Møte tirsdag den 8. desember 2009 kl. 10
President: P e r ­ K r i s t i a n F o s s
D a g s o r d e n (nr. 26):
1. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2010
(Innst. 11 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010))
2. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i statsbudsjettet for 2009 under Helse­ og omsorgs­
departementet
(Innst. 89 S (2009--2010), jf. Prop. 37 S (2009--2010))
3. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning
nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om innlemmelse i EØS­
avtalen av direktiv 2004/24/EF, direktiv 2004/27/EF,
direktiv 2004/28/EF og forordning (EF) nr. 726/2004,
om legemidler til mennesker og dyr (legemiddelpak­
ken), samt tilhørende rettsakter
(Innst. 57 S (2009--2010), jf. St.prp. nr. 93 (2008--
2009))
4. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om sam­
tykke til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning
nr. 62/2009 av 29. mai 2009 om innlemmelse i EØS­
avtalen av kommisjonsforordning (EF) nr. 1277/2005
av 27. juli 2005 om utgangsstoffer for narkotika m.m.
(Innst. 56 S (2009--2010), jf. St.prp. nr. 94 (2008--
2009))
5. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i legemiddelloven
(Innst. 49 L (2009--2010), jf. Prop. 26 L (2009--2010))
6. Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (inn­
føring av automatisk frikortordning og etablering av
nødvendige registre m.m.)
(Innst. 90 L (2009--2010), jf. Prop. 20 L (2009--2010))
7. Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i patentlova (unntak frå patentvernet for utprøvin­
gar av legemiddel)
(Innst. 50 L (2009--2010), jf. Prop. 27 L (2009--2010))
8. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Ar­
beidsdepartementet, Barne­, inkluderings­ og likestil­
lingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
(rammeområde 7)
(Innst. 15 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010)
med Tillegg 3 (2009--2010))
9. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om end­
ringar i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids­ og
inkluderingsdepartementet
(Innst. 81 S (2009--2010), jf. Prop. 42 S (2009--2010),
unntatt kap. 651, 653, 690, 3651, 3653 og 3690)
10. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen
(Innst. 87 L (2009--2010), jf. Prop. 13 L (2009--2010)
og Ot.prp. nr. 103 (2008--2009))
11. Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endrin­
ger i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om
inntektsprøving for 69­åringer mv.)
(Innst. 88 L (2009--2010), jf. Prop. 54 L (2009--2010))
12. Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov om
Statens pensjonsfond
(Innst. 70 L (2009--2010), jf. Prop. 25 L (2009--2010))
13. Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysninger
i skattesaker med tilhørende protokoll mellom Norge
og Bermuda, undertegnet i Washington 16. april 2009,
med tilleggsoverenskomster
(Innst. 84 S (2009--2010), jf. Prop. 19 S (2009--
2010))
14. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti fremsatt i
Stortingets møte 26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner
pr. ansatt.»
15. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­
gets mange forslag vurderes under ett og der aktuel­
le virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om fradragsnekt.»
16. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­
gets mange forslag vurderes under ett og der aktu­
elle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng
før man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av
kjøper.»
17. Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 26. novem­
ber 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til
6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning
til betalerens hjem og fritidsbolig.»
18. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets
møte 26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette en endrings­
forskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158
Forskrift til skatteloven, som opphever regelen om
maksimal timesats på 500 kroner og maksimal antall
timer per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med
1. januar 2010.»
19. Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets
møte 26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i eiendomsskatteloven som gjør det enklere
for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med
utskriving av eiendomsskatt.»
20. Referat
8. des. -- Dagsorden 817
2009

S a k n r . 1 [10:00:28]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om bevilg­
ninger på statsbudsjettet for 2010 (Innst. 11 S (2009--
2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra helse­ og omsorgskomi­
teen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
2 timer og 10 minutter, og at taletiden fordeles slik på
gruppene:
Arbeiderpartiet 45 minutter, Fremskrittspartiet 30 mi­
nutter, Høyre 20 minutter, Sosialistisk Venstreparti 10 mi­
nutter, Senterpartiet 10 minutter, Kristelig Folkeparti
10 minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte på inntil tre replikker med svar etter
innlegg fra partienes hovedtalere og inntil seks replikker
med svar etter innlegg fra medlemmer av Regjeringen
innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Bent Høie (H) [10:01:56] (komiteens leder): Det er
bred politisk enighet i Norge om at lik tilgang til helsetje­
nester er et viktig mål med helsetjenesten. Målet er et li­
keverdig helsetilbud til alle, uavhengig av sosial og øko­
nomisk status, bosted og bakgrunn. Generelt kan vi si at
vi på mange måter kanskje har kommet lengst med å nå
det målet, men det har også kostet. Vi er nå på andreplass
i verden når det gjelder pengebruken i spesialisthelsetje­
nesten, men ikke på topp når det gjelder resultater. OECD
har i dag lagt fram en ny rapport som bekrefter dette inn­
trykket. Vi er fortsatt på andreplass i verden når det gjel­
der ressursbruk, også bruk av menneskelige ressurser, men
på flere viktige indikatorer oppnås kun middels resultater
når det gjelder helsetilbudet til befolkningen.
Sammenlignet med de fleste har vi et godt helsevesen,
der tusenvis av mennesker får god hjelp hver eneste dag,
men det er noen alvorlige faresignaler, spesielt hvis vi vur­
derer utviklingen de siste årene ut fra målsettingen som
jeg trakk opp innledningsvis.
Ventelistene til de offentlige sykehusene våre har økt
med 60 000 under Stoltenberg­regjeringen. De rød­grønne
prøver å bagatellisere dette gjennom å si at det ikke er så
viktig hvor mange som står i kø, men hvor lenge de står i
kø. Konsekvensen burde ha uroet dem hvis de deler Høy­
res mål om et likeverdig helsetilbud til alle. For denne ut­
viklingen har ført til at salg av private helseforsikringer
har økt med 130 pst. de siste årene, og de private syke­
husene har like høy aktivitet. Men aktiviteten nå er i stor
grad knyttet til pasienter som enten betaler selv, får utgif­
tene dekket av forsikringen eller får hjelp til mindre prio­
riterte oppgaver. Dermed er vi i ferd med å få et todelt hel­
sevesen: De med god økonomi slipper å vente, mens folk
flest står i en kø som bare vokser.
Tidligere evalueringer av det norske helsevesenet har
vist at vårt helsevesens adelsmerke nettopp har vært at det
ikke har gjort forskjell på fattig og rik. Det er nå gradvis
i ferd med å forvitre. Vårt helsevesen har imidlertid aldri
fått et adelsmerke for at en har hatt en lik prioritering av
ulike pasientgrupper. Rusmiddelavhengige, psykisk syke
og kronikere har tapt i forhold til det som vi kan kalle
blålysmedisinen. Det mest alvorlige er at på disse områ­
dene går utviklingen i feil retning. Hvis vi vurderer det
ut fra ventetid og brudd på pasientrettighetene, er det de
rusmiddelavhengige og de psykisk syke som har hatt den
sterkeste negative utviklingen de siste årene. De har gått
fra vondt til verre. Innen psykisk helsevern for voksne har
ventetiden økt med tre dager fra 2. tertial 2008 til samme
periode i 2009. Antall ventende økte med 11 pst. Nesten
én av fem av de sykeste voksne psykiatriske pasientene, de
som får innvilget individuell tidsfrist for behandling, opp­
lever brudd på denne fristen. Det bekreftes også i dagens
OECD­rapport.
Ventetiden for å få tverrfaglig, spesialisert behandling
for rusmiddelavhengige har også økt med hele åtte dager
i samme periode, og antall ventende har økt tilsvarende,
altså 11 pst. Her opplever nesten én av fire av de sykes­
te pasientene som har fått individuell frist, at de ikke får
behandling innen denne fristen.
Kronikerne er helt avhengige av et godt faglig og til­
gjengelig rehabiliteringstilbud. Helse handler også om å
leve, ikke bare om å overleve. Det er med god grunn Re­
habiliteringsaksjonen i dag aksjonerer mot statsbudsjettet.
Regjeringspartienes svar på brutte løfter er i dag å gå vekk
fra løftene. Høyres Sonja Sjøli vil i sitt innlegg komme
nærmere inn på dette.
Jeg startet med å trekke fram en målsetting som jeg
tror det er stor enighet om, og jeg sa også at vi har et hel­
sevesen som for de fleste fungerer bra. Men Høyre vil at
vi skal ha et likeverdig helsetilbud. Vi skal prioritere de
pasientene som i dag faller utenfor, og vi skal sørge for at
vi får mer helse igjen for de kronene som vi bruker. Der­
for går Høyre inn for å forandre helsevesenet vårt, for å
bevare helsevesenets sentrale verdier.
Samhandlingsreformen vil ikke være tilstrekkelig for å
møte disse utfordringene. Vi må også diskutere hvordan
spesialisthelsetjenesten vår er organisert og styrt.
Retningen på Høyres politikk kommer klart til uttrykk
i vårt alternative budsjett, og kan oppsummeres slik:
Punkt 1: Vi må ta i bruk de private kreftene for å løse
fellesskapets oppgaver. Vi foreslår derfor å bruke den le­
dige kapasiteten hos de private sykehusene for å få ned
ventetiden. Vi bruker over 1 / 2 milliard kr på å kjøpe be­
handling for over 25 000 pasienter. Samtidig overfører vi
ansvaret for ordningen Raskere tilbake til HELFO, slik at
vi får en mer effektiv utnyttelse av disse pengene.
Punkt 2: Det må være en klar prioritering av behandling
og rehabilitering av de pasientgruppene som i dag taper
i prioriteringskampen i helseforetakene. Dette skal gjøres
både økonomisk, gjennom klare måltall og en egen opp­
trappingsplan tilsvarende den som har vært i psykiatrien.
I 2010­budsjettet øremerker vi 585 mill. kr til dette.
Punkt 3: Det er behov for å styrke kvaliteten i helse­
og omsorgstjenestene for å gi brukerne et bedre tilbud. I
finansinnstillingen foreslår vi, sammen med de andre op­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
818 2009

posisjonspartiene, en kompetansepott for å heve lønnen
til utdanningsgruppene i offentlig sektor. Dette må til for
å sikre rekrutteringen i årene framover. I tillegg foreslår
Høyre å øke bevilgningene til kompetanseutvikling og
kvalitet i pleie­ og omsorgssektoren med 150 mill. kr.
Punkt 4: Vi må starte arbeidet med en smartere og ri­
meligere organisering av helsevesenet vårt nå. Bedre sam­
ordning av støttefunksjoner, nøytral moms og konkurranse
på ikke­medisinske tjenester og kutt i kjøp av konsulent­
tjenester må til. Potensialet i disse forslagene er nesten
5 milliarder kr, og vi regner med å ta inn 1 / 10 i 2010. Men vi
ønsker også å starte arbeidet med å avvikle direktørveldet
i de regionale helseforetakene.
Den største saken komiteen skal behandle i denne se­
sjonen, er Regjeringens forslag til en samhandlingsreform.
Det var Bondevik II­regjeringen som startet dette arbei­
det ved å sette ned det såkalte Wisløff­utvalget, som kom
med sin anbefaling like før regjeringsskiftet. Dessverre
ble dette liggende i en skuff helt til forrige helseminister,
Bjarne Håkon Hanssen, tok det fram igjen. Nå har vi fått
et forslag til reform på Stortingets bord, og den samme
Wisløff er tilbake i departementet for å lede arbeidet med
å gjennomføre reformen.
Høyre slutter seg til reformens intensjon om å få til en
bedre samhandling i helsetjenesten vår. Det er helt nød­
vendig å bygge opp helsetjenesten i kommunene. Vi har i
dag en for topptung helsetjeneste i Norge, der spesialist­
helsetjenesten tar en for stor andel i forhold til kommune­
helsetjenesten.
Vi er derfor positive til at den nye helseministeren både
har vært åpen for å få til et bredt forlik i Stortinget om
helsereformen og også har sagt at det som står i meldin­
gen, ikke er bygd i stein. Begge de to forholdene er jo av­
gjørende for å få til et bredt politisk forlik. Et forlik består
ikke i at opposisjonen slutter seg til regjeringens forslag,
men at opposisjonen får være med og delta i å påvirke det
som blir resultatet. Det mener vi vil være positivt for en
reform som det kommer til å ta flere stortingsperioder å
gjennomføre, og som kommer til å berøre store deler av
samfunnet vårt. Kommuner som ledes også av andre par­
tier enn regjeringspartiene skal entusiastisk være med på
å gjennomføre dette.
Det er en del store utfordringer knyttet til noe av det
som er foreslått, spesielt knyttet opp mot de økonomiske
incentivene, pasientenes rettigheter og legenes rolle. Vi ser
fram til å være i nær dialog med regjeringspartiene om å
få gjøre en reform enda bedre enn den var som forslag fra
Regjeringen.
Vi mener også at det er fornuftig å starte opp med de
gode tiltakene allerede nå. Derfor har Høyre i sitt alterna­
tive statsbudsjett foreslått 300 mill. kr til samhandlings­
tiltak som vi kan starte opp med nå, for det finnes mange
gode forslag ute i kommunene allerede.
Jeg vil også benytte anledningen til å takke komiteen
for et godt samarbeid i arbeidet med budsjettet -- det har
vært en god prosess.
Jeg vil avslutte med å ta opp det forslag som Høyre
fremmer alene, og dem vi er med på å fremme i innstil­
lingen.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp de
forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Are Helseth (A) [10:12:46]: Jeg vil begynne med å
takke komiteens leder for å ha ledet arbeidet med budsjet­
tet i komiteen på en utmerket måte.
I innstillingen fra sosialkomiteen om lov om helsefo­
retak i 2001 sier Høyre i merknader:
«Disse medlemmer slutter seg til at staten i første
omgang overtar eierskapet til alle de offentlige syke­
husene.»
Og videre:
«Høyre mener det på et senere tidspunkt bør kunne
åpnes for et mer variert eierskap med et større innslag
av privat eide sykehus.»
Hvor konkret ønsker Høyre i dag å være når det gjel­
der en politikk for private sykehus? Skal det være et pri­
vat sykehus i hver by? Mener Høyre at alle sykehus kan
privatiseres, også universitetssykehusene?
Bent Høie (H) [10:13:42]: Mye vann har rent i elvene
siden 2001. Én ting som har skjedd siden 2001, er at Høyre
har vært i regjering, og Høyre har hatt helseministeren. I
den situasjonen fikk man etablering av gode private hel­
setilbud, sykehus som ble godkjent fordi de tilfredsstilte
de faglige kravene som vi stiller til sykehus. Men ingen
offentlige sykehus ble privatisert.
Høyre mener det ikke er grunnlag for å privatisere de
offentlige sykehusene. De offentlige sykehusene skal dri­
ves på en god måte, være effektive, og de kommer til å ut­
gjøre hovedtyngden av helsetilbudet i Norge i årene fram­
over. Men det vil være i pasientens interesse at det også
etableres gode private alternativ, ikke minst for å få kon­
kurranse knyttet opp mot kvalitet og få et mangfold som
gjør at de som leder helsevesenet, også kan se at det er
andre måter å løse oppgavene på, til beste for pasienten.
Det gjør at Høyre er bekymret for den enfoldige poli­
tikken som føres nå, fordi vi som pasienter går glipp av
den muligheten det gir å velge private alternativer når en
er misfornøyd med det offentlige alternativet, eller de of­
fentlige køene blir for lange. Men det fjerner også den mu­
ligheten som de som leder helsevesenet, har til å ha noen
å sammenlikne driften av det offentlige helsevesenet med.
På den måten taper vi mye, og det er kanskje en av årsake­
ne til at Norge har et dyrt helsevesen med middelmådige
resultater.
Geir­Ketil Hansen (SV) [10:15:28]: I forbindelse med
forslaget til budsjett er det fra opposisjonen fremmet for­
slag om å avvikle den regionale organiseringen av spe­
sialisthelsetjenesten, legge ned de regionale helseforeta­
kene og erstatte dem med et sentralt sykehusdirektorat.
Det er i sannhet et radikalt forslag om å sentralisere
spesialisthelsetjenesten.
Spørsmålet til Høyre er da: Ser ikke Høie og Høyre
at dette vil skape større avstand mellom befolkningen og
dem som skal ta beslutninger, at dette vil medføre et nytt
stort sykehus­/helsebyråkrati i Oslo, og at dette også over
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 819
2009

tid kan bety en sentralisering av helsetilbudet, og spesielt
en sentralisering av spesialisthelsetjenesten?
Bent Høie (H) [10:16:25]: Jeg vil først rette opp en
åpenbar misforståelse: Høyre er ikke med på noe forslag
om å opprette et nasjonalt direktorat som skal styre sy­
kehusene. Det står verken i Høyres program eller i de
merknader som Høyre er med på.
Jeg er overrasket over at denne replikken kommer fra
SV. Jeg har oppfattet det slik at det kun var ett parti som
stilte til valg på å forsvare de regionale helseforetakene, og
det var Arbeiderpartiet. Jeg oppfatter at verken SV, Sen­
terpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet
eller Venstre i sine programmer har en støtte til de regio­
nale helseforetakene, så i realiteten er det SV som her er
gissel for en organisering av helsevesenet som det partiet
heller ikke støtter.
De regionale helseforetakene har vært en oppbygging
av et direktørvelde som koster oss millioner av kroner,
men som gir svært lite resultater. Vi mener at både makt
og penger bør flyttes til de lokale helseforetakene, nær
pasienten, nær dem som jobber i helsevesenet, og så får
Stortinget styre den nasjonale helsepolitikken med en god
organisering.
Kjersti Toppe (Sp) [10:17:31]: Høgre og represen­
tanten Høie er opptekne av dei auka ventetidene, og det
synest eg er bra. Eg forstår det slik at dei meiner at punkt
ein i dette arbeidet er å utnytta ledig kapasitet i det private
helsevesenet.
I valkampen var eg på besøk ved mange sjukehus, og
alle spurde etter fleire oppgåver. Mitt spørsmål til repre­
sentanten Høie er: Er det slik at Høgre er imot at ein i ar­
beidet for å redusera ventelistene først utnyttar den ledige
kapasiteten som er i det offentlege helsevesenet?
Bent Høie (H) [10:18:20]: Det er den tilnærmingen
som Regjeringen har forsøkt å bruke i fire år, som har
gitt det resultat at ventelistene har økt med 60 000, og at
ventetidene øker for de aller fleste pasientgruppene. Da
er det kanskje på tide å forlate den tilnærmingen. Jeg tror
en først må få en mer åpen konkurranse, der også de of­
fentlige sykehusene selvfølgelig skal ha muligheten til å
utnytte sin ledige kapasitet, men i konkurranse også med
de private sykehusene.
Med en politikk der en prøver å skjerme de offentlige
sykehusene og si at de skal utnytte sin kapasitet først, før
en tar i bruke de private -- slik Senterpartiet tar til orde
for her, og som Regjeringen har ført som politikk de siste
fire årene -- opplever en jo at det er pasienten som blir ta­
peren, samtidig som en ikke i særlig grad har oppnådd en
bedre utnyttelse av ressursene i de offentlige sykehusene.
Tvert imot -- en bruker mer og mer penger, samtidig som
en får middelmådige resultater.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Tore Hagebakken (A) [10:19:38]: Aller først vil jeg
si meg enig med representanten Helseth i at vi har hatt en
god prosess i komiteen -- effektiv og i god tone. Det lover
godt for det videre arbeidet i komiteen.
God helse er grunnlaget for et godt liv og et produk­
tivt samfunn. Vi skal drive et folkehelsearbeid som bidrar
til at folk får flest mulig år med god helse. Helsetilbude­
ne skal preges av høy kvalitet og effektiv behandling for
de ulike pasientgrupper. Vi skal gå systematisk til verks
for å bygge ned de store forskjellene i helse som i dag
finnes mellom ulike grupper i befolkningen. Et likeverdig
helsetilbud er helt grunnleggende for oss.
Staten og kommunene skal fortsette å gi omsorgstjenes­
tene høy prioritet, slik at befolkningen sikres mest mulig
likeverdige og gode tjenester. Verdighet, god samhandling,
innflytelse og valgmuligheter for brukerne skal kjenneteg­
ne omsorgstjenestene. Alle som trenger sykehjemsplass
eller heldøgns bemannet omsorgsbolig, skal få det.
Helse­ og omsorgsdepartementets budsjett for 2010 be­
løper seg til 128,7 milliarder kr. Det innebærer en reell øk­
ning på 2 milliarder kr sammenlignet med saldert budsjett
i 2009 -- og når en ser bort fra engangsbevilgningen for i
år knyttet til overføring av helseforetakenes driftskreditter
i private banker til driftskreditter i staten.
Dette er mye penger, men viktige penger. Hele tiden må
vi ha fokus på hvordan vi kan få mest mulig ut av alle res­
sursene, først og fremst med tanke på helsa vår, men også
fordi vi i åra som kommer, er nødt til å gjøre tiltak for å
begrense kostnadsveksten på ulike samfunnsområder.
Vi trenger en omlegging av helsepolitikken med basis
i Samhandlingsreformen, som innebærer økt satsing på
forebygging og markant styrking av de kommunale tje­
nestene. Jeg ser fram til en grundig og god behandling av
denne stortingsmeldinga her i Stortinget, der vi fra regje­
ringspartienes side gjerne gjentar vår invitasjon til et bredt
politisk samarbeid.
273 mill. kr er i budsjettframlegget satt av som en for­
smak på reformen, hvorav 230 mill. kr går til styrking av
det forebyggende helsearbeidet i kommunene. Jeg forut­
setter at kommunene bruker pengene på målrettede, gode
tiltak, i samsvar med hensikten.
Samhandlingsreformen skal bidra til at vi gjør tinge­
ne smartere. Og de smarteste løsningene får vi ofte til
i nært samarbeid med de ansatte. Dette samarbeidet blir
også svært viktig for å få ned sykefravær og uføretrygding
i helse­ og omsorgssektoren. Regjeringa har, som kjent,
nå satt ned et bredt sammensatt utvalg som ser på disse
utfordringene, og hva som trengs av tiltak.
Med dette budsjettframlegget styrkes sykehusøkono­
mien med 1,45 milliarder kr utover kompensasjon for
lønns­ og prisvekst. 885 mill. kr av dette går til økt pa­
sientbehandling. Dermed er bevilgningen til de regionale
helseforetakene, altså pasientbehandling, økt med 8,3 mil­
liarder kr fra 2005 til 2010. Det er en betydelig styrking.
I tillegg er det gitt 4,9 milliarder kr i økte bevilgninger til
dekning av pensjonskostnader. Det bør også nevnes.
I 2008 ble det behandlet ca. 100 000 flere pasienter enn
i 2005. Over 423 000 gjaldt polikliniske konsultasjoner.
Likevel må for mange vente for lenge på diagnostisering
og behandling. Arbeidet med å få ned ventelistene må ha
svært høy prioritet, og det har høy prioritet i departemen­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
820 2009

tet. Det er viktig å merke seg at over 80 pst. av dem som
venter på behandling, venter på poliklinisk utredning. Der­
for må fokuset i stor grad rettes dit når helseforetakene
skal forsterke innsatsen for å få ned ventetidene.
Psykiske problemer og rusmisbruk bidrar til dårligere
livskvalitet for altfor mange mennesker og store negative
konsekvenser for samfunnet. Innsatsen for psykisk helse
og på rusfeltet er økt over flere år, og disse områdene må
fortsatt prioriteres høyt. På rusfeltet kan det eksempelvis
skje gjennom en ny opptrappingsplan. Siden 2005 er be­
vilgningene til rusfeltet økt med 835 mill. kr. For 2010
utgjør økningen totalt 150 mill. kr.
Mange av helse­ og omsorgskomiteens medlemmer
hadde ganske nylig et møte med rusmisbrukere som sel­
ger avisen =Oslo. Det gjorde sterkt inntrykk på meg.
Det understreker bl.a. viktigheten av et velfungerende
ettervern.
Mange rusmisbrukere har et mangelfullt nettverk uten­
for rusmiljøet, og etter avrusing er dessverre veien altfor
kort tilbake til rusmiljøet. Vi må sørge for at det er et solid
og verdig tilbud for disse menneskene etter endt behand­
ling, slik at de får oppfølging og hjelp til å kunne etablere
et godt liv uten rus. Samtidig er det, på rusfeltet som ellers,
så utrolig viktig å satse på forebygging på bred front.
Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse har vi
på ti år løftet driftsnivået med ca. 6,4 milliarder kr. Siden
2005 er bevilgningene til psykisk helsevern økt med om
lag 2,5 milliarder kr når vi ser kommunale tjenester og
spesialisthelsetjenestene samlet. Generell vekst i bevilg­
ningene til pasientbehandling virker sjølsagt også posi­
tivt inn. Det kan også legges til at det er investert for
9,2 milliarder kr i perioden på dette feltet.
I budsjettframlegget følges Omsorgsplan 2015 opp
med 320 mill. kr i 2010. Det var ved utgangen av 2008
over 14 000 flere årsverk i den kommunale omsorgstje­
nesten enn det var i 2005. Hvert eneste årsverk kommer
godt med. Vi vil bidra overfor kommunene med frie inn­
tekter og tilskuddsordninger, slik at kommunene får på
plass de hender og de bygg som trengs -- i samsvar med
målene i omsorgsplanen. Tilsagnsrammene i Husbanken
knyttet til bygging og modernisering av sykehjemsplasser
og omsorgsboliger vil bli utvidet dersom søknadsinngan­
gen skulle tilsi det. Fra 2008 til og med 2010 vil det være
gitt 6 000 tilsagn som statlig investeringstilskudd med
Regjeringas budsjettopplegg.
Vi må sikre et godt rehabiliterings­ og habiliteringstil­
bud i hele landet. Forebygging, behandling og rehabilite­
ring må ses i sammenheng. Rehabilitering er en viktig del
av hele behandlingskjeden, og vi må ha gode og varierte
tilbud i rehabiliterings­ og habiliteringsinstitusjoner, ved
våre sykehus og ikke minst i kommunehelsetjenesten, slik
den nasjonale strategien fra Regjeringa også legger opp til.
Samarbeid er svært viktig for å kunne tilby en god
og helhetlig tjeneste for brukerne, også for habiliterings­
og rehabiliteringsfeltet. En enstemmig komité understre­
ker også at i forbindelse med behandlingen av Samhand­
lingsreformen må det rettes fokus mot finansiering av re­
habiliteringstilbudene for å oppnå mest mulig kontinuitet
i behandlingsforløpet.
De regionale helseforetakene har fått tilført betydeli­
ge midler, bl.a. for å kjøpe tjenester fra private rehabili­
terings­ og opptreningsinstitusjoner. Disse institusjonene
utgjør en viktig del av helsetilbudet. Derfor må helsefo­
retakene inngå avtaler med en slik varighet at disse insti­
tusjonene får den forutsigbarheten som trengs for å sikre
best mulig kvalitet på tilbudene.
Private aktører gjør seg gjeldende og gjør et godt arbeid
på mange områder innen helsesektoren. Private virksom­
heter og avtalespesialister er nyttige samarbeidspartnere
for det offentlige helsevesenet.
De regionale helseforetakene har også anledning til å
utvide bruken av private aktører, bl.a. for å redusere vente­
tiden for diagnostisering og behandling. Men først og
fremst må ledig kapasitet i de offentlige helsetjenestene
utnyttes, og omfanget av avtalene med private må ikke un­
dergrave pasientgrunnlaget, særlig med tanke på de små
sykehusene, som er mest sårbare i så måte.
I regjeringsplattformen sier vi at sykehus eid og drevet
av frivillige organisasjoner skal sikres gode avtaler med
det offentlige. Feiringklinikken er en viktig privat tilby­
der til hjertesyke. Men mye har endret seg siden klinikken
ble etablert. Den gang var det liten kapasitet innen hjer­
tekirurgi. Nå er kapasiteten god, ventetiden relativt kort
og behovet for operasjoner mindre. Derfor gjennomfører
klinikken en betydelig omstilling. I denne situasjonen må
staten bidra slik at også Feiringklinikken har nødvendig
forutsigbarhet i det videre.
I første omgang må Regjeringa sikre at klinikken også
i 2010 har bærekraftige avtaler med de regionale helsefo­
retakene. Ellers vil jeg vise til at stastråden, i skriftlig be­
svarelse i oktober, har varslet at hun vil komme tilbake til
Stortinget med sine vurderinger i saken.
Automatisk tilsendt frikort når egenandelstaket er
nådd, og gratis helsetjenester for ungdom opptil 16 år er
to svært gledelige og gode forslag i framlegget til budsjett.
Jeg er også veldig glad for at en samlet komité er tyde­
lig på at hørselshjelpsordningen skal videreføres, noe som
innebærer fortsatt prosjektstøtte fra staten. All honnør til
de frivillige for innsatsen de gjør!
Vi bruker mye penger på helse i Norge. Vi er blant de
land i verden som bruker aller mest. Veldig mye er bra -- og
det er viktig å ikke glemme nettopp det. Men mye kan og
skal bli bedre -- og bidra til at folk skal kunne leve gode
og sunne liv. Dette budsjettet gir et godt grunnlag for det.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [10:29:58]: I arbeidet med
dette budsjettet har vi hatt nesten 70 lag og organisasjo­
ner inne til høring. Mye nyttig, alvorlig og ikke minst nød­
vendig informasjon har tilflytt oss, noe Fremskrittspartiet
aktivt har brukt i sin utforming av dette budsjettet. Frem­
skrittspartiet har sett at det har vært nødvendig å bevilge
ekstra penger på flere kapitler og poster ut fra denne in­
formasjonen. Jeg registrerer at regjeringspartienes repre­
sentanter i denne sammenheng må stemme slik de får be­
skjed om, slik at det budsjettet som nå foreligger, bærer
ikke preg av at en massiv høring er gjennomført.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 821
2009

Føler representantene fra Arbeiderpartiet at de har lyt­
tet til de innspill som har kommet, og gjennomført en vik­
tig og meningsfylt jobb for sine velgere i denne budsjett­
behandlingen?
Tore Hagebakken (A) [10:30:45]: Jeg er imponert
over hva organisasjonene presenterer for oss, både munt­
lig og skriftlig. Det gir oss veldig nyttig informasjon. Det
gir oss mange gode ideer som vi sjølsagt tar med oss vi­
dere i vårt arbeid med framtidige budsjett. Vi har også vist
at vi har lyttet, gjennom den innstillingen som nå ligger
her. Et eksempel nevnte jeg i mitt innlegg, nemlig hørsels­
hjelpen, som vi er enige om skal videreføres. Vi har også
tatt andre viktige signaler med oss, og vi vil ha stor nytte
av det i det videre arbeidet i vår fraksjon -- i fraksjonen
av regjeringspartiene -- og i komiteen. Så det har absolutt
vært verdt innsatsen for de mange som har vært innom på
høring i helse­ og omsorgskomiteen.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:31:56]: Høyre er enig med
Regjeringen i at tilbudet om rehabilitering og habilitering
er mangelfullt. Det rammer funksjonshemmede barn og
deres familier, det rammer hjertepasienter som ikke får
opptrening, og det rammer muskel­ og skjelettsyke, der
bare 10 pst. får det tilbudet som de har behov for. Å satse
på rehabilitering vil gi mange mennesker en ny mulighet
til å mestre hverdag og jobb. Det er en investering i bedre
livskvalitet, og det vil redusere behovet for omsorgstjenes­
ter og trygdeytelser. I tillegg vil det bidra til at flere kan
komme i jobb, og sykefraværet begrenses.
Høyre har to ganger foreslått en opptrappingsplan for
rehabilitering i våre alternative budsjetter, men regjerings­
partiene har stemt det ned. I forrige periode var det tverr­
politisk enighet om å satse på rehabilitering, men Regje­
ringen har ikke fulgt opp i praksis. Nå går de rød­grønne
bort fra sitt løfte om en satsing, til tross for at de mener det
er behov for en sterk innsats for å redusere sykefraværet.
Og mitt spørsmål er: Hvorfor forlater Arbeiderpartiet sine
løfter og ambisjoner om en kraftig satsing på rehabilitering
når behovet er så stort?
Tore Hagebakken (A) [10:33:01]: Vi rød­grønne er
særdeles opptatt av at vi skal ha et godt habiliterings­ og
rehabiliteringtilbud. Derfor kommer vi også til å løfte det
sterkere inn i Samhandlingsreformen, når det arbeidet star­
ter. Innsatsen, eller antall opphold, er økt med 18 pst. siden
2005. Vi bruker rundt 119 mill. kr mer på kjøp i private in­
stitusjoner. Så er det slik at rehabilitering er mye mer enn
private institusjoner, men vi skal sørge for at også de skal
få mer forutsigbarhet gjennom lengre avtaler, som jeg var
inne på. Men det er også veldig viktig det som gjøres av
innsats i kommuner og i sykehus.
Så vil jeg si én ting: Vi er opptatt av rehabilitering, men
vi gjør det ikke slik som Høyre -- tar pengene fra annen
pasientbehandling. Høyre går jo imot generell vekst i pa­
sientbehandlingen. Vi vil både sørge for god rehabilite­
ring og sørge for å kutte ned på ventetiden -- i motsetning
til hva Høyre bidrar med gjennom sitt opplegg knyttet til
dette budsjettet.
Laila Dåvøy (KrF) [10:34:17]: Det høres veldig fint
ut når representanten Hagebakken skryter av rehabilite­
ringen, som skal bli bedre. Men på ett område blir det
jo verre i forbindelse med budsjettet. Det dreier seg om
35 mill. kr, som i dag har kommet fra folketrygden, til re­
fusjon for fysioterapeuter i poliklinikker. Dette går bl.a. til
fysioterapibehandling. Det går ikke minst til bassengbe­
handling og trening for kirurgiske pasienter og andre som
trenger rehabilitering. Martina Hansens Hospital sier at de
fikk 1,7 mill. kr i 2008 -- de får 64 000 kr neste år. Dia­
konhjemmet fikk 3,5 mill. kr i 2008 -- de varsler nå at de
får 500 000 kr neste år. Dette er dramatisk. I stedet for at
disse pengene skal komme direkte til sykehusene, vil de
bli lagt i de regionale helseforetakenes grunnbevilgning,
og da kommer ikke pengene frem. Enten du har basseng,
enten du har fysioterapeut eller ikke, blir det klattet ut,
etter en helt ...(presidenten klubber).
Hva mener representanten med at man prioriterer
rehabilitering?
Tore Hagebakken (A) [10:35:25]: For det første: Jeg
forventer rett og slett at helseregionene sørger for å vi­
dereføre nødvendige og riktige behandlingstilbud. Er det
slik at varmtvannsbehandling virker positivt -- og det er
det mange grunner til å tro at det gjør -- under ledelse av
en fysioterapeut, vil jeg tro at helseregionene sørger for å
videreføre det. Det at vi er opptatt av dette på Stortinget,
er et signal til helseregionene. Dette er ikke noe innspa­
ringstiltak, men dette er en manuell ordning som vi nå har
lagt inn i rammen. Det betyr at vi går fra ulikt fordelt, til
mer likt fordelt. Det betyr at noen får en utfordring med å
finne fram noen penger. De pengene håper jeg de finner
fram, slik at det kan sikre gode tilbud. Jeg er enig med
representanten Laila Dåvøy i at dette er viktig, og har tillit
til at man fortsatt vil gjøre det.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Per Arne Olsen (FrP) [10:36:45]: Når Stortinget ved­
tar statsbudsjettet for neste år, er det et budsjett med store
paradokser. Det er et budsjett som bruker mer oljepenger
enn noen gang. Men selv om man bruker mye penger på
helse og omsorg i 2010, er det samtidig slik at utfordringe­
ne i helse­ og omsorgssektoren på mange områder kommer
til å øke neste år dersom Regjeringens forslag til budsjett
vedtas.
Økte helsekøer, lengre ventetider, flere rusmisbrukere
i kø og kutt i rehabiliteringstilbudet har vært en trend vi
dessverre har sett de siste årene. Den kommer til å fortsette
neste år, dersom denne sal ikke fatter noen handlekraftige
endringer i dagens budsjett.
La meg få lov til å begynne med et felt som i altfor stor
grad har kommet bakerst i den rød­grønne køen: rehabili­
tering og habilitering. På tross av at et samlet storting gjen­
tatte ganger har sagt at dette skal være «det neste store sat­
singsområdet innen helsesektoren», ser vi at virkeligheten
er en helt annen. Det å satse på rehabilitering og habilite­
ring burde vært en selvfølge, spesielt i et av verdens rikes­
te land -- både fordi det ville sørget for en god samfunns­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
822 2009

økonomisk tilnærming: flere tilbake til jobb, flere tilbake
i verdiskapende virksomhet, flere tilbake i sosiale aktivi­
teter samt deltakelse i det samfunnet man lever i, og, ikke
minst, flere som føler at de bidrar og gjennom det får en
verdig og god hverdag.
La meg si det så tydelig som det er mulig å få sagt
det: Fremskrittspartiet kommer ikke til å akseptere at re­
habiliteringsfeltet skal være en salderingspost i det nors­
ke helse­ og omsorgsvesenet. Vi -- og ikke minst de -- har
ventet lenge nok. Det er tid for handling. Fremskrittspar­
tiets alternative statsbudsjett for 2010 har en storstilt sat­
sing på rehabilitering, uten at dette medfører kutt i syke­
husenes budsjetter gjennom øremerking. Det er etter mitt
syn ingen grunn til å redusere andre sykehustilbud, selv
om man ønsker å styrke rehabiliteringen. Dette gjør at
Fremskrittspartiet er det partiet som bruker mest penger
på helse og omsorg også i 2010, til tross for at vi da totalt
sett bruker mindre oljepenger enn Regjeringens forslag.
Det er nødvendig å endre kurs i norsk helsepolitikk.
Vi må bevege oss fra å føre en politikk som øker helse­
køene, som øker egenandelene, som fragmenterer ansvar
for ulike tjenester og som kompliserer og trenerer nors­
ke innbyggeres behov for raske, gode og effektive helse­
og omsorgtjenester. Hvorfor er det fornuftig å ha personer
gående på sykepenger i måned etter måned, framfor å ta
i bruk ledig kapasitet hos private og ideelle aktører? Det
er for meg helt ubegripelig.
Rask og god hjelp vil være en betydelig innsparings­
faktor knyttet til utgiftene på trygde­ og sykepengebud­
sjettene. Fremskrittspartiet legger derfor i sitt alternative
budsjett opp til at all ledig kapasitet skal benyttes, slik at
vi får pasienter friske og raske så tidlig som overhodet
mulig. Ideologiske kjepphester fra den rød­grønne regje­
ringen er rett og slett grunnen til at pasienter må vente i
stadig lengre helsekøer. Dette må ta slutt.
Man skal selvfølgelig være forsiktig med å karakteri­
sere politiske motstandere og effektene av deres politiske
valg. Jeg velger allikevel å påpeke at nå har vi altså over
4 500 rusmisbrukere som står i kø for å få hjelp, samtidig
som det er stor ledig kapasitet hos private og ideelle rus­
institusjoner. Det å ta i bruk denne kapasiteten samtidig
som man gjør kommunene i stand til å tilby et høyst nød­
vendig ettervernstilbud, vil redde liv. Jeg er derfor stolt
av at Fremskrittspartiet er det partiet som tar de svakeste
av de svake, de som sitter nederst ved bordet, skikkelig
på alvor. Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett leg­
ger grunnplanken for en opptrappingsplan innen rusfeltet.
Jeg håper at Regjeringen nå ser behovet for et krafttak på
dette feltet, noe også ministeren omtalte i Dagbladet i dag.
Fremskrittspartiet er av den oppfatning at helse­ og
omsorgstjenester skal være like tilgjengelige for alle, uav­
hengig av inntekt og formue. Det er derfor merkelig å
se en utvikling der stadig flere kjøper seg helsetjenester
for sine egne penger, enten dette gjøres gjennom private
helseforsikringer eller på andre måter. Regjeringens po­
litikk har derfor ført til økte sosiale helseforskjeller, og
det er en utvikling som må snus. Den årlige egenandels­
økningen må stoppes, slik at beskatningen på sykdom re­
duseres. Vi må endre finansieringssystemet for helse­ og
omsorgstjenestene, slik at det er den enkeltes behov som
utløser finansieringen -- og ikke kommunenes og sykehu­
senes årlige budsjetter. Fremskrittspartiet foreslår derfor
å likestille private og ideelle tilbydere, samtidig som ISF­
andelen økes til 60 pst. i 2010. Dette vil sørge for at langt
flere pasienter blir behandlet.
Regjeringens medisin har ikke fungert gjennom de fire
siste årene, og det er derfor beklagelig å se at man leg­
ger opp til en videreføring av en politikk som har ført
Helse­Norge i gal retning på mange områder. Fremskritts­
partiets alternative statsbudsjett for 2010 er starten på en
nødvendig snuoperasjon for Helse­Norge, der pasienten
blir satt i fokus og sykehusene satt i stand til å håndtere
befolkningens behov på en bedre måte.
Fremskrittspartiets budsjett vil sikre økt pasientbe­
handling, med minimum 50 000 flere enn hva Regjeringen
legger opp til. Regjeringens sniknedleggelse av lokalsy­
kehus vil opphøre, og sosiale helseforskjeller vil minske.
Rusomsorgen vil få et betydelig løft, noe som kan bidra til
å redde liv, familieforhold og menneskeskjebner. Rehabili­
teringsfeltet får det nødvendige løftet som det er blitt lovet
i år etter år, og eldreomsorgen blir løftet opp, slik at sola
igjen kan begynne å skinne for de eldre pleietrengende i
norske kommuner.
Det finnes et alternativ til helsekøer, et alternativ til
økte ventetider, til uverdige forhold i eldreomsorgen og
rusomsorgen. Det finnes et alternativ til kutt i psykiatrien
og manglende satsing på rehabilitering og habilitering. Det
finnes et alternativ som i langt større grad setter enkelt­
menneskets behov i fokus. Dette alternativet heter Frem­
skrittspartiet. Alle andre alternativer har vært prøvd, og
det er derfor kun Fremskrittspartiet som kan sies å være
et reelt alternativ i helsepolitikken.
Det vil ikke være aktuelt for Fremskrittspartiet å føre
en usosial helse­ og omsorgspolitikk, der det er den en­
keltes lommebok som i stadig større grad blir gjeldende
for hvilket helsetilbud man mottar i Norge. Dersom, eller
når, man får et blått flertall i Norge i 2013, kan jeg ga­
ranterer velgerne at Fremskrittspartiet ikke vil forhandle
bort et likeverdig og sosialt helse­ og omsorgstilbud. Frem­
skrittspartiet er garantisten for en verdig eldreomsorg og
en nødvendig, rettighetsbasert helsepolitikk hvor den en­
keltes behov settes i fokus -- et system som ser den enkelte,
ikke bare systemet.
Helt til slutt vil jeg få lov til å ta opp de forslag som
Fremskrittspartiet har foreslått eller er med på, og som er
referert i saken.
Presidenten: Representanten har tatt opp de forslag
han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tore Hagebakken (A) [10:46:10]: Det fortsatt uprøv­
de Fremskrittspartiet foreslår altså å legge ned de regio­
nale helseforetakene og erstatte dem med et statlig sy­
kehusdirektorat, det direktoratet som det høyst utprøvde
Høyre ikke vil ha. Er representanten Olsen noe bekymret
for å miste kunnskap om regionale forhold og behov når
det skal tas avgjørelser om hvilke helsetilbud som skal
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 823
2009

ytes? Er ikke Fremskrittspartiet bekymret for hva det betyr
for sykehus og pasienttilbud i landet hvis alle beslutnin­
ger skal sentraliseres bort fra regionene? De folkevalgte
styremedlemmer som nå er i flertall i helseforetakene, vil
vel bli borte. Bekymrer heller ikke det Fremskrittspar­
tiet? Og -- hvordan blir det med samhandlingen lokalt når
direktoratet overtar?
Per Arne Olsen (FrP) [10:47:01]: La meg først få lov
til å bekrefte at ja, Fremskrittspartiet er det uprøvde alter­
nativet, iallfall i denne sal og i det å styre Norge. Vi har
dog styrt mange norske kommuner -- og med stort hell --
deriblant den kommunen jeg har styrt.
Jeg har også lyst til å si at min oppfatning av dagens
helsevesen vel ikke er at det er lite byråkrati, få direktører,
få økonomisjefer, lite konsulentbruk -- eller at dagens or­
ganisering med regionale helseforetak skulle være å fore­
trekke framfor å ha en enhetlig styring av norske sykehus,
hvor vi samtidig gir en reell makt til den enkelte pasient
ved å ha rettighetsstyrt lovgivning som gir den enkelte ret­
tigheter i sykehuset, uansett hva direktørene i sykehusene
måtte mene. Jeg har tro på dette, og er helt sikker på at
også velgerne vil ha det ved neste stortingsvalg.
Geir­Ketil Hansen (SV) [10:48:13]: Representanten
Olsen og Fremskrittspartiet ynder å kalle seg for den lille
manns forsvarer, også i helsevesenet. I helsevesenet er
den lille mann ofte kronikeren -- den tunge ruspasienten
eller den tunge psykiatriske pasienten med sammensatt
diagnose og et uforutsigbart behandlingsforløp. Men alle
partiene, unntatt Fremskrittspartiet, synes å være enige
om at stykkprisfinansiering ikke er et egnet finansierings­
middel for å ivareta denne pasientgruppen -- fordi stykk­
pris handler om de mest lønnsomme pasientene. Da blir
denne typen pasienter ofte nedprioritert. Alle partiene er
enige om det. Sågar under den forrige Bondevik­regjerin­
gen bidro daværende helseminister Ansgar Gabrielsen til
å redusere stykkprisandelen til 40 pst. Det vil ikke Frem­
skrittspartiet, Fremskrittspartiet vil primært ha 100 pst.
stykkprisfinansiering.
Hva er det Fremskrittspartiet har skjønt om dette som
ikke alle de andre partiene har skjønt?
Per Arne Olsen (FrP) [10:49:22]: Det er riktig at ikke
alle partier er enige med Fremskrittspartiet om en 100 pst.
stykkprisfinansiering. De partiene som er enige om det,
er de partiene som de senere år har styrt Helse­Norge og
Norge, hvor altså helsekøene blir lengre og lengre, hvor
flere mennesker står i kø, enten det er til rusbehandling,
psykiatrisk behandling eller ordinær sykehusbehandling,
hvor rehabiliteringen ikke henger sammen, og ettervernet
ikke er til stede. Det er mye disse partiene ikke er enige
med Fremskrittspartiet om. Jeg har fullt ut tro på at en
stykkprisfinansiering vil være den virkelige løsningen på
dette, og det er jeg stolt av.
Kjersti Toppe (Sp) [10:50:15]: Representanten Olsen
meiner Framstegspartiet er partiet for dei svakaste av
dei svake og dei som sit nedst ved bordet -- og represen­
tanten Olsen meiner at vårt budsjett inneheld store para­
doks. Er ikkje det største paradokset at Framstegspartiet er
for å redusera sjukekøane og for ei betre rusomsorg, men
samtidig stemmer mot merknader som alle andre parti i
komiteen er for, nemleg at «alkoholfrie soner bør tilstre­
bes særlig der barn er til stede», og at alkoholpolitikken
skal liggja fast? Er ikkje dette det motsette av den sosia­
le helsepolitikken som representanten Olsen garanterer at
Framstegspartiet vil føra?
Per Arne Olsen (FrP) [10:50:56]: Fremskrittspartiet
har i egne merknader gitt uttrykk for hva som er Frem­
skrittspartiets primære politikk og har der det har vært na­
turlig, sluttet seg til flertallet i flertallsmerknader. Jeg tror
at Fremskrittspartiets alternative statsbudsjett og de merk­
nader som vi har, utmerket godt henger sammen og viser
en helhet som faktisk ville ha vært et gode for dem som
sitter nederst ved bordet, de svakeste av de svake, de som
i dag opplever å stå i lange helsekøer, i lange behandlings­
køer eller som venter på ettervern, de som kommer ut av
fengsel med bare en bærepose og oppdager at de ikke har
noe sted å bo, ikke har noe å gå til eller noe verdifullt å
drive med.
Jeg mener at Fremskrittspartiets politikk er helt ut­
merket og henger utmerket sammen. Det har jeg også
vist i våre merknader, ikke minst i de forslag vi har til
bevilgninger.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Geir­Ketil Hansen (SV) [10:52:17]: For SV og Re­
gjeringen er det avgjørende å sikre en sterk og velutbygd
offentlig sektor, en velferdsstat og et helsevesen som tar
ansvar for alle innbyggere uavhengig av bosted og lom­
mebokens størrelse -- et helsevesen hvor vi betaler etter
evne. Å vite at man ikke står alene eller bare blir overlatt
til familien hvis det skulle gå galt, gir trygghet.
Budsjettet vi behandler i dag, er på 128,7 milliarder kr
-- en styrking av sykehusøkonomien med 1,45 milliar­
der kr. Spesialisthelsetjenesten isolert har et budsjett på
nesten 100 milliarder kr. Det er en dobling i løpet av de
siste ti årene.
I årene som kommer, vil det helsepolitiske fokuset drei­
es mot primærhelsetjenesten, mot det helsefremmende og
mot det forebyggende. Jeg sier ikke at vi ikke skal satse
på spesialisthelsetjenesten -- for det skal vi selvfølgelig, og
det gjør vi -- men vi må også se på om vi bruker pengene
riktig, sett i et helhetlig og langsiktig perspektiv.
Over 70 pst. av alle kroniske lidelser som i dag blir be­
handlet på sykehusene, er livsstilsrelatert. Det gjelder syk­
dommer som kreft, diabetes, hjerte­ og karlidelser, ruspro­
blemer og psykiske lidelser. Øker vi innsatsen kraftfullt i
en tidlig fase, vil behovet for sykehusinnleggelser bli re­
dusert. Canada er et av de land i verden som over en 30­
årsperiode har satset målbevisst på forebyggende og hel­
sefremmende tiltak. De har gått fra å ligge på bunnen i
den vestlige verden når det gjelder helsetilstanden i be­
folkningen, til nå å ligge på topp. Levealderen for kvin­
ner og menn er høyere i Canada enn i Norge. Det er
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
824 2009

denne helsepolitiske prioriteringen som ligger til grunn i
Samhandlingsreformen.
Samhandlingsreformen handler om å løse problemene
mens de er små. Det skal lønne seg å forebygge sykdom
i forkant, i stedet for å reparere i etterkant. Og det hand­
ler ikke minst om rehabilitering. Innsats for å bygge pasi­
entene opp etter behandling og rehabilitering forebygger
reinnleggelser. I budsjettet for 2010 er det derfor fore­
slått satt av 240 mill. kr til forebyggende helsetjenester i
kommunene. Det er ikke nok, men det er en start.
Et av de viktigste tiltakene som må styrkes, er lavters­
keltilbud som helsestasjonene og spesielt skolehelsetjenes­
ten. Skolehelsetjenesten vil bli et lavterskeltilbud for barn
og unge med psykiske vansker og/eller andre sammensatte
problemer. Målet er et lavterskeltilbud som bidrar til fore­
bygging og tidlig hjelp på riktig nivå. Et annet viktig tiltak
er å bygge opp kompetansen innen forebyggende helse­
tjenester i kommunene, som f.eks. innen ernæring, sam­
funnsmedisin, miljørettet helsevern, psykisk helsearbeid
og fysisk aktivitet.
Jeg har registrert at i en del kommuner er ikke midlene
-- de 240 mill. kr -- foreslått brukt til det formålet som her
er beskrevet. Jeg vil oppfordre statsråden til å følge dette
opp, slik at de 240 mill. kr som er lagt inn i rammen til
kommunene, blir brukt til formålet.
Jeg vil også trekke fram et annet viktig tiltak som er
foreslått i budsjettet, nemlig gratis helsetjenester for barn
og unge opp til 16 år. Fra 1. januar hever vi aldersgrensen
for gratis helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til
16 år. Forslaget vil gjøre det enklere for ungdom i denne al­
dersgruppen å oppsøke lege, f.eks. for psykiske tilstander,
mistanke om seksuelt overførbare sykdommer, spørsmål
om prevensjon, uønsket graviditet mv.
I budsjettet er det foreslått 150 mill. kr til rusopptrap­
pingsplanen. Med dette er rusfeltet styrket med
835 mill. kr i perioden 2006--2010. Et av problemene med
dagens rusbehandling er manglende samhandling mel­
lom ulike etater. Gjennom Samhandlingsreformen arbei­
der vi for at ruspasienter skal sikres helhetlig, sammen­
hengende behandlingskjeder både gjennom endringer i
finansieringssystemer og lovverk. Rusavhengige må sikres
et variert behandlingstilbud, det må bli økt satsing på me­
dikamentfrie behandlingstilbud. Ventetiden for legemid­
delassistert rehabilitering, LAR, må ned. Også mennesker
i aktiv rus må sikres verdighet og hjelp, f.eks. gjennom lav­
terskelhelsetilbud, arbeid, aktivitetstilbud, gratis rettshjelp
og andre skadebegrensende tiltak. SV mener at sprøyte­
rom er et viktig tilbud for å redusere overdosedødsfall og
som ledd i rehabiliteringen av rusavhengige.
Jeg er derfor glad for at den rød­grønne regjeringen i
sin politiske plattform har vært helt tydelig på at rusfeltet
må styrkes ytterligere i årene som kommer, f.eks. gjennom
en ny opptrappingsplan.
En Fafo­rapport fra 2004 viser at om lag 60 pst. av de
innsatte i norske fengsler har betydelige rusproblemer som
ofte er kombinert med rusrelatert kriminalitet, og mange
er gjengangere. Det er viktig for kampen både mot kri­
minalitet og mot rusmiddelavhengighet at disse får avrus­
ning, behandling og rehabilitering under soningen. Rus­
mestringsenheter finnes i dag i ni fengsler, og SV er glad
for at det nå legges opp til to nye rusmestringsenheter i
2010.
Gjennom Opptrappingsplanen for psykisk helse har
flere personer fått behandling, driftsrammen i perioden er
økt med 6,4 milliarder kr, og det er investert 9,2 milli­
arder kr. Men antall personer som trenger hjelp, har økt.
Det er fortsatt behov for økt satsing, og det er foreslått en
aktivitetsvekst for hele spesialisthelsetjenesten på om lag
1,3 pst. Fra Stortingets og Regjeringens side har det vært
en tydelig beskjed til helseforetakene at de skal prioritere
aktivitetsveksten innen psykisk helsevern og rusbehand­
ling høyere enn innen somatikken og andre helsetjenester,
både gjennom oppdragsdokumenter og det som står her i
statsbudsjettet.
Jeg ser med bekymring på de signalene som kommer
fra enkelte kommuner og enkelte deler av spesialisthelse­
tjenesten om kutt i tilbudene. Jeg forutsetter at statsråden
følger aktivt opp overfor helseforetakene, slik at de prio­
riteringer som Stortinget og Regjeringen gjør i forhold til
psykiatri og rus, blir fulgt opp.
En dårlig tannhelse kan i tillegg til redusert selvfølel­
se føre til andre alvorlige helseproblemer om det ikke blir
tatt tak i. SV har lenge vært opptatt av at tannhelsetjenester
skal gjøres billigere. Jeg er glad for at det i regjeringsplatt­
formen er understreket at Regjeringen har som mål at det
offentlige gradvis skal ta et større ansvar på tannhelsefel­
tet, og vil utrede ulike modeller med sikte på at det etable­
res et tak for hvor mye den enkelte selv skal dekke av ut­
giftene til nødvendig tannbehandling. Denne utredningen
ser vi i SV fram til.
Det er store geografiske forskjeller i det offentlige tann­
helsetilbudet. Utfordringene knyttet til tilgjengelighet er i
hovedsak avgrenset til de områder eller distrikter hvor of­
fentlige tannlegestillinger står ubesatt over lengre tid. Det
er også dokumentert at tannhelsen til barn og ungdom er
dårligere i områder med ubesatte stillinger og med stor
gjennomtrekk.
Jeg er glad for at Regjeringen i tannhelsemeldingen
har understreket at muligheten til å ta hele eller deler av
spesialistutdanningen desentralisert i lønnede utdannings­
stillinger vil være et viktig virkemiddel for å bidra til en
bedre geografisk fordeling av spesialister.
Helt til slutt kan jeg ikke unngå å advare mot opposi­
sjonens forslag om å avvikle den regionale organiseringen
av spesialisthelsetjenesten for å sentralisere styringen til
et statlig sykehusdirektorat i Oslo. Det er riktignok sagt
av noen partier at det ikke skal være et sykehusdirektorat,
men hva man kaller det, er for så vidt likegyldig -- det
blir oppbygging av en stor statlig sykehusadministrasjon i
hovedstaden.
Vi synes det er merkelig at disse partiene ønsker seg
et mer topptungt og byråkratisk system der viktige be­
slutninger flyttes lenger unna dem de angår. En vesentlig
kritikk mot helseforetakene har vært at avstanden mellom
pasienter og beslutningstakere er for stor. Dette vil gjøre
avstanden enda større. Vi tror at å omorganisere spesia­
listhelsetjenesten slik som man her foreslår, ved å avvikle
det regionale nivået, vil medføre mer sentralisering -- mer
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 825
2009

sentralisering av sykehustilbudet, av helsetilbudet, i årene
som kommer, ved at man skal avvikle det regionale og
gjøre det hele til et nasjonalt nivå. Det kan konsekvensen
være av den foreslåtte endringen.
Jeg anbefaler på det sterkeste budsjettet som nå er lagt
fram. Det viderefører en linje som har vært der i hele den
perioden vi har bak oss. Det er økning på alle budsjettram­
mer innenfor spesialisthelsetjenesten. Vi løser ikke alle
problemene med dette budsjettet, men det peker framover
i riktig retning.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:02:02]: Den siste tiden
har avisene skrevet mye om ventelister. Selv har jeg mot­
tatt mange henvendelser om dette. En som venter, fikk et
brev i posten hvor det bl.a. sto:
«(...) vår avtale med de regionale helseforetakene har
et tak på antall undersøkelser som vi får lov til å ut­
føre på det offentliges regning. Vi er pålagt å fordele
disse undersøkelser over hele året. Dette medfører dess­
verre ventetid. Begrensningen medfører at vi har ledig
kapasitet og kan sette av tider til private pasienter.»
Vedkommende fikk beskjed om at hvis hun var villig
til å betale 1 900 kr for denne undersøkelsen, kunne hun
få time umiddelbart.
Er SV stolt av dette todelte Helse­Norge de har vært
med på å skape de siste årene, ved at de som har penger,
kjøper seg ut for å slippe å vente?
Geir­Ketil Hansen (SV) [11:03:09]: Vi vil ikke være
med på å skape et todelt helsevesen. Tvert imot -- i mot­
setning til Fremskrittspartiet mener vi ganske sterkt at et
offentlig utbygd helsevesen over hele landet er den eneste
måten å sikre seg mot et todelt helsevesen på.
Så er jeg veldig glad for at vi i budsjettet understreker
at vi skal ha fokus på ventelister. De skal ned. Statsråden
har tatt aktive grep allerede, og det er veldig viktig å være
seg bevisst at ventelistene ikke er lange på alle områder.
Noen steder har vi ikke ventelister, f.eks. når det gjelder
hjerte­ og karsykdommer. Andre steder har vi for lange
ventelister. Dette blir det tatt tak i, og det skal følges opp
i forbindelse med dette budsjettet.
Sonja Irene Sjøli (H) [11:04:05]: SV er jo motstan­
der av kommersielle helsetjenester, og det har de også
fått gjennomslag for i Soria Moria­erklæringen. En kon­
sekvens av dette er at helseforetakene har fått klar beskjed
om å begrense bruk av private tilbud som Capio, et senter
for spiseforstyrrelser i Fredrikstad.
Pasientene ved senteret har vært igjennom mange of­
fentlige tilbud uten å få den behandlingen de trenger. Det
pasientene trenger, er rett til å velge Capio på lik linje med
offentlige helsetilbud. Den muligheten har de ikke i dag
fordi tilbudet ikke omfattes av retten til fritt sykehusvalg.
Høyre har foreslått en lovendring som tar sikte på at
tilbud som Capio kan godkjennes som sykehus og der­
med omfattes av retten til fritt sykehusvalg. Det er jo me­
ningsløst at Regjeringen avslår å godkjenne Capios tilbud
til unge mennesker med alvorlige spiseforstyrrelser, mens
de godkjenner et sykehus for toppidrettsutøvere.
Denne saken er selve lakmustesten på om Regjeringen
setter pasientene eller ideologien først. Er SV enig med
Høyre i at pasienter med alvorlige spiseforstyrrelser må
ha rett til fritt sykehusvalg på linje med andre pasienter,
herunder få muligheten til å benytte Capio?
Geir­Ketil Hansen (SV) [11:05:13]: Først vil jeg un­
derstreke at SV ikke er imot private tilbud i helsevesenet.
En stor del av helsevesenet er i dag privat drevet, bl.a. pri­
mærhelsetjenesten og fastlegene. Så det er ikke et riktig
bilde. Vi bruker i størrelsesorden 2 milliarder kr på kjøp
av private tjenester. Det har vi ikke gått imot.
Vi mener at et offentlig helsevesen er den beste garan­
tisten for å sikre alle lik behandling og et desentralisert
helsevesen. Det står vi selvfølgelig på.
Når det gjelder den spesielle institusjonen Capio, kan
ikke jeg svare konkret på hva som er årsaken til at
den ikke er godkjent, men vi er definitivt klare på at
mennesker med spiseforstyrrelser skal ha rett på be­
handling på lik linje med pasienter med andre syk­
dommer som får rett til behandling og fritt sykehus­
valg.
Laila Dåvøy (KrF) [11:06:13]: I disse dager fortviler
mange av de ideelle institusjonene, ikke minst i Helse Sør­
Øst­området. Det siste jeg hørte forleden, var at nå ville
man inngå toårskontrakter. Det er altså opp til de regio­
nale helseforetakene å vurdere om de skal gjøre unntak
eller ikke, i den grad de kan gjøre det. Dette er et stort
problem.
Kristelig Folkeparti har ønsket et sterkere unntak enn
det som man opererer med i dag. I de siste fire årene
med Stoltenberg­regjeringen lovet bl.a. statsråden fra SV
å komme tilbake til denne sal med en sak om dette. Det
var vanskelig å vurdere, de brukte fire år og kom aldri
tilbake igjen.
Det at de regionale helseforetakene faktisk kan ta en
beslutning om unntak eller ikke, hvordan rimer det med
at man i regjeringserklæringen har sagt at man vil bruke
de ideelle institusjonene mer, når de regionale helsefore­
takene kan si ja eller nei, til og med bare akseptere at de
legges ned?
Geir­Ketil Hansen (SV) [11:07:20]: Det med anbud
og korte anbudsavtaler med private tilbydere, spesielt in­
nenfor rus og rehabilitering, er drøftet spesielt i budsjet­
tet. Det er bred enighet i komiteen om at slik det har vært
enkelte steder, er ikke heldig.
Vi bør gå inn og gi helseforetakene beskjed om at man
bør ha tilstrekkelig lange anbudsperioder der dét er aktu­
elt. Slik det har vært, er vi ikke fornøyd med. Så der har vi
gitt klare føringer. De gjør en viktig jobb for helsevesenet,
og det er viktig at man legger til rette for at de får gode og
forutsigbare rammevilkår. Der er jeg helt enig med Laila
Dåvøy.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
826 2009

