Møte onsdag den 3. mars 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 51):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representanten Per­Willy Amundsen vil
framsette et representantforslag.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:01:17]: På vegne av
stortingsrepresentanten Siv Jensen og meg selv vil jeg
fremsette et forslag om ikke å tillate bruk av niqab og
burka eller andre heldekkende plagg i det offentlige rom.
Presidenten: Representanten Per Sandberg vil framset­
te to representantforslag.
Per Sandberg (FrP) [10:01:50]: På vegne av repre­
sentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Jo­
hansen, Åse Michaelsen og meg selv vil jeg framsette et
forslag om bekjempelse av narkotikaproblemene i norske
fengsler.
Og: På vegne av representantene Siv Jensen, Sol­
veig Horne og meg selv vil jeg framsette et forslag om
endring av norske myndigheters håndtering av saker om
barnebortføring.
Presidenten: Representanten Ketil Solvik­Olsen vil
framsette et representantforslag.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:02:29]: Jeg har gleden
av å fremme forslag på vegne av representantene Kjell Ivar
Larsen, Oskar Jarle Grimstad og meg selv om evaluering
av lovverket som regulerer bygging av kraftlinjer.
Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad vil
framsette et representantforslag.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [10:02:57]: På vegner
av representantane Ketil Solvik­Olsen, Kjell Ivar Larsen,
Tord Lien, Robert Eriksson og meg sjølv vil eg frem­
je eit forslag om ny lov om motorferdsel i utmark og
vassdrag.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:20]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse fra
Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stolten­
berg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representantene som i tillegg til de forhåndspå­
meldte ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise
seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [10:04:03]: 2008--2009 var et svart
år for kriminalitetsbekjempelsen i Norge. Oppklarings­
prosentene falt dramatisk, tyveriene økte, og på de fles­
te kriminalitetsstatistikker som ikke var avhengig av po­
litiaktivitet, økte kriminaliteten. På områder hvor man er
avhengig av at politiet etterforsker, som i narkotikasaker,
falt den -- ikke fordi det var mindre kriminalitet, men fordi
det var betydelig mindre politiaktivitet for å forhindre
distribusjon av narkotika i Norge.
Så kom først krisepakken og så budsjettforslaget fra
Regjeringen. Regjeringen hadde en storstilt roskampanje
for hvilket krafttak man nå tok for politiet. To måneder ut
i det nye året kommer det noen andre meldinger. Horda­
land politikammer må kutte med 72 politistillinger. Asker
og Bærum rapporterer at de må kutte med 50, Telemark
med 20, Hedmark med 20, Romerike med 20 -- nei, med
50, jeg hadde håpet at det var litt mindre. Alt dette er en
historisk satsing på politiet.
VG har dokumentert at nye politistudenter nå må gå
til Nav fordi de ikke får tilbud om jobb, til tross for at
justisministeren sa at alle skulle få jobb.
VG hevdet søndag at totalt 360 årsverk nå må kuttes i
politiet for å dekke inn den IKT­satsingen som Regjeringen
åpenbart ikke hadde budsjettert for i budsjettet.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Da justisministeren
sa at det ble 1 100 flere stillinger innenfor politivesenet,
snakket han da sant?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:14]: Jeg er
enig i at det er veldig viktig å bekjempe kriminalitet. Så
lenge folk blir ofre for kriminalitet, er det noe som pre­
ger dem veldig. Det går inn på dem, og de får liten trøst
av gjennomsnittstall og totaltall. Likevel er det slik at det
er totaltallene vi som politikere forholder oss til, for det
er det som gir rammer for politiet.
Ser vi på totaltallene, ser vi at det har vært en kraf­
tig styrking av politiet i løpet av de siste årene. Bare
i budsjettet for 2010 er det en økning på 1,3 milliar­
der kr, og det har gitt rom for økning i antallet politi­
stillinger. Det vi har gjort gjennom de to siste årene, er
ikke bare å øke bevilgningene, men i tillegg øke utdan­
ningskapasiteten, for det var et stort problem at det var
utdannet altfor få fra Politihøgskolen. Nå er vi på mer
enn det dobbelte når det gjelder utdanning i politiet, sam­
menlignet med hvordan det var da Erna Solberg selv satt
i regjering. I tillegg har det kommet rundt 460 nye sivi­
3. mars -- Muntlig spørretime 1981
2010

le stillinger som frigjør andre stillinger til politiarbeid i
politiet.
Politidistriktene får bevilgningsbrev, tildelingsbrev, og
da har de fått økte bevilgninger. Men det er riktig at noen
penger er holdt igjen for å investere i IKT, bl.a. i lys av
det som Riksrevisjonen har påpekt, at et av de problemene
politiet står overfor, er manglende investeringer i IKT. Så
det er gjort svært mye, det kommer mange nye stillinger,
men det kan selvsagt gjøres enda mer, og det er vi opptatt
av å gjøre.
Erna Solberg (H) [10:08:00]: Jeg stilte spørsmålet:
Snakket justisminister Storberget sant da han i VG sa at
vi har skaffet 1 100 flere politistillinger? Hvordan kan
det rime med en realitet der Hordaland politikammer skal
kutte med 72, Romerike med 50 -- jeg kan ta listen på nytt.
Det er ikke de tallene som kommer frem der.
Det er viktig at vi vet hva vi bevilger til. Det som åpen­
bart har skjedd, er at Regjeringen ikke har tatt høyde for
-- i sitt eksterne skryt av satsingen -- at det skal et nytt IKT­
system inn i dette. Det gir ikke automatisk politikraft. Mitt
spørsmål er altså: Snakket Storberget sant da han sa at
det blir 1 100 flere politistillinger? Ifølge VG blir det 360
færre stillinger på grunn av IKT­satsingen. Det innebærer
at mer enn ekstrasatsingen som skulle frigjøres av de nye
sivile stillingene, er tatt ut, for det var 280 stillinger.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:02]: Det fore­
ligger ikke endelige tall for hvor mange flere stillinger vi
kommer til å få i 2010 sammenlignet med 2009, så i dag
er det ikke mulig å si sikkert hvor mange stillinger det vil
bli. Det vi vet, er at det i kombinasjon med det som er
gjort gjennom å bevilge flere stillinger til sivile stillinger,
460 stillinger, pluss økte bevilgninger til ordinære politi­
stillinger, gir rom for å trappe opp innsatsen i politiet. Og
ser vi de to siste årene under ett, er det altså en betydelig
opptrapping. Vi har ikke de endelige tallene for 2010, men
det har vært en betydelig bevilgningsøkning og en betyde­
lig økning i utdanningskapasiteten. Så får vi de endelige
tallene senere.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først André Oktay Dahl.
André Oktay Dahl (H) [10:09:59]: Kjernen i spørs­
målet til representanten Solberg var ganske klar, så jeg skal
være veldig kort. Det spørsmålet var altså: Ligger det an
til å bli 1 100 nye årsverk i løpet av dette året, slik jus­
tisministeren og Regjeringen lovte ved fremleggelsen av
budsjettet?
Jeg står her med et brev fra alle ordførerne i hele Follo,
bl.a., som nå vurderer å bryte samarbeidet med Regjerin­
gen og politiet fordi man ser at nå skjer det stikk motsat­
te av hva Regjeringen lovte da man skulle vedta reformer
i bl.a. Follo. Spørsmålet er kort og godt: Vil det bli eller
vil det ikke bli 1 100 nye stillinger?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:10:37]: Det ved­
tatte budsjettet gjelder, pengene kommer, og utdannings­
kapasiteten ved Politihøgskolen er økt. Politidistriktene får
nå sine tildelingsbrev, og de vil foreta ansettelser og be­
manningstilpasninger basert på de brevene. Og de ende­
lige tallene har vi altså ikke ennå. Mange av de påstan­
dene som er kommet fram i pressen, er omstridte. Mange
har andre tall, men det avgjørende er at endelige tall får
vi ikke før det har gått noe lengre tid.
Presidenten: Per Sandberg -- til oppfølgingsspørsmål.
Per Sandberg (FrP) [10:11:15]: Jeg registrerer at
statsministeren skylder på pressen og påstander i pressen.
Men som leder i justiskomiteen har jeg besøkt noen av
politidistriktene og snakket med politimestre i forskjellige
distrikter, og den situasjonsbeskrivelsen som ble lagt på
bordet fra justisministeren i fjor høst, om 1 100 nye stil­
linger, er ikke reell. Nå er det nedbemanning, eller for å si
det på en annen måte: Man har ikke ressurser til å ta inn
nytt personell -- verken om de er nyutdannet eller om de
har skiftet jobb.
Jeg tror også det er relevant å se på rapporten fra Poli­
tidirektoratet, som forteller at politidistriktene ikke klarer
måltallene sine. Og i tillegg skal de redusere i driftsbud­
sjettene sine og ikke ta inn flere politimenn og ­kvinner.
Så jeg tror statsministeren kanskje burde være litt mer
ansvarlig i forhold til den situasjonen som politimestrene
signaliserer, også inn i storting og regjering.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:12:19]: Det vi
vet, er at det aldri har vært bevilget mer penger til politiet
enn i år. Bevilgningene er rekordhøye, og de øker kraftig.
Det er det ene vi vet. Det andre vi vet, er at det aldri har
vært utdannet flere politifolk enn nå. Kapasiteten er mer
enn fordoblet i forhold til hva den var under den forrige
regjeringen. Og det tredje vi vet, er at de årene vi har ende­
lige tall for, nemlig de to siste årene, 2008 og 2009, har det
vært en betydelig økning i antall stillinger, både som følge
av økte politistillinger og tilførsel av flere sivile stillinger
-- 460 stillinger, som en del av den avtalen vi gjennomfør­
te med politiet. Det vet vi. Det er en betydelig økning. De
endelige tallene for 2010 foreligger ikke enda, men det er
gitt betydelig budsjettmessig rom for ytterligere styrking
av politiet også i 2010.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:13:16]: Eg registre­
rer at statsministeren synest det er heilt greitt at det blir
kutta 460 stillingar. Slik eg tolkar han, verkar det som han
synest det er heilt greitt at anten er Stortinget blitt feilin­
formert, om at det skulle satsast på fleire politistillingar,
eller så er justisministeren blitt halden for narr. For eg står
her med ei pressemelding han sende ut, der han lover at
det skal komme så og så mange politistillingar i 2010.
Det er noko anna som òg uroar meg litt. Eg snakka med
studentrådsleiaren på Politihøgskolen, og dei er veldig for­
nøgde med at det blir satsa på å utdanne fleire studentar,
720 nye studentar. Men studentrådsleiaren seier rett ut at
3. mars -- Muntlig spørretime
1982 2010

han føler at han er ei brikke i eit politisk spel, fordi det
blir satsa på fleire studentar, men det blir kutta i talet på
årsverk. Og dei er uroa for om dei verkelig får jobb.
Så mitt spørsmål til statsministeren er: Kva for grep
ønskjer Regjeringa å ta for å nå måla om meir tryggleik,
meir etterforsking og meir synleg politi?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:16]: Det er vel
grunnleggende å si at det er fire ting vi gjør: Det ene er å
bevilge rekordmye penger til politiet -- mer enn noen gang
før. Det andre er å øke kapasiteten med hensyn til utdan­
ning av politifolk -- mer enn noen gang før. Det tredje er å
satse på nye og bedre etterforskningsmetoder, bl.a. DNA­
register, som gjør at vi får en mye mer effektiv etterforsk­
ning. Og det fjerde vi gjør, er å omorganisere politiet -- der
har vi gjort en del tiltak. Vi jobber også med denne resul­
tatreformen, som alt sammen handler om å få mer poli­
tikraft ut av de innsatsene vi har. Så det blir mer penger,
flere folk, bedre utnyttelse av ressursene og bedre tekno­
logi. Det betyr jo ikke at problemene i politiet er løst, det
betyr ikke at all kriminalitet er bekjempet, men det betyr
at innsatsen er betydelig styrket gjennom de siste årene,
og den styrkes også i 2010.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:15:29]: I disse dager
er det en rekke folk rundt i landet som utvikler et lite
syndrom: postkasseskrekk. Som vi kan se i Dagbladet i
går, forventer folk tidenes største strømregning. Skyhøye
strømpriser er en konsekvens av en feilslått energipoli­
tikk over flere år. Samtidig som vanlige folk må betale
milliarder ekstra i måneden, tjener staten de samme pen­
gene gjennom skatter og avgifter, gjennom utbytte på sitt
eierskap i kraftbransjen.
Dette skjer samtidig som industrien har stengt mye
produksjonskapasitet, faktisk 5 TWh, som tilsvarer ca.
4,5--5 pst. av norsk strømforbruk. Denne varslede krisen
kommer som en konsekvens av at en har bygd ut indust­
ri, en har ikke bygd ut kraftproduksjonen -- en har fått en
større og større ubalanse. Vanlige husholdninger derimot
har over tid spart på strøm. De bruker like mye strøm i
dag som de gjorde for 10--15 år siden, til tross for at det er
bor betydelig flere folk i dette landet. Så det er hushold­
ningene som får regningen, de som ikke har skyld i at det
skjer.
Situasjonen viser at tiltak trengs. Regjeringen ved stats­
ministeren har selv sagt at tiden for vannkraftutbygging
er forbi, Regjeringen har selv pålagt gasskraftverk konse­
sjonsregler som det er umulig teknisk å innfri i dag, Re­
gjeringen har selv bygd mobile gasskraftverk som de ikke
ønsker å ta i bruk, og Regjeringen har stemt ned forslag fra
Fremskrittspartiet om egne tiltakspakker for Midt­Norge
på 300 mill. kr for å stimulere kraftutbygging i den regio­
nen. Prisen på alle disse negative tilnærmingene fra Re­
gjeringen er altså at strømprisen går opp, vanlige folk må
betale mer.
I Dagbladet i forrige uke ble politikere fra alle partier
bedt om å komme med en liste med tiltak. Senterpartiet,
som sitter med energiministeren, hadde som sitt hoved­
punkt: varmere vær, mer nedbør. Det er åpenbart at vær­
gudene er en betydelig del av Regjeringens energipolitikk.
Har statsministeren litt mer konkrete tiltak for å hjelpe
vanlige folk med den strømregningen som nå kommer, og
det det vil bety for folk med dårlig økonomi?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:35]: Jeg for­
står godt mennesker som er urolige både for at vi har sett
veldig høye strømpriser, i hvert fall i perioder i vinter, og
for at vi ser veldig store variasjoner i strømprisene. Det i
seg selv skaper usikkerhet og uforutsigbarhet.
Nå er det slik at det grunnleggende problemet i den
norske kraftforsyningen egentlig er tre ting: Det ene er at
vi i forhold til forbruket har for lite tilgang på kraft, det
andre er at vi har for liten mulighet til å flytte kraften
dit den trengs, og det tredje er at vi driver med for lite
energisparing. Regjeringen er opptatt av alle tre ting, og
iverksetter tiltak på alle tre områder.
Når det gjelder tilgang på kraft, har vi hatt en bety­
delig økt kraftutbygging de siste årene. Bare siden 2006
har vi fått nesten 4 TWh ekstra vind­ og vannkraft inn i
det norske systemet, i tillegg varme, fjernvarme og annet
som øker tilgangen på kraft. Så er det bevilget mye eks­
tra til energisparing, noe som bidrar til å dempe etterspør­
selen og styrke kraftbalansen i Norge. Når det gjelder det
tredje problemet, er vi i den paradoksale situasjon at vi i
fjor opplevde at kraftprisene noen timer var null fordi vi
ikke fikk kraft ut av områder, nå opplever vi i de samme
områdene at kraftprisen kan være svært høy i noen timer.
Det er et problem med tanke på kraftflyt, og derfor inves­
teres det nå milliarder av kroner i nye, bedre og forster­
kede overføringsforbindelser, noe som vil gjøre at vi jev­
ner ut prisene, unngår de store svingningene og kan flytte
kraft dit den trengs fra overskudds­ til underskuddsområ­
der. Dette er vi godt i gang med, det bevilges betydelige
summer, det kommer ny kraft på nettet, og vi får opp nett­
forsterkninger og økt satsing på energisparing. Det er de
tiltakene som vil bidra til å dempe prisene, jevne ut sving­
ningene og gjøre noe med det grunnleggende problemet i
det norske kraftmarkedet, nemlig tilbud og etterspørsel og
kraftflyt.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:19:44]: En skal huske
at denne regjeringen har sittet i fire og et halvt år. Det er
egentlig god nok tid til å kunne få større resultater enn
det Regjeringen viser til. Riktignok har det kommet noen
prosjekter på plass, men de store prosjektene som er kom­
met på plass, er jo prosjekter som ble vedtatt under Bon­
devik­regjeringen, ikke under den rød­grønne regjeringen.
En skal også huske at mange av de prosjektene -- stort
sett alle prosjektene Statnett holder på med -- er prosjek­
ter som ble igangsatt under forrige regjering, altså Bonde­
vik­regjeringen, og ikke under denne regjeringen. Det som
strømkundene i dag opplever, er at til tross for rekordsto­
re bevilgninger er effektiviteten av pengebruken svært lav.
Strømkundene blir altså rammet både over skatteseddelen
og ved strømprisene som følge av Regjeringens politikk.
Jeg merker meg også at statsministeren ikke berørte
3. mars -- Muntlig spørretime 1983
2010

problemene som folk nå opplever på kort sikt når strøm­
regningen kommer. Mange folk vil klare dette greit, selv
om det vil være ubehagelig å bruke ekstra tusenlapper på
grunn av en dårlig energipolitikk, men vi vil se, som vi så
på NRK Møre og Romsdal, at mange eldre fryser hjem­
me, for det er de som skrur av strømmen. Vil statsminis­
teren gjøre noe med situasjonen de opplever og sørge for
at de får signaler f.eks. om avgiftslettelse, som gjør at de
tør å skru på varmen igjen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:52]: Det er
slik at denne regjeringen har gjort en betydelig innsats for
å styrke norsk kraftforsyning. Vi har gitt et økt antall til­
sagn, konsesjoner, tillatelser og støtte som vil gi økt kraft­
produksjon i årene som kommer. Så har vi igangsatt -- satt
i drift -- prosjekter i inneværende periode. Det er helt åpen­
bart at noen av de prosjektene har det blitt gitt tilsagn om
før, for det tar noen år, men vi har igangsatt et større an­
tall prosjekter i denne perioden enn tidligere, og i tillegg
har vi gitt tilsagn om nye som kommer i årene framover
-- begge deler ligger vi høyt på.
Når det gjelder situasjonen i Midt­Norge, er det vik­
tigste vi gjør, de nettforsterkningene som nå er i gang, og
som allerede til dels har kommet. Men problemet i Midt­
Norge har jo i tillegg vært at det har vært stor mangel
på kraft i hele Norden, og det har slått inn i Midt­Norge.
Det er store variasjoner, og derfor er det paradoksale at
i dag er kraftprisen faktisk litt lavere i Midt­Norge enn i
Sør­Norge. Det er disse variasjonene vi må gjøre noe med
gjennom å bygge ut mer nett.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppfølgings­
spørsmål -- først Per Sandberg.
Per Sandberg (FrP) [10:22:11]: Det er vel kanskje
ikke noen tvil om at man går i retning av en krise i Midt­
Norge. Jeg registrerer at statsministeren ifølge NTB mener
at løsningen på de ekstreme strømprisene ligger i Sverige.
Han ber nå nærmest om at nabolandene fyrer opp sine kjer­
nekraftverk -- som Regjeringen er imot, men i dette tilfel­
let er det helt greit -- og han åpner for å starte de mobile
gasskraftverkene. Alle monner drar.
Jeg registrerer at ulike representanter fra regjeringspar­
tiene i Midt­Norge har vært ute og krevd at disse mobile
kraftverkene nå startes opp. Representanter fra Arbeider­
partiet i Midt­Norge har sagt at kommer det et slikt forslag
i Stortinget, så vil det få flertall.
Nå ligger det et slikt forslag i Stortinget, fremmet
av Fremskrittspartiet. Da er mitt spørsmål til statsmi­
nisteren: Vil statsministeren nå anbefale representanter
fra regjeringspartiene i dette hus å stemme for dette
forslaget, for å følge opp det som disse representan­
tene ønsker seg: å starte opp disse mobile kraftverke­
ne?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:18]: Det var
denne regjeringen som sørget for at vi fikk den reserveka­
pasiteten som ligger i disse mobile kraftverkene, i tilfel­
le det skulle oppstå en akutt krisesituasjon i Midt­Norge.
Det er bra at vi har dem, for det er en god beredskap i en
mulig akutt krise.
Men jeg tror vi er nødt til å skille mellom to ting. Det
ene er at ved en akutt, lokal, regional krise i Midt­Norge
vil de kraftverkene være gode å ha. Derfor har vi skaf­
fet dem. Men de har vesentlig mindre -- om noen, i hvert
fall liten -- betydning for det store regionale problemet, og
de aller fleste dager og timer har problemet i Midt­Norge
vært det store regionale underskuddet i hele Norden. Der­
for har prisen i Midt­Norge vært omtrent den samme som
i Sverige og i Finland hver eneste dag. Da er det kjerne­
kraftverkene i Sverige er viktige, for de gir 4 000 MW.
Det er store volumer, mens disse reservekraftverkene gir
150 MW -- ganger to: altså rundt 300 MW.
Så det viktige når det gjelder den totale kraftbalansen
i Norden, som Midt­Norge er rammet av, er at svensk
kjernekraft kommer i normal produksjon igjen. Det skal
selvfølgelig skje innenfor sikkerhetsmessig forsvarlige
rammer.
Presidenten: Siri A. Meling -- til oppfølgingsspørsmål.
Siri A. Meling (H) [10:24:32]: Statsministeren har
selv vært olje­ og energiminister tidligere. Det betyr at han
vet hva saken dreier seg om, og hvilket ansvarsområde han
har.
Under Bondevik II­regjeringen hadde vi en tilsvarende
priskrise når det gjaldt strømleveringer. Jens Stoltenberg
var ute i Dagbladet 16. desember 2002 og ba daværende
energiminister Einar Steensnæs om å skjerpe seg og ta an­
svar for at kraftprisene hadde gått til himmels. Stoltenberg
uttalte den gang:
«En olje­ og energiminister skal iverksette kortsikti­
ge og langsiktige tiltak dersom strømprisene gjør slike
hopp som vi har sett de siste ukene. Han har mulig­
hetene, men han bruker dem ikke. Det er det som er
saken.»
Dette sa Jens Stoltenberg den 16. desember 2002. Mitt
spørsmål til statsministeren i dag er om han får en vond
smak i munnen av de populistiske utsagnene han kom
med til Dagbladet i desember 2002, med tanke på den
situasjonen han selv står oppe i i dag.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:34]: Svaret på
det spørsmålet er nei. Jeg mener at en energiminister har
ansvar for både den langsiktige og den kortsiktige kraft­
balansen. Denne regjeringen har iverksatt betydelige tiltak
som vil hjelpe både på kort og lang sikt -- på lang sikt be­
tydelige nettforsterkninger, betydelig tilgang til ny kraft,
både vann og vind, på kort sikt de tingene som er gjort
både med hensyn til disse opsjonene der industrien sten­
ger ned for å bidra ved akutte kriser, og ved at vi nå tar
i bruk den økte overføringskapasiteten som vi har fått på
plass.
Så jeg mener at vi har gjort ting både på kort og på lang
sikt. Det har bidratt til å avdempe en vanskelig situasjon,
som ikke minst skyldes at det er store underskudd i Nor­
den, noe som både henger sammen med at det har vært
lite nedbør, og at mye av svensk kjernekraft har vært ute
3. mars -- Muntlig spørretime
1984 2010

av drift. I dag er altså kraftprisen i Midt­Norge litt i un­
derkant av det den er i Sør­Norge, men det er fortsatt ikke
slik at situasjonen er stabil, fordi det er så store regionale
underskudd.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til siste oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:26:44]: Ja, det er
en anstrengt kraftsituasjon, og vi har den siste tiden hatt
en galopperende strømpris. Vi vet noe om de kortsikti­
ge årsakene til dette: en lang kuldeperiode, nedtapping av
vannmagasiner og også at svensk atomkraft går for halv
maskin. Men vi kjenner også til de langsiktige årsakene
til dette kraftmarkedet. Det er at vi har et energimarked
som fullt og helt er markedsstyrt. Det markedet finner for
godt å gjøre, er det som skjer -- om det dreier seg om
kraftforsyning, eller om det dreier seg om nettforsterkning.
Statsråd Terje Riis­Johansen sa til Nationen i går at han
kan ikke trylle. Men det er ingen av oss som ber statsråden
om å trylle. Vi ber ham være olje­ og energiminister.
Mitt spørsmål til statsministeren er hvilke tanker stats­
ministeren har gjort seg rundt det å ha litt sterkere politisk
styring av energipolitikken og dermed gi energiministeren
et større handlingsrom når det gjelder forsyningssikkerhe­
ten.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:53]: Det er
knapt noen del av norsk økonomi som er mer politisk styrt
enn kraftsektoren. Alt man gjør, krever løyver, tillatelser,
konsesjoner. Utfordringen når det gjelder f.eks. ledning­
framføring, er ikke at nettselskapene ikke ønsker å fram­
føre ledninger, men at politikerne -- hva skal jeg si -- nøler
med å si ja til de nye ledningene. Når det gjelder investe­
ringer, er det akkurat det samme. Så godt som alle inves­
teringer innenfor kraftsektoren er politisk styrt, og så godt
som alle tunge aktører innenfor kraftsektoren er politisk
eid.
Så jeg tror at vi som er politikere, må ta ansvaret for
utviklingen -- enten vi sitter i denne regjeringen eller satt
i den forrige -- og ikke skylde på et litt diffust marked.
Dette er et gjennomregulert system, der politikerne sitter
og har ansvaret for det aller meste.
Så er det alvorlige og vanskelige avveininger, f.eks.
mellom naturhensyn og leveringssikkerhet. Det vi har sett
nå, er jo at det ikke grunnleggende sett er kraftmangel i
Norden, men at det er så enorme variasjoner. For noen må­
neder siden var det for mye kraft, og prisen var ekstremt
lav -- nede i 0 øre. Nå er det for lite kraft og vanskelig å
føre den fram, og det er det politikernes ansvar å gjøre noe
med.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:29:06]: DnB NOR,
der staten er største eier, vedtok for kort tid siden en his­
torisk bot på 12 mill. kr for innsidehandel. Banken har i
tillegg fått inndratt 14 mill. kr. Årsaken til dette kjenner
vi jo, nemlig at DnB NOR, på bakgrunn av informasjon
gitt av sentralbanken, i forbindelse med bankpakken solgte
statsobligasjoner og tjente stort på det, mens andre banker
tapte.
Økokrims forelegg omfatter mange brudd på verdi­
papirhandellovens regler for håndtering av innsideinfor­
masjon. Det foreligger brudd på forbudet mot innside­
handel. Det foreligger brudd på aktsomhetsplikten og på
listeføringsplikten. I tillegg omfatter forelegget brudd på
plikten til å ha rutiner for sikker behandling av innside­
informasjon.
Som kjent er staten storeier i denne banken. Banken
mener selv at de ikke har gjort noe som helst galt. Det pas­
set ikke bankens ledelse å kommentere dette, fordi det var
en litt ubekvem tidsforskjell mellom Oslo og Vancouver.
Men man har latt informasjonsavdelingen svare pressen.
Der sier man at Økokrims forelegg ikke spiller noen rolle
for dem, og de innrømmer ikke «å ha gjort noe feil». Og
videre:
«Det vil heller ikke bli noen endringer i ban­
kens rutiner for behandling av innsideinformasjon etter
dette.»
Dette er på bakgrunn av at førstestatsadvokaten har ka­
rakterisert bruddene som meget alvorlige. Så mitt spørs­
mål er: Hva mener Regjeringen, som representant for den
største eieren, om aktivt eierskap i denne sammenheng?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:31:21]: Jeg
mener det er veldig viktig at vi er ryddige og er oss be­
visst ansvars­ og arbeidsfordelingen mellom ulike aktører
i denne næringen.
Det er riktig at staten er eier, men vi er også regulator.
Derfor var det det statlige Finanstilsynet som fant grunn
til å anmelde saken til Økokrim, og det er Økokrim som
har kommet til at det er grunnlag for å ilegge en bot, som
følge av brudd på verdipapirhandelloven. Jeg registrerer
at Økokrim ikke har funnet grunn til å rette kritikk mot
offentlige myndigheter i denne saken.
Det er bankens styrende organer som er ansvarlig for
bankens handlinger, beslutninger og f.eks. håndteringen
av boten fra Økokrim. Når jeg sier det, er det fordi staten
er en stor eier i mange bedrifter. Med jevne mellomrom
kommer disse i en eller annen rettslig konflikt med myn­
digheter, med politiet. Det har også vært rettssaker. Da er
det viktig at vi er veldig tydelige på at det er bedriftenes
valgte organer -- her gjelder det et børsnotert selskap -- som
er ansvarlig, og at ikke staten som eier, stor eller liten, be­
gynner å blande roller og går inn og mener noe utover det
som ligger i det ansvaret at vi er med på å velge styre og
de styrende organene i selskapet.
Det er altså slik dette skal håndteres. Bankens ansvar­
lige organer tar de beslutningene de tar, og staten, som re­
gulator, er ansvarlig for at vi har finanstilsyn, Økokrim og
andre tilsynsmyndigheter som passer på at lover og regler
følges.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:33:05]: Hvis jeg
hadde vært største eier i et selskap som har fått tidenes
største bot for innsideinformasjon, som i dette tilfellet har
gått ut over andre banker, vil jeg si det ville ha vært opp­
3. mars -- Muntlig spørretime 1985
2010

