Møte onsdag den 2. desember 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 22):
1. Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
2. Referat
S a k n r . 1 [10:01:32]
Spørretime
-- muntlig spørretime
-- ordinær spørretime
Muntlig spørretime
Presidenten: Stortinget mottok mandag meddelelse
fra Statsministerens kontor om at statsminister Jens Stol­
tenberg vil møte til muntlig spørretime.
Statsministeren er til stede, og vi er klare til å starte
den muntlige spørretimen.
De representanter som i tillegg til de forhåndspåmeldte
ønsker å stille hovedspørsmål, bes om å reise seg.
Vi starter da med første hovedspørsmål, fra represen­
tanten Siv Jensen.
Siv Jensen (FrP) [10:02:13]: Per 31. oktober innevæ­
rende år bor det 19 858 asylsøkere i norske mottak. An­
tallet har økt hver eneste måned under den sittende re­
gjering. I september 2008 lanserte Regjeringen 13 såkalte
innstrammingstiltak. Den 10. juni 2009 lanserte daværen­
de statsråd Dag Terje Andersen flere innstrammingstiltak,
bl.a. at det skulle opprettes omsorgssentre i Afghanistan
for den økende strømmen av enslige mindreårige asylsø­
kere som kommer til Norge. Sistemann ut var Knut Stor­
berget, som i et stort intervju i Dagsavisen på mandag
også lanserte nye innstramminger. Det han sa, var -- og jeg
siterer:
«Vi ser på tiltak for å stramme inn til enhver tid.»
Mitt spørsmål til statsministeren er: Når har Regje­
ringen tenkt å slutte å se på denne problemstillingen og
begynne å handle? Eller er det slik at Regjeringen også
på dette området driver dobbeltkommunikasjon, hvor den
gjennom norske medier fra tid til annen forsøker å bero­
lige det norske folk med at Regjeringen faktisk har tenkt
å stramme inn, men at den -- når det kommer til stykket --
lar være å iverksette nødvendige innstrammingstiltak for
å få bukt med asyltilstrømmingen? Det er et faktum at Re­
gjeringen i sine prognoser for neste år anslår at det skal
komme minst like mange asylsøkere til Norge som i in­
neværende år, som altså er rekordåret for tilstrømming av
asylsøkere til Norge.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:04:17]: Regjerin­
gen har iverksatt tiltak og kommer til å iverksette tiltak for
å redusere antall ankomster av mennesker som ikke har
krav på opphold i Norge.
Vi skal føre en konsekvent og rettferdig flyktning­ og
asylpolitikk. Det betyr at vi skal føre en politikk der de
som trenger beskyttelse i henhold til asylinstituttet, skal få
opphold, men der de som ikke har behov for beskyttelse,
ikke skal få opphold. Det er en politikk vi nå følger opp,
og der vi iverksetter tiltak. Det er allerede iverksatt en god
del tiltak. Det har bidratt til at den sterke veksten vi så i
antallet asylankomster, har flatet ut, og etter hvert regner
jeg også med at vi kommer til å se en nedgang. Mange
av tiltakene er allerede iverksatt. Noen av tiltakene vil bli
iverksatt i løpet av det kommende året -- f.eks. en ytterli­
gere styrking av Politiets utlendingsenhet og flere nye po­
litistillinger, bl.a. til Østfold, for ytterligere å øke antallet
grensenære kontroller og ytterligere å kunne øke antallet
uttransporteringer.
Hvor mange som kommer til Norge, avhenger både av
vår egen politikk og av situasjonen ute i verden. Det er
begrenset hva vi kan gjøre med situasjonen ute i verden,
men egen politikk kan vi endre. Det er fremmet forslag,
det er gjennomført forslag, og i Soria Moria­erklæringen
varsler vi ytterligere forslag. Hele poenget er at hvis vi sør­
ger for at de som ikke har krav på opphold, ikke får opp­
hold og blir uttransportert, er det også mye lettere å stille
opp for, gi beskyttelse til og ta godt imot de som har krav
på opphold -- de som skal tas imot med respekt og på en
ordentlig måte i Norge.
Siv Jensen (FrP) [10:06:04]: Det statsministeren nå
nettopp sa, har han jo sagt mange ganger tidligere. Der­
for vil jeg utfordre ham på å være litt mer konkret. Siden
han spesifikt nevner at flere av de tiltakene Regjeringen
har iverksatt, har virket, vil jeg gjerne vite hvilke tiltak
Regjeringen har iverksatt som faktisk har hatt effekt på
flyktningstrømmen til Norge.
Så vil jeg gjerne vite hvilke nye tiltak Regjeringen plan­
legger å komme med, og når Stortinget kan forvente å
kunne få disse til behandling.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:06:40]: Det er
helt riktig at det jeg sa nå, har jeg sagt mange ganger før.
Jeg mener at det er en fordel at jeg sier det samme når jeg
får det samme spørsmålet, og ikke svarer ulikt fra gang til
gang. Jeg kommer til å fortsette å gjøre det.
Når det så gjelder konkrete tiltak, er det iverksatt en
lang rekke konkrete tiltak. Det handler bl.a. om både økte
bevilgninger til politiet for å iverksette flere uttranspor­
teringer -- antallet uttransporteringer øker -- og flere stil­
linger til politiet for å kunne trappe opp de grensenære
kontrollene. De grensenære kontrollene har økt i år, og
kommer til å øke ytterligere neste år. Det handler om å
få på plass et identifikasjonssenter; det arbeidet er nå satt
i gang. Det betyr at det blir mye lettere å identifisere og
få ned antallet asylsøkere vi ikke vet hvem er, og dermed
kunne få en raskere og bedre saksbehandling. Det hand­
ler om å styrke saksbehandlingen i UDI, og det handler
om å få til samarbeid med flere land, slik at vi får raskere
uttransporteringer.
2. des. -- Muntlig spørretime 635
2009

Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgings­
spørsmål -- først Per­Willy Amundsen.
Per­Willy Amundsen (FrP) [10:08:01]: Program­
erklæringens tid burde være forbi. Det er snart 14 måneder
siden på dagen at Regjeringen lanserte den såkalte inn­
strammingen i asylpolitikken. Man burde snart kunne for­
vente å se handling og resultater av handling, men så langt
er det kun programerklæringen som har regjert banen. Det
har man altså fortsatt med ved gjentatte anledninger.
Norge setter i år igjen ny rekord i antall asylsøkere.
Vi ligger fremdeles på verdenstoppen i forhold til innbyg­
gertall. Den 1. januar får vi en ny utlendingslov som re­
presenterer en liberalisering på mange områder av norsk
asylpolitikk. Det er altså midt oppi denne situasjonen at
Regjeringen snakker om innstramminger fremdeles. Re­
gjeringen tror ikke engang selv på sine egne innstrammin­
ger. Det kan man lese ut fra budsjettdokumentene.
Mitt spørsmål til statsministeren er følgende: Var de
såkalte asylinnstrammingene kun populistiske utspill i an­
ledning valgkampen? Handlet dette om retorikk og ikke
om politikk?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:09:10]: Svaret på
det spørsmålet er nei. Det handlet om konkrete tiltak som
allerede er iverksatt. Flere forskrifter er endret, lovvedtak
er lagt fram, bevilgningsforslag er lagt fram og til dels også
vedtatt, flere stillinger er kommet på en lang rekke om­
råder for å redusere antallet ankomster av mennesker som
ikke har krav på opphold, og for å øke uttransporteringen
av dem som ikke har fått opphold. Og det iverksettes, det
blir det gjort noe med nå. Det har bidratt til at økningen
i antallet asylankomster har flatet ut. Vi legger også opp
til at vi etter hvert kan se en nedgang. Vi er opptatt av å
gjøre dette både fordi vi er opptatt av at det ikke skal være
mennesker i Norge som ikke har krav på opphold her, og
også for å kunne ta godt imot dem som faktisk har krav
på opphold i Norge. Begge deler er viktige.
Jeg redegjorde i mitt forrige svar for at flere politistil­
linger, mer uttransportering og et eget lovforslag som skal
gi økt hjemmel til bruk av frihetsberøvelse, skal kunne
hindre at folk som ikke har krav på beskyttelse, er her i
Norge.
Presidenten: Trond Helleland -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Trond Helleland (H) [10:10:21]: I gårsdagens Adres­
seavisen står det at 3 400 personer sitter på asylmottak,
men har fått vedtak om å bli sendt hjem. Dette koster flere
hundre millioner kr i året. Samtidig vet vi at den store
budsjettvinneren i neste års statsbudsjett er UDI, som øker
sitt budsjett fra 3 til 4,5 milliarder kr, altså en økning på
50 pst. Dette tyder ikke på at Regjeringen har tenkt å legge
opp til en veldig mye strammere asylpolitikk.
Når statsråd Storberget sier at han må føre en asylpo­
litikk som ligner på den våre konservativt styrte naboland
fører, har jeg lyst til å spørre statsministeren: Hva vil Re­
gjeringen gjøre for å få en raskere retur av grunnløse asyl­
søkere, og når kan vi se en omlegging i asylpolitikken i
tråd med det bl.a. Danmark har?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:11:17]: For det
første sitter det altfor mange mennesker i norske asylmot­
tak som ikke skal være i Norge. Det er en dobbel grunn
til å bidra til å redusere antall ankomster av folk som ikke
har krav på beskyttelse, fordi det er ikke bra for dem at
de kommer til Norge. De er mange måneder, kanskje år, i
mottak, og så returneres de. Det er et problem for dem, og
det er et problem for Norge. Det blir altså iverksatt betyde­
lige tiltak. Jeg har allerede vist til at antallet uttransporte­
ringer øker betydelig, at grensenære kontroller øker bety­
delig, at saksbehandlingskapasiteten i UDI øker betydelig,
og at vi nå er i gang med å opprette et eget identifikasjons­
senter for å kunne få en raskere og bedre saksbehandling,
og raskere og bedre retur.
Vi har hatt en veldig sterk økning i antallet enslige
mindreårige asylsøkere, spesielt fra Afghanistan. Noe av
det viktigste vi nå gjør, er å bevilge penger -- jeg tror det er
30 mill. kr i budsjettet for 2010 -- til å opprette et senter i
Afghanistan der enslige mindreårige asylsøkere kan få om­
sorg og tilsyn, og med dette altså redusere tilstrømmingen
av enslige mindreårige asylsøkere til Norge.
Presidenten: Geir Jørgen Bekkevold -- til oppfølgings­
spørsmål.
Geir Jørgen Bekkevold (KrF) [10:12:31]: Når det
kommer et økt antall mennesker som søker asyl i Norge,
øker også presset på mottakssystemet vårt. Den siste tiden
har både Aftenposten og Dagsavisen fokusert på disse ven­
temottakene, bl.a. på Fagerli og i Lier, hvor det rapporteres
om til dels alvorlige episoder. Jeg siterer fra Aftenposten:
«En ung asylsøker drapstruet legen sin og en politi­
mann. En annen smadret TV­ene. En tredje forsøkte å
tenne på oppholdsrommet. En fjerde kuttet seg opp og
brukte blodet til å skrive hatmeldinger om Norge på
veggen.»
Meningen med disse ventemottakene er jo at de skal
motivere asylsøkere som har fått avslag på sine søkna­
der, til å reise til hjemlandet. Mener statsministeren at de
forhold som avdekkes på ventemottakene, motiverer til
frivillig retur?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:13:23]: Jeg er helt
sikker på at det er mye ved forholdene på ventemottakene
som kan bli bedre. Det er ofte fortvilte mennesker, men­
nesker i en vanskelig situasjon som er der, mennesker som
har fått avslag på opphold, og som skal ut. Vi jobber med
å bidra til en mer frivillig retur. Vi har strammet inn f.eks.
på reglene når det gjelder familieetablering og når det gjel­
der krav til økonomisk forsørgelse ved opphold, og, som
jeg sier, vi har også økt antallet uttransporteringer kraftig
ved hjelp av politiet. Alt er bidrag til å forsøke å redusere
presset på antall mennesker som er i ventemottak, og som
dermed bidrar til å bedre forholdene på ventemottakene.
Presidenten: Abid Q. Raja -- til oppfølgingsspørsmål.
2. des. -- Muntlig spørretime
636 2009

Abid Q. Raja (V) [10:14:14]: Mennesker i sin beste
alder, arbeidsfør alder, passiviseres, og energien dreneres
ut av dem mens de år etter år sitter bare og venter og glor
i veggen.
19. august sa Jonas Gahr Støre i en NRK­debatt at
selvsagt skal alle asylsøkere ha rett til å jobbe, selvsagt
skal alle ha rett til jobb, lov til å jobbe. Er statsministeren
enig med utenriksministeren, og når vil eventuelt Regje­
ringen gi alle asylsøkere i Norge rett til å jobbe så lenge
de befinner seg innenfor Norges grenser?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:14:50]: Regjerin­
gen mener ikke at man skal gi alle dem som søker asyl,
spesielt ikke dem som har fått avslag på opphold, rett til
arbeid i Norge, simpelthen fordi det kan stimulere an­
tall ankomster. Det kan gjøre det enda mer motiverende å
komme til Norge. Vi ønsker jo nettopp å stimulere til at
færre som ikke trenger beskyttelse, kommer til Norge. Vi
ønsker at flere av dem som er her og som ikke trenger be­
skyttelse, skal returnere frivillig. Det er derfor vi begren­
ser adgangen til å arbeide, fordi det simpelthen vil gjøre
det mer fordelaktig å være i Norge.
Jeg kan forstå at noen er uenig i det, men Regjeringens
politikk er veldig klar. Vi står fast på det som har vært vår
politikk hele tiden.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Erna Solberg (H) [10:15:51]: Partilederen i SV, Kris­
tin Halvorsen, brukte helgen til å oppsummere den siste
måneden Regjeringen har hatt, og hun gjorde det ved å si
at november måned neppe kunne være den beste måneden
denne regjeringen har hatt.
November måned har vært dominert av to politiske
saker: den ene en debatt om biodiesel, primært mellom
regjeringspartiene, den andre om statsministerens initia­
tiv knyttet til sykelønn og starten på en debatt om kan­
skje den viktigste og største utfordringen vi har, at for
mange mennesker havner utenfor vårt arbeidsliv, og at for
mange mennesker bruker sykelønn som en transport over
til uføretrygd. Vi har noen store utfordringer på dette.
Mottakelsen som statsministerens regjeringspartnere
har gitt de forslagene som statsministeren har skissert,
har vært litt spesiell. Avisene har skrevet at Karin Ander­
sen «slakter» statsministerens forslag, karakteriserer dem
som meningsløse eller som dårlige ideer. Man har altså i
regjeringspartiene gått rett i skyttergravene i den offentli­
ge debatten om noen av de viktigste utfordringene vi står
overfor, nemlig hvordan vi skal begrense utviklingen av
at flere bruker sykelønn som en transportetappe før man
havner utenfor arbeidslivet i fremtiden.
Jeg skulle gjerne likt å høre statsministeren si hvor­
dan Regjeringen har tenkt å komme opp av skyttergrave­
ne sine i sykelønnssaken, hvis debattonen er slik at man
karakteriserer statsministerens initiativ som meningsløse.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:17:48]: For det
første er jeg helt enig med Kristin Halvorsen i at november
2009 ikke har vært den beste måneden for denne regjerin­
gens arbeid. Nå kan jo ikke alle måneder være den beste
måneden, og vi har hatt såpass mange andre gode måne­
der at vi håndterer nok også november 2009. Og spesielt
er det jo en fordel at det er gode måneder når det er valg,
og så får vi håndtere de andre månedene deretter.
For det andre er det slik at det som har skjedd nå, er
at vi har fått en veldig viktig debatt om sykelønn. Det er
en viktig debatt, og det er en komplisert debatt, fordi ut­
gangspunktet for den debatten fra Regjeringens side for
det første er at det ikke skal være noen tvil om at det skal
være full lønn under sykdom. Er man syk, skal man ha
full lønn. Og jeg mener faktisk mer enn det: Man skal ikke
skamme seg, man skal ikke føle at det er noe feil at man
får full lønn under sykdom, for det er en viktig del og noe
av det fineste ved det norske velferdssamfunnet at man har
trygghet under sykdom og ved uførhet. Så det skal folk
ta imot med rak rygg og være stolte over at vi lever i et
samfunn der man får full lønn under sykdom.
Det andre som er viktig i denne debatten, er at én viktig
grunn til at det er høyt sykefravær i Norge sammenlignet
med mange andre land, er at vi har mange i jobb. Det er
en stor styrke ved Norge at veldig mange mennesker er i
yrkesaktivitet, men det er også noe av forklaringen på at
vi har høyere sykefravær. Den enkleste måten å redusere
sykefraværet på, er jo å redusere sysselsettingen. Men det
er mye bedre å ha høy sysselsetting og høyt sykefravær
enn lav sysselsetting og lavt sykefravær. Vår utfordring er
derfor å beholde høy sysselsetting og samtidig greie å få
ned sykefraværet. Der har vi innledet en dialog med par­
tene i arbeidslivet. Regjeringen står samlet bak at vi skal
ha den dialogen, og så får vi bruke tid, bruke kunnskap,
lytte og drøfte og så komme fram til tiltak som kan bidra
til å redusere sykefraværet, slik vi også tidligere har fått
til i dialog med partene i arbeidslivet.
Erna Solberg (H) [10:19:50]: Jeg forstår at statsmi­
nisteren ikke vil svare på hva han føler når hans egne sam­
arbeidspartnere karakteriserer hans forslag som menings­
løse.
Vi har tilbudt oss å samarbeide om dette temaet. Vi har
tilbudt det fordi vi mener at sykelønn ikke bare dreier seg
om dem som er ute ett år på sykelønn, men det er denne
transportetappen der folk ramler utenfor. Det er riktig at vi
har høy sysselsetting i Norge, men det er altså 22 pst. av
dem som er i arbeidsfør alder, som står utenfor arbeidslivet
på en eller annen måte. Årsakene til dette kan være flere.
Vi har påpekt at én av grunnene er manglende basiskom­
petanse, som gjør at voksne i vårt kompliserte samfunn
ramler raskere ut. Ventetidene på sykehusene, mangelen
på habilitering og rehabilitering er andre årsaker, men også
selve sykelønnsutformingen og måten vi håndterer folk
gjennom Nav­systemet på, bidrar til sykeliggjøring.
Mitt spørsmål til statsminister Stoltenberg er da: Er
statsministeren villig til å gå i en åpen dialog med oppo­
sisjonen knyttet til spørsmål om å få sykefraværet ned og
hindre at flere ramler utenfor arbeidslivet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:20:57]: Erfarin­
gene fra det vi fikk til i 2001, og de tiltakene som ble iverk­
2. des. -- Muntlig spørretime 637
2009

