Møte tirsdag den 1. desember 2009 kl. 10
President: D a g Te r j e A n d e r s e n
D a g s o r d e n (nr. 21):
1. Interpellasjon fra representanten Siri A. Meling til
olje­ og energiministeren:
«Oljeleverandørindustrien har varslet en kraftig re­
duksjon i antall arbeidsplasser i næringen til neste år.
Bakgrunnen er en kombinasjon av finanskrisen og ut­
settelser av prosjekter i oljeindustrien. Dette vil berø­
re mange lokalsamfunn langs kysten, samtidig som vi
risikerer å miste viktig kompetanse.
Hvilke tiltak vil Regjeringen gjøre for å begrense en
ytterligere nedtrapping og tap av kompetanse i denne
viktige næringen?»
2. Interpellasjon fra representanten Per­Kristian Foss til
arbeidsministeren:
«En av de viktigste årsakene til at mange mennes­
ker faller ut av arbeidslivet, er langvarig sykefravær.
Etter en sterk økning i antall trygdede rundt år 2000 ble
avtalen om et inkluderende arbeidsliv inngått. Målset­
tingen i forhold til sykefravær var klar: Sykefraværet
skulle reduseres med 20 pst. i forhold til 2. kvartal
2001. Etter åtte år med IA­avtale er vi dessverre langt
unna denne målsettingen, og sykefraværet er igjen sti­
gende. Dette er alvorlig, først og fremst av hensyn til
dem som støtes ut av arbeidslivet, men det innebærer
også betydelige utgifter for folketrygden. I arbeidet
med ny IA­avtale er det derfor viktig med mer effekti­
ve tiltak og mer forpliktende ansvar for partene. Sær­
lig gjelder dette i offentlig sektor, hvor staten selv er
arbeidsgiver.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å redusere
sykefraværet, både som statsråd og som representant
for staten som arbeidsgiver?»
3. Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen til
finansministeren:
«I valgkampen skrøt statsministeren av at Norge var
blant topp ti av alle land å drive næringsvirksomhet i
på Verdensbankens «Doing Business»­kåring. Han sa
ikke noe om at Norge hadde falt fra femte til tien­
de plass fra 2005 til 2009. Denne utviklingen bekref­
tes av bl.a. NHO som også viser en vedvarende og
markert svekkelse av norsk konkurransekraft. Den sta­
tistikken statsministeren selv skrøt av, viste altså en
svekkelse siden hans regjering tiltrådte i 2005. Sen­
tralbanksjefen har nå sågar tatt ordene hollandsk syke
i sin munn og er bekymret over sterk vekst i offentli­
ge utgifter og at vi kan utvikle en tosporsøkonomi. En
liten, åpen økonomi vil ikke kunne opprettholde sitt
velferdsnivå uten et sterkt fokus på sin internasjonale
konkurransekraft.
Hvordan ser statsråden på disse utfordringene, og
hva er medisinen for igjen å styrke Norges konkurran­
sekraft internasjonalt?»
4. Stortingets vedtak til lov om lønnsnemndbehandling
av arbeidstvisten i Norsk Luftambulanse i forbindelse
med tariffoppgjøret 2009
(Lovvedtak 1 (2009--2010), jf. Innst. 29 L (2009--2010)
og Prop. 3 L (2009--2010))
5. Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygd­
loven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som
følge av pensjonsreformen)
(Lovvedtak 2 (2009--2010), jf. Innst. 33 L (2009--
2010), Prop. 15 L (2009--2010) og Ot.prp. nr. 106
(2008--2009))
6. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter
(Lovvedtak 3 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
7. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse
(Lovvedtak 4 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
8. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. juni
1959 nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og
båter
(Lovvedtak 5 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
9. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
(Lovvedtak 6 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
10. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 6. juni
1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane
(Lovvedtak 7 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
11. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 13. juni 1975
nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsfore­
komster m.v.
(Lovvedtak 8 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
12. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
(Lovvedtak 9 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
13. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 12. juni
1981 nr. 52 om verdipapirfond
(Lovvedtak 10 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
14. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
(Lovvedtak 11 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
15. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 15. januar
1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven)
(Lovvedtak 12 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
16. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 13 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
17. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og
avgiftskrav (skattebetalingsloven)
(Lovvedtak 14 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
1. des. -- Dagsorden 597
2009

18. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 14. desem­
ber 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999
nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 15 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
19. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 21. de­
sember 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven)
(Lovvedtak 16 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
20. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 6. mars 2009
nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering
mv. (hvitvaskingsloven)
(Lovvedtak 17 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
21. Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. juni 2009
nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)
(Lovvedtak 18 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
22. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftslo­
ven)
(Lovvedtak 19 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010)
og Prop. 1 L (2009--2010))
23. Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. no­
vember 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene
(retting av inkurie)
(Lovvedtak 20 (2009--2010), jf. Innst. 38 L (2009--
2010) og Prop. 32 L (2009--2010))
24. Referat
Presidenten: Representantene Per­Kristian Foss, Ketil
Solvik­Olsen og Per Arne Olsen, som har vært permittert,
har igjen tatt sete.
Følgende innkalte vararepresentanter har tatt sete:
For Akershus fylke: Rannveig Kvifte Andresen og Abid
Q. Raja
For Vestfold fylke: Lars Egeland
Fra representanten Morten Høglund foreligger søknad
om permisjon i dagene 1. og 2. desember for å delta i
den norske delegasjonen til WTOs ministerkonferanse i
Genève.
Etter forslag frå presidenten ble enstemmig besluttet:
1. Søknaden behandles straks og innvilges.
2. Vararepresentanten, Tone Liljeroth, innkalles for å
møte i permisjonstiden.
Presidenten: Tone Liljeroth er til stede og vil ta sete.
S t a t s r å d Te r j e R i i s ­ J o h a n s e n overbrakte
5 kgl. proposisjoner (se under Referat).
Presidenten: Representanten Anders B. Werp vil
framsette et representantforslag.
Anders B. Werp (H) [10:04:11]: På vegne av repre­
sentantene Sonja Irene Sjøli, Elisabeth Aspaker, Bent
Høie, André Oktay Dahl og undertegnede fremsetter jeg
representantforslag om innføring av obligatorisk døds­
stedsundersøkelse ved alle tilfeller av plutselig og uventet
spedbarnsdød.
Presidenten: Representanten Laila Dåvøy vil framset­
te et representantforslag.
Laila Dåvøy (KrF) (fra salen): Det kommer i morgen.
Presidenten: Hvis det er greit for representanten å ta
det nå, foreligger forslaget her. Dermed kan representanten
sette fram forslaget, som jeg har teksten til.
Laila Dåvøy (KrF) [10:05:10]: Tusen takk, president!
Jeg er glad for at vi har en så fleksibel president her i
Stortinget.
Da har jeg gleden av å fremsette et representantforslag
fra Dagrun Eriksen, Line Henriette Hjemdal og meg selv
om å redusere bruken av tvang i det psykiske helsevernet.
Presidenten: Forslagene vil bli behandlet på regle­
mentsmessig måte.
Ad voteringene under møtet torsdag den 26. november
Presidenten: Før vi går i gang med å behandle sakene
på dagsordenen for i dag, vil presidenten meddele noen
korrigeringer i de voteringene som Stortinget foretok etter
finansdebatten natt til fredag.
Som representantene ble gjort kjent med i en e­post fre­
dag ettermiddag, førte en feil i det programmet som styrer
voteringsanlegget, til at tallene som ble vist på skjermene
i salen, var feil i noen voteringer.
Med grunnlag i voteringsutskriftene og summering av
avgitte stemmer fra den enkelte representant, som er kor­
rekt, må stemmetallene rettes for åtte voteringer, som
gjelder sakene nr. 2, 3 og 4.
I sak nr. 2, Innst. 2 S:
For forslagene nr. 62--64, fra Venstre, skal stemmetal­
lene være 161 mot og 8 for. For forslagene nr. 58--61, fra
Kristelig Folkeparti, skal stemmetallene være 158 mot og
11 for.
For forslag nr. 57, fra Høyre, skal stemmetallene være
138 mot og 31 for.
Ved alternativ votering mellom innstillingens forslag
til vedtak romertall I og forslag nr. 65, fra Fremskrittspar­
tiet, Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, skal det være
86 stemmer for innstillingen og 83 stemmer for forslaget.
I sak nr. 3, Innst. 3 S:
Forslag nr. 22, fra Høyre og Kristelig Folkeparti, skal
ha stemmetall 130 mot og 39 for.
Innstillingens forslag til vedtak for rammeområde 18
ble vedtatt med 86 mot 83 stemmer.
I sak 4, Innst. 4 L:
Forslag nr. 48--59, fra Venstre, skal ha stemmetall 2 for
og 167 mot.
For innstillingens forslag til vedtak stor bokstav K, V
skal stemmetallene være 137 for og 32 mot.
-- Det anses bifalt.
1. des. -- Ad voteringene under møtet torsdag den 26. november
598 2009

S a k n r . 1 [10:07:49]
Interpellasjon fra representanten Siri A. Meling til olje­
og energiministeren:
«Oljeleverandørindustrien har varslet en kraftig reduk­
sjon i antall arbeidsplasser i næringen til neste år. Bak­
grunnen er en kombinasjon av finanskrisen og utsettelser
av prosjekter i oljeindustrien. Dette vil berøre mange lo­
kalsamfunn langs kysten, samtidig som vi risikerer å miste
viktig kompetanse.
Hvilke tiltak vil Regjeringen gjøre for å begrense en yt­
terligere nedtrapping og tap av kompetanse i denne viktige
næringen?»
Siri A. Meling (H) [10:08:31]: Jeg hadde gleden å
være til stede på årskonferansen til LOs olje­ og gassutvalg
i Stavanger i oktober. Konferansen var i stor grad dedi­
kert den krevende situasjonen som store deler av oljeleve­
randørindustrien opplever i disse dager. På denne konfe­
ransen deltok også oljedirektør Bente Nyland, og hun la
frem noen interessante tallstørrelser som viser hva petro­
leumsnæringen i Norge faktisk bidrar med: En tredjedel
av statens inntekter stammer fra denne næringen. I disse
inntektene ligger både skatteinntekter, avgiftsinntekter, ut­
bytte fra statens eierandeler på sokkelen og eierandeler i
selskaper som Statoil -- altså, en tredjedel av statens totale
inntekter. Det er mye.
Videre kunne oljedirektør Nyland formidle at 25 pst.
av alle investeringer i Norge skjer innenfor denne sekto­
ren. Det er også et høyt tall. Hver fjerde krone som in­
vesteres, brukes altså innenfor petroleumssektoren. 50 pst.
av landets eksportinntekter kommer fra petroleumsnærin­
gen, og bransjen sysselsetter direkte og indirekte om lag
200 000 mennesker. Disse er bosatt i de fleste av landets
kommuner.
En tredjedel av statens inntekter, hver fjerde inves­
teringskrone, halvparten av Norges eksport, og nesten
200 000 mennesker ansatt i bransjen -- vi snakker altså om
landets desidert største næring. Det er mye takket være
denne bransjen at Norge kunne gå inn i det 20. århundre
som et av verdens rikeste land.
I 2009 har det vært rekordhøye investeringer på norsk
sokkel. Det ventes at investeringene i 2010 vil falle,
men at de vil holde seg på et relativt høyt nivå. Bil­
det er likevel nyansert innenfor industrien. Markedet for
vedlikehold og modifikasjoner er til stede, men de store
utbyggingsprosjektene uteblir i overskuelig fremtid.
Det som bekymrer Høyre her, er først og fremst det tap
av kompetanse vi risikerer dersom oljeleverandørindustri­
en må gå til permitteringer og oppsigelser. Kompetanse
er det viktigste. Selv om inntekter og jobb også er viktig,
er tap av kompetanse det aller viktigste. Det er nettopp
denne kompetansen vi skal bruke til å møte store utford­
ringer fremover, og skal denne kompetansen videreutvik­
les, må den få store oppgaver å jobbe med. Kompetansen
skal videreutvikle vår oljesatsing i nord og i krevende om­
råder. Denne kompetansen skal sørge for at vi får en økt
utvinningsgrad i eksisterende felt, og den skal gjøre at vi
får enda smartere miljøløsninger og enda mer lønnsomhet
i det vi driver. Og sist, men ikke minst, er denne kompe­
tansen viktig for å møte de klimautfordringene vi har foran
oss, og sikre overgang også til andre typer energikilder.
En publikasjon fra Norsk Industri i juni 2009 viser
dystre tall: De elleve største offshoreverftene har bare ar­
beid til en tredjedel av sine ansatte i første halvdel av
2010. De ti største engineeringselskapene i landet har bare
jobb til halvparten av sine ansatte i denne perioden. Dette
kommer i tillegg til ansatte som har vært innleid som enten
har gått allerede, eller som står i fare for å måtte gå. Og i
gårsdagens Stavanger Aftenblad kunne vi lese et intervju
med Statoils letedirektør, Tove Stuhr Sjøblom, som varslet
redusert leteaktivitet i 2010.
Årsaken til at jeg i mitt innlegg ramset opp tallstør­
relsene som viser betydningen av næringsklyngen, er at
jeg tidvis er noe tvilende til, må jeg innrømme, om olje­
og energiministeren og dagens regjering faktisk forstår
omfanget av hva petroleumsnæringen representerer både
når det gjelder å skaffe landet inntekter, og når det gjel­
der å skaffe folk jobb over hele landet, og sist, men ikke
minst, til hvilken kompetansekraft denne næringsklyngen
representerer for dagens og morgendagens utfordringer.
Hvorfor stiller jeg meg tvilende til om fakta­ og om­
fangforståelsen er god nok? Jo, det er en kombinasjon av
signaler -- eller kanskje rettere sagt mangel på signaler --
fra denne regjeringen og den forrige rød­grønne regjerin­
gen. For første gang på mange år har ikke en regjering
maktet å legge frem en egen petroleumsmelding for Stor­
tinget. Det er seks år siden sist. Nå er denne varslet i in­
neværende stortingsperiode -- i Soria Moria II -- og stats­
råden sa senest i spørretimen 18. november at den i beste
fall kan forventes å foreligge om et år.
Jeg registrerer at oppstarten til høringsrunden med næ­
ringsaktører mv. til denne meldingen skjedde i Stavanger
i går, og før jeg går videre, vil jeg understreke at det er
positivt at arbeidet nå omsider er startet opp. Jeg velger å
være optimist i forhold til å forvente at denne petroleums­
meldingen kommer til Stortinget i løpet av høsten 2010.
En petroleumsmelding gir både regjering og storting
en anledning til å diskutere visjoner for denne viktige næ­
ringen. Hvilke mål skal vi strebe etter, hvilke strategier
skal vi benytte, og hvilke tiltak skal iverksettes på kort og
lang sikt for å komme dit vi ønsker? Disse store og vikti­
ge spørsmålene er det viktig å få diskutert i stor bredde i
denne sal og blant de ulike aktørene.
Havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen regnes
som de mest lovende uutnyttede områdene på norsk sok­
kel. Spørsmålet om åpning av disse områdene vil være av
stor betydning for så vel oljeselskaper som leverandørin­
dustri -- ikke bare i Nord­Norge, men i hele landet. Jeg må
innrømme at jeg er skuffet over at spørsmålet om åpning av
disse områdene ble utsatt i forbindelse med forvaltnings­
planen i 2006--2010. Nå er den utsatt igjen, i Soria Moria
II til etter 2013.
Jeg har forståelse for de utfordringene som ligger i
forhold til miljøaspektet, ikke minst knyttet til fiskeri­
interesser, men likevel har vår viktigste næring krav på
forutsigbare rammebetingelser og signaler på om denne
virksomheten fortsatt er ønsket i Norge.
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
599
2009

Landets største næring og økonomiske bidragsyter, den
bransjen som samler det ypperste av kompetanse, trenger
å få noen positive signaler fra dagens regjering. En pet­
roleumsmelding som i beste fall ligger et år frem i tid,
kommer sent. Hva tenker Regjeringen og statsråd Riis­
Johansen kan gjøres i dag og på kort sikt?
Vi har nettopp hatt finansdebatt i Stortinget, og foku­
set har vært på neste års budsjett. I forbindelse med fi­
nanskrisen har det vært nødvendig å sette inn tiltak over
offentlige budsjetter for å møte denne offensivt. Dette har
også medført at mye av handlingsrommet for bruk av ol­
jepenger i mange år fremover på det nærmeste er brukt
opp med tanke på handlingsregelen.
Skal vi se fremover, er det ingen tvil om at Regjerin­
gen tar høyde for at landets inntekter fra petroleumssek­
toren skal fortsette å komme, både til årlige budsjetter og
til en fortsatt oppbygging av Statens pensjonsfond -- Ut­
land. Dette er bl.a. inntekter fra olje­ og gassfunn som
ennå ikke er oppdaget. Samtidig vet vi at det gjøres mange
funn, men at disse er små. Vår oljeproduksjon er sterkt
fallende, og prognosene fra Oljedirektoratet viser en fort­
satt nedgang i produksjonen, til ca. 1,6 millioner fat dag­
lig i 2013. Produksjonen vil da være halvert fra toppåret
2001. Vi trenger mer olje. Hva vil statsråden gjøre med
dette?
Norge er en stor energileverandør -- ikke bare stor,
minst like viktig er det at Norge er en stabil olje­ og
gassleverandør til Europa og til andre markeder.
IEA la nylig frem sin årsprognose over verdens ener­
gibehov frem mot 2030. Selv med en massiv satsing på
ny fornybar energi, som er både riktig og nødvendig, sier
IEA at verden må finne olje tilsvarende fire Saudi Arabia­
er frem mot 2030 for å opprettholde leveransene på da­
gens nivå. Dette nivået vil være helt nødvendig for å
tilfredsstille verdens energibehov frem mot 2030.
Vi opplever at mange prosjekter er satt på vent. Ved
inngangen til dette året presenterte Oljedirektoratet elle­
ve prosjekter som de forventet ville bli gjennomført i
2009.DagensNæringslivhaddeden 7./8. novemberenover­
sikt over status for alle disse elleve prosjektene som viste
hvordan de aller fleste var utsatt. Dette er en krevende
situasjon for oljeleverandørindustrien.
Statoil er en dominerende aktør på norsk sokkel. Sel­
skapet har rundt 80 pst. av feltene. Høyre er opptatt av at
det skal være mangfold og konkurranse på sokkelen, og at
dette er den beste garantisten for at vi får en god og dy­
namisk utvikling. Vi har derfor ved flere anledninger ut­
trykt vår bekymring. Ett av tiltakene vi mener vi kan se på
i denne situasjonen, er å styrke Petoros rolle. Petoro har
som kjent ansvar for statens eierandeler på sokkelen, og
selskapet skal ha en helhetlig tilnærming til forvaltningen
av disse, dog med en lønnsomhet i bunnen. Høyre ønsker
å styrke Petoro. Det gjør vi ved å foreslå en økning i res­
sursene til selskapet på rundt 20 pst. i årets budsjett. Olje­
og energiministeren har ved flere anledninger påpekt den
viktige rollen Petoro har, men i budsjettet for 2010 er til­
leggene knapt egnet til å dekke prisstigningen. Hvilken
kommentar har statsråden til dette?
Videre ønsker jeg å høre statsrådens synspunkter på om
det kan være aktuelt å se på tiltak som går på skatte­ og
avgiftsendringer som er mer tilpasset dagens utfordringer.
Kan det være aktuelt å ha en enda mer fleksibel bruk av
statens eierandeler på sokkelen? Kan det være aktuelt å
fremskynde og dermed få en avklaring i forhold til åpning
av områder utenfor Lofoten og Vesterålen?
Presidenten: Før statsråd Terje Riis­Johansen får
ordet, vil jeg bare komme med en presisering. Det ble brukt
begrepet «den forrige rød­grønne regjeringen». Det er slik
at Stoltenberg II er den første rød­grønne regjeringen -- og
det er den regjeringen som har fortsatt, riktignok da etter
et valg. Presidenten sier dette bare for ordens skyld, slik
at Stortinget vet hvilken regjering vi forholder oss til.
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:19:29]: Det er
mulig representanten oppfattet det slik at det var gjort så
vesentlige endringer i Regjeringas sammensetning at det
gav inntrykk av at det var en ny regjering. For øvrig er det
jo interessant at vi i Norge nå har kommet dit hen at vi i
etterkant får høre fra presidenten hvordan stemmegivnin­
ga har vært -- vi som altså ikke var her i salen for noen
dager siden. Men det er ikke det vi skal diskutere.
Jeg lyttet med interesse til innlegget fra representanten
Meling. Jeg synes beskrivelsen som ble gitt av situasjonen
innenfor olje­ og gassvirksomheten, er god og relativt pre­
sis. Jeg tror den beskrivelsen som ble gitt av representanten
her, er relativt lik den beskrivelsen jeg sjøl gav i Stavan­
ger i går i forbindelse med innledninga til det arbeidet som
jeg nå er oppe i knyttet til olje­ og gassmeldinga. Jeg skal
komme tilbake til det. Jeg lyttet derfor med interesse til
konklusjonene på det mer operative rundt dette og noterte
at spørsmålet som ble stilt, var om Regjeringa i det hele
tatt forstod alvoret i situasjonen. Basert på den beskrivel­
sen som ble gitt av virkeligheten, synes jeg det til forveks­
ling ligner på den beskrivelsen som Regjeringa sjøl gir av
situasjonen. Spørsmålet om hvilke tiltak som har blitt satt
inn i den siste tida, er et noe overraskende spørsmål. Når
det gjelder spørsmålet om en petroleumsmelding, som har
vært diskutert tidligere, håper jeg jo, når vi nå er i gang
med det arbeidet, at det vil være et arbeid som vi alle en­
gasjerer oss fullt og helt i, også for å få det langsiktige på
plass.
Slik jeg ser dette, har vi nå i etterkant av finanskrisa
en annerledes situasjon, en situasjon som for store og vik­
tige deler av olje­ og gassindustrien er alvorlig. Det er en
situasjon som jeg har fulgt nøye, etter at vi på slutten av
fjoråret så at dette ville inntreffe. Vi har hatt mange møter
og fått mange innspill med vurderinger fra ulike aktører.
Jeg må bare si at jeg er bekymret for det bildet som teg­
ner seg for deler av industrien. Jeg tror vi i stor grad kan
snakke om den mer tradisjonelle verftsindustrien, som for
det meste har hatt oppdrag knyttet til større enkeltprosjek­
ter, og som nå ser at det er få av disse prosjektene i ordre­
bøkene. Det er bekymringsfullt. Jeg deler fullt og helt re­
presentantens inngang til kompetanseutfordringa her. Etter
mitt besøk på Rosenberg i Stavanger i går var nettopp det
inntrykket jeg satt igjen med, at ledelsen for virksomhe­
ten var bekymret for om de klarte å beholde ingeniørene,
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
600 2009

klarte å beholde kompetansen, hvis det nå ble en periode
med redusert aktivitet. Så det er et bilde som vi deler, og
en utfordring som vi har en felles bekymring for.
Så var det en del debatt i denne salen i forrige periode
knyttet til kortsiktige og langsiktige tiltak. Jeg oppfattet
da at opposisjonen -- også det partiet representanten Me­
ling er en del av -- hadde hovedfokuset på det langsikti­
ge, på arbeidet med en petroleumsmelding. Jeg sjøl mente
da, og mener fortsatt, at det i fjor var viktig å få på plass
også kortsiktige tiltak knyttet til oppdrag og arbeid. Der­
for var jeg veldig glad da vi klarte å få Goliat­proposisjo­
nen gjennom Stortinget i vår. Jeg er glad for at PUD­ene
rundt Troll og Oselvar er effektuert. Jeg er glad for at vi
fikk i gang den 20. konsesjonsrunden i fjor, og jeg er glad
for at vi nå er i gang med den 21. Jeg er også glad for det
som har skjedd rundt TFO, hvor vi har hatt prosesser det
siste året. Når jeg sier det, er det ut fra min forståelse av
dette som går på at det vi primært kan gjøre, er å sørge for
at det er arbeid til industrien, at det er forutsigbarhet og
langsiktighet, at vi vet at det både er oppdrag å legge inn
anbud på på kort sikt, og at det etter den svingen en ser
foran seg, er nye oppdrag på vent. Sånn sett mener jeg at
det at vi nå har gått ut med den 21. runden, er viktig for
at industrien skal vite at det kommer noe mer. Så når det
gjelder industrien, var det arbeidet som ble gjort i vår og
også i fjor høst, veldig viktig for å bidra til at det faktisk
er arbeid.
Så har vi det mer langsiktige. Og der er det riktig som
representanten sier, at vi nå er i gang med et arbeid med
en petroleumsmelding. Jeg hadde sjøl oppstarten på det i
Stavanger i går. Det var et veldig godt møte rundt utford­
ringene framover. Og budskapet er åpenbart differensiert.
Den ene delen av budskapet er det som representanten
viser til, og som også jeg nevner, at deler av industrien
har betydelige utfordringer. Samtidig er det ikke tvil om
at med et 2010 som i historisk sammenheng kommer til
å ha et høyt investeringsnivå, er det heldigvis sånn at en
veldig stor del av industrien også kommer til å ha mye ar­
beid i vente i 2010. Så vi har en differensiert situasjon. Vi
har på en måte en krise som er selektiv, som slår knall­
hardt inn for deler av industrien, mens andre deler av in­
dustrien har en helt annen situasjon. Det er det som kom­
mer til å prege arbeidet med meldinga -- ut over det som
ligger lenger fram.
Hvis jeg skulle si litt mer om tiltak som jeg mener har
vært viktige for å møte krisen, som jeg oppfatter i utgangs­
punktet ligger til grunn for interpellasjonen, mener jeg at
det som ble gjort for å stabilisere finansmarkedene, stabi­
lisere bankvesenet og sørge for orden i økonomien for et
snaut år siden, var ekstremt viktig også for denne indust­
rien. Hadde vi ikke lyktes med det, hadde utfordringene
nå åpenbart vært større. Det at vi har bidratt til å lette
omstillinga i næringslivet gjennom endringer i permitte­
ringsregelverk og gjennom å øke bevilgningene til kom­
petansetiltak, mener jeg også er konkrete tiltak som hjel­
per industrien -- som også styrking av GIEKs rammer var --
og at vi gir norsk industri trygghet til å satse ute ved at vi
har rammeverket rundt kredittordningene på plass. GIEK
nevnte jeg, Eksportfinans er en del av den samme pro­
blemstillinga. Det har vi styrket, sammen med at vi også
har styrket Innovasjon Norges rammer. Summen av dette
mener jeg er at vi har ønsket å møte krisa, vi har ønsket å
gjøre noe med det, og vi har lagt til rette både gjennom ar­
beid til industrien og gjennom finansieringsordninger, og
trygghet knyttet til det, i det året som ligger bak oss.
Så tar representanten i innlegget sitt opp noen konkre­
te spørsmål. Først noterte jeg Statoil og behovet for mang­
fold på sokkelen opp mot at vi har en så stor aktør. Jeg
er helt enig. Jeg mener at vi gjennom de tildelingene som
er gjort, har vist vilje til også å gi nye, mindre selskaper
oppgaver på sokkelen. På det møtet jeg hadde i Stavanger
i går, var ett av de konkrete temaene jeg hadde satt opp på
lista, de små og mellomstore selskapenes rolle i utviklin­
ga av sokkelen videre framover. Jeg syns sjøl en del av det
som ble sagt i Stavanger i går knyttet til erfaringene ellers
i verden når det gjelder hvordan vi kan klare å øke utvin­
ningsgraden, øke tilstedeværelsen på eksisterende felt ved
å gi tilgang for de mindre selskapene når de store selska­
pene syns at dette kanskje er litt for små prosjekter i for­
hold til deres interesser, kan bli veldig viktig nettopp for å
klare å øke utvinningsgraden og klare å benytte oss av de
reservene vi har i Norge framover. Så svaret på spørsmålet
er ja: Jeg ønsker å legge til rette for mangfoldet, ønsker å
legge til rette for småselskapene, og gjennom de endrin­
gene som også er gjort i skattesystemet knyttet til refusjon
når det gjelder letekostnader bl.a., har vi nå et regime som
gjør det lettere for små selskaper med mindre muskler å
være på sokkelen enn det ellers ville ha vært.
Så tar interpellanten opp spørsmålet om Petoro. Svaret
mitt der er at Petoro er en hjørnestein, en nøkkelaktør, når
det gjelder utviklinga av norsk sokkel. Hvis ikke Petoro er
dyktige nok, operative nok, i forhold til lisensene, i for­
hold til å være aktive deltakere der hvor de er inne, vil det
være svært negativt for forvaltninga av petroleumsreser­
vene våre. Jeg oppfatter at Petoro gjør en svært god jobb,
og jeg oppfatter at de har konkrete forslag til forbedrin­
ger i mange lisenser. De har oppfatninger om investerings­
rekkefølge, og de har oppfatninger om miljøspørsmål. Så
for meg er Petoro en god og viktig aktør når det gjelder
totaliteten på sokkelen.
Siri A. Meling (H) [10:29:54]: Jeg takker statsråden
for hans innlegg.
Det jeg tror er viktig i den situasjonen vi er i, er å
kunne gi noen positive signaler til næringen -- til den en­
kelte bedriftseier og aktør som sitter og teller på knappene
om man skal gå til permitteringer eller oppsigelser, eller
tørre å beholde kompetanse fordi det er et lys i tunnelen
lenger frem.
Det å vise at vi har en aktiv regjering, at vi har en stats­
råd som vil noe -- ønsker noe på vegne av denne viktige
næringen -- tror jeg er svært viktig.
Nå fikk ikke statsråden anledning til å kommentere så
mye dette med nye leteområder. Men jeg har en utfordring
som går tilbake til finansdebatten og den krangelen som
har vært om biodieselavgift. I den debatten har Sosialis­
tisk Venstrepartis finanspolitiske talskvinne, Inga Marte
Thorkildsen, vært ute i media -- bl.a. i VG­nett -- og sagt
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
601
2009

