Møte onsdag den 20. januar 2010 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 40):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
Presidenten: Representantene Martin Kolberg, Bård
Hoksrud, Sigvald Oppebøen Hansen og Snorre Serigstad
Valen, som har vært permittert, har igjen tatt sete.
Representanten Olemic Thommessen vil framsette et
representantforslag.
Olemic Thommessen (H) [10:02:06]: På vegne av
Linda C. Hofstad Helleland, Gunnar Gundersen, Sonja
Irene Sjøli og meg selv vil jeg fremsette et forslag om
NRK og reklamefinansiering.
Presidenten: Representanten Hans Olav Syversen vil
framsette et representantforslag.
Hans Olav Syversen (KrF) [10:02:37]: På vegne av
representantene Dagrun Eriksen, Knut Arild Hareide og
meg selv har jeg gleden av å fremme et representantfor­
slag om bistand til Island uavhengig av Icesave­avtalens
skjebne.
Presidenten: Representanten Bent Høie vil framsette
et representantforslag.
Bent Høie (H) [10:03:04]: På vegne av representan­
tene Erna Solberg, Sonja Irene Sjøli, Elisabeth Røbekk
Nørve og undertegnede har jeg gleden av å fremsette
et representantforslag om å endre skadeerstatningsloven
§ 3­9.
Presidenten: Representanten Jan Tore Sanner vil
framsette et representantforslag.
Jan Tore Sanner (H) [10:03:31]: På vegne av stor­
tingsrepresentantene Olemic Thommessen, Ingjerd Schou,
Bjørn Lødemel, Sonja Irene Sjøli og meg selv vil jeg legge
frem forslag om bedring av rammevilkårene for frivillig
sektor.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
S a k n r . 1 [10:04:00]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at følgende statsråder vil
møte til muntlig spørretime:
-- statsråd Grete Faremo
-- statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen
-- statsråd Audun Lysbakken
De annonserte regjeringsmedlemmene er til stede, og
vi er klare til å starte den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter med første hovedspørsmål, fra representanten
Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:04:46]: Jeg har et spørsmål til
statsråd Lysbakken.
Vi som bor i Norge, er så heldige å kunne nyte friheten
som et trygt demokrati gir oss. Vi har retten til å ytre oss,
vi har i det alt vesentlige retten til å bestemme over vårt
eget liv, og vi har retten til å bestemme hvem vi ønsker
å gifte oss med. Denne retten gjelder dessverre ikke alle
som er bosatt i Norge. Når vi ser at antallet tvangsekte­
skap øker eksplosivt under den rød­grønne regjeringen, så
forteller det oss at det er mange mennesker med minori­
tetsbakgrunn som ikke kan leve med den samme friheten
som resten av oss tar for gitt. Det burde uroe statsråden
langt mer enn det jeg har registrert at han har gitt uttrykk
for i det siste døgnets debatt om dette spørsmålet. Snarere
tvert imot hører jeg Lysbakken si at Regjeringens politikk
virker. Men hvordan kan han påstå at Regjeringens poli­
tikk virker når offentlig statistikk viser at antall tvangs­
ekteskap i Norge øker kraftig? Det er et tegn på at man må
iverksette andre tiltak for å sikre at også mennesker med
minoritetsbakgrunn får den samme retten til å velge hvem
de skal gifte seg med.
Derfor har jeg lyst til å utfordre statsråden: Fremskritts­
partiet har mange ganger fremmet forslag om å iverksette
tiltak, som man bl.a. har gjort i Danmark, som virker. Ett
av dem er å innføre en aldersgrense på 24 år for hente­
ekteskap. Vi ser av all statistikk at veldig mange som blir
hentet til tvangsekteskap i Norge, er under 23 år, og vel­
dig mange også under 18 år. Da bør alarmbjellene ringe
i departementet, og da bør statsråden gripe inn og iverk­
sette det tiltaket som har virket med hell i Danmark, og
som har ført til at man har fått en kraftig reduksjon i antall
tvangsekteskap.
Statsråd Audun Lysbakken [10:06:51]: Retten til å
gifte seg med hvem man vil, gjelder alle i Norge, men det
er noen som forbryter seg mot den retten. Det er et grovt
overgrep, og det er et brudd på ikke bare norsk lov, men på
menneskerettighetene og en rekke internasjonale konven­
sjoner som Norge har skrevet under på. For Regjeringen er
det en veldig sterk prioritet å komme dette fenomenet til
livs. Alle tilfeller av tvangsekteskap er totalt uakseptable,
og vi ønsker å sende et veldig sterkt signal til dem som
driver med denne typen praksis, at dette ikke aksepteres i
dette landet.
20. jan. -- Muntlig spørretime 1551
2010

Så er det viktig å si at de tallene som er lagt fram
nå, ikke sier det som representanten Siv Jensen sier. De
sier ingenting verken om hvorvidt antallet tvangsekteskap
øker, eller om de går ned. Det tallene sier noe om, er hvor
mange henvendelser vi får til hjelpeapparatet. Som repre­
sentanten vet, er det slik at vi ikke hadde på plass et skik­
kelig og godt offentlig hjelpeapparat for ofre for tvang­
sekteskap før for kort tid siden. Grunnen til at vi nå ser
en økning i tallene, er at den handlingsplanen Regjeringen
har satt i verk, begynner å virke.
Når det gjelder de henvendelsene vi har fått -- det er
en sterk økning fra 2008 til 2009 hos minoritetsrådgiver­
ne på skolene og integreringsrådgiverne på ambassadene,
som gjør en fantastisk jobb med å nå ut til disse ungdom­
mene -- så tror jeg dessverre ikke vi er i stand til å nå alle
ennå. Derfor vil det være sånn for akkurat denne statistik­
ken at den forhåpentligvis vil øke noe etter hvert som vi
når fram til flere. Klarer vi det, skal vi også klare å få ned
de reelle tallene for tvangsekteskap, for vi har dessverre
ennå ikke full oversikt over hvor utbredt dette er.
Men det har svært høy prioritet fra min side, mitt de­
partement og Regjeringen å bekjempe dette, vise en ty­
delig holdning og fortsette med de 40 tiltak som ligger i
handlingsplanen.
Siv Jensen (FrP) [10:08:55]: Poenget er at det skjer,
og at det rammer altfor mange i et samfunn hvor egentlig
ingen burde være utsatt for å bli giftet bort mot sin vilje.
Jeg registrerer at statsrådens svar på dette er at han øns­
ker å sende et signal om at dette ikke er akseptabelt. Hva
med å snart iverksette tiltak som gjør det mindre attrak­
tivt å gjennomføre dette? Det dreier seg om å straffefor­
følge foreldre som iverksetter dette mot egne barns vilje.
Og når omfanget av dette åpenbart er så stort som det er,
så tror man allikevel ikke på at det vil få konsekvenser å
gjennomføre det, i strid med norsk lov.
Dansk statistikk viser at før ble to tredjedeler av disse
ekteskapene gjennomført med henteekteskap, mens man
etter å ha innført en aldersgrense på 24 år fikk redusert
det med en tredjedel. Det er en dramatisk forbedring. Når
Danmark, med hell, har innført en aldersgrense på 24 år,
hvorfor vil ikke Regjeringen gjennomføre det samme?
Statsråd Audun Lysbakken [10:10:03]: Det er ikke
riktig at jeg nøyer meg med å sende signaler, selv om sig­
naler er viktige fordi holdninger er viktige i denne debat­
ten. Regjeringen har i sin handlingsplan 40 forskjellige til­
tak. Vi bruker 70 mill. kr i året på dette nettopp fordi vi
tror at dette er et problem som gjelder flere enn bare en
håndfull mennesker, som det av og til har kunnet se ut som
i denne debatten.
Jeg får meldinger fra familievernkontor og fra minori­
tetsrådgivere om at vi når ut til flere, men det er fortsatt
flere vi ikke når ut til. Men det disse tallene viser, som er
utgangspunkt for denne debatten, er at Regjeringens tiltak
virker fordi vi når flere. Det betyr at vi både kan hindre
lovbrudd og at vi får større mulighet til å straffe dem som
begår lovbrudd, for dette er brudd på norsk lov. Når vi nå
har fått mer kunnskap om hvordan tiltakene våre virker,
skal jeg selvfølgelig også vurdere andre tiltak og gjøre om
på ting vi gjør feil. Men erfaringene fra Danmark er litt
ulike, og det er mye debatt om hvorvidt de tiltakene virker
eller ikke. Vi har en handlingsplan med mange tiltak.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Solveig Horne.
Solveig Horne (FrP) [10:11:22]: Statsråden viser et
rørende engasjement for å ta dette på alvor, og viser til
de punktene i handlingsplanen som skal virke. Denne ut­
viklingen viser at dette ikke virker. Da er det viktig, slik
Fremskrittspartiet ser det, at vi får på plass skikkelige
tiltak.
Bjarne Håkon Hanssen, som var arbeids­ og inklu­
deringsminister for en tid tilbake, sa at tvangsekteskap er
så alvorlig at vi må vurdere aldersgrense og krav til til­
knytningstid i Norge. I 2002 sa Karita Bekkemellem at vi
må få et forbud mot at søskenbarn gifter seg med hver­
andre. Statistikker i Folkehelseinstituttet viser at 30 pst.
av dødfødsler og 42 pst. av spedbarnsdødsfall kan skyldes
ekteskap mellom fetter og kusine.
Mitt spørsmål til statsråden blir da: Dersom ett av disse
tiltakene kan virke, vil statsråden nå innføre forbud mot
at søskenbarn kan få lov til å gifte seg med hverandre?
Statsråd Audun Lysbakken [10:12:30]: Jeg har igjen
lyst til å si at dette er et problem som vi vet er alvorlig, og
jo mer vi får vite om det, jo mer ser vi at det har et om­
fang som gjør det nødvendig med politisk handling. Men
det de tallene som ble lagt fram i går, viser, er ikke at
vi mislykkes med å møte dette problemet, men at vi gjør
mer enn før fordi hjelpeapparatet når fram til flere. Derfor
viser de tallene at Regjeringens handlingsplan virker, og
at vi må gjøre mer av det som ligger der. Det er det som
ligger i disse tallene.
Så skal vi selvfølgelig diskutere flere tiltak, ikke minst
etter hvert som vi gjør oss erfaringer med handlingspla­
nen, for da vil vi se hva som virker og ikke virker. Forbud
mot søskenbarnekteskap har vært diskutert mange ganger
i Norge. Det har vært gjort flere utredninger av dette, der
konklusjonen har vært at det også rammer uforholdsmes­
sig mange i forhold til effektiviteten når det gjelder å stop­
pe tvangsekteskap. Derfor har konklusjonen til nå vært,
og jeg slutter meg til den, at det ikke er et hensiktsmessig
virkemiddel.
Linda C. Hofstad Helleland (H) [10:13:44]: De fri­
villige organisasjoners arbeid mot tvangsekteskap har
gjennom mange år vært veldig godt, det har vært preget av
smidighet og fleksibilitet. På timen har man kunnet hånd­
tere akutte, alvorlige situasjoner. I den nye handlingspla­
nen er de frivillige aktørene som jobber mot tvangsekte­
skap, nesten ikke nevnt med ett ord -- dessverre, vil jeg
si. De får ikke bidratt med sin gode kompetanse. Det of­
fentlige er nå nesten enerådende. Det preges av mye by­
råkrati, av dårlig ressursbruk, av rigide systemer og treg­
het. Et eksempel er når en alvorlig sak må håndteres, der
liv står i fare. I motsetning til de frivillige organisasjone­
20. jan. -- Muntlig spørretime
1552 2010

nes håndtering av en sak som tok noen timer og der man
kunne løse den i løpet av én dag, må man nå bruke to til
tre dager. Det kan vi ikke akseptere.
Da Erna Solberg var med på å utforme handlingspla­
nen for første gang, fikk de frivillige stor plass. Hvor­
dan vil statsråden sikre at frivilligheten får bidra med sin
kompetanse og at de akutte, alvorlige hendelsene blir raskt
behandlet?
Statsråd Audun Lysbakken [10:14:55]: Det er et vik­
tig spørsmål. Jeg hadde gleden av å diskutere dette på mor­
genen i dag med Gerd Fleischer i SEIF som har mange års
erfaring med dette arbeidet, lenge før den offentlige inn­
satsen vi her snakker om, kom i gang. Det er klart at den
erfaringen de frivillige organisasjonene som jobbet med
dette tidlig, har, er uvurderlig. Det kan nok også ofte være
slik at frivillige organisasjoner kan snu seg raskt rundt.
Jeg skal gjerne se på, når vi nå etter hvert får kunnskapen
om hvordan handlingsplanen har fungert, om det er ting vi
kan gjøre i innretningen som fungerer bedre. Da skal jeg
selvfølgelig også høre på de frivillige organisasjonene.
Jeg synes samtidig det er viktig å si at det i mine øyne
har vært en riktig prioritet å bygge opp en offentlig ka­
pasitet som ikke var der før, og sørge for at det offentli­
ge hjelpeapparatet har fokus på tvangsekteskap. Det vi nå
ser, er nettopp at det offentlige hjelpeapparatet er i stand
til å hjelpe mange flere. Minoritetsrådgiverne på skolene,
f.eks., og kompetanseteamene som er i kontakt med førs­
telinjen, er svært viktig. Men det offentlige og de frivillige
må utfylle hverandre.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:16:09]: Jeg hørte også Politisk
kvarter i dag, og jeg hørte bekymringen fra Gerd Fleischer,
der hun sier at det offentlige tar over mer og mer -- i hvert
fall er det dét jeg hørte ut fra diskusjonen. Dette vil jo
føre til at det tar lengre tid, det blir mer byråkratisk. Jeg
må si at denne regjeringen er ekspert på å ta over de frivil­
lige, over til det offentlige. Til og med i statsrådens eget
hjemfylke har vi nå en barnevernsinstitusjon som er dre­
vet i mange tiår, Styve Gard, som er i ferd med å bli ned­
lagt. Dette er dramatisk. Institusjoner som SEIF og mange
andre er også en trygghet. Det er ikke alle disse som blir
utsatt for tvangsekteskap, som tør å gå til det offentlige.
Det er en kvalitet i seg selv å gå til et miljø som er kjent,
som er trygt.
Hva vil statsråden gjøre, slik at SEIF og andre organi­
sasjoner overlever og har forutsigbarhet?
Statsråd Audun Lysbakken [10:17:16]: SEIFs arbeid
følger jeg med på med stor interesse. De erfaringene som
de har gjort gjennom mange år, er veldig viktig i det ar­
beidet vi skal drive. Derfor søker jeg bl.a. å ha møter med
SEIF for å få deres innspill i forhold til dette.
Så synes jeg det er viktig å si at det denne regjeringen
først og fremst har gjort, er å øke innsatsen og sørge for
at vi bygger opp en offentlig kapasitet til å ta tvangsekte­
skap på alvor i det offentlige hjelpeapparatet. Det var helt
nødvendig, det har vært en viktig prioritering, og det gjør
at vi er i stand til å nå flere. Jeg har lyst til å bruke an­
ledningen til å berømme dem som gjør en fantastisk jobb,
f.eks. i regi av Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet, og
som når ut til mange av disse ungdommene hver eneste
dag. Det gjøres altså ikke på sterile og offentlige kontorer,
men ute på skolene, ute der folk bor, og det har vist seg å
være effektivt. Det er de tallene vi fikk framlagt i går, et
tydelig tegn på.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:18:32]: Jeg tillater meg å stille
spørsmål til forsvarsministeren.
Jeg tror ikke noen av oss kan ha unngått å bli grepet
av den situasjonen som for øyeblikket pågår på Haiti -- et
land som har vært ridd av voldsepisoder, diktatur og kon­
flikter. Kanskje det landet på den vestlige halvkule med la­
vest utviklingsgrad har altså møtt en naturkatastrofe hvor
et ukjent antall mennesker, sannsynligvis flere hundretu­
sener, er drept. Det virker som om landets allerede dårlige
politiske og administrative infrastruktur er ødelagt. Det er
et behov for massiv hjelp, og etter hvert nå begynner en
del av hjelpen å komme frem, bl.a. fordi amerikanske styr­
ker har bidratt til å øke den administrative styringsmessi­
ge kapasiteten for å få inn en del av hjelpematerialet. Vi
har tradisjon for å ha en økende fokusering på denne typen
utfordringer, også sikkerhetsmessig. Vi ser at konflikter
knyttet til land som treffes av naturkatastrofer, det være seg
kortsiktige -- altså øyeblikkelige -- eller langsiktige, kom­
mer til å være en større del av utfordringene fremover. Det
blir selvfølgelig også en del av den forsvarstankegangen
man må ha om hva man i så fall kan bidra med.
Mitt konkrete spørsmål til forsvarsministeren er om Re­
gjeringen har foretatt en gjennomgang av hvilke militære,
eventuelt sivilforsvarsmessige, ressurser Norge eventuelt
kan bidra med i den situasjonen Haiti er i nå, enten på kort
sikt eller på lang sikt.
Statsråd Grete Faremo [10:20:19]: Situasjonen på
Haiti er jo prekær, den er egentlig ikke til å beskrive. Det
vi likevel lærte fra tsunamien, var at når voldsomme ka­
tastrofer inntrer, er kanskje også koordinering av innsats
mer viktig. Det vi har forsøkt å gjøre fra Forsvarsdeparte­
mentet, og selvsagt sammen med andre departementer, er
å jobbe langs flere linjer.
Vi hilser nå velkommen FNs sikkerhetsråds beslut­
ning om å styrke sin operasjon i området, med foreløpig
2 000 militære og 1 500 politifolk. Vi har satt i gang med
å kartlegge hva vi kan bidra med på kort varsel til FN.
Vi har også allerede klarert flere feltkjøkken som ønskes
brukt av frivillige organisasjoner. Vi vet at det har kommet
anmodning om bistand til havnekommandokapasitet. Vi
kunne jo alle se bilder av hvor alvorlig forholdet i havnen
er.
Så her ønsker vi å bidra med det vi kan på kort sikt
gjennom -- som sagt -- frivillige organisasjoner, og er be­
redt til å gå inn så raskt som mulig med ytterligere kapa­
siteter. Og så vil det ta noe tid å vurdere konkret om det
20. jan. -- Muntlig spørretime 1553
2010