siktsvekkende hvis man ikke hadde hatt en viss interesse
av årsakene til at Økokrim har uttalt at de ser på lovbrud­
dene som svært alvorlige. Og banken godtar boten, men
frikjenner seg selv. Jeg må si at hvis man som eier synes
dette er totalt uinteressant, må man spørre seg hva aktivt
eierskap egentlig betyr.
Man kan ikke gjemme seg bak formaliteter. Jeg reg­
ner med at Regjeringen har en mening med det å være
stor eier i denne banken, man har jo nå tilført ny kapital.
Jeg konstaterer at for statsministeren er det kun å blande
roller, og at man ikke har noen mening om saken.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:15]: Regjerin­
gen er veldig opptatt av at lover og regler følges -- i fi­
nansnæringen som i andre næringer. Vi er veldig opptatt
av at det er ryddige forhold, og at regler overholdes. Men
dét er et ansvar vi påtar oss gjennom de statlige organene
som er satt til å håndtere dette ansvaret.
Det var det statlige Finanstilsynet som anmeldte DnB
NOR, og det er Økokrim som har gjennomført etterforsk­
ningen og ilagt bot. Det er gjennom disse organene vi påser
at regler etterfølges, og at ting håndheves slik de skal. Det
er ikke gjennom eierskapet.
Mitt poeng er ikke at dette er uviktig. Mitt poeng er
at dette er veldig viktig. Derfor er det viktig at vi opp­
trer ryddig. Og det er gjennom finanstilsyn, politi og
påtalemyndighet at staten passer på at regler blir fulgt.
Presidenten: Det vil bli gitt anledning til tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Geir Jørgen Bekkevold.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:35:14]: Det er én
ting som forundrer meg stort i denne saken. De brudde­
ne på verdipapirhandelloven som DnB NOR har gjort seg
skyldig i, blir av Økokrim karakterisert som meget alvor­
lige. Når DnB NOR har vedtatt denne boten, har de også
påtatt seg ansvaret for de forhold som forelegget omfatter.
Likevel vil ikke banken innrømme at de har gjort noe feil,
og de vil heller ikke endre bankens rutiner når det gjelder
innsideinformasjon etter dette.
Økokrim syntes det var helt greit og naturlig at
DnB NOR­sjefen og statsministeren sms­et om krisepak­
ken til bankene. Statsministeren har ikke blitt møtt med
noen kritikk på det området, og jeg tror heller ikke han vil
bli møtt med kritikk dersom han fortsetter å sms­e med
banksjefen og kanskje forsiktig antyder at på bakgrunn av
denne saken er det naturlig at banken endrer sine rutiner,
slik at man slipper å oppleve slike ting en gang til. Vil
statsministeren ta initiativ til det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:36:25]: Som jeg
har understreket: Nettopp fordi dette er viktige og kom­
pliserte spørsmål, og fordi vi har store, kompetente orga­
ner til å påse at rutiner er gode, at etterforskning skjer slik
den skjer, og at lover og regler følges, er det viktig at vi
bruker disse organene. Jeg mener at det er det statlige Fi­
nanstilsynet som skal føre tilsyn med norsk finansnæring,
enten staten er en stor eller en liten eier i de ulike insti­
tusjonene, og at det er Økokrim som skal etterforske og
også vurdere om det er grunnlag for å ilegge en bot eller
ikke.
Den dagen vi begynner å politisere den type tilsyns­
myndigheter, tror jeg vi kommer veldig galt av sted. Derfor
kommer jeg ikke til å gjøre dette til et politisk spørsmål,
men være veldig trygg på at Finanstilsynet og Økokrim
gjør jobben sin overfor DnB NOR og overfor alle andre
banker og bedrifter innenfor finansnæringen.
Presidenten: Jørund Rytman -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Jørund Rytman (FrP) [10:37:32]: I likhet med svin­
del med offentlige subsidier og støtteordninger virker øko­
nomisk kriminalitet konkurransevridende og skaper mis­
tillit mellom næringsdrivende og mellom det offentlige
og borgerne. Verdipapirkriminalitet ødelegger tilliten i
verdipapirmarkedet og svekker tilgangen på kapital til
næringslivet.
I dette tilfellet har det vært et statlig deleid selskap
som har brutt kjørereglene. Dette har da DnB NOR fått
bot for, som de aksepterer. Men i verdipapirhandelloven
§ 3­4 åpnes det for at ikke bare den som handler på inn­
sideinformasjon, men også den som sprer slik informa­
sjon, kan straffeforfølges. Det er derfor interessant i hvil­
ken grad man på noe tidspunkt har sett statens rolle i lys
av § 3­4, da med henblikk på den kontakten det var mel­
lom Statsministerens kontor og DnB NOR i forkant av at
Regjeringen offentliggjorde sin tiltakspakke.
Kan statsministeren bekrefte eller avkrefte at Øko­
krim har vært i kontakt med Statsministerens kontor i
forbindelse med etterforskningen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:38:35]: For det
første er det altså slik at Økokrim ikke retter noen kritikk
mot offentlige myndigheter i denne saken. Så vidt jeg har
oversikt over, er den informasjonen det har vært oppmerk­
somhet om, og som er gjenstand for denne boten, den in­
formasjonen som ble gitt av Norges Bank på ordinær måte
-- men det er ikke rettet kritikk mot Norges Bank. Det har
jo vært kontakt -- den kontakten har jo vært omfattende
omtalt i pressen -- og det har helt sikkert vært nyttig for
alle involverte.
Presidenten: Arve Kambe -- til oppfølgingsspørsmål.
Arve Kambe (H) [10:39:15]: I Høyre er vi veldig for­
nøyde med at statsministeren er opptatt av at staten skal
holde seg til lover og regler. I forbindelse med aktiv næ­
ringspolitikk er det ikke alle næringer som har mulighet til
å sende en sms direkte til statsministeren. Derfor er det et
poeng for oss når det gjelder lover og regler, at staten de
siste to ukene har tapt to store saker i Høyesterett. I for­
rige uke fikk man en tilsvarende justering av Regjeringen
da ESA sa at den norske gassavgiften vil være et problem.
Hvordan vurderer statsministeren dette? Er Regjerin­
gen så ivrig når man kjenner lukten av økte skatteinntek­
ter, at man rett og slett glemmer å vurdere om det er lov å
innføre det, om det er lurt å innføre det, og hva det fører
3. mars -- Muntlig spørretime
1986 2010

til hvis man innfører det? Erfaringene bl.a. fra saken om
drivstoffavgiften viser også at Regjeringen ikke hadde den
kompetansen. Det kan virke som om Regjeringens avgifts­
politikk er som lemen: Den blir avslørt og sprekker når
den kommer opp i dagslys.
Presidenten: Presidenten må få minne om at alle til­
leggsspørsmål skal relateres til hovedspørsmålet. Det var
ganske åpenbart at dette tilleggsspørsmålet ikke var i nær­
heten av det. Det får være opp til statsministeren å vurde­
re i hvor stor grad han vil besvare noe som kan oppfattes
som et nytt hovedspørsmål.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:40:34]: Jeg svarer
gjerne, jeg.
Vi har ikke glemt norske lover. Når det gjelder f.eks.
rederiskatten, brukte både regjering og storting mye tid
på det og gjennomførte grundige vurderinger, og mente
at det var innenfor Grunnlovens bestemmelser om til­
bakevirkende kraft. Vi har et system her i Norge der
denne type beslutninger kan prøves for Høyesterett. Det
har skjedd før, og det skjedde i denne saken. Høyeste­
rett hadde en annen vurdering med et knapt flertall, men
sånn er det, og det har vi også sett ved tidligere anlednin­
ger.
Det jeg merker meg, er at Høyre brukte alle disse pen­
gene vi fikk fra rederiskatten, i sine budsjetter. Så det er jo
slik at man den ene dagen kritiserer oss for denne skatten,
og så den andre dagen bruker man disse pengene med stor
glede, så det er flere som kanskje har glemt noe i arbeidet
med budsjettene.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:41:39]: Klimakur 2020 er
lagt fram. Der sies det at det er viktig at man også gjør na­
sjonale grep, både for å øke Norges gjennomslag interna­
sjonalt og også for å omstille norsk næringsliv til en grønn
framtid.
Klimakameratene har flere ganger bedt om å få til et
møte med statsministeren, spesielt etter gjennomføringen
av avgift på biodiesel som vi oppfattet som et brudd på
klimaforliket.
Når det gjelder oppfølgingen av pensjonsforliket, syns
vi det går kjempebra med Regjeringa. Vi har ofte hatt
møter, og vi føler at vi er i en god prosess om hvordan vi
skal gjennomføre forliket.
Mitt spørsmål til statsministeren er: Føler statsminis­
teren seg forpliktet av klimaforliket med forlikspartner­
ne her i Stortinget, som også sier at man må gjennomfø­
re nasjonale kutt om man skal klare å komme i mål? Det
andre spørsmålet mitt er: Er statsministeren interessert i å
styrke klimaforliket og se på innspillene som er kommet
i Klimakur 2020?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:42:51]: Klima­
problemene er så alvorlige og så omfattende at det er nød­
vendig både med kutt i Norge, reduksjoner i utslippene i
Norge, og i tillegg at Norge bidrar til betydelige reduksjo­
ner i andre land. Det er ingen motsetning mellom disse,
begge deler er viktig.
Vi har lagt fram en lang rekke tiltak som bidrar til å
begrense utslippene i Norge: dobling av jernbaneinves­
teringer, betydelig satsing på kollektivtransport, vesent­
lig økning av tilskuddet til ny fornybar energi og energi­
sparing, nye byggeforskrifter som reduserer energibruken
i hus, betydelig økt forskning på miljøvennlig teknologi,
klimavennlig teknologi osv. Det gjøres mye i Norge, og vi
skal gjøre enda mer, og det er derfor vi bestilte Klimakur,
nettopp for å få fram en meny med ulike mulige nye tiltak.
I tillegg gjør vi en betydelig innsats ute, og det er det
som gir de største reduksjonene. Det vi gjør på regnskog,
har kanskje ført til mange ganger så store reduksjoner
som det vi har fått til i Norge, og det vi gjør gjennom det
europeiske kvotemarkedet, er også betydelig. Bare det at
vi har innført det europeiske kvotesystemet i Norge, bi­
drar til reduksjoner på i størrelsesorden 7 millioner tonn
-- det er i størrelsesorden syv ganger utslippene fra f.eks.
kraftverket på Mongstad -- så jeg er en kraftig tilhenger av
både tiltak hjemme og tiltak ute.
Fordelen med tiltak ute er for det første at vi får stør­
re reduksjoner pr. krone, og for det andre at vi bidrar til
å bygge tillit i u­land, slik at de vil være med på en av­
tale -- og da kan vi få virkelig store utslippsreduksjoner,
vi får utvikling i u­land, vi får u­landene med, og vi får
store kutt -- så jeg mener at det ikke er noen motsetning
mellom de to tingene.
Vi skal legge fram en stortingsmelding basert på Kli­
makur, og da får vi se om det er grunnlag for å komme
fram til fornyet enighet om klimapolitikken blant partiene
på Stortinget.
Trine Skei Grande (V) [10:44:53]: Jeg deler helt stats­
ministerens syn om at det er viktig også å gjøre ting inter­
nasjonalt. Der skal statsministeren prise seg lykkelig over
klimaforliket for at han får lov til å gjøre så mye inter­
nasjonalt. Regnskogmidlene og mange av de andre gre­
pene som er gjort i utlandet, kom ikke i Regjeringas for­
slag til klimamelding, de kom fra avtalepartnerne her på
Stortinget. Så at man kan reise rundt og være storkar og
kjøpe regnskog, kommer på basis av at vi presset det fram
gjennom klimaforliket.
Så til spørsmålet. Vi får nå utsatt klimameldingen, som
jeg også mener er et brudd på klimaforliket. Statsministe­
ren stoppet aktivt miljøvernministeren i valgkampen når
han ønsket å utvide og styrke klimaforliket før København­
møtet. Er det statsministeren som har sørget for at denne
meldingen er blitt utsatt også?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:45:48]: For det
første mener jeg det ikke var lett å forstå hva opposisjo­
nen egentlig mente hvis den mente at man skulle lage et
nytt klimaforlik før København­møtet. For det første fordi
vi har et klimaforlik, som også strakk seg utover Køben­
havn­møtet, og for det andre mener jeg at for å lage et or­
dentlig forlik med en ny, stor og bred tiltakspakke måtte
man hatt et helt annet beslutningsgrunnlag -- vi hadde be­
stilt Klimakur nettopp for å lage det. Da ville det være
3. mars -- Muntlig spørretime 1987
2010

bakvendt om vi før vi hadde Klimakur, lagde et forlik om
hva vi skulle gjøre med Klimakur. Jeg mener at rekkeføl­
gen der var slik at det var helt åpenbart at vi ikke kunne
lage noe bredt, nytt forlik før vi hadde gjennomført den
utredningen vi var enige om, nemlig å få Klimakur og den
menyen på bordet.
Når det så gjelder å presse fram: Vel, jeg har vært til­
henger av og Regjeringen har vært tilhenger av betydeli­
ge tiltak ute i mange år. Det er veldig bra at det er bred
tilslutning til det i Stortinget. Poenget med tiltak ute er
at hovedproblemet nå er at de store utslippslandene blant
u­landene ikke vil være med. Tiltak ute kan gjøre det mer
sannsynlig at de blir med.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Borghild Tenden.
Borghild Tenden (V) [10:47:02]: I Klimakur­utred­
ningen trekkes biodrivstoff fram som et viktig tiltak for å
nå utslippsmålene i klimaforliket.
Da Stortinget behandlet statsbudsjettet for 2010, var
statsministeren varm forsvarer av avgift på biodiesel. Stats­
ministeren argumenterte med at biodiesel burde ha avgift
fordi biodiesel i mange tilfeller også bidrar til CO 2 ­utslipp.
Det gjør også naturgass. I budsjettet for 2003 ble det inn­
ført en CO 2 ­avgift på naturgass. Nå har Regjeringen valgt
å la være å innføre denne avgiften med en begrunnelse
som jeg nok tror mange stusser ved. Regjeringen beskatter
altså viktige klimatiltak og sørger samtidig for at det skal
være gratis for andre å forurense. Forstår statsministeren
at mange kan bli forvirret av denne ulogiske tilnærmingen
i klimapolitikken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:03]: For det
første er det helt riktig som spørsmålsstilleren sier, nem­
lig at biodrivstoff også fører til klimautslipp. Det vi håper,
er at det fører til litt mindre klimautslipp enn f.eks. olje.
Biodrivstoff har null CO 2 ­avgift, så det er null CO 2 ­avgift
selv om det ikke er null utslipp fra biodrivstoff.
Så er det riktig at vi ønsket å innføre en CO 2 ­avgift på
gass, selv om gass slipper ut mindre enn olje og kull. Den
modellen vi la fram, ligger det an til at ESA ikke godkjen­
ner, og nå ser vi på om det er mulig å innføre andre mo­
deller. Poenget er at det på biodrivstoff skal være null av­
gift, på gass skal det ikke være null avgift. Vi bare leter
etter den rette måten å gjøre det på.
Diskusjonen om bioavgiften handlet ikke om CO 2 , men
den handlet om den generelle drivstoffavgiften. Jeg mener
fortsatt at det ikke er miljøvennlig å gjøre det kr 3,50 bil­
ligere å kjøre tungtransport. Det bidrar til økt transport,
økte utslipp og mer forurensing.
Presidenten: Ketil Solvik­Olsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:49:15]: Logikken til
statsministeren hangler når han forsvarer avgift på bio­
diesel, men unnlater å si at bioetanol har fullt avgifts­
fritak, inkludert på bensinandelen, med denne politikken.
Der er det rett og slett en logisk brist i Regjeringens
politikk.
Det jeg derimot vil snakke om og spørre statsministe­
ren om, gjelder Klimakur, som viser at å kutte CO 2 ­ut­
slipp i Norge på kort sikt er både dyrere og vanskeligere
enn det en trodde da klimaforliket ble inngått. Ifølge Kli­
makur kan en anta at ca. 5 millioner tonn kutt i Norge på
kort sikt vil være fornuftig anvendt bruk av penger og vil
gi en klimaeffekt. Men å nå 15--17 millioner tonn­målet
som klimaforliket legger opp til, vil være uforsvarlig bruk
av pengene på de siste millioner tonnene.
Da er spørsmålet til statsministeren: Står statsminis­
teren fast ved at to tredjedeler av kuttene skal gjøres i
Norge fram til 2020, eller vil statsministeren være mer
pragmatisk og fornuftig i ressursbruken?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:50:18]: Klima­
forliket står fast, så det er det vi legger til grunn. Så har vi
fått en omfattende utredning, som en del av klimaforliket,
for hvordan vi kan gå videre. Nå skal vi gå gjennom alle
forslagene og alle tiltakene og vurdere dem og ta stilling
til dem. Det skal vi gjøre på en grundig og ordentlig måte,
og så kommer det en stortingsmelding til Stortinget.
Jeg tror det er ganske åpenbart at mange tiltak i Norge
vil være dyrere enn tiltak i andre land. Det gjelder vel
egentlig de aller fleste. Likevel mener jeg det er viktig at
vi gjør ting hjemme, dels fordi jeg tror vi er nødt til å
vise at det går i riktig retning også i vårt eget land, dels
fordi jeg mener det kan bidra til utvikling av teknologi og
dels fordi noen av tiltakene vil komme simpelthen fordi
de er konkurransedyktige, f.eks. som resultat av det euro­
peiske kvotesystemet, som også bidrar til reduksjoner i
Norge.
Så jeg tror vi må leve med at det vil være kostnads­
forskjeller mellom tiltak ute og hjemme, og derfor skal vi
gjøre begge deler.
Presidenten: Nikolai Astrup -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Nikolai Astrup (H) [10:51:32]: Det gleder meg at
statsministeren mener at klimaendringene er alvorlige,
faktisk så alvorlige at Regjeringen har bestemt seg for å
utsette klimameldingen i ett år. Da må det være virkelig
alvorlig.
Man kan spørre seg om det virkelig vil være mulig å
nå målene i klimaforliket dersom vi ikke får konkrete til­
tak på plass før 2012 eller 2013, men det er ikke det jeg
skal spørre han om.
Statsministeren er vel kjent med at i Klimakur argu­
menteres det for at et av de mest effektive tiltakene man
kan innføre for å kutte klimagassutslippene, er å ta i bruk
biodrivstoff -- 2 millioner tonn CO 2 . Så da er spørsmålet
til statsministeren: Mener statsministeren at Regjeringen
fattet en klok beslutning om innføring av autodieselavgift
for biodiesel i fjor høst, og vil han ta initiativ til en hel­
hetlig avgiftsrevisjon med sikte på å fremme økt bruk av
miljøvennlig drivstoff allerede i forbindelse med revidert
nasjonalbudsjett?
3. mars -- Muntlig spørretime
1988 2010

Statsminister Jens Stoltenberg [10:52:40]: For det
første er det riktig at klimameldingen kommer i 2011, og
ikke i 2010. Det skyldes simpelthen at den avtalen vi mente
skulle være der som grunnlag for hele meldingen, Køben­
havn­avtalen, ikke ble den avtalen vi trodde. Derfor er det
viktig at vi prøver å få på plass en avtale i Mexico, at det
er grunnlaget for det vi skal gjøre i Norge. Det er ikke
riktig at det ikke skjer noe, det er mange tiltak som vi har
gjennomført, gjennomfører og følger opp i budsjettene.
Når det gjelder biodrivstoff, har vi altså fjernet CO 2 ­
avgiften, og vi har økt innblandingspåbudet ut fra prinsip­
pet om at det er forurenser som betaler. Jeg mener at i mil­
jøpolitikken er det viktig å være litt prinsipiell. Jeg mener
det er feil å gjøre det vesentlig billigere med veitransport,
det øker den samlede transportmengden. Fordi det ikke er
null utslipp, betyr det også at det samlet blir økte utslipp
med den type politikk. Jeg er altså ikke enig i at det er
miljøvennlig å ha lavere generelle avgifter på transport.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:53:58]: For å
rydde litt i et svar som statsministeren ga til Trine Skei
Grande: Det var altså miljøvernminister Erik Solheim som
utfordret Venstre og Kristelig Folkeparti i valgkampen til
å være med på å forsterke klimaforliket. Dette initiativet
kom altså ikke fra oss, men fra Regjeringen selv.
Jeg er veldig glad for at statsministeren er så tydelig
i svaret til Ketil Solvik­Olsen, og sier at to tredjedeler av
kuttene skal skje hjemme, slik det står i klimaforliket. Jeg
er også veldig glad for det statsministeren sier om at klima­
problemet er så alvorlig at vi må gjøre ting både hjemme
og ute, at det ikke er noen motsetning her. Helga Pedersen
skriver i en kronikk i Nationen 22. desember 2009:
«Mener dere virkelig at vi har tid til å prioritere
ineffektive tiltak her hjemme framfor effektive tiltak i
andre land?»
Da skjønner jeg at statsministeren er uenig i et slikt
utsagn som nestlederen hans kommer med.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:55:06]: Jeg er helt
sikker på at Helga Pedersen og jeg er helt enige i disse
spørsmålene -- at vi skal gjøre ting både hjemme og ute.
Det ligger i sakens natur at mange av de tiltakene vi gjør
hjemme, er dyrere enn de vi kan gjøre ute. Det er litt av­
hengig av hva man mener med «ute», for «ute» er så mye.
Det er både Brasil og Tyskland, Romania og andre EU­
land. Når det gjelder tiltak i EU, koster de i overkant av
100 kr. Det er klart at Norge overoppfyller sine klimamål­
settinger. Vi kan i prinsippet bare kjøpe klimakvoter i EU,
brenne og ødelegge dem, og da går de totale utslippene
ned for 100 kr tonnet. Det er en effektiv måte å reduse­
re utslippene på. Når det blir færre utslippstillatelser, blir
det mindre utslipp. EU­systemet er et lukket system, der
hver kvote vi tar ut av systemet, fører til reduserte utslipp.
Likevel gjennomfører vi tiltak i Norge som koster mer enn
100 kr, dels fordi vi har et selvstendig mål om å redusere
våre egne utslipp, og dels fordi vi tror at kvoteprisen etter
hvert vil øke, og at det derfor er rasjonelt å gjennomføre
den type dyre tiltak i Norge. Helga Pedersen og jeg er helt
enige.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:56:21]: Da var det min tur.
Det er hyggelig å se statsministeren komme for å
møte Stortinget i spontanspørretimen igjen, spesielt i en
tid da det kan tyde på at han burde brukt mer tid på å
kvalitetssikre spesielle krumspring fra sine egne ministre.
Vi lever i en tid hvor det hersker store utfordringer
i en rekke sektorer av norsk næringsliv, spesielt gjelder
det eksportrettet virksomhet og små og mellomstore be­
drifter. Mange av disse aktørene føler nok at en nærings­
politisk varmestue med konkrete tiltak for bedrede ram­
mevilkår hadde vært en kjærkommen invitasjon, dersom
Regjeringen hadde tatt et sånt initiativ. Næringsminister
Trond Giske har rullet ut den røde løperen for en relativt
fasjonabel samling mennesker og invitert dem inn i den
rød­grønne næringslivsvarmen. Det virker som om denne
varmestua er av relativt snever størrelse, kanskje bortsett
fra når det gjelder finansielle muskler, dersom man ser
på sammensetningen i utvalget. I tillegg er jo en av plas­
sene allerede opptatt av en småfrossen Kjell Inge Røkke,
som trenger all den varmen han kan få etter daværende
næringsminister Sylvia Brustads vinterstorm i 2009. Jeg
tror at fremtidens næringsliv hadde stått seg på en langt
større varmestue med et langt bredere utvalg i forhold til
representasjon.
Når det er sagt, er det største problemet med dette ut­
valget allikevel at næringsminister Trond Giske i sin iver
etter røde løpere og nettverksbygging inviterte kronprin­
sen til å delta i utvalget. Dette setter kongehuset og Hans
Majestet Kronprinsen i en svært vanskelig situasjon. Kon­
gehuset skal være et kongehus for hele befolkningen. Jeg
har registrert at de fleste som har uttalt seg om dette, også
fra Regjeringen, har vært negative til utnevnelsen. Nå har
kronprinsen trukket seg.
Mitt spørsmål til statsministeren blir derfor: Er statsmi­
nisteren komfortabel med at en av hans ministre har satt
kongehuset i en vanskelig situasjon? Ville han helst ha sett
at Trond Giske ikke hadde utnevnt kronprinsen til å sitte
i utvalget?
Presidenten: Presidenten skal bare for ordens skyld få
gjøre oppmerksom på at kronprinsen ikke er majestet.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:58:30]: For det
første vil jeg bare si generelt at jeg mener det er viktig
at Regjeringen har dialog og møter mennesker fra veldig
ulike miljøer og samfunnslag. Det er en del av den store
prosessen som er en del av det å utforme, utvikle kunn­
skap og høste erfaringer som gjør at man kan utvikle poli­
tikk. Det at regjeringsmedlemmer, statsråder, organiserer
mer eller mindre formelle, mer eller mindre faste, grup­
per, møteplasser, mener jeg er en god tradisjon som mange
statsråder og mange regjeringer har tatt videre.
Når det så gjelder Hans Kongelige Høyhet Kronprin­
sens deltakelse i denne gruppen, mener jeg den løsnin­
gen man nå har funnet, er en god løsning. Jeg er glad
for at denne saken nå har fått en avklaring, slik den har
fått.
3. mars -- Muntlig spørretime 1989
2010