at de for så vidt kunne akseptere denne avgiften fordi det
økte sjansen for at det ikke ble noen konsekvensutredning
i områdene utenfor Lofoten og Vesterålen i neste omgang
-- i 2010. Da er mitt spørsmål -- og noe som jeg håper
statsråden kan avkrefte -- om det ligger noen binding eller
underliggende avtale der om at en ikke skal åpne for kon­
sekvensutredning i nordområdene i bytte mot at det blir
innført avgift på biodiesel.
Det er klart at det å gi tilgang til nye, lovende area­
ler er svært viktig for at vi skal gjøre nye, store funn slik
at industrien vår skal få noe å bryne seg på i forhold til
store utbyggingsoppgaver. Det er klart at situasjonen innen
oljeleverandørindustrien er noe som rammer hele landet,
fordi denne bransjen har ansatte som er bosatt i nærmest
alle landets kommuner. Det å skape trygghet for at denne
industrien skal ha en fremtid, må være en viktig oppgave
for statsråd Riis­Johansen.
Så tror jeg ikke statsråden skal være så overrasket over
at det stilles spørsmål ved om Regjeringen og statsråden
har forstått omfanget og betydningen av denne næringen.
Det er klart at når vi i forrige stortingsperiode opplevde
å ha flere forskjellige statsråder i dette departementet, og
når vi har opplevd at det har gått seks år siden Regjerin­
gen har sagt hvilke visjoner, mål og strategier vi ønsker
for denne næringen, må det være lov til å stille spørsmål
ved om Regjeringen har tatt inn over seg alvoret i de ut­
fordringene som næringen står overfor -- som kompetan­
sen står overfor, som jobbskapingen står overfor, og som
skal sikre landet inntekter fremover for å videreutvikle vår
velferdsstat.
Statsråd Terje Riis­Johansen [10:33:03]: For å ta det
siste først: Hvis det skulle være sånn at det ikke å legge
fram en petroleumsmelding i forrige periode skulle tyde på
et manglende engasjement innenfor dette området, håper
jeg i så fall at representanten ser på mitt arbeid med en
petroleumsmelding nå som et engasjement når det gjelder
å diskutere nettopp olje­ og gasspolitiske spørsmål. I løpet
av månedene utover vinteren kommer denne saken til å
være en hovedsak for min del -- jeg kommer til å jobbe
mye med olje­ og gasspørsmål.
Jeg skal reise rundt og besøke mange viktige steder med
olje­ og gassvirksomhet langs kysten, og der kommer jeg
til å si at jeg er en statsråd som er stolt av det vi har opp­
nådd innenfor olje­ og gassvirksomheten -- som er stolt av
at vi har en næring som til de grader skaper ringvirknin­
ger langs hele kysten, og som mer enn noen annen næring
bidrar til å finansiere fellesskapet, bidrar til å finansiere
velferden i Norge. Jeg er en statsråd som er stolt av det
vi har fått til innenfor olje­ og gassvirksomheten, og jeg
ønsker å bidra til utviklingen framover.
Så betyr ikke det at alt skal gjøres på den måten som det
har blitt gjort på fram til nå. Det kommer til å være nye ut­
fordringer -- ikke minst i forhold til klimaspørsmål -- men
jeg er overbevist om at myndigheter og næring sammen
skal finne gode løsninger også på det.
Det er riktig, som representanten sa, at jeg ikke rakk
å kommentere forholdet til Lofoten og Vesterålen, nye le­
teområder og det som ble tatt opp av interpellanten om
det. Til det er det å si at prosessen når det gjelder Lofoten
og Vesterålen, er lagt. Så er det opp til Stortinget å dis­
kutere det en ønsker å diskutere. Men at prosessen fram
mot 2010 er en reell prosess som gjør at jeg ikke kommer
til å forskuttere den, regner jeg med at det er forståelse
for.
Så kan jeg bare bekrefte det som representanten tar
opp, at når det gjelder prosessen -- vurderingen i forhold
til hvilke områder det er aktuelt å lete i, ha aktivitet i fram­
over -- er det en diskusjon og en konklusjon som kommer
til å bli tatt ut fra realitetene, ut fra fakta, i den konkrete
saken.
Eirin Kristin Sund (A) [10:35:55]: Titusenvis av ar­
beidsplasser landet rundt er knyttet til leverandørindustri­
en. Arbeid til alle er vår viktigste og fremste oppgave.
Alle har rett til arbeid, og alle har rett til en lønn å leve
av. Det er det som er den grunnleggende retten som både
Arbeiderpartiet og den rød­grønne regjeringen vil kjempe
for. Derfor kan jeg berolige representanten Meling med at
både statsråden og Regjeringen forstår. Vi har ikke bare
forstått -- vi gjør noe med det. Utfordringene i leveran­
dørindustrien er store, og de er bekymringsfulle. Vi føl­
ger dem nøye, i tett dialog med næringen selv, og jeg kan
minne representanten Meling om at vi også lever «i livet»
og kommer fra en plass og vet hvordan det føles der ute.
Nettopp derfor tar vi dette på alvor.
Høyre forsøker å framstille det som om utfordringen
skyldes den rød­grønne regjeringens politikk. Det er ikke
riktig. Når representanten Meling sier at den rød­grønne
regjeringen har vært passiv og ikke har gjort noe, synes jeg
det er på sin plass å minne om at vi har lagt på plass ikke
bare én forvaltningsplan, men to, nemlig forvaltningspla­
nen for Norskehavet og forvaltningsplanen for havområ­
dene i nord. Konsesjonsrundene går som planlagt, og pet­
roleumsmeldingen vil komme i løpet av perioden, og dette
arbeidet startes opp nå før jul.
Utfordringene i leverandørindustrien kommer som en
følge av den internasjonale og globale finanskrisen, og vår
regjering står ikke bak finanskrisen, sånn som en kan få
inntrykk av at enkelte borgerlige politikere later til å tro.
Vi har derimot håndtert krisen på en sånn måte at arbeids­
ledigheten i Norge er den laveste i hele Europa. Retten til
arbeid er vår politikk. Derfor har vi handlet som vi har
gjort under denne krisen.
Flere av de tiltak Regjeringen har iverksatt i forbindel­
se med finanskrisen, gjorde vi nettopp for å sikre arbeids­
plassene ikke bare i denne næringen, men i alle berørte
næringer. Ja, vi har brukt penger, veldig mye penger, nett­
opp for å gi industrien trygghet -- og det var rett bruk av
penger.
Først og fremst vil jeg peke på at Regjeringen allerede
har satt i gang viktige tiltak for å begrense nedbemanning
og tap av kompetanse i utsatte virksomheter de nærmeste
årene.
For å dempe virkningene av den internasjonale finans­
uroen i norsk økonomi satte Regjeringen tidlig i gang om­
fattende tiltak for å bedre situasjonen i finansmarkedene.
Betydelige midler ble tilført bankene for å bedre likvidi­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
602 2009

tet og utlånsmuligheter, noe som har vært viktig for den
næringen vi diskuterer i dag.
Vi har lagt fram en rekke tiltak for å lette omstillingen
i næringslivet, slik som endret permitteringsregelverk og
økt bevilgning til ulike kompetansetiltak.
Finansieringen av norsk eksport er betydelig styrket. I
januar ble GIEKs rammer nesten doblet, mens Eksportfi­
nans fikk betydelige økninger i sine lån fra staten. Dette
har vært et veldig viktig virkemiddel for offshore leveran­
dørindustrien, da en stor del av industriens omsetning er i
internasjonale markeder.
Jeg vil ellers trekke fram Innovasjon Norge, som dis­
ponerer en rekke virkemidler som kommer utsatte be­
drifter, herunder offshore leverandørindustrien, til gode.
I Regjeringens tiltakspakker og i revidert budsjett for
2009 fikk Innovasjon Norge betydelig økte rammer. For
2010 foreslår Regjeringen en ytterligere økning i bevilg­
ningene. Disse midlene skal bidra til å dempe virkninge­
ne av finansuroen på kort sikt, til å bevare og videreut­
vikle kompetanse og til å styrke innovasjon og omstilling
på lengre sikt -- akkurat de tingene som representanten
Meling spør om.
Men det er også slik at sokkelen krever omstilling i
leverandørindustrien. Aktivitetsnivået på norsk sokkel har
økt kraftig de siste årene, og investeringsnivået er rekord­
høyt. Prognosene viser høye investeringer også de kom­
mende årene. Men nye prosjekter er i stor grad hav­
bunnsløsninger. Dette stiller også krav til omstilling i
leverandørindustrien.
Jeg hører representanten Meling her på talerstolen si,
og jeg leser i avisene, at politikere fra borgerlig side gang
på gang kommer opp med Lofoten og Vesterålen som et
område hvor regjeringen har sviktet, og hvor den ikke har
levert. Da må jeg minne representanten Meling om at uav­
hengig av hva som står i Soria Moria­erklæringen, og uav­
hengig av hvordan flertallet hadde vært i denne sal, er det
ingen som kunne ha åpnet Lofoten eller Vesterålen i denne
perioden. Jeg regner ikke med at Høyre hopper bukk over
alle de lover, regler og retningslinjer som de selv har vært
med og laget, med tanke på hvordan en gjør et slikt ar­
beid. Det å fortelle både oljeindustrien og vanlige folk der
ute at hadde bare dette vært på plass, hadde alt gått så det
suser, er å føre folk bak lyset.
Så til slutt: Vi i Arbeiderpartiet og denne regjeringen
kommer til å følge situasjonen i leverandørindustrien svært
nøye i tiden som kommer. Mange arbeidsplasser, mange
lokalsamfunn, ikke minst det som både representanten
Meling og jeg kommer fra, er avhengig av at storsamfun­
net kan stille opp med sine potensielle virkemidler, hvis
det skulle vise seg å være nødvendig.
Ketil Solvik­Olsen (FrP) [10:41:05]: Jeg skal ikke
gjenta hvor viktig denne næringen er med tanke på syssel­
setting, verdiskaping og drivkraft for andre. Der tror jeg
alle her er enige.
Vi skal heller ikke drøye for mye i forhold til å disku­
tere behovet for olje og gass, for dette spørsmålet hand­
ler jo også om energi, ikke bare om sysselsetting og ver­
diskaping. For alle som var til stede på EIAs framleggelse
av World Energy Outlook 2009, er det åpenbart at verden
vil trenge mer energi. Verden vil selv i et klimaperspektiv
trenge mer olje og gass. EU vil ha behov for å importe­
re mer gass. Altså: Alle forutsetninger er til stede for at
Norge i et klimaperspektiv og i et energiperspektiv bør øke
sin produksjon av olje og gass de neste ti årene, samtidig
som en parallelt kjører et løp for å komme over i et mer
fornybart samfunn.
Det som er det viktige her, er at i et slikt langsiktig
løp trenger også olje­ og gassnæringen en langsiktig stra­
tegi. De må få noen rammebetingelser. Er dette noe en
ønsker, eller er det noe en ikke ønsker? En må ha trygg­
het og tillit på plass, slik at en ikke behøver å frykte at po­
litikerne plutselig hopper av et investeringsløp som bran­
sjen har lagt opp til. For det er et problem når en bransje
sitter klar med kompetanse og kapitalinvesteringer på et
titalls--hundretalls milliarder kroner, mens en møter poli­
tikere som har et halvt års perspektiv om gangen, og knapt
nok det.
Ja, det er hyggelig at vi får en petroleumsmelding -- all
ros for det. Men det tok 50 måneder å komme i gang med
arbeidet. Hva i alle dager har Regjeringen drevet på med
i 50 måneder? Jeg kjøper ikke argumentet om at jo, men
det var viktig å behandle sakene. For det første ligger det
i det en kraftig kritikk mot statsrådens egen partileder,
som da angivelig bare har sittet og ruget på de sakene.
Jeg tror ikke den statsråden vil vedkjenne seg det, heller,
men den krangelen får en ta internt. Det som er viktig,
er at det går an både å drive med administrasjon -- sånn
som det å få igjennom konsesjonsrunder, Goliat, Gjøa --
og å legge de langsiktige strategiene. Samtlige regjeringer
siden 1970­tallet har klart det fram til i dag. Jeg forstår
ikke hvorfor det skulle være et problem for dagens regje­
ring, med tidenes største byråkrati, tidenes største politiske
ledelse, i bakkant.
Så er jeg glad for at Regjeringen nå gir uttrykk for
et engasjement. Vi som har vært i komiteen i fire år,
har sett det samme engasjementet hos tidligere statsråder
også. Problemet er ikke mangel på engasjement; proble­
met er å komme med løsninger etter det engasjementet.
Og der er problemet større. Vi som har vært med i en del
energidebatter de siste månedene, ser at hver gang SV er
med i debatten, er det et ensidig kjør på hva vi vet, for
olje­ og gassbransjen. Derfor er det sannsynligvis et stør­
re problem at engasjementet ikke klarer å fange inn SV,
Senterpartiet og Arbeiderpartiet til å føre en helhetlig po­
litikk. For det er det vi mangler, ikke ros om hvor viktig
olje­ og gassnæringen har vært for Norge, men faktisk det
å kunne legge retningslinjene framover. For det vi i dag
nyter godt av, er tidligere års politiske vedtak. Det som vi
nå skal snakke om, er om hvilke vedtak vi skal gjøre nå
for å sørge for at dette eventyret kan fortsette lengst mulig
og på en best mulig bærekraftig måte, både miljømessig
og energimessig.
Så sier statsråden at det er viktig å skape en felles virke­
lighetsforståelse. Ja du, å du, jeg er så enig. Men det er jo
ikke et problem i forhold til de fleste politikerne her inne,
for jeg tror faktisk, ærlig talt, at Arbeiderpartiet, Høyre
og Fremskrittspartiet har den felles virkelighetsforståelsen
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
603
2009

på plass allerede. Problemet er at Arbeiderpartiet, SV og
Senterpartiet ikke har den virkelighetsforståelsen.
Vi kan se igjen på de debattene vi har vært i. Enkelte i
Regjeringen skal styre ungdom vekk fra petroleumsrela­
tert utdanning. Fra SVs side blir TFO­rundene kalt ude­
mokratiske. Det er blitt kuttet i petroleumsrelatert forsk­
ning. Og forvaltningsplanen, som Eirin Sund tok opp her,
hva omtalte ansvarlig statsråd den som? Jo, som verneplan.
Forvaltningsplanen for Norskehavet er altså en verneplan.
Det var ikke en forvaltingsplan. Da er det ikke nok å si
at det var godt å få Goliat­saken gjennom i Stortinget, for
det er ikke Goliat som trenerte den saken. Problemet lå i
Regjeringen.
Det jeg håper vi kan få fra petroleumsmeldingen nå, og
også gjerne fra denne debatten, er noen viktige signal. Det
er at en samlet regjering ikke bare skriver i merknader i
budsjettinnstillinger at vi skal satse på olje, og så går SV
ut og tar avstand fra det i første debatt, men at en samlet
regjering sier at norsk olje­ og gassnæring vil være en vik­
tig del av norsk energipolitikk de neste 20--30 årene. Det
står vi samlet om. Det er ikke snakk om å prøve å hoppe av
det toget. Ja, vi skal satse på fornybar energi, men olje og
gass er en viktig del, og vi skal faktisk øke produksjonen
i den grad ressursene tillater det.
Så må vi forstå hva det betyr når vi snakker om attrak­
tive leider og areal. Det betyr ikke at vi skal resirkulere
de samme områdene i ytterligere år når vi har gjort det i
15 år allerede. Det betyr at vi skal ha forutsigbarhet rundt
rundene. Ja, vi har hatt 20. runde, men den var et år forsin­
ket. TFO 2008 var tre måneder forsinket, uten noen for­
klaring fra Regjeringen. Det er slike ting vi må få klarhet
i. Det må være en klarhet i at dette kommer annethvert år
til ca. fastsatt tid. En kan ikke bare utsette det et år og si
at det har jo skjedd, så det er ikke noe problem. Dette må
vi få gjort noe med.
Bjørn Lødemel (H) [10:46:57]: Det er ein viktig de­
batt representanten Meling tek opp. Noreg sin velstand er
bygd på dei enorme inntektene frå oljeindustrien. Vi kan
takke den industrien svært mykje for at vi har det så godt i
Noreg, og for at vi er i fremste rekkje i verda når det gjeld
velferd og utvikling. Vi er også eit av dei fremste landa i
verda når det gjeld teknologiutvikling. Oljeindustrien har
vore ei drivkraft for å få fram ny teknologi som også kan
brukast på mange andre område.
Noreg er også eit av dei fremste landa når det gjeld å
ta vare på miljøet. Den oljeindustrien som vi har i Noreg,
har også vore i fremste rekkje i verda når det gjeld å ta vare
på natur­ og miljøområda, både på eigen sokkel og for å få
fram teknologi som fører til miljøvennleg utvinning også
andre stader. Dette er det svært viktig å ta vare på. Det er
viktig for oss at vi er ei drivkraft i å utvikle teknologi og
også gje moglegheiter for norsk industri til å vere med og
peike ut ei retning for den teknologien.
Det vil ta lang tid før oljeutvinning i nord blir starta
opp. Norsk industri er fullt ut i stand til å ta hand om dei
utfordringane som kjem viss dei får ein klar startordre om
at vi ønskjer ei utvikling, vi ønskjer å kome oss vidare.
Norsk oljeindustri treng klare meldingar. Eg registrerer
at ministeren reagerer på at det blir sett spørsmålsteikn ved
at det tek seks år å få fram ei ny energimelding. Oljeindust­
rien, på lik linje med annan industri, treng styringssignal,
han treng klare signal om kva retning han skal gå i. I denne
salen treng vi også ein debatt om kva retning landet skal
gå i. Vi treng rett og slett å gje eit klart styringssignal.
I debatten som vi hadde her i salen i førre veke om bio­
diesel, blei det klart at SV -- sjølv om det var Kristin Hal­
vorsen som kom med ideen om ei biodieselavgift -- tapte
mykje av den debatten. Eg er svært uroleg for den debatten
som vi vil få om Lofoten og Vesterålen, om det også skal
bli ein debatt der arbeidsplassar og framtidig utvikling vil
tape, på same måten som framtidig utvikling når det gjeld
grøne arbeidsplassar, tapte i den debatten vi hadde i salen
tidlegare.
Eg ser fram til å få ein god debatt om oljeutvikling, og
eg er også svært glad for at Høgre tek initiativ til å kome
med si eiga oljemelding knytt til det som representanten
Meling har teke opp.
Det er eit utruleg viktig tema for landet. Det er eit utru­
leg viktig tema for næringslivet og eit utruleg viktig tema
for miljøet.
Snorre Serigstad Valen (SV) [10:50.03]: Vi står foran
en situasjon der industrien og fagbevegelsen er bekymret
for lav ordreinngang og permitteringer, og vi deler den be­
kymringa. Nettopp slike nedgangstider maner til nytenk­
ning og planlegging av norsk industri som gjør oss rus­
tet til å takle også framtidige kriser og kanskje enda verre
kriser.
Derfor er det viktig å huske at det ikke er et enkelt til­
tak som kan bedre situasjonen umiddelbart -- en «quick
fix». Tvert imot trengs nettopp den gjennomgangen av
hele virkemiddelapparatet som er varslet i Soria Moria II,
der alle sider ved virkemiddelapparatet inn mot norsk næ­
ringsliv skal belyses for å legge til rette for framtidsrettede
og miljøvennlige arbeidsplasser og produksjon.
Den tid er over der en ser løsning på klimakrisa og
løsning på økonomiske kriser som motsetninger. Det tror
jeg det bare er Fremskrittspartiet som gjør i denne salen.
SV er positiv til en økt utvinningsgrad av allerede etabler­
te felt av ressurshensyn, og det stimulerer også til nye in­
vesteringer på modne felt. I lys av dette er det viktig med
en ansvarlig forvaltning av TFO­ordninga. Representanten
Solvik­Olsen vet jo egentlig at det er SVs standpunkt.
Det er offshoreindustrien som sitter på grunnlaget for
det vi ofte omtaler som en framtidig satsing på offshore
vindkraft. Jeg mener at tiden er inne for å starte plan­
legginga av våre framtidige offshorebaserte arbeidsplas­
ser allerede nå. Det er slik, som statsråden allerede har
påpekt, at en næring som preges av langsiktige kontrak­
ter, også bør omfattes av langsiktige virkemidler. Verdens
oljeutslipp må ned i løpet av få år om vi skal kunne nå
2­gradersmålet. Vi kan ikke møte et slikt scenario med en
vente og se­holdning, der vi først klemmer oljeressurse­
ne til siste dråpe, og så overlater de tusenvis av arbeidere
som lever av denne industrien, til seg selv, slik det høres
ut som Fremskrittspartiet ønsker: å forholde seg til en be­
grenset ressurs som om den var evigvarende. Tvert imot
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
604 2009

er Norges framtidige industri og energiforsyning avhengig
av den kompetansen Norge har utviklet offshore.
Forrige uke var Høyre, som forrige taler også illus­
trerer, svært ivrig på å profilere seg som klimaets bes­
tes venner. Det rimer dårlig med Høyres tilnæring til ol­
jepolitikk: så mye som mulig, så raskt som mulig og uten
konsekvensutredning.
Høyre og Fremskrittspartiet får dette til å henge sam­
men ved å bygge et rasjonale der mildest talt søkte tolk­
ninger av IEAs rapporter spiller en sentral rolle, kombi­
nert med framstillinga av og forestillinga om norsk olje
som betydelig renere og grønnere enn annen olje. Det er en
uredelig framstilling både overfor befolkningen og over­
for dem som jobber i næringa. På sikt må produksjonen av
olje og gass ned. Begge deler må ned i Europa i løpet av
få år -- noe representanten Solvik­Olsen ofte hopper over
når han refererer til World Energy Outlook -- uansett hvor
behagelig det måtte være å late som det motsatte. Spørs­
målet er hvordan og når denne overgangen skal finne sted.
Da blir det spekulativt å framstille oljeboring i Lofoten og
Vesterålen som en løsning på de umiddelbare probleme­
ne i bransjen, både fordi premisset er galt, en slik even­
tuell utvinning vil ligge mange år fram i tid, og fordi en
stadig økning av aktivitet er uforenlig både med klimakri­
sa og vår sysselsetting i industrien på lengre sikt. Å vifte
Lofoten foran arbeidere som frykter for jobbene sine, bør
Høyre holde seg for god for.
Til slutt vil jeg si at jeg gleder meg over den ideologis­
ke glideflukten som Høyre har stått for i ly av finanskrisa.
Den er faktisk gledelig. Fra å være et parti som snakker
om mer igjen for pengene og som hadde en revitalisert,
ung, ideologisk fløy med et laissez faire­forhold til mar­
kedet og kapitalismen, har partiet snudd 180 grader, og
bruker nå det meste av sin opposisjonstilværelse på å et­
terlyse mer rød­grønn politikk, mer fleksibel bruk av eier­
makt og mer offentlig styrt næringspolitikk. I møte med
de utfordringene som arbeiderne står overfor i represen­
tanten Melings hjemfylke, er plutselig ikke blåfargen så
gjenkjennelig lenger. Det er både forståelig og gledelig.
Helt til slutt vil jeg bare nevne at antydningen om at
det skal finnes en hemmelig avtale knyttet til biodiesel og
Lofoten og Vesterålen er såpass absurd at det ikke fortje­
ner videre kommentar, annet enn at jeg vil oppfordre re­
presentanten Meling til å være etterrettelig i hvordan en
siterer andre partiers finanspolitiske talspersoner.
Erling Sande (Sp) [10:54:43]: Petroleumsnæringa er
ei stor og viktig næring for landet, som fleire har vore inne
på. Ikkje berre bidreg aktiviteten til fellesskapet med store
midlar gjennom skatt, avgift og direkte eigarskap, men han
skaper tusenvis av arbeidsplassar rundt om i landet vårt.
Derfor er tema for debatten viktig.
Regjeringa har, som statsråden har vore inne på, sett i
verk ei rekkje tiltak for å sikre næringa mot negative verk­
nader av finanskrisa -- det vere seg styrking av Eksport­
finans og GIEK for å sikre dei gode garantiordningane
som sikrar ei næring som i høgste grad er eksportretta,
det vere seg permisjonsordningar, som sikrar moglegheita
for å halde på kompetanse, eller det vere seg ordningane
gjennom Innovasjon Norge og viktig FoU­aktivitet, som
òg er med på å gjere næringa meir robust. Dette har stats­
råden vore inne på, og også representanten Eirin Kristin
Sund belyste dette på ein god måte, så eg skal nytte høvet
til å bruke litt tid på eit nært tema.
Det er rett at det er viktig at vi som styresmakter er
observante på den viktige rolla næringa har for å skape
aktivitet og ringverknader lokalt, men det er òg særs vik­
tig at næringa er seg sitt ansvar bevisst i høve til at denne
type aktivitet, altså utvinning av naturressursar, skal føre
til aktivitet og ringverknader lokalt. Det er på denne bak­
grunnen at Regjeringa i den nye regjeringserklæringa un­
derstrekar -- og ikkje berre understrekar, men styrkjer --
formuleringane om at næringa aktivt skal nytte basestruk­
turen langsmed kysten ved utvinning av olje og gass.
Grunnen til at eg tek opp dette er at det tidvis synest å
eksistere ei innstilling hjå enkelte aktørar i næringa som
går ut på at det er vanskeleg -- ja, nærast umogleg -- å
byggje kompetansemiljø og driftsorganisasjonar utanfor
dei store byane. Det stemmer ikkje. Tvert om er det mog­
leg å byggje kompetansemiljø i basebyane langs heile kys­
ten og å gjere det i langt større grad enn i dag. Eg håper
det kan skje, ikkje berre fordi at den raud­grøne regjerin­
ga stiller krav om det, men at selskapa ser verdien av å
byggje viktig kompetanse rundt om i heile landet. Ikkje
minst er det viktig for legitimiteten til næringa, slik at det
å skape arbeidsplassar rundt om i landet gir seg det utsla­
get at politikarar, kommunar, fylke og arbeidstakarar blir
opptekne av den aktiviteten næringa står for, og på den
måten kan få nødvendig merksemd kring næringa både i
gode og i litt meir vanskelege tider.
Så er det slik at interpellanten sitt parti brukte si makt i
regjering til å svekkje desse vilkåra for å skape den kompe­
tansen og arbeidsplassane rundt om i landet som ho i dag
viser til, og det kunne vere artig å høyre om interpellan­
ten står ved Høgre sitt syn om at ein skal svekkje desse
krava, eller om ein er einig med den raud­grøne regjeringa
i at desse krava er viktige å stille i høve til næringa.
Så sleppte interpellanten katta delvis ut av sekken i for­
hold til kva denne debatten handlar om, for det er altså
ikkje ein debatt der interpellanten er usamd i dei tiltaka
som Regjeringa har gjort for å møte finanskrisa. Ein er hel­
ler ikkje usamd i den framdrifta ein har i petroleumspoli­
tikken gjennom ordinære konsesjonsrundar og TFO. Men
dette handlar i stor grad om Lofoten og Vesterålen, som
interpellanten òg tematiserte i sitt innlegg. I denne saka
er Senterpartiet sitt standpunkt veldig klart. Vi meiner at
det er feil å opne desse viktige og kanskje mest sårbare
havområda, om ein ser på fiskeressursane, for petroleums­
verksemd. Det er ikkje slik at vi kan rydde opp i en glo­
bal finanskrise ved å setje på spel viktige naturressursar.
Derfor er vi kritiske til å opne desse områda. Om Høgre
fekk gjennomslag for sitt syn om å opne desse områda for
petroleumsverksemd, ville den aktiviteten som kom som
følgje av det, likevel liggje langt fram i tid og ikkje på
nokon måte vere ei løysing på dagens finanskrise. Der­
for må fokuset vere framover, ikkje berre korleis ein kan
styrkje næringa no i ein kritisk fase, men òg å sjå på kva
næringa kan utvikle seg til framover. Det er heilt klart at
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
605
2009

