Møte mandag den 10. mai 2010 kl. 12
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 78):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med
kommunene
(Innst. 180 S (2009--2010), jf. Meld. St. 7 (2009--
2010))
2. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gun­
dersen, Anders B. Werp, Frank Bakke Jensen, Svein
Harberg, Lars Myraune og Torbjørn Røe Isaksen om
inngrepsfrie naturområder
(Innst. 220 S (2009--2010), jf. Dokument 8:37 S
(2009--2010))
3. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle
Grimstad, Nikolai Astrup, John Thune, Bjørn Løde­
mel, Siri A. Meling, Henning Skumsvoll, Ketil Solvik­
Olsen og Borghild Tenden om en helhetlig avfalls­
politikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for
forbrenning av avfall
(Innst. 219 S (2009--2010), jf. Dokument 8:40 S
(2009--2010))
4. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hof­
stad Helleland, Jan Tore Sanner, Frank Bakke Jensen,
Olemic Thommessen, Gunnar Gundersen, Ivar Kris­
tiansen, Elisabeth Aspaker og Svein Harberg om mo­
torferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til
å styrke det lokale selvstyret
(Innst. 229 S (2009--2010), jf. Dokument 8:72 S
(2009--2010))
5. Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om repre­
sentantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle
Grimstad, Ketil Solvik­Olsen, Kjell Ivar Larsen, Tord
Lien og Robert Eriksson om ny lov om motorferdsel i
utmark og vassdrag
(Innst. 228 L (2009--2010), jf. Dokument 8:79 L
(2009--2010))
6. Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer
i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk
av åte)
(Innst. 241 L (2009--2010), jf. Prop. 75 L (2009--
2010))
7. Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thom­
messen, Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gunder­
sen og Sonja Irene Sjøli om NRK og reklamefinansie­
ring
(Innst. 210 S (2009--2010), jf. Dokument 8:45 S
(2009--2010))
8. Referat
Presidenten: Representantene Åse Michaelsen, Tove
Linnea Brandvik og Øyvind Vaksdal, som har vært per­
mittert, har igjen tatt sete.
Fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe foreligger søknad
om at den innvilgede permisjon for representanten Hilde
Magnusson Lydvo forlenges til å gjelde til og med 12. mai.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Jette F. Christensen, fortsetter å
møte i permisjonstiden.
S t a t s r å d L i v S i g n e N a v a r s e t e overbrakte
3 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy vil framset­
te et representantforslag.
Laila Dåvøy (KrF) [12:02:25]: På vegne av repre­
sentantene Dagfinn Høybråten, Rigmor Andersen Eide og
meg selv har jeg den glede å fremme et representantforslag
om rehabilitering.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [12:02:46]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kom­
munene (Innst. 180 S (2009--2010), jf. Meld. St. 7 (2009--
2010))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir
begrenset til 70 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 25 minutter, Fremskrittspartiet 15 mi­
nutter, Høyre 10 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Michael Tetzschner (H) [12:03:49] (ordfører for
saken): Meld. St. 7 for 2009--2010 om statens tilsyn med
hjemmel i særlov er kanskje ikke den store kioskvelteren,
men er likevel en viktig lov, fordi den legger rammene
for arbeidsdelingen mellom kommunenivå og statsnivå i
Norge.
Vi skal altså ha en gjennomgang av reglene som gir
staten særgrunnlag for å føre tilsyn med kommunene.
En slik gjennomgang ba Stortinget om at regjeringen
skulle foreta da man i denne sal i 2006 vedtok et nytt
kapittel 10 A i kommuneloven, hvor man satte inn en ny
hovedbestemmelse for tilsyn. Lovteknisk var det et for­
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3213
2010

nuftig grep, for med en slik fellesbestemmelse knyttet til
saksbehandling, klageadgang, sanksjonsmulighet osv. får
man en praksis som er mer ensartet og dermed også mer
forutsigelig for brukerne av loven.
Et viktig prinsipp for tilsynet er at det skal baseres på
kommuneloven § 60b, dvs. at tilsyn først og fremst skal
gå ut på å følge med i om kommunene, eventuelt fylkes­
kommunene, holder seg innenfor rammen av norsk lov,
det man også kaller lovlighetskontrollen. Heretter vil jeg
bruke kommune som fellesbegrep for fylkeskommune og
kommune.
Ideen er at når bare kommunene har en rimelig lojal
forståelse av lovbestemmelsene som gir dem myndighet
til å treffe beslutninger, kan de utøve et lokalt skjønn og
gjennomføre lokale prioriteringer.
Statlig tilsyn er en del av styringen av kommunesek­
toren, men den må altså ta utgangspunkt i at kommune­
ne er selvstendige rettssubjekter og underlagt et eget fol­
kevalgt nivå. Rammestyring, ikke detaljstyring, må prege
forholdet mellom stat og kommune hvis vi for alvor skal
si at vi har lokalt selvstyre. Tilsynsordninger kan derfor
ikke være en nødbremse for statlige eller sentrale myndig­
heter til å overprøve lokale skjønn. Da får man holde seg
til rammene for lovbestemmelsene.
Etter denne fornuftige lovendringen i 2006 gjensto det
altså 14 særlover med egne tilsynsbestemmelser som Stor­
tinget ville ha en gjennomgang av. Det er dette som ligger
i Meld. St. 7. Det gjelder bestemmelsene i f.eks. lov om
sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen, kom­
munehelsetjenesteloven, lov om introduksjonsordning og
norskopplæring for nyankomne innvandrere, barnevern­
loven, den nye loven om krisesentertilbud, havne­ og far­
vannsloven -- som akkurat har trådt i kraft -- brann­ og
eksplosjonsvernloven, lov om kommunal beredskapsplikt,
sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret, forurensnings­
loven, barnehageloven og -- i noen grad -- opplæringsloven.
Det enkelte sektordepartement har gjennomgått og vur­
dert sine særlover, og arbeidet har vært koordinert av
Kommunal­ og regionaldepartementet. Man har benyt­
tet en ROS­analyse. For innvidde er det en risiko­ og
sårbarhetsanalyse.
En slik risiko­ og sårbarhetsanalyse skal avdekke hvil­
ke områder det er grunn til å vie særlig oppmerksomhet,
og hvor det er nødvendig å sette inn tiltak som kan minske
sårbarhet og risiko. Deretter gjenstår det å vurdere hvilke
virkemidler som er mest hensiktsmessige. Valg av virke­
middel beror på en vurdering av hvor effektivt de fremmer
formålet for aktiviteten og den totale kostnad for virksom­
heten. En viktig eksersis er å forestille seg hva som ville
skjedd hvis det ikke hadde vært gjennomført tilsyn på de
aktuelle områdene.
I tillegg til lovgrunnlaget, som jo kan sies å være en
juridisk skrivebordsøvelse, er det et poeng å forestille seg
det samlede risikobildet ved virksomheten ute i kommu­
nene i all sin hverdagslighet. Det er også et moment hvor­
vidt tilsynet, som i sin natur er en etterkontroll, passer
inn og sammen med andre kvalitetsstyringssystemer, eller
andre supplerende kontrolltiltak på området. Rent praktisk
kan også omfanget og prioriteringen av tilsyn fra fylkes­
mannens side justeres i forhold til om kommunen selv har
utviklet former for egentilsyn og etterkontroll.
Ved behandlingen av kommuneloven § 60d i sin tid ble
det gitt hjemmel for at de ulike tilsyn kunne pålegge kom­
munene å rette forhold som var i strid med loven, men
man valgte å avstå fra andre negative sanksjoner som f.eks.
tvangsmulkt. Komiteen ønsker ikke å endre dette prinsip­
pet i kommuneloven, men det kan foreligge forhold hvor
det fortsatt ligger strengere sanksjonsmuligheter, og bør
gjøre det, i særlovene. Det bør bemerkes at reglene om på­
legg jo bygger på en forutsetning om at kommunene føl­
ger opp disse, og retter forholdet. Dette følger av at pålegg
ikke skal kunne gis ved andre tilfeller enn lovbrudd, og at
kommunene selv ønsker å opptre lovlydig og få justert sin
opptreden i samsvar med loven.
Ved gjennomgangen av særlovshjemlene har man opp­
nådd å avgrense statlig tilsyn til områder hvor tilsyn er
nødvendig og hensiktsmessig, og definere nærmere hva
som er gjenstand for tilsyn.
I meldingen redegjøres det detaljert for de endringene
i form av konkrete tilpasninger og endringer i særlovgiv­
ningen for å få dem til å harmonere bedre med kommu­
neloven kapittel 10 A. Det er lagt til grunn at særlove­
nes tilsynsbestemmelser skilles ut fra andre bestemmelser
om fordeling av myndighet, oppgaver og annen veiled­
ning. Sekkebestemmelser av typen «departementet fører
tilsyn med denne lov» unngås. Man vil sterkere understre­
ke hvilket område man konkret skal ha tilsynet rettet inn
mot.
En henvisning fra særlovene til kommunelovens til­
synsbestemmelser er også en egnet måte å understreke at
kapitlets generelle bestemmelser også gjelder her. Det er
rett og slett god lovgivningsteknikk.
Det vil også i særlovene fremgå at kommuneloven, som
gir staten tilsyn med kommunene, kun skal rettes mot en
kommune i egenskap av å være kommune, de såkalte kom­
munepliktene. Og da er det begrenset til lovlighetskon­
troll og adskilt fra de områdene hvor kommunen opptrer
som aktør, dvs. i forvaltningsrettslig forstand det å være
en privat part.
Det er også verdt å merke seg at det fra Kommunalde­
partementets side er lagt opp til en tilbakeholdenhet når
det gjelder å utforme tilsynsbestemmelsene som en plikt­
regel, men heller som en kompetanseregel. Det vil si at
fylkesmennene gis større spillerom til å rette tilsynet mot
den mer krevende og risikobetonte delen av kommunal
virksomhet.
Komiteens medlemmer vil sikkert supplere fremstillin­
gen på vegne av sine partier. Men jeg vil som saksordfø­
rer understreke at komiteen i det vesentlige er samlet i sitt
syn på meldingen.
Komiteen bekrefter prinsippet fra Ot.prp. nr. 97 for
2005--2006, som ledet frem til den generelle tilsynsbe­
stemmelsen i kommuneloven, og som følger samme gren­
se mellom det domstolene kan overprøve av forvaltnings­
vedtak, og det man må respektere det er truffet beslutning
om lokalt. Etter dette prinsippet skal ikke tilsynet ha
kompetanse til å tilsidesette forvaltningens skjønn, bort­
sett fra når det foreligger myndighetsmisbruk, dvs. usak­
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
3214 2010

lig forskjellsbehandling, utenforliggende hensyn, åpenbart
urimelig resultat eller uforholdsmessig inngrep. I valget
mellom de to foreslåtte standardformuleringer i senere
særlover har komiteen samlet seg om at man ønsker at det
skal skrives inn i den aktuelle lovbestemmelse at tilsynet
kun dreier seg om lovlighetstilsyn, nettopp for å skape en
best mulig klarhet for brukerne av loven.
Når det gjelder én vesentlig problemstilling, har komi­
teen delt seg i et flertall og et mindretall. Under høringen
reiste KS spørsmål om behovet for en uavhengig tviste­
ordningsløsning for tvister som kan oppstå mellom stat og
kommune. Problemstillingen er aktuell ved statlig tilsyn,
men er slett ikke begrenset til dette.
Flertallet avviser ikke at dette kan være en problem­
stilling som er interessant å forfølge, men ønsker ikke
noe vedtak om dette i dag, og viser til at saken kan tas
opp av KS overfor staten på en måte som KS finner
hensiktsmessig.
På vegne av mindretallet vil jeg utdype problemstillin­
gen uavhengig tvisteløsningsorgan mellom stat og kom­
mune. Det foreligger nemlig en rapport om tvisteløsnings­
ordninger mellom stat og kommune utarbeidet bl.a. av
professor Smith, som sier at Norge ikke har oppfylt sine
konvensjonelle plikter til å etablere et uavhengig tvisteløs­
ningsorgan. Norge har underskrevet Europarådkonvensjo­
nen, som i artikkel 11 i charteret om lokalt selvstyre kre­
ver at statene skal gi lokalforvaltningen muligheter til å få
prøvet eventuell uenighet med staten i et organ som ikke er
undergitt statlig instruks, og derfor kan opptre uavhengig.
Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Høyre frem­
setter på denne bakgrunn forslag om at regjeringen gir
Stortinget en vurdering av om Norge gir kommunene den
rettsstilling som følger av den forpliktelsen som vi har
påtatt oss ved å tiltre Europarådkonvensjonen.
Presidenten: Ønsker representanten å ta opp mindre­
tallets forslag?
Michael Tetzschner (H) [12:13:47]: Ja, jeg tar herved
opp forslaget.
Presidenten: Da har representanten Michael Tetz­
schner tatt opp det forslaget han refererte til.
Eirik Sivertsen (A) [12:13:54]: Kommunene er kan­
skje de aller viktigste velferdsprodusentene vi har. Det er
kommunene som sørger for at barna kan gå i barnehage,
og at barna får en skikkelig skolegang. Det er kommunen
som du bor i, som har ansvaret for at du kan få en lege­
time, og det er mange som er avhengig av hjemmehjelp
og sykehjemsplass når de blir gamle.
Alt dette er jo områder som også er i nasjonens inter­
esse, det er oppgaver som er bærebjelker i velferdssta­
ten. Blant annet er jo dette en viktig begrunnelse for den
styrkingen av kommuneøkonomien som den rød­grønne
regjeringen har bidratt til de senere årene.
Det er også slik at det er knyttet mange lovbestemmel­
ser til både innholdet, utformingen og omfanget av disse
viktige tjenestene som kommunene har ansvar for, for å
sikre at alle innbyggere får tilgang på likeverdige tjenester.
Det er fortsatt slik at landet også bygges med lov.
Vi har stor tillit til både våre kommuner og fylkeskom­
muner her i landet, men vi vet samtidig at det kan oppstå
misforståelser. Det kan skje feil i prioriteringer i vanske­
lige situasjoner, og det kan være mangel på kompetanse
som gjør at de tjenestene den enkelte kommune tilbyr, ikke
holder den standarden nasjonale myndigheter mener at de
skal ha. I det rommet spiller det statlige tilsynet med kom­
munenes virksomhet en viktig rolle. Det gir muligheten
for å kunne korrigere og veilede, og, der det er nødvendig,
gi pålegg om utbedringer slik at kommunens innbyggere
får det tjenestenivået de skal ha.
Det er likevel viktig å understreke at ulike statlige fag­
myndigheters vurderinger og synspunkter helt og holdent
ikke kan tilsidesette kommunens lange erfaring og kompe­
tanse til å avveie prioriteringer mellom ulike samfunns­
interesser og finne tverrsektorielle løsinger. Det er jo nett­
opp derfor vi fra statlig hold overlater til kommunene å
løse disse oppgavene. Da må vi også kunne leve med at
forskjellige kommuner løser oppgavene på litt forskjelli­
ge måter ut fra sine forutsetninger og innenfor det rommet
som de nasjonale interesser gir.
Ifølge NOU 2004:17, Statlig tilsyn med kommunesek­
toren, er det fire hensyn og verdier som bør inngå i en
overordnet vurdering av behovet for statlig tilsyn. Det er
hensynet til den enkeltes rettssikkerhet. Det er hensynet
til en bærekraftig utvikling og samfunnssikkerhet. Det er
hensynet til det kommunale folkestyret, og ikke minst
er det hensynet til en formålseffektiv offentlig ressurs­
bruk.
Staten og kommunene har jo felles interesse av å være
på samme lag i arbeidet med å gi gode tjenester til alle
innbyggere her i landet. Tilsynet må, i tillegg til å passe på
at kommunene oppfyller de lovbestemte kravene, kunne
gi grunnlag for læring og kvalitetsutvikling. Det bør også
kunne gi et viktig bidrag til kommunenes muligheter for
å drive egenkontroll.
Vi er kjent med, og hører ofte, at mange kommuner
mener at omfanget av tilsynet er stort, at måten det er
gjort på, ikke er optimal, og at effekten av tilsynet er be­
grenset. Flertallet i komiteen viser i denne sammenheng
til Innst. O. nr. 19 for 2006--2007, hvor kommunal­ og for­
valtningskomiteen ba regjeringen om å foreta en samlet
gjennomgang av tilsynsordningen overfor kommunal sek­
tor og vurdere på hvilke områder tilsyn er nødvendig og
hensiktsmessig.
Flertallet i komiteen er fornøyd med at dette nå har
ført til en opprydning, slik at særlovene har fått eller vil
få en mer harmonisert og likeartet utforming. Det går
klart fram at det statlige tilsynet skal være lovlighetskon­
troll i samsvar med de prosessregler som kommuneloven
kapittel 10 A har.
At statlig tilsyn kun skal kontrollere lovligheten av
kommunenes virksomhet, er et uttrykk for rammestyrings­
prinsippet. Det er viktig at staten ikke går unødig inn og
innskrenker det rommet for lokalt skjønn og lokale vurde­
ringer som lovgiver har gitt. Det er de lokale folkevalgte
som har myndigheten og ansvaret for utformingen av kva­
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3215
2010

liteten på de tjenestene som befolkningen skal ha, innenfor
de rammene.
Så er det grunnlag for å peke på at fylkesmannen er
kanskje den mest sentrale delen av den statlige forvaltnin­
gen når det gjelder å utøve tilsyn med kommunene. Fyl­
kesmennene rundt omkring i landet kjenner kommunene i
sitt fylke godt. Etter flertallets oppfatning bør derfor også
fylkesmannen gis stor frihet til selv å avgjøre når og hvor
det er viktig å gjennomføre tilsyn.
Det er kanskje sånn at kommuner som har et kontroll­
utvalg som fungerer bra, kanskje trenger en litt annen opp­
følging enn kommuner hvor det er mangel på ressurser og
kompetanse til å drive egenkontroll.
I det videre arbeidet med forarbeidet til endringer i
særlovshjemlene vil det være viktig at kommunesktoren
får gitt uttrykk for sine synspunkter, og at den kommer til
orde.
Kommunen er som sagt den viktigste velferdsprodusen­
ten vi har, og sektorens erfaringer og kompetanse på om­
rådet må tas på alvor. For å sikre bl.a. dette er det grunn­
lag for igjen å peke på de fordelene en samlet proposisjon
med endringer etter særlovshjemlene kan ha i den videre
behandlingen.
Fra flertallets side imøteser vi det videre arbeidet med
å sikre et enda bedre lovgrunnlag for å utøve et hensikts­
messig tilsyn med kommunenes viktige arbeid.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:19:47]: No er dette
ei sak som det er forholdsvis brei semje om på dei fleste
punkt, men ikkje på alle. Tilsyn og kontroll er openbert
viktig, og det er vel noko som alle er samde om. Slik Fram­
stegspartiet ser det, er denne meldinga eit godt utgangs­
punkt og gir eit betre grunnlag for at ein kan få ei effek­
tiv og god ressursutnytting. Det er i alle fall det vi håper
at denne stortingsmeldinga skal botne ut i.
I Noreg har vi stort sett høg kvalitet i forvaltninga. Vi
har god rettstryggleik. Vi har lite korrupsjon. Vi har lite
kameraderi, og vi har også lite usakleg forskjellsbehand­
ling rundt omkring i kommunane. Men når eg seier at det
er lite av desse tre tilhøva, er det ikkje slik at dei ikkje
eksisterer i det heile. Derfor er det sjølvsagt viktig at vi
held god kontroll med det, at det ligg på eit lågt nivå, og
at vi sikrar rettstryggleiken rundt omkring i landet.
Samtidig er det viktig at vi ikkje brukar for mykje res­
sursar på tilsyn og kontroll og offentleg byråkrati. Vi må
ikkje bli eit land av kontrollørar. Vi må også vere obser­
vante på den veksten som vi har hatt i statleg byråkrati og
også starten på ein begynnande hollandsk sjuke i Noreg.
Derfor er dette sjølvsagt ein viktig balansegang mellom
både å halde ein god kontroll og ha eit godt tilsyn, samtidig
som vi held byråkratiet nede på eit lågast mogleg nivå.
Framstegspartiet har også i ein merknad vist til nokre
område der statleg tilsyn er viktigare enn på andre områ­
de. Eit av dei områda som vi har peikt på, er barnevernet.
Det er eit område der vi ikkje har råd til å feile. Konse­
kvensane ved å feile i barnevernssaker er dramatiske. Der­
for er det viktig at vi har eit godt tilsyn og ein god kon­
troll med den sektoren. Her er altså kontrollen og tilsynet
ekstra viktig.
Vi har også ei utfordring. Noreg er jo eit lite land. Vi
er under 5 millionar innbyggjarar. Det er altså under halv­
parten av talet på innbyggjarar som lever i Stor­London by.
Trass i at vi er eit lite land, har vi tre forvaltingsnivå. Vi har
staten, 19 fylkeskommunar og 430 kommunar. Det ska­
per sjølvsagt ei utfordring med omsyn til lokal forvalting
og sjølvsagt også med omsyn til tilsynet. Desse 430 kom­
munane har veldig ulik størrelse. Oslo er som kjent den
største, med 586 000 innbyggjarar. Utsira er den minste.
Etter dei siste tala eg såg, er det 218 innbyggjarar på Ut­
sira. Det er klart at då er det ulike føresetnader for Oslo
på den eine sida og Utsira på den andre. Dei kommunane
som er store, men likevel mindre enn Oslo, og dei kom­
munane som er små, sjølv om dei er litt større enn Utsira,
er det store forskjellar på når det gjeld dei utfordringane
ein står overfor.
Kontrollutfordringane blir veldig ulike. Ein stor kom­
mune kan leggje til rette for ein eigenkontroll, noko som
ein liten kommune ikkje kan. I mange små kommunar er
det også manglande kompetanse på mange område. Om
ein manglar juridisk kompetanse, kan enkle lovfortolkin­
gar skape utfordringar kva gjeld rettstryggleik, dersom
kompetansen blir misbrukt eller manglar. Det er vel ingen
tvil om at utfordringane ville blitt lettare når det gjeld tilsyn
og kontroll og rettstryggleik, dersom vi hadde hatt f.eks.
ca. 100 kommunar i Noreg, og alle hadde hatt ein størrel­
se på ca. 10 000 og oppover. Då kunne vi brukt mindre
byråkrati, og vi kunne dermed hatt fleire ressursar tilgjen­
geleg, som kunne gått til tenesteyting av grunnleggjande
velferdstenester.
No er ikkje dette ein debatt om kommunestruktur. Eg
har for lengst innsett at med ein kommunalminister frå
Senterpartiet og med mange godt betalte ordførarar rundt
omkring i dei 430 kommunane, også frå Senterpartiet, er
det lite håp om at det skjer noko dramatisk og vesentleg
med kommunestrukturen dei neste åra.
Som dei to førre talarane har vore inne på, er det brei
semje på dei fleste områda i denne saka, og det er ein
samla komité som står for mesteparten av merknadene.
Vi har også nokre gode merknader saman med våre
vener frå Høgre og Kristeleg Folkeparti, pluss eit mind­
retalsforslag frå desse tre partia, som Michael Tetzschner,
ordførar for saka, har vore inne på, og eg vil ikkje bruke
meir tid på det.
Vi legg altså til grunn at dette er eit skritt i riktig ret­
ning, og at denne meldinga vil leggje til rette for ei meir
effektiv, meir føreseieleg og betre tilsynsverksemd i tida
som kjem. Det er viktig, både for å sikre rettstryggleiken
og for å avgrense veksten i byråkratiet, slik at auka over­
føringar til kommunane framover kan brukast til betre og
fleire velferdstenester til innbyggjarane i kommunane.
Heikki Holmås (SV) [12:26:30] (komiteens leder):
Etter det siste innlegget, fra Fremskrittspartiets represen­
tant Hagesæter, kunne man få inntrykk av at det var på
grunn av senterpartiordførere rundt omkring i landet at det
ikke ble noen kommunesammenslåing. Men jeg må ærlig
innrømme at jeg verken har hørt Terje Søviknes fra Os
foreslå en sammenslåing med Bergen eller har hørt ordfø­
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
3216 2010

reren i Austevoll, som også er fra Fremskrittspartiet, fore­
slå en sammenslåing med Os eller Sund. Så jeg vet ikke
om dette er et innlegg som på en måte handler om poli­
tisk parti, eller om det tvert imot handler om at folk er
opptatt av å finne gode løsninger for sine innbyggere, og
at lokaldemokratiet er viktig.
Nå skal det sies at jeg også er tilhenger av kom­
munesammenslåing, men jeg er også tilhenger av at de
prosessene må drives fra lokalt hold.
La oss gå bort fra det og over til det saken handler
om, nemlig den gjennomgangen som departementet nå har
gjort på bakgrunn av den jobben som Stortinget gjorde
i forbindelse med odelstingsbehandlingen av lovverket til
kommuneloven. Det siste punktet i sammendraget i innled­
ningen i innstillingen oppsummerer vel hvor landet ligger,
nemlig:
«Sektordepartementene har med bakgrunn i en ri­
siko­ og sårbarhetsanalyse (...) konkludert med at det
er behov for alle eksisterende tilsynshjemler, og at de
derfor bør opprettholdes.»
Samtidig sies det at stortingsmeldingen har slått fast at
det er blitt mer og mer statlig tilsyn med kommunene.
Det er noe av det dilemmaet vi står oppe i. Vi har på
den ene side et veldig klart ønske om at kommunene skal
ha stor frihet til å finne ut hvordan de skal gjennomføre
oppgavene overfor innbyggerne sine. Vi har fra vår regje­
rings side stadig bidratt til det gjennom å styrke økono­
mien og å ha mindre og mindre øremerking av tilskudd. På
den andre side er det klart slått fast at vi ønsker et sterkt
statlig tilsyn på de områdene der vi mener at det er viktig.
Saksordføreren trakk fram dette på en god måte. Det hand­
ler om enkeltmenneskers rettssikkerhet på den ene siden
og på den andre siden det som er av samfunnsmessig stor
betydning.
Representanten fra Fremskrittspartiet var i sitt innlegg
inne på -- og det er fryktelig viktig -- at vi ikke skal være
et land av kontrollører. På den annen side ramset han opp
alle de områdene hvor Fremskrittspartiet mener det er eks­
tremt viktig å føre et sterkt statlig tilsyn. Litt av det som
er problemet og utfordringen i dette er selvfølgelig at da­
gens tilsynsregime på en måte er summen av det alle re­
gjeringspartiene pluss Fremskrittspartiet, måtte synes er
store, viktige, nasjonale samfunnsmessige oppgaver. Der
står vi i dag. Vi har et ønske om at mest mulig skal legges
på lokalt nivå, fordi det viktige er at beslutningene for­
ankres der. Samtidig har alle partier sine områder der man
mener at akkurat der er det behov for et sterkt statlig til­
syn for å ivareta samfunnets interesser. Så ligger vi der vi
ligger i dag i forhold til statlig tilsyn, og sier oss fornøyd
med det.
Jeg vil bare kommentere at det er fremmet et forslag,
som er et helt ålreit forslag, fra opposisjonen. Frenskritts­
partiet, Høyre og Kristelig Folkeparti står samlet om for­
slaget der de ønsker at regjeringen skal meddele til Stortin­
get hvordan den vurderer rettstillingen på det som går på
lokalt selvstyre, og det som handler om en tvisteløsning.
Det mener regjeringen er gjort på en ordentlig måte, i for­
skjellige sammenhenger, og rapportene om det er offent­
lig tilgjengelige. Så mener vi fra regjeringspartienes side
at det er fornuftig at diskusjonen og dialogen videre om
dette skjer mellom Kommunaldepartementet på vegne av
regjeringen på den ene siden og KS på den andre siden.
Så vil jeg si helt til slutt: Det er fylkesmennenes jobb
å gjøre en vurdering, ta en avveining, av hva slags type
tilsyn man skal ha med de forskjellige kommunene, og
hvilket område som er viktig. Det er jo basert på norma­
le risikovurderinger av hvor det er viktigst at ting funge­
rer, og hvor det er størst sannsynlighet for at ting kan gå
galt -- gjerne basert på tidligere tilsyn med kommunene.
Da er det ekstremt viktig, noe som også ble tatt opp av en­
kelte av organisasjonene på høringene, at der man ser og
får rapporter om at det er systemiske svikt i kommunenes
eget arbeid overfor enkeltmennesker, der er det viktig at
fylkesmannen gjør et tilsyn.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:31:53]: Aller først
takk til sakens ordfører for et godt arbeid og en god
redegjørelse om hva saken dreier seg om.
«Staten sjefer mer enn før», kunne vi lese i Dagsavi­
sen 26. april. Grunnlaget er en rapport fra Direktoratet for
forvaltning og IKT. Kommunalministeren sa følgende:
«Kommunene føler seg detaljstyrt på en del områder
og opplever at det går mer og mer tid til rapportering
og byråkrati.»
Ifølge rapporten fra Difi er den statlige styringen blitt
sterkere og sterkere de ti siste årene. Det gjelder spesielt in­
nenfor utdanning og helse, der mål­ og resultatstyring har
etablert seg som et dominerende styringsprinsipp i staten.
Jeg er enig med kommunalministeren som sier at det
lett kan bli snakk om et skinndemokrati i kommunene hvis
det blir for mye detaljstyring. Da blir det ikke rom for lo­
kale prioriteringer. Det er viktig at vi som styrer nasjonalt,
har tillit til våre kommunalpolitikere, til det kommunale
forvaltningsnivået -- de sitter nærmere folket der de bor,
og vet bedre hvor skoen trykker.
Kommunalministeren uttalte i samme artikkel at riks­
politikerne i større grad burde overlate til det lokale de­
mokratiet å vurdere hva som passer innbyggerne best, og
at det må diskuteres hvordan samhandlingen mellom sta­
ten og kommunen bør fungere i praksis. Det er relevant
for saken vi diskuterer i dag, men også på et mye brede­
re plan. For eksempel var det et viktig poeng da det ble
gjort et forsøk på å få til en regionsreform, og også da
det ble gjort et forsøk på å få på plass en samhandlingsre­
form. Dessverre må jeg nok konstatere at viljen til å over­
føre makt til våre lokale og regionale folkevalgte kommer
sterkere til uttrykk i ord enn gjennom handling fra denne
regjering. Begge de nevnte sakene er eksempler på det.
I opposisjonens fellesmerknader til denne saken sier vi
bl.a. at gjennomgangen av særlovshjemlene
«etterlater et inntrykk av at departementene har liten til­
tro til kommunenes evne eller vilje til å følge lov og for­
skrift av eget tiltak, enda kommunene har lang erfaring
i å veie samfunnsinteresser opp mot hverandre og finne
tverrsektorielle løsninger. Og det er heller ikke tatt ut­
gangspunkt i at også kommunene har et overordnet mål
om å yte gode tjenester til innbyggerne.»
Videre sier vi:
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3217
2010

«Kommunal­ og regionaldepartementet ser i liten
grad ut til på selvstendig grunnlag å ha avveid de stat­
lige sektorinteressene, og yter dermed heller ikke noe
bidrag til å lette det samlede påleggstrykket på kom­
munene. Ikke på noe punkt har man vurdert den kom­
munale etterlevelsen som høy nok, eller nytten av stat­
lig tilsyn som liten i forhold til fordelene, slik at statlig
tilsyn er frafalt. Disse medlemmer imøteser at det se­
nere vil bli tatt initiativ til forenkling eller bortfall av
lovpålagte oppgaver som det ikke lenger er behov for.»
Hvis kommunalministeren er riktig sitert i Dagsavisen,
vil hun nå se nærmere på maktforholdet mellom staten og
kommunene og ta initiativ til en egen stortingsmelding om
saken. Jeg håper at også disse elementene kan være og bli
en del av denne meldingen.
Utenom det er det sagt at det stort sett er bred politisk
enighet i innstillingen fra kommunal­ og forvaltningsko­
miteen om gjennomgang av særlovshjemler for statlig til­
syn med kommunene. Saksordføreren har gjort rede for
opposisjonens syn når det gjelder tvisteløsningsorgan. Jeg
slutter meg til dette.
Jeg viser til slutt til forslaget som vi er med på, hvor
vi ber regjeringen meddele Stortinget hvordan den vur­
derer kommunens rettstilling på grunnlag av artikkel 11 i
Europarådskonvensjonens charter om lokalt selvstyre.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:36:18]: Eg er glad
for å kunne leggje fram Meld. St. 7 for Stortinget. Eg er òg
veldig glad for det eg høyrer om eit samstemt storting på
dei aller viktigaste og mest vesentlege punkta i meldinga.
Dette er, som det òg har vore sagt her, ein samla
gjennomgang av heimlar i særlova for statleg tilsyn med
kommunane. Det har vore eit stort og krevjande arbeid,
og mange departement har vore med på dette saman med
Kommunal­ og regionaldepartementet, som har samordna
meldinga.
Bakgrunnen for både meldinga og særlovsgjennom­
gangen er at me har hatt eit fragmentarisk og usamanhen­
gande regelverk på tilsynsområdet. Det har vore ulik bruk
av tilsynsomgrepet. Det har vore manglande samordning
av tilsynet med kommunane, som sjølvsagt dermed òg har
opplevd tilsynet som fragmentarisk. Dette vart det gjort
greie for i NOU 2004:17, Statlig tilsyn med kommune­
sektoren. Så heile føremålet med denne meldinga er å få
ei opprydding for å få oversikt, samanheng og heilskap på
tilsynsfeltet.
Lovfestinga av kapittel 10 A i kommunelova for tre år
sidan var det fyrste steget i oppryddingsarbeidet. Det gav
reglar for korleis fylkesmannen sitt tilsyn med kommu­
nane skal gjennomførast. Og ei generell samordningsfull­
makt i § 60e er eit viktig verktøy for å kunne samordne
all statleg tilsynsverksemd overfor kommunane.
Særlovsgjennomgangen har vore neste steg i arbeidet.
Eg meiner at meldinga viser at me har fått til ein heil del.
Me har fått rydda i forholdet mellom dei generelle reg­
lane i kommunelova kapittel 10 A og i tilsynsheimlane i
dei enkelte særlovene. Me har fått ei betre harmonisering
i utforminga av tilsynsheimlane i særlovene. Alle tilsyns­
heimlane er, eller vil verte, skilde ut som eigne lovreglar.
I kvar heimel skal det gå klart fram kva for lovplikter det
skal kunne førast tilsyn med, og at tilsynet med kommuna­
ne er eit lovlegskapstilsyn og dermed òg skilt tydeleg frå
rettleiingsbiten. Det skal òg gå fram at tilsynet skal utøvast
i samsvar med sakshandsamingsreglane i kommunelova
kapittel 10 A.
Det er gjennomført risiko­ og sårbarheitsanalyse og
kost­ og nytteanalyse for alle eksisterande tilsynsheim­
lar i særlovene. Men kanskje enda viktigare: Det er lagt
til grunn i meldinga at det ikkje skal innførast tilsyn på
nye område i framtida utan at det har vore vurdert som
naudsynt og føremålstenleg gjennom ei grundig risiko­ og
sårbarheitsanalyse og kost­ og nytteanalyse.
Eg meiner òg at harmoniseringa av særlova til dei al­
minnelege reglane i kommunelova bidreg til å tydeleggjere
fylkesmannen si viktige samordningsrolle. Eg håpar ver­
keleg at dette skal gi ei betre oversikt for kommunane og
tilsynsetatane, og det har vore viktige grep for å rydde på
tilsynsfeltet.
I desember 2009 vart det i regi av Kommunal­ og regio­
naldepartementet lagt fram ein rapport med 85 tilrådingar
for styrkt eigenkontroll i kommunane. Eg meiner det er
viktig i tida framover at me får ei betre kopling mellom
det statlege tilsynet og den kommunale eigenkontrollen.
Der det er god eigenkontroll, bør det vere mindre behov
for statleg tilsyn. Og her kjem igjen fylkesmannen sitt
samordningsansvar etter kommunelova inn. Departemen­
tet jobbar no med å sjå på korleis vi best følgjer opp den
rapporten vidare.
Så er det slik at statleg tilsyn med kommunane reiser
viktige spørsmål om forholdet mellom nasjonal styring og
lokalt sjølvstyre. Eg er oppteken av at kommunane skal
ha lokal handlefridom. Eg er oppteken av at det skal vere
tillit frå både nasjonale styresmakter og innbyggjarar til
kommunane og den jobben dei gjer som produsentar av
sentrale velferdstenester. Dei driv eit omfattande, breitt ar­
beid -- vel 70 pst. av velferdstenestene vert ytte i kommu­
nane. Dei fleste er vel nøgde med den jobben som vert
gjord. Det er et breitt spekter av oppgåver, det skal vere
rettstryggleik for alle, og eg veit at kommunane er særdeles
opptekne av sjølve å yte best moglege tenester.
Det har vore ein auke i omfanget av det statlege tilsynet
med kommunane dei siste åra. Ei kartlegging som Direk­
toratet for forvalting og IKT har gjort på oppdrag frå de­
partementet, viser at den statlege styringa har auka. Dette
må diskuterast i ein breiare kontekst. Det er difor eg har
varsla ei stortingsmelding neste år om dette temaet -- kor­
leis forholdet mellom stat og kommune skal utviklast på
ein best mogleg måte, til beste for innbyggjarane.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:41:45]: No blir det
sagt frå kommunalministeren at det er ulik kommunal ei­
genkontroll i dei ulike kommunane, og derfor er det også
ulikt behov for tilsyn. Det er jo ganske openbert, for vi har
altså ulik størrelse på kommunane, som eg var inne på i
mitt innlegg -- Oslo har 586 000 innbyggjarar, Utsira 218
innbyggjarar, Modalen 360 innbyggjarar. Det seier seg
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
3218 2010

sjølv at dei små kommunane har heilt andre utfordringar
enn dei store kommunane har. Mitt spørsmål er om kom­
munalministeren kunne ta ein refleksjon omkring dette,
korleis dette også gir seg utslag i ulikt tilsyn med dei små
kommunane kontra dei store kommunane. Korleis vil ein
leggje opp tilsynet for å ta høgd for at det er ulik størrelse
på kommunane, og at mange av dei små kommunane har
veldig dårleg kompetanse, både innanfor jus og på mange
andre område?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:42:51]: Det er
ingen tvil om at som på mange andre område er behova
ulike i ulike kommunar. Det handlar ikkje berre om kom­
munens storleik, for eg trur nok at i mange mindre kommu­
nar er det langt meir oversiktleg for ein fylkesmann -- han
kan ha rimeleg god kontroll på kva som skjer -- enn det
er i mange større organisasjonar, som dermed òg har eit
mykje breiare byråkrati og kanskje ein meir kompleks or­
ganisasjon å føre tilsyn med. Når det er sagt, veit eg at fyl­
kesmenn jobbar på ulikt vis overfor ulike kommunar, både
når det gjeld rettleiing, og når det gjeld tilsyn. Det er jo
nettopp slik me ynskjer det skal vere. Fylkesmannen skal
bruke samordningsrolla si både til å vere ein god rettleiar
og til å yte godt tilsyn ut frå dei lokale forholda som gjeld,
enten det er ein liten kommune som Utsira eller det er ein
stor bykommune.
Michael Tetzschner (H) [12:44:04]: Det er mange
venner av det kommunale selvstyret her i dag, og det er
fint. Problemet er jo ikke dager som dette, men hverdagen,
hvor de statlige sektorinteressene maler litt i stykker ut fra
ideelle behov som de har -- jeg ønsker statsråden lykke til
med nettopp å samordne og tøyle de statlige sektorinte­
ressene. Da oppstår det ofte uenighet, og det forslaget vi
har fremlagt, går jo ut på at man ser på det mer formelle
i forhold til Europarådskonvensjonen, om vi har oppfylt
det vi der har skrevet under på, nemlig å utstyre med et
remedium for en uavhengig tvisteløsning mellom stat og
kommune. Men i min utålmodighet kunne jeg tenke meg
å spørre statsråden om ikke dette hadde vært en god idé
uansett, uansett hva den formelle gjennomgangen måtte gi.
Selv om regjeringen har sitt på det tørre, og vi kanskje har
oppfylt dette -- det får vi komme tilbake til -- står det oss
fritt å gjennomføre det hvis vi finner det hensiktsmessig.
Så mitt spørsmål er da: Finner ikke statsråden dette som
en meget hensiktsmessig måte å løse konflikter på mellom
stat og kommune?
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:45:13]: Eg viser til
at KS har fått utgreidd alternative tvisteløysingsordningar
mellom stat og kommune. Men så langt har me ikkje hatt
ei drøfting med KS om dette, det er ikkje teke opp i dei
formelle fora me har. Viss ein skal innføre ei ny alter­
nativ tvisteløysingsordning i Noreg, f.eks. med uavhengi­
ge forvaltingsdomstolar, er det ei grunnleggjande endring
i forholdet mellom stat og kommune. Skal me gjere det,
må me ha ei grundig utgreiing, tenkjer eg, både av stats­
og forvaltingsmessig art. Det har me ikkje hatt per i dag.
Eg har difor heller ikkje teke endelig stilling til om dette
kan vere ei god ordning. Eg har heller ikkje sett det som
aktuelt å setje det i gang, så langt. Viss KS vel å ta dette
opp gjennom konsultasjonsordninga -- som kanskje er den
naturlege plassen å drøfte dette breiare på -- skal eg i så
fall gjere ei vurdering av det. Eg har ikkje sett det som
føremålstenleg per i dag.
Michael Tetzschner (H) [12:46:22]: Jeg tror ikke vi
skal gjøre det vanskeligere enn det er. Det er mulig å tenke
seg veldig enkle instanser, uten at man behøver å gå i ret­
ning av en forvaltningsdomstol. På det grunnlag hadde det
vært veldig interessant å høre statsrådens personlige me­
ning, om det ikke hadde vært en fordel å ha en instans uten­
for det sentrale statsapparatet -- som ofte ligger i Oslo -- for
å avgjøre slike tvister.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:46:56]: Litt humo­
ristisk må eg seie at eg har aldri tenkt at det sentrale stats­
apparatet skal flyttast ut av Oslo, eg synest det er ein flott
plass å ha både regjeringsapparat og storting. Eg trur at
dei avgjerdene som her vert tekne i dei ulike sektorane og
i departementet, vert tekne på grunnlag av godt skjønn.
Men -- som òg representanten Tetzschner veit -- vert det
slik at dess nærmare me kjem vårt eige område, dess meir
opptekne er me av å styre på akkurat det området. Så eg
trur at det viktigaste me kan ta tak i framover, er å prøve å
få enda meir samordning og heilskap inn i forholdet mel­
lom stat og kommune, slik at sektorinteressene ikkje blir
så styrande som dei har vakse seg fram til å verte gjennom
veldig mange år. Dette skal me òg skal drøfte saman med
Stortinget i åra som kjem. Eg er særdeles open for å få
innspel når det gjeld dette temaet i tida framover.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingalill Olsen (A) [12:48:12]: Takk til saksordføreren
og til ministeren for deres redegjørelse i saken.
Kommunene gjennomfører politikk vedtatt av storting
og regjering. Kommunene er slik sett hovedmotoren i stats­
og regjeringsskuta. At kommunene følger særlovene, regu­
leres gjennom statlig tilsyn. Tilsyn er et godt instrument,
brukt i moderat utstrekning. Det fungerer derimot ikke
godt dersom kommunene bombarderes av tilsyn på ulike
hold. Det er en balanse mellom lokalt selvstyre og stat­
lig tilsyn. Tilsyn skal sikre at alle landets innbyggere får
forsvarlige tjenester, og at lovverket følges likt opp. Tid­
ligere kommunalkomité har bedt regjeringen om å foreta
en gjennomgang av tilsynsordningen overfor kommunal
sektor og vurdere på hvilket område tilsyn er nødvendig
og hensiktsmessig. Dette er bakgrunnen for den gjennom­
gang som gjøres nå, og den har bidratt til et betydelig
oppryddingsarbeid.
Arbeiderpartiets medlemmer i kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen har stor tiltro til at kommunene kan, gjen­
nom sin lange erfaring med å avveie ulike sektorinteres­
ser opp mot hverandre, finne gode løsninger på tvers av
de ulike sektorene. Målsettingen til norske kommuner er
å tilby gode tjenester til sine innbyggere. Dette er et mål
som alle norske kommuner jobber etter.
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3219
2010

