Møte fredag den 11. desember 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 29):
1. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrø­
rende kapitler under Arbeidsdepartementet, Barne­,
likestillings­ og inkluderingsdepartementet, Finans­
departementet, Fornyings­, administrasjons­ og kir­
kedepartementet, Justisdepartementet, Kommunal­ og
regionaldepartementet og Nærings­ og handelsdepar­
tementet (rammeområdene 1 og 6)
(Innst. 16 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010)
og Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010))
2. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kommunal­
og regionaldepartementet
(Innst. 78 S (2009--2010), jf. Prop. 43 S (2009--2010))
3. Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet
(Innst. 80 S (2009--2010), jf. Prop. 42 S (2009--2010),
kap. 651, 652, 690, 3651, 3653 og 3690)
4. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om pen­
sjonsordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pen­
sjonsordning for sykepleiere (tidsbegrenset unntak fra
avkortingsregler)
(Innst. 79 L (2009--2010), jf. Prop. 34 L (2009--2010))
5. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fornyings­
og administrasjonsdepartementet
(Innst. 77 S (2009--2010), jf. Prop. 49 S (2009--2010))
6. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig
beredskaps­ eller familiehjem
(Innst. 54 L (2009--2010), jf. Prop. 9 L (2009--2010)
og Ot.prp. nr. 109 (2008--2009))
7. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen
om endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse og i enkelte andre lover
(Innst. 55 L (2009--2010), jf. Prop. 10 L (2009--2010)
og Ot.prp. nr. 101 (2008--2009))
8. Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i utlendingsloven
(Innst. 76 L (2009--2010), jf. Prop. 30 L (2009--2010))
9. Referat
Presidenten: Fra representantene Erling Sande og
Line Henriette Hjemdal foreligger søknad om permisjon
i tiden fra og med 14. desember til og med 17. desem­
ber -- begge for å delta i høynivådelen av den femtende
partskonferanse under FNs klimakonvensjon og det femte
partsmøte under Kyotoprotokollen i København.
Etter forslag fra presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknadene behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentantene, for Sogn og Fjordane fylke Knut
Magnus Olsen og for Østfold fylke John Thune,
innkalles for å møte i permisjonstiden.
Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad vil
framsette et representantforslag.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:02:49]: På vegner
av representantane Laila Dåvøy, Dagrun Eriksen og meg
sjølv har eg gleda av å fremje eit forslag om abortføre­
byggjande tiltak for å halvere aborttala innan 2013.
Presidenten: Representanten Gunnar Gundersen vil
framsette et representantforslag.
Gunnar Gundersen (H) [10:03:15]: Jeg vil på vegne
av representantene Anders B. Werp, Frank Bakke Jensen,
Svein Harberg, Lars Myraune, Torbjørn Røe Isaksen og
meg selv framsette et forslag om inngrepsfrie naturområ­
der, INON.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Før sakene på dagens kart tas opp til behandling,
vil presidenten foreslå at formiddagsmøtet om nødven­
dig fortsetter utover den reglementsmessige tid kl. 16 til
dagens kart er ferdigbehandlet.
-- Ingen innvendinger har kommet mot presidentens
forslag, og det anses vedtatt.
S a k n r . 1 [10:04:13]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende ka­
pitler under Arbeidsdepartementet, Barne­, likestillings­
og inkluderingsdepartementet, Finansdepartementet, For­
nyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet, Justis­
departementet, Kommunal­ og regionaldepartementet og
Nærings­ og handelsdepartementet (rammeområdene 1 og
6) (Innst. 16 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010) og
Prop. 1 S Tillegg 3 (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir be­
grenset til 2 timer og 5 minutter, og at taletiden fordeles
slik på gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi­
nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti 5 mi­
nutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil fem replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1133
2009

Heikki Holmås (SV) [10:05:49] (komiteens leder):
Det er i kommunene folk bor, og det er kommunene som
har det overordnede ansvaret for å sørge for at folk bor
bra, har det bra og i det hele tatt har muligheten til å virke
rundt omkring. Derfor har det å sørge for å ha en god kom­
muneøkonomi alltid vært et av de viktigste grepene fra de
tre regjeringspartiene, slik at folk kan stole på at det er en
god velferdsstat.
Vi synes at en sterk og sunn kommuneøkonomi er en
god forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet,
og vi har en målsetting om at vi skal styrke kommune­
sektorens frie inntekter i løpet av perioden. Vi må huske
på at det å ha en god kommuneøkonomi er den beste
distriktspolitikken som er mulig å føre. Det sier også
forskningsrapporter som går inn på det området.
Vi vil styrke kommuneøkonomien på en sånn måte at
man får et godt tjenestetilbud, både for de gamle og for de
unge. Det er kommunene som sørger for at skolen tar godt
vare på ungene våre sånn at de blir gagns mennesker og
lærer det de trenger å lære for å kunne bidra til fellesska­
pet senere, og realisere seg selv. Og vi vet at kommunene
er nødt til å få styrket økonomien sin hvis vi skal kunne
gjøre den jobben som er så viktig for å hindre frafall i
videregående skole.
Kommunene har også gjort en kjempejobb i forbindel­
se med det som jeg mener var den viktigste velferdsre­
formen, i den første perioden den rød­grønne regjeringen
satt, nemlig barnehagereformen. Jeg har selv tidligere for­
talt om hvordan det da jeg ble født, og da jeg var liten,
nesten ikke fantes barnehageplasser. Det var bare 2--3 pst.
som gikk i barnehage. Selv fikk jeg ikke barnehageplass
før jeg var seks år gammel, og på grunn av det året jeg var
i barnehage, ble jeg barnehagefundamentalist. Jeg jobber
for det -- jeg er rett og slett tilhenger på min hals av at alle
unger skal få et skikkelig tilbud. Det er et løft vi lovet, og
det klarte vi å gjennomføre. Men vi hadde ikke klart å gjen­
nomføre det hvis det ikke hadde vært for en god kommu­
neøkonomi og folk og lokalpolitikere rundt omkring over
det ganske land som forsto viktigheten av det løftet det var
nødvendig å gjøre.
Vi styrker kommuneøkonomien også i 2010, og da styr­
ker vi særlig de frie inntektene. Det er altså sånn at de
samlede midler som kommunene disponerer i 2010, er på
333 milliarder kr. Det er et formidabelt beløp. Økningen
er på 4 milliarder kr -- drøyt 4 milliarder -- i frie inntekter,
samlet sett 8 milliarder kr.
Vi vet at 2008 var et tøft år for kommunene. En kan si
at finanskrisen rammet kommunene hardt, sånn som den
rammet mange andre. En hadde hatt et skikkelig løft, en
fikk høyere lønninger enn vi hadde forventet, og det gjor­
de at ganske mange kommuner slet i 2008. Men gjennom
2009 og inn i 2010 mener vi at de samlede pengene som
vi har bevilget fra Stortinget, og som Regjeringen har lagt
til rette for, skal sørge for å få kommunene konsolidert
og få en bedre ryddighet og mer stabil økonomi. Men vi
mener også at det skal være mulighet for et løft innenfor
flere av områdene.
En av de tingene vi trekker fram som spesielt viktig, er
muligheten for kommunene til å ansette flere folk i bar­
nevernet. Vi har store økninger i statlige utgifter til barne­
vernet, og vi vet at den beste måten å hjelpe ungene på, er
å være tidlig inne, før de har behov for hjelp fra det stat­
lige barnevernet. Derfor legger vi til rette for at det skal
være plass til 400 nye årsverk.
Det er mange ting jeg kunne sagt om styrkingen av
kommuneøkonomien: Hvordan det gir rom for flere timer
i grunnskolen, hvordan vi sørger for å ruste opp skole­
bygninger som er, hvordan vi sørger for når vi nå overfø­
rer ansvaret for veiene til fylkeskommunene og overfører
1 milliard kr ekstra, at fylkeskommunen skal få frihet til
å kunne drive vedlikehold av veier, vedlikehold av skoler
og få en satsing på videregående skole.
Vi har i kommunalkomiteen også ansvaret for den of­
fentlige forvaltningen. Vi mener at det å sørge for en god
offentlig forvaltning som tilbyr de tjenestene som trengs,
er ekstremt viktig. Vi gjør også en satsing: Vi har an­
svar for Statsbygg og ønsker å gjøre en satsing innenfor
mange områder ved bygging av viktige bygg for samfun­
net. Vi gjør en jobb for å dra lasset for å møte kli­
mautfordringene ved å la Statsbygg gå i front og være
arbeideren og figuren -- frontfiguren -- for en skikkelig
effektivisering i energibruken. Det trenger vi for å løse
klimaproblemene.
Vi har også en jobb å gjøre for å sørge for likelønn. De
to ministrene som sitter her som har ansvar for og jobber
fra statens side med likelønn og med likestilling, har en
jobb å gjøre for å sørge for at vi faktisk lykkes med like­
stillingsarbeidet. Soria Moria­erklæringen viser klart vei
for hvordan vi skal klare å gjøre dette i samarbeid med
partene.
Vi satser stort på innføring av nye datasystemer, opp­
rusting av datasystemer, fordi det å gi folk mulighet til å
benytte seg av IKT og eID slik at flere av tjenestene kan
være tilgjengelige for folk, betyr en viktig effektivisering
innenfor offentlig sektor, og det er viktig for at folk fak­
tisk får det tilbudet de har behov for. Høyre hadde et helt
vanvittig forslag under valgkampen, der de foreslo mye,
mye lengre åpningstider i offentlig sektor. Jeg vil heller
si: Når vi vet at flesteparten av søknadene om barneha­
geplass leveres kl. 2 om natten av foreldre som vil sende
ungene sine i barnehagen -- så kan vi jo selvfølgelig all­
tid stille spørsmål om det er bra at foreldre er våkne
kl. 2 om natten -- må vi legge til rette for dataløsninger
og de muligheter for åpningstider i offentlig sektor som
er der, og gjøre offentlig sektor tilgjengelig for folk når
de trenger det. Det er det vi satser på fra Regjeringens
side.
Så har vi også i kommunalkomiteen ansvaret for dis­
trikts­ og regionalpolitikken og boligpolitikken. Det er
ingen tvil om at det at vi har en husbank, er det viktigste
redskapet vårt for å sørge for sosial boligbygging -- det er
det aller viktigste -- og den styrker bostøtten, som gir et løft
for de mange som har behov for ekstra støtte, ekstra hjelp,
så de klarer høye bokostnader. Dette er et viktig grep for
å sørge for å utjevne forskjeller og bekjempe fattigdom.
Men i tillegg har det vært avgjørende at vi har en husbank
i disse tider for å sørge for en ordentlig motkonjunkturpo­
litikk. Hadde vi ikke hatt en husbank, hadde vi hatt mye
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1134 2009

større problemer i byggenæringen enn det vi har når vi har
en husbank. Og Regjeringen har lagt til rette for å bruke
mer penger til lån for å sørge for å utjevne svingningene
i økonomien. Det har vist seg viktig og nyttig.
Vi gjorde viktige satsinger i løpet av året som gikk,
for å sørge for å bygge flere utleieboliger. Vi fortsetter i
år med å bygge flere utleieboliger. Når jeg ser på Frem­
skrittspartiets og Høyres merknader -- Fremskrittspartiets
merknader spesielt, hvor de sier at det frie markedet burde
vært også innenfor boligsektoren -- mener jeg at vi skal
peke på Oslo, og da vil vi se at i den byen som styres av
Fremskrittspartiet, der Fremskrittspartiet har ansvar, blir
det mer marked og flere bostedsløse. Det er konsekven­
sen av Fremskrittspartiets politikk, selv om de til enhver
tid prøver å late som noe annet.
På innvandrings­ og inkluderingsfeltet gjør vi en kjem­
pejobb. Når vi nå har en økning i antall asylsøkere, gjør
vi en jobb for å sørge for å rigge opp og bemanne bedre
det systemet vi har, for raskt å kunne behandle antallet
asylsøknader. Jeg kommer tilbake med kritikk av Frem­
skrittspartiets voodooforslag på innvandringsfeltet, der de
nærmest skal få halvparten av menneskene som bor i asyl­
mottak, til å forsvinne, uten noen kontroll med hvor de
drar hen, og samtidig påstår de at deres politikk vil hal­
vere antallet asylsøkere nærmest fra 1. januar 2010. Alle
skjønner at det er voodoo og ikke virkelighet.
Distriktspolitikken er også viktig for vår regjering, og
der ser vi hvordan vi satser mer for å sørge for at det skal
kunne skapes arbeidsplasser over hele landet. Det trenger
vi når vi skal møte en økende arbeidsløshet, som vi særlig
ser innenfor deler av næringslivet, og som spesielt finner
sted i distriktene, innenfor verftsindustrien og andre deler
av industrien som sliter, ikke fordi ikke Regjeringen gjør
nok, men fordi etterspørselen etter varene deres er lavere
enn det den har vært tidligere.
Når det gjelder bosetting og arbeidet for et mer inklu­
derende samfunn, gjør vi grep i budsjettet for å sørge for
at flere mennesker blir bosatt rundt omkring i alle landets
kommuner. Vi samarbeider godt med landets kommuner. I
år skal kommunene ta imot flere flyktninger enn de noen­
sinne har gjort. Til neste år har vi også nye, ambisiøse mål.
Det å sørge for at integreringen begynner i asylmottakene
og fortsetter i det øyeblikk en kommer til landets kommu­
ner, er viktig. Derfor har vi styrket kommunene i det ar­
beidet, vi har økt bevilgningene. Og vi har sørget for at
dette skal gå bra.
Til slutt vil jeg ta opp det forslaget som vi har levert
inn i dag, som handler om flytting av noen penger.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Det blir åpnet for replikkordskifte.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:16:21]: Framstegs­
partiet er einig i at det er viktig med ein god kommu­
neøkonomi, og vi ønskjer å styrkje kommuneøkonomien.
Men vi er ikkje einig i at det budsjettet som er framlagt
her frå Regjeringa, inneber ei reell styrking av kommune­
økonomien. Det er riktignok meir pengar til kommunane,
men samtidig blir kommunane pålagde nye oppgåver, nye
krav, som gjer at ein samla sett ikkje kjem betre ut øko­
nomisk. Eit av dei siste nummera av Kommunal Rapport
slår også fast at seks av ti rådmenn seier at kommunane sin
økonomiske situasjon vil bli forverra frå 2009 til 2010.
Då er mitt spørsmål til representanten Holmås: Når råd­
mennene og økonomisjefane i seks av ti kommunar seier at
økonomien blir forverra, kva er det dei då har misforstått
med forslaget frå Regjeringa?
Heikki Holmås (SV) [10:17:38]: Takk skal du ha,
Hagesæter, for det spørsmålet.
Hvis du ser på det vi har overført til kommunene nå -- vi
ser det spesielt i overføringene til fylkeskommunene -- lig­
ger det enormt mye mer penger, som skal gi bedre hand­
lingsrom for kommunene til å foreta en opprustning av
den offentlige skolen og av det veinettet som ligger der, og
til en satsing på kollektivtrafikk, hvis fylkeskommunene
mener det er bedre.
Vi reiser land og strand rundt. Jeg var i Bø i Vesterålen
nå i helgen, og jeg har vært i Aust­Agder og snakket med
folk der. Der mener folk at sett i forhold til 2008­budsjet­
tet er 2009­budsjettet og 2010­budsjettet mye bedre bud­
sjetter for framtiden. De mener -- det er det inntrykket som
jeg får når jeg reiser rundt og hører på folk -- at det er
stramt, det er tøffe tider rundt omkring i Kommune­Nor­
ge, men det er likevel slik at overføringene gir betydelige
velferdsforbedringer i kommunene.
Michael Tetzschner (H) [10:18:55]: Representanten
Holmås var inne på at det brukes store beløp i kommu­
nesektoren -- 333 milliarder kr. Da er kanskje ikke øknin­
gen i de frie inntektene på 4 milliarder kr så imponerende,
samtidig som man har gått bort fra det opprinnelige målet,
som man var felles om, om å ha 50 pst. overføringsinntek­
ter og skatteinntekter i kommunene. Når vi da også vet at
selskapsskatten ble tatt fra kommunene, blir det jo også i
større grad å leve på overføringer.
Samtidig er statens ukoordinerte sektorer også med på
å presse frem forventninger og kostnader som de lokale
kommunene ikke har hånd om. Resultatet er også, som
SSB beskriver, det dårligste målte resultat noen gang.
Mitt spørsmål til Holmås er om han har noen tan­
ker om at man ikke er i stand til å forbedre tilbudet til
publikum selv om man har voldsom ressursinnsats, og
om Holmås er fornøyd med produktivitetsutviklingen i
kommunesektoren.
Heikki Holmås (SV) [10:19:57]: Jeg mener at det ikke
er riktig det som Michael Tetzschner sier, at det ikke er
en positiv velferdsutvikling i kommunesektoren. Det gis
mer tjenester til de eldre. Jeg synes det var litt artig å lese
Høyres merknader, der en sier at det i løpet av perioden
var nesten ubetydelig økning i pleien til de eldre. Men det
er altså slik at det var en 5 pst. økning i pleie og omsorg
og stillingen til hver enkelt eldre. Jeg tror at de aller fles­
te som får en 5 pst. økning, vil føle at det er til det bedre
og definitivt ikke til det verre, slik det var under hele den
perioden da Høyre styrte selv.
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1135
2009

Vi ser hvordan vi har ansatt flere folk rundt omkring i
sektoren i løpet av de siste årene. Vi ser at antallet lede­
re har gått opp i løpet av de årene som har vært. Vi ser at
antallet folk som yter pleie­ og omsorgstjenester, har gått
opp. Vi ser de økningene som nå ligger til fylkeskommu­
nene, som skal gi rom for både oppussing av skoler og
bedre veistandard.
Jeg tror dette samlet sett blir noe som kommunene set­
ter pris på, og mener blir bra. De yter bedre tjenestetilbud,
og folk er fornøyd.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:21:21]: Innenfor
integreringsfeltet er det mange som gjør en stor og viktig
oppgave. Jeg tenker spesielt på de frivillige organisasjo­
nene -- SEIF, NOAS, KIA, for å nevne noen. I det fram­
lagte forslaget til budsjett har flertallet økt denne posten
med 300 000 kr -- et lite håndtrykk som jeg hadde håpet
skulle bli enda fastere.
Mitt spørsmål til representanten Holmås er: Er dette et
tegn på en anerkjennelse av hva de frivillige organisasjo­
nene arbeider med og jobber for, og kan vi forvente at vi
ved neste korsvei kan øke denne potten ytterligere?
Heikki Holmås (SV) [10:22:22]: Det er definitivt
ment som et signal fra komiteen og fra flertallet om at de
frivilliges innsats er kjempeviktig. Jeg har utfordret Frivil­
lighets­Norge -- og ønsker å fortsette å gjøre det -- til å ta
et større ansvar for selve integreringsarbeidet. Her er det
mulig å hente inspirasjon fra mange andre land, f.eks. Ca­
nada, der frivillige organisasjoner er mye sterkere inne i
mottaket av flyktninger og integreringsarbeidet. Vi snak­
ker veldig ofte om flyktninger, for det er der vi har mye
penger på budsjettet, men de store innvandrergruppene
er arbeidsinnvandrere, som er den aller største gruppen,
eller folk som er familiegjenforent. Det er mye mindre
bevilgninger til det arbeidet. Der har de frivillige organi­
sasjonene etter min oppfatning en særdeles viktig rolle å
spille.
Jeg tenker som så at det er viktig ikke bare å gjøre
innvandring og mottak av innvandrere til et arbeid der vi
skal integrere -- der noen skal gi og andre skal motta. I
det å klare å gjøre frivillighetsorganisasjonene til arenaer
for inkludering, tenker jeg det er mye ugjort arbeid, der
frivilligheten har en viktig jobb å gjøre.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ingalill Olsen (A) [10:24:01]: I dag skal vi behand­
le den delen av statsbudsjettet som trolig angår flest men­
nesker i dette landet -- kommune­ og fylkessektoren. Hver
dag berøres vi som mennesker av de vedtak som fattes
for denne sektoren, enten vi er barn, voksne eller eldre,
om vi yter hjelp til andre, eller om vi mottar hjelp fra det
offentlige.
Kommunesektoren er velferdssamfunnets motor. Kom­
munene skal tilby barnehageplasser, ha kvalitativt gode
skoletilbud, være aktive på kultursiden, drive et forsvar­
lig barnevern, ha en god eldreomsorg og tilby tilstrekkelig
med pleie­ og omsorgsplasser til dem som trenger det.
Kommunene skal sørge for at kommunale veier er kjør­
bare, at det er godkjent vann i kranene, at søpla blir for­
svarlig tatt hånd om, at piper feies, at det kommunale
brannvesenet er tilstrekkelig utdannet innen røykdykking,
at hyttefelt utvikles, at basseng fylles med vann, de skal
stille opp med lærlingplasser og mye, mye mer.
Kortversjonen av denne opplistingen er at kommune­
sektoren er vår største velferdsprodusent, og Stortinget
skal vedta budsjettet som skal sikre ressurser og handle­
frihet til å gjennomføre viktige velferdsoppgaver.
For å greie denne viktige og store oppgaven er en sunn
og robust kommuneøkonomi en forutsetning. Ressursene
må brukes på de viktigste områdene, slik at tjenestetilbudet
kan styrkes, kvaliteten forbedres og vedlikehold av offent­
lige bygninger ivaretas. Alle nye statlige reformer eller på­
legg må fullfinansieres. Det slår Regjeringen fast i Soria
Moria­plattformen. Det må være forutsigbarhet i kommu­
neøkonomien dersom kommuner og fylkeskommuner skal
ha en sunn økonomi og en sterk økonomistyring.
Kommunesektoren er også en viktig arbeidsgiver med
svært mange ansatte. Totalt er det 479 000 sysselsatte
-- dette er 2008­tall -- i kommuner og fylkeskommuner.
80 pst. av årsverkene i kommunene er innenfor helse og
sosiale tjenester, innenfor barnehager og i skole.
I tillegg er sektoren også en viktig myndighetsutøver,
samfunnsutvikler og tjenestetilbyder. Dette er krevende
arbeid, og mange ordførere føler det som om pengene
ikke strekker til. Sektoren har blitt tilført store økonomis­
ke ressurser. Fra og med 2006 til og med 2009 kan en
anslå realveksten i de samlede inntektene til 33,8 milliar­
der 2009­kroner. Disse pengene har vært brukt til aktivi­
tets­ og tjenesteøkning, som har gitt flere barnehageplas­
ser, flere ansatte innen pleie og omsorg, flere pleie­ og
omsorgsplasser, for å nevne noe.
Til tross for denne enorme styrkingen innen kommune­
sektoren, sliter mange kommuner med økonomien. Grun­
nene til det er flere. Aktivitetsvekst med sterk økning i
lønnsutgiftene er en av årsakene, økte rente­ og avdrags­
utgifter som følge av store låneopptak, sterkere kostnads­
vekst enn forventet og tap på finansielle plasseringer er
andre forklaringer. Kommunene må bruke de økte frie inn­
tektene til å styre kommuneøkonomien i en retning som
gjør driften mer økonomisk bærekraftig.
Enkelt sagt kan man si at ingen må bruke mer enn man
har, ingen bør låne mer enn man kan betale tilbake, og
konklusjonen er at det er lettere sagt enn gjort. I tillegg er
norske kommuner preget av stort mangfold med hensyn
til antall innbyggere, areal, avstander og bosetting.
Turister som kommer til Norge fascineres av vår vakre
og varierte natur. Dette er Kommune­Norge. Variasjon er
ikke et problem, det viser styrken i vår distriktspolitikk.
Hele landet er bebodd, hele landet har utviklingsmulighe­
ter -- ulike riktignok, men mulighetene er til stede.
I tillegg har Kommune­Norge en annen styrke: lokal­
politikere som bryr seg om sin kommune, og som nedleg­
ger masse timer med frivillig arbeid for at forhold skal bli
bedre i akkurat deres kommune.
Regjeringen legger opp til en reell vekst i kommu­
nesektorens samlede inntekter på ca. 8 milliarder kr i
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1136 2009

2010. Av dette er 4,2 milliarder kr frie inntekter. Av disse
midlene er 230 mill. kr knyttet til forebygging i tilknyt­
ning til Samhandlingsreformen. Vi vet også at det er store
utfordringer innenfor barnevern, og veksten i økonomi­
en gjør det mulig å realisere 400 nye stillinger innenfor
barnevernet i 2010.
Kommunesektoren har den siste perioden hatt en bety­
delig økning i sine årsverk knyttet til kommunal omsorgs­
tjeneste, med 10 900 flere årsverk fra 2004 til 2008. Hvis
man går inn og ser på årene 2006, 2007 og 2008, var vek­
sten på 12 500 nye årsverk. Det betyr at tjenestenivået i
kommunene har økt formidabelt de siste årene. Budsjettet
for 2010 gir ytterligere rom for flere nye årsverk i pleie­
og omsorgstjenesten.
Når vi først er inne på tall, vil jeg peke på at den samle­
de reelle inntektsveksten for kommunesektoren fra og med
2006 til og med 2010 anslås til 40,9 milliarder 2010­kro­
ner i årlige inntekter. Dette er så store tall at det nesten er
vanskelig å forholde seg til, men det er f.eks. mer enn det
samlede forsvarsbudsjettet. Regjeringen styrker sektoren,
og det gir sektoren mulighet til å styrke kvalitet og tilbud
til innbyggerne.
Kommunesektoren vil i 2010 disponere om lag 333 mil­
liarder kr. Av dette er om lag 226 milliarder kr frie inntek­
ter, dvs. at de frie inntektene utgjør i underkant av 70 pst.
av de samlede inntektene. De øvrige inntektene for kom­
munesektoren er øremerkede tilskudd, momskompensa­
sjon og gebyrinntekter. Det betyr at 1 pst. effektivisering
gir et økt handlingsrom på 3 milliarder kr.
Noen områder styrkes ekstra. Det gjelder de syv nord­
ligste kommunene i Troms, som styrkes med 10 mill. kr
i 2010. Kommunene i Nord­Troms har spesielle utford­
ringer knyttet til geografi, demografi og avstandsulemper,
og forslaget fra Regjeringen er en god økning for disse
kommunene.
Noen kommuner har særskilte utfordringer knyttet til
ressurskrevende tjenester. I 2008 ble det innført et system
der kommunene fikk kompensert 85 pst. av egne netto
lønnsutgifter utover innslagspunktet. Det ble i 2009 ut­
betalt 3 998 mill. kr -- altså nesten 4 milliarder kr -- til
kommunene på denne tilskuddsposten. Det er en nominell
økning på 1 030 mill. kr -- altså over 1 milliard kr -- sam­
menlignet med tilskuddet for 2008. Antall tjenestemotta­
kere økte med 17,6 pst., eller med 794 personer. Regjerin­
gen foreslår å øke innslagspunktet utover prisstigningen
og redusere kompensasjonsgraden fra 85 til 80 pst. Det er
en reduksjon, men det er fremdeles en god ordning.
Til slutt vil jeg peke på at kommunene i Norge tren­
ger gode arbeidsvilkår for å utføre sin viktige jobb. Kom­
munenes beste venn er den rød­grønne regjeringen. Det
er et vennskap som er ekte og varig. Det er et vennskap
som skaper resultat i form av gode velferdstilbud til hele
Norges befolkning. Og det er en vennskap som gjør meg
stolt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:34:35]: Jeg slutter
egentlig aldri med å la meg forbløffe over representantene
fra regjeringspartienes feilaktige beskrivelse av kommune­
økonomien -- det selvskrytet, den selvforherligelsen man
kan oppleve at man nærmest framstiller det som.
Representanten Olsen var på slutten av sitt innlegg
innom ressurskrevende tjenester. Det er en ordning hvor
man nå øker innslagspunktet, fra 835 000 kr til 865 000 kr,
og man gjør også statens andel mindre. Dette har store
konsekvenser. Det vil bety mye, særlig i mange små kom­
muner, hvor man faktisk opplever at det er en negativ
konkurranse. Kommuner som har et godt tilbud når det
gjelder ressurskrevende tjenester, blir altså straffet økono­
misk, og man har nesten et ønske (presidenten klubber)
om å redusere disse utgiftene. Det har dessverre blitt slik.
Mener virkelig (presidenten klubber) representanten
Olsen at dette er en god utvikling (presidenten klubber) i
norsk kommuneøkonomi?
Presidenten: Taletiden er ute. Representanten Olsen
skal få anledning til å svare -- i den grad det ble stilt noe
spørsmål.
Ingalill Olsen (A) [10:35:52]: Når det gjelder kommu­
neøkonomi, har jeg 14 års erfaring som ordfører. Jeg har
vært ordfører både under en borgerlig regjering og under
en rød­grønn regjering. Jeg vet hva jeg foretrekker, og vi
har hatt en kommuneøkonomi som er til å leve med. Vi har
mye ugjort. Det er mange ting som kan gjøres bedre, men
definitivt har den rød­grønne regjeringen gitt Kommune­
Norge muligheter som ingen andre har gjort. Som jeg sa,
er jeg stolt av det, og jeg synes at det er bra.
Så til spørsmålet om ressurskrevende tjenester. Det er
uten tvil enorme summer som brukes på dette -- 4 milliar­
der kr er utrolig mange penger. Vi får mye velferd for det.
Det er en innskjerping, men jeg står for at det fremdeles
er gode tjenester, det er en god ordning for kommunene,
og det er god hjelp for dem som mottar disse tjenestene.
Hvis man spør ordførere som har jobbet under både den
borgerlige regjeringen og den rød­grønne regjeringen, vet
jeg hva de svarer alle sammen.
Trond Helleland (H) [10:37:20]: Det er tydelig at re­
presentanten Olsens hjerte banker for Kommune­Norge.
Det var en hyllest til Kommune­Norge som jeg langt på
vei deler, både når det gjelder engasjementet som utvi­
ses lokalt, ønsket om å produsere gode velferdstilbud for
sine innbyggere osv. Det ble også brukt begreper som ro­
bust og solid kommuneøkonomi, og at alle reformer skul­
le være fullfinansiert. Jeg kan ta et eksempel, og det er
den vegreformen som Regjeringen nå har vedtatt, der det
i vegloven heter at når en veg skal overdras fra én eier til
en annen, så skal vegen være i god stand. Dette opphevet
Regjeringen i forbindelse med at de ga en gave til fylkes­
kommunene: alle riksvegene. Er det et eksempel på at en
reform er fullfinansiert når Kommune­Norge må overta et
nedslitt vegnett?
Ingalill Olsen (A) [10:38:21]: Når det gjelder det med
kommuneøkonomi, tror jeg all styring er avhengig av at
man har en sunn og robust kommuneøkonomi. Det er
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1137
2009

vanskelig fordi det er så mange oppgaver. Som jeg prøv­
de å vise i mitt innlegg, har vi et utrolig spekter. Det er
kanskje den mest kompliserte sektoren, nettopp fordi det
er så enormt mye. Reformer pålegges kommunene for at
det skal bli bedre for innbyggerne som bor der. Det betyr
selvfølgelig også at når nye ting skal inn, er det uten tvil
krevende økonomisk, og det krever prioritering. Vi står på
det at nye reformer skal fullfinansieres. Jeg kan ikke svare
på om denne milliarden som er lagt inn, er nok til veg,
men jeg er nokså overbevist om at det blir starten på et ar­
beid hvor vegene blir oppgradert, og det er en begynnelse
på at vi får bedre vegstandard i dette landet.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:39:54]: Vi i Fram­
stegspartiet er opptekne av at Noreg skal bli eit endå betre
land å bu og leve i. Det er det som er drivkrafta og funda­
mentet i Framstegspartiets politikk. Vi ønskjer heile tida å
gjere Noreg endå betre for folk flest. Då er grunnleggjande
velferdstenester i kommunane heilt avgjerande, og derfor
er sjølvsagt kommuneøkonomien veldig viktig. Men på
sikt ønskjer vi å ha ei behovsstyrt, statleg finansiering av
grunnleggjande velferdstenester i kommunane, der ein har
det slik at om ein konstaterer eit behov, vil det også utløyse
statleg finansiering. Det gjer at ein vil få dekt behovet for
grunnleggjande velferdstenester, uavhengig av om ein bur
i ein rik eller ein fattig kommune. Vi innser jo at vi ikkje
får gjennomslag for den politikken dei første par åra iall­
fall, og inntil vi får gjennomslag for den politikken, må vi
sjølvsagt ta utgangspunkt i dagens budsjettsystem og dei
utfordringane det gir.
No har det vore fleire oppe frå dei raud­grøne, sosialis­
tiske partia som har hevda at dette budsjettet medfører ein
reell styrkt kommuneøkonomi. Ein bruker kanskje ikkje
det omgrepet -- ein bruker i staden omgrepet «ein reell inn­
tektsvekst». Det var også det representanten Ingalill Olsen
brukte. Det er klart at viss ein har ein inntektsvekst, men
samtidig ein like sterk utgiftsvekst, så vil ikkje økonomien
forbetrast.
Kommunane opplever altså ikkje nokon forbetra øko­
nomi. Eg viste i min replikk til Heikki Holmås i stad til
eit av dei siste nummera av Kommunal Rapport. Der seier
seks av ti rådmenn at neste års budsjett blir dårlegare. Den
økonomiske situasjonen i seks av ti kommunar blir altså
forverra i 2010 samanlikna med 2009 -- og ikkje forbetra,
slik som regjeringspartia påstår. I det same nummeret av
Kommunal Rapport er bl.a. rådmann Magnus Mathisen i
Notodden intervjua. Notodden er ein av dei kommunane
som slit. Det står:
«I budsjettforslaget foreslår han maks eiendoms­
skatt og fjerning av bunnfradraget, redusert lærertett­
het, å gjøre 54 sykehjemsplasser om til omsorgsboliger
og å fjerne all støtte til idrettsanlegg og til den loka­
le flyplassen, som dermed blir nedlagt. Han vil gjen­
nomgå skolestrukturen, fjerne betalt matpause og refor­
handle lokalavtalen med lærerne, med sikte på å fjerne
funksjonstillegg.»
Det var ikkje noko her som tydde på styrkt kommune­
økonomi, slik representantar frå regjeringspartia prøver å
fortelje her i denne salen.
Då er spørsmålet korleis dette heng saman. Det heng
sjølvsagt saman med at ein riktignok har auka overførin­
gar, men samtidig får kommunane auka oppgåver, det blir
strengare krav, det blir auka forventningar frå innbyggja­
rane, og det medfører større ressursbruk og større kostna­
der. Ressurskrevjande tenestene er eit av dei områda, og
her har kostnadene auka ganske sterkt. Nokon vil kanskje
seie at kostnadene her har auka dramatisk -- då vil Fram­
stegspartiet svare at vi synest det er flott at kostnadene har
auka så mykje her. For når kostnadene til ressurskrevjande
tenester aukar så sterkt som dei gjer, betyr det at mottaka­
rar av ressurskrevjande tenester får eit betre tilbod, dei får
ein betre kvardag og dei får også eit betre liv. Det er det
som bør bety noko i denne salen her -- ikkje å snu på skil­
lingen og tenkje på kva dette kostar og ikkje kostar. Her
må utfordringa vere å gi dei som sit nedst ved bordet, eit
betre liv, ein betre kvardag.
Derfor, når regjeringspartia og Regjeringa ser at kost­
nadene for denne gruppa og desse ressurskrevjande tenes­
tene aukar så mykje, burde staten ha gått inn og teke ein
større del av dette, slik at kommunane ikkje hadde fått så
stor auka belastning som dei gjer. Men det paradoksale er
at Regjeringa ikkje gjer det, Regjeringa gjer akkurat det
motsette. Når kommunane får auka kostnader, går den rike
staten inn og seier at då skal dei få endå større kostnader,
for dei skal få meir av det som staten tok seg av tidlegare.
Då aukar ein innslagspunktet frå 835 000 kr til 865 000 kr,
som er langt meir enn inflasjonen, og ein reduserar også
den statlege delen frå 85 til 80 pst. Dette skjer attpåtil med
tilbakeverkande kraft. Framstegspartiet er heilt ueinig i
det, vi ønskjer å behalde den statlege delen på 85 pst. Vi
ønskjer også å redusere innslagspunktet, i første omgang
til 800 000 og over nokre år nedtrappe det til 400 000. Det
trur vi vil sikre at dei som treng det mest -- denne svake
gruppa, dei som har behov for ressurskrevjande tenester --
får eit verdig og godt tilbod. Med Framstegspartiet sin po­
litikk vil vi sikre at dei får ein betre kvardag, eit betre liv.
Med regjeringspartia sin politikk er eg dessverre redd for
at denne gruppa vil få eit forverra tilbod i åra som kjem.
Når det gjeld eldreomsorg som skin, er det viktig -- for
å få det til -- at vi gjer meir enn å snakke om dette i val­
kampen. Framstegspartiet gjer meir, vi aukar tilskotstaket
når det gjeld bygging av omsorgsbustader og sjukeheims­
plassar frå 647 000 til 862 800. Vi føreslår også å auke
den statlege tilskotsdelen frå 30 til 40 pst. på sjukeheims­
plassar. Det trur vi vil vere eit godt bidrag til å stimulere
til at kommunane satsar meir på bygging av omsorgsbu­
stader og sjukeheimsplassar. Vi er klar over at KS ønskjer
50 pst. statleg tilskot. Vi føreslår 40 pst. på sjukeheims­
plassar. Vi er ikkje sikker på at vårt forslag er nok til å få
fortgang i dette, men det er i alle fall eit langt betre for­
slag enn det regjeringspartia har. Det er i alle fall eit skritt
i riktig retning. På grunn av desse forbetringane legg vi
opp til, og budsjetterer med, at det blir bygd 3 500 nye
omsorgsbustader og sjukeheimsplassar. Det er 1 000 meir
enn Regjeringa legg opp til.
Andre forbetringar som vi har i vårt alternative stats­
budsjett, er meir pengar til fagskulane, 115 mill. kr. Vi går
også inn for styrkt skulehelseteneste, vi går inn for meir til
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1138 2009