Kjersti Toppe (Sp) [11:08:29]: I Per Fugelli og Bene­
dicte Ingstads bok «Helse på norsk» blir sosialmedisinens
grunnleggjar, Rudolf Virchow, sitert. For 150 år sidan sa
han følgjande:
«Politikk er intet annet enn medisinen i stort.»
Med dette meinte han at politikk er å fordela levekår og
verdiar -- og dermed helsevilkår -- mellom grupper i sam­
funnet. Når politiske myndigheiter lokalt, nasjonalt og glo­
balt fordeler levekår som inntekt, arbeid, utdanning, bu­
stad, mat og miljø, fordeler dei samtidig rammevilkår for
helse.
Eit klassisk eksempel på politikkens helsemakt er ned­
gangen i dødelegheit på grunn av ei rekkje infeksjons­
sjukdommar i det førre hundreåret. Denne nedgangen er
det påvist i berre liten grad har si årsak i medisinske ny­
vinningar, som vaksinasjonar og antibiotika, åleine. I første
rekkje kjem nedgangen i talet på døde av økonomisk fram­
gang kombinert med sosiale og hygieniske forbetringar,
som betre ernæring, betre bustader, betre utdanning, betre
arbeidsforhold, betre vassforsyning, betre renovasjon, osv.
Aaron Wildavsky har formulert 10/90­regelen, der han
hevdar at helsetenestene har 10 pst. og politikk, økonomi
og miljø 90 pst. innverknad på befolkningas helsetilstand.
Denne regjeringa og dette stortingets politikk på andre
felt enn helse betyr altså mykje for innbyggjaranes fram­
tidige helsetilstand. Ei regjering som tydeleg seier ho vil
prioritera fellesskapet og fellesskapsløysingar, er då eit
godt utgangspunkt. Gir ein t.d. barn gratis frukt og grønt i
skulen, er den helsemessige gevinsten stor. Når akutt astma
er årsaka til 20 pst. av innleggingane av barn på sjukehus,
viser det kor viktig det er å løysa utfordringane knytte til
infrastruktur og inneklima i skular og barnehagar. At Na­
sjonal transportplan har ei satsing på bygging av gang­ og
sykkelvegar og det å skapa trygge skulevegar, vil på sikt
kunna bety mykje for folkehelsa. Skal vi betra helsetil­
standen i befolkninga, nyttar det ikkje med tiltak og prio­
riteringar på helsebudsjettet eller i helsetenestene åleine.
Å redusera økonomiske forskjellar i befolkninga, kjempa
mot fattigdom og gi grunnleggjande økonomisk tryggleik
til alle bidreg til betre helse. Vi må altså tenkja folkehelse
på alle politikk­ og samfunnsområde.
Noreg er i dag eit land med eit godt utvikla helsevesen.
Vår generasjon har fått dra nytte av eit heilt anna helsetil­
bod enn vår foreldregenerasjon. Grunnleggjande helsetil­
bod som vi i dag nærmast tek for gitt, er langt frå sjølvsag­
de i mange andre land i verda. For mange kvinner i verda
er f.eks. det å føda noko av det farlegaste ein kan gjera.
Spedbarnsdødelegheita er stor, og ein har liten tilgang til
vanlege vaksinar som kan førebyggja sjukdom.
I Noreg har fleirtalet av befolkninga i dag god helse og
gode levekår. Dei fleste befolkningsgruppene har hatt ei
positiv utvikling på dei viktigaste levekårsområda dei siste
25 åra. Det skjer mykje positivt. Dette ser vi bl.a. ved at
den gjennomsnittlege levealderen sidan 1950­åra har auka
med ti år, til 80 år for kvinner og menn sett under eitt.
Vi har hatt høge ambisjonar og har ei helse­ og omsorgs­
teneste som trass alt er blant dei beste i verda. Likevel er
det manglar og utfordringar på ei rekkje område.
Dei sosiale helseforskjellane -- dvs. forskjellar som føl­
gjer utdannings­, yrkes­ og inntektskategoriar i befolknin­
ga -- er framleis betydelege i Noreg. Etter mitt syn er dette
i dag vår aller største helsepolitiske utfordring. I dag har
menn med ungdomsskuleutdanning utsikter til å leva om
lag fem år kortare enn menn med universitetsutdanning.
Dette kan vi ikkje akseptera. Vi har òg store sosiale helse­
forskjellar når det gjeld risikofaktorar for sjukdomsutvik­
ling, slik som kosthald og fysisk aktivitet. For å få til ein
reduksjon i sosiale helseforskjellar må vi satsa på førebyg­
ging i brei forstand. Eg meiner vi aller mest må prioritera
førebygging blant barn og unge.
Den demografiske og epidemiologiske utviklinga i
Noreg er, slik som i andre vesteuropeiske land, i stor end­
ring. Denne utviklinga gir utfordringar som vil kunna trua
samfunnets bereevne, og må møtast med djuptgripande og
langsiktige tiltak. Det vil krevja både meir effektiv drift av
helse­ og omsorgssektoren i Noreg og nye og meir krevjan­
de prioriteringsavgjerder. Vi vil bl.a. få fleire eldre. Fram
til 2050 vil talet på personar over 67 år bli meir enn fordob­
la. Vi står også overfor store endringar i befolkningas sjuk­
domsbilete. Det blir fleire med kroniske og meir saman­
sette sjukdomsbilete. Kols, diabetes, demens, fedme, kreft
og psykiske lidingar er sjukdommar i sterk vekst og som
krev meir samhandling innanfor helsetenestene. Overvekt­
og fedmeutvikling vil krevja systematisk førebyggjande
innsats. På den andre sida er underernæring ei utfordring
hos pasientar i sjukehus og på sjukeheim. Også blant hei­
mebuande eldre over 75 år er det anslått at 10 pst. lid av
eller står i fare for å utvikla feil­ eller underernæring.
I St.meld. nr. 47 for 2008--2009, Samhandlingsrefor­
men, føreslår Regjeringa ei satsing på det førebyggjande
arbeidet i helsetenestene i kommunane og betre samhand­
ling. I budsjettet for 2010 er det føreslått 273 mill. kr til
førebyggjande helsetenester. Det er ei rett prioritering. Dei
siste tolv åra har utgiftene til spesialisthelsetenesta blitt
dobla. Slik vekst kunne ikkje fortsetja. Helsetenestene har
fokusert for mykje på det akutte og på det å behandla sjuk­
dom og seinkomplikasjonar og har hatt for lita merksemd
på det å førebyggja helseproblem. Ein større del av for­
venta vekst i helse­ og omsorgstenestenes samla inntekter
må no komma i form av frie inntekter til kommunane.
Det å sikra eit godt og likeverdig helsetilbod til alle,
uansett kvar ein bur, og kva slags sosial og økonomisk
bakgrunn ein har, er eit anna overordna og viktig mål
i helsepolitikken. For å nå dette meiner eg det er nød­
vendig å fortsetja arbeidet med å byggja opp ei sterk
offentleg helseteneste, der sjukehusa i det vesentlege er
åtte og drivne av det offentlege, men med private verk­
semder, private sjukehus og avtalespesialistar som nyttige
samarbeidspartnarar.
Den gjennomsnittlege ventetida for behandling innan
spesialisthelsetenesta har auka frå 70 dagar til 73 dagar i
2009. Eg meiner at vi må sjå alvorleg på utviklinga når det
gjeld auka ventetider. Regjeringa har sett i gong eit om­
fattande arbeid for å finna treffsikre tiltak for å redusera
ventetider. Når ventetidene skal reduserast, må merksemda
rettast spesielt mot den polikliniske aktiviteten. Løysinga
er ikkje berre å kjøpa meir helsetenestar frå det private.
Undersøkingar tyder på at om lag ein sjettedel av den
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 827
2009

vaksne befolkninga heile tida har ei psykisk liding og/eller
eit rusproblem. For dei i yrkesaktiv alder som står utanfor
arbeidsstyrken, er psykiske problem ei vesentleg årsak hos
ein fjerdedel. Fleire undersøkingar tyder på at personar
med alvorlege psykiske lidingar er blant dei som har sva­
kast tilbod i kommunane og dårlegast levekår. WHO trur
at i 2020 vil psykiske lidingar vera den viktigaste årsaka
til sjukdomsbelastning i vestlege land. Evalueringsrappor­
ten har vist at Opptrappingsplanen for psykisk helse har
gitt psykisk helsearbeid eit lyft, og at det har vore ein kraf­
tig ressurs­ og aktivitetsvekst. Men det er framleis store
utfordringar. Eit eksempel er at døgnplassar både i dei
distriktspsykiatriske sentra og i sjukehusavdelingane i for
stor grad blir brukte til personar som burde hatt eit tilrette­
lagt bu­ og tenestetilbod i kommunane. Psykiatrisatsinga
må derfor vidareførast.
Ifølgje WHO er alkohol den tredje største risikofakto­
ren for helseskade i vår del av verda. Det viser nødven­
digheita av eit folkehelseperspektiv i rusmiddelpolitikken.
Dei sosiale og samfunnsøkonomiske konsekvensane av
rusmiddelbruk er omfattande. Mange barn lid under for­
eldra sitt rusmiddelmisbruk. Opptrappingsplan for rusfel­
tet var og er derfor heilt nødvendig. I 2010­budsjettet ligg
det inne ei styrking på 150 mill. kr, der spesialisthelsete­
nesta får 42 mill. kr av dette. Innsatsen i kommunane skal
styrkjast i tråd med intensjonane i Samhandlingsreforma.
Spesielt meiner eg vi må ha betre tilbod til dei med dob­
beltdiagnose rus--psykiatri. Ventetida for rusbehandling
må ned. At arbeidet med rusakutt i Oslo og Bergen starta
opp, er positivt. Dette er det absolutt behov for, og det vil
gi eit meir samanhengande og saumlaust helsetilbod for
dei det gjeld.
Budsjettet for helse­ og omsorgsektoren som Regjerin­
ga har lagt fram, er eit godt budsjett med ein god sosial pro­
fil. Helse­ og omsorgsdepartementet sitt samla budsjett­
forslag for 2010 er på om lag 128 milliardar kr, ein reell
auke på om lag 2 milliardar kr eller om lag 1,5 pst. Den nye
inntektsfordelinga i tråd med innstillinga frå Magnussen­
utvalet er blitt fullført. Det blir lagt opp til vekst i pasient­
behandlinga på 1,3 pst. Målet er å førebyggja meir og prio­
ritera dei pasientane som treng det mest, både i spesialist­
helsetenesta, i den kommunale helse­ og omsorgstenesta
og i tannhelsetenesta.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [11:18:27]: Jeg har et spørs­
mål om ressurskrevende tjenester. Tar en utgangspunkt i
en bruker som har en lønnskostnad på 4 mill. kr knyt­
tet til seg, må en altså redusere tjenestetilbudet til denne
brukeren med 900 000 kr for å holde budsjettnivået for
2009. Hvis man tar høyde for en normal lønnsvekst for
neste år, må tilbudet reduseres med 700 000 kr i forhold til
utgangspunktet, før Regjeringens budsjettforslag ble lagt
på bordet.
Senterpartiet har ofte understreket at vettet er likt for­
delt her i landet og spørsmålet mitt er om Senterpartiet nå
mener at kommunene sløser i forhold til disse brukerne,
eller hvilke grunnleggende behov er det regjeringspartie­
ne nå mener at disse pasientene og brukerne ikke lenger
skal få dekket.
Kjersti Toppe (Sp) [11:19:08]: Det har vore ei kost­
nadsutvikling for dei ressurskrevjande tenestene, og det er
sett i gong eit arbeid for å finna ut av årsaka til det. Vi har
jo hatt ein vekst frå Regjeringa og Stortinget si side knytt
til dei resurskrevjande tenestene, men på grunn av kost­
nadsutviklinga har prosenten måtta gå ned. For 2009 har
likevel auken i skatteinngangen vege opp for denne reduk­
sjonen for dei aller fleste kommunane, og dei kommunane
det ikkje gjeld for, må vi sjå spesielt på. Men eg er einig
i at dette er ei veldig viktig brukargruppe i kommunane,
som vi må gi eit godt tilbod til, så godt vi kan.
Eivind Nævdal­Bolstad (H) [11:20:14]: Under regje­
ringen Stoltenberg har helsekøene økt med 62 000 pasien­
ter, og ventetiden for nødvendig helsehjelp øker fremdeles.
Regjeringen forsøker seg hele tiden med å si at ventetiden
bare øker litt, men det er at faktum at for enkelte pasi­
entgrupper er ventetiden altfor lang. Et eksempel er de
pasienter som trenger somatisk behandling ved Rikshos­
pitalet, som i snitt venter fire måneder på behandling, og
det er tre uker mer enn tidligere.
Det er provoserende å høre regjeringspartiene drive å
bagatellisere ventetider og ventelister, mens det faktisk er
mange pasienter som opplever dette som et problem og
en utfordring i hverdagen. Hvis man mistenker at man har
kreft, er det uholdbart å gå i flere uker før man får vite hvil­
ken diagnose man har. Raskere hjelp kunne spart mange
for problemer og utfordringer i hverdagen, og man sier
i forslaget til statsbudsjett at man skal holde ventetidene
lave, men hva vil egentlig regjeringspartiene konkret gjøre
for å få ned helsekøene?
Kjersti Toppe (Sp) [11:21:24]: Det er ikkje slik at vi
bagatelliserer ventetidene og køane i helsevesenet. Det har
eg gjenteke ved fleire anledningar, òg i mitt innlegg, og eg
synest at det skal vi ta på alvor. Vi har sagt, og Regjeringa
har sagt, i budsjettet at det skal setjast i verk ein gjennom­
gang av dette for å sjå kven som står i kø, kvifor og kor
lenge. Det aller meste ut av køane går jo på poliklinisk
verksemd. Eg meiner vi må sjå på det som skjer i helsefo­
retaka, på poliklinikkane, for å sjå om ein kan vera meir ef­
fektiv der. Det eg er heilt einig med representanten Eivind
Nævdal­Bolstad i, er at det kan vera uhaldbart for mange
pasientar å oppleva å stå i helsekø, og det tek vi fatt i.
Laila Dåvøy (KrF) [11:22:40]: Vi har sett en enorm
økning i antall aborter i den senere tid. Ikke minst leste vi
også i Bergens Tidende at på Vestlandet er dette en stor be­
kymring. Mange unge jenter bruker angrepillen nærmest
som prevensjon.
I fjor reduserte Regjeringen innsatsen overfor Amat­
hea, som representanten fra Senterpartiet sikkert kjenner
godt til. I denne situasjonen mener jeg vi burde adressert
dette på en mye mer alvorlig måte enn det vi kan finne i
statsbudsjettet.
Det er også ganske lenge siden vi hadde en debatt i
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
828 2009

denne sal -- initiert av Kristelig Folkeparti om tiltak knyttet
til abort -- og hvor Regjeringen da skulle komme tilbake
med nye tiltak, som har latt vente på seg og blitt utsatt.
Det jeg lurer på, er om Senterpartiet er bekymret for
denne utviklingen, og hvordan man tenker seg å kunne
løse dette når man er del av et regjeringsapparat.
Kjersti Toppe (Sp) [11:23:44]: Senterpartiet er be­
kymra for utviklinga i aborttala. Det spesielt alvorlege er
at vi ser ein auke blant dei som er mellom 20--24 år -- altså
ikkje dei heilt yngste gruppene. Om det er angrepillen som
har bidrege til dette eller ikkje, må vi finne ut av.
Når det gjeld Amathea og det som har skjedd på stats­
budsjettet, vil eg gjerne presisera at det er eitt av fleire
viktige tiltak i det abortførebyggjande arbeidet. Eg trur at
mykje av dette må ein òg gjera heilt lokalt -- eg tenkjer på
skulehelsetenesta, gjerne òg i skulen. For eksempel ser ein
dette på vidaregåande skular som ikkje har gode nok skule­
helsetenester. Eg er veldig einig med Kristeleg Folkeparti
om at vi må sjå på tiltaka i høve til dette problemet.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Laila Dåvøy (KrF) [11:25:17]: Vi får nå alarmeren­
de meldinger om nedtrapping i det psykiske helsetilbudet,
både på sykehusene og i kommunene. I det første året etter
Opptrappingsplanen for psykisk helse skjer det vi fryktet.
Den opptrappingen det var tverrpolitisk enighet om, og
som vi lyktes med, følges ikke opp.
På Sørlandet sykehus har det selv før opptrappingspla­
nen var ferdig, blitt holdt tilbake midler, som dermed har
vært brukt på annet enn psykisk helsevern. Over tre år
utgjør det ca. 70 mill. kr.
På Akershus Universitetssykehus er det forslag om at
overskudd på 16 mill. kr i 2009 skal brukes til andre for­
mål enn psykisk helse. Neste år vil de kutte budsjettet med
30 mill. kr, noe som vil innebære at de må stenge en DPS­
sengepost og fjerne et akutteam.
Jeg har også fått en mail fra en bekymret kommune,
Austevoll, der kommunestyret vil redusere det psykiske
helsetilbudet med to stillinger. I mailen står det bl.a.:
«Då set me att med ein som berre kan administrera
og gje råd. No hadde me fått bygd opp eit godt tilbod
med gode aktørar. Så vart alt brått borte avdi midlane
ikkje lengre er øyremerkt.»
Han spør videre hva helseministeren vil gjøre med
dette, siden også kommunenes helsetilbud er hennes over­
ordnede ansvar. Det lurer egentlig jeg på også. Regjerin­
gens egne tall er at 16 pst., det er så mye som ca. 70
kommuner, melder at de har redusert satsingen på psykisk
helsearbeid. Det er meget bekymringsfullt.
En annen henvendelse jeg har fått, er fra en ansatt i det
psykiske helsevernet i Finnmark. Alle disse er kommet de
siste dagene. Han skriver at det nå kommer krav fra Helse
Nord om å redusere med 10 mill. kr. Det kommer til å bli
tatt på døgnavdelingene.
Evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse
viser at det som lett lar seg telle og måle, er nådd, men at
det gjenstår utfordringer når det gjelder innhold og kva­
litet i tjenesten. Derfor er det som nå skjer, intet mindre
enn sørgelig.
Etter opptrappingsplanen er det i dag et dokumentert
behov for 2 800 tilrettelagte boliger for psykisk syke.
Mange i denne gruppen er bostedsløse. Dette svekker
deres mulighet til å nyttiggjøre seg helsetilbudet. Kris­
telig Folkeparti har i sitt alternative budsjett foreslått å
bygge 3 000 sykehjemsplasser og omsorgsboliger, bl.a. for
psykisk syke.
Evalueringen av opptrappingsplanen viser videre at
kommunene er bekymret for et dårligere tilbud til psykisk
syke siden midlene til dette ikke er øremerket lenger. Øre­
merking av midler har vært en suksess, som har bidratt til
å nå målene i planen. Derfor har Kristelig Folkeparti fore­
slått fortsatt øremerking både i år og neste år -- frem til
vi får det behandlingstilbudet som er nødvendig, og at vi
kan si at nå har vi en helt klart god kvalitet.
Vi ser dessverre at ventetiden til behandling for psykisk
sykdom har begynt å stige etter flere års nedgang.
Ventetiden har også økt for rusavhengige -- flere har
vært inne på det i dag. De siste to årene har ventetiden ste­
get med 15 dager. Det kan se ut til at den ikke vil synke
med det første. Kristelig Folkeparti mener noe av årsaken
til det er at Regjeringen ikke vil utnytte ledig kapasitet i
ideelle rusinstitusjoner, eller at de regionale helseforetake­
ne ikke vil -- det er de som tar beslutningene. Dette gjel­
der både i spesialisthelsetjenesten og i den kommunale
omsorgen. Kristelig Folkeparti foreslår i alternativt bud­
sjett 100 mill. kr utover Regjeringens forslag for nettopp
å utnytte denne ledige kapasiteten.
Vi ønsker også å sikre en helhetlig ruspolitikk med vekt
på det forebyggende arbeidet og foreslår i alternativt bud­
sjett 10 mill. kr for å styrke det viktige arbeidet som gjøres
i regi av frivillige, rusforebyggende organisasjoner.
Kristelig Folkeparti ønsker å målrette tiltakene i hel­
sepolitikken bedre. Vi satser på helse­ og omsorgstiltak,
som både har en helsegevinst, og som er fattigdomsbe­
kjempende. Det eksisterer helseforskjeller på grunn av so­
siale ulikheter. Dette bryter med prinsippet om likever­
dige helsetjenester til alle. Dette rammer ikke minst de
rusavhengige.
I alternativt budsjett foreslår vi å legge inn 150 mill. kr
som et første skritt for å fjerne egenandeler for behandling
og medisiner for lavinntektsgrupper, det vil si hushold­
ninger med inntekter under 2 G. I 2010 vil dette kunne
gi en betydelig reduksjon av egenandeler for denne grup­
pen. Det vil også si at vi dekker det med en økning av
egenandelstak 1 med 200 kr for andre grupper.
Det er også behov for en tannhelsereform. Kristelig
Folkeparti foreslår i alternativt budsjett som et første skritt
på veien, 80 mill. kr til fritak for egenandel for tann­
helsetjenester for personer som er sosialhjelpsmottakere,
eller som deltar i kvalifiseringsprogram. Regjeringens løf­
ter i valgkampen står ikke i stil med innholdet i den nye
regjeringserklæringen.
En annen reform som har vært etterlengtet, og som det
har vært enighet om i Stortinget, er rehabilitering. Vi har
fått en strategiplan fra Regjeringen som ikke har gitt det
løftet mange kronikergrupper og andre har ventet på. Et
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 829
2009

uventet forslag fra Regjeringens side i budsjettet er det jeg
var inne på i sted i mitt spørsmål, nemlig å kutte folke­
trygdrefusjon for fysioterapeuter i poliklinikker. Dette er
dramatisk. Det å gi disse midlene ut til de regionale hel­
seforetakene etter vanlig basisfordeling mener jeg er urik­
tig og feil. Noen vil få mer midler, andre vil få mindre til
fysioterapi i poliklinikkene neste år. Flere sykehus har al­
lerede fått varsel om store reduksjoner, og sier at de f.eks.
må legge ned varmtvannsbassenget. På denne måten rase­
rer Regjeringen et nødvendig rehabiliteringstiltak. Forstå
det den som kan! Og det at de regionale helseforetakene
skal følge det opp, ja det får vi nå virkelig se. Jeg tror jeg
kan liste opp minst ti saker som jeg har i hodet mitt, som
de ikke har fulgt opp til tross for at det står i oppdragsdo­
kumentene fra Regjeringen. Det er ikke slik at de slavisk
følger opp det som statsråden skriver. Gid det var så vel!
Mange, bl.a. eldre mennesker, får ikke dekket sine
behov for livshjelp i livets sluttfase. Å møte døende men­
nesker og dekke deres fysiske, psykiske, sosiale og ånde­
lige behov er, og må være, noe av det viktigste vi gjør.
Kristelig Folkeparti satser i alternativt budsjett på å styrke
tilbudet om livshjelp i helse­ og omsorgstjenesten. Flere
enheter for lindrende behandling på sykehusene og i kom­
munene, en generell kunnskapsstyrking om livshjelp og
etikk i hele helse­ og omsorgstjenesten og ambulante team
der helsepersonell med spesiell kunnskap om lindrende
behandling kommer hjem til den døende, er blant tilta­
kene vi foreslår. I tillegg til satsing på bygging av flere
sykehjemsplasser og omsorgsboliger, herunder hospice­
plasser for døende, utgjør dette til sammen en satsing på
100 mill. kr.
Kristelig Folkeparti venter nå på oppfølgingen av ver­
dighetsgarantien, som har vært på høring. En forutsetning
for bedre eldreomsorg er et godt rettighetssystem i bunnen.
Men styrkede rettigheter alene er ikke nok. Derfor mener
vi det må en rekke andre tiltak på plass også. Først og
fremst må det være en tilstrekkelig kapasitet i kommunene
når det gjelder sykehjemsplasser og omsorgsboliger. Eldre
må ha trygghet for at de får den hjelpen de trenger bl.a.
når de blir syke. I sitt alternative budsjett foreslår Kristelig
Folkeparti en styrking av eldreomsorgen gjennom økt sat­
sing på bygging av sykehjemsplasser og omsorgsboliger.
Vi foreslår altså 500 flere plasser enn Regjeringen. Vide­
re ønsker vi en styrket eldreomsorgsforskning og stimule­
ringsmidler til etablering og drift av dagtilbud for demen­
te. Altfor få får et tilbud om dette i dag. Det må bygges
opp kunnskap og kompetanse for å møte dementes behov,
og vi må forsøke å løse demensgåten.
Vi kan ikke vente på Samhandlingsreformen til alt
dette.
Da budsjettet ble lagt frem i høst, fikk jeg veldig raskt
telefon fra en bekymret ordfører i Gulen, og da var det om­
leggingen av finansieringen for ressurskrevende tjenester
det gjaldt. Kristelig Folkeparti ønsker å videreføre dagens
ordning med dekning av ressurskrevende tjenester i kom­
munene, og viser til sitt alternative budsjett om forslag
om 300 mill. kr til dette. De som har størst utfordringer i
hverdagen, må være sikret gode offentlige tjenester. Sta­
ten må ikke legge mer av ansvaret for dette over på kom­
munene. Sannsynligvis vil dette ramme tjenestetilbudet til
andre mottakere av helse­ og omsorgstjenester. Regjerin­
gens forslag om at dette skal ha tilbakevirkende kraft for
2009, er svært uheldig og har heller ikke vært -- vil jeg si --
særlig populært ute i kommunehelsetjenesten.
Helt til slutt: Noe som ligger meg veldig sterkt på hjer­
tet, er at vi har en gruppe meget, meget syke ME­pasien­
ter, som statsråden kjenner til. Jeg skulle så gjerne ønske
at disse pasientene hadde blitt trodd i helsevesenet vårt.
De blir ikke trodd på at de er syke.
Jeg tar herved opp forslaget fra Kristelig Folkeparti.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy har tatt opp
det forslaget hun viste til.
Det blir replikkordskifte.
Tove Karoline Knutsen (A) [11:35:55]: Kristelig Fol­
keparti er i likhet med regjeringspartiene veldig opptatt av
at ideelle aktører skal utgjøre et viktig supplement til det
offentlige helsevesenet innen ulike nivåer, f.eks. rehabili­
tering. Det synes litt mindre klart om Kristelig Folkeparti
deler Høyres og Fremskrittspartiets holdning til at priva­
te, kommersielle tilbydere i mye større grad enn hva som
er tilfellet i dag, skal inn i helsevesenet med refusjonsav­
taler med det offentlige. Deler Kristelig Folkeparti de to
nevnte partiers holdning til dette? Og ser representanten
Dåvøy at det i så fall kan bety en overetablering av spesi­
elle helsetilbud i de mest folketette områdene, som f.eks.
Oslo og omegn, og at det kan rokke ved intensjonen om
likeverdige tilbud over hele landet?
Laila Dåvøy (KrF) [11:36:44]: Overetablering er vel
ikke akkurat problemet nå, i alle fall ikke når det gjelder
rehabilitering, rus og psykisk helse -- der er det jo avvik­
linger på gang. Men vi er nok -- til forskjell fra Høyre og
Fremskrittspartiet -- noe mer på Regjeringens linje når det
gjelder å ikke kommersialisere helse­ og sosialomsorgen.
Vi er nok mer bekymret for kommersielle aktører enn det
f.eks. Høyre og Fremskrittspartiet er, men vi ønsker at de
ideelle skal få bedre betingelser. Vi sier ikke nei til private,
slett ikke. Men hvis det er snakk om enorm utbyttepraksis,
er ikke vi så veldig begeistret for det.
Geir­Ketil Hansen (SV) [11:37:35]: Jeg tillater meg
å utfordre representanten Dåvøy og Kristelig Folkeparti
på det forslaget som går på å avvikle det regionale nivået
i spesialisthelsetjenesten og legge ned de regionale fore­
takene. Det er spesielt at Kristelig Folkeparti går inn for
forslaget, for de var like kritiske til foretaksorganiseringen
som SV var. En viktig begrunnelse var frykten for sen­
tralisering. Nå har vi fått et regionalt nivå, med regional
kompetanse i administrasjonene og styrene på særegenhe­
tene, på Vestlandet, i Midt­Norge, i Nord­Norge og i Helse
Sør­Øst.
Ser ikke representanten Dåvøy at denne avviklingen
av det regionale nivået betyr en markant sentralisering av
beslutningene og styringen av spesialisthelsetjenesten? Så
vil kanskje svaret være: Jo, men vi skal flytte mange av
disse oppgavene over til helseforetakene. Da blir spørsmå­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
830 2009

let: Hva er det av beslutninger som skal flyttes til helse­
foretakene som i dag ikke allerede er overført til helsefo­
retakene? Kan man antyde noe om hva slags beslutninger
det er?
Laila Dåvøy (KrF) [11:38:40]: Jeg er veldig opptatt
av at de regionale helseforetakene har gjort en god jobb,
men jeg tror at tiden er moden for at man deler oppgavene
mellom de to andre nivåene. Vi har ikke i vårt sykehus­
utvalg gått igjennom detaljene i dette. Problemet er, som
vi så i evalueringen av helseforetaksmodellen, at de like­
verdige tjenestene ikke er blitt likere mellom de regionale
helseforetakene, men internt i hvert regionalt helseforetak
er de blitt det.
Mitt største og fremste ankepunkt mot de regionale hel­
seforetakene, og det er de som driver helsetjenesten for
tiden, er at det er mangel på politisk styring. Ta disse opp­
dragsdokumentene. La meg nevne noen områder: Koklea­
implantat -- det har til og med vært snakk om hvor mange
operasjoner man skulle ha -- er ikke fulgt opp. Det skal
bygges ME­senger til de aller sykeste, men vi vet ikke når
de kommer. Psykisk helse -- der bruker de pengene til helt
andre ting. Ideelle institusjoner legges ned, kronikergrup­
pene, bruk av ideelle institusjoner -- mangel på politisk
styring er et av de største problemene vi har.
Kjersti Toppe (Sp) [11:40:01]: Ventetida har vore
mykje diskutert i denne debatten. Høgre har i dag stadfesta
at dei i dette arbeidet ikkje ønskjer å nytta ledig kapasitet
i det offentlege helsestellet først, men vil berre basera seg
på å kjøpa fleire helsetenester i det private helsevesenet.
Mitt spørsmål er om Kristeleg Folkeparti er einig med re­
gjeringspartia i at vi i dette arbeidet skal nytta ledig kapa­
sitet i det offentlege helsevesenet først, eller om Kristeleg
Folkeparti deler Høgre sitt standpunkt i denne saka.
Laila Dåvøy (KrF) [11:40:34]: Hvis problemet hadde
vært at vi hadde vanvittig god kapasitet i det offentlige in­
nenfor rusfeltet, rehabilitering og psykisk helse, ville jeg
selvfølgelig ha sagt at vi utnytter det offentlige før vi byg­
ger opp noe nytt. Men problemet i dag er at vi har en re­
gjering som trapper ned når det gjelder de ideelle institu­
sjonene og de private institusjonene, før de har bygd opp
i det offentlige. Om man skulle ønske å bygge opp i det
offentlige -- vi vet f.eks. at 90 pst. av all rusomsorg på
Vestlandet er privat, og jeg kan forstå at man har lyst til å
bygge opp noe der -- må man ikke avvikle før man bygger
opp. Jeg er faktisk opptatt av pasientene og at de skal få
et tilbud. Det er mitt svar.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Borghild Tenden (V) [11:41:33]: Norge er et godt
land å bo i på de fleste områder. Vi bruker store sum­
mer på helse­ og omsorgsfeltet -- summer som andre land
bare kan drømme om. Likevel er det utfordringer også i
Norge. Store utfordringer kommer i takt med veksten i an­
tall eldre pasienter, sammen med veksten i antall pasien­
ter med ulike livsstilssykdommer og psykiske lidelser.
Venstre mener det trengs en omlegging av helsetjenesten
for å møte disse utfordringene.
Spesialisthelsetjenesten har hatt en enorm vekst i utgif­
ter, faktisk en dobling de siste ti årene. Derfor er det vik­
tig at vi klarer å behandle flere pasienter tidligere og på et
lavere nivå enn det vi gjør i dag. Men selv om Regjerin­
gen har gode intensjoner, viser den lite gjennomførings­
evne. Det blir klattet litt utover til alle, mens det å prio­
ritere tiltak og bevilgninger som virkelig ville reformere
helsevesenet, ser vi lite til.
Alle er enige i at Samhandlingsreformen i en eller
annen form bør gjennomføres. Men det store grepet, nem­
lig at kommuner er store nok til at de kan håndtere sam­
handlingen på et tilfredsstillende nivå og med nok fagfolk,
kommer neppe til å skje med denne regjeringen.
Rehabilitering er et annet område hvor satsingen ute­
blir. Hvis primærhelsetjenesten fikk bedre muligheter til
å gjennomføre rehabilitering og kjøpe flere behandlings­
plasser, ville vi kunne hindre flere i å havne i langvarige
sykdomsforløp, som i en del tilfeller ender opp med uføre­
trygd. Derfor har Venstre prioritert 200 mill. kr ekstra til
rehabilitering i sitt alternative statsbudsjett. Venstre har
satset på å styrke primærhelsetjenesten på en rekke områ­
der, bl.a. gjennom økt kapasitet og bedre tilbud av helse­
søstre og helsestasjoner, noe som kan ha en god preventiv
effekt.
Venstre har også prioritert 200 mill. kr til mer behand­
ling av rusavhengige. Dette er et felt som Venstre er svært
opptatt av, og som jeg forventer at helseministeren også
vil bruke tid og krefter på, jf. dagens Dagbladet.
Forrige helseminister lovet med brask og bram
50 mill. kr til en rusakutt på Aker Universitetssyke­
hus innen 2009. Ifølge Dagbladet 27. november 2009 er
dette ennå ikke på plass, i motsetning til hva Toppe sa
i sitt innlegg her i sted. Jeg vil også utfordre nåværende
helseminister på dette.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Wenche Olsen (A) [11:44:24]: Jeg synes det er noe
spesielt at partiet Venstre, som gjerne står fram som et
parti som fremmer innovasjon og forskning, i sitt budsjett
har lagt inn et stort kutt på nasjonale helseregistre. Slik
jeg forstår det, begrunner de det med at det er et politisk
standpunkt. Da regner jeg med at det er personvernet de
sikter til. Nå er det slik at flertallets budsjettforslag in­
kluderer en styrking av personvernet i forbindelse med de
nasjonale helseregistrene.
I dag er flere av de nasjonale helseregistrene ikke full­
stendige og oppdaterte, slik at en større satsing er nødven­
dig for å få gode og riktige data. Da synes jeg det kunne
være greit å høre fra Venstre hvordan de tenker at en god
forskning på kreft, psykiske lidelser, rus osv. skal foregå
om vi kutter i bevilgningen til helseregistrene og derved
fjerner en del av dataene som forskerne trenger.
Borghild Tenden (V) [11:45:16]: Politikk dreier seg
om å prioritere, som representanten inderlig godt vet.
Vi har satset på rehabilitering, som jeg sa i mitt innlegg
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 831
2009

i sted. Det beklager jeg sterkt at denne regjeringen ikke
gjør, slik at litt syke kan komme tilbake i arbeid. Vi har
satset på helsesøstre, som vil ivareta det preventive slik at
folk ikke blir syke, og vi har satset på de rusavhengige,
med 200 mill. kr ekstra. Dette synes vi er viktigere enn
det representanten nå tar opp.
Are Helseth (A) [11:46:07]: Du ga i ditt innlegg ut­
trykk for et stort engasjement i arbeidet for å hjelpe de rus­
avhengige. Det er fortjenstfullt, og det skal vi samarbeide
om.
Samtidig er det slik at Verdens helseorganisasjon sier
at hele 12 pst. av tapte friske leveår skyldes alkoholbruk i
samfunnet. Dette kan eksempelvis bety at 300 personer i
Norge har et forbruk på mer enn ni flasker vin hver dag.
Jeg har lyst til å utfordre Venstre med et spørsmål om
hvor djerve politiske grep Venstre er villig til å være med
på for at flere norske barn skal kunne våkne opp til en
bedre søndag morgen.
Presidenten: Til tross for temaet må presidenten
minne om at all tale skal gå via presidenten. Du­formen
er ikke egnet.
Borghild Tenden (V) [11:47:00]: Jeg vil takke for
dette spørsmålet, som er enormt viktig. Vi går nå mot en
jul som jeg vet veldig mange unge gruer seg veldig til.
Nå er det slik at er det noe som engasjerer meg, og som
jeg har lyst til å bruke mye mer tid på fremover, så er det
det med rus og psykiatri. Vi i Venstre mener at vi må ta
psykiatrien mer på alvor. Jeg tror rus og psykiatri henger
veldig mye sammen. Det må vi se mye nærmere på, og
det håper jeg vi kan samarbeide om, for dette er et stort
problem.
Presidenten: Replikkordskiftet er dermed omme.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:48:07]: I
løpet av de første ukene som helse­ og omsorgsminister
har jeg reist mye rundt i landet. Jeg har sett og lyttet til
pasienter og pårørende og dem som driver Helse­Norge
faglig og administrativt. Jeg er imponert over hvor bra det
er mange steder, og hvor fornøyde pasienter og brukere er
med det tilbudet de får. Helse­ og omsorgspersonell over
hele landet gjør en kjempejobb hver eneste dag, og jeg er
stolt av å være statsråd for denne sektoren.
Regjeringen vil at vi skal ligge i front medisinsk og tek­
nologisk. Målet er rett behandling på rett sted til rett tid.
Dessverre er det ikke slik for alle i dag. På noen områder
ligger vi dårligere an enn land vi liker å sammenligne oss
med. Det er fortsatt for lange ventetider innen noen fag­
områder. Noen får ikke de tjenestene de trenger. De opple­
ver svikt i kontakten mellom sykehus og kommune, innen
kommunen og mellom ulike faggrupper.
Samtidig er Norge blant de land i verden som bruker
mest ressurser på helse. Det gjelder enten vi måler helse­
utgifter pr. innbygger eller som andel av offentlig og privat
forbruk, eller vi måler leger og sykepleiere pr. innbygger.
Skal vi få mer helse igjen for hver krone, må vi satse på
forebygging og det å komme tidlig i gang med behandling,
så vi kan unngå at sykdom forverrer seg. Vi lykkes best i
dette når vi gir folk gode helsetilbud der de lever og bor
-- dvs. i kommunene. Dette er grunnpilarene i Samhand­
lingsreformen, som mange har vært inne på her i debat­
ten, og som nå ligger til behandling i Stortinget. Vi skal
tilpasse de økonomiske ordningene, regelverket og orga­
niseringen av helsetjenesten slik at pasientene får et helse­
tilbud som henger sammen, og slik at ressursene utnyttes
best mulig.
Dagens desentraliserte sykehustilbud skal oppretthol­
des. Regjeringen vil videreføre arbeidet med en bedre
arbeidsdeling mellom sykehus. Det kan bety at enkelte
sykehus skal gjøre andre oppgaver enn de gjør i dag. Lo­
kalsykehusene skal særlig ta seg av pasienter som har stort
behov for tilbud nær hjemstedet. Det gjelder f.eks. syke
eldre, pasienter med kroniske lidelser, rusmiddelavhengi­
ge og psykisk syke. Samtidig skal flere lokalmedisinske
sentre bidra til at vi unngår unødige sykehusinnleggelser.
Samhandlingsreformen skal legge til rette for at vi finner
gode og effektive løsninger.
Elektronisk kommunikasjon i Helse­Norge er på et nivå
som vi ikke kan være bekjent av i 2009. God samhand­
ling og effektiv ressursbruk forutsetter at kommuner og
sykehus utnytter mulighetene som ligger i moderne infor­
masjonsteknologi, på en langt bedre måte enn de gjør i
dag. I akutte situasjoner må de som skal hjelpe, ha tilgang
til livsviktig informasjon om pasienten. Behandlende lege
må vite hva pasienten får av medisiner, og vi må sikre at
hjemmesykepleien faktisk gir de legemidlene som er for­
skrevet. Vi hadde bl.a. for vel en uke siden en interessant
interpellasjonsdebatt her i Stortinget om nettopp legemid­
delbruk i sykehjem, som også understreker viktigheten av
dette. Innen 2013 skal alle kommuner ha kommet i gang
med elektronisk samhandling i de kommunale tjenestene
-- med fastlegene, med spesialisthelsetjenesten og med of­
fentlige etater. Vi skal utvikle telemedisinske løsninger,
digital kjernejournal og elektroniske medisinkort.
Tidlig hjelp og forebygging skal prioriteres langt høye­
re enn i dag, ikke minst for å bidra til reduserte helsefor­
skjeller mellom ulike grupper. Regjeringen vil bygge ut
lavterskeltilbud som skolehelsetjeneste og helsestasjoner,
slik at barn og unge kan få hjelp så tidlig som mulig før
problemene utvikler seg i alvorlig retning.
Men det er ikke slik at helsetjenesten kan løse alle våre
helseproblemer. Befolkningens helse og de sosiale helse­
forskjellene påvirkes først og fremst av forhold som lig­
ger utenfor helsetjenesten -- fra økonomi og oppvekstvil­
kår via arbeids­ og bomiljø til helseatferd. Regjeringen vil
bidra til god helse og reduserte helseforskjeller i befolk­
ningen. Det oppnår vi ved å føre en helhetlig politikk for
å jevne ut de sosiale forskjellene, parallelt med tiltak som
gjør at den enkelte kan bedre ta vare på sin egen helse.
Det gjør sterkt inntrykk på meg, og jeg tror på oss
alle, å se hvordan rusmisbruk ødelegger livene til unge
mennesker og familiene deres. De personlige og sosiale
konsekvensene av rusmiddelbruk kan være dypt tragiske.
Denne gruppen har høyest sykelighet, de opplever å være
ekskludert fra fellesskapet, og de har høyest dødelighet.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
832 2009

Mange barn lider under foreldrenes rusmiddelbruk. Store
kostnader er knyttet til helse­ og sosialhjelp, tapt arbeids­
innsats og rusrelatert kriminalitet. Altfor mange med rus­
problemer opplever at de ikke får den behandlingen de
trenger når de er motivert. De må vente for lenge på be­
handlingsplass etter avrusning, og ettervernet er for dårlig.
Mer forebygging, bedre akuttilbud og ettervern er viktige
elementer i en helhetlig og offensiv ruspolitikk.
Vi har lyktes med å bygge et land med gode levekår, og
et viktig tegn på dette er stigende levealder. Når vi omta­
ler dette som «eldrebølgen», får vi det til å høres ut som
om eldre er en trussel mot velferdssamfunnet. Nå må vi
snu perspektivet og tenke offensivt om mange friske eldre.
De er en fantastisk ressurs som kan bidra med verdifull
erfaring og kunnskap i samfunnslivet.
Økningen i levealder gjør det helt nødvendig å gjen­
nomføre Omsorgsplan 2015. Vi må rekruttere og ansette
flere -- omkring 12 000 årsverk i pleie­ og omsorgstjenes­
ten. Det betyr at vi må bygge ut minst 12 000 sykehjems­
plasser og heldøgns omsorgsplasser, og Regjeringen vil
sikre full sykehjemsdekning innen 2015 ved at alle som
trenger sykehjemsplass eller omsorgsbolig, skal få det. Vi
skal gjennomføre kompetanseløftet og styrke tilbudet til
de eldre på en rekke områder.
Sykehusene er den overlegent største posten på Hel­
se­ og omsorgsdepartementets budsjett. Budsjettforslaget
legger til rette for en vekst i pasientbehandlingen med
om lag 1,3 pst. på nasjonalt nivå. Det er bra, men, som
mange som har vært inne på det, ser også jeg alvorlig på
økte ventetider. Det er et klart mål at ventetidene skal ned,
men vi har heller ingen ambisjoner om at det ikke skal
være ventetid i det hele tatt. Det ville i så fall ført til be­
tydelig overkapasitet og ikke bidratt til god utnyttelse av
ressursene.
Jeg har satt i gang et omfattende arbeid for å finne
tiltak som kan redusere ventetidene til behandling. Vi
skal vurdere om metodene som brukes til å måle vente­
tider, er hensiktsmessige å planlegge og styre etter. For
2010 vil jeg skjerpe inn kravet til de regionale helsefore­
takene om å redusere ventetidene for diagnostisering og
behandling.
Kontroll med sykehusbudsjettet er en forutsetning for
å opprettholde og videreutvikle helse­ og omsorgstjenes­
ten. Derfor er jeg glad for at vi nå er nær ved å lykkes med
å få økonomisk balanse i helseforetakene.
Gjennom Samhandlingsreformen vil kommunene får et
større ansvar. Det kan bety at enkelte sykehus skal gjøre
andre oppgaver enn de gjør i dag. Ledig kapasitet i de
offentlige sykehusene skal utnyttes. Avtaler mellom hel­
seforetak og private kommersielle sykehus skal ikke un­
dergrave pasientgrunnlaget for de små sykehusene. Regje­
ringen vil arbeide videre med løsninger som er til beste
for pasienten. Jeg er overbevist om at vi må gjennomføre
hovedtenkningen i Samhandlingsreformen, dvs. mer fore­
bygging og styrking av det kommunale helsetilbudet. Der­
for er arbeidet med Samhandlingsreformen fremover jobb
nr. 1.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Per Arne Olsen (FrP) [11:57:11]: I den senere tid
har vi opplevd en mediedebatt, spesielt her i hovedstads­
pressen, som faktisk overskygger oppmerksomheten rundt
statsbudsjettet, og det gjelder nedleggelsen av Aker syke­
hus. Det er ulike syn i saken. Blant annet har Oslo­repre­
sentanten Marit Nybakk krevd at ministeren skal gripe
inn. Jeg skal ikke spørre om statsråden vil gjøre det,
for jeg tror jeg vet hva svaret da vil bli, nemlig at man
vil avvente prosessen. Men det er også fremkommet ulik
tolkning av Soria Moria, hvor det står at man ikke øns­
ker nedleggelse av lokalsykehus. Representanten Kjersti
Toppe, Senterpartiet, mener at dette kun gjelder distrikte­
ne. Både Jan Bøhler, Marit Nybakk, Rune Gerhardsen og
andre fra ministerens eget parti mener at dette skal gjel­
de hele landet. Hvilken av tolkningene deler helse­ og
omsorgsministeren?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:58:03]:
Det er helt riktig at alle mennesker som bor i Norge skal
ha tilhørighet til et lokalsykehus, uansett hvor de bor. Det
har de også. Når det gjelder den spesielle situasjonen i
Oslo, må jeg si at det ikke er ett sted i dette landet man
har så godt helsetilbud som for dem som bor i Oslo. De
har landets desidert beste sykehustilbud.
Da vi slo sammen Helse Sør og Helse Øst, var det
en forutsetning at man skulle samordne tjenestene i Oslo.
Det er dette arbeidet som er i gang nå, og det er dette
arbeidet Helse Sør­Øst skal behandle, for første gang, på
sitt styremøte den 17. desember. Så får vi avvente og se
resultatet av det, men det skal ikke være noen tvil om
at alle som bor i Oslo, skal ha et godt lokalsykehustil­
bud.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [11:59:20]: I Dagbladet den
14. november kunne vi lese at statsråden ville prioritere de
unge rusmisbrukerne. Siden det i dette budsjettet ikke lig­
ger inne noen penger til denne spesifikke prioriteringen,
vil jeg gjerne vite hvilke rusmisbrukere det er som nå skal
miste tilbudet sitt, og hvilke tilbud disse skal miste for at
statsråden skal få gjennomført sin varslede prioritering av
de yngste brukerne.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:59:54]:
Det jeg mente med min uttalelse, var for det første at man
må forsøke alt man kan å unngå at unge mennesker kom­
mer inn i en situasjon med rusmisbruk. Men når de først
har gjort det, må vi både fra kommunalt og statlig hold
prøve å ta tak i dem for å hjelpe dem ut av det så fort
som mulig, fordi vi vet at jo lenger de er i et rusmisbruk,
jo mer vil de utvikle av sykdom ellers, og jo vanskeligere
vil det bli å få dem ut av det misbruket de er inne i. Det
er ikke noen motsetning mellom å ivareta og fokusere på
unge rusmisbrukere og å fokusere på de tyngste. Det har
vært mye debatt om de tyngste rusmisbrukerne -- Stolten­
berg­utvalget er nedsatt i den forbindelse -- men de unge
er også viktige.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 833
2009

Bent Høie (H) [12:01:05]: Jeg oppfatter at helsemi­
nisteren har et genuint engasjement for de rusmiddelav­
hengige, og det er jeg veldig glad for. Vi er derfor veldig
spente på hva dette vil gi som resultat med tanke på kon­
kret handling. Vi er i en situasjon der ventetiden for denne
gruppen øker mest. Over 4 000 står i kø.
I forrige uke fikk man høre gjennom NRK at helsemi­
nisteren hadde bestemt seg for å kreve at det skulle være
en økning i behandlingen av de psykiatriske pasientene på
10 pst. Mine spørsmål til statsråden er: Hva er det som
skal øke med 10 pst.? Er det antall behandlede? Er det
økonomien? Og ikke minst: Vil dette kravet om en økning
på 10 pst. også gjelde rusmiddelavhengige og tverrfaglig
spesialisert behandling av rusmiddelavhengige?
Tidligere helseminister Ansgar Gabrielsen innførte
nettopp det prinsipp at behandlingstilbudet for rusmiddel­
avhengige og for psykiatriske pasienter hver for seg skul­
le øke mer enn behandlingstilbudet innenfor somatikken i
hver region.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:02:19]:
Nå har dette tilbudet innenfor disse to områdene som re­
presentanten Høie nevnte, rus og psykiatri, økt mer enn
innenfor somatikken. Det er selvfølgelig ikke minst tak­
ket være de opptrappingsplanene som har vært på disse to
områdene, og som har forårsaket at det har vært en stør­
re satsing på det. Det har vært helt riktig, og det vil også
være riktig å satse videre på disse områdene.
Når det gjeldet det spesifikke spørsmålet i forbindel­
se med det som var på radioen, dreide det seg om psykia­
tri, fordi det har vært en debatt -- også her i dag -- hvor
man hele tiden er inne på at man reduserer i psykiatrien.
Det har overhodet ikke vært forutsetningen. Det er ikke
forutsetningen, og det er ikke det som skal skje.
Når det gjelder spesialisthelsetjenesten og psykiatrien,
har det i psykiatrien vært en omlegging fra døgnbehand­
ling til mye mer poliklinisk behandling. Det er en endring
som fagfolk er enige i.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:03:31]: I mars dette året var
det tverrpolitisk enighet om å videreføre tilbudet for hjer­
tesyke ved Feiringklinikken. Den 30. mars uttalte davæ­
rende statsråd Hanssen at han ville instruere de regionale
helseforetakene om å henvise 900 pasienter til kirurgisk
behandling. Den 18. august sa den samme statsråden at
det skulle gis økonomiske bidrag til Feiringklinikken for
å stabilisere økonomien og sikre driften dersom det ble
færre enn 900 pasienter.
I valgkampen valfartet de rød­grønne politikerne fra
storting og regjering til Feiringklinikken, og det var ikke
grenser for hva de skulle bidra med, bare de ble valgt. Nå
løper de fra sine løfter for 2009. De svikter altså totalt i
oppløpet.
Høyre er, i likhet med ansatte og pasientorganisasjo­
ner, dypt bekymret for klinikkens framtid. Flere har i dag
sagt at det skal sikres en bærekraftig avtale for 2010. Men
hvem tør å tro på disse løftene? Regjeringen har hatt flere
måneder på å finne fram til en løsning, uten at det har
skjedd. Er det nå mulig å få et klart svar fra statsråden
på hva hun helt konkret vil gjøre for å holde løftet om en
faglig, økonomisk forsvarlig drift ved Feiringklinikken i
framtiden?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:04:42]:
La meg først si at Feiringsklinikken gjennom mange år
har gitt et veldig godt og uvurderlig tilbud til innbyggere
i Norge som har hjerteproblemer, og vil også gjøre det i
2010.
Klinikken har hatt en avtale med Helse Sør­Øst, og den
vil fortsatt ha det. Hvordan innretningen på den avtalen er,
vil jeg komme tilbake til, som jeg også har sagt. Men det
er nå slik at andre helseforetak har bygd ut tilbud i sine
egne regioner til dem som har hjertelidelser. Det er end­
ringer i måten man opererer på som gjør dette mer effek­
tivt, og det er òg bedre fokusering på forebygging som har
redusert behovet noe. Vi vil komme tilbake til dette, men
det er helt klart at når det gjelder Feiringklinikken, har
den vært og er et svært viktig supplement til det offentlige
helsevesen.
Laila Dåvøy (KrF) [12:05:49]: Jeg har et spørsmål i
samme lei som representanten Høie, for statsråden svarte
egentlig ikke på deler av spørsmålet.
Det er riktig at statsråden sa at man innen psykisk helse
skal øke kapasiteten med 10 pst. i 2010. Men hva betyr
det? Betyr det antall behandlinger, altså antall pasienter
-- flere hoder -- som skal behandles? Eller betyr det at man
også skal øke 10 pst. når det gjelder budsjettmidler? Hvis
det bare er snakk om at man skal øke kapasiteten med
tanke på antall hoder, kan jo én pasient kanskje være 52
hvis man går gjennom systemet én gang i uken i et helt
år.
Da har jeg ikke sagt at omstillingen er feil. Det er nok
helt riktig at man skal gå til en omstilling, men mitt poeng
er: Skal vi bruke like mye penger i psykiatrien? Eller skal
vi bare telle hoder? For det er jo langt dyrere å være inn­
lagt, selvfølgelig. Men jeg er opptatt av den økonomiske
rammen for psykiatrien og for psykisk helse.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:06:52]:
Når det gjelder økonomien, så ligger den i budsjettet. Vi
skal ikke endre det budsjettet som legges frem i dag. Det
budsjettet som legges frem, er det som skal vedtas i dag.
Men vi forventer at den omleggingen som er helt nødven­
dig i psykiatrien, fra døgnbehandling til mer poliklinisk
behandling, vil gi en økning på 10 pst. behandlinger in­
nenfor psykiatrien. Det er det dette dreier seg om, og det er
det denne målsettingen også dreier seg om. Det må være
slik at man vil få mer effekt ut av en poliklinisk dagbe­
handling enn den døgnbehandlingen som det i psykiatrien
i Norge veldig mye har vært lagt opp til.
I den forbindelse vil jeg igjen si: Når vi ser på senge­
plasser i psykiatrien, har vi omtrent det doble av våre nabo­
land. Vi må komme over på mer poliklinisk dagbehandling
av psykiatriske pasienter.
Borghild Tenden (V) [12:07:55]: Jeg leser i Dagbla­
det i dag at rusavhengige Stephen på 19 år er for ung til å
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
834 2009

få metadon. Han har vært heroinavhengig i fem år, og det
er ingenting han heller vil enn å leve et liv uten stoff.
Venstre har gjentatte ganger fremmet forslag om å
myke opp vilkårene for LAR, og om at aldersgrensen på
25 år fjernes og erstattes med individuelle vurderinger.
Jeg har to spørsmål til helseministeren. Det ene er:
Hvorfor har Arbeiderpartiet gjentatte ganger stemt ned
forslaget om å fjerne aldersgrensen for metadon? Og
spørsmål 2 er: Kan vi forvente at helseministeren kom­
mer til å gå inn for andre tiltak -- som Venstre har fore­
slått i Stortinget, og som Arbeiderpartiet tidligere har
stemt ned -- som f.eks. 24­timers behandlingsgaranti for
rusavhengige som er inne til akuttavrusning?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [12:08:52]:
Når det gjelder forslaget om aldersgrense for metadon,
har det jo vært, som representanten Tenden sier, en 25­års
aldersgrense.
En endring i forskriften har vært ute på høring, og der
foreslås det bl.a. at man skal ta vekk aldersgrensen og hel­
ler ha individuell behandling. Det er klart at skal man gå
til det skrittet å bruke legemiddelassistert behandling, som
dette er, må det en veldig grundig vurdering til hvis det er
unge rusmisbrukere som skal gå over på den type behand­
ling. Vi har ennå ikke ferdigbehandlet denne saken. Den
har vært på høring, og det er kommet mange innsigelser.
Det er et viktig område. Jeg mener at man mer må gå i
retning av en individuell behandling og se på hvert enkelt
individ, ikke fokusere så mye på alder.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Kari Kjønaas Kjos (FrP) [12:10:20]: Mye kan sies
om dette budsjettet, som vil være svært viktig for en vel­
dig stor del av befolkningen. Jeg vil holde meg til noen
temaer som jeg selv finner ekstra viktige å løfte opp.
I disse dager da Regjeringen har vært opptatt av å få
ned sykefraværet, er det med undring jeg konstaterer at
de virkemidler vi har, og som vi vet virker, ikke blir tatt i
bruk av Regjeringen. Riktig behandling til riktig tid skal
vi fortsatt ikke ta i bruk som et virkemiddel. Folk skal
fortsatt gå i månedsvis med utbetalinger av sykepenger
eller rehabiliteringspenger mens de venter på en under­
søkelse eller en operasjon. Regjeringen formelig ber om
økte sykepengeutbetalinger.
Vi vet at rehabilitering er helt avgjørende for at folk
skal komme tilbake til jobb etter sykdom eller skade. Re­
gjeringen har selv sagt at de vet dette. Rehabilitering og
habilitering er også helt avgjørende for folk som lever med
en kronisk sykdom, med hensyn til å kunne stå i jobb. Re­
gjeringen har selv sagt dette. Så det er altså ikke mangel
på kunnskap!
Flere beregningsmodeller viser at én krone bevilget til
helse på et tidlig stadium, gir flere kroner spart i etter­
kommende år. Det er god butikk, i tillegg til å gjøre hver­
dagen bedre for dem det gjelder. Hvorfor tar ikke Regje­
ringen denne kunnskapen inn over seg? Det er det faktisk
mange som ikke forstår.
De fleste spør om det samme, og det kunne vært greit
om representantene fra regjeringspartiene eller statsråden
kunne forklare hvorfor de vil at folk skal vente, hvorfor
de vil at folk skal gå på ytelser lenger enn nødvendig, og
hvorfor de vil at flest mulig skal ende på uføretrygd. Frem­
skrittspartiet har i hvert fall ikke et ønske om flest mulig
på trygd. Derfor har budsjettet for helse og omsorg også i
år vært en vinner i Fremskrittspartiets alternative budsjett.
Det er viktig å understreke at Fremskrittspartiets alter­
native budsjett ville ha gitt behandling til mer enn 50 000
flere mennesker enn Regjeringens opplegg, og dermed gitt
fantastiske innsparinger på flere andre poster og kapitler i
mange år framover. Samtidig ville det gitt mer enn 50 000
mennesker en bedre hverdag enn de nå får. Så dette er trist.
Hver sjette rehabiliteringsplass har forsvunnet under
denne regjeringen, og bare Regjeringen selv forstår hva de
driver med. Der Regjeringen kutter, går Fremskrittspartiet
motsatt vei og bevilger ytterligere 300 mill. kr. Der Re­
gjeringen prater år ut og år inn, der handler Fremskritts­
partiet.
Rusomsorgen blir igjen sviktet. I årevis har vi hatt en
rusomsorg som ikke henger sammen. Alle vet viktigheten
av en helhetlig ruspolitikk som strekker seg fra forebyg­
ging til oppfølging og behandling, uten opphold. For per­
soner som sliter med rusmiddelavhengighet, handler det
om å sikre bedre og mer tilgjengelige tjenester. Personer
som står i fare for å utvikle, eller har utviklet, rusmiddel­
problemer, har ofte behov for sammensatte tjenester over
tid.
Mange har somatiske og psykiske lidelser i tillegg til
rusmiddelproblemer. For å gi disse menneskene gode til­
bud er det derfor nødvendig å ha tjenester som spen­
ner fra forebygging via primærhelsetjenester, sosialtjenes­
ter og omsorgstjenester til spesialisthelsetjenester. Det er
med bekymring jeg konstaterer at Statens helsetilsyn i sitt
landsomfattende tilsyn med kommunale sosialtjenester til
rusmiddelbrukere har funnet store mangler i kommunenes
tilbud.
I systemrevisjoner som Helsetilsynet i fylkene har gjen­
nomført i 2009, avdekkes bl.a. at interkontrollforskrifter
i mange tilfeller ikke etterleves, med den konsekvens at
brukerne ikke får vedtak for tjenester, og at lovpålagte
tiltak, som individuell plan, ikke er iverksatt. Manglende
samhandling bidrar til at brukerne ikke får et helhetlig
hjelpetilbud, og verken den enkelte eller samfunnet får
tilstrekkelig effekt av de ulike instansers innsats.
Fremskrittspartiet styrker derfor innsatsen for rusmis­
brukere med 400 mill. kr i sitt budsjett i forhold til Re­
gjeringens forslag. 175 mill. kr er tiltenkt kjøp av behand­
lingskapasitet hos ideelle og private rusinstitusjoner.
Fremskrittspartiet finner det uakseptabelt at mens flere
tusen rusmisbrukere står og venter på behandling, står det
ledige og gode behandlingstilbud levert av ideelle eller
private tilbydere, som ikke blir benyttet.
Det er nå behov for en kraftig satsing innen rusom­
sorgen innen alle ledd av behandlingskjeden, noe Frem­
skrittspartiet gjør i sitt alternative statsbudsjett også for
2010. Fremskrittspartiet bevilger også 200 mill. kr ekstra
for å styrke rusarbeidet innen kommunene.
Mange kommuner kutter i disse dager tilbudet til rus­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 835
2009

omsorg, ikke fordi lokalpolitikere ikke er opptatt av dette,
men fordi kommunene får for lite penger til å kunne følge
opp innen alle områder på en tilfredsstillende måte. Igjen
er rusavhengige taperne.
I den forbindelse vil jeg vise til en mail jeg mottok
for en uke siden fra en dame som jobber innen rusomsor­
gen. Hennes påstand var at Regjeringen har lagt om rus­
omsorgsarbeidet. Hennes påstand var at rusmisbrukere får
poliklinisk behandling i noen timer, for så å bli plassert
bakerst i køen igjen. Ved å gjøre det slik, får man ventelis­
tene til å framstå som kortere enn det de faktisk er. Kjøp
av behandlingsplasser har sunket dramatisk under den sit­
tende regjeringen. Damen kunne fortelle at de har plass til
25 personer, men bare fem plasser er i bruk. Ansatte er per­
mittert, tverrfaglig kompetanse innen rus og psykiatri blir
borte, og rusmisbrukere dør. Dette er bare ett av eksem­
pel av mange vi i Fremskrittspartiet har fått. Det mangler
altså ikke kapasitet, det mangler penger, samhandling og
vilje til å hjelpe.
Jeg vil også understreke hvilket uvurderlig arbeid som
blir utført av frivillige lag og organisasjoner, og erkjenner
betydningen av at dette arbeidet får fortsette. Det frivilli­
ge arbeidet sørger for et mangfold og en kvalitet som er et
avgjørende supplement til det offentlige. Spesielt gjelder
dette for lavterskeltilbud på svært mange områder, og som
fanger opp en del mennesker som sliter med forskjellige
problemstillinger som det offentlige ikke ville ha fanget
opp før den enkeltes vanskeligheter hadde fått utvikle seg
til noe mer alvorlig.
Fremskrittspartiet er opptatt av at den enkelte rusav­
hengige i størst mulig grad skal lykkes med å bli rusfri og
samtidig oppnå en god livskvalitet. Det avhenger av i hvor
stor grad oppfølging og ettervern blir gitt. Frivillige lag og
foreninger besitter ulike tiltak og omfattende kunnskap, og
Fremskrittspartiet ønsker et utvidet og utstrakt samarbeid
med dem. Deler av tilleggsbevilgningen er derfor spesifikt
tiltenkt gode og velkjente organisasjoners arbeid -- ingen
nevnt, ingen glemt.
Til slutt psykisk helse. Jeg viser her til Fremskritts­
partiets alternative budsjettforslag, hvor dette området er
styrket med 150 mill. kr. Opptrappingsplanen for psykisk
helse nådde ikke alle målene som ble satt. Det er av av­
gjørende betydning at det som faktisk ble oppnådd, nå ikke
svekkes igjen grunnet mangel på midler.
Psykisk helsearbeid i kommunene må fortsatt styrkes,
spesielt vil det være viktig for framtidig helsearbeid og i
forhold til Samhandlingsreformen at lavterskeltilbudene i
kommunene utvikles og styrkes. Psykisk syke som ikke
får behandling, vandrer rotløst rundt i gatene eller sten­
ger seg inne bak lukkede dører. Forvirrete og desperate
ender noen med å ta sitt eget liv eller skade andre. Det er
derfor med vantro jeg registrerer flere forslag om å legge
ned viktige plasser for alvorlig syke. Nå sist gjelder det
Ahus, med sitt forslag om å legge ned 18 plasser på El­
vestad i Nes. Dette kan ikke Regjeringen sitte stille og se
på.
Både fra helseforetakene og fra kommunene har det de
siste dagene kommet foruroligende signaler som tyder på
at psykisk helse blir kuttet i alle ledd i hele landet.
En ung jente jeg kjenner, har psykiske problemer, spi­
seforstyrrelser og problemer med selvskading. Hun har
fått et heldøgns opplegg som er godt for henne. Men hun
ønsker ikke å være der. Hun forteller til meg: Jeg vet at
det finnes veldig mange som er mer syke enn meg. Jeg
tror ikke at jeg fortjener å få denne plassen. Hvis en annen
ung jente dør fordi jeg har tatt den plassen, blir det feil for
meg.
At de mest syke er mest opptatt av å passe på hverandre,
gjør noe med deg.
Psykiske plager, angst og depresjoner står for store
deler av sykelønnsutbetalingene, og det henger rett og slett
ikke på greip at Regjeringen sitter stille og ser på denne
utviklingen. Store ord og mye prat hjelper ikke disse men­
neskene. Jeg er bekymret. Fremskrittspartiet er bekymret.
Sonja Irene Sjøli (H) [12:20:25]: Mitt inntrykk av de­
batten så langt er at regjeringspartiene snakker mye om
milliarder, men lite om mennesker. I dag gjennomfører
representanter fra pasientorganisasjoner, opptrenings­ og
rehabiliteringsinstitusjoner en stille protest mot Regjerin­
gen som løper fra sine løfter om satsing på habilitering og
rehabilitering. De sier i sin pressemelding:
«Det er slutt på tomme løfter om satsing på habili­
tering og rehabilitering. Ikke fordi de er innfridd, men
fordi regjeringen har sluttet å love.»
De spør om det bare er et spill for galleriet, og det er
det grunn til. Det er gitt utrolig mange politiske løfter fra
Regjeringen og de rød­grønne de siste fire årene, men det
har ikke ført til noen reell satsing.
Det er avdekket store mangler i tilbudet om habilitering
og rehabilitering bl.a. av Statens helsetilsyn. Pasientrettig­
hetene brytes hver dag på dette området. Til tross for dette
har ikke Regjeringen foreslått noen styrking av rehabili­
teringsområdet verken i forrige stortingsperiode eller for
2010. Tvert imot har Regjeringen senket sine ambisjoner
om å gi et bedre rehabiliteringstilbud. Fra 2007 har det
vært tverrpolitisk enighet om en nasjonal satsing på reha­
bilitering, og at det må bli den neste store satsingen innen
helse.
I budsjettet for 2010 har regjeringspartiene forlatt
denne ambisjonen, og støtter ikke lenger at rehabilitering
skal bli det neste store satsingsområdet. I Soria Moria I­
erklæringen het det at Regjeringen ville sikre opptrening
til alle som trenger det. I Soria Moria II sier Regjeringen
at det må settes av tilstrekkelige midler til habilitering og
rehabilitering. Men hva er tilstrekkelige midler?
Høyre registrerer med stor skuffelse at for Regjerin­
gen er det bare å videreføre bevilgningene som vært de
siste fire årene, til tross for at de selv uttaler at tilbu­
det er mangelfullt. Unntaket er tilbudet Raskere tilba­
ke, men det omfatter ikke ungdom og andre som tren­
ger rehabilitering for å bli i stand til å jobbe, eller alle
dem som har behov for rehabilitering for å leve et godt
liv.
Jeg forstår godt at pasientorganisasjonene og fagmiljø­
ene er skuffet og har mistet troen på Regjeringen. Ja, de
har sågar uttalt at de tror mer på julenissen enn på Regje­
ringen. Regjeringen og de rød­grønne partiene har syste­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
836 2009

matisk over flere år nedprioritert rehabilitering. I tillegg
vokser helsekøene.
Det betyr tapte muligheter for mange mennesker. Det
handler om 750 000 personer i arbeidsfør alder som står
utenfor arbeidslivet og 270 000 som står i behandlingskø.
For mange av dem ville et bedre tilbud om behandling og
rehabilitering vært veien tilbake til arbeidslivet. For den
enkelte handler dette om frihet og livskvalitet, om å være
en del av fellesskapet på jobben, om å mestre hverdagen,
om å bidra og betale regningene av egen inntekt.
Men også for dem som ikke skal tilbake til arbeidsli­
vet, gir habilitering og rehabilitering en mulighet til å klare
seg selv, til å mestre hverdagslivet og få bedre livskvali­
tet. For Høyre handler dette om grunnleggende verdier og
menneskesyn. Det er temmelig arrogant av de rød­grønne
å overse 50 pasientorganisasjoner og rehabiliterings­ og
opptreningsinstitusjoner. Nå må de komme seg ut i den vir­
kelige verden og lytte til dem som sitter med kunnskapen
og erfaringen.
Det er alarmerende at antallet behandlingsdøgn i opp­
treningsinstitusjoner er redusert under den rød­grønne re­
gjeringen, samtidig som pasientene opplever ventelister og
mangel på tilbud over hele landet. Opptreningsinstitusjo­
ner driver med redusert kapasitet som følge av begrens­
ninger i avtalene med de regionale helseforetakene.
Høyre har to ganger i Stortinget fremmet forslag om en
økonomisk opptrappingsplan, men regjeringspartiene har
stemt mot. De er enten svært selvtilfredse eller så har de
verken vilje eller evne til å prioritere rehabiliteringsfeltet.
Høyre mener det er helt nødvendig med en klar politisk
styring og øremerking av midler i en periode dersom vi
skal lykkes med å gi rehabiliteringsfeltet et løft. Det nyt­
ter ikke bare å vise til økte bevilgninger til helseforetake­
ne og håpe at et så forsømt område skal vinne den interne
kampen om budsjettkronene. Med rekordlange helsekøer
og et formidabelt underskudd på hele 23 milliarder i de
regionale helseforetakene vil rehabiliteringsfeltet tape. Det
er virkeligheten.
Derfor har Høyre i sine alternative budsjetter de siste
tre årene øremerket 500 mill. kr hvert år til en opptrapping
på dette området, i tillegg til 585 mill. kr i budsjettet for
2010. Det er minst på dette nivået satsningen må komme
i årene framover.
Høyre mener at de private aktørene er en viktig del av
rehabiliteringstilbudet, ikke bare et supplement. De repre­
senterer et mangfold og et nyttig korrektiv til de offentlige
tilbudene. De regionale helseforetakene må utnytte ledig
kapasitet i opptreningsinstitusjonene for å sikre at pasien­
tene får et tilbud raskere. Rammebetingelsen for alle priva­
te aktører må bli bedre og styrkes bl.a. gjennom langsiktige
avtaler som gir forutsigbarhet for drift og investeringer.
Det er godt dokumentert at habiliteringstilbudet til barn
svikter både i kommunehelsetjenesten og spesialisthelse­
tjenesten. Dette handler om en gruppe barn som er eks­
tra sårbare og utsatte. Barnas rettigheter er truet, og for­
eldrene utsettes for unødig store belastninger på grunn
av tungrodd byråkrati og et stort skjemavelde, uoversikt­
lige fragmenterte ordninger og mangel på kompetanse hos
offentlige instanser.
Disse familiene må sikres langsiktige, rettferdige og
stabile ordninger. Allerede etablerte økonomiske støtte­
ordninger er i dag svært fragmenterte og fordelt på mange
forvaltningsnivåer. Det bidrar til å gjøre det vanskelig for
forvaltningen å se behovet på en helhetlig måte.
Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti mener
Regjeringen må foreta en gjennomgang av de forholde­
ne som kan være utilsiktede virkninger av Nav­reformen
for denne gruppen foreldre og også foreldre til funksjons­
hemmede barn. Særlig gjelder det området pleiepenger og
hjelpemidler til barn. Disse partiene har fremmet et for­
slag om det, og det er skuffende at regjeringspartiene ikke
støtter forslaget i innstillingen. Men det er ikke for sent.
Høyre forventer at Regjeringen sørger for at helse­ og
trygdeforvaltningen og kommunene finner gode løsninger
rundt hver familie, enten de benytter IAHP som opptre­
ningsmetode eller andre metoder. Løsningen må bygge på
likeverdighet, uavhengig av hvor de bor i landet, slik at
de kan føle trygghet for at de får den støtten og hjelpen
de har behov for og krav på. Jeg vil be statsråden ta tak
i disse problemene og foreta seg noe for å sikre et bedre,
helhetlig tilbud. Dette er familier som har store og tunge
omsorgsoppgaver, og de må være spart for å måtte kjempe
for å få rettmessig og nødvendig hjelp og støtte.
Høyre vil legge gode og funksjonelle rammer rundt
disse familiene, slik at fremtiden for barna blir best mulig.
Det er en meget krevende oppgave for foreldrene, og jeg
må si jeg har dyp respekt for den jobben de gjør. De har
fortjent all den hjelp og støtte de har behov for, og som vi
kan bidra med.
Avslutningsvis vil jeg ta opp situasjonen innen psykisk
helse. Det har over tid fra flere sykehus blitt varslet kutt i
det psykiatriske tilbudet. Ledelsen ved Akershus universi­
tetssykehus har foreslått å legge ned akutteamene ved de
distriktspsykiatriske sentrene på Lillestrøm, Jessheim og
Grorud. Atten døgnplasser ved Elvestad i Nes kommune
er foreslått fjernet. Dette er en situasjon som vi har fått
signaler om fra flere steder i landet.
De psykisk syke blir taperne, og mange fagfolk uttaler
at liv kan gå tapt. Det sier som sagt både fagfolk og Mental
Helse. Dette forslaget vil kunne få store konsekvenser for
psykisk syke i Akershus og Oslo som trenger øyeblikkelig
hjelp eller innleggelse.
Legevakten blir det eneste alternativet, men det er ikke
godt nok. Der er det ikke profesjonell hjelp. Nå har vi
brukt ti år og mange milliarder kr på å bygge opp tilbudet
innen psykisk helse. Det som nå er i ferd med å skje, ikke
bare i Akershus, men også andre steder i landet, er ikke
i tråd med Opptrappingsplanen for psykisk helse, og jeg
vil så sterkt jeg kan oppfordre statsråden til å stanse ned­
trappingen og raseringen av tilbudet til de psykisk syke.
Høyre vil ikke akseptere at tilbudet til denne gruppen blir
en salderingspost i sykehusenes budsjetter.
Sonja Mandt (A) [12:29:34]: Arbeiderpartiet vil gi
folk god omsorg når de trenger det, noe som avspeiles ty­
delig i budsjettet vårt. Hver dag får mange tusener i Norge
god omsorg, og hver dag gjør tusener av ansatte i helse­
vesenet en flott jobb. Flesteparten er derfor fornøyd med
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 837
2009

tilbudet de får. Mange ønsker selvsagt mer, og noen er, av
ulike årsaker, misfornøyd.
Det gjøres mye for å møte de utfordringene vi ser. Jeg
vil spesielt nevne Mestring, muligheter og mening, De­
mensplan 2015 og Samhandlingsreformen, som noe av det
vi har lagt fram.
Vi trenger flere ansatte i omsorgen framover -- ansatte
med god kompetanse for å møte utfordringene med sam­
mensatte sykdomsbilder, demens og folk som ønsker å bo
lenger hjemme.
Fra 2005 til 2009 økte antall årsverk i kommunene i
omsorgstjenesten med 13 pst. Ifølge Statistisk sentralbyrå
har rundt 80 pst. av dem helse­ og sosialfaglig bakgrunn.
Dette er positive tall, og det viser at vi er godt i gang.
Derfor er Kompetanseløftet 2015 viktig. Det inneholder
strategier for kompetanseheving og rekruttering, og et av
målene er å skape en bruttotilgang på 4 500 helsefagarbei­
dere hvert år. Men vel så viktig er de tiltakene som skal gi
alle utdanningsgrupper påfyll, og bygge ny kompetanse.
Framtidens omsorgstjenester vil ha en større og viktigere
rolle i alle deler av pasientens pleie. Feltet blir mer faglig
utfordrende og gir attraktive arbeidsplasser som igjen kan
øke rekrutteringen.
Vi trenger også flere sykehjem og heldøgnsplasser, og
målet er full sykehjemsdekning innen 2015. Det får vi ved
å gi tilskudd til 12 000 plasser fram til 2015. For 2010 er
forslaget 2 500 enheter. Søknadsmassen er stor, og komi­
teen bemerker at det er viktig at det foretas en løpende vur­
dering av rammen og innfasingen, slik at vi både får nok
plasser, med god geografisk spredning, og utbygging i
hensiktsmessig tempo. Det er også viktig at eksisterende
bygg moderniseres og brukes. Mange vil bo hjemme lenge,
og det må det også legges til rette for, samtidig som vi
ivaretar dem med større behov for trygghet og pleie.
Verdighetsgarantien tar opp i seg dette. Gjennom den
tydeliggjøres kommunens plikter, og alle som trenger
pleie, skal få det. De eldres rettstilstand styrkes dermed.
Verdighetsgarantien gir en beskrivelse av eldreomsorgens
verdigrunnlag og tiltak der tjenestetilbudet tilrettelegges i
respekt for brukernes selvbestemmelsesrett. Eksempler på
dette er boform etter behov og tilstand, variert og nok mat,
normalt liv med normal døgnrytme samt å tilby enerom.
Det betyr altså å bestemme mer over seg selv.
Vi må likevel erkjenne utfordringene, og da spesielt i
forhold til det økende antall demente. Omsorgstjenesten er
dessverre ikke dimensjonert til å møte dette, og det finnes
heller ikke nok dagtilbud som avlaster pårørende. Kompe­
tanse mangler også her. Demensplan 2015 skisserer gode,
framtidsrettede tiltak, som statsråden var inne på, og flere
ting er allerede godt i gang.
Arbeiderpartiet har tro på at kommunene kan gi de
gode tjenestene vi ønsker. Oppgavene er mange, og sam­
tidig som de skal reparere, skal de forebygge. Dette drei­
er seg om alt fra skolehelsetjeneste til rusforebygging og
tiltak for psykisk syke. Lavterskeltilbud innenfor rus og
psykisk helse er bra forebygging. Mange gode spleiselag
finnes. Jeg har lyst til å nevne noen av tilbudene: Fonte­
nehusene, det brukerstyrte Huset i Larvik -- begge gode
lavterskeltilbud innen psykisk helse -- eller de sosialmedi­
sinske sentra for rusavhengige, bl.a. i Sandefjord, i Pors­
grunn og andre steder i landet, som får mat til utdeling fra
prosjektet «Sammen». Dette er gode lavterskeltilbud som
forhindrer sykdom og sykehusinnleggelser. Mange, mange
flere burde fått slike tilbud.
Utfordringene innen omsorg er store, som vi også har
hørt her i dag. Men det er en utfordring vi stolt skal ta
imot. Det at vi stadig blir eldre, er en kvalitetsindikator på
samfunnet vårt. Folk blir eldre, mange er syke, men mange
har likevel livskvalitet og glede.
WHO definerer helse som en tilstand av full fysisk,
mental og sosial velvære og ikke bare fravær av sykdom
eller svakhet, noe det er viktig å ta med seg i den videre
debatten.
Jon Jæger Gåsvatn (FrP) [12:34:34]: Det manglet
ikke på løfter i forhold til tannhelse i løpet av valgkampen.
SV lovte at ingen skulle betale mer enn 2 500 kr hos tann­
legen, og Senterpartiet lovte bedre tannhelsetilbud. Parti­
ledelsen i Arbeiderpartiet led nederlag på landsmøtet, og
tannhelse skulle bli en del av det øvrige helsevesen. Vi
hørte det ene løftet etter det andre om grupper som skulle
få offentlig finansiert tannbehandling bare de rød­grønne
fortsatt fikk regjeringsmakt. Så kom Soria Moria II, og de
fagre løftene var kokt ned til noen målsettinger. Det er litt
underlig at tre partier som er enige, klarer å forhandle bort
det de er enige om. Forstå det den som kan. Da statsbud­
sjettet kom, var det mange som ble skuffet. Det var rett og
slett tannløst, og det avslørte at mange rød­grønne hadde
gapt for høyt og tatt munnen for full.
For Fremskrittspartiet har tennene alltid vært en del av
kroppen, og vi vet at mange hjerte­ og lungesykdommer
har sammenheng med dårlig tannhelse. Vi vet at bare en
av tre som får heldøgns pleie og omsorg fra det offentlige,
har akseptabel tannhelse. Vi vet at tannhelsen blant ung­
dom har blitt vesentlig forverret i det siste. Vi vet at an­
tall femåringer som må bore, har økt med 10 pst. i løpet
av en femårsperiode, og at antallet små barn som må ha
tannbehandling i narkose, har økt. Hundrevis av småbarn
i Norge får råtne tenner trukket eller operert bort hvert år.
En del av disse tilfellene kan rett og slett bunne i omsorgs­
svikt. Tannhelsetjenesten har plikt til å melde fra til bar­
nevernet hvis det er mistanke om at dårlig tannhelse skyl­
des omsorgssvikt, men en undersøkelse fra Universitetet i
Oslo viser at det skjer i liten grad. Jeg er derfor glad for
at vi nå får et enstemmig storting med på Fremskrittspar­
tiets forslag om å sørge for at det etableres gode rutiner
ved den offentlige tannhelsetjenesten, slik at mistanke om
omsorgssvikt blir rapportert til barnevernet.
For eldre i institusjon og barn og unge har det offentlige
ansvaret i dag. Vi vet at opp til 300 000 dropper tannlegen
på grunn av tannlegeskrekk eller av økonomiske årsaker.
Var det ikke noen her som snakket om å utjevne sosiale
forskjeller og fattigdomsbekjempelse?
I Fremskrittspartiets alternative budsjettforslag følger
vi opp våre løfter og prioriterer dem med lav betalingsevne
og dem med høye tannlegeutgifter. Spørsmålet er når re­
gjeringspartiene kommer med sine forslag, eller om dette
kun er noe de rød­grønne snakker om i en valgkamp.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
838 2009