satt etter det, var jo at ikke minst tiltak som handlet om
aktivitet overfor den sykmeldte, bruk av gradert sykmel­
ding -- den type tiltak -- bidrog til å redusere sykefraværet.
Det gjorde at det faktisk først gikk ned og så var ganske
stabilt. Det urovekkende -- spesielt i år -- er at nå har syke­
fraværet begynt å øke igjen, og forskerne er i hvert fall i
tvil og til dels dypt uenige om forklaringene på hvorfor vi
ser denne økningen.
Den dialogen Regjeringen nå har, er med partene i
arbeidslivet. Det er veldig viktig at partene føler at vi
er i reell dialog med dem, at det er drøftinger, samta­
ler, og så vil vi komme til Stortinget med de forslag og
de endringer som vil kreve stortingsbehandling. Mange
tiltak vil kanskje ikke kreve stortingsbehandling, andre
vil kreve det, enten det nå er bevilgningsforslag, eventu­
elt lovendringsforslag, hvis det er den type forslag som
kommer.
Vi skal selvsagt også se på de forslagene som opposi­
sjonen har kommet med, men dialogen må skje på en ryd­
dig måte med partene i arbeidslivet, og vi har lang tradisjon
i Norge for den type dialog.
Presidenten: Det blir anledning til fire oppfølgings­
spørsmål -- først Torbjørn Røe Isaksen.
Torbjørn Røe Isaksen (H) [10:22:17]: Jeg har lyst til
å gi statsministeren et lite klapp på skulderen og si at jeg
synes overhodet ikke statsministerens forslag var menings­
løse. Jeg synes det var gode og viktige forslag, og jeg synes
også at det er bra at han nevner stikkordet «aktivitet».
Vi vet at ungdomsledigheten øker. Vi vet at sykefra­
været blant unge øker, og i går kunne vi se på NRK at det
blir stadig flere unge sosialklienter. Mange av dem opp­
lever en hverdag hvor de gjennom flere år ikke hører noe
fra arbeidsgiverne, ikke får tilbud om jobb, ikke får opp­
følging fra sosialkontoret -- ikke får aktivitet i det hele tatt.
Det er en fallitterklæring for velferdssamfunnet vårt.
Spørsmålet mitt til statsministeren er: Er statsministe­
ren enig i at alle sosialklienter -- alle som mottar sosial­
hjelp -- burde ha rett til og plikt til aktivitet som en del av
opplegget sitt?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:23:15]: For det
første har vi fått på plass en veldig viktig ordning, Kvalifi­
seringsprogrammet -- det er etter hvert blitt ganske mange
tusen på de programmene -- som er rettet mot at de som er
langtidsmottakere av sosialhjelp, skal inngå en kontrakt,
en avtale, med myndighetene, der de skal delta i en eller
annen form for aktivitet. Det kan være norskopplæring, det
kan være et arbeidsmarkedskurs, og det kan være et be­
handlingsopplegg, nettopp for å komme ut av en situasjon
der de er avhengige av langtidsmottak av sosialhjelp. Jeg
tror ikke det er noen god idé at alle mottakere av sosialhjelp
skal ha aktivitet. Heldigvis er det slik at de aller fleste er
korttidsmottakere av sosialhjelp noen uker eller måneder.
For langtidsmottakere av sosialhjelp bør vi ha en ordning,
og det er altså Kvalifiseringsprogrammet som allerede er
under innføring, og som er en utmerket ordning nettopp
for å få folk ut av en langtids sosialhjelpssituasjon.
Presidenten: Robert Eriksson -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Robert Eriksson (FrP) [10:24:16]: Statsministeren sa
også i dag at det var viktig med høy sysselsetting, og at
man ut fra høy sysselsetting faktisk kunne få en del syke­
fravær. Men ser ikke også statsministeren ut fra et av sine
forslag -- der han vil skyve mer av kostnadene over til næ­
ringslivet -- at vi vil få et arbeidsliv som går fra inklude­
ring til ekskludering, i den forstand at det blir vanskeli­
gere for folk med redusert funksjonsevne, og ikke minst
kronisk syke, å komme inn i arbeidslivet?
I tillegg har Nav en viktig nøkkelrolle for å følge opp
den nye sykmeldingspraksisen, både overfor arbeidstake­
re, overfor arbeidsgivere og ikke minst overfor leger. Vi
kjenner til de nye tiltakene som kom på plass i 2007, men
Nav har ennå ikke brukt disse sanksjonsmidlene. Når kan
vi forvente at Nav har sine systemer på plass og kan be­
gynne å håndheve de tiltakene som ble iverksatt for to år
siden?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:25:16]: Først tror
jeg at jeg må si litt om dette med mine forslag. Jeg har
ikke fremmet noen forslag, og det er til og med et skrift­
lig manus -- vanligvis leser jeg ikke dem, men akkurat det
leste jeg. Der er vi veldig tydelige på at dette ikke er et
forslag. Men det det er, er for det første at vi er veldig ty­
delige på at det skal være full lønn under sykdom, og at
vi er urolige for at sykefraværet vokser -- spesielt ser det
ut til å vokse i år. For det tredje viser vi til en del mulige
tiltak som har vært gjennomført i andre land, og som har
vært drøftet og lansert bl.a. i Norge.
Ett av de tiltakene som har vært drøftet, er å øke ar­
beidsgivernes ansvar for betaling av langtids sykefravær,
og så skal de få kompensert det på en eller annen måte. Det
prøvde Bondevik II­regjeringen seg på uten særlig hell, så
prøvde vi oss i 2006 uten særlig hell. Denne gangen skal
vi ha en prosess som gjør at vi -- hvis vi gjør noe i den
retningen -- får en bedre forankring. Vi skal ha en bedre
prosess som gjør at vi får til en annen sammensetning av
arbeidsgivernes finansiering, men de skal få det tilbake
i form av kompensasjon på andre områder -- dersom det
skjer.
Presidenten: Kjell Ingolf Ropstad -- til oppfølgings­
spørsmål.
Kjell Ingolf Ropstad (KrF) [10:26:31]: Det statsmi­
nisteren har sagt i dag, er jo offentleg, og i mandatet for
dette såkalla ekspertutvalet som skal sjå på ulike tiltak,
er det klart at fokuset er på strengare rammer, klarare
rammer for leganes sjukmeldingspraksis og auka krav til
arbeidstakarane. Det er nødvendigvis ikkje feil medisin,
men i den siste tidas debatt har ein nesten berre fokusert
på forandring av reglar og administrative tiltak. Det er litt
overraskande når me og statsministeren sine medarbeida­
rar i Regjeringa allereie har ei grundig, fagleg vurdering
av kva som skal til for å forbetre ei ny IA­avtale.
Allereie i sommar leverte SINTEF ei grundig vurde­
2. des. -- Muntlig spørretime
638 2009

ring av heile IA­avtala, der hovudkonklusjonen var at ein
treng meir førebygging, og det var ei sterk anbefaling å
fokusere på det. SINTEF meinte faktisk at om innsat­
sen for å få folk raskast mogleg tilbake i arbeid gjekk
ut over arbeidet for førebygging og inkludering, så kunne
faktisk sluttresultatet bli meir, ikkje mindre utstøyting.
Kva vil statsministeren gjere for at fokuset skal kome på
førebygging?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:27:41]: Det mest
alvorlige med det økte sykefraværet er at det rammer de
sykmeldte. Det at tusenvis av mennesker er langtids syk­
meldte og ofte ikke kommer tilbake til arbeidslivet, men
ender på en form for varig stønad og i en uføresituasjon,
er hovedproblemet for de menneskene. I tillegg er det et
problem for arbeidsgiverne som mister kvalifisert, dyktig
arbeidskraft, og så er det et problem for fellesskapet, fordi
det koster mange milliarder kroner.
Når jeg sier dette, er det fordi forebygging selvsagt er
viktig, og selvsagt er det blant det vi nå skal se på. Den
ekspertgruppen som skal jobbe, har jo ikke tid og mulig­
het til å gjøre vesentlig ny forskning. De skal sammenstil­
le kunnskap som allerede fins, gå gjennom den, og legge
dette fram for partene, slik at vi får et best mulig beslut­
ningsgrunnlag. Jeg er helt sikker på at vi kommer til å
se på mange ulike tiltak, og jeg er veldig opptatt av at vi
ikke låser oss i posisjoner før vi har sett på ulike tiltak
-- både når det gjelder forebygging i forhold til arbeidsgi­
vere og arbeidstakere. Men det som ligger fast, er at det
skal være full lønn under sykdom. Det er det eneste som
er helt sikkert.
Presidenten: Trine Skei Grande -- til oppfølgings­
spørsmål.
Trine Skei Grande (V) [10:28:49]: Jeg er enig med
statsministeren i at det å være syk er verst for den som
er syk. Det å komme seg ut av det kan gjøres på mange
vis.
I Venstres alternative budsjett har vi et forslag som vi
ønsker å høre hvordan statsministeren forholder seg til.
Det gjelder alle de som har stort sykefravær på grunn av
et vektproblem, og som derfor ønsker å ta en slankeope­
rasjon, som det er lang kø for å få i det offentlige. Da kan
bedriften gå inn og si: Det betaler vi gjerne. Vi har sett
eksempler fra media det siste døgnet der folk har gått ned
fra over 100 dager sykefravær til null. Prisen de må beta­
le det offentlige for å gjøre det grepet, er at de må betale
skatt for at arbeidsgiveren tilbyr dem den type behandling,
noe som gjør at de får ned sykefraværet.
Så spørsmålet mitt er: Er statsministeren villig til også
å bruke skattesystemet for å prøve å få ned sykefraværet?
Eller: Har Regjeringa noen egne sperrer på akkurat det
virkemidlet, når det viser seg at det fungerer så bra?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:29:52]: For det
første er jeg enig i at fedme er et alvorlig helseproblem.
Det handler både om operasjoner og medisinsk behand­
ling, og det handler om forebygging, kosthold og livsva­
ner -- begge deler. Det handler da bl.a. om å styrke det
offentlige tilbudet når det gjelder behandling av overvekt
eller fedme. Vi er opptatt av å styrke det generelle tilbu­
det, men så har vi også ordningen med «Raskere tilbake»,
som altså er penger vi har fått til gjennom IA­avtalen, som
går til behandling av folk som er sykmeldte.
Når det gjelder skattesystemet, må jeg si at jeg ikke
kjenner til hvordan den type ting behandles i forhold til
dette. Jeg vil gjerne få mer informasjon om og en vurdering
av det. Det avgjørende er at vi skal legge til rette for at vi
altså skal kunne behandle flere som har fedmeproblemer.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:30:59]: Jeg vil snakke
om noen av dem som denne dagen sliter aller mest med
å mestre hverdagen sin. Det er noen av dem som selv er
utslitt, som har slitt ut sine nettverk, og som sliter aller
mest med å få hjelp fra det offentlige systemet. Køene for
behandling av disse menneskene vokser -- det er en grup­
pe mennesker som man sjelden går i fakkeltog for i noen
sammenheng. Jeg snakker om mennesker som sliter med
sin psykiske helse.
Norsk Psykiatrisk Forening varsler nå om at flere sy­
kehus tar fra psykiatrien og putter penger i underskudd
fra andre deler av driften ved sykehusene. I begynnelsen
av september leste vi i media om at Sørlandet sykehus de
siste tre årene har trukket ut 70 mill. kr fra de øremerkede
psykiatrimidlene til andre formål. Denne uken er det kom­
met fram at Ahus har dratt inn overskuddet i psykiatrien
på 16 mill. kr i 2009 for å bruke det på andre formål. Ahus
har dessuten foreslått å kutte budsjettet med 30 mill. kr
neste år, stenge en distriktspsykiatrisk sengepost og fjerne
flere akutteam. Det er foreslått å fjerne hele driften innen
voksenpsykiatrien ved Elvestad på Romerike. Personalet
der frykter for pasientenes liv. Også fra sykehusene andre
steder får vi lignende meldinger, samtidig som NRK for­
leden meldte at en studie om barn i Bergen viser at hele
seks av ti barn som sliter med angst, ikke får noe tilbud
om behandling.
Under den rød­grønne regjeringen har de øremerkede
tilskuddene til psykiatrien blitt fjernet. I stedet har pen­
gene blitt lagt inn i rammene. Vi ser nå klare tegn til at
noen av de aller svakeste som er sterkest representert blant
de sykmeldte, og som er blant de sykmeldte som vokser
raskest i antall, nå taper i helsekøene. Hva vil Regjerin­
gen gjøre for å hindre at denne utviklingen får bre om
seg?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:33:10]: For det
første er jeg veldig enig i at psykiatriske lidelser er veldig
alvorlig. Det er et veldig stort helseproblem, og det har
vært et problem som i veldig mange år ikke har blitt tatt
alvorlig nok. Derfor har flere regjeringer, også den forri­
ge regjeringen, vært opptatt av å styrke behandlingstilbu­
det innenfor psykiatrien. Vi fikk opptrappingsplanen for
psykiatrien, som er fulgt opp både av den forrige regje­
ringen og av denne regjeringen. Derfor bevilges det mer
penger, det behandles flere pasienter innenfor psykiatriske
2. des. -- Muntlig spørretime 639
2009

