Møte onsdag den 5. mai 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 76):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representanten Per­Kristian Foss vil
framsette et representantforslag.
Per­Kristian Foss (H) [10:01:49]: På vegne av repre­
sentantene Jan Tore Sanner, Ingjerd Schou, Peter Skovholt
Gitmark og meg selv har jeg gleden av å legge frem et re­
presentantforslag om å gjeninnføre adgangen til å stryke
listekandidater ved kommunestyrevalg.
Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:02:14]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes reise seg. -- Ingen har
reist seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:02:50]: Den 3. mai sendte en
samlet opposisjon et brev til statsministeren og ba ham
komme og redegjøre for den nye virkelighetsbeskrivel­
sen som Regjeringen nå kommer med når det gjelder
Mongstad.
Samme dag fikk vi et firelinjers svarbrev fra statsmi­
nisteren, hvor han meddelte at det ville han ikke; Stortin­
get måtte vente til en skriftlig redegjørelse i revidert. Jeg
må si at jeg synes ikke det holder. Jeg synes det er i over­
kant arrogant av statsministeren å svare slik på et spørsmål
som involverer så store beløp, og som har vært så behø­
rig diskutert i Stortinget. Stortinget har altså måttet høre
denne nyheten i andre medier, og vi har sågar kunnet lese
på statsministerens blogg at man ikke skal bruke 5,5 mil­
liarder kr, som tidligere anslått, men 10 milliarder kr. Dette
er vesentlig, ny informasjon som det ville være naturlig
at statsministeren orienterte Stortinget nærmere om. Men
siden det nå er spontanspørretime, skal statsministeren få
anledning til å utdype dette.
La meg først si at jeg synes det er bra at statsminis­
teren nå endelig sier det Fremskrittspartiet har sagt hele
tiden, nemlig at det er en fordel å lytte til faglige råd og
anbefalinger før man nærmest fatter vedtak om et tekno­
logisk gjennombrudd. Det kan man ikke gjøre, og det har
antakelig Regjeringen nå smertefullt fått erfare.
Men det er heller ingen nyhet at det er faglige innven­
dinger til dette. De har vært der siden dag én. De har vært
der siden den berømte nyttårstalen hvor månelandingen
ble lansert, og derfor er det naturlig for meg å stille stats­
ministeren følgende spørsmål: Hvilken ny rapport er det
statsministeren og Regjeringen nå har lest, som har fått
dem til å komme med en helt ny konklusjon? Og hvilken
rapport er det som Stortinget åpenbart ennå ikke har fått?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:05:07]: Regjerin­
gen har gått igjennom minst to nye rapporter. Den ene er
den vurderingen som har kommet fra Statoil, som er blitt
kalt masterplanen. Den kom i fjor vinter, og det var stor
offentlighet rundt den. Vi sa da, og har gjort det helt klart
siden den kom, at dette ville bli grundig gjennomgått. I
tillegg har Gassnova, som er det selskapet som håndterer
denne saken for oss, gått igjennom den og kommet med
sine vurderinger. Og så har Regjeringen gått igjennom de
vurderingene og vil presentere sine vurderinger i revidert
nasjonalbudsjett. Så det er, kort, gangen i saken.
Når det gjelder selve saken, er den følgende: Dersom
vi skal lykkes med å få store nok reduksjoner i utslippe­
ne av klimagasser, er det to ting som er avgjørende. Det
ene er at vi lykkes med å redusere utslippene fra avsko­
ging, og det andre er at vi lykkes med å redusere utslip­
pene fra store punktutslipp, kraftverk, gass­ og kullkraft­
verk, raffinerianlegg. Det vi har sagt hele tiden, er at det
vi skal gjøre på Mongstad, er et viktig prosjekt, og vi skal
gjøre det i to trinn. Trinn én er å lage et verdensledende
teknologisenter, der vi skal gjøre noe som ikke gjøres noe
annet sted i verden, nemlig å fange karbon både fra et raf­
fineri og fra et kraftverk. Det gir oss mulighet til å se på
to ulike gasser. Det andre vi skal gjøre, er å bruke to ulike
teknologier. Derfor er første trinn på Mongstad et stort og
viktig steg i seg selv. Så skal vi også ta steg 2, fullskala
rensing. Det blir noe utsatt, men vi er altså i gang med
trinn 1, utsetter trinn 2 noe, men begge deler er store og
viktige prosjekter.
Det er en ærlig sak at Fremskrittspartiet nå er blitt opp­
tatt av dette spørsmålet. Men de fremmet altså sammen
med Høyre et forslag om å si nei til karbonfangst på Mong­
stad, et eget Dokument nr. 8­forslag. Så det er voldsom
interesse for rensing nå, noe de altså var kraftig imot før
Regjeringen lanserte Mongstad­prosjektet, noe senere.
Siv Jensen (FrP) [10:07:12]: Jeg var veldig tydelig på
at Fremskrittspartiet hele tiden har advart mot de frem­
driftsplaner Regjeringen har lagt for dette. Vi har trodd at
dette har vært et luftslott. Det er det jo veldig mye som
nå tyder på, at vi går fra månelanding til krasjlanding.
5. mai -- Muntlig spørretime 3133
2010

Men det er først og fremst Regjeringens problem og ikke
Fremskrittspartiets. Vi har altså holdt vår sti ren. Vi har
sagt det samme hele tiden, i motsetning til Regjeringen
som har sett bort fra faglige råd og anbefalinger, og som
selv har definert en helt egen tidslinje -- som nå sprekker
igjen.
Det som er enda mer alvorlig, er at stortingsflertal­
let har gitt en bevilgningsramme til dette prosjektet på
5,5 milliarder kr. Det er en formidabel sum som Regje­
ringen har holdt seg til. Så kan vi lese på statsministe­
rens blogg: Nei, det skal ikke brukes 5,5 milliarder kr på
dette, men 10 milliarder kr. Det er ikke en bagatellmessig
overskridelse, det er fryktelig mye penger. Hvordan kan
statsministeren forklare en slik overskridelse?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:08:17]: La meg
bare understreke: Fremskrittspartiet har ikke vært mot
framdriftsplanen. Fremskrittspartiet har sammen med
Høyre vært mot prosjektet, og fremmet sammen med
Høyre et eget Dokument nr. 8­forslag -- jeg har det her --
hvor man argumenterer for at vi skal få konsesjon og ut­
slippstillatelse uten noe som helst krav om rensing. Så det
er ikke det at Fremskrittspartiet er uenig i framdriftspla­
nen, de er uenig i selve prosjektet. Høyre har begynt å
snu, men jeg forholder meg til det man faktisk har frem­
met i forslaget i Stortinget -- nemlig et eget Dokument
nr. 8­forslag om å si ja til konsesjon for Mongstad uten
rensing.
Når det så gjelder tallene, er situasjonen følgende: Ja,
det er en bevilgningsramme som Stortinget har gitt. Men
jeg tror at når man nå opererer med 10 milliarder, har jeg
vært veldig tydelig på at det består av to ting. Det ene er
bevilgningen til trinn 1, og det andre er anslåtte kostnader
for prosjektering av trinn 2. Summen av det blir 10 mil­
liarder. Da må vi gå til Stortinget. Det gjør vi i revidert,
og så får vi se om Stortinget gir oss de pengene. Jeg tror
det gjør det!
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Ketil Solvik­Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:09:29]: Statsministeren
lyver på Stortingets talerstol. Det er svært alvorlig.
For det første manipulerer statsministeren forslaget fra
Høyre og Fremskrittspartiet. Det vi fremmet forslag om,
er jo akkurat det samme som Regjeringen nå gjør, nemlig
å gi tillatelse til at Mongstad­gasskraftverket kan startes,
og så bygge rensing når det er klart.
Hvis statsministeren hadde fulgt med på det Stortinget
gjorde da vi behandlet testsenteret -- Innst. S. nr. 206 for
2008--2009 ble behandlet i Stortinget 7. mai 2009 -- ville
han visst at det sto en samlet komité bak testsenteret. Ingen
stemte imot -- ingen. Så her bør statsministeren trekke
tilbake sine uttalelser.
Jeg vil også minne om at da Stortinget gjorde vedta­
ket, og sa ja til bevilgninger på 5,2 milliarder kr til test­
anlegget, lå masterplanen til Statoil i bunnen. Det må
man ta hensyn til. Nå bruker altså statsministeren den
som unnskyldning for en utsettelse. Hvor har energimi­
nisteren tatt feil når han i Stortinget både i mars 2009 og
i mai 2009 sa at masterplanen viste at dette var teknisk
mulig?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:30]: Jeg viser
bare til det forslaget som Høyre og Fremskrittspartiet
fremmet, om at de skulle gi konsesjon og utslippstillatel­
se uten å stille krav om rensing. Partiene har etter hvert
snudd og endret mening. Det er en ærlig sak.
Når det så gjelder spørsmålet om masterplanen, var jo
hele poenget med den masterplanen som kom i fjor, at vi
skulle gå gjennom den, og at det skulle gi grunnlag for
steg 2. Nå har vi gått gjennom den -- først Gassnova og så
departementet -- og så vil vi presentere våre vurderinger
og anbefalinger i revidert nasjonalbudsjett. Da gjør vi to
ting. Det ene vi ber om, er tilleggsbevilgninger for å gjen­
nomføre trinn 1. Og det andre vi vil gjøre, er å be om til­
slutning til en videre framdrift av trinn 2 -- som gjør at vi
utsetter trinn 2 noe, men likevel gjennomfører det.
Presidenten: Siri A. Meling -- til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:11:30]: Statsråd Kristin Hal­
vorsen kom med en garanti om fullrensing på Mongstad.
Statsråd Kristin Halvorsen, som er partileder, og som er
medlem i Regjeringens underutvalg, kom med en garanti,
med hånden på hjertet. Mitt spørsmål er om denne garan­
tien er gitt på vegne av Regjeringen, eller om den er gitt
på vegne av henne selv.
Så må det også være lov til å undre seg over hvordan
statsministeren og Regjeringen kan være så tilsynelatende
uanfektet av det faktum at en nå må gjøre full retrett i
forhold til et prosjekt en har gitt garantier om, og som en
også har beskrevet som et månelandingsprosjekt. Kanskje
kunne det være passende med en noe mer ydmyk holdning
fra Regjeringens og statsministerens side i forhold til det
å villede velgerne i dette spørsmålet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:24]: Vi går vi­
dere med prosjektet. Det gjør vi for det første ved at vi
går videre med trinn 1, og det har hele tiden vært menin­
gen at dette skal gjøres i to trinn. Som jeg sier: Når dette
prosjektet -- altså trinn 1 -- ventelig står ferdig i 2012, vil
det være verdensledende på sitt område. Det er et tekno­
logisenter som verden ser hen til. Shell er med i trinn 1,
og nå har også Sasol -- et sørafrikansk selskap -- bestemt
seg for å delta. Det er viktig, fordi de står for store punkt­
utslipp i verden. Trinn 1 er i seg selv et stort og gigantisk
prosjekt som bidrar til utvikling av verdifull teknologi når
det gjelder karbonfangst.
Vi har ikke stanset trinn 2, men vi har sagt at vi skal
bruke noe lengre tid på trinn 2, fordi både Statoil i sin
vurdering, Gassnova i sin vurdering og departementet i
sin vurdering har kommet til at vi da får et bedre pro­
sjekt. Jeg mener at vi hadde gjort miljøet en bjørnetjenes­
te hvis vi hadde gjennomført et dårlig prosjekt på Mong­
stad, trinn 2. Hele poenget med det vi gjør på Mongstad,
er nettopp at vi skal lage en teknologi som verden ønsker
å ta i bruk.
5. mai -- Muntlig spørretime
3134 2010

Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:13:40]: Kristelig
Folkeparti er bekymret for miljøet, og vi beklager at Re­
gjeringen har utsatt Mongstad og statsministerens måne­
landing. Det som nå gjenstår av månelandingen, er økte
klimagassutslipp -- og det er jo ikke en liten økning, men
det er en økning opp til 2,5 pst. av våre nasjonale ut­
slipp. Det er ikke enkelt å lande på månen. Det vil være
kostbart, og det vil også Mongstad være. Det er ingen ny
informasjon.
Statsministeren sa i denne sal for noen år tilbake at vi
raskere utvikler enda mer miljøvennlig gassteknologi der­
som vi i dag setter i gang og bruker den beste tilgjengelige
teknologien.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Hvilken ny kunn­
skap har statsministeren fått de senere årene som gjør at det
han sto og fortalte i Stortinget i 2000 -- da som stortings­
representant -- ikke er den politikken som statsministeren
nå fører fra Regjeringens kontor?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:44]: Vi er altså
i gang. Vi bruker mange milliarder kroner på å bygge
trinn 1 på Mongstad, som i seg selv vil være et veldig
verdifullt prosjekt der vi skal utvikle teknologi og gjøre
noe man ikke gjør noe annet sted i verden, nemlig bruke
to ulike typer teknologier og rense to ulike typer gasser,
et fra et raffineri og et fra et kraftverk. Så vi er allerede i
gang på Mongstad. Det er veldig bra, og det bidrar til den
teknologiutviklingen verden trenger.
Så har vi ikke avlyst, men vi har utsatt noe,
trinn 2. Grunnene til at vi utsetter trinn 2 er flere. Det
ene er at man sier at det er mer teknisk komplisert spe­
sielt å gjøre dette på et anlegg som allerede er i drift, og
det andre er at det også har kommet fram vurderinger av
helsemessige sider. Begge de delene er det viktig for oss
å gå igjennom før vi går i gang med trinn 2.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:15:47]: Det bekymringsfulle
med utsettelsen og forsinkelsen knyttet til både Kårstø­
og Mongstad­rensingen er at det går inn i et bilde slik at
nesten alle viktige veivalg og vedtak vi skal gjøre for å nå
målsettingene våre i klimapolitikken, skyves ut i tid.
Under denne regjeringen har man først stoppet grønne
sertifikater, så satt de i gang igjen -- kanskje vil det være en
fem års forsinkelse. Vi vet at en tredjedel av klimautslip­
pene i Norge kommer i transportsektoren. Det er da vik­
tig å sørge for at vi får bedre og mer miljøvennlige biler,
busser, transportmidler, men at vi også gjør noe med hvil­
ke drivstoffer de går på. Regjeringen kuttet ut det viktig­
ste virkemidlet knyttet til biodiesel, og har ikke laget noen
ny strategi knyttet til drivstoff. Det forsinker overgangen
til en renere transportsektor i Norge.
I Stortinget stemmer de rød­grønne imot forslag om
mer miljøvennlig kollektivtrafikk, de stemmer imot for­
slag om mer energieffektive bygg, og de stemmer imot for­
slag knyttet til å skifte ut bilparken raskt. I tillegg: Vi har
hatt en god satsing på flere forbrenningsanlegg, og vi har
fått utviklet mer fjernvarme i løpet av de siste ti årene, men
dette torpederes for øyeblikket ved at tilgangen på boss
-- eller søppel, som østlendingene kaller det -- nå stoppes
av en brenselsavgift som bidrar til at faktisk flere forbren­
ningsanlegg vurderer å bruke fossile brensler i disse an­
leggene. Poenget er at vi to år etter klimaforliket står len­
ger fra å nå de målene vi satte oss i fellesskap, enn det vi
gjorde da vi forhandlet om det.
Kan statsministeren nå forsikre oss om at vi får en stra­
tegi som gjør at vi når målene i klimaforliket? Kan han
garantere oss -- jeg ber ikke om hånden på hjertet denne
gangen -- at vi vil oppnå Kyoto­målsettingene våre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:51]: Denne re­
gjeringen har lagt fram en politikk, og kommer til å legge
fram ytterligere forslag til en politikk som gjør at vi både
når våre Kyoto­målsettinger og i tillegg når de målsettin­
ger vi har formulert fram mot 2020, som går utover Kyoto­
avtalen.
Det Regjeringen har gjort, er to ting. Det ene er å trap­
pe opp og heve ambisjonsnivået i klimapolitikken ved at
vi for det første har sagt at vi ikke bare skal nå Kyoto­
målsettingen, men i motsetning til den forrige regjeringen
har vi sagt at vi skal overoppfylle Kyoto­målsettingen med
10 prosentpoeng. Det er viktig, for det bidrar til større
utslippsreduksjoner, og det bidrar til overføring av finan­
sielle ressurser fra den rike til den fattige verden, noe som
er avgjørende for å få den fattige verden med på en av­
tale, noe som er avgjørende for å få store nok kutt. Så det
er punkt én: Vi overoppfyller Kyoto­avtalen. Det er i seg
selv viktig, men det bygger også tillit mot u­landene.
Det andre vi har sagt, er at vi skal redusere utslippene
med 30 pst. innen 2020. Det går utover Kyoto­perioden,
men det har vi sagt at vi skal gjøre dels gjennom betydeli­
ge reduksjoner i vårt eget land og dels gjennom å bruke de
mekanismene som er i en internasjonal avtale om klima,
altså de samme mekanismene som i dag er i Kyoto­avtalen.
Det tredje vi har sagt, er at vi skal være karbonnøytrale.
Det er tre store ambisjoner, tre skjerpinger av ambisjons­
nivået. Vi er altså i gang med å følge opp det både nasjonalt
og internasjonalt gjennom betydelig skogsatsing, betyde­
lig samarbeid med mange land for å redusere utslippene
der, men i tillegg betydelige tiltak hjemme -- en dobling av
jernbaneinvesteringer, mer enn en dobling av bevilgnin­
gene til Enova til fornybar energi, gjennomføring av EUs
kvotedirektiv, som bidrar til at det blir en pris på karbon i
store deler av norsk økonomi, og dermed reduserte utslipp,
mer økonomisk gevinst ved å få fram rensing og å reduse­
re utslippene, og også nye byggeforskrifter som bidrar til
at man reduserer energibruken i bygg. Så vi er i gang både
med betydelige tiltak hjemme og med betydelige tiltak ute,
og vi kommer til å oppfylle våre målsettinger.
Erna Solberg (H) [10:19:57]: Jeg kan ikke gjøre annet
enn å konstatere at statsministeren nå sier at han garante­
rer at vi skal nå Kyoto­målsettingene våre. Det er ambisi­
øst. Det er ikke det vi kan lese av statistikken pr. dags dato
5. mai -- Muntlig spørretime 3135
2010

når det gjelder utslipp i Norge. Men dette er det mulig for
velgerne å måle statsministeren på før neste valg. Dette
dreier seg ikke bare om å kjøpe kvoter i utlandet, det dreier
seg også om våre hjemlige utslipp.
Men når vi kjøper kvoter i utlandet, er det nå doku­
mentert at bare 27 øre av hver krone vi bruker på kvote­
kjøp, faktisk bidrar til klimareduksjoner. Resten går bort
til administrasjon, og tiltakene fungerer ikke.
Da er mitt spørsmål: Er statsministeren like sikker på
at så mye kan tas med kjøp ute, at det er like effektivt som
han har trodd tidligere? Eller er det slik at vi nå trenger
en mye klarere strategi og faktisk forslag til dette Stortin­
get som gjør at vi kan få til den teknologiutviklingen og
de endringene som er nødvendige for å få gjort noe med
miljøutslippene og klimautslippene i Norge?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:21:02]: Jeg
mener det er nødvendig å gjøre betydelige tiltak både ute
og hjemme. Det er viktig med tiltak hjemme, for det er
viktig at vi får ned våre egne utslipp. Det bidrar også til
å utvikle vår egen teknologi. Men det er også viktig med
betydelige tiltak ute, dels fordi vi der får mye større re­
duksjoner i forhold til pengene vi bruker. Det ser vi f.eks.
når det gjelder skog, der vi får til veldig store reduksjoner
i utslippene -- store og raske kutt til ganske lave kostnader.
Så tror jeg det er veldig viktig å skille mellom de kvo­
tene som er egentlige klimakvoter, nemlig EU­kvotene
-- hvor det har kommet fram lite kritikk når det gjelder
hvordan de fungerer, at de bidrar til reelle reduksjoner --
og u­landskvotene, som egentlig ikke er klimakvoter. Der
er det mer diskusjon. Fordelen med u­landskvoter er jo
at de går til u­landene, og vi er nødt til å bruke penger i
u­landene dersom vi skal få u­landene med på en avtale.
Det er ingen tvil om at det kvotesystemet man har i EU,
er bedre enn u­landskvotene. Problemet er at da bruker vi
penger i Tyskland istedenfor å bruke penger i India, Bra­
sil og Kina. Vi må bruke penger i de landene for å få dem
med, og det er avgjørende for en avtale.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Nikolai Astrup.
Nikolai Astrup (H) [10:22:27]: Det er ingen tvil om at
Regjeringen fremdeles er verdensmester i klimaretorikk,
men i resultater ser vi dessverre at det rakner i alle ender
samtidig -- månelandingen, prestisjeprosjektet til Stolten­
berg, kvotehandelen, som det dessverre vil bli svært vans­
kelig å komme i land med, og, ikke minst, at klimamel­
dingen om hva vi skal gjøre hjemme, er utsatt. Det eneste
Regjeringen kan trøste seg med, er regnskogsatsingen, som
kom etter forslag fra Høyre.
Men jeg har lyst til å spørre statsministeren om føl­
gende: Rensing av både Kårstø og Mongstad ligger inne
i referansebanen for Klimakur 2020. Vil statsministe­
ren kompensere for manglende rensing gjennom andre
kutt innenlands? Og hvordan vil han kompensere for
den rensede CO 2 fra testsenteret på Mongstad, som vil
slippes rett ut igjen i atmosfæren inntil lagring er på
plass?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:27]: For det
første: Norge er verdensledende på disse områdene. Bare
det at vi bygger trinn 1, og at det ventes å stå ferdig i 2012,
er et gigantisk prosjekt til mange milliarder kroner som er
enestående i verden i sitt slag. Så det er punkt 1. Det er
ikke slik at dette er avlyst. Trinn 1 er i rute, trinn 2 er noe
utsatt. Men det er uendelig mye bedre enn det den forrige
regjeringen drev med, for de ga konsesjon til gasskraftverk
på Melkøya med null krav til CO 2 ­rensing.
Vi har store ambisjoner. Vi følger opp trinn 1 og bruker
noe lengre tid på trinn 2 fordi vi mener det er best for mil­
jøet og best for prosjektet, mens Bondevik II­regjeringen
ikke stilte noen krav når det gjaldt gasskraftverket man
åpnet og satte i gang på Melkøya.
Når det gjelder kompensasjon, tror jeg at jeg må rydde
opp i følgende: Kyoto­avtalen gjelder fram til 2012, så der
ville ikke dette hatt noen betydning uansett om det starter
i 2014, 2016 eller 2018 -- eller når det starter. For de andre
målsettingene våre har vi 2020, og da skal også fullskala
rensing være på plass.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:24:47]: Det er liten trøst
i å si at man skal stille krav når man ikke klarer å innfri
kravene man stiller. Denne regjeringen har også gitt tilla­
telse til å bygge gasskraftverk, f.eks. på Goliat­feltet, uten
noe krav om rensing. Denne regjeringen har gitt tillatel­
se til å bygge to mobile gasskraftverk i Midt­Norge uten
krav om rensing. Så jeg synes statsministeren skal være
litt forsiktig med å kjefte på andre.
Så har jeg også fått sett på det forslaget som Frem­
skrittspartiet og Høyre fremmet når det gjaldt Mongstad.
Statsministeren bør gjerne lese det, for forslaget fra Høyre
og Fremskrittspartiet var altså at Stortinget ber Regje­
ringen innvilge Statoils søknad om et kraftvarmeverk på
oljeraffineriet på Mongstad. Det står altså ingenting ne­
gativt om CO 2 ­rensing, ei heller noe annet. Hvis man der­
imot leser innstillingen til St.prp. nr. 49 for 2006--2007,
vil man se at Fremskrittspartiet og Høyre ivaretar det som
statsministeren lyver om og sier at vi ikke gjør.
Så er spørsmålet: Når Regjeringen utsetter prosjektet
på Mongstad, er det fordi man vil høste erfaring fra test­
anlegget, eller er det fordi Regjeringen ser at dette er et
for kostbart prosjekt pr. tonn CO 2 i forhold til alternative
nasjonale tiltak?
Presidenten: Presidenten må få bemerke at det å be­
skylde motdebattanter for å lyve, er en parlamentarisk ut­
trykksform som vi ikke aksepterer i Stortinget. Det er
mulig å ha forskjellig oppfatning uten at en blir beskyldt
for den typen ting.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:26:06]: La meg
først ta det: Poenget var at dette dokument 8­forslaget var
et forslag om at man skulle gi konsesjon uten å stille krav
om rensing. Det blir oppfattet som at Fremskrittspartiet og
Høyre ikke stilte krav om rensing. At de senere har ment
5. mai -- Muntlig spørretime
3136 2010