Per Arne Olsen (FrP) [10:59:26]: Det kan virke som
om statsråd Giske har holdt en form for hjemme alene­
fest i Regjeringen. Det kan jo ha vært hjemme alene­fester
andre steder også, hva vet jeg. Man kan jo også stille seg
spørsmålet om hvem som har deltatt, når man ser hvor­
dan utvalget ble sammensatt. Det jeg allikevel stiller meg
undrende til, er hvordan et sånt soloutspill fra Giske ikke
fanges opp av Regjeringen som et kollegium. Jeg har stor
forståelse for at statsministeren i en travel hverdag ikke
personlig kan kvalitetssikre alt hva Trond Giske og andre
måtte finne på. Men burde ikke dette være en oppgave
for samordningsministeren, superministeren, den sagnom­
suste Karl Eirik Schjøtt­Pedersen, i tillegg til hans arbeid
med å administrere Regjeringens bilordning? (Munterhet
i salen)
Statsminister Jens Stoltenberg [11:00:21]: Statsråd
Giske har jo selv understreket at dette er hans beslutning.
Jeg registrerer også at det nå er kommet en avklaring
der kronprinsen i samråd med statsråden har kommet til
at kronprinsen ikke bør sitte i denne gruppen. Det er en
løsning jeg mener er klok og god.
Presidenten: Det blir anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først Harald T. Nesvik.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:01:03]: Det er i hvert fall
hyggelig å kunne konstatere at etterpåklokskapen er til
stede, og det kan jo være godt i denne saken.
Det er et utsagn som jeg finner grunn til å be statsminis­
teren om å svare på. I en av nyhetssendingene i går kveld
fikk vi i et intervju med næringsminister Trond Giske
inntrykk av at statsministeren var konsultert i januar. Det
framkom i det nyhetsinnslaget. Spørsmålet mitt til stats­
ministeren i den sammenheng går på hvorvidt statsminis­
teren var informert om at nærings­ og handelsministeren
ville ta med kronprins Haakon, Hans Kongelige Høyhet,
inn i dette utvalget. Dersom det er riktig, setter det jo denne
saken i et nytt lys.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Var statsminis­
teren informert i januar, slik det framkom i nyhetene i går
kveld?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:02:08]: Som jeg
svarte på det første spørsmålet, og som næringsminis­
ter Trond Giske selv har understreket ved flere an­
ledninger, er dette hans beslutning. Det er altså slik
at det nå er kommet en beslutning om at kronprisen
ikke skal delta i denne gruppen. Det er en beslutning
som kronprisen og næringsministeren har kommet fram
til i samråd, og de er enige om det. Som jeg sier,
jeg mener det er en riktig beslutning, en klok beslut­
ning.
Når det gjelder håndtering i Regjeringen, har vi en
lang tradisjon fra mange regjeringer for at man ikke, spe­
sielt ikke fra Stortingets talerstol, redegjør for den interne
saksbehandlingen i Regjeringen.
Presidenten: Svein Flåtten -- til oppfølgingsspørsmål.
Svein Flåtten (H) [11:02:48]: Jeg skjønner at svaret
på alle spørsmål i denne saken er at avgjørelsen som er
kommet, er klok og god. Men jeg tror nok at dette med
konstitusjonell rolleblanding også er en sak for statsminis­
teren, for det måtte jo være klart helt fra begynnelsen av
at dette var politikk.
For 14 dager siden presenterte statsministeren prosjek­
tet Samarbeid for arbeid som et meget politisk prosjekt.
Næringsministeren har sagt om utnevnelsen av kronprin­
sen at dette ikke var politikk. Spørsmålet mitt til statsmi­
nisteren er: Vil statsministeren gjøre noe, slik at nærings­
ministeren forstår at Samarbeid for arbeid er et politisk
prosjekt, og slik at vi i fremtiden kan unngå denne typen
meget uheldige rolleblandinger?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:47]: Det er
veldig viktig at vi ikke lager usikkerhet rundt roller. Jeg
mener at den diskusjonen og den tvilen som oppsto, er det
som er begrunnelsen både for næringsministeren og for
kronprinsen for beslutningen om at kronprinsen ikke del­
tar. Så kan man helt sikkert ha ulike meninger, men det av­
gjørende er at de ønsket å fjerne usikkerhet og tvil. Dette
som var ment som en positiv ting, ble oppfattet som ne­
gativt, og derfor er det en riktig og klok beslutning de har
tatt.
Generelt mener jeg at det er bra at vi har et konge­
hus som er aktivt, som fremmer norsk næringsliv, og som
ikke minst overfor andre land på reiser og møter og kon­
feranser er med på å fremme norsk næringsliv, men det
er viktig at det ikke skjer på en måte som skaper usikker­
het om roller, konstitusjonelle forhold. Derfor er det en
del av begrunnelsen for at kronprinsen ikke deltar i denne
gruppen.
Presidenten: Da går vi til siste hovedspørsmål. Av
hensyn til tidsbruken så langt vil det bli gitt anledning til
svært få, om noen, oppfølgingsspørsmål til hovedspørs­
målet -- fra representanten Jan Tore Sanner.
Jan Tore Sanner (H) [11:05:01]: Takk, president.
Det største og viktigste valgløftet som ble gitt fra Ar­
beiderpartiet, SVog Senterpartiet i fjorårets valgkamp, var
at det skulle satses 100 milliarder kr mer på vei og bane.
Dette løftet ble godt mottatt, selv om de fleste nok ville
være enig med Høyre i at behovet er enda større. Det er
behov for bedre veier for at bedriftene skal kunne komme
ut på markedet med sine varer. Det er behov for mer kol­
lektivtransport av hensyn til miljø og fremkommelighet,
og det er behov for tryggere veier av hensyn til de altfor
mange trafikkskadde.
Like etter valget skrev statsministeren i Dagens Næ­
ringsliv at staten har penger nok, det viktige er viljen til å
prioritere vei og bane. Det står i sterk kontrast til hva VG
kunne fortelle på søndag. En sentral, anonym arbeiderpar­
tikilde sier der: «Det er helt utenkelig at planen kan opp­
fylles fullt ut.» Det gjør nok at mange velgere sitter igjen
med spørsmålet: Ble vi lurt i fjor høst av løftet til Arbei­
derpartiet, SVog Senterpartiet? Eller er det slik at man nå
ikke lenger klarer å foreta de vanskelige valgene som stats­
3. mars -- Muntlig spørretime
1990 2010

ministeren påpekte i Dagens Næringsliv, nemlig at det er
et spørsmål om å prioritere? Men det stopper ikke der, for
en anonym statsråd i den rød­grønne regjeringen, en stats­
råd i Stoltenbergs regjering, sier til VG: «Alle må kutte,
også samferdsel. Der er det jo veldig mye penger».
Da er mitt spørsmål til statsministeren: Er det slik at det
løftet som ble gitt til velgerne, ikke hadde full støtte i den
rød­grønne regjeringen? Eller er det slik at statsministeren
har gitt beskjed om at det skal kuttes også i samferdsel?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:07:03]: Regjerin­
gen har ikke hatt sin første budsjettkonferanse. Det er
ingen i dag som kan si nøyaktig hvordan budsjettet for
2011 kommer til å se ut, simpelthen fordi vi ikke har
startet arbeidet med budsjettet for 2011. Det jeg kan si,
er at de planer, de målsettinger Regjeringen har trukket
opp, bl.a. i Soria Moria­erklæringen, i Nasjonal transport­
plan og andre steder, står ved lag. Det betyr at Nasjo­
nal transportplan står ved lag. Det betyr at den planen
vi har i forbindelse med omsorgsløftet, opptrappingen i
forbindelse med eldreomsorgen i kommunene, kulturløf­
tet og forsvarsplanen står ved lag. Det er mange andre
planer som står ved lag. Det gjør også målsettingen og
planen om å komme tilbake til en bruk av oljepengene
som tilsvarer 4 pst. av Pensjonsfondet. Så vi har mange
målsettinger, mange planer. Vi vil i de enkelte budsjet­
ter konkretisere hvor langt vi kommer når det gjelder
oppfølging.
Når det gjelder Nasjonal transportplan, er det en plan
der vi virkelig har vist at vi gjør det vi sa vi skulle gjøre.
Den forrige regjeringen la fram en meget lite ambisiøs
transportplan. Det var mye mindre til vei enn det denne
regjeringen har sørget for. De greide ikke engang å opp­
fylle den planen. Så når det gjelder å bryte planer, har
Høyre lang erfaring. Vi la fram en vesentlig mer ambisiøs
transportplan, og vi har fulgt den. Denne regjeringen har
gjennomført den forrige transportplanen og lagt fram en
ny og enda mer ambisiøs transportplan.
Allerede i 2010 tok vi et betydelig løft for å øke be­
vilgningene både til vei og til bane, i tråd med det vi lovet
i transportplanen. Så våre planer står ved lag. Vi vil i de
enkelte budsjettene konkret redegjøre for hvor langt vi
kommer i å oppfylle dem.
Jan Tore Sanner (H) [11:08:53]: Dette er vel det nær­
meste man kommer et «god dag, mann -- økseskaft»­svar.
Vi kan gjerne krangle om fortiden, selv om jeg tror det er
lite formålstjenlig. Jeg tror at alle ser at mange regjeringer
av ulik farge ikke har gjort nok. Men det som står fast, er
at Bondevik­regjeringen -- regjeringen som Høyre satt i --
bygde flere kilometer mer vei enn det Stoltenberg­regje­
ringen gjorde i forrige periode. Det skyldtes at vi klarte å
få mer ut av veipengene.
Jeg er enig i at vi må komme tilbake til handlingsre­
gelen. Men handlingsregelen handler ikke bare om hvor
mye penger man skal bruke av Pensjonsfondet, den hand­
ler også om hvordan man skal bruke pengene. Det Stol­
tenberg var enig med Høyre og andre partier i da hand­
lingsregelen ble introdusert, var at oljepengene skulle
brukes til å investere for fremtiden -- i kunnskap, i forsk­
ning, i samferdsel og i skattelettelser for bl.a. bedrif­
tene.
Står statsministeren fast på det som var intensjonen
med handlingsregelen, nemlig at man skulle prioritere
investeringer for fremtiden?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:10:01]: Ja, og det
er grunnen til at denne regjeringen har økt investeringene
i samferdsel betydelig. Det er mye som gjenstår. Det er
mange veier som ikke er gode nok. Det er mye jernbane
som ikke er bygget. Men det forhindrer ikke at vi har dob­
let jernbaneinvesteringene og økt veiinvesteringene med
mange milliarder kroner. Så vi har fulgt opp vår plan. Den
forrige regjeringen bevilget mindre enn den lovet og greide
ikke å følge opp sin plan.
Så sier jeg at vi allerede i 2010­budsjettet har hatt en
betydelig opptrapping, i tråd med Nasjonal transportplan,
når det gjelder transport. Våre planer står ved lag. Så skal
vi i de enkelte budsjettene konkretisere hvor langt vi kom­
mer i å realisere dem. Det gjelder alle planene og alle
målsettingene.
Presidenten: Det blir gitt anledning til to oppfølgings­
spørsmål -- først Øyvind Halleraker.
Øyvind Halleraker (H) [11:10:56]: Den forrige regje­
ringen hadde ikke noen felles nasjonal transportplan. Den
hadde imidlertid Sem­erklæringen, og den ble oppfylt.
Så må jeg få minne statsministeren om at Regjeringen
allerede ligger 2,3 milliarder kr etter den NTP­en han sto
og skrøt av. I en slik virkelighet -- hvor togene står på grunn
av manglende vedlikehold og nyinvesteringer, hvor vi sta­
dig får nye rapporter om at veiene blir dårligere -- opplever
vi altså at Stoltenberg­regjeringen nå sår tvil om dette og
utsetter nødvendige tiltak som kunne ha gitt oss tryggere
veier og bedre framkommelighet på bane, som selvfølge­
lig også er vekstfremmende tiltak som man burde satse på
i slike tider som vi har nå.
For knapt et år siden uttalte statsministeren følgende:
«Nå har vi satt oss nye ambisiøse mål for neste ti­
årsperiode: 100 milliarder kroner ekstra til samferdsel.
Bare det er god nok grunn til at velgerne bør gi vår
flertallsregjering fire nye år!»
Et halvt år etterpå sier han følgende:
«Arbeiderpartiets styrke er ikke bare å foreslå.
Arbeiderpartiets styrke er at vi også gjennomfører.»
Vil statsministeren bekrefte at han står ved disse løftene
til sine velgere?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:12:03]: For det
første er det ikke riktig at vi ligger etter når det gjelder
Nasjonal transportplan. Vi har økt bevilgningene. Det er
ikke slik at vi skal opp på et nivå som gir 100 milliarder kr
i år én. Det har vi aldri sagt, heller ikke i transportplanen,
men vi har startet opptrappingen.
For det første gjennomførte vi en opptrapping i forri­
ge periode. Nå har vi økt bevilgningene utover det, nett­
opp fordi vi ser behovet for investeringer både i vei og i
3. mars -- Muntlig spørretime 1991
2010

bane, og som altså er vesentlig mer enn det den forrige
regjeringen greide.
Når det gjelder planene, er det altså slik at i Soria Mo­
ria­erklæringen har vi mange planer. Vi viste i den forrige
perioden at vi var veldig gode til å følge opp de målset­
tingene og de planene, og det jobber vi med i hvert enes­
te budsjett. Vi har laget ett budsjett og er godt i gang. Så
vil det altså være slik at det er i de enkelte budsjettene vi
konkretiserer og legger fram hvor langt vi kommer i det
enkelte år.
Regjeringen har ikke startet arbeidet med 2011­bud­
sjettet. Derfor er det ingen, verken anonyme eller andre,
som kan si noe om hvordan det budsjettet blir -- heller ikke
jeg.
Presidenten: Bård Hoksrud -- til oppfølgingsspørsmål.
Bård Hoksrud (FrP) [11:13:17]: Jeg er glad for at
man viser engasjement for samferdsel, spesielt for vei og
jernbane. Utfordringen er på mange måter at man ikke føl­
ger opp den NTP­en som Regjeringen faktisk har vedtatt,
og som nå ligger 2,3 milliarder kr etter hvis man skulle
innfaset det som er de årlige bevilgningene.
Jeg har nå sittet i transportkomiteen i fire og et halvt år.
Jeg har reist mye rundt i landet, og jeg skulle gjerne opp­
fordre statsministeren til å sette sjåføren bak i bilen og seg
selv foran, for så å kjøre på det norske veinettet, oppleve
hvordan det faktisk er å kjøre på norske veier.
Så har jeg lyst til å utfordre statsråden, klart og tydelig,
uten at han bare viser til at en kommer tilbake i budsjet­
tet. Det er faktisk en forutsetning i Nasjonal transportplan
at det skal bevilges penger til veiene, og at det står når de
forskjellige prosjektene skal starte opp. De ligger allere­
de 2 milliarder kr bak, og det er prosjekter som ikke kom­
mer i gang, som skulle vært igangsatt allerede i 2010. Der­
for vil jeg utfordre statsministeren: Skal man følge opp
NTP, slik som NTP er vedtatt, eller skal man fortsette med
løftebrudd fra Regjeringens side?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:14:25]: Jeg tror
det er en grunnleggende misforståelse her. Nasjonal trans­
portplan legger ikke opp til at vi skal ta alt i én jafs. Na­
sjonal transportplan er en plan for en gradvis opptrapping.
Det viste vi i forrige periode at vi var i stand til å gjøre,
og vi gjennomførte Nasjonal transportplan. Så har vi lagt
fram en ny nasjonal transportplan som ligger enda over det,
samlet sett 100 milliarder kr. Vi har startet opptrappingen
-- akkurat slik som vi lovet. Det er en betydelig opptrap­
ping både på jernbane og på vei i 2010. Så det er ikke bare
slik at vi snakker om dette i framtidige budsjetter. Vi har
faktisk gjort det.
Så er jeg fullstendig klar over at selv om vi har dob­
let jernbaneinvesteringene, trenger vi mye mer penger til
jernbane. Jeg er fullstendig klar over at selv om vi nå har
vesentlig større bevilgninger til både drift og investering i
vei enn vi har hatt tidligere, mangler vi fortsatt mye pen­
ger til disse områdene. Det er en av grunnene til at denne
regjeringen sier at det er mye viktigere å bruke penger på
fellesskapet, som f.eks. jernbane og vei, som å love nye
milliarder i skattelette -- for det er det det grunnleggende
sett handler om: hva vi skal bruke våre samlede ressurser
på.
Så vi er for jernbane, vi er for vei. Og vi er det i praksis,
vi har økt bevilgningene til begge deler hvert eneste år.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir en del endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 4, fra representanten Geir Jørgen Bekkevold
til kommunal­ og regionalministeren, er overført til barne­,
likestillings­ og inkluderingsministeren som rette vedkom­
mende. Spørsmålet utsettes imidlertid til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
Spørsmålene 6 og 7, fra henholdsvis representantene
Torbjørn Røe Isaksen og Bård Hoksrud til nærings­ og
handelsministeren, blir etter anmodning fra statsråden flyt­
tet og besvart etter spørsmål 22, dvs. til slutt i spørretimen.
Spørsmål 8, fra representanten Harald T. Nesvik til næ­
rings­ og handelsministeren, er overført til olje­ og energi­
ministeren som rette vedkommende. Etter anmodning fra
olje­ og energiministeren blir dette spørsmålet flyttet og
besvart før spørsmål 17, som skal besvares av samme
statsråd.
Spørsmål 13, fra representanten Line Henriette Hjem­
dal til miljø­ og uviklingsministeren, utsettes til neste
spørretime, da statsråden er bortreist.
Spørsmål 19, fra representanten Svein Harberg til
forsknings­ og høyere utdanningsministeren, blir tatt opp
av representanten Gunnar Gundersen.
S p ø r s m å l 1
Trine Skei Grande (V) [11:16:00]: Mitt spørsmål er:
«Vi opplever nå en offentlig debatt om ytringsfrihet,
toleranse og trosfrihet som er særlig knyttet til islam. En­
kelte har bidratt til å øke konfliktnivået ved å trekke fram
og legge vekt på noen av de mest ytterliggående hold­
ningene vi finner i vårt multikulturelle samfunn. Mange
frykter at økt konfliktnivå vil føre til fremmedgjøring og
polarisering.
Hvordan vil statsministeren bidra til at denne debat­
ten styrker fellesskapet og de verdiene som er felles for
muslimsk og norsk kultur?»
Statsminister Jens Stoltenberg [11:16:44]: Det er
et viktig spørsmål representanten Skei Grande stiller. En
3. mars -- Ordinær spørretime
1992 2010

mer mangfoldig befolkning bidrar til å forandre det nors­
ke samfunnet. Da er det naturlig at det oppstår brytninger
og debatter. Vi må gå inn i disse debattene med gjensidig
respekt, og jeg er opptatt av tre perspektiver i debatten.
For det første har vi alle et ansvar for ikke å lage skrem­
mebilder eller svartmale. At Norge har blitt mer flerkul­
turelt, er et positivt bidrag til fellesskapet vårt. Minorite­
ter bidrar med arbeidskraft som styrker norsk økonomi og
styrker den norske velferden.
For det andre går integreringen i Norge bedre enn i
mange andre land. Arbeidsledigheten blant innvandrere er
lavere enn i de fleste av våre naboland. Mange lærer norsk.
Det går i riktig retning, selv om mye er ugjort. Det vik­
tigste vi kan gjøre er å sørge for at folk som er nye i lan­
det, lærer norsk og skaffer seg en jobb. Her gjør vi mye.
Vi må gjøre enda mer.
For det tredje skal vi ha stor toleranse for forskjeller,
men nulltoleranse for handlinger som bryter menneskeret­
tighetene eller bryter norske lover. Vi skal tåle ytringer vi
ikke liker. Det er en del av ytringsfriheten i et fritt sam­
funn. Ekstreme holdninger må bekjempes med ord, ikke
med forbud. Men de ekstreme uttalelsene må ikke få do­
minere debatten om det flerkulturelle Norge, og det går
selvfølgelig en grense for hvilke ytringer vi skal aksep­
tere. Denne grensen har Stortinget trukket opp gjennom
straffeloven.
Samtidig er jeg opptatt av at de som står for ekstreme
holdninger, ikke representerer det store flertallet av musli­
mer i Norge. Debatten har vist et mangfold der vi stadig får
flere stemmer. Jeg er veldig glad for at vi har fått flere de­
battanter med muslimsk bakgrunn som deltar i ordskiftet
og viser bredde og nyanser.
Vi har alle et ansvar for at denne debatten bidrar til
nettopp å styrke fellesskapet og felles verdier, slik repre­
sentanten Skei Grande etterlyser. Fellesskapet må romme
hele mangfoldet av befolkningen. Jeg tror det viktigste vi
gjør, er å bidra til at de som er nye i landet, lykkes her -- i
skole og i jobb -- og at de opplever å møte et samfunn som
gir folk like muligheter.
Trine Skei Grande (V) [11:18:45]: Jeg takker stats­
ministeren for svaret, og jeg er enig i hovedtyngden i det.
Men jeg tror det mangler en viss forståelse for den frustra­
sjonen som veldig mange unge mennesker føler. De vok­
ser opp i et norsk samfunn, de føler seg norske, de snakker
norsk flytende, de gjør det storsamfunnet krever av dem.
De tar en utdannelse -- men de får ikke jobb.
Noe av dette er også beskrevet i en artikkel i VG i dag
av Ambreen Pervez. Der står det:
«Halvorsen og andre politikere må også tenke på
at de skaper fremmedgjøring blant norske barn når
deres fredelige, religiøse praksis hetses. Det vil kan­
skje gi noen stemmer, men skaper ikke et langsiktig
godt Norge der alle føler tilhørighet. Integrering hand­
ler ikke om hvordan du går kledd eller om du dekker
ditt hår -- men om hva du har inni ditt hode, om du tar
utdanning, jobber og er lovlydig.»
Den konfrontasjonen som har vært i debatten i det siste,
vises bl.a. ved at det i dag har blitt fremmet et represen­
tantforslag som skal hindre de tre damene, som jeg har ob­
servert i min bydel, i å gå med for tildekkende klær. Det
kunne ha vært ordnet ved å ta en telefon. Så er det da et
spørsmål om vi nå fører en debatt som veldig mange føler
mobber dem, setter dem utenfor samfunnet. Det handler
ikke om integrering, norskkunnskaper eller de andre tin­
gene som statsministeren har dratt fram i debatten. Det
handler om at det er noen ungdommer som føler at de ikke
hører til, fordi måten vi diskuterer integrering på, måten vi
stigmatiserer på og får dette til å handle om f.eks. enkelte
klesplagg og andre ting, gjør at man føler at man ikke er
en del av samfunnet. Litt av frustrasjonen som vi så under
demonstrasjonen foran den israelske ambassaden, hand­
let egentlig om mange som føler at de ikke hører med i
samfunnet.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Hvordan kan
han bidra til at disse ungdommene føler at dette er deres
samfunn også?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:20:53]: Både
gjennom konkrete tiltak og virkemidler og gjennom hold­
ninger og verdier vi formidler, kan vi bidra til at alle føler
seg som en del av det norske fellesskapet, en del av det
norske samfunnet. I den debatten er jeg opptatt av at vi
ikke skal svartmale og heller ikke skjønnmale. Jeg tror at
hvis vi greier å formidle nyanser, blir det også lettere å
skape et virkelighetsbilde folk kjenner seg igjen i. Jeg er
f.eks. helt enig i at det helt åpenbart foregår diskrimine­
ring i norsk arbeidsliv, at folk med innvandrerbakgrunn
ofte har større problemer med å få seg jobb enn de som
ikke har innvandrerbakgrunn. Det er jeg enig i. Samtidig
er det viktig heller ikke å svartmale det, for vi er i den
heldige situasjonen i Norge at vi har lavere arbeidsløshet
enn i de fleste andre land, og at vi har flere med innvand­
rerbakgrunn i jobb enn veldig mange andre land. Og en
viktig grunn til å være opptatt av å holde den generelle ar­
beidsløsheten lav, er at da er det også mye lettere å holde
ledigheten blant innvandrere lav. Så arbeid er viktig for at
vi skal lykkes med integrering.
Så er jeg enig i at det selvsagt er viktig at vi har dis­
kusjoner om plagg, og vi har innført regler i Oslo som
begrenser muligheten til å bruke plagg som dekker til
ansiktet, fordi det kan hindre undervisningen. Men noen
ganger får man inntrykk av at det er mer viktig å disku­
tere hva muslimske jenter har på hodet, enn hva de har
inni hodet. Poenget er at det nå er veldig mange mus­
limske jenter som tar fantastisk utdanning, som får noen
av de beste eksamener og karakterer, og som nå kom­
mer til å bidra på toppnivå når det gjelder veldig mange
ulike fag og utdanningsretninger i Norge. Den kombina­
sjonen, å skjønne at det er et problem med frafall i den
videregående skole blant mange med muslimsk bakgrunn
eller innvandrerbakgrunn, og samtidig se at vi har veldig
mange dyktige mennesker i de samme befolkningsgruppe­
ne, det er de nyansene -- det mangfoldet -- som jeg mener
er en viktig del av vår debatt om integrering, og som gjør
det lettere å integrere hvis vi verken skjønnmaler eller
svartmaler.
Skole er et annet nøkkelområde. Jeg er opptatt av at
3. mars -- Ordinær spørretime 1993
2010

vi skal ha en god offentlig fellesskole. Det er en viktig
integreringsarena.
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Trine Skei Grande (V) [11:23:02]: Jeg takker for det
svaret. Jeg har lyst til å løfte det siste aspektet, som er re­
ligionsaspektet. Det blir i dag laget skremmebilder av hva
religioner står for overfor veldig mange borgere i Norge.
Vi hadde en diskusjon knyttet til dette sist karikaturstri­
den var oppe i Danmark, da Venstre tok opp her i Stortin­
get overfor kirkeminister Trond Giske, på det tidspunktet,
spørsmålet om vi burde fått en religionsmelding til Stor­
tinget for å diskutere religionspolitikk i samfunnet. Det bar
også litt preg av at Regjeringa hadde gått på noen blem­
mer i forhold til ulike verdispørsmål. Nå ser vi at selv om
40 pst. av innvandrerne som kommer til Norge, er kristne,
lages det likevel store konfrontasjoner mellom religioner.
Vi har en statskirke i Norge -- det er Venstre uenig i --
men likevel burde vi hatt en religionspolitikk, og ikke bare
en kirkepolitikk som det norske storting ofte har vedtatt.
Min utfordring til statsministeren er at kanskje har det
norske samfunnet nå kommet i en fase der vi burde ha fått
en religionsmelding til Stortinget og diskutert religionens
plass, religionens rammer, hva det er vi tolererer, hva vi
ikke tolererer -- hvilken posisjon de ulike trossamfunnene
skal ha i forhold til offentlig støtte, hvordan vi kan bidra
til en god religionsdebatt i samfunnet som ikke stigmatise­
rer, men som skiller de ekstreme holdningene fra det som
er trosretninger, og som også burde føre til en viss folke­
opplysning i Norge om hva de ulike religionene står for,
og hva møtet mellom dem faktisk skaper.
Presidenten: Tidsrammen for andre spørsmålsrunde er
ett minutt. Presidenten har ikke vært helt klar over det, der­
for får statsministeren også to minutter, siden Trine Skei
Grande fikk to minutter.
Trine Skei Grande (V) [11:25:00]: Jeg forholder meg
alltid til presidentens klokke.
Statsminister Jens Stoltenberg [11:25:05]: Tusen
takk, president.
For det første mener jeg at religion er viktig, og vi har
hatt viktige prosesser og debatter om det i forrige perio­
de, som vi også skal videreføre i denne stortingsperioden.
En viktig del av det er jo forliket om statskirke -- ny kir­
keordning. Det er mange grunner til at det er et riktig og
godt forlik, men én grunn er at det nettopp skaper løsere
bånd mellom staten og Den norske kirke, og jeg tror det
også er et bidrag til å lage et mer inkluderende samfunn,
et nytt samfunn der vi har flere med ulik religiøs bak­
grunn. Det mener jeg tjener Stortinget og Regjeringen til
ære, at man etter mange forsøk, mange års debatt, mange
utvalgsinnstillinger denne gangen faktisk greide å komme
fram til et forlik som samlet Stortinget, og som gjør at vi
i løpet av denne perioden kan gjøre det endelige vedtaket
og gjennomføre statskirkeforliket som forutsatt.
Så skal jeg være varsom med å love ting, eller si ting,
jeg ikke har holdepunkter for, men jeg tror -- jeg kan gjer­
ne undersøke det etterpå -- at vi i Soria Moria­erklæringen
sier noe om at vi skal legge fram en egen sak om religion
og livssyn. Uansett skal jeg i hvert fall gå inn og nøye vur­
dere det, fordi vi i Soria Moria nettopp har sett betydnin­
gen av at vi får en bred og helhetlig gjennomgang. Derfor
har vi åpnet for at vi skal legge fram en sak for Stortin­
get, slik at vi får den brede og ordentlige debatten som
representanten Skei Grande etterlyser.
S p ø r s m å l 2
Arve Kambe (H) [11:26:51]: Jeg tillater meg å stille
følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«Haugesund Toppidrettsgymnas, HTG, tilbyr elevene
studiespesialisering kombinert med toppidrett. Skolen har
nybygg og har 206 elever på toppidrett innen tolv idretter.
Skolen har vært i drift siden 1997, og har fått beskjed om
at skolen ikke kan søke om toppidrettstilskudd fordi de­
partementet har satt et tak på 810 elevplasser på utvalgte
eksisterende skoler. HTG ønsker å bli godkjent i ordningen
av NIF, og mener selv de er kvalifisert.
Vil statsråden bidra til at HTG blir likebehandlet med
tilsvarende skoler?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:27:45]: I statsbud­
sjettet blir det gitt tilskudd til private toppidrettsgymnas
på kap. 228 post 79 Toppidrett. Målet med ordningen
er å bidra til at de skolene som er omfattet av ordnin­
gen, kan legge bedre til rette for at toppidrettsutøvere kan
kombinere trening med videregående opplæring.
Inntil 2010 ble det i tråd med et budsjettvedtak i Stor­
tinget i 1999 gitt toppidrettstilskudd til to navngitte sko­
ler -- Wang og NTG. Det var da satt et tak på 810 elever
som kunne utløse toppidrettstilskuddet.
Det har imidlertid skjedd betydelige endringer med
dette etter den tid. Fra 2010 er ordningen med toppidretts­
tilskudd lagt om. Nå gis det ikke lenger tilskudd pr. elev,
men pr. skole. Det er således ikke lenger aktuelt med et
tak på antall elever som utløser toppidrettstilskudd. Ord­
ningen gjelder de skolene som er godkjent etter privat­
skoleloven og gir tilbud om særskilt tilrettelagt videre­
gående opplæring i kombinasjon med toppidrett, og som
i tillegg er godkjent som toppidrettsgymnas av Norges
idrettsforbund.
Dersom flere skoler som er godkjent etter privat­
skoleloven og gir tilbud om særskilt tilrettelagt videre­
gående opplæring i kombinasjon med toppidrett, blir god­
kjent av Norges idrettsforbund som toppidrettsgymnas,
vil disse skolene i utgangspunktet ikke omfattes av ord­
ningen på kap. 228 post 79, som er en budsjettstyrt
post. En eventuell innlemming av nye skoler i ordnin­
gen må behandles etter de ordinære budsjettprosesse­
ne.
Samtidig som ordningen ble lagt om i budsjettet for
2010, ble rammen på posten økt med 10 mill. kr.
Haugesund Toppidrettsgymnas er godkjent etter privat­
3. mars -- Ordinær spørretime
1994 2010

