Møte torsdag den 7. januar 2010 kl. 10 President: A k h t a r C h a u d h r y D a g s o r d e n (nr. 35): 1. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om nor­ disk samarbeid (Innst. 125 S (2009--2010), jf. Meld. St. 6 (2009-- 2010)) 2. Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­ rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 (Innst. 126 S (2009--2010), jf. Dokument nr. 21 (2008-- 2009)) 3. Interpellasjon fra representanten Torgeir Trældal til landbruks­ og matministeren: «Næringsmiddelindustrien opplever sterkere kon­ kurranse, og dette vil bli enda tydeligere etter hvert som det blir en friere verdenshandel også for mat. Den proteksjonistiske norske landbrukspolitikken har vært innrettet slik at det er blitt skjøvet en god del kostnader over på industrien. Norsk kjøttindustri har de høyes­ te avgiftene og gebyrene i Europa. Industrien etterly­ ser mer oppmerksomhet rundt rammebetingelsene nå som konkurransen i matvaremarkedet etter hvert vil styrkes. Vil statsråden sikre næringsmiddelindustrien ram­ mebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands?» 4. Referat S t a t s r å d R i g m o r A a s r u d overbrakte 1 kgl. proposisjon (se under Referat). Presidenten: Representanten Per Arne Olsen vil fram­ sette et representantforslag. Per Arne Olsen (FrP) [10:01:59]: På vegne av Harald T. Nesvik, Christian Tybring­Gjedde og meg selv vil jeg få lov til å legge fram forslag vedrørende skattefri­ tak for arbeidsgiverbetalte helseforsikringer og trenings­ kort. Presidenten: Representanten Robert Eriksson vil framsette et representantforslag. Robert Eriksson (FrP) [10:02:29]: Jeg har gleden av å fremme forslag om endring av folketrygdloven slik at utenlandske statsborgere som kommer til Norge og begår kriminelle handlinger, ikke får rett til medlemskap i folketrygden. Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. Etter ønske fra utenriks­ og forsvarskomiteen vil pre­ sidenten foreslå at sakene nr. 1 og 2 behandles under ett -- det anses vedtatt. S a k n r . 1 [10:03:02] Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om nor­ disk samarbeid (Innst. 125 S (2009--2010), jf. Meld. St. 6 (2009--2010)) S a k n r . 2 [10:03:17] Innstilling fra utenriks­ og forsvarskomiteen om års­ rapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 (Innst. 126 S (2009--2010), jf. Dokument nr. 21 (2008--2009)) Presidenten: Etter ønske fra utenriks­ og forsvarsko­ miteen vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 45 minutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og inntil 5 minutter til medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til replikkordskifte på inntil fire replikker med svar etter inn­ legg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletiden. Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­ lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Sverre Myrli (A) [10:04:36] (ordfører for sakene): Det er stor politisk enighet om viktigheten av et godt og vel­ fungerende nordisk samarbeid. Sjøl om vi lever i en ver­ den med økende grad av globalisering og internasjonali­ sering, og landegrenser på mange måter betyr mindre enn tidligere, er Norden med sitt felles kultur­ og språkfelles­ skap noe spesielt. Ved å forene og samordne krefter kan vi oppnå mer. Således er samarbeidet fordelaktig for alle parter. Det er rundt en slik tenkning vi må se på det nor­ diske samarbeidet. Vi spiller hverandre gode ved å satse på det vi kan, og å utvikle de fortrinn som vi allerede har. Det nordiske samarbeidet er bredt og omfatter mange felter, mange områder. Det er antakeligvis riktig, så sam­ menvevd som de nordiske landene på mange områder er. Men det er også viktig å sørge for at en i tenkningen rundt det nordiske samarbeidet hele tida fokuserer på det som betyr noe for innbyggerne i de nordiske landene -- i hver­ dagen. Her er de siste års arbeid mot såkalte grensehindre svært viktig. Det er i grunnen ingen vits i at vi på Stortinget eller i andre sammenhenger holder store taler om hvor viktig det nordiske samarbeidet er, dersom hverdagen oppleves som problematisk for innbyggerne i Norden, f.eks. det å bo på den ene sida av en landegrense og ha arbeidsplas­ sen sin på den andre sida av landegrensen, eller, som Jan Erik Vold har uttalt de siste dagene, dersom det opple­ ves som vanskelig rent kommunikasjonsmessig å ferdes over landegrensene. Volds poeng er at det er altfor dårlig jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm, og det tror jeg sannelig vi må gi Vold rett i. Det er i realiteten 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1447 2010 ingen velfungerende jernbaneforbindelse mellom Oslo og Stockholm. Jeg er glad for at nedbygging av grensehindere er et prioritert arbeidsområde for Nordisk Ministerråd og Nor­ disk Råd. Stadig flere krysser landegrensene, landegrenser som er laget i en helt annen tid. Da er grensehindere ne­ gativt for folk som av næringsmessige hensyn, av arbeids­ messige hensyn og kanskje på grunn av studier har behov for å krysse en eller kanskje også flere landegrenser. Og jeg understreker: Målet for dette arbeidet må være å gjøre hverdagen enklere for dem som forholder seg til en eller flere av de nordiske landegrensene. I 2007 ble det såkalte Grensehinderforum opprettet. Det ledes av den finske ambassadøren Olle Norrback. Den norske representanten i forumet er tidligere nordisk sam­ arbeidsminister Bjarne Mørk­Eidem. Grensehinderforum rapporterer hvert år til de nordiske statsministrene. De har tatt opp viktige temaer, og det er, slik jeg tolker det de har jobbet med, noen områder som utpeker seg. Det er rettig­ heter og regelverk innenfor trygd, pensjon og sosiale ytel­ ser, som i stor grad varierer mellom de ulike landene. På noen områder har vi større forskjeller enn det vi kanskje i utgangspunktet tenker på. Det er viktig at vi jobber vide­ re med og prøver å harmonisere regelverket så godt som råd er. La meg så til slutt si noen ord om den såkalte Stol­ tenberg­rapporten, rapporten som tidligere forsvarsminis­ ter og tidligere utenriksminister Thorvald Stoltenberg etter oppdrag fra de fem utenriksministrene har utarbeidet. Rap­ porten ble lagt fram i februar i fjor, og Stoltenberg skisse­ rer der 13 konkrete forslag til nordisk forsvars­ og sikker­ hetspolitisk samarbeid. Det er svært interessant lesning. Jeg er sikker på at Stortinget får muligheten til å komme tilbake til mange av de punktene seinere, men la meg bare for egen del og for Arbeiderpartiets del si at vi har stor sans for mange av de punktene som Stoltenberg har skissert i sin rapport. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:10:09]: La meg takke saksordføreren for et godt innlegg med veldig mange gode poenger, som jeg også tror vår gruppe i stor grad kan slutte seg til. Jeg synes saksordføreren hadde et betydelig poeng når det gjelder å forankre det nordiske samarbeidet hos inn­ byggerne i Norden. Det betyr at vi som politikere sitter med nøkkelen til å konkretisere det politiske arbeidet som vi gjør i Norden, slik at det har betydning for den enkelte innbygger i våre nordiske land. Det er ingen hemmelig­ het at veldig mange nordiske innbyggere stiller seg spørs­ målet om hva som egentlig skjer i Nordisk Råd. Det er vi som har ansvaret for å forklare innbyggerne det, og fylle det nordiske samarbeidet med et politisk innhold som gjør at også innbyggerne ser på dette som god ressursbruk fra politisk side. Det er klart at for Norge er et utstrakt samarbeid med våre nordiske naboer av usedvanlig viktighet. Det er vik­ tig at vi har et konkret samarbeid med våre naboer på vel­ dig mange områder -- for så vidt også de naboene som er utenfor det nordiske samarbeidet. Norden er en viktig arena, men den må brukes riktig. Der stiller vi oss nok spørsmålet om vi har gjort det nor­ diske samarbeidet konkret nok i forhold til den hverda­ gen som vi lever i. Det nordiske samarbeidet må brukes på de viktige sakene, først da kan Norden bli en aktuell og interessant arena å delta på. Det er relativt stor enighet i denne innstillingen. Saks­ ordføreren la i sitt innlegg stor vekt på grensehindrings­ samarbeidet. Det er en av de sakene som jeg så langt i innlegget mitt har vist til er en sak som er konkret og prak­ tisk med hensyn til hverdagen til de nordiske innbygger­ ne. Der synes jeg nå -- i hvert fall de siste par år -- at det er blitt gjort et veldig godt arbeid under ledelse av ambas­ sadør Norrback. Vi har også fått med en veldig godt egnet person fra norsk side som har tyngde nok til å få gehør for viktigheten av at statsråder, departementer og Regje­ ringen fokuserer på å redusere grensehindringer i sitt dag­ lige arbeid. Men spørsmålet er om vi skal være fornøy­ de med det som skjer, og om vi kan utvide og intensivere grensehindringsarbeidet. Dette handler også om å få frihandel på alle områder. Det er ikke alle områder hvor Norge ønsker frihandel med våre nordiske naboer. Det bør være et paradoks, og det bør vi tenke igjennom, fordi jeg vet at spesielt på land­ bruksområdet er det stor irritasjon over norsk politikk blant enkelte av våre nordiske naboer. Så er det i innstillingen en mindretallsmerknad fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti, hvor man stiller spørsmål ved omfanget av globaliseringspro­ sjektet. Jeg har nå vært medlem av Nordisk Råd i fire år og har nå gått på en ny periode, og jeg har problemer med å se hva vi konkret får ut av globaliseringsprosjektet. Glo­ baliseringen er enorm, og den gir oss store utfordringer, men også store muligheter. Jeg tror at det er et arbeid vi er nødt til å se nærmere på -- om vi er blitt konkrete nok med hensyn til det å gjøre dette tydelig og synlig i hverdagen for innbyggerne i de nordiske land. Jeg mener også at vi må stille spørsmål om hvorvidt ar­ beidsformen i Nordisk Råd er god nok. Bruker vi for mye tid på for mange små saker i utvalgene og på sesjonen? Bør vi nå konsentrere oss om å se mer på de store linjene? Per­Kristian Foss (H) [10:15:33]: Dagbladet refererte i går en uttalelse fra utenriksminister Gahr Støre som jeg kan gi min tilslutning til, hvor han sier at det kan nok «ta lang tid før EU­landene kan samle seg om en felles, kraft­ full utenrikspolitikk». Jeg tror det er en riktig observasjon av EUs progresjon på mange områder. Men det åpner jo desto større rom for at det nordiske samarbeidet også kan utvikle seg til å omfatte utenriks­ og sikkerhetspolitikken. Med utgangspunkt i Stoltenberg­rapporten, som har vært omtalt av tidligere talere, er det gode muligheter for å få en bredere debatt nettopp på forsvars­ og sikkerhetspolitikk­ området innenfor det nordiske samarbeidet, hvor mulig­ hetene for felles og kraftfull opptreden iallfall er til stede, selv om kraften for de nordiske land samlet sett kanskje ikke er like stor som den vil være for 27 medlemsland i EU. Rapporten er delt inn i sju hoveddeler, med i alt 13 forslag. Ni av dem er av sivil karakter, tre av militær, 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1448 2010 og ett forslag -- det 13. -- gjelder altså en såkalt nordisk solidaritetserklæring. Høyre har notert med tilfredshet at utenriksministre­ ne har besluttet å ta alle forslag til nærmere behandling, selv om de nok understreker at en del av forslagene har en meget langsiktig karakter. Ikke minst fra finsk side har jeg inntrykk av at det gjentatte ganger understrekes. I denne sammenheng vil jeg også nevne at den konservative grup­ pen i Nordisk Råd, før Stoltenberg­rapporten forelå, hadde foreslått at de nordiske regjeringene skulle arbeide for et fordypet forsvars­ og sikkerhetspolitisk samarbeid, et for­ slag som senere fikk stort flertall i rådet. Vi deler oppfat­ ningen av at arbeidet selvfølgelig må gjøres innenfor de forpliktelser som samarbeidet i NATO, EU og OSSE gir. Stoltenberg­rapportens store fortjeneste er at den dek­ ker felter fra samfunnssikkerhet gjennom utenriks­ og sik­ kerhetspolitikken til forsvarssamarbeidet, og at de frem­ lagte forslagene ikke er avhengige av at alle land deltar i alt. Fra Nordisk Råds side forslår vi også at samarbeidet om samfunnssikkerhet, utenriks­ og forsvarspolitikk får en parlamentarisk dimensjon, altså blir forankret blant parla­ mentarikere. Det er det tradisjon for også i Norge, at uten­ rikspolitikken har en bred parlamentarisk forankring, og det behøver ikke være noe unntak i nordisk samarbeid for dette. Presidiet i Nordisk Råd har også besluttet å oppnevne en særskilt rapportør, den tidligere finske utenriksminis­ ter Erkki Tuomioja, for disse områdene. At rapportøren er finsk, tror jeg kan bidra til at tempoet også holdes bedre oppe -- for å si det på en forsiktig måte. Presidiet vil også utarbeide et program for Nordisk Råds oppfølging av disse saksområdene, og vi regner med at det blir en årlig redegjørelse fra utenriksministrene om utviklingen av samarbeidet. Vi vil også be utenriksministrene om et årlig møte med representanter for presidiet, gjerne i løpet av vårsesjonen, for å drøfte oppfølgingen av Nordisk Råds debatt og vedtak på sesjonen og det videre samarbeidet innenfor dette fel­ tet. Tilsvarende ønsker også presidiet å holde et årlig møte med de nordiske ministrene som er ansvarlige for sam­ funnssikkerhet i de respektive land. Det foreligger på dette området rike muligheter for konkret samarbeid som tje­ ner borgernes interesser. For å ta et eksempel: Det forrige storting behandlet en rapport fra Riksrevisjonen om store mangler i energiforsyningssikkerheten mellom de nordis­ ke land. På et område hvor man skulle tro at samarbeidet var bedre, er det faktisk gjort ganske lite. Det er et område som, ikke minst i tider som disse, kan ha stor betydning. Jeg vil også ta opp et tema som har vært oppe i Nordisk Råd før, og som også ble inkludert i Stoltenberg­rapporten, nemlig det nordiske ambassadesamarbeidet. De nordiske land bør forsøke å koordinere sine langsiktige planer hva gjelder ambassader. Det foregår i flere av våre nordiske land nå en gjennomgang av hvor mange ambassader man egentlig trenger. Jeg ser jo at den norske regjering står foran en budsjettkonferanse, som sikkert for utenriksmi­ nisteren også kan være krevende. Det kan vel antydes at det finnes gode muligheter for nordisk samarbeid på dette området som ikke svekker de nasjonale interessene. Målet må være ikke bare å ha en samlokalisering, som vellyk­ ket har skjedd i Berlin, men at vi også får en geografisk arbeidsfordeling, slik at det blir en global representasjon for Norden samlet sett. Til slutt: La meg bare si at jeg er enig i det som er sagt av foregående talere, ikke minst av saksordfører, om be­ hovet for å understreke grensehindringsarbeidet. Men det har jo sin største utfordring i det nasjonale arbeidet, altså at det følges opp konkret. Jeg vil utfordre samarbeidsmi­ nisteren til å redegjøre for hvordan hun og Regjeringen har organisert oppfølgingen av dette grensehindringsarbeidet. Alf Egil Holmelid (SV) [10:21:01]: Eg hadde gleda av å delta på sesjonen i Nordisk Råd i Stockholm i de­ sember og fekk førstehands kjennskap til arbeidet i rådet. Norden er eit naturleg område for samarbeid internt, men det er også eit naturleg område for felles politikk over­ for omverda. Det er eit stort potensial for å vidareutvik­ le samarbeidet både internt og når det gjeld den globale innsatsen. Komiteen peikar på at Nordisk Råd er eit godt utgangs­ punkt for å koordinere nordisk europapolitikk. Men det er samtidig viktig å leggje vekt på Norden som eit sjølvsten­ dig alternativ med perspektiv utover samarbeidet i EU og Europa. Det er viktig å vidareutvikle samarbeidet om glo­ bale utfordringar som Norden står overfor i ei globalisert verd. SV er derfor glad for at klima og miljø er definert som sentrale område i det nordiske samarbeidet. Men det er eit potensial for å utvide og konkretisere arbeidet på desse områda. På møtet i Stockholm hadde eg ein del innlegg i plenum om miljøteknologi som næringspolitikk. Eg fekk mange positive tilbakemeldingar på innlegga. Mange re­ presentantar var opptekne av at Norden har eit godt ut­ gangspunkt for å bli ein leiande region i internasjonal samanheng for utvikling og kommersialisering av miljø­ teknologi. Det vil vere eit viktig bidrag både for å møte dei globale utfordringane og for å skape robuste nærin­ gar og trygge arbeidsplassar i eit langsiktig perspektiv. I den samanhengen er det gledeleg at Den nordiske investe­ ringsbanken i stadig større grad satsar på miljøteknologi og miljøvennleg energi i sine lånevurderingar. Norden har også eit stort potensial for samarbeid om klimavennleg transport. Alle dei nordiske landa priorite­ rer jernbane sterkt. Det bør derfor vere mogleg å oppnå synergieffektar gjennom eit tettare samarbeid på dette om­ rådet. Samarbeid om effektiv høgfarts togsamband mel­ lom dei nordiske landa bør vere ein naturleg del av dette samarbeidet. Nordisk Råd gjorde på sin sesjon i Helsinki i 2008 eit vedtak der ein anbefalte omfattande og konkret nor­ disk satsing på jernbane og klimavennleg transport mellom landa, men vi har ikkje komme langt nok i oppfølginga av dette vedtaket. Transport er eit av dei få politikkområda som ikkje har formalisert samarbeid mellom dei nordiske regjerin­ gane. Derfor bør ein vurdere å gjenopprette Ministerrå­ det for transport, som Nordisk Råd bad om i 2008. Slik 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1449 2010 kan vi f.eks. få samordna transportplanane som dei nor­ diske landa no utarbeider kvar for seg, og derigjennom få til gode koplingar mellom dei nordiske landa. Forsking og innovasjon er også eit sentralt område i Nordisk Råd, og det er eit område som har fått tildelt ein del økonomiske ressursar. Etablering av nettverksprogram innan høgare utdanning og forsking er viktige element som har bidrege til samband og kan skape fagmiljø som er over eit kritisk minimum på område kor det er lite ressursar i kvart enkelt land. Dei nordiske landa har ulik organise­ ring av forskings­ og innovasjonsaktiviteten, men det kan nettopp vere ein styrke. Ved å samanlikne sterke og svake sider i dei ulike modellane kan ein lære av kvarandre. Komiteen understrekar også verdien av arbeidet for å sikre Arktis, bl.a. gjennom Arktisk Råd. Dette er eit svært viktig arbeid sett i lys av klimautfordringane. Arktisk Råd har eit stort potensial i arbeidet for å forstå og møte dei store klimautfordringane vi står overfor. SV ser positivt på utviklinga i Nordisk Råd, ikkje minst når det gjeld satsing på klima og miljø, og på forsking og innovasjon. Vi har mykje å hente på samarbeid på desse områda, og det er viktig å følgje opp arbeidet med kon­ krete tiltak. Eg vil spesielt leggje vekt på det som eg var inne på tidlegare i innlegget, å få til eit betre samarbeid når det gjeld transport, der vi har veldig mykje å hente. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:25:29]: Nordisk Råd er en usedvanlig viktig felles arena for nordiske parlamen­ tarikere, og det har sterk støtte fra Senterpartiet. Trass i ulik tilknytning både til Den europeiske union og til NATO føler innbyggerne naturlig nok et sterkt fellesskap. Fore­ ningen Norden er jo et eksempel på en organisasjon som gjør en god jobb, og som sikrer en løpende dialog om situasjonen og utfordringene for våre land. Den største utfordringa de nordiske landene -- og der­ med også det nordiske samarbeidet -- nå står overfor, er at vi er inne i en finanskrise. I innledningen til Meld. St. 6 for 2009--2010 står det at de tradisjonelle forskjellene mel­ lom landene blir mindre som følge av globaliseringa. Det er en sannhet med store unntak. Norge er det sterkeste. I forhold til resten av Europa og Norden, hvor vi har mer jambyrdige økonomiske forhold, er det mye som står på spill. Årsaken til disse jambyrdige økonomiske forholde­ ne er lange og historiske, bl.a. gjennom fordeling av eien­ domsrett og tilhørende plikter, gjennom et politisk flertall som har sikret en økonomisk prioritering til fordel for de mange, gjennom en økonomisk, sosial og politisk kultur, slik at det ender opp med en helt annen trygghet enn det som er ellers i Europa. Det er en del av den nordiske velferdsmodellen. Med den krevende økonomiske utviklinga som vi opp­ lever i dag, er det fare for at forskjellene mellom landene i Norden også vil øke. Blant annet er arbeidsledigheten i Sverige nå nesten fire ganger så høy som i Norge. For folkevalgte i Norge, og i Norden, er den største oppgaven i dag å sikre verdiskaping i næringslivet og der­ med trygge et arbeidsliv der Norden har langt lavere ar­ beidsledighet enn resten av Europa og i langt større grad jambyrdige økonomiske forhold. De største direkte fare­ signalene og utfordringene for Norden er altså knyttet til arbeids­ og næringslivet. Blant våre land er utviklinga på Island vanskeligst. Ut­ viklinga i Baltikum har også store konsekvenser. Mens ut­ viklinga på Island er allment kjent, er utviklinga i Balti­ kum lite kjent ennå, og der kommer problemene til å bli sterkere. De landene som sto i fremste rekke under det økonomiske liberaliseringseksperimentet i vår nærhet -- Is­ land og Baltikum -- er i vanskeligheter, og det er i Nordens interesse å bidra til en stabil utvikling for dem som nå sli­ ter sterkest. Sverige og Finland har størst tilknytning til og tradisjonelle bånd til Baltikum, mens Norge, Danmark og Færøyene er mest knyttet til Island. Det er nå et faktum at det blir folkeavstemning om Icesave­avtalen på Island. Datoen er etter de siste meldin­ gene i slutten av februar. Norge har valgt å innta en aktiv rolle i arbeidet med å sy sammen en felles nordisk opp­ treden overfor Island, i regi av Det internasjonale penge­ fondet. Den siste utviklinga på Island, med at den island­ ske presidenten sa nei til loven om Icesave­avtalen, har blitt møtt med sterke reaksjoner fra flere land. Det inter­ nasjonale kravet er at Island skal følge opp de låneforplik­ telser som tidligere er stilt opp. Et samlet islandsk allting ønsker å følge opp sine forpliktelser, men det er uenighet på Island om hva forpliktelsene innebærer i penger. Dette gjør at Islands situasjon og Islands forhold i dag -- etter at presidenten har sagt nei -- er ekstra krevende. Dagens situasjon på Island er altså endret og krever mer enn tidligere. Landets gjeldsnivå er ekstremt høyt og truer Islands nærings­ og arbeidsliv og ikke minst Islands velferdssystem, noe som er et av de nordiske landenes va­ remerker -- trygge forhold for innbyggere som trenger en aktiv stat i en vanskelig tid. Det er i Norges interesse at Island gis mulighet til å arbeide seg ut av den dype økonomiske krisen som det finansakrobatiske eksperimentet har brakt dem opp i, på en måte som er realistisk -- og jeg vil understreke realis­ tisk -- hvor det islandske folk sjølsagt må ta et ansvar som blir enormt stort. Mange i Norge stiller spørsmål ved om Norge kan oppføre seg mot Island som EU­kommisjonen sier den vil oppføre seg mot Hellas, som også er i store økonomiske vanskeligheter. I en situasjon hvor Island kan bli stadig mer isolert, er det viktig at Norge går i fremste rekke for å etablere en realpolitisk plattform for langsik­ tig solidaritet mellom Norge og Island. Det er viktig at vi viser en utstrakt hånd. Sett i forhold til Statens pensjonsfond -- Utlands store aktivitet på internasjonale børser i en ekstremt turbulent tid vil dette være en passe broderlig gest fra Norge til Island. Knut Arild Hareide (KrF) [10:30:35]: Det nordis­ ke samarbeidet har ei lang historie, og me nordmenn har mange og tette band til våre nordiske nabofolk. Eg vil der­ for først ta opp den svært vanskelege situasjonen som våre islandske vener har kome opp i. Eg er veldig glad for det representanten Lundteigen tek opp i sitt innlegg knytt til finanskrisa, som ikkje har ramma Noreg så hardt som vårt nordiske broderfolk på Island. Fleire av deira finansinstitusjonar hadde ekspandert sterkt 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1450 2010 i utlandet, og då dei gjekk over ende, skapte det ei nasjonal økonomisk krise. Den islandske bankkrisa er den største krisa, relativt til landets størrelse, som noko land nokon gong har opplevd. Dei tre største bankane på Island tok i 2007 opp lån tilsvarande om lag ni gonger landets årlege vare­ og tenesteproduksjon. Islendingane kjem til å slite i mange år med å nedbetale den gjelda som bankkollapsen etterlét seg, sjølv om verdiane i buet vil gi islendingane tilbake to tredelar av denne summen. For at Island skal gjere opp for bankane sine forplik­ tingar til kundar i Storbritannia og Nederland, har den is­ landske regjeringa gjennom den såkalla Icesave­avtalen teke på seg et gjeldsansvar som tilsvarer om lag eit hundre tusen kroner for kvar islending. No er situasjonen tilspissa fordi den islandske presi­ denten ikkje vil godkjenne avtalen og vil sende saka ut til ei folkerøysting. Eg er uroleg for situasjonen. IMF, dei nordiske landa, Russland, Polen og Færøyane har lånt Island om lag 5 mil­ liardar dollar for å hjelpe landet med å importere heilt naudsynte basisvarer som mat og brensel. Desse pengane blir utbetalte i porsjonar, og mykje av utbetalingane står att. Dersom Island no seier nei til Icesave­avtalen, vil IMF truleg stanse utbetalingane. Eg vil derfor nytte høvet til å spørje utanriksministeren om Noreg vil gjere som IMF og stanse hjelpa til islendingane dersom dei nektar å betale Icesave­gjelda, eller om Noreg kan velje ei anna linje og vise meir solidaritet med vårt islandske broderfolk enn det IMF eventuelt vil gjere. Eg synest orda frå Lundteigen om ei utstrekt hand er viktig å ta med seg, og eg vil utfordre utanriksministeren på dette. Kristeleg Folkeparti vil vidareutvikle det gode samar­ beidet me har i Norden og bruke den nordiske kanalen i vårt arbeid med andre utfordringar i europeisk samanheng. I møte med globaliseringa må me i det nordiske samarbei­ det ha sterkt fokus på utfordringane knytte til klima, miljø, energi, forsking, innovasjon og grensehinder mellom dei nordiske landa. Når det gjeld grensehinder, vil eg slutte meg til orda frå saksordføraren, men eg vil òg vise til fleirtalsmerkna­ den frå Høgre, Framstegspartiet og Kristeleg Folkeparti i Innst. 125 S. Me må ikkje berre arbeide for å byggje ned gamle hinder, men også gjere det me kan for at det ikkje veks fram nye, m.a. som følgje av implementeringa av nye EU­direktiv. Saman med Høgre har Kristeleg Folkeparti òg ein mindretalsmerknad om språkpolitikken. Han er viktig ikkje berre i skulen, men òg på andre område, som me­ die­ og kulturpolitikk. Betre forståing av våre nabospråk er viktig med det store samkvemmet me no har over dei nordiske grensene. Frå Kristeleg Folkeparti si side har me elles eit særleg engasjement for å stø arbeidet for demokratisering i Kvite­ russland. Det ville vere flott om me frå nordisk side kan nytte våre røynsler til å hjelpe fram demokratiet der. Kris­ teleg Folkeparti har for sin del kontakt med kristendemo­ kratar i Kviterussland. For oss som lever i eit veletablert demokrati, er det forstemmande å sjå korleis våre kolleger i eit europeisk naboland blir nekta ein heilt elementær rett dei har -- retten til å opprette eit eige parti. Eit reelt de­ mokrati føreset at også opposisjonen sine grunnleggjande demokratiske rettar blir respekterte. Statsråd Rigmor Aasrud [10:35:30]: Dette er første gang jeg drøfter nordiske saker i Stortinget, og jeg ser fram til et godt samarbeid med representantene om disse sakene. Nordisk samarbeid spenner over et vidt felt, og det har i de siste årene kommet ny dynamikk inn i de nordis­ ke møtene. Thorvald Stoltenbergs rapport har satt fokus på mulige samarbeidsområder på flere felter. Statsminist­ renes globaliseringsinitiativ har brakt større vitalitet inn i samarbeidet i Nordisk Ministerråd. Dette gjenspeiler Nor­ dens rolle som en viktig region både økonomisk, poli­ tisk og kulturelt. Uten at jeg vil gå nærmere inn på det nå, vil jeg understreke at samarbeidet med Nordens nabo­ områder er svært viktig. Det gjelder Nordvest­Russland og Østersjøregionen, men også vestover. Statsministrene har lagt de overordnede føringene for en fornyet nordisk fellesinnsats for å møte de utfordringer globaliseringen innebærer. Formålet er å vitalisere sam­ arbeidet og å synliggjøre Norden i en globalisert verden. Det ble i første omgang satset på forskning, innovasjon, klima, energi og miljø -- senere er andre områder kom­ met til. Tiltakene er forankret i de ulike fagministerråde­ ne. Globaliseringsinitiativet skal ikke være en isolert pro­ sess, men skal gi ny dynamikk til de tradisjonelle nordiske samarbeidsområdene. Nå er også helse og velfred med. Her er hensikten å kunne fremme helse og livskvalitet og kompetanseheving i et inkluderende arbeidsliv. Jeg er opptatt av at vi skal ut­ nytte den fordelen det vil være om de nordiske landene kan utvide det allerede nære samarbeidet innenfor de relevan­ te ministerrådene på områder som helse, sosiale spørsmål, næring og kunnskap. De nordiske landene er gode på dette, men alle har også utfordringer på disse områdene. Her kan vi oppnå merverdi når det etableres samarbeidsprosjekter innenfor spesifikke områder. Grensehindringer har vært tema her i dag, og det er et svært aktuelt tema. Mange av disse må vi nok i noen grad leve med, men hindringer må fjernes der det er mulig. For meg er det spesielt viktig å unngå at nye hindre utilsik­ tet oppstår fordi det ved nasjonal lovgivning og ved iverk­ settelse av EU­direktiv ikke er tatt tilstrekkelig hensyn til grensehinderaspektet. La meg i den forbindelse, som andre har gjort også, nevne Grensehinderforum, som har gjort en fin innsats med hensyn til å sørge for at aktuelle saker blir behandlet i de respektive faginstanser. Det trengs på­ drivere i enkeltsaker, og Grensehinderforum har vist stort engasjement. Dette arbeidet bør videreføres, for det har bidratt til at vi har fått løsninger på mange enkeltsaker. En undersøkelse som ble foretatt av Universitetet i Lund, peker på at innbyggerne i Norden får større og stør­ re problemer med å forstå hverandre, og kanskje enda med bekymringsfullt er det at dette spesielt gjelder ung­ dommen. Engelsk er blitt ungdommens språk, og de unge er kanskje ikke så bevisste på fordelen ved å beholde det nordiske språkfellesskapet. Dette må vi jobbe med. 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1451 2010 Både språkkonvensjonen, som nå revideres, og språk­ deklarasjonen er viktige virkemidler. Deklarasjonen skal utgjøre grunnlaget for en samlet, langsiktig og effektiv språkpolitisk innsats. Jeg vil framheve en felles nordisk språkkampanje som skal lanseres av det nå avtroppede is­ landske formannskapet og det nye danske i Nordisk Mi­ nisterråd senere i vinter. Her vil vi forsøke spesielt å nå barn og unge med konkurranser og arrangementer som appellerer til de ulike aldersgruppene. Mange av fagråde­ ne og institusjonene innenfor Ministerrådet vil delta. Det er også satt i gang nordiske kurs i pedagogisk veiledning av grunnskolelærere som ønsker å introdusere elever til nabolandspråk. Med det nordiske språkfellesskapet mener vi de skandinaviske språkene, men jeg vil også understre­ ke betydningen av at vi har et felles samisk kultur­ og språkområde i Norge, Sverige og Finland. I 2009 var det Island som hadde formannskapet i Nor­ disk Ministerråd. Det var, som vi vet, ikke det letteste året for islendingene, men formannskapet ble gjennomført på en utmerket måte. Det var en aktivitet og et driv i arbei­ det som jeg kan applaudere. Nå er det Danmark som har overtatt. Alle de nordiske landene har hver for seg et bredt in­ ternasjonalt engasjement. Det nordiske samarbeidet gir en tilleggsdimensjon med fellesnordiske verdier og priorite­ ringer på mange områder, som spenner fra kjønnsforsk­ ning til klima. Jeg ser fram til å videreføre den aktive nors­ ke linjen i det nordiske samarbeidet i Nordisk Ministerråd. Den parlamentariske forankringen av det nordiske samar­ beidet er helt vesentlig, og jeg gleder meg som sagt til et nært samarbeid med Nordisk Råds delegasjon. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [10:40:45]: Som statsråden sa, er hun ny i denne jobben som samarbeids­ minister. Det gir store muligheter. Det gir muligheter til å se på ting med nye briller, tenke nytt og stå friere i for­ hold til det som har skjedd tidligere. Jeg opplever i hvert fall når jeg snakker med mange velgere, partitillitsvalgte, sågar kollegaer her på huset, at man stiller seg spørsmål om hva som konkret kommer ut av det nordiske samarbei­ det. Jeg tror også, som jeg sa i mitt første innlegg, at vel­ dig mange av våre innbyggere -- i alle nordiske land -- har uklart for seg hva som konkret kommer ut av dette sam­ arbeidet. Jeg tenkte å spørre statsråden om hun har klare tanker og ideer om hvordan vi kan konkretisere dette og gjøre det mer forståelig for våre innbyggere. Statsråd Rigmor Aasrud [10:41:45]: Jeg kan bekref­ te at jeg synes det er en spennende arbeidsoppgave å ha fått å være nordisk samarbeidsminister. I min tid som stats­ sekretær i Helsedepartementet jobbet jeg med mange nor­ diske saker, og jeg så helt klart at vi hadde stor nytte av å gjøre ting i fellesskap, for vi er forholdsvis små land, alle sammen, der vi har nytte av å kunne trekke på hverand­ re. Men jeg er enig med representanten i at det er viktig at vi har et fokus på å informere våre innbyggere om hva arbeidsoppgavene til Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd er, og de resultatene vi oppnår. Derfor tror jeg vi må satse videre på å bruke de nye informasjonskanalene, og sær­ lig ha et fokus på de unge for at de skal få en forståelse for hva nordisk samarbeid er. Jeg ser også fram til å ha et nært samarbeid med Foreningen Norden, som er en viktig informasjonskilde, for å bringe forståelse for det nordiske samarbeidet ut til folk som ikke jobber med slike saker i det daglige. Olemic Thommessen (H) [10:42:50]: Det var en glede å høre at statsråden brukte litt tid på å snakke om språk. Det skandinaviske språkfellesskapet er kanskje det vik­ tigste limet vi har i nordisk samarbeid og nordisk forstå­ else. Der er da, som statsråden i sitt innlegg også nevn­ te, den nordiske språkdeklarasjonen helt sentral. Nå er det jo slik at deklarasjonen ikke er noen overnasjonal trak­ tat. Den anviser bare et arbeid som landene påtar seg å gjøre. Et viktig punkt der er at hvert land skal utar­ beide en handlingsplan for det nordiskrelaterte språkar­ beidet. Jeg vil spørre statsråden om hvilke tanker hun har om det arbeidet -- hvor det står. Hvis hun kunne si noe om det, ville det være fint, men det ville i alle fall være fint om hun kunne si noe om hva slags tan­ ker hun har fremover med hensyn til en slik handlings­ plan. Statsråd Rigmor Aasrud [10:43:51]: Jeg er enig i at det er viktig at vi har fokus på det nordiske språket, og jeg er særlig opptatt av at vi også har det i utdanningslø­ pet. Derfor er det i den nye stortingsmeldingen om lærer­ rollen også sagt noe om at norskfaget i den nye lærerut­ danningen må reflektere læreplanens krav om kunnskap om nordisk språk og nordisk litteratur. Når vi nå skal få en ny grunnskolelærerutdanning, vil dette være vik­ tig i det læreplanarbeidet som skal jobbes fram etter den stortingsmeldingen. Når det gjelder det konkrete spørsmålet om hvor langt vi har kommet med å følge opp denne handlingsplanen, så må jeg få lov til å komme tilbake til det. Det ligger ikke under mitt departements