M�te fredag den 11. juni 2010 kl. 10 President: A k h t a r C h a u d h r y D a g s o r d e n (nr. 94): 1. Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomi� teen om presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke (Innst. 330 S (2009--2010), jf. Meld. St. 13 (2009-- 2010)) 2. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirk� somhet (Innst. 289 L (2009--2010), jf. Prop. 103 L (2009-- 2010)) 3. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth R�� bekk N�rve og Siri A. Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal (Innst. 282 S (2009--2010), jf. Dokument 8:73 S (2009--2010)) 4. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik� Olsen, Henning Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge (Innst. 288 S (2009--2010), jf. Dokument 8:99 S (2009--2010)) 5. Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik� Olsen, Siri A. Meling, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll, �yvind Halleraker og Elisabeth R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW (Innst. 319 S (2009--2010), jf. Dokument 8:125 S (2009--2010)) 6. Innstilling fra n�ringskomiteen om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik�Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borg� hild Tenden om etablering av et test� og demonstra� sjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge (Innst. 335 S (2009--2010), jf. Dokument 8:107 S (2009--2010)) 7. Referat Presidenten: Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger s�knad om sykepermisjon for representanten Tove Karoline Knutsen i tiden fra og med 11. juni til og med 18. juni. Etter forslag fra presidenten ble enstemmig beslut� tet: 1. S�knaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten Martin Henriksen innkalles for � m�te i permisjonstiden. Presidenten: Martin Henriksen er til stede og vil ta sete. Representanten Ingjerd Schou vil framsette et repre� sentantforslag. Ingjerd Schou (H) [10:00:48]: P� vegne av represen� tantene �yvind Halleraker, Lars Myraune, Svein Harberg og meg selv har jeg den �re � legge fram et forslag om handlingsplan for krysningsspor og tiltak for �kt kapasitet av gods p� norsk jernbane. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� reglements� messig m�te. F�r sakene p� dagens kart tas opp til behandling, vil presidenten foresl� at formiddagsm�tet om n�dven� dig fortsetter utover den reglementsmessige tid, kl. 16, til dagens kart er ferdigbehandlet. -- Ingen innvendinger er kommet mot presidentens forslag, og det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:01:52] Innstilling fra kirke�, utdannings� og forskningskomite� en om presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke (Innst. 330 S (2009--2010), jf. Meld. St. 13 (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra kirke�, utdannings� og forskningskomiteen vil presidenten foresl� at debatten blir begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik: Arbeiderpartiet 20 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi� nutter, H�yre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi� nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi� nutter, Venstre 5 minutter og statsr�d Rigmor Aasrud 5 minutter. Videre vil presidenten foresl� at det blir gitt anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Svein Harberg (H) [10:03:21] (ordf�rer for saken): Stortingsmelding nr. 13 om presesfunksjonen i Bispem�� tet i Den norske kirke har denne v�ren f�tt relativt mye oppmerksomhet, eller rettere sagt: Det var mye oppmerk� somhet f�r stortingsmeldingen forel�, og oppmerksomhe� ten dreide seg ene og alene om hvor en tolvte biskop som preses for Kirken skulle ha sitt tilhold. Det ble en under� lig debatt der opposisjonen p� Stortinget vanskelig kunne delta f�r premissene i saken var lagt fram. Mange har ogs� med spenning sett fram til denne saken, da det er den f�rste st�rre saken om Kirken og Kirkens or� ganisering etter det s�kalte kirkeforliket, avtalen som ble inng�tt mellom alle partiene p� Stortinget 10. april 2008, og som legger f�ringer for prosessene omkring et skille mellom Kirken og staten. Forliket la stor vekt p� at Kir� kens indre demokrati skulle styrkes, og nettopp det har ogs� v�rt lagt til grunn i arbeidet med den nye ordningen for � styrke funksjonen som preses i Bispem�tet. 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3967 2010 Saken vi behandler i dag, har sin bakgrunn i at Kir� ken har henvendt seg til departementet med et �nske om � styrke presesfunksjonen med utgangspunkt i de erfarin� ger en har med dagens ordning. Oppgavene som preses er vanskelig � utf�re i kombinasjon med den store oppgaven biskopene har i eget tilsynsomr�de. Ved behandlingen av Ot.prp. nr. 34 for 2008--2009, Endring i lov om Den norske kirke, ba kirke�, utdannings� og forskningskomiteen om en egen sak til Stortinget etter at Kirken hadde kommet med forslag til l�sning. Regjeringen bestilte derfor en uttalelse fra Kirken om hvordan en styrking av presesfunksjonen b�r skje. Dette har Kirken tatt p� alvor og gjennomf�rt omfattende prosesser b�de i bispekollegiet og i det �vrige demokratiet i Kirken. Saken slik den ligger i dag, inneholder tre viktige ele� menter som Kirken selv har l�ftet fram. For det f�rste -- og det m� anses som det viktigste -- im�tekommer regjerin� gen Kirkens �nske om � opprette et tolvte bispeembete for preses. Embetet skal ha et begrenset geografisk til� synsomr�de. Komiteen er enig i at dette er en god m�te � styrke presesfunksjonen p�. � ha et eget tilsynsomr�de er viktig og vil for preses v�re en verdifull kontakt med menighetslivet og de ansatte. Det er viktig � minne om at dette m� anses som starten p� en lengre prosess som Kir� ken selv m� ta ansvar for, men komiteen har tatt utgangs� punkt i at en i denne omgang skal styrke dagens preses� ordning uten vesentlige endringer i oppgavene. Komiteen viser videre til viktigheten av at meldingen f�lges opp p� punktet om � styrke Bispem�tets sekretariat, og forventer at midler b�de til dette og til driften av det nye embetet er p� plass i statsbudsjettet for 2011. Komiteens enighet i saken stopper med denne delen av meldingen. I og med at det skal opprettes et nytt embete, dukket det opp en debatt om lokalisering. Kirken har lagt til grunn at det er viktig at Kirken har en helhetlig og samordnet le� delse, og at oppgavene derfor utf�res i n�r tilknytning til Kirkens �vrige ledelse. Kirkens hus er lokalisert i Oslo, og Kirken mener derfor at preses b�r lokaliseres i Oslo. Re� gjeringen peker p� et helhetlig bilde, der de ogs� �nsker � styrke og framheve Kirkens historiske tilknytning, og har foresl�tt � lokalisere preses i Trondheim med et tilsyns� omr�de knyttet til Nidaros domkirke. Opposisjonspartie� ne mener Kirkens uttalelse og innstilling m� respekteres n�r det gjelder Kirkens egen organisering. Det siste elementet som er behandlet, og som er en kon� sekvens av de andre elementene, er prosessen omkring no� minasjon og utnevnelse av preses. Kirken foresl�r en in� tern demokratisk nominasjonsprosess som ender opp med �n anbefalt kandidat. I og med at preses skal tildeles et embete, m� naturlig nok den endelige oppnevning skje i statsr�d. Regjeringen foresl�r at Kirken skal nominere tre kandidater i prioritert rekkef�lge for at regjeringen skal ha en reell mulighet til � velge kandidat. Opposisjonspartiene mener reglementet for Bispem�� tet i st�rst mulig grad m� gjelde ogs� i denne situasjonen, og mener at n�r preses skal velges av og blant de sittende biskoper, m� Kirkens forslag om � innstille p� en person respekteres. H�yre er glad for og legger stor vekt p� kirkeforliket. H�yres program sl�r klart fast viktigheten av at Kirken og andre trossamfunn f�r rett til � styre seg selv. Denne saken er den f�rste i en rekke der Kirken m� ta p� alvor den de� mokratiske utfordringen de har f�tt, og der Kirken skulle legge f�ringer for en ny, framtidig organisering. Jeg m� derfor si at det overrasker meg stort n�r regjeringspartie� ne ved f�rste korsvei ser ut til � ha glemt hva de selv leg� ger opp til. Jeg tenker da ikke p� resultatet av stedsvalget. Avhengig av hva en legger til grunn, tror jeg det er mange av oss som kunne velge b�de Trondheim, Oslo og kanskje andre steder. Det som forundrer, er regjeringens argumen� ter for � g� imot Kirkens anbefaling. For det f�rste peker de p� at de har lagt vekt p� de samme oppgaver for ny pre� ses som Kirken har. I neste �ndedrag har de lagt vesentlig vekt p� historie, tradisjon og symboler. Deretter legger de vekt p� et betydelig mindretall i saken. Her tilf�res demokratiet prinsipper som hittil har v�rt ukjente. Dersom en slik praksis skal legges til grunn, m� jeg si at jeg ser fram til framtidig behandling i denne sal, der det etter min oppfatning da ofte finnes et aldeles over� veldende mindretall. Apropos det -- etter debatten i regje� ringspartiene og uttalelser derfra er det vel i denne saken et flertall av representantene som mener Kirkens anbefaling skal f�lges, men jeg er redd det ikke vil gjenspeiles i av� stemningen i ettermiddag. H�yre forholder seg til at det i Bispem�tet var et flertall p� ti mot en, og at det i Kirkem�� tet var mer enn to tredjedels flertall for innstillingen. Kla� rere kan det vel ikke sies etter de normale, demokratiske prinsipper. Som et siste, underlig argument peker regjeringen p� at dette m� anses som en midlertidig ordning i p�vente av en mer permanent ordning for preses. Hvordan det kan v�re et argument for � g� imot Kirkens innstilling, tror jeg regjeringspartiene selv m� ta ansvar for � forklare oss. Til sist vil jeg peke p� det som kanskje etter min me� ning er det alvorligste og mest skremmende grepet regje� ringen tar i denne saken. Preses er � anse som en tillits� valgt blant biskopene, en talsmann p� vegne av kollegiet tillagt oppgaver som de har tillit til at vedkommende kan gj�re p� en god m�te p� vegne av dem alle. Alle bisko� pene er fra f�r oppnevnt av Kongen i statsr�d, og preses velges av og blant disse. Kirken har foresl�tt � videref�� re dette, men utvide den demokratiske prosessen internt. Igjen viser Kirken at de tar p� alvor den utfordringen de har f�tt med hensyn til � styrke demokratiet. H�yre mener det er p� grensen til mistillit overfor bispekollegiet n�r re� gjeringspartiene ber om en innstilling med tre prioriterte kandidater for at ikke regjeringens frihet til � velge kan� didat skal innskrenkes. Dette vil jo i realiteten v�re det motsatte, da de f�r ikke har v�rt involvert i valg av pre� ses. Alle er enige om at en etter dagens lovverk til syvende og sist m� oppnevne den tolvte biskop i statsr�d i og med det nye embetet, men � kreve reell mulighet til � over� pr�ve biskopenes valg av preses tilkjennegir en holdning som jeg i hvert fall aldri hadde trodd at jeg skulle h�re fra Arbeiderpartiets representanter. Jeg skulle �nske at vi i denne debatten og ved av� stemningen i ettermiddag vil oppleve at representanter for regjeringspartiene vil innse at overstyringen av Kir� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3968 2010 ken her har g�tt for langt, men er redd s� ikke skjer. En lokaliseringsdebatt �dela behandlingen av denne saken. H�yre har i saken v�rt soleklar p� sitt prinsipielle syn. Vi erkjenner Kirkens rett til avgj�relser og vil respektere dem. Vi ser fram til arbeidet med � skape en ny, vital og sterk folkekirke. Vi kan ogs� love at vi i det videre arbei� det, forutsatt at Kirken fortsetter det gode arbeidet de har startet for � styrke demokratiet, vil lytte til Kirken og holde fram deres rett til � styre seg selv. Dersom vi er uenige med Kirken, skal vi gi dem r�d og engasjere oss, men det endelige resultat vil vi respektere. Jeg h�per Kirken p� tross av resultatet i denne saken fortsetter sitt gode arbeid for � bygge en sterk og god orga� nisasjon som kan drive Kirken videre inn i en spennende framtid. Til slutt vil jeg ta opp mindretallets forslag i saken. N�r det kommer til votering, ber jeg om at det gis mulighet til � kunne st�tte ett av forslagene ved at det stemmes over forslagene enkeltvis. Presidenten: Representanten Svein Harberg har tatt opp de forslagene han refererte til. Svein Gjelseth (A) [10:12:59]: B�de Bispem�tet og Kyrkjem�tet har klargjort at det er behov for � styrkje presesfunksjonen i Den norske kyrkja i form av � utnem� ne ein tolvte biskop. Stortinget gav si prinsipielle tilslut� ning til ei slik styrking av presesfunksjonen i april 2009 og bad samstundes regjeringa leggje fram ei eiga sak for Stortinget. F�rst vil eg p� vegner av Arbeidarpartiet takke saks� ordf�raren for ein vel utf�rt jobb. Denne saka har vore grundig behandla i mange organ. Bispem�tet og Kyrkjem�tet har begge gitt sine uttaler. I tilegg har vi ogs� opplevd eit enormt engasjement rundt om i landet fr� lokale folkevalde, ulike sokner�d, regionale media og den meinige kyrkjemedlemen. I tr�d med Kyrkja sine anbefalingar g�r Arbeidarpar� tiet inn for at det vert oppretta eit tolvte bispeembete for � styrkje presesfunksjonen i Bispem�tet utan at det vert oppretta eit nytt ordin�rt bisped�me. Arbeidarpartiet st�t� tar ogs� den samla vurderinga om at det nye embetet skal lokaliserast til Trondheim. D� stat--kyrkje�utvalet la fram sin rapport om forhol� det mellom staten og Den norske kyrkja, inviterte d�veran� de kyrkjeminister til eit av Noregs st�rste gruppearbeid. Dette gruppearbeidet vart stort. Mange tenkte nok at in� teressa for kyrkjesaker ville dabbe av etter denne proses� sen. Men vi har tvert imot opplevd det motsette. Interessa for kyrkjesaker er sv�rt stor. Dette viser at kyrkje� og religionssp�rsm�l er viktige for det norske folk. Derfor b�r det ogs� vere viktig for oss politikarar. Hovudm�let med stortingsmeldinga Staten og Den norske kirke var � sikre ei open, trygg og demokratisk kyrkje -- ei brei folkekyrkje. Gruppearbeidet har skapt eit formidabelt engasjement. Folk sitt �nskje om demokratisk deltaking i kyrkja si er berre gledeleg stort. H�yring betyr � lytte. Det at s� mange har brukt mykje tid og krefter p� � uttale seg, forpliktar oss til ogs� � ta inn over oss dei signala som har kome. Vi har lytta i denne saka, og det forundrar meg at opposisjonen skuldar stortingsfleirtalet for � overk�yre Kyrkja. Vi kan ikkje abdisere som politikarar, sj�lv om vi er i ein prosess med � overf�re styringa av Kyrkja til Kyrkja sj�lv. Vi har framleis ei statskyrkje, og det er framleis opp til Stortinget � ta avgjerd i desse sakene. Eg trur det er veldig mange i Kyrkja som er glade for det vedtaket vi skal gjere i dag, og mange helser nok den breie folkekyrkja hjarteleg velkommen. Bente Thorsen (FrP) [10:16:32]: F�rst vil jeg takke saksordf�reren for godt utf�rt arbeid. Dette er en sak som har skapt stort engasjement b�de blant de som er innvalgt i kirkelige organer, i tillegg til medlemmer og faktisk blant folk som ikke er medlemmer av Kirken, og i mange ulike medier. Dette viser at Kirken har stor betydning for mange. Engasjementet er fullt ut forst�elig, n�r vi vet at stat og kirke er midt i en prosess der det skal inng�s en fri� villig �skilsmisse�. Likevel avst�r ikke ut�vende myndig� heter fra � misbruke sin makt nesten rett f�r skilsmissen inntrer, og p� toppen av det hele p�st�r regjeringen at det er viktig � vise politisk ansvar i valg av hvem som skal ha presesstillingen, og forlanger derfor � f� tre navn � velge mellom i forbindelse med utnevnelsen. Stortingsflertallets totale arroganse og overkj�ring av Kirken i denne saken har v�rt en forstemmende forestilling. Jeg er redd for at stortingsflertallets overkj�ring av Kir� kens egne valg i denne saken er med p� � bygge opp om p� standen om politikerforakt. Her har de demokratisk valgte organ i Kirken med stort flertall g�tt inn for at plassering av ny preses gj�r mest nytte for seg i Oslo. Regjerings� partiene trosser Kirkens syn og ignorerer det behovet som Kirken vektlegger at stillingen skal ivareta, som for �vrig regjeringen selv er enig i at den skal ivareta. Regjerings� partiene st�tter seg p� mindretallets �nsker som ikke vant fram i de ulike kirkelige fora som har behandlet plasse� ring av preses. I Norge har vi demokrati. Stortingsflertal� let gir dette ordet en helt ny betydning. Vanlig praksis er � b�ye seg for flertallet, etter at saken er ferdig behand� let i de lovlig valgte besluttende organ. Et av argumentene som flertallet legger til grunn for sin avgj�relse i saken, er at presesstillingen skal synliggj�re Kirkens tusen�rige historie og styrke Trondheim som nasjonalt kirkesenter, selv om stillingen i hovedsak skal ha de samme oppgaver som i dag. Fremskrittspartiet mener at Trondheims historiske be� tydning som viktig kirkesenter st�r seg like godt selv om preses plasseres og har tilholdssted i hovedstaden. Dersom det skal opprettes stillinger som skal ivareta Kirkens his� toriske betydning og gamle Nidaros' betydning som na� sjonalt kirkesenter, mener vi det er andre stillinger som er tjenlige for � fremme dette. Siden flertallet legger vekt p� disse argumentene, er det litt merkelig at de ikke fremmer en egen sak om dette. Dette valget stiller seg ogs� litt merkelig, sett ut fra hva ministeren har svart p� sp�rsm�l fra Fremskrittsparti� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3969 2010 et i forbindelse med Kirkens �konomi. I svaret holdes det fram at hun forventer at Kirken drifter mest mulig �kono� misk. Er det da slik � forst� at slik plassering av en som av mange blir betegnet som en flygende preses, vil gi god �konomisk drift? � ha en plassering som ut fra stillingens innhold medf�rer at det n�dvendigvis m� foretas mange reiser mellom Trondheim og hovedstaden -- noe som ogs� vil kreve to bosteder -- er det den mest mulig effektive drift av Kirken? Overkj�ring av Kirkens demokratisk lovlig valgte organ og deres beslutninger stopper ikke med plassering av preses. Kirken ber om � f� velge �n av de tre allere� de kongelig utnevnte biskoper til sin preses, noe Kirken for �vrig alltid har gjort selv, uten statlig innblanding. Re� gjeringen svarer med � forlange tre alternativ i prioritert rekkef�lge. Dette kan tolkes p� ulike vis. De elleve som er valgbare, er ikke politisk korrekte og dermed ikke skik� ket i regjeringens �yne, eller s� er det regelrett et tegn p� at regjeringspartiene vil demonstrere sin makt over folke� kirken. Vanligvis kalles dette � sparke noen som allerede ligger nede, og det er noe som anses � v�re veldig ufint. Fremskrittspartiet mener at Kirken selv vet hva den er best tjent med n�r det gjelder � ivareta en aktiv og �pen folkekirke og som et ledd i gjennomf�ringen av det fore� st�ende kirkeforliket, som ogs� inneb�rer � styrke kontakt og samhandling mellom preses, den �vrige kirkeledelsen og andre institusjoner. Siden regjeringen og kirkeministeren p�f�rer Kirken vesentlige bo� og reiseutgifter i denne saken, forventer Fremskrittspartiet at regjeringen ogs� s�rger for � dekke merutgiftene fullt ut i framtidige statsbudsjett. Frem� skrittspartiet st�tter b�de Kirkens valg av plassering for preses og av hvem Kirken selv velger som preses. Vi st�tter derfor ikke at tre forslag p� navn skal fremmes. Fremskrittspartiet har tillit til at Kirken selv avgj�r hvem av de elleve kongelig utpekte biskoper som er best egnet. Det er ogs� betimelig � minne om at til og med Sen� terpartiet, som har gjort dette til en lokaliseringssak, fin� ner det mest praktisk � ha sitt hovedkontor i hovedstaden. Da b�r ogs� Kirken f� lov til dette. Forstemmende var det ogs� � h�re Arbeiderparti� ets nestleder p� fjernsynet, da hun argumenterte med at det ikke er n�dvendig � v�re fysisk til stede p� m�ter. Kirken kan jo bruke ny teknologi -- det gj�r andre bedrifter. Dette utsagnet var antagelig beregnet p� � gi Senterpartiet og egne lokalpolitikere en politisk seier. Kirkens egne behov er helt satt til side i presessaken, og selv har Kirken uttalt at saken har vokst til � hand� le om etablering av en ny, erkebiskopaktig symbolfigur. Men utgangspunktet var noe helt annet. Dette handler om � skape bedre samhandling mellom administrasjonen i Kir� kens embete og r�d. Men Kirken har v�rt ute en vinter� natt f�r -- og klart seg. Det gj�r den nok denne gangen ogs�, men stortingsflertallets overkj�ring av Kirken gj�r meg rett og slett flau. I motsetning til flertallet i denne saken tar Fremskritts� partiet kirkeforliket -- som har til hensikt � gi Kirken selv� styre -- p� alvor og mener at Kirken skal v�re selvstendig og ikke sentralstyres av politikere eller brukes til politisk spill. Aksel Hagen (SV) [10:23:42]: SV er enig i at preses� funksjonen m� utvikles, den m� styrkes. Vedtaket i dag markerer dette, men hva det vil bli etter hvert, er mer �pent. Det er avhengig av det videre arbeidet med bl.a. � implementere kirkeforliket. Det m� f�rst og fremst v�re de kirkelige organer sj�l som gir presesfunksjonen form og innhold, nettopp p� grunn av at denne n� skal utvikles videre framover, og kanskje ogs� -- for � nevne det som sannsynligvis vil bli et hovedtema utover i debatten her -- se p� dette med loka� lisering, hvor denne presesfunksjonen skal plasseres. Det har Kirka mulighet til � ta opp igjen seinere, eventuelt, om det er �nskelig. Vi er veldig glad for at det i meldinga -- og det er jo helt riktig -- i kapittel 3.5 understrekes at den ordninga som n� vedtas, vil ha et midlertidig preg, nettopp p� grunn av at vi starter en utvikling og en styrking, og s� skal dette ar� beidet fortsette videre framover. Det er en offentlig hem� melighet, som alle vet, at SVs prim�rstandpunkt var � f�lge Kirkas klare flertallsinnstilling med hensyn til loka� lisering. Det handler om, slik vi s� det, � ta konsekvensen av at vi har vedtatt et �kende -- alts� politisk villet -- skil� le mellom kirke og stat. Samtidig: La oss for all del ikke heve temperaturen un�dvendig h�gt i denne lokaliserings� debatten. � bruke uttrykk som �underlig�, �skremmende� og �mistillit�, som saksordf�reren har gjort, synes vi blir � overdimensjonere og overdramatisere det hele. Begge lokaliseringer, begge l�sninger vil fungere. Det er ogs� en uenighet -- vi har jo virkelig sett det i debatten -- b�de innen Kirka, og her i manuset mitt st�r det alle politiske partier, jeg vil i hvert fall si innen de fleste politiske partier, slik det gjerne er i saker der geografi og lokalisering er inne som et deltema. Det er, som sagt, mulig hvis dette blir veldig feil for Kirka seinere, eventuelt � replassere preses. S� jeg syns at det vi skal konsentrere oss om, er � legge dette litt bak oss. Det vil bli gjort et vedtak i dag, og s� skal mange jobbe aktivt med dette. For oss som sitter litt p� utsida, blir det spennende � f�lge med p� det utvik� lingsarbeidet som n� skal foreg�, og vi f�r pr�ve � bidra til at dette blir en god l�sning for Kirka og for det nors� ke samfunnet samlet sett. Uansett: Lykke til med f�rst � rekruttere og deretter � fylle funksjonen med innhold. Anne Tingelstad W�ien (Sp) [10:26:55]: Diskusjo� nen rundt opprettelsen av et tolvte bispeembete har med� f�rt en livlig debatt b�de innad i Kirka og blant politikere og folk flest. Etter prosessen, som saksordf�reren har redegjort for, ble Den norske kirke bedt om tilbakemelding p� tilsyns� funksjonen og tjenestedistrikt, om forslag til valg av pre� ses og funksjonstid. Det ble bedt om tre ulike modeller for ordninga, i tillegg til eventuelle midlertidige ordninger. Med et langt mer begrenset geografisk tilsynsomr�de enn i de �vrige bisped�mmer vil den tolvte biskopen ha bedre tid og mulighet til � ut�ve presesfunksjonen. Det gir muligheter til � representere Kirka p� en mer synlig m�te 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3970 2010 og bedre kapasitet til � lede bispekollegiet. Den nye pre� sesrollen vil formes med den som utnevnes. Den vil tale p� vegne av Kirka, ta ansvar for samhandlinga i Kirka og sikre integriteten. Mye av debatten i denne saken har v�rt knyttet til tje� nestested og prosessen knyttet til utnevnelse. Senterpartiet har programfestet at vi vil ha en tolvte biskop, og at denne posisjonen skulle knyttes til Nidaros. Det har derfor v�rt helt naturlig for oss � arbeide for at det nye embetet skal legges dit. Som jeg innledningsvis har pekt p�, vil den nye tolv� te biskopen, i samarbeid med sine kollegaer i Bispem�tet, bidra til � utforme en ny rolle for preses. Da er ikke tjenes� tested uvesentlig. Historie, tradisjon og symboler har en betydning. Nidarosdomen symboliserer en tusen�rig kir� kehistorie og representerer med sin arv Kirka som symbol. Det er til Nidaros pilegrimsleden g�r, og det er til Nidar� os Norges konger har reist for � krones eller bli velsig� net. Hadde Nidarosdomen ligget i Haugesund eller i Oslo, hadde det v�rt et naturlig lokaliseringssted. Det nye bispeembetet vil n� f� kontor i Trondheim og skal kunne bruke Erkebispeg�rden til representasjonsvirk� somhet. Det vil ogs� bli lagt til rette for eget botilbud i Trondheim. S� er det knyttet diskusjon til hvor mye tid pre� ses m� v�re i Trondheim, om det holder at han eller hun kommer innom en dag i uka, eller om han eller hun m� oppholde seg der et visst antall dager. Til det vil jeg si at den nye presesrollen sannsynligvis medf�rer en del rei� sevirksomhet b�de til andre bisped�mmer, til utlandet og til hovedstaden. Det er helt naturlig. Men det er i Trond� heim botilbudet vil bli gitt. Jeg vil ogs� si at det vil v�re veldig rart, eller veldig pussig, dersom det er slik at den nye tolvte biskopen helst vil unng� � v�re til stede i sitt eget bisped�mme. Jeg tror at dette vil falle naturlig p� plass n�r vi kommer s� langt. S� angripes vi for � overkj�re demokratiet i Den nors� ke kirke. Jeg vil da minne om at Stortinget har bedt om en tilbakemelding fra Kirka med hensyn til hvilke modeller man mente var best egnet. Det betyr ikke at vi som stor� tingsrepresentanter skal gi opp v�re verv som folkevalgte. Det er fortsatt en statskirke i Norge, og det betyr at det er v�r plikt � vurdere de innspillene som er kommet fra Kir� kas valgte organer, men ogs� lytte til andre stemmer som ikke er representert direkte i Kirkem�tet, f�r vi gj�r v�r beslutning. La meg understreke at det fortsatt er Kongen i statsr�d som er Den norske kirkes overhode. S� til hvordan preses skal utnevnes. Kirka �nsker � peke ut en kandidat til den som skal v�re deres fremste talsmann eller talskvinne, og det er forst�elig. Likevel er utnevnelsen denne gangen litt spesiell, fordi det ikke bare er preses som skal velges, men en skal ogs� utnevne en ny, tolvte biskop. Denne gangen blir alts� to prosesser sl�tt sammen til �n, og preses velges etter at de kirkelige orga� ner har fremmet forslag om tre ulike kandidater som de mener kan fylle en slik rolle p� en god m�te. Det at en har tre kandidater � vurdere, har vakt bekymring, men jeg er sikker p� at Kirka vil finne fram til gode kandidater, som vil synes det er en spennende utfordring � v�re den f�rste i den nye rollen. I utgangspunktet kunne en ogs� tenke seg at preses burde kunne velges fra et bredere utvalg enn de sittende biskopene. Dette er lagt d�dt i denne omgangen, men jeg vil oppfordre Kirka til � vurdere dette ved en se� nere utnevning, n�r en har blitt bedre kjent med hvordan den nye rollen blir. Senterpartiet mener vi har f�tt en god l�sning. Jeg er ogs� sikker p� at Nidaros blir et godt tjenestested, og at Kirka kommer til � gripe de nye mulighetene p� en god m�te. Dagrun Eriksen (KrF) [10:31:53]: Tros� og livssyns� frihet er, sammen med ytringsfriheten, fundamentalt i et demokratisk samfunn. Det betyr at staten ikke skal blan� de seg inn i enkeltindividers tros� og livssynssf�re. Det inneb�rer ogs� at ulike trossamfunns indre anliggender m� respekteres av staten -- staten skal ikke blande seg inn i trossamfunnenes indre liv, virke og organisering. Saken vi behandler i dag, er ikke en sak for eller imot Trondheim. Det er heller ikke en sak for eller imot Oslo. Det er gode argumenter for begge geografiske steder, men poenget er at Kirken selv har v�rt krystallklar. Derfor handler denne saken om trosfrihet og deres egenbestem� melse, det handler om vi skal ta p� alvor internasjonale konvensjoners begrensninger hva gjelder offentlige myn� digheters rett til � gj�re inngrep ogs� i organisatoriske saker i trossamfunn. Dagens presesordning fungerer ikke optimalt. Den inneb�rer mye reising, s�rlig fram og tilbake til Oslo, noe som er uholdbart b�de ut fra et milj�perspektiv og et familieperspektiv. Derfor har Kirkens organer bedt om at det oppnevnes en tolvte biskop -- en preses med hovedsete i Oslo, begrunnet med at det gir n�rhet til de kirkelige og statlige organene, som kan avlaste de andre biskopene. Ut fra trosfriheten vil dette v�re et sp�rsm�l om indre orga� nisering, og burde dermed v�rt respektert av staten. Men regjeringen gj�r det utrolig nok til en distriktspolitisk sak og velger � overse trosfriheten i denne saken. Dette er ikke motmakt, dette er maktmisbruk. Preses skal lokaliseres i Trondheim fordi regjeringen legger �vesentlig vekt p� hensyn som knytter an til his� torie, tradisjon og symboler�, heter det i meldingen. Den nye presesstillingen blir svar p� et sp�rsm�l som Kirken aldri har stilt. Kirken ber om en funksjon, men regjerin� gen gir dem et symbol. Det er en uprinsipiell behandling av et trossamfunn, og jeg tror du skal lete lenge for � finne noe lignende. Det kanskje mest alvorlige er likevel at regjeringen i dag vil sikre seg ytterligere makt over Kirken gjennom en helt ny valgordning for preses. Regjeringspartiene i Stortinget skriver i sin begrunnelse at �de kirkelige instansene har foresl�tt at sittende bisko� per skal fremme forslag om en kandidat til utnevning. Flertallet mener at dette vil v�re uheldig, da det vil innskrenke regjeringens frihet til � vurdere hvem som skal innstilles og utnevnes�. Dette er ikke helt i samsvar med virkeligheten, for � si det mildt. Det er regjeringen som med dette innskren� ker Bispem�tets egen makt til � velge preses. Det er vik� tig � skj�nne at det her er to valgordninger som skal for� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3971 2010 enes -- det er valg av en biskop til et bisped�mme, og det er valg av preses. I valg av biskop er det riktig at regje� ringen har kunnet velge mellom tre nominerte kandida� ter som er kommet fram gjennom kirkelige prosesser, selv om kirkeforliket n� legger opp til at Kirken snart skal f� gj�re dette p� egen h�nd. N�r det gjelder preses, har dette valget v�rt annerledes. Vedkommende velges av og blant de sittende biskoper. Det regjeringen n� gj�r, er � inndra Kirkens rett til selv � velge sin preses. Og hvis man skj�n� ner noe av hva et trossamfunn er, vil man forst� at dette er en sterk inngripen fra statens side. Dette er et angrep p� trosfriheten, og det underminerer hele tankegangen bak stat--kirke�forliket. Det er oppsiktsvekkende at regjeringen i den f�rste saken etter forliket totaloverkj�rer Kirken og tilraner seg mer makt enn den hadde f�r. Kirken er i ferd med � gjennomf�re sin demokratire� form, som skal gj�re den mer representativ. Regjeringen velger p� sin side � overkj�re det samme demokratiet. Hvorfor i alle dager skal folk engasjere seg i kirkedemo� kratiet n�r de vet at regjeringen ikke gidder � forholde seg til det likevel? Dette sender et veldig d�rlig signal inn i den videre prosessen. Jeg tror regjeringen har et st�rre behov for en demokratireform enn Den norske kirke har, n�r vi ser hvordan denne saken har v�rt behandlet. I meldingen heter det at etter Stortingets behandling av meldingen vil departementet f�lge opp saken i kontakt med kirkelige instanser for � finne gode, praktiske l�snin� ger. Jeg h�per at de her vil gj�re mer enn � lytte -- kanskje til og med handle -- slik at Kirkens selvstyre respekteres i den videre prosessen. Trine Skei Grande (V) [10:37:25]: Senterpartiet viste til sitt stortingsprogram, og jeg vil gjerne sitere Venstres prinsipprogram, der det heter: �Venstre vil skille stat og kirke og har tillit til at medlemmene vil utvikle Den Norske Kirke som en bred folkekirke.