Utenom sykehusene er kommunene de største tilbyde­
re av velferdstjenester i dette landet. Helt siden Stolten­
berg II­regjeringen ble etablert, har den gitt inntrykk av
en vilje til å satse på kommunene, men i følge Statistisk
sentralbyrå har aldri kommuneøkonomien vært så dårlig
som i 2008. Økningen av kommunenes økonomiske hand­
lingsrom i det foreslåtte budsjettet for neste år vil i stor
grad bli spist opp gjennom kostnadsvekst, forventet lønns­
og prisstigning, økte pensjonskostnader og nye oppgaver.
Det vil derfor i liten grad gi kommunene mulighet til å
øke tjenesteproduksjonen eller bedre kvaliteten innenfor
de grunnleggende velferdstjenestene. Det vil i liten grad
bli mulig å øke grunnbemanningen i helse­ og omsorgs­
tjenestene, fjerne uønsket deltid og likestille skift og tur­
nus. En kommuneøkonomi i balanse krever et netto drifts­
resultat på 3 pst., og KS har gjort et anslag som viser at
kommunesektoren mangler 2,5 milliarder kr for å oppnå
dette. Jeg vil vise til Fremskrittspartiets budsjett, hvor til­
skuddet til kommunene styrkes med 4 milliarder kr utover
Regjeringens forslag.
Det største sviket Regjeringen gjør i forhold til kom­
munene innenfor pleie­ og omsorgssektoren, er etter min
oppfatning knyttet til såkalte ressurskrevende tjenester.
Uten forvarsel endres den statlige finansieringsandelen.
Det har ikke vært gjenstand for drøftinger gjennom kon­
sultasjonsordningen eller på annen måte vært gitt signaler
om slike endringer, og de får også tilbakevirkende kraft
for hele 2009. Vi snakker om et tjenestetilbud kommune­
ne har budsjettert med og faktisk gitt til brukerne, hvor
staten endrer de finansielle forutsetningene når det står
mindre enn tre måneder igjen av driftsåret. Dette er uak­
septabelt. Vi snakker om de aller svakeste og mest pleie­
trengende pasientene og brukerne. Noen av dem har behov
for bistand fra både to og tre pleiere for å klare grunnleg­
gende oppgaver som å stå opp, dusje, stelle seg, kle seg og
spise. Tar en utgangspunkt i en bruker som har en lønns­
kostnad knyttet til seg på 4 mill. kr, må en altså redusere
tjenestetilbudet til denne brukeren med hele 900 000 kr
for å holde det budsjetterte nivået for 2009. Hva er det
egentlig denne regjeringen tenker? Hvilke grunnleggende
behov er det regjeringspartiene mener at disse pasientene
og brukerne ikke lenger skal få dekket?
I flere tilfeller vil det å fjerne nærmere to årsverk rundt
noen av disse brukerne føre til at sykefraværet går rett i
taket, siden enkelte av dem kan være veldig utagerende.
Stabil og tilstrekkelig bemanning er gjerne det som skal
til for å skape nødvendig trygghet. Flere av disse bruker­
ne står nå også i fare for å miste viktige habiliteringstilbud
på grunn av endringene.
Jeg synes Regjeringen nå gir kommunepolitikerne fra
alle partier en håpløs oppgave når de skal fortelle pasien­
ter, brukere og pårørende at de må redusere tilbudet til
de mest pleietrengende så dramatisk. Dette er igjen et
eksempel på det uverdige svarteperspillet mellom stat og
kommune, og jeg er glad jeg er medlem i et parti som
går inn for 100 pst. statlig finansiering av pleie­ og om­
sorgstjenestene. De partiene som sverger til kommunale
rammeoverføringer, har etter min oppfatning et alvorlig
forklaringsproblem når vi ser slike utslag, som rammer
de svakeste, de sykeste og de funksjonshemmede blant
oss.
Jeg håper også at regjeringspartiene kan se én gang til
på forslag nr. 11, hvor det påpekes at finansieringen av
ressurskrevende tjenester må bli en del av konsultasjons­
ordningen mellom stat og kommune.
Det gjøres mye bra innen eldreomsorgen, men de ansat­
tes hverdag er preget av lite ressurser og stadig færre fag­
folk i forhold til oppgavene som skal løses. Innsparings­
krav og omstillinger tar kreftene som skulle vært brukt
til å gi behandling, pleie og omsorg. Taperne er de syke
eldre, som i mange tilfeller opplever uverdige forhold,
manglende stimulering og manglende omsorg.
Arbeiderpartiets medisin har ikke fungert gjennom de
siste ti årene. Til tross for det loves det nå mer av det
samme. På 1990­tallet skulle Arbeiderpartiet sikre alle
enerom på sykehjem, nå lover de sykehjemsplass til alle
som trenger det. Arbeiderpartiet har alltid vært flinke til å
love, men deres manglende gjennomføringsevne og poli­
tiske løsninger er gjerne et hinder for å oppnå gode resul­
tater for dem det gjelder, nemlig de syke, pleietrengende
eldre.
Skal vi lykkes med en tilstrekkelig sykehjemsutbyg­
ging, må investeringstilskuddet økes betraktelig, slik at
ikke kommunene på ny presses til å satse på omsorgsbo­
liger som den billigste løsningen. Vi må fjerne taket og
utstede tilsagnsfullmakt, slik at ikke trange rammer hos
Husbanken er til hinder for sykehjemsutbygging. Det er
anbefalt en sykehjemsdekning på 25 pst. til antallet eldre
over 80 år, og da mangler vi 17 000 sykehjemsplasser. Vi
ser at kommunene nedlegger sykehjemsplasser og avhjem­
ler dem over hele landet, og at det bygges omsorgsboliger
framfor sykehjemsplasser. Disse har gjerne en lavere be­
manning enn sykehjem, og ofte må pasientene flyttes fra
omsorgsboliger til sykehjem når de blir sterkt pleietren­
gende. Til tross for at det er velkjent at en slik flyttepro­
sess kan virke meget negativt på den gamle sykes helsetil­
stand, er dette dessverre snarere regelen enn unntaket her
i landet.
Jeg husker godt da omsorgsboligkonseptet ble presen­
tert for politikerne i min hjemkommune første gang. Det
hørtes forlokkende ut. Her skulle man få bo i sin egen lei­
lighet, altså i sitt eget hjem, og det skulle være tilrettelagt
slik at det var mulig å bruke både rullestol og heis. Men
det viktigste var at bemanningen skulle tilpasses den en­
keltes pleiebehov, slik at det var mulig å bo livet ut i om­
sorgsboligen. Regnestykket var at det kommunen sparte på
kostnader til bygg, skulle brukes på mer pleiepersonale. På
denne måten skulle omsorgsboliger være likestilt med sy­
kehjemsplass, og det skulle være opp til den enkelte å velge
hvilken arena en ønsket å motta sitt pleie­ og omsorgstil­
bud på. Omsorgsboligene ble bygget, og mange eldre solg­
te sine hus og brukte pengene til innskudd i omsorgsleilig­
het. Det vi imidlertid raskt så, var at kommunen ikke var
i stand til å øke bemanningen når pleiebehovet ble stort
nok, og flytting til sykehjem ble resultatet. Fremskrittspar­
tiet har derfor i sitt alternative statsbudsjett lagt opp til at
det kan bygges 3 500 sykehjemsplasser og omsorgsboliger
i tillegg til de 2 500 Regjeringen legger opp til.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 839
2009

En annen vesentlig faktor er at alle disse heldøgns
pleie­ og omsorgsplassene skal bemannes. Fremskrittspar­
tiet har i sitt alternative budsjett lagt inn 1,5 milliarder kr
til å øke antallet stillinger i eldreomsorgen. Dette inklude­
rer midler både til nye stillinger og til å fjerne en stor del
uønsket deltid. Fremskrittspartiet er imidlertid opptatt av
at det er behov for langt mer enn varme hender i eldreom­
sorgen. De gamle syke har gjerne et komplekst sykdoms­
bilde med mange diagnoser. Det er derfor et stort behov
for tilstrekkelig kompetanse til å kunne observere og følge
opp den enkelte på en slik måte at vi også her får tidlig
innsats hvis sykdomsbildet endrer seg.
Vi vet at mange gamle sliter med feilernæring ved våre
institusjoner. Vi har merket oss at Sverige har ansatt en
person med ernæringsfaglig kompetanse i hver kommu­
ne. Man mener at det svenske samfunnet kan spare 1 til
1,5 milliarder kr på dette tiltaket, og mye menneskelig li­
delse kan forebygges. Fremskrittspartiet mener dette er en
god idé, og vi har satt av midler til å starte opptrapping av
den ernæringsfaglige kompetansen i norske kommuner.
Kvalitetssikring av prøvetaking, prøvemateriale og
analysering ved norske sykehjem er noe undertegnede har
vært særlig opptatt av for å unngå feildiagnostisering og
unødig bruk av spesialisthelsetjenesten. Gjennom tilbu­
det fra NOKLUS settes kommunene i stand til å oppfylle
internkontrollforskriften på dette viktige punktet. Regje­
ringspartiene går langt i å være enig med opposisjonen i at
det er av vesentlig betydning at samtlige norske sykehjem
får tilbud om deltakelse i NOKLUS, men de har ikke de
2,3 mill. kr som mangler. Jeg forventer at statsråden kan
forsikre at samtlige sykehjem vil få dette tilbudet i 2010,
og at statsråden sørger for at de pengene som mangler, vil
bli bevilget enten fra Helsedirektoratet, slik det tidligere
har vært gjort, eller på annen måte.
En samlet komité uttalte i 2006 at habilitering og re­
habilitering må bli det neste store satsingsområdet. Vi har
dessverre sett at denne regjeringen er mer opptatt av ideo­
logi enn av at pasientene skal få et godt tilbud. Frem­
skrittspartiet mener at private og offentlige tilbydere av
tjenester skal likestilles. Politikerne må definere kvalitet
og omfang på det velferdstilbudet som skal finansieres av
fellesskapet. Hvem som så står for utførelsen, må være av
underordnet betydning så lenge kravene oppfylles.
Vi ønsker at kapasiteten både hos det offentlige, hos
private og hos ideelle organisasjoner skal utnyttes slik at
vi i størst mulig grad unngår uverdige helsekøer. Vi ser at
de ideelle organisasjonene er enda mer sårbare enn priva­
te tilbydere. I flere europeiske land har myndighetene tatt
initiativ til å få på plass en samfunnskontrakt for samspil­
let mellom offentlig sektor og ideell sektor, som define­
rer mål og prinsipper samarbeidet skal organiseres etter.
Fremskrittspartiet mener det er på høy tid at vi tar denne
debatten også i Norge, og vi foreslår derfor at det set­
tes ned et bredt utvalg som utarbeider forslag til en slik
samfunnskontrakt.
Til slutt vil jeg nevne at Fremskrittspartiet er opptatt
av å få på plass en god palliativ pleie gjennom bl.a. etab­
lering av hospice­plasser. Spesielt er det viktig å ha fokus
på tilbudet til unge alvorlig syke og døende, slik at ikke
ordinært sykehjem er det eneste offentlige tilbudet for
dem.
Helt til slutt en stemmeforklaring: Når det gjelder for­
slag nr. 22, har årstallet der blitt endret fra avgivelsesdo­
kumentene til «2010». Dermed vil Fremskrittspartiet også
støtte forslag nr. 22.
Are Helseth (A) [12:45:06]: Regjeringen foreslår i
budsjettet å styrke sykehusøkonomien med vel 1,4 mil­
liarder kr. Dette kommer i tillegg til den generelle pris­ og
lønnsjusteringen og vil gi vekst i pasientbehandlingen.
Tre av fire kroner på Helse­ og omsorgsdepartementets
budsjett går til helseforetakene. Det er viktig at midlene
brukes målrettet for å dekke pasientenes behov. Tilbude­
ne skal så langt som mulig være kunnskapsbaserte, og de
sykeste skal ha hjelp først. Ny kunnskap om medisinsk
behandling og god organisering av tjenestene skal brukes
til å fornye og forandre tjenestetilbudet.
Helseforetakene forvalter nesten 100 milliarder kr. Da
er god ledelse og en robust organisasjonsmodell nødven­
dig for å sikre gjennomføringen av de helsepolitiske be­
stillinger, for å sikre faglig kvalitet, for å sikre godt ar­
beidsmiljø og for å styre summen av handlinger slik at de
sosiale helseforskjeller i Norge blir mindre og ikke større.
Arbeiderpartiet foreslo i 2001 å foretaksorganisere sy­
kehusene, og reformen fikk bred politisk støtte. Det er verd
å merke seg at alle vestlige land er på søken etter en enda
bedre organisering av sine spesialisthelsetjenester. Dette
skyldes bl.a. en akselererende kunnskapsutvikling i medi­
sinsk forskning. Hvert år kan vi gjøre mer, og nesten alle
framskritt er kostbare og krever at personalet blir ytterli­
gere spesialisert. Det fører til at prioritering blir mer og
mer krevende.
Vi mener foretaksorganiseringen har sikret at vi kan
følge ny forskning og tilby avansert behandling til be­
folkningen. Det har nødvendiggjort betydelig omstilling,
eksempelvis med samling av avansert kreftbehandling og
avansert hjerteinfarktbehandling på færre sykehus.
En moderne helsepolitikk trenger styringskraft i gjen­
nomføringen. Helseforetaksreformen har gitt oss dette.
Soria Moria II­plattformen står derfor tydelig på at fore­
taksmodellen skal videreføres. I løpet av forrige stortings­
periode ble modellen forbedret etter en politisk vurdering.
Et flertall av de eieroppnevnte styremedlemmer er nå valgt
på grunnlag av forslag fra lokale og regionale folkevalgte
organer.
Jeg noterer med uro at komiteens medlemmer fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i en felles
merknad foreslår å nedlegge de regionale helseforetake­
ne. Et gjennomarbeidet alternativ presenteres ikke. Dette
skaper usikkerhet. Mange tusen ansatte vil spørre: Skal vi
omorganiseres igjen? Det er kostbart å legge ned og bygge
opp, særlig målt i slitasje på arbeidsmiljø.
Godt dokumenterte omorganiseringer har mening.
Ideologisk motiverte omorganiseringer gir mange bivirk­
ninger. Vi har organisert sykehusene regionvis. Helse Nord
i Bodø er nærmere virkeligheten i sin landsdel enn en
administrasjon i Oslo.
Det er lov å holde stø kurs og tenke samtidig. Spesialist­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
840 2009

helsetjenesten i Norge er ikke perfekt. Vi kan bli flinkere
til å forebygge sykdom. Dette er et ansvar for hele sam­
funnet, og sykehusene må ta sin del. Vi kan bli mye flin­
kere til å hjelpe enkeltmennesker tilbake til gode liv etter
sykdom og skade. Vi kan bli flinkere til å sørge for at de
som trenger hjelpen aller mest, får den først.
Avslutningsvis: Helsetjenesten må være verdibasert.
Lov og forskrift kan regulere mye, men det vil alltid gjen­
stå situasjoner hvor god etikk må styre valgene. Det er
bl.a. god etikk å samarbeide godt og samhandle til beste
for pasientene. Hver enkelt har et ansvar for å gjøre sin
del av jobben og for å hjelpe videre til neste ledd på beste
måte.
Tove Karoline Knutsen (A) [12:50:07]: Det helsebud­
sjettet som er utgangspunktet for diskusjonen i Stortinget
i dag, er på nesten 130 milliarder kr. Vi brukte flere of­
fentlige penger pr. hode enn de fleste andre land, og vi har
en helsepolitikk som har som mål at helsetjenester skal
være tilgjengelig for alle, uavhengig av status og personlig
økonomi.
Bestemor hadde i si tid et slagord som hun ofte brakte
inn i samtaler: Når vi er friske, har vi så mange ønsker, når
vi er sjuke, har vi bare ett. Det var et utsagn sprunget ut
av erfaringer om et helsevesen som den gang stort sett var
ikke­eksisterende i små, veiløse bygder nordpå. Der var
det ofte slik at folk -- både unge og gamle -- døde av banale,
ufarlige sykdommer, som lett kunne vært behandlet.
I dag letter ambulansehelikoptrene og flyr på kort tid dit
et alvorlig sykt eller skadet menneske befinner seg. Vi har
tilgang på leger og annet helsepersonell, også når mindre
farlige lidelser rammer oss. Det har med andre ord skjedd
en fantastisk utvikling på helsefeltet siden bestemors tid.
Samtidig ser vi en mer urovekkende utvikling. Flere men­
nesker enn før opplever å bli psykisk sjuk, flere sliter med
store rusproblemer, og vi ser en økning i sjukdommer som
diabetes, kols og andre livsstilsrelaterte lidelser.
Det som er mest urovekkende, er at forskjellen mellom
dem som blir rammet av slike sjukdommer og dem som
ikke blir det, ofte går langs sosiale, utdanningsmessige og
økonomiske skillelinjer. Vi kan med andre ord oppleve at
samfunnet vårt utvikler seg i ei retning der god helse blir
en bonus først og fremst for dem som har mest fra før. Vi
må sette alt inn på å hindre at det skjer.
St.meld. nr. 47 for 2008--2009, Samhandlingsreformen,
som Regjeringa la fram i juni, går til kjernen i denne pro­
blemstillingen, og det budsjettet vi behandler i dag, tar
noen grep for å peke ut retninga. Dette er en reform som
slår fast at helsetjenester i så stor grad som mulig må gis
nær der folk bor, at man i mye større grad enn hittil må
ha fokus på helsefremmende og forebyggende virksom­
het og -- i andre enden av tiltakskjeden -- på rehabilite­
ring, som er så viktig for å få folk tilbake til sitt vanlige,
eller tilnærmet vanlige, funksjonsnivå etter sjukdom eller
skade. Dersom vi skal lykkes, må vi også tenke nytt når det
gjelder utdanning av helsepersonell, og annerledes når det
gjelder samarbeid mellom kommuner og mellom nivåer i
helsevesenet.
Regjeringa har i budsjettet for 2010 bevilget
270 mill. kr til forebyggende samarbeid i kommunene og
nesten 100 mill. kr til lokalmedisinsk virksomhet og til in­
terkommunalt samarbeid på helseområdet. Det er en be­
gynnelse på det som fokuseres i Samhandlingsreformen,
og som de fleste etter hvert erkjenner, at ressursene i hel­
sevesenet ikke bare kan dreie seg om å være der når sjuk­
dom er et faktum; vi må legge opp til at lokalsamfunn
og kommuner jobber fram helseplaner som vektlegger det
som er helsefremmende og livsbejaende. Da må vi også
utdanne helsepersonell som bl.a. er spesialisert innen all­
mennmedisin og samfunnsmedisin, og vi trenger folk med
annen, komplementær fagkompetanse.
Regjeringa la i forbindelse med budsjettet i 2008 fram
Nasjonal strategi for habilitering og rehabilitering. Det er
en strategi bygd på erkjennelsen av at dette feltet verken
har hatt den posisjon eller de ressurser som det fortje­
ner. Helsevesenet har hatt for dårlig oversikt over rehabi­
literings­ og habiliteringsfeltet og for fragmentert kunn­
skap om metoder og resultater. Strategien legger opp et
løp som fram mot 2011 skal endre på dette. Rehabilite­
ring skal være en integrert del i de fleste individuelle pa­
sientforløp og skal foregå på alle nivåer i helsetjenesten
-- i kommunene, ved behandlende sykehus, i lærings­ og
mestringssentre og i egne spesialiserte rehabiliterings­ og
opptreningsinstitusjoner.
Det er ikke riktig det representanten Sjøli sier, for det
er faktisk slik at flere får tilbud om rehabilitering i dag.
Veksten når det gjelder helseforetakenes kjøp av plasser i
private rehabiliteringsinstitusjoner, var på 18 pst. fra 2006
til 2008. Det foregår også rehabilitering i kommuner og
sykehus. Så er det viktig at brukerne står sentralt i arbei­
det med rehabiliterings­ og habiliteringsstrategien, og det
skal fortsatt være dialog mellom brukerorganisasjonene og
Helse­ og omsorgsdepartementet.
St.meld. nr. 47 for 2008--2009, samhandlingsmeldinga,
peker på viktigheten av å tenke nytt og annerledes rundt
helse og helsetiltak. Tida er kommet for å se til områder
som så langt har stått i skyggen. Vi vil ha sterkt søkelys på
forebygging og rehabilitering når Stortinget skal behandle
meldinga i kommende vårsesjon. Neste års budsjett byg­
ger opp under dette. Vi regner med å ha opposisjonen med
oss i dette arbeidet.
Jorodd Asphjell (A) [12:55:14]: Verdigrunnlaget for
norsk rusmiddelpolitikk dreier seg om omsorg for enkelt­
mennesket og om samfunnets evne til solidaritet. Hver
dag ser vi enkeltmennesker her i Oslo og andre storbyer
som sliter med store rusproblemer, og som ikke har et
verdig liv. Det er helt nødvendig å gjøre noe for å hjelpe
de mest utsatte rusmiddelavhengige. Lidelsene er store,
og vi når ikke menneskene godt nok med dagens tjenes­
tetilbud. Da må det være lov til både å tenke høyt og
nytt.
Regjeringens rusmiddelpolitikk har som overordnet
mål å redusere de negative konsekvensene av rusmiddel­
bruk for enkeltpersoner og for samfunnet. Målet for den
rusforebyggende politikken er å begrense skadelig bruk
av rusmidler, utsette debutalder og fange opp utsatte grup­
per og enkeltpersoner på et tidlig tidspunkt. Forebygging
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 841
2009

skal bidra til å hindre at rusmiddelproblemer oppstår og
utvikler seg.
Overordnet mål for tjenestene til personer med rusmid­
delproblemer er å sikre bedre og mer tilgjengelige behand­
lingstilbud. Personer som står i fare for å utvikle, eller har
utviklet, rusmiddelproblemer, har ofte behov for sammen­
satte tjenester over lang tid. Mange har utviklet somatiske
og psykiske lidelser i tillegg til sine rusmiddelproblemer.
Da er det viktig ikke bare med kvantitative tilbud, men
også med kvalitative tilbud over lengre tid.
Det er ingen tvil om at det er klare sammenhenger
mellom pris, tilgjengelighet og bruk av alkohol. Vi vet
hvor store skader bruk av alkohol kan føre til, og vi vet
at bl.a. begrensede salgs­ og skjenketider bidrar til å be­
grense forbruket. Det er derfor med stor spenning jeg ser
fram til hvordan de ulike partiene vil stemme når forsla­
get om innskrenking av alkohollovens maksimaltider for
skjenking av alkohol blir fremmet for Stortinget i løpet av
våren 2010.
Kommunene har i dag et omfattende ansvar for tjenes­
ter til personer med rusmiddelproblemer. Det er i dag store
variasjoner i organiseringen av rusarbeidet i kommunene.
Oppgavene kan være lagt til ulike enheter, som det loka­
le Nav­kontoret, sosialtjeneste utenfor Nav­kontoret, psy­
kisk helseenhet, rustjeneste, oppsøkende og hjemmebaser­
te tjenester eller aktivisieringstiltak. Dette fremmer ikke
samhandling på en god måte.
Det samlede budsjettforslaget for Helse­ og omsorgs­
departementet er på hele 128,7 milliarder kr. Sykehusøko­
nomien styrkes med 1 452 mill. kr, inkludert 42 mill. kr
fra rusplanen. Rusfeltet styrkes med 150 mill. kr, Om­
sorgsplan 2015 følges opp med 320 mill. kr, og Sam­
handlingsreformen styrkes med 372 mill. kr. I tillegg gis
det ekstra tilskudd til frivillige organisasjoner og priva­
te stiftelser. Det gjøres et godt arbeid på mange, mange
områder fra de frivillige organisasjonene. Vi har også
en rekke lavterskeltilbud som finansieres over Helse­ og
sosialdirektoratet.
Selv om Regjeringen har gjort og fortsatt gjør mye,
er det behov for å styrke satsingen på dette området. In­
kludert statsbudsjettet for 2010 har denne regjeringen økt
bevilgningene på rusfeltet med 835 mill. kr. Regjeringen
har satt i gang en rekke tiltak. Høsten 2007 ble Opptrap­
pingsplanen for rusfeltet lagt fram. Planen har 147 tiltak
innen forebygging, behandling, rehabilitering, forskning
og kompetansebygging, og nesten alle er fulgt opp i løpet
av de årene som har gått.
Rusmiddelpolitikk krever samarbeid på tvers av depar­
tements­ og etatsgrenser. Forebygging er viktig for å for­
hindre at rusmiddelproblemer oppstår. Rus må derfor få
en viktig plass i Samhandlingsreformen. Ventetiden på be­
handling for rusmisbruk må reduseres, behandlingen og
tiltakene skal være differensierte, og de pårørende til rus­
avhengige må følges opp enda bedre enn hva som er tilfel­
let i dag. Det finnes i dag ikke noe entydig svar på hvilke
tiltak som er bedre enn andre.
Fokuset må være at en på tvers av partigrenser, de­
partementer, etater, ideelle organisasjoner, kommuner og
fylkeskommuner finner fram til løsninger og tilbud som
forebygger rekruttering til rusmiljøet, og som kan gi
rusmisbrukere god og varig hjelp.
Wenche Olsen (A) [13:00:29]: Det er gjennom de siste
årene gjort en stor jobb innenfor psykisk helse både på
spesialistnivå og ute i kommunene. Opptrappingsplanen
har medført at over dobbelt så mange får hjelp i dag. En
ny ventelisteordning for barn og unge under 23 år medfø­
rer at 88 pst. får sin henvisning vurdert i løpet av fristen
på ti dager. Det er bra, men fortsatt er det mange som står
for lenge på venteliste.
Derfor er jeg glad for at helseministeren har satt i gang
et omfattende arbeid med ventelistene, hvor man fokuserer
på å finne gode tiltak for å redusere ventetiden.
For få dager siden ble vi rystet av et drap som ble satt
i sammenheng med psykiatrien. Farens kamp for å skaffe
sønnen hjelp berører oss alle. Det er vanskelig å forstå at
vi ikke kan forhindre at slikt skjer. Selvsagt er det mange
årsaker til disse tragiske hendelsene, og vi kan aldri for­
sikre oss om at slikt ikke vil skje igjen. Nå er det heldig­
vis ikke mange drap i Norge som begås av psykisk syke
personer, men det er viktig at vi tar lærdom av hva vi kan
gjøre annerledes.
Pårørende er en ressurs som fagpersoner må lytte til.
De pårørende kjenner sine best og ser hvordan den syke
har det. Når en pasient blir akutt psykisk syk, må han be­
handles like raskt som en som blir akutt somatisk syk. Det
må alltid være slik at akutte situasjoner er prioritert.
Med opptrappingsplanen er det lagt til rette for en ut­
bygging av psykiske helsetjenester. Vi har kommet et godt
stykke på vei, men vi er ikke i mål. I tillegg til de midlene
som er gitt innenfor opptrappingsplanen, har kommunene
også brukt av frie midler som egeninnsats. Derfor blir det
helt urimelig når vi hører om kommuner som vil kutte i
tilbudene innenfor psykiatrien. Jeg setter min lit til at det
som har kommet fram i media, er budsjettforslag, og at lo­
kalpolitikerne er seg sitt ansvar bevisst og skjermer om de
tiltakene som er bygd opp når de fram mot jul skal vedta
kommunens budsjett.
Det har også kommet fram i media at enkelte helse­
foretak skal ha foreslått å saldere sine regnskap innenfor
somatikken med midler som skulle vært brukt i psykia­
trien. Det er helt klart et brudd med opptrappingsplanen,
og jeg tar det som en selvfølge at de foretakene det gjelder,
retter opp i det, og at midlene blir tilbakeført psykiatrien.
Oppslag som dette skaper alltid diskusjon om det skal
være øremerkede eller frie midler, men skal lokaldemo­
kratiet overleve, kan ikke alt detaljstyres fra denne salen.
At vi i en periode markerer med øremerkede midler for å
vise en opptrapping, er greit. Hele opptrappingsplanen har
jo vært en bevisst satsing som det har vært bred politisk
enighet om både her på Stortinget og ute i kommunene.
Jeg har tiltro til at selv om midlene nå er lagt inn i
rammen, vil kommunepolitikerne følge opp dette viktige
arbeidet. Gjennom ti år er opptrappingsplanen fulgt, og
evalueringsrapporten viser at vi langt på vei har nådd pla­
nens kvantitative mål. Det er flott, og det gir oss et godt
grunnlag for å jobbe videre med de kvalitative målene.
Stortinget viste gjennom St.prp. nr. 63 for 1997--1998,
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
842 2009

Om opptrappingsplan for psykisk helse, at fokuset i stør­
re grad skulle retts mot psykiatri. Det har vi lyktes med,
men vi må jobbe med å få til en endringsholdning hvor
psykisk syke blir likestilt med somatisk syke. Det må være
like legitimt å si at du har en psykisk lidelse som å si at
du har en hjertelidelse. Derfor er jeg glad for at vi fortsatt
har en satsing på psykiatrien, hvor økningen innen psy­
kiatri er større enn i somatikk, og at det er et ekstra fokus
på barn og unge.
Samhandlingsreformen har fokus på samhandling og
forebygging. Det er viktige områder innen psykiatrien.
Vi ser i dag at problematikken i stadig større grad er en
blanding av psykiatri og rus. Det gir utfordringer innenfor
samhandling mellom flere fagområder og ikke minst in­
nenfor de forskjellige nivåene i helsevesenet. Det er mo­
menter vi må ta med oss når vi skal jobbe videre med
Samhandlingsreformen. Det må være et mål å få mer be­
handling over på kommunehelsetjenesten og bruk av am­
bulante team hvor pasienten kan få hjelp uten å være inn­
lagt. At det både for 2009 og 2010 er bevilget midler til
rekruttering av psykologer i kommunene, vil bidra til et
utvidet tilbud.
I forrige uke fikk vi høre at 36 av 40 i varetekt hadde
psykiske lidelser, og vi vet at mange innsatte også sliter
med psykiske lidelser og rusmisbruk. Derfor er jeg glad
for at vi i dette budsjettet har hatt mulighet til å støtte gode
tiltak som WayBack, Musikk i fengsel og frihet og andre
som driver et unikt arbeid for de innsattes psykiske helse
og rusproblemer.
Det området vi kanskje har størst mulighet til å få en
helsemessig gevinst på, er å forebygge psykiske lidelser.
Da er det viktig at den enkelte blir fanget opp raskt. På det
området er det et positivt samarbeid mellom det offentlige
og private.
Mange private og ideelle aktører bidrar til mye godt
helsearbeid innenfor psykiatrien. De har behov for en for­
utsigbarhet med mulighet for avtaler over en viss periode,
og det åpner lov om offentlige anskaffelser for.
Presidenten: De talere som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Dag Ole Teigen (A) [13:05:59]: Jeg hørte en syke­
husdirektør fortelle om da et sykehus begynte å operere
inn hofteproteser. En avis slo stort opp: Lange ventekøer
for å få operert inn hofteprotese. Året før var det ingen
ventekøer, men heller ingen hofteproteseoperasjoner.
Ventetidene ved norske sykehus må ned. For mange
må vente for lenge. Men bak de store gjennomsnittstal­
lene skjules ulike pasientgrupper. Hvor lenge venter hver
enkelt, og hvilke variasjoner er det innenfor gruppene?
Regjeringen har ryddet opp i mye innen sykehusøko­
nomi: store pensjonskostnader, vekst i pasientbehandlin­
gen finansieres fra 2008, midlene til investeringer har
økt, og lån i private banker er omgjort til driftskreditter
i Norges Bank. I 2010­busjettet følges Magnussen­utval­
get opp, og det blir rettferdig fordeling mellom regionene.
Mye er altså gjort, men mye gjenstår også. Et viktig om­
råde der vi har mulighet til å gjøre mer, er når det gjel­
der teknologi som kan gi kunnskap, informasjonsflyt og
styringsverktøy.
Stortinget vedtok i 2006 at Norsk pasientregister skul­
le bli et såkalt personidentif iserbart register, og forskriften
trådte i kraft 15. april i år. Jeg håper registeret blir et nyttig
styringsverktøy for å f.eks. sikre at de sykeste pasientene
blir prioritert først.
I dag vedtar Stortinget et godt budsjett, men et bud­
sjettvedtak er også begynnelsen på et arbeid for å sikre
at budsjettet blir brukt så hensiktsmessig som mulig. For
pasienter som har fått en alvorlig diagnose, er det vik­
tig å føle trygghet for at de får den beste behandlingen
som fins. Selv om det bare er komplette helseregistre,
som Kreftregisteret og Norsk pasientregister, som kan gi
oss den fulle oversikten, vet vi allerede mye om hva god
oppgavefordeling betyr.
Innen f.eks. en del kreftbehandling vet vi at progno­
sene er bedre for de pasientene som blir behandlet av ki­
rurger med god erfaring. Men i Norge er det mange sy­
kehus som utfører kirurgi på færre enn ti pasienter i året
med den samme krefttypen. Jeg husker at daværende stats­
råd, Sylvia Brustad, gikk hardt ut høsten 2007 og brukte
som eksempel at det var 55 sykehus i Norge som operer­
te tykktarmskreft. Pasientenes beste tilsier at noen oppga­
ver bør desentraliseres, mens andre blir sentralisert. Mens
eldre pasienter og kronikere har alt å tjene på å bli be­
handlet nært der de bor, kan kreftpasienter reise til andre
sykehus hvis det gir bedre prognose.
Jeg tror i hvert fall at det er viktig at de verktøyene vi
selv har vedtatt, får lov til å virke, og at vi som politikere er
åpne for å ta konsekvensene av den informasjonen de gir.
Noen ganger ville det sikkert vært lettere å være politiker
hvis verktøyene gav oss en annen informasjon enn det de
gjør, men pasientenes beste må uansett ligge til grunn.
Eivind Nævdal­Bolstad (H) [13:09:04]: I Høyres re­
gjeringstid startet vi arbeidet med utfordringene rundt
samhandling, og løsningene vi foreslo, skulle sørge for
bedre hjelp til pasientene og en bedre bruk av ressursene
i sektoren. Vi foreslo tiltak i 2005. Tidligere helseminis­
ter Sylvia Brustad la det på vent i tre år, før Bjarne Håkon
Hanssen tok opp igjen mange av forslagene og relanserte
det som sin store, nye reform.
Regjeringspartiene snakker veldig mye om samhand­
ling mellom de ulike helseinstitusjonene. De snakker om
en bedre og mer effektiv behandling, men tiltakene druk­
ner, dessverre, i flommen av store ord og visjoner. For
resultatene taler i grunnen for seg selv. Helsekøene øker,
underskuddene i helseforetakene øker, og vi faller stadig
på de internasjonale rankingene når det gjelder utnyttelse
av helsekronene vi bevilger.
For Høyre er det viktig at vi kan hjelpe og behandle pa­
sientene der de bor. Vi vil flytte mindre på pasientene og
mer på legene. I budsjettet for 2009 foreslo Høyre å bruke
400 mill. kr mer på helsehjelp der folk bor, bl.a. gjennom
å styrke lokalsykehusene og å sørge for flere oppsøken­
de helsetjenester. Ikke overraskende ble dette nedstemt av
de rød­grønne, og de gjorde med andre ord det motsatte
av det de sa den gang -- og for så vidt også her i salen i
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 843
2009

dag. I budsjettet for 2010 ønsker Høyre igjen å gjøre ord
til handling. Vi foreslår derfor 300 mill. kr til tiltak for å
sørge for behandling der pasientene bor. Dette er øremer­
kede midler som er innenfor rammen til økt aktivitet, og
det vil dermed ikke være noe kutt i resten av helsetilbudet.
I Helse Fonna finnes det i dag ingen tilbud for pasienter
med psoriasis som er avhengige av lysbehandling. I min
egen hjemkommune, Odda, er det flere pasienter som må
sette seg på bussen til Bergen for å få den behandlingen
de er avhengige av. En lysbehandling gjennomføres alt fra
én til tre ganger i uken, og den varierer i varighet, fra ett
minutt til 30 minutter. Man kan da spørre seg: Vil det ikke
være en bedre helsepolitikk hvis man faktisk hadde et lys­
behandlingstilbud ved f.eks. sykehuset i Odda? Dette ville
gjort at man kunne unngå at en pasient fra Odda må sette
seg på bussen, opptil flere ganger i uken, og ta en busstur
på tre og en halv time pr. vei for en behandling som kan­
skje varer ett minutt. Med de øremerkede midlene vi leg­
ger inn i budsjettet, vil det faktisk være mulig å sørge for
en utbygging ved f.eks. sykehuset i Odda, og sørge for et
bedre helsetilbud der folk bor.
Janne Fardal Kristoffersen (H) [13:12:20]: Politikk
handler om enkeltmennesker -- i alle fall gjør Høyres
politikk det.
Jeg skjemmes når jeg ser hvordan vi behandler de rus­
avhengige i Norge. Mange av dem har en tøff fortid. De
har dårlige levekår, psykiske problemer og få som bryr seg.
Rusavhengige er blant dem som opplever størst økning i
ventetid på nødvendig behandling. Ventetiden har økt med
nesten to uker bare på de to siste årene. Tre og en halv må­
neder er faktisk gjennomsnittlig ventetid, både for akutt
avrusning og behandling. I Helse Nord er ventetiden enda
lengre, der må man vente i fire og en halv måneder før man
slipper til. I verste fall er ikke den rusavhengige lenger
blant oss den dagen det finnes et ledig behandlingssted.
Jeg vil gjerne presisere at køen med rusavhengige som
trenger hjelp, har økt med 4 300 under regjeringen Stol­
tenberg. Er det bare i valgkampen at Arbeiderpartiet skal
ta seg av de svake, under mottoet «alle skal med»? Jeg vil
påstå at Regjeringen møter de rusavhengige med en kald
skulder -- ikke et varmt fellesskap, som Regjeringen så ofte
snakker om. Høyre har øremerket midler til rusavhengige
i sitt alternative budsjett, og jeg er glad for det, men det
undrer meg at regjeringspartiene alltid har stemt imot våre
forslag.
Nå sier statsråden at styringskravet skal presiseres. Hva
innebærer det? Hvor mange rusavhengige skal stå i kø ved
utgangen av dette året, og hvor lenge tenker statsråden at
de skal vente? For de rusavhengige hjelper det lite med
flotte festtaler fra Regjeringen. Og da er mitt spørsmål:
Har de rød­grønne tenkt å gjøre noe konkret for å bedre
tilbudet til denne pasientgruppen?
Høyre vil inngå flere avtaler med private aktører som
har ledig kapasitet, slik at pasientene kan får raskere hjelp
og større valgfrihet.
Mange private rusbehandlingsplasser er avviklet under
regjeringen Stoltenberg, uten at tilbudet er styrket tilsva­
rende i offentlig regi. Jeg undrer: Er det viktigere for Re­
gjeringen å ta hensyn til sin ideologiske allergi mot priva­
te behandlingstilbud enn å hjelpe den gruppen mennesker
som sitter nederst ved bordet -- hvis de sitter ved bordet i
det hele tatt?
Innenfor satsingen på rehabilitering vil Høyre øremer­
ke 150 mill. kr utover Regjeringens forslag, for å sikre
raskere og bedre behandling for rusmiddelavhengige og gi
bedre oppfølging til deres barn. Jo tidligere barn av rusav­
hengige får hjelp, jo større mulighet er det for at de skal
klare å mestre livet sitt. I stedet for å detaljstyre livet til
enhver innbygger og overstyre folk som klarer seg utmer­
ket selv, burde Regjeringen heller bruke ressurser på dem
som virkelig trenger det.
Laila Dåvøy (KrF) [13:15:56]: Vi har hatt en opptrap­
pingsplan innen psykisk helse, og vi er ikke i mål. Flere
har tatt til orde for det her i dag. Også fra regjeringspar­
tiene snakker man om at kvantiteten langt på vei er nådd,
men ikke kvaliteten. Vi mangler 2 700 tilpassede boli­
ger, og ventetidene er lange for mange. I går tok en ung
kvinne kontakt med meg. Hun har problemer med depre­
sjon -- ikke akutt syk, men i det offentlige går det ett år før
hun kan få komme til psykolog. Hvis hun har råd til det,
så kommer hun til å gå til en privat psykolog. Det er situa­
sjonen for mange. Det er stor mangel på tidlig diagnos­
tisering og forebygging av psykisk helse i kommunene
våre, og det er dårlig med samhandling mellom førstelin­
jetjenesten og andrelinjetjenesten. Vi har store utfordrin­
ger med dobbeltdiagnoser, altså mennesker som både lider
av en psykisk lidelse og har rusproblemer.
I dag kom det en ny rapport fra OECD, en helsetjenes­
teundersøkelse. Der står det følgende:
«På ett område skårer Norge blant de svakeste, og
det gjelder reinnleggelse for schizofreni og bipolare li­
delser innen 30 dager etter utskriving. OECD regner
reinnleggelser så kort etter utskriving som uplanlag­
te og en indikasjon på dårlig kvalitet i samhandlingen
mellom aktørene i helsetjenesten etter at pasienten er
skrevet ut fra en psykiatrisk institusjon.»
Med andre ord: Vi er absolutt ikke i mål. Vi skal
selvsagt ha omstilling, det er jeg enig i, ut fra et faglig
utgangspunkt.
Jeg må få spørre statsråden én gang til: Har jeg for­
stått det rett, at statsråden aksepterer å bruke mindre pen­
ger -- riktignok innenfor rammen -- på psykisk helse, gitt
at antall pasientbehandlinger øker med 10 pst.? Hvorfor i
all verden har vi da hatt en opptrappingsplan? Vi er altså
ikke i mål.
Sonja Mandt (A) [13:18:35]: I debatten har vi fått
høre at vi ikke oppfyller våre løfter på tannhelseområdet.
Jeg har lyst til å berolige dem som er bekymret for det.
Det er jo sånn at så store endringer ikke kan la seg ordne
over natten -- det tror jeg de fleste her i salen vet. Men jeg
beroliger dere med at Arbeiderpartiet står på det vi sier i
programmet vårt, at det offentlige gradvis skal ta et stør­
re ansvar for tannhelsetjenesten. Det skal vi jobbe for, og
det skal settes tak på hvor mye den enkelte selv skal dekke
av utgifter. Det følges godt opp i Soria Moria, og Regje­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
844 2009

ringen kommer til å utrede hvordan det skal ivaretas. Det
er en stor jobb, og det er mange løsninger, og det er flere
løsninger. Men én ting er sikkert: Vi kommer til å jobbe
for å oppfylle våre valgløfter på det området.
Jeg har lyst til å si at tannhelsetjenesten faktisk har blitt
mye bedre under rød­grønt styre. Vi har faset inn nye grup­
per, nye svake grupper, for å utjevne sosiale forskjeller. For
eksempel har alle på LAR gratis tannhelsetjeneste fra fyl­
keskommunen, og rusmisbrukere i kommunal rusomsorg
har også gratis offentlig tannhelsetjeneste. Vi har nå be­
vilget penger til pasientforsøk i forhold til amalgam, noe
jeg vet veldig mange er opptatt av med hensyn til plager
de har hatt. Vi har økt utdanningen, og vi har nå også bl.a.
opprettet 15 nye plasser for tannpleiere, som vi i denne
salen har vært opptatt av skal være en del av tannhelsetje­
nesten. Målet er 100, men 15 har kommet nå på Hedmar­
ken, og det er veldig bra. Vi ser fram til at resten kom­
mer. Fengselsinnsatte får tannbehandling. Når det gjelder
periodontitt, er reglene nå endret, slik at de som har store
plager, får dekket mer. Så her går det an å ha flere tanker
i hodet samtidig. Vi faser inn nye, samtidig som vi kan
jobbe med våre landsmøtevedtak.
Jeg har lyst til å gjøre en liten visitt til min medfylking
Per Arne Olsen, som med stor styrke meldte at dersom all
kapasitet ble brukt til private sykehus, så ville alle køer
vært borte. Det synes jeg høres veldig besnærende ut, men
etter det jeg vet, er det ikke slik at den private kapasiteten
er en fast og spikret størrelse. Den justeres etter etterspør­
sel -- slik pleier det i hvert fall å være i det private marke­
det. Så her er det snakk om hvor mye penger en har lyst
til å putte inn. Kaka som deles, er pr. i dag én størrelse.
Øker den, så får flere tilbud, men det betyr at vi må ta fra
den kaka som det offentlige får. Og det er ikke jeg villig
til.
Peter N. Myhre (FrP) [13:21:37]: Helseministeren
meddelte tidligere i dag at hun har vært mye på reise
i Norge siden hun tiltrådte. Jeg mener at hun også
burde koste på seg en rundreise til enkelte andre land
her på det europeiske kontinent. Det er mange land
hvor det ikke er helsekø. I 1993 var jeg på en befa­
ring som gjest hos helsevesenet i Paris. Der var prin­
sippet at når diagnosen var stilt og behandling skulle
gis, så var det opp til pasienten å velge hvilket syke­
hus han ville bli behandlet ved, eller han kunne overla­
te til legen å ta den avgjørelsen. Køer, fortalte informa­
sjonssjefen ved sykehuset til oss som var på besøk, det
hadde de hatt, men siste gang de hadde det, var da de
mottok 500 000 sårede soldater fra slaget ved Somme i
1916.
For sykehusene i Norge er en pasient noe som forverrer
sykehusets økonomi. I Frankrike er det omvendt. I Frank­
rike og andre land er helsevesenet stykkprisf inansiert. Å
behandle pasienter er altså lønnsomt for sykehuset. Sta­
ten betaler for pasientbehandlingen ut fra hvilken diagno­
se som er stilt, justert for eventuelle avvik under behand­
lingen. Finansieringsmodellen er den samme, uansett om
det dreier seg om et offentlig eller et privat sykehus. Og
-- som med det meste som er økonomisk lønnsomt -- det
blir gjort uten ventetid. Pasienten blir helbredet, fornøyd
og kan gå tilbake til jobb.
Jeg merket meg at helseministeren også advarte mot å
komme i en situasjon der det ikke er ventetid, siden det
vil medføre en betydelig overkapasitet. Hva slags men­
neskesyn er det? Hun mener, så vidt jeg forstår, at det er
bedre at folk går rundt -- eller rettere sagt ligger -- og har
det vondt enn at de blir behandlet. På den måten mener
helseministeren at en overkapasitet i helsevesenet er den
verste situasjonen man kan komme i. For Fremskrittspar­
tiet er det annerledes, vi mener at det er pasienten som
skal få stå i fokus. Her er den største forskjellen mel­
lom Fremskrittspartiet og de rød­grønne når det gjelder
helsepolitikk.
Lise Christoffersen (A) [13:24:19]: For 2010 styrkes
bevilgningene til drift av sykehus med nesten 1,5 milliar­
der kr utover pris­ og lønnsvekst. Det kommer oppå en
dobling av bevilgningene på 103 milliarder kr i perioden
2002--2009. Det er mye penger. Desto viktigere er det å få
mest mulig helse for hver krone. Utgifter til sykehus pres­
ses i været av mange grunner. Samhandlingsreformen tar
tak i noen av dem: Endret sykdomsbilde med flere eldre,
flere kronikere, manglende forebygging og finansierings­
systemer som ikke inviterer nok til samhandling til beste
for pasient og samfunn.
Noen sykehus er gått ut på dato, er tungdrevne og
med unødig høye driftsutgifter på bekostning av penger
til helse. Sykehuset Buskerud i Drammen er ett av dem.
Deler av bygningsmassen er fra 1887, påbygd på 1960­ og
1970­tallet, preget av dårlig vedlikehold og tilfredsstiller
ikke kravene til et moderne sykehus. Det er den somatiske
delen.
Psykiatrisk avdeling i Lier ble bygd i 1926 og er i meget
dårlig forfatning. VG kalte det i 2004 for Lille Murmansk.
Resten av psykiatrien er spredt rundt i fylket, mens forsk­
ning viser at 30--50 pst. av pasientene på somatiske av­
delinger også trenger behandling for psykiatrisk sjukdom,
og omvendt. Ett av mange eksempler: Kvinne, 60 år, inn­
lagt for manisk psykose, utagering og stort omsorgsbehov,
kjent diabetes, hjertelidelse, stoffskiftesykdom, urinveisli­
delse og nevrologisk lidelse. Behov for omfattende psykia­
trisk og somatisk medikasjon, og samordning av vurderin­
ger fra en rekke ulike spesialiteter. I dag fraktes pasienter
som henne fram og tilbake mellom de to sykehusene i
ambulanse eller taxi. Det gir neppe det beste -- og heller
ikke det billigste -- behandlingstilbudet.
Behovet for nytt sykehus har vært kjent i nesten 30 år.
Planen var et nytt, samlokalisert sykehus i god tid før hel­
sereformen i 2002. Men slik gikk det ikke. Siden har saken
vært på en ørkenvandring, helt til nå. I budsjettet for 2010
settes det av inntil 250 mill. kr i investeringslån til kjøp av
tomt på Gullhaug i Lier. Flertallspartiene i komiteen sier
at dette er en god måte å synliggjøre på at nytt sjukehus
på Gullhaug er et prosjekt med politisk støtte, og det er vi
i Buskerud utrolig takknemlige for. Det er et tydelig sig­
nal til Helse Sør­Øst om å få en kjøpsavtale på plass uten
unødig opphold. Komiteen er opptatt av at dette ikke skal
forsinke andre planlagte prosjekter i regionen. Det er hel­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 845
2009

ler ikke meningen. Berørte fylkesordførere har god dialog.
Forrige helseminister sa at oppstart i Østfold skal skje før
oppstart i Buskerud. Det står ved lag.
Så helt til slutt: Dette handler ikke bare om Buskerud.
Et nytt hensiktsmessig sykehus i Buskerud er også det
beste utgangspunktet helseministeren kan få for en vellyk­
ket samhandlingsreform i en folkerik del av Østlandsom­
rådet.
Bent Høie (H) [13:27:30]: Heldigvis har det i debat­
ten i dag gjennomgående vært rettet stor oppmerksomhet
både fra regjeringspartiene og fra opposisjonen mot de rus­
middelavhengige pasientene som vi har. Det er et område
der det helt åpenbart er behov for en forpliktende opptrap­
pingsplan, på samme måten som en har hatt det innen­
for psykiatrien. Det vil ‘
og bli fremmet et forslag om det i
Stortinget i dag, som dessverre ser ut til å bli nedstemt.
Men det som forblir uklart etter denne debatten, er om
det er Regjeringens forslag til statsbudsjett og proposi­
sjonens lovnad om en opptrappingsplan som gjelder, eller
om det er regjeringspartienes formulering i innstillingen.
I proposisjonen på side 112 står det:
«Erfaringene fra Opptrappingsplanen for psykisk
helse viser at det var nødvendig å sette konkrete mål for
dimensjonering, organisering og struktur på tjeneste­
ne. Basert på Stortingets behandling av St.meld. nr. 47
(2008--2009), vil departementet legge fram forslag om
en planmessig utvikling av det samlede tjenestetilbudet
til rusmiddelavhengige.»
Klarere går det ikke an å si at en har planer om å komme
med en opptrappingsplan tilsvarende det en har hatt innen
psykisk helse. Regjeringspartiene skriver i innstillingen til
statsbudsjettet på side 14 i sine særmerknader:
«Flertallet er opptatt av at rusfeltet blir ytterlige­
re styrket i årene som kommer etter at opptrappings­
planen utløper i 2010, eksempelvis gjennom en ny
opptrappingsplan.»
Denne gruppen har ikke behov for fortsatt uklarhet om
det vil komme en opptrappingsplan eller ikke. Jeg må i et
hvert fall be om at helseministeren klargjør om Regjerin­
gen har planer, som oppfølging av Stortingets behandling
av Samhandlingsreformen, om å komme med en egen plan
om en planmessig utvikling av det samlede tjenestetilbudet
til denne gruppen, etter modell av Opptrappingsplanen for
psykisk helse slik det står i proposisjonen -- eller om det
er regjeringspartienes betydelig svakere formulering som
gjelder på dette området.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:30:08]: Når det gjelder
situasjonen for Feiringklinikken, fikk jeg ikke noe svar på
mitt spørsmål i replikkordskiftet med statsråden om hva
hun vil gjøre for å sikre en faglig økonomisk og forsvar­
lig drift i framtiden. Det eneste hun kunne bidra med, var
å si at hun vil komme tilbake til Stortinget med en sak.
Men nå er det snart 2010, og jeg vil tro Feiringklinikken,
i likhet med alle andre helseinstitusjoner, har behov for å
vite hva slags økonomiske rammer de må forholde seg til
i 2010. Men siden statsråden ikke kan svare konkret på
hva hun vil bidra med, kan hun i det minste svare på når
hun har tenkt å komme tilbake til Stortinget med en sak?
Det blir tydeligvis ikke i 2009, og spørsmålet er hvor langt
ut i 2010 Stortinget, for ikke å snakke om de 250 ansatte
på Feiringklinikken, pasientorganisasjonene og eierne må
vente. Dette synes jeg er en uholdbar situasjon.
Kan statsråden her og nå redegjøre for Stortinget for
hvorfor man har løpt fra sine løfter for Feiringklinikken
for 2009? Det var lovnader som bl.a. ble gitt her i Stor­
tinget. Jeg legger selvsagt til grunn at statsråd Hanssens
løfter var på vegne av Regjeringen, at han ikke drev rundt
som en privatpraktiserende statsråd.
Jeg merket meg at representanten Helseth i sitt innlegg
var svært urolig og dypt bekymret over at Fremskrittspar­
tiet, Høyre og Kristelig Folkeparti i budsjettet har fore­
slått å nedlegge de regionale helseforetakene. Til informa­
sjon kan jeg si at Høyre aldri har støttet opprettelse av de
regionale helseforetakene, og vi har også i vårt program
at vi vil ha dem nedlagt.
Men til denne uroen og dype bekymringen hos Helseth
registrerer jeg to ting: for det første at han og Arbeiderpar­
tiet er såre fornøyd med situasjonen i Helse­Norge i dag
-- og de er vel snart de eneste -- og for det andre at han
allerede nå er bekymret for at de borgerlige partiene skal
vinne valget i 2011, siden han nå er så urolig over Høy­
res forslag om å legge ned de regionale helseforetakene.
Etter meningsmålingene å dømme, to måneder etter val­
get, er kanskje ikke hans bekymring reell. For pasienten
derimot vil det bety flere og bedre helsetilbud. Norge er
verdensmester i bruk av penger til helse, men scorer stadig
dårligere i undersøkelser om hva vi får ut av ressursene.
Det mener vi krever bedre organisering, mindre byråkrati,
færre direktører og flere helsearbeidere.
Tore Hagebakken (A) [13:33:09]: Vi er enige om at
vi står overfor utfordringer når det gjelder ventetid, psy­
kisk helse, rus, og sikkert mer. Vi er enige om at vi skal
satse mer på habilitering og rehabilitering. Men jeg vil
igjen minne om at vi aldri noen gang har brukt mer enn
vi bruker i dag på disse områdene. Hvis vi summerer hva
vi har brukt bare siden 2005 når det gjelder psykisk helse,
når det gjelder rus, og hva vi har økt når det gjelder pa­
sientbehandling, nærmere det seg altså 12 milliarder kr.
Da har jeg ikke nevnt pleie­ og omsorgssektoren og kom­
munal sektor og de frie inntektene der. Jeg er også klar
over at mye av de frie inntektene har gått til mer enn bare
å bygge ut tilbudet. Det har også gått til ting vi har vært
inne på her i dag, pensjonskostnader osv. Men det meste
har gått til å styrke velferden.
Sonja Sjøli sa jo at psykisk helse ikke skal bli noen
salderingspost. Det blir aldri noen salderingspost så lenge
vi har noe vi skulle ha sagt! Psykisk helse har sjølsagt
høy prioritet. Jeg minner om at siden 2005 er bevilgnin­
gene økt med 2,5 milliarder kr. På rusfeltet vil de regio­
nale helseforetakene i løpet av 2010 og 2011 gjennomfø­
re anskaffelsesprosesser overfor private som vil innebære
kjøp av tjenester for over 1 milliard kr.
Høyre har jo egentlig ikke noe mer penger enn oss,
men de velger altså å bruke hele veksten til pasientbehand­
ling øremerket til habilitering/rehabilitering, og til sam­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
846 2009

handlingstiltak. Det betyr at det med en slik politikk an­
takeligvis blir lengre køer for alle andre pasientgrupper.
Alt skulle jo tyde på det, særlig fordi Høyre sjøl sier at
denne veksten egentlig ikke er noen vekst. Hvis en da ikke
er med på veksten engang, må det jo bli tilbakegang og
lengre køer.
Men aller mest interessant synes jeg det er å spørre om
hvor Fremskrittspartiet henter sine penger fra. Hvis Frem­
skrittspartiet skulle framstå med sympatiske trekk når det
gjelder å ha engasjementer knyttet til helsesektoren, vil jeg
minne om at Fremskrittspartiet er ni ganger så opptatt av
skattelette, for det er ca. 18 milliarder kr Fremskrittspar­
tiet ønsker i skattelette, mens det er 2 milliarder kr mer
de vil legge inn til sykehusene. Hvor henter de pengene
fra? Jeg vil for ordens skyld minne om: Bistand 9 mil­
liarder kr, kultur 1 milliard kr, innvandring/asyl 5,3 mil­
liarder kr, dagpenger og sosialhjelp over 8 milliarder kr,
landbruk, fylkeskommuner som driver med videregående
skole, osv. Det er baksiden av den medaljen som Frem­
skrittspartiet prøver å få til å skinne så vakkert i dag. Det
er i hvert fall en politikk å bli dårlig av.
Are Helseth (A) [13:36:29]: Mange talere har i dag
kommentert forebygging og folkehelsearbeid. Forebyg­
ging av sykdom er både lett og vanskelig. Resultater av
forebygging inntrer både raskt og langsomt. Vi vil sammen
skape gode liv for individet og de pårørende. La oss da
begynne med det vi vet mye om, og som er enkelt å gjøre
noe med.
Verdens Helseorganisasjon har beregnet hvor stor andel
av tapte, friske leveår som skyldes alkohol, narkotika og
tobakk. I Vest­Europa er tobakk den viktigste faktoren,
mens alkohol har ansvaret for 12 pst. av tapte, friske leveår.
Narkotika står for ca. 1 pst. av tapte, friske leveår.
Det er glidende overganger mellom lavt alkoholbruk,
gråsoner og misbruk. Vi vet at en tiendedel av befolk­
ningen står for halvparten av samlet alkoholkonsum. Det
betyr at ca. 300 000 mennesker i Norge, omregnet, drikker
to og en halv flaske brennevin eller ni flasker vin pr. uke.
Forebygging på feltet er både enkelt og vanskelig -- enkelt
fordi vi har en resept: Det hjelper at varen har begrenset til­
gjengelighet, og det hjelper at varen verdsettes høyt -- også
prismessig. Men forebygging på feltet er også vanskelig,
fordi vi tror at politiske grep på tilgjengelighet og pris er
upopulært.
I valget mellom å drikke oss til mot og å være ekte
modige er det ingen tvil om at en modig alkoholpolitikk
vil redde mange liv og gi bedre dager for barn og andre
pårørende.
Jorodd Asphjell (A) [13:38:32]: Omtrent halvparten
av den voksne norske befolkningen vil rammes av en
psykisk lidelse i løpet av livet, og ca. 1 / 3 i løpet av ett år.
Opptrappingsplanen for psykisk helse viser at vi i
de ti årene som har gått, har økt bevilgningene med
ca. 8,9 milliarder kr når man ser kommunale tjenes­
ter og spesialisthelsetjenesten samlet. Det er ikke sånn
at når en går fra øremerkede midler til rammefinansi­
ering, svekker en overføringene til psykisk helse. Tvert
imot har statsråden sagt i oppdragsdokumentene at psy­
kisk helse skal ha en større vekst enn somatiske tjenes­
ter.
Da jeg hørte innlegget til representanten Sjøli, hadde
jeg en følelse av at representanten snakket mer til gal­
leriet enn om hva som er situasjonen i norsk helsepo­
litikk: I Trøndelag snakker vi om jammerdal, og det er
på en måte en god beskrivelse, synes jeg. Representanten
Bent Høie viste til at Norge ligger på andreplass i verden
når det gjelder ressursbruk innen spesialisthelsetjenesten,
men samtidig at vi ikke ligger i toppen når det gjelder
kvaliteten.
Da er spørsmålet mitt: Hva er oppskriften for å få bedre
helsetjenester? Er det mer penger inn i helsetjenesten?
Eller er det mer kvalitet og bedre organisering?
Etter at helseforetaksreformen ble innført, har drifts­
nivået på spesialisthelsetjenesten økt fra 53 milliarder til
over 100 milliarder kr. Investeringer til bygg og utstyr har
økt formidabelt. Vi har lokal og regional forankring i sty­
rene, som bidrar til god kompetanse, og til at folkevalgte
er tett på prosessene.
Når Høyre og Fremskrittspartiet nå sier at vi i dag
har en for topptung helsetjeneste i Norge, er da svaret å
legge ned de regionale helseforetakene og samle alt til
en sentral enhet? Eller er det sånn at de partiene nå øns­
ker å tilbakeføre spesialisthelsetjenesten, sykehusene, til
fylkeskommunene igjen?
Kjersti Toppe (Sp) [13:41:05]: Eg tek ordet fordi det
har kome ein sterk kritikk mot regjeringspartia si satsing
på rehabilitering og habilitering. Eg er einig med oppo­
sisjonen i at dette er eit viktig felt, men budsjettforsla­
get for 2010 legg til rette for ein generell aktivitetsvekst i
spesialisthelsetenesta på om lag 1,3 pst. Auken gjeld alle
pasientgrupper, ‘
og rehabilitering.
Forslaget om å fullfinansiera inntektsfordelinga i 2010
gir f.eks. Helse Vest eit godt grunnlag for vidare styrking
av rehabiliteringstilbodet. Oppfølginga av Samhandlings­
reforma vil ha stor betydning for habiliterings­ og rehabi­
literingsfeltet. For å få til ei god rehabilitering er det viktig
med gode, heilskaplege tenester.
Når det gjeld kjøp av private opptrenings­ og rehabili­
teringsinstitusjonar, er løyvinga auka frå 1 020 mill. kr i
2006 til 1 139 mill. kr i 2009. Det er også inngått avtale
om kjøp av tenester frå dei private rehabiliteringsinstitu­
sjonane gjennom ordninga Raskare tilbake.
Til Høgres kritikk. Eg meiner det er viktig å påpeika at
Høgre i sitt alternative budsjett ikkje har nye, friske midlar
til rehabilitering eller habilitering. Høgre har øyremerkt
585 mill. kr av den raud­grøne løyvinga innanfor ramma
av auka aktivitet i dei regionale helseforetaka og resirkule­
rer dette som auka satsing. Slik finst det også 300 mill. kr
meir til samhandling og til desentraliserte tenester. På eit
helsebudsjett på 128 milliardar kr plussar Høgre på berre
140 mill. kr i reine, friske pengar. Måten Høgre på fleire
område av helsefeltet har kome fram til dei ekstra satsin­
gane sine, minner meg faktisk om historia frå nytestamen­
tet der ein med to små fiskar og fem små brød klarte å
brødfø 5 000.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 847
2009

Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:43:31]:
Først vil jeg takke for mange gode innspill i debatten, selv
om jeg nok må si at jeg har sittet og undret meg over at
FN nylig har kåret Norge til verdens beste land å bo i. Jeg
tror nok kanskje at noen som hadde kommet innom her,
ikke akkurat ville ha kommet på den tanken.
Jeg skjønner jo at opposisjonen må bruke store ord,
men jeg synes det er viktig at det opposisjonen sier, er rik­
tig. Da kan jeg kanskje begynne med representanten Sjøli,
som sier at Regjeringen har nedprioritert rehabilitering.
Det er ikke riktig. Vi har ikke nedprioritert rehabilitering
i denne perioden. Vi har økt.
Så er det slik at man ønsker å få til en bedre rehabi­
litering. Men det er jo faktisk en av hovedårsakene til at
Regjeringen har lagt frem meldingen om Samhandlings­
reformen og det arbeidet som må gjøres i den sammen­
heng. Da har jeg lyst til å vise til at noen kommuner har
gjort det veldig bra på denne fronten, bl.a. Trondheim,
som har bygget helsehus -- hvor man kan få opphold etter
at man har hatt opphold i f.eks. spesialisthelsetjenesten
-- med godt rehabiliteringstilbud til befolkningen der. Så
vidt jeg vet, har de to hus med det tilbudet. Flere slike
hus må bygges ute i kommunene. Men det er alltid vans­
kelig å vente på noe, så vi må prøve å gjøre så godt vi
kan innen rehabilitering mens vi legger om til Samhand­
lingsreformen. Også i noen helseregioner er det mangel
på tilbud, spesielt i Helse Vest. Her ligger det en utford­
ring i å få bygget opp tilbud til folk som bor i denne
regionen.
Så er det blitt sagt fra Fremskrittspartiets side at kom­
muneøkonomien aldri har vært så dårlig. Det er ikke rik­
tig. Jeg er den første til å si at kommunene har mange opp­
gaver, men det er altså ikke slik at kommuneøkonomien
aldri har vært så dårlig som i denne perioden.
Jeg vil også si at når vi legger om, når vi er ferdig
med en plan og forutsetningen har vært at overføringene
til kommunene skal inngå i rammene, er det litt underlig
at man ikke har tillit til at kommunene kan prioritere. Jeg
er den første til å si at vi ikke aksepterer kutt i tilbudet
innenfor psykisk helse, men det er like fullt slik at vi må
ha tillit til at kommunene følger opp sitt arbeid.
Til Nævdal­Bolstad: Underskuddene i helseforetakene
har ikke økt. Det er faktisk slik at rekordunderskuddene
var i 2003 og 2004. Fra 2006 har det gått rett vei, og hel­
digvis er vi nå i en situasjon hvor vi er nær ved å være i
balanse.
Christian Tybring­Gjedde (FrP) [13:47:05]: Selv om
statsråden har vært på talerstolen nettopp, håper jeg at hun
kan tegne seg igjen, for jeg har et par--tre konkrete spørs­
mål til henne. Jeg stilte et tilsvarende spørsmål under fi­
nansdebatten -- det gjelder Aker sykehus. Jeg vet at det
har blitt stilt et spørsmål til statsråden også tidligere -- et
spørsmål som hun ikke svarte på.
En tverrpolitisk oslobenk har argumentert for at driften
ved Aker sykehus videreføres. Absolutt alle partier -- in­
kludert Arbeiderpartiet -- ønsker det. Det er noe pasiente­
ne ønsker, og det er noe de ansatte ønsker. Hvis man flyt­
ter driften fra Aker sykehus, fjerner man også mye av den
ekspertisen som finnes innenfor en rekke felt ved dette
sykehuset.
Statsråden sier at hun vil avvente prosessen, og se hva
som skjer. Men det er nå prosessen skjer, det er nå hel­
seekspertisen ved Aker sykehus søker seg bort fra syke­
huset, fordi Helse Sør­Øst gir signaler om at driften der
ikke skal videreføres. Det nytter ikke å avvente en prosess
samtidig som ekspertisen søker seg til andre sykehus -- og
tro at man etterpå kan skru på en bryter og få ekspertisen
tilbake. Slik fungerer det ikke, og det tror jeg statsråden
er klar over. Derfor burde dette bekymre statsråden. De
politiske signalene må jo komme i forkant av beslutnin­
gen -- og ikke i etterkant, etter at den er blitt fattet. Alle
de andre endringene som gjøres i hovedstadsområdet når
det gjelder sykehus, er jo avhengige av hvor vidt driften
på Aker sykehus videreføres. De politiske signalene må
komme nå, ikke i januar eller februar -- eller når det passer
Regjeringen.
De konkrete spørsmålene til statsråden er: Dersom
Helse Sør­Øst beslutter å legge ned Aker sykehus, vil Re­
gjeringen overprøve den beslutningen og videreføre drif­
ten ved Aker sykehus -- i tråd med ønsket fra arbei­
derpartipolitikere, senterpartipolitikere og SV­politikere i
hovedstadsområdet -- eller vil den ikke? Vil de rød­grøn­
ne fortsette sin politiske retorikk om opprettholdelse, som
i politisk realitet betyr nedleggelse? Hva mener egentlig
statsråden selv om driften ved Aker sykehus? Det går an å
ha en selvstendig mening -- eller er hun helt uten mening
i denne saken?
Presidenten: Sonja Irene Sjøli har hatt ordet to ganger
og får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Sonja Irene Sjøli (H) [13:49:43]: Jeg registrerer at re­
presentanten Hagebakken lover at det psykiske helsetilbu­
det ikke skal reduseres. Det betyr at vi får beholde tilbudet
i Akershus -- også de 18 plassene ved Elvestad i Nes.
Statsråden mener at opposisjonen bruker store ord når
det gjelder tilbudet om rehabilitering. Det betyr vel at
statsråden mener at de 50 pasientorganisasjonene og re­
habiliteringsinstitusjonene snakker usant -- det er de som
opplever det vi framfører som reelt. Jeg kan ikke tolke
statsråden på annen måte.
Jeg registrerer i tillegg at statsråden ikke svarer på
mine spørsmål om psykisk helse og den planlagte ned­
trappingen i Akershus -- heller ikke om situasjonen ved
Feiringklinikken.
Presidenten: Laila Dåvøy har hatt ordet to ganger og
får ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Laila Dåvøy (KrF) [13:50:42]: Jeg ønsker å si -- vel­
dig kort -- noe om pensjon og de ideelle institusjonene.
De midlene som er satt av til økte pensjonskostnader her,
er foreslått inntatt i de regionale helseforetakene ut fra
det kriteriesystemet Magnussen­utvalget har sagt man skal
fordele midlene etter. Min henstilling til Regjeringen og
statsråden er at man sørger for at midlene kommer direkte
til de institusjonene som får økte pensjonskostnader. Jeg
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010
848 2009

har forstått det slik på regjeringspartiene at en ikke får lov
til å bruke disse midlene på noe annet, og at de skal trek­
kes tilbake. Da må de iallfall kunne gå til dem som trenger
det.
Til sist: Jeg forstår det slik, og jeg konstaterer at stats­
råden aksepterer å bruke mindre penger innenfor psykisk
helse, i spesialisthelsetjenesten, der det med de 10 pst.­ene
menes pasientbehandling. Og om man bruker mindre
penger, så er det greit. Det er min oppfatning.
Presidenten: Bent Høie har hatt ordet to ganger og får
ordet til en kort merknad, begrenset til 1 minutt.
Bent Høie (H) [13:51:54]: Først vil jeg anbefale stats­
råden å ta ordet en gang til og velge å svare på spørsmål
fra opposisjonen -- istedenfor å prøve å motbevise det som
er kommet fram i innlegg fra opposisjonen.
Så til en del angrep fra Arbeiderpartiet på Høyres alter­
native budsjett. Det er helt riktig at Høyre velger å priorite­
re økninger i spesialisthelsetjenesten til de gruppene som
vi mener er underprioritert fra før -- spesielt innenfor re­
habilitering og rus -- og få bedre samhandling i tjenestene.
Men å legge til grunn at det betyr at helsekøene vil vokse,
er feil. Høyre blir nå beskyldt for å bruke for lite penger,
og vi blir beskyldt for å bruke for mye penger. Represen­
tanten Asphjell stilte spørsmålet om mer penger var løs­
ningen. Nei, løsningen er å gjøre ting på andre måter. Og
hvordan Høyre har tenkt å løse dette på andre måter enn
det Regjeringen har foreslått, har jeg redegjort for i mitt
innlegg, på en utmerket måte.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:53:21]: Det var for så vidt
representanten Hagebakken som fikk meg til å ta ordet
etter den skyllebøtta, eller påstanden, som representanten
kom med. Jeg skal prøve å bruke litt tid på herr Hage­
bakkens innlegg. Som Hagebakken helt korrekt sa, har vi
aldri brukt mer penger i helsebudsjettet, og det kommer
sikkert bortimot alle helseministre -- også etter den nåvæ­
rende -- til å kunne si, for utviklingen i samfunnet generelt
sett gjør jo at pengebruken øker, år for år.
Men det som burde bekymre representanten Hagebak­
ken, er det vi får igjen for pengene vi bruker. For det er
klart at når vi sier at vi aldri har brukt mer penger, er det
et illevarslende signal at ventelistene øker, at ventetidene
øker, og at antall rusmisbrukere som venter på behandling,
øker. Det står snart 4 500 mennesker i kø og venter på livs­
nødvendig behandling for å komme seg ut av rushelvetet.
I tillegg ser vi at når opptrappingsplanen er ferdig og an­
svaret overført til de enkelte helseforetakene -- ikke minst
til kommunene -- har man begynt å kutte. Man har begynt
å kutte innenfor psykiatrien faktisk før man har fått mål­
oppnåelse i henhold til opptrappingsplanen. Man er ikke
i mål når det gjelder antall psykiatere, man er ikke i mål
når det gjelder antall psykologer ute i kommunene, og man
er ikke i mål når det gjelder behandlingsplasser. Da er det
jo underlig at man først avslutter opptrappingsplanen og i
tillegg aksepterer at kommunene kan begynne å stramme
inn og redusere. Det er et problem.
Så til det å behandle pasienter på sykehus. Det er klart
at incitamentet til å behandle flere pasienter er tatt helt
bort, fordi Regjeringen gjennom omleggingen av innsats­
styrt finansiering og basisfinansiering gjør hver enkelt pa­
sient i dette landet som skal inn på sykehus, til en utgifts­
post, og ikke en inntektskilde, slik det er bl.a. i Frankrike,
som representanten Peter N. Myhre viste til.
Vi kunne til og med lese i dag, knyttet til en undersøk­
else som er gjort i det norske helsevesenet, om at Norge er
på topp når det gjelder antall ansatte, altså helsepersonell
i sykehus. Ja, vi er også nærmest på topp når det gjelder
bruken av helsekroner pr. innbygger. Da er det ufattelig
at vi ikke klarer å løse flere av problemene som faktisk er
der ute. Og det må Regjeringen ta inn over seg.
Det som er problemet, er ikke legene. Det som er proble­
met, er heller ikke annet helsepersonell i sykehusene. Det
er heller ikke mangel på muligheter for behandling. Men
mangelen er på ledelse, og den øverste lederen sitter i
Regjeringen.
Presidenten: Presidenten er i tvil om uttrykket «rus­
helvete» er et godt parlamentarisk uttrykk.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [13:56:46]:
Først bare en merknad som gjelder Feiringklinikken. Jeg
har sagt jeg skal orientere om den situasjonen senere.
Vi har sagt at Feiringklinikken har gjort en viktig jobb,
de gjør en viktig jobb, og at Helse Sør­Øst har en av­
tale med Feiringklinikken -- og kommer også til å ha det.
Jeg skal komme tilbake til saken, som jeg også har sagt
før.
Så til Tybring­Gjedde, fordi det var han som fikk meg
til å ta ordet nå. Når det gjelder Oslo og sykehustilbudet til
Oslos innbyggere, vil jeg fastholde det jeg sa da Tybring­
Gjedde ikke var i salen, nemlig at Oslos befolkning er de
i landet her som har det desidert beste sykehustilbudet.
Det var en helt klar forutsetning når vi slo sammen
Helse Sør og Helse Øst, at man skulle se på en samordning
av sykehustilbudet i Oslo for å få bedre effekt og bedre
utnyttelse av tilbudet. Det er også ut ifra at man kan ikke
ha alt alle steder.
Som et ledd i dette ble Oslo universitetssykehus etab­
lert 1. januar i år. Oslo universitetssykehus består altså
av de tidligere helseforetakene Aker universitetssykehus,
Ullevål universitetssykehus og Rikshospitalet. De tilbyr
lokal sykehustjeneste til Oslos og Follos befolkning samt
mer spesialiserte tjenester til helseregionen og landet for
øvrig.
Oslo universitetssykehus har nedsatt et prosjekt som
har anbefalt en samling av lokalsykehustjenestene i ett
storbysykehus. Disse forslagene er ikke behandlet av sty­
ret for Oslo universitetssykehus, og prosjektets rapport
har derfor kun status som et saksforberedende dokument.
Det ville være litt spesielt hvis jeg som statsråd skulle
gripe inn i et saksforberedende dokument, når Helse Sør­
Øst har fått et klart styringsmandat på at man må få til
en samordning. Når det gjelder Aker, kan ikke jeg for­
skuttere hva som vil skje endelig. Den prosessen mener
jeg må foregå både med Helse Sør­Øst og med Oslo
kommune.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010 849
2009

Tore Hagebakken (A) [13:59:41]: Jeg tenkte jeg
skulle benytte anledninga til å takke for debatten.
Det har vært en frisk debatt, og det er et stort engasje­
ment. Det gjør at jeg tror vi har god prognose, for å bruke
det uttrykket, når det gjelder Samhandlingsreformen og
det vi skal gjøre sammen der -- flest mulig av oss, håper
jeg. Der kan vi enes om viktige, gode, smarte grep for
framtidens helsevesen, der kommunene skal få en større
og viktigere rolle.
Det blir fokusert på at vi har brukt så mye penger, men
likevel er problemene så store. Litt har vi fått ut av de pen­
gene, da! Nå må jeg nesten gjenta meg litt, men det er ikke
et ukjent fenomen i den politiske verdenen. Et tall jeg ikke
har brukt ennå, er at siden 2005 har vi hatt 64 000 flere
opphold ved våre sykehus. Det er 100 000 flere pasienter
som har blitt behandlet, og vi har en kraftig økning også
i de polikliniske konsultasjonene. Så det er ikke bare slik
at køene er blitt lengre, vi har fått store og veldig mange
positive resultater.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet i sak nr. 1.
(Votering, se side 884)
S a k n r . 2 [14:00:57]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endringer
i statsbudsjettet for 2009 under Helse­ og omsorgsdepar­
tementet (Innst. 89 S (2009--2010), jf. Prop. 37 S (2009--
2010))
Bent Høie (H) [14:01:29] (komiteens leder og ordfører
for saken): Denne saken dreier seg om endringer i stats­
budsjettet for 2009. Grunnen til at jeg tar ordet, er at det
her ligger forslag og merknader fra mindretallet som er
av betydning.
Det er overraskende å se at Regjeringen velger å dra
inn relativt små beløp på poster som for dem som mottar
disse pengene, vil ha veldig stor betydning. På kap. 718,
post 21 for rusforebyggende tiltak, velger altså Regjerin­
gen å dra inn 1,1 mill. kr, som ikke er disponert i 2009,
selv om alle vet at det foreligger søknader på denne pos­
ten som langt overgår postens størrelse. Dette er også en
post som Stortinget i flere omganger har vært opptatt av
å øke.
Opposisjonen foreslår at disse 1,1 mill. kr overføres til
2010 og brukes bl.a. til organisasjonen Barn av rusmisbru­
kere og Det nytter­prosjektet i regi av Actis. Det nytter­
prosjektet, i regi av Actis, kommer til å ha møte her på
Stortinget i morgen, og det er et fantastisk prosjekt, som
viser nettopp at behandling av personer som er rusmiddel­
avhengige, gir positive resultater, og at det er fullt mulig å
bli rusfri. Dessverre vil ikke dette forslaget få flertall, og
pengene går inn i det vi kan kalle det store sluket.
Det samme gjelder på kap. 719 post 70 om hivfore­
byggende arbeid, der det står igjen 300 000 kr, som Re­
gjeringen velger å bruke til den store inndekningen, i ste­
det for å la de pengene bli overført til neste år, som er fullt
mulig. Dette skjer på et område der en har vedtatt en ny
hivforebyggende plan, som på ingen som helst måte er
fulgt opp med bevilgninger. Det er mange gode prosjek­
ter som disse 300 000 kr kunne blitt brukt på. Allikevel
velger regjeringspartiene å stille seg i rekken bak Regje­
ringen og er ikke villig engang til å gjøre denne endrin­
gen. Det må igjen settes i sammenheng med at en i fore­
gående sak behandlet et budsjett på over 100 milliarder kr,
der regjeringspartiene ikke mannet seg opp til å flytte på
en eneste krone.
Ellers i innstillingen har også opposisjonen tatt opp
utfordringen knyttet til at Stortinget i Innst. S. 270 for
2007--2008 var med og bevilget 320 mill. kr som skulle gå
til å dekke de private helseinstitusjonenes pensjonskost­
nader. I denne saken legger Regjeringen opp til at disse
pengene skal fordeles mellom helseforetakene i tråd med
Magnussen­utvalgets innstilling og ikke i samsvar med
det som var Stortingets intensjon, nemlig at disse pengene
skulle gå til de private institusjonene der pensjonskostna­
dene oppsto. Dette tar opposisjonen opp i sine merknader,
men dessverre blir det ikke flertall. Jeg håper at helsemi­
nisteren, når man velger å fordele det på en annen måte, i
hvert fall sørger for at de regionale helseforetakene tar et
oppgjør seg imellom, slik at pengene når fram til dem som
Stortinget hadde som intensjon at pengene skulle fram til.
Hvis ikke det skjer, må Stortinget følge dette opp på en
annen og egnet måte.
Så tar opposisjonen opp merknader knyttet til Feiring­
klinikken igjen. Det trenger jeg ikke å gjenta. Der er det
blitt lovt mye -- lite er blitt fulgt opp. Det gjøres heller ikke
i denne saken, dessverre.
Med dette tar jeg opp forslaget som Høyre er med på.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Presidenten: Representanten Bent Høie har tatt opp
det forslaget han refererte til.
Kjersti Toppe (Sp) [14:05:53]: Helse­ og omsorgsde­
partementet legg i proposisjonen fram forslag om endrin­
gar av løyvingane under enkelte kapittel i statsbudsjettet
for 2009. Komiteens fleirtal, Arbeidarpartiet, Sosialis­
tisk Venstreparti og Senterpartiet, støttar Regjeringas for­
slag.
Når det gjeld tiltak for å sikra framleis bruk av Feiring­
klinikken i 2010, vil vi visa til fleirtalsmerknaden under
dette kapitlet i budsjettinnstillinga for 2010.
Når det gjeld prinsippet for fordeling av løyving til
pensjonskostnader for private institusjonar, viser vi til vår
merknad om dette i budsjettinnstillinga for 2010.
Kritikken av at vi ikkje endrar på nokon ting i bud­
sjettet, vil eg tilbakevisa. Vi har jobba med budsjettet,
og det finst fleire måtar å sikra midlar til dei områda
som vi ønskjer å prioritera. Når det gjeld dei endringane
som ligg her, har vi ikkje sett at det har vore nødven­
dig å gå inn på dette, men vi arbeider i forhold til end­
ringar på neste års budsjett. Det er eit arbeid vi gjer heile
tida.
8. des. -- Endringer i statsbudsjettet for 2009 under Helse­ og omsorgsdepartementet
850 2009

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 2.
(Votering, se side 896)
S a k n r . 3 [14:07:34]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om samtykke
til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 61/2009
av 29. mai 2009 om innlemmelse i EØS­avtalen av direktiv
2004/24/EF, direktiv 2004/27/EF, direktiv 2004/28/EF og
forordning (EF) nr. 726/2004, om legemidler til mennes­
ker og dyr (legemiddelpakken), samt tilhørende rettsakter
(Innst. 57 S (2009--2010), jf. St.prp. nr. 93 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 899)
S a k n r . 4 [14:08:33]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om samtykke
til godkjennelse av EØS­komiteens beslutning nr. 62/2009
av 29. mai 2009 om innlemmelse i EØS­avtalen av kom­
misjonsforordning (EF) nr. 1277/2005 av 27. juli 2005
om utgangsstoffer for narkotika m.m. (Innst. 56 S (2009--
2010), jf. St.prp. nr. 94 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 900)
S a k n r . 5 [14:09:19]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i legemiddelloven (Innst. 49 L (2009--2010), jf. Prop.
26 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 900)
S a k n r . 6 [14:09:40]
Innstilling fra helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
ger i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. (innføring
av automatisk frikortordning og etablering av nødvendi­
ge registre m.m.) (Innst. 90 L (2009--2010), jf. Prop. 20 L
(2009--2010))
Presidenten: Torodd Asphjell har bedt om ordet.
Jorodd Asphjell (A) [14:10:17] (ordfører for saken):
Jeg heter Jorodd, men sønnen min heter Torodd, og faren
min heter Odd. Det er mange som har lurt på hvor­
for jeg heter Jorodd. Men det er så enkelt som at moren
min heter Jorunn, og faren min heter Odd, og så ble
det Jorodd. Hadde de fått ei jente, hadde jeg sikkert hett
Oddrun.
Som saksordfører for Prop. 20 L, altså innføring av
automatisk frikortordning og etablering av nødvendige re­
gistre, er jeg glad for at det er en samlet komité som slut­
ter seg til Regjeringens forslag om å foreta nødvendige
endringer i folketrygdloven, helseregisterloven og spesia­
listhelsetjenesteloven, slik at vi kan innføre en automatisk
frikortordning.
Automatisk frikortordning vil bedre rettighetene til
brukerne og gjøre offentlig sektor langt enklere. Bruker­
ne vil nå slippe å samle på kvitteringer og selv sette fram
krav om frikort overfor Nav. Ordningen vil i første om­
gang omfatte egenandeler som går inn under egenandels­
tak 1, som er utgifter til legehjelp, psykologhjelp, viktige
legemidler, sykepleieartikler og pasienttransport.
Regjeringen har samtidig varslet at det vil bli vurdert å
utvide ordningen til også å omfatte egenandelstak 2 på et
senere tidspunkt. Samtidig heves aldersgrensen for gratis
helsetjenester under egenandelstak 1 fra 12 til 16 år, som
gjør det lettere for unge å oppsøke lege og psykolog ved
behov.
Ettersom flere vil få sikret sine rettigheter med denne
ordningen, og ved at aldergrensen økes fra 12 til 16 år,
vil refusjon av egenbetalingen føre til en samlet besparel­
se på 155 mill. kr for brukere av helsetjenester knyttet til
dagens ordning.
Komiteen er gjort oppmerksom på at det etter at propo­
sisjonen ble godkjent i statsråd 16. oktober 2009, er opp­
daget en inkurie som går ut på at det ikke er foreslått at
den nye § 6c i helseregisterloven føyes til opplistingen i
§ 22 i samme lov som omhandler rett til innsyn. Komiteen
fremmer derfor følgende forslag:
«I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og be­
handling av helseopplysninger skal § 22 andre ledd
lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6c, 7
og 8, har den registrerte på forespørsel i tillegg til in­
formasjon som nevnt i § 21 første ledd, rett til å få
opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte som
behandles, og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopp­
lysningene så langt innsyn ikke svekker sikkerhe­
ten.»
Presidenten: Presidenten er glad for navnehistorien til
familien Asphjell, så det skal hun legge seg på minne.
Laila Dåvøy (KrF) [14:13:20]: Jeg tok ordet for å for­
klare en merknad under punkt 2 i innstillingen, som går
på betaling for helsehjelp som utføres poliklinisk av andre
helsepersonellgrupper enn leger. Det er de tre opposisjons­
partiene i komiteen som har skrevet merknaden. Grunnen
til at jeg tok ordet, er at dette også henger sammen med
statsbudsjettet. Jeg tok opp saken i mitt første innlegg i
sak nr. 1, så jeg skal ikke gjenta den.
Dette dreier seg om at regelverket for innsatsstyrt fi­
nansiering ble endret i 2009, slik at tjenester utført av
8. des. -- Endringer i folketrygdloven og helseregisterloven m.m. 851
2009

annet helsepersonell eller leger ble inkludert i beregnings­
grunnlaget. Det gjaldt ikke fysioterapeuter -- de ble ikke
tatt med. Grunnen var at på en del sykehus får de en direk­
te folketrygdrefusjon fra Nav. Så er det altså slik at denne
folketrygdrefusjonen forsvinner ut gjennom statsbudsjet­
tet, og det er vi bekymret for. Derfor har vi på slutten av
merknaden kommet med en veldig myk og fin henstilling
til Regjeringen om å vurdere mulighetene for å behand­
le fysioterapeuter som annet personell på poliklinikkene,
altså med muligheten for å komme inn i ISF­systemet, og
eventuelt å kunne ta egenandel. Slik vil de komme inn
under den samme ordningen som de andre. Det går jo på
at man da får en direkte refusjon til sykehuset. Det som
man ser i statsbudsjettet, er at midlene fra folketrygden er
lagt inn i rammen, jevnt utover alle de regionale helsefo­
retakene. Det er vi veldig bekymret for at kan gå ut over
en del pasientgrupper.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 6.
(Votering, se side 901)
S a k n r . 7 [14:15:22]
Innstilling frå helse­ og omsorgskomiteen om endrin­
gar i patentlova (unntak frå patentvernet for utprøvingar
av legemiddel) (Innst. 50 L (2009--2010), jf. Prop. 27 L
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 902)
S a k n r . 8 [14:15:53]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilgnin­
ger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsde­
partementet, Barne­, inkluderings­ og likestillingsdeparte­
mentet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
(Innst. 15 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010) med
Tillegg 3 (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til
1 time og 30 minutter, og at taletiden fordeles slik:
Arbeiderpartiet 35 minutter, Fremskrittspartiet 20 mi­
nutter, Høyre 15 minutter, Sosialistisk Venstreparti 5 mi­
nutter, Senterpartiet 5 minutter, Kristelig Folkeparti
5 minutter og Venstre 5 minutter.
Videre vil presidenten foreslå at det blir gitt anledning
til replikkordskifte innenfor den fordelte taletid på inntil
tre replikker med svar etter innlegg fra partienes hoved­
talere og inntil fem replikker med svar etter innlegg fra
statsråden.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Robert Eriksson (FrP) [14:17:36] (komiteens leder):
Vi har vært igjennom et turbulent år på mange måter,
kan vi vel si, på arbeidsmarkedet. Vi fikk beskjed i
fjor høst om at vi ville gå inn i en lavkonjunktur­
periode og en periode med økt arbeidsledighet. Det har
vi også opplevd i en god del bransjer, spesielt innen­
for bygg­ og anleggsbransjen, som kanskje var den bran­
sjen som ble hardest rammet først. Vi fikk en økning
i ledigheten utover vinteren 2009 og fram til somme­
ren 2009. Det høyeste registrerte ledighetstallet til Nav,
meg bekjent, var vel i juli i år, da vi hadde 78 409 helt
ledige.
Så har det vært en positiv utvikling fra sommeren og
fram til i dag. Da begynte ledighetstallene å gå ned. Ved
utgangen av oktober hadde vi igjen en ledighetsprosent på
2,6 pst. Da var det registrert 68 283 helt ledige.
Det er også gledelig, som jeg har merket meg, at SSBs
prognoser fram til 2011 spår at vi vil få en ledighetstopp
med 12 000 færre ledige enn tidligere beregnet.
Jeg registrerer også at i en annen sak som vi har til
behandling i dag, Prop. 42 S, har Regjeringen redusert
bevilgningene til dagpenger med 800 mill. kr for inne­
værende år. Jeg vil sitere hva Regjeringen selv skriver i
proposisjonen:
«I lys av utviklinga i arbeidsløysa dei siste måne­
dane, utbetalingane hittil i år og utsiktene på arbeids­
marknaden framover vil utbetalingane til dagpengar bli
lågare enn tidlegare lagt til grunn.»
Fremskrittspartiet synes det er bra, synes det er posi­
tivt, og har derfor også lagt det til grunn i sitt alternative
budsjett. De signalene vi har fått om at vi vil få en redu­
sert ledighet, har vi lagt til grunn når vi også har laget vår
politikk. I tillegg har vi tro på en mer fleksibel arbeids­
markedspolitikk, med et bedre arbeidsmarked, med lave­
re skatter og avgifter. Det vil gjøre det enklere for bedrif­
tene å holde hjulene i gang, som også gjør at man unngår
en rekke konkurser, noe vi så toppet seg i sommer, som
vil kunne føre til at flere kan være i jobb. Den politikken
ønsker vi å videreføre framover. Jeg tror også at det vil gi
lavere ledighet i 2010.
Vi har også vært innom en debatt i høst som har uroet
mange, nemlig at vi fra i år til neste år vil få en økning
i trygdeutbetalingene på over 30 milliarder kr. Det er en
utvikling som jeg tror de aller fleste av oss er enige om at
ikke kan fortsette, og at man må iverksette tiltak som gjør
at man bremser utviklingen i trygdeutbetalingene.
Bare innenfor sykepengekapittelet registrerer jeg at
man har lagt opp til en økning fra 2009 til 2010 på nærme­
re 5 milliarder kr. I tillegg er det også interessant å regist­
rere sykefraværsstatistikken fra 2001 og fram til 2009, der
det faktisk har vært en oppgang blant de yngre arbeids­
takerne, altså aldersgruppen 16--29 år, mens det i alders­
gruppen 50--69 år har vært en nedgang på nesten 10 pst.
Derfor tror jeg vi skal ta en grundig debatt for å se om det
er noen endringer i tilknytningen til arbeidslivet, og hvor­
dan man kan få ned ledighetstallene også for den yngre
gruppen. Er det slik at moralen er høyere blant de eldre
arbeidstakerne, altså at sykenærværet er høyere blant dem
enn blant de yngre? Det synes jeg også man kunne ha gått
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
852 2009

nærmere inn på med tanke på den utviklingen som er på
budsjettet for 2010.
Jeg registrerer også det som overlege Sven Conradi ved
Sunnaas sykehus sier til Dagsavisen i dag: «Dagens syke­
lønnsordning er en sovepute». Hans erfaring er at mange
heller blir sykere av å gå sykmeldt i opptil et år. Da er
det viktig for Fremskrittspartiet å iverksette yrkesrettet att­
føring på et tidlig tidspunkt og senest etter 16 uker. Det
er viktig at sykmeldte som ikke er tilbake på jobb etter
to måneder, altså åtte uker, sendes til spesialistutredning,
som Fremskrittspartiet har tatt til orde for tidligere.
Det er viktig at vi får Nav til å fungere. Nav skal ha en
nøkkelrolle for bl.a. å få sykmeldte tilbake til arbeid. Det er
skuffende å registrere at de endringene vi gjorde i sykmel­
dingspraksisen til legene i 2007, ennå ikke fungerer godt
nok i Nav­systemet og ikke er fulgt opp tilfredsstillende.
Der hadde jeg håpet at statsråden og Regjeringen kunne
ha vært mye mer offensive på et langt tidligere tidspunkt,
slik at vi faktisk kunne ha klart å få ned sykefraværet for
en god del mennesker.
I tillegg er det viktig at vi må prøve å få bort alle gra­
tispassasjerer i sykelønnsordningen. Det tenker jeg ikke
minst på når vi ser at en del arbeidsgivere og arbeidstakere
bruker sykelønnsordningen i stedet for permitteringsord­
ningen. La meg i så henseende sitere hva seniorrådgiver
Knut Røed uttalte i Dagens Næringsliv den 26. november
i år:
«Det er vanskelig å se bort fra at sykmelding bru­
kes blant annet som alternativ til permittering i en
omstillings­ og nedgangsperiode.»
Det er for meg en uakseptabel måte. De som ikke er
syke, skal heller ikke gå på en sykelønnsordning, mens
de som er syke, skal ha en god sykelønnsordning. For
Fremskrittspartiet er det viktig å få en sykelønnsordning
som ivaretar dem som virkelig trenger det, og vi ønsker
ikke en ordning som medfører at man reduserer ytelsen til
den sykmeldte eller fører kostnadene i større grad over til
arbeidsgiver.
Jeg registrerer at også på et annet område siden denne
regjeringen overtok i 2005 og fram til i dag, har vi hatt en
økning på over 26 000 uføretrygdede. Vi har hatt en årlig
økning i kostnaden på 11,3 milliarder kr. I 2005 brukte vi
47,9 milliarder kr, mens vi ved utgangen av 2009 vil bruke
59,2 milliarder kr. I tillegg har Regjeringen i sin Soria
Moria­erklæring sagt at et av deres viktigste områder er
arbeidet for å begrense antallet nye uføre og få flere uføre
tilbake til arbeid. Så registrerer vi at i løpet av de årene
den rød­grønne regjeringen har styrt, har vi fått 30 000
nye uføretrygdede hvert eneste år. I tillegg står 36 000 i
kø for å få en tiltaksplass. Og ikke nok med det: Køen for
dem som venter på en tiltaksplass, har økt med 10 000
bare det siste året. Da er det for meg noe underlig at ikke
Regjeringen både setter i gang tiltak for å få ned antallet
uføretrygdede, slik man har sagt i sin Soria Moria­erklæ­
ring, og ikke minst styrker tilbudet i langt større grad når
det gjelder tiltaksplasser.
Videre har jeg lyst til å komme innom utfordringe­
ne i Nav­systemet. Vi vet at Riksrevisjonens rapport for
driftsåret 2008 var forholdsvis krystallklar. Men det første
spørsmålet jeg stiller meg: Er situasjonen endret? Fokuset
har i stor grad dreid seg om restansene til mottakere av
dagpenger. Hva med restansene for alle de andre gruppe­
ne? Kan vi med sikkerhet si at det i 2009 vil føre til en
nedgang, og ikke minst vil føre til at vi i 2010 har kon­
troll på denne restansebyggingen? Eller kan vi forvente at
når de nedsatte restanseteamene slutter i begynnelsen av
januar 2010, vil restansene igjen gå opp? Jeg minner om
et svar jeg fikk fra daværende arbeids­ og inkluderingsmi­
nister Bjarne Håkon Hanssen så sent som i oktober i år,
der jeg fikk opplyst at saksbehandlingstiden for rehabili­
tering i Oslo er på 3,9 måneder, mens Navs egen fastsatte
saksbehandlingstid er på to måneder -- altså nesten dob­
belt så mye. Hvordan går det med de andre typene ytelser?
Det har vi hørt lite om.
Jeg tror også det er viktig, med tanke på alle de histo­
riene vi har sett i media rundt omkring, at vi får en bedre
profil når det gjelder situasjonen i Nav, og at vi får til­
tak permanent -- varige tiltak. Derfor er det for meg skuf­
fende at regjeringspartiene for 2010 foreslår en redusert
bevilgning, som vil føre til en redusert bemanning i Nav,
som det står på side 118 i Regjeringens proposisjon, i
forhold til det som var tilfellet i 2009. Jeg tror man gjør
seg en bjørnetjeneste ved å starte nedbemanningen allere­
de i 2010, spesielt med tanke på at vi skal få på plass en
stor, omfattende og viktig arbeidsavklaringspengereform,
og ikke minst når vi ser av kvalifiseringsprogrammet at
mange av de Nav­ansatte opplyser at dette med arbeids­
evnevurdering er noe man ikke har god nok kompetanse
på. Når man begynner å nedbygge den bemanningen al­
lerede nå, og ikke har god nok kompetanse, og skal sette
i gang denne reformen i 2010, tror jeg som sagt at man
gjør seg en bjørnetjeneste.
Til slutt har jeg lyst til å ta opp de forslagene som
Fremskrittspartiet enten fremmer alene eller sammen med
andre partier.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Steinar Gullvåg (A) [14:28:14]: Vi har nettopp hørt
komitélederen servere en rekke løsaktige påstander om til­
standen på arbeidsmarkedet. Fremskrittspartiet har deri­
mot denne høsten gitt oss en leksjon i det som er en nokså
ukjent øvelse for regjeringspartiene, nemlig det jeg vil
kalle hypotetisk budsjettering, bygd på den underliggende
hypotesen at Fremskrittspartiets økonomiske politikk ville
ha ført til at folk flest ble mindre syke, at arbeidsledighe­
ten ville synke, og at et sted mellom 60 000 og 130 000
mer eller mindre uføre ville finne tilbake til arbeidslivet.
Dette trenger selvfølgelig en nærmere forklaring. Jeg vil
faktisk be representanten Eriksson forklare oss hvordan
mer av den politikken som førte oss rett inn i finanskrisen,
kan redusere trygdebudsjettet med hele 9 milliarder kr i
løpet av 2010.
Robert Eriksson (FrP) [14:29:16]: For det første
står det veldig grundig i vårt alternative budsjett hvordan
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
853
2009

Fremskrittspartiet har tenkt å gjennomføre sin politikk. For
det andre: Når det gjelder å få ned trygdeutbetalingene,
har vi gått nøye gjennom Soria Moria­erklæringen. Vi er
enige i mange av de målsettingene Regjeringen har ned­
felt, om at vi må få ned trygdeutbetalingene. Men det som
er problemet til regjeringspartiene, er jo at man ikke kla­
rer å komme med tiltak som fungerer, som får ned disse
utgiftene.
La meg ta ett eksempel. Statsministeren har tidligere
i høst sagt at for 2010 har han en ambisjon om å reduse­
re sykelønnskostnadene med 10 pst. Når Fremskrittspar­
tiet følger opp med tiltak som vil redusere med i under­
kant av 7 pst., er det nærmest en skandale. Betyr også det,
blir nesten mitt spørsmål tilbake til Arbeiderpartiets repre­
sentant, at han ikke har tro på Regjeringens egen politikk
og på de virkemidlene som står i Soria Moria­erklæringen
for å kunne få den måloppnåelsen som bl.a. statsministe­
ren sikter til? Fremskrittspartiet har konkrete forslag nå til
hvordan vi kan behandle flere, bl.a. i helsevesenet, og vi
har fått ned sykehusbetalingene og trygdeutbetalingene.
Karin Andersen (SV) [14:30:32]: Det er ganske opp­
siktsvekkende å høre Fremskrittspartiets kritikk av Nav i
de årene Nav hadde det som verst, når vi vet at Frem­
skrittspartiet nettopp i de årene kuttet i Navs driftsbudsjett,
som hadde tilsvart 1 000 stillinger. Men la nå det ligge,
og la oss heller se på hvordan Fremskrittspartiet budsjet­
terer, for de har en veldig kreativ bokføring. Den bokfø­
ringen er så kreativ at de har ikke tort, så vidt jeg kan se
når jeg har undersøkt, å få sine egne tall kvalitetssikret.
De påstår at med Fremskrittspartiets budsjett er det mulig
å spare 4,7 milliarder kr på uføre. Det betyr altså at ca.
25 000 uføre 1. januar skulle ha gått rett ut i arbeidsmar­
kedet, som nå er veldig tøft, for at dette budsjettet skulle
gått sammen. Da vil jeg spørre Fremskrittspartiet, siden
de ikke har fått noe svar fra Finansdepartementet på dette
eller tort å spørre noen andre, er det slik at dette bare er
tall som Fremskrittspartiet sjøl har kokt i hop i sin egen
gruppe?
Robert Eriksson (FrP) [14:31:42]: For det første har
Fremskrittspartiet en offensiv politikk for å få ned veksten
i antall uføre. Vi ser at antallet øker med 30 000 hvert
eneste år. Vi tror faktisk det er viktigere å få et system på
plass som klarer å følge opp den enkelte uføretrygdede,
noe som bl.a. Nav ikke har klart å få til så langt, og som
ville ha redusert antallet og også fått ned kostnadene. La
meg nevne at da finansministeren forrige måned ble inter­
vjuet i forbindelse med at Fremskrittspartiet ble utfordret
av media på disse tallene, gikk finansministeren langt i å
si at dette var anslag. Fremskrittspartiet baserer sine be­
regninger på anslag på samme måte som Regjeringen og
alle de andre gjør når man lager et budsjett.
Geir Pollestad (Sp) [14:32:43]: Jeg vil gå videre på
et par av forslagene som representanten Eriksson ikke tar
opp, og inndekningen, for jeg mener at enkelte av forsla­
gene er uansvarlige. Jeg vil særlig peke på kuttet på 8 mill.
kr til Petroleumstilsynet. I en tid med flere aktører i bran­
sjen, hvor Statoil har en stadig mer dominerende rolle, og
det er knappere marginer, foreslår altså Fremskrittspartiet
å kutte 8 mill. kr. I tillegg foreslår Fremskrittspartiet å
slå sammen Petroleumstilsynet og Arbeidstilsynet. Denne
sammenslåingen blir smurt med et kutt på 50 mill. kr. Man
vet at de to tilsynene i liten grad har overlappende oppga­
ver. Mitt spørsmål er: Tar ikke Fremskrittspartiet sikkerhe­
ten for landets nordsjøarbeidere på alvor, og fortjener ikke
denne yrkesgruppen, som står for en så stor del av landets
verdiskaping, at vi faktisk setter deres sikkerhet på topp?
Robert Eriksson (FrP) [14:33:45]: Fremskrittspartiet
tar sikkerheten til dem som jobber ute på norsk sokkel,
veldig på alvor og er veldig opptatt av den. Det kom også
fram i forslagene og merknadene våre sist gang vi, i forri­
ge periode, behandlet HMS­meldingen for bl.a. nordsjø­
arbeiderne og offshore. Jeg har tro på en sammenslåing,
og at man kan få hentet ut effektiviseringsgevinster -- få
et mer oppegående tilsyn, få et bedre tilsyn og få et større
tilsyn som kan gjøre en bedre jobb. Da er det også mulig­
heter for å hente ut effektiviseringsgevinster. Det har tid­
ligere omstillingserfaringer fra sammenslåinger av etater
i både kommune og stat vist er mulig. Hvorfor skal det
ikke være mulig på dette området? Jeg er ganske overbe­
vist om at man kan hente ut effektiviseringsgevinster uten
at det skal gå ut over sikkerheten, og uten at det skal gå
ut over kvaliteten på det tilsynet som skal gis.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Anette Trettebergstuen (A) [14:35:01]: Arbeidskraf­
ten i landet vårt er vår aller viktigste ressurs. Det er den
som skal sikre framtidens verdiskaping og trygge framti­
dens Velferds­Norge. Å skaffe folk jobb og inntekt til å
leve av, er det aller beste virkemiddelet vi har for å reduse­
re sosiale forskjeller og hindre fattigdom. Derfor er altså
arbeid til alle jobb nr. 1 for Regjeringen. Derfor er årets
statsbudsjett et budsjett som er tydelig for arbeidsplasser
og innrettet for å bremse en kommende økning i ledighe­
ten, som vi vet er varslet, i en tid med fortsatt usikkerhet
i arbeidsmarkedet.
Fordi arbeid og arbeid til alle er jobb nr. 1, var også det
første Regjeringen gjorde da vi tok over i 2005, å reverse­
re de endringene som Bondevik­regjeringen hadde gjort i
arbeidsmiljøloven. Det var endringer som ville ha endret
norsk arbeidsliv drastisk. Men vi stoppet adgangen til økt
arbeidstid i opptil 13 timer, til økt bruk av overtid. Vi stop­
pet svekkelsen av stillingsvernet, og vi stoppet adgangen
til økt bruk av midlertidig ansatte.
Da vi tok over regjeringskontorene, var også arbeidsle­
digheten høyere enn på lenge. Men etter fire år med rød­
grønn regjering hadde den minket. Før finanskrisen slo
inn, var ledigheten i Norge den laveste på over 20 år, og
det må vi ikke glemme. Utgangspunktet vårt gjennom fi­
nanskrisen har vært det beste i Europa. Men bakteppet er
ikke greit. Finanskrisen er ikke over. Den vil få større kon­
sekvenser også for Norge det kommende året. Ledigheten
vil øke, og derfor er også vår viktigste jobb å forsøke å
bremse den varslede økningen i ledigheten.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
854 2009

Vi må skaffe dem som nå kommer til å bli, står i fare for
å bli eller som går ledige, noe å gjøre raskt. Langtidsledig­
heten må ikke få festnet seg. Derfor styrker vi arbeidsmar­
kedstiltakene i neste års budsjett. Derfor styrker vi lang­
tidsledighetsgarantien og med det tilbudet til dem som har
stått særlig lenge utenfor arbeidslivet. Derfor forbedrer vi
regelverket for bruk av bedriftsintern opplæring, og derfor
satser vi videre på kvalifiseringsprogrammet. Vi tar det i
bruk over hele landet, slik at flere kan komme seg ut av
trange levekår og over i aktivitet og i arbeid. Neste år vil
nesten 10 000 mennesker bidra til fellesskapet istedenfor
å stå utenfor gjennom kvalifiseringsprogrammet.
Vi følger opp handlingsplanen mot fattigdom med vel
1 milliard kr i neste års budsjett. Med 2010­budsjettet har
de årlige bevilgningene til fattigdomstiltak økt med i un­
derkant av 4 milliarder kr fra vi tok over i regjering. Det
er bra, men det er på ingen måte nok. Vi må ha fullt
fokus på fattigdomsbekjempelse i tiden framover. Vi må
sørge for at de som sliter økonomisk i dag, får hjelp til å
komme seg ut av den situasjonen de er i. Å få folk i jobb
er vårt aller viktigste virkemiddel for å bekjempe fattig­
dom. For det andre må vi hindre at neste generasjon hav­
ner i fattigdomsfella. Å sørge for at barn og ungdom mest­
rer skolen, er helt avgjørende for at de skal lykkes senere
i livet. Økt innsats for en bedre skole, leksehjelp og kamp
mot frafall og dermed ledighet som kan ende opp i ufør­
het, er derfor god kamp mot fattigdom. Her må vi ha fullt
fokus framover. Vi er ikke fornøyd. Så lenge det finnes
barnefattigdom i Norge, skal vi ikke hvile.
Vi vedtar et statsbudsjett som skal holde ledigheten lav,
samtidig som vi skal ta vare på dem som nå har det tøft,
de som opplever å møte ledigheten, og de som allerede er
utenfor arbeidslivet. Vi fortsetter kampen mot fattigdom
med brede virkemidler.
Da er det synd å se at deler av opposisjonen har en
annen politikk, der de svekker, istedenfor å styrke, viktige
virkemidler mot arbeidsløshet og for å få flere inn i arbeid
nå i krisetider. I stedet for å styrke ett av de viktigste verk­
tøyene for å hjelpe sosialhjelpsmottakere inn i arbeidsli­
vet, fjerner Fremskrittspartiet så godt som hele kvalifise­
ringsprogrammet. De kutter i verktøyene for forebygging
og tilsyn i arbeidslivet, vil ikke opprette regionale verne­
ombud og fjerner ordningen med utdanningsstønad til ens­
lige forsørgere. De kutter også i supplerende stønad. Dette
er usosiale kutt i folks rettigheter og i mulighetene for å
få folk i arbeid og aktivitet.
Som om ikke det var nok, driver også Fremskrittspar­
tiet med det som allerede er blitt påpekt i dag, nemlig det
vi kan kalle for tryllekunster når de budsjetterer med la­
vere utgifter på trygdeområdet, og kutter samlet sett opptil
9 milliarder kr på utgiftsområdet. Ifølge deres alternative
budsjett skal antall trengende minke ved at alle skal få sin
arbeidsevne vurdert på nytt og deretter komme seg raskt
ut i arbeid. Men, som det er blitt påpekt hittil, vil en slik
reduksjon i utgifter for 2010 forutsette at 56 000 delvis
uføretrygdede skal skaffe seg jobb før 1. januar, altså de
neste fire ukene, eller at 130 000 av dem får seg jobb før
sommeren. Det er urealistisk når vi vet at 90 000 personer
med nedsatt arbeidsevne allerede står i kø og ønsker seg
ut i arbeidslivet, men ikke slipper til. Det vil også, naturlig
nok, måtte ta tid å få alles restarbeidsevne vurdert på nytt
og få en gjennomgang av det, og så få dem ut i arbeid. Men
Fremskrittspartiet budsjetterer altså med innsparingen al­
lerede i 2010. Å trylle folk inn i arbeidslivet og vedta dem
friske i alternativt statsbudsjett er ikke mulig, og det gjør
også innsparingene til Fremskrittspartiet urealistiske.
Dersom det er sånn at Fremskrittspartiet er så komfor­
tabelt med at den rød­grønne regjeringen har flertall og
dermed ikke lager alternative budsjetter med tanke på at
de kunne bli vedtatt, kan jo det være greit. Men dersom
Fremskrittspartiet lager seriøse budsjetter som de vil anta
kunne bli vedtatt en eller annen gang, må Fremskrittspar­
tiet svare for hvordan de ville ta ut det kuttet i utgiftene.
Hvis de ikke skulle ha tryllet folk inn i jobb før 1. januar
eller vedtatt dem friske, men allikevel hadde tatt ut utgifts­
besparelsen, måtte de ha kuttet i ytelsene til folk. Et slikt
kutt vil da f.eks. tilsvare 4 500 kr mindre å leve for for
en enslig minstepensjonist. Fremskrittspartiet burde være
ærlig og fortelle velgerne sine om hvordan budsjettet hen­
ger sammen, og hvordan de skulle tatt det ut dersom det
hadde blitt vedtatt.
På vårt budsjettområde i dag øker utgiftene til tryg­
deytelsene med 30 milliarder kr. Prognosene for økning i
sykefraværet er dramatiske. Det er definitivt vår hovedut­
fordring framover. Vi må få ned sykefraværet og reduse­
re utgiftene. Vi kan ikke se på at så mange havner utenfor
arbeidslivet som langtidsledige. Vi kan ikke se på at utgif­
tene til dette spiser opp handlingsrommet vårt framover.
Derfor ser jeg fram til en bra debatt, en konstruktiv de­
batt, i offentligheten og mellom alle partiene på Stortinget
om hvordan vi skal klare dette, for det må vi. Økningen
i sykefraværet er alvorlig. Det er alvorlig, for bak tallene
befinner det seg tusenvis av folk som av diverse grunner
ikke er i stand til å arbeide eller ikke får arbeid. Det økte
sykefraværet er først og fremst alvorlig for dem det gjel­
der, og det er alvorlig for bedriftene som rammes av det,
og det er alvorlig for samfunnet og staten som helhet.
Jeg er spesielt bekymret for økningen i antall unge le­
dige. Når vi ser på for hvilke grupper langtidsfraværet
øker, er det ungdomsledigheten som øker mest, og det er
ekstra bekymringsfullt. Det er unge jenter, og det er unge
menn i bygg og anlegg. Når ungdomsledigheten øker så
drastisk, er det ekstra bekymringsfullt, for vi vet at unge
som går ledige tidlig, har en større sjanse til å havne per­
manent utenfor arbeidslivet. Tidlig ledighet er en port inn
i uførhet. Vi fikk også nye tall nylig som viste at antall
unge uføre øker. Det er alvorlig.
Når vi ser på de unge langtidsledige og de unge uføre,
er det ett fellestrekk som går igjen i den gruppen, og det
er at mange av dem har droppet ut av skolen. Her må vi
sette inn tiltak for på lang sikt å holde både sykefraværet
og ledigheten lav i ungdomsgruppen. Når vi ser på sta­
tistikken og ser hvem som rammes av dette, er det nett­
opp dem som ikke fullfører videregående skole. Det er de
som har foreldre som selv var uføre eller ledige, det er de
med lav utdannelse, og det er de med dårlige levekår som
åpenbart skårer lavt på helsetilstanden og derfor også of­
test havner utenfor arbeidslivet, både permanent og mid­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
855
2009

lertidig. Dette sier oss noe om at det er generelle, gode og
sterke velferdsordninger som reduserer forskjellene i le­
vekår. Forskjeller i utdanning, inntekt og dermed helse er
også avgjørende for å begrense ledighet og sykefravær.
Det er dette vi må debattere framover og sette inn til­
tak for å endre. For det handler om folk bak statistikken.
Det handler om den viktigste ressursen vår, framtidens ar­
beidskraft. Vi har ikke råd til å la flere havne utenfor. Målet
vårt må være et arbeidsliv der alle skal med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [14:45:11]: Ja, alle skal med, men
stadig flere unge blir erklært uføre. Antallet øker, spesielt
blant dem med psykiske lidelser. Mange har ikke engang
mottatt behandling for sin sykdom før de blir erklært uføre.
Arbeiderpartiets representant ble spurt av VG i går om
en større andel av trygdemottakerne kanskje velger å motta
uføretrygd fordi samfunnssystemet gjør muligheten belei­
lig og behagelig. Jeg velger å snu spørsmålet: Tror repre­
sentanten at årsaken til det høye antallet unge uføre er at
kommunene, helseforetakene og Nav synes det er mer be­
leilig og behagelig å la unge mennesker med sammensatte
lidelser få uføretrygd enn å hjelpe dem med helsetilbud,
individuell plan og tilrettelagte arbeidsplasser? Er dette et
klart resultat av den rød­grønne politikken som vi har sett
de siste årene?
Anette Trettebergstuen (A) [14:46:06]: Nei, det er
definitivt ikke et resultat av den rød­grønne politikken vi
har sett de siste årene. Økningen i langtidsledighet og øk­
ningen i antall unge uføre er definitivt noe vi er sterkt be­
kymret for, og som vi har fullt fokus på. Vi er nødt til å
se på de bakenforliggende årsakene. Vi vet at mange av
de unge som blir uføre, har gått langtidsledige. Da er vi
nødt til å se på hvorfor. Vi har bl.a. innført ungdomsga­
rantien igjen, som representantens parti, Fremskrittspar­
tiet, var imot -- en garanti som gjør at flere unge holdes i
aktivitet og i arbeid. Vi er nødt til å se på hvorfor såpass
mange unge går langtidsledige og så havner i uførhet. Som
jeg sa tidligere, handler det mye om at mange dropper ut
av skolen. Vi er nødt til å sette inn en ekstra innsats for å
hindre drop­out i skolen, noe Regjeringen har fullt fokus
på.
Når vi i tillegg vet at økningen i sykdomsbildet for de
unge som er langtids sykmeldte, handler om mindre psy­
kiske lidelser, ja, så sier det oss noe om at vi er nødt til
å ta på alvor at køene i ungdomspsykiatrien er dobbelt så
lange som de er i voksenpsykiatrien. Der har også Regje­
ringen gjort en innsats. Så dette har vi fullt fokus på. Jeg
er glad for at det virker som om hele komiteen har fullt
fokus på dette.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [14:47:33]: Jeg konstate­
rer at representanten følger opp en lang arbeiderpartitra­
disjon ved å være fornøyd på egne vegne. Jeg er litt skuf­
fet over at representanten, som er så ung, er så nostalgisk
at hun er nødt til å se tilbake til Bondevik­regjeringen --
men nok om det!
Vi har stadig flere unge som faller ut av arbeidsmar­
kedet, flere unge sosialklienter, flere unge arbeidsledige.
På side 90--91 i budsjettproposisjonen ramser Regjerin­
gen opp fire garantier: ungdomsgaranti, oppfølgingsgar­
anti, tiltaksgaranti og langtidsledighetsgaranti. De fire ga­
rantiene har én ting til felles, og det er at absolutt alle er
brutt -- absolutt alle er brutt! For meg er ikke garanti en
intensjon, det er et bindende løfte. Så mitt spørsmål til
representanten er: Fortjener ikke de mange unge ledige,
de mange som står utenfor arbeidsmarkedet, og de mange
uføre og syke mer fra Regjeringen enn brutte garantier og
tomme ord?
Anette Trettebergstuen (A) [14:48:32]: Jeg skal gi
representanten Røe Isaksen rett i én ting: Jo, de unge le­
dige fortjener mer fra oss alle. Men jeg er ikke enig i
beskrivelsen av at ungdomsgarantien er brutt. Ungdoms­
garantien, som vi innførte første gang i 1995, fikk ned
ungdomsledigheten på 1990­tallet. Så var det representan­
ten Røe Isaksens parti, Høyre, som sammen med de andre
partiene i Bondevik­regjeringen fjernet ordningen allere­
de i 1997, og så økte ungdomsledigheten igjen. Jeg er vel­
dig glad for at den rød­grønne regjeringen gjeninnførte
ungdomsgarantien, med den tredelingen den har, i forrige
periode.
Vi er nødt til å se på hvordan vi skal styrke garantien
for å sørge for at flere rommes av den, men det å ta fra ung­
dom rettigheter til bedre oppfølging, aktivitet og arbeid er
ikke veien å gå når man er misfornøyd med at så mange
havner utenfor. Vi er nødt til å styrke ungdomsgarantien,
ikke fjerne den. Den har vist seg å fungere før, og det gjør
den også nå. Vi har Europas laveste ungdomsledighet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [14:49:47]: Først vil eg
gi ros for det realistiske biletet som representanten teiknar
både av sjukefråveret, av den vanskelege debatten som me
er inne i, av arbeidsmarknaden og ikkje minst også av at
me har mange oppgåver igjen på fattigdomssida. Men ein
felles front for alle desse tinga er at me må ha eit Nav som
fungerer. Underteikna har tidlegare i denne salen lyfta opp
problematikken rundt gjennomføringa av Nav­reforma og
å følgje intensjonen i det som Stortinget vedtok. Det er ein
bit. Men me veit også at det er ei utfordring knytt til drift
og m.a. IKT. I høyringa var det ei sak som blei gjenteke.
Me veit at Arbeidarpartiet har tette band til fagrørsla, og
NTL seier det slik:
«Frustrasjonen og utålmodigheten er stor blant de
tilsatte i NAV over at det tar for lang tid å realise­
re et ønsket målbilde på IKT­området! Konsekvense­
ne er mangelfulle, uhensiktsmessige og ustabile IKT­
systemer er store.»
Er ikkje representanten frå Arbeidarpartiet einig i det
biletet som fagrørsla teiknar?
Anette Trettebergstuen (A) [14:50:54]: Vi lytter til
alle, selvfølgelig inkludert fagbevegelsen, som har bekym­
ringer rundt Nav­systemet, og ikke minst til forslag om
hvordan vi skal få det opp og gå på en bedre måte. Når
det kommer til IKT­systemer, er det selvfølgelig en veldig
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
856 2009

viktig bit å få opp og stå. Dette er kompliserte systemer å
få samkjørt. Det er dessverre ikke slik at nye IKT­systemer
i offentlig forvaltning er en slags hyllevare som man bare
kan bevilge mer penger til å kjøpe. Dette er en tidkreven­
de prosess som må få lov til å gå seg til. Men Regjeringen
følger situasjonen fortløpende og garanterer at man skal
klare å modernisere og få samkjørt IKT­systemene. Det er
lagt et langsiktig løp, og det stoler vi på kommer opp og
går.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [14:52:09]: Norge er på
mange måter en suksesshistorie, et fattig land i utkanten av
Europa som gjennom innsatsvilje, åpenhet og skaperkraft
karret seg opp til å bli et av verdens beste land å bo i. Det
er på mange måter noe smått arrogant ved politikere som
vil ta all ære for det vi kaller den norske modellen, for det
er faktisk ikke slik at politikerne kan vedta at et land skal
bli rikt. Vi kan legge til rette, vi kan fordele, men verdie­
ne skapes der ute av hardtarbeidende nordmenn som hver
eneste dag bidrar til et litt bedre samfunn både for seg selv,
for naboen og for oss andre. Det må være utgangspunktet
når vi diskuterer politikk -- ikke egen fortreffelighet, men
verdien av andres innsats.
De siste tiårene har vi nettopp takket være hardtarbei­
dende nordmenn og andre bidratt til at landet opplever
økonomisk vekst, og at folk flest har det bedre enn noen
gang tidligere. Samtidig er det flere og flere som faller
utenfor. Noe av grunnen til det er at samfunnet har endret
seg dramatisk de siste tiårene. For å ta et eksempel: For
fire tiår siden var det slik at hvis en mann som gikk ut av
skolen uten å kunne lese og skrive skikkelig, kom fra min
hjemby, Porsgrunn, kunne han gå opp til fabrikkporten til
Hydro og knakke på døren, og så var sjansen stor for at
han kunne få seg en trygg arbeidsplass. I dag er den mu­
ligheten i stor grad borte. Ikke kan folk dra til sjøs lenger
heller. Arbeidsplasser som stiller lave krav til kompetanse,
flyttes ut av landet, og kunnskap er den nye kapitalen på
arbeidsmarkedet.
På mange måter ser vi at den norske modellens skyg­
geside vokser fram akkurat nå -- et tre fjerdedels samfunn
hvor stadig flere faller utenfor. Vi har hull i velferdssam­
funnet vårt, og det finnes ingen enkle løsninger for å tette
hullene. Men det betyr ikke at det ikke finnes løsninger.
Det er en ond sirkel som fører flere unge over på sosial­
hjelp, som fører til flere uføre, og til at flere faller utenfor
arbeidsmarkedet. Vi ser begynnelsen på den onde sirkelen
i en skole hvor en av fem går ut uten å kunne lese og skri­
ve skikkelig, en skole som reproduserer sosiale forskjeller
istedenfor å løfte dem som trenger det mest. Den fortset­
ter den onde sirkelen med de skyhøye drop­out­tallene fra
videregående skole, hvor særlig unge menn gir opp. Og så
går den onde sirkelen videre gjennom et offentlig system
som ofte tilbyr passiviserende støtteordninger istedenfor
aktivitet og arbeid. Så blir ofte døren lukket for godt.
I Norge, midt i den norske modellen, vokser det fram et
samfunn hvor de som faller utenfor, forblir utenfor. Vi vet
det er dyrt, det har vi hørt gjentatte ganger de siste måne­
dene, bl.a. fra regjeringshold. Men enda viktigere: Det er
uverdig. Det er uverdig når friske, unge mennesker får so­
sialhjelp istedenfor arbeid. Det er uverdig når nyankomne
til Norge får permanent stønad istedenfor permanent jobb.
Det er uverdig når arbeidstakere som blir syke, sluses inn
i trygdesystemet istedenfor å få behandling eller rehabi­
litering. Det er uverdig når trygdemottakere opplever at
de taper penger på å gå fra trygd til arbeid som en slags
straffeskatt for innsats. Er du syk, skal du ha en anstendig
støtte fra felleskassen. Kan du ikke jobbe, skal du heller
ikke jobbe. Det er verken noe galt eller flaut i det å trenge
hjelp. Men det er galt og det er flaut for oss som samfunn
når stønad og trygd blir minste motstands vei, når det blir
en måte å unngå å konfrontere de virkelige utfordringene
på.
I et samfunn med mye støy må man rope høyt for å bli
hørt. Som en tidligere stortingspresident sa, er kampen om
budsjettmidlene ofte «en kamp mellom dem som er godt
organisert, dem som tilhører grupper som er sterke fra før
og som derfor kan fakturere sine krav over statsbudsjettet.
Men noen» -- skrev han -- «tilhører ikke en slik gruppe.
De blir lett glemt og marginalisert». De blir også margi­
nalisert fordi fattigdomsbildet har endret seg i Norge. På
veien fra det fattige til det rike Norge var vår store oppga­
ve å løfte hele grupper ut av fattigdom og inn i samfunns­
fellesskapet. Den gangen var fattigdommen konsentrert, i
dag er fattigdommen fragmentert. Den gang kunne man
bekjempe fattigdommen gjennom bred økonomisk vekst
og kollektive løsninger. Det fungerer ikke på samme måte
lenger.
I mange tilfeller er dårlige materielle forhold først og
fremst et symptom på fattigdom, ikke selve årsaken. De
bakenforliggende årsakene er kanskje viktigere, enten det
dreier seg om rus, psykiske problemer, manglende tilpas­
ning av arbeidslivet eller for høye barrierer for dem som vil
inn, en skole som svikter, hjem i oppløsning, eller mang­
lende selvrespekt og selvfølelse. Utenforskap og fattigdom
i Norge handler ikke om at de store massene hele tiden
lever på kanten av stupet, men om at noen få, men stadig
flere faller gjennom hullene i velferdssystemene våre.
Regjeringen, med Sosialistisk Venstreparti i spissen,
gikk i forrige periode inn for å avskaffe fattigdom -- fat­
tigdom, ikke fattigdommen. Men for noen måneder siden
hørtes det ut som om Kristin Halvorsen hadde resignert.
Definisjonen, sa hun, er slik «at man bokstavelig talt ikke
kan avskaffe fattigdom». Jeg var litt usikker på om jeg
hørte riktig. Kan vi ikke avskaffe fattigdom? Hvorfor ikke?
Det er jo ikke umulig å lage en politikk som avskaffer fat­
tigdom, selv om vi har et relativt fattigdomsmål. Jeg tror
personlig en slik politikk ville vært uklok, fordi vi hadde
svekket oppmuntringen til å jobbe kraftig. Men det handler
jo om politikk, ikke statistikk.
Utfordringen for venstresiden har jo vært at de har vært
mer opptatt av forskjeller enn av fattigdom -- mer opptatt
av hvem som har mer, enn av hvem som har mindre, mer
opptatt av hvor mange rikinghytter som bygges, enn av
hvor mange som ikke har bolig. Den politiske konsekven­
sen av å stirre seg blind på et forskjellsmål, er at man gjør
litt for alle istedenfor å gjøre mye for dem som trenger det
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
857
2009

mest. En stor stat er ikke nødvendigvis en sterk stat. At
staten gjør mye, betyr ikke nødvendigvis at den gjør det
den skal.
Vi har tre store utfordringer innenfor vårt felt: for det
første eksplosjonen i antall uføre, inkludert uførerekrut­
teringen gjennom sykefraværet. For det andre at velferds­
systemene våre inviterer folk inn til utenforskap. For sta­
dig flere er den eneste veien ut å bli passive mottakere.
For det tredje framveksten av en fragmentert, men tydelig
nyfattigdom kombinert med sosial marginalisering. Årsa­
kene er mange og kompliserte. I debatten om sykefravær
har vi hittil sett en skyttergravskrig hvor alle har skutt på
alle. Jeg tror kanskje også vi politikere skal forsøke å se
litt på hva vi har gjort. Det er ikke den eneste forklaringen
-- kanskje heller ikke den viktigste -- men deler av uten­
forskapet skyldes også en feilslått politikk og en feilslått
ideologi. La meg ta noen eksempler. Vi har barrierer for
dem som vil inn i arbeidslivet, som er høye, og som ram­
mer dem som trenger en ny sjanse aller hardest. Mange
risikerer å tape penger på å gå fra offentlige støtteordnin­
ger til arbeid. Vi har bygget barrierer, i verste fall fattig­
domsfeller, som holder folk inne i trygdeordningene, men
ute fra arbeidslivet.
Privat allergi gjør at vi ikke utnytter potensialet i pri­
vate organisasjoner, i privat arbeidsformidling eller pri­
vate attføringsbedrifter. Vi glemmer ofte «gjør din plikt»
og husker bare «krev din rett». Derfor gir vi heller ikke
brukere av sosiale tjenester rett og plikt til aktivitet.
Høyresiden har bestandig advart mot at for mye poli­
tikk kan være en økonomisk utfordring for konkurranse­
utsatt næringsliv, for nyskapning og for investering. Men
engasjementet hviler ikke på bekymringen for makroøko­
nomien, hviler ikke på inflasjonsmål eller bare på tanken
om hvor mange kroner og øre landet skal tjene. Det konser­
vative utgangspunktet er en tro på mennesker. Vi må kjem­
pe for at det beste i menneskenaturen tas vare på -- nem­
lig den naturlige viljen til å gjøre noe godt for seg selv og
andre, den naturlige viljen til å bygge en bedre framtid for
familien sin, til å gi barna en god start og gode mulighe­
ter i livet og til å være et godt medmenneske. Dette er den
personlige velferden, som representerer verdier vi skal ta
vare på -- verdier som frihet og ansvar, innsats og over­
skudd, omsorg og nestekjærlighet. Dette er den person­
lige velferden som er beskyttelsen mot klientsamfunnet.
Personlig innsats og overskudd underminerer ikke sam­
funnet, det styrker samfunnet. Når enkeltmennesker hol­
des tilbake, holdes samfunnet tilbake. Vi kan bare bygge
et selvstendig og ansvarsfullt samfunn med selvstendige
og ansvarsfulle mennesker.
Forskjellene i norsk politikk virker ikke alltid så
store når man ser på hvert enkelt budsjettår, men det
fins forskjeller. Høyres politikk bygger på andre ideer,
andre verdier og andre prinsipper enn Regjeringens po­
litikk. Over tid vil forskjellene merkes. Høyres alterna­
tive budsjett er et budsjett for nye muligheter, for tillit
til enkeltmennesket, også på arbeidsområdet og sosial­
området. Til slutt vil jeg ta opp Høyres forslag og for­
slag som Høyre har fremmet sammen med andre par­
tier.
Presidenten: Representanten Torbjørn Røe Isaksen
har tatt opp de forslagene han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Kari Henriksen (A) [15:02:35]: Det var artig å høre
talen -- en retorisk argumentasjon for at Høyre er det par­
tiet, og har den politikken, som løfter fattige. Det synes
jeg er ganske oppsiktsvekkende. Jeg vil gå videre med å
kommentere at Høyre og Fremskrittspartiet mange gan­
ger har sagt at de vil samarbeide. Før valget hevdet
Høyre at de skulle være bærebjelken i et bredt borgerlig
regjeringsalternativ sammen med Fremskrittspartiet.
Fremskrittspartiets samlede kutt i trygdeytelser på 8,9
milliarder kr og 615 mill. kr i kvalifiseringsstønad vil
få dramatiske konsekvenser for mange som er avhengi­
ge av disse ytelsene. Hvorfor er det så stor avstand mel­
lom Høyre og Fremskrittspartiet i disse hovedutfordrin­
gene for velferdspolitikken nå, når dere før valget skulle
være den viktigste bærebjelken? Hva mener representan­
ten Røe Isaksen må til for at Høyre og Fremskrittspartiet
skal nærme seg hverandre i disse to hovedutfordringene i
velferdspolitikken?
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:03:32]: Først må jeg få
lov til å korrigere representantens historieforståelse. Det
er ikke slik at den moderne velferdsstaten i Norge vokste
fram etter den andre verdenskrig som et resultat av Arbei­
derpartiets stemmer alene. Den hadde sitt utspring bl.a. i
fabrikklovene, som kom på slutten av 1800­tallet under en
Høyre­regjering. Så at det er oppsiktsvekkende at Høyre
er opptatt av sosialpolitikk og av fattigdomspolitikk -- det
burde det ikke være, for å si det forsiktig.
Svaret på spørsmålet representanten stiller, er ganske
enkelt: Det må partienes landsmøter avgjøre. Jeg antar at
det ikke er noe annerledes hos Høyre og Fremskrittspartiet
enn det er hos regjeringspartiene, nemlig at landsmøtene
vedtar politikken. Så vil jeg gjerne stille representanten et
spørsmål tilbake, som representanten kan få grunne på: Er
det ikke litt merkelig at dette resonnementet kommer fra
en regjering hvor en av regjeringspartienes egne represen­
tanter har gått ut og karakterisert statsministerens forslag
i sykelønnssaken som «høyrepreik»?
Karin Andersen (SV) [15:04:44]: Røe Isaksens inn­
legg viser en av de virkelig store forskjellene på SV
og Høyre, nemlig at Høyre tror at fattigdom bekjempes
med større lønnsforskjeller og større forskjeller blant folk,
mens SV tror at vi gjør det best med mindre forskjeller.
Vi fikk også høre at oppmuntring til å jobbe skulle
være det som holder folk ute av fattigdommen. Da skjøn­
ner jeg også litt mer av Høyres holdning til de tiltakene
mot sosial dumping som Høyre har vært imot i forrige
periode, og som de signaliserer nå. Begrunnelsen for det
er kanskje det aller mest oppsiktsvekkende, for vår vel­
stand bygges jo ikke bare på hardtarbeidende nordmenn,
den bygges faktisk også på ganske mange hardtarbeiden­
de utlendinger som er her. Høyre vil altså at de nordmen­
nene som har de minst trygge jobbene med lavest lønn,
som konkurrerer med disse utlendingene, skal finne seg i
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
858 2009