helsetilbud nå enn tidligere, og det er bevilget betydelig
økte midler.
Det betyr ikke at det er nok, og det betyr ikke at vi kan
si oss fornøyd med situasjonen. Derfor handler det både
om å se hvordan vi kan styrke tilbudet ytterligere, og hvor­
dan vi kan organisere det bedre. I nesten all debatt om
helse handler det både om mer penger og om bedre pen­
ger. Norge bruker veldig mye penger på helse, men vi får
samtidig ikke nok igjen for alle de pengene vi bruker på
helse. Det gjelder også for psykiatrien.
Dagfinn Høybråten (KrF) [10:34:18]: Jeg vil gjer­
ne ha svar på spørsmålet mitt. Det gjelder den konkrete
situasjon vi nå ser, etter at Regjeringen fjernet øremerkede
penger, som jeg vil hevde er bedre penger enn rammer i
denne sammenheng -- og vi snakker om svake grupper.
Mange kommuner kutter i tilbudet til mennesker med psy­
kiske lidelser, og flere av de sykehusene som staten eier
og har ansvaret for å styre, kutter i tilbud til de mest sår­
bare gruppene når det gjelder mennesker som sliter med
psykisk helse.
Vil Regjeringen ta grep for å hindre dette, f.eks. ved å
gjeninnføre øremerking, og gi klare direktiver til sykehu­
sene om at denne typen nedbygging av psykiatrien ikke er
akseptabel etter opptrappingsplanen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:35:05]: Psykia­
trien er betydelig styrket. Det er bevilget mange ekstra
penger, og det behandles mange flere mennesker. Det betyr
ikke at det er nok, og vi kan helt sikkert løpende vurde­
re innretning, fordeling -- hvordan vi innretter pengebru­
ken. Men jeg fastholder at vi har trappet opp, og så skal
vi hele tiden se om vi kan fortsette med å trappe opp. Nå
har Stortinget akkurat behandlet statsbudsjettet for 2010,
der det er en ytterligere styrking av helsevesenet generelt
-- og dermed også rom for en ytterligere opptrapping av
psykiatrien.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Laila Dåvøy.
Laila Dåvøy (KrF) [10:35:48]: Det er at faktum at
evalueringen av Opptrappingsplanen for psykisk helse
viser at kvantitative mål langt på vei er nådd, men at det
gjenstår utfordringer spesielt når det gjelder kvaliteten og
innholdet -- og forebygging er en av de svakest utviklede
sidene av denne planen. Vi vet at øremerking, som vi har
vært inne på, var ett av de absolutt viktigste virkemidlene.
I Helse Sør­Øst varsles det i disse dager at når det gjel­
der ideelle institusjoner innenfor alderspsykiatri og psy­
kisk syke barn og unge, skal de settes ut på anbud. Man vil
ikke gå til direkte anskaffelser, slik man faktisk kan. Man
skal til og med gå inn og gi bare to års avtaler. Dette er
ganske spesielt, når Regjeringen i fire år har lovet at den
skulle komme tilbake til Stortinget med en sak om en vur­
dering av direkte anskaffelser. Er dette lagt helt på is, når
de regionale helseforetakene faktisk anno 2009 kan gå til
anbud med forhandlinger, og Regjeringen ikke har vurdert
det den har lovet?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:37:03]: Jeg er
veldig opptatt av at Stortinget og Regjeringen prøver å
tenke prinsipielt og prøver å styre de store beslutningene.
Det øyeblikket Stortinget eller Regjeringen går inn på en­
keltbeslutninger rundt omkring i Helse­Norge, tror jeg det
kommer til å ende veldig galt. Jeg kjenner ikke konkret til
det som måtte ha vært tatt av beslutninger når det gjelder
anbud og direkte avtale, eller direkte anskaffelse, så der­
for tør jeg ikke å kommentere det direkte. Jeg sier bare at
vi må prøve å fastsette retningslinjer. Vi må prøve å styre
overordnet, og så må vi vise ansvar overfor alle de fagfol­
kene -- alle de dyktige menneskene som i Helse­Norge er
satt til å forvalte enkeltbeslutninger innenfor disse ram­
mene. Når jeg sier det, er det fordi at om man skal gå til
en direkte anskaffelse eller om man skal bruke anbud i et
enkelt tilfelle, mener jeg Helse­Norge må kunne ta stil­
ling til selv. Så bestemmer vi hvor mye penger vi har, så
bestemmer vi de overordnede retningslinjene, og så er det
det vi forholder oss til.
Presidenten: Per Arne Olsen -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Per Arne Olsen (FrP) [10:38:16]: Etter at Opptrap­
pingsplanen for psykisk helse ble sluttført, er øremerkin­
gen borte, og den nedbyggingen av psykiatriske sengeplas­
ser som her er nevnt, ser vi alle sammen.
Et av stedene sengeplasser forsvinner, er på Ahus, der
det er foreslått å legge ned en DPS­sengepost og et akutt­
team. Samtidig ser vi at forslaget om nedleggelse av Aker
på det nærmeste er vedtatt. Det betyr at 160 000 mulige
pasienter skal over til Ahus, som samtidig nedbygger. Mitt
spørsmål til statsministeren i den sammenheng blir da: Er
han enig med Arbeiderpartiets Marit Nybakk? I gårsda­
gens Dagsavisen sier hun veldig presist at det står i Soria
Moria­erklæringen at
«ingen lokalsykehus skal legges ned. (...) Dersom pla­
nene om å legge ned Aker sykehus opprettholdes, må
helseministeren gripe inn og stanse det».
Statsminister Jens Stoltenberg [10:39:19]: Det var
mange spørsmål på en gang. For det første er psykiatrien
styrket, og så vet jeg at Ahus har opprettet et eget distrikts­
psykiatrisk senter -- jeg har vært og besøkt det selv -- som
er et veldig godt tilbud. Om de velger å omprioritere res­
surser fra sengeplasser til annen type tilbud, vet ikke jeg
nok om. Det avgjørende er at de har fått økte rammer, og at
psykiatrien samlet sett er styrket. Evalueringen viser at det
har vært en betydelig styrking etter at vi har gjennomført
opptrappingsplanen for psykiatri. Det er ikke unormalt at
man først har øremerkede tilskudd i en opptrappingspe­
riode, og at man når man har kommet opp på et nytt nivå,
fjerner øremerkingen nettopp for å kunne gi større mulig­
het til lokal tilpasning, og til å bruke pengene på det som
er vurdert som viktigst lokalt.
Når det gjelder Aker sykehus, er det der en prosess. Jeg
tror det er veldig viktig at den prosessen blir gjennomført.
Også det handler jo nettopp om at Stortinget og Regje­
ringen har bedt om at man ser på arbeidsfordelingen mel­
2. des. -- Muntlig spørretime
640 2009

lom de ulike sykehusene i hele Oslo­området. Vi hadde
en sammenslåing av Helse Sør­Øst og Helse Sør, og det
mener jeg er en viktig sammenslåing.
Presidenten: Sonja Irene Sjøli -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Sonja Irene Sjøli (H) [10:40:31]: For mennesker som
nå mister tilbudet sitt i nærmiljøet, er det en dårlig trøst at
statsministeren kan skryte av alle milliardene som er brukt
på dette området.
Ventetiden for psykisk syke øker, og stadig flere psy­
kisk syke må stå i helsekø. Høyres helseminister Ansgar
Gabrielsen var den første helseministeren som gav klar be­
skjed om at psykisk helsevern og rusbehandling skulle ha
en sterkere vekst enn somatikken for å gi et bedre tilbud
til dem som sitter nederst ved bordet. Men i løpet av disse
fire årene som Stoltenberg har vært statsminister, er det
ikke et eneste år alle helseregionene kan vise til at dette
er blitt fulgt opp. Situasjonen er nå forverret ved at psy­
kisk syke i stadig større grad blir salderingspost. Et sam­
let storting har forutsatt at tilbudet med psykisk helsevern
skal styrkes. Vil statsministeren forhindre at det foretas
kutt i det psykiske helsevernet, eller skal Regjeringen og
helseforetakene fortsette å ture fram uten respekt for de
folkevalgtes vilje også på dette området?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:41:37]: Jeg kjen­
ner ikke alle de enkelteksemplene som det vises til, og som
nå er framme i mediene. Men jeg tror man generelt sett
må skille mellom det som omtales som kutt, og det som er
omorganiseringer -- endringer i tilbudene og prioriteringer.
For samlet sett er det ikke noen kutt. Samlet sett er det en
betydelig styrking av Helse­Norge generelt og psykiatrien
spesielt, fordi vi har gjennomført opptrappingsplanen for
psykiatrien. Og hvis det altså hadde vært riktig at det var
et vesentlig dårligere tilbud, så hadde det vært et veldig al­
vorlig varsel for alle dem som ikke får et godt tilbud, men
også om at det etter at vi har brukt mange ekstra milliar­
der og ikke får et bedre tilbud, er noe alvorlig galt med
måten vi organiserer helsevesenet på. Heldigvis viser eva­
lueringen av psykiatriplanen -- opptrappingsplanen -- at vi
har fått et bedre tilbud, at flere får behandling, men fort­
satt kan det gjøres mye. Det er altså gitt et betydelig løft
i psykiatrien med de milliardene som er bevilget.
Presidenten: Vi går videre til neste hovedspørsmål.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:42:59]: Det finnes i dag
en rekke alternative drivstoff til bensin og diesel. Bio­
etanol, biodiesel, biogass og elektrisitet er de fremste
alternative drivstoffene.
Regjeringen har i sine foregående fire statsbudsjett sagt
at den ønsker å stimulere til økt bruk av disse alterna­
tive drivstoffene, og har framhevet avgiftsfritak som det
fremste og beste virkemiddelet.
Denne tilnærmingen er brått endret i statsbudsjettet for
2010 -- uten forvarsel. Nå er signalene at forurenser må
betale. Avgiftsfritaket skal vekk, for man skal ikke stimu­
lere veitrafikk. Forurenser skal betale for veiulykke, kø,
veislitasje etc.
Jeg skal ikke rippe opp igjen debatten om biodiesel og
forsøke å ta en omkamp på den. Jeg skal ikke rippe opp i
hvordan Arbeiderpartiet her snur trill rundt på virkemid­
delbruk, ei heller den inkonsekvensen som er i at Regje­
ringen på den ene siden sier at det er etiske sider ved bio­
drivstoff som gjør at det ikke bør få avgiftsfritak, men
samtidig øker omsetningspåbudet. Det som er det viktige
prinsippet å få fram her, som jeg håper statsministeren kan
være klar på, er hva slags avgiftsramme man kan forven­
te framover for disse drivstoffene -- altså for bioetanol, for
biogass og for elektrisitet. Dette er viktig, for mange for­
brukere vurderer å kjøpe elbiler fordi det har mange øko­
nomiske fordeler. Vi vet at i Oslo kommune vurderer man
å investere i et biogassanlegg til 600 mill. kr. for å levere
til kollektivtrafikken. Men en forutsetning for en slik in­
vestering, som Regjeringen ønsker ifølge klimaretorikken
sin, er at avgiftsfritaket opprettholdes, og at det oppretthol­
des på sikt og ikke bare for ett år av gangen. Hva slags for­
utsigbarhet kan statsministeren presentere for alternative
drivstoff utover biodiesel?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:44:59]: Først vil
jeg slå fast at det er et viktig prinsipp at forurenser beta­
ler. Det er et prinsipp som denne regjeringen, og tidligere
regjeringer, har stått på. Det bygger på ideen om at ulike
typer drivstoff fører til ulike typer miljøproblemer, og det
skal man betale for. Det bidrar til to ting: For det første bi­
drar det til å redusere omfanget av den type forurensing,
og for det andre bidrar det til å sikre inntekter til felles­
kassen som man kan bruke enten til miljøtiltak eller andre
gode formål.
Bondevik­regjeringen la f.eks. fram en egen proposi­
sjon om grønne skatter, der de sier:
«Ut fra et mål om kostnadsriktig prising bør alle
typer drivstoff ilegges avgift som dekker de ekster­
ne kostnadene. Dette gjelder også biodrivstoff. Uav­
hengig av miljøegenskaper bør alle former for driv­
stoff ilegges en avgift som dekker de eksterne veg­ og
ulykkeskostnadene.»
Så prinsippet om at forurenser skal betale -- prinsip­
pet om at man bør betale for de miljøproblemer som ulike
typer drivstoff skaper -- er altså et prinsipp som mange
regjeringer har stått fast på. Og siden spørsmålsstilleren
snakker en del om biodrivstoff, må jeg understreke at bio­
drivstoff jo også fører til en del typer miljøproblemer,
f.eks. lokale miljøproblemer som støy, partikler, støv, og
også NO x -- sur nedbør. Å gi denne type drivstoff over fire
kroner i avgiftslettelse slik at det blir billigere enn vanlig
drivstoff, vil føre til mer forurensing, mer veitrafikk og
vil være i strid med det prinsippet som mange regjeringer
har stått for.
Når det gjelder andre typer drivstoff, er det vi har sagt
om prinsippet, helt i tråd med hva andre regjeringer har
sagt. Når det gjelder biogass, er det en helt spesiell type
drivstoff som ikke har de miljømessige problemene som
f.eks. biodiesel, fordi vi der ikke har arealproblemet. Bio­
gass kommer fra søppel og er derfor et mye enklere driv­
2. des. -- Muntlig spørretime 641
2009

stoff å forholde seg til når det gjelder klima, simpelthen
fordi man ikke har problemer i forhold til avskoging når
man bruker søppel.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:47:07]: Jeg merker meg
at statsministeren unngår å svare på essensen i spørsmå­
let. Prinsippet om at forurenser skal betale, har alle vært
enige om, men så har det også vært en generell enighet
om at man skal ha avgiftsfritak i en innfasingsperiode. Det
har jo også vært Regjeringens politikk, som statsministe­
ren nå argumenterer heftig imot. Det får han bare legge
seg på minne.
Jeg er også enig i statsministerens skepsis til biodriv­
stoff. Jeg skulle ønske at Regjeringen hadde hatt den
skepsisen intakt da klimameldingen ble diskutert og man
begynte å innføre omsetningspåbud på biodrivstoff uten
sertifisering. Men poenget som jeg prøver å ta opp her,
og som jeg håper statsministeren kan fokusere på i stedet,
er hvilken forutsigbarhet det skal være for de andre alter­
native drivstoffene, som Regjeringen inntil nå har sagt at
man ønsker avgiftsfritak på for å stimulere til økt bruk av
disse. Vi vet at hvis noen nå etter den usikkerheten Re­
gjeringen har skapt knyttet til biodiesel, skal våge å inves­
tere f.eks. i et biogassanlegg i Oslo, må de vite at dette
avgiftsfritaket vedvarer over tid. For det er ingen som vil
investere 600 mill. kr hvis det blir avgift på det neste år.
Hvilket råd har statsministeren til Oslo i forhold til
forutsigbarhet for rammebetingelsene fra Regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:48:14]: Vi snak­
ker om mange forskjellige avgifter. For det første vil jeg
si at det er to andre land som så langt som vi har oversikt
over, har hatt et generelt avgiftsfritak. Det er Sverige og
Tyskland. Tyskland fjernet avgiftsfritaket i 2007. Sverige
har varslet at de skal fjerne det senest i 2012. Tidligere re­
gjeringer har altså hatt akkurat samme prinsipp som denne
regjeringen.
Det som skal være borte uansett, er jo CO 2 ­avgiften,
og spesielt for de drivstofftypene som representanten viser
til. For mens biodiesel åpenbart har klimautslipp, er det
altså ikke CO 2 ­utslipp fra f.eks. biogass eller elbiler, og
derfor skal det selvsagt være null CO 2 ­avgift for de driv­
stoffene. Det er det vi legger til grunn, og det kommer til
å bli videreført.
Presidenten: Det blir tre oppfølgingsspørsmål -- først
Bård Hoksrud.
Bård Hoksrud (FrP) [10:49:29]: Jeg har tenkt å være
veldig konkret og veldig klar, og kort og konsis.
Kan statsministeren nå garantere for et biogassanlegg
i Oslo og sikre rammebetingelser for det -- eller kan han
ikke det?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:49:49]: Det vil
være helt feil av en regjering å garantere for et anlegg i en
enkelt kommune. Det jeg kan si, er at de som har miljø­
vennlig drivstoff, vil ha avgiftsfordeler. Den viktigste av­
giftsfordelen som biogassanlegg vil ha ved bruk av bio­
gass, er at de vil ha null CO 2 ­avgift. CO 2 ­avgiften har vi
for å redusere CO 2 ­utslippene, og siden det altså er et null
CO 2 ­utslipp fra denne typen drivstoff, vil de ha null CO 2 ­
avgift. Men hvis de har andre typer miljøproblemer, kan
jeg ikke garantere i all evighet at vi ikke gjør noe med det.
Presidenten: Nikolai Astrup -- til oppfølgingsspørs­
mål.
Nikolai Astrup (H) [10:50:39]: Statsministeren har
fått flere spørsmål om når vi kan vente oss en avgift på
de drivstoffene som i dag er avgiftsfrie, f.eks. elbiler, bio­
gass, bioetanol. Når kan vi vente oss en slik avgift? Dette
er et konkret spørsmål, og det handler om forutsigbarhet.
Det handler om forutsigbarhet for forbrukere, og det hand­
ler om forutsigbarhet for dem som skal investere i disse
ulike teknologiene. Så når kan vi vente oss en avgift f.eks.
for elbiler, for biler som går på bioetanol -- som går på
biodrivstoff? Jeg kan jo da si til statsministeren at også
Mini kommer nå med elbil etter hvert, så kanskje dette
spørsmålet er av interesse også for ham.
Statsminister Jens Stoltenberg [10:51:32]: Man
snakker nå som om det er én avgift i Norge. Enten har
man avgiften -- med stor A -- eller så har man ikke avgif­
ten. I Høyre må man være klar over at det er mange av­
gifter i Norge. Noen har noen, andre har mange, og noen
har få. Slik er det ut fra ulike begrunnelser. Det betyr
f.eks. at elbiler ikke har CO 2 ­avgift, og, for å si det slik,
tror jeg aldri noen regjering kommer til å tenke på å ileg­
ge en elbil CO 2 ­avgift, for det er vanskelig å begrunne at
det er noe særlig CO 2 ­utslipp fra elbiler. Men elbiler har
elavgift -- som de også hadde under Høyres styre -- og de
har moms, så det er jo ikke slik at det er null avgift. Det er
ikke slik at enten har man avgift eller så har man ikke av­
gift. Man har noen avgifter og ikke andre avgifter, og det
jeg sier, er at biler som bidrar til et renere miljø, skal ha
mindre avgifter enn de bilene som ikke bidrar til et renere
miljø. Og jeg mener at de som ikke slipper ut CO 2 , skal
ikke ha CO 2 ­avgift.
Presidenten: Line Henriette Hjemdal -- til oppføl­
gingsspørsmål.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:52:34]: Jeg regist­
rerer at statsministeren begynner denne spørrerunden med
et sitat fra ti år tilbake. Jeg har lyst til å sitere noe som er
litt nyere. Det er fra klimaforliket, et forlik som er fram­
tidsrettet, som er godt, og som jeg tror at også statsminis­
teren mener er godt, fordi det var viktig for Regjeringen
å inngå dette forliket med store deler av opposisjonen. La
meg sitere punkt 6.10.:
«Partene er enige om å arbeide videre med den grøn­
ne omleggingen av kjøretøyrelaterte skatter/avgifter og
annen regulering som påvirker veitrafikken og fremmer
lavutslipps­ og nullutslippsalternativer.»
Er statsministeren generelt enig i at det å ilegge avgift
på miljøvennlig drivstoff som biogass, biodiesel, bioeta­
nol, hydrogen eller elektrisitet er i tråd med denne gode
2. des. -- Muntlig spørretime
642 2009