� Det er Venstres prinsipielle syn. Vi har lenge v�rt imot den statskirkeordningen vi har. Grunnen til det er b�de at vi �nsker en mer aktiv kirke i den offentlige debatten, og at vi mener at det er feil av en stat � eie et trossamfunn. Jeg kan se for meg hvordan regjerin� ga eventuelt skal gripe inn n�r vi skal f� en fin, ny mosk� p� Furuset: at den kanskje burde ligget et annet sted. Eller de to store katolske milj�ene i Trondheim og Oslo: at vi kanskje heller bestemmer at de skal ligge i Kirkenes og �lesund, av distriktspolitiske hensyn? Det er faktisk s�nn at trossamfunnene m� f� styre seg sj�l. Demokratiet m� gjelde. Jeg har tro p� at demokratiet i de ulike trossamfunnene skal utvikle dem til � bli brede trossamfunn som ikke �pner for ekstreme utfall p� noen omr�der. Det gj�r noe med respekten for dem at man fak� tisk er med p� � utvikle et godt samfunn, der tro og stat lever sammen p� den m�ten en tro og en stat skal leve sammen. For Venstre er dermed reiseavstand helt uvesentlig. For oss er ogs� hvilken kirke som er penest, helt uvesentlig. Hvilken kirke som er eldst, er helt uvesentlig. Hvilken kirke man syns det passer at Kongen drar til av og til, og hvilken man syns det passer seg � ha kontorer ved siden av, syns jeg ogs� er helt uvesentlig. Det som er det viktige prinsip� pet, handler om: Skal Kirken f� lov til � bestemme over seg sj�l, eller skal en stat bestemme over et trossamfunn? Venstre er veldig positiv til at vi n� f�r en preses. Jeg tror at det vil bidra til at Kirkens deltakelse i den offentli� ge debatten kanskje blir bedre. Jeg �nsker meg jo et tros� samfunn som er aktiv i den politiske debatten, aktiv i sam� funnsdebatten og aktiv samfunnsakt�r, og kanskje vil en presesrolle bidra til det. Jeg h�per i hvert fall det. Men n�r man skal velge �n blant tre, s� handler det ogs� om en manglende forst�else av hvilken rolle staten har hatt og skal ha n�r det gjelder dette. Sj�lve basisen i kirkeforliket handler om, slik som Venstre oppfatter det, � styrke demokratifunksjonen i Kirken, det � s�rge for at vi n� f�r et demokrati som fungerer bedre. Jeg tror at den st�rste grunnen til at demokratiet i Kirken ikke har fun� gert, er at det ikke har v�rt viktig. Vi vet alle at ved valg som er viktige, med klare alternativer og med klare mobi� liseringsfaktorer, stemmer folk. Det er klart at n�r jeg som menighetsr�dsmedlem i Gamle Oslo har 1 / 8 s� mye makt ved valg av hvem som skal v�re min biskop, som en hvil� ken som helst prost p� Hamar, undergraver det forst�elsen av hvor viktige s�nne valg faktisk er. Vi m� ta demokratiske grep, og det gjorde vi i kirkefor� liket. Det strekte Kirken mot mer demokrati og mer med� lemsstyring. Det er Venstre veldig for. Da er det klart at valget av �n blant tre i den norske regjeringa har v�rt for � kompensere for den ulikheten i deltakelse ved kirkevalg som man faktisk har hatt. Det at regjeringa har hatt det val� get ved bispevalg, har s�rget for at vi har f�tt en bredere folkekirke enn hvis vi ikke hadde hatt det, p� grunn av s� lav deltakelse ved valg. N� er vi i en prosess for � styrke b�de kirkedemokratiet og medlemsdemokratiet i Kirken, og da vil dette bli mindre og mindre viktig � ivareta for en stat og for en regjering. Jeg h�per at vi blir kvitt det, og at kirkedemokratiet kan foreta det valget. Valget av preses er jo noe helt annet, for det er en tillitsvalgt blant de biskopene man faktisk har. Jeg ser ingen grunn til at man skal foreta den korrigeringen som regjeringa har foretatt tidligere p� det omr�det. S� m� jeg si at jeg er glad i Trondheim. Det � kalle en plassering i Trondheim for distriktspolitikk syns jeg er forn�rmende mot den byen. Man m� slutte � forn�rme Trondheim med � si at det er bare et distrikt. S� er det alle disse midlertidighetene som skal f�re til at man ikke skal bestemme sj�l. N�r man skal utvikle et demokrati, er det kanskje p� tide � la folk f� pr�ve � bestemme sj�l n�r man skal gj�re s� viktige valg. Statsr�d Rigmor Aasrud [10:42:44]: Jeg er glad for at komiteen i sin innstilling enstemmig g�r inn for � opp� rette et tolvte bispeembete for � styrke presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke. Det er i tr�d med Kirkens �nsker og i tr�d med departementets forslag i meldingen. Det er nettopp det denne saken f�rst og fremst hand� ler om. Dagens organisering av presesvervet har i stadig sterkere grad vist seg � v�re utfordrende. Dagens preses skal ikke bare v�re preses, men ogs� ordin�r biskop i et 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3972 2010 ordin�rt bisped�mme. Begge rollene er arbeidskrevende, og jeg har stor forst�else for at preses i dag kan oppleve � bli trukket mellom to sterke forpliktelser: lojalitet til eget bisped�mme og de rikskirkelige kravene. Det er den vik� tigste grunnen til at rammebetingelsene for ut�velsen av presesfunksjonen skal styrkes. Vi er inne i en utfordrende periode for Den norske kirke, der det brede forliket mellom stat og kirke skal f�l� ges opp. Det gj�r det ekstra viktig � styrke Bispem�tet og � gi gode vilk�r for at bispene og embetslinjen kan v�re aktive i gjennomf�ringen av kirkeforliket. Sp�rsm�let om � styrke presesfunksjonen ble nettopp reist for Stortinget i tilknytning til demokratireformen og kirkeforliket. De� mokratireformen gjennomf�res for � styrke de valgte kir� kelige organene. Jeg mener det ogs� er viktig � styrke Bispem�tet, s�nn at vi kan opprettholde den gode balan� sen og samvirket mellom det som kalles embete og r�d i den kirkelige styringsstrukturen. Slik ser jeg etableringen av et tolvte bispeembete som et ledd i oppf�lgingen av kirkeforliket. Komiteen vurderer det store engasjementet i denne saken som positivt og viktig. Det gj�r ogs� jeg. Jeg har opplevd et bredt engasjement i saken. Departementet har mottatt mange henvendelser fra enkeltpersoner og ulike instanser som har hatt til dels sterke meninger om saken. Det oppfatter jeg som et budskap om at Kirken betyr mye for mange, og at det er mange som vil ta del i diskusjonen om Kirkens framtid. Jeg vil gjerne -- i likhet med komi� teen -- h�pe og tro at det ogs� er et tegn p� at demokrati� seringsprosessen i Kirken faktisk virker, og at den bidrar til at flere engasjerer seg aktivt i kirkelige sp�rsm�l. Den norske kirke skal jo v�re en folkekirke -- l�sere b�nd mel� lom stat og kirke skal det bli, men det skal bli sterkere b�nd mellom folk og kirke. Jeg merker meg at hele komiteen ogs� gir st�tte til ve� sentlige elementer i ordningen slik den er beskrevet i mel� dingen, bl.a. at den tolvte biskopen skal ha tilsyn med et begrenset omr�de, og at preses i hovedsak skal ha de samme oppgavene som i dag. Mindretallet i komiteen er likevel �forundret over at regjeringens innstilling g�r p� tvers av kirkens klare utta� lelse p� flere vesentlige punkter�. Jeg vil understreke at uttalelsene fra Kirken har v�rt viktige i regjeringens be� handling av saken. Samtidig har regjeringen i dagens kir� keordning b�de myndighet og et selvstendig ansvar for � vurdere sp�rsm�lene som denne saken har reist. Det har regjeringen gjort, og regjeringen har vurdert enkelte av elementene i ordningen p� en annen m�te enn flertallet i de kirkelige instanser. Det er vel kjent at det ogs� i de kir� kelige instansene har v�rt delte meninger om f.eks. sp�rs� m�let om lokalisering. N�r det spesielt gjelder stedsvalget, vil jeg peke p� at argumentene som knytter an til historie, tradisjon og symboler, ogs� har v�rt framme i den kirke� lige saksbehandlingen. Regjeringen har ment at disse ar� gumentene veier tungt og har s�rlig vist til symbolkraften som ligger i en forankring i Nidarosdomen og Erkebispe� g�rden. Jeg vil legge til at mange i den offentlige debatten om saken ogs� har lagt vekt p� disse hensynene. Mindretallet er videre opptatt av prosessen fram til ut� nevning av den nye tolvte biskopen og ser det som helt sen� tralt at bispekollegiet selv skal velge preses. Jeg er enig i at det ligger en utfordring i at to utvelgelsesprosesser -- valg av preses og utnevning av biskop -- n� samles i en, slik hele komiteen uttrykker det. Regjeringen har ment at s� lenge den tolvte biskopen skal v�re embetsmann, og det har de kirkelige instansene selv lagt til grunn at biskopen skal v�re, er det n�dvendig at den kirkelige nominasjons� og innstillingsprosessen leder fram til et forslag om tre navn. Det er ikke mulig at en embetsmann utnevnes ved et kirkelig valg av noen andre enn Kongen i statsr�d. N�r det er sagt, er jeg enig med komiteen i at Kirkens innstil� ling -- og det betyr ikke bare Bispem�tets anbefaling -- skal tillegges vekt i utnevnelsen. I forlengelsen av dette vil jeg ogs� gjerne framheve at meldingen p� flere punkter formidler at ordningen som n� skal etableres, vil ha et midlertidig preg. Kirkeforliket leg� ger, som kjent, opp til at myndigheten til � utpeke bisko� per skal overf�res fra kirkelig statsr�d til et kirkelig valgt organ. Det vil n�dvendiggj�re en ny gjennomgang. Presidenten: Det �pnes for replikkordskifte. Bente Thorsen (FrP) [10:48:21]: Senterpartiets Ola Borten Moe sier i Adresseavisen i dag: �Over tid vil det v�re naturlig � flytte etter flere av kirkens sentrale institusjoner til Trondheim. Det faste �rlige Kirkem�tet og Kirkem�tets sekretariat, de ulike sekretariatsfunksjonene til blant annet Bispem�tet og Kirker�det -- og ikke minst Opplysningsvesenets Fond. I det hele tatt b�r de fleste av funksjonene som i dag er plassert i Kirkens Hus i Oslo etter hvert flyttes til Trondheim.� Sp�rsm�let er da: Er dette noe som regjeringen st�r samlet om og arbeider for � f� gjennomf�rt? Statsr�d Rigmor Aasrud [10:48:58]: Det vi har som sak i dag, er lokalisering av kontorlokaler og funksjoner knyttet til den tolvte biskop. Regjeringen har ikke g�tt inn i noen andre debatter. N�r enkelte �nsker at man over tid skal vurdere om andre av de kirkelige organene skal flyt� tes til Trondheim, vil jeg si at det m� v�re opp til Kirkens egne organer n�r vi har gjennomf�rt kirkeforliket. Det som er p� min og regjeringens dagsorden for tiden, er � gjen� nomf�re det kirkeforliket som det var bred enighet om her i Stortinget i fjor, og jeg ser ingen grunn til at vi skal ta tak i andre deler p� det n�v�rende tidspunkt. Om Kir� ken over tid �nsker � gj�re andre endringer, m� det v�re opp til Kirkens organer. Kirkem�tet er det Kirkens orga� ner som bestemmer hvor skal v�re -- det er i dag i T�ns� berg. Om man �nsker � legge det et annet sted, m� Kirken selv komme tilbake til det n�r den gj�r sine valg. Svein Harberg (H) [10:50:06]: Kirken har lagt til grunn for denne saken at det gjelder en forbedring av situa� sjonen for preses med utgangspunkt i dagens presesord� ning og med dagens preses' oppgaver uten store endringer i det. Regjeringen sier i saken at de har lagt det samme til grunn, de er ogs� veldig opptatt av det som n� skjer, og s� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3973 2010 skal utviklingen skje videre framover. Allikevel, p� tross av 10--1 hos biskopene og mer enn to tredjedels flertall i Kirkem�tet, lander alts� regjeringen p� et annet valg av lokalisering, og da vekk fra Kirkens hus. Har statsr�den et eller annet kort i ermet som hun ikke har tatt med i saken som kan begrunne denne avgj�relse? Eller er det rett og slett det at n� var det Senterpartiets tur til � vinne? Statsr�d Rigmor Aasrud [10:51:00]: Det denne saken dreier seg om, er f�rst og fremst � f� p� plass den tolvte biskopen, f� frigjort arbeidstid, slik at biskopen kan ut�ve de presesfunksjonene som er tillagt og vil bli tillagt funksjonen. N�r det gjelder hvor den funksjonen skal ut� �ves fra, tror jeg det g�r an � finne gode l�sninger for vel� dig mange. Men jeg har gjennom behandlingen av denne saken registrert et stort folkelig engasjement -- fylkesut� valg som har uttalt seg om saken, fra Rogaland til Troms, masse enkeltpersoner som mente at det var naturlig � legge presesfunksjonen til Trondheim. Jeg er overbevist om at presesfunksjonen p� en veldig god m�te kan ut�ves fra Trondheim. Jeg tror vi skal legge oss Trine Skei Grandes ord p� minne, at Trondheim er en storby med funksjoner som det er veldig greit � kunne fungere ut fra. Dagrun Eriksen (KrF) [10:52:06]: Statsr�den viste til det betydelige engasjementet man hadde lagt vekt p� da man valgte � overse hva de kirkelige instansers fler� tall hadde gjort i denne saken. Mitt f�rste sp�rsm�l er om det vil bety at regjeringen heller vil lytte til et stort min� dretall i denne sal og flytte preses til Oslo istedenfor til Trondheim. Det andre sp�rsm�let mitt gjelder den merknaden som flertallet har, og som jeg siterte i mitt innlegg, om at man mener at det vil v�re �uheldig� at man f�r kun �n kandi� dat, �da det vil innskrenke regjeringens frihet til � vurde� re hvem som skal innstilles og utnevnes�. Er det s�nn at i trosfrihetssp�rsm�l og i denne saken har man v�rt mest opptatt av � bevare regjeringens frihet til � vurdere hvem som skal innstilles, og hvem som skal utnevnes? Statsr�d Rigmor Aasrud [10:52:59]: Etter kirkefor� liket som ble inng�tt i denne salen, har jeg oppfattet at Stortinget �nsket � f� denne saken til behandling. Det har Stortinget i dag. Det vedtaket som blir gjort her i dag, vil regjeringen selvf�lgelig s�rge for blir satt ut i livet. Jeg har ikke oppfattet verken i kirkeforliket eller se� nere at noen har ment at regjering og storting ikke skal ha selvstendig ansvar for denne saken. Det gjel� der b�de lokaliseringen og m�ten man velger ut den tolvte biskopen p�. Vi har valgt � f�lge det som er helt normale prosesser, der man innstiller flere kandi� dater n�r embetsmenn skal utnevnes. Det gj�res i bis� kopsaker, det gj�res n�r vi har proster. Vi har valgt � gj�re det p� denne m�ten nettopp for at man skal kunne ha samme muligheten som man har n�r man f.eks. ut� nevner biskoper, i forbindelse med at vi utnevner en preses. Anders Anundsen (FrP) [10:54:03]: Statsr�d Aasrud har overtatt et sv�rt alvorlig og viktig ansvar, og hun har selv i dag presisert grunnlaget for mye av denne saken, nemlig kirkeforliket, og hun har gjentatte ganger sagt at det dette er, er en oppf�lging av kirkeforliket. Kirkeforliket ble inng�tt mellom alle partier i denne sal. I dag ser vi en sak hvor to viktige elementer viser en klar splittelse mellom posisjonspartiene og opposisjonspartie� ne. Jeg synes det er leit at vi n� st�r i en situasjon hvor statsr�d Aasrud ikke klarer � f�lge �nden i kirkeforliket og skape en enighet mellom alle partier om hvordan dette skal f�lges opp. Jeg h�per at statsr�den n� vil bekrefte at dette er siste gang at en har en sak som oppf�lging av kir� keforliket hvor en ikke gj�r noe fors�k p� � skape enig� het mellom alle partene i kirkeforliket i oppf�lgingen av det som kanskje er det viktigste forlik i Kirkens moderne historie. Statsr�d Rigmor Aasrud [10:55:09]: I arbeidet med kirkeforliket er vi opptatt av � skape brede forlik med opposisjonen i Stortinget. Det vil jeg bekrefte at vi skal pr�ve � bidra til. Men man kan aldri i en sak som er s� krevende, og som har s� mange elementer i seg, garantere at man ikke vil v�re uenig. Jeg tror denne salen vil v�re tjent med at vi har debatter om ogs� kirkelige sp�rsm�l i tiden framover. Det er mange enkeltelementer vi skal be� handle, flere stortingsmeldinger, flere saker som vi kom� mer til Stortinget med, og jeg kan ikke her i dag st� og love at vi skal klare � komme fram til enighet. Men at vi skal s�ke � n� fram til enighet i de viktigste sp�rsm�lene, tror jeg er viktig for denne saken for at vi skal f� et skil� le der vi f�r nye lovregler som kan b�re over tid, slik at vi ikke trenger � gj�re om det n�r det eventuelt kommer andre som �nsker � gj�re andre ting i Stortinget. S� det vil jeg pr�ve � bidra til. Hans Olav Syversen (KrF) [10:56:20]: Statsr�den har i alle fall greid � oppgradere Trondheim fra � v�re distrikt til storby i l�pet av debatten. Det er de sikkert forn�yd med i Trondheim, i det minste. Mitt sp�rsm�l g�r p� statsr�dens prinsipielle forst�else av hva kirkedemokrati er. S� mye tid som hun og flertal� let bruker p� hva mindretallet i alle sammenhenger mener, f�r man inntrykk av at det er en egen form for mindretalls� demokrati i Kirken som skal opph�yes til noe s�rskilt. S� mitt sp�rsm�l til statsr�den er: Har statsr�den et annet prin� sipielt syn p� demokrati i Kirken enn det demokrati som ut�ves p� Arbeiderpartiets landsm�te, i dette hus, eller i regjeringen, for den saks skyld? Statsr�d Rigmor Aasrud [10:57:11]: I kirkeforliket har man ikke, slik jeg oppfatter det, sagt at man skal f�lge Kirkens r�d i alle saker som skal behandles i denne sal. Tvert imot mener jeg at i denne perioden har storting og regjering et selvstendig ansvar for � gj�re vurderinger av de r�d man f�r fra Kirkens organer. Jeg synes ogs� det er riktig at man ser og h�rer p� hva andre medlemmer av Den norske kirke mener. Det har regjeringen gjort, og det oppfatter jeg ogs� at stortingsflertallet gj�r i dag. 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3974 2010 Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over. Helga Pedersen (A) [10:58:08]: Det er n� dr�ye to �r siden man inngikk det historiske forliket med alle stor� tingspartiene i statskirkesaken. Forliket viste at vi i felles� skap kunne finne brede l�sninger p� et viktig sp�rsm�l. Det er en sak som dreier seg om v�re tradisjoner og v�r identitet i Norge, og som dreier seg om religionsfrihet, minoritetsrettigheter og likeverd. Slik Kirken selv har tatt til orde for, gjennomf�res det n� en demokratireform, der hovedform�let er � tilrette� legge for at Kirkens medlemmer f�r ut�ve reell innflytel� se ogs� p� sp�rsm�l i menighet og lokalsamfunn -- dette for � styrke Den norske kirke som en god og inkluderende folkekirke. Som kirkeministeren sa det p� Kirkem�tet i fjor: �(...) vi vil styrke b�nda mellom folk og kirke og l�sne noe p� b�nda mellom staten og kirka.� Behovet for � dr�fte sp�rsm�l knyttet til religion og livssyn har �kt, ogs� grunnet et st�rre mangfold, som beri� ker samfunnet, men som ogs� skaper utfordringer. Nettopp dette tror jeg har bidratt til at forholdet mellom stat, sam� funn, enkeltindivid, religion og livssyn er kommet sterke� re p� dagsordenen i politikken. Det er noe vi har til felles med en rekke andre land. Jeg vil benytte anledningen i dag til � ber�mme re� presentanten Dagfinn H�ybr�ten for hans bidrag til at Stortinget 28. mai dr�ftet nettopp religionenes plass i samfunnet. Det at regjeringen n� skal sette ned et bredt sammensatt offentlig utvalg som skal g� igjennom tros� og livssyns� politikken, er en naturlig oppf�lging av den utviklingen vi ser. I tr�d med Den norske kirkes anbefaling har regjerin� gen tilrettelagt for dagens debatt om presesfunksjonen. Dette er i tr�d med kirkeforliket og dessuten et bidrag til � styrke Kirkens rolle som folkekirke. � styrke Bispem�tet er viktig, ikke minst i en krevende periode med oppf�lging av forliket og utfordringer p� en rekke omr�der. S� er det da heller ikke selve funksjonen som har bidratt til den de� batten vi -- med et visst st�yniv� -- har hatt. Det har i over� veiende grad dreid seg om lokaliseringen og tilknytningen til Nidaros domkirke. Det demokratiske og folkelige engasjementet rundt lo� kalisering av det nye embetet som preses i Den norske kirke er f�rst og fremst sv�rt gledelig, mener jeg. For Kir� ken signaliserer det sterke engasjementet vi har sett, at det landet rundt er betydelig interesse for Kirkens rolle og utvikling. Tr�ndelagsr�det, fylkesordf�reren i S�r�Tr�n� delag og Trondheims ordf�rer har argumentert solid og grundig for sin anbefaling, at det nye embetet som preses lokaliseres til Nidaros. Men det har ogs� v�rt et stort en� gasjement i fylkeskommuner og regionr�d over, n�r sagt, hele landet. I de fleste av disse rundene har de borgerlige partiene st�ttet lokalisering i Trondheim. N�r opposisjonspartiene i dagens debatt mener man skal f�lge flertallet p� Kirkem�� tet, er det �penbart et synspunkt som bestrides av borgerli� ge folkevalgte ute i landet. Opposisjonspartiene har i dag brukt ganske sterke ord, som maktdemonstrasjon, over� kj�ring av Kirken og at man er flau over regjeringen. Da kunne det v�re interessant � h�re hvilke karakteristikker og vurderinger representantene for opposisjonspartiene i dag gir av f.eks. Kristelig Folkeparti i Nordland, H�yre i S�r�Tr�ndelag og i Nord�Tr�ndelag og Fremskrittspartiet i M�re og Romsdal, som i likhet med borgerlige politike� re i store deler av landet har st�ttet lokalisering av preses til Trondheim. Det er selvf�lgelig mulig, ut fra flere hensyn, � argu� mentere godt for en l�sning som inneb�rer at det nye bis� peembetet skulle legges til Oslo, slik som Bispem�tet og Kirkem�tet har gjort. Men en helhetsvurdering har likevel gjort at vi har kommet fram til � tilr� lokalisering i Trond� heim. Jeg vil s�rlig understreke det betydelige tverrpoli� tiske engasjementet folkevalgte organer har bidratt med for � f� denne l�sningen rundt om i landet. Det er det verdt � legge merke til. Det forteller mye om hvilket engasjement vi har for Kirken i Norge, og det lover godt for det videre arbeidet med oppf�lgingen av kirkeforliket. For min egen del vil jeg fortsatt holde fast p� at da� gens kommunikasjoner tilsier at et slikt valg er fullt ut forsvarlig. Torkil �mland (FrP) [11:03:26]: Jeg synes det er interessant � h�re p� at regjeringspartiene fors�ker � finne en rasjonell begrunnelse for det man foresl�r i dag. Det b�rer jo veldig preg av at man har hatt en politisk heste� handel i regjeringen. Man har bestemt seg -- og s� gjelder det, i ettertid, � fors�ke � finne en eller annen begrunnelse for hvorfor man har gjort dette. Dette er nok en sak hvor man innskrenker trossamfun� nenes frihet, man innskrenker trosfriheten. Det b�rer preg av -- vi har jo hatt flere av disse debattene tidligere i v�r ogs� -- veldig mye 17. mai�retorikk fra regjeringens side, om religionsfrihet, trossamfunnets frihet osv. N�r det kom� mer til de konkrete sakene, gj�r man det stikk motsatte av det man ellers snakker om. Og det blir litt spesielt n�r b�de statsr�den, og Helga Pedersen til slutt her, sier at man skal styrke b�ndene mellom folk og kirke, og svekke b�ndene mellom stat og kirke. Det er ikke s� fryktelig vanskelig � se at man faktisk gj�r det stikk motsatte i denne saken. I kirkeforliket var alle parter enige om m�let: kirke� lig selvstyre og demokrati. S� kommer denne saken, der plasseringen av presesembetet blir et stort tema. Kirken har hatt en grundig og demokratisk prosess og kommet fram til en klar konklusjon: Preses b�r lokaliseres til Oslo. Man skulle tro at det var en enkel sak for statsr�den og kirkeministeren � f�lge dette opp. Det var det dessverre ikke. Senterpartiet fikk et innfall om at preses skulle lo� kaliseres til Trondheim, og dermed var det politiske sir� kuset i gang. Arbeiderpartiet og statsr�den ga etter hvert etter for Senterpartiet. SV var i utgangspunktet krystall� klare p� at dette m�tte Kirken selv velge. Til V�rt land sier parlamentarisk leder B�rd Vegar Solhjell den 8. april i �r: �For oss er dette til de grader en sak et trossamfunn m� f� bestemme selv. Etter stat/kirkeforliket forbere� des n� framtiden for kirken. Derfor er det opplagt at re� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3975 2010 gjeringen b�r f�lge kirkens eget r�d, de m� f� avgj�re lokaliseringen selv.� Dette sa alts� SVs parlamentariske leder i april. N� har vi kommet til juni. N� har det f�tt en helt annen lyd, n� er man p� en m�te plassert sammen med de andre regje� ringspartiene, etter en s�kalt �samlet vurdering�. Og det tragiske er jo at i denne sal er det faktisk flertall for � la Kirken f� bestemme dette selv. S� skal da regjeringen fors�ke � finne en eller annen fornuftig begrunnelse for dette. Og det man har funnet p�, er at det er p� grunnlag av historie, tradisjon og symboler at man n� skal legge presesembetet til Trondheim. Vel, vi har hatt den evangelisk�lutherske kirke siden 1537. Trond� heim har aldri v�rt hovedsete for denne kirken. Skulle man bruke denne type begrunnelse for lokaliseringer, ville jeg hatt et sterkt argument for � flytte hovedstaden tilbake til Bergen. Det er jo der vi har historie og tradisjon for � styre landet, i alle fall om man g�r langt nok tilbake i tid. Vi har ogs� lokale st�ende klar -- H�konshallen kan v�re et flott lokale for nasjonalforsamlingen. Hva er det man s� vil symbolisere med dette? Den enes� te symbolikken jeg klarer � finne, er at det var i Trond� heim Kirken ble fratatt sin selvstendighet og lagt under kongemakten, i 1537, da Olav Engelbrektsson ble kjepp� jaget fra byen. Kanskje er det p� den m�ten regjeringen vil symbolisere det som skjer i dag. S� fors�ker man � finne en eller annen begrunnelse i Kirkens egen behandling av saken. F�rst sier man at bis� kopen i Nidaros g�r inn for Trondheim, som den eneste biskopen i bispekollegiet. At Nidaros�biskopen er lokal� patriot, er forst�elig, men hva med de ti andre biskopenes syn? De teller absolutt ingenting her. For det andre henviser man til mindretallet i Kirke� m�tet -- og ser helt bort fra flertallet. Her legger man for dagen en helt s�regen form for demokratiforst�else, som man vel ikke finner paralleller til i moderne tid. Det er alts� mindretallet som styrer i demokratiet. Da blir man fristet til � foresl� at man innf�rer et lignende prinsipp her i Stortinget, i alle fall ut denne perioden. Det skulle v�rt interessant � fors�ke. Jeg vil p�st� at denne regjeringen totalt mangler en kir� kepolitikk. Den driver for v�r og vind, uten retning eller visjon. Kirken blir styrt etter innfallsmetoden, ikke etter en langsiktig plan for demokrati og selvstendighet, slik kirkeforliket forutsatte. Den har en kirkepolitikk s� full av paradokser og manglende sammenheng at man i alle fall m� utf�re de reneste retoriske C�momenter for � fors�ke � dekke over hva dette faktisk handler om, nemlig poli� tisk hestehandel i regjeringen selv. �n ting er at dette er d�rlig ledelse av Kirken fra regjeringens side, men det er ogs� respektl�st overfor Kirken, respektl�st overfor Kir� kens medlemmer, Kirkem�tet og bispekollegiet. Det er ogs� respektl�st overfor det kirkeforliket som er inng�tt her i dette storting. Derfor er dette en trist dag for Kirken, det er en trist dag for kirkelig demokrati og selvstyre og et stort tilba� keskritt n�r det gjelder de positive prosesser som har v�rt satt i gang fra denne salen tidligere. Det gledelige er at vi har en samlet borgerlig opposisjon mot regjeringens poli� tikk i denne salen. Da kan vi bare h�pe at vi etter 2013 f�r et annet flertall, slik at kirkepolitikken kan komme inn p� et helt annet spor enn vi opplever n�. Presidenten: Presidenten er ikke helt sikker p� om �politisk hestehandel� og �politisk sirkus� er begreper som fremmer respekten for debatten i salen. Marianne Aasen (A) [11:08:59] (komiteens leder): Den norske statskirken er i utvikling -- en positiv utvik� ling, vil jeg si -- i takt med det samfunnet den er en levende del av. I forrige stortingsperiode startet arbeidet med en endring av statskirkeformen slik vi kjenner den i dag. Da� gens vedtak er ikke behandlet i kirkeforliket, men er et eksempel p� en kirke som fornyer seg i sm�tt og stort. Bispem�tet vil med dette f� en egen presesfunksjon etter �nske fra Kirken. I likhet med alle andre omr�der i samfunnet har ogs� Kirken behov for en styrket ledelse. Det er dette saken handler om. I dag g�r ledelsesfunksjo� nen p� rundgang mellom de tjenestegj�rende biskopene. Oppgaven som preses er arbeidskrevende. Den som er fun� gerende preses, har m�ttet kombinere ledelsesfunksjonen med arbeidet som biskop i sitt eget bisped�mme. I dagens samfunn kreves det mer av en leder enn tidligere. Da blir dagens ordning sv�rt krevende. � h�ndtere et stort bispe� d�mme samtidig som man skal fylle funksjonen som le� dende biskop, har blitt for omfattende. Derfor er dagens vedtak et vedtak om � styrke Kirken. I tillegg til utf�relsen av de oppgaver som preses har i dag, vil en styrking av presesfunksjonen inneb�re b�de reelle og symbolske endringer i rollen. Men det er grunn til � understreke at form�let i denne omgang ikke er � endre presesrollen radikalt. Endringen m� skje grad� vis og innenfor rammene til det folkevalgte demokrati og kirkedemokratiet. Utvelgelsen av preses kan gj�res p� ulikt vis. Den ord� ningen vi vedtar i dag, sikrer at Kirken f�r betydelig innfly� telse over hvilke kandidater som er aktuelle. Samtidig sik� rer vi regjeringens frihet til � utpeke den ledende biskop. Denne balansen mellom kirkedemokratiet og det folke� valgte demokrati er viktig. Hvilke regler som skal gjelde p� sikt, m� vi ta i den videre prosess, knyttet til utnevning av biskoper i den framtidige statskirken. Det er ingen grunn til � legge skjul p� at komiteen har opplevd betydelig mer oppmerksomhet knyttet til lokali� sering av tilsynsomr�det, enn om hva slags rolle og funk� sjon preses skal ha. Det er ikke s� rart. Lokalisering skaper engasjement i v�rt langstrakte land. Kirkens egne organer har hatt sine prosesser gjennom Bispem�tet og Kirkem�� tet. Lokale politiske akt�rer har engasjert seg. I Tr�ndelag har engasjementet v�rt stort. Men ogs� utenfor tr�nder� fylkene har mange hatt sterke meninger. Mitt inntrykk er at mange har gjort seg opp en mening i saken, og at mange statskirkegjengere omkring i hele Norge mener Trond� heim er et naturlig sted for preses. Det at vi har et kirke� bygg og en kirketradisjon utenom det vanlige lokalisert i Trondheim, ligger langt framme i nordmenns bevissthet. S� skal vi ikke undersl� at det er argumenter for at pre� ses burde ha sitt tilsynsomr�de i Oslo ogs�. I likhet med 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3976 2010 de fleste andre politiske saker finnes det argumenter for og imot. N�r opposisjonen snakker om demokrati i Kirken, snakker de om en demokratireform som har fungert i sv�rt kort tid, og et kirkevalg som har 10 pst. oppslutning. Da har jeg lyst til � minne forsamlingen om at et demokra� ti i v�r forst�else kalles et representativt demokrati. Vi er ikke i m�l n�r det gjelder demokratireformen i Kirken. Det er Kirken klar over -- de er i en prosess, det er i bedring, men vi m� ha det med oss. Arbeiderpartiet og de andre regjeringspartiene har h�rt p� innspill fra fylkespolitikere fra alle partier som er representert p� Stortinget, og