er andre kapasiteter vi kan stille med, men som vil ta noe
lengre tid å avklare.
Erna Solberg (H) [10:22:15]: Jeg er glad for at Re­
gjeringen har sett på kapasiteter, og håper de vil stille med
kapasiteter som trengs. Det er ganske mye som må til for
å få et land som Haiti til å fungere, med så mange drep­
te og med så store mangler. I dag har amerikanske styr­
ker måttet stoppe et rush mot sykehuset, slik at man i det
hele tatt kan behandle folk, rett og slett fordi trengselen
og desperasjonen er så stor.
Da blir det for meg spesielt å høre både representan­
ter for frivillige organisasjoner fra Norge og, ikke minst,
forskere som Wenche Hauge, som i går ga uttrykk for at
den amerikanske tilstedeværelsen nærmest var å okkupere
Haiti, når man gjør en hjelpeinnsats av denne typen.
Jeg håper at statsråden vil ta avstand fra det, men sam­
tidig også være med i den offentlige debatten om de mili­
tæres mulighet til i humanitære katastrofer å yte det som
skal til for at hjelpen kommer frem, istedenfor den litt pas­
sive holdningen som jeg av og til opplever har vært der,
nemlig at man er veldig opptatt av skillet mellom militær
og humanitær hjelp.
Statsråd Grete Faremo [10:23:22]: Jeg tror det ikke
kan være noen tvil om at USA bidrar med en svært viktig
hjelp i denne situasjonen som nå råder på Haiti.
Så vil jeg, som tidligere bistandsminister, si at vi skal
være veldig forsiktige med å trekke inn den prinsipielle
diskusjonen om hvordan sortere sivil og militær bistand.
Det jeg kan konstatere med tilfredshet, er at det eksisterer
gode, praktiske samarbeidsformer mellom sivile og mi­
litære i operasjoner hvor det er nødvendig å finne slike
samarbeidsløsninger, men hvor det er utrolig viktig at vi
har en bevisst holdning til at dette er koordinerings­ og
samarbeidsmekanismer, og at militære operasjoner gjen­
nomføres av militære og sivile operasjoner gjennomføres
under sivil ledelse.
Presidenten: Det blir gitt anledning til fire oppføl­
gingsspørsmål -- først Trond Helleland.
Trond Helleland (H) [10:24:29]: I den grufulle tra­
gedien som vi nå er vitne til på Haiti, har det, som Erna
Solberg var inne på, blitt fokusert på den amerikanske mi­
litære tilstedeværelsen. Fra enkelte hold er dette blitt kri­
tisert, og PRIO­forskeren som representanten Solberg re­
fererte til, gikk jo så langt som å si seg enig med Hugo
Chávez i at dette nærmest var en invasjon av Haiti.
Forsvarssjefen i Norge, Harald Sunde, holdt et fore­
drag for to--tre dager siden om kommende utfordringer
for Forsvaret knyttet til klimaendringer og naturkatastro­
fer. Og her i Stortinget har vi jo behandlet den store
stortingsmeldingen om samfunnssikkerhet og beredskap.
Spørsmålet til forsvarsministeren blir: Dette skillet
mellom militær og sivil innsats er jo viktig når det gjel­
der maktbalanse og sånne ting, men hvilke samarbeids­
tiltak ser forsvarsministeren for seg at Forsvaret kan
bidra med framover når det gjelder å kunne stille raskt
opp dersom det skjer naturkatastrofer i vår umiddelbare
nærhet?
Statsråd Grete Faremo [10:25:35]: Når det gjelder
situasjonen på Haiti, oppfatter jeg den som så prekær og
behovene så enorme, at det er viktig å finne løsninger på
hvordan man kan bidra med innsats sammen med allierte
og sammen med partnere under FN­systemet.
Så opplever jeg, som også forsvarssjefen har rede­
gjort for, at Forsvaret, med mandat fra FN, kan bidra med
ulike tiltak i operasjoner som skal bidra til å stabilisere,
skape sikkerhet i ulike områder av verden hvor det er na­
turlig. Akkurat i den situasjonen som nå råder på Haiti,
synes jeg derfor det er vanskelig å gå inn i en diskusjon
med representanten Helleland om -- kall det -- de prin­
sipielle, tunge problemstillingene knyttet til den bredere
problemstillingen.
Presidenten: Jan Arild Ellingsen -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [10:26:51]: Det er vel ikke
noen tvil om at Norge har en forpliktelse til å bistå be­
folkningen på Haiti på aller beste mulige måte. Samtidig
er det også et faktum at det norske forsvaret strekkes i alle
ender, fra kapasiteten når det gjelder Kystvaktens oppdrag,
til sykehuset vi har i Tchad, som skal tilbake, og til fore­
spørsler om bistand og økt innsats i Afghanistan. Det som
i alle fall jeg opplever, er en gjennomgående utfordring av
rammene som Forsvaret har.
Nå har vi en ny krise på Haiti, hvor man også ser mu­
ligheten for Forsvaret som bidragsyter. Men når ramme­
ne er for små, blir det vanskelig for Forsvaret å yte den
bistanden man kunne ha ytt.
Derfor vil mitt spørsmål til statsråden ganske enkelt
være: Vil statsråden nå sørge for økt oppmerksomhet om
Forsvarets rolle som bistandsyter til sivile katastrofer o.l.,
og vil dette få mye, mye større oppmerksomhet i tiden
framover?
Statsråd Grete Faremo [10:27:51]: Representanten
Ellingsen peker egentlig på en glimrende måte på de for­
skjellige utfordringene som et profesjonelt og moderne
forsvar må forholde seg til. Vi kan glede oss over at det
norske forsvaret nå framstår som et moderne innsatsfor­
svar som har taklet en stor omstillingsutfordring på beste
måte, og langtidsplanen, vedtatt her i Stortinget, legger
gode rammer for denne prosessen for Forsvaret.
For å gi et godt bilde av hvordan også Forsvaret opp­
fatter seg selv, har jeg egentlig ingen bedre anbefaling å
gi representanten Ellingsen enn å lese dagens leder i Af­
tenposten, som gir et helt ferskt bilde av de utfordringene
forsvarssjefen ser for seg, og rammene for å løse disse.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:28:59]: Fra leseanvis­
ning om Forsvarets krise og utfordring, vil jeg tilbake til
20. jan. -- Muntlig spørretime
1554 2010

den virkelige krisen som var utgangspunktet for represen­
tanten Solbergs spørsmål. Det er et faktum at situasjonen
på kort sikt er kaotisk, uoversiktlig og dypt tragisk. Men
den kommer til å vedvare over lang tid.
Det er bra at den norske regjering nå vurderer kort­
siktige tiltak inn mot FN, som skal styrke sitt nærvær
-- feltkjøkken ble nevnt, havnekommando likeså.
Jeg vil spørre forsvarsministeren om Regjeringen nå
ser med andre øyne på et FN­engasjement på Haiti på litt
lengre sikt. Det er slik at vårt feltsykehus, med tilhørende
sanitetspersonell, skal tilbake fra Tsjad før sommeren. Er
dette noe Regjeringen kan vurdere som et langsiktig bi­
drag til FNs innsats, ikke minst på den humanitære siden
på Haiti?
Statsråd Grete Faremo [10:30:16]: Vi har nå foku­
sert på strakstiltakene og på at vi vil jobbe sammen med
FN om mulige bidrag på noe lengre sikt. Det er viktig for
Regjeringen å støtte opp om FNs arbeid i operasjoner av
denne karakter.
Så er det riktig -- som representanten Høybråten peker
på -- at vi har et bidrag, som inkluderer et feltsykehus, i
Tsjad. Engasjementet der utløper i april. Det er for tidlig å
konkludere med mulighetene når det gjelder både fasilite­
tene og personell. Dette er personell som nå har vært ute,
og som skal returnere. Rekrutteringssituasjonen for denne
type personell er krevende, og operasjonen totalt sett har
kostnadsrammer som gjør det umulig for meg å gå dypere
inn i dette nå.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:31:28]: Situasjonen på
Haiti er så tragisk at vi vel ikke kan ta helt inn over
oss hvordan det er. Det gir oss også et annet perspektiv
på hva sikkerhet er, og på tankegangen rundt sikkerhet.
Venstre var veldig glad for talen som forsvarssjefen holdt,
en tale der han løftet både miljøutfordringer og denne
type utfordringer som en stor sikkerhetsutfordring for oss
framover.
Mitt spørsmål til forsvarsministeren er om vi har et for­
svar som er i stand til å foreta en omstilling som møter
de nye sikkerhetsutfordringene. På Haiti ser vi en natur­
katastrofe, men vi ser også at de store miljøendringene
-- klimaendringene -- vi kan stå overfor, kan føre til natur­
katastrofer som virkelig kan true sikkerheten til folk både
nært og fjernt, som kan skape ustabilitet, og som også kan
påvirke den norske befolkningens sikkerhet.
Statsråd Grete Faremo [10:32:28]: Spørsmålet om vi
kan takle denne type utfordringer, får meg til å tenke på
at det ble tatt noen svært viktige grep rundt norsk forsvar
for -- jeg tror -- et tiår siden, noe som har bidratt til en
stor omstilling. Vi står nå med et moderne innsatsforsvar
-- kanskje Europas beste -- og er derfor bedre enn noen gang
i stand til å kunne takle større uforutsette kriser, hvor vi
selvsagt også virker sammen med våre allierte. Den flek­
sibiliteten og den kompetansen -- og dermed kapasiteten --
som ligger i det norske forsvaret, gjør at jeg tror vi kan gi
verdifulle bidrag når det gjelder både denne type kriser og
kriser av annen karakter.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [10:33:46]: Mitt spørsmål går til
helse­ og omsorgsministeren.
I Aftenposten søndag kunne vi lese om Natasha Peder­
sen, som måtte kjempe i fem år for å få omsorgslønn
for å pleie sin funksjonshemmede datter. Denne historien
er ikke den eneste. Statens helsetilsyn har avdekket store
forskjeller med hensyn til hvem som får omsorgslønn for
å pleie sine funksjonshemmede barn eller andre familie­
medlemmer, som f.eks. er ME­pasienter, og med hensyn
til hvor mye omsorgslønn som utbetales.
Vi vet at omsorgslønnsordningen er den av sosiale tje­
nester med flest klager. I 2008 handlet 35 pst. av klagene
om dette. Av 37 klagesaker ble hele 21 endret eller opphe­
vet av fylkesmannen. Det er et stort problem at folk først
etter å ha klaget får det de har krav på. Dette truer rettssik­
kerheten både til den omsorgstrengende og til pårørende
som mottar omsorgslønn. Helsetilsynets rapport viser at de
som har pårørende som mottar omsorgslønn, har et stort
-- jeg vil si i mange tilfeller enormt -- bistandsbehov. Det
er dypt urettferdig at noen får omsorgslønn, og andre ikke.
Noen må sågar flytte til en kommune som gir mer enn den
de bor i -- for i det hele tatt å klare seg.
Vil Regjeringen sikre alle lik tilgang til omsorgslønn?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:35:26]:
Det er helt riktig som representanten Dåvøy sier, at
det er store forskjeller når det gjelder praktiseringen av
omsorgslønn.
Regjeringen er opptatt av at de som tar seg av nære på­
rørende, som f.eks. funksjonshemmede barn, skal ha mu­
lighet til å få omsorgslønn, som en ytelse. Omsorgslønn
er en del av hele det tilskuddsapparatet og sikkerhetsnet­
tet som er der når det er behov for ekstra hjelp. Særlig er
dette aktuelt når det gjelder funksjonshemmede og nære
pårørende som trenger ekstra omsorg.
Det er bekymringsfullt hvis regelverket praktiseres vel­
dig ulikt fra kommune til kommune. Like fullt er det jo
kommunene som praktiserer dette regelverket. Regjerin­
gen er -- som sagt -- opptatt av at det skal være rettferdig.
Det som er viktig når vi ser resultater som ble vist i Af­
tenposten, er at vi fokuserer mer på å gjøre kjent ordnin­
gen med omsorgslønn, og eventuelt går via fylkesmenne­
ne for å se på hvordan ordningen praktiseres fra kommune
til kommune.
Laila Dåvøy (KrF) [10:37:04]: Jeg er meget overras­
ket over svaret, som ikke gir noen signaler om at man har
tenkt å gjøre noe for å få større likhet.
Av Soria Moria I­erklæringen gikk det frem at Regje­
ringen ville styrke ordningen med omsorgslønn. I Soria
Moria II­erklæringen er dette endret til at Regjeringen vil
«gjennomgå ordningen for omsorgslønn». Jeg tolker dette
som at Regjeringen har senket ambisjonene -- jeg oppfatter
20. jan. -- Muntlig spørretime 1555
2010