at vi likevel skal ha rensing, mener jeg er bra. La oss legge
det bak oss og si at alle partiene på Stortinget er for rensing
på Mongstad, selv om ulike partier har litt ulike meninger
i utgangspunktet.
Når det så gjelder spørsmålet om hvorvidt vi skal
komme med kompenserende tiltak, så kan ikke jeg helt
skjønne at det er noe som hører til i denne debatten, for vi
kommer uansett til å nå våre Kyoto­mål innen 2012, og nå
våre målsettinger innen 2020, uavhengig av når oppstart
kommer.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:27:05]: Vi hører
at statsministeren gjentar at vi er verdensledende når det
gjelder Mongstad. Jeg vil også si at vi er verdensledende
på klimabrudd. Kårstø skulle stått ferdig i 2009 med ren­
sing. Vi skulle satse på biodrivstoff. Vi har heller innført
en biodieselavgift som gjør at vi har kommet langt i bak­
leksa der. Vi skulle ha 3 TWh på vindkraft. Det målet
har Regjeringen utsatt. Vi skulle satse på fornybar energi.
Enova var et viktig virkemiddel, og Enova får ram kritikk
av Riksrevisjonen -- bare for å nevne noen av punktene
som Regjeringen har brutt når det gjelder klima.
Sosialistisk Venstreparti gikk inn i regjering fordi man
skulle sette mer miljø på dagsordenen. Etter snart fem år
i regjering sammen med Arbeiderpartiet er SV fullstendig
ribbet for den miljøtroverdigheten de hadde. Mitt spørsmål
til statsministeren er: Hvordan føles det å bidra så sterkt til
å undergrave en regjeringskollegas troverdighet på deres
viktigste sak?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:11]: Vi sam­
arbeider godt i Regjeringen, også på miljøspørsmål, og det
er ingen tvil om at det at SV sitter i Regjeringen, har bi­
dratt til at vi blir enda sterkere pådrivere, f.eks. når det gjel­
der karbonfangst. Jeg understreker at når det gjelder kar­
bonfangst, er det slik at bare det vi nå gjør, gjør at verden
kommer til Norge. Verden legger merke til det som skjer
i Norge, og trinn 1 kommer i seg selv til å være et fantas­
tisk teknologiutviklingsprosjekt. Så skal vi gå videre med
trinn 2, men altså bruke noe lengre tid. Enova har fått mer
enn doblet sine bevilgninger. Derfor bruker vi mye penger
nå på fornybar energi, og vi bruker altså mer penger enn
vi noen gang har gjort før.
Så skal vi ytterligere trappe opp innsatsen på alle disse
områdene, f.eks. satsing på kollektivtransport. Bildet av at
SV ikke får gjennomslag, er feil. SV får masse gjennom­
slag på miljø, og derfor har denne regjeringen en veldig
offensiv miljøpolitikk på veldig mange områder.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:29:21]: Etter å ha lyt­
tet til statsministeren i dag skjønner jeg at han tar forholds­
vis lett på det faktum at den prestisjetunge månelandin­
gen hans er utsatt. Det er altså et lite tilbakeskritt for hr.
Stoltenberg, men det er et gigantisk tilbakeskritt for mil­
jøet. Faktum er at vi dette året får et nytt, sterkt foruren­
sende gasskraftverk som vi nå kan risikere blir stående et
tiår framover uten noen form for rensing. Det slår bena
under de planene som denne regjeringen så langt har hatt
for hjemlige bidrag til håndtering av CO 2 -- senest Klima­
kur­planene, som ble lagt fram for en tid tilbake, og som
forutsetter rensing både på Kårstø og på Mongstad.
Arbeiderpartiet har hele tiden ønsket -- helt fra tusen­
årsskiftet -- å bygge gasskraftverk i Norge, gjerne uten ren­
sing. I år 2000 ønsket dere det så sterkt at dere felte sen­
trumsregjeringen for å få det til. Kårstø­kraftverket står der
i dag uten rensing som et monument over gasskraftsaken
fra 2000.
SV trodde det var en stor seier for miljøet på Soria
Moria i 2005. Da erklæringen var klar, sendte de ut en
pressemelding, hvor det sto:
«15 års kamp om gasskraftverk er avsluttet. Miljøet
vant!»
I dag vet vi at den seieren var meget kortvarig. Løftet
om rensing er nå skjøvet iallfall til 2018; kanskje blir det
aldri noe av. Så langt er det bare én ting som er kommet
ut av Soria Moria og løftene om månelanding, og det er
kraftig økning av klimagassutslippene og brudd på norske
internasjonale forpliktelser.
Debatten har vist at det handler mye om penger, mindre
om teknologi. Det som også er kommet fram, er jo at
Statoils opprinnelige ønske om rensing i 2018 nå er blitt
Regjeringens politikk.
Kan statsministeren bekrefte at det ikke bare er Statoils
opprinnelige plan A som nå har vunnet fram, men at dette
i realiteten også har vært statsministerens egen opprinne­
lige framdriftsplan, og at den endelige investeringsbeslut­
ningen er blitt skjøvet over på den regjering som måtte ha
makten etter neste valg?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:24]: La meg
enda en gang understreke: Trinn 1, altså det store tekno­
logisenteret som skal utvikle ny og flott teknologi for ver­
den, er i rute, og det vil i seg selv være et viktig bidrag
til å utvikle teknologier som verden og Norge trenger for
å redusere sine utslipp. Trinn 2 er noe utsatt, men det er
et prosjekt vi skal gjennomføre.
Det er jo ikke slik at det at vi utsetter det, gjør at hele
vår klimapolitikk faller sammen -- tvert imot. Vi har altså
i klimaforliket sagt at vi skal redusere utslippene i forhold
til referansebanen i nasjonalbudsjettet i 2007 med om lag
15 millioner tonn når skog regnes med, og så er rundt
1 million tonn fra Mongstad. Men det er i 2020. Så i for­
hold til den klimamålsettingen er oppstarttidspunktet ikke
det som avgjør. Vi ønsker å få dette på plass så raskt som
mulig, men vi ønsker heller et godt prosjekt litt senere enn
et dårlig prosjekt litt tidligere.
Grunnen til at vi utsetter, er jo nettopp at det vil være
å gjøre miljøet en bjørnetjeneste dersom trinn 2 på Mong­
stad blir et dårlig prosjekt. Hensikten er at det skal være
et prosjekt som verden ønsker å kopiere. Hvis det står
der som et monument over feilinvesteringer, blir det ikke
noe som andre land ønsker å kopiere -- da blir det et dår­
lig prosjekt for miljøet. Vi ønsker et godt prosjekt, og da
5. mai -- Muntlig spørretime 3137
2010

sier våre fremste rådgivere i Gassnova, i Statoil, at bruker
vi noe lengre tid, får vi bedre kvalitet, bedre gjennomfø­
ring og også mer kontroll på kostnadene. Det handler om
at vi skal gjøre noe som ikke har vært gjort før. Vi skal
anvende denne teknologien på et anlegg som er i drift, og
det å installere en svær fabrikk, et karbonfangstanlegg, på
et raffineri som er i drift, er teknologisk veldig krevende,
og det gjør at Statoil, Gassnova, mener at vi får et bedre
prosjekt hvis vi bruker noe lengre tid. Disse argumentene
har vi lyttet til, og jeg mener det er ansvarlig at vi så sier:
ja, la oss heller få et godt prosjekt noe senere, men altså
i tide i forhold til 2020, istedenfor å få et dårlig prosjekt
noe tidligere.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:33:29]: Jeg vil gjer­
ne ha svar på spørsmålet mitt: Er det slik at det som nå
blir resultatet, er Statoils plan A og statsministerens plan
A? Jeg vil også gjerne vite hva statsministeren har å si til
de mange ungdommene som så nyttårstalen hans i 2007,
som hørte den fantastiske miljøtalen han holdt til Arbei­
derpartiets landsmøte samme året, og som så en visjonær
politiker som ikke var den gamle gasskraft­Jens som tok
makten på forurensende gasskraftverk, men som nå hadde
en visjon for Norge. Nå er visjonen utsatt, og resultatet er
ikke et miljømonument, men det er jo et monument som
spyr ut 1,2 millioner tonn CO 2 pr. år -- i hvor mange år
vet vi ikke ennå. Hva har statsministeren å si til dem?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:23]: Jeg tror
det alltid er lurt bare å ha én plan, plan A. Jeg har ingen
plan B, verken nå eller tidligere, og den planen vi la fram,
var jo den planen vi i fellesskap kom fram til at var den
beste. Så er det kommet ny informasjon som gjør at vi står
ved trinn 1 -- det gjennomfører vi -- og utsetter trinn 2 noe,
men det ødelegger ikke prosjektet. Derfor står jeg også
ved det som var visjonen i min landsmøtetale til Arbei­
derpartiet og i nyttårstalen, nemlig at vi skal være leden­
de på å utvikle denne teknologien. Det vil vi bli allerede
med testanlegget, og så skal vi gå videre med trinn 2.
Så er det litt underlig å høre at når vi har gitt konsesjon
til et anlegg på Mongstad med krav om rensing og lager
et fantastisk teknologisenter, har man -- hva skal jeg si --
en så morsk tone som representanten Høybråten har, mens
han selv satt i en regjering som ga konsesjon og satte i
gang drift av et like stort gasskraftverk på Melkøya, med
null, absolutt null og niks krav til CO 2 ­rensing. Har man
null ambisjoner, skuffer man aldri. Har man ambisjoner,
er det noen ganger krevende å nå dem fullt ut, men vi er
mye bedre i gang enn det dere var.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Knut Arild Hareide.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:35:41]: Eg må få lov
til å informere statsministeren om at den dagen me har tek­
nologien klar til å reinse på Melkøya, skal det reinsast på
Melkøya. Det var føringa frå Bondevik II­regjeringa, og
det læt unekteleg veldig likt det som statsministeren seier
i dag. Eg synest det er rart å oppleve at me har ein statsmi­
nister som skryter av løftebrot. Det er rart i forhold til Stor­
tinget, i forhold til SV, som ønskjer å vere eit miljøparti.
Mine spørsmål til statsministeren er: Når me no veit
at me vil få store utslepp i 2014, i 2015, i 2016, i 2017, i
2018, som ikkje er tekne med i Klimakur, er det da berre
målet for 2020 som gjeld? Vil ein ikkje da måtte kome
med nye tiltak i denne perioden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:47]: Det er
riktig at Bondevik­regjeringen sa at den dagen teknolo­
gien er klar, skal vi ha CO 2 ­fangst også på Melkøya, altså
på det gasskraftverket som dere ga tillatelse til, fikk bygd
og satte i gang. Det var jeg enig i. Men dere sa at når bare
teknologien er klar, skal dere installere teknologien. Den
store forskjellen er at på Mongstad sa vi ikke bare det, men
vi satte i gang et svært prosjekt for å få fram teknologien,
og vi er altså i gang med å bruke mange milliarder kroner
-- 5--6 milliarder kr -- for å lage verdens største teknologi­
senter i sitt slag for å teste to teknologier og to ulike typer
gasser. Dere var ikke i nærheten av å gjøre noe i nærheten
av vårt trinn 1, som vi gjennomfører på Mongstad. Dere
var ikke i nærheten av å tenke på dette når det gjaldt gass­
kraftverket på Snøhvit. Så går vi videre med trinn 2, men
utsetter det noe. Da er det underlig å høre noen som ikke
tenkte på verken trinn 1 eller trinn 2, kritisere oss for at vi
når trinn 1 og bruker litt lengre tid på trinn 2. Begge deler
er fantastiske prosjekter som bidrar til teknologiutvikling.
Når vi har sørget for den teknologien som trengs,
kommer kanskje installeringen på ditt gasskraftverk.
Presidenten: Det er i hvert fall én framdriftsplan som
skal holdes, og det er taletiden. I dette møtet er det bare
en plan A. Jeg ber om at alle respekterer taletiden.
Nikolai Astrup -- til oppfølgingsspørsmål.
Nikolai Astrup (H) [10:38:20]: Det er interessant å
høre statsministeren gjenta og gjenta og gjenta at vi er
verdensledende, og at fase 1, som er teknologisenteret, er
i rute, all den tid teknologisenteret er utsatt. Men det blir
fullført. Det er vi alle glad for. Realiteten er at det blir
riktig så folksomt på månen innen vi lander der.
Jeg har lyst til å stille statsministeren et spørsmål. Det
er slik at Gassnova har anslått at det koster mellom 10 mil­
liarder kr og 27 milliarder kr å rense Kårstø. Statoil har
anslått at det vil koste 25 milliarder kr å rense Mongstad.
Samtidig har f.eks. Sargas sagt at de kan rense Kårstø for
5 milliarder kr, og Aker Clean Carbon har selv sagt at det
å rense Mongstad fullskala blir langt billigere enn Statoils
anslag. Hva tror statsministeren det skyldes at Gassnova
og Statoil mener at det er vesentlig dyrere å rense Mong­
stad og Kårstø enn det teknologileverandørene som skal
gjøre jobben, selv gjør?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:22]: Det er
nettopp for å sikre kostnadsanslagene at vi ønsker å bruke
noe mer tid på trinn 2. En grunn til at det blir dyrere på
Mongstad enn man ser på en del prosjekter som vurde­
res andre steder i verden, er at på Mongstad skal vi gjøre
noe man ikke har gjort andre steder i verden, i hvert fall i
5. mai -- Muntlig spørretime
3138 2010

liten grad. Det er å installere denne teknologien fullskala
på et anlegg som er i drift. Det er mer krevende å bygge
en svær fabrikk inne på et raffineri som er i drift, enn å
bygge det på et helt nytt anlegg som ikke er i drift. Det er
i hvert fall noe av forklaringen på hvorfor det blir dyrt på
Mongstad.
Så er det slik at det er helt riktig at det er mange som
jobber med denne teknologien. Det er samtidig slik at vårt
trinn 1, altså når vi har teknologisenteret og 100 000 tonn
som håndteres, vil være verdensledende og det fremste og
det største i sitt slag i verden når det står ferdig i 2012. Så
er det mange i debatten som blander det sammen med
noe helt annet, nemlig at det selvfølgelig finnes karbon­
fangst i dag. Norge var også først ute med det, nemlig på
Sleipner. Men det er å få CO 2 ut av metangassen, ikke av
avgassen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:40:46]: Forklaringene til
statsministeren henger ikke sammen -- er det et parlamen­
tarisk uttrykk som en kan leve med?
Mongstad testsenter skulle altså koste 5,3 milliarder kr
da det ble vedtatt i Stortinget i mai i fjor. Nå snakker
statsministeren om 10 milliarder kr for testanlegg og pro­
sjektering av fullskalaanlegg, ikke vedtak og bygging av
fullskalaanlegg, men prosjektering. Betyr det at statsråden
har et konsulentselskap som tjener 4,7 milliarder kr på å
prosjektere et fullskala anlegg? Det er det ene spørsmålet.
Mongstad blir nå utsatt på grunn av teknologiutford­
ringer. Alle teknologiutfordringene som så langt har vært
dratt fram, var kjent lenge før Stortinget gjorde vedtak i
mai 2009. At månelandingen kunne bli utsatt, sto det om
allerede i desember 2008. Bergens Tidende hadde utset­
telse til 2018 på framsiden uken før Stortinget behandlet
dette -- ergo, dette var godt kjent. Som en konsekvens av de
oppslagene sa likevel de rød­grønne partiene i stortings­
salen at det ikke var aktuelt å utsette fullskala rensing for
å vente på erfaringer fra pilotanlegget. 2014 var et hellig
mål. Når konfererte statsministeren med Stortinget for å
omgå det som stortingsflertallet da sa?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:56]: Først til
tallene: Vi vil altså legge fram en gjennomgang og vurde­
ring av de ulike tallene i revidert budsjett. Da får Stortinget
god anledning til å gå inn i tallene, stille tilleggsspørsmål
og belyse alle sider ved anslag og tall. Men grovt sett kan vi
altså si at testanlegget, eller teknologisenteret, var anslått
til i overkant av 5 milliarder kr. Det vil bli noe oppjustert
nå, rundt 6 milliarder kr. Tallene kommer i revidert.
Så er anslagene for prosjektering av fangstanlegget
rundt 2 milliarder kr og av transport og lagring rundt
1,5 milliarder kr. Men også disse tallene skal kvalitetssik­
res og legges fram for Stortinget. Så får Stortinget an­
ledning til å gå gjennom alle disse tallene i revidert bud­
sjett. I hvert fall er de siste tallene fortsatt anslag. Det er
alt dette vi nå skal gå gjennom, og få en bedre kvalitets­
sikring av tallene. De tallene som er lagt fram for Stor­
tinget, gjelder. Vi vil komme fram med nye tall når vi har
bedre grunnlag for det, og første runde blir i revidert.
Det er riktig at det har kommet fram opplysninger om
at dette er et ambisiøst prosjekt. Det har vi gått gjennom,
og derfor utsetter vi trinn 2 med noen år.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:43:24]: Det går en klar
grønn tråd gjennom Venstres miljøpolitikk, og det har det
gjort i mange tiår. På samme måte går det en klar rød tråd
gjennom Arbeiderpartiets. For Arbeiderpartiet har det all­
tid vært viktigere med olje og gass enn miljøet. Det har
vært veldig viktig faktisk å bygge gammeldags, foruren­
sende gasskraftverk. Det var så viktig at man kastet Venstre
ut av Bondevik I­regjeringa for å få det til, for å svekke
forurensingsloven og for å bygge de to gasskraftverkene
på Mongstad og Kårstø med CO 2 ­utslipp. Hadde statsmi­
nisteren hatt et like stort engasjement her som å bygge,
hadde vi nok hatt rensing allerede i dag.
Men jeg har lyst til å sitere hva Stoltenberg sa i Stortin­
get på kvelden den 9. mars 2000. Det er sikkert en kveld
statsministeren husker:
«Såkalt CO 2 ­fri gasskraftteknologi har vært rett
rundt hjørnet i ti år. Da jeg var statssekretær i Miljø­
verndepartementet, møtte Thorbjørn Berntsen og jeg
selskaper og teknologimiljøer som sa at det var rett
rundt hjørnet. De fikk noen millioner -- vi trodde på
det. Nå er det gått ti år, og å være rett rundt hjørnet i
ti år er et langt hjørne.»
Ifølge referatet skapte det munterhet i salen.
Det er klart at man bryr seg mye mer om olje og gass
enn man bryr seg om klima, siden man var villig til å kaste
regjeringa for å få til forurensende gasskraftverk, mens kli­
maet ble latterliggjort. Nå har dette hjørnet til statsminis­
teren vart i 20 år. Det er ti år siden han sto her og latterlig­
gjorde det. Så spørsmålet mitt er egentlig: Vil man fortsatt
holde seg til den røde tråd og latterliggjøre miljøløsninge­
ne, eller vil man kanskje snu seg og gripe den grønne og
heller satse på det som er framtida, det som faktisk er de
klimanøytrale løsningene, det som faktisk ikke er gass og
olje, men som er fornybar energi, som er det som vi kan
leve med i framtida?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:26]: Først litt
om historieskrivningen. Arbeiderpartiet har alltid vært
opptatt av å forene hensynet til økonomisk vekst med hen­
synet til bærekraftig utvikling. Det ligger i det gamle slag­
ordet om vekst og vern, og en av nøklene til det er tek­
nologiutvikling. En grunn til at vi er veldig opptatt av å
utvikle teknologi for karbonfangst, er at det nettopp for­
ener verdens behov for energi med verdens behov for la­
vere karbonutslipp. Derfor er det så viktig for å få både
vekst og vern, og vi trenger begge deler.
En annen kort merknad til historieskrivningen er at det
er litt underlig å høre at det skal være nærmest umoralsk
å sette i gang et gasskraftverk på Mongstad, der vi bruker
milliarder av kroner for å utvikle den teknologien, mens
det var helt i orden å sette i gang et omtrent like stort
gasskraftverk på Melkøya under Bondevik II­regjeringen
uten noen bevilgninger til å utvikle denne teknologien. Så
jeg kan ikke helt skjønne forskjellen på den karbonen som
5. mai -- Muntlig spørretime 3139
2010

kommer fra Melkøya, og den karbonen som kommer fra
Mongstad. Forskjellen er at på Mongstad bruker vi mil­
liarder av kroner på å løse det miljøproblemet. Det gjorde
dere ikke på Melkøya.
Så til dette «hjørnet». Jeg synes det var ganske godt sagt
det jeg sa i 2000. Problemet er at man har sagt at denne
teknologien er rett rundt hjørnet veldig lenge, uten at man
har greid å gjøre denne teknologien tilgjengelig. Den fin­
nes jo, men den er i altfor liten grad anvendbar på de pro­
sjektene vi ønsker å anvende den på i Norge og utlandet.
Det er jo derfor vi lager teknologisentre, og det er derfor
Shell, som er et av verdens ledende selskaper, sier at her
vil vi også bruke våre forskere, og det er derfor Sasol, som
har et anlegg som slipper ut 60 millioner tonn, det ene an­
legget -- det er mer enn Norges totale utslipp og står for
store punktutslipp -- nå har bestemt seg for å være med på
teknologisenteret, fordi de ser at her er det muligheter til
å gjøre det hjørnet kortere, runde hjørnet og få til den tek­
nologien vi alle sammen er veldig for at vi får til. Så jeg
er stolt av at vi har greid å lage et prosjekt, et teknologi­
senter til flere milliarder kroner på Mongstad, at det er i
rute, og at verden ønsker å ta i bruk det for å utvikle den
teknologien verden trenger.
Trine Skei Grande (V) [10:47:38]: Som historiker
syns jeg det er viktig å bidra til at historien blir riktig,
så det kan vi gjerne bidra til. Melkøya var så godt som
vedtatt da vi gikk i regjering. Melkøya har faktisk CO 2 ­
fangst på en del av produksjonen, og jeg er nå spent på om
statsministeren kommer til å si at også Melkøya skal ren­
ses med prosjektet hans, for det høres ut som om det skal
det. Men for å sitere en alliert av statsministeren, nemlig
Kristin Halvorsen, hva hun sa i den samme debatten:
«Nå tror jeg Arbeiderpartiets parlamentariske
leder» -- som på dette tidspunkt var nåværende statsmi­
nister -- «snart er i ferd med å lette av begeistring over
gasskraftverk.»
Hun sier videre:
«Det som forundrer oss i dag, og som forundret
oss i går og tidligere, er hvilket råkjør Arbeiderpartiet
legger opp til i gasskraftsaken.»
Og:
«Nøkkelpunktet for å forhindre et fornuftig politisk
samarbeid mellom sentrumspartiene, SV og Arbeider­
partiet er miljøpolitikken.»
Jeg er helt enig med Kristin Halvorsen. Dette er også
proppen som gjør at man ikke får til et fornuftig politisk
samarbeid mellom Arbeiderpartiet og Venstre.
Hvorfor klarer man ikke å ha fokus på de viktige
tingene som handler om framtida?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:45]: Vi har
fokus på de viktige tingene, fordi vi er opptatt av å ut­
vikle den teknologien verden trenger. Men igjen, kort om
historieskrivningen: Det er ikke CO 2 ­fangst fra gasskraft­
verket på Melkøya. Det som er på Melkøya, er noe vi al­
lerede driver med f.eks. på Sleipner, og som vi har drevet
med i 11--12 år i Norge. Det er å ta karbon, eller CO 2 , ut
av metangassen, naturgassen. Det skjer i Sahara, det skjer
i Norge, og det skjer et par andre steder. Det har vi alle­
rede teknologi for. Det gjør vi i stor skala, det er ikke noe
problem -- det skjer på Melkøya. Men det som ikke skjer
på Melkøya, er det som er den store, vanskelige oppgaven,
nemlig å få til teknologi, anvende eksisterende teknologi,
på avgasser, og det setter vi i gang med på Mongstad. Det
er to gasser, to teknologier. Derfor er Mongstad så viktig,
og det gjør vi på Mongstad, ikke på Melkøya.
At det sto ferdig -- vel, konsesjon til gasskraftverket
på Melkøya ble gitt i 2003. Det er klart man kunne stilt
krav om karbonrensing. Det gjorde man ikke. Mitt poeng
er ikke nødvendigvis at det var galt. Mitt poeng er at det
bare er litt rart å høre den veldige moraliseringen over oss
som står på på Mongstad, når man ikke gjorde noen ting
på Melkøya.
Presidenten: Det blir fire oppfølgingsspørsmål -- først
Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:49:59]: Statsministeren var
veldig opptatt av forurenser skal betale­prinsippet i for­
bindelse med innføring av økt avgift på biodiesel, altså av­
gift på et miljøvennlig alternativ. Hovedbegrunnelsen var
av prinsipiell karakter. 24. november i fjor holdt statsmi­
nisteren en tale til Fagforbundet, og da sa han følgende:
«Det har heller aldri vært slik at vi fritar alt vi liker
for avgift. Jeg er for arbeide, men jeg er for arbeidsgi­
veravgift. Jeg liker melk, men jeg er for avgift på melk.
Jeg liker epler, men det er også avgift på epler.»
Godt sagt! Dette er en prisverdig tilnærming til av­
giftsområdet. Men så kommer vi til gasskraftverk, og da
er jeg litt usikker på om det er like prisverdig, for man er
ikke så nøye med avgift på gasskraft, som i motsetning til
biodiesel fører til utslipp av en stor mengde CO 2 . Hva er
årsaken til det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:04]: Jeg
mener at gasskraftverkene også skal gjøres til gjenstand for
karbonprising, ikke i form av avgifter, men i form av kar­
bonkvoter eller klimakvoter. Det betyr at gasskraftverkene
får akkurat samme økonomiske motiv til å redusere sine ut­
slipp. Det kommer til å koste å øke utslippene, og det kom­
mer til å være lønnsomt å redusere utslippene. Så det er den
prisen de skal betale. Det mener jeg er et godt system, som
EU har innført, og som Norge nå er en del av for en stadig
økende del av sin økonomi, også vår kraftproduksjon.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:51:52]: Først: Når stats­
ministeren harselerer med Bondevik­regjeringen, eller
partiene i Bondevik­regjeringen, minner jeg om at Arbei­
derpartiet fremmet heller ikke forslag om å kreve CO 2 ­
rensing, verken på Kårstø eller på Snøhvit. Denne regje­
ringen har heller ikke krevd CO 2 ­rensing på de mobile
gasskraftverkene i Midt­Norge eller på Goliat. Så der bør
han ta av seg sin kjepphøye hatt.
Så merker jeg meg at alle argumentene statsministeren
5. mai -- Muntlig spørretime
3140 2010

