Møte torsdag den 17. desember 2009 kl. 10 President: D a g Te r j e A n d e r s e n D a g s o r d e n (nr. 33): 1. Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av statsbudsjettet for 2009 (Innst. 120 S (2009--2010), jf. Prop. 61 S (2009--2010)) 2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 (Innst. 93 S (2009--2010), jf. Meld. St. 5 (2009--2010)) 3. Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 3. desember 2009 (jf. Innst. 46 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­ get de nødvendige lovendringer for å åpne for interne­ ring av utlendinger som er konstatert å være en trus­ sel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale interesser.» 4. Forslag fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 8. desember 2009 (jf: Innst. 87 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale oppgaver som til­ legges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs forvaltningsansvar.» 5. Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 8. desember 2009 (jf: Innst. 88 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med vurdering av situasjonen for enslige forsørgere sammenlignet med foreldrepar sett i lys av utviklingen siden overgangsstønaden ble innført.» 6. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om å sikre at deler av inntektene fra vederlag for tildeling av økt produk­ sjonskapasitet i oppdrettsnæringen tilfaller berørte fyl­ keskommuner, og at det vurderes om også deler av inntektene bør tilfalle berørte vertskommuner.» 7. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre inne­ værende års maksimalt tillatte biomasse (MTB) for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, inntil utford­ ringene knyttet til lakselus er kommet under kon­ troll.» 8. Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om snarest å ta initia­ tiv til slakting av laks angrepet av lakselus der det er faglig grunnlag for å gjøre det av hensyn til å stanse spredningen av lakselus.» 9. Referat Presidenten: Fra representanten Anders B. Werp fore­ ligger søknad om foreldrepermisjon i tiden fra og med 4. januar til og med 14. februar -- og vi gratulerer! Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet: 1. Søknaden behandles straks og innvilges. 2. Vararepresentanten, Elizabeth Skogrand, innkalles for å møte i tiden fra og med 6. januar til og med 12. februar. Presidenten: Representanten Oskar Jarle Grimstad vil framsette et representantforslag. Oskar Jarle Grimstad (FrP) [10:02:38]: På vegner av representantane Nikolai Astrup, Borghild Tenden, John Thune, Bjørn Lødemel, Siri A. Meling, Henning Skums­ voll, Ketil Solvik­Olsen og undertegnede har eg gleda av å fremje representantforslag «om en helhetlig avfallspo­ litikk og fjerning av sluttbehandlingsavgiften for forbren­ ning av avfall». Presidenten: Forslaget vil bli behandlet på regle­ mentsmessig måte. S a k n r . 1 [10:03:11] Innstilling fra finanskomiteen om ny saldering av stats­ budsjettet for 2009 (Innst. 120 S (2009--2010), jf. Prop. 61 S (2009--2010)) Presidenten: Etter ønske fra finanskomiteen vil presi­ denten foreslå at taletiden blir begrenset til 5 minutter for hver gruppe, og 5 minutter til statsråden. Videre vil presi­ denten foreslå at det vil bli gitt anledning til fem replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen in­ nenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. Torgeir Micaelsen (A) [10:03:56] (komiteens leder og ordfører for saken): I dag, på høstsesjonens siste dag skal vi vedta -- det er kanskje ikke det mest spenstige do­ kumentet Stortinget har til behandling, men desto vikti­ gere -- nemlig nysalderingen for 2009. Det er ikke noe nytt budsjettdokument med nye satsinger, men en «teknisk revisjon» for budsjettåret 2009. Konklusjonen er god når det gjelder nysalderingen. Det strukturelle, oljekorrigerte underskuddet i 2009 anslås nå til 124,4 milliarder kr -- 5,5 milliarder kr mindre enn vi anslo i Nasjonalbudsjettet 2010. 2009 har vært et spesielt år. Finanskrisen har preget verden, og det har vært ekstraordinære behov for å øke utgiftene i mange land, også i Norge. Da Stortinget i fjor høst vedtok budsjettet for 2009, la vi opp til en bruk av oljeinntekter målt ved det strukturelle, oljekorrigerte bud­ sjettunderskuddet på 92 milliarder kr. Dette tilsvarte 4 pst. 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1416 2009 av anslått kapital i Statens pensjonsfond -- Utland og gir en ekspansiv impuls på verdiskapingen i fastlandsøkono­ mien. Det ble raskt klart at det var behov for flere tiltak mot finanskrisen. Allerede i slutten av januar la Regjerin­ gen fram en tiltakspakke, som ble vedtatt her i Stortinget, som styrket etterspørselen og motvirket arbeidsledighet. Vi økte budsjettet med 28,5 milliarder kr. Vedtakene i forbindelse med RNB 2009 gjenspeilet også at finanskrisen ikke var over. Vi økte det strukturel­ le, oljekorrigerte underskuddet med ytterligere 9,5 milliar­ der kr, til nær 130 milliarder kr. Totalt sett ble altså bruken av oljeinntekter i Nasjonal­ budsjettet 2010 anslått å øke med 55 milliarder 2009­kro­ ner fra 2008 til 2009. Etter ferdigstillelsen av nasjonalbudsjettet har det kom­ met ny informasjon om skattelikningen for 2008 og om den løpende skatte­ og avgiftsinngangen i 2009. Samlet er anslaget satt opp med om lag 3 milliarder kr i forhold til Nasjonalbudsjettet 2010. I nysalderingsdebatten i Stortinget for ett år siden -- det var en spesiell debatt, den husker jeg veldig godt -- var ho­ vedtemaet for regjeringspartier og opposisjonspartier om og i hvilken grad norske myndigheter var i stand til å takle den gryende finanskrisen verden sto overfor. Det er en glede å si at konklusjonen for 2009 nå er klar, og at Norge tross alt har klart seg veldig godt. Vi har brukt mye penger på finanskrisen, men mindre enn vi anslo i Nasjo­ nalbudsjettet 2010. Bruken av oljeinntekter i 2009 anslås å bli drøyt 33 milliarder kr høyere enn forventet realav­ kastning av kapitalen i Statens pensjonsfond -- Utland ved inngangen til året, den såkalte 4 pst.­banen. Heldigvis har vi sett klare effekter av den ekspansive finanspolitikken, som har fått virke sammen med rente­ nedgang og flinke folk i arbeidsliv og næringsliv, og Norge -- ved utgangen, i hvert fall, av det som vil være hoved­ trekkene ved finanskrisen -- kan skilte med Europas laveste arbeidsledighet. Jeg nevnte innledningsvis at nysalderingen kun er en teknisk revisjon av budsjettet for 2009 og ikke et nytt bud­ sjettdokument med egne satsinger. Jeg merker meg imid­ lertid at noen av opposisjonspartiene likevel velger å frem­ me egne satsingsforslag i innstillingen. Det gjelder spesielt det nest største opposisjonspartiet, Fremskrittspartiet, som bruker ca. 14 milliarder kr ekstra. Min vurdering er at man må kunne sette spørsmåls­ tegn ved om dette er alvorlig ment når man ikke priori­ terer et såpass store virkemidler og tiltak i de ordinære budsjettprosessene. Regjeringspartiene har i statsbudsjettet for 2010 som er vedtatt her i Stortinget, prioritert både fattigdom, som enkelte opposisjonspartier tar til orde for, helsesektoren og samferdsel, for å nevne noen eksempler. Dette er om­ råder vi er opptatt av. Men vi er også opptatt av at man må kunne måle tiltak opp mot hverandre, og satsingsfor­ slag bør komme i en helhetlig gjennomgang gjennom de ordinære budsjettprosessene. Jeg vil avslutte med å takke finanskomiteen for godt samarbeid i høst. Det har vært en interessant og krevende høst med både valgkamp og valg. Vi har også fått ved­ tatt et omfattende statsbudsjett, og mange andre viktige saker her i Stortinget. Jeg ser også fram til debatten om nysalderingen her i dag. Presidenten: Da er neste taler en representant for det største opposisjonspartiet, representanten Ulf Leirstein. Ulf Leirstein (FrP) [10:08:51]: Det er i slike stunder vi blir ekstra glad i presidenten! Det synes jeg var en bra landing nå før jul. Det er på mange måter finanskriseåret 2009 vi nå skal legge bak oss med denne salderingsproposisjonen. Selv i et slikt finanskriseår går statsøkonomien med et betydelig overskudd. Det er mange andre land i Europa som ikke er så heldige. Faktisk er vi stort sett alene om å ha en slik solid statsøkonomi, og det bør vi glede oss over. Men det sier også meg at vi har noen muligheter som veldig mange andre land ikke har, og som veldig mange bare kan misunne oss. Vi kunne investert i verdens beste infrastruktur. Vi kunne investert i verdens beste helse­ og omsorgssektor. Vi kunne investert i verdens beste skole. Vi kunne investert i vårt eget næringsliv og befolkning ved å redusere skatter og avgifter betraktelig. Men det gjør altså ikke det politiske flertallet. Nå er det slik at salderingsdebatten på mange måter ikke er arenaen for omkamper. Men som dokument er det interessant å se den utviklingen vi nå kan forvente oss i forhold til statsbudsjettets utgifter og inntekter. Fremskrittspartiet var veldig tydelig i sitt alternative statsbudsjett for 2009 på hva vi ønsket å gjøre annerledes. Nå er snart 2009 tilbakelagt. Dog er det noen få tiltak som Fremskrittspartiet ønsker å fremme i salderingen, og som vi har lagt fram i innstillingen fra finanskomiteen. For det første foreslår vi at bompengegjelden for lan­ dets bompengeselskaper slettes ved at staten tar over gjel­ den. Det er et sterkt økende antall veiprosjekter i Norge som er finansiert gjennom at bompengeselskaper har lånt penger i markedet, for deretter å gjennomføre utbygging av veiprosjekter. I tillegg til ovennevnte er det flere bom­ pengeprosjekter som nå er ferdig prosjektert og klare til oppstart. Lånene blir betjent ved at bilistene betaler bompenger for å bruke den ferdigbygde veien, eller der veien er plan­ lagt bygd. De fleste prosjektene er ferdige, mens andre er under utbygging. I tillegg er det også vedtatt å gjennom­ føre en del veiprosjekter. Felles for alle disse er at penge­ ne allerede er brukt eller bundet til prosjektet. Med bak­ grunn i misforholdet mellom de totale innbetalte avgiftene fra bilistene og bruken av midler til veiformål er det slik vi ser det, grunnlag for ettergivelse av gjelden til bompenge­ selskapene og ekstraordinære bevilgninger til de prosjek­ tene som allerede er bestemt finansiert gjennom bompen­ geinnkreving. Så vi fremmer i nysalderingen, i tråd med det vi varslet i vårt alternative statsbudsjett, forslag om å fjerne denne gjeldsposten, som vi gjør hvert år. Vi foreslår også å redusere helseforetakenes gjeld med 1 milliard kr. Det er grunn til bekymring når vi ser på den gjeldsbelastningen de regionale helseforetakene har opp­ 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1417 2009 arbeidet seg. Når helseforetakene har et akkumulert un­ derskudd som er i den størrelsesordenen vi nå ser, blir de regionale helseforetakenes økonomiske handlingsrom svært begrenset. Det akkumulerte underskuddet gjør at li­ kviditeten blir presset. Derfor er gjeldslette helt nødvendig for at de regionale helseforetakene både skal kunne klare å få kontroll på gjeld og samtidig ha en tilfredsstillende likviditet. Avslutningsvis: Fremskrittspartiet foreslår også en be­ vilgning for å komme med en håndstrekning til organisa­ sjoner som arbeider for å hjelpe fattige og vanskeligstilte. Det utføres et utrolig godt arbeid av mange frivillige or­ ganisasjoner, og kanskje særlig i advents­ og julesesongen blir dette viktige arbeidet ekstra synlig. Det vil være mulig å skape en hyggeligere jul for svært mange gjennom en ekstra bevilgning til denne type organisasjoner for å sette dem i stand til å arrangere juletilstelninger for dem som ikke selv ser seg i stand til det, og gi bistand på andre måter. Fremskrittspartiet foreslår derfor en bevilgning på 30 mill. kr i forhold til tidligere vedtatt budsjett til dette formålet, og at midlene fordeles med 10 mill. kr til Frelses­ armeen, 5 mill. kr til henholdsvis Fattighuset, Redd Barna, Maritastiftelsen og Kirkens Bymisjon. Foreslått beløp er for småpenger å regne. Men det ville vært et veldig konkret tiltak for å hjelpe fattige i Norge, som Stortingets flertall burde være interessert i å bevilge nå på tampen av året. For de menneskene som får hjelp av disse organisasjone­ ne vil det beløpet vi foreslår, bety mye mer enn fagre ord og løfter. Dette er en av de siste debattene vi har før vi tar julefe­ rie. Jeg har lyst til på vegne av Fremskrittspartiet å takke komiteen for et meget godt samarbeid. Selv om vi kanskje ikke samarbeider så konkret om de politiske sakene, har vi likevel en