Departementet har i sin utforming av regelverket gjort
det statlige tilsynet mer målrettet og effektivt, og vil på
den måten gi det større tydelighet og forutsigbarhet for
kommunene. Det er en fornuftig og nødvendig tilpasning.
Videre har departementet uttalt at man i særlovene bør
vise tilbakeholdenhet med å utforme tilsynsbestemmelse­
ne som pliktregler som skal følges, og har i stedet utfor­
met reglene som kompetanseregler som kan følges. Dette
slutter hele komiteen opp om.
Jeg har den tro at særlovstilsyn vil bli brukt når det er
nødvendig, og at fylkesmannen bruker fornuftig skjønn
for å styre tilsyn dit det er behov. Jeg har videre den tro
at norske kommuner følger norsk lov, og gjør sitt ypper­
ste, og ytterste, for at egne innbyggere skal få best mulige
tjenester.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:51:09]: Det var no
representanten Heikki Holmås som fekk meg til å ta ordet
igjen, i og med at han var inne på at han heller ikkje hadde
registrert at Framstegspartiet tok til orde for kommunesa­
manslåing. Det meiner eg er feil, våre folk er opptekne
av dette med kommunesamanslåing, opptekne av større
kommunale einingar. Men eg trur me er nøydde til å sjå
i auga at ein ikkje får til kommunesamanslåingar i Noreg
dersom det ikkje blir lagt til rette for det frå sentralt hald.
Det må leggjast til rette for kommunesamanslåingar både
frå regjering og frå storting for at vi skal få det til i noko
særleg omfang.
Slik finansieringsordninga -- inntektssystemet -- er i
dag, vil kommunar tape på å slå seg saman. Spesielt kom­
munar som har under 3 200 innbyggjarar, vil tape bety­
delege summar på å slå seg saman. Det er nettopp dei
kommunane som har mest å hente på ei kommunesaman­
slåing, som tapar mest. Derfor er ein nøydd til å sjå på
dette; ein må gi gulrøter, ein må leggje føringar, og ein må
ha økonomiske incitament på mange område som tilseier
at ein kjem godt ut ved å slå seg saman. Eg vil òg tilføye
at det er overgangsordningar som gjer at det tek nokre år
før dette slår ut, men uansett er det slik at ein i dag tapar
på å slå seg saman.
Framstegspartiet held òg på med å jobbe med ei sak.
Vi prøver å ta opp denne saka i full breidd -- ei sak som
vi fortløpande vil behandle, og som vi vurderer å fremme
på eit seinare stadium.
Elles sa òg representanten Holmås at når det gjeld til­
syn, var det på den eine sida viktig å vise til det eg
hadde sagt om at det var viktig, og samtidig var det vik­
tig å halde demokratiet nede. Det var òg mitt poeng; det
er ei viktig avgrensing ved at ein har eit godt tilsyn over­
for landets kommunar på den eine sida, samtidig som
vi passar på at byråkratiet ikkje blir for stort, og at ein
ikkje gjer det for komplisert å produsere velferdstenes­
ter i kommunane. Derfor ønskjer Framstegspartiet ideelt
sett at ein får eit nytt finansieringssystem der ein skal ha
ei behovsstyrt statleg finansiering av grunnleggjande vel­
ferdstenester i kommunane. Det gjer at den enkelte inn­
byggjar blir sikra desse tenestene, uavhengig av om ein
bur i ein rik kommune eller om ein bur i ein fattig kom­
mune. Vi trur at dersom ein hadde fått eit slikt finansie­
ringssystem på plass, ville det gjort tilsynsutfordringane
mindre.
Heikki Holmås (SV) [12:54:19]: Det er ikke mulig å
la være å holde et innlegg og svare Gjermund Hagesæter
når han tar opp de to tingene han gjør i sitt innlegg.
For det første var grunnen til at jeg tok opp fremskritts­
partiordførernes manglende iver etter kommunesammen­
slåing nettopp at Gjermund Hagesæter selv sa at det var
senterpartiordførere som først og fremst var opptatt av å
ta vare på sin egen stilling og sin egen lønn. Men jeg har
ennå til gode å se en fremskrittspartiordfører som står i
spissen for kommunesammenslåing, enten det er Os eller
det er Austevoll i Gjermund Hagesæters eget fylke. Der­
imot har jeg sett SV­ordføreren i Skjerstad, som sto i
spissen for kommunesammenslåing med Bodø kommune
og gjennomførte det -- en vellykket kommunesammenslå­
ing. Jeg har også sett ordføreren fra statsrådens parti i en
annen tidligere hordalandskommune, nemlig Ølen kom­
mune, stå i spissen for en vellykket kommunesammenslå­
ing med Vindafjord kommune. Så hvis Fremskrittspartiet
er så opptatt av kommunesammenslåing, kunne de kan­
skje sørget for at deres eget ordførerkorps sto i spissen for
dette rundt omkring i hele landet.
Det andre er Fremskrittspartiets klokkertro på stykk­
prisfinansiering. Er det én ting som ville føre til mer til­
syn, er det stykkprisfinansiering av alle skolene og hele
eldreomsorgen, og samtidig skulle gjennomføre det paral­
lelt med en omfattende privatisering av de to tjenestene.
Vi står nettopp for demokrati som alternativ til tilsyn. At
det er lokale folkevalgte som -- hva skal jeg si -- står i spis­
sen for å utforme innbyggernes velferdstjenester innenfor
eldreomsorg og skole rundt omkring i hele landet, gjør at
man hele tiden får kritiske folk som står opp og slåss for
sin egen skole og sin egen eldreomsorg i sin egen kom­
mune, og at de kan gå til lokalpolitikere som vil sørge for
at dette tilbudet er godt.
Hvis man hadde fått Fremskrittspartiets opplegg der
private tilbydere skulle drive med dette, og man visste
at for hver eneste krone i ekstra utbytte som denne be­
driften ville få, ville de tjene disse pengene ved å kutte
i tilbudet til de eldre, hadde det ført til et enormt behov
for økt tilsyn fra statlig hold for å sikre at folk rundt
omkring på disse privatiserte sykehjemmene og privati­
serte skolene hadde fått det tilbudet som de hadde krav
på.
Så Fremskrittspartiets opplegg er oppskriften på større
urettferdighet og mer statlig byråkrati. Vårt system er et
opplegg for demokrati og folkestyre. Jeg har mest sansen
for det siste.
Presidenten: Gjermund Hagesæter har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:57:19]: No burde
nok eg hatt langt meir enn eitt minutt for å forklare Heikki
Holmås kva Framstegspartiet står for på forskjellige om­
råde. Eg ser at han openbert har misforstått, men eg kan
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene
3220 2010

anbefale han å gå inn på frp.no og lese kva vi meiner på
forskjellige område.
Når det gjeld stykkpris, som han kallar det, som eg likar
å kalle behovsstyrt statleg finansiering for grunnleggjande
velferdstenester, er det noko som òg skapar valfridom for
den enkelte innbyggjaren. Og valfridom og konkurranse
stimulerer til det beste i oss og gjer at vi er nøydde til å
levere gode tenester for å få betalt. Dette ville ha betydd
større likskap og betre velferdstenester.
Når det gjeld kommunesamanslåinga, er dette noko
som blir diskutert flittig både på fylkesårsmøtet og på
landsmøtet i Framstegspartiet, men det er openbert at der­
som ein skal få fart på dette, òg i framstegspartistyrte
kommunar, må ein tene på å slå seg saman, ikkje tape, slik
tilfellet er i dag.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:58:39]: Debatten
som oppstår no, er ein utruleg viktig debatt. Det handlar
om korleis me skal utvikle velferdssamfunnet vårt i tida
framover, det handlar om kva for styringssystem vi skal
ha, det handlar om ein vil det skal vere lokal fridom til
å utforme dei tenestene, om me skal ha «større likskap»,
som representanten Hagesæter seier, eller om me skal ha
likeverd og moglegheit for likeverdige tenester utforma
lokalt.
Representanten Hagesæter sa sjølv i tidlegare replikk­
veksling at det er stor ulikskap mellom kommunar -- nokre
store og nokre små, nokre sentrale og nokre meir rurale,
med spreidd busetnad. Det er ulik geografi, det er ulike
utfordringar næringsmessig, det er ulik befolkningssam­
ansetjing osv. Det vil me òg kunne diskutere i dagane
som kjem -- iallfall den siste biten -- men det er viktig at
vi skil mellom kva som skal vere likt, og kva som skal
vere likeverdig. Det er to vesentlege ord i debatten i tida
framover.
Utvida rettstenking og meir privatisering vil utvikle
meir byråkrati, vil utvikle meir behov for tilsyn, vil vere eit
steg i ei anna retning enn det det norske velferdssamfun­
net har gått i, med demokrati, sjølvstyre og det å kunne ha
rom òg for ulikskapar, men likevel likeverd -- og definert
lokalt.
Når det gjeld kommunesamanslåing, er det usikkert om
det vil bidra til likeverdet -- om det vert noko større. Men
éin ting er i alle fall sikkert -- fire av fem av kommune­
samanslåingane som har vore gjorde, har hatt Senterpar­
tiet som pådrivar. Den eine kommunesamanslåinga som
det no vert arbeidd med, i alle fall som har kome inn til
meg, er det to senterpartiordførarar i Trøndelag som står
for. Så utfordringa som representanten Heikki Holmås tek
opp, kan nok vere riktig.
Framstegspartiet har sjølv vorte eit parti med fleire ord­
førarar. Me høyrer ikkje så mykje frå den kanten. Éin ting
er å gå på heimesida deira og lese kva dei meiner der, noko
anna er å sjå på kva som vert gjort i praksis når ein får makt
og innflytelse til verkeleg å påverke politikken der ein er.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Heikki Holmås (SV) [13:01:24]: I Fremskrittspartiets
drømmeverden er det sånn at alle som er sykehjemstren­
gende, skal løpe rundt og velge mellom forskjellige til­
bud. Nå er jo som kjent -- det har også vært tatt opp
i debatten -- omtrent 80 pst. av dem som har behov for
sykehjem, demente. I Fremskrittspartiets drømmeverden
skal alle disse demente sykehjemsbehovspasientene løpe
rundt og orientere seg i et fritt marked der staten skal
spytte i penger. Hvis Fremskrittspartiet ikke skjønner at
det vil bety at en haug med mennesker vil få et dårligere
tilbud, har ikke Fremskrittspartiet skjønt hvordan verden
fungerer.
Fremskrittspartiet var med på én stor reform den tiden
de var med og hadde innflytelse og makt, nemlig privat­
skolereformen. Man åpnet for en omfattende privatisering,
og hva skjedde? Jo, nøyaktig det vi i SVadvarte mot. John
Bauer­gymnasene bygget seg opp, gjorde seg store og hen­
tet ut penger som vi ikke hadde klart å få inn hvis vi ikke
hadde hatt et sterkt statlig tilsyn. Det blir mer tilsynsbehov
og mer byråkrati.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:02:48]: Det var repre­
sentanten Holmås som fikk meg til å ta ordet. Innlegget
hans reflekterer at familien i hans samfunn ikke lenger har
en betydning. I Fremskrittspartiets samfunn har familien
en stor betydning. Da blir det ikke sånn at hvis man ikke
er i stand til å ta vare på seg selv, skal man likevel være
den som har ansvar for eventuelt å finne en omsorgsplass.
Selvsagt vil Fremskrittspartiets politikk være sånn at
man får valgfriheten. Hvis man på tross av sykdom har
kapasitet til å ta valg, vil man kunne ta valget selv, eller
familien kan ta valget i samråd med eller på vegne av den
det gjelder. Det er der Fremskrittspartiet åpenbart skiller
seg fra SV -- vi tror at der man kan gi valgfrihet, skal man
få muligheten til det. Hvis det dukker opp situasjoner som
Holmås beskriver, der man ikke har kapasitet til å ta egne
valg, blir man likevel ikke sendt av gårde på egen hånd
for å gå fra institusjon til institusjon og orientere seg om
hva markedet gir. Da vil det kommunale byråkratiet kunne
trå hjelpende til og sørge for at man får en omsorgsplass,
sånn som man gjør i dag. Det er en tjeneste kommune­
ne gir allerede i dag, men i mange kommuner får man
ikke den valgmuligheten som Fremskrittspartiet ønsker å
ivareta.
Jeg synes ikke man skal gjøre dette til en debatt der
familien ikke lenger skal kunne bety noe, eller der vi sier
at det kun skal være enten--eller. I vårt samfunn skal det
være rom for både--og. Det viktige her er at valgfriheten
ligger i bunn. For dem som ikke er i stand til å ta val­
gene selv, og som ikke har familie til å ta valgene for
seg, vil det kommunale byråkratiet trå inn, slik det gjør i
dag.
Jeg ser ikke problemet. Det er en teoretisk virkelighet
representanten Holmås drar opp her, og det fordummer
egentlig bare debatten.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak
nr. 1.
(Votering, se side 3262)
10. mai -- Gjennomgang av særlovshjemler for statlig tilsyn med kommunene 3221
2010

S a k n r . 2 [13:04:40]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Gunnar Gunder­
sen, Anders B. Werp, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg,
Lars Myraune og Torbjørn Røe Isaksen om inngrepsfrie
naturområder (Innst. 220 S (2009--2010), jf. Dokument
8:37 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torstein Rudihagen (A) [13:05:39] (ordførar for
saka): Representantforslaget ber regjeringa fremme ei sak
for Stortinget om INON. INON er eit omgrep som blir
brukt om inngrepsfrie naturområde. Forslagsstillarane øn­
skjer at regjeringa «både drøfter og fremmer forslag til
konklusjoner knyttet til blant annet hvordan INON bør de­
fineres i Norge, basert på norsk natur og kulturhistorie,
hvilke tekniske tiltak som skal definere INON, hvilke ka­
tegorier INON bør ha, hvilken vekt INON med eventuelle
kategorier skal ha i forhold til andre samfunnshensyn og
på hvilken måte forvaltningen skal tillegge INON relevans
og vekt ved avgjørelse av enkeltsaker».
Det er tydeleg at det er eit stort engasjement rundt
i landet om denne saka. Det synest òg som om det
er mange uklarleikar og misforståingar knytte til INON­
omgrepet -- kva det er, kva rolle det skal ha i arealforvalt­
ninga, osv. Eg vil faktisk derfor gi honnør til forslagsstil­
larane, som tek dette opp. Eg meiner at det er behov for ein
skikkelig gjennomgang, diskusjon og politisk forankring
i Stortinget når det gjeld INON.
I eit brev til komiteen av 15. mars, som kommen­
tar til forslaget, skriv miljøvernministeren at han på ein
eigna måte vil kome attende til Stortinget med ei sak
om inngrepsfrie naturområde. Derfor, og med tilvising til
dette, foreslår fleirtalet -- Arbeidarpartiet, SV og Senter­
partiet -- at forslaget vi behandlar, blir lagt ved protokol­
len, og vi ser fram til at vi snart får ei sak om inngrepsfrie
naturområde.
Dermed vil ein snart få høve til å behandle dette te­
maet, der vi får ei sak frå regjeringa, slik at vi har eit godt
grunnlag for diskusjonar og avgjerder. Det skulle derfor
ikkje vere grunn for ein omfattande debatt om INON no.
Det får vi da kome attende til.
Eg oppfattar da heller ikkje nokon ueinigheit om ak­
kurat det, sjølv om Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg
Folkeparti finn å ta opp representantforslaget i innstillin­
ga. Sjølv om desse tre partia står i hop om dette forsla­
get i innstillinga, merkar eg meg likevel ei noko ulik til­
nærming frå desse tre partia. Høgre og Framstegspartiet
er klare på at ein gjennomgang av sakskomplekset
«må resultere i at begrepet «inngrepsfrie naturområ­
de» vert avvikla som kriterium i arealforvaltninga, her­
under grunnlag for innsigingar mot kommunale areal­
planar, og eventuelt berre vert nytta som ein statistisk
indikator ved gjennomgang av miljøtilstanden».
Kristeleg Folkeparti derimot understrekar at dei «ikke
ønsker noen generell utvanning av INON­begrepet». Så
det ligg altså an til noko sprik i synet mellom dei borgar­
lege partia når vi får ei ny behandling av denne saka.
Eg har ofte reflektert over at i Noreg er vi ca. 4,8 mil­
lionar innbyggjarar på over 320 000 km 2 . Det gir altså
ca. 15 innbyggjarar per km 2 . Landet er nesten like stort
som Japan, som har 127 millionar innbyggjarar. Det blir
altså 336 innbyggjarar per km 2 . Ein skulle kanskje tru at
vi hadde nok plass, og at det ikkje skulle vere grunn til
arealkonfliktar, men det ser vi svært ofte -- utbyggingsin­
teresser mot natur, miljø, kulturvern, dyrka mark osv. Det
er derfor greitt at ein samrøystes komité no uttrykkjer i
innstillinga at
«det er viktig å ta omsyn til dei ulike miljøverdiane som
t.d. område for naturmangfald, friluftsområde m.m.,
når utbyggingsplanar blir vurdert. Dette er eit omsyn
som må balanserast i høve til andre omsyn -- som t.d.
skogsvegar som er naudsynt for eit aktivt skogbruk eller
omsyn til anna næringsverksemd».
Det er jo slik at ei rekkje lover òg varetek naturver­
diane. Likevel ser ein ofte at det må til ei avveging. Ein
gong iblant kan det vere grunn til å minne om at det òg
er lov å bruke sunn fornuft eller noko som heiter sunt fol­
kevett. Det er i alle fall mi erfaring frå den tida eg var
lokalpolitikar.
Det ligg no føre ein rapport frå Statens landbruksfor­
valtning og Direktoratet for naturforvaltning om skogs­
vegbygging og omsynet til INON. Eg har så vidt skumma
gjennom rapporten, og han gir faktisk ein grunn til opti­
misme. Når desse to instansane stort sett kan bli einige, i
alle fall einige om konklusjonen, burde det gi eit grunn­
lag for at vi òg kan få ein sakleg gjennomgang av INON
og kome fram til gode løysingar når saka kjem attende til
Stortinget.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:11:02]: Med erfa­
ring og kunnskap om omgrepet INON brukt i offentleg for­
valtning over tid er det faktisk på høg tid at definisjonen av
dette omgrepet får ei avklaring, ikkje minst på bakgrunn av
opphavet til omgrepet. Saksordføraren, Rudihagen, var ein
tur innom det store utland. Vi ser at dette omgrepet kjem
faktisk frå Nord­Amerika, og det dukka opp i offentlege
utgreiingar tidleg på 1970­talet. Blant anna ser vi også at
skogeigarorganisasjonen ALLSKOG hevdar at dette om­
grepet er direkte ueigna for norsk natur, jf. opphavet frå
Nord­Amerika, som har ein heilt annleis og urørt geografi
enn den vi har her til lands.
Vi erfarer i dag at INON blir brukt i forvaltningsprak­
sis og kan ramme næringsdrift i skogen svært hardt. Da­
gens INON­praktisering inneber ei betydeleg avgrensing
av næringsutøving og vil etter kvart kunne gi store, negati­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3222 2010

ve nærings­ og sysselsetjingsmessige konsekvensar for ut­
markskommunar der ein har få eller kanskje ingen alterna­
tiv. Det er derfor viktig at innhaldet i omgrepet speglar av
eit reelt innhald. INON, såkalla inngrepsfrie naturområde,
er slett ikkje inngrepsfrie. Det ser vi.
Apropos inngrep: Vi har merka oss senterpartileiar Na­
varsetes invitasjon i 2009 til ein såkalla MOTMAKT­kam­
panje, som eit eigna perspektiv for ein debatt om desse
spørsmåla. Men atter ein gong ser vi at dette partiet -- Sen­
terpartiet altså -- verbalt står fram med éi haldning, men
i praksis har ei heilt anna. Så utsegna «Mål meg ikkje på
kva eg seier, men på kva eg gjer», burde definitivt vere
viktig i den samanhengen.
Då ein igjen, i 2008, omdefinerte INON og tok inn
område med attgrodde traktor­ og skogsbilvegar som så­
kalla inngrepsfrie, bidrog også det til redusert legitimitet
for INON­omgrepet. ALLSKOGs forslag om unntak for
skogsbil­ og traktorvegar i definisjonen kan ein ha stor
sympati for. Det sikrar i større grad næringsutøving for
grunneigarar, men vatnar ytterlegare ut forståinga av om­
grepet. Då har eg faktisk større sans for forslaget om å
fjerne heile INON­omgrepet, på bakgrunn av at omtrent
alle produktive areal inntil nyleg har blitt brukte til nett­
opp næringsføremål. Eg sluttar meg derfor til kravet om
at regjeringa fremmar ei sak for Stortinget om avklaring
av INON­omgrepet.
Eg tek med dette opp forslaget som Framstegspartiet
har saman med Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Bjørn Lødemel (H) [13:14:01]: Den private eige­
domsretten er djupt rotfesta i norsk kultur og i det norske
folks medvit. På same tid er det allmenn aksept for plikta
til å ta vare på miljøet, slik at komande generasjonar kan
ha like stor glede og nytte av naturen som dei som lever
i dag. I denne samanhengen står forvaltninga av landets
areal sentralt.
Høgre meiner at samfunnet må sørgje for at befolk­
ninga får innverknad på arealpolitikken, både lokalt og
nasjonalt. Det er avgjerande for at folk skal ha respekt
for dei lovene og det regelverket som regulerer natur og
miljøvern.
Høgre har bak seg eit inspirerande landsmøte, der pri­
vat eigedomsrett var ei viktig sak. Partileiar Erna Solbergs
oppslag i Aftenposten 6. mai er klar tale. Høgre ønskjer
større makt til lokal forvaltning i folkevalde organ. Ho
uttalar bl.a.:
«Ingen statlig byråkrat skal kunne overprøve en
lokal, folkevalgt forsamling.»
Erna Solberg uttalar vidare at kommunane sjølve skal
avgjere byggjesaker, naturforvaltning og dispensasjonar
for strandsona. Høgre vil ha full reorganisering av makt­
fordelinga mellom stat og kommunar for å hindre at lokal­
demokratiet blir meir og meir utvatna, og hindre at stadig
fleire avgjerder blir flytta over til ansiktslause byråkrati.
Det er mange som har merka seg at leiaren for Senter­
partiet, Liv Signe Navarsete, 1. desember 2009 inviterte
til debatt om Oslo­dominansen i Noreg, på same tid som
ho lanserte MOTMAKT­ kampanjen sin. Sidan den tid har
den mektige partileiaren, kommunalministeren og medle­
men av regjeringas underutval reist land og strand rundt
for så å seie å servere Oslo­folk sitt hovud på eit fat.
Paradoksalt nok gjev nettopp MOTMAKT­kampanjen
eit veleigna perspektiv på ein debatt om maktspørsmåla
i arealpolitikken. Dette er ein debatt vi i Høgre meiner
burde haldast i denne sal, ikkje blant dei statsbyråkrata­
ne Liv Signe Navarsete så hånleg ønskjer å ta makt frå.
INON­saka og kampen mot dette omgrepet hadde vore eit
fornuftig MOTMAKT­initiativ.
Vi i Høgre er meir opptekne av at det no faktisk må
skje noko når det gjeld kommunalt sjølvstyre og lokalde­
mokrati, enn både Senterpartiet og regjeringa. Det kjem
klart fram i denne saka.
Såkalla inngrepsfrie naturområde, INON, er område
med fråver av nærare definerte tiltak, for eksempel vegar.
Med landareal som blir rørt, meiner ein beltet på 1 km
rundt tyngre tekniske inngrep, der det ikkje kan setjast i
gang slike tiltak utan at grensa for inngrepsfrie område
blir flytta. Cirka 70 pst. av landarealet er omfatta av ein
slik berekningsmetode.
På toppen av dette gjev definisjonen av INON fleire
spørsmål enn svar. Ei sak vi kunne lese om i Nationen
21. november 2009, illustrerer dette godt. Ein veg vest for
Femunden blir vurdert til å ha bygd ned natur på austsi­
da. Etter det som blir opplyst, ser ein nesten ikkje vegen
frå fjellet eller frå sjøen, og han gav det veglause folket
på Femundshytta bilveg i 1999.
Den 10 km lange vegen er rundt 5 meter brei frå grøft
til grøft og byggjer ned 0,05 km 2 natur, men det er regist­
rert at han har medført at 72 km 2 , eller 1 440 gonger så
mykje natur, er falle bort. Vegen skal etter dette vere det
femte største naturinngrepet i nyare tid.
Den upresise definisjonen av inngrepsfrie naturområ­
de er ikkje eit så stort problem dersom inngrepsfrie na­
turområde berre skal brukast som ein indikator. Dersom
inngrepsfrie naturområde derimot skal brukast som eit
kriterium, som det skal leggjast avgjerande vekt på ved
forvaltningsavgjerder, blir dette annleis.
For mange bygder har inngrepsfrie naturområde på
mange måtar utvikla seg til ein effektiv flaskehals i høve til
arealplanlegginga og den lokale utviklinga. Det er nettopp
slik bruk av INON vi stadig får fleire rapportar om.
I Nationen 18. november 2009 skriv Utmarkskommu­
nenes Sammenslutning, USS, sine juridiske sekretærar:
«Mange kommuner opplever innsigelser mot are­
alplaner utelukkende med henvisning til at området
er Inon. USS reiser spørsmål ved om dette er rettslig
holdbart.»
Sjølv om vi opplever at regjeringa tek lett på utfordrin­
gane knytte til INON, har handsaminga av denne saka vist
at det ikkje er tilfelle med alle raud­grøne politikarar. Både
Senterpartiet og Arbeidarpartiet ønskjer ein gjennomgang
av INON. Saksordførar Rudihagen seier i Nationen:
«Vi må ta hensyn til dyrket mark, friluftsliv og na­
turmangfold, men vi skal også ha en aktiv skogsdrift i
dette landet.»
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3223
2010

Då er det svært skuffande at ikkje desse partia sine re­
presentantar nyttar dette høve til å kome med klåre signal
på om dei ønskjer at INON­omgrepet skal nyttast, og kva
innhald det skal ha. Særleg skuffande er det å sjå at Sen­
terpartiet ikkje vågar å bruke denne saka som ein del av
MOTMAKT­kampanjen sin.
Snorre Serigstad Valen (SV) [13:19:14]: Det er liten
tvil om at Høyres landsmøte, som representanten Lødemel
var begeistret for, var en stor inspirasjon for mange. Ikke
minst tror jeg det var en inspirasjon for de som ønsker at
menn skal bruke mindre tid med sine barn, og de som øns­
ker økt overvåkning av enkeltmennesket. For småbarns­
familier og Internett­brukere derimot tror jeg landsmøtet
var dårlig nytt. For naturen er også Høyres politikk dårlig
nytt, men her skal Høyre slippe å bære hele ansvaret.
Over 1 000 km 2 inngrepsfri natur har gått tapt fra
2003 til 2008. Det er en utvikling i feil retning og det
største bortfallet av inngrepsfri natur siden 1994. Utbyg­
gingspresset på inngrepsfri natur øker altså, og det er
energisektoren som i det siste har stått for det største
bortfallet.
Det er en viktig inngang til denne debatten, for bak
disse tallene ligger det store miljøverdier. Norge er unikt,
og det er ikke mange europeiske land som kan vise til
større inngrepsfrie områder. Det er en styrke for oss.
Store sammenhengende naturområder er også viktig for
at mange arter skal kunne leve og vandre. Å bevare disse
områdene er spesielt avgjørende når vi vet at presset vil
fortsette, og er i så måte en interessant parallell til disku­
sjonen om olje­ og gassutbygging i Lofoten og Vesterålen,
for menneskeskapte klimaendringer vil føre til endringer
av artenes naturlige leveområder og føre til et større behov
for spredningskorridorer. Utbygginger som i dag oppfat­
tes som udramatiske, kan derfor vise seg å ha store kon­
sekvenser i et lengre perspektiv. Vi må ta høyde for at na­
turen er i endring, og skape skiftende bevegelsesmønstre
og leveområder for arter. Føre­var­prinsippet er viktig.
At Stortinget har lagt vekt på dette, framgår av en rekke
stortingsmeldinger som statsråden i sitt brev tidligere har
gitt eksempler på. Det er ingen grunn til å trekke ut de­
batten nærmere det parodiske ved å sette absolutte mot­
setninger mellom bruk og inngrep på den ene siden og be­
varing av inngrepsfrie naturområder på den andre. INON
inngår som en del av vurderingen av miljøkonsekvenser
ved inngrep. Skillelinjene er ikke absolutte. Jeg tror like­
vel det er behov for mer debatt om INON­begrepet. Derfor
er det positivt at Miljøverndepartementet og Landbruks­
departementet samarbeider om forholdet mellom bevaring
av inngrepsfrie naturområder og skogsveibygging, som er
et mye brukt eksempel i denne diskusjonen, og at statsrå­
den varsler at han vil komme tilbake til Stortinget med en
egen sak om ivaretakelse av inngrepsfrie naturområder.
Jeg tror jeg stopper der.
Erling Sande (Sp) [13:22:08] (leiar i komiteen): De­
batten her i dag er ikkje ein debatt for eller imot å ta vare på
inngrepsfri natur. Alle må vere einige i at det i inngreps­
frie naturområde kan finnast område som har særskilt stor
verdi med tanke på leveområde for sårbare artar og sjeldne
naturtypar, eller område som er viktige for friluftsliv.
Det er likevel ikkje slik at all den såkalla inngreps­
frie naturen har desse verdiane. På same måten kan vik­
tige leveområde for artar, sjeldne naturtypar og verdifulle
friluftsområde liggje utanfor det området som er definert
som inngrepsfri natur.
INON er meint å vere ein målestokk for å følgje utvik­
linga av naturbruken i høve til tyngre inngrep i naturen.
Det var ikkje tiltenkt ei rolle i forvaltninga utover det. Til
det har òg måleininga for store manglar.
I Senterpartiet stiller vi spørsmål både ved korleis inn­
grepsfri natur blir definert, og korleis definisjonen blir
praktisert. Saka vi debatterer i dag, har bakgrunn i at det i
enkelte tilfelle har etablert seg ein praksis der forvaltnin­
ga kjem med innvendingar på planar eller nektar enkelt­
tiltak med bakgrunn i den generelle målsetjinga Stortin­
get har sett om å ta vare på inngrepsfri natur. Ein brukar
INON som målestokk.
Senterpartiet meiner at ikkje berre manglar denne prak­
sisen god nok juridisk forankring i lover og forskrifter
basert på vedtak i denne salen, han vil også i verste fall
kunne føre til at utbyggingspresset aukar på verdifulle na­
turområde, matjord og friluftsområde som ikkje har nokon
INON­definisjon knytt til seg.
For å starte med definisjonen: I dag er det slik at m.a.
skogsbilvegar, traktorvegar og anleggs­ og setervegar med
lengde over 50 meter er inkluderte i definisjonen «teknis­
ke inngrep». I Senterpartiet er vi glade for det samarbei­
det som er mellom Miljøverndepartementet og Landbruks­
departementet for å avklare desse definisjonane nøyare.
Innanfor definisjonen ligg òg kraftliner med spenning på
33 kVeller meir. Derimot er kraftliner med spenning under
33 kV ikkje inkluderte, sjølv om skilnaden knapt kan sjåast
med berre auget.
Dømet med den 10 km lange vegen som byggjer ned
72 km 2 inngrepsfri natur, og som dermed blir eit av dei fem
største naturinngrepa i Noreg, som opposisjonen brukar i
denne saka, er eigentleg eit godt døme på kor feil det kan
bli dersom ein skal leggje desse definisjonane til grunn
og ha dei som absolutt. Inngrepsfri natur vil etter INON
altså omfatte store delar av det samla landarealet i Noreg.
Vi har i alle fall ikkje frå Senterpartiet si side oppfatta det
slik at det eksisterer nokon blankofullmakt til forvaltnin­
ga om å hindre inngrep i dette svære området berre basert
på INON­målestokken.
Det er òg viktig å hugse at inngrepsfrie naturområ­
de ikkje må forvekslast med urørte naturområde. Omtrent
alle produktive areal i Noreg har inntil nyleg vore inten­
sivt utnytta til mange næringsføremål. Mange av områda
som no er klassifiserte som inngrepsfrie, er t.d. kultur­
landskap. Med andre ord: definisjonen slik han er i dag,
blir opplevd som ulogisk mange stader.
Når det gjeld korleis definisjonen blir praktisert, må vi
sjå på kva konsekvensar han kan gje dersom han blir prak­
tisert fullt ut. Til dømes vil 65 pst. av hogstmoden skog i
Nord­Trøndelag stå innanfor INON­områda -- utan skogs­
bilvegar. Med andre ord: hogging av skogen blir i beste
fall vanskelegare og dyrare og i verste fall umogleg. Det
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3224 2010

må vere ein tankekross for både presidenten og andre. Det
seier seg sjølv at dette ikkje hjelper oss å nå dei forny­
barmåla vi har sett oss. I tillegg får det store konsekven­
sar for utøvinga av Nord­Trøndelags tredje største næring,
nemleg skognæringa.
Senterpartiet er glad for at statsråden tydeleg seier han
vil kome tilbake til Stortinget på eigna måte med ei eiga
sak om inngrepsfrie naturområde. Vi håpar dette kan skje
så fort som råd. Eg trur det er viktig at saka får ei grundig
behandling, slik som saksordføraren òg var inne på. Det er
viktig for å sikre at inngrepsfrie naturområde blir forvalta
på ein måte som er logisk, og som tener føremålet.
I tillegg er det naudsynt at forvaltninga skjer i tråd
med ei klar politisk og juridisk forankring. Her er na­
turmangfaldslova og plan­ og bygningslova våre beste
verkemiddel.
Så er det slik at både Høgre og Framstegspartiet har kri­
tisert Senterpartiet for å ikkje følgje opp det ein seier ein
ønskjer. Vel, i dette tilfellet er det slik at statsråden tydeleg
har sagt at han vil kome tilbake til Stortinget med ei sak
om dette. Såleis følgjer ein opp intensjonen i forslaget.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:27:11]: INON er
et begrep som i seg selv er ganske intetsigende, og det kan
vel knapt sies å være allemannseie. INON -- inngrepsfrie
naturområder i Norge -- gir en statusoversikt og en oversikt
over utviklingen av inngrepsfrie naturområder.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ta hensyn til
ulike miljøverdier som f.eks. naturmangfold og frilufts­
liv når utbyggingsplaner blir vurdert. Disse hensynene må
balanseres i forhold til andre hensyn som f.eks. skogsbil­
veier, som trengs for et aktivt skogbruk, eller hensyn til
annen næringsvirksomhet.
Kristelig Folkeparti mener det er bra at det nå er et sam­
arbeid mellom Miljøverndepartementet og Landbruks­ og
matdepartementet for å utgreie og vurdere hvordan en best
kan balansere ulike hensyn innenfor dette feltet.
For Kristelig Folkeparti er spørsmålet om privat eien­
domsrett og lokalt selvstyre viktige prinsipper som det er
viktig å verne om. For Kristelig Folkeparti er det også av­
gjørende at vedtak bør fattes på lavest mulig hensiktsmes­
sig nivå og nærmest mulig dem som blir berørt. Spørsmålet
om begrepet «inngrepsfrie naturområder», INON, reiser
viktige problemstillinger i denne debatten. Dette bør der­
for få en bredere behandling i Stortinget når vi får saken
tilbake.
Mange kommuner opplever innsigelser mot arealpla­
ner utelukkende med henvisning til at området er INON.
Jeg mener det er behov for å få en avklaring om dette er
rettslig holdbart.
I statsråd Erik Solheims svarbrev til komiteen, datert
15. mars 2010, vises det til en rekke politiske dokumenter
fra ulike regjeringer, som viser til begrepet INON og om­
taler verdien av disse. Felles for mye av omtalen er imid­
lertid at INON ikke er et mål i seg selv, men en indika­
tor. INON har ikke vært til behandling som et politisk mål
i seg selv. Brevet fra statsråden viser at «inngrepsfrie na­
turområder» likevel har spilt en stor rolle i mange lokale
arealsaker.
Kristelig Folkeparti mener det er viktig å ta vare på
verdier knyttet til de inngrepsfrie områdene. Begrepet
INON inneholder imidlertid upresise definisjoner og er å
regne som ufullstendige. Med den definisjonen begrepet
har i dag, vil en liten skogsbilvei redusere inngrepsfrie
naturområder, mens et hyttefelt ikke gjør det.
Kristelig Folkeparti ser derfor at det er behov for en
klargjøring av begrepsbruken omkring inngrepsfrie natur­
områder. Vi mener det er behov for en gjennomgang av
definisjonen og status for begrepet «inngrepsfrie naturom­
råder» og støtter derfor Høyres forslag. Men fra Kristelig
Folkepartis side vil jeg understreke at vi ikke ønsker at en
slik gjennomgang skal føre til en generell utvanning av
INON­begrepet, men at det rettslige grunnlaget skal av­
klares, og at en unngår vilkårlighet og sikrer en helhetlig
praktisering. Derfor ser jeg fram til den saken som regje­
ringen vil komme tilbake til Stortinget med på et senere
tidspunkt.
Statsråd Erik Solheim [13:30:38]: Jeg takker for at
dette spørsmålet blir brakt opp i Stortinget, det er aldeles
utmerket. Jeg vil bare takke dem som har fremmet saken
her. Derimot framstår det som ganske betydelig anstaltma­
keri, som også Torstein Rudihagen var inne på, å ta saken
opp til avstemning når regjeringen har gjort det så klart
at vi vil komme tilbake til Stortinget med en gjennomgang
av dette, slik at Stortinget får anledning til en god debatt
om saken.
Når det er sagt, vil jeg understreke betydningen -- og
det var heldigvis også Kristelig Folkeparti inne på -- av
disse områdene. Det er nemlig noe som er ganske unikt i
Europa at vi har områder som fortsatt er uberørt av men­
neskelige inngrep. Jeg husker jeg ble veldig, veldig over­
rasket da jeg i min tid i samferdselskomiteen fikk se en
plansje over hvilke områder i Norge som i 1900, 1970 og
i dag var innenfor en radius på et par kilometer fra nær­
meste inngrep. Det var svære områder, selvsagt, i 1900,
fortsatt betydelige i 1970, og det er nå skrumpet inn til
nærmest ingenting i de siste årene. Så det er fortsatt noen
sånne områder, og de er vel verdt å ta vare på, for det er
ganske unikt i Europa. Det har også stor betydning i et
klimaperspektiv hvor arter vil kunne måtte trekke seg til­
bake, hvor arter vil forandre levevis. Det at det da finnes
korridorer som er relativt uberørte, kan vise seg å ha stor
betydning for artenes overlevelsesmulighet.
De viktigste tiltakene som reduserer de inngrepsfrie
områdene, er for øyeblikket kraftutbygging og skogsbil­
veier. Begge ting er jo noe som man av og til ønsker. Det
betyr selvsagt også at det ikke er noe absolutt hinder for
inngrep at et område er definert som et inngrepsfritt om­
råde. Det det betyr, er at man skal være særlig vaktsom, at
det så å si går en varselbjelle for å vurdere dette én gang
til. Så blir det i en rekke tilfeller allikevel gitt tillatelse til
tiltaket, selv om det vil kunne ha slik betydning.
Jeg synes det er veldig viktig å merke seg at dette var
noe som Bondevik­regjeringen omtalte på en positiv måte.
Når jeg sier det, er det fordi vi nå ser hvordan Høyre på
område etter område løper fra den miljøpolitikken som
partiet sto for under Bondevik­regjeringen. Det må være
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3225
2010

til kredit for Kristelig Folkeparti at de hadde noe positiv
innflytelse på Høyre da de var i et regjeringssamarbeid.
Under Bondevik­regjeringen het det:
«INON» -- jeg prøver å unngå å bruke forkortelser,
men altså inngrepsfrie områder -- «skal fortsatt være
et viktig verktøy for å sikre inngrepsfrie områder som
er av betydning for blant annet friluftsliv og biologisk
mangfold.»
Nå er det nærmest umulig å høre et positivt ord om
dette. Jeg leste med interesse intervjuet med Høyres leder
i Aftenposten rett før helgen. Det er jo vanskelig å vite,
fordi det er såpass uklart, om dette bare er uklare tan­
ker som ikke har noen betydning. Hvis det er noenlunde
klart tenkt, er det et gigantisk tilbakeskritt for miljøver­
net i Norge i det som er et av Norges største og viktigste
partier.
Jeg er veldig urolig for det vi nå ser, for det spørsmålet
som retorisk stilles her, er jo meningsløst, nemlig: Skal en
anonym byråkrat i en eller annen statlig institusjon kunne
overprøve kommunalpolitikerne? Svaret på det er et run­
gende nei. Selvsagt skal ingen anonym byråkrat kunne
overprøve norske kommunalpolitikere. Men spørsmålet er:
Skal Stortinget kunne fatte vedtak i vesentlige miljøpoli­
tiske spørsmål som legger rammen for hva slags politikk
det er mulig å føre kommunalt? Eller skal et hvilket som
helst flertall i en hvilken som helst kommune få lov til å
ødelegge naturen i sin kommune for kommende generasjo­
ner og hindre allmennheten tilgang til områder, helt i strid
med det som er stortingsflertallets oppfatning? Det er det
reelle spørsmålet, og det trenger vi en grundig diskusjon
om. Min oppfatning, for å si det veldig slagordmessig, er
at Harald Hårfagre samlet Norge til ett rike. Det var en
god ting. Vi hadde mørejarler, trønderjarler og mye annet
i sin tid, men det var faktisk en positiv ting at Norge ble
samlet til ett rike. Og Stortinget er det maktorganet som
bestemmer hva slags miljøpolitikk vi skal ha i Norge.
Det vi nå ser på område etter område, er at Høyre set­
ter spørsmålstegn ved en miljøpolitikk som de stort sett
har vært med på i Stortinget. Høyre var med på rov­
dyrforliket, men vi får ingen hyllest for det i Stortin­
get. Vi får bare kritiske spørsmål til det. Høyre har vært
med på de inngrepsfrie områdene. Nå kommer det også
opp som spørsmål. Høyre sier at de er for strandsone­
politikken, men det kommer bare kritiske spørsmål til
det -- og jeg kunne fortsette. Jeg er urolig over denne drif­
ten vi nå ser i Høyre mot Fremskrittspartiets miljøpoli­
tikk.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:36:01]: Nyleg kunne
vi lese i VG om eit storting som gjekk på tomgang på
bakgrunn av at regjeringa ikkje leverte saker til behand­
ling. Opposisjonen har etterlyst fleire saker, vi kan jo
nemne motorferdsel i utmark som eit eksempel, og det er
også andre. Spørsmålet som då blir naturleg når det gjeld
INON­saka, der ein seier at ein skal kome tilbake igjen,
er: Når forventar statsråden, og når har statsråden tenkt, å
kome tilbake igjen med den saka?
Statsråd Erik Solheim [13:36:34]: Er det én ting jeg
har lært meg i politikken, er det at å lage selvbestaltede
frister, bare er politisk selvmål, for hver gang det går en
uke eller fjorten dager utover den fristen, kommer vi til
å høre at det er krangel i regjeringen, eller at regjeringen
somler, eller at regjeringen ikke gjør jobben sin. Derfor vil
jeg ikke lage noen selvbestaltet frist for nøyaktig når vi
skal komme tilbake til Stortinget med det. Men la meg si:
Min intensjon er at vi skal komme raskt tilbake til Stortin­
get med dette. Vi skal komme tilbake til Stortinget på en
sånn måte at Stortinget får anledning til en ordentlig dis­
kusjon om det. Hvis vi skulle somle, er jeg helt sikker på
at både Fremskrittspartiet og Høyre kommer til å minne
oss om saken behørig.
Anders B. Werp (H) [13:37:20]: Statsråden understre­
ket i sitt innlegg at miljøpolitikken skal forankres i denne
sal. Det er vi enig i fra Høyres side.
På Dagsnytt Atten var statsråden i debatt om bl.a. INON
og fikk spørsmål om hvilket lovverk INON er forankret i,
altså forankringen i denne sal. Statsråden kunne ikke svare
på det på sparket. Det har jeg forståelse for i en hektisk
debatt. Det gjelder tross alt 70 pst. av landets areal, så jeg
gjentar spørsmålet, statsråd: I hvilken norsk lov er INON
forankret og hjemlet, og i hvilken paragraf i den loven står
dette omtalt?
Statsråd Erik Solheim [13:38:11]: Jeg er glad for
at representanten gjorde den samme erkjennelse som jeg
gjorde, nemlig at jeg ikke var i stand til å svare på det i de­
batten da. Derfor har jeg selvfølgelig forberedt meg på det
punktet nå. De inngrepsfrie naturområdene er forankret i
plan­ og bygningsloven, i skogbruksloven, i vannressurs­
loven og i vassdragsreguleringsloven samt i naturmang­
foldloven. Det er alle disse verktøyene som gir grunnlag
for å håndtere de inngrepsfrie områdene.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [13:38:46]: Det har
vært en viss offentlig debatt om inngrepsfrie naturområder
også før Høyre satte det på dagsordenen. Det har kommet
en rapport fra Direktoratet for naturforvaltning og Statens
landbruksforvaltning der man sier at dersom det gis tilla­
telse til å bygge skogsbilvei i såkalt uberørt natur, skal det
også kunne gis statsstøtte til disse veiene. Skogeierforbun­
det er veldig glad for en slik konklusjon. De sier gjennom
sin administrerende direktør Kvaal:
«Alternativet er å gjøre som Danmark. Der er det
ingen tilskudd til skogsbilveier, men heller ingen søk­
nadsplikt. Det er opp til skogeier å avgjøre om veien
er lønnsom nok til å bygges.»
Det sa Kvaal til Nationen i forrige uke. Er dette en mo­
dell som regjeringen vil vurdere når den nå går igjennom
dette, eller er dette en modell som statsråden allerede nå
kan si ikke er veien å gå?
Statsråd Erik Solheim [13:39:47]: Jeg tror ikke jeg
skal forskuttere utfallet av den debatten, også fordi det
selvfølgelig ikke ligger under Miljøverndepartementet
alene. Men vi har en tett dialog med Landbruks­ og mat­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3226 2010