bruker som unnskyldning for dagens utsettelse, var kjent
da Stortinget gjorde vedtak om testsenteret. Det framstår
da som åpenbart at Regjeringen ikke har gjort grundig for­
arbeid, eller så har de feilinformert Stortinget. Jeg vil jo
tro det første. Men vi merker oss at til tross for advars­
lene, som var godt kjent i media, sier beslutningstakerne
på Stortinget, som altså gir premissene for dette prosjek­
tet -- og da siterer jeg Erling Sande fra Senterpartiet, som
i dag er komitéleder:
«Det er viktig å understreke at testsenteret ikkje er
knytt til fullskalaanlegget på ein sånn måte at det må
vere ferdig bygt, testane gjennomførde eller evaluerin­
ga avslutta før ein går vidare i arbeidet (...).»
En skal ikke utsette fullskalaanlegget i 2014. Da spør
jeg igjen: Når har statsråden konferert med flertallet i Stor­
tinget om å endre på forutsetningene som Stortinget ga for
testanlegg og fullskalaanlegg?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:03]: For det
første: Da vi gjorde vedtak om trinn 1, altså teknologisen­
teret, gjorde vi det basert på den kunnskapen vi da hadde.
Den kunnskapen er omtrent akkurat den samme i dag. Så
det anlegget er i rute og vil stå ferdig -- ventelig, får vi vel
si for sikkerhets skyld -- i 2012. Byggeplanene går som de
skal, anleggsmaskinene er i gang.
Så var det hele tiden klart at vi skulle komme til­
bake med en vurdering av hvordan vi skulle gjennom­
føre trinn 2, eller steg 2, og det er det Regjeringen nå
kommer til Stortinget med. Da kan selvfølgelig Stortin­
get ha andre meninger, men Regjeringen har altså sin vur­
dering, sine forslag til Stortinget, og vår anbefaling vil
være at man bruker noe lengre tid på trinn 2 for å gjøre
det som er best for miljøet, nemlig at Mongstad­anleg­
get skal bli et bra prosjekt -- ikke bare trinn 1, men også
trinn 2.
Presidenten: Erna Solberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:54:10]: Dette har vært en inter­
essant historierunde, men det har også vært interessant å
se hva statsministeren ikke vil svare på i denne sal. Der­
for vil jeg gjenta det spørsmålet som Siri Meling stilte
tidligere, for det er veldig viktig for Stortinget å vite om
de statsråder som stiller her, og sier noe i salen, stiller på
vegne av seg selv, eller om de stiller på vegne av Regjerin­
gen. Spørsmålet som statsministeren ikke ville svare på,
var: Da Kristin Halvorsen i denne salen sto og garanter­
te -- ikke bare garanterte, men garanterte med hånden på
hjertet -- at fullskalarensingen skulle være på plass i 2014,
gjorde hun det på vegne av seg selv, eller gjorde hun det
på vegne av Regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:04]: Hele Re­
gjeringens mål og hele Stortingets mål har jo vært at vi
har ønsket å få på plass ikke bare trinn 1 i rute, i tide,
men også trinn 2. Så har det altså kommet fram informa­
sjon, bl.a. bygd på den masterplanen som Statoil la fram
for over et år siden, den gjennomgangen som Gassnova
har hatt av det, som gjør at vi mener -- og det kommer
Regjeringen til Stortinget med om få dager -- at det beste
for miljøet, det beste for prosjektet, er å bruke noe lengre
tid, for det er bedre med et godt prosjekt litt senere enn et
dårlig prosjekt litt tidligere. Det er grunnen til at vi end­
rer framdriftplanen. Trinn 1 gjennomføres som planlagt,
trinn 2 bruker vi noe lengre tid på.
Presidenten: Knut Arild Hareide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Knut Arild Hareide (KrF) [10:55:55]: Det blir mi
glede å få lov til å oppsummere denne debatten, ein de­
batt som har vore prega av eit stort engasjement. Det er
mange i salen, fullt i presselosjen og fullt på galleriet,
men det er berre ein einsleg SV­ar som har følgt dei siste
hovudspørsmåla og svara frå statsministeren.
Eg må òg seie at det skin meir av Kennedy for meg enn
av statsminister Stoltenberg når det gjeld månelandings­
prosjekta.
Det som står som eit uavklart spørsmål etter denne
spørjetimen, er: Vi har ein avtale som Regjeringa og Stat­
oil har inngått i 2006, som slår tydeleg fast at me skul­
le hatt reinsing på plass i 2014. Er det no inngått ein ny
avtale mellom Regjeringa og Statoil? Det er eit uavklart
spørsmål for Stortinget. Og vil den avtalen bli lagd fram
for Stortinget?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:57]: Vi vil gå
gjennom avtalene og revidere, om nødvendig, de avtale­
ne vi har med Statoil, fordi vi altså endrer framdriftspla­
nen for trinn 2. Så vil Stortinget få grundig og utførlig
redegjørelse om saken, om prosessen, i revidert nasjonal­
budsjett og få full anledning til å stille alle de spørsmål
Stortinget ønsker å stille om saken i forbindelse med be­
handlingen av revidert nasjonalbudsjett, også hvordan de
ulike avtalene vil bli håndtert.
Jeg understreker på nytt at vi nå lager et fantastisk an­
legg på Mongstad, anleggsmaskinene er i gang. Så skal vi
også gjennomføre trinn 2, men vi mener at av hensyn til
miljøet er det bedre å ha et godt anlegg. Da lytter vi til de
råd som sier at vi får et bedre anlegg for miljøet hvis vi
bruker noe lengre tid, heller enn prestisjemessig å stå på
datoer og få et dårligere anlegg.
Presidenten: Det gjenstår fremdeles to hovedspørs­
mål. Det første er fra representanten Per Arne Olsen.
Per Arne Olsen (FrP) [10:58:05]: Jeg kan vel begyn­
ne med å si at man kanskje ikke har oppnådd å få fjernet
CO 2 , men de fleste SV­erne har man i hvert fall klart å
fjerne fra denne salen!
Jeg vet ikke om statsministeren vil være fornøyd når
jeg nå bytter tema, for etter 20 spørsmål om Mongstad er
det vel på tide å snakke om noe annet. Det som kanskje
ikke er fullt så hyggelig, er at jeg har tenkt å snakke om
et annet mageplask, nemlig eldreomsorgen.
Hvis man googler statsministeren sammen med ordet
«eldreomsorg» og tilfeldigvis velger august i valgkampen,
får man 150 treff på én måned. Det viser litt hvor opp­
5. mai -- Muntlig spørretime 3141
2010

tatt statsministeren var av eldreomsorg i valgkampen. Så
har jeg også googlet statsministeren med samme kombi­
nasjon i januar, februar, mars og april i år, og da får man
fire--fem treff i måneden. Av de tallene kan man vel trekke
den konklusjonen at man er mer opptatt av eldreomsorg
i valgkamp. Samtidig, hvis man går inn og ser på tall fra
SSB, en institusjon statsministeren vel er godt kjent med,
og går god for tallene, må man helt tilbake til 1954 før
man finner så få institusjonsplasser innen eldreomsorgen
i Norge som man har i dag.
Mitt spørsmål til statsministeren blir da som følger: Når
utviklingen i antall plasser for eldre pleietrengende fort­
satt er på nivå med det året da statsministerens kjente far
og min litt mindre kjente far fylte 23 år, samtidig som Ar­
beiderpartiet har sittet med makten i 36 år, vil han fortsatt
at velgerne skal tro på hans løfter om en skinnende eldre­
omsorg, eller må man beregne en sykehjemsdekning som
fortsatt er på 1954­nivå?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:00]: Jeg er
veldig opptatt av at tilstanden i eldreomsorgen i Norge ikke
er god nok. Det er grunnen til at vi ønsker å bevilge mer
penger til eldreomsorg, og vi ønsker at det skal jobbe flere
mennesker i pleie og omsorg i landet vårt. Hadde vi vært
fornøyd med tilstanden, hadde det ikke vært nødvendig å
legge fram ambisiøse planer, øke bevilgningene og anset­
te flere. Så vi er i hvert fall enige om at det må gjøres mer
i norsk eldreomsorg.
Punkt 2 er at vi har startet en opptrapping. Vi fryktet
en ganske betydelig økning i antall ansatte i pleie og om­
sorg i løpet av forrige stortingsperiode, og vi har satt oss
som mål å øke med 12 000 fram til 2015 -- altså fortsette
en opptrapping.
Så er det også slik at vi nå har laget et forslag til
både endret lovtekst og endret forskrift, som skal sikre de
eldre noen minimumsstandarder i det tilbudet de skal ha.
Vi lager en ny lov og en ny forskrift som skal spesifisere
noen krav som skal være nedfelt i lov og forskrift når det
gjelder hva eldre kan forvente av omsorg.
Det ligner jo på litt av det vi har gjort når det gjel­
der barnehager, selv om tilbudene og lovverket er anner­
ledes, nemlig at vi satte oss et ambisiøst mål: full barne­
hagedekning. Det målet nådde vi. Nå setter vi oss et nytt
mål, nemlig full sykehjemsdekning. Men da har vi presi­
sert at det betyr enten sykehjemsplass eller omsorgsbolig
til dem som trenger det. Så det er jo ikke samme type full
dekning som f.eks. for barnehage.
Det er en fordel om mange kan være hjemme med pleie
og omsorg, altså hjemmetjenester, i stedet for nødvendig­
vis å være på institusjon. Det er også poenget i forhold til
institusjon: Det er jo ikke slik at antallet sykehjemsplas­
ser nødvendigvis er målet. Det er viktig at de eldre får den
omsorgen de trenger. Noen trenger kanskje noen få timer
med hjemmehjelp, andre trenger kanskje mye hjemme­
hjelp og mye hjemmesykepleie, atter andre kommer vel­
dig godt ut hvis de har en omsorgsbolig, og noen trenger
en sykehjemsplass.
Så det er et mangfoldig tilbud vi er opptatt av, og som
vi følger opp.
Per Arne Olsen (FrP) [11:02:04]: Jeg takker for
svaret.
Man kan jo si at noe annet som kjennetegnet 1950­
årene, var vinylplatene. De var også kjent for «hakk i
plata» etter hvert. Sånn hørtes dette svaret ut også. Det
er mye planer, det er mye man har tenkt å gjøre, og det
er mye man har sagt man skal gjøre. Men når faktum er
at vi er tilbake på 1950­tallet når det gjelder antall insti­
tusjonsplasser, hjelper det dårlig å si at vi har omsorgs­
boliger i tillegg. Omsorgsboliger er et veldig bra tilbud,
men det er som kjent mennesker som bor i en bolig som
de eier selv, og de betaler alt selv, inkludert medisiner
osv.
Så jeg ønsker fortsatt å forfølge: Ønsker statsministe­
ren en eldreomsorg i fremtiden som er basert på platespil­
lerens tid, eller en fremtid der de eldre får en rettighetsba­
sert eldreomsorg, verdighet i eldreomsorgen og valgfrihet,
slik Fremskrittspartiet ønsker?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:59]: Jeg øns­
ker en eldreomsorg som er tilpasset den enkelte eldre, og
det betyr at det skal være veldig ulikt, for ulike eldre har
ulike behov, og det kan også variere for den enkelte eldre.
Det er grunnen til at vi har vært veldig opptatt av å sørge
for flere ansatte i pleie­ og omsorgssektoren, for da kan vi
både gi mer hjemmehjelp og mer hjemmesykepleie, som
for mange eldre er den aller beste løsningen. Vi har vært
opptatt av å bygge ut omsorgsboliger, fordi det for mange
er den beste løsningen. Men samtidig har vi sørget for ut­
bygging av sykehjemsplasser. Jeg kjenner dessverre ikke
antallet sykehjemsplasser på 1950­tallet i Norge, men det
jeg vet, er at vi har bygget ut tilbudet til eldre i Norge, og
vi skal fortsette å gjøre det, dels gjennom tilskudd til ut­
bygging av omsorgsboliger og sykehjem, og dels gjennom
betydelige midler til kommunene, sånn at de kan ansette
flere i pleie og omsorg.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:04:07]: I Brennpunkt i
går ble vi presentert historien til fire demente pasienter.
Både statsministeren og jeg er friske og oppegående i
dag, men hvis vi hadde blitt rammet av denne sykdom­
men, kunne vi innen året var omme, være i en såkalt ve­
getativ tilstand og være totalt uten viljestyrke. Noen hadde
kanskje sagt at det ikke var den store forskjellen! Men det
forteller meg om et alvorlig sykdomsforløp.
Da vi var guttunger, kom pasientene syklende til syke­
og aldershjemmet. I dag kommer de i ambulanse. 80 pst.
av sykehjemspasientene våre er demente og har også en
rekke andre tilleggsdiagnoser. Vi har 60 000 demente i
dag, og det vil stige til 160 000 om noen år.
Vi trenger tidlig innsats fra kompetent personale som
ser hele pasienten. Vi ligger etter skjemaet. De 12 000
plassene statsministeren viser til, er på langt nær nok. Vi
trenger et taktskifte.
Kan vi forvente at Regjeringen nå viser handlingsvilje
og handlingsevne, slik at vi kan møte utfordringen med
5. mai -- Muntlig spørretime
3142 2010

et økende antall demente med et faglig godt tilbud? Eller
må det et regjeringsskifte til?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:10]: Det vik­
tige er at de eldre får det tilbudet de trenger, og det kan
altså variere en god del. Det er derfor vi styrker og bygger
ut eldreomsorgen på mange områder.
Det er nettopp fordi det er mangler, det er nettopp
fordi mange demente ikke får det tilbudet de bør ha, at vi
er opptatt av å styrke eldreomsorgen både gjennom å an­
sette flere i pleie og omsorg og å bygge ut tilbudet med
sykehjemsplass eller heldøgns omsorg i omsorgsboliger.
Men det er også demente som kan greie seg hjemme hvis
vi f.eks. har et dagtilbud. Og vi jobber også med å styrke
dagtilbudet til demente.
Så jeg opplever på dette området, som på en del andre
områder, at det er gjort veldig mye, men det gjenstår også
veldig mye. Tilstanden er ikke god nok, og derfor ønsker
vi å fortsette utbyggingen av eldreomsorgen i Norge.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [11:06:08]: Gårsdagens Brennpunkt
viser at en verdig eldreomsorg ikke bare handler om antall
plasser, men også om kvalitet og kompetanse.
Vi vet at god legedekning i eldreomsorgen på sykehjem
er avgjørende for at eldre får en god behandling. Ifølge
Riksrevisjonen har de eldre i Norge fra 2004 til 2007 fått
fem minutter ekstra med legen når de er på institusjon.
Det store spørsmålet er hvordan en skal få flinke leger
til å ønske å jobbe i eldreomsorgen. Høyres svar er en kom­
binasjon av lønn på nivå med sykehusene, faglige utvik­
lingsmuligheter og en statlig norm for legedekning, sånn
at stillingene faktisk blir opprettet. Arbeiderpartiets svar
er å tvinge fastlegen til å jobbe to dager i uken i kom­
munehelsetjenesten og la turnuskandidatene jobbe med de
sykeste eldre. Mener virkelig statsministeren at svaret for
en verdig eldreomsorg er en kombinasjon av tvangsarbeid
og å gi jobben til turnusleger uten autorisasjon?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:08]: Jeg er
enig i at det er viktig å styrke legedekningen i eldreom­
sorgen på sykehjem, og heldigvis har jeg også sett en øk­
ning i legedekningen på denne type eldreinstitusjoner. Så
der har vi fått en bedring, men det betyr ikke at det er bra
nok.
Jeg vil gjerne ha en dialog om hvordan vi fortset­
ter den opptrappingen. Men det avgjørende er at vi også
her trenger en kombinasjon av mer penger og mer folk.
Og vi har lyktes med å øke antallet leger som jobber i
eldreomsorgen.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:07:46]: Jeg har et spørsmål til
statsministeren som også dreier seg om gjentatte utsettel­
ser -- i et år, i to år, og nå snart i tre år. For det er snart
tre år siden Regjeringen inngikk en avtale med Kristelig
Folkeparti og Venstre om å innføre en verdighetsgaranti
i eldreomsorgen for å sikre eldre sterkere rettigheter og
bedre behandling og omsorg. Mitt spørsmål er: Hvor blir
verdighetsgarantien av? Og vil det komme penger i kom­
muneproposisjonen som vil sikre gjennomføringen av ga­
rantien? Jeg spør ikke om hva Regjeringen har gjort, eller
hva Regjeringen vil gjøre -- det vet vi. Men når kommer
verdighetsgarantien? Og kan vi nå se resultater av arbei­
det -- av høringen og alt? Jeg vil ha en dato. Når kommer
den? Tre år er gått.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:08:41]: Vi hadde
jo en felles pressekonferanse for ikke så lenge siden sam­
men med opposisjonspartiene, der vi lanserte den forskrif­
ten som nettopp skal sikre en verdig eldreomsorg. Noen
tilbud blir nedfelt i forskrift, og vi snakker også om å endre
loven. Den har vært på høring -- det er slik man behand­
ler lover og forskrifter i vårt land. Nå skal høringen gjen­
nomgås av departementet, og så vil vi legge fram forslag
til forskriftsendring. Akkurat når det vil skje, tør jeg ikke
å si her nå, men vi mener alvor og kommer til å komme
med forslaget.
Presidenten: Vi går videre til neste, og siste, hoved­
spørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:09:24]: Sammen med
utenriks­ og forsvarskomiteen besøkte jeg Afghanistan for
to uker siden. I en uke var komiteen sammen med nors­
ke soldater i Mazar­e Sharif og Meymaneh, og vi hadde
politiske samtaler i Kabul. Det var et besøk som gjorde
dypt inntrykk. Norske soldater gjør en utrolig solid jobb.
Det er viktig for oss å vise soldatene at vi støtter dem
-- det er vi som har sendt dem ut -- og det er viktig for
oss at vi får førstehåndsinformasjon om hva som skjer i
Afghanistan.
Norge er nå i ferd med å endre innretningen på vårt mi­
litære bidrag. Norske soldater skal trene, lære opp, være
partnere, mentorer, og ansvar og oppgaver skal overføres
til afghanerne. Blant annet har forsvarsministeren uttalt at
Norge kan komme til å være blant de første land som over­
fører hovedansvaret for sikkerheten til afghanerne selv. En
slik overføring og hele innretningen av det norske bidra­
get bygger på en forutsetning om at sikkerhetssituasjonen
gjør det mulig. Samtidig ser vi at situasjonen også i Faryab,
og kanskje særlig i Ghowrmach, er alvorlig. Det fikk vi
et bevis på senest på søndag, da åtte norske soldater ble
skadet i kamp, to av dem svært alvorlig. Vi fikk første­
håndsinformasjon i Afghanistan om at norske styrker er i
kamp annenhver dag.
Hvordan planlegger Regjeringa for å møte en stadig
mer krevende sikkerhetssituasjon og endrede forutsetnin­
ger for innretningen på det norske bidraget? Er man vil­
lig til å vurdere å endre innretningen på bidraget, utføre
andre oppgaver, ha mer robuste enheter, tyngre materiell
og våpen og flere ressurser om situasjonen skulle tilsi
det?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:11:14]: Norske
soldater har gjort og gjør en veldig viktig jobb i flere uten­
5. mai -- Muntlig spørretime 3143
2010

landsoppdrag. De har gjort det i over lang tid i Afghani­
stan, de har gjort det i Libanon gjennom en periode, og
de deltok også i en periode i marineoperasjonen i Aden­
bukten. I Tsjad har vi også hatt norske soldater. Men nå
konsentrerer vi innsatsen rundt Afghanistan fordi det er
en veldig krevende operasjon. Der er det viktig at vi i tett
dialog med Forsvaret vurderer hvordan vi best innretter
operasjon. Og det er helt riktig som representanten under­
streker, at i løpet av den siste tiden har vi dreid innsatsen
mer i retning av opplæring og trening av den afghanske
hær. Det tror jeg er en veldig riktig og viktig strategi, for
vi kommer ikke til å løse problemene i Afghanistan med
mindre vi greier å gjøre afghanerne i stand til å ta vare på
egen sikkerhet selv. Akkurat hva slags type utstyr, akku­
rat hva slags type soldater vi skal ha i framtiden, vurderer
vi løpende, men det har foregått og foregår en dreining i
retning av mer trening, mer opplæring, mer offiserer, mer
kvalifisert personell. Det mener jeg er en riktig tilnær­
ming, fordi det også gjør at vi kan overføre mer kunnskap
og kompetanse til afghanerne.
Så er vi hele tiden opptatt av at sikkerheten skal være
i høysetet. Det er også grunnen til at vi har så tett og nær
dialog med Forsvaret, for hele tiden å ivareta sikkerheten.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:12:48]: Bare for å
gripe det siste av det statsministeren sier i sitt svar: Kan
statsministeren da garantere at det ikke blir reduksjoner
i norske styrkebidrag eller en overføring av sikkerhetsan­
svaret til afghanerne før man på militært hold sier at det
er forsvarlig?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:13:08]: Det som
er Regjeringens plattform, er at vi skal opprettholde det
bidraget vi har. Men det som også er hele NATOs tilnær­
ming, er at målet er at afghanerne etter hvert skal kunne ta
over ansvaret for egen sikkerhet. Når det kan skje, ønsker
ikke jeg å datofeste, simpelthen fordi jeg ønsker at det skal
være et spørsmål om en vurdering av når vi mener de er
i stand til det.
Så kan det hende at det er ulike vurderinger av det på
det tidspunktet. Det er jo noen land nå som har erklært at
de allerede skal trekke seg ut, og USA har sagt at de ønsker
å starte nedbyggingen av sine bidrag i løpet av 2011. Jeg
er opptatt av at det vi gjør i Afghanistan, gjør vi i tett
dialog med Forsvaret, og jeg er opptatt av at vi gikk inn
i Afghanistan sammen med NATO og kommer til å trek­
ke oss ut av Afghanistan sammen med NATO når NATO
mener det er rett tidspunkt.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først representanten Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [11:14:09]: Først: Jeg finner det
vanskelig å kritisere statsministeren for at han i dag har
bidratt til å rydde stortingssalen for SV­ere.
Men for å følge opp representanten Eriksen Søreides
spørsmål er mitt spørsmål om statsministeren er komfor­
tabel med dagens innretning og oppsetting av det norske
forsvarets Afghanistan­bidrag, sett i lys av dagens strids­
situasjon og uomtvistelig i forhold til hvordan situasjonen
kommer til å utvikle seg.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:58]: Det vi
gjør i Afghanistan, gjør vi basert på veldig tett samarbeid
med og råd fra Forsvaret. For det første har vi trent sol­
datene på den aller beste måte. For det andre har vi sør­
get for godt utstyr. Og for det tredje er vi hele tiden opp­
tatt av at man ved alle operasjoner skal sette sikkerheten
til personell i høysetet.
Så kan det godt hende at vi skal endre på sammenset­
ningen. Det har vi gjort flere ganger. Vi har hatt perioder
med f.eks. spesialsoldater, vi har hatt perioder med andre
typer bidrag. Akkurat hva slags bidrag vi kommer til å ha
f.eks. neste år, vurderes løpende. Det vurderes også i lys
av hva slags behov NATO har i Afghanistan. Men det av­
gjørende er at vi har veltrente soldater der. Vi har i økende
grad offiserer der, fordi de i økende grad nå driver med
opplæring og trening for å gjøre afghanerne i stand til å
ta vare på egen sikkerhet selv.
Presidenten: Da slutter vi for så vidt der vi begynte.
Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [11:16:07]: Statsministeren reiser
jo mye rundt i verden, ofte med store sjekker i lommen.
Mitt spørsmål er om han snart kunne tenke seg å reise
til Afghanistan, men da med lykkønskninger og støtte­
erklæringer og tydelighet i forhold til at landets statsmi­
nister faktisk bryr seg om den innsatsen som norske sol­
dater legger ned på vegne av Norge og våre allierte i
Afghanistan.
Det er nok slik at mange har etterlyst statsministerens
tilstedeværelse i Afghanistan. Mange av oss har vært der.
Etter hva jeg vet, har statsministeren vært innom i noen få
timer. Jeg har lyst til å spørre om statsministeren er kom­
fortabel med det. Jeg har også lyst til å spørre om når
statsministeren har bestemt seg for å reise og besøke våre
soldater i krig i Norges tjeneste i Afghanistan.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:03]: For det
første har Regjeringen bidratt til og sørget for at vi har
en veldig solid norsk militær tilstedeværelse i Afghani­
stan. Det har vi sørget for gjennom hele forrige stor­
tingsperiode, og vi skal sørge for det så lenge NATO og
vi mener det er nødvendig, også i denne stortingsperio­
den.
Regjeringen og jeg har ved mange anledninger gitt ut­
trykk for stor anerkjennelse av det arbeidet og den innsat­
sen norske soldater gjør i Afghanistan, og også den innsat­
sen de har gjort i andre utenlandsoppdrag, f.eks. i Libanon
og andre steder.
Jeg har besøkt norske soldater i Libanon. Jeg har be­
søkt dem i Afghanistan, og jeg kommer til å besøke nors­
ke soldater igjen i Afghanistan. Akkurat når det skjer, kan
jeg dessverre ikke si noe om.
Presidenten: Dermed en den muntlige spørretimen
over, og vi går over til den ordinære spørretimen.
5. mai -- Muntlig spørretime
3144 2010

Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenhen­
gen til den oversikten som er omdelt på representantenes
plasser i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Elisabeth Aspaker til
kunnskapsministeren, vil bli besvart av forsknings­ og
høyere utdanningsministeren på vegne av kunnskapsmi­
nisteren, som er bortreist. Etter anmodning fra forsknings­
og høyere utdanningsministeren blir dette spørsmålet flyt­
tet og besvart etter spørsmål 14, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 7, fra representanten Bent Høie til helse­
og omsorgsministeren, blir etter anmodning fra statsråden
flyttet og besvart før spørsmål 2, dvs. først i spørretimen.
Spørsmålene 8 og 9, fra henholdsvis representantene
Linda C. Hofstad Helleland og Tor Sigbjørn Utsogn til
justisministeren, vil bli besvart av forsvarsministeren på
vegne av justisministeren, som har permisjon. Etter an­
modning fra forsvarsministeren blir disse spørsmålene
flyttet og besvart etter spørsmål 2, som skal besvares av
samme statsråd.
Spørsmål 15, fra representanten Torgeir Trældal til
landbruks­ og matministeren, må utsettes til neste spørre­
time, da statsråden er forhindret fra å møte.
Presidenten: Spørsmål 1 vil bli behandlet senere. Det
første spørsmålet som da blir tatt opp til besvarelse, er
spørsmål 7.
S p ø r s m å l 7
Bent Høie (H) [11:18:27]: «I ordinær spørretime
28. april i år spurte jeg statsråden om hun var enig i at
Ullevåls praksis når det gjelder avvisning av ruspasienter,
var i samsvar med loven. Statsråden henviste i svaret til
Helse Sør­Østs vurdering og professor Syses vurdering,
der statsråden sa: «Etter professor Syses vurdering er ikke
sykehusets praksis i strid med lovverket.»
Mener fortsatt statsråden at Ullevåls praksis var i
samsvar med lovverket?»
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:18:58]:
Slik jeg oppfatter representanten Høies oppfølgingsspørs­
mål fra spørretimen i forrige uke, var han ikke tilfreds med
det jeg redegjorde for i mitt svar da og svarene mine på
hans oppfølgingsspørsmål.
La meg med en gang slå fast at rusmiddelavhengige har
akkurat de samme pasientrettigheter som øvrige pasienter
i spesialisthelsetjenesten. Det må det ikke være noen tvil
om. Det er samtidig riktig, som representanten Høie sa i
sitt svar til meg i forrige uke, at det ikke er noen hjem­
mel i lov om psykisk helsevern for bruk av tvangsavrus­
ning overfor rusmiddelavhengige. En slik anledning til
tvangsavrusning er ikke hjemlet i noen lov.
Imidlertid er det i lov om sosiale tjenester hjemmel
for tilbakeholdelse, som medfører at pasienter kan hen­
tes tilbake til en institusjon dersom de uten samtykke fra
institusjonen forlater denne. Denne hjemmelen innebærer
kun en hjemmel om tilbakeholdelse og ikke hjemmel til å
tvangsbehandle, som en avrusning ville være.
Slik jeg har forstått denne saken, dreier den seg om
hvorvidt berusede pasienter som henvises til Oslo univer­
sitetssykehus, Ullevål for tvangsinnleggelse etter lov om
psykisk helsevern, kan avvises med henvisning til at de
skal avruses først. Hvorvidt det er grunnlag for å tvangs­
innlegge en pasient, må alltid foretas ut fra best mulig
faglig skjønn og i tråd med lovverket. En slik faglig vur­
dering kan jeg som statsråd ikke ha noen formening om.
Poenget er at pasienten skal sikres en forsvarlig vurdering
og sikres annen behandling dersom det vurderes å være
behov for dette. Dersom så ikke skjer, er det ikke i tråd
med gjeldende regelverk.
Jeg har fått forsikringer fra Helse Sør­Øst om at ingen
som henvises til det psykiske helsevernet i Oslo universi­
tetssykehus, Ullevål, skal avvises uten at de er sikret annen
oppfølging enten fra andre deler av spesialisthelsetjenes­
ten eller kommunale tjenester, dersom de vurderes å ha
behov for slike tjenester. Jeg legger til grunn og forven­
ter at Helse Sør­Øst ved Oslo universitetssykehus følger
opp kravet som er stilt i årets oppdragsdokument, og som
jeg redegjorde for i mitt svar i forrige uke. Formålet med
et slikt krav er jo nettopp at personer som henvises til det
psykiske helsevernet, skal sikres en helhetlig vurdering.
Som jeg sa i forrige uke, vil jeg følge nøye opp de
regionale helseforetakene, og at disse følger styringskravet
i oppdragsdokumentet.
Bent Høie (H) [11:21:32]: Hensikten med dette spørs­
målet er ikke å kverulere over at statsråden tok professor
Syse til inntekt for en praksis som han i et brev til Oslo
legevakt sier er i strid med loven, men å ta opp det fak­
tum at hvis ikke helseministeren er veldig tydelig overfor
tjenesten på at det psykiske helsevernet har et ansvar også
for pasienter som er ruset, er jeg bekymret for at en nega­
tiv utvikling som vi har sett, hvor psykisk helsevern av­
viser rusede pasienter, ville kunne bli forsterket gjennom
et signal fra helseministeren.
Dette problemet er også veldig godt tatt opp i Olsen­
utvalgets arbeid, som ble lagt fram på mandag, der Olsen­
utvalget er veldig tydelig på at denne typen pasienter som
har dobbeltdiagnose, rus og psykiatrisk lidelse, bør be­
handles på ett sted. Ut fra regelverket vil det være naturlig
at det skjer i psykiatrien. Er statsråden enig i det?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:22:36]:
Jeg oppfatter ikke representanten Høie som kverulant,
tvert imot at han har et oppriktig engasjement både for de
rusavhengige og for dem som har behov for hjelp innenfor
psykisk helsevern.
5. mai -- Ordinær spørretime 3145
2010

Når det gjelder de pasienter som har en kombinasjon
av rus og psykisk lidelse, skal det ikke være noen tvil om
at de skal få den hjelpen de har krav på i helsevesenet,
og jeg er også opptatt av å følge opp dette. De skal få be­
handling enten på den institusjonen de er, eller videre i
hjelpeapparatet hvis de er friske nok til det.
Bent Høie (H) [11:23:23]: Selv om det er en målset­
ting for oss å redusere bruken av tvang i psykiatrien, er
det likevel slik at man faktisk har en slags rett til å bli vur­
dert for tvangsbehandling i en situasjon med en kombi­
nasjon av rus og psykotiske lidelser. Det er derfor veldig
viktig at det er tydelig at retten til å bli vurdert for tvang
ikke blir undergravd ved at man henvises videre f.eks. til
behandlingstilbud for rus, som ikke har den samme mu­
ligheten til å vurdere bruk av tvang i forhold til behand­
ling. Jeg oppfatter at helseministeren er enig i det, og det
er jeg veldig glad for.
På hvilken måte vil helseministeren følge opp Olsen­
utvalgets klare anbefaling nå om at denne pasientgruppen
skal ha ett behandlingssted, det behandlingsstedet som kan
gi det helhetlige tilbudet?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:24:24]:
Når det gjelder Olsen­utvalget, ble den offentlige utred­
ningen overlevert meg i denne uken, for to dager siden.
Det er en stor utredning. Det er et omfattende arbeid som
er gjort der. Det er mange vurderinger som er gjort, og det
er helt klart mange anbefalinger som ligger her. Vi kom­
mer til å gå veldig nøye inn i dem, fordi dette dreier seg
om en gruppe som er svært utsatt, og vi må gjøre det vi
kan for at de skal ha de beste forhold.
Samtidig er en del av tiltakene i Olsen­utvalget allere­
de iverksatt. Det går spesielt på oppsøkende behandlings­
team, som er viktig. Det er også en rekke andre anbefalin­
ger som vi kommer til å gå nøye gjennom og se hvordan
vi kan følge opp på beste måte.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 2.
S p ø r s m å l 2
Ingjerd Schou (H) [11:25:43]: «14 av Norges fest­
ningsanlegg befinner seg i Østfold, en kulturarv det er vik­
tig å ta vare på. Det foregår mye godt restaureringsarbeid
i dag. Det er imidlertid ikke tvil om etterslep og behov for
ytterligere innsats.
Vil statsråden ta initiativ til at Forsvarsbygg kan ta opp
lån slik Statsbygg kan gjøre?»
Statsråd Grete Faremo [11:26:09]: Forsvarsbygg
gjennomførte i løpet av 2007 tilstandsanalyser av samt­
lige 14 nasjonale festningsverk, hvorav to ligger i Øst­
fold. Analysene avdekket, slik representanten Schou riktig
påpeker, et betydelig vedlikeholdsbehov.
Vedlikeholdsbehovet er av en slik størrelse at det i sin
helhet ikke vil kunne dekkes gjennom de ordinære bevilg­
ningene og de årlige inntektene fra festningsverkene. Det
er derfor nødvendig å tilføre midler over tid til ekstra­
ordinært vedlikehold. Analysene var således et nødvendig
grunnlag for å iverksette målrettede tiltak.
Regjeringen ser det som viktig å sørge for at fest­
ningsverkene overleveres til kommende generasjoner i god
stand. Det er jeg sikker på at det er oppslutning om i alle
politiske partier.
Bevilgningene har gjennom mange år ikke vært tilstrek­
kelige. Regjeringen har siden 2008 bevilget 273 mill. kr
til ekstraordinært vedlikehold av festningene, inkludert
88 mill. kr i 2009 gjennom Regjeringens tiltakspakke for å
stimulere aktiviteten i norsk økonomi. Dette er bevilgnin­
ger som kommer i tillegg til det årlige ordinære tilskuddet
til festningsverkene og Forsvarsbyggs egne leieinntekter fra
festningene, som skal dekke ordinært vedlikehold.
Forsvarsbygg ble etablert i 2002 som et forvaltnings­
organ underlagt Forsvarsdepartementet. I henhold til øko­
nomireglementet i staten har forvaltningsorganer ikke
anledning til å ta opp lån.
Statsbygg, som er underlagt Fornyings­, administra­
sjons­ og kirkedepartementet, er en forvaltningsbedrift
med andre særregler enn Forsvarsbygg. Men heller ikke
Statsbygg har anledning til å ta opp lån, verken til inves­
teringer eller til vedlikehold av bygninger som Statsbygg
forvalter.
Å ta opp lån er således ikke en mulighet, men jeg vil
arbeide aktivt for å oppnå Regjeringens målsetting om
at festningene skal ha et ordinært vedlikeholdsnivå innen
2020.
Ingjerd Schou (H) [11:28:14]: Jeg takker for svaret.
Jeg hører at statsråden ikke vil jobbe for at de samme
særreglene som i dag er for Statsbygg, skal gjelde for For­
svarsbygg. Men jeg merker meg også at statsråden er opp­
tatt av å holde midlene på et godt nivå, slik at vi fortsatt
kan restaurere og rehabilitere.
Det er slik at to av de nasjonale festningsanleggene,
Gamlebyen i Fredrikstad og Fredriksten festning, ligger i
Østfold. Det er imidlertid en rekke andre festningsanlegg
i mitt fylke, sikkert fordi det har vært strategisk plassert,
og er det fortsatt. Er det slik at statsråden kan tenke seg å
vurdere særregler også for Forsvarsbygg, på samme måte
som for Statsbygg, og ikke bare bevilge midler over de
årlige budsjettene? Tiltakspakker kommer som kjent ikke
nødvendigvis hvert år.
Statsråd Grete Faremo [11:29:10]: Som jeg sa, er det
særregler for Statsbygg. De er likevel ikke av en slik art at
Statsbygg har anledning til å ta opp lån. Byggeprosjekte­
ne som Statsbygg er byggherre for, blir finansiert etter to
ulike modeller -- ordinære byggeprosjekter og såkalte ku­
rantprosjekter. Ordinære byggeprosjekter blir fremmet en­
keltvis for Stortinget. Kurantprosjektene er prosjekter der
de statlige oppdragsgiverne selv dekker husleiekostnadene
innenfor sine eksisterende budsjettrammer. Slike prosjek­
ter blir behandlet etter forenklede budsjettprosedyrer på
grunnlag av særskilt fullmakt og egne budsjettrammer fra
Stortinget. Så slik sett ser jeg ikke at det å ta en diskusjon
om lik ordning for Forsvarsbygg bringer oss dit hen spør­
5. mai -- Ordinær spørretime
3146 2010

reren ønsker, nemlig hvordan vi kan løse de utfordringene
som vi begge ser for festningsverkene framover.
Ingjerd Schou (H) [11:30:20]: Jeg takker for svaret.
Når det gjelder både Fredriksten festning og Gamle­
byen, er det slik at det er viktig å verne ved samtidig
å bruke. Det er krevende -- det er store bygningsmasser.
Det er også krevende å få inn leietakere som over lang
tid, fortløpende og forpliktende, kan inngå i leieavtaler,
fordi restaurerings­ og rehabiliteringsarbeidene nødven­
digvis ikke er tilpasset det spesielle formålet de har, det
være seg opera, «Allsang på grensen» eller andre passende
leietakere som i dag har noe leie i disse lokalene, særlig
på Fredriksten festning. Det er noe av grunnen til at jeg
tar opp den problemstillingen med å ha midler fortløpende
og over lang tid, hvor man ikke bare ser det enkelte år.
En siste problemstilling: I mitt fylke og ellers i landet
har vi gamle middelalderkirker, vi har herregårder, og vi
har festningsanlegg. Det krever spesiell håndverkskompe­
tanse som man ikke nødvendigvis finner hos dem som går
rett ut av videregående skole -- de skal være erfarne. Gjør
statsråden seg noen tanker om hvordan denne kompetan­
sen kan sikres, i samarbeid med andre statsrådskollegaer?
Statsråd Grete Faremo [11:31:32]: De virkemidle­
ne som har vært aktuelle de senere år -- utover det or­
dinære vedlikeholdet som er sikret på budsjettet innenfor
Forsvarsdepartementet -- har blitt supplert med tilleggs­
bevilgninger. Så legger vi vekt på å utvikle festningene
til attraktive arenaer både for næringsvirksomhet og for
aktivitet innenfor kultur og rekreasjon.
Det spesielle spørsmålet som representanten Schou tar
opp knyttet til det å videreføre gammelt håndverk, opple­
ver jeg blir en helt ny diskusjon, og det er egentlig svært
vanskelig å gå inn i dette med mening i dette formatet, så
det får vi heller komme tilbake til ved en senere anledning.
Presidenten: Da går vi til spørsmålene 8 og 9.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Linda C. Hofstad Helleland til justisministeren, vil bli
besvart av forsvarsministeren på vegne av justisministeren.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:32:52]: «I de­
batten om endringer av grensene for lensmannsdistrikter
og plassering av lensmannskontorer skal man ivareta både
politifaglige og lokaldemokratiske hensyn. Folk som bor
i distriktet, har behov for et nært og sterkt politi med en
akseptabel responstid. En solid grunnbemanning er en av­
gjørende forutsetning for å opprettholde en desentralisert
politistruktur.
Hvilke styringssignaler ligger til grunn for endringer
av grensene for lensmannsdistriktene?»
Statsråd Grete Faremo [11:33:27]: På vegne av jus­
tisministeren har jeg den glede å svare som følger:
Regjeringen legger stor vekt på å ivareta både politi­
faglige og lokaldemokratiske hensyn når vi behandler for­
slag om endringer i lensmannsdistriktene. Det er Regje­
ringens mål å sikre et politi med en tjenestestruktur og en
bemanning om ivaretar publikums behov for service og
beredskap.
Den politiske plattformen for flertallsregjeringen lig­
ger til grunn for vårt arbeid med å få mer politikraft ut av
tilgjenglige ressurser og videreutvikle distriktsstrukturen.
Vi vil opprettholde en desentralisert politistruktur, styr­
ke lensmannskontorene, ha flere politiposter og mindre
administrasjon for å få et mer synlig og tilgjengelig politi.
Vi har derfor satt i verk prøveordninger i to politi­
distrikter for å få prøvd ut både grensereguleringer, sam­
lokalisering med offentlige servicekontorer og et struktu­
rert og forpliktende samarbeid med kommunene -- politi­
råd.
Politidirektoratet har fått instruks om å oversende en­
keltsaker der det er lokal enighet om behovet for grense­
reguleringer, til departementet for videre behandling. Det
er presisert at formålet med grensereguleringene er å styr­
ke distriktenes evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse
og å legge grunnlaget for en bedre publikumstjeneste og
responstid. Det er en forutsetning at forslagene er forelagt
både kommuner og fagorganisasjoner.
26. april i år presenterte Politidirektoratet en driftsana­
lyse av politi­ og lensmannsetaten. Analysen bekrefter at
Regjeringens betydelige styrking av politibudsjettene nå
gir merkbar forbedring i politiinnsatsen. Driftsanalysen
peker også på behovet for å foreta en gjennomgang av
dagens organisering i politi­ og lensmannsetaten.
Justisministeren følger opp analysen med en resultatre­
form som skal bidra til redusert kriminalitet, økt oppkla­
ring og et mer nært og sterkt politi. Politidirektøren har
derfor fått i oppdrag å vurdere politiets distriktsstruktur,
bemanning, arbeidsformer og administrasjon for å bygge
opp under denne målsettingen. Utredningene vil foreligge
ved årsskiftet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:35:46]: Jeg
takker statsråden for et grundig svar.
I Sør­Trøndelag, mitt hjemfylke, er det nå åtte lens­
mannskontorer som ønsker å slå seg sammen til ett lens­
mannskontor. Dette skaper naturlig nok sterke reaksjoner
i lokalsamfunnene, både fordi man der er opptatt av å ha et
synlig nærpoliti i sitt distrikt, samtidig som de aller fles­
te forstår hvor viktig det er med et politi som kjenner til
de lokale forholdene, og ikke minst den preventive effek­
ten dette har. Det er også en forventning til at man fort­
satt skal ha et sterkt nærpoliti nettopp fordi Stortinget så
klart har uttrykt det.
Er det nå slik at man nå vil legge ned lensmannskon­
torene, slå dem sammen og ta oppgaver fra de enkelte, for
å få en overordnet lensmann på toppen? Kan statsråden
svare på det?
Statsråd Grete Faremo [11:37:00]: Det gjøres svært
mye for å øke tjenestetilbudet til publikum. Det job­
bes også derfor med nye driftsløsninger, hvor man effek­
5. mai -- Ordinær spørretime 3147
2010

tiviserer administrasjonen og dermed får til større ope­
rativ evne i politiet, til glede for befolkningen, og økt
tjenestetilbud.
Så må dette med endrede driftsløsninger holdes fra
spørsmålet om grenser rundt f.eks. lensmannskontor/lens­
mannsdistrikter. Slike spørsmål behandles særskilt og av
Kongen i statsråd. Dette er det gitt en grundig redegjørel­
se for i Innst. S. nr. 145 for 2005--2006, hvor den videre
saksbehandlingen av denne type spørsmål er beskrevet.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [11:38:07]: La meg
også understreke at Høyre er opptatt av at vi skal bruke
pengene på et sterkt og synlig politi og ikke på mest mulig
administrasjon.
I Sverige gjennomførte de for en del år siden endrin­
ger i organiseringen av politiet på lokalt nivå, der det ble
mer sentralisering av politiet. Dette ble gjort for å hente ut
effektiviseringsgevinster. Sverige har såpass dårlige erfa­
ringer med de endringene som ble gjort, at de nå vurde­
rer å reversere de endringene som ble foretatt den gang.
Den trygghetseffekten som et tilstedeværende og lokalt
politi har i lokalsamfunnet, ble dessverre ikke tilrettelagt
i tilstrekkelig grad.
Kan statsråden garantere for at også Regjeringen vil se
på de erfaringene de har gjort i Sverige, og legge det til
grunn for sitt videre arbeid -- og ikke minst lære av de fei­
lene de har gjort i Sverige, slik at ikke vi er nødt til å gjøre
de samme feilene her i Norge?
Statsråd Grete Faremo [11:39:12]: Det gjøres et vel­
dig grundig arbeid nå. Denne driftsanalysen har blitt gjort
fra Politidirektoratets side, og justisministeren jobber nå
med den såkalte resultatreformen, på bakgrunn av dette
arbeidet som er kommet fra Politidirektoratet. Så grunn­
leggende sett ligger analysen av den norske politi­ og lens­
mannsetaten til grunn for de forslag som jeg antar vil
komme ut av dette resultatreformarbeidet. Og nettopp når
spørreren bruker uttrykket «sentralisering av politiet», er
det viktig å understreke at dette arbeidet har som grunn­
leggende forutsetning å sikre et bedre polititilbud over det
ganske land. Man jobber altså med mer effektive løsnin­
ger knyttet til det administrative arbeidet, først og fremst
for å øke den operative kraften ute blant publikum.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor
Sigbjørn Utsogn til justisministeren, vil bli besvart av
forsvarsministeren på vegne av justisministeren.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [11:40:34]: Jeg vil be­
gynne med å understreke at selv om dette spørsmålet
handler om en spesifikk gutt, er spørsmålet ment å bely­
se det prinsipielle med barn som verken barnevern eller
politi har myndighet til å hindre i å begå nye kriminelle
handlinger ...
Presidenten: Presidenten må minne om at nå skal bare
spørsmålet leses opp. Kommentarer får man anledning til
i tilleggsspørsmål.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [11:40:55]: Takk skal du
ha, president!
«Ifølge Fædrelandsvennen 27. april i år har en 14­åring
stjålet 25 biler siden sommeren 2009. Bilene brukes til rå­
kjøring, gjerne i rus. Det er et tidsspørsmål før noen blir
drept. Problemene økte dramatisk da barnevernet tok over
og ikke kunne holde gutten inne for å hindre biltyveri og
ruskjøring. Politiet har heller ikke konkrete maktmidler for
å beskytte barna som åpenbart trenger behandling.
Hva vil statsråden gjøre for å gi politiet de nødvendige
maktmidler for å forhindre at denne gutten risikerer å bli
drapsmann?»
Statsråd Grete Faremo [11:41:38]: Igjen har jeg
gleden av på vegne av justisministeren å gi svar:
La meg innledningsvis understreke at det saksforhold
som ligger til grunn for spørsmålet, ikke først og fremst
knytter seg til politiets oppfølging, men til barnevernets
og andre myndigheters tiltak for så vidt som det er tale
om en person under strafferettslig lavalder. Jeg ber derfor
om forståelse for at jeg ikke kan kommentere det konkrete
saksforholdet nærmere.
På generelt grunnlag kan jeg opplyse at brukstyveri av
bil og kjøring i ruspåvirket tilstand objektivt sett er straff­
bare handlinger som ikke bare kan gjøres til gjenstand for
straffeforfølging, men som også gir politiet muligheter til
å gripe inn med bruk av tvangsmidler overfor gjernings­
personen. Slike tvangsmidler kan bl.a. være begrunnet i
hensynet til å hindre gjentakelse av straffbare handlinger
og derigjennom beskytte samfunnet og omgivelsene mot
skadelige handlinger og farlig atferd.
I den situasjonen som ligger til grunn for representan­
tens spørsmål, er det imidlertid tale om en 14­åring, dvs.
en person som er under den strafferettslige lavalder. Dette
begrenser politiets muligheter for bruk av straffeprosessu­
elle tvangsmidler. Uavhengig av dette vil imidlertid politiet
alltid kunne gripe inn og stanse lovbrudd, handlinger som
representerer en fare for omgivelsene eller vedkommende
selv, eller der det er nødvendig å ta hånd om en ruset per­
son. I slike situasjoner vil politiet kunne ta hånd om ved­
kommende inntil andre myndigheter, f.eks. barnevernet,
kan overta.
Barnevernet har etter barnevernloven § 4­24 hjemmel
til -- med eller uten samtykke fra den som har foreldre­
ansvaret -- å plassere et barn i en institusjon for obser­
vasjon, undersøkelse og korttidsbehandling dersom bar­
net har vist alvorlige atferdsvansker, bl.a. ved alvorlig og
gjentatt kriminalitet og ved vedvarende bruk av rusmidler.
Slikt tiltak kan under gitte forutsetninger forlenges. Jeg må
imidlertid understreke at en nærmere utdypning av barne­
vernets muligheter for tvangstiltak hører inn under barne­
og likestillings­ og inkluderingsministeren.
Det helt sentrale i slike situasjoner er å fjerne de under­
liggende årsakene til handlingene og effektivt forebygge
at slikt skjer. Dette er et ansvar som tilligger flere myndig­
heter i fellesskap og ikke bare politiet. Politiet vil imidler­
5. mai -- Ordinær spørretime
3148 2010