det er massiv st�tte til Trondheim. Jeg har lyst til � komme med et par kommentarer ogs� n�r det gjelder uttrykk som er blitt brukt her fra talerstolen s� langt i debatten. Bente Thorsen fra Fremskrittspartiet mente dette vedtaket var � sparke noen som ligger nede. Jeg mener Kirken i Norge -- statskirken i Norge -- ikke lig� ger nede. Den norske statskirken er i en sv�rt god forfat� ning. Det skjer veldig mye positivt der. Jeg er helt sikker p� at Kirken ogs� vil klare � h�ndtere den situasjonen som vi har n�, nemlig at staten -- Stortinget -- vedtar at preses skal v�re i Trondheim, at det har v�rt et flertall mot dette, og et mindretall for lokalisering i Trondheim. Dessuten har Kristelig Folkepartis representant, Dag� run Eriksen, snakket om maktmisbruk. Jeg synes det er et sterkt begrep. Det er fortsatt en statskirke. Det er slik at det er Kongen i statsr�d og Stortinget som har makt over statskirken, og da � snakke om maktmisbruk i en kirkelig sammenheng p� den m�ten synes jeg er en sterk ordbruk. Til slutt vil jeg si at jeg f�ler meg trygg p� at vi med dagens vedtak sikrer den kommende biskopen som skal fylle presesfunksjonen, gode rammebetingelser for � ut�ve sin rolle p� en utmerket m�te. Gunn Karin Gjul (A) [11:14:11]: Det er positivt at et enstemmig storting i dag g�r inn for � opprette et eget embete for en ledende biskop. B�de Kirken og politiske myndigheter mener det er behov for en biskop som kan ivareta presesfunksjonen p� heltid. Presesfunksjonen har i de senere �rene �kt vesentlig i omfang. Det har blitt opplevd som mer og mer krevende for dem som har hatt funksjonen, b�de � v�re biskop for et geografisk bisped�mme samt � ivareta jobben som preses. Den ledende biskopen skal representere Kirken i inn� og utland, lede bispekollegiet, ivareta Kirkens �kumenis� ke og internasjonale engasjement, markere Kirken i sam� funnet, virke samlende og m�lb�re Kirkens innhold. Den nye lederen m� kunne v�re en synlig talsperson utad. Det har v�rt et utrolig sterkt engasjement i sp�rsm�let om lokalisering av preses. Jeg har stor respekt for kirke� flertallets vedtak. Men lokalisering kan ikke anses som et teologisk sp�rsm�l -- det er et h�yst verdslig sp�rsm�l. Det h�rer dessuten med til bildet at storting og regje� ring fremdeles er en del av Kirkens styring med makt og myndighet til � ta beslutninger. Kirken har spurt politiker� ne om � f� opptrette et nytt embete. Da m� de ogs� godta at politikerne gj�r andre vurderinger og lander p� et annet standpunkt enn dem. Jeg er veldig glad for at flertallet i dag vil g� inn for Trondheim som sete for Kirkens nye preses -- et naturlig valg for en by som er bygd rundt den tusen �r gamle ka� tedralen, som i folks bevissthet er landets viktigste kirke. Nidarosdomen blir den historiske og mektige rammen om den nye biskopens virke. Den er for de fleste nordmenn symbolet p� Den norske kirke. Den har v�rt �sted for store begivenheter av rikspolitisk betydning. Hit har pilegrimer vandret i tusen �r. Her foreg�r et stort �kumenisk arbeid, og her er terskelen lav og taket h�yt for alle. Gjennom fylkesplan for Tr�ndelag har Tr�ndelagsr� det over flere �r arbeidet for � styrke Trondheim og Tr�n� delag som et nasjonalt kirkelig tyngdepunkt. Det er ikke minst basert p� tidligere vedtak i denne salen om � styrke Trondheim som et kirkelig sentrum. Ett av resultatene er en forsterket pilegrimsbevegelse gjennom utbedring og merking av pilegrimsleden til Ni� daros og etablering av Nidaros Pilegrimsg�rd i 2008. I forrige uke ble det klart at Europar�det har tildelt pile� grimsleden gjennom Danmark, Sverige og Norge fram til Nidaros status som Europeisk kulturvei. Nidaros blir n� pilegrimsm�l p� lik linje med Santiago de Compostela. St. Olav er �kumenisk, og Nidarosdomen kan n� bli et viktig pilegrimsm�l av internasjonal �kumenisk art. Trondheim og Tr�ndelag har over tid v�rt en m�teplass og en arena for dialog p� tvers av landegrenser og religioner. Vi opplever i Tr�ndelag ogs� et bredt folkelig enga� sjement rundt pilegrimsleden, det �kumeniske arbeidet, Stiklestad, Olavsfestdagene -- det siste er landets ledende kirkefestival med knutepunktstatus. Noen vil ha det til at vi som �nsker preses til Trond� heim, �nsker � etablere en erkebiskopaktig symbolfigur. Det har aldri v�rt tanken. Den siste erkebiskopen i Norge m�tte flykte fra Nidaros under reformasjonen i 1537. De f�rreste �nsker seg en pomp�s prosesjonsfigur, man �ns� ker en tydelig leder godt plantet i folkekirken. Og skulle man velge seg et omr�de hvor folkekirken st�r grunnst�tt, er Trondheim og Tr�ndelag et sv�rt godt valg. Engasjementet for Trondheim og Nidaros har v�rt stort. Det har v�rt drevet fram av v�re lokalpolitikere i begge tr�ndelagsfylkene med oppslutning fra en nesten samlet tr�ndelagsbenk, med unntak av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Ni fylkeskommuner med ulik poli� tisk farge landet rundt har st�ttet Nidaros. Det er alts� ikke bare en lokalpolitisk sak i Tr�ndelag. I tillegg har Trond� heim ogs� f�tt st�tte p� lederplass i VG og i en rekke av v�re st�rste regionaviser. Det sterke engasjementet bispe� striden har skapt, viser at mange flere enn dem som sitter i Kirkem�tet og Kirker�det, er opptatt av det som skjer i Kirken. Det mener jeg Kirken b�r v�re glad for. Trondheim har allerede fasilitetene p� plass for � huse preses, og vi gleder oss n� til � ta imot den nye biskopen. Presidenten: De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Gerd Janne Kristoffersen (A) [11:19:10]: Det er sv�rt gledelig at denne saken behandles i Stortinget i dag. I forrige stortingsperiode var det mange diskusjoner om� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3977 2010 kring framtiden til Kirken -- en diskusjon som endte med et kirkeforlik, hvor utvikling av en ny folkekirke og utvikling av kirkedemokratiet sto sentralt. Videre behandlet vi i forrige periode behovet for � styr� ke presesfunksjonen. Bakgrunnen var, som vi har h�rt, at denne funksjonen var sv�rt arbeidskrevende. Et samlet storting st�ttet da ogs� oppnevning av en tolvte biskop, men ville ha saken tilbake til Stortinget for endelig beslutning med tanke p� innhold og geografisk plassering. Det var na� turlig � se styrking av presesfunksjonen som vesentlig med tanke p� det arbeidet Kirken n� st�r overfor med utvikling av den nye folkekirken og det kirkelige demokratiet. For meg har debatten som har fulgt i kj�lvannet av den geografiske plasseringen av den tolvte biskopen, v�rt gle� delig -- gledelig i den forstand at medlemmene i Kirken faktisk har engasjert seg og har hatt en mening i sp�rsm� let. Engasjementet m� bety at flere av Kirkens medlemmer har et synspunkt p� hva de oppfatter som viktig n�r den nye folkekirken og det nye kirkedemokratiet skal utvikles i tr�d med kirkeforliket. Trondheim er for sv�rt mange kirkehovedstaden. De sterke historiske tradisjonene som er knyttet til Stiklestad, Nidarosdomen, Erkebispeg�rden og Steinvikholm, legger et godt grunnlag for utvikling av folkekirken. Olsokuka p� Stiklestad, Olavsfestdagene i Trondheim og operaen p� Steinvikholm er store folkefester hvor kirken har sin plass. Stiklestad og Nidaros har et n�rt samarbeid seg imellom, og det historiske perspektivet brukes til � trekke tr�der til dagens og framtidens samfunn. Debattene foreg�r p� tvers av kirke og trossamfunn, og inkludering og integrering er sentrale begreper. Dette mener jeg er en styrke n�r den nye folkekirken og kirkedemokratiet skal bygges. Jeg tror det er et klokt valg � plassere den tolvte bisko� pen i Trondheim med tilsynsomr�de knyttet til Nidarosdo� men. Nidaros bisped�mme og Trondheim kommune har i fellesskap lagt et godt grunnlag for � utvikle folkekirken og kirkedemokratiet derfra. Jeg ser fram til at den nye biskopen blir utnevnt, og gle� der meg som kirkemedlem over at sv�rt mange medlem� mer er blitt h�rt i denne saken, og at Stortinget fremdeles ser p� seg selv som en legitim del av det kirkedemokratiet og de beslutningene som m� tas for folkekirken. S� for meg betyr begrepet �kirken selv� alle vi som er medlem� mer, ikke bare dem som er ansatte eller er ledere i Den norske kirke, selv om det er gode kvinner og menn. Jeg har merket meg at borgerlige politikere i Tr�ndelag og i hele landet for �vrig deler regjeringens og stortings� flertallets syn om plassering av presesfunksjonen i Trond� heim. Derfor er det underlig � h�re en del av innleggene fra opposisjonen her i dag. Jeg tror det er opposisjonen som er i utakt med Kirken selv, som jo er alle vi som er medlemmer i Den norske kirke. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:22:33]: Dagens historiske vedtak er en konsekvens av v�r kirkehistorie, og debatten om preses viser at mange har et eierskap til kirken v�r. Noen har pr�vd, ogs� i dag, � stemple presessaken som distriktspolitikk, til at den handler om om vi skal ha noen ekstra arbeidsplasser i Norges st�rste by, Oslo, eller i Nor� ges tredje st�rste by, Trondheim. De som har lagt den lin� jen til grunn, har ikke forst�tt kraften i saken, de har ikke forst�tt kraften i historien, og at Nidaros har v�rt Kirkens hovedsted i tusen �r, i generasjoner, der folk, kirke og land har blitt bundet sammen gjennom nasjonalhelligdommen, fra Olav den hellige til nyere tid med kroning av kong Haakon, signing av kong Olav og n� sist signing av kong Harald og dronning Sonja. Det er den kraften som har kommet fram i diskusjonen om preses. Presesdiskusjonen handler om Kirkens plass i det norske samfunnet, ikke i det praktiske, men i historien som har definert Den nors� ke kirke, i historien som har bundet v�rt land sammen og definert oss til det vi er. Kongen i statsr�d er Kirkens h�yeste organ. Senterpar� tiet er glad for at Kirkens h�yeste organ har l�ftet seg over det praktiske, over den daglige dont, og har sett hvilken kraft Kirken fortsatt har i folks liv, og hvilket stort en� gasjement det er rundt Den norske kirke rundt omkring i hele landet. Vi er glad for at vi har valgt det stedet som pilegrimer s�ker mot, nemlig Nidaros, at Kirken har f�tt sitt hovedsete i Nidaros, som har v�rt Kirkens naturlige hovedsted i generasjoner. S� synes jeg det er underlig � f�lge debatten her i dag. Det er s� veldig mange sterke ord om maktovergrep, over� tramp, om at Kirken ligger nede, og at Kirken er svak. Men hvis du reiser rundt i Norge og ser kirkelivet, er det f.eks. flere i Hedmark som g�r til gudstjeneste enn som g�r p� fotballkamper og kinoforestillinger i l�pet av ett �r. Kirken er h�yst levende. Det store flertallet av det norske folk d�per sine barn, er med p� konfirmasjon og bruker Kirken p� sine viktigste dager i livet. Det er det som gj�r at engasjementet blir s� stort i denne saken. Mange f�ler eierskap. Det brede lag f�ler eierskap, og s� f�ler mange at ledelsen i Kirken ikke ser og reflekterer det som er det brede lag rundt omkring i alle ulike menigheter p� store og sm� steder i hele landet. Regjeringen har sett det, Kirkens h�yeste organ har sett det. Nidaros har v�rt Kirkens ho� vedsete i tusen �r. N� kommer vi til � gj�re et historisk ved� tak som styrker Nidaros' posisjon, og det er Senterpartiet glad for. Geir J�rgen Bekkevold (KrF) [11:25:36]: Den 10. april 2008 la alle partier p� Stortinget fram en felles avtale om forholdet mellom stat og kirke. Dette var en his� torisk begivenhet. Gjennom forliket tok Stortinget p� alvor at Den norske kirke f�rst og fremst er et trossamfunn. Dav�rende kirkeminister Trond Giske understreket i en pressemelding at avtalen handlet om religionsfrihet: �Dette dreier seg om v�re tradisjoner og identitet samtidig som det handler om religionsfrihet, minori� tetsrettigheter og likeverd.� Saken vi behandler i dag, ber�rer et av de mest sentrale punktene i avtalen. Punkt 1 sier f�lgende: �Avtalepartene er enige om at det igangsettes en prosess hvor partenes felles m�l er at utnevning av biskoper og proster overf�res fra kirkelig statsr�d til kirkelig organ som kirkem�te eller bisped�mmer�d.� Likevel velger regjeringen � g� helt motsatt vei. I for� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3978 2010 liket skisseres det alts� en prosess hvor trosfriheten tas p� alvor, og Kirken f�r mer selvstyre. I proposisjonen vi behandler i dag, vil flertallet til slutt stemme for � innskrenke Kirkens selvstyre. Kirken fratas den ordningen den har hatt ved at den selv utnevner pre� ses. Det er meget alvorlig. Jeg skj�nner virkelig ikke hvor� for regjeringen i f�rste sving s� til de grader kan velge � g� p� tvers av intensjonen ved dette forliket. S� kan man sp�rre: Har de lov til det? -- Ja. Men er det klokt? -- Langt, langt ifra. I den prosessen vi er inne i, hvor b�ndene skal l�snes mellom stat og kirke, er vi avhengig av at dette skjer i en god dialog med Kirken selv. Denne saken er ikke et godt bidrag til denne dialogen. Det er grunn til � sp�rre: Hvilket signal er det egentlig regjeringen �nsker � sende til Kir� ken med dette? De sender i hvert fall et kraftig signal hvor de sier: Ja da, vi setter pris p� engasjementet, men det er vi som bestemmer. Det er staten som har makta, slik jeg synes representanten Marianne Aasen s� klart ga uttrykk for i sitt innlegg. Elisabeth Aspaker (H) [11:28:16]: Representanten Svein Gjelseth fra Arbeiderpartiet la vekt p� at saken hadde v�rt grundig behandlet i Kirken. Men til tross for dette har alts� Arbeiderpartiet overkj�rt Kirken og fore� sl�tt en l�sning Kirken ikke har bedt om. Gjelseth begrun� ner regjeringens og flertallets overkj�ring av Kirken med at de r�d�gr�nne ikke vil abdisere som politikere. La meg understreke: Mindretallet har ikke abdisert. Mindretallet opptrer konsistent og i tr�d med kirkedemo� kratiets r�st og i pakt med �nden i kirkeforliket. Derimot har regjeringen i denne saken suspendert normale demo� kratiske spilleregler og satt et tydelig kirkeflertall til side. Begrunnelsen for regjeringens beslutning b�rer tydelig preg av at dette har blitt en lokaliseringssak, og ikke en sak der det er funksjonen preses og hvordan den best kan ivaretas, som er hovedsaken. Representanten Aksel Hagen fra SV ber om at tempe� raturen i debatten ikke m� bli s� h�y. Men det er jo i sann� hetens navn regjeringen selv som har drevet opp tempe� raturen gjennom sin ignorering av Kirkens standpunkt. I denne saken har SV dessuten markert et annet prim�rsyn p� tvers av regjeringen, som kunne gitt et annet flertall n�r det skal voteres over denne saken i ettermiddag. Men SV er her, som i andre saker, effektivt drevet inn i folden og stemmer i dag mot sin egen overbevisning. Sett med Kirkens �yne er moralen i saken tvilsom. En bred prosess i Kirken og et seri�st arbeid med � styrke de� mokratiet har vist seg null verdt. Det er h�yst forst�elig at reaksjonene fra Kirken har v�rt sterke p� at Kirken ikke blir h�rt. Statsr�den er opptatt av myndigheter i kirkesaker. Re� gjeringens og Stortingets myndighet er det neppe noen tvil om. Sp�rsm�let er likevel om denne myndigheten i denne saken er forvaltet i tr�d med intensjonen i kirkeforliket. Det mener mindretallet at den ikke er. Det som kanskje overrasker aller mest i saken, er Ar� beiderpartiets sv�rt s� trivielle tiln�rming. For Kirken er dette en viktig sak -- hvordan presesfunksjonen bedre skal kunne st�tte det kirkelige arbeidet fram mot skillet kirke--stat. For regjeringen er dette blitt en lokaliserings� sak der man f�rst peker p� Trondheim, og deretter bygger opp en argumentasjon basert p� andre forutsetninger enn Kirkens. Det er det all grunn til � merke seg. For � trekke en parallell i disse eksamenstider er det slik at kandidater som ikke svarer p� eksamensoppgaven, stryker. Regjeringen har ikke svart p� oppgaven. Derfor m� den ogs� t�le at resultatet i vide kretser bed�mmes til stryk. Til slutt: Det g�r faktisk an � mene at Trondheim b�r v�re stedet, men samtidig akseptere at Kirken har et annet syn, og la hensynet til kirkedemokratiet g� foran og i pakt med det kirkeforliket som ble vedtatt for noen f� �r siden. Tor Bremer (A) [11:31:37]: Representanten Bente Thorsen brukte sterke ord, som �arroganse�, �overkj�� ring� og �politikerforakt�. Hadde representanten Thorsen g�tt litt lenger, kunne det ha vore freistande � dra ein pa� rallell til bibelsitatet om at det er betre � bu i eit hj�rne p� taket enn i hus med trettekj�r kvinne. Eg skal ikkje dra den parallellen. Dette har s� langt vore ein litt merkeleg debatt fr� op� posisjonen si side. Saksordf�raren, Svein Harberg, kriti� serer regjeringa for � argumentera ut fr� historia og ut fr� symbol. Eg er samd med representanten Harberg i at ho gjer det. Det er viktig og rett � gjera det; det skulle berre mangla! Kyrkja sitt fundament er jo nettopp historia og symbolbruken. Det handlar om dei fysiske symbola, som krossen, det sterkaste symbolet vi har i dag, og det hand� lar om symbolske handlingar, som f.eks. nattverd. N�r det gjeld historia, er det slik at dei historiske og religi�se hen� dingane er s� viktige og s� fundamentale at det g�r ikkje an � oversj� dei. Eg registrerer at opposisjonen er mest oppteken av for� malprosedyren i denne saka -- kven som skal behandla saka, osv. Lat oss ta debatten p� deira halvdel: formalpro� sedyren. Punkt 1: Det vil vera eit historisk brot med rolla til Stortinget, med tradisjonen til Stortinget, dersom vi skal kasta korta i sp�rsm�la som er av prinsipiell karakter n�r det gjeld � vareta organiseringa og forvaltninga av folke� kyrkja. Folkekyrkja er s� samlande og s� rotfesta som fol� kebevegelse at ein kan seia at ho er ein av dei viktigaste institusjonane i landet i dag. Ho er samlande med omsyn til perspektiv, sentrale str�k og distrikt. Ho er samlande p� tvers av sosiale skiljelinjer. Ho er samlande p� tvers av hudfarge. Ho er til og med samlande p� tvers av seksuell legning, med omsyn til ung/gamal�perspektivet og med omsyn til kj�nsperspektivet. Det er dette perspektivet som gjer at eg vil p�st� at det er � abdisera dersom Stortinget ikkje skal ha noka meining om viktige sp�rsm�l som leiande funksjon for nettopp den samlande institusjonen som folkekyrkja er. Det er s� de� finitivt ikkje snakk om ei innskrenking av trusfridomen, som representanten �mland p�stod. Eg vil minna om at vi har eit lokaldemokrati med om� fattande lokalt sj�lvstyre, men vi sluttar jo ikkje � meina noko om kommunane av den grunn. Vi �yremerkjer mid� lane meir enn nokon gong. Vi har hatt ei forvaltningsre� 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3979 2010 form med auka mynde til fylkeskommunane. Likevel har vi naturlegvis sterke f�ringar i forhold til deira arbeid. Det er faktisk ikkje slik at Kyrkja har f�tt overf�rt ved� taksmynde i denne saka. Det f�r ho i 2013. Difor ligg saka til behandling her i dag. D� kan vi ikkje skugga unna og ikkje meina noko om innhaldet i sj�lve saka. Dagfinn H�ybr�ten (KrF) [11:34:51]: Det var stats� r�dens innlegg her i salen for litt siden som fikk meg til � gripe ordet. Statsr�den sa at regjeringens forslag i denne saken var en god oppf�lging av kirkeforliket. For min del var jeg aktivt med i utformingen av det forliket, og jeg m� si at maken til skivebom fra en statsr�d er det lenge siden jeg har h�rt i denne salen. Dette er en siste krampetrek� ning fra et statlig kirkestyre som hele Stortinget er enig om � avvikle. Slik kan vi karakterisere den beslutningen som tas her i dag. Journalisten Dag Kullerud hadde en kommentar i Af� tenposten for en tid tilbake. Der kom han med en treffsik� ker analyse av regjeringens h�ndtering av saken vi i dag debatterer. Jeg siterer ham: �N�r et lands regjering bruker tid og krefter p� sp�rsm�let om hvor en biskop skal bo, gir det umiddel� bart et bilde av regjeringens evne til � prioritere saker. Viktigere er det imidlertid at det avsl�rer et frappe� rende frav�r av prinsipiell religionspolitisk tenkning. I de fleste land i verden ville Regjeringens avgj�relse i preses�saken bli sett p� som et overgrep.� Regjeringens overkj�ring av Kirken n�r det gjelder valg og lokalisering av preses, er problematisk, m�lt opp mot FNs menneskerettighetserkl�ring artikkel 18, som legger til grunn at trossamfunn skal ha frihet med hensyn til indre liv, virke og organisering. Videre strider det ogs� mot �nd og tanke bak hele kirkeforliket i Stortinget, som nettopp gikk ut p� at denne type maktbruk fra en regjering og fra et storting skulle det bli slutt p�. De talere -- og forutg�ende taler var et eksempel p� det -- som har hevdet at dette har man full rett til � gj�re under dagens kirkeordning, har selvf�lgelig rett i det. El� lers hadde vi ikke kunnet behandle saken. Men sp�rsm� let om det likevel er rett og klokt, er noe helt annet. P� sp�rsm�let om det er i strid med eller p� linje med kir� keforliket, mener jeg svaret er helt �penbart. Det er ikke i samsvar med et forlik som vil avskaffe selve muligheten til � gj�re dette. Den norske kirke er et trossamfunn. En del av forliket var at man skulle f� til en demokratiseringsprosess i Kir� ken. Det har Kirken fulgt opp, bl.a. gjennom kirkevalget i fjor h�st. Men s�, i den f�rste saken etter forliket, vel� ger staten � trampe inn p� Kirkens omr�de og tilsidesette beslutningen i Kirkens demokratisk valgte organ. Arbeiderpartiets parlamentariske leder refererte til den debatten vi hadde om religionspolitikken her i Stortinget for to uker siden. Det var en veldig bra debatt, jeg er enig med Helga Pedersen i det. Men dersom regjeringen mener at de beslutningene de i dag trer nedover hodet p� Den norske kirke, er gode eksempler p� hvordan en prinsipiell religionspolitikk skal f�res, blir jeg bekymret for oppf�l� gingen. Blant annet har den samme parlamentariske leder uttalt seg i saken som om Kirken var en hvilken som helst statlig etat. Slik kan det ikke v�re i dette landet. Ola Borten Moe (Sp) [11:38:18]: La meg starte med � takke regjeringen for det jeg mener er et godt stykke arbeid og et godt resultat. F�lger man debatten her i dag, og ogs� den som har g�tt forut for det som skjer i denne salen, er det i stor grad en debatt om hvem som skal bestemme. Min sole� klare holdning er at s� lenge vi har en statskirkeordning, er v�re demokratiske, valgte organ, regjering og storting, en legitim del av den beslutningsprosessen. Dette er ikke noe nytt. Det har snarere v�rt regelen siden 1536 og m� kunne sies � v�re en dypt innarbeidet tradisjon i det norske demokratiet. Jeg har ogs� for egen regning lyst til � tilf�ye at dette, etter mitt skj�nn, er en stor historisk suksess. Langt de fles� te av oss er fremdeles medlemmer av statskirken, og langt de fleste av oss er levende opptatt av Kirkens posisjon og framtid. S� kan spillereglene endre seg. Det er faktisk ganske mye som tyder p� at det kommer til � skje. Men det har ikke skjedd enn�, og la meg tilf�ye at det har ikke v�rt noe folkelig krav. Det er en prosess som er initiert p� annet hold. Det er brukt sv�rt sterke ord fra opposisjonen her i dag: maktmisbruk, distriktspolitikk, mangel p� respekt og tillit. Nei, tvert imot! For det f�rste, s� lenge vi har denne ord� ningen, er vi en legitim del av beslutningsprosessen. For det andre er dette ogs� en beslutning som fattes med ut� gangspunkt i kj�rlighet og respekt for folkekirken -- ikke alt det andre som opposisjonen har brukt som betegnel� ser. Det handler minst av alt om distriktspolitikk, men det handler om hva vi tror er best for Kirken, og hva vi tror er best for Norge. For min egen del mener jeg sterkt oppriktig at det ofte er to sider av samme sak. I dagens Adresseavisen tar jeg til orde for � f� flere funksjoner til Trondheim. Mitt h�p og min tro er at den mottagelsen preses og Kirken kommer til � f� i Trond� heim, vil gi mersmak. Det er ogs� mitt h�p og min tro at Kirken selv i st�rre grad tar inn over seg den kraften og den tradisjonen som Trondheim og Tr�ndelag represente� rer i kristen sammenheng. Derfor er det etter mitt skj�nn ikke umulig � se for seg at ytterligere funksjoner blir flyt� tet til Trondheim over tid. Det ville etter mitt skj�nn v�re positivt. N�r jeg f�lger debatten, f�r jeg inntrykk av at mange mener at Den norske kirke er et trossamfunn p� linje med alle andre. Den oppfatningen deler ikke jeg. Da overser man �rhundrer med historie, fellesskap og tilh�righet som fremdeles eksisterer, og det understrekes ved at ogs� i en mulig ny ordning vil Den norske kirke st� i en s�rstilling i v�rt lovverk. Anders Anundsen (FrP) [11:41:26]: Med referanse til siste innlegg sa representanten Borten Moe at dette drei� er seg om hva vi mener er det beste for Den norske kirke, underforst�tt at det skj�nner ikke Kirken noe av selv. Med det utgangspunktet er det rart at Senterpartiet i det hele tatt 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3980 2010 ble med i kirkeforliket, for kirkeforliket sier jo det mot� satte, at Kirken er i stand til � ta disse beslutningene selv. Det er bare det at flertallet i denne sal ikke helt har skj�nt det. Alle her er enige om at det er viktig � styrke presesfunk� sjonen, men helt fra denne diskusjonen startet, var pre� missene for Kirken, som brakte dette p� bane, at det m�tte samlokaliseres med den �vrige kirkeadministrasjonen, for hvis en ikke gjorde det, ville en opprettholde det som er hovedutfordringen med dagens presesordning, nemlig at en m� reise til Oslo flere ganger i uken for � klare � jobbe ut de administrative oppgavene som en presesfunksjon er tillagt. Dette er ikke noen symbolfunksjon, dette er ikke noen gallionsfigur som skal sitte i Trondheim og skue ut� over. Dette er en mann eller en kvinne som blir tillagt et administrativt ansvar for Den norske kirke, p� vegne av og sammen med de �vrige biskopene. Det er krevende oppgaver -- ikke symbolikk. Jeg var en av dem som hadde gleden av � delta i stat--kirke�forhandlingene, og tilbrakte mange nattetimer med � bekymre meg for oppf�lgingen. Derfor blir jeg litt provosert n�r statsr�den fra Stortingets talerstol sier at dette er i tr�d med kirkeforliket -- at det er i tr�d med kir� keforlikets �nd -- og at det var et stort og bredt forlik som alle var enige om, men i oppf�lgingen av dette har man ikke engang tatt seg bryet med � initiere samtaler med de �vrige partene, som ikke er en del av regjeringen. Jeg synes egentlig det i seg selv er en altfor d�rlig oppf�lging av et kirkeforlik. Her kunne vi ha satt oss ned og funnet gode l�sninger, p� samme m�te som vi gjorde i kirkefor� liket, for dette dreier seg ikke om en lokaliseringsdebatt. Dette dreier seg ikke om Oslo versus Trondheim. Dette dreier seg om hvorvidt vi skal ta kirkeforliket p� alvor, om vi skal erkjenne at Kirken er i stand til � ta avgj�rel� ser p� egne vegne. Og da deler Stortinget seg i to. I dette helt grunnleggende sp�rsm�let, som er hele utgangspunk� tet for stat--kirke�forliket, deler denne salen seg i to. Det er veldig synd. Jeg synes det er bekymringsverdig n�r sentrale politi� kere i Arbeiderpartiet -- vi h�rte parlamentarisk leder i Ar� beiderpartiet -- st�r p� talerstolen og fremmer dette som om det er et ordin�rt lokaliseringssp�rsm�l. Da har man ikke forst�tt hva denne debatten dreier seg om. Det er flere re� presentanter fra regjeringspartiene som har holdt taler som egentlig ikke dreier seg om sp�rsm�let, nemlig: Hvem er det som skal bestemme i Den norske kirke? Ja, Stortinget og regjeringen kan gj�re det formelt, men det �delegger fundamentet for den fremtidige demokratiutvikling, som vi alle tidligere har st�tt sammen om. Christina Nilsson Rams�y (Sp) [11:44:33]: Dette er en sak som har skapt veldig stort engasjement. Det er ikke overraskende at dette er en sak som skaper stort engasje� ment internt i Kirken, men det som er veldig gledelig, er at dette har skapt et s� stort engasjement veldig bredt, og blant mange medlemmer i Den norske kirke. For Senterpartiet har det v�rt viktig � ta valg basert p� innspill fra Kirkens valgte organer, men ikke minst � lytte til stemmer som ikke er representert direkte i Kirkem�tet. Dette er jo en del av den brede folkekirken som vi har i Norge i dag. Mange i debatten her i dag pr�ver � skape en motset� ning mellom �nsket om � ha et styrket demokrati i Kirken og samtidig ha en statskirke. Ja, flere framstiller det n�r� mest som om vi ikke har en statskirke i Norge i dag, og mange henviser til kirkeforliket i Stortinget. Da er det vel greit � minne om at det der er en forutsetning om utvikling av demokratiet i Kirken, og dette henger jo tett sammen med utviklingen for statskirken v�r. Historisk er Trondheim landets naturlige kirkehoved� stad, og Senterpartiet har programfestet at vi �nsker dette. Selve nasjonalhelligdommen ligger i Trondheim, med Ni� darosdomen, og mange vil mene at hjertet i Den norske kirke ligger i denne byen. En tydelig forankring av embe� tet i Nidaros domkirke og Erkebispeg�rden vil synliggj�re Kirkens tusen�rige historie i landet og styrke Trondheim som et nasjonalt kirkesenter. For Senterpartiet handler dette om Kirkens historie, og om hvordan vi �nsker � utvikle Kirken inn i framtiden. Vi har s� absolutt ikke v�rt alene om � mene at Trondheim er den naturlige kirkehovedstaden, noe flere har v�rt inne p� i debatten. Dette er det veldig mange som st�tter opp om. Senterpartiet blir beskyldt for at dette handler om dis� triktspolitikk. For oss handler ikke dette om distriktspo� litikk. Er det noen som har nevnt distriktspolitikk her i salen, er det opposisjonen. For Senterpartiet handler dette om � legge grunnlag for � utvikle Kirken til en sterk samfunnsakt�r, solid forankret i sin tusen�rige historie. Svein Harberg (H) [11:47:07]: Til tider har debatten tatt en vending som jeg regnet med, at noen ville pr�ve � finne argumenter i sin gode omtale av Trondheim. Det er alts� ikke det saken handler om. Jeg har sjelden h�rt en debatt med s� d�rlige argumenter fra flertallets side som det jeg har h�rt her. Jeg m� kommentere noen av de tingene som er sagt i salen. For det f�rste synes jeg det var �rlig og godt at SV flagget sitt prim�rstandpunkt. S� m� jeg bare f� korrigere n�r representanten fra SV sier at jeg hadde brukt ordene �skremmende� og �mistillit� om lokalisering. Det er helt feil, det gjaldt prosessen omkring valget av preses. S� til Senterpartiets Anne Tingelstad W�ien, som ikke kunne forst� at vi syntes at det var � overstyre Kirken, for her skulle det jo oppnevnes en ny biskop. Nei, det skal ikke det. Alle de som skal nomineres, er valgt som biskop fra f�r. Kongen i statsr�d har sagt at disse er representative og kan v�re biskop. Det er preses som skal velges -- alts� til� litsvalgt blant biskopene -- det skal bare flyttes over til et nytt tilsynsomr�de. Da m� en jo forst� at det blir unaturlig � overpr�ve det. Statsr�den brukte lang tid p� det det var enighet om, og ble s� reddet av gongongen da det kom til de vanskelige sakene. Det var sikkert bra. Hun sa at det viktigste n� er at vi f�r den tolvte biskopen p� plass. Men det er da virke� lig viktig hvem som blir det, og at dette er en person som Kirken selv f�ler kan representere dem p� den m�ten en skal. 