M�te torsdag den 29. april 2010 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 72): 1. Innstilling fra justiskomiteen om endringer i finansav� taleloven mv. (gjennomf�ring av direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv.) (Innst. 211 L (2009--2010), jf. Prop. 65 L (2009-- 2010)) 2. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sj�li, Bent H�ie, Erna Solberg og Elisabeth R�bekk N�rve om lov om endring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skades� erstatning (Endring av � 3�9 � m�nerstatning) (Innst. 215 L (2009--2010), jf. Dokument 8:47 L (2009--2010)) 3. Innstilling fr� justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland As� myhr, Morten �rsal Johansen, �se Michaelsen, Per Sandberg og Solveig Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte (Innst. 181 S (2009--2010), jf. Dokument 8:39 S (2009--2010)) 4. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Andr� Oktay Dahl, Eliza� beth Skogrand, Arve Kambe og Svein Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig be� kjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier (Innst. 217 S (2009--2010), jf. Dokument 8:57 S (2009--2010)) 5. Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Solveig Horne og Per Sandberg om endring av norske myndigheters h�ndtering av saker om barnebortf�ring (Innst. 216 S (2009--2010), jf. Dokument 8:77 S (2009--2010)) 6. Interpellasjon fra representanten Jan B�hler til milj�� og utviklingsministeren: �Det har i den senere tid p�g�tt en omfattende de� batt om utviklingen av Bj�rvika�omr�det. B�de staten, Oslo kommune, bydel Gamle Oslo, Riksantikvaren, Universitetet, Den Norske Opera, vei� og jernbane� myndighetene mfl. har store prosjekter og interesser her, som det har vist seg vanskelig � koordinere og forene. Dette handler om hvordan gjenreisingen av den eldste delen av hovedstaden med en rekke in� stitusjoner og attraksjoner av nasjonal betydning kan skje p� en vellykket m�te. Det er viktig at disku� sjonene og beslutningene ikke bare tas stykkevis og delt, men ses i sammenheng og bygger opp om lang� siktige m�l. Det er prisverdig at milj�vernministe� ren i media har kommentert deler av debatten og dermed vist at dette har med nasjonale interesser � gj�re. Hvordan ser statsr�den p� utviklingen i Bj�rvika� omr�det og mulighetene til � skape bedre samspill om � n� overordnede felles m�lsettinger?� 7. Interpellasjon fra representanten Lars Myraune til milj�� og utviklingsministeren: �I store deler av Distrikts�Norge er det i dag stor uro over en �kende rovdyrstamme. Flere og flere gir opp sauehold p� grunn av tapene, men ogs� av hensyn til lidelser de angrepne dyrene m� gjennomg�. Soria Moria II sier at rovviltbestanden skal sikres overlevelse samtidig som n�ringsdrift basert p� beitebruk i utmark skal sikres. Vi har i dag en gaupebestand som ligger 40 pst. over vedtaket i rovdyrforliket av 2004. Derfor �nsket rovviltnemndene foran �rets jaktperiode � skyte 69 hunndyr av en total gaupebestand p� rundt 530. Det var solid dokumentasjon p� at dette var n�dvendig for � f� totalbestanden i n�rheten av bestandsm�let. Utta� lelser fra statssekret�r Heidi S�rensen er blitt oppfattet som om departementet betrakter bestandsm�lene som minimumsm�l. Kan statsr�den bekrefte at dette er et syn regjerin� gen st�r for, og hvilken rolle vil i s� fall rovviltnemn� dene ha i fremtiden?� 8. Referat Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Asbj�rn Sj�thun Presidenten: �rede medrepresentanter! Tidligere stortingsrepresentant Asbj�rn Sj�thun er d�d, 82 �r gammel. Stortingsmannen, nordisten, lokalpolitikeren, bonden, skogforvalteren, idrettsmannen, humoristen, visesangeren og et stort og varmt menneske er blitt borte med Asbj�rn Sj�thuns plutselige bortgang. Asbj�rn Sj�thun satt p� Stortinget for Troms og Arbeiderpartiet i 20 �r. Han var respektert og godt likt i alle leire. H�yreman� nen og fylkesmann Svein Ludvigsen sier til lokalavisen at Asbj�rn Sj�thun var et stort tre som ruvet i Tromssko� gen, og at det vil bli en �pen rydning der han sto. Og tid� ligere statsminister Odvar Nordli sier til avisen Nordlys at Asbj�rn Sj�thun var �en sterk talsmann for sin landsdel� og �en mann med mye hjertevarme�. I 1969 ble Asbj�rn Sj�thun valgt inn p� Stortinget. Han satt i landbrukskomiteen i fem perioder og var leder, eller formann som det het den gangen, i den siste perio� den. Han var ogs� medlem i Nordisk R�d i de �rene han satt p� Stortinget. Asbj�rn Sj�thun var en meget aktiv idrettsmann og var bl.a. en av stifterne av Stortinget Idrettslag. Han var ogs� kjent for sin raske replikk, som i badstua her p� Stortin� get, etter et langrenn, hvor en medrepresentant sier: �N� m� du se til � slanke deg, Asbj�rn!� Da svarer han raskt tilbake: �Bry deg ikke om magen min. Du veit det er bare ryggen min du f�r se i l�ypa!� Asbj�rn Sj�thun var en like stor og god forteller som han var visesanger. Han elsket � synge Evert Taube og Dan Andersson. Ellers var han friluftsmann, og skisport og elghundavl sto hans hjerte n�r. I Balsfjord var han i mange �r med i kommunestyre og formannskap. Han var ogs� ordf�rer i to perioder. 29. april -- Minnetale over tidligere stortingsrepresentant Asbj�rn Sj�thun 3001 2010 Asbj�rn Sj�thun drev sin egen g�rd og var en god talsmann for bonden�ringa p� Stortinget. Han hadde et stort engasjement for sm�k�rsfolk, og ikke minst for fis� kerne. Det var kanskje ikke rart at etter hans f�rste valg� kamp p� Karls�y stemte n�rmere 90 pst. i kommunen p� Arbeiderpartiet. Asbj�rn Sj�thun var politisk aktiv inntil det siste. Han hadde en h�y status i Balsfjord, hvor han ogs� satt store spor etter seg. Etableringen av kornsiloen p� Bergnes og sponplatefabrikken i S�rreisa er noen av Asbj�rn Sj�thuns viktige lokalpolitiske seire. Vi takker for Asbj�rn Sj�thuns store samfunnsengasje� ment og usedvanlig lange arbeidsdag -- og lyser fred over hans minne. Representantene p�h�rte st�ende presidentens minne� tale. Presidenten: Representanten Sylvi Graham vil fram� sette et representantforslag. Sylvi Graham (H) [10:05:17]: P� vegne av stortings� representantene Torbj�rn R�e Isaksen, Sylvi Graham, Bent H�ie, Sonja Irene Sj�li og Elisabeth R�bekk N�rve har jeg den glede � fremsette et forslag om alternativ turnus. Presidenten: Forslaget vil bli behandlet p� regle� mentsmessig m�te. S a k n r . 1 [10:05:45] Innstilling fra justiskomiteen om endringer i finansav� taleloven mv. (gjennomf�ring av direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv.) (Innst. 211 L (2009-- 2010), jf. Prop. 65 L (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Andr� Oktay Dahl (H) [10:06:45] (ordf�rer for saken): F�rst vil jeg starte med � gratulere statsr�den med en velskapt datter. Blomster er p� vei fra H�yre, s� stats� r�den f�r glede seg til de kommer. Det er selvf�lgelig kvalitetsblomster som kommer fra oss. I proposisjonen foresl�s det alts� lovendringer for � gjennomf�re Europaparlaments� og r�dsdirektiv 2008/48/ EF om kredittavtaler for forbrukere og om oppheving av r�dsdirektiv 87/102/E�F. Videre foresl�s det at kreditt� kj�psloven og finansavtaleloven kapittel 3 samordnes ved at kredittkj�psloven oppheves og virkeomr�det for finans� avtaleloven utvides, slik at denne loven gis virkning ogs� for kredittavtaler som i dag reguleres av kredittkj�ps� loven. Det foresl�s ogs� enkelte endringer i finansavtale� loven og andre lover som ikke har sammenheng med gjennomf�ringen av forbrukerkredittdirektivet. Lovendringene st�ttes i all hovedsak av s� vel finans� n�ringen som forbrukerorganisasjonene og representan� ter, og en enstemmig komit� registrerer med tilfredshet at f.eks. Forbrukerr�det trekker frem en del forhold som er positive for � styrke forbrukers stilling. Det gjelder inn� f�ring av muntlig frar�dningsplikt til l�ntakere i tillegg til videref�ring av krav til skriftlig frar�dning. Det inne� b�rer forklaringsplikt til l�ntakere, muntlig frar�dnings� plikt til kausjonister, lovhjemling av krav til kredittvur� dering av l�ntakere, opplysningsplikt i markedsf�ring av kreditt, opprettholdelse av kredittkj�psloven � 8, innf�ring av signatur som gyldighetskrav, som kan stoppe uheldige l�neprodukter som frir til impulshandlinger i ulike deler av livet, f.eks. kjappe l�n p� sms, et fornuftig niv� p� kontantinnsats ved st�rre kredittkj�p som kan dempe kre� dittopptak p� impuls. Det innf�res ogs� flere sanksjons� muligheter for tilsynsorganene i form av dagb�ter mv. Man videref�rer den seks ukers varslingsplikten som gjelder ved renteendringer. Det er viktig for forbrukeres mulighet til � bytte bank og for forutsigbare renteutgifter. Det er ganske enkelt for komiteen i all hovedsak � st�tte Regjeringens forslag, og man registrerer den brede tilslutningen som den har f�tt. Forbrukerr�det p�pekte i h�ring en del forhold som jeg kort skal si noe om. De p�pekte behovet for � lovhjemle forklaringsplikten for kausjonister p� bakgrunn av at det kan stilles sp�rsm�l ved om kausjonistene innser konse� kvensene av � stille kausjon. Forbrukerr�det �nsker ogs� at plikten til � foreta kredittvurdering fremg�r av lovteks� ten, og at man av pedagogiske �rsaker lovhjemler denne. I tillegg �nsker ogs� Forbrukerr�det at det lovfestes s�rskil� te kontraktsrettslige sanksjonsregler ved brudd p� forkla� ringsplikten og kredittvurderingsplikten. Komiteens fler� tall mener likevel at de norske reglene samlet sett gir en dekkende regulering av kausjonsavtalene, og at sanksjons� mulighetene allerede f�lger av gjeldende avtalerettslige regler. H�yre og Fremskrittspartiet mener p� sin side at det er riktig � kodifisere forbrukeres sanksjonsmuligheter ogs� hva ang�r brudd p� forklaringsplikten og kredittvur� deringsplikten, da mindretallet mener at avtaleloven � 36 og alminnelig obligasjonsrett ikke n�dvendigvis er godt kjent blant forbrukere, og er �pne for � vurdere � lovhjemle forklaringsplikten for kausjonister i fremtiden. Den eneste st�rre reelle uenigheten knytter seg til ikrafttredelse av loven. Finansn�ringens Fellesorganisa� sjon -- ikke Finansn�ringens Hovedorganisasjon, som det ved en inkurie st�r i merknadene, det er det gamle nav� net f�r sammensl�ingen av administrasjonene i Spare� bankforeningen og FNH -- p�pekte en rekke utfordringer som flertallet har valgt ikke � vektlegge, mens mindretal� let, H�yre og Fremskrittspartiet, mener at forberedelse av 29. april -- Endringer i finansavtaleloven mv. 3002 2010 dataprogrammer, kvalitets� og sikkerhetskontroller av det nye systemet tilsier senere ikrafttredelse, noe som heller ikke forbrukerorganisasjonene har motsatt seg. Men fler� tallet �nsker alts� at loven skal settes i kraft for � s�rge for at fristen for gjennomf�ringen av direktivet blir over� holdt. Men det kunne v�rt greit om statsr�den i sitt inn� legg klargj�r hva som er grunnen til at det ikke er mulig � utsette implementeringen av hensyn til private interesser, som f�r betydelige utfordringer med � gjennomf�re denne loven, hvis vi skal ta dem p� ordet. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:11:44]: Dagen i dag er eigentleg ein stor dag for norske forbrukarar. Ved � gjennomf�re direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukarar foresl�r Regjeringa ei rekkje tiltak som vil medf�re ein meir ansvarleg utl�nspraksis i norske bankar og kredittinstitusjonar. Ei rekkje tiltak vil bli sette i verk for � gje forbrukara� ne betre f�resetnader for � ta fornuftige og godt f�rebud� de val p� omr�de som gjeld l�n og kreditt. Slike tiltak vil sj�lvsagt bidra til � forhindre at forbrukarane r�kar ut i gjeldsproblem som dei ikkje kan handtere. Me veit at veldig mange hamnar i det me kallar for fat� tigdomsfella dersom dei ikkje kan handtere gjeldspliktene sine. S� det m� vere rett � seie at denne saka er ein del av Regjeringas innsats mot fattigdom. Det blir iallfall no utvi� da opplysingsplikt f�r avtale om kreditt kan bli underteik� na. Forbrukarane skal f� ei grundig forklaring f�r kreditt blir teke opp, og det blir �g ei plikt for kredittinstitusjonane � gjere ei kredittvurdering av kundane f�r kreditt blir inn� vilga. Dette er veldig bra, slik at forbrukarane ikkje dreg p� seg gjeld n�r dei kanskje heller burde la vere. I tillegg vil sj�lvsagt sentrale og godt etablerte forbrukarvernreglar p� kredittomr�det bli vidaref�rt. Som saksordf�raren var inne p�, er det stor politisk einigheit i denne saka. Det er bra. I tillegg er det stor st�tte fr� b�de finansn�ringa og forbrukarorganisasjonane. Det er likevel to sp�rsm�l som skil komiteen. Det eine gjeld sanksjonar ved brot p� kredittvurderingsplikta og forkla� ringsplikta, og det andre er sp�rsm�let om n�r denne lova tek til � gjelde. N�r det gjeld sanksjonsreglar, meiner me at desse mog� legheitene allereie f�lgjer av gjeldande avtalerettslege reg� lar. Eg viser �g til at departementet har gjort ei grun� dig vurdering av dette sp�rsm�let. Faren er at ytterlegare lovfesting av denne type sanksjonsreglar kan medverke til � undergrave systemet med og kunnskapen om gene� relle lempingsreglar. S�rskilde sanksjonsreglar vil kunne f� uheldige konsekvensar ved � skape uklarleik i for� hold til anna lovgjeving der det ikkje er innf�rt s�rskilde reglar. N�r det gjeld dato for n�r lova blir sett i verk, viser eg til at gjennomf�ringsfristen for direktivet er at lovendringane b�r tre i kraft innan 11. juni 2010. Arbeidarpartiet held seg til dette og kan ikkje sj� at dette vil skape s�rskilde problem for finansn�ringane. Saka har vore kjent i veldig lang tid. Vidare er denne saka av stor betydning for nors� ke forbrukarar. Derfor er det viktig � setje i verk denne lova s� fort som det er forsvarleg mogleg. Og Arbeidarpar� tiet, SV og Senterpartiet meiner at gjennomf�ringsfristen er forsvarleg. Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [10:15:44]: Den nye fin� ansavtaleloven vil gi forbrukerne st�rre trygghet for sine kredittkj�p og l�n, og den gir finansinstitusjonene og de s� kalte kredittformidlerne klarere lovverk om hva som skal oppfylles f�r kontrakt inng�s med kunde. Blant annet om� fatter dette muntlig frar�dingsplikt i samtaler med l�ns�� ker og kausjonister, i tillegg til den skriftlige frar�dings� plikten som gjelder i dag. Det ligger inne en lovhjemling av kredittvurdering, et signaturkrav p� l�nes�knader og sanksjonsmuligheter for tilsynsorganene pluss flere ting. Som en helt naturlig styrking av forbrukernes rettig� heter mener Fremskrittspartiet og H�yre at det er riktig � tydeliggj�re forbrukernes rettigheter n�r bankene ikke har oppfylt sin plikt til informasjon til l�ntakeren. Lovforslaget skal tydeliggj�re ansvaret mellom de pro� fesjonelle parter, som er bankene og kredittformidlerne, og den amat�rmessige part, som er l�ntakeren, eller for� brukeren. Dette vil klargj�re, og skjerpe bankene og alle som formidler kreditt, til � passe p� ekstra godt. Beho� vet for dette s� vi under finanskrisen. Under og etter fi� nanskrisen var det stort sett enighet om hvilke tiltak som skulle settes inn. I denne saken ser vi en utglidning i for� hold til dette. Regjeringspartiene i justiskomiteen under� sl�r viktigheten av at forbrukeren kjenner sine rettigheter og den skjerping slik informasjonsplikt f�rer til for kre� dittformidler. N�r kredittformidlerne selger s�kalte smar� te spareprodukter med den ene h�nden og gir l�n i samme firma for � finansiere de smarte spareproduktene med den andre, er det helt tydelig at selgerne av slike produkter har godt av � vite at forbrukerne kjenner sine rettigheter der� som lovp�lagt informasjon ikke blir gitt til l�ntaker. Det er en skjerping som er bra for alle parter, og det undrer meg at Arbeiderpartiet, SV og Senterpartiet ikke ser den �penbare preventive fordelen dette gir. I forbindelse med dette lovforslaget mener vi at Ar� beiderpartiet, SVog Senterpartiet svikter ogs� p� et annet veldig viktig omr�de. Lovforslaget kom fra Justisdepar� tementet den 15. januar i �r. Gjennomf�ringsfristen for bankene og for alle store og sm� kredittformidlere utl�� per den 11. juni 2010. Det er ikke lenge til. Jeg har selv i flere �r jobbet med tekniske kravspesifikasjoner for IT� bransjen, og vet veldig godt at planlegging og spesielt tes� ting av datasystemer er helt avgj�rende for sikkerheten i slike systemer. Fremskrittspartiet og H�yre peker i denne saken p� at kredittinstitusjonene behandler helt s�rskilt viktige opplysninger om folks inntekt, formue, kredittvurdering, f�dsels� og personnummer, opplysninger om mislighold, nedbetalingsavtaler, tvangssalg osv. Dersom disse opplys� ninger kommer p� avveier, er det veldig kritikkverdig. Men da m� ogs� Stortinget se alvoret i at dette ikke m� komme p� avveier, og spesielt m� regjeringspartiene se akkurat det faktum. Det blir i denne saken ikke gitt tid til gjennomf�ring av tilstrekkelig testing og behandling av personlige, sensiti� ve opplysninger om norske forbrukere. Det er sett fra min 29. april -- Endringer i finansavtaleloven mv. 3003 2010 side, og jeg har erfaring med temaet, et uttrykk for man� gel p� kompetanse og mangel p� f�re var�prinsippet. Man m� gi tid til � sikre en forsvarlig behandling. Flere banker har henvendt seg til flere av komiteens medlemmer om akkurat dette og sagt klart fra om at det ikke blir gitt til� strekkelig tid til slik helt obligatorisk testing, rett og slett fordi det i dagens datahverdag er komplekse systemer og tidkrevende � teste for eventuelle feil. Det er Fremskrittspartiets oppfatning at personvernet b�r styrkes. Personlige opplysninger, som i dette tilfellet omhandler �konomi, m� holdes s� strengt hemmelig som mulig, og da burde Regjeringen ha respektert dette og ut� satt fristen for gjennomf�ring til den 1. januar 2011. If�l� ge Svenska Bankf�reningen, som det fremg�r av merkna� dene, er det gjort i Sverige. Dette hensynet burde ogs� ha v�rt respektert h�yt her i Norge, og den samme datoen, 1. januar 2011, burde ha v�rt satt som ikrafttredelsesdato ogs� her. Statsr�d Knut Storberget [10:20:37]: Jeg registrerer at det er bred st�tte fra komiteen til forslagene i proposi� sjonen. Det er jeg veldig glad for. Det er viktige saker, som flere har v�rt inne p�, knyttet til beskyttelse av forbrukere. Endringene som vedtas i dag, er dels en f�lge av at forbrukerkredittdirektivet skal gjennomf�res i norsk rett innen 11. juni 2010. Endringene inneb�rer en styrking av forbrukernes rettigheter p� et praktisk viktig omr�de. Reglene gir et godt rammeverk for kredittavtaler. Dels inneb�rer reglene videref�ring av gjeldende rettsregler i finansavtaleloven og kredittkj�psloven, dels er det tale om nyvinninger, som f.eks. at det lovfestes en kredittvurde� ringsplikt og en forklaringsplikt i kredittforhold. Videre bidrar lovendringene til et enklere regelverk ved at kreditt� avtalene for framtida vil bli regulert av finansavtaleloven med forskrifter, siden kredittkj�psloven oppheves. Det framg�r av innstillingen at Forbrukerr�det mener det er behov for � lovhjemle forklaringsplikten ogs� i kausjonsforhold. Dette sp�rsm�let er dr�ftet i proposisjo� nen, hvor Regjeringas syn er at dagens regler gir en be� tryggende regulering av kausjonsavtalene. Jeg registrerer at komiteens flertall er enig i dette. Jeg vil peke p� at kausjon ikke er regulert av forbrukerkredittdirektivet, og at sp�rsm�let om kausjon i hovedsak derfor ligger utenfor lovsaken her. Det er uenighet i komiteen n�r det gjelder sp�rsm� let om det b�r lovfestes ytterligere sanksjonsregler for brudd p� forklaringsplikten og kredittvurderingsplikten. Det sentrale for Regjeringa i denne sammenheng er at det allerede eksisterer avtalerettslige sanksjoner som kan brukes i slike tilfeller, og at en ytterligere lovfesting vil bidra til � undergrave de alminnelige sanksjonsreglene og skape tvil om hva som gjelder i tilfeller der det ikke lov� festes slike s�rlige sanksjonsregler. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall er enig i dette. Det er videre ulike synspunkter i komiteen n�r det gjel� der ikrafttredelse av lovendringene. Jeg er glad for at fler� tallet i komiteen gir sin st�tte til at lovendringene b�r tre i kraft innen 11. juni 2010, som er gjennomf�ringsfris� ten n�r det gjelder forbrukerkredittdirektivet. Finansn�rin� gen har lenge v�rt kjent med at det ville komme endrin� ger i lovreglene om kredittavtaler som f�lge av direktivet, og m� kunne forventes � tilpasse seg endringene innen ikrafttredelsen. Jeg viser bl.a. til at finansn�ringen var representert i utvalget som la fram NOU 2009:11, Kredittavtaler. Utval� get la fram forslag til b�de lovendringer og forskriftsend� ringer. Siden det er tale om gjennomf�ring av et totalhar� moniseringsdirektiv, var det ikke grunn til � regne med s�rlige endringer i den videre behandlingen av saken. N�r det s�rskilt gjelder forskriftsendringene, registre� rer jeg at mindretallet i komiteen viser til at det f�rst er etter at loven er vedtatt, at departementet vil utforme for� skrifter. Det er riktig at forskriftene vil bli endelig fastsatt etter lovens vedtakelse. Arbeidet med forskriftsendringer har imidlertid v�rt kjent for finansn�ringen i lang tid. I til� legg til at forskriftsforslaget har v�rt p� h�ring som en del av NOU 2009:11, nevner jeg at det i proposisjonen, som ble framlagt 15. januar i �r, ble gitt tydelige signaler om hva forskriftsendringene ville g� ut p�. I tillegg finner jeg grunn til � nevne at departementet etter komit�h�ringen i saken etterkom en anmodning fra finansn�ringen om � f� innsyn i forskriftene det tas sikte p� � fastsette, med sikte p� � legge forholdene best mulig til rette for den praktiske gjennomf�ringen av endringene. Finansn�ringen har der� med siden slutten av mars i �r v�rt kjent med innholdet i den kommende forskriften. Jeg mener dermed at departe� mentet har lagt forholdene godt til rette for at finansn� ringen skal kunne etterleve endringene i regelverket innen 11. juni 2010. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Andr� Oktay Dahl (H) [10:25:20]: Dette er en veldig viktig lov, det er vi alle enige om. Desto viktigere er det at loven fungerer som den skal. Og da er sp�rsm�let mitt: Er statsr�den overhodet ikke bekymret for bankenes mu� lighet til � f� implementert disse endringene? Dette er det eneste punktet de har tatt opp med ganske stor kraft. Og jeg regner jo med at siden de ba om f� � komme til komi� teen, og har v�rt p� alt som har v�rt, er det ikke bare ren og skj�r latskap fra bankenes side, men rett og slett at de er bekymret for de personvernmessige sidene og mulig� hetene til � f� gjennomf�rt dette p� en god m�te. S� mitt sp�rsm�l er alts�: Er statsr�den overhodet ikke bekymret for at bankene ikke kommer til � f� dette til? Statsr�d Knut Storberget [10:26:03]: Med den pro� sessen vi har hatt, b�de som referert i mitt innlegg n�r det gjelder NOU�en som ble laget, og n�r man der, etter mitt skj�nn, fikk godt innsyn i hva som m�tte kre� ves for � gjennomf�re dette direktivet, et totalharmonise� ringsdirektiv, hvor b�de innhold og rammer i forskrifter ble godt kjent -- og ikke minst tatt i betraktning at de� partementet valgte � gi det innsynet som jeg ogs� refe� rerte til i innlegget mitt, etter h�ringen her i Stortinget i mars -- mener jeg at man n� har f�tt tilstrekkelig infor� masjon for � kunne foreta iverksettelse og ikrafttredelse i juni. 29. april -- Endringer i finansavtaleloven mv. 3004 2010 Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [10:27:01]: Bankn�rin� gen kan ikke tilpasse sine systemer ut fra en debatt og en dialog som har foreg�tt mellom departementet og finans� n�ringen. Man kan begynne � gj�re seg sine forberedel� ser, man kan begynne � prosjektere, men det er f�rst n�r man har et vedtak p� en ordning, som gj�res gjennom lov og forskrifter, at man endelig kan tilpasse systemer, sette dem i pr�vedrift og teste. Og det er dette faktum, at de har hatt for kort tid til det siste, som er kritikkverdig, slik jeg ser det. Mitt sp�rsm�l gjelder egentlig kommende saker, eller det preventive: Vil justisministeren ta st�rre hensyn til dette i kommende saker? Det ser jeg som n�dvendig, slik at vi f�r en presisering av viktigheten av � holde viktige opplysninger sikre. Statsr�d Knut Storberget [10:28:02]: Dette er jo mye av det samme som jeg ble spurt om i replikken fra re� presentanten Andr� Oktay Dahl. Men la meg si det slik: Man setter alltid vurderinger om ikraftsettelse av b�de lover og forskrifter opp mot muligheten for � kunne gjen� nomf�re det p� en fornuftig m�te; jeg vil jo alltid ha med meg de vurderingene framover. Men det er mange kon� kurrerende aspekter i det. For det f�rste mener jeg det er viktig at man holder fristen, og at man gjennomf�� rer ut fra fristen. Samtidig har man alts� muligheter for � kunne avb�te noe. Og jeg mener at gjennom den pro� sessen som man har, ved at man nettopp har finansn� ringen inne i NOU�arbeidet -- og f�lger det tett -- og endog har gitt innsyn fra mars om de forskrifter som vil komme, har man beredt grunnen for at man kan f� til en god iverksettelse, ogs� praktisk, fra finansn�ringens side. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Flere har heller ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 3036) S a k n r . 2 [10:29:08] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sj�li, Bent H�ie, Erna Solberg og Elisabeth R�bekk N�rve om lov om end� ring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (End� ring av � 3�9 -- m�nerstatning) (Innst. 215 L (2009--2010), jf. Dokument 8:47 L (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det ikke gis anledning til replikkordskifte, og at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:30:05] (ord� f�rer for saken): Justiskomiteen har hatt til behandling et representantforslag fra en rekke stortingsrepresentanter fra H�yre om endring av skadeserstatningsloven � 3�9 om menerstatning, hvor forslagsstillerne foresl�r at menerstat� ningen skal fastsettes til en engangssum -- med mindre det er �penbart at det er i skadelidtes interesse � fastsette menerstatningen helt eller delvis til terminbel�p. Jeg regner med at forslagsstillerne vil ta ordet i debat� ten, men det har vist seg at Norsk pasientskadeerstatning i disse sakene enkelte ganger har avkortet -- eller vedtatt � utbetale erstatningen i terminvise utbetalinger -- fordi man har antatt at pasienten har kort forventet levetid. Dette er �penbart urimelig, og et mindretall i komiteen, best�ende av medlemmene fra Fremskrittspartiet og H�yre, har slut� tet seg til forslaget fra forslagsstillerne, mens flertallet, som jeg ogs� regner med vil redegj�re for sine synspunk� ter, �nsker � opprettholde reglene slik de er i dag, men at man skal informere Personskadeerstatningsutvalget om dette. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [10:32:08]: Eg viser til at fleire forslagsstillarar fr� H�gre gjer framlegg om � endre lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, � 3�9 om meinerstatning. Forslaget g�r p� nytt andre ledd, der meinerstatning skal fastsetjast til ein eingongssum -- med mindre det open� bert er i den skadelidne si interesse � fastsetje erstatninga heilt eller delvis til terminbel�p. No er det slik i dagens lov at hovudregelen er at erstat� ning skal fastsetjast til ein eingongssum. Dette er ein ge� nerell regel og omfattar alle typar av erstatning. S�rlege �rsaker kan vere grunn til at retten kan fastsetje erstatning heilt eller delvis til terminbel�p. Men s� er det alts� mog� leg � gjere om terminbel�p til eingongserstatning, dersom ein part ber om dette eller krev det. Hovudprinsippet er alts� eingongserstatning. Kva som ligg i omgrepet �s�rskilte �rsaker�, er det liten rettsprak� sis p�. Det kan bety at denne praktiseringa er lite brukt. Eg viser elles til statsr�dens brev til komiteen, der de� partementet konkluderer med at problemstillingar om ter� minviss fastsetjing av meinerstatning b�r vurderast av Personskadeerstatningsutvalet, og at statsr�den vil gjere dette utvalet kjent med synspunkt og problemstillingar i forslaget. Dette er me einige i. Sonja Irene Sj�li (H) [10:34:21]: Pasientskadeerstat� ningsordningen ble i sin tid etablert for � sikre at pasienter som er p�f�rt skade etter behandlingssvikt i helsevesenet, skal f� en riktig erstatning. Menerstatning er en kompen� sasjon for tapt livsutfoldelse, og hovedregelen er -- som flere har v�rt inne p� -- at pasienten f�r en engangsutbe� taling. Unntaksbestemmelsen er terminutbetaling dersom det foreligger s�rlige grunner. Gjennom media er det blitt gjort kjent at Norsk pasi� entskadeerstatning i enkelte tilfeller har vedtatt terminvise utbetalinger av menerstatning fordi pasientene har kort forventet levetid. I �n sak har det kommet fram at staten ville utm�le men� 29. april -- Representantforslag fra repr. Sj�li, H�ie, Solberg og R�bekk N�rve om endring i skadeserstatningsloven 3005 2010 erstatning ut fra hvor lenge en kreftsyk 32��ring hadde igjen � leve. Men staten gjorde om vedtaket rett f�r han d�de, og ga ham full erstatning. En annen sak som ble kjent gjennom VG den 5. de� sember 2008, handler om kreftsyke Tommy Berg, som ble tilkjent menerstatning fra staten p� grunn av alvorlig feilbehandling i det offentlige helsevesen. Legene over� s� hans kreft i 14 m�neder, og en forsinket kreftdia� gnose medf�rte kreftspredning og alvorlig, uhelbredelig sykdom. Norsk pasientskadeerstatnings egne sakkyndige mente diagnosen kunne v�rt stilt allerede i 2006. Berg fikk tilkjent 900 000 kr i erstatning, men NPE brukte en sjelden unntaksregel i lovverket, og Berg fikk utbetalt bare en femtedel med den begrunnelse at han snart skulle d�. En slik behandling fremst�r som sv�rt urimelig. Det er helt uforst�elig at skadens alvorlighetsgrad blir brukt som et argument for � redusere erstatningssummen etter en skade som er p�f�rt av det offentlige helsevesen. Det kan umulig lovgiver ha ment. Jeg er enig med stortingsrepresentant Karin Andersen fra SV i det hun uttalte til VG i forbindelse med denne saken: �Helseministeren og Regjeringen m� ta opp denne saken og f� p� plass etikk og menneskelige hensyn som styrende n�r staten skal opptre. Slik b�llete og hjerter� h�ndtering m� stoppes.� Karin Andersen uttrykte den gang at det er behov for � f� p� plass klarere retningslinjer. Det har verken represen� tanten Andersen eller Regjeringen tatt tak i. H�yre frem� met derfor det forslaget vi har til behandling i dag, og som er et tillegg til � 3�9: �M�nerstatning fastsettes som en engangssum, med mindre det �penbart er i skadelidtes interesse � fastsette m�nerstatning helt eller delvis til terminbel�p.� Det forundrer meg at regjeringspartiene ikke st�tter H�yres forslag, et forslag som nettopp ville v�re klargj�� rende. Det er kanskje grunn til � sp�rre hvor det er blitt av etikken og de menneskelige hensyn som representanten Andersen fra SV etterspurte. Regjeringspartiene synes n� tydeligvis at lovverket er greit som det er, og i innstillin� gen bare gjentar de det som st�r i � 3�9 i dag, og s� legger de til: �(...) problemstillinga om terminvis fastsetting av m�nerstatning b�r vurderast av Personskadeerstat� ningsutvalet og viser til at statsr�den, i brev til komi� teen (...) uttaler at han tar sikte p� � gjere dette utvalet kjent med problemstillingane i forslaget og synspunkta knytt til dette.