skoleloven, men er ikke godkjent som toppidrettsgymas
etter Norges idrettsforbund.
Arve Kambe (H) [11:29:47]: Tusen takk for et godt
svar.
Haugesund Toppidrettsgymnas holder til i et flott ny­
bygg som de selv har betalt, på en kommunal tomt rett
ved Haugesund Idrettspark, som nå begynner å bli en
komplett idrettspark -- kanskje Norges mest komplette
idrettsområde.
Haugesund Toppidrettsgymnas er et ordinært gymnas
med toppidrett, i en region der FK Haugesund spiller eli­
teseriefotball og Haugaland Håndballklubb spiller elite­
seriehåndball. Vi har mange talenter også i Sunnhordland,
som er en del av hele opptakskretsen til skolen.
Jeg er glad for at statsråden sier at nye skoler i ut­
gangspunktet ikke vil kunne få tilskudd. Det betyr at det
er en utfordring til statsråden at hun åpner opp for at der­
som skolen blir godkjent av Idrettsforbundet, som selv­
sagt har strenge kriterier for å bli det, vil man kunne få
dette tilskuddet for 2011. Det som jeg mener er en ekstra
grunn til dette, er at Haugesund Toppidrettsgymnas, etter
at taket ble satt på antall skoler, ikke på elever -- uansett
om det var elevtak eller skoletak -- har drevet hele tiden,
helt siden 1997. Det betyr med andre ord at det er en skole
som er i en særstilling. Så har man sett at selv om det ikke
har vært lov å opprette skoler etter at disse takene kom,
har man allikevel godkjent en filialisering. Det betyr, etter
min mening, at det er en urettferdig behandling av Hauge­
sund Toppidrettsgymnas, som har valgt ikke å søke fordi
de fikk beskjed om det. Det er noe som jeg ønsker å få
avklart med statsråden. Kan de søke via Idrettsforbundet?
Og dersom de blir godkjent: Kan de bli vurdert av statsråd
Kristin Halvorsen i 2011?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:31:44]: Det er to
ting som skal til for at Haugesund Toppidrettsgymnas
skal kunne få statlig støtte. Det ene er at de godkjen­
nes av Norges idrettsforbund, og det andre er en budsjett­
sak. Det er altså ikke en regelstyrt ordning på kap. 228
som automatisk utløser et tilskudd, men en budsjettsak
som tar utgangspunkt i de rammene som Stortinget ved­
tar for dette kapitlet og denne posten. Det betyr at hvis
man er godkjent, har man mulighet til å søke. Men det
er altså en budsjettsak som til sjuende og sist kommer
til å avgjøre om det er flere skoler som får tilskudd etter
dette.
Arve Kambe (H) [11:32:25]: Jeg ble litt fornøyd med
det svaret fordi man går vekk fra det prinsipielle, fra at
man ikke kan søke, til at det blir en budsjettsak. Da går
det altså an å ha et håp om at man setter av midler i bud­
sjettet. Man ber jo ikke om flere millioner kroner. Man
ber kanskje om en start for å komme inn, for det er ingen
tvil om at Haugesund Toppidrettsgymnas, med over 200
elever, har plass til flere.
Noe av begrunnelsen for at disse skolene kommer inn,
er at det er dyrt å drive med toppidrett. Man trenger noe
mer avansert utstyr, man trenger gjerne noen avanserte
treningsmetoder, og man trenger kanskje litt færre elever
pr. lærer.
Jeg begynner nå å bli ganske fornøyd med svaret. Det
som er åpenbart, er at skal man drive privatskole i dag,
må man bli godkjent etter privatskoleloven. Skal man få
andre tilskudd, må man bli godkjent etter de tilskudde­
ne via Norges idrettsforbund ved Olympiatoppen. Det er
åpenbart.
Det som jeg oppsummerer med, er at statsråd Hal­
vorsen åpner opp for midler i budsjettet, for det er en
budsjettsak og ikke lenger en prinsippsak.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:33:32]: Representan­
ten Kambe har et meget sterkt engasjement for Haugesund
Toppidrettsgymnas. Det er veldig bra, men framgangsmå­
ten er altså slik som jeg sa: Først godkjenning av Norges
idrettsforbund, og deretter er dette en sak som dreier seg
om hva slags bevilgninger Stortinget gjør når det gjelder
dette kapitlet og denne post.
Jeg tror vi må ta det i riktig rekkefølge her. Vi får
komme tilbake til dette når vi skal vedta et budsjett for
2011.
S p ø r s m å l 3
Elisabeth Aspaker (H) [11:34:18]: Jeg har tillatt meg
å stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«I Dagbladet 5. februar 2010 uttaler tidligere lærer og
forfatter Terje Forsberg at lærere må tåle å bli spyttet på og
sjikanert. Denne uttalelsen har fått stå uimotsagt av Kunn­
skapsdepartementet, og heller ikke KS, som representerer
landets skoleeiere, har tatt til motmæle.
Mener statsråden at norske lærere skal finne seg i å bli
behandlet på en annen måte enn andre yrkesgrupper, og
har statsråden gjort seg noen tanker om hvordan skolen
kan sette standard for hva som er akseptabel omgangstone
mellom lærer og elev?»
Statsråd Kristin Halvorsen [11:35:04]: La oss ha én
ting som utgangspunkt, og det er at Kunnskapsdeparte­
mentet ikke går god for alt det rare som måtte stå i avise­
ne, selv om saken ikke er kommentert, for da ville jeg ha
fått det ekstremt travelt. Det er ikke slik at hvis det står
noen rariteter i en avis som ikke motsies av meg eller noen
andre i Kunnskapsdepartementet, så er det lov.
Når det er sagt, er det selvfølgelig slik at på samme
måte som det som gjelder for elevene, har også lærerne
krav på ikke å bli utsatt for sjikanering i sin arbeidssitua­
sjon. Rent arbeidsrettslig er lærernes arbeidssituasjon i så
måte beskyttet av arbeidsmiljøloven og Arbeidstilsynet, på
linje med andre arbeidstakere.
Ut fra et elevperspektiv er det en del av skolens man­
dat i formålsparagrafen at respekten for menneskever­
det skal utvikles hos elevene. Det er også relevant i den
sammenheng vi her står overfor.
Lærere skal ikke finne seg i å bli sjikanert av elever
og må vite hvordan elever som sjikanerer, skal håndteres.
Likevel er det viktig at lærerne er oppmerksomme på at for
3. mars -- Ordinær spørretime 1995
2010

den enkelte elev kan det selvsagt være bakenforliggende
årsaker til bøllete oppførsel.
God og tydelig klasseledelse bidrar til gode forhold
mellom elever og lærere og gir konsentrasjon om skole­
arbeidet. Dette fører også til at elevene opplever å bli tatt på
alvor og vist respekt. Verdien av lederskap kommer til å stå
sentralt i den nye lærerutdanningen gjennom det nye faget
pedagogikk og elevkunnskap. Faget vil være obligatorisk
for alle studentene.
Skolene må ha klare regler for akseptabel atferd, og
disse må følges opp på en konsekvent måte. I den forbin­
delse er det viktig at skolens ordensreglement er godt gjen­
nomtenkt. Reglene må være kjent for skolens personal,
elever og foreldre.
Lærerens autoritet i klasserommet bør styrkes for å
hindre at støy og uro forstyrrer undervisningen, og for­
slag om at også lærere, ikke bare rektorer, skal ha mulig­
het til å bortvise elever fra timer, vil bli framlagt. Dette
står ikke i motsetning til den betydningen det også har at
lærere etablerer gode relasjoner til elevene.
Arbeidet med gode læringsmiljøer, uten bråk og negativ
atferd, må forankres bredt blant lærere, skoleledere, elever
og foreldre. Her har skoleledelsen en sentral rolle å spil­
le. Satsing på god skoleledelse er viktig i denne sammen­
hengen, og i den forbindelse vises det til den nye skole­
lederutdanningen -- rektorutdanningen -- som nå er under
oppbygging. Det vises dessuten til den nye bestemmelsen
i opplæringsloven, der skoleeierne er forpliktet til å utar­
beide en årlig kvalitetsrapport om sentrale sider ved sko­
lens virksomhet, herunder læringsmiljøet. Rapporten skal
drøftes i kommunestyret.
Elisabeth Aspaker (H) [11:38:00]: Jeg takker statsrå­
den for svaret.
Jeg reagerer heller ikke på alt som står i avisen. Men
sannheten er jo at dette er en mann som er engasjert og
faktisk foreleser ved flere av landets lærerutdanningsinsti­
tusjoner. Derfor tenkte jeg at dette oppslaget i Dagbladet
skiller seg fra en del andre saker som står der.
Jeg tror det er svært viktig for landets lærere at de har
ryggdekning, at de har landets kunnskapsminister i ryg­
gen, for å ha den nødvendige autoritet i møte med elevene
sine. Det er nok slik i mange av landets klasserom at det
ikke står så bra til som vi skulle ønske oss. I møte med
25--30 elever, som har hver sin vilje, er det ikke alltid like
lett å være lærer.
Foreldrene er uhyre viktige som allierte for skolen for
å få til et godt læringsmiljø. Ser statsråden noen mulig­
heter for å involvere Foreldreutvalget for grunnskolen for
å få en bedre dialog om hvordan man kan sette opp kla­
rere kjøreregler, og markere hva som er god oppførsel i
skolen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:39:06]: For første tror
jeg at de lærerutdanningsinstitusjonene som eventuelt in­
viterer denne personen til å innlede for dem, gjør det fordi
de er oppegående og tenkende mennesker, ikke fordi de
aksepterer den typen oppførsel. Jeg har full tillit til at
både lærerstudenter og de som underviser på lærerhøysko­
ler, kan tenke selv og vet hva som er akseptabelt og ikke
akseptabelt.
Dessuten er jeg alltid litt forsiktig med å kommentere
det som står i avisene, før jeg er sikker på om folk er rik­
tig sitert, og om sakene gir en dekning som er i tråd med
det vedkommende har ment. Vi som har litt erfaring fra
pressen selv, vet jo at det ofte kan være litt divergens.
Når det gjelder samarbeid med foreldrene og Foreld­
reutvalget for grunnskolen om dette, er det et spørsmål
som hele veien står på dagsordenen. Vi har utfordringer
når det gjelder hva som er akseptabel og ikke akseptabel
oppførsel i skolen. Det er mange lærere som har betyde­
lige utfordringer hver eneste dag. De trenger drahjelp, re­
spekt og støtte fra oss til å sette de grensene som det helt
opplagt er nødvendig å sette i mange sammenhenger.
Elisabeth Aspaker (H) [11:40:18]: Man skal ikke gi
oppmerksomhet til folk som har så sære ytringer, sier stats­
råden. Men jeg mener jo at det er nettopp det man gjør når
man tar vedkommende inn i lærerutdanningsinstitusjone­
ne.
Det rapporteres fra elevene selv om veldig mye uro
i norske klasserom. Det vet vi fra elevundersøkelser og
også fra andre internasjonale undersøkelser. Både elevene
selv og lærerne etterlyser mer ro og orden. Jeg savner vel
kanskje at man får en like stor dialog om det å bekjempe
denne trusselen mot et godt læringsmiljø i skolen som det
man har når det gjelder mobbing. Jeg mener dette også
er en svært viktig del for å sikre at elevene får maksimalt
læringsutbytte. Motiverte lærere er viktig, og da må de
også føle at de blir tatt på alvor og har tid og mulighet til
å utføre jobben sin.
Ser statsråden behov for å stramme inn når det gjelder
regler og retningslinjer for orden og oppførsel? Ser hun
behovet for eventuelt å gå videre med tanke på å vurde­
re nye sanksjoner for å slå ned på den mest uakseptable
oppførselen?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:41:24]: Jeg tror ikke
det er noen skoler, noen lærere, noen foreldre eller noen
elever som mener at den typen uttrykk som det sto om i
Dagbladet, eller den typen oppførsel som er beskrevet, er
akseptabel.
Det arbeidet som skjer i forbindelse med et godt læ­
ringsmiljø, som også er viktig for å bekjempe mobbing,
handler jo om dette. Hva er en akseptabel omgangsform
mellom elever og mellom lærere og elever? Det er noe vi
har høyt fokus på både i 2010 og i 2011.
Jeg tror ikke at norsk skoleverk trenger noen veiled­
ning fra meg om hva som er akseptabelt eller ikke ak­
septabelt, for å se at denne typen oppførsel ikke er ak­
septabel. Det jobbes veldig godt med det hele veien.
Vi legger vekt på det i lærerutdanningen, og vi leg­
ger vekt på det i rektorskolen. Det er veldig viktig å
støtte opp om lærernes autoritet. Den oppfordringen jeg
kan komme med til foreldre, er at de gjør det selv
rundt middagsbordet og i alle uformelle sammenhenger
når de snakker med barna sine. Jeg tror dessverre alt­
for mange foreldre er med på litt negativ omtale av læ­
3. mars -- Ordinær spørretime
1996 2010

reren, hvis barna deres kommer hjem og rapporterer om
det.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Geir Jørgen Bekkevold til kommu­
nal­ og regionalministeren:
«Ifølge oversikt fra Integrerings­ og mangfoldsdirekto­
ratet sa 24 kommuner nei i fjor til å ta imot asylbarn.
79 kommuner sa ja, mens flere kommuner valgte å ikke
svare på anmodningen om å bosette mindreårige asylbarn.
I 2010 vil det være behov for å bosette 1 600 asylbarn.
For å unngå at mindreårige asylbarn vokser opp på asyl­
mottak, hvilke nye virkemidler -- i tillegg til dem vi har --
ser statsråden for seg at man kan gjennomføre, slik at barn
som har fått opphold, slipper å vente på å bli bosatt i en
kommune?»
Presidenten: Dette spørsmålet er overført til barne­, li­
kestillings­ og inkluderingsministeren som rette vedkom­
mende.
Spørsmålet er utsatt til neste spørretime.
S p ø r s m å l 5
Per Roar Bredvold (FrP) [11:42:55]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«Etter brannen i Terningmoen militærleir i Hedmark
fylke viser det seg at kun ett av de tre byggene som brant,
hadde varslingsanlegg. Dette kan synes urovekkende da
det ikke bare lagres vanlig militært utstyr i tilsvarende
bygninger, men også våpen og ammunisjon.
Hva vil statsråden bidra med for å sikre flest mulig bygg
bl.a. mot brann?»
Statsråd Grete Faremo [11:43:24]: Forsvaret er svært
opptatt av å sikre sine eiendommer, ikke minst mot brann
og innbrudd. Forsvarssektoren forholder seg til offentli­
ge krav til brannsikring nedfelt i plan­ og bygningslo­
ven og i brann­ og eksplosjonsvernloven, med tilhørende
forskrifter. For særskilte brannobjekter stilles det, i for­
skrift om brannforebyggende tiltak, krav til sikring i form
av brannvarslingsanlegg. Særskilte brannobjekter omfat­
ter bl.a. bygninger som, ved sin virksomhet eller beskaf­
fenhet, ved brann kan utgjøre risiko for tap av mange liv
eller store verdier, eller gi store samfunnsmessige konse­
kvenser. Eksempler på bygninger hvor det stilles krav til
varslingsanlegg, er skoler over en viss størrelse, forsam­
lingslokaler og overnattingssteder.
Forsvarsbygg er ansvarlig for at den tekniske brann­
sikringen i forsvarssektorens bygninger og anlegg blir
ivaretatt i overensstemmelse med offentlige krav. For­
svarsbygg sikrer bygningsmassen brannteknisk i henhold
til regelverket og gjennomfører tiltak der dette er nød­
vendig, f.eks. som følge av endret bruk eller endre­
de offentlige krav. Forsvarssektoren har hatt få bran­
ner de senere år. Bygninger hvor det lagres våpen og
ammunisjon, er sikret spesielt, i første rekke mot inn­
brudd.
Forsvarsbygg opplyser at det ikke forelå særskilte krav
til brannvarslingsanlegg i de tre lagerbygningene som
brant på Terningmoen. Byggene var ikke definert som sær­
skilte brannobjekter. Våpen og ammunisjon var lagret i et
eget rom i ett av byggene. Dette rommet var sikret spesielt
mot innbrudd.
Jeg anser at de offentlige kravene til brannsikring er
tilstrekkelige også for forsvarssektoren. Lagring av våpen
og ammunisjon er underlagt særskilte regler, og Forsvaret
er spesielt opptatt av å forhindre at denne typen materiell
kommer på avveie.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:45:24]: Jeg takker stats­
råden for et utfyllende og godt svar. Men jeg er ikke helt
fornøyd med svaret allikevel, for det sier liksom ikke noe
om hva som skjer i framtiden. Det er klart at hadde ikke
denne brannen kommet nå, hadde heller ikke dette spørs­
målet kommet, og det hadde heller ikke kommet fram at
det var kun ett av disse tre byggene som var brannsikret.
At bygninger er sikre mot innbrudd, er vel og bra, men
enkelte ganger kan det skje andre uforutsette ting -- som
i dette tilfellet en brann. At man da ikke har et sikrings­
anlegg som varsler at nå brenner det, synes jeg er uro­
vekkende, spesielt når det er våpen og ammunisjon i den
bygningen. Selv om våpnene og ammunisjonen ble lagret
i et spesielt rom, så brant det. Det er det jeg finner vel­
dig beklagelig. Så jeg ønsker at Forsvaret går i seg selv og
ser over alle de typer bygg man har, og om det finnes en
bedre måte å sikre dette på enn det man gjør i dag.
Statsråd Grete Faremo [11:46:27]: Det må ikke her­
ske noen tvil om at Forsvaret er svært opptatt av å sikre
sine bygg, ikke minst lager av våpen og ammunisjon, og
at det også her var lagret på forskriftsmessig måte. Det er
derfor også gledelig å kunne konstatere at det har vært få
branner i Forsvaret i den senere tid.
Det er investert mye i sikring av lagre, ikke minst av
våpen og ammunisjon, og det er også på gang et større pro­
gram for dette i Forsvaret. Denne tiltaksrammen omfatter
tiltak for hele 90 mill. kr og skal løpe fram mot utgangen
av 2012. Som sagt er det maktpåliggende for Forsvaret å
sikre ikke minst våpen og ammunisjon på best mulig måte.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:47:33]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Jeg vil si at med mindre penger til Forsvaret, færre sol­
dater i Forsvaret og færre befal er det kanskje et ekstra
stort ansvar både for statsråden og andre som driver med
denne saken, å sikre bygg.
Jeg har tidligere vært yrkesoffiser i 15 år. Jeg husker at
én av de oppgavene jeg hadde som daværende offiser, var
å kjøre rundt bygg og sjekke at det verken var innbrudd
eller noe annet der. Men som sagt, med mindre penger til
Forsvaret, færre soldater og færre befal ser dette litt mer
urovekkende ut enn det gjorde tidligere.
Det må vel være Forsvarets hensikt å kjøpe de vars­
lingssystemer som trengs, enten man kjøper en tjeneste
3. mars -- Ordinær spørretime 1997
2010

fysisk hvis man ikke klarer å gjøre dette selv, eller man
kjøper varslingssystemer som varsler både om innbrudd,
som statsråden snakker mye om, og om brann eller andre
skader.
Statsråd Grete Faremo [11:48:36]: Dette er, som jeg
nevnte, svært viktig for Forsvaret, og det tas på alvor både
i Forsvaret og i Forsvarsbygg, som har det spesielle ansva­
ret knyttet til sikring av bygninger. Det er jo noe av bak­
grunnen for at vi både har større investering i å sikre byg­
ninger, og at vi også kan konstatere et gledelig lavt nivå i
antall branner.
Hvis vi ser på situasjonen -- ikke minst tilbake på
1990­tallet -- skjedde det innbrudd i lagre, som det var nød­
vendig å gjøre noe med. Det er også noe av bakgrunnen
for at vi fortsatt er i investeringsprogrammet for å sikre
bygningene best mulig, og som jeg nevnte nå, i en plan
med en tiltaksramme på ca. 90 mill. kr som vil løpe fram
mot utgangen av 2012.
Presidenten: Spørsmålene 6 og 7 vil bli besvart senere,
etter spørsmål 22. Spørsmål 8 vil også bli besvart senere,
foran spørsmål 17.
S p ø r s m å l 9
Arne Sortevik (FrP) [11:49:53]: Spørsmålet lyder:
«Regjeringen jakter på bilistene. Gjennom klimapoli­
tikken og samferdselspolitikken er det biltransport, bilbruk
og bilister i de største byene som skal utsettes for mer
skatt, mer avgift og transportrestriksjoner. Samtidig øker
Regjeringen omfanget av bompengefinansiering og utvi­
der bruken av bominntekter til andre områder enn veibyg­
ging til erstatning for statlig finansiering av infrastruktur
og statlig kjøp av transporttjenester.
Hvordan vil Regjeringen sikre finansiering av nødven­
dig transportsystem i storbyene?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:50:37]: Re­
gjeringa legg vekt på ein differensiert verkemiddelbruk
mellom by og land. I byane og i pendlingsomlandet rundt
satsar Regjeringa på auka kollektivdel gjennom gode kol­
lektivløysingar, mens betre vegar, gode ferjesamband og
rassikring er viktige satsingsområde i distrikta. Utford­
ringane i byane er samansette, og tiltaka som blir nytta
i byane, må difor ta omsyn til dette. Regjeringa vil m.a.
gjera det attraktivt å nytta miljøvenlege transportformer
og stimulera til tiltak som reduserer bruken av personbil.
Samtidig vil Regjeringa styrkja satsinga på stamnettet for
veg og jernbane i byane for å auka framkomsten og redu­
sera forseinkingane i rushtida for næringslivet og kollek­
tivtransporten. Staten vil bruka betydelege midlar til veg­
og jernbaneinvesteringar i storbyområda i åra som kjem.
I alle dei fire storbyområda blir utbygginga av trans­
portsystemet finansiert av staten, fylkeskommunane eller
kommunane og av trafikantane gjennom bompengar. Bruk
av bompengar er alltid basert på lokale initiativ. I Oslo
og Akershus har staten gått inn i eit samarbeid med Oslo
og Akershus for å møta utfordringane i hovudstadsregio­
nen gjennom Oslopakke 3. Finansieringa av Oslopakke 3
skjer i hovudsak gjennom bompengar, men det er òg fø­
resett betydelege midlar til jernbane­ og riksvegnettet frå
staten og midlar frå fylkeskommunane og kommunane til
kollektivtrafikk og utvikling av det regionale vegnettet.
Framstegspartiet har støtta dette opplegget lokalt. Hand­
lingsprogrammet for riksvegar og for Oslopakke 3 viser
at det er lagt opp til å nytta om lag 2,3 milliardar kr i
statlege midlar til riksvegnettet i perioden 2010--2013. I
same perioden er det gjort framlegg i handlingsprogram­
met til Jernbaneverket om statlege jernbaneinvesteringar i
Oslopakke 3­området på om lag 7,1 milliardar kr.
I Bergen blir det arbeidd med vidareføring av Bergens­
programmet, som omfattar bybana og regionale vegar, og
som etter forvaltningsreforma i hovudsak vil bli finansiert
av bompengar og av fylkeskommunale midlar. I bergens­
området legg staten i tiårsperioden opp til riksveginves­
teringar på E39 Svegatjørn--Rådal og Sotrasambandet og
jernbaneinvesteringar ved Ulriken og Arna.
I Trondheim vil ein stor del av finansieringa av
transportsystemet skje gjennom bompengar i Miljøpakke
Trondheim, men med statlege bidrag til riksvegprosjekt,
inklusiv tiltak innanfor programområda.
I Stavanger­regionen vil finansieringa av det regionale
transportsystemet skje gjennom Nord­Jærenpakke 2. Sta­
ten bidreg med vesentlege midlar til fullføring av nytt dob­
beltspor mellom Stavanger og Sandnes og med riksveg­
investeringar på E39.
Arne Sortevik (FrP) [11:53:37]: Takk for svaret, som
inneholdt en lekse man har hørt før.
La meg gjenta og forenkle og tydeliggjøre problemstil­
lingen. Når Regjeringen på den ene siden gjør sitt beste
for å dempe biltrafikken på veiene og samtidig finansierer
mer av veiene og kollektivtransporten med inntekter fra
bilene som bruker veiene: Hvordan skal da finansieringen
gå opp? Jeg er glad for at statsråden brukte et eksempel fra
Bergen. Jeg kan bruke et annet. Færre biler passerer bom­
stasjonene. I januar 2010 ligger trafikken 12,5 pst. lavere
enn januar 2008 -- på to år er månedstrafikken 12,5 pst.
lavere. I rene kroner innebærer januartallet en inntektsre­
duksjon på over 2,5 mill. kr. Vi vet også fra andre opplegg
med bompengefinansiering at inntektene svikter.
Hva er statsrådens finansieringsoppskrift når mindre
trafikk gir mindre inntekt?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:54:44]: Til
eksempelet Bergen: Representanten Sortevik vil få mog­
legheit til å engasjera seg ytterlegare i det når vi legg fram
vårt framlegg til proposisjon som handlar om vidareføring
av Bergensprogrammet. Så må eg elles seia at eg regist­
rerer ein litt spesiell ordbruk her. Det blir sagt at «Regje­
ringen jakter på bilistene». Det blir sagt at mitt svar er ei
lekse som representanten Sortevik «har hørt før».
Eg meiner at eg på ein ryddig og grei måte har gjort
greie for det som var spørsmålet: «Hvordan vil regje­
ringen sikre finansiering av nødvendig transportsystem i
storbyene?»
3. mars -- Ordinær spørretime
1998 2010