den framtidige energipolitikken og potensialet i fornybar
energi også vil vere viktig for denne næringa fordi denne
næringa sit på ein svært viktig kompetanse, offshorekunn­
skap, som vil vere viktig når ein skal gå frå det fossile til
det fornybare energisamfunnet, der energiproduksjonen til
havs kjem til å vere ein viktig del av løysinga.
Line Henriette Hjemdal (KrF) [10:59:56]: Det er en
viktig debatt interpellanten trekker fram i dag. Oljeleve­
randørindustrien er en viktig næring for Norge -- i dag,
den var det i går og den vil være det for morgendagens
samfunn. Det er viktig for denne næringen at den har sta­
bile rammebetingelser. Men jeg tror at det som er like
viktig for næringen, er at den har framtidsrettede ramme­
betingelser. Norge har gått fra å være en sjøfartsnasjon til
nå å være en stor olje­ og gassleverandør -- og så skal vi
bli en enda større fornybarnasjon enn det vi er pr. i dag.
Derfor er det viktig at leverandørindustrien rundt omkring
i hele landet, store og små bedrifter, får framtidsrettede
rammebetingelser.
Klima er høyt på dagsordenen -- her til lands kanskje
på grunn av de vedtakene flertallet i denne sal fattet i bio­
drivstoffsaken i forrige uke. Klima er høyt på dagsorde­
nen fordi vi begynner å nærme oss toppmøtet i Køben­
havn med raske steg. Klima er høyt på dagsordenen fordi
vi hører et rop fra dem som allerede i dag merker klima­
endringene. Vi har et globalt ansvar for å føre en klima­,
miljø­ og næringspolitikk som går sammen, som ikke set­
tes opp mot hverandre, men som forener. Det tror jeg det
er viktig å legge seg på hjertet i en slik debatt.
IEA har gitt oss nye tall når det gjelder utvikling av
vårt energisamfunn og vår energiverden. Jeg registrerer at
interpellanten legger referansebanen til grunn for sitt ho­
vedinnlegg der man refererer til Kuwait, og at man trenger
en firedobling i forhold til det man har av ressurser. Men
det er også viktig å merke seg at IEA har et klimascenario
som legger til grunn 2­gradersmålet, som har vært norsk
politikk med tanke på utviklingen. Vi har kanskje noe å
lære av USA på dette området. I Kongressen har de siden
1981 vedtatt et moratorium mot oljeutvinning på ameri­
kansk sokkel. Oljeutvinning tillates bare i Mexicogolfen
og i deler av Alaska. Østlige deler av Mexicogolfen samt
hele øst­ og vestkysten er omfattet av dette moratoriet.
Begrunnelsen for moratoriet er at det er en uakseptabel
miljørisiko, samtidig som en eventuell ulykke vil utgjøre
en trussel mot turistindustrien langs kysten. Det som er
spennende, er at anslagene for oppdagede og uoppdagede
petroleumsressurser på amerikansk sokkel er mer enn tre
ganger så høye som anslagene for gjenværende petrole­
umsressurser på norsk sokkel. Allikevel har man fra 1981
fram til dags dato stått på dette moratoriet.
Interpellanten trekker fram at en tredjedel av inntekte­
ne til staten kommer fra olje­ og gassindustrien. Det stem­
mer. Derfor må vi på sikt legge om økonomien vår i for­
hold til vår avhengighet av olje og gass. I et bærekraftig
perspektiv er ikke dette forenlig med det framtidssamfun­
net som vi må bygge. Dette vil ta tid, og det skal det.
Men skal vi komme til lavenergisamfunnet, som er målet
for klimakameratene, må vi på et eller annet tidspunkt be­
gynne med denne omleggingen. Oljeleverandørindustrien
er viktig, og den vil være viktig, men vi vet også at denne
industrien er god til å omstille seg. Bare levereandørin­
dustrien får stabile, framtidsrettede rammebetingelser, er
jeg sikker på at den vil være med på de dugnadene -- om
det er klimadugnad, industridugnad eller andre dugnader --
som den trenger, altså hvis vi som politikere og regjering
leverer framtidsrettede rammebetingelser.
Abid Q. Raja (V) [11:05:15]: Det er store mulighe­
ter for å videreutvikle kompetansen i leverandørindustri­
en. Aktivitet og tilgang til nye og mer utfordrende om­
råder er naturligvis en drivkraft for kompetanseutvikling
i hele petroleumssektoren. Venstre er positiv til en fort­
satt utvikling av petroleumsressursene på sokkelen, også i
nordområdene. For å klargjøre vår posisjon setter vi også
et viktig skille. Fordi vi sier ja til aktivitet i noen områder,
sier vi også nei til aktivitet i de mest sårbare og konfliktfyl­
te områdene. Ett av disse områdene er utenfor Lofoten og
Vesterålen. Alle de områdene hvor det er stor usikkerhet
om hvorvidt aktivitet er forsvarlig, setter vi på vent.
Den rød­grønne regjeringen har delt ut et rekordhøyt
antall letetillatelser for olje og gass på sokkelen. Når vi får
meldinger om at leverandørindustrien er i vanskeligheter,
må det ses i lys av internasjonale konjunkturer og effekten
av finanskrisen. Det er også en kraftig ubalanse i Regjerin­
gens energipolitikk. Det er fullt trykk på leting etter olje og
gass også i sårbare områder, mens satsingen på fornybar
energiproduksjon har vært altfor svak. Verkstedsbedrifter
og verftsindustrien kunne hatt flere bein å stå på og utvik­
let seg innenfor fornybar energi, hvis Regjeringen hadde
satset tungt nok.
Bondevik II­regjeringen la opp til å innføre et opplegg
med grønne sertifikater for å få fart på fornybarsatsingen.
Dette ble imidlertid torpedert av den rød­grønne regjerin­
gen, med den konsekvens at om lag ni av ti vindkraft­
prosjekter ble lagt på is. Nå har imidlertid Regjeringen
og regjeringspartiene gått med på at arbeidet med grøn­
ne sertifikater skal gjenopptas, og man har også kommet
viktige skritt på veien i retning av dette. Dette er positivt.
Men under den rød­grønne regjeringen har vi altså mistet
mye viktig tid i arbeidet med fornybar energiproduksjon,
og leverandørindustrien har mistet en viktig anledning til
å utvikle sin kompetanse på fornybarområdet.
Veien fram til et mer lønnsomt næringsliv handler også
om mer kunnskap og mer forskning. Da må det offentlige
legge til rette for at næringslivet kan utvikle seg i en slik
retning. Det handler bl.a. om gode rammevilkår, om skat­
teincentiver og om effektive løsninger. En satsing på forsk­
ning, utvikling og innovasjon i næringslivet er det beste vi
kan gjøre for å sikre kompetanseutvikling, altså grunnlaget
for fremtidige inntekter for å finansiere velferden vår.
Venstre er svært bekymret for hvilke offentlige utgif­
ter det skal strammes inn på i trange tider. Grunnen til
det er enkel: Til tross for rekordvekst i offentlige budsjet­
ter i forrige periode, har forskning, innovasjon og høyere
utdanning vært taperen i nesten hvert eneste budsjett, og
hvileskjæret på dette feltet ser ut som om det for alltid vil
prege ettermælet til den rød­grønne regjeringen. Nå ser
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
606 2009

vi også at industrien er kritisk til at flere av krisepakkene
ikke videreføres i statsbudsjettet for kommende år.
Det er åpenbart at dette i sum ikke er en strategi som
løser utfordringene våre.
Terje Aasland (A) [11:08:44]: Høy sysselsetting, lav
ledighet og god verdiskaping er grunnleggende viktig for
det norske velferdssamfunnet. Når framtiden viser lavkon­
junktur i en viktig næringskjede, og lavkonjunkturen kan­
skje først og fremst inntreffer fra annet halvår 2010/2011,
er det klart at dette tas med det største alvor fra Regje­
ringen og regjeringspartiene. Skrur vi klokken ett år til­
bake, iverksatte Regjeringen og dette stortinget de his­
torisk sett kanskje største tiltakspakkene for å avdempe
lavkonjunkturen vi så foran oss, og mulighetene for lavere
sysselsetting og høy ledighet.
Tiltakene har virket -- de er der ennå, de er ikke borte.
Både Innovasjon Norges rammer, GIEKs og Eksportfi­
nans' rammer, ordninger knyttet til mer fleksible permit­
teringsregler, utvidede ordninger knyttet til bedriftsintern
opplæring o.l., er alle ordninger som fremdeles er gjel­
dende, og som fremdeles kan brukes og fremdeles vil
virke.
Når interpellanten sier at hun stiller seg tvilende til om
Regjeringen faktisk forstår situasjonen, synes jeg det er
en søkt inngang til problemstillingen som er alvorlig. Hun
nevner petroleumsmeldingen som nøkkelen for at en ikke
skulle ta situasjonen alvorlig. Det synes jeg er noe søkt.
Vi har nå et år, 2009, hvor det er rekordhøye investerin­
ger, det er «all time high» både når det gjelder aktivitet,
og når det gjelder pris. At situasjonen i forbindelse med
finanskrisen nå trengs å stabiliseres og normaliseres, tror
jeg er helt naturlig. Det er en konsekvens av den tiden vi
faktisk er i. Det samme gjelder situasjonen knyttet til fal­
lende oljepris, som helt sikkert har hatt innvirkning på det
som nå foreligger. Det er ingen tvil om at jevn og høy akti­
vitet har vært det som har kjennetegnet den rød­grønne re­
gjeringen gjennom de siste fire årene. Dette kjennetegnet
kommer fremdeles til å ligge fast, det videreføres.
Så kommer vi til det som er undertonen i interpellan­
tens mål, det er nettopp forholdet knyttet til Lofoten og
Vesterålen. Det er det som er hovedanliggendet i interpel­
lasjonen. Jeg er enig, Lofoten og Vesterålen er viktig -- det
er så viktig at denne regjeringen nå har brukt mange hund­
re millioner kroner på å hente inn kunnskap for å fatte en
kunnskapsbasert løsning og et svar i 2010. Det er ingen
endringer på det. Om den avgjørelsen tas nå, eller om den
tas i løpet av neste år, spiller i praksis ingen rolle for den
situasjonen som interpellanten viser til. Det viktige er at en
faktisk baserer et slikt vedtak på kunnskap, nettopp fordi
det er ganske mange interesser som skal balanseres ut, og
det er mange hensyn en skal ivareta.
Jeg kan også understreke for representanten Meling,
som var skuffet i 2006, at ja, hun hadde vært mer skuffet
om det hadde vært det høyreregjeringsalternativet som de
gikk til valg på i 2005, som hadde lagt fram forvaltnings­
planen, for da hadde jo etter all sannsynlighet Lofoten og
Vesterålen vært vernet. For Høyre var jo alene i den Re­
gjeringen om å mene at en skulle åpne Lofoten og Vester­
ålen. Så jeg er veldig glad for det Regjeringen har gjort
knyttet til forvaltningsplanen for nordområdene; for at en
skal ha en kunnskapsbasert tilnærming til det som er det
mest sårbare.
Norsk olje og gass og energipolitikk er viktig, det er
avgjørende viktig. Men jeg vil si til dem som i denne de­
batten forsøker å bringe situasjonen og konklusjonene dit
hen at det er enkeltrepresentanters utspill i media som er
førende, at det er direkte feil. Det er ikke slik at det er
enkeltrepresentantenes utspill i media som danner grunn­
laget for de beslutningene Regjeringen tar, det har de fire
foregående årene vist, og det vil de fire kommende årene
vise. Jeg synes det er godt med en debatt, i motsetning kan­
skje til Høyre og Fremskrittspartiet som, uten tvil, er helt
tydelige på at de har konkludert om Lofoten og Vesterålen
-- uten noen form for debatt, uten å bruke den kunnskapen
som hentes inn. Det synes jeg er betenkelig.
Aktiviteten på norsk sokkel er viktig, og den er i mange
tilfeller helt avgjørende i mange år framover for velferden
og sysselsettingen i Norge. Det er så viktig at vi kommer
til å bruke den kunnskapen vi nå henter inn, til å styre ut­
viklingen videre. Og vi kommer selvfølgelig til å vurde­
re enkelttiltak i forhold til den spesielle situasjonen som
offshoreleverandørindustrien befinner seg i.
Henning Skumsvoll (FrP) [11:14:06]: At SV mener
at olje og gass snarlig må fases ut, er en kjensgjerning. Det
har vi hørt lenge. Representanten fra SV gjør det også klart
at man ikke lar seg forvirre over fakta, man bruker ikke
fakta som kommer fram. SVs representant kritiserer Frem­
skrittspartiet fordi vi bruker IEAs World Energy Outlook
2009. Han mener helt klart at Fremskrittspartiet tolker den
feil -- men da har han misforstått, Fremskrittspartiet refere­
rer bare til rapporten. Representanter fra Fremskrittspartiet
var til stede på møtet med IEAs sjefsøkonom, Fatih Birol.
SV var ikke til stede; de glimret med sitt fravær. IEA sier
tydelig at verdens energibehov vil øke i framtiden, og de
legger fram to scenarioer, et referansescenario -- «Business
as usual», fortsett som i dag -- og et klimascenario.
La meg referere til klimascenarioet. CO 2 ­utslipp skal
begrenses til maksimum 450 ppm, men det forutsetter en
storstilt satsing på energisparing, fornybar energi, kjerne­
kraft og CO 2 ­lagring. I tall betyr det at i 2030 vil ener­
gisituasjonen være slik: Kjernekraftproduksjonen vil øke
med ca. 110 pst. i forhold til i dag. Fornybar energi vil øke
med ca. 105 pst., gass med 17,5 pst. og olje med 4,5 pst.
Det er på kullsektoren IEA ønsker å redusere, med 17 pst.
Dette er IEAs tall for en klimaløsning.
Igjen: Det er kull som gir de store utslippene av
CO 2 ­gass, utslipp som vi må få redusert. Det er altså olje­
og gassproduksjonen som skal opp, for å få dette til å henge
sammen. Derfor er det viktig at Norge produserer så mye
olje og gass som mulig fra Nordsjøen. EUs gassimport
skal opp hele 37 pst., selv med deres 20­20­20­målsetting.
Gassen og oljen fra Nordsjøen er Norges beste bidrag til
å redusere klimagassutslippene.
Tor­Arne Strøm (A) [11:17:03]: Det er en viktig sak
som tas opp i dag.
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
607
2009

Oljeleverandørindustrien er en svært viktig næring, og
det er mange som har belyst den her. I mange kystsam­
funn er det svært mange arbeidsplasser knyttet opp mot
denne næringen, både direkte og indirekte. Slik er det
mange steder, også i min landsdel, Nord­Norge. Kanskje
har vi så langt bare sett begynnelsen på utfordringene vi
står overfor!
Den rød­grønne regjeringen brakte arbeidet med for­
valtningsplanen for havområdene i nord ut av borger­
lig dødvanne. Situasjonen i Bondevik II­regjeringen, med
Fremskrittspartiet som støtteparti, var -- som de fleste
kjenner til -- fullstendig fastlåst. Min medrepresentant fra
Nordland, Høyres Ivar Kristiansen, garanterte full petro­
leumsaktivitet nær sagt overalt uten forutgående forsvarli­
ge utredninger, mens noen av partiets regjeringskamerater
den gangen -- i hvert fall Venstre -- garanterte for det mot­
satte, nemlig varig vern. Man kan ut fra dette lett forstå
hvorfor arbeidet med det framtidige rammeverket for Nor­
ges viktigste næringer stod på stedet hvil i regjeringstiden
til Bondevik II.
Med Arbeiderpartiet ledende i regjering har en ikke
bare sluttført arbeidet med forvaltningsplanen i nord, men
sågar sluttført arbeidet med forvaltningsplanen for Nors­
kehavet. Dette er politisk gjennomføringsevne i praksis.
Ord og handling går hånd i hånd -- dvs. rød­grønn politikk
i praksis.
I tiden som står foran oss, skal vi både bringe en pet­
roleumsmelding til Stortinget og revidere forvaltningspla­
nen fra 2006, en revidering som for øvrig skal basere seg
på god faglig kunnskap og ansvarlige analyser -- ikke slik
som enkelte i denne sal bedriver politikk: etter dagsform
og innfallsmetode.
Gode forvaltningsplaner er svært viktige for petrole­
umsnæringen, og dermed også for leverandørindustrien,
da de utgjør selve rammeverket for hvordan næringen kan
bedrive sin aktivitet. De sikrer langsiktige og forutsigbare
rammevilkår for alle involverte aktører i disse områdene,
både for fiskerinæringen, for reiselivsoperatører og -- ikke
minst -- for petroleumsnæringen. Planene sikrer den mye
omtalte sameksistensen i praksis, og det er noe av det
viktigste.
Den senere tid har den globale finanskrisen skapt nye
utfordringer ikke bare for denne næringen, men for nær
sagt alle næringsdrivende verden over. Selv om enkelte i
opposisjonen har en tendens til å stille vår rød­grønne re­
gjering til ansvar for alt som er galt, så er vel til og med de
fleste borgerlige politikere -- forhåpentligvis -- enige om at
det er i drøyeste laget å hevde at den rød­grønne regjerin­
gens politikk er skyldig når det gjelder finanskrisen. Jeg
tror ballen heller ligger hos dem som ønsker at markedet
skal styre alene.
Sannheten er det motsatte. Ansvarlig, aktiv og forut­
sigbar rød­grønn politikk har sørget for at vi i Norge har
Europas laveste arbeidsledighet, til tross for krisen. Vi er
påvirket av krisen, og vi er svært misfornøyd så lenge det
er ufrivillig ledige hender i vårt land, at noen er uten ar­
beid. Men ved å legge denne situasjonen til grunn har vi
-- sett i et globalt perspektiv -- klart oss relativt godt. Re­
gjeringen har vært aktiv i sin motkonjunkturpolitikk og
brukt oljepenger. Vi har fått på plass ordninger som har
sikret og styrket finansieringen av norsk eksport gjennom
en kraftig økning av GIEKs rammer, samtidig som Eks­
portfinans fikk betydelige økninger i sine lån fra staten.
Dette har vært et viktig virkemiddel for offshoreleveran­
dørindustrien, da en stor del av industriens omsetning er
i internasjonale markeder. I tillegg har vi gjort en god
del med andre rammebetingelser, ikke minst med permit­
teringsreglene, for å hjelpe både de ansatte og bedriftene
-- det er også noe av rammebetingelsene.
Som jeg har sagt tidligere, er jeg svært bekymret for le­
verandørindustrien i tiden som kommer. Poenget er imid­
lertid at den rød­grønne regjeringen fører en aktiv nærings­
politikk, og det gjør oss godt rustet til å møte framtiden.
I Nord­Norge har vi tradisjon for «å stå han av». Jeg tror
Norges befolkning vil se at vi gjør det. Og det er enklere
«å stå han av» med Jens Stoltenberg i ryggen enn med to
av damene på den borgerlige siden som krangler seg imel­
lom. Norges befolkning vil få se at vi klarer å løse krise­
ne, at vi «står han av», og at vi kan styre også gjennom
vanskelige tider.
Torstein Rudihagen (A) [11:22:10]: Som andre har
peikt på, er det ein viktig debatt som representanten
Meling reiser her i dag. Men svaret er ikkje at ein utan
vidare skal forsere å setje i gang å byggje ut Lofoten og
Vesterålen -- utan at ein har det nødvendige kunnskaps­
grunnlaget, utan at ein er trygg på at ein gjer dette på ein
miljøvennleg måte og tek omsyn til fisket.
Det er riktig at Noreg er ein energinasjon, og at olje­
og gassverksemda har ein god del av æra for vår velstand,
men samtidig har vi òg ein tradisjon i vasskraft som ener­
giberar. Det har i sum gjort at Noreg er der vi er i dag, og
da må vi òg utnytte det potensialet som ligg i energikjel­
dene våre i tida framover -- i olje­ og gassverksemda, eg
er heilt einig i det, men òg i fornybar energi som byggjer
på dei energikjeldene som ligg i vatn, i sol og i bio. Sam­
stundes står vi overfor store klima­ og miljøutfordringar,
slik at energiutnyttinga i produksjon i framtida må vere
så miljøvennleg som mogleg. Det gjeld olje­ og gassverk­
semda, fiske og miljø, og derfor må vi gå vegen om ein
forvaltningsplan og ei eventuell konsekvensutgreiing av
Lofoten og Vesterålen -- på bakgrunn av det som måtte
komme fram i behandlinga av forvaltningsplanen.
I ei omtale av Bjartmar Gjerde, som no er død, såg eg
at dei første oljepolitikarene våre -- pionerane våre -- var
refererte og at dei brukte utrykket «skynde seg langsomt».
Og det var jo nettopp det som gav det norske folk kontroll
over energiressursane våre, verdiar som har kome heile
folket til nytte.
Det er jo slik at eventuelle ressursar av olje og gass
som ligg i havet, ligg jo der, dei blir ikkje borte, sjølv
om vi tek oss den nødvendige tida det tek å utgreie kon­
sekvensen av vidare utbygging i olje­ og gassverksemda.
Det andre er at vi må utvikle teknologien, da f.eks. CO 2 ­
fangst.
Det er i tillegg store moglegheiter i fornybar energi
-- ikkje berre i meir energi, men òg i å skape nye arbeids­
plassar, grøne arbeidsplassar, knytte til denne energien. Vi
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
608 2009

bør kunne ha fleire tankar i hovudet samtidig. Ja, vi skal
utnytte gass­ og oljeressursen, miljøvennleg, både når det
gjeld spørsmål om kor det skal opnast, og teknologien som
skal hindre utslepp. Til det siste bruker vi milliardar på
Kårstø og Mongstad, ikkje berre for å berge miljøet, men
òg for å utnytte det store næringspotensialet som ligg i å
utvikle ein slik teknologi.
Det er jo ein gong slik at olje­ og gassressursane ikkje
er evigvarande, dei er ikkje fornybare. Vi må derfor ut­
nytte den kompetansen og teknologien som oljeindustrien
har gitt oss, òg i fornybar energi­produksjon. Det trengst
når det gjeld energieffektivisering, offshore vindkraft, bio­
energi og utnytting av bølgjekrafta -- no ser vi òg at det er
opna eit saltkraftverk -- og ikkje minst når det gjeld vidare
utnytting av vasskrafta i tida framover.
Energi vil vere grunnlaget for arbeidet med verdiska­
ping i Noreg i åra framover, som det har vore før. Fokus
må likevel vere på så miljøvennleg produksjon som mog­
leg, og her ligg det eit stort potensial i nye, grøne
arbeidsplassar.
Siri A. Meling (H) [11:26:17]: Jeg takker for god
deltakelse og mange innlegg i debatten.
Etter å ha hørt representantene fra regjeringspartiene
forstår jeg for så vidt hvorfor det tar så lang tid å få frem
en petroleumsmelding, for det er klart at de har en utford­
ring først og fremst i å bli enige med seg selv. Det viser
denne debatten med all tydelighet når det gjelder åpning
av områdene rundt Lofoten og Vesterålen. På den ene siden
ligger Soria Moria II i bunnen, der man sier at man skal
vurdere en konsekvensutredning i 2010. Så går Arbeider­
partiets representanter på talerstolen og snakker varmt for
utvikling og bevaring av industri, mens representantene fra
Senterpartiet og SV går på talerstolen og tydelig tilkjen­
negir at de er imot enhver petroleumsvirksomhet i disse
områdene. Jeg må si at jeg i min enfoldighet trodde at det
var Soria Moria II som gjaldt, og at partiene stiller seg
bak dette. Men Regjeringen har først og fremst en jobb å
gjøre internt. Det er ikke rart at næringen sitter som et stort
spørsmålstegn når det gjelder hva Regjeringen vil frem­
over for petroleumsvirksomheten i Norge. Debatten i dag
viser at en har den all mulig grunn til å stille spørsmål ved
dette. Jeg håper likevel at statsråden klarer å samle trop­
pene, at han klarer å synliggjøre, at han har ambisjoner
på vegne av petroleumsnæringen i Norge, at han vil noe
fremover, at han erkjenner at vi må gjøre nye, store funn.
Til det trenger vi nye, lovende leteområder. Det betyr at
utfordringene i forhold til forvaltningsplanen, rulleringen
av denne i 2010 og spørsmålet om konsekvensutredning,
blir av den største betydning. Jeg ser at arbeidet vil være
utfordrende, og jeg ønsker all mulig lykke i forhold til
spriket innad i regjeringspartiene.
Det blitt sagt at vi ikke kunne kommet i gang tidligere
i nord. Jo, vi kunne kommet i gang tidligere. Hvis vi ikke
hadde hatt en utsettelse i 2006, hvis vi hadde gått for en
konsekvensutredning den gangen, ville vi vært mye len­
ger i prosessen enn det vi er i dag. Jeg frykter, med den
uenigheten som er mellom regjeringspartiene, at vi kan
risikere å få ytterligere en utsettelse av spørsmål i for­
hold til åpning av disse viktige og lovende leteområdene
i nord.
Vi trenger å gjøre nye funn, vi trenger mer olje -- landet
trenger jobber og arbeidsplasser, landet trenger inntekter
med tanke på de utfordringene vi har fremover. Derfor er
det viktig at vi har en regjering og en statsråd som viser
ambisjoner på vegne av petroleumsnæringen, og som vil
noe med denne næringens utvikling fremover.
Statsråd Terje Riis­Johansen [11:29:36]: Jeg er litt
overrasket over at denne debatten mer eller mindre endte
opp i en debatt som liknet litt på en gammeldags kriminal,
hvor det å tolke og å anta er hovedjobben. Jeg mener at
hvis opposisjonen er oppriktig bekymret i forhold til sig­
naler om hva Regjeringa faktisk mener, er det nok av grun­
dige, gode dokumenter å lese hvor Regjeringas politikk
på dette området er definert, selvsagt dels i budsjettdoku­
mentene som kommer hvert år, og ikke minst i forbindelse
med forvaltningsplanarbeidet, som er et stort, grundig ar­
beid for havområdene våre, og hvor også Regjeringas po­
litikk er definert. Jeg tror alle som er bekymret på grunn
av mangel på signaler inn mot bransjen, bør ta alvorlig de
dokumentene som er presentert, ta alvorlig den reelle po­
litikken som ligger i de dokumentene, og også å se på den
forutsigbarheten som disse dokumentene gir.
Jeg er ikke enig i at det er noen som helst grunn til å
bruke ord som «uforutsigbarhet» og «mangel på signaler
for næringen» osv. om det som er petroleumspolitikken i
Norge nå. Det har vi definert gjennom de prosessene jeg
bl.a. nevnte nå.
Så er det også slik at verken Høyre eller Fremskritts­
partiet kan definere uforutsigbarhet som det samme som
mangel på åpning i Lofoten og Vesterålen. Jeg oppfatter
debatten dels i dag og dels tidligere slik at så lenge en ikke
sier ja til Lofoten og Vesterålen, er det uforutsigbarhet i
norsk olje­ og gasspolitikk. Det er jeg helt uenig i. At vi
har prosesser knyttet til enkeltområder, er ikke noe nytt.
Det har vært kjennemerket for norsk olje­ og gasspolitikk
fram til i dag, og det kommer til å være slik også videre.
Jeg må vel si, uten at jeg skal blande meg så mye borti
det, at etter å ha hørt representanten Meling og represen­
tantene fra Venstre og Kristelig Folkeparti i salen i dag er
det vel ikke slik at nødvendigvis andre regjeringsalterna­
tiver ville betydd at det var kun én holdning i spørsmålet
om Lofoten og Vesterålen -- for å si det forsiktig. At en
bruker tid på de prosessene på en skikkelig måte, mener
jeg er mer å følge opp norsk olje­ og gasspolitikk enn det
motsatte.
Så synes jeg også at det er interessant at representan­
ten Solvik­Olsen, som har vært en aktiv deltaker i olje­ og
gassdebattene i Stortinget i mange år, nå også er mer på
tolke­ og synsesporet. Da står vi igjen med at det i sum er
to ting som blir etterlyst: Det er at en olje­ og gassmelding
skulle kommet før, og det andre er at Lofoten og Vester­
ålen skulle vært åpnet. For øvrig oppfatter jeg -- og det er
hyggelig -- at det er veldig få konkrete innvendinger til den
politikken som blir ført.
Presidenten: Dermed er sak nr. 1 ferdigbehandlet.
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Meling om å begrense en ytterligere nedtrapping og tap av
kompetanse i oljeleverandørindustrien
609
2009