svaret fra statsråden også dit hen, fordi dette er det kom­
munene som skal ta ansvar for, det skal være rettferdig,
og vi må gjøre ordningen kjent.
Nei, denne ordningen er kjent. Den er meget godt kjent.
Problemet er at det er store ulikheter. Er det faktisk slik at
Regjeringen ikke lenger har ambisjoner, slik man hadde i
Soria Moria I, om å styrke ordningen? Nå sier statsråden
ikke engang at man skal gjennomgå den, men overlater alt
til kommunene. Vi kan ikke ha det sånn!
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:38:09]:
Det er ikke vanskelig å se at vi skal gjennomgå omsorgs­
lønnsordningen. Kanskje jeg ikke uttrykte meg klart nok,
men det ligger egentlig i det jeg sier.
Når vi ser at det er så ulik praksis, er vi nødt til å gå
igjennom å se på hvordan det praktiseres fra kommune
til kommune. Når staten styrer, gjøres jo det veldig ofte
gjennom fylkesmennene -- fylkesmennene kan kontrolle­
re hvordan kommunene opererer i forhold til et regelverk.
Jeg er veldig opptatt av at den ordningen skal praktiseres
rettferdig.
Jeg har også sett det som stod i Aftenposten på leder­
plass, om at nå lå denne saken på mitt bord. Men like fullt
er dette en ordning som praktiseres gjennom kommunene.
Det er en del av det helhetlige apparatet at de skal ha et
sikkerhetsnett med tanke på å pleie dem som trenger det.
Jeg skal love at vi skal gå igjennom ordningen for å se om
den praktiseres etter intensjonen.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgings­
spørsmål -- først Øyvind Håbrekke.
Øyvind Håbrekke (KrF) [10:39:29]: Mange foreld­
re med funksjonshemmede unger opplever støtteordnin­
gen som fragmentert og vanskelig å forstå, og bruker mye
tid på å lete seg fram i byråkratiet. I 2005 la Bondevik II­
regjeringen fram en strategiplan for familier med unger
med nedsatt funksjonsevne, hvor det bl.a. var foreslått å
slå sammen ulike støtteordninger, inkludert omsorgslønn,
for å forenkle og sikre like rettigheter og lik behandling
av disse familiene og av disse ungene. Når statsråden ikke
uttrykte seg klart nok tidligere, som hun selv sa, vil jeg
utfordre statsråden på dette punktet. Hva er grunnen til at
Regjeringen ikke har fulgt opp det viktige forslaget?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:40:24]: Vi
vet at det er ulike tilskuddsordninger til familier som har
funksjonshemmede barn. Jeg tror det er veldig viktig at
det er ulike ordninger som er innrettet slik at ulike fami­
lier kan gjøre det som de mener er best for sin egen situa­
sjon og for å ivareta omsorgen for sine barn. Vi vet at
det er ulike behov, derfor er vi også nødt til å ha ulike
ordninger.
Jeg er enig i at det kan være vanskelig å orientere seg i
et regelverk, men for dem som har behov for det, skal det
gjøres kjent hvilke typer rettigheter man har krav på. Det
er klart det er viktig at dette blir praktisert i henhold til
det som er intensjonene. Omsorgslønn er én del av dette,
men det er et bredt regelverk for det.
Presidenten: Kari Kjønaas Kjos -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:41:32]: Da rapporten
ble kjent, tok jeg et lite dykk i Stortingets nettsider og så at
omsorgslønn har vært diskutert i denne sal utallige gan­
ger gjennom mange år. Det er de samme problemstillinge­
ne som har vært diskutert hver eneste gang, så rapporten
viser egentlig ikke noe nytt.
I 2008 fremmet Fremskrittspartiet et forslag om å gjøre
ordningen statlig, med statlig finansiering. Regjeringen
gikk imot forslaget med den begrunnelsen at ordningen
var bra nok. Etter at denne rapporten er lest av helsemi­
nisteren, mener hun fortsatt at ordningen er bra nok, eller
er det slik at helseministeren vil være villig til å se på
Fremskrittspartiets forslag med nye øyne?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:42:29]:
Jeg vil gjenta at omsorgslønn er én av flere ytelser for fami­
lier eller for dem som ønsker å ta seg av nære pårørende
som har behov for ekstra omsorg. Samtidig er jeg veldig
opptatt av at dette skal være en rettferdig ordning. Men
like fullt ligger denne ordningen som ett av virkemidle­
ne i kommunene, og den bør også ses sammen med andre
tilbud som kommunene yter når det gjelder dem som har
behov for ekstra omsorg.
Nå har jeg nettopp sagt at vi skal gå igjennom ordnin­
gen fordi vi ser at den praktiseres veldig ulikt. Det vil jo i
utgangspunktet bli ulik praktisering i og med at dette er én
av flere ytelser, men like fullt ser vi at når det for samme
familie viser seg at det er ulik praksis fra kommune til
kommune, er det grunn til å gå igjennom dette, og det vil
vi gjøre.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:43:32]: Mange foreldre med sterkt
funksjonshemmede barn har den siste tiden mistet pleie­
pengene på grunn av omlegging av praksisen i Nav. Når
Høyre tar dette opp med arbeids­ og inkluderingsministe­
ren, peker arbeids­ og inkluderingsministeren på omsorgs­
lønn som løsningen. Når media slår opp at omsorgslønn
ikke fungerer rettferdig, peker kommunal­ og regionalmi­
nisteren på helse­ og omsorgsministeren. Når helse­ og
omsorgsministeren stiller i Stortinget for å svare på spørs­
mål om denne ordningen, er svaret «gjennomgang». Men
hele bakgrunnen for oppslaget i media er jo Helsetilsynets
gjennomgang av ordningen, som viser at ordningen ikke
fungerer godt nok.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å sikre at disse for­
eldrene får den økonomiske støtten de trenger for å gjen­
nomføre et opptreningsopplegg for barna, og som barna
har god nytte av?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:44:25]:
Som jeg har prøvd å si, skal vi gå igjennom denne ordnin­
gen fordi vi ser at den praktiseres ulikt. Men det er også
viktig å presisere at dette er én av flere ytelser som kan
gis. Det er en del av et stort og bredt spekter av hjelpetil­
20. jan. -- Muntlig spørretime
1556 2010

tak. Det er kommunene som administrerer denne ordnin­
gen nå, nettopp fordi de skal kunne innpasse denne som
en del av ytelsene overfor f.eks. familier som har funk­
sjonshemmede barn. Der er det mange: Noen har forster­
kede team hjemme, det kan være personlig assistent -- det
finnes mange typer virkemidler for å bistå en familie som
har funksjonshemmede barn. Omsorgslønn er et av dem,
men det er klart at når samme familie opplever at det er
ulik praksis fra kommune til kommune og man ønsker å
fortsette med den samme formen for støtte fra det offent­
lige, er det ikke godt nok. Derfor skal vi gå igjennom og
se på om det er noe vi kan gjøre for å presisere regelverket
bedre.
Presidenten: Borghild Tenden -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Borghild Tenden (V) [10:45:36]: I 2007 foreslo
Venstre en modell for omsorgslønn som et spleiselag, hvor
kommunene garanterte for 5 000 kr pr. måned og sta­
ten dekket det resterende -- opp til 80 pst. av 6 G. Det
har vært diskutert mye fram og tilbake om forskjellene
i kommunene, og også innad i kommunene er det store
forskjeller. Rapporter fra NOVA og SSB viser at beløpe­
ne som utbetales, er lave, og veldig mange foreldre med
funksjonshemmede barn sliter, som har vært temaet her.
Vil statsråden se på Venstres forslag?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:46:19]:
Jeg synes det er viktig, når det viser seg at det er ulikhet i
praktiseringen av omsorgslønn, å gå igjennom det og se på
hvordan man skal klare å få til en mer rettferdig ordning.
Dersom det er slik at Stortinget skal endre hele løsnin­
gen på dette med omsorgslønn, må vi eventuelt komme
tilbake til det i en annen sammenheng. Slik situasjonen er
nå, er dette en ordning som praktiseres av kommunene, og
det er ikke noe entydig svar på hva omsorgslønnen skal
være. Den er en del av et bredt spekter av virkemidler for
å bistå f.eks. familier med funksjonshemmede barn slik at
de skal få hjelp og støtte til sitt daglige virke.
Da blir dette brede spekteret av virkemidler, som vi
håper skal treffe og hjelpe dem det gjelder, en mye brede­
re pakke enn bare å snakke om den ene saken som gjel­
der omsorgslønn. Men at det må praktiseres rettferdig, er
viktig.
Presidenten: Vi går da til neste hovedspørsmål.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:47:42]: Mitt spørsmål
går til helse­ og omsorgsministeren.
For Fremskrittspartiet har retten til å bo i eget hjem, til
valgfrihet og verdighet stått sentralt i alt vi gjør. Omsorgs­
lønn, som tidligere har vært diskutert her, er et av flere
viktige virkemidler.
I erkjennelsen av at noen mennesker har ekstra store
sykdomsutfordringer eller funksjonshemninger har Stor­
tinget funnet det nødvendig å gjøre ressurskrevende tje­
nester til et spleiselag mellom stat og kommune.
Inneværende budsjett medfører et kutt i den statlige an­
delen. Regjeringens begrunnelse har vært at kostnadene
har økt kraftig. Når Fremskrittspartiet i flere sammenhen­
ger fremmer forslag om statlig finansiering av helse­ og
omsorgsoppgaver, er det nettopp for å sikre at alle brukere
får like gode tilbud uavhengig av den enkelte kommunes
økonomi. Fremskrittspartiet forventer derfor at kostnadene
vil øke.
Regjeringspartiene hadde tydeligvis ikke denne inten­
sjonen. Staten skal altså nå ta en mindre del av regningen,
ikke bare for inneværende år, men det får tilbakevirken­
de kraft for 2009. Når kommunene nå skal gi sitt tilbud,
må mange kommuner kutte i tilbudet. Når de kutter i til­
budet, mister de også mer av tilskuddene, og kuttene blir
dramatiske.
På Norges Handikapforbunds nettsider kan vi lese at
de er bekymret for denne svekkelsen, og uttrykker at dette
bl.a. kan presse fram institusjonsliknende boformer. Hva
er begrunnelsen for at de som er aller mest avhengig av
omsorgstjenester fra sin kommune, ble en salderingspost
for Regjeringen? Og har Regjeringen vurdert faren for at
dette økonomiske kuttet kan presse fram uønskede resul­
tater, slik Norges Handikapforbund uttrykker bekymring
for?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:49:38]:
Det er slik som spørreren innledet med, nemlig at retten til
å bo i egen bolig, er viktig. Det er viktig for den enkelte,
og det er viktig for dem som også trenger ekstra omsorg
og ekstra hjelp.
Det er ikke slik at Regjeringen har gjort de mest hjelpe­
trengende til en salderingspost. Vi er opptatt av at de skal
få den hjelpen de trenger, slik at de kan bo i egen bolig eller
bo hjemme sammen med andre pårørende hvis de ønsker
det.
Når det gjelder den omleggingen av tilskuddet til særlig
ressurskrevende brukere, er det en ordning som lå under
Helse­ og omsorgsdepartementet, og som nå er overført
til Kommunal­ og regionaldepartementet for at de skal ha
det totale ansvaret for dette. Men det er ikke ment som en
ordning for å saldere på noen som helst måte. Det er tvert
imot et gode at vi kan yte bistand til brukerne der hvor de
er, også når de er i sitt eget hjem.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:50:53]: Vi behand­
let antidiskrimineringsloven for en tid tilbake. Det mest
grunnleggende i den var likeverd og like muligheter. Jeg
har lyst til å vise til et eksempel på hva omleggingen gjør.
På nettsidene til Bergen kommune kan vi lese at om­
leggingen av det statlige bidraget for ressurskrevende tje­
nester vil utgjøre en inntektssvikt på mellom 12 mill. kr
og 15 mill. kr -- og 12 mill. kr eller 15 mill. kr betyr mye
omsorg. 75 pst. av dem som mottar disse tjenestene i Ber­
gen, er mennesker med utviklingshemning. Da blir mitt
spørsmål ganske enkelt: Mener statsråden at mennesker
med utviklingshemninger har fått for gode tjenester?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:51:44]:
Når det gjelder dem som har utviklingshemning eller
andre typer funksjonshemninger, er jeg veldig opptatt av
20. jan. -- Muntlig spørretime 1557
2010

at de skal få gode tilbud og gode tjenester fra det offentli­
ge, og også den støtten de trenger for å fungere best mulig
i vårt samfunn.
Det er slik at vi kan være født ulike, men det som er
viktig, er at vi prøver å bidra til at alle skal få en livskva­
litet som gjør at de kan yte best mulig og leve best mulig
i et lokalsamfunn, i et hjem eller der hvor de måtte ønske.
Jeg ønsker ikke å svare på noen annen måte enn at jeg
synes at dette er mennesker som fortjener både støtte og
oppmerksomhet, og det får de.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Jon Jæger Gåsvatn.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [10:52:47]: En av Re­
gjeringens begrunnelser for dette uforutsigbare kuttet på
300 mill. kr til ressurskrevende tjenester var at kostnade­
ne hadde økt, og vi vet at kostnadene har økt fordi mange
av disse brukerne har blitt sykere med alderen. Kommu­
nene har også blitt flinkere til regnskapsrapportering og
til å fatte enkeltvedtak, i tråd med det Stortinget tidlige­
re har bedt om. Et viktig politisk signal fra Stortinget har
vært at vi skulle begrense en institusjonalisering av barn,
unge og voksne under 67 år, og mange kommuner har der­
for satset bevisst på å bygge opp gode, men da ressurs­
krevende hjemmetilbud for disse brukerne. Ser statsråden
at det dramatiske grepet Regjeringen har gjort, kan være
til hinder for å begrense institusjonalisering av psykisk ut­
viklingshemmede og andre som har behov for omfattende
og sammensatte tjenester?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:53:35]:
Tilskuddet fra kommunene til ressurskrevende brukere er
en ordning som ble overført fra Helse­ og omsorgsdepar­
tementet til Kommunal­ og regionaldepartementet. Det er
de som administrerer denne ordningen nå, og det er de
som håndterer ordningen overfor kommunene.
Det er klart det er viktig å begrense institusjonalise­
ringen. Men det er ikke slik at kommunene skal bestem­
me at noen skal på institusjon. Når det f.eks. dreier seg
om funksjonshemmede barn, er det jo familiene selv som
må foreta en vurdering av hvordan de kan få et best mulig
apparat som kan hjelpe dem -- enten det er tilskuddsord­
ninger, forsterkning av team fra hjelpeapparatet som kan
komme og bistå dem hjemme, eller avlastningstilbud, som
er viktig å ha.
Presidenten: Bent Høie -- til oppfølgingsspørsmål.
Bent Høie (H) [10:54:49]: Mange av borgerne som
har behov for omfattende tjenester, ønsker ordningen med
borgerstyrt personlig assistent, nettopp fordi en ønsker å
være sjef i eget liv og ikke være avhengig av at en kom­
mune skal bestemme hvordan en organiserer hverdagen
sin, en situasjon som de fleste av oss ikke ville ha ønsket.
Bondevik II­regjeringen foreslo dermed å lovfeste ordnin­
gen med borgerstyrt personlig assistent. På skriftlig spørs­
mål 17. oktober 2005 svarte helseminister Sylvia Brustad
meg at Stoltenberg­regjeringen ville følge opp dette, og
snart komme tilbake igjen med en lovfesting av borger­
styrt personlig assistent. Det er nå snart fem år siden, slik
at definisjonen av «snart» i denne regjeringen er ganske
omfattende.
Når vil Stortinget få til behandling en lov som sikrer
en personlig rett til borgerstyrt personlig assistent?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:55:56]:
Igjen vil jeg si at for dem som trenger det, og for dem
som lever et godt liv med en personlig assistent, er det
bra. Dette kan være en god hjelp for mange som kan tren­
ge det. Men like fullt er dette en del av et større spekter
i hjelpeapparatet, og det må også praktiseres deretter. Det
kan være en god løsning for noen, det kan være en del av
en løsning for noen, men man må se dette i en bredere
sammenheng og i litt større perspektiv.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:56:46]: I min
hjemkommune Skien, som statsråden besøkte i går i for­
bindelse med åpningen av SAMBA­prosjektet, har man
i lengre tid arbeidet for å få til et godt tilbud til de
ressurskrevende tjenester, og så dyktige har de vært
at mennesker har kommet tilflyttende til kommunen på
grunn av det gode tilbudet som man har klart å opprette
der.
I Skien og i Kommune­Norge for øvrig var gleden stor
da Regjeringen i 2008 skapte forutsigbarhet rundt finan­
sieringen av disse tjenestene, og stor var selvsagt også
skuffelsen da Regjeringen valgte å sende en regning på
300 mill. kr tilbake igjen, og fjerne denne forutsigbarhe­
ten. Skien kommune fikk en ekstraregning på mellom 6
og 7 mill. kr.
Mitt enkle spørsmål til statsråden er: Tror statsråden
at det blir flere og bedre ressurskrevende tjenester i Skien
og i Kommune­Norge for øvrig når Regjeringen velger å
sende en slik regning og igjen skaper uforutsigbarhet rundt
finansieringen?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [10:57:48]:
Det er igjen et spørsmål om finansieringen av tilskuddet
til de ressurskrevende brukerne, og som jeg sa: Ordningen
lå tidligere under Helse­ og omsorgsdepartementet. Den
er overført til Kommunal­ og regionaldepartementet, og
jeg er viss på at kommunene også vil gi denne gruppen et
godt tilbud.
Skien og Porsgrunn og sykehuset i Telemark er et vel­
dig godt eksempel på hvordan man har innrettet seg med
et særdeles godt og helt enestående tilbud til funksjons­
hemmede barn både når det gjelder avlastning, veiledning
og behandling -- og med en veldig god hjelp og støtte for
resten av familien.
Til det overordnede i spørsmålet, om å flytte regninge­
ne, vil jeg si: Ordningen lå under Helse­ og omsorgsdepar­
tementet. Dette ligger nå under Kommunal­ og regional­
departementet, og det er ingen grunn til at brukerne skal
få en dårligere behandling enn før.
20. jan. -- Muntlig spørretime
1558 2010