Så kan det bli endra føresetnader her. Det betyr at
det tek vi i tilfelle opp, men vi kan ikkje basera oss på
rekneskap frå éin månad.
Arne Sortevik (FrP) [11:55:48]: Takk for svaret. Med
all respekt for statsråden føler jeg fortsatt at vi er et styk­
ke unna det som er kjernen i spørsmålet, nemlig at det
blir stadig mer bompengefinansiering samtidig som Re­
gjeringen gjør sitt beste for at det skal bli mindre trafikk.
Inntektene fra bompengefinansiering henger nødvendig­
vis sammen med det trafikkgrunnlaget man har forbi de
ulike bommene og gjennom de ulike ringene. Det er det
jeg forsøker å sette et fokus på.
Når man da opplever at man med trafikkavvisende til­
tak, som Regjeringen er veldig opptatt av å få til, oppnår en
viss effekt, er resultatet av den effekten at det blir mindre
inntekter. Da kan man altså enten utsette prosjekter, man
kan øke bompengekostnaden pr. passering, man kan for­
lenge bompengeperioden, eller man kan gå inn med økte
statlige midler. Det er i hvert fall én dør for et mulig svar.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:56:54]: Re­
presentanten Sortevik stiller eit godt spørsmål når han ber
om ei nærare vurdering av kva slags avvegingar som må
gjerast. På den eine sida er det slik at i byområde er det av
omsyn til helse, miljø og framkomst behov for å redusera
trafikken. Så er det rett at då kan òg føresetnadene i høve
til bompengefinansiering bli reduserte.
Bompengef inansiering: Dei gongene Regjeringa føl­
gjer opp det, er det etter lokale initiativ. Svaret må vera
at det framleis er eit spleiselag, òg med endra føresetna­
der.
S p ø r s m å l 1 0
Borghild Tenden (V) [11:58:08]: Spørsmålet lyder:
«Befolkningsveksten i Akershus er sterkt økende. Dette
medfører stor pendlertrafikk inn mot Oslo, dagpendlere
som vi av miljø­ og fremkommelighetshensyn vil ha over
på kollektivtrafikk. I vestregionen vil det bli hyppige tog­
avganger når det nye dobbeltsporet åpner. For at folk skal
velge å reise med toget, må det bygges lett tilgjengelig
innfartsparkering.
Hvor mange nye innfartsparkeringsplasser i Asker og
Bærum vil stå ferdige når det nye dobbeltsporet om kort
tid åpner?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [11:58:44]: Eg
deler det synet representanten Tenden her målber. Befolk­
ninga i Akershus veks, og vi må ha eit kollektivsystem som
kan ta seg av denne veksten. I tillegg må ein større del av
trafikken gå med kollektive transportmiddel av omsyn til
miljø og trafikktryggleik.
Utbygginga av nytt dobbeltspor i Vestregionen er eit
særs viktig tiltak for å få fleire til å ta toget. For mange av
dei reisande vil det å setja frå seg bilen på stasjonen vera
ein stor fordel.
I Asker og Bærum kommunar rår Jernbaneverket i dag
over til saman 998 plassar for innfartsparkering. I tillegg
kjem kommunale og private plassar.
Ved Lysaker stasjon skal det i haust opparbeidast 50
plassar. I tillegg arbeider Jernbaneverket og Bærum kom­
mune med reguleringsplan for ytterlegare 70 plassar på
tomta ved sida av, som Jernbaneverket òg eig. Ein tek sikte
på finansiering gjennom Oslopakke 2.
Det skal byggjast eit anlegg for samtidig vending av
tre tog ved Høvik stasjon. Stasjonen må byggjast heilt
om, og det ligg inne i planane å opparbeida om lag 100
innfartsparkeringsplassar ved stasjonen.
Utover dette søkjer Jernbaneverket å gjera om 80
plassar som Rom Eiendom eig under bussterminalen i
Sandvika, til innfartsparkering.
Alt i alt skulle dette gje 300 nye plassar til pendlarane.
Borghild Tenden (V) [12:00:36]: Jeg takker statsråden
for svaret.
Tidligere samferdselsminister Liv Signe Navarsete
brukte ofte Stockholm­regionen som eksempel på et suk­
sessområde, fordi de hadde innført rushtidsavgift på 20 kr
-- dette i motsetning til bomringen i vestregionen, der man
betaler 40 kr pr. passering. Men vi skal la det ligge nå.
Jeg var i Stockholm og besøkte de folkevalgte der, og
de sa at suksessen i Stockholm­regionen skyldtes at alle
innfartsparkeringsplassene lå til rette før rushtidsavgiften
ble innført. Mitt spørsmål til statsråden er: Er dette noe
statsråden er kjent med?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:01:25]:
Dette er informasjon som eg ikkje har hatt moglegheit til
å gå nøye inn i på dette tidspunktet, men som vil vera vik­
tig i dei avvegingar som blir gjorde lokalt i dei byområda
der dei no drøftar avgrensingar i biltrafikken. Det som vi
veit frå før, er at ein føresetnad for avgrensing av biltra­
fikken er eit godt kollektivtilbod. Då har eg så langt vore
oppteken av å utrusta byområda med ulike verktøy som
dei kan velja mellom lokalt. Eg ser at det som gjeld parke­
ringsplassar, òg der er eit godt tips, og eg vil understreka
at Jernbaneverket har eit engasjement på dette feltet, som
eg viste til i mitt første svar.
Borghild Tenden (V) [12:02:32]: Bakgrunnen for
dette spørsmålet mitt er en oversikt i Aften som viser at
det ved flere av togstasjonene rett og slett ikke er tenkt på
nye innfartsparkeringsplasser. Nå hører jeg statsråden si at
det skal bygges 300 nye plasser. Så har det vært oppslag i
lokalmedia om at det om 20 år vil være 200 000 innbyg­
gere i vestregionen, og da er mitt spørsmål: Er statsråden
fornøyd med de 300 plassene som nå bygges? Eller vil
hun være en pådriver for at Jernbaneverket skal komme
opp med mer penger og få mer fart i utbyggingen av
innfartsparkeringsplasser?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:03:28]: Eg
vil vera einig med representanten Tenden i at 300 nye
plassar høyrast lite ut om 20 år, gjeve den veksten som
ein no forventar. I dag rår Jernbaneverket over 998, og så
kjem det i tillegg kommunale og private plassar. Det er
3. mars -- Ordinær spørretime 1999
2010

Jernbaneverket som har ansvaret for at det finst passeleg
mange parkeringsplassar ved stasjonane. Dei har kartlagt
alle stasjonane i Asker og Bærum, og dei har kartlagt be­
hovet for utvida parkeringskapasitet. Jernbaneverket kan
eiga plassane sjølv eller leiga frå andre, som oftast NSB sitt
dotterselskap Rom Eigedom AS. Opparbeiding av plassa­
ne er gjerne eit spleiselag med kommune, fylkeskommu­
ne og Vegvesenet. Eg ser at det er grunn til å ha auka
merksemd på dette feltet framover.
S p ø r s m å l 1 1
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:04:45]: «Helse
Nord går i sin strukturplan inn for å rive sykehuset i Ham­
merfest og Kirkenes og deretter bygge nye sykehus. Det
har over mange år foregått en stor endring av bosettings­
mønsteret i Finnmark. I en slik sykehusstrukturprosess
hvor det skal investeres anslagsvis opp mot 2,5 milliarder
kr, burde det være naturlig at Helse Nord gjør en utredning
og strukturvurdering for å være sikker på at innbyggerne
i Finnmark får et best mulig helsetilbud, og at Helse Nord
sikres økonomisk drift.
Hva vil statsråden foreta seg for å ivareta dette?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:05:36]: I
Soria Moria­erklæringen legger Regjeringen til grunn at
dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes.
Samtidig åpnes det for at enkelte sykehus skal kunne
gjøre andre arbeidsoppgaver enn i dag, bl.a. som følge av
Samhandlingsreformen.
Jeg har varslet Stortinget om at Nasjonal helse­ og om­
sorgsplan skal legges frem i 2011. Planen skal være et vik­
tig virkemiddel for å realisere og videreutvikle nasjonal
helse­ og omsorgspolitikk, og der Samhandlingsreformen
skal konkretiseres. Lokalsykehusenes fremtidige rolle vil
ha en naturlig plass i planen.
Videre har jeg i oppdragsdokumentene til de regio­
nale helseforetakene for 2010 pekt på at det er nødven­
dig med fortsatt utvikling og omstilling av tilbudet i spe­
sialisthelsetjenesten. Jeg er kjent med at flere regionale
helseforetak har satt i gang slike prosesser for å utvikle
og omstille spesialisthelsetjenesten. Dette gjelder også for
Helse Nord som nå har forslag til strategi for å videreut­
vikle lokalsykehusfunksjonene ute til høring. Helse Nord
vil deretter legge frem sak for sitt styre med forslag til
strategi for fremtidige lokalsykehusfunksjoner -- og loka­
lisering av desentraliserte spesialisthelsetjenester. I denne
sammenheng er det viktig å fremheve at spesialisthelse­
tjenester ikke nødvendigvis må lokaliseres til tradisjonelle
sykehusbygninger. Alta kommune har -- gjennom den så­
kalte Alta­modellen -- i mange år vært et godt eksempel på
hvordan det er mulig å tilby gode spesialisthelsetjenester
uten at dette skjer i ordinære sykehusbygg.
Lokalisering av fremtidige tjenester vil ikke bare base­
res på endring i bosettingsmønsteret -- som representanten
Fredriksen er opptatt av. Alderssammensetning i befolk­
ningen, teknologisk utvikling, kommunikasjon og sam­
ferdsel vil stå sentralt. Kommunikasjon og samferdsel er
ikke minst viktig i et vidstrakt fylke som Finnmark. Enkel­
te områder i Finnmark har krevende kommunikasjonsut­
fordringer, og det er svært dårlig med alternative transport­
muligheter for å reise til et annet helsetilbud utenfor fylket
-- hvis situasjonen skulle kreve det. Dette vil være tema
i den fremtidige strategien for lokalsykehusfunksjoner i
Finnmark.
Jeg har stor tillit til at strategiarbeidet som nå gjø­
res i Helse Nord, blir gjennomført på en måte som vil
sikre innbyggerne i Finnmark et godt helsetilbud også i
fremtiden.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:08:18]: Jeg takker
for svaret som jeg fikk.
Det er jo slik at demografien i Finnmark er blitt ve­
sentlig forandret i løpet av de siste 30 årene. Vi opplever
fraflytting på kysten, og vi opplever også at det er noen
byer som er i vekst. Alta er den byen som har vært desidert
størst i vekst, og har også den yngste befolkningssammen­
setningen. Sannsynligvis vil det som skjer i dag, også fort­
sette inn i framtiden. Samtidig ser vi også at flere og flere
operasjoner foregår utenfor fylket, for helsetjenesten blir
mer og mer spesialisert. Dette tilsier at vi i Finnmark må
få på plass akuttberedskap, fødeavdeling og rehabilitering
som ivaretar størst mulig del av befolkningen.
Spørsmålet mitt til statsråden var: Hva vil hun foreta
seg for å ivareta dette?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:09:29]:
Det er slik at det er det regionale helseforetaket som har
et sørge for­ansvar i sin region for å skaffe befolkningen
et tilstrekkelig, forsvarlig og godt helsetilbud. Jeg er vel­
dig opptatt av at man også skal ha det i Finnmark. Finn­
mark var et av de første stedene jeg reiste til som stats­
råd, og jeg var veldig imponert over hvordan man, til tross
for lange avstander og en krevende bosettingsstruktur, har
klart å ha et godt helsetilbud til befolkningen. Så jeg er
helt overbevist om at Helse Nord vil ta med i betraktnin­
gen de endringene som har kommet i Alta­regionen, og
vurdere om det er behov for forsterkninger. Men jeg vil
også understreke at når vi snakker om akuttilbud, er det
alt fra ambulanse eller helikopter til det mest spesialiserte
sykehus.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [12:10:33]: Relatert
egentlig til både Hammerfest, Alta og Kirkenes er det sett
med mine øyne helt klart at det er et stort behov for å få
på plass et akuttsykehus med bakenforliggende beredskap,
fødeavdeling og ikke minst rehabilitering.
Det statsråden her sier, at det er styret i Helse Nord som
skal foreta denne vurderingen, står i skarp kontrast til hva
hennes egen statssekretær uttaler når han sier at sykehus­
strukturen i Finnmark ligger låst. Det man er ute etter i for­
bindelse med en utredning, er å få på plass både kunnskap
og forståelse for situasjonen. Jeg vil minne om at statsmi­
nisteren her for 14 dager siden nettopp understreket beho­
vet for å få på plass kunnskap og kompetanse for å foreta
de viktigste samfunnsutviklende grep. Er det slik at vi skal
forholde oss til statsministerens ønske, eller skal vi forhol­
3. mars -- Ordinær spørretime
2000 2010

de oss til statssekretærens ønske om at sykehusstrukturen
ligger låst?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:11:46]:
Når vi sier at sykehusstrukturen i Finnmark ligger fast,
er det også ut fra at det har vært spekulasjoner om vi
skal gjøre endringer i Finnmark. Det synes ikke jeg det er
grunnlag for. Det er lang avstand mellom Hammerfest og
Kirkenes, som representanten veldig godt vet. Derfor er
det behov for å beholde to lokalsykehus i Finnmark, selv
om befolkningsantallet ikke er så stort som andre steder.
Så det er viktig at vi ser på geografien i den sammenheng.
Jeg er veldig opptatt av å lære og å skaffe meg kunn­
skap ved å reise rundt. Det har jeg også gjort i Finnmark.
Og som jeg sa, var Finnmark det første stedet jeg reiste til.
Men jeg har jo også tillit til at Helse Nord har en god dia­
log med befolkningen i Finnmark og Helse Finnmark for
å se hvilken struktur som er den beste. Hvis det er viktig
å bygge opp funksjoner i Alta, vil det bli gjort vurdering
av det. Situasjonen i Alta vil helt sikkert være en del av
den totale vurderingen.
S p ø r s m å l 1 2
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:13:01]: Eg har den
gleda å stille følgjande spørsmål:
«Siden nyttår har mange pasienter opplevd den nye ord­
ningen for refusjon av reiseutgifter som utilgjengelig og
vanskelig. Til tross for varslede forbedringstiltak er dette
fortsatt et stort problem for mange.
Vil statsråden iverksette umiddelbare tiltak, slik at
ventetiden for å få tilbakebetalt reiseutgiftene går ned, og
tjenesten oppleves mer tilgjengelig?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:13:27]:
Dette er jo et aktuelt spørsmål. Men det er likevel slik at
det er de regionale helseforetakene som har ansvar for rei­
ser til og fra undersøkelse og behandling i kommune­ og
spesialisthelsetjenesten. Den siste delen av forvaltnings­
oppgaven med å håndtere refusjon av reiseutgifter ble
overført fra Nav til de regionale helseforetakene fra 1. ja­
nuar i år. Grunnlaget er nå lagt for en helhetlig, likever­
dig og god håndtering av spesialisthelsetjenestens tilbud
til befolkningen.
Overføringen av forvaltningsansvaret ble planlagt og
forberedt i god tid før 1. januar i år. Det ble etablert et godt
samarbeid med Nav, og både brukerutvalg og brukerorga­
nisasjoner var involvert. I den nye forvaltningsordningen
er det etablert nye organisasjonsenheter og utviklet IT­
systemer og løsninger for informasjon og veiledning for
publikum. Dette er gjort med sikte på å etablere effektive
løsninger som sikrer rask saksbehandling, lett tilgjengeli­
ge tjenester og at publikum opplever god service. Det er
sendt ut informasjonsmateriell, og det er opprettet et eget
telefonnummer og en egen Internett­side.
Søknadsskjemaet for refusjon bygger på skjemaet som
Nav tidligere benyttet. Pasienten skal selv sende inn skje­
maet, og det vil for de fleste være en enklere løs­
ning å sende det inn enn å måtte møte opp på Nav­
kontoret.
I startfasen har søknadsbehandlingen dessverre vært
sterkt preget av at det kom inn langt flere søknader enn
man hadde planlagt for. I gjennomsnitt kom det inn 54 pst.
flere søknader i perioden fra oppstart 1. september 2009
og ut året enn det gjorde i samme periode året før, og i
desember 2009 var søknadsbunken nesten dobbelt så stor
som i desember 2008. De regionale helseforetakene har
tatt denne situasjonen meget alvorlig: Bemanningen er
styrket, de ansatte arbeider skift, det er gjort endringer i
saksbehandlingssystemet, rutiner er forenklet, telefonser­
vicen og andre kommunikasjonstiltak er styrket. Jeg har
imidlertid forståelse for at det kan ta noe tid å få full effekt
av tiltakene, slik at dette etterslepet blir hentet inn.
Målet er at saksbehandlingstiden skal ned i to--tre
uker, at søknadsskjemaet blir mer brukervennlig, og at
pasientene får en mer tilpasset og individuell behandling.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:16:03]: Eg vil takke
statsråden for svaret og for så vidt ei forsiktig innrøm­
ming, at ordninga kanskje ikkje har fungert godt nok frå
starten, for, som statsråden påpeiker, det var jo ein over­
gangsfase frå september og fram til januar. Men mange har
vendt seg til meg og opplyst at ventetida er opp mot åtte
veker, i gjennomsnitt seks--sju veker, særlig i Helse Sør­
Aust. Det som kanskje er spesielt utfordrande, er at for dei
menneska som har ein vanskeleg økonomi, kan store rei­
seutgifter som dei ikkje får refundert på eit par månader,
i verste fall bety at dei ikkje får kjøpt den maten dei skal
ha, eller betalt den husleiga som dei skulle betalt. Så ei­
gentleg skulle eg ønskje at statsråden for å få ned vente­
tida straks ville vurdere å sjå på om ein kunne brukt Nav,
teke Nav til hjelp, i den fasen som er litt kritisk akkurat
no. Er det noko statsråden kunne vurdere?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:17:03]:
Jeg kan ikke se at det skal være aktuelt å bruke Nav nå,
men jeg er veldig opptatt av disse andre virkemidlene, det
at vi har satt på fulldøgns bemanning -- at det jobbes skift,
og at en har intensivert informasjonen og servicen overfor
befolkningen og for publikum. Men jeg har stor forståelse
for at det oppleves som veldig vanskelig å måtte vente så
mange uker på å få refundert penger som man har lagt ut.
Departementet har tett oppfølging med det prosjektkonto­
ret som jobber med dette. Man trodde at dette skulle være
forutberegnelig, fordi man hadde erfaring med refusjon
for pasientreiser fra tidligere, men den store utfordringen
her var at søknadsbunken viste seg å bli så mye større, den
økte med 54 pst. Det er noe av det som gjør at vi nå har
en situasjon med noe kø.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [12:18:04]: Eg er for så
vidt glad for at statsråden har det fokuset. Internett og te­
lefon er ein ting, og det vil både statsråden og eg klare å
handtere greitt, men mange av tilbakemeldingane eg har
fått, går nettopp på at ein synest det er vanskeleg å finne
fram. Me var tilhengarar av at brukarane skulle møte éi
dør, eller éin person å vende seg til, men for å få refusjon
3. mars -- Ordinær spørretime 2001
2010

på pasientbehandling skal ein vende seg til Nav, og så er
det refusjon av pasientreiser som kan vere utfordrande i
seg sjølv.
Ser ikkje statsråden at det å basere seg så mykje på In­
ternett og telefon kan vere vanskeleg for ein del mennes­
ke, fordi ein då ikkje har det vande, å kunne vende seg til
ein levande person når ein treng hjelp?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:19:03]:
Jeg har stor forståelse for at når vi snakker om Internett,
kan det være krevende for veldig mange. Men når vi snak­
ker om telefon, er det noe de fleste kan forholde seg til,
og vi har prøvd å forenkle dette ved å opprette et eget te­
lefonnummer, slik at de som trenger det, kan få hjelp og
veiledning. Det er ett skjema som skal benyttes, det har
vi prøvd å forenkle, det skal sendes inn, og så skal man
få tilbake pengene. Men det som jeg har veldig stor for­
ståelse for, og det er egentlig det jeg forstår er grunnla­
get for hele spørsmålet, er nettopp det problemet at folk
må vente lenge på penger som de skulle ha hatt tilbake.
Dette ser vi alvorlig på, og vi gjør det vi kan for å forbed­
re situasjonen, slik at folk skal få det tilbudet som de har
krav på.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Line Henriette Hjemdal til miljø­ og
utviklingsministeren:
«Under fremleggelsen av Klimakur 2020 onsdag
17. februar 2010 la direktør for Klima­ og forurensnings­
direktoratet Ellen Hambro vekt på at fremskrivningene i
den norske referansebanen inkluderer utslippsreduseren­
de effekt fra allerede vedtatte tiltak og virkemidler, og at
utslippene kan øke utover fremskrivningen dersom disse
ikke utløses som forutsatt. Blant de tiltak som er inklu­
dert, er karbonfangst på Kårstø og Mongstad og 1 pst.
effektivisering innen transport, industri og olje pr. år.
Hvordan ligger vi i dag an i forhold til referanseba­
nen?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 1 4
Bård Hoksrud (FrP) [12:19:57]: Jeg har følgende
spørsmål til justisministeren:
«Justisministeren har i lang tid skrytt av Regjeringens
satsing på politiet. I Telemark politidistrikt er det innført
full ansettelsesstopp, samtidig har det nå kommet fram
at bare i Telemark politidistrikt er antallet polititjeneste­
menn i løpet av kort tid redusert med 20, noe som står
i sterk kontrast til løftet om flere og mer synlig politi.
Ansettelsesstoppen medfører at unge politifolk ikke får
jobb.
Er statsråden tilfreds med denne utviklingen, og even­
tuelt hva vil statsråden gjøre for å styrke politiet her?»
Statsråd Knut Storberget [12:20:52]: Det er grunn
til å være svært fornøyd med Regjeringas satsing på poli­
tiet. Regjeringa har både i denne og i forrige periode økt
politiets budsjetter betydelig. Vi arbeider hele tida for at
politiet skal få ressurser og rammevilkår som setter etaten
i stand til å ivareta sine oppgaver på en god måte.
Siden regjeringsskiftet har budsjettet for politiet økt fra
8,7 milliarder kr i 2006 -- vi overtok jo etter at de borger­
lige lagde budsjetter sammen med Fremskrittspartiet -- til
11,6 milliarder kr i 2010. Dette er en vekst på 2,9 milliar­
der kr -- 32,8 pst. I 2010, altså inneværende år, ble budsjet­
tet økt med hele 1,3 milliarder kr. Trekker man fra pris­
og lønnsjustering, er veksten nærmere 1,2 milliarder kr.
Jeg har sjekket historisk -- dette er tidenes største satsing
på norsk politi.
I tiltakspakken i fjor ble det opprettet 460 sivile års­
verk i politi­ og lensmannsetaten. Det er om lag 280 po­
lititjenestemenn som frigjøres til operativt arbeid, og som
er fordelt utover distriktene. Som en del av den nye sær­
avtalen om arbeidstidsbestemmelser i politiet, som trådte
i kraft 1. oktober 2009, ble det dessuten gjort avtale om å
øke arbeidstida for mange politiansatte med en time. Dette
gir en ressursøkning på anslagsvis 230 årsverk. Til sam­
men gir dette -- bare disse to tiltakene -- et betydelig løft
for politiet, henimot 700 årsverk.
Politibudsjettet fordeles etter en fordelingsmodell som
benytter en rekke kriterier for å få en mest mulig riktig
fordeling mellom politidistriktene. Når politidistriktet får
sin årlige rammetildeling, er det distriktets ledelse som har
ansvaret for at ressursene fordeles slik at innbyggerne får
en best mulig polititjeneste.
Telemark politidistrikt bruker ca. 84 pst. av tildelt bud­
sjett til lønn. Beregninger i forbindelse med Politireform
2000, som ble iverksatt fra 1. januar 2002, viste at politidis­
triktet hadde ca. 23 årsverk mer enn ressursfordelingsmo­
dellen tilsa. Telemark politidistrikt har også en utfordring
i at distriktet har prioritert å anskaffe nye lokaler og fort­
satt betaler leie for sine tidligere lokaler. Jeg er kjent med
at distriktet er i ferd med å se på mulighetene for omprio­
riteringer som gir en bedre balanse mellom lønnsutgifter
og de øvrige driftsutgifter.
Telemark politidistrikt har fått sin forholdsmessige
andel av totalbudsjettet, og distriktets budsjett er økt med
21,6 pst., 48 mill. kr, fra 2006 til 2010. Fra 2009 til 2010
er budsjettet økt fra 253,3 mill. kr til 272,4 mill. kr, en
økning på 7,9 pst. Dette er noe av den største veksten i
antall millioner noensinne, også for Telemark.
Telemark politidistrikt fikk 7,3 mill. kr, tilsvarende 14
årsverk, i forbindelse med tiltakspakken som ble lagt fram
i 2009. Dette er videreført i 2010 med helårsvirkning. Po­
litidistriktets kompensasjon i forbindelse med særavtalen
om arbeidstidsbestemmelser utgjør dessuten 11 mill. kr,
omkring sju årsverk, for 2010.
Bård Hoksrud (FrP) [12:24:03]: Jeg registrerer at
statsråden sier at det er grunn til å være «svært fornøyd».
Ja, da registrerer jeg at statsråden er «svært fornøyd» med
å ha 320 færre politifolk rundt omkring i landet, for det
er de faktiske forhold, det er de tilbakemeldingene man
3. mars -- Ordinær spørretime
2002 2010