god dialog. Jeg vil også takke finansministe­ ren, som er ny i gamet -- nok en gang -- og som absolutt også har vist en holdning til det vi spør om og er inter­ essert i, som lover veldig godt for det videre samarbeidet. Det synes jeg er veldig bra i det politiske systemet, som vi faktisk er veldig glad i. Presidenten: Ønsker representanten Leirstein å ta opp forslag som er nevnt i innstillingen? Ulf Leirstein (FrP) [10:13:54]: Det i sådanne stunder vi er veldig glad i presidenten! Representanten Leirstein vil gjerne ta opp alle forsla­ gene i innstillingen -- takk skal du ha! Presidenten: Da har representanten Ulf Leirstein tatt opp de forslagene han refererte til. Gunnar Gundersen (H) [10:14:14]: Det er vel tvil­ somt om debatten i dag klarer å ta opp konkurransen med København og det som skjer ute i verden, men nysalderin­ gen er allikevel en viktig debatt. Det er en type regnskaps­ gjennomgang og en oppdatering av prognoser. Det skal ikke være en budsjettomkamp, og Høyre fremmer derfor ikke ny politikk eller nye forslag i denne innstillingen. Det er den siste debatten i året, og vi har vært gjennom et ganske bemerkelsesverdig år, som også de to foregående talere har vært inne på. Det avkrever noen kommentarer. Vi gikk inn i året med en finanskrise i full blomst, og vi går ut med utfordringene ettervirkningene av tiltakene gir. Finanskrisen er ikke over for sentrale deler av norsk næringsliv. Men den ekstreme usikkerheten rundt finans­ institusjonene man hadde ved årets begynnelse, er kraf­ tig redusert. Stortinget vedtok en krisepakke som gjorde finanspolitikken mer ekspansiv enn noen gang i Norge. Norge har kommet seg godt igjennom krisen av mange grunner. Den diskusjonen skal vi ikke starte på nytt. Men det er jo velkjent at flere av oss kunne ha tenkt oss å gjøre ting noe annerledes. Nysalderingen bekrefter imidlertid at utviklingen er bedre enn fryktet. Oljepengebruken går ned med 5,5 milliarder kr i forhold til det som ble beregnet da statsbudsjettet ble framlagt i høst. Det er hyggelig. Men det er ikke mer enn at vi egentlig bare blir minnet om at prognoser ikke er virkelighet. Men vi går, som sagt, ut av året med de ettervirkninger finanskrisen gir. Det er en annen måte å si at krisen ikke er over på. Spørsmålet nå er om vi klarer å unngå en sterk todeling av økonomien. Rapportene er mange om at flere sektorer i privat næringsliv sliter. Bygg og anlegg har re­ kordmange på permittering, og verftsindustrien er på tur inn i en dramatisk ordretørke, for å nevne noen. Når ak­ tiviteten i verdensøkonomien går ned, trengs ikke de nye byggene eller skipene. Få verktøykasser kan endre det. I går hevet Norges Bank renten, samtidig som Bernan­ ke holdt renten uendret i USA. Han varslet samtidig at renten ville komme til å ligge på et svært lavt nivå i lang tid, noe også mange andre land gjør. For øyeblikket ser vi en særnorsk optimisme, basert på en stor oljeformue og stimulansetiltak rettet i hovedsak mot offentlig sektor. Fi­ nansministeren har en krevende balansegang foran seg om vi skal unngå at konkurranseutsatt næringsliv blir presset ut. «Men det er ikke store grep når det gjelder kutt på dette statsbudsjettet», sa daværende finansminister under bud­ sjettpresentasjonen i høst. Hun kommenterte Høyres bud­ sjett med: «Men representanten Sanner har rett. Det kom­ mer til å være vanskeligere å bevilge seg ut av utfordringer framover.» Ingen har vel unngått å merke seg at dagens fi­ nansminister helt siden tiltredelsen har gitt helt andre sig­ naler enn sin forgjenger. Men det er foreløpig heller ikke mer enn signaler. Vi er spent på hvilke handlinger og grep som kommer. Nysalderingen anslår, som nevnt, at oljepengebruken blir 5,5 milliarder kr lavere enn man anslo da budsjet­ tet ble presentert. Både utgifter og inntekter beveger seg i riktig retning. Det er gode nyheter. Det minsker gapet til handlingsregelen og gjør finansministerens jobb med å re­ dusere oljepengebruken enklere. Men samtidig får det det vedtatte statsbudsjett for neste år til å framstå som mer ekspansivt. Spørsmålet fra Høyre om hvor mye dette øker ekspansiviteten i det vedtatte budsjettet, har ikke Finans­ departementet villet svare på. Det kan det jo være mange grunner til. Men i Høyre smilte vi litt da begrunnelsen var «at budsjettet var til behandling i Stortinget». Finans­ debatten hadde vi jo i slutten av november, og det ville 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1418 2009 være å håpe at departementet også er enig i at rammene i budsjettet da ble vedtatt. Nysalderingen gir ingen grunn til at finansministeren ikke skal ta seg juleferie, men de underliggende utfordrin­ gene er betydelige. Optimisme og framtidstro er bra, men det må ha sitt fundament i en økonomi som har rotfes­ te i konkurranseutsatt virksomhet. Vi kan ikke utvikle oss isolert fra verden. De utfordringene kommer vi sikkert til å diskutere mange ganger framover. Men siden det neppe blir mye debatt rundt dokumentet i dag, tar jeg sjansen på både å takke for godt samarbeid i finanskomiteen og å ønske alle en riktig god jul. Så håper jeg på mange friske debatter til neste år. Lars Egeland (SV) [10:19:11]: Som komiteens leder ga uttrykk for, er ikke dette noen ny budsjettbehandling, og sånn sett er det mer et teknisk dokument -- uten om­ kamper. Derfor skal jeg nøye meg med å kommentere to forslag som i høyeste grad er omkamper, men som for så vidt viser en interessant politisk prioritering. Det er for­ slaget fra Fremskrittspartiet om å gi 30 mill. kr til innsats for fattige før jul, og forslaget om å gi 12 milliarder kr til bilister, som kanskje i denne sammenhengen ikke er fullt så fattige. Det er bra at vi har fått økt fokus på fattigdom, og det håper jeg er et fokus som også kan gjelde utenom juleti­ da. Da jeg leste forslaget, tenke jeg på diktet «Herberget» av Bertolt Brecht. I det diktet forteller Brecht om mannen som står hver kveld og samler inn penger på hjørnet av 26. gate og Broadway i New York. Han samler inn penger for å skaffe de husløse plass i herberget. Så sier Brecht: «Menneske, legg ikke vekk boken hvor du leser dette! Noen mennesker har nå plass på herberget. Vinden blir holdt borte fra dem en hel natt. Snøen som skulle falt på dem, faller på gaten. Men dette forandrer ikke verden. Dette forbedrer ikke forholdet mellom menneskene. Dette forkorter ikke utbyttingens tidsalder.» Det er bra å holde vinden borte og sørge for at snøen faller på gata istedenfor på husløse mennesker. Men vi må altså også forandre utbyttingens tidsalder. Fattigdom er et fordelingsspørsmål som ikke rettes ved å bevilge 30 mil­ lioner til jul, men som kan endres ved å angripe en urettfer­ dig fordeling -- angripe strukturene som gjør at noen faller utenom, ikke minst det at fattigdom går i arv liksom rik­ dom, angripe høye lønnsøkninger for de rike, angripe kutt i pensjoner eller i antallet pensjonister, som Fremskrittspar­ tiet gjorde i sitt budsjett, angripe kutt i ordninger som skal hjelpe folk tilbake i arbeid, slik Fremskrittspartiet foreslo i sitt budsjett. Det holder ikke med 30 millioner til jul når de rikeste får enda mer i skattelette. Å slåss for universel­ le ordninger i stedet for veldedighet og behovsprøving er tiltak som forandrer verden. La det være et nyttårsløfte. SV vil i hvert fall holde fokuset oppe på dem som sitter nederst ved bordet, gjennom hele året, ikke bare til jul. Ellers har mye av høstens budsjettdebatt handlet om avgifter brukt som virkemiddel for å fremme en mer kli­ mavennlig atferd -- jeg snakker da om biodieselavgiften. Man kan mene hva man vil om den avgiften, men i alle fall blir det småpenger i forhold til den totale summen av bilavgifter og bompenger. Fremskrittspartiets argumenta­ sjon om miljø faller jo helt platt til bakken når partiet nå foreslår å ettergi 12 milliarder kr i gjeld for bompenge­ selskaper. Den blir enda mer synlig når de argumenterer med at Gardermobanen ble ettergitt en gjeld på 7 milliar­ der kr. De 7 milliardene ble ettergitt for at Gardermo­ banen skulle kunne drive økonomisk forsvarlig uten å påføre de kollektivreisende for store utgifter, som ville for­ verret togets konkurransekraft overfor bilen. De 12 mil­ liardene som Fremskrittspartiet her foreslår, er et stort håndslag for å forbedre bilens konkurransekraft overfor andre. Fremskrittspartiet elsker å trekke fram at det betales mer penger i bilavgifter i Norge enn det som brukes på veiformål. For det første: Hvis avgiftene er et verktøy for å styre folks atferd, er det åpenbart ikke nok bilavgifter, for det er utslipp fra veitrafikken som øker sterkest når det gjelder å bidra til CO 2 ­utslipp. Det er behov for å re­ dusere biltrafikken, ikke å øke den. Men i tillegg sprer Fremskrittspartiet en myte. Det kommer inn ca. 40 milli­ arder kr årlig i bilavgifter. Den samlede samfunnsmessige kostnaden knyttet til bilbruk er minst like høy. Det hand­ ler om veibygging, om forurensing, om støv og støy og selvfølgelig om ulykker. De årlige kostnadene ved ulyk­ kene alene er beregnet til 25 milliarder kr. Oppskriften for å senke disse kostnadene er ganske klar: Fysiske skiller mellom motgående trafikk, ikke minst redusert hastighet, som også senker CO 2 ­utslippene og reduserer behovet for å bygge nye veier, fordi det faktisk blir plass til flere på veien når farten er lavere. Å ettergi bompengeselskapenes gjeld finansiert av sta­ ten betyr å subsidiere framtidig bilbruk på bekostning av framtidas generasjoner. Per Olaf Lundteigen (Sp) [10:24:45]: I nysalderinga er det små bevilgningsendringer, så jeg ser ikke noe behov for å kommentere dem. Det som det derimot er store endringer på, er i både inntekter og utgifter i forhold til det vedtatte statsbudsjettet for 2009. I motsetning til nysalderinga sist år er betydeli­ ge deler av de endringene bevisste endringer som Stortin­ get i løpet av 2009 har foretatt -- tiltak som viste seg helt nødvendige. Det som er den store utfordringa nå i denne debatten, er å lære av tallene og forstå hvordan innbyggerne i det nors­ ke samfunnet lever, og hvordan innbyggerne i det norske samfunnet lever i forhold til andre lands innbyggere og styringsverk, altså se det i en internasjonal sammenheng. Situasjonen i Norge er spesiell -- ja, blir stadig mer spe­ siell. Det fører til at det må utøves et krevende lederskap, og det må prioriteres langt skarpere i tida framover. Komiteens leder har beskrevet tallenes nøkterne tale. Vi gikk inn med et saldert budsjett med et strukturelt ol­ jekorrigert underskudd på 92 milliarder kr. Gjennom end­ ringer i tiltakspakke og storting og revidert har vi nå et saldert budsjett hvor inntektene er bedre enn i det som ble behandlet tidligere, slik at vi altså kommer ut med en underdekning på 124,4 milliarder kr. Likevel er vi i 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1419 2009 en situasjon hvor forbruket av penger er 33 milliarder kr høyere enn forventet realavkastning på kapitalen. Beløpet i seg sjøl er viktig, men det viktigste er hva pengene bru­ kes til. Det er en vesentlig forskjell på om pengene bru­ kes til investeringer som kan gi framtidige inntekter, eller om de rett og slett brukes til å holde hjulene i gang -- les: forbruk. Det er behov for økte investeringer for at Norge skal kunne ha et høyt velferdsnivå i en stadig skarpere inter­ nasjonal konkurranse. En av de store, krevende utfordrin­ gene blir hvordan vi skal skaffe penger til økte investerin­ ger, samtidig som vi demper veksten på statsbudsjettets utgiftsside. Et annet interessant poeng som vi opplever nå, er at vi på tross av finanskrisa har en videre privat forbruksvekst. Det er for så vidt ikke så unaturlig, for flertallet av den yrkesaktive befolkninga har fått mer penger til privat for­ bruk, gjennom både rentenedgangen og lønnsveksten. Ju­ lehandelen i år er forventet å øke med 3 pst. Det er vel ingen partier på Stortinget som har på sitt program at den skal øke, men det er det som skjer. Utfordringene framover, i tillegg til investeringer, er sjølsagt knyttet til rentepolitikken. Normalsituasjonen er det en brei forståelse for etter hvert: at det skal lønne seg å spare og koste å låne. Men i den spesielle situasjonen vi nå er i, er det svært gunstig å låne. Vi må hensynta krone­ kursen som et avgjørende element i rentepolitikken fram­ over. Den medvirker til et større lånefinansiert forbruk enn det som godt er. Lønns­ og inntektsoppgjørene blir svært sentrale i tida framover. Vi har vært i en situasjon hvor lønnsnivået i Norge har vært jamt