tid med sin lokalkunnskap og sitt kontaktnett, bl.a. gjen­
nom politirådene, kunne bidra til at relevante myndigheter
kobles inn. Barnevernet, som representanten viser til, vil
i denne sammenheng stå helt sentralt, idet det er barne­
vernet som sitter på mange av virkemidlene til å håndtere
og forebygge uønsket atferd fra barn og ungdom. Særlig
gjelder dette unge under 15 år.
Forebygging av kriminalitet er en høyt prioritert oppga­
ve og krever god samhandling mellom forvaltningsnivåe­
ne, slik at innsatsen kan bli målrettet, koordinert og effek­
tiv. Regjeringen la sommeren 2009 fram en felles strategi
for forebygging, og på samme tidspunkt la Justisdeparte­
mentet fram den kriminalitetsforebyggende handlingspla­
nen «Gode krefter», som inneholder 35 tiltak rettet mot
barn og unge for å styrke den helhetlige tilnærmingen til
forebygging.
For å forebygge best mulig kreves det tidlig interven­
sjon, styrket kunnskapsforankring og styrket samarbeid,
ikke bare mellom ulike offentlige og kommunale etater,
men også mellom disse og foreldrene. Dette er grunn­
steinene i det forebyggende arbeidet. Vår satsing på po­
litiråd og Samordning av lokale kriminalitetsforebyggen­
de tiltak, såkalt SLT, gjenspeiles i handlingsplanens tiltak
nr. 25, der det legges opp til økt utbredelse av og økt kva­
litet på disse samarbeidsfora. Per i dag dekker ordningen
med politiråd 341 av landets kommuner. Det helt sentrale
i slike situasjoner er altså at man på lokalt plan samhand­
ler godt. Dette krever bevissthet og helhetstenkning hos
alle aktører når det gjelder forebygging, og jeg mener at
vi gjennom både forebyggingsstrategien og handlingspla­
nen Gode krefter har lagt et godt grunnlag for å bedre
tverrfaglig, tverretatlig samarbeid.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [11:46:00]: Jeg takker for
svaret. Men samtidig kan vi vel konkludere med at nå­
situasjonen og den situasjonen vi har hatt i noen år, ikke
ser ut til å bli endret. Det ligger ikke i svaret fra statsråden
her noe konkret signal om å ta fatt i eller løse de problemer
som nå beskrives over hele landet i media.
Dette handler først og fremst om å beskytte barna fra et
langt liv i kriminalitet og et liv i rus. Barnevern og politi er
klar over dette tilfellet med en 14 år gammel gutt som har
stjålet 25 biler osv. Dette er et akutt behov. Kan statsråden
leve med og sove godt med et hjelpeapparat som på dette
området tydeligvis spiller fallitt? Vil statsråden sørge for
å starte arbeidet -- enten med lovendring, forskriftsendrin­
ger eller et større fokus på dette -- for å trygge barna og
omgivelsene i disse tilfellene?
Statsråd Grete Faremo [11:46:58]: Jeg kan egentlig
ikke forstå hvordan svaret kan oppleves som om Regjerin­
gen ikke tar fatt i disse problemstillingene. Hele svaret går
på å beskrive de ulike tiltak som er iverksatt bare i løpet
av den siste tiden, med fokus på denne felles strategien
fra sommeren 2009, pluss den kriminalitetsforebyggende
handlingsplanen Gode krefter, som inneholder 35 tiltak.
Alt sammen er innrettet mot samarbeid mellom etater, mel­
lom faggrupper, for å kunne stille sterkt opp rundt barn
og unge som trenger det.
Tor Sigbjørn Utsogn (FrP) [11:48:04]: Takk igjen for
svaret. Men grunnen til at jeg sier det jeg sier, er at tiltake­
ne som er beskrevet, ikke løser barnevernsinstitusjonenes
akutte behov for f.eks. å holde en ung person tilbake når
han sier han skal ut midt på natta. De har ikke anledning
til å holde ham tilbake, selv om de vet det betyr kriminel­
le handlinger. De har ikke lov til å undersøke rommene
til disse unge, f.eks. for å beslaglegge narkotika. Her er
det en rekke helt konkrete fysiske forhold som må ordnes
opp i.
Vi må sørge for at det settes tydelige krav til den enkel­
te når straffereaksjonen skal iverksettes. Det er også sånn
at det hjelpeapparatet vi har, som i utgangspunktet er godt
skikket, må trå mer tydelig til på mistanke. Hjelpeappa­
ratet har ikke myndighet til å holde barna på plass for å
ta imot det hjelpeapparatet har å tilby. Det må endres på.
Kan statsråden fortsette med status quo?
Statsråd Grete Faremo [11:49:14]: Jeg har lyst til å
nevne det prøveprosjektet som nå pågår i Bergen. For barn
som begår alvorlige kriminelle handlinger, er det innenfor
kriminalomsorgen etablert en egen enhet i Bergen, som en
prøveordning. Vi jobber også med sikte på å etablere til­
svarende i Oslo. Ettersom det her er tale om barn under
strafferettslig lavalder, har ikke politiet de samme tvangs­
midlene til å stanse vedkommende på samme måte som når
det gjelder personer over 15 år. Dette henger bl.a. sammen
med at det fra lovgivers side har vært ansett som uheldig
å pågripe og fengsle barn. Innenfor rammen av gjeldende
lovgivning jobbes det nå med sikte på flere ulike praktis­
ke tiltak for å imøtekomme de behov som denne gruppen
barn reiser.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Bjørn Lødemel (H) [11:50:34]: «Uhlens Biodiesel har
søkt om fritak for 2. generasjons biodiesel som er laga av
animalsk feitt. Dei ber om at denne typen biodiesel blir
samanlikna med biogass, og har same avgift som denne.
Dei har fått avslag. Fleire transportselskap har investert i
vogntog som kan nytte biodiesel fordi dei vil ta miljøom­
syn og redusere kostnadene. Dette gjeld ikkje minst mot
andre utanlandske aktørar. Ein av desse er Byrknes Auto
frå Sogn og Fjordane.
Kvifor vil ikkje statsråden gjere eit unntak for denne
typen biodieselavgift?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:51:07]: Regjeringen
legger til rette for bruk av mer miljøvennlig drivstoff gjen­
nom forskning og utvikling, og gjennom utforming av av­
gifter på bruk og kjøp av bil. Klimanøytrale drivstoff har
fullt fritak for CO 2 ­avgiften. Dette gjelder også all biodie­
sel, selv om det er usikkerhet om og store variasjoner i
klimaeffekten av biodrivstoff. Autodieselavgiften er deri­
mot en veibruksavgift. På prinsipielt grunnlag bør alle tra­
fikanter betale veibruksavgift som tilsvarer de kostnadene
5. mai -- Ordinær spørretime 3149
2010

de påfører samfunnet i form av ulykker, kø, støy, veislitas­
je mv. Bruksavgifter vil redusere omfanget av slike uøn­
skede effekter. Kostnadene knyttet til dette er uavhengig
av hva slags drivstoff man bruker. Det ble derfor fra 1. ja­
nuar 2010 innført halv autodieselavgift for biodiesel, og
avgiften skal trappes opp til full avgift i 2011. Veibruks­
avgiftene på drivstoff bygger på prinsippet om at foruren­
ser betaler, og slike grønne skatter er en viktig inntekts­
kilde for staten. Bensin­ og autodieselavgiften gir i 2010
om lag 16 milliarder kr i avgiftsinntekter. Dersom disse
inntektene over tid skulle bli borte ved at tradisjonelt driv­
stoff blir erstattet av alternativt drivstoff uten avgifter, vil et
slikt eventuelt inntektsbortfall måtte dekkes gjennom økte
skatter og avgifter, eller reduserte bevilgninger til mange
gode formål.
En utbredelse av alternative drivstoff kun basert på fri­
tak fra veibruksavgifter vil ikke være en holdbar løsning
over tid. Dette taler for at det blir nødvendig å ilegge al­
ternative drivstoff veibruksavgifter på linje med autodie­
sel­ og bensinavgiften over tid. Jeg har likevel varslet at
det ikke vil bli aktuelt å innføre en særskilt veibruksav­
gift for elbiler eller veibruksavgifter for biogass i denne
stortingsperioden.
Regjeringen legger til rette for utvikling av 2. gene­
rasjons drivstoff gjennom en ordning for støtte til utvik­
ling av miljøteknologi under Innovasjon Norge. For 2010
er det øremerket 100 mill. kr til utvikling av 2. genera­
sjons drivstoff. I tillegg er det nasjonale omsetningspåbu­
det for biodrivstoff økt fra 2,5 til 3,5 pst. med virkning
fra 1. april i år. Det er varslet at det tas sikte på å innføre
bærekraftskriterier som stiller krav til bl.a. klimaeffekten
ved biodrivstoff i 2011. Dette kan bidra til å fremme bruk
av biodrivstoff med høyere klimagevinst.
På bakgrunn av at det etter innføringen av autodieselav­
gift for biodiesel har vært usikkerhet angående beskatnin­
gen av alternativt drivstoff, har Regjeringen varslet at det
vil bli gjort en gjennomgang av prinsippene som skal gjel­
de for drivstoffavgifter, i forbindelse med statsbudsjettet
for 2011.
Bjørn Lødemel (H) [11:54:01]: Eg takkar for svaret.
I avslag på søknad om fritak for autodieselavgift blir
det vist til at biodiesel skal ha same avgift som autodie­
sel på grunn av samfunnet sine kostnader i form av ulyk­
ker, kø, støy og vegslitasje i tillegg til utslepp til luft.
Dette er etter mitt syn ei dårleg grunngjeving. Biodiesel
laga av animalsk feitt må samanliknast med biogass, og
må ha same avgift som denne. Det er klart at det ville ha
vore ei rettferdig ordning som kan forsvarast ut ifrå eit
miljøperspektiv.
Dersom eg ikkje hugsar feil, fjerna Sigbjørn Johnsen
avgifta på biodiesel sist han var finansminister. No er han
tilbake som finansminister og innfører denne avgifta på
nytt. Kva har endra seg sidan sist han var minister, når det
gjeld avgifter på biodiesel?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:54:47]: Jeg vil vise
til den ganske omfattende diskusjonen som var i fjor høst
vedrørende innføring av veibruksavgift på biodiesel. Og
som jeg sa i mitt innlegg, vedtok man da halv avgift for i
år, og så vil en i budsjettet for 2011 foreslå opptrapping til
full avgift. Det er riktig at jeg bidro til at det ble innført en
prøveordning for avgiftsfritak for å få fram biodrivstoff,
men det er en litt annen historie.
Bjørn Lødemel (H) [11:55:25]: Eg takkar for svaret.
Mange transportørar ønskjer å ta miljøomsyn, og ut­
sleppa frå transport er betydelege. Biodrivstoff -- biodie­
sel -- er eit viktig verkemiddel for å redusere dette. Å leggje
om til biogass kostar 300 000 kr. Eg veit at staten går inn
med store subsidier i kollektivtransport, og det betyr at
mange offentlege kroner som blir brukte til kostbare mil­
jøtiltak, kunne vore brukte langt meir samfunnsnyttig, t.d.
til ei omlegging til biodiesel, dersom biodiesel hadde same
avgift.
Byrknes Auto i Sogn og Fjordane, som er eit av dei
største transportselskapa i Noreg når det gjeld termotrans­
port, har bygd om fleire vogntog for å kunne nytte biodie­
sel, dette både for å kunne ta miljøomsyn og for å kunne
redusere kostnadene på drivstoff. Alt dette er mogleg å få
til dersom ein kan få ei rettferdig avgift på biodiesel, som
er det same som biogass. Ser ikkje statsråden at dette er
gode argument for å fjerne avgifta på biodiesel?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:56:23]: Som jeg sa i
mitt svar, er det slik at biodiesel er fritatt for CO 2 ­avgift,
som er miljøavgiften. Men som jeg også sa, er det nød­
vendig at det uavhengig av drivstoff prinsipielt bør betales
veibruksavgift, som mange bilister -- litt avhengig av hva
man kjører på i dag -- blir stilt overfor. Som jeg varslet,
vil vi gå igjennom helheten i dette i forbindelse med stats­
budsjettet for 2011. I tillegg er det slik at innblandings­
påbudet for biodiesel, som nå øker, også vil kunne øke
bruken av biodiesel, samtidig som det at det blir innført
bærekraftskriterier, ytterligere vil stimulere til å ta i bruk
klimavennlige drivstoff. Men veibruksavgiften stiller i en
litt annen klasse, det er CO 2 ­avgiften som er den viktige
miljøavgiften i denne sammenhengen.
S p ø r s m å l 4
Harald T. Nesvik (FrP) [11:57:36]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Det har blitt kjent både gjennom møter og mediene
at Statkraft står foran et meget omfattende investerings­
program i årene som kommer. Dette er også noe som har
vært kjent over tid. Dette er investeringer som i stor grad
vil gå til investeringer innen fornybar energi. Statkraft er
et statlig selskap der Regjeringen i mange år har ført en
politikk som har medført betydelige uttak av utbytte.
Har Statkraft nok tilgjengelig kapital for å kunne gjøre
de fremtidige og planlagte investeringer i inn­ og utland?»
Statsråd Trond Giske [11:58:21]: Statkraft er et av
våre største og viktigste selskaper. De forvalter betydeli­
ge fellesskapsressurser som det er ønskelig kommer hele
det norske samfunnet til gode, og avkastningen fra virk­
5. mai -- Ordinær spørretime
3150 2010

somheten må ses i forhold til andre fellesskapsoppgaver vi
skal løse. Det har vært hovedbegrunnelsen for den utbyt­
tepolitikken som staten har praktisert overfor selskapet.
Regjeringen har i sin eierskapsmelding sagt at Stat­
krafts hovedoppgave er å være en effektiv produsent av
kraft i Norge. Videre legges det opp til at Statkraft skal
være ledende i Europa innen miljøvennlig energi. Selska­
pet skal således kunne delta i industriell utvikling i Norge
og Europa. Regjeringen forventer at selskapet skal ligge
i front med utbygging og oppgradering av miljøvennlig
kraftproduksjon i Norge, og være blant de første som tar
i bruk nye miljøvennlige energikilder. Dette er fulgt opp i
Soria Moria II­erklæringen, hvor Regjeringen sier at den
vil legge til rette for at Statkraft videreutvikles som en
motor innenfor fornybar energi. Disse målene skal realise­
res på et kommersielt grunnlag. Jeg registrerer at ubytte­
politikken overfor Statkraft så langt ikke har vært til hin­
der for at selskapet har kunnet utvikle seg i tråd med disse
rammene, og selskapet har også investert betydelig i de
siste årene.
Som i ethvert selskap som skal drives på kommersielt
grunnlag, er det styrets oppgave å videreutvikle verdiene i
selskapet innenfor de strategiske rammene eieren har satt
for selskapets virksomhet. Med bakgrunn i dette presen­
terte styret i Statkraft i fjor sin strategi fram mot 2015 for
Nærings­ og handelsdepartementet. Strategien var treled­
det. Dels skulle Statkraft fortsatt være en industriell ut­
vikler i Norge med vekt på fornybar produksjon, dels ut­
vikle sin rolle som en «svingprodusent» i det europeiske
energimarkedet, og dels være en «global grønn utvikler»
gjennom SN Power.
Styret ba samtidig om et egenkapitalinnskudd på 8 mil­
liarder kr og en nedjustering av utbyttepolitikken over­
for selskapet fra dagens 75--100 pst. til 50--75 pst. av
overskuddet. Dette vil understøtte en fortsatt ekspansiv
utvikling av selskapet, både i Norge og internasjonalt.
Jeg mener at det er god grunn til å gi seg tid til å vur­
dere disse forslagene grundig. Kraftproduksjon, spesielt
innenfor fornybar sektor, er meget langsiktig forretning.
Slik jeg ser det, vil det at Regjeringen nå bruker tid på
disse spørsmålene, ikke i vesentlig grad hemme Statkrafts
langsiktige utvikling.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:00:37]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Det som er problematisk, er at det tar så lang tid å fram­
skaffe svar på de innspillene som har kommet. Jeg vil bare
få lov til å sitere styreleder Arvid Grundekjøn i intervju
med Finansavisen 16. juni 2009:
«Statkraft kan komme til å skrinlegge flere lønn­
somme prosjekter hvis ikke staten endrer selskapets
utbyttepolitikk.»
Videre vil jeg vise til hva hovedtillitsvalgt Odd Vanvik
uttalte til Dagens Næringsliv 26. april 2010:
«Det er forferdelig skuffende å ha en statlig eier som
ikke tilfører kapital når vi trenger det, og som fører en
utbyttepolitikk som tømmer overskuddet hvert år. Det
er klart det preger selskapet.»
Jeg vil be statsråden om å utfylle videre når man kan
forvente å få svar på innspillene som kommer fra Stat­
kraft til staten vedrørende utbyttepolitikken og tilførsel av
egenkapital.
Statsråd Trond Giske [12:01:42]: For det første tror
jeg ikke vi skal skjemmes over at vi tar gode utbytter fra
Statkraft. Dette er fellesskapets eie. Nå vet jeg at spørre­
ren og undertegnede er uenige om i hvor stor grad felles­
skapet skal eie selskapet Statkraft, men så lenge vi eier
det, er det fellesskapet disse overskuddene skal gå til.
Så kan det godt være at det er en riktig plassering av
fellesskapets formue å la noe mer av kapitalen stå igjen i
selskapet eller tilføre ny kapital, men det er ikke uten vi­
dere gitt. Selv om Statkraft skulle ha lønnsomme prosjek­
ter og lønnsomme investeringsstrategier, kan det hende at
statens penger plasseres enda mer lønnsomt et annet sted.
Jeg er litt overrasket over at det er nettopp spørrerens
parti som etterlyser at departementet er rundhåndet med
kapital når et statsselskap spør etter det.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:02:41]: Det trenger ikke
statsråden å være forundret over, for det har å gjøre med
å bruke fellesskapets ressurser på en fornuftig måte. Det
gjelder også innenfor næringslivet og investeringer.
Flere av oss har fått med seg at det er en del svært gode
prosjekter som Statkraft ønsker å gå inn i, og som de er i
ferd med å gå inn i. Men som følge av statens utbyttepo­
litikk de senere årene -- det er gjennom flere regjeringer,
det er ikke bare denne regjeringen som har ført det jeg
vil kalle en relativt brutal utbyttepolitikk -- har selskapet
problemer med å egenfinansiere de prosjektene de ønsker
å gå inn i.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når kan selskapet for­
vente et svar? Staten som eier har jo i oppgave å i hvert
fall være en ryddig eier, og det har statsråden selv gjentat­
te ganger sagt at han ønsker å være. Da er det også viktig
når det kommer slike forespørsler, når det kommer slike
strategidokument, fra et så viktig selskap som Statkraft, at
det blir respondert på det. Nå ser vi at det er over ett år
siden dette ble framlagt. Når vil statsråden komme med et
svar?
Statsråd Trond Giske [12:03:50]: La meg først, hvis
presidenten tillater det, forsvare både nåværende og tidli­
gere finansministre som har tatt utbytte av Statkraft. Jeg
mener at dette er fellesskapets ressurser. Dette er en evig­
varende ressurs, kraftverkene er bygd og nedbetalt. Van­
net renner så lenge det er nedbør, og dette gir store verdier
som selvsagt skal komme fellesskapet til gode.
Så er det et annet spørsmål: Skal man bruke noe av
dette overskuddet, eller for så vidt et annet overskudd -- vi
kunne likså godt ha brukt penger fra oljefondsoverskud­
det -- og plassere i Statkraft for å øke deres muskler til å
gjennomføre store investeringsplaner?
Vel, dette reiser omfattende spørsmål knyttet til Stat­
krafts rolle både i Norge og i utlandet. Det er spørsmål om
hvordan selskapets kompetanse skal kunne utnyttes, hvil­
ke muligheter som ligger for omstilling i selskapets om­
fattende virksomhet, og selvsagt også risikovurdering av
5. mai -- Ordinær spørretime 3151
2010

de investeringsprosjektene som skal gjennomføres, som
styret gjør. Vi vil bruke den tiden som er nødvendig for å
foreta beslutninger om dette, og svaret vil komme når vi
er ferdige med det arbeidet.
Presidenten: Presidenten skal ikke blande seg inn i
dialogen, bare minne om at utbytte også fastsettes ved
vedtak i Stortinget, der mange partier har deltatt.
Vi går videre til spørsmål 5.
S p ø r s m å l 5
Per Roar Bredvold (FrP) [12:05:11]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til nærings­ og handelsministeren:
«Situasjonen i reiselivsnæringen og kanskje spesielt in­
nenfor hotellnæringen er alvorlig. Permisjoner og varsler
om dette er sendt ut fra mange bedrifter.
Vil statsråden bidra med f.eks. forslag til lavere skat­
ter og avgifter og en mer smidig reguleringspolitikk for å
bedre konkurransesituasjonen for næringen?»
Statsråd Trond Giske [12:05:37]: Jeg svarer på dette
spørsmålet som ansvarlig statsråd for den overordnede
reiselivspolitikken, da jeg tar utgangspunkt i at spørsmålet
kommer opp som en følge av den vanskelige situasjonen
flere reiselivsbedrifter er kommet i på grunn av askeskyen
fra vulkanutbruddet på Island.
Jeg har vært opptatt av å ha oppdatert informasjon
om konsekvensene av vulkanutbruddet og har derfor hatt
løpende kontakt med berørte næringslivsorganisasjoner
siden situasjonen oppsto. Norsk næringsliv har heldigvis
vist god tilpasningsevne og vilje til samarbeid om utford­
ringene som er kommet som følge av vulkanutbruddet.
Reiselivsnæringen er betydelig berørt av situasjonen i
lufttrafikken, og selv om forholdene nå synes å normali­
sere seg, betyr det ikke nødvendigvis at alt er som før i
hele reiselivsnæringen. Jeg vil sørge for å ha god infor­
masjon om konsekvensene for reiselivsnæringen også på
lang sikt og løpende vurdere om det er aktuelt å sette inn
særskilte tiltak. Så langt har Nærings­ og handelsdeparte­
mentet i dialog med Innovasjon Norge vurdert bruken av
midlene som er satt av til markedsføring av Norge som
reisemål.
Innovasjon Norge har omfordelt sine tilgjengelige mid­
ler slik at markedsføringsinnsatsen foran sommerseson­
gen i det norske, svenske, tyske og nederlandske markedet
kan styrkes. Disse markedene er valgt fordi de represen­
terer store kundegrupper som ikke er avhengige av fly for
å komme til Norge. I fjor greide vi på bakgrunn av urolig­
hetene i finansmarkedene å øke markedsføringsinnsatsen
i nærmarkedene. Vi erfarte at dette hadde en gunstig ef­
fekt for reiselivsnæringen i 2009, og håper å oppnå samme
effekt for sommersesongen 2010.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:06:59]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Nå var det ikke bare det vi har opplevd akkurat den
siste tiden, som gjorde at jeg skrev spørsmålet, for det har
vært en negativ trend de siste årene når det gjelder antall
overnattinger.
Etter at jeg skrev spørsmålet og leverte det, var det en
fin artikkel i Aftenposten på mandag som forteller litt om
dette. Det har vært en nedadgående trend fra 2007, og an­
tallet overnattingsdøgn har ikke vært så lavt på mange år
som det var i 2009. Og når antall overnattingsdøgn i Norge
synker, så øker det f.eks. i vårt naboland Sverige.
Reiseliv er en viktig næring. Det er den fjerde største
næringen, så vidt jeg husker. Reiselivsnæringen sysselset­
ter mange folk og er viktig for distriktene. Den betyr kvin­
nearbeidsplasser, sommerjobb og deltidsjobb for ungdom­
men. Det er generelt en god distriktspolitikk å være flink
når det gjelder dette, og det er det jeg etterlyser. Og da er
spørsmålet mitt om f.eks. en del av de tingene jeg nevner
i hovedspørsmålet, kan gjøre det enklere.
Neste spørsmål dreier seg om Innovasjon Norge, om
pengene våre blir brukt riktig i markedsføringen av Norge.
Statsråd Trond Giske [12:08:07]: Jeg mener at vi har
et stort uutløst potensial i å utvikle Norge som reiselivs­
destinasjon. Og dette handler om mange ting. Det handler
om bedriftsstrukturen -- næringsstrukturen i reiselivsnæ­
ringen -- det handler selvsagt om markedsføring av Norge
som reisemål, og det handler om å utvikle de opplevelsene
som turister etterspør. Så vi må bruke mange virkemidler
for å få det til.
Vi har nå en full evaluering av Innovasjon Norge. Inn­
bakt i det vil selvsagt også reiselivssatsingen være, slik
at vi av det forhåpentligvis kan lære hvordan vi kan bli
enda bedre. Vi ser at vi er omtrent midt i laget i Norden
-- Sverige øker, Danmark reduserer, og vi ligger omtrent
stabilt. Men det er nok fortsatt en stor jobb å gjøre for å
synliggjøre Norge og gjøre utenlandske kunder bevisst på
Norge som mulig reiselivsmål.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:09:06]: Stabilt og sta­
bilt -- jeg vet ikke. I 2007 hadde vi 8,2 millioner over­
nattinger, og i 2009, altså to år etterpå, hadde vi nesten
1 million færre overnattinger. Så det er ganske store tall vi
prater om. Og når vi samtidig vet at vi brukte 245 mill. kr
på markedsføring i fjor og Sverige ca. 100 mill. svenske
kroner, kan det tenkes at vi kanskje burde bruke pengene
litt annerledes, f.eks. rette dem inn mot andre grupper.
Jeg leser jo hva Innovasjon Norge sier, at man har gjort
det riktige, men jeg ser på Sverige, de har gjort ting anner­
ledes. De har sett på hva de har gjort tidligere, og så sett
på hva man kan gjøre framover, og forandre. Og de øker.
I tillegg: Det er jo en del ting vi kan gjøre for å gjøre det
enkelt, f.eks. harmonisere alkoholavgiftene, redusere rei­
semomsen fra 8 prosentpoeng til 6, fjerne differensiering
av momssatsen på mat -- mange slike ting.
Statsråd Trond Giske [12:10:11]: Jeg tror de gene­
relle rammebetingelsene for næringsvirksomhet er vikti­
ge for reiselivsbransjen, som for alle andre, men jeg tror
det også ligger noen fundamentale oppgaver i å restruktu­
rere bransjen, få større enheter, få mer slagkraft og større
muskler. Vi er et høykostland, og det kommer vi til å for­
5. mai -- Ordinær spørretime
3152 2010

