Møte onsdag den 24. mars 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 62):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representanten Hallgeir H. Langeland,
som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Det foreligger to permisjonssøknader:
-- fra representanten Ingrid Heggø om permisjon i tiden
fra og med 24. mars til og med 26. mars og fra re­
presentanten Øyvind Vaksdal om permisjon i dage­
ne 25. og 26. mars, begge for å delta i Den Interpar­
lamentariske Unions 122. konferanse i Bangkok
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene, for Rogaland fylke Terje Halle­
land og for Sogn og Fjordane fylke Sonja Edvardsen,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Sonja Edvardsen er til stede og vil ta
sete.
Representanten Ingjerd Schou vil framsette et repre­
sentantforslag.
Ingjerd Schou (H) [10:02:08]: På vegne av represen­
tantene Erna Solberg, Per­Kristian Foss, Jan Tore Sanner
og meg selv har jeg den ære å fremme et representantfor­
slag om å innføre kumulering ved stortingsvalg.
Presidenten: Representanten Erna Solberg vil fram­
sette et representantforslag.
Erna Solberg (H) [10:02:38]: På vegne av stortings­
representantene Bent Høie, Sonja Irene Sjøli og meg selv
har jeg den ære å fremsette forslag om forsterket innsats
mot kreft.
Presidenten: Representanten Kari Kjønaas Kjos vil
framsette et representantforslag.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:03:09]: På vegne av Per
Arne Olsen, Jon Jæger Gåsvatn, Harald T. Nesvik, Robert
Eriksson og meg selv har jeg gleden av å framsette et
forslag om en egen ombudsordning for mennesker med
utviklingshemning.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:33]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at utenriksminister Jonas
Gahr Støre og statsrådene Lars Peder Brekk og Rigmor
Aasrud vil møte til muntlig spørretime.
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Torgeir Trældal.
Torgeir Trældal (FrP) [10:04:12]: Jeg ønsker å stille
spørsmål til statsråd Brekk.
Det er snart påske, og nordmenn drar i hopetall over
grensen til Sverige for å kjøpe rimelig mat. Dagligvare­
handelen i Sverige jubler over norske matpriser, og samt­
lige svenske kjøpmenn varsler om lavere matpriser i løpet
av året. Innen ulike kjøttprodukter er det opp mot 50 pst.
billigere å handle i Sverige enn i norske butikker. På top­
pen av det hele har de nesten 20 pst. billigere krone i for­
hold til vår, som gjør det ytterligere billigere å handle i
Sverige.
Grensehandelen har nå passert 10 milliarder kr. Det vil
si at det er 10 000 norske arbeidsplasser som går tapt på
grunn av grensehandelen. Svenske butikker på Svinesund
regner med en historisk økning under årets svenskehandel.
De uttaler: Vi gjør oss klare til norsk invasjon i Sverige.
Statistisk sentralbyrå har regnet ut at en norsk familie på
fire sparer over 30 000 -- over 30 000 -- norske kroner hvert
år på å handle i Sverige kontra i Norge.
Det er jo engang sånn at statsråd Brekk og andre har ri­
melig god lønn og har råd til å gå i butikkene og velge fra
øverste hylle. De kan velge om de vil ha biff, eller om de
vil ha indrefilet. Men hva med minstepensjonisten Kari?
Hva med barneforeldre rundt i det norske land som ikke
kan gjøre det? Hva gjør vi med dem? Hvorfor kan ikke de
få gå og lete på den øverste hylle etter den maten de vil,
istedenfor å gå og sjekke på Euro Shop -- eller hva det nå
er -- for å ha råd å fylle kjøleskapene?
Flere senterpartitopper har stått på denne talerstolen og
i debatter og sagt: Vi har ikke gått til valg på billigere mat,
vi har gått til valg på dyrere mat. Så mitt spørsmål blir:
Når har regjeringen Stoltenberg tenkt å gi det norske folk
matpriser som står i stil med våre nordiske nabolands, og
å gi småbarnsforeldre og minstepensjonister mulighet til
også å velge en biffmiddag?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:06:44]: Grensehan­
del er et fenomen som finnes på alle grenser mellom land
der forskjeller i lønns­ og prisnivå gjør det lønnsomt å
handle de varene som er billigere på den andre siden av
grensen. Det er slik at nordmenn grensehandler i Sverige,
svensker i Danmark, dansker i Tyskland, tyskere i Polen,
finner i Estland, osv. Vi ser det alle steder der det er
kostnadsforskjeller.
Jeg har lyst til å understreke at det er ikke slik at vi kan
ha et norsk lønnsnivå, et norsk kostnadsnivå og et bulgarsk
24. mars -- Muntlig spørretime
2594 2010

prisnivå på mat. Det henger ikke i hop, hvis vi skal se det
på det viset. Eurostat, EUs statistikkbyrå, dokumenterer at
Norge har vesentlig høyere prisnivå på de fleste varer og
tjenester enn EU. Det henger entydig sammen med lønns­
og kostnadsnivå.
Ifølge Det tekniske beregningsutvalget er f.eks. lønns­
nivået i Norge over 30 pst. høyere enn i Sverige, in­
klusiv indirekte personalkostnader. For de mest typiske
grensehandelsvarene skyldes grensehandelen delvis poli­
tiske vedtak. Det kan skyldes avgifter, og det kan skyldes
landbrukspolitiske vedtak. Politikken vi fører, må løpende
avveie kryssendes hensyn.
De siste tolv månedene har matprisene i nasjonal valu­
ta økt med 1 2 pst. i Norge og 1,1 pst. i Sverige, mens de er
redusert med 2,1 pst. i Danmark. Siden starten på den in­
ternasjonale matkrisen har prisveksten vært omtrent lik i
de tre landene Norge, Danmark og Sverige, mens veksten
har vært en halv gang større i Sverige. Norge har 7,6 pst.,
Sverige 11,7 pst, og Danmark 7,9 pst.
Jeg tror at om vi ønsker det, er det umulig å unngå gren­
sehandel. Det vil foreligge så lenge det finnes ulikheter i
lønns­ og kostnadsnivå.
Torgeir Trældal (FrP) [10:08:47]: Med all respekt,
jeg tror ikke minstepensjonister eller barneforeldre får det
noe lettere om man sikter til Finland, Polen eller Tyskland.
Når vi går inn på Landbruks­ og matdepartementets
egne nettsider, registrerer vi at de fra 1. april ønsker å sette
opp omsetningsavgiften på egg. Man ønsker altså å øke
eggprisen med 40 øre, og det ønsker man å gjøre av den
grunn at man har 2 100 tonn på lager -- dermed skal man
altså sette opp prisen.
Samme regjering øker prisen når man skal stoppe
grensehandelen med bl.a. alkohol og tobakk. Her er det
tydeligvis langt mellom liv og lære for Regjeringen.
Mitt spørsmål til statsråden er: Når har statsråden tenkt
å gi det norske folk billigere egg? Siden det er på skjær­
torsdag man skal innføre dette -- 1. april -- er det en
aprilsnarr, eller er det ikke?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:09:50]: For å under­
streke et faktum: Det er faktisk slik at vi i Norge har høye­
re avgifter på alkohol og tobakk, varer som vi har valgt
å avgiftsbelegge fordi det også har en helsemessig effekt.
Det fører selvsagt også til endringer i prisnivået på gren­
sen. Jeg vil ikke gå bort fra at vi skal kunne bruke slike
virkemidler i Norge for å påvirke helsesituasjonen. Jeg tror
det er uriktig å redusere avgiftene på tobakk og alkohol
for på det viset å møte utfordringene fra grensehandelen.
Når det gjelder minstepensjonister: De gangene jeg har
vært på grensen, har jeg sett en stor andel også av min­
stepensjonister, så jeg tror nok ønsket om å få nytte av de
lave prisene på grensen er relativt likt fordelt.
Når det gjelder omsetningsavgiften på egg, har dette sin
bakgrunn i endringer i struktur, endringer i investerings­
nivå og regelverk i forhold til EU.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først Per Roar Bredvold.
Per Roar Bredvold (FrP) [10:11:09]: Det er et viktig
tema og en viktig sak Fremskrittspartiet tar opp her.
Det ene kjøpesenteret etter det andre opprettes på
svensk side. Det siste jeg vet om nå, ligger 50 meter fra
grensen i Trysil kommune. Det er en grunn til dette, selv­
følgelig. Da hjelper det lite at det, f.eks. i desember i fjor,
ble varslet at biffkjøttet i Norge skulle gå ned med 2 kr ki­
loen. Det blir ikke mindre grensehandel av dette. Dette er
jo et utslag av det som har skjedd de siste fire årene med en
sosialistisk regjering og med en statsråd fra Senterpartiet.
Altså, minus 4 419 gårdsbruk, minus 141 000 mål dyr­
ket mark. Det står 36 000 tomme gårdsbruk, samtidig som
det er 400 000 som kan tenke seg å kjøpe et. Det er skat­
ter, avgifter og offentlige inngrep. Det er rovdyrpolitikk,
og det er en masse andre ting, som prisreguleringer etc.,
som gjør at lysten til å drive gårdsbruk i Norge blir borte,
dårlig lønnsomhet, det skjer en forgubbing -- en feilslått
politikk.
Da er mitt enkle spørsmål: Når skal Regjeringen og
statsråden skifte landbrukspolitikk?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:12:12]: Med utgangs­
punkt i grensehandelsutfordringen er det spørsmålet som
kom her, litt videre.
Jeg har bare lyst til å understreke at den norske land­
brukspolitikken er en motstrømspolitikk. Vi ivaretar mu­
lighetene for å drive landbruk i hele landet. Vi har sett en
nedgang i antall gårdsbruk i drift, som også ble understre­
ket av representanten Bredvold, på ca. 4 400 gårdsbruk
de siste fire årene. Det er betydelig lavere enn det var i
perioden før.
Jeg tror ikke det går an å sette noen glassklokke over
norsk landbruk. Vi vil se endringer i landbruket også fram­
over. I det betyr det også at vi vil se endringer i antall
bruk i drift. Vi er opptatt av å ha en landbrukspolitikk
som ivaretar de behov norske forbrukere har, og det nors­
ke samfunnet har. Dette gjennomføres bl.a. gjennom de
årlige jordbruksavtalene som vi nå også står foran i mai.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [10:13:15]: Økningen i grensehan­
delen kan skyldes også landbrukspolitiske vedtak, sier
statsråden. Det er helt riktig. Ved hvert eneste jordbruks­
oppgjør siden 2005 har råvarepriser og prisene til forbru­
kerne økt, og dermed også grensehandelen. Regningen
blir sendt til norske skattebetalere på dobbelt vis, både
gjennom prisene og gjennom subsidiene.
Når vil statsråden begynne å tenke på andre virkemidler
i denne sammenhengen -- mer frihet for bonden, økt råde­
rett over egen eiendom, økt frihet fra reguleringer, slik at
også de virkemidlene kan prøves ut?
Når tidligere bondelagsleder Bjarne Undheim melder
seg ut av samvirket i protest mot reguleringer som ikke
er tilpasset virksomheten, ringer det ikke da noen klokker
hos statsråden?
Statsråd Lars Peder Brekk [10:14:20]: Et sentralt
element i norsk landbruks­ og matpolitikk er importvernet.
24. mars -- Muntlig spørretime 2595
2010

Importvernet er der for å sikre mulighetene for et landbruk
i hele landet, for å sikre norsk matproduksjon. Det er selv­
sagt slik at innenfor rammen av importvernet bruker vi de
mulighetene det norske markedet gir, for å sikre inntek­
ter til den norske bonden. Det gjøres enten gjennom økte
prisuttak -- som er tatt i bruk til en viss grad de siste årene,
i likhet med tidligere. Det kan være gjennom budsjettpoli­
tiske vedtak -- det har vi også brukt -- og vi har også brukt
skattemessige vedtak. Det er de årlige jordbruksavtalene
som er grunnlaget for de vedtak som her fattes. At vi har
et høyere prisnivå på mat og andre produkter i Norge, er
en konsekvens av både de jordbrukspolitiske vedtakene vi
har fattet, og selvsagt også av at vi har et særnorsk lønns­
og prisnivå. Jeg må bare understreke igjen at det er ikke
mulig å ha et eget lavt prisnivå i Norge og samtidig betale
lønninger som er mye høyere enn i andre land.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:15:42]: Mitt spørsmål
går til utenriksministeren.
Miljøverndepartementet presenterte nylig sine priori­
teringer for EØS­påvirkningsarbeidet i 2010. Der skriver
departementet bl.a.:
«En forutsetning for å kunne delta og påvirke utfor­
mingen av EUs regelverk er at vi avklarer EØS­rele­
vans og utvikler nasjonale posisjoner i tide. Vi må imid­
lertid erkjenne at på områder der det er stor uenighet
med andre departementer (som klima og energi, samt
havmiljøpolitikk) har det vært vanskelig å føre en aktiv
påvirkningspolitikk. (...)
Denne utviklingen bidrar til å svekke de etablerte
kanalene for påvirkning som deltakelse i kommisjo­
nens ekspertgrupper og skriftelig innspill av nasjonale
posisjoner i beslutningsprosessen.»
En slik åpen innrømmelse av uenighet internt i Re­
gjeringa og de skadevirkningene denne uenigheten får, er
veldig sjelden kost på departementale hjemmesider. Det
bekrefter bare inntrykket som vi er mange som har, av
Regjeringas såkalte aktive europapolitikk.
Som ansvarlig for koordinering av EØS­arbeidet i Re­
gjeringa, hva mener utenriksministeren kan gjøres for
å hindre at langsomme beslutningsprosesser og intern
uenighet i Regjeringa svekker vår påvirkning mot EØS?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:17:14]: For
det første tror jeg at Norge står seg ganske godt i forhold til
andre land når det gjelder interne koordineringsprosesser,
avklaringer av hva som er nasjonale posisjoner. Jeg har
ikke data på det, men jeg vil anta, med erfaring fra andre
områder, at vår evne til å se ting i sammenheng mellom
departementer og fagområder er rimelig god, og det gjør
at vi har avklarte posisjoner. For eksempel er det slik at vi
har blant de høyeste implementeringsgradene av direktiver
fra EU, som sier noe om den evnen.
Det er ikke oppsiktsvekkende at et land har ulike fagli­
ge vurderinger rundt f.eks. gjennomføring av miljøtiltak.
Miljø­ og klimaarbeid treffer alle sektorer og skal avkla­
res. Den erkjennelsen som står på Miljøverndepartemen­
tets hjemmeside, synes jeg er en normal refleks -- ikke først
og fremst av politisk uenighet internt i Regjeringen, men
fordi avveiningen av holdninger til direktiver som berører
miljø, energi og klima, berører hele økonomien.
Det er klart at fra et påvirkningsperspektiv er det å ha
en fullstendig avklart posisjon tidlig, viktig. Kan man ha
det dag én, er det optimalt. Men også på norsk side, som
i EU­landene, tar det tid å avklare hva som er felles po­
sisjon, om hvor vi kan forene interesser som er knyttet til
miljø, klima, arbeid, velferd osv. Det er ikke unaturlig at
det også skjer i Norge.
Så skal vi ha det med at vi i tillegg i påvirkningsar­
beidet vårt skal gjøre det fra en posisjon hvor vi ikke del­
tar i organene. Det stiller helt egne krav til de kanalene vi
bruker, og måten vi jobber inn mot dem. Jeg mener at vi
på miljøområdet har mange gode eksempler på at vi har
lyktes med det, fordi vi har hatt omforente posisjoner, og
fordi vi faktisk blir lyttet til på det området i EU.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:19:11]: Mange andre
land har jo samordninga av sin EØS­ og EU­politikk helt
andre steder enn i utenriksdepartementet. Svenskene har
f.eks. en egen europaminister, som er tilknyttet regjerings­
kanselliet, altså tilsvarende norske Statsministerens kon­
tor, SMK. Når man ser hvor misfornøyd dagens regjerings­
partnere åpenbart er med koordineringa internt, kunne
det da være en idé, siden Regjeringa holder seg med en
egen samordningsminister på SMK, å la nettopp denne
samordningsministeren også få samordne EU­ og EØS­
politikken?
Presidenten: Presidenten må bare få gjøre oppmerk­
som på at Stortinget ikke er informert om at det er utnevnt
noen samordningsminister. Det foreligger ikke en slik tittel
-- det vil jeg tvert imot understreke at det ikke gjør.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:19:58]: I for­
lengelsen av det kunne dette spørsmålet gått til den virke­
lige samordningsministeren, statsministeren, for hvordan
han organiserer Regjeringens arbeid, er statsministerens
ansvar.
Jeg har -- og jeg har gode ører -- ikke merket meg kri­
tikk fra andre regjeringsmedlemmer når det gjelder UDs
samordningsrolle. Jeg tror den fungerer godt både på
embetsnivå og på politisk nivå.
Når det gjelder hvordan andre land organiserer seg, tror
jeg det er en vesensforskjell, som jeg vet representanten
Eriksen Søreide har fått med seg, nemlig om man er EU­
medlem eller ikke. Hvis Norge var EU­medlem, tror jeg
det ville reise seg et helt nytt spørsmål om hvordan vi
skulle samordne våre posisjoner, fordi vi var med i et be­
slutningssystem som er ganske annerledes enn det vi har i
Norge. Vår tradisjon med at Utenriksdepartementet leder
koordineringsutvalget for EU­saker, mener jeg har fungert
godt. Som sagt, jeg har ikke plukket opp at det er noen kri­
tikk fra andre departementer mot UD om hvordan den rol­
len løses. Jeg mener at gjennomgående kommer vi til gode
og avklarte posisjoner om hva som er Norges holdninger,
både i de formelle og i de uformelle prosessene vi deltar i.
24. mars -- Muntlig spørretime
2596 2010

Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Ivar Kristiansen.
Ivar Kristiansen (H) [10:21:07]: Utenriksministeren
sier at Norge klarer seg «ganske godt» sammenlignet med
andre land når det gjelder å avklare politiske spørsmål.
Her snakker vi om to av de aller viktigste sakene for na­
sjonen, hvor vi ser to departementer slåss mot hverand­
re, under forvaltning og behandling av klimaspørsmål -- to
departementer styrt av statsråder hvor begge er definerte
EØS­motstandere.
Mitt spørsmål er om ikke utenriksministeren også kon­
kluderer med at regjeringskolleger som er imot hele EØS­
avtalen, langt fra føler samme behovet som han selv når
det gjelder rask oppfølging av slike saker. Jeg kan si­
tere fra Miljøverndepartementets hjemmeside bare for å
dokumentere dette:
«På klimaområdet har mye av tiden gått med til å
oppnå enighet mellom departementene om EØS­rele­
vans og deretter forhandle med kommisjonen om evt.
tilpasningstekster for innlemmelse i EØS­avtalen, etter
at beslutningsprosessen i EU er avsluttet.»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:22:13]: Jeg
går ut fra at «spøkelser ved høylys dag» er et parlamen­
tarisk begrep, hvis jeg kan få bruke det. Jeg mener det er
det representanten her ser.
«Slåss mot hverandre» -- det er altså slik i en regjering
at vi har fagdepartementer som skal ivareta faglige hen­
syn på ulike sider. Alle vet at klima og miljø berører alle
samfunnssektorer. Det må en koordineringsprosess til. Det
vil være energiministeren, finansministeren og utenriks­
ministerens jobb i en slik sammenheng, uansett regjering,
å bidra med sine perspektiver på vei mot en avklaring.
Når det gjelder fornybar energi, har vi avklart at det er
EØS­relevant. Men jeg er den første til å si at det er ve­
sentlige sider å vurdere hvordan Norge skal tilpasse seg
det, Norge som det land i Europa med høyest fornybar­
andel i økonomien, over 65 pst. er fra fornybar kraft. Hvor­
dan vi gjør det på riktig måte, som er kostnadseffektiv og
målrettet, er ikke en slåsskamp. Det er en faglig og poli­
tisk diskusjon som bør finne sted for at en regjering kan
ta ansvarlig beslutning
Presidenten: Uttrykket «spøkelser ved høylys» dag
kan nok sannsynligvis passere, særlig når det framføres på
en så diplomatisk måte.
Morten Høglund -- til oppfølgingsspørsmål.
Morten Høglund (FrP) [10:23:26]: Jeg vil henge meg
på det som handler om uenighet i regjeringskretser.
At ulike partier skal ha ulik innfallsvinkel når det
er flerpartiregjering, er ikke nødvendigvis problematisk.
Men i noen spørsmål mener jeg behovet for koordinering
og signaler er større enn i andre, og noen saker er mer
sensitive. En av dem er norske militære styrkers deltakel­
se i Afghanistan. Vi er kjent med at Taliban bevisst søker
å angripe styrker fra land der det er sterk opposisjon eller
utydelighet i den politiske ledelsen. Til tross for dette vel­
ger SVs parlamentariske leder, som deltar i viktige regje­
ringskonferanser, nå å be om at norske styrker skal ut av
Afghanistan. Så mitt spørsmål er: Burde ikke tiden for
voksenopplæring av SV i sikkerhets­ og utenrikspolitikken
nå være over?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:24:27]: Vok­
senopplæring er en nyttig øvelse, og den tror jeg vi alle er
i når vi driver regjeringsarbeid. Det skal man gjøre med
åpent og positivt blikk.
Når det gjelder Afghanistan, mener jeg at det bildet
representanten tegner, er feil. Det bildet som avtegner seg
utad om norsk Afghanistan­politikk, er at vi er blant de
troppebidragsytende land som har bredest avklart politisk
enighet om det nærværet. Debatten i Stortinget for en tid
tilbake avklarte bred enighet om hovedlinjene i den po­
litikken. Jeg var i Afghanistan like etter og kunne også
ved selvsyn se -- i diskusjon med andre NATO­partnere, i
møte med afghanske myndigheter -- at Norge i den sam­
menheng egentlig skiller seg ut ved en veldig, veldig bred
enighet. Vi kan her vise til Nederland som nå skal ha valg
på grunn av at en samlingsregjering har falt sammen på
grunn av Afghanistan­politikken. Da mener jeg også at vi
i et så vanskelig og krevende spørsmål skal leve med at det
kommer stemmer som stiller spørsmål ved strategi og ret­
ning. Det det ikke kan være noen tvil om, er Regjeringens
posisjon. Den er forankret i et bredt flertall i Stortinget.
Det vet afghanere, og det vet også de allierte.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:25:35]: Jeg skal til­
bake til oppfølging av hovedspørsmålet, og det gjelder
Norges påvirkning i Brussel.
Det er uenighet om mye i denne sal, men det er bred
enighet, ja det er enstemmighet, om at Stortinget ønsker
en representasjon i Brussel for i likhet med en rekke andre
lands parlamenter å påvirke EU­parlamentet i de saker
hvor Norge har klare og entydige interesser. Med bakgrunn
i denne enstemmigheten i Stortinget er jeg noe forund­
ret over at det ifølge VG den 6. mars har funnet sted en
møte her i huset hvor utenriksministeren -- og han er refe­
rert i VG, så jeg siterer -- gjør et grunnleggende poeng av
at «utformingen av norsk utenrikspolitikk er regjeringens
ansvar.»
Jeg tror ingen i denne sal er i tvil om hva Grunnloven
sier om Regjeringens ansvar for utenrikspolitikken. Men
det at dette blir et tema fra utenriksministerens side, gjør
at jeg må spørre ham fra denne talerstol: Er utenriksmi­
nisteren urolig for at Stortinget driver utenrikspolitikk på
egne vegne, nærmest i en form for privatpraksis?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:26:50]: Nå
skal Kristelig Folkepartis leder ikke få svar på VGs første­
side når det gjelder viktig politikk. Jeg skal ta det her, di­
rekte: Nei, utenriksministeren er ikke urolig for det. Men
utenriksministeren takket presidenten for invitasjonen, og
man skulle diskutere rammer og premisser for et slikt nær­
24. mars -- Muntlig spørretime 2597
2010

vær i Brussel. Det var en positiv invitasjon, fordi stortings­
presidenten, slik jeg oppfattet det, så, sammen med Pre­
sidentskapet, at dette måtte gjøres på riktig måte for ikke
å reise spørsmål om et grunnleggende forhold i vår stats­
rett, at Regjeringen har et prerogativ i utenrikspolitikken
som selvfølgelig må være forankret i Stortinget.
Det var et godt møte. Det var et avklarende møte. Jeg
ønsker den representanten fra Stortingets sekretariat som
skal representere og legge til rette, lykke til med opphol­
det i Brussel. Jeg mener det var en veldig nyttig øvelse
med Presidentskapet at vi gikk igjennom de spørsmålene,
de grenseoppgangene, og alle som deltok på det møtet,
mener jeg også så det på det viset.
Det vil selvfølgelig være veldig fjernt for meg å ha noe
som helst syn på hvordan Stortinget organiserer sitt ar­
beid. Men jeg synes presidenten tok et godt initiativ, hvor
vi avklarte en del av disse spørsmålene, og hvor jeg svarte
på de spørsmålene som jeg fikk i det møtet, direkte.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål,
som også kommer fra Dagfinn Høybråten.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:28:07]: Jeg var allere­
de i gang. Men nå kommer jeg da til hovedspørsmålet. Det
går også til utenriksministeren, så han kan bli stående.
Det var ikke alle deler av Soria Moria­erklæringen som
Kristelig Folkeparti var like begeistret for da den kom.
Men ett av punktene var vi veldig begeistret for, og det var
det punktet som sier at Regjeringen vil satse sterkere på
bidrag til fredsbevarende operasjoner i FN­regi, og hvor
Afrika spesielt var nevnt. Det ble arbeidet lenge for å få
til en FN­styrke i Sudan. Det gikk dessverre ikke. Deri­
mot ble det mulig å få realisert en styrke i Tsjad også med
fokus på Darfur­konflikten. Norge har bidradd med et felt­
sykehus og et brønnboringslag i ett år. Nå er den perioden
i ferd med å gå ut, og i utgangspunktet mener Kristelig
Folkeparti det er greit at man da holder seg til den opp­
rinnelige forutsetningen om å trekke seg ut når perioden
er over.
Men det har oppstått en ny situasjon. Det har kommet
en innstendig oppfordring fra FNs generalsekretær til den
norske regjering om å forlenge oppdraget, og det er kom­
met fram opplysninger om at det er fare for at hele ope­
rasjonen rakner dersom dette viktige feltsykehus -- som
for øvrig har vært, etter det jeg kan skjønne, en vellyk­
ket operasjon fra norsk side -- blir trukket ut. Mitt spørs­
mål er hva som er begrunnelsen for dette, fordi det i pres­
sen er kommet fram ulike begrunnelser, dels økonomiske,
dels at det ikke har vært praktisk mulig å rekruttere styr­
ker. Men så har det kommet fram motstridende opplys­
ninger til det igjen, om at det har man faktisk ikke spurt
om. Sterke reaksjoner har kommet fra utenriksministerens
eget lokalparti og flere andre fylkeslag i Det norske Ar­
beiderparti, fra Jan Egeland i Dagsavisen i dag og fra SVs
parlamentariske leder.
Vil utenriksministeren og Regjeringen i lys av den kri­
tikken som er kommet fram, og de nye opplysningene som
er kommet, revurdere spørsmålet om Norges deltakelse i
den styrken?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:30:17]: Først
vil jeg si at jeg er glad for at Kristelig Folkeparti støtter at
denne regjeringen har ført en aktiv politikk for å komme
inn i FN, i motsetning til den dalende trenden som var
tidligere. Vi har siden 2006 vært til stede med MTB­er i
Libanon. Vi planla den store operasjonen i Sudan, brukte
mye penger og trente folk, men som ikke gikk på grunn
av diktatoren der. Vi deltar med et femtitalls stabsoffiserer
rundt forbi, og vi har hatt militærsykehuset stående.
Det er et komplekst spørsmål fordi situasjonen i Tsjad
er kompleks. Akkurat nå pågår det forhandlinger om man­
datet i det hele tatt skal forlenges i mai. Dette er noe som
FN jobber med i disse dager.
Men kortversjonen er dette: I høst var de første son­
deringene om spørsmålet om forlengelse. Da lå det i kor­
tene at Russland skulle overta ansvaret for et feltsykehus.
Etter en vurdering fra norsk side kom vi til at det var en
logisk sekvens. Norge meldte seg på med et feltsykehus
for ett år og vannboring. Dette er folk vi har rekruttert fra
norsk helsevesen, trent og sendt dit etter planen.
Når det gjelder rekrutteringen, er det Forsvarsdeparte­
mentets ansvarsområde. Men slik jeg får dette fremstilt,
har henvendelsen fra FNs generalsekretær på statsministe­
rens instruks avstedkommet en grundig vurdering om det
er mulig å følge det opp. Forsvarssjefen har som etatssjef
vært veldig tydelig tilbake på at han fraråder det på dette
tidspunkt, og at vi er kommet så langt i forhold til mai at
det stilles spørsmål ved muligheten til å få rekruttert nok
folk kvalifisert og trente til dette.
De som trekker paralleller til Afghanistan, tar feil på
ett punkt. For det vi snakker om her, rekruttering, er altså
folk i det sivile helsevesen på kontrakter, og som blir tre­
net. Det har vært forsvarsministerens vurdering, som jeg
har støttet, at vi med de klare anbefalingene fra forsvars­
sjefen, som jeg har all grunn til å tro har studert dette med
et inngående ønske om å se om det er mulig å få gjort noe,
har kommet til at vi står ved den opprinnelige planen for
når vi avslutter oppdraget. Det er også viktig med tanke
på kommende regntid, og med tanke på det utstyret som
vi har stående i Tsjad.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:32:20]: La meg først
si at jeg setter pris på at utenriksminister Gahr Støre vi­
dereførte det gode arbeidet som utenriksminister Petersen
og Bondevik II­regjeringen hadde igangsatt når det gjaldt
en FN­styrke til Afrika.
For det andre må jeg si at jeg er svært lite tilfreds
med utenriksministerens svar her i dag. Det deler jeg
nok med store deler av hans eget parti og andre regje­
ringspartier. Grunnen til det er at det er tvil om hvor­
vidt det hadde stått i Norges makt å gjøre noe med den
situasjonen. Det er skapt tvil om hvorvidt Norge har
vært aktiv i forhold til andre land, f.eks. når det gjelder
det å tenke seg ulike former for overlapping og samar­
beid om en videre drift av dette feltsykehuset. Med det
svaret som nå er gitt, sier Regjeringen nokså kontant at
man ikke akter å prøve å få til en videreføring av dette.
Da må Regjeringen også ta en stor del av ansvaret hvis
denne FN­operasjonen rakner. Det synes jeg ikke kler ver­
24. mars -- Muntlig spørretime
2598 2010

ken utenriksminister Gahr Støre eller Regjeringen i særlig
grad.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:33:28]: Jeg
kan ikke på stående fot her gå god for den påstanden som
kom fra representanten Høybråten, at hele operasjonen står
i fare på grunn av dette sykehuset. Det må han eventuelt
dokumentere grundigere før jeg kan forholde meg til det.
Vi skal gjøre alt vi kan for å bistå FN. Statssekretær
Barth Eide har vært i Tsjad og kommer hjem nå. Han
har vurdert situasjonen som er der. Det vi kan gjøre for å
lette overganger, tilpasninger, vet FN at vi alltid vil gjøre.
Men det blir skapt et feil inntrykk av at Norge på noen
måter ikke følger opp FN her. Vi har stilt opp med et vel­
dig krevende engasjement i Tsjad, basert på rekruttert per­
sonell, trenet personell, og vi har strukket ressursene så
langt det er forsvarlig. Og når etatssjefen, forsvarssjefen,
kommer med en så klar tilråding, har jeg forståelse for at
forsvarsministeren har sluttet seg til den.
Vi har et vedvarende engasjement for FN. Vi kommer
til å ha det også i tilknytning til Tsjad, hvor som sagt hele
operasjonens fremtid er til diskusjon. Når Tsjad­operasjo­
nen er over, handler det om å planlegge for den neste ope­
rasjonen for FN, som kommer til å trenge støtte i Afrika
også i mange andre områder enn i Tsjad.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Kjell Ingolf Ropstad.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:34:45]: Eg takkar
utanriksministeren for svaret. Men eg vil gå litt vidare.
I utgangspunktet er det greitt at me har sagt at me skal
vere i Tsjad i eitt år, og at me då tenkjer å trekkje oss ut.
Men dei signala som har kome, og som er gitt, er ganske
dramatiske. For som representanten Høybråten var inne på,
er det fleire andre land som har varsla at dersom feltsju­
kehuset ikkje er der, vil dei vurdere å trekkje sine styrkar
ut. Det betyr at konsekvensane av at feltsjukehuset ikkje
blir ståande, kan bli at heile operasjonen står i fare.
Då Noreg blei spurt igjen av FN, og ein blei bedt om
å bli lenger, var den første beskjeden at ein ikkje hadde
økonomi til det. Når ein då ikkje lykkast med andre land
og kom tilbake til Noreg, blei det gitt beskjed om at ein
ikkje hadde styrkar og ikkje tid til å rekruttere. Men dei
styrkane som er i Tsjad, er ikkje ein gong blitt spurde -- ein
kunne iallfall ha vurdert dei. Så det verkar på meg som
om Regjeringa har konkludert på førehand, og så finn ein
andre typar argument å skjule seg bak for å unngå å inn­
rømme at ein sviktar Afrika, at ein sviktar Tsjad, og at ein
bryt Soria Moria­erklæringa.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:35:51]: Tror
representanten Ropstad at Regjeringen ønsker å svikte
FN, svikte Tsjad og svikte Afrika? Det er grove påstan­
der.
Jeg vil si, som representanten Høybråten sa, at vi har
underrettet Stortinget tidligere om at denne operasjonen
etter planen går mot en avslutning. Det har Stortinget nik­
ket til. Diskusjonene i høst om mulig forlengelse var ett
kapittel. Vi har nikket til det. FN har arbeidet videre med
andre alternativer for sykehuset.
Den vurderingen som Forsvarets sanitet og forsvars­
sjefen har gjort på spørsmålet om det var mulig å tilråde
en forlengelse, har konkludert fra disse etatsledernes side
med at de ikke tilrår det. Da har jeg, som sagt, forståelse
for at forsvarsministeren har trukket den konklusjonen at
hun følger det rådet.
Jeg vil meget sterkt avvise den underliggende påstan­
den her om at det fra Regjeringens side nærmest er truk­
ket en konklusjon om at man svikter Afrika, svikter Tsjad
og svikter FN. Tvert imot har denne regjeringen vist evne
og vilje til å gjøre det motsatte, og det kommer vi til å
fortsette med.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:36:58]: Dette er en
interessant debatt. Det er vel hevet over enhver tvil at
Regjeringen holder FN­flagget veldig høyt. Det skal man
selvfølgelig ha honnør for der det er formålstjenlig og for­
nuftig. Det som likevel er trist, er at man er i ferd med å
trekke seg ut av et prosjekt som har vært veldig vellykket,
etter de tilbakemeldingene som har kommet.
Det som forundrer meg litt, er at man er så absolutt på
tilbaketrekningen. Utfordringen til utenriksministeren er
om man kunne ha funnet en samarbeidsmodell her, hvor
Norge f.eks. tok ledelsen på styringen, men at man inn­
gikk et samarbeid med andre nasjoner for å fylle de andre
funksjonene samlet sett, slik at man kunne ivareta og drif­
te sykehuset videre. Det ville på en måte ha vist at Norge
var opptatt av å finne en løsning, det ville ha tatt vare på
omdømmebyggingen vår som en FN­støtte, og ikke minst
ville det ha tatt vare på fokuseringen på å fortsette det som
har vært en suksess i Tsjad så langt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:37:51]:
Først: Jeg er glad for at Fremskrittspartiet nå uttrykker seg
positivt om FN i Afrika. Jeg husker ikke hvor eksplisitt
støtten til sykehuset i Tsjad i sin tid var, men det er veldig
positivt at det nå gjøres klart.
Det er sider ved det spørsmålet som jeg nesten må
overlate til forsvarsministeren og forsvarssjefen å svare på.
Det er slik at regntiden står for døren. Det legger ganske
tunge føringer for hvordan man ivaretar utstyr, hvordan
man ivaretar planlegging med hensyn til folk. Men som
sagt har forsvarssjefens tilbakemelding til oss vært at når
det gjelder det å forlenge oppdraget med dette sykehuset,
ha det oppe på det nivået det må være for å ivareta sin rolle
-- FN har brent seg på det i kritiske tilfeller tidligere, hvor
man har vært underbemannet i forhold til det som er et
oppdrag -- og ha stilt krav til hva som skal til for å drive sy­
kehus etter norsk standard, har han kommet til at han vel­
dig klart har frarådet å gjøre det. Da legger jeg til grunn at
han også har vurdert mellomalternativer osv. Vi kommer
til å ta dialogen videre med FN. Som sagt har statssekre­
tæren nå vært i Tsjad for å skaffe seg et inntrykk, og vi vil
gjøre det vi kan for å bistå innenfor de muligheter vi har.
24. mars -- Muntlig spørretime 2599
2010