� Dette er politisk ansvarsfraskrivelse. Regjeringspartie� ne og Regjeringen vil ikke ta stilling til et s� viktig prin� sipielt sp�rsm�l, men skyver det over til byr�kratiet. Det er uforst�elig, og det er skuffende. Det er tydeligvis tolkningsmuligheter og uklarheter i dagens lovverk. Vedtaket fra NPE ang�ende Tommy Berg fikk strykkarakter av jusprofessor Fleischer, Norges frem� ste ekspert p� erstatningsrett, som uttalte i forbindelse med Berg�saken at meningen med � 3�9 er m�ten utbetalingen skal skje p�, ikke � redusere den totale erstatningen. Det er H�yre enig i. Som lovgivere har vi et ansvar for � s�rge for et s� klart lovverk som mulig, og at det ikke kan tolkes slik at det g�r ut over det enkelte mennesket, slik det har gjort i denne saken. N� har vi muligheten til � rette opp denne urettferdig� heten. Det er for sent for Tommy Berg, han er d�d. Men det er et viktig prinsipielt sp�rsm�l fordi Berg�saken vil kunne gi presedens for lignende saker i fremtiden. Som sagt fremst�r det som sv�rt urimelig at skadens alvorlighetsgrad blir brukt som et argument for avkor� ting av menerstatningen. Jeg mener det er en uverdig og uakseptabel behandling. Den som har f�tt erstatning, skal selvsagt ha frihet til selv � vurdere hvordan denne erstatningen skal brukes, og en terminvis ubetaling mener vi bare er aktuell der� som dette klart er i pasientenes interesse. Det skal der� for etter v�r oppfatning ikke v�re anledning til � avkorte menerstatningen i den hensikt � begrense helsetjenestens utgifter i tilfeller der pasienten har kort levetid. Regjeringspartiene har fortsatt en mulighet til � stille opp og forsvare enkeltmenneskets rettigheter mot staten og systemet ved � stemme for H�yres forslag. Stemmer de imot, vil det kunne bli oppfattet som at de forsvarer syste� met foran enkeltmennesket, og at de mener en slik avkor� ting av menerstatningen for dem som har forventet kort levetid p� grunn av alvorlig feilbehandling i det offentlige helsevesen, er akseptabel. Statsr�d Knut Storberget [10:39:35]: Jeg registrerer at det er ulike syn i komiteen p� representantlovforslaget. Mitt syn framg�r av mitt brev til justiskomiteen, som er vedlagt komiteens innstilling i saken. I representantlovforslaget foresl�s det � endre skades� erstatningsloven � 3�9 om fastsettelse av erstatningen til et engangsbel�p eller til terminbel�p n�r det gjelder men� erstatning. Hovedregelen etter gjeldende rett er at erstat� ningen fastsettes som en engangssum. I visse tilfeller kan imidlertid retten beslutte at erstatningen skal fastsettes som terminbel�p. Terminbel�p kan fastsettes dersom ret� ten finner at det er s�rlige grunner som tilsier dette. Etter representantlovforslaget skal menerstatning bare fastset� tes i terminer dersom dette ��penbart er i skadelidtes interesse�. Problemstillingen som reises i representantlovforsla� get, har tilknytning til tragiske hendelser for enkeltmen� nesker. Dette gj�r at argumenter mot representantlovfor� slaget vil kunne oppfattes som lite hensynsfulle. Etter ogs� � ha h�rt representanten Sj�li n� f�r man jo absolutt et inntrykk av det. Jeg vil likevel understreke at det i ethvert erstatningssystem m� tas hensyn til reglenes funksjon, be� grunnelse og sammenheng. Da vil man se at gjeldende regelverk gir godt rom for � fastsette den skadelidtes er� statning i lys av den nytte skadelidte vil ha av erstatningen. Likevel kan mange situasjoner fortone seg som urimelige. Menerstatning er jo en erstatning for ikke��konomiske ulemper. Menerstatningen skal kompensere for det men skadelidte er p�f�rt knyttet til skadelidtes reduserte per� sonlige livsutfoldelse som f�lge av menet. Menerstatnin� gen er en personlig ytelse. Det er den som sj�l er skadd, 29. april -- Representantforslag fra repr. Sj�li, H�ie, Solberg og R�bekk N�rve om endring i skadeserstatningsloven 3006 2010 som har krav p� menerstatning. P�r�rende kan ikke kreve menerstatning, med mindre de sj�l er p�f�rt skade som fyller vilk�rene for slik erstatning. Derimot kan det etter omstendighetene ytes erstatning for tap av fors�rger og er� statning for ikke��konomisk tap i form av oppreisning til de etterlatte. Ved vurderingen av om det foreligger s�rlige grunner som gj�r at menerstatningen kan fastsettes som termin� bel�p i stedet for et engangsbel�p, st�r derfor den skade� lidtes mulighet til � nyttiggj�re seg erstatningen sentralt. Fastsettelse i terminer der skadelidte har kort forventet le� vetid, vil kunne sikre at erstatningen ikke gis for en leng� re periode enn den hvor den kan komme til nytte for den skadelidte. Som jeg har p�pekt i mitt brev til komiteen, er det klart at den skadelidte, p� tross av kort forventet leve� tid, kan ha et behov for � f� menerstatningen som en en� gangsutbetaling for � kompensere for tapet av livsutfol� delse i tida som gjenst�r. Det har jeg stor forst�else for. Dersom skadelidte har behov for en engangsutbetaling for slike form�l, kan dette tas i betraktning ved vurderingen av om det foreligger s�rlige grunner som gir adgang til � fastsette erstatningen som terminytelser. Etter gjeldende rett har vi med andre ord en ordning som gir mulighet for � fastsette den skadelidtes menerstatning i lys av de behov vedkommende selv har i den aktuelle periode. S� er det som nevnt i brevet nedsatt et lovutvalg, Per� sonskadeerstatningsutvalget, som for tida foretar en mer generell utredning av utm�lingssp�rsm�l i norsk erstat� ningsrett. Problemstillingen som representantlovforslaget reiser, b�r etter min mening vurderes i sammenheng med utvalgets �vrige forslag. Det er ikke etter min mening � skyve saken over til byr�kratiet, som representanten Sj�li beskrev det som. Jeg vil s�rge for at Personskadeerstat� ningsutvalget blir gjort kjent med problemstillingen i for� slaget og synspunktene der, og vil ogs� legge til at jeg har stor forst�else for mange av de argumentene som er an� f�rt i forhold til den tenkingen som ligger bak represen� tantlovforslaget. Presidenten: Presidenten har grunn til � tro at repre� sentanten Sj�li kanskje �nsker � fremme det forslag som er tatt inn i innstillingen. Sonja Irene Sj�li (H) (fra salen): Ja, president, jeg fremmer det forslaget. Presidenten: Dermed har representanten Sonja Irene Sj�li tatt opp det forslaget hun omtalte i sitt innlegg. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 3046) S a k n r . 3 [10:44:07] Innstilling fr� justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten �rsal Johansen, �se Michaelsen, Per Sandberg og Solveig Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte (Innst. 181 S (2009--2010), jf. Dokument 8:39 S (2009-- 2010)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foresl� at de som m�tte tegne seg p� talerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. F�rste taler er representanten Ragnhild Aarflot Kalland, som taler p� vegne av sakens ordf�rer, Jenny Klinge. Ragnhild Aarflot Kalland (Sp) [10:45:16]: Eg vil p� vegner av komiteen kort gjere greie for kva saka handlar om. Sp�rsm�let som er reist, er om ein skal innf�re ei lov som tilseier at kjemisk kastrering vert innf�rt som straffe� reaksjon til bruk i saker der nokon vert d�md for seksuelle overgrep mot barn. Vidare er det reist eit sp�rsm�l om � innf�re ei lov om obligatorisk behandling av pedofilid�m� de. Forslagsstillarane �nskjer s�leis ei kjemisk kastrering innf�rt som ein straffereaksjon som kan kome i tillegg til ordin�r fengselsstraff. Fleirtalet i komiteen meiner det er viktig med m�lret� ta innsats for � hindre tilbakefall blant pedofilid�mde. Ein viser ogs� til at det er mogleg � d�mme til forvaring i tilfel� le med stor fare for oppattaking, og fleirtalet ser gjerne at psykoterapeutisk behandling av overgrepsd�mde vert ein meir m�lretta del av soninga. Fleirtalet i komiteen viser til Institutt for klinisk sexo� logi og terapi, som har framheva at psykoterapi har god effekt mot tilbakefall hos valdtektsd�mde og pedofilid�m� de. D� er det ei utfordring at kjemisk kastrering kan hind� re gjennomf�ringa av vellukka psykoterapi, og at det ikkje er nokon garanti mot tilbakefall. Fleirtalet viser til at hormonell behandling i dag vert tilbode som ei frivillig ordning for pedofilid�mde. Det er grunnlag for � tru at samtykke fr� den enkelte pedofili� d�mde er ein viktig f�resetnad for at behandlinga har den �nskte effekten. Tvang kan derimot verke motsett. Det er s�leis viktig at den sikta har grunnleggjan� de sj�lvinnsikt og vilje til � endre seg for � unng� nye overgrep. Regjeringa er oppteken av � tryggje barn og samfunn p� ein best mogleg m�te. Det gjer vi m.a. gjennom � leggje til rette for gode fellesskapsl�ysingar i det kom� munale tenestetilbodet. Det er mange gode grunnar for � styrkje f�rebyggjande arbeid p� alle omr�de i alle sek� torar. Regjeringa har innf�rt auka strafferamme for over� grep mot barn gjennom den nye straffelova som Stor� tinget har vedteke. Regjeringa har vidare gjeve politi og p�talemakt eit styrkt mynde til � gripe inn i ein tid� leg fase, for p� den m�ten � avverje overgrep mot barn. 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3007 2010 Fleirtalet i komiteen vil ikkje samtykkje i framlegget fr� Framstegspartiet. Tove�Lise Torve (A) [10:48:30]: Seksuelle overgrep mot barn er noe av den verste formen for kriminalitet som finnes. Vi m� selvsagt gj�re alt vi kan for � forebyg� ge slike grusomme overgrep, samtidig som barn og unge som er blitt misbrukt, m� f� hjelp til � komme seg vide� re i livet. Parallelt med dette m� overgriperne f� en streng straff i samsvar med alvoret i forbrytelsen, og samfunnet m� s�rge for behandling for � unng� nye overgrep. Fremskrittspartiet foresl�r at kjemisk kastrering av pe� dofile skal innf�res som en tvungen straffereaksjon. Dette kan av mange oppfattes som en passende straff for en s� grusom handling. Men vil straffen virke? Institutt for klinisk sexologi og terapi deltok i justis� komiteens h�ring om lovforslaget. If�lge ledelsen ved in� stituttet er kjemisk kastrering en sv�rt gammeldags be� handlingsform, med en tidsbegrenset effekt. Menn som forgriper seg p� barn, har som oftest problemer med em� pati og relasjoner til andre. Dette forsvinner ikke med en hormonell behandling, men med psykoterapi. Problemet for pedofile sitter ikke i kj�nnsorganet, men i hodet. If�l� ge instituttet kan overgriperen i verste fall bli farligere av kjemisk kastrering dersom hormonbehandlingen ikke f�l� ges opp med psykoterapi. I tilegg kan effekten lett dekkes over med anabole steroider. � d�mme en overgriper til tvungen kjemisk kastrering har alts� lite for seg s� lenge overgriperen ikke er motivert for behandlingen. Kjemisk kastrering er i dag en frivillig ordning som tilbys i Trondheim fengsel, gjerne sammen med psykoterapi. En slik frivillig ordning er positivt hvis motivasjonen for � bli kvitt adferden er til stede. If�lge psykolog og seniorforsker N�ttestad ved Trond� heim fengsel er tilbakefallsprosenten for sedelighetsfor� brytelser p� mellom 7 og 10 pst. Det betyr at dersom Frem� skrittspartiets forslag blir vedtatt, vil hele 90 pst. bli id�mt kjemisk kastrering uten at det er behov for det. Jeg reagerer p� Fremskrittspartiets merknader i saken. De refererer til en artikkel i A�magasinet og viser til den pedofilid�mte �Simen� som sannhetsvitne p� at kjemisk kastrering er l�sningen for � unng� nye overgrep. Der� som politiske parti skal vise til avisartikler for � under� bygge sine politiske standpunkt, b�r de ikke bare plukke enkeltutsagn som st�tter deres syn, slik Fremskrittspartiet har gjort. Det er useri�st. �Simen� sier nemlig i samme artikkel: �Kognitiv terapi er det beste for � behandle overgri� pere, p� den m�ten l�rer de seg hvor mye faenskap de lager.� Det h�rer ogs� med til historien at �Simen� kuttet ut den kjemiske kastreringen etter to �r. Han mener han har funnet ut at det var i hodet det var noe galt, og at det ikke hadde noen med seksuallysten � gj�re. I den samme artik� kelen sier ogs� Ada Sofie Austegard at hun ikke har tro p� at kastrering gir noen garanti mot nye overgrep fordi det ogs� har � gj�re med hva som foreg�r mellom �rene p� den pedofile. Dersom id�mming av kjemisk kastrering hadde v�rt l�sningen p� hvordan vi skal bekjempe seksuelle overgrep mot barn, hadde selvsagt Arbeiderpartiet st�ttet forslaget. Men anbefalinger og erfaringer tilsier at tvungen hormo� nell behandling ikke vil ha den �nskede effekten, snarere tvert imot. Det er derfor n�rliggende � tro at Fremskritts� partiet foresl�r dette for � n�re opp under enkelte str�mnin� ger i samfunnet som mener at straff skal v�re noe mer enn frihetsber�velse og forebygging av nye kriminelle hand� linger. Etter Arbeiderpartiets syn skal ikke straff fungere som hevn -- det er ikke et rettssamfunn verdig. Vi i Ar� beiderpartiet er opptatt av at samfunnet skal gjennomf�re straffer som virker. Derfor st�tter vi ikke forslaget. Avslutningsvis vil jeg sp�rre Fremskrittspartiet om n�r de kommer til � foresl� innf�ring av tvungen kjemisk kas� trering av alle voldtektsd�mte. For under budsjettbehand� lingen i Stortinget 3. desember i fjor sa Per Sandberg at det er stor sannsynlighet for at Fremskrittspartiet vil frem� me et forslag om kjemisk kastrering av alle som d�mmes for voldtekt. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:53:28]: Det er mye man kunne kommentere i det siste innlegget. Man m� kunne forvente, n�r man beskylder forslagsstillerne for � v�re useri�se, at man selv greier � holde seg innenfor hva som er s�mmelig debattform her i Stortinget. Vi har dessverre det siste �ret sett en rekke saker som viser at barna v�re er s�rbare i m�te med oss voksne. Den s�kalte lommemannsaken, som enn� ikke er tatt opp til doms, viser hva enkelte kan f� seg til � gj�re i et �pent og fritt samfunn. I Nedre Romerike tingrett ble en mann d�mt til fire �rs fengsel for overgrep mot flere mindre�rige jen� ter tidligere i �r. Vi har ogs� sett opprullingen av hva som skjer i den katolske kirken over hele verden. Dette viser at samfunnet er n�dt til � f� sterke virkemid� ler mot slik fullstendig uakseptabel opptreden fra voksne personer overfor barna v�re, som vi alle skal v�re med p� � verne, og som vi er s� glad i. Derfor er Fremskrittspartiet det partiet her i Stortinget som t�r � tenke nytt, og som t�r � sette i gang prosesser som gj�r at vi kan f� p� plass ordninger som bidrar til � verne barna mot dem som beg�r slike overgrep. Faktum er jo at man som myndighet og fengselsvesen sender overgripe� re fra fengsel og ut i samfunnet igjen. Alle unders�kelser viser at det er relativt stor tilbakefallsprosent blant dem som er d�mt for overgrep mot barn. I dag gjennomg�r ingen tvunget behandling mens man er inne til soning. Det skal v�re frivillig. Saksordf�reren sa -- som er flertallets oppfatning, og som jeg tror folk flest reagerer ganske kraftig p� -- at det er viktig at den pedofili� d�mte har grunnleggende selvinnsikt om sine problemer f�r vedkommende g�r inn i behandling. Skal vi kreve dette av en person som har denne slags lyster, som kanskje fort� satt �nsker � beholde disse lystene, og som sitter inne til soning for noe han selv mener han er uskyldig d�mt for -- det er de f�rreste overgripere som i en rettssak innr�m� mer at dette er noe de har v�rt med p� -- blir flertallets holdning i denne salen relativt latterlig. Det er ofte vi stortingsrepresentanter f�r tilbakemeldin� ger fra folk flest n�r vi fronter saker i det offentlige. Det 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3008 2010 er sv�rt f� andre saker jeg har f�tt s� mange henvendel� ser om fra vanlige folk -- folk som har opplevd overgrep, og som sier at dette er de helt enig i. � sette i gang for� s�k og aktivt bruke kjemisk kastrering vil bidra til at vi f�r enda mer dokumentasjon om hvordan dette fungerer. Vi har f�tt rapporter fra Danmark som viser gode erfarin� ger. Selv om Torve begynner � vri innholdet i artikkelen i A�magasinet i alle mulige retninger, forst�r man at erfa� ringene fra Trondheim fengsel og St. Olavs hospital ogs� er positive. S� lenge vi ikke har livstidsstraff i Norge, b�r vi v�re villige til � ta i bruk nye, moderne virkemidler for � verne samfunnet mot denne typen opptreden. Jeg beklager sterkt at flertallet ikke vil v�re med p� dette, og vil stille sp�rs� m�let: Hvem er det som n� tar ansvar for dem som g�r ut i samfunnet og forgriper seg p� nytt overfor barna v�re? Jeg tar opp det forslag som Fremskrittspartiet har fremmet i innstillingen. Presidenten: Representanten Hans Frode Kielland As� myhr har tatt opp det forslag han refererte til. Anders B. Werp (H) [10:59:11]: H�yre deler abso� lutt b�de forslagsstillernes og den �vrige justiskomiteens �nske om � skape trygghet for v�re barn. Det er, som vi alle forst�r, foreldres aller st�rste frykt at noe skal skje med v�re barn. Vi som politikere skal v�re med p� � gj�re v�rt ytterste for � skape trygghet for alle i samfunnet. Vi skal straffe de overgrep som skjer, og vi skal forhindre at nye overgrep skjer. S� foreg�ende talers avsluttende sp�rsm�l svarer jeg p� med � si at det er en bekymring som vi alle deler, og vi gj�r alle v�rt ytterste for � sikre at det ikke skal skje gjen� takelser n�r det gjelder overgrep mot v�re barn. Tvert imot �nsker H�yre � ta i bruk alle tilgjengelige virkemidler for � hindre seksuelle overgrep mot barn. Men da m� vi bruke de virkemidlene som vi er sikre p� med stor sannsynlighet virker, og ikke ut�ve fors�ksvirksomhet med ting vi antar kanskje virker. For det er reist betydelig tvil fra faglig hold om tvungen kjemisk kastrering i det hele tatt virker i hen� hold til hensikten. Her er det ikke snakk om � t�rre, men det er snakk om � tro p� og f�lge de faglige r�d som man f�r fra dem som sitter med mer kunnskap om saken enn oss. Og det vi h�rer i komiteen, er at det er p�vist positi� ve resultater fra terapi og fra frivillig hormonell behand� ling av pedofilid�mte. Da mener H�yre at det er viktig � f�lge det sporet i st�rre grad enn i dag. Derfor er det ogs� urovekkende at Regjeringen ikke s�rger for at behandlingssystemet for de pedofile som �ns� ker frivillig behandling, har tilstrekkelig kapasitet. Fra v�r side peker vi da p� tirsdagens nyhetsoppslag om at sta� dig flere pedofile som �nsker hjelp, ikke f�r det, de hav� ner p� en venteliste fordi det ikke er behandlingskapasitet i systemet. Det er urovekkende, og her m� det gj�res noe raskt. Fra H�yres side er vi tydelige p� at tvungen kjemisk behandling ogs� reiser problematiske sp�rsm�l i forhold til menneskerettighetene. Det legger vi ogs� vekt p�. Der� for kan ikke H�yre st�tte dette forslaget. Men vi viser til de forslag H�yre tidligere har fremmet for � bekjem� pe overgrep mot barn. Det er forslag som framg�r av komit�merknadene. Akhtar Chaudhry (SV) [11:03:05]: Det er forkaste� lig at enkelte voksne mennesker utsetter barn for alvorlige overgrep, traumer og ettervirkninger for � tilfredsstille sine egne seksuelle behov. Det er skadelig for barna, for deres familier og ikke s� veldig sjelden for gjerningsmannens egen familie. Vi m� gj�re alt vi kan for � skjerme barna fra denne type mennesker. S� langt er vi enige med forslags� stillerne. Men SV mener at det ogs� m� v�re slik at de til� takene vi setter i gang, m� v�re riktige, form�lstjenlige og i samsvar med grunnleggende rettssikkerhetsprinsipper. Det m� v�re en viss grad av treffsikkerhet i de tilta� kene vi setter i gang. Hormonell behandling, eller s�kalt kjemisk kastrering, er i dag en frivillig ordning som kan v�re til hjelp for enkelte overgripere som �nsker � unng� � beg� nye overgrep. Men slik behandling er ikke en garanti mot overgrep. � innf�re tvungen hormonell behandling er ikke et treffsikkert tiltak for � hindre nye overgrep. Effekten av medisinen som brukes, kan reverseres ved at brukeren tilf�rer kroppen anabole steroider. Jim Aage N�ttestad er psykolog og seniorforsker ved Br�set kompetansesenter. Han sier at �sedelighetsforbrytere har en tilbakefallsprosent p� mellom 7 og 10 prosent. Og hvis man skal gi tvungen behandling til alle, s� vil i hvert fall 90 % f� medisiner uten at der er behov for det�. Han sp�r: �Hvordan kan vi klare � plukke ut dem som ikke f�r tilbakefall?� S� dette er faglig vurdert lite treffsikkert. Tvungen kje� misk kastrering kan gi en falsk trygghet og bli en sovepute for samfunnet og et farlig spor for barn. For � forhindre nye overgrep er fagmilj�ene opptatt av at overgriperne m� f� kognitiv behandling, som samtalete� rapi og individuell terapi. Gjennom slik behandling l�rer overgriperen hvordan han skal unng� seksuelle tanker om barn eller andre ofre, og hindre at disse tankene utvikler seg til handling. Overgriperen skal l�re seg � ha empa� ti med offeret. Han skal forst� hvilke skader han volder barn og barnets familie. Dette var ogs� synet til Seksual� lovbruddsutvalget fra 1997, som mente at behandling ba� sert p� tvang vil v�re lite egnet til � gi gode langsiktige resultater. Jeg pleier � lytte til Ada Sofie Austegard, og hun er imot denne behandlingen. Forslaget har ogs� en sterkt prinsipiell side ved at en foresl�r � d�mme noen til medisinering ved bruk av tvang. Forslag om tvangsmedisinering av sedelighetsfor� brytere har v�rt behandlet av justiskomiteen to ganger tid� ligere, hvor alle partier -- unntatt Fremskrittspartiet -- un� derstreket at tvangsmedisinering av sedelighetsforbrytere ikke kan aksepteres som ledd i en straffereaksjon, men kun v�re aktuelt som et n�dvendig og forsvarlig ledd i en behandlingssituasjon. SVog Regjeringen tar overgrep mot barn p� alvor. Der� 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3009 2010 for har vi g�tt inn for � skjerpe strafferammen for sek� suallovbrudd. Regjeringen har n� fremmet forslag slik at denne skjerpelsen skal ta til � gjelde s� raskt som mulig. Vi har ogs� gjort det straffbart � avtale � m�te barn med planer om seksuelle overgrep. Vi er �pne for flere nye tanker som virker, og det er det som er forutsetningen. Men vi kan dessverre ikke se at de forslagene som Fremskrittspartiet fremmer, virker -- tvert imot. Jeg er meget forn�yd med at alle partier i komiteen, unntatt Fremskrittspartiet, mener at disse forslagene m� avvises. Statsr�d Knut Storberget [11:07:49]: � bli utsatt for et seksuelt overgrep er noe av det verste et barn kan opp� leve. Jeg har tidligere kalt voldtekt for nestendrap. N�r barn opplever dette, er det ofte beg�tt av personer som de har tillit til -- ja, til og med av personer som har som opp� gave og funksjon � beskytte barna. Uansett hvem som er overgriperen: Dette er grov kriminalitet, som skal straffes strengt. N�r samfunnet har tatt i bruk sine maktmidler for � straffe overgripere og d�mme dem til fengselsstraff, og det innimellom skjer at den enkelte etter � ha sonet sin straff, p� nytt beg�r et slikt overgrep mot barn, er det vondt og tragisk. Og vi m� og skal sp�rre oss selv: Er det noe vi kunne ha gjort annerledes? Kan vi gj�re noe mer? La meg f�rst understerke at dersom det er n�rliggende fare for at en person p� ny vil beg� seksuelle overgrep, kan vedkommende d�mmes til forvaring. Det er alts� ikke rik� tig n�r komiteens medlemmer fra Fremskrittspartiet i inn� stillingen uttaler at regjeringspartiene ikke har noen l�s� ninger for hvordan samfunnet skal verne seg mot gjentatte overgrep mot mindre�rige. Forvaring er en tidsubestemt straff som skal hindre gjentakelse av straffbare handlinger, og som brukes n�r tidsbestemt straff ikke er tilstrekkelig for � verne samfunnet. Dessverre er det nok likevel s�nn at noen d�mmes til tidsbestemte straffer, for deretter � beg� nye overgrep. Men i Norge er det stort sett enighet om at det er frihetsber�� velsen som er straffen. Det er utgangspunktet. Dette ut� gangspunktet er det enkelt � v�re enig i i teorien. Jeg vil tro at de aller fleste i komiteen ogs� deler det synet. Det er likevel vanskelig � akseptere et slikt utgangspunkt n�r tid� ligere overgripere misbruker den sjansen de f�r, og beg�r nye overgrep mot barn etter avsluttet soning. Det betyr at et barn utsettes for noe vi som samfunn skulle ha klart � beskytte det mot. Men hormonell behandling under tvang synes ikke � v�re l�sningen. Jeg vil advare veldig sterkt mot den hold� ningen man prediker, at sier man nei til dette forslaget, har man ansvaret for alt som skjer, og n�rmest er mot � gj�re noe i forhold til � forhindre nye overgrep. Det er jo ikke slik det er. Jeg er enig med komiteens flertall i at gjennomf�ring av hormonell behandling under tvang ofte vil ha motsatt virkning av det forslagsstillerne �nsker seg -- det vil ikke skape garantier mot nye overgrep -- tvert imot. Slik tvangsmessig behandling vil skape et d�rligere behandlingsklima for den som utsettes for det. Vi trygger v�re barn best ved � legge grunnlaget for gode og langsik� tige resultater, ikke ved kortsiktige l�sninger. Gode, lang� siktige resultater oppn�s f�rst n�r den som utsettes for behandlingen, forst�r hvorfor det er n�dvendig med slik behandling, og aksepterer det. Virkningen av kjemisk be� handling av seksuallysten kan enkelt omg�s ved � tilf�� re kroppen testosteron, som er tilgjengelig f.eks. i anabo� le steroider. Derfor er jeg glad for flertallets uttalelser om at de �nsker at psykoterapeutisk behandling av overgreps� d�mte blir en mer m�lrettet del av soningen. Og vi vil samarbeide med helsemyndighetene, f�lge pr�veprosjek� tet med frivillig hormonell behandling p� Br�set, for � se om dette tilbudet b�r utvides. Prosjektet vil ogs� gi verdi� fulle erfaringer om hvordan man best kan lage et frivillig behandlingstilbud for personer som er d�mt for seksuelle overgrep. Jeg vil ogs� peke p� at ved siden av denne type tiltak er det viktig � holde fast ved mange av de tiltakene som Stor� tinget enstemmig har sluttet seg til, og som i disse dager faktisk bidrar til at vold og overgrep -- s�rlig mot kvinner og barn -- er saker vi ser �ker hos politiet og p�talemyn� digheten. Det er bra. Det tyder p� at barnehusene, teamene ute i politidistriktene, utvidelsen av voldsoffererstatning, en ny offeromsorg, alts� i den forstand at man har f�tt p� plass nye straffeprosessuelle regler -- og at man bygger ut hjelpetilbud, faktisk bidrar til at flere barn t�r � si fra og f�ler det komfortabelt � si fra -- at man ikke bare f�r et blikk p� straffen, men ogs� f�r et blikk p� hvordan vi kan hjelpe barnet ut av den situasjonen det er i, og forebygge nye overgrep. Presidenten: Det blir �pnet for replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:12:50]: La meg f�rst presisere at alle partiene er enig i satsingen p� barnehus. N�r flertallet ikke vil v�re med p� � sette i gang eller id�mme kjemisk kastrering, er det �n sak. Men vi har ogs� et annet forslag, hvor vi �nsker at man skal kunne id�mmes behandling. Det stemmer ogs� flertallet ned, og det er ganske uforst�elig at man ikke �nsker � ta et slikt virkemiddel i bruk. Men i denne debatten er det kommet ganske mange h�rreisende uttalelser, etter min oppfatning. Blant uttalel� sene er at det er hevdet at den pedofile -- alts� en person som har misbrukt tilliten s� mye -- ogs� har krav p� � ha et sexliv og ha muligheten til � g� p� �sjekkern� n�r vedkom� mende slipper ut med sine tilb�yeligheter. Er statsr�den enig i dette? Statsr�d Knut Storberget [11:13:58]: Dette er utta� lelser som for meg er ganske fremmede, og jeg h�rer ogs� at sp�rreren heller ikke adresserer de uttalelsene til noen. I Regjeringas innsats for � forebygge og forhindre over� grep mot barn er det aspektet totalt underordnet. Der er det ett aspekt som teller, og det er selvf�lgelig at over� grep ikke beg�s, og at man m� gj�re hva man makter for � forhindre gjentakelse. Hvis det m� skyve p� livskva� liteten til overgriper i alle typer retninger, f.eks. at man frar�ves friheten i lang tid, da m� vi velge � ofre det 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3010 2010 hensynet. Det vil si at det er overgriper som m� b�re byrden. Morten �rsal Johansen (FrP) [11:14:59]: Det blir sagt at kjemisk kastrering ikke vil gi noen garanti mot til� bakefall og nye overgrep. Det er ogs� sagt at en skal gj�re riktige tiltak for � hindre overgrep. Statsr�den var inne p� et av de riktige tiltakene, nemlig forvaring -- at de sitter inne. Det andre er selvf�lgelig d�dsstraff, som ikke veldig mange er enig i at vi skal ha i Norge, heldigvis. � gi en garanti mot overgrep er litt interessant, for kjemisk kastre� ring gir som sagt ingen garanti, men jeg tror fortsatt det hjelper. Kan statsr�den gi ett eksempel p� en behandling som gir en garanti mot nye overgrep? Statsr�d Knut Storberget [11:15:47]: Det m�tte jo v�re forvaring, at vedkommende sitter innel�st, for vi har sjelden eksempler p� at det beg�s nye overgrep n�r for� varingsinstituttet fungerer. Men med all menneskelig at� ferd, n�r det gjelder � kunne vedta lover og regler, er det vanskelig � komme p� noe som gir oss 100 pst. garanti. Det er f�rst og fremst innl�singen og forvaringen som da m� gjelde. S� vil jeg nok utfordre Fremskrittspartiet litt, n�r man f�r s�pass tungt faglig skyts mot det forslaget som man sj�l kommer med, som faktisk g�r p� at man vil undergrave det som er av konstruktiv behandling. Det m� jo bekymre forslagsstillerne at man �delegger for en type behandling som man ser god effekt av for mange. Jeg er glad for at de �vrige partier nettopp vektlegger det hensynet at det � f� til god behandling utenfor anstalt -- og ogs� i anstalt -- i mange av tilfellene er veldig avhengig av at den som blir behandlet, er med p� l�pet. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:17:13]: Noen ganger m� man t�rre � ta klare politiske valg og t�rre � gj�re sterkere prioriteringer innenfor strafferetten. Vi har f�tt h�re at det st�r pedofile i k� som �nsker � f� behandling, men som ikke f�r det. Vi vet ogs� at be� handling av denne typen lidelser tar sv�rt lang tid, opptil fire--fem �r f�r man er sikker p� at dette kan ha v�rt til noen form for hjelp for den pedofile. Vil statsr�den bidra til store budsjett�kninger p� dette omr�det, slik at alle de som �nsker � f� slik behandling, skal f� det s� raskt som de ber om det? Statsr�d Knut Storberget [11:18:20]: Jeg er helt enig i at man m� t�rre � ta klare politiske valg i mange av disse sakene. Jeg mener at Regjeringa har gjort det gang p� gang, enten det er bygging av barnehus, sp�rsm�l om en helt ny straffeprosess n�r det gjelder ofrene, eller omvendt volds� alarm -- jeg kan nevne mange av de tiltakene hvor vi har v�rt veldig tydelige. Men det betyr jo ikke at man skal ta d�rlige valg -- �penbart d�rlige valg -- og at det liksom lig� ger s� mye mot i det. Vi m� ikke bli s� blinde p� dette feltet at n�r fagfolk og andre sier at dette faktisk ikke er et lurt tiltak, s� skal vi bare fordi det er klart og tydelig og kan� skje f�r overskrifter ute i avisene, likevel g� for det. Det er ikke Regjeringas holdning. Barna er for viktige til det. N�r det gjelder budsjettmessige sp�rsm�l, f�r vi komme tilbake til det n�r budsjettene framlegges. Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [11:19:27]: Statsr�den ble spurt om hva som kunne v�re en garanti mot nye over� grep, og han svarte at forvaring kunne v�re en tiln�rmet garanti. Skal vi tolke dette som et forslag fra statsr�den, at d�mte pedofile i st�rre grad kan id�mmes forvaring, n�r statsr�den helt tydelig i debatten i dag sier at dette kan v�re en garanti mot nye overgrep? Statsr�d Knut Storberget [11:20:03]: Dette er jo ikke noe nytt i norsk straffeprosess. Fremskrittspartiet har ogs� v�rt med p� � vedta de reglene som er knyttet til de tids� ubestemte reaksjonene -- forvaring -- og det er kriterier for � id�mmes det. Kan man konstatere fare for gjentakelse av straffbare handlinger, er det et virkemiddel som man b�r og skal bruke. N�r jeg blir utfordret p� hva som gir n�r� mest absolutt trygghet, er det helt �penbart at forvaring er veldig n�rt det. Det er jo slik med all vanskelig strafferett og i krimi� nalpolitikken at sj�l om vi skulle �nske � kunne verge oss fullt ut, ikke bare i forhold til overgrep mot barn, men ogs� andre straffbare handlinger, m� man finne balansen for hvor mye tvang man skal bruke, og hva slags grad av frihetsber�velse man skal bruke. Vi har en tradisjon i Norge for at man bruker straffereaksjoner som p� et tids� punkt skal opph�re, og at folk skal ut igjen. Det er ogs� slik at det bidrar til at man har lite kriminalitet i Norge at man har basert strafferetten p� en human tiln�rming. Jeg har tro p� det. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. De talere som heretter f�r ordet, har en taletid p� inntil 3 minutter. Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [11:21:30]: Fremskritts� partiet har lansert dette forslaget i sympati med de barn og foreldre og familier som opplever noe av det verst tenkelige som kan oppleves. Det blir i denne debatten sagt en del oppsiktsvekkende ting. Institutt for klinisk sexologi og terapi sier i h�ringen at kjemisk kastrering kan hindre en vellykket psykotera� pi. Ja, det kan godt tenkes, men det er ett synspunkt fra �n instans. Skal vi legge hele dette forslagets skjebne i en uttalelse fra �n instans? Det blir ogs� sagt fra represen� tanten Torve i justiskomiteen at det er useri�st � h�re p� �n kilde, og hun henviser til artikkelen i Aftenposten. Jeg f�ler at Arbeiderpartiet her gj�r denne saken til en vellyk� ket profesjonskamp for psykologene alene, uten � v�re vil� lig til � ta i bruk de metoder som med stor sannsynlighet vil kunne bidra til � unng� nye overgrep. S� er det s�nn at kjemisk kastrering er ingen garanti. Nei, det er klart det ikke er det, men det er heller ingenting annet som er en klar garanti, bortsett fra � holde overgri� perne innel�st. Og da refererer jeg til siste replikkordskif� te. Det er kombinasjonen av terapi og hormonbehandling, som virker b�de i hodet og fysisk, p� kroppen, vi mener det er verdt � sette i gang med for � unng� nye overgrep. 