Møte onsdag den 17. februar 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 48):
1. Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for
arbeid
2. Ordinær spørretime
3. Referat
Presidenten: Den innkalte vararepresentant for Tele­
mark fylke, Lene Vågslid, har tatt sete.
Representanten Bård Hoksrud vil framsette et repre­
sentantforslag.
Bård Hoksrud (FrP) [10:01:56]: På vegne av repre­
sentantene Jan­Henrik Fredriksen, Ingebjørg Godskesen,
Arne Sortevik, Anders Anundsen, Jon Jæger Gåsvatn og
meg selv har jeg gleden av å fremsette representantfor­
slag om innføring av setebeltepåbud i buss og sikker og
forsvarlig skolebusstransport.
Presidenten: Representanten Jan­Henrik Fredriksen
vil framsette et representantforslag.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [10:02:34]: På vegne
av Bård Hoksrud, Morten Høglund, Torgeir Trældal og
meg selv fremmer jeg et forslag om å gjennomføre ekstern
uavhengig utredning om jernbaneforbindelsen fra Sør­
Varanger/Kirkenes til det russiske jernbanenettet.
Presidenten: Og endelig vil representanten Gunnar
Gundersen framsette et representantforslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:03:07]: Jeg vil på vegne
av representantene Svein Flåtten, Ingjerd Schou, Bjørn
Lødemel, Svein Harberg, André Oktay Dahl og meg
selv framsette representantforslag om investeringsfond for
enkeltpersonforetak (selvstendig næringsdrivende).
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:03:39]
Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for
arbeid
Presidenten: Presidenten vil foreslå at det etter rede­
gjørelsen åpnes for en umiddelbar debatt begrenset til et
innlegg på inntil 5 minutter fra hver partigruppe og et
eventuelt sluttinnlegg på inntil 5 minutter fra statsminis­
teren, i samsvar med forretningsordenens § 34 a.
Presidenten vil videre foreslå å fravike forretningsorde­
nen § 34 a, slik at det i tilknytning til statsministerens re­
degjørelse først åpnes opp for et replikkordskifte på inntil
seks replikker med svar, der Fremskrittspartiet og Høyre
får anledning til to replikker hver, og Kristelig Folkeparti
og Venstre får anledning til en replikk hver.
-- Det anses vedtatt.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:46]: «Sylv­
dalaren er storknat mannasveitte.» Slik uttrykte dikteren
Aasmund Olavsson Vinje at det er arbeid som skaper
verdiene.
Vi lever ikke av penger, men av hverandres arbeid. Det
er arbeidet som skaper nasjonenes velferd.
Denne erkjennelsen er grunnleggende, men har ikke
opp gjennom historien alltid vært like åpenbar -- snarere
tvert om:
-- Lenge mente man at et lands rikdom først og fremst
ble bestemt av landets beholdning av edle metaller
som gull og sølv.
-- Så kom fysiokratene på 1700­tallet, som mente at all
rikdom sprang ut av jorden, og at jordbruket derfor
var den grunnleggende produktive virksomhet.
-- Økonomen og filosofen John Stuart Mill mente deri­
mot at det eneste produktive var å produsere fysiske
gjenstander.
-- Karl Marx var opptatt av arbeid, men målte verdien i
arbeidsinnsats, ikke i nytten av arbeidet.
I dag vet vi at verdier skapes av alt arbeid vi har nytte
eller glede av. Men fortsatt finnes det mange myter.
Noen tror at det bare er i industrien eller vareproduk­
sjon at verdier blir til. Andre hevder gjerne at det kun er
i privat sektor at verdier skapes, mens det offentlige er en
byrde som forbruker verdier som de private har skapt.
Dette er misforståelser.
-- Det skapes verdier enten det er varer eller tjenester som
produseres. Like viktig som at noen produserer en
buss, er det at noen kjører den.
-- Og det skapes verdier enten arbeidet foregår i offent­
lig eller privat regi. Den offentlige fødestua bidrar
minst like mye til å skape verdier som det private
begravelsesbyrået.
Verdier skapes for hjemmemarkedet så vel som for eks­
port, ulønnet så vel som lønnet arbeid. Det avgjørende er
at det dekkes behov og ønsker i samfunnet.
Det er sant at vi ikke alle kan leve av å klippe håret på
hverandre. Men vi kan heller ikke alle leve av å produsere
spiker til hverandre. Det er summen av hverandres høyst
ulike arbeid som er grunnlaget for vår felles velferd.
Vi trenger både industriarbeideren og barnehageassis­
tenten, både turistguiden og skattejuristen, både lastebil­
sjåføren og forskeren, ja selv journalister og regjerings­
medlemmer. Alle skaper verdier. Alle bidrar til at vi får
det bedre. Alle trengs for å øke velferden.
Arbeid er nøkkelen til så mange av våre mål. Ingen
ting er mer kraftfullt for å bekjempe forskjeller enn ar­
beid til alle. Ingen ting er mer effektivt for et inklude­
rende samfunn enn å få folk i jobb. Ingen ting har betydd
mer for likestilling enn kvinners deltakelse i arbeidsli­
vet. Ingen ting gir oss sterkere rygg til å bære framtidens
velferdsutfordringer enn arbeid.
I Norge har vi lyktes godt på en del områder. Vi har
sammen utviklet den norske modellen. Vi er blitt kåret til
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1801
2010

verdens beste land å bo i. Dette skyldes ikke minst at vi
har lyktes nettopp med å ha folk i arbeid. Mange er i jobb.
Få er arbeidsledige. Langt flere kvinner er i arbeid enn de
er i de fleste andre land. At flere kvinner er i arbeid i dag
enn for noen tiår siden, betyr mer for nasjonalformuen
enn olje­ og gassvirksomheten. Og det er ikke mange land
hvor flere eldre er i jobb enn i Norge.
Nettopp fordi arbeid er så viktig, er arbeidsledighet så
skadelig. Når arbeidsplasser forsvinner, rammer det først
og fremst den enkelte arbeidstaker. De største inntekts­
forskjeller finner vi mellom dem som har jobb, og dem
som ikke har det. Men ledighet rammer også det større
fellesskapet. Når færre skaper, blir det mindre å dele. Å
holde ledigheten nede er derfor vår viktigste oppgave i den
økonomiske politikken. Arbeid til alle er jobb nummer 1.
Krisen i internasjonal økonomi er ikke over, men den
kommer til uttrykk på nye måter. Det som startet som en
finanskrise med fallende aksjekurser, er nå blitt en jobb­
krise med stigende arbeidsledighet. Både i USA og i euro­
området anslås arbeidsledigheten til rundt 10 pst. i år. Det
betyr at én av ti som ønsker jobb, ikke får det. Også i vårt
naboland Sverige kan ledigheten i løpet av året bli like
høy.
I tillegg vet vi at mange land har bygget seg opp svært
stor statsgjeld. I industrilandene er budsjettunderskuddet
mer enn seksdoblet i løpet av tre år. Vi ser gjeld på et nivå
som vi tidligere nesten bare har sett i forbindelse med krig.
USA og Storbritannia har ikke hatt større gjeld siden de
mobiliserte alle sine krefter for å vinne annen verdenskrig.
Mange land kan derfor bli tvunget til å stramme kraftig
inn mens ledigheten fortsatt er høy. Da er det virkelig fare
for at arbeidsledigheten biter seg fast på et høyt nivå.
Frykten for høy arbeidsløshet også i Norge var årsaken
til at det allerede fra høsten 2008 ble satt inn massive til­
tak for å bekjempe virkningene av finanskrisen. Få land
har gjort like mye som vi. Tiltakene kom i rett tid og var
sterke nok. Og vi fikk resultater. Aktiviteten i vår økonomi
har falt mindre og har kommet seg raskere enn hos våre
handelspartnere. Arbeidsledigheten er i overkant av 3 pst.
og er dermed lavere nå enn den i gjennomsnitt har vært i
Norge de siste 20 årene.
Så langt har vi kommet oss gjennom krisen med Euro­
pas laveste arbeidsledighet. Det er ingen selvfølge. For få
år siden var det flere land i Europa som hadde like lav le­
dighet som Norge, eller lavere. I dag er det ingen. Men
det vil være et alvorlig feilgrep å tro at faren er over. Vi er
en del av en internasjonal økonomi, og vi påvirkes. Der­
for må vi fortsatt være forberedt på at arbeidsledigheten
kan komme til å øke også i Norge.
Mange norske eksportbedrifter er i en presset situasjon
fordi etterspørsel og priser har falt, og fordi kostnadsni­
vået er høyt. Verftene og leverandørindustrien melder om
færre bestillinger og mindre å gjøre. Mange steder langs
kysten sliter fiskeoppkjøperne med å få solgt fisken og
rammes av lave priser.
Det har vært både riktig og nødvendig å bruke penger
i en periode der det var fare for at norsk økonomi skulle få
et kraftig tilbakeslag. Derfor var det riktig å bruke sterke
virkemidler. Vi må ta vare på arbeidskraften også i krise­
tider. Men for høy oljepengebruk vil kunne gi et særnorsk
høyt rentenivå og høyere kronekurs. Da svekker vi næ­
ringslivets evne til å konkurrere. Det er farlig for arbeids­
plassene. Setter vi renten i spill, er det framtidens velferd
vi spiller med.
Store, midlertidige inntekter fra olje og gass kan gjøre
at vi bruker for mye penger. Da får vi høye kostnader og en
offentlig sektor som ikke kan finansieres over tid, og vi får
en kraftig nedbygging av eksportnæringer. På 1970­tallet
slet Nederland med store økonomiske problemer fordi de
ikke greide å forvalte sine store inntekter fra gassvirk­
somheten på en forsvarlig måte. Det er dette som kalles
hollandsk syke.
Den norske industrien har ikke lidd denne skjebnen.
Aktiviteten i norsk industri har ikke avtatt mer enn i andre
rike industriland siden tidlig på 1970­tallet. Vi må sørge
for at dette heller ikke skjer i framtiden.
Den som driver fornuftig skogbruk, vet at vi ikke skal
avvirke mer enn tilveksten. På samme måte skal vi over
tid ikke bruke mer enn avkastningen av Pensjonsfondet.
Over tid skal vi ikke tære på oljeformuen. Husk at ver­
dien av Pensjonsfondet utgjør ikke mer enn verdien av litt
over ett års arbeidsinnsats i landet vårt. Hvis det utenkeli­
ge skulle skje, at vi alle satte oss ned og sluttet å arbeide
og bare levde av Pensjonsfondet, ville hele formuen være
borte på litt over ett år.
Oljeinntektene finansierer nå hver åttende utgiftskrone
på offentlige budsjetter. Framover må vi holde igjen. Det
gjør budsjettprioriteringer mer krevende. For det er nett­
opp arbeidsplasser og eksportrettet næringsliv som ram­
mes hardest om vi ikke holder orden i økonomien. Norge
skal ikke rammes av hollandsk syke.
I Norge har vi en flott tradisjon om at kongen sender en
hilsen til alle innbyggere som fyller 100 år. Heldigvis får
han mer å gjøre hvert eneste år. I 1970 sendte kong Olav
66 slike hilsener. I år sender kong Harald vel 300 hilsener
til mennesker som fyller 100 år. Om utviklingen fortsetter,
må regenten i 2050 skrive rundt 2 000 gratulasjonsbrev til
mennesker som fyller 100 år i Norge.
At vi lever lenger, og at det blir flere eldre, er glede­
lig. Men det gjør utfordringene framover ekstra krevende.
I 1970 var det nesten fire i jobb for hver pensjonist. I 2050
vil det bare være halvannen. Og da blir det virkelig viktig
å sikre at mange er i arbeid.
Det er alt dette som er bakgrunnen for at jeg i nyttårs­
talen varslet at Regjeringen i 2010 vil invitere til en bred
samfunnsdebatt. Vi inviterer til Samarbeid for arbeid -- en
debatt om hvordan vi kan utvikle et framtidsrettet næ­
ringsliv og gjøre det enklere å starte opp nye bedrifter, om
hvordan vi kan foredle den kunnskapen og teknologien vi
trenger, om hvordan vi kan unngå at ungdom slutter under
skolegang, og om hvordan vi kan redusere sykefraværet
og utstøtingen fra arbeidslivet. I løpet av året vil Regjerin­
gens medlemmer møte folk fra ulike miljøer i hele landet
til rådslag om dette.
Mandag åpnet vi også et eget nettsted, kalt samarbeid­
forarbeid.no. Her håper vi mange vil delta i debatten.
Rådslaget har tre hovedformål:
For det første: Hvordan kan vi få flere i jobb?
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid
1802 2010

For det andre: Hvordan sikre kunnskap og kompetanse?
For det tredje: Hvordan skape de bedriftene der fram­
tidens arbeidstakere skal jobbe?
Det første handler om hvordan vi kan bygge videre på
det vi kaller arbeidslinja. Vi gjør mye allerede. Full barne­
hagedekning gjør at flere kvinner jobber mer. Pensjonsre­
formen gjør det enklere å kombinere arbeid og pensjon.
Og allerede fra årsskiftet har vi fjernet all avkorting for
alle alderspensjonister over 67 år. Vi arbeider med endrin­
ger i uføreordningen, med økt tilgjengelighet og univer­
sell utforming, med mer og bedre norskopplæring for inn­
vandrere og mange andre tiltak. Alt vil bidra til å få flere
i jobb.
Men vi må gjøre enda mer. Å lykkes med arbeidslinja
er løsningen på mange av framtidens oppgaver.
En kvart million flere går på uføretrygd, attføring, re­
habilitering eller sykepenger i dag enn for 15 år siden.
Hvis antall personer på slike ytelser i 2010 hadde vært
på samme nivå som for to år siden, ville utgiftene på
statsbudsjettet vært 11 milliarder kr lavere.
La meg understreke at ingen arbeidstakere skal fryk­
te for eller be om unnskyldning for å være syke. Vi vil at
syke mennesker skal bli friske, ikke utrygge. Sykelønn og
andre ordninger er rettigheter vi har kjempet fram, og som
vi skal verne om. Vi skal forsvare sykelønnsordningen,
ikke det høye sykefraværet.
Derfor er vi sammen med arbeidslivets parter nå i
gang med å forhandle om en ny avtale om inkluderende
arbeidsliv. Arbeidsgivere, arbeidstakere og myndighetene
må sammen ta ansvar for å hindre utstøting og redusere
fravær.
Skal vi lykkes med å få flere i jobb, tror jeg vi må endre
tankemønster. Vi må oppheve det skarpe skillet mellom
det å være helt frisk og helt syk, mellom det å være helt
arbeidsfør og helt ufør, mellom det å være helt yrkesaktiv
og helt pensjonist. For mange vil det være godt både for
helse og trivsel å være i en form for aktivitet, godt å ha
kontakt med arbeidslivet på en eller annen måte, også når
man ikke kan yte hundre prosent innsats hundre prosent
av tiden.
Vi trenger ikke bare mer arbeidskraft og flere i arbeid.
Vi trenger også arbeidskraft som er kvalifisert, og som har
kompetanse. Da trenger vi et utdanningssystem med god
kvalitet som gir gode resultater. Vi trenger forskning, og vi
trenger et arbeidsliv hvor folk får utvikle sin kompetanse
underveis.
En av de store utfordringene er frafallet i skolen. Nes­
ten alle starter i videregående skole, men én av tre fullfø­
rer ikke. Dette er svært alvorlig, for videregående opplæ­
ring er en nøkkel til arbeid og til studier. De fleste unge
som mottar uføretrygd, har falt fra videregående opplæ­
ring. Vi vet at mange skoler har gode erfaringer med til­
tak for å redusere frafallet. Dette er erfaringer vi er nødt
til å dele med andre. Vi må ha tettere oppfølging av dem
som er i faresonen, og vi må bedre yrkesopplæringen.
Mandag møtte jeg rektor Elin Stavrum på Sogn videre­
gående skole. Hun møter en skolehverdag med høyt fra­
fall. Men hun er veldig klar på at vi ikke må senke am­
bisjonene for elevene, og hun er veldig klar på at vi må
holde læringstrykket oppe. «Elevene er ikke lei skolen. De
er lei av å ikke lære på skolen,» er hennes budskap til oss.
I dag snubler for mange unge i startgropen og kommer
ikke ordentlig i gang med livet sitt. I framtidens kunn­
skapssamfunn vil stadig flere jobber kreve utdanning. For
å lykkes med arbeidslinja må vi derfor også lykkes med
utdanningslinja.
Men det hjelper ikke å få mer arbeidskraft og kvalifi­
serte mennesker om vi ikke har levedyktige bedrifter hvor
de kan jobbe. For at vi skal kunne leve av hverandres ar­
beid, trenger vi bedrifter og virksomheter i alle deler av
landet som er kreative, framtidsrettede og lønnsomme.
En av syv personer som jobber i private bedrifter, ar­
beider i virksomheter som ikke fantes for fem år siden.
Det sier noe om hvor viktig det er at vi hele tiden skaper
nye arbeidsplasser og nye bedrifter. Nesten en kvart mil­
lion mennesker jobber i bedrifter som ikke fantes for fem
år siden.
De store industrilokomotivene er viktige. Men det er
også nyetableringer, gründervirksomhet, de titusener av
små og mellomstore bedrifter som utgjør hoveddelen av
norsk næringsliv.
Vi søker gode svar på hvordan vi kan gjøre det lette­
re å starte næringsvirksomhet, på hvordan vi kan utnyt­
te mulighetene for næringsutvikling i alle deler av landet,
på hvordan vi kan utvikle den kunnskap og teknologi som
næringslivet trenger, og hvordan vi kan utvikle et grønnere
og mer miljøvennlig næringsliv.
På mandag startet jeg dagen på Opera Software, før
jeg sammen med flere andre statsråder møtte gründere fra
hele landet. Det møtet gjorde inntrykk. Deltakerne fortal­
te om hvilke utfordringer de har opplevd -- hvilke hindre
som står mellom en idé og en suksess -- og vi utvekslet
synspunkter på hva vi kunne få til i fellesskap.
Staten kan og må bidra på mange måter. Vi har et bredt
virkemiddelapparat for å bidra til næringsutvikling over
hele landet. Tiltakene spenner vidt, fra gradert arbeids­
giveravgift til Innovasjon Norges ordninger. Gode veier
og jernbaner, gode telekommunikasjoner og et godt utbygd
bredbåndsnett, avansert forskning og en veldrevet og om­
stillingsdyktig offentlig sektor er viktige bidrag, og på alle
disse områdene skal vi gjøre mer.
Likevel er vårt viktigste bidrag å holde orden i øko­
nomien. Det betyr at vi må sikre en forsvarlig bruk av
oljeinntektene. Bedriftene er helt avhengige av at vi unn­
går et særnorsk press på rente og krone. Orden i økono­
mien handler også om å ta hensyn til de konkurranseut­
satte arbeidsplassene i lønnsoppgjørene. Vi har klart her
i landet å holde fast ved en modell der konkurranseutsatt
sektor forhandler først. Vi vil legge stor vekt på at dette
videreføres.
En god velferdspolitikk er også viktig for bedriftene. I
går var jeg i Porsgrunn. Der møtte jeg Aleksander Farstad,
som leder et firma som nylig er nominert til et av de hundre
mest lovende IT­firmaer i verden. Han understreket at en
viktig årsak til at han våget å ta den risikoen det er å starte
ny bedrift, er at vi i Norge har et godt sikkerhetsnett fordi
vi har et godt velferdssamfunn. Vi vet at trygge mennesker
tør å satse. Om vi er gode til å dele, skaper vi også mer.
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1803
2010