departementet om akkurat disse spørsmålene, om hvordan
skogsbilveier skal håndteres i forhold til de inngrepsfrie
naturområdene.
Det er også en prosess på gang for å se på det som kan
hevdes å være subsidiering av et tiltak som ikke har en
positiv klimagevinst. Skogsbilveier vil selvfølgelig være
ett av de mange temaene en vil se på i en slik sammen­
heng -- hvorvidt en skogsbilvei lar seg betale gjennom
skogsdriften, eller hvorvidt den er subsidiert for noe som
kan diskuteres. Men det er blant mange temaer som vi vil
se på.
Lars Myraune (H) [13:40:39]: Det er tydelig at stats­
råden har latt seg irritere over dette forslaget og der­
igjennom utgyter sin utilfredshet over ikke bare denne
delen av Høyres miljøpolitikk, men hele spekteret. Nå opp­
fattet jeg Senterpartiets representant i denne debatten som
om han i det alt vesentlige var enig i det som ligger i for­
slaget. Derfor vil jeg spørre statsråden: Hvorfor lar han sin
vrede gå ut over bare Høyre og ikke Senterpartiet også i
denne saken?
Statsråd Erik Solheim [13:41:15]: Min uro dreier seg
ikke om at Høyre får denne saken opp til bred belysning i
Stortinget. Som jeg sa: Det setter jeg stor pris på. Vi skal
komme tilbake og sørge for en skikkelig belysning av det.
Det jeg er urolig over, er det intervjuet jeg så med Erna
Solberg i Aftenposten før landsmøtet. Nå skal jeg innrøm­
me at jeg har ikke i detalj sett på hvordan dette ble fulgt
opp på landsmøtet, men jeg anser det som et bredt anlagt
angrep på det man kan kalle nasjonal miljøpolitikk, for
på en serie helt avgjørende områder for miljøet har Stor­
tinget satt rammene. Det er Stortinget som har vedtatt at
vi ikke skal ha utbygging i strandsonen, ikke noen byrå­
krater. Det er Stortinget som har vedtatt rovdyrpolitikken,
ikke noen byråkrater. Det er Stortinget som har vedtatt at vi
skal ha en kjøpesenterpolitikk for å hindre at en kommune
kan dra kunder ut av en nærliggende by eller et tettsted og
ødelegge for det, ikke noen lokale byråkrater. Det samme
gjelder fjellsonen osv. Alt dette er helt avgjørende spørs­
mål. Hvis vi går vekk fra at Stortinget skal fatte grunn­
leggende vedtak for en miljøpolitikk i Norge, tror jeg det
blir en veldig alvorlig miljøsituasjon. Derfor er jeg urolig
over det Høyre nå snakker om.
Gunnar Gundersen (H) [13:42:28]: Det siste svaret er
gjennomsyret av en veldig lite kritisk holdning til hvordan
også et byråkrati utvikler seg. Men det var ikke poenget.
Jeg synes statsråden i sitt innlegg er utrolig historieløs
og viser en grunnleggende mistillit til lokal forvaltning
som jeg synes det er grunn til å ta opp. Jeg tror han sa noe
sånn som at enhver kommune må ikke kunne få lov til å
ødelegge sine verdier. Det var i hvert fall det som kom inn
i mine ører. Det vi stort sett snakker om ute i Distrikts­
Norge, er jo et kulturlandskap, et bygdesamfunn, som er
utviklet ut fra grunnleggende, langsiktige tradisjoner med
respekt for bærekraftig bruk. At en SV­statsråd da kan stå
og snakke om lokal forvaltning med den grunnleggende
mistilliten han her gjør, illustrerer nettopp forskjellen i
tenkning mellom Høyre og SV. Jeg er veldig glad for at
vi har så forskjellig tenkning. Så her kommer vi til å få
mange debatter framover.
Statsråd Erik Solheim [13:43:33]: La oss ikke gå
til Distrikts­Norge, men la oss gå til Oslo. Tenk på hvor
mange vanvittige utbygginger i Oslo som er blitt stoppet
av riksantikvaren opp gjennom tidene, som på vegne av
nasjonale mål altså har satt andre standarder for hva man
skulle gjøre her i hovedstaden. Det er akkurat det samme.
Stortinget har to roller her: Det ene er at det trengs en in­
stans som kan se utover det umiddelbare, men se på inter­
essene til kommende generasjoner, se på helheten. Det
andre er at det trengs en instans som kan se utover den en­
kelte kommune, men se på allmennhetens interesser. Også
folk fra nabokommuner og andre kommuner har en inter­
esse av hva som skjer i den enkelte kommune. Det å se
denne helheten i nasjonale miljøinteresser er Stortingets
rolle. De åpenbart nå for Høyre forhatte institusjonene av
typen riksantikvaren eller mange andre har bidratt til på en
serie områder å hindre at veldig stor ødeleggelse av norsk
natur og norsk kulturliv har skjedd.
Presidenten: Dermed er replikkordskiftet over.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Anders B. Werp (H) [13:45:02]: Dette er en viktig
sak, det har debatten understreket. Og jeg merker meg at
flertallet i sine merknader omtaler begrepet «inngrepsfrie
naturområder» som et virkemiddel fordi det gir en status­
oversikt. Imidlertid viser all erfaring at dette begrepet bru­
kes til mye mer enn bare å gi en statusoversikt. Det brukes
som begrunnelse for innsigelser til mange kommunale og
lokale planer, som dermed begrenser det lokale selvstyre,
og som begrenser lokal samfunnsutvikling.
Fra Høyres side legger vi vekt på at i den norske tra­
disjonen med både norsk kulturlandskap og norsk utmark
har forvaltningen vært basert på lokal kunnskap og var­
som, hensynsfull bruk gjennom flere hundre år, basert på
en kulturell bærekraft, som igjen bygger på at de som bor
i eller nær naturen, og som lever av naturen, har en egen­
interesse av å forvalte naturressursene og naturen som le­
veområde, både for seg selv og for store og små -- altså
det biologiske mangfoldet. Derfor er det etter Høyres me­
ning oppsiktsvekkende når miljøvernministeren fra Stor­
tingets talerstol omtaler det lokale selvstyre i betydningen
et hvilket som helst kommunestyre -- jeg tror det er et ord­
rett sitat: Et hvilket som helst kommunestyre kan sette na­
sjonale miljøhensyn til side. Jeg reagerer på det. For det
første tror jeg ikke at «et hvilket som helst kommunestyre»
ikke tenker på å ivareta eget ressursgrunnlag, egne natur­
kvaliteter, på en best mulig måte. Fra Høyres side mener
vi faktisk at det er de lokale myndighetene som har den
største interessen av å forvalte disse miljøverdiene på den
best mulige måten, og som sitter nærmest og har den beste
oversikten med tanke på nettopp å foreta den forvaltnin­
gen. Derfor er vi kritiske til INON i den form vi ser dette
praktisert av denne regjeringen. Det gjelder 70 pst. av lan­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3227
2010

dets landareal. Det griper langt inn i det lokale selvstyret.
Det mangler juridisk forankring. Det synes jeg statsrådens
svar i replikkrunden understreker. Dette er fra Miljøvern­
departementets side forankret i mange lover. Stortinget har
ikke fått muligheten til å vurdere dette helhetlig.
Lars Myraune (H) [13:48:18]: INON er av mange av
oss blitt betraktet som et snikvern av områder i Norge. Det
meste av skogen er drevet gjennom alle tider i Norge -- så
lenge vi har hatt bosetting. Naturen er blitt benyttet til alle
mulige næringsformål, inntil nylig. Selv om folk flest ikke
er i stand til å se at skogen er gjennomhogget flere ganger,
eller at krattskogen og beiteland gror igjen, betyr jo ikke
at det er slik Vårherre skapte naturen.
Da jeg var ung, hjalp jeg min far med å hogge i sko­
gen. Vi hogde trærne med det Erik Bye kalte tigersvansen,
og så kjørte vi dem fram med hest. Det er vel en drifts­
form som ikke er gjennomførbar i dag, tror jeg. Det gjor­
de faktisk et ganske lite innhogg i naturen. Men la gå med
at noen av en eller annen grunn nå ønsker å bevare natu­
ren slik som noen trodde den var, altså som en villmark.
Når man gjør det, må man jo ikke se bort fra de demo­
kratiske spillereglene, arealenes historiske bruk, norsk lov,
rettssikkerhet for eierne og tap for langsiktige miljøvenn­
lige næringer som bygger sin eksistens på verdiskaping
nettopp gjennom produksjonen på disse arealene. At f.eks.
skogbruket ikke drives på arealene særlig ofte, skyldes jo
skogens langsiktighet og driftsformen, og ikke at arealene
plutselig er oppdaget nå.
I Trøndelag, som tidligere er nevnt i denne debatten, vil
65 pst. av gammelskogen de nærmeste 20--30 årene være i
såkalte INON­områder -- logisk nok fordi disse områdene
er den gjenværende delen av gammelskogen -- og derfor
trengs veibyggingen nå. En har fått nei til utbygging av
flere slike veier. Disse råstoffene har vært med på å danne
grunnlaget for skogbruksnæringen i Trøndelag gjennom
alle år. Om samfunnet av en eller annen grunn mener at
denne gammelskogen ikke skal benyttes, vil det bety en
kraftig reduksjon av skognæringen, inkludert bioenergisat­
singen. Det kan også være grunn til å understreke at om
så skjer, er det ikke bare skogeierne som rammes -- om
noen skulle tro det. De virkelig store tapene ligger lenger
ut i verdikjeden og i hele samfunnet.
Man kan vel også spørre hvorfor gamle veier som nå
begynner å gro igjen, fra og med sommeren 2008 er blitt
inngrepsfri natur. Det er slik at det tar 50, 60, 70 år før en
kommer tilbake og hogger i skogen igjen, og på den tiden
gror mye igjen.
Det er flere løsninger på denne saken om viljen er til
stede. Jeg har tidligere foreslått at skogsbil­ og traktor­
veier skulle tas bort fra definisjonen. Det ville gjort noe.
Slik INON brukes i dag, ville det vært en fordel om det
ble tatt bort og ble erstattet av noe helt annet. Om det så
skulle finnes verneverdige elementer i dette området, får
en heller bruke såkalte ordinære vernesaker -- og helst det
frivillige vern.
Presidenten: Presidenten vil bare for ordens skyld som
en saksopplysning nevne at tigersvans ikke er noe som
bare er funnet på i en sang; det er navnet på en kjent sag,
produsert i Sverige.
Endre Skjervø (FrP) [13:51:48]: Utgangspunktet er
jo ikke at vi må gjøre noe med det stadig økende presset
på naturen. Presset har faktisk blitt betydelig redusert, og
det har blitt sterkt redusert de siste årene -- til tross for
det statsråden sa i stad -- bl.a. gjennom den totalt feilslåtte
rovdyrpolitikken til regjeringen. Gjengroing og fraflytting
er gode nok bevis på det.
Når staten nå ønsker å lage villmark av områder som
tidligere har vært aktivt brukt, kan man ikke se bort fra
demokratiske spilleregler, arealenes historiske bruk, norsk
lov, rettssikkerhet for eierne og tap av langsiktige investe­
ringer for miljøvennlige næringer som bygger sin eksistens
og verdiskaping på nettopp produksjon i og på disse om­
rådene. At skogbruket ikke driver arealene så veldig ofte,
er -- som det er sagt før her -- selvfølgelig helt naturlig,
fordi det tar tid å la trærne vokse.
I Trøndelag er det nå 65 pst. av gammelskogen som
skal tas ut de nærmeste 20--30 årene. De ligger nå innen­
for disse INON­områdene og vil ikke være mulig å ta ut
med det regelverket som gjelder i dag. Jeg synes det blir
veldig merkelig at regjeringen og dagens flertall i Stortin­
get ikke ønsker og ikke ser viktigheten av at man tar ut
disse råstoffressursene, og sørger for både dem som eier
og skal drive dette, og næringen og industrien som i neste
omgang er avhengig av dette trevirket.
Man kan jo spørre seg om veiene som nå begynner å
gro igjen, fra og med sommeren 2008 plutselig har blitt
inngrepsfrie naturområder. Jeg synes det blir et stort pa­
radoks at man viser til at skogsbilveier som ikke er blitt
brukt de siste 20 årene, nå åpenbart er inngrepsfrie om­
råder. Dette minner veldig mye om snikvern. Når vi i siste
valgkamp hadde flere møter med skognæringen i Nord­
Trøndelag -- hvor alle partiene deltok, også regjeringspar­
tiene -- så var alle sammen veldig tydelige på at dette blir
feil, dette går gal vei og dette må reduseres.
Jeg tror heller ikke, når man ser på realitetene i forhold
til å unnta skogsbilveier og traktorveier fra definisjonen,
at det er nok. Det beste hadde nok helt klart vært å ta bort
INON­begrepet, fordi det er -- som jeg oppfatter det -- en
snikinnføring av vern. Man må kunne forvente at Norge
som en rettsstat også oppfører seg som en. Det vil si at de
arealene som skal vernes, må vernes med hjemmel i det
lovverket som er konstruert for formålet, og ikke igjennom
en regel som INON.
Statsråd Erik Solheim [13:55:04]: Siden vi kommer
tilbake til de inngrepsfrie områdene når regjeringen pre­
senterer mer om det, vil jeg ikke tvære ut det mer, men
feste meg ved det som er det politisk nye denne uken: Høy­
res dramatiske u­sving i miljøpolitikken. At Fremskritts­
partiet ikke er opptatt av miljøvern -- i hvert fall i betydnin­
gen klassisk miljøvern -- det overrasker ingen. Det er ikke
et menneske som noensinne har stemt på Fremskrittspar­
tiet på grunn av deres miljøprof il. Men mange mennes­
ker har tiltro til Høyre på dette området, og derfor er dette
stor grunn til bekymring. For å vise hvor kolossal denne
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3228 2010

svingen er, har jeg lyst til å sitere fra en meget god miljø­
vernminister -- i hvert fall på dette området -- som Norge
hadde, ved navn Børge Brende. Husk på at ingen var veldig
fornøyd med Børge Brendes politikk på klimaområdet og
på forurensingsområdet, men det var på området klassisk
naturvern -- altså det vi snakker om her nå -- hvor Børge
Brende virkelig gjorde det bra og folk var imponert.
La meg sitere fra et skriv som han sendte til alle landets
kystkommuner, fylkesmenn og fylkeskommuner:
«Kyst­ og strandstrekningene er svært attraktive for
allmennhetens ferdsel og friluftsliv. Områdene er også
viktige av hensyn til naturverdier, landskap og kultur­
minner. Som miljøvernminister er det mitt ansvar å
påse at disse områdene får den beskyttelse som Stortin­
get har forutsatt. Jeg vil spesielt understreke kommune­
nes ansvar for å forvalte områdene i tråd med nasjona­
le interesser. Fylkesmennene og fylkeskommunene må
også sørge for at de nasjonale retningslinjene følges.»
Så er det flere siders begrunnelse for dette, og så er det
siste avsnitt, hvor det heter:
«Kommunen har som ansvarlig plan­ og byggesaks­
myndighet plikt til å følge nøye med på hva som skjer
i strandsonen og sørge for at plan­ og bygningsloven
håndheves. Fylkesmannen må fortsatt holde intensiv
kontroll med hva som skjer av tiltak i strandsonen for
å sikre at nasjonale målsettinger blir ivaretatt.»
Jeg kunne ikke sagt det bedre! Dette er jo identisk med
regjeringens politikk nå, nemlig at Stortinget setter nasjo­
nale mål, og så setter det rammene for den kommunale
handlefriheten. I tillegg vil jeg legge til at den rød­grøn­
ne regjeringen har myket litt opp i forhold til det som var
situasjonen da Børge Brende var minister, for vi har delt
inn landet i tre grupper og sagt at i Sogn­ og Fjordane og
i Nord­Norge er det ikke stort press på strandsonen, der
er det ikke behov for veldig strenge reguleringer -- det er
ikke noe av det som er reflektert i dette skrivet -- så har vi
sagt at i Oslofjorden er det særlig påkrevet, og så er Hor­
daland og Rogaland i en litt mellomstilling. I realiteten
sto Børge Brende for noe som vi har myket litt opp, men
grunnleggende var han enig med vår regjering, nemlig at
vi trenger nasjonale regler satt av Stortinget som ramme
for hva kommunene skal kunne vedta. Og hvis ikke det
Høyre nå gjør, er å løpe vekk fra Børge Brendes tid som
miljøvernminister, så aner jeg ikke hva det er, iallfall.
Tord Lien (FrP) [13:58:16]: Det er vel opptil flere av
oss som har vært irritert på Børge Brende opp gjennom
årene, men nå slipper vi jo heldigvis å bekymre oss for
det.
Jeg er overrasket over at en statsråd som ellers er opptatt
av å snakke om kunnskapsbasert forvaltning, har en sånn
stor grad av forkjærlighet for et apparat som ikke innehol­
der noen kvalitative vurderinger av de områdene som blir
rammet. Det er altså sånn at definisjonen av inngrepsfrie
og villmarkspregede områder kun og utelukkende baserer
seg på horisontal avstand fra tyngre tekniske inngrep. Det
sier ingenting om kvaliteten på de arealene som mer eller
mindre blir vernet med den politikken som i dag føres, uten
at det medfører noen som helst kompensasjon fra offent­
lig myndighet. Som tyngre tekniske inngrep regnes jern­
banelinjer, veier og inngrep i forbindelse med produksjon
og distribusjon av vannkraft. Det er altså sånn at man kan
ikke bygge skogsbilvei uten at det kommer inn under be­
grepet, men man kan bygge svære hyttepalasser. Og man
kan grave en gruve uten at det kommer inn under betegnel­
sen tyngre tekniske inngrep. Men borer man en kanal for
å framføre vann til kraftanlegg, blir det rammet av INON­
begrepet. Hvordan dette handler om å ivareta norsk natur,
har jeg veldig vanskelig for å forstå. Dette handler kun
om å ivareta en statistikk med antall kvadratkilometer på
et kart.
Når det gjelder den store bruken av skogsarealene på
Østlandet, har dette lite å si. Østlandet er allerede i dag
smekkfullt av skogsbilveier i alle retninger. Dermed redu­
serer man ikke inngrep i naturen ved å bygge nye skogs­
bilveier. I Trøndelag og på Helgeland er det derimot slik
at mer enn en tredjedel av den skogen vi kan ta ut for
å bruke til bl.a. bioenergi og andre ting som regjerin­
gen til stadighet sier at vi skal gjøre, i praksis er ver­
net gjennom INON. Skogbruk er den største næringen i
Trøndelag, og dette er en politikk som truer tusenvis av
arbeidsplasser.
Så til Høyre og til Erling Sande i Senterpartiet: I 2007
fremmet Fremskrittspartiet følgende forslag:
«Stortinget ber Regjeringen fjerne småkraftverk
og rene skogsbilveier fra definisjonen «tyngre teknis­
ke inngrep» når måleparameteren «inngrepsfri natur»
måles.»
Det stemte både Senterpartiet og Høyre den gangen
imot. Siden 2007 har vi fått høre at dette skal Erling Sande,
Ola Borten Moe og flere ordne opp i, og at regjeringen
snart kommer med forslag om hva vi skal gjøre for å sørge
for at skogbruksnæringen kan leve. Ingenting har skjedd
på tre år, og ingenting kommer til å skje de neste tre årene
heller.
Torstein Rudihagen (A) [14:01:30]: Det er litt un­
derleg at denne debatten skal utarte til å bli eit spørsmål
om nasjonal politikk kontra fullmakter og fridom for den
enkelte kommunen.
Alle i denne salen veit at ein god miljøpolitikk ikkje blir
utforma verken her i stortingssalen eller ute i dei enkelte
kommunane. Det er samspelet mellom nasjonale vedtak,
dei nasjonale målsetjingane og politikken, det lokale hand­
lingsrommet og kunnskapen som dei har ute i kommuna­
ne, der dei er i nærleiken av naturen -- måten dei forvaltar
naturen på -- som i sum gir det gode resultatet. Det er det
samspelet som vi må prøve å finne i alle samanhengar.
Enkelte har her referert til skogbruksnæringa og sagt
at dei er skuffa over at fleirtalet ikkje har vore opptek­
ne av den næringa. Ja, men kjære, fleirtalet er jo opptek­
ne av skogbruksnæringa, og det er regjeringa òg oppte­
ken av. Det er nettopp derfor regjeringa har bedt Statens
landbruksforvalting og Direktoratet for naturforvalting gå
gjennom den problematikken, at vi så absolutt -- til dei
grader -- må ta vare på skogbruksnæringa, sørgje for at ho
kan drivast nokså intensivt. Miljømessig og klimamessig
vil vel det eigenleg vere det beste, i alle fall på lang sikt.
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3229
2010

På kort sikt kan det kanskje vere best å la skogen stå, men
på lang sikt bør ein i alle fall ha ei aktiv skogforvalting.
Derfor må ein finne felles løysingar på det.
Så er spørsmålet: Kva er det ein eig? Ein av grunnane
til at vi vil ha saka tilbake igjen, er at det er så mykje uklart
når det gjeld desse tinga. Høgre uttrykkjer skuffelse over
at vi ikkje er med på deira forslag. Eg kan jo seie at eg
er skuffa over at dei ikkje kan vere med på å leggje saka
ved protokollen, all den tid statsråden no seier at han vil
kome attende med ei sak som belyser dette frå alle kantar.
Eg trur det er nødvendig å ha ei form for saksgrunnlag og
innstilling frå regjeringa for å få ein god debatt på dette
området. Komiteen var i Direktoratet for naturforvalting
og fekk ein gjennomgang av INON. Det har enkelte her
vist til er heilt riktig, nemleg at omgrepet INON ikkje for­
tel noko om kvaliteten, om naturmangfaldet, kor mange
namn det er på raudlista i det området, osv. Det kan likevel
vere slik at inngrep i naturen har ein verdi i seg sjølv. No
er det jo mange som har følgt Lars Monsen og folka hans
på TV, og som har sett kor viktig det er at vi har utmark
og villmark. I det heile er det mange sider ved dette som
gjer at vi må få igjen ei sak i si fulle breidd her i Stortin­
get, der ein i alle fall tek vare på omsynet til næringslivet
og skogsdrifta.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Siri A. Meling (H) [14:04:37]: Statsråden har brukt
ganske sterke ord om en u­sving i Høyres miljøpolitikk
og om den politikken vi drev i samarbeid under Bonde­
vik II­regjeringen. Jeg forstår at statsråden har behov for
å fjerne oppmerksomheten fra regjeringens miljøpolitikk
og SVs miljøpolitikk i regjeringen, som er blitt hudflettet
fra de fleste kanter, ikke minst av miljøbevegelsen selv.
Jeg vil anta at dette er en kjærkommen anledning til å
prøve å få fokus vekk fra regjeringens manglende resulta­
ter i miljøpolitikken. Som nevnt av en tidligere taler, er det
ikke mange saker som har kommet til komiteen fra stats­
råd Solheims departement. Jeg hadde trodd at statsråden
og SV hadde benyttet anledningen til å føre en mye mer
aktiv politikk enn de faktisk gjør på dette området.
Så vil jeg si til statsråden at Høyre, som et konservativt
parti, er svært opptatt av en bærekraftig utvikling. Vi er
opptatt av å levere jorden videre på en bedre måte enn vi
selv fikk -- i et generasjonsperspektiv. Men det er ikke det
det handler om. Det som det handler om, er at vi ønsker
resultater. Vi ønsker ikke en symbolpolitikk. Vi ønsker og
tror at de beste resultatene får vi i samspill mellom nasjo­
nalforsamlingen og lokalpolitikerne. Den saken som dis­
kuteres nå, er et eksempel på hvordan vi ikke oppnår sam­
spill. Regelverk og kulturer som har fått lov til å utvikle
seg, og som gjerne ikke er hjemlet i lover og diskutert skik­
kelig, gjør at det lokale demokratiet reiser bust med tanke
på målsettinger, og vi oppnår ikke det gode samspillet som
vi burde ha for å få resultater.
Gunnar Gundersen (H) [14:06:54]: Til Rudihagen:
Det er jo ikke så rart at det blir en liten debatt rundt litt
overordnede prinsipper når statsråden gjør det til et ho­
vedpoeng i sitt første innlegg å gå til angrep på Høyre og
det man gjorde på landsmøtet i helgen. Da må det bli en
litt overordnet debatt.
Det er åpenbart at Høyre er opptatt av miljøvern, som
også forrige taler sa. Det ligger i konservatismens natur
at man skal ta vare på og utvikle det man har, innenfor
bærekraftighet og uten å ødelegge noe som helst. Det er
selve grunnlaget og filosofien i vår tenkning, så derfor
har ikke vi den ryggmargsrefleksen som statsråden tyde­
ligvis har, når han i replikkrunden bruker Oslo­eksemplet.
Jeg har faktisk mye større tillit til Oslos byråd enn at man
setter seg ned og vil ødelegge byen hvis ikke riksantikva­
ren er på med hensyn til alle bygninger. Det tror jeg er en
grunnleggende forskjell i tenkningen mellom statsråden
og meg. Han snakker også om at man skal legge rammer
for lokal forvaltning. Selvfølgelig skal man det -- men man
skal ikke overta lokal forvaltning. Det er det som er hele
forskjellen.
Siden statsråden har en slik mistillit til det lokale selv­
styret og i og for seg til eiendomsretten, vil jeg spørre stats­
råden om han har noen veldig gode eksempler på at stat­
lig, sentral styring er det som er god miljøpolitikk. Jeg tror
man skal være rimelig historieløs for ikke å se at det er
det motsatte som gjelder. Eiendomsretten og lokalt selv­
styre sikrer et mangfold, den sikrer at ikke alle går i feil
retning -- hvilket statlig styring ikke gjør. Man er ganske
garantert at hvis man først går i feil retning, går alle i feil
retning. Er det noe Norge er i ferd med nå, så er det å gå
i en retning der man legger mye av Norge brakk, nettopp
fordi statsråden sitter i Oslo og har Oslo­perspektiv på alle
utfordringer. Det er dramatisk for alt annet enn det som
ligger innenfor en liten flekk rundt Oslo. Det begynner å
bli dramatisk for Oslo også, derfor har vi vel fått såpass
fokus på det -- antageligvis!
Men jeg vil ta sterkt til motmæle mot at vi ikke er opp­
tatt av miljøvern. Vi er opptatt av at tillit og ansvar skal
ligge ute lokalt, det skal tilhøre eiendomsretten, og så skal
en statlig etat komme inn med korreksjoner hvis det blir
for ille. Jeg skal innrømme at det finnes eksempler der,
men de blir aldri så ille som når staten går i gal retning.
Jeg tror vi skal kunne peke på så mange gode eksempler
at statsråden skal få problemer i den debatten.
Anders B. Werp (H) [14:09:42]: Jeg kan glede stats­
råden med at Høyres landsmøte nå i helgen som var, ga en­
stemmig tilslutning til Erna Solbergs innspill i Aftenpos­
ten torsdag 6. mai. Det gjorde landsmøtet ved å vise tillit
til lokaldemokratiet, ved å vise tillit til at lokalt folkevalgte
representanter bryr seg om kommunen sin og vil legge best
mulig til rette for en lokal samfunnsutvikling, som ikke
minst tar vare på miljøperspektivene. Dette er ikke noen
u­sving fra Høyres side -- tvert imot, det representerer et
høynet ambisjonsnivå på miljøets vegne.
Statsråden var også inne på Børge Brende -- avla Børge
Brende en hyggelig visitt -- og viste til et dokument un­
derskrevet av Brende. Det statsråden da kom i skade for,
var å understreke det som faktisk er Høyres hovedpoeng
i denne saken, nemlig at daværende statsråd Brende nett­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3230 2010

opp understreket at Stortingets nasjonale politikk skulle
legges til grunn for hvordan kommunene skulle håndtere
dette.
Når det gjelder inngrepsfrie naturområder, har statsrå­
den selv bekreftet at det ikke er forankret i denne sal, det
er spredt utover et stort antall lover, og Stortinget som
organ har ikke behandlet inngrepsfrie naturområder som
begrep i en samlet sammenheng. I stedet opplever altså
kommunene nå i økende grad, under den nåværende re­
gjering, det vi kanskje kan kalle et målebåndtyranni. Hvis
vi ser på kartet og legger til grunn nasjonalparkene, land­
skapsvernområdene og reservatfredninger på kartet -- alt i
henhold til naturmangfoldloven -- og i tillegg legger inn­
grepsfrie naturområder inn på det samme kartet, blir det
omtrent ingenting igjen for lokaldemokratiet å forvalte til
egen lokal samfunnsutvikling, basert på lokal kunnskap,
lokale forhold og lokal -- det jeg vil kalle -- kjærlighet til
bygda.
Det er det denne saken dreier seg om. Det understre­
ket Høyres landsmøte veldig tydelig, og det er vi i Høyre
veldig glad for.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at «målebånd­
tyranni» ikke akkurat er et parlamentarisk uttrykk. Det
finnes sikkert andre betegnelser å bruke hvis man skal
beskrive det man ønsker.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:12:34]: Det er litt
spesielt å høre Fremskrittspartiet framstille det som om
tapet av inngrepsfri natur ikke øker, for det er jo akkurat
det det gjør -- beviselig! Den siste kartleggingen viser et
press som vi må over 16 år tilbake i tid for å finne maken
til. Utbyggingspresset på norsk natur øker, og Fremskritts­
partiet taler mot bedre vitende. Det samme gjør Frem­
skrittspartiet når representanten Lien hevder at statsråden
ikke akter å foreta seg noe, for det vi nettopp diskuterer i
salen, er jo at regjeringen akter å komme tilbake til Stor­
tinget på egnet måte med en egen sak om inngrepsfrie
naturområder.
Det er altså ikke mye nytt fra Fremskrittspartiet -- hel­
ler ikke at representanten Lien sliter med å se verdien av
inngrepsfri natur i seg selv, og at definisjonen av «inn­
grepsfri natur» nettopp er inngrepsfri natur. Mer spesielt
er det å høre Høyre forsøke å skape en absolutt motset­
ning mellom nasjonal politikk og lokaldemokratiet. Det
blir en ganske populistisk framstilling av det som nettopp
er et samspill, som representanten Rudihagen var inne på.
Den forenklede framstillingen av Stortingets vilje, mani­
festert i en slem og anonym byråkrat som er ute etter å
plage lokaldemokratiet, skaper bare forakt for forvaltnin­
gen. Framstillingen er svært lite kompatibel med represen­
tanten Melings forsøk på å angripe SVs miljøpolitikk i re­
gjering, for det er en politikk som på hvert eneste område
har levert mer på miljøområdet enn det Høyre noen gang
har klart i en regjering, både når det gjelder vern, klima
og artsmangfold.
Erling Sande (Sp) [14:14:28]: Dette har vore ein
spennande debatt med mange avgreiningar, og han toucha
innpå ei djupare strøyming enn berre INON­omgrepet,
nemleg forholdet mellom staten si rolle og det lokale sjølv­
styret si rolle. Eg synest det er best å seie at ei avklaring
knytt til INON­omgrepet er viktig, nettopp for å gje det
lokale sjølvstyret moglegheit til å fatte kloke avgjersler.
Som eg sa i mitt innlegg, vil ei rigid praktisering av den
inngrepsfrie naturmålestokken INON for å forvalte areal,
kunne føre til at INON­område som ikkje har nokon yt­
terlegare verdiar knytte til naturmangfald eller knytte til
leveområde for artar eller friluftsliv, kunne bli prioriter­
te framfor område som kommunane vurderer som viktige
med tanke på friluftsliv, biologisk mangfald eller anna.
Så har representanten Tord Lien, tradisjonen tru, noko
kritikk i både den eine og den andre retninga. Eg trur at
i dette tilfellet så har representanten Lien feil. Her er det
faktisk arbeid i gang, både med å avklare skogsbilvegar
opp mot definisjonen av INON, som det har vore referert
til av fleire her, og i tillegg så melder ein tilbake at ein
skal kome tilbake til Stortinget med ei sak om INON, slik
som det både har vore kravd og ynskt frå opposisjonen. I
så måte er ein på god veg. Debatten i dag viser at det er
viktig at den saka kjem så snart som råd.
Elles deler eg den om enn avmålte begeistringa frå
statsråden når det gjeld at vi er i ferd med å få mjuka opp
eit veldig rigid strandsoneregelverk, som den førre regje­
ringa, med Høgre i spissen, fekk lagt, til ei meir regional
differansiering som vil vere fornuftig i strandsonepolitik­
ken.
Statsråd Erik Solheim [14:16:49]: Jeg beklager litt
å forlenge debatten såpass mye. Men dette er faktisk en
viktig debatt, fordi dette dreier seg om noe helt grunnleg­
gende -- som spesielt Werp fra Høyre løper unna -- nemlig
om Stortinget skal fastsette nasjonal miljøpolitikk på vik­
tige områder. Det gjorde altså Bondevik­regjeringen, for
Bondevik­regjeringen la jo fram ideer om de inngrepsfrie
områder for Stortinget. Når man legger fram det i en stor­
tingsmelding, og Stortinget ikke avviser den, er det å be­
trakte som nasjonal politikk. Da Børge Brende som landets
miljøvernminister sendte ut et skriv som var veldig, veldig
sterkt, for å understreke den nasjonale politikken, gjorde
han det selvfølgelig i trygg visshet om at han hadde Stor­
tingets flertall bak seg. Det er Stortinget som har vedtatt
strandsonepolitikken, det er Stortinget som har vedtatt kjø­
pesenterpolitikken, det er Stortinget som for alle praktis­
ke formål har vedtatt ideen om de inngrepsfrie områdene,
og det er Stortinget som har vedtatt rovdyrpolitikken. På
område etter område løper Høyre fra dette -- de tør ikke å
vedstå seg det. Jeg får omtrent aldri et spørsmål fra Høyre
om hvorfor jeg har gjort for lite på noe miljøområde. Det
er jo alltid: Hvorfor har regjeringen gjort så utrolig mye
og altfor mye?
Representanten Meling hevdet at nåværende regjering
ikke hadde lagt fram så mange saker for Stortinget. Nå­
værende regjering har lagt fram naturmangfoldloven, den
største miljølov i norgeshistorien -- i hvert fall i de siste
100 år. Denne regjeringen la fram markaloven. Høyre pro­
testerte, men til slutt var de med på den. Etter 30 års still­
stand på markaområdet la vi den fram. Denne regjerin­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3231
2010

gen har lagt fram plan­ og bygningslovens plandel, som
er det viktigste planverktøyet. Denne regjeringen har dra­
matisk økt bevilgningen til Miljøverndepartementets bud­
sjett i forhold til hva som var situasjonen da Høyre satt i
regjering. Denne regjeringen har lagt fram mye vern, in­
kludert vern av Trillemarka, som også -- igjen i forbifar­
ten -- Børge Brende var en av initiativtakerne til, men som
jo ingen fikk til, før vi fikk det til. I morgen kommer vi
til å legge fram mye nytt frivillig vern av norske skogom­
råder, også noe som har stått stille. Så denne regjeringen
har gjort et dramatisk taktskifte på miljøområdet.
Der vi kritiseres av miljøorganisasjonene nå, er jo på
områder hvor Høyre kunne løst problemet. Hvis Høyre nå
gikk tydelig ut og sa at dersom regjeringen kommer opp
med et godt prosjekt teknologisk og økonomisk på Mong­
stad, vil det prosjektet stå uansett regjering i Norge. Da
ville enhver usikkerhet om Mongstad være borte. De rød­
grønne har gjort det helt klart at så sant vi får et godt pro­
sjekt, skal vi gjennomføre det. Usikkerheten fra miljøbe­
vegelsens side er jo: Vil dette overleve et valg i 2013, hvor
Høyre i alle fall teoretisk kan komme til regjeringsmakt?
Høyre kan fjerne hele miljøbevegelsens usikkerhet med én
uttalelse fra partileder Erna Solberg.
Tord Lien (FrP) [14:19:56]: Det var representanten
Valens innlegg som gjorde at jeg måtte ta ordet én gang til.
Det er fordi han sier at tap av inngrepsfrie naturområder
øker. Ja, det gjør det, og hovedårsaken er jo hos Statens
kartverk. Man har kartlagt stadig flere veier rundt omkring
i Norge, og det er veier som ofte har ligget i norsk natur
i 50--60 år -- i hvert fall i flere tiår. Jeg tror ikke det blir
noe dårligere vilkår for norske arter av at man putter en
vei på et kart, men det gjør altså det at man må rapportere
mindre inngrepsfrie områder i norsk natur.
Så er det slik at vi blir beskyldt for ikke å ha noen be­
kymring for dette. Nei, det er korrekt. Jeg personlig be­
kymrer meg ikke fordi om et tall på et papir blir redusert,
men jeg er enig i at vi må ha en nasjonal politikk for å
ivareta norsk natur. Jeg er bekymret for at hytter til stadig­
het bygges lenger og lenger opp i norske reindriftsarealer,
men disse hyttene kommer altså ikke inn under tyngre tek­
niske inngrep, og reduserer dermed ikke inngrepsfrie na­
turområder i norsk natur. Det er et paradoks. Jeg mener at
kvalitativ tilnærming til dette er mye viktigere enn et tall
på et papir, som ikke sier noe om den reelle tilstanden i
norsk natur.
Så til representanten Serigstad Valen. Forhåpentligvis
vet han det siden han representerer Trøndelag: Selvfølgelig
har skogsdriften endret seg. Det er ikke veldig vanlig len­
ger å drive kommersiell skogsdrift ved å ta med seg hes­
ten og en mekanisk sag ut i skogen. Det gjør at behovet
for å bygge skogsbilvei i viktige ressursområder for norsk
skogbruk har endret seg. Det gjør også at dette tallet på et
papir da blir noe redusert, men alternativet er altså at den
viktigste næringen i den regionen som Snorre Serigstad
Valen og jeg representerer, får vilkår som gjør at de ikke
kan drive videre.
Så til representanten Sande, som jeg har hatt den store
glede å polemisere med fra denne talerstolen ved flere an­
ledninger. Når jeg hører Erik Solheims lovprising av Børge
Brendes politikk med hensyn til inngrepsfrie naturområ­
der i norsk natur, virker det som at Erling Sande skal sove
veldig godt om natten i håp om at denne saken får en
fornuftig løsning.
Presidenten: Anders B. Werp har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Anders B. Werp H [14:22:34]: Statsråden understre­
ker, og det er vi fra Høyre veldig enige i, at det skal være en
sammenheng mellom nasjonal politikk og lokal politikk.
Det er samspillet der som skaper de gode resultatene. Men
da må det også være tankevekkende for statsråden at parti
etter parti i denne debatten står på denne talerstolen og un­
derstreker og etterlyser en presisering av hva «inngrepsfrie
naturområder» betyr. Det er et sterkt signal om at når det
gjelder inngrepsfrie naturområder, så er ikke det forank­
ret, for man har ikke en felles forståelse av hva dette drei­
er seg om. Da er det i hvert fall ikke nasjonal politikk på
området. Da er den nasjonale politikken forankret utenfor
denne sal. Det er vårt poeng, og det er det vi ønsker med
å ta opp denne saken til debatt her i Stortinget.
Presidenten: Snorre Serigstad Valen har også hatt
ordet to ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset
til 1 minutt.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:23:35]: Represen­
tanten Lien tar igjen feil, og i motsetning til Fremskritts­
partiets representanter skal ikke jeg anklage andre de­
battanter for å fare med løgn, men jeg kan jo opplyse
representanten Lien om at det ikke er oppdagelser av nye
veier på kart som står for det økte trykket på inngrepsfrie
naturområder. Tvert imot står energisektoren for 40 pst.
av bortfallet av inngrepsfrie naturområder i siste gjenn­
omgangsperiode fra 2003 til 2008, og landbrukssektoren
står for drøyt 30 pst. av bortfallet i samme periode. Under
dette sorterer både utbygging av kraftlinjer, økt satsing på
småkraftverk, etablering av vindkraftanlegg og iverkset­
ting av nye og gamle konsesjoner for vannkraftutbygging.
Innenfor landbrukssektoren skyldes bortfallet i all hoved­
sak bygging av nye skogsveier. Det er ikke sånn i virke­
ligheten at man er nødt til å velge enten eller. Derfor re­
degjør jeg nå for tredje gang for samarbeidet mellom MD
og Landbruksdepartementet for å finne en god balanse­
gang der. Det er kun i Fremskrittspartiets verden i jakt
på kjappe stemmer at det er en absolutt motsetning mel­
lom inngrepsfrie naturområder og fornuftig forvaltning av
skogen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:25:00]: For det første
vil jeg uttrykke en stor glede over at Høyre har inntatt det
standpunktet de har. Dette lover godt for et godt valg og
samarbeid etter 2013.
Jeg registrerer også at statsråden på en måte sier at
denne debatten er litt unødvendig all den tid det skal
komme en sak, og forslaget hadde derfor ikke trengt å bli
fremmet. Spørsmålet fra Fremskrittspartiet har vært når
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3232 2010

den saken kommer. Det er relevant fordi statsråden tidli­
gere har lovet f.eks. sak om motorferdsel, som dro ut hele
forrige periode, og som ser ut som om den kan dra ut
denne perioden også. Dette er en såpass viktig sak at en
ikke bare må kunne holde seg med løfter om at man skal
komme i gang en gang i framtiden. Den burde komme i
alle fall før kommunevalget 2011. Det er en rimelig frist,
og jeg vil håpe at statsråden følger det.
Det som også burde forstyrre nattesøvnen til represen­
tanten Sande, er hvilken tilnærming statsråden legger i den
saken som kommer, for det er ingenting i det som statsrå­
den har uttalt, som burde gi representanten Sande og Sen­
terpartiet grunn til å sove godt om natten. Det er det som
er det vesentlige her, ikke bare at man får en sak, men
hvilke signaler som kommer i den saken. Der frykter jeg
at det går feil vei. Det er bare å vise til markaloven, som
ble behandlet i Stortinget i forrige periode. Hver gang ko­
miteen var rundt og snakket med berørte parter, skulle
ikke det være noe problem med fornuftig bosetting og for­
nuftig arealutnyttelse for dem som allerede hadde tilhold
i marka. Nå ser vi at når loven er vedtatt, benytter fyl­
kesmannen litt andre fortolkninger enn Stortinget egent­
lig ønsket, og vi får en masse prosesser -- ja, ifølge regje­
ringen er det vel fornuftig når man får prosesser, men for
meg blir dette veldig mye byråkrati der en prøver å kneb­
le lokaldemokratiet i Oslo i strid med det som politikerne
lovet da de var på disse rundene.
Så merker jeg også at statsråden prøvde å dra Mong­
stad­saken for å sverte Høyre. La meg gi en liten histo­
rieleksjon til statsråden: Når det gjelder dette med å stil­
le krav til rensing fra dag én, noe Fremskrittspartiet alltid
har vært imot så lenge teknologien ikke kreves i andre
land og ikke er kommersielt tilgjengelig, så var det fak­
tisk Bondevik­regjeringen som fremmet det kravet første
gang i Klimameldingen som ble behandlet på Stortinget
i mai--juni 2002. Der står det at ingen nye konsesjoner
for gasskraftverk skal tildeles uten rensing fra dag én inn­
til klimakvoteloven er på plass, sånn at Høyre har faktisk
noe å skryte av hvis det er et mål å ha urealistiske tekno­
logikrav fra dag én. Nå har heldigvis Høyre gått vekk fra
dem, men jeg registrerer at statsråden fortsatt fastholder
den over Industrikraft Møre, samtidig som det ikke er så
viktig for Mongstad. Det viser jo litt om hvor lite prinsi­
piell behandling det er i denne saken. Jeg vil også minne
statsråden om at alle partiene på Stortinget både i 2007 og i
2009 støttet arbeidet med teknologisenteret på Mongstad.
Det som skiller partiene er ikke om man ønsker å få det
til, men om man skal forplikte seg til å bygge et fullska­
la renseanlegg, koste hva det koste vil, innen en tidsfrist,
sånn som regjeringens politikk har vært inntil nå. Jeg ser
at statsråden fortsatt gjør det til et poeng at en skal for­
plikte seg til å bygge det uansett kostnad. Det synes jeg
er dårlig politikk.
Presidenten: Erling Sande har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Erling Sande (Sp) [14:28:16]: Då fleire av represen­
tantane frå Framstegspartiet har bekymra seg over min nat­
tesøvn, finn eg berre grunn til å peike på dei løysingane
vi har funne t.d. på strandsoneproblematikk, som har vist
at ein kan løyse ting i fellesskap i denne regjeringa som
gjev eit betre regelverk, og eit enda betre regelverk enn t.d.
den førre regjeringa gav uttrykk for. Så eg har god natte­
søvn, og i den grad eg skulle vere uroa for han, så er eit
framtidig regjeringssamarbeid frå 2013 mellom Høgre og
Framstegspartiet ein mykje større trussel.
Statsråd Erik Solheim [14:29:05]: Nå skal ikke jeg
forlenge debatten unødig, men det ville være en veldig,
veldig fordel for den videre debatten om Høyre på et tids­
punkt kunne presisere hva partiet egentlig mener. Det blir
litt i tråd med det Erling Sande sa til slutt her. For re­
gjeringspartiene har altså utformet en strandsonepolitikk
som er et veldig strengt regelverk for Oslofjorden, et libe­
ralt regelverk for Distrikts­Norge vidt og bredt og en mel­
lomposisjon for Rogaland, Hordaland og innerste delen
av Trondheimsfjorden. Det kunne vært interessant å vite
om Høyre spesielt -- jeg er ikke så opptatt av Fremskritts­
partiet for det er Høyre jeg ser på som en mulig samar­
beidspartner om dette -- er enig i dette, og om man faktisk
mener at vi trenger nasjonale, klare spilleregler på dette
området utformet av Stortinget, eller om dette er et om­
råde hvor den enkelte kommune kan bestemme selv, noe
alle vet ville uthule de nasjonale reglene helt.
Så var Solvik­Olsen inne på markaloven. Meg bekjent
er det ennå ikke tatt noen avgjørelse om Marka som kan
rettferdiggjøre de skrekkvisjonene som Solvik­Olsen har.
Den eneste vesentlige avgjørelse som er tatt, var i forbin­
delse med Linderud -- den var det stor jubel for. Alle de
andre avgjørelsene skal vi nå gå igjennom for nettopp å
legge et regime som sikrer det som er formålet med mar­
kaloven, nemlig å legge til rette for friluftslivet for Oslos
og nabokommunenes befolkning, men uten å drive en form
for millimetertyranni som bidrar til at folk mister tillit til
det hele.
Til slutt litt om Mongstad. Ingen mener at man skal
sette i gang fullskala rensing på Mongstad uansett kvalite­
ten på prosjektet. Den ene klare utfordringen jeg har kom­
met med til Høyre -- og jeg gjentar: til Høyre, for jeg er ikke
opptatt av Fremskrittspartiet; det vil holde med Høyre -- er
om Høyre kan si klart ifra at dersom det kommer et godt,
industrielt, økonomisk og teknologisk prosjekt, vil partiet
videreføre det. Miljøbevegelsen har vært kritisk -- alle har
jo registrert at de har vært veldig kritiske til SV og regje­
ringen nå -- og det ene punktet de er grunnleggende kritisk
til, dreier seg om faren for en borgerlig regjering i Norge.
Miljøbevegelsen er ikke helt sikre på at vi vil vinne val­
get i 2013. Jeg tror vi har en god sjanse til det, men jeg
kan heller ikke garantere noen at de rød­grønne vil vinne
valget i 2013. Så galt kan skje i dette landet at vi får en
borgerlig regjering i 2013, og da er alle usikre på om løf­
tene om fullskala rensing på Mongstad står fast. Men jeg
vil altså bare ha en klar uttalelse fra Høyre -- det ville
hjelpe fra Fremskrittspartiet også, men min ufordring går
til Høyre -- om at en regjering med Høyre vil videreføre
dette hvis det er et godt prosjekt teknologisk, økonomisk
og industrielt. Kristelig Folkeparti, slik jeg har oppfattet
10. mai -- Representantforslag fra repr. Gundersen, Werp, Bakke Jensen, Harberg, Myraune
og Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder
3233
2010