å konkurrere mer på lønn. Det står det i dette budsjettet
og har gjort det mange ganger. Det betyr å gå ned i lønn,
det. Da må jeg spørre Høyre: Hvor langt skal stuepiker,
snekkere og renholdere ned i lønn før Høyre er fornøyd?
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:05:55]: Jeg tror at re­
presentanten har lest en smule feil, eller i så fall lest Høy­
res merknader som en viss mann leser Bibelen, for det som
står, er ikke at noen skal gå ned i lønn. Det som står, er
at det ikke skal reguleres og gripes inn i lønnsdannelsen i
Norge. Meg bekjent har heller ikke Regjeringen foreslått
at man offentlig skal regulere lønn. For eksempel er jo
Landsorganisasjonen sterke motstandere av at man lovfes­
ter en minstelønn. Lønn bestemmes av tariffoppgjør, men
ellers har man fri lønnsdannelse i Norge.
Vi har i motsetning til Regjeringen styrket Arbeidstil­
synet litt. Vi styrker i vårt alternative budsjett Arbeidstilsy­
net med 10 mill. kr nettopp for å forhindre sosial dumping,
nettopp for å sikre at det blir skikkelige kår på arbeids­
markedet, nettopp for å sikre at ikke noen arbeidstakere
skal bli utnyttet bare fordi de ikke kjenner norske lover og
norske regelverk. Så Høyre står fullt og helt bak at man
skal ha et ansvarlig, skikkelig og ordentlig arbeidsmarked
også for dem som kommer og hjelper oss i gode tider.
Geir Pollestad (Sp) [15:07:04]: Representanten har
tidligere i debatten henvist til at snakk om Bondevik II er
nostalgi. Jeg må plage ham med litt mer nostalgi. Det ble i
Høyres innstilling vist til 800 000 utenfor arbeidslivet og et
engasjement for dem. Så er det en kjensgjerning at regje­
ringen Bondevik II gikk inn for betydelige innskjerpinger
i arbeidsmiljøloven.
Man kan få inntrykk av at partiet Høyre ønsker å ha en
mildere retorikk etter at denne regjeringen reverserte de
endringene som Høyre hadde foreslått.
Så mitt spørsmål blir: Er det fortsatt gjeldende Høyre­
politikk å skjerpe inn arbeidsmiljøloven? Og: Er det sånn
at Høyre fortsatt lengter etter å svekke arbeidstakernes
rettigheter gjennom arbeidsmiljøloven, eller er det ikke
lenger Høyres politikk?
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:08:05]: Det var vel
ikke så mye retorikken under Bondevik II­regjeringen som
var gal, som ørene som hørte retorikken. Høyres politikk
er den samme i dag som den vi gjennomførte under Bon­
devik II­regjeringen. Jeg forsøkte i innlegget å si litt om
hvorfor. La meg bare si dette først: Vi skal selvfølgelig ha
et velregulert arbeidsliv med trygge og gode arbeidsplas­
ser i Norge, men ulempen med å ha en for streng regule­
ring, f.eks. en for rigid regulering av midlertidige ansettel­
ser, er at barrieren for å komme inn i arbeidslivet er veldig
høy for veldig mange, og det bekymrer meg, i hvert fall
nå i en situasjon da ungdomsledigheten skyter i været. Da
burde jo regjeringspartiene stille seg spørsmålet: Hva kan
vi gjøre for å gi flere unge et tilbud og en mulighet til å
komme inn igjen på arbeidsmarkedet? Foreløpig er jo det
Regjeringen har lansert -- flere tiltak, eller garantier, som
alle sammen er blitt brutt, og som heller ikke fungerer --
ikke reelt for å gi unge en sjanse.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Karin Andersen (SV) [15:09:26]: Vel ett år etter at
finanskrisen slo til for fullt, greier Norge seg godt. Vi har
lav ledighet, og det er et av de største godene et land kan
ha, og som et folk kan ha.
Jeg har vært på gjestebud med Rådet for psykisk helse
i dag, og de melder at Nav fungerer bedre. Mange bruke­
re der melder at Nav fungerer bedre, og det er bra. Men
situasjonen i Nav må følges nøye, for det er det viktigste
redskapet vi har for å bistå folk som både skal ha inntekt,
hjelp til å komme i arbeid og trenger sosial oppfølging.
Så der må Regjeringen følge nøye med. Spesielt vil jeg
peke på følgende: Når vi ser at det er flere med behov for
oppfølging som venter på tiltak, er det ikke fordi det har
manglet penger, men fordi Nav har hatt problemer med å
bruke dem opp. Stortinget har flere ganger tatt opp at den
situasjonen må bedres, og at vi må få tiltakene fram til
dem som trenger dem.
Kvalifiseringsprogrammet er godt i gang. Det er et av
de viktigste virkemidlene mot fattigdom, men jeg vil un­
derstreke også der viktigheten av kvalitet i oppleggene.
Dette er folk som har møtt veldig mange nederlag, og de
trenger opplegg som gjør at de kan gjenvinne sjølfølelse
og mestring og komme videre. Derfor er det uhyre vik­
tig at man ikke bruker opp, for å si det sånn, kvalifi­
seringsprogrammet til folk med tiltak som ikke har god
kvalitet.
Jeg vil også peke på de viktige løftene vi har gjort for
fattigdom. Når det gjelder bostøtte, er det der gjort et stort
løft -- i sum 1 milliard kr -- og svært mange flere husstan­
der vil få rett til bostøtte og løftet i folketrygdens minste­
ytelser opp til 2 G. Det var et løft som faktisk ikke engang
sto i Soria Moria I, men som ble gjennomført, og som var
ytelsesløft rett til de mest vanskeligstilte.
Det har i dag vært snakket mye om de unge som faller
ut av arbeidslivet. Det jeg tror vi må huske på, er at mange
av dem har mange flere og ofte tunge diagnoser, og det er
barn og ungdom som vi egentlig har visst om lenge. Så
her er det snakk om å få tatt tak i barn med problemer,
tidligere. Jeg har sagt det flere ganger, og jeg tror jeg skal
tørre å si det igjen; jeg tror at også Nav må bruke mer tid
og ressurser på disse unge og følge dem opp tettere og tid­
ligere, og ikke, for å si det sånn, bruke muligheten til å gi
folk, som kvalifiserer for det, uføretrygd så kjapt.
Så er det kanskje grunn til å si stopp for en del eldre
damer, 60 pluss, med sju­åtte diagnoser, før de skal på det
sjuende kurset. Vi vet at det er vanskelig å formidle dem
til arbeidslivet, og da er det kanskje ikke så ille at den
gruppen får uføretrygd.
Jeg er veldig glad for at vi nå skal få på plass nye ret­
ningslinjer for tiltaket med servicehunder som Stortinget
vedtok i fjor. For at man skal få brukerne inn i det prosjek­
tet, er det uhyre viktig at det nå kommer i gang ordentlig,
slik at det kan gi trygghet også for noen av dem som har
hatt et slikt tilbud før, og at vi kan utvikle det, for det gjør
det også mulig for flere å komme i arbeid.
Til slutt vil jeg si litt om sosial dumping. God lønn og
trygge arbeidsvilkår er bærebjelken for et godt liv. Å tryg­
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
859
2009

ge dette både for norske arbeidstakere og for dem som
kommer hit og skal jobbe en stund, er uhyre viktig for at
bunnivået i hele arbeidsmarkedet skal gi folk mulighet til
å leve et skikkelig liv, at man ikke skal bli «working poor»,
som det heter i Amerika. Det er veldig viktig for oss, og
derfor er det bekymringsfullt når opposisjonen skriver at
de er imot tiltakene mot sosial dumping, fordi det hind­
rer konkurranse på lønn. Det står det i merknadene. Det
sto det i fjor i merknadene, og det sto det året før der i
merknadene. Det å konkurrere på lønn når man er stue­
pike, snekker eller renholder, er å gå ned i lønn. Det er å gå
ned i lønn fordi det kommer noen fra utlandet som er vil­
lig til å by under i lønn, og da må man være med på den
nedtrappingen i lønn for i det hele tatt å få beholde job­
ben. Det er det det betyr, og den nedtrappingen i lønn for
vanlige arbeidsfolk som tjener dårligst, som har de mest
utrygge jobbene og som blir mest syke og uføretrygdet,
vil ikke Regjeringen og SV være med på. Vi vil ha ster­
kere tiltak for å sikre dette, for vi skal ikke ha «working
poor» i Norge. Vi vil ha flere i jobb, og de skal ha en lønn
de kan leve av og et arbeid de kan leve med.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [15:14:51]: Veldig mange med
nedsatt funksjonsevne både ønsker og kan ha ordinært ar­
beid. De har ikke behov for noen tiltaksplass, men de har
behov for tilrettelegging på arbeidsplassen. Det har vært
en sterk nedgang i antallet arbeidsgivere som søker om
tilretteleggingsstønad, noe som kan vitne om at ordningen
er dårlig kjent, og at den virker ugunstig når private ar­
beidsgivere må betale 40 pst. av utgiftene selv. Det fører
til at færre kommer i jobb.
Mener SV at det er klokt å fortsette å la private arbeids­
givere dekke disse utgiftene, eller ser også SV at flere vil
kunne få en mulighet til jobb hvis arbeidsgiveren kan slip­
pe å betale denne ekstra utgiften? Og hva er begrunnelsen
for ikke å se på om man kan endre ordningen nå, når vi ser
at det har vært en stor nedgang i søknadene for å tilrette­
legge? Det må da være god grunn til å se på det nå, når
man diskuterer budsjettet, og lage en gunstigere ordning
så flere kan komme i jobb.
Karin Andersen (SV) [15:15:52]: Jeg er helt enig med
representanten Giltun i at det er et bekymringsfullt trekk
at antallet søknader har gått ned, for det rimer jo ikke
med det antallet som trenger tilrettelegging, og som står
og venter. Det er en av grunnene til at Regjeringen nå har
varslet i proposisjonen -- og vi har gitt Regjeringen støtte
til det -- at man bør vurdere å lage en sysselsettingsstra­
tegi for mennesker med funksjonsnedsettelser. Der vil det
være helt naturlig å gå gjennom alle tiltakene som må på
plass for at dette skal fungere smidigere enn i dag.
I tillegg til det er det også nedsatt et stort utvalg som
skal se på hele hjelpemiddelområdet. Alle de tiltakene vi
nå har på dette området, må samsvare med arbeidslinja og
være på plass, slik at folk faktisk får den hjelpen de skal,
og at arbeidsgiverne også får den støtten de skal. Jeg tror
at mange vil tilrettelegge, men er litt bekymret -- ikke for
den utgiften de får, men kanskje litt fordi de ikke helt vet
hvordan de skal håndtere dette.
Sylvi Graham (H) [15:17:13]: En ikke ukjent hervæ­
rende SV­representant uttalte til Dagbladet i februar 2008
at uføretrygd er velferdsstatens adelsmerke. For min del
tenker jeg at vi godt kan si at det ikke er velferdssamfun­
net verdig å gi opp mennesker, for mange flere burde og
kunne stått i arbeid. Og som representanten i dag selv sa:
Unge burde ikke kvalifisere til uføretrygd så kjapt. Det er
Høyre enig i. Det er viktig. Sykefraværet sluser mange ut.
Jeg lurer på hva som egentlig er representanten Karin
Andersens visjon og intensjon i sykefraværsdebatten. Re­
presentanten desavuerer forslag fra sin egen regjering, ja,
sin egen statsminister, når han kommer med innspill til til­
tak som kan redusere sykefraværet i arbeidet fram mot en
fornyet IA­avtale. Andersen karakteriserer i Dagsavisen
1. desember i år statsministerens innspill og forslag som
tradisjonelt «høyrepreik», «å stirre seg blind» og å finne
«kortsiktige løsninger». På den annen side framhever hun
gode eksempler f.eks. fra Mandal, som regjeringen hennes
ikke vil skal spre seg.
Karin Andersen (SV) [15:18:27]: Først vil jeg slå fast
at jeg er dypt uenig med Høyre hvis de mener at uføre­
trygd er uverdig. Uføretrygd er verdig. Man er like god
deltaker og innbygger i samfunnet om man har uføretrygd,
om man er syk eller om man er i arbeid.
Jeg mener det er feil at man ikke følger opp ungdom
og andre nok. Det er det som er uverdig. Uføretrygd er et
samfunns adelsmerke fordi det verner mange som er syke,
mot fattigdom, og det kommer jeg til å slåss for med nebb
og klør så lenge jeg kan.
Når det gjelder sykelønnsdebatten, har jeg fulgt ganske
godt med på hva de gjør i Sverige. Forrige uke var det store
oppslag i norsk presse knyttet til nettopp det forslaget som
jeg skjønner Høyre er veldig begeistret for, nemlig at man
skal ha en fast sykmeldingstid for ulike diagnoser, som
forplikter mennesker til å bli tilvist arbeid hvor som helst
i arbeidsmarkedet etter 180 dager, og som viser at svært
syke mennesker blir presset til å si opp en fast jobb for å
ta en midlertidig jobb hvor som helst i arbeidsmarkedet.
Det er SV imot.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:19:46]: Eg skal ikkje
bruke innlegget mitt til å rakke ned på SV på grunn av at
det ikkje blir snakka like mykje om fattigdom -- om det
er fjerning av «fattigdom» eller «fattigdommen» -- for eg
kjenner representanten Andersens engasjement, og eg trur
me deler eit oppriktig ønske om å gjere meir for dei fat­
tige. Men det bekymrar meg litt at me behandlar eit bud­
sjett på 295 milliardar kr, og det eigentleg ikkje blir flytta
på nokon ting. Me er utolmodige, me vil at det skal skje
meir.
Representanten har sikkert sett Kristeleg Folkeparti
sine gode forslag, anten det gjeld statleg normering av so­
sialhjelpssatsar eller lågare eigendel eller fjerning av ei­
gendel på tannhelse målretta mot dei mest utsette grup­
pene -- pluss ei rekkje andre tiltak som eg kunne nemnt.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
860 2009

Me ønskjer ein dialog, me ønskjer å få til meir, me er
utolmodige. Er Karin Andersen og Regjeringa interessert
i ein dialog? Og i så fall: Kan ho gje meg nokon hjelp til
korleis me kan nå gjennom?
Karin Andersen (SV) [15:20:51]: Jeg setter også stor
pris på Kristelig Folkepartis engasjement for fattigdom.
Det deler vi. SV er også utålmodige. Jeg har jo nå litt erfa­
ring både fra posisjon og fra opposisjon, og vet at jeg har
fått til atskillig mer i posisjon enn det jeg gjorde i oppo­
sisjon, da Kristelig Folkeparti satt i regjering. Det gjelder
bl.a. løftet i bostøtten og i de laveste ytelsene i folketryg­
den som vi har fått til nå, som faktisk er et milliardløft for
de aller fattigste. Det er viktig. Men vi skal jobbe videre
med nye tiltak. Spesielt når Regjeringen nå skal gå gjen­
nom Fordelingsutvalgets innstilling, er det kjempeviktig å
få på plass flere tiltak. For det er behov for det.
SV skal være drahjelp for disse tiltakene, og inviterer
også til samarbeid om det når vi skal jobbe fram store,
mer strukturelle tiltak og enkelttiltak i forbindelse med
behandlingen av Fordelingsutvalgets innstilling.
Presidenten: Replikkordskiftet er avsluttet.
Geir Pollestad (Sp) [15:22:16]: Forslaget til budsjett
på arbeids­ og sosialkomiteens område er et budsjett for
arbeid og sosial trygghet. Det er et budsjett som vektleg­
ger arbeidets betydning i en bredere sammenheng enn det
å få utført en jobb.
Dette budsjettet har dessverre også forventede utgifter
for 2010 som er høyere enn det som er ønskelig. Kostna­
dene til uførhet, dagpenger og sykepenger må reduseres.
Norge har kommet godt ut av finanskrisen, men vi mer­
ker den, og vi ser en stor vekst i så vel antall uføre som i
sykepengeutbetalingene. Den veksten kan ikke fortsette.
I senere tid har det vært en stor og viktig debatt om sy­
kelønnsordningen. Ikke minst har det vært snakk om hvor­
dan vi kan innrette både ordningen og arbeidslivet for at
langt færre skal ha behov for å være borte fra arbeid på
grunn av sykdom. Det er en krevende jobb. Særlig er det
en krevende jobb når Regjeringen har satt som sitt mål
at dette skal gjøres uten at deltakelsen i arbeidslivet går
ned. Det skal gjøres uten at terskelen inn i arbeidslivet blir
høyere. Vi må føre en politikk som legger til grunn at alle
skal ha mulighet til å bidra med sin arbeidskapasitet.
Senterpartiet har i sykelønnssaken signalisert at en øns­
ker å ha en åpen tilnærming til mulige tiltak. Vi vil på dette
stadiet være åpne for alle gode forslag, også gode forslag
fra opposisjonen.
En kan ønske seg -- og jeg håper en kan få til -- en
bredest mulig forankring av det som må være framtidens
sykelønnsordning. Det er partene som skal gjøre jobben,
men debatten i dette rom vil være helt avgjørende for
resultatet.
For Senterpartiet er det naturlig at vi også er opptatt
av rammevilkårene for selvstendig næringsdrivende. Vi
mener at vi framover må se på de sykelønnsrettighetene
som gjelder for denne gruppen -- utover de sosiale for­
bedringene som allerede er gjort for selvstendig nærings­
drivende. Det vil være behov for å ha mer kunnskap om
hvordan dagens ordning treffer disse.
Senterpartiets tilnærming er at alle skal gis mulighet
til, og har plikt til, å bidra med den arbeidsevnen de har.
Norge vil i framtiden ha behov for mer arbeidskraft. En
stor del må dekkes gjennom å få flere av dem som i dag
står utenfor, inn i arbeidslivet. For å lykkes med en sånn
politikk er det avgjørende at Nav fungerer slik det er tenkt.
Jeg er helt sikker på at tanken bak Nav er riktig, men vi
må være oppmerksomme på de innspillene som kommer,
og at det er behov for å gjøre justeringer underveis. Vi
får ofte tilbakemeldinger fra misfornøyde brukere av Nav,
og en kan få inntrykk av at veldig mange er misfornøyd.
Men vi hører jo svært sjelden fra dem som faktisk får de
ytelsene de har krav på, og jeg tror de er lite motivert for
å skrive til komiteens medlemmer.
Som representant for Rogaland er jeg nødt til å komme
inn på Petroleumstilsynet. Dette tilsynet har en svært vik­
tig oppgave i å ivareta sikkerheten i petroleumssektoren.
En samlet komité peker på at det aktørbildet vi nå ser
vokse fram, stiller særskilte utfordringer til tilsynet. En har
mange nye, små aktører, og Statoils dominerende rolle gir
også flere nye utfordringer.
Arbeidet som ligger foran oss, er ikke enkelt, men jeg
er glad for at det rød­grønne flertallet har et engasjement
for å finne de gode løsningene -- de gode løsningene som
skal legge grunnlag for at alle skal få mulighet til å delta
i fellesskapet. Og en av de viktigste arenaene for å delta i
fellesskapet, er arbeidslivet.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [15:27:28]: Represen­
tanten Pollestad var så vidt innom Petroleumstilsynet i til­
knytning til representanten Erikssons innlegg, der han fa­
voriserte Petroleumstilsynet ogmeinte at viikkje brydde oss
om sikkerheita til sjøs. Vi bryr oss om sikkerheit til sjøs,
på lik linje med at vi bryr oss om sikkerheit på land.
Vi får ein stadig større offentleg sektor, utan at re­
gjeringspartia vil vurdera å gjera noko med det. Arbeids­
tilsynet samt Petroleumstilsynet forvaltar til saman nær
290 mill. kr. Dei har mange av dei same oppgåvene, og ein
kan dra nytte av kvarandre i eit samarbeid og oppnå ge­
vinst i ei innsparing som blir resultatet når ein organiserer
desse to tilsyna til eitt, som er Framstegspartiet sitt forslag.
Kvifor er ikkje regjeringspartia interesserte i å spara
der ein kan -- ikke minst når det totalt sett kan slå positivt
ut når det gjeld tenesta dei skal utføra?
Geir Pollestad (Sp) [15:28:28]: Jeg bestrider den vir­
kelighetsbeskrivelsen som det her ble gitt uttrykk for, når
det sies at de to tilsynene i stor grad har overlappende opp­
gaver. Petroleumstilsynets fremste oppgave er å forhindre
store ulykker offshore, og det er få likhetstrekk mellom det
arbeidet som gjøres der og arbeidet og utfordringene i ar­
beidslivet på en ordinær arbeidsplass. Petroleumstilsynet
utfører mer teknisk krevende arbeid, og det har også en
viktig oppgave når det gjelder miljøaspektet.
Jeg er enig med representanten i at en skal spare der
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
861
2009

det er mulig innenfor offentlig sektor. Petroleumstilsynet
er ikke et område der det er mulig å kutte og spare, uten
at det svekker sikkerheten offshore.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [15:29:32]: Jeg registrerer
at representanten og Senterpartiet er mer åpne for stats­
ministerens «høyrepreik» enn andre partier i koalisjonen,
og det synes jeg er veldig bra. Nettopp på den måten kan
vi få en god dialog om sykelønnsdebatten. I Mandal kom­
mune har de gjort et forsøk hvor de bruker gulrot isteden.
De gir de ansatte mer tillit, større sjanse til egenmelding,
og de har fått gode resultater. Men Mandal kommune har
hatt store problemer med å få godkjent denne ordningen.
Jeg lurer på om representanten kan forklare meg hvorfor
Mandal kommune har hatt så store problemer med å få
godkjent en slik positiv forsøksordning lokalt, og hvorfor
Regjeringen tilsynelatende er så motvillig til å utvide den
type forsøksprosjekter også til andre kommuner.
Geir Pollestad (Sp) [15:30:34]: Det er rett at Senter­
partiet har varslet at vi har en åpen tilnærming i sykelønns­
saken. Jeg ser ikke at det er noen stor uoverensstemmelse
mellom de tre regjeringspartiene på dette feltet.
Et viktig poeng som ble trukket fram her, er at kommu­
nesektoren er avgjørende for å få ned sykefraværet. Vi må
se videre på erfaringene fra kvalitetskommuneprosjektet
for å få til det, og på generelt grunnlag bør en ha en åpen
holdning til kommuner som prøver ut tiltak som fungerer.
Jeg har ingen tro på at Regjeringen vil motsette seg gode
initiativ som viser seg å virke.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:31:23]: Representan­
ten Pollestad tilhøyrer eit parti med eit partiprogram som
på mange måtar står for ein politikk som eg klarer å sjå
igjen i mykje av det som opposisjonen skriv i sine merk­
nader, og spesielt mitt eige parti. Sånn sett var det òg
godt å høyre representanten snakke om dei sjølvstendig
næringsdrivande, for då Senterpartiet var i sentrum, var
dei tydelege på at ein god sentrumspolitikk handlar om å
ta heile landet i bruk, byggje det nedanfrå, satse på sjølv­
stendig næringsdrivande og ikkje minst stimulere dei til å
blomstre.
I innstillinga i dag ligg det eit forslag frå Kriste­
leg Folkeparti som gjeld at ein skal jamstille gründerar,
sjølvstendig næringsdrivande, med omsyn til deira rett til
sjukepengar og pleie­ og omsorgspengar i samband med
graviditet og fødsel. Ser ikkje Senterpartiet at det er ei
utfordring at kvinner blir diskriminerte og ikkje har den
same moglegheita til å kunne få sjukepengar ved pleie og
omsorg?
Geir Pollestad (Sp) [15:32:37]: Jeg har merket meg
Kristelig Folkepartis flørting med regjeringspartiene i
denne debatten, og setter pris på det, og jeg ser også at
Kristelig Folkeparti i denne innstillingen er det partiet som
står desidert nærmest regjeringspartiene.
Senterpartiet har et stort engasjement for de selvsten­
dig næringsdrivende. Vi er opptatt av å styrke deres so­
siale rettigheter, slik at terskelen for dem som ønsker
å prøve seg som selvstendig næringsdrivende, blir lave­
re.
En har fått innført foreldrepenger og svangerskapspen­
ger for selvstendig næringsdrivende, og jeg mener at en
framover også må se på andre tiltak som kan motivere folk
til å starte opp sin egen virksomhet.
Presidenten: Replikkordskiftet er da avsluttet.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:33:49]: Et samfunn
der ingen faller utenfor, er et av Kristelig Folkepartis ho­
vedmål. Derfor legger vi fram et alternativt budsjett der vi
mer målrettet, men med akkurat samme pengebruk som
regjeringspartiene, klarer å styrke fattigdomsbekjempel­
se, inkludering i arbeidslivet og gjennomføringen av Nav­
reformen.
De siste månedstallene for arbeidsmarkedet viser at det
nå er 94 000 personer med nedsatt arbeidsevne som er i
kontakt med Nav for å få bistand til attføring og kvalifise­
ring. Det er 11 000 flere enn for bare et år siden. Nesten
40 pst. av disse er under såkalt kartlegging, eller venter
på å komme i gang med et relevant attføringstiltak.
Mens Regjeringen lar andelen personer med nedsatt
arbeidsevne på tiltak gå ned, ønsker Kristelig Folkepar­
ti å styrke attføringstiltakene -- og da særlig overfor dem
som har behov for tettere individuell oppfølging over tid.
I vårt forslag til rammedisponering, som fremmes i dag,
foreslår vi å øke måltallet for arbeidsmarkedstiltak med
i gjennomsnitt 1 000 plasser i 2010, målrettet mot denne
gruppen. Ønsket om å bidra sterkere til inkludering av ut­
satte grupper i arbeidslivet er også hovedargumentet for at
Kristelig Folkeparti foreslår å styrke bevilgningen til ar­
beids­ og utdanningsreiser med 7 mill. kr. I 2009 ble be­
vilgningen til dette formålet brukt opp i første halvår, uten
at det har ført til noen bevilgningsøkning i Regjeringens
budsjettforslag for neste år. Dette vil dermed ramme dem
som ønsker å bidra.
Nav­reformen har seilt i stormfullt farvann det siste
året. Nav går inn i 2010 med et lavere antall ansatte enn
hva som var gjennomsnittet for 2009, fordi Nav­reformen,
ifølge Regjeringen, nå er kommet over i en stabil drifts­
fase. Jeg tror nok at mange ansatte og mange brukere av
Nav opplever at virkeligheten er litt annerledes enn hva
Stortinget la til grunn da tidsplanen for gjennomføringen
av Nav­reformen ble lagt. Særlig har representanter for
Nav­ansatte pekt på behovet for å få styrket bevilgningene
til IKT­formål, slik at man kan få effektivisert dataflyten,
fjernet unødvendige manuelle operasjoner og få overført
ressursene til bistand og oppfølging av brukerne. Kristelig
Folkeparti foreslår derfor å styrke IKT­budsjettet i 2010
med 75 mill. kr som et bidrag til faktisk å få Nav­reformen
over i en stabil driftsfase.
Kristelig Folkeparti er enig med SVs partileder og fi­
nansminister gjennom de fire foregående årene i at vi ikke
har kommet langt nok i bekjempelse av fattigdom i vårt
eget land. Vi mener at enten man måler fattigdom som en
relativ eller absolutt størrelse, er konklusjonen at vi uan­
sett må satse enda sterkere på målrettede tiltak. Vi ønsker
et felles løft, en nasjonal dugnad. Dette er en invitasjon til
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
862 2009

alle, slik at vi i komiteen og i Stortinget i fellesskap kan få
til et løft og en målretting om å løfte alle ut av fattigdom.
I vårt alternative statsbudsjett presenterte Kristelig Fol­
keparti forsterkede fattigdomstiltak med til sammen 1 mil­
liard kr -- med bl.a. forslag som fjerning og reduksjon av
egenandeler for tannhelsetjenester og medikamentell be­
handling for utsatte grupper, statlig normering av sosial­
hjelpsatser på et høyere nivå enn dagens veiledende sat­
ser og økte ambisjoner for rusbehandling i samarbeid med
ideelle aktører i rusomsorgen. Alle disse tiltakene ligger
utenfor vår komités ansvarsområde.
Men også i denne budsjettinnstillingen satser Kriste­
lig Folkeparti sterkere på sosiale inkluderingstiltak over­
for barn og unge i regi av kommuner og frivillige, på styr­
ket gjeldsrådgivning og på økt samarbeid med frivillige
organisasjoner om arbeidstrening og sosial trening.
Sykefravær og tiltak mot det har blitt høstens store de­
batt innenfor arbeids­ og sosialområdet. Vi er alle enige om
at noe må gjøres. Det viktigste hensynet er arbeidstakerne
selv og betydningen av å unngå at langvarig sykefravær
ender med utstøting av arbeidslivet.
Selv om vi har og skal ha gode velferdsordninger som
sikrer et verdig livsopphold for dem som av helsemes­
sige årsaker havner utenfor arbeidsmarkedet, er vel alle
enige om at rask tilbakevending til arbeidslivet bør være
det absolutt foretrukne alternativet for flest mulig. Hensyn
nr. 2 er at mindre vekst i utbetalinger i velferdsordninger
gir bedre rom for andre viktige satsinger innen utdanning,
omsorg eller samferdsel.
Kristelig Folkeparti har i denne innstillingen tatt arbei­
det til statsministerens sykefraværsutvalg litt på forskudd.
Vi fremmer et konkret forslag om å knytte økonomiske
sanksjoner til avholdelse av dialogmøtene, som meg be­
kjent i mange år nå har vært framholdt som et nøkkelvir­
kemiddel for å begrense langtidsfraværet og få iverksatt
tiltak på arbeidsplassene. Vi tror at et slikt tiltak vil bidra
til det viktigste hensynet -- hjelpe folk tilbake -- rett og
slett fordi det vil bli viktigere å avholde dialogmøter. Og
vi har vist i denne innstillingen at det i tillegg gir rom for
fornuftige omprioriteringer innenfor en uendret ramme.
Til slutt vil jeg ta opp Kristelig Folkepartis forslag til
alternativ rammedisponering samt øvrige forslag vi har
fremmet.
Presidenten: Representanten Kjell Ingolf Ropstad har
tatt opp de forslag han refererte til.
Det blir replikkordskifte.
Tove Linnea Brandvik (A) [15:39:37]: Som Ropstad
helt korrekt påpekte, har et stort tema denne høsten vært
økningen i sykefraværet.
Fra regjeringspartienes side har vi stått helt fast på at vi
ikke skal røre arbeidstakernes sykelønnsordning. Vi skal
fokusere på å redusere sykefraværet, noe som jeg oppfat­
ter at Kristelig Folkeparti i store trekk også har sluttet seg
til, som en prosess.
Så har vi hatt en utfordring i forbindelse med å innføre
og gjennomføre dialogmøtene, for gjennomføringstakten,
som Ropstad helt riktig påpekte, har vært for lav i forhold
til det som har vært intensjonene. Vi har imidlertid sett at
den har økt i løpet av 2009, og vi setter stor pris på det.
Når Kristelig Folkeparti da i forbindelse med proposi­
sjonen foreslår å sette inn tiltak, begrunner de det med at
med økonomiske sanksjoner vil antall dialogmøter økes.
Jeg vil bare få en bekreftelse fra Kristelig Folkeparti: Er
økonomiske sanksjoner et godt virkemiddel i arbeidet for
å få redusert sykefravær?
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:40:35]: Det er riktig
oppfatta at for Kristeleg Folkeparti er eit av dei viktige
aspekta å bringe inn i sjukelønsdebatten nettopp førebyg­
ging. Me veit at me må sjå på årsaker til at folk blir sjuke,
og ikkje nødvendigvis berre kome med administrative til­
tak eller regelendringar, sjølv om det òg kan vere riktig
medisin.
Når me i vårt alternative budsjett fokuserer på dialog­
møta, er det, som representanten peiker på, nettopp fordi
det vil ha ein effekt dersom dei blir gjennomførte både
etter 12. uke og etter 6. månad. Ein vil sannsynlegvis òg
kunne få gjennomført fleire dialogmøte dersom ein bru­
ker sanksjonar for å få dei gjennomførte. Dersom dei blir
gjennomførte, er me ganske sikre på at det vil resultere i
at arbeidstakarar blir betre inkluderte, og dermed vil ein
kunne redusere sjukefråveret.
Karin Andersen (SV) [15:41:32]: Jeg vil følge opp det
spørsmålet litt, for kanskje en av de største overraskelsene
i denne innstillingen er at Kristelig Folkeparti -- på tross
av at de er med på felles merknader om at de skal beholde
arbeidstakernes rettigheter i sykelønnsordningen -- faktisk
foreslår tiltak som vil svekke arbeidstakernes rettigheter,
der de under gitte vilkår vil miste noe av sykelønnen. Jeg
tror vi trenger en avklaring fra Kristelig Folkeparti på om
de i den jobben vi går inn i nå, mener at arbeidstakernes
rettigheter knyttet til sykelønnsordningen skal være ube­
skåret, eller om de er åpne for kutt i sykelønnsordningen.
I så fall er jo Kristelig Folkeparti det eneste partiet som
går inn i det arbeidet vi har foran oss nå, med det som ut­
gangspunkt, kanskje med unntak av Venstre. Jeg vet ikke
hva Venstre mener -- de har ikke fått sagt hva de mener i
denne innstillingen, så det får Venstre svare for sjøl. Jeg
er litt overrasket over at det nettopp er Kristelig Folkeparti
som velger den tilnærmingen.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:42:37]: Eg kan roe
representanten frå SV med at det stemmer ikkje. Det som
har vore vårt poeng, er at nettopp det å gjennomføre fleire
dialogmøte vil redusere talet på dei som blir sjukmelde --
at ein går inn og ser på førebygginga. Det vil òg resulte­
re i færre sjukmeldte, og derfor vil ein få ei innsparing.
Det har vore vårt argument. Det er eit godt forslag, som
eg meiner òg ekspertutvalet bør kunne sjå på, når ein skal
gå vidare i sjukelønsdebatten. Vår inngangsport til sjuke­
lønsdebatten er jo nettopp at det, når ein har høyrt stats­
ministeren og sett mandatet til ekspertutvalet, har verka
som om det er vel mykje fokus på administrative tiltak og
regelendringar, og dermed på innstrammingar i sjukeløns­
ordninga. Derfor har me ønskt å leggje inn eit aspekt om
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
863
2009

at me må fokusere på kvifor folk blir sjuke, og fokusere
meir på førebygging.
Karin Andersen (SV) [15:43:35]: Det blir mulighe­
ter til å følge opp det, for det som Ropstad sier nå, er det
jo ingen uenighet om, dialogmøtene, oppfølgingen av den
IA­avtalen som gjelder i dag, at Nav, kanskje også pri­
mærlegene og arbeidsplassene har fulgt for lite opp, er det
ingen som er uenig i. Det som er mer oppsiktsvekkende,
er at Kristelig Folkeparti i et av sine punkter velger å si at
hvis dette ikke gjøres, er det arbeidstakerens sykelønn som
skal reduseres -- hvis jeg ikke leser forslaget til Kristelig
Folkeparti helt feil.
Det betyr jo at Kristelig Folkeparti åpner for kutt i sy­
kelønnsordningen som en del av strategien i arbeidet for å
få ned sykefraværet. Det er det jeg tror jeg må bore litt mer
i. For de punktene som Ropstad nå tar opp, er det jo ikke
noen uenighet om. Det er mange forslag vi skal diskute­
re nå. Men komiteen og Regjeringen har vært veldig nøye
med å si at arbeidstakernes rettigheter ikke skal røres, og
det er der vi trenger en tydeligere avklaring fra Kristelig
Folkeparti.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [15:44:45]: Eg kan igjen
understreke at me ikkje gjekk inn i debatten med eit ønske
om å kutte i sjukerettane for dei tilsette. Derfor har det vore
viktig for oss i denne prosessen og i innstillinga å under­
streke at IA­avtalen skal liggje fast, og at me ønskjer ein
forlengd og meir forpliktande IA­avtale. Slik sett er eg klar
over at ein ikkje kan gjere endringar no, men at dette kan
vere eit forslag inn i den debatten som me skal gå inn i.
Det viktige for Kristeleg Folkeparti er at ein ønskjer å sti­
mulere til at det blir gjennomført fleire dialogmøte. Då er
sanksjonane på arbeidsgivarane, ikkje på dei tilsette. Når
ein får gjennomført fleire dialogmøte, vil det òg resulte­
re i at dei tilsette blir betre inkluderte, og det vil få ned
sjukefråveret. På den måten vil ein òg redusere utgiftene
til sjukeløn.
Presidenten: Replikkordskiftet er over.
Trine Skei Grande (V) [15:45:56]: Jeg kan si -- via
presidenten -- til representanten Andersen at hvis hun lurer
på noe om sykefraværet, kan jeg gjerne ta det i en replikk.
Men nå har jeg bare fem minutter, og da har jeg lyst til å
snakke om enda større ting.
Jeg syns at dette har tendert mot en ganske ideolo­
gisk debatt. Det har vært flere gode ideologiske innlegg,
også basert på velferdsstatens historie og hva vi bygger
velferdsstaten vår på. Da syns jeg sannelig det er godt at
Venstre kommer til orde, for det er vel knapt noen av de
store sosiale reformene her i landet som ikke Venstre har
laget. Da kommer vi til én av de tingene som jeg tror
er den store utfordringa for velferdsstaten vår. Det er at
vi nå holder på å få en så avansert og detaljert velferds­
stat at det bare er dem med gode ressurser, og de som
har ordning på livet sitt, som klarer å finne ut hvordan
de skal få hjelp av den. Vi begynner å lage så mye mil­
limeterrettferdighet i mange systemer at hvis man virke­
lig trenger velferdsstaten, den dagen livet virkelig raser
sammen, er den ikke der, for man klarer ikke å finne
fram i dette systemet. Det tror jeg er en felles utfordring
når det gjelder hvordan vi skal utvikle velferdsstaten vår
framover.
Så til Venstres forslag på dette feltet. Vi har to hoved­
prioriteringer. Det første er at vi har laget et budsjettal­
ternativ som skal skape flere arbeidsplasser. Vi har lagt
inn 7 milliarder kr mer til ulike tiltak som kan føre til at
flere faktisk kommer i jobb. Vi har et forsiktig anslag, som
ikke er basert på hva Venstres rådgivere har tenkt, men på
hva Finansdepartementets eksperter har sagt, at vi skaper
over 7 000 flere arbeidsplasser med Venstres alternative
budsjett.
Den andre store satsingen på dette feltet går på inntekts­
situasjonen til de aller fattigste barna, til dem som opple­
ver å vokse opp i fattigdom. Man kan komme med mange
forklaringer på, og det kan være mange grunner til, at folk
havner i fattigdom. Men én ting er soleklart: Barn har aldri
valgt sine foreldre. Barn har aldri valgt hvilken barndom
de skal ha. Det er aldri barn som har valgt at de skal vokse
opp i fattigdom. Det er aldri barns feil at man vokser opp
i fattigdom. Derfor er det så viktig å gjøre et løft spesielt
for barna. Vi har bl.a. lagt inn en pott i forhold til fritid
og mulighet for å komme inn på alle de fritidsarenaene
som mange unger opplever at de ikke får muligheten til
å komme inn på. En veldig stor del av fritida vår er mer­
kelig nok styrt av organisasjoner og av frivillige initiativ.
Det syns vi i Venstre er bra. Derfor mener vi at støtteord­
ningene for å kunne delta og å ha en aktiv barndom også
må kunne gå gjennom disse organisasjonene, at vi finner
systemer for det.
Videre satser Venstre på omsorgslønn til foreldre med
funksjonshemmede barn. Vi har 500 flere tiltaksplasser for
yrkeshemmede. Vi har lagt inn mer midler til «skjeve bo­
liger», altså boliger til dem som ikke passer eller har evne
til å bo i et vanlig bomiljø, og at vi bygger boliger til dem,
så ikke alternativet er å bo på gata. I sum har vi en mål­
rettet fattigdomssatsing på 1,8 milliarder kr. Den er fak­
tisk basert på et grunnleggende engasjement for å få gjort
noe med fattigdommen, og det hintes ikke til noen andre
partier når vi gjør det.
Vi har også løftet sosialhjelpssatsene på SIFO­nivå. Det
mener vi at vi skal gjøre ut fra det vi lovet i valgkampen.
Jeg er forundret over hvor mange jeg var i debatt med
under valgkampen som sa at de skulle gjøre det, og hvor
utrolig få som er med på å gjøre noe med det. Vi gjør også
mye på sosiale rettigheter for gründere. Men jeg tror at jeg
i sum kan si at de to viktigste grepene handler om fattig­
dom for barn, og det handler om at 7 000 flere kommer i
arbeid med Venstres alternative budsjett.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Thor Erik Forsberg (A) [15:50:37]: Representanten
Skei Grande og Venstre har hatt et varmt engasjement for
å inkludere flere innvandrere i arbeidsmarkedet. Som re­
presentanten sikkert kjenner til, er dette en gruppe som
fort kan slite -- mye på grunn av fordommene som er ute
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
864 2009

i det norske samfunnet, med mange stengte dører. Men
med Venstres holdning til å liberalisere arbeidsmiljølovens
bestemmelser og slippe det med midlertidige ansettelser
ganske fritt: Er det riktig at innvandrere skal godta dårli­
gere arbeidsplasser i det norske samfunnet enn det såkalte
etnisk norske skal?
Trine Skei Grande (V) [15:51:17]: Nei, og det er nett­
opp det som er poenget. Jeg tror at akkurat det som repre­
sentanten viser til, er problemet. Problemet er fordommer
hos arbeidsgivere. Problemet er at de ikke vet hva de får
når de tar inn en person med en slik bakgrunn. Nettopp
derfor er det viktig å få innpass, bygge opp relasjoner og
vise hva man kan. Kanskje det ikke da virker som et så
stort ansvar å ta å prøve ut muligheten for slike ansettel­
ser, og at veldig mange kunne fått en mulighet som de el­
lers ikke ville ha fått. Den muligheten vil vi være med på
å gi dem.
Steinar Gullvåg (A) [15:52:07]: Jeg skal ikke invite­
re til noen mannjevning om hvilke partier som står bak
ulike sosiale reformer. Jeg har i og for seg aldri tvilt på
Venstres sosiale samvittighet. Og husker jeg ikke feil, så
var det også slik at Bent Røiseland i sin tid proklamerte
at det egentlig var en Venstre­mann som fant opp hjulet.
Men jeg savner ett element i den 5 minutter lange rede­
gjørelsen som representanten Grande kom med, og det er
vektleggingen av utdanning i kampen både mot fattigdom
og mot arbeidsledighet. Og mitt spørsmål er om represen­
tanten Skei Grande og Venstre vil slå lag med oss i ar­
beidet for en videre­ og etterutdanningsreform, som kan
gjøre terskelen til fattigdom langt høyere og terskelen til
arbeidslivet langt lavere.
Trine Skei Grande (V) [15:53:21]: Jeg takker for
denne muligheten, og jeg vil gi en veldig stor invitasjon
til komiteen om å gi Venstre litt lengre taletid, så vi også
kan bruke talen til å vise den store bredden i politikken
vår og ikke bare enkeltvedtakene.
Jo, det ligger faktisk en kjempestor satsing på dette
i vårt alternative budsjett. Dette har alltid vært Venstres
greie. I vår fattigdomssatsing ligger det en veldig systema­
tisk satsing på skole og på de hjelpetiltakene som ligger
innenfor skole, for vi vet at å satse på en god skole er det
mest sosialt utjevnende man kan gjøre. Men det handler
også om prioritering, og vi syns at gode lærere og etter­ og
videreutdanning til lærere er viktigere enn bananer. Så vi
har prioritert lærere foran bananer -- i motsetning til hva
Regjeringa har gjort. Det er fordi vi tror at lærerne fak­
tisk er den viktigste innsatsfaktoren: En god lærer klarer
å bidra til at alle får de samme mulighetene senere i livet.
Karin Andersen (SV) [15:54:22]: Jeg vil åpne med å
si at jeg synes det hadde vært fint om Venstre også hadde
vært i komiteen, for jeg tror Venstre har mye å bidra med
på mange av disse områdene. Men jeg vil gi Venstre mu­
ligheten til å svare på dette spørsmålet om sykelønn, om
Venstre ønsker, i likhet med Regjeringen og flertallet, at
man ikke skal gå løs på arbeidstakernes rettigheter i sy­
kelønnsordningen i den jobben vi nå skal gå inn for å få
ned sykefraværet, få vekk sykdom og få folk tilbake til
arbeidslivet.
Og det andre spørsmålet jeg har lyst til å stille Venstre,
er dette: Både SVog Venstre er partier som er veldig opp­
tatt av at folk skal kunne flytte på seg over landegrense­
ne og jobbe i ulike land, men en av tingene som vi er vel­
dig opptatt av der, er tiltakene mot sosial dumping. Vi ser
at andre borgelige partier er imot disse tiltakene, fordi de
hindrer konkurranse på lønn -- altså at rengjøringsarbei­
dere og snekkere skal gå ned i lønn for å beholde jobben
sin når det kommer billige, utenlandske arbeidstakere. Er
Venstre enig i det?
Trine Skei Grande (V) [15:55:35]: For det første var
vi med og signerte IA­avtalen. Det er vår partileders navn
som står på den, så vi står på det vi har signert på. I hel­
gen satte sentralstyret ned et eget utvalg med de aller beste
folkene våre på sykelønn, som skal jobbe og komme med
masse ideer om hvordan vi kan ta i tu med det problemet
som vi er enige om at vi har. Og vi håper at Regjeringa
tar inn over seg alle de ideene som vi kommer med. Det
ligger også noen ideer i vårt alternative budsjett som går
på skattesystemet, ideer som skal bidra til at flere kommer
seg ut av behandlingskøene.
Og så til dette med sosial dumping. Jeg tror det er vik­
tig å ha regler som motvirker sosial dumping, men det som
jeg har sett -- også ut fra personlig erfaring, for jeg har job­
bet med utenlandske arbeidstakere -- er at av og til blir det
regelverket som skaper sosial dumping, og ikke den frie
retten som arbeidstakeren har til å lage seg en arbeidsav­
tale. Jeg har sett hvordan polske landbruksarbeidere som
var avhengige av den bonden som hadde hentet dem inn,
ikke hadde noen forhandlingsmuligheter på lønn, mens de
i dag -- når restriksjonene på dette er borte -- virkelig har
fått en økning i lønn, og virkelig har fått økt rettighetene
sine i forhold til arbeidsgiver og kan velge den arbeidsgi­
veren de ønsker. Men det er mye å gjøre på dette feltet for
å gjøre det rettferdig.
Presidenten: Formiddagsmøtet avbrytes nå og settes
igjen kl. 18 for å fortsette behandlingen av sak nr. 8. Første
taler på kveldsmøtet er statsråd Aasrud. Forlanger noen
ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 15.57.
8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet
865
2009

Møte tirsdag den 8. desember 2009 kl. 18
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n :
Sakene på dagens kart (nr. 26)
Man fortsatte behandlingen av
s a k n r . 8
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om bevilgnin­
ger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsde­
partementet, Barne­, inkluderings­ og likestillingsdeparte­
mentet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
(Innst. 15 S (2009--2010), jf. Prop. 1 S (2009--2010) med
Tillegg 3 (2009--2010))
Statsråd Rigmor Aasrud [18:01:51]: Den internasjo­
nale nedgangskonjunkturen bidro til sterk vekst i arbeids­
ledigheten fra sommeren 2008. Det siste halve året har
veksten vært mer moderat, og nye tall viser at arbeidsle­
digheten har vært omtrent uendret den siste måneden. Med
3,1 pst. har Norge den laveste ledigheten i Europa. Dette
viser at Regjeringens motkonjunkturpolitikk virker.
Regjeringen tar fortsatt ledigheten på største alvor. Den
foreslåtte bevilgningen til arbeidsmarkedstiltak gir rom
for om lag 78 200 plasser i gjennomsnitt første halvår
2010. Dette vil bidra til viktig arbeidsrettet bistand til flere
arbeidssøkere med nedsatt arbeidsevne og andre arbeids­
ledige. Det innebærer også en økning i antall plasser med
tidsubestemt lønnstilskudd sammenliknet med gjennom­
snittsnivået i 2009. Regjeringen foreslår at målgruppene
både for langtidsledighetsgarantien og for tilskuddet til be­
driftsintern opplæring utvides. Disse tiltakene er ledd i en
vedvarende innsats for lav ledighet.
Regjeringen fortsetter også innsatsen mot sosial dum­
ping i 2010. Økonomiske nedgangstider har bidratt til at
arbeidsinnvandringen har minket noe, men også til at for­
holdene for utenlandske arbeidstakere er forverret. Regje­
ringen vil utvide ordningen med regionale verneombud til
renholds­ og hotell­ og restaurantbransjen. Gode erfarin­
ger fra bygge­ og anleggsbransjen forteller om styrket se­
riøsitet og vernearbeid og mer ordnede forhold både for
norske og utenlandske arbeidstakere.
Eldre arbeidstakere er en viktig ressurs i arbeidslivet,
og Regjeringen ønsker å legge til rette for at disse kan
stå lengst mulig i jobb. Inntektsprøvingen av alderspen­
sjon er allerede opphevet for 67­ og 68­åringer. Jeg er glad
for at en enstemmig komité støtter fjerning av avkortin­
gen for 69­åringer, slik at inntektsprøving av alderspensjon
avskaffes fra nyttår.
Folketrygdens utgifter under Arbeidsdepartementet er
budsjettert til om lag 272 milliarder kr. Det er en øk­
ning på 30 milliarder kr fra saldert budsjett 2009. Den
betydelige økningen skyldes finanskrisen, økt pensjons­
grunnlag og aldring i befolkningen, men også en uven­
tet og bekymringsfull økning i sykefraværet. Sykefraværet
er det sentrale temaet i de pågående drøftingene med ar­
beidslivets parter om et videreført IA­samarbeid. Nå for­
lenges avtalen til 1. mars 2010, slik at partene kan vur­
dere en bredere tiltakspakke. Samtidig er det nedsatt en
faglig ekspertgruppe for å vurdere administrative tiltak,
inkludert sykmeldingspraksis og oppfølging av sykmeld­
te.
Vi går inn i 2010 med ny organisering av arbeids­ og
velferdsforvaltningen. På mange måter er det nå vi virke­
lig kan realisere målene for Nav­reformen, med oppføl­
ging av brukerne i fokus. Som det er sagt i debatten, og
som jeg har sagt i denne salen før, tror jeg ikke at alle
problemer for Nav er løst i 2010, men det er gledelig at
mye går bedre, og det gleder meg å høre at også flere opp­
lever at de får henvendelser fra folk som er fornøyd med
Nav. Kvalifiseringsprogrammet er godt mottatt og blir nå
landsomfattende. Innføring av arbeidsavklaringspenger og
rett til arbeidsevnevurderinger er også svært viktig for å
redusere andelen som mottar uføreytelser.
Regjeringen vil styrke innsatsen mot fattigdom i
2010. Regjeringen kombinerer et bredt forebyggende per­
spektiv med tiltak for å redusere fattigdom og bedre leve­
kårene til de vanskeligst stilte. Dette innebærer gratis lek­
sehjelp og tiltak for økt gjennomføring av videregående
opplæring. Bevilgningen til bostøtte økes. Satsingen i til­
tak for rusmiddelavhengige styrkes betydelig. I tillegg
foreslår Regjeringen å øke minsteytelsen for rehabilite­
ringspenger, attføringspenger og tidsbegrenset uførestø­
nad og å øke overgangsstønaden for enslige forsørgere til
2 G. Trygdeoppgjøret i 2008 følges opp med forslag om at
også minstepensjonen til enslige skal utgjøre 2 G. Samlet
bidrar dette til forbedringer av den økonomiske situasjonen
blant dem med lavest inntekt i samfunnet.
Budsjettet for 2010 gir rom for fortsatt sterk inn­
sats mot arbeidsledighet, mot fattigdom og for et mer
inkluderende og anstendig arbeidsliv.
Presidenten: Det blir replikkordskifte.
Robert Eriksson (FrP) [18:07:02]: Regjeringen har
tidligere sagt at et av de viktigste satsingsområdene for å
redusere fattigdom er kvalifiseringsprogrammet -- også et
av de viktigste tiltakene for å få flere inn i arbeidslivet.
Når vi ser på Riksrevisjonens undersøkelse fra 2008, ser
vi at fire av åtte besøkte Nav­kontor ikke har gjennomført
arbeidsevnevurdering før deltakerne fikk vedtak om kva­
lifiseringsprogram. Manglende kompetanse til å foreta en
sånn vurdering oppgis av mange som årsaken.
Videre kommer det fram at ingen av kontorene kan do­
kumentere at valgte tiltak var individuelt tilpasset delta­
kernes behov, og seks av åtte kontor kan ikke dokumentere
at individuell plan er tilbudt deltakerne.
Kan statsråden nå forsikre Stortinget om at man har
sikret god nok kompetanse i Nav til å sørge for at man får
på plass, og at alle blir tilbudt, individuell plan, og at man
har kompetanse til å foreta riktig arbeidsevnevurdering for
de deltakerne?
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
866 2009

Statsråd Rigmor Aasrud [18:08:04]: Kvalifiserings­
programmet er et viktig tiltak for at de som faller uten­
for, skal kunne komme tilbake og få et anstendig liv. Det
er viktig at de som jobber med de brukerne som skal ha
kvalifiseringsstønad, er kvalifisert til å gjøre de vurderin­
gene som skal gjøres. Derfor har Arbeids­ og velferdseta­
ten satset mye på opplæringsprogrammer for at de som
skal jobbe med dette, skal ha den nødvendige kunnskapen.
Før arbeidsavklaringspengene skal innføres i mars neste
år, gjennomføres det et betydelig kompetanseløft for dem
som skal jobbe med den typen vurderinger. I tillegg er det
viktig at man lærer av hverandre. Jeg føler meg trygg på at
Arbeids­ og velferdsetaten har hatt fokus på å gi de ansatte
nødvendig kompetanse. Samtidig er det slik at i de minste
kontorene vil det også være behov for å ha støtte fra andre
for at man skal kunne gjennomføre nødvendige tiltak.
Vigdis Giltun (FrP) [18:09:15]: Dagens ordning med
26­årsregelen når det gjelder støtte til anskaffelse av hjel­
pemidler til trening og stimulering, gjør at mange funk­
sjonshemmede ikke kan opprettholde trening og fritidsak­
tiviteter. Dette gjør også at mange småbarnsforeldre ikke
får mulighet til å delta i aktiviteter sammen med barna
sine. 26­årsregelen er et eksempel på aldersdiskriminering
som skaper sosiale forskjeller, og som fører til at mange
over 26 år får redusert sin helsetilstand og sin livskvalitet.
Mener statsråden at denne typen diskriminering er
greit? Og hva er i så fall begrunnelsen for å opprettholde
denne aldersgrensen, som hindrer at de funksjonshemme­
de får like muligheter til å delta?
Statsråd Rigmor Aasrud [18:09:59]: Det er ingen
tvil om at hjelpemidler er et viktig virkemiddel for at folk
skal kunne fungere. Derfor har Regjeringen nå satt ned et
offentlig utvalg som skal gå igjennom hele hjelpemiddel­
området for å vurdere om vi har en riktig innretning på
området, og om det er de riktige tiltakene som er der. Før
vi gjør vurderinger knyttet til om det er nye grupper eller
andre grupper som skal inn, vil jeg avvente den utrednin­
gen som blir gjort, og vil komme tilbake til Stortinget hvis
det er aktuelt med nye tiltak.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [18:10:40]: Ved utgangen
av 2010 kommer Regjeringen, som de ofte påpeker, til å
ha brukt 3,9 milliarder kr mer på bekjempelse av fattig­
dom i forhold til Bondevik II­regjeringen. Jeg sendte et
spørsmål til statsråden for noen uker siden, hvor jeg lurte
på om man, når man har brukt ca. 4 milliarder kr ekstra,
forventer at det blir en lavere andel fattige i Norge som
følge av tiltakene. Svaret på det fra statsråden var: Nei, det
kunne man ikke forvente.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Ser man et behov
for å supplere dagens fattigdomsmål, som er et rela­
tivt fattigdomsmål, med et absolutt fattigdomsmål, slik at
man faktisk kan la være å skyte på et bevegelig mål i
fattigdomspolitikken framover?
Statsråd Rigmor Aasrud [18:11:36]: Jeg tror det er
viktig å være klar over at fattigdom kan oppleves ganske
forskjellig, avhengig av hvem du er og hvilken livssitua­
sjon du er i. Derfor tror jeg det er ganske vanskelig å sette
helt absolutte mål på hva fattigdom er. Fattigdom dreier
seg om hvor stor inntekt du har, men det dreier seg også
om veldig mye mer, hvilken tilgang du har på forskjellige
velferdsordninger og hvilke sosiale rammer du har rundt
deg. Derfor er det ganske vanskelig å sette de riktige må­
lene. Men jeg tror det er viktig at vi har en ganske bred
tilnærming til måling av fattigdom. Etter min vurdering
preges diskusjonen på mange måter av en diskusjon om
den relative utviklingen til lavinntekt. Jeg vil være åpen
og hilser en debatt om hvilke målsettinger vi skal ha, vel­
kommen -- jeg skal gjerne diskutere det. Jeg er positiv til
å vurdere andre målsettinger og om de relative inntekts­
målene vi har nå, skal suppleres med andre og mer abso­
lutte mål på fattigdom. Jeg tar gjerne imot innspill på det
når vi skal diskutere innstillingen fra Fordelingsutvalget,
når den kommer.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [18:12:51]: Eit viktig til­
tak for å kjempe mot fattigdom er å få fleire i arbeid. I til­
legg til å få fleire i arbeid vil òg det å satse på dei mennes­
ka som har nedsett arbeidsevne, og det å kjempe for fleire
tiltaksplassar, skape eit godt og betre liv for dei enkeltmen­
neska. Dei siste måltala viser at det er ca. 94 000 personar
med nedsett arbeidsevne som er i kontakt med Nav for å
få bistand, attføring og kvalifisering. Det som òg er ei ut­
fordring, er at talet på dei menneska med nedsett arbeids­
evne som får hjelp, går ned. Eg er klar over at det blir satsa
ca. 3 000 plassar på dei med moderate bistandsbehov.
Ser statsråden at det er behov for å satse endå meir for
dei som særleg treng tettare individuell oppfølging over
lang tid -- kome med fleire tiltaksplassar til dei med nedsett
arbeidsevne?
Statsråd Rigmor Aasrud [18:13:53]: På lik linje med
spørsmålsstilleren er også jeg bekymret for at vi ikke har
klart å få flere med nedsatt arbeidsevne inn igjen i jobb
når har vi hatt en periode med høykonjunktur, og når vi
i tillegg har lagt til rette -- bl.a. gjennom ordningen med
lønnstilskudd -- for at folk skal kunne komme inn i jobb
dersom de ikke kan yte fullt ut. Vi har nå et tiltaksnivå
på over 78 000 plasser, om lag 3 000 av dem er fordelt
-- som representanten sier -- til dem som har et moderat
bistandsbehov, og om lag 1 000 plasser til dem som har
nedsatt arbeidsevne. Nav­systemet disponerer selv plasse­
ne ut fra de behov de ser, og kan innrette tiltakene sine
på den måten man mener er hensiktsmessig. Jeg mener at
det er viktig at man tar hensyn til at vi har klart å få få ut
i arbeid, og ser helt klart at det kan være nyttig å ha økt
fokusering på den gruppen i tiden framover.
Trine Skei Grande (V) [18:14:54]: I valgkampen del­
tok jeg i mange fattigdomsdebatter. Mange steder ble stør­
relsen på sosialhjelpen -- hvor stor den bør være -- en del
av debatten. Vi har noen objektive kriterier for hvordan
størrelsen skal være som vi har fått innspill om fra ulike
forskningsmiljø.
Jeg skjønner at Regjeringa ikke har prioritert å øke sat­
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
867
2009

sen innafor rammene til dette budsjettet, slik vi i Venstre
har foreslått i vårt alternativ. Men mitt spørsmål til stats­
råden er om hun ser på økning av sosialhjelpen som en
viktig faktor for å nedkjempe fattigdom, slik at hun kan­
skje i framtida vil vurdere å strekke seg mot Venstres for­
slag om å nå SIFO­standard. Eller er ikke sosialhjelpen en
viktig faktor for å nedkjempe fattigdom?
Statsråd Rigmor Aasrud [18:15:45]: For meg er det
viktigste tiltaket kvalifiseringsprogrammet. Det bidrar til
at flere kan komme seg ut i arbeid eller aktivitet. Men det
vil også være mennesker som trenger sosialhjelp.
Jeg er skeptisk til å innføre minstenormer eller faste sat­
ser, for jeg tror at det fort vil oppfattes som maksimalsat­
ser og ikke som minstenormer. Jeg tror at det er kommu­
nene som best kan vurdere hvilket behov den enkelte har,
ut fra en helhetlig vurdering av den enkeltes livssituasjon
og hele den situasjonen personen er i, og da tror jeg mak­
simalsatser eller minstesatser fort vil slå feil ut. Da kla­
rer vi ikke å se individet, og jeg er opptatt av at vi i sånne
sammenhenger ser det enkelte individet og de behovene
enkeltpersonene har rent konkret.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Vigdis Giltun (FrP) [18:16:36]: Budsjettet for 2010
viser at Regjeringen ikke gjør nødvendige grep verken for
å få ned sykefraværet eller for at flere med nedsatt funk­
sjonsevne skal få muligheten til å delta i arbeidslivet. Ord­
ningen med arbeidsavklaringspenger, hvor alle skal få et
skreddersydd tilbud som kan føre dem inn i arbeidslivet,
kan derfor få en vanskelig start.
Fremskrittspartiet går nå inn for å øke antallet tilrette­
lagte plasser til dem med nedsatt funksjonsevne med ytter­
ligere 2 200 tiltaksplasser. Vi gjør ikke som Høyre og kut­
ter i tiltaksplassene til dem med moderat behov, og vi ser
heller ingen grunn til å vente med å opprette disse plasse­
ne, slik Regjeringen gjør. Styrkingen må komme allerede
nå for å få fortgang i arbeidet med opprettelse av egnede
tiltak.
Ordningen med tilretteleggingsstønad er for dårlig
kjent, og den virker ugunstig når private arbeidsgivere fort­
satt skal dekke 40 pst. av utgiftene selv. Fremskrittspartiet
foreslår at arbeidsgivere skal få dekket 100 pst. av tilret­
teleggingskostnadene, og styrker sitt alternative budsjett
med hele 54 mill. kr. Vi ber også, sammen med Høyre,
Regjeringen legge fram nødvendige lovforslag som sikrer
at arbeidsplasser for personer med nedsatt funksjonsevne
tilrettelegges basert på støtteordninger finansiert av Nav.
Under høringen påpekte Norsk Forbund for Utviklings­
hemmede at det er viktig å endre dagens praksis med
at personer med utviklingshemning nærmest automatisk
stenges ute fra det ordinære arbeidsmarkedet, og at ord­
ningen med tidsubestemt lønnstilskudd må benyttes i de
tilfeller hvor utviklingshemmede kan komme ut i ordinært
arbeid.
Fremskrittspartiet vil fjerne unødige hindringer for del­
takelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjons­
evne. Vi valgte i vårt alternative budsjett å styrke be­
vilgningen til funksjonsassistanse og arbeidsreiser med
henholdsvis 10 mill. kr og 13,5 mill. kr, og vi ber Regje­
ringen om å legge fram en sak med sikte på å oppheve
taket for lese­ og skrivehjelp for blinde og svaksynte.
Det er også grunn til å skryte av de rød­grønne i komi­
teen for en ørliten, men for mange viktig, seier, ved at de
klarte å snu i forhold til det opprinnelige forslaget om å
flytte bevilgningen til tolkehjelp og ledsagerhjelp. Det er
altså mulig, og den øvelsen anbefaler jeg på det sterkeste
at de gjentar i flere saker.
Dessverre har det ikke lyktes for foreningen Service­
hund å møte samme forståelse for å flytte tilbake bevilg­
ningen til det prosjektet. Prosjektet har ikke startet som før
bestemt i år, og Fremskrittspartiet mener derfor at forenin­
gen burde få dekket sine utgifter til kjøp av tre ferdigtrente
hunder til aktuelle brukere.
Fremskrittspartiet har dekket utgiftene i salderingspro­
posisjonen, og kun Fremskrittspartiet har foreslått å be­
vilge 1,5 mill. kr ekstra til kjøp av nye hunder til brukere
som har behov for erstatningshund, i 2010. Det er for galt
at en bruker skal risikere å måtte stå uten hund når hunden
er for gammel og ikke kan gjøre jobben sin lenger.
En samlet opposisjon mener at servicehunder for beve­
gelseshemmede bør godkjennes og finansieres på lik linje
med førerhunder for blinde. Behovet for hjelpemidler ge­
nerelt er økende, og vi ber Regjeringen komme tilbake
med en styrking av denne posten i revidert.
Dagens ordning med 26­årsregelen er aldersdiskrimi­
nerende og skaper sosiale forskjeller når det gjelder an­
skaffelse av hjelpemidler til trening og stimulering. Frem­
skrittspartiet øker bevilgningen i sitt alternative budsjett
for å heve aldersgrensen til 35 år, og vi ber også, sammen
med Høyre, Regjeringen legge fram en sak for Stortinget
hvor målsettingen er å fjerne aldersgrensen.
Det er et alvorlig samfunnsproblem, og det vitner om
et samfunn på gal vei, når stadig flere i arbeidsfør alder
lever av sosialtrygd over tid. Det fører enkeltpersoner og
familier inn i fattigdomstilværelsen. Ingen i arbeidsfør
alder bør føres inn i en passiv stønadstilværelse, og krav
til aktivitet for sosialtrygd bør være obligatorisk. Det vil
si at kvalifiseringsprogrammet ikke skal behøve å føre til
økte stønadsutbetalinger. Kvalifiseringsprogrammet er jo
rett og slett en kvalifiseringshjelp til dem som trenger hjelp
til å komme ut i jobb.
Fremskrittspartiet mener også det er viktig å ha gode
oppfølgings­ og hjelpetiltak overfor vanskeligstilte som
kan føre til at flere mestrer hverdagslivet, og vil styrke det
frivillige arbeidet som retter seg mot fattigdom og ulike
lavterskeltilbud.
Fremskrittspartiet kan vise til en sammenhengende po­
litikk, som gir syke rask behandling, som gir rehabilite­
ring, og som styrker ulike tiltak som bidrar til at personer
med funksjonssvikt og vanskeligstilte får bedre mulighet
til å delta både i arbeidslivet, i fritidsaktiviteter og i sosi­
ale sammenhenger. Det lønner seg samfunnsøkonomisk,
og det vil gi folk flest en bedre hverdag.
Så er det nevnt noe om trylling. Det kommer stadig
fram: Fremskrittspartiet tryller -- tryller bort trygdede. Det
er med dette som det er med trylling ellers. Når triksene
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
868 2009

blir avslørt -- hvordan man gjør det -- er de ganske opp­
lagte. Når man ser på programmene om hvordan trylle­
kunstnerne gjør triksene sine, ser man -- aha, det er måten
å gjøre det på!
Sånn er det også med vårt budsjett. Vi gir tilskudd der
det trengs. Vi sørger for at folk får hjelp. Det gjør at færre
trenger trygd.
Sylvi Graham (H) [18:22:21]: Budsjetthøsten har gitt
oss to store debatter, som begge har et betydelig preg av
framtidens store utfordringer. Den ene gjaldt biodiesel, in­
nenfor rammen av den globale klimakrisen og ønsket om
mer miljøvennlig drivstoff. Den andre, her mer aktuelle,
handlet om sykefravær og sterk økning i folketrygdens
utgifter.
Perspektivet for denne debatten handler om bærekraft
for morgendagens velferd, for generasjonsregnskapet, men
mest av alt handler det om enkeltindivider -- som av ulike
grunner ikke jobber, og hvorav et urovekkende høyt an­
tall havner permanent utenfor arbeidslivet. Et velferds­
samfunns største gevinst er at de aller fleste er selvfor­
sørget. Når snart 800 000 mennesker i arbeidsfør alder er
utenfor arbeidslivet, betyr det at vårt velferdssamfunn har
noen store mangler. Disse manglene rammer mennesker,
og Høyre er svært bekymret over at mange av disse er unge
mennesker. Ledigheten for gruppen 16--24 år er på hele
9,3 pst. Høyre vil møte disse unge arbeidssøkende med
flere tiltak, og noen får vi anledning til å diskutere under
en senere sak i dag.
I vårt alternative budsjettforslag for 2010 har vi bl.a.
lagt inn 15 mill. kr for å få startet opp forpliktende tiltak
for jobbtrening og kvalifisering i kommunene, tiltak som
kan møte unge som er nødt til å søke sosialhjelp, og hjelpe
dem tilbake til arbeidslivet. Etter å ha hørt representanten
Trettebergstuens innlegg her tidligere i dag, begriper jeg
ikke at hun ikke kunne støtte dette forslaget.
I sitt forslag til statsbudsjett har Regjeringen beskrevet
situasjonen i arbeidsmarkedet og konkludert med at vi her
til lands har lyktes svært godt med å unngå massearbeids­
ledighet under finanskrisen. Men definisjonen av hva ar­
beidsledighet er, og varigheten av lediggang, er to begreper
Regjeringen ikke har et sterkt nok forhold til, for i tillegg
til de ca. 70 000 registrerte arbeidsledige er det over 90 000
arbeidssøkende mennesker med nedsatt funksjonsevne --
tidligere kalt yrkeshemmede. Denne siste gruppen arbeids­
ledige har behov for omfattende bistand for å kunne jobbe,
men i det siste året har innsatsen på dette feltet blitt sy­
stematisk nedjustert. I Høyres arbeid med budsjettet stilte
vi departementet spørsmål om hvor lang tid det tar fra en
yrkeshemmet søker om tiltaksplass, til tiltaksplassen rea­
liseres. Svaret vi fikk, var urovekkende! 270 dager må en
arbeidssøker vente -- dette tilsvarer et årsverk i antall vir­
kedager. Det verste er imidlertid utviklingen fra 2008 til
2009, da det var en økning på 50 dager!
Høyre har i lang tid rettet søkelyset mot dette. Vi har
påpekt at andelen yrkeshemmede i tiltak har gått ned, og
vi har påpekt at antallet ventedager har gått opp. For meg
er det derfor godt å kunne si at Høyre har en helhetlig poli­
tikk på dette området, når vi i vårt alternative budsjett leg­
ger opp til å øke antallet tiltaksplasser for yrkeshemmede
med 3 000 i forhold til Regjeringens forslag.
Jeg skulle så gjerne sett at regjeringspartiene i denne
sal kunne fått handlingsfrihet til å støtte dette. Vi deler
jo åpenbart mye av den samme virkelighetsforståelsen.
Under komitébehandlingen skrev en samlet arbeids­ og
sosialkomité følgende merknad:
«Komiteen vil også påpeke at mens den registrerte
arbeidsledigheten blant arbeidsføre nordmenn er for­
holdsvis lav, 68 300 mennesker pr. november 2009, er
antallet arbeidssøkende med nedsatt arbeidsevne, tid­
ligere omtalt som yrkeshemmede, meget høyt. Statis­
tikk fra SSB viser at antallet med nedsatt arbeidsevne,
som oppgir at de ønsker arbeid igjen, er rundt 90 000
personer, etter en jevn økning de siste to årene. Komi­
teen konstaterer at det samlede antallet arbeidssøken­
de i Norge er 158 300 mennesker, og at for mange av
disse er det stort behov for arbeidsmarkedstiltak for å
komme ut i arbeidslivet.»
Det siste avsnittet innebærer at vi må operere med et
annet mål for arbeidsledighet. De yrkeshemmede må tas
med i betraktning. Basert på komiteens forståelse utgjør
arbeidsledigheten i Norge et samlet nivå på mer enn 6 pst.
Dette er et betydelig annet bilde enn det Regjeringen fram­
legger. Jeg forventer derfor at regjeringspartiene i denne
sal nå vil bidra til at innsatsen overfor de yrkeshemmede
kan få et løft i årene som kommer.
Jeg håper at 2010 kan bli friskvernåret i Norge. Re­
krutteringen fra sykmeldinger via trygd og derfra til uten­
forskap må stoppes. Norge er fullt av gode eksempler --
forsøket i Mandal er nevnt tidligere fra denne talerstol. Et
annet godt eksempel er det man i Sør Troms HMS­tjenes­
te har fått til for sine medlemsbedrifter og i Universitets­
sykehuset Nord­Norge -- der det viser seg at fraværet for
en gravid gjennomsnittlig har gått ned med 13,6 uker pr.
gravid, med enkle tiltak. Slike gode eksempler kan lede
oss inn i en god debatt om innholdet i den nye IA­avtalen.
Skyttergravene kan det ikke!
Steinar Gullvåg (A) [18:27:49]: Jeg merket meg at re­
presentanten Giltun kom med en nokså prisverdig erkjen­
nelse, nemlig den at Fremskrittspartiet driver med utstrakt
talltriksing når de lager sine budsjetter. Det er en aktivitet
som utelukkende et parti i evig opposisjon kan tillate seg
-- men innrømmelsen var prisverdig.
Mens vårt nærmeste naboland nå har en arbeidsledig­
het på 9 pst., var 2,6 pst. av arbeidsstyrken i Norge uten
arbeid i november. Alle partier erkjenner at norsk økono­
mi står seg bedre gjennom finanskrisen enn land vi gjerne
sammenlikner oss med. Det skyldes ikke minst at Regje­
ringen iverksatte kraftfulle tiltak våren 2009, med akti­
ve stimulanser til utsatte bransjer, eksempelvis bygg og
anlegg.
Kampen mot en økende arbeidsledighet preger også
statsbudsjettet for 2010. Tiltaksomfanget øker med 3 000
plasser -- inkludert plasser for arbeidssøkere med nedsatt
arbeidsevne. Tiltakenes omfang og de generelle utsiktene
i norsk økonomi har ført til at Statistisk sentralbyrå har
nedjustert sine prognoser for økningen i arbeidsledighe­
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
869
2009

ten neste år. Det betyr ikke at vi kan lene oss tilbake og
avblåse finanskrisen, tvert om. Jeg er alvorlig redd for at
vi undervurderer problemene i verfts­ og verkstedindust­
rien -- ja, i eksportindustrien generelt. Mye står og faller
med investeringslysten og investeringsevnen i oljeindust­
rien. Faren er at vi i løpet av 2010 og 2011 kan komme til
å miste viktige industriarbeidsplasser som har holdt liv i
mange lokalsamfunn gjennom generasjoner. Selv om his­
torien har vist at denne industrien har omstillingsevne, er
dette arbeidsplasser som ikke lar seg erstatte på et blunk.
Derfor er det så viktig at vi bygger opp under og vide­
reutvikler den kompetansen som finnes i bedriftene, slik
at de, den dagen ordrene løper inn igjen, står bedre rustet
enn da krisen slo inn over dem. Det gjelder den enkelte
arbeidstaker, bedriftene og samfunnet som helhet.
Nettopp fordi vi vet at arbeidsevnen forvitrer jo len­
ger ledigheten varer, må vi hindre at langtidsledigheten får
lov til å feste seg. Heller enn passive trygdeytelser tren­
ger vi nå tiltak som tilfører både den enkelte og bedrifte­
ne ny kunnskap og kompetanse. Den utfordringen går ikke
bare til arbeidskraftmyndighetene, men i like høy grad til
arbeidsgivernes og arbeidstakernes organisasjoner, til den
enkelte bedriftsledelse og til fagforeningene. Det er de som
skal stake ut veien videre. Så får vi som politikere sørge
for at vi har et regelverk og midler nok til å gjennom­
føre det som etter min oppfatning kan være kimen til en
etter­ og videreutdanningsreform som i sin tur kan fornye
hele norsk arbeidsliv. Dessuten vil det være god nærings­
politikk. Men det får vi sikkert rik anledning til å komme
tilbake til senere.
I EU, der arbeidsledigheten neste år vil øke til 10
pst., er ungdomsledigheten spesielt bekymringsfull. En­
hver kan forestille seg hva som kan skje i samfunn der en
av fire ungdommer stenges ute fra arbeidsmarkedet. Også
på dette området skiller Norge seg positivt ut, men også
hos oss er ungdomsledigheten bekymringsfull, og høyere
enn i andre aldersgrupper. Vi vet at terskelen til arbeids­
livet heves i lavkonjunkturperioder. Spesielt gjelder det
grupper som tradisjonelt har vanskeligere for å komme
inn på arbeidsmarkedet -- og ungdom er faktisk en slik
gruppe.
Jeg er glad for at ungdomsgarantien videreføres, slik
at ungdom under 20 år, og mellom 20 og 24 år, som har
vært ledige i mer enn tre måneder, stimuleres til jobbsø­
king og/eller egenaktivitet, og at de som har vært ledige
i seks måneder, skal inn i arbeidsmarkedstiltak. Men vel
så viktig er samarbeidet mellom Kunnskapsdepartemen­
tet og Arbeids­ og inkluderingsdepartementet for å utvik­
le tilpassede tilbud innen fag­ og yrkesopplæring for ar­
beidssøkere som ikke har fullført videregående skole. Det
er denne banen vi nå er nødt til å bryte.
Laila Marie Reiertsen (FrP) [18:33:11]: Framstegs­
partiets budsjett er på lang veg eit budsjett der ein ønskjer
at fleire som står utanfor arbeidslivet på grunn av sjuk­
dom, skal bli behandla. I dag har vi 260 000 som ventar
på behandling -- det er alvorleg. Når ein da veit at ein stør­
re del av desse er sjukmelde og ute av arbeidslivet, er det
eit problem, ikkje berre for den enkelte, men òg for sam­
funnet, som betalar rekninga. Derfor har Framstegspartiet
auka helse­ og omsorgsbudsjettet i forhold til budsjettet
frå Regjeringa, nettopp for å få ned køane, og for at dei
som bør vera i arbeid, kjem i arbeid tidlegare enn slik det
er no.
Vi aukar ikkje posten for dagpengar, vi reduserer han.
Det er fordi vi vil visa at ein må jobba meir for å få folk
inn i arbeid, samtidig som ein legg ekstra middel inn for
fleire tilretteleggingsplassar, opplæringstiltak og tilskot til
arbeidsgjevarar som kan nytta seg av personar med ulik
yteevne.
Vi er bekymra over at så mange i arbeidsfør alder står
utanfor arbeidslivet, noko som ikkje berre viser seg på ar­
beids­ og sosialbudsjettet, men òg på helsebudsjettet. Det
som er særs urovekkjande, er jo at mange unge fell utanfor
og endar opp som uføre eller som sosialklientar. Vi må òg
nemne at Framstegspartiet vil ha ei betre og større satsing
på næringsliv, på reduserte skattar og avgifter, på samferd­
sel, og ei tettare oppfølging av personar som er arbeidsle­
dige. Til saman vil dette føra til ein reduksjon av talet på
arbeidsledige og dermed ein reduksjon på budsjettposten
dagpengar.
I budsjettet vil eg òg fokusera på ventelønn. Regjerin­
ga, som seier at alle skal med, har her eit problem. For
når det gjeld ventelønn, er det berre eit eksklusivt utval av
tidlegare statstilsette og tilsette i statlege selskap som skal
bli med. Her er det ikkje same ordningar som for folk flest.
Ein favoriserer sine eigne og gir dei eit betre grunnlag enn
alle andre som har rett på dagpengar.
Framstegspartiet vil setja ein stoppar for denne urettvi­
se ordninga frå 2010. Dette gjeld nye ordningar. Vi meiner
det skal vera rettferd knytt til ordningar med dagpengar,
og med ei slik gunstig ordning meiner vi at det blir ein
avslappande aktivitet, det å vera aktiv på arbeidsmarkna­
den. Dei styrande meiner at ein av grunnane er at det er
fleire eldre arbeidstakarar som har problem med å finna
seg nytt arbeid. Ja, men det gjeld jo òg alle andre. Det er
ikkje slik at det berre er unge som mottek ordinære dag­
pengar. I dette høvet skal altså berre eit fåtal vera med, og
dei skal få meir enn andre, dessverre.
Framstegspartiet er bekymra over at det offentlege eser
ut. Difor var det svært gledeleg å lesa i Dagens Næ­
ringsliv fredag 4. desember at Norske Skogs styreleiar, Ei­
vind Reiten, ser med stor bekymring på at det offentle­
ge blir større og større -- òg i samanhang med utviklinga
i norsk konkurranseutsett sektor. Reiten seier at proble­
ma for norsk eksportindustri blir kamuflerte av ein stadig
veksande offentleg sektor, og at
«avskallingen i næringslivet, og veksten i offentlig
sektor, er i dag faretruende stor».
Dette er utsegn frå ein tidlegare senterpartimann. Det
ein bør gjera, og som vi i Framstegspartiet òg er klare på
i vårt budsjett, er å vera restriktive med offentlege utgifter
som faktisk gir høgare kronekurs og dermed høgare kost­
nadsnivå for industrien. Det er nett den næringa ein er be­
kymra for i 2010 eventuelt når det gjeld meir arbeidsløyse.
Ein må òg i den samanhengen ta med dei små, positive
prognosane frå SSB for 2011, der arbeidsløysa er justert
ned med 12 000.
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
870 2009