Det å lytte til andre, det å ha innspill og dialog mellom
ulike aktører og parter, det er en viktig del av den nors­
ke samfunnsmodellen. Derfor ønsker Regjeringen ideer og
innspill til ny politikk. Vi ønsker engasjement, dialog og
deltakelse. Og vi ønsker å forankre nødvendigheten av an­
svarlighet og langsiktighet. Debatten i seg selv kan øke be­
vissthet og kunnskap om viktige samfunnsspørsmål. Gode
forslag til løsninger i den enkelte skole, bedrift eller etat
kommer ofte som resultat av diskusjoner og utveksling av
ideer mennesker imellom.
Vi håper denne debatten vil føre til en god diskusjon i
de videregående skolene om hvordan de kan redusere fra­
fallet, og på arbeidsplassene om hvordan de kan reduse­
re sykefraværet. Vi har sett før at økt oppmerksomhet om
høyt fravær kan ha bidratt til å få fraværet ned.
Samarbeid for arbeid handler om en tenkemåte, om en
visjon for hvordan vi skal ta vare på det mest verdifulle og
dyrebare vi har: hverandres arbeid.
Regjeringen vil følge opp på en rekke områder:
-- Vi arbeider tett sammen med partene i arbeidslivet
for å få en ny avtale om inkluderende arbeids­
liv. Og vi legger stor vekt på det inntektspolitiske
samarbeidet.
-- Vi vil legge fram en stortingsmelding om arbeidsmiljø
og en stortingsproposisjon om uføretrygd.
-- Og vi vil legge fram saker til Stortinget som skal
bidra til arbeidsplasser og verdiskaping, bl.a. en
petroleumsmelding og en landbruksmelding.
-- Også i nasjonalbudsjettet for 2011 vil Samarbeid for
arbeid bli omtalt og fulgt opp.
Men det er ikke antall dokumenter og meldinger som
avgjør om Samarbeid for arbeid lykkes eller ikke.
-- Vi lykkes dersom vi greier å holde arbeidsledigheten
lav.
-- Vi lykkes om vi får sykefraværet ned.
-- Vi lykkes om vi får ned frafallet i den videregående
skolen.
-- Og vi lykkes om vi skaper nye bedrifter og nye
arbeidsplasser.
Vinjes ord om at penger er «storknat mannasveitte», er
sagt for over 150 år siden, men gjelder fortsatt. Vi tren­
ger et samarbeid for arbeid for å trygge framtiden og vår
felles velferd. Jeg vil gjerne invitere Stortinget til å delta
i dette samarbeidet.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Første replikant er representanten Siv Jensen, som jeg
tror har tegnet seg til begge replikkene fra Fremskrittspar­
tiet.
Siv Jensen (FrP) [10:27:15]: La meg først lov å si at
jeg synes det er veldig hyggelig endelig å se statsministe­
ren igjen. Vi har savnet statsministeren -- og nesten glemt
hvordan han ser ut!
Jeg kan avsløre overfor statsministeren at også Frem­
skrittspartiet har lyttet til folk. Vi har gjort det i vel­
dig mange år -- og det er av onde tunger kalt for popu­
lisme. Jeg kan samtidig fortelle at det er veldig nyttig,
særlig hvis man ikke bare lytter, men også følger opp
de råd og innspill man får, med forslag til praktiske
endringer.
Så er det slik at Stortinget og Stortingets komiteer også
har lyttet, reist rundt og fått innspill. I forbindelse med det
siste statsbudsjettet lyttet vi til over 500 organisasjoner.
Det førte til at regjeringspartiene så seg nødt til å gjøre en
endring på hele 0,01 pst. av Regjeringens budsjett. Alle de
innspillene som kom fra disse organisasjonene, er det som
tydeligvis statsministeren nå sier at gjør inntrykk på ham.
Men dette er innspill som Stortinget har hørt i mange år.
Og spørsmålet er: Når kan vi forvente at Regjeringen og
Stoltenberg vil følge dette opp i praktisk handling?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:28:30]: Det er en
tid for å lytte og for å diskutere, og så er det en tid for å kon­
kludere og handle. Regjeringen er opptatt av å gjøre begge
deler. For eksempel er det slik at da vi så finanskrisen
komme i 2008--2009, satte vi i gang omfattende rådslag,
inviterte bedrifter, næringsdrivende og fagorganiserte inn
til møter -- drøftet, lyttet og diskuterte. Så konkluderte vi
og la fram våre forslag. Det er på samme måte vi tenker
nå, at vi nå skal gå videre, styrke arbeidslinja, styrke ut­
danningslinja og sikre fortsatt lav ledighet. Så skal vi lytte,
høre og drøfte, og så skal vi konkludere og legge fram våre
forslag etter hvert for Stortinget. Det er slik Regjeringen
arbeider. Det er en flertallsregjering, og da mener jeg det
er ekstra viktig at vi legger til rette for mange åpne ka­
naler inn til Regjeringen, slik vi gjør gjennom Samarbeid
for arbeid.
Siv Jensen (FrP) [10:29:23]: Det er for så vidt sant
at det er en tid for å lytte og en tid for å handle. Jeg var
også i Porsgrunn i går og møtte deler av næringslivet der.
Den beskjeden som kommer derfra, som er knyttet til ol­
jeindustri og leverandørindustri, sier at vi har snakket om
dette lenge nok, vi har advart lenge nok, krisen er farlig
nær, og nå er det tid for handling. Skal Regjeringen bruke
dette rådslaget til ytterligere å utsette vanskelige problem­
stillinger knyttet til olje­ og gassvirksomheten fordi det er
indre uenighet i Regjeringen, eller skal de snart ta beslut­
ninger som fører til at vi fortsatt kan ha et av verdens mest
kunnskapsrike miljøer i Norge, som kan fortsette å videre­
utvikle leverandørindustrien og olje­ og gassnæringen og
samtidig opprettholde mye av den inntektsstrømmen som
har vært så viktig for Norge gjennom flere tiår?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:30:21]: Regjerin­
gen er opptatt av å handle. Derfor er det også gjennomført
massive tiltak for å trygge norsk økonomi, opprettholde
aktiviteten og sikre arbeidsplassene. Vi har nå den laves­
te arbeidsløsheten i Europa, og vi har høy sysselsetting.
Det er faktisk slik at vi har lavere arbeidsløshet nå, med
finanskrise i verden, enn vi hadde for noen år siden uten
finanskrise i verden. Ledigheten var i mange europeiske
land like lav som eller lavere enn i Norge, for få år siden,
nå har vi den laveste ledigheten i Europa. Petroleumsak­
tiviteten har vært på et rekordnivå, og investeringene har
vært rekordhøye. Vi er opptatt av å finne den rette balansen
mellom aktivitet og natur­, miljøvern­ og fiskeriinteresser.
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid
1804 2010

Derfor skal vi gå forsvarlig fram, skrittvis og kunnskaps­
basert, og derfor skal vi følge den kjøreplanen Stortinget
har vedtatt, forvaltningsplanen. Der skal vi ta stilling til
om vi skal gå videre eller ikke når det gjelder åpning av
nye områder på norsk sokkel.
Erna Solberg (H) [10:31:32]: I boken som livlegen
til Mao skrev, er det en ganske interessant passus der han
forteller hvordan det var på den verste tiden i Kina. Mao
skulle reise rundt og møte folket, og man hadde organi­
sert det godt, slik at det sto glade, blide og todagersfødde
barn og voksne langs toglinjen, og Mao fikk et innblikk i
at alt var bra, og at regjeringen fungerte godt.
Jeg har derfor en anbefaling til Regjeringen hvis de
først skal ut og lytte: å velge å lytte til dem som kritiserer
Regjeringens politikk, dem som daglig opplever at den po­
litikken Regjeringen har ført, faktisk har gitt mindre mu­
ligheter til å skape nye arbeidsplasser. Min utfordring da
til statsministeren er å ta et besøk hos Nergård­konsernet i
Troms. Det ville være et bra sted å besøke for å se effektene
av formuesskatten og arveavgiften. Der forvitrer bl.a. det
lokale eierskapet, når mindreårige barn må selge seg ut av
familieselskapet som følge av arveavgift og formuesskatt.
Vil statsministeren reise?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:32:38]: Vi er opp­
tatt av å lytte til mange, og vi inviterer alle til å delta -- selv­
sagt også dem som har kritiske meninger og er uenig i Re­
gjeringens politikk. Det er faktisk spesielt viktig at de gir
uttrykk for det de mener. Det er en av grunnene til at vi
har gjort mye for å åpne kanalene for alle. Det at vi leg­
ger stor vekt på debatt på nettet -- egne nettmøter, egne
nettsteder -- er nettopp en anledning til at alle kan delta,
at alle kan komme med sine innspill.
Så kan jeg forsikre representanten Solberg om at jeg al­
lerede har møtt bedriftsledere som er bekymret og uenige
med Regjeringen når det gjelder formuesskatt. Dem møtte
jeg på mandag og på tirsdag. Og det kan godt hende jeg
kommer til å møte flere -- hva skal jeg si -- folk med samme
mening. Så vi er ikke som Mao. Vi lytter også til dem som
er uenige med oss, og det er derfor vi fører en vesentlig
bedre politikk enn de gjorde i Kina.
Erna Solberg (H) [10:33:31]: Jeg er enig i at stats­
ministeren fører en bedre politikk enn de i Kina, men jeg
håper at folk i Senjahopen får oppleve at statsministeren
kommer og lytter -- når hjørnesteinsbedriften i Distrikts­
Norge står i en situasjon hvor eiere som har investert over
tid, må selge.
Jeg håper også at statsministeren tar seg en tur til Opp­
land for å møte alle de gründerne som slåss mot miljø­
myndighetene for å kunne drive nye arbeidsplasser med
litt mer fleksibilitet og lokalt selvstyre knyttet til å utvik­
le sin næring, eller at statsministeren besøker Oslo Can­
cer Cluster, som forteller om hvordan bedrift etter bedrift
-- i fronten av noen av de virkelig nye store næringene --
møter taket f.eks. i SkatteFUNN­ordningen, eller at stats­
ministeren får oppleve alle dem som forteller at det er
nesten umulig å komme tilbake til arbeidslivet pga. man­
gel på fleksibilitet i dagens regler. Kanskje han da vil se
at det forslaget Høyre har fremmet gjentatte ganger -- om
rett og plikt til aktivitet, og at du faktisk kan gå ned i
20 pst. uføregrad på veien ut av arbeid -- er en av de gode
løsningene.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:34:41]: Jeg lover
å besøke mange bedrifter, og jeg lover at Regjeringens
medlemmer skal være tilgjengelige både her i Oslo og
rundt i landet for å besøke mange ulike bedrifter. Jeg kan
ikke love å besøke alle bedrifter som Erna Solberg gjerne
vil at jeg skal besøke, men det jeg kan love, er at hvis de
sender inn sine forslag, sine ideer, sin ris og sin ros på våre
utmerkede nettsider -- samarbeidforarbeid.no -- så skal vi
lese og lytte og lære, nettopp fordi det er hensikten med
hele prosjektet Samarbeid for arbeid.
Så er vi opptatt av mange av de problemstillingene som
representanten Solberg tok opp, bl.a. at vi skal ha regler
som gjør at det skal være lettere å kombinere pensjon og
arbeid. Vi har gjort mye allerede i pensjonsreformen, vi
har gjort mye allerede fra i år, og det blir enda lettere fra
neste år. Vi gjør jo en del ting riktig her i landet. Vi har et
veldig høyt nivå på nyskaping -- én av sju arbeidsplasser
er i bedrifter som ikke fantes for 5 år siden, vi har hatt re­
kordhøy sysselsetting, vi har Europas laveste ledighet. Så
noe lykkes vi med i dette landet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:35:57]: Til tross for at
statsministerens resept -- arbeidslinja -- har vært fulgt siden
tidlig på 1990­tallet, er det noe vi ikke har lyktes med. Vi
har ikke lyktes med å inkludere funksjonshemmede i ar­
beidslivet, selv i de aller beste tider på arbeidsmarkedet.
Og vi har ikke lyktes med å bekjempe fattigdommen. Det
ble pinlig klart for Regjeringen i valgkampen. Jeg har ikke
tenkt å avkreve statsministeren noen nye løfter her i dag,
men jeg har tenkt å spørre om han har tenkt å følge opp
det løftet han ga i valgkampen, i TV 2s studio 19. august i
fjor, da vi diskuterte fattigdom, og da både Lars Sponheim
og jeg utfordret Regjeringen til samarbeid for arbeid og
mot fattigdom, at vi skulle sette oss ned og lage en nasjo­
nal dugnad for å bekjempe fattigdom. Jeg hørte ikke ordet
fattigdom nevnt med ett ord i denne viktige politiske rede­
gjørelsen fra statsministeren. Nå gir jeg ham sjansen til å
svare på om han har tenkt å følge opp det han lovte i den
debatten vi hadde om fattigdom -- et nasjonalt løft, hvor
vi kan samarbeide om å bekjempe dette pinlige forholdet,
at Norge som verdens rikeste land ikke klarer å bekjempe
en økende fattigdom.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:07]: I min re­
degjørelse la jeg vekt på at det at vi sikrer lav arbeidsløs­
het, høy sysselsetting, er det viktigste bidraget for å utjevne
sosiale forskjeller, og at de største inntektsforskjellene er
mellom de som har arbeid og de som ikke har arbeid. Det
er klart at da er også et avgjørende bidrag til å bekjempe
fattigdom nettopp å redusere inntektsforskjeller knyttet til
folks tilknytning til arbeidsmarkedet.
Jeg er helt enig med representanten Høybråten i at det
er mye som er ugjort, det er mye som ikke fungerer og
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1805
2010

det er mye vi må gjøre bedre enn vi gjør i dag, bl.a. for
funksjonshemmede og for dem som faller på utsiden av
det norske velferdssamfunnet.
Vi har jo satt i gang en svær utredning -- et offentlig
utvalg -- om fordelingspolitikk. Regjeringen har varslet at
vi vil komme tilbake til den, og vi vil også på egnet måte
legge den fram for Stortinget. Det er da Stortinget får an­
ledning til å diskutere, og se om det er grunnlag for forlik,
bredere enighet rundt de forslag Regjeringen da fremmer.
Trine Skei Grande (V) [10:38:21]: Jeg vil også først
si at det er fint at statsministeren kommer hit til Stortin­
get, sånn at vi slipper å kommunisere via nettsteder hvis
vi har gode ideer til Regjeringas politikk.
I går besøkte statsministeren Opera Software. De hadde
to budskap: Skal du klare å skaffe arbeidsplasser, må du
ha gründere som vet hva de vil og en regjering som legger
til rette for den drifta. Jeg tror gründere vet hva de vil. Jeg
er litt usikker på om Regjeringa er så opptatt av gründere.
Statsministeren sa i sin redegjørelse at det viktige for folk
var å ha et sosialt nettverk, en stat som tar vare på dem
også når det røyner på. Det opplever ikke gründere. Det
er viktig for gründere å ha forutsigbare rammer, å kunne
gjøre grep som fører til nye tanker.
Var det noe som helst statsministeren lærte på det møtet
som han vil ta med seg videre?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:24]: Ja, jeg
lærte mye på det møtet og på mange andre møter vi har
hatt. Jeg lærte bl.a. det som både de sa der, og som også
andre gründere jeg møtte i går, understreket, nemlig at et
godt utbygd velferdssamfunn er viktig for gründere, for
det er lettere å satse dersom man ikke risikerer alt hvis
man ikke lykkes. Mange av dem var opptatt av generelle
rammevilkår som rente, kronekurs, samferdsel, bredbånd
-- den type ting. Men flere nevnte også en del velferds­
ordninger, bl.a. foreldrepermisjon, sykepenger og den type
ordninger -- og at disse skulle være mer tilpasset selvsten­
dig næringsdrivende. Vel, vi har gjort noen forbedringer,
vi ser på om vi skal gjøre ytterligere forbedringer. Men
hele poenget med å ha denne type dialog, er at folk direk­
te overfor Regjeringens medlemmer kan legge fram store
og små mangler og svakheter de ser. Vi går så gjennom
det, og så kommer vi tilbake med konklusjonene når vi
har sett på det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Helga Pedersen (A) [10:40:41]: Det kommer neppe
som noen overraskelse at jeg mener at statsministeren
hadde opptil flere gode poenger i sin utmerkede redegjø­
relse. Jeg vil understreke betydningen av et par av dem,
og peke på at disse også har en regionalpolitisk dimen­
sjon som for ofte blir oversett. Det gjelder betydningen av
en disiplinert oljepengebruk, og utfordringen med frafall
i den videregående skole.
Heller ikke i år vil vi oppleve å se fakkeltog for krone­
kursen eller mot for høy pengebruk i statsbudsjettet. Det vi
derimot kan være rimelig trygge på å oppleve, er oppslag
og utspill i lokale og regionale medier som hver for seg
kan være rimelige krav til utgiftsøkninger på statsbudsjet­
tet, men som i sum vil undergrave det konkurranseutsatte
næringslivet gjennom særnorsk rentenivå og stigende kro­
nekurs. Det ville være svært alvorlig for AS Norge, men
framfor alt for AS Distrikts­Norge, for de største konkur­
ranseutsatte næringene er i høyeste grad distriktsnæringer.
Jeg vil understreke at det foregår mye og veldig viktig ar­
beid i Oslo. Men fisken tas opp og foredles langs kysten.
Smelteverkene produserer store eksportverdier i flere av
våre mest utpregede distriktsfylker. Den konkurranseut­
satte verfts­ og leverandørindustrien har tyngdepunkt i de
store vestlandsfylkene, og vi har høyteknologiske, eksport­
rettede miljøer i Grenland, på Kongsberg og på Raufoss.
Den norske bergverksnæringen går mot en renessanse,
med nordområdene i sentrum. Den norske reiselivsnærin­
gen trekker turister og aktivitet til vestlandsfjordene, til
Lofoten og til Nordkapp.
Når jeg nevner dette, er det fordi den nasjonale øko­
nomiske politikken -- det å ha orden i økonomien og di­
siplin i oljepengebruken -- ikke bare er et anliggende for
en statsminister og en finansminister som sitter der inne i
Oslo, eller der borte i regjeringskvartalet. Tvert imot er det
noe som burde stå øverst på lista når krav til sentrale myn­
digheter utformes og kommer til uttrykk rundt omkring i
landet, eller for den saks skyld her i salen.
Arbeiderpartiet og Regjeringen skal uansett være ga­
rantisten for en økonomisk politikk som gir gode, forut­
sigbare rammer for utvikling og arbeidsplasser innenfor
de konkurranseutsatte næringene. Det handler om disip­
lin i budsjettpolitikken, og det handler om et tett samar­
beid med partene i arbeidslivet. Trepartssamarbeidet er en
essensiell del av den norske modellen, og en samfunns­
ansvarlig fagbevegelse er kronjuvelen i denne modellen.
Den har bidratt til å gi Norge en unik kombinasjon av
lav ledighet, moderat prisstigning, høy produktivitet og
god velstandsutvikling for det brede lag av folket. Jeg ser
Samarbeid for arbeid som en videreutvikling av denne
tenkningen.
Å sikre en stor og kompetent arbeidsstyrke som kan
bidra til videre utvikling av vår felles velstand og velferd,
handler ikke minst om å ta tak i problemet med frafallet i
den videregående skolen. Også her må by og land gå hand
i hand. Frafallet i den videregående skolen er størst i Oslo
øst og i Finnmark. Hvis vi får flere elever gjennom den
videregående skolen, får vi en mangedobbel gevinst: Vi
gir ungdommene våre flere valgmuligheter i livet, vi bi­
drar til å bekjempe fattigdom, vi gir næringslivet tilgang
på mer kunnskap og kompetanse, vi vil lykkes bedre i inte­
greringspolitikken, og vi vil gi et viktig bidrag til å utvikle
den nordnorske landsdelen videre.
Det vil være et kvalitetsstempel ved samfunnet vårt
om Regjeringens initiativ Samarbeid for arbeid utløser en
fruktbar og bredest mulig debatt over hele landet. Jo flere
som ut fra egne interesser ser verdien av å engasjere seg
i denne debatten, jo bedre.
Det gjelder selvfølgelig organisasjonene i arbeidslivet,
det gjelder lærere, rektorer, elever og studenter, det gjel­
der de funksjonshemmedes organisasjoner og andre som
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid
1806 2010

kan bidra til innspill om større yrkesdeltakelse og mindre
utstøting fra arbeidslivet. Klarer vi i tillegg å mobilisere
de kreftene som ligger i den geografiske dimensjonen og
lokalpatriotismen, kan denne debatten bli et svært viktig
bidrag til å styrke norsk arbeidsliv, til velstand og velferd
for de tiårene som kommer.
Siv Jensen (FrP) [10:45:47]: Statsministeren avsluttet
sitt innlegg med å invitere Stortinget til samarbeid. Men al­
lerede i replikkvekslingen som fulgte noen sekunder etter­
på, avslørte han at han overhodet ikke er interessert i å høre
på de innspillene Stortinget kommer med. Jeg ga flere,
Erna Solberg ga flere, og alt ble avfeid av statsministeren
etter noen få sekunder. Da er jo spørsmålet: Hvem er det
statsministeren egentlig skal høre på? Og hva er det han
egentlig skal bruke de rådene han får, til?
Jeg hørte ingenting nytt i statsministerens tale -- ingen­
ting nytt! Snarere tvert imot oppdaget jeg at statsminis­
teren endelig har klart å få med seg innspillene som har
kommet fra næringslivet rundt omkring i det ganske land,
men de har jo kommet i mange, mange år. Det er ikke noe
nytt at næringslivet melder om behov for å gjøre noe med
formuesskatten eller arveavgiften. Det er ikke noe nytt at
næringslivet advarer mot byråkrati, skjemavelde, statlige
inngrep. Det er ikke noe nytt at næringslivet ber om et smi­
digere fremfor et mer tungrodd Innovasjon Norge. Det er
altså ikke nytt at næringslivet ber om mindre statlig inn­
blanding -- de ber ikke om mer statlig styring. Dette vet vi,
og da er det i bunn og grunn én ting som gjenstår, og det er
handling. Da er utfordringen til statsministeren og Regje­
ringen når de har tenkt å begynne å handle der hvor dette
måtte stride mot deres egen ideologi eller indre uenighet.
Det er dét næringslivet nå ber om.
Jeg synes det er urovekkende når statsministeren av­
feier de utfordringene som nå kommer fra oljeindustrien
og leverandørindustrien. Jeg la merke til at statsministe­
ren avfeide hele problemstillingen med å si at aktiviteten
er så høy at det trenger vi ikke å bry oss noe om. Det er en
kraftfull omskriving av virkeligheten. Virkeligheten drei­
er seg om et miljø som er i ferd med å forvitre, bedrif­
ter som er i ferd med å sende ut permitteringsvarsler, be­
drifter som står overfor enorme utfordringer på grunn av
ordretørke. Grunnen til at det skjer, er at Regjeringen i sin
virketid på fem år ikke har klart å ta substansielle beslut­
ninger hva gjelder å utvikle nye spennende, interessante
leteområder som kan gi ny aktivitet i olje­ og gassnærin­
gen i Norge. Det er virkeligheten. Statsministeren vet ut­
merket godt hvor lang tid dette tar, og at konsekvensene
nå kan bli ganske dramatiske, hvis man ikke raskt sender
helt andre signaler enn dem man nå sender.
Jeg merket meg at statsministeren var opptatt av å få
flere i arbeid. Det er jeg helt enig i. Men skal vi klare å få
flere i arbeid, må vi få flere til å skape arbeidsplasser. Da
er det avgjørende viktig å lytte -- og ikke bare lytte, men
å ta inn over seg og gjøre endringer i rammebetingelsene
som gjør at flere tør å satse sparepengene sine på å bygge
arbeidsplasser. Og dét er ikke denne regjeringen kjent for.
Så er det slik at statsministeren har hatt ansvar for
mange prosjekter i sin regjeringsperiode, og felles for alle
disse prosjektene er at de går dårlig eller er i ferd med å bli
skrinlagt. Nav­reformen mangler fullstendig politisk sty­
ring og kontroll, og oppleves som et mareritt for alle bru­
kerne som er avhengig av å få bistand derfra. Samhand­
lingsreformen er i ferd med å bli utsatt, og der kan det virke
som om avisen VG er bedre orientert enn Stortinget om ut­
viklingen. Det sier også noe om Regjeringens manglende
kontroll med dette, og ikke minst om forholdet til Stortin­
get. Månelandingen på Mongstad -- det er neppe nødven­
dig å minne statsministeren om når han lovet å rense denne
gassen. Men den situasjonen vi ser, er altså en høy strøm­
pris som skaper helt andre utfordringer for det næringslivet
man i utgangspunktet skulle forsøke å hjelpe.
Kort oppsummert har mange av disse prosjektene som
statsministeren har engasjert seg i, gått i vasken. Kanskje
er det derfor han nå er interessert i å begynne å lytte til hva
folk mener, for det kan hende at man får sunnere innspill
til hvordan man skal iverksette gode næringspolitiske til­
tak, og kanskje en vakker dag også oppdager at det ikke
er et rungende rop om mer statlig styring, men et rop om
fravær av statlig innblanding.
Erna Solberg (H) [10:51:13]: Det er litt lett å harse­
lere når man nok en gang kommer med en ny stor nasjo­
nal diskusjon fra Arbeiderpartiet. Det begynte med Det
norske hus og samrådene fra 1996 under Jagland. Det er
ikke mer enn to år siden Stoltenberg inviterte til samråd
rundt skolen og utviklingen der. Det betyr ikke at jeg ikke
mener at det er viktig å lytte, ha prosesser og diskutere i
et samfunn. Jeg tror det er kjempeviktig.
Det som slo meg da jeg hørte den redegjørelsen som
statsministeren nå holdt, var at det var ingen nye temaer.
Det var ingen nye saker, det var temaer og spørsmål som
vi hadde diskutert opp og ned i denne salen i alle fall i de
siste fem årene.
Det at mange ramler utenfor, har vært en stor og vik­
tig sak for Høyre. Vi har gjort mye under arbeidet med Ny
sjanse -- vi har besøkt, lyttet til og snakket med mange,
og vi har kommet tilbake med de rådene i denne salen.
Stort sett har tilbakemeldingen fra Regjeringen vært: Vi
arbeider med saken. Så har vi ikke sett mye til forslagene
senere.
Frafallsspørsmålet har vært en gjenganger og et stort
tema -- det er det viktig å gjøre noe med -- men heller
ikke der har vi følt at vi har fått grep fra Regjeringen inn
i debatten.
Spørsmålet om nye jobber er jo et kontinuerlig spørs­
mål, som dreier seg om rammebetingelser for norsk næ­
ringsliv og om hvordan vi satser på forskning, utvikling
og nyskaping fremover.
Så mener jeg at det er fint å lytte. Jeg mener vi lærer
en masse av hva som skjer nedenfra, for i et samfunn som
det norske begynner utviklingen nedenfra og ikke ovenfra
-- politikere som tror at vi kan styre oss frem til nye løs­
ninger, tar feil -- det kan gi rom for mennesker som kan
bruke muligheter i et samfunn til å skape det nye.
Da er det fint med Internett­kommunikasjon, men det
er mye bedre å se menneskene i øynene. Derfor håper jeg
at statsministeren tar turen til Senjahopen og ser folk i Sen­
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1807
2010