på linje med lønnsnivået i Tyskland. Det utvikler seg slik at vi får et høyre lønnsnivå enn i Tysk­ land, langt høyere enn i Sverige, og enda langt høyere enn i Storbritannia. Det er en kjempeutfordring for oss. Der­ for må fokus på lønnsoppgjøret, og ikke minst lønnsopp­ gjørets effekt når det gjelder å utjevne inntekter, bli svært sentralt. Det blir spennende å følge med i hvilken grad det offentlige lederskapet kan sikre at det skjer. Til slutt til finansiering av folketrygden: Der har vi fått et økt finansieringsbehov i løpet av behandlinga i 2009 på 12 139 mill. kr. Det kan ikke fortsette, samtidig som kam­ pen mot fattigdom må fortsette. Dermed må vi, som SVs representant var inne på, gå inn på strukturene og se på hvordan vi kan endre dem, slik at vi her kan få en annen kostnadsutvikling, samtidig som livet til de menneskene som trenger det mest, blir bedre. Vi må da fokusere både på innsatte, på unge uføre og på barnevernsbarn i retning av å bedre systemet, samtidig som kostnadene ikke løper løpsk. Hans Olav Syversen (KrF) [10:30:08]: Hvis en ser årene 2009--2011 litt i sammenheng, ser man hvilken dra­ matisk endring vi har hatt både i Norge og -- ikke minst -- ellers i verden. For ett år siden diskuterte vi her ekstratil­ tak for å bøte på virkningene av finanskrisen. Regjerin­ gen var i utgangspunktet mest opptatt av å få renten ned, og så egentlig ikke noe behov for ekstratiltak rettet mot f.eks. eksportrettet industri eller andre tiltak som kunne berge arbeidsplassene. Så så vi at renten ganske raskt gikk ned av seg selv, og til syvende og sist kom også Regjerin­ gen på banen med varsel om krisetiltak. Og det er det vi i realiteten nå ser effekten av i salderingen av inneværende års budsjett. Når vi da ser mot 2010 -- hvis vi skal se dette i en sam­ menheng -- har vi fortsatt en veldig ekspansiv budsjettpo­ litikk, som bl.a. vil kunne medføre økt rente og en raskere renteoppgang her enn i mange andre land. Vi vet hva det vil bety: store utfordringer for den eksportrettede indust­ rien. Mulighet for en høyere rente gir også mulighet for en høyere og sterkere kronekurs, med de utfordringene det gir. Som Torgeir Micaelsen sa, har man kommet igjennom finanskrisen, men jeg tror nok man vil se betydelige effek­ ter av finanskrisen også i 2010. Det faktum at selv om vi, i motsetning til andre land, kan surfe litt igjennom denne krisen på grunn av våre ekstraordinære inntekter fra olje og gass, er det underliggende bildet slik at norsk eksport­ industri har veldig store utfordringer foran seg. Det synes jeg ikke vi skal glemme. Så til det mer salderingsmessige. Jeg lyttet med inter­ esse til både Lundteigen og SVs representant når det gjaldt de grunnleggende sosiale strukturer og betydningen av å gjøre med det. Hvem er det som bør gjøre noe med det, i tilfelle? Det er jo Regjeringen, som sitter med flertallet. Jeg synes det er litt påfallende at det hele tiden -- i hvert fall fra de to minste regjeringspartienes side -- er en sta­ dig underliggende kritikk mot egen regjering på det sosi­ ale området. Man har altså makt til å gjøre noe med det. Det var veldig fint å høre fra Brecht, på den måten at man også indirekte kritiserer opposisjonen her som legger inn penger til sosiale organisasjoner som vet hva det vil si å arbeide med dem som sitter nederst ved bordet. Men det er jo ikke bare det vi snakker om; vi snakker om at også Regjeringen -- med vitende og vilje -- legger ned institusjo­ ner som skal ta imot rusmisbrukere, som venter i mange måneder. Det lar denne regjeringen skje -- dessverre. Så vi er absolutt interessert i å diskutere strukturer for å få gjort noe med Forskjells­Norge. Men da skulle jeg virke­ lig ønske at det også var en vilje til -- og det er en hilsen til Per Olaf Lundteigen, som jeg hørte på radioen i dag -- at man faktisk setter seg ned og gjør noe også i Stortin­ get, når det kommer folk som kan fortelle hvilken virk­ ning budsjettet faktisk får. Da holder det etter min mening ikke bare å si at vi er villig til å diskutere strukturer for å få gjort noe med Forskjells­Norge. Hvis man samtidig lar være å gjøre små grep som kan bedre situasjonen, blir det for meg en veldig flau bris. Samtidig ser jeg fortrøstningsfullt framover, for jeg oppfatter at det varselet som Lundteigen ga, betyr at det blir mer vilje framover til å foreta konkrete endringer her på huset. Nå nærmer vi oss jul, så jeg skal gå inn i en mildere modus og takke for samarbeidet med både posisjonen -- ja, opposisjonen også -- og finansministeren. Jeg ble litt be­ kymret da Ulf Leirstein liksom hadde fått det for seg at han hadde gitt så veldig positive signaler til Fremskrittsparti­ et, men jeg tror det må bunne i at jeg vet om få som kan svare negativt på en så positiv måte som finansministeren. 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1420 2009 Borghild Tenden (V) [10:35:16]: Jeg vil gjerne be­ nytte anledningen før julefreden senker seg over oss, til å sende noen vennlige oppfordringer til finansministeren. For det er ingen tvil om at den nåværende finansminister overtok et langt mindre ferdigdekket bord enn det hans forgjenger var så heldig å komme til. Norsk økonomi står på mange måter og vipper akku­ rat nå. Selv om vi er bedre stilt enn de aller fleste -- og det er et viktig perspektiv å ta med seg -- er det noen mørke skyer også over oss og over norsk økonomi. Store deler av konkurranseutsatt industri sliter, offentlige utgifter har vokst -- om ikke ukontrollert, så urovekkende mye det siste året -- og vi har utfordringer knyttet til helsevesenet. Vi har utfordringer knyttet til de fattigste, som vi har hørt mye om her i dag, og vi har utfordringer knyttet til å omstille hele Norge i en mer miljøvennlig retning. Det hviler et stort ansvar på landets finansminister i en slik situasjon. Jeg og Venstre er små og kanskje ubetydelige i Stortinget, men vi er mer enn villig til å stille opp og være med på en nasjonal dugnad for å løse disse utfordringe­ ne. Jeg håper -- og det er min største utfordring til finans­ ministeren -- at finansministeren vil være litt mindre skrå­ sikker og litt mer lyttende enn de andre representantene fra Regjeringen har vært de siste årene. Så håper jeg at vi snart kan få en slutt på at alle fornuftige innvendinger mot Regjeringens politikk og prioriteringer blir møtt med: Vi bevilger mer enn det dere gjorde! Det er naturlig at det blir brukt mer penger nå enn under den forrige regjering. Problemet er bare at de offentlige utgiftene har økt med 32 pst., mens lønns­ og prisveksten den samme perioden økte med ca. 19 pst. Dette er en ut­ vikling som ikke kan fortsette. Det må prioriteres, og ting må gjøres annerledes og smartere, f.eks. når det gjelder nødvendige grep for fornying av offentlig sektor, eller det å få på plass en samordningsreform som også tar noen grep når det gjelder kommunestrukturen. Uten at dette ses i sammenheng, blir samordningsreformen akkurat like lite dynamisk og virkningsfull som regionreformen. La meg også få avlegge finanskomiteens leder en kort visitt. I Dagens Næringsliv på tirsdag uttrykte han en vilje til å øke bilavgiftene, fordi folk faktisk gjør det vi alle vil, kjøpe mer miljøvennlige biler, noe som fører til at de samlede bilavgiftene blir mindre enn budsjettert. Jeg har stor respekt for at finanskomiteens leder er opp­ tatt av budsjettets inntektssider. Men det er allikevel litt rart og en litt rar innfallsvinkel, men ikke overraskende. Vi har jo vært gjennom biodieselsaken. Ønsket atferds­ endring fører til mindre avgifter til statskassen. Selvføl­ gelig gjør det nettopp det. Hele poenget med skatte­ og avgiftsopplegget er, etter Venstres syn, å styre atferd. Det skal etter vårt syn lønne seg å vri atferd i mer miljøvenn­ lig og helsefremmende retning. Dette vil gi samfunnsøko­ nomisk gevinst som langt overskrider det man måtte tape av inntekter på enkelte avgifter. Det kan ikke være et mål at vi skal få inn mest mulig CO 2 ­avgift. Det er et mål at vi på sikt skal få inn minst mulig, fordi vi har lyktes i vår vi­ sjon om et lavutslippssamfunn. Det kan jo ikke være slik at jo færre som røyker, jo dyrere skal det bli fordi vi må få inn det samme i tobakksavgiftene år etter år, eller at alko­ hol skal bli billigere dersom vi drikker mer enn budsjettert og får inn mer alkoholavgifter enn budsjettert. Greit nok at Regjeringen har låst seg i et 2004­nivå i skatte­ og av­ giftspolitikken, men jeg har aldri fått med meg at det skal være ensbetydende med at hver enkelt avgiftsgruppe skal være på 2004­nivå. Jeg, og Venstre, har sagt det mange ganger før: For oss er det innretningen i skatte­ og avgiftssystemet som er det viktigste -- ikke om nivået er litt over eller litt under 2004­nivå. Det er nettopp derfor vi har foreslått en ganske stor omprioritering på over 7 milliarder kr i vårt skatte­ og avgiftsopplegg for 2010, men innenfor en nesten prove­ nynøytral ramme. Det er fullt mulig, men det krever poli­ tisk vilje. Det er en vilje jeg håper finansministeren vil ha de neste årene. Det er nemlig helt nødvendig om vi skal lykkes med å få til et konkurransedyktig næringsliv og lykkes i omstilling til et mer miljøvennlig samfunn i tråd med den avtalen som forhåpentligvis kommer på plass i København om noen timer. La meg til slutt få ønske både presidenten, finansmi­ nisteren og den øvrige finanskomité en god jul og takk for godt samarbeid så langt. Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:40:11]: Det er viktig for mennesker å skrive opp de gode ordene på kontoen sin, for det kan jo komme tider da man får bruk for å trekke på en slik konto. Det har jeg da gjort. Som det har vært pekt på tidligere, er det slik at selve begrepet nysaldering av statsbudsjettet ikke er noe spesielt pirrende uttrykk. Det faktum at vi i dag behandler nysal­ deringen for 2009, må ikke skygge for at det faktisk har vært et av de mest dramatiske årene i verdensøkonomien siden 1920­tallet. Det er viktig å ha med seg det perspek­ tivet. Hvis vi ser litt utenfor Norges grenser, har Ameri­ ka nå en gjeld som er i ferd med å nærme seg den gjelda de hadde etter andre verdenskrig, altså rundt 100 pst. av BNP. England er på samme gjeldsnivået. Det er store un­ derskudd i mange EU­land. I Spania f.eks., er ungdomsle­ digheten på over 40 pst. Det betyr at snart annenhver ung­ dom ikke har noen jobb å gå til. Hellas er nedgradert til såkalt trippel B. Det viser på mange måter at verden rundt oss langt fra er i orden. Vi gjør opp et budsjett for 2009 med om lag 275 mil­ liarder kr i overskudd og vi har 2 600 milliarder kr på bok gjennom Statens pensjonsfond -- Utland. Ledigheten er 2,6 pst., eller litt over 3 AKU­registrert. Det forteller oss litt om at vi styrer og behandler økonomien i et land som har store muligheter. Vi har skaffet oss store mulig­ heter. Det er viktig, som flere har sagt, at vi kanskje er ydmyke når det gjelder den situasjonen vi er i, når vi ser rundt oss i verden. Vi er med andre ord et rikt land. I julen skal vi feire et 40­årsjubileum som er inter­ essant. Det er 40 år siden vi fikk beskjed om at det var funnet drivverdige oljeforekomster på Ekofiskfeltet -- en beskjed som på mange måter har endret Norge. Det har hjulpet oss til å komme dit vi er i dag. Men det hand­ ler ikke bare om olje, det er arbeidskraften og menneske­ ne som er den viktigste ressursen vår. Det er innsatsen fra den enkelte i dag, og både tidligere og nålevende genera­ 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1421 2009 sjoner, som har gjort dette mulig. Derfor blir det å ta vare på og utvikle arbeidskraften det viktigste vi kan gjøre for å sikre velferd og vekst over tid. Velferdsgevinstene våre kommer når mange er i arbeid og når mange har muligheten til å få seg arbeid. Det er også viktig at vi sikrer at vi får mest mulig tilbake for den innsatsen de sysselsatte setter inn. Derfor må vi ha en ar­ beidskraft som er høyt kvalifisert og som har en god pro­ duktivitet. Et tema framover er at det blir litt vanskelig å skille mellom hva som er investeringer og hva som er for­ bruk. Utgifter til utdanning og helse er samtidig en inves­ tering for framtida. Hvordan vi innretter utgiftene i stats­ budsjettet avgjør mye av framtida for Norge, også i forhold til de mer langsiktige investeringene. Vi får mye tilbake i Norge for innsatsen vår. Vi får det av et høyt inntekts­ og velferdsnivå. Det tyder på at vi over tid har klart å gjøre gode valg innenfor de rammene som vi har satt oss for den økonomiske politikken. Så har vi vært heldige i til­ legg. Naturen har utrustet oss med store ressurser. Men både vannkraft­ og oljeressurser blir på en måte litt fatti­ ge hvis en ikke bruker kunnskap, evner og menneskelig arbeidskraft for å utvikle de muligheter som det gir oss. 2009 har vært et krevende år i den økonomiske politik­ ken. Det var mange mørke skyer da året begynte. Vi nær­ mer oss nå slutten av året. Skylaget har lettet litt og det ser lysere ut for norsk økonomi. Men vi må samtidig huske på de tiltakene som har ligget inne, både på rentesiden og i budsjettet i 2009. De har vært kraftige og nødvendige for å hindre at vi skulle få et «tebarsattslag» i økonomien. Det er viktig at vi tar dette med oss inn i det som vi nå skal jobbe med i norsk økonomi. Det er viktig også å ta med seg at det er i gode tider, og når tidene snur, at man skal skape ny handlekraft -- det er god rettesnor for politikken. Jeg vil også få lov til å gjengjelde de gode ønsker om en god jul og et godt nytt år. Jeg ser fram til samarbeidet med Stortinget og finanskomiteen til neste år. Det kan bli mye interessant. Det er en viktig kvalitet ved det norske politiske systemet at vi kan ha debatter som dette og sam­ tidig ønske hverandre god jul og godt nytt år. Det er et kvalitetsstempel på det norske politiske systemet. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:45:39]: Nå får jeg håpe at vi ikke får noe «tebarsattslag» -- jeg synes det var et interessant dialektuttrykk. Jeg vil invitere statsråden til å se litt fremover. Fi­ nansministeren har varslet ved en rekke anledninger at 2011­budsjettet må inneholde en rekke utgiftskutt. Til VG i dag sier finansministeren at han har satt i gang Arbeider­ partiets fraksjon på Stortinget med å kutte 4 pst. Det utgjør 36 milliarder kr. Jeg antar at når finansministeren har gitt en slik marsjordre til stortingsgruppen her på huset, har han selv noen tanker om hvor disse kuttene eventuelt skal komme. Kan finansministeren utdype litt hvilke tanker han har om hvor dette skal skje? I Politisk kvarter i dag sa statsråden at det ikke skulle skje på sykelønnsordningen. Er det andre regelstyrte utgiftsområder som han tenker kan kuttes? Eller hvilke områder er det egentlig statsråden ser for seg at man kan foreta kutt på i 2011­budsjettet? Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:46:43]: Finansminis­ teren er faktisk i den heldige situasjon at dette ikke er en ordre som finansministeren har gitt. Dette har de funnet på på egenhånd. Det synes jeg er et veldig godt tiltak. Det betyr at en ønsker å gå inn i en reell diskusjon og se på hvilke muligheter vi har, ikke bare for å få utgifter ned, men også hva vi bør gjøre av nye prioriteringer. Med andre ord: Dette er en øvelse i å skaffe seg handlingsrom i den økonomiske politikken. Når det gjelder sykelønnsordningen, er det jo inter­ essant å merke seg at det under budsjettbehandlingen ikke var noen som foreslo å kutte i ytelsene til sykelønnsord­ ningen. Derimot synes jeg det er et viktig poeng som vi må jobbe videre med, nemlig å legge et større ansvar på den enkelte arbeidsplass, på arbeidsgivere og arbeidstake­ re, for å ta tak i sykefraværet. Det er i kommuner og be­ drifter heldigvis mange gode eksempler på at man har fått det til gjennom en slik lokal ansvarliggjøring av arbeidet mot det høye sykefraværet. Gunnar Gundersen (H) [10:47:56]: Det blir jo spen­ nende å se hvor mye de finner på selv. I budsjettbehand­ lingen er det ikke mye de har funnet på selv i hvert fall. Men jeg er enig med finansministeren i at verden må avmedisineres av hensyn til gjeldssituasjonen de fleste ste­ der. Norge må også gjøre grep, men det er av helt andre årsaker. Nysalderingen dreier seg på mange måter om en pe­ riodisert regnskapsoppfølging av de prognoser som er gitt av utviklingen i økonomien. Jeg kunne tenke meg å utfordre statsråden til å komme med en prognose på hans egen mulighet til å lykkes, ut fra det som en tidligere representant var inne på, at Senter­ partiet og SV har lagt seg til en stil der de angriper både seg selv og sin regjeringspartner for mange av de grepene som nå antakeligvis må tas. Hvilken prognose gir statsråden seg selv med tanke på å kunne lykkes i jobben med innstramminger? Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:48:58]: Det har lik­ som dannet seg et inntrykk av at budsjettet for 2010 er noe som dalte ned fra himmelen og inn i 17. etasje i regje­ ringsbygget, og så ble overlevert Stortinget. Det er ikke et budsjett som har kommet til i det fullstendig tomme rom. Det har jo vært prosesser og diskusjoner før budsjettet ble lagt fram. Det er i grunnen den prosessen vi har startet på nå. Jeg legger til grunn at alle skal delta i den, altså alle de som støtter Regjeringen, og som er regjeringspartier. Jeg regner også med at det kanskje kan komme noen gode innspill under marsjen også fra opposisjonen, som det vil være verdt å vurdere og ta med seg. Det å lage en prognose på om en lykkes, er vanskelig på forhånd, men jeg kan jo diskutere det om et år eller fire, og så får vi se om jobben ble gjort på en god måte da. Da har vi fasiten, og det kan bli en litt mer interessant diskusjon. 17. des. -- Ny saldering av statsbudsjettet for 2009 1422 2009 Hans Olav Syversen (KrF) [10:50:08]: Jeg har lyst til å følge opp det statsråden sa i sitt innlegg om at han invi­ terer Stortinget til et nærmere samarbeid i 2010, og høre litt om hva han egentlig tenker på. Vi sitter nå med et budsjett for 2010. I finansinnstil­ lingen er det vel 40 mill. kr det flyttes på, og så har det skjedd noen små endringer internt i komiteene. Indikerer det statsråden sier at han synes det har vært for stram­ me rammer for flertallspartiene også til å kunne gjøre noe reelt i Stortinget, og at det har gått ut over, ikke bare samarbeidsånden mellom de tre partiene her i salen, men at det er et uttrykk for at det demokratiske led­ det som skal komme etter at Regjeringen har framlagt et budsjett, også kan virke bedre enn tilfellet har vært i år? Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:51:13]: Jeg kan jo legge til litt på det forrige svaret mitt. Jeg tror noe av ho­ vedpoenget her ligger i hva en får til før statsbudsjettet blir ferdigtrykket, altså de prosesser som en skal ha både i regjeringspartiene og for så vidt i samtaler og i samråd med andre i Stortinget. Bare for å gi en liten føring på det: Fra 1. januar 2011 trer pensjonsreformen i kraft. Det er et eksempel på at et stort flertall i Stortinget, når det gjelder å ta tunge tak som peker langt framover, har både vilje og evne til å komme fram til gode kompromisser. Vi har hatt litt diskusjoner om klimaforliket tidligere i høst. Det er et annet eksempel. Jeg nevnte Ekofisk og 40­årsjubileet for norsk olje. Ol­ jepolitikken er også et eksempel på at en med vekslende flertall i Stortinget gjennom disse 40 årene i et samarbeid faktisk har klart å styre dette på en måte som mange andre land misunner oss. Så det er muligheter, men samtidig har vi også litt forskjellig politisk grunnlag når det gjelder det arbeidet vi skal gå inn i. Borghild Tenden (V) [10:52:31]: I ny saldering av statsbudsjettet for 2009 framgår det at bevilgningene til CO 2 ­håndtering på Mongstad og Kårstø reduseres med 1,44 milliarder kr. Det er ikke første gang man budsjet­ terer offensivt, og så kommer tilbake i revidert og sal­ dert med noe annet. 1,44 milliarder kr er svært mye pen­ ger -- det er om lag halvparten av den totale bevilgningen til CO 2 ­håndteringen som er gitt gjennom den ordinære budsjettbehandlingen og krisepakken. Kan finansministeren svare på når han først fikk in­ formasjon om at store deler av bevilgningen ikke vil bli brukt? Er det realisme i det som er budsjettert for 2010 -- altså 3,5 milliarder kr -- når man tenker på framdriften av CO 2 ­håndteringen på Mongstad og Kårstø? Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:53:26]: Dette er et stort og komplisert prosjekt, og vi er nå inne i en forpro­ sjektperiode. Både bevilgningen for 2009, og nå bevilg­ ningen for 2010, bygger på de beste anslag vi har der og da når budsjettet blir vedtatt, men dette er et prosjekt som er såpass komplisert at en selvsagt under marsjen kan få lavere utgifter, og en kan faktisk tenke seg det stikk mot­ satte. Men jeg kan si at i budsjettet for 2010 bygger vi på de beste anslagene vi har, med tanke på det som skal sikre framdriften i dette viktige prosjektet. Christian Tybring­Gjedde (FrP) [10:54:16]: Siden vi har statsråden her, tenkte jeg at jeg skulle benytte mulig­ heten til å snakke litt om skattelettelser. Det er jo partier på Stortinget som hvert eneste år ønsker lavere skatt på midlere og lavere inntekter, og snakker om de dynamis­ ke virkninger det ville hatt når det gjelder tilbudet på ar­ beidskraft, og med mulige signaler om å få til et rimeligere lønnsoppgjør. Den tidligere finansministeren svarte kategorisk nei. Jeg lurer på om den finansministeren vi har nå, er mer po­ sitiv til skattelettelser på lavere og midlere inntekter, slik f.eks. Fremskrittspartiet foreslår i sitt alternative statsbud­ sjett? Eller: Mener også denne finansministeren at Bon­ deviks 2004­nivå når det gjelder skatter og avgifter, nær­ mest er nirvana for skatte­ og avgiftssiden, og at det er der man skal være for evig og alltid? Statsråd Sigbjørn Johnsen [10:55:07]: Denne regje­ ringen bygger jo sin skattepolitikk på det såkalte skatte­ løftet, og det betyr at en skal ha om lag uendret skatte­ nivå. Men innenfor et uendret skattenivå er det mulig å flytte på skatter, slik som en bl.a. har gjort i budsjettet for 2010, som nå er vedtatt. Der har en gjort betydelig end­ ringer f.eks. i formuesskatten, noe som gjør at folk med lave og middels inntekter faktisk har fått store lettelser, og har blitt helt fritatt for formuesskatten. Vi har bare så vidt begynt på budsjettet for 2011, men innenfor et totalnivå som er pluss­minus null, er det fullt mulig å gjøre endringer i skattesystemet som kan ivareta ulike formål -- alt fra miljøspørsmål til andre ting. Men det får vi komme tilbake til på nyåret. Da er vel dette antageligvis siste ordet mitt i dag! Presidenten: Replikkordskiftet er omme. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1. (Votering, se side 1428) S a k n r . 2 [10:56:17] Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 (Innst. 93 S (2009--2010), jf. Meld. St. 5 (2009-- 2010)) Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­ ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­ grenset til 5 minutter til hver gruppe og 5 minutter til medlemmer av Regjeringen. Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning til tre replikker med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen innenfor den fordelte taletid. Videre vil presidenten foreslå at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter. -- Det anses vedtatt. 17. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 1423 2009 Michael Tetzschner (H) [10:57:13] (ordfører for saken): Kommunal­ og forvaltningskomiteen har gjennom sine fellesmerknader uttrykt stor forståelse for betydnin­ gen av Datatilsynets og Personvernnemndas virksomhet, slik den framkommer i årsmeldingene for 2008. Det er vik­ tige sider av den personlige integritet og den enkeltes fri­ hetsopplevelse som skal beskyttes gjennom lovverket. Til­ synet skal både øke kunnskapen ute i samfunnet og bidra til at reglene som nettopp skal beskytte enkeltmennesket, også etterleves i det daglige. Datatilsynet minner oss stadig om at en stadig utvidet informasjonstilgjengelighet om enkeltmennesker og grup­ per av brukere byr på nye og uforutsette problemstillinger. Informasjonsmengden, lagringskapasiteten og søkemulig­ hetene setter privatlivet under et stadig større press. Dette gjelder enten personopplysningene er lagt åpent fram fri­ villig som ledd i en avtale, eller blir avgitt på forlangen­ de med lovhjemmel som bakgrunn. Summen av opplys­ ninger kan bli overveldende hvis de ikke slettes, og hvis registrerte opplysninger og registre kobles. De færreste tror vel at det sitter en konspirativ gruppe i en bunker i Arizona og planlegger verdensherredømme innen 2050, og som ledd i dette skal skaffe seg opplysnin­ ger om oss alle. Men det man derimot ser, er at de mange snusfornuftige hensyn bak den enkelte registrering utgjør små, men til sammen, mange skritt i gal retning. Regist­ rering av personopplysninger er selvfølgelig meget prak­ tisk for administrative og forretningsmessige formål, men samtidig må vi erkjenne at summen av registreringer til slutt kan svekke personvernet og dermed den individuelle frihetsopplevelse for svært mange mennesker. Den teknologiske utvikling lar seg nok ikke stanse, men den kan bringes under -- hva skal jeg si -- en bedre sivilisatorisk kontroll. Første forsvarslinje er å modere­ re sektorinteressenes ønske om å registrere, den andre er å bevisstgjøre publikum, og den tredje er å forbedre in­ formasjonssikkerheten rundt de opplysningene som ut fra samfunnsmessig nyttehensyn må lagres. Det er et politisk ansvar å følge opp når Datatilsynet varsler om mangelfull varsling og melding, svak intern­ kontroll hos dem som håndterer personopplysninger samt dårlig oppfølging av slettepålegg. Det er også tvingende nødvendig at det blir enklere for framtiden å hjelpe perso­ ner som har fått krenkende opplysninger om sin egen per­ son lagt ut på Internett, slik at man lettere kan få slettet slike opplysninger. Som ledd i sterkere grad av etterlevelse av bestemmel­ sene forutsettes det også at ansvaret defineres entydig og ikke pulveriseres. Datatilsynet har pekt på tendensen til å lagre opplysninger lenger enn nødvendig for formålet. Mange hensyn bak registrering kan oppnås uten at opplys­ ningene kan tilbakeføres til enkeltindividene. Det må inn­ skjerpes at opplysninger bare skal kunne lagres i identifi­ serbar form dersom dette er nødvendig for formålet, og de som benytter registreringen, blir pålagt å velge løsninger som kan innebære anonymisering. En spesiell oppmerksomhet må også gis grupper som ikke umiddelbart forstår følgene av å eksponere seg på In­ ternett. Det er derfor utmerket av Datatilsynet har orien­ tert mye av sin oppmerksomhet i 2008 nettopp mot barn og unge, Internett og skole. Barn og unge er spesielt utsatt for krenkelser på Internett, og de står i fare for å utsette andre for krenkelser. Opplæring og bevisstgjøring er avgjørende for å utvikle gode holdninger i senere generasjoner. Vi ser også at et etablert regelverk må harmoniseres for ikke å komme i veien for et mer effektivt personvern. Jeg vil i den forbindelse trekke fram offentlighetsloven som i dag ikke hjemler unntak fra offentlighet for «dokumenter» som er til internt bruk f.eks. på en skole. I medhold av of­ fentlighetsloven kan en hvilken som helst person uten do­ kumentert, saklig interesse kreve utlevert klasseoversikter fra skolen. I den grad disse oversiktene også inneholder mer enn navn, f.eks. adresser, fødselsdato, personnummer og eventuelt bilde, skal hele dokumentet utleveres til den som krever det. Dette er slått fast i en uttalelse fra Jus­ tisdepartementets lovavdeling, som ble bedt om å vurdere offentlighetsloven mot personopplysningsloven. Stortinget vil som lovgiver måtte følge kontinuerlig be­ hovet for lovmessig vern i takt med den teknologiske ut­ vikling. Både komiteens flertall og mindretall har knyttet forventninger til Regjeringens oppfølging av de konkrete forslag fra Personvernkommisjonen. Håkon Haugli (A) [11:02:37]: Det er bred enig­ het om betydningen av Datatilsynets arbeid. Sakens ord­ fører har oppsummert saken på en svært god måte, og Arbeiderpartiet kan slutte seg til omtrent alt som ble sagt. Årsmeldingene for 2008 viser bredden i Datatilsynets og Personvernnemndas arbeid. Innenfor flere samfunns­ områder -- som helsesektoren og justissektoren -- gir ny teknologi nye muligheter, men setter samtidig personver­ net på prøve. Personvern handler om at opplysninger om hver enkelt av oss skal beskyttes. Det handler ikke om at vi gjør noe ulovlig eller har noe å skjule, men om retten til å være i fred og bestemme selv. Formålet med å registrere opplys­ ninger kan være godt, men summen av registrerte person­ opplysninger kan likevel til slutt få et omfang som svek­ ker personvernet, og dermed den enkeltes opplevelse av frihet. Undersøkelser viser at befolkningen har stor tillit til at personopplysninger behandles forsvarlig. Datatilsynets er­ faringer viser imidlertid at de som behandler personopp­ lysningene, ikke alltid har gjort seg denne tilliten verdig. I årsmeldingen peker tilsynet på flere forhold som svek­ ker de rettighetene vi som enkeltpersoner har etter person­ vernregelverket. Det dreier seg ikke om at opplysninger brukes bevisst i maktutøvelse, at «storebror ser deg». Det handler først og fremst om at virksomheter som har ansvar for personopplysninger, ikke har et bevisst forhold til per­ sonvernlovgivningen. Det gir seg en rekke utslag: mangel­ fulle avtaler med underleverandører, dårlig internkontroll og økt utveksling av data mellom ulike databaser. I tillegg ser vi en urovekkende utvikling når det gjelder manglende sletting av personopplysninger. Det er blitt både enklere og billigere å lagre opplysninger enn å slette dem. Datatilsy­ net framhever også at mange offentlige og private aktører har mangelfull kontroll med hvem som slippes inn i data­ 17. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 1424 2009 baser. Det er grunn til å tro at mørketallene for snoking, urettmessig tilgang til personopplysninger, er store. Regjeringen har som mål å øke bevisstheten om person­ vern i befolkningen. Tidligere i år kom Personvernkommi­ sjonens innstilling. Allerede i fjorårets statsbudsjett ble det satt av midler til oppfølging av noen av de utfordringene det ble pekt på der. Siden 2005 er Datatilsynets budsjett økt med 40 pst. Også i neste års statsbudsjett økes rammene for tilsynets virksomhet. Venstre foreslår i dag å dele Datatilsynet i fem regio­ nale enheter, en i hver landsdel. Det er et merkverdig for­ slag fra et parti som ønsker å holde personvernfanen høyt. En regionalisering ville splittet opp et lite og sårbart fag­ miljø, med den risiko for pulverisering av kompetanse det representerer. Og det er teknologi, ikke geografi eller organisering, som i dag utfordrer personvernet. Datatilsynet nyter stor tillit i det norske samfunn og del­ tar aktivt i den offentlige debatt. Denne tilliten må forval­ tes med klokskap. Når personvernet må avveies mot andre viktige hensyn og kommer under press, er det avgjørende at Datatilsynet oppleves som et uavhengig og kompetent organ. Vi har det siste året dessverre sett noen eksempler på at representanter for Datatilsynet opptrer på en måte i det offentlige rom som ikke alltid bidrar til å styrke tilli­ ten til tilsynets uavhengighet og faglige utgangspunkt. På tross av de store utfordringer personvernet møter, er sam­ menligninger mellom Norge og totalitære regimer som DDR egnet til å spre unødvendig frykt i befolkningen og undergrave Datatilsynets viktige budskap. I Arbeiderpartiet er vi spesielt glade for den aktive rol­ len tilsynet nå tar i forhold til barn og unge som opplever at personlig informasjon misbrukes på Internett. Den tek­ nologiske utviklingen gjør ikke at behovet for Datatilsynet blir mindre, snarere tvert imot. Gjermund Hagesæter (FrP) [11:06:35]: No er jo mye sagt i denne debatten, og stort sett er det brei einigheit på veldig mange område når det gjeld Datatilsynets og Per­ sonvernnemndas årsmeldingar. Det er visse ting som vi ikkje er like einige om. Det går på datalagringsdirektivet, det går på offentleggjering av skattelister, osv., men eg ser eigentleg ingen grunn til å dra den debatten i si fulle breidd. Det ville nok fort gått mye tid, og dette er også noko som er debattert i denne salen tidlegare. Først og fremst ønskjer eg å fremme mindretalsforsla­ get frå Framstegspartiet i denne innstillinga. Eg ønskjer også å knyte nokre få kommentarar til det forslaget frå Venstre som er fremma her. Venstre sitt forslag går m.a. ut på at ein ber Regjeringa om å følgje opp tilrådinga­ ne frå Personvernkommisjonen gjennom å opprette fem regionale datatilsyn. Framstegspartiet har sagt, og meiner, at Personvernkommisjonens arbeid burde vore gjenstand for ein brei debatt og ein brei gjennomgang i stortings­ salen, og det meiner vi framleis. Då burde ein ha disku­ tert alle sider av dette, også om ein treng å styrkje Data­ tilsynet. Førebels, slik som forslaget frå Venstre ligg no, ønskjer Framstegspartiet å stemme mot det, men vi vil sjølvsagt vurdere dette fortløpande framover når det gjeld anbefalingane frå Personvernkommisjonen. Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter har tatt opp det forslaget han refererte til. Karin Andersen (SV) [11:08:30]: Sosialistisk Ven­ streparti vil også slutte seg til innlegget som saksordføre­ ren hadde i denne saken, og er enige i det som ble sagt der. Teknologien gir oss nye muligheter for overvåkning og kobling av persondata, og derfor trenger vi et sterkt data­ tilsyn. Den styrkingen som har vært gjort i 2010­budsjet­ tet, gjør at vi har bedre muligheter for personvern i Norge i året som kommer. Men det er flere kameraer som filmer oss i de dagli­ ge gjøremålene våre. Det er elektroniske bomringer som registrerer hvor vi kjører, og elektroniske billettsystemer i kollektivtrafikken som vet hvor og når vi reiser. Det er også teletilbydere som vet når og hvem vi ringer til, og hvem vi sender e­post til og, ikke minst, hvor vi er hen når vi gjør det. Så mulighetene for dem som vil samle informasjon og danne profiler, er mange og økende. Hva hvis disse opplysningene kommer i tillegg til alle de andre opplysningene som blir lagret om oss hver dag? Dette handler ikke -- og det er vel den eneste uenighe­ ten jeg har hørt her, der man snakker om en opplevelse av frihet -- om at man skal ha «en opplevelse av frihet», men om at man faktisk skal ha en frihet til ikke å bli utsatt for urettmessig snoking eller kobling av opplysninger. Det handler ikke om noen stor konspirasjonsteori; det er jeg enig med representanten Tetzschner om. Men det handler om at det kan oppstå uheldige koblinger som kan virke veldig negativt, og ikke minst om at man faktisk skal ha rett til å slippe snoking i privatlivet sitt. Regjeringen støtter derfor Datatilsynet i at det må set­ tes inn tiltak for å forbedre sletterutiner og for å begrense antallet personer som skal ha tilgang til slike opplysnin­ ger. Det er Stortinget og SV enige om. Dette er en vik­ tig forebyggende strategi, men i tillegg til dette kommer et virvar av registreringer og personvernutfordringer som vi står overfor framover, så vi må på en måte løfte blik­ ket og se på helheten. Da er det ikke bare hver enkelt re­ gistrering som må ses på isolert, men sammenhengen. Når vi framover nå skal diskutere både oppfølgingen av Per­ sonvernkommisjonen og datalagringsdirektivet, må vi dis­ kutere dette i bred sammenheng knyttet opp til hva slags samfunn det er vi vil ha. Så til slutt skal jeg si litt om de tiltakene som er satt i gang i forhold til barn og unge. Det tror jeg er uhyre vik­ tig, fordi neste generasjon bruker dataverktøy på en mye mer dagligdags og aktiv måte enn vår generasjon, og der­ for blir de lettere eksponert for både uheldig snoking og mer ubehagelige ting, men de kan også utsette andre for det. Derfor er jeg veldig glad for det arbeidet som er star­ tet, og vil spesielt si litt om kampanjen dubestemmer.no. Den er svært viktig for det å bli bevisst allerede mens du er barn på hva du gjør ved hjelp av dataverktøy, for det kan faktisk være noe som forfølger deg hele livet. På dette 17. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 1425 2009 nettstedet har de noe som heter «Noen kan STJELE ryktet ditt!», og det er jo slik at informasjon som blir liggende på Internett, kan bli liggende der for livstid. På nettstedet finnes også overskriften «Kult stunt der og da». Det viser seg at det kule stuntet får alvorlige konsekvenser for noen andre, konsekvenser man ikke hadde tenkt seg. Denne in­ formasjonen blir kanskje også liggende i systemet, ikke bare i årevis, men veldig lenge. En litt morsom side ved Internett er at alle blir googlet. Da kan det komme opp noe som handler om oss, men det kommer opp en masse ting som kanskje handler om noen som bare heter det samme. Jeg har opplevd mange gan­ ger å få henvendelser om ting som slett ikke angår meg, men det er blitt satt ut et slags rykte om at det var meg, fordi vi hadde samme navn. Disse opplysningene finner man på søkemotorene, og dette ligger helt åpent. Men det er i hvert fall viktig at det er stor bevissthet om det, og at det settes i gang tiltak som ivaretar barns behov for vern, som må ivaretas skikkelig. Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:14:01]: Kommu­ nalkomiteen har behandlet Datatilsynets og Personvern­ nemdas årsmeldinger for 2008. Det er i all hovedsak bred enighet i komiteens merknader. Personvern handler om å verne om det personlige indi­ vid. Vi lever i en tid hvor dette blir stadig mer utfordrende. Det er viktig at vi griper fatt i de utfordringene som bl.a. en stadig mer elektronisk hverdag bringer med seg. Folk må informeres om hvilke rettigheter de har. Det går en grense for hvor nært innpå oss andre folk får komme uten at vi har gitt samtykke til det på forhånd. Som samfunn vil vi hele tiden stå overfor utfordringen med å sette stre­ ken for riktig balansegang mellom vernet mot privatlivet og ytringsfriheten. Datatilsynet gjør i så måte et nødvendig og viktig ar­ beid for å beskytte den enkelte mot at personverninteresser krenkes gjennom behandlingen av personopplysninger. Personvernet slår bl.a. inn når det gjelder fjernsyns­ overvåkning, registrering, bruk og sikring av personopp­ lysninger, innsyn og utlevering av opplysninger fra f.eks. skattekontor eller fastlege. Ulike regler om personvern er fastsatt i en rekke lover og forskrifter. Når det gjelder datalagringsdirektivet, som ikke er oppe til debatt i dag, illustrerer det likevel dilemmaet mel­ lom personvernhensyn og behovet for effektive verktøy mot kriminalitet. Samtidig krever framveksten av infor­ masjonssamfunnet at vi har en tydelig og prinsipiell hold­ ning til hvilke rammer som skal gjelde for en informa­ sjonsflyt som i stadig større grad utfordrer enkeltindividets rett til privatliv og frihet fra statlig overvåkning. Vern av menneskeverdet kan nettopp være å slå fast at samfunnet ikke skal overvåke borgere uten grunn, og at dette prinsip­ pet vil være grunnlaget i vårt samfunn. I enkeltsaker kan det gis gode begrunnelser, bl.a. knyttet til kriminalitetsbe­ kjempelse. Man må likevel spørre seg om ikke summen av disse gode hensikter kan bidra til at totaliteten nærmer seg det totalitære. Enkelte er bekymret for at Norge kan bli en frihavn for kriminelle dersom dette direktivet ikke implemente­ res, men man står naturligvis fritt til å innføre nasjonale regler. Personvernkommisjonens anbefaling om en grun­ dig utredning av behov og konsekvenser er interessant i så måte. Ut fra den informasjonen vi nå har tilgjengelig, har Kristelig Folkeparti uttrykt prinsipiell motstand mot di­ rektivet, samt vilje til å bruke reservasjonsretten dersom det blir nødvendig, men dette kommer vi tilbake til i en senere debatt. Trine Skei Grande (V) [11:17:51]: Jeg har bare behov for å slå fast noe i begynnelsen. For det første, all tekno­ logien som vi omgir oss med, kan være en stor glede for oss. Den kan brukes på en utrolig positiv måte for å gjøre våre liv bedre og mer innholdsrike, men også for å få ut­ nyttet ressursene i et samfunn på en bedre måte. Kuns­ ten er bare å bruke teknologien på riktig måte, og det er det som er utfordringen i forhold til personvernsituasjonen vår. Det andre som jeg syns det er viktig å slå fast, er at vi vil aldri bli et samfunn uten kriminalitet. Det å tro at bare vi overvåker, bare vi registrerer, bare vi samler inn nok, vil vi være kvitt all form for kriminalitet, er en illu­ sjon som det er viktig at vi aldri prøver å strekke oss mot. Vi har siden den franske revolusjon, siden man opphevet livegenskapet, siden man kjempet for de grunnleggende menneskerettighetene, utviklet et sett av rettigheter, et sett av dannelse og et sett av måter å behandle mennesker på i det offentlige rom og i det private rom, og utfordrin­ gen i forhold til hele den digitale verden og teknologien er hvordan vi skal klare å overføre disse borgerrettsprin­ sippene til den digitale hverdagen. Det handler om alt fra dannet debattkultur til at man faktisk skal respektere folks privatliv. Jeg må si at jeg blir litt skremt når Arbeiderpartiet bru­ ker tid på å ta så sterk avstand fra det totalitære som fak­ tisk ligger i veldig mange av disse overvåkingsstrukture­ ne. At man ikke klarer å se hvor skummelt, hvor nært og hvor totalitært det kan bli, syns jeg blir et skremmende perspektiv på denne debatten. Dette er overvåkingsregimer som en hvilken som helst diktator virkelig ville ha drømt om hvis vi kunne ha etablert det helt fritt. Og hvis vi ikke har grunnleggende ryggmargsreflekser på dette, tror jeg vi kan begynne å bryte grunnleggende menneskerettigheter i forhold til den digitale verden. Jeg syns jo at det er for­ underlig at man kan sitte og se på at et naboland som i og for seg er vennlig, som Sverige, kan innføre en over­ våking av norsk kommunikasjon som vi jo aldri ville ha akseptert i en analog verden. Det at svenske myndigheter skulle ha en person ved hver postkasse for å åpne brevene før vi fikk dem, kan jeg ikke helt se for meg at vi hadde godtatt. Men vi godtar gjerne at svenske myndigheter kan overvåke innholdet så lenge det er elektronisk. Jeg tror det vil være en utfordring framover å overføre de analoge borgerrettighetene til en digital verden. Da må man faktisk bruke de samme prinsippene, og da må man også se opp for det totalitære når det faktisk syns. Venstre har fremmet et forslag som jeg gjerne vil ta opp. Det er et forslag som er tatt fra Personvernkommisjonens 17. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 1426 2009 rapport, og jeg skjønner at Arbeiderpartiets representan­ ter ikke har tatt seg tid til å lese verken det som står i rap­ porten, der dette foreslås, eller vårt forslag. Det handler ikke om å dele opp Datatilsynet, men det handler om å bygge opp kompetansen gjennom regionale distriktskon­ tor. Vi vet at den debatten som nå trengs framover for å løfte personvernet, trenger man også å ta i forhold til de utfordringene som fins i hver enkelt region. I dag får vi ikke muligheten til å ha den brede debatten som vi egentlig har ønsket oss. Så til noe jeg må si i dag som jeg oppfatter som posi­ tivt i personverndebatten. Jeg tror jeg har hatt ordet i denne debatten de siste åtte årene, og veldig ofte har Venstre og kanskje saksordføreren hatt ordet alene, men i år har alle partiene tegnet seg. Det betyr at det begynner å bli en opp­ våkning på hvor viktig personvernet er. Men vi i Venstre er alvorlig bekymret for at det vil ta altfor lang tid å få im­ plementert en sak i forhold til Personvernkommisjonens råd, og vi burde ha hatt en mye bredere drøfting av per­ sonvern i denne salen enn den vi får ved en årsmelding en gang i året. Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har tatt opp det forslaget hun refererte til. Statsråd Rigmor Aasrud [11:22:59]: Personvernet er en ideell interesse som vi må slå ring om i et demokra­ tisk samfunn. Som enkeltpersoner vil vi ha kontroll over hvilke opplysninger andre har om oss, enten det er priva­ te eller offentlige instanser. Opplysninger om oss skal be­ handles med diskresjon, og de skal være riktige. Det drei­ er seg om privatlivets fred. Samtidig har samfunnet som helhet interesse av at overvåkning og kontroll holdes på et lavest mulig nivå. Likevel er det slik at personvernet ofte må veies opp mot andre interesser vi har som samfunn og som enkelt­ personer. Vi ser det i helsevesenet, der vi på den ene siden ønsker at legen skal ha de opplysningene som trengs for at vi skal få god behandling. På den andre siden er opplys­ ninger om helsa vår noe de fleste av oss ønsker å beskytte. Derfor handler personverndiskusjoner ikke om å være for eller mot personvern, men om hvor systematisk vi klarer å veie disse hensynene inn når vi som beslutningstakere skal løse samfunnsproblemer. Personvernhensyn må tidlig inn i beslutningsprosesse­ ne. Ofte kan vi utforme et tiltak slik at det har mindre negative konsekvenser for personvernet, men slik at vi likevel oppnår det vi ønsker. Om det er mer effektiv trans­ port, bedre kriminalitetsbekjempelse eller gode helsetje­ nester som diskuteres, må altså hensynene tidlig inn i beslutningsprosessene. Det er der vi står i diskusjonen om gjennomføringen av datalagringsdirektivet. En sentral utfordring er derfor hvordan dette kan gjøres med minst mulig unødvendig inn­ gripen i personvernet til folk. I tillegg handler det om hvor­ dan vi som samfunn legger til rette for at enkeltpersoner blir i stand til å slå ring om sitt eget personvern. Vi bruker elektroniske tjenester, som helautomatiske bomstasjoner og elektroniske reisekort i kollektivtrafik­ ken. Stadig flere betalinger skjer ved hjelp av elektroniske betalingsmidler. I sum innebærer dette at vi legger igjen spor etter oss, uten at vi tenker over det. De fleste av oss vil ikke avstå fra slike tjenester, selv om vi legger igjen spor. Likevel er retten til å kunne ferdes utendørs uten at noen til enhver tid skal vite hvor en er, en fundamental rettighet. Noen bryr seg ikke om at de blir registrert, men som samfunn bør vi hegne om retten til anonym ferdsel som alternativ. Teknologien utfordrer personvernet. Det blir lettere å samle inn opplysninger om oss, lettere å lagre dem, syste­ matisere og bruke dem. Men ny teknologi er et sverd som vi også kan snu til personvernets beste. Logging av innsyn i pasientjournaler er ikke mulig med papirbaserte journaler. Teknologi gjør pseudonymisering av personopplysninger praktisk mulig. Det er et viktig framskritt for personver­ net. Utviklingen av en eID er et godt forvaltningspolitisk tiltak. Det bidrar til effektivisering i saksbehandlingen, og også til å styrke personvernet. Jeg er svært glad for innstillingen fra kommunal­ og forvaltningskomiteen. Den viser at det er brei politisk enig­ het om personvernet. Den viser også at de fleste partiene ser de vanskelige avveiningene som vi står overfor. I departementet er vi i gang med å oppsummere de 61 høringssvarene på Personvernkommisjonens rapport. De­ partementet har allerede fulgt opp noen av forslagene, som også er nevnt i denne salen allerede. Jeg ser fram til å komme til Stortinget med flere forslag for et styrket personvern. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Michael Tetzschner (H) [11:27:06]: Jeg grep ordet fordi jeg syntes jeg hørte statsråden henvise til at man kunne oppnå en skånsom innføring av datalagringsdirek­ tivet -- jeg ber om å bli korrigert hvis jeg skulle ha misfor­ stått. Men betyr det at statsråden på vegne av Regjeringen gir uttrykk for at den har konkludert i denne saken, at den kommer til å fremme gjennomføringen av datalagringsdi­ rektivet? Er ikke det å forskuttere hele høringsrunden og den høringsprosessen som vi er blitt enige om å legge opp til? Statsråd Rigmor Aasrud [11:27:44]: Som jeg sa i mitt innlegg, er det i de diskusjonene vi har om da­ talagringsdirektivet, viktig med en veldig sentral vurde­ ring av hvordan vi kan ha minst mulig unødvendig inn­ gripen i personvernet til folk. Regjeringen har sagt at vi skal ha grundige utredninger om saken. Det er vi i ferd med. Det jeg sier i mitt innlegg, er at vi fra mitt depar­ tements side er opptatt av personvernet i de utredningene som gjøres. Regjeringen skal komme tilbake til Stortinget med da­ talagringsdirektivet. Det skal være en diskusjon i denne salen. Vi vil ikke på noen måte konkludere før det er gjennomført nødvendige og grundige høringer. Men det er også viktig for Regjeringen å gjøre grundige vurde­ ringer før man eventuelt beslutter å legge fram noe for Stortinget. 17. des. -- Datatilsynets og Personvernnemndas årsmeldingar for 2008 1427 2009 Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:28:36]: I dag leg­ ger Venstre fram et forslag om å opprette fem regionale datatilsyn. Jeg tror ikke det nødvendigvis er veien å gå for å styrke Datatilsynet. Men jeg kunne tenke meg å spørre statsråden om hun ser for seg andre tiltak som kan bidra til å styrke Datatilsynet og Datatilsynets mulighet til å gjøre den oppgaven som det er satt til å utføre. Statsråd Rigmor Aasrud [11:29:12]: Jeg tror det er viktig at vi klarer å ha en aktiv offentlig debatt omkring personvernet. Jeg ser for meg at det går an å lage arran­ gementer der det fokuseres på personvernet, der vi kan diskutere det. Det er viktig at personvernet diskuteres i denne salen, men jeg tror også det er viktig at personvernet diskuteres i de mer åpne rom, at det blir sentralt i den oppfølgingen vi skal ha av Personvernkommisjonens rapport at vi kla­ rer å ha debatter i andre rom enn i departementskontorene og i stortingssalen. Der ser jeg for meg at departementet kan spille en rolle og bidra til den type diskusjoner også videre. Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet. Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2. (Votering, se side 1433) S a k n r . 3 [11:30:07] Forslag fra stortingsrepresentant Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 3. desember 2009 (jf. Innst. 