Presidenten: Ine M. Eriksen Søreide -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:39:08]: Fra Høyres
side registrerer vi at bidraget i Tsjad avsluttes i mai i hen­
hold til det som har vært forutsetningen og planen hele
tida. Men utenriksministeren sier sjøl i sitt svar at noe av
det som nå kan skje, er en planlegging for ytterligere FN­
operasjoner. Vi har jo diskutert dette før; senest diskuter­
te utenriksministeren og jeg det på Politisk kvarter i går
morges. Spørsmålet er i hva slags konkrete operasjoner
det nå er aktuelt å delta med norske bidrag.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:39:38]: Jeg
kan ikke gå i detalj på det. Det er ingen umiddelbare pla­
ner. Nå må vi jo ta tilbake og få rehabilitert det prosjektet
vi har vært i.
Det som det er grunn til uro for, er at FNs operasjoner
i Afrika er utsatt -- ikke på grunn av manglende mann­
skaper, men på grunn av den politiske situasjonen i lan­
dene der de er. Det er ikke ukjent at presidenten i Tsjad
vil ha FN­styrkene ut. Det er uro for FN­styrkenes status
i Sudan, det har vi erfart direkte da vi forsøkte å bidra.
Det er også kommet illevarslende signaler om at president
Kabila i Kongo ønsker FN ut.
Dette er ting vi kommer til å engasjere oss i politisk i
New York. Vi kommer til å engasjere oss i trening av FN­
soldater, få dem oppgradert, slik at vi kan ha god rekrutte­
ring, men også et faglig nivå for å kunne delta i operasjo­
ner. Jeg tror at det nå står en stor, politisk utfordring foran
oss for å sikre FNs legitimitet og nærvær, fra sikkerhets­
rådsresolusjoner og til oppfølging i felten i Afrika. Så får
vi vurdere hvilke operasjoner det er passende for Norge å
gå inn i.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Bente Thorsen (FrP) [10:41:00]: Jeg ønsker å stille
et spørsmål til statsråd Aasrud.
Det har i den senere tid stormet som verst tenkelig rundt
den fysiske plasseringen av den nye presesstillingen i Kir­
ken. Politiske partier, enkeltpersoner fra ulike partier og
aviser har presentert sine meninger på løpende bånd. De­
batten har til tider vært så hard at enkelte rett og slett har
meldt seg ut av debatten og vil ikke lenger delta i den.
Kirkens egne organer har med stort flertall vedtatt
at stillingen skal legges til Oslo. Samtidig pågår det en
prosess som har til hensikt å skille stat og kirke, det
såkalte kirkeforliket. Dette forliket bygger på forutset­
ninger om at demokratiske prosesser skal igangsettes. Kir­
ken har ved å avholde kirkevalg samtidig som politis­
ke valg blir gjennomført, og ved å gjennomføre direkte
valg av kandidater til soknerådene innfridd sin del av de­
mokratiprosessen. Statsråden har også varslet at hun vil
komme med en egen sak om styrking av kirkedemokra­
tiet.
Spørsmålet til statsråden blir om hun mener at den de­
batten som nå pågår, er egnet til å styrke kirkedemokra­
tiet.
Statsråd Rigmor Aasrud [10:42:21]: Jeg registrerer
også en stor interesse for opprettelsen av en tolvte biskop,
en preses, i media, og det er riktig som representanten sier,
at det er mange henvendelser til departementet, og det er
en aktiv debatt. Jeg velger å se på det som en styrke for
folkekirken. Det viser at folk er opptatt av kirkelige spørs­
mål, og har meninger om det som er kirkelige spørsmål.
Det synes jeg vi skal se positivt på.
Det er riktig, som representanten også sier, at vi skal
inn i et arbeid med å skille stat og kirke i større grad enn
det som har vært tilfellet, og at vi derigjennom utvikler
demokratiske organer i Kirken. I denne perioden er det
tillagt denne sal og denne regjering å gjøre de vedtakene
som er nødvendige knyttet til Kirkens liv. Jeg skal legge
fram en stortingsmelding som omhandler opprettelsen av
en tolvte biskop. Jeg synes det er viktig at vi der fokuse­
rer på hvilke arbeidsoppgaver som skal løses av den tolv­
te biskopen, og hvilke saker som den tolvte biskopen skal
engasjere seg i.
Så er det riktig at det er et stort engasjement knyttet
til lokaliseringen. Jeg har også registrert at det er et fler­
tall i Kirkemøtet for å lokalisere en ny stilling til Oslo.
Men så har jeg også registrert at det et betydelig mindre­
tall som ønsker å legge stillingen til Trondheim, og gjen­
nom de henvendelsene jeg får til mitt kontor, er det nok
slik at de aller, aller fleste har sympati med det som er
mindretallsvedtaket i Kirkemøtet.
Regjeringen skal drøfte saken, og vi skal legge fram
en stortingsmelding om kort tid. Da vil jeg komme tilbake
til hvilke anbefalinger vi gjør i saken, og da skal selvsagt
Stortinget få anledning til å diskutere det.
Bente Thorsen (FrP) [10:44:13]: Jeg registrerer hva
ministeren sier, og da vil jeg legge til at ofte er det slik at
de som har gått på et nederlag, er de som protesterer mest
i ettertid. Men demokratiprosessen er allerede begynt, og
demokratiske prosesser innebærer altså at de involverte på
begge sider må gi og ta.
Kirken har innfridd med hensyn til forliket og demo­
kratiske valg. De tre øverste kirkelige organer har gått inn
for å plassere preses i Oslo, og styrkingen av kirkedemo­
kratiet var og er en viktig premiss i kirkeforliket. Da for­
undrer det meg litt at det blir lagt så stor vekt på det
som kommer i ettertid, for dette har vært en kontinuerlig
og grundig prosess. Det er ikke noe klart mindretall som
har gått inn for å legge presesstillingen til Trondheim. Da
blir mitt spørsmål: Har statsråden vurdert om en eventuell
overkjøring av Kirkens egen avgjørelse om plassering av
preses er et brudd på kirkeforliket?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:45:22]: Kirkeforliket
omhandler ikke opprettelsen av det tolvte biskopembetet;
det er ikke en del av kirkeforliket. Derfor mener jeg prin­
sipielt at vi, regjering og storting, har full avgjørelsesmyn­
dighet i denne salen. Hvis ikke var det jo ikke noen hen­
sikt at denne salen skulle få en melding for å diskutere
det, da hadde det jo allerede vært klargjort at saken skulle
legges over til kirkelige organer.
Så mener jeg det er viktig å lytte til Kirkens organer.
24. mars -- Muntlig spørretime
2600 2010

Men det var altså et betydelig mindretall da saken ble be­
handlet i Kirkemøtet, og jeg mener også det er helt legi­
timt å kunne høre på hva mindretallet mener i saken. Jeg
har ikke konkludert i saken, og jeg er i en situasjon der jeg
hører på mange. Jeg hadde møte med Bispemøtet i går og
synes jeg fikk nyttige innspill der som jeg tar med meg i
mitt videre arbeid når jeg skal ta en beslutning i saken.
Presidenten: Det vil bli gitt anledning til to oppføl­
gingsspørsmål -- først representanten Torkil Åmland.
Torkil Åmland (FrP) [10:46:29]: Jeg synes vel kan­
skje det er en litt spesiell oppfatning man har på et kir­
kelig demokrati når det er mindretallet som skal styre og
ikke flertallet, slik som det vanligvis er i demokratier.
Men nå har jo Kirken vært veldig tydelig i denne saken
og føler seg også overkjørt. I den diskusjonen som i hvert
fall har vært i media, sier preses i Bispemøtet, Olav Skje­
vesland, bl.a. at «politikerne egenrådig legger føringer for
hvordan kirken skal ledes og organiseres», mens Kirkerå­
dets leder sier at dette er en «maktdemonstrasjon», «umå­
telig uklokt, ja hårreisende». Dette er jo sterke ord når det
kommer fra Kirken.
Mitt spørsmål til statsråden er: Er statsråden enig i at
Kirken selv bør være kompetent til å løse denne type spørs­
mål på en god og samlende måte etter en grundig prosess,
eller synes statsråden at dette løses bedre ved en politisk
hestehandel i Regjeringen?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:47:22]: Det overrasker
meg litt at folk er bekymret for at det er interesse for kir­
kelige spørsmål. Det at det er en debatt omkring kirkeli­
ge spørsmål, synes jeg faktisk er bra. Det synes jeg viser
at folk er opptatt av Kirken og av kirkelige spørsmål. Det
synes jeg faktisk er en debatt vi skal hilse velkommen og
ikke være bekymret over.
Så mener jeg, som jeg sa i mitt forrige svar, at det er
regjering og storting som har myndighet til å kunne ta en
avgjørelse i denne saken. Jeg synes det er legitimt at folk
får lov til å presentere sine standpunkter og synspunkter i
denne saken. Det tar jeg med meg, det er jeg sikker på at
de andre regjeringsmedlemmene tar med seg, og det er jeg
også sikker på at Stortinget kommer til å ta med seg når
de skal behandle stortingsmeldingen. Jeg mener at det er
riktig at det er regjering og storting som avgjør den saken,
men selvsagt skal man høre på hva Kirkens organer har å
si om saken.
Så ønsker jeg også at vi skal ha oppmerksomhet på
innholdet i saken. Det tror jeg er like viktig som den
geografiske plasseringen.
Presidenten: Dagrun Eriksen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Dagrun Eriksen (KrF) [10:48:32]: Da statsråden
møtte Kirkemøtet da hun ble utnevnt som ny kirkeminister,
fikk hun direkte spørsmål om hva hun tenkte, og om hun
ville følge opp litt av det som vi hadde sett av antydninger
fra den forrige ministeren, nemlig å overkjøre. Da hadde
hun et veldig fint svar, og sa at hun ville lytte til Kirken
og hva Kirken selv hadde behov for, og hvordan Kirken
selv ønsket å gjøre dette. Det håper jeg fortsatt står, og jeg
har ikke tenkt å tro at statsråden har forhåndskonkludert i
denne saken.
Men jeg har også lyst til å spørre -- og det er noen av de
vurderingene som nå ligger til grunn for om Regjeringen
skal gå inn: Er det klokt i den første saken vi skal behandle
etter kirkeforliket og har fått en tverrpolitisk enighet om
økt demokrati og økt selvstyre, å overkjøre Kirken? Det
er også sånn at selv om myndigheten ligger her, har pre­
ses vært valgt av og blant biskopene. Så det vil være å gå
lenger enn det regjering og storting har gjort før, hvis man
pålegger Kirken en preses et sted den selv ikke ønsker.
Statsråd Rigmor Aasrud [10:49:44]: Som jeg har
sagt, er jeg opptatt av å lytte og høre, og derfor har jeg
hatt møte med Kirkemøtet, som representanten Eriksen
sier, jeg har hatt møte med Kirkerådets representanter og
jeg har hatt -- senest i går -- møte med bispekollegiet. Jeg
tror det er nyttig for å danne seg et bilde av hva som er
situasjonen, og få gode innspill.
Så mener jeg, som jeg har sagt, at det er fullt legitimt for
Regjeringen å gjøre de valgene vi ønsker å gjøre i denne
saken, og om det er klokt eller ikke, det vil tiden vise.
Jeg synes det som er viktig i denne saken, er å diskutere
innholdet, hva preses skal ha av arbeidsoppgaver, og at vi
møter biskopene på det at man trenger avlastning i rollen
som preses. Jeg synes kanskje at den geografiske debat­
ten har fått noe stor oppmerksomhet i media. Men det er,
som jeg sier, et resultat av at folk er opptatt av Kirken, og
det synes jeg vi skal være glad for.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Michael Tetzschner (H) [10:50:51]: Aftenposten
meldte i går at Stortingets vedtak om at ni sentrale helse­
registre skulle gjøres utilgjengelige for uvedkommende
gjennom koding, også kalt kryptering, ikke er fulgt opp,
bortsett fra i et par tilfeller -- altså for det meste ignorert av
Helse­ og omsorgsdepartementet. Statsråd Strøm­Erichsen
ble sitert på at dette med kryptering var noe som kom inn
under Stortingets behandling av saken, underforstått at det
var ikke så viktig å etterleve.
Nå har jo dette klare personvernhensyn, som vi har fag­
statsråden for her i salen i dag, nemlig Rigmor Aasrud, og
da kan man jo på Fornyings­, administrasjons­ og kirke­
departementets hjemmeside se at de presenterer seg selv
som ansvarlige for personvern. Blant annet kan jeg sitere
fra hva de skriver:
«Personvern handler om retten til å få ha ditt privat­
liv i fred (...). Idealet er at den enkelte skal ha råde­
rett over sine egne personopplysninger. Samfunnsut­
viklingen går mot en mer omfattende registrering av
slike data. (...) Satsingen på IT gjør det (...) viktige­
re å ivareta personvernhensyn. Regjeringen legger stor
vekt på å finne fram til rutiner og praktiske løsninger
som både tar hensyn til personvernet (...).»
Dette er jo utmerkete formuleringer, men mitt spørs­
24. mars -- Muntlig spørretime 2601
2010

mål til statsråden er: Hva har statsråden, som er ansvarlig
for oppfølgingen av Regjeringens og Stortingets person­
vernpolitikk, konkret foretatt seg overfor Helse­ og om­
sorgsdepartementet for å sikre en forsvarlig behandling av
pasientopplysninger i vårt helsevesen?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:52:28]: Når det gjel­
der helseregistrene, er jo det et spørsmål som helseminis­
ter Strøm­Erichsen har det konstitusjonelle ansvaret for.
Mitt departement har ansvar for Datatilsynet, som er en
aktiv samspillpartner med de forskjellige departementene
når det utarbeides nye registre. Jeg er trygg på at det har
vært kontakt mellom Datatilsynet og Helsedepartemen­
tet og de underliggende organene når man har utviklet de
helseregistrene som her omtales. Datatilsynet har også en
plikt til å føre tilsyn med hvordan underliggende etater i
de forskjellige andre departementer følger opp de enkelte
elementene som det er vedtak på.
Utover det er det en helt normal prosedyre fra mitt de­
partement når det gjelder de registrene som blir opprettet.
Michael Tetzschner (H) [10:53:25]: Jeg tillater meg
å tolke svaret dit hen at statsråden ikke selv har følt noe
behov for å følge opp en konkret manglende etterlevelse
av et stortingsvedtak -- et stortingsvedtak som nettopp går
ut på bedre beskyttelse av pasientopplysninger, selv om
det kan sies å ligge innenfor et annet departement. Erfa­
ringene er jo at fagdepartementene og sektorinteressene
ikke er de fremste forkjempere for personvernhensyn, som
ofte for dem er plunder og heft. Det er derfor det er så
viktig at Regjeringen har utstyrt seg med en statsråd som
har personlig og konstitusjonelt ansvar for personvern.
Jeg er litt uroet over henvisningen til Datatilsynet,
fordi de driver stikkprøvekontroll -- fra 50 til 100 i
året -- og er slett ikke innrettet mot en gjennomgripen­
de policyoppfølging f.eks. i staten. Det blir nesten som
å sammenligne med og henvise til flysikkerheten i sam­
funnet som nesten bare Havarikommisjonens ansvar. Fly­
sikkerhet må ivaretas på langt mer forebyggende vis enn
det.
Mitt spørsmål blir nå: Ser ikke statsråden at det er
behov for at hun tar en gjennomgang av departementenes
etterlevelse av gode formuleringer?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:54:41]: Jeg er enig i at
det er viktig at vi har etterlevelse av personvernet i de for­
skjellige delene av statsforvaltningen. Jeg tror vi i mange
sammenhenger nå står overfor en situasjon der personver­
net utfordres, fordi det er veldig mange samfunnshensyn
som tilsier at vi får flere typer registre. Derfor er det vik­
tig at vi er tidlig inne gjennom mitt departement når lover
utformes, og får gode rutiner for hvordan vi skal følge opp
personvernet.
Det er altså den enkelte statsråds ansvar å sørge for at
egen virksomhet er i samsvar med Stortingets vedtak, og
følge opp det. Så har vi Datatilsynet, som gjør nødvendige
stikkprøver, og følger opp på en måte som gjør at vi har
et kontrollorgan som kan etterse at ting følges opp, innen­
for de rammene som Datatilsynet har til disposisjon. Jeg
mener at det er den konstitusjonelt riktige måten å følge
opp den saken på.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Bent Høie.
Bent Høie (H) [10:55:52]: Statsråden har ingen grunn
til å føle seg trygg på at det har vært kontakt mellom Helse­
departementet og Datatilsynet. Loven om intern krypte­
ring trådte i kraft i mai 2007. Helsedepartementet tok først
kontakt med Datatilsynet i 2008 -- uformelt.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen uttalte 27. januar
i år til «Helse i utvikling»:
«Skal vi nå frem med kvalitetsforbedring, så må vi
ha registre som gjør at vi kan koble informasjon og
forske fram kunnskap som kan bringe helsetjenesten
framover.»
Og:
«Jeg ville aldri tilgi noen dersom personvernet skul­
le være til hinder for muligheten til å få riktig behand­
ling av beste kvalitet.»
Mitt spørsmål til statsråden er: Deler statsråden helse­
ministerens ideologiske tilnærming til personvern, nem­
lig at det finnes ikke en absolutt grense for personver­
net så lenge svekkelse av personvernet kan føre til bedre
helseforskning?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:56:46]: Jeg er enig i at
det er krevende avveininger som må gjøres mellom person­
vernet og f.eks. opprettelsen av helseregistre. Samfunns­
utviklingen går heldigvis i retning av at vi har god nytte
av å ha mange registre knyttet til f.eks. helse, for at vi
skal kunne gi bedre behandling til pasienter, for at vi skal
kunne kontrollere at de behandlingene vi gir, virker, og for
at vi eventuelt i ettertid kan se og lære av alt det vi ikke
har fått til å fungere.
Jeg mener at det er viktig at vi har gode helseregistre,
men selvsagt må personvernet være førende. Vi er nødt til
å ta tunge personvernhensyn i opprettelsen av og utøvel­
sen av de helseregistrene vi har, slik at vi sikrer at opplys­
ninger ikke kommer på avveie. Men samtidig må vi også
kunne bruke opplysninger slik at vi sikrer at pasienter får
riktig behandling. Det er en avveining som hele tiden må
gjøres i slike saker.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:57:59]: Som det ble
sagt her, behandlet vi for to dager siden en sak om nytt
hjerte­ og karregister, og saken om EUs datalagringsdi­
rektiv er på trappene. Vi har alle sammen forståelse for
at en del fagstatsråder ønsker seg gode elektroniske fag­
systemer for bedre behandling, forskning osv. Men det er
én statsråd som faktisk har ansvaret for enkeltmenneskets
rettigheter og integritet, og det er statsråd Aasrud, i og
med at hun har ansvaret for personvernet. Jeg kan ikke se
at statsråden har løftet en eneste finger eller sagt et enes­
te ord om personvern siden hun fikk det ansvaret. Spørs­
24. mars -- Muntlig spørretime
2602 2010