Presidenten: Vi går til siste hovedspørsmål.
Bent Høie (H) [10:59:00]: Mitt spørsmål går til helse­
og omsorgsministeren.
Det er stort fokus på at en nå er nødt til å gjøre mange
ulike tiltak for å få ned sykefraværet i Norge. Dette er en
av de store utfordringene som en står overfor, og som det
er tverrpolitisk enighet om å gjøre noe med. Hvis en ar­
beidstaker blir syk og ønsker å komme raskere tilbake igjen
i arbeid, og hvis arbeidsgiveren velger å kjøpe privat hel­
sehjelp for at arbeidstakeren skal få en rask behandling og
komme raskt tilbake i arbeid, straffes arbeidsgiveren med
arbeidsgiveravgift på det som f.eks. en operasjon har kos­
tet, og arbeidstakeren må betale inntektsskatt av det som
operasjonen koster. Dette var en straffeskatt på å redusere
sykefraværet som Stoltenberg­regjeringen innførte i 2006.
For eksempel forteller Heidi Hakkim at hun hadde en
håndleddslidelse i begge hendene. Som saksbehandler er
ikke det noe særlig bra, og hun var derfor sykmeldt. Hun
ventet på undersøkelse hos spesialist i noen uker. Der­
etter ble det utsettelse av operasjonsdatoen, inntil det ble
klart at det kunne gå omtrent et år før hun kunne regne
med å få ordnet problemet. Flere og flere opplever dette.
Helsekøene har økt med 60 000 under denne regjeringen.
Arbeidsgiver betalte for inngrepet ved et privat sykehus i
Oslo, og hun var tilbake på jobb etter to måneder. Helse­
ministeren kan selv tenke seg hva dette betyr samfunns­
økonomisk, hva det betyr for den enkelte arbeidstaker, og
hva det betyr for arbeidsgiveren.
Jeg vet at denne regjeringen lider av privatallergi, men
kan en se at det å fjerne denne skatten kan være med på
å få folk raskere tilbake i arbeid, redusere helsekøene og
redusere sykefraværet?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:01:17]:
Det er blitt et mantra å fortelle om en økt helsekø. Sam­
tidig er det slik at det aldri har vært behandlet flere pasien­
ter enn nå. Like fullt er det slik at når ventetiden øker, om
enn veldig lite, men noe, er ikke det en situasjon som vi
er fornøyd med. Derfor har jeg også bedt om at man setter
inn tiltak mot det.
Når det gjelder Raskere tilbake, å sette i verk tiltak som
gjør at folk skal komme raskere tilbake i jobb, som å få
behandling, er også representanten Høie kjent med at man
i den sammenheng også bruker private institusjoner til å
yte helsehjelp. Det gjør at folk kan komme raskere tilbake
i jobb. Det er imidlertid et vilkår, og det er at den private
institusjonen må ha en avtale med et av helseforetakene
i den sammenheng. Men det er ikke slik at vi har allergi
mot å bruke private. Som et tilskudd til det offentlige hel­
sevesen er det viktig. Det er en viktig bidragsyter og vil
fortsatt være det.
Bent Høie (H) [11:02:30]: Det hjelper lite for de
60 000 som står i helsekø, og mange av dem som er syk­
meldte mens de står i helsekø, at helseministeren skry­
ter av at flere får helsehjelp, så lenge helsekøene øker
og ventetiden øker. Et klart uttrykk for dette er at salget
av private helseforsikringer har økt med 175 pst. siden
denne regjeringen overtok. Det er vel et ganske klart ut­
trykk for at befolkningen ikke er fornøyd med tilgangen
på helsetjenester.
Mitt spørsmål til helseministeren, siden hun ikke svarte
på mitt første spørsmål, blir rett og slett: Hva er den hel­
sepolitiske begrunnelsen for å ha en straffeskatt på både
arbeidstakere og arbeidsgivere som selv velger at man blir
betalt ut av helsekøen for å komme raskere tilbake i ar­
beid? Hva er den helsepolitiske begrunnelsen for en slik
straffeskatt på sykefravær?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:03:31]:
Det ble fremstilt som om det er en straffeskatt, men det er
ikke snakk om at dette skal være en straffeskatt. Jeg har
også sett at salget av private helseforsikringer har økt. Det
er en situasjon som man ikke uten videre kan si at man er
glad for, for vi skal jo ha et offentlig helsevesen i Norge
som skal ivareta dem som blir syke, og gi hjelp når de
trenger det.
Så er det også slik at av dem som står i kø, er det vel­
dig mange som venter på en poliklinisk behandling. De
som er alvorlig syke, får hjelp fort. De aller fleste innleg­
gelser er akuttinnleggelser. Så det kan skapes et inntrykk
av at det er lange køer. Men så er det noen som venter
for lenge. Derfor tar vi fatt i det og ser hva vi kan gjøre.
Men først og fremst må vi utnytte det offentlige helseve­
senet, der vi tross alt finansierer spesialisthelsetjenesten
med 100 milliarder kr hvert år.
Presidenten: Det blir gitt anledning til tre oppføl­
gingsspørsmål -- først Torbjørn Røe Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [11:04:49]: Nå har parte­
ne gått sammen for å finne fram til en ny IA­avtale. I den
forbindelse diskuterer man hvilke tiltak man skal sette i
gang. Regjeringen har allerede varslet at det kan hende at
det kommer innstramninger på arbeidsgiversiden, altså at
arbeidsgiverne får et større ansvar også økonomisk for ar­
beidstakerne. Her diskuterer vi en ordning hvor arbeids­
giverne ber om å få en mulighet til rett og slett ikke å bli
straffet for å gi helsetilbud til de ansatte -- en ordning som
de ansatte nyter godt av. Det burde være en dobbelt bonus
for ministeren og for Regjeringen som et innspill til IA­
avtalen. Mitt spørsmål er om ministeren vil spille inn i IA­
forhandlingene at dette er en god måte å få arbeidsgiverne
til å ta et økt ansvar for arbeidstakernes sykefravær på.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:05:43]:
Jeg har også sett at det har vært mye diskusjon i media
om denne nye IA­avtalen. Det er i hvert fall ikke slik at
tiltak i forbindelse med den kommer til å bli, jeg holdt
på å si, varslet i Stortingets spørretime. Men det som er
klart, er at vi må se på mange ulike typer tiltak. De som
ønsker å gå helt utenom systemet og betale for en opera­
sjon i Norge, står fritt til å gjøre det. Men jeg er opptatt
av at det offentlige helsevesen skal være så bra at det ikke
er nødvendig.
Så har jeg også sagt at når det gjelder private tjeneste­
ytere, vil vi bruke dem som et tilskudd til det offentlige.
20. jan. -- Muntlig spørretime 1559
2010

Men hvis de skal komme inn i det offentlige tilskudds­
systemet, må det være gjennom avtaler med de regionale
helseforetakene.
Presidenten: Jon Jæger Gåsvatn -- til oppfølgings­
spørsmål.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:06:49]: Jeg er glad for
at også Høyre nå setter fokus på dette temaet. Fremskritts­
partiet har fremmet forslag om dette tidligere og har i stor
grad stått alene. Vi har også fremmet et forslag som ligger
til behandling nå, om å unnta private helseforsikringer fra
arbeidsgiveravgift og personbeskatning, likeså trenings­
kort betalt av arbeidsgiver og behandling av sykdom betalt
av arbeidsgiver. Virkemidlene for dette ligger hos finans­
ministeren. Men vi vet at kostnadene, hvis det ikke stimu­
leres til helseforebyggende tiltak og sykdomsbegrensende
tiltak, vil havne på helseministerens bord.
Sosialdemokratene i Sverige har skjønt denne dyna­
mikken. Spørsmålet mitt blir om helseministeren deler
Fremskrittspartiets og de svenske sosialdemokratenes syn
på at slike skattereduserende tiltak kan være et viktig
virkemiddel, både i det helseforebyggende arbeidet og i
arbeidet med å begrense sykefraværet.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:07:37]:
Når det gjelder helseforebygging, er det mange andre til­
tak jeg ville tatt fatt i først. Det går på tiltak som vi kan
gjøre noe med ganske umiddelbart. Det går på begrens­
ninger på tobakk, det går på alkohol, det går på hele det
brede spekter av tiltak som skal til for å skape en bedre
helse i befolkningen.
Når det gjelder skattevirkemidler, er ikke det noe vi tar
stilling til nå. Når det gjelder IA­avtalen, de forhandlin­
gene som foregår, og det arbeidet som gjøres både i for­
bindelse med ekspertutvalg og de andre utvalgene som er
satt ned, skal vi jobbe videre med dette fremover, og så
får vi komme tilbake til hva som blir resultatet av det.
Presidenten: Laila Dåvøy -- til oppfølgingsspørsmål.
Laila Dåvøy (KrF) [11:08:31]: Det kommer nesten
daglig mailer fra bekymrede ansatte i sykehusene om
pasienter som er frustrert over situasjonen rundt omkring
i landet. Samtlige rapporterer om stram økonomi og om
kutt i tilbudet til pasientene.
Når ventetidene til behandling i fjor økte, og tilbake­
meldingene om kutt strømmer inn i disse dager, vil ven­
tetidene heller ikke i år gå ned, slik jeg ser det. Dette gir
unødvendig sykefravær. Vi ser altså at Regjeringens poli­
tikk medfører at helsesektoren er med på å øke sykefra­
været mer enn å redusere det. Samtidig er det ledig kapasi­
tet i en rekke private institusjoner rundt omkring i landet.
Mitt spørsmål er om statsråden i det minste vil ta disse i
bruk, med det formål å redusere sykefraværet.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:09:29]: Vi
bruker jo private for å få redusert sykefraværet. Det er
inngått avtaler med private, som skal være et supplement
til det offentlige helsevesen for nettopp å kunne få ned
sykefraværet. Derfor har vi bl.a. dette prosjektet som heter
Raskere tilbake, som representanten Dåvøy kjenner veldig
godt til.
Så blir det sagt at det er kutt rundt omkring i helseve­
senet. Det er hvis noen har brukt for mye penger. Da må
man nemlig redusere. Men budsjettene til de regionale hel­
seforetakene i år har ikke bare en innlagt kost­ og lønns­
vekst, men også en reell vekst, som representanten Dåvøy
kjenner veldig godt til. Så det er ikke kutt i budsjettene;
det er en økning i budsjettene, og det skal være en økning
i pasientbehandlingen.
Mitt styringssignal også til helseforetakene er at ven­
tetidene skal ned. Det skal de fokusere på å jobbe med
gjennom hele dette året, for det er ikke godt nok når det
går feil vei.
Presidenten: Med det er den muntlige spørretimen
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng
til den oversikt som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringer i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 3, fra representanten Arne Sortevik til miljø­
og utviklingsministeren, er overført til fiskeriministeren
som rette vedkommende.
Spørsmål 8, fra representanten Bjørn Lødemel til olje­
og energiministeren, er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 1
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:11:18]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:
«9. desember 2009 oppdaget man flere steder i Norge
et «lysfenomen» som i ettertid viste seg å være en russisk
rakett som ble destruert eller på annen måte feilfunksjo­
nerte. Det oppsiktsvekkende med saken har vært at man
fra norsk side brukte tid på å finne ut hva som var skjedd,
med den følge at det skapte usikkerhet om fakta. Det er vi­
dere åpenbart ikke spesielt velfungerende varslingsrutiner
mellom Norge/NATO og Russland i slike tilfeller.
Ser statsråden nødvendigheten av å gjennomgå dagens
rutiner?»
Statsråd Grete Faremo [11:11:55]: Jeg vil først få un­
derstreke at uhellet med denne raketten ikke representerte
noen trussel mot norsk territorium. Oppskytingen skjed­
de mange hundre kilometer fra Norge, og missilets bane
gikk i østlig retning. Våpentesting og utprøving i dette
området skjer ofte. Det er også kjent at det flere ganger
tidligere har oppstått feil ved testing av denne rakettypen.
20. jan. -- Ordinær spørretime
1560 2010

