Møte fredag den 30. april 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 73):
1. Interpellasjon fra representanten Steinar Gullvåg til
arbeidsministeren:
«Siden regjeringsskiftet i 2005 har Regjeringen
iverksatt flere tiltak for å sikre lønns­ og arbeidsfor­
holdene til norske sjøfolk. Nettolønnsordningen har
utvilsomt bidratt til å opprettholde norske arbeidsplas­
ser i ferjefarten, offshore og i innenriksfarten. Gjen­
innføringen av kravet om arbeids­ og oppholdstillatel­
se for utenlandske sjøfolk i norsk innenriksfart, som
trer i kraft 1. mai, vil ventelig også bidra til å sikre
norske lønns­ og arbeidsvilkår i våre farvann. Like­
vel har vi sett at enkelte rederier flagger ut og erstat­
ter norske mannskaper med underbetalte utenlandske
sjøfolk.
Hva mer kan Regjeringen gjøre for å hindre sosial
dumping i norsk innenriks sjøfart og på norsk konti­
nentalsokkel og sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår og
norske arbeidsplasser i en av våre viktigste næringer?»
2. Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Sør­
eide til forsvarsministeren:
«Det er bred politisk enighet om at verneplik­
ten skal videreføres. Førstegangstjenesten forblir ho­
vedinstrumentet for avtjening av verneplikt. I St.prp.
nr. 48 for 2007--2008 står det: «Regjeringen vil vide­
reføre arbeidet med å heve statusen for dem som gjen­
nomfører førstegangstjeneste.» I avsnitt 8.5.2.1 nev­
nes tiltak for å nå dette målet. I Innst. S. nr. 318 for
2007--2008 fra forsvarskomiteen heter det: «Komiteen
forutsetter at Regjeringen viderefører arbeidet med å
gjøre førstegangstjenesten mer attraktiv for verneplik­
tige, gjennom økonomisk kompensasjon, fokus på en
utviklende tjeneste og styrkede muligheter for karrie­
refremmende tiltak. Komiteen anser de statushevende
tiltak som Regjeringen foreslår i proposisjonen som
positive.»
Hvordan har statsråden fulgt opp forslagene til sta­
tushevende tiltak, og hvordan skal man videreføre dette
arbeidet?»
3. Referat
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:01:21]: Representanten
Ketil Solvik­Olsen vil framsette et forslag på vegne av
stortingsrepresentantene Siri A. Meling, Oskar Jarle Grim­
stad, Henning Skumsvoll, Øyvind Halleraker, Elisabeth
Røbekk Nørve og meg selv om å heve grensen for konse­
sjonsbehandling av kraftverk i vernede vassdrag fra 1 til
3 MW.
Presidenten: Forslaget fra representanten Ketil Sol­
vik­Olsen vil bli behandlet på reglementsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:01:56]
Interpellasjon fra representanten Steinar Gullvåg til
arbeidsministeren:
«Siden regjeringsskiftet i 2005 har Regjeringen iverk­
satt flere tiltak for å sikre lønns­ og arbeidsforholdene
til norske sjøfolk. Nettolønnsordningen har utvilsomt bi­
dratt til å opprettholde norske arbeidsplasser i ferjefarten,
offshore og i innenriksfarten. Gjeninnføringen av kravet
om arbeids­ og oppholdstillatelse for utenlandske sjøfolk
i norsk innenriksfart, som trer i kraft 1. mai, vil vente­
lig også bidra til å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår i
våre farvann. Likevel har vi sett at enkelte rederier flag­
ger ut og erstatter norske mannskaper med underbetalte
utenlandske sjøfolk.
Hva mer kan Regjeringen gjøre for å hindre sosial
dumping i norsk innenriks sjøfart og på norsk kontinental­
sokkel og sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår og norske
arbeidsplasser i en av våre viktigste næringer?»
Steinar Gullvåg (A) [10:03:01]: «I generasjoner
har vi i Norge utdannet og skolert norske sjøfolk, ut­
viklet kunnskap og teknologi og ekspertise om sjøen.
En del av vår nasjonale kunnskapsformue er en ma­
ritim kompetanse i produkter og tjenester som nå et­
terspørres verden over. I Norge i dag skaper nærmere
100.000 mennesker i maritim næring verdier for over
100 milliarder kroner årlig.»
Disse innledende linjene er sitat fra en pressemel­
ding fra Maritimt Forum, uttrykt av daglig leder Jørn
Prangerød.
Jeg er redd den kunnskapsformuen Prangerød refere­
rer til, raskt vil forvitre om den utviklingen som nå er i
gang, får fortsette uhindret. Det er bakgrunnen for denne
interpellasjonen, som like gjerne kunne vært rettet til næ­
ringsministeren som til arbeidsministeren. Men når jeg har
valgt arbeidsministeren, er det fordi vi ser at verdifulle
norske arbeidsplasser på skip som opererer i norske far­
vann og på norsk kontinentalsokkel, holder på å forsvin­
ne til utlandet. Mange norske sjømenn er allerede tvunget
i land og erstattet av underbetalte asiatiske mannskaper.
Dette er sosial dumping av klassisk karakter.
Rederiet Teekay Norway AS, som i det vesentligste dri­
ver bøyelastingsfartøy i Nordsjøen, leder an i denne utvik­
lingen -- til skarpe protester fra norske sjømannsorganisa­
sjoner. De krever at norske lønns­ og arbeidsbetingelser
skal gjelde både på norsk sokkel og i norske farvann. Det
er et rimelig krav. Ellers i norsk arbeidsliv sikres arbeids­
takernes lønns­ og arbeidsforhold gjennom avtaleverket.
Men i dette tilfellet står vi overfor en arbeidsgiverpart som
ikke har vært villig til å ta sin del av ansvaret for norske
arbeidsplasser og norske lønns­ og arbeidsvilkår.
Det finnes oljeselskaper på norsk kontinentalsokkel
som krever norsk registrering og norske avtalevilkår av de
rederiene som skal utføre oppdrag på norsk kontinental­
sokkel. Vårt eget statsoljeselskap er dessverre ikke blant
dem.
Men det er verre enn som så. Vi har til og med erfart
at norske statlige myndigheter også kjøper tjenester fra et
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3048 2010

norsk rederi som har registrert sine skip under bekvemme­
lighetsflagg, og som nekter å inngå tariffavtale med norske
sjømannsorganisasjoner. Nå vil jeg tro at inngåelsen av en
slepebåtkontrakt i nord først og fremst er uttrykk for for­
valtningsmessig bevisstløshet -- og neppe en politisk hold­
ning. I hvert fall har vi fiskeriministerens ord for at kon­
trakten vil bli avviklet så snart som mulig. Men dette viser
hvor langt jakten på kostnadsreduksjoner i det offentlige
kan drives -- og hvilke konsekvenser det kan få.
Til forskjell fra Norges Rederiforbund har Byggenæ­
ringens Landsforening gjort felles sak med arbeidstaker­
organisasjonene for å bli kvitt useriøse byggefirmaer som
undergraver arbeidsvilkårene i en hel næring. Rederifor­
bundet går i stedet motsatt vei. Der i gården ivrer de nå for
innføringen av norsk internasjonalt skipsregister i norsk
innenriksfart, vel vitende om at det nettopp betyr at nors­
ke sjøfolk i så fall utkonkurreres av sjøfolk fra andre land
med langt lavere lønn og dårligere arbeidsvilkår.
Nå vet jeg selvfølgelig at skipsfarten er en global næ­
ring, og at norske rederier er avhengig av internasjona­
le konkurransevilkår. Og vi kan naturligvis ikke hindre at
utenlandske skip med utenlandsk mannskap anløper norsk
havn, men vi kan og bør sørge for at skip som frakter varer
mellom norske havner, har like konkurransevilkår.
Et springende punkt i denne forbindelsen er om en
lastebøye på norsk kontinentalsokkel, tillike med en platt­
form som står forankret på bunnen, er å betrakte som norsk
havn. Men her strides altså ekspertisen -- for ikke å si de
ulike interessene. Heller ikke på dette området får vi hjelp
fra Norges Rederiforbund, snarere tvert imot. Da de nors­
ke sjømannsorganisasjonene med støtte fra Den interna­
sjonale transportføderasjonen ba om et tillegg til en avtale
for bekvemmelighetsflaggede offshore servicefartøy som
opererer «world wide», i den gode hensikt å skape lik­
het mellom norskregistrerte og bekvemmelighetsflaggede
skip når de opererer på norsk kontinentalsokkel og mellom
norske havner, sa rederne et rungende nei. Dermed ble hele
avtalen sagt opp. Konsekvensen er at alle norskeide skip
under bekvemmelighetsflagg som opererer på norsk sok­
kel, nå seiler uten tariffavtale, altså må sjøfolkenes lønns­
og arbeidsvilkår sikres på annen måte. Vi kan rett og slett
ikke leve med en situasjon som gjør at de fleste fartøyene
som laster olje fra bøyer på norsk kontinentalsokkel, flag­
ger ut, jager de norske mannskapene på land og erstatter
dem med asiatisk mannskap med lav betaling og helt andre
arbeidsvilkår. Om dette nå får spre seg, er norsk sjøfart
snart redusert til noen ferjer og fraktefartøy -- og knapt
nok det.
Jeg setter imidlertid min lit til at de tiltak Regjerin­
gen har satt i verk for å sikre norske lønns­ og arbeids­
vilkår i norsk sjøfart, vil hindre omfattende utflagging og
ytterligere tap av norske arbeidsplasser.
Fra 1. mai gjeninnføres kravet om arbeidstillatelse for
sjøfolk utenfor EØS­området som søker hyre på skip i
norske farvann, hvilket betyr at det i fortsettelsen blir van­
skeligere å erstatte norske mannskaper med utlendinger i
norsk fartsområde.
En av de største politiske dumhetene Bondevik­regje­
ringen gjorde, var å angripe nettolønnsordningen for sjø­
folk -- altså samme ordning som flere av våre europeiske
naboland har sett seg nødt til å innføre for å beskytte
egne sjøfolk og egne rederier mot ublu konkurranse fra
redere som registrerer sine skip under bekvemmelighets­
flagg. Bondevik­regjeringen ønsket å innføre en såkalt
kompetansemodell, hvilket i praksis betyr at ordningen
skulle begrenses til sertifikatpliktige stillinger om bord.
Dette ville fått store konsekvenser. Ikke bare sjømanns­
organisasjonene reagerte. Hele kysten reagerte da det ble
gjort oppmerksom på følgene av den daværende regjerings
forslag.
Vårt største ferjeselskap, Color Line, truet umiddelbart
med å flagge ut til Danmark. Bare i mitt fylke, Vestfold,
ville det ført til tap av 1 500 arbeidsplasser. Jeg er ikke
alene om å mene at angrepet på nettolønnsordningen bidro
sterkt til Bondevik­regjeringens fall, og at landet fikk en
flertallsregjering som siden har stått vern om sjøfolks
lønns­ og arbeidsvilkår, og som har gitt norsk rederinæring
nye og bedre rammevilkår.
Utviklingen av en konkurransedyktig og innovativ ma­
ritim næring er faktisk en av hovedpilarene i norsk
næringspolitikk. Sammen med nettolønnsordningen har
denne satsingen skapt optimisme og pågangsmot. Søk­
ningen til maritim utdanning har økt de siste årene fordi
mange unge i økende grad ser sjøen som en karrieremu­
lighet.
På oppdrag fra Nærings­ og handelsdepartementet har
konsulentselskapet Econ Pöyry gjort en evaluering av
nettolønnsordningen for sjøfolk. Evalueringen viser at ord­
ningen har tjent sin hensikt, at rundt regnet 5 000 sjøfolk
har berget jobbene sine, og at ordningen har hatt en positiv
effekt på sysselsetting og kompetanseutvikling i den ma­
ritime næringen. Likevel mener Econ at nettolønnsordnin­
gen samfunnsøkonomisk sett ikke er lønnsom. Eller sagt
med andre ord: Det ville vært bedre om de 11 000 nors­
ke sjøfolkene som omfattes av ordningen, fant seg annet
å gjøre og bidro til verdiskapingen på annet vis.
Nå er det i og for seg ikke nytt at «blårussen» gjør slike
vurderinger. Også i Rederiskatteutvalget var det et fler­
tall som mente at rederinæringen har for dårlig inntjening
og derfor ikke bidrar tilstrekkelig til verdiskapingen i det
norske samfunnet.
Nå skal vi selvfølgelig ikke overvurdere betydningen
av slike utredninger. Det er tross alt regjering og storting
som gir rammebetingelsene for den maritime næringen.
Det er alltid viktig og nyttig at eksisterende ordninger og
systemer ettergås etter at de har virket en tid. Men det er
unektelig problematisk, og det skaper betydelig usikkerhet
når slike konklusjoner legges på bordet. De bidrar nem­
lig til å skape grobunn for ytterligere utflagging av nors­
ke arbeidsplasser. Det kan få skjebnesvangre konsekven­
ser. Jeg har nemlig vanskelig for å forestille meg en norsk
maritim næring helt uten norske sjøfolk -- og det er dette
utviklingen nå handler om.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:12:54]: Repre­
sentanten Gullvåg tar opp et tema som har vært -- og
er -- viktig for Regjeringen. Spørsmålet berører både mitt
og nærings­ og handelsministerens område.
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3049
2010

