
gen av verdien til aksjene eller egenkapitalbevisene i sel­
skapet eller i andre selskaper i samme konsern, har på­
virket beregningen av den godtgjørelsen som er utbetalt i
regnskapsåret. For avtaler om aksjeverdibaserte godtgjø­
relser som ikke er avsluttet ved regnskapsårets slutt skal
det opplyses om avtalens løpetid og det skal gis en be­
skrivelse av på hvilken måte det er avtalt at utviklin­
gen i aksjenes verdi vil påvirke beregningen av fremtidige
utbetalinger.
For aksjeverdibaserte godtgjørelser som utelukkende
gjelder utdeling av aksjer, egenkapitalbevis eller opsjoner,
skal det istedenfor opplysninger som nevnt i femte ledd,
gis opplysninger om:
1. antall opsjoner som er tildelt samt aksjer eller egenka­
pitalbevis som er gitt av foretaket i løpet av regnskaps­
året, og vilkårene for å benytte disse,
2. antall opsjoner som er innløst i løpet av regnskapsåret.
For hver av disse skal det opplyses om antall aksjer
eller egenkapitalbevis som eventuelt er utdelt, innløs­
ningskursen og eventuelle utbetalinger fra selskapet
knyttet til innløsningen,
3. antall opsjoner som ikke er innløst ved regnskaps­
årets slutt, innløsningskursen, forfallstidspunktet og
hovedbetingelsene for å utøve rettighetene,
4. endringer i vilkår knyttet til eksisterende aksjeverdiba­
serte godtgjørelser i løpet av regnskapsåret.
For ytelsesbaserte pensjonsordninger skal det minst
opplyses om endringer i den enkeltes opptjente rettigheter
etter ordningen i løpet av regnskapsåret. For innskudds­
baserte pensjonsordninger skal det minst gis opplysninger
om innskudd i ordningen som foretaket i løpet av regn­
skapsåret har betalt eller er blitt skyldig for hver person
som er omfattet av første ledd.
Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktel­
ser til å gi særskilt vederlag ved fratredelse, opphør eller
endring av ansettelsesforholdet eller vervet.
Det skal opplyses om lån, forskuddsbetalinger og sik­
kerhetsstillelser selskapet eller andre selskap i konsernet
har gitt til personer som omfattet av første ledd, herunder
hvilke vilkår som gjelder, avdragsplan, utestående beløp
og rentesatsen.
Allmennaksjeselskaper skal opplyse om innholdet i er­
klæringen om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse
til ledende ansatte, jf. allmennaksjeloven § 6­16 a.
Opplysningene etter paragrafen her og i tilfelle også
opplysningene etter § 7­32 første ledd, kan i stedet for i
noter gis i en rapport om godtgjørelse til ledende personer.
Rapporten skal inngå i årsberetningen.
Når en eller flere opplysninger som nevnt i femte eller
niende ledd ikke gis fordi den regnskapspliktige ikke har
hatt slike utgifter eller forpliktelser, skal det opplyses
særskilt om dette.
VII
I lov 15. januar 1999 nr. 2 om revisjon og revisorer
(revisorloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 2­3 skal lyde:
§ 2­3. Møte med revisor
Styret i revisjonspliktige skal hvert år ha et møte med
revisor uten at daglig leder eller andre fra den daglige
ledelsen er til stede. Dersom et flertall av styrets med­
lemmer også inngår i selskapets daglige ledelse, skal
likevel hele styret, med unntak av daglig leder, delta i
møtet.
Formålet med møtet skal være at styret og revisor drøf­
ter regnskapsmessige forhold der revisor ser vesentlige
svakheter og mangler ved de vurderingene den daglige le­
delsen har gjort, samt andre forhold som revisor mener
styret bør informeres om.
Kravet etter første ledd gjelder ikke for:
1. revisjonspliktige som er omfattet av regnskapsloven
§ 1­6,
2. revisjonspliktige datterselskaper som har samme revi­
sor som morselskapet dersom morselskapet er omfattet
av kravet i første ledd,
3. revisjonspliktige datterselskaper som har samme re­
visor som morselskapet, dersom morselskapet uten å
være omfattet av kravet i første ledd likevel avholder
et slikt møte med revisor som nevnt der,
4. foretak som er revisjonspliktig på grunnlag av regn­
skapsplikt etter regnskapsloven § 1­2 første ledd nr. 13
(filialregnskapsplikt for utenlandsk foretak) dersom
foretaket driver virksomhet utenfor Norge.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om at
Em. 14. juni -- Voteringer 4083
2010

enkelte regnskapsmessige forhold alltid skal behandles i
møte som nevnt i første, jf. annet ledd.
§ 5­1 første ledd skal lyde:
Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet
og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den
revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge
for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon
av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrif­
ter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetnin­
gen og i eventuell redegjørelse for foretaksstyring etter
regnskapsloven § 3­3 b om årsregnskapet, forutsetningen
om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd
eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrif­
ter, og om opplysningene er konsistent med årsregnska­
pet.
§ 5­2 fjerde ledd skal lyde:
Revisor skal skriftlig påpeke følgende forhold overfor
den revisjonspliktiges ledelse (jf. § 5­4):
1. mangler ved plikten til å sørge for ordentlig og over­
siktlig registrering og dokumentasjon av regnskaps­
opplysninger,
2. feil og mangler ved organiseringen av og kontrollen
med formuesforvaltningen,
3. misligheter og feil som kan medføre feilinformasjon i
årsregnskapet,
4. forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret,
bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig
leder,
5. begrunnelse for manglende underskrift ved bekreftel­
ser overfor offentlige myndigheter som gis i henhold
til lov eller forskrift, og
6. begrunnelse for å si fra seg oppdrag etter § 7­1.
§ 5­4 skal lyde:
Brev med påpekninger som nevnt i § 5­2 fjerde ledd,
skal nummereres fortløpende. For revisjonspliktige som
har styre, skal brevet sendes styreleder. Dersom dag­
lig leder også er styreleder, skal brevet samtidig sendes
i kopi til samtlige av styrets medlemmer. Brev som gjel­
der forhold som kan føre til ansvar for medlem av sty­
ret, jf. § 5­2 fjerde ledd nr. 4, skal alltid sendes i kopi til
samtlige av styrets medlemmer. Brev kan sendes elektro­
nisk når det er benyttet en betryggende metode som au­
tentiserer avsender og sikrer dokumentets innhold i lang
tid.
§ 5­6 fjerde ledd nr. 4 skal lyde:
4. om opplysninger i årsberetningen og i eventuell
redegjørelse for foretaksstyring etter regnskapsloven
§ 3­3 b om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt
drift og forslag til anvendelse av overskudd eller dek­
ning av tap, er i samsvar med lov og forskrifter, samt
om opplysningene er konsistent med årsregnskapet.
§ 5­6 syvende ledd skal lyde:
Dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det
foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av
styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller dag­
lig leder, skal det gjøres merknad om dette i revisjonsbe­
retningen. Det skal videre gjøres merknad i revisjonsberet­
ningen dersom den revisjonspliktige plikter å holde møte
som nevnt i § 2­3, og det ikke er holdt slikt møte i løpet
av siste år. Revisor skal også ellers gi opplysning om for­
hold som vedkommende mener bør gjøres kjent for den
revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere.
VIII
I lov 29. juni 2007 nr. 75 om verdipapirhandel (verdi­
papirhandelloven) gjøres følgende endringer:
§ 5­5 sjette ledd skal lyde:
(6) Årsberetningen skal utarbeides etter regnskapslo­
ven § 3­3 a, etter nasjonal lovgivning som gjennomfører
artiklene 46 og 46 a i direktiv 78/660/EØF eller tilsva­
rende regler i land utenfor EØS og, dersom det kreves at
utstederen utarbeider konsernregnskap, etter nasjonal lov­
givning som gjennomfører artikkel 36 i direktiv 83/349/
EØF eller tilsvarende regler i land utenfor EØS.
§ 5­7 skal lyde:
§ 5­7. Utstedere fra land utenfor EØS
Departementet fastsetter forskrift til gjennomføring av
direktiv 2004/109/EF artikkel 23. Departementet kan dess­
uten bestemme at nasjonal lovgivning som gjennomfører
artikkel 10 i direktiv 2004/25/EF og artikkel 1 og 2 i di­
rektiv 2006/46/EF skal gjelde tilsvarende for utstedere fra
land utenfor EØS.
Ny § 5­8 a skal lyde:
§ 5­8 a.Opplysninger om aksjeeierforhold i årsberetningen
Utstedere med verdipapirer notert på regulert marked
som har regnskapsplikt etter regnskapsloven skal i årsbe­
retningen gi følgende opplysninger om aksjeeierforhold i
selskapet:
1. en beskrivelse av vedtektsbestemmelser som begrenser
retten til å omsette selskapets aksjer,
2. en beskrivelse av hvem som utøver rettighetene til ak­
sjer i eventuelle ansatteaksjeordninger når myndighe­
ten ikke utøves direkte av de ansatte som er omfattet
av ordningen,
3. avtaler mellom aksjeeiere selskapet er kjent med som
begrenser mulighetene til å omsette eller utøve stem­
merett for aksjer,
4. vesentlige avtaler selskapet er part i hvis vilkår trer
i kraft, endres eller opphører som følge av et over­
takelsestilbud, samt en redegjørelse for vilkårene. I
den grad det vil medføre urimelig forretningsmessig
ulempe at en avtale blir kjent kan foretaket la være
å opplyse om avtalen. Unntaket kommer ikke til an­
vendelse dersom selskapet er forpliktet til å offent­
liggjøre opplysninger om avtalen i henhold til annen
lovgivning.
§ 9­11 nytt syvende ledd skal lyde:
(7) Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere
regler om godtgjørelsesordninger i verdipapirforetak som
Em. 14. juni -- Voteringer
4084 2010

ikke er finansinstitusjon. Bestemmelsene i finansierings­
virksomhetsloven §§ 2­18 til 2­22 gjelder tilsvarende.
§ 15­7 nytt åttende ledd skal lyde:
Finanstilsynet kan pålegge foretak som nevnt i § 15­1
tredje ledd å innhente den dokumentasjon som Finans­
tilsynet krever til gjennomføring av kontroll etter § 15­1
tredje ledd. Finanstilsynsloven § 10 annet ledd gjelder
tilsvarende.
IX
Loven gjelder fra den tid kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid. Kongen kan fastsette nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres først over III §§ 2­18 og 2­19
samt VII § 5­6 syvende ledd.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil gå imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til III §§ 2­18 og 2­19 samt
VII § 5­6 syvende ledd ble bifalt med 60 mot 39 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.20)
Presidenten: Det voteres så over hele I, øvrige for­
slag til endringer under III samt VIII § 9­11 nytt syvende
ledd.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til hele I, øvrige forslag til end­
ringer under III samt VIII § 9­11 nytt syvende ledd ble
bifalt med 76 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.56.54)
Presidenten: Det voteres over VII ny § 2­3.
Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre har varslet at de
vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til VII ny § 2­3 ble bifalt med 59
mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.57.26)
Presidenten: Presidenten vil så la det voteres alterna­
tivt mellom innstillingens V § 6­1 tredje ledd og forslag
nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselska­
per (allmennaksjeloven) skal § 6­1 tredje ledd lyde:
(3) Daglig leder kan ikke velges til styremedlem.»
Kristelig Folkeparti har varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til V § 6­1 tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 53 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.57.59)
Presidenten: Presidenten vil så la det voteres alterna­
tivt mellom innstillingens VI § 1­6 første ledd og forslag
nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre.
Forslaget lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap mv.
(regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 1­6 første ledd skal lyde:
Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke
faller inn under § 1­5 og som på balansedagen ikke
overskrider grensene for to av følgende tre vilkår:
1. salgsinntekt: 78 millioner kroner,
2. balansesum: 39 millioner kroner,
3. gjennomsnittlig antall ansatte i regnskapsåret: 50 års­
verk.»
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
til VI § 1­6 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet,
Høyre og Venstre ble innstillingen bifalt med 59 mot 40
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 18.58.31)
Presidenten: Det voteres over resten av V, VI, VII og
VIII samt hele II, IV og IX.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til resten av V, VI, VII og VIII
samt hele II, IV og IX ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire
forslag. Det er
Em. 14. juni -- Voteringer 4085
2010

-- forslag nr. 1, fra representanten Ib Thomsen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
-- forslag nr. 2, fra representanten Ib Thomsen på vegne
av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 3, fra representanten Arve Kambe på vegne
av Høyre
-- forslag nr. 4, fra representanten Borghild Tenden på
vegne av Venstre.
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre,
lyder:
«Stortinget forutsetter at krav om dokumentasjon
av dugnadsinnsats på verdier og tjenester som tilfaller
idrettslag, tas ut av ordningen, og at det dermed blir
sentralorganisasjonen som skal dokumentere omfanget
av den frivillige innsatsen på vegne av den samlede
medlemsmassen.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en ny sak om
å innlemme idretts­ og kulturvirksomheter, samt øvrige
frivillige lag og organisasjoner, i merverdiavgiftssyste­
met, slik at disse får en sats på null for utgående faktu­
rering og fullt fradrag (normalt 25 pst.) for inngående
fakturaer.»
Forslag nr. 4, fra Venstre, lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge fram en ny sak
om å innlemme idretts­ og kulturvirksomheter, samt
øvrige frivillige lag og organisasjoner, i merverdiav­
giftssystemet. Det nye forslaget må utformes slik at
all idrett blir unntatt moms på billettsalg, kjøp, utleie
og salg av spillere, og at det for museer, gallerier, for­
nøyelsesparker og opplevelsessentra må være mulig å
ha gratis inngang, men allikevel komme inn i det nye
merverdiavgiftssystemet.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 3, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (mer­
verdiavgiftsloven) § 3­7 første ledd første punktum skal
lyde:
(1) Omsetning og formidling av tjenester i form av
adgang til teater­, opera­ og ballettforestillinger, kon­
serter, sirkus, omreisende tivolier, omvisningstjenester,
dansetilstelninger med levende musikk samt datatreff
og lignende arrangementer som er rettet mot barn og
ungdom, er unntatt fra loven.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.00.03)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i merverdiavgiftsloven mv.
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift gjøres
følgende endringer:
§ 2­1 nytt annet ledd skal lyde:
(2) Ved omsetning av tjenester som gir noen rett til å
overvære idrettsarrangementer, er beløpsgrensen for re­
gistrering 3 millioner kroner. For de to øverste divisjone­
ne i fotball for menn og den øverste divisjonen i ishockey
for menn gjelder første ledd.
Nåværende annet til sjette ledd blir tredje til syvende
ledd.
§ 3­7 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Omsetning og formidling av tjenester i form av ad­
gang til teater­, opera­ og ballettforestillinger, konserter,
sirkus, omreisende tivolier, dansetilstelninger med levende
musikk samt datatreff og lignende arrangementer som er
rettet mot barn og ungdom er unntatt fra loven.
§ 3­8 skal lyde:
§ 3­8 Idrett mv.
(1) Omsetning av tjenester i form av adgang til enkelt­
stående idrettsarrangement er unntatt fra loven. Med en­
keltstående idrettsarrangement menes idrettsarrangement
som av den enkelte arrangør ikke blir arrangert mer enn
én gang per år, og ikke i to eller flere år på rad. Det er
et vilkår at avgiftssubjektet ikke er registreringspliktig for
tjenester som gir noen rett til å overvære idrettsarrange­
menter.
(2) Omsetning av tjenester i form av rett til å utøve id­
rettsaktiviteter er unntatt fra loven. Unntaket omfatter ikke
omsetning og utleie av retten til å benytte idrettutøvere fra
andre enn idrettslag mv. hvis idrettstilbud hovedsakelig er
basert på ulønnet innsats.
§ 3­11 annet ledd ny bokstav l skal lyde:
l) utleie av lokaler som nevnt i § 5­11 annet ledd
§ 3­13 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Unntaket omfatter ikke tjenester som gir noen rett til å
overvære idrettsarrangementer.
§ 5­1 annet ledd skal lyde:
(2) Loven §§ 5­2 til 5­11 gjelder i den utstrekning det
følger av Stortingets vedtak om merverdiavgift at det skal
beregnes merverdiavgift med redusert sats.
Nye §§ 5­9 til 5­11 skal lyde:
§ 5­9 Museer mv.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av
adgang til utstillinger i museer og gallerier.
Em. 14. juni -- Voteringer
4086 2010