ansvarsområde. Det ligger under Kunnskapsdepartementet. Jeg vil gjerne få lov til å komme tilbake til hvor langt vi har kommet med dette arbeidet ved en høvelig anledning. Knut Arild Hareide (KrF) [10:44:46]: Eg vil få nytte anledninga til å ønskje statsråden til lykke med arbeidet innan nordisk samarbeid og seie at ho debuterte med eit godt innlegg. Eg er glad for at ein tek opp det som går på språksam­ arbeid. Eg støttar òg fullt og heilt dei kampanjane statsrå­ den tok opp i sitt innlegg, men det er eit språkarbeid som kjem inn under undervisningssektoren. Mitt spørsmål er: Ser statsråden for seg at ein kan utvide språksamarbei­ det også innanfor andre sektorar? Eg tenkjer på kultur­ sektoren. Eg tenkjer på mediesektoren. Og eg tenkjer på den moglegheita som nettet no gir. På den måten får ein ei heilt anna moglegheit for nordisk samarbeid. Eg kan nemne eit eksempel. For mange vil det vere enklare å gå inn på ei nettside som har dansk som språk, enn ei som 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1452 2010 har engelsk som språk, fordi kjennskapen og nærleiken til andre nordiske språk er større. Spørsmålet mitt er: Ser ein for seg eit utvida språksamarbeid i andre sektorar utanom undervisningssektoren? Statsråd Rigmor Aasrud [10:45:56]: Jeg tror det er viktig å fremme nordisk språkforståelse, særlig innenfor det som går på kultur. Noen av de nye initiativene som er tatt, går bl.a. på nordisk film. Det tror jeg er et viktig ele­ ment i det arbeidet som bidrar til å øke språkforståelsen. Jeg er helt sikker på at vi på veldig mange områder kan nyttiggjøre oss hverandres språk på en langt bedre måte enn tidligere. Når det gjelder grensehindre, er jeg som sagt opptatt av at vi bidrar slik at vi ikke skaper nye når vi bl.a. innfører nye EU­direktiv. Jeg er helt sikker på at dersom vi f.eks. kan lenke mer til oversettelser som er gjort til skandinavis­ ke språk, vil det være enklere for mange å sette seg inn i bl.a. saker angående EU­direktiv som skal tas inn i norsk språk. Jeg tror det kan være mange måter å gjøre dette på. Jeg skal ta med meg det arbeidet inn i oppfølgingen av språkdeklarasjonen og en eventuell kompetanseplan knyttet til dette. Olemic Thommessen (H) [10:47:02]: Jeg vil gjer­ ne følge opp der representanten Hareide avsluttet, altså hvor bredt det er naturlig å forankre det skandinaviske språkarbeidet. Vi ser jo at det både innenfor eierskap og innenfor næ­ ringsliv er en stadig mer skandinavisk/nordisk tenkning. En utvikling av et felles marked -- da mener jeg ikke bare et formelt felles marked, men også et praktisk opera­ tivt felles marked -- tror jeg vil ha stor betydning for det språklige. Hvis vi greier å involvere språkpolitikken i det økonomiske liv, i næringslivet, tror jeg det vil gi en helt annen dynamikk og en helt annen fremdrift enn om vi for­ beholder språkpolitikken til å være av kulturpolitisk eller utdanningspolitisk karakter. Mitt spørsmål er: Kunne statsråden tenke seg å invi­ tere f.eks. Næringslivets Hovedorganisasjon eller partene i næringslivet inn i et språkarbeid som legger opp til en handlingsplan? Statsråd Rigmor Aasrud [10:48:10]: Jeg er enig i at det er viktig at vi har en nordisk felles språkforståel­ se. Jeg tror vi vil tape mye den dagen vi må bruke en­ gelsk som arbeidsspråk i nordiske møter. Derfor er det viktig på alle områder at vi bidrar til at vi har nordisk språkkompetanse. Det er helt sikkert også viktig innenfor næringslivsområdet. Så det vil være naturlig for meg, på bakgrunn av den debatten vi har hatt her i dag, å drøf­ te den type problemstillinger når vi har møter med NHO og andre næringslivsorganisasjoner og arbeidstakerorga­ nisasjoner. Jeg må få lov til å komme tilbake til hvor­ dan jeg eventuelt vil involvere de organisasjonene i det videre arbeidet med nordisk språk og økt språkforståel­ se. Presidenten: Replikkordskiftet er over. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:49:07]: Det er en glede som utenriksminister å delta i debatten om nordisk samarbeid. Da vi hadde debatt i Nordisk Råd i høst, inviterte jeg til at Stoltenberg­rapporten ble debattert i de nasjonale parlamenter. Det er gledelig at flere av representantene i denne salen har tatt opp Stoltenberg­rapporten, satt seg inn i den og engasjerer seg i den. Det er et viktig drivmiddel for samarbeidet i Norden. Jeg er enig med representanten Foss i at det åpner seg rom for fordypet nordisk samarbeid. Jeg har ikke det synet at det rommet blir større hvis EU strever med å samle seg om sin felles utenrikspolitikk. Jeg tror at det for oss i Nor­ den alltid er en fordel at det går bra i Europa, økonomisk og politisk. Mange forhold i vår del av Europa tilsier økt samar­ beid mellom de nordiske landene. Språkdebatten her er ett eksempel. Jeg opplever i min hverdag mange eksempler der Norden er utgangspunkt: forholdet til Russland i Nord, grensesamarbeidet med Russland, Norden i det internasjo­ nale samarbeidet, forholdet til G20­landene, FN, en rekke slike spørsmål. Og Norden er et lim i de regionale rådene i nord, Arktis Råd, Barentsrådet og Østersjørådet, der vi overtar formannskapet 1. juli i år. Når Danmark og Norge er førende land i debatten om polhavets regime -- vi skal også stille opp på et ministermøte blant de fem polstate­ ne, kyststatene, i Canada i mars -- vil Danmark og Norge jobbe tett sammen. Stoltenberg­rapporten inviterte til å se 10--15 år fram i tid. Den var 30--40 pst. mer ambisiøs enn hva en regjering normalt kan gjennomføre i det året den legges fram. Det var oppdraget til Stoltenberg. Derfor vil rapporten være på dagsordenen i de fleste møtene vi kommer til å ha i årene som kommer. Ingen forslag er avvist. Vi er i gang med gjennomføringen av flere av dem. Jeg hadde sammen med min danske kollega i København for to dager siden anled­ ning til å gå gjennom en rekke forslag. Blant annet var vi enige om at Norge og Danmark seriøst skal gå gjennom hele utenriksrepresentasjonen for å se om vi kan gjøre mer sammen -- et eksempel på dette. Så til Island. Vi skal vise solidaritet med vårt broder­ folk på Island. Vi har tett kontakt. Vi har tett politisk dia­ log, og vi følger opp så godt vi bare kan. Den islandske finansminister er i dag i Oslo i samtale med sin norske kol­ lega. Det er et uttrykk for dette. Jeg er enig med represen­ tanten Lundteigen som sier at vi nå må støtte Island slik at de får mulighet til å arbeide seg ut av uføret på en rea­ listisk måte. Han omtalte også en realistisk plattform for et langsiktig norsk­islandsk samarbeid. Jeg deler fullt og helt den ambisjonen. Så skal vi minne om at det ikke var noen naturkatastro­ fe som rammet Island. Det var en menneskeskapt situa­ sjon, frembrakt av finansverdenen og bankvesenet gjen­ nom års utvikling. Strategien vi må følge, er derfor at vi på en anstendig måte setter Island i stand til å arbeide seg ut av dette uføret. Der kan Island regne med Norge. For å lykkes med det er det den norske regjerings vurdering at det er avgjørende med en internasjonal ramme rundt det økonomiske gjenreisningsprogrammet Island har. Norge 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1453 2010 alene kan ikke, bør ikke, løfte dette alene. Men det er gjen­ nom en ramme, forankret i IMF, godt støttet av Norden og andre nærstående land, at Island kan arbeide seg gjen­ nom det. Derfor har vi støttet den islandske regjering i det møysommelige gjenoppbyggingsarbeidet til regjeringen, og der kan Island regne med vår støtte videre. Vi merker oss signalene fra den islandske statsminister, at de plane­ ne ligger fast, selv om vi nå venter på en mulig folkeav­ stemning, antakeligvis i slutten av februar, omkring dette elementet som gjelder den såkalte Icesave­avtalen. Men Norge vil -- og dette har Stortinget gitt veldig klart uttrykk for da man ga støtte til den lånepakken som kom -- for­ holde seg veldig nøye til IMFs opplegg for Island, og deri ligger også tryggheten, stabiliteten, for at Island kan gjen­ vinne den tilliten som landet fortjener, gjennom sitt hardt arbeidende folk, og som er avgjørende for at programmet skal lykkes. Vi har stor forståelse for at dette har vært en vanske­ lig sak på Island, og at vanskelighetene og fordøyelsen av denne utfordringen ikke er over. Derfor er det viktig å ha tett kontakt på alle nivåer med Island, som vi har på re­ gjeringshold, men også parlamentarisk og gjennom andre kanaler. Men som sagt, jeg tror det er viktig å understre­ ke at støtten til Island skjer innenfor et internasjonalt sam­ arbeid, at IMF er et viktig fundament for det Island skal gjennomføre, og fra norsk side står vi altså ved vårt løfte om å yte lån til Island. Det skal holdes nær kontakt med de andre nordiske land om dette, og det er viktig for Island selv og for forholdet til andre land at de er i stand til å overholde sine internasjonale forpliktelser, herunder EØS­ forpliktelsene. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Peter N. Myhre (FrP) [10:54:19]: Utenriksministe­ ren nevnte Østersjøsamarbeidet, og de tre baltiske lande­ ne er jo nå alle medlemmer av EU, og de er medlemmer av NATO. Spørsmålet mitt til utenriksministeren er i hvil­ ken grad utenriksministeren ser for seg en ytterligere inte­ grering av de baltiske landene i det nordiske samarbeidet, og om man på sikt ser for seg at det nordiske samarbei­ det kan utvides -- Nordisk Råds arbeid utvides -- med tre medlemmer, fra fem til åtte. Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:54:55]: Det har siden tidlig på 1990­tallet pågått en spennende utvik­ ling i den såkalte fem pluss tre­kretsen som representanten refererer til. Jeg arbeidet i en annen funksjon i regjerings­ systemet da dette arbeidet begynte, og vi fikk besøk av parlamentarikere og regjeringsmedlemmer fra de tre bal­ tiske land til Nordisk Råd, og etter hvert ble det et ganske finmasket nettverk av møter mellom statsråder, regjerings­ medlemmer og også parlamentarikere mellom de fem og mellom de tre. Jeg tror Norden skal stå som Norden. Jeg tror Nordisk Råd skal fortsette å være for de fem nordis­ ke land. Men jeg tror at Nordisk Råd, som er så etablert og forankret, kan ha åpne dører til fem pluss tre, og også til andre konstellasjoner. Jeg hørte representanten Hareide omtale Hviterussland. Der er jeg enig i at Nordisk Minis­ terråd, den nordiske dimensjonen, er en interessant ramme for å arbeide mot et slikt land. Jeg tror imidlertid at vi skal holde fast ved den nordiske bunnplanken, men i samsvar med de nordiske tradisjoner ha åpenhet, særlig i retning av de baltiske land, som vi er sterkt knyttet til. Ivar Kristiansen (H) [10:56:09]: Utenriksministe­ ren omtalte den meget interessante Stoltenberg­rapporten. Oppfattet jeg utenriksministeren rett da jeg forsto det slik at det tas initiativ til at denne rapporten vil undergis en be­ handling i Stortinget? Det er mitt ene spørsmål. Det andre går på utvidet samarbeid, som det har vært snakket mye om, også på enkelte konkrete områder. Tas det noen nye initiativer innenfor utvidet nordisk samarbeid og koordi­ nering innenfor bistandsområdet, og også innenfor uten­ rikstjenesten, som representanten Foss var inne på i sitt innlegg? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:57:04]: At Stoltenberg­rapporten skal behandles i Stortinget, det har man vel ikke sett for seg, men at den gjøres til gjenstand for debatt helhetlig og enkeltvis om sine forslag, det har jeg ønsket veldig velkommen, og det kan være naturlig å komme tilbake til det i min utenrikspolitiske redegjørelse og ved andre anledninger -- vi gjør det jo også her i dag. Og jeg tror det er viktig at Nordisk Råd fortsetter å holde fokus på Stoltenberg­rapportens oppfølging, debatterer den og på en måte holder regjeringene ansvarlig for fremdriften. Når det gjelder bistand, er det jo også en langvarig nor­ disk tradisjon for samarbeid mellom bistandsmyndigheter, og på mange områder er det tett samordning mellom nor­ diske land i gjennomføring av bistand. Det kan leveres helsesamarbeid med et land koordinert av ett nordisk land hvor de andre nordiske landene bidrar. Det er ikke spesifikt nevnt i Stoltenberg­rapporten. Utenrikstjenesten er spesi­ fikt nevnt, og der går administrasjonene tett igjennom. Jeg kan nevne at jeg om noen uker skal åpne den norske am­ bassaden sammen med Kronprinsen i Astana, Kasakhstan. Der vil Finland ha et kontor, i den nordiske ambassaden, og slik kommer vi til å arbeide mer og se mye mer av, tror jeg, i årene som kommer. Det er også godt for Nordens profil. Knut Arild Hareide (KrF) [10:58:11]: Eg er godt for­ nøgd med dei signala som utanriksministeren gir i sitt svar knytte til problemstillingane på Island. Eg opplever eit ty­ deleg signal om at me skal ha ei solidarisk holdning, at me skal vere med og ta ansvar. Ja, det er riktig at dette er eit menneskeskapt problem, men det er nokre veldig få insti­ tusjonar og få menneske som har sett Island i denne situa­ sjonen, og me har òg andre problemstillingar som er men­ neskeskapte, klimaet, som krev at me tek grep og handlar. Mitt spørsmål var knytt til at dersom Island no seier nei til Icesave­avtalen, vil IMF truleg stanse utbetalingane til Island. Vil da den solidaritetsholdninga som utanriksmi­ nisteren legg vekt på her, stå fast, sjølv om Island seier nei til avtalen? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [10:59:13]: Det er en interessant debatt -- hvem var ansvarlig? Det var altså 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1454 2010 gjennom mange år vedtak som bygde opp til en situasjon som mange advarte mot, så jeg vil jo si at det er det island­ ske samfunn og det islandske politiske system som gjorde det mulig at situasjonen oppsto. Derfor må også Island gis mulighet til å arbeide seg ut av situasjonen. Jeg vil av forståelige grunner ikke spekulere i hva som vil være Norges holdning etter et eventuelt nei i en fol­ keavstemning -- jeg tror det spørsmålet for øvrig er helt åpent. Det jeg kan bekrefte, er at hvis Island arbeider etter de intensjoner regjeringen nå har lagt til grunn, og som IMF har lagt til grunn for at den første delen av lånet er utbetalt, vil Norge fortsatt mene at det er et godt grunn­ lag. Men jeg minner om, og inviterer til å lese igjen, Stor­ tingets vedtak da vi gjorde dette lånet tilgjengelig, som er ganske klart når det gjelder å understreke Islands forplik­ telser til å gjøre opp for seg. Det må vi ta med. Men vi skal gjøre det vi kan for å støtte den islandske regjerin­ gen i det veldig djerve programmet de nå har lagt opp til å gjennomføre, og vi håper at også IMF og de landene som er med og gir lån, kommer til å støtte opp om det. Hans Frode Kielland Asmyhr (FrP) [11:00:24]: De som har deltatt i det nordiske samarbeidet, ser at det er veldig fokusert mot Østersjøområdet. Det er gjerne na­ turlig, fordi et flertall av de nordiske landene omkranser dette området. Samtidig ser vi at det skjer mye interessant i Arktis. Nordisk Råd har jo også arbeid knyttet opp mot Arktis. Norge har en betydelig rolle når det gjelder å få foku­ set nordover mot Nordvest­Russland, og mot det som skjer i Arktis. Det skjer mye innenfor energiutvinning, fiskeri, miljø, transport osv. Vi ser at det er mange aktører -- bl.a. Russland, USA og Canada -- som ønsker å ha en rolle i det som nå skal skje fremover i Arktis. Føler statsråden at Nor­ den har en tilstrekkelig lederrolle i forhold til utviklingen i Arktis? Utenriksminister Jonas Gahr Støre [11:01:30]: Som jeg sa: Det spennende er jo at de nordiske landene sit­ ter i alle disse rådene: Arktisk Råd, Barentsrådet og Øs­ tersjørådet. Når det gjelder Arktis, finnes det to nordiske kyststater: Danmark­Grønland og Norge. Vi har en sær­ rolle når det gjelder ansvar i Arktis. Og det er ikke Nor­ den mot de andre tre landene som representanten nevnte, men det er Norge, Danmark, Grønland, Russland, Cana­ da og USA. De har møttes i kyststatsammenheng i 2008, og vil møtes igjen i 2010 for å diskutere det særegne ansvaret. Der er jeg ganske trygg på at Norge og Dan­ mark, også støttet opp av de andre nordiske landene når vi møtes i Arktisk Råd, vil sette dagsorden. Vi har kunn­ skap og engasjement, og kommer til å fortsette å ha det som ambisjon. Så er det viktig at Norden kan opptre med en form for konsistens i alle disse rådene. Men jeg vil jo mene at Nor­ disk ministerråd ikke skal gjøre Arktis til et hovedinnsats­ område; det skal Arktisk Råd gjøre, og Norge er til stede i begge. Presidenten: Replikkordskiftet er dermed over. De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter. Bendiks H. Arnesen (A) [11:03:02]: Delegasjonens medlemmer har vært svært aktive i Nordisk Råds ar­ beid. La meg også få berømme det viktige arbeidet som Foreningen Norden står for. Arbeidet med å fjerne hindringer mellom nordiske land er høyt prioritert i Nordisk Råd og av delegasjonen, og vi har et nært samarbeid med Nordisk grensehinderforum, som saksordføreren omtalte. Men konklusjonen når det gjelder fjerning av grensehinder, blir for ofte at det ikke er mulig å endre nødvendige regler og dermed fjerne viktige hinder. Delegasjonen har derfor bedt statsministeren om å ta opp med sine nordiske kolleger at det må fattes politis­ ke vedtak med klare instrukser til embetsverket vedrøren­ de arbeid med å fjerne grensehindringer og hindre at nye oppstår. Jeg er glad for at Regjeringen i sin melding sier at man har pålagt departementene å ta spesielt hensyn til dette i utarbeidelsen av nye lover og regler, særlig ved innpassing av EU­direktiv i det norske lovverket. En annen problemstilling er at finanskrisen har skapt store bevegelser på det nordiske arbeidsmarkedet, og vi ser at innbyggere fra våre naboland sies opp og rei­ ser hjem. Grensehinderforumet