det, har kommet med et slikt synspunkt. Hvis Høyre gjør
det, er all usikkerhet om dette borte.
Presidenten: Presidenten er ikke sikker på om «milli­
metertyranni» er noe bedre enn «målebåndtyranni».
For øvrig skal all tale rettes til presidenten.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [14:32:25]: Nå ser vi dess­
verre statsråden fra sin verste side. Statsråden vil ikke selv
forplikte seg til å bygge Mongstad for enhver pris. Der­
med er det statsråden som har gått vekk fra det standpunk­
tet som SV kjempet gjennom, nemlig at CO 2 ­rensing på
Mongstad i fullskala skal være på plass i 2014 koste hva
det koste vil, uansett hva den teknologiske risikoen er.
Alle som husker debatten i Stortinget 7. mai 2009, vet
at til og med representanten Erling Sande gikk med på
dette SV­standpunktet om at man skulle skille pilotanlegg
og fullskala anlegg: Uansett hva man opplevde på pilotan­
legget, skulle man investere i fullskala rensing på Mong­
stad i 2014. Det er et fullstendig meningsløst standpunkt.
Det synes både Fremskrittspartiet og Høyre. Til og med
Kristelig Folkeparti og Venstre sa at man ikke kan for­
plikte seg på den måten. Statsråden snakker som om det
standpunktet aldri har eksistert.
Så skal man ha en avklaring fra Høyre om at de skal
være med og forplikte seg til å bygge et renseanlegg som
statsråden selv ikke vil forplikte seg til. Hva er det for noe
rart? Det går ikke an å være sånn. Hvis statsråden hadde
brydd seg om fakta i Mongstad­saken, hadde statsråden
gått inn og sett hva en enstemmig stortingskomité sa da
Mongstad­saken ble behandlet første gang i 2007. Da sa
alle ja til testanlegget, og alle sa at de støttet ambisjonene
om fullskala rensing. Hva er det da å utdype? Hvis dette
funker, hvis dette er kostnadseffektivt, vil et samlet stor­
ting stå bak dette, og da trenger man ikke be om noen
avklaring fra ett og ett parti. Til og med Fremskrittsparti­
et sier at ja, da vil det være en fornuftig måte for Norge
å innfri sine Kyoto­forpliktelser og forpliktelser i framti­
den til å kutte utslipp på. Men hvis dette blir dyrt og dår­
lig, tror jeg verken Fremskrittspartiet, Høyre eller Arbei­
derpartiet, og ut fra statsrådens egen måte å ordlegge seg
på, ei heller SV, vil gå inn for å bygge fullskala rensing
på Mongstad, og da bør vi komme over til fakta i denne
saken: Vil statsråden selv bygge for enhver pris? Hvis han
sier ja, er det et ærlig standpunkt. Hvis han sier nei, er det
statsråden som har snudd, men når han ikke vil gå inn på
de forpliktelsene selv, må han heller ikke kreve slike svar
fra Høyre.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 3262)
S a k n r . 3 [14:34:41]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle Grim­
stad, Nikolai Astrup, John Thune, Bjørn Lødemel, Siri A.
Meling, Henning Skumsvoll, Ketil Solvik­Olsen og Borg­
hild Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av
sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall (Innst.
219 S (2009--2010), jf. Dokument 8:40 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Snorre Serigstad Valen (SV) [14:36:02] (ordfører for
saken): Stortinget har tidligere bedt regjeringen om en
gjennomgang av avfallsmarkedet og forbrenningsavgiften.
Regjeringen har så gjort i vinter og i vår, og vi har der­
med sammen med det arbeidet komiteen har gjort i denne
saken, et godt og grundig grunnlag for debatt.
Opposisjonen har også hatt et godt grunnlag for sitt
forslag. Det har i debatten som har gått denne våren, og
som det har vært ganske mye offentlighet rundt, blitt på­
pekt at eksporten av avfall til Sverige har blitt firedoblet
i perioden 2002--2008. I de sist oppdaterte tallene, som
i hvert fall jeg har oversikt over, fra 2008, utgjorde eks­
port til Sverige om lag en tredjedel av alt avfall levert til
forbrenning. Dette representerer store utslipp og kostna­
der knyttet til transport, og har ført til en svært vanskelig
konkurransesituasjon for norske aktører innenfor bransjen.
Så vil jeg tro at mye av grunnlaget for en lang, po­
lemisk debatt av den typen vi så i behandlingen av for­
rige sak mellom regjeringspartier og opposisjon, er borte
i denne saken, med tanke på at regjeringen i forrige uke
kunngjorde at man i revidert nasjonalbudsjett foreslår å
avvikle forbrenningsavgiften med virkning fra 1. oktober.
Det er for øvrig samme dato som Sverige avvikler sin for­
brenningsavgift. Jeg har derfor tenkt å fatte meg i korthet,
for det er et samlet storting som dermed ønsker å ta dette
grepet, og det er bra. Samtidig er det grunn til å minne
om at forbrenning av avfall ikke er første trinn i avfalls­
hierarkiet. Så selv om vi ikke tror at dette vil ha negative
effekter for gjenvinningsbransjen, er det grunn til å følge
godt med.
Det samme gjelder spørsmålet om vi nå kommer til å
være strenge nok overfor utslippskravene til forbrennings­
anleggene i Norge. Derfor er det gledelig at regjeringen
varsler at den etter en tid vil evaluere de miljømessige
konsekvensene av den planlagte avgiftsavviklingen. Det er
viktig at grepene vi tar nå for å sikre norske forbrennings­
anlegg, ikke rammer miljøet. Selv om vi er veldig trygge i
vår sak, er en evaluering av konsekvensene svært viktig og
en helt naturlig del av en helhetlig og god avfallspolitikk.
Til slutt vil jeg bare legge til at dette er min første sak
som saksordfører. Det har vært både spennende og lære­
rikt. Jeg vil takke komiteen og de mange aktørene i av­
10. mai -- Representantforslag fra repr. Grimstad, Astrup, Thune, Lødemel, Meling, Skumsvoll, Solvik­Olsen
og Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall
3234 2010

fallsbransjen som jeg har blitt kjent med, for en veldig god
og lærerik prosess.
Presidenten: Da skal saksordføreren få med seg gra­
tulasjoner fra presidenten!
Per Rune Henriksen (A) [14:38:52]: Dette kan jo bli
en kort og grei debatt, forutsatt at man holder seg til temaet
som saken omhandler.
For bare å ta en kjapp repetisjon av det som er saken:
Vi har her et eksempel på et virkemiddel som -- skal vi
si -- ikke virket så godt lenger. Da krisen slo inn i Sverige
og avfallsmengden for forbrenning i Sverige ble sterkt re­
dusert, førte det til en prisendring på avfallet som gjor­
de at norske avfallsforbrenningsanlegg, som er i en opp­
byggingsfase, fikk mye dårlige konkurranseevne enn de
svenske. Resultatet av det ble jo, som i hvert fall vi på
Vestlandet har hatt mye av, store presseoppslag om trai­
lerlass etter trailerlass, angivelig titusenvis av trailerlass,
med avfall som kjører fra Norge til Sverige, i en tid da
man skal bygge opp norsk fjernvarme som skal fyres på
avfall. Da blir det slik at virkemiddelet ikke har noen le­
gitimitet lenger. Virkemiddelet virker ikke lenger slik det
er snakk om. Det som blir saken, er at det slår bena under
den satsingen som vi ønsker å gjennomføre i forbindelse
med fjernvarme.
Dette ble vi jo klar over i løpet av sommeren og høs­
ten 2009. Derfor ble det tatt opp i behandlingen av stats­
budsjettet. Derfor var det også en flertallsmerknad i for­
bindelse med statsbudsjettet som sa at regjeringen må ta
dette opp, og vurdere denne avgiften. Det har regjeringen
gjort. Det ble også kommunisert klart fra regjeringen. Fler­
tallsfraksjonen i energi­ og miljøkomiteen har jobbet tett
sammen med bransjen og regjeringen i dette spørsmålet,
og vi har klart å få til en helhetlig vurdering. Som saks­
ordføreren var inne på, kom konklusjonen om at vi faktisk
fjerner avgiften offentligheten til kjenne på fredag.
Jeg synes at denne prosessen veldig godt viser at det er
en sann fryd å sitte i posisjon og delta i behandlingen av
dette, istedenfor å komme med det som jeg nesten må se
på som et meningsløst Dokument 8­forslag, rett før vi får
fasit i revidert statsbudsjett -- som varslet i statsbudsjettet.
Dette er også et eksempel på at vi har en regjering som
fører en helhetlig miljøpolitikk og en helhetlig klimapoli­
tikk, slik at dette emnet får den sentrale plassen i politik­
ken som det fortjener. Vi har ambisjoner når det gjelder
miljø og klima. Vi bruker de virkemidlene som står til vår
rådighet, men lojaliteten vår står ikke opp til virkemidle­
ne. Lojaliteten vår går mot ambisjonene. Vi justerer vir­
kemidlene når det er nødvendig, og vi justerer i tråd med
det som skal til for å oppnå de målene vi har. Dette gjør
vi både i avfallsforbrenningssaken og i andre saker, som
vi ikke skal komme inn på i denne omgang.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [14:42:55]: Denne de­
batten vil mange meine er unødvendig, men personleg
meiner eg at han er nødvendig. Vi har faktisk mykje å lære
av denne saka. Når Henriksen uttaler at det på ein måte
er eit meiningslaust representantforslag som ligg føre, kan
ein spørje seg kva som er mest meiningslaust, om det er
lekkasje tre--fire dagar før budsjettet blir lagt fram, eller
om det er viktig med påtrykk for å endre noko som ikkje
er fornuftig.
Avgifta på sluttbehandlingsavfall blei innførd i
1999. Avgifta består av ei avgift på deponering av avfall
og ei avgift på forbrenning av avfall. Seinare, i 2004, blei
forbrenningsavgifta lagd om frå ei avgift basert på levert
mengde avfall til ei avgift direkte på utslepp. Vidare blei
det forbod mot deponering av avfall som kan brytast ned,
gjeldande frå 1. juni 2009. Det førte til at ein betydeleg
del av dette avfallet ikkje lenger kunne deponerast, men
gjekk til forbrenning. I ein periode førte faktisk deponi­
forbodet til at det var knappleik på forbrenningskapasitet
i Noreg. Men avfalls­ og fjernvarmebransjen tok, som eit
resultat av politiske signal, utfordringa og bygde ut ka­
pasiteten til desse forbrenningsanlegga. Men desse anleg­
ga opplevde sterkt aukande konkurranse om avfallet frå
forbrenningsanlegg i Sverige. Til og med finanskrisa gav
eit betydeleg lågare volum, som forsterka utfordringane
til forbrenningsanlegga. Så bransjen fekk ikkje tilgang til
nok avfall til ein kostnad som kunne gi tilstrekkeleg lønn­
semd, og spørsmålet om den norske forbrenningsavgifta
måtte fjernast, blei meir og meir aktuelt og kom på banen
ved fleire og fleire anledningar. Men no på fredag kunne
vi lese om, og fekk, den første lekkasjen frå revidert, og
mange glade representantar frå den raud­grøne regjeringa
kunne fortelje at den håplause forbrenningsavgifta no ville
bli fjerna.
Dette var ei gledeleg nyheit for oss i Framstegspartiet,
som har kjempa mot denne avgifta lenge.
Men gleda har ein bismak. Det er inngått ei rekkje av­
talar for levering av avfall til dei svenske forbrenningsan­
legga, basert på ein større grad av føreseielegheit i nabo­
landa våre når det gjeld avgiftsregimet. Det var rett og slett
ikkje mange nok som trudde at ei avgiftskåt raud­grøn re­
gjering ville fjerne forbrenningsavgifta -- jf. biodieselsa­
ka, som for mange stod som eksempel på vilje til fornuf­
tige endringar. På bakgrunn av at det årleg blei eksportert
minst 15 000 trailerlass med avfall, burde faktisk denne
gjennomføringa vore gjord mykje, mykje tidlegare.
Men, som sagt, vi får gle oss over at vi har gitt norske
forbrenningsanlegg konkurransekrafta tilbake, noko som
er heilt naudsynt etter at fellesskapet har gitt betydelege
bidrag til investering i desse fjernvarmeanlegga. For delar
av landet der ein har hatt, og har, stort energiunderskot og
straumprisar bortanom all fornuft, har dette avgiftsregimet
stått fram som direkte provoserande når ein veit at så store
energimengder er køyrde ut av landet til forbrenning.
Heldigvis, vi får lære av det som ligg i denne saka, og
Framstegspartiet ønskjer med dette å ta opp forslaga nr. 1
og 2.
Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad har
tatt opp de forslagene han refererte til.
Siri A. Meling (H) [14:47:05]: Jeg vil først berømme
saksordføreren for vel utført arbeid, og for godt samarbeid
i denne saken.
10. mai -- Representantforslag fra repr. Grimstad, Astrup, Thune, Lødemel, Meling, Skumsvoll, Solvik­Olsen
og Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall
3235
2010

Det er veldig positivt at denne avgiften nå fjernes fra
1. oktober, og at vi dermed kommer på lik linje med
Sverige. Det å ha nøytrale konkurransebetingelser er vik­
tig, og vi setter stor pris på at regjeringen her endrer
dette.
Det er bra at regjeringen har snudd, men ulempen er
at dette har tatt tid. For oss i Høyre er det uforståelig, for
i denne saken har en på en måte tapt på alle fronter. Ved
ikke å fjerne avgiften har miljøet tapt på den måten at
svenske aktører har fått anbud, og at det går flere tituse­
ner trailerlass til Sverige med søppel fra Norge. For nors­
ke fjernvarmeanlegg har i tillegg -- i den grad de måtte
miste søppel som grunnlag for oppvarming -- olje vært et
alternativ, noe som også vil være en ulempe for miljøet.
Så er det dette med skattebetalernes penger. Når vi først
gjennom Enova bevilger store summer til å utvikle fjern­
varmeanlegg i Norge, skulle det bare mangle at vi ikke
benyttet disse. Det kan også være snakk om tap av verdi­
skaping her hjemme. For Høyre var det en opplagt sak al­
lerede da vi behandlet budsjettet i høst, at denne forbren­
ningsavgiften måtte vekk. Og det er synd at det har tatt tid
for regjeringen å komme til samme konklusjon.
Mange anbud har gått til Sverige, sist var det dette
vestlandsanbudet. Der utgjorde forbrenningsavgiften for­
skjellen mellom det norske tilbydere var i stand til å tilby,
og det svenskene kunne tilby. Bare dette ene eksempelet
betyr at 93 000 tonn avfall nå i fire år kommer til å gå til
Sverige.
Så jeg beklager at det har tatt lang tid å komme til
den erkjennelsen Høyre allerede hadde i høst. Hvis vi ser
over til våre danske naboer, så gikk det bare fire uker fra
deres lekkasje av søppel begynte til miljøvernministeren
der nede hadde sørget for at denne avgiften ble fjernet. I
Norge har regjeringen brukt trekvart år på dette.
Men, som sagt, Høyre er fornøyd med at avgiften nå
er varslet fjernet fra 1. oktober. Det tjener vi på, både i
forhold til verdiskaping og ikke minst i forhold til miljøet.
Erling Sande (Sp) [14:49:46] (leiar i komiteen): Både
representantforslaget og det at regjeringa har gjort det
klart at sluttbehandlingsavgifta blir fjerna, gir høve til litt
breiare refleksjonar kring avfallspolitikken.
Og det er sånn at frå 1995 har den årlege avfallsmengda
auka med nærare 30 pst. Det er ein tankekross at avfalls­
mengda frå hushaldningane aukar mest. Ho har auka med
90 pst. dei siste 20 åra, trass i at den økonomiske veksten
har vore på kring 60 pst. Det kan tyde på at det er ein noko
meir ressurssløsande økonomisk vekst vi har opplevd.
Det viktigaste grepet vi kan gjere for miljøet, er nett­
opp å prøve å avgrense forbruket og avgrense avfallsmeng­
da. Produsentansvar, returordningar og kjeldesortering er
nokre av dei tiltaka vi kan setje inn, å unngå unødig em­
ballasje er eit anna. Ordninga med produsentansvar blei
kartlagd av styresmaktene i 2008, og då skisserte ein også
ein del av problemet, og ein del nye ordningar blei foreslåt­
te. Det er eit viktig verkemiddel, altså produsentansvaret,
for å auke gjenvinningsgraden.
Sjølv om tilbodet når det gjeld materialgjenvinning er
på plass, er det ikkje sikkert at det blir brukt, og der har
vi også ei utfordring. Ei undersøking som blei gjord i fjor,
viste at heile 25 pst. er usikre, eller ikkje kjenner til ord­
ninga med at ein kan levere inn elektronisk og elektrisk
avfall. For dei under 30 år var prosenten heile 42, altså
nesten halvparten var usikre på, eller kjende ikkje til, at
ein kunne kvitte seg med sånne produkt gjennom å levere
dei tilbake i staden for å hive dei i restavfallet. Det er ein
tankekross.
Så er det sånn at det avfallet som ein ikkje skal mate­
rialgjenvinne, bør ein energigjenvinne. Noreg har dei siste
åra bygd opp store anlegg for å handtere dei avfallsmeng­
dene som ein skal forbrenne, og nettopp utnytte desse til
energi gjennom varme og elektrisitet.
Det er ikkje god miljøpolitikk å sende avfallet til
Sverige. Det er alle einige om. To fullasta trailerar kvar
time er korkje god miljøpolitikk eller fornuftig nærings­
politikk. Her er det nærleiksprinsippet som ligg til grunn,
og vi må utnytte avfallsressursen i Noreg.
På same måte gjer vi det gjennom å leggje til rette for
at norske varmegjenvinningsanlegg, norske forbrennings­
anlegg, i større grad kan konkurrere med dei svenske,
gjennom at ein fjernar denne avgifta, på same måte som
svenskane har gjort det. Derfor er vi sjølvsagt godt nøgde
med innspel frå opposisjonen, men fyrst og fremst med at
innspel frå bransjen har ført fram til at denne avgifta no
blir fjerna. Og så får vi håpe dette på sikt vil føre til at det
avfallet som skal forbrennast, får ein kortare veg fram til
forbrenning.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [14:53:18]: Jeg vil si
at det var godt at finansminister Sigbjørn Johnsen ringte
TV 2 på fredag og ville gi dem en lekkasje fra revidert
nasjonalbudsjett -- det var i hvert fall slik TV 2 framstil­
te det. Da kom altså nyheten om at sluttbehandlingsavgif­
ten skulle fjernes fra 1. oktober, samme tidspunkt som for
svenskene.
Jeg er glad for denne lekkasjen. Men jeg er også glad
for at statsråden gjorde det slik, med å komme med denne
lekkasjen i forrige uke, for ellers hadde kanskje forholdet
mellom Stortinget og regjeringen blitt litt vanskelig, hvis
vi i dag skulle behandle en sak om fjerning av sluttbehand­
lingsavgiften og i morgen få beskjed om at regjeringen
fjerner den. Så jeg tror det var en lur, klok, pressestrategi.
Fjerning av sluttbehandlingsavgiften er bra fordi vi
da får like konkurransevilkår med Sverige. Det går altså
et trailerlass hver time døgnet rundt, hele året rundt, til
Sverige, som har skapt mye god energi. Mange gode,
varme dusjer har det blitt fra avfall som er produsert i
Norge.
Men når vi nå får fjernet denne forbrenningsavgiften,
er det viktig at hele avfallsbransjen og vi som forbrukere
har et enda mer bevisst forhold til avfallshierarkiet. Ting
som kan gjenbrukes, skal gjenbrukes ved utsortering. Det
er bare det som da blir igjen av utsorteringsprosessen, som
skal forbrennes, enten det gir varme til husholdningene
våre eller til industrien, eller det blir drivstoff til bilene
våre.
Etter å ha fulgt avfallsbransjen de siste fem årene synes
jeg at jeg har vært på en spennende reise. Det er alltid noe
10. mai -- Representantforslag fra repr. Grimstad, Astrup, Thune, Lødemel, Meling, Skumsvoll, Solvik­Olsen
og Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall
3236 2010

nytt å lære i denne bransjen. Det er alltid noen nye Pet­
ter Smart­er som har kommet på noen nye ting som gjør
at vi kommer lenger i forhold til hvordan vi kan håndtere
søppel eller avfall.
I dag behandler vi på en måte hva vi gjør med søpla
vår, men jeg synes det er vel så viktig at vi fokuserer
på hva vi kan gjøre for å minimalisere at søppel oppstår,
både når det gjelder husholdningsavfall og industriavfall.
Fra 1995 og fram til i dag har, ifølge Statistisk sentralby­
rås tall, årlig avfallsmengde økt med over 30 pst. Halvpar­
ten av avfallet materiellgjenvinnes, omtrent 20 pst. av av­
fallet går til energigjenvinning. Men jeg tror det er mer å
hente på dette området, så derfor ser Kristelig Folkeparti
fram til at Erik Solheim bruker sitt glimrende engasjement
også innenfor denne bransjen. Jeg håper at han på et eller
annet tidspunkt kan slippe nyheten om at regjeringen vil
ha en helhetlig gjennomgang av avfallsbransjen, for det er
lenge siden miljøministeren het Thorbjørn Berntsen. Det
var den gangen han satt i statsrådens stol, at Stortinget
fikk seg forelagt en helhetlig gjennomgang av dette om­
rådet, og jeg tror det er på tide at Erik Solheim overtar den
stafettpinnen og kommer til Stortinget med en helhetlig
gjennomgang av dette viktige området.
Borghild Tenden (V) [14:56:57]: Jeg skal heller ikke
bruke mye tid her i dag på bakgrunn av det som nylig har
skjedd.
Venstre hadde forventninger om at regjeringen tok grep
om avfallspolitikken da deponiforbudet ble innført. Depo­
niforbudet representerte en kraftig regulering av avfalls­
håndteringen -- det var helt riktig å innføre det -- men
burde altså vært fulgt opp med en styrking av vilkårene
for alternativ behandling av avfall.
I Venstres alternative statsbudsjett for 2010 foreslo vi
å fjerne avgiften i sin helhet. Dette var et ledd i vår om­
legging til et grønnere skattesystem og økt satsing på bio­
energi og fjernvarme gjennom en styrking av Enova. Pro­
blemene rundt avgiften på forbrenning av avfall illustrerer
etter Venstres syn mangelen på en helhetlig avfallspolitikk
fra regjeringens side. Man investerer flere milliarder kro­
ner i fjernvarme basert på avfall, med betydelig støtte fra
Enova. På den annen side hadde vi en særnorsk avgift som
gjorde at avfall ble transportert ut av landet, og de nors­
ke anleggene ble stående uten tiltenkt energikilde -- som
flere har vært inne på.
Lekkasjen er fra revidert -- det er gledelig, som flere
har vært inne på. Og at regjeringen etter påtrykk fra
opposisjonen har fjernet avgiften, er bra.
Statsråd Erik Solheim [14:58:35]: Ved behandlin­
gen av statsbudsjettet i fjor høst ga Stortinget regjeringen
i oppdrag å se på de ulike miljømessige og næringsmes­
sige sider ved forbrenningsavgiften slik som avfallsmar­
kedet nå ser ut. Vi forsøker å besvare disse spørsmåle­
ne i revidert nasjonalbudsjett, som legges fram i morgen.
Jeg kan forsikre Line Henriette Hjemdal om at selv om
finansministeren ikke hadde gått ut i forrige uke med
denne lekkasjen fra budsjettet, hadde ikke jeg tenkt å stå
her og ta imot en masse kjeft fra opposisjonen på dette
området, uten å hinte om hva som ville komme i mor­
gen, så Stortinget ville ikke bli holdt i mørket på dette
området.
Men for ikke å gjøre debatten altfor lett for oss selv må
vi jo heller ikke glemme hvorfor forbrenningsavgiften ble
innført. Den ble jo ikke innført av vår regjering, den ble
innført på et mye tidligere tidspunkt, og den ble ikke inn­
ført i ond hensikt. Den ble innført litt fordi det er -- som
Line Henriette Hjemdal også sier -- et avfallshierarki, og
man ønsket å stimulere til økt gjenvinning. Det var årsa­
ken til at avgiften ble innført, og det er også en av de si­
dene som regjeringen vil se på når forbrenningsavgiften
nå fjernes -- hvordan vi da kan sikre at vi får til så mye
gjenvinning som mulig. For gjenvinning er alltid, eller iall­
fall som regel, den beste form for håndtering av avfall.
Likevel, med den store utbyggingen av forbrenningsan­
legg som er kommet til Norge, og med deponiforbudet, var
det nødvendig å ta grep for å løse opp i den situasjonen
som forbrenningsavgiften skapte. Deponiforbudet var vel­
dig viktig for å hindre utslipp av klimagassen metan, bl.a.
Vi må da se på forbrenningsavgiften på nytt, noe vi også
gjør.
Dette henger også sammen med den store utbyggingen
av fjernvarme, som har fått stor støtte gjennom Enova, og
avfall er blant de viktigste energikildene for fjernvarme.
Derfor må vi se avfalls­ og energipolitikken i sammen­
heng. Så har -- som flere har påpekt -- norske forbrennings­
anlegg kommet i en vanskelig konkurransesituasjon med
Sverige. Det er selvsagt ikke ønskelig at avfall fraktes over
store avstander, fra norske til svenske forbrenningsanlegg,
selv om det er mulig å gjøre seg forskjellige regnestykker
gitt at svenske anlegg til tider er bedre enn norske; for­
skjellige regnestykker om hva som klimamessig er beste
resultat. Så jeg tror ikke vi skal si at det alltid er galt at
norsk avfall eksporteres til Sverige, like lite som det alltid
vil være galt om svensk avfall skulle eksporteres til nors­
ke forbrenningsanlegg. Men det er ingen ønskelig situa­
sjon at Norge og de norske anleggene er i en dårlig kon­
kurransesituasjon, og det var en sterkt medvirkende årsak
til at vi bestemte å oppheve forbrenningsavgiften.
Så vil jeg si, siden det også ble henvist til Thor­
bjørn Berntsen, at det store krafttaket han tok i avfalls­
politikken på 1990­tallet, har gjort at vi har hatt en vel­
dig sterk forbedring av norsk avfallspolitikk. Vi har en
stor økning innen gjenvinning, og vi har fått en mye bedre
miljøstandard på deponier og forbrenningsanlegg. Så av­
fallspolitikken er alt i alt et politikkområde som funge­
rer godt, men det er selvsagt alltid rom for å se på
hvordan dette kan forbedres. Og det skal vi kontinuerlig
gjøre.
Til slutt vil jeg takke bransjen for godt samarbeid.
Deres innspill har selvfølgelig vært det mest grunnleg­
gende i denne sammenheng. Jeg vil takke opposisjonen
for godt samarbeid og ikke minst gratulere saksordføre­
ren, Snorre Valen. Det er veldig, veldig sjelden en får
så stort gjennomslag så raskt i ens første sak i Stortin­
get.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
10. mai -- Representantforslag fra repr. Grimstad, Astrup, Thune, Lødemel, Meling, Skumsvoll, Solvik­Olsen
og Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall
3237
2010

Siri A. Meling (H) [15:02:31]: Statsråden har under­
streket behovet for konkurransehensyn, men også hensy­
net til dette avfallshierarkiet og en best mulig helhetlig
forvaltning.
Én ting er å se dette i et norsk perspektiv, men historien
har på mange måter vist oss at det er viktig å se det gjer­
ne i et nordisk perspektiv. Så mitt spørsmål til statsråden
er for så vidt todelt. Det ene er om statsråden vil ta ini­
tiativ til en helhetlig gjennomgang. Det andre spørsmålet
er om statsråden vil gjøre det i et nordisk perspektiv for å
forsikre oss om at vi har et regime på linje med våre nor­
diske naboer nettopp for å unngå uheldige lekkasjer, som
fremfor alt er skadelig for miljøet.
Statsråd Erik Solheim [15:03:19]: Vi vil kontinuerlig
vurdere om norsk avfallspolitikk er bra nok. Hvis vi ser
store behov for forbedringer, vil vi selvfølgelig komme til
Stortinget med det. Jeg er veldig enig i det perspektivet at
på dette området som på nesten alle områder er det veldig
sjelden lurt å se sin egen politikk isolert.
Vi har et veldig godt samarbeid med svenske og danske
og finske kolleger på alle områder -- for øvrig også med
de islandske, selv om det neppe er så relevant her -- så vi
samarbeider gjerne med dem om dette. Det mest avgjø­
rende er selvfølgelig innspill fra bransjen selv og fra dem
som kan dette ut og inn. Jeg vil lytte til deres syn, men det
grunnleggende tror jeg regjeringen og Høyre deler, nem­
lig at det alltid vil være lurt å se dette i en større sammen­
heng. Man får nesten aldri den beste politikken ved å se
Norge som en isolert øy, adskilt fra de andre.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [15:04:19]: Generelle
miljøavgifter gir staten betydelege inntekter utan at dei
framstår som noko anna enn fiskale avgifter. Men vi har
eit unnatak, og det er NO x ­fondet. NO x ­fondet kan på
mange måtar brukast som eit eksempel på treffsikkerheit
som gir forureinar moglegheit til å setje i gang tiltak som
er bra for miljøet, og samtidig gir eit økonomisk inci­
tament for også å gjere investeringar som er viktige for
miljøet.
Har statsråden planar om liknande tiltak som er meir
treffsikre og direkte i si form enn det vi ser av dagens
generelle avgiftsnivå?
Statsråd Erik Solheim [15:05:02]: Jeg tror vi i ut­
gangspunktet må akseptere at de forskjellige avgifter og
skatter vi har, er kilder til inntekt for staten og sånn sett
ikke kan øremerkes til et bestemt område. Men jeg tror
ikke vi skal avvise at det kan være enkeltområder hvor det
kan være fornuftig, slik det foreslås her. NO x ­fondet er så
langt en veldig stor suksess. Men det hører med til bildet
at en grunn til at vi fikk opp NO x ­fondet var trusselen
om en avgift -- som ikke kom. Men legg nå det til side.
Det som har vært veldig vellykket med NO x ­fondet, er
at næringslivet bidrar selv, og at den skaperkraften og en­
tusiasmen som ligger i næringslivet, er blitt mobilisert på
en formidabel måte. Det er kommet mange, mange flere
ideer enn vi innledningsvis tenkte.
Jeg tror at når vi kommer til utredningen av Klimakur
i 2011, er erfaringene fra NO x ­fondet blant det vi bør ta
med oss for å se på om lignende mekanismer bør innføres
på klimaområdet for å stimulere teknologisk nyvinning i
norsk industri. Det er ikke konkludert om dette. Men jeg
mener det er en av de debattene vi trenger i forbindelse
med Klimakur.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Lars Egeland (SV) [15:06:28]: Statsråden sa at dette
er en avgift som ikke er innført av ondsinnethet, og at vi er
nødt til å ha flere tanker i hodet samtidig når vi vurderer
avgiften.
Opposisjonens jobb er jo alltid å være misfornøyd. Man
er misfornøyd med at avgiften var der, man etterspør en
grundig gjennomgang, og man er misfornøyd med at det
tar et halvt til tre kvart år å konkludere med at avgiften bør
fjernes. Jeg tror det var nødvendig. Regjeringa har gjort
den jobben som ble bestilt av flertallspartiene i statsbud­
sjettet, nemlig å ha en grundig gjennomgang sammen med
aktørene i markedet.
Som flere har vært inne på, er denne forbrenningsav­
giften egentlig to avgifter. Det er en avgift på de miljø­
skadelige stoffene som slippes ut av pipa, og det er en
avgift på avfall som leveres til forbrenning. Så mener vi,
etter den gjennomgangen, at det kan være behov for å se
nøyere på konsesjonsgrensen, og at det er virkemiddelet
for å redusere utslipp fra pipene. Men den andre avgiften
skulle bidra til å gjøre det mer lønnsomt å kildesortere og
samtidig være en avgift på CO 2 fra forbrenning. I oppo­
sisjonens merknader står det at «avfallsenergi er den for­
nybare energikilde som best kan konkurrere mot fossile
brensler». Det er da viktig å påpeke at halvparten av av­
fallet som forbrennes, er fossilt materiale som prinsipielt
burde ha en CO 2 ­avgift. Samtidig har flere vært inne på
at det er viktig ikke å dempe presset på kildesortering,
gjenbruk og gjenvinning. Det man da egentlig har gjort
her, er at man har sagt at det å implementere en ny tek­
nologi, utbygging av forbrenningsanlegg og fjernvarme i
Norge, gjør at vi får en avgiftsreduksjon. Vi bryter med
prinsippet om at CO 2 egentlig bør ha en avgift. Det mener
jeg er en riktig konklusjon nå. Konkurransesituasjonen
for avfallsforbrenningsbransjen i Norge er vanskelig, ikke
minst som følge av at Sverige har mye høyere energipri­
ser enn vi har. Derfor er vi fra SVs side svært fornøyd
med at avgiftene fjernes, men det er også viktig å peke
på at de skal evalueres. Hvis konklusjonen blir at avfalls­
gjenvinning reduseres, må vi se nøyere på regler, f.eks.
for forbehandling av avfall før brenning, tiltak mot unødig
emballasje, miljøfiendtlige varer som ender som avfall,
osv.
Presidenten: Ingen flere har bedt om ordet til sak nr. 3.
(Votering, se side 3262)
Etter ønske fra energi­ og miljøkomiteen vil presiden­
ten foreslå at sakene nr. 4 og 5 behandles under ett. -- Det
anses vedtatt.
10. mai -- Representantforslag fra repr. Grimstad, Astrup, Thune, Lødemel, Meling, Skumsvoll, Solvik­Olsen
og Tenden om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbrenning av avfall
3238 2010

S a k n r . 4 [15:09:40]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Linda C. Hofstad
Helleland, Jan Tore Sanner, Frank Bakke Jensen, Olemic
Thommessen, Gunnar Gundersen, Ivar Kristiansen, Eli­
sabeth Aspaker og Svein Harberg om motorferdsel i ut­
mark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lo­
kale selvstyret (Innst. 229 S (2009--2010), jf. Dokument
8:72 S (2009--2010))
S a k n r . 5 [15:10:17]
Innstilling frå energi­ og miljøkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle Grim­
stad, Ketil Solvik­Olsen, Kjell Ivar Larsen, Tord Lien og
Robert Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag (Innst. 228 L (2009--2010), jf. Dokument 8:79 L
(2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil fem
replikker med svar etter innlegget fra statsråden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Torstein Rudihagen (A) [15:11:39] (ordførar for sake­
ne): Det er altså to innstillingar som er til behandling. Når
det gjeld Innst. nr. 229 S, blir regjeringa her bedt om at vi i
løpet av vårsesjonen 2010 skal fremme eit forslag om å til­
passe lov om motorferdsel i utmark slik at kommunane får
auka myndigheit innanfor nasjonale retningslinjer, og der
erfaringane frå forsøksprosjektet med auka lokalt sjølvsty­
re blir lagt til grunn. I brev frå miljøvernministeren, som
er lagt ved saka, er det gjort greie for det arbeidet som er
gjort, og som blir gjort, når det gjeld revidering av regel­
verket for motorferdsel i utmark og vassdrag. Det er òg
referert til den politiske plattforma for fleirtalsregjeringa,
der det står at regjeringa vil fullføre gjennomgangen av lov
om motorferdsel i utmark og vassdrag. I og med at ein slik
lovgjennomgang er på gang -- der nettopp forsøksordninga
og erfaringane derfrå er ein del av grunnlaget -- foreslår
fleirtalet i komiteen at forslaget, altså Dokument nr. 8:72 S
for 2009--2010, blir lagt ved protokollen.
Alle er einige om at det er nødvendig med ei lovre­
gulering av motorferdsel i utmark. Men mi erfaring er
at det har faktisk Noreg klart å handtere bra, heilt sidan
desse motorkjøretøya -- snøscooterar og motorkjøretøy for
utmarkskjøring på barmark -- kom på banen. Men det er
viktig at ein har eit årvakent blikk på dette, for kjøretøya
har òg utvikla seg ein god del dei siste åra. Det som dis­
kusjonen dreier seg om, er kor stramt eller kor liberalt eit
slikt lovverk skal vere. Det andre prinsipielle spørsmålet
her -- som det òg var ein god del diskusjon omkring i sam­
band med eigedomssaka i dag -- er kor mykje som skal
vere nasjonale lover og reglar, og kor mykje kommunane
skal kunne bestemme sjølv.
Regjeringa har no arbeidd med å få til eit godt regel­
verk. Etter oppdrag frå Miljøverndepartementet laga Di­
rektoratet for naturforvaltning eit forslag i 2007. Det var
ute på høyring, og dei kom med si tilråding i mars
2008. Målsetjinga med dette arbeidet var å etablere ei ny
plattform for framtidig motorferdselspolitikk -- ei målset­
jing om å redusere omfanget av motorferdsel i utmark. Til­
rådinga har saman med rapporten Motorferdsel og sam­
funn og erfaring frå forsøksordninga og dagens regelverk
vore underlagsmateriale for regjeringas arbeid med dette
regelverket.
Det blei etter mi meining gjort viktige og riktige for­
skriftsendringar i juni i fjor, som utvida tilgang til næ­
ringskjøring i utmark, til gruppeturar med snøscooter og
kommunalt organiserte akuttiltak for å redusere påkjør­
selsrisiko for elg og anna hjortevilt ved veg eller jernbane.
Samtidig blei det bestemt at det ikkje skal gjerast forand­
ringar i reglane for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark
i Nord­Troms og Finnmark. Det blir sett i gang eit eige
prosjekt, med sikte på å stramme inn på bruken av motor­
kjøretøy på barmark i Finnmark. Alt dette stiller komiteen
seg samla bak. Det er òg peikt på at den forsøksordninga
som har vore, skal halde fram inntil vidare.
Eg må understreke at ein i komiteen gir uttrykk for eit
visst utolmod. Regelverket har vore til politisk behand­
ling og vurdering i lang tid, og komiteen meiner derfor det
er viktig at ei endeleg avklaring knytt til det framtidige
lovverket raskt kjem på plass, under dette spørsmålet om
kommunane sin tilgang til å opprette rekreasjonskjøring
etter eigne traséar, som har vore eit diskusjonstema.
I den andre innstillinga, altså Innst. 228 L, fremmar
Framstegspartiet eit komplett forslag til lov, med alle pa­
ragrafar som høyrer til. Det er ikkje så vanleg. Det lyder
mest som eit forsøk på ein gest til regjeringa når dei skriv
følgjande:
«Dermed kan regjeringen spare mye tid og krefter
på ytterligere utredninger, og i stedet avslutte saken til
glede for det norske folk og seg selv.»
Høyrest ikkje dette fint ut? Kan miljøvernministeren
avslå eit så generøst tilbod?
Eg finn ikkje grunn til å gå inn i det lovforslaget som
her ligg føre. Det kan eventuelt kanskje forslagsstillarane
sjølve gjere. Eg vil i denne saka vise til det arbeidet som
regjeringa har på gang, og til det arbeidet som ein gjer
i denne samanhengen. Fleirtalet foreslår at saka blir lagd
ved protokollen.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [15:16:50]: Fri ferdsel
i utmark er ein gamal lovfesta rett ingen i Noreg ønskjer
å utfordre. Ein slik ferdselsrett gjeld dessverre ikkje for
motorferdsel i same grad. Lov av 10. juni 1977 om mo­
torferdsel i utmark og vassdrag gav større grad av kom­
munal avgjerdsrett over køyring i utmark, men dette blei
igjen avgrensa i 1988, då Stortinget innførte felles nasjo­
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3239
2010

nal forskrift som avløyste dei kommunale forskriftene for
motorkøyretøy. Denne endringa overlét i realiteten forval­
tinga av motorisert ferdsel i utmark til embetsverket hos
fylkesmannen. At dette førte til ei meir firkanta forvalting
som mista legitimitet, er kjent, og sjølv dei mest verne­
hissige ser behovet for ei endring. Der ein lokalt tidlegare
såg på scooterkøyring som nærmast problemfritt, har ein
no fått eit forvaltingsregime som mange lokalt ikkje øn­
skjer. Lat meg berre understreke omgåande: Alternativet
er ikkje nærmast ei lovlaus fritt fram­haldning, men ei
fornuftig endring som varetek lokale, næringsmessige og
ikkje minst menneskelege behov.
Universal utforming er eit omgrep som er lovmessig
godt forankra i plan­ og bygningslova. Kva då med alle
desse som er avhengige av motorisert assistanse for å
kunne nyte natur og fjellandskap, med dei kvalitetane som
vi alle ser ligg i det -- spesielt på bakgrunn av at beltedrivne
køyretøy som snøscooter og beltevogn ikkje skadar fauna­
en så lenge dei blir brukte på snødekt mark? Likevel er det
sterke avgrensingar, og det er mange eksempel på rigid, lite
formålstenleg forvalting. Ein ser ofte eit betydeleg kon­
fliktnivå mellom lokalbefolkninga sine interesser på den
eine sida og den statlege forvaltinga på den andre sida.
Men så har ein på bakgrunn av sterkt lokalt og regionalt
press fått akseptert forsøksordningar som haustar lovord,
og som ein anbefaler sterkt. Ein har altså gode referansar
for å kunne følgje opp eit løfte frå statsråden om å leggje
fram ein lovproposisjon i 2009. Dette løftet har dessver­
re ikkje blitt halde. Likevel ser vi at motstanden mot ei
fornuftig liberalisering av motorferdsel i utmark fører til
at denne saka støtt blir utsett. At dette er ein strategi som
er reell, tviler dei færraste på. Strategien gjer ein bruk av
i ei rekkje saker som krev kompromiss. Eksempel på det
er forvaltingsplanar, tildelingsrundar osv. Igjen framstår
regjeringskameratane som sterkt ueinige, og Senterpartiet
må igjen gi tapt for det som framstår som caffè latte­SV
med alle fullmakter.
Framstegspartiet har gjort ein jobb. Vi har lagt fram eit
direkte lovforslag i dag. Vi har lagt mykje arbeid i det, og
vi ønskjer å gjere det på denne måten for å synleggjere
at vi er på distrikta si side når det gjeld motorisert ferd­
sel og behovet for ei liberalisering. Med dette fremmer eg
Framstegspartiet sitt forslag.
Presidenten: Presidenten vil først bemerke at det ikke
er noe som heter «caffè latte­SV».
Ellers har representanten tatt opp det forslag han
refererte til.
Frank Bakke Jensen (H) [15:20:14]: Regjeringens
behandling av motorferdselloven er et skoleeksempel på
hvordan man setter til side befolkningens mulighet til å
påvirke styrende myndigheter.
Som lokalpolitiker deltok jeg i høringsprosessen om
loven i 2007. Høringen ble sendt ut med det som etter vår
mening var en ganske kort høringsfrist. Det ble uttrykt et
ønske fra oss om å utsette fristen, slik at de nyvalgte lo­
kalpolitikerne høsten 2007 kunne få ta stilling til loven.
Dette var etter departementets mening ikke mulig, da man
hadde som intensjon å fremme loven for Stortinget i løpet
av ganske kort tid.
Lovforslaget var, som det forelå, et klart brudd med
den politikken alle partier unntatt SV til da hadde ført
på dette feltet. Dette bekreftes av det rekordstore antallet
høringsinstanser som kom inn i anledning høringen. Det
store flertallet var imot innstillingen fra direktoratet.
Så har det altså gått gode to og et halvt år uten at noe
særlig har skjedd. Det siste vi har fått høre, er at loven ikke
skal fremmes. Man skal heller styre i form av forskrifter.
Dette er et kroneksempel på at SV i regjering bruker alle
midler for å tvinge gjennom sin politikk. Høring er en vik­
tig del av den demokratiske lovgivningsprosessen vi har i
Norge. Da SV her oppdaget at høringen ikke ga de svar
de ville ha, og det viste seg at man ikke klarte å trøtte ut
motstanderne på et par år, gikk de heller til det skritt ikke
å fremme loven for Stortinget. Dette er å sette lokaldemo­
kratiet til side, og er en ganske så forkastelig holdning fra
regjeringspartienes side.
Spørsmålet er: Kan lokalpolitikerne overta et så stort
ansvar som motorferdselloven? Først er det slik at lokal­
politikerne har ansvar for både barn, unge og eldre ute i
kommunene. Barns, unges, voksnes og eldres helsetjenes­
ter er det lokalpolitikerne som forvalter. Sosialtjenester til
både liten og stor er det altså lokalpolitikerne som forval­
ter. Det er faktisk slik at lokalpolitikerne allerede har et
ganske så stort ansvar -- og det skulle da bare mangle! SV
oppviser en fantastisk forakt for lokaldemokratiet med sitt
mantra om sentralstyring, sentralstyring og sentralstyring.
Lokaldemokratiet handler om muligheten for å ta kon­
krete grep i lokale problemstillinger. En lokal forvaltning
av motorferdselloven etter statlig vedtatt rammeverk vil
etter Høyres mening åpne for flere gode ting. Det er fak­
tisk slik at lokal selvråderett gir økt bolyst. Det er også
slik at lokal selvråderett, etter vår mening, gir større an­
svar og forståelse for at man både skal ta hensyn til miljø
og til natur. Det er også slik at lokal selvråderett gir mu­
lighet til å finne smidige kompromisser som tar hensyn til
flere lokale behov. Man har faktisk et næringsliv der ute
som har et behov. Det er mulig å møte kulturelle behov,
det er mulig å møte behov sett i lys av historien, og det er
mulig å møte lokalbefolkningens behov for friluftsliv og
bruk av naturen på forskjellige måter rundt om i landet.
Det er disse hensynene man bare kobler av når man
fører en så rigid, udemokratisk og sentralstyrt politikk som
den statsråden her står for.
Som avslutning vil jeg ta opp Høyres forslag.
Presidenten: Representanten Frank Bakke Jensen har
tatt opp det forslaget han refererte til.
Erling Sande (Sp) [15:24:06] (leiar i komiteen): Dette
er ei sak som er ein gjengangar i vår komité -- og med
rette -- sidan dette regelverket enno ikkje er komplett
revidert.
Motorferdsel i utmark fekk auka fokus då Direktoratet
for naturforvalting i 2008 la fram forslag til ein ny lov, og
mange av elementa i forslaget skapte stor debatt, forstå­
eleg nok. Det er framleis uavklarte spørsmål i kjølvatnet
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3240 2010