46 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortinget de nødvendige lovendringer for å åpne for internering av utlendinger som er konstatert å være en trussel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale interesser.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1434) S a k n r . 4 [11:30:35] Forslag fra stortingsrepresentant Vigdis Giltun på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 8. desember 2009 (jf. Innst. 87 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale oppgaver som tillegges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs forvaltningsansvar.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1434) S a k n r . 5 [11:31:00] Forslag fra stortingsrepresentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet fremsatt i Stortingets møte 8. desember 2009 (jf. Innst. 88 L): «Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stor­ tinget med vurdering av situasjonen for enslige forsørge­ re sammenlignet med foreldrepar sett i lys av utviklingen siden overgangsstønaden ble innført.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1434) S a k n r . 6 [11:31:24] Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om å sikre at deler av inn­ tektene fra vederlag for tildeling av økt produksjonskapa­ sitet i oppdrettsnæringen tilfaller berørte fylkeskommuner, og at det vurderes om også deler av inntektene bør tilfalle berørte vertskommuner.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1434) S a k n r . 7 [11:31:52] Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre innevæ­ rende års maksimalt tillatte biomasse (MTB) for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, inntil utfordringene knyttet til lakselus er kommet under kontroll.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1434) S a k n r . 8 [11:32:15] Forslag fra stortingsrepresentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 10. desember 2009 (jf. Innst. 91 L): «Stortinget ber Regjeringen om snarest å ta initiativ til slakting av laks angrepet av lakselus der det er faglig grunnlag for å gjøre det av hensyn til å stanse spredningen av lakselus.» Presidenten: Ingen har bedt om ordet. (Votering, se side 1435) Etter at det var ringt til votering, uttalte presidenten: Stortinget går da til votering. Votering i sak nr. 1 Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er 17. des. -- Voteringer 1428 2009 -- forslag nr. 1, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskritts­ partiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre -- forslagene nr. 2 og 3, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti -- forslagene nr. 4 og 5, fra Ulf Leirstein på vegne av Fremskrittspartiet Det voteres over forslagene nr. 4 og 5, fra Fremskritts­ partiet. Forslag nr. 4 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endrin­ ger: Kap. Post Formål Kroner 1323 Bompengeprosjekter 70 Sletting av bompengeselskapenes gjeld på veiprosjekter per 31. desember 2008, overslagsbevilgning, kan overføres, bevilges med ..................................... 12 000 000 000 3732 Regionale helseforetak 92 Ekstra avdrag på investeringslån, bevilges med ................................................... 1 000 000 000 5800 Statens pensjonsfond -- Utland 50 Overføring fra fondet, økes med .......................................................................... 70 600 684 000 fra kr 48 650 000 000 til kr 119 250 684 000 5999 Statslånemidler 90 Lån, økes med ....................................................................................................... 118 322 968 000 fra kr 70 137 341 000 til kr 188 460 309 000» Forslag nr. 5 lyder: «Stortinget ber Regjeringen legge frem sak om bompengefinansierte prosjekter vedtatt av Stortinget i 2009, samt eventuell ny bompengegjeld opptatt i 2009 for andre bompengefinansierte prosjekter. Saken skal gi grunnlag for vedtak om statlig gjeldsovertakelse og/ eller gjeldssletting. Stortinget ber derfor Regjeringen vurdere en løsning der staten trer inn som debitor i bompengeselskapenes gjeld per 31. desember 2009, og derved overtar den fastlagte nedbetalingen på vegne av trafikantene.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.40.15) Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2 og 3, fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslag nr. 2 lyder: «I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endring: Kap. Post Formål Kroner 621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering 70 Frivillig arbeid, kan overføres, økes med ............................................................. 30 000 000 fra kr 47 140 000 til kr 77 140 000» Forslag nr. 3 lyder: «Stortinget ber Regjeringen sørge for at bevilg­ ningsøkningen på kap. 621 post 70 fordeles slik at den tilkommer juletidsrelaterte tiltak for brukerne i Frelses­ armeen med 10 mill. kroner, Fattighuset med 5 mill. kroner, Redd Barna med 5 mill. kroner, Maritastiftelsen med 5 mill. kroner og Kirkens Bymisjon med 5 mill. kroner.» Vo t e r i n g : Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­ ti ble med 78 mot 31 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.40.37) Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen kartlegge hvilke priva­ te helseinstitusjoner som ikke har fått dekket fullt ut de faktiske pensjonskostnadene i 2009 via rammetil­ skuddene til de regionale helseforetakene, og fremme forslag om kompensasjon for dette.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Fol­ keparti og Venstre ble med 58 mot 52 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.41.00) 17. des. -- Voteringer 1429 2009 Komiteen hadde innstilt: I I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer: Kap. Post Formål Kroner U t g i f t e r 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 441 post 1, f o r h ø y e s med ............. 8 000 000 fra kr 8 390 932 000 til kr 8 398 932 000 441 Oslo politidistrikt: 1 Driftsutgifter, kan nyttes under kap. 440, post 1, f o r h ø y e s med ............ 72 000 000 fra kr 1 696 528 000 til kr 1 768 528 000 1610 Toll­ og avgiftsetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 4 200 000 fra kr 1 236 400 000 til kr 1 240 600 000 1618 Skatteetaten: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 3 800 000 fra kr 4 111 000 000 til kr 4 114 800 000 21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ................................................... 10 000 000 fra kr 120 400 000 til kr 110 400 000 22 Større IT­prosjekter, kan overføres, f o r h ø y e s med ................................. 13 000 000 fra kr 108 000 000 til kr 121 000 000 1632 Kompensasjon for merverdiavgift: 61 Tilskudd til kommuner og fylkeskommuner, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ......................................................................................... 500 000 000 fra kr 13 800 000 000 til kr 13 300 000 000 1650 Statsgjeld, renter mv.: 89 Renter og provisjon mv. på innenlandsk statsgjeld, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................................................................................... 389 300 000 fra kr 20 467 500 000 til kr 20 856 800 000 1720 Felles ledelse og kommandoapparat: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 12 000 000 fra kr 1 831 475 000 til kr 1 843 475 000 2309 Tilfeldige utgifter: 1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .................................................................. 10 298 074 000 fra kr 10 588 074 000 til kr 290 000 000 2315 Lønnsregulering for arbeidstakere i det statlige tariffområdet: 1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med .................................................................... 16 342 000 fra kr ­16 342 000 til kr 0 2800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overføring til fondet, n e d s e t t e s med ...................................................... 121 043 000 000 fra kr 394 840 000 000 til kr 273 797 000 000 (NY) 96 Finansposter overført til fondet, b e v i l g e s med ....................................... ­2 187 000 000 I n n t e k t e r 4610 Toll­ og avgiftsetaten: 11 Gebyr på kredittdeklarasjoner, n e d s e t t e s med ....................................... 20 000 000 fra kr 260 000 000 til kr 240 000 000 4618 Skatteetaten: 1 Refunderte utleggs­ og tinglysingsgebyr, n e d s e t t e s med ....................... 8 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 42 000 000 2 Andre inntekter, f o r h ø y e s med ............................................................... 21 000 000 fra kr 29 100 000 til kr 50 100 000 5 Gebyr for utleggsforretninger, n e d s e t t e s med ........................................ 2 000 000 fra kr 23 000 000 til kr 21 000 000 7 Gebyr for bindende forhåndsuttalelser, n e d s e t t e s med .......................... 500 000 fra kr 2 000 000 til kr 1 500 000 4620 Statistisk sentralbyrå: 85 Tvangsmulkt, f o r h ø y e s med .................................................................... 1 000 000 fra kr 9 000 000 til kr 10 000 000 17. des. -- Voteringer 1430 2009 4634 Statens innkrevingssentral: 86 Bøter, inndragninger, n e d s e t t e s med ...................................................... 10 000 000 fra kr 1 210 000 000 til kr 1 200 000 000 88 Forsinkelsesgebyr, Regnskapsregisteret, f o r h ø y e s med .......................... 20 000 000 fra kr 170 000 000 til kr 190 000 000 4638 Salg av klimakvoter: 1 Salgsinntekter, f o r h ø y e s med .................................................................. 258 000 000 fra kr 1 270 000 000 til kr 1 528 000 000 5309 Tilfeldige inntekter: 29 Ymse, f o r h ø y e s med ............................................................................... 180 000 000 fra kr 930 520 000 til kr 1 110 520 000 5501 Skatter på formue og inntekt: 70 Toppskatt mv., f o r h ø y e s med .................................................................. 3 700 000 000 fra kr 28 200 000 000 til kr 31 900 000 000 72 Fellesskatt, f o r h ø y e s med ........................................................................ 4 080 000 000 fra kr 152 720 000 000 til kr 156 800 000 000 73 Skatt av opparbeidede forpliktelser i rederiene, n e d s e t t e s med ............ 100 000 000 fra kr 1 400 000 000 til kr 1 300 000 000 5506 Avgift av arv og gaver: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 100 000 000 fra kr 2 200 000 000 til kr 2 100 000 000 5507 Skatt og avgift på utvinning av petroleum: 71 Ordinær skatt på formue og inntekt, n e d s e t t e s med .............................. 34 300 000 000 fra kr 94 900 000 000 til kr 60 600 000 000 72 Særskatt på oljeinntekter, n e d s e t t e s med ............................................... 52 700 000 000 fra kr 155 800 000 000 til kr 103 100 000 000 74 Arealavgift mv., n e d s e t t e s med .............................................................. 400 000 000 fra kr 1 900 000 000 til kr 1 500 000 000 5508 Avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen: 70 Avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 100 000 000 fra kr 2 400 000 000 til kr 2 500 000 000 5511 Tollinntekter: 70 Toll, n e d s e t t e s med ................................................................................. 128 000 000 fra kr 2 228 000 000 til kr 2 100 000 000 5521 Merverdiavgift: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 21 000 000 000 fra kr 205 000 000 000 til kr 184 000 000 000 5526 Avgift på alkohol: 70 Produktavgift på alkoholholdige drikkevarer, n e d s e t t e s med ................ 218 000 000 fra kr 11 474 000 000 til kr 11 256 000 000 5531 Avgift på tobakkvarer: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 83 000 000 fra kr 7 618 000 000 til kr 7 535 000 000 5536 Avgift på motorvogner mv.: 71 Engangsavgift på motorvogner mv., n e d s e t t e s med ............................... 3 400 000 000 fra kr 18 800 000 000 til kr 15 400 000 000 72 Årsavgift, f o r h ø y e s med .......................................................................... 13 000 000 fra kr 8 304 000 000 til kr 8 317 000 000 73 Vektårsavgift, n e d s e t t e s med .................................................................. 27 000 000 fra kr 374 000 000 til kr 347 000 000 75 Omregistreringsavgift, n e d s e t t e s med .................................................... 67 000 000 fra kr 2 315 000 000 til kr 2 248 000 000 76 Avgift på bensin, n e d s e t t e s med ............................................................. 