§ 5­10 Fornøyelsesparker mv.
Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning, uttak og formidling av tjenester i form av
adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre.
§ 5­11 Idrettsarrangementer mv.
(1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved omsetning, uttak og formidling av tjenester som gir
noen rett til å overvære idrettsarrangementer.
(2) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert sats
ved utleie av lokaler i idrettsanlegg til konferanser og
møter mv. fra avgiftssubjekter som er registreringspliktige
etter § 2­1 annet ledd. Det samme gjelder ved formidling
av slike utleietjenester.
§ 6­29 annet ledd nye bokstaver d, e og f skal lyde:
d) adgang til utstillinger i museer og gallerier
e) adgang til fornøyelsesparker og opplevelsessentre
f) rett til å overvære idrettsarrangementer
§ 8­3 første ledd bokstav c skal lyde:
c) kunst og antikviteter, med mindre kjøperen omsetter
varer av samme slag i sin virksomhet eller varene er
til bruk i virksomhet som nevnt i § 5­9.
§ 11­3 annet ledd skal lyde:
(2) Ved kjøp av elektroniske kommunikasjonstjenes­
ter omfattet av § 3­30 fjerde og femte ledd, skal til­
byder som nevnt i § 2­1 tredje ledd beregne og betale
merverdiavgift.
§ 14­3 tredje ledd skal lyde:
(3) Dersom merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak
er falt under den til enhver tid gjeldende beløpsgrensen i
§ 2­1 første til tredje ledd uten at virksomheten er slettet
i medhold av denne paragrafen, skal avgiftssubjektet for­
bli registrert i minst to hele kalenderår. Det samme gjel­
der dersom avgiftssubjektet rykker ned til en divisjon la­
vere enn angitt i § 2­1 annet ledd annet punktum og
omsetningen av tjenester som gir noen rett til å over­
være idrettsarrangementer utgjør mindre enn 3 millioner
kroner.
§ 15­1 sjette ledd skal lyde:
(6) Avgiftssubjektet skal levere omsetningsoppgave
selv om merverdiavgiftspliktig omsetning og uttak er falt
under beløpsgrensen i § 2­1 første til tredje ledd.
II
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling av skatte­ og
avgiftskrav skal § 16­30 lyde:
§ 16­30. Ansvar for merverdiavgift ved unnlatt
registrering
Departementet kan i forskrift bestemme at den som har
mottatt varen eller tjenesten, er ansvarlig for merverdi­
avgift av varer og tjenester fra utenlandsk næringsdriven­
de som ikke er registrert ved representant etter reglene i
merverdiavgiftsloven § 2­1 sjette ledd.
III
Loven gjelder fra og med 1. juli 2010.
Ved ikrafttredelse av endringene i merverdiavgiftsloven
§ 3­7 første ledd, § 3­8 første ledd og § 3­13 første ledd
under del I skal det ikke kreves betaling eller etterfakture­
ring av utgående merverdiavgift for billetter, sesongkort,
årskort, medlemskontingenter o.l. som gjelder fra og med
1. juli til og med 31. desember 2010 og som er solgt før
1. juli 2010.
Presidenten: Det voteres først over I § 2­1 nytt annet
ledd, § 5­11, § 6­29 annet ledd ny bokstav f, § 14­3 tredje
ledd og § 15­1 sjette ledd.
Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til I § 2­1 nytt annet ledd, § 5­11,
§ 6­29 annet ledd ny bokstav f, § 14­3 tredje ledd og § 15­1
sjette ledd ble bifalt med 75 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.00.46)
Presidenten: Det voteres så over øvrige paragrafer
under I samt hele II og III.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til øvrige paragrafer under I samt
hele II og III ble bifalt med 76 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.01.15)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
75 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.01.39)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Under debatten er det satt fram 33 for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre
-- forslagene nr. 2 og 3, fra Kenneth Svendsen på vegne
av Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre
Em. 14. juni -- Voteringer 4087
2010

-- forslag nr. 4, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslag nr. 5, fra Kenneth Svendsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 6 og 7, fra Gunnar Gundersen på vegne
av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
-- forslag nr. 8, fra Gunnar Gundersen på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 9--12, fra Gunnar Gundersen på vegne
av Høyre og Venstre
-- forslagene nr. 13 og 14, fra Gunnar Gundersen på
vegne av Høyre,
-- forslagene nr. 15--21, fra Hans Olav Syversen på vegne
av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 22--33, fra Borghild Tenden på vegne av
Venstre.
Forslag nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber regjeringen komme med forslag til
endringer i skatteloven som innebærer fradragsføring
slik at rederier som har foretatt miljøinvesteringer ikke
får en høyere totalbelastning enn rederier som ikke har
foretatt slike investeringer.»
Forslag nr. 21, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«Stortinget ber regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner
pr. ansatt.»
Forslag nr. 3, III og IV, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsfor­
skrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 For­
skrift til skatteloven slik at bestemmelsen om maksimal
timesats fjernes.
IV
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsfor­
skrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 For­
skrift til skatteloven slik at bestemmelsen om maksi­
malt timetall pr. ansatt fjernes.»
Forslag nr. 11, III, fra Høyre og Venstre, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen oppheve § 18­2 i tilhø­
rende forskrift.»
Forslag nr. 17, III, fra Kristelig Folkeparti, lyder:
«III
Stortinget ber regjeringen fastsette en endringsfor­
skrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 For­
skrift til skatteloven, som opphever regelen om maksi­
mal timesats på 500 kroner og maksimalt antall timer
per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med
1. januar 2010.»
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsorde­
nens § 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egne
saker i et senere møte.
Det voteres over forslagene nr. 22--33, fra Venstre.
Forslag nr. 22 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 14­43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­
ter, inventar mv. -- 25 prosent.
II
§ 14­43 nytt tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel omfattet av første ledd som har
påviselig miljø­ og klimamessig effekt, kan i ervervs­
året, i tillegg til avskrivning etter første eller annet
ledd, avskrives med inntil 5 pst. av kostpris. Tilsvaren­
de gjelder for påkostning på driftsmiddel som nevnt, jf.
§ 14­40 tredje ledd. Departementet kan gi forskrifter
til utfylling og gjennomføring av dette ledd, herunder
om kravet til påviselig miljø­ og klimamessig effekt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks og med
virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 23 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 16­10 annet ledd skal lyde:
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pst.
av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes nedover til
nærmeste kronebeløp.
II
§ 16­10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 20 000
kroner pr. inntektsår. For ektefeller som lignes under
ett for begges samlede formue og inntekt, gjelder be­
løpsgrensen i dette ledd for hver av dem. Sparebeløp
fra barn som lignes under ett med foreldrene, jf. § 2­14,
kommer bare til fradrag i skatt på inntekt som lignes
særskilt.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 24 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23­2 nytt tiende ledd skal lyde:
Det skal ikke betales arbeidsgiveravgift for løn­
net arbeid som lærling som det ytes tilskudd for etter
forskrift til opplæringslova 23. juni 2006 § 11­4, når
lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til
fjortende ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Em. 14. juni -- Voteringer
4088 2010

Forslag nr. 25 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 lov om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 8­34 første ledd skal lyde:
Til en selvstendig næringsdrivende ytes det syke­
penger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget, se §§ 8­10
og 8­35.
§ 8­36 første ledd skal lyde:
En selvstendig næringsdrivende har rett til sykepen­
ger med 80 pst. av sykepengegrunnlaget fra 17. syke­
dag. En selvstendig næringsdrivende kan mot særskilt
premie tegne forsikring som kan omfatte sykepen­
ger med 100 pst. av sykepengegrunnlaget fra første
sykedag.
II
§ 9­5 første ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker eller selvstendig næringsdriven­
de som har omsorg for barn, ytes det omsorgspenger
dersom han eller hun er borte fra arbeidet
a. på grunn av nødvendig tilsyn med og pleie av et sykt
barn i hjemmet eller i helseinstitusjon,
b. fordi den som har det daglige barnetilsynet er syk,
c. fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhind­
ret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende føl­
ger et annet barn til utredning eller til innleggelse i
helseinstitusjon, eller
d. fordi barnet på grunn av sykdom trenger oppfølging
i form av legebesøk mv. selv om barnet ikke er sykt
eller pleietrengende den aktuelle dagen.
§ 9­6 sjuende ledd blir nytt åttende ledd. Sjuende
ledd skal lyde:
Reglene i denne paragrafen gjelder tilsvarende for
selvstendig næringsdrivende, men slik at det ved be­
regningen av antall dager med omsorgspenger gjøres
fratrekk med ti dager.
§ 9­7 første ledd skal lyde:
For at arbeidstakeren skal få rett til omsorgspen­
ger fra arbeidsgiveren, må barnets eller barnepasse­
rens sykdom dokumenteres med egenmelding eller le­
geerklæring. For at selvstendig næringsdrivende skal få
rett til omsorgspenger, må barnets eller barnepasserens
sykdom dokumenteres med legeerklæring.
§ 9­9 første og annet ledd skal lyde:
Trygden yter omsorgspenger dersom arbeidstake­
ren har vært i arbeid eller i en likestilt situasjon (§ 9­2
jf § 8­2) i til sammen minst fire uker umiddelbart
før fraværet, men ikke har rett til omsorgspenger fra
en arbeidsgiver. Til selvstendig næringsdrivende yter
trygden omsorgspenger.
III
§ 9­16 første ledd skal lyde:
Trygden yter pleiepenger og opplæringspenger etter
de samme bestemmelsene som sykepenger fra trygden,
se kapittel 8, men slik at det til selvstendig nærings­
drivende gis ytelse med 100 pst. av grunnlaget inntil
seks ganger grunnbeløpet. Bestemmelsene om ventetid
i § 8­34 andre ledd, § 8­38 andre ledd og § 8­47 sjette
ledd gjelder likevel ikke.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft fra 1. juli
2010.»
Forslag nr. 26 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­83 annet ledd skal lyde:
(2) Kostnader ved behandling, pleie eller opphold i
institusjon eller hos privatpraktiserende helsepersonell
utenfor offentlig norsk helse­ og sosialvesen, gir bare
rett til fradrag dersom tilsvarende behandling, pleie
eller opphold ikke tilbys av offentlig norsk helse­ eller
sosialvesen og helsemyndighetene vurderer det opp­
søkte helsetilbud som faglig forsvarlig. Dette gjelder
likevel ikke for kostnader ved behandling, pleie eller
opphold i institusjon eller hos privatpraktiserende hel­
sepersonell utenfor offentlig norsk helse­ og sosialve­
sen som skyldes fedme, når helsemyndighetene vur­
derer det oppsøkte helsetilbud som faglig forsvarlig.
Departementet avgjør om vilkårene i dette ledd er opp­
fylt i det enkelte tilfelle og kan bestemme hva som skal
regnes som offentlig helsevesen.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Forslag nr. 27 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne
paragraf med til sammen 15 000 kroner årlig.
II
Endringsloven trer i kraft straks med virkning fra
og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 28 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5­14 første ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel ikke overstige
5 000 kroner pr. inntektsår.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Em. 14. juni -- Voteringer 4089
2010

Forslag nr. 29 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 1 800 kroner eller
med en forholdsmessig del av dette beløpet når fra­
dragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av
året.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 30 lyder:
«I lov om endring i lov 24. november 2000 nr. 81
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspen­
sjonsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 2­3 annet ledd skal lyde:
(2) Et foretak som ikke omfattes av første ledd, kan
opprette pensjonsordning for personlig deltaker i del­
takerliknet selskap eller for ansatt eier av aksjeselskap
eller allmennaksjeselskap. Tilsvarende gjelder for fri­
lanser. Årlig innskudd til ordning som nevnt i første
og annet punktum kan ikke overstige 6 pst. av godt­
gjørelse til deltaker for arbeidsinnsats i deltakerliknet
selskap eller lønn mellom 1 og 12 G. Selvstendig næ­
ringsdrivende kan opprette pensjonsordning hvor årlig
innskudd i prosent av vedkommende persons samlede
beregnede personinntekt fra næringsvirksomhet, ikke
kan overstige de innskuddsgrenser som er fastsatt med
hjemmel i § 5­4. Dersom et foretak som nevnt i dette
ledd oppretter pensjonsordning, gjelder bestemmelse­
ne i kapittel 4 om medlemskap for arbeidstakere og i
kapittel 5 om innskudd for arbeidstakere tilsvarende så
langt de passer.
II
Endringen trer i kraft med virkning fra og med
inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 31 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5­15 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:
Videre kan departementet gi forskrift om skattefri­
tak for arbeidsgivers dekning av ansattes behandlings­
utgifter under sykdom og av behandlingsforsikringer.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 32 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 5­2 skal lyde:
1) Det skal beregnes merverdiavgift med redusert
sats ved omsetning, uttak og innførsel av næringsmid­
ler. Det skal likevel beregnes merverdiavgift med al­
minnelig sats for næringsmidler som omsettes som
en del av en serveringstjeneste. Det samme gjelder
ved omsetning, uttak og innførsel av brus og sterkt
sukkerholdige drikkevarer.
2) Som næringsmiddel anses enhver mat­ eller drik­
kevare og enhver annen vare som er bestemt til å
konsumeres av mennesker.
(3) Som næringsmiddel anses ikke legemidler, to­
bakkvarer, alkoholholdige drikkevarer og vann fra
vannverk.
(4) Departementet kan gi forskrift om hva som
menes med næringsmidler, serveringstjenester, brus og
sukkerholdige drikkevarer og omsetning av nærings­
midler.
II
Ny § 6­16 a skal lyde:
§ 6­16 a Frukt og grønnsaker
Omsetning av frukt og grønnsaker er fritatt for
merverdiavgift.
III
§ 7­1 skal lyde:
Det skal ikke beregnes merverdiavgift ved innfør­
sel av varer som nevnt i § 3­6 bokstav d, § 3­7 fjerde
ledd, § 3­18, § § 6­1 til 6­3, § 6­6 første ledd, § 6­15
og § 6­16a.
IV
Endringene under I, II og III trer i kraft 1. juli 2010.»
Forslag nr. 33 lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­1 nytt annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
aviser omsatt som tjenester gjennom digitale overførin­
ger.
II
§ 6­3 annet ledd skal lyde:
Fritaket gjelder tilsvarende for parallellutgaver av
bøker omsatt som tjenester gjennom digitale overførin­
ger.
Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til nytt femte
ledd.
Em. 14. juni -- Voteringer
4090 2010