For å motvirke sosial dumping til sjøs har Regjerin­
gen vedtatt å innføre krav om tillatelse til å arbeide for
utenlandske sjøfolk på utenlandsk registrerte skip i norsk
innenriksfart. Kravet innebærer at norske lønns­ og ar­
beidsvilkår må etterleves. Bestemmelsen er tatt inn i ut­
lendingsforskriften og vil, som representanten viste til, tre
i kraft 1. mai, altså i morgen. Innføringen av dette kravet
er en oppfølging av Regjeringens handlingsplan mot sosial
dumping og Soria Moria­erklæringen.
Forskriften er blitt utformet i samsvar med Havretts­
konvensjonens bestemmelser om havenes frihet, herunder
retten til fri skipsfart og navigasjon på verdenshavene. For­
skriften omfatter dermed kun skip under fremmed flagg i
trafikk av et visst omfang mellom norske havner og ikke
skip som benytter seg av havenes frihet til fart gjennom
norske havområder. Som nevnt trer forskriftsbestemmel­
sen i kraft 1. mai. Vi har således ikke høstet erfaringer
med den nye reguleringen.
For tiden har vi dessuten til vurdering spørsmålet om
å utvide kravet til også å gjelde utenlandske sjøfolk som
arbeider om bord på utenlandsk registrerte skip i fast tra­
fikk på norsk sokkel. Bakgrunnen for dette er at vi øns­
ker å sikre lønns­ og arbeidsvilkårene for sjøfolkene også
i denne virksomheten.
På sokkelen vil Havrettskonvensjonens regler om fri
ferdsel på verdenshavene slå sterkere inn, ettersom ski­
pene beveger seg utenfor norsk territorialfarvann. Vi leg­
ger til grunn at fast trafikk mellom norske fastlandshav­
ner og norsk sokkel kan omfattes av en slik regulering.
Utenlandsk registrerte skip i internasjonal trafikk mellom
utenlandske havner og innretninger på norsk sokkel faller
utenfor området for norsk jurisdiksjon og er omfattet av
våre internasjonale forpliktelser, bl.a. EØS­avtalen, WTO,
frihandelsavtaler samt bilaterale avtaler.
Dersom norske myndigheter kjøper sjøfartstjenester fra
utenlandsk registrerte skip, kan anskaffelsesregelverket,
nærmere bestemt forskrift om lønns­ og arbeidsvilkår i of­
fentlige kontrakter, være et virkemiddel. Etter disse reg­
lene kan oppdragsgiver i sine kontrakter stille krav om at
ansatte skal ha lønns­ og arbeidsvilkår som ikke er dårli­
gere enn det som følger av gjeldende landsomfattende ta­
riffavtale. Dette regelverket implementerer ILO­konven­
sjon nr. 94, om arbeidsklausuler i offentlige kontrakter. For
skip som seiler under norsk flagg, vil også allmenngjøring
av tariffavtaler kunne være et virkemiddel. Med visse be­
grensninger kan allmenngjøringsordningen også omfatte
flyttbare innretninger og fartøy i petroleumsvirksomheten.
Regjeringen arbeider på flere plan for å legge til rette
for norsk skipsfart. I Regjeringens maritime strategi, «Stø
kurs» fra 2007, er visjonen at Norge skal være en leden­
de maritim nasjon. Vi har mål om å være verdensledende
på maritim kompetanse. «Stø kurs» inneholder en rekke
tiltak for å gjøre rammebetingelsene i Norge mer konkur­
ransedyktige. Disse omfatter en ny rederibeskatning, vide­
reføring av nettolønnsordningen samt målrettet satsing på
maritim kompetanse, maritim forskning og tiltak for mer
miljøvennlig skipsfart ledsaget av budsjettmidler.
Tilskudd for sysselsetting av sjøfolk, herunder netto­
lønnsordningen, skal sikre norsk maritim kompetanse og
rekruttering av norske sjøfolk og berører om lag 11 500
sjøfolk om bord på NOR­ og NIS­registrerte skip, og årets
bevilgning er på 1 750 mill. kr. I en evalueringsrapport
som nylig ble lagt fram om tilskuddsordningen for syssel­
setting av sjøfolk, går det fram at ordningen virker etter
formålet og har hatt en positiv effekt på sysselsettingen av
sjøfolk. Rapporten sier at uten nettolønnsordningen hadde
et betydelig antall skip flagget ut, og bortimot halvpar­
ten av sjøfolkene i ordningen ville ikke hatt jobb til sjøs.
Dessuten har ordningene gjennom innbetalinger til Stiftel­
sen Norsk Maritim Kompetanse medført en sterk økning
i antall opplæringsstillinger om bord på norske skip og en
økning i rekrutteringen til maritim utdanning.
Regjeringen ønsker å legge forholdene til rette for at de
maritime næringene fortsatt skal velge Norge som verts­
land. Dette betyr satsing på maritime arbeidsplasser både
til sjøs og i de tilknyttede virksomheter på land. Jeg vil
nevne næringsministerens kampanje «Norge som maritimt
vertsland», som ble lansert i november 2009. Formålet
med kampanjen er å få lagt ny maritim aktivitet til Norge,
både gjennom å få utflyttet norsk virksomhet tilbake og
å tiltrekke oss utenlandske aktører. Nærings­ og handels­
departementet er i gang med å kartlegge regelverk og pro­
sedyrer som kan være til hinder for valg av norsk flagg.
Bruk av norsk register bidrar til økt tilknytning mellom re­
deriene og det norske maritime miljøet. Dette vil kunne gi
positive sysselsettingseffekter i Norge både om bord på de
aktuelle skip og på land gjennom kjøp av norsk maritimt
utstyr og maritime tjenester.
Et viktig tiltak i den maritime strategien var også norsk
ratifikasjon av ILO­konvensjonen om sjøfolks arbeids­ og
levevilkår. Konvensjonen ble vedtatt i 2006 og vil vente­
lig kunne tre i kraft i 2012. Norge ble den første euro­
peiske stat, og den femte totalt, som ratifiserte den, noe
som skjedde 10. februar 2009. Konvensjonen er en mile­
pæl i det internasjonale arbeidet med å styrke sjøfolks ret­
tigheter globalt, og den vil være et viktig bidrag i arbeidet
med å begrense sosial dumping.
Dette viser at Regjeringen arbeider aktivt for å ivare­
ta konkurranse­ og rammebetingelser, samtidig som det
stilles vilkår for konkurransen i form av tiltak som skal
forhindre sosial dumping.
Steinar Gullvåg (A) [10:19:04]: Jeg takker for stats­
rådens utmerkede svar, som ikke bare antyder, men som
viser at Regjeringen vil gå videre i arbeidet med å avskaf­
fe det jeg vil kalle sosial dumping både i norsk innenriks
sjøfart og på kontinentalsokkelen. Jeg har spesielt merket
meg at Regjeringen faktisk vil vurdere, nær sagt allerede
før ordningen med krav om arbeidstillatelse i norsk innen­
riksfart har trådt i kraft, også å utvide kravet til å gjelde
utenlandske sjøfolk som arbeider om bord på utenlandsk
registrerte skip i fast trafikk på norsk sokkel. Dette vil i
høy grad også ramme bøyelastingsfartøyene, som i dag er
det store problemet på norsk sokkel.
Kampen mot sosial dumping i norsk innenriks sjøfart
og på norsk kontinentalsokkel handler i like høy grad om
å skape like konkurransevilkår mellom norske og uten­
landskflaggede skip. Det sier seg selv at dersom det til­
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3050 2010

lates at sjøfolks lønns­ og arbeidsvilkår blir brukt som et
konkurransemiddel mellom ulike rederier, vil man til slutt
lande på det minst tenkelige nivå. Derfor er dette en kamp
vi er nødt til å ta, dessverre mot redernes interesser. Det
burde ha vært etter redernes ønske også.
Så har jeg merket meg videre at Regjeringen vil vurde­
re å bruke anskaffelsesregelverket, nærmere bestemt for­
skriften om lønns­ og arbeidsvilkår, ved inngåelser av of­
fentlige kontrakter i norsk sjøfart. Det er også et viktig
signal, som vil bidra til å skape like konkurransevilkår,
men som også vil bidra til at sjøfolks lønns­ og arbeidsvil­
kår kan ivaretas allerede gjennom kontraktene. Det spil­
ler også en betydelig rolle, og jeg takker for det gode
signalet.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:22:33]: Jeg
takker for takken for svaret. Jeg er glad for at det ble
så klart oppfattet at kampen mot sosial dumping er en
av Regjeringens og arbeidsministerens viktigste, priori­
terte områder, i denne sammenheng i forhold til maritim
næring.
Jeg har gått gjennom de ulike virkemidlene vi har for
dette arbeidet. Jeg har understreket på hvilke områder vi
er veldig tydelige på at dette vil vi gå videre med, men jeg
har også vist til -- som jeg må gjøre -- at det på noen områ­
der er begrensninger i forhold til internasjonalt regelverk.
Ingen skal mene at Regjeringen ikke ønsker det, men vi
må se hvor langt vi kommer i forhold til regelverket. Jeg
vil understreke at det har vi også når det gjelder ILO­94
og innkjøpsregelverket, og vi er i en dialog med ESA om
det systemet. Jeg har lyst til å understreke at for Regjerin­
gen og for arbeidsministeren er det at vi har lov til å fort­
sette å stille disse kravene i de internasjonale kontraktene,
en veldig viktig prinsipiell sak som vi kommer til å fronte
på alle måter.
Jeg kan ikke si noe mer annet enn at jeg, ikke overras­
kende, deler målsettingen til interpellanten. Vi skal nå ut­
rede alle sider av denne saken for også å gå videre på det
som nettopp interpellanten var inne på, og også se på hvor­
dan dette kan fungere i forhold til transport med norske
bøyelastere på kontinentalsokkelen.
Bendiks H. Arnesen (A) [10:24:43]: Jeg vil takke in­
terpellanten for å ha tatt opp denne meget viktige saken.
Jeg synes også at statsråden ga klare og gode tilbakemel­
dinger som burde kunne berolige norske sjøfolk i dagens
situasjon. Jeg skal prøve å bidra med enda flere gode
argumenter for nettopp det statsråden sa.
Jeg er helt enig med interpellanten i hans omtale av
skipsfartens betydning her til lands. Jeg tillater meg å påstå
at uten Norges fantastiske historie som skipsfartsnasjon,
og med sjøfolk av ypperste klasse, hadde vi heller ikke
vært der vi er i dag, som olje­ og gassnasjon, og som le­
verandør av teknologi i toppklasse. Uten å overdrive kan
vi trygt si at dette er en suksesshistorie.
Dette må vi selvfølgelig ta vare på, også inn i framti­
den, og jeg vil hevde at uten norske sjøfolk på norske skip
ville ikke Norge kunne ha kalt seg en av verdens fremste
skipsfartsnasjoner, uansett hvor mange redere med norsk
navn vi måtte ha. Derfor trenger vi gode virkemidler, som
sikrer at denne viktige kompetansen opprettholdes, og at
rekruttering av norske sjøfolk kan bli enda bedre i tiden
som kommer.
Jeg er glad for at den sittende regjering og dagens
stortingsflertall har tatt konsekvensen av dette gjennom å
få på plass en nettolønnsordning som gjør at Norge kan
hevde seg i forhold til dem vi konkurrerer med. Uten en
slik nettolønnsordning ville veien ligge åpen for uflagging
og minst like gode overskudd for rederne, mens de nors­
ke sjøfolkene omgående ville bli satt på land. Derfor må
ikke denne viktige nettolønnsordningen svekkes på noe
punkt. Den fungerer godt, og den betyr svært mye for sys­
selsetting og for helheten i alle deler av landet. Etter det
jeg kjenner til, har vi sjøfolk bosatt i absolutt alle Norges
kommuner. Dette er det få andre yrkesgrupper som kan
vise til.
I Soria Moria II er det slått fast at nettolønnsordningen
skal videreføres, og det er jeg svært godt tilfreds med. Jeg
slutter meg også til interpellantens synspunkter når det
gjelder sosial dumping til sjøs.
I Soria Moria II framheves det at felleskontrollen fra
ulike offentlige myndigheter for å hindre sosial dumping,
skatteunndragelser og andre straffbare forhold skal styr­
kes ytterligere. Dette må også gjelde for arbeidsplasser til
sjøs, og nå følges altså dette opp, slik statsråden gjorde
rede for.
Det blir da helt uforståelig for meg at det kan skje en
form for sosial dumping i offentlig regi i dag. Jeg tenker
da på det forholdet interpellanten nevnte vedrørende inn­
leie av slepebåtkapasitet fra et norsk rederi som er regist­
rert under bekvemmelighetsflagg, og som nekter å inngå
tariffavtale med norske sjømannsorganisasjoner. Jeg fin­
ner ikke noen annen forklaring på denne hendelsen enn at
det må være en inkurie, og jeg tar det for gitt at dette blir
rettet opp, om det ikke allerede er gjort.
Skal vi bekjempe sosial dumping, må selvfølgelig dette
gjelde for alle norske arbeidsplasser, også de til sjøs, og
her må selvfølgelig det offentlige selv gå foran som det
beste eksempel.
Jeg vil berømme Regjeringen for de grep som nå gjøres
for å sikre norske sjøfolks arbeidsplasser på beste måte, og
for å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår i norsk skipsfart.
Jeg tenker her bl.a. på gjeninnføringen av kravet om ar­
beidstillatelser for sjøfolk, som vil gjelde fra 1. mai, altså
i morgen, slik både statsråden og interpellanten var inne
på.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [10:29:29]: Interpellan­
ten tek opp ei viktig sak og stiller spørsmål ved kva Re­
gjeringa kan gjera for norske arbeidsplassar innan sjøfar­
ten. Noreg er ein av dei største skipsfartsnasjonane i verda.
Norske reiarlag kontrollerer den femte største flåten i verda
målt i talet på skip. Det er ei næring som er prega av sterk
internasjonal konkurranse, der rammene som skipsfarts­
næringa arbeider under, i stor grad blir fastsette utanfor
Noregs grenser. Noregs sterke internasjonale posisjon blir
forsterka ved at Noreg har eit komplett maritimt miljø, med
ei samla verdiskaping på nærare 100 milliardar kr og om
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3051
2010