av dette. Samtidig er det viktig å understreke at regjeringa
har klarlagt ei rekkje reglar knytte til snøscooterkøyring,
alt frå kommunalt organiserte tiltak for å styrkje trafikk­
tryggleiken -- næringskøyring i utmark har vore eit vik­
tig spørsmål -- til gruppekøyring med snøscooter for eldre
eller rørslehemma eller andre som har problem med å
kome seg ut i naturen. Men så står det att eit viktig spørs­
mål, og det er jo spørsmålet om rekreasjonskøyring. Det
har regjeringa sagt tydeleg at ho vil kome tilbake til.
Vi veit at desse åtte kommunane har hatt ei forsøksord­
ning der ein har hatt moglegheit til å opprette løyper for
rekreasjonskøyring. Dette har vore praktisert ulikt mel­
lom kommunane. Ein har hausta gode erfaringar og fått ei
rekkje positive tilbakemeldingar på korleis dette fungerer,
og i mange kommunar har dette bidrege til at det har blitt
mindre ulovleg køyring. Køyringa har blitt styrt inn mot
løyper, og det har sikra mindre belastning på sårbare natur­
område. Dette gjer sitt til at det er eit stort engasjement for
at desse forsøksordningane skal halde fram og bli utvida,
sjølvsagt, til kommunar som ikkje har denne moglegheita
i dag. Vi i Senterpartiet meiner at dei gode erfaringane
som forsøket har hatt, gir eit godt grunnlag når ein skal
gjere eit endeleg vedtak i høve til rekreasjonskøyring.
Så vil eg fyrst rose saksordføraren, Rudihagen, for
ein god gjennomgang, og deretter vil eg stille meg bak
eit utolmod med omsyn til å få ei avklaring på dette
spørsmålet.
Presidenten: Neste taler er Snorre Serigstad Valen.
Representanten Valen får ordet etter representanten Sande,
fordi han tegnet seg på talerlisten etter at Sande var an­
nonsert som neste taler. Normalt ville SV gått foran
Senterpartiet her.
Snorre Serigstad Valen (SV) [15:26:47]: Jeg må inn­
rømme at Senterpartiet og SV er ganske jevnstore, så det
er ikke knyttet noe stort ego til talerrekkefølgen for min
del.
Representanten Grimstad viste til det han kalte caffè
latte­SV. Jeg tror ikke det begrepet er særlig relevant i dis­
kusjonen her. For det første står SV sterkt både i bygd og i
by. For det andre er det ingen overraskelse at et stort fler­
tall i byene er motstandere av en liberalisering av adgan­
gen til motorisert ferdsel i skogene og på vidda. Men det
er også verdt å merke seg, og det bør Fremskrittspartiet få
med seg, at mer enn 40 pst. av bygdefolket sier de er imot
en oppmykning av reglene. I tillegg mener mange at regel­
verket bør være sånn som det er i dag. Det er altså langt
færre som ønsker et frislipp på dette området enn det for­
slagsstillerne kanskje måtte tro, eller like å gi inntrykk av.
Dette minner meg om det Høyre gjorde til et poeng i salen
tidligere i dag, nemlig at folk som bor og jobber nær na­
turen -- og som gjerne også lever av den -- har et spesielt
forhold til de verdiene naturen representerer.
Norsk institutt for naturforskning har følgende å si:
«Å legge ut rekreasjonsløyper kan synes vanske­
lig å forene med målsettingen om å redusere støy­ og
trafikkbelastningen totalt sett.»
Jeg er tilhenger av forsøksordninger. Imidlertid kan det
synes som om erfaringene fra motorferdselforsøket viser
at målsettingen ikke er nådd. Vi havner derfor i mye av
den samme diskusjonen som vi hadde en grundig runde
på i INON­saken tidligere i dag -- samspillet mellom na­
sjonalt regelverk og nasjonale mål for miljø og forvalt­
ning bestemt av Stortinget på den ene siden og lokal
selvbestemmelse på den andre.
Nasjonens distriktsbarometer sier oss at det ikke er et
bredt folkekrav om å slippe løs motorisert ferdsel i utmark.
I tillegg er det svært gode argumenter mot nettopp et slikt
grep rent faglig sett. Legger man til forskriftsendringene
fra i fjor sommer som regjeringen gjennomførte, og det
faktum at regjeringen i skrivende stund vurderer om det er
behov for endringer i regelverket, ser jeg liten grunn til å
ta dette forslaget videre. Jeg føler meg trygg på at regje­
ringen vil finne gode løsninger både for lokalsamfunn og
for lokalbefolkning.
Så må Høyre begynne å bestemme seg. Representan­
ten Frank Bakke Jensen beskriver en virkelighet der det
forkastelige regjeringspartiet SV bruker alle midler for å
kjøre over regjeringspartnerne og få sin politikk igjennom.
Jeg kan knapt tenke meg en større kontrast til den virke­
lighetsbeskrivelsen Høyre turnerte tidligere i dag. Da var
angrepene på SV at vi ikke hadde gjennomslag i regjering.
Jeg takker representanten Bakke Jensen for tilliten til SVs
gjennomslagskraft på naturfeltet, men kan forsikre repre­
sentanten om at anklagene om forakt for lokaldemokratiet
er høyst gjensidige. Jeg opplever det som litt provoserende
hele tiden å høre Høyre trekke fram lokaldemokratiet. Jeg
har selv sittet både i kommunestyre og i fylkesting og sett
effekten av Høyre­politikk. Det er ikke en politikk som er
bra for lokalsamfunn og lokaldemokrati. Salg av offentlig
eiendom svekker lokaldemokratiet. Kommuneøkonomien
som Høyre gjennomførte da de satt i regjering, kan ikke
akkurat sies å være et slag for lokaldemokratiets hand­
lingsrom. Tvert imot vitner det om mistillit. Den viljen
Høyre hadde sist de satt i regjering til å tvinge kommuner
til å slå seg sammen, lar seg vanskelig forene med begrepet
«lokaldemokrati». Den massive privatiseringen av skoler,
som Høyre la opp til, med et finansieringssystem som i
mange tilfeller belønnet privatskoler med mer penger per
elev enn hva det offentlige kunne tilby, vitner ikke akku­
rat om tillit til lokaldemokratiet. Høyre bør tone ned sin
kjepphøyhet på feltet lokaldemokrati en smule. For det er
mange i denne salen som selv har opplevd konsekvensen
av Høyres politikk i praksis i lokalsamfunn.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [15:31:04]: Motor­
ferdsel i utmark er en sak som vi hadde mange ganger til
behandling i denne sal i forrige periode. Det skyldtes vel
først og fremst at regjeringen gikk høyt på banen for at
det skulle tas nye grep innen motorferdsel i utmark. De
grepene som ble foreslått av Direktoratet for naturforvalt­
ning, må vi kanskje kunne si ikke var så vellykket når vi
nå ser hva regjeringen gjør med dem. Veldig mange av
dem ble lagt i en skuff. Dette kan skyldes at forvaltnin­
gen og til dels det politiske systemet ikke hadde nok kunn­
skap om dette -- de rørte iallfall ved en følelse av selv­
bestemmelse for mange mennesker rundt omkring i hele
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3241
2010

Norge. Denne følelsen av selvbestemmelse i forhold til
motorferdsel var ikke forenlig med de forskjellige forsla­
gene som kom fra direktoratet og også til dels fra andre
politiske røster.
Kristelig Folkeparti har en balansert politikk når det
gjelder motorferdsel. Vi ønsker en restriktiv politikk på
vegne av miljøet, men vi ønsker også å legge til rette
for bruk av naturen når det er forenlig med miljøet. Jeg
tror at vi alle er tjent med å ha et balansepunkt på disse
områdene -- å legge til rette for, men også å ivareta.
Det er bare gjennom det vi kan være de gode forvalte­
re som velgerne har satt oss til å være på vegne av na­
sjonen Norge. I store og små kommuner, langt fra Oslo
og i nærheten av Oslo er det dette balansepunktet vi må
vektlegge.
Statsråd Erik Solheim [15:33:12]: I regjeringens po­
litiske plattform står det at regjeringen vil fullføre gjen­
nomgangen av lov om motorferdsel i utmark. Vi skal
gå igjennom alle de gjenstående spørsmålene og legge
fram for Stortinget hvorvidt det er behov for endring i
regelverket knyttet til motorferdsel i utmark.
Det som etter mitt inntrykk har skapt litt av debatten,
er den misforståelsen at når Direktoratet for naturforvalt­
ning legger fram et synspunkt basert på deres beste fagli­
ge råd, er det identisk med hva regjeringen måtte mene.
Som jeg har vært inne på i Stortinget tidligere, mener jeg
at vi er suverent best tjent med at underliggende etater leg­
ger fram sitt syn -- på basis av sine faglige vurderinger til
offentlig belysning -- og ikke at de er skjødehunder for re­
gjeringen, som legger fram det regjeringen har bedt dem
om å legge fram. Den instruksen er sendt til riksantik­
varen, til Direktoratet for naturforvaltning, til Statens for­
urensningstilsyn osv. Jeg skulle tro at det også burde være
i Stortingets interesse, fordi man da får den beste faglige
belysningen av de ulike sakene. Så er det opp til politik­
ken å stå for kompromissene mellom ulike hensyn. Det
er også det regjeringen gjør for å finne en balanse -- for å
bruke Line Henriette Hjemdals begrep -- mellom de faglige
vurderingene som Direktoratet for naturforvaltning legger
fram, ut fra et naturståsted, og de mange andre hensynene
i denne saken.
Derfor la regjeringen i juni 2009 fram endringer i na­
sjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark. De
endringene åpnet for næringskjøring i utmark, de åpnet
for adgang til gruppeturer med snøscooter for funksjons­
hemmede og andre, og de gikk inn for tiltak som skulle
redusere påkjørselsrisiko for vilt. Det ble også gjort klart
at det ikke ville bli gjort noen endringer i regelverket for
bruk av snøscooter mellom bilvei og hytte som ligger mer
enn 2,5 km fra brøytet bilvei. Samtidig med behandlingen
av forskriftsendringer bestemte vi at det ikke skulle gjø­
res endringer for bruk av motorkjøretøy på snødekt mark
i Finnmark og Nord­Troms.
Det som er regjeringens ståsted, kunne ikke vært ut­
trykt bedre enn det Kristelig Folkeparti la fram her, nemlig
at man må finne en balanse mellom ulike hensyn. Jeg må
si jeg er urolig over den tendensen som vi lenge har sett i
Fremskrittspartiet, men som nå ser ut til å være en tendens
også i Høyre, nemlig at man i sak etter sak skal følge dem
som roper høyest i enhver sak. Det er ikke alltid slik at et
mindretall som roper høyt, gir uttrykk for hva flertallet i
befolkningen ønsker. I saken om snøscooterkjøring vet vi
at et klart flertall -- og da snakker vi ikke om caffè latte­
drikkende folk på Grünerløkka eller Frogner, men et klart
flertall i Distrikts­Norge -- mener at vi skal beholde da­
gens regelverk eller ha et mer restriktivt regelverk. Så det
er altså ikke dekning for å si at de som roper høyest om
fri motorisert ferdsel i utmark, er et representativt utvalg
for Distrikts­Norge. Jeg er urolig over at vi stiller oss i en
posisjon hvor de som roper høyest, skal være de det lyttes
mest til -- i stedet for, som jeg har sagt her flere ganger, det
tause flertall. Det tause flertall er enig i Stortinget og re­
gjeringens rovdyrpolitikk, og det tause flertall -- også det
tause flertall i Distrikts­Norge -- er enig i Stortinget og re­
gjeringens motorferdselspolitikk. Vi skal balansere ulike
hensyn, og så får vi rik anledning til å komme tilbake til
det som Erling Sande var inne på, nemlig hva regelverket
for rekreasjonskjøring skal være.
Jeg må bare til slutt si -- litt i forlengelsen av den første
debatten -- at vi skal være forsiktige i Stortinget med å dele
befolkningen inn i to grupper og appellere til Distrikts­
Norge mot byene når én sak er oppe, og så neste gang
sende noen andre representanter fra de samme partiene for
å appellere til byene mot distriktene straks en annen sak
er oppe. Det å bruke disse sakene til å spille på negative
holdninger mot folk som tilfeldigvis bor i byer -- jeg vil
særlig minne Høyre om at de har veldig mange velgere
som bor i byer. Folk som bor i Oslo, på Hamar og i Tromsø
er også meningsberettiget i snøscooterpolitikken, akkurat
som folk i Distrikts­Norge er meningsberettiget i spørs­
målet om Bjørvika eller hva slags opera vi skal ha, eller
andre spørsmål i Oslo. Vi er ett land, og alle er menings­
berettiget om hverandre. Vi skal ikke appellere til fordom­
mer i Distrikts­Norge mot byene når vi har én type debat­
ter, og fordommer mot Distrikts­Norge hos folk i byene
når vi har andre typer debatter.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [15:38:19]: Det er sjelden
jeg opplever et innlegg fra en statsråd som er så lite re­
levant til det vi diskuterer, når han påberoper seg den
tause majoritet og bla, bla, bla. Slike majoriteter av­
speiler seg i valg. Jeg forstår ikke hva statsråden fryk­
ter, hvis han faktisk mener at det store flertall av det
norske folk ønsker en restriktiv snøscooterpolitikk, ved
å delegere dette til kommunene der det norske folk bor
og kan påvirke ved valg hva slags politikere de velger
inn.
Det som jeg likevel skal utfordre ham på, går litt på
det som står i merknadene fra en samlet komité, der til og
med de rød­grønne partiene sier at det er viktig å få en en­
delig avklaring knyttet til framtidig lovverk, og at det skal
komme raskt på plass. Da er spørsmålet mitt til statsråden:
Hvordan tolker han ordet «raskt» i denne sammenhengen?
Kan vi forvente at dette kommer på plass før lokalvalget
i 2011, for å være rimelig?
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3242 2010

Statsråd Erik Solheim [15:39:27]: Ja, man kan for­
vente at det kommer på plass i stortingsåret definert på
den måten, altså før lokalvalget i 2011. Det kan man for­
vente, men for øvrig vil ikke jeg gå inn på noen bestemt
dato for det. Jeg vil bare minne om at det er ikke slik at
vi er uten regelverk, og det er ikke slik at det ikke pågår
snøscooterkjøring i Distrikts­Norge. Dette pågår for fullt
hele vinteren, jeg har selv kjørt snøscooter i vinter. Det
pågår, og regjeringen har avklart de aller fleste av de sake­
ne som var berørt. Jeg kan godt gjenta det jeg sa, men det
blir litt kjedsommelig. Vi har altså avklart regler for næ­
ringskjøring i utmark, vi har avklart spørsmålet om grup­
peturer, vi har tatt initiativ når det gjelder barmarkskjø­
ring, vi har avklart spørsmålet om kjøring til hytter som
ligger innenfor to og en halv kilometer fra ubrøytet vei.
Så vi har avklart de aller fleste spørsmålene. Det eneste
spørsmålet av noe omfang som gjenstår, er spørsmålet om
rekreasjonskjøring, og det vil vi komme tilbake til.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [15:40:37]: Nok en
gang ser vi eksempel på regjeringens handlingslammelse,
dessverre. Høyre vil gjøre det helt klart at vi ikke ønsker
en cowboypolitikk i denne saken med fri flyt av scooter­
kjøring, men det trengs en avklaring. Statsråden, som selv
representerte Sør­Trøndelag en gang, vet jo hvor viktig
denne saken er. På Røros, i Selbu, i Holtålen betyr denne
saken ufattelig mye. Over hele landet ønsker man en av­
klaring fra regjeringen i denne saken. Derfor må nok re­
gjeringen snarest mulig komme med en avklaring, og la
oss kalle en spade for en spade. Kan statsråden svare på:
Er det den svært store splittelsen mellom Sosialistisk Ven­
streparti og Senterpartiet som gjør det umulig å legge frem
en endring i denne saken?
Statsråd Erik Solheim [15:41:45]: For det første vil
jeg, som jeg gjorde i stad, på det aller sterkeste tilbakevise
at vi har en handlingslammet regjering. Vi har den mest
aktivistiske regjering på miljøområdet som Norge noen­
sinne har hatt, og vi har en liste over ting vi har gjennom­
ført på miljøområdet, som Bondevik­regjeringen ville vært
stum av misunnelse over, hvis de hadde visst om det på
det tidspunktet.
Når det gjelder denne ene saken, har jeg også sagt at
vi har klarlagt politikken på nær sagt alle områder på snø­
scooterområdet. Det drives snøscootervirksomhet i Norge
i dag. Folk kjører snøscooter alle de stedene som ble nevnt
her. Det eneste spørsmålet av betydning som vi vil komme
tilbake til, er spørsmålet om rekreasjonskjøring. Jeg tror
det vanskelige der er akkurat det som Line Henriette Hjem­
dal pekte på, at vi trenger en balanse mellom det ønsket
som noen har om å komme raskt og effektivt ut i naturen
på snøscooter, og det ønsket som mange andre har, om at
naturen også skal være et sted man kan oppleve stillhet og
ro og ikke bli plaget med unødig snøscooterkjøring.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:43:01]: Jeg ble litt pro­
vosert over statsrådens uttrykte tause flertall, i hvert fall i
noen kommuner. For å ta ett eksempel: I Åsnes kommu­
ne sa de ja til å starte en snøscooterled -- en kort led, men
for den bedriften som søkte, ville dette bety ganske mye,
og folk var med på dette. Kommunen sier ja, bare kjør i
gang, mens fylkesmannen sier nei, i henhold til de para­
grafer som finnes. Synes statsråden dette er riktig behand­
ling av et lokaldemokrati som ønsker snøscooterkjøring i
form av næringsdrift?
Statsråd Erik Solheim [15:43:36]: Jeg kjenner ikke
denne saken i Åsnes og ber om respekt for at jeg ikke kan
uttale meg om den på sparket. Men jeg prøver å få opp­
merksomheten til Stortinget på det faktum at det er far­
lig hvis politikerne alltid blir løpende etter de gruppene
som snakker høyest. De gruppene som snakker høyest, er
ikke alltid representative for det store flertallet. Nå påvis­
te Snorre Serigstad Valen her at det er veldig gode data
for å si at et stort flertall også i Distrikts­Norge mener at
dagens regelverk er bra. Et stort flertall mener at man bør
ha stramme regler på dette området. Så får vi se på akku­
rat hvordan vi skal utforme dem, men det er ikke slik at et
stort flertall noe sted, verken i byer eller i Distrikts­Norge,
ønsker et totalt frislipp på dette området.
Gunnar Gundersen (H) [15:44:36]: Jeg vil si at det
egentlig er farlig når en regjering begynner å bruke det
tause flertall når man egentlig har spurt om ting som ikke
angår folk, og som man egentlig ikke vet svaret på. I for­
bindelse med rovviltmeldingen tror jeg man spurte om noe
slikt som: Er du for rovvilt så lenge du vet at de er mini­
mum 20 km unna deg? Det betyr at man egentlig ikke er
engasjert, selvfølgelig gjør det det, og man ser store end­
ringer i holdninger når problemet kommer nærmere en
selv. Det er mange måter å omgå sannheten på, og sta­
tistikk og meningsmålinger er en av dem. Men det kon­
krete spørsmålet er: Mener virkelig statsråden at lokale
kommunestyrer kjører over det tause flertallet?
Statsråd Erik Solheim [15:45:19]: Et stort flertall i
Distrikts­Norge erklærer i de meningsmålingene som er
forsøkt gjort på dette området, at man ikke kan ha noe
totalt frislipp på dette området, men bør ha enten dagens
regelverk eller et strammere regelverk. Det betyr ikke at
de sitter med den eneste fasiten, den ene sannhet, men
jeg går ut fra at representanten Gundersen ikke er enig i
at det bare er de som ønsker å få lov til å kjøre snøscoo­
ter akkurat når de selv vil, vi skal lytte til. Vi må også ha
anledning til å lytte til de mange menneskene i Distrikts­
Norge som ønsker å kunne gå på en skitur uten å bli for­
styrret for mye, som ikke ønsker at det skal være veldig
mye bråk oppå vidda når man går på ski. Dette er et stort
antall mennesker med ulike oppfatninger.
Heldigvis fikk vi fra Høyre i Sør­Trøndelag noe som
jeg mener var et veldig godt innlegg, nemlig om at Høyre
ønsker å balansere de ulike synene opp mot hverandre og
finne fram til noe som er i alles interesse. Det er regjerin­
gens politikk også, men jeg registrerer at Gundersen alltid
er på linje med dem som roper høyest.
Gunnar Gundersen (H) [15:46:24]: Nei da, det er jeg
ikke. Jeg stiller meg helt klart bak representanten Hofstad
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3243
2010

Helleland. Jeg har poengtert mange ganger at det skal skje
innenfor fornuftige, regulerte måter.
Men jeg må også si at det er underlig at man så til de
grader avfeier at det lokale demokratiet faktisk kan klare
å håndtere dette på en ganske bra måte. For det er det vi
snakker om -- at man lokalt kan få muligheten til å lage
f.eks. en snøscooterled.
Det eksemplet som Bredvold var ute med, er jo gans­
ke godt. Det er ikke bare det at fylkesmannen har reagert
på et avslag. Han har reagert på et avisoppslag der kom­
munen indikerte at man ville gå for en led som går noen
kilometer for å komme seg inn i Sverige. Fylkesmannen
skrev da brev til Åsnes om at han ville komme til å endre
vedtaket hvis Åsnes gjorde et sånt vedtak. Det kaller jeg
kraftig overstyring av det lokale selvstyret. Det er ingen
tvil om at det er stort flertall i Åsnes for det.
Statsråd Erik Solheim [15:47:31]: Jeg registrerer at
representanten Gundersen sier at han ønsker en balanse.
Han sier han ønsker balanse i rovdyrpolitikken. Han sier
han ønsker balanse i snøscooterpolitikken. Men samtlige
ganger det kommer spørsmål i Stortinget, samtlige gan­
ger representanten Gundersen tar ordet her, er det ikke
for å skape balanse, men for at det skal være fritt
fram -- fritt fram til å redusere rovdyrbestandene langt ut­
over hva Høyre en gang var enig i i Stortinget, og som
jeg faktisk tror Høyres ledelse fortsatt er enig i, men som
representanten Gundersen alltid stiller kritiske spørsmål
til.
Det samme på dette området: Hvis Høyre ønsker en
balanse på dette området -- mellom det legitime ønsket om
å kunne kjøre scooter og det andre legitime ønsket om å
kunne oppleve ro og fred i naturen -- kan vi ha en dialog.
Hvis det Gundersen ønsker, er bare fritt fram, og på en
litt populistisk måte hver gang rope med dem som skriker
høyest, er det vanskelig med dialog.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Per Roar Bredvold (FrP) [15:48:45]: Jeg tror ikke
dette handler om å slippe løs alt. Jeg tror heller ikke at det
handler om å slippe alt fritt fram, slik statsråden sier. Det
handler om kontrollerte former.
Dagens debatt om ny lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag dreier seg om en stor og viktig sak. Det handler
om naturen, naturens muligheter og hvordan vi mennesker
kan bruke disse på en fornuftig måte til alles beste. Det
handler om muligheter til rekreasjon, det handler om å for­
flytte personer eller varer fra a til b, det handler om dis­
triktspolitikk, og det handler om turisme og reiseliv og om
næringslivets muligheter generelt. Jeg vil si det så sterkt at
for enkelte distrikter, bl.a. deler av Hedmark, vil en mykere
og mer fornuftig lov om motorferdsel, slik Fremskrittspar­
tiet vil ha, gjøre at distriktene vil vokse og livskvaliteten
blomstre. Det er ikke det at vi vil la folk kjøre som tullin­
ger, men i ordnede, godkjente traseer, eller leder, som det
heter.
I dag sliter distriktene med fraflytting, forgubbing, et
magert næringsliv og ellers ikke altfor mye som tyder på
en altfor stor optimisme. I dag er det spesielt Sverige, men
også Finland, som tjener stort på våre strenge regler om
motorferdsel. Svært mange med denne interessen reiser
inn i disse to landene for å kjøre. De har med seg venner og
familie, leier seg inn på en hytte, et hotell eller lignende,
kjøper alt av tjenester og legger igjen mye penger. Dette
er penger som våre reiselivsaktører og andre næringsdri­
vende i Norge sårt hadde trengt. Med en lang og kald vin­
ter, hvor mange overnattings­ og turiststeder må stenge,
eller i hvert fall permittere sine ansatte, kunne det å tilby
snøscooterkjøring i en eller annen form være gull verdt.
Et eksempel på hvordan loven fungerer, er hvordan fyl­
kesmannen i Hedmark omgjorde et positivt vedtak i Åsnes
kommune om å tillate Dæsbekken Villmarkssenter å ut­
vikle en snøscooterled. Dette er en lokal bedrift som har
utviklet seg positivt gjennom mange år, og som ønsker å
kunne tilby enda bedre tjenester, samt styrke sysselsettin­
gen, ved å tilby snøscooterkjøring. Åsnes kommune sier
ja, men fylkesmannen, som sagt, sier nei, i henhold til na­
sjonal forskrift § 5 første ledd bokstav d. Det er ikke lett
å forstå dette, og slike vedtak som fylkesmannen her gir,
øker heller ikke næringslivets lyst til å prøve å utvikle seg.
Det er skuffende at regjeringen, med Senterpartiet og
Arbeiderpartiet, ikke har ønsket å bidra til en oppmykning
av betydningen av motorferdsel. At SV ikke ønsker det, er
ingen overraskelse, men med så mange distriktsrepresen­
tanter skulle man tro at det ikke bare er Fremskrittspartiet
og Høyre som ønsker en slik oppmykning. Dette er et bevis
på at skal man ha en god distrikts­ og næringspolitikk, er
det Fremskrittspartiet som har løsningen.
Svein Harberg (H) [15:52:09]: Jeg synes det er godt
at det slås fast for alle at dagens lovverk ikke er tilpasset
dagens situasjon. Selv om statsråden peker på flere ting
som er grepet fatt i, er i hvert fall min oppfatning og min
tilbakemelding fra lokalmiljøene at dagens lovverk ikke er
tilpasset dagens situasjon.
Vi har et lovverk. Mange føler at det ikke er balanse
i dagens lovverk. Det er det som er utfordringen, og vi
snakker ikke om totalt frislipp.
Jeg forstår veldig godt at det har tatt lang tid for re­
gjeringen å behandle denne saken, for med det utgangs­
punktet som en hadde, om å stramme inn, blir det nær­
mest umulig å bli enig om en løsning som kan ivareta
de forskjelllige distriktenes interesser. Jeg kan ikke forstå
hvordan de skulle få det til, og det er akkurat det som er
intensjonen i Høyres forslag i denne saken.
Jeg må si at det er få saker der det har vært så stort en­
gasjement fra begge sider -- hvis vi skal kalle det det -- som
har hatt samme konklusjon: Her trenger vi ikke de strenge
nasjonale føringene, men vi trenger mulighet til å avgjøre
det lokalt. Én kommune vil slippe litt opp på én ting, for
det har de behov for, og stramme inn på det andre -- en
annen kommune akkurat motsatt, ut fra hva de har av ut­
fordringer, om det er næring knyttet til landbruk og fri­
luftsliv, om det er reiseliv -- eller hva det måtte være. Det
blir umulig å ivareta i strenge nasjonale føringer.
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3244 2010

Jeg lurer på hva det er som gjør at statsråden er så liv­
redd for dette lokale selvstyret. Jeg oppfatter det slik at
de lokale vil ta vare på naturen, de vil se på virkeligheten
rundt seg, og de vil være restriktive, uansett hvem som har
det politiske flertall i den kommunen.
Jeg vil til slutt bare fortelle en parallell historie: Som
ordfører i Grimstad var jeg med på å foreslå at det skul­
le legges til rette for en bane for vannscootere. Det er jo
noe av den samme problematikken: Forstyrrer de andre?
Er det mye støy osv.? NRK skulle lage en reportasje om
det og fikk kjempeproblemer da de skulle filme, fordi den
følgebåten som de satt i, lagde langt mer støy enn scoote­
ren som de skulle lage en reportasje om, lagde. Jeg føler at
en del av påstandene i denne saken ligger i samme klasse.
Jeg håper at statsråden igjen vil se på hvordan en kan
tilpasse til et lokalt, fornuftig styre, og legge til rette for
virksomheten som gjelder ikke minst snøscooter.
Øyvind Korsberg (FrP) [15:55:07]: Dette er en sak
som har vært en gjenganger i denne salen, iallfall siden
jeg kom inn på Stortinget i 1997. Man er vel i realiteten
kommet like langt -- eller like kort.
Jeg har hørt mange statsråder stå på denne talerstolen
og debattere denne saken, men jeg har aldri hørt -- aldri
vært i nærheten av å høre -- en statsråd som har holdt et
slikt innlegg, uten substans, som vi har hørt i dag. Det
har i denne saken vært overfladisk snikksnakk fra stats­
råden. Han går ikke inn på det som er temaet, men kom­
mer med svulstige og merkelige formuleringer. Man viser
til det tause flertallet og tar det til inntekt for at man er
enig med regjeringen. Jeg tror det tause flertallet sitter
hjemme og har gitt opp, sitter hjemme og rister på hodet,
for hvor mange ganger skal man høre en argumentasjon,
etter dette? Statsråden viser til meningsmålinger. Er det
meningsmålinger som danner grunnlaget for regjeringens
politikk?
Vi i Fremskrittspartiet blir kritisert for at vi -- holdt jeg
på å si -- tar ordet og forsvarer dem som roper høyest. Nei,
vi gjør ikke det. Vi har ment det samme siden jeg kom inn
på Stortinget i 1997, og lenge før den tid. En gruppe som
ofte roper ganske høyt, og det må de få lov til, er norske
bønder når det gjelder landbruksoppgjøret, og vi er altså
ikke i den gruppen som kommer løpende etter dem med
mer penger. Så jeg synes det er -- jeg vet ikke, president,
om det er lov å si det -- en slett måte statsråden argumen­
terer på. Jeg må si at jeg blir ganske, ganske opprørt når
jeg hører det i denne saken.
Det er også kommet en del kritikk mot Høyre i denne
saken. Det synes jeg er helt riktig, for Høyre har svingt
etter hvor vinden har blåst. Når Høyre er i opposisjon, er
de tilhengere av å endre loven. Når Høyre har vært i po­
sisjon, har sittet i regjering, har de ikke løftet en finger
for å få gjort noe som helst. At noen kritiserer Høyre -- og
Snorre Serigstad Valen gjør det -- synes jeg faktisk er helt
på sin plass. Snorre Serigstad Valen viste også til at det
var 40 pst. som var imot en oppmykning av loven. Da er
det vel kanskje også en viss prosent som er for endring
av loven. Jeg skal ikke belære representanten fra SV i så
måte.
Det er ett parti jeg savner i denne debatten, og det er
Senterpartiet. Jeg har drevet mange valgkamper mot Sen­
terpartiet, og det er ikke måte på sterk stemmebruk og kraf­
tig argumentasjon når de i valgkampen forteller at de skal
endre loven. Men når det kommer til debatt i denne salen,
er det bare ett innlegg som kommer fra Senterpartiet. Hvor
er resten av Senterpartiets stortingsgruppe?
Gunnar Gundersen (H) [15:58:20]: Jeg tok egentlig
ordet fordi jeg synes det er litt bedrøvelig at vi skal føre
en debatt der vi prøver å sette hverandre i båser som vi
ikke er i. Jeg har aldri vært i den båsen at det skal være
fullt frislipp. Jeg har snakket om at det skal være forsvar­
lig lokal forvaltning, hvor man får åpnet en mulighet for
å få visse leder, og er således helt på linje med det Høyre
har foreslått, og også det representanten Hofstad Helleland
tidligere sa.
Jeg er også rimelig sikker på at sterk statlig overstyring
skaper ulovlig kjøring og skaper avmakt. Det gjør at man
distanserer seg fra det som er målsettingen med et lov­
verk. Det bør kanskje statsråden snarest begynne å innse.
Jeg tror at det å gi tillit og ansvar ut til kommunestyrene
gjør at man kommer til å få en meget forsvarlig politikk på
dette, som også er lokalt tilpasset, på den måten Harberg
så utmerket sa.
Så kom det til et par andre ting. Representanten Kors­
berg var kritisk til Høyre. Det var Børge Brende som satte
i gang prøveordningen. Han fikk ikke gjennomført den,
slik at han fikk se resultatene av den. Men det er åpenbart
at det er første steg i forhold til å kunne dokumentere at
man får akkurat de effektene man ønsker av å plassere ut
ansvaret her. Så den kritikken synes jeg skyter langt over
mål. Det Børge Brende gjorde, var egentlig å gjøre det
slik som vi i Høyre liker. Vi liker å prøve å dokumentere
hvordan den politikken vi ønsker å drive, virker. Det har
vi fått i ettertid. Etter at Børge Brende gikk av, har vi fått
resultatene. Dermed slåss vi for en annen politikk.
Nå ser jeg at Frank Bakke Jensen har kommet tilbake i
salen. Jeg hadde egentlig lovet at jeg skulle forsvare ham
litt også, siden han var i Her og nå og snakket om motori­
sert ferdsel i utmark. Representanten Serigstad Valen var
litt inne på at Bakke Jensen hadde angrepet SV for å ha for
stort gjennomslag. Men det er jo veldig stor forskjell på
gjennomslag og utsettelsesgjennomslag. Nå har man bare
gjennomslag for å utsette enhver endring av politikken, og
det oppfatter jeg som noe annet enn sterkt gjennomslag i
regjeringen.
Presidenten: Den reglementsmessige tiden for for­
middagens møte er over. Presidenten vil foreslå at dette
møtet fortsetter til sakene nr. 4 og 5 er avsluttet -- og anser
det som vedtatt.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [16:01:09]: Høyre
frykter at denne saken blir trenert frem til 2013, selv om
statsråden fortvilet prøver å fremstille det som noe annet.
Og det er ikke riktig heller -- slik jeg oppfatter det -- at
det bare er rekreasjonskjøring det strides om. Det er også
flere sider ved denne saken som må avklares.
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3245
2010

Jeg vil likevel rose statsråden for én ting: Jeg er vel­
dig glad for at statsråden har kastet fra seg forslaget fra
DN rett i søpla der det hører hjemme. For hvis en nasjo­
nal regulering var ført i pennen av byråkrater som knapt
før har sett en scooter, ville den nye loven mistet all sin
troverdighet.
Det som nå er utfordringen, er å finne fornuftige avvei­
ninger, der ulike hensyn avspeiler den lokale virkeligheten
rundt omkring i Distrikts­Norge. Alle -- eller i hvert fall
de fleste -- er jo enige om at man må ivareta ulike hensyn,
både vern av natur og miljø og å balansere den praktiske
nytten av snøscooter.
Jeg er dermed veldig overrasket over at statsråden fra
denne talerstolen mistenkeliggjør opposisjonens motiver i
denne saken, nemlig at det er sterke lobbyister som står bak
vårt engasjement. Til statsrådens orientering: Dette stem­
mer ikke overhodet. Er det én sak jeg har fått mange hen­
vendelser om i den tiden jeg har sittet på Stortinget, er det
nettopp denne saken. Det er fordi folk der ute ikke forstår
hva som foregår. Og det er jo ikke noe rart, for Senterpar­
tiets folk på Stortinget reiser rundt i hele landet og fortel­
ler at regjeringen skal gjøre noe med denne saken, vi skal
liberalisere lovverket, vi skal forenkle, vi skal gi mer makt
til kommunene. Så reiser SVs folk rundt i landet og fortel­
ler at her er det en mer restriktiv politikk som skal legges
til grunn, og at forslaget fra DN er meget bra. Det er ikke
rart at folk blir forvirret. Folk der ute, folk rundt omkring
i Distrikts­Norge, ønsker en avklaring, ja de forventer en
avklaring. Jeg synes det er pinlig at det ikke kommer et
svar.
Regjeringspartiene kan ikke fortsette å håndtere folk
på denne måten. Nå er det på tide at de sier klart fra hva
de har tenkt å gjøre i denne saken. Så får man heller være
ærlig. Hvis det er slik at det er helt umulig for Senterpar­
tiet og SV å komme til en enighet, får man heller si det,
istedenfor å holde folk for narr på denne måten.
Torstein Rudihagen (A) [16:04:32]: Til den siste tala­
ren kan eg berre vise til det som står i innstillinga, nemleg
at vi vil ha ei avklaring så raskt som mogleg, medrekna
rekreasjonskøyring og moglegheita for det etter faste leier,
faste spor. Det er jo det spørsmålet som heng att og som
det har vore ein del diskusjonar omkring.
Så må eg minne om at det trass alt er føreteke ei libe­
ralisering av regelverket gjennom dei forskriftsendringane
som er gjorde i denne perioden.
Eg tok ordet fordi Framstegspartiet -- det var vel Bred­
vold -- lurte på om Senterpartiet og Arbeidarpartiet kunne
vere med på den såkalla SV­politikken. Eg kan seie at for
Arbeidarpartiet sitt vedkomande ser vi fram til å få ei en­
deleg avklaring på det som måtte vere uavklart. For Arbei­
darpartiet er det -- som det har vore peikt på av mange -- ei
balansering mellom det å ta vare på moglegheita til eit fri­
luftsliv i fred og ro og å ta omsyn til flora og fauna og
ikkje minst ta omsyn til naturen når det gjeld køyretøy på
barmark.
Eg har ei forhistorie der. Eg har vore veldig til frilufts­
mann, men eg har òg samtidig køyrt mykje snøscooter,
fordi eg har jobba mange år på ein leirskule inne på fjellet
og måtte tidleg om morgonen køyre opp snøscooterløyper,
for at vi i det heile skulle få med oss danskane ut. Men
det som er litt artig, er at då såg eg dyra. Det er underleg
korleis haren og reven og andre tilpassar seg motorlyden
framfor den menneskelege lukta. Det er heile tida spørs­
mål om sunn fornuft her, og det er det vi må kome fram
til i denne samanhengen.
Arbeidarpartiet er absolutt med på å vise til det forsøket
som har vore gjort, og som evalueringa viser har vore vel­
dig bra. Her har altså kommunane -- stort sett, trur eg -- vore
seg sitt ansvar bevisst. Som det har vore peikt på tidlegare,
har ein kanskje praktisert det på ein litt ulik måte, for dei
har ulike behov. Men den store konklusjonen er at dette
faktisk har forhindra meir ulovleg køyring. Her har ein
fått ein meir kontrollert motorferdsel i utmarka stort sett
over det heile. Så mitt utgangspunkt er -- og det står det jo
faktisk óg i det som statsråden skriv til Stortinget -- at det
er eit av dei viktige grunnlaga for å kome attende med ei
sak om dette, i alle fall ei endring av regelverket som det
måtte vere behov for.
Erling Sande (Sp) [16:07:24]: Det er alltid litt utford­
rande når ein har elleve mandat i Stortinget og blir ut­
fordra av politiske motstandarar på at ein har for få som
deltek i debattane. Det er slik at med få mandat har ein
færre som har høve til å delta i debattane, og det trudde
eg Framstegspartiet var kjent med. Om Framstegspartiet
skulle ynskje fleire senterpartifolk på Stortinget, er neste
sjanse ved valet i 2013.
Så: Kvar har Senterpartiet vore? Jau, vi har heilt klart
jobba i regjeringa med mange av dei spørsmåla som har
knytt seg til motorferdsel i utmark. Faktisk er det slik
at Senterpartiet har fått gode tilbakemeldingar på jobben
som er gjord både i høve til næringskøyring i utmark, som
har vore eit stort tema, der ein har fått viktige avklaringar
gjennom forskrift, køyring i regi av frivillige organisasjo­
nar, det vere seg rørslehemma, eldre eller andre, som har
ynskt å ha gruppeturar ut i naturen, og nødvendig køyring
i regi av kommunar, som eg nemnde i mitt hovudinnlegg.
Så her har det skjedd ei rekkje ting. Eg begynner å spørje
meg kvar representanten Hofstad Helleland har vore, når
ho seier at det ikkje har skjedd nokon ting. Det har skjedd
ei rekkje avklaringar. Men så er det heilt riktig at det står
att viktige avklaringar på rekreasjonskøyring. Vi er einige
i at desse avklaringane må kome, og dei må kome raskt.
Frank Bakke Jensen (H) [16:09:05]: Nå er det slik at
jeg måtte springe til Her og nå, så jeg har dessverre ikke
hørt statsrådens svar. Men jeg er nesten villig til å ta en
blindtest på at jeg vet hva han svarte, så det skal nok gå
helt fint!
Det blir veldig ofte en ren snøscooterdebatt. Det kom­
mer av at den saken ligger i loven, men det er også litt
viktig å komme tilbake til at det er et viktig aspekt her, og
det er det lokaldemokratiske.
Jeg har som ordfører hatt gleden av å åpne Varanger­
halvøya nasjonalpark i lag med statsråden. Jeg vil minne
statsråden på den åpningen. Hvis den nasjonalparken skal
få den verdien som vi diskuterte at den burde få, og hvis
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3246 2010