fylkeskommunale vegar, og vi har også betydeleg meir frie
midlar. Totalt sett aukar Framstegspartiet overføringane til
kommunane med 4,2 milliardar kr meir enn Regjeringa.
Det fører til meir pengar til alle kommunane i landet. For
å bruke som eksempel to kommunar som kommunalkomi­
teen sin leiar, Heikki Holmås, kjenner godt til -- Bergen og
Oslo -- så ville Bergen kommune ha fått 165 mill. kr meir,
og Oslo kommune ville ha fått 362 mill. kr meir med Fram­
stegspartiet sitt alternative budsjett. Det er ganske sikkert
ikkje nok til å løyse alle utfordringar desse kommunane
står overfor, men det vil vere eit skritt i riktig retning. Ein
annan kommune, som andre nestleiar i kommunalkomite­
en, Ingalill Olsen, kjenner godt til, Måsøy kommune, ville
ha fått 864 000 kr meir med Framstegspartiet sitt alter­
native statsbudsjett i forhold til det dei får med Regjerin­
gas budsjett. Eg trur det ville ha vore pengar som hadde
kome godt med, og som kanskje ville løyst ein del av dei
utfordringane som Måsøy kommune har med omsyn til
utflytting osv.
Lærdal kommune, som kommunalminister Liv Signe
Navarsete kjenner rimeleg godt til, antar eg, ville fått
1,8 mill. kr meir med Framstegspartiet sitt alternative
statsbudsjett enn det dei får med det statsbudsjettet Re­
gjeringa har lagt fram. Det kan vere at kommunalministe­
ren meiner at Lærdal kommune ikkje fortener eller burde
ha fått desse pengane. Framstegspartiet foreslår i alle fall
dette, og vi trur at Lærdal kommune har gode og kloke
politikarar som hadde forvalta desse pengane på ein god
og fornuftig måte til innbyggjarane sitt beste. Det er kan­
skje nokre som trur at dersom kommunane blir sveltefôra
lenge nok, blir dei meir effektive. Det er ein taktikk som
Framstegspartiet ikkje har nokon tru på. Vi trur at kom­
munane må få tilstrekkelege midlar overført. Samtidig må
vi leggje til rette for konkurranse, både intern og ekstern
konkurranse. Vi meiner at konkurranse er sunt, og at det
er det som vil gjere kommunane meir effektive og rasjo­
nelle. Vi trur ikkje sveltefôring er den rette taktikken. Vi
trur derfor at ei slik utvikling, med konkurranse, vil med­
føre at vi får betre kommunar til glede for innbyggjarane
og tenestemottakarane.
Etter dagens system har vi eit budsjettsystem og eit
rekneskapssystem som tildekkjer den reelle økonomiske
situasjonen i kommunane. Det er det at ein har avdrag
som ein kostnad, men ikkje avskriving. Det gjer at kom­
munebudsjetta, rekneskapane, viser betre tal enn dei ville
ha gjort viss kommunane hadde brukt det same systemet
som det private næringslivet. Viss vi hadde gjort om dette
over natta, ville det ha medført at veldig mange kommunar
-- kor mange veit eg ikkje, men veldig mange -- ville ha
fått blodraude tal. Det er sjølvsagt noko som Regjeringa
sannsynlegvis ikkje ønskjer å synleggjere.
Eit anna punkt er at vi har for mange kommunar i dette
landet. Vi har 430 kommunar. Med den infrastrukturen vi
har i dag, er det altfor mange. Vi kunne redusert talet på
kommunane atskilleg, kanskje til og med til under 100. Eg
innser at det ligg nokre år fram i tid, men uansett trur eg
at det er viktig at vi startar prosessen. Då er det viktig at
kommunane òg har økonomiske incitament for å slå seg
saman.
Eg stilte spørsmål til kommunalministeren, spørsmål
nr. 265. Eg viste til to kommunar på 3 000 innbyggjarar
i Nord­Troms og spurde korleis det ville slå ut i overfø­
ringar til kommunane dersom dei slo seg saman. Då viste
det seg at etter 15 år ville staten tene 31,6 mill. 2010­kr
på at desse kommunane slo seg saman, mens kommuna­
ne etter 15 år ville tape tilsvarande. Eller med andre ord:
Dei må effektivisere for 31,6 mill. kr for å kome i balanse
og ikkje kome ut dårlegare en tidlegare. Ein treng ikkje å
vere synsk eller spesielt smart for å forstå at med eit slikt
system blir det ikkje mange kommunesamanslåingar dei
neste åra.
Det er her nødvendig med både kortsiktige og lang­
siktige grep. Dei kortsiktige er å tilføre kommunane nok
pengar, slik at dei kan utføre jobben sin og førebu seg på
framtidige utfordringar. Vi har òg langsiktige grep som må
takast, og det er at vi må endre regnskapssystemet og sti­
mulere til at vi får meir hensiktsmessig kommunestruktur
i Noreg. Meir og betre velferd for kvar krone kommunane
disponerer er viktig, og det er avhengig av at vi har ein
rasjonell og hensiktsmessig kommunestruktur i Noreg.
Avslutningsvis vil eg på nytt fremme dei forslag som
Framstegspartiet står bak, anten aleine eller saman med
våre vener i Høgre og Kristeleg Folkeparti.
Presidenten: Representanten Gjermund Hagesæter
har tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Håkon Haugli (A) [10:55:14]: Det er spesielt å høre
representanten Hagesæter omtale en vekst på 8 milliar­
der kr som sultefôring, når vi vet hva Fremskrittsparti­
et var med på under forrige regjering. Fremskrittspartiet
foreslår en rekke store generelle kutt i statens driftskost­
nader. Det begrunner partiet med at en NOU fra 1991 mot
bedre vitende konkluderte med at effektiviseringspotensia­
let i offentlig sektor ikke var hentet ut. Det har skjedd en
del siden 1991. Det året kom verdensveven, World Wide
Web, to år senere kom mobiltelefonene og GSM­nettet.
Altinn, som kom i 2003, og Minside, som kom i 2006, er
eksempler på løsninger som gjør det enklere for folk og
bedrifter å kommunisere med det offentlige.
Mitt spørsmål er: Er det bare det 18 år gamle utred­
ningsarbeidet, den 18 år gamle analysen, som ligger til
grunn for Fremskrittspartiets kutt, eller legger partiet også
andre analyser til grunn -- og i så fall hvilke?
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:56:18]: Eg kan ikkje
sjå at vi har vist til nokon 18 år gamal utgreiing, men ut­
greiingar gjennom mange år og drøftingar og vurderingar
viser at det er rom for effektivisering av offentleg sektor.
Effektivisering og rasjonalisering er ikkje noko ein blir
ferdig med, det er ein kontinuerleg prosess. Det ser ein
òg i det private næringslivet. Der har ein eit incitament til
å forbetre seg og effektivisere, for om ein ikkje gjer det,
går ein konkurs. Det same incitamentet har ein ikkje i of­
fentleg sektor, derfor er ein nøydd til å ta grep for å få det
til. Vi meiner at dette er noko som kan gjennomførast, og
det er viktig at òg kommunane får behalde gevinsten, slik
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1139
2009

at det kan brukast til grunnleggjande velferdstenester til
innbyggjarane.
Heikki Holmås (SV) [10:57:34]: Fremskrittspartiet er
jo motstander av sosialisme og alt som lukter av å backe
opp folk, regulere markeder og gjøre ting som gjør at folk
får grunnleggende velferdsordninger på plass. Fremskritts­
partiet er direkte eller gjennom samarbeid med på å styre
begge de to største byene her i landet, Bergen og Oslo.
Kan Fremskrittspartiet forklare hvorfor de to byene
også er de som merker økning i antall bostedsløse, sam­
tidig som disse byene nekter å føre en sosialistisk bolig­
politikk der man sørger for flere utleieboliger? Oslo er en
av byene som i stor grad lar være å benytte seg av mulig­
heten til statlige tilskudd til utleieboliger. Konsekvensen:
Mer fremskrittspartipolitikk gir flere bostedsløse.
Gjermund Hagesæter (FrP) [10:58:41]: Det er heilt
riktig som representanten Holmås innleier med, at Fram­
stegspartiet er motstandar av sosialisme. Han viser til
desse to byane, og det er klart at det er store utfordringar
både i Bergen og i Oslo. Eg viste òg til at med Fram­
stegspartiet sitt alternative statsbudsjett ville Bergen fått
165 mill. kr meir og Oslo 362 mill. kr meir enn med Regje­
ringa sitt budsjett. Det ville sannsynlegvis hjelpt på nokre
fleire av dei utfordringane som eg veit at våre folk både i
Oslo og Bergen jobbar med skal bli løyste. Men ein må få
verkemiddel til det. Med meir overføringar, som er viktig,
og auka rammevilkår på nokre område er eg heilt sikker
på at desse byane går i riktig retning, og at dette kjem på
plass.
Ola Borten Moe (Sp) [10:59:46]: Fremskrittspartiet
skriver i sine merknader i innstillingen at «dagens boset­
tingsmønster er et resultat av hvordan markedet fungerte i
tidligere tider», og at det også kommer til å være historien
framover.
For det første har jeg lyst til å bestride historieskrivin­
gen, rett og slett fordi dagen bosettingsmønster også er et
resultat av mye politikk -- av politiske valg og et ønske
om at man skal utvikle gode lokalsamfunn over hele lan­
det. Så det første spørsmålet mitt går rett og slett på om
Fremskrittspartiet anerkjenner at dagens bosettingsmøns­
ter også er et resultat av politikk, og at politikk er viktig
for å utvikle mulighet for gode liv.
Det andre går på forståelsen av hva det er som fører
til den største verdiskapingen totalt sett i dette landet.
Ressursene ligger i stor grad i distriktene, og skal man
klare å utnytte disse ressursene best mulig totalt sett, kre­
ver det gode lokalsamfunn som ligger rundt. Blir det ikke
da bakvendt å abdisere i regional­ og distriktspolitikken,
slik Fremskrittspartiet gjør, og bør man ikke rett og slett
anerkjenne behovet for politikk også på dette området?
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:01:00]: Eg les litt ut
av det spørsmålet at ein har ei grenselaus beundring for
moglegheita politikken har til å styre og detaljstyre, og
at det liksom skal løyse alle utfordringane. Det trur ikkje
Framstegspartiet.
Vi ser sjølvsagt ikkje vekk ifrå at politisk vilje og po­
litiske vedtak påverkar ting i samfunnet, slik er det. Men
vi synest ikkje at det er føremålstenleg å bruke politiske
vedtak for mykje til å detaljstyre busetjing eller slike ting.
Vi trur dette skal skje mest mogleg ved ei naturleg utvik­
ling. Det trur vi vil vere mest berekraftig. Det trur vi vil
vere det som vil skape mest tilfredsheit og best resultat.
Når det gjeld distrikta, er det snakk om store ressursar,
og då er det viktig å leggje til rette for at dei får utvikla
seg på ein god måte -- både når det gjeld olje og fisk.
Trond Helleland (H) [11:02:23]: Kommuneoppleg­
get for 2010 baserer seg på regjeringen Stoltenberg IIs
inntektssystem for kommunesektoren, som ble innført i
2009.
Da inntektssystemet ble behandlet, tok Høyre flere ini­
tiativ for at det skulle sikres bred politisk enighet om inn­
tektssystemet for å sikre et mer forutsigbart, enkelt og
rettferdig system. Regjeringen valgte imidlertid å vedta et
system som kun fikk helhetlig støtte fra regjeringspartiene.
Ettersom dette systemet avviker betydelig fra det alterna­
tivet Høyre hadde, er det svært vanskelig og komplisert å
fremme vårt alternative system på alle områder.
Regjeringen Stoltenberg II har forlatt målet om at kom­
munene skal finansieres med 50 pst. av egne skatteinn­
tekter. Høyre mener at målet fortsatt må være 50 pst., og
at den kommunale skattøren burde vært satt høyere som
følge av dette, ettersom grunnlaget gjennom inntektssy­
stemet nå er endret og forslag om høyere skattøre vil ha
andre fordelingsmessige virkninger enn under det tidlige­
re systemet. Jeg vil derfor vise til hovedtrekkene i vårt al­
ternative inntektssystem og begrense forslaget til å fore­
slå å opprettholde ordningen med å tilbakeføre deler av
selskapsskatten til kommunene.
Det er viktig at kommunene får beholde deler av sel­
skapsskatten lokalt. Det skaper et viktig grunnlag for at
kommunene kan føre en positiv og framtidsrettet nærings­
politikk. Dette standpunktet ble støttet av både NHO og KS
i høringen i forbindelse med nytt inntektssystem. Høyre vil
derfor at 4,25 pst. av selskapsskatten tilbakeføres til kom­
munene. Kommuner som legger til rette for næringsutvik­
ling og etablering av nye arbeidsplasser, bør belønnes for
dette, ikke straffes.
Regjeringens opplegg for kommunesektoren i 2010 er
et nøkternt og stramt opplegg som vil kreve omstilling
og kutt fra kommunenes side. Den økonomiske balansen
som Regjeringen i sin første regjeringserklæring varslet at
kommunene skulle oppnå, er lenger unna enn noen gang.
Om kommunene skal kunne forbedre velferdstilbudet in­
nenfor denne rammen, må de effektivisere driften og fo­
kusere på å få mer kvalitet i tjenestene innenfor de samme
økonomiske rammene.
I 2005 overtok regjeringen Stoltenberg II en kommu­
nesektor med utgifter under kontroll, med voksende inn­
tekter, og som var økonomisk i stand til å sette av mer
enn 3 pst. til framtidige investeringer og utrygge tider. Nå
opplever kommunesektoren, utenom Oslo, for første gang
et negativt driftsresultat, noe som betyr behov for kutt og
omstilling.
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1140 2009

Regjeringen gjør ikke nok for å bistå kommunene i den
vanskelige situasjonen eller for å dempe den forventnings­
krisen den har skapt. Tvert om mener Høyre at Regjerin­
gen fortsetter å gi inntrykk av at handlingsrommet i kom­
munene er større enn det som er realiteten. Det er bare å
ta for seg de siste ukers lokalaviser. I kommune etter kom­
mune strammes det nå inn. Over 100 skoler er nedlagt, og
kuttene går rett inn i kommunenes kjernevirksomhet. I det
rød­grønne fyrtårnet Trondheim er økonomien på felgen
og stemningen på bånn etter budsjettforliket som nylig ble
inngått mellom de rød­grønne.
Høyre mener det er behov for en kommunereform som
sikrer lokalsamfunn mer frihet og større ansvar. Høyre
vil derfor gjennomføre en omfattende oppgave­ og kom­
munereform som skaper bedre tjenester og større og mer
robuste kommuner. Nedleggelse av fylkeskommunen, sti­
mulans til kommunesammenslåing, en reduksjon i antall
fylkesmannsembeter samt å begrense Fylkesmannens mu­
lighet til å overprøve kommunale vedtak, til legalitetskon­
troll og klage på saksbehandling vil være en del av denne
reformen.
Velferdssamfunnet står overfor store utfordringer. Vi
trenger nyskaping og nytenking i offentlig sektor for å
sikre varig velferd. Nye løsninger for drift og en aktiv og
moderne arbeidsgiverpolitikk er påkrevd dersom målet om
en god og effektiv offentlig sektor skal nås.
Stadig flere faller utenfor arbeidsmarkedet. Veien ut av
arbeidslivet er for kort, og veien tilbake er blitt for lang.
Antall tapte årsverk grunnet uførepensjon, tidsbegrenset
uførestønad, rehabilitering, nedsatt arbeidsevne, arbeidsle­
dighet og ordinære tiltak økte med 25 000 til 595 000 års­
verk fra 2007 til 2008. Det var først og fremst et økt antall
arbeidsledige og økt sykefravær som bidro til denne øk­
ningen. Målt som andel av befolkningen i yrkesaktiv alder
økte antall tapte årsverk med 0,3 pst. til 18,6 pst. i 2008. I
helse­ og sosialsektoren er sykefraværet størst, med 9,6 pst.
Dette rammer selvsagt i stor grad kommunesektoren.
Høyre har lagt fram et budsjett for ny vekst og trygge
bedrifter, et løft for utdanning og forskning og et kraft­
tak for samferdsel. Statens oppgave er først og fremst å
legge til rette for at mennesker i virksomheter og institu­
sjoner kan fungere og skape verdier for seg selv og sam­
funnet. Næringsliv og lokalsamfunn etterlyser mer ressur­
ser til vei og til utdanning og forskning for å legge til rette
for vekstkraftige lokalsamfunn. Derfor prioriterer Høyre
disse områdene i kombinasjon med en økonomisk politikk
som sikrer fundamentet for eksisterende næringsliv.
Allerede nå ser vi at Regjeringen ikke oppfyller be­
vilgningene de har lovt gjennom Nasjonal transportplan.
Bevilgningen til stamveiene er for lav, og satsingen på
trafikksikkerhet for svak. Høyre stemte imot statens an­
svarsfraskrivelse ved å overføre riksveiene til fylkeskom­
munene. Vi er redd for at disse vil forringes ytterligere,
ikke fordi fylkene nedprioriterer det, men fordi det følger
for lite penger med fra staten. Etter vår mening er gode
kommunikasjoner den beste distrikts­ og regionalpolitik­
ken. Derfor foreslår vi å redusere posten for regional ut­
vikling i fylkene med 800 mill. kr og setter av dette til
veiformål.
Høyre mener det er et behov for sterkere fokusering på
integrering av dem som velger å bosette seg i Norge. Det
er viktig å bruke den første fasen etter at noen har kom­
met hit til landet og fått opphold, til økt språk­ og sam­
funnsopplæring og inkludering i arbeidslivet. Det er vik­
tig at tiltakene for økt integrering i særlig grad retter seg
mot kvinner og barn.
Høyre ønsker å forsterke introduksjonsarbeidet. I sitt
alternative forslag til statsbudsjett for 2010 foreslår Høyre
bl.a. å gi deltakere på introduksjonskurs med barn i
barnehagealder tilbud om gratis barnehageplass.
Det foreslås også en utvidelse av tilbudet om språk­
kartlegging av alle fireåringer -- det skal gjelde hele lan­
det. Når en leser om språkkartlegging både fra IMDi og
fra Regjeringen, synes jeg det er veldig rart å se at Regje­
ringen nå velger å kutte dette helt ut. Jeg finner faktisk
ingen annen begrunnelse -- det står ikke eksplisitt heller --
enn at de politisk vil at alle barn skal gå i barnehage, fordi
det er noe de mener er det beste for barna. Alle de som
ikke går i barnehage eller kommer til å gå i barnehage, vil
derfor starte med et handikap når de begynner på skolen.
Men etter å ha hørt representanten Holmås' innlegg, der
han beskrev seg selv som en «barnehagefundamentalist»,
kan jeg jo skjønne at den rød­grønne regjeringen vil tvin­
ge foreldre til å sende barna i barnehagen. Da er det rart
at en straffer barna ved å fjerne verktøyet, som språkopp­
læringskartleggingen er. Språkkartlegging er jo et verktøy
som brukes til å avdekke behov. Kanskje barnehager vil
være ett virkemiddel som kan brukes, som følge av kart­
leggingen. Uansett vil gratis kjernetid kunne komme noen
til gode, og det er heller ikke gitt at det når dem som burde
nås.
Høyre mener det er viktig å legge til rette for at intro­
duksjonsordningen for nyankomne innvandrere og flykt­
ninger omfatter hele familien. Et viktig virkemiddel for å
oppnå dette er gratis barnehagetilbud til denne gruppen,
under forutsetning av at både mor og far deltar i ordnin­
gen, eller er i arbeid eller utdanning. Dette vil legge bedre
til rette for integrering av kvinner og barn i det norske
samfunnet.
Grunnleggende ferdigheter i norsk er avgjørende for
barns mulighet til å lykkes i Norge. Derfor er det viktig
at vi fanger opp alle barn som har språkproblemer, på et
tidligere tidspunkt enn i dag. Vi ønsker altså at ordningen
med språkkartlegging blir landsomfattende, og at ordnin­
gen utvikles i takt med kunnskapen som oppnås som en
følge av gjennomførte evalueringer.
Det er kommunene som har hovedansvaret for intro­
duksjonsarbeidet. Høyre ønsker fortsatt tilskudd til kom­
munale introduksjonstilbud, og jeg er glad for at et bredt
flertall nå ber om at Norsk senter for flerkulturell verdi­
skaping, i Drammen, fortsatt skal få støtte til sitt banebry­
tende arbeid med å legge til rette for innvandrere som øns­
ker å starte egen virksomhet. Det som er skremmende, er
at et så vellykket tiltak, som koster så lite, ikke var funnet
verdig til en eneste krone i neste års budsjett. Tvert imot
burde inkluderingsarbeid vært fylt av denne type positive
tiltak.
Regjeringen har lagt til grunn at det kommer 18 500
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1141
2009

asylsøkere i 2010. Siden 2005 har antallet asylsøkere økt
fra 5 500 til ca. 18 000 i år. Høyre mener det er nød­
vendig å stramme inn asylpolitikken, slik at det kommer
færre grunnløse asylsøkere til Norge. Vi vil derfor frem­
me flere konkrete forslag som vil innebære en strengere
asylpolitikk. I vårt alternative statsbudsjett reduseres an­
slaget asylsøkere med 5 000, men vi fremmer da forslag
som vil bidra til dette, bl.a. forslag om å reversere Re­
gjeringens liberalisering i asylpolitikken, få på plass flere
returavtaler, økt krav til underhold ved familiegjenfor­
ening og informasjonstiltak i land hvor de fleste grunnlø­
se asylsøkerne kommer fra. Samtidig foreslås det etablert
en instruksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i
prinsippspørsmål. Dessuten bes Regjeringen om å gjen­
nomgå prosedyrene for hvordan straffbare forhold som
framkommer gjennom saksbehandlingen og asylintervjuet
i UDI og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor
statsadvokaten.
Nå har justisminister Storberget begynt å vise gode tak­
ter, ved å sende ut grunnløse asylsøkere og ved å begyn­
ne arbeidet med retur -- til Irak, bl.a. -- men dette må ikke
bli et stunt, dette må følges opp gjennom hele perioden.
Til slutt tar jeg opp Høyres forslag og det forslaget vi
har sammen med Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Lise Christoffersen (A) [11:12:46]: Selskapsskatten
har de siste ti årene gått som en sprettball mellom stat
og kommune, med skiftende flertall i Stortinget. Alt i
2000 slo Teknisk Beregningsutvalg fast at statlig selskaps­
skatt ga mer rettferdig fordeling mellom kommunene. Den
har ingen dokumentert effekt på næringsutvikling. Like­
vel ønsker Høyre nok en omkamp, selv om skattesvake
kommuner taper på ny kommunalisering.
I Hellelands og mitt hjemfylke, Buskerud, vil bl.a.
kommuner som Øvre Eiker og Nedre Eiker, med skatt på
bare 87 pst. og 81 pst. av gjennomsnittet, komme dårlige­
re ut med en ny omlegging, mens de tjente på den forri­
ge. Mitt spørsmål til Helleland er: Har han som Buskerud­
politiker rådført seg med sine partifeller, inklusive Høyres
ordførere i de to Eiker­kommunene, om Høyres forslag til
ny kommunal selskapsskatt? Hvis ja, var de glade for å få
enda lavere skatteinntekter enn de allerede har?
Trond Helleland (H) [11:13:43]: Jeg skjønner, ut fra
replikantlisten, at det er av sine egne man skal ha det!
Det er selvsagt slik at jeg som representant for Buske­
rud har rådført meg med ordførerne i alle de kommune­
ne i hele nedre Buskerud som nå er Høyre­styrt. Det er jo
et sammenhengende Høyre­belte nå fra Oslo til Flesberg.
Det viser at vår politikk tydelig vinner gjenklang ikke bare
hos ordførerne, men hos de brede lag i folket.
Vi har et ønske om at kommunene skal være aktive på­
drivere i næringsutviklingen. Vi har et ønske om å gi kom­
munene større frihet, mindre detaljregulering og mindre
øremerking. Det å overføre selskapsskatten til kommune­
ne kan i en startfase selvsagt være negativt for noen kom­
muner, men samtidig vil det være en spore til at nett­
opp de kommunene vil drive en aktiv næringsutvikling.
Og når KS, som jo omfatter alle norske kommuner, har
støttet dette i høringsuttalelsene sine, synes jeg faktisk at
Arbeiderpartiet også burde revurdere sitt standpunkt.
Presidenten: Representanten Helleland skal få spørs­
mål fra representanter fra andre fylker etter hvert, men
neste replikant er representanten Per Olaf Lundteigen
-- deretter representanten Heikki Holmås.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [11:15:02]: Representanten
er litt romslig når han sier fra Oslo til Flesberg, det er dog
Kongsberg imellom, og der er det en arbeiderpartiordfø­
rer. Men vedkommende fører kanskje Høyre­politikk, ut
fra representantens holdninger.
Jeg har lyst til å følge opp spørsmålet om inntektssy­
stemet og hvorfor ikke representanten Helleland kan si det
samme til sine ordførere i Øvre Eiker og Nedre Eiker med
hensyn til inntektssystemet. Det er en stor svakhet at en
ikke kan være kar for å si det samme ute blant folk som
en sier her fra Stortingets talerstol.
Men det var ikke det som var hovedpoenget mitt, det var
kommunereformen, større frihet og større ansvar. Kjernen
i det er sentralisering av makt og større avstand mellom
innbyggere og ledelse. Det er veldig lite snakk om sosia­
le kostnader i forbindelse med kommunesentraliseringen.
I Buskerud er sykefraværet i Hemsedal på 4,7 pst., mens
det i Nedre Eiker er på vel 8,2 pst. Hvorfor kan ikke Høyre
ta fram de gode eksemplene når det gjelder sosiale kost­
nader som vi finner i en rekke utkantkommuner, som har
nær avstand mellom innbyggere og ledelse og små sosiale
kostnader for det offentlige?
Trond Helleland (H) [11:16:17]: Da jeg nevnte «fra
Oslo til Flesberg», hadde jeg lagt inn den nye veien som
burde komme mellom Hokksund og Svene, for da kunne
man kjørt rett til Flesberg.
Når det er sagt, er det slik at Hemsedal er et stjerneek­
sempel. Mange av hallingdalskommunene er gode eksemp­
ler på små kommuner som ser at de trenger å samarbeide.
Det siste som har skjedd nå, er at barnevernet i hele Hal­
lingdal er samlet og lokalisert til Ål. Det skjer på område
etter område.
Den gangen jeg studerte statsvitenskap, ble Hallingdal
trukket fram som et område med særlig vekt på interkom­
munalt samarbeid. Det betyr rett og slett, med hensyn til
det representanten Lundteigen spør om, at vi med Sam­
handlingsreformen som nå kommer, må finne gode løsnin­
ger som gjør kommunene robuste, men samtidig i stand til
å samarbeide på tvers av kommunegrensene. Vi har ikke
satt noe endelig tak når det gjelder hvordan Kommune­
Norge skal se ut, men vi ønsker mer frihet til kommunene
-- større selvråderett.
Heikki Holmås (SV) [11:17:30]: Det er jo litt underlig
at når vi -- regjeringspartiene -- stiller opp med 3 mill. kr og
flytter dem til Norsk senter for flerkulturell verdiskaping,
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1142 2009

slik at de får penger av staten, jubles det fra Trond Hel­
leland, men muligheten for fylkeskommunene til å støt­
te opp under verdiskapingsprosjekter regionalt har altså
Høyre fullstendig tenkt å knuse.
Når vi ser behovet for verdiskaping rundt omkring i
distriktene, og hvordan lokalkommuner i samarbeid med
fylkeskommunene har et engasjement og et ansvar, og tar
ansvar, nettopp for å sørge for å styrke arbeidsplasser, mu­
ligheter for bedrifter til å etablere seg, muligheten for grün­
dere til å komme frem med sine ideer, blir det underlig å si
at her er det Høyre­politikk å kutte i verdiskapingen, mens
man istedenfor roper på at staten skal stille opp for tilsva­
rende prosjekter. Er ikke dette bare et utslag av Høyres hat
mot fylkeskommunen mer enn fornuftig politikk?
Trond Helleland (H) [11:18:42]: Det er vanskelig å
hate en arbeidsplass der jeg selv er ansatt -- jeg har permi­
sjon fra fylkeskommunen. Jeg har ikke noe hat mot fyl­
keskommunen, men det vi har sett, er at når man er rundt
omkring i landet -- som representanten Holmås har rede­
gjort for at han har vært -- og spør representanter fra kom­
munene, både vanlige innbyggere og næringslivet og andre
som er opptatt av regional utvikling, om de ønsker fyl­
keskommunale utviklingsmidler eller bedre vei, er svaret
entydig. Det folk ønsker seg, er bedre kommunikasjoner,
sterkere satsing på samferdsel og infrastruktur.
Det er mulig SV er det eneste partiet der det ikke er
kamp om veiresolusjonene på alle fylkesårsmøter -- i andre
partier er det det. Det skyldes at folk i distriktene har sett
at gode kommunikasjoner er det viktigste for å få en god
utvikling i sin region. Da er det den beste regionalpolitik­
ken, og da gjør Høyre noe som er ukjent for SV, nemlig å
prioritere. Vi prioriterer veisatsing.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Ola Borten Moe (Sp) [11:20:09]: En trygg kommu­
neøkonomi er svært viktig for Senterpartiet, rett og slett
fordi det er et fundament for det gode liv i lokalsamfun­
nene der folk bor. Derfor videreføres satsingen fra forrige
periode i denne perioden, med dette statsbudsjettet.
Mange kommuner opplever likevel utfordringer nå når
budsjettene skal sys sammen, på tross av stor vekst i inn­
tektene. Dette skyldes vekst i oppgavene og økte forvent­
ninger. Det eneste svaret på kommunenes utfordringer i
framtiden ligger ikke i økte bevilgninger. Hele den offent­
lige sektor vil i tiden som kommer måtte øke fokuset på
effektivisering og på omstilling. Det er ikke bare negativt,
det gir også en del muligheter, som mulighet for kreativitet
knyttet til nye løsninger.
Men det ligger også store muligheter i budsjettet som
er lagt fram. Regjeringen presenterte før sommeren Sam­
handlingsreformen, en reform som gir folk et bedre og mer
komplett helsetilbud der de bor. Det er etter mitt skjønn en
av de viktigste reformene som er lagt fram på lang tid, og
representerer et paradigmeskifte når det gjelder tenkingen
rundt norsk helsepolitikk. Reformen vil stille kommunene
overfor store utfordringer knyttet til samarbeid, både seg
imellom og opp mot helseforetakene, for bygging av nye
fagmiljø og for etablering av nye tjenester. Uten at kom­
munene lykkes i dette arbeidet, vil det heller ikke bli noen
reform. Det er dermed bra at det bevilges penger til dette
i budsjettet.
Stadig flere av de kommunale oppgavene løses gjen­
nom ulike former for interkommunalt samarbeid, og Sam­
handlingsreformen kommer til å forsterke dette bildet. I
forbindelse med dette tror jeg det er viktig å bruke an­
ledningen til også å drøfte demokratiperspektivet i lokal­
samfunnene. Det er viktig at kommunale oppgaver også
i framtiden kan etterprøves og kontrolleres direkte, gjen­
nom valg av innbyggerne. Det er også viktig at ansvar kan
plasseres direkte og kontrolleres.
En aktiv distrikts­ og regionalpolitikk er avgjørende for
å løse det store potensialet for vekst og verdiskaping som
ligger i dette fantastiske landet. Det er for en stor del i
distriktene at våre ressurser ligger, og forutsetningen for å
klare å hente ut disse ligger i velfungerende samfunn rundt.
Det krever aktiv politikk -- ikke for å forhindre forandring
og omstilling, men rett og slett for å legge de beste forut­
setningene til grunn for vekst og velstand og gode liv for
hele landet der folk bor.
Det er flere som har vært inne på frie valg, og at man
har overdreven tro på politikk i distrikts­ og regionalpo­
litikken. Frie valg krever også valgmulighet, og uten et
godt tjenestetilbud og uten et velfungerende arbeidsmar­
ked over hele landet vil denne valgfriheten i realiteten ikke
eksistere.
En av de største utfordringene for samfunnet ligger i
en vellykket integreringspolitikk. Den sveitsiske folkeav­
stemningen som resulterte i et forbud mot minareter, min­
ner oss om at kampen for grunnleggende menneskerettig­
heter i Europa ikke er vunnet en gang for alle. Den minner
oss også om at resultatet av en integreringspolitikk som
ikke er god nok, ikke er til å leve med. Det er med andre
ord ikke en mulighet å mislykkes.
I tillegg til det som er vår ordinære tilnærming til dette
feltet, som handler om penger, tiltak og system, mener
jeg at det er viktigere nå enn det har vært tidligere å få
en større fokusering på et felles verdigrunnlag i et Norge
som blir stadig mer forskjellig, med andre ord et sterkere
verdifokus i integrerings­ og samfunnsdebatten.
I Norge gjelder religions­ og ytringsfriheten, demokra­
tiet og respekten for enkeltmennesket. Dette må også kom­
muniseres ut klart og tydelig -- ikke bare overfor dem som
velger å komme til Norge, men også overfor oss selv. En
bevisstgjøring rundt dette har vi alle sammen godt av. Det
er først ved trygghet og tillit -- et minste felles multiplum
av verdigrunnlag -- at vi virkelig kan dra nytte av den kraf­
ten som ligger i forskjellighet, og denne tilliten og trygg­
heten mangler i Norge og Europa i dag. Det er derfor en
stor jobb og et stort ansvar som ligger på oss alle på dette
feltet framover.
Presidenten: Det blir adgang til replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [11:25:25]: Eg oppfattar Borten
Moe slik at han meinte at det kanskje ikkje var så vel­
dig stort behov for meir pengar til kommunane, at det
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1143
2009

var større behov for omorganisering og effektivisering i
kommunane.
Eg lurer då på korleis ein skal effektivisere kommunane
ytterlegare. Når vi les aviser i dag, kan vi nesten ikkje finne
ei einaste ei der vi kan unngå å sjå at kommunar diskute­
rer og foreslår nedlegging av grendeskular og nedtrapping
i talet på tilsette.
Vi har i dag ein situasjon der dei aller fleste kommuna­
ne rundt omkring har eit mannskap på sjukeheimane som
er så lite at dei nesten spring seg i hel. Er Borten Moe for­
nøgd med den økonomiske situasjonen i kommunane, og
meiner han verkeleg at det er meir effektivisering innanfor
dei områda dei no har, som er det beste?
Ola Borten Moe (Sp) [11:26:30]: Jeg sa ikke at vi ikke
skulle tilføre kommunene økte økonomiske muskler. Det
gjør vi gjennom dette budsjettet. Det er godt over 8 mil­
liarder kr ekstra i forhold til det som var situasjonen i fjor.
Men jeg sa at det eneste svaret på de utfordringene som
kommunen står overfor, er ikke økte ressurser, det ligger
også i å tenke gjennom hvordan man gjør ting. Jeg er over­
bevist om at det ligger i omstilling, og jeg er overbevist
om at det er rom og mulighet for effektivisering.
La meg peke på et felt som jeg mener for samfunnets
del åpenbart vil medføre et stort rom og en stor mulig­
het for effektivisering og bedre ressursbruk, og det lig­
ger nettopp i Samhandlingsreformen, der man kan bruke
midlene totalt sett på en langt bedre måte, både redusere
kostnadsforbruket og ikke minst etablere bedre og tryggere
helsetjenester for folk flest.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:27:35]: Fylkes­
kommunene overtar nå det meste av riksveinettet rundt
om i landet, ca. 17 000 km. Kun 1 milliard kr utover
2009­nivået er bevilget til denne viktige forvaltningsrefor­
men.
Som det distriktsvennlige partiet Senterpartiet er,
mener representanten Ola Borten Moe at denne forvalt­
ningsreformen, slik den nå er tenkt finansiert, er en
distriktsvennlig og distriktsfremmende reform?
Ola Borten Moe (Sp) [11:28:09]: Jeg tror at kombi­
nasjonen av de økte midlene som er tilført fylkeskommu­
nen og det faktum at fylkeskommunen har fått disse opp­
gavene og har mulighet til å låne penger for å gjennomføre
prosjektene, kommer til å resultere i en betydelig aktivi­
tetsvekst på vårt riksveinett. Så svaret er klart og tydelig
ja -- dette er en god distriktsreform. Det kommer til å føre
til betydelig økt aktivitet og en betydelig bedre standard
på vårt riksveinett.
Trond Helleland (H) [11:28:51]: Representanten Bor­
ten Moe har vært på studietur i Danmark og sett på inn­
stramminger som er foretatt i asyl­ og innvandringspolitik­
ken der, og har -- etter det jeg kunne skjønne -- sett mange
positive ting som vi bør gjennomføre i Norge. Nå har vi
sett at Regjeringen, tilsynelatende i hvert fall, har startet
en offensiv for å sende tilbake folk som ikke har krav på
opphold i Norge. Utover det som nå er gjort, hvilke tiltak
ønsker representanten Borten Moe at Regjeringen nå skal
sette i verk for å få fart på returarbeidet og for å få ned
tilstrømmingen av grunnløse asylsøkere til Norge?
Ola Borten Moe (Sp) [11:29:35]: Det er et utakknem­
lig spørsmål å skulle svare på i løpet av 1 minutt. Men
jeg har egentlig stor tiltro til at det i denne salen er en
ganske bred og felles tilnærming knyttet til behovet for å
få ned tilstrømmingen, behovet for raskere saksbehandling
og behovet for å få bedre flyt og gjennomføringskraft i re­
turarbeidet. Jeg opplever ikke at virkelighetsforståelsen er
forskjellig hos de aller, aller fleste medlemmene i denne
salen. Senere i dag skal vi jo behandle en ny utlendingslov
der det foreligger en enstemmig innstilling fra komiteen.
Så vi skal ikke se bort fra, Helleland, at vi kan komme til
å bli ganske enige om disse tingene etter hvert.
Presidenten: Det er koselig at folk blir enige, men selv
enighet må formidles via presidenten.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:30:47]: Kommu­
nene er den viktigste leverandøren av grunnleggende vel­
ferdstjenester i samfunnsfellesskapet. Dette krever en for­
utsigbar og god kommuneøkonomi. Noe som ikke bærer
preg av forutsigbarhet, er Regjeringens håndtering av
refusjonsordningene for ressurskrevende tjenester.
I kommuneproposisjonen for 2008 roste Regjeringen
seg av at de hadde forbedret kompensasjonsordningen som
skulle skape forutsigbarhet i kommunene knyttet til denne
viktige tjenesten. I kommuneproposisjonen som ble lagt
fram i våres, kom det ingen signaler om endringer i denne
ordningen. Derfor var skuffelsen stor da Regjeringen fore­
slo å øke innslagspunktet fra 835 000 kr til 865 000 kr,
og at man reduserte kompensasjonsgraden fra 85 pst. til
80 pst. Én ting er at man har sendt en regning til kommu­
nene på 300 mill. kr -- det som er mye verre, er at man har
valgt å ramme en svært sårbar gruppe mennesker, for Re­
gjeringen mener vel ikke at det blir flere og bedre ressurs­
krevende tjenester rundt om i kommunene når Regjeringen
handler så uforutsigbart.
Kristelig Folkeparti lyttet til de innspillene som kom
fra kommunene under komiteens åpne høring om stats­
budsjettet. Vi tok konsekvensen av det og fremmet i vårt
alternative budsjett forslag om å videreføre ordningen på
det nivået som den var på i fjor.
Kommuneopplegget er i år ikke bedre enn det må være.
Det er et stramt budsjett som ikke øker handlingsrommet
for kommunene. Regjeringen har skapt forventninger som
kommunene ikke kan innfri med den rammen som legges
til grunn i statsbudsjettet for 2010. Det må være frustre­
rende for kommunepolitikere rundt om i landet vårt som
må ta støyten for den politikken som Regjeringen fører.
Det er de som møter innbyggerne ansikt til ansikt og må
forklare hvorfor de legger ned skoler, kutter i omsorg og
psykiatri, og ikke ruster opp bygg og anlegg med store
vedlikeholdsetterslep. På nasjonalt tv står statsråden og ber
kommunene om ikke å kutte i skolesektoren. Men kutte
må de jo likevel. Og da tror jeg flere med meg stiller dette
spørsmålet: Hvor mener statsråden at vi skal kutte?
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1144 2009