registrerer at det i noen tilfeller er uklart hvilke rettigheter disse arbeidstakerne har. Delegasjonen har tatt opp saken med samarbeidsmi­ nisteren, og jeg håper at Regjeringen finner en løsning slik at den enkelte arbeidstaker ikke havner mellom to stoler. Nordisk Råd og delegasjonen har utviklet et godt parla­ mentarisk samarbeid med Russland, både sentralt og med Nordvest­Russland. Jeg minner om at den nordlige di­ mensjonen er et likeverdig samarbeid mellom EU, Russ­ land, Island og Norge. Det neste parlamentariske forum for den nordlige dimensjon vil ventelig bli i Tromsø i februar 2011. Delegasjonen spiller også en aktiv rolle i Nordisk Råds samarbeid med Baltisk parlamentarisk forsamling. De bal­ tiske land er blitt hardt rammet av finanskrisen, og jeg mener derfor at samarbeidsbåndene mellom våre områder ytterligere kan forsterkes, men da etter dagens mønster, slik vi har hørt tidligere i debatten. Samarbeidet med landene i øst skjer ikke på bekost­ ning av landene i vest. Det er et meget godt samarbeid med Vestnordisk Råd, som er samarbeidsorganet mellom Island, Færøyene og Grønland. Olemic Thommessen (H) [11:06:17]: Den nordiske samarbeidsministeren var i replikkordskiftet inne på spørs­ målet om innholdet av det nordiske språksamarbeidet og betydningen av den nordiske språkdeklarasjonen. Det er bra. Jeg håper at det er et tema vi vil følge opp i tiden som kommer, for språk er viktig. Det er selve limet i det nor­ diske samarbeidet. Dessverre ser vi at de nordiske språke­ ne i noen grad utvikler seg fra hverandre i en tid hvor man kanskje skulle tro at det ville være grunnlag for det mot­ satte. Det handler rett og slett om innflytelsen fra engelsk 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1455 2010 og hele den problemstillingen som vokser frem i forhold til globalisering og språk. Språkeksperter anslår at av de 6 700 språk som antas å bli snakket i verden i dag, vil kanskje halvparten være borte om noen få tiår. Da er det viktig for oss å ta de signalene. Det vil i dette arbeidet være viktig å ha en bredt forankret handlingsplan som involverer hele bred­ den av samfunnsgrupper, og det er viktig å være konkret og relevant. I disse dager har vi en sak som jeg tror det kunne være greit å ta fatt i og bruke som eksempel. Det dreier seg om Språkrådets initiativ når det gjelder fornorskning av data­ språket. Data er et nytt felt, som alle de nordiske landene har et språkfaglig arbeid i forhold til. Alle de nordiske land har et språkråd som jobber opp mot en teknologigruppe der næringsliv og bransjer er med, for å se på hvordan man skal tilpasse dataspråket til det nasjonale språket. I Norge er det dessverre slik at det rådet som jobbet med teknologiterminologi, gikk konkurs i 2001, og siden har vi kommet litt i bakleksa med det. Jeg håper at det er noe Kulturdepartementet vil ta tak i og få på plass. I alle fall: Dette arbeidet er også forankret i nærings­ livet gjennom IBM, Microsoft og Opera Norge, som alle tre er med i dette arbeidet. Dette er et felt som vi åpenbart bør koordinere, i det minste med de andre skandinavis­ ke landene. Det er jo synd hvis vi ikke engang på et nytt område, der vi ikke har lange språktradisjoner å støtte oss til, skulle greie å få til i hvert fall noen grad av språklig fellesskap -- og få de skandinaviske språkene til å utvikle seg parallelt. Vi vil komme tilbake til språk, både i kulturpolitik­ ken og i utdanningspolitikken, og jeg vil minne Regje­ ringen om at nordisk språkarbeid dreier seg om mer enn utdanning. Torgeir Trældal (FrP) [11:09:37]: Forsikrings­ og klasseselskapene har observert en økning i antall skips­ uhell på verdensbasis. Kystverket er bekymret for uhellsutviklingen for skip i kystnære farvann. På et foredrag i Maritimt Forum 26. oktober 2009 på­ pekte kystdirektøren at en hadde mer enn 100 grunnstø­ tinger langs norskekysten årlig. Det er forventet en økning i skipstrafikken i årene som kommer, spesielt knyttet til olje­ og gassvirksomheten i de nordlige områdene -- bl.a. fra det russiske Sjtokman­ feltet. I tillegg er det økt interesse for å opprette kommer­ siell skipstransport gjennom Polhavet, enten ved en revita­ lisering av den nordlige sjørute eller ved en ny transpolar direkterute. Det er derfor behov for å se nærmere på mulige til­ tak for å bedre sjøsikkerheten og evnen til å gi assistan­ se til fartøy som kommer i en nødssituasjon i de nordlige havområdene. Fremskrittspartiet har over lengre tid pekt på viktigheten av at sjøsikkerheten i norske farvann økes betraktelig. Sjøsikkerheten i nordområdene er en stor ut­ fordring, ikke bare for Norge, men for alle nordiske land, inkludert Russland. Ved å bruke øst--vest­passasjen vil man ved en trans­ port fra det fjerne Østen til Europa kunne seile 30 pst. ras­ kere enn med dagens rute, noe som vil være til stor glede for alle som driver i den bransjen. Skipsselskapet Belu­ ga har allerede tatt ruten i bruk fra mai til september, i sommerhalvåret. Nordområdene er internasjonalt farvann. Det er et an­ svar for alle de nordiske landene -- og ikke minst Russ­ land -- å gjøre den nordlige sjøruten trygg ved å iverksette proaktive tiltak som overvåkning, slik at man når maritime nødssituasjoner inntreffer, har en beredskap for å kunne aksjonere og berge liv og beskytte eiendom. Det vil også være en oppgave for alle land i Barents­ regionen å ta ansvar for en ny sjørute gjennom Polhavet der en kan transportere gods på en sikker måte, og der man er i stand til å opprettholde en helhetlig sjøsikkerhet og oljevern når det oppstår en nødssituasjon i nordområdene. Dette kan kun gjøres ved å innføre et globalt politisk regelverk -- ved å sette opp regler for taubåter, hvordan en skal iverksette overvåkning, osv. Nordisk Råd må ta denne utfordringen på alvor og samle alle land i Barentsregionen, inkludert Russland. Å få til et konkret samarbeid med Russland er særdeles vik­ tig i denne situasjonen, og jeg ber om at Nordisk Råd ser til de tre nordligste fylkene våre -- Nordland, Troms og Finnmark -- som allerede har 20 års erfaring i å samarbeide med Russland, både mann til mann og innen industrien. Ingalill Olsen (A) [11:12:53]: Klimaendringene gjør at isen smelter og gjør havet i Arktis mer tilgjengelig. Med økt tilgjengelighet vil vi også få mer menneskelig aktivi­ tet i området. Vi vil bl.a. få en økt utnyttelse av de rike matressursene og naturressursene i Arktis -- og økt turis­ me. Dette gir en rekke muligheter for samfunnene i nord, men det stiller også krav til at vi lager felles kjøreregler som tar vare på miljøet i Arktis. De siste årene har vi sett en eksplosiv økning i antall skip som opererer i Arktis. Vi snakker om fiskefartøy, skip som frakter varer, og cruiseskip. Ifølge rapporten fra Ark­ tisk råd om shipping i Arktis var det i 2004 6 000 indivi­ duelle skip som opererte i dette området. Problemet med dette er at vi ikke har det internasjonale regelverket på plass for å stille krav til skipene og mannskapet om bord. Vi har heller ikke den nødvendige infrastrukturen på plass i form av havner og redningstjeneste. Jeg er glad for at det er satt ned en arbeidsgruppe under Arktisk råd som skal forhandle fram en avtale om søk og redningstjeneste i Arktis. I de store havområdene og med den svært begrensede redningskapasiteten som i dag fin­ nes, er en slik avtale virkelig nødvendig. Vi har i Antarktis sett ulykker med skip hvor hell og godt vær har gjort at vi har unngått de helt store katastrofene. Vi kan ikke stole på det samme hellet i våre områder, og en samarbeidsavtale må på plass så fort som mulig. Med den kulden som er her i landet akkurat i disse dager, er det lettere å forestille seg omfanget av og vanske­ lighetene med hensyn til et redningsarbeid ved en eventu­ ell ulykke i disse områdene. Jeg ber om at det settes trykk på arbeidet med å få på plass et bindende regelverk i FNs sjøfartsorganisasjon, IMO, for skip og mannskap som fer­ 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1456 2010 des i islagte farvann. I dag er det slik at det ikke stilles forskjellige krav til skip eller mannskap enten man seiler på cruise i Karibia eller rundt Svalbard. Det er åpenbart at det må stilles andre krav til å ferdes mellom isfjell enn til å ferdes i Middelhavet. Samtidig som cruisetrafikken er en utfordring er det også muligheter for turisme i dette området. Men det må skje i samarbeid med urbefolkningen i disse områ­ dene. Arktis består av ren, uberørt natur med mange mu­ ligheter for unike naturopplevelser, og hvis vi utnytter dette på en ordentlig måte, vil det være til det beste for regionen. Ivar Kristiansen (H) [11:16:18]: Jeg er ganske over­ bevist om at de fleste innbyggerne i hele Norden forven­ ter av sine parlamentarikere at man er veldig «hands on» i disse spørsmålene, og at man stiller som krav at nordisk samarbeid skal utvikles. Debatten i dag har jo vist at vi på ingen måte er kommet til noen slags veis ende -- snarere tvert imot. Saksordføreren illustrerte dette på en utmerket måte i sitt innlegg, og selv om han tok seg en sving innom Jan Erik Volds behov for å komme seg raskere mellom Oslo og Stockholm, illustrerer det bare hvor vanskelig denne øst--vest­tenkningen er, fordi det også ligger i den nor­ diske -- og kanskje i størst grad i den norske -- tenknin­ gen at man handler i retning nord--sør. Vi går glipp av så mange muligheter i det nordiske samarbeidet, slik som vi har valgt å stille oss. Vi har ikke fått på plass noen slags enhetlig nordisk arena for samhandling innenfor ut­ vikling, næringsliv og business på samme måte som man har sett at man har lyktes i Europa. Vi er faktisk i ferd med å bygge en enda sterkere grense til Norge enn det vi ser man gjør i andre land, i våre naboland og også utenfor Norden hvor man river grensene og bygger ned grensehinder. Ordet «grensehinder» har jo på mange måter vært gjen­ nomgangsmelodien i debatten i dag, forståelig nok. Det er ingen tvil om at før vi tar oss bryderiet når samarbeidsmi­ nisteren sier at hinder må fjernes der det er mulig, må vi virkelig stille oss selv spørsmålet: Ja, ønsker vi det -- gjør vi det? Er vi villig til å begynne å pirke på skatteområdet, på avgiftsområdet og på tollområdet, som er de viktigste hindrene for å utvikle samhandling og tenkning i retning øst--vest? Jeg er glad for at utenriksministeren har vært inne på at vi skal få en debatt om Stoltenberg­rapporten -- den utmerkede rapporten som jeg tror fortjener en bred behandling i Stortinget. Jeg er også glad for at flere har vært inne på behovet for at Norden har et aktivt samarbeid og en aktiv dialog med de baltiske nasjonene. Østersjøen er sannsynligvis ver­ dens mest forurensede havområde, midt i vårt naboskap. Finanskrisens innvirkning på de baltiske nasjonene er ganske brutal. Dette har også noe med sikkerhetspolitiske spørsmål å gjøre. La meg bare etter fire år i Nordisk Råd si at noe av den viktigste erfaringen derfra er det nettverket som den par­ lamentariske kontakten og dialogen skaper. Det tror jeg er verdifullt for alle. Per Rune Henriksen (A) [11:19:25]: Jeg tror det per­ spektivet som foregående taler, representanten Kristian­ sen, hadde på spørsmålet om grensehindrene og vår vilje til å -- la meg si det slik -- integrere oss med våre naboland, er veldig viktig. Jeg tror nok problemstillingen vil komme mer konkret opp fra sak til sak, og ikke når vi diskuterer det på generelt grunnlag. Men jeg tror, som de fleste her, at betydningen av nor­ disk samarbeid er viktig for å ivareta Nordens identitet og å utvikle en felles identitet for å forsvare våre interesser i verdenssamfunnet og i Europa. Jeg tror også at det å utvik­ le det nordiske samarbeidet i retning av å fjerne grensehin­ der, styrke vår kultur og styrke mellomfolkelig samarbeid, er politikkfelt som folk umiddelbart vil ha et tettere for­ hold til enn til de store utenrikspolitiske posisjoneringene. Men jeg mener begge deler er viktig. Og så vil jeg framheve den muligheten som vi har gjen­ nom det nordiske samarbeidet til å ha kontakt med parla­ mentarikere fra spesielt EU­land. Vi hadde en debatt her etter utenriksministerens redegjørelse om EU­ og EØS­ spørsmål, hvor nettopp noe av det som ble framhevet, var at vi i Norden, med utviklingen slik den går i Europa, må ha et sterkere samarbeid med felles parlamentariske ven­ ner i EU­landene. Det er viktig at vi i Nordisk Råd stram­ mer inn på ressursbruken og har strengere retningslinjer for hva vi bruker penger på, og hvordan vi bruker penger. Jeg vil si to ord om miljø­ og ressursutvalget, hvor jeg er medlem. Der skal vi nå ta opp og drøfte EUs fiskeripo­ litikk og Nordisk Råds holdning til dette. Dette er et utro­ lig viktig spørsmål for Norge. Dette er et eksempel på at vi kan bruke Nordisk Råd til å fremme våre nasjonale inter­ esser og regionens interesser. Det skal være et seminar i København 27. januar i forbindelse med Nordisk Råd, og jeg håper vi også vil få se mange fra vår næringskomité der. Avslutningsvis vil jeg si noen ord om det parlamenta­ riske østersjøsamarbeidet, Østersjøkonferansen. Dette er også viktige kontakter, fordi her går vi utenfor det som er den nordiske grensen, og vi har kontakten med bl.a. Russ­ land og de baltiske landene. Det som blir et prioritert om­ råde i 2010, er maritim politikk, og flere her har nevnt hvor viktig det er at vi også har et samarbeid med Russland. Det norske formannskapet i det parallelle regjeringssamarbei­ det blir viktig for oss. Jeg mener at Norge her må bygge sitt formannskap på det parlamentariske sluttdokumentet fra BSPC­konferansen. Det er veldig viktig at norske re­ gjeringsmedlemmer også deltar i konferansen på Åland i august 2010. Vigdis Giltun (FrP) [11:22:51]: Det er mange områ­ der der de nordiske landene kan få til mer sammen, også når det gjelder utfordringer med å bevare og videreutvik­ le de nordiske modellene for velferdsordninger og helse­ tilbud. Det vil være mange fordeler ved at Norden søker mot felles løsninger, og at man i langt større utstrekning enn i dag drar nytte av hverandres erfaringer, kompe­ tanse og forskningsresultater. Vi har en del felles utford­ ringer innenfor store sykdomsgrupper som demens, kols og diabetes og innenfor rusomsorg og psykisk helse. 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1457 2010 I Nordisk Råds velferdsutskott skal man dette året se på de eldres situasjon med tema som demens og psykisk helse, og også på ulike tekniske løsninger som kan gi tryg­ gere tilværelse for hjemmeboende eldre og pleietrengende. I den forbindelse er det viktig å ha med det etiske aspektet, og at tekniske løsninger i framtiden ikke skal erstatte beho­ vet for pleie og omsorg av personell. Regjeringen har for­ pliktet seg til å føre en politikk som motvirker strømmen av kvalifiserte helsearbeidere fra fattige land. Da blir det viktig at så mange som mulig i arbeidsfør alder i de nor­ diske landene kan få mulighet til å delta innenfor arbeids­ markedet, og at utdanningstilbudene i langt større grad retter seg mot å utdanne nok kvalifisert helsepersonell. Det blir også viktig å redusere grensehindringene for alle dem som ønsker å bo, arbeide eller ta utdanning i et av nabolandene. Jeg skal gi et konkret eksempel: En ens­ lig mor med et barn på ni måneder mistet 150 000 kr i trygd på grunn av grenseproblematikken. Moren flyttet med barnet over grensen til Sverige og dagpendlet til sitt lærlingutdanningssted i Østfold. Moren er norsk statsbor­ ger. Hun jobbet, skattet og gjennomførte sin lærlingutdan­ ning i Norge. Hun var pliktig medlem av folketrygden, da hennes arbeidsgiver betalte trygdeavgift i Norge, men hun hadde ikke lenger trygderettigheter som enslig mor i Norge så lenge hun og barnet bodde i Sverige. Årsaken til at hun heller ikke fikk rettigheter som enslig mor i Sverige, var at hun ikke jobbet i og skattet til Sverige. Hun mistet også retten til barnehageplass i Norge selv om det var det som var mest riktig for at hun skulle rekke å komme seg på jobb, da bostedsadressen var Sverige. Denne enkeltsaken tok jeg opp, og den ordnet seg som en unntakssak. Men det er bare ett av mange ulike tilfel­ ler hvor folk ikke klarer kampen mot byråkratiet og gir opp -- gir opp utdanning eller gir opp jobb, fordi det ikke nytter. I veldig mange tilfeller er det ikke mulig å finne felles løsninger landene imellom. Men det må jobbes for å finne harmoniserte løsninger som ivaretar tryggheten og velferden til dem som velger å bo vekselvis i forskjellige land. Nordisk Råd viser til at det jobbes systematisk for å bedre forholdene, men det tar altså altfor lang tid. Det nor­ diske samarbeidet og sakene som behandles, må forankres bedre i parlamentene. Først da vil felles satsinger, samar­ beid og erfaringsutveksling gjennom Nordisk Råd få en større betydning, noe som blir veldig viktig i årene som kommer. Tone Merete Sønsterud (A) [11:26:13]: Det er bra at de nordiske landene har et nært samarbeid på de fleste -- og jeg understreker på de fleste -- områder i samfunnslivet, og at Regjeringen setter dette høyt på dagsordenen. Det er viktig å huske på at samhørigheten mellom oss er geografisk, historisk og kulturelt betinget. Vi har mange fellestrekk. Vi er parlamentariske demokratier, vi har en ganske lik samfunnsstruktur, vi har en stor del av felles­ skap i språk og litteratur og deler en felles kulturarv i vid forstand -- som flere har vært inne på. Det nordiske fellesskapet er ikke et fellesskap bygd om­ kring en maktblokk eller en fasttømret internasjonal orga­ nisasjon som har som hovedoppgave å la landene tale med én stemme overfor den øvrige verden. Nordens fellesskap er et fellesskap i verdier, en samfunnsmodell eller visjon som vi prøver å virkeliggjøre i våre nordiske stater. Der­ for blir det først og fremst gjennom hverdagens arbeid og det tålmodige reformarbeidet vi profilerer Norden og gir samarbeidet innholdet. Så er det helt klart at på mange områder kan de nordis­ ke landene få til mye mer sammen enn hver for seg, bl.a. når det gjelder klima, miljø, næringsliv, samferdsel og ikke minst grensehindringer, som mange har vært inne på. Arbeidet med å bygge ned grensehindringene er en gammel sak. Det skaper som regel et stort engasjement, noe også debatten i dag har vist. Mye arbeid er gjort i den forbindelse, men det står fortsatt hindringer igjen. I dag krysser nordiske borgere grensene for å arbeide, drive næringsvirksomhet eller studere. Mange møter hindringer som skaper utfordringer i hverdagen. Derfor er det viktig at vi i den grad det er mulig bygger dem ned, slik mange har snakket om før i dag. Grensehinderforumet er viktig i så måte, men jeg vil også nevne Grensetjenesten i Moro­ kulien, som driver et omfattende informasjonsarbeid. De gjør en god jobb med å legge til rette for personer og be­ drifter som vil ha økonomisk aktivitet og vekst på begge sider av grensen. Innenfor næringslivet vil også det nordiske samarbei­ det bli viktig i framtiden, bl.a. når det gjelder innovasjon, kreative industrier, reiseliv og ikke minst det å kombinere økonomisk vekst med miljøvennlige satsinger. Når det gjelder samferdsel, er ikke det lenger en for­ malisert del av det nordiske samarbeidet, men det er ikke mindre viktig av den grunn. Det nordiske regjeringssam­ arbeidet innenfor transportsektoren legger vekt på å frem­ me effektiv, sikker og miljøvennlig transport og trafikk i Norden og nærområdene. I denne forbindelse vil også jeg fokusere på kommunikasjonen mellom våre hovedsteder. Her har vi virkelig en mulighet til å få gjort noe. For ek­ sempel kan toget helt klart konkurrere med flyet på strek­ ningen Oslo--Stockholm. Dessverre er togforbindelsen alt­ for dårlig i dag, men det må vi kunne gjøre noe med. Jeg er glad for at både saksordfører og flere andre har vært inne på dette i sine innlegg. Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:29:18]: Jeg er glad for utenriksminsterens innlegg og vår felles ambisjon om å opptre overfor Island slik at det sikrer både stabilitet og den nødvendige solidaritet. Situasjonen på Island er nå slik at man kan risikere at det blir et nei til Icesave­loven ved folkeavstemningen 20. februar. Som utenriksministe­ ren sa, kan en ikke forskuttere nå hva som da vil være naturlig norsk opptreden. Imidlertid må Norge understreke helt klart at Island må stå ved sine internasjonale forpliktelser og eventuelt støtte løsninger gjennom internasjonale tvisteløsningsme­ kanismer, for her foreligger det jo ingen nødrett for islen­ dingene. Innenfor denne ramme er imidlertid spørsmålet hva Norge bør og kan gjøre for å støtte Island bilateralt. De som har hatt makta og kapitalen på Island, har latt seg blinde av grådighetskapitalismen. Nå er det islendingene 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1458 2010 flest som må betale for dette. Hele samfunnet er i en djup krise, mye djupere enn det som ennå har kommet det nors­ ke folk for øre i offentligheten. Norge er en liten nasjon. Vår styrke har vært at vi har evnet å stå sammen i vans­ kelige tider og derfor har kunnet løfte i fellesskap. Også vi er svekket av finanskrisa, men vi har handlingsrom. Vi kan velge. Norge er med i utviklings­ og hjelpearbeid over hele kloden, og vi kan ikke stå som passive tilskuere til islen­ dingenes nød. Vi må strekke ut handa -- og slik ta vårt valg. Både Pensjonsfondets tidligere tap og siste års eventyrlige gevinster kom fra finanskrisa. Pensjonsfondet er vår felles eiendom, og det er min oppfatning at det å konvertere en avgrenset, liten del av Pensjonsfondet til et lån til Island på gunstige, men reelle økonomiske vilkår vil være et godt valg. Et slikt lån vil være et handslag til en annen liten nasjon, til et broder­ og søsterfolk. Det vil også være et valg som er i samsvar med vår egen -- og jeg understreker vår egen -- realpolitiske interesse. Det vil styrke grunnla­ get for langsiktig solidaritet mellom to nasjoner som står overfor store utfordringer på sikt. Det vil styrke det nor­ diske samarbeidet. Men jeg vil understreke at Island står ikke overfor noen nødrett. Island må ta kostnadene ved de valg som den politiske ledelsen der har tatt, men løsnin­ gen må skje på en internasjonal anerkjent måte dersom det er konflikt i forhold til hva som er forpliktelsene som finansakrobatene har brakt det islandske folk opp i. Eirik Sivertsen (A) [11:32:34]: Den 22. oktober 2009 vedtok Stortinget å opprette en delegasjon til det arktiske parlamentarikersamarbeidet. Delegasjonen består av seks medlemmer og seks varamedlemmer. Inntil da var Stor­ tinget representert med ett medlem i det arktiske parla­ mentarikersamarbeidet, og de siste åtte årene var det Hill­ Marta Solberg som representerte Stortinget. Basert på hen­ nes erfaringer som mangeårig leder av samarbeidet, og på den politiske utviklingen nasjonalt og internasjonalt, fant Stortinget det riktig å styrke deltakelsen i det arktiske samarbeidet. Det var etter min mening en klok beslutning. Arktis og nordområdene har de siste årene igjen fått en stadig større plass i nasjonal og internasjonal politikk, og det er særlig to grunner til det. Det er klimaendringe­ ne, og det er naturressursene. Arktis er det området hvor klimaendringene skjer fortest, og resultatene av klimaend­ ringene er det lett å få øye på. Temperaturøkninger i Ark­ tis skjer dobbelt så fort som gjennomsnittet i verden, og resultatet er at isen smelter -- grønlandsisen smelter, hav­ isen smelter, og permafrosten tiner. Konsekvensen av dette er mange og alvorlige både for mennesker og for dyr, og særlig blir urfolkene i disse områdene hardt rammet. Bil­ det av isbjørnen som klamrer seg til isen som smelter rundt den, er på mange måter blitt det globale bildet på de klimautfordringene vi står overfor. Jeg vil gi honnør til utenriksminister Gahr Støre for det arbeidet han har gjort sammen med tidligere visepresident i USA, Al Gore, for å formidle budskapet om at isen i Arktis smelter, til det internasjonale samfunnet. Senest på klimamøtet i København ble de siste vitenskapelige data­ ene om utviklingen presentert. Det er viktig at vi som bor her i nord, klarer å formidle til resten av verden hva som faktisk skjer, og det synes jeg utenriksministeren gjør på en god måte. Den andre faktoren som gjør at det internasjonale sam­ funnet ser nordover, er de rike naturressursene som finnes der. Allerede i dag er ressursene -- og rikdommen -- som hentes ut av de arktiske områdene, enorme. Det er store fiskebestander, det er enorme olje­ og gassforekomster og mineraler, for å nevne det viktigste. President Medvedev har utpekt det arktiske Russland som landets ressursbase i det 21. århundre. Noe av bakgrunnen for dette er anta­ gelsen om at de største uoppdagede ressursene av olje og gass finnes nord for polarsirkelen. De rike naturressurse­ ne, kombinert med prosessen med å avklare grensene på kontinentalsokkelen mellom arktiske kyststater, har ført til mange og til dels dramatiske overskrifter i nasjonale og in­ ternasjonale media. Dette er på mange måter sterkt over­ drevet, etter min mening. Alle kyststatene har forpliktet seg til å følge reglene i FNs havrettskonvensjon ved avkla­ ringen av grensene på kontinentalsokkelen, også i Arktis. Med de betydelige interessene vi i Norge har i nordområ­ dene, vil det fortsatt være viktig å ha stor oppmerksom­ het om hva som foregår der, og styrkingen av det arktiske parlamentarikersamarbeidet er et viktig bidrag i så måte. Gunn Olsen (A) [11:35:54]: Etter at både statsråd Aasrud og utenriksminister Jonas Gahr Støre har hatt inn­ ledninger i dag, synes jeg det er ganske åpenbart at Regje­ ringen prioriterer det nordiske samarbeidet. Også alle de som har hatt ordet i debatten, gir uttrykk for hvor viktig det samarbeidet er -- og ikke bare er det viktig, men det er på mange vis et ganske unikt prosjekt. Da er det, som bl.a. representanten Kielland Asmyhr var inne på, vår oppgave også i dette storting å fylle denne viktigheten med innhold. Bare dersom vi parlamentarike­ re i Norden tar vår jobb i Nordisk Råd på alvor, blir det resultater for folks hverdag i Norden. Det er brei politisk enighet om at arbeidet i Nordisk Råd skal forankres best mulig i parlamentene og i fagkomiteene, og vi som er med­ lemmer i Nordisk Råd, må søke å bringe videre viktige saker og innspill fra våre egne debatter i Stortinget. Gjen­ nom arbeidet i komiteene i Nordisk Råd er det ganske en­ kelt å få øye på at vi har felles utfordringer i de nordiske landene. Grensehinder er nevnt av mange, men det gjel­ der også på områder som rus, psykiatri, vold, barnevern, utdanning og ikke minst miljø. Vi må bestrebe oss på at arbeidet i Nordisk Råd ikke blir et venstrehåndsarbeid. Det bør være attraktivt å være medlem i Nordisk Råd, men da må vi føle at vi har god oversikt over den jobben vi skal gjøre. Jeg har lyst til å be­ rømme vårt eget sekretariat i Stortinget, som jeg synes er kjempeflinke til å bistå oss representanter. For øvrig tror jeg at Nordisk Råd som institusjon -- om jeg kan bruke den betegnelsen -- har et stort forbedringspotensial, for min egen erfaring, i alle fall, tilsier at det tar ganske lang tid å bli kjent med Nordisk Råds arbeidsrutiner, som er veldig annerledes enn det vi er vant med. En forutsetning for at vi skal gjøre en god jobb, er at det blir lagt til rette på best mulig måte. 7. jan. -- 1) Nordisk samarbeid 2) Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 1459 2010 Anna Ljunggren (A) [11:38:38]: I løpet av de siste årene har menneskehandel vært et sentralt tema i det nor­ diske samarbeidet. Det er også fattet flere vedtak, både i FN og i Europarådet, med bred oppslutning. Det er etab­ lert prosjekter innenfor kampen mot menneskehandel, ba­ sert på nye retningslinjer for 2009--2013, som er godkjent av samarbeidsministrene. Det er også verdt å nevne at Nordisk Ministerråd særlig har rettet sin innsats inn mot menneskehandel og for utsatte barn og unge. Handel med mennesker er en grov krenkelse av men­ neskeverdet og en særlig alvorlig form for kriminalitet, som bidrar til moderne slavehandel. Menneskehandel er et komplekst tema, og det dukker hele tiden opp nye om­ råder der ulike former for menneskehandel foregår. Men­ neskehandel truer ofrenes rett til frihet fra slaveri, retten til selvbestemmelse over egen kropp, retten til frihet fra nedverdigelse, ydmykelse og umenneskelig behandling og i ytterste konsekvens retten til å bestemme over sitt eget liv. Handel med mennesker synes å øke både nasjonalt og internasjonalt, og det er anslått at handel med mennesker er blitt den nest største illegale næringen i verden -- etter handel med våpen. Størst omfang har handel med kvinner og mindreårige, som lokkes eller flykter fra fattige land i håp om et bedre liv i den rikere delen av verden, men som ender opp i prostitusjon eller i andre former for utnyttelse. Det er ingen tvil om at fattigdom og etterspørsel er to spesielt viktige årsaker til menneskehandel. Det er skrem­ mende at det finnes et marked for menneskehandel i Nor­ den i dag, der noen mennesker kjøper og utnytter kvinner og barn. Fattigdom, krig og ønsket om et bedre liv kan føre til at mennesker havner i klørne på menneskesmug­ lere, som har oppdaget at det finnes penger å tjene innen­ for dette markedet. Prostitusjon er nevnt, men mennes­ ker smugles også for å hjelpe til i typisk sesongrelaterte jobber, som til bærplukking, jobb i landbruk, men også i renholdsyrker, lagerarbeid og i byggebransjen. Den norske regjeringen har prioritert arbeidet med å be­ kjempe menneskehandel høyt, noe som særlig framgår av «Stopp menneskehandelen», Regjeringens handlingsplan mot menneskehandel. Under 2009­sesjonen i Stockholm i slutten av oktober i fjor var bekjempelse av menneske­ handel et sentralt tema, både i utvalget jeg sitter i, og i en redegjørelse av Islands Árni Páll Árnason. Dette viste at Norge, Nordisk Ministerråd og Nordisk Råd deler enga­ sjementet for arbeidet med å bekjempe menneskehandel. Det skal leveres rapporter hvert år, noe som vil føre til at vi holder dette viktige politikkområdet varmt. Så lenge handelen med mennesker skjer i Norden, må vi sammen forsikre oss om at spørsmålet alltid finnes på den nordiske dagsorden. Svein Roald Hansen (A) [11:41:40]: Representanten Kielland Asmyhr reiste problemstillingen: Hva kommer ut av det nordiske samarbeidet? Vi må vise resultater overfor innbyggerne for at vi skal forsvare kostnadene. Dette er jo riktig, men det er også et eksempel på hvor­ dan det som oppnås gjennom politisk arbeid, etter hvert tas for gitt. Vi har hatt passfrihet i Norden siden 1950­tallet. Vi har hatt ett felles arbeidsmarked siden 1950­tallet. Det er jo et resultat av det nordiske samarbeidet. Det er kan­ skje nødvendig å minne hverandre -- og ikke minst innbyg­ gerne -- om det. Når vi møter alle de svenske ungdomme­ ne på restauranter, både her i Oslo og andre steder, eller på hoteller, er det altså et resultat av politisk arbeid på 1950­tallet. Det er ofte slik at problemene sitter i detaljene, og i dag blir det derfor detaljene, regelverket, som skaper proble­ mer i denne frie flyten som vi har i Norden når det gjel­ der arbeidsmuligheter, bosetting osv. Det er selvsagt, slik mange har understreket, veldig viktig å bygge ned disse grensehindrene, men jeg har lyst til å understreke, i likhet med statsråden, at vi må ha realisme rundt hvor langt vi kan komme. Noen grensehindre både bør og kan helt sik­ kert fjernes, men noen problemer knytter seg også til re­ elle forskjeller i landenes lovgivning, på områder som le­ dighetstrygd, foreldrepermisjon, skatt og trygdeordninger, og som det er mer krevende å tenke seg fjernet. Et eksem­ pel, i en rapport fra Hallo Norden, er et ektepar hvor far var ansatt i Norge, og mor var ansatt i Sverige, begge bor i Sverige, far får ingen foreldrepermisjon fra Sverige fordi han er ansatt i Norge -- og heller ikke fra Norge fordi mor er i det svenske systemet. Én ting er å avklare hvilket regelverk som skal gjel­ de, i hvert fall i forhold til arbeidssted og bosted, men det kan være vanskeligere hvis regelverket er ulikt. Her er vi i selve kjernen i forhold til lov og regelverk, hvor få land vil gi slipp på retten til å bestemme selv. Så hvis alle grensehindre skal fjernes, må regelverket harmonise­ res, og derfor skal vi være litt varsomme med å forespeile at vi kommer dit. For øvrig syns jeg det er gledelig at det, i nordisk sammenheng, synes å være betydelig mindre skepsis til å fordype samarbeidet, harmonisere regelverket og å tenke seg et felles nordisk samfunn, hvor grensene er klarest og mest merkbare på kartet og ikke i hverdagen for de rundt 25 millioner menneskene som bor i Norden -- i motset­ ning til hva det er når vi snakker om dette i en litt større, europeisk sammenheng. Det gjelder både her i salen og utenfor salen. Kielland Asmyhr nevnte også at vi ikke greier å skape frihandel mellom naboer i Norden. Nei, det er jo fordi våre naboer tilhører EU­tollunionen, mens vi tilhører EFTA­ tollunionen. Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sakene nr. 1 og 2. (Votering, se side 1469) S a k n r . 