bli -- det er levestandarden vår, som handler om at vi har
høye lønninger. Da må vi være mer produktive, mer ef­
fektive og ha flere unike produkter enn de som kan tilby
billigere reisemål.
Vi ser at kriseåret 2009 har slått ut for veldig mange
land. Så jeg tror det er litt vanskelig å bruke 2009 som
fasit på om vi har lyktes med reiselivsstrategien vår.
Jeg har store ambisjoner for den reiselivspolitikken
som Regjeringen har ført, og mine forgjengere har også
økt satsingen på dette vesentlig. I samarbeid med reise­
livsnæringen selv er jeg helt sikker på at vi skal klare å
utløse mye av det potensialet som vi har i Norge.
S p ø r s m å l 6
Arne Sortevik (FrP) [12:11:21]: Dette er et spørsmål
til samferdselsministeren:
«Norsk veinett og norsk jernbanenett forfaller. Denne
utviklingen har foregått i mange år og under mange regje­
ringer. Men det er i årene fra 2005 med denne regjeringen
at forfallet har tiltatt, og at situasjonen er blitt vesentlig
forverret. Hvordan regjeringen håndterer mål for vedlike­
hold, måling og rapportering om vedlikehold og behov for
tiltak, synes uklart.
Hva er statsrådens opplegg for å bedre oversikt over
vedlikeholdet på vei og jernbane og for å gjennomføre
tiltak for å stoppe forfall/fjerne etterslep?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:12:07]:
Samferdselsdepartementet har bede Statens vegvesen om
å gjera ei vurdering og eventuelt føreslå ein betre metode
for å talfesta forfallet på veg. I den samanhengen blir det
òg sett på om det kan utviklast ein overordna indikator for
status i vedlikehaldet. Samferdselsdepartementet har god­
kjent mandat, tidsplan og organisering av eit prosjekt som
skal ferdigstillast i løpet av 2011.
Statens vegvesen vil i løpet av 2010 gjera ei detal­
jert registrering av det tekniske forfallet på tunnelar og
bruer på riksvegnettet, som grunnlag for planforslaget
frå transportetatane. Registreringane vil òg omfatta til­
standen for tunnelar og bruer på fylkesvegnettet. Dette
vil danna grunnlag for arbeidet med rullering av Nasjo­
nal transportplan 2014--2023 og Regjeringas vurdering av
ambisjonsnivået for reduksjon av forfallet på riksvegnettet.
Når det gjeld tilstanden på jernbanenettet, viser eg til
orienteringa eg gav i Stortinget 9. mars dette året og den
etterfølgjande debatten i Stortinget 20. april i år. Som
eg opplyste i den samanhengen, er det største problemet
for norsk jernbane at standarden på jernbanenettet mange
stader er for dårleg. Dette gjeld særleg dei mest sentrale
jernbanestrekningane, dei med størst trafikk. Dette har si
årsak i manglande vedlikehald og fornying over mange år.
I 2006 engasjerte Jernbaneverket tysk jernbaneeksper­
tise for å kartleggja behovet for vedlikehald på det nors­
ke jernbanenettet. Resultatet av denne undersøkinga er
seinare brukt i samband med budsjettframlegga.
I ettertid har det vist seg at konsekvensane av nedsli­
tinga av dei mest sentrale jernbanestrekningane har vore
verre enn det Jernbaneverket tidlegare hadde rekna med.
Det er vanskelegare å kunna sjå føre seg kva slags følgjer
slitasjen på dei tekniske anlegga vil ha, ettersom fleire av
anlegga nærmar seg slutten av den tekniske levealderen.
Jernbaneverket har no sett i gang eit arbeid med ein ny
gjennomgang av behovet for vedlikehald av jernbanenet­
tet, som grunnlag for rulleringa av NTP i 2013. Om det i
mellomtida er behov for å auka løyvingane til vedlikehald
utover planføresetnadene i NTP, vil bli vurdert i samband
med dei årlege budsjettframlegga.
Samferdselsdepartementet har no hatt ei grundig drøf­
ting med Jernbaneverket for om mogleg å utføra meir ved­
likehald i 2010 enn statsbudsjettet for 2010 gjev rom for.
Eg er glad for å kunna melda at det blir ei tilleggsløyving
til Jernbaneverket i revidert nasjonalbudsjett.
Arne Sortevik (FrP) [12:14:47]: Takk for svaret.
Det er utmerket at det tas noen grep på veisiden for å
skaffe seg bedre oversikt. Det trengs det nok også på jern­
banesiden. Det trengs klarere mål for hva som er godt ved­
likeholdt vei, og hva som er godt vedlikeholdt bane. Det
trengs også en avklaring med hensyn til hvordan målene
settes og ikke minst hvem som setter målene, og hvordan
det skal ettermåles, etterprøves, hva som faktisk er situa­
sjonen i forhold til de målene som settes. Bør ikke andre
enn de etatene som er ansvarlig for løpende drift, stå for
målingen? Bør vi ikke snart få på plass et helhetlig trans­
porttilsyn som også dekker veisiden, der kanskje mangle­
ne er størst, for å få en mer selvstendig, frittstående må­
ling av om veiene faktisk holder mål og om jernbanenettet
faktisk holder mål?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:15:53]: Det
er god kompetanse på veg i Statens vegvesen. Eg trur at
dette prosjektet som skal ferdigstillast i 2011, vil imøte­
koma i alle fall noko av det som representanten Sortevik
her etterlyser på veg.
På jernbane er det slik at det har vore ein eigen gjen­
nomgang i 2006 når det gjeld behovet for vedlikehald,
som vart gjord av tysk ekspertise. Trass i denne gjennom­
gangen, som òg vart følgd opp i Nasjonal transportplan,
viser det seg at det no er behov for ein grundigare runde.
Det har ikkje minst vinteren og kulden no vist.
Arne Sortevik (FrP) [12:16:56]: Det er mange under­
søkelser som viser at det er behov for langt mer omfat­
tende tiltak enn det som ligger i den nylig vedtatte Nasjo­
nal transportplan. Jeg står her nå med tilstandsrapporten
fra Rådgivende Ingeniører, som har laget en tilstandsrap­
port om norsk infrastruktur, også for vei og jernbane, og
på en skala fra 5, som er god, til 1, som er dårlig, får veie­
ne 2,5 i karakter og jernbanen 2. Dette er bekymrings­
fullt. Derfor er den andre delen, av et todelt spørsmål,
hvordan tidshorisonten og planene er for å stoppe forfal­
let og fjerne etterslepet. Hva er planen for hvordan man
skal få vei og jernbane opp på et tilfredsstillende nivå
innen rimelig tid? Hvor lang tid vil Regjeringen bruke
på å dekke inn dagens etterslep på vedlikehold på vei og
jernbane?
5. mai -- Ordinær spørretime 3153
2010

Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:17:57]: Lat
meg no ta jernbanen fyrst. Der var altså den opphavlege
planen 14 milliardar kr til vedlikehald i løpet av ein tiårs­
periode. Det var det Jernbaneverket bad om. Så har dei
no sagt at dei kan utføra dette vedlikehaldet på kortare tid
-- åtte år er det antyda. Det har vi som ambisjon å følgja
opp på den måten at vi allereie i årets reviderte budsjett
kjem med ei tilleggsløyving ut frå kva som kan gjerast
no. Men så er det altså sett i gang ein ny prosess fordi det
viser seg at det er behov for ytterlegare vedlikehald.
Når det gjeld veg, er målet å auka vedlikehaldet år for
år, og så kjem, når dette prosjektet er ferdig, den store
runden med omsyn til behovet for vedlikehald i samband
med rulleringa av Nasjonal transportplan.
Presidenten: Spørsmålene 7, 8 og 9 er allerede be­
svart.
S p ø r s m å l 1 0
Siri A. Meling (H) [12:19:21]: Jeg har følgende
spørsmål til olje­ og energiministeren:
«Avklaringen av delelinjespørsmålet i Barentshavet gir
store muligheter for norsk olje­ og gassindustri. Det er vik­
tig at norske myndigheter viser en aktiv rolle i forhold til
fremtidig utnyttelse av disse havområdene.
Vil statsråden på bakgrunn av denne avklaringen frem­
skynde den varslede petroleumsmeldingen, og når vil
vi kunne regne med at den blir lagt frem for Stortin­
get?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:19:52]: Jeg syns jo
det er hyggelig å få et spørsmål om dette, for jeg må si
at det som skjedde i forrige uke, og det som noen av oss
har vært med på over noe tid, er stort, og det er viktig
for Norge. Det å nå også kunne snakke om det og dis­
kutere det, gjør godt. Jeg oppfatter at det er en positiv
ramme rundt dette, og det ligger jo også i spørsmålet fra
representanten Meling.
Det er meget positivt at den norske og russiske forhand­
lingsdelegasjonen etter 40 år har kommet fram til enig­
het om delelinjen i Barentshavet og Polhavet. Før avtalen
er endelig, skal den imidlertid undertegnes og ratifiseres
i begge land. Ratifisering skjer gjennom godkjennelse av
avtalen i de to lands parlamenter -- Stortinget i Norge og
Dumaen i Russland.
Enigheten med Russland åpner helt nye perspektiver
for samarbeid og utvikling i nord, om ressurser, nærings­
liv, arbeidsplasser, kunnskap og velferd. Den gir grunnlag
for økt aktivitet og samarbeid mellom Norge og Russland
også innenfor petroleumssektoren.
Et viktig element i en god, langsiktig forvaltning
av våre petroleumsressurser er en gradvis tilnærming
til nye områder. Vi er nå i startfasen av arbeidet med
en konsekvensutredning for havområdet ved Jan Mayen.
Vi følger framdriftsplanen knyttet til spørsmålet om pe­
troleumsvirksomheten utenfor Lofoten og Vesterålen. Res­
surskartlegging i Barentshavet er et viktig element i Re­
gjeringas strategi, både opp mot nordområdene og i
petroleumssammenheng.
Når avtalen er endelig, vil det derfor være logisk også
å kartlegge dette området. Prosessen for dette, herunder
en eventuell konsekvensutredning, vil følge den vanli­
ge saksgangen, slik det er gjort for andre deler av norsk
kontinentalsokkel.
I den stortingsmeldinga som representanten viser til,
og som jeg nå arbeider med, om petroleumsvirksomhe­
ten, vil jeg plassere enigheten med Russland om delelinjen
inn i et norsk petroleumsperspektiv. Det er min vurdering
i dag at det tidsløpet som jeg har skissert for petroleums­
meldinga, er godt tilpasset en realistisk tidsplan for den
endelige avklaringen av delelinjen mot Russland. Jeg tar
derfor fortsatt sikte på å legge fram meldinga om pe­
troleumsvirksomhet for Stortinget i begynnelsen av neste
år.
Siri A. Meling (H) [12:22:11]: Jeg takker statsråden
for svaret, og jeg registrerer i forhold til tidligere svar an­
gående fremdriften på petroleumsmeldingen at den ikke
kommer på slutten av dette året, men tidlig neste år.
Det som er viktig for Høyre, er at Regjeringen synlig­
gjør en utålmodighet og ambisjoner når det gjelder disse
nye havområdene. Det er viktig for oss at vi får kartlagt
ressursgrunnlaget. Det er viktig for oss at vi får vært tid­
lig på banen i samarbeid med russerne om å sette miljø­
standarder, om å bruke en optimal teknologi på aktivite­
ten i disse områdene. Da mener Høyre at det er viktig at
Norge og våre myndigheter er på banen tidlig. Det vi fryk­
ter mest av alt, er at vi skal se det samme i fremtiden som vi
har sett siden 2005, at Regjeringen ikke synliggjør visjo­
ner, strategier og mål når det gjelder utviklingen av petro­
leumsnæringen også i disse nye områdene. På den måten
er jeg fornøyd med svaret. Men kan statsråden garantere
at petroleumsmeldingen kommer tidlig neste år?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:23:17]: Nå er da­
toer i ferd med å bli en vesentlig del av norsk politisk de­
batt. Det har vi konstatert de siste årene, og ikke minst de
siste dagene, kanskje.
I det jeg nå sa, lå det åpenbart ingen dramatikk når
det gjelder dato. Men jeg har for egen del tenkt litt i mot­
satt retning av hva som lå i spørsmålet fra representanten
Meling, at hvis f.eks. en ratifikasjon i Dumaen i Russ­
land drøyer litt ut, syns jeg kanskje det vil være litt dumt
å gjøre seg helt ferdig med meldingsarbeidet før en hadde
rammene på plass og visste at det formelle også var lagt
når det gjelder det spørsmålet vi nå diskuterer. Så det jeg
har som svar på det, er en pragmatisk tenkning rundt hvor­
dan vi best håndterer disse spørsmålene. Jeg mener, som
representanten Meling, at det som nå skjer, er veldig spen­
nende, og det er viktig at vi i Stortinget diskuterer dette
igjennom og tenker gjennom hvilken holdning vi skal ha
til disse nye områdene. Det har jeg også lyst til å gjøre
gjennom stortingsmeldinga.
Siri A. Meling (H) [12:24:25]: Jeg takker igjen for
svaret.
5. mai -- Ordinær spørretime
3154 2010

Jeg forstår ut fra de forhandlingene som har vært med
russerne, at det også skal lages noen underliggende av­
taler om hvordan vi tenker oss forvaltningen av ressurse­
ne, herunder også petroleumsressursene, i samarbeid med
russerne.
Jeg vet ikke hvor mye statsråden kan si om dette, men
jeg lurer på om statsråden, hvis han har mulighet til det,
kan si litt om prinsippene som ligger til grunn for denne
forvaltningen sammen med Russland, og eventuelt når vi
kan forvente at en slik type avtale kan bli offentliggjort.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:25:07]: På det om­
rådet har vi allerede kommet veldig langt, vil jeg si. Når det
gjelder det viktigste spørsmålet, er vi ferdig. Det vi kunne
sett for oss, var at vi i Norge håndterte disse spørsmåle­
ne om grenseoverskridende funn på samme måten som de
gjør en del andre steder i verden: at en nær sagt tapper fra
hver sin kant og ikke har noen felles ressursforvaltning.
Vi har god historisk erfaring i Norge, særlig med Stor­
britannia, med det å lage avtaler om det. Det er også en
del av avtalen nå. Det betyr at hvis det blir gjort funn
på én side av grensen, må det andre landet kartlegge og
komme med sitt innspill om hva det andre landet i så fall
mener er på sin del av grensen når det gjelder volum. Så
har vi prosedyrer for å gå videre fra det, hvor interessene
fra begge landene skal jobbe videre sammen for å lage en
plan for utvikling av området. Jeg mener det er en veldig
god, skikkelig ramme på det området i denne avtalen.
S p ø r s m å l 1 1
Trine Skei Grande (V) [12:26:38]: «Ifølge en artik­
kel i Bergens Tidende 27. april fremgår det at det skal
finnes upubliserte rapporter fra Statnett som omhandler
to mer miljøvennlige alternativer til det planlagte luft­
spennet mellom Sima og Samnanger. Deler av innholdet
i rapportene er gjengitt i konsesjonssøknaden fra 2006 og
tilleggsutredningen fra 2007.
Er statsråden kjent med innholdet i disse rapportene,
og vil han medvirke til at disse blir tilgjengelige for of­
fentligheten før regjeringen konkluderer i klagesaken om
linjen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:27:14]: Det fram­
går av dokumentasjonen departementet bygger på under
klagebehandlingen av ny 420 kV kraftledning fra Sima
kraftverk til Samnanger transformatorstasjon, at Statnett
har vurdert tre andre mulige hovedtraseer som foretaket
ikke har funnet grunnlag for å gå videre med. Som system­
ansvarlig for det landsomfattende kraftoverføringsnettet
og som ansvarlig for å søke om utbygging av overførings­
ledninger er det statens oppgave å kartlegge alternativer i
nær kontakt med lokale og regionale nettselskaper for å
sikre sammenheng i nettplanlegging lokalt og nasjonalt.
I materialet departementet har som grunnlag for sin
klagebehandling, er det redegjort for de vurderte hoved­
løsningene, og det er gitt en begrunnelse for hvorfor det
konsesjonssøkte alternativet er lagt til grunn, mens andre
alternativer ikke forfølges videre. NVE har vurdert dette,
og jeg støtter NVEs vurdering av at det er gjort på en god
nok måte i denne kraftledningssaken.
Kraftforsyningsberedskapen er den som for meg er det
viktigste når vi nå skal sikre kraftforsyninga til Hordaland.
Det er ikke til å komme fra at de tre andre mulige hoved­
traseene ikke er gode nok ut fra forsyningssikkerheten og
ut fra situasjonen i det totale norske kraftsystemet.
Etter hva jeg har brakt på det rene, er Statnetts utrednin­
ger offentliggjort så langt det lar seg gjøre uten å komme i
konflikt med det regelverket som gjelder for avskjerming
av informasjon av hensyn til kraftforsyningsberedskapen.
Vi er alle tjent med at detaljerte oversikter over sentral­ og
regionalnettet med transformatorytelser, spenningsnivå og
overføringskapasitet unndras offentlighet i den grad dette
er pålagt etter beredskapsforskriften i kraftforsyninga.
Når det gjelder offentliggjøring av dokumenter gene­
relt, er Statnett omfattet av offentlighetsloven, og jeg leg­
ger derfor til grunn at selskapet følger reglene i loven i
disse spørsmålene.
Trine Skei Grande (V) [12:29:10]: Da drar jeg den
konklusjonen at statsråden kjenner rapportene.
Dette er et enormt stort naturinngrep. Det er en vanske­
lig avgjørelse å ta. Alternativet som heter fjordkabel, er et
veldig dyrt alternativ. Det alternativet det er snakk om her,
kan være i størrelsesorden 30 mill. kr dyrere og oppover.
Det som er et større problem, syns jeg, for å skape til­
lit til prosessene, er at så mye av dette holdes hemmelig.
Jeg skjønner det er viktig å ha grunnleggende sikkerhets­
systemer knyttet til elforsyninga vår, men veldig mange av
de spørsmålene som det er redegjort for, og som Bergens
Tidende har spurt om, ønsker ikke Statnett å svare på. De
sier først at de skal svare, og så gjør de det ikke.
Spørsmålet mitt er om statsråden vil bidra til at all infor­
masjon som offentligheten trenger om trasévalg -- ikke om
kraftforsyninga generelt -- vil bli lagt fram i prosessen.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:30:12]: Jeg har
ingen intensjon eller ambisjon om at det skal være noe
unødig hemmelighold rundt disse spørsmålene. Jeg mener
at den diskusjonen som går rundt linja, er interessant; det
er en type debatt som trengs i et samfunn før beslutninger
skal tas. Så ja, de opplysningene som det er naturlig blir
gjort kjent i det spørsmålet, bør gjøres kjent. Så viser jeg
bare til de begrensningene som vi tross alt må erkjenne
ligger der i forhold til beredskapsmessige spørsmål.
Når det gjelder de tre alternativene, altså Sima--
Evanger, Odda--Samnanger og Sauda--Samnanger, tror jeg
på en måte ikke vi skal dramatisere eller gjøre vurderin­
gene rundt de linjetraseene til noe veldig eksklusivt eller
nær sagt hemmelig. Det er vurderinger som er gjort, som
det har vært debatt om. Jeg har sjøl blitt konfrontert med
dem i ulike sammenhenger, og kan komme tilbake til
det.
Trine Skei Grande (V) [12:31:25]: Det foreligger
masse dokumentasjon knyttet til at Statnett holder infor­
masjon tilbake. Det er mange spørsmål som ikke går på
5. mai -- Ordinær spørretime 3155
2010

beredskap, men som går på trasévalg og informasjon ved
de ulike trasévalgene som holdes tilbake. Dette er en stor
og viktig sak for viktige naturområder i Norge, som på en
måte er vår nasjonale arv. Så mitt spørsmål er igjen om
statsråden vil bidra til at Statnett svarer på de spørsmåle­
ne som de ikke med loven i hånd kan si at dette skal vi
ikke svare på.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:31:56]: Jeg kan
gjenta det jeg tror jeg har sagt to ganger nå.
Jeg mener at Statnett skal følge offentlighetsloven, skal
bidra til å svare på spørsmål som blir stilt. Så er det noen
spørsmål rundt disse sakene som er viktig for kraftforsy­
ninga, og det gjør at det er noe informasjon som det ikke
er naturlig å offentliggjøre. Men utover det gjelder of­
fentlighetsloven, og det skal og bør Statnett forholde seg
til.
S p ø r s m å l 1 2
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:32:48]: «På møte mel­
lom stortingsbenken fra Rogaland og aktører på Hauga­
landet 26. april 2010 uttalte Gassco at dagens prognoser
for norsk sokkel viser redusert ressurstilgang til gassanleg­
get på Kårstø om 10--15 år. En konsekvens av det vil
være færre investeringer på Kårstø­anlegget. Dette er dog
ingen fasit, men en prognose, og Gassco håper på en mer
proaktiv holdning fra politiske myndigheter for å hindre
nedgangen.
Hvilke perspektiver og visjoner har statsråden for
petroleumsnæringens landbaserte prosessanlegg?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:33:20]: Petrole­
umsnæringas landbaserte prosessanlegg er en del av en
stor verdikjede. Dette må derfor ses i sammenheng med ut­
viklinga av hele petroleumssektoren. Fortsatt fødetilgang
til prosessanleggene forutsetter fortsatt produksjon. Regje­
ringas mål om å opprettholde leteaktiviteten etter olje og
gass, gi oljeindustrien tilgang til interessante letearealer og
legge til rette for nye feltutbygginger samt økt utvinnings­
grad i eksisterende felt er derfor viktig for å opprettholde
fødetilgangen til de landbaserte prosessanleggene.
God og regelmessig tilgang på leteareal er nødvendig
for å sikre videre aktivitet på norsk sokkel. For å kunne
utvinne petroleumsressursene som fins på norsk konti­
nentalsokkel, må man først lete etter og påvise uoppda­
gede ressurser. Leteaktiviteten er derfor en viktig indika­
tor på framtidig produksjon. Myndighetene ønsker å legge
til rette for et riktig aktivitetsnivå på kontinentalsokkelen
gjennom konsesjonssystemet.
Gitt de store investeringene som kreves for å bygge ny
gassinfrastruktur, og de relativt lave transportkostnadene i
eksisterende systemer, vil olje­ og gasselskapene ha incen­
tiver til å benytte eksisterende gassinfrastruktur ved vur­
dering av ulike evakueringsalternativer for ny gass. Det
er to særtrekk ved norsk sokkel som vil påvirke utviklin­
ga av gassinfrastrukturen framover. Utvikling av nye om­
råder som ligger nord for eksisterende rørledningsnett, vil
behøve ny gassinfrastruktur, samtidig som det er fallende
produksjon fra de eksisterende gassfeltene.
Perioden 2013--2020 ser ut til å bli preget av høy ut­
nyttelse av transportkapasiteten. Fra det blir gjort funn på
norsk sokkel og til gassen er klar for å nå markedet, tar det
erfaringsmessig minst ti år. Kapasitetssituasjonen i norsk
gassinfrastruktur etter 2020 er derfor avhengig av beslut­
ninger som fattes hos myndigheter og rettighetshavere nå.
Slik kapasitetssituasjonen ser ut nå, vil det fra 2020 og ut­
over åpne seg ledig kapasitet i det eksisterende transport­
systemet som følge av at felt går av platå, og produksjo­
nen fra enkelte felt som går av platå, faller raskt. Derfor
er jeg opptatt av å ha en aktiv letepolitikk og legge til rette
for å opprettholde produksjonen, sånn at vi fortsatt har fø­
detilgang til prosessanleggene og får viktige inntekter for
Norge i mange år framover.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:35:36]: Det var veldig
mye her som jeg synes jeg nesten kunne sagt selv. Derfor
velger jeg å tolke det som positivt at Regjeringen ønsker å
opprettholde gassnivået på dagens nivå for å sikre ressurs­
tilgangen. Men selvsagt må en se på utviklingen i forhold
til at en får utnyttet infrastrukturen noenlunde fornuftig.
Det synes jeg er et positivt signal, hvis jeg forsto stats­
råden rett, fordi enkelte fra regjeringspartiene jo har gitt
inntrykk av at man bevisst skal begynne å fase ut olje­ og
gassnæringen. Så skal ikke jeg gå videre med den debatten.
Det som allikevel er interessant å høre, er hvordan stats­
råden ser for seg at en skal bygge ut infrastrukturen vide­
re nordover. Vil en fortsatt være positiv til å bygge rør­
ledninger sånn at man til slutt kommer opp til Finnmark,
hvis det viser seg at det er store gassfelt også i de for­
håpentligvis nye norske territoriene som grenser til Russ­
land? Eller ser statsråden for seg at det vil være på andre
måter en skal få gassen til markedene derfra?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:36:39]: Det er et
ganske stort spørsmål som representanten nå tar opp i sitt
andre spørsmål. Det ville jo vært en svært interessant situa­
sjon hvis vi gjorde gassfunn som gjorde det interessant å
legge nye planer, se på mulighetene for å bygge infrastruk­
turen videre nordover. Vi ser at det funnet vi gjorde langt
nord, på Snøhvit, ikke var i nærheten av å kunne forsva­
re den type infrastruktur, og da ble altså LNG­produksjon
valgt.
Realiteten er vel at med de transportavstandene som er
fra dette området og til eksisterende infrastruktur, skal fun­
nene være betydelige før det å bygge rør er mer lønnsomt
enn f.eks. å utvikle LNG­anlegg. Så det er ikke mulig å gi
ett svar på spørsmålet. Det er et interessant spørsmål, men
dette vil være helt avhengig av størrelsen på funnene vi
gjør framover. Vi ser at vi har gjort noen interessante funn,
men vi ser også at en del av leteboringa har gitt negative
resultater.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:37:48]: Jeg takker stats­
råden for svaret.
Vi vet at for å kunne utvikle felt utenfor kysten av
f.eks. Nord­Norge har man veldig stor oppmerksomhet på
5. mai -- Ordinær spørretime
3156 2010