Jeg må i mitt innlegg også få lov til å uttrykke en be­
kymring knyttet til Forvaltningsreformen og fylkeskom­
munenes nye ansvar for det meste av dagens riksveinett
-- ca. 17 000 km. Vi har et stort vedlikeholdsetterslep på
veiene over hele landet, og jeg må si jeg reagerte ganske
sterkt da jeg leste kommuneproposisjonen fra Regjeringen.
Her løper man fra veiregningen og lar fylkeskommunene
i stikken. Kun én ekstra milliard er avsatt til dette utover
2009­nivået -- og dette skal fordeles på alle fylkene. Det
er ikke nok til å ta igjen forfallet på grusveiene rundt om­
kring i landet vårt engang. For Kristelig Folkeparti er in­
vestering i sikre veier et viktig trafikksikkerhetstiltak. Der­
for fremmet vi forslag om én ekstra milliard i forbindelse
med kommuneproposisjonen. Jeg er alvorlig bekymret for
den regningen staten nå lemper over på fylkene.
En annen sak som alltid har vært viktig for Kristelig
Folkeparti, er satsing på frivillig sektor. Ikke minst viktig
er dette når det kommer til arbeid knyttet til innvandring
og integrering. De frivillige organisasjonene på dette feltet
har en unik kompetanse og et nettverk som det offentlige
må benytte seg mer av. De er medmennesker og bindeled­
det mellom den enkelte innvandrer og staten. For mange
innvandrere og flyktninger er de første årene i Norge tøffe.
Det er mye å sette seg inn i. Når man ikke kjenner det
norske systemet godt, kan det være vanskelig å finne fram.
Kristelig Folkeparti går inn for en ordning med flyktning­
guider i alle kommuner. Guiden vil kunne hjelpe til med å
opplyse om hvem, hva og hvor når det gjelder språkopplæ­
ring, helsekontroller og barnehage. Vi mener dette må gjø­
res i samarbeid med de frivillige organisasjonene. Generelt
bør også satsingen i kroner og øre økes til disse organisa­
sjonene. Kristelig Folkeparti har derfor lagt inn 8 mill. kr
ekstra til dette i sitt alternative budsjett. Regjeringspartiene
har funnet 300 000 kr for å øke denne budsjettposten. Det
er et stykke fra vårt eget forslag, men jeg synes allikevel
det er positivt, og jeg håper at det nettopp kan være et sig­
nal om at vi kan vente ytterligere økninger i neste års bud­
sjett. Jeg håper de rød­grønne kan skrive seg det bak øret.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [11:36:15]: På borgerlig
side er det delte meninger om hvordan vi skal få til gode
strukturer i kommunene i vårt langstrakte land. Høyre øns­
ker å tvinge kommuner til å slå seg sammen, mens Kriste­
lig Folkeparti legger seg på en linje med interkommunalt
samarbeid. En utfordring i interkommunalt samarbeid er
at dette kan sette demokratiet gjennom folkevalgte kom­
munestyrer på prøve. Vi ser at det brukes interkommuna­
le selskaper og regionalråd, der beslutningene fjerner seg
fra kommunestyrene.
Mitt spørsmål til representanten Bekkevold er føl­
gende: Hvordan vil Kristelig Folkeparti sikre god de­
mokratisk styring også der man velger interkommunalt
samarbeid?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:36:51]: Interkom­
munalt samarbeid tror vi kan være viktig på mange om­
råder i og med at kommunene har fått mange oppgaver de
skal løse. Det som er viktig, er at ikke disse interkommu­
nale selskapene blir såkalte lukkede rom, der viktige be­
slutninger blir tatt over hodet på de folkevalgte. Det som
er viktig, er at man har en god forankring i de folkevalgte
organer. Jeg tror at når det gjelder interkommunale sel­
skaper og interkommunalt samarbeid, er dette mulig å få
til uten at det går på bekostning av demokratiet. Det er
Kristelig Folkepartis holdning til dette spørsmålet.
Håkon Haugli (A) [11:37:55]: Kristelig Folkeparti har
sluttet seg til en rekke av regjeringspartienes merknader
på innvandrings­ og integreringsfeltet. Det er vi glad for.
Vi tolker det som en invitasjon til et framtidig samarbeid
på dette viktige feltet.
Jeg er nysgjerrig på hvordan representanten Bekkevold
vil karakterisere den flyktning­ og asylpolitikken vi ser
konturene av i Høyres -- og særlig Fremskrittspartiets --
budsjettforslag, og hva han mener er forskjellen mel­
lom regjeringspartienes innvandrings­ og integreringspo­
litikk og Høyres og Fremskrittspartiets innvandrings­ og
integreringspolitikk.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:38:28]: Jeg hadde
egentlig tegnet meg til replikk på Fremskrittspartiets ho­
vedtalsmann, men jeg skjønte at jeg stilte veldig langt
bak i køen akkurat når det gjaldt det, nettopp for å
peke på noen av forskjellene på Fremskrittspartiets asyl­
og innvandringspolitikk og Kristelig Folkepartis asyl­ og
innvandringspolitikk.
Det er helt klart at også regjeringspartiene går inn for
en innstramning -- en innstramning som vi på noen om­
råder kritiserer Regjeringen for. Det jeg kan si, er at det
er stor avstand mellom Fremskrittspartiet og Kristelig Fol­
keparti når det gjelder asyl­ og innvandringspolitikk. Det
som er bra, og det som vi har sluttet oss til i regjerings­
partienes merknader, er at de vil ha et realistisk budsjett
når det gjelder asyl­ og innvandringspolitikk. Det er vi
også veldig opptatt av. Vi vil ikke føre den budsjettformen
som Fremskrittspartiet gjør på dette området, som er svært
urealistisk, i hvert fall hvis man er opptatt av integrering
og integreringsfeltet.
Heikki Holmås (SV) [11:39:48]: Først vi jeg bare si
at jeg ikke er så bekymret for at det skal være nok pen­
ger til fylkeskommunene, slik at de skal klare å håndte­
re vedlikeholdsetterslepet, men det vil ta litt tid. Det er jo
derfor vi legger inn den ekstra milliarden, som nettopp vil
kunne brukes over tid. Sammen med den rentekompen­
sasjonsordningen som vi har lagt opp til i budsjettet nå,
vil det være rom for fylkeskommunene til å håndtere det
etterslepet på vedlikehold som representanten ganske rik­
tig påpeker fins. Det har vi altså tatt høyde for, etter vår
oppfatning.
Jeg vil stille et spørsmål, for jeg var i Grimstad kommu­
ne. Der møtte jeg ordføreren og rådmannen. De fortalte at
i forbindelse med spørsmålet om ressurskrevende bruke­
re hadde de fått besøk fra konsulentselskaper, som hadde
tilbudt dem å vise hvordan de kunne flytte penger som el­
lers ville gått under de ordinære driftsmidlene, inn under
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1145
2009

ordningen som handlet om ressurskrevende brukere. De
hadde sagt nei. Men det er nettopp denne typen kommuner
som nå tar initiativ til å rydde opp. Er ikke representanten
enig i at det er nødvendig å få til en opprydning?
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [11:40:57]: Det kan
godt hende at det i enkelte kommuner kan være behov for
et opprydningsarbeid for å se på om det er mulig å flyt­
te penger fra et område til et annet. Poenget er at ramme­
ne er for små. Det er tilbakemeldingene fra enkelte kom­
muner nå. Jeg kan snakke på vegne av min egen hjemby,
Skien, som har fått en ekstraregning på 6--7 mill. kr. Det
som redder situasjonen nå, er nettopp det at de skal få lov
til å beholde noe av skatteinntektene. Man vet jo ikke helt
hvordan det faller ut, men det er kun for 2009. Det er ikke
lagt inn forslag om dette i 2010­budsjettet. At det i enkelte
kommuner kan være måter å løse dette på, er greit. Men
generelt får vi tilbakemeldinger, også fra KS, om at dette
forslaget i forbindelse med ressurskrevende tjenester var
et usedvanlig dårlig forslag fra de rød­grønne.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Trine Skei Grande (V) [11:42:13]: Venstre er ikke
representert i kommunalkomiteen, noe vi sjølsagt bekla­
ger sterkt. Vi har likevel lyst til å komme med våre be­
merkninger, spesielt når det gjelder kommunefeltet, til den
innstillingen som nå foreligger.
Regjeringa har rett i at det har vært en vekst for kom­
munene de siste årene. Den har faktisk vært ganske stor
på noen felt. Det store problemet er jo at det aller, aller
meste -- faktisk alt -- er knyttet opp til bundne oppgaver og
bundne midler. Det har vært en dramatisk økning av den
delen som kommunene ikke sjøl bestemmer over, under
denne regjeringa.
Det er flere faresignaler ute i kommunen om at låne­
veksten øker og skaper mer og mer uforutsigbare utgifter
for hele kommunesektoren. Dette er skumle bilder med
tanke på utviklingen framover, når vi vet at renta antake­
ligvis kommer til å gå opp. For Venstre handler kampen for
kommuneøkonomien ikke bare om kroner, men like mye
om det å få handlingsrom og frihet til å bestemme over de
kronene man faktisk har fått fra staten.
Så tror jeg at man må være ærlig og innrømme at den
kommunestrukturen vi i dag står overfor, ikke er laget for
de oppgavene vi i dag står overfor. Jeg tror at det over tid
vil svekke folkestyret, som bakgrunnen til noen av disse
partiene i denne salen faktisk var tuftet på, hvis man ikke
ser på kommunestrukturen på en mer offensiv måte. Det er
mange modeller å gå ut fra. Men det er klart at i framtida
kommer kampen til å handle om de gode hodene, de gode
organisatorene og de gode strukturene. Da må ikke kom­
munene gjøres om til små grendelag, med et ekspertstyre
over og et styre av kommunale selskap som skal overta for
oss.
I Venstres alternative budsjett er et av de store felte­
ne som vi vil løfte, bekjempelse av fattigdom. Mange av
de tingene går på kommunenes muligheter. Det ene er
å få økt sosialhjelpssatsene til en fast minstenorm, som
vi kanskje tror er et viktig tiltak for å nå dem som har
aller dårligst råd. Det andre er at vi har mistet mange av
de gamle funksjonene som vi hadde, som ofte var dre­
vet av frivillige organisasjoner, som f.eks. helsesøstertje­
nesten i min barndom. Mange av de tradisjonelle, gode
institusjonene som hadde en stor funksjon i oppveksten
til oss som i dag er 40­åringer, mister dagens barn, fordi
de ikke fins. Derfor ligger det hos oss midler til både
flere spesialpedagoger og flere skolehelsesøstre i den til­
takspakken som når akkurat dem som faller utenom i
systemet.
Så må jeg knytte noen kommentarer til det med bolig.
Vi øker boligtilskuddet i vårt alternative budsjett, men i
dag har jeg lagt fram et forslag som jeg håper skal være
en hyggelig klapp på skulderen, en hyggelig, liten dytt,
til Regjeringa. Det gjelder husleieregulering. Jeg tror ikke
det er så mange partier her i salen som har sagt at man er
for at husleiereguleringa skal fortsette. Det er klart at den
får mange negative utslag, spesielt for enkelte gamle, som
blir kastet ut av hus de har bodd i hele sitt liv. En enstem­
mig helse­ og sosialkomité i Oslo bystyre har bedt om å
få litt bedre tid for å lage et regelverk som når akkurat
dem det gjelder. Jeg mener at Oslo må få den tida. Det er
ingen grunn til å kaste folk i 90­årsalderen ut på gata, og
jeg håper at Regjeringa og Oslo kommune sammen kan
finne det regelverket som når dem som skal nås, og at man
ikke skal ri sine kjepphester eller gjøre dette til en politisk
kamp mellom by og regjering, men at vi faktisk får til et
grep her for dem det gjelder.
I tillegg har Venstre en rekke andre forslag med hen­
syn til bolig, både om å utvide startlån fra 20 til 30 år
-- som jeg egentlig forventet at Regjeringa skulle komme
med, men som de ikke har gjort -- om hjemkjøp, om «skje­
ve boliger», som er for dem med dårlig boevne, og om at
kommunen skal lage bedre planer for det sosialfaglige.
Jeg hadde ellers også lyst til å snakke om både barne­
vern og personvern, med det har jeg ikke tid til innenfor
min ramme. Men jeg vil gjerne ta opp de tre forslagene
fra Venstre som er omdelt i salen, for at også de skal bli
behandlet.
Presidenten: Representanten Trine Skei Grande har
tatt opp de forslagene hun refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Eirik Sivertsen (A) [11:47:23]: Slik jeg har oppfattet
Venstre, er nyskaping og støtte til etablering av nye bedrif­
ter veldig viktig. Venstre sto også sammen med flertallet i
merknaden til kapittel 551, post 60, tilskudd til fylkeskom­
muner for regional utvikling, i behandlingen av statsbud­
sjettet for 2009 i fjor. Der framheves bl.a. betydningen av at
fylkeskommunen selv prioriterer midlene ut fra regionale
utfordringer, slik at man kan sikre ny verdiskaping.
Så blir jeg overrasket når jeg i Venstres alternative bud­
sjett for 2010 ser at den samme posten omtales som «rød­
grønne symbolpenger», og det foreslås kutt.
For meg blir det viktig at Venstre oppklarer hva som har
endret seg så dramatisk på ett år. Kanskje representanten
Skei Grande kan hjelpe meg med det?
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1146 2009

Trine Skei Grande (V) [11:48:12]: Det å lage alter­
native statsbudsjett betyr at en prioriterer. Vi har sett at
dette ikke har noen stor virkning. De enorme virkninge­
ne som dette skulle få ved disse utviklingsmidlene, har vi
ikke sett.
Vi ønsker at fylkeskommunen skal ha stor handlefri­
het innenfor de midlene de har til rådighet, men mange
av symbolmidlene på dette området har ikke hatt den
virkningen vi ønsket.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:49:01]: Den raud­
grøne regjeringa har lyfta kommuneøkonomien med
41 milliardar kr sidan me tok over. Kommunesektoren har
vist seg tilliten verdig og har levert. Sidan siste kvartal
i 2005 har talet på tilsette i kommunesektoren auka med
over 62 000 frå fjerde kvartal i 2005 til tredje kvartal i
2009.
Bondevik II­regjeringa si sveltefôring av kommunesek­
toren er erstatta av eit langt betre tilbod til både unge og
eldre. Det er langt fleire varme hender og kloke hovud i
omsorgstenesta, i skulane og i barnehagane landet rundt.
Det er eg stolt over. Det er menneska som dagleg yter te­
nester, som er med å gjere kommunane til gode og vekst­
kraftige lokalsamfunn for små og store. Målet, om me luk­
kast, må vere aktivitet -- menneske, teneste -- ikkje Høgre
sin kalkulatorøkonomi som har netto driftsresultat som
mål. Det er ikkje vanskeleg å få gode netto driftsresultat
dersom ein ikkje tilset folk, dersom ein lèt vere å auke ak­
tiviteten, dersom ein lèt vere å auke kvaliteten på tenestene
i kommunesektoren.
Òg neste år legg Regjeringa opp til ei satsing på lokal
velferd med 8 milliardar kr. 4,2 milliardar kr kjem som
vekst i frie inntekter. Skule og eldreomsorg får eit lyft. Det
er rom for 2 500 nye omsorgsbustader og sjukeheimsplas­
sar i 2010. Òg i skule og barnevern er det rom for fleire
årsverk.
Fylkeskommunane vert styrkte frå 1. januar ved at dei
overtek viktige oppgåver frå staten, ikkje minst ansvaret
for øvrige riksvegar og tilhøyrande ferjer. Ein milliard av
veksten i frie midlar i tillegg til det sektoren tidlegare har
fått overført, er grunna dei nye samferdsleoppgåvene.
Kommunal sektor forvaltar ein stor del av fellesskapet
sine ressursar til beste for landet sine innbyggjarar. Sekto­
ren sine samla inntekter for neste år er 333 milliardar kr.
Det er rett at 2008 var eit krevjande år for kommune­
sektoren, men det økonomiske opplegget for inneverande
år og neste år legg til rette for betre balanse i økonomien og
utbygging av velferdstenestene. Den siste rapporten til Det
tekniske berekningsutvalet for kommunal og fylkeskom­
munal økonomi, TBU, syner vekst i kommunale og fylkes­
kommunale tenester òg i år. Utvalet ventar at økonomien i
kommunesektoren vert betre i 2009 og anslår netto drifts­
resultat for sektoren samla til om lag 2,5 pst. i 2009. Det
er ei styrking frå 2008. Utvalet slår òg fast at veksten i dei
frie inntektene legg til rette for auka tenestetilbod utover
det som følgjer av den demografiske utviklinga.
Regjeringa ynskjer å gi folk reell fridom til å velje kvar
dei vil bu, sikre likeverdige levekår og ta ressursane i heile
landet i bruk. Me vil oppretthalde hovudtrekka i busetnads­
mønsteret. Det krev innsats på fleire sektorområde. Me
leverer på samferdsleområdet, der Regjeringa har sytt for
eit solid taktskifte både for veg og for jernbane. Nasjonal
transportplan vil redusere reisetida og avstandsulemper for
folk og næringsliv når planen vert gjennomført.
Me leverer i distriktspolitikken. Me styrkjer vekstkrafta
i distriktsområda, bl.a. ved å leggje til rette for nye verk­
semder og styrkje dei som alt er etablerte. Difor styrkjer
me fylkeskommunane som utviklingsaktør med meir mid­
lar til regional utvikling, til bedriftsstøtte, tilrettelegging
for næringsutvikling og utvikling av attraktive stader.
Regjeringa har fleire satsingar i distriktspolitikken. Me
går inn for 25 mill. kr til ei ny satsing på «Bolyst», som
skal stimulere til nye møteplassar og vidareutvikle kunn­
skap om kva som skal til for at folk vil trivast og verte bu­
ande. Me føreslår 30 mill. kr til lokal samfunnsutvikling
som skal gjere kommunane betre til å planleggje og gjen­
nomføre utviklingsprosjekt, og dei skal verte best mogleg
vertskapskommunar for det lokale næringslivet.
Me prioriterer entreprenørskap. Me aukar løyvinga til
ny vekst av kommunale næringsfond med 30 mill. kr til
begge tiltaka. Me ynskjer servicetilbod der folk bur, og
styrkjer nærbutikkane med 26 mill. kr. Me ynskjer infra­
struktur som kan gi vekst og utvikling, bl.a. skal det nyttast
100 mill. kr til å byggje ut framtidsretta breiband neste år.
Regjeringa styrkjer innsatsen for ein sosial bustadpo­
litikk betydeleg. Det gir fleire moglegheiter til ein trygg
heim. Me har frå 1. juli sett i verk nytt regelverk for bu­
støtta. Heile 50 000 fleire kjem inn under ordninga. I 2010
vil omlegginga innebere ein auke i bustøtta på 800 mill. kr
og ei samla løyving på 3,6 milliardar kr.
Husbanken er den viktigaste reiskapen i kampen for at
alle skal ha ein trygg plass å bu. Regjeringa har på fleire
felt innanfor den sektoren styrkt budsjettet betrakteleg.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Presidenten gjør oppmerksom på at når det er fem re­
plikker, tilsier den matematiske fordelingen at Fremskritts­
partiet kan få to replikker, Høyre to replikker og Kriste­
lig Folkeparti én replikk. En forutsetning er imidlertid at
de partiene som har anledning til det, har tegnet seg til
to replikker. Hvis ikke, vil det bli gitt anledning til at det
partiet som ikke normalt ville fått replikk, altså Venstre,
får replikk dersom ingen av de to store partiene på oppo­
sisjonssiden har tegnet seg for to -- dette til orientering
fordi det har vært noen spørsmål om det under tidligere
replikkordskifter med adgang til inntil fem replikker.
Det betyr altså at vi nå går løs på replikkordskiftet
-- først Gjermund Hagesæter.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:55:16]: Bodskapen
frå kommunalministeren var at kommunane hadde fått det
betre, og det var også ei lang skryteliste over alt det flot­
te som Regjeringa har gjort overfor kommunane. Men eg
fekk ikkje med meg at ho nemnde kva for grep ein hadde
gjort når det gjeld ressurskrevjande tenester. Det stod altså
ikkje på den skrytelista. Det skjønar eg godt, for her er det
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1147
2009

altså nokre kommunar som har bygd opp eit veldig godt
tilbod når det gjeld ressurskrevjande tenester, andre har
ikkje gjort det. No er det slik at staten med til og med til­
bakeverkande kraft reduserer sin del frå 85 pst. til 80 pst.,
og veltar det over på kommunen. Ein aukar også innslags­
punktet langt meir enn prisstigninga. Spørsmålet mitt til
statsråden er: Trur ikkje statsråden at dette også vil vere
veldig negativt for tilbodet til denne gruppa i åra framover?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:56:20]: Når det
gjeld dette tilbodet, vil ein, samanlikna med slik det var
i den perioden Framstegspartiet støtta Bondevik II, neste
år bruke 800 mill. kr meir til ressurskrevjande brukarar,
sjølv med den reduksjonen på 300 mill. kr som ligg inne
i budsjettet. Då må vel spørsmålet tilbake til represen­
tanten verte: Kva var det for slags tilbod ein då kunne gi
kommunane? Dei 300 mill. kr er ein tredel av den auka
skatteveksten, den ekstra skatteveksten, som kommunane
får neste år. Eg meiner at sjølv med den endringa er det i
det systemet som no ligg føre, moglegheit til å gi eit godt
og verdig tilbod til dei som treng det.
Presidenten: Representanten Hagesæter har bedt om
ytterligere en replikk.
Gjermund Hagesæter (FrP) [11:57:15]: Først vil eg
opplyse om at Framstegspartiet altså ikkje var ein del av
Bondevik II­regjeringa. Det veit sannsynlegvis stastråden
utmerkt godt. Vi støtta subsidiært enkelte av desse bud­
sjetta, men eg synest at Regjeringa først og fremst bør
byrje å ta ansvar for sin eigen politikk i staden for å vise
til Bondevik II heile tida.
Framstegspartiet fekk gjennomslag for ein del ting og
fekk forbetra ein del ting, men vi står altså ikkje bak det
som Bondevik II gjorde.
Mitt spørsmål, som eg ikkje følte at eg fekk noko som
helst svar på, er framleis: Vil ikkje det at ein svekkjer den
statlege delen av eit spleiselag når det gjeld ressurskrev­
jande tenester, og velter dette over på kommunane, føre til
at tilbodet i åra framover for denne svake gruppa, desse
som sit nedst ved bordet, bli vesentleg dårlegare? Fryktar
ikkje statsråden det?
Statsråd Liv Signe Navarsete [11:58:20]: Det er rett
at Framstegspartiet ikkje var ein del av Bondevik II­regje­
ringa, men Framstegspartiet var ein del av det grunnlaget
som gjorde at denne regjeringa både såg dagens lys og
vart sitjande, og det veit representanten Gjermund Hage­
sæter veldig godt. Når det gjeld ressurskrevjande brukarar,
så aukar budsjettet, altså forbruket, med 1 milliard kr frå
2008 til 2009. Veksten er altså likevel stor òg inn i neste
år, sjølv om ein har redusert budsjettet noko.
Eg gjentek det eg sa i stad, som er mitt svar, at denne
ramma gir eit grunnlag, saman med inntektsveksten til
kommunane. Dette er eit tillegg til ramma som kommu­
nane elles får. Det gir eit grunnlag for eit godt og verdig
tilbod.
Presidenten: Da gjør presidenten oppmerksom på at
når representanten Hagesæter fikk sin andre replikk umid­
delbart etter den første, så er det den praksisen som Presi­
dentskapet har diskutert og konkludert med at vi skal prak­
tisere, fordi vi skal ha muligheten til å få en mer levende
debatt. Derfor får et parti som har rett til to replikker, de
to replikkene påfølgende hverandre.
Neste replikant er Michael Tetzschner Jeg gjør da opp­
merksom på, i tråd med den informasjon jeg ga innled­
ningsvis, at utover det har Geir Jørgen Bekkevold tegnet
seg til replikk, og deretter Trine Skei Grande, fordi Høyre
ikke har bedt om to replikker.
Michael Tetzschner (H) [11:59:49]: Statsråd Navar­
sete hadde en liten visitt til Høyre -- med en kalkulator­
tilnærming. Nå står det jo på statsrådens hjemmeside at
hun er ansvarlig for veiledning og kontroll når det gjelder
den økonomiske forvaltningen i kommunene, så helt uten
å snakke om penger kommer vi vel ikke.
Trondheim kommune ble i forrige kommunevalgkamp
framhevet av de rød­grønne som selve utstillingsvinduet
for rød­grønn politikk. I mellomtiden har man altså på­
dradd seg store løpende underskudd og finansiert dette
ved en enorm gjeldsoppbygging. På denne bakgrunn til­
later jeg meg å spørre statsråden: Er statsråden bekymret
for den økonomiske utviklingen i Trondheim kommune?
Og hvis hun er det: Hvilken veiledning har hun gitt kom­
munen? Og, vil statsråden vurdere å sette Trondheim kom­
mune under administrasjon? Og i så fall: Vil det skje før
eller etter kommunevalget i 2011?
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:00:40]: Dei folke­
valde i Trondheim har vist stort ansvar gjennom det bud­
sjettet dei no har sydd saman og vorte einige om. Dei gjer
det som dyktige lokalpolitikarar skal gjere. Dei tilpassar
drifta etter dei rammene dei har. Dei skal redusere gjelda
si, og dei skal ha eit nivå på drifta som skal gi både gode
tenester og ein god økonomi framover. Det er grunn til å
gi dei ros for det.
Fylkesmannen i Sør­Trøndelag gir rettleiing til kom­
munane, og eg forventar at Trondheim får den rettleiinga
dei skal ha gjennom fylkesmannen sine gode, flinke folk.
Eg har ingen planar om å setje Trondheim kommune under
administrasjon.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:01:42]: Antall bo­
stedsløse har økt dramatisk bare den siste tiden, og situa­
sjonen her i Oslo er spesiell.
Jeg vet at vår dyktige statsråd er opptatt av dette. I et
intervju i Aftenposten uttalte hun seg om dette og pekte på
at kanskje kunne også finanskrisen være en mulig årsak.
Mange av de bostedsløse er jo mennesker som bl.a. sli­
ter med store rusproblemer, og var vel knapt nok i arbeid
før finanskrisen heller. Mitt spørsmål til statsråden er: Hva
vil hun gjøre for å møte den akutte situasjonen som er nå?
Og hva vil hun gjøre med tanke på tiltak på lang sikt for
de bostedsløse?
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1148 2009

Statsråd Liv Signe Navarsete [12:02:40]: Eg er ikkje
sikker på korleis eg var sitert i Aftenposten, men det eg
sa, var at me må no arbeide for at finanskrisa saman med
ei mogleg veksande rente og eventuelt veksande arbeids­
løyse ikkje òg vert ei bustadkrise. Det var mitt poeng. Eg
peikte ikkje på finanskrisa som ei direkte årsak til at me
har fleire bustadlause.
Som eg sa -- eg fekk litt lita tid i innlegget mitt på
slutten -- er Husbanken den viktigaste reiskapen me har i
bustadpolitikken -- det å sikre alle ein heim. Me syter no
for at fleire får bustøtte, me syter for at fleire kan få bu­
stadtilskott, og me syter òg for at me kan ha startlån til
fleire som kan få eigen bustad. Kommunane har ansvar for
å sikre folk tak over hovudet. Me har ansvaret for, saman
med kommunane, å gi dei reiskapar som set dei i stand til
å gjere jobben. Der har me hatt ei satsing, og det skal me
òg ha i tida framover. Det er eit viktig område i Regjeringa
sin politikk og i fattigdomssatsinga.
Trine Skei Grande (V) [12:03:51]: Jeg vil følge opp
samme tema, sjøl om vi er fra to forskjellige partier -- vi
klarer det -- og det gjelder bostedsløse.
I Oslo er det jo sånn at alle får et tilbud om et sted å
bo, men det er ikke alle som passer inn i det tilbudet de
får, pluss at mange har en manglende boevne -- det er et
fælt ord -- og mange klarer ikke å bo i et vanlig boligmil­
jø. Da må man ha alternative tilbud. Et slikt tilbud er noe
som bygges nå, og det kalles «skjeve boliger».
Nå har statsråden hatt ansvaret for dette en tid og har
kunnet sette seg inn i problematikken. Ser ikke statsråden
at det like mye er manglende finansiering når det gjelder
psykiatri og rusomsorg som fører til antall bostedsløse,
som det at man egentlig har mange gode system i det of­
fentlige for å ta vare på dem -- for når man ikke klarer å
gjøre bruk av det, vil man likevel stå i køen for bosteds­
løse? Det er jo ikke først og fremst arbeidsledighet som
bringer folk ut i bostedsløshet, det er først og fremst rus
og psykiatri.
Statsråd Liv Signe Navarsete [12:04:58]: Det er heilt
klart at Regjeringa si forsterka satsing innafor rus og psy­
kiatri er viktig for å sikre at færre kjem ut i ein situasjon
som ingen ynskjer -- sjølvsagt aller minst dei det ram­
mar -- nemleg at ein vert bustadlaus. Men når det skjer,
er det viktig at det finst reiskapar som kan hjelpe kom­
munane til å få dei inn igjen under tak. Det finst sjølv­
sagt dei som ikkje ynskjer det -- me må òg ha respekt for
dei. Det finst dei om ikkje ynskjer å ha ein bustad. Alle
dei prosjekta som no har gått føre seg i mange kommunar,
handlar om bustad. Eg delte seinast ut bustadløyseprisen
for nokre dagar sidan til prosjektet FRI i Drammen, der
dei innsette får hjelp på brei skala til å takle samfunns­
livet når dei kjem ut frå fengsel. Dette handlar om bu­
stad, men det handlar òg om fritidsaktivitetar, det handlar
om korleis ein held seg til økonomi, det handlar om å få
vener og eit sosialt nettverk. Eg har stor tru på den breie
tilnærminga som mange kommunar no legg opp til i sitt
arbeid for dei bustadlause. Eg vil vere med og støtte opp
om det.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Lise Christoffersen (A) [12:06:26]: Regjeringens til­
tak på innvandringsfeltet begynner å gi resultater. Antall
asylsøkere uten behov for beskyttelse går ned, og det er
viktig av flere grunner. Én er at kapasitet frigjøres til bedre
inkludering av personer som skal bli. Her er vi ikke i mål.
Første generasjon, så vel som personer født i Norge,
faller utenfor i skole, arbeid og fritid. Det verste som kan
skje, er at vi får et klassedelt samfunn som følger etniske
skillelinjer, der personer med innvandrerbakgrunn har dår­
ligere levekår og lavere deltakelse i samfunnet enn andre.
Rask bosetting, bedre språkopplæring, kvalifisering, enk­
lere godkjenning av utenlandsk utdanning og kompetanse
er viktige stikkord.
Samtidig må vi evne å se hele bildet. Det store flertal­
let av innvandrere deltar i arbeidslivet, er økonomisk selv­
stendige, behersker norsk og bidrar i samfunnet. Men det
er altså forskjeller i levekår mellom innvandrere og res­
ten av befolkningen. På den positive siden kan vi notere at
forskjellene er blitt mindre de siste ti årene. En ny OECD­
rapport skryter av introduksjonsordningen vår og viser at
vi kommer bedre ut enn land som Sverige, Danmark og
Nederland. Men det skal ikke bli en sovepute.
Vi gjør mye. For femte år på rad har vi en handlings­
plan for inkludering -- nå 890 mill. kr -- som må ses sam­
men med handlingsplanen mot fattigdom, på nær 4 mil­
liarder kr. Spørsmålet vi må stille, er om vi får resultater
i forhold til denne innsatsen. Innvandrere er overrepre­
sentert blant de fattige. Det er en utfordring for myn­
dighetene, men også for de fattiges egne organisasjoner,
hvor innvandrerperspektivet er så godt som fraværende. Vi
trenger et tydeligere innvandrerperspektiv i kampen mot
fattigdom.
Fattigdom henger sammen med yrkesdeltakelse. Le­
digheten blant innvandrere er høyere, sysselsettingen la­
vere. Kun 24 pst. av innvandrerbarn lever i familier med
to inntekter. Det forteller samtidig at sysselsetting blant
innvandrerkvinner er lav, og at vi også trenger et kjønns­
perspektiv når det gjelder inkludering. Dårlig råd stenger
barn ute fra fritidsaktiviteter. Det får konsekvenser for del­
takelsen også i voksen alder, og forplanter seg videre til
neste generasjon.
Mange innvandrere med høy utdanning må ta til takke
med lavt betalte jobber. Det er ille for dem, og det er ille
for samfunnet. I Drammen har Norsk senter for flerkultu­
rell verdiskaping gode resultater med etablerervirksomhet
for høyt utdannede innvandrere som er lei av å være sosi­
alhjelpsmottakere. I innstillingen er senteret sikret videre
drift. Støtten er tverrpolitisk, og det gir rom for å tenke
langsiktig og utvikle gode metoder gjennom løpende drift
i stedet for å tenke på stadig nye prosjekter. I den forbin­
delse vil jeg be representanten Helleland om å vurdere om
forslag nr. 29 kan gjøres om til et oversendelsesforslag,
slik at enigheten blir så tydelig som mulig.
Kunnskap er veien til bedre resultater. Integrerings­
og mangfoldsdirektoratets integreringskart 2009 lister opp
viktige kunnskapshull: hvorfor kvinner har dårligere re­
sultater etter introduksjonsprogram enn menn, hvorfor
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1149
2009

innvandrere er sterkt overrepresentert blant langtidsledi­
ge, oftere overkvalifiserte, hvorfor innvandrerungdom er
overrepresentert blant dropouts fra videregående skole, og
hvordan vi kan få et effektivt system for registrering av
medbrakt utdanning. European Commission Against Ra­
cism and Intolerance -- en menneskerettighetskommisjon
under Europarådet -- publiserte i februar i år sin 4. rapport
om Norge, med mye av det samme bildet: Framgang, men
mye ugjort. Samtidig roper de et par varsku som vi bør
lytte til. De mener at innsatsen vår er for fragmentert, at
vi ikke vet nok om hvorvidt tiltakene våre virker, eller om
årsakene til forskjeller mellom innvandrere og andre skyl­
des fordommer, manglende kunnskap, tankeløshet eller ra­
sistiske stereotypier. De sier også at vi mangler data om
direkte og indirekte diskriminering. De fant høyreorientert
rasisme på Internett, stereotypier i media, generalisering
av muslimer og det de kaller overtoner av fremmedhat i
den politiske debatten. Det er ikke bra. Jeg vet ikke om
noen føler seg truffet, men noen bør i hvert fall føle seg
kallet, for det handler om vårt ansvar som politikere for å
føre en anstendig debatt om innvandring og inkludering.
Helt til slutt har jeg lyst til å komme med en liten
kommentar til Høyres påstand om at det heretter er slutt
på viktig språkkartlegging av fireåringer. Det er ikke til­
fellet. Det er tvert imot en feilaktig påstand. Prosjektet er
over, men erfaringer og verktøy innarbeides nå i utdannin­
gen av helsesøstre og spres til helsestasjoner i alle kom­
muner, akkurat slik det bør gjøres når et prosjekt har vært
vellykket.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:11:42]: Regjeringens
asylpolitikk fungerer ikke. Det er det ikke Fremskrittspar­
tiet som sier, men det er det norsk forskning -- Institutt for
samfunnsforskning -- som slår fast i en forskningsrapport
som kom i forrige uke.
Det har gått over 15 måneder siden Regjeringen med
brask og bram holdt en pressekonferanse med statsminister
Jens Stoltenberg og den gang arbeids­ og inkluderingsmi­
nister Dag Terje Andersen, hvor de lanserte såkalte asyl­
innstramminger. I tiden etter har det blitt ganske klart at
disse asylinnstrammingene man har annonsert, overhodet
ikke har hatt det omfanget eller den effekten som man har
søkt å gi inntrykk av. I tiden etter har man lansert en rekke
nye såkalte asylinnstramminger, men selv om man for så
vidt har en del fornuftige formuleringer i Soria Moria II,
er det ganske klart nå at asylinnstrammingen ikke har fun­
gert. Tvert imot -- siden man lanserte innstrammingsfor­
slagene i september i fjor, har antall asylsøkere fortsatt å
øke.
Regjeringen selv tror jo ikke på sin egen politikk. Den
gjør jo ikke det når den i budsjettet fremdeles legger opp
til 18 500 asylsøkere til neste år. Det er rimelig åpenbart at
den politikken som føres på dette området, ikke fungerer.
Norge ligger fremdeles på verdenstoppen blant de lan­
dene i verden som mottar flest asylsøkere i forhold til
antall innbyggere. Hvis man skal stramme inn asylpoli­
tikken, nytter det ikke å gjøre minimale endringer, f.eks.
i forhold til forståelsen, og hvordan man velger å følge
Dublin­regelverket. Det må altså langt sterkere lut til. Det
må bli slutt på den naive politikken som blir ført av dagens
regjering.
Fremskrittspartiet har i sitt alternative statsbudsjett ba­
sert seg på sin alternative utlendingslov -- og jeg håper at
vår politikk faktisk kan få muligheter til å fungere. Da
ville vi ha fått en dramatisk reduksjon i antall asylsøkere,
særlig de som åpenbart er grunnløse. Vi hadde også fått
betydelige innsparinger på budsjettet, for sannheten er jo
at vi i dag bruker mer penger i dette landet på utlendings­
feltet -- på innvandring og integrering -- enn vi gjør på po­
litiet. Vi bruker mer på dette området enn vi gjør f.eks.
på landbruksoppgjøret. Det er en ganske spesiell situasjon
-- dette begynner etter hvert å koste svært mye for skatte­
betalerne. Når man trekker linjen videre, ser ikke utviklin­
gen spesielt god ut. Det er klart at kostnadene som oppstår
i første ledd -- altså når man tar imot asylsøkere, innkvar­
terer dem -- er en liten andel av de totale kostnadene som
løper når svært mange skal bosettes og integreres i nors­
ke kommuner. Men til tross for det er det åpenbart at det
er enorm sprengkraft innad i Regjeringen. Det er kanskje
derfor -- og i lys av det -- vi kan forstå at denne politik­
ken ikke henger i hop retorisk sett og rent faktisk sett med
det vi observerer. Det gir seg slike ekstreme utslag som at
en lokal SV­representant i Bergen gikk ut og nærmest be­
skyldte egen regjering for å drive en politikk som minnet
om nazisme. Det forteller litt om sprengkraften mellom
Arbeiderpartiet og SV i innvandringspolitikken, og særlig
på asylfeltet.
Integreringspolitikken er også et kapittel for seg selv
med den sittende regjeringen. Det er vel kanskje få om­
råder hvor man har vist så lite prinsippfasthet, så lite
klare tanker, som det man registrerer nettopp på integre­
ringsfeltet under denne regjeringen. Det går en rød tråd
-- kanskje en rød­grønn tråd -- fra Muhammed­tegningen
i 2006 frem til forslag i løpet av dette året, som handler
om politi­hijab, som handler om innskrenkning av grunn­
leggende rettigheter og ytringsfrihet nettopp av hensyn til
integrering.
Denne regjeringen kommer til å ha et dårlig ettermæ­
le når det gjelder å stå for grunnleggende prinsipper og
grunnleggende verdier. Heldigvis har de to siste forslage­
ne, om politi­hijab og det som går på innskrenkning av
ytringsfriheten, blitt stoppet, faktisk gjennom at folk flest
har sagt ifra.
Men her ligger problematikken -- en regjering som
ikke ser den åpenbare sammenhengen mellom de signa­
lene man på den ene siden sender ut, og hva integrering
handler om. Det er en sånn åpenbar greie. Hvis vi går til­
bake og ser på hvordan vi historisk sett har utviklet oss
som samfunn -- trekker de lange linjene -- vet vi at vi har
gjort noen prinsipielle valg opp gjennom historien som har
plassert oss der vi er i dag. Vi er et samfunn i den vestli­
ge kulturkrets, hvor man kanskje aldri i historien har hatt
det bedre. Men det er fordi man har gjort noen valg. Én
ting er selvfølgelig at man har innført fri økonomi og styr­
ket eiendomsretten, men denne sivilisasjonen tok faktisk
skrittet ut av middelalderen og inn i det opplyste samfun­
net gjennom opplysningstiden og klarte på et tidspunkt å
sette et skille mellom samfunn på den ene siden og re­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1150 2009