lag 100 000 tilsette. Sjølv om Noreg er ein stor skipsfarts­
nasjon, er Noregs del av verdsflåten markert redusert dei
siste åra. Det er slik at finanskrisa har vore og er merkbar
også i denne næringa, til liks med i industrien.
Den norske sjømannen og ­kvinna startar med at ein
vel ei utdanning innan dei ulike faga ein kan utdanna seg
i innan sjøfarten. Ein vil trenga bortimot 20 000 fleire
medarbeidarar innan sjøfarten dei neste åra. Mange må
ein nok rekruttera frå utlandet, slik ein også må innanfor
andre næringar, sjølv om ønsket er at fleire frå Noreg vel
ei maritim utdanning.
Her som elles i samfunnet vel ein del å avbryta utdan­
ninga si, dessverre. Men trøysta kan vera at det innan dette
området ikkje er fleire som avbryt enn i andre utdanningar.
Det er viktig å nemna skuleskipa, der det faktisk er stor
søkning, men få plassar, då desse ikkje fell inn under kri­
teria for godkjenning i privatskuleloven § 2­1 andre ledd
bokstav a. Det er ille at ein innan eit område der det er
store behov, der ein kan utvida talet på plassar, og der det
også er søkjarar, ikkje får lov til å gjera dette. Det må då
vera mogleg å sjå ein samanheng her, slik at ein kan få
utdanna fleire innan desse yrka, som det er eit skrikande
behov for innan sjøfarten.
Sosial dumping er ord som er brukte i interpellasjonen.
Det er då på sin plass å nemna modellavtalen, som er ein
internasjonal avtale utan fartsavgrensingar, der lønna til
den einskilde sjømannen vil variera med type skip og av­
løysingsordningar. For skip i internasjonal fart registrerte
i NIS skil tariffavtalane mellom norske/nordiske borgarar
og andre nasjonalitetar. Norges Rederiforbund har inngått
overeinskomstar med dei norske sjømannsorganisasjona­
ne for nordiske borgarar og med tolv ulike nasjonale sjø­
mannsorganisasjonar, der dei norske fagforeiningane også
er part i avtalane. Det er frivillig om eit rederi vil bruka
desse avtalane eller ikkje, men for skip drivne av med­
lemer i Norges Rederiforbund blir desse i all hovudsak
nytta. Minstelønna for ein matros i nordisk NIS­avtale er
ca. 27 500 kr pr. månad før skatt.
Når det gjeld utanlandske flagg, blir modellavtalar
forhandla fram med dei same partane som er nemnde
ovanfor. For utanlandsk registrerte offshorefartøy er over­
einskomsten nasjonalitetsnøytral. Denne avtalen har to
forskjellige lønnsnivå, avhengig av om skipet skal opere­
ra på nordeuropeisk sokkel eller på fjernare soklar. Etter
denne avtalen vil minstelønna i Nordsjøen for ein matros
vera ca. 10 700 kr pr. månad. Den tilsette betalar svært låg
eller ingen skatt i heimlandet sitt. Han vil elles ha utgiftene
sine i heimlandet, ikkje i Noreg.
For skip under såkalla opne register har ITF teke på
seg rolla som kontrollør for alle skip, og for å unngå boi­
kott skal ein ha ein avtale med ITF om kva for lønns­
og arbeidsvilkår som gjeld. For norske rederi inngår då
ein avtale med ITF Norge om kva for modellavtale som
skal gjelda for sjøfolka om bord. ITF og sjømannsorga­
nisasjonane har vore part i desse avtalane i meir enn ti
år, men definerer no plutseleg sitt eige avtaleverk som
sosial dumping. Eit eksempel er saka med Troms Off­
shore, som eigentleg ikkje har noko med sosial dumping
å gjera.
Vi er motstandarar av sosial dumping, men vi minner
om Regjeringas eigen definisjon:
«Det anses som sosial dumping (...) hvis (...) ar­
beidstakere utsettes for brudd på helse­, miljø­, og
sikkerhetsregler og tilbys lønn som er uakseptabel lav.»
Norges Rederiforbund har halde på med utanlandske
sjøfolk, og dei har gått i front og framforhandla avtalar for
utanlandske sjøfolk saman med dei norske fagforeininga­
ne. Avtalane er ikkje sosial dumping.
Skipsfart er ein internasjonal næring, og det meste av
verksemda går føre seg utanfor Noreg. Som eit lite land,
men ein stor skipsfartsnasjon er vi derfor avhengige av fri
tilgang til utanlandske marknader.
Vi meiner at f.eks. boikott for å tvinga fram nors­
ke tilsette om bord ikkje vil gi fleire arbeidsplassar. Det
er rett og slett feil medisin og eit ueigna verkemiddel.
Norsk kompetanse er viktig, men løysinga ligg ikkje i å
boikotta skip. Derimot vil ei styrking og stabilisering av
nettolønnsordninga bidra betydeleg.
Ingvald Fardal, administrerande direktør i Fjord Line,
seier det på ein enkel måte:
«De to nye skipene som settes i drift i 2010 vil
ikke ha norske flagg i hekken på grunn av manglende
langsiktig stabilitet i nettolønnsordningen.»
Derfor er det at Framstegspartiet no har fremma eit eige
forslag, fordi vi ønskjer stabilitet i nettolønnsordninga, og
det fremma vi den 28. april i år.
Svein Flåtten (H) [10:35:00]: Jeg registrerer at inter­
pellanten langt inn i det femte året til Regjeringen er be­
kymret over utviklingen for norske sjøfolk, og det kan
mange slutte seg til.
Vi må være klar over at Norge er verdens sjette største
skipsfartsnasjon, og at vi er nest størst på offshore skips­
fart. Ikke minst har den internasjonale virksomheten gjen­
nom årene lagt grunnlaget for norske sjøfolks arbeids­
plasser. Det betyr at vi trenger tilgang til andre nasjoners
områder. Vi må ikke diskriminere andre nasjoner mer enn
det som følger av nasjonal lovgivning. I så fall kan vi bli
utsatt for en tilsvarende proteksjonisme. Og da tror jeg vi
må søke å delta på mest mulig like konkurransevilkår og
åpne oss for konkurranse.
Jeg oppfatter interpellanten som kanskje mer opptatt av
løsninger som hindrer utlendingers adkomst og deltagelse
i konkurransen i norske farvann. Det kan det være en risi­
ko med, ved at man kan komme i konflikt med andre na­
sjoner, og også med internasjonale havrettsbestemmelser.
Dette var statsråden inne på, og jeg skal komme litt tilbake
til det.
Det kravet om oppholdstillatelse som nå innføres, har
vært en balanseøvelse på kanten av det, men slik det nå er
utformet, må man også være klar over at en rammer ikke­
EU­skip, og det er relativt enkelt å flagge fra land utenfor
EU og inn dit for å unngå det. I tillegg har vi denne tremå­
nedersfristen, som også kan avbrytes ved å gå ut av nors­
ke farvann. Så det er huller i dette, og jeg oppfatter at det
er det som gjør at interpellanten er på jakt etter ytterligere
tiltak.
Jeg er ikke noen tilhenger av sosial dumping og uak­
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3052 2010

septable lønns­ og arbeidsvilkår, og synes vi skal jobbe for
å bli kvitt det i alle bransjer. Men jeg tror vi skal være for­
siktige med å dele ut for mange merkelapper i den disku­
sjonen, slik at den ikke blir så unyansert at de som setter
spørsmålstegn, anklages for å ønske sosial dumping.
Det er jo et faktum at betegnelsen sosial dumping på
denne type arbeidsavtaler -- altså for sjøfolk med lavere
lønninger enn de norske -- ikke inntrer før skipene krys­
ser norskegrensen. Vi har en rekke avtaler som virker ute,
og som norske sjømannsorganisasjoner faktisk tiltrer, som
man ville betegnet som sosial dumping i Norge. Når vi
jubler over å få en John Fredriksen­båt hjem til NIS, må vi
være klar over at det er sjøfolk på det som interpellanten
kaller underbetalte utlendingers tariffer.
Så litt til det som interpellanten tar opp rundt netto­
lønnsordningen, som jeg forsto var den saken som brakte
Regjeringen inn i regjeringskontorene. Det er kommet en
rapport som viser at dette virker, det har sørget for flere
norske arbeidsplasser. Samtidig sier rapporten at dette er
samfunnsøkonomisk ulønnsomt. Interpellanten er glad for
rapporten når den sier noe om at ordningen har bevart
norske arbeidsplasser, men det er «blåruss» som har sagt
noe om den, når det er samfunnsmessig ulønnsomt. Jeg
synes man kanskje skal ha et litt mer balansert syn på den
typen rapporter, og jeg registrerer at også Regjeringen har
satt et tak på nettolønnsordningen.
Så til slutt til statsråden, som jeg er svært glad for sier
at det Regjeringen skal gjøre videre, baserer seg sterkt på
ønsket om å motarbeide sosial dumping. Men hun under­
streker både i sitt første innlegg og faktisk enda sterkere
i sitt annet at dette begrenses av internasjonale forpliktel­
ser, av internasjonale havrettskonvensjoner -- og jeg håper
også av ønsket om å kunne operere best mulig i en interna­
sjonal verden med den store næringen som norsk skipsfart
er for dette landet.
Alf Egil Holmelid (SV) [10:40:01]: Eg vil takke re­
presentanten Gullvåg for å ta opp ei veldig viktig pro­
blemstilling og gi oss anledning til å drøfte denne saka,
som passar godt dagen før 1. mai. Eg vil også takke ar­
beidsministeren for eit fyllestgjerande svar, som viser at
Regjeringa tek denne problemstillinga på alvor og går inn
i ho, og allereie no har ting på teiknebrettet som vil betre
situasjonen.
Norsk fagrørsle kjempar ein hard kamp for norske
lønns­ og arbeidsvilkår på norsk område. Det må også
gjelde sjøfolk. Derfor er det viktig med dei nye reglane
som trer i kraft i morgon, og som arbeidsministeren har
orientert grundig om.
Dessverre har vi ikkje arbeidsgivarane og Rederifor­
bundet med oss i arbeidet mot sosial dumping. Tvert om
arbeider Rederiforbundet for å endre reglane for NIS på
ein måte som vil presse ut norske sjøfolk, og det er ein
kamp som SV vil setje seg sterkt imot. Vi kan ikkje endre
reglane for NIS på ein sånn måte at vi i ytterlegare grad
set press mot norske sjøfolk, og i ytterlegare grad legg til
rette for sosial dumping.
Norsk maritim næring er viktig for norsk økonomi. Det
såg vi seinast i går då Regjeringa gjekk ut med ei stor
pakke for å sikre at den kompetansen vi har i norsk mari­
tim næring, kan vidareførast også i vanskelege tider, også
i ein vanskeleg leveringssituasjon. Men det ein må hugse
på, er at norske sjøfolk er ein vesentleg del av norsk ma­
ritim næring. Utan norske sjøfolk vil det vere ei større ut­
fordring å halde oppe den teknologiske og marknadsmes­
sige kompetansen som vi har i heile den maritime næringa.
Derfor er det så viktig at vi held oppe kampen for å ta
vare på norske arbeidsplassar, held oppe kampen mot so­
sial dumping, og at vi ikkje lèt oss presse av Rederiforbun­
det til å endre NIS og andre reglar, slik at norske sjøfolk
får ei vanskeleg framtid i Noreg.
Tone Merete Sønsterud (A) [10:42:31]: Først en takk
til interpellanten for å sette en viktig sak på dagsordenen.
Og så en liten visitt til Fremskrittspartiet, for etter innleg­
get fra representanten Reiertsen er jeg litt usikker på om
Fremskrittspartiet vet hva sosial dumping egentlig er, men
jeg skal la det ligge.
Sosial dumping forekommer dessverre fortsatt i norsk
arbeidsliv, selv om Regjeringen har iverksatt mange rik­
tige og viktige tiltak for å bekjempe dette. Innsatsen mot
sosial dumping har i stor grad vært rettet mot byggebran­
sjen, og mye er gjort. Men vi vet at problemet forekommer
andre steder også, bl.a. innen landbruket, innen renholds­
og servicebransjen og -- som interpellanten tar opp -- innen
skipsfarten.
Utnytting av arbeidskraft er uakseptabelt. Når det gjel­
der utenlandske arbeidstakere, er de ofte i en svært ut­
satt situasjon. De er kanskje langt hjemmefra, mangler
språkkunnskaper og kjenner ikke til våre lover og regler.
Sosial dumping rammer også arbeidsgivere og bedrifter
som opptrer seriøst og følger reglene. Når de mister kon­
trakter til useriøse, kan de gode arbeidsplassene bli usik­
re, og arbeidstakernes lønns­ og arbeidsforhold kommer
under press. Det er altså de useriøse bedriftene som får en
konkurransefordel.
Sosial dumping rammer også framtidig rekruttering,
fordi vi vet at vi ikke får ungdom til å ta utdanning innen
bransjer som har fått et useriøst stempel. Vi må sørge for
at dette ikke skjer innen den maritime næringen.
I sin ytterste konsekvens er dette også en trussel mot
hele vår samfunnsmodell. Velferdsstaten er tuftet på et at­
traktivt arbeidsmarked med anstendige lønninger og regu­
lerte forhold. Det sikrer den enkeltes levestandard, men
også finansieringen av velferdsstaten. Sosial dumping må
også ses i sammenheng med kampen mot svart arbeid,
skatteunndragelser og økonomisk kriminalitet.
Den norske samfunnsmodellen er bl.a. bygd på et trygt
og likeverdig arbeidsliv. Dette har gitt oss velferdssam­
funnet, med en høy grad av sosial likhet. Derfor er det så
viktig å verne om de mest sentrale ingrediensene i denne
vellykkede modellen.
Når det gjelder sosial dumping innen norsk sjøfart, er
det viktig å fokusere mye på dette, slik interpellanten på
en god måte redegjorde for i sitt innlegg. Det er en av våre
viktigste næringer og en del av Norges ansikt utad. Vi må
ta ansvar for dette og opprettholde et arbeidsmarked også
innen denne næringen, der alle følger spillereglene. Og jeg
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3053
2010