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3011 2010 Jeg m� si at det er et akutt behov for � minne denne sal -- og da tenker jeg p� regjeringspartienes representanter i justiskomiteen -- om at det er stor grunn til � tro at barnet lider mer enn overgriperen etter et overgrep. Og det � si at Fremskrittspartiet fremmer forslaget p� grunn av under� liggende �str�mninger i samfunnet� -- sitat fra denne de� batt -- som representanten Torve presterer � komme med, er etter mitt syn direkte useri�st. Det vitner om mang� lende respekt for de barn som opplever dette. Jeg kunne f.eks. hevde at representanten Torves kritikk dreier seg om ren prestisje fra regjeringspartienes side mot � la Frem� skrittspartiet vinne fram i denne saken. Det vil jeg ikke, jeg holder meg unna det. I ren respekt for de barn som lider under overgrep fra voksne, synes jeg vi skal heve oss over den useri�se kritikken fra representanten Torve og regjeringspartiene. Andr� Oktay Dahl (H) [11:24:47]: Jeg oppfatter at Fremskrittspartiet er engasjert. Det er bra. Men den eneste garantien vi kan ha for at barn ikke skal bli utsatt for overgrep, vil egentlig v�re at det var forbud mot � f� barn hvis man som vordende foreldre ikke hadde underlagt seg psykiatrisk vurdering f�r man fikk barnet, for 80 pst. av de overgrepene som skjer mot barn, beg�s av foreldre eller noen andre barna kjenner, som vi ikke vet hvem er -- det kommer kanskje frem mange �r etter� p�. Det ville antakeligvis v�rt veldig treffsikkert, men det ville ingen v�re for. Jeg synes representanten Torve var inne p� sentrale ting n�r det gjaldt dem som s� vidt er mindre�rige, eller som er voksne, for n�r vi skal forebygge seksuelle overgrep mot mindre�rige eller andre, handler det f�rst og fremst om mangel p� holdninger i samfunnet. Jeg vil kalle det for neandertaler�macho�holdninger, som r�der i diverse mil� j�er. Veldig mange av de menneskene som man refererer til som �folk flest�, og som raser n�r det st�r noe i avisen, er akkurat de samme menneskene som legger skylden p� jenta n�r hun blir utsatt for et overgrep, som ikke varsler n�r de ser at et barn begynner � bli seksuelt utagerende, men kaller det barnet for billig og sier at det har jo rare foreldre -- og gj�r ikke noen ting. De sterkeste r�stene i denne type debatter er de desi� dert svakeste n�r det kommer til debatter om kvinnesyn, maktovergrep mot kvinner og tilbudet til utsatte, eller de kommer etter n�r det fremmes andre forslag, for � helgar� dere seg mot kritikk. Jeg synes det er rart � se at det ikke er det samme genuine engasjementet n�r det kommer til alle de andre omr�dene som handler om � forebygge over� grep mot barn -- det er kun dette man f�r et kjempeenga� sjement for. Det handler p� en m�te om �oss mot r�kla�, og s� presenteres det som om partier som er uenig i dette, ikke er engasjert. Jeg sitter i styret for noe som heter FMSO, og man snakker jo som om det er s� vidt man vet at fagmilj�ene synes at dette ikke er treffsikkert. Det er jo grunnen til at flertallet g�r imot, at man vet at det ikke vil fungere. For dette handler alts� ikke om sex, det handler om hvordan en del mennesker ikke greier � forholde seg til andre voksne. Det jeg tror representanten Torve var inne p�, var at hvis man skal ha tro p� at disse menneskene skal forholde seg til et annet voksent menneske seksuelt, s� er det ikke det lureste � kutte av det som kan gj�re at det i hvert fall kan fungere mellom mann og kvinne. Noen har etterlyst raseri i denne type debatter, man skal la seg rive med i raseri. Er det noe jeg vet ikke vil fun� gere, s� er det det. For � si det slik: Hadde det v�rt mine subjektive f�lelser som skulle avgj�re reaksjonen mot min overgriper, tror jeg at jeg kunne f�tt medlemskap i et parti som vi heldigvis ikke lenger ser i dette landet. Det er et godt eksempel p� at alle f�lelsesutbrudd man kan ha fordi man har opplevd noe selv, ikke n�dvendigvis alene er egnet som bakgrunn for � fatte politiske vedtak. Og man b�r titte litt p� st�tteerkl�ringer: Hvem er det som st�r bak dem, p� diverse blogger osv.? De som st�t� ter dette forslaget, st�r for et menneskesyn, et verdisyn og et samfunn som jeg tror heller ikke Fremskrittspartiet vil v�re bekjent av � st�tte. Per Sandberg (FrP) [11:28:06] (komiteens leder): Jeg vil f�rst anbefale alle som har hatt innlegg i denne saken i dag, raskest mulig � g� igjennom sine innlegg, for jeg tror de aller fleste som har holdt innlegg mot dette forslaget, er p� kollisjonskurs med seg selv. Blant annet registrerer jeg at Werp i sitt innlegg f�rst er enig i at kjemisk kastre� ring nytter bare det er frivillig, for s� i neste runde si at kjemisk kastrering nytter ikke hvis det blir obligatorisk. Det som st�r i innstillingen, er at samtlige partier i dag er enig i at kjemisk kastrering kan v�re et tiltak som bi� drar til � redusere overgrep mot barn. Forskjellen mellom Fremskrittspartiet og alle de andre partiene er at Frem� skrittspartiet �nsker at det blir obligatorisk, at det blir tvang, mens de andre partiene fortsatt �nsker � g� den frivillige veien. Hvis ikke har jeg misforst�tt innstillingen. Til Torve og andre som har sagt at det ikke gir noen garanti, der argumentet mot dette forslaget er at kjemisk kastrering ikke er noen garanti: Nei, men da b�r de ogs� g� imot terapi, for der er det heller ingen garanti. Hvis ar� gumentet er at vi ikke kan g� for denne type tiltak fordi det ikke er 100 pst. treffsikkert og det ikke gir noen ga� ranti, da m� vi slutte med � vedta tiltak, s� lenge det ikke er en garanti. Vi har ikke utelatt verken det ene eller det andre. Vi har til og med et forslag om at vi vil bruke mer terapi. Vi vil gj�re det obligatorisk, men det �nsker man heller ikke. Det er mange som m�ter seg selv i d�ren i denne debatten. S� er det visst slik -- jeg h�rer ogs� n� representanten Oktay Dahl si det -- at vi har fremmet forslaget fordi det er �oss mot r�kla�, at det er �menneskesyn� som styrer disse forslagene. Nei, det er v�rt engasjement! Det er v�r tro p� at jo flere tiltak vi har samlet sett, jo flere barn kan bli red� det fra nye overgrep. Det har ikke noe med menneskesyn � gj�re. S� kommer representanten Torve og sier -- det er for �vrig ogs� nevnt tidligere -- at det er underliggende �str�m� ninger� som gj�r at vi har fremmet dette forslaget. Nei, det er fordi det er titalls barn som blir utsatt for over� grep gang p� gang. Da er det slik at jeg nesten m� inn p� holdningene, men det ser ut til at jeg m� melde meg til 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3012 2010 et nytt treminuttersinnlegg i s� m�te hvis jeg skal f� sagt noe om det. Det har ogs� noe � gj�re med de signalene vi sender, men ogs� med hva andre som jobber med den type overgrepssaker, sender av signaler, for � f� en forst�else for hvor alvorlig det er. Tove�Lise Torve (A) [11:31:29]: Etter denne debatten er det i alle fall ingen tvil om at vi alle sammen �nsker � gj�re det som st�r i v�r makt for � bekjempe seksuelle overgrep mot barn. Statsr�den viste til mange tiltak som allerede er satt i verk, og jeg st�tter ogs� fullt ut H�y� res representant, som p�peker at n�r pedofile �nsker � f� behandling, m� de f� det, slik at man unng�r nye overgrep. Det som har v�rt litt interessant for meg, er opplevel� sen av indignasjon hos Fremskrittspartiets debattanter n�r man blir konfrontert med sine politiske uttalelser, som jeg mener er sviktende argumentasjon, og det er ikke korrekt � kalle det for us�mmelig, selv om man ikke liker det. Men det er muligens us�mmelig � p�st� i debatten her i dag at noen her forsvarer den pedofiles rett til � ut�ve sin seksualitet, som Kielland Asmyhr sa i et replikkordskifte. Det var det mange av oss som reagerte p�, og det tar jeg sterkt avstand fra, og jeg er sikker p� at jeg har med meg alle debattantene i det. Arbeiderpartiet hadde kommet til � st�tte dette forsla� get hvis vi mente det hadde hatt noen effekt. Men de fag� lige anbefalingene og erfaringene til dem som har v�rt igjennom den type behandling, tilsier at det ikke er be� handling som vil virke -- kanskje snarere tvert imot: Man kan bli farligere dersom det er tvungen behandling. Jeg tar den typen faglige anbefalinger p� det st�rste alvor. Representanten Oktay Dahl var inne p� noe veldig interessant, og jeg st�tter langt p� vei resonnementet hans. Jeg er redd for at den typen tiltak som n� er foresl�tt med tvungen kjemisk kastrering som straff, i verste fall kan f�re til mer hatkriminalitet. Per Sandberg (FrP) [11:33:58]: N� fikk vi faktisk et nytt eksempel p� at motstanderne av forslaget m�ter seg selv i d�ren. Man skal lytte til de faglige r�d, for det gj�r visst ikke Fremskrittspartiet, selv om vi har et mye bredere grunnlag for � vurdere v�rt forslag. Det er �n instans, og det er den faglige instansen som n� representanten Torve viser til, som mener at Fremskrittspartiets forslag om tvun� gen kjemisk kastrering vil gj�re overgriperen farligere. Da synes jeg at Arbeiderpartiet og representanten Torve skul� le si at vi vil ikke ha noen frivillig behandling, heller, vi kan ikke la noen pedofile f� frivillig behandling, for da blir de farligere -- hvis man skal v�re konsekvent i sine meninger. Poenget er, som statsr�den har v�rt inne p� og som det blir sagt her, at det finnes mange tiltak. Det er ingen som har kritisert Regjeringen for alle de tiltakene de har iverk� satt. Vi st�tter dem. S� mener vi at det g�r an � bruke enda flere tiltak. I salen er man helt enig om at de som beg�r seksuelle overgrep mot barn, uansett om de er alvorlige eller ikke, som noen framholder det, skal tas. Da vil vi ha flere tiltak � bygge p� for � m�te utfordringene. Noen av holdningene skapes ogs� her. N�r forslagsstil� lere blir beskyldt for at det er underliggende �str�mnin� ger�, �oss mot r�kla�, �menneskesyn� osv. som gj�r at vi fremmer dette forslaget, s� skaper flertallet i denne salen noen holdninger som demper det vi alle sammen er enige om, nemlig at flere tiltak, og strenge tiltak, for � hindre overgrep mot barn m� p� plass. Jeg setter Torves utsagn om underliggende �str�mnin� ger� opp mot det som faktisk har kommet fra advokaten til lommemannen. N�r det gjelder lommemannen, som har tilst�tt 16 tilfeller av overgrep mot barn, sier advokaten: Lommemannen er ferdigsonet dersom han bare d�mmes for de 16 tilfellene han har erkjent, fordi han har sittet to �r i varetekt. For 16 overgrep mener alts� jurister at to �r er nok! Det er de samme holdningene som sendes ut herfra n�r man avviser forslaget og bruker den type argumenter mot forslagsstillerne. Ingenting er treffsikkert. Vi har ingen tiltak som gir ga� rantier, men jeg tror at vi gjennom flere tiltak, samlet sett, kan n�rme oss en garanti mot ytterligere overgrep mot barn. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:37:10]: Hvis man skal fors�ke seg p� en oppsummering av denne debat� ten og debatten frem mot behandlingen i dette stortings� m�tet, er konklusjonen at vi er like langt. Vi er like langt n�r det gjelder � f� innf�rt nye straffereaksjoner overfor denne typen kriminalitet. For flertallet i denne sal t�r ikke � ta i bruk nye typer virkemidler, fordi noen er uenige i dem. Man bruker alts� en klinikk som har som forretnings� id� � selge terapi til pedofilid�mte, som vitnesbyrd p� at man ikke skal ta i bruk kjemisk kastrering. Det er klart at Fremskrittspartiet ikke kan f�re en kri� minalitetspolitikk som er basert p� at noen er uenig i noen av de virkemidlene vi foresl�r. Da innf�rer man jo en type strafferettsdebatt som er basert p� konsensusprinsippet. Det som jeg synes er merkelig i denne saken, er at fler� tallet heller ikke vil v�re med p� � innf�re en obligato� risk behandling av dem som blir d�mt for pedofili. Det er klart at man m� ta ansvaret for at vi slipper overgripere ut i samfunnet igjen, hvis man ikke vil v�re med p� et s� en� kelt tiltak som inneb�rer at dersom man er d�mt for dette, skal man ogs� d�mmes til � g� i terapi. At den som selv hevder at han er uskyldig d�mt, og som av forskjellige �r� saker ikke innser hvilket problem han har, selv skal velge om han vil ha behandling eller ikke, er ganske spesielt. S� peker statsr�den p� at vi har forvaringsinstituttet, og at alle er enig om det. Det er bra. Men det er jo ikke slik at alle som blir d�mt for dette, blir d�mt til forvaring. Hadde det v�rt slik, hadde vi v�rt et stykke p� vei. Er det slik at statsr�d Storberget n� vil anmode domstolene i st�rre grad om � ta i bruk forvaringsinstituttet n�r det gjelder denne typen saker? Presidenten: Representanten Tove�Lise Torve har hatt ordet to ganger og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Tove�Lise Torve (A) [11:40:23]: Frivillig hormonell behandling, det som ogs� kalles kjemisk kastrering, kom� 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3013 2010 binert med psykoterapi virker. Det er faglig belegg for at det virker. Derfor er vi i Arbeiderpartiet for det. Men det er mange faglige argumenter som tilsier at tvungen kjemisk kastrering ikke virker. Jeg stilte i mitt hovedinnlegg noen sp�rsm�l til Frem� skrittspartiet, og spesielt til Per Sandberg. For i og med at Fremskrittspartiet har s� stor tro p� tvungen kjemisk kas� trering, lurer jeg p� n�r forslaget om � foresl� det ogs� overfor andre voldtektsd�mte kommer, slik det ble referert i budsjettdebatten. Andr� Oktay Dahl (H) [11:41:27]: Jeg vil fra H�yres side bare understreke at vi tror at Fremskrittspartiet mener alvor med forslaget sitt. Det er bare det at H�yre ikke er enig i det. Vi vet at det ikke vil fungere, for dette handler ikke om sex. Det handler om det som er inne i hodet, ikke mellom bena, p� den som er overgriper. Vi respekterer fullt ut at man mener det, men flertallet er alts� imot. N�r det gjelder sp�rsm�let om behandling, ble det av� dekket i media i g�r hvor svakt behandlingstilbudet til pe� dofile er. S� det H�yre vil be statsr�den om, er � vurdere � initiere fors�k litt mer � la det man gj�r med narkotika� program mot domstolskontroll, og � ta en titt p� England, hvor man alts� har langt flere virkemidler n�r det gjelder reaksjoner overfor overgripere. Der har man -- vi kom� mer kanskje litt inn p� det i neste sak -- et eget tracking� system, hvor pedofile f�lges opp ute i samfunnet av egne polititeam som de m� rapportere til. Som en del av straf� fen f�r de f.eks. ikke tilgang til pc, fordi vedkommende kan sitte hjemme i sin egen stue og bruke pc�en til � gire seg opp, for s� � beg� overgrep etterp�. � ta en titt p� er� faringer man har gjort i England med denne typen saker, kan v�re en god id�. Forslaget om kjemisk kastrering blir ikke vedtatt. Men jeg synes det er grunn til � roe ned debatten litt, for alle her i salen er faktisk opptatt av dette. Motivene til hver enkelt b�r ikke underkjennes. Jeg tar forslagsstillerne p� ordet. Her er det et reelt engasjement. Men samtidig m� det v�re lov til � etterlyse at aggresjon og hissighet ikke bare er til stede p� ett plan, men at man er like ut�lmodig n�r det gjelder � se p� praktiseringen av taushetspliktreg� lene, grunnene til at folk ikke varsler, og at man er like engasjert med hensyn til � etablere bedre tilbud for utsat� te. Det er kanskje ikke like mange som vil v�re uenige i de sakene. Men jeg tror man skal benytte taletiden sin litt mer til den typen sp�rsm�l, hvor ikke alle er uenige, rett og slett fordi jeg tror det er nyttig at landets nest st�rste parti -- enn s� lenge -- bruker tiden sin p� � spre gode hold� ninger i samfunnet om hva overgrep handler om og ikke handler om, rett og slett fordi hovedutfordringen v�r er at 80 pst. av overgrepene beg�s av noen som barna kjen� ner, og at 80 pst. av de voldtektene som skjer mot voksne, beg�s av noen den voldtatte kjenner. Da m� vi rett og slett i den offentlige debatt -- alle sammen -- ta det ansvaret det er � v�re leder av dette landet, enten man er i opposisjon eller i regjering, og f�re reelle debatter utover det � foku� sere p� �n bit som man kan v�re uenig om, og som anta� kelig ikke ville hatt den st�rste effekten hvis man hadde vedtatt. Statsr�d Knut Storberget [11:44:26]: Jeg kunne egentlig ha sluttet meg til sistnevnte talers innlegg. For den st�rste skaden vi kan gj�re p� et felt hvor vi virkelig �nsker � gj�re en innsats -- og det er det tverrpolitisk enighet om, det har det v�rt i flere �r, og det har ogs� v�rt tverrpoli� tisk enighet om tiltakene knyttet til overgrep mot barn, og s� kan man jo sl�ss om takten osv. -- er p� mange m�ter � lage �n sak og si at hvis dere ikke er med her, s� er dere ikke for kampen mot overgrep. Da gj�r vi oss blinde. Er det ett omr�de i kriminalpolitikken som fortjener at tilta� kene hjelper, s� m� det jammen meg v�re det � forhindre overgrep mot barn. Derfor vil jeg advare veldig mot � gj�re denne debat� ten til et �take it or leave it� n�r det gjelder dette forsla� get. Det er ikke s�nn, som det har blitt sagt, at man liksom f�r hele ansvaret for dem som blir sluppet ut fra fengselet etter overgrep mot barn, om man med god grunn sier at her er vi uenige i innholdet i forslaget. Da kunne vi like gjerne snudd det hele og sagt at hva med alle dem som blir utsatt for denne type behandling -- de slippes ut fra fengsel, f�r denne behandlingen tvangsmessig, omg�r s� det hele med bruk av f.eks. testosteron og f�r ikke et be� handlingsl�p som er konstruktivt, og deretter beg�r over� grep -- er det s�nn at da har forslagsstillerne ansvaret for det? Jeg vil ikke hevde det. Men det er farlig � lage en s�nn politisk debatt ut av et s� viktig tema. Derfor vil jeg fortsatt oppfordre til at vi m� f� forslag, mange gode forslag. Jeg har v�rt medfor� fatter av en bok som heter Bj�rnen sover, som handler om dette. Jeg vil ogs� selvf�lgelig fortsette med � styrke den delen av soningsforl�pet som bidrar til � kunne gi behand� ling -- ikke bare her, men ogs� ved andre aspekter -- enten det er rus, psykiatriske lidelser eller hva det m�tte v�re, slik at vi f�r mindre ny kriminalitet ved l�slatelse. Der har vi mye igjen, og vi er avhengig av gode debatter rundt det hele. N�r det gjelder sp�rsm�let om forvaring, som represen� tanten Kielland Asmyhr stilte meg, s� m� jeg si at vilk�rene vi har i straffeloven og straffelovgivningen rundt forvaring, er veldig finstemte vilk�r som jeg ikke har noen grunn til politisk � gj�re noe med, fordi jeg mener det er gode vil� k�r. Min oppfordring til domstolene, politiet og alle akt�� rer ute er faktisk at de reglene skal brukes. Det er selvf�l� gelig viktige aspekter opp mot rettssikkerhet, men det er ogs� et viktig hensyn s�rlig det � forhindre gjentakelse, s� de reglene st�r fast. Presidenten: Representanten Per Sandberg har hatt ordet to ganger tidligere i debatten og f�r ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt. Per Sandberg (FrP) [11:47:35]: Jeg har selvf�lgelig ingen problemer med � slutte meg til det som statsr�den tok opp i sitt siste innlegg som gjelder forslag og respekt for at man er for eller imot. Det jeg har kritisert litt i dag, er debattformen. Jeg mener at den ensidig g�r p� -- i hvert fall n�r det gjelder de utsagn som har kommet fra mange representanter i dag 29. april -- Representantforslag fra repr. Kielland Asmyhr, �rsal Johansen, Michaelsen, Sandberg og Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte 3014 2010 -- at det her n�rmest er underliggende str�mninger, og at vi har en helt annen agenda med � foresl� dette enn det som faktisk ligger i forslaget. S� vil jeg ogs� nytte anledningen til � svare represen� tanten Torve. Ja, Fremskrittspartiet vil fremme alle de n�d� vendige forslag til tiltak som skal til -- om vi f�r flertall eller ikke, s� vil vi i hvert fall utfordre Stortinget -- som g�r b�de p� � styrke barns vern mot overgrep, og ogs� p� � styrke kvinners forsvar n�r det gjelder utviklingen vi ser i voldtekt. Der er Fremskrittspartiet villig til � g� langt, og vi h�per ogs� at vi i framtiden vil f� bredere st�tte i Stortinget. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 3. (Votering, se side 3046) S a k n r . 4 [11:48:51] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Andr� Oktay Dahl, Elizabeth Skogrand, Arve Kambe og Svein Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier (Innst. 217 S (2009--2010), jf. Dokument 8:57 S (2009-- 2010)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Stine Renate H�heim (A) [11:49:49] (ordf�rer for saken): Stortinget har mottatt et representantforslag fra representantene Oktay Dahl, Skogrand, Kambe og Har� berg fra H�yre, hvor de foresl�r etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehan� del og overgrep mot barn via digitale medier. Jeg skal re� degj�re for komiteens innstilling og for det som flertal� let vil g� inn for, og s� regner jeg med at forslagsstillerne og eventuelt mindretallet i komiteen vil redegj�re for sine standpunkter. F�rst har jeg lyst til � si at jeg opplever en ut�lmodig� het fra H�yre og fra forslagsstillerne, og det er jeg glad for i denne type saker. Jeg er glad for at det er et stort en� gasjement i arbeidet mot vold og overgrep mot barn. Jeg har lyst til � understreke at det � forebygge og � bekjempe overgrep mot barn er en av de aller viktigste sakene som Regjeringen ogs� jobber med. Som et ekte barn av Internett�generasjonen vil jeg dra det s� langt � si at jeg er glad i Internett. Internett har gjort livene enklere for mange, sosiale medier gj�r det lettere � kommunisere og � holde kontakt med venner og familie. Det er derfor heller ikke noe unaturlig i at Internett tar en stadig st�rre plass i barn og unges liv. Men Internett�bru� ken gir ogs� utfordringer og nye utfordringer. Overgreps� bilder spres p� nett, og for offeret kan det oppleves som at overgrepet gjentas gang p� gang. Voksne og foreldre har vanskelig -- og kanskje er det umulig for mange foreldre -- � vite hva barn faktisk gj�r p� nett, og det gj�r det lettere for mennesker med u�rlige intensjoner � bygge tillitsforhold til barn og unge. Derfor har Regjeringen satt i gang mange tiltak p� flere omr�der for � bekjempe nettrelaterte overgrep. Det er en enstemmig komit� som viser til at politiets arbeid har blitt styrket de siste �rene. Det er innf�rt r�d knapp p� nett og sentralt tipsmottak hos Kripos, og Kripos mottar mange tips. Politiet har ogs� en viktig rolle n�r det gjelder forebyg� ging og patruljerer derfor p� nettet. Som et utmerket ek� sempel p� tverrfaglig samarbeid har Redd Barna og Tele� nor, sammen med Kripos, utarbeidet datafilter som hindrer tilgang til sider med overgrepsbilder av barn. Alle politidistrikt har n� egne familievoldskoordinato� rer, og det er blitt etablert egne team i de store byene. Det bidrar til � sette vold mot barn i fokus og ogs� til � heve kompetansen p� omr�det i politiet. Men Internett kjenner ingen politidistriktsgrenser eller nasjonale grenser. Derfor er det helt avgj�rende at vi har et internasjonalt samarbeid -- et grensel�st samarbeid. Nors� ke etterforskere har n� tilgang til Interpols database, og det jobbes med � spre nettfilterl�sningen til andre land. Det har v�rt gjennomf�rt en viktig og riktig satsing p� politiet og deres arbeid mot internettrelaterte overgrep og menneskehandel. Samtidig innser ogs� vi at politiet ikke kan l�se disse utfordringene alene. Derfor har den r�d�gr�nne regjeringen ogs� styrket lovgivningen for � beskytte barn bedre, og i 2007 tr�d� te den s�kalte grooming�paragrafen i kraft. Den skal be� skytte barn mot seksuelle overgrep ved at det n� ogs� er straffbart med forberedelseshandlinger. Komiteen er enig om at det tverrfaglige arbeidet er av� gj�rende. Politi og hjelpeapparat m� samarbeide, og her har bl.a. SLT�arbeidet en viktig funksjon. Det er grunn til � rose de kommunene som har Politir�d og et tverrfaglig samarbeid lokalt. Jeg tror vi forebygger kriminalitet -- ogs� denne type kriminalitet -- best n�r lokale folkevalgte er med og tar ansvar sammen med politi, hjelpeapparat og andre akt�rer. Vi vet at barn i s�rbare situasjoner lettere kan bli ofre for utnytting p� nett. En rapport fra NOVA i 2008 peker p� at ungdommer som har v�rt utsatt for seksuelle krenkel� ser p� nett, kjennetegnes av en rekke faktorer som tyder p� at de generelt har en problematisk livssituasjon. Mange barn har et d�rlig forhold til foreldre, f� eller ingen ven� ner, og som alle andre barn har de ogs� behov for � bli sett. Mange av disse barna befinner seg i et eksisterende hjelpeapparat. Redd Barna pekte i h�ringen p� situasjonen i barne� vernet, noe ogs� komiteen understreker. 29. april -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Skogrand, Kambe og Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier 3015 2010 Det er ogs� viktig � p�peke at industrien har et ansvar, og samarbeid med tjenesteleverand�rer og moderatorer er viktig. I den anledning er det fint � kunne si at Kripos i dag har et seminar som samler nettopp nettakt�rer, politi, hjelpeapparat og frivillige organisasjoner. Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, SVog Senterpartiet, mener det er viktig � se p� erfaringe� ne og arbeidet som gj�res ved CEOP�senteret i England. I kampen mot overgrep mot barn kan vi alltid gj�re mer, og vi m� v�re villige til � l�re av flertallet. Men flertallet kommer ikke til � st�tte forslaget om � opprette et CEOP� senter i Norge n�. Norsk politi og britisk politi er organi� sert p� ulike m�ter, og det er ikke direkte overf�rbart til norske forhold. Andr� Oktay Dahl (H) [11:55:16]: � bekjempe, fore� bygge og reagere adekvat p� overgrep mot barn har ingen �quick fix��l�sning. Det viste vel egentlig den forrige debatten. I dag gj�res det mye bra, og det jobbes godt mange steder, men man jobber ikke n�dvendigvis godt sammen. En god del er gjort, som saksordf�reren var inne p�. Hele Stortinget har, sammen med statsr�den og ikke minst Redd Barna, l�ftet blikket for � gi dette omr�det ikke bare den oppmerksomheten det krever, men ogs� funnet felles l�s� ninger i form av grooming�paragrafen som ble tatt opp, r�d knapp og datafilter. Det er ogs� ansatt flere etterforskere p� fagfeltet. Forpliktende -- jeg understreker forpliktende -- tverrfag� lig samarbeid, der hjelpeapparat og andre instanser kobles inn, har vi derimot ikke s� mye av som man f.eks. har i England. Der har man etablert et slikt senter, som H�yre flere ganger har foresl�tt at man b�r opprette i Norge. Eng� land er et st�rre og annerledes land enn Norge, men det er vanskelig � se at kombinasjonen av operativt politiarbeid, etterretning og offeridentifisering, samordnet med krimi� nalitetsforebyggende strategier og utadrettet kommunika� sjon som fungerer godt i regi av CEOP, skulle fungere d�rlig i Norge. Den forrige justiskomiteen bes�kte CEOP�senteret rett etter oppstart og var veldig positive -- nesten i overkant po� sitive da vi kom hjem -- uansett partitilh�righet. Det virker det egentlig som om Regjeringen egentlig er. Jeg m� si at forslaget ikke avvises p� en spesielt brysk m�te, i forhold til hva vi noen ganger kan v�re vant til. H�yre bes�kte CEOP i februar i �r og ble sl�tt av hvor forn�yd politifolk, kursansvarlige for skoler og ungdom, jurister, lobbyister og annet fagpersonell var over � kunne m�tes kontinuerlig og forpliktende hele tiden. De kunne l�pende hente inspirasjon og kunnskap fra hverandre, og ikke minst se hele kjeden i forhold til � bekjempe internett� relaterte overgrep mot barn i en sammenheng hele tiden. De var �pne p� at det nok hadde v�rt krefter som hadde v�rt skeptiske og drevet med revirmarkering, men at det var basert p� gammel vane. Jeg har en snikende f�lelse av at selv om man har m�ter, dialog og konferanser mellom ulike fagmilj�er, er den revirtenkningen fortsatt til stede ganske mange steder i det norske samfunn mellom politi og ulike faginstanser. Jeg tror det er grunnen til at forsla� get avvises, som alts� var et av de viktige punktene i Fare� mo�rapporten, som statsr�den i media innledningsvis var positiv til. P� bakgrunn av hva saksordf�reren n� har sagt, at man er imot � etablere et slikt senter n�, tror jeg egentlig at man n� velger � avst� fra � ta fighten for � f� det til, fordi det foreligger et par, tre andre utfordringer i politi og kri� minalomsorg som antagelig gj�r at kraften til � etablere et slikt senter ikke er den st�rste, etter utmattende runder med det v�re seg PF, NFF eller KY. Jeg velger � tolke det som om man egentlig innerst i hjertet er for etablering av et slikt senter n�r man sier at man ikke vil etablere det n�. Men med tanke p� at man g�r inn for � omorganisere politidistrikter osv., vil det v�re en naturlig del av den jobben � tenke parallelt at dette er en m�te som fungerer bra i England -- ja, et st�rre land, men det fungerer s�pass bra, er s�pass logisk, og det er p� mange m�ter samme tankegang som gjorde at vi alle etter hvert ble veldig for Barnas Hus, nemlig ved � samle kompetent fagpersonell som m�tes kontinuerlig, og som kan se hele kjeden, forebygging, bekjempelse, reaksjoner, kursing, skolering i en sammenheng. Jeg benytter anledningen til � ta opp mindretallsforsla� get. Presidenten: Representanten Andr� Oktay Dahl har tatt opp det forslaget han refererte til. Statsr�d Knut Storberget [11:59:23]: Saksordf�re� ren har p� en god m�te redegjort for Regjeringas syn p� saken, men jeg har lyst til � si at vi f�lger dette sente� ret og det arbeidet som gj�res der, n�ye. Sj�l om vi ikke lager den eksakte modellen her i Norge opp mot dette, er det ikke slik at vi ikke er interessert i de erfaringer og den arbeidsformen man har ved dette senteret. Dette er jo ett av flere ganske gode innspill i arbeidet for � forhindre overgrep mot barn. Det er ikke til � legge skjul p�. Mitt store sp�rsm�l n�r det gjelder overgrep mot barn, s�rlig Internett�relaterte overgrep, men ogs� n�r det gjelder men� neskehandel, er: Er behovet n� -- for � avdekke flere slike saker, � kunne hjelpe barn som blir utsatt for det, og for � kunne forebygge -- flere strukturer og flere samarbeids� fora i Norge? Der m� jeg si at mitt svar s� langt er nei. Det vi faktisk trenger, er � f� avdekket saker, f� irettef�rt saker, og f� hjulpet barna rent praktisk. Ikke minst, som det framg�r av forslaget, er vi helt avhengige av at akt�� rer klarer � snakke sammen p� tvers. Det er en krevende jobb, men vi har sett at den innsatsen som man har valgt � legge vekt p� i l�pet av de siste �rene, gir effekt. Det er jeg glad for. Der er det nevnt flere tiltak, som for s� vidt er innenfor flere omr�der i det offentlige, barnevern, helse, politi, p�talemyndighet og domstol, og som i veldig stor grad er knyttet opp til overgrep mot barn, men ogs� til den Internett�relaterte delen av det, som gj�r sitt til at tallene vokser. Etter min oppfatning er det s�rs viktig at vi fortsetter � styrke den innsatsen, og vi skal ha gode argumenter for � bygge nye strukturer som for s� vidt ogs� vil bidra til nytt byr�krati. Den nye straffeloven som er vedtatt, og ogs� de 29. april -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Skogrand, Kambe og Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier 3016 2010 forslagene som ligger om endring av den gamle straffe� loven, viser hvor alvorlig vi mener denne typen krimina� litet skal tas. Jeg g�r ikke n�rmere inn p� det. Stortinget er kjent med det. Jeg viser ogs� til de endringene som er gjort tidlige� re, bl.a. med hensyn til ny grooming�bestemmelse, hvor vi heldigvis har sett f�rste domfellelse, noe som viser at vi er p� vei. Forn�rmedes rettigheter er styrket, som jeg har nevnt flere ganger. Det som saksordf�reren var inne p�, om oppbyggingen av innsats innenfor politiet, er helt avgj�rende, enten det er egne team, familievoldskoordi� natorer eller folk med kompetanse om Internett og men� neskehandel. Jeg viser ogs� til at det er helt avgj�rende at barn klarer � rapportere inn. Det m� vi bare medgi har v�rt det fremste hensynet i de tiltakene Regjeringa har iverksatt de siste �rene. Det er � skape arenaer hvor barn -- enten p� Internett eller utenfor Internett -- kan rapporte� re inn. Alarmtelefonen for Barn og Unge, telefon 116111, er et godt eksempel p� det. Barnehusene er et annet godt eksempel, og ikke minst er -- som flere departementer n� jobber med -- en styrking av kompetansen hos dem som jobber med barn og unge -- l�rere, f�rskolel�rere og bar� nehageansatte, bl.a. -- helt avgj�rende hvis vi skal kunne n� flere av disse barna. S� vil jeg peke p� at nasjonalt har Kripos et overordnet ansvar for Internett�relaterte overgrep. Der er det utviklet en enhet som kan h�ndtere saker som g�r over flere politi� distrikt, i tillegg til � arbeide forebyggende p� nett. Jeg mener at mye av det behovet som kanskje ligger i forsla� get, i forbindelse med menneskehandel faktisk ivaretas av koordineringsenheten som h�ndterer saker om menneske� handel. Det er spennende � se at Kripos f�r gode resultater, voksende resultater, n�r det gjelder Internett�relatert kri� minalitet, bl.a. gjennom R�d knapp, politistasjon p� nett, og filterl�sninger, som flere har v�rt opptatt av. S� vil jeg til slutt vise til det arbeidet som Regjeringa n� gj�r for � styrke det internasjonale arbeidet med dette. Jeg har sj�l tatt initiativ i Norden til et ytterligere samarbeid, s�rlig n�r det gjelder Internett�relaterte overgrep. Det er helt �pen� bart at samarbeidet ogs� med Interpol er vesentlig for � kunne komme dette ondet til livs. P e r � K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president� plassen. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Andr� Oktay Dahl (H) [12:04:40]: De fleste har vel f�tt med seg at H�yre har og skal ha en bred debatt og vur� dering av om vi skal g� for datalagringsdirektivet. Stats� r�den er tilhenger av datalagringsdirektivet og har i mot� setning til meg og H�yre konkludert med et ja. I g�r sto det en god kronikk p� trykk i Dagens N�ringsliv fra kol� legaene mine Torbj�rn R�e Isaksen og Nikolai Astrup, som tok opp sp�rsm�let: Vil datalagringsdirektivet i det hele tatt hjelpe i forhold til Hotmail, Skype, chatteka� naler osv.? Veldig mange mener at det ikke vil hjelpe i det hele tatt. Er statsr�den av den oppfatning at imple� menteringen av datalagringsdirektivet er en god id� og vil hjelpe i forhold til de tre tingene de tok opp i sin kronikk? Statsr�d Knut Storberget [12:05:28]: Det er artig � skifte tema litt, men det har stor relevans til det under� liggende i forslaget. Jeg er veldig opptatt av � f� fram ved alle anledninger at hvis man virkelig skal kunne bekjempe Internett�relaterte overgrep og ogs� annen organisert kriminalitet, er imple� menteringen av datalagringsdirektivet et s�rs viktig vir� kemiddel for norsk politi. Det er ogs� s�nn at i dag har vi muligheten til � lagre data. Ogs� n�r det gjelder sp�rsm� let om nye kommunikasjonsformer og ny teknologi, er det viktig med datalagringsdirektivet, f�rst og fremst fordi vi vet at mange bruker gammel teknologi som allerede omfat� tes. Da vi innf�rte fingeravtrykkregelen og �mekanismen p� 1930�tallet, sa noen at folk kom til � bruke hansker, s� dette kom ikke til � hjelpe. Vi vet at det ikke holdt stikk. Samtidig vet vi at det � lagre data ogs� vil v�re gjenstand for utvikling. S� jeg mener at uansett vil dette v�re helt avgj�rende for bl.a. � ta den Internett�relaterte kriminali� teten. Jeg stusser noen ganger over at motstanderne ikke velger � se de personvernmessige hensynene til de barna som utsettes for overgrep. Andr� Oktay Dahl (H) [12:06:48]: Da skal jeg bare gjenta sp�rsm�let. Sp�rsm�let dreier seg alts� om de ting som ble tatt opp med hensyn til Hotmail, Skype og chatte� kanaler. N� svarte ikke statsr�den p� det. Mener han at im� plementering av datalagringsdirektivet vil fungere n�r det gjelder disse tingene, eller ikke? Statsr�d Knut Storberget [12:07:08]: For det f�rste har jeg ikke lest artikkelen, s� jeg vil gjerne se hva som p�st�s i den. Vi har n� gjort ferdig en h�ringsrunde, og det er to elementer i datalagringsdirektivet som jeg syns det er viktig � f� fram. Det f�rste er at det er en betydelig meng� de data som skal lagres -- det er det ikke tvil om -- og som folk fortsatt vil benytte seg av, selv om det finnes kom� munikasjonskanaler som man vanskelig vil kunne avdek� ke gjennom datalagringsdirektivet. Jeg vil, f�r jeg svarer p� sp�rsm�l om hver eneste teknologi, kunne gi et sikkert svar, s� jeg skal komme tilbake til sp�rreren med det. Samtidig er det slik at dette utvikler seg i flere retnin� ger. Den teknologien som bare for noen �r siden ikke var mulig � etterspore fra politiets side, er det i dag mulig � etterspore. S� politiet og myndighetene har ogs� mulighe� ter n�r det gjelder utvikling av hva man faktisk kan avdek� ke p� nye informasjonskanaler. Men at noen er vanskelige n�, er helt �penbart. Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Tor Sigbj�rn Utsogn (FrP) [12:08:20]: Overgreps� bilder p� nett er en dokumentasjon p� noe som vi skul� le �nske ikke fantes. Det er dokumentasjon p� pedofiles virksomhet. Jeg vil henvise til forrige debatt om � bidra til � hindre overgrep. Det vi snakket om der, har p� en m�te sitt resul� 29. april -- Representantforslag fra repr. Oktay Dahl, Skogrand, Kambe og Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier 3017 2010 tat p� Internett, i hvert fall hadde det ofte det. Det er det vi snakker om i denne debatten. Det har v�rt gjort en del, bl.a. av norsk politi, for � �ke innsatsen for � ta bakmennene. Men vi m� sette inn et enda sterkere fokus for � ta disse bakmennene. Jeg tror vi alle sammen er enige om det. Hvordan skal vi gj�re det? Forslaget om CEOP�senteret blir da sentralt. CEOP�sente� ret er jo en konkretisering av hva man kan gj�re for � �ke fokus. Det er p� en m�te en konkretisering av en modell som virker. Det ser vi fra England. Begrunnelsen som vi h�rte fra regjeringsfraksjonen i justiskomiteen, er at det engelske systemet ikke er direkte overf�rbart til det nors� ke. Selvf�lgelig er det ikke det. S�nn vil det v�re for alle land som skal l�re noe av andre land. Ting m� sikkert til� passes noe. Men erfaringene er gode, og det er en modell vi kan bruke. Argumentasjonen fra regjeringsfraksjonen er for tynn. Jeg har selv hatt gleden av � v�re med p� kriminali� tetsforebyggende konferanser i Montreal i Canada, som i hvert fall antas � ha verdens h�yeste kompetanse innenfor kriminalitetsforebyggende arbeid, deriblant kompetanse p� overgrep p� Internett og hvordan man skal hindre det. Der sies det veldig tydelig at CEOP�senteret er en god mo� dell som flere land b�r l�re av. Flere land vurderer ogs� � innf�re lignende tiltak. S� til argumentasjonen: N�r man har som felles m�l � avdekke bakmenn, hindre spredning av digitale bilder, hindre spredning av film, hindre bakmenn i � tjene penger p� dette, hindre bakmenn i � utf�re menneskehandel, er det � konkretisere en l�sning med et slikt CEOP�senter noe vi har veldig stor tro p�. Argumentasjonen blir for tynn. Den blir for hul n�r man motsetter seg konkrete forslag til l�sninger som dette fordi det engelske systemet ikke er direkte overf�rbart til det norske. Det holder ikke. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4. (Votering, se side 3046) S a k n r . 5 [12:11:31] Innstilling fra justiskomiteen om representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Solveig Horne og Per Sandberg om endring av norske myndigheters h�nd� tering av saker om barnebortf�ring (Innst. 216 S (2009-- 2010), jf. Dokument 8:77 S (2009--2010)) Presidenten: Etter �nske fra justiskomiteen vil presi� denten foresl� at taletiden begrenses til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til statsr�den. Videre vil presidenten foresl� at det gis anledning til replikkordskifte p� inntil fire replikker med svar etter innlegget fra statsr�den innenfor den fordelte taletid. Videre blir det foresl�tt at de som m�tte tegne seg p� ta� lerlisten utover den fordelte taletid, f�r en taletid p� inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Akhtar Chaudhry (SV) [12:12:34] (ordf�rer for saken): Barn har krav p� � v�re sammen med begge for� eldre, og norske barn har krav p� � v�re hjemme i Norge. Det er en kriminell handling � bortf�re norske barn til utlandet. Barn blir skadelidende. De g�r glipp av skole� gang. De mister tid til � bygge opp sitt naturlige nettverk med jevnaldrende. Foreldre og besteforeldre f�r en f�lel� sesmessig og �konomisk belastning. Forslagsstillerne og komiteen er opptatt av dette. Regjeringen og SV er levende opptatt av barna som dessverre blir bortf�rt til utlandet. Nettopp derfor har vi et kontinuerlig arbeid i gang, b�de for hindre bortf�ringer og for � f� bortf�rte barn hjem igjen. Det viktigste verkt�yet for � f� bortf�rte barn tilbake til Norge er Haagkonvensjonen om internasjonal barnebort� f�ring. Alle land som har sluttet seg til den, er forpliktet til � sende barnet tilbake til hjemlandet, og i de aller fleste sakene blir barnet hentet hjem ganske raskt. Konvensjonen er ratifisert av 81 land, herunder Norge, og norsk politikk er at flere land skal tilslutte seg denne konvensjonen. Vi m� imidlertid erkjenne at ikke alle saker er lette � l�se. Vi m� huske at Norge faktisk ikke har jurisdiksjon i andre land og er avhengig av at nasjonale myndigheter i landet barnet er bortf�rt til, er samarbeidsvillige, og at barnet ikke er skjult av den som har bortf�rt barnet, eller hans eller hennes medhjelpere. Internasjonal barnebortf�ring er et vanskelig og kom� plekst tema. B�de jus, politikk og f�lelser er involvert. I til� legg er minst to lands myndigheter med to vidt forskjellige lovgivninger, rettskulturer og tradisjoner involvert. Som det framg�r av innstillingen og justisministe� rens brev til komiteen, har den r�d�gr�nne regjeringen satt i gang mange tiltak for � bedre informasjonen, fore� bygge og arbeide for en rask h�ndtering og avklaring i barnebortf�ringssakene. Flertallet i komiteen deler forslagsstillernes syn n�r det gjelder � se p� �konomiske tiltak som gj�r det mindre at� traktivt � bortf�re barn. Stans i offentlige ytelser og �kono� miske overf�ringer kan ha en slik preventiv virkning. Det er ogs� derfor den r�d�gr�nne regjeringen har hatt forslag om dette p� h�ring, og jeg er glad for at justisministeren i sitt svarbrev sier at det tas sikte p� � legge fram lovforslag for Stortinget i l�pet av h�sten 2010. Til slutt: N�r det gjelder forslaget om � innsnevre ad� gangen til � ha dobbelt statsborgerskap, vil jeg p�peke at en slik innstramming kan gj�re det vanskeligere for nors� ke myndigheter � hjelpe et barn som er bortf�rt fra Norge til utlandet. Jeg mener det er av avgj�rende betydning at vi ikke innf�rer endringer som vanskeliggj�r arbeidet med � hjelpe barn som er bortf�rt til utlandet. Det ligger i sakens natur at n�r vi tar kontakt med andre lands myndigheter, gj�r vi det p� vegne av en av v�re statsborgere, og der� som vi innsnevrer retten til � f� statsborgerskap, og barnet ikke har det, eller foreldre ikke har det, har vi mindre mu� ligheter til � ta kontakt med og f� innflytelse over andre land. Sigvald Oppeb�en Hansen (A) [12:16:30]: Det er mange utfordrande og komplekse vurderingar i samband 29. april -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Horne og Sandberg om endring av norske myndigheters h�ndtering av saker om barnebortf�ring 3018 2010 med saker knytte til barnebortf�ring, og eg meiner at Fram� stegspartiet skal ha ros for � setje denne problemstillinga p� dagsordenen. Eg vil v�ge den p�stand at Regjeringa jobbar b�de in� tenst og veldig godt med desse sp�rsm�la. Internasjona� le barnebortf�ringar m� hindrast, s� sant det er mogleg. Dersom det likevel skulle skje, er norske myndigheiter heilt avhengige av at andre land viser god samarbeidsvil� je. Regjeringa har sett i verk fleire tiltak b�de n�r det gjeld kompetanse, informasjon, f�rebygging og andre ting, som ogs� saksordf�raren var inne p� i innlegget sitt. Eg er glad for at det er stor tverrpolitisk einigheit i desse sp�rsm�la. Arbeidarpartiet er einig med forslagsstillarane i at dei som bortf�rer eit barn, ikkje skal f� offentlege ytin� gar eller �konomiske overf�ringar. Eg er glad for at Re� gjeringa allereie har hatt dette sp�rsm�let p� h�yring og signaliserer at det vil bli lagt fram eit lovforslag om dette i l�pet av 2010. N�r det gjeld sp�rsm�let om dobbelt statsborgarskap, viser eg til at hovudprinsippet i Noreg er at personar som har norsk statsborgarskap, ikkje skal ha statsborgarskap i andre land. S� vil likevel internasjonale forpliktingar med� verke til at ein ikkje kan praktisere dette absolutt, s� dette er eit forslag til tiltak som ikkje vil ha effekt, slik som me ser det. Eg skal ikkje g� inn p� alle dei andre forslaga i saka, men desse sp�rsm�la som er reiste, engasjerer heile Stor� tinget, og det er veldig bra. Eg veit at Regjeringa har desse sakene h�gt oppe p� sin dagsorden. Med ei tverrpolitisk einigheit har Regjeringa ogs� st�tte fr� eit stort fleirtal p� Stortinget. Dette er konstruktivt, og det f�rer arbeidet med desse sp�rsm�la h�gt opp p� den politiske agendaen. Det er bra. Per Sandberg (FrP) [12:19:53] (komiteens leder): Fremskrittspartiet er ogs� forn�yd med at det vises et stort engasjement, og at det her gis uttrykk for tverrpolitisk enighet om de aller fleste tiltak som er iverksatt, men ogs� dem som Regjeringen har til vurdering. Vi har en grunn� leggende uenighet om dobbelt statsborgerskap, og jeg ser ogs� at situasjonen rundt forslaget fra Fremskrittsparti� et vedr�rende en s�rdomstol krever ytterligere vurdering -- ikke fordi Fremskrittspartiet ser p� det som en prioritert oppgave i forhold til de andre forslagene som er fremmet her, men det er en diskusjon som m� tas, fordi problem� stillingen som er reist i forslaget, vil bli st�rre. Utfordrin� gene i forbindelse med det vi her kaller barnebortf�ring, vil som et resultat av at grenser har blitt fjernet, et mer flerkulturelt samfunn, blandingsekteskap og doble stats� borgerskap, m�tte bli st�rre framover -- det er jeg ikke i tvil om. Dette handler heller ikke bare om der det er konflikt mellom foreldre. Jeg mener jo at i de tilfellene der en f�r en konflikt mellom foreldre, vil dobbelt statsborgerskap gj�re konflikten st�rre og vanskeligere. Det er det som er motivasjonen v�r i forhold til dette. Men mange av disse sakene vil ogs� i framtiden, tror jeg, handle om rett og slett � gripe inn mot barns vilje. Sm� barn, men ogs� barn og ungdom opp mot 18 �r vil m�te denne utfordringen i mye st�rre grad framover. Jeg tror at vi lurer oss litt selv ogs� i forhold til hvor stor problemstillingen er i dag. Jeg mener og tror at det er store m�rketall her, fordi mange av disse sakene faktisk ikke n�r fram og ikke blir anmeldt, og mange saker som er tapt i rettssystemet mot andre land, er ikke registrert. Der vil jeg be statsr�den i mye st�rre grad se p� problemstillingen knyttet til at politiet avviser anmel� delser inntil man har f�tt rettslig avgj�relse om omsorgs� delen. Det er et stort problem, for da g�r tiden. I forhold til Haagkonvensjonen er det viktig at man handler raskt, faktisk innenfor 100 dager. Men hvis den forelderen som skal g� til anmeldelse, m� gjennom det norske rettssyste� met for � f� en rettslig avgj�relse om omsorgsdelen, vil det naturligvis ta mer enn 100 dager. Det er noe av problem� stillingen. Da kommer vi i en situasjon der Haagkonven� sjonen brukes omvendt av det som er intensjonen, der in� tensjonen om � sikre at barnet umiddelbart skal bli brakt tilbake, faller bort, for da er man i en situasjon der bar� net har blitt integrert, kanskje har l�rt seg et nytt spr�k, f�tt andre omgivelser og en annen tilknytning til det lan� det man har blitt bortf�rt til. Da blir Haagkonvensjonen n�rmest brukt for � renvaske barnebortf�rere -- p� grunn av tidsaspektet og av hensyn til barns beste. Det kjenner vi ogs� til i tilknytning til diskusjonen om barnefordeling i Norge. Vi har ogs� en situasjon i forhold til Nav. Jeg er vel� dig glad for at Regjeringen n� har sendt dette p� h�ring, og at det sies s� klart og tydelig her i dag, b�de fra SV og Arbeiderpartiet, at dette �nsker vi, at vi n� skal bruke �konomisk motiverte saker og stoppe det, for det er jo det som ligger her. N�r det gjelder de konfliktene vi har, tror jeg at mange av disse sakene faktisk er �konomisk moti� vert. Hvis vi greier � fjerne dette, slik jeg n� tolker dem som har hatt ordet, og ogs� ut fra brevet fra statsr�den, har vi en tverrpolitisk enighet om det. Da tror jeg vi har gjort et godt grep. �rsaken til at Fremskrittspartiet har fremmet alle disse forslagene p� nytt, selv om de har v�rt behandlet tidlige� re, og at Regjeringen har iverksatt h�ringsprosesser og er enig i mange av forslagene, er at det er et helhetlig for� slag som omfatter alle tiltak. For vi kan ikke n� g� i den fella at vi tar ett tiltak om gangen. Her m� vi samlet f� alle tiltakene p� plass, s�nn at vi f�r en full virkning av det. Til slutt vil jeg ta opp de forslagene som Fremskritts� partiet st�r bak. Presidenten: Representanten Per Sandberg har tatt opp de forslagene han refererte til. Trine Skei Grande (V) [12:25:24]: Barnefordelings� saker generelt, om det er innenfor eller utenfor grensene, er veldig s�re saker. Det er blant de sakene vi har disku� tert mye i Stortinget, hvordan vi skal lage regler som er til barns beste, men vi m� ogs� gi voksne rett til � v�re glad i dem de faktisk er glad i. Utfordringa her er at n�r mennesker skiller lag p� tvers av landegrenser, f�r man et enda st�rre problem med � komme til enighet, man forholder seg til ulike regelverk, 29. april -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Horne og Sandberg om endring av norske myndigheters h�ndtering av saker om barnebortf�ring 3019 2010 ulike normverk, og man har vanskeligheter siden man bor langt ifra hverandre. Fordi vi beveger oss mer rundt omkring p� jordkloden i l�pet av livet, flere og flere mennesker, vil dette bli et problem som �ker. Dette vil bli en utfordring som vi vil m�te mye mer i dagliglivet. Derfor har jeg stor sans for Fremskrittspartiets forslag nr. 2, men vi kommer ikke til � stemme for det, for det er ikke helt presist i forhold til den store utfordringa. Det er ikke bare det � f� det prisverdige initiativet som statsr�den har sagt at han skal komme med, p� plass, og det � f� de andre regelverkene p� plass, men man m� begynne � jobbe internasjonalt med et stort sett med regler som innbefatter alle land. Det er ikke sikkert at det skal organiseres i en domstolsform, men at det m� organiseres p� en m�te, og at det m� tas internasjonale ini� tiativ for � f� det p� plass, tror jeg er en felles internasjonal utfordring som vi m� bidra til. Det som ligger i bunnen for engasjementet hos oss alle, er jo barns beste. Det at barn skal f� lov til � vokse opp og kjenne begge sine foreldre p� en god m�te, er det som er drivkraften, b�de for oss og for mange av de foreldrene som opplever det grusomme dette faktisk er. Jeg tror at vi m� lage regelverk, vi m� lage rutiner, og vi m� lage strukturer for � ivareta de ungene som blir bort� f�rt, men det er en like stor utfordring � lage et interna� sjonalt regelverk for hvordan vi skal opptre, som blir mye mer finmasket enn det vi har i dag. Det er den utfordringa som jeg syns Regjeringa skal ta. Jeg har ogs� sans for en del av forslagene i Fremskritts� partiets forslag nr. 1, men det er strukturert p� en m�te som gj�r det vanskelig � stemme for. Men da har jeg i hvert fall uttrykt at Venstre har stor sans for intensjonene som ligger bak b�de forslag nr. 1 og forslag nr. 2. Statsr�d Knut Storberget [12:28:24]: Regjeringa prioriterer dette arbeidet h�yt, og det er det grunn til. Re� presentanten Sandberg har jo pekt p� at den globale tids� alder vi lever i, hvor det knyttes b�nd over grensene -- hel� digvis, for det kan man h�ste mye godt av -- utfordrer oss, bl.a. n�r forhold sprekker og tvisten kommer vedr�rende barna. S� har jeg lyst til � si at b�de den forrige og den n� v�rende regjering startet et arbeid og har igangsatt mange tiltak p� dette omr�det. Det er ikke til � legge skjul p� at mange av de tiltakene er helt avhengige av rask reaksjon, at man kommer raskt p� banen n�r man st�r overfor et til� felle, slik at noen kanskje blir stoppet f�r de har kommet til Kastrup. Men det er ogs� veldig avhengig av at vi f�r full kraft i det som er, jeg holdt p� � si, grunnloven p� dette omr�det, nemlig Haagkonvensjonen. Jeg legger ikke skjul p� at jeg har stor sans for Haag� konvensjonen n�r det gjelder dette arbeidet. Tanken om en egen internasjonal domstol, � arbeide internasjonalt for det, tror jeg blir et sidespor. Det som er viktig, er � f� flest mulig til � slutte seg til Haagkonvensjonen og gjer� ne at man utvikler Haagkonvensjonen, slik representanten Skei Grande var inne p� -- eller slik jeg i hvert fall forsto henne -- og ogs� at man f�r full effekt av Haagkonvensjo� nen n�r man st�r i aktuelle situasjoner. Vi har f.eks. hatt sv�rt krevende barnebortf�ringssaker i Mexico -- et land som har sluttet seg til Haagkonvensjonen -- hvor man ikke har klart � f� til en l�sning. S� det � f� gjennomf�rt l�sningen n�r det er helt klart at prosessen er ferdig, er vi helt avhengig av, fordi bar� nets beste�hensyn taler veldig sterkt for en rask l�sning. Hvis det er s�nn at et bortf�rt barn har v�rt i et annet land i mange, mange �r, er det etter hvert vanskeligere og vanskeligere � f� til en effektuering av vedtaket. Jeg mener derfor at Haagkonvensjonen er det viktig� ste virkemiddelet for � l�se barnebortf�ringssaker, og det er ogs� s�nn at Haagkonvensjonen er et godt virkemiddel for mange av sakene. Vi m� v�re glad for � se at de til� takene som er iverksatt, b�de av den forrige regjeringa og av den n�v�rende, har bidratt til at flere og flere saker f�r sin l�sning. Det kan nok v�re s�nn, som representanten Sandberg ogs� var inne p�, at det finnes store m�rketall -- eller at det i hvert fall er m�rketall. Men samtidig er an� tallet registrerte saker som kommer til myndighetene, ikke preget av vekst. Jeg har ogs� trodd at vi kommer til � f� en stor boom av disse sakene, men det kan v�re at vi n� ser at de tiltakene som er satt i verk, gir effekt, og at de faktisk ogs� virker forebyggende. M�let med Haagkonvensjonen er at ulovlig bortf�r� te barn skal tilbakef�res til bostedslandet, slik at avgj�� relser om barnets framtid kan treffes der. Dette antas � v�re i samsvar med barnets beste, og det er v�r erfa� ring at de aller fleste sakene l�ses forholdsvis raskt in� nenfor konvensjonssamarbeidet. Norsk politikk er derfor at flest mulig land b�r slutte seg til Haagkonvensjo� nen. S� er vi helt avhengig av at man her hjemme har et ap� parat som h�ndterer sakene n�r de kommer. Det er bak� grunnen for at det bl.a. er nedsatt en felles nasjonal sam� ordningsgruppe, men ogs� en nordisk, som skal hjelpe til at alle akt�rene bidrar godt inn. Vi har en avdeling i Justis� departementet -- Sivilavdelingen -- som jobber med disse sakene sammen med folk i Utenriksdepartementet. Der gj�res det en god jobb. Det at man n� har laget barnebortf�ring.no p� Inter� nett, bidrar til at folk kan f� informasjon og komme ras� kere ogs� til oss, til myndighetene, n�r man trenger hjelp, og slik at man f�r forst�else for det. Det at man har valgt � utnevne bl.a. kontaktdommere og personer innenfor politi og p�talemyndighet som skal gi r�d og h�ndtere denne type saker, bidrar ogs� til at apparatet blir mer effektivt. S� viser jeg ogs� til at det er etablert en liste over 24 advokater fra hele landet som n� skal bli mer eksperter enn andre p� � h�ndtere s�nne saker. S� legger jeg ikke skjul p� at jeg har stor tro p� at �konomiske tiltak vil kunne virke sv�rt forebyggende og ogs� framskynde tilbakelevering av ulovlig bortf�rte barn, og jeg viser til hva som framg�r av innstillingen n�r det gjelder dette. Jeg er overbevist om at det vil bli viktige tiltak for � forebygge framtidige barnebortf�rin� ger. Presidenten: Det blir replikkordskifte. 29. april -- Representantforslag fra repr. Siv Jensen, Horne og Sandberg om endring av norske myndigheters h�ndtering av saker om barnebortf�ring 3020 2010 Per Sandberg (FrP) [12:33:37]: Jeg vil takke statsr� den for et godt innlegg. Men jeg vil allikevel utfordre stats� r�den p� disse usikre tallene -- hvor omfattende er dette? Det er i hvert fall stor tvil ute og g�r n�r det gjelder hvor� vidt vi har oppfattet og hentet inn opplysninger om hvor stort omfanget er. Jeg sa noe i mitt innlegg om at politiet avviser anmeldelser med bakgrunn i omsorgssituasjonen og at ansvaret ikke er fordelt i utgangspunktet. Det andre kan v�re at noen parter har inng�tt forlik, rett og slett av hensyn til barnet, eller av �konomiske �rsaker, eller at kreftene rett og slett tok slutt n�r det gjelder � sl�ss mot et annet lands rettssystem. S� det kan v�re mange saker her som ikke blir regist� rert. For at vi skal f� et bedre bilde av omfanget og ut� fordringene, som statsr�den er enig i kan komme i st�rre grad i framtiden, er det da kanskje en mulighet at politiet f�r en annen type rapportering, uten at en g�r direkte til en anmeldelse? Statsr�d Knut Storberget [12:34:49]: Jeg er �pen for � se p� tiltak som kan bidra til at vi f�r vite mer om hvor mange det er. Samtidig mener jeg at det som er igangsatt n� av mer informasjonsrettede tiltak, vil bidra til at flere kan melde seg, og at man vet hvor man skal melde seg. Og n�r barnebortf�ringer skjer, tror jeg den store an� delen mennesker er opptatt av at man rapporterer og f�r hjelp -- eller i hvert fall opps�ker hjelp, fordi man oppfatter dette som veldig akutt. Jeg er �pen for � se p� muligheter bl.a. gjennom en re� gistreringsordning som kan gi oss et bedre tallmateriale opp imot dette. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 5. (Votering, se side 3047) S a k n r . 6 [12:35:57] Interpellasjon fra representanten Jan B�hler til milj�� og utviklingsministeren: �Det har i den senere tid p�g�tt en omfattende debatt om utviklingen av Bj�rvika�omr�det. B�de staten, Oslo kommune, bydel Gamle Oslo, Riksantikvaren, Universite� tet, Den Norske Opera, vei� og jernbanemyndighetene mfl. har store prosjekter og interesser her, som det har vist seg vanskelig � koordinere og forene. Dette handler om hvor� dan gjenreisingen av den eldste delen av hovedstaden med en rekke institusjoner og attraksjoner av nasjonal betyd� ning kan skje p� en vellykket m�te. Det er viktig at disku� sjonene og beslutningene ikke bare tas stykkevis og delt, men ses i sammenheng og bygger opp om langsiktige m�l. Det er prisverdig at milj�vernministeren i media har kom� mentert deler av debatten og dermed vist at dette har med nasjonale interesser � gj�re. Hvordan ser statsr�den p� utviklingen i Bj�rvika� omr�det og mulighetene til � skape bedre samspill om � n� overordnede felles m�lsettinger?� Jan B�hler (A) [12:37:14]: Utgangspunktet for denne interpellasjonen er at de viktigste historiske delene av ho� vedstaden og utviklingen av dem ang�r hele landet, ikke bare Oslos innbyggere. Stortinget har markert det klart f.eks. ved det sterke, store og vellykkede grepet som det � plassere Operaen i Bj�rvika har v�rt, ved � bygge senke� tunnelen i Bj�rvika, som ble �pnet n� p� mandag, og ogs� ved prosjektet Milj�byen Gamle Oslo, som man drev fra begynnelsen av 1990�tallet til 2007. Men det er i de kommende 20--30 �rene at vi vil f� se om disse store grepene vil utl�se en vellykket utvikling av hovedstadens historiske hjerte og vugge sammen med gode boomr�der og gode, nye og viktige attraksjoner. For at dette skal bli vellykket, er det mange l�sninger, mye god samhandling, som m� p� plass i �rene framover. N�r det gjelder forst�elsen av hele dette prosjektet, er det avgj�rende � bygge p� at det gjelder et av nasjonens to eller tre aller viktigste historiske omr�der. Dette om� r�det kan bare sidestilles med Nidaros og med Bryggen og festningsanlegget i Bergen. Fra 1000�tallet startet byggingen av byen i Vika, hvor vi etter hvert fikk de nasjonale institusjonene Maria� kirken, Kongsg�rden, Hallvardskatedralen, Bispeg�rden, Ladeg�rden, Clemenskirken osv., og dette ble etter hvert det nye maktsenteret i Norge. P� slutten av 1200�tallet bygde H�kon 5. Akershus festning, og noen �r senere er� kl�rte han at byen i Bj�rvika var Norges hovedstad. Her l� alts� hovedstaden i flere hundre �r til den etter � ha brent hele 17 ganger, ble tvangsflyttet av Kristian 4. til Kvadraturomr�det og der bygd i mur og stein i ly av Akershus festning. Og s� fors�mte man seg i flere hundre �r og lot den gamle hovedstaden i Bj�rvika og institusjonene der for� falle og bli borte i trelastlagre, transportvirksomhet osv., og det ble ogs� etter hvert vei� og jernbaneutbygging. Det var under denne jernbaneutbyggingen i 1868 at ruinene av Mariakirken ble gjenoppdaget og delvis tatt vare p� i en bortgjemt inngjerding mellom jernbaneskinner. Der l� de inntil interessen ble gjenopplivet p� slutten av 1980�tal� let, s�rlig i Sissel R�nbecks tid som milj�vernminister, og senere gjennom prosjektet Milj�byen Gamle Oslo, som milj�vernminister Thorbj�rn Berntsen den gang og Ap/ SV�byr�det i Oslo kommune startet fra 1993. Dette ble da videref�rt av kommende byr�der fram til 2007. Man fikk gjennom disse prosjektene tatt vare p� og restaurert Bispeg�rden og de opprinnelige kjellerne der, ruinene fra Clemensparken, ruinene fra Mariakirken og Kongsg�rden, og det store l�ftet kom da man fikk p� plass vannspeilet ved ruinene fra Mariakirken som viser hvor strandkanten gikk da Bj�rvika var landets hovedstad og maktsentrum. Og dette ble alts� dagens middelalderpark. Men parken ligger enn� s� innestengt mellom motor� vei, jernbaneskinner, lagerskur, trailerparkering osv. at det knapt er blitt noen tilgjengelig attraksjon som minner om fordums storhet. S� kjernen i diskusjonen om Bj�rvika� utbyggingen handler om hvordan vi bedre kan f� fram Norges aller viktigste historiske omr�der og maktsentrum, og kombinere dette med en god byutvikling, god boligut� vikling, utvikling av nye attraksjoner i omr�det -- skape en 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3021 2010 sammenheng i dette historiske rommet som blir bedre enn i dag. Den som aller mest har bidratt til denne nye interessen og skapt en ny diskusjon og gjort at vi har stoppet opp og tenkt oss om, er riksantikvar J�rn Holme. Hans foredrag i Polyteknisk forening 23. november i fjor ble starten p� en stor debatt som har g�tt siden da, og som mange har etterlyst at vi ogs� f�lger opp her p� Stortinget i nasjonal sammenheng. Riksantikvaren stilte seg bokstavelig talt opp i hoved� stadens historiske hjerte, Middelalderparken, og s� Bj�r� vika�utbyggingen derfra. Det han s�, var en seksfelts n�r� mest motorvei, som skal hete Kong H�kon 5.s gate, som stengte mellom parken og fjorden, og han s� et boomr� de med opptil elleve etasjers h�ye blokker inn mot denne motorveien, som var en barriere mellom Middelalderpar� ken -- det omr�det kalles Kongsbakken -- og fjorden. Rik� tignok var det lagt inn tre brede og gode siktlinjer mot Hoved�ya og Akershus festning, etter p�trykk s�rlig fra Riksantikvaren rundt 2003. Men s� etter at disse siktlinjene var p� plass og J�rn Holme, den nye riksantikvaren, s� �n gang til p� dem, stirret han plutselig i fjor rett inn i det nye planlagte mu� seet, det s�kalte Lambda, eller det 14 etasjers Munch� museet, som man p� overtid ville legge ytterst p� Paulsen� kaia, som ligger inntil operaomr�det. Det br�t med regu� leringsbestemmelsene, som var stadfestet av Milj�vernde� partementet p� seks etasjer, det br�t med siktlinjene mot Akershus festning, og det skygget for det nye nasjona� le monumentet som Operaen alt er blitt. N�r man st�r p� taket av dette operabygget, som titusener n� gj�r i l�pet av �ret, ser man med et nytt Lambda foran seg der ikke Ekeberg�sen, men rett inn i en glassmur -- istedenfor � nyte utsikten b�de mot denne �sen og Middelalderbyen osv. Riksantikvaren varslet da at han, hvis ikke noe ble gjort med disse siktlinjene med Lambda og med utbyggingspla� nen p� Kongsbakken, ville kunne komme med en innsigel� se mot det 14 etasjers bygget. Dette foranlediget uheldige reaksjoner, i f�rste omgang fra byr�det i Oslo, der byr�ds� lederen i et innlegg i Aftenposten 5. januar stemplet Riks� antikvarens initiativ som �privat synsing p� brevpapir med riksv�pen�, og senere har Fremskrittspartiet toppet byr� dets tiln�rming med � varsle at med bakgrunn i Bj�rvika� saken vil de komme med et forslag her p� Stortinget hvor de vil innskrenke Riksantikvarens fullmakter og rolle. Heldigvis ble den offentlige debatt etter hvert sterk, bl.a. da operadirekt�r Remlov foreslo � bygge et stillas for � illustrere hvor malplassert og feil det ble med Lamb� da ved siden av Operaen, og da Oslo Byes Vel meldte at dette ikke var noe originalt bygg, men at det lignet umis� kjennelig p� et hotell samme arkitekt hadde tegnet i Las Palmas. I midten av januar ble det heldigvis kontakt mellom byr�d og riksantikvar, og det skapte nye forventninger om bedre l�sninger n�r det gjelder siktlinjer og utviklingen av Kongsbakken og Lambda�prosjektet. Arbeiderpartiet for sin del har sagt at vi vil gjerne ut� nytte de mulighetene som finnes til � redusere utbyggings� graden p� Kongsbakken og �pne opp mer mellom Mid� delalderparken og fjorden. Det kan der v�re snakk om at opptil halvparten og kanskje mer av utbyggingen i det om� r�det kan reduseres, b�de ved at man betaler et infrastruk� turbidrag fra kommunen som erstatter det den utbyggingen skulle bidra med til infrastrukturen i omr�det, og ved at man kan gj�re omplasseringer av noe av bygningsmassen. Et infrastrukturbidrag p� f.eks. opp mot halvparten av ut� byggingen p� Kongsbakken vil handle om 80--90 mill. kr etter det jeg har f�tt opplyst. Det er en rimelig pris for � gjenskape et historisk omr�de for byen og for landet og for v�re etterkommere. I denne prosessen er det viktig at staten gjennom sine datterselskaper ROM, Entra osv., som eier to tredjedeler av det som heter Oslo S. Utvik� ling, som er hovedakt�r p� Kongsbakken, stiller seg posi� tive til � finne nye l�sninger n�r det gjelder b�de � reduse� re utbyggingsgraden og � skape nye plasseringer av noen av prosjektene. N�r det gjelder dette at Lambda fungerer, if�lge f.eks. arkitekt Thiis�Evensen, som et skjermbrett p� kryss og tvers av siktlinjene mellom Akershus, Operaen, Ekeberg� �sen, Middelalderparken osv., mente Riksantikvaren at det burde flyttes innover p� Paulsenkaia, slik at siktlinje� ne kom fram igjen, slik at man forstyrret Operaen mindre, og slik at det kunne gli bedre inn i den h�ye bebyggel� sen som allerede ligger lenger inn der i form av de s�kalt Barcode�byggene. Dette, sammen med en redusert bygge� h�yde, kunne i hvert fall redusere en del av skadene og en del av den kritikken som har v�rt rettet mot det om� diskuterte Lambda�bygget. Men forel�pig har reaksjonen p� det punktet fra Oslo kommune ikke v�rt positiv. Man har snakket om at man toppen kunne flytte det 3 meter innover, men jeg h�per at flere partier vil vurdere sine standspunkter til dette ut ifra Riksantikvarens og andres tunge argumentasjon. Jeg h�per ogs� at staten lytter til sin operadirekt�r, Remlov, og sin riksantikvar, og for � ivare� ta sin store og tunge investering i operabygget ogs� p� en egnet m�te samtaler med sine samarbeidspartnere i Oslo kommune om hvordan man kan finne en bedre og mer harmonisk plassering av det nye Munch�museet. Det er mange flere sp�rsm�l som jeg ikke rekker � komme inn p� i f�rste omgang, som man burde snakke om i forbindelse med Bj�rvika�utviklingen. Jeg h�per � komme tilbake til det senere i debatten. Statsr�d Erik Solheim [12:47:40]: La meg takke Jan B�hler for � ha brakt inn i Stortinget en veldig viktig de� batt, en debatt som har engasjert utrolig mange mennes� ker i Oslo. Det er viktig at den blir brakt inn i nasjonal� forsamlingen, selv om sp�rsm�lene ikke vil bli konkludert her i dag. Som Jan B�hler sa, er Bj�rvika et av Norges tre vik� tigste historiske sentre. Mens alle bergensere jeg har m�tt, er stolte av Bryggen, alle tr�ndere jeg har m�tt, er stol� te av Erkebispeg�rden og Nidarosdomen, er det en lang vei � g� for at vi oslofolk skal bli like stolte av det som er det tredje senteret for Norge som nasjon, nem� lig Bj�rvika, og at vi skal se dette som et av de grunn� leggende nasjonale sentrene. Det var alts� her Oslo voks� te fram. Her var det by allerede f�r Harald H�rdr�des 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3022 2010 tid, og p� 1200�tallet vokste denne gradvis fram som v�r rikshovedstad. Jeg hadde glede av � lese en fantastisk god bok av en ung historiker, Tore Skeie, om middelalderh�vdingen Alv Erlingsson. Han skildrer der Oslo i middelalderen p� f�lgende m�te: �Liggende lunt under den bratte Ekeberg�sen var Oslo en liten, rotete treby, med trange plankebelagte gater. Husene var bygget i t�mmer, noen i en, andre i to etasjer. Utenfor sj�bodene stakk lange plankebryg� ger ut i fjorden. I sj�en l� store t�mmerkasser fylt med stein, som ble brukt som lastebrygger for store skip. Det fantes ingen forsvarsverker som beskyttet de omtrent tre tusen menneskene som bodde der.