lokal verdiskaping. Da er ofte ilandføring noe som en tar
fram som et ønske. Samtidig vet en at hvis en nå får en
litt mindre gassproduksjon enn det en har hatt, vil en på
sikt kunne ha gassprosessanlegg som begynner å gå litt på
tomgang.
Hvilke tanker har statsråden om det å bygge nye land­
anlegg for å legitimere ny gassvirksomhet i nord kontra
det å forsøke som nasjon å utnytte de investeringene en al­
lerede har gjort? Dette er ikke et lurespørsmål, det er rett
og slett for å få statsrådens syn på hva han tenker om dette
kontra de planene russerne har om å legge gassrørlednin­
ger i nord og få gassen gjennom Russland, der Norge ikke
vil få være med og prosessere dette i det hele tatt.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:38:51]: På slutten
av spørsmålet skjønte jeg at det var Russland og ikke
Rogaland det gjaldt -- jeg var et øyeblikk i tvil om det.
Jeg mener vel at dette er et spørsmål med mange x­fak­
torer, og nettopp det med de nye områdene øst i Barents­
havet viser det på en veldig god måte. Hvis dette skulle
vise seg å være veldig gassrike områder, vil det antakelig­
vis bety at Finnmark, kanskje Øst­Finnmark, får en helt
annen rolle i forholdet til gass og gassprosessering enn det
vi har sett så langt.
Jeg mener generelt at lokale ringvirkninger er en for­
utsetning for olje­ og gassvirksomheten, og at vi må være
tydelige på at det også skal oppnås gjennom det vi gjør. Så
mener jeg at på hvilken måte dette skjer, er noe som må
avklares ut fra størrelsen på de ulike funnene og sammen­
setningen av produksjonen i litt større områder, og hvilke
muligheter vi har for landbasert utvikling.
S p ø r s m å l 1 3
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:40:06]: «I revi­
dert nasjonalbudsjett for 2009 ble anbudskonkurransen for
rensing av gasskraftverket på Kårstø avlyst ved at midlene
ble omdisponert. Dette medførte samtidig at investerings­
beslutningen ble utsatt på ubestemt tid. For Norges kli­
maregnskap er det viktig å komme videre med rensing på
Kårstø. Nye kostnadsoverslag er nylig kommet på bordet.
Når vil anbudskonkurransen for rensing av gasskraft­
verket på Kårstø settes i gang igjen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:35]: Som repre­
sentanten Hjemdal påpeker, redegjorde Regjeringa i revi­
dert nasjonalbudsjett for 2009 for beslutningen om å stan­
se anskaffelsesprosessen for bygging av et fangstanlegg på
Kårstø til man har et klarere bilde av driftsmønsteret ved
gasskraftverket.
Det er markedsmessige forhold som avgjør driftstiden
ved gasskraftverket. Det har nå vært i drift i en lengre
periode, og før det sto det stille i en lang periode. Dette
illustrerer usikkerheten.
Samtidig ønsker Regjeringa å se nærmere på en mulig
integrasjonsløsning mellom gasskraftverket og gasspro­
sesseringsanlegget på Kårstø. På denne bakgrunn ble
Gassco og Gassnova gitt i oppdrag å utføre en kartleg­
gingsstudie av en integrasjon mellom nevnte anlegg. In­
tegrasjonen innebærer at gasskraftverket leverer strøm og
varme til gassprosesseringsanlegget, og dermed erstatter
eksisterende gassdrevne kompressorer og kjeler. Kartleg­
gingsrapporten om integrasjon ble avgitt til Olje­ og ener­
gidepartementet og Miljøverndepartementet 22. mars i
år.
Gassco og Gassnovas studie konkluderer med at inte­
grasjon er teknisk gjennomførbart, og skisserer fem ulike
scenarioer for integrasjon. Rapporten redegjør for forelø­
pige, svært grove kostnadsanslag for de ulike scenarioene.
Rapporten viser til at det ikke er identifisert kommersiel­
le drivere for noen av scenarioene, og at integrasjon forut­
setter helkontinuerlig drift av gasskraftverket for å fungere
som dampleverandør til gassprosesseringsanlegget.
Det har vært gjort et omfattende og viktig utrednings­
arbeid om CO 2 ­håndtering på Kårstø. Arbeidet har bidratt
til å framskaffe viktig kunnskap om ulike aspekter ved å
etablere fullskala CO 2 ­håndteringsanlegg på Kårstø. Nylig
mottok departementet en ekstern kvalitetssikringsrapport
om beslutningsgrunnlaget for Kårstø­prosjektet, en såkalt
KS1­rapport. I regelverket om økonomistyring i staten stil­
les det krav om en ekstern kvalitetssikring for statlige in­
vesteringer med en anslått investeringskostnad på over en
halv milliard kroner. Formålet med kvalitetssikringen er å
få en uavhengig analyse som grunnlag for statlige vedtak.
Det er nå viktig å få et solid beslutningsgrunnlag i
denne saken. Det er en stor sak. Det er komplekse og
krevende prosjekter. Det betyr at man trenger litt tid på å
gå igjennom dette arbeidet. De utredningene som er gjen­
nomført, vil inngå som en viktig del av dette arbeidet og
som et faglig grunnlag for det videre arbeidet med Kårstø­
prosjektet. Som varslet i revidert nasjonalbudsjett i fjor
vil Regjeringa komme tilbake til Stortinget når vi har gått
igjennom dette på en skikkelig måte.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:43:12]: Jeg vet at
statsråden mottok et manus fra Natur og Ungdom utenfor
Stortinget i dag. Jeg håper at noe av det som sto i de enga­
sjerte ungdommenes manus, blir brukt av statsråden på et
eller annet tidspunkt. Parolene var om rensetid for Kårstø,
stengetid for Mongstad.
Det er slik at Kårstø fikk konsesjon 6. oktober 2000. I
2005 hørte vi at Kårstø skulle være renset innen 2009
-- det vet vi ikke skjedde, Regjeringen har brutt sitt eget
løfte om det. I februar 2009 startet Kårstø opp for fullt
og har putret og gått siden det, og gitt et utslipp på 3 pst.
av Norges klimagassutslipp. Derfor er det viktig at vi nå
kommer videre med rensing på Kårstø. Statsråden sier at
vi trenger litt tid, for det er en viktig beslutning, og det
er komplekst. Men hva er tidsplanen til Regjeringen? Hva
definerer statsråden som «litt tid».
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:44:12]: Jeg har
ikke noen dato for det; da hadde jeg sagt det. Jeg konstate­
rer at det er et omfattende materiale som er blitt overlevert,
dels fra Gassco og Gassnova og dels gjennom den nevnte
KS1­rapporten. Så det at det må brukes tid på det fram­
over, og at prosessene slik sett krever sitt, mener jeg ikke
5. mai -- Ordinær spørretime 3157
2010

er veldig overraskende. Men noen nærmere tidsanvisning
enn det jeg nevnte, har jeg ikke.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [12:44:48]: Dette er
jo ingen god uke for klimaet med tanke på rensing av gass­
kraftverk når vi hører statsrådens svar og vet Regjeringens
historie når det gjelder Kårstø, som skulle vært renset i
2009. Fortsatt vet vi ikke når det skjer, eller om det skjer,
og statsråden ga også beskjed 1. mai om at Regjeringen
utsetter rensing av Mongstad. Men det er komplisert, det
er det ingen av oss som betviler. Det er viktige beslutnin­
ger, det er det heller ingen av oss som betviler, men det er
på en måte påkrevd at vi kommer oss litt videre.
Når det gjelder Mongstad, har statsråden sagt at vi må
se på alle planene, når rensingen skal utsettes. Når man
nå skal se på helheten, vet vi at på Mongstad er det en ut­
slippstillatelse på nokså mye når det gjelder dette energi­
kraftverket. Da blir mitt oppfølgingsspørsmål: Vil dette bli
sett på, nå når Regjeringen foretar en helhetlig gjennom­
gang av endringer av vilkårene etter 1. mai­budskapet fra
statsråd Terje Riis­Johansen?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:45:51]: Vi skal jo
naturligvis nå gå igjennom alle avtalene med hensyn til
Mongstad. Vi legger en ny framdriftsplan, og det gjør at
en også må gå gjennom de avtalene som har vært, og de
som det var planer om å komme fram til.
Når det gjelder utslippstillatelsen og forslaget -- jeg
hadde nær sagt -- om å stenge kraftverket, vil jeg nok mene
at det er visse praktiske utfordringer heftet ved å ta bort en
energiprodusent -- ikke minst når det gjelder TCM­anleg­
get, som jo krever sitt med hensyn til energiforsyning. Så
jeg tror ikke at det akkurat er et spørsmål for enkle svar
-- jeg hadde nær sagt -- at det bare er å stenge det ned, og så
er problemene løst. Vi har lagt et løp når det gjelder ener­
giforbruk fra kraftverket, og det krever jo sitt med tanke
på forbrukerne som skal nyttiggjøre seg den energien.
S p ø r s m å l 1 4
Svein Harberg (H) [12:47:11]: Jeg har følgende
spørsmål til forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«Det foregår nå en kontinuerlig debatt om organise­
ring av universitets­ og høyskolesektoren. Alle synes å ha
ett mål: hvordan samle seg og bli universitet. Stadig flere
etterlyser en prinsipiell debatt om hvordan sektoren skal
være i fremtiden, hvordan oppgavefordelingen skal være,
og hvordan oppgavene skal finansieres. Også lederen i kir­
ke­, utdannings­ og forskningskomiteen har tatt til orde
for en debatt om dette i Stortinget.
Når kan vi forvente at statsråden kommer med en sak til
Stortinget om struktur og oppgavefordeling for universitet
og høyskoler?»
Statsråd Tora Aasland [12:48:00]: Regjeringens po­
litikk for utvikling av universitets­ og høyskolesektoren
bygger på bred politisk enighet om at våre universiteter
og høyskoler skal være autonome institusjoner med store
frihetsgrader. Som kjent var de fleste enige i Stjernø­utval­
gets diagnose om behovet for en bedre arbeidsdeling og
mer robuste fagmiljøer, men knapt noen støttet forslaget
om en politisk styrt strukturreform i universitets­ og høy­
skolesektoren. Begrunnelsene var bl.a. at omkostningene
ville bli for store, og at eventuelle omstillinger måtte være
faglig forankret og bygge på frivillighet.
I forbindelse med behandlingen og oppfølgingen av
Stjernø­utvalgets innstilling slo Regjeringen fast at akkre­
diteringssystemet for institusjonsgodkjenning -- altså reg­
lene for om et lærested er høyskole, vitenskapelig høysko­
le eller universitet -- ligger fast. Lærestedene må oppfylle
et sett med kvalitetskrav hos Nasjonalt organ for kvalitet i
utdanningen, NOKUT, før regjering og storting fastsetter
eventuell endring av institusjonskategori.
To år etter at Stjernø­utvalget la fram sin innstilling,
ser vi at institusjonene selv har tatt tak i utfordringene. I
alle deler av landet er det etablert samarbeidskonstellasjo­
ner basert på institusjonenes og fagmiljøenes egne vurde­
ringer av faglige behov og gevinster. Jeg er imponert over
omstillingsevnen og har stor tro på at dette vil innebære en
styrking av norsk høyere utdanning og forskning. I flere
tilfeller inngår også sammenslåing i planene -- ikke som et
mål i seg selv, men som et grep for faglig konsentrasjon
og styrking. At noen også har som mål å bli universitet,
oppfatter jeg som uttrykk for faglige ambisjoner. Det at en
høyskole endrer status til å bli universitet, medfører ingen
endring i de finansielle betingelsene og har dermed ingen
konsekvenser for finansiering av sektoren som helhet.
Strukturendringer i universitets­ og høyskolesektoren
opptar mange, og temaet får mye oppmerksomhet. Det
er positivt at så mange engasjerer seg i landets viktigste
kunnskapsinstitusjoner. Regjeringen har fulgt dette opp
gjennom å stimulere til mer samarbeid, bedre arbeidsde­
ling og større grad av faglig konsentrasjon i sektoren. Dette
går under betegnelsen SAK. Målet med SAK er mer ro­
buste fagmiljøer som kan drive forskning og utdanning av
høy kvalitet, og mer profilerte institusjoner. Endringer i
institusjonsstrukturen eller i institusjonsbetegnelse er ikke
et mål i seg selv. Kunnskapsdepartementet følger med på
denne utviklingen og støtter opp under de gode proses­
sene. Blant annet har vi nylig fordelt de 50 mill. kr som
var avsatt i statsbudsjettet for i år til slike ulike SAK­
tiltak. Disse går til forskjellige typer prosesser, både pro­
sesser som sannsynligvis vil medføre strukturelle endrin­
ger, og prosesser som ikke vil gjøre det. I tillegg gir vi for
annet år på rad egne midler til samarbeid og arbeidsde­
ling innenfor lærerutdanningen. I år er det ca. 15 mill. kr.
Disse blir fordelt etter de regionale møtene med lærer­
utdanningsinstitusjonene, som finner sted nå i løpet av
våren.
SAK­begrepet ble lansert i St.meld. nr. 30 for 2008--
2009, Klima for forskning, og har vært omtalt i en rekke
dokumenter til Stortinget, deriblant St.meld. nr. 44 for
2008--2009, Utdanningslinja, og i Kunnskapsdepartemen­
tets budsjettproposisjon for årets budsjett. Jeg vil også i
Kunnskapsdepartementets fagproposisjon for 2011­bud­
sjettet informere Stortinget om den videre utviklingen på
feltet.
5. mai -- Ordinær spørretime
3158 2010

I tillegg hadde nylig Stortinget en interpellasjonsde­
batt om samme tema. Jeg ser på denne bakgrunn ikke noe
behov i dag for en egen sak til Stortinget om struktur og
oppgavefordeling mellom universitet og høyskoler.
Svein Harberg (H) [12:51:45]: Jeg takker for svaret og
er nok overrasket over at statsråden avviser helt å komme
til Stortinget med en sak om dette. Det er altså slik at når
vi møter de miljøene som er knyttet opp mot universitet
og høyskoler, får vi tilbakemeldinger om at de etterlyser
en klar retning i det arbeidet som nå pågår. Ja, det er rik­
tig at SAK­prosjektet er en ønsket prosess, men det etter­
lyses altså noen klare retninger som de kan forholde seg
til.
Universitetene snakker om betingelsene. I dag er det
jo slik at en kan bli akkreditert, men det er ingen endre­
de betingelser. Høyskolene etterlyser i aller høyeste grad
en gulrot for å forbli høyskoler. Det er også andre utford­
ringer som ligger her. Som en del av den forutsigbarhe­
ten universitets­ og høyskolesektoren ønsker, etterlyser de
nettopp en slik debatt. Har ikke statsråden fått med seg de
ønskene?
Statsråd Tora Aasland [12:52:45]: Statsråden står
selvsagt midt i både ønskene og debatten. Men det er vik­
tig å understreke at retningen bestemmer de selv. De er
autonome institusjoner. Det som er statsrådens oppgave,
er å sørge for at de kvalitativt blir stadig bedre. Hvis jeg
nå skulle legge til rette for en debatt om strukturen i høye­
re utdanning, var det nok enda flere som ville bli usikre
enn de som eventuelt venter på noen klarere retningslinjer
i dag.
Jeg ønsker ikke å endre spillereglene. Jeg ønsker å ha
de spillereglene som Stortinget -- alle partiene, også spør­
rerens parti -- la til grunn i 2001 da denne saken ble be­
stemt. Jeg synes det ville være ganske underlig om jeg
skulle legge til rette for at vi skulle ha en debatt om dette.
Det ville få alle til å tro at vi nå skal endre de spillereglene
som alle nå jobber etter.
Jeg vil stimulere til samarbeid, til arbeidsdeling, til fag­
lig konsentrasjon. Jeg vil stimulere til bedre kvalitet, og
jeg vil også appellere til institusjonene og si at de har et
ansvar for hvordan de vil utvikle seg for stadig å bli bedre
og for stadig å kunne samarbeide med andre.
Svein Harberg (H) [12:53:52]: Det er ingen tvil om at
det var enighet om den saken i utgangspunktet. Når ver­
den så går videre, er det høyst normalt at en tar en opp­
følging hvis en ser at en trenger å gjøre det. Det er i hvert
fall Høyre klar til.
Som jeg viser til i spørsmålet, er det også sentrale po­
litikere fra regjeringspartiene som sier at det nå er på
tide at vi tar en slik debatt. Det statsråden her sier, er at
hvis f.eks. alle høyskoler nå slår seg sammen, blir akkre­
ditert og får mulighet til å bli universiteter, gjør det ikke
noe at høyskolesektoren forsvinner og vi sitter med bare
universiteter.
Jeg synes det er en utvikling som vi absolutt bør dis­
kutere i Stortinget. Jeg vet at mange i Stortinget har sin
mening om det. Det er en stor utfordring for universite­
tenes finansieringsform framover, som en da burde se på.
Jeg synes derfor det er en smule underlig at statsråden
fremdeles avviser det helt, men det må vi jo bare ta til
etterretning.
Statsråd Tora Aasland [12:54:48]: Stortinget har hatt
mange anledninger til å debattere dette og vil få anlednin­
ger framover, som jeg nevnte. Jeg vet ikke hva slags agen­
da Høyre har her, om man vil endre på disse spilleregle­
ne, om man vil gjøre forandringer i det som man i 2001
var med på. Det er langsiktige prosesser vi opererer med
i denne sektoren. Jeg vil advare sterkt mot å gi signal om
at vi nå forandrer spillereglene.
Men jeg vil gjerne ha Høyre med på laget når det gjel­
der å sikre både det som er høyskolenes kjerneoppgave,
nemlig profesjonsutdanningen -- uansatt hva de kaller seg,
er det viktig -- og å sikre at det er gode og forutsigbare vil­
kår for både universiteter og høyskoler. Jeg tror ikke det
er noen fare for at de endringene som skjer nå, kan true
verken profesjonsutdanningene eller forskningen. Debat­
ten har vi, som sagt, hatt ved flere anledninger og kom­
mer til å ha i tiden framover. Jeg ser derfor fram til gode
debatter, også med Høyre, om disse viktige sakene.
Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 1.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Eli­
sabeth Aspaker til kunnskapsministeren, vil bli besvart av
forsknings­ og høyere utdanningsministeren på vegne av
kunnskapsministeren.
Elisabeth Aspaker (H) [12:56:02]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Plus­Skolen i Gamlebyen/Fredrikstad representerer
et verdifullt utdanningstilbud for små håndverksfag som
gullsmed og skomaker. Sistnevnte utdanning er trolig Nor­
dens eneste i sitt slag og sårbar som følge av varierende
søkertall. Utdanningen er viktig også som rekruttering til
ortopediske virksomheter. Endringer i finansieringsgrunn­
laget gjør at utdanningens eksistens er truet.
Vil statsråden gjøre en fornyet vurdering av finansie­
ringsmodellen for de minste håndverksfagene?»
Statsråd Tora Aasland [12:56:36]: Jeg vil framføre
følgende svar på vegne av kunnskapsministeren:
Tilskudd til de private videregående skolene gis over
kap. 228 post 71 i statsbudsjettet. Tilskuddet gis etter
en sats pr. elev som bygger på kostnader i tilsvaren­
de offentlige skoler. Det beregnes egne satser for hvert
utdanningsprogram.
Plus­skolen, som det spørres om, er en privat videre­
gående skole som har tilbud om utdanningsprogrammet
design og håndverk, og får statstilskudd pr. elev etter satsen
for dette utdanningsprogrammet. Per 1. april 2010 hadde
skolen 52 elever.
5. mai -- Ordinær spørretime 3159
2010

Jeg er usikker på hvilke endringer i finansieringsgrunn­
laget representanten Aspaker sikter til. Det er ikke gjort
endringer i tilskuddsmodellen for private videregående
skoler i budsjettet for 2010. Satsen for utdanningspro­
gram for design og håndverk har økt fra 2009 til 2010, fra
118 700 kr i 2009 til 124 600 kr i 2010.
Private skoler med tilbud om opplæring i små hånd­
verksfag har ingen egen finansieringsmodell. Tilskudds­
modellen for private videregående skoler er bygd opp
med satser for hvert utdanningsprogram som inngår i
Kunnskapsløftet. Det foreligger ingen planer om å endre
tilskuddsmodellen på dette punktet.
Jeg tolker spørsmålet fra representanten Aspaker dit
hen at hun er opptatt av departementets arbeid for små
håndverksfag generelt. Gamle håndverksferdigheter er en
del av vår kulturarv som det er viktig å ta vare på. I dag
står det totalt 31 fag på listen over små og verneverdige
fag. Innenfor disse fagene gis det et særskilt tilskudd til
lærebedrifter. Det er et svært viktig tiltak for å bidra til å
videreføre opplæring i håndverkstradisjonene.
Kunnskapsdepartementet samarbeider i dag tett med
partene i arbeidslivet for å ivareta og utvikle små og ver­
neverdige fag. Når det gjelder det videre arbeidet, har Ut­
danningsdirektoratet fått gjennomført en kartlegging av
status for små håndverksfag i regi av Econ Pöyry. Rappor­
ten ble publisert i mars 2009, og Utdanningsdirektoratet
er bedt om å vurdere denne og foreslå oppfølgingspunkter.
På bakgrunn av dette vil departementet vurdere hvordan
arbeidet bør følges opp videre.
Nordisk samarbeid om små og verneverdige fag vil her
være et viktig element. Blant annet har Nordisk Minister­
råd bevilget midler for å se på mulige modeller for nordisk
samarbeid. Her vil en gruppe for nordisk skolesamarbeid
og yrkesutvalgsgruppen starte et prosjekt høsten 2010 for
å se på muligheter for samarbeid om opplæring i utvalg­
te små håndverksfag i Norden. Kunnskapsdepartementet
har avsatt 1 mill. kr til arbeidet med nordisk samarbeid i
Utdanningsdirektoratet i 2010.
Elisabeth Aspaker (H) [12:59:12]: Statsråden har rett
i at endringen ikke har skjedd det siste året. Endringen
skjedde faktisk tilbake i 2001, under Trond Giske da han
var utdanningsminister.
Så viste det seg at problemene for disse minste fagene
har bygd seg opp, og noen av fagene er i dag så små at
det er klart at det å finansiere de minste fagene på samme
måte som man finansierer de aller største fagene som har
mange elever, er -- for å bruke et uttrykk -- nesten litt
rått parti i forhold til de utfordringene de minste fagene
har.
Finansieringen i dag skaper stor usikkerhet. Det kan
også gjøre at elever ikke søker. Man er inne i en veldig
dårlig sirkel. Samtidig ser vi at denne skomakerutdannin­
gen leverer fagfolk til Sophies Minde, den leverer fag­
folk til ortopediske verksteder, som bygger spesialfottøy
til mange mennesker som trenger det. Ser statsråden at
det haster med å gjøre noe med tanke på finansieringen
av disse fagene, slik at de ikke dør ut mens man venter på
andre rapporter?
Statsråd Tora Aasland [13:00:14]: Jeg deler selvsagt
spørrerens omtanke for de små håndverksfagene, noe jeg
har redegjort for i svaret. Men jeg synes jo det er noe un­
derlag at man henviser til en endring i finansieringssys­
temet som faktisk skjedde i 2001 -- det begynner jo å bli
noen år siden.
Det har vært en utvikling siden som handler om at disse
skolene har et forutsigbart system. Det gis et tilskudd etter
sats pr. elev, som beregnes ut fra et tilskuddsgrunnlag.
Dette grunnlaget hentes fra KOSTRA, der kommuner og
fylkeskommuner rapporterer sine kostnader til skole. Det
er et forutsigbart system, og i departementet har vi ikke
mottatt noen henvendelser verken fra denne skolen eller fra
andre med tilsvarende fagkrets om de påståtte problemene
som spørreren tar opp.
Jeg noterer meg selvsagt spørrerens spørsmål og skal
bringe det videre. Men vi har altså ikke -- bortsett fra denne
henvendelsen i spørretimen -- mottatt noen meldinger om
at det er et problem med finansieringssystemet for disse
skolene.
Elisabeth Aspaker (H) [13:01:17]: Det er jo et
problem at skomakerutdanningen spesielt nå står i fare for
å bli nedlagt. Det sier seg selv at med et finansieringssys­
tem med en stykkpris har man i en klasse på 30 en be­
tydelig inntekt og midler å drive for, mens man i et lite
fag, hvor man kanskje tar opp under ti elever -- som er
det søkningsgrunnlaget man har -- vil ha store utfordringer
knyttet til å få den driften til å gå rundt.
Jeg skulle ønske at statsråden kunne være mer imøte­
kommende med hensyn til å gå inn i denne problemstil­
lingen. Jeg tror vel ikke det helt stemmer, som statsråden
her sier, at dette ikke har vært tatt opp. Det har jo vært
et tilbakevendende tema at de minste fagene sliter -- kua
sulter mens gresset gror. Det lages utredninger, men jeg
-- og Høyre -- er veldig bekymret for at barnet her skal
bli kastet ut med badevannet, fordi det tar så lang tid
før man får på plass det Regjeringen mener skal være et
finansieringssystem til å leve med.
Statsråd Tora Aasland [13:02:20]: Jeg vil minne
spørreren om at hennes parti faktisk satt med regjerings­
makten i fire av de årene som er gått siden 2001, da dette
systemet ble innført. Hvis det hastet så veldig, var det vel
kanskje ikke av veien å gjøre noe på den tiden.
Her er situasjonen slik, som spørreren sikkert kjenner
til, at ifølge regler for de private skolene har man en ut­
fordring hvis det blir færre enn 15 elever. Med tre sammen­
hengende skoleår med under 15 elever har man et problem
i forhold til tilskuddet.
Jeg viser igjen til det jeg sa i mitt svar på vegne av
kunnskapsministeren, at vi ser på dette i nordisk sammen­
heng. Vi er opptatt av å bevare de gamle håndverksfagene
og de gamle håndverkstradisjonene på best mulig måte,
og foreløpig har ikke vi fått noen bekymringsmeldinger
fra denne skolen eller fra lignende skoler om akkurat den
utfordringen.
Jeg tar med meg det spørreren har redegjort for her, i
det videre arbeidet både på norsk og på nordisk basis.
5. mai -- Ordinær spørretime
3160 2010