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3981 2010 Statsr�den sa ogs� i et svar p� sp�rsm�l her at de hadde invitert til samarbeid. Ja, slik jeg har opplevd det som kir� kepolitisk talsmann for H�yre, s� har jeg lest i avisene og fulgt med i media p� en sv�r debatt, regjeringspartiene landet, og s� kom saken med sine ferdige konklusjoner. Ja, takk for samarbeidet, sier jeg da. S� er det noen som viser til at det er s� stort engasje� ment, og det gj�r at en m� velge Trondheim. Kirkem�� tet hadde to tredjedels flertall for en annen lokalisering. Det er ogs� et stort engasjement, som er begrunnet i be� handlingen rundt om i alle de stedene det skal behandles i Kirken. Jeg har en anbefaling til flere her, med Ola Borten Moe i spissen: Bli aktive deltakere i Kirken og i Kirkens demokrati. Der er det god plass til � p�virke dette fram� over. Denne saken gjelder styrking og rammebetingelser for preses, ikke styrking av historietilknytningen til Den norske kirke. Aksel Hagen (SV) [11:50:14]: N�r Torkil �mland og Elisabeth Aspaker i sine innlegg gj�r et stort poeng av � avsl�re SVs prim�rstandpunkt, blir det som med stor patos � sprenge en �pen d�r, all den tid jeg selv presenterte det i mitt �pningsinnlegg. Det jeg videre sa, var at vi burde v�re litt avdempet i spr�kbruken v�r, all den tid vi alle er splittet i denne saken med hensyn til lokalisering. Der var jeg nok litt for naiv. Temperaturen i salen har virkelig steget betraktelig. Det minner meg litt om den fedrekvotediskusjonen vi hadde tidligere i denne uken. Da opplevde regjeringa et hardkj�r fra H�yre og Fremskrittspartiet, og for H�yres re� presentanter var det ogs� et hardkj�r mot mindretallet i sitt eget parti, bl.a. p� landsm�tet, inkludert egen partiledelse. Den gangen -- for noen dager siden -- undret jeg meg over at det var mulig � ha en s� t�ff og hard spr�kbruk n�r en vet at det bl.a. er sine egne en argumenterer mot. For en nybegynner er dette litt pussig. Det er nesten litt impone� rende -- jeg m� si det -- at en makter � bli s� indignert over et standpunkt som en vet at mange partikamerater rundt omkring i landet har. S� jeg undrer meg: Hvis alle partikameratene til H�yre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre n� f�l� ger med oss, hva tenker de egentlig n�r de bl.a. f�r be� skjed om at de underminerer kirkeforliket med sitt enga� sjement, og at de ogs� bruker sjeldent d�rlige argumenter, for fors�ksvis � pr�ve � sitere saksordf�reren en gang til. Jeg skulle gjerne v�rt flue p� veggen n�r dere m�tes igjen! Statsr�d Rigmor Aasrud [11:52:14]: Jeg synes det nok en gang er grunn til � minne om hva denne saken egentlig dreier seg om. Det dreier seg alts� om � opprette et tolvte bispeembete i Den norske kirke som skal inne� ha viktige funksjoner som i dag er vanskelig � kombine� re med jobben som vanlig biskop. Det er det denne saken dreier seg om, og n�r jeg har sagt at jeg mener at denne saken er i tr�d med kirkeforliket, er det nettopp derfor. Det at vi n� gir Bispem�tet en avlastning, i og med at vi f�r p� plass en tolvte biskop, mener jeg faktisk er i tr�d med den avtalen som man har inng�tt. S� m� jeg si at jeg ogs� er overrasket over spr�kbru� ken her. N�r det blir sagt fra talerstolen i Stortinget at vi ikke skal �sparke noen som ligger nede�, er ikke det den norske kirken jeg m�ter n�r jeg er ute. Jeg m�ter en vital kirke, der det er stor aktivitet, folk som har stort engasje� ment, og jeg tror vi skal huske p� det ogs� n�r vi snakker om Kirken framover. Jeg har ogs� lyst til � kommentere at vi n� �nsker at det skal legges fram valgmuligheter for regjeringen n�r man skal velge den tolvte biskopen. Det framstilles som at der� som regjeringen ikke velger den kandidaten som Bispe� m�tet har pekt p�, s� vil man n�rmest f� en person som ikke kan aksepteres av biskopene. Det er alts� slik at bis� kopene i utgangspunktet skal nominere tre personer. Jeg vil jo tro at man nominerer tre personer som man har tillit til. Debatten har v�rt spennende. Jeg er helt sikker p� at vi gjennom de vedtak som skal gj�res i Stortinget i dag, vil bidra til � styrke Den norske kirke som en samfunnsak� t�r, og at de vil gi viktige innspill i det arbeidet som skal gj�res framover. S� vil jeg minne om at vi er midt oppe i en demokratiprosess, en demokratiprosess som skal v�re gjennomf�rt i l�pet av 2011. Etter det vil Stortinget f� seg forelagt de saker som vil f�re til de n�dvendige vedtake� ne for at mer myndighet overf�res til de kirkelige organer. Fram til det mener jeg at storting og regjering har en helt legitim rett til � kunne gj�re de innstillinger og de valg de mener er riktige. Anne Tingelstad W�ien (Sp) [11:54:53]: Jeg ble fris� tet til � ta ordet da jeg h�rte representanten Skei Gran� des delvis rimelig historiel�se og delvis sleivete innlegg. Skei Grande sammenlignet Den norske kirkes tusen�rige historie med om vi skal blande oss inn i om moskeer skal ligge p� Gr�nland eller andre steder. Vi har en statskirke, sj�l om Skei Grande og andre fra opposisjonen ikke vil ha det. Jeg blir trist p� Kirkas vegne over disse uttalelsene, og bekymret over folkekirkas framtid. S� har det v�rt pratet mye om overkj�ring av kirke� demokratiet. Representanten Aasen henviser til et valg p� 10 pst. Ja, det var ved h�stens kirkevalg. Men det Kirke� m�tet som har v�rt under denne ordningen, er indirekte valgt p� 4 pst., og de kom med sine anbefalinger. Derfor er det ikke s� rart at en faktisk skal ta hensyn til mer enn Kirkem�tets flertall. Den nye tolvte biskopen skal utforme en ny rolle. N�r en utnevner en ny biskop, er det ikke en vanlig general� sekret�r en utnevner. Hadde det bare v�rt prat om en som skal ha mer tid til � jobbe p� et kontor i Oslo, blir det noe annet. Men det er alts� ikke det det handler om. En preses med mer tid og bedre rom vil bli den synlige stemmen p� vegne av Kirka, om vi vil det eller ikke. Jeg tror det er bra for Kirka � f� en tydeligere stemme. S� til representanten H�ybr�ten, som mener at dette er siste krampetrekning f�r statskirka blir avviklet. Jeg er stolt over � v�re for at statskirka skal best�. Jeg mener at statskirka har tatt vare p� og gitt rom til mange av oss som f�ler oss som det som representanter fra Kirka i avisinn� legg har kalt �julekveldskristne�. Jeg er glad for at den 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3982 2010 brede folkekirka gir rom for julekveldskristne. Jeg er be� kymret over enkelte innlegg her i dag og lurer veldig p� om det blir plass til julekveldskristne i Den norske kirke i framtida. Til slutt har jeg v�rt litt fristet til � minne om at det faktisk ikke var flertall for � skille stat og kirke i menig� hetsr�dene, som Kirkem�tet gikk inn for da de bestemte seg. S� til representanten Harberg: Jo, det skal utnevnes en ny biskop. De er elleve i dag, og hvis en skal utnev� ne en tolvte biskop, betyr jo det at vi skal utnevne en ny biskop -- men ogs� preses. Presidenten: Neste taler er Tord Lien. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:57:31] (fra salen): President! Det er noen som prater under her. Presidenten: Da skal vi be noen om � ta seg av det. Det er mye st�y. Et lite �yeblikk, Lien. -- Er det mulig for representantene � h�re det som sies fra talerstolen? -- Det nikkes. Da fortsetter debatten, og s� skal noen se p� dette. Tord Lien (FrP) [11:58:10]: Det er opptil flere som har understreket at vi har en statskirke i Norge. Det er for s� vidt en korrekt analyse. Men den brede enigheten om at vi ikke lenger skal ha en statskirke, men derimot skille kirke og stat, kommer ikke veldig godt fram. Jeg har lyst til � si at jeg tror Trondheim st�r fjellst�tt som landets kirkehovedstad, helt uavhengig av statlig inn� blanding. Jeg har ikke noe tro p� at om vi hadde lagt det nye bispeembetet til Oslo, s� hadde plutselig det nye pile� grimsm�let i Norge blitt Oslo domkirke. Det er ikke noe feil med Oslo domkirke, men jeg tror at Nidarosdomen st�r fjellst�tt i vesteuropeisk tradisjon, helt uavhengig av om staten legger seg opp i styringen av Kirken. Men det er bra vi f�r en preses. Det har flere v�rt inne p�, og det er jeg enig med statsr�den i. Dette er selvf�lgelig en uheldig start p� den nye presesens arbeid. S� har det v�rt mye snakk om Trondheim og Oslo. Jeg m� si at jeg frykter n� at presesen kommer til � v�re like mye � finne p� V�rnes og p� Gardermoen, som i Trond� heim eller Oslo. Det er noe som selvf�lgelig kommer til � vanskeliggj�re noe av arbeidet til den nye presesen. S� har det v�rt snakk om politikere og folk som en� gasjerer seg. Det er selvf�lgelig bra, men mange av disse politikerne er politikere som jeg aldri har h�rt snakke om Kirkens ve og vel f�r, men n� er plutselig engasjementet kjempestort. Da m� jeg f� lov til � h�pe at det engasje� mentet for Kirken ogs� videref�res i framtiden. Men jeg skj�nner ikke hvorfor fylkesutvalget i Rogaland kommune eller for den del lederen i Bergens Tidende skal vektlegges mer i dette sp�rsm�let enn Kirkens eget demokrati. Og s� er det noen som pr�ver � p�st� at dette styr� ker kirkedemokratiet. Men hvis det skal v�re s�nn at vi skal styrke kirkedemokratiet bare n�r flertallet i Kirken er enige med det r�d�gr�nne flertallet, ja da vet jeg ikke om jeg kaller det � styrke demokratiet. N�r hverdagen kommer -- n�r disse store signalsakene ikke er oppe lenger -- tror jeg det blir vanskelig � mobili� sere kirkedemokratiet, n�r man vet at kirkedemokratiet al� likevel blir overkj�rt av det r�d�gr�nne stortingsflertallet n�r det passer best. S� har det v�rt mange som har snakket om Kirkens tusen�rige historie. I 1537 ble Olav Engelbrektsson kas� tet ut av landet. Han var den siste erkebiskopen, eller pre� sesen, i landet. Han tapte kampen mot statsmakten. Han tapte kampen for at kirke og stat skulle v�re skilt, og han seilte ut Trondheimsfjorden. N�r den neste presesen etter nesten 500 �r kommer tilbake til Trondheim, er det ogs� etter at Kirken har tapt kampen mot statsmakten. Det er sakens realitet. Det synes jeg vi skal forholde oss til. Dagrun Eriksen (KrF) [12:01:20]: Man kan lure p� om det er det kirkelige demokratiet som begynner � murre under stolene v�re. Det hadde ikke forundret meg. Grunnen til at statsr�den hele tiden m� minne oss p� hva denne saken egentlig handler om, er at regjeringen snubler, fordi man har gitt Kirken noe som Kirken ikke har bedt om. Man har brukt argumenter n�r man skulle pre� sentere dette vedtaket, som Arbeiderpartiet gjorde p� sitt gruppem�te, som at det er en god tradisjon Arbeiderpar� tiet har for � flytte statlige etater ut i landet, som Helga Pedersen uttalte det her ute i vandrehallen. Man har snakket om dette er i �nden til kirkeforliket eller ikke. Jeg, som sammen med Anders Anundsen var to av de forhandlerne som er igjen her i salen n�, vet at grunnen til at det vedtaket ikke er tr�dt i kraft enn�, er at vi har en prosedyre med grunnlovsbehandling, som er klok, og som gj�r at vi tar ting i riktig rekkef�lge. N�r det gjelder det at saken skulle komme tilbake til Stortin� get, s� var ikke det fordi Stortinget skulle sikre seg i til� felle Kirken gjorde noe som vi ikke syntes var noe greit. Grunnen til at vi ba om � f� denne saken til Stortinget, var at vi dessverre ikke hadde s� stor tillit til at regjeringen ville lytte til de kirkelige organene, at man ville ta det som et valgkamputspill under dav�rende kirkeminister Trond Giske og plassere preses ett eller annet sted og s� g� ut og pr�ve � f� tilslutning i kirkelige organer. Derfor har vi den saken i dag, for at vi skulle ha en prosess i de kirke� lige organene hvor de skulle uttale seg om hvordan man �nsker at dette skal ordnes, og vi har den n�. Nidaros er ikke avhengig av preses. Nidaros vil st� sterkt b�de i v�r historie, i pilegrimstradisjonen og som en del av det kir� kelige vigselsopplegget rundt v�re kongelige. Man vil der klare � st� p� egne ben uavhengig av dette. S� har jeg lyst til � si at noen har reagert p� at vi bru� ker sterke ord og blir forundret over det. Det viser at man ikke har forst�tt innholdet i denne saken. Det er klart at man p� den ene siden har lov til � gj�re dette, men p� den andre siden sier man at man skal lytte til demokratiet, til ni fylker som har uttalt seg i denne saken. Jeg har sett det brevet som ble sendt fra fylkesordf�reren fra S�r�Tr�nde� lag Arbeiderparti. De sa: Synes dere at Oslo har f�tt litt mye, burde ikke vi n� st� litt sammen? Ja, det var det de ni fylkene som uttalte seg, sa. Det er d�t de har svart ja p�. Dette er ikke det saken handler om. Jeg er glad for at Kirken har evnen til � tilgi, som en 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3983 2010 grunnleggende holdning i sin m�te � takle saker p�, og jeg h�per at man igjen skal komme p� sporet i �nden til kirkeforliket. Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [12:04:44]: Kirken har ogs� evnen til � takke, s� det er bra, b�de tilgi og takke er bra. I debatten er det holdt ca. 30 innlegg, s� det er jo kjempeflott. S� lurer jeg p� om vi skulle l�fte blikket litt, for det som gleder meg som en som er glad i Den norske kirke, og som er her ogs� som representant for et parti som er glad i Den norske kirke, er at det er et s� stort og bredt engasjement i den typen sak. N� har vi som stortingspolitikere i behandlingen av v�re saksdokumenter sittet og sett nedover og v�rt uenige om posisjoner i lokalisering av preses. Men n� blir det et flertall for at preses skal v�re i Nidaros. S� n� h�per jeg at vi alle kan l�fte blikket, for det er jo en enorm tillits� erkl�ring til Den norske kirke at det er holdt ca. 30 inn� legg i denne debatten. Det viser hvor sterkt Kirken st�r, og hvor mange som f�ler eierskap til den. Det skaper litt f�lelser hos mange � f�le nettopp et eierskap til den. S� mitt h�p er, og jeg tror det ogs� kommer til � bli s�nn, at n�r dette vedtaket er fattet, s� vil alle partier, selv om man var uenige fram til vedtaket ble fattet, stille seg bak det og styrke den nye funksjonen. Det kan bli en viktig funk� sjon. Det ville blitt en viktig funksjon uansett om den var lokalisert i Oslo eller Nidaros. N� blir det Nidaros, og jeg tror det var det beste valget. S� m� jeg bare komme med en liten kommentar -- og jeg skj�nner at det sies n�r en er engasjert -- til Harberg om engasjement i Kirken: Jeg mener at det viktigste n�r det gjelder engasjement i Kirken, er ikke hvor mange m�ter du g�r p� eller hvor mange gudstjenester du er p�, men at du har valgt � d�pe deg. Da er du like mye menings� berettiget uansett hvor aktiv du er. Det er d�pen som er inngangen, og heldigvis er det ogs� mange som �nsker � d�pe sine barn fortsatt. Peter Skovholt Gitmark (H) [12:06:28]: Det er lett � v�re enig i det siste taler sier i sin avslutning. Men jeg er ikke enig i at dette er en enorm tillitserkl�ring til Kir� ken. Senterpartiet er her med p� nok en gang � smadre de� mokratiet i Den norske kirke. Man bruker kirkedemokrati som festtaler, men n�r det kommer til stykket, er �nsket at denne sal og denne regjering til syvende og sist skal fatte beslutningen. Stortinget gj�r denne saken om til et lokaliserings� sp�rsm�l. Det er det ikke, og det m� det ikke v�re. Vi har sett at representanter fra Senterpartiet, som Navarsete og Borten Moe, s� tydelig i debatten, b�de i og utenfor denne salen, har gjort dette til et Trondheims�sp�rsm�l og ikke et kirkesp�rsm�l. Dette er og blir et sp�rsm�l om prinsip� pene knyttet til Den norske kirke. Er det Kirken selv som skal bestemme over de kirkelige anliggender, eller er det politikere som skal ta beslutningene? Jeg har fryktelig vanskelig for � forst� hvordan et grup� pem�te i Arbeiderpartiet til syvende og sist skal v�re ut� slagsgivende for om Kirken skal velge det ene eller det andre lokaliseringsstedet for sin nye preses. Det er verdt � g� tilbake for � se hvorfor man �nsket en preses -- en tolvte biskop, og en fast presesfunksjon i Kirken. Bispekollegiet har fram til n� alltid valgt sin egen preses. N� g�r man bort fra det prinsippet, og det ender opp med at de n� f�r lov til � nominere tre, og s� skal re� gjeringen til syvende og sist plukke ut �n. Man g�r til og med tilbake p� det man har tilf�rt Kirken av demokrati, og uthuler det. S� var det �nsket fra bispekollegiet om � avlaste Kir� ken med det administrative arbeidet knyttet til en preses� funksjon. N�r man da argumenterer s� tydelig fra Kirkens side om at den b�r og m� ligge i Oslo, �nsker jeg � f�lge det r�det. Jeg �nsker ikke, slik Tord Lien var inne p�, en preses som bruker un�dvendig tid p� � reise. Jeg �nsker en preses som er til stede i hele landet, som gj�r jobben, og som synliggj�r Kirken p� en utmerket m�te. Hvordan det arbeidet gj�res, m� det da v�re utelukkende Kirken som bestemmer selv. S� til representanten Aksel Hagen, som gj�r dette om til en diskusjon om fedrekvote. Det er jo en fullstendig av� sporing av debatten. Man skulle jo tro at ogs� SV klarte � holde fast p� prinsippene og se at dette faktisk ender opp i om vi skal ha en statskirke styrt av den norske stat via Arbeiderpartiet og Stortinget, eller om vi skal ende opp med en kirke som f�r lov til � bestemme selv. Anders Anundsen (FrP) [12:09:41]: Jeg ble for fris� tet. Jeg skal ikke dra opp til noen stor ny debatt, men jeg tar ordet p� grunn av representanten Aksel Hagen, som fra Stortingets talerstol sa at det var ingen stor avsl�ring hva som er SVs prim�rstandpunkt i denne saken, og det er det jo ikke, for det har jo SV avsl�rt selv. Men det som er spesielt, er at det da er et mindretall i Den norske kirke som f�r gjennomslag hos en flertallsre� gjering som i realiteten i denne saken har et mindretall i Stortinget. Det betyr at i denne saken er det ikke mye snev av demokrati, verken n�r det gjelder hvordan vi h�ndterer Den norske kirke, eller hvordan regjeringen lander dette. Det er et klart mindretall i denne sal som i dag overkj�rer Kirken, og det er verdt en aldri s� liten ettertanke. Og bare en kort kommentar til Senterpartiet som �pen� bart blander sammen statskirke og folkekirke: Det er ingenting som skulle tyde p� at en statskirke er en bedre folkekirke enn en kirke som f�r lov til � bestemme selv. Svein Harberg (H) [12:10:55]: Jeg tillater meg et par kommentarer til slutt. Det er vist til disse som har uttalt seg -- b�de fylkeskommuner og andre -- og da er det vik� tig � g� tilbake og se p� hva de er blitt spurt om, og n�r de er blitt spurt. For det f�rste kom de aller fleste av de uttalelse� ne f�r saken l� p� bordet. De tok alts� ikke stilling til saken. Og for det andre er det, som representanten Dag� run Eriksen n� p�pekte, i all hovedsak et svar p� sp�rs� m�let om det skal v�re i Oslo, eller om det skal v�re i Trondheim. S� er det alts� ikke, som for s� vidt statsr� den selv sier, det som er hovedpoenget i saken. Da blir 11. juni -- Presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke 3984 2010 det jo underlig � vise til dette som viktige argumenter i saken. S� helt til slutt til Trygve Slagsvold Vedum. Jeg har lyst til � presisere: Ja, det var aktiv deltakelse i Kirken, men spesielt n�r det gjelder kirkelig demokrati, anbefaler man � v�re med og p�virke sakene framover. S� Slagsvold Vedum og jeg er veldig enige om hva som er hovedsaken med deltakelse i Kirken, s� det kan vi jo ta med oss videre. Presidenten: Da ser det ut til at en engasjerende debatt i sak nr. 1 er avsluttet. (Votering, se side 4006) S a k n r . 2 [12:12:09] Innstilling fra energi� og milj�komiteen om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet (Innst. 289 L (2009--2010), jf. Prop. 103 L (2009--2010)) Siri A. Meling (H) [12:12:37] (ordf�rer for saken): For land med store naturressurser er det viktig � synliggj�� re pengestr�mmen fra utvinningsn�ringer til staten og til� strebe en st�rst mulig grad av gjennomsiktighet. Norge er derfor en del av det s�kalte Extractive Industries Transpa� rency Initiative -- EITI -- og de foresl�tte lovendringer har som hensikt � tydeliggj�re at statlige organer skal kunne overholde sin rapporteringsplikt i henhold til EITI�for� skriften uten hinder av taushetsplikt som er p�lagt i annen lovgivning. Det er en enstemmig komit� som slutter seg til de foresl�tte endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas� sen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 4006) S a k n r . 3 [12:13:33] Innstilling fra energi� og milj�komiteen om represen� tantforslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth R�bekk N�rve og Siri A. Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal (Innst. 282 S (2009--2010), jf. Dokument 8:73 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:14:46] (ordf�rar for saka): Verma kraftverk er eit vasskraftverk i Rauma kommune i M�re og Romsdal og ligg s�leis i eit om� r�de med betydelege kraftutfordringar. Debattane rundt straumknappleiken i Midt�Noreg har vore dr�fta gjentekne gonger i denne salen. Kraftverket utnyttar eit fall p� 420 meter i elva Verm� �a, som er ei sideelv til Rauma. Vermevatn, Restj�rn og Langvatn er regulerte med dam og brukast som regule� ringsmagasin. Langvatn ligg i vasskiljet mellom Verma� og Valld�lavassdraget, og det blir overf�rt 1 m 3 i sekundet med vatn til Verma. Langvatn blei regulert i 1962. Det blir ogs� overf�rt vatn fr� Midtbotnelva. Inntaksmagasinet ligg i Verma og har eit volum p� ca. 30 000 m 3 . Dette gir full drift av kraftverket i berre 3,3 timar. Vermafossen er delvis t�rrlagd som f�lgje av kraftver� kets bruk av vatnet. Elva har vore regulert sidan 1923, og dagens kraftverk har produsert energi sidan 1949. Verket blei utvida i 1953. Kraftverket har totalt ein normal �rspro� duksjon p� 70 GWh, det er installert to turbinar p� totalt 8,3 MW, og verket er eid av Rauma Energi. Nedb�rsfeltet er p� 117,2 km 2 . I 1989 gjekk fallrettane til Verma tilbake til staten som f�lgje av heimfall. Rettane er seinare kj�pt tilbake av Rauma Energi AS ved Rauma kommune. Utfordringane med prosjektet er at Verma kraftverk med reguleringar ligg i Vermedalen, i eit sidevassdrag til Rauma. Rauma blei som kjent verna av Stortinget i 1993 i Verneplan IV for vassdrag. Stortinget la i 1993 ramme� ne for kva som ein skal tillate av opprusting og utviding av eksisterande kraftverk i verna vassdrag. Stortinget slut� ta seg den gongen til regjeringas forslag i proposisjonen til Verneplan IV, der ein f�resette at opprusting og utvi� ding ikkje skulle vere omfattande tiltak. P� dei to aktuel� le alternativa for opprusting og utviding er det ulikt syn p� kva som kjem innunder definisjonen �ikke omfattende tiltak�. Dei to aktuelle tiltaka er anten utviding av eksisterande inntaksdam eller flytting av inntaksdam til Storhaugen. Ei utviding av eksisterande dam vil gi ein produksjonsauke fr� 70 til 120 GWh, mens Storhaugen�alternativet vil gi ein produksjonsauke til 140 GWh. S� nokre ord om Framstegspartiet sitt syn p� alter� nativa. Framstegspartiet si samla vurdering er at Stor� haugen�alternativet vil gi dei milj�messige, samfunns� og bedrifts�konomiske beste gevinstane. Storhaugen�prosjektet krev ei mindre justering av ver� neplanen for vassdraget, eller ein dispensasjon. Ei slik jus� tering vil bidra positivt, milj�messig og visuelt ved at eit areal p� 35 km 2 , som i dag blir brukt til produksjon i det gamle kraftverket, etter opprustinga vil renne fritt i Verma� fossen og vidare ut i Rauma elv. Dette vil gi ei stabil vassf�ring i Vermafossen heile �ret, i motsetnad til no. Og Vermafossen er ein mektig foss -- n�r han renn. Denne l�ysinga gir 20 mill. kWh ekstra. Vi snakkar alts� om ei kraftmengd for snautt 1 000 husstandar ekstra. 11. juni -- Representantforslag fra repr. R�bekk N�rve og Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal 3985 2010 Etter Framstegspartiet sitt syn har vi ikkje r�d til � seie nei takk til denne ekstra straummengda, nettopp fordi ho er milj�venleg, fornybar og etterlengta. Til slutt vil eg ta opp Framstegspartiet sitt forslag i saka. Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad har tatt opp det forslaget han refererte til. Torstein Rudihagen (A) [12:19:02]: Eg synest saks� ordf�raren hadde ein grundig gjennomgang av utfordrin� gane ved dette kraftprosjektet. Innstillinga kan, for ein utanfr� som les ho, sikkert verke litt pussig. Det er alts� eit forslag om � justere verneplanen. Det er rett at dette prosjektet p� Storhaugen ligg utanfor dis� pensasjonsmoglegheitene i verneplanen. Derfor er det eit forslag om � justere han. Dersom ein opnar for det, opnar ein samtidig for rett og slett � undergrave det som Stortinget tidlegare har vedteke. Dersom ein opnar for dispensasjon eller justering for � f� til dette prosjektet, er resultatet eigentleg det same. Der� som ein skulle f� gjort noko med det, trur eg at ein m� ha ein heilskapleg gjennomgang av Verneplan for vassdrag. Eg trur det er grunn til � sj� p� om ein kan f� til det. I mitt eige fylkesparti gjorde vi vedtak p� �rsm�tet om � f� ein ny gjennomgang, ut fr� at kraftutbygging i dag er noko heilt anna enn tidlegare. Det andre som er pussig, er at det g�r fram av innstil� linga at ei flytting, som det er forslag om, er eit anna alter� nativ enn det som det er s�kt om. Og det tredje som gjer det pussig, er at forslagsstillarane fr� H�gre snur og ikkje g�r inn for sitt eige forslag i innstillinga. Slik eg ser det, er faktisk forslaget om � flytte innta� ket til Storhaugen eit godt alternativ. Det aukar kraftpro� duksjonen fr� 70 til 140 GWh. Det er, som sagt, kraft ein treng. Det f�rer s� klart med seg nye inngrep, men sam� tidig frigjer ein tidlegare inngrep i naturen. Isingsproble� matikken vil da bli langt mindre. Poenget er likevel at det er umogleg utan � endre verneplanen. Det har det vore s� mange rundar p� her at konklusjonen er klar. Stortinget har definert opprusting og utviding av eksisterande kraft� verk i verna vassdrag til s�kalla �begrenset heving av over� vann/senking av undervann�. Det inneber at uansett kor godt eller ikkje godt dette prosjektet isolert sett er, er det alts� ikkje i tr�d med Stortingets tidlegare vedtak. Generelt m� ein seie at vedtaka i Verneplan IV er godt gjort greie for og milj�fagleg godt dokumenterte. Det er faktisk slik at det alternativet som det er s�kt om no, ikkje er i strid med verneplanens f�resegner. Det alternativet ligg no til behandling hos NVE, og det vil vel forh�pentleg snart kome ei avgjerd om denne s�kna� den. Det alternativet som det er s�kt om, og som no ligg til behandling, vil gi ein kapasitetsauke p� 50 GWh, berre 20 GWh mindre enn det alternativet ein fyrst s�kte om, som var i strid med verneplanen. Som sagt er det ikkje tvil om, slik eg oppfattar det, at dette er det sekund�re alterna� tivet, men det illustrerer jo at ein gjennom ein god pro� sess har kome fram til kompromiss som gir gode l�ysin� gar, trass i at dette vassdraget ligg innanfor f�resegnene i verneplanen. Det gjeld � vere l�ysingsorientert og ikkje problemorientert. S� oppfattar eg det �g slik at det er brei lokalpolitisk forankring for det alternativet det er s�kt om, under den f�resetnaden at Storhaugen�alternativet ikkje kan la seg gjennomf�re av omsyn til dei f�resegnene i verneplanen som Stortinget tidlegare har lagt opp til. Om ein f�r gjennomf�rt dette, betyr det 50 GWh ny og fornybar kraftproduksjon som vil kome godt med. Det syn� leggjer �g at det skjer ein del ting p� dette omr�det. B�de sm� og st�rre prosjekt er under planlegging og realisering. For min del �nskjer eg alle slike gode prosjekt vel� komen, �g dette prosjektet som det er s�kt om, og som eg h�per ein f�r gjennomslag for. Siri A. Meling (H) [12:24:02]: Det er definert et stort potensial fra Norges vassdrags� og energidirektorat, NVE, for oppgradering og tilleggsutnyttelse av eksiste� rende vannkraftanlegg. Her er det gjerne snakk om an� legg som ble bygget for lenge siden, og ny kunnskap og bedre teknologiske l�sninger gj�r at det er et potensial for meruttak av energi uten at dette n�dvendigvis g�r p� be� kostning av milj�verdier i nevneverdig grad. Faktisk er det slik at oppgraderinger og nye l�sninger ofte kan g� i mil� j�ets tjeneste, enten det dreier seg om � frigi areal eller � s�rge for �kt minstevannf�ring i vassdrag, eller endatil � f� en minstevannf�ring i vassdrag som tidligere har v�rt t�rrlagt. Dette er et potensial for �kt energiproduksjon og for �kt utbytte til eierne av kraftverkene v�re -- og de er som kjent i all hovedsak offentlige akt�rer, som stat, fylkeskommune eller kommune. �kt utbytte til disse betyr igjen �kte res� surser til videreutvikling av lokalsamfunn rundt omkring og samfunnet for �vrig. H�yre er opptatt av at vi skal ut� nytte disse ressursene, b�de for � styrke energiproduksjo� nen v�r samt � utnytte mulighetene vannkraftpotensialet representerer -- men selvf�lgelig innenfor de rammer som er forsvarlig ut fra milj�hensyn. Midt�Norge har hatt en anstrengt prissituasjon n�r det gjelder kraft denne vinteren, og H�yre �nsker derfor � bidra til at egenproduksjonen i omr�det styrkes. Dette alternativet, alts� � flytte dagens inntaksdam til Storhaugen, har v�rt til behandling i NVE, som har av� sl�tt konsesjonss�knaden, og Rauma Energi har i dag en annen s�knad til behandling i NVE. Denne s�knaden om� fatter et prosjekt med oppgradering og utvidelse av kraft� verket i form av endringer ved eksisterende inntaksdam, og vil gi en �kning i kraftproduksjonen p� 50 GWh. If�lge NVE er dette et prosjekt som kan realiseres uten � komme i konflikt med verneplanen for vassdrag. H�yre er i tillegg til � styrke kraftbalansen opptatt av det lokale selvstyret. I saker som ang�r bruk av naturres� surser, er det viktig at det er enighet lokalt i disse sp�rs� m�lene. Det vil v�re en ganske avgj�rende faktor fra v�rt st�sted i forhold til inngrep eller b�ndlegging av naturen. I det forslaget vi i dag har til behandling, l� det som en forutsetning at lokalsamfunnet i Verma �nsket � la Rauma Energi flytte inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen. Dette ville v�re i tr�d med en s�rt tiltrengt oppgradering 11. juni -- Representantforslag fra repr. R�bekk N�rve og Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal 3986 2010 av kraftverket, i tillegg til at det ville gi en �kt energipro� duksjon fra 70 til 140 GWh. For � f� det til m�tte det even� tuelt skje en justering av verneplanen for vassdrag i dette enkeltst�ende tilfellet. N� har det i ettertid vist seg at dette alternativet ikke kan sies � ha en bred lokal forankring. Derfor �nsker H�yre � st�tte oppunder den s�knaden som NVE n� har til be� handling, som alts� dreier seg om � utf�re endringer ved eksisterende inntaksdam, og som forventes � gi 50 GWh i �kt produksjon. H�yre foresl�r derfor at representantfor� slaget vi har til behandling, vedlegges protokollen, og jeg vil p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti ta opp dette forslaget. Dersom det i ettertid skulle vise seg at Rauma Energi ikke f�r konsesjon p� prosjektet som n� er til be� handling, vil vi fra H�yres side vurdere � fremme et nytt representantforslag p� et senere tidspunkt. Presidenten: Representanten Siri A. Meling har tatt opp det forslaget hun refererte til. Snorre Serigstad Valen (SV) [12:27:47]: Da er det ikke s� mye mer � si om saken. Men jeg merker meg jo at i sin velmente iver etter � vise handlekraft i forbindelse med de betydelige kraftproblemene i Midt�Norge m�ter H�yre seg selv i d�ra i flere debatter. Vi s� det i forrige uke, da H�yre samme dag som de skr�t av � v�re tidlig ute og kreve CO 2 �rensing fra dag �n for gasskraftverk, plutselig bestemte seg for ikke � la det v�re H�yres politikk. Da var det ikke lenger s� viktig med CO 2 �rensing fra dag �n: n�r man kunne vise handlekraft og bygge gasskraft. Og da fikk H�yre et forklaringsproblem. Dette er en tilsvarende merkelig sak. Vanligvis skulle en tro at H�yres strategi i opposisjon var � fremme forslag som hadde lokal tilslutning, i det minste tilslutning fra eget parti. I denne saken har s� ikke skjedd. Den prosessen trenger en ikke � g� n�rmere inn p�, jeg n�yer meg med � konstatere at forslagsstillerene selv ikke �nsker at forslaget vedtas. Det reiser jo sp�rsm�l om hvorfor forslaget ikke er trukket. En kan derimot stole p� at Fremskrittspartiet plukker opp ballen, og det har jo representanten Grimstad gjort rede for. Her har en mulighet til � jenke p� vernebestem� melser, og da er aldri Fremskrittspartiet langt unna. Det skal derfor v�re meg en glede � avvise dette forslaget, og la det oms�kte alternativet, som har st�tte fra et enstem� mig kommunestyre, s� vidt jeg vet, g� sin gang i NVE. S� �nsker jeg representanten R�bekk N�rve lykke til med � forklare og h�ndtere denne saken i sine hjemlige medier og i sitt lokalparti. Erling Sande (Sp) [12:29:43] (leiar i komiteen): Det er ingen tvil om at Noreg, og spesielt Midt�Noreg, treng meir ny energi, og ytterlegare vasskraftproduksjon er ein god m�te � sikre denne energiforsyninga p�. Det representantforslaget vi behandlar i dag, har opp� hav i ei tidlegare oms�kt opprusting og utbygging i regi av Rauma Energi, slik saksordf�raren p� ein god m�te gjor� de greie for. Utbygginga ville gjeve ein auke i produksjo� nen p� 70 GWh, men prosjektet er vurdert til ikkje � vere i samsvar med Verneplanen for vassdrag. Det er �g rik� tig, som H�gre nemner her, at dette alternativet er meir omstridt lokalt. Derimot er det brei st�tte for eit anna utbyggingsalter� nativ som det �g er s�kt om, og som ligg til behandling i NVE. Det vil gje ein produksjonsauke p� 50 GWh, noko som er mindre enn Storhaugen�alternativet, men som ikkje er i konflikt med vassdragsvernet. For Senterpartiet er ny kraftproduksjon av fornybar energi eit viktig politisk m�l. Samtidig er det viktig � vere lydh�yr for dei prosessane og diskusjonane som g�r lo� kalt, � finne balansepunktet mellom energiproduksjon og natur, og � ha respekt for dei prosessane. I dette tilfellet har alts� ein lokal prosess leidd fram til at det er s�kt om eit noko mindre prosjekt enn det som det fyrst var s�kt om. Til gjengjeld har denne s�knaden ei solid lokal for� ankring. Og eg h�par at den saka som no ligg i NVE, f�r eit godt utfall. Ei s�nn utbygging og opprusting vil gje ny kraftproduksjon inn i eit omr�de som treng det s�rt. Og det er brei semje om utbygginga lokalt, noko som er vik� tig for den positive trenden Rauma kommune no er inne i, med positiv folketalsvekst m.a. S� er kanskje denne saka �g ei p�minning om, spesielt for partiet H�gre, at det kan vere greitt � setje seg inn i ei sak, lytte til ulike delar av lokalbefolkninga og f�lgje end� litt betre med p� dei prosessane som g�r lokalt, f�r ein kjem med representantforslag i denne salen -- sj�lv om intensjonane sikkert har vore gode. Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:32:17]: Vi st�r i en kamp for kloden v�r. Slik vi bruker kloden v�r n�, �delegger vi v�rt eget livsgrunnlag. Her i salen er det et flertall som har et m�l om at vi skal g� over til lavenergisamfunnet. Da er fornybarsam� funnet et viktig steg p� veien. Men vi m� spare energi, vi m� bruke energien p� en fornuftig m�te, og vi m� fase ut fossil energi p� sikt. Norge er en stor vannkraftnasjon. Vi har forvaltet vann� ressursene v�re godt. Vi har skapt energi, vi har skapt arbeidsplasser, og vi har skapt utvikling gjennom denne forvaltningen. De kraftanleggene vi har rundt omkring i hele landet, er bygd med datidens teknologi. Vi vet at ingeni�rkunsten har g�tt framover. Vi vet at det ligger et stort potensial i � �ke kraftproduksjonen ved opprusting og utvidelse av eksisterende kraftanlegg. Vi ser det slik at vi har et ansvar for � v�re gode forval� tere i dag n�r det gjelder de vannressursene vi r�r over. I det ligger det at vi ogs� mange steder kan foreta opprusting og utvidelse som ikke st�r i konflikt med naturinngrep. Den saken vi diskuterer i salen i dag, har gjennom komit�behandlingen f�tt en liten dreining. Det har tidli� gere talere v�rt inne p�. Men fra Kristelig Folkepartis side h�per vi at den saken som n� er til behandling hos NVE -- det prosjektet som flertallet i kommunestyret i Rauma har st�ttet -- er et prosjekt det er mulig � finne en l�sning p�, for dette vil b�de gi �kt energiproduksjon og samtidig ta vare p� det naturmangfoldet vi har i dette omr�det. 11. juni -- Representantforslag fra repr. R�bekk N�rve og Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal 3987 2010 Presidenten: Neste taler er statsr�d Terje Riis�Johan� sen, som n� er tilbake i Stortinget som olje� og energimi� nister etter et kort vikariat som utenriksminister tidligere i uken. Statsr�d Terje Riis�Johansen [12:34:34]: Takk for velkomsten. Som f�lge av at forslagsstillerne i realiteten har trukket forslaget, ser ikke jeg noe behov for � bidra til � forlenge denne debatten ytterligere. Det store sp�rsm�let som gjelder fornybar energi, har vi ulike anledninger til � diskutere i denne salen. Men det konkrete forslaget som n� var fremmet, oppfatter jeg i realiteten som trukket. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:35:17]: Isgang er eit stort problem i eksisterande inntaksdam i dag. Isen kjem nedover dalen, g�r inn i inntaksdammen, og har ved to til� felle g�tt over kanten og ned p� togskjenegangen og skapt store problem. Ingenting tyder p� at ein kan klare � forbe� tre den biten n�r det gjeld s�knaden som ligg inne i dag. Grunnen er jo at Rauma kommune f�ler seg pressa til � g� for ei utbygging -- ei utbygging til 300 mill. kr, som dei ei stund s�g p� som einaste moglegheit. Kva vil statsr�den r� dei til � gjere n�r det gjeld isings� problemet, som ikkje er over ved ei utviding, som eit fleirtal g�r inn for? Statsr�d Terje Riis�Johansen [12:36:17]: Jeg tror ikke jeg har noe faglig grunnlag for � begi meg inn p� en diskusjon n�r det gjelder r�d om ising av vassdrag. Det er nok andre og mer faglige instanser som er mer egnet til det. N�r det gjelder saken for �vrig, er den vel belyst, i den forstand at det ogs� er et sp�rsm�l om rammer som Stortinget tidligere har satt for verning av omr�dene. Siri A. Meling (H) [12:36:55]: Det er hyggelig at vi fra tid til annen ogs� kan v�re enige i saker. Men jeg har likevel et sp�rsm�l til statsr�den, og det g�r p� fremdriften i behandlingen av den s�knaden som n� ligger hos Norges vassdrags� og energidirektorat. Har statsr�den mulighet til � si noe om n�r vi kan forvente � f� et svar derfra? Statsr�d Terje Riis�Johansen [12:37:18]: Det er jo visse utfordringer knyttet til generelt � diskutere enkeltsa� ker, og jeg mener ogs� at det blir galt hvis jeg som stats� r�d begynner � instruere NVE i enkeltsaker -- hvilke saker som skal g� foran i k�en, og hvilke som skal g� bak. Jeg mener derfor at min rolle er � s�rge for rammer for NVEs virksomhet som gj�r at de er i stand til � h�ndtere saker i et h�yere tempo enn tidligere. Jeg mener at k�en rundt saker i NVE har v�rt for stor. Vi har �kt bevilgningene, og s�nn sett kan b�de Stortin� get og jeg forvente at NVE skal v�re i stand til � behand� le flere saker enn det de har gjort tidligere. I tillegg har jeg gjennom tildelingsbrevet til NVE definert hvilke om� r�der jeg mener det generelt er viktig for NVE � priorite� re, og det har v�rt definert som sm�kraftutbygginger og linjef�ring -- nye kraftlinjer. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Elisabeth R�bekk N�rve (H) [12:38:25]: Elva Verm�a har v�rt regulert siden 1923. En flytting av da� gens inntaksdam til Storhaugen vil f�re til en produksjons� �kning fra dagens 70 GWh til 140 GWh uten nye regule� ringer i vassdraget. Behovet for �kt energitilgang er sv�rt stort i omr�det, og det gamle inntaket er i en sv�rt d�rlig forfatning. Det haster derfor med � komme i gang med en utbedring. Da Rauma kommune og Rauma Energi fikk avslag p� sin f�rste s�knad, som gikk p� flytting av inntaket til Storhaugen, avsto de fra � anke, ettersom statsr�den i sin begrunnelse ved flere anledninger viste til Verneplan for vassdrag, som er et vedtak i Stortinget, og som der� med vil v�re den rette instansen for � �pne for eventuelle justeringer i verneplanen. Rauma Energi og Rauma kommune s� for seg en jus� tering i verneplanen som sv�rt krevende og valgte der� for � s�ke om � f� utbedre eksisterende inntak, som vil gi 20--30 TWh mindre. Uvitende om at det forel� en s�knad om eksisterende inntak, lovet samtlige representanter p� M�rebenken -- og jeg sier samtlige representanter -- st�t� te for Storhaugen�alternativet, som ble oss presentert i valgkampen og under benkebes�k i fylket. Saken viste seg dessverre � v�re mer komplisert og kontroversiell i Rauma kommune enn det som n�dde fram av informasjon til M�rebenken. H�yre, som ikke har for vane � overkj�re lokaldemo� kratiet, valgte derfor etter et m�te med H�yres represen� tanter og ordf�reren i Rauma � st�tte lokaldemokratiet og f�lge det som der og da var flertallet i kommunen. Det som s� skjedde i etterkant av m�tet med H�yres representanter og ordf�reren, fra Senterpartiet, var at generalforsamlin� gen i Rauma Energi, som ogs� er kommunestyret, gjorde et nytt flertallsvedtak, anf�rt av Fremskrittspartiet, Arbei� derpartiet, Kristelig Folkeparti og faktisk ogs� SV, om � jobbe videre for � realisere Storhaugen�alternativet. N�r H�yre i denne omgang vil avvente og se om s�kna� den om oppgradering av eksisterende inntak f�r et positivt svar fra statsr�den, er det ikke fordi vi er uenig i Storhau� gen�alternativet -- nei, tvert imot. H�yre �nsker moderni� sering av eksisterende vannkraft, der en p� en sk�nsom m�te kan ta i bruk ny teknologi og f� mer fornybar energi ut av de enkelte vassdrag. Vi aksepterer at vassdrag re� gulert innenfor vernet omr�de kan moderniseres for � gi �kt TWh dersom det er milj�messig forsvarlig. Det var p� dette grunnlaget H�yre fremmet sitt forslag om � flytte eksisterende inntak for Verma kraftverk til Storhaugen, i tr�d med det som kommunestyret i Rauma prim�rt �nsket, og fikk avslag p�. Skulle Rauma Energi nok en gang f� avslag p� sin s�k� nad, vil jeg og H�yre p� ny fremme forslag om Storhau� 11. juni -- Representantforslag fra repr. R�bekk N�rve og Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal 3988 2010 gen, dersom Rauma Energi og Rauma kommune kan vise til et vedtak med bred lokal forankring. Jeg vil p� det sterkeste anmode b�de statsr�den og Ar� beiderpartiet og SVom � stemme for H�yres forslag om � vedlegge forslaget protokollen. Da kommer de i hvert fall sine egne i Rauma kommune langt p� vei i m�te. Tove�Lise Torve (A) [12:42:11]: Uttrykket �mange bekker sm� gj�r en stor � passer godt i denne saken. Den store velferdsutviklingen vi har opplevd her til lands, startet jo nettopp med alle de bekker sm� som blir til en stor � -- og som gjennom oppdemming og vannkraft� utbygging har gitt oss kraft til industriutvikling, som igjen har gitt mange arbeidsplasser og stor verdiskaping. Etter hvert som det ble mange og til dels store og grove vannkraftanlegg rundt omkring i det ganske land, tok flere og flere til orde for at vi m�tte sette bremsene p� for � unng� at viktige naturomr�der ble �delagt for all fram� tid. Derfor har vi vernet mange viktige naturomr�der her i Norge. Det er bra. Det er mange sm� og store vannkraftutbygginger som ligger i randsonen av eller i vernede omr�der. Dette gj�r det krevende � renovere og modernisere anlegge� ne. Det har v�rt en stor teknologisk utvikling innenfor dette feltet. Gjennom ny teknologi kan vi n� f� mye mer kraft ut av anleggene enn vi kunne tidligere. Ny teknologi gj�r ogs� at mye mer kan bygges under jor� den og inne i fjellet, slik at anleggene n�rmest er usyn� lige. Flere anlegg vil alts� med en renovering eller mo� dernisering framst� som mer milj�vennlig enn de gj�r i dag. Jeg mener -- dette st�r for min regning -- at vi burde ha sett med nye �yne p� om verneplanene kunne �pne for re� novering og opprusting av aktuelle vannkraftverk der den samlede milj�gevinsten vil v�re positiv for det aktuelle omr�det. I vinter har vi igjen f�tt oppleve hvor krevende energi� situasjonen er i deler av landet v�rt, spesielt i Midt�Norge. Regjeringen har satt i gang mange tiltak som har bedret p� situasjonen, men vi er ikke i m�l. Uttrykket �alle monner drar� passer ogs� godt i denne saken. Det er viktig at vi finner l�sninger for renove� ring av alle de vannkraftanleggene som ligger i tilknyt� ning til verneomr�dene. Verma kraftverk er et slikt an� legg. Rauma Energis planer for renovering og opprusting kan gi n�rmere en fordobling av kraftproduksjonen i et underskuddsomr�de. NVE skal i august p� befaring i omr�det for � vurdere Verma kraftverks planer. NVE vil da vurdere alternative� ne og hensynene opp mot hverandre, med tanke p� b�de behovet for ny kraft og de l�sninger som vil gi den beste milj�gevinsten. Jeg mener at NVE m� foreta disse vurderingene f�r det foretas en politisk beslutning, og at debatten i dag kom� mer p� feil tidspunkt. Viser det seg at milj�fordelene med utbygging er st�rre enn milj�ulempene, b�r regjering og storting etter mitt syn v�re �pne for � gi en dispensasjon fra verneplanene. Siri A. Meling (H) [12:45:23]: Jeg tar ordet fordi re� presentanten Snorre Serigstad Valen hadde en kommentar til H�yres syn p�, og behandling av, det representantfor� slaget vi behandlet sist mandag her i Stortinget, om krav om CO 2 �rensing ved nye gasskraftverk fra dag �n. I den debatten hadde jeg et innlegg hvor jeg sa at H�yre st�ttet forslaget fra Fremskrittspartiet. Dessverre ble ikke det fanget opp av president og sekret�r, og H�yre stemte derfor feil under voteringen. Vi har anmodet om � f� en protokolltilf�rsel p� det uten at det er blitt im�tekommet. S� forst�r jeg at representanten Serigstad Valen og Sosialistisk Venstreparti �nsker � kj�re n�rmest en kam� panje mot H�yre innenfor milj�politikken. Men jeg h�per representanten Serigstad Valen er s� voksen at han for� st�r at n�r voteringen i denne saken, som angikk CO 2 � rensing ved gasskraftverk, ble feil, skyldtes det en tekni� kalitet som jeg h�per han vil avst� fra � benytte seg av og bruke som et argument i fremtiden, og heller ser p� hva som faktisk ble sagt i debatten; at H�yre �nsket � st�tte det forslaget. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:46:45]: Senkinga av undervatn, som ligg inne som ein del av denne s�k� naden dag, er av dei lokale kreftene og dei som er lokal� kjende, sett p� som sv�rt vanskeleg p� grunn av d�rlige fjell, og det er pumpa betydelege mengder med betong inn i det. Det er eitt av argumenta. S� er det dette med is� gang, som eg nemnde i sp�rsm�let til statsr�den. Ein har ein isgang der som f�rst og fremst stansar produksjonen. Men av og til er problemet s� stort at isgangen g�r over dammen og ned til togskjenegangen. Det er eit problem. S� det er fleire ting ved det alternativet som viser at ein har store utfordringar om ein skal gjennomf�re det, b�de n�r det gjeld kostnadseffektivitet og n�r det gjeld produksjon. S� snakkar ein om brei lokal forankring. Eg m� seie at eg blir litt forundra over H�gre. Eg skal ikkje seie mykje om det, men n�r dei krev ei brei, lokal forankring, inkluderer det ogs� H�gre, eller er det nok at det er eit fleirtal? S� til representanten Hjemdal, som viser til at det er eit fleirtal som st�ttar utvidinga av eksisterande dam. Nei, for det var seks fr� Arbeidarpartiet, fire fr� Framstegspar� tiet, tre fr� Kristeleg Folkeparti, ein fr� Raumapartiet, og s� var det ein lokal representant som veit meir om detal� jane i prosjektet. Han sa at det er meir milj�venleg med Storhaugen�alternativet -- og han var fr� SV. S� represen� tantane i denne salen overpr�ver gjerne sine lokale repre� sentantar, sj�lv om dei sit med lokalkunnskapen om kva som er mest milj�venleg. Det er litt interessant � sj�. For kva var det som blei vedteke p� generalforsamlinga, les kommunestyret? Jo, det var f�lgjande: �Generalforsamlinga i Rauma Energi AS (=kom� munestyret i Rauma) fastholder vedtak av 31. mai 2005, �Storhaugalternativet� som det beste og mest na� turvennlige alternativ for opprusting av Verma kraft� verk.� S� oppmodar dei milj�komiteen om � f�lgje dette vedtaket i si innstilling til Stortinget. 11. juni -- Representantforslag fra repr. R�bekk N�rve og Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal 3989 2010 Dei nemnde partia, i den storleiken som eg viser til her, seier at dette er det milj�messig beste alternativet. N�r SV snakkar om � m�te seg sj�lv i d�ra, viser eg berre til kva den lokale SV�aren har uttrykt. Og n�r ein her viser til at det er full semje n�r det gjeld det minste alternativet: Det var full semje i ei h�yring der ein fekk seg f�relagt forskjellige alternativ rundt utvidin� ga av eksisterande dam, fordi Storhaugen�alternativet ikkje var oppe til debatt i det heile. Snorre Serigstad Valen (SV) [12:49:50]: Jeg kan for� sikre representanten Meling om at jeg ikke ville brukt problemer i en voteringsorden mot partiet H�yre. Jeg har selv voteringen i U�864�saken friskt i minne. Jeg var faktisk ikke klar over denne feilen f�r repre� sentanten Meling nevnte den n�. Det jeg siktet til, var den trenden i debatter knyttet spesielt til kraftforsyning i Midt� Norge, det v�re seg gasskraftverk eller utbygging av vann� kraftverk; det er to forskjellige H�yre�partier som snakker i stortingssalen. Det er representanten R�bekk N�rve, som gjerne g�r noe lenger enn det partiets talsperson, represen� tanten Meling gj�r. Det kom til uttrykk tidligere i denne uka i den forstand at H�yre samme dag som de skr�t av � v�re tidlig ute med krav om CO 2 �rensing fra dag �n, be� handlet et forslag om � fravike dette kravet av hensyn til kraftforsyningen i Midt�Norge. S� m� jeg jo si at det er en ganske spektakul�r unna� man�ver som skal til for � gj�re behandlingen av denne saken til et sp�rsm�l om SV lytter godt nok til sine egne lokalt. Jeg kan jo bare gjenta poenget fra mitt forrige innlegg. Det er engang s�nn at hvis representanten R�� bekk N�rve og H�yre hadde hatt en helt ryddig saks� gang her, kunne en kanskje forventet at de stemte for sitt eget forslag. Det gj�r de alts� ikke, og det tar jeg bare til etterretning. Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:51:29]: Det var innlegget til representanten Grimstad som gjorde at jeg m�tte ta ordet. N�r et kommunestyre g�r over til � bli generalfor� samling, er det andre spilleregler. Ja, Kristelig Folkepar� tis representanter i generalforsamlingen stemte slik som representanten Grimstad har redegjort for, men som kom� munestyre er det et annet flertall. Representanten Grimstad pr�ver � harselere over at alle partiene lokalt og sentralt ikke alltid er enige. Ja, slik er det. Dette har Kristelig Folkepartis representant i energi� og milj�komiteen redegjort for for de lokale representan� ter, for vi trekker andre slutninger, og det syns jeg er helt fair. Det er slik vi har det. Vi m� vektlegge en helhetlig politikk som disse representantene ikke alltid er helt enig i. Det er demokrati, og slik er v�rt parti sammensatt. S� jeg har ingenting � skjule i denne saken. Jeg refererer bare til innstillingen, der det heter at det er bred politisk enighet om nettopp dette alternativet i kommunestyret i Rauma. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 4007) S a k n r . 4 [12:52:58] Innstilling fra energi� og milj�komiteen om repre� sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik� Olsen, Henning Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge (Innst. 288 S (2009--2010), jf. Dokument 8:99 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Siri A. Meling (H) [12:54:19] (ordf�rer for saken): Saken vi n� har til behandling, dreier seg om et represen� tantforslag fra Fremskrittspartiet om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsingen i Norge. Det er ikke f�rste gang Stortinget behandler et slikt forslag. Lignende forslag er fremmet av samme parti tre ganger tidligere de siste seks �rene. Alle gangene har det blitt avvist av Stortinget. Ogs� denne gangen vil et bredt flertall avvise forslaget. Skal vi m�te klimautfordringen, er det viktig med en overgang fra dagens fossile energikilder til fornybar energi. Vindkraft vil v�re en viktig del av denne omleggin� gen. Norge har store vindkraftressurser, kanskje de beste i Europa, b�de p� land og til havs. EU har h�ye ambisjoner om en overgang til fornybar energi. Innen 2020 skal 20 pst. av energiforbruket i EU komme fra fornybar energi. Derfor har det i flere EU�land de siste �rene blitt satset betydelig p� vindkraft -- dette til tross for at deres ressurspotensial ofte er langt d�rlige� re enn Norges. Ogs� Norge vil bli p�lagt � �ke v�r andel fornybar energi n�r EUs fornybardirektiv blir gjort gjel� dende for oss. Samtidig vil et felles elsertifikatmarked med Sverige gj�re at vindkraft vil bli mer l�nnsomt. En betydelig utfordring, i tillegg til kostnadssiden, n�r vi skal �ke v�r produksjon av fornybar energi i Norge, er et omfattende byr�krati med tilh�rende lang saksbehandling. En saksbehandlingstid p� opptil fem �r er altfor lang. Vi beh�ver derfor ikke et ytterligere statlig byr�krati gjennom nasjonale planer. En samlet plan for vindkraft vil medf�re en kraftig �kning i utredningsp�legg for utbygger, samtidig som en samlet plan umulig vil kunne g� dypt nok til � avdekke alle n�dvendige problemstillinger og faktorer som kan p�vir� ke den enkelte vindkraftlokalitet. En slik plan vil dermed f� liten reell verdi. Det er f�rst gjennom konsekvensutred� ninger for det enkelte prosjekt at vi kan trekke de n�d� vendige konklusjoner med hensyn til konfliktpotensial og egnethet. Det er ikke til � komme forbi at vindkraftutbygging er 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Skumsvoll og Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge 3990 2010 kontroversielt lokalt mange steder i landet. All energipro� duksjon har milj�konsekvenser, og for vindkraft dreier det seg f�rst og fremst om det visuelle inntrykket i v�rt kyst� landskap, st�y og hensynet til fuglebestanden. Vi m� der� for i de enkelte tilfellene finne gode lokale l�sninger. Men svaret p� dette er ikke nasjonale planer, men heller en re� gionvis samordnet behandling av konsesjonss�knader for vindkraft, slik det er i dag, slik at man kan f� vurdert den samlede effekt i en region og legge vindkraftanleggene der de har minst uheldig p�virkning p� det lokale milj�et. N�r H�yre ikke st�tter Fremskrittspartiets forslag om en nasjonal vindkraftplan denne gangen heller, er det fak� tisk fordi vi f�rst og fremst �nsker mer realisering av vindkraftpotensialet i Norge. Det er ingen tvil om at den tiln�rmingen som Fremskrittspartiet legger opp til her, neppe vil bidra til � f� p� plass mer fornybar energi i Norge. Det vil derimot kunne inneb�re en betydelig risi� ko for enda mer byr�krati og flere hender i arbeid med � ut�ve planverk, uten at man unng�r konflikter knyttet til vindkraftutbygging av den grunn. For H�yre, som �nsker mer fornybar energi raskt p� plass i Norge, er det to poeng som vi mener er helt avgj�� rende. Det ene er at s�kerne m� f� p� plass i Norge �ko� nomiske vilk�r som er bedre enn dagens vilk�r. Man m� f� vilk�r p� plass som er sammenlignbare med v�re nabo� lands. Det vil forh�pentligvis et gr�nt sertifikatmarked gi oss. Det andre er at vi m� f� en langt raskere saksbehand� lingstid p� plass. Det er de to flaskehalsene som har bi� dratt til at det har g�tt altfor sm�tt. Vi trenger derfor ikke flere planer. Vi trenger raskere og bedre behandling. P� denne bakgrunn anbefaler jeg komiteens innstilling, der et flertall i komiteen foresl�r � avvise forslaget. Per Rune Henriksen (A) [12:58:41]: Jeg skal ikke bruke lang tid p� dette innlegget. Jeg viser til saksordf�� rerens grundige redegj�relse. Jeg vil bare knytte noen f� kommentarer til saken. Det blir satset p� vindkraft i Norge. Satsingen har sine begrens� ninger. S� lenge prisniv�et p� vindkraften er som den er i forhold til vannkraft, ligger det begrensninger i det. Vi har store st�tteordninger n�r det gjelder utvikling av teknolo� gi, utvikling av nye metoder, noe som viser seg ved at vi har den store vindm�llen til selskapet Sway, som skal byg� ges i �ygarden med stor offentlig st�tte. Vi har Hywind p� plass, og andre prosjekter skal bygges. Men saksordf�reren var inne p� at det er andre flas� kehalser ogs�. Saksbehandlingskapasiteten i NVE har vi styrket. Men vi har ogs�, som vel er det avgj�rende i mange tilfeller, lokal motstand mot vindm�ller. Den motstanden kan man ikke organisere seg bort fra i saksbehandlingen. Den motstanden m� man ta p� de enkelte punktene og g� inn i skikkelige debatter. Det er ingen tvil om at vindm�l� ler medf�rer store inngrep. Noen steder vil det v�re helt greit � gj�re disse inngrepene, alt tatt i betraktning, andre steder vil det v�re mer problematisk, og noen steder vil det v�re veldig u�nsket � gj�re det. Det er f�rst og fremst gjennom enkeltsaker at dette vil dukke opp og de store diskusjonene komme. Selv om jeg karakteriserer meg selv om sosialist, som ikke �nsker en fri kapitalisme og har stor sans for planer, vil jeg si at jeg tror ikke en s�nn nasjonal plan for vind� kraftsatsingen vil gj�re mye for � fjerne de flaskehalsene og de problemene som faktisk er der, som m� h�ndteres i forbindelse med vindkraftutbygging. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:01:09]: La meg begynne med � ta opp forslaget fra Fremskrittspartiet. La meg ogs� si at n�r Fremskrittspartiet �nsker en na� sjonal plan for vindkraft, er det verken for � gi en for� del til vindkraft eller forulempe den i forhold til andre teknologier. Dette m� ses i en helhet med de andre for� slag som Fremskrittspartiet har fremmet. Vi �nsker � f� en forutsigbarhet i energipolitikken. Derfor har vi frem� met �nsket om � f� en plan om rikets energitilstand, der man kan vurdere helheten. Vi �nsker � ha en vannkraft� melding for � f� en satsing p� det. Tilsvarende �nsker vi en vindkrafttiln�rming. Bakgrunnen her er rett og slett at alle partier p� Stor� tinget -- kanskje mer enn Fremskrittspartiet -- har hatt store m�l for vindkraft konkret. Man har satt seg et m�l om 3 TWh vindkraft, som Fremskrittspartiet har v�rt skep� tisk til, for vi har sagt at vi skal ha en teknologin�ytral tiln�rming, men m�let eksisterer. S� sier likevel de andre partiene at vi kan ikke ha en helhetlig plan i tiln�rmingen av dette, for det viktigste er � realisere prosjekter, komme fort i gang, og vi kan ikke bruke tid p� utredninger. I ut� gangspunktet er ikke jeg glad i store planer og mye by� r�krati. Fremskrittspartiet er det partiet som egentlig sist burde ha kommet med et slikt krav, men vi ser at de m� lene som Stortinget n� engang har satt, ikke blir innfridd. M�let om 3 TWh vindkraft skulle v�rt innfridd i �r, men det har regjeringen n� g�tt vekk fra. Dermed kan en ikke lenger skjule seg bak at n� haster det med � komme i gang, det er s� viktig, at vi ikke kan ha disse planene. En har alts� brukt de samme unnskyldningene hver gang Frem� skrittspartiet har fremmet dette forslaget, og vi har alts� ikke sett s�rlige resultater av dette. Jeg kan ogs� nevne at SV st�ttet dette forslaget da de satt i opposisjon, men st�tter det ikke lenger n�r de sitter i posisjon. Det sier vel sitt om at en ikke �nsker � forplikte seg til de m�lene man har satt. En av utfordringene for vindkraftbransjen er jo bl.a. at virkemidlene som myndighetene bruker for � stimulere vindkraft, stadig endres. P� tre--fire �r har det v�rt tre ulike st�tteregimer for vindkraft, og en skal tilbake til et gr�nt sertifikatmarked, som da blir den fjerde ordningen. En g�r fra � ha ordninger som n�rmest kun stimulerer vindkraft i forhold til andre teknologier, til � f� en teknologin�ytral ordning. Jeg er veldig glad i teknologin�ytrale ordninger, men endringene fra feed�in�ordning til investeringsst�tte til gr�nne sertifikater gir stadig usikkerhet for en bran� sje som er sv�rt kapitalkrevende, der l�nnsomheten for mange prosjekter er sv�rt anstrengt -- for � si det mildt. Samtidig har man ogs� i alle politiske utsagn om at en �nsker � satse p� vindkraft p� land, skapt en bonanza av prosjekter som har poppet opp over hele landet. Det i seg selv skaper konflikter. Man f�r mange prosjekter som sannsynligvis aldri vil bli noe av, og som sannsynligvis 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Skumsvoll og Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge 3991 2010 er ganske d�rlig plassert, med altfor mange m�ller, men som skaper en frykt i lokalbefolkningen for at det faktisk kan bli noe av prosjektene. Ved � ha en tiln�rming der en nasjonalt sett sier at noen omr�der er ikke aktuelle uan� sett, andre omr�der er sv�rt aktuelle fordi det er �nsket lokalt fra kommunestyrene -- det er gode vindforhold, det er ikke forsvarsanlegg, det er ikke milj�verdier som gj�r dette problematisk -- kan man kanalisere disse prosjektene inn mot disse omr�dene, f� diskusjonen der og slippe dis� kusjonen i de andre omr�dene. Man f�r ogs� rettet -- holdt jeg p� � si -- energien fra kraftbransjen inn mot prosjekter som har en st�rre sannsynlighet for � bli noe av. Det er verdt � merke seg at Alexandra Beck Gj�rv i Stat� oil -- p� Sola�konferansen i januar i �r -- uttrykte en frus� trasjon over at mye av energien som kraftbransjen og olje� selskapene har brukt p� fornybar energi, ikke gir et godt nok resultat, og at en dermed kan sp�rre seg om hvor for� nuftig det har v�rt � holde p� med dette. Det er et varsku til oss politikere med tanke p� de rammene man setter for m�ten man jobber p�. Jeg synes det er litt rart at stortingsflertallet mener det �penbart er behov for � ha en helhetlig plan for vannkraft, mens en ikke synes det er behov for � ha det for vindkraft. En del av stortingsflertallet sier ogs� at her blir det jo laget fylkesvise delplaner for vindkraft -- de ivaretar det be� hovet som Fremskrittspartiet her etterlyser. Det argumen� tet var sv�rt sterkt framme forrige gang dette ble debat� tert, for et par �r siden. Jeg konstaterer n� at det er sv�rt f� fylker som har laget en slik fylkesdelplan. Det fylket som har f�tt ros for � v�re foregangsfylke, nemlig Rogaland, ser jo at den planen man engang vedtok, ikke anses som s�rlig forpliktende for NVE n�r de behandler saker. Der� med er det planer som ikke ivaretar det behovet som Frem� skrittspartiet mener er til stede. Derfor er det �nskelig fra Fremskrittspartiet, for � f� en bedre satsing p� vindkraft, at man f�r en nasjonal plan. Derfor h�per vi at v�rt forslag f�r st�tte i denne salen. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Representanten Snorre Serigstad Valen har trukket seg fra talerlisten. Neste taler er da Line Henriette Hjemdal. Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:06:25]: Norge har det beste vindkartet i Europa. I 2000 vedtok Stortinget at vi innen 2010 skulle ha en produksjon p� 3 TWh. Det har vi dessverre ikke klart. Dette m�let er skrinlagt. Det var jo 3 TWh produksjon, og i tiden etter dette ble vedtatt -- om det holdt at spaden var satt i jorda. Men det Stortinget ved� tok i 2000, var en produksjon av 3 TWh vindkraft i l�pet av dette �ret. For et land med det beste vindkartet m� dette kunne betegnes som en fallitterkl�ring. Er man vindkraftutbygger, m� man ha stor utholden� het. Det tar lang tid. Hvis vi ser p� NVEs nettsider, er det i dag ti prosjekter p� h�ring. Det er 113 under behandling, og det er gitt konsesjon til 46 prosjekter. Det hjelper ikke bare � f� konsesjon, vet vi, det m� ogs� gis �konomisk st�tte for � utl�se denne produksjonen. Slik st�tteniv�et har v�rt s� langt, har det v�rt for lite �konomisk st�tte � hente for � f� utl�st det vi trenger til produksjon. Enova ga st�tte til tre utbyggingsprosjekter 10. mai, ett i Finnmark, ett i Nord�Tr�ndelag og ett byggeprosjekt i Vest�Agder. Dette er bra. Flertallsregjering siden 2005: Regjeringspartiene skri� ver i sin merknad at vindkraft er et av regjeringens sat� singsomr�der. Jeg h�per egentlig at vindkraft ikke er et av regjeringens satsingsomr�der, n�r vi ser hvor f� vindm�ller som er blitt bygd under dagens regjering. I dagens presse, i Dagsavisen, gjengis TNS Gallups Klimabarometer, som sier at 74 pst. av befolkningen stil� ler seg positiv til vindm�ller p� land. Det er en �kning fra for ett �r siden, da 69 pst. av befolkningen svarte det samme. Det er interessante observasjoner, som Enovas sjef for vindkraft kommenterer: �Innbyggere i omr�der hvor det planlegges vind� kraft har lavere aksept for slik utbygging. I kommune� ne som har bygget ut vindm�lleparker �ker aksepten fordi man ser ringvirkningene blant annet i form av flere arbeidsplasser.� Det er ikke til � stikke under stol at det ogs� er mot� stand mot vindkraftutbygging, men vi ser alts� at denne motstanden endrer seg n�r man f�rst f�r vindkraft i sitt n�romr�de. Dette er viktige ting � ta med seg i det videre arbeidet som skal skje. Den saken vi har til behandling i dag, er en nasjonal plan for vindkraft. Vi opplever ikke at det � vente p� at alle er ferdige med sine regionale planer, vil gj�re at vi kom� mer raskere til m�let om en �kt vindkraftutbygging. Der� for st�tter ikke Kristelig Folkeparti dette forslaget, som vi heller ikke gjorde i forrige periode. Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:10:09]: De siste �rene har det v�rt tatt flere grep for � effektivisere og styr� ke konsesjonsbehandlinga, og det har gitt resultater. For p� best mulig m�te � n� m�lsettinga v�r om �kt satsing, bl.a. p� vindkraft, samordnes n� konsesjonsbehandlinga av vindkraft og nett regionvis. P� den m�ten kan prosjektene innen hver region vurderes i sammenheng av b�de h�rings� parter og myndigheter, og de beste og minst konfliktfylte prosjektene velges ut. Vi har ogs� innf�rt kriterier som gir en klarere prioriteringsrekkef�lge for behandlinga av pro� sjektene. Dette er effektive tiltak for raskere � f� fram de gode prosjektene og finne de utbyggingsl�sningene som samlet sett er gunstigst for milj�, lokalsamfunn og kraft� forsyningssikkerheten. Regionale planer bidrar ogs� til � styrke beslutningsgrunnlaget i konsesjonsbehandlinga, og slike planer er utarbeidet eller er i prosess i de fleste av de viktigste vindkraftfylkene v�re. Et godt eksempel p� dette er Fosen og Namdalen. Mandag denne uka kunngjorde NVE at det var gitt kon� sesjon til fire vindkraftprosjekter med tilh�rende nettil� knytning i denne regionen. Ytterligere fire oms�kte pro� sjekter vil avgj�res til h�sten. Dette var resultatet av en omfattende vurdering av totalt 27 vindprosjekter og mange ulike nettl�sninger som var fremmet i regionen. Denne samordninga har gitt NVE et godt grunnlag for � vur� dere prosjektene opp mot hverandre og gjorde prosessen mer forutsigbar og oversiktlig for b�de bransjen og ber�r� 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Skumsvoll og Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge 3992 2010 te interesser. Den regionale planen for S�r�Tr�ndelag var en del av beslutningsgrunnlaget og ga et viktig innspill om regionalpolitiske avveininger. Jeg mener at vi har kommet fram til gode proses� ser for vurdering av vindkraftprosjekter gjennom grundig konsesjonsbehandling kombinert med de grepene vi har tatt de siste �rene. Jeg har med tilfredshet merket meg at NVEs samordning har blitt tatt godt imot av mange, b�de i bransjen, i lokalsamfunn og i interesseorganisasjoner. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:12:24]: Det er �penbart at det forest�ende fotball�VM er viktigere for mange enn en debatt om vindkraft i dag; det skal vi riktignok la ligge. M�lsettingen om 3 TWh vindkraft har Stortinget ved� tatt og understreket flere ganger, og den skulle alts� v�rt i m�l i innev�rende �r. Mye tyder p� at vi kommer ca. en tredjedel p� vei. Er dette en m�lsetting som fortsatt st�r fast for 2010 -- eventuelt n�r tror statsr�den at en vil n� et m�l om 3 TWh, om m�let i det hele tatt fortsatt eksisterer? Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:12:58]: Represen� tanten Solvik�Olsen stilte det samme sp�rsm�let i denne salen for relativt kort tid tilbake, og svaret mitt p� det er ikke annerledes n� enn hva det var den gangen. Vi jobber videre for � realisere vindkraftprosjekter, for � �ke produk� sjonen av disse, samtidig som vi har meddelt Stortinget at vi ikke n�r m�let om 3 TWh. S� er det slik at fra 1. januar 2012 f�r vi et tek� nologin�ytralt, markedsbasert st�ttesystem, som vil bidra til � realisere gode vindkraftprosjekter b�de i Norge og i Sverige. Det er et nytt system, det er et annet regime enn det vi har sett i dag. Det betyr ogs� at vi n� -- b�de gjennom Enovas generelle virkemiddelbruk og i forhold til hvordan sertifikatmarkedet kommer til � fungere -- er i oppstar� ten p� en ny fase, en ny tid n�r det gjelder st�tte, hvordan vindkraftbransjen vil bli st�ttet opp om. Det er de faktis� ke forhold rundt denne saken, og jeg er sv�rt optimistisk med hensyn til utviklinga av vindkraft i Norge framover. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:14:04]: Det svaret som statsr�den n� gir, har jeg h�rt f�r, men det jeg pr�ver � f� litt klarhet i, er: Eksisterer det fortsatt et m�l om 3 TWh vindkraft i Norge, og i s� fall -- hvilke datoer og �rstall har han satt p� det? Eller har regjeringen helt g�tt vekk fra � ha �rstall p� sine l�fter? Burde ikke regjeringen i s� fall i hvert fall ha forelagt en sak for Stortinget om at de m�lsettingene som Stortinget har gitt sin st�tte til i over ti �r, faktisk endres, slik at Stortinget ogs� kan si at det er ok -- ikke bare bli orientert uten noen mulighet til � gi et innspill tilbake. Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:14:45]: N� er jo Stortinget orientert om at m�let om 3 TWh ikke lar seg gjennomf�re. S� at dette skulle v�re noe som Stortinget ikke har noen mulighet til � mene noe om eller involvere seg i, er jeg ikke enig i. I tillegg er det m�let -- som Stor� tinget ogs� er kjent med, og som Stortinget vil bli n�r� mere orientert om gjennom egnede dokumenter, n�r ram� meverket er p� plass -- et m�l om en lik byrdefordeling mellom Norge og Sverige n�r det gjelder gr�nne sertifi� kater fra 2012. Der vil det ikke bli et eksplisitt m�l for vindkraft fordi det er et teknologin�ytralt system, som gj�r at st�ttekronene vil g� til de vel ti rimeligste prosjektene. Det blir �penbart et annet system. Det er en annen form for m�lsetting som kan legges til grunn for det systemet. Det vil ikke v�re mulig innenfor gr�nne sertifikater � sette et konkret m�l for vind, men det blir et m�l om fornybar energi, og det blir veldig effektivt fulgt opp gjennom et markedsbasert system. Henning Skumsvoll (FrP) [13:16:00]: Fremskritts� partiet mener at en helhetlig vindkraftplan vil gi den beste l�sningen. Planen m� inneholde l�sninger for bl.a. nettpro� blemer og avtak av kraft. Nettet m� styrkes. Og hva med et kraftoverskudd? Mitt sp�rsm�l til statsr�den er egent� lig dette: Mener ikke statsr�den at � framskaffe en helhet� lig vindkraftplan m� v�re mye bedre enn fylkesplaner for vindkraft, som bare tar hensyn til eget fylke? Regjerin� gen har jo ansvar for hele landet, og skal fylkene hver for seg utvikle disse planene, blir det neppe mye samkj�ring mellom de forskjellige fylkene. Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:16:51]: Jeg kunne nesten v�re fristet til � holde innlegget mitt �n gang til. Jeg mener at jeg der p� en god og konkret m�te gikk gjen� nom det arbeidet som regjeringa, gjennom NVE, n� gj�r i forhold til nettopp effektivisering, konkretisering, det � se nett og vindkraftprosjekter i sammenheng, og da ogs� se p� hvilke prosjekter som er de mest fornuftige � ta f�rst. Jeg brukte Fosen som et godt eksempel i s� m�te, og det er et resultat av en konkret og villet politikk, b�de fra meg og fra NVE. Jeg mener vi er kommet et godt skritt videre n�, nettopp n�r det gjelder dette med en samordning. N�r det gjelder nett for �vrig, regner jeg med at re� presentanten er kjent med at Statnett har laget og lagt fram en ambisi�s nettutviklingsplan for Norge framover. Det er ogs� en del av denne store sammenhengen som representanten etterlyser. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Snorre Serigstad Valen (SV) [13:18:02]: Siste repli� kant fikk meg til � ta ordet likevel. I valgkampen kunne man f� inntrykk av at det ikke blir bygd fornybar kraft i Norge i det hele tatt, under r�d�gr�nt styre. Spesielt var H�yre p� denne tiden �h�y og m�rk� og H�yres leder Erna Solberg mfl. hevdet at kun �n vindm�lle var bygd i Norge under de r�d�gr�nne. Etter en ydmykende fakta� sjekk i det helt utmerkede faktasjekkinstrumentet til Ber� gens Tidende tonet opposisjonen ned p�standene, men tonen i debatten er ofte den samme i dag. I perioden 2006--2008 ble det bygd ut dobbelt s� mye ny fornybar kraftproduksjon i Norge som i de andre nordiske landene til sammen. En ny runde er utlyst i Enovas vind� 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Skumsvoll og Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge 3993 2010 kraftprogram, og en rekke prosjekter er under bygging, vedtatt bygd eller er ferdige. Jeg tror det er stor enighet om at Norge skal satse p� og prioritere vindkraft. Samti� dig kan vindkraftutbygginger v�re konfliktfylte -- det er� kjenner til og med Fremskrittspartiet -- og f�re til lokale konflikter som er lite �nskelige. Dette var representanten Hjemdal inne p�. Behovet for god planlegging er derfor absolutt til stede. Ingen er tjent med at fornybar energi blir ensbetydende med uakseptable naturinngrep og vedvaren� de konflikt. Fremskrittspartiet virker for s� vidt ogs� opp� tatt av det n�, men da er det jo interessant � merke seg at partiet i de fleste andre sammenhenger st�r p� en sv�rt s� liberaliserende linje i slike sp�rsm�l. Jeg blir jo fristet til � utfordre representanten Skumsvoll til � gjenta sin prin� sipielle tiln�rming til at det noen ganger er s�nn at det nasjonale b�r ta hensyn til nasjonale interesser, se ting i st�rre sammenheng -- f.eks. n�r representanten Skumsvoll deltar i sine kampanjer for det han kaller lokalt selvstyre, men som egentlig er en politisk kampanje for � undergra� ve allemannsretten i sp�rsm�l om strandsone. Jeg anser ikke Fremskrittspartiet for � v�re de ivrigste forsvarerne av vernede vassdrag og natur. M�lsettingen om ny fornybar energiproduksjon er det imidlertid enighet om p� Stortinget. N�r det er vanskelig � identifisere saklig uenighet, er ofte siste utvei for opposi� sjonen � fremme forslag om utredninger, meldinger og pla� ner. Det g�r igjen i debattene vi har p� milj�feltet. Men det blir ikke flere vindm�ller av at vi utsetter vindkraftsatsin� gen i p�vente av en ny, nasjonal plan. Det betyr ikke at vi ikke kan styrke de regionale planene som instrument. Op� posisjonen mener at tilfellet Rogaland viser at NVE ikke tillegger planene nok vekt. Men det er jo signaler det er fullt mulig � gi, uten at vi skal vente med nye prosjekter i p�vente av et planarbeid som m� ventes � ta lang tid. Hvis Fremskrittspartiet er bekymret for utbygging av vindkraft, hadde det ogs� v�rt interessant � diskutere med dem hvor insisterende de egentlig er p� at teknologin�y� trale l�sninger er det eneste saliggj�rende. Jeg tror nemlig sannheten finnes et sted imellom, og at vi p� et tidspunkt som dette, n�r vi skal satse -- virkelig satse -- i �rene som kommer, kanskje ikke b�r v�re altfor bombastiske i v�rt syn p� s�nne sp�rsm�l. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [13:21:12]: Det er behov for noen korrigeringer til siste innlegg. For det f�rste, det op� posisjonen sa i valgkampen, i alle fall H�yre, Fremskritts� partiet og Kristelig Folkeparti, var at det kun er bygd �n r�d�gr�nn vindm�lle. Det st�r fast. Det er alts� bare Hy� wind som har s�kt konsesjon og blitt bygd ut under den r�d�gr�nne regjeringen. Det har blitt bygd vindm�ller som fikk konsesjon og ble igangsatt under Bondevik�regjerin� gen, men ferdigstilt under Stoltenberg�regjeringen. Det er helt riktig. Men det vi p�pekte, var at det ikke er noen som har f�tt nye konsesjoner og faktisk v�get � sette i gang. Det er fordi usikkerheten rundt rammebetingelsene har vokst under den r�d�gr�nne regjeringen, ikke blitt redusert. Ja, den r�d�gr�nne regjeringen bevilger mer penger n� -- ja, man kan jo be om replikk -- enn under forrige re� gjering. Men ingen av disse �kte bevilgningene har skjedd til protester fra opposisjonen, s� dette har v�rt noe alle stiller seg bak. Vi har mer penger � bruke n� enn vi hadde f�r. Men vi skal �g huske at de pengene som n� er bevil� get, er bevilget som erstatning for at en ikke fikk p� plass gr�nne sertifikat, ikke fordi dette er kommet i tillegg til noe. Dette er alts� en krisel�sning, hvis vi kan kalle det for det. Regjeringen viser til at de har bevilget penger, ikke at det har v�rt den optimale l�sningen. N� kommer forh�pentligvis den optimale l�sningen framover, med teknologin�ytrale, gr�nne sertifikat fra 2012. Det er Fremskrittspartiet veldig glad for, for det er den prinsipielle tiln�rmingen vi har hatt hele veien. S� stiller representanten Serigstad Valen seg litt usikker til Fremskrittspartiet og det lokale selvstyret i denne saken. La meg understreke og minne representanten Serigstad Valen om at Fremskrittspartiet i forrige periode fremmet forslag om at ingen kommuner skal bli p�tvunget vind� kraftprosjekt mot sin vilje. Det viser at vi ivaretar det loka� le selvstyret. P� samme m�te er vi skeptiske til at de kom� munene som �nsker vindkraftprosjekt i sin kommune, skal bli nektet det av sentrale myndigheter. Jeg sier ikke at vi utelukker det fullstendig, men det skal v�re sv�rt tungt� veiende grunner. Men der kunne en nasjonal plan med inn� spill fra kommunene s�rge for at man f�r kanalisert pro� sjektene inn p� de beste stedene. Istedenfor at alle kan s�ke overalt, f�r man en kjempekonflikt mellom kommu� ner som ikke vil ha det i utgangspunktet, og utbyggere som vil, og en myndighet som ikke skj�rer igjennom. S� sier representanten Serigstad Valen at hvis vi fra Fremskrittspartiets side er bekymret for at de fylkeskom� munale vindkraftplanene ikke f�lges opp av NVE, kan de gi signal om at det skal skje. Ja, kommer regjeringen til � gi et slikt signal, er det et skritt i riktig retning. Men jeg opplevde ikke at statsr�den varslet noe slikt signal, ei hel� ler at han har gjort det tidligere. S� det er en bortforklaring fra representanten Serigstad Valen, som jeg ikke anser er en oppf�lging av regjeringens politikk. La meg til slutt understreke at for Fremskrittspartiet er det ingen �nsker om � drive p� verken for � prioritere eller forskjellsbehandle noen teknologi. Vi �nsker at alle akt�� rene som skal bygge ut kraft og levere i et konkurranse� dyktig marked, m� konkurrere p� de samme betingelser. S� kan vi ha andre betingelser der vi trenger � demonstrere teknologi, men da snakker vi ikke om de kommersielle. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 4007) S a k n r . 5 [13:24:20] Innstilling fra energi� og milj�komiteen om repre� sentantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik� Olsen, Siri A. Meling, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll, �yvind Halleraker og Elisabeth R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW (Innst. 319 S (2009-- 2010), jf. Dokument 8:125 S (2009--2010)) 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Grimstad, Skumsvoll, Halleraker og R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW 3994 2010 Presidenten: Etter �nske fra energi� og milj�komite� en vil presidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 mi� nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fem replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Per Rune Henriksen (A) [13:25:39] (ordf�rer for saken): Stortinget har i Verneplan for vassdrag gjennom seks vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og et representativt utvalg av norsk vassdragsnatur. Vernet gjel� der f�rst og fremst mot kraftutbygging, selv om det ogs� skal tas hensyn ved andre inngrep. Stortinget vedtok i 2005 at det kan �pnes for konsesjonsbehandling av kraft� verk med installert effekt opptil 1 MW i vernede vass� drag. I Bjerkreimsvassdraget ble grensen satt til 3 MW. Forutsetningen var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdiene i vassdragene. V�r regjering g�r inn for � �ke den fornybare energi� produksjonen betydelig. Dette vil ogs� inneb�re en �kt satsing p� vannkraft, og det blir viktig � finne fram til de gode prosjektene. V�rt land er fullt av vassdrag som ikke er vernet. Jeg mener derfor at fokuset m� v�re p� � ut� vikle disse p� en fornuftig og hensiktsmessig m�te fram� for prim�rt � rette �ynene mot de av v�re vassdrag som er vernet. Det er ogs� slik at da Stortinget behandlet supple� ringen av Verneplan for vassdrag i 2009, forutsatte Stor� tinget at det skulle etableres et pr�veprosjekt med helhet� lig forvaltning i Vefsnavassdraget, der det kan legges til rette for mindre og sk�nsom vannkraftproduksjon fristilt fra maksgrensen p� 1 MW. Dette pr�veprosjektet vil bli interessant � f�lge med tanke p� det forslaget som vi n� diskuterer. Jeg konstaterer ogs� at det prosjektet er satt i gang, og det jobbes videre med det. Jeg er enig med forslagsstillerne i at ny teknologi kan gi muligheter som ikke var forutsatt da vernevedtakene i sin tid ble gjort. Det er et spor som vi vil se hvordan utvikler seg i forbindelse med Vefsnavassdraget, men det er ogs� klart at det kommer andre innspill og situasjoner opp rundt omkring som det er all right � se litt p�, n�r det gjelder hvordan vi kan f� gjort disse tingene p� en god m�te. Et poeng i dette, som jeg synes er litt vesentlig � ha med seg, er at med den utviklingen som vi ser framover med ekstremv�r, kan det kanskje i noen omr�der rett og slett v�re �nskelig � ha den muligheten til flomregulering som kraftutbyggingen gir. Jeg vil p� ingen m�te avvise at dette er en god id�. Vi �nsker � innhente mer erfaring f�r vi g�r videre p� dette sporet. Men, som sagt, vi setter ikke foten bastant ned, og vi anbefaler derfor at forslaget vedlegges protokollen. Henning Skumsvoll (FrP) [13:28:59]: I alle energi� debatter som vi har p� Stortinget, p�peker representanter fra de r�d�gr�nne partiene viktigheten av � �ke den forny� bare elproduksjonen. I merknaden fra en samlet energi� og milj�komit�, minus representantene fra Fremskrittspartiet, heter det: �Flertallet mener derfor at klimautfordringen m� v�re et overordnet hensyn i alle politiske sp�rsm�l, og at hensynet til klima m� legge f�ringer p� politiske beslutninger p� en rekke omr�der.� Og videre: �Flertallet peker p� at bruk og produksjon av fossil energi er den viktigste kilden til klimagassutslipp, og at det derfor er n�dvendig med en overgang fra fossil til fornybar energi dersom vi skal m�te klimautfordrin� gen. Flertallet peker p� at nesten all norsk kraftproduk� sjon i dag kommer fra fornybar vannkraft, og at Norge fortsatt har et betydelig potensial for �kt fornybar kraftproduksjon.� Med en s� klar og tydelig merknad til Innst. 319 S er det uforst�elig og ulogisk at komiteens r�d�gr�nne flertall g�r imot forslaget i representantforslaget som n� diskuteres. De fleste av verneplanene for vassdrag er fra begyn� nelsen av 1980��rene. Utbyggingsmetodene har forandret seg betydelig fra den tid og er blitt stadig mer milj�vennli� ge. Fremskrittspartiet er enig med seniorr�dgiver Haakon Thaulow i Norsk institutt for vannforskning, NIVA, som uttaler seg til Teknisk Ukeblad i mai 2008. Der hev� der Thaulow at ny kunnskap om vassdragsreguleringer og milj� m� f�re til at gamle vassdragsplaner m� vurderes p� nytt, inkludert tidligere vernede vassdrag. Dagens utbygging av kraftanlegg er mer sk�nsom enn tidligere. Det betyr at mange vernede vassdrag med fordel kunne f� bygget kraftverk med en konsesjonsgrense p� 3 MW. Sm�kraftforeninga deler fullt ut synet om at effekten fra sm�kraftverk i vernede vassdrag b�r �kes fra 1 MW til 3 MW. Her har vi en parallell sak for Senterpartiet fra debatten vi hadde i Stortinget den 3. juni om tilskudds� ordning for sm�kraftverk bygget i perioden fra 2004 til september 2009. De fleste eiere av sm�kraftanlegg er b�nder som vil ut� nytte vannressursene som ligger p� g�rden, til � f� st�rre inntekter fra g�rdsdriften. Utad p� folkem�ter o.l. virker det som om flere av de r�d�gr�nne politikerne kan v�re med p� � �ke effekten fra 1 MW til 3 MW. Blant annet skal komiteens leder, Erling Sande fra Senterpartiet, ha sagt f�lgende p� et m�te hos Bondelaget h�sten 2009: �Eg har personleg sans for � f� utvida grensa for kva som kan tillatast utbygd i verna vassdrag fr� 1 til 3 megawatt.� Dette er en modig uttalelse fr� komit�leder Sande, som st�ttes helt av Fremskrittspartiet. Det som er synd, ikke minst for senterpartivelgere som eier sm�kraftverk, er at heller ikke i denne viktige saken har Senterpartiet klart � f� geh�r innad i regjeringen. SVs medlemmer er nok bremseklossen ogs� i denne fornuftige saken om � �ke pro� duksjonen av fornybar elkraft i Norge. SV er i all vesent� lighet ferdig med vannkraftutbygging. Selv om SV bru� ker enhver anledning til � skjelle ut alle som vil at norsk olje� og gassproduksjon skal fortsette, og kaller disse mil� j�verstinger, endrer det ikke SVs syn p� mer vannkraftut� bygging i Norge. For SV gjelder n� vindkraft b�de p� land 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Grimstad, Skumsvoll, Halleraker og R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW 3995 2010 og -- helst -- til havs. I tillegg nevnes ogs� bioenergi, uten at partiet b�r skryte mye av sin h�ndtering av biodieselsaken forrige h�st. Kostnadene med � produsere vind� og biokraft ser ikke ut til � bekymre SVs representanter. Regningen dekkes enten av subsidier eller av norske konsumenter. Fremskrittspartiet mener det er ulogisk n�r flertallet i komiteen g�r imot � utvide konsesjonsgrensen fra 1 til 3 MW, som representantforslaget foresl�r. Vannkraft er fornybar energi, det billigste og mest milj�sk�nsomme til� tak som kan benyttes. I Norge st�r vannkraft for ca. 98 pst. av all produsert elektrisk str�m. Det virker som om komi� teens flertall ikke innser dette, men foretrekker visjonen om en storstilt vindkraftutbygging til lands og til havs for � f� bukt med klimaproblemene. Til slutt tar jeg opp fellesforslaget fra Fremskrittspar� tiet, H�yre og Kristelig Folkeparti. Presidenten: Representanten Henning Skumsvoll har tatt opp det forslag han refererte til. Siri A. Meling (H) [13:33:47]: Tidligere denne uken kunne NRK melde om en rapport fra Det internasjonale energibyr�et, IEA, som plasserte Norge p� tiln�rmet jum� boplass p� en rangering over stater i Europa og deres sat� sing for � f� frem ny fornybar energi. P� denne oversikten var alts� Norge det nest d�rligste landet i Europa. Dette er en plassering som energinasjonen Norge ikke kan si seg forn�yd med, og som i hvert fall ikke H�yre er for� n�yd med. Vi har ambisjoner innenfor energiomr�det og �nsker at vi i st�rre grad skal kunne ta ut det potensialet vannkraftressursene representerer for landet v�rt. Det er ingen tvil om at sm�kraft er en viktig kilde til inntekt for den enkelte grunneier eller g�rdbruker rundt omkring i Distrikts�Norge. Dette bidrar til � styr� ke n�ringsgrunnlaget og inntektene til kommunene og derigjennom at man kan opprettholde et godt tilbud til kommunens innbyggere. Sm�kraftpotensialet har selvf�lgelig ogs� en dimensjon n�r det gjelder kraftbalansen som s�dan. Selv om dette er mindre kraftutbygginger, utgj�r som kjent mange bek� ker sm� en stor �. Norges vassdrags� og energidirektorat, NVE, ansl�r at det gjenv�rende potensialet for utbygging av sm�kraft i Norge er ca. 18 TWh. Dermed vil sm�kraft samlet sett ogs� utgj�re et viktig bidrag inn i det totale kraftforsyningsbildet. Videre er vannkraft, som det er sagt fra talerstolen tidligere i dag, en utmerket energikilde i et klimaperspektiv. Vassdragene v�re representerer ogs� viktige naturverdier, og flere vassdrag inng�r av den grunn i verneplaner. Dermed er vi avsk�ret fra sm�kraftutbygging i disse vassdragene der� som installert effekt ikke overstiger 1 MW -- med noen unn� tak. I Bjerkreimsvassdraget og Vefsna er denne konsesjons� grensen inntil 3 MW, og H�yre �nsker at dette blir regelen for alle vassdrag innenfor verneplanen. Det er to viktige elementer som b�r ligge til grunn for hvordan vi tiln�rmer oss vernesp�rsm�l. Det ene er selv� f�lgelig � klart kunne definere hva som er form�let med vernet. Hvilke verdier er det vi �nsker � ta vare p�? Der� nest b�r utfordringen v�re � stille sp�rsm�let om hvordan vi finner gode, balanserte l�sninger mellom bruk og vern i det enkelte omr�det. H�yre stiller seg bak �nsket om � ta vare p� viktige naturverdier langs v�re vassdrag. Samtidig ser vi at utfor� ming av og l�sninger p� dagens sm�kraftutbygginger kan gj�res p� m�ter som gj�r at vi ikke kommer i konflikt med verneverdiene og form�let med vernet. H�yre mener at vi m� kunne ha en pragmatisk tiln�rming til disse sp�rsm� lene, hvor vi sikrer en bedre balansegang mellom bruk og vern. Ved � f�lge et slikt spor tror jeg ogs� at det en� kelte lokalsamfunn i st�rre grad kan se positivt p� vern av omr�der og vassdrag som b�ndlegger mulighetene for n�ringsaktivitet eller andre typer inngrep. N�r det gjelder Bjerkreimsvassdraget, har det p� tross av �pningen som har v�rt gitt p� inntil 3 MW installert effekt, ikke blitt gitt noen konsesjoner i dette vassdraget. Flere ligger til behandling i NVE, og saksbehandlingstiden er dessverre kritikkverdig lang. Det er viktig at regjeringen n� synliggj�r at de faktisk f�lger Stortingets �nske om � �pne for sm�kraftutbygging inntil 3 MW i dette vassdraget. Det gjenst�r som sagt � se. Det er positivt at ogs� Vefsna fikk samme type unn� taksbestemmelse, men fra H�yres st�sted trenger vi ingen utsettelse av beslutningen om � �pne for utbygginger p� inntil 3 MW i vernede vassdrag. Hver s�knad vil uansett bli vurdert p� selvstendig grunnlag i forhold til om tilta� ket p� noen saklig m�te m� sies � v�re i konflikt med de verneverdier verneplanen har omtalt for det enkelte vassdrag. Aksel Hagen (SV) [13:38:08]: Det er ikke noen tvil om at verden trenger mer fornybar energi i �rene fram� over. Vi trenger en overgang fra fossilt brensel og fossil �konomi. Vi trenger gjerne en elektrifisering av sokkelen og ikke minst av transportsektoren. Det forutsetter -- det er vi alle enige om -- en st�rre gr�nn energiproduksjon og i den forbindelse absolutt en evne til � tenke nytt. S� langt tror jeg vi alle er enige. � utfordre verneverdier er ikke akkurat noe nytt fra h�yresida i norsk politikk, og ikke er det s�rlig klokt hel� ler. � begynne sitt resonnement med behovet for � m�te klimautfordringene med ny energi, for s� � hoppe rett p� et angrep p� eller en uthuling av verneverdier, synes vi er en litt for enkel tiln�rming til det hele. Det er ikke her det st�rste og n�dvendige potensialet ligger, det ligger ikke i vernede vassdrag. Selv kommer jeg fra et fylke, Oppland, der det � verne omr�der og vassdrag ikke er et problem eller en hemsko for samfunnsutvikling, det er rett og slett n�rmest en n�dven� dig forutsetning for god samfunnsutvikling. Ikke minst n�r det kommer til vassdrag, er ofte flerbruk et godt stikkord. Det � bygge ut vannkraft hindrer ofte slik flerbruk. Samtidig er det ingen tvil om at utviklinga har mulig� gjort at vannkraftutbygging gir mer sk�nsomme naturinn� grep enn det gjorde tidligere, som flere har v�rt inne p�. I Vefsnavassdraget vet vi at det �pnes opp for sm� kraftverk som fristilles fra dagens maksgrense, s�fremt kraftverkene ikke er i strid med verneverdiene. Slik sett er SV �pne for at vi skal h�ste erfaringer fra 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Grimstad, Skumsvoll, Halleraker og R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW 3996 2010 det som her vil bli gjort. Det vi anbefaler, er nettopp � ta tida litt til hjelp, ha litt lave skuldre og h�ste litt erfarin� ger f�r en trekker noen absolutte konklusjoner, som kan f� konsekvenser for alle vernede vassdrag i hele landet. Her er det, som ellers, ofte lurt � v�re erfarings� og kunn� skapsbasert, ta oss tid til � h�ste noen n�dvendige erfarin� ger og god kunnskap f�r vi eventuelt g�r videre og hever grensen. Erling Sande (Sp) [13:40:45] (leiar i komiteen): Eg har ved enkelte h�ve hatt gleda av � bli sitert i komit�inn� stillingane, og i dette tilfellet fr� denne talarstolen p� ein ypparleg m�te, og for ein gongs skuld heilt i tr�d med det eg faktisk har sagt. N�r det blir gjenteke her, m� eg -- om eg f�r vere s� frimodig, president -- berre seie at det var godt sagt den gongen, og eg har ingen problem med � st� ved det den dag i dag. Vasskrafta er ein fornybar ressurs. Ho er den viktigas� te bidragsytaren til at vi i v�rt land har stabil, god og rein elkraftforsyning, og det er ingenting som tyder p� at vasskrafta sin verdi vil bli mindre i tida som kjem. Dei store vasskraftutbyggingane skapte debatt: Kvar skulle grensa g� mellom energiproduksjon p� den eine sida og natur p� den andre? Var det rett at alle dei store elvane skulle byggjast ut, med neddemming av store om� r�de, bygging av damanlegg og r�yrlegging av fossane? S� kom plantenkinga, som eit svar p� desse debattane, som har gitt som resultat at Stortinget har vedteke planar for � ta omsyn til nokre av dei mest verdifulle vassdraga v�re, med tanke p� naturverdiane. Ein av dei reglane som er knytt til vassdragsvernet i dag, gjeld den �vre grensa for kraftverk p� 1 MW. S� veit vi -- og det har vore nemnt av fleire f�r her �g -- at to vassdrag er unnatekne den regelen. Regjeringa seier ein no vil l�re og hente erfaring fr� dei vassdraga som ikkje er bundne av den regelen i dag, n�r det gjeld kvar grensa skal trekkjast i framtida. Eg oppfattar det ikkje slik som ein kunne f� litt inntrykk av at opposisjonen -- i alle fall Framstegspartiet -- pr�vde � framstille det som, at dette var ei avvising av � sj� p� dette sp�rsm�let. Tvert om har det vore ein konstruktiv debatt, og det har vore uttrykt ynske om � sj� p� og hente erfaringar fr� elvar der dette er fleksibelt i dag. Det er ei veldig god l�ysing. Fr� Senterpartiet si side har vi vore opptekne av at ver� neplanar av ulikt slag skal fokusere p� det reelle verne� form�let, alts� ikkje vere til hinder for tiltak som ikkje er i strid med vernet sitt form�l. Mange stader vil kraftverk over 1 MW fint kunne byggjast, utan at dette er i strid med verneform�let for vassdraget eller f�rer til vesentlege inn� grep i naturen. Paradoksalt nok er det faktisk slik at det � ha ei slik rigid grense kan f�re til st�rre inngrep i naturen, fordi det blir bygt fleire sm� kraftverk i staden for eitt litt st�rre, i enkelte tilfelle. Derfor er det god grunn til � sj� n�ye p� dei vassdraga som no ikkje er bundne av dette regelverket, for � sj� om ein kan finne eit regelverk der kvart enkelt vasskraftpro� sjekt f�r ei sj�lvstendig vurdering -- det skal dei jo uan� sett ha -- og at ein, i den grad det ikkje bryt med form� let i vassdragsvernet, ser p� moglegheita for � realisere kraftverket. Det vil vere bra for milj�et. Det vil v�re god n�ringspolitikk i tillegg. Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:44:17]: Stortinget har i Verneplan for vassdrag gjennom seks vedtak vernet viktige nasjonale naturkvaliteter og et representativt ut� valg av norsk vassdragsnatur. Stortinget vedtok i 2005 at det kan �pnes for konsesjonsbehandling av kraftverk med installert effekt opp til 1 MW i vernede vassdrag. I Bjerk� reimsvassdraget ble grensa satt til 3 MW. Forutsetningene var at slike utbygginger ikke skulle svekke verneverdiene i vassdragene. Ved den avsluttende suppleringen i 2009 forutsatte Stortinget at det skal etableres et pr�veprosjekt med hel� hetlig forvaltning i Vefsnavassdraget, der det kan legges til rette for mindre, sk�nsom kraftproduksjon fristilt fra maksgrensen p� 1 MW. Jeg vil i den sammenheng bare kort bemerke at det ikke er riktig som det er framholdt av komi� teens medlemmer fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kriste� lig Folkepartiet, at grensen er hevet til 3 MW for Vefsna. Denne grensen gjelder bare for Bjerkreimvassdraget. For Vefsna er det hensynet til verneverdiene alene som tel� ler, uten at det er knyttet til en fastsatt grense. Mulighe� ten vil bli avklart gjennom pr�veprosjektet med helhetlig forvaltning. Jeg er enig med flertallet i komiteen fra Arbeiderpar� tiet, H�yre, Senterpartiet, SVog Kristelig Folkeparti, som peker p� trusselen om alvorlige menneskeskapte klima� utfordringer, og at dette gj�r det n�dvendig med en over� gang fra fossil til fornybar energi. Dette samsvarer godt med regjeringas politikk, som b�de av hensyn til kraft� forsyningssikkerheten og av hensyn til klimatrusselen g�r inn for � �ke den fornybare energiproduksjonen betydelig. Det vil ogs� inneb�re �kt satsing p� vannkraft. Jeg slutter meg ogs� til flertallet fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV, som viser til at da� gens kraftutbygging kan gjennomf�res mer sk�nsomt enn tidligere. N�r det gjelder planprosjektet i Vefsna, er det riktig som dette flertallet p�peker, at Stortinget har forut� satt at et samtykke til utbygging ikke m� v�re i strid med verneverdiene. Sj�l om det finnes utbyggingsprosjekter over 1 MW som kan gjennomf�res uten � svekke verneverdiene, er det likevel min vurdering at vannkraftutbyggingen f�rst og fremst vil skje gjennom utnyttelse av vannkraftpotensial i vassdrag som ikke er vernet. Hovedvekten av realiserbare prosjekter vil derfor ligge der. Som p�pekt av flertallet i komiteen vil det ogs� v�re fornuftig � se p� hva som kan l�res av planprosjektet i Vefsna. Her har Stortinget ikke satt noen �vrig installa� sjonsgrense, men forutsatt tilrettelegging for mindre sk�n� som kraftutbygging som ikke er i strid med verneinteres� sene. Det skal bli spennende � se hva som kommer ut av denne planprosessen, om det er mulig � finne akseptable utbyggingsprosjekter, og hvilke egenskaper disse har. N�r vi har vunnet erfaring fra Vefsna, kan det v�re verdt � vurdere om en slik tiln�rming eller en heving av konse� sjonsgrensen som foresl�tt her kan v�re forsvarlig ogs� i andre vernede vassdrag. 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Grimstad, Skumsvoll, Halleraker og R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW 3997 2010 Presidenten: Det blir replikkordskifte. Henning Skumsvoll (FrP) [13:47:20]: Regjeringspar� tiene skriver i sine merknader til saken at �klimautfordringen m� v�re et overordnet hensyn i alle politiske sp�rsm�l, og at hensynet til klima m� legge f�ringer p� politiske beslutninger p� en rekke omr�der�. Det virker p� dette grunnlag underlig at de samme par� tiene stemmer mot n�r det gjelder � �ke effekten p� anlegg fra 1 til 3 MW i vernede vassdrag. Sp�rsm�let til statsr�den blir da: Mener statsr�den at en effekt�kning fra 1 til 3 MW i vernede vassdrag veier s� tungt i avgj�relsen at i dette tilfellet m� hensynet til klimautfordringen vike? Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:48:03]: Sj�l om vi har en sv�rt stor utfordring knyttet til klima og klima� endringer, er det ikke s�nn at vi verken kan tapetsere den norske kysten med vindm�ller eller bygge ut ethvert mulig vannkraftprosjekt i Norge. Vi er n�dt til ogs� her � ha en overordnet vurdering med hensyn til at det ogs� er andre verdier som �nskes ivaretatt. Denne saken hand� ler om det. Den handler om en avveining, en avveining mellom �nsket om � realisere fornybar energiproduksjon og �nsket om ogs� � ta vare p� viktige verdier gjennom vern. Og s� sa jeg sj�l i mitt innlegg at jeg er �pen for � vurdere om grensen p� 1 MW kan heves n�r vi har mer erfaring med hva det vil si � kombinere �nsket om vern, som vi gj�r f.eks. i Vefsnavassdraget, med �nsket om � produsere fornybar energi. Siri A. Meling (H) [13:49:10]: Jeg setter pris p� at statsr�den sier at regjeringen er �pen for � vurdere. Men jeg hadde �nsket en litt mer ut�lmodighet p� vegne av alle de g�rdbrukere og grunneiere i Distrikts�Norge som har et potensial som de ikke f�r brukt. S� synes jeg ogs� at det er litt enkelt n�r statsr�den sier at vi m� fokusere p� dem som har areal utenfor verne� planen, og ikke p� dem som har omr�der og eiendommer som er vernet, for de har ogs� en rett til � kunne videreut� vikle det potensialet eiendommen representerer for dem. Jeg skulle �nske en litt annen ut�lmodighet n�r det gjel� der � inkludere alle vernede vassdrag, og gi dem en mulig� het til � bygge opp til 3 MW. I Bjerkreimvassdraget, som har hatt denne muligheten over noe tid, er det enn� ikke gitt konsesjon til den type utbygginger. Kunne vi l�rt fra det? Hvorfor trenger vi � bruke ytterligere tid f�r vi f�r en endelig avklaring p� dette sp�rsm�let? Statsr�d Terje Riis�Johansen [13:50:11]: Jeg mener svaret p� sp�rsm�let ikke er mer komplisert enn at dette er en avveining. Jeg tror egentlig heller ikke represen� tanten Meling er uenig i at i hensynet mellom �nsket om � bygge ut mer fornybar kraft og �nsket om � verne og ta vare p� viktige naturverdier, g�r det noen grenser. Det er noen avveininger, det er ikke et enten--eller. Gjennom de �pningene som er gitt, ogs� for � bygge ut kraftpro� duksjonen i vernede vassdrag, fors�ker vi � finne et slikt balansepunkt. Jeg har ikke sagt i dag at det balansepunktet -- den gren� sen -- som er i dag, er hogget i stein. Jeg har sagt at vi er �pne for � vurdere den grensen n�r vi har noe mer erfa� ring p� det enn det vi har i dag. Det mener jeg er en �pen holdning. Det er et �nske om � v�re pragmatisk n�r det gjelder � se hvor balansepunktet mellom muligheten for energiproduksjon og det � ta vare p� viktige naturverdier ligger. Det har jeg tenkt � f�lge opp i praktisk politikk. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:51:47]: Klima� utfordringa er den st�rste utfordringa verda st�r overfor i dag, blir det med styrke hevda, og spesielt venstresida i po� litikken meiner derfor at klimautfordringa derfor m� vere eit overordna omsyn i alle samanhengar. M�lt opp mot ny teknologi som gjer at vasskraft kan byggjast ut langt meir sk�nsamt enn f�r, skulle ein ogs� tru at denne l�ysinga ville bli aktivt fronta av venstresida. Men nei, dette er ikkje aktuelt. Ogs� Sm�kraftforeninga konkluderer med at det er liten forskjell p� tiltaka om det blir bygd for 1 MW eller 3 MW, ogs� i dei fysiske tiltaka som m� gjennomf�rast. Det betyr at mange verna vassdrag med fordel kunne f� bygd kraftverk med ei konsesjonsgrense p� 3 MW. Det er ogs� kjent at fleire politikarar fr� dei raud� gr�ne regjeringspartia i utsegner til presse, p� folkem�� te og anna tek til orde for � auke konsesjonsgrensa for behandling av kraftverk fr� 1 MW til 3 MW. Blant anna skal leiaren i komiteen, Erling Sande fr� Senterpartiet, ha sagt f�lgjande p� eit m�te hos Bondelaget hausten 2009: �Eg har personleg sans for � f� utvida grensa for kva som kan tillatast utbygd i verna vassdrag fr� 1 til 3 megawatt.� N�r s� olje� og energiminister Terje Riis�Johansen ut� taler til Hordaland fylkeskommune 3. mars 2009 om regjeringas sm�kraftpolitikk at �Regjeringen sier i Soria Moria at vi �nsker � utnyt� te potensialet som ligger i bygging av sm� mini� og mikrokraftverk�, s� ser vi end� ein gong at regjering og stortingsrepresen� tantar seier ein ting, men i praktisk politikk gjer dei noko heilt anna. Dette er ikkje truverdig, og n�r vi ser at konsekven� sane av ein slik politikk er ein kamp om mobile gass� kraftverk, sp�r eg meg: Kvar er Sosialistisk Venstrepartis klimaengasjement no? End� ein gong har opposisjonen lyfta fram eit godt, framtidsretta og milj�vennleg forslag til auka straumpro� duksjon raskt, men blir nedstemt av representantar for ei regjering som synest det er langt betre � bruke milliard� bel�p p� mobile gasskraftverk. Presidenten: Presidenten har merket seg at sitatet fra 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Grimstad, Skumsvoll, Halleraker og R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW 3998 2010 komiteens leder er i ferd med � bli veldig popul�rt her i salen. Erling Sande (Sp) [13:54:06]: N�r sitatet er riktige og eg kan bidra til � heve kvaliteten p� innhaldet til innlegga fr� opposisjonen, er eg berre glad for det! Hadde representanten Grimstad vore i salen under heile debatten, hadde han kanskje f�tt med seg at dette har vore ein veldig konstruktiv debatt, der statsr�den p� ingen m�te har avvist forslaget, men sagt at dette er noko som ein no vil hauste erfaring med fr� dei vassdraga der ein har dette regelverket, og er open for � diskutere dette i framtida. S� eg h�par at representanten Grimstad n�r han f�r sett p� re� ferata fr� denne debatten, kan g� herifr� med eit noko let� tare sinn i h�ve til den diskusjonen vi har hatt kring dette temaet. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 4007) S a k n r . 6 [13:55:04] Innstilling fra n�ringskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik�Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge (Innst. 335 S (2009-- 2010), jf. Dokument 8:107 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra n�ringskomiteen vil pre� sidenten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil tre replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Else�May Botten (A) [13:56:21] (ordf�rer for saken): Dette representantforslaget dreier seg om hvorvidt staten skal bidra til etablering av et test� og demonstrasjonspro� gram �Demo 2020� for havvindteknologi i Norge. Petroleumshistorien til Norge er en stolt historie som har bidratt til stor rikdom for landet. Det var viktige stra� tegiske valg som ble tatt allerede p� slutten av 1960�tallet og begynnelsen av 1970�tallet. Historien viser at det � po� sisjonere seg i nye markeder, se nye muligheter og ha po� litikere som tar grep og styring p� omr�der som er viktig for Norge som nasjon og marked, har gitt mye tilbake til det norske folk. S� langt er det vanskelig � si hva havenergi vil bety for norsk energiforsyning framover, fordi det er teknisk kre� vende, det er kostbart, og det handler om � posisjonere seg i et internasjonalt marked. For � greie denne posisjoneringen er hjemmemarkedet viktig. Det er derfor grunnleggende viktig at vi har gode test� og demoprosjekter p� plass her hjemme. Forskning, testing og piloter er faktorer som kan bidra til � bedre l�nn� somheten i havvind framover. Regjeringen �nsker � bygge opp under denne utviklingen. Derfor har regjeringen satset p� forskning, utvikling og fullskala demonstrasjon og ved� tatt en egen lov om havenergi. Loven gir offentlig styring og kontroll med disponeringen av v�re fornybare energi� ressurser til havs, og er basert p� elementer i petroleums� lovgivningen. Loven markerer ogs� at vi satser p� fornybar energi ute p� havet. Ser vi p� fornybardirektivet, kan det ogs� bidra til � �ke ettersp�rselen og betalingsviljen for norsk fornybar energi, om vi ser langsiktig p� dette. Fleksibiliteten i mekanisme� ne kan bidra til at utenlandske akt�rer kommer til Norge med sine nasjonale st�ttesystemer i ryggen og �nsker ut� bygging av vindkraft akkurat her. Noe som virkelig un� derst�tter dette, er at General Electric n� vil gj�re Norge til et sentralt land i selskapets satsing p� havvind. Det er bred enighet om at kostnadene til havvind m� reduseres og nye l�sninger utvikles. Regjeringens viktige redskap Norges forskningsr�d gir st�tte til aktiviteter som ligger tidlig i utviklingen. Enova gir st�tte til fullskala demonstrasjon og kvalifisering av teknologi under reelle driftsbetingelser. Innovasjon Norge har ogs� supplerende virkemidler som utfyller disse. Regjeringen har hevet forskningsbudsjettene til forny� bar energi og karbonfangst og �lagring med over 600 mill. kr siden 2007. Regjeringen har opprettet et nytt instrument, forskningssentre for milj�vennlig energi. To av disse sentrene forsker p� nye l�sninger og bedre tekno� logi for havvind. Et tredje senter ser bl.a. p� konsekvense� ne ved �kt integrasjon av vindkraft i kraftsystemet. Enova har f�tt en s�rskilt rolle for fullskala demonstrasjon av nye teknologier. Dette viser at regjeringen har bidratt gjennom sitt virke� middelapparat til � utvikle teknologi for havenergi. Energi� bransjen, leverand�rindustrien og forskningsmilj�ene har ogs� tatt tydelige grep for � ta del i utviklingen i markedene b�de i s�rlige Nordsj�en, ved britiske vindkraftprosjekter, utenfor Skottland og i Tyskland. Komiteens flertall i saken viser ogs� til at Norge har sine fortrinn p� markeder ut fra den maritime klyngens verdi og muligheter til � komme inn p� markedet gjennom en unik verdikjedekompetanse og godt samarbeid akt�rene imellom. Komiteen ser ogs� p� at GIEK som en viktig akt�r, b�r bidra inn mot dette markedet. Det er viktig at de aktivt f�lger opp norske verft og teknologiselskaper som g�r inn i prosjekter til havs innen fornybar energi. Det er ansl�tt et marked p� mellom 700 og 900 mrd. kr som skal investeres i energiproduksjon for havvindm�ller i Europa de neste ti �rene. Dette viser store og spennende dimensjoner, noe som gir liten tvil om at havvind vil v�re et stort vekstomr�de framover, og at det kan �pne for store industrielle og energimessige muligheter. Jeg vil med dette anbefale n�ringskomiteens innstilling i saken. 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 3999 2010 L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt presidentplassen Ketil Solvik�Olsen (FrP) [14:00:41]: Dette er en sak der en i utgangspunktet ikke har s�rlige konflikter om de gode �nskene som en har for hva en vil f� til med norsk havbasert vindkraft. Men det kan fort bli en sak som ender opp i rekken av mange andre fromme �nsker p� vegne av fornybar energi i Norge, der politiske m�l er store, men der en f�r realisert sv�rt lite. Derfor er det viktig � ta denne debatten og se hvordan en kan stimulere norsk n�ringsliv, slik at en faktisk f�r gjennomf�rt i hvert fall noe av det som en politisk �nsker. Det er ingen tvil om at potensialet for havvindkraft i Norge er sv�rt stort teknisk sett. Samtidig vet vi at det er betydelig teknologiske og ikke minst �konomiske utford� ringer for at dette skal v�re en teknologi som kan kon� kurrere p� egne bein i et kommersielt marked. Samtidig som dette er �penbart, s� vi i valgkampen i fjor h�st at landets milj�vernminister reiste og s� p� den ene flytende havvindm�llen vi har i Norge, og gav uttrykk for at den m�llen var en prototype som skulle hjelpe Norge � bidra til at EU innfridde sine 20�20�20�m�l. Ergo: Norsk havvind� kraft skulle da, if�lge milj�vernministeren, hjelpe Europa med fornybar energi. Det tror jeg ingenting p�. Jeg tror ikke det kommer til � v�re kommersielle vindm�ller til havs i s�rlig skala i Norge i l�pet av de neste ti �rene. Det er nettopp n�r landets ledende politikere gir s�nne inntrykk, samtidig som rammebetingelsene ikke gir noen forutsetning for at det skal bli en realitet, at politikken spiller seg selv et puss. Jeg tror at vi f�rst -- i en s�nn politisk debatt -- m� gj�re v�re vurderinger av hva vi tror skal bygges ut i Norge. Er det et hjemmemarked som skal v�re driveren? Eller skal vi v�re innrettet p� en eksport� rettet leverand�rindustri? Jeg tror det er det siste vi m� legge oss p�, og da m� politikkens virkemidler innrettes deretter. Hvis en mener at kommersielle vindm�ller til havs i Norge skal l�se dette, kan vi ha andre virkemidler gjennom st�tte, subsidier, til bygging. Jeg tror det er vik� tig � ha st�tteordninger for demonstrasjon, s�nn at de le� verand�rbedriftene vi har p� hjemmebane, som har forut� setning for � v�re flinke, kan demonstrere sine anlegg, f� hjelp til � bevise teknologien for s� � reise ut i verden og konkurrere. Hvis leverand�rindustrien i Norge skal vente p� at det kommer virkemidler og rammebetingelser som gj�r at man kommersielt skal bygge dette i Norge, vil det aldri skje. Da vil ikke resten av akt�rene kunne v�re tid� lig ute og konkurrere med kontrakter i England, og da vil toget v�re g�tt for dem. Vi skal huske at vi egentlig har ganske d�rlig tid hvis vi skal s�rge for at norsk industri er med p� dette fra star� ten av. I England skal en gj�re investeringsbeslutninger i l�pet av de neste to--tre �rene. Det er ingen garanti for at norske selskap f�r v�re med p� dette selv om Statkraft og Statoil er sentrale som utbyggere. For selv om Statkraft og Statoil er aldri s� mye nasjonalpatrioter n�r de snakker med oss, drives de av kommersielle vurderinger. Den be� driften som kan levere det beste produktet til den laveste prisen, vil v�re den som vinner kontraktene. Hvis nors� ke bedrifter ikke da kan vise til at de har gjort dette f�r, eller kan vise til at de har bygd ting som fungerer, stiller de ikke veldig sterkt. Du m� bevise at du kan dette. Dette er ikke bare ren teori. Vi vet at i veldig mange land satses det p� dette. Grun� nen til at vi ikke b�r gj�re dette i Norge kommersielt sett er at vi har s� mye ressurser p� land som er langt mer robus� te, langt mer fornuftige og langt mer l�nnsomme � bygge ut, at vi dermed prioriterer det. Men etter at energi� og milj�komiteen var i England i februar, er jeg samtidig blitt overbevist om at engelskmennene mener alvor n�r de vil bygge havvindm�ller til havs, fordi de ikke har det samme ressursgrunnlaget til lands som det vi har. Det gj�r det absolutt interessant seri�st � g� i den retningen for nors� ke selskap og for norske politikere. Men nettopp derfor er det ogs� viktig at vi f�r gjort vedtak om demonstrasjons� anlegg, pilotanlegg, n�, ikke n�dvendigvis fordi vi tror at vi dermed skal sette spaden i havet i morgen, men fordi det vil gi oss klare politiske vedtak om at dette kommer til � skje. Da kan de begynne � investere fra industriens side for � f�lge opp dette. Det er ingen som �nsker � investere i gr�nn teknologi i dag, som v�ger � gj�re det basert p� at politikere har lovet at det skal komme noe i morgen, rent retorisk. Det har vi sett n�r det gjelder vindkraft til lands, og ikke minst n�r det gjelder sm�kraft og biodrivstoff. Tilliten der er oppbrukt. Et vedtak gir en st�rre beslutningstrygghet for akt�rene. Vi har snakket med akt�rer som driver med leverand�rin� dustri innen olje, og spurt hvilken interesse de har for � satse p� vindkraft. De sier at pr. i dag er det ikke penger. Interessen er derved null. Vi kan ikke forvente at andre private bedrifter skal investere i havbasert vindkraft bare p� grunn av politiske �nsker. Vi m� s�rge for at ramme� betingelsene er p� plass. Da m� vi ha demonstrasjonsan� legg, s�nn at de vet at de har en plass � satse, med statlige midler i bunnen. Jeg tar herved opp det forslaget som Femskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti st�r bak. Presidenten: Representanten Ketil Solvik�Olsen har tatt opp det forslaget han refererte til. Irene Lange Nordahl (Sp) [14:06:30]: I Soria Moria sl�s det fast at Norge skal v�re en milj�vennlig og ver� densledende energinasjon. Klimautfordringene og forven� tet energibehov i verden framover krever et massivt skifte fra fossile til fornybare energikilder. Havenergi kan f� oss et godt stykke i retning av det m�let. Havenergi representerer en tiln�rmet ubegrenset kraft� reserve. Potensialet er stort. Enova har regnet ut at det fysiske potensialet for havvind i norske farvann er svim� lende 14 000 TWh pr. �r. Det realistiske niv�et for bruk av havenergi er nok mindre, men det er ingen tvil om at havenergi har et stort potensial. For � sette det i perspektiv: 1 TWh er omtrent det �rlige str�mforbruket i Drammen. Soria Moria sl�r ogs� fast at gr�nne arbeidsplasser innenfor energiproduksjon og milj�teknologi skal bli en ny vekstn�ring i Norge. Satsing p� havbasert fornybar 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4000 2010 energi representerer gode muligheter for norske bedrifter og kompetansemilj�er. Det globale markedet for vindkraft til havs er forventet � �ke raskt. Norge har et betydelig for� trinn gjennom v�r erfaring med olje� og gassproduksjon p� norsk sokkel. Vi har lang erfaring med � bygge, drifte og vedlikeholde havbaserte installasjoner. Vi ser allerede at nye markeder �pner seg. Og det er gledelig at norske akt�rer deltar i byggingen av det som er blitt omtalt som verdens st�rste vindm�llepark til havs. Teknologi for havbasert kraftproduksjon er fremdeles i en tidlig fase, med b�de �konomiske og teknologiske ut� fordringer. Det er ogs� utfordringer n�r det gjelder utvik� ling av kraftnett til havs. Verdens eneste fullskala flytende vindm�lle er nettopp satt i drift. For � f� fornybar energiproduksjon til havs kommer� sielt tilgjengelig trengs enda mer forskning og teknologi� utvikling. I tillegg til de teknologiske utfordringene skal ogs� milj�, sikkerhet og n�ringsvirksomhet ivaretas. Stortinget har nylig vedtatt havenergilova, som fastsl�r at energianlegg skal planlegges, bygges og disponeres i balanse med milj�, sikkerhet, fiskeri og sj�transport. I innstillingen er det vist til at det har v�rt stor aktivitet innen havvindomr�det i Norge de siste �rene. Som ledd i oppf�lgingen av klimaforliket har regje� ringen i perioden 2008--2009 �kt forskningsbevilgnin� gen til fornybar energi og karbonfangst og �lagring med 600 mill. kr. Regjeringen har ogs� opprettet to forsknings� sentre for milj�vennlig energi p� havvind. I klimaforliket var det enighet om at det opprettes et demonstrasjonsprogram for utvikling og introduksjon av nye fornybare energiteknologier offshore, med en ramme p� 150 mill. kr i statsbudsjettet for 2009. Det var videre enighet om at det skal lages en nasjonal strategi for kraft� produksjon fra havm�ller og andre marine fornybare ener� gikilder. Strategien som ble presentert i Ot.prp. nr. 107 for 2008--2009, var en oppf�lging av dette. Jeg vil ogs� vise til at Enova har opprettet et eget de� monstrasjonsprogram for ny teknologi med en ramme p� 250 mill. kr i 2010. Ordningen har bl.a. st�ttet Statoils Hy� wind�demonstrasjonsprosjekt utenfor Karm�y og Sways planlagte 10 MW�turbin. Jeg er glad for at en samlet komit� understreker at nors� ke kompetansemilj�er m� gis best mulige forutsetninger for � innta en ledende posisjon i utviklingen av framtidige havvindprosjekter internasjonalt. Fra Senterpartiets side er vi opptatt av at regjeringen skal legge til rette for at gode resultater kan oppn�s p� dette omr�det. Svein Fl�tten (H) [14:10:52]: Jeg beklager at jeg var litt sent ute og ikke fikk h�rt de innledende talerne, men jeg kan forsikre Stortinget om at jeg har lest merknadene. Det er riktig at det er stor enighet b�de i tekniske og i kommersielle milj�er i Norge om at havbasert vindkraft vil v�re et betydelig vekstmarked i tiden fremover. Vi har mye hav og mye vind. Men vi har ogs� �konomiske mulig� heter til � bidra til kommersialisering av denne type tek� nologi. Det er komiteen enig om. Komiteen er ogs� enig om at Norge, med sin bakgrunn i maritim sektor, i offshore� sektoren og ikke minst innen verftsindustrien, har et for� sprang n�r det gjelder � kunne overf�re slik kompetanse til havbasert vindkraft. Det er til og med en s�rmerknad fra regjeringspartiene som understreker overf�ringsverdi� en fra den maritime klynge. Komiteen er videre enig om at norske kompetansemilj�er m� ha gode forutsetninger for � delta i den internasjonale konkurransen om nettopp slike prosjekter. Dette h�rte vi nettopp om fra Senterpartiets talskvinne her. Komiteen har ogs� sett for seg hvilke markeder som er aktuelle, og peker p� store planer som foreligger for investeringer -- i Tyskland, i Storbritannia, i v�re nabo� land. Det spesielle med dem er at de er paret med �kono� miske tilskuddsordninger, som gj�r det attraktivt med slik produksjon, og det er et enormt marked. Her hjemme er det forel�pig slik at havbasert vindkraft ikke er s� konkurransedyktig, men det betyr ikke at vi ikke skal delta i den industrielle utviklingen p� et omr�de som ligger godt til rette for oss. Etter all den r�rende enighet som har v�rt i komiteen om hvor attraktivt det m� v�re � f� Norge inn i en slik teknologisk utvikling og industriell produksjon, er jeg litt forundret over at regjeringspartiene, n�r det gjelder kon� krete tiltak, som dette forslaget dreier seg om, viker tilba� ke. For � komme med i dette markedet internasjonalt er det helt n�dvendig � etablere et slikt nasjonalt test� og de� monstrasjonsprogram som opposisjonspartiene her er g�tt sammen om � foresl�. Man m� v�re kvalifisert for � delta ute i den store verden. Kommersialisering og industrialise� ring av v�re forskningsresultater trenger f�dselshjelp. Og det haster. Vi er ikke alene om � ha planer om dette. Andre land ser selvf�lgelig ogs� disse markedene, som man kanskje har beregnet opp til 1 000 mrd. kr. De ser at disse marke� dene finnes, og de har etablert referanser gjennom nasjo� nale demonstrasjonsprogram og kommersielle prosjekter basert p� sin egen teknologiutvikling. De prosjektene som kommer opp, vil v�re store, og de kommer til � sette store krav til referanser i en bran� sje som er umoden her hjemme i Norge. Og det er h�yst trolig -- hvis jeg kjenner sunnm�ringer og andre rett -- at norske verkstedbedrifter, den maritime klynge, som ikke minst saksordf�reren ofte er en sterk talskvinne for, kom� mer til � ville v�re med i denne konkurransen. Men jeg tror at uten et visst bidrag fra myndighetene vil man tape. Det skal styrke til � l�fte denne unge industrien i Norge. Norsk leverand�rindustri er langt fremme p� mange om� r�der, men det holder ikke n�r det gjelder denne kraften, for dette er nytt. Andre land vil tilrettelegge for mest mulig nasjonale leveranser i sine land -- det er jo det vanlige. Et slikt demonstrasjons� og referanseprosjekt som vi her snakker om, viser jo frem det nasjonale. Derfor m� vi v�re gode, for vi har ikke hatt noen industri p� dette omr�det s� langt. Jeg mener at dette haster, derfor dette forslaget. Dette er faktisk aktiv n�ringspolitikk p� sitt beste. Derfor er jeg overrasket over at regjeringspartiene n�yer seg med lovprisninger av sin interesse. Det er jo relativt rimelig, men det er litt pussig at etter at man f�rst har v�rt enige om det betydelige markedet som ligger der, og s� �nsker man ikke � ta noen grep som kan materialisere disse mu� 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4001 2010 lighetene til arbeidsplasser og eksportinntekter. Jeg gjen� tar det jeg har sagt, i hvert fall �n gang tidligere, at dette ikke er noen fremtidsvisjoner som ligger langt der frem� me. Dette haster fordi andre gj�r noe n�, og da m� ogs� vi gj�re det. Staten skal ikke b�re alle omkostninger. H�yre �nsker ikke det. Vi �nsker � sette en grense for deltakelse, og det gj�r ogs� forslagsstillerne. Men denne saken er et skole� eksempel p� hvordan man kan gi signaler om at staten er en aktiv medspiller i n�ringspolitikken -- heller ikke ukjent retorikk for regjeringspartiene. Hva skal vi leve av etter oljen? er et munnhell som brukes i mange anliggender. Denne saken setter akkurat det utsagnet p� spissen, og derfor er det nedsl�ende � bli st�ende igjen kun med hyllingsmerknader om viktigheten av dette fra regjeringspartiene. Jeg h�per at regjeringspar� tiene bruker sommeren til � tenke seg om. Det kommer et budsjett i oktober. Da har man ofte mulighet til � ta med gode ideer fra opposisjonspartiene som man har lyttet til her i Stortinget. Snorre Serigstad Valen (SV) [14:16:45]: Det gj�r meg lykkelig at h�yresiden har forlatt sitt laissezfairefor� hold til kapitalismen, som de var sterke eksponenter for sist gang de satt i regjering. Det er n� en helt annen vilje til � snakke om det offentliges rolle n�r det gjelder n� ringsutvikling, industriutvikling og klimapolitikk, noe en opplevde at verken H�yre eller Fremskrittspartiet var opp� tatt av da de selv utgjorde stortingsflertallet sammen med andre borgerlige. F� ting gj�r meg heller mer lykkelig enn tanken p� et norsk havvindeventyr. Der tror jeg alle i salen er enige. Ikke bare har vi et stort potensial for vindprosjekter p� egen sokkel, vi har ogs� teknologimilj�er som kan gj�re dette mulig, vi har FME�er i to av landets storbyer som jobber med offshore havvind, og ikke minst har vi vold� som kompetanse p� offshorefeltet gjennom oljeaktiviteten og en leverand�rindustri vi alle har et ansvar for � gi en ny rolle etter hvert som oljen fases ut. Dette kan bli en stor eksportartikkel. Fremskrittsparti� et har innimellom presentert en statistikk over hvor mange hundre tusen havvindm�ller vi m� bygge p� norsk sokkel for � tilsvare energimengden vi i dag eksporterer gjennom olje og gass. Det er jo mildest talt � misforst� poenget. Vi sitter p� teknologien og ressursene for � eksportere hav� vindteknologi til alle de landene som en dag ikke lenger skal v�re avhengige av oljen og gassen v�r. Det er i et slikt perspektiv vi m� se denne saken ogs�. Det er ikke Norge som skal bygge alle havvindm�llene i verden selv, men om vi satser og omstiller oss, kan vi bli en stor leveran� d�r. Representanten Fl�tten har helt rett i at dette er noe som foreg�r allerede. S� vidt jeg har forst�tt, er Storbritan� nia allerede inne i sin tredje konsesjonsrunde for offshore havvind. En av de mest krevende opplevelsene jeg har hatt