den skal bli så verdifull for Norge, for Finnmark, for Øst­
Finnmark og for befolkningen rundt og i nasjonalparken,
er det viktig at befolkningen føler at dette er noe som er
deres, dette er noe man har fått være med på å påvirke,
dette er noe man har fått lov til å være med på å jobbe med.
Den politikken som statsråden fører, maler gjerne det
bildet når det gjelder nasjonalparkene, men i gjerning gjør
man det umulig å engasjere lokalbefolkningen rundt slike
prosjekter. Det er det som er det viktige lokaldemokratiske
perspektivet. Det er viktig å flytte makt ned når det er so­
leklart at den makten kan forvaltes av de lokalpolitikerne
som er til stede. Da skaper man engasjement. Da skaper
man ansvarlighet.
Jeg er født og oppvokst i Båtsfjord. Jeg er fjerde genera­
sjon. Det er ikke lenger tilbake enn til bestefaren min -- de
kalte ham for reven da han fikk hjertefeil og ikke kunne
ro fiske. Da måtte han forsørge familien ved å gå på jakt.
Reven kalte de ham fordi han gikk ut og de aldri visste
når han kom tilbake. Men han fikk mat til huset.
Jeg har et veldig nært forhold til naturen der oppe. Jeg
finner meg ikke i at skrivebordsfolk og byråkrater skal for­
telle meg at min oppfatning av hva som er naturvern, og
hva som er natur, er feil, at det er en feil holdning. Dette
handler om kjærlighet til naturen. Det handler om natur
og kultur. Det handler om kjennskap. Og det handler om
at lokalpolitikere er fullt ut i stand til å ta ansvar for disse
tingene. Det er det som er budskapet. Måten denne saken
har vært behandlet på i regjeringen, er forkastelig, for den
bare kapper tampene til lokaldemokratiet. Det synes jeg
ikke man skal gjøre.
Presidenten: Da er siste inntegnede taler Snorre Se­
rigstad Valen.
Presidenten vil gjøre oppmerksom på at forutsetningen
for at vi fortsatte dette møtet utover den reglementsmes­
sige tiden, var at det da var to talere igjen på talerlisten.
Snorre Serigstad Valen (SV) [16:12:04]: Takk, pre­
sident! Jeg kunne bare ikke la det passere: Representan­
ten Hofstad Helleland illustrerte nå på slutten av debat­
ten veldig godt hvorfor man i begrenset grad bør lytte til
Høyre i denne saken. Den konspiratoriske retorikken top­
per seg når det antydes at regjeringen trenerer en sak for
treneringens skyld.
Representanten har kanskje ikke fått med seg at komi­
teen har bedt om en rask avklaring. Det er forståelig. Men
mindre forståelig er representanten Hofstad Hellelands
praksis med å drive kampanje mot offentlige fagetater.
I helgen kunne vi se Hofstad Helleland kreve likestil­
lingsombudets avgang fordi ombudet, i likhet med svært
mange andre, ikke begriper særlig av Høyres nylig vedtat­
te likestillingspolitikk. Tidligere har Høyre i sitt alterna­
tive statsbudsjett foreslått så massive kutt i DNs budsjett
at det kanskje kvalifiserer til begrepet slakt. Også dét har
representanten Hofstad Helleland støttet ivrig i offentlige
organer. Derfor blir det kanskje mer forståelig, men ikke
mindre trist når representanten Hofstad Helleland omta­
ler DNs anbefalinger som søppelbøtta verdig, og omta­
ler DNs ansatte i vendinger preget av forakt av typen: de
har aldri sett en scooter på nært hold, supplert med «skri­
vebordsfolk»­merkelapper fra andre Høyre­representanter.
Det illustrerer bare Høyres mangel på seriøse argumenter
i denne saken.
Avslutningsvis vil jeg bare oppfordre representanten
Hofstad Helleland til å se seg selv i speilet før hun anklager
ministeren for å drive desperat argumentasjon.
Presidenten: Da er siste inntegnede taler Tord Lien.
Tord Lien (FrP) [16:13:46]: Takk, president! I re­
spekt for tiden på dagen skal jeg holde et noe mer moderat
innlegg enn jeg hadde intendert opprinnelig.
Denne saken har to ting til felles med INON­saken, som
vi diskuterte tidligere i dag. Det ene er at Børge Brende
har en betydelig del av skylden for at vi er kommet dit vi
er kommet. Det andre er at vi diskuterer i realiteten nok
en strek på et kart.
Vi diskuterer ikke hvorvidt motorferdsel i seg selv er
en trussel mot naturmangfoldet. Vi diskuterer om, som det
er et betydelig flertall i denne salen som mener, det er best
om Stortinget og forvaltningen får bestemme hvor og når
det skal kjøres snøscooter.
De av oss som ikke bare har sittet bak et skrive­
bord -- mange av oss gjør jo det betydelige deler av døg­
net, men mange av oss har vært ute i skogen og på fjellet
også -- vet at i de kommunene som har lokal forvaltning i
dag, kjører man kun snøscooter der miljømyndighetene lo­
kalt og nasjonalt har sagt at det er greit å kjøre snøscooter,
mens det dessverre er sånn at i andre deler av landet gjør
man ikke det. Da kjører man snøscooter for en stor del i
områder der man kanskje ikke burde ha kjørt snøscooter.
Det er saken. Dette er, nok en gang, en strek på et kart, og
man har ingen betydelige miljøfaglige argumenter mot å
innføre lokal forvaltning.
Jeg blir litt bekymret når statsråden legger til grunn at
man har gjort de endringene som man nå har til hensikt
å gjøre, for det man har lagt til grunn at man skal gjøre
av endringer, inkluderer jo ikke lokal forvaltning. Det in­
kluderer ikke at man skal kunne åpne for turistløype, is­
fiskeløype og den type ting. Da mener jeg at man er langt
unna den retorikken som har vært lagt til grunn fra en
del av de rød­grønne politikerne i denne salen i de siste
fire--fem årene, at man skal åpne for at kommunen selv
skal bestemme hvor og når det skal kjøres snøscooter. Det
man i realiteten da gjør, er å si at det er en liten adel av
hytteeiere og grunneiere som til nød skal få lov til å kjøre
snøscooter i deler av landet, mens folk som har lyst til å
kjøre snøscooter, enten for å dra på isfiske, for å besøke
naboens hytte eller rett og slett fordi de har lyst til å ta seg
en tur i Vårherres frie natur, ikke skal få anledning til det.
Da håper jeg at jeg var moderat nok i min framførelse.
Takk, president!
Presidenten: Da er det absolutt siste inntegnede taler,
i hvert fall på formiddagsmøtet, Endre Skjervø.
Endre Skjervø (FrP) [16:16:46]: Jeg mener at kom­
munepolitikerne må kunne avgjøre om det skal åpnes for
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3247
2010

bruk av motorisert kjøretøy i kommunene. I dag er det sånn
at kommunepolitikere i realiteten er fratatt muligheten til
å bestemme dette. Så hørte jeg at statsråden i dag uttalte at
den stille majoritet støtter hans politikk, både rovdyr­ og
snøscooterpolitikken, og han ser da åpenbart ikke behov
for noen kursendring.
Jeg synes at alle burde ha mulighet til å bruke naturen
uten å måtte være redd, uten at man av frykt for rovdyr
velger å flytte fra distriktene. Jeg håper og tror at det må
være sånn i Norge at man kan gå ut av døra i hjemmet sitt
og slippe å føle frykt for at noen skal komme og ta en.
Dessverre er det sånn at store områder i Nord­Trøndelag
ligger omtrent brakk som følge av den feilslåtte rovdyrpo­
litikken. Og da blir jeg veldig provosert over at den såkalte
stille majoritet støtter dagens rovdyrpolitikk.
Det er store naturområder som i dag er utilgjengelige
for folk flest. Å åpne opp for at noen av disse områdene kan
gjøres tilgjengelig gjennom at man kan få bruke snøscoo­
ter, vil være positivt for alle, ikke minst vil det være posi­
tivt for bl.a. funksjonshemmede, som i dag ikke kommer
seg ut.
Jeg ønsker at det skal være lokale myndigheter som av­
gjør om det skal kunne brukes snøscooter, og i hvor stor
grad man kan bruke andre kjøretøyer, f.eks. beltevogner, i
utmarka. Jeg ønsker en liberalisering av regelverket, men
jeg ønsker ikke at man skal åpne for en ukritisk kjøring.
Det oppfatter jeg heller ikke at Fremskrittspartiets forslag
tar til orde for. Men man tar til orde for at kommune­
ne selv skal forvalte dette. Ja, det gjør man nettopp fordi
man tror på lokaldemokratiet, nettopp fordi det er de lo­
kale folkevalgte som er de som er best til å ivareta dette
skjønnet.
I et så langstrakt land som Norge med store områder
som ikke er befolket, har vi gode og mange forutsetninger
for å utvikle bl.a. turisme i tilknytning til snøscooterløy­
per uten at det kommer i konflikt med annen turisme eller
friluftsliv.
Den dagen båteierne i Oslofjorden begynner å ro for å
komme seg til hyttene, kan vi i distriktene ta på oss skiene
og gå til hytta.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene
nr. 4 og 5.
(Votering, se side 3263)
Møtet blir nå hevet, og nytt møte settes kl. 18. Vi starter
da med sak nr. 6. -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 16.20.
10. mai -- 1) Representantforslag fra repr. Hofstad Helleland, Sanner, Bakke Jensen, Thommessen, Gundersen, Kristiansen,
Aspaker og Harberg om motorferdsel i utmark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale selvstyret
2) Representantforslag fra repr. Grimstad, Solvik­Olsen, Larsen, Lien og Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag
3248 2010

Møte mandag den 10. mai 2010 kl. 18
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 78)
S a k n r . 6 [18:00:18]
Innstilling fra energi­ og miljøkomiteen om endringer i
naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge, bruk av åte)
(Innst. 241 L (2009--2010), jf. Prop. 75 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra energi­ og miljøkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker med svar etter
innlegg fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Marianne Marthinsen (A) [18:01:13] (ordfører for
saken): Den saken som vi nå har til behandling, dreier
seg om endringer i naturmangfoldloven og viltloven, den
såkalte nødvergebestemmelsen og bestemmelsen om bruk
av åte.
Nødverge har vært en omdiskutert sak i flere runder
opp gjennom tiden, og det har tidligere vært nødvendig å
gjøre endringer i bestemmelsen for å unngå uklarhet om
i hvilke situasjoner det faktisk er mulig å påberope seg
nødverge. Fram til man fikk den formuleringen som gjel­
der i dag, hadde man en rettstilstand som åpnet for felling
av vilt under direkte angrep på bufe og tamrein -- altså
den formuleringen man har i dag. Men fram til man fikk
den, hadde man en lov som åpnet for felling i langt større
grad enn det som var ønskelig. I prinsippet kunne da alle
rovdyr som befant seg i nærheten av beitende dyr, avlives
med henvisning til nødvergebestemmelsen. Dagens ord­
lyd er altså et resultat av en innstramming som ble gjort i
1993 for å klargjøre rettsstatus. Det var en uklarhet som
bl.a. ble påpekt av Høyesterett.
Når det nå fremmes en proposisjon hvor hensikten er å
liberalisere nødvergebestemmelsen, er det som ett av flere
tiltak for å redusere omfanget av skader på bufe og tam­
rein. Bestandssituasjonen for enkelte av rovdyrartene er
nå slik at terskelen kan senkes, og liberaliseringen skjer
for å gi den enkelte bonde og gårdbruker større trygghet
for og bedre mulighet til å beskytte dyrene sine. Samti­
dig er det viktig at det skjer på en slik måte at vi unngår
de uklarhetene som vi hadde før loven ble strammet inn i
1993.
I hovedsak går forslaget ut på at dersom bestanden av
jerv, gaupe og bjørn i en treårsperiode ligger klart over
det målet som er fastsatt av Stortinget, skal adgangen til
å felle utvides. Da kan felling skje for å fjerne en umid­
delbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein og
gris -- til forskjell fra dagens bestemmelse om at det bare
kan felles under direkte angrep. Ligger bestandsmålene i
en treårsperiode klart under, blir adgangen strammet inn
igjen. For bjørn lages det en overgangsordning som gjør at
fellingsadgangen utvides første gang bestandsmålet nås.
Det er mange som har vært opptatt av om bestem­
melsen kommer til å være anvendbar for folk når de er
ute -- forståelig nok. Enkelte har prøvd å framstille det som
om man med denne nye bestemmelsen må inn på nettsi­
dene til Direktoratet for naturforvaltning og nærmest sjek­
ke bestandssituasjonen dag for dag, før man går ut. Jeg
synes det er riktig å påpeke at vi her snakker om treårs­
perioder. Bestandstallene for jerv og gaupe har ligget klart
over bestandsmålene lenge, og det er en stabil situasjon.
Det folk må forholde seg til etter dagens vedtak, er altså at
det blir en lavere terskel for å avlive jerv og gaupe, fordi
det er mange av dem. De kan skytes før det er snakk om
et direkte angrep.
Så har det vært høringsinstanser som i høringsrunden
har vært opptatt av at nødvergebestemmelsen burde skri­
ves over samme lest som nødvergebestemmelsen for per­
son. Det er også i og for seg forståelig, og den formulerin­
gen som er foreslått i proposisjonen, er derfor tilpasset og
langt på vei sammenfallende med nødvergebestemmelsen
for person. Men det er fortsatt en noe videre adgang til å
avlive når en person står i fare i forhold til når f.eks. en sau
står i fare, og det tror jeg de fleste synes er helt naturlig.
Det har vært reist spørsmål om hvorvidt denne libe­
raliseringen innebærer en faktisk liberalisering, bl.a. med
henvisning til den såkalte grisebingesaken, hvor Høyeste­
rett har tolket dagens bestemmelse i liberaliserende ret­
ning. Komiteen har som et resultat av det sendt spørsmål
til Justisdepartementets lovavdeling, som konkluderer med
at det er en faktisk liberalisering som skjer med dagens
vedtak.
Det blir også gitt en utvidet adgang til å felle rovdyr,
uavhengig av art, som befinner seg innenfor rovdyrsikkert
hegn. Det mener vi er riktig, og det kan dessuten stimu­
lere til at flere velger å sette opp slike gjerder. Det ville
være bra.
Spørsmålet om å gi adgang til å avlive i nødverge for å
beskytte hund er ikke innlemmet i dette lovforslaget. Det
er også et spørsmål som mange er opptatt av, og det har vi
ingen problemer med å forstå. Vi har også sett de erfarin­
gene man har i Sverige etter forsøksordningen med nød­
verge for hund, hvor de har valgt å gjøre dette til en per­
manent ordning. Så vi ser fram til at regjeringen så snart
som mulig kommer tilbake til Stortinget med en sak om
nødverge for hund.
Proposisjonen har også et forslag om at det gis hjemmel
til å regulere og også forby bruk av åte for jakt­, fangst­ og
fellingsformål. Bruk av åte kan i noen tilfeller være hen­
siktsmessig under jakt, men jeg tror det er få som ønsker
seg en utvikling hvor det blir vanlig å legge ut åte f.eks.
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. 3249
2010

i forbindelse med fototurisme. Da kan vi fort få en situa­
sjon hvor store rovdyr begynner å bli vant til menneske­
lig aktivitet, og utvikler en unaturlig atferd som potensielt
kan være farlig.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [18:06:38]: Endringa i
naturmangfaldlova og viltlova, inklusiv nødverje og bruk
av åte, hadde eitt formål: endring av nødverjevedtek­
ta og klargjering av rettstilstanden samt liberalisering av
nødverjevedtekta.
Framstegspartiet kan rett og slett ikkje sjå at det nye
forslaget imøtekjem denne intensjonen, men snarare for­
verrar han. Slik det framstår, er det etter manges meining
blitt ei teoretisk­akademisk øving for spesielt interesserte.
Ordet «umiddelbart» og definisjonen av det og av «bety­
delig» vises som eksempel. Heller ikkje Bondelaget fram­
står som nokonvarm forsvarar av fleirtalsinnstillinga, og vi
viser i den samanhengen til Bondelagets notat til komiteen
av 22. mars 2010.
Også USS, Utmarkskommunenes Sammenslutning, er
svært kritisk til formuleringane.
Når så energi­ og miljøkomiteen i brev til statsråden
ber om ei avklaring i omgrepa og spør seg om dette er ei
reell liberalisering, så viser det at formuleringa er av ein
slik art -- eller kanskje ein kan seie natur -- at det ikkje er
for folk flest å forstå. Så dette kan vi umogleg vere tente
med. Og vi veit alle at dersom ein husdyreigar kjem opp
i ein nødssituasjon som krev handling, så er det lite rom
til å ringe ein jurist for å få klarlagt om situasjonen er
innanfor nødverjetolkinga eller ei.
Den gjeldande haldninga i regjeringa om aktivt husdyr­
hald og rovdyrrevir innanfor dei same geografiske områda
har vist seg å vere ugjennomførleg. Husdyra blir byttedyr.
Regjeringas tru på førebyggjande og konfliktdempande
tiltak er vanskeleg å overføre til ulv, bjørn, jerv og gaupe på
jakt etter mat, og talet på godkjende erstatningar nærmar
seg no rekordhøge 55 000. Ja, når vi kan lese i media at
til og med biskopane no ber for husdyra, så må det ringe
ei bjølle -- eller ei klokke, alt ettersom.
Men så skal det også seiast at myndigheitene sin vilje
til å gje løyve til å felle skadedyr, fleire gonger har av­
grensa skadeomfanget. Men også der blir utmarksnærin­
gane i for stor grad svikta, blir det hevda. Ein er for treg
til å gje fellingsløyve, og når ein endeleg får det, blir det
ei svært tidkrevjande og kostbar sporing. Dette må ein bli
betre på, og det skulle ikkje vere for krevjande, sett i lys
av dei skadane og lidingane som rovdyra er årsak til.
Så er det mange som viser til bestandssituasjonen
og moglegheit til avliving i nødverje. Med bestands­
mål som hovudparameter blir det laga ei overgangsord­
ning som inneber utvida tilgang til avliving i nødverje.
Men ho trer i kraft berre -- eg understrekar berre -- når
bestandsmåla er nådde. Men dette gjeld f.eks. ikkje for
ulv. Og så presiserer fleirtalet at formålet er å bidra til
å skape ein større grad av tryggleik for husdyreigarane.
Det er nesten så ein ikkje trur det ein les. Framstegs­
partiet vil peike på at nødverje aldri er meint å vere
ein del av den aktive bestandsforvaltinga av store rov­
dyr og at lovvedtaka derfor må gjerast uavhengige av den
gjeldande bestandssituasjonen for den enkelte rovdyrar­
ten.
På møter som eg har hatt med utmarkskommunar og
næringsdrivande samt privatpersonar, er raseriet og frus­
trasjonen over å ikkje bli lytta til, påtakeleg. Mogleghei­
ta til å hauste av det naturen har å gje, og rammeverket
og moglegheitsrommet ein blir gitt, går rett og slett ikkje
saman. Dei som lever i rovdyrområda og henter sitt inn­
tektsgrunnlag frå naturbaserte næringar, opplever trykket
frå rovdyra som ein trussel mot si leveform, mens verne­
interessene meiner folks leveform må vike for rovdyra sin
plass i naturen.
Lat meg berre med ein gong slå fast at sympatien vår er
på den lokale næringa og husdyra si side. Vi må sørgje for
gode nok rammevilkår for dei som prøver å oppretthalde
eit levebrød i Distrikts­Noreg. Sentraliseringsstraumen er
kraftig nok som den er.
Dagens regime med bestandsdeling på rovvilt er for
lengst passé, lidingane til bufeet og legitimiteten til rov­
viltet fortener eit oppdatert og oppegåande forvaltingsre­
gime.
Avslutningsvis nokre ord om åte. Framstegspartiet har
inga tru på lovregulering som verkemiddel ved bruk av åte.
Framstegspartiet meiner at bruk av åte og fôring av vilt al­
lereie er godt regulerte, og at saksområdet eignar seg betre
for informasjon og rettleiing enn lovreglar. Det bør også
vurderast opp mot dei moglegheitene det er for å etterprø­
ve/kontrollere om det eksempelvis er eit utlagd åte eller
dyrekadaver som har enda opp der av naturlege grunner.
Avslutningsvis tek eg opp Framstegspartiets forslag i
saka.
Presidenten: Da har representanten Oskar Jarle Grim­
stad tatt opp forslaget han refererte til.
Bjørn Lødemel (H) [18:12:08]: Rovviltpolitikk og
handheving av den er uhyre konfliktskapande. Det ser vi
nesten dagleg i både media og elles. Høgre ønskjer at rov­
viltpolitikken skal byggjast på grunnleggjande prinsipp,
med respekt for enkeltmenneske og lokalsamfunn, og re­
spekt for eigedomsretten og full erstatning for dei rettane
som går tapt. I tillegg ønskjer Høgre å ha ei forvalting som
er lokalt basert, og ikkje sentralstyrt av eit byråkrati fjernt
frå der problema er og med stor avstand til dei det gjeld.
I komiteen sine merknader til rovviltmeldinga i 2004
heiter det:
«Komiteen mener livskvalitet og bosetning og næ­
ringsutvikling i distriktene må tas hensyn til ved for­
valtningen av rovdyrene. Forvaltningen må etter komi­
teens syn gjennomføres på en måte som skaper tillit
mellom lokalbefolkningen og regionale og sentrale
myndigheter.»
Dette er kloke ord.
Høgre har, i motsetning til Direktoratet for naturfor­
valting og raud­grøne politikarar, respekt for dei lokal­
samfunna som faktisk må leve med belastning av rovvilt,
og som taper eit breitt spekter av utmarksrettar og mogleg­
heiter, bl.a. bonden sine beiterettar. Det er skremmande å
sjå at vi har ei forvalting som overser mange av Stortingets
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv.
3250 2010

føresetnader, bortsett frå bestandsmåla, og at ho driv både
politikk og uttalar seg som om ho var eit politisk organ.
Høgre meiner at nødverje ikkje skal vere ein del av den
aktive bestandsforvaltinga av store rovdyr og at lovved­
taket derfor må gjerast uavhengig av bestandssituasjonen
for den enkelte rovdyrart.
Høgre meiner også at det generelt må opnast for avli­
ving av jerv, gaupe, bjørn og ulv når avlivinga blir vurdert
som påkravd for å fjerne ein aktuell og betydeleg fare for
skade på bufe, tamrein og gris.
Høgre meiner, i motsetning til regjeringa, at nødverje­
retten må gjelde tilgang til å avlive i nødverje ved angrep
også frå ulv.
Det er underleg å sjå den openlyse usemja som er
i regjeringa også på dette området. I Aftenposten sist
veke kunne vi lese at statssekretær Heidi Sørensen utta­
ler at terskelen for å ta ut skadedyr allereie er låg, medan
landbruksminister Brekk uttaler at formuleringane i Soria
Moria II er eit klart signal om at terskelen skal senkast.
Statsråden uttaler at det skal vere høve til å skyte ulv som
angrip hund. Det er ikkje det som står i denne innstillin­
ga. Regjeringa si handsaming av denne saka nærmar seg
ein parodi.
Det primære målet med eit utvida nødverjevedtak er
å bidra til større tryggleik for husdyreigarane. Dessver­
re imøtekjem ikkje lovendringsframlegget frå regjeringa
dette, og det er ei gåte for meg å registrere at til og med
Senterpartiet forsvarer ei slik haldning.
Høgre ønskjer også at nødverje skal gjelde for hund.
Det er svært skuffande å sjå at dei raud­grøne partia vil
utsetje dette spørsmålet på nytt, og at dei framleis er like
handlingslamma i rovviltpolitikken.
På strekninga mellom Halden og Trysil blir det rappor­
tert om stadig fleire angrep og drap på hund. På Bokerød
i Østfold vart ein hund drepen av ulv heime på tunet på
garden. Det var barna i familien som fann hunden. Ulven
hadde gått forbi tidlegare på dagen, og dei hadde prøvd
å skremme han bort. Likevel kom ulven tilbake og drap
hunden. Mange stader kan ein ikkje gjennomføre jakt med
hund på grunn av faren for ulveangrep. Dette er også eit
godt døme på korleis mange får øydelagd viktige rettar på
grunn av ulven.
Den 11. oktober vart det drepe ein elghund i Halden,
10 m frå eigaren. Han hadde gevær og skaut varselskot for
å skremme ulven. Likevel vart hunden drepen. Det er lett
å forstå den fortvilinga som barna og familien i Bokerød
følte då dei fann familiehunden sin drepen. Høgre ønskjer
at folk skal kunne forsvare sine firbeinte familievenner.
I høyringsuttalen frå Norskog blir det vist til at nød­
verje for hund truleg vil få minimal betydning for ulvebe­
standen, sidan hundane som er mest utsette, vil vere langt
unna eigaren. Likevel er det svært viktig at jegeren veit at
han kan reagere, og i Halden kunne livet til familiehunden
truleg ha vore redda.
Argumenta om at hundar skal bli brukte som påskot
for å felle ulv, er hårreisande, etter mitt syn. Det vitnar om
kunnskapsløyse og manglar rot i verkelegheita. Dei som
vil drive ulovleg ulvejakt, bruker heilt andre metodar.
Det viktigaste verkemidlet for å få respekt for lova er
å vise respekt for innbyggjarane som skal leve etter desse
lovene. Då får vi også tillit til politikarar og byråkratar
som skal lage lover og handheve ei fornuftig forvalting av
rovviltet vårt.
Til slutt vil eg fremje forslaget frå Høgre og Kristeleg
Folkeparti.
Presidenten: Representanten Bjørn Lødemel har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Snorre Serigstad Valen (SV) [18:17:22]: Det er et mål
at vi skal ha en levedyktig rovdyrbestand i Norge, og at vi
skal ha gode muligheter for trygg drift av gård og beitedyr.
Dette er et mål som gjerne oppfattes som motstridende,
og det fører i sin tur ofte til en karikert debatt. Det har vi
alle interesse av å unngå, tror jeg. Det vi tvert imot er av­
hengige av, er tillit mellom bønder og forvaltningen. Det
krever en rovdyrforvaltning som er god, og som tar høyde
for de erfaringer man gjør seg.
I denne proposisjonen ligger flere slike forslag, som
saksordføreren har redegjort godt for. Det er likevel ikke
overraskende at opposisjonen går rett inn i polemisk
modus, og spesielt Fremskrittspartiet holder innlegg der
en skulle tro at målet var en liberalisering i adgangen til
å felle rovdyr i seg selv -- at det altså er liberaliseringen
som her er poenget, og ikke at forvaltningen er god og til
å leve med for alle. Forsikringer fra Justisdepartementet
hva angår lovtolkningen, ser ikke ut til å spille noen særlig
rolle for Fremskrittspartiet. Å gjøre bestandsmålene helt
uavhengige av adgangen til å felle f.eks. ulv i nødverge,
slik Fremskrittspartiet snakker om, lar seg vanskelig gjøre
i praksis så lenge det er en truet art vi snakker om. Små
endringer i uttak kan få store konsekvenser for bestanden.
Internasjonale forpliktelser pålegger oss å ivareta slike be­
stander. Det er lett for Fremskrittspartiet å overse det, men
det ville vært mindre klokt av en ansvarlig regjering å gjøre
det.
Jeg kan ikke unngå å kommentere selve debatten, for
jeg stiller meg selv spørsmålet: Er vi tjent med den kriger­
ske stemningen høyresiden legger opp til? Begreper som
«hårreisande», «kunnskapsløyse», «manglar rot i verke­
legheita» brukes altså om en proposisjon som medfører
en liberalisering av lovverket. Hva ønsker Høyre å oppnå
med den ordbruken? Er vi tjent med at stortingspolitike­
re karakteriserer statlige etaters ansatte i hver eneste de­
batt vi har hatt i Stortinget i dag: skrivebordsfolk, caffè
latte­folk, har aldri sett en scooter, har aldri sett rovdyr,
har aldri satt beina sine utenfor en by? Oppnår vi større
tillit og legitimitet i forvaltningen av det? Dette er spørs­
mål høyresiden burde ha stilt seg før de går inn i den vold­
somme, polemiske og karikerte modusen, som, etter mitt
syn, forhindrer en seriøs debatt om rovdyrforvaltning.
Erling Sande (Sp) [18:20:25] (leiar i komiteen): I Sen­
terpartiet er vi opptekne av at rovdyrpolitikken skal bidra
til bulyst og aktivitet i heile landet. Rovvilt skal ikkje for­
ringe livskvaliteten til innbyggjarane. Bruk av utmarka er
ei miljøvennleg form for verdiskaping, som òg er vik­
tig for å halde ved lag det biologiske mangfaldet. Noreg
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. 3251
2010

treng aktive utmarksnæringar, både for å ha eit landbruk i
heile landet og ta vare på kulturlandskapet og for å utvikle
reiselivet som ei viktig næring i Distrikts­Noreg.
For mange i landet vårt er rovdyrpolitikken blodig
alvor. Folk opplever å finne husdyr sundrivne eller med så
store skadar at dei må avlivast. Særleg etter bjørneangrep
finn ein ofte sau der juret og andre kjøtfulle delar av krop­
pen er rivne av, samtidig som skadane ikkje er så store at
dyret døyr av det. Ein treng ikkje vere veterinær for å for­
stå kva lidingar dyret er påført etter eit slikt angrep. Ein
treng heller ikkje å vere psykolog for å forstå at dette gjer
eit sterkt inntrykk på dei som eig dyra, og som sjølvsagt
er glade i dyra sine. Vidare er det lett å forstå at foreldre
blir utrygge når dei må sleppe barn ut på ein skuleveg der
det i periodar dagleg blir observert bjørn.
Eg har stor respekt for folks ynske om å beskytte både
seg sjølve og husdyra sine. Ein effektiv naudverjerett er
heilt avgjerande for at rovdyrforvaltinga skal ha legitimi­
tet blant lokalbefolkninga i område der det er både beite­
dyr og rovvilt. Derfor har Senterpartiet vore pådrivar for
at naudverjelovgjevinga skal liberaliserast i forhold til det
som er dagens lovverk. Vi er kjende med at enkelte har
stilt spørsmål om i kva grad forslaget vi diskuterer i dag,
inneber ei liberalisering i forhold til praktiseringa av da­
gens lovverk. Lat det vere helt klart: Det er ikkje tvil om
at regjeringa si målsetjing er ei liberalisering. Som saks­
ordføraren sa, tok Senterpartiet og resten av komiteen ini­
tiativ til å be Justisdepartementet si lovavdeling sjå på om
den nye formuleringa tek vare på regjeringa sin intensjon
om ei liberalisering, òg opp mot det som er dagens retts­
praksis. Konklusjonen deira var klar. Forslaget vil inne­
bere, som dei skreiv, ei utviding av høvet til å felle jerv,
gaupe og bjørn for å verne bufe, tamrein og gris. Om det
likevel skulle vise seg at den nye lova ikkje gjev utslag i
endring av rettspraksis, er vi sjølvsagt nøydde til å ta saka
opp i Stortinget på nytt.
Eit sentralt spørsmål er enno uavklart, nemleg om hund
skal innlemmast i naudverjeparagrafen. Senterpartiet sitt
syn er klart. Vi ynskjer ein sterkare naudverjerett også ved
åtak på hund, og derfor ynskjer vi ei snarleg avklaring også
av dette spørsmålet.
Vi hausta kritikk i salen i dag både frå Høgre og Fram­
stegspartiet med omsyn til rovdyrpolitikken og Senterpar­
tiet sine standpunkt. Eg må seie at mens Framstegspartiet
trass i alt har ei fast linje i dette spørsmålet -- har meint det
same -- klarer eg ikkje å unngå å bli svært overraska over
Høgre si åtferd i fleire av debattane i denne salen. Her har
vi altså ei fullstendig anna politisk holdning enn det dei
hadde for berre få år sidan, då dei satt i regjering, på om­
råde som naturvern, vassdragsvern -- som vi tidlegare har
diskutert, og igjen skal diskutere i denne komiteen -- og
også strandsona og rovdyr. Då vi forhandla rovdyrforli­
ket i denne salen, ynskte altså Høgre fem fleire ynglingar
av bjørn. Det var Arbeidarpartiet som forhandla ned talet
på rovdyr, frå det som var Høgre sitt utgangspunkt den
gangen, noko som f.eks. ville medført eit femtital fleire
bjørnar enn det vi har i dag.
Sjølv om både eg og Senterpartiet likar Høgre sine
opposisjonsstandpunkt betre enn det som er regjerings­
standpunkta deira, synest eg dette er merkeleg. Men fasi­
ten her må jo vere at vi alle set alle klutar til for å sikre at
Høgre nettopp kan halde fast ved desse holdningane sine,
og dermed får fortsetje i opposisjon.
Øyvind Håbrekke (KrF) [18:25:01]: Formålet med
den foreslåtte endringen av nødvergebestemmelsen i na­
turmangfoldloven er ifølge regjeringen å klargjøre rettstil­
standen samt liberalisere nødvergebestemmelsen.
Kristelig Folkeparti kan ikke se at det nye forslaget
imøtekommer denne intensjonen. Det framgår bl.a. av
Bondelagets notat til komiteen av 22. mars 2010, hvor de
skriver at formuleringen i lovforslaget er sammenfallende
med adgangen til nødverge allerede etter gjeldende rett
i dag. Bondelaget henviser for øvrig også til den såkalte
grisebingesaken, hvor det presiseres at «direkte angrep»
også omfatter tilfeller hvor et angrep er «umiddelbart
forestående».
Lovforslaget, slik det foreligger, innebærer en tilpas­
ning av lovverket til gjeldende rettspraksis og er etter min
oppfatning i liten grad å regne som en liberalisering.
Kristelig Folkeparti er en sterk forsvarer av at vi fort­
satt skal ha plass til de store rovdyrene i norsk natur. Vi
skal etterleve våre internasjonale forpliktelser, og vi skal
heller ikke skyve ansvaret for det over på andre land.
Det er i dag store motsetninger mellom næringsdriven­
de i utmarkskommunene og rovviltforvaltningen. Kristelig
Folkeparti mener det er viktig å få på plass et lovverk som i
større grad bidrar til å legitimere rovviltforvaltningen over
hele landet.
I innstillingen til rovviltmeldingen i 2004 uttalte komi­
teen:
«Forvaltningen må (...) gjennomføres på en måte
som skaper tillit mellom lokalbefolkning og regionale
og sentrale myndigheter.»
Nettopp det er et kjernepunkt i en god rovviltpolitikk,
for en god rovviltpolitikk finnes verken på den ene eller
andre yttersiden i de veldig polariserte debattene som opp­
står om dette temaet. En god rovdyrpolitikk ligger i å drive
en forvaltning som balanserer hensynene med klokskap.
Det krever evne til å lytte, det krever smidighet, og det kre­
ver et godt skjønn av dem som skal forvalte denne politik­
ken. For meg er det åpenbart at det ikke er klokskap som
har preget håndteringen av denne saken fra departemen­
tet og regjeringens side, når man ender opp med en nød­
vergebestemmelse -- som er et veldig følsomt tema i rov­
dyrdebatten -- og med et så komplisert og konfliktdrivende
prinsipp som den endelige konklusjonen.
Det primære målet med en utvidet nødvergebestem­
melse er å bidra til større trygghet for husdyreierne. Dess­
verre imøtekommer ikke lovendringsforslaget fra regje­
ringen det. Regjeringen har gjort nødverge betinget av at
bestandsmålet er nådd, og retten til nødverge blir ikke gjort
gjeldende i forhold til angrep fra ulv.
Nødverge har jo heller aldri vært ment å være en del
av den aktive bestandsforvaltningen av store rovdyr. Lov­
bestemmelsen bør derfor gjøres uavhengig av bestands­
situasjonen for den enkelte rovdyrart. Kristelig Folkeparti
mener også at det må åpnes for avliving av jerv, gaupe,
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv.
3252 2010

bjørn og ulv når avliving vurderes som påkrevd for å fjerne
en umiddelbar og betydelig fare for skade på bufe, tamrein
og gris.
Kristelig Folkeparti foreslår derfor sammen med Høyre
å gjøre nødvergeretten uavhengig av bestandsmålet samt
å gi adgang til å avlive i nødverge ved angrep fra ulv.
Det sentrale i rovdyrpolitikken har vært, er og vil være
å utvise den nødvendige klokskap for å balansere politik­
ken best mulig -- ikke slik at alle blir fornøyd, men slik at
vi verner rovdyrene i norsk natur på en måte som i størst
mulig grad er til å leve med for dem som berøres i lokal­
samfunnene. Det krever klokskap, men de konklusjonene
man har kommet fram til her, er dessverre ikke et godt
bidrag i så måte.
Statsråd Erik Solheim [18:30:13]: Det er gledelig at
Stortinget i dag behandler lovproposisjonen om bruk av
åte og nødverge. Åte har ikke spilt noen sentral rolle i de­
batten så langt. La meg bare si at det regjeringen der vil
foreslå, vil bli sent ut på en bred høring, slik at det vil bli
rik anledning for alle som har synspunkter på saken, til å
komme med dem, og så kan man konkludere i det spørsmå­
let etter denne høringen. Vår oppfatning er at under gitte
forutsetninger kan åte utgjøre en risiko for både vilt, miljø
og i unntakstilfeller mennesker. Vi får også en rekke nye
problemstillinger her, f.eks. er tilsiget av villsvin i Sverige
koblet til at de fôres av mennesker.
Når det gjelder nødverge, innebærer lovforslaget at
beitebrukere og dyreeiere får bedre muligheter til å beskyt­
te dyrene sine mot rovviltangrep. Lovendringen gir også ny
beveggrunn til å oppføre rovdyrsikre gjerder. Slike gjerder
er et effektivt og godt tiltak for å forhindre rovviltskade,
selv om det selvsagt har andre negative sider.
Bestemmelsen som foreslås om nødverge, innebærer en
liberalisering av fellingsadgangen når bestanden av jerv,
gaupe og bjørn over tid har vært klart over bestandsmålet.
For bjørn foreslås det i tillegg en overgangsbestemmel­
se som sikrer utvidet adgang til å felle bjørn første gan­
gen bestandsmålet nås. Siden bestanden av jerv og gaupe
over tid har vært over bestandsmålet, vil liberaliseringen
tre i kraft så snart lovendringen er vedtatt og Kongen
har gitt forskrift om utvidet fellingsadgang. Den utvidede
nødvergebestemmelsen vil ikke omfatte ulv. Selv om man
nå ser ut til å nærme seg det bestandsmålet som er fast­
satt av Stortinget, er likevel den norske ulvestammen liten
og sårbar, og små endringer i antallet uttak kan få store
konsekvenser for om man når bestandsmålet.
Det vil bli utvidet adgang til å felle rovvilt innenfor
rovdyrsikkert gjerde, uansett type. Når det gjelder hund,
vil det bli arbeidet videre med spørsmålet om den skal inn­
lemmes i nødvergebestemmelsen. Vi vil komme tilbake til
den saken, bl.a. basert på erfaringene fra Sverige.
Dette er en gjennomgang av det som er saken her. Men
siden både Høyre og Fremskrittspartiet, som Snorre Serig­
stad Valen påpekte, bruker kolossalt sterke ord i denne de­
batten og har brukt det i tidligere debatter, åpenbart under
prinsippet «svake argumenter, skru opp volumet», og kom­
mer med den ene karakteristikken etter den andre av regje­
ringspartiene, vil jeg bare si at det dobbeltspillet -- dette er
muligens ikke et parlamentarisk uttrykk -- som Høyre be­
driver, med én politikk i posisjon og en helt annen politikk
nå i opposisjon, med én politikk som man framfører i håp
om å vinne stemmer på bygdene, og med én politikk som
man ikke tør å stå på i det øyeblikk man komme til Na­
turvernforbundets landsmøte eller steder hvor det er andre
holdninger, er lite ærerikt. Det som er ærerikt, er et parti
som har samme holdning enten man er i Engerdal eller
på Naturvernforbundets landsmøte, enten man er i bygd
eller by, enten man er i regjering eller i opposisjon. Men
et parti som har en tilpasset politikk for hvert av alle disse
områdene, vinner i det lange løp ikke befolkningens tillit.
Jeg vil nå sterkt oppfordre Høyre til å ta en gjennom­
gang for å klargjøre hva som er partiets syn. Har man løpt
så mye etter Fremskrittspartiet at man nærmest ikke kan se
forskjell, eller ser vi fortsatt det tradisjonelle Høyre hvor
det å ta vare på naturen var god konservativ tenkning som
ikke minst var symbolisert ved Børge Brende.
I alle de miljødebatter jeg har vært med i opp gjennom
årene, har Høyre, hvis de har kommet på defensiven i en
miljødebatt, sagt én ting: Vi hadde Børge Brende, en sterk,
tøff miljøvernminister som kanskje ikke oppnådde de store
tingene når det gjaldt klima, men som gjorde store ting
på naturvernområdet. Alt jeg har hørt i denne debatten fra
Høyre, er et grunnleggende oppgjør med Børge Brende.
Tord Lien sa det vel ganske presist, at Børge Brende er
det store problemet i miljøpolitikken sett fra Fremskritts­
partiets ståsted, mens det nåværende Høyre ikke på noen
måte er et tilsvarende problem for Fremskrittspartiet i mil­
jøpolitikken. Tydeligere kan jo ikke den glideflukten man
har lagt seg på, beskrives av et annet politisk parti. Nå har
vi altså gått igjennom det ene området etter det andre. Vi
hører også masse negativt her om vern generelt. Det ene
store grepet som Børge Brende tok, var jo å revitalisere
nasjonalparkplanen og starte mer vern i Norge. Den hadde
ligget og sovet lenge, men så tok Børge Brende den opp
igjen og gjorde den til en stor og flott ting. Det er én av
de tingene Høyre har skrytt av fram til nå. Men det vi har
opplevd nå i rovdyrpolitikken, i strandsonepolitikken, når
det gjelder inngrepsfrie områder, kjøpesentre, på nær sagt
alle områder, er at Høyre glir vekk fra det Høyre vi kjen­
te da partiet var i regjeringsposisjon med Kristelig Folke­
parti, og over til et parti som åpenbart forbereder seg på å
regjere med Fremskrittspartiet. Det bør alle folk i Norge
som er opptatt av naturvern, merke seg.
Presidenten: Til statsrådens spørsmål om hvorvidt
«dobbeltspillet» er et parlamentarisk uttrykk, hadde ikke
presidenten tenkt å påtale det som uparlamentarisk. I det
ligger det heller ikke noen påstand om at presidenten nød­
vendigvis synes at det er noen glitrende måte å formulere
seg på.
Det blir replikkordskifte.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [18:35:48]: For ein ny­
vald representant framstår beskrivingar som statsråden har
av partiet, noko underleg. Spesielt eg som nyvald repre­
sentant har sett at Sosialistisk Venstreparti har hatt éin
politikk på utsida av dette huset og så ein annan po­
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. 3253
2010

litikk på innsida av dette huset -- berre slik at det er
nemnt.
Men det var Erling Sande som sa dei på mange måtar
forløysande orda under debatten no om nødverje, at der­
som rettspraksis viser seg ikkje å gi den ønskte liberalise­
ringa, får vi kome tilbake til det igjen.
Spørsmålet er då: Er statsråden komfortabel med denne
type prøve­og­feile­lovforvaltinga som senterpartirepre­
sentanten og komitéleiaren beskriv her?
Statsråd Erik Solheim [18:36:37]: Ja, jeg er 100 pst.
komfortabel med hva Erling Sande sier, både i dette og i
de fleste andre spørsmål. Selvsagt skal regjeringen til en­
hver tid være beredt til å komme tilbake til Stortinget der­
som det på basis av de vedtak som i dag fattes, oppstår en
praksis som vi ikke kan akseptere.
Jeg må si at det samarbeidet som Senterpartiet og SV
har hatt i regjeringsposisjon, for min del er formidabelt.
Det betyr ikke at de to partiene alltid er enige. SV og
Senterpartiet kommer fra ulike ståsteder og bringer ulike
temaer inn i debatten. For å ta et veldig godt eksem­
pel fra dagens debatt: Vi har klart å finne fram til, selv­
sagt også sammen med Arbeiderpartiet, en differensiert
strandsonepolitikk -- det var noe tidligere borgerlige regje­
ringer i Norge ikke hadde -- og det er en måte å nyanse­
re på det strenge vernet vi trenger i Oslofjorden, med den
langt mer liberale praksisen vi f.eks. kan ha i storparten
av representantens eget hjemfylke, Møre og Romsdal.
Tord Lien (FrP) [18:37:39]: Jeg har lyst til å begyn­
ne med å takke statsråden for en grundig redegjørelse
for Høyres politikk. Den hadde jeg vel egentlig håpet at
Høyres representanter kunne foretatt selv.
Vi har hørt i dagens debatt at Erling Sande ser fram til
den liberaliseringen som Senterpartiet faktisk feiret gans­
ke stort allerede høsten 2005 da de fikk inn i Soria Moria­
erklæringen nettopp at hund skulle inkluderes i nødverge­
paragrafen. Nå er det gått fem år, og nå hevder de rød­
grønne politikerne hardnakket at vi har fått en klar libe­
ralisering av nødvergeparagrafen, noe både USS, Norges
Jeger­ og Fiskerforbund og Bondelaget er uenige om, i
hvert fall at det har gått i noen lang retning.
Så sier Snorre Serigstad Valen at nødverge ikke kan
gjennomføres når det gjelder ulv, for det vil true bestan­
den. Er det sånn at vi skal, som Erling Sande, se fram
til en reell liberalisering som også inkluderer hund, eller
skal vi lytte til Snorre Serigstad Valen, som sier at det er
uaktuelt å inkludere ulv i dette?
Statsråd Erik Solheim [18:38:45]: Det er litt uklart
for meg om det var spurt om ulv eller hund, men la det
ligge.
Ja, dette representerer en liberalisering, men en libe­
ralisering er mulig fordi regjeringens politikk har virket.
Vi har, som jeg til det kjedsommelige har sagt i Stortin­
get, en dobbelt målsetting i Norge: Vi skal ha rovdyr, og
vi skal ha beitebruk -- en veldig vanskelig målsetting som
veldig få land har. Men på basis av den målsettingen har
rovdyrtallet steget slik at vi har nådd bestandsmålene for
jerv og gaupe, og dermed er det mulig å liberalisere nød­
vergeparagrafen. Hvis mennesker er truet, er det selv­
sagt en absolutt nødvergerett. Det er aldeles innlysende.
I det øyeblikket et menneske er truet, kan man ta i bruk
alle midler for å beskytte seg mot rovdyr. Når det gjelder
hund, som jeg har sagt, vil vi komme tilbake til det basert
på grundige undersøkelser av bl.a. hva som er erfaringene
fra Sverige.
Presidenten: Representanten Lien har anmodet om yt­
terligere en replikk, og siden det i så fall vil fylle opp
replikklisten, så tillater presidenten det.
Hvis noen er forvirret over at Fremskrittspartiet nå får
to replikker etter hverandre, så har vi fra presidentskapets
side prøvd å legge opp til at denne typen levende debatt
umiddelbart kan følges opp av dem som hadde den første
replikken. Det er forklaringen på det, og derfor kommer
Gundersen etterpå. Lien, vær så god.
Tord Lien (FrP) [18:40:17]: Takk, det setter jeg pris
på.
Jeg noterer meg at regjeringens talsperson eller stor­
tingsflertallets talsperson, Sande, ser fram til en reell li­
beralisering av nødvergeparagrafen, også for hund. Nå vet
vi at det er noen ytterst få angrep fra bjørn på hund, men
i all hovedsak er grunnen til at hund trenger å være om­
handlet av nødvergebestemmelsen, angrep fra ulv. Snorre
Serigstad Valen sier at det ikke kan gjennomføres nød­
verge som inkluderer ulv. Det er to utsagn som står i sterkt
motstrid til hverandre, og så kan man gjerne si at det skal
vi se på. Men en av disse tar feil. Enten tar Erling Sande
feil, som sier han ser fram til en reell inkludering i nød­
vergeparagrafen av beskyttelse av hund, eller så tar Snorre
Serigstad Valen feil, for han sier at det kan ikke innføres
nødverge for ulv. Hvilken av disse to talsmennene, som
har fundamentalt forskjellige synspunkter, tar feil?
Statsråd Erik Solheim [18:41:20]: Jeg kan ikke gå
god for disse sitatene, jeg vet ikke om de er dekkende.
Det er en kjent sak at Senterpartiet har hatt et klart syns­
punkt på rovdyrpolitikken. Senterpartiet var ikke med på
det rovdyrforliket som Stortinget fattet, og har gått inn i en
regjering og kjempet for sine synspunkter der. På veldig
mange av disse områdene er det fattet veldig gode kom­
promisser som basis. Senterpartiets, SVs og Arbeiderpar­
tiets syn har brynet seg mot hverandre, og vi har fått inn
balanserte kompromisser som er grunnlaget for at vi både
vektlegger beitebruk og rovdyr i norsk natur.
Så vil vi altså på basis av den videre informasjonsinn­
hentingen ta stilling til dette spesielle spørsmålet om hund,
men at Senterpartiet bringer sitt syn inn i denne debat­
ten, er aldeles utmerket. Det jeg har tillatt meg å påpeke i
denne debatten, er at det ikke er fullt så ærerikt av Høyre,
som var med på rovdyrforliket, å bruke hver dag og time
på å bekjempe det forliket som partiet selv var med på å
inngå.
Gunnar Gundersen (H) [18:42:28]: Jeg må nok si at
når jeg hører statsråden hele tiden prøver å bringe fram
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv.
3254 2010