er glad for at statsråden i dag har understreket at dette er
en viktig sak som Regjeringen fokuserer mye på og jobber
aktivt videre med.
Kari Henriksen (A) [10:45:43]: Takk til interpellan­
ten for å sette en viktig sak på dagsordenen, og takk til
statsråden for et veldig bra svar.
Det er betimelig å minne om at det er 1. mai i morgen.
Det er et signal om at det er forskjeller mellom venstre­
siden og høyresiden. Venstresiden har vært pådriver for å
fremme arbeidsfolks rettigheter også til sjøs.
Jeg kan underskrive på representanten Gullvågs opp­
summering av engasjementet i Vestfold, og jeg kan for­
sikre representanten og andre i salen om at det var ikke
mindre i Vest­Agder. Det var et omfattende engasjement
og et stort fagpolitisk «trøkk» for å endre de vedtakene
som Bondevik­regjeringen hadde satt i verk. Og det «trøk­
ket» gjenspeilte seg ikke bare blant sjøfolk og fagorgani­
sasjonene, det vant også gjenklang i befolkningen gene­
relt. Vest­Agder er et fylke med store tradisjoner innenfor
sjøfarten.
Arbeiderpartiet mener at sosial dumping må bekjempes
i alle næringer. Derfor er jeg svært fornøyd med de sig­
naler som nå er kommet fra statsråden. Jeg vil si at disse
signalene bidrar til å løfte næringen og sikrer kvaliteten
og fagutviklingen i sjøfartsyrkene. Representanten Tone
Sønsterud var også inne på at dette dreier seg om kvalitet
i næringen.
I det store bildet handler dette om å ta politiske grep
for å sikre likeverdige arbeidsforhold og respekt for det ar­
beidet som utføres av våre sjøfolk. I det lille bildet hand­
ler dette om enkeltmenneskers hverdag og muligheter til
å få levd et godt liv.
Den 1. mai representerer arbeidernes dag. Noe av det
viktigste som gjør at vi i dag har et så godt land å bo i
som Norge, er at vi har et godt samarbeid med fagorga­
nisasjonene, og at vi samarbeider godt med næringslivet.
Det er den viktigste bærebjelken i utviklingen av et godt
velferdssamfunn.
De politiske skillelinjene går her nettopp mellom ven­
stresiden, som ser at det å kombinere næringsutvikling
med politisk styring gir gode resultater, gir trygghet til en­
keltpersoner og trygghet og forutsigbarhet til næringer, og
den konservative høyresiden, som er lite opptatt av syste­
mer. De angriper oss for at vi er så opptatt av systemene
at vi ikke ser individene. De tror at det å se bare individet
skaper trygghet. Vi ser at det å være opptatt både av syste­
met og av enkeltindivider og klare å kombinere dette i po­
litiske vedtak og politisk arbeid, er det som sikrer trygghet
til folk flest.
Så ser vi politiske skillelinjer i debatten også her, i form
av i hvor stor grad en skal styre, og i hvor stor grad marke­
det skal styre når det gjelder regler for sjøfarten. Realiteten
er at høyresiden vil ikke ha styring -- de vil ikke ha styring.
Og når Fremskrittspartiet står her og sier at de har frem­
met et representantforslag om nettolønnsordningen, sam­
tidig som de ikke vil ha fagpolitisk samarbeid på sentralt
nivå, de vil ikke ha styring av næringsvirksomhet overho­
det -- de skal ha det frie markedet, nettopp fordi enkeltindi­
videt selv skal skape sin egen trygge arbeidsplass -- henger
det ikke på greip, president, hvis det er et parlamentarisk
uttrykk jeg kan bruke. I hvert fall er det ikke god politikk.
Så jeg er veldig glad for at Regjeringen tar disse po­
litiske grepene og viser at det faktisk går an å kombine­
re politikk i det store bildet med enkeltindividers behov,
og sørger for at disse to tingene kombineres på en god
måte -- til beste både for sjøfolkene, for Norge og for
fagorganisasjonene.
Presidenten: Presidenten kan ikke se noen grunn til at
uttrykket «henger ikke på greip» skulle være uparlamen­
tarisk.
Steinar Gullvåg (A) [10:50:32]: I den grad det fra
denne talerstol er tillatt å tale for galleriet, vil jeg gjøre
det akkurat her og nå, for der sitter det en del mennesker
med oransje t­skjorter som er direkte avhengig av at vi
får like konkurransevilkår på norsk kontinentalsokkel og
i norsk innenriks sjøfart. Det er deres arbeidsplasser det
egentlig står om.
I sitt innlegg tidligere i dag sa statsråden at allmenn­
gjøring av tariffavtaler er én mulighet også når det gjel­
der norsk innenriks sjøfart. Haken ved det lovverket vi har
på dette området, er at det er Tariffnemnda som er nødt
til å avgjøre hvorvidt man skal gjøre tariffavtalene gjel­
dende innenfor et bestemt område. Og der er forholdet at
der sitter også Rederiforbundet, som hittil har gjort hva
de kan for å blokkere ethvert forsøk på å allmenngjøre
tariffavtalene på dette området.
Jeg er glad for at statsråden nevnte muligheten for å
bruke offentlige kontrakter som et virkemiddel for å oppnå
like konkurransevilkår og dermed også gode lønns­ og ar­
beidsvilkår på sokkelen og i innenriksfarten. Dersom vi
fikk statsoljeselskapet Statoil til å gjennomføre slike prin­
sipper i sin innkjøpspolitikk, ville vi tatt et langt skritt nær­
mere det å sikre like arbeidsvilkår og like lønnsvilkår på
norsk sokkel.
Så har jeg til slutt lyst til å si, fordi vi i går var vitne til
at flere statsråder sto sammen om å legge fram en pakke
for verftsindustrien, at jeg kunne ønsket meg at like mange
statsråder sto fram en dag og sikret norske sjøfolk gode og
likeverdige lønns­ og arbeidsvilkår. Det er en tverrpolitisk
oppgave som jeg håper vi etter hvert får se resultater av.
Presidenten: Presidenten vil bemerke at dersom det
ikke var anledning til å tale for galleriet, ville mange av
innleggene i denne salen aldri vært holdt! Men det er
kanskje litt uvanlig at det blir innrømmet.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [10:53:29]: Jeg vil
starte med å takke interpellanten for interpellasjonen, og
jeg vil takke for debatten, som tar opp et veldig viktig om­
råde. Det har vært en god og konstruktiv debatt som er
viktig for det arbeidet som Regjeringen holder på med.
Jeg har lyst til å peke kort på noe som ble tatt opp av en
representant her om Troms Offshore. Jeg skal ikke si noe
om lovligheten av varslet boikott osv. Noe av dette skal til
retten. Men jeg bare understreker, som også interpellanten
30. april -- Interpellasjon fra repr. Gullvåg om å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for sjøfolk
i innenriks sjøfart og på norsk kontinentalsokkel
3054 2010

understreket, at i hvert fall fiskeri­ og kystministeren har
gjort det helt klart at i framtidige kontrakter her vil man
i tråd med de reglene som gjelder for offentlige innkjøp,
stille krav om norske lønns­ og arbeidsvilkår.
Så har jeg bare lyst til å si til den diskusjonen som
har vært her om hva sosial dumping er: Jeg for min del
er veldig tydelig på at når man har systematisk manøv­
rering for å unngå å ansette folk på norske lønns­ og ar­
beidsvilkår, men, som man ofte ser i mange bransjer, leier
inn utenlandsk arbeidskraft på helt andre vilkår, kan ikke
jeg se noe annet enn at det nettopp er kjerneområdet for
sosial dumping. Det er det man ser veldig tydelig både i
bygg­ og anleggsbransjen, i hotell­ og restaurantbransjen
og i renholdsbransjen. Det er alle områder, sammen med
dette området, som Regjeringen nå er veldig tydelig på at
det jobbes systematisk med gjennom ulike typer tiltak.
Så ble det sagt her at det finnes internasjonale regler
som setter begrensninger for hva man kan gjøre. Det er
helt riktig. Man kan like det eller ikke, men sånn er det.
Derfor er det nettopp viktig at vi har -- og det er det jeg har
prøvd å si noe om her -- et mangfold av ulike typer virke­
midler, for gjennom det settet av virkemidler å forsøke å
oppnå det vi virkelig er tydelige på at vi ønsker.
Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 1 avsluttet.
S a k n r . 2 [10:55:44]
Interpellasjon fra representanten Ine M. Eriksen Sør­
eide til forsvarsministeren:
«Det er bred politisk enighet om at verneplikten skal vi­
dereføres. Førstegangstjenesten forblir hovedinstrumentet
for avtjening av verneplikt. I St.prp. nr. 48 for 2007--2008
står det: «Regjeringen vil videreføre arbeidet med å heve
statusen for dem som gjennomfører førstegangstjeneste.»
I avsnitt 8.5.2.1 nevnes tiltak for å nå dette målet. I Innst.
S. nr. 318 for 2007--2008 fra forsvarskomiteen heter det:
«Komiteen forutsetter at Regjeringen viderefører arbeidet
med å gjøre førstegangstjenesten mer attraktiv for verne­
pliktige, gjennom økonomisk kompensasjon, fokus på en
utviklende tjeneste og styrkede muligheter for karriere­
fremmende tiltak. Komiteen anser de statushevende tiltak
som Regjeringen foreslår i proposisjonen som positive.»
Hvordan har statsråden fulgt opp forslagene til sta­
tushevende tiltak, og hvordan skal man videreføre dette
arbeidet?»
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:57:07]: «Enhver
Statens Borger er i Almindelighed lige forpligtet, i en
vis Tid at værne om sit Fædreland, uden Hensyn til
Fødsel eller Formue.»
Slik lyder Grunnloven § 109, og det har den gjort
siden 1907. Verneplikten som konsept har røtter enda mye
lenger tilbake og har historisk sett vært hjørnesteinen i
oppbyggingen og bevaringen av nasjonalstaten.
Plikten til å verne om sitt fedreland har ligget fast.
Det samme har lovverket gjennom Grunnloven, verne­
pliktsloven og heimevernloven. Samfunnet derimot, og
verden, har forandret seg dramatisk. Det samme har For­
svaret. Det har fått konsekvenser for gjennomføringsme­
kanismene for verneplikten, hovedsakelig den militære
førstegangstjenesten.
Kun for få år siden gjennomførte tilnærmet hele det
mannlige årskull -- ca. 30 000 -- tjenesten, enten det var
bruk for dem eller ikke. I dag kalles ca. 10 000 inn, og
7 000--8 000 gjennomfører. Forsvarets behov styrer. Hele
intensjonen er at det skal være bruk for dem som faktisk
tjenestegjør.
Det er viktig å skille begrepene verneplikt og første­
gangstjeneste. Det ene er en lovpålagt plikt, det andre er en
av for så vidt mange tenkelige mekanismer for gjennom­
føring av plikten. Det er et avgjørende poeng som altfor
ofte blir borte når man diskuterer dette temaet.
En ting vil sannsynligvis bli gjentatt mange ganger i
løpet av debatten i dag, og det er at det er bred politisk
enighet om å bevare verneplikten. Og det er det. Nettopp
derfor skylder alle vi som er enige i og ønsker et verne­
pliktsbasert forsvar, kontinuerlig å oppdatere og forbedre
innholdet i det. I alle forsvarspolitiske beslutningsdoku­
menter gjentas budskapet om vernepliktens viktighet. Det
er bred politisk enighet om at verneplikten er det bærende
element i Forsvarets operative virksomhet og i kontakten
med befolkningen.
Gjennom verneplikten får Forsvaret tilgang på godt
egnet personell uavhengig av sosiale og kulturelle skille­
linjer. Forsvarets behov skal være styrende for antallet inn­
kalte. Førstegangstjenesten skal være hovedrekrutterings­
mekanismen til Forsvaret. Dette er man enig om.
Man er også god på å gjenta behovet for tiltak for å
gjøre førstegangstjenesten og annen avtjening av verne­
plikt, som f.eks. i Heimevernet, mer relevant og attraktiv.
Så er spørsmålet om man er like god til å oppfylle dette
behovet og til å fremme -- og enda viktigere -- gjennom­
føre konkret politikk for å skape en meningsfylt, relevant
og kompetansehevende militær tjeneste for dem som fak­
tisk avtjener sin verneplikt. Svaret på det er dessverre ikke
like åpenbart.
Her er det naturlig å berømme Tillitsmannsordningen,
som gjør en veldig god jobb som representanter for de
vernepliktige. Som deltakere på høringer, i møter med
komiteen eller med partigruppene møter vi en aktiv og
kompetent tillitsmannsordning som er en verdifull pre­
missleverandør og sparringpartner for oss politikere.
Denne interpellasjonen ble faktisk til etter et møte med
Tillitsmannsordningen.
Så hva er Tillitsmannsordningens ønskeliste? Den er
for så vidt lang, men jeg tillater meg å nevne noe. Det ene
er kjønnsnøytral verneplikt. Det andre er å bedre de øko­
nomiske vilkårene, som f.eks. økt dimisjonsgodtgjørelse
og tjenestetillegg, eller bedre lønnsvilkår for HV­personell
som er på øvelse. I parentes bemerket kan manvel si at HV­
personell dessverre er altfor lite og nesten ikke på øvelse
for tida.
Så handler det om kompetanseutvikling for den en­
kelte, om studiepoeng og å videreutvikle systemer som
sikrer at militær soldatutdanning og kurs blir akkreditert
sivilt, eller tilleggspoeng ved opptak til sivile utdannings­
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3055
2010