Kari Henriksen (A) [18:37:11]: Budsjettet som Stor­
tinget inviteres til å behandle i dag, er preget av de store
utfordringene vi står overfor. Arbeiderpartiet gikk til valg
på at vi skulle ha den laveste arbeidsledigheten i Euro­
pa gjennom finanskrisen. Så langt har vi klart det. Land
rundt oss har en ledighet på omkring 10 pst., og vi har pr.
november en ledighet på 2,6 pst.
Arbeid er det viktigste midlet for å holde folk borte fra
fattigdom og utstøting. Arbeid gir selvrespekt og identitet,
og det skaper verdier vi kan bruke til beste for fellesskapet.
Mange tiltak har som mål at flere skal komme i arbeid
ut fra den arbeidsevnen den enkelte har. Å slå sammen
ytelsene rehabiliteringspenger, attføringspenger og tidsbe­
grenset uførestønad til en ny midlertidig folketrygdytel­
se er bra. Jeg forventer at dette skal skje raskt, og at vur­
deringene skal være brede, slik at det blir god kvalitet på
disse helt fra starten av. Om nødvendig skal etaten hente
inn kompetanse utenfra.
Fremskrittspartiet gikk til valg på at de ville skape et
annerledes Norge. De ville endre Norge på 100 dager,
lød de første optimistiske meldingene tidlig i valgkampen.
Konfrontert med realitetene ble de nesten byråkratiske i sin
språkbruk, for da skulle de vurdere å endre og vurdere å
kutte. Men nå som valgkampen er slutt, kutter de. De kut­
ter med nesten 9 milliarder kr i trygdemidler og mer enn
615 mill. kr i kvalifiseringsstønad på neste års budsjett.
Dette vil ramme mange!
Der Arbeiderpartiets politikk kan omskrives til alle for
en, en for alle, opplever jeg at Fremskrittspartiets politikk
kan omskrives til elle melle, deg fortelle -- hvem skal ut av
rekka gå? Nå skal alle med delvis uføretrygd vurderes på
nytt. Fremskrittspartiet kutter i kvalifiseringsprogrammet,
og så ber de Regjeringen vurdere hvilke unødvendige lover
de kan fjerne i Arbeidstilsynet. Jeg har tiltro til at Regje­
ringen og statsråden, hvis de mener det er unødvendige
lover, tar initiativ til å fjerne dem.
Etter min oppfatning er dette ikke overbevisende argu­
menter verken for at enkeltpersoner får mer trygghet eller
mer arbeid.
Arbeiderpartiet er opptatt av at vi må bryte de tunge og
ofte usynlige strukturene i samfunnet som fører til ulik­
het. Det å være utenfor arbeidslivet over lang tid øker sjan­
sen for å bli varig utenfor. Å ha foreldre med liten tilknyt­
ning til arbeidslivet øker sjansen for at barna får dårlig
tilknytning til arbeidslivet.
Det er ulikheter i folks helse avhengig av økonomi,
utdanning og sosial status. Derfor er det viktig med tid­
lig innsats overfor familier som sliter med sykdom eller
arbeidsledighet og har barn. Det er viktig med alternativ
skolegang, og det er viktig at de unge får arbeidserfaring
og også hjelp med de problemer de måtte ha.
Å gi folk som sliter, tro på at det nytter, tro på at fram­
tiden skal bli bedre, er, sammen med konkret, praktisk in­
kluderingspolitikk, noe av det viktigste vi kan gjøre. Der­
for er jeg glad for at det budsjettet som flertallet legger
fram i denne saken, gir signaler om dette til den enkelte:
Du er verdifull. Vi har bruk for deg. Du kan, og sammen
skal vi finne gode måter å møte de mange utfordringene
på.
Tove Linnea Brandvik (A) [18:41:26]: Sykefraværet
har økt, og vi er midt i etterdønningene etter finanskrisen.
Vi antar fremdeles at virkningene for deler av industrien
kommer til å øke utover det vi har sett så langt i 2009. Nå
er det viktig å huske at med disse utfordringene er det vik­
tig å styrke tiltakene som skal bidra til å beholde og bedre
kompetansen i norsk næringsliv.
Vi skal ikke avlyse utfordringene som kommer på ar­
beidsmarkedet, for enkelte næringer produserer nå på sine
siste ordrer, og det globale markedet for dem er nesten
tørket vekk. Derfor er det to tiltak som er spesielt ret­
tet mot dette i budsjettet for neste år: videreføringen av
permitteringsregelverket og utvidelsen av ordningen med
bedriftsinterne omstillingsmidler.
Navs virkemidler må gi rom for å kunne gjennomføre
tilpassede tiltak for ulike deler av landet, for ulike deler av
næringslivet og for helt ulike mennesker. Innføringen av
arbeidsavklaringspenger og arbeidsevnevurderinger skal
sikre at vi gjennomfører de riktige tiltakene overfor dem
som har behov for oppfølging. Fokus må være på at vi
benytter tiltak som har effekt.
Under posten for forsøk og utviklingstiltak er det satt
av midler til nye metodeutviklingsprosjekter for arbeids­
rettet rehabilitering. Vi må vite hva vi gjør. Forskning for å
kunne dokumentere hvilke tiltak som har god effekt, er helt
nødvendig for å sikre at vi bruker samfunnets midler riktig.
Arbeidet for å holde arbeidsledigheten lav har gitt oss
veldig store fordeler. Skal vi beholde en fortsatt lav ledig­
het og på sikt redusere uføreandelen i befolkningen, kre­
ver det at vi jobber på tvers av fagområder og på tvers av
budsjettposter.
Å skape et godt arbeidsliv starter veldig tidlig. Det
handler om holdninger, kunnskapsnivå, selvtillit og, kan­
skje ikke minst, av og til selvinnsikt. Det er egenskaper
som formes når vi er små barn. Satsingen innenfor bar­
nehage, grunnskole og videregående skole for å forhindre
frafall, er langsiktige og forebyggende tiltak. Det handler
om å utdanne, tidlig innsats og lavterskeltilbud for barn og
unge. For våre ungdommer skal ikke starte voksentilværel­
sen sin med ikke å komme i jobb etter endt utdanning. Der­
for er det viktig å ordne med langtidsledighetsgarantien
-- den har vi også styrket.
Dette budsjettet er på mange måter en oppfølging av
St.meld. nr. 9 for 2006--2007. Den konkluderte med at vi
måtte lage mye mer fleksible ordninger. Det var for å sikre
at tiltakene skal benyttes ut fra behovet den enkelte har,
og ikke ut fra utgangspunktet hvilken type inntektssikring
vedkommende har. Arbeidsmarkedstiltakene økes derfor
med 3 000 plasser. Det er omtalt som at 2 000 plasser er
forbeholdt dem med moderat bistandsbehov, og 1 000 nye
plasser dem med nedsatt arbeidsevne. Men vi har samlet
budsjettposten, og det er for å bygge opp under at tilta­
kene skal være de mest hensiktsmessige for enkeltperso­
nen, og dermed de mest hensiktsmessige for samfunnet.
Innenfor rammen skal de med sammensatte behov og de
med nedsatt arbeidsevne faktisk prioriteres.
Vi understreker at arbeidsmarkedstiltakene blir fulgt
tett i perioden fram mot revidert budsjett. Vi ser det som
viktig at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
871
2009

en ny vurdering av hvorvidt det er et behov for økt antall
tiltaksplasser, eventuelt en endring av bevilgningen.
Det er iverksatt flere ulike tiltak som har som hoved­
mål å finne fleksible løsninger for å få folk tilbake i ar­
beid. Det er innført tidsubestemt lønnstilskudd, tilskudd
for tilrettelegging på arbeidsplassen, frys av uførepensjon
i inntil ti år for å kunne prøve seg igjen i arbeid, og ikke
minst kvalifiseringsstønaden. Når det så gjelder prøvepro­
sjektet Arbeids­ og utdanningsreiser, har vi bedt Regjerin­
gen komme tilbake med en evaluering for å se på hvordan
vi helhetlig kan ivareta behovet framover. I dag er det to
ulike løsninger, en for Oslo, og en for landet for øvrig. Vi
må få til en felles løsning.
Målet med alle endringene er å sikre at arbeidslinjen
er det som blir førende. De nye tiltakene skal sikre at alle
får en reell arbeidsevnevurdering.
Politisk er vi enige om hovedmålene, men vi er fak­
tisk dypt uenige om veien til målet. Vi har bl.a. vektlagt
kvalifiseringsprogrammet. Vi ser at det er andre som har
prioritert å la være.
Det største skillet mellom de ulike budsjettforslagene
som ligger på bordet, er likevel hvordan man henter mid­
lene sine. Fremskrittspartiet legger i sitt alternative bud­
sjettforslag opp til omfattende kutt i de store postene som
er sykepenger og uførepensjon. Kuttene, slik jeg tolker det,
skal gjennomføres før tiltakene for å redusere sykefraværet
og uføreandelen -- etter min vurdering, iallfall -- har fått tid
til å virke. Da blir arbeidet med å redusere sykefraværet og
å få flere tilbake til jobb et arbeid som tar tid. Så hvis det
ikke er snakk om å kutte i ytelsene, må jeg for min del si
at dette minner litt om at noen prøver å saldere budsjettet
med et skinn fra en bjørn som ennå ikke er skutt.
Thor Erik Forsberg (A) [18:46:20]: Høyresiden har
i dag snakket om behovet for å forenkle regelverket for
å skape et mer fleksibelt arbeidsliv. Høyre snakker også
om at arbeiderbevegelsen og de rød­grønne er opptatt av
inntektsforskjeller framfor fattigdomsbekjempelse. Det at
Norge er blant de land som har høyest yrkesdeltakelse i
verden, handler om at vi har gjort mange ting for å sikre
et godt arbeidsliv.
Når jeg tenker tilbake på de forslagene som høyresiden
tidligere har reist i denne salen, og fått vedtatt, men som
vi heldigvis har klart å reversere, handler det om å slippe
løs når det gjelder midlertidige ansettelser, og det handler
om å fjerne normalarbeidsdagen.
Selv kommer jeg fra arbeiderbevegelsen, som i 1919
kjempet fram det norske samfunnet gjennom å gå i 1. mai­
tog med paroler hvor det sto: 8 timer arbeid, 8 timer fritid
og 8 timer hvile. Det er politikken før 1919 som høyresi­
den ønsker å gå tilbake til. Men hva vil det bety for dem
som sliter på arbeidsmarkedet, og for det å skape et ar­
beidsliv hvor det er mulig å holde ut? Grunnen til at vi har
et så godt arbeidsliv i Norge som vi har -- med mange feil
og mangler -- er at vi har sterke, gode fagforeninger som
sammen med dyktige politikere har valgt å lage rammer og
løsninger for arbeidslivet som gjør at alle har muligheten
til å virkeliggjøre det beste i seg selv.
Jeg er bekymret for at høyresiden kanskje ikke forstår
de store utfordringene som sosial dumping kan bety for
Norge. Hvis vi retter blikket vårt litt utover i verden, ser
vi at i Europa stiger arbeidsløsheten til 10 pst. Med den
sosiale nød og usikkerhet som dette er med på å skape, og
med de mangelfulle velferdsordninger som veldig mange
land har, vil det være med på å motivere mennesker som
i ren desperasjon er villige til å komme til Norge og bidra
til å skape et rikere arbeidsliv for oss, men som kanskje
er villige til å godta lønns­ og arbeidsforhold som ingen av
oss andre ville godtatt. Det å ta sosial dumping på alvor
handler om regionale verneombud i servicesektoren, hvor
vi vet at det er mye arbeidsinnvandring -- dessverre er det
også mange useriøse arbeidsgivere som ikke tar hensyn til
de ansatte. Det handler om solidaransvar, og det handler
om å følge opp handlingsplanen mot sosial dumping.
Når det er sånn at man går inn for å kutte i Statens
arbeidsmiljøinstitutt og i Arbeidstilsynet, er det med på å
skape et arbeidsliv hvor vi får mindre kunnskap om de
tingene som er med på å støte mennesker ut. Det betyr at
vi får mindre mulighet til å følge med på arbeidsmarkedet
for at arbeidsplassene skal være så gode som det vi mener
at de skal være.
Høyresidens politikk for arbeidsmarkedet, med å svek­
ke fagforeningene, med å fjerne sentrale bestemmelser i
arbeidsmiljøloven, er med på å skape et arbeidsliv hvor
de som står svakt fra før, skal presses, mens de som står
sterkt, skal få i pose og sekk. Norske arbeidstakere vet
at det er Arbeiderpartiet og de rød­grønne de kan stole
på.
Jeg er glad for at vi fortsatt har et flertall som vel­
ger å ha den holdning til arbeidstakerorganisasjonene at
man lytter til hvordan vi kan sørge for at alle mennesker
i Norge skal få et anstendig arbeidsliv. Det er i dag dess­
verre altfor mange som faller utenfor, og det er derfor vi
trenger de forsterkede virkemidlene for å bekjempe sosial
dumping. For uansett hvilken bakgrunn man har når man
kommer til Norge for å arbeide, skal man bli møtt med
den samme respekt, verdighet og anerkjennelse som alle
andre arbeidstakere i dette landet. Og dette budsjettet som
Regjeringen har lagt fram, er et godt budsjett for å møte
disse utfordringene.
Presidenten: De talerne som heretter får ordet, har en
taletid på inntil 3 minutter.
Truls Wickholm (A) [18:51:17]: Like muligheter til å
fullføre utdanningen er en forutsetning for at vi skal ta vare
på og videreutvikle den norske modellen med små sosia­
le forskjeller mellom folk. Som Trettebergstuen og andre
har sagt i dag, er dette også en hovednøkkel til at folk ikke
skal havne på utsiden av arbeidslivet. Flere enn i dag må
derfor fullføre utdanningen for å komme i arbeid og ha et
trygt ståsted i livet og i arbeidslivet.
Vi kan ikke leve med at unger går ut av grunnskolen
uten å kunne lese, skrive og regne tilstrekkelig til at de
klarer seg videre i arbeid eller utdanning, og vi kan ikke
leve med at én av tre faller ut i videregående skole.
De som sier til ungdom at det er greit at de ikke tar
utdanning, at det er greit at man ikke er så god til å
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
872 2009

lese så lenge man er god til å skru, gjør ungdommene en
bjørnetjeneste.
I framtiden vil det ikke være jobber igjen til dem
som ikke har noen utdannelse. Det er alvorlig for landet
vårt, fordi vi trenger at alle bidrar. Vi trenger snekkere,
mekanikere, helsearbeidere og folk som kan regne.
Målet vårt er at flere skal fullføre videregående opplæ­
ring. Det vil gjøre at ungdom står bedre rustet i arbeidslivet
til å kunne ta videre­ og etterutdanning også senere i livet.
I dag oppnår bare 70 pst. av elevene studie­ eller yr­
keskompetanse etter fem år i videregående. Regjeringen
foreslår derfor å satse 58 mill. kr i 2010 for å følge opp
elever med svake resultater på kartleggingsprøvene.
For å møte samfunnets og den enkeltes kompetansebe­
hov må utdanningsnivået styrkes, og vi må videreutvikle et
fleksibelt utdanningssystem som kan tilpasse seg en ver­
den som stadig endrer seg. Utdanningssystemet må lykkes
med å jevne ut sosiale ulikheter. Alle må få de samme mu­
lighetene. Noe av Norges styrke har vært vår store evne
til omstilling. Det skal det fortsatt være i framtiden.
Vi kan ikke bare styrke kompetansen til dem som er
unge i dag. Derfor bevilger vi nesten 80 mill. kr til Pro­
gram for basiskompetanse i arbeidslivet. I krisepakken og i
revidert nasjonalbudsjett ble bevilgningene til dette formå­
let nesten doblet. Det er dette høye nivået vi nå viderefører
i 2010.
Opplæringen skal holde høy kvalitet og være tilpasset
behovene til de voksne, slik at den gir en positiv effekt for
den enkelte.
Framover må vi også utvikle gode modeller for samar­
beid mellom Nav, fylkeskommuner og virksomheter, slik
at flere arbeidssøkere kan få opplæring i grunnleggende
ferdigheter.
Det må være et mål at flere bransjer er representert i
programmet, særlig de som sysselsetter mange arbeidsta­
kere med lav utdanning, og som er konjunkturutsatt. Da er
målet -- gjennom at vi satser på utdanning, gjennom at vi
satser på å styrke basiskompetansen og heve kompetansen
i samfunnet -- at stadig færre skal trenge støtte, at stadig
færre skal havne utenfor. Det er det som er Regjeringens
politikk.
Janne Fardal Kristoffersen (H) [18:54:32]: Norge
har et urimelig høyt sykefravær. Derfor ønsker Høyre å
sette inn tiltak for å få flere mennesker inn i arbeidslivet.
Hundretusener på ulike støtteordninger er en av de
største utfordringene i det norske samfunn. Det er grenser
for hvor lenge Norge kan ha verdens beste sykelønnsord­
ninger, dersom dette fraværet fortsetter å stige.
Derfor er jeg rett og slett stolt av Mandal kommune,
med sine 1 200 ansatte. Der tok et enstemmig bystyre tak
i problemet med høyt sykefravær. De fikk tillatelse fra
Arbeidsdepartementet til å starte et tillitsprosjekt for sine
ansatte.
De har fått lov til å likestille egen­ og legemeldinger
som dokumentasjon for sykefravær i inntil 365 dager. Pro­
sjektet startet i juli 2007, og resultatene er fantastisk gode.
Mandal kommune har et fravær i tredje kvartal på 6,1 pst.,
mot Kommune­Norge, som ligger på ca. 10 pst. I 2003
hadde de 9,5 pst. -- Mandal kommune er altså 50 000 ar­
beidstimer friskere nå enn de var i 2003. Det synes jeg det
står respekt av.
Dette tillitsprosjektet blir grundig fulgt opp av både
Universitetet i Agder og Agderforskning, som driver
følgeforskning.
Mandal har fått ekstremt mye oppmerksomhet i media
på grunn av de oppsiktsvekkende resultatene -- Redaksjon
EN, Dagbladet, NRK P2 -- og det må være lov å spørre:
Hvor er statsråden, og hvor er Arbeidsdepartementet? Har
de ingen interesse av prosjektet? Ikke en eneste gang har
de tatt kontakt med kommunen for å lære og høre hva de
har gjort for å få så gode resultater.
Mange andre kommuner og bedrifter har fattet stor
interesse for dette tillitsprosjektet, og enkelte, som f.eks.
Overhalla kommune, har tatt kontakt med departementet
med spørsmål om å få lov til å sette i gang en prøveord­
ning. Svaret de fikk, var nei: Kom tilbake med en søknad
høsten 2011!
Hvordan kan statsråden tillate at kommuner som øns­
ker å legge ned et betydelig arbeid i å jobbe for å redusere
sykefraværet, får nei til svar? For meg er det helt umulig
å forstå.
Sykefraværsdebatten er glødende. I velferdsstaten
Norge har vi et betydelig antall syke, og interessen for
gode prosjekter som dette er altså lik null.
Jeg er iallfall utrolig glad for at Høyre, som eneste parti
på Stortinget, har tatt kontakt med Mandal og vil få i stand
et møte for å lære mer om det kommunen har gjort. Høyre
er for alle gode tiltak som kan redusere sykefraværet. Det
burde de rød­grønne også være.
Tove Linnea Brandvik (A) [18:58:00]: Jeg vil gjerne
komme med noen utfyllende punkter når det gjelder Pet­
roleumstilsynet. Dette har tidligere vært omtalt i debatten,
og som kjent har de ansvaret for olje­ og gassanlegg og
storulykkeforskriften. Fram til nå har vi tatt for oss det som
går på offshore, men de har også -- fram til i dag -- ansvaret
for åtte anlegg på land og ett som er under oppføring.
Jeg har lyst til å invitere forsamlingen hjem til meg.
Jeg bor i Nordhordland, på et nydelig sted i landet. Dette
er strandsonen. Vi har hundremetersbelte i grovt sett alle
kommuner, fordi dette er kystkommuner. Når jeg går opp
på turplassen vår som har det klingende navnet «bålplas­
sen», og setter meg ned og hviler litt der, kan jeg kikke ut­
over regionen. Da ser jeg Fedje, med «Server», oljevern­
depotet og kvikksølvbåten som ligger godt nedi havet, og
hvis jeg har litt godt syn og det er godt vær, ser jeg anleg­
gene i Nordsjøen. Hvis jeg snur litt på hodet, ser jeg raffi­
neriet på Mongstad. Vrir jeg litt til på hodet, ser jeg rett ut
til Sløvåg, som ligger i Gulen. Der ligger tankanleggene
som eksploderte, og der pågår rettssaken nå. Dette er blant
de anleggene som Petroleumstilsynet har ansvaret for.
Som innbygger og som tidligere ordfører i en slik kom­
mune forholder en seg til denne typen utfordringer: Hva
skjer hvis den store ulykken skjer? Hva gjør vi da? Hvem
samhandler vi med? Petroleumstilsynet er helt avhengig
av tilstrekkelig med kompetanse og ressurser til å kunne
spesialisere seg på disse områdene, slik at de sammen
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
873
2009

med fylkesmannsembetet og kommunene kan bidra til å
forhindre at det skjer.
Rundt alle disse anleggene bor det mange folk. De an­
satte inne på et anlegg og de som er på plattformene, er
spesialutdannet i HMS -- helse, miljø og sikkerhet. Men
de som bor i regionene rundt et slikt anlegg, er på ingen
måte spesialutdannet. De er avhengige av at vi, som det
offentlige -- enten det er fylket, fylkesmannen, kommunen
eller Petroleumstilsynet -- vet nok om hva vi skal gjøre, og
iverksetter tiltak.
På noen av disse anleggene øker vi risikoen ved at vi
starter CO 2 ­deponering og ­håndtering. Det er også lagt
til Petroleumstilsynet å motvirke ting som kan skje i sam­
menheng med det, eller få undersøkt om det kan være ak­
tuelle tema. Derfor vil jeg bare påpeke at det er viktig at
Petroleumstilsynet i denne runden faktisk får økt midle­
ne sine og ikke får kuttet dem, fordi oppgavene blir ut­
videt. Jeg tror faktisk at innbyggerne rundt disse åtte an­
leggene forventer at vi stiller opp med nok kompetanse
og nok ressurser til å forhindre at store ulykker, som har
konsekvenser for innbyggerne, kan komme til å skje.
Vigdis Giltun (FrP) [19:01:06]: Jeg tar ordet for å av­
klare en gedigen misforståelse som Steinar Gullvåg pre­
senterte her fra talerstolen i sted. Først blir Fremskrittspar­
tiet beskyldt for trylling, og nå har man også blitt beskyldt
for talltriksing og for å innrømme talltriksing. Jeg må si
det er noe overraskende, og jeg vet ikke om det er en mis­
forståelse, eller om det er et forsøk på å mistenkeliggjøre
andre representanters innlegg.
Når det gjelder det med trylling, er det ikke sånn
at Fremskrittspartiet tryller bort de trygdede. Det Frem­
skrittspartiet gjør, er å gi dem behandling eller tilbud som
gjør at de blir selvforsørgende. De forsvinner altså ikke,
men de forsvinner ut av trygdebudsjettene. Når jeg sam­
menligner med trylling: Det er ofte sånn at hvis man ser
bak scenen på det som skjer der, skjønner man hvordan
det skjer. Det skjønner man med disse som kan være kom­
met i jobb, man skjønner det fordi de er blitt gitt et til­
bud. I Fremskrittspartiets alternative budsjetter har man,
som tidligere nevnt, gitt mye bedre helsetilbud, man gir
pasienter rask behandling, slik at de ikke går i månedsvis
og venter. I dag går de faktisk så lenge at de blir uføretryg­
dede. Fremskrittspartiets forslag gjør at de blir selvforsør­
gende, og da forsvinner de altså ut av trygdebudsjettet. Det
er ikke trylling, det har en naturlig forklaring. Det med
talltriksing vil jeg i hvert fall ha meg frabedt. Det har jeg
ikke innrømmet og ikke sagt, og det er selvfølgelig ikke
det det dreier seg om.
Vi vil tilrettelegge, og vi viser det i våre budsjetter. Hvis
regjeringspartiene ikke tror på alle de tiltakene som vi har
lagt inn, og som vi har styrket, kan de heller ikke tro på
egen politikk. Regjeringspartiene gjør veldig mye av det
samme, bare altfor lite. Hvem er det som sier at akkurat
den mengden med helsetjenester eller den mengden med
tiltak er det riktige? Regjeringen sier selv at den ønsker å
gjøre mye mer. Da må de også ha tro på at det å gjøre mer
virker.
Vi mener at det er viktig å ha fortgang i dette. Når vi
ser at stadig flere unge blir uføretrygdet, og vi ser at sta­
dig flere lever av sosialtrygd over tid, haster det med å
iverksette disse tiltakene, for jo lenger man venter, jo flere
er det som kommer i den situasjonen at de lever av trygd
og ikke kommer tilbake. Det er mye vanskeligere når man
først har fått uføretrygd, å komme tilbake i arbeid igjen.
Det er håpløst for dem som er unge uføre, og som aldri har
vært ute i arbeidslivet, etter noen år å komme ut i arbeid.
Det er den situasjonen vi prøver å unngå med å iverkset­
te tiltak, og det er disse tiltakene som gjør at de trygde­
de forsvinner ut av trygdebudsjettet. Så kan gjerne Steinar
Gullvåg ha moro med dette videre, men det jeg vil si, er
at ting har sin naturlige forklaring. Det er det man må se
på, og ikke tro at den eneste måten å løse ting på er den
man har valgt selv.
Robert Eriksson (FrP) [19:04:17]: Det er flere av inn­
leggene som fikk meg til å ta ordet. Men la meg begyn­
ne med representanten Henriksen, som nærmest omtaler
Fremskrittspartiets politikk som å være en elle melle­poli­
tikk når det gjelder uføretrygd og uførepolitikken. Ja, det
er riktig som Henriksen har observert, at Fremskrittspar­
tiet ønsker en arbeidsevnevurdering av dem som er uføre­
trygdet. La meg minne om hva som står i Soria Moria­
erklæringen. En av målsettingene er å få flere uføre tilba­
ke til arbeid. Her snakker vi om personer som allerede er
uføre, og som man ønsker å få tilbake til arbeidslivet. På
hvilken måte skal Regjeringen klare det hvis det er slik å
forstå at man ikke skal foreta arbeidsevnevurdering? Det
kunne jeg tenkt meg at enten statsråden eller representan­
ten kan klarlegge. Jeg klarer ikke helt å se for meg hvordan
man skal klare målsettingen uten en arbeidsevnevurdering
av personene det gjelder.
Så har jeg lyst til å skryte litt av regjeringspartiene for
det som skjer på området alderdom. Jeg er kjempeglad for
at man nå får fjernet avkortingen for dem mellom 69 og 70
år. Jeg synes det er et etterlengtet tiltak. Fremskrittspartiet
har kjempet for dette gjennom flere år og er blitt nedstemt
av de sittende regjeringspartiene flere ganger. At man nå
får gjennomført dette, ser jeg på som at regjeringspartiene
har kommet Fremskrittspartiet i møte på et viktig politisk
område for oss.
I tillegg er jeg glad for at man øker minstepensjonen
til 2 G. Det jeg ikke er glad for, er at man kun gjør det
for de enslige. Jeg kunne godt ha tenkt meg at man hadde
gjort dette for alle sammen. Det som nå skjer, er at man får
en økt inntektsforskjell mellom de enslige og dem som er
gift med en som har inntekt eller alderspensjon over 2 G.
I tillegg kunne jeg også ha ønsket meg -- jeg håper det er
det neste vi kan få medhold i og støtte fra regjeringspar­
tiene til -- å få fjernet avkortingen for gifte og samboende
pensjonister.
Så har jeg lyst til å si noen få ord når det gjelder det
som representanten Trettebergstuen var inne på i sitt inn­
legg. Ja, det er riktig at Fremskrittspartiet ikke er imot kva­
lifiseringsprogrammet, men imot stønaden. Hvorfor skal
det være sånn at 9 600 av sosialhjelpsmottakerne i 2010
skal få en ekstrastønad, når vi vet at det er rundt 110 000
andre sosialhjelpsmottakere i tillegg til disse? De bør ha
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
874 2009

det samme kravet og de samme forventningene om å bli
fulgt opp, for å få mulighet til å komme tilbake til arbeids­
livet. Jeg skjønner ikke helt den retorikken, at man nær­
mest skal slippe disse personene som en lotto­ball for så
å trekke ut de heldige. Det blir i alle fall feil i henhold
til vår politikk. Derfor ønsker vi at man skal ha et kvali­
fiseringsprogram og normerte sosialhjelpssatser for alle,
og at alle skal få det samme tilbudet. Jeg håper det var
klargjørende.
Presidenten: Ja, det vil vise seg videre i debatten.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [19:07:26]: Først har jeg
lyst til å komme med en oppklaring og to utfordringer.
Oppklaringen gjelder simpelthen det enkle faktum at
det er en samlebetegnelse å kalle det høyresiden. Da er det
greit å huske at det er en forskjell på partiene på høyresi­
den, bl.a. konkret på hva våre venner i Fremskrittspartiet
og Høyre mener. Bare for å ta to ting -- punkt 1: Vi har
sluttet opp om både tanken og prinsippene bak kvalifise­
ringsprogrammet. Punkt 2: Høyre har styrket, som jeg sa
tidligere i dag, Arbeidstilsynet med 10 mill. kr i sitt alter­
native budsjett nettopp for å gi Arbeidstilsynet et klarere
og sterkere ansvar for å forhindre sosial dumping.
Så var det de to utfordringene, for det er to utfordringer
som har kommet fra talerstolen som ikke er blitt besvart.
Den ene dreier seg om hvorfor man ikke kan være med på
en sterkere satsing på yrkeshemmede og tiltaksplasser for
dem, når vi vet at ventetiden har gått opp med 50 dager i
fjor. Når man vet at det er 90 000 mennesker som sier at
de ønsker mer å gjøre, men som ikke får et tilbud, burde
det være noe man kunne være med på.
Den andre utfordringen er at jeg håper statsråden be­
nytter sjansen til å klargjøre litt for Stortinget hva som
er Regjeringens holdning til nettopp den type forsøkspro­
sjekter som man har hatt i Mandal. Det tok lang tid før
Mandal kommune fikk sette i gang. Nå er det andre kom­
muner som er interessert i å gjøre noe av det samme. Fra
regjeringshold fikk vi tidligere høre at Senterpartiet selv­
følgelig var positiv til den type forsøk. Det hadde vært
interessant å høre om statsråden kan bekrefte eller avkrefte
hvorvidt det gjelder for Regjeringen også.
Så på 1 minutt og 21 sekunder til noen av hovedpoen­
gene: Da finanskrisen kom til Norge, var det sånn at mil­
liarder av kroner ble tapt på Børsen i Oslo. De dagene ble
forskjellene i Norge mindre. Jeg tror ingen fattige i Norge
jublet over det. Mitt poeng er ikke at vi ikke skal ha en dis­
kusjon om dem som tjener mye eller vanvittig mye i Norge.
Høyre er mer enn gjerne med på en diskusjon om sam­
funnsansvar, til og med en diskusjon om rettferdige skat­
ter, en diskusjon om grådighetskultur. Poenget er at når vi
snakker om fattigdom, om dem som faller helt utenfor, er
det en helt annen diskusjon enn snakk om glasstaket. Når
vi snakker om hullene i velferdssamfunnet vårt, er det en
annen diskusjon enn om hvor høyt folk skal kunne fly --
for å si det veldig enkelt.
Jeg har også lyst til å minne Regjeringens representan­
ter på at selv om arbeidsledighetsnivået i Europa er høyt, er
det faktisk ikke EU­parlamentet vi sitter i, men Det nors­
ke storting, og i Norge har vi nok av problemer. Jeg tror
ikke at alle de 90 000 yrkeshemmede stoler på Regjerin­
gen. Jeg tror ikke alle de mange uføretrygdede unge stoler
på Regjeringen. Jeg tror ikke de mange unge sosialklien­
tene som har kommet til de siste årene, stoler på Regje­
ringen. Jeg tror ikke de mange unge som nå opplever at
de mister jobben sin og blir arbeidsledige, stoler på Re­
gjeringen. Vi burde ikke fokusere på 1919, altså det som
skjedde for 90 år siden, men på hva vi kan gjøre i dag.
Statsråd Rigmor Aasrud [19:10:40]: Først til repre­
sentanten Røe Isaksen: Jeg vil bare minne om at alle de
tre rød­grønne partiene gikk til valg på at vi skulle bruke
fellesskapets midler på den måten at vi skulle satse på til­
tak og ikke på skattelette. Regjeringen fikk faktisk tillit til
å kunne fortsette. Jeg tror at flere ser at dersom vi skal få
gode tiltak for dem som faller utenfor samfunnet, er veien
å gå å bygge velferdssamfunnet stein for stein, ikke satse
på å gi skattelette eller andre ting som gjør at forskjellene
i Norge bare øker.
Jeg tok ordet fordi representanten Janne Fardal Kris­
toffersen fra Høyre utfordret meg til å si noe om hvorfor
vi ikke hadde tatt kontakt med Mandal. Jeg tror de fleste
som har hørt meg i debatter i denne sal og i andre sam­
menhenger når vi har diskutert sykefraværet, har hørt at
jeg har sagt at jeg ønsker å være åpen for å se på veldig
mange tiltak. Derfor har jeg også nevnt Mandal i mange
av mine innlegg, nettopp for at vi skal kunne høste erfa­
ringer fra tiltak som vi har sett i Mandal og på liknende
steder.
Regjeringen har hatt et aktivt samarbeid med Kommu­
ne­Norge, nettopp fordi Kommune­Norge har hatt høyt
sykefravær. Det har vært et stort program, Kvalitetskom­
muneprosjektet, der over 100 kommuner har vært med,
og der sykefraværet har vært i fokus i de aller fleste av
kommunene. Nå er vi i ferd med å evaluere det prosjek­
tet. Det vil gi oss nyttig erfaring, på samme måten som
Mandal­prosjektet vil når vi kan hente erfaringer fra det
om litt.
Regjeringen har et høyt tiltaksnivå, og det skal vi fort­
sette med. Da mener jeg at de som jobber i Nav­systemet
med den enkelte, er de som best kan sette inn de riktige
tiltakene. Derfor har vi ikke satt noen vanntette skott mel­
lom de forskjellige ordningene. Dersom det viser seg at
det er behov for å legge mer vekt på dem som har ned­
satt arbeidsevne, enn det vi har som måltall, vil det fak­
tisk være mulig å gjøre det. Det er riktig at vi har hatt
en økning i avklaringen rundt det. Det skyldes at vi bru­
ker lengre tid på å arbeidsavklare og finne de rette tilta­
kene for den enkelte. Jeg ser at vi gjerne skulle gjøre det
raskere, men faktisk er det også ganske viktig at vi bru­
ker så mye tid på de avklaringene at de tingene vi setter i
gang, faktisk er de virksomme tiltakene. Jeg synes vi for
ofte har hørt om personer som går fra tiltak til tiltak nett­
opp fordi man ikke har tatt seg tid til å gjøre den grundige
vurderingen som er nødvendig for at tiltakene skal være
riktige. Det mener jeg må være riktig, ikke bare for den
enkelte, men det vil også være en riktigere måte å bruke
samfunnets penger på.
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
875
2009

Kari Kjønaas Kjos (FrP) [19:13:56]: Jeg fikk lyst til
å ta ordet fordi jeg har sett litt på de forslagene som lig­
ger i innstillingen. I forrige periode satt jeg i arbeids­ og
sosialkomiteen og ble naturlig nok sendt på mange panel­
debatter om disse temaene. Da er det ganske provoseren­
de å se at det ligger noen forslag her som regjeringspar­
tiene ikke støtter, men som i valgkampen var saker som
de garanterte skulle på plass.
Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon og Handikap­
forbundet hadde mange slike debatter, og de har etter val­
get lagt ut på sine nettsider hva som ble sagt i disse de­
battene. De var jo overrasket over den rørende enigheten
som var i paneldebatten. Jeg var like overrasket, for re­
gjeringspartiene hadde jo stemt imot disse tingene i fire
år, men nå var de plutselig for. Så ser jeg at de er fortsatt
imot. Jeg synes det faktisk er litt frekt å bruke valgkam­
pen til å fortelle om en politikk som de egentlig ikke står
for. Dette med å fjerne aldersgrensen for hjelpemidler var
en av tingene, hjelpemidler til trening og stimulering. Jeg
var ærlig, jeg var den eneste som sa i den debatten: Vet
du hva, det kan ikke jeg love! Det er ikke det som står
øverst på listen til Fremskrittspartiet over det vi ønsker å
få gjennom. Det er ikke det som er det aller viktigste for
oss, men jeg skal ta det med meg.
Jeg ser nå at regjeringspartiene som skulle få dette på
plass, tydeligvis har ombestemt seg.
Servicehunder: Jeg var med på en debatt på Hamar.
Flere som sitter på Stortinget i dag, var det. Det var nok
flere enn meg som satt med noen tårer i øynene da vi
fikk fortalt hvordan livet var med eller uten en hund. Vi
fikk også høre om de som hadde vært uføretrygdet i flere
år, som nå var i både full jobb og i 70 pst.­jobb -- det
var to forskjellige som fortalte om det -- på grunn av
servicehunder.
I fire år har jeg holdt på med denne bitte lille budsjett­
fliken. Regjeringspartiene skulle liksom få det på plass i
fjor, men vi står på stedet hvil. De som har hunder, og
som er avhengige av hunder, har nå hunder som går av
med pensjon ganske snart, til sommeren. De er fortvilet.
Den ene unge jenta fortalte oss at hennes alternativ var å
flytte tilbake på institusjon hvor det er døgnbemanning til
å passe på henne. Nå bor hun hjemme fordi hunden kan
passe på henne hvis hun slutter å puste.
Jeg synes det er trist at vi ikke kan være litt mer
edruelige i valgkampen, slik at våre velgere kan få det de
forventer, også når valget er over.
Karin Andersen (SV) [19:16:59]: Jeg tror represen­
tanten Kjønaas Kjos må sette seg litt bedre inn i den inn­
stillingen som ligger her, for der står det faktisk om Pro­
sjekt servicehunder. Vi ber om at retningslinjene for det
planlagte prosjektet vurderes på nytt. Det skal i gang, og
brukerne skal være med i planlegging og evaluering av
ordningen. Så der har det skjedd endringer i komiteen. Det
tror jeg man skal kikke på.
Så er det vel slik: Jeg hørte heller ikke at Fremskritts­
partiet reiste rundt i valgkampen og forklarte velgerne sine
om kutt f.eks. i uføretrygden, noe som de nå presenterer.
Diskusjonen om hvor mye penger man har, kan være
vond og vanskelig. Men det er klart at det er mulig for
noen partier å sette opp budsjetter som ikke er beregnet
-- og problemet med Fremskrittspartiets budsjett er jo at
det ikke er kalkulert. Man har beregnet hva de tiltakene
man legger inn, koster, men man har sjøl funnet på hvor
mye man sparer på det. Man har funnet på ganske mange
milliarder, og da har man ganske mange milliarder å strø
ut over mange gode ting. Jeg skulle ønske det var slik,
men slik er det altså ikke! Alle partier har fått sine bud­
sjetter beregnet av Finansdepartementet. Det har SV gjort
så lenge jeg har sittet på Stortinget, og da må vi forholde
oss til ordentlige tall. Dette er ikke ordentlige tall, og da
blir dette et liksombudsjett som det er vanskelig for andre
å forholde seg til.
Det har vært snakket litt om arbeidsevnevurdering her,
og det er noen som prøver å spre et inntrykk av at når vi
innfører arbeidsevnevurdering, skal det ikke gjelde alle.
Jo, det skal det. I loven, i forarbeidene og i det vi jobbet
med i forrige periode, er det slik at det skal gjelde alle.
Men det vi ikke gjør, men som Fremskrittspartiet gjør, er
å tvinge folk som går på uføretrygd, til å gå til Nav og bli
arbeidsevnevurdert, og f.eks. miste trygden hvis det viser
seg at de har en liten restarbeidsevne. Hvor er det arbeids­
livet som vil ta imot alle disse tusen uføretrygdede som
Fremskrittspartiet med et pennestrøk i sitt budsjett har sagt
skal ut i arbeidslivet? Det arbeidslivet fins ikke. Vi ønsker
at folk med uføretrygd skal kunne komme til Nav og be
om å få hjelp og tiltak for å kunne komme ut i arbeidslivet,
og at de skal få beholde uføretrygden sin hvilende i ti år
hvis de vil prøve seg i arbeidslivet. Det er dette vi ønsker.
Så til diskusjonen om sykefravær: Det har vært mange
gode forsøk rundt omkring. Mandal har vært nevnt. Ten­
ketanken Manifest, som er venstresidas tenketank -- i mot­
setning til den som representanten Røe Isaksen ofte refe­
rerer til, nemlig Civita -- har jo trukket fram noen av disse
eksemplene. Jeg kan nevne et annet, Harstad kommune --
høyrestyrt -- som har kjempeordninger med 3­3­turnuser
på sykehjem, noe som har gjort at sykefraværet har gått
rett ned, og hvor folk faktisk også har fått større stillinger.
Jeg er ikke redd for å reklamere for det i det hele tatt. Alle
disse positive tiltakene bør vi se på, og jeg oppfordrer også
statsråden til å gjøre det. (Presidenten klubber.) Dette er
bra tiltak som virker.
Presidenten: Selv gode tiltak må presenteres innenfor
tildelt taletid.
Steinar Gullvåg (A) [19:20:35]: Når Fremskrittspar­
tiet kutter opp mot 9 milliarder kr i trygdebudsjettene, har
vi fått høre at det verken er trylling eller triksing. Trylle­
formularet er at det kommer av seg selv -- helt naturlig.
Da er det faktisk nødvendig å se på hva som kommer av
seg selv på en helt naturlig måte.
For eksempel: Når man kutter i trygden for uføre, betyr
det at i underkant av 60 000 helt eller dels uføre må være
i jobb fra dag én, altså fra 1. januar 2010, for at Frem­
skrittspartiets budsjettkutt skal gå i hop -- eller med halv­
årsvirkning, det doble antall. Det betyr at sykefraværet må
være kraftig redusert, og representanten Eriksson henviste
Em. 8. des. -- Bevilgninger på statsbudsjettet for 2010, kapitler under Arbeidsdepartementet,
Barne­, inkluderings­ og likestillingsdepartementet og Fiskeri­ og kystdepartementet (rammeområde 7)
876 2009

til 10 pst. i et replikkordskifte med meg. Sykefraværet må
altså være redusert med 10 pst. fra dag én -- fra 1. januar
2010 -- dersom Fremskrittspartiets kutt skal gå i hop. Er
det da slik at Fremskrittspartiet ikke har tid til å vente på
at de utredningene som skal gjøres av partene med derpå
følgende forhandlinger om en ny IA­avtale, skal kunne gi
resultater? Men det er begrunnelsen for disse trygdekut­
tene som er så famøs, nemlig den at Fremskrittspartiets
økonomiske politikk ville ha ført til lavere ledighet, lave­
re sykefravær og færre uføre, som er så oppsiktsvekkende
-- altså mer av den politikken som har skapt arbeidsledig­
heten over hele den vestlige verden. Den politikken er det
som skal gi de tidligere refererte naturlige virkningene.
Dette henger ikke i hop.
Så til representanten Røe Isaksen som tillot seg å mene
at de uføre og arbeidsledige ikke stolte på Arbeiderpartiet.
Vi har nylig avholdt et valg som viser at det var nettopp
det de gjorde. Det var derfor de stemte på Arbeiderpartiet.
Presidenten: Robert Eriksson har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Robert Eriksson (FrP) [19:23:47]: Jeg synes det er
ganske oppsiktsvekkende å høre det som kommer fra re­
presentanten Gullvåg, at det nærmest er Fremskrittspar­
tiet -- det eneste partiet som ikke har sittet i regjering --
som har skylden for den høye arbeidsledigheten, ikke bare
i Norge, men i hele Europa. Det får da være grenser for
hvor stor innflytelse et opposisjonsparti i lille Norge har.
Det må i så fall bety -- hvis det er Fremskrittspartiets
politikk som har sørget for dette -- at de sittende regjerin­
gene og flertallet har gjennomført Fremskrittspartiets po­
litikk. Det er jo den eneste logiske måten å kunne dekke
opp det resonnementet på. Det er nok ikke tilfellet, det
er nok ikke riktig. Men derimot har Gullvåg helt rett i at
Fremskrittspartiets politikk -- og det er meget nøye obser­
vert av representanten Gullvåg -- ville ha ført til lavere le­
dighet og mindre sykepengeutbetaling fordi vi ville ha be­
handlet flere folk ut av helsekøen, noe som ville ha ført
til kortere sykefravær, og ikke minst ønsker vi å foreta en
gjennomgang av uføretrygden for å få flere av de uføre­
trygdede ut i arbeid. Når vi hører på mange av de unge
som har stått fram i media denne høsten, så sier de at det
verste som skjedde, var å bli satt på passivisering. De skul­
le heller ha ønsket seg aktivisering, noe som kunne ha ført
til at de hadde vært i arbeidslivet framfor på uføretrygd.
Presidenten: Karin Andersen har hatt ordet to ganger
tidligere og får ordet til en kort merknad, begrenset til
1 minutt.
Karin Andersen (SV) [19:25:20]: Det var nok en for­
virret forklaring; det var ikke mulig å forstå eller finne noe
system i Fremskrittspartiets begrunnelse for deres bud­
sjetter. Det er ingen som har påstått at Fremskrittspartiet
har ansvaret, verken i Europa eller i Norge, men poenget
er at de politiske løsningene man foreslår, har vært prøvd
andre steder med mye dårligere resultat enn det vi har i
Norge. Det er det vi sier. De som prøver disse løsningene,
har høyere arbeidsløshet, de har flere fattige, de har større
problemer i økonomien, de har større forskjeller mellom
folk, og det ønsker vi altså ikke.
Vi ønsker ikke -- og ser heller ikke behovet for -- å tvin­
ge mennesker som er på uføretrygd, og som ønsker det,
over i en utrygg situasjon. Vi ønsker å legge til rette for
at de skal ha muligheter til å komme til Nav, både for å
bli arbeidsavklart og få mulighetene sine kartlagt og for å
kunne få hjelp og tiltak der for å komme i jobb. Men vi
ønsker ikke å true med å ta fra dem trygden, for det står
ikke et arbeidsliv klart der til å ta imot alle disse mennes­
kene. Det er tvert imot arbeidskraftundersøkelser nå som
viser at det er trangere på arbeidsmarkedet enn det har
vært på lenge.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 8.
(Votering, se side 903)
S a k n r . 9 [19:26:42]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endringar
i statsbudsjettet for 2009 under Arbeids­ og inkluderings­
departementet (Innst. 81 S (2009--2010), jf. Prop. 42 S
(2009--2010), unntatt kap. 651, 653, 690, 3651, 3653 og
3690)
Robert Eriksson (FrP) [19:26:54]: Jeg skal være ly­
nende kort. Jeg skal bare ta opp det forslaget som Frem­
skrittspartiet har fremmet, og som er inntatt i innstillin­
gen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp det forslaget han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 9.
(Votering, se side 915)
S a k n r . 1 0 [19:27:18]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om lov om
sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen (Innst.
87 L (2009--2010), jf. Prop. 13 L (2009--2010) og Ot.prp.
nr. 103 (2008--2009))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegget fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
I den sammenheng vil presidenten gjøre oppmerksom
på at når det er tildelt fem replikker, kan de selvfølgelig
brukes av alle partier som er representert i Stortinget, men
når replikker tegnes, vil de forholdsmessig bli fordelt til
Em. 8. des. -- Lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen 877
2009

de største partiene dersom de har tegnet seg før de mindre
ber om replikk.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Kari Henriksen (A) [19:28:36] (ordfører for saken):
Bakgrunnen for denne saken er Regjeringens arbeid med å
utvikle en helhetlig arbeids­ og velferdsforvaltning. Stor­
tinget ga sin tilslutning til ny arbeids­ og velferdsforvalt­
ningslov ved behandling av St.prp. nr. 46 for 2004--2005,
Ny arbeids­ og velferdsforvaltning. De formelle rammer
er lagt ved felles lokaler og bestemmelser som sikrer sam­
arbeid og personvern. Etableringen av felles førstelinjetje­
neste tillagt både statlige og kommunale tjenester har skapt
behov for lovgivning som støtter opp under samordning
og koordinering av Nav­kontorets samlede tilbud.
Felles forvaltning skal øke kvalitet, fremme bruker­
vennlighet og tilgjengelighet og gjøre saksbehandlingen
mindre byråkratisk og mer effektiv. Det har vært behov for
å få en bedre lovregulering av de innholdsmessige sider i
arbeids­ og velferdsforvaltningen.
Saken ble sendt til høring, og et flertall støttet forslaget
om å legge sosialtjenestelovens økonomiske stønader og
arbeidsrettede tjenester i en egen lov for kommunen i Nav.
Med denne loven vil ansatte i Nav ha bedre grunnlag
for å kunne gi brukere bedre og mer samordnet hjelp.
Tiden komiteen har hatt til å behandle saken, har vært
snau, men med stor fleksibilitet og velvilje fra medlemmer
i komiteen gikk det bra. Takk til medlemmene for velvilje
og innsats, slik at vi har fått denne saken fram i dag!
Regjeringspartiene i komiteen merket seg at det i lov­
forslaget ikke var inntatt noen formulering med fokus på
utsatte barn og unge. For oss var det viktig å synliggjøre
Regjeringens satsing på barn og unge også i denne loven,
på linje med det som er gjort på andre forvaltningsområ­
der, f.eks. i Ot.prp. nr. 84 for 2008--2009, Om lov om end­
ringar i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av born som
pårørande) og i Ot.prp. nr. 53 for 2006--2007, Om lov om
endringer i pasientrettighetsloven m.m. (ventetidsgaranti
for barn og unge under 23 år med psykiske lidelser eller
rusmiddelavhengighet og justeringer etter rusreformen).
Regjeringen opprettet i 2007 Nasjonalt kompetanse­
nettverk for barn som pårørende, BarnsBeste, ved Sørlan­
det sykehus.
Jeg vil også vise til det fokuset som barn og unge har
fått i Soria Moria II, som er Regjeringens politiske platt­
form. Flere kapitler peker på barn og unges spesielle behov
og også på behovet barn og unge har for å få en bedre
samordnet bistand fra ulike deler av hjelpeapparatet. Noen
familier som søker hjelp hos Nav, har flere utfordringer.
Å tidlig gjøre en faglig vurdering av om barna er utsat­
te, hva slags behov de eventuelt måtte ha, og sørge for at
deres behov for hjelp blir vurdert og tatt hånd om, er god
forebygging. Ikke minst er det viktig for hverdagen til den
enkelte gutt eller jente. Jeg er glad for at hele komiteen
sluttet seg til vårt forslag til tillegg i lovtekstens § 1, som
lyder:
«Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres
familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.»
I tillegg til flertallsinnstillingen har partiene Høyre,
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti egne forslag som
de vil legge fram. Jeg anbefaler her flertallets forslag til
vedtak i innstillingen til Prop. 13 L -- Lov om sosiale
tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen.
Ø y v i n d K o r s b e r g hadde her overtatt president­
plassen.
Vigdis Giltun (FrP) [19:32:43]: Fremskrittspartiet re­
gistrerer at Regjeringen ser behovet for tettere koordine­
ring og tar nå et skritt i retning av å synliggjøre hva som
ligger i Nav.
Det er mye som tyder på at opprettelsen av Nav­konto­
rene ville hatt færre problemer hvis alt hadde vært under
statlig ansvar med én arbeidsgiver fra starten av, og det er
synd at Regjeringen ikke vil gå lenger enn til å opprette
en ny lov.
Som forrige taler sa, er det et ganske omfattende sett
med oppgaver som ligger innenfor denne loven. Ingen
problemer løser seg så lenge forvaltningsansvaret opprett­
holdes som delt ansvar. Men statlig finansiering ville løst
mange problemer, både for brukerne og for dem som er
ansatt ved Nav­kontorene.
En del områder er det fortsatt store problemer ved, og
jeg vil nevne ett, kapittel 2 § 3, om kommunens ansvar for
å utføre oppgavene som ikke er lagt til et statlig organ, det
å yte tjenester etter loven til alle som oppholder seg i en
kommune. Når det gjelder eldre som oppholder seg deler
av året på hyttene sine, og som får behov for hjemmetje­
nester og sykehjemsopphold, er lovteksten veldig uklar.
Uansett hvordan den tolkes, vil det bli galt. Det gjelder
også andre områder hvor kommunene har ansvaret for å
yte tjenester, men hvor de ikke har fått finansiering til å
kunne dekke utgiftene sine.
I § 11, Tilskudd fra staten, står det at staten
«skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning av
kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom
inntektssystemet for kommunene».
Inntektssystemet er faktisk hovedårsaken til de store
forskjellene og vil fortsatt være hinder for at Nav skal
kunne yte likeverdige tjenester i hele landet. Gapet mel­
lom hva staten yter, og hva som forventes av kommunene,
øker og vil fortsette å øke.
Fremskrittspartiet har ingen tro på at en lovendring der
begrepet «kommunen» i Arbeids­ og velferdsetaten etab­
leres, vil bidra til å nå målet om bedre, sammenhengende
og mer koordinerte tjenester. For å oppnå en bedre in­
tegrering av kommunens oppgaver i Nav er det nødven­
dig å overføre ansvaret for oppgavene til den statlige eta­
ten og samle ansvaret i én og samme lov med statlig
finansiering.
Fremskrittspartiet vil heller ikke bidra til å dele sosial­
hjelpsmottakere i to grupper ved å gi en gruppe en annen
type stønad når de mottar kvalifiseringshjelp. Jeg velger å
kalle det kvalifiseringshjelp, for det er jo hjelp til å komme
i arbeid de får.
Em. 8. des. -- Lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen
878 2009

Fremskrittspartiet vil gå imot det foreliggende utkastet
til ny lov og tar ikke stilling til forslagene som blir lagt
fram i salen. Vi ber også Regjeringen om å
«legge frem forslag til lov som integrerer de kommu­
nale oppgaver som tillegges Nav i en lov om statlig
ansvar under Navs forvaltningsansvar».
Jeg tar opp Fremskrittspartiets forslag i saken.
Presidenten: Representanten Vigdis Giltun har tatt
opp det forslaget hun refererte.
Sylvi Graham (H) [19:36:07]: Det er en fornuftig
endring av sosialtjenesteloven som i dag vedtas, slik at de
kommunale tjenestene i Nav blir tilpasset reformens for­
mål og hensikt, og jeg håper at dette vil bidra til at Nav­
reformen kommer et skritt videre med bedre velferdstje­
nester til brukerne.
Lovendringen er imidlertid, slik det beskrives fra de­
partementet, kun en lovteknisk endring. I proposisjonen
fortelles det faktisk at høringsinstansers innspill til mate­
rielle endringer ikke er vurdert i arbeidet med proposisjo­
nen.
Jeg har vanskeligheter med å forstå hvorfor Regjerin­
gen har latt gå fra seg en anledning til også å gjøre såkalte
materielle endringer i loven, kanskje særlig fordi Regjerin­
gen drøyde så lenge med å komme med proposisjonen at
den ikke ble behandlet i forrige periode, slik meningen var.
Derfor har Høyre i denne saken jobbet med forbedringer
og levert forslag til dette i innstillingen.
Ytelsene for økonomisk sosialhjelp skal være til akutt
hjelp til mennesker som ikke kan forsørge seg gjennom
arbeid i en midlertidig periode fram til mottakeren får seg
en ny jobb. Premisset i sosialtjenesteloven er at mottaker­
ne pr. definisjon er arbeidsføre. Dersom det er helsemes­
sige årsaker til at man ikke kan jobbe, har mottakeren pr.
definisjon rettigheter ifølge folketrygdloven.
Derfor mener vi i Høyre at det er veldig viktig at en
som henvender seg til sosialkontoret, raskt får avklart sin
arbeidsevne. Vi vet alle at langvarig passivitet er skadelig
og kan føre til uhelse, svekke arbeidsevnen og muligheten
til å komme seg videre. For å styrke sosialtjenestens for­
pliktelser overfor brukerne vil Høyre at mottakerne av so­
sialhjelp skal ha en individuell plan for oppfølging i løpet
av tre måneder. Høyres forslag er å oppfatte som en gjensi­
dig forpliktelse mellom sosialkontoret og mottakeren om
at en slik plan skal utarbeides, med brukermedvirkning
om virkemidlene.
Velferdens viktigste premiss er at rett skal følge plikt.
En rask avklaring av stønadsmottakerne skal føre til at
de med helsemessig uførhet skal få ytelse fra folketryg­
den. For øvrig skal premisset være at stønadsmottakere
etter sosialtjenesteloven i utgangspunktet er helsemessig
arbeidsføre. Derfor er det også helt naturlig at styrkin­
gen av brukernes rettighet til individuell plan følges opp
med en tilsvarende forpliktelse til aktivitet. Derfor frem­
mer Høyre forslag om å innføre en allmenn aktivitetsplikt
for sosialhjelpsmottakere. Særlig viktig er dette overfor
unge mennesker uten jobb. Erfaring fra kommuner hvor
aktivitetsplikt er benyttet, viser at dette er et meget godt
velferdstilbud til den enkelte, som raskt øker sin motiva­
sjon og kvalifikasjon for å komme ut i jobb og bli selvfor­
sørget. Begge Høyres forslag følger opp tidligere initiativ
fra oss. Da vi fremmet tilsvarende forslag i forrige perio­
de, var også Fremskrittspartiet enig i våre forslag, men vi
har hørt deres begrunnelse for ikke å følge opp nå.
Avslutningsvis vil jeg ta opp arbeidsmåten vi i komi­
teen er blitt påtvunget i denne saken. Som nevnt innled­
ningsvis skulle proposisjonen ha vært behandlet i forri­
ge periode, men på grunn av uforklarlig sendrektighet i
Regjeringen ble den levert etter at Stortinget hadde gått
fra hverandre. Dette førte til at saken kom til den nye ar­
beids­ og sosialkomiteen. På grunn av Regjeringens plan
for ikrafttredelse måtte imidlertid proposisjonen ekspress­
behandles i komiteen samtidig med at en ny komité be­
handler sitt første statsbudsjett for dette departementet.
Når Regjeringen velger å oversende saker på denne måten,
vanskeliggjør det Stortingets behandling. Og når flertallet
på vegne av Regjeringen sørger for korte saksbehandlings­
frister, oppleves arbeidet ubehagelig. Best kommer dette
til syne i arbeidet med de forslag Høyre har fremmet, hvor
vi tidlig sendte spørsmål om lovteknisk bistand, men hvor
svaret fra departementet ikke kom før saken skulle avgis,
og da kom det etter flere gangers purring fra vår side. Bi­
standen for øvrig åpnet for flere spørsmål, men det var
det ikke tid til. Slik skal det ikke være når vi på vegne
av folket skal behandle lover som er viktige for vårt vel­
ferdssamfunn. Neste gang Regjeringen og flertallet i denne
salen gjennomfører en så uansvarlig saksbehandlingstid,
vil vi fra Høyres side bruke vår adgang til å appellere til
Presidentskapet.
Så tar jeg opp Høyre og Kristelig Folkepartis forslag i
saken.
Presidenten: Representanten Sylvia Graham har tatt
opp det forslag hun refererte til.
Karin Andersen (SV) [19:40:49]: Jeg vil legge vekt
på lovens formål som sier:
«Formålet med loven er å bedre levekårene for
vanskeligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygg­
het, herunder at den enkelte får mulighet til å leve og
bo selvstendig, og fremme overgang til arbeid, sosial
inkludering og aktiv deltakelse i samfunnet.»
Og videre, nå som vi har fått inn et tillegg:
«Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres
familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og
forebygge sosiale problemer.»
Det er et veldig bredt formål, som Nav må jobbe etter.
Det betyr at man må ha et veldig vidt fokus når man skal
sørge for bistand til den enkelte person eller den enkelte
familie. Det er veldig viktig å understreke dette, for det
blir ofte til når vi snakker om Nav, at det på en måte bare
gjelder arbeid, men vegen til arbeid er ofte lang for mange,
og det kreves at man har et veldig sammensatt og bredt
fokus for å få det til.
Bolig blir nå lagt inn i ansvaret til Nav, som et medvirk­
ningsansvar. Det er viktig. Alle skjønner jo at hvis man
Em. 8. des. -- Lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen 879
2009

ikke har et trygt sted å bo, er det litt vanskelig å få kon­
troll på andre deler av livet sitt, og en del av de tiltakene
vi setter inn, blir kanskje ganske meningsløse hvis ikke
bolig er på plass.
Det vi også får på plass nå, er tilsyn og intern kontroll
i forhold til sosialhjelpen. Det har manglet. Det er jo litt
oppsiktsvekkende, for å si det sånn, at de mest utsatte i
samfunnet er de som har hatt minst rettsvern på dette om­
rådet, og fremdeles mangler det full klageadgang når det
gjelder sosialhjelpen. SVs mening er at det må på plass
videre. Men det som nå er på plass, er viktig, for det er
selvfølgelig viktig at det blir ført tilsyn fra fylkesmannens
side med hvordan Nav forvalter sosialtjenesteloven og til­
takene overfor de aller mest vanskeligstilte. Det viser seg
at det er stor forskjell på hvordan dette gjøres i ulike kom­
muner. Noen gjør dette veldig bra -- de lykkes godt -- mens
andre melder om ganske tragiske historier, som jeg er sik­
ker på at de fleste i denne sal har fått høre om, både om
mangel på rettigheter, og også om hvordan man behandler
folk. Derfor er det viktig at dette kommer på plass.
Så til de forslagene som er fremmet. Sosialhjelpen skal
være en korttidsytelse, som det ble sagt. For noen er det
ikke det. Men det er urimelig å pålegge alle som skal
innom sosialhjelpen, en plan, for noen er jo der kort tid,
og det er bra. De trenger hjelp i en kortere periode. Men
så er det jo sånn som representanten Graham sier, at i de
kommunene der man har benyttet dette, der man har satt
inn vilkår og aktivitet for dem som går på sosialhjelp, har
det virket bra. Ja, det har det, og det viser jo at loven gir
åpning for dette i dag. Det er altså fullt mulig å gjøre dette
der det er hensiktsmessig, og jeg vil jo oppfordre alle til
å gjøre mest mulig av det. Jeg mener at det er veldig bra.
Men jeg er imot den tvangen som ligger i det, særlig fordi
dette forslaget hele tida har i seg, som representanten fra
Høyre sier, en rett og plikt­tankegang, der man later som
om folk som går på sosialhjelp, er i en likestilt posisjon
med forvaltningen. Det er man altså ikke. Man er i en vel­
dig underlegen posisjon. Og jeg er helt sikker på at hvis
man blir presentert for gode tiltak raskt, velger folk det.
Det viser seg jo at de faktisk gjør det. Jeg har vært i en
del diskusjoner med Høyre om dette, og det koker liksom
ned til: Mener Høyre at man skal ta fra folk sosialhjelpen
hvis de ikke går med på dette? Og i de debattene jeg har
vært med i hittil, sier Høyre at nei, det har de ikke tenkt
å gjøre. Da er mitt spørsmål: Hva i all verden er det som
er forskjellen på det de nå foreslår, og det som faktisk er
loven slik den kan praktiseres i dag?
Statsråd Rigmor Aasrud [19:45:20]: Regjeringen har
lagt fram forslag til lov om sosiale tjenester i arbeids­ og
velferdsforvaltningen. Loven framsettes som en ny lov,
men innholdet er i all hovedsak velkjent. De fleste av lov­
bestemmelsene som foreslås i denne loven, finnes i dag i
lov om sosiale tjenester kapittel 5 om økonomisk stønad
og i kapittel 5A om kvalifiseringsprogrammet. Det drei­
er seg mer om en systematisk omstrukturering enn om en
faktisk lovendring. Men de reelle endringene som foreslås,
er viktige nok. De vil styrke brukernes rettssikkerhet.
Bakgrunnen for dette forslaget er jo, som det blir sagt,
Nav­reformen. Et viktig element i denne er opprettelsen av
felles kontor for arbeids­ og velferdstjenester i alle landets
kommuner. Regjeringen mener det er fornuftig å regule­
re de kommunale tjenestene som er obligatoriske i Nav­
kontoret, i en egen lov. På den måten blir regelverket lette­
re tilgjengelig, både for de ansatte og ikke minst for bru­
kerne. Det foreslås i tillegg noen endringer for å moderni­
sere språket og rydde i begrepsbruken. Disse justeringene
innebærer ikke endringer i lovens innhold.
Den foreslåtte loven vil regulere retten til økonomisk
stønad fra sosialtjenesten, kvalifiseringsprogrammet med
tilhørende stønad samt midlertidig botilbud. Dette er kom­
munale tjenester som i dag er regulert i lov om sosiale tje­
nester, og som er obligatoriske i Nav­kontorene. I tillegg
inneholder loven regler om ansvarsfordeling mellom stat
og kommune og noen saksbehandlingsregler.
Det som er nytt i forslaget, og som derfor er det viktig­
ste, er to ting: For det første slås det fast at fylkesmannen
skal kunne føre tilsyn med kommunenes forvaltning av
tjenestene som reguleres i loven. Etter gjeldende rett føres
det ikke tilsyn med kommunenes forvaltning av denne
delen av sosialtjenesten. I dag er fylkesmennene avhengig
av at noen klager før de kan vurdere hvordan kommune­
ne praktiserer sitt ansvar for disse bestemmelsene. Med
dette forslaget vil fylkesmennene kunne vurdere kommu­
nenes forvaltning generelt, og påpeke feil og mangler på
eget initiativ. Dette må så kommunene legge til grunn, og
gjøre de justeringer som de mener er nødvendige.
Erfaring viser at tilsyn gir økt likhet både i og mellom
kommunene. Bestemmelsen om tilsyn vil derfor bidra til
at like tilfeller behandles likt, uavhengig av hvor i landet
tjenestemottakeren bor, og på den måten styrke den enkelte
brukers rettssikkerhet.
For det andre foreslås det at kommunene skal ha plikt
til å føre internkontroll på områdene. Riktig utført intern­
kontroll er av stor betydning for kvaliteten på de tjeneste­
ne som leveres. Hvis man har riktig kontroll på de tjenes­
tene som leveres, på riktig sted i prosessen, kan alle ledd
stole på det som er gjort tidligere. God internkontroll vil
bidra til at brukerne får rett tjeneste raskere, og det er en
fordel for alle.
Komiteens merknader i denne saken viser at sosialtje­
nesten, som samfunnets siste sikkerhetsnett i forhold til
de vanskeligst stilte, er et tema som engasjerer. Hvordan
sosialtjenesten tar imot og hjelper dem som faller utenfor
den velstand de fleste av oss tar for gitt, sier mye om hva
slags samfunn vi er, og hvilke verdier vi bringer med oss.
Komiteen har i sin gjennomgang hatt et særlig fokus
på barn, og foreslår at hensynet til barn og unge og deres
familier skal tas inn i lovens formålsbestemmelse. Noen
hevder at formålsbestemmelser bare er fagre ord. De tar
feil. Faktum er at lovens formål gjennomsyrer anvendel­
sen av den på alle områder. Heldigvis har sosialtjenesten
ute i kommunene lenge tatt hensyn til barna. Regjeringen
har i sine retningslinjer for utmåling av stønad presisert
at barn i familier som mottar stønad, skal ha en oppvekst
som ligner mest mulig på den andre barn i omgivelsene
har. Fokuset på barn blir enda synligere når dette tas inn
i lovens formålsbestemmelse.
Em. 8. des. -- Lov om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen
880 2009