33 000 000 fra kr 7 755 000 000 til kr 7 722 000 000 77 Avgift på mineralolje til framdrift av motorvogn (autodieselavgift), n e d s e t t e s med ........................................................... 615 000 000 fra kr 8 355 000 000 til kr 7 740 000 000 Kap. Post Formål Kroner 17. des. -- Voteringer 1431 2009 5537 Avgifter på båter mv.: 71 Avgift på båtmotorer, n e d s e t t e s med ...................................................... 183 000 000 fra kr 351 000 000 til kr 168 000 000 5541 Avgift på elektrisk kraft: 70 Forbruksavgift, f o r h ø y e s med ................................................................. 336 000 000 fra kr 6 572 000 000 til kr 6 908 000 000 5542 Avgift på mineralolje mv.: 70 Avgift på mineralolje, n e d s e t t e s med ..................................................... 19 000 000 fra kr 1 260 000 000 til kr 1 241 000 000 71 Avgift på smøreolje mv., n e d s e t t e s med ................................................ 12 000 000 fra kr 100 000 000 til kr 88 000 000 5543 Miljøavgift på mineralske produkter mv.: 70 CO 2 ­avgift, n e d s e t t e s med ...................................................................... 157 000 000 fra kr 4 662 000 000 til kr 4 505 000 000 71 Svovelavgift, n e d s e t t e s med ................................................................... 1 000 000 fra kr 78 000 000 til kr 77 000 000 5546 Avgift på sluttbehandling av avfall: 70 Avgift på sluttbehandling av avfall, n e d s e t t e s med ............................... 142 000 000 fra kr 625 000 000 til kr 483 000 000 5547 Avgift på helse­ og miljøskadelige kjemikalier: 71 Tetrakloreten (PER), n e d s e t t e s med ....................................................... 2 000 000 fra kr 3 000 000 til kr 1 000 000 5548 Miljøavgift på klimagasser: 70 Hydrofluorkarbon (HFK) og Perfluorkarbon (PFK), n e d s e t t e s med ..... 34 000 000 fra kr 270 000 000 til kr 236 000 000 5549 Avgift på utslipp av NO X : 70 Avgift på utslipp av NO X , f o r h ø y e s med ................................................ 21 000 000 fra kr 50 000 000 til kr 71 000 000 5555 Avgift på sjokolade­ og sukkervarer: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 18 000 000 fra kr 1 150 000 000 til kr 1 132 000 000 5556 Produktavgift på alkoholfrie drikkevarer mv.: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 54 000 000 fra kr 1 686 000 000 til kr 1 632 000 000 5557 Avgift på sukker: 70 Avgift, f o r h ø y e s med ............................................................................... 7 000 000 fra kr 196 000 000 til kr 203 000 000 5559 Avgift på drikkevareemballasje: 70 Grunnavgift på engangsemballasje, n e d s e t t e s med ............................... 6 000 000 fra kr 780 000 000 til kr 774 000 000 71 Miljøavgift på kartong, n e d s e t t e s med ................................................... 6 000 000 fra kr 210 000 000 til kr 204 000 000 73 Miljøavgift på metall, f o r h ø y e s med ...................................................... 23 000 000 fra kr 152 000 000 til kr 175 000 000 74 Miljøavgift på glass, n e d s e t t e s med ....................................................... 2 000 000 fra kr 56 000 000 til kr 54 000 000 5565 Dokumentavgift: 70 Avgift, n e d s e t t e s med ............................................................................. 1 760 000 000 fra kr 6 360 000 000 til kr 4 600 000 000 5580 Sektoravgifter under Finansdepartementet: 70 Kredittilsynet, bidrag fra tilsynsenhetene, f o r h ø y e s med ....................... 1 800 000 fra kr 253 500 000 til kr 255 300 000 5583 Særskilte avgifter mv. i bruk av frekvenser: 70 Inntekter fra telesektoren, n e d s e t t e s med ............................................... 10 900 000 fra kr 203 200 000 til kr 192 300 000 5584 Andre avgifter: (NY) 70 Etterslep, netto tilbakebetaling av utgåtte avgifter, b e v i l g e s med .......... ­125 400 000 Kap. Post Formål Kroner 17. des. -- Voteringer 1432 2009 5603 Renter av statens kapital i statens forretningsdrift: 80 Renter av statens faste kapital, n e d s e t t e s med ....................................... 500 000 fra kr 64 155 000 til kr 63 655 000 5605 Renter av statskassens kontantbeholdning og andre fordringer: 80 Av statskassens foliokonto i Norges Bank, n e d s e t t e s med .................... 3 858 000 000 fra kr 6 942 800 000 til kr 3 084 800 000 82 Av innenlandske verdipapirer, f o r h ø y e s med .......................................... 328 500 000 fra kr 1 685 000 000 til kr 2 013 500 000 84 Av driftskreditt til statsbedrifter, n e d s e t t e s med .................................... 220 200 000 fra kr 582 000 000 til kr 361 800 000 (NY) 85 Renteinntekter fra bytteavtaler mv., b e v i l g e s med ................................. 2 975 900 000 89 Garantiprovisjon, nedsettes med 26 000 000 fra kr 30 000 000 til kr 4 000 000 5692 Utbytte av statens kapital i Den nordiske investeringsbank: 85 Utbytte, n e d s e t t e s med ........................................................................... 36 800 000 fra kr 36 800 000 til kr 0 5700 Folketrygdens inntekter: 71 Trygdeavgift, f o r h ø y e s med .................................................................... 2 600 000 000 fra kr 87 600 000 000 til kr 90 200 000 000 72 Arbeidsgiveravgift, f o r h ø y e s med ........................................................... 1 300 000 000 fra kr 127 300 000 000 til kr 128 600 000 000 5800 Statens pensjonsfond -- Utland: 50 Overføring fra fondet, f o r h ø y e s med ...................................................... 58 570 684 000 fra kr 48 650 000 000 til kr 107 220 684 000 5999 Statslånemidler: 90 Lån, f o r h ø y e s med .................................................................................. 117 322 968 000 fra kr 70 137 341 000 til kr 187 460 309 000 Kap. Post Formål Kroner II Stortinget samtykker i at folketrygdens finansierings­ behov for 2009 dekkes ved statstilskudd. III Fullmakt til overskridelse Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartemen­ tet i 2009 kan overskride de samlede bevilgningene under kap. 440 Politidirektoratet -- politi­ og lensmannsetaten, post 1 Driftsutgifter og kap. 441 Oslo politidistrikt, post 1 Driftsutgifter med inntil 42 mill. kroner for å dekke eventuelle merutgifter til sikkerhetstiltak i forbindelse med utdelingen av Nobels fredspris. IV Fullmakt til justering i kapitalregnskapet mot konto for forskyvning i balansen Stortinget samtykker i at innskutt kapital i Folketrygd­ fondet i kapitalregnskapet justeres med 2,7 mill. kroner mot konto for forskyvning i balansen, og fastsettes til 37,7 mill. kroner. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 2 Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­ slag. Det er -- forslag nr. 1, fra Gjermund Hagesæter på vegne av Fremskrittspartiet -- forslag nr. 2, fra Trine Skei Grande på vegne av Venstre Forslag nr. 2 er omdelt på representantenes plasser i salen. Det voteres først over forslag nr. 2, fra Venstre. Forsla­ get lyder: «Stortinget ber Regjeringen om å følge opp anbefa­ lingene fra Personvernkommisjonen om å styrke Data­ tilsynet gjennom å opprette fem regionale Datatilsyn, ett i hver landsdel. Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med egen sak til Stortinget senest i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 slik at en regi­ onalisering av Datatilsynet kan tre i kraft fra 1. januar 2011.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Venstre ble med 107 mot 3 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.42.05) 17. des. -- Voteringer 1433 2009 Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Frem­ skrittspartiet. Forslaget lyder: «Stortinget ber Regjeringen, ved eventuell imple­ mentering av datalagringsdirektivet (2006/24/EF), sikre at dataopplysninger som direktivet pålegger lan­ dene å lagre, maksimalt lagres i seks måneder som er direktivets minimumsramme.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 84 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.42.29) Komiteen hadde innstilt: Meld. St. 5 (2009--2010) -- om Datatilsynets og Per­ sonvernnemndas årsmeldingar for 2008 -- vedlegges pro­ tokollen. Vo t e r i n g : Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt. Votering i sak nr. 3 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Per­Willy Amundsen på vegne av Fremskritts­ partiet framsatt i Stortingets møte 3. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­ get de nødvendige lovendringer for å åpne for interne­ ring av utlendinger som er konstatert å være en trus­ sel mot rikets sikkerhet eller grunnleggende nasjonale interesser.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 83 mot 26 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.43.39) Votering i sak nr. 4 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Vigdis Giltun på vegne av Fremskrittspartiet framsatt i Stortingets møte 8. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til lov som integrerer de kommunale oppgaver som til­ legges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs forvaltningsansvar.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.44.17) Votering i sak nr. 5 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Robert Eriksson på vegne av Fremskrittspartiet framsatt i Stortingets møte 8. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for Stortinget med vurdering av situasjonen for enslige forsørgere sammenlignet med foreldrepar sett i lys av utviklingen siden overgangsstønaden ble innført.» Vo t e r i n g : Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 85 mot 25 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.44.57) Votering i sak nr. 6 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folke­ parti framsatt i Stortingets møte 10. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen om å sikre at deler av inntektene fra vederlag for tildeling av økt produk­ sjonskapasitet i oppdrettsnæringen tilfaller berørte fyl­ keskommuner, og at det vurderes om også deler av inntektene bør tilfalle berørte vertskommuner.» Venstre har her varslet at de ønsker å støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 102 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.45.40) Votering i sak nr. 7 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folke­ parti framsatt i Stortingets møte 10. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen om å videreføre inne­ værende års maksimalt tillatte biomasse (MBT) for oppdrett av laks, ørret og regnbueørret, inntil utford­ ringene knyttet til lakselus er kommet under kontroll.» Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget. 17. des. -- Voteringer 1434 2009 Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 103 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.46.22) Votering i sak nr. 8 Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­ presentant Øyvind Håbrekke på vegne av Kristelig Folke­ parti framsatt i Stortingets møte 10. desember 2009: «Stortinget ber Regjeringen om snarest å ta initia­ tiv til slakting av laks angrepet av lakselus der det er faglig grunnlag for å gjøre det av hensyn til å stanse spredningen av lakselus.» Også her har Venstre varslet at de ønsker å støtte forslaget. Vo t e r i n g : Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 103 mot 7 stemmer ikke bifalt. (Voteringsutskrift kl. 11.47.02) S a k n r . 9 [11:47:09] Referat 1. (172) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Gunnar Gundersen, Anders B. Werp, Frank Bakke Jensen, Svein Harberg, Lars Myraune og Torbjørn Røe Isaksen om inngrepsfrie naturområder (Dokument 8:37 S (2009--2010)) Enst.: Sendes energi­ og miljøkomiteen. 2. (173) Representantforslag fra stortingsrepresentante­ ne Kjell Ingolf Ropstad, Laila Dåvøy og Dagrun Erik­ sen om abortforebyggende tiltak for å halvere abort­ tallene innen 2013 (Dokument 8:36 S (2009--2010)) Enst.: Sendes helse­ og omsorgskomiteen. Presidenten: Da vil presidenten på vegne av President­ skapet få lov til, på det siste møtet før jul, å takke Stor­ tinget for en veldig god arbeidshøst, et veldig godt sam­ arbeid. Vi ønsker alle representantene, alle ansatte i huset og alle andre som har sitt virke i huset, en fredfull og god jul, og vi ser i fellesskap fram til å ha et godt nytt år. Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet. Representantene (fra salen): God jul! Møtet hevet kl. 11.49. 17. des. -- Referat 1435 2009