III
Endringene under I og II trer i kraft 1. juli 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Venstre ble med 96 mot 3 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.03.32)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 16--20, fra
Kristelig Folkeparti.
Når det gjelder forslag nr. 17, voteres det ikke over III
i dette møtet, som tidligere referert.
Forslag nr. 16 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16­10 tredje ledd skal lyde:
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på
kontoen kan ikke overstige 250 000 kroner. For ekte­
feller som lignes under ett for begges samlede formue
og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med
foreldrene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 17 -- unntatt III -- lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16­40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag,
dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a. Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og ut­
viklingsprosjekt, begrenset til 8 mill. kroner i inn­
tektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b. Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklings­
prosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 12 mill. kro­
ner i inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av
Norges forskningsråd. Samlet fradragsgrunnlag etter
bokstav a og b skal ikke overstige 12 mill. kroner i
inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 18 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5­13 annet ledd skal lyde:
(2) Fordel ved privat bruk av arbeidsgivers el­bil
regnes ikke som inntekt.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
(3) Departementet kan gi forskrift til utfylling og
gjennomføring av første ledd. Herunder kan det gis
forskrift om særregler for biler med særlig omfattende
yrkeskjøring.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 19 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­50 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne
paragraf med til sammen 18 000 kroner årlig.
II
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og
med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 20 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23­2 åttende ledd annet punktum skal lyde:
Fritaket etter første punktum gjelder bare dersom
institusjonens eller organisasjonens totale lønnsutgifter
er opp til 500 000 kroner, og bare for lønnsutbetalinger
opp til 50 000 kroner per ansatt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 89 mot 10
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.04.07)
Presidenten: Det voteres så over forslagene nr. 13 og
14, fra Høyre.
Forslag nr. 13 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 16­10 første til tredje ledd skal lyde:
1) Personlig skattyter gis til og med det inntekts­
året vedkommende fyller 34 år, fradrag i inntektsskatt
Em. 14. juni -- Voteringer 4091
2010

og trygdeavgift for innskudd på boligsparekonto i in­
nenlandsk bank, samvirkeforetak eller fast organisert
innenlandsk spareforening, eller i tilsvarende sparein­
stitusjon i annen EØS­stat, når innskuddet skal brukes
til erverv av -- eller til nedbetaling av gjeld på -- egen
bolig som er anskaffet etter at kontrakt om sparing ble
inngått. Fra og med det år skattyteren disponerer over
sparebeløpet etter denne bestemmelsen gis det ikke
skattefradrag. En person får fradrag bare for innskudd
på en konto.
(2) Skattefradrag for boligsparing gis med 28 pro­
sent av innbetalt sparebeløp. Fradraget avrundes ned­
over til nærmeste kronebeløp.
(3) Innbetalt sparebeløp kan ikke overstige 25 000
kroner pr. inntektsår. Samlet innbetalt sparebeløp på
kontoen kan ikke overstige 200 000 kroner. For ekte­
feller som lignes under ett for begges samlede formue
og inntekt gjelder beløpsgrensene i dette ledd for hver
av dem. Sparebeløp fra barn som lignes under ett med
foreldrene, jf. § 2­14, kommer bare til fradrag i skatt
på inntekt som lignes særskilt.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 14 lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 23­3 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:
pensjon i og utenfor arbeidsforhold unntatt avtale­
festet pensjon som mottas før skattyter fyller 67 år,
føderåd, livrente som er ledd i pensjonsordning i ar­
beidsforhold og engangs­ og avløsningsbeløp for slike
ytelser, engangsutbetaling fra pensjonsordning etter
innskuddspensjonsloven, engangsutbetaling fra indivi­
duell pensjonsavtale som er i samsvar med regler gitt
av departementet, engangsutbetaling fra pensjonsavtale
etter lov om individuell pensjonsordning og støtte etter
lov om supplerande stønad til personar med kort butid
i Noreg.
§ 23­3 annet ledd ny nr. 4 skal lyde:
4) Egen sats for avtalefestet pensjon som mottas før
skattyter fyller 67 år.
II
Endringene under I trer i kraft straks med virkning
for ytelser utbetalt fra og med 1. januar 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 83 mot 16 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.04.29)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 9--12, fra
Høyre og Venstre.
Når det gjelder forslag nr. 11, voteres det ikke over III
i dette møtet, som tidligere referert.
Forslag nr. 9 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14­43 tredje ledd skal lyde:
(3) Driftsmiddel som nevnt i saldogruppe d og som
er ervervet i 2010 kan i ervervsåret, i tillegg til avskriv­
ning etter første ledd, avskrives med inntil 10 prosent
av kostpris. Tilsvarende gjelder påkostning på drifts­
middel i saldogruppe d foretatt i 2010, jf. § 14­40 tredje
ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for inntektsåret 2010, og oppheves med virkning fra og
med inntektsåret 2011.»
Forslag nr. 10 lyder:
«I
I lov om statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
(lønnsgarantiloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 tredje ledd, nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Krav på lønn som er forfalt de siste 12 måneder før
fristdagen er likevel, med samme beløpsbegrensning,
dekningsberettiget over lønnsgarantien. Arbeidstaker
kan få dekning for krav som har forfalt tidligere der­
som det er tatt rettslige skritt for å få fastslått kravets
eksistens.
§ 1 tredje ledd, nytt femte punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for feriepenger som er opptjent
i samme år som fristdagen og det foregående år.
§ 1 tredje ledd, nytt sjette punktum skal lyde:
Det gis kun dekning for krav i samme måned som
konkursåpningen og den påfølgende måned. Fristen
gjelder fra konkursdato.
§ 1 tredje ledd, nytt syvende punktum skal lyde:
Renter inntil fristdagen og inndrivelsesomkostnin­
ger som relaterer seg til krav som er berettiget lønnsga­
ranti etter denne bestemmelses annet til tredje punktum
er dekningsberettiget over lønnsgarantien.
II
I lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dek­
ningsrett (dekningsloven) skal § 9­3 første ledd nr. 1
annet ledd, nytt fjerde punktum lyde:
Når staten har dekket krav på vederlag etter lønns­
garantiloven § 1 tredje ledd, tredje og fjerde punktum,
har statens regresskrav mot boet fortrinnsrett.
Em. 14. juni -- Voteringer
4092 2010

III
Endringene under I og II trer i kraft straks.»
Forslag nr. 11 -- unntatt III -- lyder:
«I lov 17. juli 1998 nr 61 om grunnskolen og
den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres
følgende endring:
I
Opplæringslova § 13­5 oppheves.
II
Endringen under I trer i kraft med virkning fra 1. juli
2010.»
Forslag nr. 12 lyder:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
Lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver oppheves.
II
Denne loven trer i kraft straks og med virkning for
arv og gave hvor rådigheten, jf. andre til sjette ledd,
anses ervervet av arve­ og gavemottaker 1. juli 2010
eller senere.
Hvis ikke annet følger av arvelaters eller givers be­
stemmelse eller av reglene i femte og sjette ledd, ansees
rådigheten ervervet slik:
-- Over arvemidler som ikke har vært under offentlig
skifte: ved arvelaters død.
-- Over midler som har vært behandlet av tingret­
ten: når de utloddes eller utleveres uten utlodning
eller boet tilbakeleveres, med mindre et høyere av­
giftsgrunnlag har vært lagt til grunn ved tidlige­
re avgiftsfastsettelse, jf. bokstav a, og fristen for
å påklage den tidligere verdsettelse er utløpet ved
åpningen av offentlig skifte, jf. §§ 35 og 37.
-- Over forsvunnet persons midler som ikke undergis
offentlig skifte: når dødsformodningsdagen er en­
delig fastsatt i henhold til lov om forsvunne perso­
ner m.v. av 23. mars 1961 § 8, jf. samme lov §§ 1
og 12.
-- Over gavemidler: når gaven i henhold til § 2, tredje
ledd, ansees ytet.
Bestemmelsene under a--d foran medfører ikke at rå­
digheten ansees ervervet så lenge gjenlevende ektefelle
beholder midlene i uskiftet bo i henhold til lov, testament
eller samtykke fra førstavdødes arvinger.
Ved fastsettelsen av tiden for rådighetservervet sees det
bort fra arvelaters eller givers bestemmelse om at midlene
skal behandles som umyndiges midler eller være undergitt
lignende rådighetsinnskrenkning.
Rådigheten over midler som består i inntektsnytelse
(livrente, løpende kapitalavkastning, bruksrett, grunnav­
gift mv.) ansees i sin helhet å være ervervet ved første
termins forfall eller ved bruksrettens inntreden. Når det
er forbundet med særlige vansker å fastsette kapitalver­
dien av inntektsnytelsen, og når avgiftsmyndigheten fin­
ner det hensiktsmessig av andre grunner, kan rådigheten
ansees ervervet etterskuddsvis for hvert enkelt års verdi
av inntektsnytelsen.
Ved erverv av livsforsikringspoliser som ikke kan kre­
ves gjenkjøpt, og av andre midler hvis vesentlige verdi er
avhengig av en betingelse, ansees rådigheten over midle­
ne ikke ervervet før betingelsen er inntrådt. Rådigheten
over livsforsikringspoliser som ikke kan kreves gjenkjøpt,
ansees heller ikke å være ervervet, så lenge det er uvisst
hvilken form eller størrelse selskapets ytelser vil få.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre og Venstre ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.04.54)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 8, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende endring:
I
§ 23­2 nytt tiende ledd skal lyde:
For lønnet arbeid som lærling som det ytes til­
skudd for etter forskrift til opplæringslova 23. juni 2006
§ 11­4, skal det betales halv arbeidsgiveravgift i forhold
til det som ellers følger av gjeldende regler og satser,
når lærlingen tiltrer 1. juli 2010 eller senere.
Nåværende tiende til trettende ledd blir ellevte til
fjortende ledd.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
for lønn mv. som opptjenes fra og med 1. juli 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 77
mot 22 ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.05.12)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7,
fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre.
Forslag nr. 6 lyder:
«I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver (arveavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 4 femte ledd skal lyde:
Arv og gave som nevnt i § 2 første ledd bokstav b)
og § 2 annet ledd, til juridisk person med allmennyt­
tig formål er unntatt fra avgiftsplikt. Det samme gjel­
der arv etter arveloven § 46. Utdeling av midler fra in­
stitusjon eller organisasjon som har mottatt avgiftsfri
Em. 14. juni -- Voteringer 4093
2010

arv eller gave etter reglene i dette ledd til noen som er
fortrinnsberettiget på grunn av slektskap, regnes som
arv eller gave direkte fra giveren eller arvelateren. Av­
giftsfrihet etter dette ledd gis ikke hvis giver eller ar­
velater har gitt bestemmelse om bruk av arve­ eller
gavemidlene som ikke faller inn under et allmennyttig
formål. Departementet kan i forskrift gi regler til utfyl­
ling og gjennomføring av reglene i dette ledd, herunder
gi regler om krav til vedtekter, regnskap og revisjon.
II
Endringsloven trer i kraft straks. Endringen av § 4
gjelder likevel med virkning for arv og gave hvor rådig­
heten, jf. arveavgiftsloven §§ 9 og 10, går over 1. juli
2010 eller senere.»
Forslag nr. 7 lyder:
«I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 6­47 første ledd bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og kostnader knyttet til administ­
rasjon av individuell pensjonsavtale etter lov 27. juni
2008 nr. 62 om individuell pensjonsordning, herunder
kostnader til forvaltning av årets premie eller innskudd
til individuell pensjonsavtale. Samlet fradrag kan ikke
overstige 40 000 kroner.
II
I lov 27. juni 2008 nr. 62 om individuell pensjons­
ordning gjøres følgende endring:
§ 1­3 fjerde ledd skal lyde:
Samlet årlig innbetaling av innskudd, premie og
vederlag for administrasjon av pensjonsavtalen, her­
under vederlag for forvaltning av årets innskudd og
premie, kan for hver person ikke overstige 40 000 kro­
ner. Innbetaling som nevnt i første punktum kan ikke
trekkes av pensjonskapital.
III
Endringene under I og II trer i kraft straks med
virkning fra og med inntekståret 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre
ble med 76 mot 23 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.05.34)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 5, fra Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 14­43 første ledd bokstav d skal lyde:
d. personbiler, traktorer, maskiner, redskap, instrumen­
ter, inventar, mv. -- 25 prosent.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
ble med 68 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.05.53)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 4, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 18­3 tiende ledd skal lyde:
10) Av produksjon i kraftverk med generatorer som
i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse
under 11 000 kVA, fastsettes ikke grunnrenteinntekt.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.12)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre. Når det gjelder
forslag nr. 3, voteres det ikke over III og IV i dette møtet,
som allerede referert.
Forslag nr. 2 lyder:
«I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i
lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjøres følgende endring:
I
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endrin­
gene under V §§ 8­14, 8­15 og 8­17 gjelder følgende
overgangsregler:
Ellevte ledd skal lyde:
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte
beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8­10
til 8­20 for alle inntektsårene fra og med 2006 til og
med 2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt skal lig­
nes etter den særskilte beskatningsordningen, kan for
inntektsåret 2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet
etter første ledd. Oppgjøret gjennomføres ved at to tred­
jedeler av gevinsten beregnet etter første ledd divide­
res med 2,8. Beløpet beregnet etter foregående punk­
tum, med fradrag for 28 pst. av gevinst som er fritatt
for skatteplikt etter tredje ledd, tas til inntekt med like
deler for inntektsårene 2010, 2011 og 2012. For selska­
Em. 14. juni -- Voteringer
4094 2010