Denne loven er i tillegg nok et skritt på veien mot målet
om en god og konstruktiv arbeids­ og velferdsforvaltning,
som bruker sine ressurser på å gi brukerne rett hjelp til
riktig tid.
Til slutt vil jeg takke komiteen for utvist fleksibilitet
for å få loven i havn i denne perioden.
Presidenten: Det blir åpnet for replikkordskifte.
Vigdis Giltun (FrP) [19:50:02]: Jeg vil ta for meg den
siste setningen i formålsparagrafen: «Loven skal bidra til
likeverd og likestilling og forebygge sosiale problemer.»
Vi vet i dag at kommunene har veldig forskjellig øko­
nomi, og de har veldig forskjellig tilbud til sine innbyg­
gere. Etter hva jeg forstår, skal det fortsette å være slik.
Regjeringen går inn for at kommunene fortsatt skal ha det
ansvaret de har i dag, og også mer til i tiden som kommer.
Ville det ikke blitt enklere for Nav å oppfylle disse in­
tensjonene med ett forvaltningsnivå enn å ha dette for­
delt på to forvaltningsnivåer? Bør ikke hensynet til at bru­
kerne får likeverdige tjenester i hele landet, veie tyngre
enn ideologiske kjepphester om å opprettholde forskjelle­
ne i kommunene og ordningen med at kommunepolitiker­
ne skal få prioritere, og ikke minst ordningen med skjev
inntektsfordeling?
Statsråd Rigmor Aasrud [19:51:06]: Kommunene er
hjørnesteiner i Velferds­Norge. Kommunene gir mange
tjenester som brukerne trenger -- også de brukerne som er
avhengige av tjenester fra Nav­systemet. Derfor mener vi
det er riktig at kommunene fortsatt har ansvar for sosial­
hjelp. Så kan man gjøre de lokale tilpasninger man mener
er riktig ut fra brukernes behov.
For oss betyr lik behandling ikke nødvendigvis at man
skal få den samme behandlingen, men at man skal gjøre
tilpasninger til den enkelte bruker. Vi tror at kommunene
er de beste til å kunne se disse sammenhengene -- sammen
med de andre velferdsordningene som kommunene har et
ansvar for.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [19:51:53]: Jeg tror repre­
sentanten Karin Andersen har et veldig godt poeng når hun
sier at man som sosialklient av og til kan føle seg under­
legen. Jeg tror rett og slett at de aller fleste som har opp­
levd å møte veggen, eller byråkratiet, i Norge, av og til kan
føle seg litt underlegne og litt maktesløse. Og hvordan det
er når man da er avhengig av å komme et sted for å be
om midler til livsopphold, kan sannsynligvis de fleste her
inne bare forestille seg. Det er veldig ofte sånn i Norge at
systemene våre er store, men av og til kan de bli så store
at de ikke har plass til enkeltmennesket, rett og slett.
Høyres forslag om å innføre en rett og plikt til aktivi­
tet innebærer ikke bare en plikt. Det innebærer jo også en
rett. I dag er det veldig mange som opplever at de nær­
mest blir gitt opp av sosialkontorene. De får ikke oppføl­
ging, de får ikke tilrettelegging, de får ikke bistand, de får
ikke hjelp.
Mitt spørsmål til statsråden er: Hvis statsråden oppfat­
ter det som positivt at man har en aktivitetsplikt, som det
jo er åpning for i loven, er det da sånn at statsråden opp­
fatter det som et rent kommunalt anliggende? (Presiden­
ten klubber.) Kommer statsråden til å sende noen signa­
ler fra Regjeringen på at det burde brukes? (Presidenten
klubber.) Og, i så fall, hvorfor ikke?
Presidenten: Presidenten ber representanten om å
holde seg til den tilmålte taletid.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [19:53:06]: Representan­
ten ber ydmykt om unnskyldning.
Statsråd Rigmor Aasrud [19:53:09]: Jeg deler re­
presentanten Røe Isaksens beskrivelse av at det kan være
ganske krevende å møte et offentlig byråkrati når du er i
en sårbar livssituasjon. Derfor tror jeg det er viktig at de
som jobber på Nav­kontorene, er gode til å kommunise­
re. Det er lagt vekt på dette i de opplæringsprogrammene
som er kjørt for dem som skal jobbe i Nav­systemet, sånn
at brukerne blir behandlet med mest mulig respekt.
Så er spørsmålet om det er hensiktsmessig å innføre en
aktivitetsplikt for dem som, slik jeg forstår forslaget fra
Høyre, får sosialhjelp. Jeg tror det er viktig å ha med seg
at veldig mange som får sosialhjelp, får det kortsiktig. Det
kan være enkelthendelser som har utløst noe bestemt, og da
synes jeg det vil være ganske merkelig om vi skulle bruke
administrative ressurser på å lage individuelle planer med
en plikt for den enkelte.
Presidenten: Replikkordskiftet er omme.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 10.
(Votering, se side 919)
S a k n r . 1 1 [19:54:21]
Innstilling fra arbeids­ og sosialkomiteen om endringer
i folketrygdloven mv. (oppheving av reglene om inntekts­
prøving for 69­åringer mv.) (Innst. 88 L (2009--2010), jf.
Prop. 54 L (2009--2010))
Presidenten: Etter ønske fra arbeids­ og sosialkomite­
en vil presidenten foreslå at taletiden begrenses til 40 mi­
nutter og fordeles med inntil 5 minutter til hvert parti og
inntil 5 minutter til statsråden.
Videre vil presidenten foreslå at det gis anledning til
replikkordskifte på inntil fem replikker etter innlegg fra
statsråden innenfor den fordelte taletid.
Videre blir det foreslått at de som måtte tegne seg på ta­
lerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil
3 minutter.
-- Det anses vedtatt.
Geir Pollestad (Sp) [19:55:24] (ordfører for saken):
Innstillingen vi behandler i dag, dreier seg om forslag
fra Regjeringen om endringer i folketrygdloven, sosialtje­
nesteloven og enkelte andre lover.
De to viktigste endringene er knyttet til budsjettforsla­
Em. 8. des. -- Endringer i folketrygdloven mv. 881
2009

get for 2010 og innebærer for det første at pensjonen til
alderspensjonister mellom 69 og 70 år ikke lenger skal
inntektsprøves. Den andre endringen innebærer heving av
minsteytelsene til mottakere av arbeidsavklaringspenger
og overgangsstønad. Det er en samlet komité som støtter
disse forslagene.
Komiteen slår i innstillingen fast at eldre arbeidstake­
re er en ressurs i arbeidslivet, og at det er viktig å mo­
tivere arbeidstakere til å stå lenger i jobb. Den foreslåtte
opphevingen av reglene om inntektsprøving for 69­årin­
ger fra 1. januar 2010 er siste ledd i nedtrappingen av inn­
tektsprøvingen. Tidligere har inntektsprøvingen blitt av­
viklet for 67­åringer og 68­åringer, i henholdsvis 2008 og
2009. Endringene vil gjøre det mer lønnsomt å fortsette
i arbeid og dermed oppmuntre eldre til å stå lenger i ar­
beid og forlenge sin yrkeskarriere. 69­åringer som i dag
får pensjonen avkortet, vil heretter få utbetalt full pensjon
ved siden av arbeidsinntekt. Det er positivt, både for ar­
beidstakerne selv, for arbeidsgivere og for samfunnet som
helhet.
Det har lenge vært et sentralt mål å øke avgangsalderen
fra arbeidslivet, noe som bl.a. kan avspeiles i IA­avtalen.
Erfaringene viser at andelen som kombinerer arbeid og
pensjon, økte da 67­åringene fikk mulighet til fritt å kom­
binere arbeid og pensjon fra 2008. Det er all grunn til å tro
at det samme vil skje med den økte fleksibiliteten som ble
lagt inn for 68­åringene i 2009 og nå for 69­åringene fra
1. januar neste år. Mindretallet har i sine merknader vist til
representantlovforslag nr. 68 for 2007--2008. Jeg oppfatter
et ønske der om at dette burde ha kommet to år tidligere.
Dette er altså en ordning som har bestått siden 1973, og
en kan spørre seg hvorfor ikke disse partiene selv har tatt
et slikt initiativ i løpet av de 37 årene ordningen har be­
stått. Jeg registrerer bare at så ikke har skjedd, og jeg re­
gistrerer at det er det rød­grønne flertallet som nå får det
på plass og fjerner denne avkortingen.
Det er en samlet komité som støtter Regjeringens for­
slag om å heve minsteytelsene til mottakere av arbeids­
avklaringspenger og overgangsstønad til 2 G fra 1. mai
2010. Dette vil være ett bidrag til fattigdomsbekjempelse.
De øvrige forslagene i proposisjonen omhandler mind­
re endringer og lovtekniske presiseringer. Jeg vil kort trek­
ke fram ett av dem, og det er forslaget som går på at
kvalifiseringsprogrammet skal tilbys i alle kommuner fra
1. januar 2010. Det gjelder også i de kommunene der en
ennå ikke har etablert Nav­kontor. Det er dette som er
bakgrunnen for det tillegget en foreslår inntatt i loven.
Først og fremst er dette en viktig sak for landets ar­
beidsglade og arbeidsføre 68­åringer, som neste år vil
kunne fortsette i jobb og beholde sin fulle pensjon ved
siden av den lønnsinntekten de måtte ønske å ha.
Steinar Gullvåg (A) [19:59:33]: Jeg synes at det er
ganske naturlig at en mann i min alder tar ordet i en sak
som omhandler en så vidt viktig reform for seniorene i
samfunnet som akkurat denne, og som altså innebærer,
med dette vedtaket som vi gjør i dag, at hele aldersgruppen
mellom 67 og 70 år som ønsker å arbeide etter oppnådd
pensjonsalder, nå kan tjene så mye de vil uten at pensjo­
nen reduseres. Det forhold at man allerede har opphevet
inntektsprøvingen for 68­ og 67­åringer, har allerede ført
til at flere eldre nå står i arbeid lenger, hvilket selvfølgelig
er hensikten med denne lovendringen.
Rent bortsett fra at det av mange grunner er ønskelig
å gi eldre anledning til å stå i arbeid lenger, er det også
av hensyn til bærekraften i pensjonssystemet nødvendig
å gjøre det mer lønnsomt å arbeide lenger. Ja, økningen i
utgiftene til pensjoner, uføretrygd, sykepenger og arbeids­
ledighet er faktisk en trussel mot vekstkraften i norsk
økonomi i årene som kommer.
Men framfor alt er den lovendringen som nå finner sted,
god seniorpolitikk. Vi har bruk for seniorene i arbeidsli­
vet, deres kunnskap og deres erfaringer. På enkelte om­
råder er vi faktisk i ferd med å miste en kompetanse som
ikke lett lar seg erstatte over natten.
Typiske ingeniøretater som Statens vegvesen og Jern­
baneverket vil eksempelvis merke at noen tusen ingeniø­
rer som ble utdannet på slutten av 1960­ og i begynnelsen
av 1970­tallet, når pensjonsalderen i løpet av de nærmes­
te årene. Det kan få som konsekvens at infrastrukturplan­
leggingen i samfunnet stopper eller blir redusert i løpet
av de neste tiårene, dersom ikke disse etatene setter i verk
seniorpolitiske tiltak som får pensjonistene til å stå lenger
i arbeid. Det er en diametralt motsatt situasjon enn den
politikken som rådde i årene rundt og etter årtusenskiftet,
da statlige virksomheter hadde det travelt med å kvitte seg
med eldre arbeidskraft som ledd i hardhendte omstillin­
ger. Utgiftene til ventelønn, som årlig er gjenstand for en
viss oppmerksomhet i disse statsbudsjettider, er nettopp et
resultat av dette.
Det er og blir arbeidsgiverne, både i privat og offentlig
sektor, som har ansvaret for en fornuftig seniorpolitikk.
Men de er selvfølgelig ikke upåvirket av rammebetingel­
sene. Derfor er det så viktig at vi legger til rette for en best
mulig kombinasjon av trygd og arbeid, slik at arbeidsli­
vet kan dra nytte av seniorenes kunnskap og kompetanse.
Det betyr også at vi i fellesskap må innrette oss slik at det
blir mulig for arbeidstakerne å trappe ned arbeidsinnsat­
sen gradvis. Det gjelder for øvrig ikke bare eldre, men alle
som av ulike grunner føler at de ikke er i stand til å yte
100 pst., men som fortsatt ønsker å bidra i arbeidslivet --
ikke minst fordi arbeidslivet er en viktig sosial arena for
de aller fleste av oss. Ja, ikke minst det!
Robert Eriksson (FrP) [20:03:32]: Jeg skal iallfall
prøve å ikke forlenge debatten, men gjøre den litt kortere.
Først vil jeg vise til det innlegget jeg hadde i budsjett­
debatten som vi nettopp er ferdig med. Jeg er, som jeg sa
der, veldig glad for at vi nå opphever inntektsgrensen også
for denne aldergruppen, 67--69 åringer. Dette har jo våre
venner i både Høyre, Kristelig Folkeparti og Fremskritts­
partiet fremmet forslag om hvert år i forrige periode, og
Fremskrittspartiet har fremmet forslagene mange ganger
før den tiden også. Som sagt er jeg veldig fornøyd med at
regjeringspartiene nå støtter opp om et forslag som oppo­
sisjonen har fremmet flere ganger, og at man kanskje ser
nytten av å lytte til opposisjonen. Jeg håper at regjerings­
partiene har den evnen også i flere saker som kommer i
Em. 8. des. -- Endringer i folketrygdloven mv.
882 2009

framtiden. Da tror jeg nok vi skal få gode løsninger for
folk flest ute i det norske samfunn.
Med det tar jeg opp de forslagene vi har i innstillingen.
Presidenten: Representanten Robert Eriksson har tatt
opp de forslagene han refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 11.
(Votering, se side 924)
S a k n r . 1 2 [20:04:50]
Innstilling fra finanskomiteen om endringer i lov om
Statens pensjonsfond (Innst. 70 L (2009--2010), jf. Prop.
25 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 925)
S a k n r . 1 3 [20:05:00]
Innstilling fra finanskomiteen om samtykke til å sette
i kraft en overenskomst om utveksling av opplysninger
i skattesaker med tilhørende protokoll mellom Norge og
Bermuda, undertegnet i Washington 16. april 2009, med
tilleggsoverenskomster (Innst. 84 S (2009--2010), jf. Prop.
19 S (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 926)
S a k n r . 1 4 [20:05:54]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortin­
gets møte 26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønnsopp­
gaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner pr.
ansatt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 926)
S a k n r . 1 5 [20:05:58]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets
mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemid­
ler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter
forslag om fradragsnekt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 927)
S a k n r . 1 6 [20:06:05]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre og Venstre fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutvalgets
mange forslag vurderes under ett og der aktuelle virkemid­
ler og beløpsgrense ses i sammenheng før man iverksetter
forslag om ansvarliggjøring av kjøper.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 927)
S a k n r . 1 7 [20:06:10]
Forslag fra stortingsrepresentant Jan Tore Sanner på
vegne av Høyre fremsatt i Stortingets møte 26. november
2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til
6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning til
betalerens hjem og fritidsbolig.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 927)
S a k n r . 1 8 [20:06:14]
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
«Stortinget ber Regjeringen fastsette en endringsfor­
skrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 Forskrift
til skatteloven, som opphever regelen om maksimal time­
sats på 500 kroner og maksimal antall timer per år for
egne ansatte på 1 850 timer fra og med 1. januar 2010.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 927)
S a k n r . 1 9 [20:06:21]
Forslag fra stortingsrepresentant Hans Olav Syversen
på vegne av Kristelig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte
26. november 2009 (jf. Innst. 4 L):
Em. 8. des. -- Forslag fra repr. Syversen, fremsatt i Stortingets møte 26. november 2009,
om å fremme forslag om endringer i eiendomsskatteloven mv.
883
2009

«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endrin­
ger i eiendomsskatteloven som gjør det enklere for kom­
munene å ta sosiale hensyn i forbindelse med utskriving
av eiendomsskatt.»
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 927)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene
nr. 1--19 på dagens kart.
Votering i sak nr. 1
Presidenten: Under debatten er det satt fram 30 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1--16, fra Bent Høie på vegne av Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 17--21, fra Per Arne Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 22, fra Bent Høie på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 23--28, fra Per Arne Olsen på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 29, fra Bent Høie på vegne av Høyre
-- forslag nr. 30, fra Laila Dåvøy på vegne av Kristelig
Folkeparti
Det voteres først over forslag nr. 30, fra Kristelig
Folkeparti. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 152 666 000
702 Beredskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 ....................................................................... 70 915 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............. 3 275 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 45 885 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60 ............. 32 300 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
1 Driftsutgifter ........................................................................ 468 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 709 104 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ... 17 219 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 18 521 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 ....................................................................... 11 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............. 1 000 000
74 Skolefrukt, kan overføres .................................................... 17 289 000
712 Bioteknologinemnda
1 Driftsutgifter ........................................................................ 8 117 000
715 Statens strålevern
1 Driftsutgifter ........................................................................ 70 710 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 41 179 000
716 Statens institutt for rusmiddelforskning
1 Driftsutgifter ........................................................................ 35 950 000
718 Rusmiddelforebygging
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 77 969 000
63 Tilskudd, kan overføres ....................................................... 27 299 000
Em. 8. des. -- Voteringer
884 2009

70 Frivillig arbeid, kan overføres ............................................. 95 821 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under
post 79 ................................................................................. 50 301 000
60 Kommunetilskudd, kan overføres ....................................... 11 855 000
70 Smittevern mv., kan overføres ............................................. 31 529 000
73 Fysisk aktivitet, kan overføres ............................................ 31 488 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ... 15 460 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter ........................................................................ 732 421 000
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 44 653 000
22 Elektroniske resepter, kan overføres ................................... 56 770 000
721 Statens helsetilsyn
1 Driftsutgifter ........................................................................ 84 771 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter ........................................................................ 107 256 000
70 Advokatutgifter .................................................................... 29 966 000
71 Særskilte tilskudd ................................................................ 2 064 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter ........................................................................ 34 688 000
724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
1 Driftsutgifter ........................................................................ 24 513 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
1 Driftsutgifter ........................................................................ 112 932 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter ........................................................................ 6 060 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter ........................................................................ 3 624 000
729 Pasient­ og brukerombud
1 Driftsutgifter ........................................................................ 54 062 000
732 Regionale helseforetak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 8 354 000
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under
postene 72, 73, 74 og 75 ..................................................... 341 691 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres ........... 40 409 437 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres ................ 14 057 339 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres .... 10 718 406 000
75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres ............... 9 511 682 000
76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning .................... 19 148 942 000
77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning ................ 2 313 459 000
78 Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres .. 858 114 000
79 Raskere tilbake, kan overføres ............................................ 483 567 000
81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres ............... 287 312 000
82 Investeringslån, kan overføres ............................................. 689 628 000
83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning ... 6 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 885
2009

733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............... 17 719 000
70 Behandlingsreiser til utlandet ............................................. 103 444 000
72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres ............................... 41 160 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 16 400 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse­ og rustiltak
1 Driftsutgifter ­ Kontrollkommisjonene ............................... 35 919 000
70 Tvunget psykisk helseven for pasienter som ikke
har bosted i riket ................................................................. 2 121 000
71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede ............. 65 461 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus ........... 52 448 000
750 Statens legemiddelverk
1 Driftsutgifter ........................................................................ 206 010 000
751 Legemiddeltiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 12 165 000
70 Tilskudd ............................................................................... 57 377 000
761 Omsorgstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............... 140 872 000
60 Kompetansetiltak i kommunene, kan overføres .................. 218 555 000
61 Vertskommuner ................................................................... 971 213 000
66 Brukerstyrt personlig assistanse .......................................... 82 320 000
67 Utviklingstiltak .................................................................... 36 882 000
71 Frivillig arbeid mv. .............................................................. 19 307 000
72 Landsbystiftelsen ................................................................. 63 608 000
73 Særlige omsorgsbehov ........................................................ 19 913 000
75 Kompetansetiltak ................................................................. 9 961 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 12 597 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 24 079 000
60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten .................... 6 500 000
61 Fengselshelsetjeneste ........................................................... 117 281 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 ..................................... 33 585 000
71 Frivillig arbeid mv. .............................................................. 6 024 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort, kan
overføres .............................................................................. 28 512 000
74 Stiftelsen Amathea .............................................................. 20 465 000
763 Rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ............... 63 500 000
61 Kommunalt rusarbeid, kan overføres .................................. 323 088 000
71 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes
under post 21 ....................................................................... 160 421 000
72 Kompetansesentra mv. ......................................................... 95 887 000
764 Psykisk helse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres ................................. 33 941 000
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres ..................................... 195 837 000
72 Utviklingstiltak, kan overføres ............................................ 413 543 000
73 Vold og traumatisk stress, kan overføres ............................ 108 255 000
769 Utredningsvirksomhet mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 29 837 000
70 Utredningsvirksomhet mv., kan nyttes under post 21 ........ 4 200 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
886 2009

770 Tannhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............... 9 804 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 ............. 60 682 000
780 Forskning
50 Norges forskningsråd mv. ................................................... 250 294 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 59 315 000
79 Andre tilskudd ..................................................................... 40 004 000
782 Helseregistre
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................... 16 000 000
70 Tilskudd ............................................................................... 32 000 000
783 Personell
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............... 2 023 000
61 Turnustjeneste ...................................................................... 143 037 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................... 22 766 000
2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
70 Spesialisthjelp ...................................................................... 1 288 000 000
71 Psykologhjelp ...................................................................... 172 000 000
72 Tannlegehjelp ...................................................................... 1 380 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ............................... 372 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler ........................................................................... 7 883 500 000
71 Legeerklæringer ................................................................... 11 000 000
72 Sykepleieartikler .................................................................. 1 395 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1 .................................................................. 3 818 400 000
71 Egenandelstak 2 .................................................................. 183 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71 230 000 000
70 Allmennlegehjelp ................................................................ 3 116 900 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62 ................................. 1 727 300 000
72 Jordmorhjelp ........................................................................ 43 000 000
73 Kiropraktorbehandling ........................................................ 105 000 000
75 Logopedisk og ortoptisk behandling ................................... 81 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt ....................................................................... 217 300 000
Totale utgifter ...................................................................... 128 682 449 000
I n n t e k t e r
3703 Internasjonalt samarbeid
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................... 18 855 000
3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Diverse inntekter ................................................................. 162 277 000
3 Vaksinesalg .......................................................................... 105 300 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter ................................................................. 39 276 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 887
2009

5 Oppdragsinntekter ............................................................... 7 101 000
3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
2 Diverse inntekter ................................................................. 2 180 000
3718 Rusmiddelforebygging
4 Gebyrinntekter ..................................................................... 1 504 000
3720 Helsedirektoratet
2 Diverse inntekter ................................................................. 2 407 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
2 Diverse inntekter ................................................................. 1 167 000
50 Premie fra private ................................................................ 9 500 000
3723 Pasientskadenemnda
50 Premie fra private ................................................................ 500 000
3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
4 Gebyrinntekter ..................................................................... 18 497 000
3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
2 Diverse inntekter ................................................................. 124 000
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån .................................................... 350 000 000
85 Avdrag på investeringslån fom. 2008 ................................. 140 000 000
86 Driftskreditter ...................................................................... 500 000 000
3750 Statens legemiddelverk
2 Diverse inntekter ................................................................. 1 977 000
4 Registreringsgebyr ............................................................... 128 774 000
6 Refusjonsgebyr .................................................................... 2 489 000
3751 Legemiddeltiltak
3 Tilbakebetaling av lån ......................................................... 176 000
Totale inntekter .................................................................... 1 492 104 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2
kap. 703 postene 21, 60 og 70 kap. 3703 post 3
kap. 710 post 1 kap. 3710 post 2
kap. 710 post 21 kap. 3710 postene 2 og 3
kap. 715 postene 1 og 21 kap. 3715 postene 2 og 5
kap. 716 post 1 kap. 3716 post 2
kap. 720 postene 1 og 21 kap. 3720 post 2
kap. 721 post 1 kap. 3721 postene 2 og 4
kap. 722 post 1 kap. 3722 postene 2 og 50
kap. 723 post 1 kap. 3723 post 50
kap. 724 post 1 kap. 3724 post 4
kap. 725 post 1 kap. 3725 post 2
kap. 750 post 1 kap. 3750 post 2
Em. 8. des. -- Voteringer
888 2009

III
Bestillingsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2010 kan foreta bestillinger utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter ....................................................................................... 180 mill. kroner
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2010 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
761 Omsorgstjeneste
79 Andre tilskudd ................................................................................................... 1 mill. kroner
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2010 kan gi de re­
gionale helseforetakene inntil 6,9 mrd. kroner i drifts­
kreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av
2010 ikke skal overstige 6,4 mrd. kroner.
2. Investeringslån og driftskredittrammen til regionale
helseforetak aktiveres i statens kapitalregnskap.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.44)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 29, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre ansvaret for
ordningen «Raskere tilbake» til HELFO.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble 87 mot 18 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.08)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 23--28, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber regjeringen overføre forvaltningen
av helserefusjoner til Arbeids­ og velferdsetaten.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med frem­
leggelse av statsbudsjettet for 2011 overføre finansi­
eringsansvaret for kjøp av rehabiliteringstjenester til
Nav.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at det inn­
føres faste responstider for ambulansetjenesten i hele
landet.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber regjeringen innføre en juridisk rett
til sykehjemsplass for dem som har behov.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber regjeringen øke bagatellgrensen for
godkjenning av refusjon av legemidler til minimum 50
mill. kroner.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
en samlet gjennomgang av egenandelene i helse­ og
sosialsektoren.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 81 mot 24
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.31)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 22, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremlegge den evalue­
ring som Stortinget har bedt om angående den nye fi­
nansieringsordningen for fysioterapitjenester, i løpet av
2010. Virkningene for pasienter og fysioterapeuter må
gjennomgås.»
Em. 8. des. -- Voteringer 889
2009

Fremskrittspartiet og Venstre har varslet at de ønsker å
støtte dette forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 56
mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.15.58)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 17--19, fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010 komme
til Stortinget med en sak vedrørende en ny opptrap­
pingsplan for psykisk helse, hvor øremerkede midler
benyttes som ett av virkemidlene.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber regjeringen på egnet måte i løpet av
våren 2010 komme til Stortinget med en redegjørelse
knyttet til hva et lokalsykehus minimum skal inneha av
funksjoner.»
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber regjeringen opprette et meldingssys­
tem for uheldige hendelser som har kvalitetsforbedring
og ikke straffereaksjon som formål.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.30)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 20 og 21,
fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en opptrap­
pingsplan for refusjon av tannhelseutgifter, som sikrer
at personer med lav betalingsevne og/eller høye tann­
helseutgifter får mulighet til å ivareta sin tannhelse på
en god måte.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber regjeringen legge frem en sak med
en gjennomgang av refusjonsordningene for sykdoms­
relatert tannbehandling med sikte på å bedre refusjons­
ordningene for berørte pasientgrupper.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 73 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.16.58)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1--16,
unntatt forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 1 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å fremlegge en egen
sak der det redegjøres for hvilke tiltak som er iverksatt
av regjeringen for å rette opp svikt og mangler i helse­
og omsorgstjenesten som er påpekt fra Helsetilsynet i
perioden 2005--2009.»
Forslag nr. 3 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sørge for at alle private
institusjoner med avtale med de regionale helseforeta­
kene får dekket sine eksakte pensjonskostnader.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av 2010 legge
frem en forpliktende opptrappingsplan for det samlede
tjenestetilbudet til rusmiddelavhengige etter modell av
Opptrappingsplanen for psykisk helse.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i løpet av våren 2010
på egnet måte komme til Stortinget med forslag om
utvidelse av transplantasjonsteamet ved Rikshospita­
let.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber regjeringen etablere et tilbud om
rehabilitering av barn med traumatiske hodeskader.»
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med
etablering av et eget kompetanse­ og behandlingssenter
for barn med hjerneskade.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber regjeringen foreta en gjennom­
gang av forhold som kan være utilsiktede virkninger
av Nav­reformen for foreldre med funksjonshemme­
de barn, og særlig området for pleiepenger og hjelpe­
midler, og at det redegjøres for dette i budsjettet for
2011.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber regjeringen utrede og opprette et na­
sjonalt kompetansesenter for habilitering og rehabili­
tering for unge med funksjonsnedsettelser og kroniske
lidelser.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber regjeringen oppnevne et offentlig ut­
valg til å utarbeide et forslag til en norsk samfunnskon­
trakt på områdene helse­ og sosiale tjenester. Et slikt
utvalg må ha representanter fra myndighetene, bruker­
organisasjonene og et bredt spekter av ideelle helse­ og
omsorgsvirksomheter.»
Forslag nr. 11 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge opp til at utvik­
lingen i kostnader og behov for særlig ressurskrevende
tjenester blir en del av konsultasjonsordningen mellom
staten og kommunesektoren.»
Forslag nr. 12 lyder:
«Stortinget ber regjeringen sammen med kommu­
nesektoren foreta en gjennomgang av årsakene til
utgiftsøkningen til ressurskrevende tjenester.»
Forslag nr. 13 lyder:
«Stortinget ber om at regjeringen i løpet av 2010
fremmer forslag til lovendring som sikrer rett til bru­
kerstyrt personlig assistanse for mennesker med om­
Em. 8. des. -- Voteringer
890 2009

fattende behov for praktisk og personlig bistand. For­
slaget må også sikre at brukerne får rett til valg av
arbeidsgivermodell.»
Forslag nr 14 lyder:
«Stortinget ber regjeringen fremme en egen sak som
avklarer fengselshelsetjenestens rolle og blant annet
vurderer forhold som interkommunalt samarbeid, sam­
arbeid med spesialisthelsetjeneste, kompetansebehov
og kompetanseutvikling samt forskning på helsetjenes­
te i fengsler.»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber regjeringen iverksette en egen sat­
sing på forebygging av hørselsskader hos barn, ung­
dom og utsatte yrkesgrupper i samarbeid med bruker­
organisasjonene.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber regjeringen om å sørge for at det
i forslag til statsbudsjett gis en gjennomgang av hvil­
ke legemidler som Statens legemiddelverk har vurdert
som kostnadseffektive og anbefalt for refusjon, men
som ikke er foreslått omfattet av refusjonsordningene
fra regjeringens side.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.17.26)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 2, fra Frem­
skrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber regjeringen i forbindelse med frem­
leggelse av statsbudsjettet for 2011 fremme forslag
om nedleggelse av de regionale helseforetakene og ny
styringsmodell for helseforetakene.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt
(Voteringsutskrift kl. 20.17.51)
Presidenten: Det skal så voteres over innstillingens
forslag til vedtak.
Komiteen hadde innstilt:
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
1 Driftsutgifter ..................................................................... 152 666 000
702 Beredskap
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 .................................................................... 70 915 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 .......... 3 275 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 45 885 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 60 .......... 32 300 000
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
1 Driftsutgifter ..................................................................... 468 154 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 709 104 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres 17 219 000
711 Ernæring og mattrygghet
1 Driftsutgifter ..................................................................... 18 521 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 70 .................................................................... 11 000 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 .......... 1 000 000
74 Skolefrukt, kan overføres ................................................. 17 289 000
712 Bioteknologinemnda
1 Driftsutgifter ..................................................................... 8 117 000
Em. 8. des. -- Voteringer 891
2009

715 Statens strålevern
1 Driftsutgifter ..................................................................... 70 710 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 41 179 000
716 Statens institutt for rusmiddelforskning
1 Driftsutgifter ..................................................................... 35 950 000
718 Rusmiddelforebygging
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 77 969 000
63 Tilskudd, kan overføres .................................................... 27 299 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres .......................................... 95 821 000
719 Annet folkehelsearbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 79 .................................................................... 50 301 000
60 Kommunetilskudd, kan overføres ................................... 11 855 000
70 Smittevern mv., kan overføres .......................................... 31 529 000
73 Fysisk aktivitet, kan overføres .......................................... 31 488 000
79 Andre tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 15 460 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter ..................................................................... 732 421 000
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 44 653 000
22 Elektroniske resepter, kan overføres ................................ 56 770 000
721 Statens helsetilsyn
1 Driftsutgifter ..................................................................... 84 771 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter ..................................................................... 107 256 000
70 Advokatutgifter ................................................................. 29 966 000
71 Særskilte tilskudd ............................................................. 2 064 000
723 Pasientskadenemnda
1 Driftsutgifter ..................................................................... 34 688 000
724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
1 Driftsutgifter ..................................................................... 24 513 000
725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
1 Driftsutgifter ..................................................................... 112 932 000
726 Statens helsepersonellnemnd
1 Driftsutgifter ..................................................................... 6 060 000
728 Klagenemnda for behandling i utlandet og
Preimplantasjonsdiagnostikknemnda
1 Driftsutgifter ..................................................................... 3 624 000
729 Pasient­ og brukerombud .................................................
1 Driftsutgifter 54 062 000
732 Regionale helseforetak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 8 354 000
70 Særskilte tilskudd, kan overføres, kan nyttes under
postene 72, 73, 74 og 75 .................................................. 341 691 000
72 Basisbevilgning Helse Sør­Øst RHF, kan overføres ........ 40 409 437 000
73 Basisbevilgning Helse Vest RHF, kan overføres .............. 14 057 339 000
74 Basisbevilgning Helse Midt­Norge RHF, kan overføres .. 10 718 406 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
892 2009

75 Basisbevilgning Helse Nord RHF, kan overføres ............ 9 511 682 000
76 Innsatsstyrt finansiering, overslagsbevilgning ................. 19 148 942 000
77 Poliklinisk virksomhet mv., overslagsbevilgning ............. 2 313 459 000
78 Forskning og nasjonale kompetansesentre, kan overføres 858 114 000
79 Raskere tilbake, kan overføres ......................................... 483 567 000
81 Tilskudd til store byggeprosjekter, kan overføres ............ 287 312 000
82 Investeringslån, kan overføres .......................................... 689 628 000
83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning 6 000 000
733 Habilitering og rehabilitering
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............ 17 719 000
70 Behandlingsreiser til utlandet ........................................... 103 444 000
72 Kjøp av opptrening mv., kan overføres ............................ 41 160 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................ 16 400 000
734 Særskilte tilskudd til psykisk helse­ og rustiltak
1 Driftsutgifter ­ Kontrollkommisjonene ............................. 35 919 000
70 Tvunget psykisk helsevern for pasienter som ikke
har bosted i riket ............................................................... 2 121 000
71 Tvungen omsorg for psykisk utviklingshemmede ........... 65 461 000
72 Utviklingsområder innen psykisk helsevern og rus ......... 52 448 000
750 Statens legemiddelverk
1 Driftsutgifter ..................................................................... 206 010 000
751 Legemiddeltiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 12 165 000
70 Tilskudd ............................................................................ 57 377 000
761 Omsorgstjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............ 140 872 000
60 Kompetansetiltak i kommunene, kan overføres ............... 193 555 000
61 Vertskommuner ................................................................. 971 213 000
66 Brukerstyrt personlig assistanse ....................................... 82 320 000
67 Utviklingstiltak ................................................................. 36 882 000
71 Frivillig arbeid mv. ........................................................... 19 307 000
72 Landsbystiftelsen .............................................................. 63 608 000
73 Særlige omsorgsbehov ...................................................... 19 913 000
75 Kompetansetiltak .............................................................. 9 961 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................ 12 597 000
762 Primærhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............ 24 079 000
60 Helsestasjonstjenesten og skolehelsetjenesten ................. 6 500 000
61 Fengselshelsetjeneste ........................................................ 117 281 000
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21 .................................. 33 585 000
71 Frivillig arbeid mv. ........................................................... 6 024 000
73 Forebygging av uønskede svangerskap og abort,
kan overføres .................................................................... 28 512 000
74 Stiftelsen Amathea ........................................................... 15 465 000
763 Rustiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ............ 63 500 000
61 Kommunalt rusarbeid, kan overføres ............................... 323 088 000
71 Frivillig arbeid mv., kan overføres, kan nyttes under
post 21 .............................................................................. 160 421 000
72 Kompetansesentra mv. ...................................................... 95 887 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 893
2009

764 Psykisk helse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres .............................. 33 941 000
60 Psykisk helsearbeid, kan overføres .................................. 195 837 000
72 Utviklingstiltak, kan overføres ......................................... 413 543 000
73 Vold og traumatisk stress, kan overføres ......................... 108 255 000
769 Utredningsvirksomhet mv.
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............ 29 837 000
70 Utredningsvirksomhet mv., kan nyttes under post 21 ..... 4 200 000
770 Tannhelsetjeneste
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70 ............ 9 804 000
70 Tilskudd, kan overføres, kan nyttes under post 21 .......... 60 682 000
780 Forskning
50 Norges forskningsråd mv. ................................................. 250 294 000
781 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 59 315 000
79 Andre tilskudd .................................................................. 40 004 000
782 Helseregistre
21 Spesielle driftsutgifter ...................................................... 16 000 000
70 Tilskudd ............................................................................ 32 000 000
783 Personell
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 79 ............ 2 023 000
61 Turnustjeneste ................................................................... 143 037 000
79 Andre tilskudd, kan nyttes under post 21 ........................ 22 766 000
2711 Spesialisthelsetjeneste mv.
70 Spesialisthjelp ................................................................... 1 288 000 000
71 Psykologhjelp ................................................................... 172 000 000
72 Tannlegehjelp .................................................................... 1 380 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt ............................ 372 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler ........................................................................ 7 913 500 000
71 Legeerklæringer ................................................................ 11 000 000
72 Sykepleieartikler ............................................................... 1 395 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Egenandelstak 1 ................................................................ 3 818 400 000
71 Egenandelstak 2 ................................................................ 183 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under
post 71 .............................................................................. 230 000 000
70 Allmennlegehjelp .............................................................. 3 116 900 000
71 Fysioterapi, kan nyttes under post 62 .............................. 1 727 300 000
72 Jordmorhjelp ..................................................................... 43 000 000
73 Kiropraktorbehandling ...................................................... 105 000 000
75 Logopedisk og ortoptisk behandling ................................ 81 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt .................................................................... 217 300 000
Totale utgifter ................................................................... 128 682 449 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
894 2009

I n n t e k t e r
3703 Internasjonalt samarbeid
3 Refusjon fra Utenriksdepartementet ................................ 18 855 000
3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
2 Diverse inntekter ............................................................... 162 277 000
3 Vaksinesalg ....................................................................... 105 300 000
3715 Statens strålevern
2 Diverse inntekter ............................................................... 39 276 000
5 Oppdragsinntekter ............................................................ 7 101 000
3716 Statens institutt for rusmiddelforskning
2 Diverse inntekter ............................................................... 2 180 000
3718 Rusmiddelforebygging
4 Gebyrinntekter .................................................................. 1 504 000
3720 Helsedirektoratet
2 Diverse inntekter ............................................................... 2 407 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
2 Diverse inntekter ............................................................... 1 167 000
50 Premie fra private ............................................................. 9 500 000
3723 Pasientskadenemnda
50 Premie fra private ............................................................. 500 000
3724 Statens autorisasjonskontor for helsepersonell
4 Gebyrinntekter .................................................................. 18 497 000
3725 Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
2 Diverse inntekter ............................................................... 124 000
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån ................................................. 350 000 000
85 Avdrag på investeringslån fom. 2008 ............................... 140 000 000
86 Driftskreditter ................................................................... 500 000 000
3750 Statens legemiddelverk
2 Diverse inntekter ............................................................... 1 977 000
4 Registreringsgebyr ............................................................ 128 774 000
6 Refusjonsgebyr ................................................................. 2 489 000
3751 Legemiddeltiltak
3 Tilbakebetaling av lån ...................................................... 176 000
Totale inntekter ................................................................. 1 492 104 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 700 post 1 kap. 3700 post 2
kap. 703 postene 21, 60 og 70 kap. 3703 post 3
Em. 8. des. -- Voteringer 895
2009

kap. 710 post 1 kap. 3710 post 2
kap. 710 post 21 kap. 3710 postene 2 og 3
kap. 715 postene 1 og 21 kap. 3715 postene 2 og 5
kap. 716 post 1 kap. 3716 post 2
kap. 720 postene 1 og 21 kap. 3720 post 2
kap. 721 post 1 kap. 3721 postene 2 og 4
kap. 722 post 1 kap. 3722 postene 2 og 50
kap. 723 post 1 kap. 3723 post 50
kap. 724 post 1 kap. 3724 post 4
kap. 725 post 1 kap. 3725 post 2
kap. 750 post 1 kap. 3750 post 2
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
III
Bestillingsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2010 kan foreta bestillinger utover gitte bevilg­
ninger, men slik at samlet ramme for nye bestillinger og
gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
21 Spesielle driftsutgifter ......................................................................................... 180 mill. kroner
IV
Tilsagnsfullmakt
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet i 2010 kan gi tilsagn utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
761 Omsorgstjeneste
79 Andre tilskudd ..................................................................................................... 1 mill. kroner
V
Diverse fullmakter
Stortinget samtykker i at:
1. Helse­ og omsorgsdepartementet i 2010 kan gi de re­
gionale helseforetakene inntil 6,9 mrd. kroner i drifts­
kreditt, men slik at utestående lån ved utgangen av
2010 ikke skal overstige 6,4 mrd. kroner.
2. Investeringslån og driftskredittrammen til regionale
helseforetak aktiveres i statens kapitalregnskap.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 57 mot 46 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.18.26)
Videre var innstilt:
VI
Stortinget ber regjeringen sørge for at det etableres
gode rutiner ved den offentlige tannhelsetjenesten slik at
mistanke om omsorgssvikt rapporteres til rette myndighet.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 2
Presidenten: Under debatten har Bent Høie satt fram
et forslag på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Kris­
telig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Kap. 718 Alkohol og narkotika, post 21 Spesielle
driftsutgifter, gis tilføyelsen «kan overføres».»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.16)
Em. 8. des. -- Voteringer
896 2009

Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 gjøres følgende endringer:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
700 Helse­ og omsorgsdepartementet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 1 500 000
fra kr 154 625 000 til kr 156 125 000
95 Kapitalinnskudd, f o r h ø y e s med ...................................................................... 52 000
fra kr 100 000 til kr 152 000
703 Internasjonalt samarbeid
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................... 2 400 000
fra kr 41 105 000 til kr 38 705 000
715 Statens strålevern
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 2 000 000
fra kr 68 755 000 til kr 70 755 000
718 Alkohol og narkotika
21 Spesielle driftsutgifter, n e d s e t t e s med ........................................................... 1 100 000
fra kr 63 699 000 til kr 62 599 000
719 Folkehelse
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 79,
n e d s e t t e s med ................................................................................................. 600 000
fra kr 63 699 000 til kr 63 099 000
70 Hivforebygging, smittevern mv., kan overføres, n e d s e t t e s med .................... 300 000
fra kr 30 551 000 til kr 30 251 000
720 Helsedirektoratet
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 18 450 000
fra kr 723 722 000 til kr 742 172 000
722 Norsk pasientskadeerstatning
1 Driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................................ 4 500 000
fra kr 95 535 000 til kr 100 035 000
724 Helsepersonell og tilskudd til personelltiltak
1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................................... 1 400 000
fra kr 30 505 000 til kr 29 105 000
21 Forsøk og utvikling i primærhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ................................................................................................. 200 000
fra kr 17 072 000 til kr 16 872 000
61 Tilskudd til turnustjenesten, n e d s e t t e s med ................................................... 6 000 000
fra kr 140 354 000 til kr 134 354 000
71 Tilskudd til Nordiska högskolan för folkhälsovetenskap mv.,
n e d s e t t e s med ................................................................................................. 500 000
fra kr 15 451 000 til kr 14 951 000
726 Habilitering, rehabilitering og tiltak for rusmiddelavhengige
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 70, n e d s e t t e s med ................. 3 000 000
fra kr 20 239 000 til kr 17 239 000
71 Kjøp av opptrening og helsetjenester, kan overføres, n e d s e t t e s med ............ 23 600 000
fra kr 39 884 000 til kr 16 284 000
727 Tannhelsetjenesten
21 Forsøk og utvikling i tannhelsetjenesten, kan nyttes under post 70,
n e d s e t t e s med ................................................................................................. 800 000
fra kr 9 500 000 til kr 8 700 000
728 Forsøk og utvikling mv.
21 Spesielle driftsutgifter, f o r h ø y e s med ............................................................. 600 000
fra kr 61 508 000 til kr 62 108 000
729 Annen helsetjeneste
Em. 8. des. -- Voteringer 897
2009

1 Driftsutgifter, n e d s e t t e s med .......................................................................... 800 000
fra kr 42 436 000 til kr 41 636 000
732 Regionale helseforetak
21 Forsøk og utvikling i sykehussektoren, kan overføres, n e d s e t t e s med ......... 1 200 000
fra kr 10 595 000 til kr 9 395 000
70 Tilskudd til helseforetakene, kan overføres, kan nyttes under postene 72,
73, 74 og 75, n e d s e t t e s med .......................................................................... 1 900 000
fra kr 854 218 000 til kr 852 318 000
76 Innsatsstyrt finansiering av sykehus, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ... 364 700 000
fra kr 18 721 282 000 til kr 18 356 582 000
77 Refusjon poliklinisk virksomhet ved sykehus mv., overslagsbevilgning,
f o r h ø y e s med ................................................................................................... 138 000 000
fra kr 2 042 346 000 til kr 2 180 346 000
83 Opptrekksrenter for lån fom. 2008, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..... 57 000 000
fra kr 120 000 000 til kr 63 000 000
91 Opptrekksrenter for lån tom. 2007, overslagsbevilgning, n e d s e t t e s med ..... 42 000 000
fra kr 90 000 000 til kr 48 000 000
742 Kontrollkommisjonene og andre utgifter under psykisk helsevern
70 Tilskudd, f o r h ø y e s med .................................................................................. 5 300 000
fra kr 12 055 000 til kr 17 355 000
751 Apotekvesenet og legemiddelfaglige tiltak
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, n e d s e t t e s med ................................... 400 000
fra kr 11 788 000 til kr 11 388 000
760 Utredningsvirksomhet mv.
70 Tilskudd, kan nyttes under post 21, n e d s e t t e s med ....................................... 700 000
fra kr 4 070 000 til kr 3 370 000
761 Tilskudd forvaltet av Helsedirektoratet
71 Tilskudd til frivillig arbeid, f o r h ø y e s med ..................................................... 2 500 000
fra kr 18 708 000 til kr 21 208 000
2711 Spesialisthelsetjenester mv.
70 Refusjon spesialisthjelp, f o r h ø y e s med .......................................................... 35 900 000
fra kr 1 264 100 000 til kr 1 300 000 000
71 Refusjon psykologhjelp, n e d s e t t e s med ......................................................... 2 000 000
fra kr 182 000 000 til kr 180 000 000
72 Refusjon tannlegehjelp, n e d s e t t e s med .......................................................... 30 000 000
fra kr 1 320 000 000 til kr 1 290 000 000
76 Private laboratorier og røntgeninstitutt, f o r h ø y e s med ................................... 6 000 000
fra kr 369 000 000 til kr 375 000 000
2751 Legemidler mv.
70 Legemidler, n e d s e t t e s med ............................................................................. 315 600 000
fra kr 7 655 600 000 til kr 7 340 000 000
71 Legeerklæringer, n e d s e t t e s med ..................................................................... 11 000 000
fra kr 11 000 000 til kr 0
72 Sykepleieartikler, f o r h ø y e s med ..................................................................... 35 000 000
fra kr 1 285 000 000 til kr 1 320 000 000
2752 Refusjon av egenbetaling
70 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 1, n e d s e t t e s med .......................... 72 500 000
fra kr 3 532 500 000 til kr 3 460 000 000
71 Refusjon av egenbetaling, egenandelstak 2, n e d s e t t e s med .......................... 22 000 000
fra kr 197 000 000 til kr 175 000 000
2755 Helsetjeneste i kommunene mv.
62 Tilskudd til fastlønnsordning fysioterapeuter, kan nyttes under post 71,
f o r h ø y e s med ................................................................................................... 10 000 000
fra kr 220 000 000 til kr 230 000 000
70 Refusjon allmennlegehjelp, f o r h ø y e s med ..................................................... 21 500 000
fra kr 3 083 500 000 til kr 3 105 000 000
71 Refusjon fysioterapi, kan nyttes under post 62, n e d s e t t e s med .................... 68 000 000
fra kr 1 768 000 000 til kr 1 700 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
898 2009

72 Refusjon jordmorhjelp, f o r h ø y e s med ............................................................ 4 000 000
fra kr 39 000 000 til kr 43 000 000
73 Kiropraktorbehandling, f o r h ø y e s med ............................................................ 22 000 000
fra kr 80 000 000 til kr 102 000 000
2790 Andre helsetiltak
70 Bidrag, lokalt, f o r h ø y e s med .......................................................................... 26 000 000
fra kr 254 000 000 til kr 280 000 000
I n n t e k t e r
3710 Nasjonalt folkehelseinstitutt
(NY) 4 Vaksinedonasjon, bevilges med ............................................................................ 65 000 000
3715 Statens strålevern
5 Oppdragsinntekter, f o r h ø y e s med ................................................................... 2 000 000
fra kr 41 617 000 til kr 43 617 000
3722 Norsk pasientskadeerstatning
50 Premie fra private, f o r h ø y e s med ................................................................... 4 500 000
fra kr 3 500 000 til kr 8 000 000
3732 Regionale helseforetak
80 Renter på investeringslån, n e d s e t t e s med ...................................................... 80 000 000
fra kr 540 000 000 til kr 460 000 000
90 Avdrag på investeringslån tom. 2007, f o r h ø y e s med ..................................... 9 000 000
fra kr 615 000 000 til kr 624 000 000
5572 Sektoravgifter under Helse­ og omsorgsdepartementet
70 Legemiddelomsetningsavgift, f o r h ø y e s med .................................................. 30 000 000
fra kr 66 025 000 til kr 96 025 000
Kap. Post Formål Kroner
II
Stortinget samtykker i at stikkordet «kan overføres»
tilføyes bevilgningen under kap. 710 Nasjonalt folkehel­
seinstitutt, post 21 Spesielle driftsutgifter, i statsbudsjettet
for 2009.
III
Stortinget samtykker i at Helse­ og omsorgsdeparte­
mentet kan slette heftelse på 1 650 000 kroner på Hopen
videregående skole, Evangeliesenteret.
Presidenten: Det voteres først over kapittel 718 og
post 70 under kapittel 719. Her har Fremskrittsparti­
et, Høyre og Kristelig Folkeparti varslet at de ønsker å
stemme imot.
Vo t e r i n g s t a v l e n e viste at det var avgitt 54 stem­
mer mot og 50 stemmer for komiteens innstilling.
(Voteringsutskrift kl. 20.19.53)
Marianne Aasen (A): (fra salen): Jeg stemte feil!
Presidenten: Det er visst flere som har stemt feil. Vi
tar voteringen på nytt.
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti har
altså varslet at de ønsker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling til kapittel 718 og post 70 under
kapittel 719 ble bifalt med 55 mot 49 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.20.32)
Presidenten: Det voteres så over de øvrige kapitler og
poster under I, II og III.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 3
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komiteens
beslutning nr. 61/2009 av 29. mai 2009 om innlemmelse
i EØS­avtalen av direktiv 2004/24/EF, direktiv 2004/27/
EF, direktiv 2004/28/EF og forordning (EF) nr. 726/2004,
om legemidler til mennesker og dyr (legemiddelpakken),
samt tilhørende rettsakter.
Em. 8. des. -- Voteringer 899
2009

Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 4
Stortinget samtykker i godkjennelse av EØS­komite­
ens beslutning nr. 62/2009 av 29. mai 2009 om inn­
lemmelse i EØS­avtalen av kommisjonsforordning (EF)
nr. 1277/2005 av 27. juli 2005 om utgangsstoffer for
narkotika m.m.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 5
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i legemiddelloven
I
I lov 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler m.v.
gjøres følgende endringer:
§ 7 oppheves.
§ 8 skal lyde:
Følgende legemidler må ha markedsføringstillatelse
før de kan omsettes:
a) Legemidler til mennesker og dyr, som er fremstilt
industrielt eller ved bruk av en industriell prosess.
b) Premiks til medisinert fôr.
Departementet kan i forskrifter gi nærmere regler om
hvilke legemidler som skal ha markedsføringstillatelse før
de kan omsettes.
Markedsføringstillatelse gis på grunnlag av en vurde­
ring av preparatets kvalitet, sikkerhet og effekt.
Før markedsføringstillatelse gis, skal preparatets navn,
reseptstatus, preparatomtale, merking, pakning, paknings­
vedlegg og annet utstyr være godkjent.
Ved klage over avslag på søknad om markedsførings­
tillatelse kan bare lovmessigheten prøves.
Departementet kan i forskrifter gi nærmere regler for
godkjennelsen av de enkelte ledd i markedsføringstillatel­
sen.
§ 9 skal lyde:
Markedsføringstillatelse for et legemiddel gjelder for
et tidsrom av fem år og kan fornyes. En markedsførings­
tillatelse som er fornyet på grunnlag av søknad innsendt
etter 1. juli 2006, har ubegrenset gyldighet. Søknad om
fornyet markedsføringstillatelse må foreligge minst seks
måneder før markedsføringstillatelsens utløp. Midlertidig
markedsføringstillatelse kan gis for kortere tid.
Når særlige grunner foreligger, kan markedsføringstil­
latelsen gjøres betinget av at preparatet bare skal være til
bruk for visse sykehus eller forskrives av visse spesialister.
Departementet kan kalle markedsføringstillatelsen til­
bake dersom:
a) Preparatet ikke lenger anses å fylle kravene til kvalitet,
sikkerhet eller effekt.
b) Spesialpreparatet ikke har den angitte kvalitative og
kvantitative sammensetning.
c) De bestemmelser som gjelder for legemidler ikke
overholdes.
§ 10 skal lyde:
Kongen gir nærmere forskrifter om vilkår for markeds­
føringstillatelse, omsetning og kontroll av legemidler som
nevnt i § 8 første ledd.
Kongen kan i særlige tilfeller gjøre unntak fra kravene
i § 8.
I forskriftene kan fastsettes avgifter for å dekke utgif­
ter ved søknad om markedsføringstillatelse, kontroll og
undersøkelser mv. av legemidler samt utgifter ved søknad
om omklassifisering etter § 2 annet ledd.
§ 19 annet ledd annet punktum skal lyde:
I forskriften kan det bl.a. gis regler om tilbakekalling
av markedsføringstillatelsen ved brudd på reklamebestem­
melsene og inntas forbud mot visse former for reklame.
§ 25 a nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Ved søknad om lisens i henhold til forskrifter gitt i med­
hold av paragrafen her, skal det fremlegges politiattest for
søker og ansvarlig medarbeider. Er søkeren en juridisk
person, gjelder kravet om politiattest for virksomhetens
daglige leder. Attesten skal være en uttømmende politiat­
test begrenset til overtredelser av narkotikalovgivningen.
Det kan kreves gebyr for utstedelse av lisens eller for
registrering i henhold til forskrifter gitt i medhold av pa­
ragrafen her. Størrelsen på gebyret fastsettes av departe­
mentet.
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Em. 8. des. -- Voteringer
900 2009

Votering i sak nr. 6
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om endringer i folketrygdloven og helseregister­
loven m.m. (innføring av automatisk frikortordning
og etablering av nødvendige registre m.m.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 5­3 første ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter et egenandelstak 1, som er det
høyeste samlede beløp et medlem skal betale i god­
kjente egenandeler i løpet av et kalenderår for følgende
helsetjenester:
a) legehjelp
b) psykologhjelp
c) viktige legemidler og spesielt medisinsk utstyr
d) reiseutgifter, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 5­5
nr. 4
e) radiologisk undersøkelse og behandling
f) laboratorieprøver
g) helsehjelp som utføres poliklinisk
§ 21­11a tredje ledd skal lyde:
Arbeids­ og velferdsforvaltningsloven §§ 6 og 7 første,
tredje og femte ledd gjelder tilsvarende for Helsedirekto­
ratet ved behandling av saker etter kapittel 5. Arbeids­ og
velferdsforvaltningsloven § 7 fjerde ledd gjelder tilsvaren­
de for utlevering av opplysninger fra Helsedirektoratet til
offentlige myndigheter i saker etter kapittel 5.
§ 21­11a nytt fjerde ledd skal lyde:
Helsedirektoratet, eller det organ Helsedirektoratet be­
stemmer, har rett til å innhente og lagre opplysning om et
medlem er minstepensjonist fra Arbeids­ og velferdsetaten.
Arbeids­ og velferdsetaten plikter å gi ut opplysning om
et medlem er minstepensjonist til Helsedirektoratet uten
hinder av taushetsplikt.
Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir henholdsvis
femte, sjette og sjuende ledd.
§ 21­11a nytt femte ledd skal lyde:
Helseregisterloven får ikke anvendelse på behandling
av personopplysninger i tilknytning til ytelser etter kapit­
tel 5 med mindre annet framgår av helseregisterloven.
§ 22­13 første ledd skal lyde:
For å få en ytelse etter denne loven må den som har
rett til ytelsen, sette fram krav. Departementet kan i for­
skrift bestemme at frikort kan utleveres uten at det er satt
fram krav. Det samme gjelder refusjon av betalte egen­
andeler for personer med fritak eller refusjon av betalte
egenandeler ut over egenandelstaket.
§ 22­19 nytt andre ledd skal lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder ikke for ytelser
etter § 5­3 første ledd (egenandelstak 1).
II
I lov 18. mai 2001 nr. 24 om helseregistre og behand­
ling av helseopplysninger gjøres følgende endringer:
Ny § 6 c skal lyde:
§ 6 c Registre for saksbehandling og administrering
Kongen i Statsråd kan i forskrift gi nærmere bestem­
melser om etablering av registre og behandling av helse­
opplysninger til følgende formål:
1. saksbehandling for å avgjøre om det kan treffes ved­
tak om frikort og refusjon av betalte egenandeler, jf.
pasientrettighetsloven § 2­6, spesialisthelsetjenestelo­
ven § 5­5 og folketrygdloven kapittel 5
2. administrering og samordning av transport til under­
søkelse eller behandling i kommune­ og spesialist­
helsetjenesten, jf. spesialisthelsetjenesteloven § 2­1a
første ledd nr. 6.
Forskriften etter første ledd skal angi hvilke opplysnin­
ger som kan behandles i registeret og gi nærmere regler om
databehandlingsansvaret for opplysningene, herunder om
plassering av ansvar. Forskriften kan inneholde bestem­
melser om tilgang til opplysningene, tilgangskontroll mv.
Helseopplysningene kan behandles uten hensyn til
samtykke fra den registrerte. Dette gjelder ikke opplysnin­
ger om diagnose eller sykdom. Den registrerte kan reser­
vere seg mot at opplysninger om betalte egenandeler auto­
matisk registreres i registeret som etableres i medhold av
første ledd nr. 1 og mot utlevering av opplysninger om den
registrerte skal betale egenandel.
§ 9 skal lyde:
§ 9 Særlig om innsamling av helseopplysninger til
sentrale, regionale og lokale helseregistre,
meldingsplikt m.v.
Virksomheter og helsepersonell som tilbyr eller yter
tjenester i henhold til apotekloven, kommunehelsetjenes­
teloven, sosialtjenesteloven, smittevernloven, spesialist­
helsetjenesteloven eller tannhelsetjenesteloven, plikter å
utlevere eller overføre opplysninger som bestemt i forskrif­
ter etter §§ 6 c, 7 og 8 samt etter paragrafen her.
Kongen kan gi forskrifter om innsamling av helseopp­
lysninger etter §§ 6 c, 7 og 8, herunder bestemmelser om
hvem som skal gi og motta opplysningene og om frister,
formkrav og meldingsskjemaer. Den som mottar opplys­
ningene, skal varsle avsenderen av opplysningene dersom
opplysningene er mangelfulle.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Sammenstilling av opplysninger
Helseopplysninger i behandlingsrettet helseregister kan
sammenstilles med opplysninger om samme pasient i
annet behandlingsrettet helseregister, i den grad helseopp­
Em. 8. des. -- Voteringer 901
2009

lysningene kan utleveres etter helsepersonelloven §§ 25,
26 og 45.
Helseopplysninger som behandles i registre som nevnt
i § 6 c kan sammenstilles med hverandre i samsvar med
formålene med registrene.
Helseopplysninger innsamlet etter § 9, kan sammen­
stilles etter nærmere bestemmelser fastsatt i forskrift etter
§ 7 og 8.
Helseopplysninger som behandles etter første, andre
og tredje ledd kan sammenstilles med folkeregisteropplys­
ninger om den registrerte.
Ut over det som følger av denne paragraf, kan helse­
opplysninger bare sammenstilles når dette er tillatt etter
personopplysningsloven §§ 9 og 33.
§ 15 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Taushetsplikt er likevel ikke til hinder for utlevering av
opplysninger om en pasient skal betale egenandel til hel­
sepersonell eller andre som gir helsehjelp til pasienten
eller yter andre tjenester til pasienten som folketrygden er
stønadspliktig for. Taushetsplikt er heller ikke til hinder
for utlevering av slike opplysninger til helseforetakene i
forbindelse med oppgjør for syketransport.
Opplysninger om en pasients navn, transportbehov og
om pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløpet
kan gis til transportør i forbindelse med transport som
omfattes av spesialisthelsetjenesteloven § 2­1a første ledd
nr. 6.
§ 22 andre ledd skal lyde:
Når helseopplysninger behandles etter §§ 5, 6c, 7 og 8,
har den registrerte på forespørsel i tillegg til informasjon
som nevnt i § 21 første ledd, rett til å få opplyst
1. hvilke helseopplysninger om den registrerte som be­
handles, og
2. sikkerhetstiltakene ved behandlingen av helseopplys­
ningene så langt innsyn ikke svekker sikkerheten.
III
I lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten
m.m. gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m.
(spesialisthelsetjenesteloven)
§ 6­1 andre ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Opplysning om en pasients navn, transportbehov og om
pasienten skal betale egenandel og eventuelt beløpet kan
gis til transportør i forbindelse med transport etter § 2­1a
første ledd nr. 6.
IV
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig
tid.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 7
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre et slikt
vedtak til
l o v
om endringar i lov 15. desember 1967 nr. 9 om
patenter (unntak frå patentvernet for
utprøvingar av legemiddel)
I
I lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter blir det gjort
desse endringane:
Tittelen på lova skal lyde:
Lov 15. desember 1967 nr. 9 om patenter (patentloven)
§ 3 tredje ledd nr. 4 og ny nr. 5 skal lyde:
4. Tilberedning på apotek av et legemiddel etter re­
sept i enkelttilfelle eller forføyning over et legemiddel
tilberedt på denne måte.
5. Utprøvinger, forsøk og lignende av et patentert lege­
middel som er nødvendige for å oppnå markedsfø­
ringstillatelse for et legemiddel i en stat som er til­
sluttet avtale 15. april 1994 om opprettelse av Verdens
handelsorganisasjon (WTO­avtalen).
II
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Em. 8. des. -- Voteringer
902 2009

Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Under debatten er det satt fram 35 for­
slag. Det er
-- forslagene nr. 1, 34 og 35, fra Kjell Ingolf Ropstad på
vegne av Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 2--6, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 7--11, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet og Høyre
-- forslagene nr. 12--18, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti
-- forslagene nr. 19--31, fra Robert Eriksson på vegne av
Fremskrittspartiet
-- forslag nr. 32, fra Torbjørn Røe Isaksen på vegne av
Høyre og Kristelig Folkeparti
-- forslag nr. 33, fra Torbjørn Røe Isaksen på vegne av
Høyre
Det voteres over forslagene nr. 34 og 35, fra Kristelig
Folkeparti.
Forslag nr. 34 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folke­
trygden i perioden etter 12. uke gjøres betinget av at
dialogmøte etter 12. uke er avholdt, og rapport fra dette
innsendt Arbeids­ og velferdsetaten. Dersom betingel­
sen ikke er oppfylt, avkreves arbeidsgiver et medvirk­
ningsansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialog­
møtet er avholdt. I tilfeller hvor dialogmøte er åpenbart
unødvendig, skal en se bort fra dette kravet.»
Forslag nr. 35 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide og fremme et
forslag hvor rett til 100 pst. dekning av lønn fra folke­
trygden i perioden etter 6. måned gjøres betinget av at
arbeidstaker har deltatt på dialogmøte etter 6. måned,
eller at arbeidstaker har gjort Arbeids­ og velferdseta­
ten oppmerksom på at innkalling til møtet ikke er mot­
tatt innen en nærmere angitt frist. Dersom betingelsen
ikke er oppfylt, avkreves arbeidstaker et medvirknings­
ansvar på 10 pst. i denne perioden, frem til dialogmø­
tet er avholdt med arbeidstakers tilstedeværelse. I til­
feller hvor dialogmøte er åpenbart unødvendig, skal en
se bort fra dette kravet.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.15)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Kris­
telig Folkeparti. Forslaget lyder:
«I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 158 101 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 3 200 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 54 409 000
50 Norges forskningsråd ............................................................ 108 575 000
70 Tilskudd ................................................................................ 22 721 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ......................... 11 000 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 45 ........................................................................ 62 950 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ...................................................... 725 060 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 9 388 501 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 24 304 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 225 732 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres ........................................................................ 220 880 000
Em. 8. des. -- Voteringer 903
2009

606 Trygderetten
1 Driftsutgifter ......................................................................... 60 857 000
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 33 990 000
62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres ............................ 769 046 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres 195 940 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres .............................................. 58 648 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. .................... 9 590 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres .......................... 78 880 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres ................................ 7 293 420 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ....................................... 210 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 415 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 4 100 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter ......................................................................... 172 100 000
21 Spesielle driftsutgifter .......................................................... 21 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres .... 1 650 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd .......................................................................... 94 500 000
645 Regional verneombudsordning i hotell­ og restaurantbransjen
og renholdsbransjen
70 Tilskudd til oppstartskapital ................................................. 6 000 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
72 Tilskudd, kan overføres ........................................................ 2 900 000
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
1 Driftsutgifter ......................................................................... 14 300 000
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 1 .......................................................................... 1 733 000
70 Tilskudd til faglig utvikling ................................................. 4 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning ............................... 185 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ................................... 435 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ................................................................................ 535 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ................................................................................ 1 415 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 330 000 000
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ................. 28 121 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
904 2009

50 Forskning .............................................................................. 5 821 000
70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ................. 155 577 000
71 Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming,
kan overføres, kan nyttes under post 21 .............................. 20 484 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning .............................................. 30 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ........................................... 13 140 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.,
overslagsbevilgning .............................................................. 760 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ................................. 2 722 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ......................... 445 000 000
73 Utdanningsstønad ................................................................. 64 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ........................... 200 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag ....................................... 860 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ...... 32 640 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning .............. 1 985 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning .............................................................. 586 800 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ................................ 273 406 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ................. 1 860 000 000
2651 Ytelser under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning .................... 27 579 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning ......................... 1 813 000 000
71 Legeerklæringer .................................................................... 280 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ................................. 1 890 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ................................. 570 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ..................................... 19 820 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ................................... 31 270 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ............................................ 1 904 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ....................... 40 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning .................. 1 705 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ........... 100 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ...... 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning ....................................... 1 690 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ....................................... 1 760 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ...................... 117 000 000
74 Tilskudd til biler ................................................................... 1 045 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ............................ 3 062 300 000
76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester ..... 154 000 000
77 Ortopediske hjelpemidler ..................................................... 925 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 905
2009

78 Høreapparater ....................................................................... 500 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ..................................... 42 868 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ................................... 68 777 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning ......................................... 33 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ............................................ 5 755 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ..................................... 1 270 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ................................... 1 025 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ............................................ 97 000 000
74 Utdanningsstønad ................................................................. 1 350 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ......................... 10 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning .................................. 150 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet .............................................. 125 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv. ...................................... 125 000 000
Totale utgifter 295 460 946 000
I n n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ...................................................... 9 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag ............................. 22 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak .......... 1 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ........................................... 53 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn ........................... 2 200 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter ................................................................... 1 100 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer .................................................. 5 300 000
5 Tvangsmulkt ......................................................................... 1 960 000
7 Byggesaksbehandling, gebyrer ............................................. 17 400 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ................................... 800 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter .................................................... 79 100 000
6 Refusjoner/ymse inntekter .................................................... 2 700 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter ................................................................... 295 100 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ................................................. 30 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ...................................................... 1 090 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ................................................. 390 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ........................................... 6 000 000
80 Renter .................................................................................... 1 700 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende .............................................................................. 235 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
906 2009