S a k n r . 2 [11:32:20]
Interpellasjon fra representanten Per­Kristian Foss til
arbeidsministeren:
«En av de viktigste årsakene til at mange mennesker
faller ut av arbeidslivet, er langvarig sykefravær. Etter en
sterk økning i antall trygdede rundt år 2000 ble avtalen
om et inkluderende arbeidsliv inngått. Målsettingen i for­
hold til sykefravær var klar: Sykefraværet skulle reduseres
med 20 pst. i forhold til 2. kvartal 2001. Etter åtte år med
IA­avtale er vi dessverre langt unna denne målsettingen,
og sykefraværet er igjen stigende. Dette er alvorlig, først
og fremst av hensyn til dem som støtes ut av arbeidslivet,
men det innebærer også betydelige utgifter for folketryg­
den. I arbeidet med ny IA­avtale er det derfor viktig med
mer effektive tiltak og mer forpliktende ansvar for parte­
ne. Særlig gjelder dette i offentlig sektor, hvor staten selv
er arbeidsgiver.
Hvilke tiltak vil statsråden sette inn for å redusere syke­
fraværet, både som statsråd og som representant for staten
som arbeidsgiver?»
Per­Kristian Foss (H) [11:33:33]: Norge omtales ofte
som verdens beste land å bo i, og jeg vil gjerne si -- med
rette. Vi har hatt en velstandsutvikling som mange kan
misunne oss. Vi har rause velferdsordninger som sikrer
innbyggerne en rimelig minimumstrygghet. Vi har også et
godt og lite konfliktfylt arbeidsliv. Vi har høy sysselset­
ting, og vi har faktisk også klart å forbedre oss litt når det
gjelder eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeidslivet.
Det er i dette bildet av det som vi ofte kaller den nor­
diske modellen -- i alle fall er dette en beskrivelse av en
del av den -- at det likevel er noen hull. Et av de største er
faktisk det store antall som faller utenfor arbeidslivet, folk
som er i arbeidsfør alder. Sykefraværet er en slik utford­
ring. Vi har dobbelt så høyt sykefravær i Norge i forhold til
snittet av OECD­landene. Det er land vi kan sammenlikne
oss med.
Hovedproblemet er etter min oppfatning ikke det øko­
nomiske, men at sykefraværet svært ofte er begynnelsen på
det man kaller en «trygdekarriere». Jeg liker ikke ordet og
skal derfor ikke bruke det en gang, men jeg ser at i fagmil­
jøene bruker man dette. Sagt på en annen måte: Langtids­
sykefravær er ofte begynnelsen på utkastelse av arbeids­
livet. Det er det alvorlige av to grunner: Det ene er at vi
trenger denne arbeidskraften. Ser vi på lengre sikt, tren­
ger vi bedre aktivitet fra den norske del av arbeidsmassen.
Jeg er også svært åpen for import av arbeidskraft. Jeg tror
det kommer til å bli nødvendig i årene som kommer, men
markedet der blir nok mindre etter hvert som velstandsut­
viklingen innenfor det utvidede EU bare akselererer.
Den andre årsaken til at dette er dramatisk, er at det er
en tragedie for dem som kastes ut av arbeidslivet og blir
gående passive. Jeg tror faktisk at det store flertall ikke
ønsker seg en slik situasjon, men er tvunget inn i det av
systemårsaker eller av holdninger som etter hvert har opp­
arbeidet seg. Dette er etter min oppfatning hovedproblemet
ved sykefraværet.
Jeg underslår ikke at det også er et korttidsfravær, men
det er langtidsfraværet som er det som er sterkest økende,
og som er hovedproblemet, fordi det går for lang tid fra
sykmelding inntreffer, til man får et aktivitetstilbud. Ho­
vedutfordringen for dem som sykmelder, bør være å gjøre
sykmeldingsperioden så kort som mulig, men det skjer
ikke i dagens system. Vi må altså gjøre mer for å redu­
sere sykefraværet for å stoppe utviklingen hvor en stadig
større del faller ut av arbeidslivet.
Vi har hatt en IA­avtale nå i flere år. Målsettingen var
at sykefraværet skulle reduseres med 20 pst. i forhold til
andre kvartal 2001. Målt i forhold til resultatet må av­
talen sies å ha vært en fiasko. Jeg er allikevel tilhenger
av avtalen. Jeg tror mye kan gjøres for å forbedre avtalen
både med virkemidler som eksisterer i avtalen, og nye
virkemidler må legges på.
Når Regjeringen og partene i arbeidslivet nå skal arbei­
de frem nye løsninger på disse utfordringene, er det vik­
tig at man finner frem til nye virkemidler som fungerer.
Det betyr ikke at alle de virkemidlene som er i avtalen,
bør kastes, men man bør se på om de brukes på riktig
måte, eller om man kan skjerpe tiltakene, og med å skjer­
pe mener jeg at de for arbeidstakerne bør inntreffe på et
tidligere tidspunkt.
Høyre har iallfall invitert Arbeiderpartiet, som har vist
interesse for dette, til brede kompromisser om det. Jeg
håper at statsråden vil bekrefte at dette ikke bare vil være
en intern krangel i Regjeringen, altså mellom regjerings­
partiene, slik det hittil har utartet, men også være et om­
råde hvor man inviterer Stortinget til å gi sine bidrag. Jeg
skal nevne noen områder hvor vi har gitt våre bidrag og
vil gi våre bidrag.
Det er grunn til å stille spørsmål om hvorfor det er
sånn at arbeidet med å redusere sykefraværet innenfor en­
kelte bransjer faktisk har lyktes ganske godt, mens andre
bransjer og andre områder har lyktes meget dårlig. Den
offentlige sektor er generelt sett en versting når det gjel­
der utvikling i sykefraværet. Det bør være en særlig ut­
fordring for statsråden fordi hun representerer en regjering
som er den største arbeidsgiver i landet, altså er arbeids­
giver for statssektoren og med stor innflytelse også på
kommunesektoren.
Jeg erkjenner at det finnes unntak også i offentlig sek­
tor. Det finnes bedrifter som Posten, som har jobbet syste­
matisk med å få ned sykefraværet og har lyktes. Men hvor­
for brukes ikke de gode eksemplene til å pålegge andre å
få til det samme? For eksempel har alle departementer til­
delingsbrev -- det går under forskjellige navn -- brev hvor
man årlig forteller hva denne virksomheten skal gjøre i året
som kommer, og hvilke krav departementet stiller. I disse
brevene er det, meg bekjent, aldri krav til redusert syke­
fravær i målbare størrelser. Slike krav burde man kunne
stille til sine underliggende etater.
Jeg tror også det er viktig at man får en synliggjøring
av kostnadene, for det er én forskjell på privat og offentlig.
I det private er det å få ned sykefraværet et bidrag til også
å redusere kostnader. I offentlig sektor virker det ikke på
samme måte, det ligger ikke incitamenter til at redusert
sykefravær gir fordeler for virksomheten økonomisk sett.
Spørsmål om kontroll og informasjon til legene har
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet
610 2009

også vært oppe. Jeg er enig med statsministeren i at den
svenske ordningen med normerte -- jeg setter strek under
normerte -- sykmeldingsdager knyttet til ulike type syk­
dommer er interessant å overføre til Norge. Men da vil
jeg gjerne understreke at det ligger en norm i dette, ikke
et pålegg. Leger kan fravike, men da skal man også ha
en systematisk oversikt over hvilke leger som systematisk
fraviker, f.eks. bruker lengre sykmeldingstider. Skal man
kontrollere legene, hvilket det er all grunn til, fordi de
forvalter milliardverdier på det offentliges vegne, eller på
skattebetalernes vegne, må man også ha et grunnlag for å
sammenligne dem, og normerte sykmeldingstider for ulike
diagnoser er et slikt redskap.
Jeg registrerer også at her i Norge har man introdusert
noen nye alternativer til full sykmelding, altså delvis syk­
melding eller avventende sykmelding. I forbausende liten
grad bruker norske leger disse virkemidlene, særlig gjel­
der det avventende sykmelding som jeg har sett tall på.
Statsråden får korrigere meg om det finnes oppdaterte tall,
men 0,6 pst. var det siste tallet jeg så over leger som bru­
ker denne avventende sykmeldingen. Det er rett og slett
en beskjed om at du kan gå på jobben og se om du føler
det all right, men skulle du få problemer, har du en syk­
melding i baklomma. Det er en måte å bli frisk på, for å
si det sånn, for det å være hjemme er det erfaring med at
man ikke blir frisk av i en del av de diagnosene man står
overfor.
Når det gjelder staten som arbeidsgiver, vil jeg si at
i tillegg til det å bruke tildelingsbrevene til kommunale
virksomheter må man også se på de økonomiske incita­
mentene. Er det faktisk slik at statlige etater og virksom­
heter som får redusert sitt sykefravær og gjør en iherdig
og god innsats for det, premieres i form av at de får bedre
økonomiske betingelser? Er det slik at de som går motsatt
vei, som har et høyt sykefravær og ikke gjør tilstrekkelig
for å bekjempe den utviklingen, også får svi på pungen?
Det gjør jo private bedrifter, for det er en kostnad, både å
bringe inn vikarer og utgiftene de første 16 dagene. Men
disse incitamentene virker altså ikke i offentlig sektor.
Jeg savner også en bedre bruk av demonstrasjonsbe­
drifter, forbilder, fordi det er eksempler på offentlige virk­
somheter, både i kommunal og statlig sektor, som klarer
det godt. Det er f.eks. sykehjem i denne byen som har et
lavt, meget lavt sykefravær, og det er sykehjem som har
det helt motsatte. Det er kanskje en bedre måte enn bare
å bruke pisk, i tillegg til det jeg har nevnt, å bruke andre
etater, sammenlignbare etater, som eksempel, altså lære av
hverandre.
I tillegg mener jeg at staten burde være et forbilde i
hele arbeidet med å få ned sykefraværet. Det å fremstå
som en versting er ikke noe forbilde når man nå skal gå
inn i forhandlinger med private parter i arbeidslivet.
Oppsummert har jeg derfor fire utfordringer til stats­
råden:
1. Vær konkret i virkemidlene når det gjelder staten som
arbeidsgiver, fordi det er statens eget ansvar. Hvis
ikke staten som part i disse forhandlingene kan si
hva man gjør selv, stiller man svakt.
2. Hvordan kan man sørge for at Nav bruker de virkemid­
lene som ligger i dagens IA­avtale, f.eks. dialogmø­
tene, mer aktivt? Det gjør de ikke i dag. Hvordan
kan man styrke Nav på dette området?
3. Hvordan forsterke de virkemidlene som allerede lig­
ger i avtalen, f.eks. dialogmøtene tidligere, attføring
tidligere?
4. Hvilke nye virkemidler har statsråden å peke på? Hvil­
ken politisk oppslutning regner hun med å få om det
hun nå anviser av nye virkemidler?
Statsråd Rigmor Aasrud [11:43:43]: Jeg er helt enig
med representanten Foss i at økningen i sykefraværet er
alvorlig. Sykefraværet i Norge i dag er på et svært høyt
nivå, og utviklingen er urovekkende. I omgrupperingspro­
posisjonen for 2009­budsjettet som Regjeringen la fram
13. november, måtte vi legge inn en økning på 3,2 mil­
liarder kr til økte sykelønnsutgifter. I 2009 er utgiftene til
sykepenger for arbeidstakere nå anslått til over 32 milliar­
der kr. Det er en økning på 4,6 milliarder kr, eller 16,7 pst.
fra faktisk utgift i 2008. Veksten i sykefraværet har så­
ledes tiltatt sterkt i 2009. Årsakene til dette og i hvilken
grad økningen er midlertidig, er uklare og usikre.
Dette er en utvikling som ikke kan fortsette, dels fordi
det er en stor belastning i form av tapt produktiv arbeids­
kraft og økte offentlige utgifter. Men minst like viktig er
det at når mennesker faller ut av arbeidslivet, påvirker det
deres livskvalitet og deltagelse i samfunnet. Jeg har mer­
ket meg at den sterkeste økningen skjer blant unge men­
nesker, særlig kvinner i begynnelsen av 20­årene. Dette
er særlig bekymringsfullt når vi vet at sykefraværet øker
sannsynligheten for utstøting fra arbeidslivet og overgang
til varige trygdeytelser.
IA­avtalen er et viktig virkemiddel for å forebygge ut­
støting fra arbeidslivet. Avtalen har så langt ikke gitt de
ønskede resultater i form av nedgang i sykefraværet, men
vi har mange gode og positive erfaringer med samarbeid
med partene om IA­avtalen, og det er mye engasjement
rundt IA­arbeidet både sentralt og lokalt. Utgangspunktet
er at arbeidsplassen er en viktig arena for å forebygge ut­
støting og legge til rette for at sykmeldte kommer tilbake
i arbeid. Som det framgår i Soria Moria­erklæringen, øns­
ker Regjeringen derfor å videreføre og videreutvikle IA­
avtalen for å forebygge utstøting og fremme inkludering i
arbeidslivet. Vi vil opprettholde arbeidstakernes rettighe­
ter i sykelønnsordningen. Det framgår også at vi vil skjerpe
innsatsen for et godt arbeidsmiljø og arbeide videre med
å kartlegge årsakene til sykmelding og uførhet.
Dagens IA­avtale skulle opprinnelig gå ut ved årsskif­
tet, og Regjeringen har innledet et samarbeid med hoved­
organisasjonene om en ny avtale. Det foreligger en rapport
fra en felles arbeidsgruppe som oppsummerer erfaringene
med IA­avtalen i inneværende periode og drøfter sentrale
premisser for det videre IA­arbeidet. Denne gruppens an­
befalinger gir nyttige innspill til en forbedret og forster­
ket IA­avtale som det er viktig å bygge videre på når en
ny avtale skal drøftes. Det pekes bl.a. på at innsatsen må
målrettes bedre mot virksomheter og bransjer med høyt
sykefravær, og at det må settes forpliktende resultat­ og
aktivitetsmål som følges opp på nasjonalt og regionalt
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet 611
2009

virksomhetsnivå. Videre mener gruppen at det må foku­
seres sterkere på systematisk HMS­arbeid i den enkelte
virksomhet og på å utvikle et godt kunnskapsgrunnlag om
sykefraværet, herunder variasjoner mellom kjønn, alder,
bransjer mv. Rapporten konkluderer også med at det må
ses hen til ordninger, virkemidler og sykefraværsutviklin­
gen i de andre nordiske landene. Disse anbefalingene tar
vi med oss i det videre arbeidet.
Samtidig mener Regjeringen at vi må vurdere en brede­
re virkemiddelpakke enn IA­avtalen for å snu utviklingen
i sykefraværet. For å gi oss selv mulighet til å vurdere en
bredere virkemiddelbruk for å få ned sykefraværet ble vi i
møte 13. november enig med partene om å forlenge dagens
IA­avtale fram til 1. mars 2010. Alle hovedorganisasjone­
ne er enig i at sykefraværsutviklingen er urovekkende, og
støtter Regjeringens opplegg fram mot undertegning av en
ny avtale.
Arbeids­ og inkluderingsdepartementet har oppnevnt
en faglig ekspertgruppe for å vurdere mulige administra­
tive tiltak knyttet til f.eks. sykemeldingspraksis og opp­
følging av sykmeldte, som representanten Foss tok opp
i sitt innlegg. Målet med arbeidet i ekspertgruppen er å
komme opp med forslag til endringer i regelverk og admi­
nistrative oppfølgingssystemer som kan bidra til å redu­
sere fraværet. Vi trenger en vurdering og anbefaling både
av tiltak som kan iverksettes på kort sikt, og tiltak som
må planlegges, forbedres og jobbes med over noe lengre
tid. Ekspertgruppen skal legge fram sine anbefalinger for
departementet innen 1. februar 2010. Partene deltar i en
referansegruppe for dette arbeidet. Parallelt skal departe­
mentet også vurdere nærmere og drøfte med partene ulike
modeller for arbeidsgivers finansiering av sykelønnsord­
ningen innenfor en forutsetning om provenynøytralitet. Da
er det, som representanten Foss sa, også viktig at vi ser
hen til ordninger som virker innenfor statlig virksomhet.
Jeg er blitt enig med partene om at vi på bakgrunn av
disse vurderingene innleder konkrete drøftinger om en ny
IA­avtale i midten av januar, med sikte på at en ny og
videreutviklet avtale kan tre i kraft 1. mars 2010.
Som representanten Foss har påpekt, har jeg som stats­
råd i Fornyings­ og administrasjonsdepartementet også an­
svaret for sykefraværsutviklingen innenfor det statlige ta­
riffområdet. Sykefraværet innenfor dette tariffområdet har
endret seg lite siden 2002 når en ser bort fra de regelmessi­
ge kvartalssvingningene. Det legemeldte fraværet har va­
riert mellom 4 pst. og 4,9 pst. etter 2004, mens det egen­
meldte fraværet har variert mellom 0,7 pst. og 1,5 pst. Det
totale sykefraværet var 5,4 pst. i annet kvartal i år og var
da 1,7 prosentpoeng lavere enn sykefraværet i arbeidsli­
vet som helhet. Selv om sykefraværet innenfor det statlige
området hvor jeg har et ansvar som arbeidsgiver, er lave­
re enn gjennomsnittet, har vi heller ikke her en utvikling
som jeg er fornøyd med. Jeg vil følge denne utviklingen
nøye og følge opp med de tiltak vi kommer fram til, når
vi skal vurdere bedre virkemidler for et mer inkluderende
arbeidsliv. Tildelingsbrev og lederkontrakter kan her være
stikkord.
En annen del av offentlig sektor som ligger utenfor mitt
direkte ansvarsområde som arbeidsgiver i staten, og som
har store utfordringer knyttet til sykefravær og utstøting,
er helse­ og omsorgssektoren. Det offentlige har et sær­
lig ansvar for dette, bl.a. som «eier» av sykehussektoren. I
St.meld. nr. 20 for 2006--2007, Nasjonal strategi for å ut­
jevne sosiale helseforskjeller, varslet Regjeringen at den
ville ta initiativ til en utredning som skal se på omfanget av,
årsaker til og mulige virkemidler mot helserelatert fravær
i helse­ og omsorgssektoren. Utredningen skal utarbeides
av et bredt sammensatt utvalg, der bl.a. arbeidslivets par­
ter og arbeidsmiljømyndighetene inviteres til å delta. Jeg
har fått opplyst at helse­ og omsorgsministeren vil legge
til rette for at utvalget skal settes ned før årsskiftet.
Helse­ og omsorgsdepartementet vil nå innkalle alle
helseforetakene til en stor konferanse om sykefraværet.
I tiden framover vil alle helseforetakene bli pålagt å
utarbeide handlingsplaner for å redusere sitt sykefravær.
Jeg vil avslutningsvis advare mot å sammenligne våre
tall direkte med OECD­tall, selv om sykefraværet i Norge
er dobbelt så høyt som i OECD­landene. Sykefraværsord­
ningene er veldig forskjellige i de enkelte landene, og det
er ikke nødvendigvis slik at vi får en riktig sammenligning
bare ved å se på tallene.
Regjeringen vurderer mange tiltak for å få ned syke­
fraværet og for å få snudd den meget bekymringsfulle ut­
viklingen vi har. Et tiltak kommer på plass allerede fra
nyttår. Det betyr at vi vil få bedriftshelsetjeneste i åtte nye
bransjer som er utsatt for sykefravær.
Jeg ser fram til et konstruktivt samarbeid med partene
om en reduksjon i sykefraværet. Det er viktig å forhindre
at arbeidstakere blir syke, og bidra til at de som er syke,
kan komme seg raskt tilbake i jobb.
Jeg går inn i arbeidet med det utgangspunkt at vi skal
vise respekt for dem som er syke. De aller, aller fleste er
gode og samvittighetsfulle borgere som skal vises tillit. Vi
skal redusere sykdom gjennom forebygging samt bedre
rådgivning og oppfølging, selvsagt ikke ved å presse syke
til å jobbe når det ikke er bra for dem.
Per­Kristian Foss (H) [11:53:02]: Når det gjelder
statsrådens polemikk mot OECDs statistikk, vil jeg anbe­
fale at hun tar det opp på faglig grunnlag. De fleste land
prøver -- men lykkes ikke med -- å bestride at det er sam­
menlignbart. Jeg vil faktisk våge den påstanden at det til
sammenligning kanskje gir Norge en for fordelaktig po­
sisjon, fordi vi i forhold til andre land også har flere og
andre former for trygdetiltak, som er utenom arbeidslivet.
Det har også vært hevdet at årsaken til at vi har høye­
re sykefravær i Norge sammenlignet med Sverige, og at
utviklingen har gått i motsatt retning -- i Sverige har den
gått ned over flere år, mens den i Norge systematisk har
gått opp gjennom flere år -- er at vi har så mange eldre
med i arbeidslivet, men forholdet er faktisk det motsatte.
Sverige er på all tilgjengelig statistikk, og bl.a. fra statens
eget seniorsenter har Norge en lavere andel eldre i arbeids­
livet enn Sverige. Sverige ligger på topp i OECD­området,
hvis en ser bort fra Island, der statistikken er foreldet og
ikke lenger antas å gjelde. Sverige er altså helt på topp,
og Norge ligger lavere.
Jeg er enig med statsråden i at dette også er et budsjett­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet
612 2009

problem, slik statsråden åpnet med. Jeg vil faktisk si som
en begrunnelse for å gjøre noe med sykefraværsutviklin­
gen at det er ikke «minst like viktig», men det er mye vik­
tigere når så mange arbeidstakere faller ut, for det er en
langsiktig trend. De budsjettmessige problemene kan jeg
understreke overfor statsråden at jeg selv har opplevd, og
dem tror jeg enhver regjering vil oppleve så lenge man
ikke klarer å snu utviklingen. Men det langsiktige er det
vanskeligste, at man kaster for mange gode arbeidstakere
ut av arbeidslivet.
Jeg synes det var lite nytt i statsrådens innlegg, men jeg
merket meg én setning som jeg skal notere meg og sette
pris på. Hun uttalte at «dette er en utvikling» -- altså syke­
fraværet -- «som ikke kan fortsette». Det betyr at hun har
satt ambisjonsnivået til en ny IA­avtale ganske høyt, for
utviklingen hittil har vært utilfredsstillende.
At statens sykefravær er lavere enn snittet, kommer an
på hvordan man sammenligner. Sammenligner man med
f.eks. industrien, kommer staten dårlig ut. Jeg minner om
at noe av årsaken til at vi har den gode sykelønnsordnin­
gen vi har, nettopp er at man antok at man i industrien
hadde en del tunge arbeidsplasser, der sykefravær kunne
være godt begrunnet i det vi kan kalle «gamle slitere», som
man fortsatt finner ganske mange av i industrien. Allike­
vel har mange tradisjonelle og tunge industriarbeidsplas­
ser klart å redusere sykefraværet sitt på en imponerende
måte. Det samme finner vi gjennomgående ikke i statlige
eller i kommunale virksomheter.
Statsråd Rigmor Aasrud [11:56:10]: Jeg har iallfall
i mitt arbeid med sykefraværsproblematikken registrert at
det er veldig mange forskjellige ordninger rundt omkring
i de europeiske landene. Noen har kortere sykmeldings­
perioder enn det vi har i Norge, og andre har helt andre
ordninger, der folk blir ført opp når de ikke lenger er syk­
meldt. Men jeg tror ikke det er det viktigste punktet. Jeg
tror det viktigste punktet er at vi fokuserer på at vi har et
for høyt sykefravær i Norge, og at vi må jobbe for å få
sykefraværet ned. Det er det aller viktigste.
Jeg mener det også er viktig at vi fokuserer på oppføl­
gingen av de sykmeldte, for hvis man blir gående for lenge
sykmeldt, er veien til å bli varig ufør veldig kort. Det er
kanskje den største bekymringen, særlig når vi ser at så
mange unge faller utenfor arbeidslivet, både gjennom å bli
langtidssykmeldt, med lengre sykmeldingsperioder og et
høyere sykefravær enn det som har vært den siste tiden,
og at veldig mange unge også blir uføretrygdet. Derfor er
det viktig at vi fokuserer på å ha gode oppfølgingssyste­
mer -- det gjelder arbeidsgiverne, som er med på å skrive
under avtalen om inkluderende arbeidsliv. Jeg tror vi må
jobbe mye med å få gode oppfølgingssystemer, at arbeids­
giverne følger opp de som blir sykmeldt. De rapportene vi
får fra Nav, viser at bare én av ti bedrifter gjennomfører
oppfølgingssamtaler etter tolv uker. Nå er det grunn til å
tro at tallet er noe høyere enn det som ble rapportert, men
det er allikevel ikke bra nok.
Utviklingen for 26­ukerssamtalene, som Nav har an­
svaret for, har gått i positiv retning, fra at bare hver fjerde
hadde en slik samtale, til noe over 50 pst. nå, men også
her har vi mye å gå på. Det samme gjelder hvis en har
vært sykmeldt lenge og det ser ut til at en må få andre til­
tak for å komme seg tilbake til yrkeslivet. Da er det viktig
at vi har et system der arbeidsevnen til den ansatte tidlig
kan bli avklart.
Jeg tror vi må jobbe med en rekke tiltak. Det vil være
viktig å ha en god dialog med arbeidslivets parter. Det er
de som vet hvor skoen trykker mest. Jeg ser fram til å ha
fortsatt god dialog med partene og er glad for at parte­
ne også har sagt seg positive til å være med på et arbeid
for å redusere sykefraværet. Det tror jeg vi alle er tjent
med, ikke minst de som blir sykmeldt, og som blir gåen­
de lenge utenfor arbeidslivet, for det er den sikreste veien
til å komme seg ut. Det er veldig få som ikke er langtids­
sykmeldt, som kommer tilbake igjen til arbeidslivet. Det
er en stor utfordring for oss, som vi fortsatt er nødt til å
jobbe videre med.
M a r i t N y b a k k hadde her overtatt presidentplas­
sen.
Anette Trettebergstuen (A) [11:59:06]: Økningen i
sykefraværet er svært alvorlig. Den er alvorlig fordi det
bak de tallene som øker, befinner seg tusenvis av folk som
av diverse grunner ikke kan eller er i stand til å jobbe.
Det økte sykefraværet er alvorlig for de folkene det
gjelder. Det er alvorlig for de bedriftene som rammes av
det, og det er alvorlig for staten og for samfunnet som
helhet.
Det er et sykdomstegn at sykefraværet øker så drama­
tisk, og noe må gjøres. Derfor er det bra med debatt, både
her i stortingssalen og i offentligheten ellers. Vi trenger en
bred debatt for å kunne komme til bunns i årsakene til fra­
været og for hva vi kan gjøre på kort og på lengre sikt for
å motvirke det. Derfor trenger vi et bredere fokus i debat­
ten enn det jeg oppfatter at det har vært hittil. Vi trenger
en debatt som handler mer om reduksjon av sykefravær
enn om innretning på sykelønn.
Jeg synes at debatten den siste tiden, etter at statsmi­
nisteren la fram budsjettet med de alarmerende tallene
for økning i sykefraværet som vi så der, og da han med
det inviterte til en prekær debatt om hvordan vi skal få
ned sykefraværet, at debatten altfor raskt sporet litt av og
kom inn på å handle om sykelønnsordning. Jeg vil slå fast
at sykelønnsordningen vår er god. Den er også ett av de
viktigste kjennetegnene på det norske velferdssamfunnet.
Den skal vi være stolte av, og vi skal bevare rettighetene
i sykelønnsordningen for arbeidstakerne. Det slår vi fast.
Det er heller ikke sykelønnsordningen som er årsaken
til høyt sykefravær. Det kan av og til høres sånn ut i de­
batten at hvis vi bare endrer litt på eller strammer inn ord­
ningen, vil sykefraværet synke. Det er ikke riktig. Det er
arbeidslivet som er årsaken til økningen i sykefraværet,
ikke velferdsordningene rundt.
Dersom sykefraværet og uføretrygdingen øker like mye
i fortsettelsen som det siste året, vil det spise opp mye av
veksten i norsk økonomi de neste årene. Flere mennesker
kommer til å oppleve tap av livskvalitet. Derfor ser jeg vel­
dig fram til resultatene av de prosessene som nå er satt i
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet 613
2009

gang i de forskjellige gruppene og i nært samarbeid med
partene i arbeidslivet, og til den debatten vi skal ha i tiden
framover om virkemidler for å få ned sykefraværet.
Det er ikke til å stikke under stol at noe av økningen i
sykefraværet og noe av det sykefraværet vi har, er, og har
vært, en slags ønsket utvikling. Vi har bevisst jobbet for
å få en større andel delvis arbeidsføre inn i arbeidslivet,
samt at flere eldre skal stå lenger i arbeid. Det vil også slå
ut på fraværsstatistikken. Men det er ikke det som gjør at
sykefraværet eksploderer. Vi vet mye om hvorfor det øker,
men det generelle bildet er at vi ikke vet nok om hvorfor
det øker. Det er behov for mer forskning. Vi vet at det er
langtidsfraværet som øker. Korttidsfraværet har vært stort
sett stabilt. Vi vet noe om i hvilke grupper det øker blant,
det er de unge -- unge jenter, gravide, og unge menn i bygg
og anlegg.
Når det er i ungdomsgruppen ledigheten øker, og at det
diagnosemessig er psykiske lidelser som øker, vet vi fra
før og har hatt kunnskap om lenge at i ungdomspsykiatrien
er køene dobbelt så lange som ellers i psykiatrien. Vi vet
noe, og vi burde kunne tatt tak tidligere.
Når ungdomsledigheten øker, er det ekstremt bekym­
ringsfullt. Vi vet at unge som går ledig tidlig, har større
sjanse til å havne permanent utenfor arbeidslivet. Tidlig
ledighet er en port inn i uførhet. Vi fikk nye tall i går som
viste at antallet unge uføre øker. Det er alvorlig, og vi er
nødt til å se på årsakene.
Hvis vi ser på de unge langtidsledige og uføre, er det
ett fellestrekk som går igjen -- de har droppet ut av skolen.
Her er vi nødt til å sette inn tiltak for på lang sikt å holde
både sykefravær og ledighet lavt i denne gruppen.
Når vi ser på gruppene og på årsakene, bør vi kunne
trekke den konklusjonen at f.eks. innsats innen ungdoms­
psykiatrien eller innsats mot drop­out i skolen er et mye
mer relevant tiltak å diskutere mot både sykefravær og
langtidsledighet enn innretning på sykelønnsordningen. Vi
vet at det er de som ikke fullfører videregående skole, det
er de som har foreldre som selv har vært syke, uføre eller
ledige, det er de med lav utdannelse og de med dårlige le­
vekår som åpenbart skårer lavt på helsetilstand og dermed
også står utenfor arbeidslivet oftest, permanent og mid­
lertidig. Det sier oss noe om at generelle, gode og sterke
velferdsordninger som reduserer forskjeller i levekår, ut­
danning, inntekt og dermed helse, er avgjørende for å be­
grense ledigheten og for å begrense sykefraværet. Det er
det debatten må handle mer om, og jeg ser fram til de vi­
dere diskusjonene vi skal ha om dette i tiden framover i
Stortinget, slik at vi sammen kan komme fram til brede
virkemidler i kampen mot økningen i fraværet.
Robert Eriksson (FrP) [12:04:31]: Vi er invitert til å
diskutere en både stor og viktig sak, og en sak som sikkert
vil bli diskutert mange ganger også i framtiden.
Det er liten tvil om at vi har hatt en utvikling i det siste
året, spesielt når det gjelder økning i sykefraværet, som er
uønsket. Når vi ser på de samlede effektene og målsettin­
gene IA­avtalen trakk opp i begynnelsen av 2000, og som
ble satt i gang i 2001, har man ikke nådd målet.
Jeg blir også litt undrende, og stiller i alle fall spørs­
mål, når man snakker om den enorme økningen vi har hatt
i sykefraværet innenfor enkelte grupper. Ut fra den statis­
tikken jeg sitter med, som er Navs, var sykefraværet i 2001
6,3 pst. Per dags dato, i 2009, er den på 6,3 pst. Men så
har vi fra 2008 hatt en økning fra 6,0 pst. til 6,3 pst. Det er
bekymringsfullt -- der er jeg helt enig med både interpel­
lanten og dem som har hatt ordet tidligere -- at vi ikke har
nådd målsettingen om 20 pst. reduksjon. Når vi også ser
hvordan disse kostnadene vil øke framover, er det bekym­
ringsfullt, og vi må sette inn både gode og riktige tiltak
for å få tallene ned.
Jeg synes også det er interessant å legge merke til at
noen av debattantene her i dag -- det var vel representanten
Trettebergstuen -- viser til at sykefraværet blant unge har
økt. Det er riktig. Men så hører vi også mye i debattene
om at vi har fått flere eldre arbeidstakere inn, og da må vi
regne med økning i sykefraværet. Sannheten er at hvis vi
tar aldersgruppen 50 år og fram til 69 år fra 2001 til 2009,
har vi hatt en forholdsvis kraftig nedgang i sykefraværet i
den gruppen. Ser vi på aldersgruppen 16 til 34 år, har vi
hatt en økning.
Jeg synes også man bør tørre å ta en slags moraldebatt.
Jeg tror på mange måter det er slik at de eldre arbeids­
takerne har en langt strengere og bedre arbeidsmoral enn
den yngre gruppen. Er det slik at i min generasjon er det
for enkelt å ta ut en sykmelding, at terskelen er blitt for
lav?
Vi ser også, slik representanten Trettebergstuen var
inne på, en økning i psykiske lidelser. Da synes jeg også
det er interessant å legge merke til en av de artiklene som
stod i Aftenposten i begynnelsen av oktober, der unge folk
med psykiske lidelser stod fram og sa at legenes sykmel­
dingspraksis har gjort at de har følt seg sykere, at de aldri
skulle ha blitt tatt ut av jobben, og at de heller skulle ha fått
delta i arbeidslivet. Den sykmeldingspraksis som ble fulgt
den gangen, har ført til at mange ikke har kommet seg til­
bake til arbeidslivet, men tvert imot havnet på uføretrygd.
Riktignok fikk vi et par dager etterpå noen solskinnshis­
torier som viste at noen har kommet seg tilbake, men da
gjennom arbeidslinjen.
Jeg registrerer at statsråden har satt ned et utvalg, og
at det utvalget har fått to måneder på seg. Jeg registre­
rer det lederen av utvalget sa til Dagens Næringsliv den
28. november i år:
«Vi skal bringe sammen kunnskap som allerede fin­
nes. På den korte tiden rekker vi ikke å finne ut så mye
nytt.»
Jeg tror man skulle ha satt i gang dette arbeidet langt
tidligere. Jeg tror også man skulle ha tatt seg tid til å se på
forholdene i andre land, bl.a. med tanke på hvordan syke­
fraværet har gått ned i Sverige, med permitteringsordnin­
gene. Også Frischsenteret og seniorforsker Røed er inne på
permitteringsordningene. Kan det bringe oss ny kunnskap
-- at vi har en del som er på sykefraværsstatistikken, og at
det blir brukt i en del bedrifter når det gjelder omstilling
osv.? I så fall bør vi også sette inn tiltak for å begrense
det.
Til slutt: Jeg synes vi skal tørre å tenke en mye større
helhet når det gjelder sykefraværet. Jeg tror kanskje det
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet
614 2009