per som velger oppgjør etter første til tredje punk­
tum skal det ikke foretas inntektsføring etter femte
ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter tredje punk­
tum skal anses som en midlertidig forskjell etter skatte­
loven § 10­5 annet ledd. Ved uttreden av rederiskatte­
ordningen skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst
etter tredje punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Forslag nr. 3 lyder:
«I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I
§ 16­40 annet ledd skal lyde:
(2) Følgende kostnader gir grunnlag for fradrag,
dersom de også er fradragsberettiget etter kapittel 6:
a) Skattyters kostnader til egenutført forsknings­ og
utviklingsprosjekt, begrenset til 8 millioner kroner i
inntektsåret. Prosjektet må være godkjent av Norges
forskningsråd.
b) Skattyters kostnader til forsknings­ og utviklings­
prosjekt utført av forskningsinstitusjoner godkjent
av Norges forskningsråd, begrenset til 10 millio­
ner kroner i inntektsåret. Prosjektet må være god­
kjent av Norges forskningsråd. Samlet fradrags­
grunnlag etter bokstav a og b skal ikke overstige 10
millioner kroner i inntektsåret.
II
Endringen under I trer i kraft straks og med virkning
fra og med inntektsåret 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 59 mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.38)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For­
slaget lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) gjøres følgende endring:
I
§ 6­6 nr. 1 skal lyde:
Omsetning av kjøretøy som bare bruker elektrisitet
til framdrift, og batterier til slike kjøretøy, er fritatt for
merverdiavgift. Tilsvarende gjelder ved utleie. Fritaket
gjelder bare kjøretøy som omfattes av Stortingets ved­
tak om engangsavgift § 5 første ledd bokstav i og som
er registreringspliktige etter vegtrafikkloven.
II
Endringen under I trer i kraft fra 1. juli 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre ble med 53 mot 46 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.06.59)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike
vedtak til
l o v e r
A.
L o v
om endringar i lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging
av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.
I
I lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av un­
dersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjer ein følgjande
endringar:
Overskrifta i § 6 skal lyde:
§ 6 Ligning og bindende forhåndsuttalelse. Klage. Søks­
mål. Opplysningsplikt.
§ 6 nytt nr. 6 skal lyde:
Skattepliktig som nevnt i § 5 skal gi opplysninger om
avtale­ og salgsvilkår for all realisasjon av naturgass som
er skattepliktig etter § 5. Uttak av naturgass fra virk­
somhet som nevnt i § 5 skal likestilles med realisasjon
etter foregående punktum så langt det passer. Opplys­
ningsplikten etter dette ledd gjelder tilsvarende for den
som på vegne av staten realiserer naturgass som produ­
seres fra statens deltakerandeler i utvinningstillatelser på
norsk kontinentalsokkel (SDØE), for så vidt gjelder slik
gass. Oljeskattekontoret kan pålegge opplysningspliktig
etter dette ledd å sende inn kopi av avtale om realisasjon
av naturgass.
Opplysninger om avtale­ og salgsvilkår for naturgass
som er realisert i et kvartal, skal ukrevet sendes Oljeskatte­
kontoret innen én måned etter utløpet av kvartalet. Depar­
tementet kan i forskrift fastsette annen frist for innsending
av opplysninger. Opplysningene kan kreves innsendt elek­
tronisk. Opplysninger gitt etter første ledd kan gis til Olje­
og energidepartementet uten hinder av taushetsplikten.
Den som ikke sender inn opplysninger eller avtale etter
første ledd innen fastsatt frist, kan ilegges et gebyr. Ge­
byret skal være et fastsatt beløp per dag for hver oppgave
eller avtale som ikke innsendes. Departementet fastsetter
gebyrets størrelse. Gebyret ilegges av Oljeskattekontoret.
Hvis det godtgjøres at feilen skyldes årsaker den opplys­
ningspliktige ikke kan lastes for, kan gebyr frafalles. Ved­
tak om gebyr truffet av Oljeskattekontoret kan påklages til
Skattedirektoratet.
Departementet kan bestemme at første ledd ikke skal
gjelde for enkelte typer naturgass.
Em. 14. juni -- Voteringer 4095
2010

II
Endringslova tek til å gjelde frå den tid departementet
bestemmer.
B.
L o v
om endringar i lov 12. desember 1975 nr. 59 om
dokumentavgift
I
I lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift gjer
ein følgjande endringar:
§ 6 andre ledd første punktum skal lyde:
Erververen av grunnbokshjemmel og meglerføretak
som bistår med oppgaver som nevnt i lov 29. juni 2007
nr. 73 om eiendomsmegling § 6­9 første ledd nr. 1, 2 eller
4, er i forhold til avgiftsmyndigheten ansvarlig for at riktig
avgift, tilleggsavgift og renter blir betalt.
§ 7 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Er eiendoms­ eller bruksrett til fast eiendom overtatt
med hjemmel i lov til pris som er fastsatt med hjemmel i
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker,
i lov 11. juni 1993 nr. 66 om pristiltak, i lov 20. desember
1996 nr. 106 om tomtefeste eller i instruks om innløysing
og regulering av festeavgift i festeforhold der staten eller
statleg styrde verksemder eig tomta, skal avgiften beregnes
etter denne pris.
§ 7 femte ledd andre punktum skal lyde:
Denne regel gjelder også ved jordskifte etter lov 21. de­
sember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
C.
L o v
om endring i lov 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven)
I
I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven) gjer ein følgjande endring:
§ 3­13 nr. 3 skal lyde:
3. Departementet kan uten hinder av nr. 1 gi opplysnin­
ger til forskningsformål i samsvar med forvaltningsloven
§ 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
D.
L o v
om endring i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygd­
loven) gjer ein følgjande endring:
§ 23­2 tredje ledd skal lyde:
Av naturalytelser og av godtgjørelse som skal dekke ut­
gifter i forbindelse med utførelse av arbeid, oppdrag eller
verv som nevnt i skatteloven § 5­10 bokstavene a og b,
skal det betales avgift i den utstrekning naturalytelsene og
godtgjørelsene skal tas med ved beregningen av forskotts­
trekk, se skattebetalingsloven §§ 5­6 og 5­8. Det skal like­
vel betales avgift for verdien av fri kost på sokkelen, jf.
skatteloven § 5­15 første ledd bokstav e nr. 1, uavhengig
av om verdien inngår i trekkgrunnlaget.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
E.
L o v
om endringar i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven)
I
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 2­15 andre ledd skal lyde:
(2) Gjenlevende ektefelle eller samboer som sitter i
uskiftet bo, skattlegges for boets formue og inntekt. Har
dødsfallet funnet sted i inntektsåret, og den gjenlevende
har overtatt boet uskiftet, gjelder §§ 2­10, 2­11 og 2­13
tilsvarende for avdødes og gjenlevendes inntekt og skatt.
§ 2­38 første ledd bokstav a skal lyde:
a. selskap mv. som nevnt i § 2­2 første ledd a til d og til­
svarende selskap stiftet i utlandet som er hjemmehø­
rende i Norge,
§ 2­38 første ledd bokstav i skal lyde:
i. selskap mv. hjemmehørende i utlandet som tilsvarer
selskap mv. som omfattes av dette ledd.
§ 2­38 første ledd bokstavane j og k blir oppheva.
§ 2­38 andre ledd bokstav a skal lyde:
a. gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av eieran­
del i selskap mv. som nevnt i første ledd a til c eller til­
svarende selskap mv. hjemmehørende i utlandet, samt
lovlig utdelt utbytte som nevnt i § 10­11 annet ledd,
jf. tredje ledd på slik eierandel,
Em. 14. juni -- Voteringer
4096 2010

§ 2­38 sjette ledd skal lyde:
For skattytere som nevnt i første ledd bokstav a til h
skal tre prosent av inntekt som er fritatt for skatteplikt etter
denne paragraf, likevel anses som skattepliktig inntekt.
§ 6­30 andre ledd første punktum skal lyde:
(2) Før øvrig omfatter minstefradraget fradrag for
forsikringspremie mv. etter § 6­47 første ledd d til f.
§ 15­4 femte ledd nytt sjuande punktum skal lyde:
Reglene om ektefeller i dette ledd gjelder tilsvaren­
de for gjenlevende samboer som overtar boet uskiftet i
medhold av arveloven § 28c.
II
Endringslova tek til å gjelde straks med verknad frå og
med inntektsåret 2009.
Endringane i § 6­30 og § 2­38 tek til å gjelde straks
med verknad frå og med inntektsåret 2010.
F.
L o v
om endringar i lov 12. desember 2003 nr. 108 om
kompensasjon av merverdiavgift for kommuner,
fylkeskommuner mv.
I
I lov 12. desember 2003 nr. 108 om kompensasjon av
merverdiavgift for kommuner, fylkeskommuner mv. gjer
ein følgjande endringar:
§ 4 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. For merverdiavgift på anskaffelser som nevnt i
merverdiavgiftsloven § 8­3 og § 8­4.
§ 6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Kompensasjonsoppgave skal sendes inn elektronisk.
§ 7 skal lyde:
§ 7 Oppgavefrist
Oppgaven må være kommet frem til skattekontoret
innen 1 måned og 10 dager etter utløpet av hver periode.
Fristen for 3. periode, mai og juni, er likevel 20. august.
Krav om kompensasjon for merverdiavgift på anskaf­
felser gjort i løpet av en periode kan tidligst fremsettes ved
periodens utløp.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Endringane i §§ 6 og 7 tek til å gjelde 1. januar 2011.
G.
L o v
om endringar i lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og
innkreving av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 67 om betaling og innkreving
av skatte­ og avgiftskrav (skattebetalingsloven) gjer ein
følgjande endringar:
§ 1­1 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) tvangsmulkt etter § 5­16, lov 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver § 43, merverdiavgiftsloven
§ 21­1 og ligningsloven § 10­6.
§ 5­7 første ledd bokstav b nytt tredje punktum skal
lyde:
Fritaket gjelder ikke når trekket beregnes etter § 5­5
femte ledd.
§ 7­1 første ledd første punktum skal lyde:
(1) Når ligningen er gjennomført, skal forskudds­
trekk, utskrevet forskuddsskatt og tilleggsforskudd innbe­
talt innen fristen i § 4­7 gå til fradrag i utlignet skatt.
§ 8­2 første ledd andre punktum skal lyde:
Fradrag som nevnt i § 8­1 tredje ledd skal fordeles før
fordeling av fradrag som nevnt i første punktum og fradrag
som nevnt i annet ledd.
§ 10­51 bokstav f skal lyde:
f) tilleggsskatt etter ligningsloven §§ 10­2 til 10­5, til­
leggsavgift etter merverdiavgiftsloven § 21­3, folke­
trygdloven § 24­4 tredje ledd, lov 19. juni 1964 nr. 14
om avgift på arv og visse gaver § 44, lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter § 3, lov 19. juni 1959 nr. 2 om
avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter § 3, og
tilleggstoll etter tolloven § 16­10.
§ 10­52 skal lyde:
Ansvarskrav etter kapittel 16, ansvarskrav etter § 4­1
annet ledd og ansvarskrav etter lov 13. desember 1996
nr. 87 om skatt på honorar til utenlandske artister m.v. § 7
skal betales senest to uker etter at melding om kravet er
sendt, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 4­18.
§ 10­60 fjerde ledd skal lyde:
(4) For krav på utbetaling av merverdiavgift til regist­
rerte næringsdrivende etter merverdiavgiftsloven § 11­5
regnes fristen fra omsetningsoppgaven er mottatt av av­
giftsmyndigheten.
§ 11­4 tredje ledd skal lyde:
(3) Ved utbetaling av merverdiavgift som tidligere ikke
er innbetalt, ytes renter fra tre uker etter fristen for innle­
vering av oppgave for vedkommende termin, jf. merverdi­
avgiftsloven § 15­8.
§ 16­20 andre ledd andre punktum skal lyde:
Bestemmelsen i første ledd tredje punktum gjelder
tilsvarende.
Em. 14. juni -- Voteringer 4097
2010