og framtidsrettede politikken, som også fremmer lavut­
slipps­ og nullutslippsalternativer som vi var enige om den
17. januar 2008?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:53:38]: Drivstoff
skal ha avgifter i henhold til de miljøproblemene de ska­
per. De som f.eks. reduserer utslippene av CO 2 , skal ha
lavere eller null CO 2 ­avgift. Det gjelder for mange typer
alternative drivstoff, og det står vi selvsagt ved.
Akkurat når det gjelder biodiesel, er jo utfordringen at
CO 2 ­utlippene ikke er null. Jeg tror alle er enige om at
det er en del CO 2 ­utslipp. Noen mener faktisk at utslippe­
ne er større enn for vanlig diesel, litt avhengig av hvordan
man har produsert denne dieselen. Det varierer fra biodie­
seltype til biodieseltype. Likevel har vi altså sørget for
at det er null CO 2 ­avgift på biodiesel generelt. Så har vi
vært veldig opptatt av å innføre det som kalles bærekrafts­
kriterier for å prøve å skille mellom den biodiesel som er
miljøvennlig, og den som er mindre miljøvennlig.
Presidenten: Vi går til neste hovedspørsmål. Dette blir
siste hovedspørsmål i dagens spørretime.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:54:48]: I natt norsk
tid holdt president Obama sin tale der han fortalte at ameri­
kanerne sender 30 000 flere soldater til Afghanistan. I den
talen var også presidenten opptatt av at det han har brukt
sin presidenttid på når det gjelder Afghanistan, særlig har
vært å bedre koordineringen mellom den sivile og den mi­
litære innsatsen. Det er også i tråd med den strategien som
ISAFs øverstkommanderende, general McChrystal, kom
med for en stund siden.
Poenget er å få til en bedre koordinering, en bedre sam­
ordning og en mer helhetlig sivil og militær innsats. Neder­
land har som ett eksempel satt sin PRT under sivil kom­
mando og jobber etter mantraet at det skal være så sivilt
som mulig og så militært som nødvendig.
Den norske regjeringa har valgt en strategi for Norges
engasjement der det er tilnærmet vanntette skott mellom
sivil og militær side. Vi hører til stadighet fra de soldatene
som er i Afghanistan, om hvordan det som synes riktig på
papiret her hjemme, ikke fungerer på bakken i Afghani­
stan. Militære operasjoner for å styrke sikkerheten følges
ikke av tilstrekkelig rask og god sivil innsats. Forsvaret
har ingen mulighet sjøl til å bidra til eller å bruke helhet­
lige og fleksible løsninger. Det blir slik at den ene hånden
ofte ikke vet hva den andre gjør, og effekten av innsatsen,
både den sivile og den militære, svekkes.
Hvordan vil statsministeren sørge for at de norske bi­
dragene, både de sivile og de militære, kan koordine­
res bedre, samarbeide bedre, og gjennom det bidra til
at vi sammen med afghanerne og våre allierte lykkes i
Afghanistan?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:56:35]: Jeg
mener at noe av det veldig positive og viktige med Oba­
mas tale i natt er at han legger vekt på at amerikanerne
skal være tydelig og sterkt til stede i Afghanistan, både
militært og sivilt, og at man trapper opp begge typer inn­
sats og understreker behovet for samordning. Det er viktig
for Afghanistan. Det er viktig for USA. Men det er også
viktig for Norge at vår fremste allierte vektlegger nett­
opp behovet for samordning av den militære og den sivile
innsatsen.
Norge har kanskje lenge vært det landet som har vært
tydeligst på at vi trenger militær innsats, men at vi også
trenger en betydelig sivil innsats. Vi bidrar betydelig sivilt.
Vi bidrar også økonomisk til oppbygging av afghanske mi­
litære og afghanske sikkerhetsstyrker. Vi har et betydelig
eget militært bidrag.
Det viktige nå er at vi både med en sivil og en militær
innsats gjør afghanerne selv i stand til å ta vare på egen
sikkerhet. Det er i lengden bare det som kan føre til en
stabil utvikling i Afghanistan.
Så er vi selvsagt opptatt av hvordan vi ytterligere kan
styrke og forbedre den norske samordningen av vår egen
militære og sivile innsats. Det har vi en løpende dialog
om og en løpende vurdering av hvordan vi kan få til best
mulig. Men vi er samtidig opptatt av at vi ikke skal skape
problemer for f.eks. humanitære organisasjoner og prinsip­
pet om at man ikke skal blande humanitær og militær inn­
sats på en måte som skaper risiko, eksponerer humanitære
organisasjoner for unødvendig høy risiko.
Vi fortsetter samordningen. Vi er der betydelig, mili­
tært og sivilt. Vi mener at Obamas tale nettopp legger opp
til en overføring av ansvar til afghanerne selv etter hvert.
Det mener vi er det eneste langsiktige svar.
Ine M. Eriksen Søreide (H) [10:58:32]: Det er ingen
som har snakket om en sammenblanding av den humani­
tære og den militære innsatsen, men tvert imot av den sivi­
le og den militære innsatsen, som nødvendigvis må koor­
dineres bedre. Jeg registrerer at statsministeren nå snakker
om det å styrke behovet for samordning. Det er viktig at
våre allierte vektlegger behovet for samordning av sivil og
militær innsats.
Til tross for forsikringer ser vi at Norge er på linje
med stadig færre av våre allierte, nettopp fordi vi fortset­
ter med å opprettholde et vanntett skott og et prinsipielt
skille, som Regjeringa ofte snakker om, mellom den sivile
og den militære innsatsen.
I morgentimene i dag kom EUs tilsvar til president
Obamas tale. Der skriver EU at de understreker at en
positiv utvikling vil kreve en kombinasjon av politiske,
militære, sivile og utviklingspolitiske instrumenter.
Spørsmålet er: Hvordan vil statsministeren sørge for å
bringe Norge mer på linje med våre allierte i Afghanistan­
strategien?
Statsminister Jens Stoltenberg [10:59:33]: Først tror
jeg mange land kan lære av hverandre når det gjelder inn­
sats i Afghanistan. Vi kan helt sikkert hente inspirasjon
og erfaring fra det man har gjort f.eks. fra EU­land. Men
Norge har fått mye anerkjennelse for at vi har vært vel­
dig tydelige og veldig sterke når det gjelder sivil innsats
-- både når det gjelder kamp mot korrupsjon, når det gjel­
der humanitær bistand, og når det gjelder utvikling gene­
relt. Men det vil være en prioritert oppgave i ukene som
2. des. -- Muntlig spørretime 643
2009

kommer, å se på hvordan vi kan få til en bedre samord­
ningsmekanisme generelt når det gjelder det internasjona­
le samfunnets militære og sivile innsats i Afghanistan, og
at vi også får gjort internasjonal ekspertise mer tilgjenge­
lig for dem som prøver å gjøre denne jobben i Afghani­
stan i dag. Et problem vi har hatt, er f.eks. at FN har hatt
problemer med rekruttering. Det har vært problemer med
å få ansatt folk. Det har simpelthen vært problemer med
å få gjort den jobben man skal gjøre, og det må vi se på
hvordan vi kan gjøre FN bedre i stand til.
Presidenten: Det vil da bli gitt anledning til tre opp­
følgingsspørsmål -- først Erna Solberg.
Erna Solberg (H) [11:00:52]: Jeg syns av og til det
er vanskelig helt å få med seg hva statsministeren sva­
rer på en del spørsmål i spørretimen, så jeg tenkte jeg
bare enkelt og greit igjen skulle spørre om det som var
kjernen i Ine M. Eriksen Søreides spørsmål: Vil Regje­
ringen med nye øyne se på spørsmålet om et skille mel­
lom sivil og militær innsats i Afghanistan, eventuelt for å
samordne dette bedre -- i motsetning til det de har gjort
tidligere?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:01:24]: Ja, vi vil
hele tiden se på hvordan vi kan få til en bedre samord­
ning av den sivile og den militære innsatsen. Det vi er
opptatt av, er å unngå å komme i en situasjon der vi ska­
per problemer for humanitære organisasjoner. De er opp­
tatt av det selv, og vi er enig med dem i det. Men det er
jo fullt mulig å få til bedre samordning mellom en sivil
innsats og en militær innsats, både når det gjelder Nor­
ges innsats, og ikke minst det arbeidet FN gjør for å for­
søke å samordne innsatsen. Der er det åpenbart en del
utfordringer.
Vi er i dialog med FN. Vi er i dialog med våre al­
lierte om hvordan vi kan få til bedre samordning, og vi
har alltid åpne øyne for å se på hvordan det kan gjøres
bedre.
Presidenten: Siv Jensen -- til oppfølgingsspørsmål.
Siv Jensen (FrP) [11:02:16]: Jeg merket meg at stats­
ministeren understreket at det var viktig for Norge at
Obama og USA nå iverksetter denne offensiven i Afghani­
stan. Det er jeg enig i. Men da er det underlig at Regjerin­
gen, Norge og flere andre allierte ikke ser ut til å imøte­
komme ønsket fra både McChrystal og for så vidt Obama
og NATO om økte styrkebidrag.
Nå ser det altså ut til at Norge bare vil videreføre sitt
engasjement. Samtidig ser det ut til at vi vil terminere fre­
gatten som er i Adenbukta. Summen av dette viser jo med
all tydelighet at det er store svakheter ved den samlede
norske forsvarsevnen, og at det er det som er årsaken til
at Norge ikke kan stille bedre opp for sine allierte i vikti­
ge utenlandsoperasjoner. Da blir mitt spørsmål til statsmi­
nisteren: Vil han snart ta grep for å styrke norsk forsvars­
evne, som dessverre har blitt kraftig redusert under denne
regjeringen?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:03:24]: Norsk
forsvarsevne styrkes gjennom langtidsplanen for Forsva­
ret, og Regjeringen følger opp den, både med de omstil­
linger som den krever, og med de bevilgninger som den
krever. Norge bidrar også betydelig militært og sivilt i
Afghanistan. Sett i forhold til folketall er Norge blant dem
som bidrar aller mest. Jeg tror likevel man skal være opp­
tatt av ikke bare å telle antall soldater -- vi skal opprett­
holde det høye norske bidraget -- men også av å se på hva
slags type soldater vi har. I den senere tid har vi vridd vel­
dig i retning av mer offiserer, mer soldater med lang er­
faring, nettopp fordi de i større grad kan gi opplæring og
trening til egne afghanske styrker. Det er det som i leng­
den vil gi sikkerhet i Afghanistan: at afghanerne selv set­
tes i stand til å ta vare på egen sikkerhet. Det er også et
hovedbudskap fra Obama.
Norge vrir altså sin innsats mer i retning av opplæring
og trening av afghanske styrker. Det er kanskje mer kost­
bare operasjoner, det er kanskje mer erfarne soldater, det
er kanskje flere offiserer. Selv om ikke antallet øker, er det
altså en viktigere innsats når vi da kan bidra til opplæring
av afghanske styrker.
Presidenten: Dagfinn Høybråten -- til oppfølgings­
spørsmål.
Dagfinn Høybråten (KrF) [11:04:39]: Mitt spørsmål
går på Norges bidrag. For det første: Er det slik at stats­
ministeren i kjølvannet av president Obamas erklæring i
natt forventer at det vil komme et økt press på Norge når
det gjelder å utvide sitt bidrag i Afghanistan, det være seg
sivilt eller militært?
Mitt andre spørsmål gjelder FNs rolle. Som statsminis­
teren var inne på i et av sine svar, er FN under et betydelig
press og under kritikk. FNs personell har vært utsatt for
angrep. Mitt spørsmål er: Hva kan Norge gjøre for å styr­
ke FNs samordnende rolle, slik at den blir mer målrettet,
mer operativ og får en sterkere kompetanse i forhold til de
meget kompliserte oppgavene som FN har i Afghanistan
i øyeblikket?
Statsminister Jens Stoltenberg [11:05:36]: Vi har
ikke fått noen direkte henvendelse om å øke de norske bi­
dragene utover den generelle henvendelsen som er gått fra
NATOs generalsekretær til alle NATO­land -- altså ikke en
direkte henvendelse til Norge. Jeg er veldig trygg på at
f.eks. amerikanske myndigheter er vel kjent med de norske
holdningene, for vi har hatt tett dialog med dem i de siste
dagene. Blant annet har utenriksministeren snakket med
utenriksminister Hillary Clinton. De vet at vi bidrar bety­
delig, og de vet også at vi vrir innsatsen i retning av mer
opplæring, som er nøkkelen. I tillegg bidrar vi betydelig
økonomisk, ikke bare til sivil innsats, men også til opp­
læring av den afghanske hær og politistyrker -- betydelige
økonomiske bidrag til det.
Når det gjelder å styrke den sivile innsatsen, er jo noe
av hovedutfordringen det jeg var inne på i stad, nemlig
problemet med å rekruttere folk og ekspertise. Det hand­
ler dels om sikkerhetssituasjonen, og dels handler det om
2. des. -- Muntlig spørretime
644 2009