Børge Brende og Høyre, så minner det meg om at tomme
tønner ramler mest. Når det gjelder dobbeltkommunika­
sjon, bør man egentlig høre på representanter for eksper­
tisen, for regjeringen er helt avhengig av dobbeltkommu­
nikasjon, og når jeg hører statsråden her i dag, tror jeg
Erling Sande i hvert fall ikke kommer til å få oppfylt sitt
ønske om en liberalisering på dette området. Det er i og
for seg lenge siden jeg har sett at med regjeringens poli­
tikk kommer landet til å flomme over av rovvilt, og mange
kommer til å få problemer, så det blir nok en enda mer
opphetet debatt.
Det jeg ikke skjønner, er at man ikke kan se på erfa­
ringene fra Sverige når det gjelder nødverge for hund, for
hunden er menneskets beste venn. Det er uhyre sjelden
man vil se et angrep på en hund fra ulv. I de tilfellene man
ser det, vil det være så langt unna at man ikke har mulig­
het til å skyte fordi det er tett innpå hunden. Hvorfor er
regjeringen så avvisende til å gi nødverge for hund?
Statsråd Erik Solheim [18:43:40]: Spørsmålet om
hund skal vi komme tilbake til, og jeg skal ta argumen­
tene grundig på det tidspunktet når regjeringen har gått
gjennom det spørsmålet. Det er jo ingen som har proble­
mer med å forstå at mennesker som får en hund drept av
et rovdyr, er bekymret, lei seg for det og synes det er gru­
somt, like lite som noen har problemer med å forstå at en
saueeier som ser et opprevet, ofte ikke dødt kadaver av et
av sine dyr, er sterkt bekymret for det. Men vi har en dob­
belt målsetting som Høyre har vært med på. Den er veldig
fraværende i debatten om beitebruk og rovdyr. Jeg våger
den påstanden at ingen Høyre­talsmann tør å stå f.eks. på
landsmøtet i Naturvernforbundet og hevde at regjeringens
politikk er at landet skal flomme over av rovdyr. Det er en
retorikk, ikke er den sann, og den er meningsløs. Det er
en retorikk som bare er målrettet inn mot spesielle grup­
per i Norge, for man tror man kan vinne stemmer på den
retorikken. Man tør ikke vedstå seg den samme retorikken
når man møter f.eks. norsk miljøbevegelse.
Øyvind Håbrekke (KrF) [18:44:50]: Statsråden var
veldig opptatt av Børge Brende i sitt innlegg. Det er jo
hyggelig for tidligere statsråd Brende at han får et godt
skussmål for naturvernpolitikken, men det er like inter­
essant å merke seg hvilken attest miljøvernministeren gir
naturvernpolitikken til den foregående regjering, som bar
navnet Stoltenberg I­regjeringen.
Når det gjelder klimapolitikken, vil jeg for øvrig opp­
fordre statsråden til å lese den klimameldingen som
tidligere miljøvernminister Børge Brende la fram, og
sammenlikne antall nye tiltak der med tiltakene i den kli­
mameldingen som Erik Solheims egen regjering har lagt
fram.
Siden regjeringen foreslår å gjøre nødvergebestemmel­
sen avhengig av om bestandsmålet er nådd for tre av de
aktuelle artene, så er jo spørsmålet: Hvilken kompetanse
og hvilket kunnskapsnivå synes miljøvernministeren det
er rimelig å kreve av dem som kommer opp i disse situa­
sjonene til enhver tid, med det nye regelverket som legges
til grunn?
Statsråd Erik Solheim [18:46:01]: Jeg vet ikke om
jeg helt skjønte spørsmålet, men hvis det gjelder om en
som er i en akutt situasjon, skal kunne lovverket ned til
minste detalj, så er det selvsagt ikke det som er ment her,
like lite som det er ment på noe annet område i norsk lov­
verk. Men det å bruke sunn fornuft på basis av lover og
regler kommer man i Norge heldigvis veldig langt med.
Og siden dette antakelig er en av de siste anledningene:
Jeg synes det er påfallende at det vekker så negative re­
aksjoner fra Høyre at jeg gjentatte ganger tar fram Børge
Brende. Det Børge Brende gjorde, var altså å revitalise­
re nasjonalparkpolitikken. Her får vi stadig høre at det er
altfor mye vern i Norge, og blant det som trekkes fram
når det gjelder for mye vern, er nasjonalparkene. Børge
Brende startet arbeidet med å verne Trillemarka. Det var
vi som gjennomførte det, og Høyre var ikke spesielt iv­
rige på det, for å si det veldig forsiktig. Jeg tillot meg å
henvise til Børge Brendes syn på strandsonepolitikken fra
Stortingets talerstol, og det var altså at man skal ha en na­
sjonal strandsonepolitikk hvor kommunene skal operere
innenfor nasjonalt mål satt av Stortinget. Også det skaper
åpenbart bekymringer hos Høyre. Min bekymring er at vi
ikke lenger kjenner igjen det Høyre vi en gang hadde.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil
3 minutter.
Per Roar Bredvold (FrP) [18:47:32]: Dagens sak, om
endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. (nødverge,
bruk av åte), er en svært viktig sak som kanskje ikke be­
rører alle i Norge, men for dem den berører, er den av
største betydning.
Nødvergebestemmelsen er nedfelt i naturmangfoldlo­
ven § 17 og sier:
«Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å
fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person.»
Dette gjelder også ved direkte angrep på bufe eller tam­
rein. Ute i distriktene, som f.eks. Hedmark, hvor mye av
næringslivet er basert på bufe, jakt og naturopplevelser,
oppleves dagens regelverk som meget firkantet, strengt og
lite distriktsvennlig. Med mange og store rovdyrangrep er
antall bufeholdere blitt betydelig redusert, og muligheten
til jaktopplevelser, og da spesielt med hund, har forverret
seg mye. Med en stor rovdyrstamme på svensk side med
revirer og vandring over grensen er det alltid en relativt
stor sjanse for at rovdyrene vil krysse din vei og forringe
bolyst, livskvalitet og mulighetene til å drive næring hvor
dyr er involvert som en del av næringsinntektene.
Også kulturlandskapet gror igjen på grunn av dette.
Der det før var beitedyr, som f.eks. sau, har nå krattet tatt
overhånd, og landskapet gror som sagt igjen. Enkelt for­
talt: Det er stor forskjell på det myndighetene mener, og
det som de som lever av og med naturen, mener. Dette re­
sulterer i at deler av distriktene får en befolkningsnedgang,
og at forgubbingen vokser.
Regjeringspartiene snakker så varmt om at distriktene
skal blomstre, og at alle skal få alle typer tjenester uansett
hvor de bor, men da må de vise mer handlekraft og prak­
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv. 3255
2010

tisk politikk. Et enkelt eksempel på praktisk politikk er
nettopp, slik Fremskrittspartiet ønsker det, å ha en rovdyr­
politikk som distriktene kan leve med. Er det utrydnings­
truede dyreslag, skal selvfølgelig Norge ta sitt ansvar, men
bjørn, ulv og gaupe, som f.eks. mitt hjemfylke plages av,
er ikke det.
Jeg er glad for at vi i Fremskrittspartiet har med at nød­
verge også skal gjelde for angrep på hund. For mange er
hunden en viktig del av livet både som kamerat og som
arbeidsverktøy, så som i jakt og bufehold. Jakt med løs­
hund er det nesten ikke noe mer av i mitt distrikt, og ikke
ellers i Norge heller, da ingen tør eller vil slippe hunden i
fare for at den blir tatt av rovdyr. Slik kan vi ikke ha det.
At regjeringen med bl.a. Senterpartiet ønsker å utset­
te dette enda mer for å undersøke, er uforståelig. Jeg
tror ikke så mange bønder eller jegere har forståelse for
Senterpartiets syn her.
Til slutt: At alle de andre partiene er skeptisk til åtejakt,
er for meg ubegripelig. En mer sikker felling med tanke
på skadeskyting er det vel umulig å oppnå.
Frank Bakke Jensen (H) [18:50:51]: Først må jeg få
takke statsråden for den rørende omsorgen han har for tid­
ligere miljøvernminister Børge Brende, partiet Høyre og
den politikken som har vært ført tidligere. Vi har verken
glemt Børge Brende eller glemt politikken.
Men det er en vesensforskjell når det gjelder hvordan
Børge Brende og nåværende statsråd praktiserer politik­
ken. Børge Brende hadde, selv om han så vern og nasjo­
nale lover som viktig, ett poeng med seg: Det var veldig
viktig å holde kontakt med grasrota, dem som skulle være
rundt nasjonalparkene, og de utøverne som lever av natu­
ren. Det klarer jeg altså ikke å se spor av i dag. Sånn er
det med den saken.
Om det var Vårherre, den samiske gudinnen Made­
ráhkká eller tilfeldighetene som spilte inn, vet jeg ikke.
Men den første telefonen jeg fikk i morges, fikk jeg fra
min gode venn Frode Utsi. Frode er en ung reindriftsutøv­
er som har sitt område på Varangerhalvøya. Han har ikke
sett på Stortingets program for å sjekke hvilke saker som
skulle behandles i dag, så det var nok ganske tilfeldig at
han ringte meg. Frode har heller ikke så stor tillit til po­
litikerne at han ringer i utrengsmål. Derfor var det grunn
til å lytte til ham når han tok den telefonen i dag. Frode
og partnerne hans flytter i disse dager fra vinterbeite til
sommerbeite. I dagevis har de hatt følge av en jerv som de
finner regelmessige reinkadavre etter. Jerven tar enten rein
rett fra flokken, eller han skremmer simlene slik at de slip­
per kalven, så dette er dobbelt problematisk. Frode skul­
le gjerne ha tatt ut akkurat denne jerven, for det irriterer
ham litt at han ikke får passet på flokken sin.
Ved henvendelse til Statens naturoppsyn får han be­
skjed om at dette er vanskelig på grunn av usikkert be­
standsestimat. Tallene kjenner vi fra debatten her, så dette
er litt rart. Men han kan henvende seg til fylkesmannens
miljøvernavdeling, får han beskjed om. Hos fylkesman­
nen sier de at dette er vanskelig på grunn av usikkert be­
standsestimat, men han kan henvende seg til Direktoratet
for naturforvaltning. Direktoratet for naturforvaltning sier
at dette er vanskelig på grunn av usikkert bestandsestimat.
Men hvis det er slik at det blir dokumentert for mange
jerv, skal man ta dem ut ved å jakte på hiene om somme­
ren. På toppen av det hele trøster alle ham med at han jo
får rovdyrerstatning, så dette kan jo ikke være så farlig.
Frode gjorde meg på det vi får kalle en uparlamentarisk
måte klar over at han hadde planer om å brødfø familien
sin ved å produsere reinkjøtt, ikke ved å få rovdyrerstat­
ning. Her er vi ved litt av problemets kjerne. Det er en vel­
dig avstand mellom den forvaltningen vi har i dag, og de
utøverne som er ute, som kjenner naturen og dyrene sine,
og som kjenner til hvordan dette skal være.
Som jeg sa tidligere i dag, hadde jeg gleden av å være
i lag med statsråden da han åpnet Varangerhalvøya nasjo­
nalpark. Der har vi nå fått mange rovdyr. Denne nasjonal­
parken ligger så nær utøverne at det nå er veldig viktig at
vi tilpasser lovverket, slik at begge kan være der. Så jeg
har lovet Frode å gå til statsråden og fortelle statsråden om
dette. Så regner jeg med at statsråden smir til med § 17,
tredje ledd, slik at Frode kan plukke bort denne jerven nå
på våren og slippe alle de store tapene han har lidd.
Erling Sande (Sp) [18:54:06]: Det var representan­
ten Grimstads forsøk på polemikk på eit høgare plan som
gjorde at eg tok ordet.
Det er altså ingen, korkje eg eller fleirtalet, som driv
prøve­og­feile­lovgiving. Dette er den lovgivande forsam­
linga. Her har vi ei sak der regjeringa seier at målet er ei
utviding av nødverjeretten. Den juridiske kompetansen i
regjeringa seier at dette betyr ei utviding av nødverjepara­
grafen. Stortingsfleirtalet seier at målet er ei liberalisering
av nødverjeparagrafen og får juridiske forsikringar frå re­
gjeringa om at det er det. Og då er det altså, så vidt eg kan
lese denne salen i dag, eit samla storting som ynskjer den
utvidinga. Når då opposisjonen seier: Kva om vi har rett?
Kva om rettsvesenet held fram i same sporet? Då må eg
fyrst få lov til å seie at eg har store vanskar for å tru at det
skal skje. Men dersom det mot all tru skulle skje, får vi ta
saka på nytt. Men eg trur aldri at det kjem til å skje. Når eit
samla storting, den lovgivande forsamlinga i landet, seier
noko om korleis dette skal lesast, har eg forventingar til
at rettsvesenet følgjer det.
Tord Lien (FrP) [18:55:52]: La meg først knytte en
bitte liten kommentar til rovdyrsikkert hegn. Man skulle
tro at det var unødvendig å tillate felling av rovdyr som
er innenfor et rovdyrsikkert hegn. Men man har altså lagt
stor vekt på at det er en viktig liberalisering av eksiste­
rende lovverk. Det sier kanskje litt om hvor rovdyrsikre
disse hegnene er. Etter min oppfatning er jeg, i likhet med
statsråden, skeptisk til å fylle landet med skyhøye gjerder,
som er et stort naturinngrep, og vil gå på kryss og tvers
av landet.
Men så er det altså slik, tenker jeg, at et av de viktig­
ste momentene i denne saken er nødverge for hund. Da er
det altså slik at retorikken, fra mange arbeiderpartifolk og
samtlige senterpartifolk, om denne saken har vært a) at vi
skal ha med hund, og b) at det skal bli som i Sverige.
I Sverige fungerer dette litt forenklet slik: Man stiller
Em. 10. mai -- Endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv.
3256 2010

spørsmålet: Er det et rovdyr som vil angripe et dyr, og vil
du forsvare det? Prøv å skremme det! Hvis ikke det nyt­
ter, kan du skyte det. I Norge er det slik at du må være
både jurist, biolog og gjerne også bygningsingeniør for at
regelverket skal få noen konsekvens. Først må du vurde­
re hvilken art som blir angrepet. Så må du vite hvilken
rovdyrart som angriper. Så må du vite bestand, både na­
sjonalt og lokalt, av denne arten. Du må ikke bare vite om
dyret er innenfor hegn, men også om det er klassifisert
som et rovdyrsikkert hegn. Da må du vurdere i hvor stor
grad angrepet er nært forestående. Dersom dyret allerede
er dødt, kan du allikevel ikke forsvare det. Det er klart at
når du har gått gjennom dette, som du er juridisk forplik­
tet til, er det overveiende sannsynlig at det dyret du skal
forsvare, allerede er dødt. Da kan du altså ikke skyte len­
ger, i henhold til den loven vi i dag skal vedta. Det kaller
jeg et stort paradoks.
Jeg synes ikke at den kritikken av min kollega Grimstad
som Erling Sande satte fram i stad, er riktig. Jeg mener
at det er representanten Sande som ikke tar sitt mandat
på alvor når han, som faktisk sitter i landets lovgivende
forsamling, uttaler til Nationen den 8. april:
«Det er viktig at vi formulerer merknader til hvor­
dan nødverge kan skje.»
Det er engang ikke slik at det er merknader som vi
har sittet på Stortinget og formulert, som man skal forhol­
de seg til når man står med rifla i hånden, med jaktturen
foran seg og med ulveglefset over hundens hode. Hvis det
i tillegg forventes at man skal ha lest stortingskomiteens
merknader, synes jeg det er å gå for langt.
Så er det en rørende bekymring fra dem som er bekym­
ret for åtejakt, at dyr som man jakter på med åte, skal bli
vant til folk. Jeg har vanskelig for å forstå at det finnes så
mange dårlige jegere i dette landet at dyr kan utvikle for
stor grad av fortrolighet med mennesker når det går på et
åte. Da forutsetter jeg faktisk at dyret blir skutt.
Marianne Marthinsen (A) [18:59:15]: Dette har vært
en interessant debatt på mange måter.
Det er verdt å merke seg at opposisjonen snakker som
om vi gjennom den loven vi skal vedta i dag, foretar en be­
tydelig innstramming og nærmest skal gjøre det umulig å
beskytte dyrene gjennom nødverge. Det er det diametralt
motsatte vi gjør. Vi skal liberalisere lovverket gjennom det
vedtaket vi gjør i dag.
I dag er det bare ved direkte angrep på dyrene at man
kan avlive. Det er ingen tvil om at man i en så akutt
situasjon skal kunne skyte. Det gjelder også ulv. Så når
representanten Lien prøver å framstille det som om det
ikke er nødverge for ulv, er det selvfølgelig feil. Dette er
ikke diskusjonen. Det handler om at man nå kan avlive
jerv og gaupe i en mindre akutt situasjon. At opposisjo­
nen ikke klarer å se at det innebærer en liberalisering, sier
mye mer om deres vrangvilje enn om lovforslaget. Folk
på jakt håndterer langt mer kompliserte bestemmelser enn
at det nå blir lavere terskel for å avlive gaupe og jerv, og
jeg tror at svært få vil ha behov for å konsultere en jurist
for å klare å forholde seg til det. Det å vurdere hva slags
art som blir angrepet, f.eks., tror jeg skulle være rimelig
greit, du vet gjerne om du har med deg en sau eller en
hund ut.
Så vil jeg gjerne, om jeg får lov, gi uttrykk for min per­
sonlige tvil om hvorvidt det hjelper husdyrene at biskope­
ne ber for dem, som det ble fortalt om tidligere her i dag.
Men de forslagene som legges fram i dag, vil hjelpe. La­
vere terskel for å beskytte dyrene sine vil selvfølgelig hjel­
pe. Et lovverk som stimulerer til å sette opp rovdyrsikre
gjerder, vil selvfølgelig hjelpe. Skal man ta folk som lever
med rovdyr, på alvor -- deres «frykt», som det ble referert
til her -- er man nødt til å holde et høyere debattnivå enn
det man har gjort i dag.
Det finnes helt legitime bekymringer, hvor man er i
tvil om hvorvidt forvaltningen har fulgt opp rovdyrforliket
på den måten det var tenkt -- helt sikkert saklige innsigel­
ser, ting som fortsatt trenger en avklaring. Hund er et slikt
eksempel.
Jeg vil gjerne få si at Soria Moria II varsler at Stortin­
get vil bli invitert til et forlik om nye bestandsmål. Mitt
ønske er at man har som utgangspunkt å finne fornuftige,
balanserte løsninger, sånn som både Høyre og Kristelig
Folkeparti har tradisjon for når det gjelder rovdyr. Tonen i
denne debatten og andre debatter gjør at jeg blir bekymret,
det gjør at jeg slutter meg til dem som synes det er vans­
kelig å kjenne igjen det ansvarlige, balanserte, verdikon­
servative Høyre som vi så da rovdyrforliket ble behandlet
i 2004. Nå er det polemikk, nå er det karakteristikker og
en helt annen, aggressiv, holdning som gjelder. Det føyer
seg inn i et bilde som gjennom debatten i dag framstår som
stadig tydeligere, og det er et bilde av et Høyre på en ny
og naturfiendtlig kurs.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 3268)
S a k n r . 7 [19:02:21]
Innstilling fra familie­ og kulturkomiteen om represen­
tantforslag fra stortingsrepresentantene Olemic Thommes­
sen, Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gundersen og
Sonja Irene Sjøli om NRK og reklamefinansiering (Innst.
210 S (2009--2010), jf. Dokument 8:45 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra familie­ og kulturkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegget fra statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:03:03] (ordfører for
saken): Vi skal behandle et representantforslag fra noen
Em. 10. mai -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Hofstad Helleland, Gundersen og Sjøli
om NRK og reklamefinansiering
3257
2010

stortingsrepresentanter fra Høyre om NRK og reklamefi­
nansiering. Forslaget tar absolutt opp en viktig problem­
stilling, som kan sies å være både tidsaktuell og dags­
aktuell. Det som kjennetegner mediesektoren nå, er jo at
det er store økonomiske utfordringer i forbindelse med
den nasjonale og ikke minst den globale, internasjonale fi­
nansuroen. Det de kommersielle aktørene, i motsetning til
NRK, merker, er at inntektene svikter, reklamemarkedet
svikter. For å møte det foretar mediekonsern etter medie­
konsern, og enkeltbedrifter, en ganske betydelig nedbe­
manning. Det man også ser, er at et programtilbud som er
bygd opp av de kommersielle aktørene, som er bygd opp
over tid, og som de har brukt mye tid og ressurser på, nå
blir redusert, og også forsvinner. Det er i tillegg også en
rivende utvikling på den teknologiske sektoren, som er ut­
fordrende for svært mange av de kommersielle selskape­
ne. Midt oppi dette har man da NRK, som er skjermet mot
økonomisk usikkerhet, og utgangspunktet for NRK er jo
at man ikke skal være en kommersiell aktør, men forholde
seg til de lisenspengene man har.
Så har jo etter hvert også NRK utviklet seg ganske be­
tydelig på det kommersielle markedet, og er i konkurran­
se med de kommersielle aktørene. NRK er jo stort, med
over 4 mrd. kr i inntekter, og er i så måte en betydelig, stor
aktør i forhold til de andre. Jeg var til stede på medieda­
gene i Bergen sammen med min kollega Ib Thomsen. Det
var mye som var interessant der, men jeg vil trekke fram
én ting, nemlig det nordiske toppmøtet mellom redaktø­
rene i de nordiske mediekonsernene. Under den debatten
pekte direktør Bjerkaas i NRK på at man tok inn bare
100 mill. kr på kommersiell virksomhet. Det fikk selvføl­
gelig Alf Hildrum i TV 2 til å si at 100 mill. kr for TV 2
er et enormt stort beløp. Jeg synes bare den meningsut­
vekslingen og den lille dialogen forteller om størrelsen på
NRK oppimot de andre aktørene.
Det som også er interessant, er jo at NRK prøver å
gjøre noen grep. Nå har de gitt avkall på nettreklame, som
utgjør bare en bitte liten del av det NRK får av inntekter.
Det synes jeg for så vidt er rimelig greit. Men når man
samtidig kan lese i media at NRK vurderer en ny lisens,
og at de ser på grunnlaget for å få økte inntekter, må jeg
si at da skjønner jeg jo mer av det, at det å frasi seg noe
de får lite inntekter av, mot å innføre noe nytt som de får
enda mer inntekter av, vel er en ganske interessant strategi.
Samtidig kan man lese i Dagens Næringsliv i dag at man
ber om å få økt lisensen. Med andre ord, man møter altså
framtiden med å be om at skattebetalerne, eller lisensbeta­
lerne i dette tilfellet, skal betale enda mer. Det synes jeg er
en uryddig måte å opptre på overfor konkurrentene, som
opplever en helt annen virkelighet enn å kunne komme til
Stortinget og be om politiske vedtak for å få mer penger.
Det NRK og Bjerkaas gjør, er i tradisjonell stil å skyve po­
pulære programmer foran seg, slik som idrettssendingene
fra Ski­VM i Oslo, som forklaring på at man må ta inn
disse inntektene.
Jeg må også si at jeg reagerer på en del sitater som
framkommer i Dagens Næringsliv, bl.a. at NRK er med på
å gi det norske folk et rikere liv. Snakk om å være pom­
pøs. Jeg synes det er et utsagn som aldri burde ha kom­
met fra en kringkastingssjef som altså får over 4 mrd. kr
fra seerne rett inn i kassa.
Til slutt tar jeg opp forslaget fra Fremskrittspartiet og
Høyre.
Presidenten: Representanten Øyvind Korsberg har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Kåre Simensen (A) [19:08:49]: NRKs muligheter som
aktør i et reklamefinansiert marked er allerede svært be­
grenset gjennom flere vedtak i denne salen, og senest i
St.meld. nr. 30 for 2006--2007, Kringkasting i en digital
fremtid.
Det er verdt å merke seg at NRK står fritt til ikke å
selge reklame i tilknytning til sine nettsider. Denne mulig­
heten har styret i NRK benyttet seg av gjennom et styre­
vedtak 24. mars, med virkning fra høsten 2010. Det betyr
at NRKs rolle som aktør i et kommersielt marked blir ytter­
ligere begrenset. En samlet komité tar NRK­styrets vedtak
til etterretning.
Flertallet i komiteen mener at NRK har forvaltet ret­
ningslinjene for adgangen til reklameinntekter på en god
måte. Det har gitt NRK muligheter til å utvikle seg og
være til stede på ulike teknologiske distribusjonsplattfor­
mer som er hensiktsmessige og ikke minst tilgjengelige for
publikum. En slik tilpasning er også, etter flertallets syn,
viktig, både for å ivareta allmennkringkasterrollen og for
ytterligere å utvikle den -- som NRK til nå har gjort på en
glimrende måte.
Vi registrerer at Høyre, med støtte fra Fremskrittspar­
tiet, legger fram et forslag om ytterligere å regulere NRKs
adgang til reklameinntekter utover det som ligger i vedta­
ket i tilknytning til St.meld. nr. 30. Hva er så begrunnelsen
for å begrense denne adgangen?
Ifølge merknadene er det ikke fordi NRK ikke har holdt
seg til de retningslinjene som er vedtatt, men for å beskytte
de kommersielle aktørene i et mediemarked som har tapt
svært mye penger i forbindelse med finanskrisen. Ifølge
forslagsstillerne er det ikke bærekraft nok i det norske re­
klamemarkedet for flere store kanaler, og det er dermed
nødvendig tydeligere å begrense NRKs reklameadgang.
Det kan ikke tolkes på annen måte enn at de i realiteten vil
fjerne NRKs adgang til reklameinntekter for så å styrke
bunnlinjen hos de kommersielle aktørene i reklamemar­
kedet. Det er et ærlig politisk standpunkt, men da synes
jeg de bør si det tydeligere enn de gjør i sine merknader
i denne saken. Flertallet i komiteen er ikke på linje med
forslagsstillerne.
Politikk handler om å nå framtidige politiske målsettin­
ger. Det gjelder selvsagt også når vi diskuterer mediepo­
litikk. Leser vi merknadene til Fremskrittspartiet i innstil­
lingen til statsbudsjettet, registrerer vi at Fremskrittspartiet
har et langsiktig mål om å fjerne lisensavgiften, og at NRK
skal likebehandles med andre aktører innenfor kringkas­
ting. Det er betryggende at de så langt er alene om å ha
dette standpunktet. Men vi vet at privatisering står sterkt
også i Høyre. Landsmøtet i helgen ga mange signaler om
at det vil bli en prioritert målsetting å privatisere på mange
samfunnsområder. I et tenkt regjeringssamarbeid mellom
Em. 10. mai -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Hofstad Helleland, Gundersen og Sjøli
om NRK og reklamefinansiering
3258 2010

de to mest privatiseringsvillige partiene her på Stortin­
get er det derfor svært sannsynlig at NRK vil bli priva­
tisert, og dermed opptre som en ren kommersiell aktør
i det norske framtidige medielandskapet. Hvilke konse­
kvenser kan dette få når vi skal forme framtidens medie­
politikk, og også sikre et bredt medietilbud til den norske
befolkningen?
Kulturdepartementet har fått utredet konsekvenser av
markedsfinansiering og privatisering av NRK. Utrednin­
gen er tilgjengelig på departementets hjemmesider. Det er
verdt å se på noe av det som sies i utredningen:
-- NRKs inntreden i det kommersielle kringkastings­
markedet vil medføre dramatiske og uforutsigbare
endringer og det er usannsynlig at alle dagens ak­
tører kan ha samme aktivitetsnivå som i dag. Det
er usannsynlig at markedet alene vil tilføre NRK
ressurser av samme omfang som i dag.
-- Ved reklamefinansiering av NRK vil TV 2 få konkur­
ranse fra NRK også i reklamemarkedet. Det setter
TV 2 i en usikker situasjon.
Derfor synes det merkelig at Fremskrittspartiet i denne
saken frykter at NRK skal få ta del i noen ekstra reklame­
kroner, når man i realiteten legger opp til at NRK skal slåss
sammen med andre om hver eneste krone i et framtidig
reklamestyrt marked. I en slik kamp blir det mange tape­
re. Flertallet i komiteen vil ikke være med på en slik ned­
bygging av det gode og allsidige allmennkringkastingstil­
budet vi har i Norge. Flertallet vil derfor heller ikke støtte
forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet i denne saken.
Gina Knutson Barstad (SV) [19:13:41]: I lys av at
flere i opposisjonen, bl.a. sakens ordfører, ønsker å av­
skaffe NRK­lisensen og erstatte den med reklamefinan­
siering, er dette en litt spenstig debatt. Som representan­
ten Simensen nevnte før meg, hadde en privatisering av
NRK ført til en støvsuging av hele reklamemarkedet. Det
er begrenset med annonseinntekter i Norge, og det er jo
nettopp dette som er opposisjonens eget poeng, som gjen­
tas i merknadene. En privatisering av NRK vil føre til et
mindre mediemangfold i Norge.
Som sakens ordfører nevnte, har NRK tatt denne saken
i egne hender og bestemt seg for å fjerne reklamen på sine
nettsider. Fra i høst kan vi alle trykke oss inn på NRK.no
og nyte en side uten reklame.
Jeg vil likevel benytte anledningen til å si noen ord om
hvorfor det er viktig med en ikke­kommersiell allmenn­
kringkaster som NRK. Jeg vil sitere noen fra mediefeltet
selv, nemlig Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad på
lørdag -- Stavanger Aftenblad er jo en avis opposisjonen
pleier å stole på. Omdal skriver:
«NRK er litt ditt. I stedet for å betrakte lisensen som
en upopulær koppskatt, går det an å se på den som en
demokratisk dugnad, en billig investering i noe som er
bra for oss alle.»
Dette er selve grunnideen med NRK -- en kanal med
kvalitet, med samfunnsansvar, finansiert av fellesskapet
og dermed på ikke­kommersielle premisser.
Det kan ikke være tvil om at NRK holder høy kva­
litet, og jeg vil hevde at akkurat det sikrer høy kva­
litet også i andre tv­kanaler og hos andre medieaktø­
rer.
Igjen vil jeg vise til Omdal i Stavanger Aftenblad, som
sier:
«Kommersielle fjernsynskanaler kan være riktig
gode, noe TV 2 jevnlig er, men det er fordi de strek­
ker seg mot kvaliteten til de lisensfinansierte konkur­
rentene. Ta vekk denne konkurransen, og kvaliteten vil
synke mot det kommersielle balansepunktet hvor for­
skjellen mellom utgifter og inntekter er størst mulig.
Alle som har sett italiensk fjernsyn, vil forstå hva jeg
mener.»
Mediekvalitet er ikke bare hyggelig for oss som ser på,
men det er også avgjørende for demokratiet. NRK når alle,
og har et ansvar for å gi informasjon som gir alle mulighet
til å delta i den offentlige debatten.
Opposisjonen bør her ta konsekvensen av sin egen
politikk.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [19:16:18]: NRK
skal i utgangspunktet være en reklamefri kanal. Riktig­
nok er dette forbudet myket opp på enkelte punkter, men
hovedgrepet står fast.
Begrunnelsen for dette er dels ønsket om en reklame­
fri sone, og dels basert på erkjennelsen av at det norske
reklamemarkedet er begrenset, og at det derfor bør reser­
veres de kommersielle aktørene vi ønsker skal konkurrere
med NRK.
Overgangen til ny teknologi og utvikling av nye digita­
le plattformer representerer store utfordringer for medie­
bedriftene.
Utviklingskostnader, dramatisk tøffere kamp om an­
nonsekronene og sterkt endrede brukervaner utfordrer i
dag mediemangfoldet som vi har kjent det frem til nå.
Disse utfordringene ble særlig synlige da finanskrisen
førte til svikt i annonseringen. Selv om bedre tider i noen
grad kompenserer for dette, er det liten tvil om at hele
bransjen over tid står overfor svært krevende omstillings­
prosesser.
Et av unntakene NRK har når det gjelder annonsering,
er annonsering på nett. I kjølvannet av finanskrisen ble det
tydelig at NRK på nett, som i kraft av sin offentlige finan­
siering var mindre utsatt enn konkurrentene, sto frem som
en potensielt farlig konkurrent til de private aktørene.
Konvergensen på medieområdet tilsier at vi må forven­
te at stadig mer av mediehverdagen vil bli å forstå som
nettbasert. Argumentene for reklameforbudet på vanlige
tv­sendinger vil derfor i stadig sterkere grad også gjøre seg
gjeldende for den nettbaserte formidlingen. Høyre mener
derfor det er nødvendig å se på reklamereglene på nytt,
med sikte på at også NRK på nett skal være reklamefri.
Det er viktig å legge denne føringen nå mens vi er rela­
tivt tidlig i utviklingen og nettannonsering ikke represen­
terer veldig store beløp for NRK. Ut fra det vi vet, snakker
vi om 15--20 mill. kr det siste året.
NRK har heldigvis selv forstått dette og derfor på eget
initiativ stanset reklamesalget på nettet. Det mener Høyre
er et klokt trekk, som over tid vil styrke legitimiteten til
NRKs offentlige finansiering.
Em. 10. mai -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Hofstad Helleland, Gundersen og Sjøli
om NRK og reklamefinansiering
3259
2010

Høyre mener imidlertid at det er naturlig at prinsippet
om reklamefrihet knesettes i regelverket -- også for nettut­
gavene. Dette er en del av de rammebetingelsene det lig­
ger til eier å fastsette -- ikke en frivillig praksis NRKs styre
til enhver tid selv velger. Prinsippet om reklamefrihet bør
ligge fast i NRKs digitale formidlinger generelt. I den ut­
viklingen vi nå er inne i, bør dette prinsippet fastsettes på
et overordnet plan, nemlig i regelverket.
Vi opprettholder derfor forslaget om at regjeringen må
bidra til at slike regelendringer skjer.
Presidenten: Presidenten tror kanskje at representan­
ten Håbrekke så vidt rakk å be om ordet før statsråden får
det.
Da skal representanten Øyvind Håbrekke få ordet til et
5 minutters innlegg før statsråd Huitfeldt.
Øyvind Håbrekke (KrF) [19:20:16]: Takk for det,
president. Den saken vi nå diskuterer, er jo ikke en sak
om NRK som sådan. Men la meg likevel si at Kristelig
Folkeparti er en varm forsvarer av en offentlig eid lisens­
finansiert allmennkringkaster som NRK. Verdien av den
blir ikke mindre av den mediepolitiske utviklingen vi ser.
Når det gjelder saken vi her har til behandling, om
NRKs adgang til reklame på sine nettsider, er Kristelig
Folkeparti også enig i at NRK har fattet et klokt vedtak.
Det er grunnen til at vi ikke ønsker å stemme for forslaget
som ligger til behandling. NRK har fattet en klok beslut­
ning som vi er glad for, og som nå legges til grunn som
en del av selskapets strategi.
NRK skal være en reklamefri sone. Samtidig ser vi at
NRK har benyttet en betydelig andel av sin skjermtid til
å reklamere for egne nettsider -- nettsider som innehol­
der reklame og finansieres med reklameinntekter. På den
måten blir den reklamefrie sonen mer uklar, og dette rei­
ser også problemstillingen om NRK som helhet kan anses
som reklamefri eller ikke.
Dette skaper igjen dilemmaer for andre aktører og nett­
portaler som ikke finansieres via lisens, og som konkurre­
rer med NRK om de samme reklameinntektene, som flere
har vært inne på. Kristelig Folkeparti tok for øvrig opp
denne problemstillingen allerede i 2007, da kringkastings­
meldingen ble behandlet.
NRKs allmennkringkastingstilbud skal være ikke­
kommersielt i sin natur -- det er jo nedfelt i NRK­plaka­
ten. Jeg er tilfreds med at NRK selv har tatt initiativ til å
stramme opp sin strategi på dette området, og det tror jeg
også NRK vil være tjent med i det lange løp.
Statsråd Anniken Huitfeldt [19:22:48]: Det var klokt
av presidenten å gi ordet til Håbrekke før han ga ordet til
meg. Håbrekke kunne for så vidt holdt innlegget på vegne
av regjeringen i denne saken, så her er det full enighet.
NRKs adgang til reklameinntekter er jo veldig strengt
regulert og begrenset og har blitt drøftet i forbindelse
med St.meld. nr. 50 for 2006--2007, Kringkasting i en di­
gital fremtid. Den ble behandlet i november 2007. De­
partementets forslag til regulering av NRKs kommersiel­
le virksomhet samlet et bredt flertall bestående av alle
partier unntatt Fremskrittspartiet og Venstre den gan­
gen.
NRKs adgang til reklameinntekter er jo veldig regulert
i kringkastingsloven med tilhørende forskrifter og i NRKs
vedtekter, i samsvar med de føringene Stortinget har gitt.
Blant annet ble NRKs adgang til å sende reklame på tekst­
tv fjernet i tilknytning til behandlingen av meldingen i
Stortinget.
Forslagsstillerne anfører at NRK bør ha svært sterke re­
striksjoner på reklame­ og sponsorfinansiering. Det er min
påstand at NRK i europeisk målestokk har veldig snevre
rammer for reklame­ og sponsorinntekter. NRK viser sam­
funnsansvar, og styret har nylig valgt å avstå fra reklame
på eget nettsted.
Jeg mener allikevel at det er svært gode grunner til at
NRKs adgang til å sponse visse programmer bør viderefø­
res. Dette gjør det bl.a. mulig for NRK å være med på å by
på tunge sportsrettigheter. Når vi nå i den siste tiden har
sett at flere og flere sportsbegivenheter går over til kom­
mersielle kanaler, som man må betale mye for, synes jeg
det er viktig at en allmennkringkaster har anledning til å
vise store sportsbegivenheter på norsk fjernsyn.
Det er avgjørende for legitimiteten til NRK og kring­
kastingsavgiften at publikum oppfatter selskapets pro­
gramtilbud som vesentlig og attraktivt. Et NRK som ikke
tilbyr populære sportsbegivenheter, vil trolig oppleves som
mindre vesentlig.
Det må også være lov å stille spørsmål om hvorfor
denne saken kommer opp nå. Ved behandlingen av di­
gitaliseringsmeldingen stilte Høyre seg bak flertallet. En
av forslagsstillerne, Olemic Thommessen, var den gang
sågar saksordfører for komiteens behandling av meldin­
gen. Høyre sluttet seg altså den gang til de rammene som
i dag gjelder for NRKs reklame­ og sponsorinntekter.
Høyre har nå, knappe tre år etter at Stortinget behandlet
denne saken sist, funnet det for godt å endre standpunkt.
De er enig med Fremskrittspartiet.
Forslagsstillerne peker på at mediesektoren opplevde
betydelige utfordringer under finanskrisen. Jeg ser også
at store deler av mediesektoren i dag møter store utford­
ringer. Men ettersom Korsberg refererer til taler som ble
holdt under mediedagene i Bergen, var det ett foredrag der
av vesentlig karakter som viste at det jo er fjernsynet som
i framtiden har størst mulighet til å overleve. Det er andre
deler av mediebransjen som først og fremst er rammet av
dette. Ifølge tall fra ACNielsen har det vært vekst i omset­
ningen av fjernsynsreklame hvert år siden 2002. Problemet
for NRKs kommersielle konkurrenter består snarere i at
disse nå taper markedsandeler til utenlandske nisjekanaler.
Det er der utfordringen ligger.
Det er dermed ikke riktig å påstå at NRKs beskjedne
inntekter fra sponsing har vesentlig betydning for norske
kommersielle kanalers bunnlinje.
Jeg kan for min del ikke se at det er behov for en ny,
grunnleggende gjennomgang av NRKs adgang til rekla­
meinntekter nå. De er restriktive, og de gir oss muligheter
til å se store sportsarrangementer på norsk tv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Em. 10. mai -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Hofstad Helleland, Gundersen og Sjøli
om NRK og reklamefinansiering
3260 2010

Øyvind Korsberg (FrP) [19:27:19]: Jeg kunne tenke
meg å stille et spørsmål til statsråden når det gjelder opp­
slaget i Dagens Næringsliv om et forslag fra NRK om å
øke lisensbetalingen med 80 kr for neste år. Men det spørs­
målet skal jeg ikke stille, fordi jeg vet svaret -- det at man
venter på neste års statsbudsjett.
Men det som er interessant, er jo de utspillene som har
kommet fra NRK når det gjelder andre måter å skaffe seg
inntekter på, bl.a. ved å vurdere en ny lisens. Der sier man
at det er viktig å finne flere måter å finansiere NRK på,
og stadig flere forbrukere tar inn fjernsyn via mobiltele­
foner og datamaskiner istedenfor via vanlige tv­apparat.
Da vil jeg bare stille et spørsmål til statsråden: Ser stats­
råden noe behov for å begrense NRKs muligheter til å ta
inn andre typer inntekter utover NRK­lisensen?
Statsråd Anniken Huitfeldt [19:28:31]: Jeg mener at
NRKs begrensninger på dette punktet er veldig klare. Det
er også slik i dag at hvis man ser nett­tv på NRK, er det
ikke noe man betaler, utover lisensavgiften. Så jeg mener
at NRKs regelverk på dette området er svært strengt.
Det bør imidlertid bekymre representanten Korsberg at
konsekvensen av Fremskrittspartiets politikk, med en be­
tydelig privatisering av NRK, er belyst ganske grundig.
Er det noe som kommer til å knuse de kommersielle kon­
kurrentene til NRK, er det jo nettopp at NRK reklamefi­
nansieres. Så det at vi har et lisensfinansiert NRK, bidrar
til økt konkurranse på mediesektoren og til at vi får flere
kommersielle aktører i Norge enn det vi ellers hadde hatt.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk ...
-- Det har representanten Korsberg gjort, og han får
anledning til replikk.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:29:27]: Takk, da vil jeg
virkelig benytte anledningen.
Jeg merket meg jo det svaret jeg fikk fra statsråden på
spørsmålet mitt. Jeg skal ikke kommentere akkurat den
privatiseringen av NRK, for det er ikke det som er temaet
for debatten i dag.
Men jeg merker meg jo også at departementet, når det
gjelder forbrukere som tar inn fjernsyn via mobiltelefon
og datamaskiner, istedenfor alminnelige tv­apparater, sier:
«Nordmenn skal egentlig også punge ut hvis de ser
fjernsyn på datamaskinen, ettersom kringkastingsav­
giften i utgangspunktet er knyttet til hvorvidt man har
et apparat med fjernsynsmottager.»
Dette melder Kulturdepartementet.
Hvorfor får man da et avvikende svar i denne sal på
det spørsmålet?
Statsråd Anniken Huitfeldt [19:30:14]: Jeg svarer i
samsvar med det som er regelverket. Man betaler ikke noe
ekstra for å se på nett­TV utover NRKs lisens, så her er
regelen klar. Men i dag er det slik at alle kan ta inn nett­
TV.
Presidenten: Da anmoder representanten Korsberg
om den tredje og siste replikken, og den får han.
Øyvind Korsberg (FrP) [19:30:34]: I og med at Frem­
skrittspartiet har en stor interesse av både NRK og for
øvrig det som er av media når det gjelder radio og TV,
synes jeg det er litt interessant å registrere at her opptrer
kulturministeren som eier av NRK, som en sterk regulator
av NRK og som en sterk regulator av markedet.
Synes statsråden det er uproblematisk, all den tid det
kommer ganske skarpe signaler fra andre aktører i mar­
kedet der de peker på den hybridfinansieringen som skjer
når det gjelder NRK, og at den er i strid med det som i ut­
gangspunktet var vedtektene for NRK, at det skulle være
lisensfinansierte radio­ og TV­sendinger?
Statsråd Anniken Huitfeldt [19:31:24]: På enkelte
områder kan det være utfordrende. Derfor har jeg bl.a. sig­
nalisert at jeg i forbindelse med å være ankeinstans for en­
keltvedtak i Medietilsynet ønsker å fremme en lovendring
for Stortinget i løpet av våren, hvor jeg ønsker å avskjære
muligheten til å omgjøre enkeltvedtak i Medietilsynet. En
av begrunnelsene for den endringen har nettopp vært at det
kan være interessemotsetninger knyttet til det å være eier
av NRK og det å behandle klager i enkeltsaker. Men når
det gjelder de spørsmålene som representanten her stiller,
mener jeg at de håndteres på en god måte.
Så må jeg også legge til at jeg hører at privatisering av
NRK ikke er tema her i dag. Men de interessante spørsmå­
lene er jo hva som skjer hvis reklamemarkedet blir støv­
sugd, slik Korsbergs forslag i realiteten vil føre til. Da
blir det mindre konkurranse og færre alternativer og færre
kommersielle TV­kanaler.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
De talere som heretter får ordet, har en taletid begrenset
til 3 minutter.
Ib Thomsen (FrP) [19:32:40]: Jeg leste følgende sitat
fra Bjerkaas i Dagens Næringsliv i dag:
«Vi deltar ikke lenger i kretsmesterskap og norges­
mesterskap i innhold -- vi deltar i verdensmesterskapet
hver dag.»
Dette var en uttalelse fra Bjerkaas. Det er lett å gjøre
det godt i et verdensmesterskap når man doper seg med li­
senspenger. Nå ønsker han å bli verdensmester. Nå ønsker
han en økning av dopingdosene.
Det skjer mye i mediene om dagen. Det skjer mye i
mediebildet. Det er store nedbemanninger i TVNorge. Der
ser vi at de har kuttet ut nyhetssendingen. TV 2 kutter i
debattprogrammene, og nå diskuterer vi hva som er rekla­
me i NRK. NRK påstår at sponsing fra private aktører med
reklameplakater over skjermen ikke er reklame. De kaller
det sponsing. Nå omsetter TV 2 like mye reklame som de
gjorde for ti år siden. Ser man inn i krystallkulen, ser man
ikke en TV 2­økonomi hvor reklameinntekter bærer alle
kostnader. Det er ingen tjent med. I 2000 utgjorde rekla­
meinntekter 92 pst. av kanalens samlede inntekter. Nå ut­
gjør reklameinntektene kun 60 pst. av inntektene til TV 2. I
fjor tapte TV 2 om lag 400 mill. kr på reklame i forhold
til året før. Det er klart at her er det mange som slåss om
reklameinntektene. Men det gjør også NRK.
Em. 10. mai -- Representantforslag fra repr. Thommessen, Hofstad Helleland, Gundersen og Sjøli
om NRK og reklamefinansiering
3261
2010