jahopen i øynene når det dreier seg om fremtiden til det
største privateide, nordnorskeide fiskerikonsernet i Norge.
Høyre mener at politikernes oppgave er å legge til rette
for at de som kan skape arbeidsplasser og verdier, kan
skape flere. Vi kan ikke planlegge fremtidens arbeidsplas­
ser, fordi vi med sikkerhet aldri kan vite hva de er. Vi er
ofte blitt forbauset over hvordan krysskompetanse har gitt
oss nye og spennende løsninger, f.eks. innenfor solenergi.
Men vi kan si noe om hvor flinke vi er til å lage ramme­
betingelsene for at verdiskapende arbeidsplasser vokser
frem.
For øyeblikket er ikke denne lesningen noe særlig hyg­
gelig. Vi har hvert år under den rød­grønne regjerin­
gen fått mindre konkurransedyktige rammebetingelser for
næringslivet.
I valgkampen valgte Stoltenberg og arbeiderpartipoli­
tikere å vise til en Verdensbanken­undersøkelse som ran­
gerte oss som nummer 10 når det gjaldt rammebetingelser.
Problemet var at de glemte å se på hva som hadde skjedd.
Da denne regjeringen tiltrådte, var vi nummer 6. Vi hadde
falt fire plasser i løpet av fire år under den rød­grønne
regjeringen.
Statistisk sentralbyrå melder at innovasjonstrenden
siden 2006 har vært negativ, og Regjeringen forholder seg
i liten grad til intensjonen bak handlingsregelen: Vi skul­
le sørge for at avkastningen ble brukt til infrastruktur, til
forskning og til vekstfremmende skattelettelser -- alt vikti­
ge rammebetingelser for at norsk næringsliv skulle utvikle
nye og gode arbeidsplasser.
Norge er heldig. Vi er heldige på flere måter. Vi har
god kompetanse i det norske samfunnet. Vi har gode øko­
nomiske rammebetingelser på grunn av oljenæringen. Vi
har muligheter til å satse på fremtiden på en måte som
ingen andre land i den vestlige hemisfæren har. Men da
må vi tenke langsiktig, og vi må jobbe bevisst hver eneste
dag for at Norge skal bli bedre i fremtiden. Jeg mener vi
må ha et perspektiv på både 20 og 30 år fremover for de
politiske beslutningene vi fatter i dag.
Høyre har tenkt å være med i dette samrådet. Vi har
tenkt å komme med gode innspill til Regjeringen. For ek­
sempel mener vi: Gode rammebetingelser og flere arbeids­
plasser betyr også at man må skape jobbskapende skatte­
lettelser. Vi må satse mer på forskning og utvikling enn
det dagens regjering gjør. Regjeringen må satse mer på in­
frastruktur enn det NTP tilsier, og vi må gjøre det raskere,
med nye finansieringsmetoder. Regjeringen må gi norsk
næringsliv bedre og grønnere rammebetingelser, ikke dår­
ligere. Så må vi ta vare på menneskene, for vår viktigste
verdi er fortsatt alle de menneskene som bidrar til og på ar­
beidsplassene. Da er det på tide å ta på alvor utenforskapet
-- ikke bare snakke om det, men faktisk gjøre noe.
Heikki Holmås (SV) [10:56:33]: Først vil jeg takke
statsministeren og Regjeringen for initiativet til Samarbeid
for arbeid, for jeg tror det er et godt og viktig initiativ som
griper fatt i mange av de utfordringene vi står overfor.
Jeg vil begynne med å si at når jeg har folk fra utlan­
det på besøk i Norge, sier jeg alltid: Vet du hva jeg synes
er det fineste, det vakreste med Norge? Det er ikke Har­
dangerfjorden, det er ikke Bryggen i Bergen, det er ikke
den nye hoppbakken i Holmenkollen. Det er den sammen­
pressede lønnsstrukturen i Norge, altså det at vi har små
lønnsforskjeller.
Da ser de alltid litt rart på meg. Men jeg vil likevel un­
derstreke hvorfor det er sånn: Det at vi har et samarbeid
mellom staten, en godt organisert fagbevegelse og en ar­
beidsgiverorganisasjon som skjønner at det er viktig å ha
arbeidstakerne på lag, er det som er kjernen i den nors­
ke modellen, i tillegg til at vi har en skattepolitikk som
fordeler -- fra de rikeste til de andre -- og at vi har et
høyt skattenivå som sørger for gode velferdsordninger og
omfordeling.
La meg ta et eksempel: Det at vi bruker penger på bil­
lige barnehager og rett til barnehageplass til alle, sammen
med at vi bruker penger på gode fødselspermisjonsord­
ninger, ja, kanskje blant de aller beste i verden, er med på
å sørge for at vi har flere damer og menn som er villige
til å føde her i Norge -- ja, det er vel damene som står for
selve fødselen! -- damer og menn som er villige til å få
barn, og at vi har en høy fødselsrate.
Dette er viktig, for det at vi har små forskjeller, gjør
at vi står bedre rustet til å møte motgangstider -- som den
finanskrisen vi går igjennom -- og det skaper trygghet for
alle.
I Norge og Sverige har 65 pst. tillit til at de fleste andre
mennesker er gode folk, og de har tillit til dem. I Storbri­
tannia har denne tilliten sunket fra 65 pst. på 1960­tallet
til 30--35 pst. i dag. Det viser en grunnleggende ting: Det
at vi har små forskjeller, er viktig for å skape et godt
samfunn.
Boken «The Spirit Level -- Why More Equal Societies
Almost Always Do Better» sier at ulikhet enten er årsaken
til eller forverrer alle problemer i et samfunn. Ifølge Dag­
bladet skrev The Economist da boken ble utgitt: Det er
vidtrekkende konklusjoner forfatterne drar, men bevisene,
som er smertelig tydelige, er vanskelige å motsi.
Det boken sier, helt enkelt, er at høyrepolitikk er en
trussel mot gode samfunn. Kutt i velferdsytelser, skatte­
lette til de rikeste, dårlige rettigheter for arbeidsfolk, som
fører til et mer brutalt arbeidsliv, er årsaken til dårlige
samfunn. Forskjeller, og store forskjeller, er et problem.
Hvis man hadde tatt de syv fattigste bydelene på øst­
kanten i Oslo og sett på barnefattigdommen der, hadde
det klokkeklart vist én ting: Disse bydelene ville vært på
topplisten blant kommuner med høyest antall fattige barn.
Likevel svarer den nye byråden i Oslo kommune, Anniken
Haugli, slik på et spørsmål fra NRK om hvorvidt det er et
mål å utjevne forskjeller mellom øst og vest: Nei, det er
ikke et mål for meg. Klarere kan det vel ikke sies.
Det er nemlig slik at klassebakgrunnen til foreldrene
er avgjørende for om man lykkes på skolen. Derfor er fra­
fallet i videregående skole -- man ser at frafallsprosenten
her er på omtrent 30 -- som flere har nevnt, noe av det
mest avgjørende å få gjort noe med for å sørge for mindre
utstøting fra arbeidslivet, utstøting til sosialhjelp og til
uføretrygd. En undersøkelse om nettopp dette som kom i
julen, sier at samfunnet kunne ha spart milliarder hvis vi
hadde klart å få antallet elever som faller ut av videre­
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid
1808 2010

gående skole, ned bare fra 30 pst. til 20 pst., slik det er i
Sør­Trøndelag.
Vi vet at det som virker, er målrettet innsats i videre­
gående skole for å sørge for at elevene får god praksis og
god mulighet til å gjennomføre, gratis leksehjelp i barne­
skolen og tilbud om gratis barnehage. Billigere barneha­
geplasser er viktig. Derfor er det å jobbe med disse tingene
avgjørende.
Jeg vil avslutte med bare å si at i dag blir Klimakur
lagt fram, oppskriften eller -- skal vi si -- menylisten over
alle de tingene som kan gjøres i Norge for å sørge for at
vi slipper ut mindre CO 2 , altså reduserer våre utslipp. Vi
vil aldri nå målet om å få med oss Kina og Brasil på en
omfattende klimaavtale hvis vi ikke viser at det er mulig å
kombinere et godt og rikt velferdssamfunn med lave CO 2 ­
utslipp. Dette skal være utfordringen til næringslivet.
Trygve Slagsvold Vedum (Sp) [11:01:59]: Det er nes­
ten like mange arbeidsledige i Spania som det er innbyg­
gere i Norge. Nesten halvparten av unge spanjoler har ikke
jobb. Men, dessverre, hvis vi ser utover i Europa, ser vi at
Spania ikke er alene. Ledigheten rammer mange. I Latvia
har ledigheten nesten blitt doblet i løpet av ett år.
Det er et ledighetsspøkelse som går over Europa. Le­
dighet er, som vi vet, roten til alt ondt. Ledighet fører til
at skiller blir forsterket -- mellom generasjoner, mellom
by og land og, ikke minst, mellom etniske minoriteter og
majoriteten. Stor ledighet over tid har en enorm sosial og
politisk sprengkraft. Vi i det såkalte utenforlandet Norge
har klart oss godt til nå, men det er ingen naturlov at
Norge skal skånes. Det krever vilje til politisk handling,
bevissthet og ledelse over tid skal vi fortsatt klare å holde
ledighetsspøkelset på avstand.
Det norske folk kåret ordet «dugnad» til sitt fineste
ord. Det Regjeringen nå gjør, er å invitere nettopp til en
dugnad der mange skal bidra til at vi i fellesskap klarer å
holde ledigheten i Norge lav, samtidig som vi ikke dum­
per enkelte gruppers lønninger for å få det til. Lav ledighet
er en forutsetning hvis vi skal lykkes med vår felles sam­
funnsmodell. I Norge har vi tradisjon for å trekke sammen.
Kampen mot økt ledighet og for framtidig høy sysselset­
ting er ikke et arbeid Regjeringen kan gjøre alene, vi må
gjøre det sammen.
Det er bra at Regjeringen er så tydelig på at frafall i
videregående opplæring er et hovedområde i Regjeringens
Samarbeid for arbeid. Akkurat som arbeidet adler mannen,
er nøkkelen til arbeid -- for de fleste av oss -- utdanning.
Det at stadig flere ungdommer dropper ut av videregående
skole, er forferdelig. Vi må fordomsfritt lete etter og fore­
ta de grepene som gjør at flest mulig av våre ungdommer
blir kvalifisert til å gå ut i arbeidslivet.
Senterpartiets utgangspunkt er at det må mer praksis
inn i skolen. Alle elever, uansett klassetrinn, skal ha mulig­
het til å føle mestring. Framtidens samfunn vil også trenge
praktikere.
I januar holdt president Obama sin «State of the
Union»­tale. Hovedtråden i talen hans var kampen mot
den høye ledigheten i USA. Han sa: Hvis USA skal bli le­
dende inn i en ny økonomisk æra, må man legge til rette
for gründere og etablering av småbedrifter over hele lan­
det. Infrastruktur må på plass -- tog, bane og vei. Ja, det
er ingen grunn til at vi skal være dårligere enn Kina og
Europa.
Oversatt til norske forhold: Småbedrifters og gründe­
res kår må være et hovedpoeng i rådslaget. Vi må legge til
rette for folk som vil satse, som et punkt nr. 1. Punkt nr. 2:
Regjeringen må fortsette den sterke samferdselssatsingen.
Obama sa videre: Vi må få flere arbeidsplasser innen­
for fornybar energi og økonomisk stimulans for dem som
velger fornybart. Vi må stimulere til innovasjon via forsk­
ning og skape et system der det er fornybar energi som
blir lønnsom.
Kan det bli bedre? Han vil, akkurat som Senterpartiet,
sette naturen i arbeid og skape grønne arbeidsplasser. Skal
vi lykkes i Norge, må vi lære av vår historie, der vi hele
tiden har vært gode på å bruke vår natur til felles verdiska­
ping i alt fra produksjon av mat til energi rundt omkring
i hele landet.
Noe av det vi er stolte av i Norge, er at vi har små for­
skjeller mellom folk. Skal vi lykkes med å beholde små
forskjeller, skal vi lykkes med utvikling over hele landet,
skal vi lykkes med dette at etniske minoriteter har like høy
yrkesdeltakelse som majoriteten, må ledigheten holdes lav
og yrkesdeltakelsen høy. Jeg har stor tro på at prosjektet
Samarbeid for arbeid vil gi nye og gode innspill nettopp
for å nå dette målet.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:06:28]: Statsministe­
ren reiser en viktig samfunnsdebatt, men det er vitale
perspektiver som mangler.
Alle er enige om at arbeid er grunnlaget for velferden
vår, men grunnlaget for verdiskapingen er et klima som
balanserer skaperkraft og fellesskap. Gjør din plikt, og
krev din rett, sa de gamle. I dag dominerer kravmentalite­
ten -- på bekostning av solidariteten og den gjensidige til­
liten. Jeg er redd Regjeringens altfor ensidige fokusering
på systemer og på det rent materielle ikke fører fram.
Samfunnets verdigrunnlag må styrkes dersom verdi­
skapingen skal styrkes. Det handler om å støtte opp om de
kreftene og verdiene som hever kvaliteten i samfunnsfel­
lesskapet og livskvaliteten til hvert enkelt menneske -- re­
spekten for menneskets verd og det felles ansvaret for
livsmiljøet.
Markedskreftene er viktige for å drive fram nyskaping
og entreprenørskap, men når behandling av syke styres av
lønnsomhet og ikke av medisinske behov, slik det er på
våre sykehus, er vi helt ute av kurs. Når barnevernsbarns
hjem og rusmisbrukeres behandlingstilbud blir brikker i
et anbudsspill, er noe gått i stykker. Når verdens rikeste
land ikke makter å samle seg om å bekjempe en økende
fattigdom, er noe vanvittig galt. Når stadig flere føler at de
må ofre familielivet sitt på arbeidslivets alter, er samfunnet
kommet i ubalanse. Sykefraværet blir da mer et symptom
på at noe er galt enn selve problemet. I denne situasjonen
er det typisk norsk å reparere framfor å forebygge. I stedet
for å understøtte de små fellesskapene i familie og nærmil­
jø satser vi på institusjonsløsninger i begge ender av livet.
I stedet for å forebygge sykefravær jakter vi på mulighe­
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1809
2010

ter for å stramme inn i den enden der folk allerede er blitt
syke. Det sies så fint at ingen skal ta fra oss rettigheter,
men det er ikke mulig å spare på sykelønnsutgiftene uten
å ta sykedager fra folk. Det er bare forebygging som gir
en reell nedgang. Hvis ikke familiene gis et fleksibelt rom
der de ut fra egne valg kan leve sine liv som familier, vil
arbeidslivet tape, samfunnet vil tape og de største taperne
blir barna.
Jakten på økonomisk balanse i de store velferdsordnin­
gene vil bli en runddans der det eneste man oppnår, er å
bite seg selv i halen. Runden om sykelønn og inkluderende
arbeidsliv har i så måte noe rituelt over seg. Norge står
de kommende årene overfor to store utfordringer som jeg
tror må ses i sammenheng. Det første som det er blitt fo­
kusert mest på her i dag, er veien videre fra finanskrisen
-- hvordan vi legger til rette for nyskaping og verdiskaping
framover. Det andre handler om veien ut av klimakrisen
-- hvordan vi får et mer bærekraftig samfunn. Det siste
hørte vi fint lite om i statsministerens redegjørelse.
Våre svar på disse utfordringene i dag vil i stor grad
bestemme hvordan morgendagens samfunn vil se ut. Hvis
vi ikke styrker de små fellesskapene som skaper og bærer
verdiene i dette samfunnet, har vi tapt. En regjering som
har avskaffet familiepolitikken som begrep og som ser ut
til å ville erstatte den med heldagsskole og obligatorisk
barnehage, har bommet på politikken for det viktigste for
de små fellesskapene. Derfor utfordrer jeg Regjeringen til
en ny kurs i familiepolitikken som gir større fleksibili­
tet i den fasen da barna trenger det mest -- det vil norsk
arbeidsliv tjene på.
Det er i de små og mellomstore bedriftene en stor del
av verdiene her i landet skapes. Disse bedriftene kveles
av skjemavelde og avgifter. Jeg utfordrer Regjeringen til å
fjerne arveavgiften ved generasjonsskifte i familiebedrif­
ter, gjøre noe med formuesskatten på arbeidende kapital
og foreta en radikal forenkling av skjemaveldet.
I lokalsamfunn landet rundt bygges velferden også
gjennom frivillig arbeid. Jeg utfordrer Regjeringen til å
sette Frivilligheten fri framfor å overstyre den med øre­
merkede tilskudd, vilkår og kontroll. Vi bør få momsfritak
og skattefrie gaver i bunnen, og la dem styre seg selv.
Regjeringen ønsker innspill om hvordan de kan fore­
bygge frafall i videregående opplæring. Årsakssammen­
hengen mellom manglende mestring i ungdomskolen og
faren for frafall i videregående skole synes klar. Jeg ut­
fordrer derfor Regjeringen til å fokusere på ungdomsko­
len, på økt kvalitetsutvikling, på å få flere yrkesgrupper
inn, på etter­ og videreutdanning av lærere, på mer prak­
sisorientert teori og på å få valgfagene tilbake -- for å nevne
det viktigste. Skal Norge være et konkurransedyktig kunn­
skapssamfunn i fremtiden, må vi også ut av hvileskjæret
når det gjelder forskning, og satse på skikkelige fraspark
på dette området.
Statsministeren har understreket at arbeid er grunnlaget
for velstand og velferd. Det er alle enig i. I denne sammen­
heng vil jeg minne om at Stortinget har vedtatt at velferd
måles i mer enn økonomisk vekst. Vi har utfordret Re­
gjeringen til å lage en brutto nasjonal livskvalitetsindeks
for å sette pris på noe av det folk setter pris på, og tenke
nytt om hva som har verdi i dette samfunnet. Jeg håper
statsministeren vil følge dette initiativet videre opp.
Trine Skei Grande (V) [11:11:58]: Jeg vil begynne
med å si at jeg syns det er veldig bra at statsministeren
kommer til Stortinget og tar en slik debatt. Jeg er litt mer
usikker på om det faktisk er alvorlig ment. Jeg er enig i at
dette ligner litt på et hus vi har sett tidligere. Vi møter sta­
dig her i Stortinget en vi vet best­holdning som gjør at det
å komme med forslag og innspill om de store og små gre­
pene sjelden blir møtt av flertallet med noen stor åpenhet
-- men vi prøver igjen.
Vi er enig i de store utfordringene og det store bildet
som statsministeren tegner om at vi har en kjempeutford­
ring med å skape en mer bærekraftig økonomi både når
det gjelder miljø, klima og de økonomiske indikatorene.
Generasjonsperspektivet som finansministeren har pleid
å løfte, er ganske viktig, og vi må så fort som overhodet
mulig tilbake igjen til 4 pst.­banen.
Skal vi klare å skape et samfunn der folk lykkes og der
ungdom lykkes, er skolegrepene veldig viktige. Frafallet
i videregående skole er en kjempeutfordring, men å tro at
vi bare kan løse den utfordringen i videregående skole, er
feil. Den må løses med en helhetlig skolesatsing. For fem
måneder siden la vi fram i denne salen en rekke forslag for
å hindre frafallet. De ligger fortsatt og ruger til behand­
ling, og jeg er spent på om Arbeiderpartiets representan­
ter får lov til å stemme for noen av de gode forslagene
Venstre har lagt fram på dette området.
Når det gjelder sykelønn, må jeg beklage at man går
inn i debatten med å si at man egentlig ikke skal endre
noe, men man ser at utfordringen er der. Vi i Venstre vil
gjerne reise en debatt om vi kanskje trenger en ny soli­
daritetsmodell i forhold til sykelønn, som prioriterer dem
som er syke lenge, framfor dem som er syke i kort tid.
Så til næringsutviklingen. Det å skape bedrifter er en
grunnleggende drivkraft i et samfunn. Skal man klare å
skape arbeidsplasser gjennom små gründerbedrifter, gjel­
der det å skape forutsigbarhet og gode rammevilkår, og det
gjelder å komme bort fra Regjeringas retorikk om at all
skattlegging av bedrifter bare er «å ta de rike». Vi vet at
det i dag brukes 45 milliarder kr på skjemaer, og Venstre
har lagt fram et forslag om å lage et regelråd for å prøve å
få ned skjemaveldet for små næringsdrivende og bedrifter.
Man må gjøre det lettere å foreta investeringer og å inves­
tere i bedrifter, slik som sentralbanksjefen sa. Det trenger
man å gjøre gjennom et bedre skattesystem, som verdset­
ter det å skape arbeidsplasser, og som verdsetter det å fak­
tisk ofre litt for å få det til. Vi er helt enige i at gründere
har like mye behov for det sosiale nettverket vi har bygd
opp, som det arbeidstakerne i samfunnet har.
For å være helt konkret har jeg åtte utfordringer til
statsministeren med hensyn til ting vi i Venstre mener
man skal gjøre for å møte de utfordringene han skisse­
rer.
Det første er en målrettet og kraftfull satsing på forsk­
ning og nyskaping, avvikle hvileskjæret.
Det andre er en skattepolitikk som stimulerer til nye og
flere bedrifter, og som innebærer et reelt skatteskifte fra
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid
1810 2010