at FN har problemer med å få fattet beslutninger og å få
ansatt folk. Nå har vi tett dialog -- utenriksministeren er
aktiv i den dialogen -- for å se hvordan vi kan organise­
re den sivile innsatsen i Afghanistan bedre, så vi unngår
de unødvendige byråkratiske problemene vi står overfor i
bl.a. FN.
Presidenten: Dermed er den muntlige spørretimen
omme, og vi går over til den ordinære spørretimen.
Ordinær spørretime
Presidenten: Det blir noen endringer i den oppsatte
spørsmålslisten, og presidenten viser i den sammenheng til
den oversikten som er omdelt på representantenes plasser
i salen.
De foreslåtte endringene i dagens spørretime foreslås
godkjent. -- Det anses vedtatt.
Endringene var som følger:
Spørsmål 1, fra representanten Mette Hanekamhaug til
kunnskapsministeren, er trukket tilbake.
Spørsmål 3, fra representanten Harald T. Nesvik til næ­
rings­ og handelsministeren, vil bli besvart av justisminis­
teren på vegne av nærings­ og handelsministeren, som er
bortreist. Etter anmodning fra justisministeren blir dette
spørsmålet flyttet og besvart før spørsmål 8, som skal
besvares av samme statsråd.
Spørsmål 4, fra representanten Arne Sortevik til sam­
ferdselsministeren, utsettes til neste spørretime, da stats­
råden har sykdomsforfall.
Spørsmål 7, fra representanten Terje Halleland til mil­
jø­ og utviklingsministeren, er overført til finansministe­
ren som rette vedkommende. Spørsmålet vil bli tatt opp
av representanten Ketil Solvik­Olsen.
Spørsmål 9, fra representanten Borghild Tenden til jus­
tisministeren, vil bli tatt opp av representanten Abid Q.
Raja.
Spørsmål 13, fra representanten Per Roar Bredvold til
landbruks­ og matministeren, utsettes til neste spørretime,
da statsråden er bortreist.
S p ø r s m å l 1
Fra representanten Mette Hanekamhaug til kunnskaps­
ministeren:
«Opplæringsloven skal ivareta og sikre elevers rettig­
heter. Den er omfattende og beskriver viktige momen­
ter for å trygge elevenes skolehverdag. Dessverre opp­
lever en i dag at norske skoler bryter med vesentlige
og viktige moment nedfelt i denne loven, uten at dette
medfører konsekvenser for den aktuelle lærer, skole eller
skoleeier.
Er Regjeringen villig til å fremme sak for Stortinget om
å innlemme sanksjonsmuligheter i opplæringsloven for å
forebygge slike brudd?»
Presidenten: Dette spørsmålet er trukket.
S p ø r s m å l 2
Henning Skumsvoll (FrP) [11:08:30]: Mitt spørsmål
går til forsvarsministeren:
«Opposisjonen påpekte under behandling av Forsva­
rets langtidsmelding i juni 2008 at nedlegging av Madla­
leiren var sløsing med fellesskapets ressurser. Fra godt
informert hold i Forsvaret opplyses det nå at nedleg­
gingen av Madlaleiren skaper økonomiske problemer for
Forsvaret.
Kan statsråden bekrefte at Forsvaret ikke vil gjennom­
føre en slik nedlegging, og at rekruttskolen for Sjøforsva­
ret ikke flyttes til Ulven og rekruttskolen for Flyvåpenet
ikke flyttes til Kjevik?»
A k h t a r C h a u d h r y hadde her overtatt president­
plassen.
Statsråd Grete Faremo [11:09:11]: Gjennom behand­
lingen av gjeldende langtidsplan for Forsvaret vedtok Stor­
tinget å legge ned Madla leir og flytte Sjøforsvarets og
Luftforsvarets rekruttutdanning til henholdsvis Bergen og
Kjevik.
Dette tiltaket var grundig utredet i Forsvarsstudien og
anbefalt av forsvarssjefen. De økonomiske beregningene
som lå til grunn, har i tillegg vært eksternt kvalitetssikret.
Disse beregningene viser at flyttingen er økonomisk lønn­
som og vil bidra til å redusere driftsutgiftene på sikt. Disse
forholdene ble det redegjort for i gjeldende langtidspropo­
sisjon. Jeg vil også understreke at hovedbegrunnelsen for
tiltaket var å legge bedre til rette for å utvikle robuste og
bærekraftige utdanningsmiljøer innen forsvarsgrenene.
De kostnadene som ligger i våre planer, er i samsvar
med de forutsetninger som ble presentert for Stortinget
i den nå vedtatte langtidsplanen. Omstillingskostnadene
knyttet til tiltaket er det også tatt høyde for i disse planene.
Som en del av arbeidet med å forberede implementeringen
av flyttingen, gjennomgår og kvalitetssikrer nå Forsvars­
departementet alle forutsetningene. Dette er helt på linje
med øvrige tiltak i langtidsplanen. Det planlegges fort­
satt at flyttingen skal være gjennomført innen utgangen av
2013.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:10:45]: Jeg takker
statsråden for svaret.
Det er ikke helt riktig at kostnadsrammene som ble
framlagt i behandlingen av langtidsplanen, holdes. Tidli­
gere statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen sa like før hun
gikk av som statsråd, at flyttingen av hovedkvarteret fra
Jåttå til Reitan hadde kostnadssprekker.
Da ber jeg statsråden om å gå nærmere inn på hvor
stor kostnadssprekken vil bli når Stortingets vedtak om
gjennomføring av langtidsplanen for 2008 blir sluttført --
totalsummen, hvor mye snakker vi om?
Statsråd Grete Faremo [11:11:22]: Jeg har forsøkt å
gjøre rede for de kostnadsberegningene som lå til grunn
for forslaget som lå i langtidsplanen, og hvordan dette også
danner grunnlag for de vedtak som ble gjort i Stortinget.
2. des. -- Ordinær spørretime 645
2009

På helt vanlig måte, knyttet til oppfølgingen av disse
tiltakene, er det også selvsagt at Forsvarsdepartementet på
vanlig vis kvalitetssikrer beregningene, slik at vi har det
beste grunnlaget knyttet til gjennomføringen av vedtaket,
slik det er planlagt i perioden fram mot 2013.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:12:21]: Jeg vil igjen
takke statsråden for svaret.
Da vi hadde langtidsplanen til behandling, ble det pre­
sisert veldig fra opposisjonen at kostnadene ikke kunne
kontrolleres. Da fikk en til svar at kvaliteten var sikret
av et internasjonalt revisjons­ og økonomifirma. Det er jo
litt underlig å høre at departementet nå skal kvalitetssikre
dette når det allerede er gjort. Var ikke kvaliteten god nok?
Sprekkene er tydeligvis store.
Statsråd Grete Faremo [11:12:57]: Jeg skjønner godt
at det kan være behov for å gjennomgå rutinene for dette,
og hvordan dette er gjort, historisk. Det er riktig at de
framlegg som ble gjort, bygde på at det også hadde vært
en kvalitetssikrer med inn i prosessen, og at det likevel
-- på helt sedvanlig vis -- må gjøres nye gjennomganger
for å sikre at gjennomføringen av vedtaket skjer med best
mulig, og oppdatert, beregning av kostnadene knyttet til
omstillingen. Dette handler jo også om å etablere et nytt
system for rekruttutdanningen, som er en vesentlig del av
dette vedtaket.
Presidenten: Spørsmål 3 vil bli besvart senere.
S p ø r s m å l 4
Fra representanten Arne Sortevik til samferdselsminis­
teren:
«De fire største byene, Oslo, Stavanger, Bergen og
Trondheim, har alle stort behov for å modernisere sine
transportnett. Voksende transportbehov både for gods­ og
persontransport må dekkes med effektive, sikre og ener­
gieffektive løsninger. Gjennomgangstrafikk må få effek­
tive korridorer. Gode løsninger i disse byene er også av
nasjonal interesse.
Vil statsråden ta initiativ til at Regjeringen gjennom
Samferdselsdepartementet i sterkere grad styrer prosess,
planlegging og tidsbruk og i sterkere grad også bidrar med
statlig finansiering?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
S p ø r s m å l 5
Bent Høie (H) [11:14:29]: «Det har i den senere tiden
kommet flere utspill og forslag fra henholdsvis Helse Vest
og Helse Bergen om Stiftelsen Bergensklinikkenes tilbud
til rusmiddelavhengige som har skapt usikkerhet om denne
virksomheten, og som tyder på at staten har planer om å
overta flere av oppgavene selv.
Hva vil statsråden konkret gjøre for å fjerne denne
usikkerheten?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:15:10]:
Jeg er glad for at rusfeltet og situasjonen til rusmid­
delavhengige og deres pårørende får bred tverrpolitisk
oppmerksomhet.
Private aktører som har avtale med de regionale hel­
seforetakene, står for om lag 60 pst. av kapasiteten innen
døgnbehandling for rusmiddelavhengige i spesialisthelse­
tjenesten. Den høye andelen viser at de private aktørene
har en sentral plass på rusfeltet. Jeg er -- i likhet med re­
presentanten Høie -- opptatt av at de private aktørene skal
ha gode og forutsigbare forhold. Det er de regionale helse­
foretakene som har ansvar for å tilby spesialisthelsetjenes­
ter til befolkningen i sin region. Det betyr at det er opp
til de regionale helseforetakene å vurdere hvilke behov de
har for å kjøpe tjenester av private.
Representanten Høie reiser spørsmål om en mulig usik­
kerhet rundt situasjonen til Stiftelsen Bergensklinikkene.
Helse Vest RHF har orientert meg om at en stor del
av regionens ansvar innen tverrfaglig spesialisert behand­
ling for rusmiddelavhengige ivaretas av private institusjo­
ner. Avtalene går ut 31. desember 2010 og har da hatt
en varighet på tre pluss tre år. Ifølge regelverket for of­
fentlige anskaffelser må Helse Vest gjennomføre en ny
anskaffelsesprosess i løpet av våren 2010.
Jeg er orientert om at styret i Helse Vest faktisk i dag
skal behandle egen sak om føringer for denne anskaffel­
sesprosessen. Saken er unntatt offentlighet. Grunnen er
at styret vil drøfte strategiske veivalg for anskaffelsespro­
sessen, og at de vil unngå at potensielle tilbydere får ulik
informasjon. Styret skal også drøfte hvilke tjenester som
skal inngå i anskaffelsesprosessen, hvem som kan delta,
hvor tjenestene skal leveres, og hvilke typer avtaler som
skal benyttes.
Helse Vest har videre orientert meg om at en større del
av veksten i tverrfaglig spesialisert behandling for rus­
middelavhengige er lagt til helseforetakene i 2009. Det er
imidlertid ikke noe generelt ønske om å redusere volumet
på tjenester fra private institusjoner i regionen. Grunnen er
at det har vært viktig å styrke tilbudet i helseforetakene i
arbeidet med å utvikle dette feltet -- ikke minst for å ivare­
ta rusmiddelavhengiges behov for tjenester fra andre deler
av spesialisthelsetjenesten. Det er også viktig å redusere
kjøp av gjesteplasser utenfor regionen.
Jeg er orientert om at det pågår drøftinger om å over­
føre ansvaret for pasienter fra Sunnhordland fra Stiftel­
sen Bergensklinikkene til Helse Fonna. Ifølge Helse Vest
har ikke Bergensklinikkene uttrykt uenighet om en slik
endring.
Bent Høie (H) [11:18:15]: Det er jo en rekke for­
slag som også har vært framme i media, som ikke er
unntatt offentligheten, og som tyder på at Helse Ber­
gen og Helse Vest har klare planer om å flytte virksom­
het fra Bergensklinikkene til sin egen virksomhet. Et av
de forholdene som de har planer om å flytte, er vurderin­
gen av rettighetsspørsmål knyttet til ruspasienter. Det er
2. des. -- Ordinær spørretime
646 2009

også en sak som behandles av styret i Helse Vest i dag.
Helse Vest er den regionen som har det dårligste tilbudet til
rusmiddelavhengige og flest brudd på pasientrettighetene.
I styresaken til Helse Vest sier en helt konkret at be­
grunnelsen for å flytte vurderingsenheten til Helse Bergen
er å få et lavere antall fristbrudd enn det en har i dag, altså
-- med klare ord: En innfører dårligere pasientrettigheter
for denne pasientgruppen.
Jeg må spørre helseministeren: Er dette i samsvar med
Stortingets intensjon i Rusreform II?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:19:21]:
Det å få et lavere antall fristbrudd må jo være ønskelig,
for vi ønsker jo at flere skal få behandling.
Det er helt riktig at Helse Vest har et for dårlig tilbud til
rusmiddelavhengige, og det er jo nettopp derfor det sies at
man skal beholde den andelen av private. Men man tren­
ger også å bygge opp noe mer, og man trenger å bygge opp
i helseforetakene for at de også skal ivareta sitt ansvar.
Bent Høie (H) [11:19:55]: Poenget med mitt spørsmål
er jo at Helse Vest og Helse Bergen vurderer det dit hen
at årsaken til fristbruddene er at Bergensklinikkene sann­
synligvis vurderer pasientrettighetene innenfor det som er
Stortingets intensjon, nemlig at disse pasientene skal ha de
samme rettighetene som alle andre pasienter, og at overfø­
ringen til Helse Bergen for vurdering -- ikke for behand­
ling -- vil innebære at færre pasienter får pasientrettigheter,
og at en dermed får færre fristbrudd. Mener helseminis­
teren at det er fornuftig av Helse Vest å legge opp til en
strategi som gir færre fristbrudd, fordi en vurderer det ut
fra de økonomiske hensynene, og ikke ut fra de faglige
hensynene?
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:20:48]:
Jeg tror at representanten Høie og jeg har veldig sam­
menfallende mening om at vi må bygge opp tilbudet til
rusmiddelavhengige i Helse Vest. Alle oversikter over de
ulike regionale helseforetakene viser at det er dårligst til­
bud i Helse Vest, at det ikke er godt nok, og at her har
helseforetaket, både Helse Vest og de lokale helseforeta­
kene, en jobb å gjøre når det gjelder å ivareta sitt ansvar
overfor denne pasientgruppen, og ha et bredt og tilrette­
lagt ansvar. Målsettingen er å kunne gi et bedre tilbud til
flere. Så er det slik at det er det regionale helseforetaket
som har ansvar for sin region, og de må få foretatt en vur­
dering av det. Men de sier jo klart at de vil være nødt til
å ha den samme andel private også i fremtiden. I tillegg
må de også etablere mer spesialisering selv.
S p ø r s m å l 6
Ingjerd Schou (H) [11:22:08]: «Regjeringen gir i
statsbudsjettet en særskilt låneramme til kjøp av tomt på
Gullaug i Buskerud. Det er mer enn 20 år siden poli­
tiske miljøer i Østfold startet arbeidet for ett samlet nytt
sykehus i Østfold.
Kan statsråden garantere at oppstart og tilstrekke­
lig kapasitet på nytt sykehus i Østfold ikke stilles bak
sykehusutbygging i Buskerud?»
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:22:41]:
Dette burde være et enkelt spørsmål å svare på. Som repre­
sentanten Schou viser til, er det foreslått en låneramme på
250 mill. kr til mulig tomtekjøp på Gullaug i Buskerud i
statsbudsjettet for 2010. Men i budsjetteksten har vi under­
streket at den foreslåtte lånebevilgningen ikke innebærer
endring i prioriteringsrekkefølgen for sykehusprosjekter i
Helse Sør­Øst.
Etter helseforetaksmodellen er det det regionale helse­
foretaket som har ansvar for å planlegge, gjøre nødvendi­
ge vurderinger og prioritere sykehusprosjekter i sin hel­
seregion -- i dette tilfellet Helse Sør­Øst. Styret for Helse
Sør­Øst behandlet sak om prioritering av investeringspro­
sjekter i desember 2008. Dette ble fulgt opp på styre­
møte i juni 2009, der styret for Helse Sør­Øst godkjente
konseptplanene for det nye Østfold­sykehuset og vedtok å
sette i gang forprosjektet. Dette er den siste planfasen før
bygging igangsettes.
Nytt Østfold­sykehus er derfor det prosjektet som lig­
ger først i løypa i Helse Sør­Øst. Den foreslåtte lånebevilg­
ningen til mulig tomtekjøp på Gullaug i Buskerud endrer
derfor ikke prioriteringsrekkefølgen til investeringspro­
sjekter i Helse Sør­Øst.
Ingjerd Schou (H) [11:24:07]: Takk for svaret.
Under den nåværende regjering og forrige periodes re­
gjering har det akkumulerte underskuddet i de regionale
helseforetakene økt til svimlende litt mer enn 25 milliarder
kr. Det er inkludert avskrivninger og pensjonskostnader.
Det er betydelige utfordringer i helseforetakene, både
å sikre at en drift er i balanse, og samtidig ivareta behovet
for nye investeringer. Nå hører jeg statsråden si at det er de
regionale helseforetakene som har det helhetlige ansvaret
for både drift og investeringer.
Da lurer jeg på hva som er statsrådens begrunnelse for
at man plutselig foretar en slik type prioritering og gir en
låneramme til kjøp av en tomt i Buskerud og ikke omtaler
prioritering av bygging av et nytt Østfold­sykehus.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:25:08]:
Som jeg sa i innlegget mitt, har vi understreket at den fore­
slåtte lånebevilgningen ikke innebærer endring i priorite­
ringsrekkefølgen for sykehusprosjekter i Helse Sør­Øst.
Det burde være klart nok. Her dreide det seg om at man
ville sikre seg en tomt, og derfor er det en gitt låneramme
på 250 mill. kr til det. Men det dreier seg ikke om at man
skal bygge sykehus der først. Den prioriteringsrekkeføl­
gen som ble vedtatt både i desember 2008 og i juni 2009,
ligger fast. Da er det Østfold­sykehuset som ligger først i
køen.
Ingjerd Schou (H) [11:25:55]: Jeg takker nok en gang
for svaret.
Helse­ og omsorgskomiteen avgav innstilling i går og
understreker der at tomtekjøpet gir uttrykk for en politisk
prioritering. Selv om Helse Sør­Øst har planlagt og gitt
2. des. -- Ordinær spørretime 647
2009