3 [11:44:52] Interpellasjon fra representanten Torgeir Trældal til landbruks­ og matministeren: «Næringsmiddelindustrien opplever sterkere konkur­ ranse, og dette vil bli enda tydeligere etter hvert som det blir en friere verdenshandel også for mat. Den proteksjo­ 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1460 2010 nistiske norske landbrukspolitikken har vært innrettet slik at det er blitt skjøvet en god del kostnader over på in­ dustrien. Norsk kjøttindustri har de høyeste avgiftene og gebyrene i Europa. Industrien etterlyser mer oppmerk­ somhet rundt rammebetingelsene nå som konkurransen i matvaremarkedet etter hvert vil styrkes. Vil statsråden sikre næringsmiddelindustrien ramme­ betingelser som er på linje med våre viktigste konkurrent­ lands?» Torgeir Trældal (FrP) [11:46:03]: Næringsmiddelin­ dustrien er i stor grad basert på norske råvarer fra jord­ bruk og fiskeri. Mens den landbruksbaserte delen av næ­ ringsmiddelindustrien først og fremst leverer til det norske markedet, er den fiskeribaserte delen av industrien eks­ portrettet. Store samvirkeselskaper som Tine og Nortura har en sterk posisjon innenfor den landbruksbaserte delen av næringen. Næringsmiddelindustrien er den nest største industrinæringen i Norge målt i antall sysselsatte. I 2007 var det 46 300 personer sysselsatt i næringen. Næringens andel av verdiskapingen utgjorde 1,5 pst. Mat­ vareindustrien er lokalisert i alle deler av landet. Næringen har stor betydning for alle fylker i hele landet. Næringsmiddelindustrien er Norges nest største indu­ strinæring målt i sysselsetting. Kjøttvarebransjen står for om lag en fjerdedel av sysselsatte i næringen og fiske­ industrien for om lag en femtedel. De forskjellige bransje­ ne er ulike både med hensyn til produkter, konkurranse­ forhold og reguleringsforhold. Næringsmiddelindustrien baserer sin produksjon i stor grad på norske råvarer, som kommer enten fra jordbruket eller fra fiskeriene. Bedrifter med flere enn 100 ansatte står for om lag 45 pst. av sysselsettingen og knapt halvparten av produk­ sjonsverdien i næringen. Den landbruksbaserte næringsmiddelindustrien leverer først og fremst til det norske markedet. Det innebærer at det er vanskelig å utnytte stordriftsfordeler i like stor grad som for mange utenlandske konkurrenter. Konkurrentene til norsk næringsmiddelindustri er ofte store multinasjo­ nale selskaper som kan bruke betydelige ressurser på å etablere og vedlikeholde markedsposisjoner. I den landbruksbaserte delen av næringsmiddelindust­ rien har samvirkeselskaper som Nortura og Tine en sterk posisjon. Fiskeindustrien eksporterer det meste av sin produk­ sjon og må ha god konkurransekraft for å få omsatt sine produkter internasjonalt. Fiskeindustrien er avhengig av god markedsadgang. Den landbruksbaserte delen av norsk næringsmiddel­ industri har tradisjonelt blitt betraktet som hjemmekon­ kurrerende og med begrenset importkonkurranse. Nærin­ gen har imidlertid over tid blitt mer utsatt for internasjonal konkurranse. I perioden 1995 til 2006 har det vært mer enn en fordobling av importen av nærings­ og nytelses­ midler, mens veksten i eksporten eksklusiv fiskevarer har vært vesentlig lavere. Næringen har likevel fortsatt en hjemmemarkedsandel på 85,6 pst. i 2006. Spesielt konkurranseutsatt er industrien som produse­ rer og bearbeider landbruksvarer, og som er omfattet av ordningen med råvarekompensasjon, RÅK. Handelen med slike landbruksvarer er regulert i EØS­avtalen og inne­ bærer at bedrifter som produserer og bearbeider landbruks­ produkter, er mer utsatt for importkonkurranse enn be­ drifter som produserer tradisjonelle landbruksvarer. Denne delen av næringsmiddelindustrien produserer ferdigvarer som iskrem, pizza, bakervarer, sjokolade, sauser og suk­ kertøy. Importen av RÅK­varer har økt jevnt de siste årene, fra 2,6 milliarder kr i 1995 til 6 milliarder kr i 2007. Norsk eksport av RÅK­varer har vært stabil på 0,9 milliarder kr i perioden. Forskjeller i det generelle kostnadsnivået, råvarepriser og særavgifter mellom land kan bidra til betydelige pris­ forskjeller på en del matvarer og drikkevarer. Slike pris­ forskjeller gir også grunnlag for grensehandel. For enkelte næringsmiddelbransjer som sjokoladeprodusenter, øl­ og mineralvannprodusenter og kjøttindustrien representerer slik grensehandel en stor utfordring. Den proteksjonistiske norske landbrukspolitikken har medført et kostbart norsk landbruk som har tapt konkur­ ransekraft for land som har mindre reguleringsstøtte. Dette har igjen gitt seg uttrykk i et ønske om eksport fra disse landene, og landbruket kom for første gang med i WTO­ forhandlingene i Uruguay­runden som startet i 1986 og trådte i kraft i 1995. Utvidelsen av EU førte til økt li­ beraliseringspress, eksempelvis ved at New Zealand mis­ tet sitt marked i Storbritannia da landet ble EU­medlem. Dette ga støtet til en full liberalisering av landbruket i New Zealand, noe som har skapt stor konkurransekraft for New Zealands landbruk og et ønske om markedsadgang for kjøtt som motytelse for markedsadgangen de selv ga på andre områder som forhandles i WTO, eksempelvis in­ dustrivarer. Denne typen landbrukspolitikk har vært et av EUs største mareritt -- de har et ønske om å bruke mindre av totalbudsjettet sitt på landbruk. Sverige vedtok deregulering av landbruket i 1989, dvs. før de ble medlem av EU. I Finland var det hard debatt om landbrukspolitikken på starten av 1990­tallet. Det Finland gjorde, var å styr­ ke næringsindustrien ved å myke opp rigide produksjons­ og markedsreguleringer som begrenset konkurransen og hindret næringsindustrien i å utvikle seg. Tidspunktet for inngåelse av hovedavtalen for landbru­ ket var da Norge fortsatt var i en situasjon der det handlet om å produsere nok mat -- volumorientering. Den indust­ rielle bearbeidingsgraden av råvarene var liten og nærings­ middelindustrien liten og lite avansert. Den politiske for­ ståelsen av og tenkningen rundt næringsmiddelindustrien og forbrukerbehov utover å bli mett var liten. Dette med­ førte at industrien ble sett på som et haleheng til primær­ produksjonen, og at man fokuserte på bondens inntekter framfor konkurransekraft i forhold til naboland. Man mis­ tet fokus på konkurransekraft i forhold til konkurrerende produktgrupper, som er et av problemene i dag. Summen av dette er at vi får høyere forbrukerpriser og produksjonskostnader enn nødvendig. Vi er ikke kritis­ ke nok til hvilke ordninger som innføres, og hvordan de finansieres. Vi forblir produksjonsvolumfokusert framfor forbrukerbehovfokusert. 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1461 2010 Vårt mål må være å sikre at vi over tid, uavhengig av politiske svingninger og internasjonale avtaler Norge vel­ ger å inngå, skal ha en næringsmiddelindustri som har for­ utsigbare rammebetingelser. Det kan ikke være som i dag, at vi har Europas høyeste gebyrer og kontrollavgifter for næringsmiddelindustrien. Vi vet at utenlandske konkurrenter har, og vil ta, øk­ ende konkurranseandeler av det norske markedet fram­ over. Da må den norske industrien kunne kompensere dette markedstapet gjennom eksport. Vi må sørge for at rammebetingelsene i Norge ikke må være mer kostnadsdrivende enn for sammenliknbare land, samt legge til rette for at råvareprisene beveger seg ned mot nabolandnivå. Kjøtt og fisk må likestilles når det gjelder avgiftssat­ ser. Det er helt urimelig med ulik avgiftssetting. Begge deler er mat og er verdikjeder fra råvare til foredlet pro­ dukt. Også for fisk er det myndighetenes ansvar å følge opp avl, yngel­ og settefiskproduksjon, dyrevelferd etc. Vi må anta at sjømatsatsen er satt lavt fordi produktet skal klare konkurransen i et internasjonalt marked. For importert råvare påløper betydelige kostnader ved innfortolling, også til Mattilsynet. Mattilsynet krever gebyr for «særskilte ytingar (...) for konkrete brukarar» og for «tilsyns­ og kontrolloppgåver der desse eintydig rettar seg mot konkrete brukarar». Samlet skal dette i 2010 ut­ gjøre 137 mill. kr, hvorav 94 mill. kr er knyttet til kjøtt­ kontroll i slakteriene. 14 mill. kr kommer fra særskilte tje­ nester til konkrete brukere. Kjøttkontrollgebyret tilsvarer ca. 32 øre kiloen på alt slakt fra firbeinte dyr og fjørfe. I EU fastsetter det enkelte land satsene innenfor direk­ tiv 85/73/CEE. Metoden å foreta en beregning på varierer også mel­ lom land, men normalintervallet går fra 6 til 20 øre pr. kg i avgift. Gebyrene må ikke utgjøre mer enn i våre naboland, dvs. halvparten av dagens nivå. I 2009 er det forventet innkrevd 134 mill. kr som forsk­ ningsavgift. Satsene er 13 øre pr. kg for alt kjøtt og 6 øre pr. kg for egg. Den innkrevde avgiften benyttes som nærin­ gens egenandel i forskningsprosjekter. Fondets styre for­ valter og fordeler midlene på vegne av de ledd i verdikje­ den som deltar. En slik kollektiv løsning er ikke vanlig i andre land. Der må aktuelle parter stille med egenandel selv. De høye kostnadene i Norge er også knyttet til målene i landbrukspolitikken om spredt produksjon og små enheter. Myndighetene burde se at dette ikke er et næringsansvar. Politikerne må ta ansvar for de systemene de etablerer. Landbruks­ og matdepartementet har nettopp instruert Omsetningsrådet om å innføre en «frivillig avgift» på kjøtt som skal gå til delfinansiering av opplysningskontoret for kjøtt og egg. Det skal legges på industrileddet og må være frivillig fordi det ikke finnes hjemmel for en slik avgift i dag. Det er antydet en plass mellom 1 og 5 øre pr. kg. I dag finansieres opplysningskontoret av bonden på grunn av at det er en del av markedsreguleringen. Hos de EU­land som utøver en slik opplysningsvirk­ somhet, er det ingen klar modell. I Storbritannia var dette tidligere finansiert av bonden, men ble endret til at også industrien og handelen skulle bidra. Handelens deltakelse er nå avviklet. Opplysningskontoret er også en del av virkemidle­ ne i markedsordningene og underlagt markedsregulatoren Nortura. Målet med markedsreguleringen er å bidra til å holde markedsprisen oppe, slik at bondens inntekt sikres. Det er klart uttalt at den ikke er til for industriens skyld eller skal igangsettes for å løse deres problemstillinger i markedet. Så lenge opplysningskontoret er en del av markeds­ reguleringen forvaltet av Nortura og de ansatte i opplys­ ningskontoret er ansatt i Nortura, er det uhørt at industrien skal være med og finansiere dette. Jeg vil i mitt neste innlegg ta for meg problematikken i grensehandelen. Statsråd Lars Peder Brekk [11:55:50]: Først vil jeg takke representanten Trældal for interpellasjonen. Som matminister er jeg svært opptatt av matindustriens rammevilkår og utvikling. Den norske næringsmiddel­ industrien er Norges nest størst industribransje etter verk­ stedindustrien, og den hadde i 2008 en produksjonsverdi på ca. 120 milliarder kr og ca. 40 000 sysselsatte fordelt på i overkant av 1 000 større og mindre bedrifter. Da har vi ikke regnet med fiskeindustrien. Dette er alt fra store børsnoterte foretak og samvirker med mange tusen an­ satte til enkeltpersonforetak med hjemmeproduksjon eller produksjon bare for et lokalt marked. Næringsmiddelindustrien er en helt nødvendig del av en komplett verdikjede for produksjon av mat i Norge. Bedriftene er spredt over hele landet og er en del av en verdikjede som har et bredt samfunnsansvar. Svaret på in­ terpellanten Trældals spørsmål er derfor ja. Jeg er svært opptatt av å sikre denne industrien rammevilkår som gjør den konkurransedyktig i forhold til utenlandske aktører. Vi vet at det blir behov for å øke norsk matproduksjon framover, både på grunn av internasjonal matsikkerhet og økt befolkningsvekst innenlands. Vi skal i Norge produ­ sere den maten vi har grunnlag for. Forbrukerkravene til kvalitet og mangfold øker, og konkurransen øker. Skal vi lykkes med å møte denne situasjonen, er en oppegående og innovativ næringsmiddelindustri nødvendig. Da må også rammebetingelsene samlet sett være konkurransedyktige i forhold til utenlandske aktører. Men vi har et annet utgangspunkt for matproduksjon enn konkurrerende land har. Vi har høyere råvarepriser i Norge enn i andre land, for vi er avhengige av lønnsomhet også i jordbruket som skal produsere råvarene her nord. Men den internasjonale matkrisen har vist at norske råva­ repriser også er mer stabile. Norge er også et høykostland. Norske timelønnskostnader for alle ansatte i gjennomsnitt i industrien var 28 pst. høyere enn et handelsvektet gjen­ nomsnitt for våre handelspartnere i 2008. Forskjellene har økt de siste årene. Særlig disse to forholdene understreker betydningen av et effektivt importvern som en avgjørende offentlig gitt rammebetingelse, dette både for primærproduksjon og næringsmiddelindustri. Dette gjør det også mulig å ha et 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1462 2010 prisnivå på råvarene som er tilpasset norsk kostnadsnivå, klima og topografi, og dermed legge grunnlag for at vi kan bruke våre begrensede arealressurser til råvareproduk­ sjon. Importvernet beskytter så vel primærproduksjonen som matindustrien, som er i et skjebnefellesskap. Likevel hører det med til bildet at norske forbrukere på grunn av høy kjøpekraft er blant forbrukerne i verden som bruker den laveste andelen av sin inntekt på mat. Til tross for importvernet er den norske matsektoren konkurranseutsatt. Importen har vært økende over flere år. Fra 1995 til 2008 er hjemmemarkedsandelen redusert fra 90 pst. til ca. 84 pst. Sterkt svingende internasjonale priser gjør at graden av importbeskyttelse også varierer for noen basisråvarer hvor vi har norsk produksjon. Det har igjen blitt tydeligere etter det kraftige prisfallet internasjonalt. Fra toppen i 2008 til 1. januar 2009 falt FAOs prisindeks med over 30 pst., for så å ha steget noe gjennom 2009. I jordbruksoppgjørene har både jeg og avtalepartene vært opptatt av at industriens konkurransevilkår skal opp­ rettholdes som følge av avtalene. Dette vil jeg også selvsagt ha oppmerksomhet om i de kommende oppgjørene. Særlig konkurranseutsatt er den bearbeidede indust­ rien, den såkalte RÅK­industrien, som har lavere tollsatser og omfattes av ordningen med råvarepriskompensasjon, med grunnlag i protokoll 3 til EØS­avtalen. Betydelige deler av norsk jordbruksproduksjon foredles i denne in­ dustrien. Med de svært sterke prissvingningene vi har sett internasjonalt, har bevilgningene til prisnedskriving for råvarene til næringsmiddelindustrien også variert mye de siste årene. Men resultatet av denne posten, som er finan­ siert over jordbruksavtalen, har vært at denne industrien har hatt forutsigbare og vesentlig mer stabile råvarekost­ nader enn konkurrerende industri og rimelig like konkur­ ransevilkår med utenlandsk industri de siste årene. Bevilg­ ningen til råvareprisordningen er 250 mill. kr i 2010, og bl.a. pizzafabrikken på Stranda er helt avhengig av denne ordningen, som er en del av jordbruksavtalen. Også matindustrien er konjunkturavhengig, men i mindre grad enn annen industri, fordi etterspørselen er mer stabil. Men en økonomisk politikk som bidrar til et fornuf­ tig rentenivå og stabil valutakurs, er viktig også for næ­ ringsmiddelindustrien. En økonomisk politikk som bidrar til forutsigbarhet, er den enkeltfaktoren industrien oftest peker på når det er snakk om rammebetingelser gitt av det offentlige. Norge har så langt klart seg godt gjennom fi­ nans­ og økonomikrisen, og norske matbedrifter har vært mindre påvirket av de sterke internasjonale svingningene i prisene på råvarer til mat enn de fleste andre land. Det foregår for tiden forhandlinger knyttet til handel med jordbruksvarer i ulike internasjonale fora. WTO­for­ handlingene har pågått siden 2001, vi fører forhandlinger med EU gjennom artikkel 19 i EØS­avtalen, og vi har andre handelsforhandlinger med store land som Ukraina, India og Kina. Det er viktig at disse forhandlingene føres slik at vi også i framtiden kan ha et sterkt importvern for å opprettholde landbruksproduksjonen og en innovativ og offensiv norsk næringsmiddelindustri. Ved en eventu­ ell WTO­avtale skal Regjeringen ta i bruk alle de virke­ midler avtalen gir til å sikre norsk landbruksproduksjon og norsk næringsmiddelindustri. Ved en avtale må det også gis kompensasjon til råvareprodusentene for tap av inn­ tekt, slik at vi kan sikre konkurransedyktige leveranser av norske råvarer til næringsmiddelindustrien. Matindustrien møter i økende grad også konkurransen vertikalt i verdikjeden fra fire sterke dagligvarekjeder, for industrien selger sine varer til forbrukerne via handelsled­ det, og det er flere forhold ved utviklingen de siste årene jeg ønsker å få nærmere belyst. Derfor vil jeg i nær fram­ tid nedsette et utvalg som skal gjennomgå styrkeforholde­ ne i verdikjeden. Hovedmålet er å beskrive hvilke konse­ kvenser utviklingen innen matvarekjeden har hatt og vil kunne få framover. Utvalget skal foreslå tiltak som kan ivareta forbrukernes interesser med hensyn til pris, kva­ litet, vareutvalg og tilgjengelighet, men også muligheten for åpenhet og innsyn i hele matvarekjeden som sikrer til­ strekkelig og tilfredsstillende samfunnsmessig kontroll og effektiv bruk av samfunnets ressurser. Det er en grunnleggende forutsetning at maten vi spi­ ser, er trygg. Det gjelder uavhengig av konkurransesitua­ sjonen med omverdenen. Matindustrien produserer varer hovedsakelig til det norske forbrukermarkedet. I en situa­ sjon med økende internasjonal konkurranse er produksjon av trygge matvarer av høy kvalitet en viktig konkurranse­ faktor. Folk skal ha tillit til norskproduserte matvarer. En rekke rammebetingelser påvirker konkurransefor­ holdene i kjøttindustrien, som representanten Trældal nev­ ner spesielt. Gebyrer og avgifter er en av flere slike betingelser. Gebyrsatsene skal ikke overstige de reelle kostnadene ved kontroll, og således holdes lavest mulig. Mattilsynet oppgir at ressursbruk til kjøttkontroll er større enn inntektene fra kjøttkontrollgebyret. Gebyrfinansierin­ gen bygger for øvrig på felles regelverk og harmoniserte prinsipper på tvers av landegrensene i Europa. Norge har imidlertid noen særnorske avgifter, som matproduksjons­ avgiften. Disse gebyrene og avgiftene i matforvaltningen representerer en vesentlig del av finansieringen av Mattil­ synets tilsyns­ og kontrollaktivitet. Ved behandlingen av matloven la et flertall i Stortinget vekt på at inntektene fra gebyrer og avgifter ikke skal overstige 80 pst. av Mattilsy­ nets samlede driftsutgifter. I dag er brukerfinansieringen på ca. 64 pst. Gebyrer og avgifter i matforvaltningen skal, uavhen­ gig av denne interpellasjonen, nå gjennomgås i lys av Mattilsynets erfaring gjennom fem år med dagens system. Regjeringen er opptatt av konkurranseforholdene og ut­ viklingen i hele den norske matsektoren. Dette vil bli ett av temaene i den kommende stortingsmeldingen. Gode rammebetingelser er viktig for å sikre en utvikling i tråd med målsettingene vi har for matproduksjon i Norge, for matsikkerheten, for kvalitet, for mangfold og for trygghet for forbrukerne. Utviklingen i internasjonale råvarepriser, med stor va­ riasjon, gjør at vi følger den tett i vurderingen av toll­ vernet, og spesielt i forhold til RÅK­industrien. Men det er ikke bare rammebetingelsene som det offentlige gir -- eller påvirker i sterk grad -- som avgjør industriens kon­ kurranseevne. Den har selvsagt også selv et stort ansvar for å sikre sin egen konkurransekraft, gjennom innova­ 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1463 2010 sjon, gjennom omstilling og gjennom ikke minst en sunn kostnadsutvikling. M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­ sen. Torgeir Trældal (FrP) [12:05:43]: Jeg vil først få takke ministeren for svaret. Jeg var selvfølgelig ikke helt enig i alt han kom med, men det er jo ikke noe nytt. Grensehandelen er langt fra et nytt fenomen, men har tiltatt på grunn av en sosialistisk landbrukspolitikk og la­ vere svenske særavgifter. Det norske landbruket er regulert til minste detalj. Vi har også en dramatisk økning i grense­ handelen som kan koste oss 10 000 arbeidsplasser. Aldri har det vært flere nedlagte gårdsbruk her i landet enn nå. Ved riksgrensen mot Sverige ved Narvik i Nordland er det stor byggeaktivitet. Der har man bygd butikker, men man er ikke ferdig med å åpne butikken før man begyn­ ner å utvide den til det dobbelte -- fordi det er en boom av grensehandel med kjøtt. Det kommer også folk helt fra Lofoten som kjører 20 mil for å handle i Sverige. Fremskrittspartiet vil ha en ny landbrukspolitikk med færre reguleringer, der matprodusentene som selvstendig næringsdrivende skal få mulighet til å styre egen produk­ sjon. Dette betyr at dagens system med markedsregulering og konsesjonsgrenser må avvikles. Vi mener at den sær­ norske jordbruksavtalen skal erstattes med full eiendoms­ rett og produksjonsfrihet for matprodusentene. Vi mener også at moderniserte rammebetingelser for landbruket vil styrke konkurransen i det norske matvaremarkedet og bidra til et bedre produktutvalg og lavere priser enn dagens regulerte rammebetingelser gir grunnlag for. Vi ser at dagligvarehandelen i Sverige jubler over stats­ budsjettet fra regjeringen Stoltenberg. Det er beregnet at grensehandelen vil nå over 10 milliarder kr i 2009. Når det gjelder ulike kjøttyper, er det hele 50 pst. billigere å handle i Sverige. Det kan -- ifølge næringen -- gi opp mot 10 000 arbeidsplasser. Jeg siterer fra avisen Dagligvarehandelen, der det er gjort et intervju med Remas regiondirektør i nord, Pål Hultgreen, som viser til at «det lenge har vært en omfattende grensehandel nordpå og nevner Umbukta ved Mo i Rana, Graddis ved Faus­ ke, Riksgrensen ved Narvik og Kilpisjervi ved Skibotn mot Sverige som utsatte områder. (...) Relativt sett er nok grensehandelen i nord like stor som i Sør­Norge. 