rød til grønn skatt, som gjør at vi skaper et bærekraftig
skattesystem for framtida.
Det tredje er snarlig å returnere til handlingsregelen og
et moderat lønnsoppgjør -- de to viktigste enkelttiltakene
for å støtte norsk konkurranseutsatt næringsliv.
Det fjerde er økt satsing på miljøvennlig infrastruktur
-- jernbane og kollektivtransport må prioriteres først.
Det femte er bedre sosiale ordninger og en enklere
hverdag for gründere og selvstendig næringsdrivende så
det blir flere nye arbeidsplasser.
Det sjette er flere og motiverte lærere, som er viktig
for kunnskap og viktig for å hindre frafall.
Det sjuende er å ta grep for en modernisering av offent­
lig sektor. Lederskap betyr av og til å gjøre noe upopulært,
men her er det også en del nødvendige beslutninger.
Det åttende er å bruke mer penger på dem som faktisk
trenger det mest, og mindre på å smøre tynt utover til alle.
Flere velferdsordninger kan med fordel behovsprøves og
målrettes mot dem som virkelig trenger det.
Vi i Venstre sier at vi ikke har svar på alle utfordrin­
gene, men vi har en del gode råd. Det spennende er om
noen i det hele tatt vil høre på!
Statsminister Jens Stoltenberg [11:17:18]: Først vil
jeg gjerne takke for debatten og takke for innleggene. Jeg
mener at denne redegjørelsen og diskusjonen viser at det
var riktig av Stortinget å ønske at vi skulle ha en redegjø­
relse og debatt om disse temaene i Stortinget simpelthen
fordi vi veldig ofte sier at vi har for lite oppmerksomhet
på de grunnleggende og langsiktige utfordringene vi står
overfor som samfunn. Nå har vi hatt det gjennom denne
redegjørelsen og gjennom debatten, og det mener jeg i seg
selv er riktig.
Så er jeg helt enig med representanten Solberg i at vi
har hatt debatter og rådslag før. Jeg mener faktisk -- og det
tror jeg ikke representanten Solberg er uenig med meg i
-- at erfaringene med det er gode. Vi hadde omfattende råd­
slag om skole med skolens folk for et par--tre år siden. Det
var et viktig bidrag til at vi nå har laget stortingsmeldin­
ger og hatt stortingsbehandling der vi bl.a. har styrket læ­
rerutdanningen vesentlig og styrket etter­ og videreutdan­
ningen av lærere, noe som kom opp bl.a. i de rådslagene
vi hadde.
Vi hadde omfattende rådslag med mange mennesker
og bedrifter over hele landet før vi iverksatte tiltakene mot
finanskrisen. De rådslagene og de innspillene fra bedrif­
ter og mennesker bidro til at vi utformet tiltak som gjør
at vi nå har lyktes bedre enn noe annet land i Europa med
å holde arbeidsløsheten nede og sysselsettingen oppe. Så
ja, vi har gjort det før, og erfaringene er gode. Derfor gjør
vi det igjen, og går løs på andre, nye og uløste oppgaver.
Så er det klart at det er ingen tvil om at innspillene vi
får, er veldig ulike innspill. Noen lytter vi til, noen tar vi
fullt ut til følge, og andre ting tar vi ikke til følge. Slik vil
det alltid være når det er diskusjon. Det er riktig at vi både
i forbindelse med finanskrisen og nå har fått innspill om
skattesystemet. De innspillene vi fikk i forbindelse med
finanskrisen, var med på å gjøre at denne regjeringen har
redusert arveavgiften med 90 pst.! Det er en vesentlig re­
duksjon i forhold til skifter i bedrifter nå sammenliknet
med hva vi hadde før. Vi har også laget en vesentlig mer
rettferdig formuesskatt, der hundretusener av pensjonis­
ter nå slipper all formuesskatt fordi vi har laget vesentlig
høyere bunnfradrag -- jeg tror det er 1,4 mill. kr -- så det
er et mye mer rettferdig og et mye riktigere formuesskatte­
system bl.a. fordi vi har hatt rådslag før. Vi har rådslag
for å utvikle bedre politikk. En tid for diskusjon og en tid
for konklusjon.
Så vil jeg si at det er til å leve med at representanten
Jensen ikke er i topp humør. Det er det lite å gjøre med.
Det som bryr meg mer, er at representanten Jensen gjentar
veldig mange faktiske feil både om hva jeg skal ha sagt og
også om virkeligheten. Jeg har aldri avfeid problemene i
offshorenæringen -- de er store -- jeg nevnte dem faktisk i
redegjørelsen. Men å si at vi ikke gjør noe, er absolutt og
totalt feil. Denne regjeringen har åpnet nye områder for
letevirksomhet, noe representanten Jensen åpenbart ikke
har fått med seg. Det er nye områder i Barentshavet. Det er
gjennomført konsesjonsrunder. Det er delt ut nye leteblok­
ker, nye utvinningstillatelser er gitt, og nye investeringer er
gjennomført. Det har ikke streifet representanten Jensen at
vi har gjort store investeringer, har åpnet store, nye area­
ler, nye områder. Det har bidratt til å holde investeringene
oppe.
Det betyr ikke at vi er garantert for framtiden. Der­
for må vi gjøre nye ting, men da er vi opptatt av å gjøre
det på en miljømessig forsvarlig måte. Det er derfor vi
går skrittvis, forsvarlig og grundig til verks, og ikke med
lettvintheter innenfor denne veldig viktige næringen.
På Mongstad er vi i gang. Anleggsmaskinene er i gang.
Vi er i ferd med å bygge verdens mest omfattende og avan­
serte testsenter for CO 2 ­fangstteknologi. Over 5 milliar­
der kr er i ferd med å bli investert på Mongstad.
Så er det slik at vi gjennom de diskusjonene og mø­
tene vi har, treffer veldig mange ulike mennesker. Vi kan
dessverre ikke treffe alle. Vi kan ikke møte alle som har
innspill. Derfor har vi også andre måter å få innspill på til
Regjeringen. Det jeg opplever, er at vi får ulike råd, og vi
får også råd med vekt på ulike ting. Noen er veldig opptatt
av forskning og teknologi, andre er veldig opptatt av sam­
ferdsel, bredbånd. Andre igjen er opptatt av veldig viktige
enkeltheter ved f.eks. Innovasjon Norges ordninger eller
systemet vi har innenfor inkluderende arbeidsliv med til­
retteleggingstilskudd til bedriftene, osv. Vi noterer, vi får
det med oss, og vi justerer der vi mener det er grunnlag
for det.
Det er én ting alle som deltar i rådslagingen er enige
om, og det er at det er bra at det er rådslag! De er alle veldig
glad for at de får direkte tilgang til og mulighet til syste­
matisk og grundig å diskutere viktige samfunnsspørsmål,
hvordan vi skaper arbeidsplasser, trygger økonomien, sik­
rer kompetanse og sikrer mange jobb. Det er i hvert fall
slik at et entydig budskap er at dette er noe som er viktig
for å utvikle den norske samfunnsmodellen.
Presidenten: Dermed er debatten om redegjørelsen
avsluttet.
Presidenten vil foreslå at statsministerens redegjørel­
17. feb. -- Redegjørelse av statsministeren om Samarbeid for arbeid 1811
2010

se om Samarbeid for arbeid vedlegges protokollen. -- Det
anses vedtatt.
S a k n r . 2 [11:22:37]
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til
den oversikten som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
Endringene var som følger:
Spørsmål 5, fra representanten Harald T. Nesvik til
nærings­ og handelsministeren, blir besvart av fiskeri­ og
kystministeren på vegne av nærings­ og handelsministe­
ren, som er bortreist.
Spørsmålene 6 og 7, fra henholdsvis representantene
Torbjørn Røe Isaksen og Bård Hoksrud til nærings­ og
handelsministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden er bortreist.
Spørsmål 8, fra representanten Oskar Jarle Grimstad til
nærings­ og handelsministeren, er overført til fiskeri­ og
kystministeren som rette vedkommende.
Spørsmål 15, fra representanten Torgeir Trældal til
landbruks­ og matministeren, blir besvart av olje­ og ener­
giministeren på vegne av landbruks­ og matministeren,
som er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Henning Warloe (H) [11:23:44]: Jeg tillater meg å
stille følgende spørsmål til kunnskapsministeren:
«En rekke freds­ og menneskerettssentre får årlig faste
tilskudd over Kunnskapsdepartementets budsjett, jf. kap.
255. Den internasjonalt mest kjente på dette området,
Raftostiftelsen, som står bak Raftoprisen, har overras­
kende nok fått avslag på søknad om fast tilskudd over
samme kapittel. Selv om rammen på dette kapittelet økte
med nesten 7 mill. kr i årets budsjett, fant ikke Regjeringen
rom for Raftostiftelsen.
Kan statsråden gjøre rede for hvilken vurdering som
ligger til grunn for denne forskjellsbehandlingen?»
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:24:39]: Raftostiftel­
sen gjør en viktig innsats i arbeidet for å fremme men­
neskerettighetene, både gjennom utdelingen av Raftopri­
sen og på andre måter. Det er positivt at Raftostiftelsen de
siste årene også har arbeidet for å styrke sitt formidlings­
og undervisningsarbeid.
Hos Raftostiftelsen får elevene en mulighet til å komme
tett på enkeltmennesker som opplever grove brudd på
sine rettigheter. Temaene i stiftelsens undervisning berø­
rer også emner i læreplanen i flere ulike fag, og stiftel­
sen ønsker å stimulere elevene til innlevelse, innsikt og
engasjement.
Raftoprisen, som siden 1987 har gått til kandidater som
kjemper for menneskerettigheter i et ikke­voldelig per­
spektiv, løfter fram prismottakerne som forbilder og inspi­
rasjonskilder, og deres sterke historier gir liv og nerve til
budskapet.
Jeg har merket meg at det er et engasjement i kir­
ke­, utdannings­ og forskningskomiteen om menneske­
rettighetsarbeidet generelt og arbeidet til de ulike freds­
og menneskerettighetssentrene, noe som kommer fram i
budsjettinnstillingene.
Kunnskapsdepartementet har tidligere mottatt søkna­
der fra Raftostiftelsen om finansiell støtte over statsbud­
sjettene for 2009 og 2010. Kunnskapsdepartementet støt­
tet Raftostiftelsen med 500 000 kr i 2009 over kapittel
226, Kvalitetsutvikling i grunnopplæringen. Jeg vil støtte
arbeidet til Raftostiftelsen for undervisning i menneske­
rettigheter med 500 000 kr også i 2010, på samme måte
som i 2009.
Årsaken til økningen på ca. 5,8 mill. kr over kapit­
tel 255 i årets budsjett -- det er altså et annet kapittel under
Kunnskapsdepartementets budsjett -- er en generell pris­
stigning, en økning på 500 000 kr til Narviksenteret for
å styrke grunnlaget for driften av det nye senteret, og en
økning på 3,7 mill. kr til Norsk Fredssenter, som skal slås
sammen med Nansen Dialog ved Nansenskolen.
I en rapport til FNs menneskerettighetsråd framlagt
høsten 2009 om status på menneskerettighetsområdet i
Norge går Regjeringen inn for å styrke oversikten over
norsk menneskerettighetsopplæring, og har tatt initiativet
til en utredning. Utredningen vil ta sikte på å gi kunn­
skap om menneskerettighetsundervisning i grunnopplæ­
ringen og i høyere utdanning. Departementet har allerede
bedt Norsk senter for menneskerettigheter ved Universi­
tetet i Oslo om å ta ansvaret for utredningen i forhold
til høyere utdanning; tilsvarende vil Utdanningsdirekto­
ratet se på situasjonen i grunnopplæringen. Departemen­
tet vil på grunnlag av resultatet av disse utredninger vur­
dere behovet for koordinering og ytterligere styrking på
området.
Raftostiftelsen får altså -- dvs. det offentliggjør jeg her
nå -- 500 000 kr i tilskudd i år, som de fikk i fjor, men altså
over et annet kapittel og en annen post enn det spørreren
knytter det til.
Henning Warloe (H) [11:27:33]: Jeg takker for svaret.
For mitt vedkommende inneholder det ikke så mye
nytt. Jeg er naturligvis klar over at Raftostiftelsen får
500 000 kr, som de også gjorde i fjor, fra en annen post,
og det var jo nettopp utgangspunktet for spørsmålet mitt.
Hva er årsaken til at Raftostiftelsen ikke kan få innvilget
sin søknad om et noe større beløp som det er nødvendig
å ha for å sikre en forutsigbar økonomi, på den samme
posten hvor de øvrige senterne står, hvor man altså har en
fast post, og dermed har forutsigbarhet?
Jeg vil gjøre statsråden oppmerksom på at i faste til­
skudd får Holocaustsenteret 46 ganger så mye som Rafto­
stiftelsen, Falstadsenteret får 30 ganger så mye, Stiftelsen
17. feb. -- Ordinær spørretime
1812 2010

Arkivet får 11 ganger så mye, Norsk Fredssenter får 10
ganger så mye og Wergelandsenteret får 13 ganger så mye.
Jeg gjentar derfor spørsmålet mitt: Hva er grunnen til
forskjellsbehandlingen av disse aktørene, som altså da går
i Raftostiftelsens disfavør?
Statsråd Kristin Halvorsen [11:28:30]: Grunnen til
at det er løst sånn for 2010, er at under det kapittelet
og den posten som det nå er bevilget penger fra, har vi
et visst handlingsrom. Hvis vi skulle dekket det innenfor
det andre kapittelet og den andre posten, ville det måtte
gå på bekostning av de andre senterne og formålene som
representanten tar opp.
Men jeg skal se på hvordan vi skal være i dialog med
Raftostiftelsen videre framover. De driver et veldig viktig
arbeid, og det er veldig mange elever som får en veldig
-- hva skal jeg si -- virkelighetsnær opplevelse av de histo­
riene som Raftostiftelsen kan fortelle. Det er klart at det
bidrar til et betydelig engasjement rundt menneskerettig­
hetsarbeid og er viktig.
Henning Warloe (H) [11:29:15]: Jeg takker for svaret.
Jeg synes jo at staten bør ta sitt ansvar for en så viktig
aktør på menneskerettighetsområdet som nettopp Rafto­
stiftelsen. Det er helt sikkert kjent for statsråden at Rafto­
prisen tidligere har gått til ikke mindre enn fire mottake­
re som senere har blitt funnet verdig til Nobels fredspris,
så Raftostiftelsen driver et stort og viktig arbeid som er
svært synlig og viktig internasjonalt.
Det er kanskje også et lite poeng at Raftostiftelsen lig­
ger i Bergen. Vestlandet er den eneste regionen hvor man
ikke har en aktør som ligger inne på dette faste kapittelet,
255. Hvis man skal sikre menneskerettighetsformidling til
elever over hele landet, er altså Vestlandet nå den eneste
landsdelen hvor elevene ikke er sikret dette arbeidet finan­
siert fra det kapittelet som de øvrige aktørene ligger inne
på. Det synes jeg statsråden bør gripe fatt i.
Statsråd Kristin Halvorsen [11:30:13]: Jeg skal ta
med meg vestlandsargumentet også. Men hvis vi ser litt
stort på det, tror jeg det arbeidet som Raftostiftelsen gjør
-- ved å sette fokus på menneskerettigheter og kanskje
trekke fram verdige prisvinnere som i utgangspunktet ikke
har vært like kjente som en del nobelprisvinnere har vært
-- er litt uavhengig av akkurat hvor man er lokalisert. Det
arbeidet som Rafostiftelsen gjør, har nasjonal betydning.
Det er jeg sikker på at representanten er enig med meg i.
Men jeg skal altså ta med meg vestlandsargumentet.
S p ø r s m å l 2
Bent Høie (H) [11:31:00]: «Ifølge Stavanger Aften­
blad 28. januar 2010 uttrykker sjefen for NATOs Joint
Warfare Centre bekymring over Norges vilje til å følge
opp vertskapsforpliktelsene i forhold til NATO. Han trek­
ker spesielt frem utfordringene ved å legge ned Madla­
leiren. Det er etter dette også blitt kjent at investeringene
på Sola flystasjon som var bevilget i 2009, er frosset.
Hva vil statsråden gjøre for å bygge opp igjen NATOs
tillit til at Norge vil overholde sine forpliktelser som
vertsnasjon for NATOs Joint Warfare Centre på Jåttå?»
Statsråd Grete Faremo [11:31:39]: Innledningsvis vil
jeg få vise til at påstandene som kom fram i Stavanger Af­
tenblad om Norges manglende vilje til å følge opp vert­
skapsforpliktelsene for Joint Warfare Centre, senere er de­
mentert av sjefen for senteret. Her uttaler han at JWC er
meget fornøyd med den støtten Norge gir, og at det ikke
pågår noen diskusjoner i NATOs organer om JWCs tilste­
deværelse i Norge. Jeg vil understreke at tilstedeværelse
av NATO i Norge er svært viktig for denne regjeringen.
Forsvarsdepartementet legger derfor stor vekt på at JWC
videreføres i Norge.
Vi oppfyller våre vertslandsforpliktelser overfor JWC,
og vi vil fortsette å gjøre det også etter at det nasjonale
hovedkvarteret på Jåttå er lagt ned. Innkvartering av per­
sonell på Madla, som er på trening ved JWC, er ikke en
forpliktelse Norge har som del av vertslandsstøtten, men
det er enighet om at JWC kan bruke Madla når det er ledig
overnattingskapasitet i leiren.
På Jåttå er JWCs nye treningssenter snart klart til bruk.
Inkludert IT­systemer har bygget en verdi på om lag 1 mil­
liard kr. Norges andel av dette utgjør rundt 200 mill. kr.
JWC blir et av verdens mest moderne treningsfasiliteter
og kan trene opptil 550 personer samtidig.
Representanten Høie tar også opp påstander om at in­
vesteringsmidler til Sola flystasjon er blitt frosset. Dette
er ikke riktig. Tilstedeværelsen av redningshelikopter på
Sola ligger fast. Forsvarsdepartementet har godkjent et
prosjekt for asfaltering av flyoperative områder på Sola.
Det gjenstår enkelte avklaringer rundt inndekningen av
de årlige leiekostnadene for disse områdene fordi Justis­
departementet har det helhetlige budsjettansvaret for red­
ningshelikoptertjenesten. Når disse tingene er avklart, vil
asfalteringen settes i gang.
Både min forgjenger og jeg har forsikret at Norge
vil ivareta sine vertslandsforpliktelser overfor JWC, også
etter opprettelsen av Forsvarets operative hovedkvarter på
Reitan. Vi har en god dialog med JWC om dette.
Bent Høie (H) [11:34:01]: Når en har invitert gjester,
slik som Norge har gjort når vi har invitert NATO til å ha
et av sine europeiske sentre her, er det faktisk ikke verten
som skal definere om gjesten føler seg velkommen. Det
er det gjesten selv som skal gjøre.
Den kritikken som Korte kom med i møtet med de
regionale myndighetene, er bredt gjennomgått i Stavan­
ger Aftenblad. Korte var i det møtet også inne på at den
samme bekymring hadde han tatt opp med statsråden i et
møte som foregikk tidligere, altså før den 28. januar. Så
jeg regner med at statsråden også direkte har fått høre om
den typen bekymringer som tas opp.
Det er riktig at det i etterkant har kommet et dementi,
men det er knyttet opp til forholdet til det nasjonale hoved­
kvarteret. Men som statsråden er klar over, både etter sitt
møte med Korte og etter oppslaget i Stavanger Aftenblad,
går bekymringen langt utover det spørsmålet.
17. feb. -- Ordinær spørretime 1813
2010