ligion på den andre siden. Det er her denne regjeringen
har et grunnleggende problem, i og med at den ikke er i
stand til å sette de samme grensene for kulturelle utslag
av islam, som man tidligere har gjort i forhold til kristen­
dommen. Denne prinsippløsheten, som jeg snakker om,
er en slik dobbel standard som så åpenbart kommer til
uttrykk i norsk integreringspolitikk. For det er viktig når
man skal bo sammen, når vi får et mer sammensatt sam­
funn av mennesker med ulik religiøs bakgrunn -- et mer
mangfoldig samfunn, om du vil -- at vi har noen kjørereg­
ler vi alle er forent om, hvor vi setter noen grenser mel­
lom religion, den private sfære og samfunnet, noen regler
som skal gjelde likt for alle, noen umistelige rettigheter
alle mennesker skal ha. Da snakker jeg om ytringsfrihet,
religionsfrihet, likestilling, likeverd og demokrati, de fun­
damentale rettighetene, der jeg heller ikke opplever at man
i integreringens navn er villig nok til å sette inn ressurser
og tiltak for nettopp å sørge for at hele befolkningen får
ta del i dem, også de som har innvandret til Norge de siste
årene, og deres etterkommere.
Men det skjer endringer i Europa -- det var for så vidt
noen som trakk det frem tidligere i debatten -- vi er i ferd
med å få en motreaksjon mot den naive politikken som
har blitt ført på integreringssiden i Europa. Den tause ma­
joritet, om du vil, sier ifra. Man sier nei til denne inkon­
sekvente forskjellsbehandlingen basert på religion. Men­
nesker er mer enn sin religion, mennesker er mer enn sin
kultur som man tar med seg. Og man sier fra i Europa. Det
gir seg slike utslag som vi har sett i Sveits, som ikke Frem­
skrittspartiet er noen tilhenger av. Men det viser viktighe­
ten av en debatt som et politisk klima over hele Europa,
særlig i Norge, har prøvd å undertrykke.
Nå sier folk ifra. Folk aksepterer ikke lenger denne
doble standarden. Når man kommer til Norge, må man
også følge de reglene og de verdiene som dette samfun­
net er tuftet på, og da er ikke religion på noen som helst
slags måte en unnskyldning for å forgripe seg på grunn­
leggende menneskerettigheter. Man kan ikke i religionens
navn forlange særtilpasninger i samfunnet. Dette aksepte­
rer ikke folk lenger, og når man sier ifra og motreaksjonen
kommer, gir det seg dessverre ekstreme utslag.
Fremskrittspartiet har vist at vi er det eneste partiet som
har en realistisk og fullstendig tilnærming til dette (pre­
sidenten klubber) problemfeltet, noe de andre partiene i
denne sal ikke har vist.
Presidenten: Presidenten har lyst til å legge til at hun
heller ikke aksepterer særrettigheter når det gjelder å gå
utover taletiden.
Michael Tetzschner (H) [12:22:16]: Kommunalkomi­
teens budsjettkapitler har et stort spenn. Innenfor kommu­
nesektorens rammeområder brukes til sammen 333 mil­
liarder kr -- et imponerende beløp.
Etter å ha hørt på budsjettdebattene i denne sal i ukene
som har gått, er jeg slått av at veldig mye av vår diskusjon
går på hvor mange penger som brukes på et felt, fremfor
hvilke mål for service, for produksjon eller andre goder
pengene skal realisere. Vi må for fremtiden vri budsjett­
debattene til ikke bare å bli en konkurranse om hvem som
kan bruke mest mulig penger, men å bruke de pengene vi
har, enda bedre.
Pengene som står til disposisjon for det offentlige, kom­
mer nemlig fra ansiktsløse kilder, vanlige arbeidende men­
nesker, og vi må hele tiden være oss bevisst at alle penger
har en alternativ anvendelse.
Ja, ofte oppnår vi mer samfunnsmessig velferd ved å
la folk disponere sine egne penger friere. Under finans­
debatten fremkom det ganske klart at vi har et uttak fra
oljefondet som ikke er bærekraftig. I tillegg til det etisk
uakseptable ved å rane våre barns sparegris, kan det også
oppstå problemer av pressart i økonomien med fare for
sysselsettingen på lengre sikt. Derfor skulle kanskje mer
av tilpasningen skjedd allerede i dette årets budsjett, så
oppbremsingen senere ikke blir så ubehagelig for passa­
sjerene. Det virker som om årets budsjett har et preg av å
være siste runde før baren stenger.
I motsetning til en del andre komiteers budsjettområ­
der, som er preget av lovbundne utgiftsstigninger, og der­
for overlater liten frihet til de folkevalgte å prioritere nye
aktiviteter, inneholder faktisk det området som vi behand­
ler her i dag -- kommunalkomiteens område -- temaer hvor
frihetsgraden er større. Vi kan f.eks. gjøre noe med kom­
munestrukturen. Den kan endres. Vi kan gjøre noe med
fylkene våre. Fylkeskommunene kan nedlegges. Kommu­
nene kan også få større frihet og ansvar til å organise­
re sine aktiviteter mer rasjonalt. Det er merkelig at staten
ikke også ser det effektiviseringspotensialet som ligger i
nettopp å spille på det kommunale selvstyret, som ledd
i ansvarliggjøring og bedret ressursutnyttelse ut fra lokal
kunnskap.
Høyre har fremmet forslag som ville bidratt i denne
retning. Vi har fremmet forslag om at selskapsskatten skal
tilbake til kommunene. Dermed kan man også få kom­
munene til å interessere seg mer for hvordan samfunnets
inntektsside er sammensatt, og hvor kommunen innser at
også den har et ansvar for å arbeide for lokale vilkår for det
næringslivet vi alle lever av. Det hadde også vært med på
å bevisstgjøre at oppgaven ikke er å stimulere ved selekti­
ve regionale virkemidler, f.eks. regionale vekstfond, men
å rydde av veien hindringer som er skapt av det offentlige
selv. Det kan være etableringsvilkår i form av byråkrati,
reguleringer, konsesjonskrav, tillatelser, bevillinger m.m.
Vi vil heller ikke anbefale at det er kommunen selv
som skal overta næringslivets beslutninger om hvor det
skal investeres, og hvilke produkter det skal satses på.
Vår motstand mot kommunale næringsfond må også ses
i denne sammenheng, for vi ønsker heller ikke å ha en
konkurransevridning.
Også staten kan modernisere sine arbeidsformer og
omstille seg. Stat og kommune er ikke bare forvaltnings­
oppgaver. De er også part som arbeidsgivere og har i den
forbindelse inngått utallige, tusenvis, hundretusenvis av
privatrettslige arbeidskontrakter. Både lønnsdannelse, for­
handlinger, arbeidsgivers styringsrett og det generelle ar­
beidsgiveransvaret kunne vært benyttet bedre for å fremme
en mer effektiv organisering og omstilling.
Det er vårt inntrykk at under den rød­grønne regjering
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1151
2009

har omstillingsarbeidet gått i stå i offentlig sektor. Det
offentlige er blitt stadig dyrere uten at det er blitt bedre.
Jeg lar den danske sosialdemokraten Frank Jensen stå
som et kanskje ufrivillig, men klart uttrykk for hva man
egentlig tenker i sosialdemokratiet om ressursbruk. Han sa
nemlig under det danske kommunevalget, i et møte med
rasende foreldre som klaget over barnehagetilbud, og ikke
minst over kvaliteten: Jeg er økonom av utdannelse, og
det er simpelthen noe her som ikke stemmer. Våre insti­
tusjonsplasser er blant landets dyreste. Hvorfor er det så
stor misnøye?
Utsagnet demonstrer klart at etter sosialdemokratisk
ordbok er ordet «dyrt» et annet ord for «bra».
Stortinget må altså i større grad interessere seg for ut­
viklingen i kommunesektorens effektivitet. Det er et ord
som noen synes det smaker kalkulatorholdninger av, for
etter rød­grønn oppfatning ser det ut som om effektivi­
tet oppfattes som kalde avgjørelser, oppdrevet arbeidstem­
po og fravær av medmenneskelighet. Effektivitet er rett
og slett ikke i de kretser et populært mål eller et hon­
nørord. Det er likevel to grunner til at effektivitet skal
være styrende for våre beslutninger om bevilgninger på
kommunesektoren.
For det første mener jeg at aversjonen mot effektivitet
og effektivitetsbegrepet stort sett bygger på misforståel­
ser. Effektivisering betyr ikke først og fremst slit og svette,
men å få mer velferd og større verdiskapning uten å øke
innsatsen. Hvis ressursene er knappe, og det vet vi jo at de
stadig er når vi snakker med våre kolleger i kommuner og
fylker, må det være ineffektivitet som krever særskilt etisk
begrunnelse, mens effektivitet og effektivitetsforbedring
må ses som et nødvendig og nyttig bidrag til realiseringen
av god samfunnsstyring og, for våre medborgere, et godt
liv.
For det andre legger kommunesektoren beslag på en
høy og voksende andel av samfunnets ressurser, og mye
tyder på at lokalforvaltningen vil fortsette å vokse. Vikti­
ge grunner til dette er, som kjent, økte omsorgsbehov som
følge av en aldrende befolkning, og fortsatt lav produkti­
vitetsutvikling innenfor helsetjeneste og utdanning.
Jeg tror også at man gjennom en klarere oppgaveforde­
ling mellom stat og kommune kan legge grunnlaget for en
forbedret tillit mellom forvaltningsnivåene i Norge. Høyre
mener jo, som kjent, at man kan redusere et av forvalt­
ningsnivåene. Staten må også avstå fra å detaljstyre kom­
munene gjennom detaljerte standarder og, som sagt, satse
mer på det kommunale selvstyret.
Min utmerkede komitékollega Ingalill Olsen fra det
ikke fullt så utmerkede Arbeiderpartiet var inne på noe
helt riktig i sitt innlegg. Hun nevnte dette voldsomme be­
løpet på 333 milliarder kr, at det med en effektiviserings­
forbedring på bare 1 pst. vil bli et ganske stort beløp,
3,3 milliarder kr. Det er en helt riktig observasjon. Men
hvis det er toner som anslås fra Arbeiderpartiet, kan jeg
i hvert fall love Høyres bidrag, slik at vi sammen finner
metoder som nettopp setter den typen tenkning i system,
og at vi også tenker gjennom vårt overføringssystem, vår
kommunestruktur, og at man er villig til å diskutere kom­
munesammenslåinger for å skape større enheter som kan
styrke det lokale selvstyret og ansvarliggjøre dem til alles
beste.
Så langt her jeg dessverre -- og det må jeg innrømme --
ikke sett at den rød­grønne regjeringen er særlig nytenk­
ende verken i sin rolle som statens øverste forvaltnings­
nivå eller som regelsetter for kommunesektoren eller som
arbeidsgiver.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:31:19]: For å fornye of­
fentlig sektor må vi øke effektiviteten og kvaliteten i for­
valtningen. Vi må sørge for at innbyggerne har et godt
møte med det offentlige, og vi må gjøre det mulig for
innbyggerne å velge digitale løsninger.
I årene som ligger foran oss, må vi skaffe oss øko­
nomisk handlingsrom uten bare gjennom økning av bud­
sjettene. Vi må skape rom for å kunne prioritere vikti­
ge velferdstiltak. Vi kommer til å mangle arbeidskraft, og
innbyggerne må få førsteklasses tjenester. Offentlig sek­
tor i Norge er bra, men vi har likevel mer enn nok å ta tak
i. Derfor må vi fortsatt fornye og effektivisere offentlig
sektor.
Vi skal fortsette arbeidet med de sentrale byggeklosse­
ne for et digitalt førstevalg for innbyggere og næringsliv.
Elektronisk postjournal er et viktig bidrag til økt åpenhet,
som lanseres over nyttår. Bruk av elektronisk faktura i sta­
ten er under utvikling, og vil representere betydelige inn­
sparinger både for næringsliv og for forvaltningen. Sam­
tidig har vi fullt trykk på arbeidet med standarder og felles
IT­løsninger som er nødvendig for å samordne på tvers.
Dette er små, men krevende tiltak for å virkeliggjøre et
digitalt førstevalg.
Regjeringen ønsker en sterk og effektiv offentlig sek­
tor som evner å forbedre og fornye seg. Lånekassen f.eks.
sparer nå flere titalls millioner kroner på årlig drift gjen­
nom IKT­løsninger og automatisering. Skatteetaten har fri­
gjort store deler av arbeidsstokken sin til viktigere oppga­
ver gjennom automatisering av rutinearbeid. Innbyggerne
har spart mye tid gjennom enklere utfylling av selvangi­
velsen. Dette er veien å gå. Vi trenger en forvaltning som
har styrke til å holde høy kvalitet, som ikke er kuttet til
benet, og som ikke er privatisert bort.
Sametinget er etablert gjennom sameloven for å etter­
leve Grunnlovens § 110a. Regjeringen har i sitt budsjett­
forslag økt Sametingets totale budsjettrammer med ca.
17 mill. kr og har således fulgt opp de prinsippene som
følger av både nasjonale rettsregler og internasjonale kon­
vensjoner. Regjeringen har ingen intensjon om å legge ned
Sametinget. Den politikken som Regjeringen har lagt fram
gjennom sametingsmeldingen, vil bli videreført.
Samisk språk er fortsatt i en utsatt stilling. Regjeringen
la fram Handlingsplan for samisk språk i mai i 2009. Re­
gjeringen vil i handlingsplanperioden legge grunnlag for
en sterkere innsats for samisk språk på alle nivåer og
samfunnsområder. Regjeringen prioriterer arbeidet med å
legge til rette for samisk i IKT­sammenheng. For noen år
siden opplevde vi alle problemer med de særnorske bok­
stavene æ, ø og å. For samiske bokstaver er disse proble­
mene ennå ikke løst. Fra nyttår innfører vi derfor nye obli­
gatoriske regler for tegnsett. Det gjør at samiske tegn kan
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1152 2009

overføres riktig mellom offentlige virksomheter og inn­
byggere og næringsliv. Det langsiktige målet er at alle of­
fentlige registre skal kunne registrere samiske bokstaver
korrekt, og at utviklingen og utvekslingen av slike data
mellom registre skal fungere.
Regjeringen vil i større grad sette samiske brukeres
møte med offentlig forvaltning og tjenesteyting på dags­
orden. Dette krever at offentlige virksomheter har kunn­
skap om samiske forhold innenfor egen sektor, og at de
har personell med samisk språk­ og kulturkompetanse.
Ubeskjedent, langsiktig arbeid brolagt med hverdags­
reformer har gjort at Norge har det beste utgangspunktet
for å ha en forvaltning som kan møte det neste tiårets ut­
fordringer. Til det arbeidet er jeg glad for å se at jeg har
forvaltnings­ og kommunalkomiteen med meg i målet om
kvalitet og effektivitet i forvaltningen.
Likelønn og utjevning av lønnsforskjeller er et vik­
tig mål for inntektspolitikken. Regjeringen har i Soria
Moria II sagt klart fra at partene i arbeidslivet må komme
til enighet om hvilke yrkesgrupper som skal prioriteres.
Det må være enighet om at nye relative lønnsforskjeller
ikke skal utløse kompensasjonskrav fra andre grupper. På
dette grunnlaget vil Fornyings­ og administrasjonsdepar­
tementet som arbeidsgiverpart ha en konstruktiv dialog
med hovedsammenslutningen i arbeidet for likelønn.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [12:36:15]: Eg høyrde at forny­
ingsministeren ville effektivisere kommunane for å spare
pengar. Lat meg då få lov til å bruke eit eksempel frå det
fylket som eg kjenner best til, mitt heimfylke. Der har
sannsynlegvis dei aller fleste kommunane gått til innkjøp
av utstyr for å serve stort sett alle sektorane i sin kommu­
ne. Problemet er berre det at utstyret er så omfattande at
desse kommunane kunne sannsynlegvis ha serva alle dei
andre kommunane i Sogn og Fjordane med det same utsty­
ret. Så har ein kjempestore årlege driftskostnader til dette
utstyret.
Vil fornyingsministeren sjå at her er det betydelege
moglegheiter dersom ein kunne få desse til å samarbeide
eller -- kanskje det aller beste -- til å slå seg saman, slik
at ein verkeleg kunne spare pengar og få effektiv drift i
kommunane?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:37:21]: I mitt innlegg
sa jeg ikke noe særskilt om kommunene, men jeg tror
at innenfor kommunesektoren er det mulig å bidra med
effektiviseringstiltak.
Innenfor kommunesektoren er det i dag fullt mulig å få
til gode og praktiske ordninger gjennom interkommunalt
samarbeid. For mange kommuner er det gode løsninger.
Jeg tror også at det er viktig at de som bor i kommunene,
er de som nærmest kan se hvilke utfordringer man har,
og kan tilpasse løsningene lokalt. Om det, som represen­
tanten antyder, skal skje gjennom frivillig samarbeid, eller
om man skal gå til sammenslåinger, tror Regjeringen at det
er viktig at det bygges opp nedenfra. Jeg kommer selv fra
en kommune som ble slått sammen for mange år siden, og
opplever at det fortsatt ikke er full oppslutning om det. Så
jeg tror det er viktig at vi jobber med dem som bor i kom­
munene. Hvis man finner fram til at kommunesammenslå­
ing er en hensiktsmessig løsning, så er det greit. Men det
er altså fullt mulig å bidra til gode effektiviseringstiltak
uten å gå veien om kommunesammenslåing.
Michael Tetzschner (H) [12:38:26]: Statsråd Aasrud
har mye å tenke på for tiden siden hun bestyrer to depar­
tementer, og noe av det som ligger under statsrådens an­
svarsområde, er å samordne statens rolle som arbeidsgi­
ver.
Regjeringen har under sykelønnsdebatten pekt på at
arbeidsgiverne har et slags førstelinjeansvar for arbeids­
takernes sykdom og ansvar for å holde det lavest mulig.
Samtidig vet vi at uttak av sykelønn ligger markant høyere
i offentlig sektor enn i privat sektor, og staten ligger bety­
delig over dette. Da er mitt spørsmål, som går på statsrå­
dens rolle som arbeidsgiverrepresentant: Er hun enig med
meg i at sykefraværet i staten er urovekkende høyt? Hvilke
tiltak vil hun i så fall iverksette for å bringe dette ned?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:39:19]: Det må bero
på en misforståelse når representanten Tetzschner sier at
sykefraværet på mitt ansvarsområde er høyere enn i res­
ten av samfunnet. Det er det ikke. På det ansvarsområdet
jeg har, er sykefraværet langt lavere. Men når man trek­
ker inne helsesektoren og helseforetakene, er det riktig at
sykefraværet høyt. Derfor har helse­ og omsorgsministe­
ren nylig satt ned et utvalg som skal se konkret på syke­
fraværet i helsesektoren. Men også innenfor statlig sektor
er sykefraværet for høyt. Derfor er det viktig at forny­
ings­ og administrasjonsministeren som part i de IA­avta­
leforhandlingene som vi går inn i, bidrar til å finne enda
bedre løsninger angående sykefraværet enn det vi har i
dag. Jeg er ikke fornøyd med at sykefraværet i den delen
av statens virksomhet som jeg har ansvar for, er på det
nivået vi har nå. Vi må bli bedre. Det er enkeltbedrifter
og enkeltvirksomheter som trekker sykefraværet for høyt
opp.
Michael Tetzschner (H) [12:40:20]: Referansen gikk
på det totale arbeidsgiveransvaret som ligger til statsrådens
område, selv om departementsgrensene er snevrere.
Jeg kunne tenke meg å høre om statsråden har ett kon­
kret forslag å iverksette for å bringe sykefraværet ned i
staten -- ett eneste.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:40:42]: Hvis Tetzschner
vil ha svar, kan han bli stående.
Det er slik at vi nå har startet et arbeid sammen med
partene. Jeg har respekt for at man går inn i et arbeid sam­
men med dem. Da ville det være merkelig om vi skulle
komme med nye forslag før vi har diskutert det med par­
tene. Jeg vil gå konstruktivt inn i samtalene med partene
om nye tiltak. Jeg tror mye dreier seg om å ha gode lede­
re som kan følge opp de enkelte medarbeiderne. Det å bli
sett også når man er fraværende fra jobben, tror jeg betyr
mye. Det er iallfall noe vi kan ha fokus på i den lederut­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1153
2009

viklingen vi driver i staten. Jeg tror det kan være et av de
viktige tiltakene for å få ned sykefraværet. Men det kan
være langt flere. Det skal vi ha en god dialog med partene
om i det arbeidet vi skal ha i tiden framover.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [12:41:39]: Jeg vil
gjerne stille vår dyktige statsråd et spørsmål angåen­
de energieffektiviseringstiltak knyttet spesielt til Stats­
bygg, som jo er statlig byggherre, eiendomsforvalter og
eiendomsutvikler.
Jeg tror at nettopp Statsbygg kan bidra vesentlig til å
redusere energiforbruket i Norge ved å velge energieffek­
tive løsninger. Er statsråden enig i at Statsbygg har en vik­
tig rolle her? Er hun enig i at Statsbygg bør sette seg kan­
skje høyere og mer ambisiøse miljømål enn både det som
er lovregulert, og det som er situasjonen i dag?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:42:22]: Jeg er enig i at
Statsbygg har en særskilt rolle i å gå foran når det gjelder
å planlegge og bygge effektive bygg, og at vi kan ha gode
energieffektiviseringstiltak i byggene. Det vil vi bidra til,
og Statsbygg går foran.
Jeg er veldig opptatt av at vi kan bruke IKT­politikken
sammen med den rollen som Statsbygg har. Å bruke IKT
til å bidra til energieffektivisering tror jeg er viktig i statens
byggmasse. Men så er det også noen bygg som Statsbygg
har ansvar for, som er ganske krevende. Som represen­
tanten er kjent med, hender det at Riksantikvaren legger
noen bestemmelser for noen av byggene våre. Da kan det
være krevende å oppnå den mest optimale løsningen. Men
samtidig som man skal ha gode bygg, tror jeg det er viktig
at vi legger vekt på hvordan vi organiserer driften inne i
byggene. Blant annet er det slik at IKT­sektoren foruren­
ser like mye som flytrafikken. Det å skru av PC­en er ett
enkelt tiltak for å få ned bruken av energi i statlige bygg.
Gjermund Hagesæter (FrP) [12:43:43]: Tidlegare i
debatten har effektivisering av offentleg sektor og kva
moglegheiter ein har i den samanhengen, vore teke opp.
Det har også vore sagt at Framstegspartiet har vist til ein
litt gammal rapport. Derfor kunne eg tenkje meg å spørje
statsråden om ho meiner at det er betydeleg rom for ef­
fektivisering av offentleg sektor. Kva grep meiner statsrå­
den ein bør ta frå no av og framover -- ikkje vise til det
som er gjort, men at ein ser framover på kva nødvendige
grep ein må ta for å få ut mest mogleg effekt av offentleg
sektor? Er konkurranseutsetjing og å stimulere til konkur­
ranse eitt av dei grepa som ein med fordel kan ta for å få
meir effektivitet i offentleg sektor?
Statsråd Rigmor Aasrud [12:44:43]: For den rød­
grønne regjeringen er det ikke noe mål å privatisere virk­
somheten innenfor de områdene som er viktige for å
ha en god velferdsproduksjon. Vår regjering samhandler
også med private på veldig mange områder der det er
hensiktsmessig, og det kommer vi til å fortsette med.
Jeg tror det er veldig mange grep -- som jeg sa i mitt
innlegg -- som kan gjøres for å effektivisere og fornye of­
fentlig sektor. Som representanten er inne på, har vi akku­
rat levert en rapport der vi viser fram over 700 nye forny­
ingstiltak. Jeg mener at det å bruke IKT, bl.a. som vi har
gjort i staten, som vi har gjort i Skatteetaten, som vi nå gjør
for å automatisere frikortarbeid, som vil frigjøre mange
arbeidsplasser, og det at Lånekassen nå kan behandle søk­
nader automatisert, er gode eksempler på effektiviserings­
tiltak og fornyingstiltak som bidrar til at vi kan frigjøre
ressurser til det som er det viktige i årene framover: det å
produsere mer velferdsgoder til befolkningen.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Åge Starheim (FrP) [12:46:07]: Regjeringa har no
lagt fram ei omfattande kommunereform, nemleg Sam­
handlingsreforma. Dette er ei reform som vil krevje stor
kompetanse i alle kommunar om dei målsetjingane som
ligg i reforma, skal verte innfridde. Eg vil seie det så sterkt
at distriktskommunane manglar det meste av det som skal
til for å få reforma til å fungere -- både økonomiske og
menneskelege ressursar.
Vi har registrert at statsråden og andre regjeringsmed­
lemmer har snakka om å etablere såkalla helsekommunar.
Dette vil skape endå meir byråkrati enn det vi har i dag.
Erfaring viser heilt tydeleg at det å få distriktskommunar
til å samarbeide ikkje er noka enkel oppgåve. Då må det
tvang til, og vi undrar oss over kva ein statsråd frå Sen­
terpartiet vil bruke av tvangsmiddel for å få gjennomført
Arbeidarpartiet si helsereform.
Som eg sa innleiingsvis, manglar distriktskommunane
det meste, og i statsbudsjettet ligg det ikkje midlar som
tilseier at kommunane kan ruste opp, verken når det gjeld
bygningar eller menneskeleg kompetanse.
Skal ein ha håp om å få reforma til å fungere etter in­
tensjonane, må reforma konkretiserast. Dette er ikkje ei
reform som kan gå seg til undervegs. No er kommunane
vel vande med at reformer utgåtte frå Arbeidarpartiet stort
sett har hatt den skjebnen at dei har måtta gå seg til etter
kvart. Dette har vi registrert at statsråden var samd i då ho
var medlem av fylkestinget i Sogn og Fjordane.
Framstegspartiet ser at reforma vil verte vedteken, og
i tilnærma form som forslaget frå Regjeringa. Difor har
Framstegspartiet i sitt alternative budsjett plussa vesentleg
på Regjeringa sitt forslag med midlar til gjennomføring
av denne reforma.
Statsråden er raskt ute og kritiserer Framstegspartiet
når vi kuttar i landbruksbudsjettet, men at Regjeringa ra­
serer eldreomsorga i kommunane, er heilt i orden. Der­
som statsråden ikkje har fått med seg i media og via sine
eigne kontrollorgan at det vert kutta i dei aller fleste kom­
munar, og at det skjer før innføring av den dyraste refor­
ma som nokon gong har kome frå staten, då anten vil ikkje
statsråden innsjå den faktiske økonomiske situasjonen
kommunane er inne i, eller ho fortrengjer det.
Det manglar ikkje berre økonomiske ressursar, det
manglar også det aller viktigaste i alt omsorgarbeid, nem­
leg godt kvalifiserte og motiverte medarbeidarar. Dette
gjeld ikkje berre i distriktskommunane, men også i dei
store kommunane. Eksempelet eg vil trekkje fram, er
Kongsberg og Hønefoss, som manglar i storleik
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1154 2009

100 mill. kr for å få budsjetta sine til å gå i hop. For å
setje dei 100 millionane i perspektiv er dette kutt på ca.
200 tilsette. Når då Regjeringa har skule og helse som
hovudsatsingsområde, kvar skal dei då ta nedskjeringane?
Kongsberg og Hønefoss er forholdsvis store kommu­
nar, og begge har vore arbeidarpartistyrte i fleire tiår. Dei
kommunane eg er kjend med, er omtrent tiandeparten så
store som dei kommunane eg nemnde, og dei har ei al­
derssamansetjing som krev store ressursar innanfor helse
og omsorg. Dei aller fleste av desse må kutte mellom 20
og 25 tilsette. Om statsråden no prøvar seg på at eg står
og bløffar frå denne talarstolen, er det berre å sjå utan­
om regjeringskontora, så vil verkelegheita gå opp for ein
ganske fort.
Om ikkje den raud­grøne regjeringa øyremerkjer mid­
lar til oppbygging av kompetanse i kommunane innanfor
pleie­ og omsorgssektoren, vil dette gå skikkeleg gale. Når
ein i tillegg ser den pågåande nedbygginga av spesialist­
helsetenesta som den raud­grøne regjeringa har stått for i
fem budsjett, gjer ikkje dette situasjonen betre for sjuke,
pleietrengande, rusavhengige og dei som slit med psykiske
problem.
Hovudsatsinga i Regjeringa sitt store prosjekt, Sam­
handlingsreforma, er at kommunane skal drive med føre­
byggjande arbeid for å avlaste spesialisthelsetenesta. Eg
kan med styrke seie frå denne talarstolen at det er det ikkje
midlar til i dette statsbudsjettet.
Det økonomiske etterslepet i kommunane er stort, del­
vis på grunn av auka kostnader og at kommunane har
satsa tungt på kultur. Optimismen var stor, og parolen var:
No har vi ei regjering som leverer, så no er det berre å
bruke pengar. No ser vi at verkelegheita ikkje er som fest­
talene. Det må målretta tiltak til for å styrkje pleie­ og
omsorgssektoren.
Statsråd Audun Lysbakken [12:50:56]: Jeg er glad
for å se at det er bred enighet i Stortinget om hva som er
virkeligheten på integrerings­ og inkluderingsområdet. Et
flertall av innvandrere og norskfødte med innvandrerfor­
eldre i Norge deltar i arbeidslivet, de er økonomisk selv­
stendige, de snakker norsk, og de bidrar på samfunnets
ulike arenaer.
Det går faktisk bra i Norge sammenlignet med andre
land i Europa. Levekårene bedrer seg på en rekke områder
med økt botid. Levekårsundersøkelsene viser at forskjelle­
ne mellom innvandrere og resten av befolkningen på vik­
tige levekårsområder er mindre nå enn for ti år siden. Det
betyr altså at vi ser gode resultater av det systematiske
arbeidet med integrering. Om lag 65 pst. av deltakerne i
introduksjonsprogram kommer i arbeid eller i utdanning,
og det er nå flere som deltar i norskopplæringen, og flere
som går opp til prøve. Det er bra, og jeg er glad for at det
virker som det er et bredt flertall i Stortinget som ser, og
er enig i, den virkelighetsbeskrivelsen.
Så har vi selvfølgelig også utfordringer. En periode
med økende arbeidsløshet kommer til å vise hvor sterk
innvandreres tilknytning til arbeidsmarkedet egentlig er.
Innvandrere er fortsatt overrepresentert i husholdninger
med vedvarende lavinntekt, noe som særlig rammer barn.
Vi må bl.a. av den grunn ha stor oppmerksomhet på inn­
vandrerkvinners deltakelse i lønnet arbeid. Det er viktig
at vi klarer å opprettholde og forbedre kvaliteten i in­
troduksjonsprogrammet og norskopplæringen for å få til
dette.
Regjeringens integrerings­ og inkluderingspolitikk
bygger på tre ting: likeverd, solidaritet og rettferdighet.
Regjeringen vil føre en aktiv inkluderingspolitikk overfor
nyankomne innvandrere for å sikre raskest mulig overgang
til arbeid og deltagelse i samfunnet. I 2010 foreslår Regje­
ringen derfor en styrking av handlingsplanen for integre­
ring og inkludering, med særlig fokus på bosetting. Til­
takene må også ses i sammenheng med handlingsplanen
mot fattigdom.
Så ser vi at ikke alle partiene støtter dette. Jeg la merke
til at i representanten Amundsens innlegg var det ingen
av de utfordringene jeg nå har skissert, som sto i fokus
-- ikke ett eneste konkret tiltak, men bare en ti minutters
lang elendighetsbeskrivelse. Fremskrittspartiet er opptatt
av å stille krav til innvandrere, og denne regjeringen stil­
ler krav. Men det eiendommelige med budsjettforslagene
Fremskrittspartiet har levert inn, er at de ikke er villige til
å bevilge penger som gjør det mulig å stille krav. Nok en
gang ser vi at partiet foreslår å legge ned IMDi og Kon­
taktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og myndig­
hetene, KIM, samtidig som de foreslår kutt i bevilgnin­
gene til frivillige organisasjoner, integreringstilskudd og
tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Dette
vil svekke integreringen dramatisk. Det vil gjøre det van­
skeligere for myndighetene å stille krav og vanskeligere
for innvandrerne å leve opp til de kravene vi stiller til
dem.
I 2010 blir en av de aller viktigste oppgavene på dette
området å sikre rask bosetting av flyktninger i landets kom­
muner. Et høyt antall asylsøkere foregående år og flere som
innvilges opphold, fører til at det er mange flere som skal
bosettes i kommunene. Situasjonen er særlig utfordrende
når det gjelder enslige mindreårige flyktninger. Det er vel­
dig viktig at gruppen unge mellom 15 og 25 år får gode
tilbud, som gjør at de kan ha tro på framtiden i Norge. For
å møte bosettingsbehovet trenger vi et taktskifte i kommu­
nene, vi trenger å få bosatt flere. Dette arbeidet vil kreve
ressurser ute i kommunene, men også i IMDi og i Bufdir
og på tilsvarende satsingsområder i 2010. Samtidig er det
viktig at vi også har fokus på at integreringsarbeid jo ikke
skjer på kontorer -- det skjer ute i samfunnet. Derfor er den
rollen frivillige organisasjoner kan spille, veldig viktig.
For å møte bosettingsutfordringene foreslår Regjerin­
gen flere tiltak:
-- styrking av integreringstilskuddet til kommunene
-- omlegging av tilskuddsordningen for opplæring i norsk
og samfunnskunnskap til utbetaling over 3 år
-- økning av bevilgningen til IMDi
I budsjettet ligger det også forslag om å styrke beman­
ningen i det kommunale barnevernet.
I tillegg til disse tiltakene kommer jeg til å vurdere
hvordan bosettingskapasiteten i kommunene kan økes, og
jeg vil komme med forslag til tiltak for å sikre rask boset­
ting. Jeg vil holde Stortinget orientert om dette arbeidet.
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1155
2009