institusjoner. Dette er omfattende tiltak. Noen er kost­
nadskrevende, andre er det ikke. En lang rekke tiltak er
gjennomført av flere regjeringer. Jeg tillater meg også å
peke på at de aller største endringene kom i periode­
ne 2001--2005. Under Høyres ledelse av Forsvarsdeparte­
mentet ble det satt mål for hva man ville gjøre for å heve
statusen til soldatene våre som er inne til førstegangstje­
neste. Det ble satt opp konkrete måltall for økte tjenestetil­
legg, dimisjonsgodtgjørelse og studiepoeng. Kristin Krohn
Devold ble den gangen som forsvarsminister utropt som
«soldatministeren» av soldatenes egne tillitsvalgte.
Også i dag er intensjonene klare. I langtidsplanen nev­
nes særlig fem områder som et enstemmig storting ga sin
tilslutning til. Våren 2009 leverte en arbeidsgruppe en rap­
port med 55 ulike tiltak som kunne virke statushevende
for de vernepliktige. Ikke alle disse tiltakene er ekstremt
ressurskrevende. Jeg kan nevne noen av de tiltakene som
foreslås: avdelingsmerker og distinksjoner for menige og
uniformer, mer systematisert og forenklet informasjon om
Forsvaret, enkle arbeidsmiljøtiltak, tilpasning av mat og
servering i kantiner og messer, bedre registrering av kom­
petanseutvikling. Mye av dette er tiltak som burde la seg
gjennomføre raskt, enkelt og rimelig.
Det var en forventning hos de vernepliktige og deres
tillitsmenn at flere av disse tiltakene skulle være å finne
allerede i budsjettet for inneværende år. Men igjen ser
man dessverre at departementet er påfallende lite konkret
i gjennomføringen av statushevende tiltak. Oppsummert
kan man faktisk gå så langt som å si at Regjeringa, både
gjennom langtidsplanen og budsjettet, nok en gang klar­
gjør at verneplikten skal være et bærende element for For­
svarets virksomhet, men paradoksalt nok verken har satt
av midler eller gjennomført konkrete tiltak i noe særlig
omfang.
Mange tiltak kan heve status og forbedre førstegangs­
tjenesten. Det aller viktigste tiltaket for å skape en relevant
og meningsfylt tjeneste tar utgangspunkt i at de verneplik­
tige avtjener førstegangstjeneste med det mål for øye å bli
utdannet soldat. Forsvarets militære utdanning skal der­
med reflektere reelle situasjoner soldaten skal trenes mot.
Dette har stor betydning for soldatenes motivasjon og ikke
minst deres evne til å løse det krevende oppdraget det er
å være soldat.
Det betyr at de skal ha tilstrekkelig, relevant og realis­
tisk øvelse, tidsmessig og riktig materiell og tilstrekkelig
ammunisjon. Alle soldater som avtjener førstegangstjenes­
ten, må nå det definerte minimumsnivået for ferdigheter.
Dette må være en forutsetning for å kunne utføre tjenes­
te som soldat. Det er dessverre ikke sånn i dag. Solda­
tene klager over at all såkalt grønn tjeneste forsvinner.
Dette har store konsekvenser for den enkelte verneplikti­
ges møte med Forsvaret, og til syvende og sist for landets
forsvarsevne.
Høyre har gang på gang påpekt det kritisk lave øvel­
ses­ og treningsnivået som er -- spesielt i Hæren. Det har
stor betydning for soldatenes møte med Forsvaret at de
opplever at de ikke får trent nok, ikke realistisk nok og
ikke relevant nok. Det betyr selvfølgelig også mye for
motivasjonen til å vurdere en videre karriere i Forsvaret.
Tillitsmannsordningen trekker fram dette som det viktig­
ste poenget når det gjelder førstegangstjenesten i dag. De
er også enig med Høyre i vår beskrivelse av analysen og
konsekvensene på sikt.
For oss som er opptatt av verneplikten, er dette poenget
helt avgjørende. Dersom kvaliteten hos den enkelte sol­
dat og i vernepliktsavdelingene, som har en viktig operativ
rolle i vårt forsvar, forringes, vil utviklingen mot et hel­
profesjonelt, helvervet forsvar kunne bli en selvoppfyllen­
de profeti. Det må vi unngå. Derfor er meningsfull, kom­
petansehevende militær tjeneste, med tilstrekkelig øvelse
og trening, en forutsetning for at verneplikten skal bestå.
Statsråd Grete Faremo [11:05:38]: Verneplikten er
en bærebjelke i det norske forsvaret. Gjennom verneplik­
ten får Forsvaret en forankring i samfunnet -- en sam­
funnskontrakt mellom Forsvaret og befolkningen som gir
mulighet til gjensidig påvirkning og forståelse. Gjennom
forankring bygges Forsvarets omdømme. Og et godt om­
dømme er ikke minst viktig nettopp når det gjelder
rekruttering. Dette henger tett sammen.
Gjennom førstegangstjenesten sikrer vi tilgangen på
godt motiverte og dyktige soldater. Gjennom verneplikten
danner vi grunnstammen for videre tjeneste i Forsvaret.
Det er her vi legger grunnlaget for rekrutteringen av godt
kvalifiserte befalselever, befal og vervede.
At norske soldater er godt kvalifiserte og gjør en meget
god jobb, får vi bl.a. tilbakemelding om fra utenlandsope­
rasjoner.
For den enkelte soldat er det vesentlig at førstegangs­
tjenesten oppleves som samfunnsnyttig og meningsfull, og
at innsatsen verdsettes. På den måten får verneplikten et
godt omdømme og høy status.
Ved Stortingets behandling av langtidsplanen for For­
svaret var det bred oppslutning om Regjeringens forslag
om å beholde og tilpasse ordningen til en ny tid. Regje­
ringen har fulgt opp dette ved at førstegangstjenesten nå
er utvidet til tolv måneder for alle.
Vi har satt i gang en rekke tiltak for å heve statusen for
førstegangstjenesten. Stortingets vedtak om statusheven­
de tiltak, som representanten Eriksen Søreide henviser til,
har selvsagt dannet grunnlag for dette arbeidet. La meg
redegjøre for de viktigste tiltakene.
Sesjonsplikt for kvinner er allerede på plass. Vi har
som mål å gjennomføre todelt sesjon over hele landet i
løpet av neste år. Dette er, etter min mening, det viktigste
statushevende tiltaket på kort sikt.
For at Forsvaret skal ha mest mulig legitimitet og opp­
slutning, er det avgjørende at Forsvaret avspeiler samfun­
net. Rekruttering av kvinner til verneplikten sikrer oss
de mest motiverte soldatene uavhengig av kjønn, et godt
miljø og det beste forsvaret. Et moderne forsvar er et mer
mangfoldig forsvar.
Målet med den nye sesjonsordningen er bl.a. å gi de
vernepliktige bedre informasjon og mye større forutsig­
barhet. Gjennom en effektiv informasjonsutveksling med
Vernepliktsverket får de unge økt kunnskap om verneplik­
ten. Ordningen gir større mulighet for å imøtekomme den
enkeltes ønsker når det gjelder tjeneste. På denne måten
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3056 2010

får vi rett person på rett plass til rett tid. Dette, i kombi­
nasjon med en bedre seleksjon, bør medføre at færre av­
bryter tjenesten. Redusert frafall er gunstig ut fra Forsva­
rets behov, i et samfunnsøkonomisk perspektiv og for den
enkelte soldat.
For at førstegangstjenesten skal gi merverdi for For­
svaret og for den enkelte, er det viktig at den gir mening
og holder et godt militærfaglig nivå. Derfor vil jeg at ad­
ministrative oppgaver primært skal ivaretas gjennom lær­
lingordningen eller ved bruk av andre personellkategorier
enn vernepliktige.
Vernepliktige har nå mulighet til å avlegge eksamen i
grunnleggende soldatutdanning med 15 studiepoeng i tje­
nestetiden. Siden ordningen trådte i kraft i 2008, benytter
stadig flere tilbudet og avlegger eksamen. At kandidater
uten generell studiekompetanse også kan ta eksamen og
senere benytte disse poengene, er en positiv ordning som
vi tror vil øke deltakelsen.
Høsten 2009 startet også en modernisering av Forsva­
rets voksenopplæring. Økt fokus på kompetansehevende
kurs sammen med nye tiltak som karriereveiledning sikrer
at flere kan gå rett ut i skolegang eller i jobb etter fullført
tjeneste.
La meg i tillegg nevne at vi ønsker at kvinner nå skal ta
endelig stilling til om de skal fullføre førstegangstjenesten
idet tjenesten starter. De vil altså ikke som tidligere kunne
reservere seg i løpet av de første tre månedene. Målet er
å gi mer lik behandling for soldater av begge kjønn. Dette
viser at vi aktivt og fortløpende tilpasser verneplikten
utviklingen i Forsvaret og i samfunnet for øvrig.
La meg derfor slå fast at vi har gjort mye for å heve
statusen til de vernepliktige, og at vi dermed følger opp
Stortingets vedtak i denne saken.
Vi vurderer nå flere nye tiltak. Forslagene omfatter et
bredt spekter av tiltak innen administrasjonen, ledelse og
holdninger, innen informasjon, kompetanseheving, når det
gjelder skole og studiepoeng, og innen økonomi. I tillegg
iverksetter vi nye tiltak for å heve kvaliteten på tjenesten.
Jeg er svært opptatt av at Handlingsplanen for holdnin­
ger, etikk og ledelse blir aktivt fulgt opp i alle deler av For­
svaret. Dette er et viktig arbeid også med hensyn til våre
vernepliktige. Og her har vi felles mål. Et viktig bidrag i
dette arbeidet er således årets soldataksjon, hvor soldatene
selv har rettet fokus mot hvordan Forsvaret kan bidra til å
skape et best mulig forhold mellom befal og soldater. Jeg
er, i likhet med Ombudsmannen for Forsvaret, imponert
over det gode arbeidet våre vernepliktige her legger ned for
å forbedre det kollegiale forholdet mellom dem og befalet.
Videre vurderer feltpresttjenesten hvordan Forsvaret
kan tilrettelegge for trospraksis for alle religiøse gruppe­
ringer i tjenestetiden. Dette arbeidet er godt i gang, bl.a.
etter initiativ fra Tillitsmannsordningen.
I tillegg vurderer vi ordningen med vernepliktig akade­
misk befal for å gjøre denne mer attraktiv for den enkel­
te. Jeg vil her framheve forslagene om bedret offiserskurs,
lønn og bruk av offisersgrad under hele tjenesteperioden.
Samtidig arbeider vi kontinuerlig med å få alle soldat­
kasernene på et nivå som tilfredsstiller kravene til helse,
miljø og sikkerhet.
Vi involverer som sagt de vernepliktige og deres til­
litsvalgte i arbeidet med framtidige tiltak. Tillitsmanns­
ordningen er, som interpellanten allerede har påpekt, en
svært viktig samarbeidspartner med konstruktive forslag,
som har gitt vernepliktsordningen høyere status og bedre
innhold.
Våre vernepliktige skal få godtgjørelse for den viktige
innsatsen de gjør for Norge. Derfor er jeg også godt for­
nøyd med at våre vernepliktiges tjenestetillegg har økt be­
tydelig, som det ble sagt, det siste tiåret, og at dimisjons­
godtgjøringen er mangedoblet i samme periode. De senere
år har vi valgt å prioritere kvalitetshevende tiltak. Dette
omfatter, som jeg nevnte, tiltak for forbedring av sesjonen
og arbeidet med likestilling, mangfold, kvalitet, ledelse og
holdninger.
De mest kostnadskrevende forslagene, slik som he­
ving av soldatgodtgjøringer -- anslagsvis 230 mill. kr mer
i året -- eller forslaget om feriepenger og pensjonspoeng
til HVs innsatsstyrker -- anslagsvis 180 mill. kr i året -- er
ikke fremmet. De vil kunne ha store konsekvenser for
gjennomføringen av langtidsplanen for Forsvaret, og vi
har derfor så langt ikke funnet det forsvarlig å priorite­
re disse tiltakene i denne omgangen. For denne regjerin­
gen er iverksettelsen av langtidsplanen en klar hovedprio­
ritet.
Verneplikten står i en særstilling i forhold til arbeids­
livet for øvrig. Statusheving av verneplikten handler også
om mer enn kroner og øre for den enkelte. Jeg forstår imid­
lertid ønsket om mer godtgjørelse og vil derfor også jobbe
for å øke satsene i framtiden.
Det er avgjørende at verneplikten holder høy kvali­
tet, og at vi sikrer at den enkelte opplever den som me­
ningsfull. Da får de vernepliktige riktig kompetanse, økt
betydning og mulighet til personlig utvikling.
Verneplikten står sterkere i Norge enn i de fleste land
vi kan sammenligne oss med. Verneplikten er helt sent­
ral for den sterke folkelige oppslutningen om Forsvaret
og derigjennom for det norske folks forsvarsvilje og for­
svarsevne. Det er derfor vi også framover kommer til å
iverksette nye tiltak for ytterligere å forbedre statusen til
de vernepliktige.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:14:32]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Som jeg også nevnte i mitt innlegg, er det klart at ver­
neplikten, og for så vidt også avtjening av førstegangs­
tjenesten, er et viktig bindeledd mellom Forsvaret og det
sivile samfunn. Men jeg tror at enda viktigere for den fol­
kelige oppslutninga om Forsvaret er det at vi faktisk har
et forsvar som er i stand til å levere i henhold til de opp­
gaver Forsvaret har. Det er det som til syvende og sist er
den viktigste folkelige forankringa.
Det er mange tiltak som kan settes inn både på kort og
på lang sikt. Jeg vil her trekke fram noen av de problem­
stillingene som jeg tror det er viktig å jobbe videre med
framover nå. Det ene er det poenget som statsråden var
inne på helt til slutt, nemlig hvordan man f.eks. kan vur­
dere godtgjøring for dem som tjenestegjør, og for så vidt
også for HV -- der er det mange problemstillinger som er
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3057
2010