TV 2s framtidige inntekter henger også sammen med
resultatet av forhandlingene som TV 2 nå fører med sta­
ten. Jeg har forstått at TV 2 og staten ikke er blitt enige
om vilkårene som skal danne grunnlaget for at TV 2
får status som en formidlingspliktig allmennkringkaster.
I hele vår har TV 2 vært i samtale med Kulturdeparte­
mentet, men hva er det som må utredes, og hvorfor får vi
ikke noe svar? Hvorfor får vi ikke vite noe om hva som
er problemstillingen? Når blir det en avtale med TV 2?
Når skal dette deles med Stortinget? Når skal Stortinget
informeres?
Det sitter sikkert mange aktører der ute som er spent
på resultatet. Kan TV 2 leve uten en avtale, spør man
seg. Må TV 2 fortsatt være i Bergen? Det er også et
interessant spørsmål. Får de det som de vil, kan en liten
forskriftsendring sørge for at TV 2 får en merinntekt på
250 mill. kr. Det skal kreves inn gjennom kabelselskap
som Get og Canal Digital. Pengene skal kreves inn fra alle
kunder som er tilknyttet et kabelselskap. Dette blir en ny
kringkastingsavgift når man ikke får ryddet opp i dette
området.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 3270)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Da skulle vi være klar til å gå til vote­
ring.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten har Michael Tetzschner
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen meddele Stortinget
hvordan den vurderer kommunenes rettsstilling på
grunnlag av artikkel 11 i Europarådskonvensjonens
charter om lokalt selvstyre.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 50 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.42.54)
Komiteen hadde innstilt:
Meld. St. 7 (2009--2010) -- gjennomgang av særlovs­
hjemler for statlig tilsyn med kommunene -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Oskar Jarle Grimstad
satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en sak for Stor­
tinget, som både drøfter og fremmer forslag til konklu­
sjoner, knyttet til blant annet hvordan inngrepsfrie na­
turområder -- INON -- bør defineres i Norge basert på
norsk natur og kulturhistorie, hvilke tekniske tiltak som
skal definere INON, hvilke kategorier INON bør ha,
hvilken vekt INON med eventuelle kategorier skal ha
i forhold til andre samfunnshensyn og på hvilken måte
forvaltningen skal tillegge INON relevans og vekt ved
avgjørelse av enkeltsaker.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og inn­
stillingen fra komiteen.
Venstre har her varslet at de vil støtte innstillingen.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:37 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Gunnar Gundersen, Anders
B. Werp, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg, Lars Myr­
aune og Torbjørn Røe Isaksen om inngrepsfrie naturom­
råder -- vedlegges protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 50 mot 47 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 19.43.58)
Presidenten: Presidenten stemte feil. Korrekte stem­
metall skal være 51 stemmer for innstillingen og 46 stem­
mer mot.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Oskar Jarle Grimstad
satt fram to forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre
og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen foreta en helhetlig gjen­
nomgang av avfallspolitikken, og fremme denne for
Stortinget på en egnet måte i løpet av 2010.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen, i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2010, fremme forslag om å
fjerne sluttbehandlingsavgiften på avfall for avfall som
forbrennes.»
Det voteres alternativt mellom disse forslagene og
innstillingen fra komiteen.
Venstre har varslet at de vil støtte forslagene.
Em. 10. mai -- Voteringer
3262 2010

Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:40 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle Grimstad, Niko­
lai Astrup, John Thune, Bjørn Lødemel, Siri A. Meling,
Henning Skumsvoll, Ketil Solvik­Olsen og Borghild Ten­
den om en helhetlig avfallspolitikk og fjerning av slutt­
behandlingsavgiften for forbrenning av avfall -- vedlegges
protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 46 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.45.06)
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Under debatten har Frank Bakke Jensen
satt fram et forslag på vegne av Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av vårsesjonen
2010 fremme forslag om å tilpasse lov om motorferd­
sel i utmark slik at kommunene får økt myndighet, in­
nenfor nasjonale retningslinjer, og der erfaringene fra
forsøksprosjektet med økt lokalt selvstyre legges til
grunn.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:72 S (2009--2010) -- om motorferdsel i ut­
mark og endringer i loven som bidrar til å styrke det lokale
selvstyret -- vert lagt ved protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Høyre ble innstillingen bifalt med 68 mot
28 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.45.44)
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Under debatten har Oskar Jarle Grim­
stad satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.
Forslaget lyder:
«Ny lov om motorferdsel i utmark og vassdrag skal
lyde:
Kapittel 1. Innledende bestemmelser
§ 1. (formål)
Formålet med denne lov er å regulere motorferdse­
len i utmark og vassdrag ut fra et samfunnsmessig hel­
hetssyn, slik at man verner om naturmiljøet og fremmer
trivsel i naturen.
§ 2. (hovedregel)
I utmark og vassdrag er motorferdsel forbudt med
mindre annet følger av bestemmelser i eller i medhold
av denne eller annen lov.
§ 3. (virkeområde)
Loven gjelder motorferdsel i utmark og vassdrag i
den utstrekning annet ikke er bestemt med hjemmel i
annen lov. Loven gjelder ikke landingsplass for luftfar­
tøy når det er gitt konsesjon etter luftfartsloven 1 .
§ 4. (definisjoner)
I denne lov menes med:
a) Motorkjøretøy: Motordrevet fremkomstmiddel be­
regnet for bruk på barmark eller snødekt mark,
herunder bil, traktor, motorsykkel, terrengmotor­
sykkel (ATV), beltebil, snøskuter, terrenggående
rullestol.
b) Motorfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel bereg­
net for bruk på vann, herunder båt eller annet
flytende eller svevende fartøy.
c) Motorferdsel: All bruk av motordrevne fremkomst­
midler, herunder motorkjøretøy, motordrevet båt
og annet flytende eller svevende fartøy drevet med
motor, samt landing og start med motordrevet luft­
fartøy.
d) Utmark: Udyrket mark som etter friluftsloven 2 ikke
regnes som innmark eller like med innmark. Vei i
utmark anses i denne lov som til like med innmark.
e) Vassdrag: Åpne og islagte elver, bekker og innsjøer.
f) Luftfartøy: Motordrevet fremkomstmiddel for luft­
transport, herunder fly, sjøfly og helikopter.
g) Snøskuter: Motordrevet fremkomstmiddel som ma­
nøvreres med styreski og drives fremover av et
eller flere belter.
h) Miljøforsvarlig fremkomstmiddel/kjøretøy: Det
fremkomstmiddel/kjøretøy som uten å vanskelig­
gjøre den transporten som skal gjennomføres, vil
gi minst mulig ulempe og skade for naturmiljøet.
i) Kommunal arealplan: Del av kommuneplanens are­
aldel eller reguleringsplan som angir hvor, når
og hvordan motorferdsel i medhold av denne lov
eller med hjemmel i annen lov skal foregå i den
enkelte kommune.
j) Forflytningshemmet: Den som ved legeerklæring
kan dokumentere at han eller hun på grunn av
fysiske problemer, sykdom eller alvorlige skader,
fysisk er ute av stand til å forflytte seg utenfor vei.
§ 5. (krav til aktsomhet og dokumentasjon mv.)
All motorferdsel i utmark og vassdrag skal foregå
med miljøforsvarlig fremkomstmiddel. Motorferdsel skal
1 Lov om luftfart av 11. juni 1993 nr. 101 § 7­5.
2 Lov om friluftslivet av 28. juni 1957 nr. 16 § 1 a første ledd.
Em. 10. mai -- Voteringer 3263
2010

også foregå så aktsomt og hensynsfullt som mulig for å
unngå skade og ulempe for naturmiljøet, og for å ivareta
muligheten til å oppleve trivsel i naturen.
Med unntak av motorferdsel etter § 8 første ledd skal
motorferdsel i utmark og vassdrag foregå i samsvar med
bestemmelser gitt i kommunal arealplan.
Ved motorferdsel i utmark og vassdrag skal føreren
medbringe skriftlig dokumentasjon i form av gyldig til­
latelse gitt av kommunen, tjenestebevis eller annen do­
kumentasjon som viser at den aktuelle motorferdselen er
tillatt.
Ved ferdsel i traseer avsatt i arealplan til alminnelig
ferdsel og bruk av landbruks­ og skogbruksmaskiner til
motorferdsel som er direkte hjemlet i denne loven, gjelder
ikke kravet om skriftlig dokumentasjon.
I kommunal arealplan kan det stilles krav om at føreren
før hver tur tar til, skal nedtegne startpunkt, endepunkt,
formålet med transporten og tidspunktet for transporten.
Opplysningene skal dersom slikt krav er stilt i kommunal
arealplan nedtegnes med permanent penn i kjørebok som
skal medbringes under transporten. Dette gjelder ikke for
motorferdsel i medhold av § 8 første ledd og § 17.
§ 6. (forholdet til grunneier)
Med unntak av § 8 første ledd bokstavene a--c innskren­
ker ikke loven den adgang grunneier og bruker har til å
forby eller begrense motorferdsel på sin eiendom.
Kapittel 2. Motorferdsel i kommunal arealplan
§ 7. (motorferdsel i kommunal arealplan)
Kommunen skal innenfor rammene av denne lov utfø­
re løpende arealplanlegging av motorferdsel i utmark og
vassdrag etter reglene i plan­ og bygningsloven 3 . Som del
av dette arbeidet skal kommunen utarbeide en arealplan
for motorferdsel i utmark.
Arealplanen kan angi antallet løyver tilknyttet kom­
munens leiekjøringsordning for transport med snøskuter
i samsvar med § 13, samt hvilke traseer og områder som
kan benyttes til motorferdsel i utmark etter § 11 første
ledd bokstav a, § 12 første ledd bokstavene b, f og g, § 15
bokstav b og § 17. Arealplanen bør også vise andre faste
traseer som brukes til motorferdsel etter loven. Med unn­
tak av for formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen
i arealplanen gi bestemmelser om bruk av motorkjøre­
tøyer, herunder om sesonglengde, tidspunkter for kjøring
og antall turer.
Kommunen kan i tillegg gi bestemmelser om bruk av
motorfartøy i vassdrag i samsvar med § 18 og landings­
plasser for luftfartøy i samsvar med § 19. Med unntak av
formål nevnt i § 8 første ledd, kan kommunen i kommu­
nal arealplan begrense eller forby motorferdsel i spesielt
sårbare natur­ og friluftslivsområder for noen eller alle
ferdselsformål, for hele eller deler av året, herunder hind­
re motorferdsel i og ved drikkevannskilder, samt sette for­
bud mot motorferdsel om våren av hensyn til reinkalving,
yngletid for vilt og av hensyn til å unngå naturskader under
3 Lov 14. juni 1985 nr. 77 Plan­ og bygningslov kap. VI.
snøsmeltingen. I slik plan kan det også gis retningslinjer
for kommunens behandling av søknader etter loven.
Kapittel 3. Felles bestemmelser for alle typer motor­
ferdsel
§ 8. (unntak fra motorferdselforbudet for bestemte formål)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig fremkomstmiddel
i forbindelse med:
a) politi, ambulanse­ og redningstjeneste,
b) oppsyns­ og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i
lov,
c) gjennomføring av nasjonale overvåkingsprogram­
mer for rovvilt 4 , herunder skadedokumentasjon
på bufe og tamrein, innfanging og merking av vilt
som ledd i slik overvåking, samt fellingsoppdrag,
d) skjøtsel av hensyn til verneformålet i områder ver­
net etter naturvernloven, når dette foretas i regi
av forvaltningsmyndigheten,
e) utbygging og drift av post­ og teletjenester med
konsesjon,
f) Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter,
g) anleggelse og drift av veier og andre samfunnsvik­
tige anlegg,
h) rutetransport som drives med løyve i henhold til yr­
kestransportloven 5 ,
i) transport som er nødvendig for utøvelse av jord­
bruks­, skogbruks­ og reindriftsnæring. Jakt, her­
under lisensfelling, fangst, fiske og bærsanking
regnes ikke som næring i denne forbindelse.
Departementet kan ved forskrift gi tillatelser til andre
formål enn de som er opplistet i første ledd, samt gi
utfyllende bestemmelser om unntakene i første ledd.
§ 9. (motorferdsel i utmarksnæring etter særskilt tillatelse)
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av
miljøforsvarlig motorkjøretøy på snødekt mark, eller mo­
torfartøy til transport av materiell og utstyr i forbindelse
med utmarksnæring. Som utmarksnæring regnes drift av
utleiehytter, næringsmessig høsting av naturgoder, turist­
og reiselivsnæring, leting og undersøkelse av mineralske
ressurser mv., forutsatt at virksomheten er registrert i En­
hetsregisteret. Slik tillatelse skal der det er mulig knyttes
til trasé angitt i kommunal arealplan.
Første gangs tillatelse kan gis for inntil to år. Dersom
den næringsdrivende etter utløpet av prøveperioden kan
dokumentere en samlet omsetning som gjør at virksomhe­
ten som tillatelsen gjelder er momspliktig, kan tillatelsen
forlenges med fire år av gangen.
§ 10. (motorferdsel i utmark og vassdrag etter særskilt
tillatelse)
Kommunen kan etter søknad gi tillatelse til bruk av
miljøforsvarlig fremkomstmiddel til:
a) transport av materialer, utstyr og arbeidsfolk til hytte
4 Forskrift om forvaltning av rovvilt hjemlet i lov av 29. mai 1981 nr. 38
om viltet.
5 Lov av 21. juni 2002 nr. 45 om yrkestransport med motorvogn og fartøy.
Em. 10. mai -- Voteringer
3264 2010

i forbindelse med arbeider tillatt etter reglene i
plan­ og bygningsloven,
b) transport som er nødvendig i forbindelse med vi­
tenskapelige undersøkelser og fiskekultiverings­
tiltak etter oppdrag fra forskningsinstitusjon eller
offentlig forvaltning,
c) nødvendig transport ved jakt så langt som mulig etter
sleper som tidligere fastsatt av kommunen/grunn­
eiere,
d) transport for forflytningshemmede og barn og eldre
til bestemte mål, herunder egen eller andres hytte,
e) transport i forbindelse med nyhetsoppdrag
f) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller
der det er akutt behov for reparasjoner knyttet til
vann, elektrisitet eller lignende,
g) organiserte utflukter for barn, eldre eller spesielle
grupper i regi av ideelle organisasjoner, idrettslag
og lignende.
Kjøring i nasjonale verneområder kan bare skje i
samsvar med vernereglene for området.
Kjøring på snødekt mark skal så langt det er mulig kun
tillates langs trasé angitt i kommunal arealplan.
Kapittel 4. Bestemmelser om motorkjøretøyer
§ 11. (tillatt bruk av motorkjøretøy på barmark)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på
barmark til:
a) person­ og godstransport langs trasé angitt i kom­
munal arealplan til og fra faste bosteder uten
tilknytning til vei,
b) transport av jaktutbytte ved jakt på elg, hjort og
bjørn, og uthenting av døde dyr etter oppdrag fra
kommunen,
c) kjøring på avgrenset terrengbane eller øvingskjø­
ringsområde for motorsport når slik bane ligger
til åpen bilvei, og i godkjent reguleringsplan etter
plan og bygningsloven 6 er regulert til motorsport­
bane, øvingskjøringsområde, eller etter trasé som
inngår i bindende arealplan.
Kjøring som nevnt i første ledd bokstavene a og b, skal
så langt det er mulig følge eldre kjørespor i områder der
det finnes slike.
§ 12. (tillatt bruk av motorkjøretøy på snødekt mark)
Det er tillatt å bruke miljøforsvarlig motorkjøretøy på
snødekt mark til:
a) formål som nevnt i § 11 første ledd,
b) person­ og godstransport langs trasé angitt i kom­
munal arealplan til egen eller leiet fritidsbolig
samt fritidsbolig hvor man har bruksrett, uten
tilknytning til brøytet vei,
c) transport av varer, utstyr og personale langs trasé an­
gitt i kommunal arealplan, der dette er nødven­
dig for drift av fast etablerte turistanlegg (over­
nattings­ og serveringssteder, skiheiser mv.) som
ikke ligger til brøytet bilvei,
d) transport som er nødvendig for å frakte trevirke fra
6 Lov 14. juni 1985 nr. 77.
hogstplass til det som er nærmest av bilvei eller
fast bopel for grunneiere og brukere som ikke
har jord­ eller skogbruk som næring, samt etter
utvisning fra allmenningsstyrer,
e) nødvendig transport i forbindelse med kommunalt
organiserte akuttiltak for å redusere påkjørsels­
risiko for elg og annet hjortevilt ved vei eller
jernbane,
f) praktisk kjøretrening ved obligatorisk opplæring for
snøskuterførere på terrengbane eller øvingskjø­
ringsområde som angitt i § 11 første ledd bok­
stav c og på større områder som i kommunal
arealplan er angitt som område for praktisk kjø­
retrening ved obligatorisk opplæring for snøsku­
terførere og som ligger til brøytet bilvei. Antall
og størrelse på områdene fastsettes av kommunen
i arealplanen,
g) alminnelig ferdsel i traseer avsatt til dette formålet
i kommunal arealplan,
h) opparbeiding og preparering av skibakker, skiløyper
og løyper for hundekjøring, for allmennheten og
for konkurranser langs trasé angitt i kommunal
arealplan.
Motorferdsel etter bokstavene a, d og e skal der det er
mulig, følge trasé angitt i kommunal arealplan.
§ 13. (leiekjøringsordning for snøskutertransport)
Kommunen kan opprette leiekjøringsordning for snø­
skutertransport. Dersom slik leiekjøringsordning er etab­
lert, skal kommunen ved utarbeiding og revisjon av kom­
munale arealplaner vurdere antall leiekjøringsløyver for
snøskuter. Antallet løyver skal angis i planbestemmelse­
ne. Kommunen skal kunngjøre ledige leiekjøringsløyver
en gang i året.
§ 14. (leiekjøringsløyve for snøskutertransport)
Kommunen tildeler etter søknad ledig leiekjøringsløy­
ve til den som i ervervsmessig øyemed vil påta seg trans­
port med snøskuter. Dersom det er flere søkere enn ledi­
ge løyver, skal det ved utvelgelsen legges vekt på hvilken
næringsmessig betydning leiekjøringsløyve vil ha for den
enkelte søker.
Løyve til å drive leiekjøring med snøskuter kan første
gang gis for to år, og deretter forlenges med fire år av gan­
gen. Innehaver av leiekjøringsløyve kan utføre transport
med snøskuter i samsvar med § 15.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler om
organiseringen og rammene for leiekjøringsløyver.
§ 15. (leie av transport med snøskuter)
Det er tillatt å benytte leiekjøring med snøskuter til:
a) transport på snødekt mark som er direkte tillatt eller
som det er gitt tillatelse til etter kapittel 3, 4 eller
7 i loven her,
b) transport av personer, bagasje, materiale og ut­
styr mellom bilvei og hytte langs trasé angitt i
kommunal arealplan,
c) transport av ved fra hogstplass til det som er nærmest
av hytte, fast bopel, eller brøytet bilvei,
Em. 10. mai -- Voteringer 3265
2010

d) transport av reparatør og utstyr til hytte i tilfeller
der det er akutt behov for reparasjoner knyttet til
vann, elektrisitet eller lignende.
§ 16. (bruk av beltebil på snødekt mark etter særskilt
tillatelse)
Fylkesmannen kan etter søknad med anbefaling fra
kommunen gi tillatelse til bruk av beltebil. Det skal set­
tes vilkår om trasévalg og kjøreplan, samt øvrige hensyn
som må tas for å verne om naturmiljøet og fremme mu­
ligheten til trivsel i naturen. Godkjent trasé skal fremgå av
kommunal arealplan.
Tillatelsen kan gis for en bestemt anledning eller for en
bestemt tidsperiode. Ved særlige behov kan tillatelse gis
for en periode på inntil fem år.
Kapittel 5. Bestemmelser om motorfartøyer
§ 17. (bruk av motorfartøy)
Det er tillatt å bruke motorfartøy på innsjøer som er
2 kvadratkilometer eller større, på elvestrekninger, og på
innsjøer mindre enn 2 kvadratkilometer dersom disse inn­
går som en del av et vassdrag som er farbart med motorbåt.
Kommunen kan i kommunal arealplan gi bestemmelser
om at bruk av motorfartøy på vassdrag som ikke er åpne
for motorferdsel etter første ledd til faste bosteder, hoteller,
turiststasjoner og hytter som ligger slik til at det er nødven­
dig å bruke motorfartøy for å komme frem til vei er tillatt.
Kommunen kan i kommunal arealplan helt eller delvis
forby motorferdsel på vassdrag som nevnt i første ledd,
herunder gi bestemmelser om at det kun skal være tillatt
i enkelte perioder, med bestemte fartøy, fartøy med be­
grenset hastighet, motorstørrelse eller motortype, til be­
stemte formål, til bestemt tid eller med en viss avstand til
strandlinjen og lignende.
Bestemmelser i kommunal arealplan om bruk av mo­
torfartøy skal være samordnet med forvaltningsplan etter
vannforvaltningsforskriften 7 som omfatter det aktuelle
vannområdet.
Kapittel 6. Bestemmelser om luftfartøyer
§ 18. (landingsplasser for luftfartøy)
Kommunen kan i kommunal arealplan tillate landing
og start med luftfartøy på bestemte steder.
I utmark og vassdrag kan slik tillatelse gis til for­
mål som har en samfunnsmessig nytteverdi som oversti­
ger ulempene slik motorferdsel har for naturen. Adgan­
gen kan begrenses til landing og start til bestemte tider.
Det skal i arealplanen knyttes bestemmelser til landings­
plassene om at det skal gis melding til kommunen om alle
flyginger som er foretatt til de enkelte landingsplassene.
Dersom det legges ut landingsplasser for sjøfly i vass­
drag, skal dette være samordnet med forvaltningsplan
etter vannforvaltningsforskriften, og der det er nødven­
dig av hensyn til sårbare perioder for dyre­ og fuglelivet
skal det knyttes tidsmessige begrensninger til bruken av
landingsplassen.
7 Forskrift av 15. desember 2006 om rammer for vannforvaltningen.
Kapittel 7. Dispensasjon og administrative bestemmel­
ser
§ 19. (dispensasjon)
Kommunen kan etter søknad gi dispensasjon fra § 2 til
bruk av miljøforsvarlig fremkomstmiddel til andre trans­
portformål enn det som er regulert i denne lov, dersom sø­
keren påviser et behov for transport som er i samsvar med
lovens formål og som ikke kan dekkes på annen måte.
§ 20. (vurdering og begrunnelse av enkeltvedtak)
I vurderingen av om det skal gis tillatelse etter denne
lov, skal det konkrete transportbehovet vurderes mot mu­
lige skader og ulemper tillatelsen kan få for naturmiljøet,
for muligheten til å kanalisere motorferdsel i utmark til
områder hvor skader på naturmiljøet blir minst mulig og
muligheten til å oppleve trivsel.
Begrunnelse skal gis skriftlig samtidig med vedtaket.
I begrunnelsen for vedtaket skal kommunen vise hvordan
oppfyllelsen av vilkårene i bestemmelsen det søkes etter
er vurdert, hvilke skader og ulemper tillatelsen kan få for
naturmiljøet, og for eventuell konflikt med andre brukere
av utmarkas interesser.
Tillatelsen kan endres eller inndras dersom hensynet til
miljøet tilsier det.
§ 21. (krav til tillatelsen)
Alle tillatelser til motorferdsel i utmark og vassdrag
skal være skriftlig. Alle tillatelser skal være personlige
eller knyttes til et bestemt motordrevet fremkomstmiddel
eller foretak.
Kommunen kan gi tillatelser som begrenses til et be­
stemt tidsrom og/eller et nærmere angitt antall turer. Til­
latelsen skal kun gjelde for en eller flere bestemte traseer.
Dersom traseen ikke fremgår av kommunal arealplan, skal
den markeres på kart som vedlegges tillatelsen.
Tillatelsene kan i særlige tilfeller gis for flere år av gan­
gen, men aldri mer enn fire år. I tillatelsen kan det også
settes andre vilkår som er tjenlige til å oppfylle formålet
med reglene i denne lov. Tillatelser skal lagres i et register
som er elektronisk tilgjengelig for allmennheten samtidig
med at søkeren informeres om vedtaket.
Kommunene skal rapportere behandlingen av saker
etter § 9, § 10, § 14, § 16 og § 19. Departementet fastset­
ter rapporteringsform. Rapporteringsplikten kan utvides
til også å gjelde andre forhold vedrørende motorferdsel.
§ 22. (myndighet etter loven og klagemyndighet)
Departementet 8 er myndighet etter denne loven. Depar­
tementet kan i tvilstilfelle avgjøre om transportformålet
går inn under § 8 første ledd, § 11 første ledd, § 12 første
ledd eller § 15.
Kommunens enkeltvedtak kan påklages til fylkesman­
nen. Myndighetene skal gjennom råd, veiledning og opp­
lysning arbeide for å fremme formålene med denne loven.
Departementet kan -- uten bindende virkning for for­
mål som er nevnt i § 8 første ledd -- for særlige verdi­
8 Miljøverndepartementet.
Em. 10. mai -- Voteringer
3266 2010

fulle natur­ og friluftslivsområder ved forskrift forby eller
gi nærmere bestemmelser for motorferdsel i utmark og
minimumshøyde ved overflyving.
§ 23. (samarbeidsordninger)
Departementet kan gi bestemmelser om samarbeid
mellom to eller flere kommuner om regulering av motor­
ferdsel som må samordnes over kommunegrensene.
§ 24. (gebyrer)
Kommunestyret selv kan fastsette gebyrer for behand­
ling av søknader etter denne lov eller forskrift fastsatt i
medhold av loven. Gebyrene settes slik at de samlet sett
ikke overstiger kommunens kostnader ved saksbehandlin­
gen. Gebyret er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 25. (tilsyn med kommuner)
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunene
overholder sine plikter etter denne lov. Tilsyn med kom­
munene skal skje etter reglene i kommuneloven kapittel
10 A. Dersom fylkesmannen gjennom rutinemessig eller
særskilt tilsyn finner forhold som er i strid med denne lov,
og som ikke rettes opp innen angitt frist, kan fylkesman­
nen etter forhåndsvarsel ilegge kommunen et overtredel­
sesgebyr.
Overtredelsesgebyrets størrelse fastsettes av fylkes­
mannen, og avhenger av alvorlighet og omfang av ulovlige
vedtak.
Denne lovens bestemmelser gjelder ellers så langt de
passer.
Departementet gir forskrift med nærmere regler om
fastsettelse og gjennomføring av sanksjoner. Forskriften
kan inneholde bestemmelser om kriterier for når og hvor­
dan sanksjon skal iverksettes, samt om rente og tilleggsge­
byr dersom overtredelsesgebyr ikke blir betalt ved forfall.
Kapittel 9. Håndheving og sanksjoner
§ 26. (kontroll og oppsyn)
Departementet skal påse at det føres kontroll med at
bestemmelsene gitt i eller i medhold av denne lov blir
overholdt.
Fører av motordrevet fremkomstmiddel skal straks
stanse for kontroll når det kreves av politiet eller opp­
synsmyndighet. Enhver fører som ferdes med motordrevet
fremkomstmiddel i utmark eller vassdrag, plikter etter på­
legg fra politi eller oppsynsmyndighet og uten hinder av
taushetsplikt, å gi opplysninger om navn, bopel, stilling og
eventuelt andre opplysninger som er nødvendig for å føre
kontroll med denne lov, samt kunne forevise gyldig fører­
kort og dokumentasjon som angitt i § 5 tredje og fjerde
ledd.
Oppsynsmyndigheten skal gjennomføre kontroller i et
slikt omfang at det kan avdekke regelbrudd. Det skal leg­
ges vekt på å føre et så effektivt oppsyn som forholdene
tilsier og med minst mulig belastning for naturmiljøet og
muligheten til å oppleve trivsel i naturen.
Departementet kan gi forskrifter om kontroll som
utøves etter første ledd og instruks for oppsynsmenn.
§ 27. (straff)
Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uakt­
somt overtrer bestemmelsene i § 2, § 5, § 26 andre og
tredje ledd eller vilkår med hjemmel i enkeltvedtak etter
loven her. På samme måte straffes den som forsettlig eller
grovt uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i forskrift i med­
hold av denne loven når det i forskriften er fastsatt at over­
tredelse av den aktuelle bestemmelse er straffbar. Er det
inntrådt eller voldt fare for person, eller overtredelsene er
grove, kan fengsel inntil 1 år anvendes. Ved vurderingen
om overtredelsen er grov skal det særlig legges vekt på
overtredelsens omfang og virkninger og graden av utvist
skyld. Medvirkning straffes på samme måte. Overtredelse
av loven anses som forseelse.
§ 28. (inndragning)
Motorkjøretøy som er benyttet i strid med bestemmel­
sene i § 2 og § 5 eller vilkår med hjemmel i enkeltvedtak,
kan inndras dersom vedkommende fører tidligere er straf­
fet for slik overtredelse og overtredelsene er alvorlig. Ved
avgjørelsen om overtredelsen er alvorlig, skal det særlig
legges vekt på om kjøringen har funnet sted i områder som
er vernet i medhold av lov, eller i områder der motorferdsel
er forbudt etter bestemmelser i kommunal arealplan eller
om kjøringen har medført skade på terrenget eller fauna.
Opplistningen er ikke uttømmende.
Motorkjøretøy som benyttes til overtredelse av lovens
§ 26 andre ledd ved at fører ikke stanser kjøretøyet etter
at det er gitt tegn til å stanse, herunder unndrar seg fra slik
kontroll eller forsøker på slik unndragelse, kan inndras.
Inndragning av kjøretøy etter bestemmelsen her kan
finne sted uavhengig av eierforhold.
Kapittel 10. Avsluttende bestemmelser
§ 29. (ikrafttreden)
Loven gjelder fra 1. desember 2009. Fra samme tid opp­
heves lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag og forskrifter fastsatt av Miljøverndepartementet
med hjemmel i denne loven.
§ 30. (overgangsregler)
Krav om kommunal arealplan inntrer tre år etter at
denne lov trer i kraft. Kommunen kan angi midlerti­
dig trasé som gjelder frem til endelig trasé er fastlagt i
kommunal arealplan.
Frem til kommunen har vedtatt kommunal arealplan,
skal tillatelser som etter loven skal knyttes til trasé i kom­
munal arealplan, knyttes til midlertidig trasé eller trasé
som markeres på kart vedlagt tillatelsen.
Inntil eventuell leiekjøringsordning med hjemmel i lo­
vens § 13 er etablert, kan kommunen videreføre eksiste­
rende leiekjøringsløyver der slike finnes. I områder hvor
leiekjøringsordning ikke var etablert før lovens ikrafttre­
delse, kan kommunen gi enkelttillatelser til transportfor­
mål som nevnt i lovens § 15.
Tillatelse kan kun gis inntil leiekjøringsordning er etab­
lert, og uansett ikke lenger enn tre år etter at denne loven
trer i kraft. Tillatelser gitt før 1. juli 2007 med hjemmel
Em. 10. mai -- Voteringer 3267
2010

i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og
vassdrag og tilhørende forskrifter, gjelder med den tidsbe­
grensning som følger av tillatelsen, men uansett ikke len­
ger enn tre år etter at denne loven trer i kraft og med de
begrensninger som til enhver tid følger av gjeldende kom­
munal arealplan. Tilsvarende gjelder for forskrifter fastsatt
med hjemmel i lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel
i utmark og vassdrag § 5 første ledd og tidligere forskrift
om bruk av motorkjøretøy i utmark og islagte vassdrag § 8.
§ 31. (endringer i andre lover)
Fra lovens ikrafttreden gjøres følgende endringer i
andre lover:
1. I lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og bygge­
saksbehandling gjøres følgende endringer:
§ 11­7 andre ledd nytt nr. 7 skal lyde:
7. Motorferdsel i utmark.
Underformål:
traseer og øvingsområder for motorferdsel i utmark
og traseer for alminnelig ferdsel på snødekt mark.
§ 12­5 andre ledd nytt nr. syv skal lyde:
7. motorferdsel i utmark, herunder traseer og øvingsom­
råder for motorferdsel i utmark og traseer for allmin­
nelig ferdsel på snødekt mark.
2. I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn gjøres
følgende endringer:
§ 2 første ledd tredje strekpunkt skal lyde:
-- lov ... om motorferdsel i utmark og vassdrag,
§ 2 nytt femte ledd skal lyde:
Oppsynet har rett til å ferdes med bruk av kjøretøy,
båt eller luftfartøy når dette er nødvendig for utføring av
oppsynets oppgaver. Motorferdsel skal skje så skånsomt
og begrenset som forholdene tillater.
3. I lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunn­
vann skal § 16 første ledd bokstav d lyde:
d. motorisert ferdsel på åpent eller islagt vassdrag
når det skjer i samsvar med lov ... om motorferd­
sel i utmark og vassdrag og grunneieren ikke har
nedlagt forbud i annet ledd.
4. I lov 28. juni 1957 nr. 16 om friluftslivet gjøres
følgende endringer:
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Om motorferdsel i utmark gjelder også lov ... om
motorferdsel i utmark og vassdrag.
§ 6 andre ledd skal lyde:
Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller is­
lagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november
2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov ... om
motorferdsel i utmark og vassdrag.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og
komiteens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:79 L (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Oskar Jarle Grimstad, Ketil
Solvik­Olsen, Kjell Ivar Larsen, Tord Lien og Robert
Eriksson om ny lov om motorferdsel i utmark og vass­
drag -- vert å leggje ved protokollen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt
med 74 mot 22 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.46.36)
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Oskar Jarle Grimstad på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 2, fra Bjørn Lødemel på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i naturmangfoldloven, viltloven mv.
(nødverge, bruk av åte)
I
I lov 29. mai 1981 nr. 38 om jakt og fangst av vilt skal
§ 26 nr. 8 lyde:
8. om adgangen til å legge ut åte i forbindelse med jakt,
fangst og felling av vilt eller for andre særlige formål,
herunder om utlegging av åte for å lokke til seg vilt
når dette kan skade viltet eller naturmiljøet.
II
I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold gjøres følgende endringer:
§ 17 skal lyde:
§ 17 (alminnelige regler om annet uttak av vilt og
lakse­ og innlandsfisk)
Smågnagere, krypdyr og lakse­ og innlandsfisk kan av­
lives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person
eller eiendom.
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne
en aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren,
eller en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt
under direkte angrep på bufe, tamrein, gris og fjørfe.
Dersom bestanden av jerv, gaupe og bjørn over tid
har vært klart over bestandsmålet, skal Kongen gi for­
skrift om adgang for eieren, eller en som opptrer på vegne
av eieren, til å avlive jerv, gaupe og bjørn når avliving
må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og betyde­
lig fare for skade på bufe, tamrein og gris. Dersom be­
standen av jerv, gaupe og bjørn over tid har vært klart
under bestandsmålet, eller ekstraordinære bestandsmessi­
Em. 10. mai -- Voteringer
3268 2010

ge forhold tilsier det, skal Kongen oppheve adgangen til
avliving.
Avliving og forsøk på avliving etter annet og tredje
ledd skal straks meldes til politiet. Kongen kan i forskrift
fravike bestemmelsen i annet ledd annet punktum for spe­
sielt truede arter eller spesielt truede bestander av enkelte
arter.
Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er tillatt i
samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyre­
velferdsloven). Det samme gjelder avliving for å bekjem­
pe smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmes­
sige konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003
nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).
Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a (rovdyrsikkert hegn)
Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren, kan
avlive rovdyr som befinner seg i rovdyrsikkert hegn når
avliving må anses påkrevd for å fjerne en aktuell og bety­
delig fare for skade på produksjonsdyr eller hund. Hegnet
må tilfredsstille kravene til rovdyrsikkert hegn fastsatt av
myndigheten etter loven.
Avliving og forsøk på avliving skal straks meldes til po­
litiet. Kongen kan i forskrift fravike bestemmelsen i første
ledd første punktum for spesielt truede arter eller spesielt
truede bestander av enkelte arter.
Eieren, eller en som opptrer på vegne av eieren,
skal ved grunn til mistanke om at rovdyr befinner seg i
rovdyrsikkert hegn straks varsle myndigheten etter loven.
III
I lov 21. juni 1996 nr. 38 om statlig naturoppsyn skal
§ 2 nytt første ledd nr. 7 lyde:
7. lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens
mangfold (naturmangfoldloven)
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kon­
gen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til for­
skjellig tid. Endringen i lov 21. juni 1996 nr. 38 om
statlig naturoppsyn § 2 første ledd nr. 7 trer i kraft
straks.
Første gang bestandsmålet for bjørn nås, skal Kongen
straks gi forskrift om utvidet adgang til avlivning i med­
hold av naturmangfoldloven § 17 tredje ledd. Deretter
gjelder de alminnelige reglene.
Presidenten: Det vil voteres over komiteens innstilling
til I.
Fremskrittspartiet har her varslet at de vil stemme
imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til I ble bifalt med 75 mot 22
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.47.22)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­
skrittspartiet.
Forslaget lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av na­
turens mangfold gjøres følgende endring:
§ 17 skal lyde:
§ 17 (alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse­
og innlandsfisk)
Smågnagere, krypdyr og lakse­ og innlandsfisk kan av­
lives dersom det er nødvendig for å hindre skade på person
eller eiendom.
Vilt kan avlives når det må anses påkrevd for å fjerne en
aktuell og betydelig fare for skade på person. Eieren, eller
en som opptrer på vegne av eieren, kan avlive vilt dersom
det må anses påkrevd for å fjerne en umiddelbar og bety­
delig fare for skade på bufe, tamrein, hund, gris og fjørfe.
Avliving og forsøk på avliving etter annet ledd skal
straks meldes til politiet.
Avliving for å hindre at et dyr lider unødig er tillatt i
samsvar med lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyre­
velferdsloven). Det samme gjelder avliving for å bekjempe
smittsom sykdom som kan gi vesentlige samfunnsmessige
konsekvenser i samsvar med lov 19. desember 2003 nr. 124
om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven).»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 19.47.44)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komi­
teens innstilling til II § 17 andre og tredje ledd og forslag
nr. 2, fra Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslaget lyder:
«I lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av
naturens mangfold gjøres følgende endringer:
§ 17 andre ledd skal lyde:
Vilt kan avlives når det vurderes som påkrevd for å
fjerne en aktuell og betydelig fare for skade på person.
Eieren, eller den som opptrer på vegne av eieren, kan
avlive vilt under direkte angrep på bufe, tamrein, gris,
fjørfe og hund.
§ 17 tredje ledd skal lyde:
Det skal være tilgang for eieren, eller den som opp­
trer på vegne av eieren, til å avlive jerv, gaupe, bjørn og
ulv når avliving må vurderes som påkrevd for å fjerne
en aktuell og betydelig fare for skade på bufe, tamrein
og gris.»
Fremskrittspartiet har varslet subsidiær støtte til forsla­
get. Venstre har varslet at de vil støtte innstillingen.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
Em. 10. mai -- Voteringer 3269
2010

til II § 17 andre og tredje ledd og forslaget fra Høyre og
Kristelig Folkeparti ble innstillingen bifalt med 51 mot 46
stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.48.18)
Presidenten: Det voteres over innstillingens II § 17
fjerde ledd.
Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme
imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til II § 17 fjerde ledd ble bifalt
med 57 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.48.45)
Presidenten: Det voteres over II § 17 første og femte
ledd samt III.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til II § 17 første og femte ledd
samt III ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over II ny § 17 a og IV.
Høyre har her varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til II ny § 17 a og IV ble bifalt
med 78 mot 18 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.49.15)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har Øyvind Korsberg satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme forslag om re­
gulering av NRKs adgang til reklameinntekter.»
Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi­
teens innstilling.
Komiteen hadde innstilt:
Dokument 8:45 S (2009--2010) -- representantforslag
fra stortingsrepresentantene Olemic Thommessen, Linda
C. Hofstad Helleland, Gunnar Gundersen og Sonja Irene
Sjøli om NRK og reklamefinansiering -- bifalles ikke.
Vo t e r i n g :
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble innstillin­
gen bifalt med 57 mot 40 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 19.50.10)
S a k n r . 8 [19:50:23]
Referat
1. (353) Statsministerens kontor melder at
1. lov om endringer i finansavtaleloven mv. (gjen­
nomføring av direktiv 2008/48/EF om kredittav­
taler for forbrukere mv.) (Lovvedtak 47 (2009--
2010))
-- er sanksjonert under 7. mai 2010
Enst.: Vedlegges protokollen.
2. (354) Samtykke til godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlem­
melse i EØS­avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars
2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk
informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE)
(Prop. 120 S (2009--2010))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen, som fore­
legger sitt utkast til innstilling for utenriks­ og for­
svarskomiteen til uttalelse før innstilling avgis.
3. (355) Lov om infrastruktur for geografisk informasjon
(geodataloven) (Prop. 121 L (2009--2010))
Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen.
4. (356) Endringer i plan­ og bygningsloven (byggesaks­
delen) (Prop. 122 L (2009--2010))
Enst.: Sendes kommunal­ og forvaltningskomiteen.
5. (357) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helle­
land om å stanse forsøk med å avgi elektronisk stemme
utenfor valglokale (Dokument 8:128 S (2009--2010))
Enst.: Sendes kontroll­ og konstitusjonskomiteen,
som forelegger sitt utkast til innstilling for kommu­
nal­ og forvaltningskomiteen til uttalelse før innstilling
avgis.
6. (358) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Oskar Jarle Grimstad, Tord Lien,
Per Roar Bredvold og Torgeir Trældal om å tillate
økt fangst av kongekrabbe (Dokument 8:130 S (2009--
2010))
Em. 10. mai -- Referat
3270 2010

Enst.: Sendes næringskomiteen.
7. (359) Noregs deltaking i den 64. ordinære generalfor­
samlinga i Dei sameinte nasjonane (FN) og vidarefør­
te sesjonar av den 63. generalforsamlinga i FN (Meld.
St. 16 (2009--2010))
Enst.: Sendes utenriks­ og forsvarskomiteen.
8. (360) Representantforslag fra stortingsrepresentante­
ne Harald T. Nesvik, Øyvind Vaksdal, Per Roar Bred­
vold og Torgeir Trældal om en lovfestet, fullverdig net­
tolønnsordning for sjøfolk (Dokument 8:122 S (2009--
2010))
Enst.: Tas ikke under behandling, jf. forretningsor­
denen § 47.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 19.51.
Em. 10. mai -- Referat 3271
2010