II
Endringslova tek til å gjelde straks.
H.
L o v
om endringar i lov 14. desember 2007 nr. 107 om end­
ringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue
og inntekt (skatteloven)
I
I lov 14. desember 2007 nr. 107 om endringer i lov
26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt
(skatteloven) gjer ein følgjande endringar:
X. Overgangsregler. Ved ikrafttredelse av endringene
under V §§ 8­14, 8­15 og 8­17 gjelder følgende overgangs­
regler:
(1) For selskaper som er lignet etter den særskilte be­
skatningsordningen i henhold til skatteloven § 8­10 til 8­20
for inntektsåret 2006, og som for inntektsåret 2007 fortsatt
skal lignes etter den særskilte beskatningsordningen, skal
det foretas et inntektsoppgjør per 1. januar 2007. Utgangs­
verdien ved dette inntektsoppgjøret fastsettes til summen
av kostpris for selskapets finansielle eiendeler og aksjer i
selskaper som nevnt i § 8­11 første ledd d og g som ville
vært fritatt fra beskatning ved realisasjon etter § 2­38, skat­
temessig verdi av øvrige finansaktiva, og regnskapsmessig
verdi per 31. desember 2006 av selskapets øvrige eiende­
ler, fratrukket skattemessig verdi av gjeld. Inngangsverdi­
en fastsettes til saldoen på kontoen for tilbakeholdt skatt­
lagt inntekt i selskapet ved uttredelsesårets begynnelse,
tillagt tidligere innbetalt aksjekapital og overkurs. Depar­
tementet kan gi forskrift om justering av regnskapsmessige
verdier etter annet punktum.
(2) Gevinst beregnet etter første ledd skal føres på en
egen oppgjørskonto. Det gjøres fradrag i oppgjørskontoen
for:
a. Gevinst som er fritatt for skatteplikt etter tredje ledd,
b. korreksjonsinntekt etter skatteloven § 10­5 første ledd
for inntektsårene 2007, 2008 og 2009, som skyldes ut­
deling av gjenstående ubeskattet gevinst beregnet etter
første ledd og som ikke senere er fradragsført etter
skatteloven 10­5 sjette ledd,
c. beløp som er inntektsført etter femte ledd, og
d. beløp som er inntektsført etter tolvte ledd.
(3) Inntil en tredjedel av gevinst beregnet etter første
ledd er fritatt for skatteplikt, så langt et beløp lik 28 pro­
sent av gevinsten brukes til miljøtiltak m.v. Fritak etter
foregående punktum gis bare for kostnader til miljøtiltak
når det før 26. mars 2010 er oppstått en ubetinget forplik­
telse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden eller
når det før 26. mars 2010 er inngått en bindende avtale
som medfører en slik ubetinget forpliktelse. Departemen­
tet kan gi forskrift om kvalifiserende miljøtiltak m.v. etter
foregående punktum, om frist for når kostnadene må være
pådratt, og om inntektsføring når miljøtiltak m.v. ikke er
gjennomført ved fristens utløp.
(4) Tap beregnet etter første ledd kan fremføres til fra­
drag i fremtidig finansinntekt i den utstrekning tapet ligger
innenfor fremførbart finansunderskudd per 31. desember
2006.
(5) Ved utdelinger som nevnt i skatteloven § 10­5 tredje
ledd, jf. niende ledd, skal det inntektsføres et beløp som,
etter at beregnet skatt av bruttobeløpet er trukket fra, til­
svarer det utbyttet eller konsernbidraget som er avsatt eller
utdelt. Utbytte og konsernbidrag som er avsatt i årsopp­
gjøret for 2009, og vedtatt på generalforsamlingen etter
25. mars 2010, skal inntektsføres for inntektsåret 2010
så langt utdelingen ikke har medført inntektsføring etter
skatteloven § 10­5 første ledd i 2009. Dersom samlet utdelt
beløp overstiger selskapets oppgjørskonto per 1. januar i
inntektsåret, jf. annet ledd, skal det ikke foretas inntektsfø­
ring for det overskytende. Gjenstående ubeskattet gevinst
beregnet etter første ledd skal ikke anses som en midler­
tidig forskjell etter skatteloven § 10­5 annet ledd. Inn­
tekt etter skatteloven § 10­5 første ledd for inntektsårene
2007, 2008 og 2009 som skyldes utdeling av gjenstående
ubeskattet gevinst beregnet etter første ledd og som ikke
senere er fradragsført etter skatteloven § 10­5 sjette ledd,
kan ikke kreves fradratt i senere års inntekt etter sistnevnte
bestemmelse.
(6) Ved uttreden av rederiskatteordningen skal eventu­
ell gjenstående ubeskattet gevinst etter annet ledd tas til
inntekt i uttredelsesåret.
(7) For selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst
etter annet ledd, kan inntektsføring etter femte ledd og
skatteloven § 10­5 annet ledd unnlates innenfor et beløp
lik samlet netto regnskapsmessig resultat før skatt for inn­
tektsårene 2007 og 2008. Departementet kan i forskrift
gi nærmere regler om beregningen av samlet netto regn­
skapsmessig resultat før skatt etter foregående punktum.
(8) For selskaper som ikke er lignet etter den særskil­
te beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8­10
til § 8­20 for inntektsåret 2006, og som trer inn i ordnin­
gen med virkning fra inntektsåret 2007 eller 2008 eller
fra 1. januar 2009, skal det ved inntektsoppgjøret etter
skatteloven § 8­14 tredje ledd legges til grunn regnskaps­
messige verdier for driftsmidler og andeler i selskaper
som nevnt i skatteloven §§ 10­40 og 10­60. Gevinst ved
realisasjon eller uttak av driftsmidler og andeler i selska­
per som nevnt i skatteloven §§ 10­40 og 10­60, som ikke
omfattes av skatteloven § 2­38, herunder realisasjon eller
uttak av driftsmidler fra underliggende selskap som nevnt
i skatteloven §§ 10­40 og 10­60, skal være skattepliktig
ved realisasjon eller uttak innen 3 år etter inntreden. Det
samme gjelder urealisert gevinst på driftsmidler og ande­
ler i selskaper som nevnt i skatteloven §§ 10­40 og 10­60,
som ved en tenkt realisasjon ikke ville være omfattet av
skatteloven § 2­38, ved uttreden av rederiskatteordningen
innen 3 år. Ved gevinstberegningen skal den verdien som
er lagt til grunn ved inntredenbeskatningen utgjøre inn­
gangsverdien. Departementet kan gi forskrift om justering
av regnskapsmessige verdier etter første punktum. Depar­
tementet kan også gi nærmere regler om beskatning ved
realisasjon, uttak eller uttreden etter annet, tredje og fjerde
punktum.
Em. 14. juni -- Voteringer
4098 2010

(9) Underskudd fastsatt etter reglene i skatteloven
§ 8­15 annet til fjerde ledd kommer ikke til fradrag i inntekt
fastsatt etter femte og åttende ledd.
(10) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst
etter annet ledd, kan ikke yte lån til eller stille sikkerhet til
fordel for skattytere med direkte eller indirekte eierinter­
esser i selskapet. Tilsvarende gjelder for lån til eller sik­
kerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har
direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skattyterens
nærstående. Som nærstående regnes skattyterens foreld­
re, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, barnebarn, samboer
eller samboers foreldre. Med lån menes også ytterligere
utlån knyttet til eksisterende låneavtaler. Første og annet
punktum gjelder ikke avtale om sikkerhetsstillelse til for­
del for selskap innenfor ordningen inngått før 26. mars
2010, eller avtale om sikkerhetsstillelse til fordel for sel­
skap utenfor ordningen inngått før 26. mars 2010 når sik­
kerheten er stilt overfor en finansinstitusjon med konse­
sjon til å yte kreditt etter finansieringsvirksomhetsloven
eller tilsvarende finansinstitusjon med konsesjon til å yte
kreditt i annen stat. Første og annet punktum gjelder hel­
ler ikke for lån til selskaper innenfor ordningen ytet før
11. mai 2010. Departementet kan gi forskrift om unntak
fra første og annet punktum for ytterligere utlån knyttet til
eksisterende låneavtaler inngått før 11. mai 2010. Videre
gjelder første og annet punktum ikke for fordring som er
oppstått som følge av beslutning om å yte konsernbidrag,
jf. aksjeloven § 8­5 og allmennaksjeloven § 8­5, jf. aksje­
loven § 8­2 og allmennaksjeloven § 8­2. Selskapet anses
trådt ut av ordningen fra og med det inntektsåret da vilkå­
rene i dette ledd brytes. Skatteloven § 8­17 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
(11) Selskap som har vært lignet etter den særskilte
beskatningsordningen i henhold til skatteloven §§ 8­10 til
8­20 for alle inntektsårene fra og med 2006 til og med
2009 og som for inntektsåret 2010 fortsatt skal lignes etter
den særskilte beskatningsordningen, kan for inntektsåret
2010 velge et oppgjør av gevinst beregnet etter første ledd.
Oppgjøret gjennomføres ved at et beløp lik to tredjede­
ler av gevinsten beregnet etter første ledd, dividert med
2,8, tas til inntekt med like deler for inntektsårene 2010,
2011 og 2012. For selskaper som velger oppgjør etter
første og annet punktum skal det ikke foretas inntektsfø­
ring etter femte ledd. Gjenstående ubeskattet gevinst etter
annet punktum skal anses som en midlertidig forskjell etter
skatteloven § 10­5 annet ledd. Ved uttreden av ordningen
skal eventuell gjenstående ubeskattet gevinst etter annet
punktum tas til inntekt i uttredelsesåret.
(12) Selskap som har gjenstående ubeskattet gevinst
etter annet ledd kan ikke ha en lavere realkapitalandel
enn gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel for inn­
tektsårene 2007 til 2009, beregnet på grunnlag av eien­
delenes verdi ved avslutningen av det enkelte inntektsår.
Dersom brudd på vilkåret i dette ledd ikke er rettet innen
31. desember i det påfølgende inntektsåret, må selskapet
for dette inntektsåret og hvert påfølgende inntektsår frem
til vilkårsbruddet er rettet, inntektsføre en del av saldoen
på oppgjørskontoen ved inntektsårets avslutning. Inntekts­
føringen fra oppgjørskontoen skal svare til den forholds­
messige reduksjonen av realkapitalandelen, sett i forhold
til gjennomsnittet av selskapets realkapitalandel for inn­
tektsårene 2007 til 2009, beregnet per 31. desember i
det enkelte inntektsår. Ved beregningen av realkapitalan­
delen skal det tas utgangspunkt i selskapets balanseførte
finanskapital og realkapital med følgende justeringer:
a. Bokført verdi av aksjer eller andeler som nevnt i
skatteloven § 8­11 første ledd e--g skal fordeles mel­
lom realkapitalen og finanskapitalen tilsvarende for­
holdet mellom finanskapital og realkapital i det under­
liggende selskapet. Ved beregningen etter foregående
punktum skal eiendelenes verdi fastsettes til verdien
ved inntektsårets avslutning. Bokført verdi av ak­
sjer eller andeler som nevnt i skatteloven § 8­11
første ledd d skal medtas som del av finanskapita­
len.
b. Resterende kontraktssummer for skip som ikke er le­
vert per 31. desember i inntektsåret, skal medtas som
del av selskapets totalkapital og føres til fradrag i sel­
skapets finanskapital, men slik at den beregnede fi­
nanskapitalen skal settes til 0 dersom den blir negativ.
Foregående punktum skal gjelde tilsvarende for sel­
skap som nevnt i skatteloven § 8­11 e til g. Denne bok­
stav skal likevel ikke gjelde ved beregning av gjennom­
snittet av selskapets realkapitalandel for inntektsårene
2007 til 2009.
c. Bokført verdi av skip som leies ut på totalbefraktnings­
vilkår til et konsernforbundet selskap, skal medtas som
del av selskapets finanskapital, dersom skatten på inn­
tekt fra driften av skipet på innleiers hånd er mindre
enn en tredjedel av den skatten selskapet ville ha blitt
ilignet dersom det hadde vært beskattet som hjemme­
hørende i Norge og utenfor ordningen. Med konsern­
forbundet selskap menes norsk eller utenlandsk sel­
skap som tilhører samme konsern, jf. regnskapsloven
§ 1­3 første ledd. Vilkåret om bestemmende innflytelse
i regnskapsloven § 1­3 annet ledd første punktum, jf.
annet ledd annet punktum samt tredje og fjerde ledd,
gjelder tilsvarende.
d. Selskap som utarbeider selskapsregnskapet etter regn­
skapsloven § 3­9 tredje eller fjerde ledd, skal kor­
rigere for elementer i fond for urealiserte gevin­
ster etter aksjeloven § 3­3a eller allmennaksjeloven
§ 3­3a.
Departementet kan gi nærmere regler om beregning av
realkapitalandelen.
II
Denne endringslova tek til å gjelde straks med verknad
frå og med inntektsåret 2010.
Endringane under I femte ledd tek til å gjelde frå
og med inntektsåret 2010, med verknad for utdelin­
gar etter skattelova § 10­5 tredje ledd, jf. niande ledd,
som er vedteke av generalforsamlinga etter 25. mars
2010.
Em. 14. juni -- Voteringer 4099
2010

I.
L o v
om endringar i lov 21. desember 2007 nr. 119 om
toll og vareførsel (tolloven)
I
I lov 21. desember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel
(tolloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 1­2 tredje ledd bokstav a skal lyde:
a) lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver­
diavgiftsloven) og Stortingets vedtak om merverdiav­
gift, og
§ 12­1 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd god­
kjenne at opplysninger gis til forskningsformål i samsvar
med forvaltningsloven § 13 d.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
J.
L o v
om endring i lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning
av viltlevande marine ressursar (havressurslova)
I
I lov 6. juni 2008 nr. 37 om forvaltning av viltlevan­
de marine ressursar (havressurslova) gjer ein følgjande
endring:
§ 23 første ledd første punktum skal lyde:
Ein person eller eit føretak kan per kalenderår ikkje
omsetje fangst som er teken med fartøy som ikkje er mer­
keregistrert, eller frå land, for meir enn den summen som
er fastsett i lov 19. juni 2009 nr 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven) § 2­1 første ledd første punktum.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
K.
L o v
om endringar i lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift
(merverdiavgiftsloven)
I
I lov 19. juni 2009 nr. 58 om merverdiavgift (merver­
diavgiftsloven) gjer ein følgjande endringar:
§ 3­11 andre ledd bokstav j skal lyde:
j) omsetning av rett til å disponere kommunal havn mot
havneavgifter eller vederlag i samsvar med havne­ og
farvannsloven
§ 4­1 andre ledd bokstav c skal lyde:
c) forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven
Overskrifta i § 8­8 skal lyde:
Betaling via bank som vilkår for fradrag for inngående
merverdiavgift
§ 10­6 første ledd skal lyde:
(1) Lottfiskere som selv holder fiskeredskap i vedkom­
mende fiske, har rett til refusjon av inngående merverdi­
avgift som er betalt ved kjøp eller leie av de redskapene
lottfiskerne deltar med.
§ 12­1 andre ledd skal lyde:
(2) Tollregionen er avgiftsmyndighet når merverdiav­
gift skal beregnes ved innførsel av varer og ved refusjon
etter §§ 10­7 til 10­9.
§ 13­2 tredje ledd skal lyde:
(3) Departementet kan uten hinder av første ledd gi
opplysninger til forskningsformål i samsvar med forvalt­
ningsloven § 13 d.
§ 15­1 åttande ledd skal lyde:
(8) Den som har plikt til å gi opplysninger etter dette
kapittel, skal opptre aktsomt og lojalt. Avgiftssubjektet skal
bidra til at avgiftsplikten i rett tid blir klarlagt og oppfylt,
og også gjøre avgiftsmyndighetene oppmerksom på feil
ved avgiftsberegningen.
§ 15­7 første ledd tredje punktum skal lyde:
Mottakere omfattet av § 15­6 skal bare levere oppga­
ve for de terminer det oppstår plikt til å beregne merver­
diavgift.
§ 15­11 fjerde ledd skal lyde:
(4) I enkeltpersonforetak påhviler opplysnings­ og opp­
gaveplikten foretakets innehaver. I selskap, samvirkefore­
tak, forening, institusjon eller innretning påhviler plik­
ten den daglige leder av virksomheten, eller styrelederen
dersom virksomheten ikke har daglig leder.
§ 22­2 tredje ledd skal lyde:
(3) Denne loven § 3­3 første ledd annet punktum, § 9­1
tredje ledd og § 9­8 oppheves med virkning fra 1. januar
2011.
II
Endringslova tek til å gjelde straks.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Em. 14. juni -- Voteringer
4100 2010

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.01.39)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Under debatten har Hans Olav Syver­
sen satt fram et forslag på vegne av Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennomgang
av momsregelverket og de næringsrettede virkemidlene
for å bedre rammebetingelsene for bedrifter som driver
miljøvennlig virksomhet ved gjenbruk og reparasjon,
og legge fram en sak for Stortinget om dette i forbin­
delse med fremleggelsen av forslag til statsbudsjett for
2011.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:117 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Rigmor Andersen Eide, Line
Henriette Hjemdal og Hans Olav Syversen om bedre
rammevilkår for bedrifter som driver med gjenbruk og
reparasjon -- vedtas ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt
med 90 mot 9 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.08.32)
Votering i sak nr. 20
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 29. april 2005 nr. 21 om supp­
lerande stønad til personar med kort butid i Noreg
(auke av stønadssatsane)
I
I lov 29. april 2005 nr. 21 om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg skal § 5 første ledd
lyde:
Full supplerande stønad skal vere
a) 2,0 gonger grunnbeløpet for einslege stønadstakarar
b)) 2,5 gonger grunnbeløpet for personar med ektemake
under 67 år
c) 1,85 gonger grunnbeløpet for kvar av ektemakane når
begge har fylt 67 år.
II
Lova trer i kraft straks og blir gitt verknad frå 1. mai
2010.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 76 mot 23 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.16)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil
stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
73 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.09.43)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 21
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i arbeidsmiljøloven (midlertidig
ansettelse mv.)
I
I lov 17. juni 2005 nr. 62 om arbeidsmiljø, arbeidstid
og stillingsvern mv. gjøres følgende endringer:
§ 14­9 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken
av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd
med de tillitsvalgte.
§ 14­9 femte ledd tredje punktum skal lyde:
Em. 14. juni -- Voteringer 4101
2010