Vi som vil at det flerkulturelle samfunnet skal lykkes,
må legge til rette for at inkludering og integrering kan skje,
og der det skjer, er ute mellom mennesker. Språk, arbeid
og bolig er nøklene, og dette er et rød­grønt budsjett for
nettopp de tingene.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:56:17]: En av endrin­
gene som ble gjort av Regjeringen etter valget på dette om­
rådet, var at man delte opp de to saksfeltene innvandring
og integrering. Fremskrittspartiet har vært rimelig alene
om å peke på den åpenbare sammenhengen mellom inn­
vandring og integrering. Det vil si: Skal man lykkes med
integrering, er det avhengig av at man har en mengde men­
nesker som innvandrere, som står i forhold til det vi er
i stand til å integrere. Dette er en åpenbar sammenheng,
som jeg frykter at Regjeringen ikke ønsker å se i sam­
menheng i like stor grad. Mitt spørsmål til statsråden er --
jeg vet at statsråden har en annen definisjon av hvorvidt
man lykkes med integrering eller ikke: Mener statsråden
at integreringspolitikken er fullstendig uavhengig av inn­
vandringspolitikken, i den forstand at antallet innvandre­
re som kommer til Norge, ikke har noen betydning for
integreringspolitikken?
Statsråd Audun Lysbakken [12:57:26]: Selvfølgelig
henger innvandringspolitikk og inkluderingspolitikk sam­
men, og derfor har Regjeringen en helhetlig tilnærming
til det. En av de tingene som ligger til grunn for hva
slags asyl­ og innvandringspolitikk Regjeringen fører, er
hva slags kapasitet vi har til å ta imot flere i det norske
samfunnet.
Vi har vært opptatt av å gjøre den delingen for å få et
annet fokus i debatten og for å sørge for å løfte også in­
kluderings­ og integreringsarbeidet høyere på den politis­
ke dagsordenen. Det er altså en ulykke hvis enhver debatt
om framtiden og hverdagen for mennesker som har bodd
i Norge lenge, skal bo i Norge lenge, isteden blir overtatt
av en debatt om hvor mange som skal få lov til å komme
hit. Da gjør vi ikke jobben vår når det gjelder dem som
allerede bor i Norge, og vi gjør ikke jobben vår for å få
til en best mulig inkluderingspolitikk. Derfor er det grepet
Regjeringen har tatt, klokt og fornuftig. Så er det selvføl­
gelig sånn at Regjeringen har hatt en helhetlig tilnærming
til dette som til andre områder der vi jobber på tvers av
departementer.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:58:31]: Etter mitt syn
er det rimelig spesielt at man velger å dele departements­
struktur ut fra fokus i den offentlige debatt. Hvis man
mener, som statsråden sier, at man faktisk ser en sammen­
heng mellom innvandringspolitikk på den ene siden og in­
tegreringspolitikk på den andre, er det jo veldig spesielt
at man ikke samler dette i samme departement. Man kan
nesten få inntrykk av at dette handler mer om at de to re­
gjeringspartiene Arbeiderpartiet og SV i sin uenighet, som
åpenbart hersker på dette feltet, velger en delt løsning for
nettopp å unngå intern friksjon. Da er det ganske spesielt,
etter Fremskrittspartiets syn, at man har mer fokus på den
offentlige debatten og interne uenigheter enn man har på
faktisk å løse utfordringene på dette feltet. Vil statsråden
i den oppfølgingen ...(presidenten klubber). Jeg stopper
der.
Statsråd Audun Lysbakken [12:59:44]: Jeg tror jeg
skjønner hvor representanten vil, selv om han aldri kom
til spørsmålet, så jeg skal prøve å svare på det spørsmålet
jeg tror hadde kommet.
Per­Willy Amundsen (FrP) [12:59:50]: Det er bra.
Statsråd Audun Lysbakken [12:59:51]: Det er bare
Fremskrittspartiet som kun ser på sammenhengen mellom
inkludering og innvandring, og lar det være den domine­
rende sammenhengen. Jeg sier at jeg ser den sammenhen­
gen, men Regjeringen ser også mange andre sammenhen­
ger, f.eks. den avgjørende sammenhengen som er mellom
inkluderingspolitikk og det vi gjør når det gjelder barn,
og det vi gjør når det gjelder likestilling. For vi ser at en
nøkkel til å komme videre når det gjelder inkluderingsar­
beidet nå, er å få flere kvinner med innvandrerbakgrunn
inn i arbeidslivet, det er å sørge for at vi lykkes bedre når
det gjelder at barn med minoritetsbakgrunn lærer språ­
ket tidlig, kommer inn i barnehage og skole, og også i
større grad fanges opp av barnevernet enn det barn med
flerkulturell bakgrunn gjør i dag. Det er en rekke utford­
ringer som gjør det naturlig å se inkluderingsfeltet i sam­
menheng med de sakene som allerede ligger i Barne­ og
likestillingsdepartementet.
Trond Helleland (H) [13:00:49]: Statsråd Lysbakken
har ikke hatt den store programerklæringen ennå når det
gjelder integreringsarbeidet, men han var i innlegget sitt
inne på en del tiltak som virker.
Et av de tiltakene som også statsråden framhever, er
viktigheten av å lære seg norsk for dem som blir i Norge,
som får tillatelse til å bli, og som blir norske statsborge­
re. Derfor er Høyre litt overrasket over at prøveordningen
med språkkartlegging av alle fireåringer nå er fjernet, og
at det ser ut til at en isteden satser på prosjekter med re­
dusert barnehagesats i enkelte bydeler som har høy grad
av innvandrerbefolkning. Det som er problemet der, er jo
at alle får denne reduserte satsen, inkludert til og med
rådgivere i Høyres stortingsgruppe, som har fått billigere
barnehage på grunn av dette prosjektet.
Er det ikke bedre å satse på en språkkartlegging, slik
at en kan ta tak i hver enkelt som har behov, og styrke
tiltakene rettet mot den enkelte, istedenfor å skyte med
hagle?
Statsråd Audun Lysbakken [13:02:01]: Jeg er en
sterk tilhenger av universelle velferdsordninger, og de vil
også omfatte ansatte i Høyres stortingsgruppe. Så det vil
jeg si jeg generelt at jeg ikke har noen innvendinger mot
at de gjør.
Når det gjelder det konkrete spørsmålet, er det slik at
en prøveordning gjennomfører vi nettopp fordi det skal
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1156 2009

være en prøveordning, og ikke fordi vi skal ha ordninger
som varer i evigheten. Poenget med prøveordninger er å få
til tiltak som så kan få varige konsekvenser. Det har vi jo
nettopp gjort når det gjelder denne forsøksordningen med
språkkartlegging, der vi i tre år har hatt forsøk med det
kartleggingsverktøyet som kalles SPRÅK 4, og som nett­
opp har fått som konsekvens at utbredelsen av SPRÅK 4
nå er omfattende i landets kommuner. 66 pst. av kommu­
nene hadde i 2008 tatt i bruk SPRÅK 4. Det betyr at vi
oppfatter det slik at dette forsøksopplegget har vært vel­
lykket og fått de konsekvensene det skulle ha, og at det
derfor ikke er naturlig å videreføre det som forsøk.
Trond Helleland (H) [13:03:07]: Da oppfatter jeg det
slik at når et tiltak blir vellykket, trekker staten seg ut og
satser heller på nye tiltak. Jeg trodde kanskje det var et
behov for å styrke dette arbeidet over hele landet.
Men over til et annet tema i tilknytning til integrerings­
arbeid. Det er jo nå skapt flertall i komiteen for en merk­
nad om Norsk senter for flerkulturell verdiskaping, der en
ber statsråden finne en løsning, slik at dette kan videre­
føres. Har statsråden funnet denne løsningen allerede, og
i så fall når kan vi forvente å få den løsningen på bordet
som gjør at dette viktige tiltaket, som har gitt mange nye
arbeidsplasser og skapt mange spennende bedrifter, kan
videreføres? Det er viktig at også våre nye landsmenn kan
bli gründere og delta for fullt i næringslivet.
Statsråd Audun Lysbakken [13:04:08]: Hvis jeg bare
helt kort kan få komme tilbake til språkkartlegging: Det
har i mange år vært foretatt språkkartlegging av fire­
åringer på helsestasjonen, og vårt poeng er at bruken av
SPRÅK 4 nå i stor grad er innarbeidet i de ordinære ram­
mene for fireårskontrollen. Tiltaket er altså godt, og sprer
seg.
Så spør representanten om denne merknaden knyttet
til videreføring av midler til Norsk senter for flerkulturell
verdiskaping. Jeg ser veldig positivt på det. Dette er jo en
merknad som kommer fra det rød­grønne flertallet, som
jeg oppfatter at det er bred tilslutning til, og som jeg ser
positivt på og ser fram til å finne løsninger på. Jeg kan
ikke nå komme med den endelige fasiten på hvordan vi
skal gjøre det, men når Stortinget ber om det, skal jeg
selvfølgelig følge det opp. Jeg synes at formålet er svært
godt.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:05:09]: Jeg ønsker
å stille statsråden et spørsmål knyttet til kravet om fire­
års utdanning eller arbeid for familiegjenforening som nå
er på høring. Dette er noe som er innført når det gjelder
familieetablering. Dette er tiltak som i stor grad rammer
integreringsfasen.
Argumentet fra Regjeringen er at det bør innføres fordi
man skal få ned antallet ubegrunnede asylsøkere til Norge.
Men dette er tiltak som også rammer dem som faktisk har
fått retten til opphold, og det kan ta opp til seks--syv år før
man gjenforenes med sin familie.
Mener statsråden at dette er et godt tiltak for å bedre
integreringen av innvandrere i Norge?
Statsråd Audun Lysbakken [13:06:05]: Dette er et
av de spørsmålene som jo er varslet fra Regjeringens side,
som ikke er en del av mitt konstitusjonelle ansvar, men
Knut Storbergets, med hensyn til det som har med regler
for innvandring å gjøre.
Det er et viktig spørsmål at vi skal se den type regler i
sammenheng med integreringseffekten. Det har også Re­
gjeringen gjort, men jeg er sikker på at representanten kan
få svar på det spørsmålet hvis han stiller det til statsråd
Storberget.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Eirik Sivertsen (A) [13:07:04]: I Norge bor det folk
overalt -- fra den ytterste øy til den innerste dal, fra Lin­
desnes i sør til Nordkapp i nord. Det er slik vi er vant til
at det er, og det er slik vi ønsker at vi skal ha det i framti­
den. Vi ønsker å gi folk en reell mulighet til å velge hvor
de skal bo, og samtidig sikre likeverdige levekår for alle i
landet. Grunnlaget for den velferdsstaten vi har skapt, er
nettopp at vi har tatt i bruk de mulighetene som ligger i
de ulike delene av landet.
Mange kommuner har store utfordringer med befolk­
ningsutviklingen. Folk flytter fra de mindre kommunene
og inn til regionale sentre, eller inn til de store byene.
Denne utviklingen er ikke spesiell for Norge. Vi ser det
samme i Europa -- kanskje spesielt i Øst­Europa. Likevel
er det grunn til å si at det finnes noen lyspunkter. De siste
årene ser vi at antallet kommuner med vekst i folketallet
har økt. Vi ser at vi har hatt en historisk vekst i folketallet
i landet.
Det aller viktigste for dem som skal bosette seg et sted,
er kanskje at det finnes en meningsfylt arbeidsplass å gå
til, en arbeidsplass som passer med de kvalifikasjonene
og den utdanningen man har. Når en stadig større del av
befolkningen har høyere utdanning, skaper det også stør­
re utfordringer i de mindre folketette områdene av landet,
hvor det tradisjonelt har vært drevet næringer med lavere
krav til formell utdanning. Det bidrar til sentraliseringsten­
densen, og det bidrar til å opprettholde skjevfordelingen
av inntekter i en sentrum­periferidimensjon.
For å motvirke dette fører Regjeringen en aktiv dis­
trikts­ og regionalpolitikk. Det å øke verdiskapingen og
sysselsettingen gjennom å styrke lokale og regionale næ­
ringsmiljøer, legge til rette for entreprenørskap, sikre den
fysiske infrastrukturen og redusere avstandsulempene er
alle sammen viktige mål for å videreutvikle levedyktige
samfunn og regioner.
Fylkeskommunene spiller en viktig rolle i dette arbei­
det, gjennom å bidra med midler til etablererstipend, be­
driftsrettede lån og tilskudd via Innovasjon Norge. Derfor
er det viktig at vi også i framtiden opprettholder bevilg­
ningene til disse formålene og ikke bygger ned satsin­
gen på regional utvikling og nyskaping, slik Høyre og
Fremskrittspartiet vil med sine forslag om kutt på området.
Lokale ressurser og utnytting av disse må være grunn­
laget for utvikling av funksjonelle arbeidsmarkedsområ­
der, hvor arbeidsplasser, bosted og tjenestetilbud skal ses
i sammenheng. Utnytting av ressurser må gi lokale ring­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1157
2009

virkninger. For å bidra til reduksjon av sentraliseringen vil
utvikling av småbyer og mindre regionale sentre -- med
utgangspunkt i de lokale, komparative fortrinnene -- være
viktig. Større arbeidsmarked, med flere muligheter, vil
bidra til at færre må flytte, og det vil bidra til at flere kan
komme tilbake til en attraktiv arbeidsplass. Storbyområ­
dene og større regionale sentre må også i framtiden iva­
reta funksjonen med å balansere befolkningsutviklingen
mellom landsdelene.
I kommuner med lavt folketall og negativ befolknings­
utvikling ser vi allerede press -- og i framtiden vil vi nok
også se ytterligere press -- på både privat og offentlig tje­
nesteyting. Når skoler må legges ned fordi det er få ele­
ver i bygda, vil ikke det stimulere til at det blir flere elever
i framtiden, men færre. Når drosjen forsvinner fordi man
mister transporten av pasienter til sykehuset og inntekten
blir for lav, blir det vanskeligere på små steder for dem
som ikke disponerer bil, å ha et sosialt liv. For å snu denne
negative spiralen er det viktig at fylkeskommunene kan
bidra med regionale midler til etablering av ny virksomhet
og komme i gang med ny verdiskaping.
Også i framtiden vil det bo folk i hele landet, i mange
kommuner. Fylkeskommunene vil utføre viktige regionale
oppgaver og vil til neste år også få tilført enda større opp­
gaver, både i forbindelse med Innovasjon Norge og i for­
bindelse med at man tar ansvaret for infrastrukturen gjen­
nom veier. Da er det viktig at Stortinget gjør det mulig for
fylkene å løse disse oppgavene. Etter min oppfatning er
Regjeringens forslag til budsjett for neste år nettopp denne
muligheten for fylkeskommunene.
Statsråd Knut Storberget [13:11:22]: Regjeringas
forslag til budsjett når det gjelder innvandringsfeltet, er jo
svært ekspansivt.
La meg si det slik: Når jeg hørte representanten Per­
Willy Amundsen i sitt innlegg i stad snakke om de funda­
mentale rettighetene som vi som norske borgere har i for­
hold til ytringsfrihet og også andre typer rettigheter -- han
svingte seg jo til store høyder -- må det understrekes at
det som ligger bak at man nå ønsker å styrke grensenære
kontroller, saksbehandlingskapasitet i UDI betydelig, Ut­
lendingsnemndas kapasitet og mottakenes både innhold og
omfang, nettopp er ønsket om å hegne om en gruppe men­
nesker som beveger seg i et landskap internasjonalt som
bare er mer og mer krevende, men som er omgitt av veldig
tydelige og grunnleggende menneskerettigheter. Det hand­
ler først og fremst om retten til å kunne få lov til å søke
om asyl og retten til å få vurdert dette på en seriøs måte.
Dette er mennesker som står i en situasjon i livet som er
den alvorligste situasjonen man kan tenke seg i ens eget
liv og sin egen familie. Det skulle bare mangle om ikke
menneskerettighetene og de grunnleggende internasjonale
konvensjoner som gjelder på dette feltet, skulle løftes fram
i en slik debatt. I så måte takker jeg Per­Willy Amundsen
for å bringe inn det aspektet. Vi bør ha det med oss.
Regjeringas vinkling i dette budsjettet er nettopp at
det å hegne om disse internasjonale menneskerettighete­
ne fordrer at vi har en saksbehandling, og det fordrer at vi
har en effektuering av de vedtakene som fattes, som gjør
sitt til at de som har grunnlag for å bli i Norge, får lov til
å bli i Norge, og at de behandles ikke som tall, men som
mennesker, og at de som ikke har grunnlag for å være i
Norge, også skal behandles som mennesker og ikke som
tall, men må finne seg i å forlate Norge.
Jeg er svært opptatt av, etter få uker med ansvar for
dette feltet, at vi er helt avhengig av å få opp saksbehand­
lingskapasiteten i UDI -- selvfølgelig. Vi er helt avhen­
gig av å intensivere de grensenære kontroller. Derfor lig­
ger det inne i budsjettet 150 mill. kr til politiet -- til både
lokale registreringsenheter, en nasjonal enhet som skal ta
seg av rådgivning i forhold til id­fastsettelse. Vi er ikke
minst helt avhengig av at man nå får opp volumet når
det gjelder å kunne få mennesker til å reise tilbake til
opprinnelseslandet når de ikke har grunnlag for å være her.
Det er ikke mange overraskelser som kommer meg i
hu, i løpet av disse ukene. Det er kjente størrelser fra de­
batten ute, men også fra debatt i regjering. Men det er kan­
skje én ting som overrasker, og det er Fremskrittspartiets
alternative budsjett. Når man virkelig går inn og analyse­
rer det, hva blir konsekvensen, hva skjer i Norge hvis vi
skulle ha gjennomført et slikt budsjett fra 1. januar? Jo, det
ville i realiteten betydd at den store innsatsen som stats­
råd Lysbakken nå er i ferd med å sette i verk i forhold til
bosetting, totalt sett ville blitt betydelig redusert, også for
dem som har krav på bosetting. Det ville bety at vi ville
få en saksbehandlingsrestanse i UDI som ville være -- jeg
holdt på å si -- uten sidestykke hvis vi skulle halvere UDIs
driftsbudsjett slik det er foreslått, og vi måtte gå til massive
oppsigelser fra nyåret av.
Jeg må med all respekt å melde ta opp dette, for jeg
syns at et seriøst opposisjonsparti må svare i Stortinget på
hva som vil skje fra 1. januar hvis man faktisk gjør dette.
Det ville jo bety at vi ikke ville få behandlet asylsøkna­
der, uansett om det kommer 5 000, 10 000 eller 15 000. Vi
ville fått store problemer med å få folk ut i bosetting, så
vi ville få kork på mottakssiden. Og hva skjer der? Jo, i
det alternative budsjettet halverer man nærmest tilskud­
dene til å drifte mottak, så vi ville ikke hatt mottaksplas­
ser. Etter mine begreper ville det bety en økt tilstrømming
av ubegrunnede asylsøkere til Norge, fordi man ser at vi
har ingen saksbehandling rundt dette. Det ville også kunne
bety at mange ville svirre rundt ute i samfunnet uten at
man visste hvor de var. Og skal man også kutte på de kro­
ner og øre som man får til daglig opphold, er jeg redd
for at en slik politikk også ville medføre at få, men mange
nok ville måtte ty til bl.a. kriminalitet for å kunne brødfø
seg og sin familie. Så dette er en politikk som jeg syns vi
absolutt også må advare mot i en slik budsjettdebatt.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:16:34]: Fremskritts­
partiet vil med sin politikk og sin alternative utlendings­
lov dramatisk redusere antallet asylsøkere. Det følger selv­
følgelig også av det at utgiftene på dette området vil gå
dramatisk ned.
Men så til spørsmålet. Statsråden ser med nye øyne,
selvfølgelig -- han kommer inn på et nytt felt, og har mu­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1158 2009

lighet til å se med nye øyne på en del forhold. Et av de for­
holdene som det kanskje er viktig å se på med nye øyne, er
muligheten til å fremme omgjøringsanmodning, altså å få
behandlet saken sin på nytt. Det er jo her den store treghe­
ten ligger i systemet. Er statsråden villig til å se nærmere
på det -- innskrenke de mulighetene som ligger i dagens
system?
Statsråd Knut Storberget [13:17:21]: Svaret på
spørsmålet er ja.
Når det gjelder budsjettet til Fremskrittspartiet, er det
åpenbart at det skal virke fra 1. januar. Man ville jo ikke
få iverksatt ny utlendingslov i løpet av romjula, slik situa­
sjonen er nå. Da må man ha helt ekstraordinære prosesser,
og det er helt irrelevant å tenke seg at man kunne få til en
annen type politikk. For meg er det helt ubegripelig hvor­
dan man kan klare å få en bærekraftig utlendingsforvalt­
ning hvis man skulle halvere UDIs budsjett. Jeg mener jo
at det faktisk vil innebære, som jeg sa i hovedinnlegget, at
vi vil få en massiv tilstrømming til Norge, fordi man ser
at hele systemet nærmest hadde blitt lagt dødt i forhold
til saksbehandling av nye søknader fra dem som kom til
Norge. Det syns jeg Fremskrittspartiet skal ta på alvor.
Per­Willy Amundsen (FrP) [13:18:14]: Det er ikke
spesielt vanskelig, når Fremskrittspartiet legger til grunn
sin alternative utlendingslov, å få effekt på dette rimelig
raskt. Da Stortinget i forrige periode behandlet utlendings­
loven, laget Fremskrittspartiet på siden av den en helt egen
lov. Den loven kan vi raskt få igjennom i Stortinget, og
det hadde også vært mulig -- helt klart -- å gjøre betydelige
innstramminger dersom Fremskrittspartiets politikk hadde
ligget til grunn før en lovendring kom til anvendelse. Så
her er det altså store muligheter til å gjøre mye på feltet
raskt dersom man er villig til det.
Men en av de tingene som statsråden må være villig
til å se på, er nettopp omgjøringsanmodninger, for det er
her problemet ligger. Man opplever, når man får presen­
tert det via media, at folk som venter i årevis for å få en
endelig avgjørelse på sin søknad om asyl, for lenge siden
er forelagt en endelig avgjørelse, men man bruker syste­
met, misbruker det, og trenerer saken. Vi fikk presentert et
eksempel på en person som har vært i Norge siden 1997,
og som 13 ganger har fremmet omgjøringsanmodning. Her
må man ta et helt annet grep. Og jeg utfordrer statsråden
igjen: Er man villig til å redusere mulighetene til å fremme
omgjøringsanmodning?
Statsråd Knut Storberget [13:19:28]: Jeg svarte ja i
stad. Jeg syns det er et veldig tydelig svar. Vi har til og
med nedsatt et utvalg som nå ser på hele klagesaksbehand­
lingen i UNE. Så det er jo nettopp et av de forholdene vi
ønsker å se på.
Men jeg må allikevel dvele litt ved den argumentasjo­
nen som kommer fra Fremskrittspartiet i forhold til bud­
sjett. Det er faktisk slik at ethvert ansvarlig politisk parti
må budsjettere ut fra den virkeligheten man faktisk står
overfor. Man velger nå å halvere saksbehandlingskapasite­
ten i UDI. Fremskrittspartiet reduserer bosettingstilskud­
det så dramatisk at sjøl de som ligger på vent for boset­
ting, og som har fått tillatelse, ikke ville kunne få hjelp
til bosetting ute. Man må jo se at det vil skape et betyde­
lig press inn mot hele asylordningen, som vil kunne skape
både mer kriminalitet og en mer uhåndterlig sektor opp
mot dem som kommer til Norge.
Trond Helleland (H) [13:20:36]: Statsråd Storberget
var veldig fornøyd med at han hadde fått 150 mill. kr eks­
tra til politiet, som bl.a. skulle gå til grensekontroller --
grensenære kontroller, som det heter. Det er flott. Samtidig
har han som statsråd fått 1 500 mill. kr ekstra til UDI --
ikke til saksbehandling, men til driftsutgifter -- for å dekke
opp for det økende antallet asylsøkere som er ventet neste
år. UDI har gått ut og sagt at tilstrømmingen nå har fla­
tet ut, og at det kommer litt færre enn 18 000, som var
anslått en periode. Men allikevel: For neste års budsjett
er det budsjettert med utgifter til 18 500 asylsøkere. Har
statsråd Storberget inngått en «deal» med statsministeren
om at dersom han får ned antallet asylsøkere, vil han få
overført mer til politiet?
Statsråd Knut Storberget [13:21:37]: Den slags av­
taler inngår vi ikke. Det er jo slik at man skal bruke de
pengene man får, på en ansvarlig og ordentlig måte. Men
jeg må jo si at det er interessant at vi har en betydelig
nedgang i antall asylsøkere nå, i løpet av november og de
ukene vi nå er inne i, og det følger vi veldig nøye. Regje­
ringa vil også følge det nøye opp mot hva slags budsjett
som vil være aktuelt på dette feltet. Det vil være gjenstand
for revidering til neste år, i så fall. Men jeg understreker --
både ute i media og nå -- at vi er nødt til å se ukene an og
få et bredere tidsperspektiv før vi kan si noe om at antal­
let vil bli mindre til neste år. Jeg har sagt at vi heller ikke
utelukker ytterligere tiltak for å begrense tilstrømmingen
av ubegrunnede asylsøkere.
Trond Helleland (H) [13:22:41]: I sin replikkveksling
med Fremskrittspartiet var statsråden veldig opptatt av at
Fremskrittspartiet hadde kuttet i saksbehandlingskapasite­
ten i UDI. Regjeringen har jo økt med 50 mill. kr. Men
50 mill. kr er et relativt begrenset beløp i forhold til den
halvannen milliarden som blir plusset på UDI. Ville det
ikke vært en bedre anvendelse av skattebetalernes pen­
ger å styrke saksbehandlingskapasiteten ytterligere, slik at
en kunne få ned også behandlingstiden? Én ting er hvor
mange som kommer inn til landet og skal ha saken sin
behandlet, en annen ting er hvor lang tid det tar å be­
handle den enkelte søknad. Statsråden har jo selv vært
opptatt av å få ned saksbehandlingstiden. Hvorfor er det
ikke lagt inn mer på å styrke saksbehandlingen, og da
heller regnet med at en kunne fått kuttet noe på antall
ankomster?
Statsråd Knut Storberget [13:23:38]: Aller først har
jeg lyst til å gi Høyre honnør for ikke å gjøre det samme
som Fremskrittspartiet gjør -- det bringer iallfall anstendig­
het inn i denne debatten. Jeg mener også at Høyres opplegg
i så måte heller ikke er et opplegg som ville bidra til en
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1159
2009

økt tilstrømming av asylsøkere, hvilket Fremskrittspartiets
faktisk ville bidra til.
Når det gjelder budsjettforslaget, må jeg si at én ting er
å styrke saksbehandlersiden, og der kan vi diskutere hvor
mye man trenger, der har vi hatt litt divergerende forslag.
Men det er også viktig å gjøre de grep som nå gjøres bl.a.
med hensyn til IKT i UDI og det som er benevnt som EF­
FEKT, med mer elektronisk behandling av søknader, mu­
lighet for å melde inn elektronisk, mulighet for å finne
igjen saken i forskjellige organer, og ikke minst at vi får
en god og seriøs gjennomgang av førstelinjeprosjektet, for
å se om det er noe å spare på for å gjøre saksbehandlin­
gen bedre, ved at f.eks. UDI alene er førstelinje, og ikke
sammen med politiet.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:24:49]: Arbeidet
med å beskytte barn har hatt høy prioritet i justisminister
Knut Storbergets arbeid. Justisministeren har nå fått et nytt
ansvarsområde, nemlig asylpolitikken. I dag har barn som
har foreldre som blir utvist for brudd på utlendingsloven,
svært dårlig juridisk vern. Her har Norge et mye strenge­
re regelverk enn f.eks. vårt naboland Sverige. I Norge kan
man bli utvist for brudd på utlendingsloven og få innrei­
seforbud i opptil fem år. Familien vil altså være splittet i
disse årene. Verken Frankrike, Polen eller Sverige ville ut­
vist med innreiseforbud. Dette finnes det flere eksempler
på. Mitt spørsmål til statsråden er: Vil statsråden vurdere
å samordne regelverket på dette området med andre land
i Europa som det er naturlig for oss å sammenligne oss
med?
Statsråd Knut Storberget [13:25:47]: Svaret på det
spørsmålet er ja. Vi jobber nå i disse dager med å se
på om det er flere områder hvor vi bør harmonisere oss
med de europeiske land og de nordiske land på dette om­
rådet. Dette kan gå i begge retninger, i den forstand at
man oppfatter det enten som liberalisering eller som inn­
stramming. Jeg mener at det å ha harmoniserte regler på
dette området er viktigere enn noen gang. Det er derfor
jeg mener det er viktig at vi får en europeisk debatt om
dette.
Når det gjelder spørsmålet om barn, så er det helt åpen­
bart at barn er særlig sårbare, uansett hva som er motivet
for mor og far, og hva slags begrunnelse man har for å
legge ut på reise. Dette er en av grunnene til at vi når vi
nå iverksetter forskriften om familieetablering, har valgt å
unnta barn når barn er referansepersoner, for fireårskravet.
Presidenten: Da er replikkordskiftet omme.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [13:27:04]: Norge er
nok en gang kåret til verdens beste land å bo i av FN. Hvor­
for? Jo, vi har bl.a. et velferdssamfunn som gir et godt
sikkerhetsnett og velferdstjenester til innbyggerne våre.
Vi har en spredt bosetting i hele landet med store byer,
regionale sentre og noen veldig små kommuner. Disse
kommunene har ulikt utgangspunkt når det gjelder å tilby
velferdstjenester til innbyggerne sine. Det gir oss noen ut­
fordringer i framtiden når vi skal få nok faglærte til å jobbe
i barnevernet, på sykehjemmet og på teknisk avdeling i
kommunene over hele landet.
Kommunene får med dette budsjettet disponere over
rekordstore summer, hele 333 milliarder kr. Av dette er
226 milliarder frie midler, og de frie midlene utgjør da i
underkant av 70 pst. Noen kommuner får likevel ikke bud­
sjettene til å gå opp. Mye går til lønnsvekst og pensjo­
ner, noe som er naturlig siden kommunesektoren i forrige
stortingsperiode hadde en vekst i antall årsverk på mel­
lom 30 000 og 35 000. Spørsmålet er: Kan de disponible
midler brukes på en slik måte at vi får mer velferd ut av
hver krone? Svaret er ja. Og kanskje det for kommunene,
som har krav på seg til å lage ulike planer, også burde vært
krav til planer for forebyggende arbeid?
Regjeringen legger i dette budsjettet inn 230 mill. kr
til forebyggende helsearbeid, noe som er i oppstarten for
Samhandlingsreformen. Det er veldig bra.
Kommunestyrene kan også lage planer for å forebyg­
ge vold i nære relasjoner og kriminalitetsforebyggende
planer. Forebyggende arbeid kan være mye. Jeg tenker at
i en kommune med rundt 6 000 innbyggere er det kan­
skje 15 personer som jobber med forebyggende arbeid
-- det kan være helsesøster, barnevernsansatte, rådgiveren
på skolen, utekontakten, politiet, barnehageansatte og læ­
rere. Men utfordringen er at disse må jobbe sammen for
å få mest mulig effekt ut av ressursene vi legger i det,
og få til et godt samarbeid mellom de ulike etatene i en
kommune.
Regjeringen har lagt til rette for at kommuner skal etab­
lere politiråd. Det skal være et koordineringsråd for kom­
munen, hvor rådmann, ordfører og lensmann skal tenke
kriminalitetsforebyggende og med det bedre oppvekst­ og
levekår for alle kommunens innbyggere. Kommuner som
er gode på dette tverretatlige samarbeidet, kan spare mye
penger. Det er alltid bedre å forebygge enn å reparere, både
økonomisk og menneskelig.
I Sverige har de tall som viser at forebygging nytter.
I arbeidsmarkedstiltaket for rusavhengige -- KrAmi -- sier
de at én krone inn i tiltaket er fire kroner spart. Svenskene
har også regnet på at en dropout i skolen vil belaste stats­
budsjettet med 12 mill. kr i etterkant. Dette er kunnskap
vi må bli bedre til å bruke for å bedre vårt forebyggende
arbeid på flere områder i samfunnet.
Jeg skal gi dere et eksempel fra Hedmark, Ringsaker
kommune. De har et velfungerende politiråd som gjen­
nom målrettet samarbeid har redusert ungdomskriminali­
teten med 50 pst. Det er jo fantastisk! Det er mye spart
i personlig lidelse hos eventuelle ofre og lovbrytere, og
også økonomisk i forhold til oppfølging av ungdom som
kommer på skråplanet. En motsetning til Ringsaker er det
borgerlig styrte Oslo, som da det behandlet alkoholpoli­
tisk handlingsplan, ikke tok inn over seg innvendinger fra
Oslo­politiet i forhold til antall skjenkesteder og skjenke­
tider. Det er her Fremskrittspartiet viser at de er selek­
tive når det gjelder hvilken forskning de velger å følge.
Det er vist en klar sammenheng mellom rus og vold. Så
mye som 80 pst. av vold som skjer på byen, er relatert til
rus.
Forskning må være med på å prege vår politikk i kom­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1160 2009

munene for å få trygge og gode oppvekstvilkår for barn
som ikke skal være avhengig av foreldrenes ressurser, ver­
ken økonomisk eller ellers: barnehageplass til alle som
trenger det, en skole med gode lokaler og dyktige og mo­
tiverte lærere og et barnevern som kan hjelpe til når ting
ikke er bra nok.
Regjeringens budsjett legger til rette for nettopp dette,
men det blir opp til kommunene å følge det opp.
Håkon Haugli (A) [13:31:33]: Du blir som du bor. Det
er konklusjonen i en ny doktoravhandling. Åshild Lappe­
gård Hauge viser at våre fysiske omgivelser er identitets­
skapende og påvirker selvbildet vårt. For mennesker som
sliter med rus eller har psykiske problemer, kan boforhol­
dene gjøre en vanskelig situasjon enda verre -- eller være
en del av løsningen. I Dagens Næringsliv kunne vi forrige
fredag lese om botilbudet Veiskillet som Kirkens Bymi­
sjon har etablert som et botilbud til bostedsløse i Trond­
heim. Prosjektet er finansiert av Husbanken, drives av By­
misjonen og har en driftsavtale med Trondheim kommune.
Folk er ikke like og verken vil eller kan bo likt. Mest ut­
satt er de som ikke har noe fast sted å bo. Regjeringen har
prioritert arbeidet med å avskaffe bostedsløshet. Det er et
viktig tiltak mot fattigdom.
Det er sannsynligvis i dag mer enn 6 000 bostedsløse i
Norge, og dessverre ser det ut til at antallet øker. Vi vet at
namsfogden i Oslo har fått nesten 4 000 utkastelsesbegjæ­
ringer i år, det er en økning på om lag 20 pst. fra 2008. På
onsdag skrev Aftenposten om Bjørn som velger å sove
ute fordi det offentlige tilbudet er for dårlig. På hospitset,
som er alternativet til uteliggertilværelsen, er slåsskamper,
prostitusjon og narkotikatrafikk utbredt. «Bor man ute, er
man lettere herre over eget liv», forklarer Arild Knutsen,
styreleder i Foreningen for en human narkotikapolitikk.
Slik kan vi ikke ha det.
Oslo har en uforholdsmessig stor andel av dem som
på grunn av rus eller andre problemer er bostedsløse. Hit
flytter folk fra hele landet. Både Oslo og alle landets øvri­
ge kommuner må være seg sitt ansvar bevisst. Det er vik­
tig at staten, kommunene og de frivillige organisasjonene
samarbeider om gode løsninger. Det handler om rusom­
sorg, helsetjenester og bolig. Et viktig virkemiddel for å
sikre husstander med lav inntekt egnet bolig er bostøt­
ten. I fjor vedtok Stortinget et forslag fra Regjeringen om
endringer i bostøtten. I første halvår 2009 var det en øk­
ning i søkermassen på 8 pst. i forhold til samme periode i
2008. Det er ventet at det nye regelverket først vil få full
effekt i 2012. Omleggingen og styrkingen av bostøtteord­
ningen vil medføre at så mange som 50 000 flere husstan­
der vil kunne få bostøtte, blant disse kan opptil 10 000
flere barnefamilier være sikret gjennom ordningen. Det er
viktig. Bostøtten er et målrettet tiltak for dem som virke­
lig trenger det. Derfor er det gledelig -- og jeg er veldig
stolt over det -- at mange flere vil kunne få bostøtte i årene
framover.
Fremskrittspartiets merknader om bostøtte er forvir­
rende og skaper tvil om hva partiet egentlig mener om
ordningen. I partiets generelle merknader omtaler partiet
bostøtte som en av flere dyre, ressurskrevende og byrå­
kratiske ordninger som kan skape grobunn for korrup­
sjon, mens partiet senere hevder det har vært tverrpolitisk
enighet om å styrke ordningen. Tallene taler imidlertid for
seg selv: Fremskrittspartiet kutter 287 mill. kr i bostøt­
te i sitt alternative forslag til statsbudsjett. I samme uso­
siale ånd går Høyre og Fremskrittspartiet inn for å legge
ned ordningen med husleietvistutvalg, som bidrar til å løse
husleietvister raskt og utenfor det ordinære rettssystemet.
De aller, aller fleste saker ender med forlik. Det er i alle
parters interesse. Husleietvistutvalget i Oslo og Akershus
har i 2008 og i første halvår av 2009 opplevd en kraftig
økning i antall av saker. Regjeringen har nå foreslått en
utvidelse av ordningen til Bergen og Trondheim. Det er
bra.
Boligpolitikken er en viktig del av velferdspolitikken.
En god sosial boligpolitikk kan forebygge at mennesker
kommer i et sosialt og økonomisk uføre. At alle skal bo
trygt og godt, er et viktig mål for Arbeiderpartiet og
Regjeringen.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:35:57]: Kommu­
nene har en viktig rolle i utføringen av velferdstjeneste­
ne. Om det er barnevern, barnehager, skole eller helse­ og
omsorgstjenester vi snakker om, har kommunene en nøk­
kelrolle. I forrige stortingsperiode ble kommunenes øko­
nomi kraftig styrket. Men omfanget av oppgaver kommu­
nene skal løse, har også økt i samme periode. Derfor er
jeg glad for at kommunene styrkes økonomisk også neste
år.
Velferdstjenestene våre må hele tiden fornyes og for­
sterkes. Kvalitetskommunesatsingen er ett eksempel på
hvordan en kan forbedre kommunale tjenester. Det finnes
også en rekke andre gode eksempler på hvordan det job­
bes ute i Kommune­Norge for stadig å forbedre tjenestene.
Men mange kommuner er små og mangler både kompe­
tanse og muligheter til å yte tjenester innenfor sårbare om­
råder som f.eks. barnevern, skole og helsesøstertjeneste.
Det er svært bekymringsfullt. Kommunene har da også tatt
konsekvensene av dette, og har innledet interkommuna­
le samarbeid for at tjenestene skal bli gode også innenfor
disse sårbare områdene.
I budsjettforslaget vi behandler i dag, er det interkom­
munale samarbeidet viet litt oppmerksomhet. For min del
setter jeg stor pris på at Regjeringen nå skal vurdere sam­
kommunen og om den skal lovfestes som en mulig inter­
kommunal samarbeidsform. Jeg var med på å etablere det
første samkommuneforsøket i 2003.
Forsøket har vist, mener jeg, at samkommune er en god
måte å samarbeide på. Det er en samarbeidsmodell som
er gjensidig forpliktende på en helt annen måte enn tradi­
sjonelt interkommunalt samarbeid. I tillegg gir det mulig­
het for god politisk styring gjennom åpenhet og innsyn i
samarbeidet. Det har vært savnet, f.eks. ved etablering av
interkommunale selskaper.
En lovfesting av samkommunen gir større trygghet for
de ansatte, og større trygghet for politikerne med hensyn
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1161
2009

til å legge inn flere tjenester i samarbeidet, noe som har
vært etterlyst.
I finansdebatten og ved flere andre anledninger har vi
sagt at bruken av oljepenger skal ned. Vi skal tilbake til
4 pst.­banen igjen, og det så raskt som mulig. Det betyr
ingen økonomisk krise i landet, for å si det slik, men vi
vil få krevende runder der vi må prioritere det som er vik­
tigst å bruke penger på. For Arbeiderpartiet blir det ikke
skatteletter til de rikeste, men fortsatt satsing på arbeid og
velferd. Kommunene skal derfor fortsatt styrkes.
Det er imidlertid ikke alltid mer penger som skal til
for at velferdstjenestene skal bli bedre. Vi må hele tiden
være opptatt av kvalitet og hvordan vi skal jobbe smarte­
re for å få mest mulig velferd ut av hver krone, som også
representanten Lydvo var inne på. Én måte å gjøre det på
er å styrke det interkommunale samarbeidet. Jeg har tillit
til at statsråden ser dette, og også ser at samkommunens
framtid må avklares så raskt som mulig.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [13:39:20]: Jeg regist­
rerer at Fremskrittspartiet i år har valgt å snakke om sin
asyl­ og innvandringspolitikk i et innlegg som det ikke er
mulig å ta replikk på. Jeg føler derfor behov for å fokusere
på dette nå.
Det er lang avstand mellom Fremskrittspartiet og alle
andre partier når det kommer til asyl­ og innvandringspoli­
tikk, og det er mye som kan kommenteres. Fremskrittspar­
tiet driver en fullstendig useriøs budsjettpolitikk på dette
området. De argumenterer for kutt på feltet på grunnlag
av at om deres politikk hadde vært gjeldende, ville det
vært langt færre innvandrere i landet vårt. Men vi behand­
ler budsjettet for 2010, og innvandrerne er her allerede,
og de kommer ikke til å forsvinne rett over nyttår. Altså
vil Fremskrittspartiets kutt, om deres budsjett hadde blitt
vedtatt, fått svært reelle konsekvenser for veldig mange
mennesker.
Fremskrittspartiet er det partiet som kutter med flere
milliarder i integreringsarbeidet. De kutter i IMDi, de kut­
ter i integreringstilskudd, de kutter i ordning med gratis
kjernetid, de kutter i programmet Ny sjanse, som skal få
innvandrere ut i arbeid, de kutter i opplæring i norsk og
samfunnsfag, og legger ned kontaktutvalget mellom inn­
vandrere og myndigheter, for å nevne noe. Fremskritts­
partiet snakker ofte om at innvandrere må integreres i det
norske samfunn. Det man aldri blir helt klok på, er: Hva
er egentlig Fremskrittspartiets integreringspolitikk? Hvor­
dan skal de få til bedre integrering, dvs. flere i arbeid, flere
i skole, flere i barnehage, flere som snakker norsk, flere
som deltar i fellesarenaer vi har i samfunnet? De fore­
slår ingenting, men kutter og legger ned de tiltakene som
finnes.
Politikken deres henger heller ikke sammen. I en
merknad viser de til at
«Fremskrittspartiet har en liberalistisk grunnhold­
ning og ikke skiller mellom individer uansett religion,
etnisk opprinnelse eller annet opphav».
Dette er forklaringen på at de ikke ønsker å bevilge
penger til organisasjoner som driver med integrerings og
inkluderingsarbeid, og hvorfor f.eks. Sametinget skal leg­
ges ned. Samtidig vil Fremskrittspartiet «at Norges mot­
tak av mennesker fra land utenfor den vestlige kulturkrets
begrenses kraftig».
Jeg har store problemer med å se hvordan dette hen­
ger sammen med ikke å skille mellom individer uansett
religion og etnisk opprinnelse.
Fremskrittspartiet har også tatt til orde for at religiøs
forfølgelse ikke skal være tilstrekkelig grunnlag for be­
skyttelse i Norge. Per Sandberg fra Fremskrittspartiet sa i
sommer følgende:
«Forfølgelse på grunn av religion, seksuell legning
og kvinner som ber om asyl fordi de forfølges som
kvinner, vil ikke være gyldige hvis vi får bestemme.»
Samtidig sier Fremskrittspartiet at de i sin politikk vil
følge internasjonale konvensjoner. Dette ser jeg ikke sam­
menhengen i i det hele tatt, og vil bare gjenta det jeg sa:
Det er stor avstand mellom Fremskrittspartiet og alle de
andre partiene på dette feltet.
Hadia Tajik (A) [13:42:55]: Jeg har tre budskap.
For det første: Et av de store svikene man kan begå mot
et annet menneske, er å ikke møte det med forventninger
eller å tro at det ikke har noe å bidra med. Derfor setter vi
plikter foran rettigheter i integrerings­ og inkluderingsde­
batten. Alle forventes å ta ansvar for sitt eget liv, og alle
må bidra i samfunnet, fordi alle kan bidra, og fordi alle
trengs uavhengig av hvilken bakgrunn de har. Det er en
del av den norske samfunnskontrakten.
For det andre: Folk har ulike forutsetninger for å delta.
En ung gutt født på Ullern av srilankiske foreldre, og som
studerer medisin, har andre verktøy å ta i bruk enn en so­
maliskfødt kvinne som er ny i Norge, og som har tre barn
å forsørge alene. En god integrerings­ og inkluderingspo­
litikk må ta høyde for de store individuelle forskjellene,
fordi velferdssamfunnet er som en dugnad. Alle som har
vært på dugnad, vet at der trenger man som regel verk­
tøy. Når ulike folk behersker ulike ting, trenger man også
ulike verktøy for å kunne delta og for å kunne gjøre sin
plikt. Da må også vi som representanter for det offentli­
ge Norge gjøre vår plikt. Vi må bidra med de verktøyene
som trengs for å kunne lykkes, fordi det er gjensidighet i
den norske samfunnskontrakten.
For det tredje: Skal man utstyre folk med verktøy for
å lykkes, må man kunne identifisere hva hindringene er.
Grovt sett mener jeg det er tre typer hindringer:
Det første handler om at man kan trenge mer kompe­
tanse for å kunne delta. Derfor styrker vi tiltak som handler
om akkurat dette. For eksempel prioriterer vi språkopplæ­
ring både gjennom introduksjonsprogrammet, rett og plikt
til norskopplæring og gratis kjernetid i barnehage i enkelte
områder med mange med innvandrerbakgrunn.
Det andre handler om at man kan møte diskriminering
f.eks. ved at man ikke får jobber som man er kvalifisert
til. Her har institusjoner som Integrerings­ og mangfolds­
direktoratet en veldig viktig rolle fordi de er kunnskaps­
senter for den type erfaringer. De tar også initiativ over­
for og samarbeider med næringsliv og organisasjoner for å
fjerne diskriminering og for å øke innvandreres deltakelse.
Det tredje handler om kultur, eller kulturelle tradisjo­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1162 2009