målet er jo da om statsråden bryr seg om personvernet,
eller om hun kan fortelle oss hva hun akter å gjøre. Nå
hører vi at hun peker på Datatilsynet. Men da vi behandlet
saken om hjerte­ og karregisteret, la hennes egne partifel­
ler vekt på kjøttvekten av høringsinstansene. At Datatil­
synet hadde vært skeptisk, ble nedtonet til fordel for dem
som hadde uttalt seg positivt om registeret. Når skal stats­
råden stå opp for personvernet og for enkeltmenneskets
rettigheter?
Statsråd Rigmor Aasrud [10:58:57]: Datatilsynet og
personvernet er en viktig arbeidsoppgave for mitt departe­
ment. Jeg har hatt fokus på personvernspørsmål, og jeg har
jobbet mye med Datatilsynet for å bidra til at f.eks. enkelt­
mennesker som opplever krenkende opplysninger på net­
tet, kan finne gode løsninger. I departementets arbeid med
høringer og i Regjeringens arbeid innenfor dette området
sørger vi for at personvernhensyn blir ivaretatt. Vi har inn­
spill på det gjennom løpende arbeid. Det er, som jeg sier,
veldig vanskelig og krevende avveininger som gjøres, og
de avveiningene gjør vi daglig. Vi har en aktiv rolle overfor
de andre departementene, som i hovedsak utformer lover
som påvirker personvernet.
Jeg vil også si at én av grunnene til at vi nå er forsin­
ket med en ny offentlig postjournal, nettopp er hensynet til
personvernet. Jeg vil være sikker på at vi har gode rutiner
før vi lanserer den.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:00:05]: Jeg tror jeg må være
enda klarere. I debatten om helseregister på mandag ble
det fra helseministeren og regjeringspartiene fremhevet at
det systemet de nå legger opp til for å ivareta personver­
net, en såkalt kryptering, er sikkert og godt nok. De mente
at samtykke fra den registrerte derfor ikke var nødvendig.
Ifølge et svarbrev fra Helsedepartementet, som faktisk
kom til Stortinget i går etter at debatten var ferdig, sier hel­
seministeren at dette gode systemet ikke er på plass. Data­
tilsynet har også sagt at valg av modell for helseregisteret
ikke ivaretar personvernet godt nok.
Vil statsråden med ansvar for personvernet akseptere
at det nye helseregisteret igangsettes før en sikker løsning
på personvernet er på plass, og vil hun akseptere at de
rullerende registrene vi har -- de som allerede går nå uten
sikkerhet -- får fortsette, til og med uten samtykke?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:01:10]: Jeg er ikke kjent
med hvilket brev som har kommet til Stortinget fra helse­
ministeren i går, så det kan jeg ikke kommentere i detalj.
Det ber jeg om forståelse for. Jeg må heller få lov til å
komme tilbake til det.
Jeg er enig i at det er viktig at man har gode sikker­
hetsrutiner. Jeg har oppfattet at helseministeren har vært
opptatt av å ha gode sikkerhetsrutiner for de helseregistre­
ne som opprettes, og at det legges inn sterke føringer for
hvordan man skal oppnå den sikkerheten. Men det konkre­
te brevet og den konkrete henvendelsen som har kommet
til Stortinget etter at saken ble debattert i denne salen, har
jeg ikke oversikt over, og det må jeg få lov til å komme
tilbake til Dåvøy med i ettertid.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [11:01:54]: Statsråden kunne
egentlig ha blitt stående.
Vi har nå hatt en regjering som i fem år har hatt en for­
nyingsminister. Jeg er helt enig i at offentlig sektor tren­
ger fornying. Skal vi beholde velferdsstaten vår, må den
utvikles og endres. Det er store kompetansekrav til fagom­
råder som skal styrkes, og krav til kvalitet i offentlig sek­
tor. Samtidig ser vi at 200 kommuner i Norge er mindre
enn det største borettslaget vårt. Senterpartiet sier til dette
at de mener at kommunereformen vil føre til «en enorm
sentralisering» og et dårligere tilbud til brukerne. Magn­
hild Meltveit Kleppa sier: «Men vi vet at det blir dyrere,
vil gi dårligere tjenester og lengre avstand med kommune­
sammenslåing.» Og Navarsete sier: «Kommunesammen­
slåing hausses opp som en løsning på alt.» Det gjør det
ikke for Venstre, men det er en viktig løsning for å få til
mer kvalitet i offentlig sektor.
Samtidig ser vi at det er en ideologisk kamp mot priva­
te løsninger, både innenfor barnevern og rus. I dag ser vi
at Lundteigen skal fornye ved å pøse på med oljepenger,
mens SVs Lysbakken sier til Aftenposten på spørsmål om
hva som skal til når det gjelder fornying av offentlig sektor:
«Økt innflytelse for de ansatte og økte offentli­
ge budsjetter er de to viktigste grepene for å fornye
offentlig sektor i neste periode for SV.»
Da er egentlig spørsmålet mitt til den som har ansvaret
for denne fornyingen: Har det egentlig skjedd noe forny­
ing fra denne regjering, etter initiativ fra denne regjering
de siste fem årene -- og er det i det hele tatt mulig å bli
enige om noen store grep når det gjelder fornying, med
den sammensetningen som denne regjeringa har?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:03:50]: Det har skjedd
mye fornying i offentlig sektor den siste tiden. 700 tiltak
er rapportert i en fornyingsrapport som vi la fram i forri­
ge stortingsperiode. Når vi spør ansatte i offentlig sektor,
viser det seg at flere offentlig ansatte enn ansatte i privat
sektor har vært utsatt for omstillinger og organisasjonsend­
ringer. Så det skjer mye i offentlig sektor innenfor området
fornying.
Så dreier fornying seg om langt mer enn bare struktur­
endringer. Jeg er opptatt av -- og har ansvaret for -- IKT­
politikken i Regjeringen. Jeg mener det skjer mye god for­
nying knyttet til å ta i bruk nye arbeidsmetoder og å bruke
IKT mer aktivt i forvaltningen enn det vi har gjort. Vi kan
dokumentere at det gir innsparinger, og det har bidratt til
at vi får bedre tjenester for den enkelte innbygger.
Når det gjelder kommunesammenslåing, registrerer jeg
at mange er opptatt av det og diskuterer det. Jeg har tro på
at mange kommuner vil finne praktiske løsninger for et
tettere samarbeid i tiden framover, men jeg er også veldig
usikker på om det å bruke tvang, som andre ønsker, vil gi
noen effekter. Jeg har tro på at det må komme nedenfra, at
kommunene ser at man finner sammen i praktiske løsnin­
24. mars -- Muntlig spørretime 2603
2010

ger, og at det er den måten vi vil kunne få flere kommuner
til å samarbeide på. Samhandlingsreformen, som helsemi­
nisteren har lagt fram, og som det jobbes med i Stortinget
nå, vil gjøre at kommunene i større grad kommer til å jobbe
mer sammen. Justisministeren jobber nå med en stor poli­
tiresultatreform, som også vil bidra til at vi går igjennom
og ser på om vi har organisert oss på en best mulig måte.
Trine Skei Grande (V) [11:05:38]: Jeg betviler egent­
lig ikke at mange offentlig ansatte har blitt omorganisert,
men spørsmålet er om man har fått til bedre tjenester og
den fornyelsen som man egentlig trenger i offentlig sektor.
Innenfor statsrådens ansvarsområde er det bl.a. laget et
nytt direktorat for forvaltning og IKT. Vi i Venstre er litt
undrende til hva resultatene egentlig vil bli av det. Tidli­
gere statsråd Grande Røys la fram et mål om at 25 pst.
av alle offentlige innkjøp skulle foregå elektronisk innen
2009. Nå, året etter, ser vi at bare 2 pst., ikke 25 pst., av
alle offentlige innkjøp -- det er 250 milliarder kr det er
snakk om -- skjer i samsvar med det Regjeringa hadde som
mål, sjøl om man har brukt en masse energi på å lage en
e­handelsplattform. Så er staten i det hele tatt i stand til å
gjennomføre slike løft under denne regjeringa?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:06:37]: Det er riktig at
vi har store ambisjoner på vegne av offentlig sektor, og
heldigvis er det slik at innbyggerne i Norge er veldig for­
nøyd med offentlig sektor. Det viser jo den store Innbyg­
gerundersøkelsen som mitt departement fikk gjennomført
for veldig kort tid siden. Overraskende må det være for
noen at innbyggerne mener at offentlig sektor gir så gode
resultater.
Så er det mange oppgaver vi jobber med fra statens side
for å få til flere IKT­løsninger, bl.a. innenfor elektronisk
handel og e­faktura. Fra 1. juli 2010 * skal alle statlige virk­
somheter motta fakturaer elektronisk. Men det er altså en
stor jobb, for vi er nødt til å ha IKT­systemer som spiller
sammen. Derfor er vedtaket om å bruke åpne standarder i
all offentlig virksomhet et svært viktig vedtak for at man
skal kunne få IT­løsninger som fungerer sammen. Det er
vi avhengige av for å kunne gå videre med å få enda flere
offentlige tjenester til å fungere elektronisk. Det vil også
bidra til at vi får enda flere offentlige innkjøp over på
elektroniske plattformer.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [11:07:55]: Regjeringen har nettopp
hatt budsjettkonferanse, og vi har sett gjennom utallige
lekkasjer i mediene at alle de forslag til kutt som Regje­
ringen nå signaliserer, vil ramme den enkelte borger eller
næringslivet.
Mitt spørsmål er om statsråd Aasrud har gitt råd til sine
regjeringskollegaer om kanskje å begynne med seg selv
-- begynne med kutt i offentlig forvaltning og offentlig sek­
tor, som over tid vil føre til bedre tjenester for innbygger­
* Statsråden oppga feil årstall; det skulle være 2011.
ne, rimeligere tjenester for innbyggerne og mer effektive
tjenester for innbyggerne. Det burde være et mål ikke å
øke størrelsen på offentlig sektor, men å gjøre den bedre
og mer effektiv. Så langt har det ikke vært mulig å få øye
på et eneste forslag fra ulike statsråder som dreier seg om
å feie for egen dør før man rammer vanlige borgere.
Statsråd Rigmor Aasrud [11:08:50]: Jeg registrerer
at representanten Jensen sier at det ikke er et mål å få of­
fentlige utgifter større. Det er jeg for så vidt enig i. Vi
kommer til å ha behov for å la offentlig sektor vokse litt
mindre i tiden framover. Derfor er det viktig at vi utnytter
ressurser som det offentlige har, på en best mulig måte.
Derfor har mitt departement satt i gang et arbeid med å
kartlegge ressursbruken i offentlig virksomhet, der vi går
gjennom og ser på hvordan vi nyttiggjør oss offentlige
ressurser, gjennom et prosjekt som heter StatRes.
Jeg har stor tro på at det skal bidra til at vi klarer å se
hvilke deler av offentlig forvaltning som har forbedrings­
potensial, og som gjør at vi kan få mer ut av de pengene vi
setter inn i de forskjellige delene av offentlig sektor. Det
vil være et stort arbeid, som vi kommer til å bruke mye tid
på å følge opp i tiden framover, og som vil være synlig i
framtidige statsbudsjett.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [11:09:49]: Statsråden har ikke bare
startet et slikt arbeid. Hun har jo også fått en rapport fra
UiO og Frischsenteret, som viser at det er betydelige beløp
å spare ved effektivisering i offentlig sektor. Man kan spare
tusenvis av årsverk i politiet og ved høyskoler og universi­
teter, og det er milliarder å spare i sykehusvesenet. En skul­
le tro at dette var gefundenes fressen for en regjering som
er på desperat jakt etter økte inntekter til sine kommende
budsjetter.
Men etter at denne rapporten kom, har det blitt merk­
verdig stille. Etter alle disse henstillingene som er kom­
met til statsråden også i dag om å gjøre noe: Kan hun si
noe om hvor raskt dette arbeidet vil komme i gang, for
rådene er utvetydig klare?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:10:47]: Ja, det er riktig
at Frischsenteret har gjort analyser av de StatRes­resulta­
tene som vi nå har samlet inn fra virksomheter i offentlig
sektor, og de viser at det er betydelig forskjell i utgifte­
ne som er knyttet til enkelte virksomheter. Rapporten sier
ingenting om kvaliteten, den sier bare noe om pengebru­
ken. Så jeg tror det er viktig at vi supplerer den rapporten
med de innbyggerundersøkelsene vi gjør, slik at vi kan se
pengebruk og kvalitet i sammenheng.
Regjeringen har allerede startet med å gjøre endringer
innenfor de tre store områdene som er omtalt i rapporten.
Det gjelder innenfor helsevesenet, der Samhandlingsrefor­
men skal bidra til at vi bruker helsekronene på en riktigst
mulig måte. Ministeren for høyere utdanning har satt i
gang et arbeid for høyere utdanning, og justisministeren er
i gang med store endringer innenfor politiet gjennom poli­
tiresultatreformen. Det er flere områder som er satt i fokus,
24. mars -- Muntlig spørretime
2604 2010

og det vil vi selvsagt følge opp, og det vil være synlig i de
dokumentene Regjeringen legger fram i tiden framover.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:12:04]: Effektivi­
sering av offentlig sektor er viktig, men jeg er også opptatt
av hva en fornyelse av offentlig sektor kan få av betydning
for privat sektor og da ikke minst for privat næringsliv.
I denne diskusjonen rundt fornyelse av offentlig sek­
tor kan jeg ikke unngå å ta opp en sak som handler om
det skjema­ og rapporteringssystemet som rammer flere
tusen små bedrifter. 80 pst. av norske bedrifter har under
fem ansatte, og dette skjemaveldet er særlig problematisk
for gründere. Kristelig Folkeparti ønsker et forenklet sy­
stem her -- et enklere Norge -- og med tro på og håp om at
statsråden er enig i mye av dette, har jeg lyst til å spørre:
Hva slags initiativ har hun tatt, eventuelt vil hun ta for å få
til en slik forenkling, som jeg vet at små og mellomstore
bedrifter vil ønske svært velkommen?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:13:01]: Forenklings­
arbeid knyttet til næringsdrivende er et arbeid som næ­
rings­ og handelsministeren har høyt på sin dagsorden,
men også innenfor det ansvarsområdet jeg har, har vi
mange arbeidsoppgaver som retter seg inn mot samme
tema. Tall som vi har fått fra Skatt øst, viser bl.a. at hvis
du leverer en momsoppgave manuelt, er transaksjonskost­
nadene for den ni ganger så høy som hvis du leverer den
elektronisk. Derfor er et hovedfokus i mitt arbeid å få til
flere elektroniske løsninger der man kan legge inn opp­
lysninger én gang, og så vil det være systemet som henter
opplysninger fra en base sånn at man slipper å rapporte­
re inn den samme opplysningen flere steder. Vi er i gang
med å videreutvikle Altinn, som har vært et godt virkemid­
del for privat virksomhet, og det vil bety at vi vil få enda
flere løsninger lagt inn under Altinn. Det vil bidra til at
næringsdrivende vil oppleve forenkling i tiden framover.
Presidenten: Den muntlige spørretimen er nå omme,
og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en rekke endringer i den oppsat­
te spørsmålslisten, og presidenten viser til oversikten som
er omdelt på representantenes plasser i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Elisabeth Aspaker til
kunnskapsministeren, besvares av kommunal­ og regio­
nalministeren på vegne av kunnskapsministeren, som er
bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Sonja Irene Sjøli til hel­
se­ og omsorgsministeren, utsettes til neste spørretime, da
statsråden er bortreist.
Spørsmål 9, fra representanten Erna Solberg til helse­
og omsorgsministeren, besvares av arbeidsministeren på
vegne av helse­ og omsorgsministeren, som er bortreist.
Spørsmål 10, fra representanten Gunnar Gundersen til
miljø­ og utviklingsministeren, besvares av utenriksminis­
teren på vegne av miljø­ og utviklingsministeren, som er
bortreist. Etter anmodning fra utenriksministeren blir dette
spørsmålet flyttet og besvart etter spørsmål 3, som også
skal besvares av utenriksministeren.
Spørsmål 11, fra representanten Bente Stein Mathi­
sen til justisministeren, besvares av arbeidsministeren på
vegne av justisministeren, som er bortreist.
Spørsmål 13, fra representanten Henning Warloe til
kulturministeren, utsettes til neste spørretime, da statsrå­
den er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Elisabeth Aspaker til kunnskapsministeren, vil bli be­
svart av kommunal­ og regionalministeren på vegne av
kunnskapsministeren, som er bortreist.
Elisabeth Aspaker (H) [11:15:36]: Jeg tillater meg da
å stille følgende spørsmål til kommunal­ og regionalmi­
nisteren:
«Årlig er det om lag 10 000 elever som får tilskudd til
kjøp av pc og nødvendig programvare på grunn av lese­
og skrivevansker. I budsjettet for 2010 er tilskuddsatsene
redusert med 2 600 kroner for alle, noe som vil medføre
betydelige egenandeler ved kjøp av pc.
Mener statsråden dette harmonerer med gratisskole­
prinsippet, og hva vil statsråden gjøre for å sikre tilgang
på gratis hjelpemidler for barn med ulike lærevansker?»
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:16:06]: Etter opp­
læringslova § 2­15 og § 3­1 har elevar i høvesvis grunn­
skulen og vidaregåande opplæring rett til gratis offentleg
opplæring. Dette inneber at det er kommunen og fyl­
keskommunen som skuleeigarar som skal bere utgiftene.
Dette er viktig for at alle elevar skal få moglegheit til å få
grunnopplæring, uavhengig av dei føresette sin økonomi.
Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene til
den enkelte eleven. Elevar som ikkje har, eller ikkje kan få,
tilfredsstillande utbyte av det ordinære opplæringstilbodet,
har rett til spesialundervisning. Spesialundervisninga skal
ha eit slikt innhald at det samla opplæringstilbodet kan gi
elevane eit forsvarleg utbyte av opplæringa. Skuleeigar har
ansvar for å stille det utstyret til rådvelde som er naud­
synt for at elevane skal få eit forsvarleg utbyte av opplæ­
ringa, uansett om det er tale om spesialundervisning eller
ordinær opplæring.
I høve til retten til gratis opplæring vert det skilt mel­
lom pedagogiske hjelpemiddel, læremiddel og utstyr som
skuleeigar har ansvar for å tilby gratis til elevane, og andre
24. mars -- Ordinær spørretime 2605
2010