Ved beregning av ansettelsestid etter andre punktum
skal det ikke gjøres fradrag for arbeidstakers fravær.
§ 18­6 første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstilsynet gir de pålegg og treffer de enkeltvedtak
ellers som er nødvendige for gjennomføringen av bestem­
melsene i og i medhold av kapittel 2 til kapittel 11 samt
§§ 14­5 til 14­8, 14­9 første ledd tredje punktum, 15­2 og
15­15.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
§ 14­9 femte ledd tredje punktum gjelder for fra­
vær som finner sted etter bestemmelsens ikrafttredelse,
også i tilfeller hvor ansettelsesforholdet ble etablert før
ikrafttredelsen.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­
keparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 54 mot 45 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.10.25)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Høyre, Kriste­
lig Folkeparti og Venstre også her vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
54 mot 44 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.10.53)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag, nr. 1 og 2, fra representanten Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem forslag om å
omgjøre de offentlige tjenestepensjonene til nettoord­
ninger i løpet av 2011.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak
i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slike
vedtak til
l o v e r
A .
L o v
om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens
pensjonskasse
§ 1 Omfang
Loven gjelder avtalefestet pensjon (AFP) til arbeidsta­
kere i stilling som gir rett til medlemskap i Statens pen­
sjonskasse, og som ytes i et bestemt tidsrom fram til ar­
beidstakeren ved fylte 65 år kan få alderspensjon etter lov
28. juli 1949 nr. 26 om Statens pensjonskasse § 21 fjerde
ledd.
§ 2 Vilkår for rett til avtalefestet pensjon
Arbeidstaker som fratrer sin stilling etter fylte 62 år, har
rett til avtalefestet pensjon etter denne loven når dette er
bestemt i tariffavtale hvor staten er part eller i tariffavtale
godkjent av departementet, og arbeidstakeren
a) er i lønnet arbeid på uttakstidspunktet,
b) har en pensjonsgivende inntekt på uttakstidspunk­
tet som omregnet til årsinntekt overstiger gjeldende
grunnbeløp i folketrygden, og hadde en pensjonsgi­
vende inntekt over gjennomsnittlig grunnbeløp i året
før uttaksåret,
c) er godskrevet pensjonspoeng i folketrygden for minst
10 år i perioden fra og med det år vedkommende fylte
50 år til og med året før uttaksåret, eller har minst
10 års medlemskap i Statens pensjonskasse etter fylte
50 år. Det kan bestemmes i tariffavtale at medlemskap
i annen offentlig tjenestepensjonsordning er likestilt
med medlemskap i Statens pensjonskasse, og
d) har hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på
minst to ganger grunnbeløpet i folketrygden i de 10
beste inntektsårene etter 1966. Det gjennomsnittlige
grunnbeløpet i det enkelte inntektsår legges til grunn.
§ 3 Utforming av avtalefestet pensjon
Pensjonen beregnes i samsvar med tariffavtale hvor sta­
ten er part eller tariffavtale godkjent av departementet. For
øvrig gjelder følgende:
a) Pensjonen består av grunnpensjon, tilleggspensjon og/
eller særtillegg.
b) Full pensjon tilsvarer ugradert uførepensjon beregnet
etter reglene i folketrygdloven kapittel 3, men uten po­
engtillegg etter § 7­3 nr. 3 i tidligere lov 17. juni 1966
nr. 12 om folketrygd. Det skal heller ikke tas hensyn
til en avdød ektefelles poengopptjening eller trygdetid.
Forsørgingstillegg ytes etter reglene for alderspensjon
i folketrygdloven § 3­24, men slik at det bare ytes til­
legg for forsørging av ektefelle som er 60 år eller eldre.
Det gis et særskilt AFP­tillegg dersom dette følger av
tariffavtale.
c) Pensjon etter bokstavene a og b skal ikke overstige
70 prosent av tidligere inntekt.
Em. 14. juni -- Voteringer
4102 2010

d) Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, skal pensjo­
nen, med eventuelt AFP­tillegg, reduseres med samme
prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inn­
tekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for lite eller
for mye, skal det foretas et etteroppgjør.
e) Det ytes ikke avtalefestet pensjon etter loven her for
tidsrom hvor det ytes arbeidsavklaringspenger, forelø­
pig uførepensjon, uførepensjon eller pensjon til gjen­
levende ektefelle fra folketrygden. Det kan heller ikke
tas ut avtalefestet pensjon samtidig med alderspensjon
fra folketrygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folke­
trygden, må den stanses før det gis avtalefestet pen­
sjon. Det kan heller ikke ytes avtalefestet pensjon etter
loven her til en person som mottar eller har mottatt
avtalefestet pensjon etter AFP­tilskottsloven.
f) Avtalefestet pensjon etter loven her utbetales i utlandet
etter reglene i folketrygdloven § 19­3.
g) Folketrygdloven § 22­15 om tilbakekreving etter feil­
aktig utbetaling gjelder tilsvarende.
§ 4 Regulering av pensjonen
Pensjonen reguleres i samsvar med tariffavtale hvor
staten er part eller tariffavtale godkjent av departementet.
Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai. Pensjo­
nen, unntatt forsørgingstillegg og AFP­tillegg, reguleres i
samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pro­
sent. Reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19­14
andre ledd legges til grunn. Ved første reguleringstids­
punkt etter pensjonsuttak i månedene juni til april settes
fratrekket forholdsmessig ned ut fra når i denne perioden
pensjonen ble tatt ut. Ved regulering av forsørgingstillegg
legges reguleringsfaktoren etter folketrygdloven § 19­14
tredje ledd til grunn.
§ 5 Administrasjon og avgjørelsesmyndighet
Pensjonsordningen administreres av Arbeids­ og vel­
ferdsetaten for så vidt gjelder tilståelse og utbetaling av
pensjoner. For øvrig administreres pensjonsordningen av
Statens pensjonskasse. Spørsmålet om en arbeidstaker er
omfattet av tariffavtalen avgjøres av departementet.
Vedtak fattet av Arbeids­ og velferdsetaten eller Sta­
tens pensjonskasse etter loven her kan ankes inn for Tryg­
deretten etter lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til
Trygderetten.
§ 6 Statsgaranti
Ytelser etter denne loven er garantert av staten.
§ 7 Forskrifter
Departementet kan gi forskrifter om utfylling av vil­
kårene i §§ 1 til 5, herunder fastsetting av tidligere inn­
tekt, nedre inntektsgrense for avkorting av pensjonen, om­
regning av pensjon ved endring i sivilstand mv. og om
etteroppgjør ved inntektsendringer.
§ 8 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Lov 11. juni 1993 nr. 64 om avtalefestet pensjon for
offentlige tjenestemenn m.fl. oppheves 1. januar 2011.
Bestemmelsene i loven her gjelder også for avtalefestet
pensjon som er tatt ut eller tas ut med virkningstidspunkt
før 1. januar 2011 i medhold av lov 11. juni 1993 nr. 64
om avtalefestet pensjon for offentlige tjenestemenn m.fl.
B.
L o v
endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om
samordning av pensjons­ og trygdeytelser og i enkelte
andre lover (oppfølging av avtale om tjenestepensjon
og AFP i offentlig sektor i tariffoppgjøret 2009)
I
I lov 13. desember 1946 nr. 21 om krigspensjonering
for militærpersoner gjøres følgende endringer:
§ 18 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendel­
se hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon
eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har
tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordnings­
loven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder
samordningsloven § 24.
§ 18 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov,
også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til av­
talefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1
nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjon fra folke­
trygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enkepen­
sjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigspen­
sjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet, skal
fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestemmelsene
i første ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. For øvrig
gjelder samordningsloven § 24.
II
I lov 13. desember 1946 nr. 22 om krigspensjone­
ring for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner gjøres
følgende endringer:
§ 23 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd får tilsvarende anvendel­
se hvis invaliden har rett til alderspensjon, enkepensjon
eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd, eller har
tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av samordnings­
loven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig gjelder
samordningsloven § 24.
§ 23 nr. 1 fjerde ledd skal lyde:
Hvis noen som har rett til enkepensjon etter denne lov,
også har rett til pensjon etter lov om folketrygd eller til
avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven §
1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal tilleggspensjonen fra
folketrygden og avtalefestet pensjon gå til fradrag i enke­
pensjonen etter nærværende lov. Er pensjonen fra krigs­
pensjoneringen ikke beregnet på grunnlag av full uførhet,
Em. 14. juni -- Voteringer 4103
2010

skal fradragsbeløpet avkortes forholdsmessig. Bestem­
melsene i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.
For øvrig gjelder samordningsloven § 24.
III
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om Statens pensjonskasse.
§ 15 fjerde ledd oppheves.
I § 20 første ledd bokstav f endres henvisningen til «§ 24
tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».
§ 21 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller del­
vis fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrense som
gjelder for stillingen.
§ 21 tredje, fjerde og nytt femte ledd skal lyde:
Rett til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer
etter fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale hvor
staten er part, eller i tariffavtale godkjent av departementet.
Rett til alderspensjon etter fylte 65 år har også arbeids­
taker som har fratrådt med pensjon etter lov om avtalefestet
pensjon for medlemmer av Statens pensjonskasse.
Alderspensjon etter tredje og fjerde ledd kan ikke tas
ut samtidig med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt
ut alderspensjon fra folketrygden, må den stanses før det
gis pensjon etter tredje og fjerde ledd. Det kan heller ikke
ytes alderspensjon etter tredje og fjerde ledd til en per­
son som mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter
AFP­tilskottsloven.
§ 22 skal lyde:
Pensjonen beregnes av medlemmets pensjonsgrunnlag
når han fratrer stillingen, jf. likevel § 15.
Den årlige alderspensjonen beregnes slik:
a) Har medlemmet 30 års tjenestetid eller mer, får han
full alderspensjon. Denne skal utgjøre 66 prosent av
pensjonsgrunnlaget.
b) Har medlemmet en tjenestetid mindre enn 30 år, skal
han ha en avkortet alderspensjon, som utgjør så mange
trettideler av full pensjon som han har tjenesteår.
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestem­
melsene i § 24.
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for
hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alders­
pensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med
barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pen­
sjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er
beregnet etter full tjenestetid. Er pensjonen beregnet etter
redusert tjenestetid, skal det foretas en forholdsmessig av­
kortning. Barnetillegg betales ut den måned barnet fyller
18 år eller i tilfelle måneden etter barnets død.
For alderspensjon kommer bestemmelsen i § 28 fjerde
ledd om reduksjon for sykepenger til anvendelse dersom
sykepengene er beregnet av inntekter som også har vært
pensjonsgivende i Pensjonskassen.
Nåværende § 24 blir § 23 med følgende endringer:
I første ledd annet punktum endres henvisningen til
«§ 23» til «§ 22».
I første ledd fjerde punktum endres henvisningen til
folketrygdloven «§ 19­6» til «§ 19­10».
I annet ledd skal navnet «Statens Pensjonskasse» end­
res til «Statens pensjonskasse».
Nytt tredje ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter be­
stemmelsene i § 24.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 24 skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den
enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av for­
holdstall som fastsettes av Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet for årskull fra og med 1943­kullet, jf. folketrygdloven
§ 19­7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år.
Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspen­
sjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal
likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik
at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn
66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal al­
derspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholds­
tallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspen­
sjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fra­
trer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet
legges til grunn for alderspensjonen for den resterende
stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
anvendelse av forholdstall.
Ny § 24 a skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter
reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a) alderspensjonen etter loven her samordnet med alders­
pensjon fra folketrygden etter lov om samordning av
pensjons­ og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pen­
Em. 14. juni -- Voteringer
4104 2010

sjonsgrunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30
års tjenestetid, jf. § 22 første ledd bokstav b, utgjør det
garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter annet ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det
utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mel­
lom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av
pensjoner etter annet ledd. Eventuelle forsørgingstillegg
holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller
ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inn­
går i garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, be­
regnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19­5 første
ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt ba­
sispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19­9 tredje ledd
og tillegg etter folketrygdloven § 19­14 femte ledd regnes
med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i
garantiberegningen etter annet ledd bokstav b, beregnes
som basispensjon dividert med forholdstallet på det tids­
punktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven
her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19­9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19­14
femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra
uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn
67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden
i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for
oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter
tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 23 første og
annet ledd.
§ 26 første ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjon etter § 21 løper fra den første dag i må­
neden etter at medlemmet ikke oppebærer lønn, og etter
§ 23 første ledd fra den første dag i måneden etter fylte
67 år hvor det blir utbetalt alderspensjon fra folketrygden
eller fra den første dag i måneden etter at medlemmet når
aldersgrensen, dog tidligst fra den første dag i måneden
etter fylte 65 år.
§ 26 tredje ledd sjuende punktum skal lyde:
Pensjonen beregnes etter reglene i § 22 første ledd.
I § 27 annet ledd tredje punktum endres henvisningen
til «§ 24 tredje ledd» til «§ 23 fjerde ledd».
§ 28 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med
reglene i kapittel 3, 4 og 5, unntatt bestemmelsene i
§ 15 om beregning av gjennomsnittsgrunnlag, § 24 om
levealdersjustering og § 24 a om garantert pensjonsnivå.
I § 28 a første punktum endres henvisningen til «§ 24 annet
ledd» til «§ 23 annet ledd».
§ 29 første punktum skal lyde:
Finner pensjonskassens styre det godtgjort at uførheten
skyldes skade eller sykdom som er en umiddelbar følge av
usedvanlig påkjenning eller ulykkestilfelle i tjenesten, skal
pensjonen uansett tjenestetiden være lik full alderspensjon
etter § 22 annet ledd bokstav a.
I § 33 annet ledd fjerde punktum endres henvisningen til
«§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».
I § 38 tredje ledd fjerde punktum endres henvisningen til
«§ 24 annet ledd» til «§ 23 annet ledd».
§ 42 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i sam­
svar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i må­
nedene juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned
ut fra når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke­ og enkemanns­
pensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnla­
get reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten
fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget i
samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pro­
sent. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder til­
svarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon
reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stil­
ling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år,
skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det
oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet
og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for
medlemmer som etter § 21 fjerde ledd får alderspensjon
fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende måte. Bestem­
melsen i første ledd annet punktum gjelder tilsvarende ved
første regulering etter at pensjonsgrunnlaget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stil­
ling uten rett til straks å få pensjon etter loven her eller
lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av Statens pen­
sjonskasse, jf. § 23, reguleres med lønnsveksten fram til
tidspunktet det ytes pensjon etter loven her. Når en ar­
beidstaker har gått over fra et høyere til et lavere sam­
let pensjonsgrunnlag, jf. § 15 annet ledd, skal det tidlige­
re grunnlag som har betydning for pensjonsberegningen
reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter
første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kon­
gen fastsetter etter folketrygdloven § 19­14 åttende ledd.
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pensjons­
kasse» endres til «Statens pensjonskasse»:
§ 1, § 5 annet ledd første punktum og femte ledd, § 21
A første ledd, § 41 annet ledd, § 43 første ledd og § 48
nr. 1 første ledd første og annet punktum og annet ledd og
nr. 2 annet ledd første punktum.
I følgende bestemmelser skal ordet «pensjonskassen» og
«pensjonskassens» endres henholdsvis til «Pensjonskas­
sen» og «Pensjonskassens»:
§ 27 første ledd første punktum og fjerde ledd annet
punktum, § 28 tredje ledd annet punktum, § 29 første
Em. 14. juni -- Voteringer 4105
2010