aller viktigste er å sette i gang tiltak på et tidlig tidspunkt,
ved å få Nav til å fungere, noe som ikke som ikke har
fungert til i dag. Vi satte i verk noen nye tiltak allerede i
2007. De tiltakene har Nav ennå ikke begynt å praktisere.
I tillegg bør vi se nøye på helsevesenet. For mitt vedkom­
mende er det helt ubegripelig at man kan være sykmeldt i
seks måneder i påvente av å få utført en enkel meniskope­
rasjon. Det tyder også på at vi har et helsevesen som ikke
er godt nok til å få ned sykefraværet.
Sylvi Graham (H) [12:10:00]: Utgiftsøkningen som
følge av et høyt sykefravær er alvorlig for samfunnet etter­
som den spiser opp mye av det handlingsrom som finnes i
økonomien for å gjennomføre viktige samfunnsoppgaver.
Men la det allikevel være klart at det største alvoret knyt­
ter seg til hva sykefraværet kan innebære for den enkelte
arbeidstaker.
Dersom man er syk i hele sykepengeperioden på ett år,
er det mindre enn 20 pst. sannsynlighet for at man skal
komme tilbake i arbeid. Dette er en bemerkelsesverdig
dårlig rettighetssikring av den enkelte arbeidstaker der­
som suksesskriteriet er friskmelding og tilbakeføring til
arbeidslivet, for de som ikke kommer tilbake i full jobb,
havner i all hovedsak på en eller annen trygdeordning.
Mange ender opp med varig uførepensjon, gjerne etter
flere år med prøving, attføring og for mange en kamp mot
systemet før uføretrygden innvilges.
Denne situasjonen kan unngås, men da må man også
sørge for at de som sykmeldes, får riktig behandling på
rett tidspunkt. Det er vel og bra å glede seg over en sje­
nerøs sykelønnsordning med 100 pst. kompensasjon, men
når resultatet for mange er en trygd med rundt 60--65 pst.
kompensasjon, er ikke den gleden evigvarende.
For mange er det kanskje sykmelding som er løsnin­
gen. Mange som deltar i det offentlige ordskiftet om syke­
fravær, peker nettopp på at det er arbeidsnærvær og mest­
ring av sykdom, skade eller lyte som er det avgjørende
for om vi skal bremse veksten i sykefraværet. Derfor er
det selvsagt avgjørende at vi fra myndighetenes side peker
på at 100 pst. sykmelding kun skal benyttes i særlige til­
feller, og at det er graderte løsninger som skal være den
reglementerte form for sykmelding.
Det er også helt avgjørende at det jobbes mer målret­
tet i arbeidslivet for å tilrettelegge for at syke skal kunne
jobbe, for skal vi lykkes med å nå våre målsettinger, er
det viktigere å gå på jobb med den friske delen av seg enn
å være hjemme med den syke.
Her burde staten som arbeidsgiver vært et forbilde.
Men, som interpellanten tok opp i sitt innlegg, er staten
dessverre ofte en versting. Vi får stadig eksempler på hold­
ninger i offentlig sektor som viser noe av grunnen til at
sykefraværet opprettholdes på et høyt nivå, nemlig at det
fra ledelsesnivå innen ulike sektorer finnes en aksept for
høyt sykefravær. Det er gode grunner til å forstå hvorfor
noen arbeidsplasser gir mer slitasje enn andre, men det
burde aspirere til økt fokus på synliggjøring av årsaker og
tilrettelegging av arbeidsplassen, ikke til at ledere innen
f.eks. sykehussektoren uttaler at et sykefravær på 10 pst.
er greit. For det er absolutt ikke helt greit med et sykefra­
vær på rundt 10 pst., verken for arbeidsplassen eller sam­
funnet og aller minst for dem som blir langtidssykmeldte,
og som aldri kommer tilbake til arbeidslivet.
Noe av det utfordrende med sykefraværsdebatten er at
den har en tendens til å dytte ulike aktører ned i skytter­
gravene istedenfor inn til det runde bord. Dette har vi i
Høyre opplevd flere ganger i løpet av det siste året -- ja,
ukene -- da vi har fremmet en rekke forslag for å få syke­
fraværet ned. Blant annet mener fagforeningene at det var
utidig av Høyre å komme med forslag nå som partene skul­
le revidere IA­avtalen. Det er ikke rart om vi ikke lykkes
med en slik tilnærming. Legene spiller en viktig rolle i
sykefraværsarbeidet, men ethvert forslag som angår deres
rolle, blir hovedsakelig møtt med kritikk. Er det da vir­
kelig ingenting ved legenes sykmeldingsatferd som kan
endres, for at vi alle skal nå våre felles målsettinger og
forpliktelser?
Arbeidsgiverne har en tendens til å peke på Nav som
den store proppen i systemet, men det er jo ikke sånn at
arbeidsgiverne er uten eget ansvar for å tilrettelegge. Sam­
tidig er det viktig å påpeke at mange bedrifter, særlig i in­
dustrien, langt på vei har lyktes med sine IA­forpliktelser.
Spørsmålet er da: Hvorfor lykkes noen og andre ikke? Som
interpellanten tok opp: Er det ikke på tide at vi bruker de
gode eksemplene og erfaringene til felles glede, slik at vi
kan nå målsettingene?
Når statsministeren og statsråden nå har gitt en rekke
innspill til IA­arbeidet, er det gledelig. Det er gledelig at
Regjeringen omsider er på banen. Det har vært litt ensomt
for Høyre å være det eneste partiet -- tilsynelatende -- som
har vært bekymret over utviklingen. Det er også gledelig
at Regjeringen relanserer opptil flere av Høyres forslag,
og at man henter erfaringer fra det gode arbeidet som har
vært gjort av den moderate regjeringen i Sverige for å få
ned sykefraværet. Og som sagt: Høyre vil samarbeide med
Arbeiderpartiet og Regjeringen om løsninger for å få ned
fraværet. Skal vi bekjempe trygdeeksplosjonen, er syke­
fraværet ett av de områdene vi må lykkes på i årene som
kommer. Som statsråden sa: Det er vi alle tjent med.
Karin Andersen (SV) [12:15:12]: Først til Frem­
skrittspartiet, som leker med tanken på å fjerne egenmel­
dingsdagene. Da har jeg lyst til å si: Glem det! Det rammer
bare dem med utrygge og uforutsigbare arbeidsforhold og
de lavtlønte. Andre har jo sikret seg gjennom avtaler og
vil aldri rammes av slikt. Så dette er rein klassepolitikk.
Det er veldig bekymringsfullt at det ser ut til at folk
blir mer syke. Da må vi finne ut om det skyldes arbei­
det, eller om det er andre årsaker. Regjeringen har jo nå
satt ned et utvalg som skal jobbe langsiktig med dette, for
det er uhyre viktig. Vi må se på hva det er på arbeids­
plassene som gjør at folk kan bli syke. Og da er det vel­
dig viktig å se på de gode eksemplene, der de faktisk har
fått ned sykefraværet. For eksempel Mandal kommune,
som har 365 dager egenmelding, og TINE meieri i Mel­
hus, som har 6­timersdag, har fått ned sykefraværet vel­
dig. Nye turnusordninger i pleie og omsorg i Harstad har
fått ned sykefraværet veldig, de har fått folk til å gå i fulle
stillinger, og en har forutsigbare arbeidsordninger. De vet
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet 615
2009

hvem de skal jobbe sammen med, når de skal på jobb, og
hva de tjener -- i det hele tatt har de ordnede forhold med
kontroll over sin arbeidssituasjon.
Jeg har også sett på sykefraværsstatistikken i Nav, og
den øker stygt. Det viser kanskje hvor viktig det er at ar­
beidssituasjonen en lever i, er forutsigbar, og at en føler
at en har kontroll og mestrer de oppgavene en har. Det er
et lederansvar. Rica Hell, f.eks., har gjort gode ting med
sykefraværet for renholderne ved enkel tilrettelegging, og
det har fungert.
Da IA­avtalen ble inngått første gang, satt jeg i kommu­
nalkomiteen og reiste rundt med den. I en del kommuner
gikk sykefraværet veldig fort ned, og da spurte jeg: Hva har
dere gjort? Da sa de: Det vi gjorde, var at vi uføretrygdet
dem som var mest syke. Det er ingen god måloppnåelse
i forhold til IA­avtalen, for IA­avtalen har tre hovedmål.
Det handler altså også om det andre hovedmålet, nemlig å
inkludere folk og få dem som står utenfor arbeidslivet, inn
igjen. Noe av det Per­Kristian Foss sa -- og som jeg er vel­
dig enig i -- var at dette handler om utkastelse fra arbeids­
livet. Men det handler også om utestengning fra arbeidsli­
vet. Det betyr at en både som arbeidsgiver og kollega er
nødt til å finne måter å jobbe på som gjør at en også fun­
gerer sammen med folk som ikke er hundre prosent hver
dag, eller av og til må være sykmeldte. Hvis ikke, er det
ikke snakk om arbeid til alle! Det er det vi er nødt til å få
til, og på en del arbeidsplasser sier arbeidsgivere at det er
vanskelig å få til denne tilretteleggingen. Det er ikke nok
arbeidsoppgaver for å få det til. Da vil jeg advare mot slike
ordninger som sier at da skal en jobbe 50 pst. et helt annet
sted, en må si opp jobben sin og flytte et helt annet sted
-- kanskje til en jobb som det blir en ny utrygghetsfølelse
av.
Så til legepraksisen: Spesielt fordi vi ser at lettere psy­
kiske lidelser og muskel­ og skjelettplager er de diagnose­
ne som øker, er jeg veldig opptatt av legenes praksis. Jeg
får altfor mange meldinger fra folk som sier at det enes­
te de får, er en resept og en sykmelding. Legene har aldri
tid til å snakke med dem, aldri tid til å følge dem opp, ar­
beidsgiver hører de aldri noe fra, og det betyr at de føler at
det er greit å være kvitt dem, for de er et problem. Legene
tar på en måte ikke tak i det som kunne hjelpe dem. Der­
for er jeg veldig opptatt av at vi skal se på legenes prak­
sis, spesielt fordi vi vet at mange av de unge som faller ut
av arbeidslivet, nettopp tilhører denne gruppen.
Jeg har også gått gjennom statistikken for de ungdom­
mene under 25 år som blir uføretrygdet. Veldig mange av
dem har mange, svært tunge diagnoser. Jeg tror vi har et
veldig langsiktig arbeid foran oss for å fange opp disse
ungene ganske tidlig, for vi har dem i systemet helt fra
barnehagen og opp gjennom skolen. Det var en som sa
til meg en gang -- og det tror jeg er helt riktig: Vegen fra
krenket og sviktet unge til vanskeligstilt, ruset, arbeids­
ledig og trygdet voksen er asfaltert med bindsterk forsk­
ning om at sammenhengen er entydig. Det betyr at vi har
et veldig viktig arbeid å gjøre overfor unger i risikosonen.
Vi vet at de ikke vil få innpass i arbeidslivet slik som de
burde, og de innehar evner og muligheter som de aldri får
utløst. Noe av det aller verste med disse sakene er kanskje
-- fordi vi ikke klarer å håndtere dette på en bedre måte --
at vi kunne ha høynet livskvaliteten til disse menneskene
utrolig. Og det er ressurser som samfunnet har utrolig mye
bruk for.
Ola Borten Moe (Sp) [12:20:31]: Dette er en debatt
vi alle sammen er enige om betydningen av å ta. Det er
også en debatt der vi alle sammen er enige om alvoret som
ligger bak. Jeg kan heller ikke fri meg fra tanken om at
den inngangen vi nå ser at Fremskrittspartiet og Høyre har
tatt i forhold til sykelønnsordningen, vitner om hvor sterkt
denne ordningen står i det norske samfunnet og blant det
norske folk.
De utfordringene man peker på, er sannsynligvis en av
de helt store i vår tid, nemlig en virkelighet der samfunns­
hjulene går stadig fortere, og der flere støtes ut. Dette fører
til tapt produktivitet, det fører til redusert livskvalitet for
den enkelte og betydelig økte kostnader for storsamfunnet.
Jeg har to betraktninger som jeg har lyst til å ta opp. Når
vi diskuterer sykelønnsordningen, får man alltid inntrykk
av at dette er en ordning som står til rådighet for hele det
norske folk. Slik er det dog ikke. Er man selvstendig næ­
ringsdrivende, tar man ikke del i de ordningene som vi her
diskuterer. Da har man både dårligere ordninger og svært
mange karensdager. Ordningene er altså ikke for alle.
Det andre perspektivet som jeg synes det er viktig å
trekke inn, er det med bærekraftighet over tid. Da er det
viktig å se sykelønn sammen med graden av uførhet og
uføretrygding, og det at stadig flere går tidligere ut av
arbeidslivet enn det de gjorde før.
La meg få si at Senterpartiet er helt enig i at vi ikke skal
redusere rettighetene for arbeidstaker. Det er en grunnleg­
gende trygghet at vi har full dekning, at vi ikke skal tren­
ge å gå på arbeid når man er syk. Det er en viktig del av
friheten i arbeidslivet. Likevel er det én forutsetning for at
dette skal kunne vare i framtiden som det er helt umulig
å komme utenom, nemlig at ordningene er nødt til å vare
over tid og innenfor et generasjonsregnskap. Uten bære­
kraft over tid er det også min oppfatning at alle norske vel­
ferdsordninger kommer til å bli satt under debatt og under
press, også denne, og det understreker jo ytterligere hvor­
for det er så viktig at vi gjennom disse debattene og denne
diskusjonen klarer å få ned sykefraværet.
Jeg synes også at det er viktig at disse perspektivene
kommer fram og blir en del av det offentlige ordskiftet,
kanskje i større grad enn det vi har sett hver gang de har
kommet opp nå. Jeg har derfor lyst til å si at jeg også synes
at kostnadsperspektivet, ikke minst på lengre sikt, er et
svært viktig perspektiv i denne debatten, kanskje viktigere
enn det interpellanten vektla i sin innledning. Hvis man ser
på de totale økningene som ligger i folketrygdens budsjett
eller i utgiftene til folketrygden, er ikke dette bærekraftig
over tid, slik jeg ser det.
Så litt konkret til de ulike tiltakene: For Senterpartiets
del har ikke vi noen problemer med å ta de tallene som
OECD presenterer, på alvor, selv om jeg er enig med stats­
råden i at det er mange feilkilder. Det skal vi også ha re­
spekt for. Jeg synes det er uhyre viktig å se på sammenhen­
gen mellom langtidssykmelding tidlig i yrkeskarrieren og
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet
616 2009

begynnende utstøtelse. Det understreker behovet for mer
kunnskap. Vi støtter selvsagt opp om IA­avtalen. Man må
på sett og vis konkludere med at resultatene ikke har vært
tilfredsstillende. Samtidig er det et av de viktigste verk­
tøyene vi har, og derfor bør vi fortsette med det. Vi er ikke
avvisende til normerte standarder på sykmelding i forhold
til leger. Det er viktig å gå inn og se på hvordan de ord­
ningene fungerer, men det er også viktig at det skal være
en norm. Jeg er enig med interpellanten i hans vurderinger
der.
Så til incitamentsordninger knyttet til arbeidsgivers be­
talingsstruktur. Der tror jeg det innenfor en provenynøytral
ramme -- jeg har lyst til å understreke provenynøytralitet,
det tror jeg er en svært klok inngang fra Regjeringens side
-- bør være mulig å bygge incitamentsordninger som gjør
det mer attraktivt for arbeidsgiver å få arbeidstaker tilbake
på jobb.
Et bredt forlik rundt disse tingene er definitivt ikke
Senterpartiet imot.
Kari Henriksen (A) [12:25:39]: Jeg synes den debat­
ten vi har her i salen i dag, og også den som pågår i det
offentlige rom, er veldig bra.
Sykefravær dreier seg ikke bare om å være syk, slik
man kan få inntrykk av når man hører argumentene fra
Høyre og Fremskrittspartiet. Disse argumentene har etter
min mening et for ensidig fokus på tiltakene alene, de er
i hovedsak knyttet til forholdet mellom arbeidsgiver og
arbeidstaker.
Fremskrittspartiet vil trylle de uføre bort ved å kutte
bevilgninger til trygdeordningene fra nyttår, og er kan­
skje det partiet som snakker mest om «vondt i viljen».
Det tror jeg er en sykdom som kun finnes i Fremskritts­
partiets diagnoseliste. Noen ganger har en følelsen av at
Fremskrittspartiets politikk er litt sånn: ute av syne, ute av
sinn. Fjerner vi det fra budsjettet, er det borte.
Å gjøre noe varig og konsistent med integrering av flere
i arbeidslivet, har med de store sammenhengene i samfun­
net å gjøre. Det er en utfordring som krever de brede løs­
ningene, og spesielt viktig er det å følge opp statsministe­
rens invitasjon til en bred debatt der trepartssamarbeidet
står sentralt, og utvikle IA­avtalen videre.
Vi har den laveste ledigheten i Europa -- og en av ver­
dens beste velferdsordninger. Når jeg hører argumentasjo­
nen fra Høyre, kan det nesten høres ut som om det sist­
nevnte er litt betenkelig. Jeg er stolt av både den lave
ledigheten og de gode velferdsordningene.
Men vi er alle enige om at vi har for mange som er
utenfor arbeidslivet i dag. Vi må jobbe enda hardere for
å få flere i jobb. I de siste dagene har vi hørt i media
om unge som sliter med angst, og som får hjelp for sent,
og om økningen i antall med lettere psykiske plager som
sykmeldes. Prognoser sier at vi vil få flere personer med
varige sykdommer som kols og diabetes, og spesielt vil
det være flere med psykiske lidelser som angst og depre­
sjon samt rusavhengighet i årene som kommer. Det aller
viktigste er å snu de store og massive sammenhenger som
gjør at helse er skjevt fordelt i befolkningen, og følge opp
de tiltakene som St.meld. nr. 20 for 2006--2007, Nasjo­
nal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller, har satt
opp.
Samhandlingsreformen, med fokus på tidligere innsats,
mer forebygging og bedre sammenheng i tjenestene, vil
være et viktig bidrag for å hindre at mange blir så syke at
de blir lenge borte fra og etter hvert utstøtt av arbeidslivet.
For Arbeiderpartiet er arbeid et av de vesentligste vel­
ferdsmålene, for ikke å si det vesentligste, i en velferds­
stat. Vi vet i dag mye om sammenhengen mellom yrkes­
deltakelse og god helse, mye mer enn vi gjorde før. Vi
vet at det å ha en jobb å gå til, er et gode. Det er godt
for oss i det store, fordi det gir meg tilhørighet i en stør­
re sammenheng og skaper samfunnsverdier, og i det små,
fordi jeg har noen å snakke med hver dag, jeg får venner
og bekjente og hører nytt, og tilfredsstillelsen av å gjøre
en god jobb gjør noe med selvrespekten og stoltheten vår.
Derfor er fravær en dobbel trussel. Det fører til mer isola­
sjon, dårligere nettverk, og noen opplever å bli utstøtt, og
det fører til lavere verdiskaping i samfunnet. Så av hensyn
til den enkelte og av hensyn til fellesskapet er det en ut­
fordring også for oss at sykefravær og det å være utenfor
arbeidslivet rammer mange.
Personer med psykiske lidelser og rusproblematikk
som ikke har jobb, oppgir at det de savner mest, ikke er
flere legetimer eller sykehusinnleggelser -- eller for den
saks skyld kanskje lengre sykmelding. Nei, de ønsker mest
av alt å være en del av et fellesskap, ha venner og et sosialt
nettverk. Ensomhet og isolasjon er de viktigste negative
konsekvenser av et arbeidsliv som ikke klarer å tilpasse
seg at alle er forskjellige.
Vi snakker ofte om sykefravær som en konstant stør­
relse. Er den gått opp eller ned? Men sykefravær er ingen
konstant størrelse. Kompleksiteten viser seg i statistikke­
ne, som det også er referert til i flere innlegg i debatten her
i dag. Sykefraværet varierer fra fylke til fylke, fra yrke til
yrke, og det varierer mellom kjønn og alder. Det varierer
med nedgangs­ og oppgangstider, og helse og dødelighet
henger sammen med sosiale og økonomiske forhold.
Det er uheldige kombinasjoner mellom sosial status og
helse og sykdom.
St.meld. nr. 20 for 2006--2007, Nasjonal strategi for
å utjevne sosiale helseforskjeller, viser at skal vi bedre
helsen i befolkningen, må vi redusere disse forskjellene.
Agderforskning har studert hva som kan forklare den
høye uføreandelen blant unge på Agder, og tittelen på rap­
porten er: Et liv jeg ikke valgte. I den pekes det nettopp
på sammenhengen mellom oppvekst, skole, familieforhold
og samfunnskultur som vesentlig for å gi unge mennesker
bedre tilhørighet til samfunnsliv og arbeid.
Abid Q. Raja (V) [12:31:05]: Det er stor enighet om
at sykefraværet i Norge er høyt. Det er derfor en viktig
diskusjon som interpellanten tar opp i dag.
Alle har et ansvar for egen helse, og alle som er i stand
til det, skal jobbe. Det er en viktig del av samfunnskon­
trakten vi alle har -- det er en del av samfunnspakten.
Ytelser ved sykdom bør være rause, men av og til tren­
ger vi kanskje en liten oppstrammer. Er du frisk, skal du
i utgangspunktet jobbe!
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet 617
2009

Sykefraværet er høyt i geografiske områder der ar­
beidsplasser blir lagt ned. Flere steder tyder det på at folk
blir sykmeldt fordi det ikke finnes arbeidsmuligheter for
dem. Det er rart at vi i Norge ikke i større grad er villige til
å flytte dit hvor det er arbeid. Kanskje bør det legges bedre
til rette for at arbeidstagerne ser det som hensiktsmessig
å flytte på seg?
Helse­ og omsorgssektoren er det området hvor syke­
fraværet er høyest. 9,5 pst. er høyt, men det har, etter Ven­
stres mening, i for liten grad vært fokusert på årsakene. Det
er i helse­ og omsorgssektoren at løftene er tyngst, det er
der vi er mest avhengig av arbeidskraft i framtiden, og det
er der folk forsvinner tidligst ut av arbeidslivet. Derfor har
Venstre foreslått en større satsning på arbeidskraftbespar­
ende teknologi. Vi synes også alle former for fleksible tur­
nuser er positivt, f.eks. har man i Bergen tatt i bruk såkal­
te oljeplattformskift med 12 timers vakter i korte perioder,
med mye fri etterpå. Alle parter synes å være fornøyde.
IA­avtalen markerer trepartssamarbeidet, men ikke alle
arbeidsgivere tar et godt nok ansvar for arbeidsmiljøet.
Konflikter på arbeidsplassen er ganske vanlig, ofte med
sykmeldinger som resultat. Det er på grensen til misbruk
å bruke sykmeldinger når en ikke takler konflikter på
jobben.
Det finnes mange dårlige ledere rundt om i Norge. Her
har dessverre det offentlige mye å rydde opp i. Men det
er kanskje også slik at vi nordmenn takler konflikter dår­
lig, kanskje er vi et konfliktsky folkeslag. Vi vil heller
sykmelde oss når konflikten først er ute, enn å møte og
takle konflikten. Men dette må ses i sammenheng med de
mange rapporter om dårlig arbeidsmiljø, trakassering og
ledere som ikke sørger for å rydde opp, ofte med langtids­
sykmeldinger som resultat. Her er dessverre det offentlige
en versting. Mange ledere i det offentlige blir aldri målt på
arbeidsmiljø, og arbeidsmiljøundersøkelser blir dessverre
satt i gang først når det ikke lenger er mulig å skjule mis­
nøyen. Her er det en lang vei å gå, og stat og kommu­
ne har noe å lære av andelen flinke aktører i det private
næringsliv.
Her synes jeg interpellanten fra Høyre hadde mange
gode poenger. Tilrettelagt arbeid vil ha mye å si for at
grupper som i dag har lett for å bli 100 pst. sykmeldte,
kan være i delvis arbeid.
Vi vet at jo lenger man er borte fra jobb, jo vanskeli­
gere er det å komme tilbake. I dag skriver Kristin Clemet
i Aftenposten at 20 pst. av alle i arbeidsfør alder ikke er i
arbeid. Vi må ikke sende signaler om at staten er alterna­
tivet du kan belage deg på, lene deg på, og som alltid vil
kausjonere deg ut.
Borgerne må selv ta ansvar for framtidens velferds­
samfunn. Å legge opp til spesialistvurdering etter f.eks.
seks måneders sykmelding er tilsynelatende en god idé,
men kan fort føre til overforbruk av spesialisthelsetjenes­
ter og enda lengre køer. Vi ønsker at fastlegene skal kunne
gjøre mer utstrakt bruk av skjønn. Dette forutsetter at le­
gene også bevisstgjøres sitt ansvar. Særlig når det gjelder
korttidsfraværet, klager enkelte arbeidsgivere på at en del
leger ikke er flinke nok til å ta i bruk de fleksible ordnin­
gene som allerede finnes. Lettere, litt udefinerbare psy­
kiske lidelser trenger ikke alltid ende med sykmeldinger.
Det bør kanskje ikke være så lett å sykmelde seg.
Det er viktig at vi ser framover i tid. Våre barn skal
arve gode velferdsordninger som også skal være bærekraf­
tige. For å få det til finnes det ikke én løsning, en «quick
fix», men det finnes mange forskjellige løsninger. Der­
som den såkalte helgefyllasykdommen kan reduseres ved
å innføre karensdag i tråd med OECDs anbefalinger, må
dette stortinget også våge å diskutere det. Vi må våge å
diskutere hvorfor så mange heller havner på, eventuelt vel­
ger å havne på, offentlige ordninger i stedet for å jobbe.
Syr vi kanskje puter under armene på folk? Kanskje bor­
gerne trenger å minnes på samfunnspakten velferdssta­
ten er bygget på? Kanskje Stortinget trenger å revitalisere
samfunnspakten for borgerne?
Vigdis Giltun (FrP) [12:35:41]: Det er ingen tvil om
at vi har et altfor høyt sykefravær, spesielt når vi også ser
på at vi faktisk har et godt arbeidsliv her i landet. Det er
ikke blitt større og større belastning på arbeidstakerne nå
enn tidligere, i hvert fall ikke rent fysisk, så det skulle ikke
være noen grunn til at vi skulle ha et så høyt sykefravær
som vi har i dag.
Jeg mener vi ikke kun kan legge ansvaret over på ar­
beidsgiver, for dette er ganske sammensatt. Men det man
kanskje må begynne å gjøre, er å se på utviklingstrekk som
er helt klare. Det er tre grupper som skiller seg ut der syke­
fraværet øker. Det er folk med muskel­ og skjelettlidelser,
det er folk med lettere psykiske lidelser, og det er gravi­
de. Da må man se på hva slags målrettede tiltak man skal
sette inn for disse gruppene.
Så må man slutte å snakke om at det er eldre arbeids­
takere og de som har tyngre funksjonshemninger, som er
skyld i det store sykefraværet, for det er ikke dem som står
for økningen.
Hva har skjedd de siste årene fra det offentliges side?
Er det noen samhandling når det gjelder det som skjer
på arbeidssiden, og det som skjer i helsevesenet ellers? I
den perioden hvor man ser denne økningen i arbeidsufør­
het innenfor disse gruppene, ser man også økte ventetider
innenfor helsesektoren. Man har fått lengre ventetid for å
få radiologisk undersøkelse, og det er enda vanskeligere å
få behandling for muskel­ og skjelettlidelser. Det samme
gjelder lettere psykiske lidelser. Det er altså ingen sam­
menheng og samhandling her, og det vil heller ikke bedre
seg, selv om man får til en god avtale mellom fire par­
ter, som man nå snakker om. Man må ha den femte par­
ten med på laget, og det er helsesektoren, for der er det
en stor svikt. Hva er det som gjør folk syke? Det må man
også tenke mer på. Det er ikke nødvendigvis arbeidsplas­
sen som gjør folk syke. Det kan være livsstil, det kan være
familiesituasjon og det kan selvfølgelig være arbeidsplas­
sen. Men det dreier seg også om, som det er sagt tidligere
her, holdninger til det å gå på jobb. Jeg tror i hvert fall at jo
mer man snakker om at arbeidet gjør deg syk, jo mer syke
blir folk av å gå på jobb. Man blir ikke syk av å jobbe, og
man blir ikke frisk av å være hjemme. Veldig mange syk­
dommer blir heller ikke behandlet av lege. Man sier det
er legens ansvar, og legen skal prate. Det hjelper ikke en
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet
618 2009