viktige å ta tak i. At det føles som det er en rettferdig og
akseptabel godtgjøring, er viktig for motivasjonen til sol­
datene. De skal være i stand til å utføre den tjenesten, med
et klart militært relevant tilsnitt. I den sammenheng vil
jeg bare peke på at i dag sitter mange vernepliktige som
avtjener førstegangstjeneste, og utfører helt administrative
oppgaver som ikke har noe militært tilsnitt -- sortere post,
bestille flybilletter, gjøre andre ting som egentlig ikke har
noe med Forsvaret å gjøre. Det er demotiverende. Dette er
oppgaver som kunne vært overtatt av sivile.
Det neste poenget -- som jeg tror man må være klar
over har en sterk betydning for motivasjonen til dem som
gjennomfører førstegangstjenesten og for muligheten til å
få gjennomført den på en god måte, og som sikrer god
kompetanse -- er den ekstremt dårlige øvingssituasjonen
man har, spesielt i vernepliktsavdelingene. Vi har verne­
pliktsbaserte operative avdelinger, bl.a. i Hæren. Det er
altså kritisk ammunisjonsmangel, og øvingsnivået er flere
steder under det som Generalinspektøren har definert som
et kritisk lavt nivå. Vi kan se det når vi er rundt på øvelser,
at det brukes spesielle metoder for å få det til å se ut som
man er ute og øver mye. Avdelingene er ute i lengre tid,
men soldatene får bare en natt eller to ute i felt i øvelse.
Det er ikke godt nok. Det betyr mye for motivasjonen til
soldatene at de faktisk føler at de får en relevant opplæ­
ring, en opplæring som er relevant for det oppdraget de
skal utføre, å forsvare landet.
Statsråd Grete Faremo [11:17:34]: Jeg er svært glad
for at verneplikten er tatt opp i denne interpellasjonen, og
jeg er også veldig glad for at enigheten om verneplikten
igjen er bekreftet. Jeg tror det er et svært viktig utgangs­
punkt når vi sammen diskuterer hvordan vi skal bedre inn­
holdet i førstegangstjenesten og kvaliteten i oppgavene for
den enkelte som er inne til tjeneste.
Jeg er enig i at godtgjøring er viktig. Jeg valgte like­
vel å redegjøre for hvorfor disse forslagene som er fram­
satt, ikke er tatt videre. Vi har valgt å prioritere spørs­
mål knyttet til heving av kvaliteten i tjenesten. Jeg tror
det er grunnleggende viktig for motivasjonen, og jeg
synes også vi får en veldig gledelig respons fra solda­
tene selv, knyttet til det arbeidet som er gjort på dette
området. Det gjøres årlige undersøkelser blant soldate­
ne. I fjor ble denne gjennomført for tredje år på rad,
og det er rapportert høyere trivsel i alle grener sammen­
lignet med året før. Det tror jeg er den beste -- kall
det gjerne -- kvalitetstest vi kan få på tiltakene, nem­
lig hvordan soldatene selv opplever det arbeidet som
gjøres.
Men vi skal selvsagt videre, og i den forbindelse tror
jeg også det er viktig fortsatt å se på innholdet i tjenesten
og de muligheter for øving som gis. Men jeg synes det er
viktig i situasjonen ikke å svartmale stoda der ute. Det er
et viktig poeng at vi både har styrket Hæren betydelig be­
manningsmessig siden 2006, og vi har i perioden faktisk
reelt styrket Hærens budsjett utover lønns­ og priskom­
pensasjonen med over 740 mill. kr. Derigjennom kan vi
også forvente at det selvsagt speiler seg igjen i soldatenes
øvingsmuligheter.
Svein Roald Hansen (A) [11:21:03]: Da jeg gikk på
rekruttskolen på Trandum på 1970­tallet, ble jeg fortalt av
min sersjant at jeg kunne blitt en god soldat hvis jeg ikke
hadde stilt så mange spørsmål.
Nå er det selvsagt slik at en god soldat skal kunne
ta ordre uten innvendinger. I en stridssituasjon kan ikke
mannskapet i felten drives etter allmøteprinsippet, men en
soldat må også ha evnen til kritisk vurdering av situasjo­
nen, hvis han eller hun skal utføre krevende oppdrag. Der­
for trenger vi soldater som har sin kritiske sans i behold
og som kan ta selvstendige beslutninger ut fra situasjonen
man er i.
Jeg vet at rekruttskolen har utviklet seg siden den gang,
og at holdningen til vernepliktige og tjenestens innhold er
annerledes nå. Resten av den normale førstegangstjenes­
ten har jeg ingen erfaring fra, for den ble avtjent som jour­
nalist i Mannskapsavisa. Men det er også et eksempel på
hvordan førstegangstjenesten kan gis et innhold som gjør
den attraktiv og langt fra bortkastet -- med tanke på den
sivile løpebane den vil komme som et avbrekk i.
Den allmenne verneplikten er viktig av flere grunner.
Den er viktig for å skape et eierforhold til Forsvaret i be­
folkningen. Å forsvare vårt land er et felles ansvar. Øystein
Sunde har en sang som heter «Folk til slikt» -- men vi kan
ikke ansette folk til slikt som å forsvare landet, det må
vi gjøre som et kollektiv. Men den allmenne verneplikten
er også viktig fordi den gir Forsvaret tilgang til de beste
kandidatene og fordi Forsvaret blir en fortsettelse av den
sosiale og kulturelle smeltedigel som norsk skole er. Det
er med på å skape et fellesskap om den oppgaven som er
den viktigste av alle om det blir alvor: å forsvare nasjonens
territoriale integritet. At vi også har vervede avdelinger,
endrer ikke dette grunnleggende prinsippet bak den all­
menne verneplikten og førstegangstjenesten. Så er det vik­
tig at førstegangstjenesten, som er det sentrale elementet
i den allmenne verneplikten, blir meningsfull. Det er om
lag 8 000 som fullfører førstegangstjenesten av et årskull
på 30 000 mann. Når jentene fra i år av også innkalles til
sesjon, vil en enda lavere andel av det samlede årskullet
avtjene førstegangstjeneste. Når en mindre andel av ung­
domskullene må påta seg denne plikten, er det derfor enda
viktigere at den oppleves meningsfull og nyttig.
Forsvaret har vært gjennom en omfattende omstilling.
I dette arbeidet er det også sett på innholdet i førstegangs­
tjenesten. En egen arbeidsgruppe har foreslått en rekke til­
tak som skal heve statusen på denne tjenesten. Statsråden
viste til at flere tiltak er satt i gang, og til det gode samarbei­
det med Tillitsmannsordningen, noe jeg er glad for. Jeg er
enig i den rosen som Tillitsmannsordningen er blitt tildelt
her, både fra statsråden og fra interpellanten. Jeg vil også
vise til at Ombudsmannsnemnda i sin årsrapport peker på
det positive som er gjort i forhold til lærlingordningen, og
det initiativ som er tatt av forsvarsministerens forgjenger
når det gjelder ytringsfrihet, trakassering og mobbing. Den
gang jeg ble innkalt til rekruttskolen, var tvangsklipping
av hår som var lengre enn foreskrevet -- hvilket i hvert fall
rammet alle Beatles­inspirerte hårsveiser -- det store tema.
Det ble opplevd som umyndiggjørende og demotiverende.
Derfor er tiltak som gjør at den enkelte opplever å kunne
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3058 2010

ivareta sin integritet, enten det er gjennom å beholde sin
ytringsfrihet eller å slippe trakassering og mobbing, vik­
tig for trivsel. Og trivsel er viktig for utbytte av tjenes­
ten. Det er fortsatt mange statushevende tiltak som gjen­
står, og som bør iverksettes så raskt som mulig, men som
en naturlig del av den omstilling Forsvaret er igjennom.
Førstegangstjenesten må være slik at den ivaretar For­
svarets og samfunnets behov for velutdannede og motiver­
te soldater. Men den må også ivareta den enkelte verne­
pliktiges ulike behov gjennom disse tolv månedene -- for
opplæring, selvsagt, men også for fritid, muligheter for
skolering og for å delta på andre arenaer, slik vi gjør i det
vanlige samfunnet. Det som må prioriteres, er det som er
aller viktigst for å heve statusen på førstegangstjenesten,
nemlig at selve opplæringen til den jobben den enkelte
skal gjøre som soldat, er god og meningsfull, slik både in­
terpellanten og statsråden understreket. Det er dette som
virkelig gjør tjenesten engasjerende, at man lærer å be­
herske utstyret man skal benytte, forstår oppgaver og rol­
ler, og har muligheter til tilstrekkelig trening. Det er man i
gang med. Jeg er sikker på at når omstillingen er avsluttet
i løpet av de to kommende årene, vil også treningsnivået
være der det bør og skal være.
Peter N. Myhre (FrP) [11:25:55]: Det er et særdeles
viktig tema som interpellanten Eriksen Søreide tar opp i
dag. Verneplikten er bærebjelken i vårt forsvar. De verne­
pliktige gir Forsvaret den folkelige forankringen som er så
avgjørende i et åpent demokrati som vårt. Det er viktig at
de vernepliktige er stolte av å tjenestegjøre, og at tjenes­
ten gir kompetanse. Derved blir de gode ambassadører for
vernepliktssystemet. For de vernepliktige er det viktig at de
har status i samfunnet for øvrig. Verneplikten skal være et
egnet virkemiddel for å skape trygghet for Norge og fred
med våre naboland. Samtidig skal de vernepliktige ha en
fordel av å ha avtjent sin verneplikt -- altså det som i våre
dager kalles en vinn­vinn­situasjon.
For oss som i likhet med foregående taler avtjente ver­
neplikten på 1970­tallet, var det mye motivasjon i seg selv
i det at Norge var utsatt for en konstant trussel fra Wars­
zawapaktlandene, med Sovjetunionen i spissen. Sovjet ut­
viklet verdens største militærbase på Kolahalvøya, bare
noen få mil fra norsk territorium. Norge måtte forsvares,
og det ga status å ha gjort sin plikt for fedrelandet. Vi
som var ferdig på midten av 1970­tallet, opplevde at i et
jobbintervju var alltid et av de første spørsmålene om man
hadde avtjent verneplikten, og i så fall hva man hadde
gjort. Hadde man et godt svar på det, var man allerede
langt på vei.
Forsvarets rolle har endret seg, og da forsvarskomiteen
i 2008 samlet ga Regjeringen beskjed om at komiteen for­
utsetter at Regjeringen viderefører arbeidet med å gjøre
førstegangstjenesten mer attraktiv for de vernepliktige, var
det ikke uten grunn. I dette ligger det selvsagt at første­
gangstjenesten definitivt ikke er attraktiv nok, og at noe må
gjøres. Statusheving for dem som avtjener verneplikt, har
vært et tema lenge. Syversen­rapporten fra 2002 har vært
et viktig bidrag. En del av tiltakene som fremkom i rappor­
ten, er gjennomført, men mye gjenstår fremdeles. Det er
nå også nødvendig å se på andre og nye områder for status­
heving. Samfunnet er i stadig utvikling, og Forsvaret må i
større grad være flink til å fremstå som en attraktiv orga­
nisasjon for å sikre seg godt kvalifiserte og motiverte sol­
dater. Et virkemiddel her er at de vernepliktige får mer enn
en medalje når tjenesten er avsluttet, de må kunne benytte
tjenesten som en referanse og som en viktig kvalifikasjon
for å skape seg en karriere i det sivile samfunnet.
Sist, men ikke minst, de norske soldatene i utenlands­
operasjoner: Veteranenes status og deres mulighet til å be­
nytte tjenesten som en referanse for karriere i det sivile
er viktig for dem. I tillegg er dette et viktig signal til nye
rekrutter. Derfor er det viktig å sikre veteranene gode ret­
tigheter, oppfølging og støtte. Regjeringen har en viktig
oppgave her, og det står mye igjen før vi kan si at denne
oppgaven er utført. Dette kan komme til å koste litt. Frem­
skrittspartiet er villig til å prioritere dette i budsjettsam­
menheng. Første anledning er statsbudsjettet for 2011, da
får vi se hvilke partier som vil la handling følge ord.
Jonni Helge Solsvik (H) [11:29:29]: Igjen er verne­
plikten et tema, og igjen hører vi at verneplikten har den
forankring i Stortinget som jeg har oppfattet at den alltid
har hatt. Det som jeg synes denne interpellasjonen setter
spørsmålstegn ved, er ikke hvorvidt verneplikten er vår
hovedrekrutteringsmekanisme til Forsvaret også for fram­
tiden, det er et spørsmål om hva som skal til, hva vi må
gjøre for at verneplikten også skal bli det i framtiden og
overleve.
Da synes jeg det er viktig å ta de signalene som Til­
litsmannsordningen her budbringer gjennom interpellasjo­
nen. De tiltakene som er beskrevet i interpellasjonen, og
som for så vidt også statsråden har vært inne på, er selv­
følgelig viktige tiltak for at ikke belastningen for den ver­
nepliktige når han er inne og gjør sin plikt, skal bli for
stor. Det har også selvfølgelig med status å gjøre.
Imidlertid vil jeg peke på det som kanskje er det viktig­
ste for at verneplikten skal forbli meningsfylt og i fortset­
telsen også bli vår hovedrekrutteringsmekanisme, nemlig
at det under førstegangstjenesten er tilstrekkelige rammer
til å øve, slik at de vernepliktige føler at de faktisk gjør
en samfunnsnyttig oppgave, mens de blir utdannet til de
soldatene vi trenger både hjemme og ute. I den sammen­
heng må vi vel være enige om at den øvelsesaktiviteten
vi ser ute i Forsvarets avdelinger i dag, ikke er tilstrekke­
lig god nok. Der tror jeg hovedproblemet ligger i forhold
til overlevelsesevnen, for å bruke et slikt uttrykk, for vår
verneplikt.
Selvfølgelig er det slik at man skal fokusere på lang­
tidsmeldingen som Stortinget har vedtatt, men jeg tror det
er viktig, også i den sammenheng, at man sørger for at det
er tilstrekkelige rammer, slik at soldatene får den utdan­
ningen de trenger. Det tror jeg faktisk er enda viktigere
enn de andre tiltakene som Tillitsmannsordningen peker
på for å få en meningsfylt verneplikt.
Bård Vegar Solhjell (SV) [11:32:17]: Eg vil òg takke
interpellanten for å ta opp eit viktig tema som Tillits­
mannsordninga i Forsvaret og for å bidra til å setje ho i
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3059
2010