punktum, § 31 første ledd første punktum og tredje ledd
første og annet punktum, § 41 første ledd, § 43 annet ledd,
§ 45 første ledd og annet ledd første punktum og § 46
første ledd første punktum.
IV
I midlertidig lov 29. juni 1951 nr. 34 om tillegg til lover
av 13. desember 1946 om 1) Krigspensjonering for hjem­
mestyrkepersonell og sivilpersoner og 2) Krigspensjone­
ring for militærpersoner gjøres følgende endring:
Del III nytt nr. 4 skal lyde:
4. Fra 1. januar 2011 reguleres krigspensjon under utbe­
taling i samsvar med lønnsveksten fram til fylte 67 år.
Fra fylte 67 år reguleres krigspensjon under utbetaling
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75
prosent. Ved reguleringen benyttes de reguleringsfak­
torer Kongen fastsetter etter folketrygdloven § 19­14
åttende ledd. Reguleringen skjer årlig med virkning fra
1. mai.
V
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 7 nr. 1 første ledd første til tredje punktum skal
lyde:
Et medlem får alderspensjon når han helt eller delvis
fratrer sin stilling ved eller etter nådd aldersgrense. Fra­
trer medlemmet tidligst tre år før aldersgrensen, ytes al­
derspensjon såframt summen av tjenestetid og alder er
minst 85 år, eller han ved fratreden har fylt 67 år. Rett
til alderspensjon har også arbeidstaker som fratrer etter
fylte 65 år, når dette er bestemt i tariffavtale godkjent av
departementet.
§ 7 nr. 1 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjon etter første ledd tredje og fjerde punk­
tum kan ikke tas ut samtidig med alderspensjon fra folke­
trygden. Er det tatt ut alderspensjon fra folketrygden, må
den stanses før det gis pensjon etter første ledd tredje og
fjerde punktum. Det kan heller ikke ytes alderspensjon
etter første ledd tredje og fjerde punktum til en person som
mottar eller har mottatt avtalefestet pensjon etter AFP­
tilskottsloven.
§ 7 nr. 2 første ledd første punktum skal lyde:
Medlem som fratrer sin stilling etter minst tre års tje­
nestetid uten rett til straks å få pensjon etter denne loven
eller etter lov av 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pen­
sjon for arbeidstakere med rett til medlemskap i Pensjons­
ordning for apotekvirksomhet mv., har rett til oppsatt al­
derspensjon fra aldersgrensen, eller fra det tidspunkt han
ved fylte 67 år blir tilstått alderspensjon fra folketryg­
den.
§ 7 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter be­
stemmelsene i § 8 a.
§ 8 nr. 1 nytt tredje ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestem­
melsene i § 8 a.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 8 nr. 3 første og annet punktum skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for
hvert barn ytes et barnetillegg på 10 prosent av alders­
pensjonen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med
barnetillegg må likevel ikke overstige 90 prosent av pen­
sjonsgrunnlaget etter levealdersjustering når pensjonen er
beregnet etter full tjenestetid.
Ny § 8 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den
enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av for­
holdstall som fastsettes av Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet for årskull fra og med 1943­kullet, jf. folketrygdloven
§ 19­7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år.
Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspen­
sjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal
likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik
at pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn
66 prosent av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal al­
derspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholds­
tallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspen­
sjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fra­
trer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet
legges til grunn for alderspensjonen for den resterende
stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
anvendelse av forholdstall.
Ny § 8 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter
reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a) alderspensjonen etter loven her samordnet med alders­
pensjon fra folketrygden etter lov om samordning av
pensjons­ og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer ut­
gjør det garanterte pensjonsnivået 66 prosent av pensjons­
grunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års
tjenestetid, jf. § 8 nr. 1 andre ledd andre punktum, utgjør
det garanterte pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Em. 14. juni -- Voteringer
4106 2010

Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det
utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mel­
lom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av
pensjoner etter andre ledd. Eventuelle forsørgingstillegg
holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller
ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår
i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes
som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19­5 første ledd,
dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt basispen­
sjonstillegg etter folketrygdloven § 19­9 tredje ledd og til­
legg etter folketrygdloven § 19­14 femte ledd regnes med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i
garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes
som basispensjon dividert med forholdstallet på det tids­
punktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven
her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19­9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19­14
femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra
uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn
67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden
i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for
oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter
tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 7 nr. 2 første
ledd.
§ 11 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjon beregnes og utbetales i samsvar med reg­
lene i kapittel II og III unntatt bestemmelsene i § 8 nr. 2
om gjennomsnittsgrunnlag, § 8 a om levealdersjustering
og § 8 b om garantert pensjonsnivå.
§ 34 tredje ledd første punktum skal lyde:
Hvis arbeidstakernes tariffmessige lønninger eller fol­
ketrygdens pensjoner endres, kan pensjonsordningens
styre -- i den utstrekning pensjonsordningens økonomi
tillater det -- treffe bestemmelse om at pensjonene skal
reguleres tilsvarende.
I § 30 første ledd, annet ledd første punktum og tredje ledd
skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens
pensjonskasse».
VI
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser gjøres følgende endringer:
§ 1 nr. 1 første ledd skal lyde:
1. Denne lov gjelder samordning av ytelser som en per­
son kan få samtidig fra to eller flere av følgende
pensjonsordninger og trygder:
a. Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov
eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt
av kommuner og fylkeskommuner for kommuna­
le og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn
og arbeidere, herunder pensjonsordning som yter
avtalefestet pensjon som tas ut mellom 65 og 67 år.
b. Personskadetrygd fastsatt ved lov.
c. Ytelser fra folketrygden.
d. Offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet
pensjon før fylte 65 år som det kan godskrives pen­
sjonspoeng for etter folketrygdloven § 3­19. Det
samme gjelder pensjonsordning som yter avtale­
festet pensjon i privat sektor mellom 62 og 67
år etter overgangsordningen i AFP­tilskottsloven
kapittel 4.
e. Pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon i
privat sektor etter AFP­tilskottsloven kapittel 2, jf.
kapittel 3.
§ 3 første ledd skal lyde:
Forsørgingstillegg skal regnes som en del av pensjonen
ved samordning etter kapitlene II og III og §§ 16 og 17.
§ 19 første ledd innledningen skal lyde:
Tjenestepensjon samordnes med alderspensjon fra
folketrygden etter følgende regler, jf. også § 24:
§ 19 første ledd nr. 2 skal lyde:
2. Er alderspensjonen fra folketrygden eller tjenestepen­
sjonen gradert, skal fradraget settes ned forholdsmes­
sig. Hvis begge ytelsene er graderte, benyttes den
laveste graden.
§ 19 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Er ytelsen fra folketrygden eller tjenestepensjonen gra­
dert, skal fradraget settes ned forholdsmessig. Hvis begge
ytelsene er graderte, benyttes den laveste graden.
§ 20 fjerde ledd skal lyde:
Er alderspensjonen fra folketrygden gradert, skal fra­
dragsbeløpet i personskadetrygden etter bestemmelsene i
første ledd settes ned forholdsmessig.
§ 23 nr. 1 innledningen skal lyde:
1. Tjenestepensjon samordnes med tilleggspensjon fra
folketrygden etter følgende regler, jf. også § 24:
I § 23 nr. 2 annet ledd første punktum endres henvisningen
til folketrygdloven «§ 19­7» til «§ 19­16».
Nytt kapittel VII skal lyde:
Kapittel VII. Samordning med pensjon fra folke­
trygden og avtalefestet pensjon i privat sektor fra
1. januar 2011
§ 24 Supplerende bestemmelser om samordning av
tjenestepensjon og personskadetrygd med pensjon fra
folketrygden.
1. Alderspensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes
med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19
ved at det tas utgangspunkt i basispensjonen. Samord­
Em. 14. juni -- Voteringer 4107
2010

ningsfradrag for grunnpensjon, tilleggspensjon, særtil­
legg og ventetillegg beregnes etter reglene i §§ 19 og
23. Basispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19­9
tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19­14
femte ledd samordnes som særtillegg, jf. § 23. Samord­
ningsfradragene divideres med det aktuelle forholds­
tallet som er fastsatt etter folketrygdloven § 19­7.
Samordningen foretas tidligst fra måneden etter pen­
sjonisten fyller 67 år. Dersom tjenestepensjonen tas ut
før eller ved 67 år, legges forholdstallet ved 67 år til
grunn. Dette gjelder også dersom det er tatt ut hel eller
delvis alderspensjon fra folketrygden før 67 år.
Dersom tjenestepensjonen tas ut etter fylte 67 år, be­
nyttes forholdstallet på uttakstidspunktet. Dette gjelder
også dersom det er tatt ut hel eller delvis alderspensjon
fra folketrygden på et tidligere tidspunkt.
2. Uførepensjon fra tjenestepensjonsordning samordnes
med alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 fra
67 år etter bestemmelsene i nr. 1.
3. Enke­ og enkemannspensjon fra tjenestepensjonsord­
ning samordnes med alderspensjon etter folketrygdlo­
ven kapittel 19 fra 67 år. Samordningsfradragene di­
videres ikke med forholdstall. Dersom det er tatt ut
alderspensjon fra folketrygden før 67 år, samordnes
enke­ og enkemannspensjonen med den pensjon eller
overgangsstønad etter folketrygdloven kapittel 17 som
enken eller enkemannen ville hatt rett til dersom ved­
kommende ikke hadde tatt ut alderspensjon. Bestem­
melsen her gjelder tilsvarende for fraskilte, selv om den
fraskilte ikke har rett til pensjon etter avdød tidligere
ektefelle.
4. Ved samordning av pensjon fra personskadetrygd med
alderspensjon etter folketrygdloven kapittel 19 be­
regnes samordningsfradrag for grunnpensjonen etter
reglene i § 20, mens samordningsfradrag for til­
leggspensjon, særtillegg og ventetillegg beregnes etter
særlovgivningen om yrkesskadetrygd og krigspensjo­
nering. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen
her så langt de passer.
5. Samordningsfradrag for alderspensjon fra folketryg­
den reguleres etter folketrygdloven § 19­14 annet,
tredje og sjuende ledd.
§ 25 Samordning med avtalefestet pensjon i privat sektor
Ytes det samtidig alderspensjon fra tjenestepensjons­
ordning og avtalefestet pensjon etter AFP­tilskottsloven
kapittel 2, skal den avtalefestede pensjonen gå til fradrag
i tjenestepensjonen fra og med måneden etter pensjonis­
ten fyller 67 år. Det samme gjelder kompensasjonstillegg
etter AFP­tilskottsloven kapittel 3.
Fradragene etter første ledd begrenses forholdsmessig
hvis pensjonisten ikke har full tjenestetid i tjenestepen­
sjonsordningen. Dersom det er tatt ut avtalefestet pensjon
før fylte 67 år, foretas samordningen som om det var tatt
ut avtalefestet pensjon ved 67 år.
Personer som er født i 1953 eller tidligere skal gis
overgangstillegg som tilsvarer 85 prosent av fradragene
etter første og annet ledd. Tilleggene reduseres med 1 / 10
for hvert årskull fra og med 1954, slik at personer i dette
kullet får 9 10 av tillegget, 1955­kullet får 8 / 10 av tillegget,
osv. til 1962­kullet som får 1 10 av tillegget. Personer født
i 1963 eller senere får ikke tillegg. Overgangstilleggene
skal begrense fradragene etter første og annet ledd.
Samordningsfradrag for avtalefestet pensjon etter AFP­
tilskottsloven kapittel 2 reguleres etter folketrygdloven
§ 19­14 annet og sjuende ledd. Samordningsfradrag for
kompensasjonstillegg etter AFP­tilskottsloven § 3 regule­
res ikke.
Nåværende kapittel VII blir nytt kapittel VIII. Nåværen­
de §§ 24 til 26 blir nye §§ 26 til 28 og nåværende §§ 26
a til 29 blir nye §§ 29 til 32.
I § 3 tredje ledd første punktum, § 7 nr. 1 annet ledd
annet punktum og nr. 2 første punktum skal navnet «Sta­
tens Pensjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse».
VII
I lov 12. desember 1958 nr. 10 om yrkesskadetrygd
gjøres følgende endringer:
§ 12 nr. 3 tredje ledd skal lyde:
Bestemmelsene i annet ledd får tilsvarende anvendel­
se dersom den skadede har rett til alderspensjon, enke­
pensjon eller enkemannspensjon etter lov om folketrygd,
eller har tatt ut avtalefestet pensjon som omfattes av sam­
ordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d. For øvrig
gjelder samordningsloven § 24.
§ 19 nr. 1 annet ledd skal lyde:
Dersom enken har rett til pensjon etter lov om fol­
ketrygd eller avtalefestet pensjon som omfattes av sam­
ordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, skal til­
leggspensjonen fra folketrygden og avtalefestet pensjon
gå til fradrag i enkepensjonen etter nærværende lov. For
øvrig gjelder samordningsloven § 24. Er pensjonsgivende
inntekt i folketrygden større enn trygdet arbeidsinntekt,
skal fradragsbeløpet svare til tilleggspensjon beregnet på
grunnlag av trygdet arbeidsinntekt.
§ 57 nr. 1 skal lyde:
1. Fra 1. januar 2011 reguleres følgende satser med
lønnsveksten fram til fylte 67 år:
a) satsene for uførepensjoner, enkepensjoner og barne­
pensjoner til første barn når begge foreldrene er døde,
forutsatt at skadetilfellet enten er inntruffet i tidsrom­
met 1. januar 1960 -- 31. desember 1970, eller går inn
under loven her ved omregning etter § 53 punkt 1 eller
etter kapittel II i endringsloven 9. juni 1961 nr. 19.
b) satsene for invaliderenter med forsørgingstillegg og
hjelpeløshetstillegg til en skadd som var fylt 70 år før
1. januar 1960, forutsatt at skadetilfellet går inn under
en av lovene nevnt i § 53 punkt 1 bokstavene a­c, og
arbeidsevnen er nedsatt med minst 30 prosent.
Fra 67 år reguleres de nevnte satsene i samsvar med
lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent.
Ved reguleringen benyttes de reguleringsfaktorer Kon­
gen fastsetter etter folketrygdloven § 19­14 åttende ledd.
Reguleringen skjer årlig med virkning fra 1. mai.
Em. 14. juni -- Voteringer
4108 2010