Det spesielle denne gangen var at det skjedde en feil høyt
oppe i luftrommet, og at hendelsen også ble synlig fra
Norge.
Russiske myndigheter hadde på forhånd varslet rus­
sisk offentlighet om oppskytingen av raketten, og Forsva­
ret fulgte oppskytingen. Fra norsk side brukte man der­
for ikke lang tid på å finne ut hva som hadde forårsaket
lysfenomenet. Forsvaret opplevde etter hvert pågang fra
media og privatpersoner. Forsvaret gikk offentlig ut med
sin informasjon, men først dagen etter hendelsen.
Jeg har forståelse for at det er stor etterspørsel etter
informasjon fra publikum i forbindelse med slike hendel­
ser, og i denne saken agerte Forsvaret for sent. Forsvaret
må tilstrebe å gi kvalitetssikret og koordinert informasjon
langt raskere dersom noe lignende skulle skje i framtiden.
Jeg forstår det slik at forsvarssjefen også er innforstått med
dette.
Norge har en avtale med Russland om Incidents at Sea
for å unngå kritiske militære situasjoner til sjøs. Norge har
imidlertid ikke inngått noen avtale med Russland som for­
pliktet dem til å varsle oss om denne aktuelle hendelsen.
Det er likevel naturlig at ansvarlige myndigheter offent­
liggjør hva som har skjedd, når slike episoder inntreffer.
Det har også russiske myndigheter gjort ved at det russiske
forsvarsdepartementet dagen etter offentlig bekreftet det
inntrufne.
Norske og russiske militærmyndigheter har i det dag­
lige god kontakt. Som del av denne kontakten blir rutiner
for varsling og informasjonsutveksling kontinuerlig vur­
dert og forbedret. Jeg ser ikke at denne hendelsen gjør
det nødvendig med noen særskilt gjennomgang av disse
varslingsrutinene.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:14:15]: Jeg takker først
for svaret. Jeg er også glad for at statsråden sier at Forsva­
ret har et forbedringspotensial når det gjelder varsling, for
når noe slikt skjer, og det blir observert, og man ikke har
en forklaring på det, blir folk naturligvis bekymret. Jeg vil
tro at man i Nord­Norge -- historisk sett -- blir ekstra be­
kymret, siden man har en supermakt i umiddelbar nærhet.
I så måte synes jeg det er viktig at man fokuserer på å sørge
for å få ut informasjon til befolkningen, nettopp for å for­
hindre at noe eskalerer som ikke trenger å eskalere -- slik
at man fratar folk unødvendig bekymring. Det er også en
kvalitet i seg selv, så i så måte synes jeg det er positivt.
En annen ting er at vi skal ikke gå så mange år tilba­
ke -- da hadde vi en oppskyting fra Andøya hvor russerne
reagerte fordi de ikke visste helt hva som var i ferd med å
skje. Så det har vært andre episoder tidligere. Nå oppfatter
jeg at statsråden sa at det ikke finnes noen formell avtale
mellom Norge og Russland når det gjelder varsling. Ser
statsråden fortsatt ikke behov for å ha en formell avtale?
Statsråd Grete Faremo [11:15:20]: Jeg skjønner godt,
som også representanten Ellingsen pekte på, at folk rea­
gerte på dette. Nettopp fordi det er så viktig å unngå å bidra
til unødvendig uro, var det viktig å gå raskt ut med infor­
masjon. Derfor har jeg gitt et klart signal til Forsvaret om
at det i denne saken, som representanten Ellingsen også
pekte på, er et klart forbedringspotensial. Jeg har også re­
degjort for de rutiner for utveksling av informasjon som
eksisterer, at dette samarbeidet fungerer på en god måte i
praksis og at det derfor i denne saken ikke er grunnlag for
å ta opp med russerne behov for endrede rutiner.
Jan Arild Ellingsen (FrP) [11:16:23]: Jeg takker selv­
følgelig for det. Det hadde vært fristende også å spørre
om NATO er ubekymret for forholdet mellom Norge og
Russland i så måte? Norge er jo også en del av NATO,
og det betyr at når det skjer ting som berører oss, berø­
rer det også NATO og de øvrige NATO­landene. Har vi
tilsvarende gode varslingsrutiner innover? Når statsråden
sier at Forsvarsdepartementet her fikk beskjed, varslet man
da innover slik at det ikke skapte uro og bekymring andre
steder innenfor alliansen?
Statsråd Grete Faremo [11:16:53]: Det er ikke, så
langt jeg har klart å bringe i erfaring, etablert noen sær­
skilte rutiner for varsling mellom Russland og NATO knyt­
tet til slike prøveoppskytinger. Det finnes imidlertid en
avtale mellom Russland og USA. Avtalen omfatter vars­
ling av prøveoppskyting av interkontinentale raketter, og
den gjelder ikke rapportering i etterkant om hvorvidt en
oppskyting var vellykket eller ikke. I denne saken ønsker
jeg å understreke at vi ikke manglet informasjon. Det var
hvordan vi håndterte den, og hvor fort vi tok den ut til of­
fentligheten, som det var grunn til å gå nærmere gjennom,
og som altså utløste behovet for et klarere signal fra min
side, slik jeg så det.
S p ø r s m å l 2
Harald T. Nesvik (FrP) [11:18:06]: Jeg vil stille
følgende spørsmål til helse­ og omsorgsministeren:
«Regjeringen skriver i sin Soria Moria­erklæring at
ingen lokalsykehus skal legges ned, men man sier ingen­
ting om hva innholdet i et lokalsykehus skal være. Vi ser
av media at det pr. i dag foregår en debatt flere steder i
landet der det fremkommer forslag om å funksjonsfordele
og også om å fjerne fødetilbud og akuttberedskap. Et slikt
eksempel er debatten i Helse Nordmøre og Romsdal.
Kan statsråden redegjøre for hvilke tilbud og personell
et lokalsykehus skal inneholde?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:18:44]:
Diskusjonen om lokalsykehusenes plass i helsetjenesten er
ikke ny. Sykehusstrukturen sto sentralt allerede i St.meld.
nr. 9 for 1974--1975, Sykehusutbygging m.v. i et regionalt
helsevesen. Landet skulle deles i fem regioner med lokal­,
sentral­ og regionsykehus. Lokalsykehusene skulle dekke
behovet for vanlige tjenester innen indremedisin og kirur­
gi, ofte også fødselshjelp, og med røntgen, laboratorie­ og
anestesiservice som støttefunksjoner.
Sykehusstrukturen og begrepet lokalsykehus har end­
ret seg over tid som følge av endringer i samferdsel og
kommunikasjon, bosettingsmønster og faglig utvikling.
Mindre sykehus omtales ofte som lokalsykehus, mens
20. jan. -- Ordinær spørretime 1561
2010

større sykehus har både lokalsykehusfunksjoner og mer
spesialiserte funksjoner. Det er ingen entydig definisjon av
hvilke tilbud og hvilke personellgrupper et lokalsykehus
skal ha.
Ifølge Nasjonal helseplan i inneværende periode,
2007--2010, skal tjenestene ved lokalsykehusene konsen­
treres om behovene til store sykdomsgrupper, til pasien­
ter som trenger tett oppfølging, og til behandling som
ikke krever utpreget spisskompetanse. Dette gjelder bl.a.
pasienter med kroniske sykdommer og syke eldre med
sammensatte lidelser. Ved behandlingen av revidert nasjo­
nalbudsjett for 2008 sluttet Stortinget seg til Regjeringens
redegjørelse om ramme for utvikling av lokalsykehusene
innen den helhetlige behandlingskjeden, med særlig vekt
på akuttfunksjonene.
I oppdragsdokumentene til regionale helseforetak for
2010 har jeg pekt på at det er nødvendig med fortsatt ut­
vikling og omstilling av tilbudet i spesialisthelsetjenesten,
dette for å møte endringer i sykelighet, endringer i alders­
og befolkningssammensetning, ny medisinsk teknologi
og endret pasientrolle. Arbeidet med bedre arbeidsdeling
mellom sykehus skal videreføres.
Ved behandling av St.meld. nr. 12 for 2008--2009, En
gledelig begivenhet, støttet Stortinget et forslag om at
de regionale helseforetakene -- i samarbeid med berørte
kommuner -- skulle utarbeide flerårige helhetlige og lo­
kalt tilpassede planer for fødetilbudet i regionen. Regio­
nale helseforetak er underrettet om at eventuelle planer om
strukturendringer i fødselsomsorgen må vente til slike pla­
ner er utarbeidet. Det har tidligere statsråd Bjarne Håkon
Hanssen opplyst i svar på skriftlig spørsmål til Stortin­
get. De regionale helseforetakene har frist til 1. juli med
å utarbeide slike planer.
Jeg er kjent med at regionale helseforetak har satt i
gang prosesser for å utvikle og omstille spesialisthelse­
tjenesten, herunder funksjonsdeling mellom sykehusene. I
Soria Moria­erklæringen åpner Regjeringen for at enkel­
te sykehus skal kunne gjøre andre arbeidsoppgaver enn i
dag, bl.a. sett i sammenheng med Samhandlingsreformen.
Dagens desentraliserte sykehustilbud skal opprettholdes.
Dette vil sikre nærhet til akuttfunksjoner og fødetilbud,
selv om slike tilbud ikke gis ved alle sykehusene. Gjen­
nom Prop. 1 S har jeg varslet Stortinget om at Nasjo­
nal helse­ og omsorgsplan skal legges frem i 2010. Pla­
nen er et virkemiddel for å realisere og videreutvikle
nasjonal helse­ og omsorgspolitikk. Samhandlingsrefor­
men skal konkretiseres i helse­ og omsorgsplanen. Det
er naturlig at lokalsykehusenes fremtidige rolle omtales
her.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:22:19]: Jeg kan forsikre
statsråden om at mine tolv år i helse­ og omsorgskomite­
en/sosialkomiteen gjør at jeg har en viss innsikt i de for­
skjellige funksjonene sykehusene faktisk driver med. Men
beklageligvis svarer ikke statsråden på spørsmålet.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvilke funksjoner skal
et lokalsykehus ha for at man skal kunne kalle det et lo­
kalsykehus? Og ikke minst: Hvilke typer personell er det
som skal være der?
Bakgrunnen for spørsmålet mitt er i første rekke re­
latert til debatten knyttet til Nordfjord sjukehus og Volda
sjukehus. Det dreier seg om Nordmøre og Romsdal helse­
foretak, der det nå er framkommet forslag om å legge ned
akuttberedskapen i Kristiansund, som følge av at tilbudet
skal overføres til Molde. Bakgrunnen for spørsmålet mitt
er at den trygghet befolkningen føler er knyttet til lokal­
sykehuset, er jo nettopp knyttet opp mot akuttberedska­
pen, for den elektive kirurgien er ikke noe problem. Den
kan jo utføres nærmest hvor som helst, for da har man
tid til å områ seg. Kan statsråden si noe mer om hvilke
funksjoner og hvilke typer personell et lokalsykehus skal
ha?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:23:27]:
Det er ikke noen entydig definisjon på hvilke funksjoner
som skal være ved et lokalsykehus. Og som jeg sier: Dette
er jo også noe som man må se i sammenheng med den
utviklingen som har vært innenfor helsesektoren. Det har
vært en veldig stor utvikling, som representanten etter tolv
år kjenner veldig godt til.
Det som jeg er helt enig i, er at det er viktig at det vi
gjør, skaper trygghet for befolkningen. Men ambulanse­
tjenesten i dag er jo en helt annen ambulansetjeneste enn
det den var tidligere. Veldig mange av akuttfunksjonene
ligger allerede i ambulansen, for på noen ambulanser kan
man rett og slett drive telemedisin og få instruksjon al­
lerede der, slik at akuttbehandlingen begynner allerede i
ambulansen. Så det er også ulike nivå på akuttfunksjoner.
Men det som er viktig, når vi skal ha kompetente, høy­
kvalifiserte sykehus, er at det må være en viss mengde av
både befolkning og personell.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:24:36]: Etter svaret fra
statsråden lurer jeg på hvorfor det da står i Soria Moria­
erklæringen at ingen lokalsykehus skal legges ned, for man
har jo ikke engang tatt for seg hva disse sykehusene fak­
tisk skal tilby for å gi trygghet til befolkningen, for det er
jo trygghet det dreier seg om -- trygghet når uhellet eller
ulykken er ute. Det er jo det som svært mange etterspør,
særlig når det kommer forslag om å fjerne akuttberedska­
pen. Da stiller man seg spørsmålet: Hvor godt er tilbudet
vårt?
Statsråden er også kjent med, vil jeg anta, den kritik­
ken som tidligere har kommet knyttet til akuttkjeden og
akuttmottakene i sykehusene, nettopp på hvilket forbed­
ringspotensial man har. Særlig når det gjelder hjerteinfarkt
og hjerneslag, er det viktig å komme raskt i gang med
behandling.
Vil statsråden så raskt som mulig komme til Stortin­
get og definere hva et lokalsykehus skal tilby, slik at be­
folkningen får trygghet og ikke lever i uvisse -- om det er
slik at det meste av tilbud kan fjernes, og fortsatt skal det
kunne kalles et sykehus?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:25:46]:
Hvis akuttfunksjoner var én spesifikk definisjon, var det
jo ikke så veldig vanskelig. Men som jeg sier, har utviklin­
gen gått i retning av at akuttfunksjonene og akuttbehand­
20. jan. -- Ordinær spørretime
1562 2010

lingen begynner allerede i ambulansen. Det er faktisk vel­
dig viktig at kvalifisert ambulansepersonell også kan gjøre
vurderinger av, i samarbeid med leger og kvalifisert per­
sonell, hvor det er viktig at denne pasienten kommer, av­
hengig av hvilken diagnose vedkommende har. Det er jo
en ekstra trygghet. Når akuttfunksjonen begynner allerede
i ambulansen, har det vært en utvikling der det er mange
ulike nivåer av akuttfunksjoner, og alle typer nivåer av
akuttfunksjoner kan vi ikke ha alle steder.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Arne Sortevik til miljø­ og utviklingsministeren, er over­
ført til fiskeriministeren som rette vedkommende.
Arne Sortevik (FrP) [11:26:56]: Spørsmålet er altså
rettet til miljø­ og utviklingsministeren, og det lyder slik:
«I havet utenfor Fedje i Hordaland ligger U­864 -- en
tysk ubåt med 67 tonn kvikksølv. Regjeringen endret i
2007 standpunkt fra tildekning til heving, og Fiskeri­ og
kystdepartementet vurderer nå hevingsprosjektet basert
bl.a. på en fersk Kvalitetssikring av styringsunderlag og
kostnadsoverslag for valgt prosjektalternativ, KS2­rapport.
Fjerning av 67 tonn kvikksølv fra havet er en viktig mil­
jøsak for Norge. Miljøhensyn innenlands og Norges anse­
else som miljønasjon internasjonalt taler sterkt for heving
av ubåten og fjerning av kvikksølvet.
Hvordan blir de miljøpolitiske hensyn ivaretatt i arbei­
det med å heve U­864?»
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:27:50]: Innled­
ningsvis vil jeg først komme med en liten korreksjon ved­
rørende fakta i saken. Representanten Sortevik skriver i sitt
spørsmål at Regjeringen i 2007 endret standpunkt fra til­
dekking til heving. Det korrekte er at det i februar 2007 ble
besluttet at vraket av U­864 og de forurensede sedimente­
ne skulle dekkes til, men på bakgrunn av åpne høringer i
Stortinget ble det våren 2007 besluttet at hevingsalternati­
vet skulle utredes nærmere. 10. november 2008 overlever­
te Kystverket sin rapport med anbefalte tiltak mot spred­
ning av kvikksølvforurensing fra U­864. I rapporten er det
Kystverkets vurdering at både hevings­ og tildekkings­
alternativet vil gi de ønskede miljøeffekter ved en vellykket
gjennomføring. Tildekkingsalternativet ble imidlertid vur­
dert til å være det minst risikofylte tiltaket. Kystverket an­
befalte derfor dette tiltaket. 29. januar 2009 meddelte Re­
gjeringen at den etter en helhetsvurdering gikk inn for en
heving av U­864. Det ble samtidig bestemt at en ekstern
kvalitetssikring skulle gjennomføres.
Det er hensynet til miljøet som er Regjeringens hoved­
fokus i denne saken. I KS2­rapporten, som jeg fikk over­
levert 16. desember i fjor, framkommer det kritikk mot det
foreliggende hevingsprosjektet. Konklusjonen fra de eks­
terne konsulentene er at det er tvil om prosjektet kan styres
på en tilstrekkelig kontrollert måte. Dette er også uheldig
med tanke på sikkerhet og miljø. Kvalitetssikringsrappor­
ten gjennomgås nå i departementet, og Regjeringen tar
sikte på å komme tilbake til Stortinget med en proposisjon
om den videre prosess i saken i nær framtid. I Regjeringens
vurdering av den videre prosess i saken vil hensynet til
miljøet være helt sentralt. Representanten kan derfor være
helt trygg på at hensynet til miljøet vil bli godt ivaretatt i
denne saken.
Arne Sortevik (FrP) [11:30:09]: Takk for svaret.
Spørsmålet er altså stilt til miljøministeren, som ofte
har meninger om det meste når det gjelder miljøsaker,
og ofte meninger som blir frembrakt høyt og tydelig
på vegne av Regjeringen. Mener denne statsråden, som
rette vedkommende, at det er uten miljøpolitiske konse­
kvenser om Regjeringen velger heving og fjerning eller
tildekking?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:30:43]: Også Fis­
keri­ og kystdepartementet er et miljødepartement. Vi har
et veldig stort ansvar for miljøet i havet, og det er et ansvar
jeg tar på største alvor. Det som er det aller viktigste for
meg og for Regjeringen for øvrig i denne saken, er å ivare­
ta miljøet, og at dette blir håndtert på en god måte, slik at
verken sjømatnæringen, miljøet rundt Fedje eller befolk­
ningen lider under dette. Det er det som er avgjørende, og
det står hele Regjeringen bak.
Arne Sortevik (FrP) [11:31:24]: Igjen takk for svaret.
Jeg minner om at i tillegg til de fire anbyderne som
har gitt løsningsforslag i en anbudsrunde på heving, har to
andre internasjonalt anerkjente leverandører forsikret de­
partementet om at heving lar seg gjennomføre på en god
og trygg måte.
Men denne statsråden, som nå svarer som rette ved­
kommende, er jo også rette vedkommende i forhold til det
fiskeripolitiske og for så vidt også det eksportøkonomiske
perspektivet i denne saken. Det har selvsagt betydning for
Norge og Norges omdømme som fiskerinasjon, og er der­
ved også knyttet til et stort eksportvolum, hvordan Nor­
ges farvann oppfattes som rent farvann. Har statsråden
tanker om hvordan fjerning av kvikksølv ivaretar Norges
omdømme som nettopp fiskerinasjon og omdømmet til de
fiskeriproduktene Norge eksporterer?
Statsråd Lisbeth Berg­Hansen [11:32:26]: Som re­
presentanten peker på, har fiskeri­ og kystministeren et
stort ansvar for sjømatnæringen og omdømmet knyttet til
det. Fiskeri­ og kystministeren er veldig klar over at det
skal veldig lite til før en sak kan bli problematisk over­
for forbrukerne. Forbrukerne er veldig bevisst på at alt
som blir tatt opp fra havet, for det første er veldig rent
og trygt å spise, og i tillegg at det er bærekraftig hånd­
tert. Dette er en sak som går veldig inn i det. Det at
vi håndterer det på en god måte miljømessig, er selvsagt
helt avgjørende for sjømatnæringens omdømme. Men det
aller viktigste er at vi gjør det på en god måte for å
ivareta miljøet. Det er det Regjeringen nå jobber med,
og vil komme tilbake til Stortinget i nær framtid med
en proposisjon som forteller om det videre arbeidet med
saken.
20. jan. -- Ordinær spørretime 1563
2010