tekniske hjelpemiddel og utstyr som ikkje er spesifikt
knytte til opplæringa, og som skuleeigar ikkje er ansvarleg
for. Grenseoppgangen mellom det utstyret som ligg under
skuleeigar sitt ansvarsområde, og tekniske hjelpemiddel
som høvesvis Hjelpemiddelsentralen kan vere ansvarleg
for, kan likevel ikkje vere til hinder for at borna får til­
gang til det utstyret dei treng, utan omsyn til foreldra sine
økonomiske føresetnader.
I spørsmålet vert det vist til tilskotsordninga til ordinært
datautstyr i folketrygda. Ordninga gjeld i all hovudsak til­
skot til standard pc for elevar med lese­ og skrivevanskar.
Etter 1. august 2007 er fylkeskommunen pålagd å halde
elevar under vidaregåande opplæring med nødvendige di­
gitale læremiddel og digitalt utstyr. Tilskotsordninga gjen­
nom folketrygda gjeld difor fortrinnsvis for skuleelevar før
dei kjem til vidaregåande skule. Som oftast er det behov
for forholdsvis enkelt IT­utstyr til tekstbehandling. Når det
gjeld utstyr til multifunksjonshemma og synshemma ele­
var med behov for meir avansert og spesialtilpassa utstyr,
vert utstyret føreslått lånt frå Hjelpemiddelsentralen.
Tal frå SSB viser at pc­tettleiken i befolkninga generelt
no nærmar seg 90 pst. I hushald med barn er han endå hø­
gare. Som ei naturleg følgje av at standard pc i stor grad har
vorte allemannseige, har tilskotet frå folketrygda gradvis
vorte redusert. Beløpet er no på eit nivå som normalt ikkje
dekkjer heile utgifta til innkjøp av pc. Eg vil understreke
at opplæringslova er klar på at kommunar ikkje kan krevje
at elevar eller foreldre dekkjer utgifter i samanheng med
grunnskuleopplæringa. I eit tilfelle der innkjøp av pc er
naudsynt som følgje av korleis grunnskuleopplæringa ved
ein skule er lagd opp, kan ikkje utgifta til dette innkjøpet
krevjast dekt av foreldra.
Til slutt vil eg vise til at problemstillinga representanten
tek opp, er eit av fleire spørsmål som Hjelpemiddelutva­
let, som er nedsett av Regjeringa, har fått i oppgåve å sjå
nærare på. Utvalet skal vere ferdig med sitt arbeid innan
utgangen av april 2010.
Elisabeth Aspaker (H) [11:19:34]: Jeg vil takke
statsråden for svaret.
Det er klart at dette angår svært mange -- ti tusen elever,
det er faktisk 400 skoleklasser, hvis det er 25 elever i
hver klasse. Vi vet at tilgang til pc, ikke bare som tekst­
behandlingsutstyr, men også i matematikk og andre fag,
er viktig for at skolen skal gi et godt læringsutbytte til de
elevene som sliter med vansker. Det gjør pc til et viktig
hjelpemiddel.
De nye satsene fra 2010 er for en bærbar pc 5 950 kr
og for en stasjonær pc 4 450 kr. Samtidig vet vi at pro­
gramvare skal dekkes innenfor den prisen. Den skal dekke
bæreveske, og pc­en skal vare i fire år. Det betyr at man
kanskje ikke bør kjøpe den aller billigste pc­en. Det jeg
lurer på, er på hvilket grunnlag de nye satsene er satt, og
om statsråden faktisk kan forsikre Stortinget om at alle
unger som virkelig trenger pc, får pc.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:20:31]: Som eg
gjorde greie for i hovudsvaret mitt, vil dei som har behov
for slikt utstyr -- då tenkjer eg på dei meir funksjonshem­
ma og synshemma som har behov for meir avansert og
spesialtilpassa utstyr -- få låne utstyr frå Hjelpemiddelsen­
tralen. Den gruppa representanten er oppteken av, er ele­
var med ulike former for lærevanskar som sjølvsagt òg har
eit behov, men som ikkje har behov for så spesialtilpassa
utstyr. Me må òg ta med i berekningane, som eg sa, at
dei aller fleste familiar i dag har pc­utstyr i hushaldet. På
det grunnlaget har tilskotet frå folketrygda vorte gradvis
redusert. Det er noko som ikkje kan verke heilt urimeleg.
Elisabeth Aspaker (H) [11:21:28]: Jeg synes det er
ganske irrelevant å vise til at de fleste husholdninger har
pc. Jeg kjenner elever som har pc som de bruker. Den tar
de med seg fram og tilbake til skolen, og den har et inn­
hold som absolutt ikke samsvarer med det man eventuelt
har på en hjemme­pc. Så jeg synes det på en måte er bort­
snakk. Man må forsikre seg om at de elevene som trenger
tilgang til denne type hjelpemiddel, faktisk får det også i
framtiden.
Stortinget og Regjeringen har vært opptatt av at elev­
ene skal slippe å betale egenandel f.eks. når de skal på
leirskole. Det skal de overhodet ikke få lov til, mens man
her altså legger opp til en pc­ordning der man slett ikke
kan være sikker på at det ikke kommer en tilleggsregning
i posten til foreldrene. Jeg lurer som sagt fortsatt på hvor­
dan disse satsene er satt, om det bare er en saldering av
den posten i budsjettet som tilfeldigvis gjør at satsene blir
som de blir. Jeg setter store spørsmålstegn ved om det fak­
tisk er mulig å skaffe seg en god elev­pc for de prisene
som Rikstrygdeverket og Nav er villige til å refundere.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:22:32]: Det er jo òg
eit uomtvisteleg faktum at prisane på teknologi og teknisk
utstyr har gått mykje ned i den seinare tida, og at det slik
sett er mogleg i dag å skaffe seg ein pc for eit helt anna
og lågare beløp enn det ein kunne berre for få år tilbake.
Eg kan ikkje gå i detalj på korleis beløpet er rekna ut, eg
ber om forståing for det, i og med at eg ikkje er fagstats­
råd og derfor ikkje har hatt moglegheit til å gå inn i dei
utrekningane. Men berre ved å vere ein alminneleg obser­
vatør av dei tallause flygeblada som kjem kvar veke, ser
ein jo at det å skaffe seg ein pc av det ein kan kalle normal
standard, kan ein gjere for ein forholdsvis rimeleg penge.
Eg vil igjen minne om at Hjelpemiddelutvalet, som er
oppnemnt av Regjeringa, og skal leggje fram sitt arbeid no
i vår, skal drøfte dette, og eg er heilt sikker på at dei òg
vil sjå både på prisutrekninga og på behovet for eventuelt
å styrkje denne posten ytterlegare.
S p ø r s m å l 2
Torkil Åmland (FrP) [11:23:40]: Jeg tillater meg å
stille et spørsmål til kommunal­ og regionalministeren:
«I Dagsavisen 18. mars i år er det en artikkel som viser
at stadig flere kommuner blir gjeldsslaver. Ifølge SSB var
kommunenes samlede gjeld ved utgangen av januar i år på
260 milliarder kr, en økning på 28 milliarder kr på ett
år. Det er forventet at kommunenes situasjon vil forverre
24. mars -- Ordinær spørretime
2606 2010

seg i årene fremover, blant annet som resultat av utviklin­
gen i internasjonal økonomi og innstramninger nasjonalt.
Hvordan vurderer statsråden kommunenes økonomis­
ke situasjon, og hvilke tiltak vil hun iverksette for å bedre
denne?»
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:24:34]: Kommu­
nesektoren si gjeld har auka dei siste åra. Høgare gjeld
er likevel ikkje det same som dårlegare økonomi. Gjelds­
auken speglar det høge investeringsnivået som kommu­
nane og fylkeskommunane har hatt dei seinaste åra.
Investeringane går til nye sjukeheimsplassar, fleire om­
sorgsbustader, nye skular og oppgradering av vegane, med
andre ord ei ynskt satsing for å gi folk i hele landet eit
betre velferdstilbod.
Tal frå Statistisk sentralbyrå for innanlandsk brutto­
gjeld viser at kommunesektoren hadde ei samla gjeld på
vel 260 milliardar kr ved utgangen av januar i år. Dette
talet gir likevel ikkje utan vidare uttrykk for gjeldsbyrda
til kommunesektoren på ein god måte. Mest halvparten
av gjelda er knytt til høve som ikkje, eller berre delvis,
belastar kommuneøkonomien. Staten dekkjer renteutgif­
tene på lån innan kompensasjonsordningane for skule og
kyrkjebygg. Innan sjølvkostregulerte område som vatn,
avløp og renovasjon vert renter og avdrag dekte av gebyr
som innbyggjarane betalar. Nokre av låna til kommune­
sektoren vert formidla vidare til privatpersonar og selskap,
og kommunesektoren har heile tida ein del av dei samla
låneopptaka ståande ubrukte på eigne konti.
I tillegg har kommunesektoren dei siste åra hatt ein
sterk inntektsvekst, noko som gjer han betre i stand til
å handtere ei høgare gjeld. Talet på kommunar og fyl­
keskommunar i økonomisk ubalanse ligg også på eit lågt
nivå. Per mars 2010 er 51 kommunar oppførte i ROBEK.
Tilsvarande tal ved utgangen av 2005 var 88 kommunar.
Det er den einskilde kommunen og fylkeskommunen
som ut frå sine økonomiske føresetnader sjølv må vurde­
re kor stor gjeldsauke ein kan handtere. Kommunane og
fylkeskommunane må òg ta høgde for at rentenivået vil
kunne stige framover.
Kommunesektoren har fått ein monaleg inntektsvekst
dei siste åra, noko som har gjort det mogleg med auka låne­
opptak. Trass i at det er naudsynt med ein noko strammare
finanspolitikk framover, vil Regjeringa i tråd med Soria
Moria­erklæringa i dei komande statsbudsjetta leggje opp
til ytterlegare inntektsvekst for kommunesektoren.
Torkil Åmland (FrP) [11:26:52]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Det er likevel ingen tvil om at det er mange kommuner
som sliter med stor gjeld. Det vises i oppslaget i Dagsavi­
sen bl.a. til Austevoll kommune i Hordaland, som -- para­
doksalt nok -- ligger på ROBEK­listen på grunn av store
underskudd, men i kommunen har man store selskaper
innen oppdrett, fiskeri og offshore, og man ligger på tien­
deplass når det gjelder landets høyeste husholdningsinn­
tekter. Etter at selskapsskatten falt bort, har kommunen
et tap på minst 10 mill. kr i året, og det er mye penger
for en liten kommune. Med inntektene fra selskapsskat­
ten ville nok kommunen raskt være ute av ROBEK­listen.
I 2009 ble den kommunale selskapsskatten helt avviklet.
Det er et paradoks at kommuner med store kraftressur­
ser kan få store inntekter av det, mens kommuner med
andre typer ressurser ikke får noe glede av inntektene fra
dem.
Mitt spørsmål er: Vil statsråden som et tiltak her vur­
dere å gjeninnføre ordningen der kommunene får tilbake
iallfall deler av selskapsskatten, slik at kommunene i større
grad kan få del i de verdiene som skapes i kommunene?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:27:54]: Avviklin­
ga av selskapsskatten vart gjort fordi ein ynskte ei jam­
nare fordeling av inntekter og ein mindre uføreseieleg
inntektsinngang til kommunesektoren enn den selskaps­
skatten gav. Den var sjølvsagt sterkt avhengig av resultata
i dei selskapa som ein hadde skatteinntekter frå, og som
me ikkje minst har sett det siste året, kan dei inntekte­
ne variere betydeleg. Kommunesektoren, som skal finan­
siere dei viktigaste velferdsgoda me har i samfunnet vårt
innanfor helse, eldreomsorg, barnehage og skular, må ha
føreseielege inntekter, og det er viktig at ein ikkje får store
variasjonar i desse inntektene frå eit år til eit anna. Om
det vil verte aktuelt å vurdere selskapsskatten på nytt, får
min kollega i Finansdepartementet svare på -- det er ikkje
mitt område. Men pr. i dag er det ikkje eit tema som er til
diskusjon.
Torkil Åmland (FrP) [11:28:59]: Jeg har lyst til å ta
en litt annen side av dette også. Det har jo vært slik at
det er innført mange reformer som har kostet kommune­
ne dyrt. Et eksempel er barnehagereformen, som har vært
dyr for mange kommuner, og hvor det også har vært en
manglende finansiering fra statens side.
Har Regjeringen og statsråden noen oversikt over hvor
stor del av denne gjelden som skyldes underfinansierte
reformer?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:29:24]: Kommu­
nesektoren har etter at den raud­grøne regjeringa kom til
makta, hatt ei heilt anna inntektsutvikling enn han hadde
dei føregåande åra, då det knapt nok vart dekt opp for
demografi. I fleire år vart det ikkje dekt opp for demo­
grafi, og ein var altså nøydd til å kutte i tenester rundt
om i landet. Me har hatt ein annan situasjon, ein stør­
re inntektsvekst, og me har òg hatt reformer som kom­
munane har vore flinke til, og gjort ein god jobb for,
å innføre, ikkje minst innanfor barnehagar. Det vil all­
tid vere ein diskusjon -- eg trur eg nesten vil seie alltid,
for det har vore slik med vekslande regjeringar bakover
-- om i kva grad dei ulike reformene er fullfinansier­
te eller ikkje. Eg har ei veldig klar målsetjing som kom­
munalminister om at kommunane skal ha føreseielege
vilkår, og at dei oppgåvene dei får, skal fullfinansie­
rast.
Så den typen oversikt som representanten etterspør,
finst ikkje, men det er heller ikkje slik at eg meiner at
kommunesektoren er underfinansiert. Det har vore ein
betydeleg vekst i frie midlar dei siste åra.
24. mars -- Ordinær spørretime 2607
2010

S p ø r s m å l 3
Abid Q. Raja (V) [11:30:47]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til utenriksministeren:
«Nylig møtte Tibets åndelige leder Dalai Lama den
amerikanske presidenten Barack Obama i Washington,
D.C. til sterke protester fra kinesiske myndigheter.
På hvilken måte bidrar norske myndigheter til å skape
en gjensidig akseptabel løsning på Tibet­spørsmålet både
i og utenfor den norsk­kinesiske dialogen og sikre grunn­
leggende menneskerettigheter og reell autonomi for tibe­
tanerne?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:31:19]:
Norge har alltid fremført at kinesiske myndigheter må løse
spørsmål knyttet til kinesiske minoriteters stilling på en
fredelig måte og gjennom dialog.
Når det gjelder situasjonen i Tibet, er det flere spørs­
mål som partene -- kinesiske myndigheter og Dalai Lama --
gjennom lang tid ikke har lyktes i å finne akseptable løs­
ninger på. Dessverre er det fortsatt stor avstand og helt
avgjørende problemstillinger som gjenstår å avklare, som
hva reell autonomi for tibetanerne egentlig innebærer.
Norske myndigheter ser positivt på at dialogen mel­
lom kinesiske myndigheter og Dalai Lamas representan­
ter nå er gjenopptatt. Vi håper partene kan oppnå frem­
gang rundt kjernespørsmålene og grunnleggende temaer
som beskyttelse av tibetansk religion, kultur og egenart,
samt avklaring av Dalai Lamas rolle.
For Norges del handler det om å bidra både på kort og
lang sikt til kontakt, samtaler og økt forståelse mellom par­
tene. Spørsmål knyttet til Tibet er noe vi løpende tar opp i
våre samtaler med kinesiske myndigheter. Vi følger situa­
sjonen i Tibet nøye, og vårt hovedbudskap er at den nors­
ke regjeringen er opptatt av minoriteters rettigheter gene­
relt og Tibets situasjon spesielt. Vi tar også opp konkrete
hendelser og enkeltsaker når dette er aktuelt, enten alene
eller sammen med andre land. Blant annet fulgte vi situa­
sjonen både under og etter de voldelige opptøyene i Lhasa
i mars 2008.
Vi har ved flere anledninger overfor kinesiske myndig­
heter tatt avstand fra at rettsoppgjøret etter urolighetene
resulterte i dødsdommer og henrettelser. I tillegg foretar
den norske ambassaden i Beijing regelmessige tjeneste­
reiser til Tibet, og besøkte Lhasa senest i desember i fjor
for å få et førstehånds inntrykk av situasjonen i området.
Som representanten nevner, har vi den årlige mennes­
kerettighetsdialogen med Kina, som også gir en anledning
til å ta opp spørsmål knyttet til situasjonen i Tibet. Den
anledningen bruker vi.
En av de fire arbeidsgruppene under dialogen, som
bringer sammen kinesiske og norske eksperter, dekker mi­
noriteters rettigheter spesielt. I tillegg tas spørsmål knyt­
tet til minoriteters rettigheter og Tibet opp i egne møter
mellom norske og kinesiske myndigheter, som finner sted
under dialogen.
En annen kilde til informasjonsutveksling om Tibet og
minoriteters rettigheter er de feltbesøkene som arrangeres
i tilknytning til dialogen. I 2008 ledet daværende statssek­
retær Raymond Johansen en norsk delegasjon til Tibet i
forkant av møtene i Beijing. Dette ga oss mulighet til di­
rekte dialog med lokale myndigheter i Tibet. Delegasjonen
tok bl.a. opp spørsmål om religionsfrihet.
Også ved kinesiske besøk til Norge innen rammen
av menneskerettighetsdialogen tar vi opp relevante pro­
blemstillinger. I tilknytning til fjorårets dialog inviterte
vi den kinesiske delegasjonen til Finnmark for å se på
vår autonomimodell i samiske områder. Dette ga grup­
pen relevant informasjon om bl.a. språklige rettigheter og
minoritetsrettigheter.
Abid Q. Raja (V) [11:34:05]: Jeg takker statsråden
for et grundig og opplysende svar, og er glad for at
utenriksministeren mener at Tibet­spørsmålet må løses.
Kinesiske myndigheter hevder at menneskerettighete­
ne for tibetanere i Tibet blir respektert til fulle, mens det
fra tibetanernes side legges fram vitnesbyrd på at selv de
mest grunnleggende menneskerettigheter, som ytringsfri­
het, informasjonsfrihet, religionsfrihet og rettssikkerhet,
på ingen måte blir respektert i Tibet.
Slik situasjonen framstår nå, synes det avgjørende og
maktpåliggende at situasjonen til tibetanerne i Tibet kan
dokumenteres snarest mulig. Dette bør gjøres av én eller
flere uavhengige tredjeparter. Spørsmålene mine er da: Vil
statsråden ta initiativ til å få sendt uavhengige observatø­
rer til Tibet for å kartlegge den reelle situasjonen, eventu­
elt søke samarbeid om dette med andre lands myndighe­
ter eller andre egnede institusjoner? Og hva konkret tenker
statsråden eventuelt å gjøre?
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:34:58]: Jeg
tror jeg vil si ganske ærlig at vi ikke i ett og alt fester lit til
kinesiske myndigheters fortellinger om minoriteters fore­
havende. Vi har sett for ofte at det ikke stemmer, og vi har
behov for å ha et kritisk eksternt blikk på det.
Forslaget til representanten Raja får jeg tenke litt nær­
mere på, men la meg si at det vi gjør gjennom våre de­
legasjonsbesøk, er jo å innhente førstehåndsinntrykk. Jeg
innser at også det har mangler, fordi programmet der kan
være tilrettelagt av kinesiske myndigheter, i samarbeid
med dem, som begrenser noe av den frie og uavhengige
informasjonsinnhenting som er naturlig i en slik situasjon.
Vår prinsipielle holdning er at det bør være tilgang til
internasjonale besøk til Tibet, dvs. normal reisefrihet. Jeg
tror at gjennom en sum av slike reiser, og også gjennom
det tibetanske miljøer viderebringer, har vi faktisk ganske
god informasjon og dekning når det gjelder minoriteters
rettigheter, formelt og uformelt, til å kunne ta det opp med
kinesiske myndigheter både i direkte politiske prosesser
og i andre prosesser.
Abid Q. Raja (V) [11:36:01]: Jeg takker igjen stats­
råden for svaret.
Jeg vet ikke om det er et parlamentarisk uttrykk, men
jeg er glad for at heller ikke statsråden tar alt det Kina sier,
for god fisk.
I går nevnte utenriksministeren at enkelte bruker beteg­
nelsen G2 om USA og Kina. I spørsmålet berører jeg det
24. mars -- Ordinær spørretime
2608 2010