Mitt spørsmål er igjen: Hva har statsråden tenkt å gjøre
for å gjenopprette tilliten i NATO?
Statsråd Grete Faremo [11:35:10]: Jeg har hatt gle­
den av å diskutere, både med Korte og med lederen for
ACT, general Abrial, mulighetene som ligger i JWC, og
det gode samarbeidet som nå er opprettet også med Forsva­
rets operative hovedkvarter på Reitan -- eller rettere sagt,
et videreført og forsterket samarbeid. Vi snakket også om
kostnadene knyttet til forlegning av deltakere på kurs i
Stavanger­området, og vi snakket om den muligheten som
ligger i Madla leir. Jeg bekreftet også at vi var innstilt på å
jobbe sammen for å sikre gode muligheter for dette i fram­
tiden. Slik som det gjøres i dag, må dette ses i sammenheng
også med det vi kan kalle øvrige forlegningsmuligheter
som finnes i Stavanger­regionen, både hoteller og annet.
Bent Høie (H) [11:36:23]: Det er helt åpenbart at
NATO er bekymret over en del av de endringene som nå er
underveis, knyttet til Forsvaret i Stavanger­området. Spe­
sielt er det knyttet til Madla­leiren, som statsråden også
var inne på.
Korte er veldig tydelig på at Vatne­leiren ligger for
langt fra Ulsnes, der hovedtreningen foregår. Igjen er be­
slutningen også knyttet til at nedleggelsen av rekruttskolen
på Madla ikke er gjennomført, og det stilles store spørs­
mål ved de økonomiske beregningene som er bakgrunnen
for en slik flytting.
Vil statsråden på bakgrunn av den bekymringen som
NATO har tatt opp med statsråden, og som kommer til ut­
trykk i Stavanger Aftenblad, og den helhetlige situasjonen
rundt flyttingen av rekruttskolen på ny vurdere om det var
en klok beslutning?
Statsråd Grete Faremo [11:37:28]: Det er ingen tvil
om at kostnadene ved overnatting i Norge er høye, og at
det er deltakere fra ulike NATO­land som har uttrykt be­
kymring over dette. Derfor er det viktig for både meg og
mitt departement å prøve å bidra med gode løsninger.
Jeg ser ikke dette så nær knyttet til spørsmålet om ned­
legging av Madla leir, som har vært behandlet i denne sal
som del av langtidsplanen. Vi må faktisk søke å bidra med
løsninger, gode løsninger, også i framtiden. Vi vil fram
til 2013 kunne nytte de mulighetene som ligger i Madla
leir, men vil også måtte søke å finne løsninger etter dette
årstallet, da leiren etter planen blir nedlagt.
S p ø r s m å l 3
Svein Harberg (H) [11:38:36]: Jeg ser fram til å få
svar på følgende spørsmål til finansministeren:
«Endringen av merverdiavgiftsloven fra 1. juli gir nye
økonomiske rammer, bl.a. for mange virksomheter som
lever av sommertrafikken. Statsråden har lovet å vurdere
overgangsordninger på grunn av utfordringen med innfø­
ring av avgift etter investeringsperioden og før inntektspe­
rioden. Med mye ledig kapasitet i bygg­ og anleggsbran­
sjen må det være et godt tiltak å stimulere til investering
nå, og ikke la prosjektene vente på merverdiavgiftsrefusjon
neste år.
Vil statsråden i lys av dette komme med stimulerende
overgangsordninger omgående?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:39:20]: Jeg antar at
det representanten sikter til, er en endring av merverdiav­
giftsregelverket på kultur­ og idrettsområdet som Regje­
ringen ga i 2010­budsjettet. Der ble det bl.a. sagt at en tok
sikte på ikrafttredelse fra 1. juli 2010.
Fordi skissen avvek fra Kulturmomsutvalgets anbefa­
linger, ble det varslet en ny høring, og høringsnotatet ble
sendt ut her om dagen.
Forslaget går i korte trekk ut på at det innføres en av­
giftsplikt på 8 pst. for inngangspenger til museer, galle­
rier, fornøyelsesparker, opplevelsessentra og større idretts­
arrangementer. Videre foreslås det at betaling for trening
blir avgiftspliktig med 8 pst., forutsatt at treningstilbudet
blir levert av en kommersiell aktør. Endringene vil bl.a.
medføre at flere næringsdrivende får utvidet fradragsrett
for inngående moms på anskaffelser til den avgiftspliktige
delen av virksomheten.
I notatet varsles det at det ikke legges opp til å fore­
slå overgangsordninger. Det er nødvendig bl.a. av hen­
syn til de avgiftspliktige at det går en viss tid fra end­
ringer varsles og vedtas i Stortinget, til de blir iverksatt.
En ulempe ved iverksettelse noen tid etter at forslaget
er varslet, er imidlertid at det kan medføre tilpasninger
ved at flere aktører venter med større investeringer inn­
til merverdiavgiftsplikten og fradragsretten inntrer. Aktø­
rer som ikke utsetter, eller ikke har mulighet til å ut­
sette investeringene, vil måtte ta med merverdiavgiften i
kostnadsgrunnlaget.
Dette kan reise spørsmål om hvorvidt det er behov
for overgangsordninger. Enhver overgangsordning reiser
imidlertid en rekke prinsipielle og praktiske spørsmål, bl.a.
om hvilke typer investeringer som bør omfattes.
Spørsmålet om overgangsordninger må ses i sammen­
heng med at det, som nevnt, nå legges opp til en utvidel­
se av merverdiavgiftsgrunnlaget som i stor grad skjermer
den frivillige delen av idretten fra avgiftsplikt. Det legges
også opp til en egen ordning med momskompensasjon for
investeringer i idrettsanlegg fra 1. januar 2010. Dette be­
grenser behovet for en overgangsordning. Etter min vur­
dering er derfor behovet for og eventuelle gevinster av å
etablere en overgangsordning samlet sett små.
Jeg viser til at det ikke ble etablert overgangsordninger
i forbindelse med den generelle innføringen av moms på
tjenester i 2001.
Imidlertid vil jeg ikke ta et endelig standpunkt til spørs­
målet om overgangsordninger før høringen er gjennom­
ført. Jeg vil komme tilbake til spørsmålet om en eventu­
ell overgangsordning i proposisjonen som jeg tar sikte på
å fremme for Stortinget i løpet av vårsesjonen.
Svein Harberg (H) [11:42:12]: Jeg takker for svaret
fra statsråden. Det var for så vidt ikke noe nytt der.
Nå er det slik at da jeg sendte inn spørsmålet, var ikke
dette høringsnotatet, som ble lovet i januar, kommet på
17. feb. -- Ordinær spørretime
1814 2010

plass. Jeg ventet til januar akkurat var omme. Men denne
uken er det kommet, og det er bra.
Jeg regner med at statsråden har såpass mye innblikk
i forretningsdrift at han vet at man følger regnskapsåret,
og at man planlegger og lager budsjetter i forhold til regn­
skapsåret. Da ser vel statsråden at det er lovlig sent å
komme med hvordan overgangsordningene skal være, «i
løpet av vårsesjonen». Det er jo slik at mange av disse
virksomhetene bruker våren til å forberede en sommerse­
song, har inntektene i sommersesongen og slikker sårene
-- hadde jeg nær sagt -- på høsten.
Ser ikke statsråden at en innføring av dette midt på som­
meren, når inntektene kommer, rett og slett er med og tar
ca. 7 pst. av bruttoomsetningen til disse virksomhetene,
og trekker det direkte fra på bunnlinjen?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:43:12]: Vi skulle ha
sendt ut høringsnotatet litt før, men det er jo avklaringer
som bør skje før en kan sende ut et høringsnotat. Nå ble
høringsfristen relativt kort; vi har satt den til fire uker.
Grunnen til det er at dette er et spørsmål som har blitt
bredt belyst tidligere, og det betyr at vi i løpet av ganske
kort tid får høringsuttalelse fra dem som blir berørt -- og
muligens også fra andre.
Jeg skal love at vi skal holde et høyt tempo med tanke
på å få fram proposisjonen så tidlig som mulig i løpet av
våren, men det er ikke mulig for meg nå å gå noe nærmere
inn på om vi her vil foreslå konkrete overgangsordninger,
selv om jeg ser de problemer som representanten reiser i
sitt spørsmål.
Svein Harberg (H) [11:44:05]: Da må vi bare avvente
og se.
Nå er det jo slik at noen har satt i gang prosjekter. Blant
annet i den landsdelen jeg kommer fra, har vi en dyrepark
med masse aktiviteter som har store investeringer i år -- jeg
vet at det er titalls millioner det dreier seg om for en slik
virksomhet. Når en, som jeg sa, attpåtil trekker fra på inn­
tektene -- for det er jo realitetene, jeg registrerer at det også
er sagt i høringsnotatet at en ikke regner med at en uten
videre kan øke prisene -- betyr det reduserte inntekter.
Når tiden nå drar ut, regner jeg med at statsråden er
enig med meg i at vi ikke ser for oss at vi kan lage sti­
mulerende tiltak, i hvert fall foran denne sesongen -- og så
må næringen ta det.
Har det vært et alternativ for statsråden å utsette
innføringsfristen, til f.eks. neste årsskifte?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:45:03]: Det siste har
vi ikke vurdert konkret, men vi vil at det i utgangspunk­
tet skal gjennomføres fra 1. juli i år. Samtidig vil jeg også
vise til at det i høringsbrevet er vedlagt en, riktignok grov,
tabell, som viser at de fleste av dem som nå, i hvert fall
på generell basis, vil få momsplikt på 8 pst., vil komme
bra ut av det. I mange tilfeller vil fradraget for inngående
moms overstige det de skal betale i utgående moms. Jeg
tror at vi alt i alt har funnet et balansert opplegg, som nå er
ute på høring. Men som sagt, vi har ikke vurdert konkret
om vi vil utsette iverksettelsen til senere enn 1. juli i år.
S p ø r s m å l 4
Gunnar Gundersen (H) [11:46:02]: Mitt spørsmål
går også til finansministeren:
«Formuesskatten er en skatt som tapper bedriftene for
egenkapital. Dette slår kraftigst ut i Distrikts­Norge, fordi
der er mulighetene til alternative kapitalkilder svakest.
Mye av Distrikts­Norge er helt avhengig av det lokale eier­
skap for at lokal virksomhet og hjørnesteinsbedrifter skal
opprettholdes og videreutvikles.
Ser statsråden at formuesskattebelastningen har økt
dramatisk for bedriftene og eierne de siste årene, og
ser han at dette kan få store konsekvenser for mange
distriktssamfunn om det fortsetter?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:46:38]: Regjeringen
ønsker å bevare formuesskatten fordi den har en sentral
fordelingspolitisk rolle i skattesystemet. Regjeringen har
sørget for at stadig færre betaler formuesskatt ved at vi
har økt bunnfradragene betydelig. Samtidig har vi endret
grunnlagene slik at det nå er bedre samsvar mellom skat­
ten og folks skatteevne, uavhengig av hvordan formuen
er sammensatt. Det betyr også at vi har endret noe: Vi
har tatt bort aksjerabatten, og det er endret noe av grunn­
laget for formuesskatten. Det betyr at noen har fått økt
formuesskatt.
Formuesskatten er en skatt på sparing for norske skatte­
ytere generelt, uavhengig av hvordan sparingen blir kana­
lisert. Formue som skyldes avkastning av investeringer i
utlandet, skal formuesbeskattes på lik linje med investe­
ringer i Norge. Formuesskatten vil derfor i utgangspunk­
tet ikke ha betydning for lønnsomheten av å investere i
Norge sammenlignet med å investere i andre land. Det er
i første rekke lønnsomheten av å investere i Norge, sam­
menlignet med å investere i andre land, som bestemmer
omfanget av nyskaping og investeringer i Norge. Da er det
også andre faktorer enn bare formuesskatten som spiller
inn.
Selv om jeg ikke deler representanten Gundersens store
bekymring når det gjelder formuesskattens virkning for
norsk næringsliv og distriktene, erkjenner jeg at den kan
ha visse uheldige virkninger for deler av norsk nærings­
liv. Dette er bakgrunnen for at Regjeringen i den nye
regjeringserklæringen bl.a. har presisert at den framover
vil jobbe for endringer i formuesskatten, som bidrar til
gode rammebetingelser for norske bedrifter. Målet er en
rettferdig formuesskatt som samtidig gir gode incentiver
til å investere i næringsvirksomhet som gir høyest mulig
avkastning for samfunnet.
Gunnar Gundersen (H) [11:48:27]: Det er jo håp i
hengende snøre -- og vi får håpe at den siste delen av
statsrådens svar viser at det faktisk vil skje.
Det er jo nettopp slik at færre nå betaler formuesskatt,
og at man henger seg opp i det -- det kaller jeg egentlig Hal­
vorsens knipetangoperasjon -- i forhold til eierskap. Det er
et faktum at færre betaler formuesskatt fordi man har fjer­
net bunnfradragene, men man har økt formuesskatten for
eierne ganske dramatisk gjennom å fjerne aksjerabatten.
17. feb. -- Ordinær spørretime 1815
2010

Når statsministeren i dag har fokusert på det å skape ar­
beidsplasser for framtidig velferd, er det etter min mening
ganske dramatisk at man gjør den knipetangoperasjonen
når det gjelder eierskapet. Jeg hadde egentlig tenkt å spør­
re om finansministeren vil rettlede sin sjef med tanke på
hans villfarelse. Når han skal prøve å skape arbeidsplas­
ser, må man også ha fokus på eierskapet. Min påstand er
at dette slår veldig negativt ut i Distrikts­Norge. Jeg håper
finansministeren vil gå tilbake og ta en ekstra prat med
statsministeren om akkurat det.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:49:34]: Som jeg sa i
mitt svar, ser jeg at bl.a. fjerning av aksjerabatten og end­
ringer i noe av grunnlaget for formuesskatten har ført til
en skjerpelse for noen, som også kan ha betydd at man får
en skjerpet beskatning av kapital i næringslivet.
Samtidig er det også riktig å understreke at det er
mange andre forhold som spiller inn når en skal etable­
re næringsvirksomhet: en god økonomisk politikk slik at
man har lavest mulig rentenivå, f.eks., at det er god til­
gang på kapital både privat og offentlig, og ikke minst at
vi har en godt utdannet arbeidskraft. Så det er mer i bildet
enn bare formuesskatten. Jeg tror det var bl.a. det statsmi­
nisteren siktet til i sin redegjørelse, og i replikkordskiftet
etter redegjørelsen. Bare som et apropos -- det ble i perio­
den 2003--2008 skapt 280 000 nye arbeidsplasser i Norge.
Det vitner vel også om at det er gode vilkår for å skape
virksomhet i dette landet.
Gunnar Gundersen (H) [11:50:38]: Ja, heldigvis er
det jo det, men som også sentralbanksjefen sa i sin tale,
har vi hatt ekstremt gode forutsetninger, og det er mye som
gjør at vi får arbeidsplasser i Norge. Så vi er enige om at
det er mange andre ting som teller.
Nå har vi i Finansavisen og i andre medier lest om at
man skal lytte til folket. Det slås også fast at man ikke lytter
til skattøren. Og tidligere i dag ble bedriften Nergård AS
dratt fram. Finanskomiteen har fått brev fra fylkesrådet i
Troms, som bl.a. er fra Arbeiderpartiet, som ber om at
man gjør et unntak når det gjelder de generelle formues­
skattereglene, fordi man ser hvor dramatisk dette er for
arvingene til Nergård AS.
Stortingsrepresentant fra Arbeiderpartiet, Bendiks H.
Arnesen, gikk ut i Troms Folkeblad den 5. februar og sa
at dette ikke var «vår intensjon». Jeg synes man da skal
slutte med dobbeltkommunikasjon, og si at man ønsker å
ramme eierskapet i norske bedrifter, og at man ikke er vel­
dig opptatt av hva det eierskapet betyr for arbeidsplasser
i Distriks­Norge.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:51:53]: For det første:
Vi lytter til dem vi møter, og vi møter mange med for­
skjellige oppfatninger. Som statsministeren også sa, vi lyt­
ter også til dem som har kritiske oppfatninger, det skulle
bare mangle. Den gode samfunnskritikken er viktig for å
bringe politikken videre framover.
Vi lytter også til skattøren. Det kan jeg forsikre repre­
sentanten Gundersen om. Som jeg sa i mitt hovedsvar, vi
vil nå se på formuesskatten i forbindelse med rammebe­
tingelsene for norske bedrifter. Men hva som kommer ut
av det, er det for tidlig å si.
S p ø r s m å l 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra Harald T. Nesvik til
nærings­ og handelsministeren, vil bli besvart av fiskeri­
og kystministeren på vegne av nærings­ og handelsminis­
teren, som er bortreist.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:52:50]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til fiskeri­ og kystministeren, i og med at
nærings­ og handelsministeren er bortreist:
«Innovasjon Møbel er et prosjekt som har gått over
flere år, som har vist gode resultater for bedriftene som
har deltatt, og som er viktig for næringen. I forbindelse
med behandlingen av statsbudsjettet for 2010 i nærings­
komiteen var det et bredt flertall som ønsket videreføring
av Innovasjon Møbel.
Hvordan følger statsråden opp at Innovasjon Møbel kan
fortsette sin virksomhet i 2010?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:53:29]: Regjerin­
gen ønsker å støtte opp om innovasjon og internasjonali­
sering av norsk møbelindustri. Vi har derfor i vårt brev til
Innovasjon Norge for 2010 gitt Innovasjon Norge i opp­
drag å legge til rette for en videreføring av Innovasjon
Møbel gjennom en fortsatt satsing på nyskaping og inno­
vasjon innenfor og i samarbeid med aktørene i bransjen.
Det er satt av 1 mill. kr til programmet i 2010.
Samtidig er det slik at dette programmet har vært fi­
nansiert både ved midler fra Innovasjon Norge og fra in­
dustrien selv. Videre har midlene fra Innovasjon Norge
vært bevilgninger både fra Nærings­ og handelsdeparte­
mentet og fra Møre og Romsdal fylkeskommune. For at
programmet skal kunne videreføres på samme nivå som
tidligere, er man derfor avhengig av at øvrige aktører
også opprettholder sin finansiering. Basert på dette vil
det være opp til Innovasjon Norge og møbelindustrien å
se på mulighetene for og eventuelt konkretisere et videre
samarbeid.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:54:41]: Jeg ble meget trist
over det svaret som statsråden gir her, for det er helt åpen­
bart at man gjennom oppdragsdokumentet til Innovasjon
Norge om et bidrag på 1 mill. kr, har satt krokfot på dette
prosjektet.
Møbelbransjen er veldig eksportrettet. Det er en bran­
sje som sliter, og som har behov for store omstillinger. Det
er åpenbart at det er langt mellom lovnader i valgkamper
og det som skjer når det kommer til konkret handling.
Tidligere næringsminister Sylvia Brustad besøkte mø­
belbedriftene på Sunnmøre og lovet betydelige midler. Det
var vel helt opp i 50 mill. kr når det gjelder disse omstil­
lingsmidlene -- og nå ser vi altså det som blir resultatet.
Jeg skjønner selvfølgelig at fiskeriministeren har
problemer med å kunne svare konkret på min utfordring.
Men vil fiskeriministeren nå ta en prat med næringsmi­
17. feb. -- Ordinær spørretime
1816 2010

nisteren, som ikke fant det betimelig å komme til salen
her i dag og svare på spørsmål og gripe fatt i denne
problemstillingen?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:55:56]: Repre­
sentanten har selvfølgelig helt rett i at fiskeri­ og kyst­
ministeren ikke er veldig detaljert inne i møbelindustri­
en. Det jeg redegjorde for i mitt svar, var en videreføring
av det programmet som det ble vist til, nemlig Innova­
sjon Møbel, der det også var lagt forutsetninger om at
de tidligere samarbeidspartnerne skulle finne tilbake og
videreføre det.
For øvrig skal jeg ta med meg innspillet fra represen­
tanten til nærings­ og handelsministeren.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:56:31]: Jeg håper da at
statsråden kan bidra med mer enn han har gjort i denne
saken foreløpig, fordi Norsk Industri, som står for dette
prosjektet sammen med møbelindustrien selv, har faktisk
ikke fått tilbakemeldinger verken fra Innovasjon Norge
eller fra Nærings­ og handelsdepartementet om hva de har
å forholde seg til. De har bare gjennom en arbeidsgrup­
pe fått signaler om at Innovasjon Norge nasjonalt vil gi
1 mill. kr.
Det er slik at reglementet til Innovasjon Norge, bl.a. når
det gjelder de fylkeskommunale midlene, setter beskrank­
ninger med hensyn til hvor man kan tildele midler. Blant
annet vil sentrale strøk som Sykkylven kommune kunne
få problemer med å få midler. Derfor er det viktig å få den
nasjonale posten på plass.
Jeg håper derfor at statsråden kan bringe det videre til
sin kollega, slik at man får et endelig svar på om man kan
fortsette, og om man får mer midler. Neste gang håper jeg
at statsråden kan komme og svare.
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:57:37]: Som jeg
sa i mitt svar i stad: Jeg skal ta med meg budskapet. Et
svar er vel det man i hvert fall kan forvente å få.
S p ø r s m å l 6
Fra representanten Torbjørn Røe Isaksen til nærings­ og
handelsministeren:
«Det bærende prinsippet i forurensningsloven er «for­
urenser betaler». Staten var eier av gruvedriften på Søve
i Telemark, som etterlot seg en mengde radioaktivt slagg,
men har til nå ikke villet ta ansvar for å rydde opp.
Mener statsråden at «forurenser betaler» skal være det
bærende prinsipp også når staten selv er part?»
S p ø r s m å l 7
Fra representanten Bård Hoksrud til nærings­ og han­
delsministeren:
«Regjeringen hevder at den er opptatt av miljøet. Det
er derfor spesielt at regjeringen verken vil bidra eller selv
rydde opp i det radioaktive slagget som ligger ved Søve
gruver i Nome. Telemark fylkeskommune har nå måt­
tet gått til sak mot staten for å få fjernet det radioaktive
avfallet.
Betyr dette at statsråden ikke vil bidra økonomisk for
å fjerne det farlige stoffet, og er statsråden tilfreds med at
to offentlige organer må møte hverandre i rettsapparatet i
stedet for at staten må bidra for å få ryddet opp?»
Presidenten: Disse spørsmålene er utsatt til neste
spørretime.
S p ø r s m å l 8
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Oskar Jarle Grimstad til nærings­ og handelsministeren,
vil bli besvart av fiskeri­ og kystministeren som rette
vedkommende.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [11:58:22]: «Kurt Od­
dekalv og Miljøvernforbundet er på krigsstien og har star­
tet en svertekampanje overfor norsk oppdrettslaks i ut­
landet. Oddekalv hevder fisken er kreftfremkallende og
ikke bør spises. En norsk aktør som engasjerer seg i ut­
landet for å advare mulige kjøpere om et norsk produkt,
er i beste fall egnet til å så tvil og skepsis til norske
produkter.
Hvilke mottiltak vil statsråden igangsette for å fjerne
tvil og skepsis til norske produkter og for å hindre eventu­
elle negative konsekvenser av Oddekalvs svertekampan­
je?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:58:59]: Jeg har
liten sans for at Oddekalv har gått ut og advart konsumen­
ter i utlandet mot å spise norsk laks med den begrunnel­
se at den skal være helsefarlig. Ingenting tyder på at så er
tilfellet. For å si det enkelt: Det er ikke lov å selge sjømat
som ikke er trygg å spise.
I 2009 ble det eksportert 833 000 tonn laks rund vekt
til en verdi av nesten 24 milliarder kr til 96 land. Eksport­
utvalget for fisk har beregnet at dette tilsvarer 10 millio­
ner laksemåltider hver dag. Norsk sjømat eksporteres for
øvrig til 150 land og tilsvarer 35 millioner måltider dag­
lig. Eksporttallene for januar 2010 viser at både volum
og pris for lakseeksporten har gått opp i forhold til januar
2009. Eksportutvalget for fisk er i beredskap og varsler
norske myndigheter og næringsaktører dersom problemer
registreres i markedene. Vi har ikke fått noen meldinger
om markedsproblemer for laks.
Næringsaktørene og myndighetene har ulike roller med
hensyn til at maten som spises, skal være trygg for konsu­
mentene. Vi samarbeider om utfordringene, og jeg legger
til grunn at næringen tar mattrygghet på alvor.
Næringsaktørene har selv ansvar for å sikre at produk­
tene de selger, tilfredsstiller kravene til trygg mat. Mat­
tilsynet har en rekke overvåkings­ og kontrollprogram­
mer knyttet til produksjon av sjømat, og de fører tilsyn
både med oppdrettsanleggene og produksjonsbedriftene.
NIFES kartlegger mulige medisinrester, tungmetaller, or­
17. feb. -- Ordinær spørretime 1817
2010