med muskel­ og skjelettlidelser om legen sitter og prater.
Den personen må få rett behandling.
Vi har også en yrkesgruppe, naprapatene, som gjør en
kjempeinnsats i Sverige, hvor de er mange hundre også
innenfor det offentlige helsevesenet. Her i landet har man
fremdeles ikke åpnet for å gi naprapatene autorisasjon,
slik at de kan bli en del av det offentlige helsevesenet
og gjøre en god jobb for mange av dem med muskel­ og
skjelettlidelser.
Når det gjelder de gravide, har det jo nærmest blitt en
tendens at man skal kunne være sykmeldt mye lenger enn
man kunne tidligere. Mange gravide har bekkenløsning og
kan trenge å komme til en sånn type behandling -- eller de
kan trenge hjelpemidler som gjør at de ikke behøver å være
hjemme. Bare å være hjemme og ikke få den behandlingen
man trenger, blir man heller sykere av, og det kan føre til
varig uførhet. Så her må altså helsesektoren vår stille opp.
Vi ser at en del bedrifter velger å kjøpe helseforsikrin­
ger. Det skulle vært interessant å se om disse bedriftene får
folk raskere tilbake på jobb. En del bedrifter velger også
å kjøpe operasjoner eller behandlingstilbud til sine ansat­
te. Dette møter man altså med straff i form av en skatt­
legging av arbeidstakeren og også av arbeidsgiveren. Det
henger jo ikke sammen med det at man skal gi arbeids­
giveren mer ansvar for at arbeidstakeren skal kunne stå i
jobb. Da må i hvert fall arbeidsgiveren kunne få en mulig­
het til å hjelpe arbeidstakeren til å komme raskere tilbake
uten at det skal belastes med ekstra skatter.
Samhandling gjelder altså ikke bare kommunene og
helsetjenesten. Det gjelder helheten. Vi må altså stille opp
med våre tilbud. «Raskere tilbake» handler om å få et raskt
helsetilbud. Når Fremskrittspartiet her blir beskyldt for å
trylle bort uføre og sykmeldte, må jo det være flott. Det er
jo det man skal gjøre. Og den måten man skal trylle på, er
faktisk å gi et godt helsetilbud, rask behandling, rask re­
habilitering, være på plass når de syke trenger det, og også
fortelle folk at det er ikke farlig å gå på jobb. Man får vei­
ledning, man kan få hjelp, og man kan få tilrettelegging --
det er de midlene Fremskrittspartiet bruker: raskere hjelp,
rehabilitering og tilrettelegging på arbeidsplassen. Det er
det som må til, for det hjelper ikke å forhandle seg fram
til verken det ene eller det andre hvis ikke vi stiller opp
alle mann.
Per­Kristian Foss (H) [12:40:42]: Representanten
Trettebergstuen brukte denne gangen et gammelt manus.
Det var helt unødvendig å holde et innlegg mot reduser­
te ytelser -- jeg tok ikke til orde for det i det hele tatt, så
det er en debatt som ikke egentlig føres -- men derfra til
å si at det ikke hadde gitt noen virkning dersom ytelsene
for arbeidstakerne var lavere, er det ikke noe belegg for.
OECDs statistikk er helt entydig på det området. Land
som har lavere ytelser, har mindre bruk av sykelønnsord­
ningen. Når jeg likevel ikke tar til orde for det, er det fordi
partene i arbeidslivet har en holdning her som gjør at det
er umulig å samarbeide om effektive tiltak hvis man in­
kluderer slike ordninger. Men at en regjering en gang i
fremtiden likevel kan være nødt til å gjøre det hvis ikke
en ny IA­avtale virker, har jeg lyst til å understreke. Det
er heller ikke mulig å forklare det med at alle problemer
ligger i norsk arbeidsliv. Det er ikke så stor forskjell på
norsk og svensk arbeidsliv at man kan si at det er mulig å
halvere sykefraværet i Sverige, mens det ikke er mulig i
Norge. Det er rett og slett mangel på effektive tiltak som
er forklaringen.
La meg også for balansens skyld få lov å si til repre­
sentanten Borten Moe at jeg faktisk er helt enig i hans re­
sonnement om at det viktigste argumentet mot det høye
sykefraværet er mangel på bærekraft over tid, og det gjel­
der utkastelse av arbeidstakere -- vi trenger dem -- men det
gjelder også det økonomiske. Det jeg argumenterte mot,
var at jeg synes ikke det viktigste er akkurat de kortsik­
tige budsjettproblemene, men de langsiktige økonomiske
utfordringene. Jeg kan si meg helt enig i hans innlegg på
det punktet.
Jeg registrerte at statsråden i sitt innlegg gjentok det
glimrende forslag som statsministeren hadde på LO­kon­
feransen på Gol, hvor han viste til de svenske erfarin­
gene som er gode sett med både arbeidstakeres øyne
og med svenske legers øyne, nemlig normerte dager for
sykefravær.
Jeg registrerte at representanten Karin Andersen i en
debatt i media så sent som i går karakteriserte dette forsla­
get fra statsministeren som meningsløst. Jeg vet ikke om
det er årsaken til at statsråden nå ikke lenger har det med i
sitt repertoar, men jeg håper at det ikke er lagt til side, for
det er en ordning som har vist seg å være god både når det
gjelder å kontrollere legene og for å få sykefraværet ned.
Jeg vil til slutt bare si at når det gjelder provenynøytra­
litet for tiltak overfor arbeidsgivere, er jeg enig i det, men
det er ikke bare å se på den totale provenynøytralitet. Man
må også se på ordningene slik at de ikke virker spesielt
ugunstige for arbeidsgivere med få ansatte. En frisørfor­
retning med f.eks. to--tre ansatte kan bli ganske tøft ram­
met dersom man må betale for et langtidssykefravær som
man får kompensert for bare gjennom lettelse i arbeidsgi­
veravgiften. Så også innenfor arbeidslivet må man se på
virkningene.
Statsråd Rigmor Aasrud [12:44:02]: Jeg vil først
takke for en god debatt om en viktig problemstilling. Jeg
tror det er viktig at vi har fokus på sykefraværsproblema­
tikken framover, og jeg synes det har vært mange viktige
innspill her i dag. Samtidig tror jeg det er viktig at vi ser
på arbeidet med IA­avtale som et ganske langsiktig arbeid,
og det er helt riktig at vi hittil ikke har lyktes med en del
av det arbeidet vi har gjort i forbindelse med IA­avtalen.
Blant annet er det helt klart knyttet til sykefraværet. Jeg
var ikke helt sikker på hva representanten Eriksen mente,
men vi betrakter det altså som en problemstilling at vi bare
dette året har hatt en økning på opp mot 10 pst. av fravæ­
ret, og når det gjelder utbetalinger, har utgiftene økt med
16,4 pst.
Så er det viktig å huske på at ikke alt er svart­hvitt. In­
dustrien har lyktes, men vi har ikke lyktes på samme måten
innenfor bygg og anlegg. Vi er nødt til å lære av det.
Så er det heller ikke slik at vi ikke har lyktes med å
gjøre noe f.eks. for dem med muskel­ og skjelettlidelser.
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Foss om tiltak for å redusere sykefraværet 619
2009

I den perioden som IA­avtalen har fungert, har andelen
sykmeldte blitt redusert fra 45,5 pst. til 41 pst. -- så noe
har vi også lyktes med.
Jeg har lyst til å minne om at det innenfor IA­avtalen er
to andre delmål. Vi har ikke vært flinke til å få flere med
redusert arbeidsevne inn i arbeidslivet. Men når det gjel­
der å øke den faktiske avgangsalderen, har vi lyktes, med
0,6 årsverk generelt. Her har staten faktisk vært bedre enn
resten, med 1,1 årsverk. Det blir mange gode årsverk av
det.
Så spurte representanten Foss om hvorfor jeg ikke
nevnte den svenske modellen for diagnoser i mitt innlegg.
Det jeg sa i mitt innlegg, var at en faglig ekspertgruppe
skal vurdere muligheten for administrative tiltak knyttet til
f.eks. sykmeldingspraksis og oppfølging av den sykmeld­
te. Innenfor det er vi åpne for å vurdere forskjellige tiltak.
Jeg mener det er riktig å se på den svenske modellen. Det
er ikke sikkert at vi skal adoptere hele den svenske mo­
dellen, men deler av den er i hvert fall verdt å se på i den
videre prosessen.
Helt til slutt har jeg lyst til å si at det er forskjell på
norsk og svensk arbeidsliv. Det ser vi når vi ser på ar­
beidsledighetstallene. Det norske arbeidslivet har en helt
annen utvikling enn det svenske. Innledningsvis satte jeg
noen spørsmålstegn ved de sammenligningene vi gjør. Jeg
tror det er viktig at man ser helheter også innenfor dette
området. Jeg er i hvert fall glad for at det norske arbeids­
livet er i en helt annen og mye mer positiv situasjon når
det gjelder arbeidsledighet, enn det svenske.
Presidenten: Sak nr. 2 er ferdigbehandlet.
S a k n r . 3 [12:46:57]
Interpellasjon fra representanten Gunnar Gundersen
til finansministeren:
«I valgkampen skrøt statsministeren av at Norge var
blant topp ti av alle land å drive næringsvirksomhet i på
Verdensbankens «Doing Business»­kåring. Han sa ikke
noe om at Norge hadde falt fra femte til tiende plass fra
2005 til 2009. Denne utviklingen bekreftes av bl.a. NHO
som også viser en vedvarende og markert svekkelse av
norsk konkurransekraft. Den statistikken statsministeren
selv skrøt av, viste altså en svekkelse siden hans regjering
tiltrådte i 2005. Sentralbanksjefen har nå sågar tatt or­
dene hollandsk syke i sin munn og er bekymret over sterk
vekst i offentlige utgifter og at vi kan utvikle en tosporsøko­
nomi. En liten, åpen økonomi vil ikke kunne opprettholde
sitt velferdsnivå uten et sterkt fokus på sin internasjonale
konkurransekraft.
Hvordan ser statsråden på disse utfordringene, og hva
er medisinen for igjen å styrke Norges konkurransekraft
internasjonalt?»
Gunnar Gundersen (H) [12:48:19]: Temaet i fore­
gående interpellasjon har jo stor interesse for denne inter­
pellasjonen. Det er av avgjørende viktighet også for det
temaet vi nå behandler, konkurransedyktighet.
En av de viktigste forutsetningene for norsk framti­
dig velferd blir bl.a. om vi er verdens beste på sysselset­
ting, slik vi liker å framstille det, eller om vi er i verdens­
toppen i å skyve folk ut på trygd. Forskjellen er ganske
avgjørende. Det første øker verdiskapingsevnen, det siste
reduserer potensiell verdiskaping og belaster heller det
sikkerhetsnettet vi alle ønsker.
Jeg vil fokusere på norsk konkurransekraft i et generelt
perspektiv. Det har vært interessant å følge finansministe­
rens gjeninntreden i sentral norsk politikk. I et intervju i
Dagens Næringsliv i slutten av oktober, der det ble foku­
sert på situasjonen for norsk konkurranseutsatt næringsliv,
uttrykte finansministeren bl.a. at svekkelsen av konkur­
ranseevnen gir «grunn til å sperre opp øynene». Jeg håper
ikke finansministeren var så overrasket som det virket. I
samme artikkel skrev Dagens Næringsliv at norske indu­
striarbeiderlønninger lå 15 pst. over våre handelspartne­
res i 1996, mens de i dag ligger 43 pst. over. Vi skal være
dyktigere og vesentlig smartere enn våre handelspartnere
for å kunne opprettholde slike differanser!
Vi har lagt finansdebatten bak oss. Mange av forutset­
ningene for hvordan norsk konkurransedyktighet skal ut­
vikle seg på kort sikt, ligger her. Jeg noterte meg at flere
rød­grønne politikere gjentok Stoltenbergs skryt fra valg­
kampen om at vi var rangert på tiende plass på Verdens­
bankens rangering «Doing Business». Ingen nevnte at vi
hadde falt fra femte plass siden 2005. Dette er ikke et dra­
matisk ras, men det er bekymringsfullt, særlig om vi fort­
setter i den retningen. Disse tallene viser at den rød­grønne
regjeringen ikke klarte å prioritere norsk konkurranseut­
satt næringsliv i forrige periode. Det kan bli lenge til vi
igjen opplever en periode der handlingsrommet og mulig­
hetene til å prioritere sentrale satsinger blir så gode som i
de tre første årene av den rød­grønne regjeringens periode.
Selv om finansministeren åpenbart ønsker å få fokus tilba­
ke på disse utfordringene, kommer vi ikke unna at priori­
teringene framover må gjøres under tøffere internasjonale
rammebetingelser enn vi har hatt de siste årene.
Verdensbankens rangering består av en rekke indikato­
rer. Norge svekker sin posisjon i ni av ti av dem. Studien
antyder imidlertid at den rød­grønne regjeringen grovt sett
ikke har forverret norske rammebetingelser. Det er snare­
re andre land som har forbedret sine rammebetingelser og
vært dynamiske i sin politikk. Undersøkelsen synes der­
for å bekrefte at den rød­grønne regjeringen har lidd av
et «status quo»­syndrom, og at det har manglet trykk og
ambisjoner for forbedringer av norsk økonomi.
«Konkurranseevne» er et vanskelig og ikke helt enty­
dig begrep. Til syvende og sist dreier det seg om å ivare­
ta og utvikle en verdiskaping i Norge som kan bære det
velstandsnivået vi har utviklet. I bunn og grunn dreier det
seg om å «bli smartere» -- vi må skape mer verdi ut av til­
gjengelige ressurser enn tidligere sammenlignet med våre
handelspartnere. Klarer vi det, kan vi også bære et høyere
kostnadsnivå.
Vi har det godt i Norge. Økonomisk har Norge utviklet
seg som en drøm. Vi har så langt lyktes nettopp med den
oppgaven. Vi føler en samstemt stolthet ved å bli rangert
av FN som «verdens beste land å bo i». Politikkens ut­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
620 2009

fordring er derfor å sikre yrkesdeltakelse og produktivitet,
slik at norsk konkurranseutsatt virksomhet kan fortsette å
utvikle seg i Norge, med dette som forutsetning.
NHO skriver i «Økonomisk overblikk» 4/2009:
«Ved fremleggelsen av statsbudsjettet lå norske ti­
melønnskostnader i felles valuta 49 prosent høyere enn
i våre konkurrentland mot 43 prosent som gjennomsnitt
for 2008 og 32 prosent da kronen var på sitt svakeste
i 4. kvartal 2008.»
Dette avslører at norsk næringsliv har vist en fantastisk
evne til å øke sin verdiskapingsevne, slik at de fortsatt kan
eksistere i Norge. Det viser også hvor sentral valutakursen
er. Store svingninger blir svært vanskelig å takle.
Norsk økonomi er spesiell. Å diskutere konkurranse­
kraft i et land med store og dominerende oljeinntekter,
store overskudd på handelsbalansen og relativt lav arbeids­
ledighet er åpenbart en pedagogisk utfordring. De fleste
oppfatter ingen krise når finanskrisen også har fart vel med
Norges viktigste inntektskilde: oljen. Der har prisen falt
fra stjernehimmelen og ned til det som var drømmenivå
bare for noen få år siden. Vi kan lett få den forestillingen
at vi er immune mot bevegelsene i internasjonal økonomi
i Norge.
Finansministeren har klart å endre fokuset i den øko­
nomiske debatten kraftig, men det er foreløpig mye snakk.
Jeg liker fokuset på bærekraft og en balansert utvikling
av norsk økonomi i et internasjonalt perspektiv og signa­
ler om at vi må sette tæring etter næring. Men det er ikke
tatt noen grep, og retorikken fra de rød­grønne har fulgt et
mønster vi kjenner fra de siste årene -- så også i finansde­
batten, som var forrige torsdag. Man holder mange vikti­
ge debatter i et svært forenklet retorisk stålgrep. Skattesys­
temet diskuteres utelukkende ut fra et fordelingssyn. At
det også er fundamentet for verdiskaping, hører man sjel­
den eller aldri noe om. Skole, utdanning, forskning, sam­
ferdsel og andre viktige samfunnsområder diskuteres med
utgangspunkt i hvor mye penger som er brukt, og ikke
i resultater. Skal konkurransekraft i fokus, må kvaliteten
i pengebruken få et helt annet fokus i bevisstheten og i
debatten.
I lys av dette må jeg berømme finansministeren for
hans pågangsmot. Oljepengebruken skal tilbake til hand­
lingsregelen i løpet av fireårsperioden, utgiftsveksten må
under kontroll, og framtidig verdiskaping må sikres. Dette
er musikk i mine ører, og det er svært viktig at han lyk­
kes. Jeg skal gi mitt bidrag til å rette fokus på dette, der­
for også denne interpellasjonen. Men foreløpig konstate­
rer jeg at finansministeren snakker så mye han kan om en
retning i den politiske politikken som det budsjettet han
erklærte seg tilfreds med, ikke inneholder så mye av.
Finansministerens hovedstrategi fra 1990­tallet var so­
lidaritetslinjen, og at skjermet sektor måtte lytte til og til­
passe seg det konkurranseutsatt sektor tålte. Det må også
være ledetråden framover. Verdiskaping i konkurranseut­
satt sektor finansierer den offentlige verdiskapingen. Det
må være en balanse her, og den må også bestå av mer
enn olje på den ene siden. Mangfoldig og sterkt eierskap
er kanskje den viktigste forutsetningen for å sikre en slik
utvikling. Staten kan ikke overta alle roller, spesielt ikke
på dette området. Tiltak som skattestimulans av ansattes
kjøp i egen bedrift, aksjerabatt og generell reduksjon i for­
muesskatt har en periode vært stemplet som tiltak rettet
mot «de rike». Jeg vet at 1990­tallets finansminister John­
sen hadde er mer nyansert syn på dette, og at det den gang
kom en rekke tiltak av denne typen for å styrke verdiska­
pingen. Jeg håper finansministeren har sine pedagogiske
evner i behold og kan få med seg flertallet på det også
denne gangen.
Finansministerens største utfordring på kort sikt er nok
å avverge at vi utvikler enda sterkere tendenser til en to­
delt økonomi. Særnorske renteøkninger med rot i en op­
timisme i skjermet sektor vil forsterke tendensene til en
todelt økonomi kraftig. Jeg oppfatter hans meget klare sig­
naler om at vi skal tilbake til handlingsregelen lenge før
2018, slik prognosen i statsbudsjettet er, å være det viktig­
ste forsvarsverket på kort sikt. Markedene må tro at dette
er realistisk, og at signalene blir fulgt opp av handling.
Så oljeavhengig som norsk økonomi har blitt, kan jo også
denne jobben bli enklere ved at oljeprisen blir vesentlig
høyere enn prognosene i statsbudsjettet tilsier, men det kan
også gå andre veien. Dette må derfor ikke igjen tilsløre be­
hovet for langsiktige og strukturelle grep. Utgiftsveksten
i statsbudsjettet må under kontroll raskt, om norsk kon­
kurranseutsatt virksomhet skal kunne videreutvikles på
norsk jord. Modernisering av offentlig sektor og økt inno­
vasjons­ og utviklingskraft i næringslivet blir sentrale te­
maer. Mangfoldig privat eierskap og fokus på konkurran­
se og effektiv ressursutnyttelse er kjerneelementer. Jeg ser
fram til debatten -- både nå og på lengre sikt -- rundt disse
temaene.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [12:58:26]: Det er inter­
essante interpellasjoner som Stortinget diskuterer i dag,
fra spørsmålet om leverandørindustrien til oljevirksomhe­
ten, gjennom sykelønn og utstøting fra arbeidslivet til for­
holdene rundt konkurransekraften til fastlandsindustrien.
Alle disse tingene henger i hop, og jeg vil rose interpel­
lantene for at de tar opp disse viktige spørsmålene til en
mer generell debatt i Stortinget.
Som representanten Gundersen sa, er vi inne i en fase
nå der vi på en måte bereder grunnen. Det er jo slik at skal
man bygge et hus, så er det viktig at man ordner tomta
før man begynner å sette opp huset, og mye av den disku­
sjonen som vi nå har, er en slags forberedelse til det som
skal komme senere.
Jeg har lyst til å starte med å si noen få ord om til­
tak mot finanskrisen. Disse tiltakene preger budsjettet for
både 2009 og 2010. Det som var viktig for Regjeringen på
det tidspunktet da finanskrisen slo inn, i september 2008,
var umiddelbart å bygge et vern rundt banksystemet, slik
at det kunne holde oppe den finansielle sektoren på en for­
nuftig og god måte. En økte mulighetene for eksportga­
rantier, og senere, i januar 2009, kom stimuleringspakken
til kommuner og andre for å holde oppe aktiviteten i øko­
nomien. Jeg tror en nå kan slå fast at denne operasjonen
var vellykket. Den gjorde at Norge så langt har kommet
gjennom finanskrisen på en god måte. En har klart å holde
oppe produksjonen i stort monn, og en har klart -- ikke
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
621
2009

minst -- å holde arbeidsledigheten nede og sysselsettingen
oppe.
Så kan en stille seg spørsmålet, slik som interpellan­
ten gjør: Hvor viktig er det å ha en sterk fastlandsindustri?
Svaret på det er ganske enkelt: Det er veldig viktig! For
det er slik at over tid er det inntektene fra det vi kaller fast­
landsvirksomheten, som skal fylle ut det gapet som etter
hvert vil oppstå mellom utgifter, eller uttellinger -- særlig
til pensjon, helse­ og omsorgstjenester -- og de etter hvert
synkende inntektene fra oljevirksomheten. Så det å jobbe
konstant og hele tiden med konkurranseevnen, og jobbe
hele tiden med å styrke grunnlaget for produksjonen i Fast­
lands­Norge, er faktisk et av de aller viktigste områdene i
den økonomiske politikken.
Det er viktig at den konkurranseutsatte industrien vår
skal ha en viss bredde, og jeg tror det er en av grun­
nene til at vi har klart oss relativt sett bra gjennom fi­
nanskrisen -- de som har levert f.eks. til bilindustrien,
har hatt større problemer -- andre deler av verkstedindust­
rien, oppdrettsvirksomheten og andre industrier er solide
og helt i verdensklasse. Så punkt én: Det er viktig at vi
har en bredde i den konkurranseutsatte industrien og i det
konkurranseutsatte næringslivet.
Det andre er at industrien selv må ha god omstillings­
evne. Det har vi jo sett fra vi midt på 1970­tallet hadde
en krise i f.eks. skipsbyggingsindustrien. Det var i begyn­
nelsen av oljealderen. Men verkstedindustrien har vist en
enestående omstillingsevne gjennom de 20--30 årene, slik
at vi i dag har en av verdens fremste og beste mekaniske
og teknologiske industrier. Det har noe med omstillings­
evne å gjøre, og det er viktig, uansett hvordan en snur og
vender på det.
Det tredje punktet som er viktig, er å ha en godt kva­
lifisert arbeidskraft -- å sørge for at arbeidskraften hele
tiden er kompetent og godt utdannet. Det blir alt viktige­
re i tiden som kommer -- ikke bare fordi min generasjons
industriarbeidere er i ferd med å nærme seg 62 år og al­
deren for avtalefestet pensjon. Men det å nyrekruttere inn
i deler av industrien vår blir et helt sentralt punkt i tiden
framover. Bedriftene selv må bære et ansvar. Måten en or­
ganiserer produksjonen på, sørge for at en også internt har
tiltak som holder arbeidskraften både kvalifisert og mo­
tivert, og ikke minst det som foregår i forhandlinger om
lønn mellom fagforeningene og arbeidsgiveren, det som
foregår i sentrale lønnsforhandlinger, og det som foregår
på den enkelte bedrift, er viktig. Bedriften selv har altså
et stort og betydelig ansvar for å holde oppe og ta vare på
konkurransekraften til sin bedrift og sin bransje. «Internt
forsknings­ og utviklingsarbeid» er et annet stikkord som
en kan bruke i den sammenhengen.
Hvis en ser på statens ansvar, for å bruke det uttryk­
ket, er det slik at staten har et overordnet ansvar for den
økonomiske politikken. Staten må gjennom innretningen
av den økonomiske politikken sørge for å redusere pres­
set, først og fremst på pengepolitikken, sørge for å legge
til rette for at det også blir gode og fornuftige inntekts­
oppgjør. Samspillet mellom finanspolitikk, inntektspoli­
tikk og pengepolitikk er avgjørende for om vi lykkes med
å ta vare på og utvikle konkurranseevnen.
En måte staten kan «lette» presset på inntektsoppgjøre­
ne på, er f.eks. gjennom en aktiv arbeidsmarkedspolitikk
og en god utdanningspolitikk, som gjør at du motvirker
utstøting fra arbeidslivet. Det er gjennom investeringer i
utdanning og forskning at de kommende generasjoner skal
få en god og solid utdannelse, som ligger helt i fremste
klasse. Samtidig skal en også stimulere til at en får gode
rutiner og god bedriftsintern utdanning og oppgradering
av arbeidsfolks kompetanse og kunnskap.
Samfunnsmessige investeringer i infrastruktur -- og
selvsagt også andre rammebetingelser, som skatt mv. --
betyr også mye for konkurranseevnen. Jeg mener at Norge
totalt sett har et skattesystem som står seg godt i den in­
ternasjonale konkurransen, og som jeg mener i hvert fall
ikke er noe hinder for å drive god næringsvirksomhet med
utgangspunkt i Norge.
Så tror jeg også at verdien av det sosiale sikkerhets­
nettet -- det at det relativt sett er liten forskjell på folk i
Norge, det at du har gode sosiale ordninger for dem som
av en aller annen grunn detter ut av arbeidslivet -- er un­
dervurdert i forbindelse med det å ha en motivert og god
arbeidsstokk, og for så vidt også undervurdert i forhold til
betydningen for konkurranseevnen.
Så har jeg for så vidt allerede nevnt det, men det er
viktig å ha med også i denne diskusjonen, at det å ha en
solid og oppegående finansnæring, det å bidra til at du har
et godt rammeverk rundt finansnæringen, det å være med
på å legge til rette for at soliditeten er god rundt finans­
næringen gjennom reguleringer, innskuddsgaranti og ulike
andre deler av den siden av politikken, er usedvanlig vik­
tig. Skapes det usikkerhet rundt finansnæringen, vil også
usikkerheten bre seg innover i næringslivet, og det var noe
av det vi stod framfor tidlig på 1990­tallet da vi veldig ty­
delig så at en måtte ta et tak for å bygge opp under den
«blodsirkulasjonen» som finansnæringen er i økonomien.
Så er det jo også viktig at staten gjennom sine utenriks­
politiske interesser ivaretar Norges interesser på en god
måte i utlandet.
Til slutt litt om hollandsk syke. Det er et uttrykk som
stammer fra at du veldig fort bruker opp store inntekter du
får f.eks. fra gass eller olje, og bruker dem til å lage et ut­
giftsnivå som ikke er bærbart når de inntektene blir borte.
Vi har jo helt siden vi fant olje i Norge, og helt siden de
første oljeinntektene begynte å komme inn i norsk økono­
mi, hatt en slags handlingsregel for å motvirke hollandsk
syke, og det var at oljeinntektene generelt sett skal brukes
for å utjamne svingninger i norsk økonomi. Nå kommer
det til uttrykk gjennom innskudd i Statens pensjonsfond
-- Utland. Jeg tror det viktigste vi kan bidra med fra Stor­
tinget i den sammenheng, er å bygge opp under troverdig­
heten til handlingsregelen. Det å sende et signal f.eks. til
utlandet om at nå er det ikke så farlig lenger med hand­
lingsregelen, er noe av det farligste vi kan gjøre, for da mis­
ter handlingsregelen troverdighet. Det er på mange måter
noe av det som kan bidra til at folk ute ser at Norge har
en regel som de skal holde seg til, og har en langsiktighet
i den økonomiske politikken. Når alt kommer til alt, er
kanskje det det aller viktigste vi kan bidra med for å sørge
for at norsk konkurranseevne er god i framtiden -- nem­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
622 2009