faktum at Kina protesterte sterkt da Barack Obama invi­
terte Dalai Lama til USA. Hensyntatt den økonomiske og
militære stormakten Kina har blitt, vil jeg tillate meg et
spørsmål til statsråden om i hvilket omfang og med hvil­
ken styrke Norge engasjerer seg i brudd på menneskeret­
tigheter i Kina, alt fra dødsstraffproblematikk, undertryk­
kelse av minoriteter, fravær av ytringsfrihet og manglende
demokrati. Altså: Hvor langt kan Norge gå i å søke end­
ringer på nevnte utfordringer før det skader Norges for­
hold til Kina? Og i forlengelsen av dette: Øver Norge i
samtaler med USA det nødvendige presset slik at USA, i
egen nasjons interesse, ikke unnlater å konfrontere, eller,
slik det har vært uttrykt, unnlater å plage Kina hva gjelder
menneskerettighetsspørsmål?
Presidenten: Presidenten tror ikke «god fisk» er spe­
sielt parlamentarisk, men lar det passere.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:37:00]: Vårt
prinsipielle syn er at universelle menneskerettigheter skal
respekteres; det er et universelt anliggende. Vi har utvik­
let en robust dialog med Kina som gjør at jeg står veldig
støtt på å si at vi er åpne, direkte og konfronterende på
de områdene hvor vi er kritiske til kinesiske myndigheters
etterlevelse av universelle menneskerettigheter.
Så har vi funnet at den rette strategien er å etablere
vårt forhold til Kina på flere ben, slik at vi har et bredt
bilateralt forhold å støtte oss på når vi fremfører den type
kritikk. I en debatt her i salen for noen uker siden hadde
vi en grundig debatt om menneskerettighetsdialogens ef­
fekt, og jeg tror det da var bred enighet om at menneske­
rettighetsdialogene gir oss et påskudd til å ta opp den type
spørsmål. La meg også si at Norge vil ikke ha den hold­
ning at vi blir skremt av land -- om aldri så store -- fra å
ha klare meninger om universelle menneskerettigheter.
Presidenten: Utenriksministeren skal nå få gå fra Kina
og menneskerettigheter til ulv i Hedmark. -- Stortinget går
til spørsmål 10.
S p ø r s m å l 1 0
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Gunnar Gundersen til miljø­ og utviklingsministeren, vil
bli besvart av utenriksministeren på vegne av miljø­ og
utviklingsministeren, som er bortreist.
Gunnar Gundersen (H) [11:38:11]: Jeg setter pris
på at utenriksministeren går over til nye områder, og stil­
ler følgende spørsmål, som egentlig var til miljø­ og
utviklingsministeren:
«I månedsvis har forvaltningen drevet sitt spill. De klar­
te ikke å få tak i Galven­tispa, til tross for sporsnø og ut­
strakt bruk av alle tilgjengelige hjelpemidler, inklusive he­
likopter. Til slutt lovte statsråden at det ville bli åpnet for
å skyte tispa om den ikke ble fanget innen den påfølgende
helg. I løpet av noen få timer var tispa bedøvet og flyt­
tet. Lokalt undres man på om det har vært reelle forsøk
på å fange tispa tidligere eller om det har vært «spill for
galleriet».
Hvordan ser statsråden på dette?»
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:38:54]: La
meg først si at alt henger sammen med alt, som kjent. Og
dette er spørsmål også med klar berøring med mitt inter­
essefelt: Vi snakker her om grenseoverskridende forflyt­
ninger, i denne sammenheng av ulv, som til og med kom­
mer med gener og aner fra Russland. Så vi har altså et nord­
områdeperspektiv som interesserer utenriksministeren.
Skadeomfanget i det området der Galven­tispa opp­
holdt seg i beitesesongen 2009, var beklagelig, og det har
hele tiden vært intensjonen at ulven skulle vært fjernet
fra området før årets beitesesong. Som miljø­ og utvik­
lingsministeren nylig har redegjort for i svar på skriftlig
spørsmål fra representanten Gundersen, er Galven­tispa
en genetisk viktig ulv. Siden den skandinaviske ulvestam­
men i lengre tid har vært preget av innavl, var det ønske­
lig å iverksette tiltak som ivaretar hensynet til både den
skandinaviske ulvestammen og beitebrukerne.
Siden sommeren 2009 er det gjort flere forsøk på flyt­
ting og merking av Galven­tispa. Statens naturoppsyn har
til tross for varierende og til tider svært vanskelige spo­
ringsforhold lagt ned en stor innsats for å bedøve ulven
med tanke på flytting og merking. Det faktum at Galven­
tispa er en særdeles sky ulv, og derfor i stor grad har opp­
holdt seg i tett skog, har bidratt til å komplisere merke­ og
flytteforsøkene ytterligere. For å bedøve en ulv må man,
som kjent, være på svært nært hold av denne.
Av dyreetiske hensyn har ikke sporingen av Galven­
tispa vært like intensiv hele tiden. Vedvarende sporing på­
virker ulvens muligheter for mat og hvile, og forut for
siste flytteforsøk ble det vurdert hvorvidt det av hensyn
til ulven var forsvarlig å iverksette et nytt forsøk. På bak­
grunn av en faglig vurdering gjort av Statens naturopp­
syn i samråd med ansvarlig veterinær ble det bestemt at
det skulle gjennomføres et siste flytteforsøk. Mildvær og
bedre fremkommelighet er hovedårsaken til at forsøket til
slutt lyktes.
Regjeringen er tilfreds med at innsatsen endelig har
ført fram, og at vi nå har lyktes med flytting og merking
av ulven. Vi finner det sterkt beklagelig dersom det lo­
kalt trekkes i tvil at tidligere merke­ og flytteforsøk har
vært reelle. Det har helt siden i fjor sommer vært åpenhet
rundt myndighetenes bestrebelser for å få merket og flyttet
Galven­tispa.
Gunnar Gundersen (H) [11:41:16]: Jeg takker for
svaret.
Det finnes veldig mange vikarierende motiver for og
gode forklaringer på hvorfor man ikke får til det man øns­
ker. Det regner jeg med at utenriksministeren er kjent med
fra sitt spesialområde også.
Men det er ingen tvil om at man lokalt sitter igjen med
et inntrykk av at her er det en miljøforvaltning som stort
sett har lekt seg med alle de hjelpemidler som man nekter
lokalbefolkningen i det hele tatt å være borti -- helikopter,
snøscooter og firehjulinger har altså vært brukt i utstrakt
24. mars -- Ordinær spørretime 2609
2010

grad. Det er veldig uheldig. Man sitter igjen med et inn­
trykk av at det er en forvaltning uten styring -- og en lokal­
befolkning uten tillit og innvirkning på situasjonen. Det er
i grunnen det jeg håper utenriksministeren kan ta med seg
tilbake til sin kollega, at sånn kan vi ikke drive på hvis vi
skal kunne få en troverdig forvaltning som også har tillit
lokalt.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:42:14]: Som
jeg sa, så har det vært viktig å finne balansen mellom det
å ivareta ulvestammen og det å ivareta de helt legitime
hensyn til beitebrukerne. Jeg kan ikke si annet enn at på
vegne av Regjeringen har vi tillit til at forvaltningen her
har opptrådt med den grad av faglighet som er nødven­
dig for dette krevende arbeidet med å kartlegge, oppspo­
re, bedøve og flytte en ulv. Så får vi gjøre det vi kan for
å bygge den tilliten som selvfølgelig er nødvendig. Det
er beklagelig om den ikke foreligger mellom lokalbefolk­
ningen og de myndighetene som er satt til å ivareta dette
viktige arbeidet.
Gunnar Gundersen (H) [11:42:52]: Jeg bestrider
altså at man har gjort det man kunne få til, tidligere, og
jeg vil sterkt understreke at det er en totalt manglende tillit
mellom forvaltningen og lokalbefolkningen når det gjel­
der det som foregår. Det tror jeg er viktig for Regjeringen
å ta med seg, fordi man på et sånt område er helt nødt til
å finne politiske løsninger som gjør at man kan spille på
lag med lokalbefolkningen. Det er uhyggelig mye igjen
å gjøre på miljøsiden, og jeg vil henstille om at man går
igjennom om forvaltningen faktisk følger opp Stortingets
intensjoner og vedtak. Her trenger man en helt annen po­
litisk styring av et område som er meget sensitivt der ute.
Hvis utenriksministeren tar det med seg til sin kollega, så
er jeg godt fornøyd.
Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:43:52]: Jeg
kan bekrefte at jeg selvfølgelig skal ta det med. Jeg vil
bare igjen understreke at for hele Regjeringen er det vik­
tig at det er tillit til de myndighetene som er satt til å for­
valte dette sterkt følsomme temaet. Vi mener -- og fag­
myndighetene mener -- at det krevende arbeidet som var
nødvendig for å få dette dyret bedøvet og flyttet, lyktes til
sist. Og det er tross alt resultatet som teller. Men jeg tar
med meg den uroen som representanten Gundersen har
formidlet.
Presidenten: Stortinget går da tilbake til spørsmål 4.
S p ø r s m å l 4
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:44:31]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Den militære delen av flymuseet i Bodø er pålagt et
økonomisk krav på grunn av et overforbruk som har skjedd
på landsbasis og ikke i Bodø. For inneværende år er belø­
pet 110 000 kr, ifølge mine opplysninger. Museet har plan­
lagt å kvitte seg med noen av flyene selv om de har histo­
risk verdi. Det er nå i ferd med å bli startet en innsamling
slik at dette unngås.
Mener statsråden at det er rimelig at museet må dekke
inn et underskudd det selv ikke har skapt, og er statsråden
positiv til et lokalt initiativ for å skaffe midler?»
Statsråd Grete Faremo [11:45:04]: Forsvarets museer
skal først og fremst ivareta den militære kulturarven sam­
tidig som de skal styrke Forsvarets identitet og formidle
Forsvarets funksjon og samfunnsmessige betydning. For­
svarets museer har en viktig rolle som kulturbærer, både
innad i Forsvaret og overfor samfunnet for øvrig. I fjor­
årets stortingsmelding om kulturvirksomheten i Forsvaret
framhevet også Regjeringen den store betydningen som
våre sju forsvarsmuseer har. Politikken i denne gode og
viktige meldingen ligger selvsagt fast.
Jeg er opptatt av at vi forvalter fellesskapets midler
på en god og forsvarlig måte, noe som også selvsagt må
gjelde Forsvarets kulturvirksomhet. I fjor hadde budsjett­
kapitlet for Forsvarets kulturvirksomhet et betydelig mer­
forbruk. Det er forsvarssjefens oppgave å håndtere slike
utfordringer i tråd med gjeldende budsjettprosedyrer.
I arbeidet med å få økonomien i balanse er det nor­
mal praksis at virksomhet som har overskredet bevilgnin­
gene, også må dekke inn overskridelsene. Dette innebærer
at merforbruket må dekkes innenfor det samme budsjett­
kapitlet. Forsvarssjefen jobber med å finne de mest hen­
siktsmessige tiltakene. Tiltakene som omhandler Forsva­
rets museer, er rettet mot å skjerme den utadrettede
publikumsvirksomheten i størst mulig grad.
Forsvarssjefen opplyser at blant de tiltakene som han
vurderer for å bringe balanse innenfor budsjettkapitlet for
Forsvarets kulturvirksomhet, er å si opp leieavtalen for en
hangar som i dag inneholder fem historiske fly. Dette er
tiltak som er i tråd med de vedtatte målene i omstillin­
gen av Forsvaret om å redusere omfanget av eiendom som
koster mye, og som krever mye vedlikehold.
Nettopp fordi jeg er opptatt av kulturen i Forsvaret, er
jeg også opptatt av at vi styrer økonomien i Forsvaret på en
god og forsvarlig måte som bærer på sikt. I dette viktige
arbeidet har jeg full tillit til at forsvarssjefen finner fram
til nødvendige tiltak for å bringe økonomien i balanse.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:47:13]: Det var et inter­
essant svar -- jeg tror jeg starter der. Jeg oppfattet det slik
at statsråden overhodet ikke svarte på noe av det jeg spurte
om. Hun har altså redegjort for bakgrunnen for historiske
fakta, hvor man skal hen, men har overhodet ikke svart på
det som var spørsmålet mitt.
Mitt primære spørsmål er: Hvorfor skal et museum som
ikke har et overforbruk, betale for overforbruk som andre
har hatt? For ifølge mine opplysninger har man ikke hatt
overforbruk i Bodø.
Det andre er den hangaren man pr. definisjon da må si
opp leieavtalen for. Men det er jo et faktum at Forsvars­
bygg står som eier av den, og noen andre i Forsvaret må
betale samme husleien. Man flytter det altså fra én post til
en annen post, men fortsatt innenfor Forsvaret.
Det er mulig at det er fornuftig og logisk, selv om jeg
24. mars -- Ordinær spørretime
2610 2010

sliter med å se logikken i det. Og jeg synes jo det er spesielt
urimelig når det samme museet ikke har vært bidragsyter
til merforbruket. Det rammer jo det som forsvarsministe­
ren understreket innledningsvis: kulturarven. Man vurde­
rer altså å kvitte seg med noe av den -- kall det -- historis­
ke arven man har fra den kalde krigen, fordi man står i et
økonomisk dilemma. Er da forsvarsministeren komforta­
bel med de utfordringene som Bodø er blitt stilt overfor,
med bakgrunn i andres merforbruk?
Statsråd Grete Faremo [11:48:23]: Det er fristende
å innlede med utenriksministerens ord til forrige spørrer
om at alt henger sammen med alt, for her er det dessver­
re slik at det har funnet sted en overskridelse på budsjett­
kapitlet som er avsatt til kulturformål, og vi må finne en
løsning som innebærer både at vi setter ambisjonen i for­
hold til ressursene som er tilgjengelige, og at vi finner til­
tak som bringer oss tilbake til rammene budsjettet setter,
raskest mulig. Det betyr at det også er på gang aktuelle til­
tak med sikte på å løse den situasjonen som har oppstått
innenfor våre museer, og som bl.a. også relaterer seg til
tiltak knyttet til Bodø.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:49:26]: Jeg er jo enig i
at budsjettdisiplin er en øvelse som de aller fleste vil etter­
leve, og det vil redusere debatten i denne salen vesentlig,
i så fall.
To konkrete spørsmål. I det første spørsmålet mitt spur­
te jeg også om statsrådens syn på sivile bidrag. Hvis man
har en lokal innsats fordi man synes det er så viktig å
ta vare på museet, vil statsråden være positiv til det? Det
andre er: Kan statsråden forsikre meg om at dette ikke er
en skjult agenda for å skape en ny kamp mot eksistensen
av flymuseet i Bodø? Det har altså vært en kamp som har
vart i mange år, seieren satt langt inne, men man har altså
gjort en formidabel innsats og har etter mitt syn etablert
et av Norges flotteste museer, med en militær og en sivil
del. Jeg ser fram til å få en forsikring om at dette ikke er
en skjult agenda, der det finnes andre motiv enn det som
er de åpenbare p.t.
Statsråd Grete Faremo [11:50:18]: Jeg kan forsikre
at her er det ingen skjult agenda. Det er tvert imot et ar­
beid i gang med å identifisere tiltak for å bringe kapit­
let for kulturformål i balanse raskest mulig. Jeg har der­
for også gått gjennom forslaget fra spørreren nøye, og jeg
vet jo også fra tidligere funksjon som justisminister at vi
i denne situasjonen dessverre er nødt til å finne tiltakene
selv innenfor egen budsjettramme. En slik løsning som er
foreslått her med f.eks. mottak av innsamlede midler, er
det ikke anledning til. At vi derfor jobber videre med å
finne løsninger innenfor egen budsjettramme, er også noe
jeg må bekrefte.
S p ø r s m å l 5
Arne Sortevik (FrP) [11:51:37]: Spørsmålet er som
følger:
«Det er fremkommet opplysninger om at Eikåstunne­
len på E39 forbi Vikaleitet i Åsane bydel i Bergen kan bli
stoppet eller forsinket på grunn av EU­regler. Tunnelen
på 600 meter skulle vært ferdig i løpet av 2011 og avlas­
tet en svært trafikkfarlig veistrekning. Tunnelen skal vur­
deres opp mot EU­direktiv for sikkerhetsgodkjenning av
tunneler. Det er trafikkmengden på rundt 18 000 i døgnet
som gjør at EU­direktiv med grense på 12 000 slår inn.
Dette kravet kom i 2006.
Hvordan vil statsråden sikre at Eikåstunnelen blir byg­
get?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:52:57]:
Etter tunneltryggleiksforskrifta av 15. mai 2007 er det eit
krav at tunnelar som i løpet av ein 15­årsperiode vil koma
opp i ein årsdøgntrafikk på over 20 000 køyretøy, skal ha
to løp med to køyrefelt i kvar retning. I dei norske veg­
normalane er det stilt krav om bygging av to løp viss års­
døgntrafikken kjem opp i 12 000 køyretøy i løpet av ein
20­årsperiode.
EU­direktivet gjeld for det transeuropeiske vegnettet
som E39 er ein del av, medan tunneltryggleiksforskrifta
gjeld for heile riksvegnettet. Reguleringsplanen for Eikås­
tunnelen oppfyller ikkje krava i dette regelverket. Statens
vegvesen Region vest har søkt Vegdirektoratet om fråvik
frå gjeldande krav for å byggja ein tunnel som har lågare
standard enn krava i regelverket. Vegdirektoratet har nyleg
avslått denne søknaden med grunnlag i gjeldande trygg­
leikskrav i direktivet og i at eit eventuelt fråvik ikkje kan
gjerast utan godkjenning i ESA.
Prosjektet E39 Vågsbotn--Hylkje er eit viktig trafikk­
tryggleiksprosjekt. Det er eit prosjekt med ei lang historie.
Eikåstunnelen er sterkt ynskt av både lokale og regionale
styresmakter og ikkje minst etterlengta av innbyggjarar
langs dagens veg. Eg vil vurdera alle sider ved denne saka,
inklusiv forholdet til Nyborgtunnelen før endeleg avgjerd
blir teken.
Arne Sortevik (FrP) [11:54:18]: Takk for svaret.
Det er bra at statsråden iallfall vil vurdere saken. Det
er riktig, som statsråden sier, at Eikåstunnelen er viktig.
Den har stått på kommunale, fylkeskommunale og for så
vidt også på statlige prioriteringslister i snart 20 år. Jeg er
kjent med at det nylig har kommet uttalelser fra fylkes­
kommunen om at Eikåstunnelen må realiseres nå. Det er
også kjent gjennom dagens utgave av Bergens Tidende at
byrådet i Bergen har sendt brev til statsråden og bedt om
akkurat det samme.
Jeg oppfatter av svaret at dette dels går på eget na­
sjonalt regelverk, men også på regelverket i EU. La meg
da presisere: Tunnelen er 580 meter lang, altså 80 meter
lengre enn det forskrifter og EU­regelverk omtaler. Er det
slik at norske myndigheter ikke har handlingsrom innenfor
rammen av 80 meter?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:55:17]: Eg
er no i ein situasjon der eg står og forsvarer eit direktiv
som vi svært gjerne skulle ha unngått, i lag med veldig
mange andre direktiv.
24. mars -- Ordinær spørretime 2611
2010