ganiske miljøgifter og andre forbindelser i norsk oppdretts­
fisk.
Importert laks fra Norge underlegges også kontrollpro­
sedyrer i nesten 100 markedsland, som har sine regler og
kontrollrutiner for hva som anses som trygg mat. Dersom
det skulle vise seg at norsk laks på noe tidspunkt ikke
skulle være trygg å spise, vil myndighetene sette i verk
nødvendige tiltak for å motvirke en slik omsetning.
Vitenskapskomiteen har i sin rapport «Et helhetssyn
på fisk og sjømat i norsk kosthold» anbefalt befolkningen
å øke inntaket av fet fisk ut ifra et helseperspektiv. Dette
er basert på en vurdering av både de positive og negative
helsemessige effektene av sjømatkonsum.
Jeg er glad for at stuntet fra Oddekalv, så langt jeg har
fått informasjon om, ikke har hatt negativ innvirkning på
omdømmet til eller etterspørselen etter sjømat. Det ville
være veldig uheldig dersom grunnløse påstander om at det
er helsefarlig å spise norsk laks, fører til at forbrukerne
velger bort den sunne fisken.
Laks er sunn og god mat. Jeg ønsker at folk skal spise
enda mer laks og sjømat for øvrig, både her hjemme og i
utlandet. Ti millioner laksemåltider daglig er et impone­
rende tall, men jeg tror at det er rom for å øke konsumet
av norsk laks og sjømat.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:02:20]: Takk for
svaret.
Det er vel også grunn til å tru at alle medikament og
tilsetjingsstoff som blir brukte for å behandle fisken anten
mot sjukdom eller for å ta lakselusa, er godkjende av
Mattilsynet og andre som skal ha tilsyn med kva som blir
brukt.
Spørsmålet mitt blir då: Blir det kommunisert vida­
re at det er godkjende remedium som blir brukte, slik
at kvar og ein kan gå inn og etterprøve og få sjekka at
desse medikamenta er godkjende også av EU, så vidt eg
forstår?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:02:59]: Som jeg
sa i mitt svar, er det en rekke kontrollfunksjoner for
norsk sjømat. Like omfattende er selvsagt kontroll­ og
godkjenningsprosedyrene i forkant av at et medikament
blir tatt i bruk. Det å ta i bruk et nytt behandlingsstoff
-- enten det gjelder behandling av fisk, dyr eller folk --
krever en nitid og lang prosedyre. Det er helt opplagt
at de kontrollfunksjonene og godkjenningsprosedyrene vi
har i Norge, selvfølgelig er tilpasset markedene der disse
produktene skal selges. De er også vel kommunisert og
harmonisert.
Oskar Jarle Grimstad (FrP) [12:03:52]: Mange av
desse miljø­ og klimaorganisasjonane er i stor grad of­
fentleg finansierte. Når vi no ser at dei går ut -- spesielt
då Oddekalv og Miljøvernforbundet -- med ein sverte­
kampanje og driv sivil ulydigheit, driv dei med andre ord
kamp mot ei lovleg næring som gir betydelege inntekter
til statskassa og eksportverdiar, som nemnt, på 24 milliar­
dar kr. Kan statsråden forsvare at denne typen kampanjar
blir gjorde med offentleg støtte?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [12:04:25]: Nå lig­
ger ikke finansiering av støtte til miljøvernorganisasjo­
ner i fiskeri­ og kystministerens budsjett og i Fiskeri­ og
kystdepartementet, så det skal rette statsråd få uttale seg
om.
Generelt vil jeg si: Det har vært grundig omtalt i denne
sal at ytringsfriheten står sterkt. Det at det blir gitt ut­
trykk for ting som vi er totalt uenig i, og som i tillegg
er grunnløst, må vi bare tilbakevise med fakta. Det akter
jeg å gjøre innenfor det området som jeg har ansvaret for.
De institusjonene som jeg har ansvaret for, som sitter på
denne kunnskapen, er igjen oppfordret til å gå aktivt ut og
fortelle om det.
S p ø r s m å l 9
Jan Tore Sanner (H) [12:05:26]: Jeg vil stille føl­
gende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det borgerlige flertallet i Akershus fylke har vedtatt
å innføre et nytt takst­ og sonesystem for kollektivtrafik­
ken i Oslo og Akershus. Det innebærer at antall soner re­
duseres fra 88 til 3. Det innebærer en forenkling, og vil
gjøre reiser billigere for mange. Dette er ett av flere tiltak
for å øke antall reiser med kollektivtransport.
Vil Samferdselsdepartementet legge til rette for at det
nye sonesystemet kan innføres raskt og i tråd med vedtak
i Akershus fylke?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:06:05]: Eg
ser positivt på det initiativet som Ruter AS, Akershus fyl­
keskommune og Oslo kommune har teke for å få på plass
eit takst­ og sonesystem som er enklare å halda seg til for
dei kollektivreisande. Eit enklare takstsystem vil gje eit
betre kollektivtilbod.
Så er det framleis fleire uavklarte spørsmål knytte til
rett prissamansetjing, forholdet mellom såkalla Ruter­takst
og NSB­takst og konsekvensane for finansieringa av kol­
lektivtilbodet i regionen. Ruter AS og NSB arbeider no i
lag for å få fram eit felles faktagrunnlag.
Eg opplever at det er ein god dialog både på politisk
nivå mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og
Samferdselsdepartementet og på administrativt nivå mel­
lom Ruter og NSB. Når vi har fått svar på dei uavklarte
spørsmåla, vil vi ta stilling til kva for ei løysing som er
best. Om konsekvensen av nytt takstsystem blir ein stor
reduksjon i billettinntektene og dermed ein auka statleg
kostnad, må vi gjera ei avveging mellom det å reduse­
ra takstane opp mot bruken av statlege midlar til å betra
driftssituasjonen innanfor jernbanen, auka investeringar i
linja og/eller auka togtilboda. Så dette er eit viktig spørs­
mål, men det er eit spørsmål der eg ikkje kan forskottera
noko svar i dag. Det er ei sak som eg må få lov til å koma
tilbake til.
Jan Tore Sanner (H) [12:08:03]: Når jeg tar opp
saken, er det selvfølgelig ikke tilfeldig. Det skyldes at
Akershus fylke og Oslo føler at de møter mye motstand i
departementet når det gjelder dette forslaget, som ikke er
17. feb. -- Ordinær spørretime
1818 2010

nytt, men som har vært kjent helt siden fylkestingsvalget
i 2007 da det borgerlige flertallet bestemte seg for at dette
skulle gjennomføres.
Så er det klart at det alltid vil være en del problemstil­
linger som må utredes, og som man må finne løsninger
på. Men da er spørsmålet om man går inn i dette arbeidet
for å finne de løsningene, eller om man i utgangspunktet
er skeptisk og motvillig til å gjennomføre dette. Jeg hadde
kanskje håpet at en statsråd fra Senterpartiet hadde noe
større tillit til de lokale folkevalgte og deres prioritering
og vilje til å finne løsning. Så la meg stille spørsmålet litt
annerledes: Er statsråden inne i dette for å finne en løs­
ning, slik at dette kan gjennomføres i tråd med vedtak i
Akershus fylke?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:09:09]: Eg
ser positivt på dei initiativa som er tekne. Det er jo slik
at ei forenkling av takstsystemet i Oslo og Akershus har
vore eit tema i fleire tiår. Særleg er takstsystemet for reiser
i Akershus og for reiser mellom Akershus og Oslo kom­
plekst. Det er jo òg slik at dei siste rapportane om kollek­
tivtrafikk no viser at talet kollektivreiser går opp, og at det
nettopp er dette samarbeidet med Akershus, den tilrette­
legginga som skjer der, som gjer at biltrafikken går ned i
Oslo.
Eg skal ta med meg dei signala som representanten
Sanner her kjem med. Så håper eg han òg har forståing
for at det kan bli ei avveging på eit tidspunkt viss det blir
snakk om statlege midlar, av kor vi skal setja dei inn.
Eg trur ikkje det er ukjent, ei heller for Sanner, at det òg
trengst auka midlar til jernbane. Men eg skal gå inn i dette
med eit konstruktivt ... (presidenten klubbar).
Jan Tore Sanner (H) [12:10:18]: La meg takke for
det siste, nemlig at statsråden sier hun vil gå inn i dette
med et konstruktivt utgangspunkt. Det er viktig, for her
har Oslo og Akershus pekt på denne løsningen både fordi
det innebærer en forenkling, og fordi man ønsker at flere
skal reise kollektivt. Det er jo ikke slik at man gjennom­
fører dette fordi man skal sende en regning til staten. Man
gjør det fordi man ønsker at flere skal reise kollektivt. Da
er det, som jeg pekte på i spørsmålet, ett av flere tiltak:
Vi må ha et bedre tilbud, men her er også pris og forenk­
ling en del av den pakken. Oslo og Akershus har jo også
betydelige midler, i Oslopakke 3, som er ment å kunne gå
til drift av kollektivtransport, og så er det statens midler,
som settes til disposisjon for å øke kollektivandelen. Dette
er tiltak som er ment å øke kollektivandelen, fordi det blir
billigere og enklere for mange.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:11:18]: Det
er nettopp dette felles engasjementet for å få fleire til å
reisa kollektivt som no er så viktig, og som betyr at vi må
-- alle partar her -- gjera det vi kan både for å snakka godt
saman og for å finna dei beste løysingane. Eg er veldig
glad for dei signala som no har kome, som gjeld kollek­
tivtrafikken og utviklinga der. Så gjentek eg berre for or­
dens skuld ein gong til: Det vil for meg på eit tidspunkt
noko seinare i denne løypa bli eit spørsmål: Kvar skal vi
setja inn statlege midlar? På dette tidspunktet er eg ikkje
låst i dette, og eg skal ta med meg Sanner sine synspunkt
inn i dette arbeidet.
S p ø r s m å l 1 0
Per Roar Bredvold (FrP) [12:12:37]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til samferdselsministeren:
«Det kan synes som om Statens vegvesens handlings­
plan for 2010--2019 når det gjelder firefelts E6 fra Kolo­
moen i Stange til Lillehammer, vil stoppe i Hamar -- dette
på grunn av at det ikke er avsatt nok penger.
Hva vil statsråden bidra med til at det blir en sammen­
hengende utbygging på denne strekningen som tidligere
planlagt?»
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:13:04]: I
St.meld. nr. 16 for 2008--2009 Nasjonal transportplan
2010--2019 er det varsla statlege midlar til oppstart av
vidare utbygging av E6 på strekninga Kolomoen--Lille­
hammer i siste seksårsperiode. Prioriteringa er avhengig
av at det blir tilslutning til eit opplegg for delvis bompen­
gefinansiering av utbygginga. Denne prioriteringa er følgd
opp i Statens vegvesen sitt handlingsprogram for perioden
2010--2013.
I St.meld. nr. 16 for 2008--2009 er det altså lagt til grunn
oppstart på utbygginga i siste seksårsperiode, ikkje full­
føring. Dei endelege prioriteringane etter 2013 vil likevel
skje gjennom arbeidet med Nasjonal transportplan for pe­
rioden 2014--2023. I tida fram til denne planen blir lagd
fram tidleg i 2013, vil Statens vegvesen arbeida med plan­
avklaring for dei ulike delstrekningane på E6 mellom Ko­
lomoen og Lillehammer. I tillegg må det arbeidast med
opplegg for vidare bompengefinansiering av utbygginga.
I samband med behandlinga av finansieringsopplegget
for E6 Dal--Minnesund og Skaberudkrysset gjekk trans­
port­ og kommunikasjonskomiteen inn for at bompen­
geselskapet òg kunne forskottera midlar til planlegging,
prosjektering og grunnerverv på E6 frå Kolomoen til Lil­
lehammer. Ei slik forskottering vil bidra til å sikra kon­
tinuitet i den vidare utbygginga. Bompengeselskapet har
søkt om løyve til å forskottera 130 mill. kr til desse formå­
la på strekninga Kolomoen--Moelv. Dette har Samferdsels­
departementet slutta seg til, under føresetnad av at eiga­
rane av bompengeselskapet godkjenner forskotteringa. I
tillegg vil det bli sett av statlege midlar, og eg kan forsik­
ra om at eg vil arbeida for kontinuitet i den vidare utbyg­
ginga av E6 nordover frå Kolomoen, under føresetnad av
at nødvendige avklaringar ligg føre.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:15:16]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som forteller litt om historien og kanskje
også om framtidsplaner. E6 er jo en veldig spesiell vei,
på den måten at det er stor belastning på veien. Det kjø­
rer mange biler her -- mange av dem er tunge biler -- og
slik jeg har oppfattet det, er denne veien dødsvei nr. én i
Norge.
For eksempel på veien mellom Kolomoen og Mjøsbrua
17. feb. -- Ordinær spørretime 1819
2010

har 45 mennesker mistet livet i løpet av de siste 15 årene
-- det ble fra 1994--1995 foretatt en telling, og strekningen
er altså 43 km. Det vil da si én person pr. km. Det forteller
jo litt om behovet for at det gjøres noe med denne veien
helt fram til Lillehammer. Derfor ønsker jeg at statsråden
understreker enda sterkere hvor raskt det kan skje noe med
denne veien. Ikke minst: Hvor stor sjanse er det for at det
skjer noe?
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:16:21]: I
arbeidet med St.meld. nr. 16 for 2008--2009, Nasjonal
transportplan 2010--2019, var prosjektet lenge avgrensa
til strekninga Kolomoen--Biri. Då prosjektet vart forlenga
til Lillehammer, skjedde det utan at kostnadsoverslaget på
prosjektlista vart endra. I handlingsprogrammet er det lagt
til grunn eit kostnadsoverslag på 5 milliardar 2010­kro­
ner, som er føresett finansiert med 1,7 milliardar kr i
statlege midlar og 3,3 milliardar kr i annan finansiering.
Så må òg kostnader og utbyggingsstrategi vurderast noko
nærmare fram til rulleringa av Nasjonal transportplan,
dvs. våren 2013. Men det er altså dialog mellom depar­
tementet og Vegdirektoratet og andre instansar om stan­
dardval for E6 på strekninga Biri--Vingrom, som oppføl­
ging av KVU/KS1, for transportsystemet i Mjøsregionen
og Gudbrandsdalen.
Per Roar Bredvold (FrP) [12:17:24]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Mitt avsluttende spørsmål blir da: Statsråden er vel
ikke fornøyd med at E6­utbyggingen slutter ved Hamar
-- hvis vi kommer så langt som det, da? Målet må jo være
at den går til Lillehammer, og helst enda lenger også,
selvfølgelig.
Det er satt opp midtrekkverk langsetter deler av denne
strekningen, og det er vel og bra. Men mange er redd for
at det kan være med på å utsette den videre utbyggingen
av firefelts motorvei. Jeg ønsker at statsråden skal helst
bekrefte, selvfølgelig, at det ikke er tilfellet, at det bare er
midlertidig, og at kostnadene til midtrekkverk -- 29 mill. kr,
hvis jeg husker riktig -- ikke har noe med den videre ut­
byggingen å gjøre, altså at det er midlertidig, at utbyg­
gingen vil skje videre til Lillehammer, og at det blir fire
felt.
Statsråd Magnhild Meltveit Kleppa [12:18:23]: Eg
er jo i den heldige situasjonen at eg har ein ambisiøs Na­
sjonal transportplan å halda meg til, som sjølvsagt òg er
avhengig av nødvendige midlar kvart år framover.
Så er det slik at sjølv om veldig mykje er på plass i
Nasjonal transportplan, så er der òg uløyste oppgåver. Eg
kjenner jo bokstaveleg talt trykket på denne vegen. Senter­
partiet sin parlamentariske leiar, Trygve Slagsvold Vedum,
minner meg ofte på det. Eg veit at det òg er andre, både
frå Hedmark og dei som køyrer lengre strekningar, som
er opptekne av denne vegen. Det er viktig å følgja dette
opp. Det er difor eg seier at eg vil arbeida for kontinuitet i
den vidare utbygginga under føresetnad av at nødvendige
avklaringar ligg føre. Det er viktig òg for meg.
S p ø r s m å l 1 1
Sonja Irene Sjøli (H) [12:19:51]: «Statsråden opp­
lyste i spørretimen 10. februar 2010 at Kongsberg syke­
hus iverksatte flere tiltak for å rette opp avvik ved føde­
avdelingen, som ble påpekt i Helsetilsynets rapport fra
oktober 2009. Det foreligger nå en redegjørelse for hvil­
ke tiltak som skulle iverksettes, og fremdriftsplanen for
disse.
Er statsråden tilfreds med de tiltak som ble igangsatt
fra sykehusets side og fremdriftsplanen for iverksetting av
disse, i lys av den alvorlige svikten som ble påpekt fra
Helsetilsynets side?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:20:28]:
Jeg ser svært alvorlig på saken ved Kongsberg sykehus.
Vestre Viken HF gjorde det eneste rette da de stengte føde­
avdelingen midlertidig. Det er et grunnleggende krav at
fødeinstitusjoner skal drives forsvarlig. Dersom virksom­
heten ikke drives forsvarlig, må det skje endringer i til­
budet. Virksomhetene skal ha klare seleksjonskriterier og
tilgjengelig kompetanse for å ivareta de fødende som tas
imot ved den enkelte avdeling.
Likevel er det slik at vi aldri helt kan sikre oss mot uhel­
dige hendelser. Komplikasjoner kan oppstå akutt og uten
forvarsel, men, som jeg presiserte i spørretimen i forri­
ge uke: Når det oppstår alvorlige situasjoner som kanskje
kunne vært unngått, må vi vurdere hendelsene og eventu­
elt endre rutinene for å hindre at dette skjer igjen. Det skal
være trygt å føde barn i Norge.
Den aktuelle saken er nå til behandling i Statens hel­
setilsyn og under politietterforskning. Det vil derfor ikke
være riktig av meg å kommentere helseforetakets tiltak
og fremdriftsplan for å rette opp avvik ved fødeavdelin­
gen ved Kongsberg sykehus. Jeg avventer Helsetilsynets
behandling og politiets etterforskning. Men jeg understre­
ker at sykehusene skal ha systemer som sikrer at pasiente­
ne får forsvarlige tjenester i tråd med gjeldende regelverk,
og at systemene skal være forankret på ledernivå i hele
virksomheten.
Styret i Vestre Viken har bedt administrasjonen om et
forslag om å etablere et jordmorsenter ved sykehuset på
Kongsberg og en nærmere beskrivelse av prosess og til­
tak som må gjennomføres for at fødeavdelingen igjen skal
kunne ta imot fødende.
En familie har mistet et barn, og mange fagpersoner er
berørt i denne tragiske saken. Det er viktig å ta tak i hen­
delsen og finne årsaken til den, slik at det ikke skjer igjen,
verken på Kongsberg eller ved andre sykehus. Det er sy­
kehusets ansvar å sikre at det finnes gode rutiner, påse at
rutinene blir fulgt opp, samt å skape en kultur hvor det
er trygt å melde om uønskede hendelser. Vi skal bort fra
«syndebukk­kulturen», dvs. at den som utløser hendelsen,
blir utpekt som syndebukk. I stedet må vi ta tak i systemet
for å finne ut hvordan hendelsen kunne skje. Jeg ønsker
derfor at det skal være åpenhet omkring uønskede hendel­
ser ved våre sykehus, og at hendelsene blir brukt til læring
og forbedring av helsetilbudet.
17. feb. -- Ordinær spørretime
1820 2010