S p ø r s m å l 4
Per Roar Bredvold (FrP) [11:33:43]: Jeg ønsker å
stille følgende spørsmål til justisministeren:
«Den svært tragiske kirkebrannen 29. mai 2009 i Våler
i Hedmark er fortsatt ikke oppklart. Tross iherdig og meget
dyktig jobbing er det ikke enkelt med begrensede ressur­
ser å oppklare saken. En kirkebrann er spesiell og berører
alle uansett forhold til kirken.
Vil statsråden bidra med ekstra ressurser, slik at saken
blir løst snarest mulig?»
Statsråd Knut Storberget [11:34:13]: La meg innled­
ningsvis si at det er grunn til å gi stor honnør til alle de i
Våler -- enten det er politiet eller andre -- som har stilt opp
for kirken sin, særlig etter den tragiske brannen vi så, som
ødela et veldig viktig kulturminne for hele dalføret -- vil
jeg si -- en pen kirke som betydde mye for mange. Jeg vil
benytte anledningen til å gi honnør både til kommunen og
til politiet lokalt og fylket for den innsatsen de har gjort i
en tid hvor Glåmdalsregionen faktisk har slitt med utrolig
mange vanskelige saker.
Dette er en svært tragisk sak. Det er klart at en kirke­
brann berører de fleste i lokalsamfunnet. Jeg har også tid­
ligere uttalt at det er med stor sorg vi mottok meldingen
om at den 200 år gamle kirken var brent ned. Tatt i be­
traktning at Våler kommune har vært rammet av mange
vanskelige saker, blir dette ekstra vanskelig. Det er trist
for alle de som har funnet trygghet og samhold i kirken,
at den er borte.
Fra Justisdepartementets side har vi forelagt spørsmålet
som stortingsrepresentanten har stilt, for Politidirektora­
tet og fått følgende opplysninger fra politimesteren i Hed­
mark, som jo bestemmer hvordan ressursene skal brukes,
og hvordan man skal etterforske:
«Det er driftsenhet Solør som har hovedansvaret for
etterforskingen, og saken har for Hedmark politidistrikt
vært prioritert så sterkt som det har vært mulig. Dette
innebærer i praksis at man i perioder har brukt så godt
som alle tilgjengelige ressurser på saken.
I kirkebrannsaken som i andre større saker er det
likevel klart at man alltid kunne brukt enda større res­
surser, særlig i innledningsfasen. Hvorvidt dette kunne
ført til en oppklaring av saken, er i beste fall usikkert.
Generelt må det antas å være en viss sammenheng
mellom ressursbruk og sjansen for oppklaring. Man
ser imidlertid stadig eksempler på at det ikke er noen
nødvendig sammenheng. Uansett omfang av ressurs­
bruk vil muligheten for oppklaring i stor grad avhenge
av at det i etterforskingsmaterialet finnes tekniske og/
eller taktiske bevis som kan lede til en tiltale. Det er
med utgangspunkt i disse forutsetninger at politimes­
teren anser det usikkert om en ytterligere ressursbruk
kunne gitt et annet etterforskingsresultat.»
Politidirektoratet fordeler budsjettet til politidistriktene
på bakgrunn av det årlige budsjettet som vedtas av Stortin­
get. Det er bare noen uker siden Stortinget vedtok tidenes
budsjett for politi­ og lensmannsetaten, med tidenes bud­
sjettvekst på 1,3 milliarder kr, et rekordopptak ved Politi­
høgskolen med 720 studenter -- hvorav en stor del nettopp
skal gå i nærområdet, på Kongsvinger -- og en videreføring
av 460 nye sivile stillinger til politidistriktene.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:37:10]: Jeg takker stats­
råden for svaret, som innledningsvis var en ros til kom­
munen og til dem som har jobbet på dugnad. Den deler vi
selvfølgelig. Vi bor i hver vår nabokommune til den om­
talte kommunen, Våler, så vi kjenner godt til dette, både
justisministeren og undertegnede.
Men spørsmålet mitt fikk jeg egentlig ikke svar på.
Det var altså: Ser statsråden noen mulighet til å gi ekstra
ressurser, slik at denne saken kan bli løst? Jeg tror ver­
ken statsråden, undertegnede eller noen i det hele tatt øns­
ker at saken skal forbli uoppklart, eller i verste tilfelle bli
henlagt. Har statsråden noen mulighet til å være med og
bidra, i tillegg til de ressurser som allerede er på et slikt
lensmannskontor eller i et slikt distrikt, til at saken blir
oppklart?
Statsråd Knut Storberget [11:37:59]: Det kan hende
jeg var litt uklar i mitt første svar, men svaret på spørsmålet
er nei, og særlig tatt i betraktning at politimesteren er så­
pass tydelig på at han ser det som svært usikkert om det er
noen sammenheng mellom ressursbruk og oppklaring av
denne saken. Når man driver etterforskning i straffesaker,
er det klart at det noen ganger kan være vanskelig å finne
bevis, og det vil faktisk ikke avhenge av hvor mye ressur­
ser man setter inn. Jeg vil nok si at generelt når det gjelder
etterforskning, er den store utfordringen for norsk politi
nå når vi bruker så mye penger på politiet og utdanner så
mye politifolk, hvordan vi organiserer etterforskningen, og
hvordan vi organiserer politiet som sådant.
Når man skal håndtere så vanskelige saker som man
bl.a. har hatt i Glåmdalsregionen, med drap nå nylig -- hel­
digvis er det oppklart, ser det ut til -- og da kirkebrann og
en del andre tunge saker, vil nok det arbeidet som depar­
tementet nå driver med å se på mulighetene for en reform
i politiet, rettet inn mot resultater, være vel så viktig som
å diskutere hvor mye ressurser man skal bruke på politiet,
tatt i betraktning at man bevilger såpass mye.
Når det gjelder Hedmark spesielt, har Hedmark politi­
distrikt fra 2003 til 2009 hatt 30 pst. vekst i sine budsjet­
ter. Man har bl.a. i løpet av fjoråret fått 17 nye sivile stil­
linger, og man har hatt en betydelig vekst i løpet av det
siste året som gjør sitt til at man både får sivile stillinger
og nyutdannede politifolk. Men det er nok ikke det det står
på når det gjelder denne saken.
Per Roar Bredvold (FrP) [11:39:42]: Jeg takker stats­
råden for konkretiseringen av et nei, slik jeg forstår
det.
Statsråden skryter litt av at det har vært en vekst i mid­
ler og antall stillinger, men det har vel også vært en vekst
i antall uoppklarte saker. Vi kan lese det som står i avi­
sen Glåmdalen av 19. januar: «Janne­Mari er én av 5 779
uoppklarte saker.» Og det står videre: «Hun er ikke alene:
Hver dag i Hedmark begås det 16 forbrytelser som ikke
blir oppklart.» Altså hver dag 16 nye forbrytelser.
20. jan. -- Ordinær spørretime
1564 2010

Når man har begrensede ressurser, er det kanskje vans­
kelig å oppklare alle sakene, slik som vi skjønner her. Alle
saker er viktige for dem det gjelder, men en kirkebrann
vil jeg si er ekstra viktig, for den berører alle i et lokal­
samfunn. Den berører alle i stor eller liten grad, uansett.
Derfor hadde jeg håpet med spørsmålet mitt at vi kunne
ha løftet saken, og at statsråden kunne ha bidratt med å si
ja til økte ressurser akkurat i denne konkrete saken.
Statsråd Knut Storberget [11:40:51]: Det er litt
uklart for meg hvordan representanten forholder seg til
faktum her. Her har vi altså en situasjon hvor politiet sier
at det er svært usikkert om ressursbruken har noen sam­
menheng med at man ikke har oppklart dette. Hvis man
står overfor alvorlig datakriminalitet, overgrepsbilder eller
hva det måtte være, ville det være veldig viktig at vi fikk
et godt redskap for å kunne løse det, f.eks. det Fremskritts­
partiet er imot å innføre, et datalagringsdirektiv. Uten det
vil vi ikke kunne oppklare saker. Da handler det ikke først
og fremst om ressurser. Det er også slik når det gjelder
alvorlige straffesaker. Enten det er drap, kirkebrann eller
andre typer hendelser, kan det være så vanskelig at man
ikke klarer å finne gjerningspersonen, og det henger ikke
nødvendigvis sammen med ressursbruken.
Men når man diskuterer ressursbruken for Hedmark,
må jeg si at det er gledelig at vi øker ressursene til Hed­
mark såpass som vi gjør, både når det gjelder sivile stil­
linger og politistillinger. Det er mye mer enn det Frem­
skrittspartiet bidro til da de sjøl laget statsbudsjett sammen
med de borgerlige partiene. Det har vel kanskje også gitt
det utslaget som vi så i fjor, at oppklaringsprosenten for
Hedmark vokste i første halvår til 40 pst.
S p ø r s m å l 5
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:42:14]: «Fredag
8. januar ble butikken Life helsekost i Vadsø ranet for
femte gang i løpet av forholdsvis kort tid. Så langt er alle
saker henlagt med begrunnelse i bevisets stilling, til tross
for at innehaverne av butikken har fått god kjennskap til
antatte gjerningsmenn. Denne fredagen ble politiet kon­
taktet etter et ran på høylys dag. Politiet uttaler ved hen­
vendelsen at de skal se på saken på mandag, tre dager
etter.
Mener statsråden at dette er forsvarlig prioritering og
behandling av en anmeldelse fra politiets side?»
Statsråd Knut Storberget [11:42:58]: Når en straff­
bar handling er begått, vil politiets oppfølging av den kon­
krete saken være å anse som etterforskning. Etterforskning
av enkeltsaker på straffesaksområdet hører under påtale­
myndigheten, som ledes av riksadvokaten. Riksadvokaten
er i disse spørsmålene ikke undergitt noen instruksjons­
myndighet fra meg, altså justisministeren, og er heller ikke
pålagt noen rapportering til departementet om enkeltsa­
ker. Etterforskning og påtale i Norge er ikke politisk styrt,
det tror jeg vi skal være veldig glad for. Det er statsadvo­
katen og eventuelt riksadvokaten som vil være rett adres­
sat for klager over politiets håndtering av etterforsknings­
saker, og det er også disse som kan gi pålegg hva angår
behandlingen av enkeltsaker.
Ettersom jeg som justisminister, etter lovgivningen,
ikke har noen instruksjonsmyndighet i enkeltsaker, må jeg
være varsom med å vurdere behandlingen av den konkrete
saken. Den kan jo bli gjenstand for en klage, og den kan
bli gjenstand for behandling i rettssystemet. Derfor bør vi
ligge langt unna å gå inn i det. En vurdering fra min side
vil lett kunne oppfattes som politisk innblanding i en en­
keltsak -- noe som ikke ville samsvare med de prinsipper
vårt system for behandling av straffesaker er bygd opp på.
I anledning spørsmålet har jeg imidlertid anmodet riks­
advokaten om en orientering om det saksforhold som
ligger til grunn for spørsmålet, om de premisser som
spørreren tegner i sitt spørsmål, er riktige.
Med ran forstås at en gjerningsperson i uberettiget vin­
nings hensikt tar en gjenstand, f.eks. penger, fra en annen
person ved bruk av vold eller trusler, eller ved å sette noen
ute av stand til forsvar, jf. straffeloven § 267.
Så langt politiet kjenner til, foreligger det ikke opplys­
ninger som skulle tilsi at dette har vært et ran, slik spør­
reren beskriver det som. Politiet har ikke registrert ran av
butikken Life i Vadsø. Derimot har politiet etterforsket
fire grove tyverier i perioden 26. mai 2005 til 29. novem­
ber 2008, et underslag -- jeg gjentar et underslag -- 22. juni
2009, og det er meldt om et tyveri fra butikken 8. januar i år
-- et tyveri. Sistnevnte tidspunkt er det som nevnes i spørs­
målet, og jeg legger til grunn at det er denne hendelsen
som ligger til grunn for spørsmålet.
Når det gjelder hendelsen 8. januar, er det opplyst at
politiet ca. kl. 15.00 mottok melding om tyveri av 2 000 kr
fra butikken tidligere på dagen. Det er angitt at melderen
nevnte at tre russere hadde vært innom, men at det også
kunne være andre som hadde tatt pengene. Melderen fikk
beskjed om å anmelde forholdet på mandagen etter. Politiet
har så langt ikke mottatt noen anmeldelse fra butikken.
Politiet opplyser at det er gjennomført etterforsknings­
skritt og foretatt åstedsundersøkelse i alle de anmeldte sa­
kene. Det ble også i den siste saken vurdert utrykning og
åstedsundersøkelse, men informasjonen politiet mottok,
ble ansett for å være for vag.
Riksadvokatens redegjørelse viser hvilke problemer
politiet står overfor når nærmere opplysninger som kan
danne utgangspunkt for etterforskningsskritt, er mangel­
fulle eller ikke­eksisterende. Riksadvokaten skriver vide­
re i sin redegjørelse at det i denne saken «kan se ut til at
Stortingsrepresentanten er feilinformert».
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:46:20]: Jeg takker
for svaret.
Det er veldig bra at justisministeren som sådan har tatt
et initiativ til å se på saken. Men siden han har så stor re­
spekt for politiet i Vadsø og mener at de har så stor tro­
verdighet i denne saken, kan det jo opplyses om at man
fra politiets side på mandag gikk ut og hevdet at det kun
forelå to anmeldelser fra butikken Life helsekost i Vadsø,
selv om man faktisk kan dokumentere svart på hvitt at det
har vært fem anmeldelser.
20. jan. -- Ordinær spørretime 1565
2010