Når eg seier at eg vil sjå på alle sider av denne saka,
inkluderer det òg Vegdirektoratet si vurdering og deira av­
slag, og også på kva grunnlag og ut frå kva erfaring dei
har gitt dette avslaget, inklusiv at det her er snakk om ein
80 meter for lang tunnel.
I tillegg inkluderer det at eg vil ha kontakt med både
fylkeskommunale og lokale styresmakter i denne saka, og
både drøfta to løp og sjå på samanhengen med Nyborg­
tunnelen.
Arne Sortevik (FrP) [11:56:21]: Jeg takker igjen for
svaret, som jeg fortsatt oppfatter som positivt. Jeg ber
statsråden om å ta med seg en enighet om at det er mange
direktiv fra EU vi gjerne skulle ha vært foruten. Der er
jeg hjertens enig med statsråden. Men jeg er også opptatt
av at vi ikke praktiserer dem firkantet. Jeg er opptatt av at
vi bruker det handlingsrommet som faktisk finnes, og jeg
ber da statsråden om å legge vekt på de 80 meterne. Det
må være mulig for nasjonal myndighet å ha handlingsrom
innenfor rammen av 80 meter. Jeg ber også statsråden om
å ta med seg at Statens vegvesen, slik jeg iallfall har fått
opplyst, sammen med redningsetatene har gjort en risiko­
vurdering av prosjektet slik det foreligger nå, og kommet
til at sikkerheten er tilfredsstillende ivaretatt.
I tillegg har vi flere eksisterende tunneler i Bergens­
området som har en årsdøgntrafikk på langt over 12 000,
og de fungerer og brukes daglig. Det ville jo være para­
doksalt om man skal stoppe nye tunneler når man tillater
gamle.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:57:29]: Det
er nok nettopp med bakgrunn i denne lokale vurderinga frå
Statens vegvesen at ein har søkt dispensasjon. I forhold til
andre tunnelar er det eit faktum at denne forskrifta frå 2007
her seier at det kan vera forskjell på eksisterande tunnelar
og nye. Eg skal ta med meg Sortevik sitt råd om ikkje å
praktisera forskrifter firkanta. Lat meg likevel streka under
at det er nok krevjande for ein statsråd å overprøva Veg­
direktoratet på tryggleik, men det er òg noko vi skal drøf­
ta nærmare. Dette med tryggleik er jo spesielt aktuelt når
det gjeld denne tunnelen, òg fordi det her er mykje farleg
last frå Mongstad som passerer. Men vi tek altså ein ekstra
runde for å sjekka ut alle sider ved denne saka.
S p ø r s m å l 6
Per Roar Bredvold (FrP) [11:58:44]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«I avisen Østlendingen av 16. mars 2010 kan vi lese
om stor frustrasjon fra næringsdrivende over manglende
avkjørsler og skilting på Braskereidfoss i Hedmark. Dette
gjelder for mange ute i distriktene.
Kan statsråden bistå med en løsning som kan gagne
både trafikksikkerheten, samt muligheter for å drive næ­
ring ute i distriktene, blant annet på nevnte sted?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:59:11]: Veg­
nettet i Noreg er slik at mange verksemder blir liggjan­
de lite synlege frå hovudvegane, sjølv om avstanden til
verksemda er kort. Riksveg 20 i Hedmark, som har flei­
re kryss og avkjørsler, som toplanskrysset på Braskereid­
foss, er ei slik vegstrekning. Eg har fått opplyst frå Statens
vegvesen at det ut frå trafikkgrunnlag og trafikktrygg­
leik ikkje ligg føre planar om å byggja om dette krysset
no.
Serviceskilt og skilt med verksemdvisning har stor
verdi for lokalt næringsliv og turisme. Kundar og besøkan­
de skal òg kunna finna fram til bedrifter og verksemder
som ikkje ligg like ved hovudvegnettet. Offentlege veg­
visingsskilt har likevel ikkje som hovudformål å mark­
nadsføra verksemder, men skal gjera det lettare å finna
fram.
Nokre verksemder er viktige for mange trafikantar,
og vegstyresmaktene godkjenner og set opp mange skilt
til bedrifter og verksemder kvart år. Dette gjeld bl.a.
bensinstasjonar.
Statens vegvesen har opplyst at dei berre kjenner
den aktuelle saka med bensinstasjonen på Braskereid frå
media. Eg har fått forsikringar om at den lokale fylkesav­
delinga i Hedmark no vil ta kontakt med eigaren av bensin­
stasjonen med eit forslag til løysing når det gjeld skilting
langs rv. 20 frå sør.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:00:52]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Jeg tolker det som et positivt svar i og med
at det nå skal tas kontakt. Jeg håper at det er litt på grunn
av dette spørsmålet og de avisartiklene som har vært. For
det er klart at det skaper stor frustrasjon hvis man ligger
på «feil» side av en vei og folk ikke har mulighet til å
komme dit. Det er klart at en bensinstasjon er viktig for
trafikantene.
Dette handler ikke bare om samferdsel. Det handler om
næringspolitikk, at de som driver en næring, skal ha mu­
lighet til å drive den, selv om man ligger på feil side av
veien. Det handler om distriktspolitikk -- at folk kan leve
og bo ute i distriktene -- og det handler selvfølgelig om
samferdselspolitikk. Ikke minst handler det om sikkerhet.
Så de løsninger man finner, må være gode.
Det forbauser meg litt at det er først nå Vegvesenet har
hørt om dette, for ifølge de opplysningene jeg sitter inne
med, har denne saken pågått i flere tiår. Men jeg skal ikke
klandre noen for at det har tatt så lang tid, hvis det skjer
noe nå. Og slik jeg forstår det statsråden nå sier, vil det
skje noe.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:01:57]: Sva­
ret er ja. Det vil skje noko.
Eg vil leggja til at Østlendingen si framstilling av
denne saka er ei påminning om at det faktisk er vik­
tig å visa romslegheit når det gjeld skiltforskrifter. Det er
slik at Noreg er så mangfaldig. Nokre plassar ligg det éi
verksemd i tilknyting til ein hovudveg, andre plassar kan
det liggja fleire. Men her er det behov for, som eit ledd
i dette med å finna fram, til tider å få opplysing nettopp
om næringsverksemd. Så eg er fornøgd med dette. Eg sy­
nest òg Bredvold skal vera fornøgd med at her blir det ei
løysing.
24. mars -- Ordinær spørretime
2612 2010

Per Roar Bredvold (FrP) [12:03:03]: Jeg skal ikke
stille flere spørsmål, men bare si at jeg er veldig fornøyd
med svaret til statsråden. Det er ikke alltid jeg er det, men
denne gangen er jeg det. Jeg håper det blir en rask løsning
til gagn for alle. Tusen takk.
S p ø r s m å l 7
Øyvind Halleraker (H) [12:03:30]: Jeg har et spørs­
mål til samferdselsministeren om et tema det har vært
snakk om tidligere i dag:
«Utbyggingen av Eikåstunnelen drar nå ut i tid fordi
Samferdselsdepartementet igjen skal gå gjennom plane­
ne, etter avslag i EU. Som kjent er Eikåstunnelen et meget
viktig vegprosjekt for Bergen. Nyborgtunnelen, som er en
del av Nordhordlandspakken, er planlagt i samme områ­
de, noe som vil ha følger for trafikkmengdene gjennom
Eikåstunnelen når denne realiseres.
Vil statsråden ta initiativ til at disse prosjektene blir
sett i sammenheng, slik at man får realisert Eikåstunnelen
snarest, uten fordyrende nye krav?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:04:09]: Lat
meg innleiingsvis understreka at denne saka ikkje har vore
til handsaming i EU­systemet, slik spørjaren gjev uttrykk
for.
Som eg har gjort greie for i mitt svar på spørsmål 5, frå
representanten Arne Sortevik, har Vegdirektoratet nyleg
avslått søknad om fråvik frå gjeldande krav for å byggja
ein tunnel med lågare standard enn krava i regelverket.
Dette har si årsak i krava i forskrift om minimum krav til
tryggleik i visse vegtunnelar. Årsdøgntrafikk på streknin­
ga er i dag om lag 18 000 køyretøy, og det er gjort utrek­
ningar som viser at årsdøgntrafikk i Eikåstunnelen kan
auka til om lag 22 000 køyretøy i perioden før opning av
Nyborgtunnelen.
I Nasjonal transportplan 2010--2019 er det vurdert
som aktuelt å prioritera statlege midlar til prosjektet E39
Nyborg--Klauvaneset i siste seksårsperiode under føreset­
nad av at det blir tilslutning til eit opplegg for delvis bom­
pengefinansiering av prosjektet. Dei endelege prioriterin­
gane etter 2013 vil skje gjennom arbeidet med Nasjonal
transportplan for perioden 2014--2023. Prosjektet inngår i
den konseptvalutgreiinga som no er under utarbeiding for
Bergensområdet.
Prosjektet E39 Vågsbotn--Hylkje er, som eg òg sa i
mitt svar til representanten Sortevik, eit viktig trafikk­
tryggleiksprosjekt. Det er eit prosjekt med ei lang historie.
Eikåstunnelen er sterkt ynskt av både lokale og regionale
styresmakter, og ikkje minst etterlengta av innbyggjarane
langs dagens veg. Eg vil vurdera alle sider ved denne saka,
inklusiv forholdet til Nyborgtunnelen, før endeleg avgjerd
blir teken.
Øyvind Halleraker (H) [12:06:11]: Jeg takker for
svaret.
Jeg skal forsøke å holde meg til temaer som statsråden
og tidligere spørrer ikke var inne på, men som er viktige.
Det gjelder forutsetningene for et slikt EU­direktiv, og det
som går på adskilte kjørefelt, som det heter.
Det er nemlig ikke krav om to løp og dermed fire kjø­
refelt. Dette er en viktig presisering, som jeg tror statsrå­
den bør benytte seg av i sitt arbeid med å få gjennomslag
for å utøve et fornuftig skjønn. Det er også slik at når det
gjelder Nordhordlandspakken, regner man med godkjen­
te reguleringsplaner i 2011 og mulig byggestart i 2012 og
2013, og kanskje ferdigstillelse i 2016. Vi snakker egent­
lig bare om et tidsvindu på fire år, som man bør ha mu­
lighet til å dispensere fra. Vil statsråden se nærmere på
dette?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:07:16]: Til
dette med åtskilde køyrefelt: Det er vel her ei vurdering av
korleis ein skal utforma dei i dette tilfellet og kva kostna­
der det vil medføra når det gjeld to løp. Men det er noko
som eg vil ta med meg i det arbeidet som no skal gjerast.
Så til Nordhordlandspakken. Eg har sjølv prøvd å finna
ut -- på kort tid -- når han er ferdigbehandla lokalt. Så er
det slik at eg må halda meg til prosjekt som i dag ligg inne
i fyrste periode, og òg til prosjekt som er rekna inn etter
revideringa av Nasjonal transportplan. Men det er noko
som eg skal koma tilbake til. Vi skal sjå desse prosjekta i
samanheng.
Øyvind Halleraker (H) [12:08:27]: Takk for svaret.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke for statsrådens
vilje til å forsøke å finne en løsning. Her har hun i alle
fall full støtte fra Høyre.
Trafikkforholdene for myke trafikanter er i dag ikke
uproblematiske, og det vil heller ikke bli så mye enklere
hvis man skal gå fra fire til to felt på begge sider av tun­
nelen. I tillegg er det slik at i dag har vi en trafikk over
Nordhordlandsbroen på 15 000 kjøretøyer i døgnet, av en
totaltrafikk på den aktuelle parsellen på 18 000. Det betyr
at det blir et bortfall av trafikk på nesten tre fjerdedeler
om fire år. Så istedenfor å fokusere på at man skal forhol­
de seg til et trafikktall i et 20­årsperspektiv, bør man kan­
skje her prosedere på at man faktisk får et betydelig bort­
fall av trafikk i et 20­årsperspektiv -- og vi får en sikrere
veg.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:30]: Det
er ikkje minst historia til dette prosjektet som gjer at eg
skal gå dei rundane som eg må for å sjå på kva for løy­
sing vi kan finna fram til. Eg har høyrt at her er det ei
historie tilbake til 1992. Det ligg altså ei oppstartsløy­
ving inne på budsjettet frå 2009, men då med eit usikkert
kostnadsoverslag på 200 mill. kr.
Til trafikkprognosane: Det kan nok her vera litt for­
skjellige utrekningar. Her er det snakk om utvikling av om­
rådet nord for Eikåstunnelen, med berekningar som kan
innebere at det òg er stor trafikk etter opninga av Nyborg­
tunnelen. Men omsynet til lokalbefolkninga -- og ikkje
minst omsynet til mjuke trafikantar -- tilseier at vi skal
vurdera alle sider i denne saka.
24. mars -- Ordinær spørretime 2613
2010

S p ø r s m å l 8
Fra representanten Sonja Irene Sjøli til helse­ og om­
sorgsministeren:
«Stortinget har vedtatt at det skal være en differensiert
fødselsomsorg. Føderiket ved Oslo universitetssykehus,
som tidligere statsråd Brustad åpnet, har funnet en form
der det er mulig å gi et helhetlig tilbud for friske gravide
med forventet normal fødsel. Brukerne er svært fornøyde
og utfallet for mor, far og barn er svært gode. En er blitt
gjort kjent med at Oslo universitetssykehus nå vurderer å
legge ned dette fødetilbudet.
Medfører det riktighet, og i så fall hva mener statsråden
om en nedleggelse?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Erna Solberg til helse­ og omsorgsministeren, vil bli be­
svart av arbeidsministeren på vegne av helse­ og omsorgs­
ministeren.
Erna Solberg (H) [12:11:11]: Jeg har den ære å stille
følgende spørsmål til arbeidsministeren på vegne av helse­
og omsorgsministeren:
«Kvinner som har fjernet brystet som følge av kreft
eller faren for kreft, og som ønsker rekonstruksjon med
eget vev, opplever ventetider på opp til fire år. Som følge
av dette er det nå opprettet et privat tilbud om rekonstruk­
sjon av bryster ved hjelp av eget vev. Dette skaper et klart
klasseskille i kreftbehandlingen.
Hva vil statsråden konkret gjøre for at kvinner som
venter på denne type operasjoner, raskt kan få et tilbud?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:11:47]: Regje­
ringen har som mål å redusere sosiale helseforskjeller. Alle
skal ha et likeverdig tilbud av helsetjenester. Ventetidene
for rekonstruksjon etter brystkreftoperasjoner varierer. I
en tilbakemelding jeg har fått fra de regionale helseforeta­
kene nylig, meldes det om ett års ventetid i Helse Nord og
i Helse Midt­Norge, 6--15 måneder i Helse Vest og i over­
kant av tre år i Helse Sør­Øst. De regionale helseforetakene
gjør i sin tilbakemelding oppmerksom på at pasienter som
har gjennomgått strålebehandling, bør vente ett år før ki­
rurgi kan gjøres, fordi huden må gis tid til å normalisere
seg etter strålebehandlingen.
Lov om pasientrettigheter og forskrift om prioritering
av helsetjenester skal bidra til at de pasientene som tren­
ger det mest, skal komme raskest til den riktige helsehjel­
pen. Helsedirektoratet er i ferd med å utvikle veiledere for
rettighetstildeling og fristfastsettelse innenfor 30 fagområ­
der i spesialisthelsetjenesten. I 2009 ble det utarbeidet en
prioriteringsveileder for plastikkirurgi. I henhold til denne
veilederen har brystkreftopererte kvinner som ønsker re­
konstruksjon av bryst i dag, som hovedregel ikke rett til
nødvendig helsehjelp. Det presiseres imidlertid i veilede­
ren at det innenfor enkelte av tilstandene kan være indi­
viduelle forhold ved enkeltpasienter som kan tilsi at ho­
vedvilkårene i prioriteringsforskriften likevel er innfridd.
Som eksempel er nevnt kvinner som har fjernet brystet på
grunn av kreft, og som har betydelig redusert livskvalitet
som følge av det. Disse prioriteringsveilederne vil bli re­
vidert på grunnlag av de erfaringene som gjøres, og i tråd
med utviklingen på fagområdene.
Generelt vil jeg si at det er viktig at pasientene får god
informasjon om både grunnsykdom og de forhold av indi­
viduell karakter som det må tas hensyn til når gjenopp­
bygging av et bryst som er fjernet på grunn av kreft, skal
vurderes. Dette kan bety at det ut fra en faglig vurdering
ikke kan lages et felles regime for når det er naturlig å
gjennomføre et slikt inngrep.
Helse Sør­Øst RHF, som har den lengste ventetiden for
denne typen operasjoner, opplyser at det skal opprettes
et eget fagråd for kreft som skal komme med en samlet
vurdering av funksjons­ og oppgavefordelingen innenfor
kreftområdet før sommeren. Helse Sør­Øst opplyser vide­
re at fagrådets forslag til funksjonsfordeling vil bli lagt
til grunn for det videre arbeidet i regionen med å bedre
kapasiteten for rekonstruksjon etter brystkreft.
Departementet har tatt opp med Helsedirektoratet at
rekonstruksjon etter brystkreftoperasjon vurderes i Nasjo­
nalt råd for kvalitet og prioritering i helsetjenesten. Jeg
har fått bekreftet at dette temaet i løpet av året vil bli
fremmet for Nasjonalt råd for kvalitet og prioritering i
helsetjenesten for nærmere råd om prioritering.
Erna Solberg (H) [12:14:26]: Jeg tror de fleste kvin­
ner med innlevelse kan skjønne at det for en som må ope­
rere vekk et bryst, særlig i ung alder, og som så må vente
i opptil fire år på rekonstruksjon, som er eksemplet jeg
har fra Helse Sør­Øst, er utrolig lenge å vente. I tillegg
vet man ifølge en del nyere medisinsk dokumentasjon at
man med enkelte gener har så stor sannsynlighet for kreft
at man blir anbefalt å fjerne både eggstokker og bryster.
Dilemmaet for en del er om man skal fjerne brystene
og oppleve en alvorlig, vanskeligere situasjon før man har
fått kreft, eller vente og håpe at man ikke får det. Det gjør
at dette dilemmaet blir personlig og individuelt, og det bi­
drar altså de økte helsekøene til. Jeg synes Regjeringen
burde tenke igjennom om det ikke ville vært et poeng å
bruke de private klinikkene som nå har kapasitet til å gjøre
det mulig for folk å få brystrekonstruksjon på et tidligere
tidspunkt.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:15:35]: Jeg
tror jeg skal begrense svaret til å si at jeg tar med meg
denne henstillingen. Så ligger det da som et svar som
helseministeren forholder seg til, den anbefalingen som
kommer.
Erna Solberg (H) [12:15:49]: Jeg skjønner at når det
er en annen statsråd som er til stede, kan det være litt
vanskeligere å svare på alle spørsmålene.
Men jeg har lyst til å si at det er ikke bare slik at man
24. mars -- Ordinær spørretime
2614 2010