VIII
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 7 første ledd skal lyde:
Et medlem får alderspensjon når det helt eller delvis
fratrer sin stilling ved eller etter den aldersgrensen som
gjelder for stillingen.
§ 7 nytt åttende ledd skal lyde:
Alderspensjon etter tredje ledd kan ikke tas ut samtidig
med alderspensjon fra folketrygden. Er det tatt ut alders­
pensjon fra folketrygden, må den stanses før det gis pen­
sjon etter tredje ledd. Det kan heller ikke ytes alderspen­
sjon etter tredje ledd til en person som mottar eller har
mottatt avtalefestet pensjon etter AFP­tilskottsloven.
§ 8 første ledd tredje punktum oppheves.
§ 9 nytt annet ledd skal lyde:
Alderspensjonen skal levealdersjusteres etter bestem­
melsene i § 10 a.
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
Forsørger medlemmet barn under 18 år, skal det for
hvert barn ytes et barnetillegg på 10 pst. av alderspensjo­
nen etter levealdersjustering. Alderspensjonen med barne­
tillegg må likevel ikke overstige 90 pst. av pensjonsgrunn­
laget etter levealdersjustering. Barnetillegg betales ut den
måned hvori barnet fyller 18 år, eller i tilfelle ut måneden
etter barnets død.
Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte
ledd.
I § 10 tredje ledd annet punktum endres henvisningen
til folketrygdloven «§ 19­6» til «§ 19­10».
§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:
Oppsatt alderspensjon skal levealdersjusteres etter be­
stemmelsene i § 10 a.
Ny § 10 a skal lyde:
Alderspensjon skal levealdersjusteres, det vil si at den
enkeltes pensjon justeres for endringer i befolkningens
levealder.
Levealdersjustering gjennomføres ved hjelp av for­
holdstall som fastsettes av Arbeids­ og velferdsdirektora­
tet for årskull fra og med 1943­kullet, jf. folketrygdloven
§ 19­7.
Alderspensjon skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år.
Dette gjelder også dersom det er utbetalt alderspen­
sjon fra et tidligere tidspunkt. Pensjonen divideres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Dersom medlemmet fratrer stillingen etter 67 år, skal
forholdstallet på fratredelsestidspunktet benyttes. Det skal
likevel ikke benyttes lavere forholdstall enn 1,000, slik at
pensjonen ved full tjenestetid ikke blir høyere enn 66 pst.
av pensjonsgrunnlaget.
Ved overgang fra uførepensjon til alderspensjon for
medlemmer med aldersgrense høyere enn 67 år, skal al­
derspensjonen ved aldersgrensen levealdersjusteres med
forholdstallet som gjelder ved 67 år.
Når et medlem fratrer stillingen delvis, skal forholds­
tallet på dette tidspunktet legges til grunn for alderspen­
sjonen for den fratrådte stillingsdelen. Når medlemmet fra­
trer stillingen helt, skal forholdstallet på dette tidspunktet
legges til grunn for alderspensjonen for den resterende
stillingsdelen.
Departementet gir forskrifter med nærmere regler om
anvendelse av forholdstall.
Ny § 10 b skal lyde:
Medlemmer som 1. januar 2011 har 15 år eller mindre
igjen til fylte 67 år, skal ha et garantert pensjonsnivå etter
reglene i paragrafen her.
Garantien gjelder tidligst fra 67 år og anvendes på
summen av
a) alderspensjonen etter loven her samordnet med alders­
pensjon fra folketrygden etter lov om samordning av
pensjons­ og trygdeytelser, og
b) alderspensjon fra folketrygden.
For medlemmer som har 30 års tjenestetid eller mer
utgjør det garanterte pensjonsnivået 66 pst. av pensjons­
grunnlaget. For medlemmer som har mindre enn 30 års tje­
nestetid, jf. § 9 første ledd bokstav b, utgjør det garanterte
pensjonsnivået et forholdsmessig beløp.
Dersom summen av pensjoner etter andre ledd er lavere
enn det garanterte pensjonsnivået etter tredje ledd, skal det
utbetales et garantitillegg som svarer til differansen mel­
lom det garanterte nivået etter tredje ledd og summen av
pensjoner etter andre ledd. Eventuelle forsørgingstillegg
holdes utenfor ved beregningen av garantitillegget.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut før eller
ved 67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inn­
går i garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, be­
regnes som basispensjon, jf. folketrygdloven § 19­5 første
ledd, dividert med forholdstallet ved 67 år. Eventuelt ba­
sispensjonstillegg etter folketrygdloven § 19­9 tredje ledd
og tillegg etter folketrygdloven § 19­14 femte ledd regnes
med.
Dersom alderspensjon etter loven her er tatt ut etter
67 år, skal alderspensjon fra folketrygden som inngår i
garantiberegningen etter andre ledd bokstav b, beregnes
som basispensjon dividert med forholdstallet på det tids­
punktet medlemmet fratrer med alderspensjon etter loven
her. Eventuelt basispensjonstillegg etter folketrygdloven
§ 19­9 tredje ledd og tillegg etter folketrygdloven § 19­14
femte ledd regnes med. For medlemmer som går over fra
uførepensjon til alderspensjon etter loven her senere enn
67 år, benyttes den faktiske alderspensjon fra folketrygden
i garantiberegningen.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder tilsvarende for
oppsatt alderspensjon, likevel slik at tjenestetiden etter
tredje ledd fastsettes etter bestemmelsene i § 10.
§ 15 første ledd første punktum skal lyde:
Uførepensjonen beregnes og utbetales i samsvar med
Em. 14. juni -- Voteringer 4109
2010

reglene i kapittel IV, unntatt bestemmelsene i § 10 a om
levealdersjustering og § 10 b om garantert pensjonsnivå.
§ 39 skal lyde:
Regulering av alderspensjon under utbetaling foretas
ved at pensjonsgrunnlaget reguleres årlig fra 1. mai i sam­
svar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst. Ved
første reguleringstidspunkt etter pensjonsuttak i månede­
ne juni til april settes fratrekket forholdsmessig ned ut fra
når i perioden pensjonen ble tatt ut.
Regulering av uførepensjon og enke­ og enkemanns­
pensjon under utbetaling foretas ved at pensjonsgrunnla­
get reguleres årlig fra 1. mai i samsvar med lønnsveksten
fram til fylte 67 år. Deretter reguleres pensjonsgrunnlaget
i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 pst.
Bestemmelsen i første ledd andre punktum gjelder til­
svarende ved første regulering etter 67 år. Barnepensjon
reguleres etter første punktum i leddet her.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stil­
ling med alderspensjon eller avtalefestet pensjon før 67 år,
skal omregnes fra måneden etter fylte 67 år ved at det
oppreguleres med lønnsveksten fra fratredelsestidspunktet
og fram til omregningstidspunktet. Pensjonsgrunnlaget for
medlemmer som etter § 7 tredje ledd andre punktum får
alderspensjon fra fylte 65 år, skal omregnes på tilsvarende
måte. Bestemmelsen i første ledd annet punktum gjelder
tilsvarende ved første regulering etter at pensjonsgrunn­
laget er omregnet.
Pensjonsgrunnlaget for medlemmer som fratrer sin stil­
ling uten rett til straks å få pensjon etter denne lov eller
avtalefestet pensjon fra arbeidsgiver, jf. § 10, reguleres
med lønnsveksten fram til tidspunktet det ytes pensjon
etter loven her. Når en arbeidstaker har gått over fra et
høyere til et lavere samlet pensjonsgrunnlag, jf. § 8 tred­
je ledd, skal det tidligere grunnlag som har betydning for
pensjonsberegningen reguleres tilsvarende.
Ved regulering av pensjoner og pensjonsgrunnlag etter
første til tredje ledd benyttes de reguleringsfaktorer Kon­
gen fastsetter etter folketrygdloven § 19­14 åttende ledd.
I § 20 tredje ledd og § 21 tredje ledd første punktum
skal navnet «Statens Pensjonskasse» endres til «Statens
pensjonskasse».
IX
I lov 1. juli 1994 nr. 49 om avtalefestet pensjon for ar­
beidstakere med rett til medlemskap i Pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. skal § 3 første punktum lyde:
Pensjonen beregnes etter tariffavtale som styret i pen­
sjonsordningen har akseptert, og i samsvar med bestem­
melsene i lov om avtalefestet pensjon for medlemmer av
Statens pensjonskasse.
X
I lov 19. februar 2010 nr. 5 om statstilskott til arbeids­
takere som tar ut avtalefestet pensjon i privat sektor (AFP­
tilskottsloven) § 32 nr. 2 skal endringen i folketrygdloven
§ 3­19 sjette ledd lyde:
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også for den
som mottar avtalefestet pensjon fra offentlig pensjonsord­
ning før fylte 65 år og avtalefestet pensjon som omfattes
av AFP­tilskottsloven § 12.
XI
I følgende bestemmelser skal navnet «Statens Pen­
sjonskasse» endres til «Statens pensjonskasse»:
a. lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for
statsråder § 9
b. lov 9. november 1956 nr. 1 om tillegg til lov om Statens
Pensjonskasse av 28. juli 1949 § 1 første ledd
c. lov 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for of­
fentlige tjenestemenn m.fl. § 1 første og annet ledd og
§ 5 første ledd første punktum og annet ledd første
punktum
d. lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal
som etter søknad gis avskjed med redusert lønn og
tjenesteplikt § 1 første punktum og § 3
e. lov 12. juni 1981 nr. 61 om pensjonsordning for stor­
tingsrepresentanter § 6 første ledd og § 10 første og
fjerde ledd
f. lov 21. mai 1982 nr. 25 om tillegg til lov 28. juli 1949
om Statens Pensjonskasse § 1 første ledd
g. lov 21. mai 1982 nr. 29 om opphevelse av lov 9. no­
vember 1956 om pensjonsordning for åremålstilsatte
del II første og annet ledd
h. lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 4­26 bok­
stav d, § 8­49 første ledd annet punktum og annet ledd
og § 14­6 fjerde ledd bokstav c
i. lov 21. august 1998 nr. 65 om pensjonsordning for bal­
lettdansere, sangsolister og korsangere ved Den Nors­
ke Opera § 2 første ledd, § 4 første ledd og § 5 annet
ledd
j. lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for
ledsagere i utenrikstjenesten § 4 første ledd
k. lov 12. februar 2010 nr. 4 om pensjonsordning for opp­
dragstaker i statlig beredskaps­ eller familiehjem § 2
første og annet ledd og § 7 første ledd
XII
Loven trer i kraft 1. januar 2011.
Presidenten: Presidenten vil la det voteres alternativt
mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspar­
tiet. Forslaget lyder:
«Prop. 107 L (2009--2010) sendes tilbake til regje­
ringen.»
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 76 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.12.13)
Em. 14. juni -- Voteringer
4110 2010

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
73 mot 23 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.12.38)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sakene nr. 23--37
Presidenten: Stortinget går så til votering i sakene
nr. 23--37.
Alle disse sakene er andre gangs behandling av lov­
saker. For å spare tid, hvis Stortinget ikke har sterke inn­
vendinger mot det, vil presidenten nå foreta en samlet be­
handling av disse sakene. Det vil altså si at vi voterer over
disse sakene samlet.
-- Det er ikke kommet protester mot det.
Det foreligger ingen anmerkninger til noen av lov­
vedtakene fra og med lovvedtak 53 til og med lovved­
tak 67. Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved andre
gangs behandling, og samtlige blir å sende Kongen i
overensstemmelse med Grunnloven.
-- Det anses vedtatt.
Votering i sak nr. 38
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittsparti­
et, Høyre og Venstre framsatt i Stortingets møte 25. mai
2010:
«Stortinget ber regjeringen komme til Stortinget
med en egen sak om shorthandelens virkninger på mar­
kedene med utgangspunkt i erfaringene etter finans­
krisen. Behovet for drastiske virkemidler som innfø­
ring av midlertidige forbud må være en del av denne
gjennomgangen.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Venstre ble
med 60 mot 38 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.10)
Votering i sak nr. 39
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og
Høyre framsatt i Stortingets møte 25. mai 2010:
«Stortinget ber regjeringen ta initiativ til en felles euro­
peisk/internasjonal tilnærming til en eventuell regulering
når det gjelder shortsalg.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 60
mot 39 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.14.41)
Votering i sak nr. 40
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet
framsatt i Stortingets møte 25. mai 2010:
«Stortinget ber regjeringen utarbeide og fremme
forslag om en ordning for finansiering av prospekt­
kontrollen der utligning av overskudd eller underskudd
utelukkende belastes de foretak som benytter seg av
tjenestene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 76 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.15.10)
Votering i sak nr. 41
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Gunnar Gundersen på vegne av Høyre og
Venstre framsatt i Stortingets møte 25. mai 2010:
«Stortinget ber regjeringen avvente innføring av
administrative sanksjoner for overtredelse av melde­
plikt til etter at Stortinget har diskutert de overordnede
problemstillinger knyttet til dette som virkemiddel.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 82 mot 17
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.15.41)
S a k n r . 4 2 [19:15:56]
Referat
1. (408) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i folketrygdloven og barne­
trygdloven (rett til fedrekvote uavhengig av mors
stillingsandel mv.)
-- er sanksjonert under 11. juni 2010.
Enst.: Vedlegges protokollen.
Em. 14. juni -- Referat 4111
2010

2. (409) Omorganisering av ABM­utvikling (Meld. St.
20 (2009--2010))
Enst.: Sendes familie­ og kulturkomiteen.
3. (410) Samtykke til å sette i kraft en protokoll til end­
ring av overenskomst om gjensidig administrativ bi­
stand i skattesaker, utarbeidet i samarbeid mellom
Europarådet og Organisasjonen for økonomisk utvik­
ling og samarbeid (OECD), undertegnet i Paris 27. mai
2010 (Prop. 142 S (2009--2010))
Enst.: Sendes finanskomiteen.
4. (411) Endringer i straffeprosessloven mv. (Prop. 141 L
(2009--2010))
Enst.: Sendes justiskomiteen.
5. (412) Tid til læring ­ oppfølging av Tidsbrukutvalgets
rapport (Meld. St. 19 (2009--2010))
Enst.: Kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen.
6. (413) Samtykke til ratifikasjon av Den internasjona­
le kaffiavtalen av 28. september 2007 (Prop. 143 S
(2009--2010))
7. (414) Endringar i «Regulativ for tillegg mv. til ut­
skrivne vernepliktige mannskap» (Prop. 144 S (2009--
2010))
Enst.: Nr. 6 og 7 sendes utenriks­ og forsvarskomi­
teen.
Møtet hevet kl. 19.17.
Em. 14. juni -- Referat
4112 2010