får rundt omkring i politidistriktene, det er de tilbakemel­
dingene man får fra politimestrene. Det er altså det stikk
motsatte av det statsråden både i dag forteller oss, og det
statsråden sa i forbindelse med framleggelsen av statsbud­
sjettet for 2010, da han sto fram og lovet 1 000 nye årsverk
til politi­ og lensmannsetaten. Jeg synes ikke dette er noe å
være stolt av. Man må gjerne prate om kroner og øre, men
man vet at det er lønnsoppgjør og andre ting som sørger
for at ting skjer.
Jeg har lyst til å utfordre statsråden, for konsekven­
sen i Telemark er at unge politifolk som er ferdig utdan­
net, blir sendt til Nav og arbeidsledighet istedenfor faktisk
å drive med kriminalitetsbekjempende arbeid. Jeg vil ut­
fordre statsråden på om det ikke er bedre å bruke ressur­
sene til å drive kriminalforebyggende arbeid enn å sende
nyutdannede på arbeidsledighetstrygd.
Statsråd Knut Storberget [12:25:10]: Svaret er ja.
Vi utdanner utrolig mange politifolk. Vi har jo tredob­
let opptaket i forhold til hva som var tilfellet da Frem­
skrittspartiet laget sine budsjetter sammen med Bonde­
vik­regjeringa, fra 240 i året til nå over 700. Det er helt
klart vår ambisjon at disse politifolkene skal ut i arbeid.
Alt annet ville jo være helt meningsløst. Vi vil derfor fra
departementets side nå følge situasjonen i politidistrikte­
ne svært nøye, slik at disse får seg jobb. Det er punkt én.
Det andre -- og som jeg finner grunn til å understreke --
er at de tallene som nå har kommet fram i pressen, syns
jeg også Stortinget skal bruke med en viss varsomhet. Vi
ettergår mye av disse tallene nå, og det kan synes som om
de anslag som kommer fra politidistriktene, er betydelig
for høye. Jeg har sagt i dag, bl.a. i debatt i media, at når
disse tallene er klare, skal selvfølgelig Stortinget også få
dem fra oss.
Bård Hoksrud (FrP) [12:26:13]: Jeg synes det er bra
at statsråden svarer kontant ja på spørsmålet mitt. Men
han følger opp med å si at man har ambisjoner. Det hjel­
per ikke med ambisjoner for de politifolkene som faktisk
står klare til å gjøre en jobb for samfunnet ved å drive
kriminalitetsforebyggende arbeid, å drive kriminalitetsbe­
kjempelse. De trenger jobb. De trenger å få lov til å være
politifolk, som de er utdannet til. Det hjelper ikke å bruke
masse ressurser på å utdanne folk hvis vi ikke har en jobb
å gi dem når de er ferdig utdannet, og i hvert fall ikke
innenfor et område som dette.
Vi vet at det i Telemark, bl.a. på sommerstid, og for så
vidt på vinterstid, er en langt høyere andel i området enn
det som legges til grunn når statsråden sier at det er 23
politifolk for mye. Man trenger disse politifolkene. Man
trenger dem ikke minst for å sørge for å opprettholde ro
og orden. Vi har store utfordringer, bl.a. på sommerstid,
og på vinterstid på vintersteder. Derfor håper jeg virke­
lig at statsråden slutter å prate bare om ambisjoner, men
faktisk går over til handling, og sørger for at de politi­
folkene som nå er sendt ut i arbeidsledighet, kommer til­
bake i jobb, og at vi bruker de ressursene på en god og
fornuftig måte for samfunnet, til kriminalitetsbekjempel­
se.
Statsråd Knut Storberget [12:27:19]: Jeg tror det er
nyttig å ha ambisjoner på dette feltet. Men samtidig er
jo den rød­grønne regjeringa den regjeringa som har tre­
doblet politihøyskoleopptaket, i motsetning til da Frem­
skrittspartiet lagde budsjetter med Bondevik­regjeringa.
Den rød­grønne regjeringa er også den som har sørget for
de største politibudsjettene noensinne. Man legger penger
på bordet, både i forhold til det å få flere årsverk gjennom
arbeidstidsavtalen og å kunne få flere sivile inn, og til drift
-- man skal f.eks. rekruttere over 45 polititjenestemenn
som skal jobbe med organisert kriminalitet -- man har vin­
ningskriminaliteten, Kripos, utrykningspolitiet osv. Det er
åpenbart at vi har behov for mye politikraft framover.
Så vil jeg nok vente noe og se hvordan det går med
de kullene som nå kommer ut fra Politihøgskolen. Jeg er
ganske overbevist om at det vil være arbeid for dem. Men
man må regne med at man ikke nødvendigvis kan få jobb
på det første og primære stedet man ønsker seg. Politifolk
trenger vi over hele landet.
S p ø r s m å l 1 5
André Oktay Dahl (H) [12:28:32]: Ja, nå er det øns­
kerepriser og debatt om politiskoler -- nesten litt for mange
oppfølgere her også, som det var med de altfor mange po­
litiskolefilmene. Men det er ikke det spørsmålet handler
om her:
«Anskaffelsen av nye redningshelikoptre trekker sta­
dig ut i tid. Regjeringen har nylig vedtatt å levetidsforlen­
ge dagens Sea King­helikoptre frem til 2020, og helikop­
terflåten vil da være omtrent 50 år gammel. Beslutningen
har fått hovedredningssentralene til å sende ut en felles
bekymringsmelding.
Hva er bakgrunnen for at anskaffelsesprosessen for­
sinkes ytterligere, hvordan vurderer statsråden meldingen
fra redningssentralene, og hvordan vil statsråden sikre en
forsvarlig redningstjeneste med dagens helikopterflåte?»
Statsråd Knut Storberget [12:29:14]: Anskaffelsen
som representanten Oktay Dahl viser til, er jo en omfat­
tende prosess som vil ha betydning inn i de neste 30--40
årene. Nye redningshelikoptre vil medføre en betydelig
oppgradering av norsk redningshelikoptertjeneste og ha
ringvirkninger inn mot mange ulike aktører og interes­
senter i hele den samlede redningstjenesten. Redningshe­
likoptre er svært avanserte og kostbare verktøy som ikke
er hyllevare, og derfor krever en omfattende vurdering før
anskaffelse. Det er noe av bakgrunnen for at dette tar tid,
det er hevet over enhver tvil. Og jeg vil tro at Høyre­repre­
sentanten André Oktay Dahl vet det, fordi dette også ble
behandlet under forrige regjering, hvor bl.a. diskusjonen
om bruk av opsjon var framme.
Når det gjelder utsagnet om at anskaffelsesprosessen
forsinkes ytterligere, er det viktig å huske på at dette er en
betydelig anskaffelse, også i økonomisk forstand -- med
kostnader på til sammen flere milliarder kr. Som ansvarlig
statsråd er jeg derfor opptatt av at vi anskaffer de riktige
helikoptrene, og at prosessen gjennomføres på en forsvar­
3. mars -- Ordinær spørretime 2003
2010

lig måte. Prosessen fram mot slike valg må være ryddig og
inngi tillit for alle involverte parter. Jeg setter derfor kvali­
tet høyt -- ikke bare for resultatet, men også for prosessen.
Å redusere kvalitetskravet kan få alvorlige konsekvenser,
slik vi så ved tilsvarende anskaffelse i Danmark, der den
danske riksrevisjonen har vært svært kritisk til prosessen
og mente at den gikk for raskt.
Jeg vil også få en ekstern kvalitetssikring av de valge­
ne som legges til grunn før vedtak fattes. Når det gjelder
bekymringsmeldinger fra hovedredningssentralene om et
mulig behov for å oppgradere dagens Sea King rednings­
helikoptre, er dette en situasjon som Justisdepartemen­
tet følger svært nøye og er godt kjent med. Justisdeparte­
mentet er derfor i dialog med Forsvaret og leverandøren
av Sea King om mulige konsekvenser som følge av le­
vetidsforlengelse fram til nye redningshelikoptre er på
plass.
Det vil alltid være vanskelige avveininger av tidspunk­
tet for når man trapper ned på reinvesteringer i gammelt
materiell i forhold til at nytt materiell er på veg inn, men
ulike tiltak knyttet til å kunne opprettholde høy beredskap
vil bli vurdert. Det er imidlertid for tidlig å konkludere
med hvilke tiltak dette vil bli.
Et tiltak som Justisdepartementet allerede har iverksatt,
er å erstatte dagens varmesøkende kamera med nye, mo­
derne kamera. Det er i den senere tid også innført nattbril­
ler i alle helikoptre. Dette er begge betydelige investerin­
ger, som er med på å gi redningshelikoptrene langt bedre
evne til å søke etter savnede mennesker.
Det er i denne sammenheng viktig å minne om at
det fra 2005 til 2009 er etablert døgnkontinuerlig tilste­
devakt, med lege ved alle baser, samt at det er åpnet en
ny base i Florø, som også er et viktig argument for at
innkjøpsprosessen går så raskt det er forsvarlig.
Redningshelikoptertjenesten har med andre ord fått en
vesentlig kvalitetsheving de senere år. Sammen med et
svært grundig vedlikeholdsprogram er dette samlet sett
med på å sikre en forsvarlig redningstjeneste med dagens
helikopterflåte fram mot at nye redningshelikoptre er på
plass.
André Oktay Dahl (H) [12:32:19]: Jeg takker for
svaret.
Når det gjelder redningssentralenes bekymring, vurde­
rer statsråden det han sier som en garanti for at man vil
kunne foreta oppgraderinger som gjør at de eksisterende
helikoptrene vil være fullstendig forsvarlige for å sikre den
beredskapen vi alle forutsetter frem til 2020?
Statsråd Knut Storberget [12:32:43]: Jeg har en prin­
sipiell tilnærming til politiske garantier -- ofte er de lite
verdt når man kommer langt inn i framtiden. Men man skal
garantere at man skal gjøre hva man kan, og sikre nett­
opp at den flåten som vi nå har, fungerer godt framover.
Representanten vet jo, bl.a. gjennom siste års budsjettbe­
handlinger og budsjettframlegg -- som Høyre har vært med
på å støtte -- at det går betydelige beløp til vedlikehold
på Sea King. Mange av oss er særdeles glad i Sea King­
maskinen, og mener at det er noe av det fineste vi har i red­
ningstjenesten. Jeg står fortsatt ved det, men ser helt klart
behovet for å kunne fornye flåten. Samtidig er det, som
jeg sa i mitt innlegg, det å finne krysningspunktet -- når
skal vi begynne å nedjustere vedlikeholdet med sikte på
at det kommer nytt på plass? Vi har store ambisjoner og
forhåpninger om å finne nettopp det punktet.
André Oktay Dahl (H) [12:33:46]: Jeg takker også
for det svaret. Det er ikke så veldig mange overraskende
svar som kommer, for dette er en komplisert prosess. At
det har gått fort, er vel å ta i, siden man på en måte begynte
allerede med Fostervoll­utvalget i 1995. Men jeg skal la
det ligge.
Jeg har fått en del meldinger om at man oppfatter sam­
arbeidet mellom de ulike departementene som lite koor­
dinert i forbindelse med anskaffelsen av helikoptrene. Det
er nærmest umulig for utenforstående å få overblikk over
prosessen og kostnadsbildet, og det virker som om sam­
arbeidet mellom Justisdepartementet og Forsvarsdeparte­
mentet ikke er godt nok koordinert.
Kan statsråden si noe om hvordan han ser for seg det
nærmere samarbeidet mellom forsvar og justis når det gjel­
der finansieringen av både tilstedeværelse og utvikling av
redningshelikoptre, for det er et ganske sentralt punkt for
å få denne prosessen på skinner så godt som mulig -- og
få et vedtak så raskt som mulig?
Statsråd Knut Storberget [12:34:40]: Dette er et vik­
tig spørsmål, for en av forutsetningene for at vi skal få dette
til, er at flere aktører klarer å samhandle, både når det gjel­
der kravspesifikasjonen som er gitt, økonomisk situasjon
osv. -- og praktisk gjennomføring.
Men jeg vil sterkt understreke at vår oppfatning i Jus­
tisdepartementet er at samarbeidet med Forsvarsdeparte­
mentet på dette feltet har vært særdeles godt i løpet av de
siste fire årene, særlig hen imot den utvidelsen vi har hatt
av basestruktur, ny base i Florø -- hvor Forsvaret stiller
godt -- utvikling av nye lokaliteter for redningstjenesten,
og nå sist så vi det også når det gjelder å anskaffe varme­
søkende kameraer. Vi har også et godt og tett samarbeid på
alle nivåer -- fra embetsnivå og helt opp til statsrådsnivå --
med Forsvarsdepartementet særlig, men det er også andre
aktører inne i dette, Helsedepartementet og andre, så jeg
må si at det er jeg særs fornøyd med.
S p ø r s m å l 1 6
Anders B. Werp (H) [12:35:57]: Jeg har gleden av å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Organisert kriminalitet blir stadig bedre organisert,
den øker i omfang, og den blir mer grenseoverskriden­
de. For å møte denne negative utviklingen er det av­
gjørende med et bredt og velfungerende samarbeid fra
myndighetenes side.
På hvilke måter mener statsråden vi best kan sikre
et effektivt samarbeid mellom politi, andre statlige etater
og kommuner, slik at informasjon, tiltak og oppfølging
skjer systematisk mellom disse i bekjempelsen av orga­
3. mars -- Ordinær spørretime
2004 2010

nisert kriminalitet og annen samfunnstruende virksom­
het?»
Statsråd Knut Storberget [12:36:35]: Aller først må
jeg få lov til å gi uttrykk for at jeg er veldig glad for at det
er representanten Anders Werp som stiller dette spørsmå­
let, for jeg vet at representanten som ordfører i Øvre Eiker
nettopp gjorde det vi ønsker å motivere andre kommu­
ner og ordførere til å gjøre for å bekjempe organisert kri­
minalitet -- særlig det som er knyttet til MC­kriminalitet.
Derfor vet vi at her spørres jeg av en som er ekspert på
området. Mye av svaret for å bekjempe også denne type
kriminalitet ligger i det arbeidet som man bl.a. gjorde i
Øvre Eiker. Vi kan ikke stirre oss blinde på -- når det gjel­
der det å bekjempe organisert kriminalitet -- at man teller
antall politihoder og gjør den kriminalpolitiske debatten
kun til en debatt om det. Det er helt avgjørende at vi bl.a.
tar i bruk de politirådene som er etablert nå, slik at flere
kommuner enn Øvre Eiker faktisk får et blikk for at her
har man lokalpolitiske virkemidler som man kan bruke,
enten det er plan­ og bygningsloven, spørsmål om alko­
hollovgivning osv., og som kan brukes og må brukes for
å kunne forebygge kriminalitet.
Så er det helt avgjørende, særlig opp mot den organi­
serte kriminaliteten vi ser, og som nå i de siste månedene,
har vært mest synlig i form av mobil vinningskriminalitet,
at politiet også rustes opp til å ta dette. Derfor er det her
iverksatt flere tiltak. Jeg lanserte i august 2009 en tipunkts
tiltaksliste for å styrke bekjempelsen av slik kriminalitet
og styrke samordningen innad i politiet. Det er bakgrun­
nen for at vi styrker Utrykningspolitiet, Kripos og enkelte
utvalgte politidistrikter med så mye som 45 stillinger, som
skal være på plass i løpet av dette året, helst innen som­
meren. Jeg mener også det er helt avgjørende at vi får på
plass den «grensepakke» som er vedtatt i statsbudsjettet,
der man altså styrker den grensenære politikontrollen.
DNA­reformen, som vi i løpet av de siste årene har
brukt over 100 mill. kr på hvert år, er også helt avgjørende
for å kunne fange opp denne type kriminalitet, sammen­
holdt med den avtalen som vi nå har inngått med Den euro­
peiske union om norsk deltagelse i Prüm­avtalen, hvor vi
altså gis mulighet til å søke på DNA i andre lands data­
baser, noe som er helt avgjørende for å møte organisert
internasjonal kriminalitet når vi har spor. Og det har vi jo
heldigvis i mange av sakene.
Så vil jeg også peke på at det er helt avgjørende at vi
får på plass flere bilaterale avtaler med aktuelle land. Der
jobber vi jo med Romania. Jeg hadde møte med den ser­
biske justisministeren i går og diskuterte bl.a. spørsmålet
om soningsoverføring, slik at de utenlandske borgere som
tas her, kan sone i hjemlandet. Det er veldig vanskelig, det
tar tid, men det er en veldig viktig del av dette.
Men jeg vil igjen avslutte med å si at den kriminalpoli­
tiske debatten ofte er konsentrert rundt politi og fengsler,
og vi trenger å sette søkelyset på å få liv inn i politirådene,
slik at vi får virkemidler lokalt.
Anders B. Werp (H) [12:39:38]: Jeg takker for sva­
ret. Statsråden peker på mange viktige ting -- ingen tvil
om det. Det lokale fokus er viktig, naturligvis, men når
vi snakker om den organiserte kriminaliteten og hvordan
den utvikler seg nå, så vokser jo den grenseløst. Den øker.
Den blir mer avansert. Så her er det ikke minst viktig
at vi også tenker nøye gjennom organiseringen ovenfra i
samfunnet -- den overordnede organiseringen -- for å møte
denne utfordringen.
Disse miljøene bruker i økende grad trusler og frykt
som virkemidler for å få det som de vil. Det er store penge­
summer inne i bildet. Grenseflaten mot det ordinære næ­
ringsliv øker. Så mitt oppfølgingsspørsmål er: Hva ønsker
statsråden å gjøre for å involvere flere statlige etater uten­
for politiet? For politiet kan ikke løse dette alene, det er
vi helt enige om. Men hva vil statsråden gjøre for å invol­
vere flere statlige etater i et systematisk, målrettet arbeid
mot organisert kriminalitet?
Statsråd Knut Storberget [12:40:49]: Ved siden av
at man har en jobb å gjøre lokalt, er jeg helt enig i at man
også må engasjere flere statlige sentrale aktører. Det har
vi jo fora for å kunne gjøre, og jeg vil nevne to spesielt.
Det første er at samarbeidet med tolletaten er helt av­
gjørende hvis man skal kunne gjøre noe med tanke på den
grensenære kriminaliteten og kunne komme med inngrep
i forhold til organisert kriminalitet, særlig knyttet opp mot
narkotikatransport. Der vil jeg ikke anbefale Stortinget å
gå i den retning som Fremskrittspartiet har gjort, ved å
foreslå betydelige kutt når det gjelder dette.
Det andre er at vi må gå etter pengene, så den innsat­
sen som nå gjøres mellom hvitvaskingsteamet i Økokrim
og skatteetaten, er helt avgjørende. Det å kunne få bedre
informasjonsflyt mellom disse etatene, jobbes det jo med.
Det er gjort mye, og vi ser at antall inndragninger nå øker
for å ramme pengene i systemet.
Anders B. Werp (H) [12:41:59]: Jeg takker også for
dette svaret.
Vi er jo dessverre veldig godt kjent med utviklingen
innen organisert kriminalitet. Kriminaliteten øker, som
nevnt. Dette må møtes bredt, og vi har behov for å komme
med raske tiltak -- ikke adhoctiltak, ikke prosjektpregede
tiltak -- for å møte det vi vil kalle denne samfunnstruende
virksomheten.
I en situasjon hvor dette er kjent, er det likevel vik­
tig å stille et kritisk spørsmål til justisministeren: Hva er
det som har begrenset, eller begrenser statsråden i å ta et
bredt initiativ overfor andre statlige etater -- toll er vik­
tig, skattemyndigheter, Nav -- og også kommuner, for å
møte dette systematisk? Tiden går, og dette utvikler seg
raskt negativt. Her må vi komme på banen med samord­
nede statlige tiltak. Hva begrenser statsråden i å gjøre
det?
Statsråd Knut Storberget [12:43:11]: Jeg oppfatter
det ikke slik at det er særlig begrensninger i å ta initia­
tiv overfor andre statlige etater. Initiativene er tatt og må
også i framtida tas, særlig i forbindelse med de hovedpro­
sjektene som vi nå har satt inn mot organisert og særlig
mobil vinningskriminalitet -- den innsatsstyrken som er i
3. mars -- Ordinær spørretime 2005
2010

ferd med å bli etablert. Det er helt åpenbart at de fora der
man har samarbeid mellom skatteetat, tolletat og andre of­
fentlige etater, er helt avgjørende. Bare det å gå et dyp­
dykk inn i situasjonen rundt drosjekriminaliteten i Oslo
viser jo nødvendigheten av at disse etatene samarbeider.
Så de initiativ som der er tatt -- der finnes det jo flere ko­
ordineringsgrupper -- og den innsats som gjøres i hvitva­
skingsteamet osv., og som er nevnt i mitt forrige innlegg,
er jo helt avgjørende.
Regjeringa tar sikte på å presentere en samlet plan om
dette, som jeg har varslet overfor representanten Werp tid­
ligere, og det er helt åpenbart at her må flere andre statli­
ge aktører være med. Hvis ikke, vil en innsatsstyrke bare
basert på politiære virkemidler, bli virkningsløs.
Presidenten: Vi behandler nå spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Harald T. Nesvik til nærings­ og handelsministeren, er
overført til olje­ og energiministeren som rette vedkom­
mende.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:44:30]: Det hadde jo vært
ønskelig om næringsministeren hadde besvart det, men jeg
har fått beskjed om at det er olje­ og energiministeren som
skal svare isteden. Jeg stiller følgende spørsmål til olje­
og energiministeren:
«De høye strømprisene vi nå ser, medfører at flere be­
drifter enten har stengt ned produksjonen eller har planer
om å gjøre dette i nær fremtid. Dette gjør at flere eksport­
rettede bedrifter som allerede sliter tungt økonomisk, nå
ser ut til å få en ekstra økonomisk utfordring. To av hoved­
grunnene til at vi nå er i denne situasjonen, er manglende
overføringskapasitet og for liten kraftproduksjon.
Hvilke grep vil statsråden foreslå for at ikke flere
bedrifter skal måtte stenge ned og permittere sine ansatte?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:45:22]: Et stabilt
og effektivt kraftsystem er en forutsetning for å drive
næringsvirksomhet i Norge.
I den siste tiden har vi sett svært uvanlig høye strømpri­
ser i nesten hele Norden. Sør­Norge og Jylland har skilt seg
ut med lavere priser på grunn av begrensninger i overfø­
ringskapasiteten. De høye prisene skyldes en lang og kald
vinter i kombinasjon med at store deler av svensk kjerne­
kraft er ute av drift. Det har bl.a. resultert i lav magasin­
fylling, noe som har bidratt til det som representanten tar
opp.
Det er nå behov for å bygge ut mer nett flere steder i lan­
det. Store deler av sentralnettet ble bygd ut på 1960­, 1970­
og 1980­tallet, og betydelige investeringer er nå nødven­
dig. Statnett planlegger å investere for 40 milliarder kr i
sentralnettet i løpet av de neste ti årene.
Produksjon og forbruk av elektrisitet er ikke jevnt for­
delt over landet, og det er begrensninger i overføringska­
pasiteten mellom ulike regioner. Jeg ønsker ikke at det i
lange perioder skal være store regionale prisforskjeller, og
det er derfor mitt mål å fjerne store og langvarige flaske­
halser i sentralnettet. Økt satsing på nettutbygging og for­
bedret overføringskapasitet både mellom regioner innen­
lands og til utlandet utgjør derfor viktige grep i min strategi
for å bedre kraftflyten, sikre kraftbalansen og bidra til mer
stabile priser.
Vi har også styrket satsinga på fornybar energi og en­
ergieffektivisering gjennom Enova. I perioden 2006--2009
ble det gitt endelig tillatelse til ny vannkraftproduksjon
med årlig produksjon på ca. 3,4 TWh og ny vindkraftpro­
duksjon på ca. 2,6 TWh. Enova har i perioden fra 2006
til 31. juli 2009 gitt støtte til 500 GWh vindkraftproduk­
sjon og 2,6 TWh fjernvarmeproduksjon. Energieffektivi­
seringstiltak gjennom Enova i perioden utgjør i tillegg
ca. 4,1 TWh. Et viktig industripolitisk tiltak er dessuten
enøkstøtten som Enova deler ut til industrien. I perioden
2006--2009 ble det delt ut 752 mill. kr i Enova­støtte til
over 100 industriprosjekter. Vannkraftutbygginga og Eno­
vas energiresultat er totalt på over 11 TWh de fire siste
årene.
I tillegg kan jeg bare kort nevne at Sveriges næringsmi­
nister, Maud Olofsson, og jeg signerte en avtale i septem­
ber i fjor som skal bidra til et felles norsk­svensk elserti­
fikatmarked som igjen vil bidra til ytterligere økt fornybar
elproduksjon.
Strømprisene har vært svært høye i hele Norden, ikke
bare i Norge. Jeg mener at de høye prisene bare kan
reduseres ved langsiktig satsing på nett, produksjon og
energieffektivisering, ikke ved kortsiktige enkeltgrep.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:48:21]: Jeg takker selv­
følgelig statsråden for svaret. Det er et svar som vi har
hørt tidligere. Det gjentas til det kjedsommelige.
Problemet er nettopp at i disse dager er det flere be­
drifter som har permittert sine ansatte. Det er flere bedrif­
ter som vurderer å gjøre det samme, fordi de over tid ikke
klarer å takle det prisnivået vi nå har fått. Videre ser vi at
det her åpenbart er geografiske forskjeller.
Mange av de tiltakene som statsråden her nevner, er
veldig gode. Men disse tiltakene vil det ta tid å gjennom­
føre. Å bygge ut nettet, f.eks. linjen Ørskog--Fardal, som
han snakket om, vil ta mange år. Det er enorme inves­
teringer som skal gjøres der. Samtidig får vi nå tallene
som viser at magasinfyllingene er langt under normalen,
og snømagasinene i fjellet i disse områdene er fylt langt
under normalen.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Hvilke grep vil man
nå foreta seg slik at man i hvert fall kan få bygd opp igjen
magasinenes kapasitet, slik at vi ikke kommer i samme
situasjon neste år?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:49:31]: Å ta grep
for å fylle opp magasinene -- det oppfattet jeg at spørsmå­
let til slutt landet på -- må jeg, med respekt å melde, si lig­
ger noe utenfor mitt mulighetsområde. Det vil nok være
været de neste månedene som kommer til å avgjøre hvor
mye magasinene blir fylt opp.
3. mars -- Ordinær spørretime
2006 2010

Hvis representanten tenker på inngrep for å redusere
bruken av strøm fra de samme magasinene og sånn sett
hindre den nedtappinga som nå skjer, går jo det på bru­
ken av energi, altså en effektiv energibruk utover våren.
Det går på å sørge for tilstrekkelig import til områdene
med lav egenproduksjon. Midt­Norge er jo et eksempel
på det. Der har vi heldigvis en bedre situasjon nå enn vi
har hatt tidligere ved at Nea--Järpströmmen­forbindelsen
har kommet opp og sånn sett bidrar til at kraftområdet
Midt­Norge og kraftområdet i Norden for øvrig på en helt
annen måte enn tidligere er ett kraftområde. Så det vik­
tigste enkelttiltaket når det gjelder det jeg antar represen­
tanten spurte om, går på importkapasiteten, primært fra
Sverige.
Harald T. Nesvik (FrP) [12:50:37]: Det er flere grep.
Jeg forventer ikke at statsråden skal måtte vente og stole
på Vårherre i så sammenheng. Vi får se hvordan været
blir utover sommeren og høsten. Mitt utgangspunkt er at
man må kjøpe magasinkapasitet hos leverandørene, slik at
de kan bygge opp kapasitet og ikke tappe ned og bruke
den. Det er en kostnad knyttet til dette. Det kan gjøres
bl.a. ved at man kjører de mobile gasskraftverkene ut­
over våren og sommeren for å bygge opp kapasitet. Det
kan også være at man åpner for å ha en betydelig im­
port inn til regionen, slik at magasinkapasiteten kan økes.
Her er det flere grep som skal tas. Jeg skal ikke ta opp
noe som har med det rent nedbørsmessige å gjøre, for det
er en sak som jeg ikke forventer at statsråden kan gripe
inn i.
Mitt neste spørsmål er: Statsråden sier selv at han kan
ikke gjøre noen umiddelbare, kortsiktige grep. Jo, man
kan det. Man kan si at vi vil kjøre i gang med de mo­
bile gasskraftverkene umiddelbart for å bøte på situasjo­
nen. Det vil nok ikke ha den store konsekvensen for pri­
sene umiddelbart, men man kan begynne å bygge opp
magasinene. Vil statsråden nå åpne for det, slik at man
også i Midt­Norge kan ha et næringsliv som fortsatt er
oppegående?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:51:53]: Jeg er glad
for at representanten Nesvik er nyansert i sin beskrivel­
se av effekten av de nevnte mobile gasskraftverkene. For­
skjellen i den effekten som er tilgjengelig der, målt opp
mot den effekten som nå er ute, og som er hovedproblemet
i dette spørsmålet -- altså forskjellen på de 4 000 mega­
watt som nå er tatt ned fra svensk kjernekraftproduksjon,
og de 300 megawatt fra de to kraftverkene vi har i Midt­
Norge -- er formidabel. Vi snakker vel om en installert ef­
fekt på ca. 7,5 pst. av det som er ute. Så jeg tror vi skal
være edruelige i forhold til effekten av det. Så har jeg sagt
at det vedtaket som Stortinget tidligere har fattet, er noe
jeg forholder meg til, og som jeg også mener er et klokt
vedtak for å ha en reservekapasitet installert i området,
som har beredskap som mål og som skal startes av even­
tuelle beredskapsmessige hensyn. Det gir en veldig god
trygghet for innbyggerne i regionen, fordi man vet at det
er tilgang på strøm uansett hva som måtte skje i forhold
til beredskapsmessige spørsmål.
S p ø r s m å l 1 7
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:53:19]: Eg har den
gleda å stille følgjande spørsmål til olje­ og energiminis­
teren:
«I forbindelse med behandling av St.prp. nr. 37 for
2008--2009 vedrørende finanskrisepakken foreslo Frem­
skrittspartiet økt støtte til utbygging av fornybar energi i
Midt­Norge. Denne vinteren har for alvor vist behovet for
mer kraft i Midt­Norge.
Vil statsråden nå sørge for at det kanaliseres økte midler
til utbygging av (fornybar) energi, samt vurdere å etablere
et støtteprogram for slik utbygging i spesielle geografis­
ke områder, denne gangen direkte knyttet til Midt­Norge­
regionen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:53:55]: Regjeringa
har tidligere trukket opp en bred strategi for å bedre kraftsi­
tuasjonen i Midt­Norge. Det er alt gjennomført omfattende
tiltak for å bedre denne situasjonen. Regjeringa vil følge
opp med ytterligere tiltak i tiden framover. Hovedelemen­
tene i strategien er henholdsvis tiltak for å styrke nettet i
regi av Statnett, og satsing på fornybar energi og energi­
effektivisering. Statnett har investert for om lag 5 milliarder
kr de siste årene, og de planlegger ytterligere investerin­
ger for 2,5 milliarder kr de nærmeste årene. En ny overfø­
ringsforbindelse mellom Sogn og Møre er nå til behand­
ling i departementet. En realisering av denne forbindelsen
vil bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge betydelig.
Regjeringa fører en ambisiøs politikk for å fremme
fornybar energi og energieffektivisering. I år overføres
1,8 milliarder kr til Enovas arbeid med fornybar energi og
energieffektivisering. I perioden 2006 til 2009 er det satt
av over 5,3 milliarder kr til denne satsingen. Det er for
øvrig nær to og en halv gang så mye som forrige regje­
ring satte av. Siden 2006 er det gitt tilskudd til prosjekter
med et forventet energiresultat på om lag 7,5 TWh. Satsin­
gen har bidratt til å utløse mange gode prosjekter i Midt­
Norge, og det er lagt til rette for en fortsatt høy aktivitet.
Vi må styrke innsatsen for å bygge ut nett i de regionene
der det er blitt ubalanse mellom produksjon og forbruk.
Vi skal også fortsette å drive fram utbyggingen av forny­
bar energi, og vi skal styrke arbeidet med å bruke energi­
en mer effektivt. Utbyggingen av fornybar energi og ener­
gieffektivisering vil gjøre kraftbalansen mer robust når vi
har et godt nett i alle deler av landet. Derfor er det nød­
vendig å ha svært stor oppmerksomhet på nettutbygging i
den nærmeste tiden.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:55:43]: Takk for
svaret.
Som nemnt foreslo Framstegspartiet 300 mill. kr. til
satsing i Midt­Noreg nettopp for å møte dei straumutford­
ringane ein er oppe i, og som tiltak i ei tid då det var fornuf­
tig å bidra med offentlege tiltakspakker for å halde hjula
i gang. I dag ser vi at denne ekstrainnsprøytinga kunne
ha bidrege til at løysinga på denne store utfordringa som
mangelen på straum utgjer, hadde komme eit viktig skritt
vidare.
3. mars -- Ordinær spørretime 2007
2010