fokus -- Tillitsmannsordninga som eg sjølv i si tid gjorde
eit knallhardt forsøk på å kome heilt til topps i.
I 1992, etter at eg var ferdig med rekruttskulen i det
gode gamle intendanturet, som den gongen var på Garder­
moen flystasjon, stilte eg til val for å verte hovudtillitsvald
frå Hæren i TMO. Eg tapte etter ei knallhard kampvote­
ring, der eg vagt minnest at min hovudbodskap var at der­
som ein valde meg, ville det verte ei kraftig forbetring i alle
ordningane for tillitsvalde, og langt betre mat i kantinane
rundt omkring i landet.
Eg vann ikkje, og brukte resten av førstegongstenesta
til å sortere papir, arkivere post og gjere andre viktige opp­
gåver for forsvarsevna. Eg har likevel med meg den erfa­
ringa at det ikkje var utruleg mykje betre før når det gjeld
praktiseringa av verneplikta i Noreg. Snarare tvert imot
trur eg vi kan slå fast at det er mogleg det var mykje betre
på 1970­talet, men samanlikna med byrjinga av 1990­talet
er det faktisk skjedd betydelege forbetringar på mange
viktige område når det gjeld verneplikta i Noreg.
Det er mitt klare inntrykk at ein langt større del har ei
meiningsfylt teneste direkte knytt til dei oppgåvene som
ligg i kjerneoppgåvene av forsvarsevna. Vi har fått se­
sjonsplikt for kvinner, noko som etter mitt syn er eit stort
og viktig framsteg. Det er òg klart betre tilbod om kom­
petanseheving og utdanning i samband med verneplikta,
ikkje minst formelt kompetansegivande utdanningstilbod
i samband med tenesta. Det er òg slik i større og klarare
grad no at Forsvaret sitt behov er styrande i samband med
verneplikta. Det er likevel eit heilt klart behov for, som
statsråden òg var inne på, å gå vidare langs det sporet og
gjere forbetringar. Særleg på kort sikt vil eg seie det er tre
problemstillingar som er viktige:
For det første må innhaldet i tenesta og treninga som
vert tilboden våre vernepliktige mannskap, vere av topp
kvalitet. Der er det framleis ein god del å gå på, som vi job­
bar vidare med frå Regjeringa si side for å få til ytterlegare
forbetringar i åra som kjem.
For det andre er det eit reelt behov for å ta ein disku­
sjon om godtgjering. Som eg skal kome inn på etterpå,
har det òg noko med at verneplikta og måten ho vert prak­
tisert på i dag, er noko heilt anna enn det var for nokre
tiår sidan. Derfor må debatten om ulike typar godtgjering
faktisk vere med vidare i åra som kjem.
Det tredje er at mitt klare inntrykk er at særleg når
det gjeld formell kompetansegivande utdanning i samband
med avtening av verneplikta, er det framleis betydelege
moglegheiter for å gjere det betre og meir systematisk.
Dette gjeld dei neste åra, men det er òg klart at vi står
overfor ein breiare debatt på lang sikt. Eg trur ikkje den de­
batten handlar om om vi skal ha verneplikt eller ikkje -- eg
er sterk tilhengar av verneplikta -- men om kva type verne­
plikt vi skal ha, og korleis vi skal praktisere ho. Under
den kalde krigen avtente drygt to tredelar av den mann­
lege befolkninga i Noreg verneplikta. Ein kan seie at det
var relativt vanleg, dei fleste menn hadde vore gjennom
verneplikta. Til samanlikning vil eg nemne at i Finland
var tala -- så vidt eg veit -- over 90 pst. av alle menn, så
der var det ein betydeleg forskjell. I dag er det heilt andre
tal vi snakkar om. Det er ikkje lenger slik at det å ha vore
gjennom førstegongstenesta betyr at ein gjer det det store
fleirtalet av sin generasjon gjer.
Dette opnar ulike debattar. Det gjeld debatten om ei
kjønnsnøytral verneplikt. Verneplikta vil ytterlegare verte
forandra i den retninga, men den debatten kjem sjølvsagt
til å kome i åra som kjem i endå større grad. Så gjeld det
korleis vi skal velje ut den vernepliktige, og systemet for
utveljing -- ikkje minst systemet for vidare rekruttering til
andre oppgåver i Forsvaret vil vere ein kontinuerleg de­
batt i åra som kjem. Eg trur òg debatten om vi skal utvi­
de perspektivet for kva verneplikta er, kjem. I SV sitt pro­
gram står det t.d. at vi gjerne vil greie ut spørsmålet om
sivile fredsstyrkar, om dei kan vere eit tillegg utover den
militære verneplikta. Tyskland har ei liknande statsstøtta
ordning ved sidan av den ordinære militære verneplikta.
For å oppsummere: Verneplikta er svært viktig, vi
må jobbe vidare med statushevande tiltak, godtgjering og
kompetanse. Det vil kome større debattar om temaet òg i
framtida.
Christina Nilsson Ramsøy (Sp) [11:37:32]: Senter­
partiet er opptatt av at Norge skal ha et folkeforsvar som
er basert på verneplikt, og at verneplikten skal utgjøre
grunnstammen for videre tjeneste i Forsvaret. Dette er et
svært viktig element for å kunne skape en gjensidig for­
ståelse mellom Forsvaret og innbyggerne, og det er igjen
med på å opprettholde forsvarsviljen og forsvarsevnen i
folket. Derfor er jeg veldig glad for at vi her i dag får mu­
lighet til å diskutere hvordan vi skal være med og styrke
verneplikten.
Den allmenne verneplikten er med på å sikre at vi får
godt motiverte og dyktige soldater. For at vi skal kunne
sikre verneplikten legitimitet i folket, er det også vik­
tig at de vernepliktige føler at førstegangstjenesten er en
meningsfylt tjeneste.
Et viktig tiltak som skal på plass, er sesjonsplikt for
kvinner. Dette vil bidra til at Forsvaret i enda større grad
gjenspeiler samfunnet for øvrig. Og det at flere kvinner
ser på Forsvaret som en mulig arbeidsplass i framtiden,
vil bidra til å heve kvaliteten på Forsvaret og øke inter­
essen og engasjementet til de vernepliktige. Regjeringen
har sagt at man ønsker å jobbe for å øke antallet kvinner
i Forsvaret, men har ennå ikke gått inn for allmenn verne­
plikt for kvinner. Personlig tror jeg dette er noe som vil
komme på sikt. Kjønnsnøytral verneplikt vil være et vel­
dig viktig element for å styrke vernepliktens legitimitet i
folket.
Gjennomføringen av todelt sesjon vil også være med
på å gi de vernepliktige bedre informasjon og større
forutsigbarhet, som igjen vil kunne motvirke frafallet.
Andre viktige virkemidler kan være muligheten til å
avlegge studiepoeng i tjenestetiden. Det er også gjort en
jobb når det gjelder dette, som vil gi de vernepliktige et
enda bedre tilbud, og som gjør at enda flere kan få med
seg ekstra kompetanse etter endt førstegangstjeneste.
Diskusjonen rundt ønsket om bedre økonomiske ord­
ninger har pågått over lang tid. Det har de siste årene vært
prioritert en kvalitetsheving, og gjennomføringen av lang­
tidsprogrammet legger også føringer for hvordan midlene
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3060 2010