Så kan man jo ønske å få til en polemikk om dette måtte
være et ran eller om det er et grovt tyveri. Det som er det
essensielle, er at politiet faktisk har en plikt til å kunne gi
borgerne i vårt samfunn en viss grad av trygghet. Mener
justisministeren at innehaveren av denne butikken har fått
en trygghet i forhold til sitt være?
Statsråd Knut Storberget [11:47:33]: Jeg må forhol­
de meg til det politiet opplyser oss om, og siden jeg ikke
kan gå inn og vurdere etterforskningsskrittene, om de er
gode eller dårlige, eller ta initiativ til ytterligere etterforsk­
ning, må jeg si at de opplysningene vi får fra politiet,
er ganske annerledes enn dem representanten bygger sitt
spørsmål på. Hvis man ønsker å trekke opp en debatt om
borgernes beskyttelse fra politiet, må jeg si at dette syns
jeg var et rimelig svakt utgangspunkt, all den tid -- for å
gjenta det -- det er etterforsket fire grove tyverier i perioden
26. mai 2005 til 29. november 2008. «Ranet», som repre­
sentanten beskriver det som, var en melding om et tyveri,
og man har så langt ikke mottatt noen anmeldelse fra bu­
tikken. En forutsetning for at politiet skal kunne fungere,
er at man får en anmeldelse for dette forholdet. Hvis dette
er riktig, syns jeg vel kanskje at representanten også bør
ta en runde med sine premissleverandører for spørsmålet.
Jan­Henrik Fredriksen (FrP) [11:48:39]: Det skal vi
alltids gjøre. Men det er kanskje ikke så rart at en butikk
ikke leverer en anmeldelse på nytt når man har gjort det
gang på gang på gang over flere år. Ingen ting er blitt fulgt
opp.
Går vi tilbake til mai måned i fjor, i det samme po­
litidistriktet, ble en 14--15 år gammel jente brutalt slått
ned bakfra -- ingen oppfølging fra politiet. Så går det én
måned, og så skjer det samme på nytt. Dette blir lagt ut
på YouTube. Da går politiet til aksjon. Den siste hendel­
sen kunne man vært spart for hvis politiet hadde reagert
ved den første anmeldelsen.
Her opplever vi igjen -- gang på gang på gang -- an­
meldelser hvor politiet ikke går inn og får løst en sak. Det
er klart at dette bryter ned tilliten i forhold til borgerne i
samfunnet på den ene siden. Men det er også slik at poli­
tiet på den andre siden er avhengig av å ha en god dialog
med sine egne innbyggere når de skal oppklare saker. For
uten å ha en god dialog er det veldig vanskelig for politiet
å oppklare saker. Er justisministeren enig med meg i det?
Statsråd Knut Storberget [11:50:01]: Svaret er ja.
S p ø r s m å l 6
André Oktay Dahl (H) [11:50:17]: «De siste Strasak­
tallene viser en betraktelig økning i antallet grove tyverier
fra villa, hytte og butikk. Årsaken kan i stor grad forkla­
res med manglende kontroll med omreisende bander fra
bl.a. tidligere østblokkland.» Nå vil jeg omdefinere det
som står her, som jeg har kalt østblokkland; jeg vil kalle
det østeuropeiske land -- det er litt mer ærbødig.
«Ved siden av økt politietterforskning, samarbeid mel­
lom politidistrikter, flere politifolk og grensekontroll,
hvordan ser statsråden for seg at man mer effektivt kan
forebygge denne type vinningskriminalitet ved å redusere
eller fjerne kriminelles økonomiske utbytte av denne form
for kriminalitet?»
Statsråd Knut Storberget [11:50:56]: Det helt sent­
rale for å sikre folks trygghet og motvirke kriminalitet er
å få til en effektiv og målrettet innsats nettopp mot de kri­
minelle miljøene, både gjennom etterforskning og irette­
føring av straffesaker og straffegjennomføring. Jeg mener
at det er et veldig forebyggende element at man også får
effektuert straffen, og at man får sendt ut av landet dem
som begår straffbare handlinger og får pålagt innreisefor­
bud, er viktig i så måte. Dette gjelder i særlig stor grad
hvor kriminalitet har sitt utspring i utenlandske kriminelle
miljøer. Denne kriminaliteten er i det alt vesentlige pro­
fittmotivert, og det er derfor viktig å ha oppmerksomhet
både på god etterretning og analyse for å sikre beslag av
verdier og, som også spørreren tar opp, inndragning av
utbytte -- først beslag og så inndragning.
Forebygging og bekjempelse av profittmotivert krimi­
nalitet som ledd i organisert kriminell virksomhet er en
prioritert oppgave for politiet. Dette framgår av budsjett­
proposisjonen for inneværende år. Vi bruker penger på det,
og vi har tatt initiativ til å etablere det vi har kalt innsats­
styrken. Det framgår også av riksadvokatens prioriterin­
ger at dette er sentralt prioritert i det året vi nå er inne i.
Regjeringa har også vært tydelig på at det er et mål i stør­
re grad å gå etter hovedpulsåren for profittmotivert kri­
minalitet, nemlig pengene, og i større grad inndra utbytte
fra kriminelle handlinger. Det er satt i verk en rekke tiltak
nettopp for å få til det man nå ser, et økt antall inndrag­
ninger og økt volum på det. Det varierer litt fra år til år,
avhengig av store og små inndragninger, men det er helt
avgjørende at vi får til det.
Når det gjelder dem som reiser rundt i landet, ser vi at
det ofte er veldig lite å inndra der og da utover det utbyt­
tet man gjerne blir tatt med, slik at de store tallene får vi
kanskje ikke her. Men det er veldig viktig at man gjør det
-- det er et viktig forebyggende tiltak.
Politidirektoratet og riksadvokaten har i samarbeid med
Kripos -- på vår oppfordring -- sørget for en koordinering
av innsatsen mot mobil organisert kriminalitet, herunder
nødvendig samarbeid mellom politidistriktene og Utryk­
ningspolitiet. I budsjettforslaget for 2010 er det foreslått
opprettet 45 årsverk for å styrke innsatsen mot denne type
kriminelle. Dette er stillinger i den såkalte innsatsstyr­
ken, som er foreslått fordelt mellom Kripos, UP, Oslo po­
litidistrikt og Hedmark politidistrikt. Det vil gi betydelig
ressursmessig styrking av denne innsatsen.
Ved siden av dette kommer grenseinnsatsen, som nå er
i ferd med å bli etablert. Jeg ser til min glede at man får
30 nye stillinger i Østfold. Det er et veldig viktig fore­
byggende tiltak for å forhindre at mennesker kommer inn
i landet.
Så vil jeg også peke på at det er helt avgjørende, hvis
man skal stå sterkt rustet, at vi har gode muligheter til
bl.a. å bruke DNA, som vi ser har stor betydning for å av­
20. jan. -- Ordinær spørretime
1566 2010

dekke internasjonal kriminalitet. Det har også stor betyd­
ning i forebyggende hensikt at man har muligheter for å
kunne etterspore bl.a. trafikkdata, så debatten rundt data­
lagringsdirektivet er et viktig element også for å kunne nå
den organiserte kriminaliteten og forebygge bedre.
André Oktay Dahl (H) [11:54:14]: Jeg er imponert
over at statsråden greier å lese opp statsbudsjettet på
3 minutter, men det var en god redegjørelse!
Det er ingen uenighet fra Høyres side om at det er vik­
tig å satse på etterforskning, og at man skal forebygge ved
faktisk å oppklare mer. Derfor er det problematisk at man
har så lav oppklaringsprosent f.eks. på Romerike, som jeg
kommer fra, i tillegg til Oslo. Og jeg har ikke noen sær­
lig tro på at man kommer til å etterforske så mye mer på
bakgrunn av det budsjettet som foreligger -- men nok om
det.
Flere deler av næringslivet ønsker seg et tettere og
bedre samarbeid med myndighetene, og føler at de ikke
blir hørt i forhold til det de opplever som et stort problem,
nemlig vinningskriminalitet. Ett av forslagene som deler
av forsikringsbransjen bl.a. har kommet opp med, er at
man skal nedsette et bredt sammensatt vinningskrimina­
litetsutvalg for at private og offentlige myndigheter skal
samarbeide bedre for å forebygge denne form for krimi­
nalitet. Så ved siden av alt som står av gode ting i budsjet­
tet -- som også Høyre støttet, pluss litt til -- vil statsråden
fortsatt være motstander av et eget vinningskriminalitets­
utvalg? Og vil statsråden fortsatt være motstander av å
overta nettstedet «Ettersøkt», som kan bidra til sterk fore­
bygging av den kriminalitet som jeg har tatt opp i mitt
spørsmål?
Statsråd Knut Storberget [11:55:26]: Det er flere ele­
menter av forebygging utover etterforskning som jeg pekte
på. Jeg har bare lyst til å understreke når representanten
Oktay Dahl kanskje var noe pessimistisk for at vi ikke kla­
rer å få opp antall saker, at det vitterlig er sånn at man i
2009 nettopp har satt «all time high» for hvor mange men­
nesker som er pågrepet i denne type saker. Vi har også sett
at man har fått nedgang i de områder hvor man har dre­
vet med den innsatsen. Det har hatt forebyggende effekt.
Derfor ønsker vi å gjøre mer av det.
Så mener jeg at det er en usedvanlig viktig forebyg­
ging at man kanskje raskere får fokus på utsendelse, slik
at folk ikke får lov til å være her i landet, enn bare å
konsentrere innsatsen rundt soning. Vi må ha begge deler.
Men utsendelsesaspektet -- det har jeg understreket mange
ganger, særlig i løpet av de siste ukene -- er viktig. Jeg
håper at representanten har registrert at vi er i gang med
det.
Når det gjelder samarbeidet med næringslivet, oppfat­
ter jeg det som godt. Vi har hatt mange felles treffpunkter
og utveksler også gode ideer for hvordan dette kan løses.
Vi har ikke tatt stilling til om man skal ha et slikt utvalg
som representanten skisserer.
André Oktay Dahl (H) [11:56:36]: Jeg stilte to spørs­
mål. Det ene ble for så vidt besvart. Det andre gjaldt nett­
stedet «Ettersøkt». Kan statsråden kanskje svare konkret
på det? Det er rimelig konkret å svare på.
Men til asylpolitikken: Statsråden har lovet at han skal
bli hardere i klypa. Det kom i svaret nå. Erkjenner stats­
råden at innsatsen som kommer nå, er noe på overtid i
forhold til en forfeilet asylpolitikk, forfeilet integrerings­
politikk og i forhold til f.eks. noe av den kriminalitetsut­
viklingen vi har sett, også når det gjelder vinningskrimi­
nalitet?
Men det viktigste er faktisk at statsråden svarer på om
man har tenkt, reelt sett, å vurdere et vinningskriminali­
tetsutvalg, som en større del av bransjen faktisk ber om,
for de føler ikke, som statsråden sier, at de har et nært og
godt samarbeid for å forebygge denne type kriminalitet,
verken i Oslo eller i andre større norske byer. Det er et
stort problem at det er manglende dialog og kontakt mel­
lom næringsliv og politiske myndigheter for å forebygge
denne type kriminalitet.
Statsråd Knut Storberget [11:57:40]: Noen ganger
undres jeg litt over evnen til å lage konflikter av alt. Vår
samhandling med næringslivet oppfatter jeg som bra. Hvis
de mener at den ikke er bra, håper jeg at de også sier
det til meg. Vi har en åpen dør i forhold til det. Nær­
mest alt som gjøres fra Regjeringens side, er galt. Jeg
mener at vi her nettopp har mye å kunne høste bl.a. i for­
hold til forebygging, for det ligger et ansvar ute hos ak­
tørene. Jeg syns ikke det er så morsomt -- for å være helt
ærlig.
Når det gjelder det utvalget som man ber om, er jeg
villig til å vurdere det -- enkelt og greit.
Når det gjelder registeret, som representanten har spurt
om tidligere, har jeg ikke endret svaret på det. Begrunnelse
og konklusjon står ved lag.
Så vil jeg også si at jeg har forhåpninger om at vi
nettopp i det året vi er inne i, hvor det brukes så pass
mye ressurser, skal komme et betydelig skritt videre for å
bekjempe denne type kriminalitet.
S p ø r s m å l 7
Elizabeth Skogrand (H) [11:58:57]: «Nordisk Råd
(Rek. 19/2009) har anbefalt de nordiske landenes myndig­
heter å jobbe aktivt for å forebygge menneskehandel med
barn og særlig se nærmere på asylsaker med mindreårige.
Kan statsråden redegjøre for hva konkret Regjeringen
gjør for å identifisere, beskytte og følge opp barn som er,
eller står i fare for å bli, ofre for menneskehandel i Norge,
og videre hvordan Regjeringen vil følge opp anbefalingen
fra Nordisk Råd?»
Statsråd Knut Storberget [11:59:34]: Asylsøkende
barn, og spesielt enslige mindreårige asylsøkere, skal sik­
res forsvarlig omsorg og beskyttelse. Beskyttelse av ofre
for menneskehandel, både barn og voksne, er ivaretatt i
den nye utlendingsloven og forskriften, som trådte i kraft
1. januar i år.
Økt bevissthet omkring risikoen for menneskehandel
20. jan. -- Ordinær spørretime 1567
2010