15--20 mil i bil er ikke noen strek­ ning å snakke om her nordpå, framholder Hultgreen, og tilføyer: Selv er jeg fra Mo i Rana, og det er innpå ti mil til Tärnaby. Den strekningen tilbakela vi titt og ofte (...)». Så trekker han også fram at det er vesentlig billigere i Finland og Sverige, og viser til prisforskjeller på grunn av avgifter og politiske beslutninger som årsak i tillegg til at den svake svenske kronen stimulerer til økt grensehandel. Jeg vil bare anbefale ministeren at vi har mer fokus på å få gjort noe med systemene, sånn at vi slipper å miste masse arbeidsplasser i dette landet på grunn av at vi ikke er konkurransedyktige i forhold til våre naboland. Statsråd Lars Peder Brekk [12:08:57]: Siden repre­ sentanten Trældal tar opp grensehandelen spesielt i sitt andre innlegg, vil jeg også kommentere dette temaet i mitt andre innlegg. Ifølge Statistisk sentralbyrå handlet vi de tre første kvartalene i fjor for ca. 7,6 milliarder kr, og det er, som også Trældal understreker, en betydelig økning, på over 15 pst., sammenlignet med samme periode året før. Nå har vi ikke fått de siste tallene pr. årsskiftet, men antakelig er nivået på rundt 10 milliarder kr, som det også ble sagt. Den norske kronen er for tiden sterk, og det gjør det også mer lønnsomt å handle i Sverige. Ifølge Eurostat er prisnivåjustert BNP pr. innbygger i Norge hele 90 pst. over snittet i de 27 EU­landene, og prisnivået på totalnivå var 39 pst. over gjennomsnittet. Det er et viktig faktum som også påvirker grensehandelen. Vi har Europas høy­ este prisnivå på matvarer og alkoholfrie drikkevarer, alko­ holholdige drikkevarer, tobakk, klær, sko og transporttje­ nester samt hotell­ og restauranttjenester. Alkohol, tobakk og en del matvarer er ofte viktige, men det handles alle typer forbruksvarer: biler, reparasjon av forbrukerelektro­ nikk, interiør, dagligvarer. Vi har sett -- og det er under­ streket av SIFO -- at prisene i Sverige er lavere på grensen på de typiske grensehandelsvarene enn ellers i Sverige, og det betyr jo at grensehandelen også styres av lokkevarer. Senest den 9. desember viste Forbrukerinspektørene på NRK at en omfattende handlekurv med typiske julevarer var billigere på Rema i Norge enn i Sverige. Grensehandelen er et fenomen som finnes på alle gren­ ser mellom land der forskjeller i lønns­ og prisnivå gjør det lønnsomt å handle billigere varer på den andre siden av grensen. Nordmenn grensehandler i Sverige, svensker i Danmark, dansker i Tyskland, tyskere i Polen, finner i Estland osv. Vi kan ikke ha et norsk lønnsnivå og et bul­ garsk prisnivå. Eurostat dokumenterer at vi har vesentlig høyere prisnivå på de fleste varer og tjenester i Norge enn i EU. Det henger selvsagt sammen med det norske lønns­ og kostnadsnivå. Det tekniske beregningsutvalg har sagt at lønnsnivået i Norge er over 30 pst. høyere enn i Sverige, hvis vi skal ta det poenget. For de mest typiske grensehandelsvarene skyldes gren­ sehandelen delvis politiske vedtak, avgifter og landbruks­ politiske vedtak. Og politikken må løpende avveie de krys­ sende hensyn. Så kan en da spørre seg: Er vi opptatt av å hindre handelslekkasje? Selvsagt. Men det viktigste her er å føre en økonomisk politikk som ikke svekker kon­ kurransekraften over tid. Det er grunn til å hevde at land med høyt lønnsnivå og særskilte politiske mål kan ha spe­ sielle prisforskjeller på enkelte varetyper med grunnlag i en avgiftsbelegging. Vi er nødt til å leve med en viss grensehandel. Arne L. Haugen (A) [12:12:13]: Det er ingen tvil om at interpellanten tar opp viktige tema og problemstillin­ ger i sin interpellasjon, som jeg mener statsråden har gitt gode svar på. Bare noen få kommentarer og presiseringer fra min side. Regjeringen vil føre en næringspolitikk som legger til rette for et nyskapende, kunnskapsbasert og miljøvennlig 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1464 2010 næringsliv. Da er det behov for gode, langsiktige og sta­ bile rammebetingelser. Næringsmiddelindustriens ramme­ betingelser er noe denne regjeringen er særlig opptatt av. Det er en viktig bransje, faktisk den nest største industri­ bransjen, i overkant av 1000 bedrifter som står for verdi­ skaping og arbeidsplasser over hele landet. Det er viktig at denne industrien får utviklet seg, og det er særlig viktig at vi får utviklet en industri som kan stå for mer bearbei­ ding av råvarene enn det en gjør i dag, spesielt innenfor fiskeområdet. Forholdet mellom landbruket og næringsmiddelindust­ rien er på en måte, som statsråden ga uttrykk for, et gjensi­ dig avhengighetsforhold, eller et skjebnefellesskap. Bøn­ dene er avhengig av å få levert sine råvarer, og industrien må få tak i dette til en forsvarlig pris. For å ivareta disse interessene kom det i 2007 på plass et nytt regelverk for utenlandsk bearbeiding. Forskriften innebar at omfanget av utenlandsk bearbeiding av kjøtt og meierivarer skal re­ guleres gjennom kvoter. Et aktivt landbruk over hele landet forutsetter at vi har en næringsmiddelindustri som kan avta og videreforedle råvarene, på samme måte som industrien er avhengig av landbruket som råvareleverandør. Vi må vel si at vi har etablert en relativt komplisert struktur i Norge for å ivareta behovet for å ha landbruk og foredlingsindustri høvelig distribuert i hele landet. Men jeg er ikke med på den svartmalingen som representanten Trældal bedriver. Industri som markedsregulator og for­ holdet til den øvrige industrien kan ofte oppfattes kompli­ sert og uoversiktlig. Men vi har i hvert fall i dette landet klart å opprettholde et landbruk over hele landet og en næ­ ringsmiddelindustri som er den nest største industribran­ sjen vår. Jeg synes i og for seg at det er et ganske brukbart resultat så langt. Denne problemstillingen er en av flere grunner til at vi i Arbeiderpartiet har ivret for at det skal utarbeides en stortingsmelding om landbruket og matproduksjonen som omfatter hele verdikjeden fra jord til bord. Da får vi et solid faktagrunnlag å drøfte disse sakene på. Det er av­ gjørende viktig at vi lykkes med det. Vi må sikre indust­ rien rammevilkår som gjør den konkurransedyktig i for­ hold til utenlandske aktører, og vi må sikre muligheter for økt matproduksjon i Norge av trygg og god kvalitet. Jeg oppfatter at det er en av de viktigste utfordringene vi står foran i arbeidet med den nye stortingsmeldingen, og som vi er nødt til å lykkes med. Per Roar Bredvold (FrP) [12:16:23]: Norsk land­ bruk sliter. Det har det dessverre gjort i mange år. Antal­ let gårdsbruk har aldri vært mindre, antallet bønder har aldri vært mindre, og antallet dekar dyrket areal har en nedadgående trend. Nydyrking forefinnes nesten ikke. Også inntektene til bøndene blir mindre, selv om jeg har registrert at dette tallet ikke er riktig for enkelte. Vi får se. Svært mange bønder har landbruket som en bi­ geskjeft, og er enten selvstendig næringsdrivende utenfor gården eller er ansatt i det offentlige eller det private. Norsk landbruk er sterkt regulert gjennom lover og reg­ ler. Det gjennomføres årlige landbruksforhandlinger der staten og næringsorganisasjonene forhandler om priser og andre tiltak. Sånn har det vært i mange år, og overføringe­ ne over statsbudsjettet har vel heller aldri vært større enn nå. Tross dette reduseres altså antallet bønder, gårdsbruk, dyrket areal etc., også dette uansett regjering -- sosialistisk eller borgerlig, flertall eller mindretall. Da skulle man tro at man ville prøve noe nytt for å for­ andre på det eksisterende. For det kan ikke fortsette sånn at de barna som vokser opp på en gård, mer eller mindre alle sammen ønsker å gjøre noe annet enn å bli bonde. Rekrut­ teringen er heller laber. Hvis dette fortsetter, vil produk­ sjonen av mat bli mindre enn det forbruket vi har, og vi må kjøpe mer fra våre naboland. Derfor mener Fremskrittspar­ tiet at vi må redusere skatter, avgifter og reguleringer, slik at næringsmiddelindustrien får bedre rammevilkår. Dette må være et regelverk som er såpass fleksibelt at industrien kan overleve, men også så fleksibelt at den kan utvikle seg og bli enda bedre og dermed mer konkurransedyktig og få inntekter. Når det nå kun koster 80 øre for en svensk krone, er det billig å handle matvarer i Sverige. Når prisene også er betraktelig lavere enn de norske, selv om biffkjøttet i Norge skulle bli 2 kr billigere pr. kg, er det ikke rart at grensehandelen eksploderer. Det er så enkelt at der hvor folk finner de billigste varene av en grei kvalitet, handler man. Og kjøper man først de billige varene, følger også de andre med. Det er gjort ca. fem millioner dagsturer til utlandet, i hovedsak til Sverige, i 2009. På disse dagsturene er det lagt igjen ca. 10 milliarder norske kroner. Mens vi har reist 12 pst. mer enn i fjor, har forbruket økt med hele 21 pst. -- vi handler altså mer pr. tur. Disse ca. 10 milliarder kr utgjør drøye 9 000 arbeids­ plasser, kanskje 10 000, vesentlig i serviceyrker, men også innenfor landbruk og næringsmiddelindustrien. Dette er med på å svekke disse næringene. Derfor må Fremskritts­ partiets landbrukspolitikk prøves for å redde landbruket og næringsmiddelindustrien. Det blir mindre overføringer, men lavere skatter og avgifter, færre lover og regulerin­ ger, ja til f.eks. mer samdrifter og AS­er, færre rovdyr, etc. samt 1,5 milliarder kr i omstillingsmidler, som vil redde næringsmiddelindustrien og f.eks. norsk landbruk. Slik det er i dag, er det kun en seigpining av næringen, og kun de største og mest kapitalsterke vil overleve -- uan­ sett. Det vil ramme landbruket og næringsmiddelindustri­ en. Vi vil få avfolkning ute i distriktene, kulturlandskape­ ne vil vokse igjen m.m. Derfor må vi gjøre noe -- ikke slik som i dag, hvor alt er styrt av det offentlige og det gis lite rom for nytenkning. Svein Flåtten (H) [12:20:53]: Det er alltid interessant og bra når Stortinget fokuserer på konkurranse for næ­ ringslivet, og særlig innenfor matvareindustrien, hvor mye er gjennomregulert og konkurranseelementene av og til kan være litt skjult. Det er konkurransemuligheter her som ellers. Det dreier seg om råvarepriser, om produksjons­ kostnader, om gebyrer, om skatter, om valutakurs, om kost­ nader på kapitalbruk, og når det gjelder eksport og import, også om tollsatser og tilgang til markedene. Strukturen i inntektsstrømmen i norsk landbruk og der­ 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1465 2010 med i matvareindustrien og resten av kjeden er på mange vis unntatt fra Stortingets påvirkning gjennom jordbruks­ avtalen. Det har skapt et kostbart norsk landbruk. Det har antakelig også påført oss tapt konkurransekraft. Jeg tror på mange vis at jordbruksavtalen i sin eksisterende form tilhører en svunnen tid. Vi har mistet fokus på konkurransekraft i forhold til naboland. Vi trenger en sterkere fokusering på den forbru­ ker­ og industridrevne råvareproduksjonen når det gjelder kvalitet og produkter, og en generelt forbedret struktur­ utvikling i alle ledd av verdikjeden. Derfor har vi fått høye forbrukerpriser, produksjonskostnader og råvarekostna­ der, og vi har fått en for dårlig lønnsomhet og utvikling i matvareindustrien. Jordbruksavtalen, som er en del av dette, kom før den moderne forbruker og det moderne forbrukersamfunn var oppfunnet, for å si det sånn, og vi trenger omstilling. Det sa også statsministeren noe om på NHO­konferansen i dag, hvor jeg kommer fra. Han snakket om omstilling. Han sa også en annen interessant ting, nemlig at statlig inngripen av og til er viktig -- men ikke alltid. Jeg tror at vi her er inne på et område hvor vi kanskje kan se på om den statli­ ge innblandingen alltid bringer det beste med seg, og om det kanskje også finnes andre måter å løse dette på. Derfor er jeg litt overrasket når landbruksministeren i sitt første innlegg avslutter med å snakke om maktmeldin­ gen innenfor matvareomsetningen, altså i matvarekjede­ ne, fordi dette har vært undersøkt veldig mange ganger av konkurransemyndighetene og er relativt godt belyst. Jeg tror ikke det store problemet for matvareindustrien ligger der, og heller ikke når det gjelder prisene til forbruker. Men la oss gjerne få denne maktmeldingsgjennomgangen -- det er helt utmerket, hvis også den tar med seg hele kjeden. Men det som er viktigere, tror jeg, er at den bebudede landbruksmeldingen tar med seg hele verdikjeden. Jeg til­ lot meg å spørre landbruksministeren i oktober i et skrift­ lig spørsmål, om hvorvidt han ville se på det. Jeg oppfattet svaret den gangen som veldig halvveis. Temaet konkur­ ranse ble ikke berørt i statsrådens svar. Det var berørt i mitt spørsmål. Jeg tror at matvareindustrien, ikke bare dens rolle i forhold til hva den kan gjøre for produksjonsled­ det og for landbruket, men hva en slik melding kan si om selve matvareindustriens muligheter, rammebetingelser og roller, blir veldig viktig. Derfor er det interessant å høre representanten Haugens innlegg i dag, hvor han etter min oppfatning går lenger enn statsråd Brekk. Arbeiderpartiets holdning, sier Haugen, etter mine lite skjønnsomme nota­ ter her, er at de vil bruke denne meldingen til å gjennomgå og legge grunnlaget for en konkurransedyktig matvarein­ dustri. Det er bra. Da er de på linje med Høyre. Og det vil være gledelig hvis også statsråden i dag, eller på et pas­ sende tidspunkt, sier det samme, slik at Regjeringen, som den alltid forsøker, forsøker å si det samme. Alf Egil Holmelid (SV) [12:26:13]: Næringsmiddel­ industrien er, som veldig mange har peikt på her i dag, ein veldig viktig del av norsk industri, som kanskje ofte blir oversett i industridebattar, for det er ein tendens til at jo større bedriftene er, og jo meir tungmetall dei pro­ duserer, jo meir merksemd får dei. Sånn sett er det vel­ dig positivt at interpellanten har teke opp spørsmålet om næringsmiddelindustrien. No har jo landbruksministeren gitt ei veldig god ut­ greiing om kva som er Regjeringa sitt syn på næringsmid­ delindustrien, kor viktig han er, og korleis det skal skaffast fornuftige rammevilkår. Det som eg har lyst til å leggje til, er at vi i Noreg har ein modell når det gjeld landbruks­ produkt, som byggjer på landbruksforhandlingane, og som byggjer på prisregulering. Det er ein modell som har fun­ gert. Det er ei målsetjing med den politikken vi fører i Noreg i dag, å sjå på heilskapen mellom landbruksproduk­ sjonen og næringsmiddelproduksjonen som følgjer etter. Den heilskaplege politikken har hatt som målsetjing at vi skal ha landbruk i heile Noreg, og at vi skal ha livskrafti­ ge bygder. Det er ein del av den relativt allment anerkjente målsetjinga for det som vi driv med innanfor landbrukspo­ litikk og næringsmiddelindustri. Det er f.eks. berre å sjå til vårt naboland Sverige i kor stor grad dei har hatt mindre lykke med ei målsetjing i retning av å ha landbruk i heile landet enn det vi har klart i Noreg med den modellen som vi har utvikla, med forhandlingar og med prisreguleringar. Det som er eit poeng når vi skal sjå på sysselsetjings­ situasjonen, er at vi ikkje berre tek ut eitt element av total­ biletet. Det som interpellanten gjer, er i veldig stor grad å ta ut næringsmiddelindustrien av totalbiletet. Dersom du som ordførar eller som ein politisk engasjert person bur i ein distriktskommune i Noreg, vil du sjå at arbeidsplassa­ ne der er mykje meir heilskaplege. Det er deltidsbonden, det er næringsmiddelindustrien, og det er ikkje minst rei­ selivsindustrien, som etter kvart har begynt å få stor be­ tydning for akkurat målsetjinga om å ha levande bygder og det å ha eit heilskapleg perspektiv på det, slik at ein har eit regulert system som gjer at vi held liv i distrikts­ landbruket og dermed skaper basis ute i distrikta for også andre arbeidsplassar enn landbruket. Det er ein viktig del av landbrukspolitikken som ein ofte gløymer når ein berre grip fatt i sluttenden, nemleg konkurransesituasjonen for næringsmiddelindustrien. Det er også eit anna element som vi meir og meir må ta på alvor i dag, og det er å ta vare på