� Det var hertug H�kon, eller H�kon 5. Magnusson, som i konkurranse med sin bror Eirik i Bergen bygde opp Oslo til den reelle rikshovedstaden. Den ble rikshovedstad da han overtok som konge. Det er dette historiske perspekti� vet p� Bj�rvika og Oslo som vi n� m� ta med oss inn i det nye. S� var omr�det i flere hundre �r i bunn og grunn en trafikkmaskin; et sv�rt jernbaneomr�de og sv�re veier, og veldig lite skjedde. Men slik jeg ser det: Den viktige oppgaven vi n� har, er � ta med oss, ta vare p� og beskyt� te og bevare historien, men samtidig bruke den unike mu� ligheten til � bygge ut et sv�rt byomr�de til en fantastisk ny by b�de for kultur, for n�ringsliv og for innbyggerne der. Man skal ta med seg det gamle, men samtidig v�re framtidsrettet inn i det nye. Det er hovedoppgaven. Det er en komplisert utbygging fordi det er kompliser� te eierforhold, og det er en kompleks og stor utbygging i norsk m�lestokk, hvor mange offentlige instanser er invol� vert. Brukerne er ogs� mange og mangfoldige. Det spenner fra Norge som nasjon og v�r nasjonale stolthet, dvs. alle nordmenn, til alle de reisende som kommer til � komme til Bj�rvika, til de ansatte i bedriftene som blir anlagt der, til de mange som skal bo der, til eierne av bygninger og anlegg og selvsagt kommunalpolitikerne i Oslo, som f�ler et stort ansvar for sin by. Utviklingen av omr�det er av nasjonal betydning. Det er grunnlaget for at Riksantikvaren har engasjert seg s� sterkt i debatten. Omr�det rundt Oslo Sentralstasjon er Norges st�rste trafikknutepunkt. Klimautfordringene tilsier at vi baserer oss p� en sterk fortetting, og det er grunnleggende posi� tivt at mange kan bo s� sentralt i en by. Det vil redusere transportbehovet. Vi bygger alts� en ny mellomstor norsk by i Bj�rvika. Jeg vil gi stor honn�r til Riksantikvaren, som vitali� serte denne debatten da han p� basis av Oslo kommu� nes endrede planer gjorde det mulig � gjen�pne en debatt, som ikke betyr at den gjen�pnes ved at alle planer som er lagt, skal legges til side, men som gjorde at det ble et enormt, folkelig engasjement. Vi fikk veldig mange inn� spill til hvordan byen v�r kan utvikles videre. Uten at Riks� antikvaren hadde startet den, hadde vi ikke sett dette flotte engasjementet. Utviklingen av Bj�rvika har v�rt en lang prosess, og selvsagt kan ikke og skal ikke alle sp�rsm�l tas opp igjen. Vi m� konsentrere oss om de delene av utbyggingen som det fortsatt er mulig � p�virke. Oslo kommunes endrede planer gjorde at planprogram� met og reguleringsplanen for Deichman�aksen og Munch/ Stenersen�omr�det ble brakt opp igjen. Det er n� etablert et konstruktivt samarbeid mellom Riksantikvaren og Oslo kommune, og jeg h�per, tror og f�ler meg trygg p� at det samarbeidet vil lede til de n�dvendige kompromissene mellom Riksantikvaren og kommunen, slik at vi ikke bare f�r en �konomisk forsvarlig, framtidsrettet, milj�vennlig bydel, men ogs� tar vare p� ett av Norges historiske sentre. Milj�verndepartementet skal v�re forsiktig med � blande seg inn i detaljene i denne prosessen. Som sagt: Jeg h�per p� enighet mellom de viktigste ber�rte parte� ne. Utbyggingen i Bj�rvika kan ikke v�re basert p� min personlige smak. Det tror jeg ikke ville v�re til gagn for noen. Utbyggingen i Bj�rvika vil ogs� til sjuende og sist kunne v�re et sp�rsm�l som kommer inn til Milj�vernde� partementet for anke. Jeg vil derfor v�re forsiktig med � si noe om hvert enkelt bygg i denne debatten. V�r rolle er � vurdere planprogram og � behandle arealkonflikter og eventuelle innsigelser. S� arbeides det jo parallelt med lokalisering av Universitetets kulturhistoriske museum. Utfordringene n�r det gjelder � utforme et s� stort og sentralt omr�de, er sv�re. En av utfordringene er konstel� lasjonen av offentlig eide selskaper med �konomiske re� sultatkrav knyttet til sin virksomhet. En annen utfordring er selve gjennomf�ringen av alle de anlegg som allmenn� heten skal ha tilgang til. Oslo kommune kan ikke alene ha ansvaret for disse arealene. Finansiering av dem m� sikres gjennom avtaler med ulike akt�rer. Det gjelder slikt som parker, plasser, fortau og anlegg for syklister, for � nevne noe. Den tredje utfordringen er medvirkning. Den offent� lige debatt vi har f�tt som f�lge av Riksantikvarens ut� spill, er en viktig del av prosessen for medvirkning. I store kompliserte saker som ber�rer s� mange som denne, m� utbyggere og kommune v�re seg sitt ansvar bevisst for bred involvering og medvirkning. Det er sterkt oppford� ret til at den legges opp p� en slik m�te at folk flest kan ta del i den. Alle de som en gang skal komme til � bo i Bj�rvika -- alle Oslos og Norges innbyggere -- m� kunne ta del i den. Den m� selvf�lgelig foreg� med faglighet i bunn, men p� en folkelig m�te, som gj�r at s� mange som mulig kan delta. For � gj�re det, er det ofte n�dvendig � formidle hva planene vil bety i praksis. Man m� vise be� byggelsens h�yde, utstrekning, rommene mellom bebyg� gelsen og siktlinjer og den typen demonstrasjonstiltak som var nevnt av Jan B�hler -- at man bygger stillaser og viser hvordan bygningen faktisk vil v�re, noe som stimulerer til tankegangen. Loven vektlegger n� sterkere behov for og krav til med� virkning i planlegging. Nye begreper som �plansmier� og �folketorg� har dukket opp. Milj�verndepartementet ser det som et hovedanliggende kontinuerlig � arbeide med � videreutvikle lovverket og veiledningsmaterialet for � sikre en bredest mulig medvirkning i planprosesser som dem i Bj�rvika. De mange avanserte hjelpemidlene som har v�rt tatt i bruk for kvalitetssikring og � demon� 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3023 2010 strere dette ved ulike former for animasjon, er viktige virkemidler i s� m�te. Planen for Deichman�aksen og Munch/Stenersen� omr�det er n� under endring. Det planarbeidet kan bli forelagt Milj�verndepartementet. Vi f�r komme tilbake til det, hvis det mot formodning ikke skulle kunne bli enighet mellom Riksantikvaren og Oslo kommune. Her er det ogs� en debatt mellom bystyrets partier, som jeg har registrert. Som sagt: Bj�rvika�utbyggingen tilsvarer en middels stor norsk by i omfang. Den har gigantisk nasjonal inter� esse. Operaen har demonstrert for oss alle betydningen av vakkert utformete bygg, som tar vare p� det gamle og samtidig er i samtiden. Det har v�rt en suksess. De av oss som husker hvordan vi kranglet om plasseringen av Ope� raen her i dette hus for 15 �r siden, vet at det var en intens debatt om hvor den skulle ligge. Men det var veldig, vel� dig f� som virkelig s� for seg hvilken fantastisk dundrende suksess dette skulle bli, og hvordan operaen ville komme ut til folk p� en m�te og med en appell som jeg �rlig skal innr�mme jeg trodde bare fotball og ishockey kunne ha. N� kj�per folk billetter mange m�neder p� forh�nd for � komme til Operaen. Den er en enorm attraksjon her. Utviklingen av Bj�rvika er krevende. Vi �nsker et ut� stillingsvindu for milj�vennlig byutvikling. � bygge h�yt og tett i Norges st�rste kollektivknutepunkt er viktig for � f�lge opp klimam�lene. Men det m� gj�res med kvali� tet. De store og viktige kulturinstitusjonene, som Operaen og andre, vil trekke til seg bes�kende i stort omfang. Selv om det bygges tett og h�yt, skal behovet for sollys, st�y� demping, trygghet, trivsel og tilgjengelighet ivaretas, slik at det oppfattes som en berikelse b�de for innbyggerne og for byen. La meg avslutte med � gjenta at den store oppgaven vi st�r overfor, er � forene det historiske og fantastiske sent� rum som Bj�rvika har v�rt i norgeshistorien med behovet for � lage en milj�vennlig, framtidsrettet og tett bydel. Vi kan klare begge deler. Jeg f�ler meg trygg p� at n�r vi g�r noen �r fram i tid, vil Bj�rvika gi Oslos innbyggere mye av den samme stolthet som Bryggen gir i Bergen, og som Erkebispeg�rden og Nidarosdomen gir i Trondheim. Jan B�hler (A) [12:57:50]: Jeg vil takke for et godt svar fra statsr�den, som viste mye innsikt. Det jeg vil understreke, som ogs� statsr�den gj�r n�r han bl.a. viser til hva Bryggen historisk har betydd for Ber� gen by, er at det ikke bare handler om � ta vare p� det histo� riske hjertet, men � bruke det til � skape nye dimensjoner ved Oslo, ved hovedstaden v�r. Vi m� passe p� n� s� vi ikke fors�mmer oss n�r det gjelder store veivalg i forbindelse med ting som kan vise seg � v�re avgj�rende i framtiden, og som ligger i avgj�� relsesprosesser som er i skj�ringspunktet mellom stat og kommune. Jeg vil nevne to eksempler til p� dette. Det ene gjelder den tiln�rmede motorveien som lig� ger mellom Middelalderparken og Kongsbakken og blir en sv�r barriere ned mot fjorden fra Middelalderparken. Fremdeles er det planlagt at den skal ligge der som Kong H�kon 5.s gate i framtiden. Den skaper en mur av st�y og forurensning, eksos, som vil gj�re denne parken til et for lite attraktivt omr�de � oppholde seg i. N�r vi investe� rer milliarder, som vi n� gj�r, i utviklingen av et attraktivt Bj�rvika, burde vi ta vare p� dette historiske kjerneomr� det i utgangspunktet. Man b�r se p� om man kan f� til en annen l�sning, iallfall der kommunen bestemmer seg for � �pne for Kongsbakken, og om man kan f� laget en kulvert og senke ned Kong H�kon 5.s gate p� en strekning, slik at vi kan �pne opp et gr�nt omr�de, et sammenhengende omr�de, ned mot fjorden fra Middelalderparken, og der� med gi den parken en helt ny dimensjon og en helt ny og st�rre betydning for innbyggerne og for alle som bes�ker den. Det andre punktet som er avgj�rende for dette omr�det som ligger i skj�ringspunktet mellom stat og kommune, gjelder beslutningen om Kulturhistorisk museum. For det er viktig � tilf�re dette omr�det, middelalderparkomr�det, flere attraksjoner for at det skal bli et samlingspunkt og et omr�de veldig mange opps�ker. Det er regulert en tomt for Kulturhistorisk museum inn mot Middelalderparken, ved enden av Dronning Eufemias gate, den hovedgaten som g�r forbi Operaen. Det vil v�re gangavstand fra Sentralstasjonen, og der vil det -- med ut� bygging av ny rutebilstasjon osv. -- passere rundt 350 000 mennesker i �r 2025. Den vil vende seg mye mer mot Bj�rvika. Og antall bes�k ved et Kulturhistorisk museum som plasseres her, vil kunne bli flerdoblet i forhold til hva det har v�rt p� Tullinl�kka og p� Bygd�y, hvor anlegge� ne til Kulturhistorisk museum n� ligger. B�de Universi� tetet i Oslo, som eier museet, og Kulturhistorisk museum selv �nsker en samlet flytting til Bj�rvika, og vi h�per at det etter hvert kan bli resultatet n�r saken behandles utover h�sten. Statsr�d Erik Solheim [13:01:11]: Jeg vil si meg helt enig med Jan B�hler i at historien m� oppleves og s� � si brukes for � ha st�rst betydning for mennesker. Det er helt i tr�d med den debatten vi har p� veldig mange verneom� r�der -- et passivt, slapt vern hvor noe bare beholdes uten at det legges til rette for at folk kan ta det i bruk, se det og oppleve det, er det siste vi m� s�ke. Og for �yeblikket st�r Oslos og Norges befolknings opplevelse av Bj�rvika veldig langt tilbake i forhold til hva vi m�tte �nske. Regjeringen hadde sin julefest i forbindelse med Maria� kirken, og det var visstnok f�rste gang en regjering m�ttes i det omr�det siden 1200--1300�tallet eller noe s�nt. Men det er alts� et omr�de som er til de grader underutnyttet som historisk opplevelse -- og dette m� vi f�. Jeg kan ikke n� ta stilling til de to sp�rsm�lene som direkte ble brakt opp, for det vil jo g� inn i de proses� sene som skal avklares med Milj�verndepartementet som mulig ankeinstans, og ogs� i Regjeringen, men la meg si at jeg er veldig positiv til � se p� enhver ting som kan gj�re at denne gaten ikke blir en s� stor barriere som den n� er. Jeg mener dessuten det kunne finnes andre og bedre m�ter � �re H�kon 5. Magnusson p� -- en s� viktig skik� kelse i norsk historie -- enn gjennom en bred vei. Men vi har jo �ret Ibsen gjennom f�rst og fremst en garasje, s� s�nn sett er det vel noe � slekte p�. Men dette er alts� en av de viktigste kongene i norsk historie, og for Oslo defi� 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3024 2010 nitivt en helt avgj�rende konge, s� kanskje vi kunne finne finere m�ter � hedre hans minne p� enn gjennom denne veien. Men la oss se p� mulighetene for at den blir mindre barrierepreget. N�r det gjelder Middelaldermuseet, er det en debatt som g�r om det, som ikke er fullf�rt, og der vil forsknings� og h�yere utdanningsministeren p� et tidspunkt legge fram det for Stortinget. Men jeg vil bare si som et personlig �nske at vi m� bli mye flinkere i Norge til � lage denne typen historiske museer, p� en slik m�te at de fenger folk og n�r ut til et mye bredere publikum. Jeg kom akkurat tilbake fra Washington og har sett noen av de amerikan� ske museene, men vi trenger bare reise til Sverige for � se hva svenskene har f�tt ut av Vasaskeppet. Det er en ufat� telig opplevelse, som bringer mennesker tilbake til histo� rien, til � forst� hvordan historien var tidligere. Forel�pig er vi ikke er i n�rheten av � ha klart dette i Norge, kan� skje med noen enkelte unntak, som R�ros og andre, men vi har i alle fall ingenting i Oslo som er noe i n�rheten av hva Vasaskeppet er for Stockholm og for forst�elsen av svensk historie. Presidenten: Presidenten har all forst�else for at stats� r�den reiser meget, men vil minne om at vi ogs� har en gate i Oslo som er oppkalt etter den samme Henrik Ibsen -- og ikke bare en garasje! Eirin Kristin Sund (A) [13:04:23]: Jeg er veldig glad for at representanten B�hler tar opp denne saken i denne salen, og jeg takker ham for det. For utviklingen av Bj�r� vika er den st�rste byutviklingssaken i Norge etter kong Christian 4. sin plan for Christiania med Kvadraturen. Ut� byggingen omfatter 700 dekar og i underkant av �n mil� lion kvadratmeter bruksareal, og den ber�rer unike nasjo� nale kulturminner. Bj�rvika er -- som det er sagt f�r -- p� st�rrelse med en middels stor norsk by, og vi snakker fak� tisk om stedet som er nasjonens vugge. Det er med andre ord ikke en helt vanlig lokal byggesak vi st�r overfor! Oslo er heller ikke en helt vanlig kommune, men noe langt mer. Det er landets hovedstad med alt det inneb�rer, og det er innfallsporten til hele landet for tusenvis av til� reisende hvert eneste �r. I tillegg, men ikke minst, er det hjemmet til tett oppunder 600 000 mennesker. Alt dette er momenter som tilsier at det er mange inter� esser som skal hensyntas n�r en utvikler store byomr� der, som for eksempel Bj�rvika. Da er det viktig at vi gj�r det rette i saken n�r muligheten er der. Utviklingen av Bj�rvika har alltid v�rt et viktig byutviklingsprosjekt for Arbeiderpartiet -- det var f.eks. Thorbj�rn Berntsens hjertebarn. Staten har gjennom ulike prosjekter kanalisert milliar� der av kroner til dette omr�det. Byggingen av Operaen og store og tunge samferdselsprosjekter er noen eksempler p� dette. At saken diskuteres i denne salen, er av den grunn en selvf�lgelighet. Det store engasjementet knyttet til ut� viklingen av Oslo by er en styrke for denne byen og ikke en svakhet. For Arbeiderpartiet er det tre hensyn som er s�rlig vik� tige, og det er hensynet til en forbedring av levek�rene til alle de titusener av mennesker som har sitt bosted i og n�r Bj�rvika. I tillegg m� vanlige folks interesser sikres i ut� viklingen av omr�det. Det m� ikke bli slik at interessene til noen f�, men kapitalsterke krefter f�r forrang foran tilgjen� gelighet og folks opplevelse av denne bydelen i �rene fram� over. Arbeiderpartiet st�r opp for allemannsretten ogs� i Bj�rvika! Det er viktig � forankre fortiden n�r vi skal forandre for framtiden. Det er det som gir oss identitet, og det er det som sier hvem vi er. Og det bringer meg over p� det tred� je -- men ikke det minst viktige -- hensynet i denne saken, og det er det kulturhistoriske. Bj�rvika er et historisk og kulturelt sv�rt viktig omr�de i et nasjonalt perspektiv. Riksantikvaren er alts� av storting og regjering gitt i an� svar � ta vare p� nasjonale kulturminner. Dette er et tungt samfunnsansvar. � sikre nasjonale kulturhistoriske verdier krever sterke virkemidler, og det vil kunne inneb�re kon� flikt med lokale interesser. Vi har tilsvarende situasjoner p� en rekke andre omr�der i samfunnet, som naturvern, strandvern, landbruk -- bare for � nevne noen. Riksantikvaren skal p�peke om kulturhistoriske hensyn ikke er ivaretatt. Det er Riksantikvaren sin jobb � gj�re det -- en jobb og et oppdrag som det norske storting og den norske regjering har gitt det embetet. Den jobben mener jeg at Riksantikvaren har gjort p� en forbilledlig og god m�te. Da Oslo kommune omregulerte Bj�rvika av hensyn til museumslokaliseringen, var dette � anse som et nytt regu� leringsvedtak. Det gir Riksantikvaren innsigelsesrett etter plan� og bygningsloven, s� dette er en helt ordin�r saks� gang. En stor del av befolkningen har �g engasjert seg i debatten, og det viser at Bj�rvika betyr mye for folk. Jeg har imidlertid ikke unng�tt � legge merke til at Riksan� tikvarens bemerkninger har falt enkelte tungt for brystet. Det kommer en interpellasjon i denne sal p� et senere tids� punkt. I enkelte samfunn er det som kjent s�nn at kritis� ke r�ster p� ulike m�ter blir brakt til taushet. Som kjent er dette ikke demokratiske samfunn som vi sammenlikner oss med. I Norge har vi tradisjon for demokratiske pro� sesser og friske diskusjoner, der alle har rett til � komme til orde. Fagetatene i v�rt land skal kunne hevde sine fag� lig forankrede synspunkt ut fra det mandatet og det opp� draget de er gitt av storting og regjering. Av den grunn m� jeg si at jeg reagerer kraftig n�r jeg ser at Fremskritts� partiet i kj�lvannet av denne saken s�ker � vingeklippe Riksantikvaren. Som beslutningstakere m� vi h�re p� de viktige stem� mene i det norske demokratiet. Jeg er glad for at vi har en riksantikvar -- og hans folk -- som er offensiv og kom� mer med faglige innspill og r�d som skal v�re en del av beslutningsgrunnlaget for de politiske vedtak en gj�r lo� kalt, regionalt og nasjonalt. Da er det viktig at kommunen og nasjonale akt�rer har et godt samspill og god dialog for � sikre de gode l�sninger, der en tar vare p� fortid for framtid. Trine Skei Grande (V) [13:09:45]: Jeg m� innr�m� me at da jeg s� interpellasjonsteksten, funderte jeg litt p� hva dette gjorde i Stortinget som tema, og vurderte egent� 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3025 2010 lig at dette ikke var noe � prioritere for Venstre. Jeg ser ut fra talerlista at de aller fleste partier har vurdert det slik, unntatt dem som er utpisket fra Oslo Arbeiderparti. Men etter � ha h�rt innledningene her, m� jeg si at det er et visst behov for at noen korrigerer historieforst�elsen noe -- fordi enten befinner man seg p� en annen planet, eller s� er det noen som har behov for � etterrasjonalisere historien. Venstre gikk i 1993 ut med en plan for � gj�re havna om til en fjordby. Oslo Arbeiderparti hadde da hatt en ut� redning ved Thorbj�rn Berntsen som gikk imot fjordby, men som �nsket en havneby. Det var overskriften i Aften� posten Aften og ogs� overskriften p� utredningen av Oslo Arbeiderparti. Bare s� det er korrigert. Jeg m� si at det jeg egentlig kvapp mest av, var statsr�den, som sa at det er veldig langt igjen til at vi er stolte over Gamlebyen i Oslo. Da m� jeg si jeg kjenner at jeg blir litt provosert. Dette er min bydel, det er den bydelen jeg har bodd i mesteparten av tida mi i Oslo. Dette er en bydel som vi som bor i den, er veldig stolte over. Dette er en bydel som Oslo kommu� ne har brukt mye tid og energi p� � f� til � bli s� bra som den er. Jeg har personlig jobbet masse med � f� til vann� speilet, jeg var byr�den som �pnet vannspeilet. Middel� alderparken er helt fantastisk. Statsr�den kan komme ned en sommerdag -- enten om det er �yafestival eller om det bare er godt v�r -- og merke hvordan den parken funge� rer. Dette er den mest spennende bydelen � bo i i Norge -- punktum. Dette er en flerkulturell bydel, det er en his� torisk bydel. Det er mange av oss som bruker mye av v�r tid og v�re penger p� at denne bydelen skal v�re bra � bo i. Det er mange av oss som bruker tid og penger p� � be� vare bygningene i denne bydelen, som da Arbeiderpartiet styrte byen, skulle kondemneres alle som �n. Venstre mener det er fantastisk flott � ha en riksantik� var. Det er fantastisk flott � ha en riskantikvar som p�virker i utviklingsprosessen, og som kikker p� det fra sitt st�sted. Jeg er helt overbevist om at folkestyret i Oslo kommune vil finne en god l�sning p� dette ogs�. Men jeg syns det er pussig at man skal overstyre det lokale folkestyret i Oslo, og nekte � tro at det kan klare � finne fram til gode pro� sesser, slik som det h�rtes ut fra interpellanten -- sj�l om det var klart at statsr�den har en mye st�rre tillit til akkurat det. Men jeg kan si hva staten kan gj�re for at Gamlebyen og Bj�rvika�prosjektet skal bli et godt prosjekt. Det f�rste er at man ikke m� overkj�re det lokale folkestyret, for det lokale folkestyret inneholder mye vett og dr�mmer og vi� sjoner for denne byen. Det er i hvert fall ingen der som driver kampanje mot Oslo, noe man kanskje ser at man kan finne andre steder. � f� til et kulturhistorisk museum i Gamlebyen er ekstremt viktig for � klare � utvikle den historiske delen av byen. � plassere det p� Bygd�y er ikke bare museumsfaglig dumt, det er ogs� dumt for Oslo. For det andre: Utviklinga av Oslo S. Det skal ikke bare bli et stort firkantet bygg, der m� staten bidra til at Oslo S faktisk blir den viktige bygningen den er, for at dette skal g� seg til. For det tredje: Hvis vi skal f� en levende bydel med en sammensatt boligmasse, m� ogs� staten bidra til at vi f�r lavpris�boliger i omr�det, slik at dette ikke bare blir eksklusive utgaver av noen fine boliger. Derfor har Venstre kjempet, b�de i forrige budsjett, der vi la inn penger, og ved at vi f�r inn studentboliger i omr�det -- noe som gj�r at vi f�r en sammensatt boligmasse. S� m� man slutte � ha statlige institusjoner som herser med Oslo, slik som Jern� baneverket n� opptrer i Gamlebyen. De skal hugge hundre tr�r, noe som s�rger for at alle hager langs hele jernbane� tras�en raseres. Det er en type overgrep overfor borgerne i Gamlebyen som har p�g�tt fra staten i mange, mange �r. Vi trenger en stat som spiller p� lag med byen, og som ikke spiller imot byen. Truls Wickholm (A) [13:14:36]: I likhet med flere er jeg glad for at man ser at debatten om hvordan Oslo skal se ut ikke bare er et lokalpolitisk sp�rsm�l, men et sp�rs� m�l av nasjonal betydning -- fordi vi her i byen har en kul� turhistorie av betydning for hele landet, men ogs� fordi Oslo er landets ansikt ut mot resten av verden. Da Opera� en skulle plasseres, ble valget m�tt med motstand. I dag er det vel ingen som er i tvil om at dette var den beste beslut� ningen. Den beslutningen har v�rt viktig for � revitalisere Oslo �st. Men debatten om Bj�rvikas betydning for �st og vest er ikke over enn�. Da vinnerutkastet for Deichmanske bibliotek var klart, sa Aftenpostens kulturanmelder at det var bra at vinnerutkastet �lar hovedinngangen vende mot byen�, alts� mot vest. Det er gammeldags. Hele poenget med operaplasseringen og storstilt utbygging i Bj�rvika er at sentrum i Oslo flyttes, tyngdepunktet i byen endres. Ut� viklingen der skal komme hele byen til gode, og Bj�rvi� ka skal vende seg mot hele byen. Ved at boligmasse, n� ringsstruktur og sosial infrastruktur blir mer variert ogs� i Oslo �st, styrkes Oslo by som helhet. I den forbindelse er det noen ting som er spesielt viktig: Det mest aktuelle er lokaliseringen av Kulturhistorisk museum. Oslo Arbeiderparti mener at dette b�r lokaliseres i Bj�rvika. Tankegangen er den samme som med Opera� en: Det flytter byen. I en h�ndvending ligger Oslos st�rste turistattraksjon i Gamle Oslo. N�r vi legger Kulturhisto� risk museum med vikingskipene ved siden av ruinparken, vil bygget v�re med p� � trekke Bj�rvika og Gamlebyen enda n�rmere hverandre. Neste poeng er at Bj�rvikas forbindelse mot Gr�nland, T�yen og Gamlebyen m� v�re god. I de planene som lig� ger for omr�det n�, vil vi fortsatt -- som B�hler ogs� var inne p� -- f� en infrastruktur som hindrer god flyt og beveg� else mellom disse bydelene og Bj�rvika. I arbeidet med ny Nasjonal transportplan m� det skisseres en l�sning p� Oslo S. Togsporene ligger som et stort s�r gjennom sentrum. Dette er fors�kt l�st med diverse broforbindelser, men disse kan aldri skape den n�rheten som egentlig trengs for � knytte de to sidene av jernbanesporene sammen. Gamle Oslo Arbeiderparti har foresl�tt � legge spore� ne i en dyptunnel. Dette kan v�re �n l�sning. Vi vet at vi uansett vil trenge en ny togtunnel under Oslo. Det vik� tigste er at omr�det blir �pnet for aktivitet. Jernbane er viktig, men den fungerer like godt under som over bak� ken. Ogs� Mosseveien og Kong H�kon 5.s gate vil v�re et hinder. Mosseveien er i Oslopakke 3 planlagt lagt i tunnel. Da er det viktig at dette skjer s� n�r Oslo sent� 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3026 2010 rum som mulig, slik at vi f�r minst mulig vei oppe i dagen. Det b�r v�re naturlig � se p� hvilke l�sninger man kan finne for dette n�r man ogs� n� skal planlegge det nye dobbeltsporet mellom Oslo og Ski, da vi kan anta at disse m� ta noenlunde samme vei for � komme dit de skal. Det m� v�re viktig at den nye bydelen blir en allsidig bydel. Vanlige familier b�r kunne bo i Bj�rvika. Bj�rvika m� ikke bli en liten �y, en slags vestkant p� �stkanten, som forsterker avstanden og forskjellen i levek�r for dem som bor lenger �st i byen. Bj�rvika vil kunne bli et fantastisk omr�de, men det er viktig at vi holder fokus. Staten m� ogs� ha en klar strate� gi p� hva man vil med omr�det. P� ulike m�ter kan staten p�virke infrastruktur, lokalisering av museer, milj� eller boligbygging, og det b�r v�re en klar retning p� alt sta� ten foretar seg med sine mange armer i omr�det. P� den m�ten kan vi v�re med p� � sikre at byen utvikler seg etter en klar politisk vilje og en klar politisk retning, og ikke bare som et resultat av tilfeldigheter og private utbyggeres n�rsynte �konomiske kalkyler. Helt til slutt: Representanten Skei Grande var inne p� at Oslo Arbeiderparti og Thorbj�rn Berntsen ville ha en havneby. Det har vi til de grader f�tt, fordi Oslo Arbei� derparti innser at havn og tog sammen er en av de beste l�sningene vi kan ha for et godt klima og god transport i byen v�r. Vi har alts� greid � f� to ting, b�de en fantastisk fjordby og en fantastisk havneby. H�kon Haugli (A) [13:19:22]: Navnet Bj�rvika har r�tter i norr�nt og betyr byvika. Arkeologiske utgravinger tyder p� at det var bebyggelse der Alnaelva m�ter Oslo� fjorden s� tidlig som p� 900�tallet. Stedet egnet seg godt, fordi det kommunikasjonsmessig og milit�rt l� godt til, og i tillegg var det vestvendt og lunt. Slik er det fortsatt. Kommunikasjonsmessig er Bj�rvika et knutepunkt for hele Norge. Viktige deler av dette er Oslo S, et av Norges st�rste veisystemer, og Oslo havn. Det var uenighet om havnen i Oslo bystyre, men det ble til slutt flertall for at Oslo fortsatt skal ha havn. Det er bra, for det ville v�rt d�r� lig milj�politikk, d�rlig samferdselspolitikk og uhistorisk � gj�re oss avhengige av havnen i G�teborg, og transpor� tere alt gods til og fra Oslo med lastebil. Med havn i Oslo og ny godsterminal p� Alnabru, vil vi kunne f� et av Euro� pas mest milj�vennlige systemer for godstransport, frakt p� b�t, en velfungerende havn med togforbindelse og om� lasting fra skinneg�ende til skinneg�ende transport. Det er god milj�politikk. Det er mye � si om Venstre�lederens historieskrivning. Jeg n�yer meg med � minne om at Venstre ville legge ned havnen og fremmet forslag om at Munch�museet skulle flyttes fra T�yen, og har v�rt et p�litelig st�tteparti for et byr�d som har latt kommersielle akt�rer dominere byutviklingen i Oslo i mange �r. I 1999 ble det bestemt at Operaen skulle plasseres i Bj�rvika. Operaen tilh�rer hele Norge. For Oslo var be� slutningen om � plassere operabygget nettopp der et viktig byutviklingsgrep. Bydelen Gamle Oslo med sitt kulturel� le mangfold, med sin historie og med sine betydelige le� vek�rsutfordringer er blitt hjem for hele landets kulturelle storstue. Bj�rvika�utbyggingen er den st�rste byutviklingssaken siden 1624. Det har v�rt stort engasjement blant folk flest, og vi som bor i omr�det, er stolte av b�de historien og den fantastiske nye bydelen som vokser fram. Det vil bli etablert ca. 20 000 arbeidsplasser og 5 000 boliger i Bj�rvika. Det er god milj�politikk � bygge boliger og arbeidsplasser rundt Norges travleste kollektivknute� punkt. Folk som bor og jobber i Bj�rvika, vil kunne basere seg p� kollektivtransport -- tog, t�bane, trikk og buss. De vil kunne g� og sykle til alle andre deler av Oslo sentrum. Bj�rvika har som m�l � bli ledende innenfor b�rekraf� tig byutvikling i Europa. N�r Deichmanske bibliotek skal bygges i Bj�rvika, blir det f.eks. et av landets mest mil� j�vennlige bygg. Det samme kan dessverre ikke sies om forslaget til nytt Munch�museum. Lambda er et glasshus, noe som f�rer til stor energibruk -- isolering om vinteren og ventilasjon om sommeren. Oslo Arbeiderparti mener Munch�museet burde forblitt p� T�yen, der det er i dag. Og om det skal bygges i Bj�rvika, har vi ment at det burde utlyses en ny arkitektkonkurranse, slik at bygget kan f� en annen utforming. Lambda er et interessant bygg, men det er 14 etasjer h�yt, og kan bli en mastodontisk sperre mellom ulike deler av Oslo sentrum. De sentrale akt�rene i Bj�rvika er Bj�rvika Infrastruk� tur AS, Statens vegvesen, Statsbygg og Oslo kommune ved plan� og bygningsetaten, eiendoms� og byfornyelsesetaten og samferdselsetaten. Det er to dominerende grunneiere og en rekke private, kommunale og statlige institusjoner som har interesser i omr�det. Det sier seg selv at dette har v�rt og er et krevende samarbeid, og at det er behov for koordinering. Kulturminnene i Bj�rvika er av nasjonal interesse. Riksantikvaren har bedt Oslo kommune og de statlige eiendomsakt�rene tenke seg om. Han har advart mot � stenge middelalderbyen inne. Her ble Norges hovedstad anlagt i 1314. Mariakirken, Hallvardskatedralen, Klemets� kirken og bispeg�rden i Gamlebyen er blant norgeshis� toriens viktigste kulturminner. Riksantikvaren har advart spesielt mot � bygge en sammenhengende mur av bygnin� ger p� �tte til tolv etasjer foran Middelalderparken. Det er en advarsel det er grunn til � lytte til. Michael Tetzschner (H) [13:23:33]: Det er utmerket at vi bruker noe av Stortingets tid til � diskutere noe av det viktigste som skjer i landets viktigste by. Det er ogs� fint at interpellanten, Jan B�hler, melder sin interesse. Jeg m� allikevel si at det er mange av oss som har arbeidet med Bj�rvika�planene og det som kalles en gjenoppbygging av en gammel bydel, i mange �r, og har gjort det fra andre fora enn dette, nemlig Oslo bystyre. Det man kanskje kunne �nsket seg, var at interpellanten hadde v�rt noe mer pre� sis n�r det gjelder hvilke problemer han �nsker � adresse� re -- vi er jo n� i en gjennomf�ringsfase, og det er ikke lett � styre byutviklingen gjennom en interpellasjonsdebatt i Stortinget under en gjennomf�ringsfase. Men la meg knytte sammen noen av de tr�dene som har v�rt fremme fra andre talere. Det er to hovedakt�rer i 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3027 2010 denne byutviklingen, nemlig stat og kommune, selv om det er viktige underakt�rer. Kommunens interesser er splittet p� to hold. Det ene er selvf�lgelig kommunen som areal� planlegger og havneinteressene, hvor loven sier at det skal v�re atskilte interesser ogs� �konomisk. Jeg m� i denne forsamling ogs� minne om at vi hadde ikke f�tt til en om� danning av de tradisjonelle havnevirksomhetene hvis Ar� beiderpartiet hadde vunnet valg etter valg i 1990��rene og det siste ti�ret, fordi man der har v�rt mer opptatt av � ta vare p� industriarbeidsplasser. Det er selvf�lgelig et utmerket form�l, men n�r det gjelder � bygge en moder� ne by basert p� et moderne n�ringsliv, f�r vi registrere at det har v�rt godt for byen � ha et borgerlig flertall som over tid har fastholdt en visjon om en bl�gr�nn by og det � bygge en milj�riktig og b�rekraftig moderne by. S� har det selvf�lgelig v�rt diskusjoner om innholdet i denne byutviklingen, og det er naturlig at interessene ikke alltid har v�rt samordnet fra dag �n. Men jeg synes de grepene som er gjort, er riktige. Jeg tror ogs� det har v�rt veldig viktige grep -- siden noen talere har v�rt inne p� det -- at man flytter Munch�museet fra T�yen. Jeg synes at den lokaliseringen fortjener noe bedre enn bare � bli en lokaldebatt i Oslo. Det er en plassering av nasjonal be� tydning, som ogs� har betydning for hvem som bes�ker byen, og hvordan man kan manifestere et inntrykk av mu� seet internasjonalt. S� jeg gleder meg til at vi f�r Kultur� historisk museum, at Deichman f�r sitt nybygg, at Munch� museet kommer p� plass ved siden av Operaen -- som s� langt ligger noks� alene -- og at vi f�r veitrafikken i en senketunnel under. S� har har jeg lyst til � si, siden det er mange som n� viser interesse for de lokale forhold i Oslo, at den delen av Bj�rvika som man sier er historisk, er vel egentlig ikke Bj�rvika, men Bispevika. Man er ogs� upresis n�r man snakker om � gjenreise en �delagt tradisjonsrik bydel, for det som er det egentlige Bj�rvika -- i snever betydning, ut fra lokalkunnskap -- det er utfyllingsmasser. Der har det aldri bodd mennesker og slitere i gr�being�rder. Det har v�rt en trafikkmaskin som man �nsket � legge n�rmere ut i den delen av Oslo havn som hadde minst betydning etter hvert som b�tene stakk dypere. Til slutt var det bare Holger Danske som kunne legge til utenfor dav�rende �stbanen. S� det er utmerket at man etter altfor langt tid med st�yen� de overflatebiltrafikk f�r lagt dette i moderne tunneler, og at vi bygger en ny by for det 21. �rhundret, basert p� den teknologien vi kjenner, og som skal st� som et monument over v�r evne til � planlegge og bygge et fornuftig urbant sentrum. Hele byen er tjent med det som skjer, og hele landet er tjent med det som n� skjer i Bj�rvika. Akhtar Chaudhry (SV) [13:28:28]: For et par--tre dager siden kj�rte jeg gjennom den nye senketunnelen. Det var en fryd � oppleve at byen er i ferd med � f� enda flere �pne omr�der -- for n�r man senker tunnelen, m� det bety at vi etter hvert vil fjerne trafikkmaskinen. Vi vil fjer� ne veldig mye annen trafikk p� bakken, og de omr�dene vil da bli parker, vannspeil -- det skal bli kafeer der, og det skal bli boliger og ikke minst n�ringslokaler. Det er det veldig hyggelig for Oslo�borgere, men ikke minst for folk i resten av landet, � se og oppleve og v�re en del av. S� m� jeg si at jeg og SV i Oslo hadde �nsket en annen type utnyttelse av Bj�rvika. Vi m� innse at det ikke gikk den veien. Vi, s�rlig jeg, opplever at Barcode er en utnyt� telse som til en viss grad er et skille mellom sj�en og byen bak. Vi h�per n� at utviklingen g�r videre, og at Bj�rvika bygges etter de prinsippene som Oslos bystyremedlemmer mange ganger har blitt enige om, nemlig at mest mulig av dette omr�det skal tilbake til byen. Det skal bli en �pen by. Bj�rvika m� bli �pen, den m� ikke lukkes. Det m� ikke bli slik at de som har mest penger, f�r boltre seg, og at resten av byen p� et eller annet vis beta� ler prisen -- om det er i form av � miste utsikt eller ved � delta �konomisk. En m� s�rge for at strandlinjen helt fra Frogner og til Nordstrand�siden er sammenhengende og �pen for byens befolkning. Det har vi hatt mange utred� ninger og mange debatter om i Oslo. Det viktigste er at Oslo�folk vil sette pris p� at det blir en sammenhengende strandlinje. Det m� ikke bli slik -- som et par andre var innom tid� ligere -- at det bare blir luksusboliger og ingen rimelige boliger i Bj�rvika. Det m� ikke bli slik at vi f�r et nytt Oslo vest midt i sentrum av Oslo. Oslo bystyre har mange ganger vedtatt -- og det vedtaket m� realiseres -- at det skal v�re rimelige boliger i Bj�rvika, slik at det blir en blanding av alle typer mennesker der. Det er, som jeg sa, mange flere som betaler prisen for det, enn som kommer til � kj�pe disse boligene for mange millioner kroner. Det viktigste jeg tror en kan gj�re n�, er � se p� hvordan vi kan senke alle de sporene som deler byen fysisk -- fra Gr�nland og mot sj�en. Den statsr�den og den regjerin� gen som klarer det, vil g� inn i historien som kanskje den eller de som har bidratt veldig mye i byen. Det vil frigj�� re veldig mange ettertraktede tomter, som igjen kan bru� kes til � forskj�nne byen -- ved � anlegge parker og vann� speil -- og til � bygge skoler og rimelige boliger, helst, og til mye annet. Det er ettertraktede omr�der. Det vil ogs� binde byen, Fjordbyen og fjorden sammen med Gr�nland og Gamlebyen, hvor det foreligger en viss -- skal vi si -- terskel. En m� bruke de fire allmenningene til � binde Gr�nland sammen med Fjordbyen. Hvis vi klarer � senke sporene, vil kontakten mellom disse bydelene bli komplett. Da vil Gamlebyen, Gr�nland og den nye bydelen bli ett. Jeg h�per at politikerne i Oslo, Regjeringen og stats� r�dene -- og Stortinget, ikke minst -- vil se p� hvordan vi kan utnytte det flotte omr�det som ligger under sporene, senke sporene og binde byen sammen. Marit Nybakk (A) [13:33:29]: Representanten Michael Tetzschner stilte sp�rsm�l ved hvorvidt det var