og andre overgrep mot enslige mindreårige asylsøkere gjør
at politi, UDI, mottak og barnevern nå jobber systematisk
for å forebygge og avdekke slike forhold.
Jeg var i går på Hvalstad mottak, hvor det er mange
enslige mindreårige asylsøkere, og snakket med dem som
bl.a. jobber i menneskehandelgruppen der ute, og jeg må
bare få lov til å si at jeg er imponert og vil berømme dem
for innsatsen. Det er svært vanskelige saker. Men det var
svært konkret det vi fikk vite om innsatsen der ute, bl.a. at
det ved ankomst til mottak for enslige mindreårige gjen­
nomføres en kartlegging av barnas bakgrunn, og de føl­
ges daglig tett opp av ansatte. Mottakene har tydelige ret­
ningslinjer for varsling og etterlysning dersom et barn ikke
kommer tilbake til mottaket etter avtalt tid.
De siste årene har UDI og ansatte ved mottak styrket
sin kompetanse når det gjelder å fange opp barn som er,
eller som mistenkes å være, ofre for menneskehandel.
I juli 2009 sendte Regjeringa forslag om ny bestem­
melse i barnevernloven ut på høring, som åpner for mid­
lertidig plassering av barn uten samtykke på institusjon
i tilfeller der det er fare for at barnet utnyttes til men­
neskehandel. For å hindre at barnet forsvinner eller kom­
mer i kontakt med bakmenn, foreslås det at vedtaket om
plassering kan inneholde beskyttelsestiltak som begren­
ser barnets frihet. Barne­, likestillings­ og inkluderings­
departementet arbeider nå med å utarbeide en lovproposi­
sjon.
I tråd med Regjeringas handlingsplan mot menneske­
handel har denne innsatsen vært et prioritert innsatsområ­
de både for politi og særorgan siden 2006. Økt innsats for
å forebygge, avdekke og straffeforfølge handel med barn
har vært særlig vektlagt.
Den styrkede innsatsen mot handel med barn har tatt
form av tiltak for opplæring og kompetanseheving, opp­
retting av spesialiserte grupper og utvikling av rutiner for
intern og etatsovergripende håndtering av disse sakene.
I 2006 opprettet Politidirektoratet en nasjonal kompe­
tansegruppe, KOM, for politi og påtale om avdekking og
straffeforfølging av menneskehandel. De menneskene ute
på Hvalstad som jobber med dette spørsmålet, refererte i
forbindelse med sin innsats mye til nettopp denne gruppen,
som jeg tror er viktig.
En arbeidsgruppe la i mai 2008 fram rapporten «Mind­
reårige som forsvinner fra mottak -- forebygging og opp­
klaring». Tiltakene fra denne rapporten følges nå opp.
Det er videre utarbeidet retningslinjer for identifise­
ring av mulige ofre for menneskehandel, herunder indika­
torer og rutiner for identifisering av mindreårige ofre og
informasjonsmateriell til bruk ved identifisering av ofre.
Siden høsten 2006 har KOM­prosjektet lagt til rette for
systematisk og målrettet samarbeid mellom etater og frivil­
lige organisasjoner med hensyn til å finne bedre løsninger
for å bekjempe denne kriminaliteten.
Det er også etablert samarbeid mellom UDI, Politi­
direktoratet og Politiets utlendingsenhet for iverksettelse
av opplæringstiltak og rutiner for å sikre at mindreårige
asylsøkere som kan stå i fare for å bli utsatt for slik krimi­
nalitet, så raskt som mulig identifiseres og sikres bistand.
Samlet sett oppfatter jeg at innsatsen nå oppfyller og
imøtekommer de anbefalingene fra Nordisk Råd som også
spørreren viser til, men på dette området må vi fortsatt
sette nye mål og videreutvikle tiltak for aktivt å forebygge
menneskehandel med barn.
Elizabeth Skogrand (H) [12:03:08]: Tusen takk til
statsråden for et grundig svar.
Det er jo betryggende, opplever jeg, at justisministeren
kan vise til en omfattende innsats for å bekjempe men­
neskehandel med barn. I den forbindelse er det relevant å
spørre om hvor mange barn det konkret dreier seg om som
er ofre for menneskehandel, som befinner seg i Norge.
Hva er statsrådens vurdering av trusselbildet når det gjel­
der andre barn? Og hvor mange barn står i faresonen for
å bli ofre?
Statsråd Knut Storberget [12:03:41]: Det tror jeg er
veldig vanskelig å angi. De samtalene vi bl.a. hadde i går
ute på Hvalstad, viser at her sliter man med meget store
mørketall. Men i den grad departementet sitter på noe tall­
materiale som kan indikere et omfang, skal jeg oversende
det til representanten -- det har jeg ikke i hodet.
Når det gjelder neste spørsmål, hva slags trusselbilde
vi ser for oss i Norge, er det et godt spørsmål. Antall ens­
lige mindreårige asylsøkere har fra 2006 og fram til i dag
blitt seksdoblet. 70 pst. av dem kommer fra Afghanistan.
Det er god grunn til å tro at flere av dem er utsatt for både
menneskesmugling og -- ikke minst -- menneskehandel, og
det gjelder menneskehandel som går på arbeid, seksuelle
overgrep og også organhandel -- meget grufulle forbrytel­
ser. Det sier seg sjøl at når vi mottar over 2 000 enslige
mindreårige asylsøkere, som vi gjorde i 2009, så må mål­
settingen i asylpolitikken ikke bare være å få ned tallet,
men også å hjelpe de menneskene som er svært sårbare i
dette.
Elizabeth Skogrand (H) [12:04:50]: En av de forfer­
delige kriminelle handlingene som kan ramme barn som
er utsatt for menneskehandel, er seksuelle overgrep, enten
i form av produksjon av overgrepsmateriale til Internett
eller handel med barn mellom pedofile miljøer, som også
ofte averteres på Internett.
Kan justisministeren redegjøre for hvilken kobling det
er i politiet nå mellom de sakene som gjelder overgrep
mot barn på Internett, og de menneskehandelsakene i asyl­
systemet som vi nettopp omtalte? Vi må jo for enhver
pris unngå at vi får nye saker av typen Lommemannen­
saken, der overgrep mot barn er kjent i deler av politiet,
men der kunnskap og informasjon ikke spres til andre
enheter.
Statsråd Knut Storberget [12:05:39]: Jeg er helt enig
med spørreren i at en av de store utfordringene nå når det
gjelder innsats på dette feltet, som på en del andre felt, ikke
nødvendigvis er mer ressurser, men hvordan vi koordine­
rer innsatsen. Og der har både Stortinget og representanten
-- formoder jeg -- sett at det er tatt initiativ. Riksadvokaten
har lagt fram en rapport, bl.a. basert på etterforskningen
i Lommemannen­saken, som gir oss alle en god mulighet
20. jan. -- Ordinær spørretime
1568 2010

til å iverksette tiltak særlig inn mot resultatreformen, som
vi har varslet i politiet, for å kunne få bedre koordinering
på dette.
Når det gjelder spørsmålet om overgrepsbilder, er vi
helt avhengige av ikke bare at man har muligheter til
å gå inn i trafikkdata for faktisk å finne hvilke perso­
ner som står bak, men også at de som jobber med dette
spørsmålet i KRIPOS, har den nødvendige dialogen med
det lokale politidistrikt, bl.a. for å koble det opp mot
menneskehandelsakene.
S p ø r s m å l 8
Fra representanten Bjørn Lødemel til olje­ og energi­
ministeren:
«I Hardanger er det planlagt ei ny 420 kV kraftlinje
mellom Sima og Samnanger som møter sterk motstand.
Denne veka er det lagt fram to rapportar som peikar på
betydelege manglar i konsesjonssøknaden frå Statnett som
no ligg til klagehandsaming i Olje­ og energidepartemen­
tet. Det blir vist til at endra produksjon og forbruk saman
med bygging av eit SVC kompenseringsanlegg vil gjere
det ulønsamt å byggje den planlagde linja.
Kva vil statsråden gjere for at det blir gjort grundigare
vurderingar før det blir teke stilling til bygging av denne
linja?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket tilbake.
S p ø r s m å l 9
Henning Warloe (H) [12:06:55]: «Det er nå etablert
servicesenter for utenlandske arbeidstakere i Oslo, Kirke­
nes og fra november i fjor også i Stavanger. Bergen kom­
mune ønsker nå å etablere et slikt senter, og kemneren i
Bergen har avsatt midler til tiltaket. Kemneren og Skatt
Vest er nå samlokalisert, og dette vil være det naturlige
stedet å etablere senteret.
Vil statsråden støtte dette initiativet, eller medfører
det riktighet at Arbeidsdepartementet ikke ønsker flere
slike sentre etablert og at prosjektgruppen for dette skal
avvikles?»
Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:07:40]: Et felles ser­
vicesenter for utenlandske arbeidstakere og deres arbeids­
givere ble høsten 2007 etablert i Oslo. Senteret er en
samlokalisering, med medarbeidere fra Skatteetaten, Ut­
lendingsdirektoratet, politiet og Arbeidstilsynet. Senteret
er dels et sted for informasjon og veiledning, dels et sted
hvor det blir utført enklere saksbehandling av de respek­
tive etatene. Alle EØS/EFTA­borgere betjenes av service­
senteret. Det samme gjelder tredjelandsborgere som får
eller søker opphold som arbeidstakere. I tillegg kommer
familiemedlemmene til disse gruppene.
Norge har hatt en betydelig arbeidsinnvandring, både
i form av arbeidstakere som ansettes hos norske arbeids­
givere, og utenlandske arbeidstakere med utenlandske ar­
beidsgivere. Det er gode erfaringer med senteret i Oslo,
både blant medarbeidere og brukere.
I St.meld. nr. 18 for 2007--2008 ble det bl.a. foreslått
at det vurderes å etablere flere slike kontorer. Som en
del av Regjeringens nordområdesatsing ble det 28. sep­
tember 2009 åpnet et nytt informasjons­ og saksbehand­
lingskontor i Kirkenes, og 2. november 2009 åpnet et nytt
servicesenter i Stavanger.
Det viser seg at etterspørselen etter arbeidskraft og til­
strømningen av arbeidsinnvandrere har avtatt i perioden
med mindre gunstige konjunkturer.
Jeg vil derfor framheve at det er foretatt omfattende
regelendringer i utlendingsregelverket, som har forenk­
let saksbehandlingsgangen. Dette gjelder bortfall av over­
gangsordningene, innføring av en ny registreringsordning
for EØS­borgere og et nytt regelverk for arbeidsinn­
vandring hvor det bl.a. gis adgang for spesialister og
nøkkelpersonell til på visse vilkår å få startet arbeid
uten tillatelse. Behovet for slike sentre har derfor blitt
mindre.
Jeg vil understreke at det ikke er avsatt egne midler
til etablering av nye servicesentre andre steder i landet i
statsbudsjettet for 2010. Basert på tilstrømningen av ar­
beidsinnvandrere til Hordaland kan det likevel tenkes at
regionen kan ha behov for slike servicesentre. Jeg stiller
meg positiv til at det innenfor disse rammer lokalt tas ini­
tiativ til samarbeidsløsninger for å bedre servicen overfor
brukerne av offentlige tjenester.
Henning Warloe (H) [12:09:39]: Jeg sier takk for
svaret.
Det er kommet en formell henvendelse til departemen­
tet fra byrådslederen i Bergen, datert 7. desember, som
bl.a. viser til erfaringene fra de øvrige byene som stats­
råden nevnte og også til et skriftlig spørsmål som davæ­
rende representant Torbjørn Hansen sendte finansminis­
teren i 2008. Finansministeren svarte på det spørsmålet
17. november 2008, der hun bl.a. skriver:
«Det er positivt at det tas lokale initiativ til samar­
beidsløsninger for å bedre servicen overfor brukere av
offentlige tjenester. Jeg har ingen bemerkninger til at
skatteetaten deltar ved et felles veiledningskontor for
utenlandske arbeidstakere i Bergen.»
Spørsmålet mitt blir da om departementet vil svare på
brevet fra byrådslederen i Bergen -- forhåpentligvis også
positivt, slik at det iallfall ikke er noe hinder for å etablere
dette senteret.
Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:10:51]: Meg bekjent
har vi svart på det brevet i tråd med svaret jeg kommer
med til representanten -- altså at vi ser positivt på at det
gjøres, men at det må gjøres innenfor de økonomiske ram­
mene og at det ikke kommer noe tilskudd til dette. Men
vi er ikke negative til at det gjøres, dersom man opplever
at det er et behov for det.
Henning Warloe (H) [12:11:16]: Da har jeg egentlig
bare et spørsmål til slutt, angående dette med finansiering,
for jeg forstår det slik at det er en betydelig statlig finan­
20. jan. -- Ordinær spørretime 1569
2010

siering av servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i
Oslo. Er det slik at man ser annerledes på mulighetene for
finansiering av et tilsvarende servicesenter i Norges nest
største by?
Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:11:40]: Som jeg sa i
mitt svar, er bakgrunnen for Oslo -- jeg vet ikke helt om
jeg sa det, men jeg burde ha sagt det -- bl.a. at det var en
prøvemodell hvor det var naturlig at man gikk inn med
penger. Og som en del av nordområdepolitikken så man
et behov i Kirkenes. Så har man hatt en type særlig ar­
beidskraftinnvandring i Stavanger. Det er bakgrunnen for
at man gikk inn og delfinansierte de prosjektene. Man
mener nå at slik som regelverket er endret, ser man ikke
det samme behovet. Det er bakgrunnen for at vi ikke har
satt av midler til dette for 2010.
S p ø r s m å l 1 0
Hans Olav Syversen (KrF) [12:12:36]: Jeg holdt på
å si takk for sist, men det er kanskje på kanten av det
parlamentariske:
«Mottakere av arbeidsavklaringspenger må levere mel­
dekort til Nav hver 14. dag. Mange opplever det svært
vanskelig å få fritak for meldeplikten selv om de er i en
situasjon hvor meldeplikt så ofte synes helt unødvendig
og byråkratisk. Meldeplikten innebærer også et betydelig
arbeid for Nav.
Vil statsråden ta noe initiativ for å endre regelverket
og/eller fritaksordningen?»
Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:13:12]: Alle motta­
kere av folketrygdytelser har plikt til å melde fra om for­
hold som kan være avgjørende for om vedkommende har
rett til ytelsen, eller for ytelsens størrelse. Ved å syste­
matisere rutinene for innhenting av opplysningene sikres
det at Arbeids­ og velferdsetaten får opplysningene som
er nødvendige for å kunne beregne riktig ytelse før ut­
betaling skjer. For mottakere som verken deltar på tiltak
eller arbeider, vil innsendingen av meldekortet bekrefte
at det ikke er skjedd endringer som tilsier endringer i ut­
betalingen. Meldekortene sikrer dessuten jevnlig kontakt
mellom mottakerne og Arbeids­ og velferdsetaten i faser
hvor det ikke er naturlig med hyppige oppfølgingstids­
punkter.
At mottakerne må bidra litt selv gjennom å sende inn
meldekort, reduserer også risikoen for feilutbetalinger. Det
er i brukernes interesse. Erfaringene fra da ordningen med
meldekort ble innført for mottakere av attføringspenger, er
at det har bidratt til en betydelig effektivisering. Melde­
kortene innebærer også en automatisk og mer systematisk
oppdatering av inntektsinformasjon enn manuelle rutiner.
Det er en administrativ lettelse for Arbeids­ og velferds­
etaten. Mange av mottakerne benytter seg av Internett­løs­
ningene. Dersom det vil være unødig tyngende for motta­
keren å overholde meldeplikten, kan vedkommende fritas.
Et slikt fritak vil gis basert på en konkret vurdering av
det enkelte tilfellet. Blant annet vil det kunne gis fritak til
personer som har problemer med å fylle ut og/eller levere
meldekort. Etaten skal vurdere om det skal gis fritak fra
meldeplikten, selv om mottakeren ikke selv har bedt om
det.
Jeg ser derfor ikke noe behov for å ta noen initia­
tiv til å foreslå endringer i det vedtatte regelverket for
arbeidsavklaringspenger på dette området.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:14:55]: Takk for det.
Jeg er for så vidt enig i at det er en del trekk ved
dette meldekortet som er både riktige og viktige. Sam­
tidig er jeg overbevist om at statsråden er klar over den
betydelige motstanden det har avstedkommet hos dem
som skal gjøre dette. Hvis hun går inn på Facebook, vil
hun se at det nå er langt over 20 000 som har meldt
seg på en gruppe som reagerer på for så vidt både kri­
teriene for hvordan man eventuelt ikke kommer innun­
der ordningen, som ikke er kjent, og på selve ordnin­
gen.
La oss ta et eksempel. En som som gjennom en syk­
melding er konstatert kronisk syk over en lengre pe­
riode, og vil være det, kanskje på midlertidig uførestø­
nad, er ikke det et eksempel på at det nødvendigvis
må bli mer byråkrati for Nav og dermed mindre tid til
å hjelpe dem som virkelig trenger det, enn det motsat­
te?
Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:16:07]: Jeg tror at
vi i utgangspunktet ønsker det samme. Vi ønsker ikke å
gjøre dette vanskeligere for brukerne enn det som er nød­
vendig. Derfor har vi jo dette unntaket. Jeg har vært i
kontakt med etaten nettopp for å få en ordentlig forstå­
else av hva det unntaket innebærer, og hvordan det vil
bli praktisert. Jeg har den forståelsen at det tilfellet som
nettopp nevnes her, er tilfellet som ville gå innunder det
unntaket.
Jeg skal ta initiativ for å se hvorvidt det er slik at vil­
kårene for unntaket eventuelt bør kommuniseres bedre til
brukerne, slik at det hensynet ivaretas.
Hans Olav Syversen (KrF) [12:16:48]: Da tar jeg fatt
i det jeg synes var positivt, nemlig å snakke med Nav om
det både kan konkretiseres hvilke grupper som ved en en­
gangshenvendelse kanskje kan slippe meldeplikt der det er
åpenbart at det ikke vil være noen nytte, verken for ved­
kommende eller for Nav, bortsett fra å skape merarbeid
for Nav, og at man kommuniserer dette bedre. Slik det er
i dag, har brukeren ingen mulighet til å få klarhet i hvilke
kriterier det er snakk om. Det er ikke kommunisert, verken
på hjemmeside eller på annen måte. Så det er jeg veldig
glad for.
Mitt spørsmål da er om også statsråden, når dette med
meldeplikt nå trer i funksjon, vil følge det fortløpende,
slik at det er intensjonen med det, nemlig å kunne følge
opp den enkelte bruker, som følges opp, og at man ikke
lager unødig plunder og heft for verken bruker eller for
Nav som sådan.
20. jan. -- Ordinær spørretime
1570 2010

Statsråd Hanne Bjurstrøm [12:17:46]: Jeg er veldig
trygg på at etaten også har det fokuset, men jeg skal sørge
for å følge det opp nøye også -- at man nettopp har det fo­
kuset: ikke plunder og heft for brukeren, men ressurser til
å følge opp den enkelte.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [12:18:01]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Møtet hevet kl. 12.19.
20. jan. -- Referat 1571
2010