skal prioriteres. Men i framtiden er det viktig at også de
økonomiske ordningene blir løftet fram når man diskuterer
hva som skal til for at vi skal kunne styrke verneplikten.
At vernepliktige brukes til postsortering og andre ad­
ministrative oppgaver, vil fort gå ut over motivasjonen.
Derfor er det også viktig at disse oppgavene primært blir
gjort av andre. For at vi skal ha en verneplikt som også
i framtiden står sterkt i folket, er det viktig at vi har en
førstegangstjeneste med høy kvalitet, at de vernepliktige
oppfatter tjenesten som verdifull og samfunnsnyttig, og at
den tilfører dem noe som de ellers ikke ville ha fått med
seg.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [11:40:52]: Lat meg først
få lov å takke representanten Eriksen Søreide for at ho
i interpellasjonen tek opp nettopp arbeidet med å heve
statusen for dei som gjennomfører verneplikta.
I Kristeleg Folkeparti er me sterke tilhengjarar av
verneplikta. Når fleire er inne i Forsvaret og fleire er
kjende med oppgåvene Forsvaret har, og kan snakke om
det til andre menneske dei møter, trur eg at det skaper
mindre avstand mellom Forsvaret og folk flest. Sånn sett er
verneplikta noko som sikrar god rekruttering, og ein sik­
rar at ungdom får lov til å gjennomføre ei samfunnsnyttig
oppgåve.
Fleire har i debatten understreka at verneplikta er bere­
bjelken i Det norske forsvaret. Det er eg einig i. Men eg
ønskjer, som fleire i debatten, å kommentere den utvik­
linga som har skjedd i Forsvaret når det gjeld talet på dei
som avtener verneplikta. Frå at nesten alle var inne, er det
no berre ein liten del av ungdomskulla som gjennomfører
militær førstegongsteneste. Innsatsen og tenesta deira blir
på mange måtar ikkje høgt nok verdsett. Kristeleg Folke­
parti er derfor eit av dei partia som er utolmodige i arbeidet
for å gjere tenesta meir attraktiv og betre vilkåra.
På mange måtar er det eigentleg snakk om rettferd. For
det er etter kvart berre ein liten del av årskulla som gjen­
nomfører denne tenesta for samfunnet. Faktisk er det under
ein tredjedel -- ja, eigentleg er det vel nærmare ein fjerde­
del -- som gjennomfører tenesta. Og viss ein ser på jenter
og gutar under eitt, er det under 15 pst. som gjennomfø­
rer militær førstegongsteneste. Då er det viktig at innsat­
sen deira og det at dei bruker eitt år av livet på samfunns­
nyttig teneste, blir skikkeleg verdsett. Og det er viktig at
tenesta blir meiningsfylt og attraktiv.
Representanten Solhjell var inne på at han hadde eit
inntrykk av at talet på dei som får ei meir meiningsfylt
teneste i militæret, har gått opp. Det trur eg er heilt riktig.
Men talet på dei som gjennomfører tenesta, er gått bety­
deleg ned. Så eg trur mykje heng saman med det. Fram­
leis er det dessverre for mange som har teneste som ikkje
er såkalla grøn.
Stortinget har, som interpellanten viste til, bedt Regje­
ringa om å gjennomføre tiltak for å heve statusen og betre
godtgjeringa for dei som gjennomfører førstegongstenes­
ta. Eg synest at svaret frå statsråden viser at oppfølginga
frå Regjeringa ikkje er god nok.
Som tidlegare hovudtillitsvald -- det er jo mange som
har snakka om førstegongstenesta si her -- ikkje på 1970­
talet og ikkje på 1990­talet, men for berre nokre få år
sidan, på Kjevik, må eg til liks med fleire understreke
rosen av Tillitsmannsordninga, som er utruleg viktig på
dette feltet. Derfor har me hatt fleire møte, og for ikkje
lenge sidan hadde Kristeleg Folkeparti eit møte med dei
tillitsvalde. Dei sa at Regjeringa og Forsvaret har ein lang
veg å gå for å heve statusen for verneplikta, spesielt med
tanke på forskjellen mellom dei som blir kalla inn til te­
neste, og dei som ikkje blir kalla inn. Dei foreslår derfor
ei rekkje tiltak som vil gjere tenesta meir meritterande og
meir attraktiv.
Eg er einig med statsråden i at å heve attraktiviteten
og auke statusen handlar om meir enn løn. Men det kan
verke som om statsråden skyv det med løn framfor seg ut
i tid. Det trur eg er risikabelt. For som eg har vore inne
på, handlar det om rettferd. Eg var ikkje éin av tre, men
kanskje éin av fire, i mitt kull som gjennomførte tenesta.
Viss ein tek med alle, var eg éin av under 15 pst. som
gjennomførte tenesta, og det var på mange måtar urettfer­
dig. Derfor må me bli endå flinkare til å sikre at det ikkje
kjennest urettferdig.
Men statusheving handlar også om auka kvalitet, og eg
må seie at eg deler den bekymringa som interpellanten un­
derstrekar, over at det er mange som opplever at dei ikkje
er godt nok rusta når dei kjem ut av førstegongstenesta.
Eg er bekymra over talet på øvingar som blir avlyste, og
eg er bekymra over skytetrening som ikkje blir gjennom­
ført som ho skal. Det er ein viktig del å ta tak i. Men eg
trur òg at det som går på studiepoeng -- det at ein sit
igjen med noko etter at ein har avtent verneplikta -- er vik­
tig. Kanskje kan me klare å auke det til 30 studiepoeng,
som om ein sit igjen med eitt semester. Men det handlar
om kompetansetiltak, om betre informasjon om tenesta,
om moglegheitene som er i Forsvaret -- at ein legg vekt på
endå betre leiing, endå betre haldningsbyggjande arbeid i
Forsvaret.
Det er eit breitt register av tiltak som ventar på å bli
gjennomført. Me har sett utviklinga i Sverige, og det at
talet på dei som er inne, blir betydeleg redusert, og det at
det manglar kvalitet på dei som gjennomfører tenesta, sy­
nest eg er bekymringsfullt. Eg er redd for at det vil skape
følgjer for debatten som kjem til å kome framover.
Det har vore eit klart fleirtal, og det er eit klart fleirtal,
på Stortinget for å behalde verneplikta, men det pålegg
oss også ei forplikting til å følgje opp at dei som avtener
førstegangstenesta, får det betre enn det dei har i dag.
Laila Gustavsen (A) [11:46:12]: Takk til representan­
ten Eriksen Søreide for å reise en viktig debatt i Stortin­
get. Takk også til Høyre som tar avstand fra sitt søsterparti
i Sverige, og som er et av partiene som gjør at vi har en
bred tilslutning om allmenn verneplikt i Norge.
Da jeg vokste opp på Ringerike, så jeg stadig grønn­
kledde, som regel unge menn, som gikk til marsjmerket
rett forbi skolen jeg gikk på. Med tre militærleirer i om­
rådet var det mange grønnkledde å se, noe som gjorde at
vi snakket om Forsvaret og var bevisst på det i det miljøet
som jeg vokste opp i. Den gangen hadde Forsvaret en helt
annen struktur enn i dag, ikke minst fordi det Forsvaret vi
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3061
2010

bygde opp etter annen verdenskrig, var basert på et helt
annet sikkerhetspolitisk bilde.
Alle de tre militærleirene på Ringerike er i dag lagt ned,
og Hæren har beveget seg derfra til stort sett Indre Østlan­
det og Indre Troms. Poenget mitt er at vi har gått fra en
tid da Forsvaret var til stede med en eller annen type virk­
somhet i nær sagt alle landets kommuner på 1970­tallet,
til at Forsvaret nå konsentrerer sin virksomhet til færre
steder. Dette har det vært riktig å gjøre, og det har vært i
tråd med det som har vært Forsvarets ønsker og Stortin­
gets vedtak i forbindelse med langtidsplanene siden den
gangen.
Samtidig mener jeg at omstruktureringen av Forsva­
ret forsterker behovet for allmenn verneplikt og forsterker
behovet for at førstegangstjenesten har en høy status. Det
er veldig viktig at folk i Norge har tillit til og kjennskap
til Forsvaret. Det får de i hovedsak gjennom verneplikt,
sesjon og førstegangstjeneste.
Det er bred oppslutning om Forsvaret og verneplikten
i Norge. Ifølge Folk og Forsvars meningsmåling fra 2008
mener 90 pst. av befolkningen at Norge bør ha et militært
forsvar i den nåværende situasjon. I den samme målingen
sier 83 pst. at vi bør beholde verneplikten i Norge. Dette er
en forankring i det norske folk som Forsvaret har behov for.
De vernepliktige er også jevnt over fornøyd med For­
svaret og sin egen tjeneste. Hvis man går til verneplikts­
undersøkelsen fra 2007, framgår det der at ca. 70 pst. har
et ganske positivt inntrykk eller et meget positivt inntrykk
av Forsvaret.
På markedsføringsspråket er det noe som kalles for po­
sitiv vareprat. Det betyr at man snakker positivt til noen
man har vært i kontakt med, om noe man har kjøpt. Den
positive varepraten er også Forsvaret helt avhengig av å
ha, det at vi snakker positivt om Forsvaret når vi snakker
med andre, og det at andre også utenfor denne sal gjør det.
Det er gjennomført en god del tiltak for å heve statu­
sen til førstegangstjenesten, og flere er på vei, og statsrå­
den redegjorde godt for disse. Men jeg har lyst til å utdy­
pe et par temaer. Først litt om sesjon. Flere har vært inne
på at det nå er obligatorisk sesjon for begge kjønn. Aller
først skal ungdommene gjennom det som er en nettbasert
spørreundersøkelse om utdannelse, helse og motivasjon.
Ut fra dette kaller Forsvaret inn ca. 25 000 til sesjon del
2 når den blir fullt innrullert i 2011. Det er et personlig
oppmøte på et av Forsvarets sesjonssenter. Man har altså
sentralisert det til en del steder hvor man gjennomfører
sesjonen -- en viktig kvalitetsheving. Etter dette skal igjen
10 000 velges til å avtjene førstegangstjeneste det neste
året. Den nye sesjonsordningen vil bidra til at forhåpent­
ligvis flere kvinner kommer inn i Forsvaret, at en kan gi en
bedre og tettere personlig oppfølging, og at folk er bedre
forberedt på hva som venter en i tjenesten.
Så har jeg lyst til å si litt om noe som ikke er en del
av vernepliktsdiskusjonen, men som jeg synes komplette­
rer en del av bildet. På Internett i går kunne jeg lese at for
første gang på mange år kan Forsvaret klare å fylle alle
lærlingplassene innenfor maritime fag. Det som kalles for
Prosjekt til fordypning, er bakgrunnen for den økte søker­
massen. 65 av 115 elever som har vært utplassert i Sjøfor­
svaret, har fått lærlingkontrakt. Antall søkere til maritime
fag er tredoblet, og søkerne kommer nesten utelukkende
fra skoler som har hatt elever på utplassering. Denne ut­
plasseringen er et enormt rekrutteringspotensial for For­
svaret. Gjennom kombinasjonen en god førstegangstje­
neste, en god sesjon, høyere kvalitet og høyere status
på verneplikt og førstegangstjeneste og en lærlingordning
som også markedsfører seg og viser seg å være en svært
god ordning, kan Forsvaret få viktig og god kompetanse i
alle deler av organisasjonen. Jeg mener at Prosjekt til for­
dypning bør gi inspirasjon også til andre deler av Forsvaret
for å kunne utvikle Forsvaret som en hel organisasjon.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [11:51:32]: Først vil jeg
takke alle som har deltatt i debatten. Det er bra at det er
mye positiv oppmerksomhet og stort engasjement rundt
spørsmålet om verneplikt og innholdet i førstegangstjenes­
ten.
Jeg vil si som min gode partikollega Jonni Solsvik sa:
Spørsmålet er hvordan verneplikten skal overleve i fram­
tida. Den ordningen vi har i dag, som vi alle er enige om
at vi skal ha, er avhengig av utvikling for å overleve -- et
godt, konservativt standpunkt.
For å ta spørsmålene fra representanten Gustavsen på
strak arm vil jeg si at det er et lite hardtslående argument
å vise til Sverige nettopp i konteksten hvem som fjerner
verneplikten. I Sverige er det slik at verneplikten kom­
mer til å bestå, men den endres. For det første innlemmes
kvinner i verneplikten, altså plikten til under gitte forutset­
ninger å forsvare sitt land, men den militære førstegangs­
tjenesten gjøres frivillig. Hvis man først skal være på jakt
etter hvem som har fjernet verneplikt rundt om i verden,
kan man bemerke at det var den sosialistiske presidenten
Mitterrand som fjernet verneplikten i Frankrike.
Så vil jeg videre si litt om noen av de momentene som
har kommet opp. Jeg mener det er to ting som ser ut til å
avtegne seg som det aller viktigste. Det ene er at skal man
bedre innholdet i førstegangstjenesten, handler det om en
rekke forskjellige tiltak. Det handler om de økonomiske
rammene, men det handler vel så mye om innholdet. Hva
gjør man når man er i førstegangstjenesten, som forbere­
der på oppdraget man skal utføre, og som motiverer for
videre karriere i Forsvaret?
Det at man i lang tid nå har opplevd kutt i antall øvings­
døgn og øvelser i Hæren, er demotiverende. Det rammer
både offiserer, befal og soldater -- det rammer alle. Det er
en situasjon man er nødt til å få gjort noe med, både for
å sikre Forsvarets operative evne totalt sett og ikke minst
for å sikre at førstegangstjenesten blir relevant, og at den
er realistisk med tanke på de oppdragene man skal utfø­
re. Jeg tror også det handler om enkle ting som kan gjen­
nomføres raskt. Jeg nevnte noen av dem i mitt hovedinn­
legg. Ett eksempel er distinksjoner, som er en enkel ting å
gjøre, men som betyr mye. Jeg ber statsråden om å tenke
nøye igjennom om det også er noe man kan gjøre nokså
umiddelbart, og som ikke koster store penger. Så skal vi
være mer enn villig til å ta diskusjonene når den tid kom­
mer, om hvordan man kan bedre de økonomiske vilkårene
for dem som er inne til førstegangstjeneste. Der har Høyre
30. april -- Interpellasjon fra repr. Eriksen Søreide om å videreføre arbeidet med å heve statusen
for dem som gjennomfører førstegangstjeneste
3062 2010

vært opptatt av å gjøre noe og få ting på plass, men det
er viktig at vi også diskuterer det som ikke nødvendigvis
koster så mye penger, og som kan gjøres fort, men som
kan ha stor effekt.
Statsråd Grete Faremo [11:54:50]: Jeg vil igjen få
takke interpellanten og takke for debatten. Jeg har flittig
notert innspill som har kommet underveis, og merker meg
med glede hvordan interpellanten nå også avslutningsvis
påpeker at det å bygge status og omdømme rundt første­
gangstjenesten handler vel så mye om innhold i avvei­
ningen mellom hvor mye vekt man skal legge på økonomi
for den enkelte, og andre ting.
Disse tingene henger sammen. Og de tilbakemeldin­
gene som kommer også fra soldatene selv, viser at det er
bred enighet om at innhold er viktig. Fornøyde soldater er
det som over tid bygger det beste omdømmet og høyner
statusen, som sagt.
Jeg vil også videreføre det gode samarbeidet med Til­
litsmannsordningen. Og om det er tiltak som i fortsettelsen
raskt kan gjennomføres, er jeg selvsagt innstilt på å vurde­
re det. Det er allerede tatt flere gode grep siden langtids­
planen ble behandlet. Vi skal selvsagt prøve å videreføre
det.
Jeg tror, som interpellanten, at det er viktig hele tiden å
fokusere på hvordan vi kan videreutvikle og styrke første­
gangstjenesten. Det er det som over tid både bygger styrke
rundt verneplikten og bred enighet om den, om vi klarer
å skape et godt innhold i førstegangstjenesten.
Presidenten: Dermed er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
Det foreligger ikke noe voteringstema i sakene nr. 1
og 2.
S a k n r . 3 [11:57:12]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 11.58.
30. april -- Referat 3063
2010