ner som utgjør hindre for kvinner og menn som ikke vil
leve etter tradisjonelle kjønnsrollemønstre. Da er det vik­
tig å støtte organisasjoner med troverdighet og kompetanse
til å fortsette det viktige frivillige arbeidet på grasrota på
en måte som offentlige myndigheter ofte ikke kan.
Jeg registrerer avslutningsvis at mens vi styrker disse
verktøyene for deltakelse, foreslår Fremskrittspartiet i sitt
alternative budsjett å kutte i samtlige. Fremskrittspartiet
svekker den norske samfunnskontrakten.
Aksel Hagen (SV) [13:46:07]: Det er godt å høre
at lederen av kommunal­ og forvaltningskomiteen priser
kommune­ og fylkeskommuneinstitusjonen, for her inne i
stortingssalen, og i korridorer og tunneler, er det lett å bli
selvopptatt og selvfascinert.
Mange av dem som kommer til budsjetthøringer, i hvert
fall i kirke­, utdannings­ og forskningskomiteen, etterlyser
nesten unisont mer stat og mer detaljstyrende stat. Dermed
kan vi fort glemme at det er kommuner og fylkeskommu­
ner som er hovedelementene i velferdssamfunnet vårt og
ikke minst folkestyret vårt.
På alle politikkområder er det avgjørende nødvendig
med engasjement ute og nede på lokalnivå om det skal ut­
vikles god politikk. Unnskyld -- ikke «nede». La oss kvitte
oss med denne pyramidefiguren eller den vertikale linjen
der staten troner øverst, og heller plassere kommuner, fyl­
keskommuner og stat ved siden av hverandre på en vann­
rett linje, skulder ved skulder, sammen for å utvikle, gjen­
nomføre og drifte god politikk. Vi, nasjonalt, skal selvsagt
gjøre våre beslutninger, gjøre vår del av arbeidet, ikke
minst økonomisk og juridisk. Men så skal kommuner og
fylkeskommuner legge til sitt lokale og regionale skjønn
og klokskap og gjennomføre det hele. Regjeringas gode
og offensive barnehage­, skole­ og opplæringssatsing er
et talende eksempel på hvor riktig og viktig det er at det
kommunale og fylkeskommunale Norge trår til.
Barnehage, grunnskole, SFO, videregående opplæring,
ja også høyere utdanning -- alt dette blir bedre hvis bare
lokalsamfunnet får komme inn i barnehagene og klasse­
rommene, og motsatt: at barnehage og skole får komme
ut i samfunnet.
Særlig er dette viktig hvis vi vil lykkes bedre med hen­
syn til sosial utjamning, inkludering, å redusere frakob­
ling/frafall og å få en mer praksisnær utdanning. Da må
samfunnet/fellesskapet bry seg og trå til. Alle tjener på
dette, ikke minst lokalt og regionalt nærings­ og samfunns­
liv. Dette er et viktig element i SVs ambisjoner både på
barnehage­ og opplæringsområdet. Der Fremskrittsparti­
et vil ha penger følger eleven­opplegg, der høyrepartiene
vil ha fritt skolevalg, vil SV og den rød­grønne regjerin­
ga dyrke fram barnehagen og skolen som samfunnsinsti­
tusjoner som de som bor i lokalsamfunnet, bruker og bryr
seg om.
Det skal et helt lokalsamfunn til for å utdanne og danne
et menneske. Mange barnehager, skoler og SFO­er funge­
rer i tråd med dette prinsippet allerede i dag. Det er bra, og
vi legger merke til at ikke minst lokalt nærings­ og sam­
funnsliv selv setter pris på det. God skoleutvikling og god
samfunnsutvikling henger nøye i hop.
Lise Christoffersen (A) [13:49:10]: Det går et ho­
vedskille i innvandrings­ og inkluderingspolitikken mel­
lom Fremskrittspartiet og de andre politiske partiene. Når
Amundsen snakker om skattebetalernes penger og Hage­
sæter om dem som sitter nederst ved bordet og folk flest,
inngår ikke innvandrerne i de begrepene.
I det første innlegget mitt la jeg vekt på rød­grønn in­
kluderingspolitikk. Det positive ved et mangfoldig Norge
må tydeligere fram i den offentlige debatten. En god in­
kluderingspolitikk handler ikke bare om gode levekår for
mennesker som flykter og flytter mellom land og verdens­
deler, det handler om oss alle sammen. Vi eldes. Vi tren­
ger mennesker i arbeidsfør og reproduktiv alder. Vi trenger
barn og unge som kan sikre en bærekraftig velferd i ge­
nerasjoner framover. Et internasjonalisert næringsliv tren­
ger mennesker med språk­ og kulturkompetanse fra andre
deler av verden. Vinnerne i en globalisert verden er de som
utnytter styrken i det flerkulturelle. Det gjelder bedrifter,
byer, land.
Fremskrittspartiet ønsker å sette Norge på taperlaget,
de ser ingen fordeler i mangfoldet. I Fremskrittspartiets
program står det at Norges mottak av mennesker fra land
utenfor den vestlige kulturkrets skal begrenses kraftig, og
det gjelder både flyktninger, asylsøkere og dem som gis
opphold av humanitære årsaker.
Noen av verdens 20 millioner flyktninger kommer hit.
De skal ha en anstendig behandling etter internasjonale
kjøreregler, men det vil ikke Fremskrittspartiet og kutter
med hard hånd 3 1 / 2 milliarder kr i inkludering og 1 / 2 mil­
liard kr i apparatet som utfører tjenestene. I stedet skal folk
hjelpes der de bor, sier Fremskrittspartiet. Men de gjør ikke
det heller, for de kutter i bistand og bistandsadministrasjon.
Konsekvensene blir et Norge med større forskjeller.
Penger til god inkludering er investering i framtidig
verdiskaping. 87 pst. av den norske nasjonalformuen er
verdien av arbeid, men Fremskrittspartiet vil droppe ver­
diskapingspotensialet i 10 pst. av befolkningen. Land som
har gått den løypa før oss, vet hva det kan føre til av so­
sial uro, kriminalitet og redusert livskvalitet for alle. Det
norske samfunn har ikke råd til å sløse på den måten som
Fremskrittspartiet legger opp til.
I tillegg er det noen ukrenkelige verdier som gjelder.
Norge skal følge de internasjonale menneskerettighetene.
Det betyr at vi skal ta imot dem som har krav på beskyt­
telse. Og så skal vi her i Norge heller ikke ha sosiale for­
skjeller som følger etniske skillelinjer. Det er den etiske
koden som må legges til grunn i inkluderingspolitikken
vår. Fremskrittspartiets politikk fyller dessverre ikke slike
minstekrav.
Marianne Aasen (A) [13:52:09]: Nå blir det en liten
pause i innvandrings­ og integreringsdebatten, for jeg har
tenkt å snakke om noe annet som kommunene har ansvaret
for.
Kommunene er velferdsprodusenter, men de er vel så
viktige kunnskapsprodusenter. I klartekst: Det er kom­
munene som eier og driver norsk skole. Det har etter
min mening vært liten fokusering på kommunene som
skoleeiere.
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1163
2009

I dag kommer vi til å vedta det økonomiske opplegget
for kommunesektoren, slik at den er i stand til å løse opp­
gavene vi pålegger den. En av dem er å drive grunnsko­
len. Ofte diskuteres kommuneøkonomi i forbindelse med
skolen, men etter min mening blir det også i norske kom­
munestyrer for lite debatt om innhold, som er veldig vik­
tig. Denne debatten kan ikke fortrenge det ansvaret som
påligger kommunene når det gjelder å legge til rette for
innhold. Vi vet nemlig at det er veldig store forskjeller
mellom kommunene med hensyn til hva slags skole som
tilbys elevene. Dessverre er det ikke mulig å se forskjell
på resultatene av nasjonale prøver når man kobler det opp
mot økonomi. Om vi pøser masse penger inn i kommune­
sektoren, er det ikke sikkert at vi får bedre resultater ut i
den andre enden.
Vi må stille krav -- uavhengig av økonomiske ressurser
-- til Skole­Norge, til kommunene som drivere av skolen,
for det vi klarer å se sammenhenger mellom, er hvordan
kommunene organiserer skolene sine, og resultatene.
Noe av det vi kan se, er at der det mangler skolefagli­
ge miljøer som kan være ressurser for skolelederne, er det
svakere skoleresultater. Derfor er jeg generelt kritisk til en
tonivåmodell i Kommune­Norge hvor dette ikke er kom­
pensert for. Dessuten må små kommuner ta ansvaret for at
de er svake når det gjelder akkurat det. Dette kan løses på
andre måter enn at Stortinget pålegger kommunesammen­
slåing, men det må tas på alvor. Man kan ikke bruke det
som en sovepute, at man bare skal ha penger for å kom­
pensere for det. Den løsningen vil ikke gi de resultatene
vi ønsker, nemlig en bedre skole og bedre skoleresultater.
Disse vurderingene må gjøres på lokalt plan, selv om det
er vi som nasjonale politikere som skal legge føringene.
Vi har som mål -- det er det mange her i salen som har
sagt -- at vi skal ha verdens beste skole, og vi skal ha høye
ambisjoner. Men politikerne i alle norske kommuner må
ta disse utfordringene mer på alvor og være seg sin rolle
som skoleeiere bevisst, slik at alle norske elever, helt uav­
hengig av hvor de bor -- om de bor i en stor kommune
eller i en liten -- tilbys en skole som er organisert på en
slik måte at de får den beste muligheten til å utvikle sin
kunnskap og møte voksenlivet.
Håkon Haugli (A) [13:55:21]: Iblant må vi løfte blik­
ket. I går minnet fredsprisvinner Barack Obama oss på at
fred er mer enn fravær av krig. Han sa også:
«Dette forsto de som skrev FNs menneskeretts­
erklæring etter krigen. I kjølvannet av ødeleggelsen
innså de at fred bare er et hult løfte hvis vi ikke
beskytter menneskerettighetene.»
For mennesker i store deler av verden er det ingen selv­
følge at man kan være den man er, eller si det man mener.
Det er over 40 millioner flyktninger i verden. Mange av
disse risikerer fengsel, tortur og kanskje dødsstraff på
bakgrunn av hvem de er, eller hva de mener.
Norge har et ansvar for mennesker i nød. Det er dette
som er bakgrunnen for den diskusjonen vi har i dag, om
penger. Mennesker som er tvunget til å forlate sitt land,
og som har behov for beskyttelse, skal få beskyttelse i
Norge. Som representanten Lise Christoffersen minnet oss
på: Vi har alle et ansvar for å føre debatten på en måte
som ikke krenker enkeltpersoner eller skaper grobunn for
mistenkeliggjøring og fremmedfrykt. De fleste innvandre­
re som kommer til Norge, er mennesker som har rett til
å komme hit, og som vi har behov for i helsevesenet, på
fiskeforedlingsfabrikken eller i bygg­ og anleggsbransjen.
Og mange av de flyktningene som kommer til Norge, får
opphold, fordi de risikerer forfølgelse i sine hjemland.
Skal personer som trenger beskyttelse, få det, er det
viktig at de som ikke fyller vilkårene, drar hjem. Forrige
helg gjennomførte politiet en vellykket uttransportering av
30 irakere uten lovlig opphold i Norge. Alle disse hadde
enten fått endelig avslag på søknad om opphold, eller de
var vedtatt utvist som en følge av å ha begått lovbrudd i
Norge.
Som justisministeren har redegjort for, legger Regje­
ringen stor vekt på at asylprosessen skal være rask og ef­
fektiv, og på å styrke returarbeidet. Begge deler er viktig.
Det er et viktig signal at personer som har utreiseplikt,
uttransporteres dersom de ikke reiser frivillig.
Vårt utgangspunkt er et helt annet enn Fremskrittspar­
tiets, noe representanten Per­Willy Amundsens innlegg il­
lustrerte på en tydelig måte. Arbeiderpartiet mener det er
en selvfølge at Norge etterlever sine internasjonale forplik­
telser, og at vi tar ansvar. Vi ser på et flerkulturelt samfunn
som grunnleggende positivt, ikke som et problem.
Trond Helleland (H) [13:58:03]: Jeg vil helt til slutt
bare komme med en stemmeforklaring.
Høyre har fremmet et forslag -- forslag nr. 29 -- som
både representanten Christoffersen og statsråd Lysbakken
har gitt gode forhåpninger om vil bli realisert. Så jeg øns­
ker at forslag nr. 29 blir omgjort til et oversendelsesfor­
slag.
Venstre har fremmet tre forslag som er omdelt i salen.
Høyre vil stemme imot forslagene nr. 31 og nr. 32 og for
forslag nr. 33.
Så har representanten Holmås fremmet et forslag, som
vi for så vidt støtter, men fordi vi vil stemme imot
rammene, får vi likevel ikke lov til å stemme for det.
Presidenten: Representanten Trond Helleland har da
gjort det forslaget han refererte til, om til et oversendel­
sesforslag.
Heikki Holmås (SV) [13:59:10]: Høyresiden gjør
gjerne krav på at det er de som ser enkeltmenneskene,
mens det er venstresiden som helt mister enkeltmennes­
kene av syne.
I debatten her i dag har Per­Willy Amundsen nok en
gang bevist at Fremskrittspartiet er det eneste partiet som
ikke ser enkeltmennesker, men bare ser tall på et papir. De
ser tall når de snakker om flyktninger og asylsøkere -- de
ser ikke enkeltmenneskene. Jeg synes alltid det er spen­
nende å ta diskusjonen om hvilke grunnleggende verdier
vi skal basere det norske samfunnet på. Og jeg vet at Per­
Willy Amundsen og jeg vil være uenig i en god del. Han
vil i større grad stå for egoisme der jeg vil stå for solida­
ritet. Han vil i større grad stå for marked der jeg vil stå
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1164 2009

for fellesskap. Vi vil komme til å ha den verdikampen.
Det er det som gjør oss forskjellige, det er det som gjør
oss til representanter for henholdsvis høyre­ og venstresi­
den, men vanligvis pleier det å være et par ting vi er enige
om. I oppramsinger fra Fremskrittspartiet er ikke alltid li­
kestilling. Det er det hos meg, likestilling, demokrati, yt­
ringsfrihet og menneskerettigheter er noe av det som lig­
ger som fundamentale verdier i samfunnet. Den europeiske
menneskerettskonvensjon ligger som et fundament for vår
behandling av flyktninger. Den sier nemlig at vi ikke skal
sende folk tilbake til det landet de kommer fra, hvis de
risikerer å dø eller å få umenneskelig behandling.
For Per­Willy Amundsen og Fremskrittspartiet spiller
dette åpenbart ikke noen rolle, for så lenge tallet på asyl­
søkere er så stort, ser vi ikke enkeltmenneskene, da er
vi bare opptatt av å stramme inn. Det synes jeg er vel­
dig greit atter en gang å få avklart, men jeg synes jo det
er ganske trist. Jeg synes det er ganske ille at vi har en
asyldebatt her i landet der den ene siden ikke er i stand til
å se at vi har behov for å opprettholde de grunnleggende
menneskerettighetene.
Den andre biten i dette spørsmålet handler om sam­
menhenger. Han utfordret jo justisministeren og barne­,
likestillings­ og inkluderingsministeren på akkurat det --
ser man ikke sammenhengen mellom disse to tingene? Jo,
men ser ikke Per­Willy Amundsen sammenhengen mel­
lom situasjonen i verden og antall mennesker som søker
om asyl? Ser ikke Per­Willy Amundsen at i en situasjon
der det er krig på Balkan, vil det også komme flere asyl­
søkere til Norge? Mener han det ikke eksisterer noen sam­
menheng? Skal ikke Norge ta slike hensyn i hele tatt? Det
er over 40 millioner flyktninger i verden, og noen ytterst
få av dem kommer til Norge og søker om beskyttelse.
Til slutt vil jeg stille et spørsmål til Per­Willy Amund­
sen. Han utfordret ministeren på, og sa veldig klart fra i
sitt innlegg om, at innstrammingene ikke virker. Nei vel --
interessant. Betyr det at Per­Willy Amundsen kunne tenke
seg å fremme et forslag om å oppheve de innstrammingene
som ble foreslått, og som han mener ikke virker?
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:02:24]: Svaret på
spørsmålet fra representanten Holmås er selvfølgelig nei.
Problemet er at man ikke har dimensjonert de små tilta­
kene man har gjort i forhold til de enorme utfordringene
man står overfor. Derfor har ikke asylpolitikken fungert.
Fremskrittspartiet blir utfordret på budsjettet, særlig fra
statsråden, og man prøver å fremstille det som at dette er
en usannsynlig politikk som vil føre til økt tilstrømming
av asylsøkere. Det er selvfølgelig feil.
Det er altså ikke noe mer revolusjonerende i de talle­
ne som Fremskrittspartiet legger til grunn i sitt alternati­
ve statsbudsjett, enn det Regjeringen selv la til grunn i sitt
budsjett for 2008, opprinnelig, før asylstrømmen tok full­
stendig av. Det er faktisk et normalbudsjett, etter alle be­
greper, slik vi har opplevd tilstrømming til Norge tidlige­
re, med noen få unntak. Mer revolusjonerende er det ikke.
Derfor sier også Fremskrittspartiet at når vår politikk får
fungere fullstendig og vår utlendingslov får fungere gjen­
nom hele systemet, vil faktisk budsjettet bli enda mer re­
dusert -- vi snakker om 2011 og 2012. Dette er altså ikke
mer oppsiktsvekkende enn 2008­tall. Det er fordi Frem­
skrittspartiet fører en helt annen politikk. Men det er hel­
ler ikke mer oppsiktsvekkende enn den politikken som
føres i vårt gode naboland Danmark. De har en helt annen
asyltilstrømming enn det Norge opplever, fordi man over
lengre tid har hatt en annen tilnærming når det gjelder hu­
manitært grunnlag, i forhold til familieinnvandringsregler,
som har gjort at man har holdt igjen, mens Norge har hatt
en ekstremt stor økning.
Det er altså ikke slik som enkelte prøver å fremstil­
le det, at dette handler om å nekte reelle flyktninger. Jeg
konstaterer at det fremdeles er sånn at det store flertall av
de som kommer til Norge og søker asyl, ikke oppfyller
vilkårene i Flyktningkonvensjonen. Det er et faktum. Å
prøve å fremstille dette som om man prøver å nekte reelle
flyktninger, er selvfølgelig ikke riktig.
Fremskrittspartiet står bak Flyktningkonvensjonen, og
det har vi faktisk fortsatt tenkt å gjøre, men det er et bety­
delig handlingsrom for enhver regjering og et hvert stor­
ting å manøvrere i innenfor de konvensjonene Norge er
forpliktet av. Danmark er tilknyttet nøyaktig de samme
konvensjonene som Norge, men de praktiserer altså en helt
annen flyktningpolitikk. Mer voodoo enn det er det altså
ikke.
Statsråd Knut Storberget [14:05:32]: Når det gjel­
der Fremskrittspartiets politikk på dette området, skiller
den seg ikke bare fra politikken til alle de andre partie­
ne i Stortinget, men den skiller seg fra Fremskrittspartiets
politikk på en del andre områder, hvor man ikke bruker
denne typen budsjettering.
Å legge til grunn i justissektoren som sådan at alle til­
tak som Fremskrittspartiet har foreslått, både på lov og for­
skrift, for å redusere kriminalitet, ville gitt mindre krimi­
nalitet, og så komme og foreslå mindre penger til politiet
fordi det ikke er så mye behov for politiet, ikke så mye
behov for fengselsplasser, fordi politikken ville gitt mindre
kriminalitet, det gjør man ikke i justissektoren. Men på
dette området tillater man seg å gjøre det. Det er jo det
representanten Per­Willy Amundsen ikke svarer på. Man
går faktisk så langt at man halverer driften til UDI, og kut­
ter såpass mye på Audun Lysbakkens budsjett når det gjel­
der integrering og bosetting, at man faktisk kommer under
det antallet som faktisk skal bosettes. Det mener jeg ikke
er seriøs budsjettering. Det synes jeg ikke dette feltet for­
tjener, fordi hvis vi skal klare å redusere asylankomsten
til Norge, er et av våre aller viktigste virkemidler at vi får
behandlet søknadene.
Hvis det går et rykte i utlandet, og et velbegrunnet så­
dant, om at her kutter vi så mye at vi ikke klarer å be­
handle alle søknadene, er jeg redd for at det er en stor in­
vitt til ubegrunnede asylsøkere. Det er derfor jeg mener,
med godt belegg, at Fremskrittpartiets forslag til budsjett
vil gi flere ubegrunnede asylsøkere. Det at folk ikke får
plass på mottak, ikke får egen bolig, ikke tar del i integre­
11. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 vedrørende kapitler under Arbeidsdept., Barne­, likestillings­
og inkluderingsdept., Finansdept., Fornyings­, administrasjons­ og kirkedept., Justisdept.,
Kommunal­ og regionaldept. og Nærings­ og handelsdept.
1165
2009

ring, vil også gi økt kriminalitet. Det er også noe man må
ta ansvar for når man skal lage regnskap for denne typen
politikk. I så måte er ikke dette «et normalbudsjett», som
man nærmest beskriver det som, ut fra at man et år hadde
et «normalt» antall som kom til Norge. Dette svinger jo.
Vi vet jo antallet, og vi vet noenlunde nivået, hvor vi lig­
ger nå, og hva vi har behov for til neste år. Så får vi juste­
re om det blir noen endringer. Fremskrittspartiets forslag
er ikke et normalbudsjett, det er et «unormalbudsjett».
Presidenten: Presidenten legger til grunn at statsråd
Storberget snakket om statsråd Audun Lysbakkens bud­
sjett. Jeg tror det er statsråden som har et budsjett og ikke
Audun Lysbakken.
Representanten Per­Willy Amundsen har hatt ordet to
ganger og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Per­Willy Amundsen (FrP) [14:08:23]: Jeg synes
ikke statsråden skal slippe unna med den type virkelig­
hetsbeskrivelse han begir seg inn på.
Jeg gjentar: Med en helt annen politikk og en mye stren­
gere politikk vil langt færre søke å misbruke asylinstituttet,
som faktisk er det svært mange gjør under dagens liberale
regime, som føres av den rød­grønne regjeringen.
Med langt flere uttransporteringer hadde vi også redu­
sert antallet som sitter og opptar plasser på norske asyl­
mottak. Det sitter i dag over 3 000 mennesker og opptar
plasser på norske asylmottak, mennesker vi kunne ha re­
turnert og dermed også frigjort plasser. Dette handler om
hva slags politikk man implementerer.
Grunnen til at vi står i denne situasjonen i dag og har
store utfordringer på dette feltet, er nettopp politikk. Fordi
den rød­grønne regjeringen har liberalisert norsk asylpo­
litikk, opplever vi en historisk tilstrømming. Vi slår alle
rekorder, og er blant de landene i verden som tar imot flest
asylsøkere sett i forhold til innbyggertallet.
Presidenten: Representanten Heikki Holmås har hatt
ordet to ganger tidligere i debatten og får ordet til en kort
merknad, begrenset til 1 minutt.
Heikki Holmås (SV) [14:09:40]: Vi kan ikke la Per­
Willy Amundsen få siste ordet i en så viktig debatt som
dette. Derfor føler jeg behov for å si følgende: Per­Willy
Amundsen sier at han følger Flyktningkonvensjonen, og så
antyder han at alle de som ikke får opphold under Flykt­
ningkonvensjonen, misbruker asylinstituttet på grunn av
at den rød­grønne regjeringen fører en naivistisk -- naiv
noen ganger, eller liberalistisk, liberal, kall det hva du vil
-- asylpolitikk i andre sammenhenger.
Det er slik at det er flere konvensjoner enn én som re­
gulerer hva slags mennesker vi skal beskytte. Jeg antar at
Per­Willy Amundsen vet -- han kan jo nikke hvis han vil --
at menneskerettighetene og Den europeiske menneskeret­
tighetskonvensjon fungerer som det som gir opphold på
humanitært grunnlag av beskyttelsesgrunner i veldig stor
grad. Det kan også være andre konvensjoner, men det er
den som i all hovedsak regulerer dette. De menneskene
som får opphold etter denne konvensjonen, har like mye
rett til beskyttelse som de som får det etter Flyktningkon­
vensjonen. Det er ikke slik at folk som får opphold, mis­
bruker asylinstituttet. Leser du avslagene, ser du at det er
veldig mange av de menneskene som ikke er grunnløse
asylsøkere, men de når ikke opp. De har et beskyttelses­
behov, men ikke så stort at de går over den grensen som
gir opphold i landet.
Statsråd Audun Lysbakken [14:10:59]: Med fare for
å sørge for at representanten Amundsen likevel får siste
ordet, hadde jeg behov for å legge til et par ting.
Det er ganske spesielt at vi får denne gjentakelsen av
at Fremskrittspartiets budsjettering er realistisk, når vi ser
på hva de faktisk foreslår på bosettingssiden. Et kutt på
1,2 milliarder kr i integreringstilskuddet kommer på top­
pen av en nedleggelse av IMDi, som altså er det direk­
toratet som har ansvaret for å utøve politikken. Det som
blir sagt her om at får man ned tilstrømmingen av an­
tall søknader, så går dette opp, er direkte feil, fordi det
dette er snakk om, er søknader som allerede er innvilget
-- flyktninger som allerede er i Norge, og som skal boset­
tes. Fremskrittspartiets kutt på 1,2 milliarder kr er mer enn
integreringstilskuddet for nye bosatte i 2010. Det betyr i
praksis at Fremskrittspartiet forutsetter at ingen nye skal
bosettes i 2010. Det må bety at en regner med at flykt­
ninger som allerede har fått opphold i Norge, kommer til
å ombestemme seg og reise frivillig hjem i 2010. Jeg fin­
ner det relativt urealistisk, og hvis det er forutsetningen,
er det i sannhet useriøs budsjettering som er bedrevet av
Fremskrittspartiet.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.
(Votering, se side 1172)
S a k n r . 2 [14:12:28]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2009 under Kommunal­ og
regionaldepartementet (Innst. 78 S (2009--2010), jf. Prop.
43 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1183)
S a k n r . 3 [14:12:45]
Innstilling frå kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringar i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet (Innst. 80 S (2009--2010), jf.
Prop. 42 S (2009--2010), kap. 651, 652, 690, 3651, 3653
og 3690)
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1184)
11. des. -- Endringar i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids­ og inkluderingsdepartementet
1166 2009

S a k n r . 4 [14:13:02]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i lov om Statens Pensjonskasse, lov om pensjons­
ordning for apotekvirksomhet mv. og lov om pensjonsord­
ning for sykepleiere (tidsbegrenset unntak fra avkortings­
regler) (Innst. 79 L (2009--2010), jf. Prop. 34 L (2009--
2010))
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:13:35] (ordfører for
saken): Svineinfluensaen har også kommet til Norge, og
mange har blitt syke. Komiteen legger i dag enstem­
mig fram en lovendring i lov om Statens Pensjonskas­
se, lov om pensjonsordning for helsearbeidere. Svinein­
fluensaen vil kunne føre til at vi i en begrenset periode
vil ha behov for ekstra personell i helsesektoren. Pensjo­
nert helsepersonell vil måtte bidra når vi har manko på
helsepersonell.
Komiteen ønsker ikke at disse skal få avkorting i pen­
sjonen sin når de bidrar med sin kompetanse i denne
spesielle situasjonen. Dette er et tidsbegrenset unntak fra
avkortingsreglene, og vil gjelde til 1. juli 2010.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 1185)
S a k n r . 5 [14:14:22]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i statsbudsjettet for 2009 under Fornyings­ og
administrasjonsdepartementet (Innst. 77 S (2009--2010),
jf. Prop. 49 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 1185)
S a k n r . 6 [14:14:39]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig be­
redskaps­ eller familiehjem (Innst. 54 L (2009--2010), jf.
Prop. 9 L (2009--2010) og Ot.prp. nr. 109 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:15:27] (ordfører for
saken): Prop. 9 L er et lovforslag som en samlet komité
står bak. Det er likevel kommet inn noen merknader fra
opposisjonen som jeg regner med at de enkelte partier vil
utdype, om de føler for det.
Lovforslaget har til hensikt å legge til rette for at en
yrkesgruppe som ikke er arbeidstakere etter arbeidsmil­
jøloven, skal få en pensjonsordning. Fornyings­ og admi­
nistrasjonsdepartementet har vurdert flere løsninger, og de
har kommet fram til at det mest hensiktsmessige er å lage
en ny lov for å kunne gi oppdragstakere tilfredsstillende
pensjonsrettigheter.
Lovforslaget gjelder de statlige beredskaps­ og fami­
liehjemmene. Deres oppgave er å ta imot barn som har
behov for plassering på grunnlag av vedtak etter barne­
vernsloven kapittel 4. Beredskapshjem skal ha særskilt
kompetanse på å ivareta barns særlige behov som følge
av at de blir akuttplassert, mens familiehjem skal ha sær­
skilt kompetanse på å ivareta barn med behov for opp­
følging utover det ordinære på grunn av særlige utford­
ringer. Etter oppdragstakers avtale med staten forpliktes
hjemmene til å være tilgjengelige for å motta barn på kort
varsel.
Jeg vil understreke at statlige fosterhjem har en annen
rolle enn kommunale fosterhjem. De kommunale foster­
hjemmene skal i utgangspunktet ikke ta hånd om barn med
så store utfordringer som dem som de statlige fosterhjem­
mene tar imot, og de har andre ansettelsesforhold enn de
statlige fosterhjemmene.
Det overordnede hensynet må hele tiden være at de stat­
lige beredskaps­ og familiehjemmene organiseres og dri­
ves til barnets beste. Dette er familier som skal ta seg av
barn i en vanskelig og sårbar fase i livet. Det er derfor nød­
vendig at det legges til rette for gode ordninger for dem
som tar på seg en slik viktig samfunnsoppgave.
Komiteen vil understreke at den ser en klar sammen­
heng mellom barnets beste og stabile sosiale ordninger for
oppdragstakere, herunder en god pensjonsordning.
I disse sakene vil oppdragstaker i oppdragskontrakten
ikke ha mulighet til å ta annet arbeid ved siden av oppdra­
get. Dette er et viktig moment for å gi oppdragstakerne en
pensjonsordning, ettersom de hindres i å ha annet arbeid.
Komiteen ser at en pensjonsordning også kan være et
virkemiddel for å rekruttere nye oppdragstakere.
Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpar­
tiet vil framheve at vi mener lovforslaget som foreligger,
på en god måte ivaretar beredskaps­ og familiehjemmenes
uavhengighet som oppdragstakere.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:18:21]: Det er
store utfordringer knyttet til rekruttering av familier til be­
redskaps­ og familiehjem. Det er nødvendig at det tilbys
gode ordninger for familier som påtar seg den viktige sam­
funnsmessige oppgaven å bistå barn og unge i kritiske og
vanskelige livssituasjoner.
Statlig regional barnevernsmyndighet har ansvaret for
rekruttering og formidling av fosterhjem, og for at fos­
terhjemmene får nødvendig opplæring og generell veiled­
11. des. -- Lov om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig beredskaps­ eller familiehjem 1167
2009

ning. Pr. 31. januar 2009 var det 115 barn og unge med
vedtak om plassering i fosterhjem som ventet på et foster­
hjem, og ytterligere 619 barn og unge var meldt til foster­
hjemstjenestene som aktuelle for fosterhjemsplassering.
Ved valg av fosterhjem skal det legges avgjørende vekt
på hensynet til hva som er best for det enkelte barn, og
i den sammenheng skal det vurderes om plassering hos
biologisk familie er mulig.
Det er viktig å ha et bredt utvalg av fosterfamilier for
å få til en god og varig plassering. Derfor er det vik­
tig at rekruttering av fosterhjem blir bedre, bl.a. gjen­
nom økt informasjon og en bedring av rammevilkårene til
fosterhjemmene. Derfor støtter også Kristelig Folkeparti
Regjeringens forslag.
Regjeringen har inngått en samarbeidsavtale med KS,
tidligere Kommunenes Sentralforbund, om utvikling av
barnevernsområdet. Avtalen skal bidra til mer helhetlig
arbeid for å nå målet om at utsatte barn og unge skal få
hjelp til rett tid. De kommunale tjenestene for utsatte barn
og unge skal styrkes med bedre kapasitet, samarbeid og
kompetanse. Mitt budskap er at i den sammenhengen er
det viktige at også rammevilkårene for kommunale foster­
hjem blir forbedret. Men vi støtter, som sagt, Regjeringens
forslag i denne saken.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 6.
(Votering, se side 1187)
S a k n r . 7 [14:20:56]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjons­
kasse og i enkelte andre lover (Innst. 55 L (2009--2010), jf.
Prop. 10 L (2009--2010) og Ot.prp. nr. 101 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra kommunal­ og forvalt­
ningskomiteen vil presidenten foreslå at taletiden blir be­
grenset til 40 minutter og fordeles med inntil 5 minutter
til hvert parti og inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil tre replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Hilde Magnusson Lydvo (A) [14:22:12] (ordfører for
saken): Prop. 10 L er en oppfølging av forslaget til lovend­
ring i Ot.prp. nr. 101 for 2008--2009 fra forrige valgperio­
de. Ot.prp. nr. 101 ble ikke ferdigbehandlet da. Forslaget
kommer derfor tilbake til Stortinget med noen tilleggsend­
ringer på ulike områder i lov om Statens Pensjonskasse og
i enkelte andre lover.
Lovforslaget omhandler flere ulike forhold i lov om
Statens Pensjonskasse og i enkelte andre lover. Blant annet
ser lovforslaget på om likestilling av enkers og enkemenns
pensjon er i samsvar med EØS­avtalen. Det gjelder deler
av statsråders pensjonsordning, pensjonsordning for apo­
tekvirksomhet og pensjonsordning for sykepleiere -- for å
nevne noen.
Komiteen står samlet bak flere av lovforslagene fra Re­
gjeringen. Et flertall i komiteen står bak alle lovforslage­
ne, med unntak av Fremskrittspartiet, som ønsker å stem­
me mot noen. Det regner jeg med at Fremskrittspartiet vil
redegjøre for, og jeg regner med at Kristelig Folkeparti vil
redegjøre for det forslaget de innleverte i går.
Åge Starheim (FrP) [14:23:31]: Denne saka dreier
seg om endringar i lov av 28. juli 1949 nr. 26 om Statens
Pensjonskasse og i enkelte andre lover.
Vi i Framstegspartiet stiller oss heilt uforståande til en­
kelte av dei føreslåtte endringane og den tenkinga depar­
tementet har lagt til grunn for desse.
Det er heilt uforståeleg for oss i Framstegspartiet at
det vert gjort endringar som gir det resultat at opptente
rettar etter lov om Statens Pensjonskasse vert fjerna med
tilbakeverkande kraft.
Pensjonssystemet er eit forhold mellom to partar. Pen­
sjon er eit langtidsforhold. Tillitsforholdet mellom desse
partane er uhyre viktig. Kva slags tillit kan arbeidstakara­
ne/pensjonistane ha til eit system dersom den eine parten
einsidig meiner å ha rett til å endre på vilkåra etter at ein
pensjon er opptent heilt eller delvis?
Statsminister Stoltenberg har uttalt at det bør verte
betre samsvar mellom det ein betalar, og det ein får igjen
som pensjon. Kvifor gjer statsministeren og resten av
Regjeringa det stikk motsette, noko som denne saka viser?
Menn som vart medlemmer av Statens Pensjonskas­
se før 1. oktober 1976, har opptent rett til etterlatnepen­
sjon med særrettar og burde kunne forvente at den enkja
dei eventuelt etterlèt seg, vil nyte godt av opptente rettar.
Særordninga gjeld menn som vart medlemmer av Statens
Pensjonsfond før 1976. Alle desse har i dag minst 33 års
opptening dersom dei framleis står i jobb i offentleg verk­
semd. For desse vil det etter Framstegspartiet sitt syn vere
heilt urimeleg å ta frå mannen, som altså har hatt denne
retten i minst 33 år, moglegheita til at denne retten kan
nyttast, og som desse har stolt på skulle bestå.
Framstegspartiet meiner også at opptente rettar til ufø­
re­ og etterlatnepensjon og avgrensingar basert på sjukdom
ikkje kan fjernast med tilbakeverkande kraft.
Framstegspartiet stiller seg heller ikkje bak forslaget
om å fjerne med tilbakeverkande kraft opptente rettar
knytte til likebehandling av enkjer og enkjemenn.
Framstegspartiet kan heller ikkje støtte å fjerne opp­
tente rettar knytte til pensjonsordninga for sjukepleiarar.
Etter Framstegspartiet sitt syn kan ein ikkje fjerne rettar
for desse med tilbakeverkande kraft.
Basert på at Framstegspartiet alltid har beskytta opp­
tente rettar og gått mot lovendringar med tilbakeverkan­
de kraft, vil Framstegspartiet røyste mot Regjeringa sine
endringsforslag der opptente rettar etter lov om Statens
Pensjonskasse vert fjerna med tilbakeverkande kraft.
Eit viktig spørsmål melder seg: Kan staten ved ny lov­
gjeving springe frå sine pensjonslovnadar som det allereie
11. des. -- Endringer i Statens Pensjonskasseloven og i enkelte andre lover
1168 2009