interessant � ha en interpellasjonsdebatt om Bj�rvika. Til det vil jeg svare: Ja, det er interessant, for Bj�rvika og middelalderbyen har statlig og nasjonal interesse. Det er f� steder i landet der det er ruiner av en slik betydning som i middelalderbyen, Bj�rvika og omr�det rundt -- med s� synlige og spennende rester av maktkampen mellom stat og kirke, mellom konge og bisp, som middelalderby� ens to maktsentra, markert med praktkirker og borganlegg 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3028 2010 slik det var. Utviklingen av Bj�rvika er derfor ogs� en synliggj�ring av �rhundrets h�ndverk, levek�r og kultur, som vi skal ta vare p� -- en illustrasjon p� Oslos og Nor� ges identitet, som Jan B�hler, interpellanten, understreket sterkt. Da Oslo feiret sitt tusen�rsjubileum -- det kan vi selv� f�lgelig diskutere om det var -- valfartet folk til historiske steder og merkesteiner. Med jubel gjenoppdaget Oslo sin opprinnelse, sin vugge, nemlig Gamlebyen, middelalder� byen, sj�siden -- det opprinnelige Oslo. Dette omr�det var, som flere her sikkert husker, en s�ppelplass for flere statli� ge samferdselsetater gjennom ti�r, ja s�gar gjennom flere hundre �r. Bj�rvika var kanskje i �revis det st�rste av alle gatebarna rundt Oslo S -- foreldrel�st og uten st�ttekon� takt -- som hadde, og har, potensialet til � bli Oslos kul� turperle nr. 1. B�de interpellanten og statsr�den har un� derstreket den historiske verdien av Bj�rvika, byen under Ekeberg. Det var Gamle Oslo Arbeiderpartilag, som ogs� har blitt nevnt her tidligere, som lanserte tanken om � legge Operaen til dette omr�det. Og la meg legge til: Det var andre partier som var imot, bl.a. H�yre. De ville ha Vest� banen. Men i dag ligger Operaen der, og stat og kommu� ne utvikler omr�det. Det hadde ikke skjedd hvis Operaen ikke var blitt lagt nettopp til Bj�rvika, der den ligger n�. Det er ogs� byutviklingsmessig spennende med en kul� turakse langs fjorden. P� denne bakgrunn vil ogs� jeg, som flere andre, p�peke betydningen av at Kulturhistorisk museum legges til Bj�rvika, som en del av denne kultur� aksen. Det vil ogs� v�re en fordel for museet � ha den historiske formidlingsrammen som Middelalderparken og omr�det rundt vil gi. Et nytt og st�rre kulturhistorisk mu� seum vil bli en stor publikumsattraksjon, med h�ye be� s�kstall, og vil bli en viktig del av denne kulturaksen. Jeg vil s� sterkt jeg kan oppfordre statsr�den -- jeg ber ham h�re p� akkurat n� -- til � s�rge for � bidra til at Kultur� historisk museum blir lagt akkurat der. Det handler ogs� om byutvikling, om aktiv byutvikling. Det er viktig � til� f�re det gamle middelalderomr�det flere kulturaktiviteter og flere aktivitetstilbud. La meg til slutt f� understreke at det � utvikle Bj�rvika, det � legge kulturinstitusjoner der, det � s�rge for en ut� vikling av boliger hvor alle kategorier mennesker kan bo, ogs� er en viktig del av styrkingen av Oslo indre �st og balansen mellom �st og vest i byen -- en del av det � gj�re Oslo til �n by og fjerne den delte byen. Peter N. Myhre (FrP) [13:38:04]: Bj�rvika er et stort og viktig prosjekt. Det er det mange som har understreket allerede. Det dreier seg alts� om utbygging av til sammen n�rmere 1 000 000 m 2 gulvflate. Dette er ikke bare kul� turpolitikk -- det dreier seg om boliger, det dreier seg om n�ringsliv, det dreier seg om uteliv og opplevelser, og det dreier seg ikke minst om trafikknavet -- trafikknutepunktet der havn m�ter bane og vei. Det er blitt reist mye kritikk mot Bj�rvika�prosjektet. Noe av kritikken har g�tt p� at det blir bygget for mye i Bj�rvika. Det er jeg helt uenig i. Utbyggingstettheten i Bj�rvika er n�yaktig tilsvarende den p� Gr�nerl�kka, og jeg tror ingen i dag vil si at Gr�nerl�kka -- byutviklings� messig sett -- er noe annet enn en braksuksess. S� er det ogs� slik at utbyggingen m� v�re av et be� stemt omfang for � kunne finansiere den infrastrukturen som ligger under. Det dreier seg om vann og avl�p, det dreier seg om energiforsyning, det dreier seg om fjern� varme, veier, ledninger av all verdens slag og ikke minst parker. Jan B�hlers initiativ er veldig godt. Det gj�r at vi f�r muligheten til � diskutere dette temaet i Stortinget. Jan B�hler sp�r hva statsr�den vil gj�re for � unng� at be� slutninger og debatt skjer stykkevis og delt. Jeg vil si at Bj�rvika er et eksempel p� en helhetlig planlegging som definitivt ikke har v�rt stykkevis og delt. Det ble lagt frem for Oslo bystyret i 2001 en prin� sippsak om utbyggingen i Bj�rvika. Det gikk p� b�de det byutviklingsmessige og ikke minst det organisatoriske og �konomiske. Deretter tok Plan� og bygningsetaten bysty� rets r�d med seg og la frem en reguleringsplan for hele Bj�rvika som ble behandlet p� sommeren 2003. Det er alts� syv �r siden. Skal vi snakke om stykkevis og delt, m� jeg si at det beste milj�vernministeren kan gj�re, er � be Riksantikva� ren om � roe seg litt ned. Det er alts� syv �r siden regule� ringsplanen for Bj�rvika ble vedtatt, og det er n� Riksan� tikvaren blander seg inn i dette. Det beste man kan gj�re for � videref�re denne overordnede planleggingen som ikke skjer stykkevis og delt, er � la Oslo kommune ta initiativet og f�ringen. Det er ingen steder i Norge hvor det er til� svarende kompetanse p� storbyutvikling som det som er i Oslo kommune. Staten har ingen slik kompetanse. Derfor er det viktig av hensyn til Bj�rvika�utbyggingen at det er Oslo kommune som bestemmer, og at det er Oslo kom� mune som kan st� for den helhetlige planleggingen, som interpellanten etterlyser. N�r det gjelder bevaring, m� jeg si at Oslo kommune har en aktiv bevaringspolitikk, for � si det mildt. Det er en egen etat -- Byantikvaren i Oslo -- som holder orden p� verneverdige og fredede objekter i Oslo. Alt dette er f�rt opp p� Byantikvarens Gule liste. Sist vi telte opp -- det var i februar -- innholdt den 12 478 elementer som er regulert til bevaring, de er verneverdige av forskjellige �rsaker, fre� det eller av andre �rsaker f�rt opp p� Byantikvarens Gule liste. Det er 500 flere enn i fjor h�st. Byantikvaren har alts� en aktivitet innen bevaring i Oslo som er imponerende, kanskje litt for imponerende er det enkelte som sier. Min konklusjon er alts� at Bj�rvika�prosjektet har kommet veldig godt i gang. Det er blitt ledet etter moderne byutviklingspolitiske prinsipper som gj�r at utbyggingen er i rute, og det kommer til � bli en flott bydel. Jan B�hler (A) [13:43:20]: F�rst vil jeg si til repre� sentanten Myhre, som nevnte dette med helhetlig planleg� ging, at jeg tror det p� mange m�ter er riktig at mye av denne samlede planleggingen har v�rt slik representanten beskrev. Men noe av det som har utl�st den senere tids de� batt, er at byr�det og flertallet i bystyret selv har kommet med endringer i forhold til de planene som ble behand� let den gangen. Da var det snakk om denne Paulsenkaia, 29. april -- Interpellasjon fra repr. B�hler om utviklingen i Bj�rvika�omr�det 3029 2010 hvor dette Lambda er plassert, som ble regulert til akva� rium/kulturbygg. Et akvarium ville ogs� v�rt en viktig at� traksjon for Oslo kommune � ha i havneomr�det, noe man har diskutert i flere ti�r. Det var regulert til maks seks eta� sjers h�yde. Det var dette 14 etasjers bygget der som var starten p� mange av disse diskusjonene, og som har skapt en st�rre innsikt n�r det gjelder det historiske rommet vi m� utvikle i denne delen av byen -- hvor det kan gj�res noen viktige ting ogs� framover. Blant annet skal bebyggelses� planene for Kongsbakken behandles i 2018. Der ligger det et handlingsrom som jeg tror alle partier i bystyret vil v�re opptatt av � se p� framover, som vi ogs� har v�rt inne p� i dag, n�r det gjelder forbindelsen Middelalderparken og fjorden. Det er mange sp�rsm�l som er tatt opp her i dag som ligger innenfor rammen av det jeg mener det er viktig at Stortinget diskuterer. Det er flere ting enn det som har v�rt nevnt, som vil komme opp i �rene framover. Et eksempel er tospors jernbane til Ski -- den nye jernbanel�sningen der -- og hvordan det skal gj�res gjennom dette omr�det. Et annet eksempel er det som representanten Wickholm og andre har v�rt inne p� n�r det gjelder sporl�sninger og utvikling av Sentralstasjonen, og sp�rsm�let om hva man kan gj�re i neste transportplan n�r det gjelder kulvert og l�sninger for Kong H�kon 5.s gate. Sp�rsm�let er hvordan man kan f� et omr�de med en sammensatt befolkning, og ikke skape nye forskjeller ved f.eks. tiltak som kan hjelpe Studentsamskipnaden med � etablere flere studentboliger i omr�det med former for in� frastrukturtilskudd eller hva de tilskuddene m�tte hete. S� det er mange sp�rsm�l. Statsr�den var bl.a. inne p� hvordan Kulturhistorisk museum kan bli et opplevelsesmuseum -- en ny dimen� sjon i forhold til hva det har v�rt p� Tullinl�kka og slik vi tradisjonelt kjenner historiske museer. Det er en veldig oppl�ftende tankegang, som ogs� krever et n�rt samspill mellom stat og kommune. Jeg m� si jeg synes det ligger oppl�ftende dimensjo� ner i debatten, og jeg h�per at den kan v�re starten p� et sterkere engasjement for � se p� noen av disse framtids� sp�rsm�lene som ligger 20--30 �r fram i tid, hvor disse ulike veivalgene skal tas. Det er en veldig god start p� ut� viklingen av Bj�rvika�omr�det, som jeg ogs� understre� ket, b�de fra statens side, med dens store grep, og fra Oslo kommunes side, men det er noen veivalg framover som vi b�r v�re bevisste p�, og som vi ogs� har v�rt inne p� i denne debatten. Jeg takker alle som har bidratt her, og for at vi kan skape oppmerksomhet om sp�rsm�l som gjelder hovedstaden, ogs� her i Stortinget. Statsr�d Erik Solheim [13:46:45]: Det var innled� ningsvis sp�rsm�l om denne debatten h�rte hjemme i stor� tingssalen. Det m� v�re opplagt at n�r vi bygger en mel� lomstor norsk by, s� h�rer debatten om det i seg selv hjemme i stortingssalen. N�r vi i tillegg til det gj�r det i et av Norges tre historiske sentrumsomr�der, de avgj�� rende omr�der for � definere norgeshistorien -- ikke Oslos historie, men norgeshistorien -- m� det h�re hjemme i stortingssalen og at vi har en debatt om det. Jeg skal ikke begi meg langt ut i polemikk, men Trine Skei Grande hadde et merkelig innspill om at jeg skulle ha snakket negativt om hennes bydel Gamlebyen. Det har jeg overhodet ikke gjort. Tvert imot, uten � skryte for mye, er jeg nesten sikker p� at jeg har bodd lenger p� Oslos �st� kant enn Trine Skei Grande. Det handler ikke om det i det hele tatt. Gamlebyen er en fantastisk flott bydel for dem som bor der. Men det er ingen bevissthet i Oslos befolk� ning om at Bj�rvika� og Gamlebyen�omr�det er et histo� risk sentrum for Norge, p� samme m�te som hver eneste tr�nder vil tenke p� Nidarosdomen og Erkebispeg�rden og hver eneste bergenser vil tenke p� Bryggen. Det er ikke sjelden � m�te folk i denne byen som ikke har v�rt der engang! Hvis du ser i den retningen (statsr�den peker), ser oppover der, vil du finne massevis av mennesker som aldri har v�rt i den delen av Oslo engang. Det er en lang vei � g� for � gj�re dette til det det er: en fin bydel for dem som bor der, ja, men noe mye, mye mer. S� er jeg enig med Michael Tetzschner, som kom med en historisk presisering. Det er riktig at det som n� er Bj�rvika i betydningen Operaen, l� under vann i mange hundre �r, og bare gradvis er blitt en del av byen. Vi ser p� dette som et sammenhengende omr�de, hvor hele Bj�rvika opp mot Middelalderparken, mot Vannspeilet, mot Maria� kirken og Gamlebyen m� bli et sammenhengende omr�de for kultur, boliger osv. Peter N. Myhre var her noe mer forsiktig i sin omta� le av Riksantikvaren enn i media -- det setter jeg pris p�. Men det er ikke riktig at Riksantikvaren f�rst n� begynner � interessere seg for Bj�rvika. Riksantikvarembetet, med alle riksantikvarer, har v�rt engasjert og en viktig delta� ker i dette hele tiden. Vi har f�tt en ny aktivistisk riksan� tikvar, som har engasjert seg i saken p� et nytt grunnlag fordi Oslo kommune har endret forutsetningene og der� med gitt grunnlag for at Riksantikvaren har skapt den de� batten som er mye av grunnen til at vi diskuterer dette her i dag. Det har v�rt en veldig fin debatt. S� vil jeg til slutt si at flere har v�rt inne p� det som Akhtar Chaudhry snakket om, nemlig at nye Bj�rvika m� bli en ��pen� by. Det oppfatter jeg som en �pen by b�de i geografisk og fysisk forstand, som �pner Oslo opp mot havna, mot sj�en og f�r gode siktlinjer, og ogs� som en �pen by i sosialpolitisk forstand, ikke bare for folk som har god r�d til � bo der, men i s� stor grad som mulig en by for alle typer mennesker b�de for � bo, for � drive n�ringsliv og for � komme p� bes�k. Presidenten: Dermed er debatten i sak nr. 6 avsluttet. S a k n r . 7 [13:49:38] Interpellasjon fra representanten Lars Myraune til milj�� og utviklingsministeren: �I store deler av Distrikts�Norge er det i dag stor uro over en �kende rovdyrstamme. Flere og flere gir opp saue� hold p� grunn av tapene, men ogs� av hensyn til lidelser de angrepne dyrene m� gjennomg�. Soria Moria II sier at rovviltbestanden skal sikres overlevelse samtidig som 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3030 2010 n�ringsdrift basert p� beitebruk i utmark skal sikres. Vi har i dag en gaupebestand som ligger 40 pst. over vedta� ket i rovdyrforliket av 2004. Derfor �nsket rovviltnemnde� ne foran �rets jaktperiode � skyte 69 hunndyr av en total gaupebestand p� rundt 530. Det var solid dokumentasjon p� at dette var n�dvendig for � f� totalbestanden i n�r� heten av bestandsm�let. Uttalelser fra statssekret�r Heidi S�rensen er blitt oppfattet som om departementet betrakter bestandsm�lene som minimumsm�l. Kan statsr�den bekrefte at dette er et syn regjeringen st�r for, og hvilken rolle vil i s� fall rovviltnemndene ha i fremtiden?� Lars Myraune (H) [13:51:07]: Dagens rovdyrpolitikk skal sikre en b�rekraftig bestand av de enkelte rovdyrene og en fortsatt aktiv og allsidig bruk av utmarksressursene og et levende lokalsamfunn. Forvaltningen skal vektleg� ge hensynet til ulike interesser forskjellig i de ulike omr� dene. Forebyggende og konfliktdempende tiltak skal bidra til � redusere tapene av bufe og tamrein. B�de kvotejakt og skadefelling skal bidra i samme retning. Erfaringene i �rene som er g�tt siden rovdyrforliket ble inng�tt, viser at man ikke har klart � skape den ro rundt rovdyrproblematikken som var m�let med dette. I flere kommuner som er innenfor forvaltningssonene for rovvilt� bestandene, er det en f�lelse av � ha blitt overkj�rt av stor� samfunnet. Bygder m� betale hele prisen for � ha b�re� kraftige rovviltbestander. Manglende mulighet til � kunne ta ut rovdyr som oppf�rer seg truende eller gj�r skade, gir en f�lelse av maktesl�shet som reduserer livskvaliteten i hverdagen. Lokalsamfunn f�ler at de har liten innflytelse p� sine livsvilk�r. Det meldes om flere observerte rovdyr, flere drepte eller hardt skadete hunder og andre husdyr som f�lge av rovdyrangrep. Mange opplever at n�rings� grunnlaget blir revet bort fra dem. Selv om det gis erstat� ning, er det en sterk opplevelse � se sine sauer og lam eller reinsdyrkalver bli revet i hjel �r etter �r. Opplevelsen av at situasjonen ikke tas p� alvor forsterkes. Flere kommuner innenfor de omr�dene der rovvilt� artene forvaltes, er distrikter som legger ned et betydelig arbeid for � gj�re dem til attraktive boomr�der og snu flyttestr�mmen. Rovdyr rundt husveggen virker truende i forhold til � trekke til seg nye innbyggere. Innflyttere som ikke er vant til � leve med rovdyr, f�ler usikkerhet i hverdagen. Spesielt gjelder dette barnefamilier. Rovviltforliket ble inng�tt i mai 2004. Hensikten med forliket var � ivareta Norges internasjonale forpliktelser til � sikre overlevelsen av de store rovdyrene, samtidig som hensynet til menneskers levevilk�r og mulighetene for fortsatt � ha aktive utmarksn�ringer ble bevart. Rovdyrforliket satte et bestandsm�l for de store rovdy� rene. Det var for bj�rn 15 ynglinger, ulv 3 ynglinger, gaupe 65 ynglinger og jerv 39 ynglinger. Flere av disse rovdyre� ne hadde p� den tiden en lavere bestand enn det som var satt som bestandsm�l. Derfor var det bevisst at man til� lot enkelte dyrearter � �ke i antall. Etter at bestandsm� let var n�dd, skulle man i henhold til forliket sette i gang virkemiddel for � holde bestanden nede. I 2009 ble det registrert mellom 81 og 92 familiegrup� per av gaupe p� landsbasis. Det tilsvarer mellom 477 og 543 individer, og er langt over bestandsm�let. Data fra Na� sjonalt overv�kingsprogram for rovvilt gir et anslag over vinterbestanden av jerv i Norge p� om lag 330 individer p� landsbasis i perioden 2007--2009. I 2009 ble det regist� rert 53 ynglinger av jerv totalt i Norge. Dette er ogs� langt over bestandsm�let. I region 6, som omfatter Midt�Norge, var det vinteren 2009 registrert 26,5 familiegrupper. Bestandsm�let er her p� 12 ynglinger. Dette tallet har vokst hvert �r fra hen� holdsvis 15 i 2007, 23 i 2008 og alts� 26,5 i 2009. Hvorfor 0,5 har jeg ingen forklaring p�, men det er vel statistikken. Dette er en kraftig �kning av bestanden over tid, og det har gitt seg utslag i enormt store problemer for beitebru� kere og ikke minst for den s�rsamiske reindriften. Sv�rt mange mener det er sv�rt kritikkverdig n�r Milj�vernde� partementet griper inn og gj�r det vanskelig for den regio� nale rovviltnemnda � redusere forekomsten av gaupe ned mot bestandsm�let. Et viktig element i St.meld. nr. 15 for 2003--2004 og rovviltforliket p� Stortinget var �kt lokalt selvstyre i rov� viltpolitikken og en differensiert forvaltning av de ulike rovviltartene basert p� ulike soner. I dag benyttes kvotejakt som det viktigste virkemidde� let i bestandsreguleringen av gaupe. Kvotejakt p� gaupe er ordin�r jakt med hjemmel i viltloven. Kvoten fastset� tes av rovviltnemnda i hver forvaltningsregion. I tillegg er det �pnet for lisensfelling av gaupe, som er motivert ut fra behovet for � redusere skader. I forskrift om forvaltning av rovvilt gis rovviltnemnda ansvar for � fatte vedtak om kvote for jakt p� gaupe dersom bestanden ligger over det fastsatte nasjonale m�let for gaupe i regionen. I samr�d med sekretariatet satte rovviltnemnda i re� gion 6 opp en jaktkvote som mest sannsynlig ville bringe bestanden ned mot bestandsm�let. Dette lokale skj�nnet ble overpr�vd av Milj�verndepartementet, og jaktkvotene satt ned. Rovviltnemnda i region 6 f�ler dette som et sterkt brudd p� tilliten mellom forvaltningen og lokalsamfunne� ne. N�r statssekret�ren uttaler seg slik at hun blir oppfattet som om bestandsm�lene er � betrakte som minimumsm�l, er vel dette � foreta en egen fortolkning av rovdyrforliket. Undertegnede ser det som sv�rt viktig at rovdyrforli� ket blir forvaltet i tr�d med intensjonene og ber statsr�den redegj�re for departementets offisielle syn i denne saken. Statsr�d Erik Solheim [13:57:17]: Regjeringen har i Soria Moria II lagt til grunn at hovedtrekkene i rov� viltforliket fra 2004 skal videref�res som grunnlag for rovviltforvaltningen i Norge. Til grunn for dette ligger, som jeg har v�rt innom ganske mange ganger i Stortin� get, den todelte, men vanskelige m�lsettingen om leve� dyktige rovviltbestander og jordbruksdrift basert p� bei� tebruk i utmark. La meg igjen understreke at dette er en utrolig vanskelig kombinasjon, og vi er nesten alene i verden om � ha denne kombinasjonen. Det er en del steder man har beitebruk, men med aktiv gjeting, som stiller dem i en egen situasjon, med land som Sverige, som for alle praktiske form�l har gitt prioritet til rov� dyr. Men det � ha denne todelte m�lsettingen er vanske� 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3031 2010 lig. Det tror jeg en stor del av Stortinget ogs� aksepte� rer. Gjennom rovviltforliket ble det fastsatt bestandsm�l for jerv, gaupe, bj�rn og ulv fordelt p� �tte rovviltregioner. Rovviltbestandene skal forvaltes slik at antall ynglinger ligger s� n�r det nasjonalt fastsatte bestandsm�let som mulig. Det nasjonale bestandsm�let for jerv og gaupe p� henholdsvis 39 og 65 �rlige ynglinger er pr. i dag n�dd, mens vi forel�pig ikke har n�dd bestandsm�let for bj�rn p� 15 �rlige ynglinger og for ulv p� 3 �rlige ynglinger innenfor forvaltningsomr�det for ynglende ulv. Interpellanten sa at det ikke har blitt ro om rovdyrpoli� tikken etter rovdyrforliket. Det tror jeg ingen kan forvente. Jeg tror ikke vi noen gang i overskuelig framtid vil f� ro om rovdyrpolitikken, fordi det nettopp er en reell konflikt mellom forskjellige interesser og vanskelige avveininger. Men det er ogs� et omr�de hvor det er et dundrende fler� tall i befolkningen bak Regjeringen og stortingsflertallets, inkludert H�yre, linje -- det man kaller taust flertall -- som �nsker denne todelte m�lsettingen opprettholdt. Grunnen til at vi har konflikter selv om mye gj�res, er nettopp fordi vi lykkes med � f� flere rovdyr i norsk natur. Det vil naturlig nok ogs� f�re til at det blir konflikter. Regjeringen vil innen utgangen av 2010 invitere Stor� tinget til et bredt forlik om bestandsm�l for ulv og bj�rn, mens det ikke er lagt opp til noen ny vurdering av bestands� m�l for jerv og gaupe. La meg igjen understreke overfor interpellanten at vi baserer oss p� en politikk som H�yre har v�rt med p� � utforme. N�r det sies at dramatikken har �kt, er det fordi vi gjennom den politikken som H�yre og stortingsflertallet har st�tt sammen om, har lyktes med � f� en �kning av rovviltbestandene. Regjeringen har sam� tidig �kt innsatsen for konfliktforebyggende tiltak drama� tisk. Fra det niv�et den var p� da H�yre satt i regjering -- jeg tar et tall n� ut av luften -- tror jeg det er tredoblet. Det er alts� en fantastisk �kning av de mange tiltakene som gj�res for � redusere konfliktene rundt dette. Det er de regionale rovviltnemndene som har ansvaret for at den nasjonale politikken gjennomf�res innenfor sin region. Gitt at bestandsm�let for regionen er n�dd, er det derfor rovviltnemnda som har ansvaret for at bestandene av rovvilt opprettholdes p� det niv�et som Stortinget har fastsatt. Rovviltnemndene har ansvar for prioritering av forebyggende og konfliktdempende tiltak samt ansvar for forvaltningen av de ulike jakt� og fellingsregimer for rov� vilt i regionen. Rovviltnemndene har utarbeidet regionale forvaltningsplaner for rovvilt basert p� de nasjonalt fast� satte m�lsettingene for de enkelte rovviltartene i regionen. Forvaltningsplanen inneholder konkrete retningslinjer for den geografiske arealdifferensieringen for regionen, og ut� gj�r nemndas grunnlag for � vurdere bl.a. bruk av fore� byggende tiltak og konfliktdempende virkemidler og den geografiske fordelingen av jaktkvotene. N�r bestanden av den enkelte art ligger over de na� sjonalt fastsatte bestandsm�lene for regionen, har rovvilt� nemndene myndighet til � fatte vedtak om kvote for jakt og felling. Stortingets bestandsm�l for gaupe er n�dd i hele landet. Kvotene for jakt p� gaupe i 2010 ble der� for fastsatt av de regionale rovviltnemndene. I forbindelse med kvotefastsettelse skal forvaltningsmyndigheten sann� synliggj�re at bestanden etter neste yngling fortsatt vil oppfylle bestandsm�let for regionen. Her vil jeg komme inne p� det som er det mest konkre� te i interpellantens sp�rsm�l. Bestanden av gaupe ligger i dag n�r bestandsm�let for de fleste regioner -- �n�r� betyr alts� over bestandsm�let, men veldig n�r. Unntaket er re� gion 6 -- M�re og Romsdal, S�r�Tr�ndelag og Nord�Tr�n� delag -- der antall familiegrupper har �kt de siste �rene. P� grunn av den �kende bestanden var kvotene for gaupejak� ta p� landsbasis totalt sett h�ye i �r. Det ble �pnet for fel� ling av totalt 149 dyr, hvorav 58 hunngauper. Dette er den st�rste kvoten som er satt siden det ble innf�rt kvotejakt p� gaupe i Norge i 1994. Det er igjen en indikasjon p� at politikken virker. Vi har f�tt en �kt bestand som f�lge av en riktig politikk, i tr�d med stortingsflertallets linje. Men det �pner ogs� for betydelig jakt, siden en stor bestand kan jaktes mer p�. En gjennomgang av kvotejakta for 2010 viser at det p� landsbasis ble felt et historisk h�yt antall gauper, to� talt 134. Det er det h�yeste fellingstallet i Norge siden midten av 1800�tallet. S� igjen: Vi har mange rovdyr fordi politikken virker, men det gir ogs� grunnlag for en st�rre jakt. Vi m� nesten 150 �r tilbake for � finne noe lignende. Flest gauper ble felt i region 6. Det er forventet at �rets uttak vil redusere bestanden ned mot bestandsm�let ogs� i region 6. Som klageinstans for vedtak fattet av rovviltnemndene mottar Milj�verndepartementet �rlig flere klager p� fel� lingsvedtak og jaktkvoter, og vi m� gj�re en konkret vur� dering i alle disse sakene. I de aller fleste tilfeller blir rov� viltnemndas vedtak st�ende. La meg understreke: Det er unntaksvis at vi ikke f�lger rovviltnemndene. N�r det gjelder kvotene for gaupejakta i 2010, fant Mil� j�verndepartementet det n�dvendig � omgj�re vedtaket til rovviltnemnda i region 6, ved � redusere hunndyrkvoten, mens totalkvoten ble opprettholdt. For alle andre regioner, de sju andre, ble rovviltnemndas vedtak st�ende. Depar� tementet mener at hunndyrkvoten som var satt i region 6, ville medf�re en betydelig sannsynlighet for at bestands� m�let i regionen ikke oppfylles etter �rets yngling. Etter at kvotejakta ble avsluttet 31. mars, gjensto fortsatt seks gauper p� jaktkvoten for regionen, hvorav fire hunndyr. Jeg er opptatt av at rovdyrforvaltningen skal ha en solid kunnskapsbasert forankring, og i forbindelse med oppf�l� gingen av de enkelte punktene i regjeringserkl�ringen vil det bli lagt til rette for en bred prosess med involvering av ber�rte parter. I denne sammenheng vil ogs� rovvilt� nemndene f� en sentral rolle. Milj�verndepartementet har lagt opp til et felles m�te med rovviltnemndene i alle de �tte regionene allerede i neste uke. Videre er det planlagt en bes�ksrunde til alle rovviltregionene i l�pet av v�ren og sommeren, hvor hovedsakelig statssekret�r Heidi S�� rensen vil delta. Der vil det bli lagt til rette for en bred debatt. Jeg vil selv reise til Hedmark i mai og ha et m�te med rovviltnemnda der, siden Hedmark er det fylket der det har v�rt de sterkeste konfliktene rundt rovdyrpolitik� ken. Men det er ikke til forkleinelse for noen, vi skal selv� f�lgelig ogs� diskutere dette med Oppland, Nord�Tr�n� 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3032 2010 delag og de mange andre fylkene hvor dette er aktuelle sp�rsm�l. Siden ogs� s�rsamiske sp�rsm�l ble nevnt, vil jeg si at vi satte ned en gruppe i Nord�Tr�ndelag for � se p� s�r� samiske sp�rsm�l i forbindelse med rovdyrpolitikken helt spesielt. Det har kommet mye positivt ut av den proses� sen. Jeg h�per det vil bidra til at vi finner l�sninger som den s�rsamiske befolkningen b�de kan leve med og finne fornuftige, i kombinasjon med at en ivaretar de nasjonale m�lene p� omr�det. Jeg vil avslutningsvis understreke at rovviltnemndene har en sentral rolle i rovviltforvaltningen. Jeg er sv�rt glad for at vi i dag har n�dd det nasjonalt fastsatte bestands� m�let for b�de gaupe og jerv innenfor alle forvaltningsre� gioner, og det er rovviltnemndenes ansvar framover � be� strebe seg p� � regulere bestandene slik at de ligger s� n�r bestandsm�lene for regionen som mulig. � y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president� plassen. Lars Myraune (H) [14:06:01]: Jeg takker statsr�den for svaret. Jeg setter pris p� at han ga uttrykk for at rov� dyrforvaltningen er en vanskelig balansegang. Det tror jeg vi alle er enige om. At det er forskjellige syn, er vi ogs� enige om. At den rovdyrforvaltningen som er igangsatt i Norge, ogs� er i tr�d med H�yres syn, stemmer. Det vi f�ler ikke er i tr�d med H�yres syn, er at bestanden har �kt vesentlig over bestandsm�let. Som jeg tidligere har sagt, er det dokumentert at gau� pebestanden ligger 40 pst. over bestandsm�lene. Rovdyr� nemndene har med andre ord forvaltet gaupen slik at be� standen teller 150 flere gauper enn det vi skulle hatt, hvis de hadde gjort jobben sin. Naturvernforbundet mener der� imot at rovviltnemndene driver en �deleggende forvalt� ning og har g�tt utover sin myndighet ved � plusse p� 87 fellingstillatelser over fire �r, mens det i virkelighetens verden springer 150 gauper for mye her i landet, ut fra bestandsm�let. Da rovviltnemnda i 2010 satte opp kvoten, var det et fors�k p� � komme ned mot bestandsm�let som var ba� sert p� et ekstremt h�yt skadeniv�, og p� f�ringer fra en offentlig rapport om s�rsamisk tamreindrift. Dette gjelder alts� omr�de 6. Fylkesmannen i Nord�Tr�ndelag pekte p� at de faglige r�dene som de tidligere hadde gitt, var feil� aktige. Samtidig ble det lagt vekt p� at reindriftssamene p� Verrafjellet har mistet 65 pst. av kalvene sine det siste �ret. Men Naturvernforbundet klaget, og det ble lyttet til. Milj�verndepartementet grep da inn og endret kvotene. Neppe har noe forvaltningstiltak i Norge for�rsaket s� mye lidelse som da man slapp ulv, bj�rn, gaupe og jerv l�s p� beitedyra. Det var vilje til � foreta den kom� binasjonen, som statsr�den sier, men at resultatet skul� le bli slik som det har blitt, hadde jeg ikke forven� tet. Staten selv, ved Mattilsynet, kaller egen politikk dy� remishandling, men velter ansvaret over p� b�ndene ved � nekte dem � slippe dyr p� beite. Da blir det vanskelig. Derfor blir det kanskje n�dvendig med naturinngrep, dvs. gjerder, og det er heller ikke et flott naturinngrep, s� vidt vi kan bed�mme. Sp�rsm�let gikk p� hva som var departementets offi� sielle syn med hensyn til om bestandsm�let var et mini� mumsm�l. N�r statsr�den n� sier at vi har fylt bestands� m�let fordi det er over eller likt, tyder det p� at statsr�den tolker det p� samme m�te, alts� kan det ikke v�re under, det er likt eller over. Vi trodde at bestandsm�let er at man skal pr�ve � n�rme seg fra begge sider, ikke p� den m�ten at det er et minimumsm�l. Vi har hatt mange rovdyr fordi politikken har virket, sier statsr�den. Ja, men vi har ogs� for mange, fordi den ikke har virket. Statsr�d Erik Solheim [14:09:27]: Jeg var glad for � h�re Myraune innledningsvis si at dette er en vanskelig ba� lansegang. Det er det utvilsomt, og at H�yre st�r bak det rovdyrforliket som partiet var med p�, er ogs� en veldig fin ting, i og med at det s� ofte fra H�yres representanter p� ulike m�ter settes sp�rsm�lstegn ved hva man tidligere var med p�. Men dette var positivt. S� tror jeg vi m� erkjenne at det � ha rovdyr i naturen f�rer til lidelse. Det kan -- og skal, s� sjelden som over� hodet mulig -- f�re til lidelse hos beitedyr. Hvis det ikke f�rer til lidelse hos beitedyr, f�rer det til lidelse hos andre byttedyr. Det er en del av naturen som vi simpelthen bare m� akseptere, selv om det kan f�les problematisk. Lidelse hos beitedyr skal vi unng� ved de mange tiltakene som vi setter i verk, og som i stor grad har dempet konfliktene. Jeg vil understreke et viktig punkt, og det er at politik� ken m� v�re kunnskapsbasert. Dette er et omr�de hvor det slenges ut veldig mange p�stander, b�de fra fagfolk og fra enkeltpersoner og andre, og det viser seg at hvis man g�r grundig inn i det, er det ingen lett oppgave n�yaktig � vite hvor mange rovdyr det er i et omr�de. Men jo mer kunn� skapsbasert politikken er, jo mer presis og bedre blir den. Det er ogs� derfor man setter i gang mange tiltak som en del setter sp�rsm�lstegn ved. A�magasinet hadde sist uke en stor gjennomgang av ulvepolitikken hvor man stiller sp�rsm�l ved om det vir� kelig er n�dvendig � g� s� grundig til verks for � merke dyr og kontrollere dem. Det gj�r man selvf�lgelig for � f� mer presis kunnskap. Jo mer kunnskapsbasert den blir, jo lettere vil det v�re � sette bestandsm�lene. Men natu� ren er en uforutsigbar og vanskelig materie, og absolutt presisjon i bestandsm�lene er ikke mulig. Jeg tror ikke vi skal begi oss inn p� det jeg oppfatter som en slags spesiell fortolkningsvitenskap. Regjeringens politikk er at vi skal holde oss n�r bestandsm�lene. Det er derfor de er satt. Og det er ikke mulig med absolutt presisjon. Men det er ikke noe m�l � g� langt utover bestandsm�lene, slik det gis inntrykk av. Vi skal holde oss rundt bestandsm�lene. S� kom representanten med et angrep -- eller to eller tre -- p� Naturvernforbundet. Det f�r Naturvernforbundet svare p�. Vi oppfatter Naturvernforbundet som en viktig organisasjon som spiller inn med synspunkter til norsk rovdyrpolitikk, men vi lytter ogs� til organisasjoner som har det stikk motsatte utgangspunkt, som f.eks. Folke� aksjonen for en ny rovdyrpolitikk. Kritikere fra alle hold 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3033 2010 er hjertelig velkommen til � delta i debatten. Naturvern� forbundet er �n av mange viktige instanser som spiller inn. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [14:12:42]: Eg hadde nyleg gleda av � delta p� eit m�te for � lytte til utmarks� kommunane sine utfordringar. Lat meg berre sl� fast med ein gong: Frustrasjonen og raseriet var p�takeleg, men ogs� fullt forst�eleg. N�ringsmessig og bustadmessig er det avgrensa hand� lingsrom desse innbyggjarane har til � nytte moglegheita til � hauste av det naturen har � gi, og under eit ramme� verk og eit moglegheitsrom som dei blir gitt. Nettopp ram� mevilk�ra er ei utfordring for dei som skal pr�ve � halde oppe eit levebr�d i Distrikts�Noreg. Som tidlegare selfangstmann p� ei ishavsskute langt oppe i Vesterisen har eg sj�lv kjent det p� kroppen n�r caff� latte�milj�et og Greenpeace lenkja seg til skuta for � hindre ei god og forsvarleg hausting av det naturen kunne gi. S� vilk�ra for � ha eit levebr�d for dei som m� leve av det naturen har � gi, blir p� mange m�tar forvalta av dei som har minst tilknyting til omr�det det gjeld, men som er opptekne av eit mangfald som dei slepp � sj� baksida av. Regjeringas gjeldande haldning, eit aktivt dyrehushald og eit rovdyrrevir innanfor same geografiske omr�de, viser seg ugjennomf�rbart. Husdyra blir byttedyr. Regjeringas tru p� f�rebyggjande og konfliktdempande tiltak er vans� keleg � overf�re til ulv, bj�rn, jerv og gaupe p� jakt etter mat. Og myndigheitene sin vilje til � vere raskt ute med l�yve til � felle skadedyr har fleire gongar avgrensa ska� deomfanget, men �g der f�ler utmarksn�ringa at dei blir svikta, fordi det ikkje blir reagert fort nok. Rovdyrpolitikken er etter manges meining ute av kon� troll, andre meiner at han er relativt uproblematisk. Men �in ting kan ikkje feiast under teppet, og det er at han er prega av ein sterkt aukande konflikt. Dei som lever i rov� dyromr�de og hentar sitt inntektsgrunnlag fr� naturbaser� te n�ringar, opplever trykket fr� rovdyra som ein trussel mot si leveform, mens verneinteressene meiner at folks leveform m� vike for rovdyras plass i v�r natur. Lat meg berre sl� fast ein gong for alle at v�r sympati er p� den lokale n�ringas side. N�r Den norske kyrkja med biskopane no kjem p� banen og ber for beitedyra, s� seier det det meste om ei forvilla forvalting. Talet p� beitedyr som m� erstattast no, er faktisk p� re� kordh�ge 55 000, med dei lidingane som ligg i dette. D� er konklusjonen for dei fleste sv�rt n�rliggjande. Framstegs� partiet meiner ogs�, og vil understreke, at rovdyrpolitikken er fullstendig feilsl�tt. Framstegspartiet er �g oppteke av at det lokale forval� tingsniv�et skal ha st�rre plass og myndigheit i forvaltinga av naturressursane. Lokaldemokratiet sin plass i den samla forvaltinga er etter v�r oppfatning for svak, og generelt vil vi seie at distrikta m� f� handlingsrom for bruk og vern av eigne naturressursar i betydeleg st�rre grad enn dei har i dag. Som politisk redakt�r i avisa Nordlys sa p� ei kon� feranse nyleg, no m� distrikta vernast mot vernemafiaen, representert ved Heidi S�rensen & Co. S� bestandsm�l er meiningslaust, og teljinga av bestandane generelt er ikkje god nok. Lars Myraune gav ei detaljert innf�ring i tala si, s� det skal eg ikkje gjenta, men eg st�ttar det fullt ut. Sp�rsm� let som st�r igjen, og som vart lyfta opp ogs� under konfe� ransen med utmarksn�ringa, er kor er partiet som skal sl� ring rundt distrikta, kor er Senterpartiet i denne saka? Og atter ein gong ser vi at ein regjeringspart stormspring fr� lovnader gitt i valkampen og ikkje st�r ved det ein har lovt der. Det er ikkje med p� � auke respekten for det politiske omd�mmet. Gunnar Gundersen (H) [14:17:01]: Det er �penbart at storsamfunnets �nsker enkelte ganger kolliderer med enkeltmenneskets og lokalsamfunnets rettigheter. N�r jeg h�rer en statsr�d som sier at ro, ingen kan forvente det, s� lurer jeg p�: Hvorfor ikke? Jeg m� si at jeg forundres over at man fra Stortingets talerstol kan st� og si at det er et �dundrende flertall� for. Hvis man skal snakke om et godt demokrati, s� er det faktisk � ha evnen til � lytte til dem som er ber�rt. Det er i hvert fall ingenting som skaper mer konflikt enn det � dundre et �dundrende flertall� i hodet p� dem som er ber�rt. Jeg synes det er en utrolig arroganse � vise mindretallet, og jeg vil sp�rre om ikke statsr�den har evne til � sette seg inn i den situasjonen hvor man egentlig opplever at huset blir konfiskert og man f�r yrkesforbud -- og s� f�r man ingenting igjen. Det er ingen tvil om at det er slik mange ber�rte i Distrikts�Norge egentlig f�ler at man blir behandlet. Jeg m� si at jeg forundres. Jeg har hatt flere debatter med statsr�den om dette her, og n�r man har sittet i den posisjonen i fire og et halvt �r og enn� ikke klart � sette seg inn i det som hver enkelt f�ler, og fortsatt bruker det �dundrende flertall� som en betegnelse, s� er det et tegn p� at man ikke har evnen til � sette seg inn i situasjonen til dem som faktisk er ber�rt. Et stort, uber�rt flertall betyr ikke at man kan se bort fra de virkningene man har p� mindretallet. S� er jeg i og for seg enig med statsr�den i at man skal ha et solid kunnskapsbasert grunnlag for hva man driver med. Da lurer jeg p� hvor lokalkunnskapen i dette er. Den overses fullstendig. Jeg synes at Direktoratet for naturforvaltnings rolle er veldig sentral. Det er �penbart at DN mangler et politisk korrektiv for � utf�re sin rolle med en viss legitimitet og en viss troverdighet ute lokalt. De har en tendens til � g� inn i betente politiske sp�rsm�l med klare standpunkter. De kommer med bombastiske og noks� udokumenterte p�stander om f�lsomme temaer, og de vektlegger de deler av Stortingets forlik som de selv liker. Jeg har et godt eksempel p� det lokalt, hvor DN i forrige uke hadde en briefing med Journalistlaget, s�gar, om rovviltpolitikken, og overskriften var at m�lene var i ferd med � n�s. Da var bestandsm�let det eneste m�let man omtalte. Man sa ingenting om at konfliktniv�et var mye st�rre. Det var en forutsetning i Stortinget at konfliktni� v�et skulle ned. Vi har ikke h�rt et signal fra DN om at konfliktniv�et er h�yt. Det var ikke et ord om todelt m�l� setting. I mitt omr�de, som er �stre del av Hedmark, er to� 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3034 2010 delt m�lsetting en vits. Man har fortrengt n�ringsgrunnla� get til mange mennesker, og man p�virker livskvaliteten til mange lokalsamfunn med den politikken som f�res. Ikke et ord fra DN om det. Og man ser bort fra det som ogs� var Stortingets for� utsetning, og det var at belastningen skulle bli mindre i de omr�dene hvor man hadde hatt st�rst belastning al� lerede. Forvaltingen g�r veldig mye ut p� � konsentrere belastningen. S� til en annen ting som statsr�den var inne p�, dette med � redusere konflikten. Ja vel. Og han skr�t av tiltake� ne som settes i verk. Et av tiltakene er gjerdingsprosjek� ter. Hadde noen andre enn milj�bevegelsen funnet p� noe slikt, s� hadde det blitt forbudt. Jeg, som skogeier, kan ikke bygge en skogsbilvei etter de kriterier som man byg� ger rovviltgjerder rundt omkring i norsk natur. Det er jeg helt sikker p�. Og hva med fri ferdsel og allmenn rett til tilgang til ut� mark, n�r man skal ha str�mgjerder rundt omkring i norsk natur? Det er jo ikke aldeles konfliktl�st det heller. Men ikke et ord fra DN om de sidene av saken. Det er alde� les utrolig at statsr�den ikke snart begynner � sette et litt kritisk fokus p� sine egne, og slutter med � fly rundt og dundre det uber�rte flertallets holdninger i hodet p� dem som blir ber�rt. Da dyrker man fram konflikten, og den kommer til � bli enda st�rre. Per Olaf Lundteigen (Sp) [14:22:10]: Statsr�den sa at Norge er aleine i verden om � kombinere beiting og rov� dyr. Aleine er vel kanskje noe sterkt sagt, men jeg skal i hvert fall understreke at det er krevende -- ja, for ulv er det umulig. Det er tidligere skrifter som har beskrevet dette veldig presist. Hvorfor er det spesielt krevende i Norge? Jo, fordi Norge har en helt annen tradisjon enn den europeiske n�r det gjelder utmarksbeiting med grasetende dyr. Og det er -- for � bruke statsr�dens begrep -- �et dundrende flertall� bak �kt utmarksbeitebruk, fordi det er �kologiske hensyn og matkvalitetshensyn som krever �kt utmarksbeiting fra de grasetende dyra. Dermed blir det motstridende hensynet enda mer krevende. Senterpartiet er sj�lsagt enig i at det er viktig med kunnskapsbasert politikk. Kunnskap er praktisk og teore� tisk kunnskap. Det som mange f�ler ute i bygdene, er at vi m� sikre en respekt for bygdefolks verdier, syn og forslag til l�sninger, for denne konflikten har vi over hele landet, fra bj�rn i Pasvik, hvor den teoretiske kunnskapen sier at det er 50 individer, men bare �n yngling av bj�rn -- noe rart ut fra bygdefolks syn der oppe -- til konfliktene med ulvestammen i Halden. Rovviltforskriftens � 3 fastsetter bestandsm�lene som bestemt i rovviltforliket. Der st�r det: �I Norge skal det �rlig v�re 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv, 15 ynglinger av bj�rn. Det skal v�re 3 �rlige ynglinger av ulv innenfor forvaltnings� omr�det for ynglende ulv�. Forskriftens ordlyd er � forst� slik at det er et fastsatt niv�, dvs. verken f�rre eller flere dyr. Dette er i tr�d med intensjonen bak forliket om � balansere to hensyn med sikte p� � oppn� et todelt m�l om b�de levedyktige rovvilt� bestander og opprettholdelse av utmarksbaserte n�ringer. Balansen mellom de to hensyn og m�l i forliket vil forryk� kes dersom bestandsm�lene betraktes som minimumsm�l og ikke et �nsket niv�. N�r bestandene er over bestandsm�lene, inntreffer ogs� et annet forvaltningsregime med sikte p� � opprettholde dagens balanse. Det blir da lavere terskel for � f� tillatelse til skadefelling, og det kan �pnes for lisens� og kvotejakt med sikte p� � regulere bestanden. Forst�elsen av at bestandsm�let er et �nsket niv� og ikke et minimum, ligger ogs� til grunn i den politiske platt� formen for den sittende regjering. I Soria Moria II st�r det under kapitlet om rovdyrforvaltning at �rovviltforvaltningen skjer p� en slik m�te at antallet ynglinger holdes s� n�r bestandsm�let som mulig�. Dagens rovdyrinterpellasjon gjelder gaupe. Det er enig� het om at det er en levedyktig gaupestamme i Norge. Be� viset er at �rets kvote er den st�rste kvote som er satt siden det ble innf�rt kvotejakt p� gaupe i Norge i 1994. Noe av bakgrunnen for dagens interpellasjon er situasjonen i Midt�Norge, eller presist, omr�det for rovviltnemda i re� gion 6 som M�re og Romsdal, S�r�Tr�ndelag og Nord� Tr�ndelag har ansvaret for. Her har antall familiegrupper �kt mye de siste �ra, slik at bestanden er langt h�yere enn bestandsm�let. Derfor fastsatte rovviltnemnda en h�yere fellingskvote, inklusiv et �kt antall hunndyr. Vedtaket ble s� p�klaget til Milj�verndepartementet. Milj�verndeparte� mentet omgjorde vedtaket ved � redusere hunndyrkvoten innenfor samme totalkvote. Siden det er hunndyr som f�r unger, f�rte Milj�verndepartementets kvotefastsettelse til en st�rre framtidig yngling enn rovviltnemndas vedtak. Dette f�rte til sterke negative reaksjoner hos dem som f�r belastningen, nemlig beitebrukere i vid forstand. Her er vi s� ved sakens kjerne. Det er i rovviltforskriften fastsatt et tall p� 65 yng� linger av gaupe. Milj�verndepartementet sier at vi ikke har noe minimumsm�l for antall ynglinger, men i praksis blir det minimumsm�l fordi Milj�verndepartementet f�l� ger det r�det fra Direktoratet for naturforvaltning som sier at dersom det et �r er en sjanse for � havne �n yngling under bestandsm�let, kan ikke Milj�verndepartementet tillate en slik hunndyrkvote. Senterpartiets mening er at bestandsm�let m� forst�s slik at antall gaupeynglinger sj�lsagt m� ses over flere �r. Dersom jaktkvote p� hunngauper skulle medf�re at an� tall ynglinger kommer under m�let, vil eneste konsekvens v�re at neste �rs jaktkvote reduseres, p� samme m�te som dersom antall ynglinger er over bestandsm�let, vil jaktkvo� ten neste �r �kes. Sett i lys av konflikten mellom gaupe og beiting i Midt�Norge, spesielt med tanke p� s�rsamenes interesser, er det viktig at en for neste �r praktiserer en slik forst�else av bestandsm�let. Dermed vil en redusere konfliktene, og rovdyrpolitikken st�r st�digere. Lars Myraune (H) [14:27:29]: Jeg takker igjen for svaret fra statsr�den og understreker at husdyr p� beite ikke skal lide, men at andre dyr m� finne seg i � lide. Ja, jeg tror det er en del av naturen at de som st�r h�y� 29. april -- Interpellasjon fra repr. Myraune om bestandsm�lene for rovvilt 3035 2010 est p� skalaen, har muligheter for � forsyne seg av andre. Det er det som gj�r at de forsyner seg av husdyr ogs�. N�r det da blir for mange, blir det komplisert. Statsr�den sier at han oppfatter ikke bestandsm�let som absolutt i en slik sammenheng, men har heller ikke et �nske om � g� h�yt over det. Det var gledelig � h�re. N�r det gjelder kjernen i interpellasjonen, var jo det hvor� vidt man kunne n�rme seg bestandsm�let nedenfra eller ovenfra. Men n�r det er forst�tt p� en slik m�te at man m� n�rme seg det kun ovenfra, blir det etter v�r mening annerledes enn det som var hensikten. Og s� sier statsr�den at det kom flere angrep p� Na� turvernforbundet. Det vil jeg tilbakevise. Jeg anser ikke at noe av det jeg sa om Naturvernforbundet, som et angrep p� dem, men at de hadde uttalt seg p� sviktende grunnlag i noen sammenhenger. Det st�r jeg fortsatt for. Gundersen var inne p� belastningen p� lokalsamfunnet. Det er helt klart at det ikke er liten belastning p� lokalsam� funnet utover i Distrikts�Norge i dag, og det gj�r kanskje at hvis vi ikke greier � h�ndheve dette p� en m�te slik at vi oppfyller det etter intensjonene, ser jeg ikke bort fra at det vil bli aktuelt � f� i gang en debatt om rovdyrforliket som s�dant, for det er ikke foretatt noen evaluering av be� standsm�let, slik jeg ser det. Det kunne kanskje v�re p� sin plass. Og str�mgjerder er det naturligvis ikke noe morsomt � m�te ute i terrenget n�r man skal g� en runde. Hvis man f.eks. snakker om Verrafjellet, som jeg nevnte i mitt for� rige innlegg, er det klart at det vil bli et milelangt gjer� de som hindrer befolkningen p� flere m�ter � komme ut i terrenget uten anstrengelser. Lundteigen var inne p� beitebruken, og det er en vel� dig viktig bit av dette. Jeg takker for det. Vi kan tenke oss at hvis man kommer til det skritt at man ikke kan ha husdyr p� beite lenger, kommer kongeriket Norge til � se helt annerledes ut i framtiden. Da f�r vi en natur som drei� er seg om dyrket mark p� flatlandet, og s� f�r vi skog p� resten. Det tror jeg ikke noen av oss er glad for. Navarsete sa etter at man ble enig om Soria Moria II, at det ville bli en endret rovdyrpolitikk. Det ser det ikke ut til � ha blitt. Avslutningsvis vil jeg be statsr�den om � klargj�re om man n�rmer seg bestandsm�let nedenfra og ovenfra, eller kun ovenfra. Statsr�d Erik Solheim [14:30:47]: La meg takke in� terpellanten Myraune for en positiv og konstruktiv tone i debatten. Slik jeg oppfatter det, er vi enige om langt mer enn det kan virke som. Det er enighet om den dobbelte m�l� settingen om rovdyr og beitedyr. Det er enighet om � til� strebe en kunnskapsbasert forvaltning, s� langt det over� hodet lar seg gj�re. Det er enighet om rovviltnemndenes helt sentrale betydning, og jeg understreker at det er et unntak at vi har satt til side deres beslutning. Det skal p� ingen m�te bli noen regel. Det er en grunnpilar i hele rov� dyrforvaltningen. Vi vil komme tilbake til Stortinget med mer materiale om dette, som ville gj�re at Stortinget kan se p� det hele p� nytt, og vi skal n�rme oss -- jeg vil ikke g� ytterligere inn i den debatten -- men vi skal n�rme oss bestandsm�lene. N�r det gjelder jerv og gaupe, har vi n�dd dem, og for de andre skal vi n� dem. Jeg synes ogs� at H�yre kunne gi den anerkjennelsen at vi faktisk har oppn�dd vesentlige resultater for det som er H�yres politikk, slik den ble definert i rovdyrforliket. Gaupebestanden har vokst, og det skaper vanskeligheter og konflikter. Det er ingen grunn til � legge skjul p� det, men det har gitt grunnlag for en vesentlig st�rre jakt. S� dette demonstrerer jo at politikken fungerer. Og igjen: Dette er en politikk p� basis av noe H�yre har v�rt enig i. S� er jeg litt lei av Gundersens kontinuerlige fors�k p� � s� tvil om min troverdighet og min f�lsomhet overfor bygdefolk. Jeg begriper ikke hvorfor han holder p� med det hver eneste gang vi diskuterer dette. Men la n� det ligge. Hvis man ikke kan bringe saklige momenter inn i debatten, er det en kjent taktikk bare � s� tvil om sine po� litiske motstanderes motiver. Jeg lytter til bygdefolk hele tiden, jeg lytter ogs� til byfolk, og jeg lytter til og med til utlendinger. La meg si til Lundteigen at den beskrivelsen som gis av hvor unikt Norge er, kan vi diskutere, men Norge er vel� dig spesielt i sin dobbelte m�lsetting her. Jeg husker fort� satt godt da vi hadde med noen franskmenn opp i Gud� brandsdalen. De ble helt fra seg over villsau, som de kalte det, som alts� var vanlig norsk sau. De l�p ut og skulle ta bilder av disse villsauene, noe som igjen illustrerer at vi er spesielle ved � ha dette. Helt til slutt noe som har v�rt en gjenganger i debatten, og det er Fremskrittspartiets angrep p� caff� latte�kulturen og det � spille p� alle fordommer i Bygde�Norge mot Oslo og byene. Merkelig nok l�per ikke Fremskrittspartiets po� litikere i byene rundt med alt dette. Jeg h�rer aldri dette fra Fremskrittspartiets politikere i Bergen, Trondheim eller Oslo. Caff� latte er n� vidt utspredt i landet. Jeg var p� det gamle smelteverket i Odda for fjorten dager siden, og der hadde de en serie kaffesorter p� veggen som jeg aldri hadde h�rt om. Og jeg har bodd 15 �r p� Gr�nerl�kka. Presidenten: Debatten i sak nr. 7 er avsluttet. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget g�r da til votering. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt til Stortinget � gj�re slikt vedtak til l o v om endringer i finansavtaleloven mv. (gjennom� f�ring av direktiv 2008/48/EF om kredittavtaler for forbrukere mv.) I I lov 25. juni 1999 nr. 46 om finansavtaler og finans� oppdrag (finansavtaleloven) gj�res f�lgende endringer: � 1 fjerde ledd skal lyde: 29. april -- Voteringer 3036 2010 (4) For kreditt der kredittgiveren er en kommune eller en fylkeskommune, gjelder kapittel 3 i loven. Kapittel 4 i loven gjelder for kausjoner for slike kreditter. � 1 nytt femte ledd skal lyde: (5) Ved kreditt til en forbruker gjelder denne loven kapittel 3 enhver som gir kreditt som ledd i n�ringsvirk� somhet. Ved kreditt mellom n�ringsdrivende som ikke om� fattes av � 1 f�rste ledd, gjelder bare �� 52, 53 og 54 a i loven. N�v�rende femte ledd blir nytt sjette ledd. � 2 annet ledd tredje punktum skal lyde: Bestemmelsene i kapittel 3 kan ikke fravikes til skade for kredittkunden dersom kredittkunden er en fysisk per� son, og l�n eller lignende kreditt er sikret ved pant i et formuesgode som tilh�rer kredittkunden uten at godet ho� vedsakelig er knyttet til kredittkundens n�ringsvirksom� het. I � 3 skal overskriften lyde: � 3 Rettsvalg � 3 nytt annet ledd skal lyde: (2) Det kan ikke avtales at rettsreglene i en stat utenfor E�S skal anvendes p� en kredittavtale som har n�r til� knytning til E�S�statenes territorium, dersom forbrukeren ved dette f�r en d�rligere rettsbeskyttelse enn etter loven her. Overskriften til kapittel 3 skal lyde: Kapittel 3. Kredittavtaler mv. � 44 skal lyde: � 44 Virkeomr�de (1) Dette kapitlet gjelder for kredittavtaler mellom en kredittgiver og en kredittkunde. (2) Kapitlet gjelder ikke for a) kredittavtale der kreditten gis rente� og kostnadsfritt, og kredittavtale som inneb�rer en rente� og kost� nadsfri henstand med betalingen av en eksisterende forpliktelse b) kredittavtale der kreditten gis av en arbeidsgiver til en arbeidstaker som ledd i en bibeskjeftigelse, og hvor kreditten gis rentefritt eller med en effektiv rente som er lavere enn markedsrentene, og som generelt ikke tilbys til allmennheten c) kredittavtale som er resultat av rettsforlik. (3) For kredittavtale i form av kassakreditt eller annen rammekreditt der kreditten skal betales tilbake etter p� krav eller innen tre m�neder, gjelder bare bestemmelsene i � 44 a, � 45, � 46 f�rste ledd bokstav a og b og annet og tredje ledd, � 46 a annet til �ttende ledd, � 46 b, � 47, � 48 f�rste, tredje, fjerde og femte ledd, � 48 a f�rste ledd, � 49, � 50, � 51, � 51 b tredje ledd annet punktum, � 52, � 54 a, � 54 b, � 55, � 56 og � 56 a. (4) For kredittavtale i form av overtrekk gjelder bare bestemmelsene i � 44 a, � 48 b og � 56 a. (5) For kredittavtale der kredittkunden utelukkende hefter med en gjenstand som p� avtaletidspunktet blir deponert hos kredittgiveren, gjelder bare �� 46 a og 47. (6) Har en institusjon stilt garanti e.l. for l�n til en for� bruker, gjelder �� 48 og 52 tilsvarende i forholdet mellom institusjonen og forbrukeren s� langt de passer. (7) Kapitlet gjelder ikke for avtale om faktoring eller avtale om leiefinansiering der det ikke er avtalt en plikt for leieren til � bli eier. Kongen kan gi forskrift om forbru� kerleie som i realiteten tjener til � sikre et avhendingsve� derlag, eller som ellers i det vesentlige fyller samme �ko� nomiske funksjon som salg av varer p� kreditt, selv om det ikke er avtalt en plikt for leieren til � bli eier. I for� skriften kan det gis bestemmelser om ufravikelighet etter � 2, opplysningsplikt p� tilsvarende vilk�r som i �� 46 og 46 a, forskuddsleie p� tilsvarende vilk�r som minste kon� tantinnsats etter � 56 b, oppsigelsesrett for leietakeren og oppgj�ret ved eventuelt eierskifte. � 47 gjelder tilsvarende ved avtaler om forbrukerleie. Ny � 44 a skal lyde: � 44 a Definisjoner I dette kapitlet menes med a) kredittavtale: en avtale der en kredittgiver gir en kre� dittkunde kreditt i form av betalingsutsettelse, l�n, kassakreditt eller annen tilsvarende form for kreditt b) kassakreditt eller annen rammekreditt: en uttrykkelig kredittavtale der en kredittgiver stiller midler til r�dig� het for en kredittkunde som overstiger l�pende saldo p� kredittkundens l�pende konto c) overtrekk: en stilltiende aksept av overtrekk der en kredittgiver stiller midler til r�dighet for en kreditt� kunde som overstiger l�pende saldo p� kredittkundens l�pende konto eller kassakreditt d) kredittkunde: en fysisk eller juridisk person som gis kreditt av en kredittgiver e) kredittgiver: en fysisk eller juridisk person som nevnt i eller i forskrift fastsatt i medhold av � 1 f�rste, annet, fjerde, femte eller sjette ledd som gir kreditt til en kredittkunde f) kredittformidler: en fysisk eller juridisk person som ikke opptrer som kredittgiver, og som mot veder� lag og som ledd i ut�velsen av sin n�ringsvirksom� het presenterer eller tilbyr kredittavtaler, bist�r kre� dittkunder ved � utf�re annet forberedende arbeid med sikte p� inng�else av kredittavtale, eller inn� g�r kredittavtale med kredittkunder p� kredittgiverens vegne g) effektiv rente: kredittkostnadene uttrykt i prosent per �r av kredittbel�pet, beregnet i samsvar med matematisk formel som fastsettes av Kongen i forskrift h) kredittkostnadene: alle kostnader, herunder rente, pro� visjon, gebyr, avgifter og andre utgifter som kredittkun� den skal betale i forbindelse med kreditten i) samlet kredittbel�p: summen av bel�p som blir stilt til disposisjon i henhold til en kredittavtale j) nominell rente: rentesats som blir anvendt p� �rsbasis p� utnyttede kredittmuligheter 29. april -- Voteringer 3037 2010 k) totalbel�p: summen av samlet kredittbel�p og kreditt� kostnadene l) varig medium: enhver innretning som gj�r det mulig for kredittkunden � lagre informasjon som er rettet per� sonlig til kredittkunden p� en m�te som tillater frem� tidig s�king i et tidsrom tilpasset form�let med infor� masjonen, og som gir mulighet til uendret gjengivelse av den lagrede informasjonen m) tilknyttet kredittavtale: en kredittavtale der aktuell kre� ditt utelukkende tjener til � finansiere en avtale om le� vering av spesifikke varer eller tjenesteytelser og kre� dittavtalen og avtalen om levering objektivt sett utgj�r en kommersiell helhet. Kommersiell helhet foreligger n�r leverand�ren selv finansierer forbrukerens kreditt, eller, dersom finansieringen skjer gjennom tredjeper� son, n�r kredittgiveren i forbindelse med inng�elsen eller forberedelsen av kredittavtalen gj�r bruk av leve� rand�rens tjenester, eller n�r den spesifikke varen eller tjenesteytelsen er uttrykkelig angitt i kredittavtalen. � 45 skal lyde: � 45 Overdragelse (1) N�r en finansinstitusjon eller lignende institusjon som nevnt i � 1 annet ledd eller en kommune eller fylkes� kommune er kredittgiver, kan kredittgiverens fordring bare overdras til en finansinstitusjon eller til en lignende insti� tusjon som nevnt i � 1 annet ledd bokstav a, d, e eller f, med mindre kredittkunden s�rskilt samtykker til at fordringen overdras til andre. (2) N�r kredittgiverens fordring overdras, gjelder be� stemmelsene i dette kapitlet tilsvarende i forholdet mel� lom kredittkunden og den som fordringen blir overdratt til, n�r ikke annet er fastsatt i lov. (3) Kredittgiveren skal underrette kredittkunden om overdragelsen, med mindre kredittgiveren, etter avtale med og p� vegne av den som fordringen er overdratt til, opptrer som kredittgiver overfor kredittkunden. � 46 skal lyde: � 46 Opplysningsplikt ved markedsf�ring av kredittavtale (1) Enhver form for markedsf�ring av kredittavtaler skal inneholde opplysning om a) kredittkostnadene, herunder effektiv rente med angi� velse av kredittbel�p og kredittprofil b) samlet kredittbel�p c) kredittavtalens l�petid d) kontantprisen og st�rrelsen p� en eventuell forskudds� betaling, dersom det er tale om kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse e) totalbel�p og st�rrelsen p� eventuelle avdragsbetalin� ger f) en eventuell forpliktelse for kredittkunden til � inng� avtale om en aksessorisk tjenesteytelse, dersom kost� nadene ved den aksessoriske avtalen ikke kan beregnes p� forh�nd. (2) Standardopplysningene nevnt i f�rste ledd skal gis p� en tydelig m�te ved hjelp av et representativt eksem� pel. (3) Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om markedsf�ring av kredittilbud. N�v�rende � 46 blir ny � 46 a og skal lyde: � 46 a Opplysningsplikt forut for inng�else av kredittavtale (1) I god tid f�r forbrukeren blir bundet av en kreditt� avtale, skal kredittgiveren gi forbrukeren f�lgende opplys� ninger om a) kredittgiverens og, dersom kredittgiveren gj�r bruk av kredittformidler, kredittformidlerens navn og geogra� fiske adresse b) kredittype c) samlet kredittbel�p d) vilk�rene for � utnytte kredittmuligheten e) kredittavtalens l�petid f) st�rrelse, antall og hyppighet av de betalinger som for� brukeren skal foreta, og hvordan betalingene i tilfel� le blir fordelt til nedbetaling av forskjellige utest�ende saldoer med forskjellige renter g) totalbel�p h) varen eller tjenesteytelsen og dens kontantpris, s�fremt det er tale om tilknyttet kredittavtale eller kreditt i form av henstand med betalingen for en spesifikk vare eller tjenesteytelse i) sikkerhet som kreves j) vilk�r om at betalinger som forbrukeren foretar, ikke umiddelbart f�rer til tilsvarende amortisering av det samlede kredittbel�p, men tjener til � bygge opp ka� pital p� vilk�r som fastsatt i kredittavtalen eller ak� sessorisk avtale, og at en slik kredittavtale ikke garan� terer tilbakebetaling av samlet utnyttet kredittbel�p i henhold til kredittavtalen, med mindre slik garanti har blitt stilt k) nominell rente, eventuell indeks eller referansesats som skal benyttes p� opprinnelig avtalt nominell rente, og tidspunkter, vilk�r og prosedyrer for endring av nominell rente l) effektiv rente, jf. � 44 a bokstav g, illustrert med et representativt eksempel som angir alle de antakelser som er lagt til grunn for beregningen av prosentsatsen m) kostnader forbundet med inng�else av avtale om for� sikring vedr�rende kreditten eller annen aksessorisk tjenesteytelse, s�fremt inng�else av slik avtale er et vilk�r for � oppn� kreditten p� annonserte vilk�r n) kostnader forbundet med �pning av konto til regist� rering av b�de betalingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten, s�fremt �pning av slik konto er en betingelse for kreditten, samt kostnader ved anvendel� se av et betalingsmiddel i forbindelse med b�de beta� lingstransaksjoner og utnyttelse av kredittmuligheten o) andre kostnader i forbindelse med kredittavtalen p) vilk�rene for endring av kostnader nevnt i bokstav k til o q) gjeldende forsinkelsesrente og andre kostnader ved mislighold, samt eventuelle andre rettslige konsekven� ser av manglende betaling 29. april -- Voteringer 3038 2010 r) hvorvidt forbrukeren har angrerett s) retten til f�rtidig tilbakebetaling og kredittgiverens eventuelle rett til kompensasjon ved f�rtidig tilbakebe� taling, og hvordan denne kompensasjonen fastsettes i overensstemmelse med �� 53 og 54 t) forbrukerens rett etter � 46 b tredje ledd til omg�en� de og vederlagsfri underretning om resultatet av s�k i database som har blitt foretatt for � vurdere hans eller hennes kredittverdighet, s�fremt s�knad om kreditt blir avsl�tt p� grunnlag av slikt s�k u) forbrukerens rett til, etter foresp�rsel og vederlagsfritt, � f� utlevert kopi av utkast til kredittavtale v) forbrukerens frist for � akseptere kredittavtale basert p� opplysninger gitt i medhold av denne bestemmel� sen. (2) I god tid f�r forbrukeren blir bundet av en kreditt� avtale som nevnt i � 44 tredje ledd, skal kredittgiveren gi forbrukeren opplysninger som nevnt i f�rste ledd bokstav a, b, c, e, k, l, o, p, q, t og v. I tillegg skal kredittgiveren opplyse forbrukeren om vilk�rene for oppsigelse av kre� dittavtalen. Dersom kredittgiveren til enhver tid kan frem� sette krav om tilbakebetaling av hele kredittbel�pet, skal forbrukeren ogs� opplyses om dette. (3) Opplysningene etter f�rste ledd skal gis p� papir eller annet varig medium ved bruk av formular. Opplys� ningene etter annet ledd skal gis p� papir eller annet varig medium og kan gis ved bruk av formular eller p� en annen m�te som sikrer at alle opplysningene er like fremtredende. Kredittgiveren anses � ha oppfylt opplys� ningsplikten etter f�rste og annet ledd og angrerettloven � 9 a f�rste ledd f�rste punktum dersom opplysninger er gitt forbrukeren i samsvar med formularet. Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om gjennomf�ring og avgrens� ning av opplysningsplikten etter bestemmelsen her, her� under om bruk og godkjenning av formular ved oppfyllelse av opplysningsplikten. (4) Hvis taletelefoni blir benyttet som kommunikasjons� m�te, jf. angrerettloven � 7 a fjerde ledd, skal forbrukeren gis opplysninger i samsvar med angrerettloven � 7 a fjer� de ledd. Opplysninger om kredittproduktets viktigste kjen� netegn og kostnader ved kredittavtalen skal likevel i det minste omfatte opplysninger som nevnt i denne paragra� fens f�rste ledd bokstav c til h og k til l. Hvis taletelefo� ni blir benyttet som kommunikasjonsm�te, og forbrukeren anmoder om rammekreditt med �yeblikkelig virkning, skal forbrukeren gis opplysninger som nevnt i denne bestem� melsens f�rste ledd bokstav c, e, k, l, o og p og annet ledd tredje punktum. (5) Hvis kredittavtalen er inng�tt p� forbrukerens opp� fordring ved bruk av fjernkommunikasjonsteknikk som ikke gj�r det mulig � oppfylle forpliktelsene etter f�rste og annet ledd, herunder tilfeller nevnt i fjerde ledd, skal kredittgiveren umiddelbart etter avtaleinng�elsen gi forbrukeren opplysninger som nevnt i f�rste og annet ledd. (6) Skriftlig informasjon med opplysninger som nevnt i f�rste og annet ledd skal v�re tilgjengelig for enhver kre� dittkunde f�r kredittavtale inng�s. Er kredittkunden for� bruker, har han eller hun etter foresp�rsel rett til � f� utlevert kopi av utkast til kredittavtale vederlagsfritt. (7) Opplysningsplikten etter paragrafen her gjelder ogs� for en kredittformidler n�r oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt. Opplysningsplikten gjel� der likevel ikke for leverand�r av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt. Dette ber�rer ikke kredittgiverens forpliktelser etter denne paragrafen. (8) Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om bruk av bestemmelsen her for visse kredittavtaler. Ny � 46 b skal lyde: � 46 b Kredittgiverens plikt til � vurdere forbrukerens kredittverdighet (1) F�r kredittavtale inng�s, skal kredittgiveren vur� dere forbrukerens kredittverdighet p� grunnlag av fyllest� gj�rende opplysninger innhentet hos forbrukeren og om n�dvendig fra relevant database. (2) Dersom partene avtaler � endre det samlede kre� dittbel�pet etter inng�elsen av kredittavtalen, skal kre� dittgiveren oppdatere sin finansielle informasjon om for� brukeren og igjen vurdere forbrukerens kredittverdighet, jf. f�rste ledd, f�r det skjer en vesentlig forh�yelse av det samlede kredittbel�pet. (3) Hvis en kreditts�knad avsl�s p� grunnlag av kre� dittgiverens s�k i en database, skal kredittgiveren under� rette forbrukeren omg�ende og vederlagsfritt om resultatet av s�ket i databasen og om databasen. Ny � 46 c skal lyde: � 46 c Kredittgiverens og kredittformidlerens plikt til � gi forbrukeren fyllestgj�rende forklaringer (1) F�r kredittavtale inng�s, skal en kredittgiver eller en kredittformidler gi forbrukeren fyllestgj�rende forkla� ring slik at han eller hun er i stand til � vurdere om den foresl�tte kredittavtalen passer til hans eller hennes behov og finansielle situasjon. Forklaringen skal omfatte opplys� ningene som er gitt etter � 46 a f�rste ledd, kredittavta� lens viktigste egenskaper og konsekvenser avtalen kan f� for forbrukeren, blant annet ved mislighold. (2) Forklaringsplikten etter f�rste ledd gjelder likevel ikke for leverand�r av varer eller tjenester som opptrer aksessorisk som formidler av kreditt. � 47 skal lyde: � 47 Frar�dingsplikt (1) Dersom kredittgiveren, f�r kredittavtale inng�s med en forbruker eller kreditten utbetales eller salgsting over� gis til forbrukeren, m� anta at �konomisk evne eller andre forhold p� forbrukerens side tilsier at denne alvorlig b�r overveie � avst� fra � ta opp kreditten eller fra � gjen� nomf�re kredittavtalen, skal kredittgiveren underrette for� brukeren om dette. Slik underretning skal skje skriftlig. Dersom underretningen gis f�r kredittavtale inng�s, skal underretningen s� vidt mulig ogs� gis muntlig. Dersom forbrukeren inng�r kredittavtale p� tross av frar�dingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kre� dittgiveren skriftlig og muntlig har frar�det ham � oppta kreditten. 