Sonja Irene Sjøli (H) [12:23:03]: Det er helsefore­
takene som har ansvar for å sikre at pasientene får et
medisinsk forsvarlig tilbud. Riksrevisjonen har påpekt at
styrene i helseforetakene ikke ivaretar sitt ansvar for in­
ternkontroll på en god nok måte. Det er også helseforetake­
nes ansvar å påse at avvik som er påpekt av Helsetilsynet,
faktisk følges opp. Likevel påpeker altså Helsetilsynet at
sykehusene ikke lærer av feil og derfor gjentar dem.
Jeg har forståelse for at statsråden ikke kan detaljkon­
trollere alt som skjer i helseforetakene, men hun er, som
eier av helseforetakene, den øverste ansvarlige for tilbud
i helsetjenesten overfor de folkevalgte. Derfor er det rele­
vant å spørre statsråden om hva statsråden gjør for å sikre
at helseforetakene ivaretar krav om medisinsk forsvarlig­
het i helsetilbudet. I den aktuelle saken ble det påpekt
alvorlig svikt allerede i 2009, mens de planlagte tiltake­
ne for å rette opp svikten skulle settes i verk flere måne­
der senere. I mellomtiden døde altså et barn. Har statsrå­
den tillit til at Helse Sør­Øst og Vestre Viken helseforetak
har ivaretatt sitt ansvar for å gi fødende på Kongsberg et
medisinsk forsvarlig tilbud?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:24:17]:
Jeg er opptatt av at både internkontroll og kvalitetssyste­
mer er på plass, og spesielt i fødetilbud, som berører så
mange.
Så er det slik at Helse Sør­Øst har både internkon­
troll og kvalitetssystemer til å følge opp helseforetakene
sine. Når det gjelder den aktuelle saken, kom det en rap­
port fra Helsetilsynet som jeg selv overrakte representan­
ten Høie, som stilte meg spørsmål i forrige uke i forbin­
delse med akkurat det samme tema. Jeg kan jo ikke gå inn
og vurdere på hvilken måte dette er fulgt opp i en virk­
somhet som er under politietterforskning og for så vidt
også under etterforskning fra Helsetilsynet. Jeg må avvente
dette. Men foreløpig er det tilbudet til dem som skal føde,
som er viktig, og det skjer altså ved Sykehuset Buskerud
i Drammen.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:25:31]: Stortinget har gått
inn for et differensiert og desentralisert fødetilbud, men
har understreket at kvaliteten må ivaretas. Fra Høyres side
ønsker vi å opprettholde et fødetilbud på Kongsberg, men
det forutsetter et godt og forsvarlig tilbud til de fødende.
Nasjonalt råd for fødselsomsorg nedla sine verv i no­
vember 2007 under henvisning til at svikt i fødselsomsor­
gen ikke ble fulgt opp i tilstrekkelig grad fra regjeringen
Stoltenbergs side. Det er alvorlig. Dette vurderte Helsetil­
synet som så alvorlig at nye tilsyn ble iverksatt, og det ble
utarbeidet en rapport som ble publisert i mai 2008, med
en oppsummering av tilsyn ved de små fødeavdelingene.
Det påpekes bl.a. at små fødeavdelinger har store utford­
ringer med å tilby risikogravide forsvarlig fødselshjelp, og
at det er mangelfulle rutiner for seleksjon. Hva gjør stats­
råden for å forsikre seg om at helseforetakene sikrer et
medisinsk forsvarlig tilbud av god kvalitet til alle føden­
de? For det er faktisk slik at det er helseministeren som
til syvende og sist har ansvaret når helseforetakene og de
regionale helseforetakene ikke tar ansvaret.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:26:38]:
Det skal ikke være noen tvil om at jeg har et overordnet
ansvar, men samtidig er det slik at her er det ulike virk­
somheter på ulike nivå som også har et ulikt ansvar for å
gjennomføre det som er vedtatt politikk.
Når det gjelder fødeavdelingene, er det slik at vi har tre
nivåer for fødeavdelinger i Norge: fødestuer, fødeavdelin­
ger og kvinneklinikk. Det påhviler et stort ansvar og gode
selekteringssystemer for å kunne selektere hvem som skal
føde på de ulike institusjonene. Det er noe vi følger opp.
Parallelt med dette er representanten Sjøli kjent med at
det nå foregår et arbeid ute i de regionale helseforetakene,
som en oppfølging av den stortingsmeldingen som kom i
fjor, mener jeg det var, En gledelig begivenhet, nettopp for
å se på fødetilbudet i hele landet. Det er de regionale hel­
seforetakene som følger opp dette. Det arbeidet vil være
avsluttet til sommeren.
S p ø r s m å l 1 2
Henning Skumsvoll (FrP) [12:28:01]: «Miljøvernde­
partementet har avvist klage fra fylkesmannens miljøvern­
avdeling og gitt tillatelse til oppføring av 32 vindmøller
i Farsund kommune. Dette innebærer meget store miljø­
inngrep i form av nye veier til 32 fjelltopper. En kommu­
negodkjent reguleringsplan om oppføring av blant annet
23 båtnaust er senere blitt avslått av Miljøverndeparte­
mentet. Begge tiltak er samfunnsgagnlig, men har fått helt
forskjellig sluttresultat.
Kan statsråden gjøre noe for å forsikre at en slik for­
skjellsbehandling av planer i samme kommune ikke vil
skje i framtiden?»
Statsråd Erik Solheim [12:28:51]: I begge disse sake­
ne forelå det innsigelser på grunn av konflikt med nasjo­
nale interesser. Det innebærer at Miljøverndepartementet
fatter det endelige vedtaket. Departementet har årlig 40--50
slike saker av totalt ca. 2 200 planer vedtatt i kommune­
ne. Kommunene treffer altså endelig vedtak i 98 pst. av
planene. Jeg nevner dette fordi det ofte gis inntrykk av at
Miljøverndepartementet sitter og overstyrer i mange saker.
Det motsatte er tilfellet. Det finnes nesten alltid gode, lo­
kale avveininger ved hjelp av fylkesmannen og kommune­
ne som løser sakene lokalt, og så er det bare noen ytterst
få saker som kommer til sentral behandling.
I Miljøverndepartementets behandling av innsigelsene
til reguleringsplanen for Lista vindkraftanlegg ble det sær­
lig lagt vekt på gode vindressurser i området og at anleg­
get vil bidra til den regionale og nasjonale krafttilgangen.
Departementet var klar over at tiltaket kunne medføre kon­
flikter med miljøverdiene på Lista. Departementet stad­
festet likevel kommunens reguleringsplan ut fra en hel­
hetlig avveining av fordelene i form av økt produksjon av
fornybar energi, sett i forhold til negative virkninger for
landskap, kulturminner og naturmiljø.
La meg legge til at dette er en av de vanskeligste sake­
ne vi har hatt, en sak der vi var i stor tvil, og hvor det var
avveining mellom to viktige miljøhensyn, det ene var for­
17. feb. -- Ordinær spørretime 1821
2010

nybar energi i Norge i form av vindkraft, som er ønskelig,
og det andre var de meget betydelige negative miljøkost­
nadene på Lista av dette anlegget. Så det er få saker jeg har
hatt på mitt bord, hvor jeg har vært så i tvil om resultatet
som i denne.
Miljøverndepartementet har videre stadfestet regule­
ringsplan for Mosvold småbåthavn i Farsund. 23 båthus
i strandsonen er unntatt fra stadfestingen. Begrunnelsen
var at båthusene blir dominerende i landskapet og blokke­
rer kontakten mellom strandsonen og sjøen. Småbåthavna
rommer 500 båter, mens båthusene ville romme 46 båter.
Det er lagt vekt på at planen allerede omfatter eksisterende
båthus, og at det er en sterkt økende interesse for å bygge
båthus som beslaglegger en økende del av strandsonen.
Miljøverndepartementet foretar i den enkelte sak en av­
veining mellom ulike interesser, som i mange saker også
berører andre departementer. I de to sakene er det helt
ulike samfunnsinteresser og miljøverdier som er vurdert.
Det faktum at sakene får ulikt utfall, er derfor ikke et re­
sultat av forskjellsbehandling, men en konsekvens av at
sakene er grunnleggende ulike.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:31:28]: Jeg takker for
svaret fra statsråden, selv om jeg er uenig i en del av syns­
punktene, særlig med hensyn til eksisterende båthus. Men
i Aftenposten 3. februar er det stort oppslag om at stats­
ministeren og lederen for Senterpartiet og SV vil lytte til
folket, og det antar jeg også betyr å lytte til lokalpoliti­
kerne. Båtnaust er på store deler av Sørlandet en del av
båtkulturen, og må nødvendigvis ligge i strandsonen. Jeg
kan ikke se at strandsonen er mer hellig grunn enn res­
ten av kommunegrunnen, så møller burde kunne bygges
der. I denne saken har Miljøverndepartementet ikke lyt­
tet til Farsund kommunestyre i det hele tatt. Er statsrå­
den komfortabel med at departementet i saken om båt­
naust har overkjørt det lokale selvstyret? Dersom svaret
er ja, må det bety at statsråden er uenig med statsministe­
ren og kunnskapsministeren i at Regjeringen skal lytte til
folket.
Statsråd Erik Solheim [12:32:25]: Nå vet jeg ikke
hva Skumsvolls holdning til begge disse prosjektene er.
Ut fra kjennskap til Fremskrittspartiets alminnelige poli­
tikk antar jeg at han er tilhenger av begge prosjektene,
men det vet jeg ikke. Jeg må innrømme at jeg har vært
sterkt i tvil om dem begge, og, som sagt, vi ga tillatelse til
vindparken under sterk tvil, fordi vi mente -- og mener --
at det er viktig å få en utvikling av vindindustri i Norge,
og at dette var et område som lå vel til rette teknologisk
vindmessig for vindindustri, om enn miljøkostnadene var
store.
Selvsagt skal vi lytte til folket, men når jeg snakker
med folk, kommer de veldig ofte med to forskjellige mel­
dinger. Ja, veldig mange ønsker å bygge ut sin egen hytte
eller sitt eget båthus, men så godt som alle ønsker også at
strandsonen skal være et sted for alminnelig ferdsel, hvor
man kan legge til ved brygger, man kan grille, hvor man
kan ha et fint liv, og de vil også at strandsonen skal være
åpen for kommende generasjoner her i landet.
Henning Skumsvoll (FrP) [12:33:28]: Igjen takk for
svaret. Skumsvoll var imot vindmøllebygging på grunn av
de store inngrep i naturen.
Den utøvende strandsonepolitikken som nå gjelder, vil
være en sterk hemning av utviklingen langs kysten. De
sørlandsbyene som vi er så stolte av, ville jo aldri ha blitt
bygd i dag. Ifølge SSB ble det i 20­årsperioden fra 1985
til 2005 i strandsonen i Farsund bare bygd ned 2 pst. Det
viser at kommunen er meget restriktiv med bebyggelse i
strandsonen.
Reguleringsplanen inneholdt 500 båtplasser og 23 båt­
naust. Tiltaket er meget samfunnsgagnlig og vil kunne av­
hjelpe kommunen med å tiltrekke fagfolk til ledige stil­
linger. Er statsråden villig til på nytt å vurdere planen om
båtnaust, på grunnlag av lokal tradisjon, men ikke minst på
grunn av den samfunnsgagnlige effekten båtnaust kunne
ha for Farsund kommune?
Statsråd Erik Solheim [12:34:26]: La meg først si at
det gleder meg at Skumsvoll var skeptisk til vindmøllepar­
ken, for det viser et ekte miljøengasjement som jeg synes
det er fint å se i Fremskrittspartiet, og det gleder meg også
å høre at Farsund kommune, uten at jeg kjenner detalje­
ne, fører en restriktiv politikk med hensyn til utbygging
av strandsonen.
La oss bare erkjenne at dette er vanskelige avveininger.
Regjeringen ønsker å sikre at vesentlige arealer av de gjen­
værende i norsk strandsone er tilgjengelige for allmenn­
heten. Ja, vi ønsker alle -- mange av oss -- å ha hytte, båt­
hus osv. i strandsonen, men vi ønsker også å kunne legge
til båten der andre er, vi ønsker å kunne gå i strandsonen,
vi ønsker å kunne benytte den til turer, til å spille fotball,
til å grille. Kort sagt, vi ønsker at strandsonen skal være et
åpent sted for mange mennesker, og vi ønsker at neste ge­
nerasjon skal ha den samme anledning til å oppholde seg
i strandsonen som vår generasjon har hatt. Hvis vi ikke
da fører en restriktiv politikk, vil ikke noe av dette være
mulig. Derfor er man nødt til å avvise enkelte tiltak, selv
om det skulle være lokal oppslutning om dem.
S p ø r s m å l 1 3
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:35:57]: «Gjen­
nomsnittlig forskjell mellom Midt­Norge og Sør­Norge i
spotpris på elkraft har vært på 2 øre i 2009 og 10 øre
i 2008. Hvis hele kraftproduksjonen hadde vært solgt til
spotpris, ville det tilsvare 2,4 mrd. kr i merpris for årene
2008 og 2009. Like fullt svarte statsråden i Stortinget
13. januar 2010: «For øvrig er ikke situasjonen den at
Midt­Norge er i en spesiell situasjon i forhold til Norge
for øvrig.»
Hva skal til for at Regjeringen iverksetter tiltak som
forbedrer situasjonen, eller som kompenserer for de ulem­
pene som oppleves?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:36:38]: Represen­
tanten Hofstad Helleland siterer en uttalelse fra meg i Stor­
tinget 13. januar i år. Setningen er for det første tatt noe ut
17. feb. -- Ordinær spørretime
1822 2010

av sin sammenheng. Den var en del av et svar på et kon­
kret oppfølgingsspørsmål fra representanten Solvik­Olsen
der han viste til at strømprisen i Midt­Norge har vært
svært høy i enkelte timer denne vinteren, og også noe ut­
over det. Det som er referert som «Norge» i dette sitatet,
er en referanse til Norden. Det har jeg også kommentert i
Stortinget tidligere. Det er en vesentlig nyanse.
Hovedpoenget i min replikk var at Norge er en inte­
grert del av det nordiske kraftsystemet og det nordiske
kraftmarkedet. Det jeg sa etter den refererte setningen, var:
«Midt­Norge er i utgangspunktet er del av det store,
nordiske kraftmarkedet, hvor prisen er relativt lik. Det
som har vært spesielt så langt i år, er at prisen i Sør­
Norge har vært lavere enn i Norden for øvrig -- som
følge av at overføringsforbindelsene har vært mindre
enn det representanten og undertegnede er enige om at
de burde være.»
I Midt­Norge har prisene i de årene representanten
Hofstad Helleland viser til, vært om lag på nivå med res­
ten av Norden, mens Sør­Norge og Jylland har skilt seg
ut med lavere priser på grunn av begrensninger i overfø­
ringskapasiteten. I januar og februar i år har det også vært
situasjonen.
Statnett har fått ansvar for å etablere prisområder for
å håndtere store og langvarige flaskehalser i regional­ og
sentralnettet. Det er et virkemiddel som sikrer kraftimport
til underskuddsområdene inntil varige løsninger for økt
produksjons­ og overføringskapasitet er etablert.
Min ambisjon er imidlertid lik pris på strøm i Norge
-- regionale prisforskjeller er uønsket. Strategien for å
bedre kraftsituasjonen i Midt­Norge er basert på et bredt
spekter av tiltak. Det gjelder utbygging av fornybar energi,
det gjelder energiomlegging, og det gjelder ikke minst
bedre overføringskapasitet inn til regionen. Statnett har
de siste årene foretatt store utbedringer i overføringsnettet
innad og inn til Midt­Norge. Jeg nevner spesielt overfø­
ringsforbindelsen Nea--Järpstrømmen, som har styrket ka­
pasiteten til Sverige. De siste årene har Statnett investert
for 5 milliarder kr i regionen, og i tillegg planlegges ytter­
ligere investeringer på 2 1 2 milliard kr i Midt­Norge. Det
viktigste tiltaket framover er å få på plass en ny forbindel­
se mellom Sogn og Møre. Det vil bedre kraftsituasjonen
i Midt­Norge betydelig. Samtidig fortsetter arbeidet med
energiomlegging og økt produksjon av fornybar energi.
For å konkludere i spørsmålet: Regjeringas arbeid ret­
ter seg ikke først og fremst mot å kompensere for hva
som oppleves bare nå, men snarere å kompensere for
unnlatelsessynder som tidligere faktisk er begått -- her­
under en tilstrekkelig utbygging av strømnettet til at for­
syningssikkerheten er ivaretatt, og ny fornybar energi­pro­
duksjon som bør realiseres, og gjennom det å bidra til at
prisvariasjonene ikke er sånn som vi ser dem i dag.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:39:52]: Jeg tak­
ker for svaret. Det er lov for alle -- selv for en statsråd -- å
si feil av og til, så da har vi rettet opp i den misforståelsen.
Like fullt er situasjonen i Midt­Norge alvorlig. I går
hadde jeg et møte med Washington Mills på Orkanger,
som forteller hvor utfordrende kraftsituasjonen er, og jeg
har hatt møte med en melkebonde fra Orkdal, som fortel­
ler at bøndene i Midt­Norge nå går og frykter for neste
strømregning som skal komme i postkassen -- de tør nes­
ten ikke å gå ut til postkassen og se på strømregningen, for
den er så høy, og de er redd for at de ikke får betalt den.
Jeg føler dessverre på mange måter at ministeren ikke
tar inn over seg situasjonen i Midt­Norge, og at det frem­
stilles som at vi fra Midt­Norge hausser opp en situa­
sjon som ikke er reell. Det gjør vi ikke! Problemet er at
Regjeringen ikke tar virkeligheten inn over seg.
Mitt spørsmål er: Når vil statsråden reise til Midt­
Norge for å møte industrien, næringslivet og interesse­
organisasjonene? Statsråden er herved invitert. Når vil
statsråden komme til Midt­Norge?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:40:59]: Hvis det
spørsmålet representanten Helleland nå tok opp, konklu­
derte med et spørsmål om hvorvidt statsråden kommer
til Midt­Norge eller ikke, så blir jeg litt forundret over
bakgrunnen for spørsmålet.
Jeg kan bekrefte at jeg skal til Midt­Norge relativt snart.
Jeg har vært i Midt­Norge, og jeg har særdeles god kontakt
med Midt­Norge, ikke minst gjennom svært aktive parti­
organisasjoner i Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet. Hvis det hadde vært sånn at Regjerin­
ga og statsråden ikke hadde tatt Midt­Norge­situasjonen
på alvor, hadde representantene for disse organisasjonene
sørget for at det ble endret på.
Realiteten er at det jobbes under høytrykk når det gjel­
der Midt­Norge. Jeg har nå referert til overfor represen­
tanten -- og også i en tidligere debatt -- de 7 1 / 2 milliard kr
som blir investert for å bedre situasjonen i Midt­Norge for
å rette opp unnlatelsessynder som tidligere er begått. Jeg
konstaterer at det ikke gjør særlig inntrykk, men det er
realiteten -- det blir gjort mye!
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:42:14]: Det gjør
ikke inntrykk på meg at en statsråd står og skylder på tid­
ligere kollegaer. Det gjør overhodet ikke inntrykk, og det
gjør det heller ikke på dem i Midt­Norge.
Til statsrådens orientering går hans egne, hvis man kal­
ler dem det i Arbeiderpartiet, nå ut og krever pristak og
krever at Regjeringen handler overfor Midt­Norge. Så det
er en veldig annen historie jeg her får fortalt fra statsråden
enn det regjeringspartienes representanter i Midt­Norge
opplever. Det er kanskje også derfor LO i Trøndelag og
NHO forrige mandag måtte sette seg ned i møte med Frem­
skrittspartiet og Høyre, for de føler at de ikke når igjen­
nom hos Regjeringen, og at ikke statsråden tar inn over
seg den virkeligheten de opplever, og at statsråden heller
ikke er åpen for dialog.
Dette er ikke noe som bare vi oppfatter -- jeg ser også
at Olav Versto skriver i VG på lørdag:
«Midt­Norge har kronisk kraftkrise fordi strømpro­
duksjonen i landsdelen er for liten og fordi overførings­
kapasiteten utenfra er utilstrekkelig. I en iskald vinter
blir krisen akutt.»
Mitt spørsmål er: Hva konkret gjør Regjeringen på kort
sikt for å rette opp kraftbalansen?
17. feb. -- Ordinær spørretime 1823
2010

Statsråd Terje Riis­Johansen [12:43:27]: Vi bygger
nett, vi bruker penger på fornybar energi, og vi bruker pen­
ger på energiomlegging i Midt­Norge. Det er de tiltakene
som faktisk gir resultater. Og vi ser også nå at kraftflyten
mellom Midt­Norge og det nordiske markedet for øvrig
fungerer på en helt annen måte enn det som har vært tidli­
gere. Så synes jeg det er relativt spesielt at ikke represen­
tanten tar inn over seg at kraftmarkedet faktisk fungerer
over noe tid, og at de beslutninger som ble tatt for noen
år siden, faktisk er noe som må håndteres i 2010. Det er
ikke noe som plutselig dukket opp i 2010, det er en sam­
menheng mellom beslutninger tatt noen år tilbake i tid og
den situasjonen vi nå opplever.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [12:44:14]: Jeg er
dessverre bekymret over at ikke de signalene som kommer
fra Midt­Norge, når frem hos Regjeringen. Det er ganske
alvorlig. For å si det sånn: Det er ikke ofte at LO må sette
seg ned med høyresiden i norsk politikk fordi de føler at
de ikke når frem til de rød­grønne. Nå så vi jo nettopp at
også Arbeiderpartiet gikk ut på en dobbeltside i Adresse­
avisen og krevde handlekraft fra Regjeringen. Da impone­
res jeg ikke av at statsråden her forteller at det er så god
dialog med aktører i Midt­Norge.
Hva vil statsråden gjøre for å komme oss i møte? Jeg
registrerer at statsråden sier at han har en god dialog med
de rød­grønne. Men hva gjør statsråden for at også andre
i Midt­Norge får mulighet til å komme i dialog?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:45:18]: Jeg tror jeg
svarte på det spørsmålet tidligere i denne replikkordveks­
linga.
Vi har for det første en reisevirksomhet som omfatter
Midt­Norge. Vi har kanaler inn som er åpne for mange,
mange flere enn rød­grønne politikere. Den situasjonen
som er i Norge nå, med en ulik strømpris, er en situasjon
som jeg fra Stortingets talerstol ved gjentatte anledninger
har sagt ikke er en holdbar situasjon. Den beste måten å
håndtere det på er å få bygd ut mer nett i Norge og sørge
for at kraftflyten går bedre. Det er innspill som jeg får fra
Midt­Norge, som følges opp. Jeg har også fått innspill fra
Midt­Norge når det gjelder å bygge ut mer kraftproduk­
sjon. Det gjør vi nå gjennom Enova­tilskudd. Jeg har fått
innspill fra Midt­Norge om mer energieffektivisering. Det
gjør vi nå.
Jeg hørte ikke representanten Hofstad Helleland
komme opp med andre forslag enn dem jeg nå har nevnt.
S p ø r s m å l 1 4
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:46:25]: Jeg folder hen­
dene mine i forhåpning om at alle får sine bonusspørsmål
i replikkvekslingen. Det kan bli bra.
Spørsmålet lyder:
«Det finnes over 100 000 oljefyrer i Norge, og det ut­
gjør en betydelig fleksibilitet i energiforsyningen. Det er
en gryende interesse for å bruke biofyringsolje. Aktørene
opplever dog at markedet er usikkert fordi folk flest opp­
fatter at det er et politisk mål å fjerne oljefyrer. Videre
burde Enova ha virkemidler som støtter opp om en satsing
på biofyringsolje, men det mangler.
Vil statsråden bidra til at Regjeringens fokus går ut på
å kutte uønskede utslipp fra oljefyrer framfor å angripe
infrastrukturen?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:47:02]: Jeg er ikke
sikker på om det er behov for bonusspørsmål her, for
jeg tror kanskje representanten og undertegnede er ganske
enige i temaet som tas opp.
Å redusere klimagassutslippene fra bruk av oljefyring
i bygg er et viktig miljøhensyn og en klar politisk målset­
ting. Jeg er imidlertid ikke opptatt av at selve fyringsanleg­
get nødvendigvis må fjernes. Det er gode muligheter for å
konvertere deler av anleggene til å benytte miljøvennlige
brensler.
Med energiomlegginga legges det opp til å begrense
bruken av fyringsolje og elektrisitet til oppvarming og til å
øke bruken av vannbåren varme basert på fornybar energi,
spillvarme og varmepumper. Derfor har Regjeringa for det
første styrket satsinga gjennom Enova. For det andre har
vi økt grunnavgifta på fyringsolje med ca. 5 øre/kWh for å
få et bedre bytteforhold. For det tredje har vi innført krav i
byggeforskriftene om at en vesentlig del av varmebehovet
i nye bygg skal dekkes med andre energikilder enn elek­
trisitet og fossilt brensel. Vi har hatt nye forskrifter på hø­
ring i høst der det ble foreslått ytterligere innskjerpinger
i dette regelverket.
Med dette som bakgrunn vil jeg si at Regjeringas fokus
i høyeste grad går ut på at det er de uønskede utslippene vi
ønsker å gå løs på, og ikke nødvendigvis infrastrukturen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:48:22]: På Enovas hjem­
meside har det stått «Nasjonal dugnad for fjerning av olje­
fyrer». Det vitner jo om en annen tilnærming fra Enova
enn det som statsråden her ga uttrykk for.
Ut fra samtaler med noen av de relativt få, men dog
eksisterende tilbydere av biofyringsolje i landet i dag, opp­
lever ikke de at det er en forutsigbarhet for deres pro­
dukt, fordi folk oppfatter det slik at en vil oljefyrene til
livs.
Hvordan vil statsråden bidra til at Enova primært vil li­
kestille biobasert fyringsolje med andre fornybare energi­
tiltak, slik at også biobasert fyringsolje kan komme inn
under virkemiddelbruken til Enova?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:49:14]: Jeg tror vi
skal være ærlig på at spørsmålet rundt biofyringsolje har
vært lite på dagsordenen fram til nå. Det har vært definert
som et relativt lite potensial. Vi har sett noe mer interesse
rundt produktet i den seinere tida, og det gjør, tror jeg, at
også vi fra myndighetssida skal øke fokuseringa inn mot
det området nå. Og det kommer jeg til å følge opp i ulike
sammenhenger.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [12:49:42]: Det er jo i hvert
fall en hyggelig hilsen. Så får vi håpe at det realiseres i
noe konkret.
17. feb. -- Ordinær spørretime
1824 2010