prioriteringer til de ulike sykehusbygg, har Regjeringen
ikke gjort det. Stortinget har ikke fått seg forelagt en sam­
let prioriteringsliste over hvilke store investeringer i nye
bygg som skal gjøres i dette landet.
En ting er jo greit, at man har en administrativ priori­
tering, at styret i de regionale helseforetakene foretar en
prioritering, men vi savner altså Regjeringens prioritering.
Slik jeg ser det, er det en politisk abdisering fra det å ta
politiske overordnede grep ikke å la Stortinget få seg fore­
lagt en samlet investeringsoversikt over hva som er viktige
og prioriterte nye sykehusbygg sett fra Regjeringens side.
Statsråd Anne­Grete Strøm­Erichsen [11:26:54]:
Det å foreslå en låneramme, gi et lån til kjøp av en tomt, er
ikke det samme som at man setter i gang byggingen i mor­
gen. Vi har i budsjetteksten understreket at den foreslåt­
te lånebevilgningen, altså de 250 mill. kr, ikke innebærer
endringer i prioriteringsrekkefølgen for sykehusprosjekter
i Helse Sør­Øst.
Jeg kan ikke si det sterkere enn det. Det er det som lig­
ger fra Regjeringens side, og etter det som også er sagt fra
Helse Sør­Øst, er det sykehuset i Østfold som ligger først
i prioriteringskøen.
S p ø r s m å l 7
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Terje Halleland til miljø­ og utviklingsministeren, er over­
ført til finansministeren som rette vedkommende. Spørs­
målet vil bli tatt opp av representanten Ketil Solvik­
Olsen.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:27:53]: «Argumentasjo­
nen rundt innføring av avgift på biodiesel gikk blant annet
på at disse bilene bidrar like mye til veislitasje, kø og
lignende, og at det var naturlig med en avgift basert på
forurenseren betaler­prinsippet.
På hvilken måte praktiserer Regjeringen forurenseren
betaler­prinsippet overfor elbiler?»
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:28:16]: Veitrafikk på­
fører samfunnet kostnader i form av ulykker, kø, støy,
veislitasje samt helse­ og miljøskadelige utslipp til luft.
Disse kostnadene kan være forholdsvis store. Det er i tråd
med prinsippet om at forurenseren betaler, at bilbrukerne
dekker disse kostnadene ved å betale veibruksavgifter.
Dagens veibruksavgifter omfatter kun bensin og diesel.
Nye alternative drivstoff som ikke defineres som bensin
eller diesel, vil dermed falle utenfor avgiftsplikten.
Regjeringen slo derfor fast i statsbudsjettet for 2007 at
det over tid kan bli nødvendig å ilegge veibruksavgifter
på alternative drivstoff som i dag er avgiftsfrie. Derimot
har Regjeringen ikke tatt stilling til når slike avgifter skal
innføres. En har også slått fast at klimanøytrale drivstoff
ikke skal betale CO 2 ­avgift. Dette var noe av bakgrunnen
for at bioetanol ble fritatt for CO 2 ­avgiften i 2006.
Regjeringen er opptatt av å legge til rette for bære­
kraftig bruk av miljøvennlig drivstoff gjennom forskning
og utvikling, gjennom utformingen av avgifter på bruk og
kjøp av bil og gjennom innføring av bærekraftskriterier for
biodrivstoff. For Regjeringen er det ikke aktuelt å innføre
en særskilt veibruksavgift på elbiler på nivå med avgiftene
på bensin og diesel.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:29:41]: Jeg synes det
siste var avklarende, og jeg vil gjerne at statsråden også
presiserer hvor lenge avviket fra prinsippet skal gjelde.
For når Regjeringen i klima­ og miljøsammenheng ber
folk bruke en miljøvennlig transportform eller bruke mil­
jøvennlig drivstoff -- i hvert fall når det er definert som
miljøvennlig av Regjeringen selv -- føler veldig mange
seg lurt hvis avgiftsfritaket bortfaller året etterpå. Spesielt
gjelder det elbiler, som har gratis bompengepassering og
gratis parkering, og som ikke betaler årsavgift, i motset­
ning til f.eks. campingvogner, som jeg vil tro sliter mindre
på veiene enn elbiler. Men langsiktigheten i signalene -- og
et positivt signal, må jeg få understreke -- er allikevel vik­
tig, slik at en unngår at folk føler seg lurt. Kan statsrå­
den si noe om det -- er det en femårsperiode, er det en
treårsperiode, er det en sjuårsperiode -- og utdype dette
litt?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:30:43]: Avgiftene for
2010 er jo nettopp blitt vedtatt av Stortinget. Så er det slik
i henhold til budsjettreglementet og Grunnloven at skatter
og avgifter blir vedtatt for ett år om gangen. Ingen stats­
råd -- og særlig ikke finansministeren -- kan si noe om hva
slags avgiftsopplegg som kommer i et budsjett som verken
er drøftet i Regjeringen, eller som er lagt fram. Derfor er
det umulig å svare på det spørsmålet som representanten
nå stiller.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [11:31:21]: Dette synes jeg
var litt mer nedslående. For f.eks. når det gjelder innblan­
ding av biodrivstoff, har Regjeringen hatt en strategi som
går mange år fram i tid. Når det gjelder ansatte perso­
ner i helsevesenet, eldreomsorgen, har Regjeringen hatt en
langsiktig visjon og strategi om så og så mange personer,
selv om en ikke går inn og binder de direkte budsjettbe­
vilgningene i år 2015 eller 2018. Men en sier: Hva vil en?
En kunne ha gitt en strategi, en kunne gitt en fem­ eller
tiårsplan som sier at på den og den type alternativ driv­
stoff vurderer vi at den og den form for stimulans må til,
og vi garanterer at hvis vi får bestemme selv -- og det kan
jo en flertallsregjering gjøre med god samvittighet -- vil vi
jobbe for at avgiftsfritaket vedvarer til f.eks. år 2014. Da
blir det en innfasingsperiode på tre år. Det gir en horisont
som en investor kan ta hensyn til, og som en forbruker kan
ta hensyn til. Og selv om man ikke gjør vedtakene, kan
man gi en garanti som vil vedvare, i hvert fall hvis man i
tillegg får et bredt forlik i Stortinget bak. Kunne man ikke
gitt et slikt signal om ikke annet?
Statsråd Sigbjørn Johnsen [11:32:29]: Jeg skjønner
godt spørsmålet og for så vidt også begrunnelsen for det,
men jeg må holde fast ved at de årlige forslag til skatte­
og avgiftsvedtak vil komme i de årlige budsjetter.
2. des. -- Ordinær spørretime
648 2009

Presidenten: Da går vi tilbake til spørsmål 3.
S p ø r s m å l 3
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten Ha­
rald T. Nesvik til nærings­ og handelsministeren, vil
bli besvart av justisministeren på vegne av nærings­ og
handelsministeren.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:33:02]: «Møbelindustrien
er sterkt rammet av den krisen som flere eksportbedrifter
nå befinner seg i. Dette fremtvinger betydelige endringer i
en bransje som til enhver tid må omstille seg ut ifra sving­
ninger i markedet. Dette tilsier at programmet Innovasjon
Møbel har vært svært viktig for denne industrien. Det har
nå dessverre blitt skapt tvil om hvorvidt dette programmet
blir videreført og ikke minst i hvilket omfang.
Vil statsråden sørge for at dette programmet fortsetter
på minst samme nivå i 2010 som i 2009?»
Statsråd Knut Storberget [11:33:37]: Jeg svarer altså
på vegne av næringsministeren.
Regjeringa ønsker å støtte opp om innovasjon og in­
ternasjonalisering av norsk møbelindustri -- og den er jo
særlig tung og avgjørende på Sunnmøre, det er drevet mye
god aktivitet rettet inn mot det å bygge møbler der, og
det er fortsatt viktig. Regjeringa har derfor besluttet å vi­
dereføre Nærings­ og handelsdepartementets finansiering
av programmet Innovasjon Møbel. Departementets opp­
drag til Innovasjon Norge på dette feltet vil konkretiseres
i oppdragsbrevet til selskapet for 2010.
Samtidig er det slik at dette programmet har vært finan­
siert ved midler både fra Innovasjon Norge og fra indust­
rien sjøl. Videre har midlene fra Innovasjon Norge vært
bevilgninger både fra Nærings­ og handelsdepartementet
og Møre og Romsdal fylkeskommune. For at programmet
skal kunne videreføres på samme nivå som tidligere, er
man derfor avhengig av at øvrige aktører også oppretthol­
der sin finansiering. Basert på dette vil det være opp til
Innovasjon Norge og møbelindustrien å se på mulighetene
for og eventuelt konkretisere et videre samarbeid.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:34:45]: Det var i hvert
fall hyggelig at justisministeren hadde tid til å svare på
vegne av næringsministeren, som sikkert er ute på reise.
Det må man ta inn over seg. Jeg forstår selvfølgelig at jus­
tisministeren nødvendigvis ikke kan svare på alle detaljer
i det som jeg kommer til å spørre om, det har jeg full re­
spekt for. Men det som er viktig at statsråden tar med seg
tilbake til næringsministeren og Regjeringen i forbindelse
med det videre arbeidet med dette, er at det må komme
en rask avklaring. Nå vet jeg ikke når oppdragsdokumen­
tet og brevet vil gå til Innovasjon Norge. I budsjettet som
gjelder næringskomiteen, er ikke Innovasjon Møbel nevnt
med ett ord, og det er et illevarslende signal.
Så spørsmålet mitt til statsråden er: Kan statsråden si
litt om nivået på dette programmet? Dette har variert sterkt
gjennom innfasingen og avslutningen av prosjektet. Kan
statsråden si noe om hvilket nivå man vil legge seg på i
framtiden?
Statsråd Knut Storberget [11:35:53]: Aller først må
jeg si at jeg syns det svaret som er kommet nå, er veldig
positivt. Vi gjør ofte den greia i politikken at man får et
negativt fokus, men jeg må jo si at det er positivt at man nå
tar sikte på i oppdragsbrevet at dette tiltaket skal fortset­
te. Det er jeg veldig glad for. Det tror jeg er veldig viktig.
Men jeg må overlate til Næringsdepartementet å utforme
det som skal stå i oppdragsbrevet, også når det gjelder om­
fang, sjøl om jeg legger merke til at departementet nå sva­
rer at man har ambisjoner om å videreføre dette på samme
nivå som tidligere.
Jeg skal ta med meg signalene fra representanten Nes­
vik om at dette fortjener en så rask avklaring som mulig,
tilbake til Næringsdepartementet og næringsministeren.
Harald T. Nesvik (FrP) [11:36:55]: Jeg takker stats­
råden for svaret. Det er klart at jeg er glad for at det er et
positivt svar. Problemstillingen er at man kan ikke si noe
-- i hvert fall foreløpig -- om nivået på denne støtten, ei
heller når det vil bli endelig klargjort.
Det er klart at hvis støtten skal bli som -- jeg holdt
på å si -- det haleprogrammet man hadde på slutten, i
2008--2009, på 5 mill. kr, dreier det seg om noe helt annet
enn det som var intensjonen i selve programmet, der man
ber om 50 mill. kr fordelt over to år, slik at man får om­
stilt denne bransjen til å kunne bli mer konkurransedyktig
i årene som kommer. Jeg tror også at justisministeren, og
ikke minst næringsministeren, ser problemene som nett­
opp denne eksportrettede industrien kommer til å møte i
årene som kommer også.
Spørsmålet mitt til statsråden er: Vil statsråden ta et
initiativ overfor næringsministeren i den forbindelse også
og signalisere at det er viktig å holde støtten på et relativt
høyt nivå?
Statsråd Knut Storberget [11:38:04]: Dette skal vi ta
med oss. Det er helt åpenbart at møbelindustrien kanskje
er en av de mest sensitive industrier -- iallfall svært sensi­
tive -- i forhold til de svingninger i økonomien som vi har
sett. Det har vi sett historisk også: Det har virkelig gått opp
og ned med møbelindustrien, enten det er i Sykkylven eller
på Stranda eller rundt omkring; vi har sett det på Sunnmøre
gjennom mange, mange år. Samtidig som den er sensitiv i
forhold til svingninger i økonomien, vet vi også at møbel­
industrien har vært en bærebjelke i næringsvirksomheten,
særlig på Sunnmøre. Det er helt avgjørende at mye av dette
kan videreføres. Så vi skal ta med oss disse signalene.
Presidenten: Da går vi over til spørsmål 8.
S p ø r s m å l 8
Anders B. Werp (H) [11:39:04]: «Det nedlegges et
betydelig og verdifullt arbeid i kriminalomsorgen. Hvor­
dan vil statsråden bidra til å øke forskningen på effekten
2. des. -- Ordinær spørretime 649
2009

av soning i norske fengsler, med spesiell vekt på hva som
kan redusere tilbakefall?»
Statsråd Knut Storberget [11:39:22]: La meg først si
at jeg mener at dette spørsmålet er et av de viktigste spørs­
målene vi kan stille i kriminalpolitikken. Vi har et vel­
dig stort fokus på det å oppdage kriminalitet, veldig stort
fokus på antall politifolk og politiressurser ute, og for så
vidt også et stort fokus på hvor lenge folk skal sitte og
sone. Men vi har en manglende debatt om de tiltakene vi
gjør, virker, særlig nå når vi nå er i ferd med å sette i verk
mange nye tiltak i kriminalomsorgen, som også spørreren
spør om. Så jeg mener at dette virkelig er noe det er grunn
til å takke spørreren for å trekke inn i Stortinget.
I St.meld. nr. 37 for 2007--2008, Straff som virker --
mindre kriminalitet -- tryggere samfunn, kriminalomsorgs­
meldingen, som ble behandlet i april, framgår det at vi
ønsker å ha en forskningsbasert kriminalomsorg. Det er
en videreføring av Justisdepartementets mangeårige arbeid
med å evaluere effekten av ulike tiltak innen kriminalom­
sorgen med tanke på tilbakefall. Denne forskningen har
dels vært utført av norske forskere. Samtidig har norsk
kriminalomsorg også i mange år dratt nytte av nordisk og
annen internasjonal forskning på området.
Justisdepartementet er en bidragsyter til Nordisk sam­
arbeidsråd for kriminologi, som ser til at fengselsforsk­
ningen stadig er i utvikling, også når det gjelder tilba­
kefall. Ikke minst bidrar rådet med forskningsformidling,
dels gjennom et eget forskningstidsskrift og dels gjennom
årlige forskningsseminarer.
Vi har siden 1980­tallet hatt et forskningssamarbeid
med de andre nordiske landenes kriminalomsorgsadmini­
strasjoner, herunder utarbeidelse av felles nordisk statis­
tikk. Som et ledd i dette vil det i løpet av året komme en
felles nordisk rapport, spesielt med statistikk for tilbake­
fall. Altså: Virker de tiltakene vi bruker ganske mye ressur­
ser på, og forhindrer det tilbakefall, som er hovedmålet?
Rapporten vil beskrive sentrale kjennetegn ved tilbake­
fallsgruppene og identifisere risikogrupper når det gjel­
der tilbakefall, og i rapporten beskrives likheter og for­
skjeller mellom de nordiske landene. Innholdet i rapporten
vil danne grunnlag for nye forskningshypoteser og forsk­
ningsprosjekter. En av forskerne ved Kriminalomsorgens
utdanningssenter, KRUS, vil i 2010 konsentrere seg om
de norske tilbakefallsgruppene med tanke på å identifisere
og fjerne risikofaktorer. Det nordiske fengselsforsknings­
samarbeidet vil fortsette i årene som kommer.
Så har vi evalueringsforskning, som bl.a. har vært fore­
tatt av Kriminalomsorgens utdanningssenter. Det er vel­
dig viktig når vi setter i verk nye tiltak, særlig opp mot
elektronisk hjemmesoning, som man nå også skal eva­
luere, og som vi er godt i gang med. Justisdepartementet
har også «kjøpt» forskning av andre forskningsinstitusjo­
ner -- nå sist Statistisk sentralbyrå, som har sett direk­
te på sammenhengen mellom rehabiliterende tiltak og
tilbakefall.
For tida er Norsk institutt for by­ og regionforskning
i gang med å evaluere implementeringen av tilbakefø­
ringsgarantien. Dette forskningsopplegget er ment å skul­
le gå over tre år og finansieres av Justisdepartementets
egne forskningsmidler, og første rapport vil foreligge ved
årsskiftet.
Jeg kunne også nevnt mer, uten at tida tillater det, men
jeg understreker at dette er viktig.
Anders B. Werp (H) [11:42:28]: Jeg takker for svaret.
Det er tydelig at statsråden er glødende opptatt av dette,
og jeg kan forsikre at det er også vi i Høyre.
Kriminalomsorgen skal gjennomføre straffereaksjoner
som er betryggende for samfunnet og skal motvirke gjen­
takende straffbare handlinger. Da er det viktig at kri­
minalomsorgen inviterer til et samspill mellom seg selv,
altså kriminalomsorgen, den innsatte og samfunnet uten­
for fengselet. Vi ser at de kriminelle drivkreftene i sam­
funnet endres over tid, samtidig som også samfunnet end­
res over tid. Da er det viktig at vi i kriminalomsorgen gjør
det som virker, slik at vi reduserer den totale kriminalite­
ten. For at vi her i Stortinget skal foreta budsjettmessige
og justispolitiske prioriteringer, er det viktig at vi har over­
sikt over dette. Og mitt spørsmål til statsråden er: Hvor­
dan kan vi ta opp i forskningen de skiftende tider og de
skiftende utfordringer i justispolitikken?
Statsråd Knut Storberget [11:43:39]: Dette handler
om å få en kunnskapsstyrt kriminalpolitikk og ikke en hen­
delsesstyrt. Det er den virkeligheten representanten lever
i, og det er den virkeligheten justisministeren lever i -- jeg
vet ikke om noe felt som er mer preget av hendelser enn
justisfeltet. Det er derfor det er så bra at dette løftes fram
i Stortinget. Vi må være tydeligere politisk, både i poli­
tisk styring av departementet når vi bestiller forskning og
hvor mye penger vi skal bruke på det, og ikke minst her i
Stortinget når man bevilger penger og setter i verk tiltak,
enten det er dommerledede narkotikaprogram, en helt ny
reaksjon, det er hjemmesoning med elektronisk kontroll,
eller det er tilbakeføringsgaranti. Vi har på alle disse om­
rådene -- og det tror jeg må bli mitt svar -- sørget for at
man har noe midler til det. Men vi må også være tydeli­
ge i bestillingsbrevene i forhold til hva det er vi ønsker å
få ut av det. Det er særlig det å forhindre tilbakefall vi er
ute etter. Vi mener at det er et av de viktigste målene.
Anders B. Werp (H) [11:44:43]: Jeg takker også nå
for svaret. Dette er komplisert, det er vi klar over.
Jeg vil avslutningsvis betone de frivillige organisa­
sjonene og den innsatsen mange frivillige organisasjoner
gjør i kriminalomsorgens tjeneste, med tilbakeføring og
alternative soningsformer. Mitt avsluttende spørsmål til
statsråden er hvordan vi også i forskningen kan synlig­
gjøre effekten av de tilbudene og det arbeidet som gjø­
res fra de frivillige organisasjonene, som WayBack, Røde
Kors, Fretex Elevator med flere, som vi kjenner godt til.
Hvordan kan dette synliggjøres som alternativer i et godt
soningstilbud?
Statsråd Knut Storberget [11:45:32]: Når vi initie­
rer forskning på dette området og ber om forskning, enten
det er på egen kjøl eller -- jeg ser på ministeren for høye­
2. des. -- Ordinær spørretime
650 2009