lig å ha en langsiktig, helhetlig og bærekraftig økonomisk
politikk.
L i n e H e n r i e t t e H j e m d a l hadde her overtatt
presidentplassen.
Gunnar Gundersen (H) [13:08:45]: Jeg takker for
svaret fra finansministeren. Jeg oppfatter det slik at han
kommer med mange av de signalene han har gitt i hele
høst, og det er mye der man kan være enig i. Jeg er vel­
dig enig i at det sikkerhetsnettet vi har i Norge, er vik­
tig også for verdiskaping, men det blir også en balanse­
gang der. Det med å skape trygghet kan jo også veies litt
opp mot både innovasjonsevne, risikovilje og evne til ny­
skaping. Så alt har sin balansegang, men jeg tror så av­
gjort at sikkerhetsnettet er viktig også for verdiskaping og
konkurransekraft.
Finansministeren var også inne på dette med bedrifte­
nes ansvar, og der er jeg veldig enig: Rollefordelingen i
norsk økonomi må man være veldig klar på. Det er poli­
tikkens og statens rolle å legge rammene til rette, og så er
det bedriftenes ansvar å tilpasse det. Jeg ser jo at vår nye
næringsminister er ute og kanskje vil blande seg litt mye
opp i en del bedrifters beslutning rundt investeringer og
slike ting. Men den diskusjonen får vi ta andre steder. Jeg
er i hvert fall veldig på linje med finansministeren når det
gjelder at rolleavklaringen er viktig.
Jeg synes det med handlingsregelen er interessant, for
det er også min oppfatning at det å holde fast på handlings­
regelen er viktig, og at det er utrolig viktig med hensyn til
å utvide de internasjonale markedene og for at norsk øko­
nomi skal utvikle seg bra videre. Den er helt sentral. Jeg
har notert meg den debatten som har vært rundt handlings­
regelen. Stort sett dreier jo den seg om at vi skal tilbake
til handlingsregelen slik den opprinnelig var, og den var jo
slik at det også var krav til hvordan pengene skulle brukes.
De skulle brukes på forskning, utdanning, samferdsel og
vekstfremmende skattelettelser. Så til det med at innhol­
det er blitt uthulet, vil jeg si at jeg håper at finansminis­
teren har hell med seg i å bringe det tilbake igjen, for det
har mye med troverdigheten til handlingsregelen å gjøre.
Til sist: Vi er kommet oss godt gjennom finanskrisen.
Jeg skal ikke bruke mye tid på det. Vi har klart det uten
at arbeidsledigheten har blåst til værs, og vi har stort sett
klart oss bra. Men problemet som vi i dag ser, er jo dette
med reversibilitet på en del utgiftssider, og jeg vil der sitere
professor Ulltveit­Moe på Universitetet i Oslo. Hun sier:
«I det fremlagte budsjettet for 2010 er de mid­
lertidige tiltakene erstattet med utgifter av mye mer
permanent karakter».
Så skriver hun videre:
«Høyere avskrivningssatser, lavere arbeidsgiverav­
gift og skattelette for næringslivet kan innføres for en
tidsbegrenset periode. Å si opp nyansatte i offentlig
sektor er derimot vanskeligere.»
Der ligger kanskje noe av hovedutfordringen også for
finansministeren framover.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [13:12:03]: Jeg som sik­
kert mange andre mangler evnen til å kaste gamle papi­
rer. Jeg visste at jeg hadde den, og da jeg reiste fra Hamar
og inn hit nå, fant jeg igjen St.meld. nr. 25 for 1973--74,
som er den stortingsmeldingen, på noen og tjue sider,
som på en måte skisserer innfasingen av oljeinntektene og
oljevirksomheten i norsk økonomi.
Jeg har stor glede av å lese den. Det er nok en del punk­
ter der som får meg til å løfte litt på øyenbrynene, men
denne grunntanken som ligger der, at dette er en slags til­
leggsinntekt som Norge får, og at vi skal håndtere oljeinn­
tektene i et langsiktig perspektiv, er jo grunnfestet i denne
stortingsmeldingen. Så jeg vil anbefale å lese den. Det er
fort gjort, men det står mye på de sidene.
Så reiser interpellanten her spørsmålet om utfasing
av de midlertidige tiltakene som ligger inne i 2009 og
2010. En del av disse tiltakene fases nå ut, men det er rik­
tig som representanten Gundersen sier, at det har kommet
noen automatiske utgifter inn som viser hvor vanskelig og
hvor krevende denne utfordringen er. Det var jo mye av
det som preget forrige interpellasjonsdebatt i dag: Hvor­
dan skal vi klare å dempe utgiftsveksten i de tunge sosi­
ale ordningene? Da vil jeg rette søkelyset mot hva det er
som skjer i arbeidslivet, at vi i tiden framover må foku­
sere mye mer på utstøtingsmekanismen. Hva er det som
gjør at rundt 600 000 mennesker i det vi kaller arbeidsfør
alder, enten permanent eller delvis, og til enhver tid, er ute
av arbeidslivet? En kunne lage et regnestykke som sa at
hvis vi klarer å redusere utstøtingstakten, vil faktisk mye
av jobben være gjort med tanke på å bringe norsk økonomi
tilbake til handlingsregelen i løpet av rimelig tid.
Så er jeg for så vidt glad for at interpellanten ikke la
mer vekt på denne internasjonale undersøkelsen. En får ta
den for det den er, for det er riktig, som også interpellan­
ten sa, at her er det ulike kriterier som en skal følge opp.
Det er jo noen som er litt viktigere enn andre, osv., men
i den anledningen minnes jeg fra min forrige runde som
finansminister en kåring av Finance Minister of the Year.
Der kom Norge på åttende plass, og det som trakk Norge
ned, var et avsnitt som het politisk risiko. Da ristet jeg litt
på hodet. Det var for øvrig den indiske ministeren som
vant den kåringen. Så en får ta en del undersøkelser med
en klype salt -- det var i grunnen det som var mitt budskap.
Torgeir Micaelsen (A) [13:15:33]: Det hadde vært
morsomt å starte med en fri drodling eller spekulasjon om
hva utlendingene la i «politisk risiko» med en finansmi­
nister som het Sigbjørn Johnsen ved rattet, men jeg tror vi
skal la det ligge.
Finansministeren peker på noe veldig vesentlig i av­
slutningen av sitt treminuttersinnlegg, for den undersøkel­
sen som interpellanten helt riktig viser til, og som er en vel­
dig viktig debatt om norsk næringslivs konkurransekraft i
framtiden, viser at Norge er i eliteserien blant land rundt
omkring i verden. La oss si at vi ligger på femte eller tien­
de plass. Man skal ikke kimse av at man har gått ned noen
plasser, det er ikke det jeg mener, men ligger du i det sjik­
tet Norge nå plasserer seg, er du i den i internasjonale kon­
kurranseevnens eliteserie. Der har det gått så langt at vi i
Norge til og med har måttet sette ned et eget forsknings­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
623
2009

prosjekt, ledet av Kalle Moene ved Universitet i Oslo, for
det er krevende for veldig mange fagøkonomer rundt om­
kring i verden å forklare hvordan Norge kan være i elite­
serien når det gjelder konkurransekraft for norsk nærings­
liv, samtidig som vi har en veldig omfattende velferdsstat,
kanskje en av de mest omfattende verden har sett på veldig
mange år.
Det som allerede har kommet derfra, er veldig spen­
nende. Men jeg mener at det allerede er grunn til å si at
vi klarer oss veldig godt i konkurranse med utlendingene
fordi vi har en bra, effektiv velferdsstat -- som kan bli vel­
dig mye bedre, men som har veldig mye bra i seg -- som er
fundamentet for vekst også i næringslivet. Vi har også et
veldig omstillingsdyktig og effektivt næringsliv som gjen­
nom mange år har klart å bli mer effektivt og produktivt.
Ikke minst har vi klart, med vekslende regjeringer, å ha en
økonomisk ansvarlig politikk, som gjør at utlendinger og
folk som ønsker å investere pengene sine, tror på oss når
vi sier at det er viktig for oss både å tiltrekke oss kapital
og skape arbeidsplasser i landet.
Verdien av arbeid i Norge er veldig grunnfestet, og
det er helt tragisk at vi har så mange mennesker som står
utenfor arbeidslivet. Det er tragisk av flere grunner. Vi har
det rent økonomiske. Det er helt riktig som finansminis­
teren sier, at hvis vi hadde klart å ta ned noe av veksten,
hadde vi vært på målskiven med en eneste gang når det
gjelder handlingsregelen. Og situasjonen er svært tragisk
for mange av dem som opplever å bli støtt ut av arbeids­
livet. Den diskusjonen tror jeg vi får rikelig anledning til
å ta i løpet av vinteren, for vi har store utfordringer også
når det gjelder finansieringen av velferdsstaten. Ikke minst
folketrygdens utgifter gir grunn til bekymring.
Jeg mener at den viktigste enkeltfaktoren som vil av­
gjøre om norsk næringsliv har konkurranseevne som står
seg i internasjonal sammenheng i årene som kommer, er
om vi i fellesskap klarer å føre en økonomisk politikk som
gjør at det er troverdig når vi sier at det er handlingsrege­
len som skal ligge til grunn, og at vi skal føre en økono­
misk politikk som ikke setter renter, kronekurs og norsk
eksportrettet næringsliv over styr.
Det er egentlig utrolig flott hvordan vi har klart å etable­
re den regelen og etablere noen forvaltningsprinsipper for
det fondet. Jeg er bekymret for tendensene til hollandsk
syke i den forstand at vi kan være med og bygge opp for
stor utgiftsvekst, noe som gjør at vi setter konkurranseut­
satt industri under press. Men hvis vi håndterer fondet vårt
på riktig måte, har vi klart å gjøre noe veldig genialt. Da
har vi klart å lage den nye vannkraften i Norge, en evig­
hetsmaskin som gjør at vi gradvis kan leve av avkastingen,
og egentlig aldri gå tom for penger hvis vi gjør det på rik­
tig måte. Problemet er at det ikke er penger det er mangel
på i Norge, men folk. Da må vi gjøre de riktige tiltakene
for å beholde flere i arbeidslivet lenger, men også sørge
for at folk kan komme seg ut av de ulike ytelsene og inn
i arbeidslivet.
Hvis jeg var interpellant fra Høyre og tok opp dette
viktige debattemaet, ville jeg vært bekymret for en ting.
Det er at jeg da ville ha Arbeiderpartiets og Regjeringens
støtte i at det er svært viktig å føre en økonomisk politikk
som er troverdig og ansvarlig. Problemet på borgerlig side
er at de har et parti som sier at de ikke er interessert i å
beholde handlingsregelen. De vil forkaste den. De avlyser
hele den økonomiske politikken som har vært ført i landet
under vekslende regjeringer. Det ville vært veldig alvor­
lig. Jeg mener at borgerlig side også i årene som kommer,
har et ansvar for å klargjøre de standpunktene til beste for
norsk næringsliv.
Til slutt: Jeg er veldig med på å diskutere alle mulige
forslag om hva som kan være riktig for å bedre Norges kon­
kurranseevne på sikt. Men jeg vil advare mot å sette lik­
hetstegn mellom bedre rammebetingelser for næringslivet
og lavere skatter, som jeg alltid får inntrykk av at ulike ak­
tører i det norske samfunn og enkelte politikere gjør. Jeg
vil advare mot at vi varig svekker velferden gjennom å re­
dusere skatteinntektene. Så kan vi diskutere innretningen
på dem, men jeg mener det er langt viktigere ting som må
tas opp hvis man skal diskutere norsk konkurransekraft i
framtiden.
Jørund Rytman (FrP) [13:21:03]: Interpellanten set­
ter søkelyset på en viktig sak og har noen gode poeng. Jeg
er litt undrende til at ministeren ikke rett ut kan si at vi
skal ha som ambisjon å bli nr. 1 i verden i å drive nærings­
virksomhet. Han sier ikke engang at vi skal ta femteplas­
sen tilbake og komme opp fra tiendeplassen. Vi politikere
bør også ha et konkurranseinstinkt!
Etter å ha tittet i Regjeringens Soria Moria II vil jeg
si at det dessverre sies veldig lite om konkrete tiltak man
vil gjøre for å bedre rammevilkårene for næringslivet. Det
står bare at man vil «bidra til gode og konkurransedykti­
ge rammebetingelser for norske bedrifter». Men hva betyr
det, helt konkret?
Men jeg vil rose finansministeren og Regjeringen for
at de i Soria Moria II skriver at de vil «gjennomføre for­
enklinger (...) spesielt rettet mot små og mellomstore be­
drifter», og bl.a. se på regnskapsloven og aksjeloven. Det
venter jeg selvfølgelig i spenning på. Jeg vil i den sam­
menheng rette oppmerksomheten mot representantforsla­
get fra Fremskrittspartiet om forenklinger i rapportering,
skjemaer og regelverk for næringslivet. Det er Dokument
8:15, som nå er til behandling i finanskomiteen. Der fore­
slår Fremskrittspartiet 21 konkrete forenklingsforslag som
bl.a. er støttet av NHO og NARF.
Når det gjelder det å drive næringsvirksomhet i Norge,
var det interessant å komme over en ny rapport fra Statis­
tisk sentralbyrå som faktisk var nevnt i Aftenposten i går.
Forsker Lasse Sigbjørn Stambøl i Statistisk sentralbyrå har
sett på fødsel og død for ny selvstendig næringsvirksom­
het over en tidsperiode på elleve år. Rapporten viser at det
er meget krevende å starte opp for seg selv her i Norge.
Hele tre av fem gir opp etter tre år. Tallene viser ellers
at det går dårligere med kvinner enn med menn. Det er
bekymringsfullt.
En annen undersøkelse som gir en liten pekepinn om
hva status er for Norge, er den årlige rangeringen til
The Wall Street Journal og The Heritage Foundation,
der «Index of Economic Freedom» plasserer Norge langt
bak våre naboland når det gjelder økonomisk frihet. De
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
624 2009

aller fleste andre land i Nord­Europa, som f.eks. Irland,
Danmark, Sveits, Storbritannia, Nederland, Estland, Is­
land, Luxemburg, Finland, Belgia, Østerrike, Tyskland og
Sverige, er langt bedre enn Norge på dette området. Norge
ligger på en 28. plass.
The Wall Street Journal og The Heritage Foundation
påpeker spesielt at det er det høye skatte­ og avgiftsnivået
som trekker Norge ned. Videre får Norge en lav score på
frihet innen arbeidskraft og fleksibelt arbeidsmarked, bl.a.
på grunn av stive og rigide arbeidsreguleringer. En tred­
je faktor som trekker ned, er at det er for stor offentlig
administrasjon, offentlige inngrep og offentlige eierskap.
Det er interessant i denne sammenheng at Danmark scorer
relativt høyt innen arbeidskraft, og Danmark topper listen
innen næringsfrihet, mens Norge oppnår mer enn 10 pst.
færre poeng. Danmark, som er blant de ti beste i verden,
ligger på en åttende plass, med 79,6 poeng. Norge ligger
på en 28. plass, med 70,2 poeng. Det interessante her er
at i 2000 lå Danmark dårligere an enn Norge på rankin­
gen, men på disse åtte årene har altså Danmark gått forbi
Norge med solid margin. Så det er da betimelig å spørre
finansministeren om han vil gjøre noe for at Norge igjen
skal komme blant de ti beste statene i verden, også innen
økonomisk frihet. Og hvis svaret er positivt: Hva vil man
konkret gjøre?
Jeg er fullt klar over at den rød­grønne regjeringen og
de rød­grønne partiene her på Stortinget, som Torgeir Mi­
caelsen nevnte, ikke helt ser sammenhengen mellom skat­
telettelser og vekst i næringslivet og økning i antall ar­
beidsplasser, men når vi i løpet av det siste året har vært
vitne til at selv det statseide energiselskapet Statkraft har
flyttet sin internbank til Brussel for å spare skatt, bør det
kanskje gå et lys opp for den mest skatteglade sosialist i
Regjeringen, som kanskje burde tenke litt annerledes på
det. Ved å etablere Statkraft Treasury Center med en egen­
kapital på 18 milliarder kr er det klart at selskapet vil spare
store beløp i skatt, som ellers ville gå til Norge, men som
nå går til Belgia.
Jeg håper finansministeren kan sette seg som mål at
Norge faktisk skal være det landet i verden som er best på
å drive næringsvirksomhet, at det blir enklere å starte opp
firma og drive det her i Norge, og at Norge faktisk tiltrek­
ker seg utenlandsk kapital, noe som bl.a. resulterer i inve­
storvillig kapital, ny teknologi og kunnskap, og som også
har positive ringvirkninger med arbeidsplasser og oppdrag
for underleverandører. Jeg vil påpeke at det faktisk er nå
vi har muligheten. Norge er et av verdens rikeste land. Vi
har kapital fordi vi har fått store oljeinntekter. Jeg håper
Regjeringen tar dette med seg.
Svein Flåtten (H) [13:26:36]: Interpellanten har tatt
opp noe av det viktigste som vi kan diskutere i dette
hus. Det er norsk verdiskaping og hvordan vi skal bere­
de grunnlaget for den velferden vi alle ønsker oss i frem­
tiden. Det han peker på, er at mens vi har lagt hodet på
oljesoveputen, har vi langsomt -- og kanskje også hurtige­
re enn langsomt, men i hvert fall sikkert -- mistet mye av
vår konkurransekraft.
Så er vi delvis blitt pepret med en del resultatmålinger
fra denne talerstol i dag, om hvor vi ligger an på all ver­
dens statistikker. Da synes jeg at finanskomiteens leder,
Torgeir Micaelsen, har gjort dette ganske enkelt. Han sier
at vi er i eliteserien, og der kommer vi til å forbli -- slik
jeg forstår ham -- så lenge Arbeiderpartiet sitter med sty­
ringen i dette landet. Alt er bra, ingenting er det feil på, og
slik kan vi bare fortsette å innrette oss på at det kommer til
å være. Da synes jeg nok at jeg hører en annen, mer jord­
nær og praktisk retorikk og politikk fra finansministeren.
Han skal ha ros for -- jeg vil slutte meg til interpellanten
-- at han snakker i en retning som Høyre forstår. Om det
er ros eller ris til finansministeren, får være litt ettersom
hvem som ser det.
Jeg har lyst til å si en ting til finansministerens innlegg.
I veldig mange av disse innleggene som kommer fra Re­
gjeringen, går man tilbake til finanskrisen og sier at dette
løste man utmerket, og man henviser til alt som ble gjort
da. Ja, det riktig, og det var Stortinget helt enig i. Men så
skal vi videre. Bankene er reddet, for å bruke en kortver­
sjon, men det som nå er problemet, er at de som bankene
skal betjene, nemlig næringslivet, sier at de får ikke lånt
penger. Så mener ikke Høyre at vi skal pålegge bankene å
låne ut penger til dårlige prosjekter, men Høyre mener at
vi skal føre en politikk som gjør at næringslivet har den
egenkapitalen som de trenger når de kommer og skal låne
penger -- og den har de ikke i øyeblikket. Grunnen til det
er at den har man tært på gjennom de tidene som ligger
bak oss, med betydelige skatteøkninger gjennom de siste
fire årene -- opptil 10 milliarder kr årlig for norsk næ­
ringsliv -- og spesielt for eierne, som er de som må stille
opp med kapital når det røyner på. Og bruken av penger
etter handlingsregelen har jo heller ikke vært fulgt. Man
har smurt tynt utover de regelstyrte utgifter og andre vel­
ferdsordninger, og så har man glemt at man skal priorite­
re kunnskap, forskning, infrastruktur og ikke minst skat­
telettelser, som jeg forstod at finanskomiteens leder ikke
likte at vi snakket om. Jeg skal snakke om det, og det har
jeg allerede gjort. Men interpellanten snakket faktisk ikke
om det. Han inviterte til en helt annen diskusjon. Så er
det riktig at bedriftene selv har et betydelig ansvar, som
finansministeren sier, men de må settes i stand til å følge
opp det ansvaret.
Jeg har lyst til å si noen ord om det som finansmi­
nisteren og finanskomiteens leder hadde felles i sine inn­
legg. Om det er samsnakket, vet jeg ikke, men det er vik­
tig, og det gjelder troverdigheten til handlingsregelen som
må holdes i forhold til utlandet. Det var også interpellan­
ten inne på. Det er viktig at de signalene som sendes ut
om at vi nå ønsker å følge handlingsregelen, og at vi øns­
ker å følge den raskt, blir forstått, som finansministeren
har vært inne på. Signaler vil holde en stund, men etter
hvert må signaler følges av handling. Det minner meg litt
om «Den Politiske Kandestøber» av Holberg. Der er det
uttrykk som går omtrent som dette: En ting er sjøkart å
lese, noe annet et skip å føre. Det er nettopp den oppga­
ven som finansministeren nå gjentatte ganger, i alle fall
retorisk, har forsikret oss om at han har tenkt å ta, han
vil føre skipet. Men jeg tror, i all beskjedenhet, at hjel­
pen til å lese sjøkartet vil han også kunne få fra Høyre,
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
625
2009

bl.a. fra de tanker som er kommet frem gjennom denne
interpellasjonen.
Per Olaf Lundteigen (Sp) [13:31:58]: Finansdeparte­
mentet har ansvar for tre sentrale politikkområder -- først
penge­ og valutapolitikken og rentepolitikken. Etter Sen­
terpartiets syn må en i en ordinær situasjon føre en rente­
politikk slik at det koster å låne etter skatt og det lønner
seg å spare. Det er fundamentet, og jeg er glad for at det
nå ser ut til å bli en større respekt for det faktum som en­
hver markedsøkonomi må bygge på. Det som for Norge
er svært problematisk, er at vi i den sammenheng har en
systemfeil i forhold til andre land fordi vi har et ubegrenset
gjeldsrentefradrag for privatpersoners privatgjeld og ingen
tilhørende inntekt for det som er det vanligste gjeldsobjek­
tet, nemlig hus. Det gjør at en rente i Norge er mye guns­
tigere for privatpersoner enn en rente i utlandet. Det er en
systemfeil som Finansdepartementet snarest må gå inn i.
Punkt to, inntektspolitikken. I Norge har vi tradisjon
for samordnede oppgjør. Det er Senterpartiet en varm til­
henger av. At vi skal understøtte en rettferdig betaling for
arbeid slik det framkommer i ordinært marked, uten ster­
ke fagforeninger, er vi tilhenger av. Framover må det da
være et fokus på alle de av oss som tjener 130--150 kr i
timen i sitt yrke utenfor Stortinget. Det er der fokuset må
ligge. Det er svært mange av dem som har vanskeligheter
økonomisk i forhold til det kostnadsnivået som vi har. Vi
har en del bransjer hvor det er mange fagforeninger, hvor
det er mange tariffavtaler i samme bedrift. Det gir grunn­
lag for urimelig lønnskamp, noe som er problematisk i en
del bedrifter. Det er et område som vi også må ha fokus
på. Det kan ikke være slik at vi skal understøtte en lønns­
kamp som er slik at en utnytter sin makt i organisasjonen
urimelig i forhold til de mange som er i organisasjonen,
og som tjener beskjedent.
Videre er det avgjørende at lønnsutviklinga for de høyt­
lønte dempes i tida framover. Dersom det ikke blir mulig,
vil det bli svært vanskelig å sikre en holdning til den nød­
vendige innstramming som vi nå står overfor. Det er sen­
tralt. Derfor var det sjølsagt en feil at en i forrige perio­
de tok vekk den ekstra arbeidsgiveravgifta for de bedrifter
som betalte sine medarbeidere over 1 mill. kr i lønn.
Det medvirket til at vi fikk et ytterligere strekk i laget
inntektsmessig -- en klar svakhet.
Det siste punktet jeg vil nevne under inntektspolitik­
ken, er de offentlige lønnsoppgjørene, og de må være et
forbilde i forhold til lønn for dem som tjener mye. Det er
lettere i den situasjonen vi nå er inne i, hvor vi har et helt
annet arbeidsmarked enn det vi har hatt tidligere. Derfor
må en i de offentlige lønnsoppgjørene ha en klar holdning
i forhold til fordeling av inntekt på ulike typer arbeid.
Når det gjelder finanspolitikken, er det etter Senterpar­
tiets syn ganske opplagt at det må investeres mer, og det må
brukes mindre til velferdsforbedringer for oss som tjener
godt. Her har vi ytterligere en systemfeil hvor vi gjennom
kontantprinsippet både får velferdsforbedringer og inves­
teringer som systematisk fører til at velferdsforbedringer
får et fortrinn i kampen om knappe bevilgninger. Det er
noe en er nødt til å se på. Innenfor handlingsregelen er
det ganske opplagt at en må ha et større fokus på at en
skal investere, altså omplassere finansformue fra finans­
kapital til næringsliv, og gjøre det lettere for næringslivet
å fungere i Norge. I den sammenhengen tar jeg opp igjen
det Senterpartiet har sagt mange ganger: Å krympe lan­
det, hvor høyhastighetsdatakommunikasjon gjennom fiber
til hvert enkelt hus er en nødvendig reform som vi sna­
rest må få i gang på en systematisk og effektiv måte. Vi­
dere: omplassering av finansformue, eksemplifisert med
investeringsstøtte og miljøteknologi.
Når det gjelder næringsliv og å skape mer, er det ikke
uinteressant hva vi skaper. Det er ikke uinteressant hva
slags næringsliv vi satser på. Mye av det næringslivet vi
får i dag, er næringsliv som er lite nødvendig, og som vi
har for mye av fra før, for å si det direkte. En rekke av
de mellomledd vi har nå innenfor handel og reklame, er
næringsliv som i realiteten er en kostnad. Vi må kanalise­
re mer ressurser til det næringslivet som produserer varer
og tjenester i en internasjonal konkurranse. Vi står over­
for store utfordringer, vi står også overfor utfordringer når
det gjelder byråkrati. Jeg vil berømme SVs representant
Aksel Hagen som i debatten rettet fokuset mot byråkrati­
et. Det er svært vesentlig, ikke minst for den rød­grønne
regjeringa.
Abid Q. Raja (V) [13:37:16]: Det er en svært inter­
essant problemstilling interpellanten Gundersen tar opp,
og det er også et svært viktig spørsmål som stilles: Hva
er medisinen for igjen å styrke Norges konkurransekraft
internasjonalt?
Selv om det er finansministeren spørsmålet i første
rekke er rettet til, vil jeg forsøke å driste meg til et svar.
Medisinen er på sett og vis de samme utfordringene som
Venstre har pekt på i sitt stortingsvalgprogram:
1. Å ta steget over i lavutslippssamfunnet.
2. Å bygge kunnskapssamfunnet.
3. Å reformere velferdssamfunnet.
Skal Norges konkurransekraft styrkes internasjonalt, er
dette svaret: Vi må satse målrettet på nyskaping, på utdan­
ning og forskning. Vi må gjøre ting smartere og mer for­
nuftig. Offentlig sektor må fornyes og moderniseres for å
sikre velferden. Vi må gjøre skattesystemet attraktivt for
dem som vil investere i det miljø­ og klimavennlige næ­
ringslivet, og vi må ta de viktige og nødvendige skrittene,
slik at vi blir en del av løsningen og ikke problemet i miljø­
og klimapolitikken. Klarer vi det, vil Norges konkurran­
sefortrinn internasjonalt være store. Men det krever både
politisk mot og politisk vilje, noe som så langt har vært
fraværende hos den sittende regjering, selv om den nye fi­
nansminister skal ha ros for å vise en helt annen vilje til
å ta disse utfordringene på alvor.
Venstre viser vilje til å satse på framtiden. Det er der­
for vi i vårt alternative budsjett for 2010 prioriterer det ny­
skapende miljø­ og klimavennlige næringslivet, forskning
og utdanning, miljø­ og klimavennlige løsninger og for­
nying av velferdsstaten. I tillegg bruker vi skattesystemet
aktivt for å belønne arbeid, investeringer i arbeidsplasser
og miljø­ og helsemessig riktig atferd.
Denne budsjetthøsten har i det minste avslørt at Regje­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
626 2009