produk­ tiv jord. I den situasjonen vi har når det gjeld klima, og når det gjeld verdas matvaresituasjon, er det eit poeng å ordne seg sånn at ein ikkje lagar konkurransesituasjonen slik at ein skaper driv i retning av så store einingar at ein får avfolking av bygdene og dermed også reduserer landbruksproduksjonen og aktiv drift av dyrkbar jord. Så det er mange element i dette som gjer at spørsmål rundt næringsmiddelindustrien har ein større heilskap enn det som kjem fram i interpellantens spørsmål. Så er det sånn, som fleire nettopp har vore inne på, at vi no har fått varsla ei landbruksmelding der vi vil få sjå dette i heilskap og ikkje trekkjer ut eitt element aleine. Geir Pollestad (Sp) [12:30:13]: Næringsmiddelin­ dustrien er en viktig nøkkel i den helhetlige verdikjeden som vi har for matproduksjon i Norge. Jeg tror det er vik­ tig at vi ser politikken for næringsmiddelindustrien i denne 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1466 2010 helheten. For Senterpartiet er det et mål å ha et landbruk og en tilhørende næringsmiddelindustri over hele landet. Jeg oppfatter dette som en klar motsetning til Fremskritts­ partiets politikk på området, der de ønsker fri konkurran­ se og fri etablering i alle produksjonsledd. Det var iallfall det representanten Trældal framførte i budsjettdebatten før jul. Jeg tror representanten Trældal bør ta fram norges­ kartet, og ut fra det forklare hvordan han med Fremskritts­ partiets løsninger skal kunne opprettholde produksjon og foredling av mat over hele landet når en skal ha samme vil­ kår for dem som holder til i det sentrale østlandsområdet, som dem som holder til lengst nord i landet, eller at en skal ha samme rammevilkår som dem som driver landbruk i Sør­Sverige og i Danmark. Det er bekymringsverdig at Fremskrittspartiet ikke ser at klima og topografi i Norge er forskjellig fra det man har i andre deler av verden. Jeg har problemer med å se hva som er Fremskritts­ partiets visjon for norsk landbruk. Jeg har fått med meg at en ønsker et kraftig kutt i overføringene. Jeg har fått med meg at en ønsker en kompensasjon eller omstillingsmid­ ler, og jeg har fått med meg at en ønsker å slippe bonden fri. Den politikken som jeg ser, er en politikk for å slippe flere og flere bønder fri fra bondeyrket. Det ønsker ikke Senterpartiet. Det som er gledelig med representanten Trældals in­ terpellasjon, er at han går fra å foreslå å svekke ramme­ betingelsene for næringen ved å trappe ned på nærings­ subsidiene, slik som det ble argumentert for i debatten om statsbudsjettet for 2010, til nå å ønske å styrke rammebe­ tingelsene. Landbruket og verdikjeden knyttet til dette spiller en viktig rolle for bosetting og sysselsetting i store deler av landet. Norsk landbruks viktigste rolle er å produsere trygg og ren mat for egen befolkning. Vi må også evne å se norsk matproduksjon i et internasjonalt perspektiv. En milliard av verdens befolkning sulter i dag, og vi har en kommende matvarekrise på gang. Vi vet at befolkningen både i Norge og i resten av verden vil øke de nærmeste årene. Det gjør norsk landbruk og den samlede matproduksjonen viktig. Det betyr at matproduksjonen framover må økes. For Senterpartiet er det faktisk et mål å øke den norske matproduksjonen. Jeg har ikke drevet valgkamp på å love folk billigere mat. Nei, jeg har drevet valgkamp i Rogaland på å love folk dyrere mat hvis det er nødvendig for å opp­ rettholde et norsk landbruk. Jeg er opptatt av at en ser på landbruket som en langsiktig næring som er helt avhengig av stabile rammebetingelser. Vi kan ikke skille nærings­ middelindustrien fra matproduksjonen. Vi må se på dette som en helhet. Den skjermingen som kommer landbruket til gode, kommer også næringsmiddelindustrien til gode. Hvis en skal ha et levende landbruk i hele landet, må en ha gode rammebetingelser. Jeg er glad for at det nå er varslet at Regjeringen er i gang med å lage en stortings­ melding om landbruket. Jeg ser fram til den diskusjonen, ikke om hvordan vi skal konservere det norske landbru­ ket, men om hvordan vi skal klare å ha et levende land­ bruk i hele landet også i framtiden. For utforingene er der, det er det ingen som helst tvil om. Jeg tror at både nors­ ke bønder og den norske næringsmiddelindustrien er best tjent med at det er en landbruks­ og matminister fra Sen­ terpartiet som leder det arbeidet, og at det er en rød­grønn regjering som skal legge fram den meldingen. Per Olaf Lundteigen (Sp) [12:35:05]: Jeg er veldig glad for interpellasjonen, og det trengs flere interpellasjo­ ner for å drøfte norsk politikk i en brytningstid hvor det internasjonalt stakes ut en ny kurs, vekk fra en friest mulig frihandel av mat til en verdenshandel som ivaretar de store utfordringene knyttet til klima og matvaresikkerhet. Næringsmiddelindustrien gjelder vår mat knyttet til korn, melk, kjøtt og grønnsaker, altså vårt daglige brød. Det er spørsmål om nok mat, trygg mat og sunn mat. Kva­ litet er viktig i Norge, i et land med et svært høyt inntekts­ nivå. Det er viktig at vi får sunn mat, for de negative kon­ sekvensene av usunn mat og tilsetningsstoffer ser vi først etter mange år. Det er veldig mange som jobber i denne industrien, som er dyktige bedriftsledere, dyktige fagarbeidere. Det er en industri som på grunn av sitt antall ansatte er mye, mye viktigere enn det folk flest er klar over. Som næringslivet ellers ber næringsmiddelindustrien om forutsigbare og robuste rammebetingelser, som Høyre pleier å si. Altså: Myndighetene må gi næringslivet -- dette næringslivet består av eiere, ansatte og råvareleverandører -- en akkord som det er mulig å oppfylle uten at det skjer gjennom en dårligere lønnsomhet for eierne, en dårlige­ re arbeidsbetaling enn ellers i det norske samfunnet, samt råstoffpriser som er på nivå med vårt ekstremt høye in­ ternasjonale lønnsnivå. Med dagens offentlige pålegg og kostnadsnivå er denne akkorden allerede for stram. Det er altfor pressede marginer. Det ser en når en ser på hvem som holder fast på sitt eierskap i næringsmiddelindustrien. Det er i næringsmiddelindustrien, som foredler korn, melk, kjøtt og grønnsaker, enighet om at det er nødvendig å ha et sterkt importvern som er tett og ikke undermine­ res, for å sikre et nasjonalt marked med tilhørende pris­ nivå for mat. Parallelliteten til dette importvernsynet er i Regjeringas arbeid det som skjer overfor næringslivet el­ lers, hvor en ønsker å sikre norske lønns­ og arbeidsvilkår for lønnsmottakerne generelt i Norge. Fremskrittspartiet sier her gjennom sine representan­ ter Bredvold og Trældal at det er en dårlig utvikling, og at en må forandre. Det bør da være et tankekors at de som jobber i den industrien, de som er eiere av den in­ dustrien, ikke velger Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet er ellers opptatt av å ha kontakt med det virkelige liv. Her finnes ikke slik kontakt. Det ser en på oppslutnin­ gen i den bransjen vi her snakker om. En avviser forsla­ gene, sjølsagt fordi politikken er til enda større ugunst for næringsmiddelindustrien. Næringsmiddelindustriens NHO­forening sier klart at det er en illusjon å tro at næringsmiddelindustrien kan kon­ kurrere på verdensmarkedet. Jeg vil gjerne høre om det er noen her som tør å imøtegå det standpunktet og den påstan­ den fra min side som er forankret i NHOs egne foreninger. For disse eierne, som altså er i næringsmiddelindustrien, som Fremskrittspartiet, ja også Høyre og Venstre, sier de 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1467 2010 lytter til, er det verste som kan skje at det skapes politisk uforutsigbarhet gjennom bl.a. kvoteimport og hull i im­ portvernet, fordi dette åpner for at handelsleddet, de mono­ poliserte matvarekjedene, importerer direkte fra utlandet -- les: i hovedsak fra EU­land -- og dermed er næringsmid­ delindustrien enda mer sjakk matt. Derfor er Fremskritts­ partiets, Høyres og Venstres politikk den største trussel mot den norske næringsmiddelindustrien. I tillegg til et nødvendig sterkere importvern er det vik­ tigst at Regjeringa nå ser på maktforholdene mellom næ­ ringsmiddelindustrien kontra handelsleddet. Det er det stor oppslutning om i det produserende næringslivet, og Sen­ terpartiet er svært glad for at Regjeringa har nedsatt det. Og vi registrerer med interesse at Høyre sjølsagt ikke er glad for dette. Senterpartiet ønsker å bedre lønnsomhetsmulighetene for produksjonslivet. De siste 20 år har det skjedd en dra­ matisk endring i produksjonslivets disfavør. Ingen land har en slik monopolutvikling i et uregelrett matvarehandels­ ledd som Norge. Det er så utbredt med hemmelighold­ te avtaler som skviser produsent -- enten det er såpe eller kjøtt -- at ingen ser den urettferdige konkurransen og tør å stå fram med det offentlig. Derfor er Regjeringas gjen­ nomgang av maktforholdene mellom industri og handels­ ledd svært viktig, men det er neppe mulig å gjøre noe med det uten at eierforholdet på handelssida endres, i tråd med eksempelvis amerikansk trustkontroll, hvor en ikke ville tillatt slike monopoler. Torgeir Trældal (FrP) [12:40:28]: Jeg synes det er litt søtt å sitte på plassen min i salen og høre representantene Lundteigen og Pollestad fra talerstolen. Lundteigen har brukt timeglasset og sett framover og funnet ut at Frem­ skrittspartiet ikke har velgere og ikke har støtte hos næ­ ringsmiddelindustrien. Pollestad lover at hvis Senterpartiet får fortsette å sitte i regjering, skal maten bli dyrere. I motsetning til kanskje disse personene har jeg vært ute og sett på industrien og vært i kontakt med dem som jobber der. De sier akkurat det motsatte av representantene fra Senterpartiet. Så kan man kanskje spørre seg hvorfor Senterpartiet nærmer seg sperregrensen. Fremskrittspartiet vil ha en ny landbrukspolitikk som kan legge grunnlaget for en robust norsk matproduksjon over hele landet, og som offensivt kan møte internasjonal konkurranse og utnytte eksportmuligheter ved en friere matvarehandel. Fremskrittspartiet mener også at det sosialistiske land­ brukspolitiske styringssystemet er et hinder for å utvik­ le matproduksjon i retning av forbrukerhensyn og bort fra byråkratiske begrensninger. Fremskrittspartiet er skuf­ fet over at de øvrige partier på Stortinget ikke tar et opp­ gjør med en landbrukspolitikk som har sviktet i forhold til målsettingene om bosetting, sysselsetting og inntektsnivå. Det vil etter hvert bli en friere verdenshandel også for matvarer, og da er det viktig at vi nå benytter tiden til å sikre at norsk landbruk og tilknyttet industri får de ram­ mebetingelser som er tilpasset et nytt handelssystem, og sikres vilkår som er konkurransedyktige. Det må bli slutt på at norsk landbruksrelatert industri skal pålegges langt større kostnader og gebyrer enn våre naboland. Det er et politisk ansvar å rydde opp i en landbrukspolitikk som ikke fungerer. Ansvaret skal ikke skyves over på indust­ rien, som vi hører alle fra Senterpartiet fra denne taler­ stolen i dag si. Det er ikke de som har skylden; det er industrien. Vi ser allerede at utenlandske aktører etablerer seg i det norske markedet, og nå er det vårt ansvar å legge til rette for at norsk landbruk og industri offensivt kan møte en ny konkurransesituasjon. En friere handel med land­ bruksprodukter vil gi sterkere konkurranse i det nors­ ke markedet til glede for forbrukerne, men vil også gi norsk landbruk og industri store eksportmuligheter -- slik som i New Zealand. Derfor mener vi det er viktig at det etableres en eksportstrategi for norske landbruksproduk­ ter, noe vi fremmet forsalg om i forbindelse med behand­ lingen av statsbudsjettet. Vi må sørge for at en større del av verdiskapingen blir igjen i bedriftene for videreutvik­ ling gjennom lavere skatter og avgifter. Vi må sørge for omfattende reduksjoner i gebyrer og kontrollavgifter på­ lagt næringsmiddelindustrien, som er blant de høyeste i Europa. Det er nå vi har mulighet til å sørge for rammebetin­ gelser for næringsmiddelindustrien som gjør det mulig of­ fensivt å møte en friere verdenshandel med landbrukspro­ dukter og en styrket konkurranse. Ministeren har på sine hjemmesider uttalt at han vil gjøre alt for å gjøre forandringer i WTO­forhandlingene. Da vil jeg stille ministeren følgende spørsmål: Hva har du tenkt å forandre i WTO­forhandlingene som du ikke har gjort tidligere? Presidenten: Presidenten vil minne interpellanten om at all tale skal rettes til presidenten. Statsråd Lars Peder Brekk [12:43:50]: For det første har jeg lyst til bare å få avklart en liten unøyaktighet i representanten Flåttens innlegg. Jeg tror nok at jeg tidli­ gere -- både i debatten rundt budsjettet for Landbruks­ og matdepartementet og i andre sammenhenger -- har under­ streket at hele verdikjeden for norsk matproduksjon skal gjennomgås i den nye meldingen om landbruks­ og mat­ politikken. Så der er vi helt enige. Det ser jeg fram til skal bli en viktig jobb. Ikke minst ser jeg fram til at det skal skje i lys av de globale og internasjonale forholdene som er knyttet til matsikkerhet, mattrygghet, til spørsmål om dyrevelferd og ikke minst til matmangfold. Jeg har lyst til å understreke at når vi har varslet en gjennomgang av styrkeforholdene i verdikjeden for mat, er også målsettingen der at vi skal bruke det arbeidet til å legge grunnlaget for utføring av en framtidig, ny politikk. Det er riktig, som også representanten Lundteigen un­ derstreker, at vi er nødt til å se på konkurranseforholdene i hele verdikjeden, fordi det her øyensynlig er mangel på konkurranse i deler av verdikjeden som går ut over for­ brukernes interesser og ikke minst også går ut over pro­ dusentenes og industriens interesser. Min ambisjon i dette arbeidet er at vi skal få en verdikjede der det er konkurran­ se innenfor et regime der vi har importrestriksjoner, der vi 7. jan. -- Interpellasjon fra repr. Trældal om hvorvidt næringsmiddelindustrien vil sikres rammebetingelser som er på linje med våre viktigste konkurrentlands 1468 2010 skal få konkurranse som gjør at vi beholder en matprodu­ serende bondestand, at vi beholder en næringsmiddelin­ dustri, og at vi beholder en dagligvarebransje. Det arbeidet blir spennende, og det skal bli interessant å se hvorledes de andre partiene i Stortinget vil se på det arbeidet når vi kommer videre med det. Til slutt har jeg lyst til å understreke at det -- etter min mening i alle fall -- er ganske naivt av Fremskrittspartiets representanter å tro -- og her er jeg glad for at Fremskritts­ partiet heldigvis står alene, for heller ikke Høyre går så langt som Fremskrittspartiet på det området -- at et fullt frislipp innenfor norsk matvareindustri og norsk matpro­ duksjon skal føre til et større antall matprodusenter, et større omfang når det gjelder norsk næringsmiddelindust­ ri, og en større eksport. Årsaken til at jeg sier det, er selv­ sagt at vi ellers i verden ser at alle land som har en po­ sitiv utvikling innenfor sin næringsmiddelindustri og sin matvareproduksjon, har rammevilkår som sikrer dem mot den importkonkurransen som Fremskrittspartiet ønsker. Så Fremskrittspartiets politikk vil føre til en rasering av norsk landbruk, ikke minst en nedlegging av store deler av norsk næringsmiddelindustri. Det vil være resultatet. Presidenten: Dermed er sak nr. 3 ferdigbehandlet. Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går til votering i sakene nr. 1 og 2. Votering i sak nr. 1 Komiteen hadde innstilt: Meld. St. 6 (2009--2010) -- om nordisk samarbeid -- vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Komiteen hadde innstilt: Årsrapport fra Stortingets delegasjon til Nordisk Råd for 2. halvår 2008--1. halvår 2009 vedlegges protokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Presidenten: I sak nr. 3 foreligger det ikke noe vote­ ringstema. S a k n r . 4 [12:53:15] Referat 1. (174) Statsministerens kontor melder at 1. lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsfor­ valtningen (Lovvedtak 26 (2009--2010)) 2. lov om endringer i utlendingsloven (Lovvedtak 33 (2009--2010)) 3. lov om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntektsprøving for 69­åringer mv.) (Lovvedtak 27 (2009--2010)) 4. lov om endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsordning for sykepleiere (tids­ begrenset unntak fra avkortingsregler) (Lovvedtak 30 (2009--2010)) 5. lov om endringar i lov om Statens pensjonsfond (Lovvedtak 28 (2009--2010)) 6. lov om endring i akvakulturloven (Lovvedtak 29 (2009--2010)) 7. lov om endringer i folketrygdloven og helseregis­ terloven m.m. (innføring av automatisk frikortord­ ning og etablering av nødvendige registre m.m.) (Lovvedtak 24 (2009--2010)) 8. lov om endringer i legemiddelloven (Lovvedtak 23 (2009--2010)) 9. lov om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (unntak frå patentvernet for utprøvingar av legemiddel) (Lovvedtak 25 (2009--2010)) -- er sanksjonert under 18. desember 2009 Enst.: Vedlegges protokollen. 2. (175) Rettferdsvederlag frå statskassa (Einskildsaker der utbetalt vederlag går ut over Rettferdsvederlagsut­ valet si fullmakt) (Prop. 63 S (2009--2010)) 3. (176) Representantforslag fra stortingsrepresentantene Hans Frode Kielland Asmyhr, Morten Ørsal Johansen, Åse Michaelsen, Per Sandberg og Solveig Horne om kjemisk kastrering av pedofilidømte (Dokument 8:39 S (2009--2010)) Enst.: Nr. 2 og 3 sendes justiskomiteen. 4. (177) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Rigmor Andersen Eide, Knut Arild Hareide, og Kjell Ingolf Ropstad om å sikre at Telenors deleide selskap Vimpelcom ikke etablerer seg i skatteparadiset Bermuda (Dokument 8:38 S (2009--2010)) Enst.: Sendes næringskomiteen. Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Møtet hevet kl. 12.55. 7. jan. -- Referat 1469 2010