5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs ..................... 65 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ................................... 2 600 000
Totale inntekter ..................................................................... 2 310 960 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010 kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 kap. 3600 post 2
kap. 601 post 21 kap. 3601 post 2
kap. 605 post 1 kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 kap. 3605 post 2
kap. 621 post 21 kap. 3621 post 2
kap. 640 post 1 kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 kap. 3642 post 2
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010 kan:
1. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Arbeidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til kap. 605
Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.
2. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 70 Tilskudd til helse­ og reha­
biliteringstjenester for sykemeldte og kap. 732 Regionale helseforetak, post 79 Tilskudd til helse­ og rehabiliterings­
tjenester for sykmeldte.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 NAV­reform og pensjonsreform, post 21 Spesielle driftsutgifter
og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604 NAV­reform og pensjonsreform, post 45 Større nyanskaffelser
og vedlikehold og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010 kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men slik
at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
76 Tiltak for arbeidssøkere ................................................................... 3 145,65 mill. kroner
V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010 kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmarkedstiltak
for yrkeshemmede der dette blir vurdert som nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker til at Arbeidsdepartementet i 2010 kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 Nav­
reform og pensjonsreform, postene 21 og 45 og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner av
kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift av Nav­kontorer.
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar 2010 skal følgende ytelser etter folketrygden utgjøre*):
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) .................... 7 308
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ............................. 11 160
1c. eller til ................................................................................................................................. 14 652
Em. 8. des. -- Voteringer 907
2009

1d. eller til ................................................................................................................................. 21 576
1e. eller til ................................................................................................................................. 29 268
1f. eller til ................................................................................................................................. 36 564
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 ............................................................ 12 180
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 .............................. 13 104
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt
tilsyn og pleie 3 ................................................................................................................... 26 208
2c. eller til ................................................................................................................................. 52 416
2d. eller til ................................................................................................................................. 78 624
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ................................................................................. 19 344
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4
for første barn ..................................................................................................................... 39 888
for to barn ........................................................................................................................... 52 056
for tre og flere barn ............................................................................................................ 58 980
*satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er
inntektsprøvet.
VIII
Alderspensjonens særtillegg
Særtillegget, ordinær sats, settes til 100 pst. av grunn­
beløpet med virkning fra 1. mai 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 95 mot 9
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.25.37)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 33, fra Høyre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen åpne for større lokal
styring i arbeidsmarkedspolitikken, basert på modelle­
ne for oppgavedifferensiering og med erfaringene fra
forsøket med oppgavedifferensiering i bydel Sagene i
Oslo kommune.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 85 mot 19 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.03)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 32, fra Høyre
og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen etablere et ombud for
Arbeids­ og velferdsforvaltningen, Nav­ombud, under
Arbeidsdepartementet. Ombudets funksjon skal være
å ivareta og sikre rettssikkerheten til Arbeids­ og
velferdsforvaltningens brukere.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 80
mot 24 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.27)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 19--31, fra
Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 19 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønns­
oppgjøret for 2010 å iverksette tiltak som sikrer et
lønnsløft for de kvinnedominerte lavtlønnsyrkene i of­
fentlig sektor, og som følge av dette sikre at kommune­
ne blir økonomisk kompensert for et slikt lønnsløft.»
Forslag nr. 20 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forlengelsen av lønns­
oppgjøret for 2010 iverksette tiltak som sikrer en bedre
utnyttelse av arbeidskraftsressursene innenfor de kvin­
nedominerte lavtlønnsyrkene, med sikte på å redu­
sere omfanget av brøkstillinger og øke omfanget av
heltidsstillinger.»
Forslag nr. 21 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om å
gjøre den kommunale sosialhjelpen til et statlig ansvar
under Nav.»
Forslag nr. 22 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at arbeidsev­
nevurderingen blir reell for alle i arbeidsfør alder.»
Em. 8. des. -- Voteringer
908 2009

Forslag nr. 23 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen snarest mulig gjennom­
gå lover og forskrifter som Arbeidstilsynet håndhe­
ver med sikte på å fjerne unødvendige lover, samt å
forenkle eksisterende lover og forskrifter.»
Forslag nr. 24 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
opprettelse av et fond for å fremme fortgang i universell
utforming av bygg og anlegg, med forslag til innretning
og retningslinjer.»
Forslag nr. 25 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen intensivere arbeidet
med tanke på å få flere uførepensjonister ut i arbeid og
i egnet form rapportere til Stortinget.»
Forslag nr. 26 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en
justering av nivået på grunnstønaden i forbindelse med
Revidert nasjonalbudsjett for 2010.»
Forslag nr. 27 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede hva som er den
reelle årsaken til at færre arbeidsgivere søker om til­
skudd til tilrettelegging på arbeidsplassen, og sørge
for at arbeidsgivere er kjent med virkemidlene som
har som mål å hindre utstøting og utestengning fra
arbeidslivet.»
Forslag nr. 28 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2010 omgjøre tjenesten for
arbeids­ og utdanningsreiser for personer med nedsatt
funksjonsevne fra å være et prøveprosjekt til en varig
ordning.»
Forslag nr. 29 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak med
sikte på å oppheve taket for lese­ og skrivehjelp for
blinde og svaksynte.»
Forslag nr. 30 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en plan for
en nedtrapping av avkortingen av grunnpensjonen til
gifte/samboende pensjonister i forbindelse med Revi­
dert nasjonalbudsjett for 2010.»
Forslag nr. 31 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Re­
vidert nasjonalbudsjett for 2010 legge frem en egen
sak om gravferdsstønaden, der de økonomiske følge­
ne av dagens ordning gjennomgås. Det bes videre om
at man i saken får belyst de faktiske kostnader for en
enkel og verdig begravelse, samt om det eksisterer store
kostnadsforskjeller i forhold til hvor man måtte være
bosatt.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 77 mot 23
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.26.50)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 13--18, fra
Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr 13 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjon rettet mot allmennheten blir inkludert i betegnel­
sen fysiske forhold i diskriminerings­ og tilgjengelig­
hetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging.»
Forslag nr. 14 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å sikre at informa­
sjons­ og kommunikasjonsteknologi (IKT) i arbeidsliv
og utdanning blir omfattet av diskriminerings­ og til­
gjengelighetsloven § 9 Plikt til generell tilrettelegging
(universell utforming).»
Forslag nr. 15 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at krav om
universell utforming innarbeides i offentlige anbud.»
Forslag nr. 16 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om snarest å sette en
tidsfrist for når all film og alle TV­sendinger skal
tekstes av hensyn til hørselshemmede.»
Forslag nr. 17 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen utrede alternative fi­
nansieringsordninger og nivå for finansiell støtte til
universell utforming av eksisterende bygg/anlegg og
uteområder rettet mot allmennheten. Det forutsettes at
støtteordningen ikke skal fullfinansiere tiltak og at det
ikke skal iverksettes utbetalinger før de aktuelle virk­
somhetene bruker egne midler på tiltakene. Det forut­
settes at støtteordningene ikke skal dekke kostnader til
ordinært vedlikehold eller oppussing.»
Forslag nr. 18 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en organi­
sering og finansiering av servicehund som hjelpemid­
del for bevegelseshemmede på linje med førerhund for
blinde i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett for
2010.»
Venstre har varslet at de ønsker å støtte forslagene.
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 73 mot 31 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.15)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 12, fra Frem­
skrittspartiet og Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen innføre en ordning med
ID­kort og en registreringsordning for virksomheter i
renholdsbransjen.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Kristelig Folkepar­
ti ble med 74 mot 30 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.27.38)
Em. 8. des. -- Voteringer 909
2009

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 7--10, fra
Fremskrittspartiet og Høyre.
Forslag nr. 7 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med forslag om lovfesting av rettigheten til å få
oppnevnt ny saksbehandler.»
Forslag nr. 8 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning som
gjør det mulig i helt spesielle tilfeller for brukerne å
kunne skifte Nav­kontor.»
Forslag nr. 9 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen styrke Arbeidstilsynets
oppgaver i forhold til å redusere sykefravær og følge
opp IA­avtalen.»
Forslag nr. 10 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen fremme de nødvendi­
ge lovforslag som sikrer at arbeidsplasser for perso­
ner med nedsatt funksjonsevne tilrettelegges basert på
støtteordninger finansiert av Nav.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 62
mot 42 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.00)
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 11, fra Frem­
skrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om en systematisk
gjennomgang av sanksjonsbruken i forhold til dagpen­
ger ved arbeidsledighet, med den hensikt at mobilitets­
kriteriet skal ligge til grunn for sanksjonsbruken i Nav.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 61
mot 43 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.22)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 3 og 6,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag 3 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sørge for at det settes
i gang systematisk effektmåling av ulike arbeidsmar­
kedstiltak, hvor hovedhensikten er å måle frekvens på
tilbakeføring til arbeid, og hvorvidt en person som til­
bakeføres, fremdeles er i arbeid etter ett, tre og fem
år.»
Forslag nr. 6 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget hvor målsettingen er å fjerne aldersgrensen
for hjelpemidler til trening og stimulering.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 56 mot 48 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.28.45)
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 2, 4 og 5,
fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig Folkeparti.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en vurdering av muligheten for å supplere
relative fattigdomsmål med et absolutt mål, som juste­
res over tid, i den hensikt å få et bredere vurderings­
grunnlag for utviklingen i innenlandsk fattigdom.»
Forslag nr. 4 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å komme tilbake til
Stortinget i forbindelse med behandlingen av Revidert
nasjonalbudsjett for 2010 med en særskilt redegjørelse
for utviklingen i saksmengde og saksbehandlingstid i
Trygderetten.»
Forslag nr. 5 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak i for­
bindelse med Revidert nasjonalbudsjett for 2010 med
forslag til endringer og forbedringer i bestemmelse­
ne om kjørelengde og gjenkjøpstid for trygdebiler fra
2011.»
Vo t e r i n g :
Forslagene fra Fremskrittspartiet, Høyre og Kristelig
Folkeparti ble med 55 mot 49 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.12)
Presidenten: Det voteres over innstillingens forslag til
vedtak.
Komiteen hadde innstilt:
Rammeområde 7
(Arbeid og sosial)
I
På statsbudsjettet for 2010 bevilges under:
Kap. Post Formål Kroner Kroner
U t g i f t e r
600 Arbeidsdepartementet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 158 101 000
Em. 8. des. -- Voteringer
910 2009

45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 3 200 000
601 Utredningsvirksomhet, forskning m.m.
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 54 409 000
50 Norges forskningsråd ................................................................. 108 575 000
70 Tilskudd ..................................................................................... 22 721 000
72 Tilskudd til Senter for seniorpolitikk m.m. ............................... 11 000 000
604 NAV­reform og pensjonsreform
21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes under post 45 62 950 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres,
kan nyttes under post 21 ............................................................ 725 060 000
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter .............................................................................. 9 265 901 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 24 304 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 225 732 000
70 Tilskudd til helse­ og rehabiliteringstjenester for sykemeldte,
kan overføres .............................................................................. 220 880 000
606 Trygderetten
1 Driftsutgifter .............................................................................. 60 857 000
621 Tilskudd til sosiale tjenester og sosial inkludering
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 33 990 000
62 Kvalifiseringsprogrammet, kan overføres ................................. 769 046 000
63 Sosiale tjenester og tiltak for vanskeligstilte, kan overføres .... 175 940 000
70 Frivillig arbeid, kan overføres ................................................... 48 648 000
74 Tilskudd til pensjonistenes organisasjoner mv. ......................... 9 590 000
634 Arbeidsmarkedstiltak
21 Forsøk, utviklingstiltak mv., kan overføres ............................... 71 880 000
76 Tiltak for arbeidssøkere, kan overføres ..................................... 7 207 820 000
635 Ventelønn
1 Driftsutgifter, overslagsbevilgning ............................................ 210 000 000
640 Arbeidstilsynet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 415 700 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 4 100 000
642 Petroleumstilsynet
1 Driftsutgifter .............................................................................. 172 100 000
21 Spesielle driftsutgifter ................................................................ 21 100 000
45 Større utstyrsanskaffelser og vedlikehold, kan overføres ......... 1 650 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskudd ............................................................................... 94 500 000
645 Regional verneombudsordning i hotell­ og restaurantbransjen
og renholdsbransjen
70 Tilskudd til oppstartskapital ...................................................... 6 000 000
646 Pionerdykkere i Nordsjøen
72 Tilskudd, kan overføres ............................................................. 2 900 000
648 Arbeidsretten, Riksmeklingsmannen m.m.
1 Driftsutgifter .............................................................................. 14 300 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 911
2009

21 Spesielle driftsutgifter, kan overføres, kan nyttes
under post 1 ............................................................................... 1 733 000
70 Tilskudd til faglig utvikling ....................................................... 4 000 000
660 Krigspensjon
70 Tilskudd, militære, overslagsbevilgning .................................... 185 000 000
71 Tilskudd, sivile, overslagsbevilgning ........................................ 435 000 000
664 Pensjonstrygden for sjømenn
70 Tilskudd ..................................................................................... 535 000 000
666 Avtalefestet pensjon (AFP)
70 Tilskudd ..................................................................................... 1 415 000 000
667 Supplerende stønad til personer over 67 år
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 330 000 000
847 Tiltak for personer med nedsatt funksjonsevne
21 Spesielle driftsutgifter, kan nyttes under post 71 ...................... 28 121 000
50 Forskning ................................................................................... 5 821 000
70 Tilskudd til funksjonshemmedes organisasjoner ....................... 155 577 000
71 Tiltak for økt tilgjengelighet og universell utforming,
kan overføres, kan nyttes under post 21 .................................... 20 484 000
2540 Stønad under arbeidsledighet til fiskere og fangstmenn
70 Tilskudd, overslagsbevilgning ................................................... 30 000 000
2541 Dagpenger
70 Dagpenger, overslagsbevilgning ................................................ 13 140 000 000
2542 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv., overslagsbevilgning 850 000 000
2620 Stønad til enslig mor eller far
70 Overgangsstønad, overslagsbevilgning ...................................... 2 722 000 000
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ............................... 445 000 000
73 Utdanningsstønad ....................................................................... 64 000 000
75 Tilskudd til flytting for å komme i arbeid ................................ 200 000
76 Forskuttering av underholdsbidrag ............................................ 860 000 000
2650 Sykepenger
70 Sykepenger for arbeidstakere mv., overslagsbevilgning ........... 32 840 000 000
71 Sykepenger for selvstendige, overslagsbevilgning .................... 1 970 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepenger ved barns sykdom m.m.,
overslagsbevilgning .................................................................... 570 000 000
73 Tilretteleggingstilskudd, kan overføres ..................................... 273 406 000
75 Feriepenger av sykepenger, overslagsbevilgning ...................... 1 860 000 000
2651 Ytelser under arbeidsavklaring
70 Arbeidsavklaringspenger, overslagsbevilgning ......................... 27 579 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering mv.
70 Rehabiliteringspenger, overslagsbevilgning .............................. 1 813 000 000
71 Legeerklæringer ......................................................................... 280 000 000
2653 Ytelser til yrkesrettet attføring
70 Attføringspenger, overslagsbevilgning ...................................... 1 890 000 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
912 2009

71 Attføringsstønad, overslagsbevilgning ...................................... 570 000 000
2655 Uførhet
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ........................................... 19 820 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................ 31 270 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................................. 1 904 000 000
73 Foreløpig uførepensjon, overslagsbevilgning ............................ 40 000 000
74 Tidsbegrenset uførestønad, overslagsbevilgning ....................... 1 705 000 000
75 Menerstatning ved yrkesskade, overslagsbevilgning ................ 100 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgivning, overslagsbevilgning ........... 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemidler mv.
70 Grunnstønad, overslagsbevilgning ............................................. 1 690 000 000
71 Hjelpestønad, overslagsbevilgning ............................................ 1 760 000 000
73 Hjelpemidler mv. under arbeid og utdanning ............................ 117 000 000
74 Tilskudd til biler ........................................................................ 1 045 000 000
75 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler ................................. 3 049 300 000
76 Bedring av funksjonsevnen, hjelpemidler som tjenester .......... 154 000 000
77 Ortopediske hjelpemidler .......................................................... 925 000 000
78 Høreapparater ............................................................................. 500 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ........................................... 42 868 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................ 68 777 000 000
72 Ventetillegg, overslagsbevilgning .............................................. 33 000 000
73 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................................. 5 755 000 000
2680 Etterlatte
70 Grunnpensjon, overslagsbevilgning ........................................... 1 270 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsbevilgning ........................................ 1 025 000 000
72 Særtillegg, overslagsbevilgning ................................................. 97 000 000
74 Utdanningsstønad ....................................................................... 1 350 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsbevilgning ............................... 10 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsbevilgning ....................................... 150 000 000
2690 Diverse utgifter
70 Sykestønadsutgifter i utlandet ................................................... 125 000 000
77 Pasienter fra gjensidighetsland mv. ........................................... 125 000 000
Totale utgifter ............................................................................. 295 460 946 000
I n n t e k t e r
3605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Administrasjonsvederlag ........................................................... 9 000 000
6 Gebyrinntekter for fastsettelse av bidrag .................................. 22 000 000
3634 Arbeidsmarkedstiltak
85 Innfordring av feilutbetalinger, arbeidsmarkedstiltak ............... 1 000 000
3635 Ventelønn
1 Refusjon statlig virksomhet mv. ................................................ 53 000 000
85 Innfordring av feilutbetaling av ventelønn ................................ 2 200 000
3640 Arbeidstilsynet
1 Diverse inntekter ........................................................................ 1 100 000
4 Kjemikaliekontroll, gebyrer ....................................................... 5 300 000
5 Tvangsmulkt .............................................................................. 1 960 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 913
2009

7 Byggesaksbehandling, gebyrer .................................................. 17 400 000
3642 Petroleumstilsynet
2 Oppdrags­ og samarbeidsvirksomhet ........................................ 800 000
3 Refusjon av tilsynsutgifter ......................................................... 79 100 000
6 Refusjoner/ymse inntekter ......................................................... 2 700 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter ........................................................................ 295 100 000
3 Hjelpemiddelsentraler m.m. ...................................................... 30 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade ........................................................... 1 090 000 000
73 Refusjon fra bidragspliktige ...................................................... 390 000 000
74 Refusjon medisinsk behandling ................................................. 6 000 000
80 Renter ......................................................................................... 1 700 000
5704 Statsgaranti for lønnskrav ved konkurs mv.
2 Dividende ................................................................................... 235 000 000
5705 Refusjon av dagpenger
1 Refusjon dagpenger, statsgaranti ved konkurs .......................... 65 000 000
3 Refusjon av dagpenger fra EØS­land ........................................ 2 600 000
Totale inntekter .......................................................................... 2 310 960 000
Kap. Post Formål Kroner Kroner
II
Merinntektsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan:
overskride bevilgningen under mot tilsvarende merinntekter under
kap. 600 post 1 kap. 3600 post 2
kap. 601 post 21 kap. 3601 post 2
kap. 605 post 1 kap. 3605 post 1, 4, 5 og 6
kap. 605 post 21 kap. 3605 post 2
kap. 621 post 21 kap. 3621 post 2
kap. 640 post 1 kap. 3640 post 1, 6 og 7
kap. 642 post 1 kap. 3642 post 6 og 7
kap. 642 post 21 kap. 3642 post 2
III
Omdisponeringsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan:
1. omdisponere inntil 40 mill. kroner fra kap. 634 Ar­
beidsmarkedstiltak, post 76 Tiltak for arbeidssøkere til
kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten, post 1 Driftsut­
gifter.
2. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 605
Arbeids­ og velferdsetaten, post 70 Tilskudd til helse­
og rehabiliteringstjenester for sykemeldte og kap. 732
Regionale helseforetak, post 79 Tilskudd til helse­ og
rehabiliteringstjenester for sykmeldte.
3. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 21 Spesielle
driftsutgifter og kap. 605 Arbeids­ og velferdsetaten,
post 1 Driftsutgifter.
4. omdisponere mellom bevilgningene under kap. 604
NAV­reform og pensjonsreform, post 45 Større ny­
anskaffelser og vedlikehold og kap. 605 Arbeids­ og
velferdsetaten, post 45 Større utstyrsanskaffelser og
vedlikehold.
IV
Tilsagnsfullmakter
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan gi tilsagn om tilskudd utover gitte bevilgninger, men
slik at samlet ramme for nye tilsagn og gammelt ansvar
ikke overstiger følgende beløp:
Kap. Post Betegnelse Samlet ramme
634 Arbeidsmarkedstiltak
76 Tiltak for arbeidssøkere ....................................................................... 3 145,65 mill. kroner
Em. 8. des. -- Voteringer
914 2009

V
Fullmakt til å ettergi rente­ og avdragsfrie lån
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan ettergi rente­ og avdragsfrie lån gitt til arbeidsmar­
kedstiltak for yrkeshemmede der dette blir vurdert som
nødvendig for å sikre den videre driften.
VI
Fullmakt til nettobudsjettering
Stortinget samtykker i at Arbeidsdepartementet i 2010
kan nettoføre som utgiftsreduksjon under kap. 604 Nav­
reform og pensjonsreform, postene 21 og 45 og kap. 605
Arbeids­ og velferdsetaten, postene 1, 21 og 45, refusjoner
av kommunenes andel av utgifter til opprettelse og drift
av Nav­kontorer.
VII
Folketrygdytelser
Stortinget samtykker i at med virkning fra 1. januar
2010 skal følgende ytelser etter folketrygden utgjøre*):
kroner
1a. Grunnstønad for ekstrautgifter ved uførhet etter lovens § 6­3 (laveste sats) .................... 7 308
1b. Ved ekstrautgifter utover laveste sats, kan grunnstønaden forhøyes til ............................ 11 160
1c. eller til ................................................................................................................................ 14 652
1d. eller til ................................................................................................................................ 21 576
1e. eller til ................................................................................................................................ 29 268
1f. eller til ................................................................................................................................ 36 564
2a­1. Hjelpestønad til uføre som må ha hjelp i huset 1 2 ............................................................ 12 180
2a­2. Hjelpestønad etter lovens § 6­4 til uføre som må ha tilsyn og pleie 3 ............................... 13 104
2b. Forhøyet hjelpestønad etter lovens § 6­5 til uføre under 18 år som må ha særskilt
tilsyn og pleie 3 .................................................................................................................... 26 208
2c. eller til ................................................................................................................................ 52 416
2d. eller til ................................................................................................................................ 78 624
3. Behovsprøvet gravferdsstønad opptil ................................................................................. 19 344
4. Stønad til barnetilsyn etter lovens §§ 15­11 og 17­9 4
for første barn ..................................................................................................................... 39 888
for to barn ........................................................................................................................... 52 056
for tre og flere barn ............................................................................................................ 58 980
*satsene under 1, 2 og 4 er årsbeløp for ytelsene.
1 Stønad til hjelp i huset gjelder tilfeller før 1. januar 1992.
2 Fra 1. januar 1997 skilles det mellom stønad til hjelp i huset og stønad til særskilt tilsyn og pleie.
3 Gjelder også ved uførhet som skyldes yrkesskade, jf. lovens § 12­18.
4 Fra 1. januar 2004 dekkes 64 pst. av dokumenterte utgifter til barnetilsyn. Beløpene i tabellen er maksimale refusjonssatser. Stønaden er
inntektsprøvet.
VIII
Alderspensjonens særtillegg
Særtillegget, ordinær sats, settes til 100 pst. av grunn­
beløpet med virkning fra 1. mai 2010.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 59 mot 45 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.49)
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Under debatten har Robert Eriksson satt
fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet. Det vote­
res først over forslaget fra Fremskrittspartiet til kapittel
2661. Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål Kroner
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.
76 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, ø k e s med ...................... 9 660 000
fra kr 123 540 000 til kr 133 200 000»
Em. 8. des. -- Voteringer 915
2009

Vo t e r i n g :
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 79 mot 25
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.30.42)
Komiteen hadde innstilt:
I
I statsbudsjettet for 2009 blir det gjort følgjande end­
ringar:
Kap. Post Formål Kroner
U t g i f t e r
605 Arbeids­ og velferdsetaten
1 Driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ................................................................... 12 518 000
frå kr 9 111 673 000 til kr 9 099 155 000
21 Særskilde driftsutgifter, b l i r r e d u s e r t med ................................................... 6 137 000
frå kr 30 516 000 til kr 24 379 000
70 Tilskot til helse­ og rehabiliteringstenester for sjukemeldte, kan overførast,
b l i r a u k a med ................................................................................................... 23 600 000
frå kr 216 550 000 til kr 240 150 000
634 Arbeidsmarknadstiltak
21 Evaluering, utviklingstiltak mv., kan overførast, b l i r a u k a med .................... 8 000 000
frå kr 64 250 000 til kr 72 250 000
76 Tiltak for arbeidssøkjarar, kan overførast, blir r e d u s e r t m e d ....................... 163 510 000
frå kr 6 912 520 000 til kr 6 749 010 000
635 Venteløn
1 Venteløn, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............................................ 8 000 000
frå kr 248 000 000 til kr 240 000 000
643 Statens arbeidsmiljøinstitutt
50 Statstilskot, b l i r a u k a med ............................................................................... 1 500 000
frå kr 91 500 000 til kr 93 000 000
646 Pionerdykkarar i Nordsjøen
70 Tilskot til Pionerdykkarane i Nordsjøen, overslagsløyving, b l i r a u k a med ... 37 000 000
frå kr 10 000 000 til kr 47 000 000
72 Tilskot, kan overførast, b l i r a u k a med ............................................................ 300 000
frå kr 2 800 000 til kr 3 100 000
660 Krigspensjon
70 Tilskot, militære, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 5 000 000
frå kr 195 000 000 til kr 200 000 000
71 Tilskot, sivile, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ..................................... 22 600 000
frå kr 497 600 000 til kr 475 000 000
664 Pensjonstrygda for sjømenn
70 Tilskot, b l i r r e d u s e r t med ............................................................................ 303 000 000
frå kr 602 000 000 til kr 299 000 000
666 Avtalefesta pensjon (AFP)
70 Tilskot, b l i r a u k a med ..................................................................................... 4 600 000
frå kr 1 290 400 000 til kr 1 295 000 000
667 Supplerande stønad til personar over 67 år
70 Tilskot, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................................ 30 000 000
frå kr 310 000 000 til kr 340 000 000
2541 Dagpengar
70 Dagpengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ......................................... 800 000 000
frå kr 10 500 000 000 til kr 9 700 000 000
2542 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs mv.
70 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs mv., overslagsløyving, b l i r a u k a med 350 000 000
frå kr 750 000 000 til kr 1 100 000 000
2620 Stønad til einsleg mor eller far
72 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ........................ 25 000 000
frå kr 460 000 000 til kr 435 000 000
Em. 8. des. -- Voteringer
916 2009

73 Utdanningsstønad, b l i r r e d u s e r t med ........................................................... 1 000 000
frå kr 57 000 000 til kr 56 000 000
76 Forskottering av underhaldsbidrag, b l i r r e d u s e r t med ................................ 95 000 000
frå kr 970 000 000 til kr 875 000 000
2650 Sjukepengar
70 Sjukepengar for arbeidstakarar mv., overslagsløyving, b l i r a u k a med ........... 3 200 000 000
frå kr 29 080 000 000 til kr 32 280 000 000
71 Sjukepengar for sjølvstendige, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................... 170 000 000
frå kr 1 720 000 000 til kr 1 890 000 000
72 Omsorgs­ og pleiepengar ved sjukdom hos barn mv., overslagsløyving,
b l i r a u k a med ................................................................................................... 10 000 000
frå kr 510 000 000 til kr 520 000 000
75 Feriepengar av sjukepengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............... 10 000 000
frå kr 1 630 000 000 til kr 1 620 000 000
2652 Medisinsk rehabilitering
70 Rehabiliteringspengar, overslagsløyving, b l i r a u k a med ................................ 1 052 000 000
frå kr 8 988 000 000 til kr 10 040 000 000
71 Legeattestar, b l i r r e d u s e r t med .................................................................... 1 000 000
frå kr 270 000 000 til kr 269 000 000
2653 Ytingar til yrkesretta attføring
70 Attføringspengar, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ............................... 112 000 000
frå kr 10 772 000 000 til kr 10 660 000 000
71 Attføringsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ........................................ 32 000 000
frå kr 493 000 000 til kr 525 000 000
2655 Uføre
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................... 114 000 000
frå kr 19 504 000 000 til kr 19 390 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................. 67 000 000
frå kr 30 337 000 000 til kr 30 270 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .......................................... 25 000 000
frå kr 1 865 000 000 til kr 1 840 000 000
73 Førebels uførepensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ....................... 62 000 000
frå kr 102 000 000 til kr 40 000 000
74 Tidsavgrensa uførestønad, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................. 93 000 000
frå kr 9 183 000 000 til kr 9 090 000 000
76 Yrkesskadetrygd gml. lovgjeving, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ..... 2 000 000
frå kr 72 000 000 til kr 70 000 000
2661 Grunn­ og hjelpestønad, hjelpemiddel mv.
73 Hjelpemiddel mv. til arbeid og utdanning, b l i r r e d u s e r t med ..................... 15 660 000
frå kr 115 660 000 til kr 100 000 000
74 Tilskot til bilar, b l i r r e d u s e r t med ................................................................ 135 000 000
frå kr 1 025 000 000 til kr 890 000 000
75 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel, b l i r r e d u s e r t med ....................... 125 000 000
frå kr 2 930 000 000 til kr 2 805 000 000
76 Betring av funksjonsevna, hjelpemiddel som tenester, b l i r a u k a med ........... 8 460 000
frå kr 123 540 000 til kr 132 000 000
77 Ortopediske hjelpemiddel, b l i r a u k a med ....................................................... 35 000 000
frå kr 830 000 000 til kr 865 000 000
78 Høyreapparat, b l i r r e d u s e r t med .................................................................. 30 000 000
frå kr 500 000 000 til kr 470 000 000
2670 Alderdom
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................... 46 000 000
frå kr 41 816 000 000 til kr 41 770 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r a u k a med .......................................... 47 000 000
frå kr 65 133 000 000 til kr 65 180 000 000
72 Ventetillegg, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ....................................... 1 000 000
frå kr 45 000 000 til kr 44 000 000
Kap. Post Formål Kroner
Em. 8. des. -- Voteringer 917
2009

73 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .......................................... 45 000 000
frå kr 5 795 000 000 til kr 5 750 000 000
2680 Etterlatne
70 Grunnpensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .................................... 8 000 000
frå kr 1 303 000 000 til kr 1 295 000 000
71 Tilleggspensjon, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ................................. 17 000 000
frå kr 1 112 000 000 til kr 1 095 000 000
72 Særtillegg, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med .......................................... 5 000 000
frå kr 102 000 000 til kr 97 000 000
74 Utdanningsstønad, b l i r r e d u s e r t med ........................................................... 850 000
frå kr 1 350 000 til kr 500 000
75 Stønad til barnetilsyn, overslagsløyving, b l i r r e d u s e r t med ........................ 4 000 000
frå kr 10 000 000 til kr 6 000 000
2686 Gravferdsstønad
70 Gravferdsstønad, overslagsløyving, b l i r a u k a med ......................................... 20 000 000
frå kr 130 000 000 til kr 150 000 000
2690 Diverse utgifter
77 Pasientar frå avtaleland, b l i r a u k a med ........................................................... 15 000 000
frå kr 105 000 000 til kr 120 000 000
Kap. Post Formål Kroner
I n n t e k t e r
3634 Arbeidsmarknadstiltak
85 Innfordring av feilutbetaling, arbeidsmarknadstiltak, b l i r a u k a med ............. 1 000 000
frå kr 1 000 000 til kr 2 000 000
3635 Venteløn
85 Innfordra feilutbetaling av venteløn, b l i r r e d u s e r t med .............................. 2 400 000
frå kr 3 200 000 til kr 800 000
5701 Diverse inntekter
2 Diverse inntekter, b l i r a u k a med ..................................................................... 4 000 000
frå kr 225 000 000 til kr 229 000 000
3 Hjelpemiddelsentralar m.m., b l i r r e d u s e r t med .......................................... 3 000 000
frå kr 38 000 000 til kr 35 000 000
71 Refusjon ved yrkesskade, b l i r r e d u s e r t med ............................................... 60 000 000
frå kr 1 035 000 000 til kr 975 000 000
74 Refusjon medisinsk handsaming, b l i r a u k a med ............................................ 5 200 000
frå kr 2 800 000 til kr 8 000 000
80 Renter, b l i r r e d u s e r t med ............................................................................. 8 300 000
frå kr 10 000 000 til kr 1 700 000
86 Innfordra misbruk av attføringsytingar, b l i r a u k a med .................................. 9 900 000
frå kr 11 100 000 til kr 21 000 000
5704 Statsgaranti for lønskrav ved konkurs
2 Dividende, b l i r r e d u s e r t med ....................................................................... 60 000 000
frå kr 190 000 000 til kr 130 000 000
5705 Refusjon av dagpengar
1 Refusjon av dagpengar, statsgaranti ved konkurs, b l i r a u k a med .................. 7 000 000
frå kr 45 000 000 til kr 52 000 000
3 Refusjon for dagpengar frå EØS­land, b l i r r e d u s e r t med ........................... 1 700 000
frå kr 3 400 000 til kr 1 700 000
Presidenten: Til kapittel 643 foreligger det et avviken­
de forslag, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«Kap. Post Formål Kroner
643 Arbeidsmarkedstiltak
50 Evaluering, utviklingstiltak mv., ø k e s med ......................................................... 300 000
fra kr 91 500 000 til kr 91 800 000»
Em. 8. des. -- Voteringer
918 2009

Det voteres alternativt mellom innstillingens forslag til
kapittel 643 og forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter
over de øvrige kapitler i innstillingen.
Vo t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstil­
ling til kap. 643 og forslaget fra Fremskrittspartiet ble
innstillingen bifalt med 80 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.31.24)
2. Komiteens innstilling til de øvrige kapitler ble en­
stemmig bifalt.
Votering i sak nr. 10
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er
-- forslag nr. 1, fra Vigdis Giltun på vegne av Fremskritts­
partiet
-- forslag nr. 2, fra Sylvi Graham på vegne av Høyre og
Kristelig Folkeparti
Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag til
lov som integrerer de kommunale oppgaver som til­
legges Nav i en lov om statlig ansvar under Navs
forvaltningsansvar.»
Dette forslaget blir i tråd med forretningsordenens § 30
fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak i et
senere møte.
Det voteres først over forslag nr. 2, fra Høyre og Kriste­
lig Folkeparti. Forslaget lyder:
Ǥ 18 nytt tredje ledd skal lyde:
Personer som mottar økonomisk stønad har rett til
å få utarbeidet en plan for oppfølging.
Tredje ledd blir fjerde ledd.
§ 20 nytt første ledd skal lyde:
Det skal settes vilkår for tildeling av økonomisk
stønad. Som vilkår kan settes at mottakeren i stø­
nadsperioden skal utføre passende arbeidsoppgaver i
bostedskommunen, se også § 21 tredje ledd og § 25.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 79
mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.32.35)
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
l o v
om sosiale tjenester i arbeids­ og
velferdsforvaltningen
Kapittel 1 Lovens formål og virkeområde
§ 1 Lovens formål
Formålet med loven er å bedre levekårene for vanske­
ligstilte, bidra til sosial og økonomisk trygghet, herunder
at den enkelte får mulighet til å leve og bo selvstendig,
og fremme overgang til arbeid, sosial inkludering og aktiv
deltakelse i samfunnet.
Loven skal bidra til at utsatte barn og unge og deres
familier får et helhetlig og samordnet tjenestetilbud.
Loven skal bidra til likeverd og likestilling og forebyg­
ge sosiale problemer.
§ 2 Lovens virkeområde
Loven bestemmelser om tjenester gjelder for alle som
oppholder seg i riket. Kongen kan gi forskrifter som be­
grenser anvendelsen av loven på personer som ikke er nors­
ke statsborgere, eller som ikke har bopel i riket. Kongen
kan også gi forskrifter om anvendelse av loven på perso­
ner som oppholder seg i utlandet, men som har tilknytning
til riket.
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på
Svalbard.
Kapittel 2 Ansvar etter loven
§ 3 Kommunens ansvar
Kommunen er ansvarlig for å utføre oppgavene etter
denne loven som ikke er lagt til et statlig organ, og å yte tje­
nester etter loven til alle som oppholder seg i kommunen.
For den som oppholder seg i institusjon eller bolig med
heldøgns omsorgstjenester, skal tjenestene likevel ytes av
den kommunen som var oppholdskommune forut for inn­
taket i institusjon eller bolig med heldøgns omsorgstjenes­
ter. Dette gjelder også tjenester før utskriving i forbindelse
med utskriving og etablering.
Etter utskrivingen skal de sosiale tjenestene ytes av
den kommunen der vedkommende tar opphold. Tar ved­
kommende opphold i den kommunen som institusjonen
eller boligen ligger i, kan utgiftene kreves refundert av
oppholdskommunen forut for inntaket.
Kommunens myndighet etter denne loven kan etter
reglene i kommuneloven delegeres til et interkommunalt
organ eller en annen kommune.
§ 4 Krav til forsvarlighet
Tjenester som ytes etter denne loven skal være forsvar­
lige.
Em. 8. des. -- Voteringer 919
2009

§ 5 Internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virk­
somhet og tjenester etter kapittel 4 er i samsvar med krav
fastsatt i eller i medhold av lov eller forskrift. Kommu­
nen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne
plikten.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­
melser om pliktens innhold.
§ 6 Opplæring av kommunens personell
Kommunen har ansvaret for nødvendig opplæring av
kommunens personell i arbeids­ og velferdsforvaltningen.
Kongen kan gi forskrifter om opplæringen.
§ 7 Kommunens økonomiske ansvar
Den enkelte kommune skal sørge for nødvendige be­
vilgninger for å yte tjenester som kommunen har ansvaret
for etter denne loven.
Kostnadene ved tjenester som nevnt i første ledd skal
dekkes av den kommunen som etter § 3 er ansvarlig for å
yte tjenesten. Bare etter regelen i § 3 tredje ledd kan det
kreves at disse kostnadene skal dekkes av andre.
§ 8 Statens ansvar og myndighet
Departementet skal
a) følge med at loven og forskriftene og andre bestemmel­
ser som gjelder for tjenester etter denne loven, blir an­
vendt riktig og på en måte som fremmer lovens formål
på en god og hensiktsmessig måte,
b) sørge for at erfaringene med loven blir vurdert, og at
det blir gjennomført nødvendige endringer i regelver­
ket,
c) gi de retningslinjene og instruksene som er nødvendige
for å nå det målet som er nevnt i bokstav a,
d) arbeide for at det blir satt i gang forskning som kan få
betydning for løsningen av oppgaver etter loven,
e) sørge for at det finnes et forsvarlig tilbud for utdanning
av personale, og at de som skal anvende loven ellers,
får forsvarlig veiledning,
f) sørge for at det blir utarbeidet informasjonsmateriell
som sosialtjenesten kan bruke, jf. § 12.
Departementet kan kreve at kommunale organer som
hører under denne loven, uten hinder av taushetsplikten gir
de opplysninger og meldinger som er nødvendige for at
departementet kan utføre sine oppgaver etter første ledd.
Statlig tilsyn med lovligheten av kommunens virksom­
het utøves etter nærmere regler i §§ 9 og 10.
§ 9 Fylkesmannens tilsynsvirksomhet
Fylkesmannen skal føre tilsyn med at kommunen
oppfyller sine plikter etter kapittel 4 og § 16 første ledd.
Reglene i kommuneloven kapittel 10A gjelder for tilsyn
etter første ledd.
Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestem­
melser om fylkesmannens tilsyn.
§ 10 Statens helsetilsyns tilsynsvirksomhet
Statens helsetilsyn har det overordnede faglige tilsynet
med kommunens virksomhet i arbeids­ og velferdsforvalt­
ningen.
§ 11 Tilskudd fra staten
Staten skal yte årlig rammetilskudd til delvis dekning
av kommunens utgifter. Tilskuddene fordeles gjennom
inntektssystemet for kommunene etter regler fastsatt av
Kongen.
Kapittel 3 Generelle oppgaver
§ 12 Informasjon og generell forebyggende virksomhet
Kommunen skal gjøre seg kjent med innbyggernes le­
vekår, vie spesiell oppmerksomhet til trekk ved utviklin­
gen som kan skape eller opprettholde sosiale problemer,
og søke å finne tiltak som kan forebygge slike problemer.
Kommunen skal søke å legge forholdene til rette for
å utvikle og styrke sosialt fellesskap og solidaritet i
nærmiljøet.
Kommunen skal spre kunnskap om sosiale forhold og
tjenester i kommunen.
§ 13 Samarbeid med andre deler av forvaltningen
Kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltningen skal
medvirke til at sosiale hensyn blir ivaretatt av andre offent­
lige organer som har betydning for at formålet med loven
blir oppnådd.
Kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltningen skal
samarbeide med andre sektorer og forvaltningsnivåer når
dette kan bidra til å løse oppgavene som den er pålagt etter
denne loven. Som ledd i disse oppgavene skal kommu­
nen i arbeids­ og velferdsforvaltningen gi uttalelser og råd
og delta i den kommunale og fylkeskommunale planleg­
gingsvirksomheten og i de samarbeidsorganene som blir
opprettet.
Blir det påvist mangler ved de tjenester som andre deler
av forvaltningen skal yte til personer med et særlig hjel­
pebehov, skal kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen om nødvendig ta opp saken med rette vedkommende.
Er det uklarhet eller uenighet om hvor ansvaret ligger,
skal kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltningen søke
å klargjøre forholdet.
§ 14 Samarbeid med frivillige organisasjoner
Kommunen bør samarbeide med brukergruppenes or­
ganisasjoner og med frivillige organisasjoner som arbei­
der med de samme oppgavene som kommunen i arbeids­
og velferdsforvaltningen.
§ 15 Boliger til vanskeligstilte
Kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltningen skal
medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer
som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet.
§ 16 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand
Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for
kommunen i arbeids­ og velferdsforvaltningen i samsvar
med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialbe­
redskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige
beredskapsplaner.
Kommunen skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller
andre akutte situasjoner.
Em. 8. des. -- Voteringer
920 2009

Dersom forholdene tilsier det, skal kommunen yte bi­
stand til andre kommuner ved ulykker og andre akut­
te situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den
kommunen som har bistandsbehovet.
Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd,
skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon
for utgiftene, med mindre noe annet er avtalt.
Kapittel 4 Individuelle tjenester
§ 17 Opplysning, råd og veiledning
Kommunen skal gi opplysning, råd og veiledning som
kan bidra til å løse eller forebygge sosiale problemer. Kan
kommunen ikke selv gi slik hjelp, skal den så vidt mulig
sørge for at andre gjør det.
§ 18 Stønad til livsopphold
De som ikke kan sørge for sitt livsopphold gjennom
arbeid eller ved å gjøre gjeldende økonomiske rettigheter,
har krav på økonomisk stønad.
Stønaden bør ta sikte på å gjøre vedkommende selv­
hjulpen.
Departementet kan gi veiledende retningslinjer om
stønadsnivået.
§ 19 Stønad i særlige tilfeller
Kommunen kan i særlige tilfeller, selv om vilkårene
i § 18 ikke er tilstede, yte økonomisk hjelp til personer
som trenger det for å kunne overvinne eller tilpasse seg
en vanskelig livssituasjon.
§ 20 Bruk av vilkår
Det kan settes vilkår for tildeling av økonomisk stønad,
herunder at mottakeren i stønadsperioden skal utføre pas­
sende arbeidsoppgaver i bostedskommunen, se også § 21
tredje ledd og § 25.
Vilkårene må ha nær sammenheng med vedtaket. De
må ikke være uforholdsmessig byrdefulle for stønadsmot­
taker eller begrense hans eller hennes handle­ eller valg­
frihet på en urimelig måte. Vilkårene må heller ikke være
i strid med andre bestemmelser i loven her eller andre
lover.
§ 21 Stønadsformer
Økonomisk stønad gis som bidrag, lån, garanti for lån,
eller varer og tjenester.
Økonomisk stønad i form av lån bør vurderes i forhold
til om stønadsmottakeren vil bli i stand til å tilbakebetale
lånet.
Er stønaden gitt som lån eller garanti for lån, skal
vedtaket inneholde bestemmelser om lånevilkårene.
Hvis det på grunn av særlige forhold må antas at stø­
nadsmottakeren ikke vil bruke stønaden i samsvar med vil­
kår som er fastsatt etter § 20, kan det vedtas at stønaden
helt eller delvis skal gis i form av varer og tjenester.
§ 22 Utbetaling av stønad
Når det ikke er truffet vedtak som nevnt i § 21 fjerde
ledd, skal stønaden utbetales til den som har søkt om stø­
nad. Dersom stønaden skal komme flere til gode, kan det
bestemmes at den skal deles mellom dem.
§ 23 Følgen av at det er gitt uriktige opplysninger
Har noen fått utbetalt stønad fordi vedkommende, eller
noen som har handlet på vedkommendes vegne, forsettlig
eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har
fortiet opplysninger, kan det vedtas at bidraget skal beta­
les tilbake, eller at en avtale om lån eller garanti for lån
skal falle bort.
§ 24 Inndrivelse av lån og andre former for dekning
Krav på tilbakebetaling av lån er tvangsgrunnlag for
utlegg. Det samme er krav som er oppstått fordi kommu­
nen har innfridd et garantiansvar og tilbakebetalingskrav
som bygger på § 23.
§ 25 Refusjon i underholdsbidrag
Stønad som blir gitt i påvente av at søkeren får avgjort
krav om underholdsbidrag, kan gis på vilkår av at ret­
ten til underholdsbidrag skal overtas av kommunen. Kom­
munen kan la kravet om underholdsbidrag inndrive etter
de reglene som ellers gjelder for slike krav. Det samme
gjelder stønad som blir gitt fordi underholdsbidraget ikke
betales.
Folketrygdens refusjonsrett etter lov av 17. februar
1989 nr. 2 om bidragsforskott § 10 og etter folketrygdloven
§ 15­10 har fortrinnsrett overfor kommunens refusjonsrett
etter første ledd.
§ 26 Refusjon i ytelser fra folketrygden m.m.
Dersom en mottaker av økonomisk stønad med tilbake­
virkning får innvilget ytelser etter lov om folketrygd eller
lovene om krigspensjonering 13. desember 1946 nr. 21 og
22, kan kommunen kreve hel eller delvis refusjon i det
beløpet som skal etterbetales, til dekning av sine utlegg
til samme formål og for samme tidsrom. Er stønadsmot­
takeren gift, kan det kreves refusjon etter regelen i første
punktum også hos ektefellen så fremt stønaden er kommet
ektefellen til gode.
§ 27 Midlertidig botilbud
Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud
for dem som ikke klarer det selv.
§ 28 Rett til individuell plan
Den som har behov for langvarige og koordinerte tje­
nester, har rett til å få utarbeidet individuell plan. Pla­
nen skal utformes i samarbeid med tjenestemottakeren, jf.
§ 42.
Kommunen skal samarbeide med andre tjenesteytere
om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for den det
gjelder.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om hvem rettigheten gjelder for, og om planens innhold.
§ 29 Kvalifiseringsprogram
Kvalifiseringsprogram gjelder for personer i yrkesak­
tiv alder med vesentlig nedsatt arbeids­ og inntektsev­
Em. 8. des. -- Voteringer 921
2009

ne og ingen eller begrensede ytelser til livsopphold etter
folketrygdloven eller arbeidsmarkedsloven.
Rett til kvalifiseringsprogram forutsetter at
a) søkeren har gjennomgått en arbeidsevnevurdering,
b) tett og koordinert bistand gjennom deltakelse i pro­
grammet vurderes som hensiktsmessig og nødvendig
for å styrke vedkommendes mulighet for deltakelse i
arbeidslivet, og
c) arbeids­ og velferdsforvaltningen kan tilby et tilpasset
program.
For den tiden en person deltar i et kvalifiseringspro­
gram, har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad etter
bestemmelsene i § 35.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmel­
ser om retten til kvalifiseringsprogram og om bruken av
arbeidsevnevurderinger, herunder faglig innhold og meto­
de.
§ 30 Kvalifiseringsprogrammets innhold
Programmet skal inneholde arbeidsrettede tiltak og ar­
beidssøking og kan inneholde andre tiltak som kan være
med på å støtte opp under og forberede overgang til
arbeid.
Med andre tiltak menes opplæringstiltak, motivasjons­
trening, mestringstrening og lignende. Det kan settes av
tid til helsehjelp, opptrening, egenaktivitet mv.
Innholdet i programmet skal tilpasses den enkeltes
behov og forutsetninger.
Programmet skal være helårig og på full tid.
Programmet skal angi et hensiktsmessig starttidspunkt
basert på en individuell vurdering.
Ved gjennomført eller avbrutt program skal det utstedes
et deltakerbevis.
Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser
om programmets innhold.
§ 31 Iverksetting av programmet
Kommunen skal tilrettelegge og iverksette kvalifise­
ringsprogram for person som omfattes av bestemmelsene
i §§ 29 og 30 fra det tidspunktet kvalifiseringsprogrammet
angir, men senest innen seks måneder etter at søknad om
deltakelse har kommet inn.
§ 32 Programmets varighet
Programmet kan gis for en periode på inntil ett år og
kan etter en ny vurdering forlenges med inntil ett år. Pro­
grammet kan etter en særskilt vurdering forlenges utover
to år. Godkjent permisjon kommer i tillegg.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere ret­
ningslinjer for varighetsvurderingen.
§ 33 Individuell plan for deltakere i kvalifiseringsprogram
Deltakere i kvalifiseringsprogram har rett til indivi­
duell plan. Planen skal utformes i samarbeid med deltake­
ren, jf. § 42. Kommunens ansvar etter § 28 annet og tredje
ledd gjelder tilsvarende.
§ 34 Stans av kvalifiseringsprogrammet på grunn av
den enkeltes forhold
Kommunen kan stanse programmet for den enkelte
dersom det er saklig begrunnet i den enkeltes forhold,
herunder når deltakeren har tilbud om høvelig arbeid.
§ 35 Kvalifiseringsstønad
For den tiden en person deltar i kvalifiseringsprogram,
har vedkommende rett til kvalifiseringsstønad.
Kvalifiseringsstønaden skal på årsbasis være lik to gan­
ger folketrygdens grunnbeløp. Deltaker under 25 år mottar
2 / 3 stønad.
Antall stønadsdager hvert år settes til 260, slik at
stønaden per dag utgjør 1/260 av stønaden på årsbasis.
Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. De­
partementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om
tilleggets størrelse mv.
§ 36 Fravær og permisjon fra kvalifiseringsprogrammet
Ved fravær som ikke skyldes sykdom eller andre tvin­
gende velferdsgrunner, og som det ikke er gitt tillatelse til,
reduseres stønaden tilsvarende, jf. § 35.
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler
om fravær og permisjon.
§ 37 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og
arbeidsinntekt mv.
I den utstrekning en deltaker i kvalifiseringsprogram
har inntektsgivende arbeid, reduseres stønaden inkludert
barnetillegg tilsvarende, beregnet i forhold til antall timer
i inntektsgivende arbeid.
Inntil 50 prosent stilling kan kombineres med fortsatt
deltakelse i kvalifiseringsprogrammet. Summen av inn­
tektsgivende arbeid og andre aktiviteter innenfor program­
met skal minst utgjøre full tid, jf. § 30.
Stønaden reduseres ikke på grunn av mottatte barnebi­
drag.
§ 38 Samordning mellom kvalifiseringsstønad og
andre offentlige ytelser
Kvalifiseringsstønaden reduseres i den utstrekning
vedkommende har rett til dagpenger under arbeidsløshet,
sykepenger, eller foreldrepenger.
Dersom en deltaker i kvalifiseringsprogram deltar i til­
tak som utløser stønad til livsopphold etter arbeidsmar­
kedsloven, tilfaller stønaden kommunen.
Dersom en mottaker av kvalifiseringsstønad får etter­
betalt ytelser som nevnt i første ledd, kan kommunen kreve
hel eller delvis refusjon i det beløpet som skal etterbetales,
til dekning av sine utlegg til samme formål og for samme
tidsrom.
§ 39 Utbetaling av kvalifiseringsstønad
Utbetaling av kvalifiseringsstønad skjer etterskuddsvis
på grunnlag av registrert frammøte. Kommunen beslutter
hvordan og til hvilke tidspunkter utbetaling skal skje.
§ 40 Trekk i framtidige utbetalinger m.m.
Dersom en person har fått utbetalt høyere kvalifise­
ringsstønad enn det vedkommende har krav på, kan det
overskytende trekkes i framtidig stønad.
Dersom det er gitt uriktige opplysninger gjelder § 23
tilsvarende for kvalifiseringsstønad.
Em. 8. des. -- Voteringer
922 2009

Kapittel 5 Saksbehandlingen
§ 41 Anvendelse av forvaltningsloven
Forvaltningsloven gjelder med de særregler som er
fastsatt i loven her.
Avgjørelser om tildeling av sosiale tjenester skal regnes
som enkeltvedtak.
§ 42 Plikt til å rådføre seg med tjenestemottaker
Tjenestetilbudet skal så langt som mulig utformes i
samarbeid med tjenestemottaker. Det skal legges stor vekt
på hva vedkommende mener.
§ 43 Innhenting av opplysninger
Opplysninger skal så langt som mulig innhentes i sam­
arbeid med tjenestemottaker eller slik at vedkommende
har kjennskap til innhentingen.
I saker som gjelder tjenester etter denne loven, kan
kommunen kreve opplysninger fra andre offentlige orga­
ner. Like med offentlige organer regnes organisasjoner og
private som utfører oppgaver for stat, fylkeskommune eller
kommune. Har tjenestemottaker ikke samtykket i at opp­
lysningene blir innhentet, skal spørsmålet om opplysnin­
gene kan gis uten hinder av taushetsplikt, avgjøres etter de
taushetsbestemmelser som gjelder for avgiverorganet.
§ 44 Taushetsplikt
Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for kommu­
nen etter denne loven, har taushetsplikt etter forvaltnings­
loven §§ 13 til 13 e. Overtredelse straffes etter straffeloven
§ 121.
Taushetsplikten gjelder også fødested, fødselsdato, per­
sonnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og
arbeidssted. Opplysning om en tjenestemottakers opp­
holdssted kan likevel gis når det er klart at det ikke vil
skade tilliten til kommunen.
Opplysninger til andre forvaltningsorganer, jf. forvalt­
ningsloven § 13 b nr. 5 og 6, kan bare gis når dette er nød­
vendig for å fremme kommunen i arbeids­ og velferdsfor­
valtningens oppgaver, eller for å forebygge vesentlig fare
for liv eller alvorlig skade for noens helse.
Dersom et barns interesser tilsier det, kan fylkesman­
nen eller departementet bestemme at opplysninger skal
være undergitt taushetsplikt, selv om foreldrene har sam­
tykket i at de gjøres kjent.
§ 45 Opplysningsplikt til barnevernstjenesten
Personell som arbeider innenfor rammen av denne
loven skal i sitt arbeid være oppmerksom på forhold som
kan føre til tiltak fra barnevernstjenestens side.
Uten hinder av taushetsplikt skal personellet av eget
tiltak gi opplysninger til barnevernstjenesten, når det er
grunn til å tro at et barn blir mishandlet i hjemmet eller det
foreligger andre former for alvorlig omsorgssvikt, jf. lov
om barneverntjenester §§ 4­10 til 4­12, eller når et barn har
vist vedvarende alvorlige adferdsvansker, jf. samme lov
§ 4­24. Organene som er ansvarlige for gjennomføringen
av lov om barneverntjenester, kan også pålegge personellet
å gi slike opplysninger.
§ 46 Folkevalgt organs sammensetning i enkeltsaker
Dersom et folkevalgt organ etter kommunestyrets be­
slutning skal behandle saker vedrørende enkeltpersoner
etter denne lov, skal organet ha tre til fem medlemmer.
§ 47 Klage over kommunens vedtak
Enkeltvedtak som kommunen har truffet etter denne
loven, kan påklages til fylkesmannen.
§ 48 Fylkesmannens kompetanse i klagesaker
Fylkesmannen kan prøve alle sider av vedtaket. Når
det gjelder prøvingen av det frie skjønn, kan fylkesman­
nen likevel bare endre vedtaket når skjønnet er åpenbart
urimelig.
Dersom et vedtak som gir klageren medhold, ikke kan
settes i verk straks, kan fylkesmannen bestemme at det
straks skal settes i verk midlertidige tiltak som skal dekke
et øyeblikkelig behov.
§ 49 Avgjørelse av tvister
Oppstår det tvist mellom kommuner om ansvar etter
§ 3, kan kommunene kreve at fylkesmannen avgjør tvisten.
Departementet kan gi nærmere regler om behandlingsmå­
ten.
Kapittel 6 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
og endringer i andre lover
§ 50 Lovens ikrafttredelse
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Lovens bestemmelser om kvalifiseringsprogram og
kvalifiseringsstønad gjelder for den enkelte kommunen fra
det tidspunktet det er inngått avtale mellom Arbeids­ og
velferdsetaten og kommunen etter arbeids­ og velferds­
forvaltningsloven §§ 13 og 14, og felles lokalt kontor er
etablert. Fra 1. januar 2010 gjelder bestemmelsene for alle
landets kommuner.
§ 51 Overgangsbestemmelser
Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse for
vedtak som er truffet etter lover som blir opphevet ved
denne loven, og om saker som er under behandling etter
disse lovene.
§ 52 Endringer i andre lover
Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende
endringer i andre lover:
1. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v. oppheves § 4­5, kapittel 5 og kapittel 5A.
2. I lov 16. juni 2006 nr. 20 om arbeids­ og velferdsfor­
valtningen gjøres følgende endringer:
§ 1 første punktum skal lyde:
Formålet med loven er å legge til rette for en effek­
tiv arbeids­ og velferdsforvaltning, tilpasset den enkeltes
og arbeidslivets behov og basert på en helhetlig og sam­
ordnet anvendelse av arbeidsmarkedsloven, folketrygdlo­
ven, lov §§ [...] om sosiale tjenester i arbeids­ og velferds­
Em. 8. des. -- Voteringer 923
2009

forvaltningen og andre lover som forvaltes av arbeids­ og
velferdsforvaltningen.
§ 13 andre ledd første punktum skal lyde:
Kontoret skal ivareta oppgaver for etaten og kommu­
nens oppgaver etter lov [...]om sosiale tjenester i arbeids­
og velferdsforvaltningen.
§ 16 første ledd skal lyde:
Taushetsplikt etter denne loven eller etter lov [...]om so­
siale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen er ikke
til hinder for at opplysninger er tilgjengelig for andre an­
satte innen kontoret i den utstrekning som trengs for en
hensiktsmessig arbeids­ og arkivordning, blant annet til
bruk ved veiledning i andre saker.
3. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om pasientrettigheter skal
§ 8­2 første ledd lyde:
Staten skal sørge for at det er et pasient­ og brukerom­
bud i hvert fylke. Pasient­ og brukerombudets arbeidsom­
råde omfatter statlige spesialisthelsetjenester og kommu­
nale helse­ og sosialtjenester. Med kommunale helse­ og
sosialtjenester menes i dette kapittelet helsetjenester etter
lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommu­
nene, med unntak av lovens kapittel 4a, og sosialtjenes­
ter etter lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester
m.v.
4. I lov 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning skal
§ 6­2 nr. 1 bokstav b lyde:
b) pensjon, introduksjonsstønad etter introduksjonsloven,
kvalifiseringsstønad etter lov [...] om sosiale tjenes­
ter i arbeids­ og velferdsforvaltningen, føderåd i jord­
og skogbruk, livrente som ledd i pensjonsordning i
arbeidsforhold, engangs­ og avløsningsbeløp for slike
ytelser, underholdsbidrag, fødselspenger, omsorgspen­
ger ved adopsjon, dagpenger under arbeidsløshet, sy­
kepenger o.l. ytelser som skal regnes som skattepliktig
inntekt for mottakeren,
5. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 4­6 første ledd annet punktum femte strekpunkt
skal lyde:
ulønnet arbeid som pålegges etter lov [...]om sosiale
tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltningen,
§ 14­13 første ledd bokstav g skal lyde:
g) deltar på heltid i kvalifiseringsprogram etter lov [...]
om sosiale tjenester i arbeids­ og velferdsforvaltnin­
gen,
§ 13­11 andre ledd skal lyde:
Medlemmer som er pålagt å utføre arbeidsoppga­
ver etter lov [...]om sosiale tjenester i arbeids­ og vel­
ferdsforvaltningen § 20, er yrkesskadedekket under slikt
arbeid.
§ 22­6 første ledd første punktum skal lyde:
Dersom en person ikke er i stand til å disponere ytelsen
selv på grunn av sinnslidelse, psykisk utviklingshemning,
alvorlig mental svekkelse, hjerneskade, eller misbruk av
berusende eller bedøvende midler, kan ytelsen utbetales
til en annen person eller til et Nav­kontor.
§ 23­2 femte ledd annet punktum skal lyde:
Det skal heller ikke betales arbeidsgiveravgift av in­
troduksjonsstønad etter introduksjonsloven eller kvalifise­
ringsstønad etter lov [...]om sosiale tjenester i arbeids­ og
velferdsforvaltningen.
§ 23­3 andre ledd nr. 2 bokstav f skal lyde:
f) kvalifiseringsstønad etter lov [...] om sosiale tjenester
i arbeids­ og velferdsforvaltningen.
Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de øns­
ker å stemme imot.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble bifalt med 79 mot 24 stem­
mer.
(Voteringsutskrift kl. 20.33.17)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble bifalt med
80 mot 24 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.33.46)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Under debatten er det satt fram to for­
slag. Det er forslagene nr. 1 og 2, fra Robert Eriksson på
vegne av Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge frem en sak for
Stortinget med vurdering av situasjonen for enslige
forsørgere sammenlignet med foreldrepar sett i lys av
utviklingen siden overgangsstønaden ble innført.»
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens
§ 30 fjerde ledd å føre opp på dagsordenen som egen sak
i et senere møte.
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
Em. 8. des. -- Voteringer
924 2009

l o v
om endringer i folketrygdloven mv. (oppheving
av reglene om inntektsprøving for 69­åringer mv.)
I
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres
følgende endringer:
§ 8­12 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Til et medlem mellom 67 og 70 år som mottar alders­
pensjon, ytes sykepenger i 60 sykepengedager, se § 8­51.
§ 8­33 tredje ledd skal lyde:
Feriepengene utgjør 10,2 prosent av de sykepengene
som gir rett til feriepenger. For arbeidstakere som har fylt
59 år i opptjeningsåret, forhøyes prosentsatsen til 12,5.
§ 8­51 skal lyde:
§ 8­51 Medlem med alderspensjon
Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mot­
tar alderspensjon etter kapittel 19. Til et medlem mel­
lom 67 og 70 år som mottar alderspensjon, ytes det like­
vel sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her dersom
inntektsgrunnlaget overstiger to ganger grunnbeløpet.
Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepenge­
grunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet
har i tillegg til pensjonen.
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 60 sykepengeda­
ger.
§ 9­6 femte ledd første punktum skal lyde:
Selv om den ene av foreldrene er alene om den daglige
omsorgen, kan stønadsdagene fordeles mellom foreldrene
i forhold til omfanget av avtalt samvær.
§ 15­7 første ledd skal lyde:
Årlig overgangsstønad utgjør to ganger grunnbeløpet.
§ 19­4 andre og tredje ledd oppheves.
§ 19­6 andre, tredje og fjerde ledd oppheves.
§ 21­4 c femte ledd skal lyde:
Reglene om bevisfritak i tvisteloven §§ 22­8 og 22­9
gjelder tilsvarende ved anvendelsen av bestemmelsene i
§ 21­4 og § 21­4 a første ledd.
§ 21­12 nytt femte og sjette ledd skal lyde:
Fristen for klage og anke er seks uker, også i saker som
nevnt i fjerde ledd.
Et vedtak etter folketrygdloven kan ikke bringes inn for
de alminnelige domstolene før mulighetene til å klage og
anke er nyttet fullt ut.
II
I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosial­
tjenesteloven og i enkelte andre lover skal punkt IV nytt
tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlet for alle
kommuner fra 1. januar 2010.
Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.
III
I lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folke­
trygdloven og i enkelte andre lover (arbeidsavklaringspen­
ger, arbeidsevnevurderinger og aktivitetsplaner) avsnitt I
skal andre ledd i endringen av folketrygdloven § 11­16
lyde:
Minste årlige ytelse er to ganger grunnbeløpet.
IV
Ikrafttredelse
Endringene i folketrygdloven §§ 9­6, 21­4 c og 21­12
trer i kraft straks. Endringene i folketrygdloven § 15­7 og
i lov 19. desember 2008 nr. 106 om endringer i folke­
trygdloven mv. § 11­16 trer i kraft 1. mai 2010. De øvrige
endringene trer i kraft 1. januar 2010.
Presidenten: Til II foreligger det et avvikende forslag,
nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
«I lov 26. oktober 2007 nr. 97 om endringer i sosi­
altjenesteloven og i enkelte andre lover skal punkt IV
nytt tredje punktum lyde:
Uavhengig av annet punktum gjelder kapitlets
§§ 5A­1 til og med 5A­6 for alle kommuner fra
1. januar 2010.»
Det voteres først alternativt mellom forslaget fra Frem­
skrittspartiet og komiteens innstilling under II, deretter
over innstillingens I, III og IV.
Vo t e r i n g :
1. Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling
under II og forslaget fra Fremskrittspartiet ble innstil­
lingen bifalt med 79 mot 24 stemmer
(Voteringsutskrift kl. 20.34.54)
2. Komiteens innstilling under I, III og IV ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 12
Komiteen hadde innstilt til Stortinget å gjøre slikt
vedtak til
Em. 8. des. -- Voteringer 925
2009

l o v
om endringar i lov om Statens pensjonsfond
I
I lov 21. desember 2005 nr. 123 om Statens pensjons­
fond blir det gjort følgjande endringar:
§ 2 skal lyde:
§ 2. Statens pensjonsfond forvaltes av Finansdepar­
tementet. Fondet består av Statens pensjonsfond utland
(SPU)og Statens pensjonsfond Norge (SPN).
Statens pensjonsfond utland plasseres som innskudd på
konto i Norges Bank. Motverdien forvaltes etter nærmere
regler fastsatt av departementet, jf. § 7.
Statens pensjonsfond Norge plasseres som et kapital­
innskudd i Folketrygdfondet. Motverdien forvaltes etter
nærmere regler fastsatt av departementet, jf. § 7.
§ 3 skal lyde:
§ 3. Inntekter i Statens pensjonsfond utland er netto
kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten som blir
overført fra statsbudsjettet, netto finanstransaksjoner knyt­
tet til petroleumsvirksomheten og avkastningen fra fondets
plasseringer.
Netto kontantstrømmen fra petroleumsvirksomheten ut­
gjør bruttoinntektene i tredje ledd fratrukket utgiftene i
fjerde ledd.
Følgende bruttoinntekter inngår i kontantstrømmen fra
petroleumsvirksomheten:
1. de samlede skatte­ og avgiftsinntekter som innkreves
ifølge lov 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av un­
dersjøiske petroleumsforekomster m.v. og lov 29. no­
vember 1996 nr. 72 om petroleumsvirksomhet
2. avgifter som innkreves etter lov 21. desember 1990
nr. 72 om avgift på utslipp av CO 2 i petroleumsvirk­
somhet på kontinentalsokkelen
3. avgiftsinntekter ved utslipp av NO x i petroleumsvirk­
somhet på kontinentalsokkelen
4. driftsinntekter og andre inntekter fra statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
5. statlige inntekter på nettooverskuddsavtaler i enkelte
utvinningstillatelser
6. utbytte fra Statoil ASA
7. overføringer fra Petroleumsforsikringsfondet
8. statens inntekter i forbindelse med fjerning eller annen
disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
9. inntekter fra salg av andeler som ledd i Statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten.
Følgende utgifter skal trekkes fra bruttoinntektene i
tredje ledd:
1. direkte investeringer i statens direkte økonomiske en­
gasjement i petroleumsvirksomheten
2. driftsutgifter og andre direkte utgifter i statens direkte
økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten
3. statens utgifter til Petroleumsforsikringsfondet
4. statens utgifter i forbindelse med fjerning eller annen
disponering av innretninger på kontinentalsokkelen
5. kjøp av andeler som ledd i Statens direkte økonomiske
engasjement i petroleumsvirksomheten.
Netto finanstransaksjoner knyttet til petroleumsvirk­
somheten utgjør summen av brutto inntekter ved statlig
salg av aksjer i Statoil ASA, fratrukket statlig kjøp av ak­
sjer i Statoil ASA definert som markedsprisen staten be­
taler for aksjene og fratrukket statlig kapitalinnskudd i
Statoil ASA og selskap som ivaretar statens interesser
i petroleumsvirksomheten, samt finanstransaksjoner knyt­
tet til selskaper i petroleumsvirksomheten hvor staten har
eierinteresser.
§ 4 skal lyde:
Inntekter i Statens pensjonsfond Norge er avkastningen
av de forvaltede midlene.
§ 8 andre ledd blir oppheva.
II
Lova tek til å gjelde straks.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og
loven i sin helhet.
Vo t e r i n g :
Lovens overskrift og loven i sin helhet ble enstemmig
bifalt.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli ført opp til andre
gangs behandling i et senere møte i Stortinget.
Votering i sak nr. 13
Komiteen hadde innstilt:
Stortinget samtykker til å sette i kraft en overenskomst
om utveksling av opplysninger i skattesaker med tilhø­
rende protokoll mellom Norge og Bermuda, undertegnet i
Washington 16. april 2009, med tilleggsoverenskomster.
Vo t e r i n g :
Komiteens innstilling ble enstemmig bifalt.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Kris­
Em. 8. des. -- Voteringer
926 2009

telig Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 26. november
2009:
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt i frivillige organisasjoner til 8 000 kroner
pr. ansatt.»
Venstre har varslet at de vil støtte forslaget subsi­
diært.
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Kristelig Folkeparti ble med 79
mot 25 stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.37.03)
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre
fremsatt i Stortingets møte 26. november 2009:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­
gets mange forslag vurderes under ett og der aktuel­
le virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng før
man iverksetter forslag om fradragsnekt.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 85 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.37.41)
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Tore Sanner på vegne av Høyre og Venstre
fremsatt i Stortingets møte 26. november 2009:
«Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stor­
tinget med en egen sak der Skatteunndragelsesutval­
gets mange forslag vurderes under ett og der aktu­
elle virkemidler og beløpsgrense ses i sammenheng
før man iverksetter forslag om ansvarliggjøring av
kjøper.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre og Venstre ble med 85 mot 19
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.38.14)
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortingsre­
presentant Jan Tore Sanner på vegne av Høyre fremsatt i
Stortingets møte 26. november 2009:
«Stortinget ber Regjeringen heve grensen for lønns­
oppgaveplikt og dermed grensen for skattefrihet opp til
6 000 kroner for private arbeidsoppdrag i tilknytning
til betalerens hjem og fritidsbolig.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Høyre ble med 86 mot 17 stemmer ikke
bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.38.48)
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig
Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 26. november 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fastsette en endrings­
forskrift til forskrift av 19. november 1999 nr. 1158 For­
skrift til skatteloven, som opphever regelen om maksi­
mal timesats på 500 kroner og maksimal antall timer
per år for egne ansatte på 1 850 timer fra og med
1. januar 2010.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 98 mot 6
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.22)
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det voteres over forslag fra stortings­
representant Hans Olav Syversen på vegne av Kristelig
Folkeparti fremsatt i Stortingets møte 26. november 2009:
«Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om
endringer i eiendomsskatteloven som gjør det enklere
for kommunene å ta sosiale hensyn i forbindelse med
utskriving av eiendomsskatt.»
Vo t e r i n g :
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 97 mot 7
stemmer ikke bifalt.
(Voteringsutskrift kl. 20.39.55)
Em. 8. des. -- Voteringer 927
2009

S a k n r . 2 0 [20:40:07]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 20.41.
Em. 8. des. -- Referat
928 2009