Vi ser i media at også statsråden sine partikollegaer i
Møre og Romsdal Senterparti krev ei løysing gjennom å
oppheve Midt­Noreg som eige prisområde og sørgje for lik
straumpris i heile landet. Dette forslaget heng også Sen­
terpartiet i Trøndelag seg på. Skulle ein gå til ei slik løy­
sing, så er det, slik mange beskriv det, som å stikke ho­
vudet i sanden og tru at problemet er vekk. Men i tillegg
klarer Møre og Romsdal Senterparti å mistenkjeleggjere
hjørnesteinsbedrifter gjennom følgjande kraftsalve:
«Vi kan ikke risikere at hjørnesteinsbedrifter sten­
ger ned, og sender ansatte til Nav, for så å ha en
økonomisk gevinst gjennom kraftsalg.»
Kva for planar har Regjeringa for å møte denne utford­
ringa, også etter at kraftlina Ørskog--Fardal er ferdig? For
sjølv då har ein ikkje dekt energibehovet i Midt­Noreg.
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:56:56]: Min ambi­
sjon er å fortsette det arbeidet som vi nå er godt i gang med,
som bl.a. -- som jeg nevnte -- innbefatter å bruke 7,5 mil­
liarder kr i området. Og med all respekt for 300 millio­
ner kr, vil jeg nok mene at det som blir gjort i området, er
betydelig mer enn det. Det er summen av disse tiltakene
-- nettutbygging, kraftutbygging og energieffektivisering i
Midt­Norge -- som kommer til å bidra til at situasjonen
nå gradvis blir bedre. Det har bidratt ved at vi har fått
mer av Nea--Järpströmmen på plass, det har bidratt til at
kraftflyten mellom Midt­Norge og det nordiske markedet
for øvrig har blitt bedre. Så er det paradoksalt nok sånn at
i år har situasjonen som vi har sett i vinter i det nordiske
markedet, vært så alvorlig at det også har slått inn i Midt­
Norge.
Men det er -- som jeg sa i forrige replikkordveks­
ling -- ingen annen vei til løsning enn å jobbe målrettet
med nettinvesteringer, med energieffektivisering og med
kraftutbygging i regionen. Vi driver med alle disse tre
tingene.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:58:01]: Det verkar
som om statsråden har begynt å få ei verkelegheitsorien­
tering som ligg nærare Senterpartiet i dei to nemnde fylka
sine konklusjoner. Og det er eg glad for -- at ein ikkje leitar
opp prisforskjellar som ligg på eit halvt øre og eitt øre
-- og kva det no er. Så det er eit framsteg.
Men når det gjeld dei direkte tiltaka som kan bli sette
i gang, har Industrikraft Møre fått konsesjon, med det er
avhengig av CO 2 ­reinsing. Ser ikkje statsråden at ved å
gi ein aksept til dette tiltaket utan CO 2 ­reinsing, som ut­
gjer 450 MW, kunne han også vore med og bidrege til
at energien kunne komme raskare på plass, sjølv etter at
Fardal--Ørskog­lina er på plass?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:58:52]: Det er ikke
tvil om at 450 MW i Midt­Norge vil bidra til en bedret
energibalanse i området. Det vil jeg nesten si er ren ma­
tematikk. Det vi har sagt, i forbindelse med at konsesjon
har blitt gitt, er at vi er opptatt av energidelen, men også
av klimadelen, og at håndtering av utslippene også er en
del av dette.
Jeg vil nok også -- i en vanskelig tid som vi nå er inne i
-- mane til å klare å ha fokus både på energiutfordringene
og klimautfordringene. Det er ikke mer enn to måneder
siden vi -- omtrent alle verdens land -- var samlet i Køben­
havn for å diskutere hvordan vi skal møte klimautford­
ringene framover. Resultatet derfra var ikke oppløftende.
Vi i Norge er nødt til å følge opp det som er intensjo­
nen, tenkningen, bak det globale klimaarbeidet, ved også
å ha ambisjoner på hjemmebane. Og en del av den ambi­
sjonen går på renseteknologi, rensing av kraftverk for på
den måten å få ned utslippene, og det gjelder også disse
spørsmålene.
S p ø r s m å l 1 8
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:00:16]: «Kraftsituasjo­
nen er anstrengt flere steder i landet, og statistikken
viser at mange av vannmagasinene har laveste fyllings­
grad på mange år. Da Senterpartiet var i opposisjon, frem­
met de et forslag om å innføre krav til magasinfylling i
vannkraftverk på ulike årstider.
Hvordan har statsråden fulgt dette opp i regjering,
og hvordan vil statsråden sikre og unngå problemer med
forsyningssikkerheten denne våren, som følge av tomme
vannmagasin?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:00:43]: Magasin­
disponeringa er av stor betydning for kraftsystemets evne
til å kunne håndtere forsyningssikkerheten og for mulig­
heten til å dekke forbruket fram til snøsmeltinga.
Spørsmålet om magasinene blir disponert på en hen­
siktsmessig måte og hvorvidt endringer i reguleringa av
disse kan bidra til endret forsyningssikkerhet, har vært
gjennomgått en rekke ganger.
Magasindisponering var ett av temaene i Regjerin­
gas evaluering av energiloven i forrige stortingsperiode.
SINTEF fikk i oppdrag å vurdere disponeringa av disse
magasinene før og etter energiloven. Rapporten konklude­
rer med at det ikke er grunnlag for å si at dagens maga­
sindisponering gir en for lav fyllingsgrad. Representanten
Solvik­Olsen var sjøl med på behandlinga av Ot.prp. nr. 62
for 2008--2009 om endringer i energiloven, hvor SINTEFs
rapport og vurderinger av magasindisponering var omtalt.
I proposisjonen ble det slått fast at Regjeringa mener at
produsentene utnytter magasinene på en forsvarlig måte.
Det ble også presisert at på grunn av den viktige funk­
sjonen til magasinene følger NVE fyllingsgraden i ma­
gasinene nøye. Jeg skal ikke gjengi komiteens merknader
i sin helhet her, men bare kort vise til at komiteen bl.a.
sa:
«Komiteen forutsetter at NVE nøye og kontinuer­
lig overvåker fyllingsgraden når vannkraftsystemet kan
rammes av betydelig tilsigssvikt.»
Jeg synes det er uheldig med de prisutslagene vi har
sett i Norden denne vinteren. Den viktige funksjonen til
magasinene gjør det nødvendig at energimyndighetene føl­
ger fyllingsgraden i magasinene nøye. Kombinasjonen av
kaldt vær og betydelig redusert kjernekraftproduksjon i
Sverige har gitt høye priser i det nordiske markedet og en
3. mars -- Ordinær spørretime
2008 2010

kraftigere tapping av vannmagasinene enn det ellers ville
ha vært.
Statnett har en rekke tiltak for å håndtere denne situa­
sjonen. Tiltakene omfatter opprettelse av prisområder, in­
formasjonsformidling blant aktørene, revisjonsavlysnin­
ger og tiltak for å øke importkapasiteten til områder. Disse
tiltakene iverksettes fortløpende ved behov for å sørge for
at det til enhver tid er nok strøm.
Statnett har også gått til innkjøp av energiopsjoner.
Dette er avtaler om frivillig forbruksreduksjon. Disse blir
utløst hvis risikoen for rasjonering blir vurdert som høy. I
tillegg er det investert i to reservekraftverk, som jeg tror re­
presentanten er vel kjent med, og som også vil bli idriftssatt
ved høy risiko for rasjonering. I helt spesielle situasjoner
kan det etter forskriftene til energiloven dispenseres mid­
lertidig fra vilkårene i anleggskonsesjonene for igangset­
ting av reservekraftverkene. Statnett har varslet at foreta­
ket vil søke energimyndighetene om en slik dispensasjon
for å gjøre reservekraftverkene klare for drift.
Situasjonen vi nå har, er en påminnelse om hvor vik­
tig det er å fortsette å bygge ut overføringsnett, øke pro­
duksjonen av fornybar energi og bruke energien mer ef­
fektivt. Derfor skal vi bygge ut mer nett i årene som
kommer og fortsette opptrappinga i satsinga på fornybar
energiproduksjon og energieffektivisering.
Jeg vil understreke at jeg er enig med Solvik­Olsen i
at vi må unngå tomme magasiner i inneværende sesong.
Statnetts tiltak vil bidra til at vi unngår problemer med
forsyningssikkerheten denne våren, som følge av tomme
vannmagasiner. Men for å bedre den uholdbare situasjo­
nen på lang sikt, må vi altså gjøre mye mer enn hva som
tidligere er gjort, noe jeg er i gang med og er innstilt på å
gjennomføre.
P e r ­ K r i s t i a n F o s s hadde her overtatt president­
plassen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:04:12]: Jeg er nesten litt
usikker på hvordan jeg skal angripe dette, for jeg har fram­
for meg et forslag som Senterpartiet fremmet i 2002--2003,
der de krevde innføring av minstevannsbeholdning i kraft­
magasinene. Nå argumenterer statsråden for at det ikke
var nødvendig likevel. Det er langt på vei historisk, men
1. mars i år derimot var energi­ og miljøkomiteens leder
fra Senterpartiet ute og krevde «Kraftigere lut» i energi­
politikken, ifølge en sak i Avisenes Nyhetsbyrå. Han sier
at tiden er inne for å drøfte «minstekrav til magasinfyl­
ling ved vannkraftverkene». Ergo: Det motsatte av det
statsråden nå sier.
Ligger statsrådens politikk fast, eller ser en likevel på
dette i forhold til å se på om en skal kjøpe energiopsjo­
ner eller gjøre noe med beskatningen, der en kjøper en
større grad av sikkerhet fra kraftselskapene for å holde
på mer vann i magasinene når meteorologiske forhold ...
(presidenten klubber).
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:05:16]: Det jeg re­
fererte til i mitt svar med hensyn til odelstingsproposi­
sjonen som jeg fremmet for Stortinget i fjor, og komi­
teens merknader til den, er sjølsagt grunnlaget for min og
Regjeringas politikk på dette området.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [13:05:35]: Det var jo en
veldig kjapp avlysning av en partikollegas utspill i ANB,
og det er for så vidt hyggelig. Da skal ikke jeg gå videre
med det.
Det finnes fortsatt et stort potensial for opprustning og
utvidelse av eksisterende vannkraftverk. Nå vil selvsagt
enkelte hevde at det å bygge ut mer vannkraft når proble­
met er lite nedbør, ikke løser situasjonen. Det er jeg enig
i, men samtidig er det bedre å ha ti vannkraftverk med lite
vann enn bare å ha to, f.eks. Det som da blir mitt spørs­
mål, er: Gjør statsråden noe for å få fortgang i prosesser
der en oppgraderer -- og ikke minst utvider -- eksisterende
vannkraftverk, spesielt med magasinfylling, slik at en kan
holde på enda mer vann når det er godt med nedbør, og
der en har enda mer å ta av i slike situasjoner som det vi
nå har for å hindre at en ser grusen i magasinene?
Statsråd Terje Riis­Johansen [13:06:29]: Jeg er helt
enig i at vi må unngå å se grusen i magasinene -- det er et
mål med hensyn til magasinfylling. Når det gjelder kon­
sesjonsbehandling og saker rundt det, har NVE fått helt
andre ressurser enn hva de tidligere har hatt. De har nå
brukt noen år på å bygge seg opp, lære opp nye folk og
tilpasse seg en ny ressurssituasjon. Jeg forventer klare re­
sultater fra NVE i form av at flere saker blir behandlet
ferdig og raskere saksflyt som følge av det.
Svaret på spørsmålet fra representanten Solvik­Olsen
blir av den grunn: Ja, det er mer trykk på dette området nå,
og den typen saker bør av den grunn bli behandlet raskere
enn hva de har blitt gjort tidligere.
S p ø r s m å l 1 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Svein Harberg til forsknings­ og høyere utdanningsminis­
teren, blir tatt opp av representanten Gunnar Gundersen.
Gunnar Gundersen (H) [13:07:44]: Mitt spørsmål
går til forsknings­ og høyere utdanningsministeren:
«I Dagbladet 5. februar 2010 kan vi lese at tidlige­
re lærer og forfatter Terje Forsberg, som mener at læ­
rere må tåle å bli spyttet på og sjikanert, benyttes som
foredragsholder i lærerutdanningen. Staten har de siste
årene investert betydelige ressurser i rekrutteringskam­
panjen GNIST for å få flere søkere til lærerutdannin­
gen.
Mener statsråden Forsbergs budskap til vordende læ­
rere bygger opp under rekrutteringskampanjen, eller ser
statsråden at dette snarere kan bidra til å skremme nye
lærere bort fra skolen?»
Statsråd Tora Aasland [13:08:23]: Representanten
Gundersen har selvsagt rett i at Regjeringen har investert
betydelige ressurser i GNIST­prosjektet, og vi er meget
3. mars -- Ordinær spørretime 2009
2010

stolte over de resultatene vi hittil har oppnådd -- i 2009
oppnådde vi jo nesten 20 pst. økning i antall kvalifiserte
søkere til allmennlærerutdanningen.
Når det gjelder spørsmålet, mener jeg ikke at lærere
skal akseptere å bli spyttet på og sjikanert. For det første
har lærerne rett til et godt og trygt arbeidsmiljø, på lik linje
med andre arbeidstakere i Norge. For det andre har sko­
lene et ordensreglement som både elever og lærere skal
forholde seg til. Ingen av disse reglementene aksepterer
spytting eller sjikane. Her hersker det ingen tvil. Svaret på
spørsmålet er derfor enkelt: Nei, slik Forsbergs budskap
presenteres av Dagbladet gjennom overskriften «Lærerne
må tåle å bli spyttet på», fra 5. februar i år, bygger det ikke
opp under vår rekrutteringskampanje. Så kan man jo spør­
re seg om kildene her. Men samtidig vil jeg si at Forsberg
gir et innspill i en viktig debatt. Selv om en lærer selvsagt
ikke skal akseptere å bli spyttet på eller sjikanert, må læ­
reren kunne takle en slik situasjon på en profesjonell måte
hvis den først oppstår. Og det er det jeg tolker at Forsberg
prøver å formidle.
Dessverre lever mange barn i en hverdag som er pre­
get av frykt og usikkerhet, f.eks. på grunn av foreldrenes
rusmisbruk og vold i nære relasjoner. Utagerende opp­
førsel hos barn kan ha mange bakenforliggende årsaker,
og det må en lærer ha kompetanse til å forstå og håndte­
re profesjonelt. I de nye lærerutdanningene innfører vi nå
et nytt og forsterket pedagogikkfag: pedagogikk og elev­
kunnskap. Dette vil gi framtidens lærere enda bedre kunn­
skap om barn i vanskelige situasjoner. Jeg vil også knytte
dette til å se hvor viktig tidlig innsats er, både for eleve­
nes læringsutbytte og som et forebyggende tiltak mot fra­
fall. Lærerne må være kompetente til å forstå og håndtere
slike situasjoner.
Representanten påpeker at Forsberg brukes som fore­
dragsholder på en rekke universiteter og høyskoler. Jeg ser
ikke på det som et problem. Utdanningsinstitusjonene in­
viterer Forsberg til fagdager og andre diskusjonsfora for å
gi en stemme til dem han selv omtaler som problembarn.
Det er en stemme jeg mener vi skal lytte til. Læreren er
en person som ved å se og forstå signalene vanskeligstilte
barn sender ut, kan hjelpe disse barna ut av en vond situa­
sjon. Da må man se forbi en slik utagerende oppførsel som
en slik bakgrunn ofte kan resultere i, og heller håndtere
den på en profesjonell måte.
Gunnar Gundersen (H) [13:11:15]: Jeg setter vel­
dig pris på svaret, og at det så klart sies at det ikke er
akseptabelt med den type oppførsel.
Jeg var veldig enig i mye av det som statsråden sa.
Men da synes jeg det er underlig at man har vært nesten
fraværende i debatten. For dette er et veldig viktig spørs­
mål. Vi har en skole med utfordringer, og utfordringene
handler om både læringsubytte og bråk og uro. Det går
på autoriteten til lærerne: Hvordan tiltrekker vi oss lære­
re som klarer å skape autoritet? Og derigjennom: Hvor­
dan tiltrekker vi oss lærere som blir de gode lederne i
klassen? Det er jo midt i debatten om hva Forsberg drar
opp i sitt innspill -- på en helt håpløs måte, etter både
min og statsrådens mening. Men hvorfor har ikke statsrå­
den engasjert seg i debatten når den er så sentral i norsk
skole?
Statsråd Tora Aasland [13:12:13]: Jeg sa ikke at
Forsberg var håpløs, jeg sa at medias framstilling av slike
saker ofte kan være noe ubalansert og kanskje ikke helt
forskningsbasert, for å bruke et uttrykk fra min egen
sektor.
Jeg kan vanskelig være enig i påstanden om at vi har
vært fraværende i denne debatten. Hele debatten om den
nye lærerutdanningen har jo handlet om hvordan vi skal få
bedre lærere, og i den nye lærerutdanningen har vi gjort
ulike grep for nettopp å understreke lærerens rolle som
leder. Vi er bl.a. i ferd med å opprette nye rektorskoler
på bakgrunn av at de skal ha god kompetanse som lede­
re, og på bakgrunn av at læreren har mange roller. Og
som sagt, det nye pedagogikkfaget, pedagogikk og elev­
kunnskap, er jo bygget opp på en slik måte at læreren
skal settes i stand til å forstå og kunne tolke slike situa­
sjoner. Det har vært masse debatt om dette, og jeg og
mine kolleger har vært med i denne debatten, så jeg stil­
ler meg undrende til at vi ikke har vært til stede i denne
debatten.
Gunnar Gundersen (H) [13:13:16]: Da har vi kanskje
litt forskjellig virkelighetsoppfatning. Men det er godt å
høre at statsråden også mener at det er veldig viktig.
Det har vært nok av oppslag, både i Dagbladet og andre
medier, hvor elever og andre går ut og sier at de har ikke
respekt for læreren lenger, og vi ser av statistikken at bråk
og uro er et betydelig problem i norsk skole. Så igjen vil
jeg tilbake til at det gjelder å få fram et budskap her også
til publikum, til folk, om hvordan vi vil at man skal ha
norsk skole. At man jobber med lærerutdanning og sånne
ting, er én ting, men det gjelder å delta aktivt i debatten om
hvordan vi rekrutterer ressurspersoner og lederpersoner
inn i norsk skole, sånn at man får den klasseledelsen som
skaper godt læringsutbytte. Og igjen: Jeg håper statsråden
engasjerer seg mer i den debatten ute.
Statsråd Tora Aasland [13:14:21]: Jeg ville nå hel­
ler gå direkte til dem det angår, enn å skape meg forstå­
else om dette ved å lese Dagbladet og andre aviser. Og
det gjør vi, og det er utgangspunktet for hele GNIST­
kampanjen, som også representanten refererte til i begyn­
nelsen. Vi har satt i gang GNIST­kampanjen, som er en
kampanje for å få og tiltrekke oss de gode lærerne. Det
er et partnerskap mellom departementet, hvor jeg i denne
saken har vært meget aktiv og synlig sammen med kol­
leger, og mange organisasjoner -- KS og andre -- som er
med i denne kampanjen. Hvorfor har vi denne? Jo, det
er nettopp for å få gode, unge folk til å søke lærerutdan­
ning.
Lærerutdanningen i dag er en utdanning der en legger
til rette for at lærerne skal bli tydelige også som ledere,
at de skal være i stand til å mestre vanskelige situasjoner,
og slik at det skal være helt klart at det er læreren som er
leder i klasserommet. Dette er det viktigste svaret på den
utfordringen vi her diskuterer.
3. mars -- Ordinær spørretime
2010 2010

S p ø r s m å l 2 0
Torgeir Trældal (FrP) [13:15:28]: «Flere aktører i
matvaremarkedet varsler at de nå ønsker å engasjere seg
sterkere i hele verdikjeden fra råstoff til ferdig vare i bu­
tikk. Styrket konkurranse vil komme forbrukerne til gode
gjennom bedre produktutvalg og lavere priser.
Hvordan vil statsråden legge til rette for flere aktører
og styrket konkurranse i hele verdikjeden i matvaremar­
kedet?»
Statsråd Lars Peder Brekk [13:15:52]: Regjeringen
har vært opptatt av å legge til rette for gode og likeartede
vilkår for konkurranse i hele verdikjeden for mat.
Dette har vi også sett resultater av, gjennom framvekst
av flere nye mellomstore bedrifter som nå klarer seg godt.
Jeg vil her særlig vise til den positive utviklingen for flere
meieribedrifter etter at denne regjeringen utformet og la
på plass nye rammevilkår fra 2007.
Regjeringen har videre lagt til rette for en omfattende
innovasjon og utvikling, som har gitt oss et langt stør­
re matmangfold. Gjennom bl.a. Innovasjon Norge og Ver­
diskapingsprogrammet for mat, regionale næringshager,
Bondens Marked og, ikke minst, regionale samarbeidsløs­
ninger har en rekke mindre aktører utviklet egne og ofte
særegne lokale og regionale produkter. En konsekvens av
denne satsingen er at mangfoldet av slike produkter har
økt betraktelig, sammenlignet med for f.eks. ti år siden.
Se bare på hva som i dag finnes på Bondens Marked.
Jeg har også med stolthet tidligere i år åpnet den norske
standen på Internationale Grüne Woche i Berlin. Denne
gangen var utbudet av norske matspesialiteter større enn
noen gang. Samspillet mellom mat og reiseliv skal friste
tyske turister til å besøke Norge. I fjor registrerte jeg at
også representanter fra Fremskrittspartiets stortingsgruppe
lot seg begeistre av dette mangfoldet under Internationale
Grüne Woche.
Problemet for mange av disse små leverandørene er
likevel markedsadgang og tilgang til butikkhyllene. For å
få til det må de bygge opp en produksjon, logistikk og et
salgsapparat som tilfredsstiller nokså omfattende krav og
forventninger fra dagligvarebransjen og handelen ellers. I
noen tilfeller kan det også være krav om at leverandør fak­
tisk må betale for å få plass i hyllen i butikken. For de små
leverandører blir denne terskelen ofte for høy. Resultatet
er i mange tilfeller at det matmangfold som bygges opp
lokalt og regionalt, ikke er å finne igjen som et mangfold
av produkter i butikkhyllene for forbrukere flest.
I dag er det en meget sterk konsentrasjon i norsk dag­
ligvarehandel. Fire kjeder kontrollerer 99,3 pst. av mar­
kedet. Dette er langt på vei den sterkeste konsentrasjo­
nen vi finner i Europa. Disse kjedene kontrollerer også
grossistleddet og distribusjonen, med unntak av melk, og
integrerer også i industri og helt tilbake til primærpro­
duksjon, bl.a. av frukt og grønt. Som representanten Træl­
dal viser til i sitt spørsmål, har vi nå også fått gjengitt
klare ambisjoner om at noen kjeder også ønsker å for­
sterke denne integrasjonen i verdikjeden. I tillegg er det
et ofte oversett forhold at to kjeder alene også langt på
vei kontrollerer storhusholdnings­, hotell­, restaurant­ og
kioskmarkedet.
Med en slik kontroll betyr det at fire innkjøpssjefer al­
lerede har en betydelig innflytelse på det produktutvalget
norske forbrukere tilbys. Dette er viktig å ha med som bak­
grunn når de samme kjedene uttrykker ambisjoner om å
eie eller kontrollere en enda større del av verdikjeden.
Representanten Trældal synes å forutsette at utviklin­
gen med økt konsentrasjon vil gi økt konkurranse og der­
for lavere priser og bedre produktutvalg. Jeg mener det er
en altfor enkel tilnærming.
En realitet i forlengelsen av denne utviklingen vil være
at handelen ikke lenger bare opptrer i handelsleddet, men
også i industrileddet og dermed som leverandør i konkur­
ranse med sine øvrige leverandører. Dette er ikke en upro­
blematisk utvikling konkurransepolitisk, forbrukerpolitisk
eller landbrukspolitisk, og det er ikke gitt at det vil gi økt
produktutvalg og lavere priser på lengre sikt. Etter min
oppfatning kan det snarere føre til en utarming av norsk
næringsmiddelindustri og dens evne til innovasjon og ny­
skaping. Det vil i så fall gi norske forbrukere et dårligere
produktutvalg.
Dette er en av begrunnelsene for at jeg sammen med
fornyings­, administrasjons­ og kirkeministeren og barne­,
likestillings­ og inkluderingsministeren har opprettet et
eget offentlig utvalg, ledet av Einar Steensnæs. Utvalget
skal beskrive den seneste utviklingen og utrede styrkefor­
holdene i verdikjedene for mat. Utvalget skal foreslå tiltak
som kan ivareta
-- forbrukernes interesser med hensyn til pris, kvalitet,
vareutvalg og tilgjengelighet
-- mulighetene for åpenhet og innsyn i hele matvarekje­
den som sikrer tilstrekkelig og tilfredsstillende sam­
funnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfun­
nets ressurser
Norske myndigheter er ikke alene om å følge denne ut­
viklingen nøye. I EU er det stor bekymring for fordelin­
gen av marginene mellom dagligvarehandelen, industrien
og primærnæringen. Bakgrunnen er at fall i pris til bon­
den på mange viktige jordbruksprodukter ikke har ført til
tilsvarende fall i pris i butikk. En egen høynivågruppe har
kommet med 30 ulike anbefalinger. Flere av anbefalinge­
ne gjelder mindre leverandører og deres muligheter i for­
hold til en stadig mer offensiv dagligvarehandel. Dette var
tema på EUs rådsmøte i januar, og det vil også bli satt på
dagsordenen i mars.
Jeg kan forsikre representanten Trældal om at Regje­
ringens politikk ligger fast. Jeg vil altså for det ene fort­
sette å stimulere utviklingen av nye bedrifter og utvik­
lingen av nye produkter. Vi vil fortsatt bidra til å sikre
disse bedriftene markedsadgang, delvis gjennom egne til­
tak og delvis ved å utfordre handelen, men også tilby
samarbeidsløsninger.
Gjennom utredningen av styrkeforholdene i matvare­
kjedene og videre oppfølging av dette arbeidet vil Re­
gjeringen se til at konkurransen i markedet og i hele
verdikjeden fungerer på en måte som både tilfredsstiller
forbrukernes behov og sikrer en god politisk måloppnåel­
se, både på kort og på lang sikt.
3. mars -- Ordinær spørretime 2011
2010