re utdanning -- i samråd med andre departement, er det
nettopp fordi vi ønsker å se: Virker det vi gjør?
Når det gjelder de frivillige organisasjonene, er det
ingen hemmelighet at det er bred enighet i Stortinget om
at vi bør styrke de frivilliges innsats på dette feltet, og det
er gjort i løpet av de siste årene. I kjølvannet av det er det
også viktig å se om dette virker. Se på Røde Kors' visitor­
tjeneste: Har den betydning i forhold til tilbakefall? Jeg
mener at den åpenbart har det, men det ville være veldig
interessant å se om den virker. Se på WayBack, som er en
organisasjon som har fått et betydelig løft i løpet av de siste
årene -- det er tverrpolitisk enighet om det i Stortinget --
og som jobber på en helt annen måte enn det tradisjonell
kriminalomsorg har gjort.
Hvis vi får ja på spørsmålet om slike tiltak virker, så
har vi absolutt store muligheter i norsk kriminalomsorg.
S p ø r s m å l 9
Presidenten: Dette spørsmålet, fra representanten
Borghild Tenden til justisministeren, vil bli tatt opp av
representanten Abid Q. Raja.
Abid Q. Raja (V) [11:46:48]: «Statsråden har tidlige­
re vært positiv til å etablere et internasjonalt statsadvokat­
kontor i Norge. Et slikt kontor kan håndtere ulike saker
hvor nordmenn er involvert i kriminalitet i utlandet.
Hva er framdriften i arbeidet med å etablere et slikt
kontor for internasjonale saker i Norge?»
Statsråd Knut Storberget [11:47:19]: Jeg har vært
opptatt av å utvikle det nordiske samarbeidet i straffe­
saksbehandlingen, særlig med vekt på å samordne etter­
forskningen av krigsforbrytelser. Vi er i en situasjon der
norske borgere eller personer bosatt i Norge kan misten­
kes for deltakelse i straffbare forhold i forbindelse med
krigshandlinger i deres opprinnelige hjemland.
I en nordisk sammenheng er det etter min oppfatning
gode muligheter for å skape mer effektive samarbeids­
ordninger for å løse saker med forgreininger over lan­
degrensene. Å skape en felles nordisk påtaleenhet er det
imidlertid for tida ikke enighet om innen Norden.
På oppdrag fra de nordiske utenriksministrene utredet
Thorvald Stoltenberg det nordiske utenriks­ og forsvars­
samarbeidet. En rapport med anbefalinger ble lagt fram
tidligere i år. En av hans anbefalinger var å etablere en et­
terforskningsenhet som kan samordne nordisk etterforsk­
ning av folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og
krigsforbrytelser begått av personer som oppholder seg i
de nordiske land. En slik enhet vil ikke ha overnasjonal
myndighet.
Det er oppnådd enighet innen Norden om at man skal
utrede spørsmålet videre. En utredning av aktuelle hoved­
spørsmål er laget av den norske riksadvokaten, og er sendt
på høring til de øvrige nordiske land.
Jeg er av den oppfatning at et sterkere regionalt sam­
arbeid på dette området etter hvert vil vokse fram. Et­
terforskning av krigsforbrytelser begått under fjerne him­
melstrøk er ressurskrevende, samtidig er situasjonen at
mistenkte personer og vitner fra de aktuelle konflikt­
områdene ofte er spredt rundt i Norden. En samordning
av etterforskningen gir helt klart mulighet for betydeli­
ge gevinster. Dette handler bl.a. om internasjonal forgrei­
ningskriminalitet og krigsforbrytelser. Vi har også disku­
tert i Norden samarbeid som går på menneskehandelsaker,
etterforskning av overgrepsbilder på nett osv. Men det er
forskjellige oppfatninger av hvor langt man skal gå i for­
hold til overnasjonalitet på dette området, og det er et stort
lerret å bleke.
Så har jeg vært opptatt av at når norske statsborgere
begår kriminelle handlinger i utlandet, kan det i noen sam­
menhenger også være såpass alvorlige straffbare handlin­
ger at de kan være gjenstand for straffeforfølgelse på norsk
jord. Jeg mener at det nasjonale statsadvokatembetet som
er opprettet og er godt i gang, som også etterforsker alvor­
lige forbrytelser, men ikke minst den innsatsen som gjøres
i Kripos og andre steder, er viktig for å kunne stå rustet
også mot den typen kriminalitet.
Abid Q. Raja (V) [11:49:57]: Jeg takker justisminis­
teren for svaret.
I går var det fakkeltog for Martine Vik Magnussen,
som i fjor ble brutalt drept i England. Denne saken er
en av mange hvor nordmenn kommer ut for kriminalitet
i utlandet. Et statsadvokatembete for internasjonale saker
kunne ha bistått i denne saken. Til et slikt embete kommer
på plass, som jeg forstår justisministeren fremdeles øns­
ker, vil justisministeren ta Martine­saken opp med uten­
riksministeren slik at Norge kan utøve diplomatisk press
overfor Jemen, så den mistenkte utleveres? Jeg vet at jus­
tisministeren også bryr seg om justis og rettferdighet. Vil
justisministeren derfor også sjekke hvorfor Norge ikke har
kontaktet generalkonsulatet i Jemen i denne saken, og be
utenriksministeren om fortgang?
Statsråd Knut Storberget [11:50:44]: Nå beveger
spørreren seg i realiteten inn på et annet område. Hoved­
spørsmålet dreier seg altså om norske borgere som begår
straffbare handlinger i utlandet.
Når det gjelder den saken det her pekes på, gjelder
den, slik jeg har forstått det, en utenlandsk borger som
har rammet en norsk familie på det mest brutale. Der står
vi overfor noe av dilemmaene i internasjonal strafferett,
som er at Norge kan ikke påberope seg myndighet i uten­
landske straffesaker, og vi kan ikke instruere andre lands
strafferettssystemer henimot hva vi skulle ønske.
Men det er ingen tvil om at det er dialog i Regjeringa,
også mellom meg og utenriksministeren, om den angjel­
dende saken. Jeg må vise til de svar som utenriksministe­
ren har gitt om det påvirkningsarbeidet som er gjort i den
angjeldende saken, og vi må alle håpe at dette vil bære
frukter.
Abid Q. Raja (V) [11:51:43]: Hvis utenriksministeren
hadde lest spørsmålet, ville han ha sett at det handler om
saker der nordmenn er involvert i kriminalitet i utlandet.
Debatten i 2006 som frambrakte utspillet fra justisminis­
2. des. -- Ordinær spørretime 651
2009

teren i Aftenposten, dreide seg om to saker hvor personer
hadde omkommet i Pakistan, og om å ha et statsadvokat­
embete som skulle ta seg av nettopp de sakene hvor nord­
menn kommer ut for kriminalitet -- enten begår kriminali­
tet eller blir begått kriminalitet mot. Disse sakene er «Lille
Røkke»­saken, drosjesvindleren som har gått og gjemt seg
i Pakistan, Bolivia­saken, Kongo­saken og en rekke andre
saker i Pakistan.
Jeg vil da driste meg til å stille spørsmålet om justis­
ministeren synes det er akseptabelt at folk til dels unndrar
seg straffeforfølgning ved å gjemme seg i utlandet. Og
hva synes justisministeren om at norske myndigheter bi­
står ulikt i saker vedrørende nordmenn i utlandet? Kongo­
saken, Martine­saken og saker i Pakistan er eksempler på
det. Vil justisministeren ta tverrfaglige skritt for å få på
plass et arbeid med felles retningslinjer i utenlandssaker?
Statsråd Knut Storberget [11:52:45]: La det ikke her­
ske noen tvil om at justisministeren -- han som står her --
syns det er helt uakseptabelt at folk unndrar seg straffbare
handlinger, uansett hvor i verden man gjør det. Men det
betyr ikke at vi har makt og myndighet til å kunne bruke
tvangsmidler, slik vi bruker på norsk jord når vi etterfors­
ker saker. Det er et av dilemmaene i -- jeg holdt på å si --
den globale tidsalder. En av de store utfordringene på dette
feltet er jo å søke enighet med andre land og i internasjo­
nale organisasjoner, slik at vi får mulighet til å drive straf­
feforfølgelse også i et internasjonalt samfunn. Men det av­
gjør ikke Norge alene. Det er derfor jeg mener det er viktig
at vi er til stede i de organer vi kan være i Europa, men
også i en global sammenheng. Dette betyr ikke at våre in­
stitusjoner, enten det er Kripos eller det særskilte statsad­
vokatembete, eller for den saks skyld riksadvokaten, ikke
bryr seg om denne typen straffbare handlinger. Jeg mener
innsatsen må legges inn i de etablerte institusjoner vi har.
S p ø r s m å l 1 0
Svein Harberg (H) [11:54:13]: «Regjeringen har i
St.meld. nr. 44 for 2008--2009 Utdanningslinja grun­
dig dokumentert et raskt økende behov for studieplasser
ved høyere utdanning. Voksende ungdomskull, økt krav
til kompetanse og i tillegg en virkelighet som oftere gir
arbeidsledighet som alternativ til utdanning, understreker
dette. Statsråden har uttalt at departementet og politisk
ledelse er godt forberedt på veksten.
Hvilken overordnet plan har statsråden for å øke antall
studieplasser og sikre unge utdanning istedenfor arbeids­
ledighet?»
Statsråd Tora Aasland [11:54:51]: Regjeringen har
nettopp i St.meld. nr. 44 for 2008--2009 Utdanningslinja
vurdert hvordan større ungdomskull og flere studenter gir
gode muligheter til å fylle samfunnets behov for kompe­
tanse i årene som kommer, og dermed også hindre at flere
blir arbeidsledige.
Jeg vil først understreke at det vi kaller «utdannings­
bølgen», innebærer en unik mulighet. Om vi lykkes med
å tilby god utdanning til flere, står vi også bedre rustet
til å møte utfordringene i framtiden -- om det er globale
miljø­ og klimautfordringer, eldrebølgen eller framtidens
verdiskaping.
For å være godt forberedt på en kommende økning
i søkningen til høyere utdanning er den første forutset­
ningen å ha et godt analysegrunnlag på plass. Stortings­
meldingen Utdanningslinja er sentral i grunnlaget for vår
overordnede plan for å kunne tilby høyere utdanning til
flere. Siden stortingsmeldingen ble lagt fram, har Statis­
tisk sentralbyrå lagt fram nye befolkningsframskrivninger.
Kunnskapsdepartementet har lagt disse nye framskrivnin­
gene til grunn og oppdatert våre vurderinger av hvordan
antall mennesker i høyere utdanning vil utvikle seg. De
viser at dersom studietilbøyeligheten holder seg på dagens
nivå, vil endringer i demografi alene føre til en økning
på rundt 17 000 studenter fram mot 2013. Dersom man
antar at studietilbøyeligheten øker med 10 pst. de neste
fire årene -- noe som er noe sterkere enn gjennomsnitt­
lig økning de siste 20 årene -- vil antall studenter kunne
øke med 33 000 fram mot 2013. Disse oppdaterte, mulige
utviklingsbanene ble gjort kjent gjennom pressen i star­
ten av denne uken, og Regjeringen vil meddele tallene til
Stortinget på egnet måte i forbindelse med behandlingen
av stortingsmeldingen.
En kraftig vekst i studietallene ble observert allerede
i inneværende år. I forbindelse med revidert nasjonalbud­
sjett 2009 fremmet derfor Regjeringen forslag om å bevil­
ge til sammen 115 mill. kr til 3 800 nye studieplasser, i til­
legg til økt satsing på fagskoleutdanningen. Dette sluttet
Stortinget seg til. Regjeringen har foreslått å føre videre
denne satsingen, slik at kapasiteten økes ytterligere med
om lag 2 600 studieplasser i 2010. Det betyr om lag 6 400
flere studieplasser i 2010 sammenliknet med 2008. Dette
utgjør en satsing på 327,8 mill. kr i 2010. I tillegg foreslås
det å videreføre om lag 100 mill. kr til videreutvikling av
ny lærerutdanning i 2010. Dette er en tydelig satsing på
høyere utdanning.
For å kunne møte økt studietilstrømming må det settes i
verk tiltak på flere områder. En del av veksten må komme i
form av nye studieplasser finansiert av Stortinget, som jeg
nettopp har redegjort for. I departementets planarbeid vil
behovet for nye bygg og annen infrastruktur selvfølgelig
være integrert. Videre må eksisterende kapasitet ved læ­
restedene utnyttes. Det er i varierende grad ledig kapasitet
innenfor mange fag ved de fleste av våre læresteder. Der­
for må det enkelte lærested bidra med å legge planer for å
utnytte sin kapasitet på best mulig måte. Jeg har i den for­
bindelse uttalt at studenter i framtiden nok må være forbe­
redt på å flytte på seg mer enn før for å ta det studietilbu­
det de ønsker seg. Det er heller ikke slik at all økning må
finne sted ved universiteter og høyskoler. Vi vil stimulere
til økning av utdanning i utlandet, og at flere søker seg til
fagskoler etter videregående skole.
Svein Harberg (H) [11:58:03]: Jeg takker for svaret,
som for så vidt ikke inneholder noe nytt i forhold til det
som har kommet fram de siste dagene. Men jeg registre­
rer at det likevel er et stort gap mellom det som nå lig­
2. des. -- Ordinær spørretime
652 2009