Men en annen variant av utfordring er også det stats­
råden tok opp om vannbåren varme. Det kan være ulike
synspunkter på lønnsomheten rundt en del fjernvarmepro­
sjekt, men det vi vet, er at spisslast på fjernvarme ofte
er fossil energi, oljefyring/gassfyring. Men veldig få, om
nesten noen, ser på biofyringsolje som et alternativ. Vil
statsråden vurdere om i hvert fall fjernvarme, når det skal
defineres som miljøvennlig for å erstatte strøm, bør ha en
større andel biobasert fyringsolje i spisslastandelen fram­
for at en setter et miljøstempel på det, slik at opp mot
halvparten faktisk kan være vanlig olje og gass som man
egentlig ville fått vel så god miljøvirkning av om man
bare brukte det i de enkelte husholdninger framfor i et
fjernvarmeanlegg?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:50:43]: Jeg synes
igjen representanten tar opp en relevant problemstilling, og
første del av svaret mitt er litt som i stad, at jeg tror bare
selve spørsmålet viser at fokuseringa på biofyringsolje
har vært relativt liten, og det har ikke blitt tatt med i disku­
sjonene rundt ulike alternativer. Så ja, jeg synes innspillet
er fornuftig.
For øvrig er det det å si at vi har også den fordelen at
i de boligene og byggene hvor det er installert oljefyr, er
det jo også gjerne infrastruktur for vannbåren varme, som
gjør at ombyggingskostnadene ved en mer miljøvennlig
energiform, uansett om en velger å bruke biofyringsolje
eller andre innsatsfaktorer, er mye mindre enn hva de ville
vært i andre bygg. Så det ligger noen muligheter her som
jeg er innstilt på å følge opp.
S p ø r s m å l 1 5
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Tor­
geir Trældal til landbruks­ og matministeren, vil bli be­
svart av olje­ og energiministeren på vegne av landbruks­
og matministeren.
Torgeir Trældal (FrP) [12:51:52]: «Melkebøndene
i Norge ønsker å gå offensivt inn i framtiden. 47 pst.
av kumelkprodusentene ønsker å øke produksjonen, viser
en spørreundersøkelse om framtidsplanene til norske ku­
melkbønder gjennomført av Landbrukets Utredningskon­
tor.
Hva vil statsråden gjøre slik at melkebøndene får
videreutvikle og øke sin melkeproduksjon?»
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:52:20]: Både land­
bruksministeren og jeg er glad for at mange melkepro­
dusenter ønsker å gå offensivt inn i framtida. Melkepro­
duksjonen og den tilhørende produksjonen av storfekjøtt
er en vesentlig del av det norske jordbruket, ikke minst i
Distrikts­Norge. Men også representanten Trældal har nok
merket seg at det har kommet signaler om at mange opp­
fatter lønnsomheten som en utfordring og noe som det må
jobbes videre med for å få en positiv utvikling.
Av den grunn er melkeproduksjon prioritert i den in­
neværende jordbruksavtalen. Hele bevilgningsøkninga for
dette avtaleåret gikk til den grasbaserte delen av husdyr­
holdet. Vel 75 pst. av dette kommer melkeproduksjonen
til gode i løpet av 2010. I tillegg kommer investeringspak­
ken til jordbruk på 150 mill. kr i 2009 og økning i BU­
midlene i 2010. Rammen for lån med rentestøtte ble økt
med 300 mill. kr, til 1 milliard kr. Mye av dette vil gå til
melkeproduksjonen. Og det er viktig, for mange står i en
situasjon hvor de må investere svært mye i nye bygninger
og nytt produksjonsutstyr for å være tilpasset en framtidig
melkeproduksjon og de rammene som da gjelder.
Denne regjeringa har også økt beitetilskuddene med
400 mill. kr, åpnet for nyetablering, forbedret vilkårene for
kombinasjonen melk/storfekjøtt vesentlig og økt bevilg­
ningen til driftstilskudd til melkeproduksjon vesentlig. Det
siste er ikke minst viktig, fordi den ordninga har en sterk
strukturprofil, og det varierer hvor store skalafordelene er
i ulike deler av landet.
Regjeringa har også økt fleksibiliteten i kvoteordninga.
Vi har åpnet for å leie kvoter. Sammen med ordninga med
kjøp og salg av melkekvoter har kvoteordninga aldri vært
mer fleksibel og mer tilrettelagt for utvikling enn den er
nå. Samtidig har vi gjort dette med å opprettholde omset­
ningsregionene og tak på kvotestørrelsene. Det er, sammen
med de økonomiske virkemidlene som vi vil videreutvik­
le, nødvendig for å sikre den regionale stabiliteten og mot­
virke den betydelige industrialiseringa og sentraliseringa
som ville fulgt med et eventuelt frislipp. Vi har et begrenset
nasjonalt marked. Et frislipp her ville gi midlertidig over­
produksjon, inntektsbortfall og rask avskalling av produ­
senter. Kvotesystemet styrker inntektsmulighetene og sta­
biliteten for produsentene, så det er viktig å klare å ha
et kvotesystem som er romslig nok til at det gir rom for
utvikling, men samtidig bidrar til stabiliteten i markedet.
Regjeringas arbeid for å legge til rette for at melkepro­
dusentene kan gå offensivt inn i framtida, må jeg nok si
står i en viss kontrast til det enkelte partier i Stortinget har
lagt fram av alternative budsjetter, med kutt i jordbruks­
avtalen på om lag to tredeler av nettoinntekten til nors­
ke bønder. Hadde det blitt gjennomført, hadde nok tallet
47 pst. vært betydelig lavere da svar ble gitt.
Internasjonalt har vi opplevd voldsomme svingninger i
verdensmarkedsprisene, også på melkeprodukter. Import­
konkurransen er økende, sentraliseringskreftene er sterke,
og den teknologiske utviklinga endrer rammebetingelse­
ne i vareproduksjonen. Det er viktig at vi som politike­
re bidrar til inntektsmuligheter, stabilitet og forutsigbarhet
dersom vi fortsatt skal kunne utnytte grasarealene våre og
ha en aktiv melkeproduksjon i hele landet. Det vil Regje­
ringa gjøre, og jeg er overbevist om at den politiske vil­
jen er avgjørende for melkeprodusentenes ønske om å gå
offensivt inn i framtida.
Torgeir Trældal (FrP) [12:55:55]: Først må jeg si at
det er litt søtt å høre at ministeren er så opptatt av Frem­
skrittspartiets program. Med all respekt tror jeg nok at jeg
vet bedre hvordan Fremskrittspartiets program er.
Ministeren svarer at han ønsker å øke tilskuddene i
jordbruksavtalen. Det tror ikke jeg er den rette måten å
gjøre det på. I dag har den rød­grønne regjeringen innført
17. feb. -- Ordinær spørretime 1825
2010

et tak for melkebønder på 400 000 liter for enkeltbruk og
750 000 liter for samdrift. Så sier han at regjeringen aldri
har vært så fleksibel. Hvis man kaller det å sette et tak på
den måten fleksibelt, tror jeg nok, med all respekt, at man
kanskje lever i en annen verden.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Hvilken utviklings­
mulighet mener statsråden det gir bøndene å sette slike
mål?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:56.46]: Det hjel­
per ikke så mye å fjerne et tak hvis en melkeprodusent
ikke tjener penger pr. produsert liter. Det må være en
lønnsomhet i bånn for at det skal være utviklingsvilje i
produksjonen.
Nå brukte ikke jeg mye tid på Fremskrittspartiets pro­
gram, men realiteten er at ved å ta bort så mye støtte som
det Fremskrittspartiet foreslår, vil det ikke være lønnsom­
het i melkeproduksjonen i Norge slik vi kjenner den i dag.
Da kan Fremskrittspartiet fjerne så mange tak de bare øns­
ker, uten at det betyr noe som helst for utviklinga ute på
bygda. Det må være lønnsomhet som basis for produksjo­
nen. Det kan ikke sikres på noen annen måte enn ved en
kombinasjon av et importvern som gir mulighet for en pris
i Norge, en budsjettstøtte som kompenserer for det å drive
matproduksjon i et land som Norge, og politisk vilje til å
vise stabilitet, som gjør at melkeprodusenter tør å bygge
for 5, 6, 7 eller 8 mill. kr i forvissning om at det er en
inntektsmulighet også i framtida.
Torgeir Trældal (FrP) [12:57:48]: Norge har i dag det
høyeste frafallet blant melkebønder i hele Vest­Europa. I
løpet av den siste tiårsperioden er antallet melkebønder
blitt halvert, ifølge statistikk. Dette er et bevis på at den
rød­grønne regjeringens landbrukspolitikk er på vei til å
knekke ryggraden på den norske bonden.
Fremskrittspartiet er derimot enig med Senterpartiets
stortingsrepresentant Lundteigen, som har startet et eget
bondeopprør mot egen regjering. Jeg synes det er veldig
positivt at man også i Senterpartiet ser at dette er galt og
innrømmer det. Det viser bare at statsråden med sine svar
ikke helt har tiltro blant sine egne heller.
Mitt spørsmål blir egentlig: Hvilke endringer i Regje­
ringens politikk mener statsråden må til for å unngå ytter­
ligere nedlegginger av melkebruk og gjøre sine egne, med
Lundteigen, fornøyd med Regjeringens tiltak?
Statsråd Terje Riis­Johansen [12:58:42]: For det
første vil jeg bare gjenta det jeg startet innlegget mitt med
å si, at lønnsomheten i melkeproduksjonen er en utford­
ring. Det har landbruksministeren sagt han vil ha som ho­
vedprioritet i jordbruksoppgjøret i 2010. Så vi kan fort
være enig i at det ligger betydelige utfordringer knyttet til
økonomien i melkeproduksjonen i dag.
For øvrig vil jeg nok oppfordre representanten Trældal
til å lese hele historien. Vi har aldri produsert mer mat i
Norge enn det vi gjør i 2010. Vi har aldri produsert mer
kvalitetsmat i Norge enn i 2010 -- kvaliteten har altså grad­
vis blitt løftet. Volumet på melkeproduksjonen har blitt
opprettholdt også med færre produsenter enn tidligere. Det
står i kontrast til svært mange av de europeiske landene
som representanten Trældal her ønsker å sammenligne oss
med.
Hvis en ser norsk matproduksjon over tid, har vi gjen­
nom politikken klart å opprettholde en produksjon som
mange land ikke har klart. Så jeg er helt uenig i at dette
er en situasjon hvor alt har gått galt, slik representanten
Trældal gir inntrykk av. Men vi har betydelige utfordrin­
ger knyttet til økonomien i melkeproduksjonen, og den
vil landbruksministeren prioritere i jordbruksoppgjøret i
år.
S p ø r s m å l 1 6
Vigdis Giltun (FrP) [13:00:11]: «I Aftenposten
10. februar 2010 kan vi lese om en mor som mister retten
til pleiepenger, noe som kan bety at hun også mister mu­
ligheten til å ha omsorgen for eget barn. Kommunelegen
uttaler at det ville vært absurd å tvinge moren ut i annet
arbeid og la annet personell pleie sønnen.
Vil statsråden foreslå endringer og se helhetlig på ord­
ningene med pleiepenger, omsorgslønn og hjelpestønad
slik at foreldre som selv er hjemme med tungt pleietren­
gende barn, får en inntekt å leve av i form av en statlig
lønnsordning?»
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:00:47]: Pleie­
penger ytes til den som har omsorg for barn under 18 år
som har en livstruende eller annen svært alvorlig sykdom
eller skade og som av hensyn til barnet må oppholde seg
i en helseinstitusjon mens barnet er innlagt, eller må være
hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Retten til pleiepenger er avgrenset til pleiebehov som ikke
er varig, unntatt i ustabile perioder og i startfasen av slik
sykdom. Pleiepenger ytes også ved omsorg for barn under
12 år som er innlagt i institusjon eller som i forlengelsen av
sykehusbehandlinger trenger kontinuerlig tilsyn og pleie
i hjemmet. Bortsett fra aldersgrensene og vilkåret om at
sykdommen ikke er varig, er pleiepenger ikke avgrenset
på annen måte enn at det er knyttet til behovet. Videre ytes
pleiepenger i inntil 20 dager ved pleie i hjemmet av nære
pårørende i livets sluttfase. Pleiepenger beregnes som sy­
kepenger, dvs. at man inntil en grense på 6 G får 100 pst.
av grunnlaget.
Hjelpestønad er en folketrygdytelse som har som for­
mål å gi økonomisk kompensasjon til den som har behov
for særskilt tilsyn og pleie. Stønaden gis til den som har
pleiebehovet og er betinget av at det foreligger et privat
pleieforhold. Stønaden kan gis uavhengig av om den som
utøver pleie, har annen inntekt.
Omsorgslønn er en kommunal ytelse som gis som be­
taling til private som er omsorgsytere og som utfører sær­
lig tyngende omsorgsoppgaver som ellers skulle ha vært
utført av kommunen. Det er kommunen som vurderer og
fatter vedtak om omfang og typer av tjenester, herunder
også omsorgslønn.
Spørsmålet fra representanten omfatter flere tjenester
og ytelser på ulike nivå og reiser en rekke prinsipielle, ju­
17. feb. -- Ordinær spørretime
1826 2010

ridiske og kostnadsmessige spørsmål. Regjeringen frem­
met den 11. desember i Prop. 64 L for 2009--2010 forslag
til lovendringer som gir bedre muligheter til å kombine­
re arbeid med pleie­ og omsorgsoppgaver. I proposisjo­
nen foreslås det bl.a. forbedringer i pleiepengeordningen
og retten til hjelpestønad. Disse forslagene må også ses
i sammenheng med at regjeringspartiene i sin politiske
plattform har sagt at de vil gjennomgå omsorgslønnsord­
ningen. Helse­ og omsorgsministeren skal besvare en in­
terpellasjon om omsorgslønnsordningen i Stortinget den
2. mars 2010, og jeg tillater meg derfor å vise til hennes
redegjørelse der.
Vigdis Giltun (FrP) [13:02:59]: Denne artikkelen i
Aftenposten som jeg har vist til, viser hvor håpløst dagens
regelverk er, og hvorfor det er på høy tid å se på disse
stønadsordningene under ett. Foreldre med sterkt pleie­
trengende barn må i dag forholde seg til ulike stønadsord­
ninger, noe som medfører stor usikkerhet da ordningene
er uoversiktlige og lite forutsigbare. Omsorgslønnsordnin­
gen varierer fra kommune til kommune, ja det er faktisk
70 kommuner som ikke praktiserer ordningen i det hele
tatt.
I mange tilfeller er det faktisk det beste for barnet om
foreldrene kan ha den daglige omsorgen og pleien. Da må
det, etter min mening i hvert fall, være overordnet å legge
til rette for at flest mulig kan få muligheten til det. Det
betyr at man må ha en statlig og forutsigbar ordning som
gjør at foreldrene får mulighet til å leve av inntekten når
de er hjemme med tungt pleietrengende barn.
Jeg lurer på hvor lang tid dette skal ta. For fem år siden,
da strategiplanen ble lagt fram, var det allerede et utred­
ningsarbeid i gang med å få til disse tre ordningene. Vil
statsråden se på disse tre ordningene under ett og legge
fram en ny ordning som kan hjelpe foreldre som denne
kvinnen det er snakk om her?
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:04:02]: Som
jeg sa innledningsvis, har vi nå lagt frem et forslag om at
man skal utvide pleiepengeperioden, fra 20 til 60 dager.
Pleiepengene gir 100 pst. lønn og er kompensasjon for
bortfall av lønn i en periode hvor man pleier syke, men da
ikke basert på varig sykdom. Det er ikke en ordning som
skal kompensere for pleie generelt, men altså kompensere
for lønnstap.
Så har man, som jeg var inne på, flere andre typer ord­
ninger. Man har omsorgslønnen, som ikke gir tilsvarende
høy dekningsgrad, og som er en kommunal ytelse.
Jeg tror det er viktig å være klar over at hele spørs­
målet -- det er derfor jeg sier at dette er store, kompliser­
te spørsmål -- hvorvidt man mener at man i realiteten skal
erstatte offentlig omsorg for syke barn og eldre med pri­
vate ordninger, er et prinsipielt spørsmål hvor vi kan være
uenige. Det er helt klart at man generelt har et grunnlag
og en plikt fra det offentlige til nettopp å ha ordninger for
å ivareta disse hensynene. Så vi ser det ikke nødvendigvis
som noe ønske å ha et privat tilbud på den måten.
Vigdis Giltun (FrP) [13:05:11]: Det svaret er jeg litt
skuffet over. Jeg tror faktisk at de fleste synes det er en
fordel at foreldre får ta hånd om egne barn, når de har
mulighet til det.
Jeg henviste til en konkret artikkel om en mor som har
god kompetanse, og som kanskje må ut og pleie andre barn
i stedet for sitt eget på grunn av at systemene er slik de
er. For fem år siden, da strategiplanen ble lagt fram, på­
gikk det allerede et slikt arbeid. Det viser klart at strate­
giplanen ikke er fulgt opp, noe som flere har påpekt, bl.a.
FFO, og at det er langt fram til det målet er nådd. Med
de ulike ordningene vi har i dag, ligger noe under Nav
og noe er kommunens ansvar. Når det gjelder omsorgs­
lønnsordningen, er den veldig lite forutsigbar. Den varie­
rer fra kommune til kommune med hensyn til både stør­
relse på timesatser og hvor mye man får i kompensasjon
for å være hjemme. Dette at man har mange ulike ord­
ninger, er uholdbart for dem som har så sterkt funksjons­
hemmede barn som det her er snakk om. Det gjelder også
med hensyn til feriepenger og andre ting, når de i mange
år må være hjemme med barna. Prop. 64 L tar ikke opp
dette.
Statsråd Hanne Inger Bjurstrøm [13:06:22]: Jeg tror
vi kan være enige om at dette er vanskelige spørsmål. Jeg
tror også vi skal være enige om at det er én ordning som
erstatter bortfall av lønn, og hvor man er tydelig på når det
inntrer. Så har man andre ordninger i de tilfellene hvor det
er behov for mer varig pleie. Det er kommunale ordninger,
hvor man da ikke har den samme lønnskompensasjonen,
for det skal dekke noe annet.
Så har det offentlige ansvar for å sørge for pleie for
dem vi her snakker om. Så om man generelt skal si at barn
blir bedre pleiet hjemme av foreldrene sine, er et vanskelig
spørsmål, der det ikke alltid er gitt at svaret er at staten
skal kompensere for at de skal være hjemme og bli pleiet
av foreldrene sine. Vi har en offentlig ordning om pleie.
Vi er også bekymret for at man gjennom disse ordninge­
ne legger et press på dem som skal pleie, ofte kvinner, og
at de føler et ansvar for å pleie.
Til avslutning vil jeg si at jeg ser at det kan være et
behov for å se på totaliteten, og jeg vil komme tilbake til
det på en egnet måte.
Presidenten: Da er sak nr. 2 ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [13:07:27]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Jeg vet ikke
om representanten Giltun som den eneste representanten
som er igjen i salen, forlanger ordet før møtet heves? -- Det
gjør hun ikke. Dermed er møtet hevet.
Møtet hevet kl. 13.08.
17. feb. -- Referat 1827
2010