Torgeir Trældal (FrP) [13:21:19]: At et offentlig ut­
valg skal utrede matvarekjeden, er Fremskrittspartiet vel­
dig glad for. Og vi er glad for at Regjeringen har fulgt våre
forslag som ble fremmet i forrige periode.
Men det jeg er litt skuffet over, er at man, når man
ser på det offentlige utvalget ministeren har satt ned, har
utelatt næringsmiddelindustriens folk og gjerne dem som
kanskje konkurrerer med og er kritiske til Nortura. Disse
vil man ikke ha. Vi kommer forhåpentligvis ikke til å få
dårlige resultater av det, men vi kan få det.
Jeg vil sitere Dagligvarehandelen fredag den 19. feb­
ruar og konsernsjef i Nortura, Geir Olav Opheim:
«Nortura må endre mye for å ikke falle utenfor. Vi
har utviklet et altfor høyt kostnadsnivå i forhold til hva
det er rom for, vedgikk Opheim under et seminar i Oslo
forleden.»
Opheim forteller også at det er store problemer med
kapital.
Mitt spørsmål til statsråden gjelder følgende: I Sverige
hadde man for noen år siden akkurat som Nortura for lite
kapital. Det gjorde at de gikk på ryggen, noe som førte til
at finske selskaper kom inn. Vil dette kunne skje også i
Norge?
Statsråd Lars Peder Brekk [13:22:27]: Før det første
er jeg glad for at også Fremskrittspartiet vil ha dette ut­
valget som er nedsatt og som skal gjennomgå styrkefor­
holdene i hele verdikjeden for mat, men jeg vil avvise at
det er noen ujevnheter i sammensetningen i utvalget. Næ­
ringsmiddelindustrien, handelen, institusjoner og organi­
sasjoner er godt representert i et stort og bredt sammen­
satt utvalg som også innehar kompetanse av økonomisk
og juridisk art.
Når det gjelder spørsmålet om Norturas økonomi og de
merknader som der kommer, mener jeg det i utgangspunk­
tet ikke har noe med dette spørsmålet å gjøre. Nortura har
vært gjennom en vanskelig situasjon. De jobber hardt for
å bedre sin økonomiske situasjon. Jeg har selvsagt tillit til
at det resulterer i løsninger som er bra for Norturas eiere,
slik det også bør være i næringslivet.
Torgeir Trældal (FrP) [13:23:26]: Når vi nå prater
om innovasjon og priser på markeder det går bra på: På
grunn av tollbarrierene vi har i Norge, kan man i dag
reise til Sverige og kjøpe lammekjøtt fra New Zealand til
50 svenske kr, i tillegg til kursen, så det er klart at med
det rigide systemet vi har, er det vanskelig for nærings­
middelindustrien å klare å konkurrere. Det sier de også
til oss som reiser og prater med alle, bortsett fra Nortura,
da.
Mandag 1. mars skriver to professorer, Frank Asche og
Atle G. Guttormsen, i Dagens Næringsliv:
«Bøndene vil kunne tjene på Rema­kjedens delta­
kelse i produksjonsleddet i matvarebransjen.»
De sier videre:
«En mer effektiv produksjon og logistikk vil gjøre
det lønnsomt for Rema å gi bøndene en høyere pris.»
De mener at ved å gi bøndene en bedre pris, og selv
om bøndene neppe vil innrømme det, vil Reitans strategi
paradoksalt nok kunne være en fordel for norske bønder.
Er statsråden enig med professorene?
Statsråd Lars Peder Brekk [13:24:29]: Jeg tror jeg
skal utelate å kommentere to professorers vurdering av en
del av verdikjeden for mat. Jeg tror nok at en interaksjon
mellom samvirket og Rema, som de påpeker, kan gi re­
sultater. Jeg er ikke helt sikker på at det gir de resultatene
som professorene antyder. La nå det være sagt.
Mitt poeng er at vi gjennom denne offentlige utred­
ningen skal sørge for at vi får gjennomgått situasjonen i
hele verdikjeden, fra bonden til forbrukeren. Vi er opptatt
av at vi skal styrke konkurransen i hele verdikjeden. Vi
er opptatt av at vi skal sørge for at forbrukerne står over­
for riktige priser, på samme vis som leverandøren, bonden
og næringsmiddelindustrien også har riktige priser. I den
sammenheng er det selvsagt ikke minst viktig at vi får en
god balanse i hele verdikjeden, som gjør at vi sikrer denne
viktige matnæringen i framtiden, som er en av de største
i Norge.
Presidenten: Da var spørsmål 20 avsluttet. Presidenten
kunne normalt vært fristet til å nevne, etter seks innlegg,
at vi har en institusjon i Norge som heter Konkurransetil­
synet, men siden ingen har nevnt det i løpet av seks inn­
legg, vil jeg bare minne om at den er der, selv om den
ligger i Bergen.
S p ø r s m å l 2 1
Frank Bakke Jensen (H) [13:26:07]: Jeg tillater meg
å stille følgende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren:
«De tre selskutene som er i drift, har store problemer
med å finne alternative driftsformer for å skape helårig
drift. I tillegg er det problematisk for dem at driftsgrunn­
laget for selfangsten kommer så sent fra Fiskeri­ og kyst­
departementet at det er vanskelig å planlegge sesongene.
Hvilke muligheter ser statsråden for å engasjere disse
i andre driftsformer for å hindre at vi mister en fangstflå­
te med denne spesielle kompetansen, og er statsråden be­
kvem med at Fiskeri­ og kystdepartementet er så sent på
banen i forhold til årets sesong?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:26:47]: Hoved­
virkemiddelet for å støtte opp om selfangstskutene har i de
seneste årene vært å gi ulike former for tilskudd. Det har
vært ytt betydelige tilskudd både til fangst, til produktut­
vikling og til oppgradering av utstyr. Fartøytilskuddet ved
fangst har de siste årene ligget i størrelsesorden 1,4 til
3,2 mill. kr pr. fartøy årlig.
Dette er grundig gjennomgått i kapittel 3.6 i stor­
tingsmeldingen om norsk sjøpattedyrpolitikk, hvor Re­
gjeringen har lagt opp til å videreføre fartøystøtten for å
opprettholde fangst i Vestisen.
Dersom selfangstrederiene ønsker driftsalternativer,
må de skaffe seg det innenfor rammene av de gjeldende
regler, slik jeg også påpekte i mitt brev til næringskomiteen
5. februar 2010 som svar på fire spørsmål fra komiteens
3. mars -- Ordinær spørretime
2012 2010

medlemmer fra Høyre i forbindelse med komiteens be­
handling av meldingen. En samlet komite har i Innst. 156 S
for 2009--2010 uttalt at dette «er et ansvar for rederiene
selv».
Som jeg også opplyste i mitt brev, har imidlertid depar­
tementet gitt to selfangstskuter dispensasjon fra forbudet
mot ombordproduksjon av kongekrabbe. De to selfangst­
skutene er så langt de eneste som har fått dispensasjon
for ombordproduksjon av kongekrabbe. Dispensasjonen
omfatter egenfangst av kongekrabbe utenfor kvoteregu­
lert område, og ble gitt på vilkår av at fartøyeier frivillig
aksepterer å bare fangste kongekrabbe utenfor en gren­
se på 18 nautiske mil fra grunnlinjen øst for 26 grader
øst. Disse begrensninger ble satt for å ivareta nærings­
komiteens merknader ved behandlingen av stortingsmel­
dingen om kongekrabbe om å beskytte den landbaserte
foredlingen av råstoffet.
De siste årene har vi i stor grad lagt opp til økono­
miske rammevilkår for selfangstskutene som har vært sta­
bile fra år til år, dette nettopp for å gi næringen større
forutsigbarhet.
Samtidig er jeg opptatt av at næringen får komme med
synspunkter på rammevilkårene, og jeg er opptatt av at vi
i samråd med næringen finner fram til en god måte å dis­
ponere midlene på. Det er bakgrunnen for at det i år, på
samme måte som tidligere år, har vært brukt noe tid etter
Stortingets budsjettvedtak før det endelige støtteopplegget
for årets fangst blir fastsatt.
For øvrig minner jeg om at stortingsmeldingen om
norsk sjøpattedyrpolitikk er satt opp til behandling 9. mars
2010. Den debatten gir god mulighet for å drøfte de spørs­
målene som representanten Bakke Jensen tar opp, i en
bredere sammenheng.
Frank Bakke Jensen (H) [13:29:24]: Vi er klar over
at pattedyrmeldingen kommer til behandling senere. Litt
av problemet er at skutene som sådan har det travelt nå, og
det er noe av bakgrunnen for spørsmålet mitt. Det andre er
at tradisjonelt har vi tenkt helhetlig når det gjelder forvalt­
ningen. Vi har sagt at sjøpattedyr, både hval og sel, er en
del av predatorene og en del av bestandsgrunnlaget. Av og
til kan det virke som om man er på tur bort fra prinsippet
om at man skal se økosystemet som helhet.
Det var litt av bakgrunnen for spørsmålet.
Er det statsrådens inntrykk at vi nå legger oss flate for
verneinteresser og mer parfymerte naturvernere i forvalt­
ningsspørsmålene våre? Jeg synes at den nye sjøpattedyr­
meldingen fra Regjeringen kan tyde på at vi kanskje skal
se bort fra sel og hval som predatorer i økosystemet?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:30:25]: Som jeg
sa i mitt svar, får vi rikelig anledning til å diskutere både
dette og andre spørsmål senere. Jeg er veldig klar over at
selnæringen med de få skutene en har, er veldig opptatt av
å få klarlagt de vilkårene som skal gjelde for årets fangst.
For å si det slik: Jeg jobber veldig aktivt med den saken
nå. Jeg er også opptatt av at vi finner et opplegg som næ­
ringen er tilfreds med og kjent med, og at det møter de
behovene de har.
Når det gjelder det litt mer generelle spørsmålet knyt­
tet til å legge seg flat for miljøinteressene, kan jeg forsik­
re om at det gjør i hvert fall ikke jeg, i den forstand at jeg
er veldig klar over både selens og hvalens plass i økosys­
temet. Det å gjennomføre en økosystembasert forvaltning
som også innebærer sel­ og hvalfangst, ligger helt klart
fast.
Frank Bakke Jensen (H) [13:31:26]: Nå er det lagt
ut et anbud der interesserte fartøy kan delta i telling av sel
til hjelp for forskningen. Litt av problematikken med det
anbudet var at man hadde lagt inn som kriterium at man
måtte ha loddekvote på båten. Det skulle være en del av
finansieringen. Det er strengt tatt ikke nødvendig å stille
slike krav om at det er en del av finansieringen. Ville det
ikke ha vært naturlig at man her så litt romslig på det, slik
at man på det viset kunne gi disse tre skutene et litt bre­
dere inntektsgrunnlag for å hjelpe en næring som faktisk
er på tur til bunns?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:32:14]: Da jeg ble
klar over at det var lagt begrensninger knyttet til dette telle­
prosjektet, tok jeg kontakt med Havforskningsinstituttet
for å spørre om hvorfor det var slik. Det har jeg fått svar
på. Kortversjonen er at det er ikke grunnlag for å stille et
slikt krav. Utlysingen blir utvidet, slik at også andre fartøy
kan søke om å få være med på dette telleprosjektet.
S p ø r s m å l 2 2
Øyvind Halleraker (H) [13:32:58]: Jeg har et spørs­
mål til fiskeri­ og kystministeren:
«Under Haugesundskonferansen forleden ble det fra re­
presentanter fra taubåtrederiene hevdet at Kystverkets be­
redskap ved nødssituasjoner til havs er tilfeldig og preget
av en aksjonsform fra hendelse til hendelse snarere enn
en helhetlig og planmessig beredskap. Det ble blant annet
hevdet at Norge bør, som mange andre land allerede har, få
på plass spesialbygde taubåter som også kan utføre annen
samfunnsnyttig tjeneste.
Vil statsråden være villig til å vurdere en slik styrket
beredskap?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:33:35]: Den stat­
lige slepebåtberedskapen i Nord­Norge består i dag av tre
fartøy som dirigeres fra Kystverkets maritime trafikksen­
tral i Vardø i henhold til det aktuelle risikobildet. Høsten
2009 ble det opprettet en slepebåtberedskap på Sørlandet
ved at det er inngått kontrakt med en kommersiell aktør
der Kystverket betaler for døgnkontinuerlig drift og tilste­
deværelse. Som meddelt i Prop. 1 S for 2009--2010 for
Fiskeri­ og kystdepartementet, har Kystverket fått i opp­
drag å lage en plan for etablering av slepebåtberedskap på
Vestlandet.
Jeg ser på slepebåtberedskap som et sentralt virkemid­
del for å opprettholde et høyt nivå på sjøsikkerhet langs
kysten og forhindre ulykker til sjøs. I forbindelse med det
oppdraget jeg har gitt Kystverket knyttet til etablering av
3. mars -- Ordinær spørretime 2013
2010

slepebåtberedskap på Vestlandet, har jeg bedt om at den
totale beredskapen langs kysten ses i sammenheng og vur­
deres ut fra det til enhver tid gjeldende trafikkmønsteret.
En slik helhetlig vurdering vil bidra til å sikre kontinuerlig
utvikling og vedlikehold av beredskapen.
Jeg er kjent med de innspillene som kom på Hauge­
sundkonferansen, og som representanten Halleraker refe­
rerte til. Spesialbygde taubåter som også kan utføre annen
samfunnsnyttig tjeneste, er blant de modeller som blir
vurdert i dialogen med Kystverket om den statlige sle­
pebåtberedskapen langs kysten. Jeg vil komme tilbake til
Stortinget med saken på egnet måte når dette arbeidet er
ferdigstilt.
Øyvind Halleraker (H) [13:35:08]: Jeg takker for
svaret.
Jeg er glad for at statsråden deler Høyres bekymring
og har et engasjement for stadig å forbedre oljevernbe­
redskapen for å unngå store skader på maritim fauna og
miljø.
I Kystverkets rapport fra arbeidsgruppen i 2006 heter
det at arbeidsgruppen anbefaler
«at fartøyene som skal inngå som ett element i en or­
ganisert og forberedt nasjonal slepeberedskap må være
spesielt tilpasset oppgaven. Fartøyene må være utrus­
tet med et bredt spekter av utstyr, være svært manøv­
rerbare og besetningene må være kompetente og godt
trenet».
Mer presist: Statsråden svarte i et brev til komiteen, og
kommenterte det også nå, at oppfølging av nevnte plan for
Vestlandet var til vurdering i departementet, og at hun ville
komme tilbake til Stortinget med saken. Det er noen må­
neder siden. Er det nå mulig å tidfeste når hun vil komme
til Stortinget med denne saken?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:36:10]: I respekt
for at ting kan ta tid, er jeg veldig forsiktig med å garantere
datoer for når jeg legger fram saker. Det jeg kan si, er at
dette er et område jeg er spesielt opptatt av, nettopp det å
forhindre ulykker. Det er vesentlig mye artigere å arbeide
med det enn å rydde opp i ettertid. Så dette jobber jeg med,
og jeg vil komme til Stortinget så snart jeg har det klart.
Øyvind Halleraker (H) [13:36:42]: Jeg takker igjen
for svaret.
I den nevnte rapporten fra Kystverket refereres det til
en del løsninger i andre land, som går i retning av mitt for­
rige oppfølgingsspørsmål og det jeg refererte fra den an­
befalingen. Her konkluderes det med og anbefales at flere
forhold ved tjenestene i disse landene bør kunne overføres
til norske forhold. Vil statstråden i forbindelse med opp­
følgingen av planen ta hensyn til denne konklusjonen fra
arbeidsgruppen?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [13:37:17]: Jeg er i
stadige diskusjoner og dialog omkring dette saksområdet
gjort kjent med at det finnes løsninger i mange andre land.
Det gjør det, og det skal vi ta med i det videre arbeid. Sam­
tidig registrerer jeg at når det er ulykker i andre land, er
det faktisk ganske mange som kommer til Norge også, så
det med kunnskapsutvikling begge veier har jeg stor tro
på. Jeg er helt sikker på at både vett og kompetanse er godt
fordelt rundt omkring, og å ta i bruk det beste som finnes
overalt, er jeg veldig stor tilhenger av. Jeg vil selvfølgelig
følge opp det i denne sammenheng.
Presidenten: Vi går da tilbake til spørsmål 6, fra repre­
sentanten Torbjørn Røe Isaksen til nærings­ og handels­
ministeren.
S p ø r s m å l 6
Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:38:20]: «Det bæren­
de prinsippet i forurensningsloven er «forurenser betaler».
Staten var eier av gruvedriften på Søve i Telemark, som
etterlot seg en mengde radioaktivt slagg, men har til nå
ikke villet ta ansvar for å rydde opp.
Mener statsråden at «forurenser betaler» skal være det
bærende prinsipp også når staten selv er part?»
Statsråd Trond Giske [13:38:44]: Ja.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:38:55]: Da har jeg lyst
til å følge opp, og jeg spør statsråden: Hvorfor er det da
sånn at staten til nå ikke har tatt det økonomiske ansva­
ret for oppryddingen etter statens gruvedrift på Søve? Jeg
har også lyst til å spørre statsråden om noe konkret. Hvis
man går til Per Strand, som er avdelingsdirektør i Statens
strålevern, sier han som et generelt prinsipp: «De som har
ansvaret når en bedrift har forurenset, er jo først og fremst
bedriften selv.»
Det er jo prisverdig at statsråden svarer kort og kon­
sist «ja» på spørsmålet om han godtar prinsippet om at
forurenser betaler, også når staten selv er part. Men opp­
følgingsspørsmålet håper jeg statsråden vil bruke litt mer
tid på. Det er: Hvilke konsekvenser får det? Og: Betyr det
-- og det håper jeg, det ville være en gledelig dag for vel­
gerne i Telemark -- at statsråden nå sier at staten vil ta det
fulle økonomiske ansvaret for oppryddingen etter statens
egen gruvedrift?
Statsråd Trond Giske [13:39:51]: Det var et forbil­
ledlig konkret spørsmål, derfor var det greit å gi et konkret
svar. Prinsippet om forurenser betaler er, som represen­
tanten påpeker, et svært viktig miljørettslig prinsipp som
kommer til uttrykk i regelverket på miljøfeltet. Formålet
med prinsippet er at man skal ta ansvar for de forurens­
ningene man har skapt, men kanskje like mye at man for­
hindrer og forebygger miljøskader, for man vet at man selv
får regningen. Dette er ett av flere sentrale prinsipp i Re­
gjeringens miljøpolitikk, og det skal selvsagt også følges
opp når staten er part.
Denne saken som representanten tar opp, er brakt inn
for rettsapparatet ved at staten er stevnet. Jeg finner det
vanskelig å gå langt inn i sakens elementer når saken
faktisk ligger til rettslig behandling. Men jeg er opptatt
av at vi finner en minnelig løsning med Telemark fyl­
3. mars -- Ordinær spørretime
2014 2010

keskommune, og håper at denne saken kan løses utenfor
rettsapparatet.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [13:40:56]: Jeg er veldig
glad for at statsråden erkjenner at dette er en politisk sak,
først og fremst. Jeg vil minne om at det er et enstemmig
fylkesting i Telemark -- inkludert Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet -- som har sagt at Telemark fylke ikke kan
godta at staten bare tilbyr seg å ta halvparten av regninga,
når staten har tjent alle pengene på gruvedriften, og når
staten også har eid gruven som man har drevet der.
Spørsmålene mine vil være, siden statsråden anerkjen­
ner at dette først og fremst er en politisk sak:
For det første: Vil statsråden sørge for at staten tar det
fulle økonomiske ansvaret? Det er en politisk beslutning
som man ikke trenger rettsvesenets hjelp til å ta.
For det andre: Mener statsråden det var feil at staten
ikke tidligere har tatt det fulle økonomiske ansvaret som
følger av forurenser betaler­prinsippet, og på den måten
hindret at saken endte opp i rettsvesenet?
Statsråd Trond Giske [13:41:52]: Det er helt riktig at
det så langt har vært uenigheter mellom partene om an­
svaret i saken. Før min tid som næringsminister har fyl­
keskommunen fått et tilbud om hvordan dette kunne gjø­
res. Dette var en gruve som skiftet eier for 40 år siden,
slik at dette ligger langt tilbake i tid. Men jeg vil bare si
at jeg håper at vi, på tross av stevningen, likevel finner
en framforhandlet løsning, og vi vil strekke oss langt for
å bidra til det.
Presidenten: Vi går da til spørsmål 7, fra representan­
ten Bård Hoksrud til nærings­ og handelsministeren.
S p ø r s m å l 7
Bård Hoksrud (FrP) [13:42:46]: Spørsmålet mitt til
næringsministeren er:
«Regjeringen hevder at den er opptatt av miljøet. Det
er derfor spesielt at regjeringen verken vil bidra, eller selv
rydde opp i det radioaktive slagget som ligger ved Søve
gruver i Nome. Telemark fylkeskommune har nå måt­
tet gå til sak mot staten for å få fjernet det radioaktive
avfallet.
Betyr dette at statsråden ikke vil bidra økonomisk for
å fjerne det farlige stoffet, og er statsråden tilfreds med at
to offentlige organer må møte hverandre i rettsapparatet i
stedet for at staten må bidra for å få ryddet opp?»
Statsråd Trond Giske [13:43:17]: La meg ta det siste
først. Nei, jeg håper jo at to offentlige organer faktisk
kan bli enige, og at offentlige forvaltningsnivåer slipper
å bruke masse penger på advokater og rettsprosesser, slik
at de pengene heller kan gå til gode velferdstjenester for
befolkningen -- eller til skattelette, som representanten
Hoksrud kanskje heller ønsker seg.
Men man har ikke fått til en enighet. Det er ikke sånn
at vi ikke skal bidra økonomisk for å fjerne det farlige
stoffet, tvert imot har vi gitt et ganske omfattende tilbud,
et tilbud om at staten kan dekke inntil 50 pst. av kostna­
dene. Det ble avslått, det syntes vi var synd. Men vi håper
fortsatt at vi kan finne en løsning. Som jeg sa i mitt tid­
ligere svar, vi er villige til å strekke oss langt for å prøve
å finne en løsning i minnelighet istedenfor i rettssalen.
Bård Hoksrud (FrP) [13:44:10]: Jeg er glad for at
statsråden sier at man ønsker å få til en minnelig løsning.
Man kan da se på denne saken kontra en del andre saker.
Blant annet er «Murmansk» et vrak som staten har sagt
at den tar på seg ansvaret for å få ryddet opp i -- og så
får man rydde opp i hvem som skal betale regninga etter­
på. På samme måte har man også sagt at staten tar ansva­
ret for å rydde opp når det gjelder «U­864», u­båten som
ligger på utsiden av Fedje. Da hadde jeg håpet at statsrå­
den i dag kunne ha sagt at nå tar staten også ansvaret på
samme måten når det gjelder det radioaktive avfallet ved
Søve gruver i Nome kommune, sagt at dette ordner vi opp
i. Det er staten som har tjent pengene her, det er staten
som solgte til fylkeskommunen -- og det er stor uenighet
om hvorvidt man kjente til en del av de forholdene som
har kommet fram i ettertid. Det er også det som er noe av
stridens kjerne.
Jeg håper at statsråden vil sette seg ordentlig inn i saken
nå, og prøve å få løst den på en minnelig måte.
Statsråd Trond Giske [13:45:10]: Igjen: Jeg kan bare
underskrive på det Hoksrud sa til slutt, at det er akkurat
det vi ønsker å gjøre. Vi -- ikke vi, da, det er jo Nærings­
og handelsdepartementet, igjen, før min tid, men vel gjort
-- tok senest et initiativ for å få belyst kostnadsforholdene
ved en opprydding gjennom en rapport utarbeidet av Nor­
ges Geotekniske Institutt, som ble levert før jul 2009. I et­
terkant har vi hatt dialog med Statens strålevern om hvilke
tiltak som kan være aktuelle.
Jeg skjønner veldig godt det lokale engasjementet i
saken. Jeg skjønner også godt at dette er en stor oppgave
som ikke fylket kan ta på seg alene, selvsagt. Det er der­
for vi også gjennom konkrete tilbud har erkjent at staten
har et ansvar, og at staten ønsker å delta.
Presidenten: Dermed er sak ..., unnskyld. Bård Hoks­
rud har anledning til tilleggsspørsmål, og skal få det. Vær
så god.
Bård Hoksrud (FrP) [13:46:08]: Tusen takk for det,
president.
Jeg håper at det statsråden nå sier, ikke handler om at
man skal komme tilbake med det samme tilbudet, men at
man faktisk vil finne en enda bedre løsning, og at man
tar på seg et større ansvar. Det er også sånn at statsrådens
partikollegaer her i Stortinget er veldig opptatt av å finne
en løsning på saken og få ryddet opp i dette. Derfor håper
jeg også at statsråden kan legge ekstra vekt på å få løst
dette.
Når man vet at staten tar ansvar på en del andre om­
råder, synes jeg det er veldig synd at det man står igjen
med, er at man i denne konkrete saken, med det avfallet
3. mars -- Ordinær spørretime 2015
2010

som her ligger, ikke ønsker å få ryddet opp i form av å ta
hele ansvaret, som jeg hadde håpet statsråden ville sagt i
dag. Konsekvensene, hvis fylkeskommunen må være med
og bidra, er at det vil gå ut over andre viktige tjenester
som fylkeskommunen i Telemark skal levere til innbyg­
gerne sine, som da vil få mindre av tilbud som statsrådens
parti og andre i regjeringsapparatet er veldig opptatt av at
fylkeskommunen skal bruke pengene sine på. Dette vil gå
ut over det tilbudet. Derfor vil jeg utfordre statsråden på å
bidra til å finne en god løsning som gjør at man blir kvitt
dette radioaktive avfallet og får ryddet opp en gang for alle.
Statsråd Trond Giske [13:47:15]: Jeg er i grunnen
enig med presidenten i at det forrige svaret egentlig var en
fullgod avslutning, men jeg aksepterer fullt ut at Hoksrud
hadde et ekstra spørsmål.
Jeg kan bare gjenta at vi skal strekke oss veldig langt.
Vi kan heller ikke leve med at det ikke blir ryddet opp i
dette. Vi skjønner fullt ut at dette ikke er noe fylkeskom­
munen kan ta ansvaret for alene, og at staten som tidli­
gere driver også har et medansvar. Så får vi da strekke
oss ekstra, som Hoksrud sa, og prøve å finne en løs­
ning. Men uansett om det er staten eller fylkeskommunen
som betaler, går det av den samme velferdskassen, men
desto viktigere er det at disse pengene ikke skal gå til
advokathonorar.
Presidenten: Da var vel siste ordet sagt om Søve
gruver, i hvert fall i dag.
Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [13:47:59]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 13.49.
3. mars -- Referat
2016 2010