Presidenten: Stortinget går da til spørsmål 15.
S p ø r s m å l 1 5
Fra representanten Torgeir Trældal til landbruks­ og
matministeren:
«Nord­Norsk Ferdigplen AS har søkt Mattilsynet om
dispensasjon for å importere 500 kg med plengressfrø.
Frøet det er søkt om, produseres i Alaska. Bedriften som
leverer ferdiggress i Nord­Norge, trenger et gressfrø som
er mer vintersterkt og hardført, og dermed bedre egnet for
gressproduksjon nord for Polarsirkelen.
Vil statsråden hjelpe Nord­Norsk Ferdigplen å få im­
portert de gressfrøene de trenger, slik at de er i stand til å
levere ferdigplen også nord for Polarsirkelen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 6
Bente Thorsen (FrP) [13:03:37]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til fornyings­, administrasjons­ og
kirkeministeren:
«Er statsråden villig til å endre regelverket for føring
av kirkebøker, slik at Kirken også kan ta i bruk dagens
teknologi og nyte godt av den effektivisering som dette
gir?»
Statsråd Rigmor Aasrud [13:03:58]: I Norge er det
ført kirkebøker siden 1600­tallet. Helt fram til 1980­årene
hadde kirkeboka en viktig funksjon som offentlig regis­
ter. Det var i kirkeboka man fant opplysninger om f.eks.
fødsler, ekteskapsinngåelser og dødsfall. Ansvaret for å
registrere denne type opplysninger er nå overført til folke­
registeret eller andre instanser. Attester som utstedes fra
kirkebøkene, har ikke lenger såkalt offentlig troverdighet.
Kirkeboka er med andre ord i all hovedsak blitt begren­
set til et register over kirkelige handlinger, og den er uten
sivilrettslig betydning.
Det sentrale medlemsregisteret for Den norske kirke,
som ble etablert i 1999, tar i bruk dagens teknologi. I 2009
ble en ny IKT­plattform for medlemsregisteret implemen­
tert. Denne registerløsningen legger til rette for elektro­
nisk registrering av data lokalt i det enkelte sokn. Regis­
teret gir oversikt over medlemskap i og tilhørighet til Den
norske kirke gjennom registrering av bl.a. dåp, innmeldin­
ger og utmeldinger. I tillegg benyttes de innsamlede opp­
lysningene som grunnlag for manntallslistene i de kirkeli­
ge valgene. Registeret dannet grunnlaget for kirkevalgene
høsten 2009 og produksjonen av valgkort. Den nye løsnin­
gen har bidratt til å bedre kvaliteten i medlemsregisteret.
Løsningen legger også et grunnlag for framtidige effekti­
viseringsgevinster for den lokale kirken, og disse kan rea­
liseres ved å videreutvikle den plattformen som allerede
er i bruk.
Målsettingen må derfor være å avvikle dagens papirba­
serte kirkebokføring og videreutvikle medlemsregisteret i
retning av en elektronisk kirkebok. Men før den papirba­
serte ordningen kan avvikles, må en elektronisk løsning
faktisk være på plass. Kirkerådet er nå inne i en prosess
for å utvikle en modul for elektronisk innrapportering av
kirkelige handlinger. Det må vurderes nærmere hvor om­
fattende dokumentasjon kirkeboka skal inneholde i fram­
tiden. Jeg mener at en må vurdere om det vil være hensikts­
messig å registrere alle opplysninger som i dag registreres
i kirkeboka, i en framtidig elektronisk base. Som nevnt
har kirkebokføringen ikke den samme betydningen som
før, og andre offentlige instanser har overtatt registrering
av f.eks. vigsel.
Jeg er opptatt av at systemet må ivareta nødvendige
krav til sikkerhet og på en god måte møte de praktis­
ke utfordringer og behov som er lokalt. Registrering av
denne typen personopplysninger skaper noen særlige ut­
fordringer, ikke minst fordi det er svært mange brukere av
systemet på lokalplanet.
Den norske kirke har i tillegg etablert en felles IKT­
strategi, som griper fatt i behovene for å utvikle en mer hel­
hetlig og effektiv tilnærming til både lokal registerføring
og sentrale behov og krav. Arbeidet med å realisere denne
IKT­strategien har -- etter det Kirkerådet opplyser -- star­
tet. Ett av tiltaksområdene er å sikre gode lokale løsnin­
ger, slik at kirkestabene skal få moderne IT­verktøy som
støtter deres arbeid. I den forbindelse vil Den norske kirke
gjennomgå hva som er relevante lokale behov, og hvilken
statistikk og hvilke styringsdata som trengs for nasjonal
planlegging. Jeg mener det er viktig at Kirken selv finner
fram til gode løsninger her og ikke utvikler IKT­løsnin­
ger for å løse ett problem av gangen. Jeg stiller meg der­
for bak den helhetlige innfallsvinkelen Kirken selv har til
disse utfordringene.
Kirkeloven har i dag bestemmelser både om kirkebok­
føring og medlemsregister. Jeg arbeider nå med et hø­
ringsnotat som legger opp til å justere bestemmelsene om
kirkebokføring, slik at den ikke skal være til hinder for at
registrering av kirkelige handlinger i framtiden kan skje
elektronisk.
Bente Thorsen (FrP) [13:07:56]: Jeg er delvis for­
nøyd med svaret. Men det er vel muligens jeg som har stilt
et litt for kort spørsmål, for nå blander faktisk ministe­
ren et sentralt kirkeregister og et lokalt kirkeregister. Dette
dreier seg utelukkende om et lokalt kirkeregister, som ikke
på noen som helst måte er avhengig av et sentralt register.
I dag er det faktisk slik at på mange av kirkekontore­
ne er de fullt ut i stand til å trykke på knappen og få ut
personlige opplysninger. Det er samme papirkvalitet som
kirkebøkene og samme utskriftsform.
Da er mitt spørsmål til statsråden: Jeg antar at minis­
teren etter denne oppklaringen umiddelbart setter i gang
den endringen, slik at de forskjellige kirkekontorene får ta
i bruk den elektronikken.
Statsråd Rigmor Aasrud [13:08:48]: Som jeg sa i
mitt svar, jobber jeg nå med et høringsnotat om saken. Det
vil være klart i løpet av svært kort tid. Om man da skal til­
5. mai -- Ordinær spørretime 3161
2010

late at man bruker lokale løsninger helt uavhengig av det
som Kirken sentralt har behov for, er jeg usikker på. Det
er viktig at man hensyntar de nødvendige personopplys­
ninger og de regler som gjelder for det, og vi må forsik­
re oss om at man ikke har registre som ikke er i samsvar
med kravene til personvern.
Når det gjelder det sentrale medlemsregisteret i Kirken,
er det også slik at det vil være tungvint dersom man skal
føre to registre. Så jeg støtter altså Kirkerådet i arbeidet
med å ha et felles register, der man registrerer opplysnin­
ger på ett sted -- ikke både i et sentralt medlemsregister
og i en lokalt ført kirkebok. Jeg tror det er viktig at vi på
sikt har begge deler inne i ett register.
Bente Thorsen (FrP) [13:09:43]: Jeg må si at jeg er
forundret over at ministeren gir ordet «evighet» et helt
annet innhold enn det som blir brukt i den kirkelige ter­
minologien. Det at man trenger en utredning av dette, er
helt ufattelig. Det ligger altså på plass allerede i dag på
kirkekontorene. Det er kun å trykke på knappen, binde
dette papiret inn i skinninnbundet perm -- og legge papi­
ret inni. Jeg kan ikke forstå at det skal være nødvendig at
det tar noe tid.
Tidligere har kirkeministeren og jeg hatt dialog, og da
har jeg fått klar beskjed om at man forventer at Kirken blir
driftet på en mest mulig effektiv måte. Så er man her med
på å sette propper i det systemet, som medfører at Kirken
får økte utgifter -- midler man ellers kunne ha brukt til
personlige aktiviteter. Så det må jeg si at jeg er forundret
over.
Men i påvente av denne utredningen, er det da slik å
forstå at kirkeministeren er villig til å bevilge ekstra midler
til Kirken?
Statsråd Rigmor Aasrud [13:10:46]: Som jeg sa, vil
vi legge til rette for at man kan ha elektronisk føring av kir­
kebøker. Så vil jeg respektere Kirkerådets ønske når man
skal vurdere om man skal ha lokale løsninger eller felles­
løsninger for de enkelte kirkene. Det er jo Kirkerådet som
har ansvaret for dette, og som også må være ansvarlig for
å ha en god nok datasikkerhet, slik at ikke opplysninger
kommer på avveier.
For å få på plass et sentralt medlemsregister ble det be­
vilget 20 mill. kr. 13 mill. kr gikk over statsbudsjettet, og
vi har økt driftsutgiftene fra 3,5 mill. kr til 9,4 mill. kr for
å ha en god drift av registeret. I tillegg har jeg i år bevil­
get 1 mill. kr for å få på plass en sentral strategi og for å
få klarert de spørsmålene som representanten her tar opp,
slik at vi kan ha god sikkerhet og en god lokal tilpasning
for disse registrene. Men jeg vil altså avvente det svaret
Kirkerådet gir, før jeg gir eventuelt andre føringer.
S p ø r s m å l 1 7
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:12:03]: «I forbin­
delse med petroleumsaktiviteten langs kysten er det meir
aktualisert dei forskjellige ilandføringsalternativa i nord.
Vil statsråden sjå det som naturleg at Kystverket får ei
framtredande rolle i ei fagleg vurdering av dei alternativa
som er aktuelle?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:12:23]: Kystver­
ket er fagleg rådgjevar til Fiskeri­ og kystdepartementet
i lag med bl.a. Fiskeridirektoratet og Havforskingsinsti­
tuttet. Dei faglege råda departementet får frå etatane, vil
danne grunnlaget for den faglege vurderinga departemen­
tet gjer med omsyn til val av ein eventuell ilandførings­
plass. Det er naturleg at Kystverkets faglege kompetanse
vil vege tungt, og svaret på spørsmålet om Kystverket vil
få ei framtredande rolle, blir derfor ja.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:13:00]: Takk for
svaret. Som statsråden beskriv det, har jo Kystverket an­
svaret for beredskap mot akutt forureining. I samband med
diskusjonen rundt boring for i større grad å fastleggje dei
ressursane som ein har under havbotnen utanfor Lofoten
og Vesterålen, vil jo ein konsekvens av dette bli at dette
området vil bli framstilt som ekstra sårbart, og då bør også
ekstra ressursar setjast inn for å førebyggje.
I statsbudsjettet for 2010 er ikkje Nord­Noreg tilgo­
desett med ekstraordinær satsing, trass i at ein ser at be­
tydelege mengder med olje allereie passerer rimeleg nær
desse områda i form av skip som fraktar olje. Desse skipa
blir beskrivne som å ha ein potensiell veldig stor fare for
å kunne gå på land eller på andre måtar å kunne kome i
havsnød som gjer at ein risikerer å få store utslepp.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:14:05]: Nå har jeg
en følelse av at vi kanskje snakker om to forskjellige ting.
Spørsmålet var jo knyttet til et eventuelt ilandføringssted
og Kystverkets rolle i det. Svaret på det spørsmålet er ja.
Når det gjelder Kystverkets økonomi knyttet til generell
oljevernberedskap -- det er for så vidt et helt annet spørs­
mål, men som jeg kan likevel kan kommentere -- er jo hele
tiden Kystverkets aktivitet risikobasert. Der er det iverksatt
en hel del tiltak for å redusere risikoen. Det aller viktigste
i nord -- og det antar jeg at representanten er kjent med --
er seilingsledene vi har fått godkjent langt til havs, som
ett eksempel som forhåpentligvis reduserer både risikoen
og dermed behovet for aktivitet og da igjen kostnadene i
siste instans.
Presidenten: Presidenten vil bare minne om at til­
leggsspørsmål skal være et tillegg til hovedspørsmål og
ikke et nytt tema. Men statsråden står selvfølgelig fritt
til å svare, slik hun nå også gjorde. Ønsker Grimstad
tilleggsspørsmål?
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [13:15:07]: Ja takk, det
ønskjer eg. Det går på beredskapsrolla som Kystverket har.
Vi såg no at under «Full City»­ulukka blei Kystverket
sterkt kritisert for ikkje å vere i inngrep med lokale be­
redskapsplanar, og ved å bruke lokal kunnskap og kjenn­
skap vil ein kunne ha ei meir proaktiv rolle når det gjeld å
kunne setje i verk nødvendige tiltak for å få skadeomfan­
get minst mogleg. Så i oppfølginga av dette er spørsmå­
let då om Kystverket etter statsråden si oppfatning i stør­
5. mai -- Ordinær spørretime
3162 2010

re grad bør gå inn i lokale planar og planverk for å utnytte
dei ressursane som ligg i lokal samanheng.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:15:55]: Igjen vil
jeg minne om at spørsmålet var knyttet til et eventuelt
ilandføringssted av olje. Rett nok var det ilandføring av
olje i fullt monn med «Full City», men ilandføringsstedet
var ikke akkurat planlagt.
Til spørsmålet kan jeg si at den lokalkunnskapen og det
samarbeidet som er mellom lokale aktører, Kystverket og
sentrale myndigheter, selvfølgelig er helt avgjørende for
å få til gode prosesser og gode løsninger. Det ser vi ikke
minst i forbindelse med nettopp «Full City» -- det å få til
en samhandling der er viktig, og det å ha gode kunnskaper
i forkant av om det er spørsmål knyttet til ilandføringssted
eller den generelle oljevernberedskapen, er selvsagt for­
nuftig. Det er noe jeg legger vekt på at vi skal ha -- lokal
kunnskap.
S p ø r s m å l 1 8
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:17:05]: «Ifølge stats­
budsjettet for 2010 hadde 115 barn og unge vedtak om
plassering i fosterhjem og ventet på fosterhjem pr. 31. ja­
nuar 2009. Ytterligere 619 var meldt inn som aktuelle for
plassering i fosterhjem. I tillegg fryktes det at det er store
mørketall på området. Ideelle organisasjoner, deriblant
Kirkens Sosialtjeneste og Frelsesarmeen, ønsker å drive re­
kruttering av fosterhjem, men får signaler fra direktoratet
om at dette ikke er ønskelig.
Ønsker statsråden ideelle aktørers innsats til foster­
hjemsrekruttering?»
Statsråd Audun Lysbakken [13:17:42]: Det er viktig
at vi har nok fosterhjem, og at fosterhjemmene får opp­
følging, sånn at de kan gi gode tilbud. Det er alvorlig at
flere barn og unge mangler fosterhjem. Jeg deler repre­
sentantens bekymring for dette. Barn som skal plasseres
i fosterhjem, er utsatte og sårbare, med et spesielt behov
for omsorg og trygghet. Det er Bufetat som har ansva­
ret for å rekruttere og formidle fosterhjem, mens barne­
vernstjenesten i kommunene har ansvaret for å godkjenne
fosterhjemmene. Det jobbes systematisk og målrettet med
å rekruttere nok fosterhjem. Blant annet er det iverksatt
følgende strakstiltak for å redusere ventetiden:
For det første går fosterhjemstjenestene nå gjennom
alle klargjorte fosterfamilier for å se om disse kan ta imot
andre barn og unge enn de opprinnelig hadde tenkt.
For det andre vil Bufetat styrke fokuset på hva som er
effektive rekrutteringstiltak, og kommer i 2010 til å øke
satsingen på rekruttering av fosterhjem i større tettsteder
og på hjem for ungdom, som er det vi har særlig mangel
på.
For det tredje skal det vurderes nøyere om det finnes
omsorgspersoner i barnets slekt og nære nettverk. Buf­
etat vil bistå kommuner som trenger hjelp med vurderin­
gen, bl.a. gjennom bruk av familieråd, for å finne gode
omsorgspersoner i barnets nærmiljø.
Videre vil fosterhjemstjenestene ta kontakt med tidli­
gere fosterhjem for å oppfordre dem til å gjøre en ny inn­
sats for barn i sitt nærmiljø. Dette er familier som allerede
har fått opplæring, som har erfaring fra før, og som derfor
kan komme inn i dette på relativt kort varsel.
Så er det også sånn at ventetiden for å adoptere fra
utlandet øker, og antall barn som adopteres fra utlandet,
minsker. Å bli fosterhjem kan være et alternativ for en del
av dem som ønsker å gi omsorg til barn. Bufdir vil derfor
kommunisere muligheten for å bli fosterforelder til alle
dem som søker om å adoptere.
Det er Regjeringens politikk i størst mulig grad å bruke
offentlige tjenester. Dette gjelder også innenfor barnever­
net. Det er også Regjeringens politikk å prioritere ideel­
le aktører, i den grad vi har behov for å bruke private
tjenester. Det gjelder samtlige tjenester, også fosterhjem.
Den enkelte region i Bufetat må selv foreta en vurde­
ring av hvorvidt de har behov for å kjøpe fosterhjem av
private.
Selv om rekrutteringen av fosterhjem i utgangspunktet
er en offentlig oppgave som tilligger Bufetat, er det ingen­
ting i veien for å samarbeide med private aktører om re­
kruttering av fosterhjem. Jeg er derfor positiv til at ide­
elle organisasjoner bidrar til å rekruttere fosterhjem, og
vil tydelig signalisere dette overfor Barne­, ungdoms­ og
familiedirektoratet. Bufetat vil likevel fortsatt ha et over­
ordnet ansvar for å påse at det innenfor hver region finnes
et tilstrekkelig antall fosterhjem som kan ivareta de ulike
plasseringsbehov.
Når det gjelder formidlingen av fosterhjem til det en­
kelte barn, er det statlig, regional barnevernsmyndighet
som har ansvaret for dette. Det følger av barnevernloven
at det er «forbudt for privatpersoner å drive formidlings­
virksomhet for plassering av barn uten adopsjon for øye».
Dette innebærer at private aktører ikke kan plassere barn
i fosterhjem, og bestemmelsen er et uttrykk for at sånn
virksomhet anses som en offentlig oppgave. Men det siste
regner jeg med er ukontroversielt, og at også spørreren er
enig.
Det korte svaret på representantens spørsmål er derfor
ja, og jeg vil ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre
det signalet.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:21:54]: Først vil jeg
gjerne kommentere det momentet statsråden anfører om at
Regjeringen først og fremst ønsker å bruke offentlige tje­
nester. Da vil jeg også minne om at barnevernet ble etab­
lert i Norge også før det ble en statlig oppfinnelse, nettopp
gjennom organisasjonenes engasjement.
Så er jeg glad for at statsråden nå åpner for at disse
organisasjonenes kapasiteter og ressurser på området skal
brukes. Det er uholdbart at unger står i kø for å få
fosterhjem hvis vi kan gi dem mulighet for å få det.
Mitt neste spørsmål til statsråden blir da: Ser statsrå­
den at de frivillige organisasjonenes nettverk, som Frelses­
armeen, Kirkens Sosialtjeneste og andre av deres støt­
tespillere rundt om i landet, kan gi et større rekrut­
teringsgrunnlag som kan gjøre at vi får flere foster­
hjem?
5. mai -- Ordinær spørretime 3163
2010

Statsråd Audun Lysbakken [13:22:56]: Jeg er litt for­
undret over at representanten er forundret over mitt signal
når det gjelder prioriteringer, for meg bekjent har alle par­
tier, også Kristelig Folkeparti, lagt vekt på at vi må utnytte
den offentlige kapasitet vi har i barnevernet, noe vi ikke
alltid er flinke nok til. Jeg tror heller ikke det er uenig­
het på Stortinget om at det er viktig at en solid andel av
barnevernstjenestene våre utføres av det offentlige.
Så vil det alltid være slik, tror jeg, i barnevernet at det
også er behov for private og da fortrinnsvis ideelle ak­
tører. Dette med rekrutteringsarbeidet til fosterhjem er et
godt eksempel på et område der vi vil ha god bruk for den
hjelp, den kompetanse og de nettverk som ideelle organi­
sasjoner har. Den innsatsen ønsker jeg velkommen i den
veldig viktige jobben vi har med å rekruttere flere foster­
foreldre. Jeg ser fram til de bidrag som Frelsesarmeen og
andre kan gi til det.
Øyvind Håbrekke (KrF) [13:23:59]: Mitt poeng var
bare å understreke at de frivillige organisasjonene alltid
har hatt en plass i barnevernet, og dermed også bør ha det.
Det var for så vidt ikke noe annet enn det.
Jeg er glad for at statsråden gir et tydelig signal om
at han er åpen for at de frivillige organisasjonene skal få
rekruttere fosterhjem, fordi mange organisasjoner i ulike
regioner har opplevd, ikke minst det siste året, å få nega­
tive tilbakemeldinger fra Bufetat på nettopp det, og det er
paradoksalt når barn står i kø for å få fosterhjem.
Jeg vil derfor utfordre statsråden til å gå i dialog med
de frivillige organisasjonene og spørre om han er åpen for
en dialog om hvordan de over tid kan få utnyttet sitt po­
tensial i størst mulig grad for å rekruttere flere fosterhjem.
Jeg vil også utfordre statsråden på fra hvilket tidspunkt
de nye signalene her vil bli gjeldende overfor Bufetats
praksis.
Statsråd Audun Lysbakken [13:25:04]: Som sagt vil
jeg raskt ta kontakt med direktoratet for å tydeliggjøre det
signalet. Jeg vil nok tro at en del av de sakene der frivil­
lige organisasjoner opplever at det ikke har vært et ønske
om at de skulle bidra med fosterhjem, er knyttet til fos­
terhjemsplasseringer, som igjen er knyttet til institusjoner
som vi i noen tilfeller skal ha mindre av.
Men når det gjelder ordinære fosterhjemsplasseringer,
mener jeg at vi har god bruk for de frivilliges innsats, på
samme måte som vi har og vil fortsette å ha det når det gjel­
der institusjonsbarnevernet, selv om det i størrelse og om­
fang vil være noe mindre i framtiden enn det tradisjonelt
har vært.
Jeg er åpen for en dialog med de frivillige organisasjo­
nene om hvordan de kan bidra, og kommer også til å legge
vekt på overfor direktoratet at jeg forventer det samme fra
etaten.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 på dagens kart
ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [13:26:11]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Er det noen som forlanger ordet før møtet heves?
-- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.27.
5. mai -- Referat
3164 2010