ger i budsjettene og hvis en fortsetter den takten på nye
plasser, og behovet -- selv det nedskrevne behovet -- som
foreligger. Så vi vil jo få en stor utfordring.
Statsråden har sagt at hun ikke vil stenge noen ute fra
muligheten til å ta høyere utdanning, og vil ikke at uni­
versitetene skal være for eliten. Hun ser det som en sam­
funnsoppgave å legge til rette for at våre høyere utdan­
ningsinstitusjoner kan ta imot flere nye studenter uten at
det går ut over kvaliteten.
Rektor ved Universitetet i Oslo har flere dager denne
ukenvært ute og ropt et varsko. Han sier at rammebetingel­
sene må være til stede, slik at en kan ta imot nye studenter
uten å svekke kvaliteten. Har han etter statsrådens oppfat­
ning feil virkelighetsbilde når han roper dette varskoet?
Statsråd Tora Aasland [11:59:07]: Vi er alle opptatt
av at det blir en økning, bare de demografiske tallene i
seg selv tilsier det. Jeg mener at Regjeringen har truffet
bra med den økningen i antall studieplasser man har lagt
opp til i revidert, og som vi viderefører i 2010. Når vi i
tillegg tenker på de nye mulighetene man får både innen­
for fagskolene og innenfor etter­ og videreutdanning -- for
dette handler ikke bare om ungdom, det handler også om
å gi voksne nødvendig kompetanse -- mener jeg at vi er
godt skodd for å kunne ta en økning i antall nye studenter.
Men jeg er fullstendig klar over at det er en krevende ut­
fordring vi har foran oss. Vi må ha så gode analyseverk­
tøy som mulig, så god statistikk og så gode prognoser som
mulig, for å treffe så riktig vi kan. Og så vet vi også at det
er et spørsmål om hvordan vi utnytter kapasiteten i vårt
system, og eventuelt også i forhold til studier i utlandet.
For morgendagens samfunn vil kreve mange forskjellige
typer kompetanse, og alle de nye studentene skal ikke inn
på våre universiteter alene, men mange andre steder.
Svein Harberg (H) [12:00:14]: Jeg registrerer at det
fortsatt ikke er en overordnet plan som ivaretar det totale
behovet de nærmeste tre--fire årene.
En samlet gruppe organisasjoner innen høyere utdan­
ning har ropt et varsko og sagt at her er det store utfordrin­
ger, man må begynne nå. Statsråden viser til nybygg ved
universiteter og høyskoler. Det er forsvinnende lite i stats­
budsjettet for 2010 som utløser nye studieplasser. Dette
må jo på plass nå, for det tar tid å bygge nye studieplasser.
Så viser statsråden til at man kan fylle opp eksisterende
skoler. Det tilbudet er der jo hele tiden.
Ikke minst viser statsråden til studier i utlandet. I stats­
budsjettet for 2010 ser jeg ingen endring i finansieringen
av utenlandsstudier. Vil statsråden gjøre noe med dette,
slik at en utløser flere studenter til utlandet, uten at de får
en forverret studieøkonomi?
Statsråd Tora Aasland [12:01:15]: Jeg er selvsagt helt
enig med representanten i at de tiltak vi nå setter inn, må
være sterkt knyttet opp til at kvaliteten ikke forringes, men
heller forbedres. Det er et klart mål også for meg.
Jeg mener at vi har en overordnet plan. Grunnlaget
for planen ligger i stortingsmeldingen, og jeg ser fram
til at Stortinget både skal behandle meldingen og legge
den fram til debatt, slik at vi sammen med Stortinget kan
legge de nødvendige byggesteiner til den planen og det
plangrunnlaget som er der i dag.
Når det gjelder stimulering til studier i utlandet, er det
nøye redegjort for i internasjonaliseringsmeldingen, som
nylig ble lagt fram for Stortinget. En av de viktigste stra­
tegiene i den meldingen er å ansvarliggjøre lærestedene
selv -- ikke minst her i Norge -- slik at de har en strategi
for internasjonalisering, i den forstand at de kan garantere
sine studenter utdanning med en kvalitet som gir et godt
utbytte, både for studentene selv og for den institusjonen
de eventuelt kommer tilbake til, og kommer fra. Så dette
ansvaret er delt mellom institusjonene og myndighetene.
Og jeg tar selvsagt min del av ansvaret -- ved å inspirere
og motivere dem til dette arbeidet.
S p ø r s m å l 1 1
Henning Warloe (H) [12:02:38]: «Det planlegges et
nytt bygg for Høgskolen i Bergen på Kronstad til erstat­
ning for de fem ulike stedene Høgskolen i dag driver virk­
somhet på. Bygget skal stå ferdig i 2014 og gi plass til
4 400 studenter og 500 ansatte, men allerede i dag har Høg­
skolen nesten 50 pst. flere ansatte og studenter enn dette.
Samtidig varsler Regjeringen at antall studenter i Norge
vil øke sterkt de neste årene.
Har statsråden en plan for hvordan Høgskolen i Ber­
gen kan sikres mer plass til flere studenter på Kronstad
når det nye bygget står ferdig?»
Statsråd Tora Aasland [12:03:19]: Stortinget gav
prosjektet «Samlokalisering av Høgskolen i Bergen» en
oppstartsbevilgning på 65 mill. kr i forbindelse med til­
takspakken i 2009, og i Prop. 49 S for 2009--2010, under
Fornyings­ og administrasjonsdepartementet, foreslås det
en kostnadsramme for prosjektet på 2 240 mill. kr. Kost­
nadsrammen er basert på en bruttoarealramme for prosjek­
tet på 48 000 m 2 , eksklusiv parkering.
Bygget er dimensjonert for 4 400 samtidig tilstedevæ­
rende studenter og 500 samtidig tilstedeværende ansatte. I
dag har Høgskolen i Bergen 5 600 studenter og 660 ansatte.
Det ligger derfor i programmeringen at det er rom for
flere studenter og ansatte enn det er dimensjonert for, men
at alle studenter og ansatte ikke er på campus til enhver
tid. Flere av studiene forutsetter bl.a. at studentene er ute i
praksis over lang tid. Både i forbindelse med utarbeidelse
av rom­ og funksjonsprogrammet og i arkitektkonkurran­
sen ble det lagt vekt på svingninger og en eventuell økning
i antall studenter innenfor det godkjente romprogrammet.
Sambrukseffekten forventes også å være betydelig ved
høgskolen på Kronstad. Det er planlagt for stor grad av
sambruk og dermed arealeffektivitet, og det er gjort valg
i utformingen av anlegget som gir fleksible rom og felles­
arealer, slik at de kan tilpasses en variabel studentmasse
og fagprofil over tid.
Allikevel vet vi at det kommer større ungdomskull,
som vil gi ytterligere behov for økte arealer, utover den
fleksibiliteten som nå ligger i anlegget.
2. des. -- Ordinær spørretime 653
2009

Allerede i oppdragsbrevet sendt i 2002 bad Kunnskaps­
departementet Statsbygg om å ta høyde for eventuell fram­
tidig økning i studentmassen ved Høgskolen i Bergen og
legge opp til et vesentlig utbyggingspotensial på tomta på
Kronstad.
Hele eiendommen, som Statsbygg eier, er på ca. 70 mål.
I tillegg til de planlagte 48 000 m 2 for Høgskolen i Bergen
er det et utbyggingspotensial på ytterligere ca. 30 000 m 2
i den nordre delen av eiendommen.
Kunnskapsdepartementet er i dialog med Statsbygg for
å sikre at disse arealene reserveres og utvikles for en even­
tuell framtidig utvidelse av høgskoleanlegget på Kronstad,
dersom det skulle vise seg nødvendig.
Vi prioriterer dette og ser nå fram til en nær forestå­
ende byggestart på Kronstad. Det har de ventet på svært
lenge.
Henning Warloe (H) [12:05:42]: Jeg sier takk for sva­
ret fra statsråden. Det er ingen tvil om at ventetiden har
vært lang når det gjelder dette prosjektet.
Det som virker ganske åpenbart -- til tross for at man
tenker seg at noen studenter er i praksis, osv. -- er at med
en vekst i studenttallet, som Regjeringen selv legger til
grunn, vil det være behov for større arealer om ikke så
veldig lang tid. Det er altså snakk om en vekst i antall stu­
denter, slik Regjeringen ser det, i årene framover. Dette
bygget skal stå ferdig i 2014, så det er jo fortsatt noen år
igjen med vekst før bygget står ferdig, og også deretter.
Her refererer jeg til Regjeringens egne tall.
Spørsmålet til statsråden må da være om man i alle fall
kan sikre en reguleringsmessig status som gjør det mulig
å planlegge et byggetrinn 2, selv om det vil ligge noen år
fram i tid.
Statsråd Tora Aasland [12:06:44]: Jeg er veldig glad
for at representanten og jeg åpenbart tenker likt når det
gjelder nødvendigheten av å få i gang det bygget som nå
er planlagt. Det vil jeg sette mye inn på at vi får til, og at
vi får fulgt det opp på en god måte.
Som jeg sa i mitt første svar, er det areal tilstrekkelig
til at man i framtiden kan foreta eventuelle utvidelser. De
studentene som vi venter i tiden som kommer, kan selvføl­
gelig studere mange andre steder enn ved Høgskolen i Ber­
gen, men jeg deler representantens ønske om at Høgskolen
i Bergen skal få flest mulig studenter, og vi legger til rette
for det. Jeg vil vise til min dialog med Statsbygg, en dia­
log som selvfølgelig også inneholder diskusjoner omkring
sikring av areal og planlegging av framtidige byggetrinn.
Henning Warloe (H) [12:07:36]: Jeg vil avslutnings­
vis understreke at jeg er enig i at det er veldig viktig å sikre
framdriften i dette byggeprosjektet, at man ikke nå stanser
opp. Poenget er at det går an å tenke seg trinn 1 og trinn 2,
og bokstavelig talt ha to tanker i hodet samtidig. Det som
bekymrer meg litt, er at jeg har fått opplyst at Statsbygg
i møter med Høgskolen i Bergen har signalisert at det
fra tidligere trinn i prosessen ligger noen føringer på den
udisponerte delen av tomten -- som altså utgjør ca. 30 mål
-- og at føringene går ut på at deler av dette skal selges til
nærings­ og boligformål for å finansiere det prosjekterte
høgskolebygget. Er dette noe som statsråden kan avkrefte?
Jeg håper det, på bakgrunn av det hun svarte i sted.
Statsråd Tora Aasland [12:08:34]: Jeg viser til det
svaret jeg gav, og skal ta med meg representantens syns­
punkter i min videre dialog med Statsbygg. Det som går
klart fram av mitt svar, er at her ligger det en mulighet i
arealet. Det mangler selvfølgelig mer konkrete planer for
dette -- men jeg vil som sagt ta med meg disse synspunk­
tene for i framtiden å være best mulig sikret at vi eventuelt
får til flere byggetrinn framover.
S p ø r s m å l 1 2
Henning Warloe (H) [12:09:09]: «Det er nå flere år
siden planene ble lagt for et nytt bygg for Kunsthøgskolen
i Bergen. Tomt er kjøpt og regulert, arkitektkonkurranse
er avholdt, men under statsråd Djupedal ble så prosjek­
tet stanset. Dette har satt Kunsthøgskolen i Bergen i en
vanskelig situasjon med en rekke midlertidige leieavtaler
i ulike lokaler.
Vil statsråden ta initiativ til å få ny fremdrift i planene
for nytt bygg for Kunsthøgskolen i Bergen?»
Statsråd Tora Aasland [12:09:42]: Det har vært ar­
beidet med prosjekt for samlokalisering av Kunsthøgsko­
len i Bergen innenfor en samlet ramme på 17 500 m 2 brut­
to i flere år. Det ble lagt fram et skisseprosjekt i desember
2005 til en samlet prosjektkostnad departementet fant for
høy. Prosjektet ble bearbeidet med sikte på en lavere kost­
nad. I mars 2006 forelå et revidert forslag etter noen run­
der med mulige innsparingsforslag. Departementet fant
fortsatt kostnadene for høye og bad Statsbygg presentere
et prosjekt som hadde kostnader mer på linje med andre
høgskolebygg. For å gi prosjektet en sjanse besluttet davæ­
rende statsråd Djupedal at man kunne gå videre med det
valgte konseptet, på de vilkår at man bearbeidet prosjektet
med sikte på kostnadsreduksjoner og at det kom inn eks­
tern finansiering. Bakgrunnen for at det ble oppfordret til
å skaffe ekstern finansiering, var at kostnadsrammen ble
svært høy med utgangspunkt i de krevende løsninger som
var valgt.
I februar 2009 mottok Kunnskapsdepartementet en sta­
tusrapport fra arbeidet med å skaffe eksterne bidragsytere
til Kunsthøgskolens byggeprosjekt. Kunsthøgskolens styre
meddelte at man til tross for iherdig innsats fra institu­
sjonens side måtte konkludere med at oppdraget med å
skaffe eksterne bidragsytere ikke hadde ført fram.
Det foreliggende prosjekt er et spennende bygg -- jeg
har selv sett tegningene. Det er spennende når det gjelder
både det arkitektoniske og byplanmessige løsninger, og det
er tilsynelatende et meget godt bygg for Kunsthøgskolen
i Bergen og for Bergen by -- det er det ingen tvil om.
Det har i tiden fra vi mottok tilbakemeldingen fra
Kunsthøgskolen og til i dag, vært flere kontakter med
Kunsthøgskolen og Statsbygg. Kunnskapsdepartementet
har i høst tatt initiativ til å få i gang prosessen igjen, med
2. des. -- Ordinær spørretime
654 2009

sikte på en bearbeiding av det foreliggende prosjektet, som
vil gjøre det mulig å realisere noe innenfor en forsvarlig
kostnadsramme.
Kunnskapsdepartementet vil på denne bakgrunn arbei­
de videre med prosjektet samlokalisering av Kunsthøgsko­
len i Bergen og vil sende et oppdragsbrev til Statsbygg
som sikrer videre framdrift i saken.
Kunnskapsdepartementet vil komme tilbake til Stortin­
get så snart en ny og forsvarlig bearbeidelse av prosjektet
er gjennomført.
Henning Warloe (H) [12:11:52]: Jeg sier takk for
svaret.
Det er klart at for omverdenen kan det kanskje virke litt
underlig at Statsbygg -- som representerer staten i denne
sammenhengen -- utlyser en arkitektkonkurranse, nedset­
ter en jury, kårer en vinner, for så etterpå å skjønne at den
man har kåret, har tegnet noe som blir for dyrt. Det er jo
ingen tvil om at ambisjonsnivået var høyt da denne arki­
tektkonkurransen ble utlyst -- det skulle være et signalbygg
-- det skal ikke være en firkantet kasse som man kan bygge
så billig som mulig.
Jeg er litt usikker på hvordan statsråden ser for seg at
dette prosjektet kan bearbeides videre. Det er vel heller
ingen overraskelse at det har vist seg vanskelig å skaf­
fe sponsorer til et statlig bygg i størrelsesorden 100 mill.
kroner, som jeg forstår var oppdraget som ble gitt til
Kunsthøgskolens ledelse.
Statsråd Tora Aasland [12:12:49]: Jeg er fullstendig
klar over historien som ligger bak dette, og jeg ser ved
selvsyn at det er et spennende bygg, men selvfølgelig også
et kostbart bygg. Vi har flere mulige alternativer, men å
begynne helt på nytt igjen tror jeg ingen av oss er tjent
med. Det jeg signaliserer, er at vi har kontakt med Stats­
bygg for å ta en eller flere nødvendige runder for å finne
ut om det er mulig å få realisert dette, som er et veldig
spennende prosjekt og som vil bety mye både for byen og
for Kunsthøgskolen. Vi har -- som representanten vet fra
forrige spørsmål -- en del andre byggeprosjekter i Bergen
og andre steder på gang, og vi er nødt til å prioritere det.
Men det forhindrer ikke at jeg kommer til å legge mye
energi i å få en god prosess med Statsbygg, slik at vi så
fort som mulig får en oversikt over hvilke muligheter vi
har med hensyn til Kunsthøgskolen.
Henning Warloe (H) [12:13:52]: Jeg håper selvfølge­
lig at statsråden i en dialog kan få en viss framdrift i dette
prosjektet. Det er klart at det vil bli veldig vanskelig for
en utdanningsinstitusjon, som i dette tilfellet driver virk­
somhet på veldig mange områder, å ikke vite når man kan
regne med å flytte. Dette skaper bl.a. utfordringer med
hensyn til leieavtaler. Det som skjedde i fjor sommer, var
at Kunsthøgskolen var nødt til å sikre seg nye midlertidige
lokaler, fordi leieavtalen gikk ut. Det er alltid slik at man
på forhånd må vite for hvor lang tid man skal inngå en av­
tale, slik at man ikke risikerer å bli sittende med skjegget
i postkassen når det nye bygget står klart.
Helt konkret vil jeg spørre statsråden om man har mu­
lighet til å bidra økonomisk, slik at Kunsthøgskolen i Ber­
gen kan få dekket de økte leiekostnadene som den siste
flyttingen i fjor har medført, på 2,5 mill. kroner.
Statsråd Tora Aasland [12:14:58]: Vi følger veldig
nøye opp alle våre høgskoler og de utfordringene de måtte
ha både når det gjelder husleie og andre ting. Jeg kan bare
love at vi gjør så godt vi kan i den dialogen vi har med de
enkelte høgskolene.
Jeg kan ikke gå i detalj på akkurat hva vi gjør når det
gjelder Kunsthøgskolen i Bergen, men vi er selvfølgelig
opptatt av at den kan drive på en forsvarlig måte, selv om
det måtte ta noe tid før man får et nytt bygg.
Når det gjelder prosessen videre, er man her i samme
situasjon som med mange andre kunnskapsbygg: Det kre­
ver budsjettmessige bevilgninger for å få i gang prosesse­
ne. Så vi er avhengig både av at vi klarer å prioritere, f.eks.
i forhold til Høgskolen i Bergen -- som står før Kunsthøg­
skolen på listen -- men også andre bygg andre steder.
Min oppgave er å forsøke å få til så mye som mulig av
dette så fort som mulig. Jeg gjør det jeg kan for det. Jeg
kan forsikre representanten Warloe om at jeg har en god
og tett dialog med Kunsthøgskolen og dens ledelse.
S p ø r s m å l 1 3
Fra representanten Per Roar Bredvold til landbruks­ og
matministeren:
«I Hedmark har antallet erstatningssøknader for sauer
tatt av ulv økt med hele 300 pst. fra forrige beitesesong
til inneværende. Sett fra landbrukspolitisk side er dette
helt katastrofalt. Folk slutter helt, eller reduserer antall
dyr.
Hvordan vil statsråden bidra til at antall rovdyrskader
på bufe og andre dyr blir så få som mulig slik at distriktene
igjen blir mer attraktive å bo og leve i for flest mulig?»
Presidenten: Dette spørsmålet er utsatt til neste spør­
retime.
Sak nr. 1 er dermed ferdigbehandlet.
S a k n r . 2 [12:16:03]
Referat
Presidenten: Det foreligger ikke noe referat.
Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 12.17.
2. des. -- Referat 655
2009