med energi� og milj�komiteen s� langt, er ikke behandlingen av en sak, men det er turen ut til Hywind i Rogaland. Det h�res kanskje ikke s� vanskelig ut � sitte om bord i en b�t og bli fraktet fra A til B, men jammen ble ikke flere av ko� mit�medlemmene bleike om nebbet etter hvert som b�lge� ne kastet oss rundt. Jeg tror b�de representanten Henrik� sen og komit�leder Sande kan skrive under p� at det var en umiddelbar lindring � g� opp p� dekk og se Hywind dukke opp. Det var godt for mange av oss. Det er mye som gjenst�r f�r det blir hundre� og tusen� vis av slike havvindm�ller i Norge. Teknologi skal videre� utvikles, og offentlige innretninger for � hjelpe slike pro� sjekter til l�nnsomhet skal finstilles. Vi er allerede godt i gang. I perioden 2008--2009 �kte regjeringen forsknings� bevilgningen til fornybar energi og karbonfangst med 600 mill. kr. I v�r styrking av Enova inng�r et eget de� monstrasjonsprogram for ny teknologi med en ramme p� 250 mill. kr. Statoil og Statkraft er inne p� Doggerbank i Storbritannia og er dermed et brohode for norsk teknolo� gi og leverand�rer der. General Electric etablerer et forsk� nings� og teknologisenter for havvind og legger produk� sjon og vedlikehold av testturbiner til Verdal. Selv har jeg bes�kt Smartmotor, en bedrift i Trondheim som har sprun� get ut av NTNU� og SINTEF�milj�et, som ogs� jobber med slik teknologi, og som er en veldig spennende bedrift. Vi har flere fagmilj�er for offshore vindkraft i Norge -- mange bedrifter. Jeg har ikke h�rt kraftfulle rop fra dem om � sentralisere denne forsknings� og utviklings� innsatsen i et nytt statlig senter. H�yresidens, og da is�r Fremskrittspartiets nyvunne iver for nasjonal planstyring i en rekke saker som vi har behandlet de siste ukene, er for s� vidt gledelig og interessant, som jeg kommenterte inn� ledningsvis, men jeg tror industrien, n�ringslivet og forsk� ningsmilj�ene selv har god peiling p� hva de holder p� med. V�r jobb som politikere med tanke p� det som ligger i en aktiv n�ringspolitikk, b�r v�re � legge til rette for at dette kan bli et nytt norsk industrieventyr ved � ha presi� se st�tteordninger og god oppf�lging gjennom Enova, og vurdere andre virkemidler, hvis det skulle vise seg � v�re n�dvendig. Rigmor Andersen Eide (KrF) [14:20:45]: Den �kte drivhuseffekten har v�rt p� den politiske dagsordenen i over 20 �r. Kristelig Folkeparti mener at n� m� ord og er� kl�ringer, som vi har h�rt mye om i dag, omsettes i hand� ling. Dette m� omfatte ikke bare konkrete utslippsreduk� sjoner og rensing, men ogs� storsatsing p� ny fornybar energi. For � kunne stabilisere den globale temperaturen p� et niv� som man kan leve med -- ca. to grader varmere enn gjennomsnittet -- sier forskerne at CO 2 �utslippene i ver� den m� reduseres med 50--80 pst. innen 2050 i forhold til 1990�niv�et. Dette er den realiteten vi m� forholde oss til. De b�rekraftige og langsiktige l�sningene m� prioriteres framfor det som er billigst her og n�. Sammenlignet med andre land har Norge en spesiell energisituasjon. Norges elektrisitetsproduksjon er basert p� fornybar energi, og det er fremdeles god tilgang p� for� nybare energiressurser p� land som kan tas i bruk, og som er rimeligere enn havbasert fornybar energi. Med dagens kostnadsniv� for utbygging av havenergi utenfor kysten av Norge, ikke minst flytende produksjon, er det ikke realis� tisk � se for seg en storstilt utbygging av havenergi i Norge 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4002 2010 med det f�rste. Det er likevel viktig at Norge bidrar til � utvikle konkurranseevnen innen havbasert energi, og at norske selskaper f�r anledning til � bygge opp kompetanse gjennom prosjekter ute. Norske myndigheter har bevilget midler til to forsk� ningssentre for havvindenergi. I tillegg st�tter Innovasjon Norges Arenaprogrammet to prosjekter for � utvikle slag� kraftige industriklynger av leverand�rindustri til havvind� teknologi -- den ene med base i Midt�Norge og den andre p� Vestlandet. Dette �firkl�veret� samarbeider om � utvik� le og kvalifisere norsk industri, slik at internasjonale mar� kedsposisjoner innen havvindteknologi kan videreutvik� les. Dette �nsker de � realisere gjennom Demo 2020, som skal v�re en arena for test� og demonstrasjonsprosjekter. Selv om norsk n�ringsliv har et godt utgangspunkt, er det ikke sannsynlig at man vil komme i posisjon til � le� vere uten et samordnet test� og demoprogram, med unntak for enkelte store akt�rer som har erfaring med � operere p� eksportmarkedet. Vi fremmer derfor et forslag sammen med de andre op� posisjonspartiene, der vi ber regjeringen bidra til et statlig st�ttet demonstrasjonsprogram som kan kvalifisere norsk teknologi og tjenester til de store markedene i Tyskland og Storbritannia, hvor leverand�rkvalifisering og anskaffelser kommer for fullt i 2013 og utover. Den europeiske vindkraftorganisasjonen, EWEA, har som m�l at det skal v�re installert 40 GW vindkraft i Euro� pa innen 2020. Det vil gi en produksjon p� linje med hele den norske vannkraften. Organisasjonen tror det vil bli in� vestert n�r 150 mrd. kr i vind bare i 2030. Til sammen vil Europa investere omtrent 1 200 mrd. kr i vindkraft fra i dag til 2030. Med andre ord: Her er det et stort potensial for norske akt�rer. Siden det ikke finnes et norsk hjemmemarked for denne industrien, er det n�dvendig � etablere et nasjonalt test� og demonstrasjonsprogram for � gi industrien n�dvendi� ge referanser, slik at man kan bli kvalifisert for � levere til de europeiske markedene. Samtidig vil et slikt program v�re n�dvendig for � kommersialisere og industrialisere FoU�resultatene fra forskningssentrene. Et slikt program b�r iverksettes senest i 2012. Det er viktig � utvikle ny teknologi for � m�te kli� mautfordringene. Dersom vi skal n� m�let om et nullut� slippssamfunn med en reduksjon p� minst 85 pst. i verdens klimagassutslipp innen 2050, vil det kreve et teknologisk kvantesprang. Det m� derfor satses maksimalt p� � ut� vikle nye teknologiske l�sninger som ikke n�dvendigvis er kostnadseffektive i dag, men som er n�dvendige der� som vi skal n� klimam�lene i 2050. Vi m� ta i bruk ny teknologi som gj�r v�r produksjon og v�rt forbruk b�re� kraftig. Havbasert vindkraft m� derfor v�re ett av flere satsingsomr�der. Borghild Tenden (V) [14:25:55]: Bare en kort stem� meforklaring fra Venstre, for mye klokt er sagt av forslags� stillerne. Venstre er medforslagsstiller til dette representantfor� slaget og st�tter f�lgelig forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti i innstillingen. Venstre overleverte allerede i 2007 et representantfor� slag om satsing p� vindproduksjon, basert p� havm�ller. Dette ble nedstemt av regjeringspartiene. P� bakgrunn av nevnte representantforslag var det viktig for opposisjonen � f� satsing p� energiproduksjon til havs med i klimafor� liket, og dette vil jeg tro er bakgrunnen for odelstingspro� posisjonen fra regjeringen, som er nevnt flere ganger her i dag. Som Venstre skrev i representantforslaget fra 2007: �Som et ledd i en slik offensiv satsing b�r det vurde� res � etablere et senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor vindkraft basert p� havm�ller, samt � opprette en ordning for investeringsst�tte til demonstrasjonsan� legg basert p� havm�ller. Det b�r ogs� vurderes � p�leg� ge alle offshorelisenser � utrede l�sninger for fornybar kraftproduksjon til havs som klimatiltak.� Det er skuffende at regjeringspartiene stemmer ned dette forslaget fra opposisjonen -- et forslag som kunne generere spennende industri og forskningsmilj�er i Norge. Statsr�d Terje Riis�Johansen [14:27:30]: Gjennom Stortingets vedtak av havenergiloven er det etablert et re� gime med �pning av arealer for konsesjonss�knader om vindkraft til havs. En direktoratsgruppe ledet av NVE er n� i gang med � vurdere hvilke omr�der innenfor Norges havomr�der som kan v�re best egnet til dette. Ved framleggelse av strategien for fornybar energi� produksjon til havs har regjeringa ogs� gitt signal om at mindre vindkraftprosjekter og mindre vindkraftparker, som er ledd i utvikling og utpr�ving av teknologi, vil bli prioritert h�yt av konsesjonsmyndighetene. Kostnadene knyttet til havvind m� imidlertid reduse� res, og nye l�sninger m� utvikles. Forskning, utvikling og demonstrasjon vil derfor framover v�re noe av det aller viktigste for � fremme havbasert kraftproduksjon, b�de i Norge og andre land. Norges forskningsr�d og Enova er re� gjeringas viktigste redskap i denne sammenhengen. Forsk� ningsr�det gir st�tte til aktivitet som ligger tidlig i verdi� kjeden og utviklingskjeden. Enova gir st�tte til fullskala demonstrasjon og kvalifisering av teknologi under reelle driftsbetingelser. Innovasjon Norge har ogs� virkemidler som utfyller Enova og Forskningsr�det. Regjeringa har hevet forskningsbudsjettene til fornybar energi og karbonfangst og �lagring med over 600 mill. kr siden 2007. Totalbevilgningen til forskning p� CCS, for� nybar energi, energibruk og energisystemer er p� over 800 mill. kr. Av dette er om lag 675 mill. kr rettet mot for� nybar energi, energibruk og energisystemer. Vindkraft er h�yt prioritert. Vi har opprettet et nytt instrument, forsk� ningssentre for milj�vennlig energi, FME. To av de �tte sentrene forsker p� nye l�sninger og bedre teknologi for havvind. Et tredje senter ser bl.a. p� konsekvensene av �kt integrasjon av vindkraft i kraftsystemet. Det er ogs� p� sin plass � minne om at det innen� for et sterkt �kende Enova�budsjett, som har blitt �kt fra 700 mill. kr i 2005 til 1,8 mrd. kr i innev�rende �r, er det n� satt av en bevilgning p� 250 mill. kr til ulike demon� strasjonsprogrammer. Havvind vil v�re av de teknologie� ne som kan s�ke om dette. Det gis alts� et betydelig po� tensial, det er en betydelig mulighet for � s�ke om st�tte 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4003 2010 til havvindprosjekter, og slik sett nettopp f� denne offent� lige starthjelpen som jeg oppfatter at mange i dag har v�rt opptatt av. Et viktig element i denne totale havvindstrategien er ogs� Enovas tematiske satsing p� Fornybar marin kraft� produksjon, som ble etablert i 2009. Regjeringa har gjen� nom disse ulike tiltakene tildelt Enova er s�rskilt rolle for fullskala demonstrasjon av nye teknologier. Jeg er trygg p� at den store �kningen i forskningsmid� ler og etablering av FME�ene vil utl�se nye prosjekter som krever et styrket st�tteregime ogs� for fullskala demon� strasjon. Det er ogs� slik at vi gjennom etableringen av elsertifikatmarkedet fra 2012 har mulighet for � frigj�re ressurser i Enova og gj�re Enova til et tydeligere verkt�y rettet inn mot demonstrasjonsprogrammer, og til � v�re en mer utviklingsrettet akt�r i fornybarbransjen. Det er mange initiativ for utpr�ving av nye energitek� nologier. Det er viktig at initiativene i st�rst mulig grad er koordinerte, og at akt�rene i bransjen samarbeider. Jeg er derfor positiv til de etablerte samarbeidsstrukturene under FME�ene og Arenaprosjektene for havvind. Jeg vil ogs� legge til, siden det internasjonale spekteret er trukket inn i debatten her i dag, at Olje� og energide� partementet i samarbeid med N�rings� og handelsdepar� tementet i 2009 etablerte INTPOW, Norwegian Renewable Energi Partners. Gjennom INTPOW �nsker departementet � bidra til at energin�ringen skal bli enda bedre i stand til nettopp � utnytte det etterspurte internasjonale potensialet i denne n�ringen og i denne sektoren. Det er liten tvil om at havenergi er et stort vekstomr� de framover, noe som �pner for store industrielle og en� ergimessige muligheter. Regjeringa er opptatt av � kunne legge til rette for at norske akt�rer kan ta sin del av dette b�de i og utenfor Norge. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Svein Fl�tten (H) [14:32:11]: N�r jeg leser statsr� dens brev til komiteen, handler dette stort sett om vind� kraftutbygging i Norge og noen f� linjer om det som er internasjonalt. Dette forslaget fra opposisjonen er jo ikke ruget ut i et vakuum. Det kommer fordi n�ringen, verkstedindustri� en og veldig mange andre ettersp�r st�tte og muligheter til den internasjonaliseringen som man n� ser komme, og som man ikke er sterk nok til � g� inn p� selv. Jeg vil gjerne sp�rre statsr�den om f�lgende: Mener han at regjeringens strategier for norsk eksport av utstyr til denne n�ringen er tilstrekkelige? Statsr�d Terje Riis�Johansen [14:33:09]: Vi har jo litt erfaring p� dette omr�det. Vi har klart � utvikle en eks� portindustri innenfor olje og gass over 40 �r, som har blitt en formidabel suksess. Vi er i verdenstoppen n�r det gjel� der leverand�rindustri. Vi har produkter som er p� et niv� teknologisk som er formidabelt, og vi har klart i et sam� spill mellom energiproduksjon i Norge og oppbygging av leverand�rindustri ogs� � bli best i verden. Jeg tror det er det samspillet som m� til ogs� n�r det gjelder offshore vind. Vi er n�dt til � ha en utvikling p� norsk sokkel parallelt med at vi har en leverand�rindustri som utvikler seg til ogs� � jobbe internasjonalt. Det betyr at den tenkningen som vi n� har lagt opp til fra regjeringa, som dels g�r p� at vi utvikler og legger rammer for et hjem� memarked n�r vi har teknologiene mer anvendelige enn i dag, vil gi et marked for teknologiutvikling, samtidig som vi gjennom etablering av INTPOW ved bruk av offentlige midler ogs� skal v�re st�ttespillere n�r disse bedriftene �nsker � g� internasjonalt. Jeg ser sv�rt mange synergier mellom det vi gj�r i dag gjennom industrien ut mot andre markeder, og det vi kan gj�re gjennom havvindsatsing. Ketil Solvik�Olsen (FrP) [14:34:38]: Debatten i dag har mest v�rt preget av ulikt syn p� hvilke virkemidler en trenger for � kunne hjelpe leverand�rindustrien ut i ver� den. En del representanter, spesielt fra de r�d�gr�nne par� tiene, har hatt et inntrykk av at en vil kunne kommersiali� sere mye og konkurrere i utlandet fordi Statkraft og Statoil er med og har kontrakter, uten at en ser det samme sterke behovet for � f� p� plass test� og pilotanlegg. Da er sp�rsm�let: I hvilken grad tror statsr�den at det faktisk vil bli et hjemmemarked for havbaserte kommer� sielle vindm�ller de neste 10--15 �rene? Jeg minner stats� r�den om at han forrige gang vi diskuterte dette, i mars, sa at han ikke trodde det ble noe. S� egentlig er sp�rsm� let: St�r statsr�den fast p� dette standpunktet, eller har ting endret seg? Statsr�d Terje Riis�Johansen [14:35:34]: Jeg kan for� sikre Stortinget og representanten Solvik�Olsen om at det jeg sa i mars, gjelder fremdeles. Jeg mener jeg informerte Stortinget sv�rt korrekt i mars 2010. S� min holdning er at vi har en lang tidshorisont p� dette i forhold til � utvikle norsk sokkel med tanke p� havbasert energiproduksjon. Det er ikke fordi det mangler vilje -- tvert imot har Stortinget vedtatt rammeverket for det, og vi bruker penger p� dette -- men rett og slett fordi det er et stykke vei � g� fra Hywind�m�lla utenfor Hauge� sund i dag og til kommersielt drivbare prosjekter og vind� m�ller som takler b�de v�rutfordringer og �konomiske ut� fordringer knyttet til det � skulle produsere energi s�pass langt fra land. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Per Roar Bredvold (FrP) [14:36:48]: Framtidens energibehov m�, slik Fremskrittspartiet ser det, i mye st�r� re grad dekkes av produksjon av fornybare energikilder. De fornybare energikilder vi har mer enn nok av i Norge, er bl.a. vind og vann. I det representantforslaget som debatteres i dag, er det satt fokus p� de muligheter som ligger i forskning og ut� nyttelse av havvind. Norge er et land med en langstrakt og mangfoldig kystlinje, som er gunstig for etablering og ut� vikling av havteknologi. Dessverre har vi ikke hatt noen langsiktig strategi for � utnytte dette til n�. 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4004 2010 Fremskrittspartiet ser satsingen p� vindkraft som en unik mulighet for oss til � kunne gj�re oss mer selvforsynt av energi, til � dekke behovet for energi, ikke minst for industrien. Det vises i denne sammenheng til energikrisen som oppsto julen/vinteren 2009--2010, grunnet manglende dekning av energibehovet for den kraftkrevende industrien i Midt�Norge. I tillegg vil dette kunne sette oss i stand til � bli uav� hengig av import av energi fra utlandet som er frampro� dusert av fossile energikilder som kull. Over tid ser Frem� skrittspartiet ogs� at det vil kunne gi oss muligheter til � eksportere kraft, slik at v�re naboland kan kutte ned p� sin egen forurensende energiproduksjon og dermed v�re med � hjelpe disse landene til langt p� vei � kunne n� sine klimam�l. Det er positivt � registrere at norske selskaper som Stat� kraft og Statoil er sentrale ved utviklingen og etableringen av havvindparker i utlandet. Selskaper som jobber innen samme bransje, men som hver for seg har spesialutdannel� se innen teknologiutvikling for utvinning og produksjon av forholdsvis fornybare og ikke�fornybare energikilder, kan i sammenheng gi store synergieffekter for utvikling av teknologi og produksjon av klimavennlig energi for framtidens behov. Et slikt samarbeid kan f� store positive ringvirkninger ogs� for kompetanse� og l�reinstitusjoner innen feltet i Norge. I tillegg registreres det med tilfredshet at utenlandske selskaper viser interesse for � satse p� havvind i Norge, gjennom etablering av forsknings� og teknologisenter i Oslo. Det er positivt � registrere at norsk kompetanse innen offshore og fornybar energi er etterspurt i internasjonal sammenheng. Imidlertid registrerer vi med bekymring at Statkraft enda ikke har f�tt en avklaring p� sine henven� delser til sin eier N�rings� og handelsdepartementet om � sikre tilgang p� kapital for � kunne utvikle sin spesialkom� petanse innen forskning og produksjon av fornybar energi samt � ekspandere i det internasjonale markedet. I stedet velger den r�d�gr�nne regjeringen � redusere selskapets egenkapital. A k h t a r C h a u d h r y hadde her gjeninntatt presi� dentplassen. Terje Aasland (A) [14:39:53] (komiteens leder): Egentlig synes jeg denne saken er veldig grei, og i utgangspunktet er vi helt enige p� alle omr�der. Det er kanskje bare et par refleksjoner som det er greit � ta. For det f�rste: Hvor hadde diskusjonen om mulig� hetene for norsk kompetanse til � vinne et internasjonalt marked p� havvind v�rt hen i dag, hvis ikke det hadde v�rt for de initiativene som er tatt fra 2005 og fram til i dag? Ja, da hadde vi v�rt langt fra det steget og den po� sisjonen vi i utgangspunktet har n�. Jeg tror det er en er� kjennelse man skal ta, for det er faktisk gjennom de siste fem �rene mulighetene har kommet, og det er gjennom de siste fem �rene man virkelig har fokusert p� det potensialet som ligger der. For det andre synes jeg det er viktig at man ikke over� spiller i retorikkens iver, som jeg synes enkelte kan gj�re i denne saken akkurat i dag. N� skal jeg ikke referere til spesielle innlegg, men jeg synes det er viktig � fokusere p� at man i denne saken egentlig er veldig samlet. Jeg skal si meg hundre prosent enig med Ketil Solvik� Olsen n�r han sier at vi m� legge oss p� en kommersiell linje. Det er helt n�dvendig og helt riktig i et framtidig per� spektiv, i hvert fall ut fra det st�stedet vi n� har. Jeg er helt enig i at de mulighetene som ligger i de store investerin� gene ute de n�rmeste �rene, m� vi fors�ke � posisjonere norsk industri og norsk kunnskap til � ta del i. Det er helt avgj�rende viktig i et framtidig verdiskapingsscenario. Det er faktisk s�nn at alle de omr�dene er komiteen enig om. Det er ingen uenighet. Det er ogs� s�nn at mulig� hetene for � teste ut og utvikle teknologi er s�rdeles gode. Vi har et h�yst oppeg�ende virkemiddelapparat i Norge, n� rettet mer og mer inn mot det omr�det som vi n� dis� kuterer, inn mot milj�teknologi, inn mot nye, utfordrende, spennende n�ringsgrener som det er viktig at vi tar del i. Da synes jeg det blir meget kunstig at man pr�ver � fram� stille denne saken som det store gapet mellom enkelte par� tier og regjeringspartiene. Vi er enige. Vi har felles bedt om s�rdeles oppmerksomhet p� omr�det. Vi er sammen enige om at man �nsker � legge til rette for at gode resul� tater kan oppn�s p� omr�det. Det blir feil � si at det er av� stand mellom posisjon og opposisjon her. Det som er rea� liteten, er at takket v�re de initiativene denne regjeringen og det r�d�gr�nne flertallet har tatt de siste �rene, s� er vi i en posisjon hvor faktisk norsk kunnskap og norsk indust� ri kan g� ut og vinne kontrakter ute, basert p� teknologi som per enn� er noe usikkerhetsbetont. Svein Fl�tten (H) [14:43:11]: Komiteens leder har gitt kraftig beskjed om at egentlig er komiteen enig om det meste, slik at det skulle v�re un�dvendig for opposisjonen � l�pe opp her � holde innlegg, kanskje ogs� � fremme for� slag. Han sier at vi er enige om det meste. Ja, det er riktig. Det sa jeg ogs� i mitt f�rste innlegg. Men vi konkluderer forskjellig, og posisjonen stemmer ikke for et ellers godt forslag. S� vi er ikke enige, vi blir enige n�r posisjonen kommer etter. Men egentlig tok jeg ordet for en liten gjenvisitt til representanten Serigstad Valen, som avla mitt innlegg et bes�k. Representanten Serigstad Valen snakker, sin unge alder tatt i betraktning, veldig mye om perioden 2001--2005 i dette landet, mens vi n� er i 2010, og han burde egentlig v�rt mer opptatt av det som foreg�r n�. Han snakker om at H�yre har forlatt kapitalismen n�r vi har denne typen forslag. Nei, vi har alltid v�rt for en blan� dings�konomi. Men det som er underlig i denne saken her, er at n�r vi foresl�r at man skal ha et demonstrasjonspro� gram som betinger noe st�tte fra staten, avviser bl.a. Se� rigstad Valens parti det i komiteen. Og hva st�tter man seg p� i merknadene? Jo, p� det amerikanske selskapet Gene� ral Electric. Det er det som skal berge det hele, i tillegg til norske bedrifters egen innsats. N�r vi h�rer statsr�den gjenta det som han har sagt tidligere i denne salen, om en veldig lang tidshorisont for vindkraft i Norge og i norske havomr�der, m� jeg bare gjenta det jeg sa i mitt hoved� 11. juni -- Representantforslag fra repr. Solvik�Olsen, Meling, Hjemdal og Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge 4005 2010 innlegg, at jeg tror det faktisk haster med denne saken, og det b�rer jo ogs� representanten Serigstad Valens innlegg preg av. Bortsett fra hans spark til H�yre om kapitalisme hyller han jo egentlig v�rt forslag. Og det jeg oppfatter, er at han er sv�rt lei seg for at han verken fikk anledning til � stemme for det i komiteen eller n�r det kommer opp i salen her om noen minutter. Terje Aasland (A) [14:46:05]: Jeg synes det er greit � f� klarhet i noen punkter. For det f�rste, fra regjerings� partienes side avviser vi alts� ikke forslaget. Vi ber om at forslaget blir vedlagt protokollen. Vi er i en felles komit� merknad helt tydelige p� at vi er opptatt av at regjeringen faktisk legger til rette for resultater for denne teknologien i et internasjonalt perspektiv. Likeledes mener jeg at det virkemiddelapparatet vi har etablert, som har f�tt en vesentlig forsterkning rettet mot eksport, rettet mot milj�teknologiutvikling, b�r testes ut f�r man fra Stortinget instruerer ulike pilot� og demoan� legg. Jeg synes det er helt n�dvendig at man bruker de mulighetene som er skapt gjennom den siste tidens -- skal vi si -- omdisponeringer, klargj�ringer og presisjoner i vir� kemiddelapparatet. Mulighetene er mange, og jeg tror at vi fullt ut har mulighet til � bringe denne teknologien ut i konkurranse med andre. Presidenten: Representanten Svein Fl�tten har hatt ordet to ganger tidligere og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Svein Fl�tten (H) [14:47:39]: Jeg kan ikke la v�re � bemerke f�lgende: Jeg forst�r at ogs� representanten Aas� land egentlig helst hadde �nsket � kunne gj�re noe annet i denne saken. Det er helt riktig, rent teknisk i forhold til hvordan Stortinget behandler sine saker, at saken ikke av� vises. Det som har v�rt essensen i innleggene fra oppo� sisjonen, er hvorfor ikke posisjonen stemmer for forsla� get. Det gj�r de ikke. Dette tror jeg litt ut fra retorikken til Aasland at han vil v�re enig med meg i, for det st�r i hvert fall i det dokumentet som ligger oppe p� min pult. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6. (Votering, se side 4008) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Da er Stortinget klar til � g� til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten har Svein Harberg satt fram to forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslagsstillerne har bedt om at det voteres separat over forslagene, og det voteres f�rst over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen vise respekt for de de� mokratiske prosessene i Den norske kirke og f�lge kir� kens anbefaling for hvor den nye preses for Bispem�� tet skal ha tilhold, med de forutsetninger som er lagt til grunn ved behandlingen i de kirkelige organer.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 55 mot 46 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.56.01) Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem� skrittspartiet, H�yre, Kristelig Folkeparti og Venstre. For� slaget lyder: �Stortinget ber regjeringen f�lge Den norske kirkes anbefalinger med hensyn til fremgangsm�te ved utvel� gelse av ny tolvte biskop som preses for Bispem�tet.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre, Kristelig Fol� keparti og Venstre ble med 53 mot 47 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.56.25) Komiteen hadde innstilt: Meld. St. 13 (2009--2010) -- om presesfunksjonen i Bispem�tet i Den norske kirke -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt til Stortinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet I I lov 29. november 1996 nr. 72 om petroleumsvirksom� het gj�res f�lgende endringer: � 10�18 f�rste ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter til utfylling og gjennomf�� ring av denne lov, herunder bl.a. bestemmelser om ar� beidsforhold, taushetsplikt, og om rettighetshavers plikt til � gj�re opplysninger om virksomhet etter loven offentlig tilgjengelig. 11. juni -- Voteringer 4006 2010 � 10�18 andre ledd skal lyde: Kongen kan i forskrift p�legge rettighetshaver og for� valtningsorganer � gi opplysninger om betalinger. Forvalt� ningsorganer kan p�legges � gi slike opplysninger uten hinder av taushetsplikt. Opplysningene kan offentliggj�res b�de av avgiver og mottaker av opplysningene. � 10�18 tredje ledd skal lyde: Kongen kan gi forskrifter om opplysningsplikt for iva� retakelse av Norges plikter etter E�S�avtalen. N�v�rende andre og tredje ledd blir hhv. nytt fjerde og femte ledd. II Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli f�rt opp til annen gangs behandling i et senere m�te i Stortinget. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for� slag. Det er: -- forslag nr. 1, fra Oskar Jarle Grimstad p� vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Siri A. Meling p� vegne av H�yre og Kristelig Folkeparti Det voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen, i l�pet av v�rsesjonen 2010, fremme forslag om en justering av Verneplan for vassdrag som gj�r det mulig � gjennomf�re Rauma Energi AS i M�re og Romsdals planer om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen.� Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.57.48) Presidenten: Det voteres alternativt mellom komi� teens innstilling og forslag nr. 2, fra H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Dokument 8:73 S (2009--2010) -- om representant� forslag fra stortingsrepresentantene Elisabeth R�bekk N�rve og Siri A. Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Roms� dal -- vedlegges protokollen.� Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:73 S (2009--2010) -- om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Elisabeth R�bekk N�rve og Siri A. Meling om flytting av inntaket til Verma kraftverk til Storhaugen i M�re og Romsdal -- bifalles ikke. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra H�yre og Kristelig Folkeparti ble innstil� lingen bifalt med 55 mot 45 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.58.52) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Ketil Solvik�Olsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forsla� get lyder: �Stortinget ber regjeringen fremme en nasjonal plan for bygging av vindkraftanlegg i Norge. Planen fore� sl�s blant annet � gi oversikt over kostnader, positi� ve og negative milj�aspekter, innvirkning p� reiseliv, forsyningssikkerhet og lignende.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi� teens innstilling. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:99 S (2009--2010) -- om representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik�Olsen, Hen� ning Skumsvoll og Oskar Jarle Grimstad om � lage en nasjonal plan for vindkraftsatsing i Norge, bifalles ikke. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 77 mot 23 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.59.51) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har Henning Skumsvoll 11. juni -- Voteringer 4007 2010 satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen �pne for konsesjons� behandling av kraftverk med installert effekt opp til 3 MW i vassdrag som er vernet etter Verneplan for vassdrag.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn� stillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:125 S (2009--2010) -- representantfor� slag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik�Olsen, Siri A. Meling, Oskar Jarle Grimstad, Henning Skumsvoll, �yvind Halleraker og Elisabeth R�bekk N�rve om � heve grensen for konsesjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til 3 MW -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativt votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 53 mot 47 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.00.58) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Under debatten har Ketil Solvik�Olsen satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen bidra til at et statlig st�t� tet test� og demonstrasjonsprogram, �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge, der ogs� n�ringslivet deltar i finansieringen slik at det kan settes en �vre grense for det statlige bidraget, etableres i l�pet av 2011 for � bidra til at norske kompetansemilj�er og norsk industri i st�rre grad kvalifiseres til � kunne delta i leveranser i forbindelse med utbyggingen av havenergi i Europa.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn� stillingen fra komiteen. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:107 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Ketil Solvik�Olsen, Siri A. Meling, Line Henriette Hjemdal og Borghild Tenden om etablering av et test� og demonstrasjonsprogram �Demo 2020�, for havvindteknologi i Norge -- vedlegges proto� kollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet, H�yre og Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 52 mot 48 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 15.02.08) S a k n r . 7 [15:02:19] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 15.03. 11. juni -- Referat 4008 2010