ringen har et svært instrumentelt forhold til skatte­ og av­
giftssystemet. Det skal bringe inn penger til fellesskapet
-- punktum. Der hvor Venstre vil bruke skatte­ og avgifts­
systemet aktivt for å endre atferd og for å stimulere ny­
skaping, er Regjeringen utelukkende opptatt av billig reto­
rikk, av å «ta de rike» og få inn penger, slik at de offentlige
utgiftene kan fortsette å øke.
La meg ta to konkrete eksempler fra Stortingets bud­
sjettbehandling, og da skal jeg ikke nevne biodiesel.
En rekke representanter fra regjeringspartiene angrep
Venstre i finansdebatten fordi vi angivelig ville gi
69 000 kr i skattelette til de aller rikeste gjennom å fore­
slå å gjeninnføre 15 pst. aksjerabatt i formuesskatten --
den samme rabatten som Regjeringen mente var helt ok,
ja nær sagt perfekt, i 2007. Der Venstre ser aksjerabatten
som et virkemiddel for å skape flere arbeidsplasser, for å
få flere til å investere sparepengene sine i norske bedrifter
i stedet for å ha dem i banken, og for å få et spredt privat
eierskap i norsk næringsliv, ser Regjeringen seg blind på
å «ta de rike».
Et annet eksempel er vårt forslag om å gjeninnføre
skattefritak for behandlingsutgifter betalt av arbeidsgiver.
Her bekymrer Regjeringen seg opp og ned over det økende
sykefraværet og setter ned ekspertutvalg for å utrede til­
tak, men å støtte de tiltakene som vi vet har effekt, som får
flere raskere tilbake i arbeid, nekter Regjeringen å være
med på fordi det kan være noen rike som i så fall ville fått
litt mer skattelette.
Regjeringen har med målrettet presisjon brukt sine
første fire år på å gjøre forholdene vanskeligere for dem
som ønsker å starte og drive bedrifter i dette landet. Man
kan gjerne gjemme seg bak statistikk om at Norge er det
tiende beste landet i verden å drive næringsvirksomhet i,
men sannheten er at det går i feil retning, og det går rime­
lig dramatisk i feil retning. Løftene, om vi kan kalle det
for noe slikt, fra Soria Moria II er heller ikke oppløften­
de. Ordet «gründer» er f.eks. ikke nevnt én eneste gang.
Det sier sitt om hvilket fokus det er på nyskaping hos Re­
gjeringen. Ordet «nyskaping» er, i rettferdighetens navn,
nevnt en del ganger, men da i forbindelse med sjømat -- i
og for seg prisverdig nok.
For meg og Venstre er det ikke tvil om at det må en
helt annen politisk vilje til for å styrke Norges konkur­
ransekraft internasjonalt. Flere hvileskjær i forsknings­ og
utdanningspolitikken, fravær av vilje til å stimulere atferd
i skatte­ og avgiftssystemet og manglende vilje til å refor­
mere offentlig sektor vil føre til at Norge raser lenger ned
på statistikken. Jeg aner imidlertid nye signaler fra finans­
ministeren, og han skal få den arbeidsro han behøver. Jeg
kan love at alle de gode tiltak som vil komme, kommer vi
fra Venstre til å støtte. Vi ser fram til disse gode tiltakene
som finansministeren kan legge fram.
Avslutningsvis vil jeg gjerne legge til at jeg anbefaler
finansministeren å lese Venstres alternative statsbudsjett
for 2010 i julen, før han like over nyttår skal gå i gang
med det viktige og utfordrende arbeidet med å lage nytt
statsbudsjett for 2011.
Presidenten: Representanten Per Olaf Lundteigen ber
om ordet. Presidenten viser da til Stortingets forretnings­
ordens § 50, der det står at hver representant kan få ordet
én gang etter interpellanten i inntil 5 minutter. Dermed
kan ikke Lundteigen få ordet to ganger.
Gerd Janne Kristoffersen (A) [13:42:18]: Interpel­
lanten skal ha ros for å ta opp et viktig tema, nemlig Norges
konkurransekraft internasjonalt. Det har gått svært godt i
norsk næringsliv i årene fra 2005 og fram til den interna­
sjonale finanskrisen satte inn i fjor høst. Selv om jeg hører
at det er delte meninger i denne debatten, mener jeg faktisk
at Regjeringens kraftige tiltak for å motvirke nedgangs­
konjunkturen har vært vellykket, og at flere fagmiljøer nå
mener at Norge er på vei ut av krisen.
Regjeringspartiene er svært opptatt av norsk konkur­
ransekraft. Det eksportrettede næringslivet er viktig for at
vi skal kunne ha et høyt velferdsnivå, og det er vesentlig
at vi har rammebetingelser som kan styrke vår konkurran­
sekraft. For regjeringspartiene er det derfor av avgjørende
betydning at vi holder orden i økonomien, slik at vi bi­
drar til lav rente og en kronekurs som er riktig i forhold
til andre lands valuta.
I Norge har vi en stor offentlig sektor som bidrar til
verdiskaping. Nyere forskning viser at den skandinaviske
modellen med et høyt velferdsnivå og sentraliserte lønns­
oppgjør bidrar til produktivitetsvekst og høy innovasjons­
grad i tillegg til høy sysselsetting. Høyt velferdsnivå frem­
mer i seg selv vekst, men jeg er enig med interpellanten i
at de offentlige utgiftene skal være bærekraftig i den for­
stand at vi ikke bruker mer penger i offentlig sektor enn
det økonomien tåler.
Jeg tror ikke vi utvikler noen hollandsk syke i Norge
under nåværende regjering og det flertallet vi har i Stor­
tinget. Vi har allerede under behandlingen av budsjettet
for neste år, og i flere andre sammenhenger, hørt finans­
ministerens klare tale om at vi skal ned i oljepengebruk,
og at arbeidet med det har startet. Han har full støtte for
sine synspunkter hos flertallet.
Vi vil ikke sette arbeidsplasser i fare ved å bidra til høyt
rentenivå og sterkere kronekurs. Statens pensjonsfond --
Utland er jo innrettet slik at vi skal unngå hollandsk syke.
Ved at vi bare bruker avkastningen av fondet og ikke selve
fondet, vil vi i prinsippet, slik som Torgeir Micaelsen sa,
ikke gå tom for oljepenger. Det var jo Hollands problem på
1970­tallet. De satt igjen med en knekt industri og en alt­
for stor offentlig sektor de ikke kunne finansiere etter å ha
brukt opp inntektene fra naturgassressursene. Her hjemme
er vi nødt til å ha en offentlig sektor som stadig omstiller
seg og har et omfang som er bærekraftig. Jeg mener at vi
ser en stor vilje i offentlig sektor til det. Oftest synes jeg
at det er politisk vi tar kraftigst til orde for mer penger til
alle gode formål i offentlig sektor, selv om vi vet at penger
alene ikke løser alle utfordringer.
Norge er et godt land å drive næringsliv i. Det viser alle
statistikker, også den interpellanten viser til. Regjeringens
næringspolitikk de siste årene har gitt gode resultater. Vi
legger til rette for nyskaping og forskning. I statsbudsjet­
tet for neste år er det en kraftig satsing nettopp på forsk­
ning. Det legges opp til at det skal foregå forskning og ut­
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
627
2009

vikling over hele landet. De regionale forskningsfondene,
som ble opprettet i år, tas i bruk neste år. Sammen med
Forskningsrådets program for regional innovasjon og mid­
ler til Innovasjon Norge og SIVA vil det bidra til at nett­
opp bedrifter innenfor den industrien som nå sliter, kan få
flere ben å stå på.
Vi ser at flere bedrifter innenfor offshoreleverandør­
industrien nå bruker sin kompetanse til å utvikle nye grøn­
ne arbeidsplasser. I den sammenheng er det vesentlig at
de knytter seg tett opp til de forsknings­ og utviklingsmil­
jøene som finnes regionalt, og som jeg vet at interpellanten
er skeptisk til. Men disse er også inngangen til nasjonale og
internasjonale forskningsprosjekter, som blir viktige for å
utvikle norsk eksportrettet industri slik at den er rustet til
å møte framtiden.
Norge har et godt utdanningssystem, men vi ser at vi
har en stor utfordring med at mange faller ut av den videre­
gående skolen. Det skal vi jobbe mye med framover. I for­
rige periode fokuserte vi mye på tidlig innsats når det gjaldt
basiskunnskaper som lesing, skriving og matte. Det må vi
fortsette å fokusere på, samtidig som vi utvikler den nors­
ke fellesskolen slik at alle greier å fullføre det 13­årige
løpet. Med tanke på både et godt voksenliv og deltakel­
se i arbeidslivet er det helt avgjørende. Vi har ingen ung­
dommer å miste om vi skal opprettholde både et konkur­
ransedyktig næringsliv og et høyt velferdsnivå i Norge i
framtiden. Denne fokuseringen mener jeg må være noe av
det styrende i den vanskelige prioriteringsdebatten som nå
kommer, knyttet til mindre oljepengebruk og til vår redsel
for å utvikle hollandsk syke.
Torfinn Opheim (A) [13:47:36]: Den internasjonale
finanskrise og tilbakeslaget i verdensøkonomien har stilt
norsk økonomi overfor store utfordringer. Finansministe­
ren redegjorde for alle de tiltakene som ble satt inn i for­
bindelse med dette, både i fjor og i år. Tiltakene har vir­
ket. Kredittmarkedene er bedret, og folk får igjen lån. Den
forventede kraftige økningen i arbeidsledighet har avtatt.
I en rekke land har politiske myndigheter satt i verk
kraftige finanspolitiske tiltak for å stimulere aktiviteten i
økonomien. Norge er nok blant de landene som har satt i
verk de kraftigste stimulansene. Ubeskjedent nok kan vi
kanskje si at Norge har vært blant de landene som har lyk­
tes best med tiltakene mot finanskrisen. Dette bekreftes
både i OECD og i IMF -- disse skryter av norsk økono­
misk politikk i sine rapporter. I tillegg har vi fått hederlig
omtale i The New York Times.
Regjeringspartiene er opptatt av Norges konkurranse­
kraft. Eksportsektoren er svært viktig for at vi skal kunne
ha et høyt velferdsnivå, og det er svært viktig at vi legger
til grunn rammebetingelser som kan styrke vår konkurran­
sekraft. Det viktigste området i vår politikk er å føre en
ansvarlig økonomisk politikk som bidrar til lav rente og
riktige valutakurser. Dette har vi gjort, og det skal vi fort­
sette å gjøre. Økonomisk stabilitet og stabile rammevilkår
er også svært viktig for alle regjeringspartiene.
Aktiv arbeidsmarkedspolitikk er viktig for effektivitet
i arbeidslivet og for å hindre langtidsledighet. Godt utvik­
let infrastruktur er andre sentrale områder i vår politikk
for å bedre konkurransekraften. Blant annet har vi økt be­
vilgningene til vei og bane med over 9 milliarder kr siden
2005.
Det viser seg også at den skandinaviske modellen, med
høyt velferdsnivå og sentraliserte lønnsoppgjør, bidrar til
produktivitetsvekst og høy innovasjonsgrad, i tillegg til
høy sysselsetting. Norske bedrifter er konkurransedyktige
på et globalt marked. Statstikk viser at det i forrige periode
ble skapt flere nye arbeidsplasser enn i noen fireårsperiode
-- antakeligvis -- siden 1950­tallet.
Vi legger til rette for nyskaping og forskning. Stats­
budsjettet for 2010 er det største noensinne når det gjelder
forskning. Norsk næringsliv har høy kompetanse innen­
for miljøteknologi, og gjennom å satse på miljøteknologi
kan vi styrke konkurranseevnen til norsk industri og frem­
me næringsutvikling, som i neste omgang medvirker til at
Norge når miljømålene sine.
Det er også blitt satt i gang et arbeid for å se på av­
byråkratiseringen av særlig små og mellomstore bedrifter.
Dette handler om aksjelov, det handler om regnskapslov,
og det handler om rapporteringer.
I finansdebatten i forrige uke ble det fra enkelte hold
antydet at handlingsregelen nærmest var ikke­eksisteren­
de. Når det gjelder handlingsregelen, er det udiskutabelt at
vi forholder oss til denne. Mange prøver feilaktig å påstå
at handlingsregelen er det samme som å være på 4 pst.­ba­
nen hvert år -- nærmest til enhver tid. Dette er feil. Hand­
lingsregelen er en plan for en gradvis økning av bruken av
oljeinntekter, om lag i takt med utviklingen av forventet
realavkastning, og den er anslått til 4 pst. Samtidig åpnes
det for at bruken av petroleumsinntekter det enkelte år kan
avvike fra 4 pst.­banen, for å bidra til å jevne ut svingnin­
ger i økonomien. Med andre ord er handlingsregelen ikke
en 4 pst.­avkastning hvert år, men i gjennomsnitt over tid.
I gode tider skal man bruke mindre, mens man i dårlige
tider skal bruke mer -- for å få hjulene i gang.
NHOs medlemsbedrifter regner med fall i sysselsettin­
gen gjennom 2010. I tillegg til i industrien er det høye an­
slag for permitteringer og oppsigelser i bygg og anlegg og
i reiseliv. Totalt regner hver fjerde bedrift med å permitte­
re eller å si opp ansatte de kommende tre månedene. Dette
viser at Regjeringen tok det riktige valget da den fremmet
et svakt ekspansivt budsjett for 2010.
Vi må tenke konkurransekraft inn i en stor sammen­
heng, der bl.a. dialog eller samhandling med partene i
arbeidslivet er en viktig brikke. Samtidig viser det seg
at svingninger i internasjonal økonomi påvirker vår egen
økonomi i en slik grad at vi må kunne evne å sette inn
tiltak på kort sikt -- tiltak som kan få langsiktige, positive
virkninger.
Harald T. Nesvik (FrP) [13:52:46]: Interpellanten har
gjennom denne interpellasjonen fokusert på en debatt som
jeg føler at vi på mange måter bør ha i Stortinget med
jevne mellomrom. For dette dreier seg faktisk om mulig­
heten og evnen til å kunne møte konkurransen der ute, til
å la norske bedrifter og norsk næringsliv kunne konkur­
rere på like vilkår og ikke minst være i stand til å kunne
levere det vi har gjort i en årrekke.
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
628 2009

Det siste året har debatten på mange måter dreid seg
om finanskrisen, som i svært mange andre land -- og det
er helt naturlig. Det dreier seg om å komme med særskil­
te tiltak for å møte den situasjonen man er oppe i. Men i
den debatten er det viktig at vi ikke glemmer de generelle
rammevilkårene som gjør at næringslivet skal kunne fun­
gere på sikt, som gjør at de skal kunne konkurrere i mange
år. Ikke minst er det viktig at vi også har fokus på at det
norske næringslivet i stor grad er preget av mange små og
mellomstore bedrifter. På mange måter faller mange av
disse bedriftene litt igjennom i den debatten som nå pågår.
Vi har stort fokus på de store næringene. Vi vet at når det
bl.a. gjelder skipsindustrien, har vi bare sett litt av den ef­
fekten som muligens kan komme, for ordretørken er stor
-- ja, det er veldig tørt der ute, for å si det sånn -- og det
feires nærmest i hele næringen hvis et verft får en kontra­
hering av skip. Når vi i tillegg vet at de største finansin­
stitusjonene våre nå ikke finansierer nybygg innenfor bl.a.
offshore dersom skipet ikke har langtidskontrakter, sier det
seg selv at man kan gå tøffe tider i møte.
Jeg tror det er viktig at vi løfter blikket litt opp når det
gjelder det som har med konkurransevilkår å gjøre, og ikke
bare ser oss blind på det vi normalt sett diskuterer når det
gjelder dette feltet.
Det er åpenbart at når G10­landene nå har kommet til
enighet, som vi har sett så sent som i dag, om en utta­
lelse om at man går imot et tolltak, vil det komme til å
møte oss i andre enden, når våre bedrifter skal konkurre­
re i et internasjonalt marked om salg av f.eks. fisk. Det
er klart at om vi fører en proteksjonistisk politikk innen­
for landbrukssektoren, vil norske bedrifter i neste omgang
kunne bli møtt av barrierer overfor den handelen som vi
ønsker.
Vi har sett -- det har i hvert fall blitt hevdet blant en­
kelte -- at når det gjelder vilkår knyttet til bl.a. verftsin­
dustrien, skal man, når man skal utarbeide anbud, bruke
språket som de bruker i det landet. Det sier seg selv at
hvis en norsk bedrift skal konkurrere om bygging av fer­
ger i utlandet, f.eks. Tyrkia eller et annet land, vil det være
et problem hvis alle dokumenter skal føres på det loka­
le språket. Det har man blitt møtt av, og det har man blitt
gjort oppmerksom på.
Når det gjelder utviklingen innen sykefraværet i Norge
og utbetalingene til forskjellige trygdeordninger, vil man,
hvis man skyver mer av disse utgiftene over på nærings­
livet, svekke norske bedrifters konkurranseevne i forhold
til de land og de bedriftene vi konkurrerer med. Det er et
problem som jeg frykter kommer til å bli større dersom
vi ikke får snudd denne utviklingen, og Norge må ikke
gå i den fellen som en del andre land allerede har gått
i, med å innføre nærmest proteksjonistiske tiltak. Vi må
passe oss for at vi ikke kommer i en situasjon der vi ikke
får utnyttet arbeidskraften vår, fordi vi har et for stort fra­
vær og frafall fra yrkeslivet, og folk ikke kommer inn i
arbeidslivet.
Hvis vi ser på skjemaveldet, byråkratiseringen etc. de
seneste årene i Norge, vil vi se at vi har en svært lang vei
å gå. Vi har i en årrekke snakket om at vi skal redusere
skjemaveldet og at vi skal ha færre instanser å innrappor­
tere til, men når vi ser på resultatet av det, har vi ingen­
ting å være stolte av der. Vi har en lang vei å gå, og jeg
håper at man snart begynner å ta dette på alvor. Særlig
for de små og mellomstore bedriftene, som også konkur­
rerer internasjonalt, er det viktig at vi gjør noe med dette,
da det er en ekstra utgift som også er med på å svekke
konkurranseevnene for dem.
Gunnar Gundersen (H) [13:58:00]: Jeg vil takke for
debatten og mange gode innlegg. Noe er jeg enig i, og
andre ting er jeg ikke enig i, men sånn vil det vel alltid
være.
Når Opheim snakker om avbyråkratisering, «sprinter
man vel med hastigheten til en skilpadde», tenker jeg
man vil få til svar i næringslivet dersom man spør om
utviklingen der.
Jeg har i og for seg også fått bekreftet hvorfor man for
tiden kanskje har lettere for å treffe Venstre i samarbei­
det enn å treffe Senterpartiet, i hvert fall. Når Lundteigen
snakker om at vi har for mange bedrifter av en type fra
før, så er det en type systemregulering som kanskje burde
minne om at Sovjet­regimet falt for noen år siden, av en
eller annen grunn.
Jeg synes debatten på mange måter har vært god. Jeg
synes finansministeren, som Flåtten sa, snakker et språk
og har fokus på utfordringer som jeg forstår veldig godt.
Når det gjelder finanskomiteens leder, konstaterer jeg at
han kanskje har en litt lengre vei å gå før jeg er helt på
linje med alle hans utfordringer. Jeg skjønner f.eks. ikke
at vi ikke kan få en skattedebatt som nettopp er rettet mot
mye av det Nesvik var inne på. Vi har så mange små og
mellomstore bedrifter i Norge som verken har risikotil­
gang eller rammebetingelser tilsvarende de store børsno­
terte selskapene, som det veldig ofte fokuseres på. SMB­
sektoren er helt avgjørende for framtidig verdiskaping i
Norge. Jeg skjønner ikke at man ikke kan forlate den re­
toriske ta fra de rike­debatten og komme seg ned på en
fornuftig debatt akkurat rundt det der, for utfordringene
er store for mange av de små og mellomstore bedriftene,
som også Flåtten var inne på.
Finanskomiteens leder snakket også om at fondet var
viktig -- det skulle bli en evighetsmaskin, sa han, som
vi kan leve av. Det tror jeg er noe av det farligste, hvis
vi begynner å tro vi kan begynne å leve av det. For det
eneste vi skal leve av, det er faktisk å utvikle det vi
har inne i hodet -- det den samlede befolkning har inne
i hodet. Det er humankapitalen som kommer til å være
det avgjørende for norsk konkurransekraft også fram­
over. Det er der vi må ha fokus. Fondet kommer all­
tid til å bli, som finansministeren sa, en tilleggsinntekt.
Det er det vi har lyktes så godt med, at resten av ver­
den også har betraktet det som en tilleggsinntekt. Det er
egentlig ganske fenomenalt at et land kan bygge opp den
type reservekapital uten at resten av verden også begyn­
ner å regne det inn som en del av den regulære økono­
mien. Det er en kjempeutfordring fortsatt å beholde det
slik.
Jeg tror at mye av suksessen med å holde kronekursen
nede er at vi lykkes med fortsatt å signalisere det. Det er
1. des. -- Interpellasjon fra repr. Gundersen om at Norges internasjonale konkurransekraft er svekket,
og hva som kan gjøres for igjen å styrke den
629
2009

derfor jeg, i hvert fall, har vært utvetydig når det gjelder
handlingsreglen; den må heller strammes opp i forhold til
kvaliteten på bruken av pengene. Å slippe handlingsrege­
len som et begrep tror jeg vil være et stort feiltrinn i den
situasjonen Norge er i nå.
Statsråd Sigbjørn Johnsen [14:01:16]: Jeg liker in­
terpellasjonsdebatter. Grunnen til det er at det på mange
måter er et slags pusterom i den forstand at vi kan bruke
denne type debatter til å løfte blikket. Jeg tror det er bra
for den politiske debatten i alminnelighet.
La meg bare si noen få ord nå ved slutten av denne
debatten. Historien om Norge er på mange måter en his­
torie om et større samarbeid for en felles idé, men det
er også historien om strid, der en har vært uenige om
viktige deler av veivalget. Slik vil det fortsatt være. Det
betyr at det vil være ulikt syn mellom Høyre­folk og ar­
beiderpartifolk om skatt. Det er en del av den politiske
diskusjonen.
Denne grunnideen har bygd på at en skal prøve å bygge
en velferd som er bedre for neste generasjon enn den vi
har, og den vi hadde. Nå har vi nådd til en korsvei der
vi må stille oss spørsmålet -- og jeg tror det blir noe av
det viktigste i diskusjonen framover: Er neste generasjon
i stand til å bære dagens velferd videre? Det er denne ge­
nerasjonskontrakten som jeg har pratet om i andre sam­
menhenger, som blir det viktige framover. Jeg tror det er i
dette lyset en må se diskusjonen i dag, og det er egentlig
det denne debatten dreier seg om.
Historien om Norge er også for så vidt historien om de
store naturressursene som er blitt oss til del: vannkraften,
oljen, fisken og andre ting. Hovedpoenget er at vi hadde
ikke klart å få dette til uten flinke folk, kloke hoder og ster­
ke hender. Det dreier seg om arbeidskraften, og det dreier
seg om framtiden for arbeidskraften, som jeg var inne på
tidligere.
Ofte når jeg tenker på dette, går jeg tilbake til en
annen finansminister, som var finansminister i 1946, nem­
lig Erik Brofoss. Han avsluttet et av de mest legendaris­
ke innlegg i Stortinget, som for øvrig varte i 2 timer og
50 minutter, med å si at vi lever ikke av andres, men av
hverandres arbeid. Det er på en måte den grunnleggende
ideen.
Velferdsmodellen er viktig -- det er interpellanten og
undertegnede enige om. Trygghet for helse og inntekt når
tidene i arbeidslivet ikke er så gode, er grunnleggende vik­
tig. Jeg har lyst til å si at arbeidstakernes grunnleggende
rettigheter er viktig for den norske konkurranseevnen.
Hvis økonomisk frihet betyr at en skal rokke ved dette, er
jeg dypt uenig. Så viktig er ikke en førsteplass for meg på
denne rankingen.
Til sjuende og sist vil det nok dreie seg om å bygge
troverdighet inn i den økonomiske politikken, og jeg
tror at vi i fellesskap kan bidra til det. Det blir lagt
merke til utenfor Norges grenser at en i denne salen
ble enige om et bredt pensjonsforlik. Det er på en måte
et kvalitetsstempel også ved den norske politiske debat­
ten, som er viktig i en litt lengre og større sammen­
heng.
Presidenten: Sak nr. 3 er dermed avsluttet.
Presidenten er glad for at vi ikke har innlegg på 2 timer
og 50 minutter!
S a k n r . 4 [14:04:39]
Stortingets vedtak til lov om lønnsnemndbehandling av
arbeidstvisten i Norsk Luftambulanse i forbindelse med
tariffoppgjøret 2009 (Lovvedtak 1 (2009--2010), jf. Innst.
29 L (2009--2010) og Prop. 3 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 5 [14:05:11]
Stortingets vedtak til lov om endringer i folketrygdlo­
ven mv. (tilpasninger i folketrygdens regelverk som følge
av pensjonsreformen) (Lovvedtak 2 (2009--2010), jf. Innst.
33 L (2009--2010), Prop. 15 L (2009--2010) og Ot.prp.
nr. 106 (2008--2009))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 6 [14:05:50]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. mai 1933
nr. 11 om særavgifter (Lovvedtak 3 (2009--2010), jf. Innst.
4 L (2009--2010) og Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 7 [14:06:21]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 28. juli 1949
nr. 26 om Statens Pensjonskasse (Lovvedtak 4 (2009--
2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 8 [14:06:51]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. juni 1959
nr. 2 om avgifter vedrørende motorkjøretøyer og båter
(Lovvedtak 5 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og
Prop. 1 L (2009--2010))
1. des. -- Endring i motorkjøretøy­ og båtavgiftsloven
630 2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 9 [14:07:20]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. juni
1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver (Lovvedtak
6 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 632)
S a k n r . 1 0 [14:07:49]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 6. juni
1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (Lovvedtak
7 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 1 [14:08:18]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 13. juni
1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleums­
forekomster m.v. (Lovvedtak 8 (2009--2010), jf. Innst. 4 L
(2009--2010) og Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 2 [14:08:27]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 13. juni
1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven) (Lov­
vedtak 9 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop.
1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 3 [14:08:59]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 12. juni
1981 nr. 52 om verdipapirfond (Lovvedtak 10 (2009--
2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L (2009--
2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 4 [14:09:45]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 28. februar
1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) (Lovvedtak
11 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L
(2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 5 [14:10:15]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 15. januar
1999 nr. 2 om revisjon og revisorer (revisorloven) (Lovved­
tak 12 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop.
1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 6 [14:10:46]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 26. mars
1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
(Lovvedtak 13 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og
Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 7 [14:11:18]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 17. juni
2005 nr. 67 om betaling og innkreving av skatte­ og avgifts­
krav (skattebetalingsloven) (Lovvedtak 14 (2009--2010),
jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 8 [14:11:31]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 14. desem­
ber 2007 nr. 107 om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (Lovvedtak
15 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop. 1 L
(2009--2010))
1. des. -- Endring i endringslov til skatteloven 631
2009

Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 1 9 [14:12:25]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 21. desem­
ber 2007 nr. 119 om toll og vareførsel (tolloven) (Lovved­
tak 16 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og Prop.
1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 2 0 [14:12:53]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 6. mars 2009
nr. 11 om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering mv.
(hvitvaskingsloven) (Lovvedtak 17 (2009--2010), jf. Innst.
4 L (2009--2010) og Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 2 1 [14:13:24]
Stortingets vedtak til lov om endring i lov 19. juni
2009 nr. 49 om endringer i ligningsloven mv. (tilleggsskatt)
(Lovvedtak 18 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og
Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 2 2 [14:13:46]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. juni
2009 nr. 58 om merverdiavgift (merverdiavgiftsloven)
(Lovvedtak 19 (2009--2010), jf. Innst. 4 L (2009--2010) og
Prop. 1 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 633)
S a k n r . 2 3 [14:14:24]
Stortingets vedtak til lov om endringer i lov 19. no­
vember 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene (ret­
ting av inkurie) (Lovvedtak 20 (2009--2010), jf. Innst. 38
L (2009--2010) og Prop. 32 L (2009--2010))
Presidenten: Ingen har bedt om ordet.
(Votering, se side 634)
Etter at det var ringt til votering, uttalte
presidenten: Stortinget går til votering i sakene
nr. 4--23.
I sakene nr. 1, 2 og 3 foreligger det ikke noe voterings­
tema.
Votering i sak nr. 4
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 5
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 6
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 7
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 8
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 9
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
1. des. -- Voteringer
632 2009

Votering i sak nr. 10
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 11
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 12
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 13
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 14
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 15
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 16
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 17
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 18
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 19
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 20
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 21
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
Votering i sak nr. 22
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
1. des. -- Voteringer 633
2009

Votering i sak nr. 23
Presidenten: Det foreligger ingen forslag til anmerk­
ning, og Stortingets lovvedtak er dermed bifalt ved annen
gangs behandling og blir å sende Kongen i overensstem­
melse med Grunnloven.
S a k n r . 2 4 [14:19:51]
Referat
1. (153) Samtykke til å sette i kraft en endringsprotokoll
til skatteavtalen mellom Norge og Singapore, under­
tegnet i Singapore 18. september 2009 (Prop. 57 S
(2009--2010))
2. (154) Samtykke til å sette i kraft en endringsprotokoll
med tilleggsprotokoll til skatteavtalen mellom Norge
og Østerrike, undertegnet i Wien 16. september 2009
(Prop. 58 S (2009--2010))
3. (155) Samtykke til å sette i kraft en skatteavtale mel­
lom Norge og Polen med tilhørende protokoll, un­
dertegnet i Warszawa 9. september 2009 (Prop. 59 S
(2009--2010))
4. (156) Ny saldering av statsbudsjettet 2009 (Prop. 61 S
(2009--2010))
Enst.: Nr. 1--4 sendes finanskomiteen.
5. (157) Samtykke til godtagelse av Europaparlaments­
og rådsvedtak 574/2007 om opprettelse av Yttergren­
sefondet samt tilhørende Kommisjonsvedtak (videre­
utvikling av Schengen­regelverket), samt inngåelse av
avtale mellom EF, Island, Norge, Sveits og Liechten­
stein om Yttergrensefondet 2007--2013 (Prop. 60 S
(2009--2010))
Enst.: Sendes justiskomiteen, som forelegger sitt ut­
kast til innstilling for utenriks­ og forsvarskomiteen til
uttalelse før innstilling avgis.
Presidenten: Dermed er dagens kart ferdigbehandlet.
Forlanger noen ordet før møtet heves? -- Møtet er hevet.
Møtet hevet kl. 14.20.
1. des. -- Referat
634 2009