29. april -- Voteringer 3039 2010 (2) F�rste ledd gjelder tilsvarende for kredittformidler som opptrer p� vegne av kredittgiveren. (3) Har kredittgiveren eller kredittformidleren ikke fra� r�det forbrukeren � ta opp kreditten eller � gjennomf�re kredittavtalen i tilfeller hvor kredittgiveren og kredittfor� midleren er forpliktet til det etter f�rste eller annet ledd, kan forbrukerens forpliktelser lempes for s� vidt dette finnes rimelig. � 48 skal lyde: � 48 Kredittavtalens form og innhold (1) Kredittavtalen skal v�re skriftlig. Er kredittkunden forbruker, m� avtalen v�re skriftlig og undertegnet av for� brukeren for � v�re bindende, med mindre forbrukeren ikke �nsker � p�berope seg disse vilk�rene. Kredittgiveren skal gi kredittkunden et eksemplar av kredittavtalen eller p� annen m�te gj�re avtalen tilgjengelig for kredittkunden. (2) Kredittavtalen skal inneholde opplysninger som be� stemt i � 46 a f�rste ledd bokstav a til s. Kredittavtale med en forbruker skal i tillegg inneholde opplysninger om a) vilk�rene for ut�velse av eventuell angrerett, herunder opplysninger om fristen for ut�velse av slik rett, for� brukerens forpliktelse til � tilbakebetale benyttet kre� ditt med renter i samsvar med � 51 b og det rentebel�p som p�l�per per dag b) forbrukerens rettigheter etter � 54 b og vilk�rene for ut�velse av disse c) at forbrukeren vederlagsfritt og n�r som helst i kre� dittavtalens l�petid kan kreve � f� tilsendt en nedbeta� lingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tidspunkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader, jf. � 48 a annet ledd d) forbrukerens rettigheter etter � 51 a og prosedyren for ut�velsen av disse e) eventuell klageadgang og adgang til utenrettslig tvis� tel�sning og vilk�rene for bruk av slik adgang f) relevant tilsynsmyndighets navn og adresse. (3) Kredittavtale som nevnt i � 44 tredje ledd skal inne� holde opplysninger som bestemt i � 46 a f�rste ledd bok� stav a til e, k, l, o og p og annet ledd annet og tredje punktum. (4) Et vilk�r som ikke er tatt inn i kredittavtalen, er ikke bindende for kredittkunden med mindre kredittgiveren godtgj�r at vilk�ret er vedtatt av kredittkunden. (5) Er det overfor en forbruker ikke p� forh�nd gitt opp� lysninger som nevnt i � 46 a f�rste ledd bokstav p, jf. annet ledd, kan forbehold i avtalen om � endre rente, gebyrer eller andre kostnader ikke ut�ves til skade for forbrukeren f�r etter tre �r, med mindre det er klart at forbrukeren f�r avtalen ble inng�tt var kjent med endringsadgangen. Der� som kredittgiveren p� forh�nd har oppgitt rentesats over� for en forbruker uten � angi b�de nominell og effektiv rente etter � 46 a f�rste ledd bokstav k og l, jf. annet ledd, skal den oppgitte renten i inntil tre �r anses som effek� tiv rente, med mindre det er klart at forbrukeren ikke er villedet. (6) Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om krav til innholdet i kredittavtalen. Ny � 48 a skal lyde: � 48 a Opplysningsplikt under kredittforholdet (1) Ved avtale om kreditt i form av kassakreditt eller annen rammekreditt skal kredittgiveren med jevne mel� lomrom sende skriftlig kontoutskrift til kredittkunden som inneholder f�lgende opplysninger a) perioden som kontoutskriften dekker b) st�rrelsen p� benyttet kreditt og datoene for bruk av kreditt c) forrige kontoutskrifts saldo og dato d) ny saldo e) datoene for kredittkundens betalinger og st�rrelsen p� disse f) benyttet nominell rente g) andre kredittkostnader som har p�l�pt h) det minimumsbel�p som kredittkunden eventuelt er forpliktet til � betale. (2) Ved andre kredittavtaler enn nevnt i f�rste ledd kan kredittkunden vederlagsfritt og n�r som helst i kredittavta� lens l�petid kreve � f� tilsendt en nedbetalingsplan eller, dersom det er avtalt avdragsfrihet, en oversikt over tids� punkter og betingelser for betaling av renter og andre kredittkostnader. Ny � 48 b skal lyde: � 48 b Overtrekk (1) I tilfeller hvor det er en mulighet for � overtrekke en konto, skal rammeavtalen inneholde opplysninger som nevnt i � 46 a f�rste ledd bokstav k. Kredittgiveren skal jevnlig gi disse opplysningene p� papir eller annet varig medium. (2) Dersom det skjer vesentlig overtrekk p� l�pende saldo i en periode som overstiger en m�ned, skal forbru� keren straks underrettes p� papir eller annet varig medium om overtrekket, overtrekkets st�rrelse, nominell rente og andre omkostninger som p�l�per som f�lge av overtrekket. � 49 skal lyde: � 49 Endring av kredittvilk�rene (1) Er partene enige om � endre kredittavtalen, gjelder �� 46 a og 48 tilsvarende s� langt de passer. (2) I kredittavtale med en forbruker kan ikke kreditt� giveren forbeholde seg rett til ensidig � endre kredittvil� k�rene til skade for forbrukeren, med unntak av �kning av rentesats, gebyrer og andre kredittkostnader. Forbehol� det skal angi betingelsene for at endring kan foretas. End� ring av kredittvilk�rene etter leddet her kan bare iverkset� tes etter varsel i samsvar med � 50 og dersom endringen er saklig begrunnet. Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om betingelsene for endring av kredittvilk�rene til kredittkundens skade. (3) Ved fastsetting av rentesats, gebyrer og andre kre� dittkostnader skal det ikke skje urimelig forskjellsbehand� ling mellom kredittgiverens kunder. (4) N�r ikke annet avtales, skal avtalt l�petid p� an� nuitetsl�n beholdes n�r renten endres. N�r kredittkunden 29. april -- Voteringer 3040 2010 er forbruker, skal kredittkunden v�re varslet etter � 50 f�r avtale om forlenget l�petid ved �kning av rentesatsen kan inng�s med kredittkunden. � 50 skal lyde: � 50 Varsel om endring av kredittvilk�rene (1) Kredittgiveren skal gi skriftlig varsel til kredittkun� den om ensidig endring av kredittvilk�rene f�r endringen trer i kraft. Varslet skal opplyse om hva endringen g�r ut p�, hva som er begrunnelsen for endringen, kundens rett til f�rtidig tilbakebetaling og hvilke kostnader som p�l�per ved dette, jf. � 53. (2) Endres rentesatsen, gebyrer eller andre kredittkost� nader, skal varslet inneholde opplysninger om nominell rente og effektiv rente. Effektiv rente skal beregnes etter forholdene n�r endringen settes i verk. Ved slik endring for avtale om nedbetalingsl�n, herunder annuitetsl�n, skal varslet dessuten inneholde opplysninger om hvilken betyd� ning endringen vil f� for l�nets avdrags� og renteterminer (kredittprofilen) frem til siste avdrag. (3) N�r kredittkunden er forbruker, kan endring av vil� k�rene etter � 49 annet ledd settes i verk tidligst seks uker etter at kredittgiveren har sendt skriftlig varsel til forbrukeren som bestemt i denne paragrafens annet ledd. Kortere frist kan benyttes n�r endring i rentesatsen skjer som en f�lge av at det er inntruffet en vesentlig endring i pengemarkedsrenten, obligasjonsrenten eller det generelle niv�et for institusjonenes innl�n. (4) Tredje ledd gjelder ikke for kreditt hvor rentesat� sen, gebyrer eller andre kredittkostnader bare kan regule� res p� bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen. For slik kreditt skal kredittgiveren a) senest seks uker f�r reguleringstidspunktet gi forbru� keren skriftlig varsel med angivelse av rentesats, geby� rer og andre kostnader i samsvar med � 46 a f�rste ledd bokstav k til o, som ville ha blitt krevd for tilsvarende kreditt regulert p� varslingstidspunktet b) senest 14 dager f�r reguleringstidspunktet gi forbruke� ren skriftlig tilbud med slike opplysninger som nevnt i annet ledd og med opplysning om at renter for neste rentebindingsperiode vil v�re i samsvar med tilbudet, med mindre forbrukeren innen en frist som er fast� satt i tilbudet, og som ikke kan v�re kortere enn 14 dager fra tilbudet ble sendt, har varslet kredittgiveren om f�rtidig tilbakebetaling. (5) Partene kan fastsette i kredittavtalen at plikten til � varsle etter annet ledd, jf. f�rste ledd, ikke gjelder for end� ringer i rentesats i tilfeller hvor endringen skjer som en f�lge av endring i en referansesats, den nye referansesat� sen er gjort tilgjengelig for offentligheten p� hensiktsmes� sig m�te og opplysninger om den nye referansesatsen er tilgjengelig for kredittkunden hos kredittgiveren. I s� fall skal skriftlige opplysninger om endringer i kredittkostna� der og endringenes eventuelle betydning for avdrags� og renteterminer frem til siste avdrag bli gitt til kredittkun� den med jevne mellomrom. Ved avtale om kreditt i form av rammekreditt skal opplysningene gis i kontoutskrift som nevnt i � 48 a. � 51 skal lyde: � 51 Renter ved forsinket betaling Ved forsinket betaling kan kredittgiveren kreve forsin� kelsesrenter. I den utstrekning forsinkelsesrenter ikke er s�rskilt regulert i kredittavtalen, gjelder lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. N�r kredittkunden er forbruker, kan det ikke avtales vilk�r som stiller kredittkunden d�rligere enn det som f�lger av lov om renter ved forsinket betaling. Ny � 51 a skal lyde: � 51 a Oppsigelse og sperring av tidsubegrenset kre� dittavtale (1) En kredittkunde som er forbruker, kan vederlags� fritt og til enhver tid si opp en tidsubegrenset kredittavta� le, med mindre partene har avtalt en oppsigelsesfrist som ikke kan overstige en m�ned. (2) Kredittgiveren kan si opp en tidsubegrenset kreditt� avtale med en kredittkunde som er forbruker, dersom det er bestemt i avtalen. Oppsigelsen skal skje vederlagsfritt, skriftlig og med en frist p� minst to m�neder. (3) Dersom det er bestemt i avtalen, kan kredittgive� ren ved saklig grunn sperre kredittkundens rett til � ut� nytte en kredittmulighet i henhold til en tidsubegrenset kredittavtale. Kredittgiveren skal skriftlig opplyse kreditt� kunden om begrunnelsen for sperringen f�r denne f�r virk� ning eller, dersom slik forh�ndsopplysning ikke er mulig, umiddelbart etter at sperringen har f�tt virkning. (4) Bestemmelsene her begrenser ikke partenes rettig� heter etter regler om ugyldighet og mislighold. Ny � 51 b skal lyde: � 51 b Angrerett ved kredittavtaler (1) Forbrukeren har rett til � g� fra kredittavtalen ved � gi melding til kredittgiveren innen 14 kalenderdager. Fris� ten l�per fra den dag kredittavtalen er inng�tt, eller fra den dag forbrukeren mottar avtalevilk�rene og opplysnin� ger i samsvar med � 48, dersom dette er senere enn avta� letidspunktet. Dersom melding gis skriftlig, anses fristen overholdt om meldingen er avsendt innen fristens utl�p. (2) Ved bruk av angreretten faller partenes plikt til � oppfylle kredittavtalen bort. Forbrukeren skal uten un�dig opphold og senest 30 kalenderdager etter at melding nevnt i f�rste ledd er gitt, tilbakebetale kredittbel�pet og betale nominelle renter, jf. � 48 annet ledd bokstav a, som har p�l�pt fra kredittmuligheten ble utnyttet til kredittbel�pet blir tilbakebetalt. Kredittgiveren kan ellers kun kreve kom� pensasjon for kostnader i forbindelse med kredittavtalen som kredittgiveren har betalt til offentlige myndigheter, og som kredittgiveren ikke kan kreve tilbake. (3) Ved bruk av angreretten er forbrukeren ikke lenger bundet av avtale om aksessorisk tjenesteytelse som ytes av kredittgiveren eller tredjeperson p� grunnlag av avtale med kredittgiveren. Ved bruk av angrerett ved avtale om levering av vare eller tjenesteytelse gjelder angrerettloven �� 17, 22, 22 d og 22 f for bortfall av avtale om kreditt 29. april -- Voteringer 3041 2010 som helt eller delvis dekker kj�pesummen og som innvil� ges av selger eller tjenesteyter eller av tredjeperson etter avtale med selger eller tjenesteyter. (4) Angreretten etter denne bestemmelsen gjelder ikke for avtaler om fastrentekreditt hvor samlet kredittbel�p overstiger 700 000 kroner. � 52 skal lyde: � 52 F�rtidig forfall (1) Kredittgiveren kan kreve at kreditten blir innfridd f�r forfallstiden dersom a) kredittkunden vesentlig misligholder kredittavtalen b) det blir �pnet konkurs eller gjeldsforhandling etter konkurslovens regler hos kredittkunden c) kredittkunden avg�r ved d�den uten at det innen ri� melig frist foreligger eller etter varsel blir stilt betryg� gende sikkerhet for oppfyllelse d) kredittkunden har stilt pant som sikkerhet for penge� kravet, og vilk�rene i panteloven � 1�9 eller sj�loven � 44 er oppfylt. (2) Dersom det ut fra kredittkundens handlem�te eller alvorlig svikt i kredittkundens betalingsevne er klart at kreditten vil bli vesentlig misligholdt, kan kredittgiveren kreve at det uten ugrunnet opphold stilles betryggende sikkerhet for kreditten eller rettidig betaling. Stilles ikke slik sikkerhet, kan kredittgiveren kreve kreditten innfridd ved p�krav. Bestemmelsen i dette leddet gjelder ikke for kreditt som allerede er betryggende sikret. (3) Krav etter denne paragrafen skal fremsettes skrift� lig og v�re begrunnet. En kredittkunde som er forbruker, skal i kravet gis to ukers frist til � rette p� forholdet. (4) Ved f�rtidig forfall etter denne paragrafen gjelder � 53 annet ledd og � 54 f�rste ledd tilsvarende. � 53 skal lyde: � 53 F�rtidig tilbakebetaling (1) Kredittkunden har rett til � tilbakebetale kreditten helt eller delvis f�r avtalt forfallstid. (2) Det skal betales kredittkostnader for den benyttede kredittid, regnet frem til og med betalingsdagen. S� langt det f�lger av avtalen, kan kredittgiveren i tillegg kreve gebyr, begrenset til dekning av kostnadene ved den f�rti� dige tilbakebetalingen. Kredittgiveren kan ikke kreve slikt gebyr n�r kredittkunden er forbruker. � 54 skal lyde: � 54 F�rtidig tilbakebetaling av fastrentekreditt (1) Ved f�rtidig tilbakebetaling av kreditt hvor rentesat� sen, gebyrer og andre kostnader er bundet for hele kreditt� avtalens l�petid, eller hvor slikt vederlag bare kan regu� leres p� bestemte tidspunkter fastsatt i kredittavtalen, kan kredittgiveren kreve dekket tap av renter eller annet veder� lag i bindingsperioden dersom kredittgiverens rettigheter f�lger av avtalen. Er kredittkunden forbruker, kan kreditt� giveren bare kreve dekket slikt tap dersom samlet kreditt� bel�p overstiger 50 000 kroner, og forbrukeren har blitt gjort kjent med kredittgiverens rettigheter f�r avtalen ble inng�tt, jf. � 46 a f�rste ledd bokstav s. (2) Er kredittkunden forbruker, kan krav etter f�rste ledd ikke overstige det rentebel�p som kredittkunden skul� le ha betalt i tiden mellom betalingsdagen og avtalt forfallstidspunkt. (3) F�rste ledd gjelder ikke n�r en kredittkunde som er forbruker, har varslet kredittgiveren om f�rtidig tilbakebe� taling innen fristen angitt i tilbudet etter � 50 fjerde ledd bokstav b eller, dersom ingen frist er oppgitt, innen regu� leringsdagen. Kredittkunden m� i tilfelle foreta tilbakebe� taling senest p� reguleringsdagen eller fire uker etter dette tidspunktet. For tiden etter reguleringstidspunktet betales markedsrente. (4) Dersom kredittgiveren etter avtalen kan kreve dek� ning av tap mv. som nevnt i f�rste ledd, skal kredittkun� den i tilsvarende utstrekning godskrives rentegevinst som kredittgiveren oppn�r. Retten til godskriving av rentege� vinst kan fravikes i avtalen selv om kredittkunden er for� bruker. Forbrukeren m� i s� fall v�re gjort kjent med en slik fravikelse f�r avtalen ble inng�tt, jf. � 46 a f�rste ledd bokstav s. (5) Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om be� regning av renter eller annet vederlag etter bestemmelsen her. Ny � 54 a skal lyde: � 54 a Avregning av gjeldsposter (1) Forbrukeren kan ikke ved avtale med kredittgiveren f�r betalingen gi avkall p� rett til � velge hvilket krav eller del av krav en betaling skal avregnes p�. (2) I tilfeller hvor kredittgiveren har flere forfalte ter� miner mot forbrukeren etter en kredittavtale og forbruke� ren foretar delbetaling, anses betalingen for � v�re foretatt p� de tidligst forfalte terminene, dersom forbrukeren ikke har gitt uttrykk for og det ikke g�r frem av sammenhengen hvilke terminer betalingen skal avregnes p�. Ny � 54 b skal lyde: � 54 b Forbrukerens innsigelser og krav mot annen kredittgiver enn selgeren (1) Ved kj�p kan forbrukeren overfor annen kredittgiver enn selgeren gj�re gjeldende de samme innsigelser og pen� gekrav p� grunnlag av kj�pet som han kunne gj�re gjel� dende mot selgeren, s�fremt kreditten er gitt etter avtale mellom selgeren og kredittgiveren. Ved siden av reklama� sjon overfor selgeren etter kj�pslovens regler m� kredittgi� veren i tilfelle underrettes s� snart det er rimelig anledning til det. (2) Har forbrukeren pengekrav som etter f�rste ledd kan gj�res gjeldende mot kredittgiveren, er kredittgive� rens ansvar begrenset til det bel�pet han har mottatt av forbrukeren i anledning kj�pet. (3) Bestemmelsene i f�rste og annet ledd gjelder tilsvarende ved tjenesteytelser. (4) Reglene i paragrafen her gjelder ikke for for� brukerens innsigelser eller pengekrav mot en kredittgi� 29. april -- Voteringer 3042 2010 ver som har f�tt seg overf�rt fordringen p� forbruke� ren. � 55 skal lyde: � 55 Om kreditorskifte og om forbud mot bruk av visse dokumenter (1) Ved overdragelse eller pantsetting av kredittgive� rens fordring kan kredittkunden overfor erververen eller panthaveren gj�re gjeldende de samme innsigelser og mot� krav som han eller hun kunne gj�re gjeldende overfor den opprinnelige kredittgiver, n�r annet ikke er fastsatt i lov. (2) Kredittgiveren m� ikke utstede eller motta veksel for en fordring mot en kredittkunde som er forbruker. Det samme gjelder annen skylderkl�ring som ved overdragel� se eller pantsetting kan avskj�re eller innskrenke forbru� kerens rett til � gj�re gjeldende innsigelser eller motkrav p� grunnlag av kredittavtalen. � 56 skal lyde: � 56 Kontoinformasjon Kontoutskrift skal sendes kredittkunden etter �rets ut� gang. Ny � 56 a skal lyde: � 56 a Tilsyn (1) Kongen bestemmer hvem som skal f�re tilsyn med at bestemmelsene gitt i og i medhold av lovens kapittel 3 blir overholdt. (2) Kredittgivere og kredittformidlere plikter p� tilsyns� myndighetens foresp�rsel � gi de opplysninger som trengs for � gjennomf�re tilsynet. (3) Tilsynsmyndigheten kan gi p�legg om at forhold i strid med bestemmelser gitt i og i medhold av lovens kapit� tel 3 skal opph�re. Tilsynsmyndigheten kan sette en frist for at forholdene bringes i samsvar med p�legget. Tilsyns� myndigheten kan ilegge den som ikke etterkommer slikt p�legg, tvangsmulkt til staten. Tvangsmulkten kan ilegges i form av engangsmulkt eller l�pende mulkt. (4) Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om tilsynsarbeidet. Ny � 56 b skal lyde: � 56 b Forskrifter om minste kontantinnsats Kongen kan i forskrift gi n�rmere regler om at minst 20 prosent av varens kontantpris skal betales kontant ved kj�p p� kreditt i forbrukerforhold, s�fremt varens kontant� pris overstiger 20 prosent av folketrygdens grunnbel�p og kreditten gis for mer enn 30 dager regnet fra utl�pet av leveringsm�neden. � 57 f�rste ledd f�rste punktum skal lyde: Dette kapitlet gjelder n�r en finansinstitusjon, en lig� nende institusjon som nevnt i � 1 annet ledd, eller en kom� mune eller fylkeskommune er kreditor etter kausjon stilt for kreditt. � 57 fjerde ledd oppheves. � 59 f�rste ledd bokstav b skal lyde: b) om de kreditter kausjonen skal omfatte og det tidsrom kausjonsansvaret skal gjelde �� 58 til 60, 63 til 65 og 67 til 74 endres slik at: 1. uttrykket �l�ngiver� erstattes med �kredittgiver�, �l�ngiveren� erstattes med �kredittgiveren�, �l�ngi� vers� erstattes med �kredittgivers� og �l�ngiverens� erstattes med �kredittgiverens�, 2. uttrykket �l�ntaker� erstattes med �kredittkunde�, �l�ntakeren� erstattes med �kredittkunden� og �l�nta� kerens� erstattes med �kredittkundens�, 3. uttrykket �l�neavtalen� erstattes med �kredittavtalen�, 4. uttrykket �l�neforholdet� erstattes med �kredittforhol� det�, 5. uttrykket �l�n� erstattes med �kreditt� og �l�net� erstattes med �kreditten�. � 60 annet ledd annet, tredje og fjerde punktum skal lyde: Underretningen skal s� vidt mulig ogs� gis muntlig. Dersom kausjonisten inng�r kausjonsavtale p� tross av frar�dingen, skal han ved signatur bekrefte at han er kjent med at kredittgiveren skriftlig og muntlig har frar�det ham � stille kausjon. F�rste ledd annet punktum gjelder tilsvarende. � 75 skal lyde: � 75 Virkeomr�de (1) Dette kapitlet gjelder n�r meglerforetak utf�rer megleroppdrag som helt eller delvis er knyttet til a) avtaler om innskudd, jf. �� 9 og 10 b) avtaler om kreditt, jf. � 44 c) avtaler om kausjon, jf. � 57. (2) Kapitlet gjelder tilsvarende n�r en annen institusjon nevnt i � 1 opptrer som megler av finansielle tjenester. (3) For innskudds�, kreditt� og garantiavtaler med en fi� nansinstitusjon eller lignende institusjon gjelder dessuten reglene for henholdsvis innskudd i kapittel 2 og kredittav� taler og garantiavtaler i kapittel 3. Dersom en forbruker stiller kausjon for en kredittavtale, gjelder reglene i kapit� tel 4 uten hensyn til om kredittgiveren er en finansinstitu� sjon eller en lignende institusjon, dersom kausjonsavtalen inng�s gjennom et meglerforetak. (4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjen� nomf�ring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet. � 78 f�rste ledd skal lyde: (1) Meglerforetaket skal s� snart som mulig og f�r av� talen om megleroppdraget inng�s, skriftlig opplyse om det vederlag det vil kreve for oppdraget, og hvem som skal 29. april -- Voteringer 3043 2010 betale dette. Dersom forbrukeren skal betale og megler� foretakets oppdrag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. � 75 f�rste ledd bokstav b, er meglerforetakets vederlagskrav betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom meglerforetaket og forbrukeren. Meglerforetaket skal opplyse kredittgiveren om slikt vederlag. Overskrift II i kapittel 5 skal lyde: II. Megling av kreditt � 81 skal lyde: � 81 Opplysningsplikt om kredittforholdet (1) Meglerforetaket skal i reklame og skriftlig kommu� nikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av foretakets kompetanse, herunder at fore� taket opptrer som megler, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. � 75 f�rste ledd bokstav b. (2) F�r en avtale om kreditt inng�s, skal meglerforeta� ket, s� langt bestemmelsene passer, skriftlig gi en kreditt� giver som er forbruker, opplysninger som bestemt i � 15 og en kredittkunde som er forbruker, opplysninger som bestemt i � 46 a. (3) Overfor en kredittkunde som vil bli belastet med eventuell garantiprovisjon, skal meglerforetaket ogs� oppgi den effektive renten inklusive garantikostnader som vil p�l�pe. � 82 skal lyde: � 82 Avtalen (1) En avtale om kreditt skal meglerforetaket opprette skriftlig. Avtalen skal inneholde partenes navn og adresser. (2) Reglene i � 48 annet og tredje ledd gjelder tilsva� rende. (3) Avtalen skal utleveres til begge parter eller p� annen m�te gj�res tilgjengelig for dem. � 83 skal lyde: � 83 S�rregler n�r kredittkunden eller kredittgiveren er finansinstitusjon eller lignende institusjon (1) Innenfor rammen av meglerforetakets oppdrag skal foretaket s�rge for at institusjonens plikter overfor den annen part blir oppfylt. Hvis pliktene misligholdes, kan den annen part gj�re eventuelle sanksjoner gjeldende mot vedkommende institusjon uten hensyn til om det m� anses for � falle inn under meglerforetakets oppdrag for ved� kommende institusjon � s�rge for oppfyllelse av pliktene. (2) Dersom den annen part vil bli belastet med eventu� elle garantikostnader, skal institusjonen f�r avtale inng�s, ogs� oppgi rente som inkluderer slike kostnader. (3) N�r kredittkunden eller kredittgiveren er en finans� institusjon eller en lignende institusjon, gjelder ikke �� 81 og 82. � 84 skal lyde: � 84 Garanti m.v. knyttet til kredittforholdet (1) Dersom det til kredittforholdet knyttes kausjon, garanti e.l., skal meglerforetaket f�r avtalene inng�s gi partene i kredittforholdet skriftlige opplysninger om dette. (2) Meglerforetaket skal i n�dvendig utstrekning legge forholdene til rette for at kredittgiveren f�r avtalene inng�s, kan vurdere garantiens dekningsomr�de. Herunder skal meglerforetaket s�rskilt opplyse om det er vesentlige be� grensninger i dekningen i forhold til det som kredittgiveren med rimelighet kan vente er dekket under garantien. (3) Dersom en forbruker stiller kausjon i kredittfor� holdet, og kredittgiveren ikke er en finansinstitusjon eller en lignende institusjon, skal meglerforetaket s�rge for at pliktene etter � 59 blir oppfylt. (4) Meglerforetaket skal s�rge for at avtale om ga� ranti for kreditt opprettes skriftlig og har et slikt innhold som loven krever. Garantiavtalen skal v�re tilgjengelig for partene i kredittforholdet. � 85 skal lyde: � 85 Virkeomr�de (1) Bestemmelsene i �� 86 til 88 gjelder for fin� ansagenters oppdrag n�r oppdraget helt eller delvis er knyttet til a) avtaler om innskudd, jf. �� 9 og 10 b) avtaler om kreditt, jf. � 44 c) avtaler om kausjon, jf. � 57 (2) Bestemmelsene i �� 89, 89 a og 90 gjelder for fi� nansr�dgiveres oppdrag n�r oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler som nevnt i f�rste ledd. (3) Bestemmelsene gjelder tilsvarende n�r en annen in� stitusjon som nevnt i � 1 f�rste ledd opptrer som agent for slik institusjon eller som uavhengig r�dgiver. (4) Kongen kan gi forskrift med bestemmelser om gjen� nomf�ring, utfylling og avgrensning av reglene i dette kapitlet. � 86 skal lyde: � 86 Opplysningsplikt Agenten skal i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden forsikre seg om at kunden er kjent med omfanget av agentens kompetanse, herunder s�rlig hvilke institusjoner representasjonsforholdet omfatter. Ny � 89 a skal lyde: � 89 a Opplysningsplikt F�r r�dgiveren p�tar seg et oppdrag, og i reklame og skriftlig kommunikasjon med kunden, skal r�dgiveren for� sikre seg om at kunden kjenner til omfanget av r�dgive� rens kompetanse, herunder at r�dgiveren opptrer som r�d� giver, der oppdraget helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. � 85 annet ledd, jf. f�rste ledd bokstav b. � 90 skal lyde: � 90 R�dgiverens vederlagskrav (1) R�dgiveren kan ikke kreve vederlag fra andre enn 29. april -- Voteringer 3044 2010 den klienten som har gitt oppdraget. Dersom klienten er forbruker, er vederlagskravet betinget av at vederlag er avtalt skriftlig mellom r�dgiveren og klienten. (2) Dersom klienten er forbruker og r�dgiverens opp� drag helt eller delvis er knyttet til avtaler om kreditt, jf. � 85 annet ledd og f�rste ledd bokstav b, skal r�dgive� ren opplyse kredittgiveren om vederlag som nevnt i denne bestemmelsens f�rste ledd. � 91 skal lyde: � 91 Straff (1) Den som forsettlig overtrer � 14, � 55 annet ledd eller � 46, straffes med b�ter eller under s�rlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil tre m�neder. P� samme m�te straffes den som forsettlig unnlater � gi opplysninger som nevnt i �� 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene. (2) Den som uaktsomt overtrer bestemmelser nevnt i f�rste ledd, straffes med b�ter. (3) Medvirkning straffes p� samme m�te. II Lov 21. juni 1985 nr. 82 om kredittkj�p m.m. oppheves. III I lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse gj�res f�lgende endringer: � 9�1 skal lyde: � 9�1 Innledning Den som har salgspant i l�s�re som ikke kan realregis� treres, kan begj�re pantet tilbakelevert etter dette kapitlet n�r det foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag og vilk� rene for krav etter finansavtaleloven � 52 er oppfylt. Ved kj�p p� kreditt i forbrukerforhold kan saks�kte kreve at saks�keren tar tingen tilbake etter reglene i dette kapitlet f�r saks�keren p� annen m�te s�ker dekning for kravet. Dette gjelder likevel ikke n�r tingen ikke finnes hos sak� s�kte, eller n�r det er fare for at saks�keren ikke vil f� full dekning ved � ta tingen tilbake p� grunn av at tingen har v�rt utsatt for uvanlig verdiminking som skyldes saks�kte eller forhold som saks�kte har risikoen for. � 9�2 skal lyde: � 9�2 Tvangsgrunnlag Grunnlag for tilbakelevering er foruten de alminnelige tvangsgrunnlag skriftlig avtale om salgspant n�r panteret� ten har rettsvern etter panteloven � 3�17 og avtalen inne� holder opplysninger som nevnt i finansavtaleloven � 46 a f�rste ledd bokstav f til h og k til o. Ved kj�p p� kreditt i forbrukerforhold m� dessuten be� stemmelsene om minste kontantinnsats etter finansavtale� loven � 56 b v�re overholdt. Kongen kan i forskrift tilpasse vilk�rene i paragrafen her for avtaler som er inng�tt i et annet nordisk land. � 9�7 f�rste ledd skal lyde: Ved tilbakelevering skal saks�kte godskrives den verdi tingen har, n�r den blir tatt tilbake. Med tingens verdi forst�s den verdi som kan innvinnes ved salg av tin� gen p� hensiktsmessig m�te, eventuelt etter en rimelig reparasjon. N�v�rende f�rste, annet og tredje ledd blir nye annet, tredje og fjerde ledd. � 9�8 skal lyde: � 9�8 Det �konomiske oppgj�ret og tilbakeleveringen Saks�keren kan ved tilbakeleveringen godskrive seg a) den gjenst�ende del av kreditten (summen av kreditt� bel�pet og kredittkostnader), b) forsikringspremie som saks�kte plikter � betale, og som ikke inng�r i kredittkj�psprisen, c) rente som saks�kte plikter � betale ved forsinket betaling av forfalte bel�p, og d) de kostnader som er n�dvendige for � f� tingen tilbake. Dersom l�s�rets verdi er st�rre enn saks�kerens krav, skal saks�kte ved tilbakeleveringen ha utbetalt forskjellen. Dersom l�s�rets verdi er mindre enn saks�kerens krav, kan saks�keren kreve forskjellen. Etter verdsettingen skal namsmannen ta l�s�ret fra saks�kte og levere det til saks�keren. Er l�s�rets verdi st�rre enn saks�kerens krav, kan l�s�ret ikke utleveres til saks�keren f�r saks�keren har innbetalt forskjellen til namsmannen. Dersom det er rettighetshavere i l�s�ret som har bedre prioritet enn saks�keren, kan l�s�ret heller ikke utleve� res til saks�keren uten at denne innbetaler til namsman� nen dennes tilgodehavende eller stiller sikkerhet for deres krav. IV I lov 21. desember 2000 nr. 105 om opplysningsplikt og angrerett m.v. ved fjernsalg og salg utenfor fast utsalgssted (angrerettloven) gj�res f�lgende endring: Ny � 22 g skal lyde: For angrerett ved kredittavtaler etter finansavtaleloven gjelder finansavtaleloven � 51 b. V I lov 20. mai 2005 nr. 28 om straff � 412 nr. 202 skal endringen av finansavtaleloven � 91 f�rste ledd lyde: (1) Den som overtrer � 14, � 55 annet ledd eller � 46, straffes med b�ter eller under s�rlig skjerpende omsten� digheter med fengsel inntil tre m�neder. P� samme m�te straffes den som unnlater � gi opplysninger som nevnt i �� 15, 46 a, 59, 81 og 86, eller i bestemmelser gitt i medhold av disse paragrafene. VI 1. Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. 2. Endringen av finansavtaleloven � 54 gjelder bare for kredittavtaler som er inng�tt etter lovens ikrafttredel� 29. april -- Voteringer 3045 2010 se. Det samme gjelder for opphevelsen av finansavta� leloven � 57 fjerde ledd. 3. Kongen kan gi n�rmere overgangsregler. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet. Vo t e r i n g : Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig bifalt. Presidenten: Lovvedtaket vil bli f�rt opp til annen gangs behandling i et senere m�te i Stortinget. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten har representanten Sonja Irene Sj�li satt fram et forslag p� vegne av Fremskritts� partiet og H�yre. Forslaget lyder: �I I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gj�res f�lgende endring: � 3�9 nytt annet ledd skal lyde: M�nerstatning fastsettes til en engangssum, med mindre det �penbart er i skadelidtes interesse � fastsette m�nerstatningen helt eller delvis til terminbel�p. II Loven trer i kraft straks.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi� teens innstilling. Kristelig Folkeparti har varslet at de vil st�tte forslaget. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:47 L (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Sonja Irene Sj�li, Bent H�ie, Erna Solberg og Elisabeth R�bekk N�rve om lov om end� ring i lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (End� ring av � 3�9 -- m�nerstatning) -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble innstillin� gen bifalt med 54 mot 44 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.42.08) Votering i sak nr. 3 Presidenten: Under debatten har Hans Frode Kielland Asmyhr satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet. Forslaget lyder: �I Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lov om at kjemisk kastrering blir innf�rt som straffereaksjon til bruk i saker der noen blir d�mt for seksuelle overgrep mot barn. II Stortinget ber regjeringen fremme forslag til lov om p�d�mming til obligatorisk behandling av pedofile.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi� teens innstilling. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:39 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten �rsal Johansen, �se Michaelsen, Per Sandberg og Solveig Horne om kjemisk kastrering av pedofilid�mte -- vert ikkje vedteke. Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstillingen bifalt med 76 mot 24 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.43.00) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Under debatten har Andr� Oktay Dahl satt fram et forslag p� vegne av Fremskrittspartiet og H�yre. Forslaget lyder: �Stortinget ber regjeringen fremme forslag om etab� lering av et helhetlig og tverrfaglig nasjonalt senter for bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn, etter modell av det britiske CEOP�senteret.� Det voteres alternativt mellom dette forslaget og komi� teens innstilling. Kristelig Folkeparti og Venstre har varslet at de vil st�tte forslaget. Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:57 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Andr� Oktay Dahl, Elizabeth Skogrand, Arve Kambe og Svein Harberg om etablering av et senter for tverrfaglig og helhetlig bekjempelse av menneskehandel og overgrep mot barn via digitale medier -- vedlegges protokollen. 29. april -- Voteringer 3046 2010 Vo t e r i n g : Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og H�yre ble innstillin� gen bifalt med 58 mot 42 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 14.44.03) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Under debatten har representanten Per Sandberg satt fram to forslag p� vegne av Fremskrittspar� tiet. Forslag nr. 1 lyder: �Stortinget ber regjeringen gjennomf�re de n�d� vendige tiltak mot barnebortf�ring som vil medf�re at: 1. Det blir snevrere adgang til � ha dobbelt statsborger� skap. 2. Staten ikke krever inn penger p� vegne av barnebort� f�rere. 3. Bidrag fra samv�rsberettiget norsk forelder ikke disponeres av den bortf�rende forelder p� bar� nets vegne, gjennom at barnebidrag settes under administrasjon av overformynderiet. 4. Det blir mulig � beslaglegge barnebortf�reres for� mue som befinner seg i Norge. 5. Det opprettes r�d for samordnet innsats mellom rele� vante myndigheter for bistand til norske foreldre som har f�tt barn bortf�rt.� Forslag nr. 2 lyder: �Stortinget ber regjeringen utrede hvorvidt det er hensiktsmessig � opprette internasjonal domstol for barnebortf�ringssaker, og ber regjeringen eventuelt fremme forslag om slik domstol i riktige internasjonale fora.� Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 14.44.39) Komiteen hadde innstilt: Dokument 8:77 S (2009--2010) -- representantforslag fra stortingsrepresentantene Siv Jensen, Solveig Horne og Per Sandberg om endring av norske myndigheters h�ndte� ring av saker om barnebortf�ring -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sakene nr. 6 og 7 foreligger det ikke noe voteringstema. S a k n r . 8 [14:45:08] Referat Presidenten: Det foreligger ikke noe referat. Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet f�r m�tet heves? -- M�tet er hevet. M�tet hevet kl. 14.46. 29. april -- Referat 3047 2010