kan henvise alt til andre råd og utvalg, eller nedover i sy­
stemet. Av og til må også statsråder ta standpunkt til saker
og stille seg selv spørsmålet: Er det riktig at f.eks. dette er
et område hvor man ikke gir valgfrihet til å kunne bruke
de private tilbudene som eksisterer, slik at man kan få
rekonstruert brystene sine raskere?
Brystkreft er en av de store dødsårsakene for kvinner
under pensjonsalderen i Norge. Det er viktig at man har
fokus på forebygging, men i noen tilfeller er forebygging
faktisk å fjerne brystene før kreften forekommer. Det val­
get disse kvinnene står oppe i, er et enormt vanskelig di­
lemma hvis de vet at det er fire år å vente. Jeg håper at
statsråden kan ta med seg dette, at for den typen pasienter
burde det være adgang til å gjøre denne rekonstruksjonen
andre steder.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:16:53]: Jeg vil
bare avslutte med å si at det er vi enige om, dette må
være en forferdelig situasjon å være i. Jeg skal sørge for
at statsråden får et referat fra dette, og hun vil da ta med
seg det som nå blir sagt. Så er det opp til henne å vurdere
det nærmere.
Presidenten: Spørsmål 10 er allerede besvart.
S p ø r s m å l 1 1
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Bente Stein Mathisen til justisministeren, vil bli besvart
av arbeidsministeren på vegne av justisministeren.
Bente Stein Mathisen (H) [12:17:31]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til justisministeren, som her blir
besvart av arbeidsministeren:
«I Asker og Bærum Budstikke den 26. og 27. februar
2010 kunne en lese at 21 mindreårige asylsøkere forsvant
sporløst fra transittmottaket på Hvalstad i 2009. Naboer
og mottaksleder er bekymret for at disse barna kan være
ofre for menneskehandel.
Hva vil statsråden og UDI gjøre for å sikre at barn som
kommer til Norge som asylsøkere, ikke lider overlast?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:18:01]: Barn
som søker asyl, er en særlig sårbar gruppe. Regjeringen er
opptatt av at deres behov skal ivaretas på en god og for­
svarlig måte, enten de kommer sammen med foreldre eller
alene.
Både asylmottakene og omsorgssentrene for ensli­
ge mindreårige under 15 år er frivillige tilbud. Dersom
noen ønsker å forlate mottakene, kan de i utgangspunk­
tet ikke holdes tilbake med tvang. Stortinget sluttet seg til
dette prinsippet ved behandlingen av Ot.prop. nr. 28 for
2007--2008. I juli 2009 sendte Regjeringen på høring for­
slag om en ny bestemmelse i barnevernsloven som åpner
for midlertidig plassering av barn uten samtykke på in­
stitusjon i tilfeller der det er fare for at barnet utnyttes
til menneskehandel. Det arbeides nå med å utarbeide en
lovproposisjon.
De fleste enslige mindreårige som forsvinner fra mot­
tak, gjør det i den innledende fasen av asylprosessen. Hvor
mange av dem som reelt er mindreårige, er uklart. Erfa­
ring tilsier at en god del av dem som oppgir å være enslige
mindreårige, ikke vurderes å være det etter gjennomført
aldersundersøkelse.
At enslige mindreårige forsvinner fra mottak, betyr
ikke nødvendigvis at det ligger noe kriminelt bak. Frykten
for at enslige mindreårige som forsvinner, kan være ofre
for menneskehandel, har imidlertid ført til et økt fokus
på slike forsvinninger. Ved ankomst til mottak for enslige
mindreårige gjennomføres en kartlegging av barnas bak­
grunn, og de følges tett opp av ansatte. Bemanningen ved
mottak for enslige mindreårige asylsøkere mellom 15 og
18 år er økt de siste årene. UDI og mottakene har ruti­
ner for identifisering, varsling og oppfølging dersom det
er grunn til å tro at ungdommene er eller kan bli utsatt for
menneskehandel. Politi og barnevern skal varsles, og bar­
nevernet skal vurdere om det er aktuelt med en omsorgs­
overtakelse. Mottakene har også tydelige retningslinjer
for varsling og etterlysning dersom et barn ikke kommer
tilbake til mottaket til avtalt tid.
Beskyttelse av ofre for menneskehandel er ivaretatt
i straffeloven og den nye utlendingsloven og i forskrif­
ten som trådte i kraft 1. januar i år. Utlendings­, poli­
ti­ og barnevernsmyndighetene arbeider alle systematisk
for å forebygge og avdekke menneskehandel blant enslige
mindreårige asylsøkere.
Bente Stein Mathisen (H) [12:20:12]: Jeg takker
statsråden for svaret, men jeg ønsker jo å formidle at folk
i området rundt mottaket i Asker er bekymret. Noen fryk­
ter at det foregår en form for lyssky virksomhet. Flere har
registrert at unge asyljenter plukkes opp av menn i blank­
polerte, dyre biler, og noen timer senere er jentene tilba­
ke og forlater bilene. Dette er rapportert både til motta­
ket og til politiet. Mottaket selv gjør mye. De tar dette
på alvor, og det ble etablert et menneskehandelsteam der
i 2008, som prøver å identifisere mulige risikobarn i for­
hold til menneskehandel. Likevel forsvant 21 mindreårige
sporløst fra mottaket i fjor. Så jeg lurer på: Hvilke ytterli­
ge sikkerhetstiltak vil man sette i gang, i samarbeid med
UDI?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:20:53]: I ho­
vedsak viser jeg til det svaret jeg har gitt, som innbefat­
ter bl.a. det økte antallet ansatte på disse asylmottakene
for mindreårige, den tette oppfølgingen man har med po­
litiet, utlendingsmyndighetene og barnevernet for å følge
opp dette, samt den lovproposisjonen man arbeider med
for å kunne ta et tvungent grep for å omplassere barn og
ungdom, slik at man har et redskap om de ikke ønsker å
være på mottaket.
Bente Stein Mathisen (H) [12:21:29]: Barnevernet
i Asker er inne i bildet her, og de undersøkte alle be­
kymringsmeldingene som kom inn med hensyn til muli­
ge ofre for menneskehandel i 2008 og 2009. De konklu­
derte bl.a. med at hvis transittmottaket på Hvalstad hadde
24. mars -- Ordinær spørretime 2615
2010

ligget i et mindre sentralt område og ikke hadde hatt så
mange plasser -- de har lov til å ha 140, i et tettbebygd
område -- så hadde barnevernet hatt færre plasseringer i
barnevernstiltak av frykt for at barn skal bli hentet av
bakmenn.
Mitt spørsmål er derfor: Vil statsråden ta anbefalingen
fra barnevernet på alvor og gjøre noe med størrelsen på
mottaket, eventuelt flytte det til et mindre sentralt sted?
For det er vel ikke greit at barn bare forsvinner sporløst,
og at man ikke helt vet hva som skjer med dem?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:22:09]: Vi kan
være helt enige om at det ikke er greit. Det tror jeg også jeg
kan svare på vegne av justisministeren -- med bred penn.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, om jeg her vil
følge anbefalingen, så vidt jeg forsto, fra barnevernet: Det
kan jeg ikke svare på på vegne av justisministeren, men
jeg skal sørge for at justisministeren besvarer det skriftlig
i etterkant til representanten.
S p ø r s m å l 1 2
Siri A. Meling (H) [12:22:51]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til olje­ og energiministeren:
«NVE har til behandling 6 konsesjonssøknader for
mikro­, mini­ og småkraftverk i Bjerkreimsvassdraget.
Disse søknadene har vært til behandling i alle relevan­
te instanser, og det ble gjennomført befaringer sommeren
2009. Alt skulle således ligge til rette for en effektiv be­
handling i NVE. På grunn av interne omprioriteringer i
NVE er disse søknadene nå lagt på vent til september 2010.
Vil statsråden ta grep som sikrer en bedre fremdrift i
saksbehandlingen av disse seks søknadene samt tilsvaren­
de saker?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:23:33]: Departe­
mentet gir overordnede føringer for hvilke saker NVE
skal prioritere i sin konsesjonsbehandling. I tildelingsbre­
vet for 2009 ble det forutsatt at NVE skulle «prioritere be­
handlingen av prosjekter som raskt kan bidra til å styrke
forsyningssikkerheten, særlig i utsatte regioner». Hvordan
NVE prioriterer mellom enkeltsaker, er derimot ikke noe
departementet skal ha noe med, eller har noe med.
Som representanten Meling påpeker, ligger det for tida
seks konsesjonssøknader for Bjerkreimsvassdraget til be­
handling hos NVE. Jeg har blitt informert om at behand­
linga av en av søknadene, som gjelder Ørsdalen kraftverk
og som er en opprustning av et eksisterende kraftverk, så
raskt som mulig skal sluttbehandles. De øvrige fem sa­
kene ønsker NVE å behandle samlet for å kunne fore­
ta en mest mulig helhetlig vurdering av virkningene når
endelig vedtak skal fattes. Bjerkreimsvassdraget er, som
kjent, vernet. Selv om det er fastsatt en egen grense for
småkraftutbygginger i dette vassdraget, vil det være nød­
vendig å ivareta hensynet til viktige verneverdier også i
Bjerkreim, når NVE foretar en endelig vurdering i disse
sakene.
Generelt vil jeg si at Regjeringa har styrket og effektivi­
sert NVEs konsesjonsbehandling. Denne satsinga har ført
til at behandlingstida pr. sak er redusert, og konsesjonsbe­
handlingskapasiteten totalt er doblet siden 2005. Det gir
resultater. Det har bl.a. ført til at det har vært en økning
innen gitte tillatelser til vannkraftutbygging, og at det i
perioden 2006--2009 ble gitt tillatelse til utbygging av om
lag 3 400 GWh, mens tilsvarende tall for perioden før var
2 650 GWh.
Siri A. Meling (H) [12:25:23]: Jeg vil takke for svaret.
Jeg registrerer at statsråden henviser til den økte saks­
behandlingskapasiteten i NVE. Det er bra, men spørsmålet
er om det er nok. Småkraftforeningen hadde sitt årsmøte
i Haugesund sist uke. De kunne fortelle at 550 kraftverk
står i kø hos NVE i dag, og at det behandles ca. 100 søk­
nader i året -- altså en saksbehandlingstid på over fem år.
Spørsmålet er om dette er godt nok.
Jeg registrerer at også NVE sier at Ørsdalen kraftverk
skal få komme tidligere enn de andre. Spørsmålet er om
statsråden kan si noe mer nøyaktig om når det skal komme.
Ørsdalen er i den situasjonen at de er sårbare når det gjel­
der forsyningssikkerhet -- i vinter har de til dels vært av­
sperret på grunn av rasfarlige veier osv. Så det å få en
tillatelse til konsesjon for Ørsdalen småkraftverk er selv­
følgelig mest viktig -- men de andre er òg viktige. Grunn­
eierne er skuffet over at NVE ikke klarer å ta unna disse
sakene fortere.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:26:29]: Det er to
elementer i forhold til saksbehandling. Det ene er det med
kø. Der er jeg helt enig med representanten Meling, kø
er dumt, køen bør være så liten som mulig. Derfor har vi
nå puttet inn så mye mer penger i NVE­systemet for å få
raskere behandling. Som jeg sa i mitt første svar, ser vi at
saksbehandlingstida nå har gått ned, og at vi får unna flere
saker enn tidligere.
Samtidig er det sånn at det er ikke bare å bruke mer
penger og ansette nye folk. Folk skal læres opp, ting tar
tid. Jeg tror vi skal ha en fase nå hvor vi ser at de mennes­
kene som har kommet inn i NVE­systemet, faktisk pro­
duserer, slik at vi ikke uten videre øker volumet på antall
mennesker umiddelbart.
Når det gjelder det å bruke tid på sakene som sådanne,
er det tosidig. De som er aktører i en sak, har krav på en
seriøs og skikkelig saksbehandling.
Siri A. Meling (H) [12:27:38]: Det er riktig at det å øke
bevilgningen ikke alltid nytter, derfor har Høyre foreslått
at en overfører saksbehandling for minikraftverk til kom­
munene. Regjeringen og statsråden selv har vært ute og
foreslått at minikraftverk skal kunne overføres til fylkes­
kommunal behandling. Det betyr jo at en vil avlaste NVE
i saksbehandlingen, og det vil kanskje være en bedre for­
deling av saksansvar og prosesser, som vil gjøre at grunn­
eierne som står bak disse og andre småkraftverk, får svar
-- og behandling -- raskt.
Kan statsråden si noe om hvordan situasjonen er i
forhold til overføring til fylkeskommunen? Og, igjen vil
jeg spørre om statsråden kan si noe mer når det gjel­
24. mars -- Ordinær spørretime
2616 2010

der Ørsdalen kraftverk, og når de kan forvente et svar på
konsesjonssøknaden.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:28:25]: Til det siste
har jeg ikke noe mer å legge til.
Når det gjelder det første, er situasjonen den at mens
Høyre satt i regjering, gjorde ikke partiet noe for å overfø­
re myndighet til lokale myndigheter når det gjaldt konse­
sjonsbehandling for de minste kraftverkene. Jeg har kon­
kret lagt fram, og Stortinget har sluttet seg til, en endring
som gjør at de minste kraftverkene får en saksbehandling i
fylkeskommunen. Det er en strukturell endring. Jeg hører
at representanten Meling og Høyre støtter det. Det er bra.
Men jeg synes vi skal være såpass ærlige og edruelige i
denne debatten at vi også er enige om hva som ikke ble
gjort tidligere -- for dette er en endring som jeg har kom­
met med, som er ny nå, og som jeg har store forhåpninger
til. Den kunne ha vært foreslått tidligere, men det ble ikke
gjort.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Henning Warloe til kulturministe­
ren:
«Kulturdepartementet har sendt ut forslag til forskrifter
på høring som omhandler momskompensasjon for frivillig
sektor. Forslaget har så høy terskel for å få momskompen­
sasjon at et flertall av organisasjonene i Norge faller uten­
for. At små frittstående foreninger og lag ikke får glede av
ordningen, rimer dårlig med valgkampløfter fra regjerin­
gen. Også organisasjoner som til nå har fått kompensasjon
for moms på tjenester, vil nå miste denne.
Vil statsråden vurdere å endre forskriftene i forhold til
høringsutkastet?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 4
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:29:37]: Eg har gleda
av å stille spørsmål til arbeidsministeren:
«Personer som tidligere mottok midlertidig uføretrygd,
får nå arbeidsavklaringspenger og omfattes i den sammen­
heng av endrede skatteregler og barnetilskudd.
Hvor mange personer i denne gruppen får nå lavere
trygdeutbetaling på bakgrunn av dette, og hvor store beløp
kan det dreie seg om for den enkelte?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:30:02]: Alle
som hadde vedtak om rehabiliteringspenger, attførings­
penger eller tidsbegrenset uførestønad som gikk utover
1. mars 2010, ble fra dette tidspunktet overført til arbeids­
avklaringspenger. Mottakere av arbeidsavklaringspenger
får ikke rett til skattemessige særfradrag på grunn av alder
og uførhet, og barnetillegg gis etter fast sats.
Departementet har derfor, som varslet i Ot.prp. nr. 4
for 2008--2009, Om endringer i folketrygdloven og i en­
kelte andre lover (arbeidsavklaringspenger, arbeidsevne­
vurderinger og aktivitetsplaner), fastsatt overgangsregler
som gir tidligere mottakere av tidsbegrenset uførestønad
kompensasjon for bortfallet av retten til halvt skattemes­
sig særfradrag på grunn av alder og uførhet og det be­
hovsprøvde barnetillegget. Mottakerne har rett til å få ar­
beidsavklaringspenger beregnet etter overgangsreglene ut
den perioden de allerede hadde fått vedtak for, men ikke
lenger enn til 31. desember 2012.
Kompensasjonen for bortfallet av det behovsprøvde
barnetillegget fastsettes ved at det barnetillegget som en
ville hatt krav på dagen før den nye ytelsen trer i kraft,
fryses. Det medfører at kompensasjonen ikke justeres opp
eller ned hver gang det skjer endringer i mottakerens
økonomi.
Bortfallet av det halve særfradraget blir etter over­
gangsreglene kompensert fullt ut.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:31:21]: Eg takkar for
så vidt for svaret, men eg har fått ei rekkje skriv i det siste
i denne saka, og vil bruke nokre eksempel. Eit par av dei
som skriv, nemner at det særfrådraget som var tidlegare,
no har falle bort, og at dei taper 19 000 kr i året. Dei har
fått beskjed om at det skal bli kompensert for, slik stats­
råden òg gjer greie for. Dei seier i e­post og brev til meg
og andre at dei får kompensert for det med 19 kr eks­
tra pr. dag i dagpengetillegg, altså ca. 400 kr opp mot dei
1 500 kr dei taper i månaden. Slik eg ser det, kan ikkje
det kompensere for det tapet dei har.
Mitt spørsmål blir: Er statsråden sikker på at dei breva
eg har fått, i så fall er feil, og meiner ho at det blir
kompensert for, slik det blei varsla?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:32:24]: Jeg kan
ikke være sikker på om de henvendelsene du har fått, er
feil eller ikke, for jeg har jo ikke sett de henvendelsene. Jeg
må ta det forbeholdet. Det jeg er gjort oppmerksom på og
har kjennskap til, er at det, i tråd med det som er varslet
til Stortinget, er laget overgangsordninger som skal kom­
pensere for det, slik at det ikke skal bli noen nevneverdige
forskjeller fram til 2012.
Hvis representanten har konkrete tilfeller hvor det fak­
tisk ikke gjennomføres slik, må jeg be om å få komme til­
bake til representanten når jeg -- på en eller annen måte --
får den informasjonen, og så skal jeg selvfølgelig gjøre
de undersøkelser som er nødvendig for å se om det er en
eller annen feil i systemet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:33:11]: Det er eg vel­
dig takknemleg for. Eit anna brev viser t.d. at når det gjeld
barnetillegget, blei det berekna saman med uføretrygda.
No når det blir arbeidsavklaringspengar, blir det berek­
na som løn. Det betyr at ein enkeltperson som får ganske
mykje i barnetillegg pr. år -- ca. 25 000 kr -- må no beta­
le skatt av det, altså òg ein auka kostnad. Eg kan gi fleire
eksempel til statsråden, slik at ho kan sjå på det.
Eg ønskjer å stille eit spørsmål: Dersom det viser seg
at dette stemmer, at dei som tidlegare fekk midlertidig
24. mars -- Ordinær spørretime 2617
2010

uførestønad, som no har kome over på arbeidsavklarings­
pengar, og som opplever at dei taper pengar i forhold til
det dei fekk før, er statsråden villig til å gå inn og sjå på
om det kan rettast opp og kompenserast for fullt ut, eller
meiner statsråden at dette er ein eventuell verknad som ho
vil vere einig i?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [12:34:17]: Jeg vil
ikke nå si noe om hva jeg vil mene før jeg har sett hva
som eventuelt er den praktiske følgen av det som påpekes
av representanten. Etter regelverkene skal det kompense­
res for disse tapene i en periode, og det forholder jeg meg
til nå. Så får vi undersøke de konsekvensene, som jeg for­
håpentligvis får på en eller annen måte fra representanten,
og så får vi snakke om det når jeg har fått det på bordet.
Jeg gir altså ingen løfter om å endre på ting som jeg i ut­
gangspunktet tror fungerer som det skal, men jeg er åpen
for å se på det.
Presidenten: Da er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [12:35.06]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Er det noen som forlanger ordet før møtet heves?
-- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.35.
24. mars -- Referat
2618 2010