er betalt for, og dermed late vere å betale rekninga når ho
kjem, og samtidig halde oppe tilliten til pensjonssystemet?
Framstegspartiet sitt svar er nei.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:27:11]: Etter at
komiteen avga innstilling, er jeg blitt oppmerksom på at
denne saken har flere sider og er mer komplisert enn den
kanskje først så ut til.
Det er nødvendig å gå litt tilbake i tid -- se på for­
historien og se på enke­ og etterlattepensjonen med his­
toriske briller. Alle partier på Stortinget har en lang for­
historie her. På slutten av 1980­tallet og begynnelsen av
1990­tallet var dette et stadig tilbakevendende tema i Stor­
tinget. Til og med Riksrevisjonen hadde merknader flere
år i Dokument nr. 1 om at regelverket ikke ble rett prak­
tisert. Etter mye om og men, meldinger og proposisjoner,
anmerkninger fra Riksrevisjonen, dommer i Trygderetten
og den såkalte Bjøraanesset­saken, med dom i lagmanns­
retten, ble lovverket endret i flere runder i Stortinget, og
enkene fikk de rettighetene de hele tiden egentlig skulle
ha hatt i forhold til samordning og egen opptjent pensjon.
Det ble også gitt etterbetaling. Flertallet i Stortinget satte
en grense ved dem som var blitt enker etter menn som var
medlemmer av pensjonskassen før 1. oktober 1976. End­
ringene Stortinget gjorde på 1980­ og 1990­tallet, skapte
ro rundt enkepensjonene, og rettighetene ble fastslått.
Det vi nå er i ferd med å gjøre, er å endre på disse
rettighetene. Det gjøres fordi EØS­avtalen pålegger oss å
la mennene omfattes av ordningen hvis ikke kvinner også
fratas rettighetene. Jeg synes ikke det er problematisk at
utvidelsen for menn begrenses til å gjelde fra 1994. Det
kan også godtas at kvinner og menn som i framtiden gifter
seg med menn og kvinner som ble medlemmer før 1. ok­
tober 1976, ikke skal bli omfattet av ordningen. Det som
er vanskelig å forsvare, er å frata kvinner som er under
55 år, den retten de i dag har hvis de blir enker.
Da stortingsflertallet i 1992 satte grensen ved 1. ok­
tober 1976, var det med full viten om at kvinners yrkes­
deltakelse hadde økt og ville øke mer i framtiden. Ja, de
store kostnadene man så for seg i framtiden, var en av be­
grunnelsene for ikke å la flere omfattes av den daværen­
de lovendring, men begrense det til den gruppen som det
var blitt begått feil mot. I proposisjonen siteres noe fra
Justisdepartementets lovavdelings uttalelse:
«Vi er derfor under en viss tvil tilbøyelig til å anta at
en opphevelse eller endring av særordningen for kvin­
ner som er under 55 år når endringen trer i kraft, vil
gå klar av Grunnloven § 97. Setter man grensen ved
50 år, reduseres tvilen.»
Denne uttalelsen tyder på at Lovavdelingen ikke har
vært sikker i sin sak, og jo eldre kvinnene er ved lovfast­
settelsen, jo mer usikre er de på grunnlovsvernet.
Jeg har noen spørsmål til statsråden: Er usikkerheten
så stor som denne uttalelsen gir uttrykk for? Og sett i
historiens lys: Er de grenselinjer som nå settes, slik at
vi ikke risikerer at det vil komme nye og lange runder i
rettsapparatet?
Arbeidsgiverorganisasjonene problematiserer kostna­
dene lovendringene medfører for andre enn staten. Hvilke
kostnader vil lovendringene medføre for andre pensjons­
ordninger? Må man også for alle ordningene som omfattes
av overføringsavtalen, gjøre de endringene som nå vedtas?
Hva blir kostnaden for staten og andre pensjonsordninger,
bl.a. kommunenes pensjonskasse, dersom grensen for et­
terlattepensjonen ikke settes ved personer som er under
55 år, men i stedet utvides til å gjelde også for menn som
var medlem av Pensjonskassen før 1. oktober 1976?
Dette er spørsmål som jeg har stilt, og som jeg håper
jeg kan få gode svar på.
Jeg vil til slutt ta opp det forslaget fra Kristelig Fol­
keparti som er omdelt i salen, og jeg vil anbefale mitt
parti å stemme for dette forslaget og imot forslaget fra
Regjeringen knyttet til dette punktet.
Presidenten: Representanten Geir Jørgen Bekkevold
har tatt opp det forslaget han refererte til.
Heikki Holmås (SV) [14:32:14]: Dette er en sak som
ligger over fra forrige storting, og som har fått nytt nummer
og ny gjennomgang.
Det er ingen tvil om at saken har tatt en veldig positiv
vending, ved at vi sørger for å likestille menn og kvinner
-- og det å likestille menn og kvinner er jo en bra ting,
det er i hvert fall jeg tilhenger av -- og det er en positiv
utvikling. Det gir en del rettigheter for menn til å opp­
tjene de samme rettigheter som enker -- eller som enke­
menn som det enker har som enker. Jeg synes denne ut­
videlsen er bra. Det er ingen tvil om at det er helt rimelig
og helt greit å avgrense det tidsrommet som man oppar­
beider seg disse rettighetene på, til etter at EØS­avtalen
trådte i kraft. Så kan vi selvfølgelig alltids diskutere om
vi som storting burde ha tenkt på dette tidligere og sørget
for at menn hadde de samme rettighetene. Det har vi altså
ikke gjort, og da sørger vi nå for å få det på plass i denne
loven.
Den andre siden av saken er det som gjelder innskrenk­
ninger av i større eller mindre grad allerede opparbeidede
rettigheter. Jeg er enig med Kristelig Folkeparti når de sier
at de synes det er uproblematisk at kvinner som i dag ikke
er gift med menn, ikke skal opparbeide seg disse rettighe­
tene. Så er det for oss som stortingsrepresentanter viktig å
ha drøftet og tenkt igjennom alle forhold som ligger rundt
det å innskrenke for dem som er under 55 år, og som på
det tidspunktet gjerne i utgangspunktet ville vært temme­
lig unge da denne lovendringen trådte i kraft i 1976. Det er
klart at det er en vanskelig avveining, for det handler om å
sørge for å balansere forholdet mellom kvinner og menn,
slik at man får like rettigheter. Men etter en helhetsvurde­
ring og etter de rundene som er gått, både i regjering og i
det brede flertallet her i salen, er stortingskomiteen kom­
met fram til at det er en innskrenkning som vi mener det
er riktig å foreta for å sørge for at lovverket i Norge er i
tråd med det Den europeiske menneskerettighetsdomstol
krever.
Så skal vi alltid legge oss på minne når denne type saker
kommer opp, at det er viktig nettopp å ta denne type grun­
dige drøftelser i Stortinget -- både i komité og i stortingssal
-- i spørsmål som angår Grunnloven § 97.
11. des. -- Endringer i Statens Pensjonskasseloven og i enkelte andre lover 1169
2009

Statsråd Rigmor Aasrud [14:35:14]: Jeg ble stilt
noen direkte spørsmål, som jeg skal prøve å svare på.
Jeg synes representanten Heikki Holmås redegjorde
godt for sakens dilemmaer. Det er ingen tvil om at når
en skal gjøre endringer i Grunnloven, er grunnlovsver­
net i Norge sterkt, og det er viktig at man gjør riktige
avveininger.
Jeg kan forsikre representanten Bekkevold om at vi har
gjort grundige vurderinger. Vi har en 19 siders utredning
fra Lovavdelingen i Justisdepartementet, som vurderer sa­
kens forskjellige sider, og vi mener denne saken er innen­
for det som det er mulig å gjøre med hensyn til Grunn­
lovens bestemmelser. Det er jo slik at når man gjør disse
vurderingene, er det bestandig en viss usikkerhet knyttet
til det. Og det endelige utfallet vil eventuelt måtte avgjø­
res i retten. Men vi mener at de vurderingene som lig­
ger til grunn, og de vurderingene vi har fått fra Lovavde­
lingen, tilsier at dette er innenfor det handlingsrommet vi
har.
Så til de spørsmålene som ble reist om overslagsvirk­
somheter, som jeg fikk spørsmål om, og hva det vil bety
i forhold til andre avtaler. Det er slik at dette er et lov­
verk; det er en lov som skal endres. Når det gjelder andre
tariffområder, er dette i hovedsak knyttet til de tariffav­
talene som foreligger, så det vil da være avhengig av de
forhandlingene som gjøres mellom partene, dersom man
gjør tilsvarende endringer i forhold til de pensjonsavtale­
ne som ligger der. Det finnes en tariffavtale som dekker
KS­området. Andre ordninger er ikke avtalefestet gjennom
tariffavtaler, men staten har dette avtalt gjennom lov om
offentlig tjenestepensjon.
Det er blitt gjort noen overslag, og det er ganske vans­
kelig for oss å gjøre de overslagene, for vi har ikke oversikt
i våre registre om sivilstatus på de medlemmene som er i
Statens Pensjonskasse -- heller ikke i andre pensjonskasser,
så det må bli grove overslag.
Det man har gjort når det gjelder kommunalt område,
tilsier et overslag på om lag 235 mill. kr, gitt det forsla­
get som ligger i lovproposisjonen med avgrensningen til
55 år.
Det har også vært gjort beregninger i forhold til at man
ikke gjør endringer, men lar menn få samme rettigheter
som det kvinner har. Da vil kostnadene for staten være om
lag ti ganger så store som det man anslår i dag, altså opp
mot 2 milliarder kr. Det er grunn til å tro at noe av samme
forholdet vil gjelde for kommunal sektor. Da er vi altså
oppe i kostnader på over 4 milliarder kr.
Så til det forslaget om endringer som Kristelig Folke­
parti har fremmet i dag. Slik jeg forstår det forslaget, må
man da likestille menn og kvinner på 50 år. Det vil medfø­
re at mange menn vil få nye rettigheter, og kostnaden for
det vil netto på årsbasis være rundt 40 mill. kroner. Kapi­
talisert i det som er forventet levealder, ligger kostnadene
da på mellom 500 mill. kr og 600 mill. kr. Det er betydeli­
ge summer, og jeg vil i hvert fall ikke anbefale stortings­
representanter å stemme for et sånt forslag. Der bruker vi
veldig mye penger på en gruppe mennesker som i alle fall
ikke hadde noen forventninger om å få en sånn økning i
sine pensjoner.
Presidenten: Det åpnes for replikkordskifte.
Åge Starheim (FrP) [14:39:17]: Etter Framstegspar­
tiet sitt syn dreier denne saka seg om både moral og av­
tale. Framstegspartiet vil hevde at det er umoralsk å gjere
som Regjeringa har gjort. Når statsråden også innrømmer
at det har vore sterk tvil, det har vore mange rundar fram
og tilbake, så er det ei vanleg oppfatning blant folk flest
at er det stor tvil, så skal tvilen komme -- eg heldt på å
seie -- tiltalte til gode. Vi i Framstegspartiet meiner også
at dette er i strid med Grunnlova. Er ikkje statsråden redd
for at det her vil komme eit ras med rettssaker som det
kan vere stor fare for at staten vil tape? Vil ikkje statsrå­
den då tenkje seg om ein gong til før ein gjennomfører
det?
Statsråd Rigmor Aasrud [14:40:21]: Som jeg sa i
mitt hovedinnlegg, har det vært en viss tvil når det gjelder
endringer som er knyttet til Grunnloven § 97. Det tror jeg
det bestandig er, men vi har altså gått en grundig runde
med Justisdepartementet, som er helt vanlig når departe­
mentet utreder den type saker. Ut fra de vurderingene og
den bistand vi har fått fra Lovavdelingen i Justisdeparte­
mentet, mener vi dette er innenfor det handlingsrommet vi
har i forhold til Grunnloven § 97. Men jeg vil understre­
ke, som jeg sa i mitt hovedinnlegg, at det bestandig er en
viss usikkerhet knyttet til den type saker, og det vil man
ikke få avklart før saken eventuelt har vært i en rettssak.
Michael Tetzschner (H) [14:41:06]: Til disse stadi­
ge henvisningene til at loven nærmest skal reddes av dom­
stolsapparatet: Jeg mener at Stortinget som lovgivende in­
stans i vår forfatning må gi lover med en større margin til
usikkerhet når det gjelder sentrale grunnlovsbestemmelser.
Jeg følte meg litt uroet ved statsrådens ordvalg, kanskje
særlig i svaret på den foregående replikken. Jeg har der­
for lyst til å høre om statsråden kan bekrefte at hun etter
beste skjønn og overbevisning står inne for at dette er en
lovgivning som skjærer klar av tilbakevirkningsforbudet i
Grunnloven § 97.
Statsråd Rigmor Aasrud [14:42:00]: Regjeringen har
gjort grundige vurderinger av saken. Vi mener vi er innen­
for det handlingsrommet som Grunnloven § 97 gir oss. Når
jeg likevel har uttrykt en viss usikkerhet knyttet til det, er
det fordi jeg mener at den type usikkerhet gjelder de aller
fleste saker som berører Grunnloven. Men ut fra grundige
vurderinger mener vi at vi er innenfor det skjønnet som
vi kan ha, og mener at 55 år er en grei grense å sette ut
fra det vi mener. Vi har fått god hjelp fra Lovavdelingen i
Justisdepartementet, men vi har selvsagt også foretatt egne
vurderinger av dette, og Regjeringens oppfatning er at vi
er innenfor det som er mulig.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [14:42:46]: Jeg vil
også ta tak i det som har med § 97 å gjøre og bare gjenta
det som Lovavdelingen selv sier. De sier:
«Vi er derfor under en viss tvil tilbøyelig til å anta at
en opphevelse eller endring av særordningen for kvin­
11. des. -- Endringer i Statens Pensjonskasseloven og i enkelte andre lover
1170 2009

ner som er under 55 år når endringen trer i kraft, vil
gå klar av Grunnloven § 97.»
Og så sier de også:
«Setter man grensen ved 50 år, reduseres tvilen.»
Her er det en usikkerhet. Ser ikke statsråden for seg at
det nå kan komme en serie med rettssaker knyttet til denne
saken?
Statsråd Rigmor Aasrud [14:43:33]: Det vil jeg ikke
spekulere i. Når Regjeringen har lagt fram saken, med de
vurderingene som er gjort, mener vi det er, som jeg har
gjentatt flere ganger, innenfor det handlingsrommet vi har i
forhold til loven. Men det er klart at vi kan ikke på forhånd
garantere at det kommer rettssaker eller ikke. Det vil bare
tiden videre vise. Men vi mener på bakgrunn av den grun­
dige vurderingen som er gjort av oss og av Lovavdelingen
i Justisdepartementet, at dette er innenfor de forsvarlige
rammene hvor vi mener at en sånn sak kan legges fram.
Presidenten: Replikkordskiftet er da avsluttet.
Gjermund Hagesæter (FrP) [14:44:36]: Eg kan vel
ikkje seie at eg blei roleg med tanke på Grunnloven § 97
i denne saka. Ein pleier alltid å ha ei haldning til kva som
er lovleg og ikkje lovleg. Dersom ein f.eks. har den minste
tvil om ein har promille eller ikkje, lèt ein vere å køyre
bil. Dersom det er den minste tvil om noko er lovleg eller
ulovleg, lèt ein vere å utføre den handlinga. Det bør gjelde
for alle, både enkeltpersonar og bedrifter i Noreg.
Men når det gjeld Regjeringa, kan ein balansere på
grensa av kva som er lovleg eller ikkje i forhold til
Grunnloven. Det synest Framstegspartiet er uheldig. Eg
skal ikkje gå inn på alle desse punkta på nytt. Repre­
sentanten Starheim har på ein grundig og god måte gått
gjennom kva Framstegspartiet meiner når det gjeld desse
innstrammingane som det her er snakk om.
Det som eg har lyst til å gjere merksam på, er at sam­
tidig som nesten alle grupper får forverra pensjonsvilkår,
altså dårlegare pensjon, er det ei gruppe som skal få betra
pensjonsvilkåra. Dei skal få dobla pensjonsnivået, og dei
skal også få redusert oppteningstida, frå 30 til 20 år. Det
gjeld «ledsagere» i utanrikstenesta. Det er ganske uforstå­
eleg, i alle fall for Framstegspartiet, korleis det kan ha seg
at samtidig som nesten alle grupper får dårlegare vilkår,
skal ein betre vilkåra så dramatisk for denne gruppa -- altså
ei dobling av pensjonen og redusert oppteningstid, frå 30
til 20 år. Det tyder på at statsminister Jens Stoltenberg og
utanriksminister Jonas Gahr Støre ønskjer å gi eit gode til
sine vener i utanrikstenesta, og det kjem ikkje klart fram
kva som eigenleg er grunngjevinga for det.
Framstegspartiet vil i alle fall stemme imot dette. Vi
synest det er uklokt, vi synest det er uheldig, og vi har lita
forståing for dette forslaget.
Til slutt vil eg også seie at vi vil be om ei punktvis
avstemming, slik at Framstegspartiet får anledning til å
stemme for det vi er for, og imot det vi er imot.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 7.
(Votering, se side 1188)
S a k n r . 8 [14:47:32]
Innstilling fra kommunal­ og forvaltningskomiteen om
endringer i utlendingsloven (Innst. 76 L (2009--2010), jf.
Prop. 30 L (2009--2010))
Lise Christoffersen (A) [14:47:57] (ordfører for sa­
ken): Da Stortinget i januar 2009 vedtok nytt kap. 13 i
utlendingsloven, betydde det samtidig iverksetting av di­
rektivet om EØS­borgeres og EFTA­borgeres og deres fa­
miliemedlemmers rett til å ferdes og oppholde seg fritt på
medlemsstatenes territorium. I proposisjonen vi behand­
ler i dag, foreslås noen endringer i kap. 13, først og fremst
lovtekniske, men også noen materielle.
EØS­borgere og familiemedlemmer har oppholdsrett i
Norge. Andre lands borgere må ha oppholdstillatelse. Når
det skal søkes om familiegjenforening etter lovens kap. 6
med personer med oppholdstillatelse, har utlendingsmyn­
dighetene som ledd i saksbehandlingen rett til å innhen­
te opplysninger om referansepersonen har mottatt sosial­
hjelp. Nå foreslås det at samme rett skal gjelde for personer
med oppholdsrett etter kap. 13. En enstemmig komité gir
sin tilslutning til forslaget.
Det samme gjelder forslaget om at tidligere vedtatte
regler om rask iverksetting av vedtak om bortvisning og
utvisning for utlendinger uten oppholdstillatelse utvides
til også å gjelde utlendinger uten oppholdsrett. Komiteen
legger til grunn at rettssikkerheten i begge situasjoner skal
ivaretas gjennom konkrete vurderinger av den enkelte sak.
Videre inneholder den nye utlendingsloven bestemmel­
ser om straff i form av bøter eller fengsel for brudd på en
rekke bestemmelser i den nye loven. Disse foreslås også å
gjelde for EØS­ og EFTA­borgere. Komiteen er enig i det.
Samtidig er det på denne listen føyd til noen av de andre
bestemmelsene i kap. 13. Det gjelder brudd på registre­
ringsplikten etter § 107, krav om søknad om oppholdskort
etter § 118 og forsøk på brudd eller brudd på innreisefor­
budet etter § 124. Sistnevnte var også falt ut ved en feil i
det opprinnelige forslaget til lovendringer i proposisjonen,
men er korrigert og tatt inn i riktig versjon i komiteens
innstilling.
Som følge av arbeidet med ny forskrift til kap. 13 fore­
slås det at det gis adgang til å tilbakekalle registreringsbe­
vis, oppholdskort, varig oppholdsbevis og varig oppholds­
kort når det foreligger bort­ eller utvisningsgrunn, eller når
oppholdsretten er tilegnet med uriktige opplysninger eller
fortielser. En enstemmig komité støtter også de forslagene.
Det er også foreslått en frist på sju dager for å reise
bortvisningssak for EØS­borgere uten oppholdsrett, men
at utvisning likevel kan skje etter fristen hvis det forelig­
ger forhold som gir grunnlag for utvisning. En enstemmig
komité slutter seg også til dette.
Komiteen ser det som positivt at det gjennomføres
en enkel nettbasert registreringsordning, og slutter seg
for øvrig enstemmig til de forslagene som er fremmet i
proposisjonen.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 1190)
11. des. -- Endringer i utlendingsloven 1171
2009

Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget skal da votere i sakene nr. 1--8
på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det framsatt 34 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1 og 2, fra Gjermund Hagesæter på
vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti
-- forslagene nr. 3--14, fra Gjermund Hagesæter på
vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 15--25, fra Gjermund Hagesæter på
vegne av Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 26, fra Trond Helleland på vegne av Høyre
og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 27--30, fra Trond Helleland på vegne
av Høyre
-- forslagene nr. 31--33, fra Trine Skei Grande på vegne
av Venstre
-- forslag nr. 34, fra Heikki Holmås på vegne av Arbei­
derpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet
Forslagene nr. 1--30 er inntatt i innstillingen på side­
ne 69 og 70, mens forslagene nr. 31--34 er omdelt på
representantenes plasser i salen.
Forslag nr. 29, fra Høyre, er under debatten gjort om
til et oversendelsesforslag. Forslaget lyder i endret form:
«Det henstilles til Regjeringen å videreføre støtten
til Senter for flerkulturell verdiskaping.»
Presidenten foreslår at dette forslaget oversendes Re­
gjeringen uten realitetsvotering -- og anser det som bifalt.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 31, fra Venst­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
å utsette opphevingen av husleiereguleringsloven til
1. juli 2010.»
Kristelig Folkeparti har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 92 mot 7 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.00.29)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Venst­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget med en sak om hvordan 265 kommuner som
i dag ikke har en boligsosial handlingsplan skal settes
i stand til å utarbeide en slik plan og hvordan de skal
få kompetanse til å gjennomføre tiltakene.»
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti har varslet
støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 68 mot 31 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.00.58)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Venst­
re. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om snarlig å legge fram
en sak for Stortinget om Personvernkommisjonens
innstilling.»
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har
varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Venstre ble med 51 mot 47 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.26)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 27, 28 og
30, fra Høyre.
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med en sak som legger til rette for videreføring og ut­
videlse av forsøk med kommunal oppgavedifferensie­
ring.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å igangsette et ar­
beid med å etablere egne kompetansemottak som skal
bidra til mer kompetanse innenfor relevante fagområ­
der innen asylfeltet.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake
med forslag om gratis barnehagetilbud der både mor og
far deltar i introduksjonsordningen og/eller er i arbeid
eller utdanning.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Høyre ble med 81 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.01.55)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 26, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere reglene for
dagpenger slik at utlendinger som mottar dagpenger,
11. des. -- Voteringer
1172 2009

ikke mister dem dersom de begynner med norskopp­
læring.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 75
mot 22 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.23)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 15--25, fra
Fremskrittspartiet,
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen se på situasjonen til
kommuner uten fastlandsforbindelse når nye kostnads­
nøkler for utgiftsutjevning blir lagt frem for 2011.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem sak for Stor­
tinget med forslag om at lærlingtilskuddet økes be­
tydelig. Saken legges frem senest i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2010.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
innføre fritt kommunalt skattøre, under forutsetning av
at det innføres en direkte statlig behovsstyrt finansie­
ring av grunnleggende velferdstjenester.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge forslag for å oppheve lov om supplerande stønad til
personar med kort butid i Noreg.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen revidere «Reglement
for økonomisk hjelp til personer i statlige mottak» slik
at ytelser ikke kan bli gitt før asylsøkeren har bidratt
til å gjøre sin ID kjent for myndighetene.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget om nedleggelse av Utlendingsnemnda, der
ansvaret for klagebehandlingen overføres til Justisde­
partementet.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedlegge IMDi og over­
føre oppgavene til Barne­, likestillings­ og inklu­
deringsdepartementet.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge ned Kontaktut­
valget mellom innvandrere og myndighetene (KIM) fra
1. januar 2010.»
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Samefolkets fond og tilbakeføre pengene uavkor­
tet til giverne.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedlegge Kompetanse­
senteret for urfolks rettigheter.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen oppløse det statsfinan­
sierte Romanifondet og tilbakeføre pengene uavkortet
til giverne.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 74 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.02.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 8,
fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å
tilbakeføre deler av selskapsskatten til kommunene.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å få på plass flere
returavtaler, slik at grunnløse asylsøkere kan sendes
tilbake.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 57
mot 41 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.20)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 4--7 og
9--14, fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen skrinlegge regionsre­
formen og legge frem en sak der fylkenes oppgaver for­
deles mellom stat og kommune. Saken legges frem til
behandling for Stortinget i løpet av 2010.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem for Stortin­
get til politisk behandling resultatet av varslet utredning
om sider ved innvandringspolitikken som kan være re­
levant i utforming av den fremtidige velferdsmodel­
len.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen nedlegge Husleietvist­
utvalget.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å reversere innfø­
ringen av det utvidede flyktningbegrepet, samt å rever­
sere forskriftsendringen og endringene i utlendingslo­
ven som gir oppholdstillatelse lettere dersom retur ikke
er gjennomført tre år etter saksopprettelse.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å iverksette egnede
informasjonstiltak overfor asylsøkere det er grunn til
å tro at vil reise til Norge, i de landene hvor de fleste
grunnløse asylsøkerne kommer fra, eventuelt benytter
seg av som transittland.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere om, og i
så fall hvordan, returavtaler kan inngå i bistandsavtaler
med aktuelle land.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å etablere en in­
struksjonsmyndighet for Regjeringen overfor UNE i
prinsippspørsmål, tilsvarende ordningen som eksisterer
overfor UDI.»
11. des. -- Voteringer 1173
2009

Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å gjennomgå pro­
sedyrene for hvordan straffbare forhold som fremkom­
mer gjennom saksbehandlingen og asylintervju i UDI
og UNE, blir videreformidlet og fulgt opp overfor
statsadvokaten.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i Revidert nasjonalbud­
sjett for 2010 videreføre prosjektet med språkkartleg­
ging på helsestasjonene av 4­åringer i 12 kommuner
og se på muligheter til å få ordningen til å omfatte alle
4­åringer i hele landet.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å vurdere å dreie
støtten over kap. 821 post 71 fra innvandrerorganisa­
sjoner basert på opprinnelsesland, til frivillige orga­
nisasjoner som jobber med integreringsarbeid i lokal­
miljøene. Departementet må iverksette kontroll med
bevilgede midler.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 58
mot 40 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.03.49)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 og 2,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som
innebærer likebehandling av kommunene i tiltaksso­
nen.»
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at private sko­
ler får mulighet til å søke om midler fra rentekompen­
sasjonsordningen for skolebygg på like vilkår som den
offentlige skolen.»
Venstre har varslet støtte til forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 51 mot 47 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.20)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak, og vi starter med rammeområde 1.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 1
(Statsforvaltning)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
20 Statsministerens kontor
1 Driftsutgifter .......................................................... 85 300 000
21 Statsrådet
1 Driftsutgifter .......................................................... 154 700 000
24 Regjeringsadvokaten
1 Driftsutgifter .......................................................... 47 900 000
21 Spesielle driftsutgifter ........................................... 14 000 000
611 Pensjoner av statskassen
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 21 600 000
612 Tilskudd til Statens Pensjonskasse
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 8 048 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning ............................................... 90 000 000
613 Arbeidsgiveravgift til folketrygden
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 754 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning ............................................... 8 000 000
614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
11. des. -- Voteringer
1174 2009

1 Driftsutgifter .......................................................... 31 000 000
70 Tap/avskrivninger .................................................. 2 000 000
615 Yrkesskadeforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 92 000 000
616 Gruppelivsforsikring
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ........................ 131 000 000
1500 Fornyings­, administrasjons­ og
kirkedepartementet
1 Driftsutgifter .......................................................... 171 569 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................... 64 605 000
22 Forskning, kan overføres ....................................... 17 795 000
1503 Midler til opplæring og utvikling av tillitsvalgte
70 Tilskudd ................................................................. 126 707 000
1510 Fylkesmannsembetene
1 Driftsutgifter .......................................................... 1 208 018 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................... 154 800 000
1520 Departementenes Servicesenter
1 Driftsutgifter .......................................................... 350 397 000
22 Fellesutgifter regjeringskvartalet .......................... 81 818 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ................................................................ 43 871 000
1530 Tilskudd til de politiske partier
1 Driftsutgifter .......................................................... 1 350 000
70 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
organisasjoner ........................................................ 227 209 000
71 Tilskudd til de politiske partiers kommunale
organisasjoner ........................................................ 29 582 000
73 Tilskudd til de politiske partiers
fylkesorganisasjoner .............................................. 64 612 000
75 Tilskudd til de politiske partiers
fylkesungdomsorganisasjoner ............................... 18 367 000
76 Tilskudd til de politiske partiers sentrale
ungdomsorganisasjoner ......................................... 6 862 000
1570 Datatilsynet
1 Driftsutgifter .......................................................... 30 989 000
1571 Personvernnemnda
1 Driftsutgifter .......................................................... 1 683 000
1580 Byggeprosjekter utenfor husleieordningen
30 Prosjektering av bygg, kan overføres .................... 84 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekter, kan overføres ... 773 000 000
36 Kunstnerisk utsmykking, kan overføres ................ 13 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ................................................................ 4 000 000
1581 Eiendommer til kongelige formål
1 Driftsutgifter .......................................................... 22 429 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan
overføres ................................................................ 20 908 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
11. des. -- Voteringer 1175
2009

1582 Utvikling av Fornebuområdet
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................... 500 000
30 Investeringer, Fornebu, kan overføres ................... 10 500 000
2445 Statsbygg
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .................. ­3 393 100 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................... 1 279 847 000
3 Avskrivninger ..................................................... 618 000 000
4 Renter av statens kapital .................................... 53 500 000
5 Til investeringsformål ........................................ 916 545 000
6 Til reguleringsfondet .......................................... ­23 248 000 ­548 456 000
30 Prosjektering av bygg, kan overføres .................... 96 000 000
32 Igangsetting av kurantprosjekter,
kan overføres ......................................................... 41 000 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekter,
kan overføres ......................................................... 908 800 000
34 Videreføring av kurantprosjekter,
kan overføres ......................................................... 787 523 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ......................................................... 100 000 000
49 Kjøp av eiendommer, kan overføres ..................... 100 000 000
2470 Statens Pensjonskasse
24 Driftsresultat:
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning .................. ­447 090 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ..................... 371 326 000
3 Avskrivninger ..................................................... 69 674 000
4 Renter av statens kapital .................................... 14 649 000
5 Til investeringsformål ........................................ 18 069 000 26 628 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
kan overføres ......................................................... 285 943 000
Totale utgifter 14 805 509 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
I n n t e k t e r
3024 Regjeringsadvokaten
1 Erstatning for utgifter i rettssaker ......................... 7 400 000
3 Oppdrag ................................................................. 500 000
3614 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
1 Gebyrinntekter, lån ................................................ 18 000 000
3615 Yrkesskadeforsikring
1 Premieinntekter ..................................................... 136 000 000
3616 Gruppelivsforsikring
1 Premieinntekter ..................................................... 98 000 000
4510 Fylkesmannsembetene
1 Inntekter ved oppdrag ........................................... 154 760 000
4520 Departementenes Servicesenter
2 Ymse inntekter ...................................................... 19 974 000
3 Brukerbetaling for tilleggsytelser fra
departementene ..................................................... 65 860 000
11. des. -- Voteringer
1176 2009

7 Parkeringsinntekter ................................................ 1 813 000
4581 Eiendommer til kongelige formål
1 Ymse inntekter ...................................................... 135 000
5445 Statsbygg
39 Avsetning til investeringsformål ........................... 916 545 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu
40 Salgsinntekter, Fornebu ......................................... 23 600 000
5470 Statens Pensjonskasse
30 Avsetning til investeringsformål ........................... 18 069 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens
Pensjonskasse
80 Renter .................................................................... 734 000 000
Totale inntekter ...................................................... 2 194 656 000
II
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan overskride bevilgningen under kap. 2470 Statens Pen­
sjonskasse, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlike­
hold, med inntil 10 mill. kroner mot dekning i regulerings­
fondet.
III
Fullmakt til å gjennomføre investeringsprosjektet
PERFORM
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan gjennomføre PERFORM­prosjektet i Statens Pen­
sjonskasse, herunder forplikte staten innenfor en samlet
kostnadsramme på 888 mill. kroner.
IV
Fullmakt til regulering av inngående balanse i
boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet som en
overgangsordning ved omlegging til føring av opptjente
renter basert på kalenderåret for statlige utlån, kan regulere
inngående balanse i kapitalregnskapet for utlån gjennom
boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse pr. 1. januar
2010 mot konto for forskyvning i balansen, tilsvarende to­
tale utlån til kundene basert på endrede føringsprinsipper.
V
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1510 post 21 kap. 4510 post 1
kap. 1520 post 1 kap. 4520 postene 2 og 3
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administra­
sjons­ og kirkedepartementet i 2010 kan nettoføre som
utgiftsreduksjon under kap. 1510 Fylkesmannsembe­
tene, post 21 Spesielle driftsutgifter, refusjoner av ut­
gifter til fellestjenester der Fylkesmannen samordner
utgiftene.
VII
Fullmakter til overskridelse
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan:
3. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30--49, med
inntil 175 mill. kroner mot dekning i reguleringsfon­
det.
4. overskride kap. 2445 Statsbygg, postene 30--49, med
beløp som tilsvarer inntekter fra salg av eiendommer,
samt medregne ubrukte inntekter fra salg av eiendom
ved beregning av overført beløp.
VIII
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan omdisponere:
under kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor husleieord­
ningen, mellom postene 30--45.
under kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, fra
post 1 til post 45.
under kap. 2445 Statsbygg, mellom postene 30--49.
IX
Fullmakt til å pådra staten forpliktelser knyttet til
investeringsprosjekter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan pådra staten forpliktel­
11. des. -- Voteringer 1177
2009

ser utover budsjettåret for å gjennomføre de byggeprosjek­
ter og andre investeringsprosjekter som er omtalt under
kap. 1580 Byggeprosjekter utenfor huseleieordningen,
kap. 1581 Eiendommer til kongelige formål, kap. 1582 Ut­
vikling av Fornebuområdet og kap. 2445 Statsbygg i Prop.
1 S (2009--2010), innenfor de kostnadsrammer som der er
angitt.
X
Fullmakter i forbindelse med kurantprosjektordningen
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan:
under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av
kurantprosjekter, sette i gang byggeprosjekter uten at
disse er omtalt med kostnadsramme overfor Stortinget,
når leietaker har nødvendige husleiemidler innenfor
gjeldende budsjettrammer.
under kap. 2445 Statsbygg, post 32 Igangsetting av
kurantprosjekter og post 34 Videreføring av kurant­
prosjekter, pådra staten forpliktelser utover budsjett­
året innenfor en samlet ramme på 1 500 mill. kro­
ner for gamle og nye forpliktelser i forbindelse med
gjennomføringen av byggeprosjektene.
XI
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
Fornyings­, administrasjons­ og kirkedepartementet i
2010 kan:
a) godskrive det enkelte bygge­ og eiendomsprosjekt
med innbetalt dagmulkt, konvensjonalbot og erstat­
ning for misligholdt entreprise, ved at innbetalin­
gen blir postert i statsregnskapet på vedkommende
investeringspost som en utgiftsreduksjon.
b) godkjenne salg, makeskifte eller bortfeste av eiendom
forvaltet av Statsbygg eller av statlige virksomheter som
ikke har egen salgsfullmakt, for inntil 500 mill. kroner
totalt i budsjettåret.
c) godkjenne kjøp av eiendom finansiert ved salgsinntek­
ter, innsparte midler eller midler fra reguleringsfondet
for inntil 150 mill. kroner i hvert enkelt tilfelle, og for
inntil 300 mill. kroner totalt, utover bevilgningen på
kap. 2445 Statsbygg, post 49 Kjøp av eiendom.
d) overdra statlige spesialskoleeiendommer til underpris
eller vederlagsfritt til kommuner og fylkeskommuner,
dersom ansvaret for skoledriften overtas av kommunen
eller fylkeskommunen.
e) foreta bortfeste, salg og makeskifte av eiendommer
som er nødvendig ved disponering av statens eiendom­
mer på Fornebu for inntil 100 mill. kroner.
f) korrigere Statsbyggs balanse i de tilfeller prosjekte­
rings­ og investeringsmidler ført på kap. 2445 Statsbygg
overføres til andre budsjettkapitler eller prosjektene
ikke realiseres.
g) avhende statlig fast eiendom til barnehageformål di­
rekte til kommuner til markedstakst.
5. Kongen i 2010 kan avhende statlig eiendom til lavere
pris enn markedspris der særlige hensyn tilsier det.
XII
Fullmakt til overskridelse
Stortinget samtykker i at Statsministerens kontor i 2010
kan overskride bevilgningen på kap. 21 Statsrådet, post 1
Driftsutgifter, for å iverksette nødvendige sikkerhetstiltak
for Regjeringen.
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har varslet at de vil stemme imot innstillingen.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste 49 stemmer for og 49
stemmer imot komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 15.04.59)
Thomas Breen (A) (fra salen): President! Jeg stemte
feil.
Per Rune Henriksen (A) (fra salen): President. Jeg
stemte også feil.
Presidenten: Da tar vi en ny votering.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til Rammeområde 1 ble bifalt
med 51 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.05.48)
Presidenten: Vi går så til rammeområde 6 romertall
I til og med romertall XI samt de endringer som ligger i
forslag nr. 34, fra Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstrepar­
ti og Senterpartiet. Forslaget innholder en omdisponering
under kap. 581 og lyder:
«Kap. 581 Bolig­ og bomiljøtiltak
61 Husleietilskudd ................................................................. 21 500 000 kroner
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres ..................................................................... 896 100 000 kroner»
11. des. -- Voteringer
1178 2009

Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 6
(Innvandring, regional utvikling og bolig)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
490 Utlendingsdirektoratet
1 Driftsutgifter ........................................................................... 725 815 000
21 Spesielle driftsutgifter, statlige mottak, kan nyttes
under post 60 .......................................................................... 2 756 867 000
22 Spesielle driftsutgifter, tolk og oversettelse ........................... 89 813 000
23 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling og migrasjon,
kan overføres ........................................................................... 6 784 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold,
Effekt­programmet, kan overføres .......................................... 100 000 000
60 Tilskudd til vertskommuner for statlige mottak for
asylsøkere og flyktninger ........................................................ 235 220 000
70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak ......................... 591 100 000
72 Retur og tilbakevending for flyktninger, kan overføres ......... 50 104 000
73 Gjenbosetting av flyktninger, støttetiltak, kan nyttes under
kap. 821 post 60 ...................................................................... 6 140 000
75 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
kan overføres ........................................................................... 12 800 000
491 Utlendingsnemnda
1 Driftsutgifter ........................................................................... 229 592 000
21 Spesielle driftsutgifter ............................................................. 16 512 000
500 Kommunal­ og regionaldepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................... 142 800 000
21 Spesielle forsknings­ og utredningsoppdrag,
kan overføres ........................................................................... 9 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 1 000 000
50 Forskningsprogrammer under Norges forskningsråd ............. 11 500 000
502 Valgutgifter
1 Driftsutgifter ........................................................................... 12 400 000
551 Regional utvikling og nyskaping
60 Tilskudd til fylkeskommuner for regional utvikling .............. 1 488 800 000
61 Næringsrettede midler til regional utvikling,
kompensasjon for økt arbeidsgiveravgift, kan overføres ....... 674 400 000
71 Nordområdetiltak, kan overføres ............................................ 50 000 000
552 Nasjonalt samarbeid for regional utvikling
21 Kunnskapsutvikling, informasjon, mv., kan overføres ........... 11 400 000
72 Nasjonale tiltak for regional utvikling, kan overføres ........... 428 500 000
554 Kompetansesenter for distriktsutvikling
1 Driftsutgifter ........................................................................... 26 000 000
580 Bostøtte
70 Bostøtte, overslagsbevilgning ................................................. 3 592 200 000
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
21 Kunnskapsutvikling og ­formidling ....................................... 5 100 000
61 Husleietilskudd ....................................................................... 20 000 000
74 Tilskudd til bolig­, by­ og områdeutvikling, kan overføres ... 43 000 000
11. des. -- Voteringer 1179
2009

75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger,
kan overføres ........................................................................... 897 600 000
77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig­ og byggkvalitet,
kan overføres ........................................................................... 9 900 000
78 Boligsosialt kompetansetilskudd, kan overføres .................... 79 300 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og
kirkebygg
60 Rentekompensasjon ­ skole­ og svømmeanlegg,
kan overføres ........................................................................... 485 300 000
61 Rentekompensasjon ­ kirkebygg, kan overføres .................... 69 100 000
585 Husleietvistutvalget
1 Driftsutgifter ........................................................................... 15 100 000
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
63 Tilskudd til kompensasjon for utgifter til renter og
avdrag ...................................................................................... 1 211 100 000
64 Investeringstilskudd, kan overføres ........................................ 901 250 000
587 Statens bygningstekniske etat
1 Driftsutgifter ........................................................................... 54 100 000
22 Kunnskapsutvikling og informasjonsformidling .................... 17 000 000
820 Integrerings­ og mangfoldsdirektoratet
1 Driftsutgifter ........................................................................... 170 649 000
821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
21 Spesielle driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering
og mangfold, kan overføres .................................................... 33 067 000
50 Norges Forskningsråd ............................................................. 6 000 000
60 Integreringstilskudd, kan overføres ........................................ 4 226 450 000
62 Kommunale innvandrertiltak .................................................. 86 193 000
70 Bosettingsordningen og integreringstilskudd, oppfølging ..... 3 560 000
71 Tilskudd til innvandrerorganisasjoner og annen frivillig
virksomhet .............................................................................. 47 488 000
72 Statsautorisasjonsordningen for tolker m.m. .......................... 2 152 000
73 Tilskudd .................................................................................. 1 480 000
822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere
21 Spesielle driftsutgifter, opplæring i norsk og
samfunnskunnskap, kan overføres .......................................... 16 180 000
22 Norskprøver for voksne innvandrere ...................................... 14 450 000
60 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere .............................................................................. 1 679 686 000
823 Kontaktutvalget mellom innvandrerbefolkningen og
myndighetene
1 Driftsutgifter ........................................................................... 6 060 000
1533 Sametinget
50 Sametinget .............................................................................. 215 136 000
54 Avkastning av Samefolkets fond ............................................ 4 650 000
1534 Tilskudd til samiske formål
72 Samisk språk, informasjon mv. .............................................. 10 845 000
74 Dokumentasjon, formidling mv. ............................................. 1 400 000
1535 Gáldu ­ Kompetansesenteret for urfolks rettigheter
1 Driftsutgifter ........................................................................... 3 049 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
11. des. -- Voteringer
1180 2009

1536 Internasjonalt fag­ og formidlingssenter for reindrift
1 Driftsutgifter ........................................................................... 3 435 000
1540 Nasjonale minoriteter
60 Tiltak for rom, kan overføres ................................................. 5 470 000
70 Tilskudd til nasjonale minoriteter ........................................... 5 665 000
71 Avkastning av Romanifolkets/taternes kulturfond ................. 3 700 000
2412 Husbanken
1 Driftsutgifter ........................................................................... 308 550 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ...... 15 400 000
71 Tap på utlånsvirksomhet ......................................................... 25 000 000
72 Rentestøtte .............................................................................. 18 000 000
2426 SIVA SF
70 Tilskudd, kan overføres .......................................................... 37 700 000
Totale utgifter .......................................................................... 22 028 012 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
I n n t e k t e r
3490 Utlendingsdirektoratet
1 Retur og tilbakevending av flyktninger, ODA­godkjente
utgifter ................................................................................... 50 104 000
2 Gebyr for nødvisum .............................................................. 134 000
3 Reiseutgifter for flyktninger til og fra utlandet,
ODA­godkjente utgifter ........................................................ 12 500 000
4 Statlige mottak, ODA­godkjente utgifter ............................. 1 942 374 000
6 Gjenbosetting av flyktninger ­ støttetiltak, ODA­godkjente
utgifter ................................................................................... 6 140 000
3585 Husleietvistutvalget
1 Gebyrer .................................................................................. 630 000
3587 Statens bygningstekniske etat
4 Gebyrer, sentral godkjenning foretak ................................... 28 700 000
3821 Bosetting av flyktninger og tiltak for innvandrere
1 Integreringstilskudd for overføringsflyktninger,
ODA­godkjente utgifter ........................................................ 74 000 000
3822 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for voksne
innvandrere
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjente utgifter ............. 175 731 000
4533 Sametinget
51 Avkastning av Samefolkets fond .......................................... 4 650 000
4540 Nasjonale minoriteter
71 Avkastning av Romanifolkets fond ....................................... 3 700 000
5312 Husbanken
1 Gebyrer m.m. ........................................................................ 19 400 000
5316 Kommunalbanken AS
70 Garantiprovisjon .................................................................... 500 000
11. des. -- Voteringer 1181
2009

5326 SIVA SF
70 Låne­ og garantiprovisjoner .................................................. 5 800 000
5613 Renter fra SIVA SF
80 Renter .................................................................................... 30 300 000
5615 Husbanken
80 Renter .................................................................................... 3 856 700 000
Totale inntekter ..................................................................... 6 211 363 000
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 490 post 1 kap. 3490 post 5
kap. 491 post 1 kap. 3491 post 1
III
Fullmakt om midlertidig innkvartering av asylsøkere
og flyktninger
Stortinget samtykker i at Justis­ og politidepartementet
i 2010 kan inngå avtaler om midlertidig innkvartering av
asylsøkere og flyktninger med varighet utover 2010. Der­
som behovet for mottaksplasser for asylsøkere og flyktnin­
ger blir større enn antatt i statsbudsjettet for 2010, samtyk­
ker Stortinget i at Justis­ og politidepartementet kan øke
antall plasser i statlige mottak innenfor gjeldende rammer
for etablering og drift av det statlige mottaksapparatet,
selv om det medfører et bevilgningsmessig merbehov over
kap. 490 Utlendingsdirektoratet, post 21 Spesielle drifts­
utgifter, statlige mottak, post 60 Tilskudd til vertskommu­
ner for statlige mottak for asylsøkere og flyktninger eller
post 70 Økonomiske ytelser til beboere i asylmottak.
IV
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 500 post 1 kap. 3500 post 1
kap. 554 post 1 kap. 3554 post 1
kap. 585 post 1 kap. 3585 post 1
kap. 587 post 1 kap. 3587 post 4
kap. 2412 post 1 kap. 5312 post 1
V
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd ut over gitte
bevilgninger, men slik at samlet ramme for nye tilsagn og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
551 Regional utvikling og nyskaping
61 Næringsrettede midler til regional utvikling, kompensasjon for økt
arbeidsgiveravgift ....................................................................................... 100,0 mill. kroner
581 Bolig­ og bomiljøtiltak
75 Boligtilskudd til etablering, tilpasning og utleieboliger ............................ 333,9 mill. kroner
77 Kompetansetilskudd til bærekraftig bolig­ og byggkvalitet ...................... 23,1 mill. kroner
78 Boligsosialt kompetansetilskudd ............................................................... 72,0 mill. kroner
586 Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjemsplasser
64 Investeringstilskudd ................................................................................... 1 715,3 mill. kroner
11. des. -- Voteringer
1182 2009

VI
Investeringsramme skole­ og svømmeanlegg
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet i 2010 kan gi nye tilsagn om rentekompensa­
sjon tilsvarende en investeringsramme på 2 mrd. kroner
over kap. 582, post 60 Rentekompensasjon -- skole­ og
svømmeanlegg.
VII
Garantiprovisjon fra Kommunalbanken AS
Stortinget samtykker i at Kommunalbanken AS i 2010
betaler en provisjon på statsgarantien på 0,1 pst. av
bankens lån opptatt før 1. november 1999.
VIII
Regulering av inngående balanse i Husbanken
Stortinget samtykker i at Kommunal­ og regionaldepar­
tementet som en overgangsordning ved omlegging til fø­
ring av opptjente renter basert på kalenderåret for statlige
utlån, kan regulere inngående balanse i kapitalregnska­
pet for utlån gjennom Husbanken pr. 1. januar 2010 mot
konto for forskyvning i balansen, tilsvarende totale utlån
til kundene basert på endrede føringsprinsipper.
IX
Avvikling av Husbankens grunnfond og risikofond
Stortinget samtykker i at Husbankens grunnfond og
risikofond, slik de fremkommer i kapitalregnskapet pr.
31. desember 2009, kan avvikles og reguleres mot konto
for forskyvning i balansen pr. 1. januar 2010.
X
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Barne­, likestillings­ og in­
kluderingsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 820 post 1 kap. 3820 post 1
kap. 823 post 1 kap. 3823 post 1
XI
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Fornyings­, administrasjons­
og kirkedepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 1535 post 1 kap. 4535 post 2
kap. 1536 post 1 kap. 4536 post 2
Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og
Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til Rammeområde 6, med de end­
ringene som ligger i det refererte forslag, nr. 34, ble bifalt
med 51 mot 47 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 15.06.42)
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgende end­
ringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
571 Rammetilskudd til kommuner
60 Innbyggertilskudd, f o r h ø y e s med ...................................................................... 55 000 000
fra kr 49 405 759 til kr 49 460 759
575 Ressurskrevende tjenester
60 Toppfinansieringsordning, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........................ 713 000 000
fra kr 3 285 000 000 til kr 3 998 000 000
582 Rentekompensasjon for skole­ og svømmeanlegg og kirkebygg
60 Rentekompensasjon ­ skole­ og svømmeanlegg, kan overføres, n e d s e t t e s med 50 000 000
fra kr 697 500 000 til kr 647 500 000
61 Rentekompensasjon -- kirkebygg, kan overføres, n e d s e t t e s med ..................... 55 500 000
fra kr 85 500 000 til kr 30 000 000
11. des. -- Voteringer 1183
2009

2412 Den norske stats husbank
90 Lån til Husbanken, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ................................... 1 418 000 000
fra kr 11 165 000 000 til kr 12 583 000 000
I n n t e k t e r
5616 Aksjeutbytte i Kommunalbanken AS
85 Aksjeutbytte, f o r h ø y e s med ............................................................................... 8 750 000
fra kr 35 000 000 til kr 43 750 000
Kap. Post Formål Kroner
II
Tilføyelse av stikkord
Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres»
tilføyes bevilgningen under kap. 581 Bolig­ og bomiljø­
tiltak, post 21 Kunnskapsutvikling og ­formidling i stats­
budsjettet for 2009.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr.3
Komiteen hadde innstilt:
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
651 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar
21 Særskilde driftsutgifter, kunnskapsutvikling, integrering og mangfald, kan
overførast, b l i r a u k a med ...................................................................................... 500 000
fra kr 19 000 000 til kr 19 500 000
60 Integreringstilskot, kan overførast, b l i r r e d u s e r t med ...................................... 40 872 000
frå kr 3 348 361 000 til kr 3 307 489 000
71 Tilskot til innvandrarorganisasjonar og anna frivillig verksemd, b l i r
r e d u s e r t med .......................................................................................................... 500 000
frå kr 50 725 000 til kr 50 225 000
653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
60 Tilskot til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne
innvandrarar, b l i r r e d u s e r t med ......................................................................... 15 120 000
frå kr 1 527 460 000 til kr 1 512 340 000
70 Norskprøver for vaksne innvandrarar, b l i r r e d u s e r t med .................................. 2 973 000
frå kr 14 000 000 til kr 11 027 000
690 Utlendingsdirektoratet
21 Særskilde driftsutgifter, statlege mottak, b l i r a u k a med ..................................... 227 244 000
frå kr 2 338 568 000 til kr 2 565 812 000
60 Vertskommunetilskudd, b l i r a u k a med ................................................................. 17 087 000
frå kr 158 369 000 til kr 175 456 000
75 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet, kan overførast, b l i r
r e d u s e r t med .......................................................................................................... 7 017 000
frå kr 12 300 000 til kr 5 283 000
I n n t e k t e r
3651 Busetjing av flyktningar og tiltak for innvandrarar
1 Integreringstilskot for overføringsflyktningar, ODA­godkjende utgifter, b l i r
a u k a med ................................................................................................................... 597 000
frå kr 71 170 000 til kr 71 767 000
3653 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap for vaksne innvandrarar
1 Norskopplæring i mottak, ODA­godkjende utgifter, b l i r a u k a med .................... 6 201 000
frå kr 136 683 000 til kr 142 884 000
3690 Utlendingsdirektoratet
3 Reiseutgifter for flyktningar til og frå utlandet, ODA­godkjende utgifter,
b l i r a u k a med ........................................................................................................ 150 000
frå kr 12 100 000 til kr 12 250 000
11. des. -- Voteringer
1184 2009

4 Statlege mottak, ODA­godkjende utgifter, b l i r a u k a med ................................... 274 654 000
frå kr 1 600 100 000 til kr 1 874 754 000
Kap. Post Formål Kroner
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov om Statens Pensjonskasse,
lov om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. og
lov om pensjonsordning for sykepleiere (tidsbegrenset
unntak fra avkortingsregler)
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse skal
§ 26 nytt sjette ledd lyde:
Løpende alderspensjon faller likevel ikke bort eller re­
duseres etter tredje ledd ved beordret tjeneste i forbindel­
se med influensa A (H1N1), jf. lov 23. juni 2000 nr. 56 om
helsemessig og sosial beredskap § 1­3 bokstav a til c. Fri­
villig tjeneste i offentlig helsetjeneste som er nødvendig
for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse
med influensa A (H1N1), likestilles med beordret tjeneste.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. skal § 7 nr. 1 nytt femte og sjette
punktum lyde:
Løpende alderspensjon faller likevel ikke bort eller re­
duseres ved beordret tjeneste i forbindelse med influensa
A (H1N1), jf. lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og
sosial beredskap § 1­3 bokstav a til c. Frivillig tjeneste i
offentlig helsetjeneste som er nødvendig for å møte et eks­
traordinært personellbehov i forbindelse med influensa A
(H1N1), likestilles med beordret tjeneste.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for syke­
pleiere skal § 11 tredje ledd nytt andre og tredje punktum
lyde:
Dette gjelder likevel ikke ved beordret tjeneste i forbin­
delse med influensa A (H1N1), jf. lov 23. juni 2000 nr. 56
om helsemessig og sosial beredskap § 1­3 bokstav a til c.
Frivillig tjeneste i offentlig helsetjeneste som er nødvendig
for å møte et ekstraordinært personellbehov i forbindelse
med influensa A (H1N1), likestilles med beordret tjeneste.
IV
Ikraftsetting og opphevelse
Loven her trer i kraft straks, med virkning fra og med
1. oktober 2009. Lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pen­
sjonskasse § 26 nytt sjette ledd, lov 26. juni 1953 nr. 11
om pensjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 7 nr. 1
nytt femte og sjette punktum og lov 22. juni 1962 nr. 12
om pensjonsordning for sykepleiere § 11 tredje ledd nytt
andre og tredje punktum opphører å gjelde 1. juli 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
1500 Fornyings­ og administrasjonsdepartementet:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .. 995 000
fra kr 57 222 000 til kr 58 217 000
1521 Direktoratet for forvaltning og IKT:
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, f o r h ø y e s med .. 3 070 000
fra kr 42 899 000 til kr 45 969 000
11. des. -- Voteringer 1185
2009

1522 Departementenes servicesenter:
22 Fellesutgifter for R­kvartalet, n e d s e t t e s med .............. 3 000 000
fra kr 82 112 000 til kr 79 112 000
1542 Tilskudd til Statens Pensjonskasse:
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..... 295 000 000
fra kr 8 293 000 000 til kr 7 998 000 000
22 Sluttoppgjør, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ........ 15 000 000
fra kr 70 000 000 til kr 85 000 000
70 For andre medlemmer av Statens Pensjonskasse,
overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ............................ 3 000 000
fra kr 92 000 000 til kr 89 000 000
1544 Boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse:
90 Lån, overslagsbevilgning, f o r h ø y e s med ...................... 3 500 000 000
fra kr 2 200 000 000 til kr 5 700 000 000
2470 Statens Pensjonskasse:
24 Driftsresultat ....................................................................... 13 888 000
1 Driftsinntekter, overslagsbevilgning ................................ 420 811 000
2 Driftsutgifter, overslagsbevilgning .................................. 354 756 000
3 Avskrivninger ................................................................... 40 775 000
4 Renter av statens kapital .................................................. 8 333 000
5 Til investeringsformål ...................................................... 10 059 000
6 Til reguleringsfond .......................................................... 7 000 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 7 000 000
fra kr 327 442 000 til kr 320 442 000
1550 Konkurransetilsynet:
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med ....................................... 2 000 000
fra kr 85 123 000 til kr 83 123 000
1560 Spesielle IKT­tiltak:
22 Samordning av IKT­politikken, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 2 065 000
fra kr 15 463 000 til kr 13 398 000
1580 Byggeprosjekt utenfor husleieordningen:
31 Igangsetting av byggeprosjekt, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 5 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 75 000 000
33 Videreføring av byggeprosjekt, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 75 000 000
fra kr 1 099 200 000 til kr 1 024 200 000
1583 Utvikling av Pilestredet Park:
30 Investeringer, Pilestredet Park, kan overføres,
f o r h ø y e s med ................................................................ 500 000
fra kr 786 000 til kr 1 286 000
2445 Statsbygg
31 Igangsetting av ordinære byggeprosjekt, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 182 000 000
fra kr 403 500 000 til kr 221 500 000
33 Videreføring av ordinære byggeprosjekt, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 50 000 000
fra kr 595 287 000 til kr 545 287 000
34 Videreføring av kurantprosjekt, kan overføres,
n e d s e t t e s med ............................................................... 210 000 000
fra kr 610 200 000 til kr 400 200 000
Kap. Post Formål Kroner
11. des. -- Voteringer
1186 2009

I n n t e k t e r
4546 Yrkesskadeforsikring:
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ..................................... 4 000 000
fra kr 135 000 000 til kr 139 000 000
4547 Gruppelivsforsikring:
1 Premieinntekter, f o r h ø y e s med ..................................... 2 000 000
fra kr 98 000 000 til kr 100 000 000
5446 Salg av eiendom, Fornebu:
1 Leieinntekter, Fornebu, b e v i l g e s med .......................... 500 000
40 Salgsinntekter, Fornebu, f o r h ø y e s med ........................ 17 200 000
fra kr 23 600 000 til kr 40 800 000
5470 Statens Pensjonskasse:
30 Avsetning til investeringsformål, n e d s e t t e s med ......... 7 000 000
fra kr 17 059 000 til kr 10 059 000
5607 Renter av boliglånsordningen i Statens Pensjonskasse:
80 Renter, n e d s e t t e s med .................................................. 69 000 000
fra kr 906 000 000 til kr 837 000 000
Kap. Post Formål Kroner
II
Kostnadsrammer
Stortinget samtykker i at kostnadsrammen for:
1. Høgskolen i Oslo, patologibygget i Pilestredet Park,
settes til 705 mill. kroner.
2. Høgskolen i Bergen settes til 2 240 mill. kroner.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig vedtatt.
Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om pensjonsordning for oppdragstaker i statlig
beredskaps­ eller familiehjem
§ 1 Hvem loven gjelder for
Loven gjelder for oppdragstaker i beredskaps­ eller fa­
miliehjem som har inngått oppdragskontrakt med staten
som oppdragsgiver.
Loven gjelder bare for oppdragstaker som mottar godt­
gjørelse som utgjør 35 prosent eller mer av godtgjørelse
for et heltidsoppdrag.
§ 2 Pensjonsordning
Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven
her, har oppdragstakeren samme rettigheter og plikter som
et medlem i Statens Pensjonskasse, og oppdragsgiver har
samme rettigheter og plikter som arbeidsgiver i lov 28. juli
1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse.
Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
hvilke bestemmelser etter lov om Statens Pensjonskasse
som ikke skal gjelde for oppdragsgiver og oppdragsta­
ker.
§ 3 Vilkår for pensjon. Annet arbeid
Skal oppdragstakeren ha rett til medlemskap i pen­
sjonsordningen, må oppdragstakeren i kontrakt forplikte
seg til ikke å utføre annet arbeid i oppdragsperioden.
Annet arbeid kan likevel avtales skriftlig med opp­
dragsgiveren dersom det ikke er til hinder for at oppdra­
get kan ivaretas på en god måte. En oppdragstaker som
utfører annet arbeid som tilsvarer 20 prosent eller mer av
en heltidsstilling, mister uansett retten til pensjonsordning
etter loven her.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om vilkår for pensjon og hva som skal anses som arbeid
etter denne bestemmelsen.
§ 4 Pensjonsgrunnlag
Oppdragstakers pensjonsgrunnlag er den faste godtgjø­
relse for det oppdragsforholdet som gir rett til medlemskap
i pensjonsordningen.
Departementet kan i forskrift fastsette hvilke andre
tillegg som skal inngå i pensjonsgrunnlaget.
§ 5 Aldersgrense
Aldersgrensen for oppdragstakere etter loven her er lik
den alminnelige aldersgrensen som til enhver tid følger av
lov av 21. desember 1956 nr. 1 om aldersgrenser for of­
fentlige tjenestemenn m.fl. Denne loven gjelder så langt
den passer.
§ 6 Tidligpensjon
Med mindre annet er bestemt med hjemmel i loven
her, har oppdragstaker rett til tidligpensjon tilsvarende
avtalefestet pensjon i det statlige tariffområdet.
Departementet kan i forskrift fastsette egne vilkår om
tidligpensjon for oppdragstakere etter loven her.
§ 7 Administrasjon
Pensjonsordningen skal administreres av Statens Pen­
sjonskasse.
Departementet kan i forskrift fastsette regler for admi­
nistrasjon av ordningen og regler om innsyn i kontraktene
til hver enkelt oppdragstaker.
11. des. -- Voteringer 1187
2009

§ 8 Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Under debatten har representanten Geir
Jørgen Bekkevold satt fram et forslag på vegne av Kris­
telig Folkeparti. Forslaget er omdelt på representantenes
plasser i salen og lyder:
«I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§34 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er
født før 1. januar 1960, og den avdøde ble medlem
av Pensjonskassen første gang før 1. oktober 1976, og
ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 17 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født
før 1. januar 1960, og den avdøde ble medlem av pen­
sjonsordningen første gang før 1. oktober 1976, og
ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 19 b første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født
før 1. januar 1960, og den avdøde ble medlem av pen­
sjonsordningen første gang før 1. oktober 1976, og
ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010.»
Venstre har varslet støtte til forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 91 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 14.09.37)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i lov om Statens Pensjonskasse og
i enkelte andre lover
I
I lov 28. juli 1949 nr. 26 om Statens Pensjonskasse
gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd første punktum skal lyde:
Kassens styre består av administrerende direktør og to
andre medlemmer som med personlige varamenn oppnev­
nes av Kongen.
§ 2 tredje ledd skal lyde:
Pensjonskassen gir årlig en beretning om virksomhe­
ten i siste regnskapsår. Pensjonskassen skal til departe­
mentet gi særskilte beretninger om de forsikringstekniske
oppgjør.
§ 20 første ledd bokstav g skal lyde:
g. har vært medlem av annen pensjonsordning som Pen­
sjonskassen har avtale med om overføring av pen­
sjonsrettigheter, eller i utenlandsk pensjonsordning
hvor tiden etter internasjonal overenskomst skal regnes
med,
§ 20 første ledd ny bokstav h skal lyde:
h. er ilagt karantene før overgang til ny stilling.
§ 27 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet selv
forsettlig er skyld i at han er blitt udyktig til å utføre sin
tjeneste, eller når udyktigheten inntrer innen to år etter
tilsettingen og skyldes en sykdom eller svakelighet som
medlemmet led av eller hadde symptomer på da han ble
tilsatt, og som det må antas at han da kjente til.
§ 32 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til enke­ eller enkemannspensjon inntrer ikke når
medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med
rett til medlemskap i Pensjonskassen eller etter at ekteska­
pet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som med­
lemmet led av eller hadde symptomer på ved tilsettingen
eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent
til.
§ 34 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før
1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av Pensjons­
kassen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet ble
inngått før 1. januar 2010.
§ 34 tredje ledd andre punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter
mannlig medlem omfattet av første ledd andre punktum.
Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter
11. des. -- Voteringer
1188 2009

første ledd andre punktum for tjenestetid opptjent etter
31. desember 1993.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
II
I lov 26. juni 1953 nr. 11 om pensjonsordning for
apotekvirksomhet mv. gjøres følgende endringer:
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Rett til uførepensjon inntrer ikke når medlemmet selv
forsettlig er skyld i at han blir udyktig til å utføre sin tje­
neste, eller når udyktigheten inntrer innen to år etter til­
settingen og skyldes en sykdom eller svakelighet som han
led av eller hadde symptomer på da han ble tilsatt og som
det antas at han da kjente til.
§ 15 tredje ledd første punktum skal lyde:
Rett til enke­ eller enkemannspensjon inntrer ikke når
medlemmet dør innen ett år etter at det fikk tilsetting med
rett til medlemskap i pensjonsordningen eller etter at ek­
teskapet ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som
medlemmet led av eller hadde symptomer på ved tilset­
tingen eller vigselen, og som en av ektefellene må antas å
ha kjent til.
§ 17 første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før
1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjons­
ordningen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet
ble inngått før 1. januar 2010.
§ 17 tredje ledd andre punktum og nytt tredje punktum
skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke for pensjon til enke etter
mannlig medlem omfattet av første ledd andre punktum.
Det gjelder heller ikke for annen gjenlevende ektefelle etter
første ledd andre punktum for tjenestetid opptjent etter
31. desember 1993.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for
sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 19 b første ledd andre punktum skal lyde:
Det samme gjelder når gjenlevende ektefelle er født før
1. januar 1955, og den avdøde ble medlem av pensjons­
ordningen første gang før 1. oktober 1976, og ekteskapet
ble inngått før 1. januar 2010.
§ 20 første ledd første og andre punktum og nytt tredje
punktum skal lyde:
Enke­ og enkemannspensjon fastsatt etter reglene i
§ 19 b skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a
og b nedenfor. Dette gjelder likevel ikke for pensjon til
enke etter mannlig medlem omfattet av § 19 b første ledd
andre punktum. Det gjelder heller ikke for annen gjen­
levende ektefelle etter § 19 b første ledd andre punktum
for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
IV
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons­
og trygdeytelser gjøres følgende endring:
§ 23 nr. 2 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Ved samordning av enke­ eller enkemannspensjon fra
tjenestepensjonsordning hvor det ikke skal foretas reduk­
sjon på grunn av gjenlevendes egen ervervsinntekt, skal
den tilleggspensjon fra folketrygden som enken eller en­
kemannen har opptjent i sin helhet betraktes som en fridel
og holdes utenfor samordningen.
V
I lov 14. desember 1951 nr. 11 om pensjonsordning for
statsråder gjøres følgende endringer:
§ 2 andre ledd nytt annet punktum skal lyde:
Videre regnes tiden vedkommende er ilagt karantene
før overgang til ny stilling som pensjonsgivende.
§ 4 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Netto enke­ og enkemannspensjon beregnes som 9 pro­
sent av pensjonsgrunnlaget og aktuell prosentsats sett i
forhold til full prosentsats. Netto barnepensjon beregnes
som 15 prosent av pensjonsgrunnlaget og aktuell prosent­
sats sett i forhold til full prosentsats.
VI
I lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsordning for
ledsagere i utenrikstjenesten gjøres følgende endring:
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Pensjonens størrelse settes til 30 prosent av grunnbelø­
pet i folketrygden multiplisert med tallet fem. Full pensjon
ytes ledsager som har fulgt med tjenestemann til utlandet
som nevnt i første ledd, i til sammen minst 20 år. Der­
som opptjeningstiden er kortere enn 20 år, blir pensjonen
å avkorte forholdsmessig.
VII
Lov 21. juni 1895 nr. 2 om den norske Enkekasse
oppheves.
VIII
I lov 3. mai 1957 om pensjonering av fastlønt befal som
etter søknad gis avskjed med redusert lønn og tjenesteplikt
gjøres følgende endring:
§ 3 skal lyde:
For øvrig gjelder reglene i lov 28. juli 1949 nr. 26
om Statens Pensjonskasse for befalingsmenn som går inn
under denne lov.
IX
Ikrafttredelse
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
X
Overgangsregler
1. Enker som mottar enkepensjon etter lov om Statens
Pensjonskasse § 34 før lovens ikrafttredelse, uten re­
11. des. -- Voteringer 1189
2009

duksjon etter §§ 35 og 36, har fortsatt rett til slik ytel­
se også etter lovens ikrafttredelse. Andre gjenlevende
ektefeller enn enker som nevnt i første punktum, hvor
avdøde hadde medlemskap før 1. oktober 1976, og
dødsfallet skjedde mellom 1. januar 1994 og lovens
ikrafttredelse, har rett til pensjon etter lov om Statens
Pensjonskasse § 34, uten reduksjon etter §§ 35 og 36
for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
2. Enker som mottar enkepensjon etter lov om pen­
sjonsordning for apotekvirksomhet mv. § 17 før lo­
vens ikrafttredelse, uten reduksjon etter §§ 18 og 19,
har fortsatt rett til slik ytelse også etter lovens ikraft­
tredelse. Andre gjenlevende ektefeller enn enker som
nevnt i første punktum, hvor avdøde hadde medlem­
skap før 1. oktober 1976, og dødsfallet skjedde mel­
lom 1. januar 1994 og lovens ikrafttredelse, har rett til
pensjon etter lov om pensjonsordning for apotekvirk­
somhet mv. § 17, uten reduksjon etter §§ 18 og 19 for
tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
3. Enker som mottar enkepensjon etter lov om pensjons­
ordning for sykepleiere § 19 b før lovens ikrafttredelse,
uten reduksjon etter § 20, har fortsatt rett til slik ytel­
se også etter lovens ikrafttredelse. Andre gjenlevende
ektefeller enn enker som nevnt i første punktum, hvor
avdøde hadde medlemskap før 1. oktober 1976, og
dødsfallet skjedde mellom 1. januar 1994 og lovens
ikrafttredelse, har rett til pensjon etter lov om pensjons­
ordning for sykepleiere § 19 b, uten reduksjon etter
§ 20 for tjenestetid opptjent etter 31. desember 1993.
4. Endringen i lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av
pensjons­ og trygdeytelser § 23 nr. 2 fjerde ledd første
punktum gjelder for dødsfall etter 1. januar 1994 fra
tidspunktet pensjonen startet.
5. Endringen i lov 15. januar 1999 nr. 1 om pensjonsord­
ning for ledsagere i utenrikstjenesten gjelder også dem
som er pensjonister, men bare for fremtidig utbetaling.
Presidenten: Det voteres først over §§ 27, 32 og 34
under I, samt II, III og VI.
Fremskrittspartiet har varslet at de ønsker å stemme
imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 74 mot 24 stem­
mer.
(Voteringsutskrift 15.10.28)
Presidenten: Det voteres så over resten av I samt IV,
V, VII, VIII, IX og X.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 8
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i utlendingsloven
I
I lov 15. mai 2008 nr. 35 om utlendingers adgang til
riket og deres opphold her gjøres følgende endringer:
§ 15 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Det skal også påses at det ikke foreligger annet grunn­
lag for bortvisning, jf. §§ 17 og 121.
§ 73 fjerde ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Vernet mot utsendelse er heller ikke til hinder for at
det treffes vedtak om utvisning etter §§ 122 eller 123 når
grunnleggende nasjonale interesser tilsier det.
Gjeldende tredje punktum blir fjerde punktum.
§ 81 første ledd første punktum skal lyde:
I saker etter §§ 28 og 73, samt i saker om bortvisning,
utvisning, tilbakekall av gitt tillatelse eller tilbakekall av
oppholdsdokument, jf. § 120 annet ledd, skal utlendings­
myndighetene sørge for at utlendingen får mulighet til å
fremlegge sine synspunkter på et språk utlendingen kan
kommunisere forsvarlig på.
§ 82 første punktum skal lyde:
I saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall av gitt til­
latelse eller tilbakekall av oppholdsdokumenter, jf. § 120,
og når en utlending påberoper seg å være flyktning, skal
politiet gi veiledning om at utlendingen har rett til fullmek­
tig, jf. forvaltningsloven § 12, og rettshjelp, jf. § 92, samt
rett til å sette seg i kontakt med sitt lands representasjon,
en representant for FNs høykommissær for flyktninger og
en norsk flyktningorganisasjon.
§ 84 annet ledd første punktum skal lyde:
Offentlige myndigheter skal etter anmodning gi utlen­
dingsmyndighetene opplysninger om referansepersonen i
en sak om oppholdstillatelse etter kapittel 6 eller om opp­
holdsrett etter kapittel 13 i loven her har mottatt øko­
nomisk stønad etter sosialtjenesteloven det siste året før
opplysningene avgis.
§ 90 første ledd skal lyde:
Vedtak om bortvisning eller utvisning av en utlending
som ikke har oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter
11. des. -- Voteringer
1190 2009

kapittel 13, eller en nordisk borger som ikke har hatt opp­
hold i riket i mer enn tre måneder, kan iverksettes straks.
§ 92 første ledd første punktum skal lyde:
I saker om bortvisning, utvisning, tilbakekall av tilla­
telse eller tilbakekall av oppholdsdokument, jf. § 120 har
utlendingen rett til fritt rettsråd uten behovsprøving.
§ 108 første ledd og annet ledd bokstav a skal lyde:
Med bot straffes den som forsettlig eller uaktsomt unn­
later å oppfylle plikten etter § 117 første ledd eller § 118
første ledd.
Med bot eller med fengsel inntil seks måneder eller
med begge deler straffes den som:
a) forsettlig eller uaktsomt overtrer de bestemmelsene
som er angitt i det følgende, eller forbud, påbud eller
vilkår gitt i medhold av disse bestemmelsene:
§ 7 første ledd
§ 8 første ledd
§ 9 første og fjerde ledd
§ 14 første og annet ledd
§ 16 første og tredje ledd
§ 19 første og annet ledd
§ 20 tredje ledd
§ 21 første ledd
§ 27 første ledd, jf. fjerde ledd
§ 55 første og annet ledd
§ 71 annet ledd
§ 83 første og annet ledd
§ 90 sjette ledd
§ 93 første ledd annet punktum
§ 105 første ledd
§ 124 første ledd
§ 108 første, annet, tredje, fjerde, femte og sjette ledd
blir nytt annet , tredje, fjerde, femte, sjette og syvende ledd
§ 108 syvende ledd blir nytt åttende ledd og skal lyde:
Forsøk på overtredelse av innreiseforbudet i § 71 annet
ledd og § 124 første ledd er straffbart.
§ 108 åttende og niende ledd blir nytt niende og tiende
ledd.
Overskriften til kapittel 13 skal lyde:
Kapittel 13. Særlige regler for utlendinger som omfat­
tes av Avtale om Det europeiske økonomiske samarbeids­
området (EØS­avtalen) og Konvensjon om opprettelse av
Det europeiske Frihandelsforbund (EFTA­konvensjonen)
I § 120 skal overskriften lyde:
Tilbakekall av oppholdsdokumenter mv.
§ 120 nytt tredje til syvende ledd skal lyde:
Registreringsbevis og oppholdskort kan tilbakekalles
når registreringen av andre grunner anses ugyldig. For
beslutningen om tilbakekall etter dette leddet gjelder
forvaltningsloven § 35 så langt det passer.
Oppholdsdokumenter som nevnt i annet ledd, skal til­
bakekalles når oppholdsretten bortfaller som nevnt i §§
115 første ledd fjerde punktum og 116 første ledd femte
punktum.
Oppholdskort skal tilbakekalles hvis en utlending som
ikke er EØS­borger, får oppholdstillatelse etter lovens
kapittel 3, 4, 6 eller 7. Dette gjelder ikke når utlendingen
er familiemedlem til en EØS­borger.
Oppholdskort kan nektes utstedt etter bestemmelsene i
§§ 118 og 119 dersom referansepersonen, jf. § 39, på fore­
spørsel ikke samtykker i at søkeren gis opphold, eller der­
som det er sannsynlig at ekteskapet er inngått mot en av
partenes vilje eller med det hovedformål å skaffe søkeren
lovlig opphold i riket.
Bestemmelsene i § 85 gjelder tilsvarende for saker etter
dette kapitlet.
Tredje og fjerde ledd blir nytt åttende og niende ledd.
§ 121 annet til fjerde ledd skal lyde:
Sak om bortvisning etter første ledd bokstav a og c
må reises ved innreise eller senest innen sju dager. Der­
som sak om bortvisning ikke er reist innen sju dager, kan
en utlending som ikke har oppholdsrett etter dette kapit­
let, bortvises etter vedtak fra Utlendingsdirektoratet etter
reglene i første ledd bokstav c.
Sak som skal avgjøres av Utlendingsdirektoratet, for­
beredes av politiet.
Kongen kan gi nærmere bestemmelser i forskrift, her­
under om at bortvisning etter første ledd kan treffes av
politiet.
I § 122 skal overskriften lyde:
Utvisning av hensyn til offentlig orden eller sikkerhet.
§ 124 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:
Sak som skal avgjøres av Utlendingsdirektoratet, for­
beredes av politiet.
II
Loven trer i kraft når Kongen bestemmer.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
S a k n r . 9 [15:11:52]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Møtet hevet kl. 15.12.
11. des. -- Referat 1191
2009